Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.24 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 896 3680490 3045268 2026-10-24T10:04:38Z Njardarlogar 3022 3680490 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''1854''' ([[romartal]] MDCCCLIV) var eit [[normalår]] som byrja på ein søndag i [[den gregorianske kalenderen]] og eit normalår som byrja på ein fredag i [[den julianske kalenderen]]. [[Fil:Bombardment of Bomarsund.jpg|mini|Britane bombarderar [[Bomarsund]] under [[Krimkrigen]]. ]] [[Fil:Buenos Aires-Jura de la Constitución (1854).jpg|mini|[[Daguerrotypi]] av eidsverjinga til [[Buenos Aires]]-grunnloven. ]] == Hendingar == === Utlandet === <!-- [[Transvaal]] (i dagens [[Sør-Afrika]]) blei respektert som uavhengig [[republikk]].--> * [[28. mars]]: [[Krimkrigen]] tok til då [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] erklærte krig mot [[Russland]] etter at russiske troppar kryssa [[Donau]]. * [[12. april]]: [[Buenos Aires]] braut ut av [[Argentina]] og vedtok ein egen grunnlov. * [[14. august]]: Britiske og franske styrkar gjekk i land på [[Krimhalvøya]]. * [[16. august]]: [[Bomarsund]] festning på [[Åland]] kapitulerte for fransk-engelske styrkar utan vilkår. * [[2. desember]]: [[Austerrike]] underteikna ein allianse med [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] og mobiliserte til krig. === Noreg === * [[28. april]]: [[Stortinget]] tildelte pengar til opprettinga av eit norsk [[telegraf]]vesen. * [[26. august]]: Den nye vernepliktsloven, der alle norske menn uansett stand og stilling hadde plikt til å gjera teneste i forsvaret, blei sanksjonert. * [[1. september]]: Noregs første [[jernbane]] opna ([[Oslo]]&ndash;[[Eidsvoll]]). * [[14. oktober]]: Dei [[samar|samiske]] opprørarane [[Aslak Jacobsen Hætta]] og [[Mons Aslaksen Somby]] vart avretta på Elvebakken i [[Alta]]. == Fødde == {{fødde}} * [[12. mars]]: [[Christian Skredsvig]], norsk målar * [[14. mars]]: [[Paul Ehrlich]], tysk kjemikar og lege * [[15. mars]]: [[Emil von Behring]], tysk lege og bakteriolog * [[22. april]]: [[Henri La Fontaine]], belgisk politikar * [[29. mai]]: [[Ole Gabriel Kverneland]], norsk næringsdrivar * [[3. juli]]: [[Leos Janácek]], tsjekkisk komponist * [[10. juli]]: [[Ivar Kleiven]], norsk historikar * [[12. juli]]: [[George Eastman]], amerikansk oppfinnar * [[26. juli]]: [[Anna Rogstad]], norsk politikar * [[1. september]]: [[Engelbert Humperdinck]], tysk komponist * [[2. september]]: [[Hans Jæger]], norsk forfattar * [[16. oktober]]: [[Oscar Wilde]], britisk forfattar * [[18. oktober]]: [[Salomon August Andrée]], svensk vitskapsmann og eventyrar * [[31. oktober]]: [[Otto Sverdrup]], norsk polarforskar * [[6. november]]: [[John Philip Sousa]], amerikansk komponist og dirigent * [[12. november]]: [[Bernhard Brænne]], norsk næringsdrivar og politikar == Døde == {{døde}} * [[17. februar]]: [[John Martin]], britisk målar * [[25. februar]]: [[Jørn Hilme]], norsk spelemann * [[1. april]]: [[Peter Motzfeldt]], norsk embetsmann * [[20. april]]: [[Gabriel Kielland]], norsk prest * [[13. juli]]: [[Abbas I av Egypt]], pasja av Egypt * [[6. juli]]: [[Georg Simon Ohm]], tysk fysikar * [[20. august]]: [[Friedrich Schelling]], tysk filosof {{1800-talet}} o7o5xrjfwypdd0zgywefgm9ch0tmzs0 0 2723 3680431 3679706 2026-10-24T06:55:21Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680431 wikitext text/x-wiki {{om|den norske Kystvakta||kystvakt}} {{infoboks organisasjon}} [[Fil:KV Svalbard.jpg|mini|KV «Svalbard»]] '''Kystvakta''' er ei av tre hovudeiningar i det norske [[Sjøforsvaret]]. Ho blei oppretta i [[1977]] i samband med at Noreg etablerte ei økonomisk sone på 200 [[nautisk mil|nautiske mil]]. Det tidlegare fiskerioppsynet blei lagt ned. Kystvakta sine oppgåver er suverenitetshevding i norske farvatn, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningsteneste og bistand til havs. I 2004 blei bruksvaktoppgåvene overførte til bruksvaktsentralen på [[Sortland]]. Nye viktige oppgåver for dei store fartøya er slepeoppdrag og oljevern i samband med oljeutvinninga i nord og assistanse ved transport av store mengder olje langs kysten. I 2013 hadde Kystvakta eit budsjett på ca. 1000 millionar kroner og ca. 370 tilsette. I tillegg er det ca. 80 innleigde frå sivile reiarlag og i støttefunksjonar på land. Ca. 330 vernepliktige gjer førstegangstenesta si i Kystvakta. ==Historie== Fiskerioppsynstenesta som blei etablert i 1907 hadde tre hovedoppgåver: ''Grenseoppsyn'' – kontroll med at utanlandske fartøy respekterte nasjonale grenser og reglar, ''hjelpeteneste'' – assistere fartøy som var i naud eller trong anna hjelp, og ''bruksvakthald'' – vakthald over uteståande fiskebruk. Etter [[andre verdskrigen]] blei fiskerioppsynstenesta lagt til [[Sjøforsvaret]], og fram til 1961 blei mykje av oppsynet utført av ordinære marinefartøy og innleigde fiskebåtar. Frå denne tida stammar praksisen med å leige inn private kystvaktfartøy til statlege oppgåver – ei ordning som no vert kritisert frå fleire hald, og som Forsvaret ønsker å endre.<ref name=Aftenposten/> I 1961 utvida Noreg fiskerisona til 12 [[nautiske mil]] og fiskerioppsynstenesta blei omorganisert og utskilt med eigen sjef, personell og fartøy under namnet ''Det sjømillitære fiskerioppsyn''. Då avtalen om regulering av fisket i det nordaustlege [[Atlanterhavet]] ([[Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon|NEAFC]]) tredde i kraft i 1970 blei seks norske fartøy påmelde som inspeksjonsfartøy. På denne tida disponerte fiskerioppsynet seks eigne fartøy i kontinuerleg drift, tre som var i drift i kortare periodar og diverse fiskebåtar som blei innleigde til bruksvakthald. På 1970-talet blei det klart at olje- og gassverksemd og auka internsjonal merksemd mot fiskeriressursane auka krava til fiskerioppsynet, og i 1974 blei det såkalla ''Stoltenberg-utvalget'' sett ned. Utvalet si innstilling gav grunnlaget for skipinga av Kystvakta i 1977, samstundes som [[den norske økonomiske sona]] på 200 nautiske mil blei etablert. I samband med skipinga av Kystvakta blei materiellsituasjonen kraftig forbetra. Kystvakta fekk 10 fartøy, sju innleigde fartøy og tre store helikopterberande fartøy av [[Nordkapp-klassen (1980)|Nordkapp-klassen]]. Kystvakta fikk også to [[Lockheed P-3 Orion]] patruljefly. I 1996 fekk Kystvakta ansvaret for å utføre ulike tilsyns-, kontroll- og aksjonsfunksjonar i dei indre kystfarvatna. Dette førte til skipinga av ''Indre Kystvakt'' (IKV), der kysten blei delt opp i sju soner, med eitt IKV-fartøy i kvar sone. Kystvakta blei organisert som eit kystvaktinspektorat i Sjøforsvaret, med ein kystvaktinspektør som sjef. Tenesta blei delt i to regionale einingar: Kystvaktskadron Sør og -Nord, med eit skilje ved 65 grader nord. [[KV Sør]] blei lokalisert til [[Haakonsvern]], mens [[KV Nord]] etter ein politisk strid blei lagt til [[Sortland]]. I 2003 blei Kystvakta ei eiga driftseining i Sjøforsvaret og Kystvaktinspektøren, med hovudsete i Oslo, blei sjef for Kystvakta. Frå 1. januar 2012 blei sjefen for Kystvakta med stab flytta til Sortland i Vesterålen, og dei to skvadronane blei lagde ned. ==Organisasjon== Sjefen for Kystvakta med stab har hovudkvarter ved Sjøforsvarets kystvaktstasjon, Sortland (SKYS). Sjefen for Kystvakta har både administrativ og operativ kommandomyndigheit over Kystvaktas 15 fartøy. Kystvaktstaben er organisert i følgjande avdelingar: Administrasjonsavdeling, Operasjonsavdeling, Teknisk avdeling, Fagavdeling og Kystvaktas kompetansesenter (på Haakonsvern). Kystvakta sine operasjonar kan delast inn i tre einingar: *'''Indre Kystvakt''' – hovudsakleg ansvarleg for områda ut til 12 nautiske mil frå land *'''Ytre Kystvakt''' – ansvar for området frå [[grunnlinja]] og ut til yttergrensa for Noregs økonomiske sone (200 nautiske mil), [[fiskerisona ved Jan Mayen]], [[fiskevernsona ved Svalbard]] og internasjonale havområde under NEAFC-regimet. *'''KV luft''' – nyttar [[luftforsvaret]] sine [[Lockheed P-3 Orion|Orionfly]] stasjonert på [[Andøya flystasjon]] og seks [[Westland Lynx]]-helikopter frå [[Bardufoss flystasjon]]. Kystvakta har avgrensa politi-, inspeksjons- og kontrollmyndigheit. Ho kan òg setje i verk tvangstiltak. ''Lov om Kystvakten av 1997'' regulerer kva makt og myndigheit Kystvakta har. ==Fartøy== [[Fil:KVHarstad.JPG|mini|KV «Harstad» i Harstad]] [[Fil:NoCGV Ålesund in Bergen.jpg|mini|KV «Ålesund» i Bergen]] Kystvakta leiger 5 av totalt 15 fartøy – frå [[Sunnmøre|sunnmørsreiarlaga]] ''Remøy Shipping'', ''Remøy Management,'' ''Fosnavåg Shipping'' ''og BOA Offshore AS''. Reiarlaga har ansvaret for den tekniske drifta og vedlikehaldet av skipa.<ref name=Aftenposten>«Forsvaret vil eie kystvaktskipene». ''Aftenposten'', 10. april 2008, side 14.</ref> [[Fil:NCGV Helicopter landing CG Senja off north of Norway.jpg|mini|Kystvakthelikopteret under landing KV-Senja]] ====Ytre kystvakt==== * [[KV «Nordkapp» (1980)|KV «Nordkapp»]] (W320) (1980) &ndash; statseigd, fartøy i [[Nordkapp-klassen (1980)|Nordkapp-klassen]] * [[KV «Andenes» (1981)|KV «Andenes»]] (W322) &ndash; statseigd, fartøy i [[Nordkapp-klassen (1980)|Nordkapp-klassen]] * [[KV «Senja» (1980)|KV «Senja»]] (W321) (1980) &ndash; statseigd, fartøy i [[Nordkapp-klassen (1980)|Nordkapp-klassen]] * [[KV «Svalbard»]] (W303) (2001) &ndash; statseigd, isforsterka fartøy * [[KV «Barentshav»]] (W340) (2009) &ndash; innleigd i 15 år frå Remøy Management A/S, Fartøy i [[Barentshav-klassen]] * [[KV «Sortland»]] (W342) (2010) &ndash; innleigd i 15 år frå Remøy Management A/S, fartøy i [[Barentshav-klassen]] * [[KV «Bergen»]] (2010) &ndash; innleigd i 15 år frå Remøy Management A/S, fartøy i [[Barentshav-klassen]] * [[KV «Harstad»]] (W318) (2005) &ndash; statseigd (Tidlegare innleigd frå Remøy Shipping A/S) * KV «Bison» (W 323) (2014) – innleid for 5 år frå Boa Offshore AS, AHTS/ROV * KV «Jarl» (W 324) (2015) – innleid for 5 år frå Boa Offshore AS, AHTS/ROV ====Indre kystvakt==== * [[KV «Nornen»]] (2006) &ndash; fartøy i [[Nornen-klassen]], ansvarsområde frå Egersund til svenskegrensa (sone 7)<ref>{{kjelde www|url=http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=130565 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070518202815/http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=130565|arkivdato=2007-05-18|forfattar=Håkon Høgetveit|dato=2006-11-27|tittel=Beredt for det meste|utgjevar=Forsvarsnett}}</ref> * [[KV «Tor»]] (2007) &ndash; fartøy i [[Nornen-klassen]], ansvarsområde frå Egersund til Stad (sone 2)<ref>{{Citation |title=mil.no |url=http://www.fofo.no/Generasjonsskifte.b7C_w7fG4I.ips |accessdate=2013-08-02 |archive-date=2015-02-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150218123225/http://www.fofo.no/Generasjonsskifte.b7C_w7fG4I.ips }}</ref> * [[KV «Njord»]] (2007) &ndash; fartøy i [[Nornen-klassen]] * [[KV «Heimdal»]] (W332) (2007) &ndash; fartøy i [[Nornen-klassen]] * [[KV «Farm» (2007)|KV «Farm»]] (W331) (2007) &ndash; fartøy i [[Nornen-klassen]], overtatt frå verft 9. mars 2007 (erstatta KV «Nysleppen») ==Tidlegare kystvaktfartøy== [[Fil:KV_Nysleppen.jpg|mini|KV «Nysleppen»]] [[Fil:KV Åhav.jpg|mini|KV «Åhav»]] * KV «Agder» &ndash; tenestegjorde i indre kystvakt hos KV-sør, teken ut av tenesta sommaren 2006.<ref>[http://www.mil.no/sjo/start/article.jhtml?articleID=123653 mil.no]</ref> * [[KV «Chieftain»]] (1983) &ndash; ankerhandteringsfartøy innleigd frå Bourbon Offshore 2006–2008 – fylte inn for den forseinka KV «Barentshav» i den statlege slepebåtberedskapen sammen med Kystverkets MS «Beta». * [[KV Eigun|KV «Eigun»]] &ndash; teken ut av KV Sør i 2008.<ref>[http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=159835 mil.no]</ref> * KV «Eldjarn» &ndash; teken ut av KV Nord si teneste sommaren 1991. * KV «Garpeskjær» &ndash; W 318. Tenestegjorde i KV Nord. * KV «Grimsholm» &ndash; tenestegjorde i KV Nord. * KV «Kim» &ndash; W 312. * KV «Kongsøy» &ndash; bruksvakt- og skuleskip. Ansvarsområde mellom 69 grader nord og 19 grader aust (i området utanfor [[Tromsø]]). * [[KV Lafjord|KV «Lafjord»]] &ndash; teken ut av KV Sør i 2008. * [[KV Leikvin|KV «Leikvin»]] (1969) &ndash; tidlegare snurpar, overtok for KV «Tromsø» fram til [[Barentshav-klassen|Barentshav-klassefartøyet]] KV «Bergen» blei sett inn. * [[Reine-klassen|KV «Magnus Lagabøte»]] (W335) &ndash; fartøy i [[Reine-klassen]], overført frå Heimevernet til Sjøforsvaret i januar 2013. * [[KV «Malene Østervold»]] &ndash; hadde kontrakt ut 2006 (innleigd frå Shipman). * KV «Nordsjøbas» &ndash; tenestegjorde i ytre kystvakt i KV sør og KV nord frå 1980 til 2003.<ref>[http://www.mil.no/sjo/kv/start/article.jhtml?articleID=96568 mil.no]</ref> * KV «Volstad Jr» &ndash; W 316. Tenestegjorde i KV Sør. * [[KV Nysleppen|KV «Nysleppen»]]. * KV «Sjøveien» – kombinert IKV/ BV. * KV «Sture Gøran» * [[KV «Stålbas»]] (1955) – tidlegare fiskefartøy, i Kystvakta si teneste 1976–2009. * [[KV «Titran»]] * [[KV Thorsteinson|KV «Thorsteinson»]] &ndash; ansvarsområdet mellom 69 grader nord og [[Røst]]. * KV «Tromsø» &ndash; (midlertidig) erstatta av [[KV Leikvin|KV «Leikvin»]] i mars 2006<ref>[http://www.mil.no/sjo/start/article.jhtml?articleID=137310 mil.no]</ref> * [[KV «Åhav»]] &ndash; ansvarsområde mellom [[Bodø]] og Rørvik. * [[KV «Ålesund»]] &ndash; innleigd frå Fosnavåg Shipping A/S, kontrakt til april 2016, bygd for kystvaktteneste ==Kjelder== {{Referansar}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kystvakta| ]] [[Kategori:Sjøforsvaret]] [[Kategori:Skipingar i 1977]] qcfbyigp18rvikkuvpgfx59jmk35cma 0 3527 3680395 3505021 2026-10-23T14:36:50Z Ranveig 39 Flikk 3680395 wikitext text/x-wiki '''Rettsvitskap''', '''lovkunne''' eller '''jus(s)''' er studiet av [[lov]] og [[rett]]. Rettsvitskap ser på korleis lovar vert og har vorte brukte, korleis dei ''bør'' skrivast og brukast, og diskuterer rettslege omgrep. == Inndeling i rettsområde == * [[Privatrett]] ** [[Formuerett]] *** [[Avtalerett]] ** [[Familierett]] ** [[Arverett]] * [[Offentleg rett]] ** [[Statsrett]] *** [[Valrett]] ** [[Forvaltingsrett]] ** [[Strafferett]] ** [[Tingsrett]] *** [[Friluftsloven]] == Andre land sine rettssystem == * [[Det engelske rettssystemet]] * [[Det danske rettssystemet]] * [[Dei Sameinte Statane sitt rettssystem]] * [[Det tyske rettssystemet]] == Sjå òg == * [[Rettsfilosofi]] * [[Domstol]] * [[Rettsvitskaplege omgrep på latin]] == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{vitskap}} {{spire|juss}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rettsvitskap|*]] ms5118o7x4zwf72fgima7yhp3mhyncn 0 3899 3680384 2666637 2026-10-23T14:06:49Z Ranveig 39 Hendingar frå en: og sv: 3680384 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''632''' ([[romartal]] CDXXXII) var eit [[skotår]] som byrja på ein onsdag i [[den julianske kalenderen]]. == Hendingar == * [[27. januar]]: Ei ringforma [[solformøking]] var synleg i [[Asia]].<ref>[http://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEhistory/SEhistory.html NASA Solar Eclipse history]</ref> * [[Abu Bakr]] blei kalif. * [[Dronning Seondeok av Silla|Seondeok]] blei krona til dronning av [[Silla]] ([[Korea]]).<ref>{{cite web |title=List of Rulers of Korea |url=https://www.metmuseum.org/toah/hd/koru/hd_koru.htm |website=www.metmuseum.org |access-date=21. april 2019}}</ref> == Fødde == * [[Chilperik av Aquitaine|Chilperik]], frankisk konge av Aquitaine etter at faren hans Charibert II døydde same året til sin eigen død seinare same året. == Døde == * [[27. januar]]: [[Ibrahim ibn Muhammad|Ibrahim]], den to år gamle sonen til Muhammed. * [[8. april]]: [[Charibert II]], frankisk konge av Aquitaine sidan 629, drepen på ordre frå [[Dagobert I]]. * [[8. juni]]: [[Muhammed]], profeten og grunnleggjaren av [[islam]], døydde i [[Medina]]. * [[11. august]]: [[Rusticula]], abbedisse av Saint-Jean d'Arles * [[29. oktober]]: Heilage [[Colman mac Duagh]], irsk abbed * [[Chilperik av Aquitaine |Chilperik]], frankisk konge av Aquitaine, drepen på ordre frå Dagobert I. * [[Purandokht]], herskande keisarinne av Persia. * [[Fatima az-Zahra|Fatima]], dotter av Muhammed. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{navboks hundreår}} 3uw2o8zb41gcpzexeq8yeyubg2cgwch 3680440 3680384 2026-10-24T07:27:05Z Ranveig 39 3680440 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''632''' ([[romartal]] CDXXXII) var eit [[skotår]] som byrja på ein onsdag i [[den julianske kalenderen]]. == Hendingar == * [[27. januar]]: Ei ringforma [[solformørking]] var synleg i [[Asia]].<ref>[http://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEhistory/SEhistory.html NASA Solar Eclipse history]</ref> * [[Abu Bakr]] blei kalif. * [[Dronning Seondeok av Silla|Seondeok]] blei krona til dronning av [[Silla]] ([[Korea]]).<ref>{{cite web |title=List of Rulers of Korea |url=https://www.metmuseum.org/toah/hd/koru/hd_koru.htm |website=www.metmuseum.org |access-date=21. april 2019}}</ref> == Fødde == * [[Chilperik av Aquitaine|Chilperik]], frankisk konge av Aquitaine etter at faren hans Charibert II døydde same året, til sin eigen død seinare same året. == Døde == * [[27. januar]]: [[Ibrahim ibn Muhammad|Ibrahim]], den to år gamle sonen til Muhammed. * [[8. april]]: [[Charibert II]], frankisk konge av Aquitaine sidan 629, drepen på ordre frå [[Dagobert I]]. * [[8. juni]]: [[Muhammed]], profeten og grunnleggjaren av [[islam]], døydde i [[Medina]]. * [[11. august]]: [[Rusticula]], abbedisse av Saint-Jean d'Arles * [[29. oktober]]: Heilage [[Colman mac Duagh]], irsk abbed * [[Chilperik av Aquitaine |Chilperik]], frankisk konge av Aquitaine, drepen på ordre frå Dagobert I. * [[Purandokht]], herskande keisarinne av Persia. * [[Fatima az-Zahra|Fatima]], dotter av Muhammed. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{navboks hundreår}} jq9lmvlqu7t6pgf47b0sptd1teeuq9i 0 5428 3680385 2691726 2026-10-23T14:07:28Z Ranveig 39 3680385 wikitext text/x-wiki '''Individuelle idrettsgrener''' er motstykket til [[lagidrett]]. Ein enkelt idrettsutøvar jobbar åleine for å oppnå resultat. Mange slike [[idrett]]ar kan ein likevel gjerne driva med i [[lag]]. Lagkameratar gjev kvarandre oppmuntring under [[trening]] og i [[tevling]]ar, og kan i nokre konkurransar samarbeida om å vinna eller samla [[poeng]]. == Døme på individuelle idrettar == {| valign = top width = 100% | === [[Ballidrett]]ar === * [[Badminton]] * [[Biljard]] * [[Bordtennis]] * [[Bowling]] * [[Golf]] * [[Idretten squash|Squash]] === [[Kampidrett]]ar === * [[Aikido]] * [[Bryting]] * [[Fekting]] * [[Boksing]] * [[Handbak]] * [[Judo]] * [[Karate]] * [[Kickboksing]] * [[Taekwondo]] | === [[Vassidrett]]ar === * [[Padling]] * [[Roing]] * [[Segling]] * [[Vasski]] * [[Stuping]] * [[Symjing]] === [[Vinteridrett]]ar === * [[Alpint]] * [[Isdans]] * [[Kombinert]] * [[Kulekøyring]] * [[Kunstløp]] * [[Langrenn]] * [[Skihopping]] * [[Skiskyting]] * [[Skøyteløp]] * [[Snøbrett]] | === Andre === * [[Bogeskyting]] * [[Friidrett]] * [[Kappgang]] * [[Klatring]] * [[Motorsport]] * [[Orientering]] * [[Rullebrett|Rullebrett (skeiting)]] * [[Skyting]] * [[Styrkeløft]] * [[Sykling]] * [[Tennis]] * [[Triathlon]] * [[Turn]] |} {{spire|idrett}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lister]] [[Kategori:Idrett]] 33xp3n6of8mkwousrexvj5vtrx6smg8 0 5687 3680429 3679518 2026-10-24T06:54:48Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680429 wikitext text/x-wiki [[Fil:Jagannath.jpg|mini|[[Jagannath]], ei form av guden [[Visjnu]], i eit alter ved vegen i [[Orissa]]. Statuen til høgre viser ein mann klar til å bøya seg for guddommen i bøn.]] [[Fil:GustafVasa Benches.jpg|mini|[[Kyrkje]]benker i [[Gustaf Vasa-kyrkja]] i Stockholm. Her har mange vore og søkt Gud.]] [[Fil:AndalusQuran.JPG|mini|[[Koranen]] blir sett på som den direkte talen frå Gud til mennesket av [[islam|muslimane]]. Denne sida er laga i [[Andalusia]] på 1100-talet.]] [[Fil:Meister der Bibel des Patrice Léon 001.jpg|mini|[[Dei abrahamittiske religionane]] fortel at [[Moses]] tala direkte med Gud. Her får han [[dei ti boda]] frå Gud.]] '''Gud''' er ei nemning brukt om forestillinga om ei [[overnaturleg]] kraft eller eit vesen som har stor makt over [[verd]]a, og ofte er både allmektig, allvitande og altnærverande. Ein skil mellom ''ein gud'' med [[liten bokstav]], som kan vera ein av [[polyteisme|fleire gudar]], og ''Gud'' med [[stor bokstav]], som då blir rekna som [[monoteisme|den einaste guden]]. Tru på noko gudeleg kallar ein [[religion]]. Religionar har ofte fastsette måtar å nærma seg den overnaturlege krafta på, ofte gjennom ulike [[seremoni]]ar eller [[bøn]]. == Former for gudstru == === Monoteisme === [[Monoteisme]] inneber at det finst berre éin Gud, og/eller at den eine, sanne Guden blir tilbeden under ulike namn i ulike [[religion]]ar. Det er likevel verdt å merkja seg at monoteistar i ein religion kan sjå – og ofte ser – den monoteistiske guden i ein annan religion som ein falsk gud. Til dømes meiner mange [[kristen fundamentalisme|kristne fundamentalistar]] at guden [[Allah]] innan [[islam]] er ein falsk gud eller [[demon]], sjølv om nokre teologar og språkvitarar går gode for at ''Allah'' berre er det [[arabisk]]e ordet for ''Gud'' og ikkje noko bokstaveleg namn på ein særskilt muslimsk gud. Mange [[jødedommen|jødar]] ser på den [[kristendommen|kristne]] Messias (det vil seia [[Jesus Kristus]]) som ein falsk gud. Dei fleste kristne meiner at Bibelens Gud er den einaste, [[Den Heilage Treeininga|éin treeinig Gud]] og at alle andre religionar tilber ein falsk Gud. Nokre meiner at alle gudar i andre religionar i røynda er demonar i forkledning (sjå t.d. [[wikisource:Bible, English, King James, 2 Corinthians#Chapter 11|Andre korintarbrev, kap. 11, vers 14]]). Austleg religiøse og [[kristen liberalisme|liberale kristne]] er meir opne for at folk som har ei anna tru, tilber den same Guden som dei sjølve. === Polyteisme === [[Polyteisme]] er ei tru på fleire ulike og delvis uavhengige gudar som gjerne har ansvar for ulike særfelt og blir dyrka ulike stader eller av ulike personar. Det finst svært mange polyteistiske religionar, til dømes norrøn [[åsatru]], gammal [[egyptisk gudelære]] og [[aztekisk gudelære]]. [[Hinduismen]] blir ofte kalla polyteistisk ettersom det finst fleire guddommar der; mange hinduiske lærarar meiner likevel at dei alle er ulike uttrykk for den same guden. === Panteisme og panenteisme === [[Panteisme]] inneber at Gud er [[universet]] og at universet er Gud. [[Panenteisme|Pan''en''teisme]] tyder at Gud inneheld, men ikkje er det same som universet. Skilnadene mellom desse kan synast underfundige, til dels unødige. Uttrykket panteisme kan òg brukast om [[naturreligion]]ar der ein meiner at Gud er i alt, og alt er Gud. [[Kabbala]], [[jødedommen|jødisk]] [[mystikk]], målar eit panteistisk/panenteistisk syn på Gud som har brei oppslutning innan [[jødedom|hasidisk jødedom]], særleg grunnleggjaren [[Baal Shem Tov]]. Dette er òg synet til den [[liberale katolske kyrkja]], [[teosofi]]en, [[kosmoteisme]]n, [[hinduisme]]n, somme delar av [[buddhisme]]n og [[taoisme]]n, saman med visse andre trusretningar og enkeltindivid innan fleire trusretningar. === Teisme og deisme === [[Teisme]] inneber at Gud er både transcendent og immanent – både utanfor verda og i verda – Gud er uendeleg og uforklarleg, og samtidig til stades i kvardagen. [[Katolisisme|Katolsk]] teologi meiner at Gud er uendeleg enkel og utanfor tid og rom. Dei fleste teistar hevdar at Gud er både [[allmektig]] (''omnipotent''), [[allvitande]] (''omniscient'') og altnærverande (''omnipresent''), og at Gud er ein god Gud. Men denne trua reiser spørsmål om Guds ansvar for [[ondskap]] og liding i verda (sjå: [[det ondes problem]]). Nokre teistar tilskriv Gud ei sjølvbevisst eller målbevisst innskrenking av eiga makt, vit og godskap. [[Open teisme]] hevdar derimot at det ''er'' grenser for Guds makt. Ordet ''teisme'' blir av somme brukt om all slags gudstru, anten det er [[monoteisme]] eller [[polyteisme]]. [[Deisme]] inneber at Gud er utelukkande transcendent: Gud finst, men blandar seg ikkje inn i verda meir enn det han trong for å skapa verda. I dette synet er ikkje Gud menneskeliknande og svarer ikkje på [[bøn]]er eller lèt det skje [[mirakel]]. === Dysteisme === [[Dysteisme]] er ei form for [[teisme]] der Gud blir oppfatta som ondsinna. Dette er ein konsekvens av [[det ondes problem]]. Dysteistiske overveiingar er vanlege innan fleire slags teologiar, men det er ingen kjende [[kyrkje]]r som praktiserer dysteisme. Sjå likevel [[satanisme]] ([[djevel]]-dyrking). === Ateisme og agnostisisme === [[Ateisme]] er ei nemning brukt om det å ikkje tru på nokon gud. [[Agnostisisme]] inneber at ein er usikker på om det finst nokon gud eller ikkje, eller at ein beint fram er overtydd om at ein ikkje ''kan'' vita om gud(ar) eksisterer eller ikkje. [[Fil:God2-Sistine Chapel.png|thumb|360px|Gud skapar [[menneske]]t. Utsnitt frå måleri av [[Michelangelo]] i [[det sixtinske kapellet]] i [[Vatikanet]].]] == Gudssyn i ulike kulturar == === Norrønt gudssyn === [[norrøn mytologi|Åsatrua]] var ein typisk indoeuropeisk polyteistisk religion der gudane hadde makt og kunne, men ikkje var allmektige og allkunnige. Gudane levde om lag som menneske, dei kjempa, elska, blei lurte og søkte [[visdom]]. [[Odin]], som saman med brørne [[Ve og Vilje]] skapte [[Yme|verda]] og [[Ask og Embla|dei første menneska]], blir ofte halden fram som den viktigaste norrøne guden. Det finst også andre gudar som [[Idun]] og [[Balder]]. Men soger og namnetradisjonar tyder på at [[Tor]] og [[Frøy]]/[[Frøya]] var viktigare for folk flest. Tor var ein [[vêrgud]] medan Frøy og Frøya var gudar for [[grøde]]. Offer til desse gudane ville kanskje blidgjera dei slik at ein fekk godt vêr og gode avlingar. === Jødiske, kristne og muslimske gudssyn === [[Jødedommen]], [[kristendommen]] og [[islam]] ser på Gud som eit vesen som skapte [[verda]] og herskar over [[universet]]. Gud blir oftast sett på som heilag (fri frå [[synd]] og ikkje forderveleg), rettvis (rettferdig, rett, og sann i alle avgjerder), sjølvstyrande (med urokkeleg vilje), allmektig (''omnipotent''), allvitande (''omniscient''), altelskande (''omnibenevolent''), og altnærverande (''omnipresent''). Jødar, kristne og muslimar oppfattar ofte Gud som ein personleg Gud, med ein vilje og personlegdom. Men mange [[rasjonalisme|rasjonalistiske]] [[filosofi|filosofar]] i desse religionane i [[mellomalderen]], blant dei [[Maimonides]], meinte at ein ikkje skulle sjå på Gud som personleg, og at slike personlege eigenskapar hos Gud berre er meint som [[metafor]]ar. Somme meiner framleis at desse oppfatningane er rette, men blant [[lekfolk]] i dag er det lita merksemd om dette. I austleg kristendom er det ei grunnleggjande sanning at Gud er personleg, og ein snakkar såleis om dei tre personane i [[Den Heilage Treeininga]]. Det vert òg understreka at Gud har ein vilje, og at Gud og Son Hans tar to viljar – guddommeleg og menneskeleg – sjølv om desse aldri er i konflikt. <!--The personhood of God and of all human people is essential to the concept of theosis or deification.--> ==== Bibelske definisjonar av Gud ==== Den hebraiske [[Bibelen]] ([[Tanákh]] i [[jødedommen]], [[Det gamle testamentet]] i [[kristendommen]]) karakteriserer Gud ved følgjande eigenskapar: «Herren Gud er ein miskunnsam og nådig Gud; langt frå sinne og stor av godskap og sanning; lèt gjera miskunn til dei tusen [ledd], forlèt misgjerning og overtrinn og synd; men lèt ei den skuldige ustraffa. [Gud] heimsøkjer misgjerningane åt fedrar på born og på borns born, på tredje [[leddet]] og på fjerde [leddet].» (''[[Andre mosebok|2. mos.]]'' 34:6–7) Den hebraiske Bibelen inneheld ingen systematisk [[teologi]]: Det blir ikkje gjort noko forsøk på å gje ei filosofisk eller streng definisjon av Gud, eller på korleis Gud opptrer i verda. Bøkene forklarar aldri Guds vesen uttrykkjeleg, og dette ser ein til dømes i [[Andre mosebok]] med Guds påstand «du kan ikkje sjå åsynet mitt, for inga menneske kan sjå meg og leva» (2 Mos 33:20). Ingen stad i den hebraiske Bibelen blir orda allmektig, allkunnig eller allkjærleg brukt for å definera Gud på systematisk vis. Sjølv om skrifta ikkje gjer systematisk reie for Gud, blir det gjeve eit poetisk bilete av Gud og samhøvet hans til [[menneske|menneska]]. Ifølgje [[bibelhistorie|bibelhistorikaren]] Yehezkal Kaufmann var den viktige nyvinninga ved bibelsk teologi å framstilla ein Gud som bryr seg om folk, og som bryr seg om korvidt folk bryr seg om Han. Folk flest meiner Bibelen inneheld menneska sitt syn på Gud, men den jødiske teologen [[Abraham Joshua Heschel]] omtalar den bibelske guden som «antropopatisk», som tyder at Bibelen er Gud sitt syn på menneska og ikkje omvendt. På liknande vis inneheld [[Det nye testamentet]] heller ingen systematisk teologi: Det blir ikkje gjort noko forsøk på å gje ei filosofisk eller streng definisjon av Gud, eller på korleis Gud opptrer i verda. Det nye testamentet gjev likevel ein indirekte teologi ved å hevda at Gud vart menneske og jamvel var Gud fullt ut, i personen [[Jesus Kristus]], og at Han seinare sende [[Den Heilage Ande]]. I dette synet blir Gud nokon som ein kan sjå og ta på, og som kan snakka og te seg på vis som menneska lett kan oppfatta, samstundes som Han blir verande utomjordisk og usynleg. Dette synest som eit radikalt brot med gudssynet i den hebraiske Bibelen. Utsegnene om Guds vesen i Det nye testamentet vart etter kvart utvikla til læra om [[Den Heilage Treeininga]]. ==== Kabbalistisk definisjon av Gud ==== [[Kabbalá]] (jødisk mystikk) inneber at Gud er korkje ånd eller kropp. I staden er Gud skaparen av båe to, men er sjølv ingen av dei. Men viss Gud er så ulikt skaparverket, korleis kan det så finnast samhandling mellom Skaparen og det skapte? Dette spørsmålet leia kabbalistane til å sjå føre seg to sider ved Gud; (a) Gud sjølv, som i sanning er uråd å kjenna, og (b) den openberre sida av Gud som skapte og opprettheld [[universet]] og samhandlar med menneska på ein personleg måte. Kabbalistar meiner desse to sidene ikkje er motstridande men utfyllande. ==== Negativ teologi ==== Mange tidlege kristne [[helgen]]ar og mellomalderfilosofar argumenterte for såkalla [[apopatisk teologi]], ei tilnærming til kunnskap om Gud gjennom negative attributtar. Ein skulle til dømes ikkje seia at Gud er til stades, for alt ein trygt kunne seia var at Gud ikkje er fråverande. Ein skulle ikkje seia at Gud er vis, men ein kunne seia at Gud ikkje er uvitande. Ein skulle ikkje seia at Gud er [[Den Eine|Éin]], men ein kunne seia at det ikkje er fleire sider ved Guds vesen. Slike utsegner kan kallast for [[negativ teologi]]. ==== Den Eine og Den Heilage Treeininga ==== [[Jødedommen|Jødar]], [[islam|muslimar]] og ei lita mengd [[kristendommen|kristne]] er unitære [[monoteisme|monoteistar]]. Det store fleirtalet av kristne har vore og er framleis trinitære monoteistar. * Unitære monoteistar meiner at det er berre éin person og eitt vesen i Gud. Somme tilhengjarar av dette synet ser på trinitær monoteisme som ein slags [[polyteisme]]. * Trinitære monoteistar trur på ein Gud som eksisterer som tre fråskilde personar som deler det same vesenet. Den kristne utgåva av dette vert kalla [[den heilage treeininga]] – [[Gud faderen|Faderen]], Sonen ([[Jesus Kristus]]) og [[den heilage anden]]. Trinitarianarar meiner at dei tre personane har same føremål, heilagskap og allmakt, og difor kan kvar av dei tilbedast som Gud utan å bryta med tanken om at ein berre skal tilbe éin Gud. Innan hinduismen finst det eit tilsvarande omgrep, [[trimurti]]. * [[Siste dagars heilage|Mormonarar]] meiner at det finst tre ulike gudelege personlegdomar. Ein av desse er ein [[ånd|ande]] utan lekam omtalt som [[den heilage anden]]. Dei to andre er andar med fullendte eller strålande (ofte kalla himmelske) lekamar omtala som «Den himmelske faren» (eller mindre vanleg ''Elohim'') og sonen hans, [[Jesus Kristus]]. Mormonarar trur at Gud er ein heilag mann som steig fram til guddom ved ein stadig utveklingsprosess. Dei meiner at [[menneske|menneska]] ved å følgja religionslæra i røynda kan verta gudar («å verta som Den himmelske faren») på eit tidspunkt etter [[død]] og [[oppståing]]. Dette vert òg kalla [[eksaltasjon]]. * [[Hasidisk jødedom|Hasidiske jødar]] trur på ti [[sefirot]] (utstrålingar) av Gud. Kvar av desse er meir fråskilde enn eigenskapar, men mindre fråskilde enn ulike personlegdomar. * [[Monisme]] er den [[metafysikk|metafysiske]] oppfatninga at alt er av eit einaste vesen, stoff eller kraft, som ein [[panteisme|panteistisk]] eller [[panenteisme|panenteistisk]], nærværande Gud. Monisme kan famna andre tolkingar av Gud. * [[Dualisme]] er tanken om to nærast like guddommelege vesen; den eine er den gode Guden, og den andre er ein ond gud, eller [[Satan]]. Alle skapningar er under påverknad av den eine eller andre sida, anten dei veit det eller ikkje. [[Zoroastrianisme]] er eit døme på dualisme. === Hinduiske definisjonar av Gud === I moderne [[hinduisme]] er ''[[brahman]]'' det som ligg bak røynda. Brahman er oversanseleg og går over grensene for det vi kan røyne. Dei fleste hinduar tilber ikkje det formlause ''brahman'', men ei meir konkret gudsform, som [[Visjnu]], [[Sjiva]] eller [[Murugan]]. I nokre tradisjonar er slike gudsformer sett på som ei tolking av brahman «med form», som ein tilber fordi det er svært vanskeleg å dyrka noko så oversanseleg som brahman. Motsett meiner andre tradisjonar at gudsforma dei dyrkar ''er'' brahman og ikkje berre ei tolking av det. Debatten om brahman sin grunnhått er mindre viktig i folkeleg hinduisme. Hinduar flest tilber gudane det er vanleg å dyrka i dei ulike gruppene dei høyrer til utan å tenkja på sambandet mellom desse gudane og brahman. Slike gudar kan vera knytte til ein stad, eit yrke, ein [[kaste]], ei ætt, eit høve, osb. Mellom anna dyrkar ein [[Ganesja]] i samband med byrjingar, [[Sarasvati]] i samband med utdanning, [[Visjvakarman]] om ein er [[smed]] og [[Aravan]] om ein er [[Aruvani|transseksuell]]. Desse gudane tarv ikkje vera mannlege. [[Devi]], modergudinna, som er kjend under ulike former og namn, er dyrka av mange som den største krafta i verda. === Spesialgudar === I [[religion]]ar med mange gudar har dei ulike gudane ofte ansvar for spesielle oppgåver som [[vêr]]et (til dømes den [[norønne guden [[Tor]]), somme for kjærleik (til dømes den greske guden [[Eros]]). Andre gudar hadde ansvar for fleire disiplinar, som den egyptiske guden [[Thoth]]), som hadde ansvaret for skrivekunsten, [[matematikk]], [[biologi]], osb. === Andre åndelege vesen === Dei fleste trusretningar gjev òg rom for at det eksisterer andre og mindre mektige åndelege vesen, og kallar dei slikt som [[engel|englar]], [[helgen]]ar, [[djinn]]ar, [[demon]]ar og [[deva]]er. == Filosofiske drøftingar av Gud == === Teologi === Teologi er studiet av [[religion|religiøs]] tru. Teologar søkjer å forklara og systematisera tru, og somme uttrykkjer sin eigen erfaring med det guddommelege. Teologar stiller spørsmål som ''Kva er Guds natur? Kva tyder det at Gud er [[Den Eine]]? Kva inneber det at folk trur på Gud som ei [[Den Heilage Treeininga|toeining eller treeining]], og kva tyder desse omgrepa? Er Gud utanfor verda eller ein del av verda, eller ei blanding? Kva er forholdet mellom Gud og [[universet]], og mellom Gud og [[menneske|menneska]]?'' === Aristoteles === I sin ''[[Metafysikk]]'' drøftar [[Aristoteles]] meininga med «vesenet i skapningen». Aristoteles meiner at «vesen» først og fremst viser til dei Urørde Kreftene, og tilskreiv ei slik til kvar av rørslene i [[himmel|himlane]]. Kvar Urørd Kraft grublar stadig over si eiga grubling. Det som derimot passar i meininga «skapning» ved å ha krafta til rørsle i seg sjølv, rører seg av di kjennskapen til si eiga Kraft gjer at det sjølv etterliknar denne Krafta. === Friedrich Nietzsche === I det viktige verket hans ''[[Antikrist]]'' angrip [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]] tysk [[skriftlærd]] kristendom for det han kalla omdefineringa (''transvalueringa'') deira av sunne, instinktive verdiar. Han overgjekk dei [[agnostisisme|agnostiske]] og [[ateisme|ateistiske]] tenkjarane frå [[opplysningstida]] som meinte at [[kristendommen]] kunne vera alt frå ein falsk [[religion]] til at han av [[apostel]]en [[Paulus]] i [[romarriket]] medvite var fremja som ein ibuande dårleg og undergravande religion <!--(eller i moderne språkbruk psykologisk krigføring)--> som ein fordekt hemn etter dei romerske øydeleggingane av [[Jerusalem]] og [[Tempelet i Jerusalem|tempelet]] under [[jødekrigane]]. Men i ''Antikrist'' tilkjennegjev Nietzsche ei påfallande høg oppfatning av [[Jesus Kristus]] og hevda at dagens skriftlærde lèt vere å leggja merke til mannen [[Jesus]], berre til si eiga utlegging av [[Kristus]]. Ifølgje den amerikanske skribenten [[H. L. Mencken]] meinte Nietzsche at religionen til [[det gamle Hellas|dei gamle grekarane]] i klassisk tid gjekk kristendommen ein høg gang fordi den framstilte sterke, heltemodige og kloke menneske som førebilde og ikkje freista å svartmåle sunne, naturlege ønskemål som til dømes skaparevne og [[dikt]]ning. Nietzsche sitt arbeid har òg blitt verdsett som religiøst «avprogrammeringsverkty» slik som i boka ''Which Way Western Man?'' av den tidlegare amerikanske presten og medgrunnleggjaren av [[borgarrett]]sorganisasjonen ACLU, [[William Gayley Simpson]]. I dette storverket gjer han på grundig teologisk vis greie for korleis Nietzsche let han sjå lyset frå [[Charles Darwin|Darwin]] og overvinna den forstyrra «[[slave]]moraliteten» som var innprenta i han av samfunnet og religiøst likesinna. == Moderne syn på Gud == <!-- === Matematiske definisjonar === Matematikaren [[Georg Cantor]] jamførte Gud med det [[matematikk|matematiske]] konseptet om det [[absolutt uendeleg]]e. [[Kurt Gödel]]s [[ontologisk prov|ontologiske prov]] er ei matematisk formulering av [[Anselm of Canterbury|sankt Anselm]] sitt [[ontologisk argument|ontologiske argument]]. --> === Prosessteologi og open teisme === [[Prosessteologi]] er ei tankeretning påverka av den metafysiske [[prosessfilosofi]]en til [[Alfred North Whitehead]] frå byrjinga av [[1900-talet]]. [[Open teisme]], ei teologisk røyrsle som tok til på [[1990-talet]], liknar men er ikkje identisk med prosessteologi. I begge syn er Gud ikkje allmektig i den klassiske tydinga av eit tvingande vesen. Røynsla er ikkje samansett av stoff som varer evig, men av hendingar på rad og rekkje som gjev erfaring. [[Universet]] er kjenneteikna av prosessar og endringar som den [[fri vilje|frie vilja]] utfører. Sjølvråderett kjenneteiknar alt i universet, ikkje berre [[menneske]]. Gud og skapningar vert skapte og skapar saman. Gud kan ikkje tvinga noko til å skje, men påverkar berre utføringa av denne universelle frie vilja ved å by fram moglegheiter. Sjå elles det som står om [[prosessteologi]], [[open teisme]] og [[panenteisme]]. === Og mennesket skapte Gud i sitt bilde === I same gata som prosessteologi og open teisme ligg trua på eller ønsket om at menneska vil skapa ein Gud, til dømes ut frå arbeidet med [[kunstig intelligens]]. [[Science fiction]]-forfattaren [[Arthur C. Clarke]] sa i eit intervju at det kan henda vår rolle på denne planeten ikkje er å tilbe Gud, men å skapa han. Ein annan variant av denne hypotesen er at menneska eller eit utval av menneske av seg sjølve vil skapa eller utvikla seg til ein ettermenneskeleg Gud. For nokre døme på dette, sjå [[kosmoteisme]], [[transhumanisme]], [[prometeisme]] og [[teknologisk singularitet]]. === Utomjordiske vesen === Nokre ganske nye trusretningar og bøker framstiller Gud som [[utomjordisk liv]]. Mange av desse meiner at [[intelligens|intelligente]] vesen frå ei anna verd har vitja [[Jorda]] i tusenvis av år og har påverka utveklinga av våre [[religion]]ar. Somme av desse hevdar at [[profet]]ar eller [[messias]]ar vart sende til Jorda utanfrå for å læra menneska [[moral]] og oppmuntra [[sivilisasjon]]en vår til vekst og utvekling. [[Fil:Europe belief in god.png|thumb|250px|Figuren illustrerer kor mange som trur på Guds eksistens i dei europeiska landa i 2005. Flest truande finst i område der kristen katolsk kyrkje eller islam står sterkt. I Noreg er det i 2006 29 % som trur på Gud [http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article562347.ece] ]] == Er Gud til? == Folk har ordskiftast om det finst [[gudar]] sidan minst klassiske tider. === Grunnar for at det må finnast ein Gud === * [[Ontologi]]sk grunnjeving: Om det finst ei førestilling av eit vesen som er heilt utan feil, er det uavvendeleg at det vesenet finst. Gå ut frå at Gud er det mest fullkomne vesenet ein kan førestilla seg. Eit vesen som finst er meir fullkome enn eit vesen som ikkje finst. Gå no ut frå at Gud ikkje finst i røyndommen. Om det er slik so må det vera mogleg å førestilla seg eit vesen som er høgare enn Gud. Men Gud er det høgaste vesenet me kan førestilla oss. Dette viser at å hevda at Gud ikkje finst fører til ei logisk motseiing, og må vera feil. Gud må difor finnast. * [[Kosmologi]]sk grunngjeving: Gud må finnast fordi [[universet]] finst. Kvar verknad har ei årsak, og ingenting kan vera si eiga årsak. Sidan ei årsaksrekkje ikkje kan ha uavgrensa lengde må alt som finst ha ei fyrste årsak. [[Universitet]] må difor ha ei fyrste årsak, som er det me kallar Gud. * [[Teleologi]]sk grunngjeving: Strukturtrekk ved universet, slik som den høge kompleksiteten av universet eller den tilsynelatande fininnstillinga av fysiske konstantar, krev ein guddommeleg skapar. * [[Moral]]sk grunngjeving: Det at det finst «godt» og «vondt» inneber at Gud eksisterer. === Grunnar mot at det finst ein Gud === Alternativt er det ei rekkje argument mot Guds eksistens: * [[Det ondes problem]]: Unødig liding strir mot tanken om ein [[allmektig]] og [[allkjærleg]] Gud. * Motstridande [[openberring]]ar: Mangfaldet i ulike [[religiøse]] trusretningar gjer at «sanninga» i kvart [[gudssyn]] er høgst usannsynleg. * Motstridande eigenskapar hjå Gud: Mange av eigenskapane som er tillagt Gud strir ofte logisk mot kvarandre. * [[Ateisme|Ateistiske]] argument: [[Bevisbyrde|Bevisbyrda]] ligg hjå dei som hevdar at Gud eksisterer, fordi ein slik påstand er så utanom det vanlege at ein må sjå bort frå påstanden inntil det motsette er vist gjennom overtygande erfaringsmessige prov. Det vert hevda at dette er sjølvmotseiande, fordi eit einaste uomstøyteleg bevis på Guds eksistens nødvendigvis utelukkar [[fri vilje]]. * [[Kosmologi]]ske argument: Eit anna vanleg argument for Guds eksistens handlar om [[primær årsak]]: Alt vi kjenner i universet har blitt forårsaka av noko anna. Difor må universet sjølv ha ei årsak, ei guddommeleg kraft. Dette kan først synast logisk men det løyser ikkje det første trinnet, for om ein trekkjer argumentet enno vidare, kven skapte Gud? Med andre ord, viss alt må ha ei årsak eller ein forgjengar, kven eller kva kom då før Gud? Dessutan, viss Gud kunne eksistera utan nokon årsak eller forgjengar, kvifor treng me i det heile å forklara universet? * Påstanden «strukturtrekk ved universet, slik som den høge kompleksiteten av universet eller den tilsynelatande fininnstillinga av fysiske [[konstantar]], krev ein guddommeleg skapar» vert motsagte av at mange fysiske system har ein stabil tilstand (likevektilstand); om dei vert forstyrra endrar dei seg tilbake til den stabile tilstanden. Nokre system endrar brått tilstand om forstyrringa overgår ei viss grense, som til dømes ein kvist som vert broten av, ein ballong som eksploderer om trykket vert for høgt, osb. Andre system er ustabile, men endrar seg så sakte at det er vanskeleg å påvisa endringa. Det finst òg kvasistabile og kaotiske system, som har mange tilstandar, som til dømes [[Lorenzattraktor]]ar. I fylje [[termodynamikken 2. hovudsetning]] kan ikkje [[entropi]]en (uorden) i universet avta. Når den endrar seg må den difor [[homogoen]]iteten i universet auka. At universet har stor komplekistet er difor ikkje vanskelg å forklara vitskapeleg. * Påstanden «om det finst ei førestilling av eit vesen som er heilt utan feil, er det uavvendeleg at det vesenet finst» er ikkje logisk. At det «finst ei førestilling om» at eit vesen finst fører ikkje til «at vesenet finst». Då måtte det i så fall finnast [[troll]] så lenge nokon førestilte seg at dei fanst, men hittil har ikkje eit einaste troll vorte funne i [[arkeologi]]ske utgravingar. === Fideisme === [[Fideisme]]n hevdar at alle forsøk på å prova om Gud finst eller ikkje, er feilslåtte fordi ein tru på Gud nettopp er avhengig av tru og ingen rasjonelle argument eller prov. I dette synet er Guds [[eksistens]] eit åndeleg spørsmål i motsetnad til eit intellektuelt spørsmål. [[Fideistar]] viser gjerne til skriftstader som støtte for synet deira, til dømes [[hebrearbrevet 11:6.]] == Nemningar for Gud == === Ordsoge === Ordet «gud» kjem frå [[norrønt]] ''goð, guð'', [[urgermansk]] ''guđom''. Den opphavlege meininga og opphavet til det germanske ordet har vore sterkt omdiskutert, men det er ei viss semje om den rekonstruerte proto-[[indoeuropeiske]] forma ''*ǵhutóm,'' som er passiv perfektum partisipp av rota ''*ǵhu-,'' som truleg tyder «skjenk» (alkoholhaldig drikke) eller «offer». Samanlikn med [[sanskrit|vedisk sanskrit]] ''hu-,'' «å ofra», og [[gresk]] ''khu-, kheu-,'' [[germanske|germansk]] ''geutan,'' [[angelsaksisk]] ''gēotan'', «å tømma». Sambandet mellom desse tydingane er truleg «å tømma ein skjenk». Ei anna mogleg tyding av ''*ǵhutóm'' er «påkalling», beslekta med sanskrit ''hūta''. Ordet ''god'' vart brukt for gresk ''theos'' og [[latin]] ''deus'' i germanske omsetjingar av [[Bibelen]], først i den [[gotisk]]e omsetjinga av [[Det Nye Testamentet]] ved [[Ulfilas]]. === Store bokstavar === Utviklinga av [[dansk]] og [[norsk]] rettskriving var dominert av [[kristendommen|kristelege]] tekstar. «Gud» med stor forbokstav blei først brukt om det [[jødedom|jødisk]]-[[kristendommen|kristne]] gudsomgrepet, men inneber no alle monoteistiske gudsomgrep, jamvel omsetjinga av [[arabisk]] ''[[Allah]]''. I tidleg moderne omsetjingar av [[Bibelen]] vart ''[[tetragrammaton]], [[JHVH]],'' («dei fire bokstavane») skrivne med store bokstavar som ''IEHOUAH'' eller ''JEHOVAH''. Ein eldre skrifttradisjon var å omsetje ''JHVH'' til «Herren», ''Elohim'' til «Gud», ''Adonay JHVH'' og ''Adonai Elohim'' til «Herren Gud», og ''kurios ho theos'' til «Herren Gud» (i [[Det nye testamentet]]). Bruken av stor forbokstav som i eigennamn er halden ved like for å skilja omgrepet av ein einskild Gud frå [[heidningskap|heidne]] guddomar eller, i [[kristendommen]], falske gudebilete, der liten forbokstav blir nytta framleis og tilsvarar bruken av [[latin]] ''deus''. Også [[pronomen]] som henviser til Gud blir ofte skrivne med store forbokstavar, tradisjonelt i tredjeperson hankjønn, så som «Han» og «Hans». I nyare tid brukar somme òg hokjønn om Gud – «Ho» og «Hennar» – og andreperson om den personlege, nære Gud: «Du» og «Din». === Namn på Gud === Namna Gud, God og Gott er dei [[nordgermanske|skandinaviske]], [[engelsk]]e og [[tysk]]e eigennamna for guddomen i monoteistiske [[religion]]ar. Det finst forskjellige namn på Gud i ulike religiøse tradisjonar: * [[Allah]] er arabisk for Gud og blir brukt innan [[islam]] og [[bahai]], og dessutan mellom anna av arabisktalande [[jødedommen|jødar]] og [[kristendommen|kristne]]. * [[JHVH]] (basert på [[hebraisk]] ''JHVH'' [יהוה]) og [[Elohim]] er nokre av namna som er brukt for Gud i den [[jødedommen|jødiske]] og [[kristendommen|kristne]] [[Bibelen]]. Dette namnet blir i nyare tid ofte skrive [[Jehova]] eller [[Jahve]], men det er ikkje visseleg kjent korleis namnet, som etter [[jødedommen|jødisk religion]] er [[tabu|forbode]] å uttala utanom i [[Tempelet i Jerusalem]], faktisk vart uttala. <!--* See [[The name of God in Judaism]] for Jewish names of God. (Note: when written or typed as a proper noun, some observant Jews will use the form "G-d" so that "the written name of God cannot be desecrated". Some Orthodox Jews consider this inappropriate because English is not the Holy Language.) --> * «Den evige» blir ein del bruka som omsetjing av Gudsnamnet [[JHVH]] i [[jødedommen|jødiske]] og [[kristendommen|kristne]] tekstar. * [[Treeininga|Den heilage treeininga]] (dvs. [[Gud Faderen|Faderen]], [[Jesus Kristus|Sonen]] og [[den heilage anden]]) er ei nemning som hovudsakleg blir brukt i [[katolisisme|katolske]] og austleg-[[ortodoks]]e bøner og [[liturgi]]. * Somme kyrkjesamfunn omtalar òg Gud som «Den eine», som kan vera ein meir kjønnsnøytral måte å omtala Gud på. * Dei fleste [[hinduisme|hinduar]] tilber personifiserte former av Gud, til dømes [[Devi]] (gudinna), former av [[Visjnu]], [[Sjiva]] og [[Murugan]]. Omgrepet ''[[brahman]]'' er det næraste ein kjem det monoteistiske gudsomgrepet. * [[Sikhismen|Sikhar]] tilber Gud under namnet [[Waheguru]], ''den sanne [[guru]]en''. * [[Jah]] er eitt av Gudsnamna i [[jødedommen]] og hovudnamnet på Gud i [[rastafarianisme]]n. == Sjå òg == * [[Gudinne]] * [[Gudshus]] * [[Religion]] * [[Teologi]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1139323535.39 Forskning.no om nevrologi og Gud] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060509123839/http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1139323535.39 |date=2006-05-09 }} === Leksikonoppslag === * [http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9313308 Oppslagsordet «Gud» i eittbindsleksikonet «Caplex»] * [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904014?page=559 Oppslagsordet «Gud» i ''Pax leksikon'' (venstreorientert leksikon frå 1976)] * [https://runeberg.org/salmonsen/2/10/0355.html Oppslagsordet «Gud» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (dansk leksikon utgjeve 1915-1930)] * [https://runeberg.org/nfbj/0292.html Oppslagsordet «Gud» i ''Nordisk familjebok'' (svensk leksikon frå 1909)] {{tidlegare utvald|år=2006}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Filosofi]] [[Kategori:Gudar|*]] [[Kategori:Religiøse omgrep]] 7v0200efunow2rfotpubu1ul9osoxrv 0 5894 3680374 3566541 2026-10-23T13:13:52Z Ziv 127914 ([[c:GR|GR]]) [[File:Deutschland Lage Berlins.svg]] → [[File:Deutschland Lage von Berlin.svg]] [[c:COM:FR#FR4|Criterion 4]] · Harmonisation of a fileset 3680374 wikitext text/x-wiki {{treng oppdatering}} {{geoboks|delstat |kart=Deutschland Lage von Berlin.svg |hovudstad=Berlin |del_av=[[Berlin-Brandenburg storbyområde]] |språk=[[Tysk]] |symbol=DEU Berlin COA.svg |flagg=Flag of Berlin.svg }} '''Berlin''' er [[hovudstad]]en og den største byen i [[Tyskland]]. Byen er òg ein eigen [[delstatar i Tyskland|delstat]]. Han er eit viktig [[kultur]]elt og [[politikk|politisk]] senter i [[Europa]]. Berlin har 3,42 millionar innbyggjarar, om ein tek med forstadene er talet på mellom 4,3 millionar. Staten Berlin har som sine fargar raudt/kvitt/raudt, og våpenet er ein svart oppreist [[bjørn]]. == Geografi == Berlin ligg ved elvane [[Spree]] og [[Havel]]. Berlin var tidlegare ein del av Mark [[Brandenburg]], som ligg kring Berlin. Frå 1920 byen vore ein eigen bystat. Byen vert utgjort av til saman 12 distrikt (Bezirke): Mitte, Friedrichshain-Kreuzberg, Marzahn-Hellersdorf, Treptow-Köpenick, Lichtenberg-Hohenschönhausen, Spandau, Steglitz-Zehlendorf, Charlottenburg-Wilmersdorf, Reinickendorf, Tiergarten, Tempelhof-Schöneberg og Neukölln. == Historie == Berlin fekk bystatus i 1240, men det var først med kongeriket [[Preussen]] på 1700-talet at Berlin fekk ei sentral rolle. Kongane av Preussen oppførte ei rad monumentale bygg på 1700- og 1800-talet. Den vidgjetne arkitekten [[Karl Friedrich Schinkel]] kom til å prega klassisismen sterkt. Byen vart eit sentrum for politikk og kultur i Europa. Særleg stod [[kunst]], [[arkeologi]] og [[musikk]] sentralt. Ved danninga av det tyske riket i 1871 vart byen gjort til rikshovudstad. Etter at [[Den fyrste verdskrigen]] slutta, vart Berlin frå 1919 det økonomiske og kulturelle senteret i den svært liberale [[Weimar-republikken]]. Berlin hadde kjøpesenter som [[London]] og eit uteliv som [[Paris]]. Trass i stor politisk uro og misnøye var dette ein [[gullalder]] for byen Berlin. Store delar av Berlin vart bomba og lagt i grus under [[Den andre verdskrigen]]. I samsvar med avtalene dei imellom okkuperte sigersmaktene kvar sin del av byen i 1945, etter han var erobra av sovjetiske styrkar. [[Sovjetunionen]] gjorde seinare den austlege delen av byen til hovudstad i [[Den tyske demokratiske republikken|DDR]]. For å hindra at innbyggjarar flykta frå DDR-delen av byen bygde styresmaktene ein mur i 1961. [[Berlinmuren]] var 43 kilometer lang og delte byen i to. Muren kom til å symbolisera delinga av Europa i [[den kalde krigen]] og ''[[jernteppet]]'' som skilde dei to delane. Muren vart vakta med piggtråd og soldatar fram til 1989 då dei [[austblokka|kommunistiske regima]] måtte gje tapt for presset frå innbyggjarane. Fleire hundre menneske vart drepne ved muren i løpet av den kalde krigen. Frå 1990 har det gått føre seg omfattande byggeaktivitet og rekonstruksjon av byen slik han var før krigen. == Politikk == Berlin si regjering vert kalla [[senat]], og leiaren for senatet vert kalla regjerande borgarmeister. [[Michael Müller]] ([[SPD]]) er no i denne stillinga. Berlin er, og har alltid vore, ein utprega «raud» by. Men siden valet i 2011 regjerer sosialdemokratane SPD med dei konservative [[CDU]] i ein storkoalisjon. I staten Berlin sitt parlament har sosialdemokratane SPD 47 sete, dei konservative [[CDU]] 39 sete, miljøpartiet [[Dei grøne (Tyskland)|Dei grøne]] 29 sete, sosialistane [[die Linke]] 19 sete og [[Piratenpartei Berlin]] 15 sete. Staten Berlin har i dag fire sete i det tyske [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]]. ==Samfunn== === Universitet === [[Fil:Berlin Fernsehturm 2005.jpg|thumb|''Fernsehturm''{{foto|Andreas Praefcke}}]] * [[Humboldt-Universität zu Berlin]] - * [[Technische Universität Berlin]] - Teknisk universitet * [[Freie Universität Berlin]] - * [[Universität der Künste Berlin]] - === Operahus === * [[Deutsche Oper]] * [[Staatsoper Unter den Linden]] * [[Komische Oper]] === Teater === * [[Schaubühne]] * [[Volksbühne]] * [[Deutsches Theater]] * [[Berliner Ensemble]] * [[Theater des Westens]] * [[Grips-Theater]] * Friedrichstadt-Palast === Museum === * [[Museumsinsel]] (Museumsøya) med mellom anna [[Pergamonmuseet]] og [[Alte Nationalgalerie]] * [[Neue Nationalgalerie]] (museum for moderne kunst) * [[Dahlemer Museen]] ** [[Gemälde-Galerie]] (tysk, italiensk og nederlandsk kunst frå 1400–1700-talet) * [[Brücke Museum]] * [[Deutsche Technik Museum Berlin]] (Teknisk museum i Berlin) * [[Bode-Museum]] ** [[Museum für Vor- und Frühgeschichte]] (Historisk museum) * [[Ägyptisches Museum]] - Egyptisk Museum (Schloss Charlottenburg) * [[Naturkundemuseum]] - Humboldtmuseet, naturhistorisk museum === Verdt å sjå === * [[Brandenburger Tor]] * [[Charlottenburg]] * [[Alexanderplatz]] med Fernsehturm * [[Gendarmenmarkt]] * [[Kreuzberg]] * [[Kurfürstendamm]] med [[Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche]] * [[Neue Synagoge]] i Oranienburger Straße, bygd på [[1860-talet]]. * [[Pfaueninsel]] * [[Rotes Rathaus]] i Rathausstraße, er rådhuset i Berlin. Det vart bygd på [[1860-talet]]. * [[Potsdamer Platz]] * [[Reichstag]] * Det preussiske [[Herrenhaus]], der forbundsrådet held til * [[Tiergarten, Berlin|Tiergarten]] (Berlin sin største park), Tegel og Grunewaldskogane. * [[Unter den Linden]], Berlin si paradegate * Nabobyen [[Potsdam]] med [[Sanssoussci]], [[Cecilienhof]] og [[Neues Palais]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2024}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * {{offisiell nettstad}} * [http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/11/24/383935.html Magasinartikkel i Dagbladet] {{Delstatar i Tyskland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hovudstader i Europa]] [[Kategori:Byar i Tyskland]] [[Kategori:Tyske delstatar]] [[Kategori:Berlin| ]] [[Kategori:Vertsbyar for sommar-OL]] [[Kategori:Delstatshovudstader i Tyskland]] [[Kategori:Hansaen]] [[Kategori:Stadnamn knytte til bjørnar]] qw1lo1wftig4bglsslev05rtadez981 0 6166 3680434 3679888 2026-10-24T07:02:21Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680434 wikitext text/x-wiki [[Fil:IBM PC 5150.jpg|mini|høgre|IBM PC 5150 med tastatur og grøn monochrome monitor (5151), køyrer MS-DOS 5.0]] [[Fil:IBM Thinkpad R51.jpg|høgre|IBM Thinkpad R51.]] [[Fil:Computerkids.jpg|mini|høgre|Datamaskinbruk.]] Ein '''datamaskin''' er eit apparat eller ein [[maskin]] som kan nyttast til rekning og til å kontrollere operasjonar som kan uttrykkjast med tal eller logiske uttrykk. Datamaskinar er oppbygde av komponentar som utfører enkle, velkjende oppgåver, og det er samspelet mellom desse som gjer det mogleg for datamaskinar å handsama opplysningar. Ved å [[programmering|programmere]] maskinen kan han nyttast til dømes til å løysa eit problem eller å [[simulering|simulere]] eit system. Granskinga av teorien, utforminga og bruken av datamaskinar vert kalla ''[[informatikk]]''. == Historie == Datamaskinane, eller reknemaskinar, vart utvikla over ein lang tidsbolk. Dei fyrste hjelpemidla var truleg at ein byrja å telja på fingrane. Seinare vart steinar, trepinnar, bein, osb. tekne i bruk. [[Babylonsk matematikk|Babylonarane]] nytta [[kuleramme]]r for over 4000 år sidan {{treng kjelde}} og vart seinare nytta av mellom anna [[Romarriket|romarane]] og i [[mellomalderen]] i [[Europa]]. Ei anna innretning for astronomiske utrekningar, ein [[equatorium]], vart nytta av [[Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī]] rundt 1015 === Mekaniske reknemaskinar === [[fil:Arts et Metiers Pascaline dsc03869.jpg|mini|Ein Pascaline frå 1652.]] Ulike former for mekaniske reknemaskinar har vore konstruerte heilt sidan [[antikken]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.antikythera-mechanism.gr/project/overview |tittel=Antikythera mechanism research project|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110221204426/http://www.antikythera-mechanism.gr/project/overview |arkivdato=2011-02-21 |vitja=2013-04-01}}</ref><ref>{{kjelde www|forfattar=Crystall, B.| url=http://www.newscientist.com/blog/technology/2007/07/programmable-robot-from-60ad.html |tittel=A programmable robot from 60 AD|nettstad= Newscientist.com|dato=2007-07-05}}</ref> [[Heron av Alexandria]] konstruerte ulike mekaniske innretningar for å utføra rekneoperasjonar. [[Hipparkhos fra Nikea]], [[Klaudios Ptolemaios]], [[Abu Rayhan Biruni]] nytta ein mekanisk reknemaskin som bytta to skiver, kalla ein [[Planisfære]], for å finna posisjonane til stjerner. [[Planisfære]] fann òg vegen til [[Europa]] og vart nytta av mellom andre [[Paolo dal Pozzo Toscanelli]]. I 1617 beskreiv [[John Napier]] ein [[Napierreknestabel|reknestabel]] som kunne utføra [[multiplikasjon]] og [[Divisjon i matematikk|divisjon]]. [[Reknestav]]en vart òg oppfunnen på 1600-talet {{treng kjelde}}. I 1623-1624 konstruerte [[Wilhelm Schickard]] ein [[astroscopium]], som utførte [[addisjon]] og [[subtraksjon]] med ein presisjon på seks desimalar. I 1624 vart maskinen øydelagt i ein brann før han var ferdig og Schickard gav opp prosjektet. [[Blaise Pascal]] arbeidde med å utvikla ein reknemaskin frå 1642 og utover. Desse maskinane utførte om var den fyrste reknemaskinen som kunne utføra alle fire rekneoperasjonane addisjon, subtraksjon multiplikasjon og divisjon og vert kalla ''Pascaline'' eller ''Pascal-kalkulator''. I 1672 konstruerte [[Gottfried Leibniz]] ein [[staffelwalze]], som òg kunne utføra alle fire rekneoperasjonane addisjon, subtraksjon multiplikasjon og divisjon. Maskinane til Schickard og Pascal var digital maskinar. I 1820 konstruerte franskmannen [[Charles Xavier Thomas]] ein reknemaskin kalla [[Arithmometer]]. Denne maskinen vart produsert frå 1851 til 1915 og vert rekna som den fyrste praktiske reknemaskinen, så 1851 var i røynda starten på dataalderen. Frå 1851 til 1890 var dette den einaste reknemaskinen som vart produsert. I 1878 tok [[Burkhardt]] i [[Tyskland]] til å produsera ein kopi av maskinen til Thomas og i 1883 fylgde [[Layton]] i [[Storbritannia]] etter. Andre føretak fylgde etter og ein periode var det rundt 20 europeiske føretak som produserte slike maskinar. Kopiar av Tomas-maskinen vart produserte heilt fram til [[2. verdskrigen]]. Mekaniske reknemaskinar vart produserte heilt til 1970-talet. I [[Japan]] produserte [[Ryōichi Yazu]] ein reknemaskin kalla [[Yazu Arithmometer]]. Denne maskinen hadde ein presisjon på 16 siffer. Det vart produsert rundt 200 maskinar, som vart nytta av militæret og andre statlege institusjonar. === Relemaskinar === Reknemaskinar basert på elektromekaniske [[Relé|relebrytarar]] vart konstruerte av mellom anna tyskaren [[Conrad Zuse]]. === Elektroniske analoge reknemaskinar === Analoge reknemaskinar var baserte på nettverk av [[operasjonsforsterkar]]ar som kunne gjera vanlege matematiske operasjonar som addisjon, subtraksjon, [[Integrator|integrasjon]] og [[Derivator|derivasjon]] av elektriske signal. === Digitale datamaskinar === [[Alan Turing]] fann ut kva for problem dette galdt, og grunnla med det [[teoretisk informatikk]]. I [[USA]] vart [[ENIAC]] bygd på byrjinga av 1940-talet. == Referansar == {{Kjeldeliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Datamaskinar| ]] [[Kategori:Maskinvare]] oasm6iuwju000roc9bhhu3dchn9i205 0 6239 3680500 3535583 2026-10-24T11:35:41Z HerVal7752 105842 Småfiks 3680500 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti}} '''Sozialdemokratische Partei Deutschlands'''{{mrk|norsk 'Tysklands sosialdemokratiske parti'}} ('''SPD''') er det eldste parlamentariske politiske partiet i [[Tyskland]], og òg eitt av dei eldste politiske partia i verda. == Frå starten til første verdskrigen == [[Fil:August Bebel 3.jpg|mini|August Bebel.]] Partiet blei skipa i 1863 av den tysk-jødiske politikaren [[Ferdinand Lassalle]] i Leipzig som ''Allgemeine Deutsche Arbeiterverein'' (ADAV). I 1875 vart ADAV slått saman med [[Sozialdemokratische Arbeiterpartei]] (SDAP, grunnlagt 1869 i Eisenach av August Bebel og Wilhelm Liebknecht) til Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAPD). I 1890 blei namnet endra til ''Sozialdemokratische Partei Deutschlands'' (SPD). Den tyske rikskanslaren fyrst [[Otto von Bismarck]] prøvde å hindre oppslutning om partiet ved både å innføre visse sosiale tiltak og rett og slett å forby SPD. Forbodet betydde likevel ikkje masse[[terror]] mot [[sosialist]]ane som under [[Hitler]]-regimet, berre eit lokk på den rørsla som likevel utvikla seg, og at leiande [[sosialdemokrat]]ar måtte opphalde seg i eksil til forbodet blei oppheva i 1890. Da var SPD alt blitt eit av dei største politiske partia i landet, noko som viste seg i vala dei følgjande åra. Etter 1890 utvikla SPD den særeigne kombinasjonen av ortodoks [[marxisme]] i [[teori]]en og legalistisk [[reformisme]] i praksis som skulle bli partiet sitt kjennemerke og delvis prege den [[Andre Internasjonalen]] fram til utbrotet av [[første verdskrigen]] i 1914. Både partiet og dei sterke [[fagforeining]]ane med mange medlemmer utvikla eit stort behov for [[administrasjon]], for lønna funksjonærar. Å oppretthalde apparatet blei meir og meir viktig, og måtte motverke viljen til revolusjonære eksperiment. Denne kombinasjonen av revolusjonær teori og reformistisk praksis er også blitt kalla "sentrisme", og er knytt til leiande tyske sosialdemokratar i denne perioden, som Wilhelm Liebknecht, August Bebel og [[Karl Kautsky]]. Opposisjonen mot denne dobbelthaldninga kom både frå [[Eduard Bernstein]], som meinte SPD burde stå ope fram som reformparti, og [[Rosa Luxemburg]], som ville ha ein meir revolusjonær praksis. == Frå første til andre verdskrigen == Under [[første verdskrigen]] blei SPD splitta. Partileiinga hadde slutta seg til «fedrelandsforsvaret» under krigen, og krigsmotstandarane skipa i 1917 [[USPD]], det Uavhengige Sosialdemokratiske Partiet i [[Tyskland]]. Der var både Eduard Bernstein, Karl Kautsky og Rosa Luxemburg med. I november 1918, da uroa i den krigstrøtte befolkninga og mytteri blant matrosar og soldatar gjorde at keisaren og regjeringa og generalstaben trekte seg, danna SPD og USPD ei mellombels regjering til val på grunnlovgivande nasjonalforsamling kunne haldast. I 1920 var USPD mesta like stort som SPD, men like etter blei USPD kløyvd, og om lag ein tredel av medlemmene gjekk tilbake til SPD, mens ein tredel gjekk til [[kommunist]]ane og ein tredel «forsvann». Under [[Weimar-republikken]] var SPD ein av den [[demokrati]]ske [[republikk]]en sine fremste forsvararar mot motstandarar både til venstre (kommunistane i KPD) og til [[høgre]] (dei nasjonalistiske høgrepartia og [[nazist]]partiet). I 1931 blei SPD kløyvd igjen, fordi særleg ungdommen i rørsla meinte leiinga var blitt altfor forsiktig i kampen mot sosial urett og mot den nazistiske trusselen. Mellom andre den unge [[Willy Brandt]] gjekk ut og blei med i SAP, det Sosialistiske Arbeidarpartiet, som også trekte til seg moderate kommunistar som var ekskluderte frå kommunistpartiet KPD. Våren 1933, etter riksdagsbrannen og arrestasjonen av dei kommunistiske riksdagsrepresentantane, var SPD sin riksdagsfraksjon den einaste som stemte mot å gi [[Hitler]] [[diktator]]iske fullmakter. Alle borgarlege stemte for. SPD-gruppeleiar [[Otto Wels]] sin tale i denne debatten er blitt eit lysande døme på politisk ryggrad. Kort tid etterpå blei også sosialdemokratane arresterte, og partiet forbode. Fagorganisasjonane likeins. Dei borgarlege partia oppløyste seg sjølve. Under [[nazisme]]n var svært mange sosialdemokratar, venstresosialistar (frå SAP) og kommunistar innesperra i [[konsentrasjonsleir]]ar. Titusenvis blei drepne i avrettingar og mishandlingar, titusenvis døydde av svolt og sjukdom. Eit visst motstandsarbeid blei drive under svært vanskeleg tilhøve, men for det meste måtte ein nøye seg med å prøve å oppretthalde sjølve ''miljøa'', med formelt upolitiske songforeiningar og slikt noko. == Frå andre verdskrigen til i dag == SPD tok opp att verksemda si etter [[andre verdskrigen]], under leiing av den tidlegare konsentrasjonsleirfangen [[Kurt Schumacher]]. Det viste seg fort at SPD var det overlegent største sosialistiske partiet i dei vestlege okkupasjonssonene, mens det kommunistiske KPD ikkje reiste seg att som noka kraft å rekne med (partiet vart dessutan forbode i 1956). Også dei fleste tidlegare venstresosialistane i SAP hadde gått inn att i SPD, såleis mellom andre Willy Brandt. Men i den sovjetiske okkupasjonssonen blei SPD tvangssamanslått med KPD til det Sosialistiske Einskapspartiet i Tyskland ([[SED]]), som blei det statsberande partiet i [[Den tyske demokratiske republikken|DDR]] frå 1949. Det var dette året okkupasjonssonene blei omgjorde til to tyske statar, [[Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland]] i vest, og den Tyske Demokratiske Republikken [[Den tyske demokratiske republikken|DDR]] i aust. Den politiske linja til SPD i den første etterkrigstida var framleis prega av marxistisk samfunnsanalyse, men slett ikkje noka pro-kommunistisk haldning. Partiet blei av politiske motstandarar på borgarleg side skulda for «[[nasjonalisme]]» fordi det ville ha eit samla og nøytralt Tyskland, og var skeptisk til den politiske innblandinga frå alle okkupasjonsmaktene. Frå 1959, med Godesbergprogrammet, slo SPD inn på ei meir sentrumsorientert politisk linje, og definerte seg ikkje lenger som eit sosialistisk parti, men som eit pragmatisk folkeparti. SPD var i [[opposisjon]] fram til det gjekk i koalisjonsregjering med dei [[liberal]]e (Fridemokratane) i 1966. Denne alliansen hadde regjeringsmakta fram til 1982, og SPD hadde forbundskanslaren (regjeringssjefen) frå 1969, med Willy Brandt etterfølgd av [[Helmut Schmidt]]. Dei liberale skifta i 1982 side, og allierte seg med Kristelegdemokratane i CDU/CSU. I 1998 kom SPD tilbake til makta med [[Gerhard Schröder]] som kanslar, men no saman med partiet [[Dei Grøne]]. Etter at DDR-regimet gjekk i oppløysing i 1989–1990, kunne SPD verke fritt att også i denne delen av Tyskland. Partiet blir utfordra frå venstre av det tidlegare kommunistpartiet i DDR, som no heiter Venstrepartiet.PDS, og av eit nytt ''Valalternativ for arbeid og sosial rettferd'' (WASG) som samarbeider med Venstrepartiet. Sjølv om SPD samarbeider med Venstrepartiet i to delstatsregjeringar, Berlin og Mecklenburg-Vorpommern, avviser den føderale leiinga i SPD kategorisk å samarbeide med partiet på føderalt nivå. Etter at Sosialdemokratane og Dei grøne tapte det føderale valet i 2005 gjorde Gerhard Schröder klart at SPD ville freiste å få til samarbeid med alle parti bortsett frå Venstrepartiet. Etter vanskelege forhandlingar inngjekk partiet i ein storkoalisjon med [[CDU]] og [[CSU]] leidd av [[Angela Merkel]]. == Sentrale SPD-politikarar == === SPD sine formenn === [[Fil:Sigmar Gabriel 2012 Politischer Aschermittwoch SPD Vilshofen 13.jpg|thumb|Sigmar Gabriel er formann frå 2009]] * [[August Bebel]] og [[Paul Singer]] 1892–1911 * [[August Bebel]] og [[Hugo Haase]] 1911–1913 * [[Friedrich Ebert]] og [[Hugo Haase]] 1913–1916 * [[Friedrich Ebert]] 1916–1917 * [[Friedrich Ebert]] og [[Philipp Scheidemann]] 1917–1919 * [[Otto Wels]] og [[Hermann Müller]] 1919–1922 * [[Arthur Crispien]], [[Otto Wels]] og [[Hermann Müller]] 1922–1928 * [[Arthur Crispien]] og [[Otto Wels]] 1928–1931 * [[Arthur Crispien]], [[Otto Wels]] og [[Hans Vogel]] 1931–1933 * [[Otto Wels]] og [[Hans Vogel]] i eksil 1933–1939 * [[Hans Vogel]] i eksil 1939–1945 * [[Kurt Schumacher]] 1946–1952 * [[Erich Ollenhauer]] 1952–1963 * [[Willy Brandt]] 1964–1987 * [[Hans-Jochen Vogel]] 1987–1991 * [[Björn Engholm]] 1991–1993 * [[Johannes Rau]] ''(fungerande)'' 1993 * [[Rudolf Scharping]] 1993–1995 * [[Oskar Lafontaine]] 1995–1999 * [[Gerhard Schröder]] 1999–2004 * [[Franz Müntefering]] 2004–2005 * [[Matthias Platzeck]] 2005–2006 * [[Kurt Beck]] 2006–2008 * [[Franz Müntefering]] 2008–2009 * [[Sigmar Gabriel]] 2009–2017 * [[Martin Schulz]] 2017–2018 * [[Andrea Nahles]] 2018–2019 === Liste over kanslarar frå SPD === * [[Friedrich Ebert]] 1918 * [[Philipp Scheidemann]] 1919 * [[Gustav Bauer]] 1919–1920 * [[Hermann Müller]] 1920 og 1928–1930 * [[Willy Brandt]] 1969–1974 * [[Helmut Schmidt]] 1974–1982 * [[Gerhard Schröder]] 1998–2005 * [[Olaf Scholz]] 2021–2025 === Liste over presidentar frå SPD === * [[Friedrich Ebert]] 11. februar 1919–28. februar 1925 * [[Gustav Heinemann]] 1969–1974 * [[Johannes Rau]] 1999–2004 * [[Frank-Walter Steinmeier]] 2017– == Sjå òg == * [[Tyskland]] * [[Tysk politikk]] * [[Politiske parti i Tyskland]] ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{tidlegare utvald|år=2008}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sosialistiske parti]] [[Kategori:Sosialdemokratiske parti]] [[Kategori:Tysk historie]] [[Kategori:Tyske politiske parti]] [[Kategori:Skipingar i 1863]] 275tuhuqgnr05iprf1kbufoepgnyaxp 0 7028 3680443 3680278 2026-10-24T07:32:53Z Ranveig 39 Fiksa {{commonskat}} 3680443 wikitext text/x-wiki '''Makroøkonomi''' er økonomi som omfattar nasjonale og internasjonale økonomiske samanhengar, og tek ofte sikte på å informere om fylgjer av politiske avgjerder. [[Mikroøkonomi]] går inn på dei enkelte aktørane, til dømes hushald og bedrifter sine avgjerder i det økonomiske systemet. Tidlegare vart desse områda sett på som åtskilte einingar, men i nyare tid har samanhengen mellom makroøkonomisk handlingsrom og mikroøkonomisk åtferd fått auka merksemd. == Noreg == I Noreg har makroøkonomi vore eit svært aktivt fagområde med stor merksemd innanfor politikken. Det dannar mellom anna grunnlag for dei årlege nasjonalbudsjetta. Ei rekke norske sosialøkonomar, som [[Ragnar Frisch]], [[Trygve Haavelmo]] og [[Finn E. Kydland]], har oppnådd internasjonal merksemd på dette område. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{økonomispire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Økonomi]] jhmd7agk5v5p2011chx9n7j60hyt718 0 8925 3680483 3561463 2026-10-24T09:49:33Z Mpkur 106928 Fjerna lekkje som ikkje fungerte. 3680483 wikitext text/x-wiki [[Fil:Nordhelgelandsflesa.JPG|mini|Nordhelgelandsflesa på grensa mellom [[Gildeskål]] og [[Meløy]] er tradisjonell nordgrense for Helgeland]] [[Fil:Regionråd i Nordland.svg|mini|[[Interkommunale regionråd|Regionråda]] i [[Nordland]]. {{legend|#FFFF00|[[Sør-Helgeland regionråd]]}} {{legend|#00FFFF|[[Helgeland regionråd]]}} {{legend|#32CD32|[[Indre Helgeland regionråd]]}}]] <onlyinclude> '''Helgeland''' ([[sørsamisk]] {{språk|sma|Helgelaante}}) er ein region i [[Nordland fylke]] som går frå grensa til [[Nord-Trøndelag]] i sør og opp til [[Saltfjellet]] og området [[Salten]] i nord. Regionen har rundt 78&nbsp;000 innbyggjarar og dekker litt under 18&nbsp;000 km&sup2;. Han omfattar kommunane [[Alstahaug]], [[Bindal]], [[Brønnøy]], [[Dønna]], [[Grane]], [[Hattfjelldal]], [[Hemnes]], [[Herøy]], [[Leirfjord]], [[Lurøy]], [[Nesna]], [[Rana]], [[Rødøy]], [[Sømna]], [[Træna|Træna,]] [[Vefsn]], [[Vega]], og [[Vevelstad]]. Regionen har ikkje nokon eigen administrasjon, men kommunane har mykje samarbeid seg imellom. Namnet ''Helgeland'' har same opphav som «[[Hålogaland]]». Tidlegare blei òg [[Meløy kommune]] rekna å høyra til Helgeland, men i dag blir han sett på som ein del av Salten. == Geografi == Kystområda på Helgeland har ein vidstrekt [[skjergard]] med [[fjord]]er som strekker seg eit godt stykke innover i regionen. Innover mot grensa til [[Sverige]] finst det store [[skog]]- og [[fjell]]område, med [[Oksskolten]] som det høgaste fjellet. [[Kategori:Helgeland| ]] [[Kategori:Nordland fylke]] [[Kategori:Nord-Noreg]] [[Kategori:Distrikt i Noreg]] 2j8d44k536iijsgxosf7zmlocxx9jo4 0 9252 3680498 3500110 2026-10-24T11:19:50Z HerVal7752 105842 Småfiks, treng oppdat. 3680498 wikitext text/x-wiki {{treng oppdatering|dato=oktober 2026}} {{Infoboks parti}} '''Die Linke''' er eit [[politikk|politisk]] parti i [[Tyskland]]. Det byggjer på [[demokratisk sosialisme]], og står til [[venstresida|venstre]] for dei andre partia som er representerte i [[Forbundsdagen|den tyske Forbundsdagen]]. Ifølgje offisielle tal frå partiet sjølv, har Die Linke 76 139 registrerte medlemmer per 30. september 2008. Parlamentsfraksjonen til partiet har 54 medlemmer, noko som gjer Die Linke til det fjerde største i Forbundsdagen. På dei siste meiningsmålingane (2008) er partiet det tredje mest populære i Tyskland. == Historie == ''Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS)'' var eit [[sosialisme|sosialistisk]] politisk parti i Tyskland, som juridisk sett var etterfølgjaren etter ''Sozialistische Einheitspartei Deutschlands'' (SED), det statsberande [[kommunisme|kommunistpartiet]] i det tidlegare [[Den tyske demokratiske republikken|DDR]]. Den [[demokrati]]ske grasrotrørsla som tvinga statssjefen [[Erich Honecker]] til å gå av i 1989 gav også kraft til ein yngre generasjon av reformpolitikarar i SED som såg [[Mikhail Gorbatsjov]] sin glasnost og perestrojka i [[Sovjetunionen]] som ein modell for politisk endring. Reformpolitikarar frå lågare sjikt i partiet, som forfattarane [[Stefan Heym]] og [[Christa Wolf]] og menneskerettsadvokaten [[Gregor Gysi]], steig opp og tok leiinga, og ved utgangen av 1989 hadde dei siste av gamlesorten i sentralkomiteen trekt seg. Det blei vedtatt å gi partiet eit nytt namn, ''Partei des Demokratischen Sozialismus'', for å distansere seg frå den [[autoritær]]e kommunistiske fortida. Frå førstninga av 1990 var partiet ikkje lenger eit «marxistisk-leninistisk» parti, sjølv om det framleis fanst ein mindretalsfraksjon i partiet som kalla seg kommunistisk. Den 17. juli 2005 endra partiet namn til ''Die Linkspartei'' i samband med etablering av felleslister med den i hovudsak vest-tyske grupperinga [[WASG]]. Den 16. juni 2007 skjedde den formelle samlinga av PDS og WASG til eitt parti, og [[Die Linke]] vart det nye partiet sitt namn. Blant dei mest kjende av leiarane i partiet er Gregor Gysi og den tidlegare [[SPD]]-toppolitikaren [[Oskar Lafontaine]]. == Oppslutning == I den første alltyske valet etter sameininga, i 1990, fekk PDS berre 2,4 % av stemmene i landet under eitt, men om lag 10 % i det tidlegare DDR. I 1994 fekk det 4,4%, i 1998 5,1% totalt. Men partiet var svært avhengig av den populære Gregor Gysi, og etter at han gjekk av som leiar i 2000, fekk partiet eit tilbakeslag. Ved valet i 2002 gjekk stemmeprosenten tilbake til 4,3 og dei kom under sperregrensa og fekk berre to direktevalde representantar i Riksdagen, [[Petra Pau]] og [[Gesine Lötzsch]]. Etter dette har PDS vedtatt eit nytt program og sett inn [[Lothar Bisky]], ein nær alliert av Gysi, som leiar. I valet til [[EU]]-parlamentet i 2004 fekk PDS 6,1 % av stemmene totalt, det beste resultatet til da i eit alltysk val. I det tidlegare DDR er Die Linke nest største parti etter [[kristelegdemokratane]] CDU. Men det har lågare oppslutning i dei vestlege delstatane, og dette er eit generelt problem for partiet, som ønskjer å vere eit alltysk [[venstresida|venstreparti]]. Die Linke er regjeringspartner med [[det tyske sosialdemokratiske partiet]] (SPD) i to delstatar, [[Mecklenburg-Vorpommern]] og [[Berlin]]. Dette har ført til noko slitasje, men samtidig til at partiet sitt ry som pragmatisk har blitt styrkt. Det står sterkt i lokalstyret i det tidlegare DDR, der dei har 6&nbsp;500 bystyremedlemmer og 64 ordførarar. Partiet sin ungdomsorganisasjon heiter [[solid – die sozialistische Jugend]]. Die Linke var ein av grunnleggjarane av [[Det europeiske venstrepartiet]] EL. Partiet gjekk mykje fram ved valet til forbundsdagen i 2009, fekk 11,9 prosent av stemmene og har 76 representantar i nasjonalforsamlinga. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Left (Germany)|The Left (Germany)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. november 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sosialistiske parti]] [[Kategori:Venstresosialistar og reformkommunistar]] [[Kategori:Tyske politiske parti]] [[Kategori:Skipingar i 2007]] 371i2rgl4yfuof2r9fgz1lq3tyxh0c3 0 9690 3680432 3679700 2026-10-24T06:55:25Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680432 wikitext text/x-wiki {{infoboks organisasjon}} '''Den katolske kyrkja''' (av [[gresk]] ''katholikos'', som tyder 'ålmenn' eller 'universell') er eit samleomgrep på dei [[kristendom|kristne]] [[kyrkjesamfunn|kyrkjene]] som har [[paven]] i [[Roma]] som overhovud.<ref>[http://www.katolsk.no/organisasjon «Organisasjon»], katolsk.no (vitja 6. desember 2014)</ref> Kyrkja er det største [[kyrkjesamfunn]]et i verda, med over 1 milliard døypte medlemmer.<ref>BBC: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/4243727.stm Factfile: Roman Catholics around the world] april 2005. «The Roman Catholic Church - the largest branch of Christianity - says there are a total of 1.086 billion baptised members around the globe. This figure is expected to exceed 1.1 billion in 2005, with rapid growth in Africa and Asia. However, there are no reliable figures for the number of practising Catholics worldwide.»</ref> I den katolske kyrkja finn ein 23 særkyrkjer, der [[den romersk-katolske kyrkja]] («vestkyrkja» eller «den latinske kyrkja») er den klårt største, med eit oppgjeve medlemstal på 1,2 milliardar i 2014.<ref name="Cath pop steady">{{cite web|title=Vatican statistics report church growth remains steady worldwide|publisher=National Catholic Reporter|date=2 May 2014|url=http://ncronline.org/news/faith-parish/vatican-statistics-report-church-growth-remains-steady-worldwide|accessdate=30 May 2014|archive-date=2014-07-01|archive-url=https://web.archive.org/web/20140701225026/http://ncronline.org/news/faith-parish/vatican-statistics-report-church-growth-remains-steady-worldwide}}.</ref> Dei andre 21 særkyrkjene er [[orientalske katolske kyrkjer]] (eller «katolske kyrkjer av orientalske ritar»). Når ein snakkar om den katolske kyrkja, meiner ein ofte den romersk-katolske. Andre kyrkjer som kallar seg katolske er [[den anglikanske kyrkja]] og visse [[protestantisk]]e retningar. == Historisk bakgrunn == [[Fil:Saint Peter's Square from the dome v2.jpg|mini|[[Petersplassen]] i [[Vatikanet]] minner om at den katolske kyrkja er bygd opp rundt [[apostelen Peter]].]] Den kristne kyrkja vart tidleg organisert under fem [[patriark]]ar med sete i [[Jerusalem]], [[Antiokia]], [[Alexandria]], [[Konstantinopel]] og [[Roma]]. Patriarken i Roma, [[paven]], fekk tidleg ei særstilling, då bispesetet has vert rekna som ei direkte arv frå [[apostelen Peter]]. Etter at [[Vestromarriket]] fall på [[400-talet]] vart [[Konstantinopel]] gradvis viktigare reint politisk og økonomisk, medan doktrinære skilnadar mellom den [[austkyrkja|austlege]] og [[vestkyrkja|vestlege]] kyrkja gradvis utvikla seg. I 1054 oppstod [[det store skismaet]] mellom patriarkane i Konstantinopel og Roma, og kyrkja vart splitta i det som i dag er kjent som ''den katolske kyrkja'' og [[den ortodokse kyrkja]]. På slutten av 1400-talet kom det til dage strid omkring [[dogme]], [[tradisjon]]ar og fromskap. Det leia til at fleire kyrkjesamfunn vart splitta og nye vart stifta, noko som i sær hende i [[Nord-Europa]] og [[England]] (Døme: [[den lutherske kyrkja]]) === I Noreg === [[Fil:Stabkirche-Lom.jpg|mini|Dei gamle norske [[stavkyrkje]]r, som denne i [[Lom kommune]], var alle bygde som katolske kyrkjer.]] Kyrkja som vart tufta i [[Noreg]] på 900-talet, var katolsk og frå første stund underlagt [[paven]] i [[Roma]]. Dei første [[kristendom|kristne]] i Noreg var truleg [[Innvandring|innvandrarar]] frå [[dei britiske øyane]]. Av di kongemakta verna om kristendommen og tvinga folket til å ta del i dei kristne rituala og halde seg vekk frå heiden kult og gravleggingspraksis, vart kristendomen den klårt dominerande, og etter kvart den einaste trua. Med kong [[Olav II av Noreg|Olav den heilage]] festa den katolske kristendomen grepet som einaste [[religion]] i Noreg, ikkje minst som fylgje av at kyrkja gjorde kongen til [[helgen]] etter at han døydde på slagmarka i 1030, og lekamen hans i [[Nidaros]] vart eit valfartsmål for [[pilegrim]]ar. I 1153 vart Nidaros erklært [[Erkebiskop|erkebispesete]] og [[Nidaros erkebispedøme]] vart etablert. Noreg vart, i definisjonen, ein eigen kyrkjeleg provins. Den katolske kyrkja var den einaste kyrkja i Noreg fram til [[Reformasjonen]] i 1537, då ho vart forboden. I [[dansketida]] var det i mindre periodar tillate for [[katolikk]]ar å opphalde seg i landet, men dei hadde ikkje lov til å utøve religionen sin. I 1843 vart det gjeve dispensasjon til å skipe ein ny katolsk kyrkjelyd i [[Oslo]]. Per 2005 var det om lag 46&nbsp;000 katolikkar i Noreg, eller vel 1 % av folkesetnaden i landet. Fleirtalet av desse, om lag 27&nbsp;000, har [[Innvandring|innvandrarbakgrunn]] og høyrer til dei orientalske ritane, i sær dei som har [[etiopia|etiopisk]] opphav. Men det er likevel ikkje etablert eigne kyrkjelydar for orientalske ritar i Noreg. Det er eit katolsk [[bispedøme]] i Noreg, [[Oslo katolske bispedømme]], og to stift, [[Trondheim katolske stift]] og [[Tromsø katolske stift]]. Til saman dekkjer dei heile landet, inklusive [[Svalbard]] (som høyrer til Tromsø stift). Bispedømet og stifta vert styrte av kvar sin [[biskop]], og kvart av dei rapporterer beinveges til paven i Roma. Til saman har dei 32 kyrkjelydar. I 2000 gav Den katolske kyrkja ut [[salmebok]]a ''[[Lov Herren Katolsk salmebok|LOV HERREN]]''. Kyrkja har gitt ut tidsskriftet [[Tidsskriftet St. Olav|St. Olav]] sidan 1889. == Oppbygging == Den katolske kyrkja er bygd opp [[hierarki]]sk, med [[paven]] som øvste leiar. Under han sit sit ein administrasjon av [[kardinal]]ar, og under dei igjen [[biskopane]] med kvar sine geografiske ansvarsområde som vert kalla [[bispedøme]]r. Den uttrykte hovudoppgåva til biskopen er å forkynne og overvake den kyrkjelege disiplinen i sitt område. Saman med paven har biskopane del i kyrkja sitt læreembete (''magisterium''). Under biskopen og heilt nedst i hierarkiet kjem [[kyrkjelyd]]ane, der [[sokneprest]]en har det høgste embetet. Etter [[det andre vatikankonsilet]] (mellom 1962 og 1965) har [[lekmenn]] òg til dels fått ei større rolle i den katolske kyrkja. == Lære == ''Den katolske kyrkja'' vedkjenner seg den [[kristendom|kristne]] trua slik den er nedfelt i [[den nikenske trusvedkjenninga]]. Sams med andre kristne [[kyrkje]]r reknar ho [[Bibelen]] som den viktigaste kjelda til å få kjennskap til [[Gud]]. I tillegg til det legg katolsk lære stor vekt på [[tradisjon]] og tradisjonsbundne tolkingar av av Bibelen, skrifter og anna som har vore ein del av kristen skikk sidan [[oldkyrkjeleg tid]]. Dei sju [[sakrament]]a, der [[dåp]] og [[nattverd]] er dei viktigaste, står sentralt i den katolske læra. Dei fem andre sakramenta er [[konfirmasjon]] (ofte kalla ''"ferming"'' i katolsk tradisjon), [[skriftemål]], [[vigsel]], [[ordinasjon]] og [[salving av sjuke]]. Katolsk lære skil seg frå [[protestantisme|protestantisk]] (som er den rådande læra i [[Den norske kyrkja]]) både i tal på sakrament og i innhaldet i dei sakramenta det gjeld. For utanforståande er gjerne det mest synlege trekket i den katolske kyrkja det sterke forholdet dei truande har til [[helgen]]ar, og då særleg [[Jomfru Maria]] (mor til [[Jesus]]). I katolsk lære går dei heilage (personar som etter døden kjem direkte inn i Himmelen) i [[forbønn]] for dei levande. Difor vert helgenane heidra gjennom festdagar, [[ikon]] og [[relikvie|relikviar]]. Under [[Reformasjonen]] var ei av hovudskuldingane mot den katolske kyrkja at dei framstilte helgenane som avgudar (noko som går imot [[dei ti bud]]), men i katolsk lære vert den æra dei viser helgenane ei heilt anna enn den dei viser [[Gud]] åleine. ==Kjelder== {{reflist}} {{refbetre|dato=2024}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} * {{offisiell nettstad}} * [https://www.katolsk.no Den katolske kyrkja i Noreg] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristne samfunn|Katolske kyrkja, Den]] [[Kategori:Den katolske kyrkja| ]] 4c264909k79goqny0alwbei0rsjuzun 0 9852 3680382 2917223 2026-10-23T13:44:11Z Ranveig 39 Flikk 3680382 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norge-sivilforsvarets-hederskors.jpg|mini|portrett|Sivilforsvarets heiderskross]] '''Sivilforsvaret sin heiderskross''' er ein ny medalje for personell i [[Sivilforsvaret]]. Medaljen består av ein blå maltesarkross i emalje med Sivilforsvaret sitt emblem i midten. På reversen står det «Honor et caritas» (Ære og miskunne). Medaljen vert administrert av [[Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap]]. Bandet har fargane grått og blått i vertikale striper. {{spire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske ordenar og medaljar]] [[Kategori:Prisar og utmerkingar skipa i 2003]] [[Kategori:2003 i Noreg]] dgzje2iyuhoz9w1d9jonglltva66107 0 9907 3680381 2611488 2026-10-23T13:43:49Z Ranveig 39 Flikk 3680381 wikitext text/x-wiki '''Politidirektøren''' er ei norsk [[politi]]stilling som vart oppretta i samband med opprettinga av [[Politidirektoratet]] 10. januar [[2001]]. Politidirektøren har ansvaret for leiinga av politi- og lensmannsetaten i [[Noreg]]. Den fyrste politidirektøren var [[Ingelin Killengreen]]. {{spire}} [[Kategori:Politi]] [[Kategori:Skipingar i 2001]] npna8k0xlgxalc7unzxq4xcaznov7r6 0 10038 3680418 2870082 2026-10-23T20:20:00Z Johshh 122989 +Autoritetsdata 3680418 wikitext text/x-wiki '''Aprilsnarr''' er lureri ein føretek seg den [[1. april]], som mange stader i verda er kjend som den store narredagen. På denne dagen er det vanleg å prøva å få folk til å tru på noko urimeleg, gjera noko merkeleg, eller å gjera [[peik]]. Den som blir narra slik blir kalla ein aprils[[narr]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{commonskat}} {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dagar]] [[Kategori:April]] mi9ekhr8mlwqcrgsunrxyslpjt9tk1c 3680426 3680418 2026-10-24T06:51:37Z Ranveig 39 +Ref., Commonskat utan * 3680426 wikitext text/x-wiki '''Aprilsnarr''' er lureri ein føretek seg den [[1. april]], som mange stader i verda er kjend som den store narredagen. På denne dagen er det vanleg å prøva å få folk til å tru på noko urimeleg, gjera noko merkeleg, eller å gjera [[peik]].<ref>{{snl}}</ref> Den som blir narra slik blir kalla ein aprils[[narr]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dagar]] [[Kategori:April]] a4ghhg8dro9fctsqqjrruysn4uptd94 0 10543 3680380 3053747 2026-10-23T13:42:22Z Ranveig 39 3680380 wikitext text/x-wiki '''Samband''' er [[kommunikasjon]], særleg innan [[militæret]]. Nokre sambandsformer: * [[Linjesamband]] - Det er faste linjer mellom operatørane. * [[Radio]] - Operatørane kommuniserer ved hjelp av apparat som kan sende ut og ta imot radiobølgjer på ymse [[frekvens]]ar. ** [[Stemme]] - Operatørane nyttar [[mikrofon]] og [[høgtalar]] for å sende og motta tale gjennom ein radio. ** [[Morsealfabetet|Morse]] - Operatørane nyttar ein [[morsenøkkel]] for å sende meldingar på [[Morsealfabetet|morsealfabetet]]. ** [[Fjernskrivar]] - Er eit apparat som kan sende og motta tekst som datasignal gjennom ein radio. ** [[Kringkasting|Kringkastar]] - Nyttar dei same prinsippa som fjernskrivaren, men kommunikasjonen går berre ein veg. * Blink - Operatørane nyttar ei [[aldislampe]] (lyskastar) som kan blendast for å sende meldingar på morsealfabetet. * [[Semafor]] - Operatørane nyttar flagg eller lett synlege plater som dei held i hendene for å kommunisere gjennom eit [[Semafor|semaforalfabet]]. Dette alfabetet går ut på at operatøren held armane i spesielle posisjonar i høve til kroppen. Kvar posisjon tilsvarar ein bokstav. == Sjå òg == * [[Kryptering]] {{spire|militær}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Militærvesen]] [[Kategori:Kommunikasjon]] [[Kategori:Militær kommunikasjon]] [[Kategori:Samband]] q48ghfxs18fitf6ws29v804kbpnygfo 0 10622 3680379 3417674 2026-10-23T13:41:03Z Ranveig 39 Ref. frå en: 3680379 wikitext text/x-wiki Eit '''juliansk år''' er lengda på eit snittår i [[den julianske kalenderen]], 365,25 [[døgn]].<ref name="explanatory">{{cite book |editor-first=P. Kenneth |editor-last=Seidelmann |url=https://books.google.com/books/?id=uJ4JhGJANb4C&pg=PA696 |title=The explanatory supplement to the Astronomical Almanac |location=Mill Valley, California |publisher=University Science Books |year=1992 |pages=8, 696, 698–99, 704, 716, 730}}</ref><ref name=units>{{Cite web | title = Measuring the Universe | publisher=[[International Astronomical Union]] | access-date = March 22, 2012 | url = https://www.iau.org/publications/proceedings_rules/units/ }}</ref><ref name=IAU>{{cite web |url = https://www.iau.org/publications/proceedings_rules/units/ |title = Recommendations Concerning Units |access-date = February 18, 2007 |author = International Astronomical Union |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20070216041250/http://www.iau.org/Units.234.0.html |archive-date = 2007-02-16 }} Reprinted from the "IAU Style Manual" by G. A. Wilkinson, Comm. 5, in ''IAU Transactions'' XXB (1987).</ref><ref>{{cite book |first1=Harold |last1=Rabinowitz |first2=Suzanne |last2=Vogel |url=https://books.google.com/books?id=YZCqJzffR20C&pg=PA369 |title=The manual of scientific style |location=Burlington, Massachusetts |publisher=Academic Press |year=2009 |page=369}}</ref> Astronomar nyttar stadig julianske år som ein grunneining til [[efemeride]]utrekningar, fordi dei gir rask og enkel konvertering til julianske datoar. Legg merke til at det julianske året ikkje er likt [[gregoriansk år|det gregorianske året]], [[tropisk år|det tropiske året]] eller [[siderisk år|det sideriske året]]. == Sjå au == * [[Anomalistisk år]] * [[Siderisk år]] * [[Tropisk år]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://pweb.jps.net/~tgangale/mars/other/allison2.htm Kva er eit år? (på jorda eller Mars)?] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050407222655/http://pweb.jps.net/~tgangale/mars/other/allison2.htm |date=2005-04-07 }} (engelsk) {{spire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Astronomi]] [[Kategori:Måleiningar for tid]] shmxdjxis2mjzx1j7zit06dc59fvwq5 0 12799 3680365 3516355 2026-10-23T12:31:15Z Johshh 122989 3680365 wikitext text/x-wiki {{Infoboks parti}} :''For det tyske politiske partiet med liknande namn, sjå [[Freie Demokratische Partei]].'' '''Fridemokratane''' er ein norsk ideologisk organisasjon tufta på eit ønske om reindyrking av [[liberalisme]]n. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [https://fridemokratene.no Offisiell Nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041214061012/http://www.fridemokratene.no/ |date=2004-12-14 }} {{stubb}} [[Kategori:Norske politiske organisasjonar]] [[Kategori:Skipingar i 1994]] li6jj97ip3tbenw5t9c8hmhq1rhkoem 3680366 3680365 2026-10-23T12:31:42Z Johshh 122989 3680366 wikitext text/x-wiki {{Infoboks parti}} :''For det tyske politiske partiet med liknande namn, sjå [[Freie Demokratische Partei]].'' '''Fridemokratane''' er ein norsk ideologisk organisasjon tufta på eit ønske om reindyrking av [[liberalisme]]n. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [https://fridemokratene.no Offisiell Nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20041214061012/http://www.fridemokratene.no/ |date=2004-12-14 }} {{Samfunnsspire}} [[Kategori:Norske politiske organisasjonar]] [[Kategori:Skipingar i 1994]] 09sdov5eev0kbm1yvn8xsqiy8vtq8rr 0 13472 3680387 2600123 2026-10-23T14:29:42Z Ranveig 39 +Setn. og ref. 3680387 wikitext text/x-wiki '''Lumen''' er ei avleidd [[SI-eining]] for måling av [[lysfluks]]. Symbolet for lumen er '''lm'''. «Lumen» er latinsk for [[lys]].<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Alle [[lyskjelde]]r selde i EU skal vera merka med opplysningar om lysfluks, oppgjeve i lumen, etter eit EU-direktiv frå 2010.<ref name=SNL/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{spire}} {{SI}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:SI-einingar]] [[Kategori:Måleiningar for lysstyrke]] [[Kategori:Latinske ord og uttrykk]] b9plpmnz1pyg65z2i0lj2uh5b3mqv1o 0 15721 3680358 3674046 2026-10-23T12:13:01Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680358 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Republikken Aserbajdsjan |andre namn = {{lang|az|Azərbaycan Respublikası}} |adjektiv = aserbajdsjansk |riksvåpen = Emblem of Azerbaijan.svg |riksvåpenstorleik = 65 |flagg = Flag of Azerbaijan.svg |motto = Ikkje noko |nasjonaldag = 28. mai |nasjonalsong = [[Azərbaycan marşı]] |hovudstad = Baku |språk = [[aserbajdsjansk]] ([[nordaserbajdsjansk]]) |styresett = [[Semipresidentialisme|Semipresidentiell]] [[republikk]] |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = İlham Əliyev |statsminister = Ali Asadov |grunnlagdtype = Sjølvstende{{ikkjefeit| frå<br />[[Sovjetunionen]]}} |grunnlagd = [[30. august]] [[1991]] |vassareal = Ubetydeleg |valuta = [[Aserbajdsjansk manat|Manat]] |tidssone = [[UTC]] +4 |retningsnummer = +994 |domene = .az }} '''Aserbajdsjan''',{{mrk|[[aserbajdsjansk]] ''Azərbaycan''}} offisielt '''Republikken Aserbajdsjan''',{{mrk|[[aserbajdsjansk]] ''Azərbaycan Respublikası''}} er ein [[republikk]] i den søraustlege delen av [[Kaukasia]], og det største landet i denne regionen. Mesteparten av landet ligg i [[Asia]], men ein liten del ligg på [[Europa|europeisk]] side nord for [[Kaukasus]]. Aserbajdsjan grensar til [[Armenia]], [[Georgia]], [[Iran]], [[Russland]], [[Tyrkia]] og [[Kaspihavet]]. [[Eksklave]]n [[Nakhitsjevan]] grensar til Armenia i nord og aust, Iran i sør og vest og har ei kort grense mot Tyrkia i nordvest. Aserbajdsjan har ei eldgamal og historisk [[aserbajdsjansk kultur|kulturarv]]. Landet var av fødestadene til mennesket og ligg i hjartet av dei gamle sivilisasjonane.<ref>{{cite book | title = The Middle East: Abstracts and index, Volume 29, Part 3 | publisher = Library Information and Research Service | year = 2005 | pages = }}</ref> Landet er kjent for å vere blant dei mest progressive og sekulære islamske samfunna i verda. I tillegg til å vere det første muslimske landet til å byggje operaer, setje opp teaterstykke og vere ein demokratisk republikk, er Aserbajdsjan i dag av dei muslimske landa der støtta for sekularisme og toleranse er høgast.<ref name="E.Cornell">{{cite book | last = E. Cornell | first = Svante | title = The Politicization of Islam in Azerbaijan | publisher = Silk Road Paper | year = 2006 | pages = 124, 222, 229, 269–270 }}</ref> [[Den demokratiske republikken Aserbajdsjan]] var den første [[demokrati]]ske og [[sekulær]]e [[republikk]]en i [[den muslimske verda]],<ref>{{cite web| title =93 years pass since establishment of first democratic republic in the east – Azerbaijan Democratic Republic | work = | publisher = Azerbaijan Press Agency| date = | url = http://en.apa.az/news.php?id=148210| doi = | accessdate = 28. mai 2011}}</ref><ref name="kazemzadeh">{{cite book | last = Kazemzadeh | first = Firuz | title = The Struggle for Transcaucasia: 1917–1921 | publisher = The New York Philosophical Library | year = 1951 <!--| isbn = 0-8305-0076-6--> | pages = 124, 222, 229, 269–270 }}</ref><ref name="Swietochowski2">{{cite book | last = Swietochowski | first = Tadeusz | title = Russian Azerbaijan, 1905–1920: The Shaping of a National Identity in a Muslim Community | url = http://books.google.com/books?id=cozSOSsv7ZsC&printsec=frontcover&dq=Russian+Azerbaijan,+1905-1920:+The+Shaping+of+a+National+Identity+in+a+Muslim+Community#v=snippet&q=129&f=false | publisher = Cambridge University Press | year = 2004 | isbn = 0521522455 | pages = 129 }}</ref> vart oppretta i 1918, men vart innlemma i [[Sovjetunionen]] i 1920.<ref name="Swietochowski Borderland">{{cite book |last=Swietochowski|first=Tadeusz |year=1995|location= |title=Russia and Azerbaijan: A Borderland in Transition|pages= 69, 133 |publisher=[[Columbia University Press]] |url= http://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=Russia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=978-0-231-07068-3}}</ref><ref>{{cite book |last=Pipes|first=Richard | year=1997|location=Cambridge, Massachusetts|title=The Formation of the Soviet Union: Communism and Nationalism 1917–1923|pages= 218–220, 229 |edition=2. |publisher=Harvard University Press |doi= |isbn=0674309510}}</ref> Aserbajdsjan vart anerkjend som sjølvstendig nasjon i 1991. Kort tid etter, under [[Nagorno-Karabakh-krigen]], okkuperte nabolandet Armenia [[Nagorno-Karabakh]], [[armenskkontrollerte territorium kring Nagorno Karabakh|omliggjande område]] og [[enklaven|enklavane]] [[Karki i Aserbajdsjan|Karki]], [[Yuxarı Əskipara|Yukhary Askipara]], [[Barxudarlı|Barkhudarly]] og [[Sofulu i Qazakh|Sofulu]]. [[Republikken Nagorno-Karabakh]], som oppstod som følgje av dette, er framleis ikkje diplomatisk anerkjend av andre land, og regionen er framleis ''[[de jure]]'' rekna som ein del av Aserbajdsjan, trass i at det ''[[de facto]]'' har vore sjølvstendig sidan slutten av krigen.<ref>{{cite web |url=http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res822.htm |title=Резолюция СБ ООН № 822 от 30 апреля 1993 года |publisher=United Nations |date= |accessdate=12. april 2012 |archiveurl=https://archive.today/20120530024043/http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res822.htm |archivedate=2012-05-30}} (russisk); {{cite web |url=http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res853.htm |title=Резолюция СБ ООН № 853 от 29 июля 1993 года |publisher=United Nations |accessdate=12. april 2012 |archiveurl=https://archive.today/20120530024044/http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res853.htm |archivedate=2012-05-30 |language=russisk}};{{cite web |url=http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res874.htm |title=Резолюция СБ ООН № 874 14 октября 1993 года |publisher=United Nations |date= |accessdate=12. april 2012 |archiveurl=https://archive.today/20120530024046/http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res874.htm |archivedate=2012-05-30|language=russisk }}; {{cite web |url=http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res884.htm |title=Резолюция СБ ООН № 884 от 12 ноября 1993 года |publisher=United Nations |date= |accessdate=12. april 2012 |archiveurl=https://archive.today/20120530024046/http://www.un.org/russian/documen/scresol/res1993/res884.htm |archivedate=2012-05-30|language=russisk}}</ref> Aserbajdsjan er ein sekulær og [[unitarisme|unitær]] [[republikk]]. Han er ein av dei seks sjølvstendige tyrkiske statane, og ein aktivt medlem av [[Det tyrkiske rådet]] og [[TÜRKSOY]]-samfunnet. Aserbajdsjan har diplomatiske tilhøve med 158 land og er medlem i minst 38 internasjonale organisasjonar.<ref name="FCO">{{cite web| title = Azerbaijan: Membership of international groupings/organisations:| publisher = British Foreign & Commonwealth Office| date = | url = http://www.fco.gov.uk/servlet/Front?pagename=OpenMarket%2FXcelerate%2FShowPage&c=Page&cid=1007029394365&a=KCountryProfile&aid=1019233781986| accessdate = 12. april 2012| archiveurl = https://web.archive.org/web/20030731063022/http://www.fco.gov.uk/servlet/Front?pagename=OpenMarket%2FXcelerate%2FShowPage&c=Page&cid=1007029394365&a=KCountryProfile&aid=1019233781986| archivedate = 2003-07-31}}</ref> Han er ein av dei grunnleggjande medlemene av [[GUAM]], [[organisasjonen for forbod mot kjemiske våpen]] og [[Samveldet av uavhengige statar]] (SUS).<ref>{{cite book |last=Europa Publications Limited|year=1998|title=Eastern Europe and the Commonwealth of Independent States|page= 154|edition= |publisher=Routledge |doi= |isbn=1857430581}}</ref> Den 9. mai 2006 vart Aserbajdsjan vald som medlem i det nyoppretta [[Menneskerettsrådet]] av [[SNs generalforsamling]].<ref name="Un.org">{{cite web|url=http://www.un.org/ga/60/elect/hrc/ |title=Elections & Appointments – Human Rights Council |publisher=United Nations|date= |accessdate=12. april 2012}}</ref> Ei spesialutsending frå [[Europakommisjonen]] held til i landet, som òg er medlem av [[Dei sameinte nasjonane]], [[Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa|OSSE]], [[Europarådet]], og [[NATO]] sitt [[Partnarskap for fred]]-program. Aserbajdsjan er medlem av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar]], korrespondent i [[International Telecommunication Union]] og har observasjonsstatus i [[Verdshandelsorganisasjonen]].<ref name="FCO"/><ref>{{cite web|title=The non-aligned engagement|url=http://www.thejakartapost.com/news/2011/05/24/the-non-aligned-engagement.html|publisher=The Jakarta Post|accessdate=12. april 2012}}</ref> 1. januar 2012 vart landet medlem av [[Tryggingsrådet i SN]] for to år.<ref>{{Cite news|url=http://www.reuters.com/article/2011/10/24/us-un-council-idUSTRE79N7PV20111024|title=Azerbaijan wins U.N. council seat, Slovenia withdraws|publisher=Reuters|date=24 October 2011|first=Louis|last=Charbonneau|first2=Patrick|last2=Worsnip|access-date=2012-04-12|archive-date=2013-05-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20130508101015/http://www.reuters.com/article/2011/10/24/us-un-council-idUSTRE79N7PV20111024}}</ref> [[Den aserbajdsjanske grunnlova]] nemner ikkje ein offisiell religion, men flesteparten av innbyggjarane er [[sjiamuslimar]]. Den muslimske identiteten er meir basert på kultur og etnisitet enn religion, og Aserbajdsjan er rekna som ein av dei mest liberale av dei større muslimske nasjonane.<ref>[http://www.southtravels.com/middleeast/azerbaijan/culture.html South Travels - Azerbaijan]; [http://www.safaritheglobe.com/culture_azerbaijan.aspx Culture of Azerbaijan - Safari The Globe]</ref> Etter å ha fått sjølvstende har Aserbajdsjan nådd eit høgt nivå av [[Human Development Index|samfunnsutvikling]], [[økonomisk utvikling]], [[levestandard]] og [[lesekunne]] saman med låg [[arbeidsløyse]] og [[sjølvmordsrate]] samanlikna med andre austeuropeiske og SUS-land.<ref>{{cite web| title = Human Development Index and its components| publisher = United Nations Development Programme| date = | url = http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf| format = PDF| access-date = 2012-04-12| archive-date = 2010-11-21| archive-url = https://web.archive.org/web/20101121150504/http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf}}; {{cite web| title = Employment statistics in Azerbaijan| publisher = The State Statistical Committee of the Republic of Azerbaijan| url = http://www.azstat.org/publications/azfigures/2010/en/005.shtml| accessdate = 12. april 2012}}; {{cite web |title =Azerbaijan has one of the lowest crime rates per 100,000 residents in CIS |publisher =Today.Az |date =February 9, 2011 |url =http://www.today.az/news/society/80598.html }}; {{cite web |url=http://www.newsweek.com/2010/08/15/interactive-infographic-of-the-worlds-best-countries.html |title=Interactive Infographic of the World’s Best Countries |publisher=Newsweek.com |date=2010-08-15 |accessdate=12. april 2012 |archive-date=2011-07-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110728092003/http://www.newsweek.com/2010/08/15/interactive-infographic-of-the-worlds-best-countries.html}}; [http://www.news.az/articles/society/47727 Literacy rate among schoolchildren in Azerbaijan is 100% - UN report] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20151208204940/http://news.az/articles/society/47727 |date=2015-12-08 }}; [http://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html Central Intelligence Agency - The World Factbook - Azerbaijan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120504042610/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html |date=2012-05-04 }}</ref> På den andre sida er [[korrupsjon]] utbreidd, særleg i det offentlege.<ref>[http://www.parliament.uk/briefing-papers/sn06650.pdf ''Azerbaijan and the 2013 presidential election'' UK Parliament briefing paper, 25 October 2013]; [http://www.transparency.org/cpi2012/results Transparency International CORRUPTION PERCEPTIONS INDEX 2012]</ref> == Geografi == [[Fil:Azerbajiani landscape - Another version.jpg|mini|Aserbajdsjansk landskap.]] {{detaljar|Aserbajdsjansk geografi}} Aserbajdsjan ligg i sørvestlege område av [[Asia]] med [[Kaspihavet]] i aust, [[Iran]] i sør, [[Russland]] og [[Georgia]] i nord, og [[Armenia]] i vest. Tre geografiske trekk dominerer Aserbajdsjan: [[Kaspihavet]], der kystlina dannar den naturlege grensa mot aust, [[Store Kaukasus]] i nord, og eit utstrekt lågland i sentrale område. Aserbajdsjan har eit totalt landareal på om lag 86&nbsp;000 [[kvadratkilometer]], mindre enn 1&nbsp;% av arealet til tidlegare [[Sovjetunionen]], som landet var ein del av. Av dei tre transkaukasiske statane har Aserbajdsjan det største landarealet. Aserbajdsjan har to [[autonom]]e republikkar, [[Nakhitsjevan]] som ligg sørvest for [[Armenia]] og [[Nagorno-Karabakh]], som ligg innanfor Aserbajdsjan. Ein liten del av Nakitsjevan har òg grense til [[Tyrkia]] i nordvest. Hovudstaden i Aserbajdsjan er den eldgamle byen [[Baku]], som har den største og beste hamna i Kaspihavet, og som lenge har vore senteret for republikken sin oljeindustri. == Klima == Klimaet i landet er nesten tropisk om sommaren i låglandet, medan vintrane er milde. Ein kan derimot få periodar med kulde frå nord. Fjellområda mot vest er derimot kalde og snørike. Nedbøren varierer frå under 200&nbsp;mm ved munningen til Kura, til mellom 1200 og 1400&nbsp;mm i låglandet kring [[Lenkoran]]. [[Absjeronhalvøya]], der hovudstaden Baku ligg, har ofte kraftig vind, og området her har kring 40–50 kulingdagar i året, hyppigast om vinteren. Dei høge Kauakasusfjella gjer at luftstraumen frå nord vert drenert søraustover mot halvøya, der fjellrekkja endar, og ein får ein hjørneeffekt her som styrkjer vinden. Vind opp mot 40&nbsp;m/s ([[orkan]]) er ikkje uvanleg. == Historie == {{detaljar|aserbajdsjansk historie}} === Antikken === [[Fil:Ancient Azerbaijan 4.jpg|mini|[[Helleristing]]ar i [[Gobustan]] er daterte til 10&nbsp;000&nbsp;fvt. og indikerer ein blømande kultur. Det er ein [[verdsarv]]stad og vert rekna for å ha «eineståande universell verdi».]] Dei tidlegaste spora etter menneskelege busetnader i området til Aserbajdsjan er frå [[eldre steinalder]] og er knytt til [[Guruchay-kulturen]] i [[Azykh-grotta]].<ref>{{cite web| last =Azakov | first =Siyavush | title =National report on institutional landscape and research policy Social Sciences and Humanities in Azerbaijan | work = Institute of Physics| publisher = Azerbaijan National Academy of Sciences | url = http://www.globalsocialscience.org/uploads/c_GlobalSSH%20-%20Azerbaijan%20institutional%20report%20FINAL.pdf| doi = | accessdate = 12. april 2012}}</ref> Kulturane frå [[yngre steinalder]] og [[bronsealderen]] finn ein spor etter i grotter i [[Tağılar]], [[Damcılı]], [[Zar i Azerbaijan|Zar]], Yataq-yeri og i gravplassane i Leylatepe og Saraytepe. Tidlege busetnader omfatta [[Skytia|skytarane]] på 800-talet fvt.<ref name="Library of Congres">{{cite web| title =Azerbaijan: Early History: Persian and Greek Influences | work = | publisher = U.S. Library of Congres| date = | url = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+az0014)| doi = | accessdate = 12. april 2012}}</ref> Etter skytarane dominerte iranske [[medarar]] området sør for elva [[Aras]].<ref name="dictionary">{{cite book |last=Swietochowski|first=Tadeusz |year=1999|location= Lanham, Maryland|title=Historical Dictionary of Azerbaijan |publisher=The Scarecrow Press |isbn=978-0-8108-3550-4}}</ref> Mederane danna ei vidt rike mellom 900–700&nbsp;fvt., som vart ein del av [[Akamenide-riket]] kring 550&nbsp;fvt. Området vart erobra av akamenidane og førte til [[zoroastrismen]] spreidde seg.<ref>{{Cite book|last=Chaumont|first=M. L.|chapter=Albania|title=Encyclopaedia Iranica|volume= |year=1984|location= |publisher= |chapter-url=http://www.iranicaonline.org/articles/albania-iranian-aran-arm}}</ref> Seinare vart området erobra av [[Aleksander den store]] og det etterfølgjande riket til [[sevklidane]]. Dei opphavlege innbyggjarane i området var [[kaukasiske albanarar]], som oppretta eit sjølvstendig kongedøme kalla Albania (som ikkje må forvekslast med landet på Balkan) kring 300-talet fvt. I denne perioden spreidde [[zoroastrismen]] seg i Kaukasus og [[Atropatene]]. === Føydaltida === [[Fil:Maidentt.jpg|mini|[[Jomfrutårnet i Baku|Jomfrutårnet]] i [[Gamle Baku]] er ein verdsarvstad bygd på 1000-talet.]] [[Sassanidane]] gjorde Albania til ein [[vasall]]stat i år 252, medan kong Urnayr offisielt gjorde [[kristendom]]en til statsreligion på 300-talet. Trass i fleire erobringar av sassanidane og [[Austromarriket|austromarane]], vart Albania verande ein stat i regionen fram til 800-talet. Det islamske [[Umayyad-kalifatet]] dreiv attende både sassanidane og austromarane frå regionen og gjorde Albania til ein vasallstat etter at den kristne motstanden leia av prins [[Javanshir]], vart slegen ned i 667. Maktvakuumet som var att etter at [[Abbasid-kalifatet]] vart svekt, vart fylt av fleire lokale dynasti, som dei til [[sallaridane]], [[sajidane]], [[shaddadid]]ane, [[rawadid]]ane og [[Buyid-dynastiet|buyidane]]. På byrjinga av 1000-talet vart området gradvis erobra av [[tyrkarar|tyrkiske]] [[Oghuz-tyrkarar|Oghuz]]-folk frå [[Sentral-Asia]]. Det første av desse tyrkiske dynastia vart oppretta av [[Ghaznavid-riket|ghaznavidane]], som kom til området i 1030. Dei før-tyrkiske aserbajdsjanarane talte eit [[iransk språk]] kalla [[gammalazari]], som gradvis vart erstatta av eit [[tyrkiske|tyrkisk språk]], i dag kjent som [[aserbajdsjansk]], frå 1000-talet og frametter til det gamle språket døydde heilt ut på 1500-talet.<ref>{{Cite book|last=Yarshater|first=E.|chapter=The Iranian Language of Azerbaijan|title=Encyclopaedia Iranica|volume=III/2|year=1987|chapter-url=http://www.iranicaonline.org/articles/azerbaijan-vii}}</ref> Lokalt vart områda til dei etterfølgjande [[seldsjukkane]] styrt av [[Atabegar i Aserbajdsjan|atabegar]], som teknisk sett var vasallar under dei seldsjukkiske sultanane, men som i røynda styrte seg sjølve. Under seldsjukkane var lokale diktarar som [[Nizami Ganjavi]] og [[Khaqani|Khagani Shirvani]] med på den blømande [[persisk litteratur|persiske litteraturen]] i det som i dag er Aserbajdsjan. Dei neste herskarane var [[jalayiridane]], men vart etter kort tid erobra av [[Timur Lenk]]. Det lokale dynastiet til [[shirvanshah|shirvansjah]]ane vart ein vasallstat under [[Timurid-dynastiet|riket til Timur]] og støtta han i krigen hans mot [[Den gylne horden]] styrt av [[Tokhtamysh]]. Etter at Timur døydde oppstod to sjølvstendige og rivaliserande statar: [[Kara Koyunlu]] og [[Ak Koyunlu]]. Shirvansjahane vendte attende og var i stor grad sjølvstendige som lokale herskarar og vasallar frå 861 til 1539. Dei vart etterfølgde av [[Safavid-dynastiet|safavidane]] som tvinga [[sunnimuslimane]] i området til å omvende seg til [[sjiamuslim]]ar,<ref>{{cite book |last=R. Ward|first=Steven |year=2009 |title=Immortal: a military history of Iran and its armed forces|page= 43 |publisher=Georgetown University Press |isbn=1589012585}}</ref><ref>{{cite book |last=Malcolm Wagstaff|first=John |year=1985|location= |title=The evolution of middle eastern landscapes: an outline to A.D. 1840, Part 1840|page= 205 |publisher=Rowman & Littlefield | url=http://books.google.com.au/books?id=tcPWhU10mGMC&pg=PA205&dq=safavid+persia+conversion&cd=116#v=onepage&q=safavid%20persia%20conversion&f=false|isbn=038920577X}}</ref><ref>{{cite book |last=L. Altstadt|first=Audrey |year=1992| title=The Azerbaijani Turks: power and identity under Russian rule|page= 5 |publisher=Hoover Press |doi= |url=http://books.google.com/?id=sZVN2MwWZVAC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | isbn=0817991824}}</ref> sidan dei kjempa mot det sunnimuslimske [[Det osmanske riket|osmanske riket]].<ref>{{cite book |last=Akiner|first=Shirin |year=2004|location= |title=The Caspian: politics, energy and security|page= 158 |publisher=RoutledgeCurzon |url=http://books.google.com.au/books?id=N8IKR0oqdRkC&pg=PA158&dq=safavid+persia+conversion&cd=201#v=onepage&q=&f=false |isbn=0700705015}}</ref> === Moderne tid === [[Fil:Khanates of the Caucasus in the 18th-19th centuries.png|mini|upright|venstre|Områda til dei nordlege og sørlege khanata (og sultanata) til Aserbajdsjan i Iran på 1700- og 1800-talet<ref>«In Safavi times, Azerbaijan was applied to all the muslim-ruled khanates of the eastern Caucasian as well as to the area south of the Araz River as fas as the Qezel Uzan River, the latter region being approximately the same as the modern Iranian ostans of East and West Azerbaijan.» {{cite book |last=Atkin|first=Muriel |year=1980 |title=Russia and Iran, 1780–1828|page=xi |publisher=University of Minnesota Press |doi= |url=http://books.google.com/?id=swXiVZjonCQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|isbn=0816656975}}</ref>]] Etter safavidane vart området styrt av dei iranske dynastia til [[Afsharid-dynastiet|Afshar]] og [[Zand-dynastiet|Zand]] og ei kort stund av [[Qajar-dynastiet|qajarane]]. Meir eller mindre sjølvstendige [[khanat]]<ref name="bertsch297">{{Cite book | last = Bertsch | first = Gary Kenneth | title = Crossroads and Conflict: Security and Foreign Policy in the Caucasus and Central Asia | publisher = Routledge | year = 2000 | page = 297 | url = http://books.google.com/?id=tIvJ9X4ankgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | quote = Shusha became the capital of an independent "Azeri" khanate in 1752 (Azeri in the sense of Muslims who spoke a version of the Turkic language we call Azeri today) | isbn = 978-0-415-92273-9}}</ref><ref>{{Cite book | author = Nafziger, E. Wayne | author2 = Stewart, Frances | author3 =Väyrynen, Raimo | title = War, Hunger, and Displacement: Analysis | publisher = Oxford University press | year = 2000 | page = 406 | url = http://books.google.com/books?id=Vv6Q3NIKFP4C | isbn = 978-0-19-829739-0}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Kashani-Sabet |first=Firoozeh |year=1997 |date=May |title=Fragile Frontiers: The Diminishing Domains of Qajar Iran |journal=International Journal of Middle East Studies |volume=29 |issue=2 |page=210 |quote=In 1795, Ibrahim Khalil Khan, the wali of Qarabagh, warned Sultan Selim III of Aqa Muhammad Khan's ambitions. Fearing for his independence, he informed the Sultan of Aqa Muhammad Khan's ability to subdue Azerbaijan and later Qarabagh, Erivan, and Georgia.}}</ref><ref>{{Cite book|last=Baddeley |first=John Frederick |title=The Russian Conquest of the Caucasus |origdate= |origyear= |origmonth= |url= http://books.google.com/books?id=vRyN9YK21v4C&printsec=frontcover&dq=The+Russian+Conquest+of+the+Caucasus#v=onepage&q=Pagina%2071&f=false|accessdate= |edition= |series= |date= |year=1908 |month= |publisher=Routledge |location=Harvard University |language= |isbn= 0700706348|quote=Potto sums up Tsitsianoff's achievements and character as follows: 'In the short time he passed there (in Transcaucasia) he managed to completely alter the map of the country. He found it composed of minutely divided, de facto independent Muhammadan States leaning upon Persia, namely, the khanates of Baku, Shirvan, Shekeen, Karabagh, Gandja, and Erivan...'}}</ref><ref>{{Cite book|last=Avery |first=Peter |author2=Hambly, Gavin |title=The Cambridge History of Iran |year=1991 |publisher=Cambridge University Press |language=en |isbn=978-0-521-20095-0 |page=126 |quote=Agha Muhammad Khan could now turn to the restoration of the outlying provinces of the Safavid kingdom. Returning to Tehran in the spring of 1795, he assembled a force of some 60,000 cavalry and infantry and in Shawwal Dhul-Qa'da/May, set off for Azarbaijan, intending to conquer the country between the rivers Aras and Kura, formerly under Safavid control. This region comprised a number of khanates of which the most important was ''Qarabagh'', with its capital at Shusha; Ganja, with its capital of the same name; Shirvan across the Kura, with its capital at Shamakhi; and to the north-west, on both banks of the Kura, Christian Georgia (Gurjistan), with its capital at Tiflis.}}</ref> oppstod i området, særleg etter at Zand-dynastiet braut saman og tidleg i Qajar-tida. Det korte og suksessrike russiske felttoget i 1812 vart avslutta med [[freden i Gulistan]], der sjahen sine krav på somme av khanata i Kaukasus vart avslegne av [[Russland]] sidan dei hadde vore meir eller mindre sjølvstendige lenge før den russiske okkupasjonen.<ref>{{cite book |last=Swietochowski|first=Tadeusz |year=2004 |title=Russian Azerbaijan, 1905–1920: The Shaping of a National Identity in a Muslim Community|page= 5 |publisher=Cambridge University Press | url= http://books.google.com/?id=cozSOSsv7ZsC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|doi= |isbn=0521522455}}</ref> Khanata utøvde kontroll over forretningane sine via internasjonale handelsruter mellom Sentral-Asia og Vesten.<ref>{{cite book |last=King|first=Charles |year=2008 |title=The ghost of freedom: a history of the Caucasus|page= 10 |publisher=University of Michigan | url= http://books.google.com/books?id=HyJpAAAAMAAJ&q=The+ghost+of+freedom:+a+history+of+the+Caucasus&dq=The+ghost+of+freedom:+a+history+of+the+Caucasus|isbn=0195177754}}</ref> Desse khanata var i konstant krig med kvarandre og vart til slutt innlemma i [[Det russiske imperiet]] i 1813, etter to [[den russisk-persiske krigen (1804–1813)|russisk-persiske krigar]]. Området nord for elva [[Arax]], i dagens Aserbajdsjan, var iranske område fram til dei vart okkuperte av Russland.<ref name="Swietochowski Borderland2">{{cite book |last=Swietochowski|first=Tadeusz|year=1995 |title=Russia and Azerbaijan: A Borderland in Transition|pages= 69, 133 |edition= |publisher=Columbia University Press |url= http://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=Russia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=978-0-231-07068-3}}</ref><ref>{{cite book |last=L. Batalden|first=Sandra |year=1997 |title=The newly independent states of Eurasia: handbook of former Soviet republics|page= 98|edition= |publisher=Greenwood Publishing Group |url= http://books.google.com/books?id=WFjPAxhBEaEC&dq=The+newly+independent+states+of+Eurasia:+handbook+of+former+Soviet+republics|isbn=0897749405}}</ref><ref>{{cite book |author=E. Ebel, Robert|author2=Menon, Rajan |year=2000 |title=Energy and conflict in Central Asia and the Caucasus|page= 181 |edition= |publisher=Rowman & Littlefield |doi= |url= http://books.google.com/books?id=-sCpf26vBZ0C&dq=Energy+and+conflict+in+Central+Asia+and+the+Caucasus|isbn=0742500632}}</ref><ref>{{cite book |last=Andreeva|first=Elena |year=2010|location= |title=Russia and Iran in the great game: travelogues and orientalism|page= 6 |edition= reprint |publisher=Taylor & Francis | url= http://books.google.com/books?id=FfRYRwAACAAJ&dq=%3DRussia+and+Iran+in+the+great+game:+travelogues+and+orientalism|isbn=0415781531}}</ref><ref>{{cite book |last=Çiçek, Kemal|first=Kuran, Ercüment |authorlink= |year=2000|location= |title=The Great Ottoman-Turkish Civilisation|volume= |edition= |publisher=University of Michigan |doi= |url=http://books.google.com/books?id=c5VpAAAAMAAJ&q=The+Great+Ottoman-Turkish+Civilisation&dq=The+Great+Ottoman-Turkish+Civilisation|isbn=9756782188}}</ref><ref>{{cite book|author=Ernest Meyer, Karl|author2=Blair Brysac, Shareen|year=2006|location=|title=Tournament of Shadows: The Great Game and the Race for Empire in Central Asia|page=66|edition=|publisher=Basic Books|doi=|url=http://books.google.com/books?id=Ssv-GONnxTsC&dq=Tournament+of+Shadows:+The+Great+Game+and+the+Race+for+Empire+in+Central+Asia|isbn=0465045766}}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Med [[freden i Turkmenchay]] i [[Persia]] tok Russland over [[khanatet Erivan]], [[khanatet Nakhitsjivan]] og resten av [[khanatet Lankaran]]. I 2007, under bygginga av eit stadion, vart det oppdaga ei [[massegrava i Guba|massegrav i Guba]]. Etterforsking synte at dette var lokale innbyggjarar av forskjellige nasjonalitetar, inkludert [[jødar]] og [[lezginar]] som vart drepne i ein massakre i 1918 utført av armenarar.<ref name="apa.az">{{cite web|title=Bodies found in Guba prove Armenian massacre in 1918, expedition chief says|url=http://en.apa.az/news.php?id=31470|publisher=Azerbaijan Press Agency|accessdate=12. april 2012|archive-date=2012-03-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20120311005022/http://en.apa.az/news.php?id=31470}}</ref> Så langt har ein funne leivningane etter 600 menneske, mellom dei 50 barn og 100 kvinner.<ref name="Day.az">{{cite web|title=Турецкие тележурналисты посетили массовое захоронение в Губе|url=http://www.day.az/news/society/199357.html|publisher=Day.az|accessdate=12. april 2012}} (russisk)</ref> [[Fil:1ST AZ REP.GIF|mini|venstre|Kart over Aserbajdsjan frå [[Fredskonferansen i Paris 1919]].]] Etter at [[Det russiske imperiet]] braut saman under [[første verdskrigen]] vart Aserbajdsjan i lag med [[Armenia]] og [[Georgia]] ein del av den kortvarige [[Den transkaukasiske demokratiske sambandsrepublikken|Transkaukasiske demokratiske sambandsrepublikken]]. Då republikken vart oppløyst i mai 1918, erklærte Aserbajdsjan sjølvstende som [[Den demokratiske republikken Aserbajdsjan]] (ADR). ADR var den førte moderne republikken i den muslimske verda.<ref name="kazemzadeh"/><ref name="Swietochowski Borderland" /><ref>Schulze, Reinhard. A Modern History of the Islamic World. I.B.Tauris, 2000. ISBN 978-1-86064-822-9, 9781860648229.</ref> Kvinner fekk stemmerett og Aserbajdsjan vart det først muslimske landet som gav kvinner same politiske rettar som menn.<ref name="kazemzadeh" /> Faktisk var Aserbajdsjan tidlegare ute enn Storbritannia og USA med dette. I tillegg vart [[Baku statsuniversitet]] oppretta, som var det første moderne universitetet oppretta i det muslimske austen.<ref name="kazemzadeh1">{{Cite book| last = Kazemzadeh | first = Firuz | title = The Struggle for Transcaucasia: 1917–1921 | publisher = The New York Philosophical Library | year= 1951 | location = | isbn = 978-0-8305-0076-5 | pages = 124, 222, 229, 269–270 }}</ref> I mars 1920 var det opplagt av Sovjet-Russland kom til å gå til åtak mot Baku. [[Vladimir Lenin]] sa at invasjonen var berettiga sidan Sovjet-Russland ikkje kunne overleve utan olja frå Baku.<ref>{{cite web| last =Горянин | first = Александр | title =Очень черное золото| work = | publisher = GlobalRus| date = August 28, 2003| url = http://www.globalrus.ru/print_this/134413/| accessdate = 12. april 2012}} (russisk)</ref><ref>{{cite web| last =Горянин | first = Александр | title =История города Баку. Часть 3.| publisher = Window2Baku| url = http://www.window2baku.com/001history_3.htm| doi = | accessdate = }} (russisk)</ref> Sjølvstendet til Aserbajdsjan varte berre 23 månader før [[den raude armeen]] invaderte landet og oppretta [[Den aserbajdsjanske sovjetiske sosialistrepublikken]] den 28. april 1920. Mesteparten av det nyoppretta aserbajdsjanske forsvaret var oppteken av å slå ned eit opprør av armenarar i [[Karabakh]], men aserbajsjanarane overgav seg ikkje lett. Så mange som 20 000 aserbajdsjanske soldatar døydde i motstanden mot den russiske gjenerobringa<ref>{{cite book |last=Pope|first=Hugh |year=2006|location= |title=Sons of the conquerors: the rise of the Turkic world|page= 116 |publisher=New York: The Overlook Press |isbn=978-1-58567-804-4}}</ref> 13. oktober 1921 signerte sovjetrepublikkane Russland, Armenia, Aserbajdsjan og Georgia ein avtale med Tyrkia kalla [[Kars-traktaten]]. Det tidlegare sjølvstendige Nakhitsjevan SSR vart ein sjølvstendig ASSR som ein del av Aserbajdsjan SSR med Kars-traktaten. Armenia fekk derimot regionen [[provinsen Syunik|Zangezur]] og Tyrkia gav attende [[Gyumri]] (då kjend som Aleksandropol). Under [[andre verdskrigen]] spelte Aserbajdsjan ei nøkkelrolle i den strategiske energipolitikken i Sovjetunionen og det meste av olja som vart levert til austfronten kom frå Baku. I februar 1942 fekk meir enn 500 arbeidarar og tilsette i oljeindustrien i Aserbajdsjan utdelt ordenen og medaljar. [[Operasjon Edelweiss]] som vart utført av tyske [[Wehrmacht]] hadde Baku og dei store petroleumsressursane der som mål.<ref name="Swietochowski Borderland" /> Ein femtedel av alle aserbajdsjanarar kjempa i den andre verdskrigen frå 1941 til 1945. Om lag 681 000 innbyggjarar, over 100 000 av dei kvinner, kjempa ved fronten. Aserbajdsjan hadde på denne tida 3,4 millionar innbyggjarar.<ref>{{cite news |url= http://www.contact.az/topics_en.asp?id=4902&pb=2&vr=en&yr=2011&mdn=1 | title = Azerbaijan celebrates day of victory over fascism|date=May 9, 2011|publisher="Contact.az" | accessdate = 12. april 2012}}</ref> Om lag 250&nbsp;000 aserbajdsjanarar mista livet i fronten. Meir enn 130 aserbajdsjanarar vart [[heltar av Sovjetunionen]]. Den aserbajdsjanske generalmajoren [[Azi Aslanov]] vart to gonger kåra til helt av Sovjetunionen.<ref>{{cite news |url= http://www.azernews.az/en/Nation/20409-Victory_over_Nazis_%E2%80%98was_impossible_without_Baku_oil%E2%80%99 | title = Victory over Nazis ‘was impossible without Baku oil’|date=May 8, 2010|publisher="AzerNEWS"|accessdate=12. april 2012}}</ref> === Republikktida === Etter ''[[glasnost]]'', som vart starta av [[Mikhail Gorbatsjov]], auka sivil uro og etniske stridar i forskjellige området av Sovjetunionen, mellom anna [[Nagorno-Karabakh]],<ref name=Croissant>{{Cite book | first = Croissant | last = Michael P. | title = The Armenia-Azerbaijan Conflict: causes and implications | place = United States of America | publisher = Praeger Publishers | year = 1998 | pages = 36, 37 | url= http://books.google.com/?id=ZeP7OZZswtcC&pg=PP1&dq=Michael+P.+Croissant&cd=3#v=onepage&q=17000 | isbn = 0-275-96241-5 }}</ref> ein region i Aserbajdsjan SSR. Uroa i Aserbajdsjan som oppstod då Moskva ikkje gjorde noko i denne alt opphissa konflikten, førte til rop om sjølvstende og lausriving, noko som enda med [[Svart januar]] i Baku.<ref>{{cite news |url= http://hrw.org/reports/1995/communal|title=Playing the "Communal Card": Communal Violence and Human Rights|publisher=[[Human Rights Watch]]}}</ref> Seint i 1990 fjerna Øvste sovjet i Aserbajsjan SSR orda «sovjetisk sosialistisk» frå namnet sitt og tok flagget til Den demokratiske republikken Aserbajdsjan som sitt eige statsflagg.<ref name="Meclis">{{cite web| url=http://www.meclis.gov.az/?/az/content/70 |title= Milli Məclisin tarixi. Azərbaycan SSR Ali Soveti (1920–1991-ci illər) |trans_title= The history of Milli Majlis. Supreme Soviet of Azerbaijan SSR (1920–1991) |accessdate=12. april 2012}}</ref> Den 18. oktober 1991 godtok øvsterådet i Aserbajdsjan sjølvstendeerklæringa som vart stadfesta av ei landsdekkjande folkerøysting i desember 1991, då Sovjetunionen vart offisielt oppløyst.<ref name="Meclis"/> Dei første åra med sjølvstende vart dominert av [[Nagorno-Karabakh-krigen]] med nabolandet [[Armenia]]. Mot slutten av krigen i 1994 kontrollerte armenarane 16&nbsp;% av landområda til Aserbajdsjan, inkludert sjølve [[Nagorno-Karabakh]].<ref name="cia">{{cite web | title=Azerbaijan | url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html | work=World Factbook | publisher=CIA | year=2009 | accessdate=12. april 2012 | archive-date=2016-07-09 | archive-url=https://web.archive.org/web/20160709035525/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html}}</ref><ref name="DeWaal">Thomas De Waal. ''Black Garden: Armenia And Azerbaijan Through Peace and War''. New York: New York University Press, s. 286. ISBN 978-0-8147-1945-9.</ref> Det er estimert at 30 000 menneske vart drepne og meir enn ein million menneske vart forflytta.<ref>[http://belfercenter.ksg.harvard.edu/publication/1283/conflict_that_can_be_resolved_in_time.html A Conflict That Can Be Resolved in Time: Nagorno-Karabakh] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20151208204939/http://belfercenter.ksg.harvard.edu/publication/1283/conflict_that_can_be_resolved_in_time.html |date=2015-12-08 }}. ''International Herald Tribune.'' November 29, 2003.</ref> [[SN]] har gjeve ut fire resolusjonar med krav om at dei armenske styrkane må ut av dei okkuperte aserbajdsjanske områda.<ref>{{cite web| title =General Assembly adopts resolution reaffirming territorial integrity of Azerbaijan, demanding withdrawal of all Armenian forces | work = | publisher = United Nations General Assembly | date = March 14, 2008 | url = http://www.un.org/News/Press/docs/2008/ga10693.doc.htm| doi = | accessdate = 12. april 2012}}</ref> Mange russar og armenarar drog frå Aserbajdsjan i 1990-åra.<ref>[http://www.eurasianet.org/departments/insight/articles/pp083003.shtml Southern Caucasus: Facing Integration Problems, Ethnic Russians Long For Better Life]. EurasiaNet.org. 30. august 2003.</ref> Ifølgje ei folketeljing i 1970 var det 510 000 etniske russarar og 484 000 armenarar i Aserbajdsjan.<ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Azerbaijan+Soviet+Socialist+Republic «Azerbaijan Soviet Socialist Republic»]. ''The Great Soviet Encyclopedia'' (1979).</ref> I 1993 vart den demokratisk valde presidenten [[Abulfaz Elchibey]] kasta av eit militæropprør leia av oberst [[Surat Huseynov]], noko som førte til at den tidlegare leiaren av Sovjet Aserbajdsjan, [[Heydər Əliyev]], kom til makta.<ref>{{cite web|url=http://www.nationsencyclopedia.com/World-Leaders-2003/Azerbaijan-RISE-TO-POWER.html |title=Azerbaijan: Rise to power |publisher=Encyclopedia of the Nations |date= 3. oktober 1993 |accessdate= 12. april 2012}}</ref> I 1994 prøvde Surat Huseynov, som då var statsminister, eit nytt militærkupp mot Heydar Aliyev, men Huseynov vart arrestert og skulda for svik.<ref>{{cite news| title = Timeline: Azerbaijan A chronology of key events: | publisher = [[BBC]] | date = 31. mars 2011| url = http://news.bbc.co.uk/2/mobile/europe/country_profiles/1235740.stm|}}</ref> I 1995 var det eit nytt kuppforsøk mot Aliyev, av kommandanten av spesialeininga [[OMON]], [[Rovshan Javadov]]. Dette førte til at Javadov vart drepen og OMON-einingane i Aserbajdsjan vart nedlagde.<ref name="bbc">{{cite news|url=http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=NewsLibrary&p_multi=BBAB&d_place=BBAB&p_theme=newslibrary2&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F97DB500B7A486B&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM|title=Azeri rights activist says 35 imprisoned special police unit members very sick|date=June 2, 2000 |publisher=BBC Archive|accessdate= 15. august 2009}}</ref><ref name="lt">{{cite news|url=http://pqasb.pqarchiver.com/latimes/access/22723287.html?dids=22723287:22723287&FMT=ABS&FMTS=ABS:FT&type=current&date=Mar+18,+1995&author=SONNI+EFRON&pub=Los+Angeles+Times+(pre-1997+Fulltext)&desc=Azerbaijan+Coup+Attempt+Crushed+Caucasus:+Loyal+forces+storm+a+building+and+overcome+mutinous+police+units,+president+reports.&pqatl=google|title=Azerbaijan Coup Attempt Crushed Caucasus: Loyal forces storm a building and overcome mutinous police units, president reports.|date=March 18, 1995|publisher=Los Angeles Times|accessdate=August 15, 2009 | first=Sonni | last=Efron}}</ref> Som president klarte Aliyev å redusere arbeidsløysa i landet, tøyle kriminelle grupper og opprette dei grunnleggjande institusjonane eit sjølvstendig land treng. Han fekk landet inn i stabilitet og fred og utlendingar starta å gjere store investeringar. Samstundes vart landet prega av stor korrupsjon i byråkratiet.<ref>{{cite news |url= http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/3191598.stm|title=Aliyev and son keep it in the family |date=14. oktober 2003|publisher=BBC|accessdate=14. oktober 2003|first=Stephen|last=Mulvey}}</ref> I oktober 1998 vart Aliyev attvald for ein ny periode. Trass i betra økonomi, særleg på grunn av petroleumsutvinninga til havs, vart Aliyev kritisert på grunn av mistanke om svindel og korrupsjon.<ref>{{cite news |url= http://www.chinadaily.com.cn/en/doc/2003-12/16/content_290650.htm|title= Azerbaijan's Geidar Aliev dies at 80|date=16. desember 2003|publisher=ChinaDaily|accessdate=12. april 2012}}</ref> == Administrativ inndeling == Administrativt er Aserbajdsjan inndelt i den autonome republikken [[Nakhitsjevan]], som er ein [[eksklave]] sørvest for [[Armenia]], det autonome området [[Nagorno-Karabakh]], der den armenske masjoritetsfolkesetnaden prøver å opprette ein sjølvstendig stat, 11 sjølvstendige byar og 65 distrikt. == Plante- og dyreliv == [[Fil:Şəmkir təbiəti (1).jpg|mini|Landskap i Sjamkir.]] {{detaljar|Aserbajdsjansk natur}} Vegetasjonen i Aserbajdsjan er jamnast sparsam, med [[steppe]] og [[halvørken]] i store område. Fjella og låglandet kring [[Lenkoran]] er derimot skogkledde. Pattedyrfaunaen omfattar mellom anna [[villsvin]], [[hjort]], [[steinbukk]], [[gullsjakal]] og [[raudrev]]. Mange [[andefuglar|ande-]] og [[vadefuglar]] overvintrar ved [[Kaspihavet]], medan [[trekkfuglar]] rastar her under trekket om våren og hausten. == Folkesetnad== Folketalet vart i 2012 estimert til 9,4 millionar innbyggjarar med ein årleg folketilvekst på 0,72&nbsp;%. [[Venta levealder]] ved fødsel er 71 år for kvinner og 62,2 år for menn. Utviklinga etter folketeljinga i 1959 viser at mengda aserbajdsjanarar har auka, samstundes som mengda [[russarar]] og [[armenarar]] (Nagorno-Karabakh) har minka. Denne utviklinga har akselerert. I 2008 var kring 90&nbsp;% av folkesetnaden aserbajdsjanarar (eller aseri), 2,5&nbsp;% russarar og 2&nbsp;% armenarar. Folketettleiken er størst i [[Kurasenkninga]], særleg i og kring hovudstaden Baku. Andre større byar er [[Gandsja]] og [[Sumqayit]]. == Religion == Landet vart [[islam]]isert tidleg på 600-talet under dei første [[arabarar|arabiske]] erobringane. Aserbajdsjan kom under russisk kontroll på 1800-talet og var unionsrepublikk i Sovjetunionen i åra 1936–1991. Av innbyggjarane i landet er 93,4&nbsp;% [[sjiamuslimar]] (ithna ashariyya), men mindre [[sunnimuslimar|sunnimuslimske]] grupper lever i nord. 1,1&nbsp;% av innbyggjarane er russisk ortodokse kristne, og 1,1&nbsp;% tilhøyrer [[den armenske kyrkja]] (Nagorno-Karabakh). Andre grupper, inkludert ikkje-religiøse, utgjer 4,4&nbsp;%. == Språk == Nasjonalspråket er [[aserbajdsjansk]] (aseri, azeri), som vert talt som [[morsmål]] av kring 89&nbsp;% av folkesetnaden (1995). Elles snakkar ein [[russisk]], [[lesgisk]], [[armensk]] (Nagorno-Karabakh) og andre [[kaukasiske språk]]. == Næringsliv == [[Fil:Sumgayit Technologies Park - Mechanical engineering plant 01.jpg|mini|Frå Sumgayit teknologipark.]] Under sovjettida var Aserbajdsjan mindre industrialisert enn Armenia og Georgia og produserte mest [[råvare]]r for eksport til andre sovjetrepublikkar. Dei første åra etter sjølvstendet bar preg av mange problem, i første rekkje kostnadene av [[Nagorno-Karabakh-krigen]]. Levestandarden fall og BNP vart halvert under første halvdel av 1990-åra. Den økonomiske utviklinga skaut fart i siste halvdel av 1990–åra, då utanlandske selskap kom for å delta i utnyttinga av olje og naturgass. I 2008 var den økonomiske veksten over 23&nbsp;%. Ei av dei største utfordringane i økonomien er høg grad av [[korrupsjon]]. Olja har skapt ei lita gruppe nyrike menneske. Trass i oljeinntektene lever ein stor del av folkesetnaden under fattigdomsgrensa. I kjølvatnet av oljeindustrien har byggesektoren òg opplevd ein stor boom, særskild i Baku. Landbruksprodukta held god kvalitet, men [[foredling]] og [[marknadsføring]] er lite utvikla. === Industri === Petroleumsindustrien i landet har vore i sterk utvikling sidan sjølvstendet i 1991. Industrien (inkludert bergverk og kraftproduksjon) stod i 2008 for 63,3&nbsp;% av BNP og sysselsette 7&nbsp;% av yrkesfolkesetnaden. I Baku finst [[raffineri]], [[etylen]]fabrikkar og store kjemiske anlegg som alle har tilknyting til petroleumsverksemda. I [[Sumqayit]] vert det produsert stålrøyr, aluminium og diverse [[kjemikaliar]]. Elles er det ein del [[tekstil]]- og nærings- og nytingsmiddelindustri. ==== Bergverk og petroleum ==== Aserbajdsjan har særs verdifulle [[mineral]]førekomstar. Det vert i hovudsak produsert [[olje]] og [[naturgass]], men òg [[jernmalm]], [[aluminium]], [[kopar]], [[bly]], [[sink]], [[salt]] og [[svovel]]. Kring 1900 kom kring halvparten av oljeproduksjonen i verda frå Aserbajdsjan, men produksjonen gjekk seinare sterkt tilbake, særleg på grunn av forelda produksjonsteknologi. Styresmaktene oppmoda frå 1997 til utanlandske investeringar i petroleumssektoren. Dette har ført til ein sterk auke i oljeutvinningstempoet. Omkring 80&nbsp;% av olje- og naturgassførekomstane ligg langs vestbreidda av Kaspihavet, nord og sør for hovudstaden. === Energi === I 2003 vart 72&nbsp;% den elektriske energien i landet generert frå petroleumsprodukt, og 19,8&nbsp;% frå naturgass. Resten er houvdsakleg [[vasskraft]]. === Jordbruk === Jordbruket medverka med 6&nbsp;% av [[bruttonasjonalprodukt]]et i 2008 og sysselsette 41&nbsp;% av yrkesfolkesetnaden. Næringa vart etter 1991 omstrukturert frå [[kollektiv drift]] til privatdrivne gardsbruk. I løpet av 2001 var alle dei statsdrivne bruka overførte til private brukarar. Omtrent halvparten av arealet til landet er dyrkbart, men lite [[nedbør]] og stor [[fordamping]] i innlandsstroka hemmar jordbruksnæringa. Kring 70&nbsp;% av jordbruksarealet blir [[kunstig vatning|kunstig vatna]]. Fjellområda og det frodige [[Lenkoran]]-området ved Kaspihavet får nok nedbør. Hovudavlinga er [[kveite]], men i seinare år har det vore sterk auke i [[bomull]]sdyrkinga. Dessuten vert det dyrka [[sitrusfrukt]], [[mais]], [[grønsaker]], [[tobakk]], [[te]], [[ris]] og [[silke]]. Husdyrhaldet er stort, særleg i fjellstroka og det vert halde mest [[sau]] og [[geit]]. === Utanrikshandel === Dei viktigaste eksportvarene i Aserbajdsjan er [[petroleumsprodukt]] (90&nbsp;% av total eksport), og elles [[tekstilar]], [[maskin]]ar og [[næringsmiddel]]. Det vert importert mellom anna råvarer til industrien, maskinar og matvarer. Dei viktigaste handelspartnarane er [[Russland]], [[Italia]], [[Tyrkia]], [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[USA]]. == Samferdsel == Det er til saman kring 60&nbsp;000&nbsp;km veg i Aserbajdsjan (2008). Det er [[jernbane]]samband til [[Russland]], [[Georgia]], [[Ukraina]] og [[Armenia]]. Jernbanesambandet til Armenia har i periodar vore ute av drift på grunn av konflikten mellom dei to landa. Det går ferjesamband mellom Baku og [[Astrakhan]] i Russland lenger nord og mellom Baku og [[Krasnovodsk]] i [[Turkmenistan]] på austsida av Kaspihavet. == Styresett og politisk system == [[Fil:Ilham Aliyev attended the first session of the Azerbaijani Parliament's fifth convocation 06.jpg|mini|[[İlham Əliyev]] i det aserbajdsjanske parlamentet i 2015.]] [[Domstolsvesen]]et i Aserbajdsjan vert leia av ein [[høgsterett]]. [[Mynteining]]a i landet er [[aserbajdsjansk manat|manat]] med [[valuta]]kode AZN. 1 manat er delt inn i 100 qepik. Mynteininga erstatta i 1992/93 den russiske [[rubel]]en. Valutaen blei innført 1. januar 2006 og erstatta den tidlegare manaten som blei innført 15. august 1992. Ein første manat eksisterte i åra 1919–1923. Kursen var 1 AZN = 5000 manat ved det seinaste skiftet. Mål og vekt er [[metrisk]]e. === Politikk === Aserbajdsjan er sidan 1991 i prinsippet ein [[demokratisk republikk]]. [[Grunnlov]]a frå 1995 legg den [[lovgjevande makt]]a til ei folkevald nasjonalforasmling, Milli Majlis. Ho har 125 medlemer som blir valde i direkte val for fem år. Etter 2002 vert alle mandata valde i éinmannskrinsar. Den utøvande makta ligg hjå [[presidenten av Aserbajdsjan|presidenten]], som vert vald i direkte val for fem år. Røysterettsalderen i landet er 18 år. Politikken er særs ustabil og den utbreidde [[korrupsjon]]en gjer landet vanskeleg å styre både politisk og økonomisk. Aserbadsjan har etter prinsippet eit fleirpartisystem, men partia spelar ei avgrensa rolle. Det dominerande partiet sidan sjølvstendet har vore partiet til presidenten, [[Det nye aserbajdsjanske partiet]], som fekk 61 av dei 125 plassane ved valet i 2005. Ei grunnlovsendring i 2002 sikra at presidentetembetet i praksis gjekk i «arv» frå [[Heidar Alijev]] til sonen hans [[Ilham Alijev]]. === Internasjonale forhold === Aserbajdsjan er medlem av mellom anna [[SN]] og dei fleste av særorganiasajonane til SN, [[Verdsbanken]], [[Europarådet]], [[Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa]] (OSSE) og og [[ECO]] (den økonomiske samarbeidsorganisasjonen for muslimske land i området). Landet deltok ved opprettinga av [[Samveldet av uavhengige statar]], men vart først medlem av organisasjonen i 1993. Aserbajdsjan ingjekk i 1994 [[Partnerskap for fred]]-avtale med NATO. Aserbajdsjan er representert i Noreg med ambassaden sin i [[Stockholm]], medan Noreg er representert i Aserbajdsjan ved ambassaden i Baku. === Forsvar === {{detaljar|det aserbajdsjanske forsvaret}} Aserbajdsjan har ålmenn [[verneplikt]] for både kvinner og menn frå fylte 18 år med [[førstegongsteneste]] frå 17 til 24 månader. Dei samla militære styrkane talde i 2006 kring 126&nbsp;000, der kring 95&nbsp;000 høyrde til [[hæren]], kring 5000 i [[marine]]n og kring 3500 i [[flyvåpen]]et. I hærstrukturen inngår 22 [[brigade]]r med mellom anna kring 600 [[stridsvogn]]er og kring 500 [[pansra køyretøy]]. Marinen har [[patruljefartøy]], [[minefartøy]] og [[landgangsfartøy]]. Flyvåpenet har [[kampfly]] av typen [[Mikojan-Gurevitsj MiG-21|MiG-21]] og [[Mikojan-Gurevitsj MiG-29|MiG-29]], [[Su-24]] og [[Su-25]] og [[kamphelikopter]]. Det er uklårt kor mange fly som er operative. == Samfunn == === Utdanning === Det er 11-årig obligatorisk skulegang, delt i 4-årig [[barneskule]] og 7-årig [[ungdomsskule]]. === Massemedia === I 1996 hadde Aserbajdsjan 257 registrerte [[dagsavis]]er, dei aller fleste på aserbajdsjansk. I tillegg hadde ein kring 50 veke- og månadspublikasjonar. På grunn av økonomiske, tekniske og politiske vanskar har mange av publikasjonane hatt store problem og fallande opplagstal. Militær sensur vart innført i 1993, men oppheva i 1998, då president Heidar Alijev utferda eit [[dekret]] om opphevinga av [[sensur]]en og innføring av statleg støtte til sjølvstendige media. Det statlege kringkastingsselskapet produserer og sender i to radiokanalar og to fjernsynskanalar på aserbajdsjansk, formidlar russisk radio og fjernsyn frå Moskva og har sendingar på engelsk. Den eine kanalen er nasjonal og den andre er ein lokal-TV-kanal. Ein privat fjernsynsstasjon sender program på aserbajdsjansk og russisk. Tyrkisk fjernsyn vert formidla frå ein sendar i Baku. Det statlege kringkastingsselskapet sine radiosendingar starta i 1926 og TV-sendingar kom i gang i 1956. == Kultur == [[Fil:Azerigirl.jpg|mini|portrett|Aserbajdsjansk jente i tradisjonelle klede med eit [[novruz]]-fat.]] {{detaljar|aserbajdsjansk kultur}} === Litteratur === {{detaljar|aserbajdsjansk litteratur}} På 1200- og 1300-talet levde diktarar som [[Nesimi]], som skreiv [[sufi]]ske dikt på både [[aserbajdsjansk]] og [[persisk]]. Denne tradisjonen heldt fram i gullalderen på 1400- og 1500-talet med [[Fuzuli]] og [[Sjah Ismail]]. Samstundes oppstod det ein sterk [[folkelitteratur]] med romantiske [[epos]] som ''[[Köroglu]]''. Dei viktigaste forfattarane i moderne tid er dramatikaren [[Mirza Ahundzade]] (1812–1878) og i sovjetrepublikken Aserbajdsjan romanforfattaren [[Dsjafar Dsjabbarli]] (1899–1934) og poeten [[Samed Vurgun]] (1906–1956). === Musikk === {{detaljar|aserbajdsjansk musikk}} Det er dokumentert aserbajdsjansk song og spel på musikkinstrument frå antikken, og musikarar på den tida og i mellomalderen hadde høg status. Av dei mange instrumenta kjende i mellomalderen er fleire framleis i bruk, som fløytene [[ney]] og [[tutek]], [[skalmeie]]typane [[balaman]] og [[zurna]], sekkepipa [[tulum]], strengeinstrumenta [[saz]] og [[tār]], strykeinstrumentet [[kemanche]], sylindertromma [[nagara]] og [[pauke]]typen [[kyos]]. I den urbane kulturen i mellomalderen utvikla det seg ein syklisk vokal og instrumental musikkform, [[mugam]], med tekstar frå dei klassiske dikta i landet. Omgrepet mugam er nærskyldt med det arabiske [[makam]] og syner til at musikken blir improvisert på grunnlag av reglar for toneutval, omfang, obligatoriske melodiske og rytmiske motiv og tempo. Den tradisjonelle musikaren, [[ashug]], har status som diktar og komponist. Mot slutten av 1800-talet vart musikalske impulsar frå Austen og Midtausten avløyst av russisk påverknad med innføring av europeiske musikkformer og institusjonar som [[symfoniorkester]], [[opera]], [[teater]], og seinare etablering av konservatorium i Baku (1921). === Nasjonalsong === Nasjonalsongen i landet er [[Aserbajdsjan-marsjen]] «Aserbajdsjan! Aserbajdsjan! Du er landet til heltane!» med tekst av Ahmad Javad og melodi av Uzeyir Hadsjibejov. Han vart komponert i 1919 og nytta som nasjonalsong i [[Den demokratiske republikken Aserbajdsjan]] til 1922, og vart offisielt teken som nasjonalsongen for Aserbadjsjan i 1992. === Teater === Tidleg [[teater]] i dette kulturområdet var prega av forteljartradisjonar som vart borne fram av songarar og musikarar. [[Koskosa]] er eit slags folkeleg, teatralt spel, og ein kan finne restar av tradisjonar i slekt med den dionysiske. Eit europeisk prega moderne teater vart grunnlagd av [[Mirza Fatali Akhundov]] (1812–1878), som var ein sterk beundrar av [[europeisk kultur]]. Han skreiv [[komedie|komediar]] i vestleg stil – dei første i den islamske kulturkrinsen – og han vart omsett til fleire europeiske språk. [[Tagiev-teateret]] og [[Mailov-teateret]] i Baku vart starta i andre halvdelen av 1800-talet og dei vart på byrjinga av 1900-talet sterkt påverka av [[russisk teater]]. Mailov-teateret vart nasjonalisert i 1919. I 1922 vart eit statleg dramateater grunnlagt, med status som [[Aserbajdsjans akademiske dramateater]] (GAT). Mange vestlege klassikarar vart etter kvart spelt der. [[Dramateateret i Sheki]] vart opna i 1975 og eit breitt utval av moderne europeisk dramatikk frå Brecht til Dürrenmatt vart vist. Sidan sjølvstendet i 1991 har ein sett at nyare teater- og dramaformer har utvikla seg i Aserbadsjan. Men på same måte som for teatera i andre tidlegare Sovjet-republikkar, har ein måtte finne nye måtar å finansiere teaterdrifta på utan statleg støtte. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Azerbaijan|Azerbaijan]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. april 2012.'' ---- {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{refopning}} * [http://snl.no/Aserbajdsjan/befolkning «Aserbajdsjan – befolkning»]. I ''[[Store norske leksikon]]''. * [http://snl.no/Aserbajdsjan/næringsliv «Aserbajdsjan – næringsliv»]. I ''Store norske leksikon''. * [http://snl.no/Aserbajdsjan/natur «Aserbajdsjan – natur»]. I ''Store norske leksikon''. * [http://snl.no/Aserbajdsjan/Aserbajdsjans_politiske_system «Aserbajdsjan – politisk system»]. I ''Store norske leksikon''. * [http://snl.no/Aserbajdsjan/Samfunn_og_kultur_i_Aserbajdsjan «Aserbajdsjan – samfunn og kultur»]. I ''Store norske leksikon''. {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikivoyage|Azerbaijan}} *{{offisiell nettstad}} * {{wikiatlas|Azerbaijan}} {{Aust-Europa}} {{Sentral-Asia}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Aserbajdsjan| ]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Fleirkontinentale land]] [[Kategori:Kaukasia]] [[Kategori:Republikkar]] [[Kategori:Russisktalande land og område]] [[Kategori:Skipingar i 1991]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] es6s0ej75cvmno28q17s2zewem7plaq 0 17751 3680419 3521150 2026-10-23T20:35:14Z Johshh 122989 +Kjelder 3680419 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti}} '''CDU''' (Christlich Demokratische Union Deutschlands) er eit [[Tyskland|tysk]] [[kristeleg]]-[[konservativt]] [[politisk parti]], som har sete med regjeringsmakta i store delar av etterkrigstida. Partiet har røtene sine i [[Det katolske senterpartiet]], skipa i [[1870]] for å tryggja rettane til [[katolikk]]ane i Tyskland. == [[Tysklands kanslarar|Kanslarar]] frå CDU etter krigen == * 1949-1963: [[Konrad Adenauer]] * 1963-1966: [[Ludwig Erhard]] * 1966-1969: [[Kurt Georg Kiesinger]] * 1982-1998: [[Helmut Kohl]] * sidan 2005: [[Angela Merkel]] == Tysklands presidentar frå CDU etter krigen == * 1959-1969: [[Heinrich Lübke]] * 1979-1984: [[Karl Carstens]] * 1984-1994: Baron [[Richard von Weizsäcker]] * 1994-1999: [[Roman Herzog]] * 2004-2010: [[Horst Köhler]] * 2010-2012: [[Christian Wulff]] == Leiarar == * [[Konrad Adenauer]] (1950-1966) * [[Ludwig Erhard]] (1966-1967) * [[Kurt Georg Kiesinger]] (1967-1971) * [[Rainer Barzel]] (1971-1973) * [[Helmut Kohl]] (1973-1998) * [[Wolfgang Schäuble]] (1998-2000) * [[Angela Merkel]] (2000-2018) * [[Annegret Kramp-Karrenbauer]] (2018-) == Leiarar for CDU/CSU-fraksjonen == * [[Heinrich von Brentano di Tremezzo]] (1949-1955) * [[Heinrich Krone]] (1955-1961) * [[Heinrich von Brentano di Tremezzo]] (1961-1964) * [[Rainer Barzel]] (1964-1973) * [[Karl Carstens]] (1973-1976) * [[Helmut Kohl]] (1976-1982) * [[Alfred Dregger]] (1982-1991) * [[Wolfgang Schäuble]] (1991-2000) * [[Friedrich Merz]] (2000-2002) * [[Angela Merkel]] (2000-2005) * [[Volker Kauder]] (2005-2018) * [[Ralph Brinkhaus]] (2018-) == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * http://www.cdu.de * http://www.cducsu.de {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske politiske parti]] [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Kristeleg-demokratiske parti]] [[Kategori:Skipingar i 1945]] sez1jzqr780x7w6zm2ew9ryupx98s28 3680495 3680419 2026-10-24T11:09:58Z HerVal7752 105842 Småfiks 3680495 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti}} '''Christlich Demokratische Union Deutschlands''' ('''CDU''') er eit [[Tyskland|tysk]] [[kristeleg]]-[[konservativt]] [[politisk parti]], som har sete med regjeringsmakta i store delar av etterkrigstida. Partiet har røtene sine i [[Det katolske senterpartiet]], skipa i 1870 for å tryggja rettane til [[katolikk]]ane i Tyskland. == [[Tysklands kanslarar|Kanslarar]] frå CDU etter krigen == * 1949–1963: [[Konrad Adenauer]] * 1963–1966: [[Ludwig Erhard]] * 1966–1969: [[Kurt Georg Kiesinger]] * 1982–1998: [[Helmut Kohl]] * sidan 2005: [[Angela Merkel]] == Tysklands presidentar frå CDU etter krigen == * 1959–1969: [[Heinrich Lübke]] * 1979–1984: [[Karl Carstens]] * 1984–1994: Baron [[Richard von Weizsäcker]] * 1994–1999: [[Roman Herzog]] * 2004–2010: [[Horst Köhler]] * 2010–2012: [[Christian Wulff]] == Leiarar == * [[Konrad Adenauer]] (1950–1966) * [[Ludwig Erhard]] (1966–1967) * [[Kurt Georg Kiesinger]] (1967–1971) * [[Rainer Barzel]] (1971–1973) * [[Helmut Kohl]] (1973–1998) * [[Wolfgang Schäuble]] (1998–2000) * [[Angela Merkel]] (2000–2018) * [[Annegret Kramp-Karrenbauer]] (2018–) == Leiarar for CDU/CSU-fraksjonen == * [[Heinrich von Brentano di Tremezzo]] (1949–1955) * [[Heinrich Krone]] (1955–1961) * [[Heinrich von Brentano di Tremezzo]] (1961–1964) * [[Rainer Barzel]] (1964–1973) * [[Karl Carstens]] (1973–1976) * [[Helmut Kohl]] (1976–1982) * [[Alfred Dregger]] (1982–1991) * [[Wolfgang Schäuble]] (1991–2000) * [[Friedrich Merz]] (2000–2002) * [[Angela Merkel]] (2000–2005) * [[Volker Kauder]] (2005–2018) * [[Ralph Brinkhaus]] (2018–) == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske politiske parti]] [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Kristeleg-demokratiske parti]] [[Kategori:Skipingar i 1945]] efiflwveadfw1y5on83hn2lwlhyz4in 0 20550 3680489 3098271 2026-10-24T10:01:52Z Njardarlogar 3022 lenkje 3680489 wikitext text/x-wiki {{Infoboks sambandsstat | namn = Nebraska | flagg = Flag_of_Nebraska.svg | våpen = Nebraska-StateSeal.svg | kart = Nebraska_in_United_States.svg | hovudstad = [[Lincoln i Nebraska|Lincoln]] | areal = 200346 | landareal = 199099 | vassareal = 1247 | folketal = 1920076 | folketal_i_år = 2017 | språk = | guvernør = [[Pete Ricketts]] | guvernør_parti = [[Det republikanske partiet i USA|R]] | før_innlemming = [[Nebraska-territoriet]] | innlemma = 1. mars 1867 | nummer = 37. | innbyggjarnamn = | forkorting = NE | nettstad = [https://nebraska.gov/ nebraska.gov] }} '''Nebraska''' er ein [[delstat]] i [[USA]]. Hovudstaden er [[Lincoln i Nebraska|Lincoln]]. == Kjende personar frå Nebraska == * [[Gerald Ford]], [[USA]]s 38. president [[Fil:DSCN5172_chimneyrock_e.jpg|mini|260px|left|[[Chimney Rock]] i Nebraska]] {{Delstatar i USA}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nebraska| ]] [[Kategori:Delstatar i USA]] cjarvz4q51b8sln3tiiuxwdfwe3v7rd 0 22780 3680493 3183310 2026-10-24T10:10:12Z Johshh 122989 3680493 wikitext text/x-wiki [[Fil:Berlin-wall-map en.svg|mini|Kart over det delte Berlin med muren]] [[Fil:Berlinermauer.jpg|mini|Berlinmuren ved Bethaniendamm]] '''Berlinmuren''' (ty. ''Berliner Mauer'', i DDR-propagandaen kalla ''Antifaschistische Schutzwall'', «antifascistisk skyddsmur») var ei 155 km<ref>{{Citation|title=DDR: Berliner Mauer|url=https://www.planet-wissen.de/geschichte/ddr/die_berliner_mauer/index.html|website=www.planet-wissen.de|date=2019-09-20|accessdate=2019-11-11|language=de|last=WDR}}</ref> lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder sett opp av styremaktene i [[Den tyske demokratiske republikken|DDR]] frå [[13. august]] [[1961]] som skilde [[Berlin|Vest-Berlin]] frå resten av DDR. Føremålet med muren var offisielt å verne DDR sine innbyggjarar mot [[fascisme]] (austblokklanda meinte at dei [[kapitalisme|kapitalistiske]] [[NATO]]-landa, særleg (vest-)Tyskland, var fascistiske). Den verkelege årsaka for bygginga av muren var å hindre befolkninga i å flykte til det [[demokrati]]ske vesten. Berlinmuren vart det fremste symbolet på delinga av Europa i éin demokratisk og éin [[kommunisme|kommunistisk]] del under [[den kalde krigen]]. Etter at kommunistregimet i DDR fall, sette innbyggarane spontant i gang med å rive muren den [[9. november]] [[1989]], og det er i dag få spor att etter muren. Ein kan sjå markeringar på bakken kvar muren låg, ein kan dermed sjå kvar den gamle grensa i Berlin gjekk. I løpet av den kalde krigen vart mange hundre menneske som freista å flykte til fridomen drepne ved muren. Mange DDR-leiarar og medlauparar vart dømde til lange fengselsstraffer for dette etter den tyske gjenforeininga. == Sjå òg == * [[Israel si sperring på Vestbreidda]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{commonskat}} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Berlin]] [[Kategori:Murar]] [[Kategori:Aust-Tyskland]] [[Kategori:Den kalde krigen]] phctnyfdwrxo2f92krkwlws4lotu08t 0 23243 3680510 3453912 2026-10-24T11:53:59Z Mpkur 106928 3680510 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = Talgje kyrkje | bilete = Talgje kyrkje.jpg | kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja | bispedøme = [[Stavanger bispedømme|Stavanger]] | prosti = [[Tungenes prosti|Tungenes]] | prestegjeld = [[Finnøy]] | fellesråd = [[Stavanger]] | sokn = [[Talgje]] | kyrkjegard = ved kyrkja | type = [[langkyrkje]] | materiale = stein | sitjeplassar = 130 }} '''Talgje kyrkje''' er ei [[kyrkje]] som ligg på [[øy]]a [[Talgje]] i [[Stavanger kommune]], nord for [[Stavanger]] by. Kyrkja er bygd på [[1100-talet]], hovudsakleg i [[stein]]. ==Litteratur== * Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, ''Middelalder i stein'' bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3 ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.kyrkja.no/?event=showSokn&pSoknId=s06070502 Om Talgje sokn på nettstaden til Den norske kyrkja] * [http://www.disnorge.no/ro/kirker/fin_talgje.htm Om Talgje kyrkje på nettstaden disnorge.no] * [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=a&tittel=Kirke&ar1=&ar2=&invnr=&fm=2&limit=200&user_offset=1&komm=&sted=Talgje&person=&persontype=%2711%27%2C%2712%27%2C%2713%27&person2=&persontype2=0&Start=S%F8k Eldre fotografi av Talgje kyrkje på nettstaden til Nasjonalbiblioteket] * [http://digitalarkivet.uib.no/geistleg/kart4b.htm Kart frå 1979 som viser kyrkjestader og soknegrenser, på nettstaden til Universitetet i Bergen] * [http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/medier/mikrofilm/mikrokort/kb-rogaland.html#Finnoy «Kirkebøker, Rogaland» på nettstaden til Arkivverket] * {{kulturminne|85069}} {{Kyrkjer i Tungenes prosti}} {{Autoritetsdata}} {{spire|kyrkje|Rogaland}} [[Kategori:Kyrkjer i Stavanger]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] [[Kategori:Kulturminne i Stavanger]] [[Kategori:norske kyrkjer frå 1100-talet]] [[Kategori:norske steinkyrkjer frå mellomalderen]] [[Kategori:Kyrkjer i Ytre Stavanger prosti]] 15jzjrv1ksz33xmhjcmvnd8c55prlx9 0 24729 3680501 3412764 2026-10-24T11:37:58Z HerVal7752 105842 Malar 3680501 wikitext text/x-wiki {{infoboks myndigheit}} '''Forbundsdagen''' ([[tysk]] ''Bundestag'') er [[parlament]]et i [[Tyskland]]. [[Fil:Berlin Reichstag BW 2.jpg|mini|venstre|Riksdagen i Berlin. {{Foto|Berthold Werner}}]] Den fyrste forbundsdagen var forbundsdagen for [[Det nordtyske forbundet]]. Mellom 1871 og 1933 vart det tyske parlamentet kalla '''Riksdagen''' (''Reichstag''). Det (vest-)tyske parlamentet vart kalla forbundsdag att i 1949 med førebels sete i [[Bonn]]. Sidan 1998 har setet til det tyske parlamentet igjen vore i [[Berlin]], i den gamle riksdagsbygningen ved [[Brandenburger Tor]]. Eit val til til forbundsdagen vert kalla ''forbundsdagsval'' (Bundestagswahl). == Forbundsdagsval == * [[Forbundsdagsvalet 2002]] * [[Forbundsdagsvalet 2005]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2026}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|samfunn|Tyskland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Forbundsdagen]] [[Kategori:Tysk politikk]] cv995mqsweqt9wztfz5y0plfnwei7va 0 25713 3680496 3479306 2026-10-24T11:14:34Z HerVal7752 105842 Fiksing 3680496 wikitext text/x-wiki {{infoboks politisk parti}} '''Christlich-Soziale Union in Bayern''' ('''CSU'''){{mrk|{{Audio|CSU.ogg|'''CSU''' – ''Christlich-Soziale Union in Bayern e.V.''}} }} er eit [[konservativt]] [[politisk parti]] i [[Tyskland]] som saman med systerpartiet [[CDU]] utgjer den såkalla unionsfraksjonen i [[den tyske riksdagen]]. CSU er berre representert i den sørlegaste av dei tyske delstatane, [[Bayern]]. ==Historie== Partiet blei grunnlagt i 1946 som etterfølgjar til [[Bayerische Volkspartei]], som blei oppløyst i 1933. Av historiske grunnar er den bayerske utgåva av unionen teken vare på som eit eige parti, og CDU driv inga politisk verksemd her. Det tyder ikkje at samarbeidet mellom dei to er utan problem, og CSU har stått for ein meir sjåvinistisk og høgreorientert politikk enn systerpartiet sitt. Den mest markante personen i partiet si historie er [[Franz Josef Strauss]], som var ministerpresident (statsminister) i Bayern i ei årrekkje på 1970- og 1980-talet. Strauss var òg kandidaten for unionen som forbundskanslar, men var for omstridd, både i CDU og blant vesttyskarar, til å bli vald. I 2002 var [[Edmund Stoiber]] kanslarkandidat for unionen, men tapte på målstreken for [[Gerhard Schröder]]. Ved riksdagsvalet i Bayern i september 2003 fekk CSU heile 60,7 % av stemmene. Stoiber valde å trekkje seg som leiar i 2007 etter at det blei kjent at han hadde late medarbeidarane sine spionere på Gabriele Pauli etter at ho hadde kritisert Stoiber. ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Kristeleg-demokratiske parti]] [[Kategori:Tyske politiske parti]] [[Kategori:Bayern]] [[Kategori:Skipingar i 1946]] q0ah12odh6k4k0kqqizshnu0edn09dp 0 33356 3680503 3307611 2026-10-24T11:41:03Z HerVal7752 105842 Infoboks 3680503 wikitext text/x-wiki {{infoboks mat |bilete = Smalahove01.JPG |bilettekst = Smalahove frå Voss. }} [[Fil:Os Game Fair 2005.jpg|mini|høgre|Svidd smalahove.]] '''Smalehovud''' eller '''smalahove''' (dialektalt òg ''sau(d)ehau(d)'' eller ''skjelte'') er [[hovud]] av [[lam]] eller [[sau]] som er nytta som mat. Dette er mat som har lang [[tradisjon]] på [[Vestlandet]], der ein har måtta utnytta all mat på dyra. Hovuda vert vanlegvis svidde for å få vekk ulla. Deretter vert hovuda kløyvde og hjernen reinska vekk før ein saltar og ofte røykjer i [[røykhus]]. Tradisjonar frå [[Voss]] måtte ha hovuda røykte, men i [[Sogn]] heldt det å salta hovuda. Når ein skal servera smalehovud, vert dei fyrst vatna ut i eit døger og so kokt i om lag tre timar. I nyare tid vert smalehovud sett på som [[festmat]] og vert servert på [[restaurant]]ar. Det er særleg [[feitt]]laget kring øyro og rundt augo og tunga som vert rekna som [[delikatesse]]r på eit smalehovud. På [[Voss]] vert det skipa meisterskap i smalehovudeting. I mange [[sefardím|sefardiske]] (iberisk-jødiske) og [[mizraḥím|mizraḥiske]] (arabisk-jødiske) familiar serverer ein smalehovud som ein av hovudrettene på [[rosj hasjaná]]. Smalehovudet, som helst skal vera av vêr, symboliserer ynsket om å vera initiativrik («å vera hovud heller enn hale»), og det viser dessutan språkleg sett til uttrykket ''rosj hasjaná'', som ordrett omsett tyder ‘hovudet åt året’. ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{matspire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Vestlandet]] [[Kategori:Saueretter]] [[Kategori:Norsk mat]] [[Kategori:Jødisk mat]] kh8xh326ghvyfh2qsdoidq4ukk2ytlb 0 36083 3680355 3680329 2026-10-23T12:05:13Z Ranveig 39 Flikk 3680355 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon}} '''Ku Klux Klan''' ('''KKK''') var opphavleg ein [[USA|amerikansk]] [[Protestantisme|protestantisk]] «kvit makt»-organisasjon grunnlagd av sørstatsveteranar i [[1865]], men vart oppløyst i [[1880]]. Det originale KKK motarbeidde [[reform]]er som vart påtvinga sørstatane når det gjeld behandlinga av tidlegare [[Slaveri|slavar]]. Eit nytt Ku Klux Klan oppstod i [[Atlanta]] i [[1915]]. Grunnleggjaren var [[William J. Simmons]], og det er dette Ku Klux Klan som i åra etter dette vart ein populær [[Rasisme|rasistisk]] organisasjon med ca. fire millionar medlemmer på sitt høgste på [[1920-talet]]. Sjølv om mange såg på klanen som [[ekstremisme|ekstremistisk]], hadde han likevel stor forståing blant mange. Formålet no var å hindre auken av [[Den katolske kyrkja|katolikkar]], [[Jødedommen|jødar]], mørkhuda og andre [[innvandrar]]ar i [[USA]]. Klanen rekrutterte [[United States Democratic Party|demokratiske]] og, om i mindre grad, [[United States Republican Party|republikanske]] medlemmer frå heile USA, og klanen stod sterkast i Midtvesten då han nådde toppen av popularitetsbylgja. Dette i motsetnad til den fyrste klanen, som var eit demokratisk sørstatsfenomen. På denne tida hadde KKK stor innverknad på politikken, og då spesielt i demokratiske krinsar. Mange framståande politikarar var medlemmer. Den demokratiske [[Vest-Virginia]]-senatoren [[Robert C. Byrd]] er den einaste i [[Senatet i USA|det amerikanske senatet]] i dag som har vore medlem av KKK. Populariteten fall før og under depresjonen, og organisasjonen vart oppløyst under [[andre verdskrigen]] av [[James Colescott]]. Namnet Ku Klux Klan vart etter dette eit namn teke i bruk av ulike uavhengige grupper som kjempa mot ''[[Civil Rights Act]]'' på [[1960-talet]]. Hatet mot katolikkar har gradvis vorte mindre, og det finst i dag katolske klan-grupperingar. Katolikkar som går inn i Ku Klux Klan vert likevel automatisk [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]], fordi klanen er definert i katolsk [[kyrkjerett]] som ein organisasjon som motarbeider kyrkja. I dag er namnet Ku Klux Klan for dei aller fleste synonymt med hat og intoleranse, men enkelte små grupperingar tek det framleis i bruk. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Politikk i USA]] [[Kategori:Organisasjonar i USA]] [[Kategori:USA-amerikansk historie]] [[Kategori:Skipingar i 1865]] ft9b71c5md1qzqgbchhvx2q81ijwj8k 0 36999 3680509 3453911 2026-10-24T11:53:28Z Mpkur 106928 3680509 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = | bilete = Soerboe-Church.jpg | stad = | dato = | byline = {{byline|Roar Johansen}} | foto = | kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja | bispedøme = [[Stavanger bispedømme|Stavanger]] | prosti = [[Tungenes prosti|Tungenes]] | prestegjeld = [[Rennesøy]] | fellesråd = [[Stavanger]] | sokn = [[Rennesøy]] | innvigd = | endringar = | vigdtil = | kyrkjegard = | type = [[langkyrkje]] | periode = | arkitekt = | teknikk = | materiale = stein | mål = | portal = | kor = | skip = | stopul = har [[klokkestopul]] | preikestol = | døypefont = | altartavle = | sitjeplassar = 100 | diverse = }} '''Sørbø kyrkje''' er ei [[kyrkje]] i [[Stavanger kommune]]. Kyrkja er bygd i [[stein]], og stod ferdig kring [[1130]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.disnorge.no/ro/kirker/ren_sorbo.htm Om Sørbø kyrkje på nettstaden disnorge.no] * [http://www.kyrkja.no/?event=showSokn&pSoknId=s06070601 Om Rennesøy sokn på nettstaden til Den norske kyrkja] * [http://www.arkivverket.no/arkivverket/kilder/medier/mikrofilm/mikrokort/kb-rogaland.html#Rennesoy «Kirkebøker, Rogaland» på nettstaden til Arkivverket] * [http://digitalarkivet.uib.no/geistleg/kart4b.htm Kart frå 1979 som viser kyrkjestader og soknegrenser, på nettstaden til Universitetet i Bergen] * [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=a&tittel=kirke&ar1=&ar2=&invnr=&fm=2&limit=200&user_offset=1&komm=Rennes%F8y&sted=S%F8rb%F8&person=&persontype=%2711%27%2C%2712%27%2C%2713%27&person2=&persontype2=0&Start=S%F8k Eldre fotografi av Sørbø kyrkje på nettstaden til Nasjonalbiblioteket] * {{kulturminne|85046}} {{Kyrkjer i Tungenes prosti}} {{Autoritetsdata}} {{spire|kyrkje|Rogaland}} [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] [[Kategori:Kyrkjer i Stavanger]] [[Kategori:Langkyrkjer i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1100-talet]] [[Kategori:Norske steinkyrkjer frå mellomalderen]] [[Kategori:Steinkyrkjer i Rogaland]] [[Kategori:Kulturminne i Stavanger]] [[Kategori:Kyrkjer i Ytre Stavanger prosti]] bmf0wjceiicgumw56wavk98uwib6vwa 0 40152 3680378 2515500 2026-10-23T13:30:55Z Ranveig 39 Flikk 3680378 wikitext text/x-wiki [[Fil:Cobra 38spl.jpg|mini|høgre|Colt Cobra]] '''Colt Cobra''' [[kaliber .38 Special]] er ein liten, kortløpa revolver. Han er lik [[Colt Detective's Special]], men har ei lettare ramme av [[aluminium]]slegering mot [[stål]]ramma i den andre. Cobraen har double-action og blir på grunn av det korte løpet kalla ein ''snubnose''. Han kan her vera døme på ei rekkje slike ''snubbies'' laga av både [[Colt]], [[Smith & Wesson]] og andre produsentar. Slike våpen er populære blant sivilkledde politifolk og sivile fordi dei er lette å bera skjult, er så pålitelege og har så enkel verkemåte. Colt Cobra er lika for den lette vekta, det mjuke avtrekket og at han har 6 skot, medan andre små revolverar gjerne berre har 5. Denne modellen er likevel ikkje lenger i produksjon. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:|en:]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. juli 2006.'' {{refslutt}} {{spire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pistolar]] [[Kategori:Politivåpen]] 5znz2zp3jp3419kpa4eveh0j71id68c 0 43937 3680415 2968614 2026-10-23T17:50:13Z Johshh 122989 3680415 wikitext text/x-wiki '''Regjeringa Lyng''' var ei koalisjonsregjering med dei [[politiske parti]]a [[Høgre]], [[Kristeleg Folkeparti]], [[Senterpartiet]] og [[Venstre]]. Regjeringa kom til makta etter at [[regjeringa Gerhardsen III]] den [[28. august]] [[1963]] måtte gå av på grunn av [[mistillitsframlegg]]. Mistillita frå [[Stortinget]] kom på grunn av [[Kings Bay-ulukka]]. [[John Lyng]] si regjering måtte gå av etter kort tid, då partia på [[venstresida]] reiste [[mistillitsframlegg]] i samband med regjeringserklæringa. Regjeringa gjekk av [[25. september]] [[1963]]. {| {{fin tabell}} |- style="font-weight:bold;" |Verv || Namn || Parti || Periode |- |[[norsk statsminister|Statsminister]] |[[John Lyng]] |[[Høgre]] |- |[[Utanriksdepartementet|Utanriksminister]] |[[Erling Wikborg]] |[[Kristeleg Folkeparti]] |- |Statsråd for [[Løns- og prisdepartementet]] |[[Ole Myrvoll]] |[[Venstre]] |- |Statsråd for [[Justis- og politidepartementet]] |[[Petter Koren]] |[[Kristeleg Folkeparti]] |- |Statsråd for [[Sosialdepartementet]] |[[Kjell Bondevik]] |[[Kristeleg Folkeparti]] |- |Statsråd for [[Kyrkje- og undervisingsdepartementet]] |[[Olaf Kortner]] |[[Venstre]] |- |Statsråd for [[Kommunal- og arbeidsdepartementet]] |[[Bjarne Lyngstad]] |[[Venstre]] |- |Statsråd for [[Familie- og forbrukardepartementet]] |[[Karen Grønn-Hagen]] |[[Senterpartiet]] |- |Statsråd for [[Landbruksdepartementet]] |[[Hans Borgen]] |[[Senterpartiet]] |- |Statsråd for [[Fiskeridepartementet]] |[[Onar Onarheim]] |[[Høgre]] |- |Statsråd for [[Samferdsledepartementet]] |[[Lars Leiro]] |[[Senterpartiet]] |- |Statsråd for [[Forsvarsdepartementet]] |[[Håkon Kyllingmark]] |[[Høgre]] |- |Statsråd for [[Industridepartementet]] |[[Kaare Meland]] |[[Høgre]] |- |Statsråd for [[Finans- og tolldepartementet]] |[[Dagfinn Vårvik]] |[[Senterpartiet]] |- |Statsråd for [[Handels- og skipsfartsdepartementet]] |[[Kåre Willoch]] |[[Høgre]] |- |} == Sjå òg == * [[Norske regjeringar]] * [[Stortingsvalet 1961]] == Kjelder == * [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/regjeringer/john-lyngs-regjering-1963/id438720/ Regjeringa Lyng hos Regjeringen.no, vitja 15. januar 2010] {{Norske regjeringar etter 1945}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Regjeringa Lyng| ]] [[Kategori:Norske regjeringar|Lyng]] 2vsdl4s4wmggpnn2z9dgpvsp0rd8ero 0 44325 3680502 3509385 2026-10-24T11:39:38Z HerVal7752 105842 Infoboks 3680502 wikitext text/x-wiki {{infoboks mat}} '''Fårikål''' eller '''får i kål''' er ein [[mat]]rett av [[sau]]ekjøt eller lammekjøt, [[hovudkål]] og heil svart [[pepar]] som er kokt saman i ei gryte. Andre ingrediensar er [[kveitemjøl]] som gjer krafta fyldigare, og salt etter smak. Fårikål blir servert med kokte [[potet]]er. I Noreg et folk tradisjonelt fårikål om hausten, når kålen er hausta og lamma er komne frå beite. Fårikål er i Noreg omtalt i kokebøker attende til 1800-talet.<ref>{{Citation |title=Fårikålens venner / Historie |url=http://www.farikal.no/om-oss/nasjonalrettens-historie/ |accessdate=2013-09-25 |archive-date=2013-09-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130927082127/http://www.farikal.no/om-oss/nasjonalrettens-historie/ |url-status=yes }}</ref> Den kanskje eldste trykte oppskrifta på ein rett av denne typen er frå ''Fuldstændig Norsk Kogebog'' av [[Karen Dorothea Bang]] frå 1835, der oppskrifta «Nedlagt Gaas i Hvidkaal» er som til fårikål. Oppskrifta antyder at ein kan bruka fårekjøt i staden for gås. I radioprogrammet ''[[Nitimen]]'' kåra lyttarane i 1972 fårikål til norsk [[nasjonalrett]].<ref>{{Kjelde www |url= http://www.matprat.no/magasinet/host-2012/tid-for/farikal-norges-nasjonalrett| tittel= Fårikål - Norges nasjonalrett|vitja=25. september 2013 |utgjevar = matprat.no|forfattar=Margot Loe}}</ref><ref>{{Kjelde www |url= http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article6255461.ece|tittel=Nasjonalretten feirer 40 år|vitja=25. september 2013 |utgjevar = ''[[Namdalsavisa]]''|utgjeve=26. september 2012}}</ref> Sidan 1993 har [[Opplysningskontoret for egg og kjøt]] drive foreininga «Fårikålens venner» som skal fremje fårikål som Noregs nasjonalrett.<ref>{{Citation |title=Fårikålens venner |url=http://www.farikal.no/om-oss/hvem-er-farikalens-venner/ |accessdate=2013-09-25 |archive-date=2013-09-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130927081659/http://www.farikal.no/om-oss/hvem-er-farikalens-venner/ |url-status=yes }}</ref> Opplysningskontoret for kjøtt etablerte i 1997 også ''fårikålens dag'' som vert markert siste torsdagen i september kvart år.<ref name="farikal">{{cite web |url=http://www.farikal.no/om-oss/farikalens-festdag2/ |title=Fårikålens Festdag |publisher=Farikal.no |date=2010-10-04 |accessdate=2010-10-04 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101004190556/http://www.farikal.no/om-oss/farikalens-festdag2/ |archivedate=2010-10-04 |df= }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://www.nrk.no/mat/farikal-fra-fjernsynskjokkenet_-1980-1.13154077 Oppskrift] frå [[Fjernsynskjøkkenet]] med [[Ingrid Espelid Hovig]] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Gryteretter]] [[Kategori:Saueretter]] [[Kategori:Norsk mat]] [[Kategori:Kålretter]] [[Kategori:Nasjonalretter]] 35wvo4sk6ggeuwmsv1sa4q3ar7ns5gc 0 46775 3680507 3453899 2026-10-24T11:52:05Z Mpkur 106928 3680507 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje |bilete=Hesby kyrkje.jpg |byggeår=1100 |materiale=Stein |teknikk=Mur |sitjeplassar=230 }} '''Hesby kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] i [[stein]] som ligg på øya Finnøy i [[Stavanger kommune]], nord for [[Stavanger]] by. Kyrkja står på gamal høvdinggrunn. Ho er bygd i [[Gotisk arkitektur|gotisk spissbogestil]], mest sannsynleg rundt år [[1250]]. Ho kan opphveleg ha vore i [[Romansk arkitektur|romansk stil]], og i så fall bygd tidlegare, kanskje rundt 1100. Murveggane er over ein meter tjukke. Tidleg på [[1800-talet]] vart [[tårn]]et i [[vest]] fjerna. == Bakgrunnsstoff == * Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, ''Middelalder i Stein'' bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3 * Thomsen Hanne(red): ''Rogaland'' Wigestrand forlag, Stavanger 2003 * [http://www.fornminner.no/AmS/85-finnoy/hesby_kyrkje.htm Fornminner.no om Hesbykyrkja] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070927210347/http://www.fornminner.no/AmS/85-finnoy/hesby_kyrkje.htm |date=2007-09-27 }} * [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=a&tittel=kirke&ar1=&ar2=&invnr=&fm=2&limit=200&user_offset=1&komm=Finn%F8y&sted=Hesby&person=&persontype=%2711%27%2C%2712%27%2C%2713%27&person2=&persontype2=0&Start=S%F8k Eldre fotografi av Hesby kyrkje på nettstaden til Nasjonalbiblioteket] * {{kulturminne|84567}} {{spire|kyrkje|Rogaland}} {{Kyrkjer i Tungenes prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Stavanger]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] [[Kategori:Kulturminne i Stavanger]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1200-talet]] [[Kategori:Norske steinkyrkjer frå mellomalderen]] [[Kategori:Valkyrkjer i 1814]] [[Kategori:Kyrkjer i Ytre Stavanger prosti]] nu1f1rvdmn20o8av40owt17jq0mru8r 0 46781 3680367 3521123 2026-10-23T12:32:21Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680367 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikksjanger | namn = Blues |fargestil = blues | stilmessig opphav = Afroamerikansk [[folkemusikk]]<br />[[Arbeidssong]]ar<br />[[Country]] | kulturelt opphav = [[Sørstatane]] i [[USA]] seint på 1800-talet | instrument = [[Gitar]]{{•}} [[Piano]]{{•}} [[Munnspel]]{{•}} [[Bassgitar]]{{•}} [[Trommer]]{{•}} [[Saksofon]]{{•}} [[Vokal]]{{•}} [[Trompet]]{{•}} [[Trombone]] | popularitet = Akkordprogressjonen i bules og blånotar vert nytta i dei fleste populære musikkstilar frå USA på 1900-talet. Ein særs sentral musikksjanger. | avleiingar = [[Bluegrass]]{{•}} [[Jazz]]{{•}} [[Rhythm and blues|R&B]]{{•}} [[Rock and roll]] | undersjangerliste = Bluessjangrar | undersjangrar = [[Boogie-woogie]]{{•}} [[Klassisk kvinneleg blues]]{{•}} [[Countryblues]]{{•}} [[Deltablues]]{{•}} [[Elektrisk blues]]{{•}} [[Fife and drum blues]]{{•}} [[Jump blues]]{{•}} [[Pianoblues]] | samanblanda sjangrar = [[Bluesrock]]{{•}} [[Jazzblues]]{{•}} [[Punkblues]]{{•}} [[Soulblues]] | musikalske scener = [[Afrikanskblues]]{{•}} [[Atlantablues]]{{•}} [[Britisk blues]]{{•}} [[Kanadisk blues]]{{•}} [[Chicagoblues]]{{•}} [[Detroitblues]]{{•}} [[Austkystblues]]{{•}} [[Kansas City-blues]]{{•}} [[Louisianablues]]{{•}} [[Memphisblues]]{{•}} [[New Orleans-blues]]{{•}} [[Piedmont-blues]]{{•}} [[St. Louis-blues]]{{•}} [[Swampblues]]{{•}} [[Texasblues]]{{•}} [[Vestkystblues]] }} '''Blues''' er ein [[musikksjanger]] basert på bruken av [[blåtone|blåtonar]]. Han oppstod i [[afroamerikanarar|afroamerikanske]] samfunn i [[USA]] ut frå [[negro spirituals]], [[arbeidssong]]ar, og enkle [[ballade|balladar]] på rim.<ref name="The Evolution of Differing Blues Styles">{{kjelde www |tittel=The Evolution of Differing Blues Styles |utgjevar =How To Play Blues Guitar |vitja =7. september 2008 |url=http://how-to-play-blues-guitar.com/the-blues/the-evolution-of-different-blues-styles/}}</ref> Bruken av blåtonar og [[call and response]] (kall og korsvar) i musikken og tekstane er den [[afrika]]nsk påverknaden på sjangeren. Blues påverka seinare amerikansk og vestleg [[popmusikk]], sidan han danna grunnlaget for [[jazz]], [[rhythm and blues]] og [[bluegrass]]. I 1960- og 1970-åra vart ei blandingsform kalla [[bluesrock]] utviklinga frå blues og forskjellige former for [[rock 'n' roll]]. == Namnet == Uttrykket «the blues» viser til «the blue devils» («dei blå demonane») som står for nedstemte kjensler, melankoli og sorgmod. Ein tidleg referanse til «the blues» finn ein i [[George Colman den yngre|George Colman]] sin [[farse]] ''Blue devils'' (1798).<ref>«Trésor de la Langue Française informatisé» gjev opphavet til ordet «blues» og George Colman sin farse er første gong uttrykket dukkar opp i [[engelsk språk]], sjå http://atilf.atilf.fr/dendien/scripts/fast.exe?mot=blues {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131212063817/http://atilf.atilf.fr/dendien/scripts/fast.exe?mot=blues |date=2013-12-12 }}</ref> Sjølv om bruken av uttrykket i [[afroamerikansk musikk]] kan vere eldre, vert songen «[[Dallas Blues]]» av Hart Wand frå [[1912]] rekna som den første blues-songen.<ref>Davis, Francis. ''The History of the Blues''. New York: Hyperion, 1995.</ref><ref>Eric Partridge, ''A Dictionary of Slang and Unconventional English'', 2002, Routledge (UK), ISBN 0-415-29189-5</ref> I tekstar vart uttrykket ofte nytta for å skildre ei nedtrykt stemning.<ref>Tony Bolden, ''Afro-Blue: Improvisations in African American Poetry og Culture'', 2004, University of Illinois Press, ISBN 0-252-02874-0</ref> == Stilmessig og kulturelt opphav == [[Fil:Charlie Patton - Going to Move to Alabama.ogg|mini|«Going to Move to Alabama» framført av [[Charlie Patton]] i 1930.]] [[Fil:KeepYourLampTrimmedAndBurning.ogg|mini|Tradisjonell [[spiritual]] framført av [[Blind Willie Johnson]] (vokal og gitar) og [[Willie B. Harris]] (vokal) i 1927 er eit døme på det nære tilhøvet mellom [[gospel]] og blues.]] Det er nokre eigenskapar som kjenneteiknar all blues, fordi sjangeren har tatt form frå spesifikke individuelle framføringar.<ref>Southern, pg. 333</ref> Det er derimot nokre kjenneteikn som alt eksisterte lenge før moderne blues vart danna. Ei tidleg form for bluesliknande musikk var såkalla [[call-and-response]]-rop, som var ein vokalstil utan harmoniar eller ein spesiell musikalsk struktur.<ref name="Garofalo, s. 44">Garofalo, s. 44</ref> Ei form av denne forgjengaren til blues kunne ein høyre på [[slave]]markene der slavane sine musikalske skrik og rop utvikla seg til enkle solosongar med mykje kjensler.<ref>Ferris, s. 229</ref> Ein kan sjå på blues, som vi kjenner han i dag, som basert på både europeisk [[harmoni]]struktur og den afrikanske «call-and-response»-tradisjonen, omforma til eit samspel mellom stemme og gitar.<ref>Morales, s. 276 Morales gjev John Storm Roberts æra for dette i ''Black Music of Two Worlds''</ref><ref name="Call and Response in Blues">{{kjelde www |tittel=Call and Response in Blues |forlag =How To Play Blues Guitar |vitja =7. september 2008|url=http://how-to-play-blues-guitar.com/blues-concepts/call-and-response/}}</ref> Mange blueselement, som call-and-response-formatet og bruken av blåtonar, kan sporast tilbake til [[afrikansk musikk]]. [[Diddleybogen]] var eit heimelaga instrument med ein streng som dukka opp i dei amerikanske [[Sørstatane]] tidleg på 1900-talet og [[banjo]]en er eit afrikanskbasert instrument som kan ha vore med på å overføre afrikanske musikkteknikkar inn i tidleg blues. Blues tok seinare til seg element frå «Ethiopian airs», [[minstrel]]show og [[negro spirituals]], inkludert instrumental- og harmoniakkompagnement.<ref name="Garofalo, s. 44"/> Stilen var òg nært knytt til [[ragtime]], som utvikla seg samstundes, men blues bevarte i større grad melodimønsteret i afrikansk musikk.<ref>Schuller, sitert i Garofalo, s. 27</ref> Bluesforma i seg sjølv har ikkje noko likskap til melodistilen i vestafrikanske [[griot]]ar og påverknaden er berre svak og utydeleg.<ref>Nothing But the Blues: The Music and the Musicians av Lawrence Cohn, Mary Katherine Aldin , Bruce Bastin - Abbeville Press. 1993. ISBN 1-55859-271-7 s. 25</ref> Ein kan ikkje finne ein spesifikk afrikansk musikkform som kan knytast som ein direkte forgjengar for blues.<ref>''The Curious Listener's Guide to the Blues''. Barbara Vierwo, Andy Trudeau. Stone Press ISBn 0-399-53072-X s. 15</ref> Bluessongar frå denne perioden, som [[Lead Belly]] sine eller [[bluesartisten Henry Thomas|Henry Thomas]] sine innspelingar viser mange forskjellige strukturar. [[12-taktsblues|12-takts]]- og [[8-taktsblues]], eller [[16-taktsblues]] basert på [[tonika]] (I), [[subdominant]]e (IV) og [[dominant i musikk|dominante]] (V) akkordar var dei vanlegaste formene.<ref>Garofalo, s. 46–47</ref> Det som i dag er kjend som ein standard [[12-taktsblues]] er kjend gjennom munnleg overføring og [[notar]] som dukka opp i afroamerikanske samfunn i regionen langs nedre [[Mississippielva]], i Beale Street i [[Memphis]] i [[Tennessee]] og av kvite artistar i [[New Orleans]]. Den opphavlege tekstforma for blues var truleg ei enkel tekstlinje som vart repetert fire gonger. Det var først seinare at den noverande, mest vanlege strukturen med ei linje repetert ein gong, etterfølgd av ei linje med ein konklusjon, vart standard.<ref>Ferris, s. 230</ref> To av dei første utgjevne bluessongane, «[[Dallas Blues]]» (1912) og «[[St. Louis Blues]]» (1914) hadde begge linjer som vart repetert to gonger, etterfølgd av «svaret» på ei linje, over 12 taktar. [[W.C. Handy]] skreiv at han starta å gjere det på denne måten for at det ikkje skulle verte for monotont med ei linje repetert tre gonger.<ref>''Father of the Blues: An Autobiography'' av W.C. Handy, redigert av Arna Bontemps: forord av Abbe Niles. Macmillan Company, New York; (1941) s 143</ref> Desse linjene vart ofte meir framført som [[snakkeblues|rytmisk snakking]] enn til ein melodi. Tidleg blues hadde ofte ei laus forteljande form. Songaren song ofte om personleg smerte på grunn av ei hard verd, som tapt kjærleik, vonde politifolk, undertrykking frå kvite folk, og generelt harde tider.<ref>Ewen, s. 142–143</ref> Mange av dei tidlegaste bluesartistane, som [[Son House]] og [[Skip James]], hadde fleire religiøse songar eller spirituals i repertoaret sitt. [[Reverend Gary Davis]] og [[Blind Willie Johnson]] er døme på artistar som ofte vart kategorisert som bluesartistar, men som ut frå tekstane heilt klart høyrer til spirituals. Sjølv om blues vart assosiert med elende og undertrykking, kunne blues òg vere fylt med humor og råskap: :«Rebecca, Rebecca, get your big legs off of me, :Rebecca, Rebecca, get your big legs off of me, :It may be sending you baby, but it's worrying the hell out of me.» ::Frå [[Big Joe Turner]] sin «Rebecca», ei samling av tradisjonelle bluestekstar. [[Hokum]]blues nytta både komiske tekstar og ein larmande og farseaktig framføring. [[Tampa Red]] sin klassikar «Tight Like That» er eit slu ordspel med doble tydingar der det å vere «tight» («tett») med nokon òg hadde ei meir seksuell tyding. Tekstinnhaldet i musikken vart noko enklare i etterkrigstida der fokuset nesten alltid var på songaren sine ulukkelege forhold eller seksuelle uro. Tema som var vanlege i førkrigstida var økonomisk depresjon, jordbruk, demonar, gambling, magi, flaum- og tørkeperiodar, og desse vart langt mindre vanleg i blues i etterkrigstida. == Musikalsk stil == [[Fil:DetroitBlues.ogg|mini|Døme på [[Detroit-blues]]]] [[Fil:G7Shuffle.ogg|mini|Døme på [[Chicago-blues]]]] Dei første tiåra av 1900-talet var ikkje akkordprogresjonen i bluesmusikken klart definert. Det var mange bluessongar i [[8-taktsblues|8-taktsform]], som «[[How Long, How Long Blues|How Long Blues]]», «[[Trouble in Mind]]» og [[Big Bill Broonzy]] sin «[[Key to the Highway]]». Andre, uvanlege takttal dukka òg stundom opp, som 9-taktsbluesen i [[Howlin' Wolf]] sin «[[Sitting on Top of the World]]». Den grunnleggande 12-taktsbluesen består av ein standard [[harmonisk progresjon]] på 12 [[takt]]er i 4/4 takt (eller meir sjeldan 2/4). [[Slow blues]] vert ofte spelt i 12/8 (4 taktslag per takt med 3 underavdelingar per taktslag), altså 4/4-takt med [[triol]]ar. I 1930-åra hadde 12-taktsblues vorte standard. Det fanst òg [[16-taktsblues]] som i [[Ray Charles]] sin instrumentale «Sweet 16 Bars» og i [[Herbie Hancock]] sin «Watermelon Man». [[Akkord|Bluesakkordar]] som vert nytta i 12-taktsblues er vanlegvis tre forskjellige akkordar spelt over tolv taktar: {| border=1 cellspacing=0 class=wikitable |align="center" width="50px"| I |align="center" width="50px" | I eller IV |align="center" width="50px" | I |align="center" width="50px" | I7 |- |align="center" width="50px" | IV |align="center" width="50px" | IV |align="center" width="50px" | I |align="center" width="50px" | I7 |- |align="center" width="50px" | V |align="center" width="50px" | IV |align="center" width="50px" | I |align="center" width="50px" | I eller V |} der [[romartal]]a viser til [[trinn i musikk|trinna]] i progresjonen. Det vil sei at om han vart spelt i [[tonalitet]]en C, så ville akkordane vorte: {| border=1 cellspacing=0 class=wikitable |align="center" width="50px" | C |align="center" width="50px" | C eller F |align="center" width="50px" | C |align="center" width="50px" | C |- |align="center" width="50px" | F |align="center" width="50px" | F |align="center" width="50px" | C |align="center" width="50px" | C |- |align="center" width="50px" | G |align="center" width="50px" | F |align="center" width="50px" | C |align="center" width="50px" | C eller G |} (Når IV-akkorden vert spelt i takt 2, så vert bluesen kalla ein «Quick-Change»-blues («rask endring»)). I dette dømet er C [[tonikum]] og F er [[subdominant]]. Mykje av tida vert nokre eller alle desse akkordane spelt som [[septimakkord]]ar. Ofte er den siste akkorden den dominante (V eller i dette tilfelle G) [[turnaround]] («snu rundt») som dannar overgangen til byrjinga for den neste progresjonen. Bruken av [[septimakkord]]ar er vanleg i blues og vert ofte kalla «blues seven».<ref>{{kjelde www | forfattar=Ellen Fullman |tittel=The Long String Instrument|utgjevar= MusicWorks Issue #37 |utgjeve= 1987 | url=http://www.deepmedia.org/ellenfullman/mw85/fullman_article.pdf}}</ref> Med eit forhold på 7:4 er han ikkje nær noko intervall, verken i moll eller dur, i den vanlege vestlege diatoniske skalaen.<ref>{{kjelde www | tittel=A Jazz Improvisation Almanac, Outside Shore Music Online School | url=http://www.outsideshore.com/school/music/almanac/html/Music_Theory/Jazz_Scales/Blues_And_Bebop_Scales/Blues_Scale.htm}}</ref> [[Fil:A minor pentatonic scale.svg|mini|350px|Ein [[pentatonisk skala]] i moll]] Tekstane endar vanlegvis på det siste slaget i den tiande takten eller på det første slaget i den ellevte takten og dei to siste taktane vert nytta som ein pause. Harmonien i denne totaktspausen, den såkalla ''turnaround'', kan vere ekstremt komplisert og stundom av heilt enkle tonar utan akkordar. Det siste slaget er derimot nesten alltid den dominante septimakkorden (V7) for å skape spenning før det neste verset. [[Fil:W. C. Handy - The "St. Louis Blues" - First page.jpg|mini|venstre|Notar frå «[[St. Louis Blues]]» (1914)]] [[Melodi]]sk er blues markert med bruken av ein [[b i musikk|forminska]] [[liten ters|ters]], ein [[tritonus]] og ein [[liten septim|septim]] (dei såkalla [[blåtone|blåtonane]]) i [[dur]]skalen.<ref>Ewen, s. 143</ref> Desse skalatonane kan erstatte dei naturlege skalatonane eller leggast til skalaen, som er tilfelle i den [[pentatonisk skala|pentatoniske]] bluesskalaen i moll, der ein forminska ters erstattar den naturlege tersen, ein forminska septim erstattar den naturlege septimen og ein forminska kvint er lagt til mellom den naturlege kvarten og den naturlege kvinten. Sjølv om 12-takts harmonisk progresjon hadde vorte nytta i fleire hundreår var det revolusjonerande med blues bruken av den forminska tersen, den forminska septimen og sjølv den forminska kvinten i melodien. == Historie == === Opphav === [[Fil:Okahumkee-On-The-Ockl.jpg|mini|Okahumkee på Ocklawaha. Bilete frå 1890-åra av ein turistbåt i Florida med svarte musikarar som spelar gitar]] Blues har utvikla seg frå den vokal musikken utan akkompagnement og dei munnlege tradisjonane til afroamerikanske slavar (importert frå Vest-Afrika, hovudsakleg [[Mali]], [[Senegal]], [[Gambia]] og [[Ghana]])<ref>The rough guide to African Blues CD-hefte</ref><ref>{{Citation |title=Blues importert frå Vest-Afrika |url=http://www.livinblues.com/roots.asp |accessdate=2008-09-08 |archive-date=2012-05-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120505012652/http://www.livinblues.com/roots.asp }}</ref> og svarte bønder til mange forskjellige stilar og undersjangrar med variasjonar frå region til region i USA og seinare òg Europa og Afrika. Dei musikalske formene og stilane til det som i dag vert rekna som «blues» og moderne [[country]]musikk, oppstod i dei same regionane på 1800-talet i det sørlege USA. Innspelingar med blues og country går heilt tilbake til 1920-åra då plateindustrien utvikla seg og danna marknadskategoriar kalla «[[rasemusikk]]» og «[[hillbillymusikk]]» for å selje musikk av svarte for svarte og av kvite for kvite. På denne tida vart det ikkje noko klårt musikalsk skilje mellom blues og country, bortsett frå etnisiteten til dei som spelte musikken, og sjølv dette vart ikkje godt dokumentert av plateselskapa.<ref>Garofalo, s. 44–47</ref> Studiar har vist at opphavet til [[negro spirituals]] oppstod då slavane høyrte dei sørlege kvite sine salmar og forma sine eigne tonar frå salmane til [[metodist]]en John Wesley, som predikantar på 1800-talet tok med seg, og seinare skotsk-irsk musikk. Den afroamerikanske økonomen og historikaren Thomas Sowell skriv òg at tidlegare svarte slavar til ein viss grad vart påverka av kulturen til sine skots-irske naboar. Studiane viser derimot òg at mange sider av blues-uttrykket kjem frå afroamerikansk kultur. Ein kjenner ikkje heilt til dei sosiale og økonomiske årsakene til at blues oppstod.<ref>Philip V. Bohlman, "Immigrant, folk and regional music in the twentieth century", i ''The Cambridge History of American Music'', red. David Nicholls, 1999, [[Cambridge University Press]], ISBN 0-521-45429-8, s. 285</ref> Første gong blues oppstod er heller ikkje noko ein veit sikkert og starten vert ofte datert til mellom 1870 og 1900, ein periode som skjedde samstundes med frigjering og seinare utviklinga av så kalla [[juke joint]]s der svarte gjekk for å høyre på musikk, danse og ofte gamble etter ein dag med hardt arbeid,<ref name=bluescommentary>{{kjelde bok| forfattar = Oliver, Paul | tittel = Blues Off the Record:Thirty Years of Blues Commentary | forlag =Da Capo Press | dato = 1984 | stad = New York | side = 45–47 | isbn = 0-306-80321-6}}</ref> og overgangen frå slaveri til forpakting, småskala jordbruksproduksjon og utbygginga av jernbanane i det sørlege USA. Fleire historikarar ser på utviklinga av bluesmusikk tidleg på 1900-talet som ei overføring av musikk spelt av grupper til ein meir individuell stil. Dei hevdar at utviklinga av blues er knytt til den nye fridomen som dei tidlegare slavane hadde fått. I følgje Lawrence Levine var det ein direkte samanheng mellom den nasjonale ideologiske framhevinga av det individuelle, populariteten til [[Booker T. Washington]] si lære og oppstoda til bluesen. Vidare seier han at psykologisk, sosialt og økonomisk vart dei tidlegare slavane kulturforandra på ein måte som hadde vore umogeleg under slaveriet og at det ikkje var overraskande at dette kom fram i musikken deira.<ref>Lawrence W. Levine, ''Black Culture and Black Consciousness: Afro-American Folk Thought from Slavery to Freedom'', [[Oxford University Press]], 1977, ISBN 0-19-502374-9, s. 223</ref> === Førkrigsblues === [[Fil:Mamie_Smith,_Crazy_Blues.ogg|mini|Den første kommersielle innspelinga av blues med vokal av ein afro-amerikansk songar: [[Mamie Smith]] syng «Crazy Blues» av [[Perry Bradford]] i 1920.]] Dei amerikanske [[note]]forlaga produserte mykje [[ragtime]]musikk. I 1912 gav dei ut notane til tre blues-liknande songar som vart veldig populære, og dette førte til at [[Tin Pan Alley]] raskt heiv seg rundt og gav ut «Baby Seals' Blues» av [[«Baby» F. Seals]] (arrangert av [[Artie Matthews]]), «Dallas Blues» av [[Hart Wand]] og «[[The Memphis Blues]]» av [[W.C. Handy]].<ref name="trkeja"/> Handy var ein formelt utdanna musikar, komponist og arrangør som var med på å gjere blues populært ved å transkribere og instrumentere blues på ein nesten symfonisk måte med band og songarar. Han vart ein populær og produktiv låtskrivar og kalla seg sjølv «Father of the Blues» («Bluesen sin far»), men komposisjonane hans kan skildrast som ei blanding av blues med ragtime og jazz, noko som vart gjort lettare med bruk av [[cuba]]nske [[habanera]]rytmar som lenge hadde vore ein del av ragtime;<ref name = "trkeja">Garofalo, s. 27</ref><ref name = "cgkmik">Morales, s. 277</ref> Handy sitt viktigaste bidrag var «[[St. Louis Blues]]». I 1920-åra vart blues ein viktig del av afroamerikansk og amerikansk populærmusikk, og nådde kvite publikum via Handy sine arrangement og klassiske kvinnelege bluesartistar. Blues utvikla seg frå uformelle framføringar i barar til underhaldning i teater. Bluesframføringar vart organisert av [[Theater Owners Bookers Association]] i [[nattklubb]]ar som [[Cotton Club]] og [[juke joint]]s, som barane langs [[Beale Street]] i [[Memphis]]. Denne utviklinga førte til at det dukka opp mange stilar og eit klårare skilje mellom blues og jazz. Fleire plateselskap, som [[American Record Corporation]], [[Okeh Records]] og [[Paramount Records]], byrja å spele inn i afroamerikansk musikk. Etter kvart som plateindustrien voks, vart countrybluesartistar som [[Bo Carter]], [[Blind Lemon Jefferson]], [[Lonnie Johnson]], [[Tampa Red]] og [[Blind Blake]] populære i det afroamerikanske samfunnet. [[Sylvester Weaver]] var den første som spelte inn musikk med [[slidegitar]] der han drog eit knivblad eller den avsagde halsen på ei flaske over gitarhalsen. Slidegitaren vart ein viktig del av [[deltablues]].<ref name = "bkihns">Clarke, s. 138</ref> Dei første bluesinnspelingane frå 1920-talet var i to kategoriar, ein tradisjonell, landleg [[countryblues]] og glattare «byblues» eller urban blues. Countrybluesartistar improviserte ofte, anten utan akkompagnement eller med berre ein banjo eller ein gitar. Det var mange regionale stilar innanfor countryblues tidleg på 1900-talet. Mississippi- eller deltablues var ein tradisjonell og enkel stil med lidenskapleg vokal i lag med slidegitar. [[Robert Johnson (1911-1938)|Robert Johnson]],<ref>Clarke, s. 141</ref> var ein artist som kombinerte både urban og landleg blues, men han hadde få innspelingar. I lag med Robert Johnson spelte forgjengarane hans [[Charley Patton]] og [[Son House]] deltablues. Songarar som [[Blind Willie McTell]] og [[Blind Boy Fuller]] spelte den søraustlege «vanskelege og lyriske» [[piedmontblues]] som nytta ein komplisert [[fingerplukking]]steknikk på gitaren. Georgia hadde òg ein tidleg slidetradisjon.<ref>Clarke, s. 139</ref> === 1920-talet og framover === Den livlege [[memphisblues]]-stilen, som utvikla seg i 1920- og 1930-åra rundt [[Memphis]] i [[Tennessee]], var påverka av [[jug band]], som [[Memphis Jug Band]] og [[Gus Cannon|Gus Cannon's Jug Stompers]]. Artistar som [[Frank Stokes]], [[Blind Old Tom Anderson]], [[Sleepy John Estes]], [[Robert Wilkins]], [[Big Boy Brazier]], [[Joe McCoy]] og [[Memphis Minnie]] nytta forskjellige uvanlege instrument som [[vaskebrett]], [[fele]], [[kazoo]] eller [[mandolin]]. Memphis Minnie var kjend for sin vanskelege gitarstil. Pianisten [[Memphis Slim]] byrja karrieren sin i Memphis, men den forholdsvis særeigne stilen hans var glattare og hadde fleire element av swing. Mange bluesmusikarar i Memphis flytta til [[Chicago]] seint i 1930- eller tidleg i 1940-åra og vart ein del av den urbane bluesrørsla som blanda country og elektrisk blues.<ref>Humphrey, Mark A. I ''Nothing but the Blues''. s. 180.</ref> [[Fil:Bessie Smith (1936) by Carl Van Vechten.jpg|mini|[[Bessie Smith]], ein tidleg bluessongar som var kjend for den kraftige stemma si.]] Urbane bluesstilar var meir kodifiserte og kompliserte.<ref name = "qzdblv">Garofalo, s. 47</ref> [[klassisk kvinneleg blues|Klassiske kvinnelege urbane]] eller [[varieté]]bluessongarar var populære i 1920-åra, som [[Mamie Smith]], [[Gertrude Ma Rainey|Gertrude «Ma» Rainey]], [[Bessie Smith]] og [[Victoria Spivey]]. Mamie Smith, som var meir ein varietéartist enn ein bluesartist, var den første afroamerikanaren som spelte inn blues i 1920. Den andre plata hennar, ''Crazy Blues'', selde 75&nbsp;000 eksemplar den første månaden.<ref>Hawkeye Herman, ''General background on African American Music'', Blues Foundation, Essays: What is the blues?http://www.blues.org/blues/essays.php4?Id=3 {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081210013210/http://www.blues.org/blues/essays.php4?Id=3 |date=2008-12-10 }}</ref> Ma Rainey, som vart kalla «Mother of Blues», og Bessie Smith song kvar song rundt sentertonar, truleg for at stemma skulle bere lettare til andre sida av rommet.<ref>Clarke, s. 137</ref> Urbane mannlege artistar inkluderte populære svarte musikarar som [[Tampa Red]], [[Big Bill Broonzy]] og [[Leroy Carr]]. Før [[den andre verdskrigen]] vart Tampa Red stundom kalla «the Guitar Wizard» («Gitartrollmannen»). Carr valde å verte akkompagnert av eit piano, noko som var uvanleg på denne tida.<ref name = "bkihns"/> Ei anna utvikling i denne perioden var [[storband]]blues.<ref>{{kjelde www |url=http://www.scaruffi.com/history/jazz7.html|forfattar=Piero Scaruffi |tittel=Kansas City: Big Bands|dato =2003|vitja =8. september 2008}}</ref> «[[Territoriumband]]a» med base i [[Kansas City]], som [[Benny Moten]] orchestra, [[Jay McShann]] og [[Count Basie Orchestra]] spelte òg blues, med 12-taktsbluesinstrumentalar som Basie sin «[[One O'Clock Jump]]» og «[[Jumpin' at the Woodside]]» og larmande «bluesroping» av [[Jimmy Rushing]] på songar som «[[Going to Chicago]]» og «[[Sent for You Yesterday]]». Ein velkjend storbandblues-song var [[Glenn Miller]] sin «[[In the Mood]]». I 1940-åra utvikla [[jump blues]]-stilen seg. Jump blues er påverka av [[storband]]musikk og nyttar [[saksofon]] eller andre [[messingblåseinstrument]] og gitar i rytmeseksjonen for å skape eit jazzaktig og uptempo lydbilete med høgttravande vokal. Jump blues-songar av [[Louis Jordan]] og [[Big Joe Turner]], som heldt til i Kansas City, påverka seinare utviklinga av [[rock and roll]] og [[rhythm and blues]].<ref>Garofalo, s. 76</ref> [[Fil:Boogie-woogie-bassline.svg|mini|venstre|Ei typisk basslinje i boogie-woogie]] [[Boogie-woogie]] var ein annan viktig stil i urban blues i 1930- og tidleg i 1940-åra.<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/history/blues.html|tittel=A brief history of Blues Music|forfattar= Piero Scaruffi|dato =2005|vitja =8. september 2008}}</ref> Sjølv om stilen ofte vert assosiert med solopiano, vart boogie-woogie òg nytta til å akkompagnere songarar og som ein solodel i band og små jazzorkester. Boogie-Woogie-stilen hadde ein fast bassgang, ein [[ostinato]] eller eit [[riff]] og [[tonenivå|endring av tonenivå]] på venstrehanda, medan høgrehanda utpensla og fylte ut kvar akkord. Ein pioner innan boogie-woogie var [[Jimmy Yancey]] and the Boogie-Woogie Trio ([[Albert Ammons]], [[Pete Johnson]] og [[Meade Lux Lewis]]) frå Chicago. Andre boogie-woogie-artistar frå Chicago var [[Pinetop Smith|Clarence «Pine Top» Smith]] og [[Earl Hines]], som knytte drivande rytmar frå ragtimepianistar med venstrehanda med melodiske tonar som likna [[Louis Armstrong]] sin trompet med høgrehanda.<ref name = "qzdblv"/> Den glatte Louisiana-stilen til [[Professor Longhair]], og i nyare tid [[Dr. John]], blandar klassisk rhythm and blues med bluesstilar. === Tidleg etterkrigsblues === Etter [[den andre verdskrigen]] og i 1950-åra vart nye stilar innan [[elektrisk blues]] populært i byar som [[Chicago]], [[Detroit]] og [[St. Louis]].<ref>{{kjelde www |tittel=A brief history of Rhythm'n'Blues|url=http://www.scaruffi.com/history/rb.html|forfattar=Piero Scaruffi|dato =2003|vitja =8. september 2008}}</ref> Elektrisk blues nytta elektriske gitarar, elektrisk bass, trommer og munnspel gjennom ein mikrofon. Chicago vart eit senter for elektrisk blues tidleg i 1950-åra. [[Chicagoblues]] er i stor grad påverka av [[Deltablues|Mississippiblues]], fordi mange artistar hadde flytta dit frå [[Mississippi]]-regionen. [[Howlin' Wolf]],<ref>{{kjelde www |url=http://www.scaruffi.com/vol1/wolf.html|tittel=Howlin' Wolf|forfattar=Piero Scaruffi |dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> [[Muddy Waters]],<ref>{{kjelde www |url=http://www.scaruffi.com/vol1/waters.html|tittel=Muddy Waters |forfattar=Piero Scaruffi|dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> [[Willie Dixon]],<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/dixon.html|tittel=Willie Dixon |forfattar=Piero Scaruffi|dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> og [[Jimmy Reed]]<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/reed.html|tittel=Jimmy Reed |forfattar=Piero Scaruffi|dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> var alle fødd i Mississippi og flytta til Chicago under [[den store afroamerikanske folkevandringa]]. Stilen deira er basert på bruken av elektrisk gitar, stundom slidegitar, [[munnspel]] og ein rytmeseksjon av bass og trommer. [[J. T. Brown]] som spelte i [[Elmore James]] sitt<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/james.html|tittel=Elmore James|forfattar=Piero Scaruffi|dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> eller [[J. B. Lenoir]] sitt<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/lenoir.html|tittel=J. B. Lenoir |forfattar=Piero Scaruffi|dato =2003|vitja =8. september 2008}}</ref> band, nytta òg saksofonar, men desse vart meir nytta som akkompagnement eller rytmisk støtte og ikkje soloinstrument. [[Little Walter]] og [[Sonny Boy Williamson II|Sonny Boy Williamson (Rice Miller)]] er kjende munnspelartistar i tidleg chicagoblues. Andre munnspelartistar som [[Big Walter Horton]] var òg viktig. Muddy Waters og Elmore James var kjend for sin nyskapande bruk av elektrisk slidegitar. [[B. B. King]] og [[Freddie King]] (ingen slektskap), som ikkje nytta slidegitar, var òg viktige gitaristar innan elektrisk blues, sjølv om dei ikkje var frå Chicago. Howlin' Wolf og Muddy Waters var kjend for sine djupe, «brumlete», stemmer. Bassist og låtskrivar [[Willie Dixon]] spelte ei stor rolle i chicagoblues-miljøet. Han skreiv mange [[bluesstandard|standardsongar]] i perioden, som «[[Hoochie Coochie Man]]», «[[I Just Want to Make Love to You]]» (begge skrive for Muddy Waters) og «[[Wang Dang Doodle]]» og «[[Back Door Man]]» for Howlin' Wolf. Dei flest artistane som spelte chicagoblues gav ut musikken sin på [[Chess Records]] i Chicago. Andre viktige bluesselskap i denne perioden [[J.O.B. Records]] og [[Vee-Jay Records]]. I 1950-åra hadde blues ein stor påverknad på amerikansk populærmusikk og særleg i utviklinga av [[rockabilly]]. Medan populære artistar som [[Bo Diddley]] og [[Chuck Berry]] var påverka av chicagoblues avveik den entusiastiske framføringa deira frå det melankolske aspektet i blues. Diddley og Berry si tilnærming var ein av faktorane som medverka til overgangen frå blues til [[rock ’n’ roll]]. [[Elvis Presley]] og [[Bill Haley]] var meir påverka av jump blues og boogie-woogie. Dei gjorde rock and roll populære hos den kvite folkesetnaden. Chicagoblues påverka òg [[zydeco]]musikken frå [[Louisiana]] der [[Clifton Chenier]] nytta blues-stilar. Zydecomusikarar nytta òg elektrisk sologitar og [[cajun]]-arrangement frå bluesstandardar. [[Fil:JohnLeeHooker1997.jpg|mini|John Lee Hooker lagde sin eigen bluesstil og fornya han fleire gonger gjennom den lange karrieren sin.]] Andre bluesartistar som [[T-Bone Walker]], [[Michael Walton]] og [[John Lee Hooker]] var ikkje direkte påverka av Chicago-stilen. T-Bone Walker frå [[Dallas]] er ofte knytt til [[Vestkystblues|californiablues]], som er glattare enn chicagoblues og ein overgang mellom chicagoblues, jump blues og [[swing]] med noko element av [[jazzgitar]]. John Lee Hooker sin blues er meir «personleg» og basert på Hooker si djupe stemme og akkompagnert av ein enkelt elektrisk gitar. Sjølv om han ikkje er direkte påverka av boogie woogie vert den «groovy» stilen hans stundom kalla «gitarboogie». Den første hitten hans «[[Boogie Chillen]]» nådde førsteplass på R&B-lista i 1949.<ref>Lars Bjorn, ''Before Motown'', 2001, [[University of Michigan]] Press, ISBN 0-472-06765-6, s. 175</ref> Seint i 1950-åra vart [[swamp blues]] utvikla nær [[Baton Rouge]] med artistar som [[Slim Harpo]], [[Sam Myers]] og [[Jerry McCain]]. Swamp blues er har eit seinare tempo og enklare bruk av munnspel enn i chicagobluesen til Little Walter eller Muddy Waters. Songar frå denne sjangeren er mellom anna «Scratch my Back», «She’s Tough» og «[[I’m a King Bee]]». === Blues i 1960- og 1970-åra === Ved byrjinga av 1960-talet var sjangrar påverka av [[afroamerikansk musikk]], som [[rock and roll]] og [[soul]], av dei mest populære musikksjangrane. Kvite artistar hadde ført afroamerikansk musikk ut til eit nytt publikum både i USA og resten av verda. I [[Storbritannia]] etterlikna britiske band amerikansk blues og den britiske bluesrocken fekk etter kvart ei viktig rolle ut på 1960-talet. [[Fil:B. B. King.jpg|mini|Blueslegenda [[B.B. King]] med gitaren sin «Lucille»]] Bluesartistar som [[John Lee Hooker]] og [[Muddy Waters]] heldt fram å spele for entusiastiske publikum og inspirerte nye artistar til å kaste seg ut i tradisjonell blues, som [[musikaren Taj Mahal|Taj Mahal]] frå [[New York City]]. [[John Lee Hooker]] blanda bluesstilen sin med rock og spelte med yngre kvite musikarar, og danna ein musikalsk stil som ein kan høyre på albumet ''Endless Boogie'' frå 1971. [[B. B. King]] sin virtuose gitarteknikk førte til at han fekk tilnamnet «kongen av blues». I motsetnad til Chicago-stilen, nytta King blåsarar i bandet sitt, som saksofon, trompet og trombone, i staden for slidegitar og munnspel. [[Bobby Bland|Bobby «Blue» Bland]] frå [[Tennessee]], stod som B. B. King med eitt bein i blues og eit anna i R&B. I løpet av denne perioden spelte [[Freddie King]] og [[Albert King]] ofte med rock- og soulartistar ([[Eric Clapton]], [[Booker T & the MGs]]) og hadde ein stor påverknad på desse med sine musikkstilar. Musikken til [[den afroamerikanske borgarrettsrørsla 1955-1968|Borgarrettsrørsla]] og [[Talefridomsrørsla]] i USA førte til ein ny interesse i tradisjonell amerikansk musikk og tidleg afroamerikansk musikk. I tillegg førte Jimmi Bass Music-festivalar som [[Newport Folk Festival]] tradisjonell blues til eit nytt publikum og vekka interesse for akustisk blues frå førkrigstida av artistar som [[Son House]], [[Mississippi John Hurt]], [[Skip James]] og [[Reverend Gary Davis]]. Mange samlingar av klassisk førkrigsblues vart gjeve ut på nytt av [[Yazoo Records]]. [[J. B. Lenoir]] frå chicagoblues-miljøet i 1950-åra spelte inn fleire plater med akustisk gitar, stundom i lag med [[Willie Dixon]] på akustisk bass eller trommer. Songane hans kommenterte politiske tema om [[rasisme]] eller [[vietnamkrigen]], som var uvanleg i denne perioden. Eit tekstutdrag frå songen hans ''Alabama Blues'' er: <blockquote> «I never will go back to Alabama, that is not the place for me (2x)<br /> You know they killed my sister and my brother,<br /> and the whole world let them peoples go down there free» </blockquote> Det kvite publikummet sin interesse for blues i 1960-åra auka på grunn av [[Paul Butterfield|Paul Butterfield Blues Band]] frå Chicago og den [[britisk blues|britiske bluesrørsla]]. Britisk blues vart utvikla i Storbritannia då band som [[Fleetwood Mac]], [[John Mayall & the Bluesbreakers]], [[The Rolling Stones]], [[The Yardbirds]] og [[Cream]] spelte klassiske bluessongar frå [[Deltablues|Delta]] eller [[chicagoblues]] tradisjonen.<ref>{{kjelde www |url=http://www.history-of-rock.com/blues.htm|tittel=A Short Blues History|utgjevar =History of Rock |vitja =8. september 2008}}</ref> Dei britiske bluesmusikarane frå tidleg på 1960-talet inspirerte mange amerikanske [[bluesrock]]-artistar som [[Canned Heat]], [[Janis Joplin]], [[Johnny Winter]], [[The J. Geils Band]], [[Ry Cooder]] og The [[Allman Brothers Band]]. Mange av [[Led Zeppelin]] sine første songar var tolkingar av tradisjonelle bluessongar. Ein bluesrock-artist, [[Jimi Hendrix]], var uvanleg for si tid, ein svart mann som spelte [[psykedelisk rock]]. Hendrix var ein særs dyktig gitarist og ein pioner innan bruken av [[forvrenging]] og [[feedback]] i musikken sin.<ref>Garofalo, s. 224–225</ref> Gjennom desse artistane og andre påverka bluesmusikken utviklinga av [[rock]].<ref>{{kjelde www|url=http://infernality.blogspot.com/2006/09/origins-and-early-popularity-1960s-and.html|tittel=History of heavy metal: Origins and early popularity (1960s and early 1970s) |dato =18. september 2006|vitja =8. september 2008}}</ref> Seint i 1960-åra oppstod West Side-stilen i Chicago med [[Magic Sam]], [[Magic Slim]] og [[Otis Rush]]. West Side-stilen hadde ein stødig rytmisk gitar, og ein sterk elektrisk bass- og trommerytme. [[Albert King]], [[Buddy Guy]] og [[Luther Allison]] hadde ein West Side-stil som var dominert av elektrisk sologitar.<ref>{{kjelde www|url=http://www.encyclopedia.chicagohistory.org/pages/151.html|tittel=Blues|utgjevar =Encyclopedia of Chicago|vitja =8. september 2008}}</ref><ref>{{kjelde www|tittel=West Side Chicago Blues|url=http://www.allaboutjazz.com/php/article.php?id=11835|utgjevar =All about Jazz|forfattar=C. Michael Bailey|dato =4. oktober 2003|vitja =8. september 2008}}</ref> Sidan tidleg i 1970-åra har [[texasblues]] dukka opp der gitaren vert brukt til både soloar og rytme. I motsetnad til West Side-blues, var texasblues sterkt påverka av den britiske bluesrockrørsla. Store artistar innan texasblues er [[Johnny Winter]], [[Stevie Ray Vaughan]], [[The Fabulous Thunderbirds]] og [[ZZ Top]]. Desse artistane debuterte på 1970-talet, men fekk ikkje stor internasjonal suksess før ut på 1980-talet. === Blues på norsk === I [[Club 7]]-miljøet vart det i 1960-åra sunge bluesmusikk, men det var først i 1971 at ein bluestekst vart utgitt i norsk språk. Den kanskje første norske bluesteksten var det [[Øystein Sunde]] som gav ut: «Hvis Glomma var whisky», ei omsetjing ei [[Muddy Waters]]-låt, med tekst etter [[Gus Cannon]], først innspela i 1928.<ref>[[Jan Erik Vold]] i ''[[Dag og Tid]]'' 26.8.2011</ref> === 1980-åra til i dag === Sidan 1980-åra har blues igjen vorte populært i visse delar av afroamerikanske samfunn, særleg rundt [[Jackson i Mississippi]] og andre «[[Deep South]]»-område. Han vart ofte kalla «[[soulblues]]» eller «[[Southern Soul]]» og musikken frå denne rørsla fekk uventa suksess med to innspelingar på [[Malaco Records]] i Jackson:<ref>{{kjelde www |url=http://www.visitmississippi.org/press_news/Malaco%20Blues%20Marker%20April%208.pdf |tittel=Malaco Records to be honored with blues trail marker|forfattar=Stephen Martin |utgjevar =Mississippi development authority|dato =3. april 2008|vitja =8. september 2008}}</ref> [[Z. Z. Hill]] sin ''Down Home Blues'' (1982) og [[Little Milton]] sin ''The Blues is Alright'' (1984). Andre afroamerikanske artistar i denne sjangeren er [[Bobby Rush]], [[Denise LaSalle]], [[Sir Charles Jones]], [[Bettye LaVette]], [[Marvin Sease]] og [[Peggy Scott-Adams]]. I 1980-åra heldt blues fram i både tradisjonelle og nye former. I 1986 kom albumet ''[[Strong Persuader]]'' og gjorde [[Robert Cray]] til ein stor bluesartist.<ref>{{kjelde www |url=http://www.scaruffi.com/history/cpt416.html|tittel=The History of Rock Music: 1976-1989, Blues, 1980-81|forfattar=Piero Scaruffi|dato =2005|vitja =8. september 2008}}</ref> Det første [[Stevie Ray Vaughan]]-albumet var ''[[Texas Flood]]'' i 1983 og gitaristen frå Texas vart ei stor internasjonale bluesstjerne. I 1989 vart [[John Lee Hooker]] igjen populær med albumet ''[[The Healer]]''. [[Eric Clapton]] som var kjend for sine framføringar med [[John Mayall & the Bluesbreakers|the Blues Breakers]] og [[Cream]] gjorde comeback i 1990-åra med albumet ''[[Unplugged av Eric Clapton|Unplugged]]'', der han spelte standardblues på akustisk gitar. Unge bluesartistar i dag spelar alle typar blues, frå klassisk deltablues til meir rockbasert blues. Artistar fødd etter 1970, som [[Sean Costello]], [[John Mayer]], [[Anthony Gomes]], [[Shemekia Copeland]], [[Jonny Lang]], [[Corey Harris]], [[Susan Tedeschi]], [[Joe Bonamassa]], [[The White Stripes]], [[North Mississippi Allstars]], [[Gracie B]], [[The Black Keys]], [[Bob Log III]], Jose P og [[Hillstomp]], har utvikla sine eigne stilar.<ref>{{Citation |title=Blues Babies.741.com |url=http://www.bluesbabies.741.com/ |accessdate=2008-09-08 |archive-date=2019-06-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190607075012/http://bluesbabies.741.com/ }}</ref> == Musikalsk innverknad == Musikalske bluesstilar, former (12-taktsblues), melodiar og bluesskalaer har påverka mange andre musikksjangrar som rock and roll, jazz og popmusikk.<ref>{{kjelde www|url=http://www.googobits.com/articles/p6-2006-the-blues--the-revolution-of-music.html|tittel=The Blues: The Revolution of Music |forfattar=Jennifer Nicole|dato =2005|vitja =8. september 2008}}</ref> Viktige jazz-, folk- eller rockeartistar som [[Louis Armstrong]], [[Duke Ellington]], [[Miles Davis]], [[Bob Dylan]] og [[The White Stripes]] har alle spelt viktige bluesinnspelingar. Bluesskalaen vert ofte nytta i popsongar som [[Harold Arlen]] sin «Blues in the Night», [[bluesballade|bluesballadar]] som «Since I Fell for You» og «Please Send Me Someone to Love» og sjølv orkesterverk som [[George Gershwin]] sin «[[Rhapsody in Blue]]» og «Concerto in F». Bluesskalaen finst overalt i moderne popmusikk og fyller mange [[modal ramme|modale rammer]], særleg [[triolrekkjer]] nytta i rock (t.d. i «[[A Hard Day’s Night]]»). [[Rhythm and blues]] kan sporast tilbake til [[negro spirituals]] og blues. Musikalsk kom spirituals frå kortradisjonar i [[New England]] og særleg [[Isaac Watts]] sine [[salme|salmar]], blanda med afrikanske rytmar og call-and-response-former. Spirituals eller kyrkjesongar i afroamerikanske samfunn er betre dokumentert enn «simpel» blues. Religiøse songar utvikla seg fordi afroamerikanske samfunn samla seg saman til messer, som vart kalla ''[[camp meeting]]'' (religiøst friluftsmøte). Tidlege countrybluesmenn som [[Skip James]], [[Charley Patton]], [[Georgia Tom Dorsey]] spelte country og urban blues og var påverka av religiøse songar. Dorsey var med på å gjere [[gospel]]musikk populært. Gospel utvikla seg i 1930-åra med [[Golden Gate Quartet]]. I soulmusikken i 1950-åra nytta [[Sam Cooke]], [[Ray Charles]] og [[James Brown]] element frå gospel og blues. I 1960- og 1970-åra vart blues og gospel slått saman med soul. [[Funk]]musikk på 1970-talet var påverka av soul. Funk er ein forgjengar for hip-hop og [[moderne R&B]]. [[Fil:Duke Ellington at the Hurricane Club 1943.jpg|mini|[[Duke Ellington]] spelte innanfor [[storband]]- og [[bebop]]sjangrar. Sjølv om Ellington var ein jazzartist nytta han mykje blues-forma.]] Før [[den andre verdskrigen]] var grensene mellom blues og [[jazz]] uklåre. Vanlegvis hadde jazz ein harmonisk struktur som kom frå [[hornorkester]], medan blues hadde bluesformer som 12-taktsblues. Jump blues på 1940-åra blanda derimot begge desse stilane. Etter den andre verdskrigen hadde blues ein stor påverknad på jazz. [[Bebop]]klassikarar som [[Charlie Parker]] sin «Now's the Time» nytta bluesforma med ein pentatonisk skala og blåtonar. Bebop markerte ei stor endring i rolla til jazz og vart ein populær stil som ein kunne danse til. Publikum delte seg mellom blues og jazz og grensene mellom dei to vart tydlegare. Artistar som spelte musikk i begge leirar er kategorisert i undersjangeren [[jazzblues]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.jazzinamerica.org/pdf/1/Influence%20of%20Jazz%20on%20Blues.pdf |tittel=The Influence of the Blues on Jazz|forlag =Thelonious Monk Institute of Jazz|vitja =8. september 2008}}</ref> 12-taktssturkturen i blues og bluesskalaen var særs viktig for utviklinga av [[rock and roll]]. Rock-and-roll vart i starten kalla «blues med [[etterslag]]». [[Carl Perkins]] kalla [[rockabilly]] for «blues med [[country]]takt». Rockabilly vart òg kalla 12-taktsblues spelt med ein [[bluegrass]]-takt. «[[Hound Dog]]» er ein song med ein urørt 12-taktsstruktur (både i harmoni og tekst) og ein melodi som er basert på forminska ters og forminska septim, og er i praksis ein bluessong omgjort til rock 'n' roll. [[Jerry Lee Lewis]] sin rock 'n' roll-stil var kraftig påverka av blues og boogie woogie.<ref>{{kjelde www|url=http://www.lclark.edu/~ria/the_bl~1.htm |tittel=The Blues Influence On Rock & Roll|vitja =8. september 2008}}</ref><ref>{{kjelde www|url=http://www.zip-country.com/Rock.htm|tittel=History of Rock og Roll |utgjevar =Zip-Country Homepage|vitja =8. september 2008}}</ref> Tidleg [[country]] var full av blues.<ref>{{kjelde www|url=http://www.colum.edu/CBMR/Styles_and_Genres/Country_Music.php|tittel=Country music|forlag =Columbia College Chicago |dato =2007|vitja =8. september 2008}}</ref> [[Jimmie Rodgers]], [[Moon Mullican]], [[Bob Wills]], [[Bill Monroe]] og [[Hank Williams]] har alle skildra seg sjølv som bluesartistar og musikken deira har ei blueskjensle som er forskjellig frå countrypopen til [[Eddy Arnold]]. Mykje av [[outlaw country]]-musikken på 1970-talet av [[Willie Nelson]] og [[Waylon Jennings]] låner òg frå blues. Mange tidlege rock-and-roll-songar er basert på blues: «[[That's All Right Mama]]», «[[Johnny B. Goode]]», «[[Blue Suede Shoes]]», «[[Whole Lotta Shakin' Goin On]]», «[[Shake, Rattle and Roll]]» og «[[Long Tall Sally]]». Dei tidlege afroamerikanske rockemusikarane nytta seksuelle tema og antydingar frå bluesmusikk: «Got a gal named Sue, knows just what to do» («[[songen Tutti Frutti|Tutti Frutti]]», [[Little Richard]]) eller «See the girl with the red dress on, She can do the Birdland all night long» («[[What'd I Say]]», [[Ray Charles]]). == I populær kultur == Som med [[jazz]], [[rock and roll]], [[heavy metal]], [[hip hop]], [[reggae]], [[country]] og [[pop]], har blues vorte skuldra for å vere «[[Satan|djevelen]] sin musikk» og vorte skulda for å opphissa til vald og anna dårleg oppførsel.<ref>SFGate</ref> Tidleg på 1900-talet hadde blues dårleg rykte, særleg då det kvite publikummet byrja å lytte til blues i 1920-åra.<ref name = "trkeja"/> Tidleg på 1900-talet var [[W.C. Handy]] den første som gjorde bluesmusikk populært hos ikkje-svarte amerikanarar. == Sjå òg == * [[Bluesstandard]] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blues|Blues]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{artikkelkjelde | forfattar = William Barlow | tittel = Cashing In | publikasjon = Split Fil: African Americans in the Mass Media | utgjevingsår = 1993 | side = 31}} * Bransford, Steve. [http://www.southernspaces.org/contents/2004/bransford/1a.htm "Blues in the Lower Chattahoochee Valley"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091101000328/http://www.southernspaces.org/contents/2004/bransford/1a.htm |date=2009-11-01 }} ''Southern Spaces'' 2004 * {{kjelde bok | forfattar = Clarke, Donald | tittel = The Rise og Fall of Popular Music | forlag = St. Martin's Press | utgjevingsår = 1995 | id = ISBN 0-312-11573-3}} * {{cite book|title=Nothing but the Blues: The Music and the Musicians|editor=Lawrence Cohn|editor-link=Lawrence Cohn|publisher=Abbeville Publishing Group (Abbeville Press, Inc.)|year=1993|isbn=978-1-55859-271-1}} * {{kjelde bok | forfattar = Dicaire, David | tittel = Blues Singers: Biographies of 50 Legendary Artists of the Early 20th Century | forlag = McFarland | utgjevingsår = 1999 | id = ISBN 0-7864-0606-2}} * {{kjelde bok | forfattar = Ewen, David | tittel = Panorama of American Popular Music | forlag = Prentice Hall | utgjevingsår = 1957 | id = ISBN 0-13-648360-7 }} * {{kjelde bok | forfattar = Ferris, Jean | tittel = America's Musical Landscape | forlag = Brown & Benchmark | utgjevingsår = 1993 | id = ISBN 0-697-12516-5}} * {{kjelde bok | forfattar = Garofalo, Reebee | tittel = Rockin' Out: Popular Music in the USA | forlag = Allyn & Bacon | utgjevingsår = 1997 | id = ISBN 0-205-13703-2}} * {{kjelde bok | forfattar = Morales, Ed | tittel = The Latin Beat | forlag = Da Capo Press | utgjevingsår = 2003 | id = ISBN 0-306-81018-2}} * {{kjelde bok | forfattar = Schuller, Gunther | tittel = Early Jazz: Its Roots og Musical Development | forlag = Oxford University Press | utgjevingsår = 1968 | id = ISBN 0-19-504043-0}} * {{kjelde bok | forfattar = Southern, Eileen | tittel = The Music of Black Americans | forlag = W. W. Norton & Company, Inc | utgjevingsår = 1997 | id = ISBN 0-393-03843-2}} * {{kjelde www | url = http://sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?file=/chronicle/archive/2004/08/15/INGMC85SSK1.DTL | tittel = Muslim Roots of the Blues | utgjevar = SFGate | år = 2005}} {{refslutt}} === Kjelder i tekst === {{fotnoteliste|2}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Blues music}} * [http://www.yearoftheblues.org/radio/index.asp Blues Radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140201194012/http://www.yearoftheblues.org/radio/index.asp |date=2014-02-01 }} * [http://www.blueslinks.nl/ Blues-lenkjer] * [http://www.BlueShoeProject.org/ The Blue Shoe Project] * [http://www.pbs.org/theblues/ "The Blues"], dokumentarserie av [[Martin Scorsese]] * [http://www.blues.org/ The Blues Foundation] * [http://www.memphisbluessociety.com/ The Memphis Blues Society] * [http://www.deltabluesmuseum.org/ The Delta Blues Museum] * [http://www.mississippideltablues.org/ Mississippi Delta Blues Society of Indianola] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060625163938/http://www.mississippideltablues.org/ |date=2006-06-25 }} * [http://www.smithsonianeducation.org/educators/lesson_plans/music_in_poetry/index.html The Music in Poetry] {{Blues}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Afroamerikansk kultur]] [[Kategori:USA-amerikansk musikk]] [[Kategori:Blues| ]] [[Kategori:Musikksjangrar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2020]] ldv2jln0hjonnprsjlcdljnsbl5x5nh 3680369 3680367 2026-10-23T12:32:38Z Ranveig 39 /* Stilmessig og kulturelt opphav */ 3680369 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikksjanger | namn = Blues |fargestil = blues | stilmessig opphav = Afroamerikansk [[folkemusikk]]<br />[[Arbeidssong]]ar<br />[[Country]] | kulturelt opphav = [[Sørstatane]] i [[USA]] seint på 1800-talet | instrument = [[Gitar]]{{•}} [[Piano]]{{•}} [[Munnspel]]{{•}} [[Bassgitar]]{{•}} [[Trommer]]{{•}} [[Saksofon]]{{•}} [[Vokal]]{{•}} [[Trompet]]{{•}} [[Trombone]] | popularitet = Akkordprogressjonen i bules og blånotar vert nytta i dei fleste populære musikkstilar frå USA på 1900-talet. Ein særs sentral musikksjanger. | avleiingar = [[Bluegrass]]{{•}} [[Jazz]]{{•}} [[Rhythm and blues|R&B]]{{•}} [[Rock and roll]] | undersjangerliste = Bluessjangrar | undersjangrar = [[Boogie-woogie]]{{•}} [[Klassisk kvinneleg blues]]{{•}} [[Countryblues]]{{•}} [[Deltablues]]{{•}} [[Elektrisk blues]]{{•}} [[Fife and drum blues]]{{•}} [[Jump blues]]{{•}} [[Pianoblues]] | samanblanda sjangrar = [[Bluesrock]]{{•}} [[Jazzblues]]{{•}} [[Punkblues]]{{•}} [[Soulblues]] | musikalske scener = [[Afrikanskblues]]{{•}} [[Atlantablues]]{{•}} [[Britisk blues]]{{•}} [[Kanadisk blues]]{{•}} [[Chicagoblues]]{{•}} [[Detroitblues]]{{•}} [[Austkystblues]]{{•}} [[Kansas City-blues]]{{•}} [[Louisianablues]]{{•}} [[Memphisblues]]{{•}} [[New Orleans-blues]]{{•}} [[Piedmont-blues]]{{•}} [[St. Louis-blues]]{{•}} [[Swampblues]]{{•}} [[Texasblues]]{{•}} [[Vestkystblues]] }} '''Blues''' er ein [[musikksjanger]] basert på bruken av [[blåtone|blåtonar]]. Han oppstod i [[afroamerikanarar|afroamerikanske]] samfunn i [[USA]] ut frå [[negro spirituals]], [[arbeidssong]]ar, og enkle [[ballade|balladar]] på rim.<ref name="The Evolution of Differing Blues Styles">{{kjelde www |tittel=The Evolution of Differing Blues Styles |utgjevar =How To Play Blues Guitar |vitja =7. september 2008 |url=http://how-to-play-blues-guitar.com/the-blues/the-evolution-of-different-blues-styles/}}</ref> Bruken av blåtonar og [[call and response]] (kall og korsvar) i musikken og tekstane er den [[afrika]]nsk påverknaden på sjangeren. Blues påverka seinare amerikansk og vestleg [[popmusikk]], sidan han danna grunnlaget for [[jazz]], [[rhythm and blues]] og [[bluegrass]]. I 1960- og 1970-åra vart ei blandingsform kalla [[bluesrock]] utviklinga frå blues og forskjellige former for [[rock 'n' roll]]. == Namnet == Uttrykket «the blues» viser til «the blue devils» («dei blå demonane») som står for nedstemte kjensler, melankoli og sorgmod. Ein tidleg referanse til «the blues» finn ein i [[George Colman den yngre|George Colman]] sin [[farse]] ''Blue devils'' (1798).<ref>«Trésor de la Langue Française informatisé» gjev opphavet til ordet «blues» og George Colman sin farse er første gong uttrykket dukkar opp i [[engelsk språk]], sjå http://atilf.atilf.fr/dendien/scripts/fast.exe?mot=blues {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131212063817/http://atilf.atilf.fr/dendien/scripts/fast.exe?mot=blues |date=2013-12-12 }}</ref> Sjølv om bruken av uttrykket i [[afroamerikansk musikk]] kan vere eldre, vert songen «[[Dallas Blues]]» av Hart Wand frå [[1912]] rekna som den første blues-songen.<ref>Davis, Francis. ''The History of the Blues''. New York: Hyperion, 1995.</ref><ref>Eric Partridge, ''A Dictionary of Slang and Unconventional English'', 2002, Routledge (UK), ISBN 0-415-29189-5</ref> I tekstar vart uttrykket ofte nytta for å skildre ei nedtrykt stemning.<ref>Tony Bolden, ''Afro-Blue: Improvisations in African American Poetry og Culture'', 2004, University of Illinois Press, ISBN 0-252-02874-0</ref> == Stilmessig og kulturelt opphav == [[Fil:Charlie Patton - Going to Move to Alabama.ogg|mini|«Going to Move to Alabama» framført av [[Charlie Patton]] i 1930.]] [[Fil:KeepYourLampTrimmedAndBurning.ogg|mini|Tradisjonell [[spiritual]] framført av [[Blind Willie Johnson]] (vokal og gitar) og [[Willie B. Harris]] (vokal) i 1927 er eit døme på det nære tilhøvet mellom [[gospel]] og blues.]] Det er nokre eigenskapar som kjenneteiknar all blues, fordi sjangeren har tatt form frå spesifikke individuelle framføringar.<ref>Southern, pg. 333</ref> Det er derimot nokre kjenneteikn som alt eksisterte lenge før moderne blues vart danna. Ei tidleg form for bluesliknande musikk var såkalla [[call-and-response]]-rop, som var ein vokalstil utan harmoniar eller ein spesiell musikalsk struktur.<ref name="Garofalo, s. 44">Garofalo, s. 44</ref> Ei form av denne forgjengaren til blues kunne ein høyre på [[slave]]markene der slavane sine musikalske skrik og rop utvikla seg til enkle solosongar med mykje kjensler.<ref>Ferris, s. 229</ref> Ein kan sjå på blues, som vi kjenner han i dag, som basert på både europeisk [[harmoni]]struktur og den afrikanske «call-and-response»-tradisjonen, omforma til eit samspel mellom stemme og gitar.<ref>Morales, s. 276 Morales gjev John Storm Roberts æra for dette i ''Black Music of Two Worlds''</ref><ref name="Call and Response in Blues">{{kjelde www |tittel=Call and Response in Blues |forlag =How To Play Blues Guitar |vitja =7. september 2008|url=http://how-to-play-blues-guitar.com/blues-concepts/call-and-response/}}</ref> Mange blueselement, som call-and-response-formatet og bruken av blåtonar, kan sporast tilbake til [[afrikansk musikk]]. [[Diddleybogen]] var eit heimelaga instrument med ein streng som dukka opp i dei amerikanske [[Sørstatane]] tidleg på 1900-talet og [[banjo]]en er eit afrikanskbasert instrument som kan ha vore med på å overføre afrikanske musikkteknikkar inn i tidleg blues. Blues tok seinare til seg element frå «Ethiopian airs», [[minstrel]]show og [[negro spirituals]], inkludert instrumental- og harmoniakkompagnement.<ref name="Garofalo, s. 44"/> Stilen var òg nært knytt til [[ragtime]], som utvikla seg samstundes, men blues bevarte i større grad melodimønsteret i afrikansk musikk.<ref>Schuller, sitert i Garofalo, s. 27</ref> Bluesforma i seg sjølv har ikkje noko likskap til melodistilen i vestafrikanske [[griot]]ar og påverknaden er berre svak og utydeleg.<ref>Nothing But the Blues: The Music and the Musicians av Lawrence Cohn, Mary Katherine Aldin , Bruce Bastin - Abbeville Press. 1993. ISBN 1-55859-271-7 s. 25</ref> Ein kan ikkje finne ein spesifikk afrikansk musikkform som kan knytast som ein direkte forgjengar for blues.<ref>''The Curious Listener's Guide to the Blues''. Barbara Vierwo, Andy Trudeau. Stone Press ISBn 0-399-53072-X s. 15</ref> Bluessongar frå denne perioden, som [[Lead Belly]] sine eller [[bluesartisten Henry Thomas|Henry Thomas]] sine innspelingar viser mange forskjellige strukturar. [[12-taktsblues|12-takts]]- og [[8-taktsblues]], eller [[16-taktsblues]] basert på [[tonika]] (I), [[subdominant]]e (IV) og [[dominant i musikk|dominante]] (V) akkordar var dei vanlegaste formene.<ref>Garofalo, s. 46–47</ref> Det som i dag er kjend som ein standard [[12-taktsblues]] er kjend gjennom munnleg overføring og [[notar]] som dukka opp i afroamerikanske samfunn i regionen langs nedre [[Mississippielva]], i Beale Street i [[Memphis]] i [[Tennessee]] og av kvite artistar i [[New Orleans]]. Den opphavlege tekstforma for blues var truleg ei enkel tekstlinje som vart repetert fire gonger. Det var først seinare at den noverande, mest vanlege strukturen med ei linje repetert ein gong, etterfølgd av ei linje med ein konklusjon, vart standard.<ref>Ferris, s. 230</ref> To av dei første utgjevne bluessongane, «[[Dallas Blues]]» (1912) og «[[St. Louis Blues]]» (1914) hadde begge linjer som vart repetert to gonger, etterfølgd av «svaret» på ei linje, over 12 taktar. [[W.C. Handy]] skreiv at han starta å gjere det på denne måten for at det ikkje skulle verte for monotont med ei linje repetert tre gonger.<ref>''Father of the Blues: An Autobiography'' av W.C. Handy, redigert av Arna Bontemps: forord av Abbe Niles. Macmillan Company, New York; (1941) s 143</ref> Desse linjene vart ofte meir framført som [[snakkeblues|rytmisk snakking]] enn til ein melodi. Tidleg blues hadde ofte ei laus forteljande form. Songaren song ofte om personleg smerte på grunn av ei hard verd, som tapt kjærleik, vonde politifolk, undertrykking frå kvite folk, og generelt harde tider.<ref>Ewen, s. 142–143</ref> Mange av dei tidlegaste bluesartistane, som [[Son House]] og [[Skip James]], hadde fleire religiøse songar eller spirituals i repertoaret sitt. [[Reverend Gary Davis]] og [[Blind Willie Johnson]] er døme på artistar som ofte vart kategorisert som bluesartistar, men som ut frå tekstane heilt klart høyrer til spirituals. Sjølv om blues vart assosiert med elende og undertrykking, kunne blues òg vere fylt med humor og råskap: :«Rebecca, Rebecca, get your big legs off of me, :Rebecca, Rebecca, get your big legs off of me, :It may be sending you baby, but it's worrying the hell out of me.» ::Frå [[Big Joe Turner]] sin «Rebecca», ei samling av tradisjonelle bluestekstar. [[Hokum]]blues nytta både komiske tekstar og ein larmande og farseaktig framføring. [[Tampa Red]] sin klassikar «Tight Like That» er eit slu ordspel med doble tydingar der det å vere «tight» («tett») med nokon òg hadde ei meir seksuell tyding. Tekstinnhaldet i musikken vart noko enklare i etterkrigstida der fokuset nesten alltid var på songaren sine ulukkelege forhold eller seksuelle uro. Tema som var vanlege i førkrigstida var økonomisk depresjon, jordbruk, demonar, gambling, magi, flaum- og tørkeperiodar, og desse vart langt mindre vanleg i blues i etterkrigstida. == Musikalsk stil == [[Fil:DetroitBlues.ogg|mini|Døme på [[Detroit-blues]]]] [[Fil:G7Shuffle.ogg|mini|Døme på [[Chicago-blues]]]] Dei første tiåra av 1900-talet var ikkje akkordprogresjonen i bluesmusikken klart definert. Det var mange bluessongar i [[8-taktsblues|8-taktsform]], som «[[How Long, How Long Blues|How Long Blues]]», «[[Trouble in Mind]]» og [[Big Bill Broonzy]] sin «[[Key to the Highway]]». Andre, uvanlege takttal dukka òg stundom opp, som 9-taktsbluesen i [[Howlin' Wolf]] sin «[[Sitting on Top of the World]]». Den grunnleggande 12-taktsbluesen består av ein standard [[harmonisk progresjon]] på 12 [[takt]]er i 4/4 takt (eller meir sjeldan 2/4). [[Slow blues]] vert ofte spelt i 12/8 (4 taktslag per takt med 3 underavdelingar per taktslag), altså 4/4-takt med [[triol]]ar. I 1930-åra hadde 12-taktsblues vorte standard. Det fanst òg [[16-taktsblues]] som i [[Ray Charles]] sin instrumentale «Sweet 16 Bars» og i [[Herbie Hancock]] sin «Watermelon Man». [[Akkord|Bluesakkordar]] som vert nytta i 12-taktsblues er vanlegvis tre forskjellige akkordar spelt over tolv taktar: {| border=1 cellspacing=0 class=wikitable |align="center" width="50px"| I |align="center" width="50px" | I eller IV |align="center" width="50px" | I |align="center" width="50px" | I7 |- |align="center" width="50px" | IV |align="center" width="50px" | IV |align="center" width="50px" | I |align="center" width="50px" | I7 |- |align="center" width="50px" | V |align="center" width="50px" | IV |align="center" width="50px" | I |align="center" width="50px" | I eller V |} der [[romartal]]a viser til [[trinn i musikk|trinna]] i progresjonen. Det vil sei at om han vart spelt i [[tonalitet]]en C, så ville akkordane vorte: {| border=1 cellspacing=0 class=wikitable |align="center" width="50px" | C |align="center" width="50px" | C eller F |align="center" width="50px" | C |align="center" width="50px" | C |- |align="center" width="50px" | F |align="center" width="50px" | F |align="center" width="50px" | C |align="center" width="50px" | C |- |align="center" width="50px" | G |align="center" width="50px" | F |align="center" width="50px" | C |align="center" width="50px" | C eller G |} (Når IV-akkorden vert spelt i takt 2, så vert bluesen kalla ein «Quick-Change»-blues («rask endring»)). I dette dømet er C [[tonikum]] og F er [[subdominant]]. Mykje av tida vert nokre eller alle desse akkordane spelt som [[septimakkord]]ar. Ofte er den siste akkorden den dominante (V eller i dette tilfelle G) [[turnaround]] («snu rundt») som dannar overgangen til byrjinga for den neste progresjonen. Bruken av [[septimakkord]]ar er vanleg i blues og vert ofte kalla «blues seven».<ref>{{kjelde www | forfattar=Ellen Fullman |tittel=The Long String Instrument|utgjevar= MusicWorks Issue #37 |utgjeve= 1987 | url=http://www.deepmedia.org/ellenfullman/mw85/fullman_article.pdf}}</ref> Med eit forhold på 7:4 er han ikkje nær noko intervall, verken i moll eller dur, i den vanlege vestlege diatoniske skalaen.<ref>{{kjelde www | tittel=A Jazz Improvisation Almanac, Outside Shore Music Online School | url=http://www.outsideshore.com/school/music/almanac/html/Music_Theory/Jazz_Scales/Blues_And_Bebop_Scales/Blues_Scale.htm}}</ref> [[Fil:A minor pentatonic scale.svg|mini|350px|Ein [[pentatonisk skala]] i moll]] Tekstane endar vanlegvis på det siste slaget i den tiande takten eller på det første slaget i den ellevte takten og dei to siste taktane vert nytta som ein pause. Harmonien i denne totaktspausen, den såkalla ''turnaround'', kan vere ekstremt komplisert og stundom av heilt enkle tonar utan akkordar. Det siste slaget er derimot nesten alltid den dominante septimakkorden (V7) for å skape spenning før det neste verset. [[Fil:W. C. Handy - The "St. Louis Blues" - First page.jpg|mini|venstre|Notar frå «[[St. Louis Blues]]» (1914)]] [[Melodi]]sk er blues markert med bruken av ein [[b i musikk|forminska]] [[liten ters|ters]], ein [[tritonus]] og ein [[liten septim|septim]] (dei såkalla [[blåtone|blåtonane]]) i [[dur]]skalen.<ref>Ewen, s. 143</ref> Desse skalatonane kan erstatte dei naturlege skalatonane eller leggast til skalaen, som er tilfelle i den [[pentatonisk skala|pentatoniske]] bluesskalaen i moll, der ein forminska ters erstattar den naturlege tersen, ein forminska septim erstattar den naturlege septimen og ein forminska kvint er lagt til mellom den naturlege kvarten og den naturlege kvinten. Sjølv om 12-takts harmonisk progresjon hadde vorte nytta i fleire hundreår var det revolusjonerande med blues bruken av den forminska tersen, den forminska septimen og sjølv den forminska kvinten i melodien. == Historie == === Opphav === [[Fil:Okahumkee-On-The-Ockl.jpg|mini|Okahumkee på Ocklawaha. Bilete frå 1890-åra av ein turistbåt i Florida med svarte musikarar som spelar gitar]] Blues har utvikla seg frå den vokal musikken utan akkompagnement og dei munnlege tradisjonane til afroamerikanske slavar (importert frå Vest-Afrika, hovudsakleg [[Mali]], [[Senegal]], [[Gambia]] og [[Ghana]])<ref>The rough guide to African Blues CD-hefte</ref><ref>{{Citation |title=Blues importert frå Vest-Afrika |url=http://www.livinblues.com/roots.asp |accessdate=2008-09-08 |archive-date=2012-05-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120505012652/http://www.livinblues.com/roots.asp }}</ref> og svarte bønder til mange forskjellige stilar og undersjangrar med variasjonar frå region til region i USA og seinare òg Europa og Afrika. Dei musikalske formene og stilane til det som i dag vert rekna som «blues» og moderne [[country]]musikk, oppstod i dei same regionane på 1800-talet i det sørlege USA. Innspelingar med blues og country går heilt tilbake til 1920-åra då plateindustrien utvikla seg og danna marknadskategoriar kalla «[[rasemusikk]]» og «[[hillbillymusikk]]» for å selje musikk av svarte for svarte og av kvite for kvite. På denne tida vart det ikkje noko klårt musikalsk skilje mellom blues og country, bortsett frå etnisiteten til dei som spelte musikken, og sjølv dette vart ikkje godt dokumentert av plateselskapa.<ref>Garofalo, s. 44–47</ref> Studiar har vist at opphavet til [[negro spirituals]] oppstod då slavane høyrte dei sørlege kvite sine salmar og forma sine eigne tonar frå salmane til [[metodist]]en John Wesley, som predikantar på 1800-talet tok med seg, og seinare skotsk-irsk musikk. Den afroamerikanske økonomen og historikaren Thomas Sowell skriv òg at tidlegare svarte slavar til ein viss grad vart påverka av kulturen til sine skots-irske naboar. Studiane viser derimot òg at mange sider av blues-uttrykket kjem frå afroamerikansk kultur. Ein kjenner ikkje heilt til dei sosiale og økonomiske årsakene til at blues oppstod.<ref>Philip V. Bohlman, "Immigrant, folk and regional music in the twentieth century", i ''The Cambridge History of American Music'', red. David Nicholls, 1999, [[Cambridge University Press]], ISBN 0-521-45429-8, s. 285</ref> Første gong blues oppstod er heller ikkje noko ein veit sikkert og starten vert ofte datert til mellom 1870 og 1900, ein periode som skjedde samstundes med frigjering og seinare utviklinga av så kalla [[juke joint]]s der svarte gjekk for å høyre på musikk, danse og ofte gamble etter ein dag med hardt arbeid,<ref name=bluescommentary>{{kjelde bok| forfattar = Oliver, Paul | tittel = Blues Off the Record:Thirty Years of Blues Commentary | forlag =Da Capo Press | dato = 1984 | stad = New York | side = 45–47 | isbn = 0-306-80321-6}}</ref> og overgangen frå slaveri til forpakting, småskala jordbruksproduksjon og utbygginga av jernbanane i det sørlege USA. Fleire historikarar ser på utviklinga av bluesmusikk tidleg på 1900-talet som ei overføring av musikk spelt av grupper til ein meir individuell stil. Dei hevdar at utviklinga av blues er knytt til den nye fridomen som dei tidlegare slavane hadde fått. I følgje Lawrence Levine var det ein direkte samanheng mellom den nasjonale ideologiske framhevinga av det individuelle, populariteten til [[Booker T. Washington]] si lære og oppstoda til bluesen. Vidare seier han at psykologisk, sosialt og økonomisk vart dei tidlegare slavane kulturforandra på ein måte som hadde vore umogeleg under slaveriet og at det ikkje var overraskande at dette kom fram i musikken deira.<ref>Lawrence W. Levine, ''Black Culture and Black Consciousness: Afro-American Folk Thought from Slavery to Freedom'', [[Oxford University Press]], 1977, ISBN 0-19-502374-9, s. 223</ref> === Førkrigsblues === [[Fil:Mamie_Smith,_Crazy_Blues.ogg|mini|Den første kommersielle innspelinga av blues med vokal av ein afro-amerikansk songar: [[Mamie Smith]] syng «Crazy Blues» av [[Perry Bradford]] i 1920.]] Dei amerikanske [[note]]forlaga produserte mykje [[ragtime]]musikk. I 1912 gav dei ut notane til tre blues-liknande songar som vart veldig populære, og dette førte til at [[Tin Pan Alley]] raskt heiv seg rundt og gav ut «Baby Seals' Blues» av [[«Baby» F. Seals]] (arrangert av [[Artie Matthews]]), «Dallas Blues» av [[Hart Wand]] og «[[The Memphis Blues]]» av [[W.C. Handy]].<ref name="trkeja"/> Handy var ein formelt utdanna musikar, komponist og arrangør som var med på å gjere blues populært ved å transkribere og instrumentere blues på ein nesten symfonisk måte med band og songarar. Han vart ein populær og produktiv låtskrivar og kalla seg sjølv «Father of the Blues» («Bluesen sin far»), men komposisjonane hans kan skildrast som ei blanding av blues med ragtime og jazz, noko som vart gjort lettare med bruk av [[cuba]]nske [[habanera]]rytmar som lenge hadde vore ein del av ragtime;<ref name = "trkeja">Garofalo, s. 27</ref><ref name = "cgkmik">Morales, s. 277</ref> Handy sitt viktigaste bidrag var «[[St. Louis Blues]]». I 1920-åra vart blues ein viktig del av afroamerikansk og amerikansk populærmusikk, og nådde kvite publikum via Handy sine arrangement og klassiske kvinnelege bluesartistar. Blues utvikla seg frå uformelle framføringar i barar til underhaldning i teater. Bluesframføringar vart organisert av [[Theater Owners Bookers Association]] i [[nattklubb]]ar som [[Cotton Club]] og [[juke joint]]s, som barane langs [[Beale Street]] i [[Memphis]]. Denne utviklinga førte til at det dukka opp mange stilar og eit klårare skilje mellom blues og jazz. Fleire plateselskap, som [[American Record Corporation]], [[Okeh Records]] og [[Paramount Records]], byrja å spele inn i afroamerikansk musikk. Etter kvart som plateindustrien voks, vart countrybluesartistar som [[Bo Carter]], [[Blind Lemon Jefferson]], [[Lonnie Johnson]], [[Tampa Red]] og [[Blind Blake]] populære i det afroamerikanske samfunnet. [[Sylvester Weaver]] var den første som spelte inn musikk med [[slidegitar]] der han drog eit knivblad eller den avsagde halsen på ei flaske over gitarhalsen. Slidegitaren vart ein viktig del av [[deltablues]].<ref name = "bkihns">Clarke, s. 138</ref> Dei første bluesinnspelingane frå 1920-talet var i to kategoriar, ein tradisjonell, landleg [[countryblues]] og glattare «byblues» eller urban blues. Countrybluesartistar improviserte ofte, anten utan akkompagnement eller med berre ein banjo eller ein gitar. Det var mange regionale stilar innanfor countryblues tidleg på 1900-talet. Mississippi- eller deltablues var ein tradisjonell og enkel stil med lidenskapleg vokal i lag med slidegitar. [[Robert Johnson (1911-1938)|Robert Johnson]],<ref>Clarke, s. 141</ref> var ein artist som kombinerte både urban og landleg blues, men han hadde få innspelingar. I lag med Robert Johnson spelte forgjengarane hans [[Charley Patton]] og [[Son House]] deltablues. Songarar som [[Blind Willie McTell]] og [[Blind Boy Fuller]] spelte den søraustlege «vanskelege og lyriske» [[piedmontblues]] som nytta ein komplisert [[fingerplukking]]steknikk på gitaren. Georgia hadde òg ein tidleg slidetradisjon.<ref>Clarke, s. 139</ref> === 1920-talet og framover === Den livlege [[memphisblues]]-stilen, som utvikla seg i 1920- og 1930-åra rundt [[Memphis]] i [[Tennessee]], var påverka av [[jug band]], som [[Memphis Jug Band]] og [[Gus Cannon|Gus Cannon's Jug Stompers]]. Artistar som [[Frank Stokes]], [[Blind Old Tom Anderson]], [[Sleepy John Estes]], [[Robert Wilkins]], [[Big Boy Brazier]], [[Joe McCoy]] og [[Memphis Minnie]] nytta forskjellige uvanlege instrument som [[vaskebrett]], [[fele]], [[kazoo]] eller [[mandolin]]. Memphis Minnie var kjend for sin vanskelege gitarstil. Pianisten [[Memphis Slim]] byrja karrieren sin i Memphis, men den forholdsvis særeigne stilen hans var glattare og hadde fleire element av swing. Mange bluesmusikarar i Memphis flytta til [[Chicago]] seint i 1930- eller tidleg i 1940-åra og vart ein del av den urbane bluesrørsla som blanda country og elektrisk blues.<ref>Humphrey, Mark A. I ''Nothing but the Blues''. s. 180.</ref> [[Fil:Bessie Smith (1936) by Carl Van Vechten.jpg|mini|[[Bessie Smith]], ein tidleg bluessongar som var kjend for den kraftige stemma si.]] Urbane bluesstilar var meir kodifiserte og kompliserte.<ref name = "qzdblv">Garofalo, s. 47</ref> [[klassisk kvinneleg blues|Klassiske kvinnelege urbane]] eller [[varieté]]bluessongarar var populære i 1920-åra, som [[Mamie Smith]], [[Gertrude Ma Rainey|Gertrude «Ma» Rainey]], [[Bessie Smith]] og [[Victoria Spivey]]. Mamie Smith, som var meir ein varietéartist enn ein bluesartist, var den første afroamerikanaren som spelte inn blues i 1920. Den andre plata hennar, ''Crazy Blues'', selde 75&nbsp;000 eksemplar den første månaden.<ref>Hawkeye Herman, ''General background on African American Music'', Blues Foundation, Essays: What is the blues?http://www.blues.org/blues/essays.php4?Id=3 {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081210013210/http://www.blues.org/blues/essays.php4?Id=3 |date=2008-12-10 }}</ref> Ma Rainey, som vart kalla «Mother of Blues», og Bessie Smith song kvar song rundt sentertonar, truleg for at stemma skulle bere lettare til andre sida av rommet.<ref>Clarke, s. 137</ref> Urbane mannlege artistar inkluderte populære svarte musikarar som [[Tampa Red]], [[Big Bill Broonzy]] og [[Leroy Carr]]. Før [[den andre verdskrigen]] vart Tampa Red stundom kalla «the Guitar Wizard» («Gitartrollmannen»). Carr valde å verte akkompagnert av eit piano, noko som var uvanleg på denne tida.<ref name = "bkihns"/> Ei anna utvikling i denne perioden var [[storband]]blues.<ref>{{kjelde www |url=http://www.scaruffi.com/history/jazz7.html|forfattar=Piero Scaruffi |tittel=Kansas City: Big Bands|dato =2003|vitja =8. september 2008}}</ref> «[[Territoriumband]]a» med base i [[Kansas City]], som [[Benny Moten]] orchestra, [[Jay McShann]] og [[Count Basie Orchestra]] spelte òg blues, med 12-taktsbluesinstrumentalar som Basie sin «[[One O'Clock Jump]]» og «[[Jumpin' at the Woodside]]» og larmande «bluesroping» av [[Jimmy Rushing]] på songar som «[[Going to Chicago]]» og «[[Sent for You Yesterday]]». Ein velkjend storbandblues-song var [[Glenn Miller]] sin «[[In the Mood]]». I 1940-åra utvikla [[jump blues]]-stilen seg. Jump blues er påverka av [[storband]]musikk og nyttar [[saksofon]] eller andre [[messingblåseinstrument]] og gitar i rytmeseksjonen for å skape eit jazzaktig og uptempo lydbilete med høgttravande vokal. Jump blues-songar av [[Louis Jordan]] og [[Big Joe Turner]], som heldt til i Kansas City, påverka seinare utviklinga av [[rock and roll]] og [[rhythm and blues]].<ref>Garofalo, s. 76</ref> [[Fil:Boogie-woogie-bassline.svg|mini|venstre|Ei typisk basslinje i boogie-woogie]] [[Boogie-woogie]] var ein annan viktig stil i urban blues i 1930- og tidleg i 1940-åra.<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/history/blues.html|tittel=A brief history of Blues Music|forfattar= Piero Scaruffi|dato =2005|vitja =8. september 2008}}</ref> Sjølv om stilen ofte vert assosiert med solopiano, vart boogie-woogie òg nytta til å akkompagnere songarar og som ein solodel i band og små jazzorkester. Boogie-Woogie-stilen hadde ein fast bassgang, ein [[ostinato]] eller eit [[riff]] og [[tonenivå|endring av tonenivå]] på venstrehanda, medan høgrehanda utpensla og fylte ut kvar akkord. Ein pioner innan boogie-woogie var [[Jimmy Yancey]] and the Boogie-Woogie Trio ([[Albert Ammons]], [[Pete Johnson]] og [[Meade Lux Lewis]]) frå Chicago. Andre boogie-woogie-artistar frå Chicago var [[Pinetop Smith|Clarence «Pine Top» Smith]] og [[Earl Hines]], som knytte drivande rytmar frå ragtimepianistar med venstrehanda med melodiske tonar som likna [[Louis Armstrong]] sin trompet med høgrehanda.<ref name = "qzdblv"/> Den glatte Louisiana-stilen til [[Professor Longhair]], og i nyare tid [[Dr. John]], blandar klassisk rhythm and blues med bluesstilar. === Tidleg etterkrigsblues === Etter [[den andre verdskrigen]] og i 1950-åra vart nye stilar innan [[elektrisk blues]] populært i byar som [[Chicago]], [[Detroit]] og [[St. Louis]].<ref>{{kjelde www |tittel=A brief history of Rhythm'n'Blues|url=http://www.scaruffi.com/history/rb.html|forfattar=Piero Scaruffi|dato =2003|vitja =8. september 2008}}</ref> Elektrisk blues nytta elektriske gitarar, elektrisk bass, trommer og munnspel gjennom ein mikrofon. Chicago vart eit senter for elektrisk blues tidleg i 1950-åra. [[Chicagoblues]] er i stor grad påverka av [[Deltablues|Mississippiblues]], fordi mange artistar hadde flytta dit frå [[Mississippi]]-regionen. [[Howlin' Wolf]],<ref>{{kjelde www |url=http://www.scaruffi.com/vol1/wolf.html|tittel=Howlin' Wolf|forfattar=Piero Scaruffi |dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> [[Muddy Waters]],<ref>{{kjelde www |url=http://www.scaruffi.com/vol1/waters.html|tittel=Muddy Waters |forfattar=Piero Scaruffi|dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> [[Willie Dixon]],<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/dixon.html|tittel=Willie Dixon |forfattar=Piero Scaruffi|dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> og [[Jimmy Reed]]<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/reed.html|tittel=Jimmy Reed |forfattar=Piero Scaruffi|dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> var alle fødd i Mississippi og flytta til Chicago under [[den store afroamerikanske folkevandringa]]. Stilen deira er basert på bruken av elektrisk gitar, stundom slidegitar, [[munnspel]] og ein rytmeseksjon av bass og trommer. [[J. T. Brown]] som spelte i [[Elmore James]] sitt<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/james.html|tittel=Elmore James|forfattar=Piero Scaruffi|dato =1999|vitja =8. september 2008}}</ref> eller [[J. B. Lenoir]] sitt<ref>{{kjelde www|url=http://www.scaruffi.com/vol1/lenoir.html|tittel=J. B. Lenoir |forfattar=Piero Scaruffi|dato =2003|vitja =8. september 2008}}</ref> band, nytta òg saksofonar, men desse vart meir nytta som akkompagnement eller rytmisk støtte og ikkje soloinstrument. [[Little Walter]] og [[Sonny Boy Williamson II|Sonny Boy Williamson (Rice Miller)]] er kjende munnspelartistar i tidleg chicagoblues. Andre munnspelartistar som [[Big Walter Horton]] var òg viktig. Muddy Waters og Elmore James var kjend for sin nyskapande bruk av elektrisk slidegitar. [[B. B. King]] og [[Freddie King]] (ingen slektskap), som ikkje nytta slidegitar, var òg viktige gitaristar innan elektrisk blues, sjølv om dei ikkje var frå Chicago. Howlin' Wolf og Muddy Waters var kjend for sine djupe, «brumlete», stemmer. Bassist og låtskrivar [[Willie Dixon]] spelte ei stor rolle i chicagoblues-miljøet. Han skreiv mange [[bluesstandard|standardsongar]] i perioden, som «[[Hoochie Coochie Man]]», «[[I Just Want to Make Love to You]]» (begge skrive for Muddy Waters) og «[[Wang Dang Doodle]]» og «[[Back Door Man]]» for Howlin' Wolf. Dei flest artistane som spelte chicagoblues gav ut musikken sin på [[Chess Records]] i Chicago. Andre viktige bluesselskap i denne perioden [[J.O.B. Records]] og [[Vee-Jay Records]]. I 1950-åra hadde blues ein stor påverknad på amerikansk populærmusikk og særleg i utviklinga av [[rockabilly]]. Medan populære artistar som [[Bo Diddley]] og [[Chuck Berry]] var påverka av chicagoblues avveik den entusiastiske framføringa deira frå det melankolske aspektet i blues. Diddley og Berry si tilnærming var ein av faktorane som medverka til overgangen frå blues til [[rock ’n’ roll]]. [[Elvis Presley]] og [[Bill Haley]] var meir påverka av jump blues og boogie-woogie. Dei gjorde rock and roll populære hos den kvite folkesetnaden. Chicagoblues påverka òg [[zydeco]]musikken frå [[Louisiana]] der [[Clifton Chenier]] nytta blues-stilar. Zydecomusikarar nytta òg elektrisk sologitar og [[cajun]]-arrangement frå bluesstandardar. [[Fil:JohnLeeHooker1997.jpg|mini|John Lee Hooker lagde sin eigen bluesstil og fornya han fleire gonger gjennom den lange karrieren sin.]] Andre bluesartistar som [[T-Bone Walker]], [[Michael Walton]] og [[John Lee Hooker]] var ikkje direkte påverka av Chicago-stilen. T-Bone Walker frå [[Dallas]] er ofte knytt til [[Vestkystblues|californiablues]], som er glattare enn chicagoblues og ein overgang mellom chicagoblues, jump blues og [[swing]] med noko element av [[jazzgitar]]. John Lee Hooker sin blues er meir «personleg» og basert på Hooker si djupe stemme og akkompagnert av ein enkelt elektrisk gitar. Sjølv om han ikkje er direkte påverka av boogie woogie vert den «groovy» stilen hans stundom kalla «gitarboogie». Den første hitten hans «[[Boogie Chillen]]» nådde førsteplass på R&B-lista i 1949.<ref>Lars Bjorn, ''Before Motown'', 2001, [[University of Michigan]] Press, ISBN 0-472-06765-6, s. 175</ref> Seint i 1950-åra vart [[swamp blues]] utvikla nær [[Baton Rouge]] med artistar som [[Slim Harpo]], [[Sam Myers]] og [[Jerry McCain]]. Swamp blues er har eit seinare tempo og enklare bruk av munnspel enn i chicagobluesen til Little Walter eller Muddy Waters. Songar frå denne sjangeren er mellom anna «Scratch my Back», «She’s Tough» og «[[I’m a King Bee]]». === Blues i 1960- og 1970-åra === Ved byrjinga av 1960-talet var sjangrar påverka av [[afroamerikansk musikk]], som [[rock and roll]] og [[soul]], av dei mest populære musikksjangrane. Kvite artistar hadde ført afroamerikansk musikk ut til eit nytt publikum både i USA og resten av verda. I [[Storbritannia]] etterlikna britiske band amerikansk blues og den britiske bluesrocken fekk etter kvart ei viktig rolle ut på 1960-talet. [[Fil:B. B. King.jpg|mini|Blueslegenda [[B.B. King]] med gitaren sin «Lucille»]] Bluesartistar som [[John Lee Hooker]] og [[Muddy Waters]] heldt fram å spele for entusiastiske publikum og inspirerte nye artistar til å kaste seg ut i tradisjonell blues, som [[musikaren Taj Mahal|Taj Mahal]] frå [[New York City]]. [[John Lee Hooker]] blanda bluesstilen sin med rock og spelte med yngre kvite musikarar, og danna ein musikalsk stil som ein kan høyre på albumet ''Endless Boogie'' frå 1971. [[B. B. King]] sin virtuose gitarteknikk førte til at han fekk tilnamnet «kongen av blues». I motsetnad til Chicago-stilen, nytta King blåsarar i bandet sitt, som saksofon, trompet og trombone, i staden for slidegitar og munnspel. [[Bobby Bland|Bobby «Blue» Bland]] frå [[Tennessee]], stod som B. B. King med eitt bein i blues og eit anna i R&B. I løpet av denne perioden spelte [[Freddie King]] og [[Albert King]] ofte med rock- og soulartistar ([[Eric Clapton]], [[Booker T & the MGs]]) og hadde ein stor påverknad på desse med sine musikkstilar. Musikken til [[den afroamerikanske borgarrettsrørsla 1955-1968|Borgarrettsrørsla]] og [[Talefridomsrørsla]] i USA førte til ein ny interesse i tradisjonell amerikansk musikk og tidleg afroamerikansk musikk. I tillegg førte Jimmi Bass Music-festivalar som [[Newport Folk Festival]] tradisjonell blues til eit nytt publikum og vekka interesse for akustisk blues frå førkrigstida av artistar som [[Son House]], [[Mississippi John Hurt]], [[Skip James]] og [[Reverend Gary Davis]]. Mange samlingar av klassisk førkrigsblues vart gjeve ut på nytt av [[Yazoo Records]]. [[J. B. Lenoir]] frå chicagoblues-miljøet i 1950-åra spelte inn fleire plater med akustisk gitar, stundom i lag med [[Willie Dixon]] på akustisk bass eller trommer. Songane hans kommenterte politiske tema om [[rasisme]] eller [[vietnamkrigen]], som var uvanleg i denne perioden. Eit tekstutdrag frå songen hans ''Alabama Blues'' er: <blockquote> «I never will go back to Alabama, that is not the place for me (2x)<br /> You know they killed my sister and my brother,<br /> and the whole world let them peoples go down there free» </blockquote> Det kvite publikummet sin interesse for blues i 1960-åra auka på grunn av [[Paul Butterfield|Paul Butterfield Blues Band]] frå Chicago og den [[britisk blues|britiske bluesrørsla]]. Britisk blues vart utvikla i Storbritannia då band som [[Fleetwood Mac]], [[John Mayall & the Bluesbreakers]], [[The Rolling Stones]], [[The Yardbirds]] og [[Cream]] spelte klassiske bluessongar frå [[Deltablues|Delta]] eller [[chicagoblues]] tradisjonen.<ref>{{kjelde www |url=http://www.history-of-rock.com/blues.htm|tittel=A Short Blues History|utgjevar =History of Rock |vitja =8. september 2008}}</ref> Dei britiske bluesmusikarane frå tidleg på 1960-talet inspirerte mange amerikanske [[bluesrock]]-artistar som [[Canned Heat]], [[Janis Joplin]], [[Johnny Winter]], [[The J. Geils Band]], [[Ry Cooder]] og The [[Allman Brothers Band]]. Mange av [[Led Zeppelin]] sine første songar var tolkingar av tradisjonelle bluessongar. Ein bluesrock-artist, [[Jimi Hendrix]], var uvanleg for si tid, ein svart mann som spelte [[psykedelisk rock]]. Hendrix var ein særs dyktig gitarist og ein pioner innan bruken av [[forvrenging]] og [[feedback]] i musikken sin.<ref>Garofalo, s. 224–225</ref> Gjennom desse artistane og andre påverka bluesmusikken utviklinga av [[rock]].<ref>{{kjelde www|url=http://infernality.blogspot.com/2006/09/origins-and-early-popularity-1960s-and.html|tittel=History of heavy metal: Origins and early popularity (1960s and early 1970s) |dato =18. september 2006|vitja =8. september 2008}}</ref> Seint i 1960-åra oppstod West Side-stilen i Chicago med [[Magic Sam]], [[Magic Slim]] og [[Otis Rush]]. West Side-stilen hadde ein stødig rytmisk gitar, og ein sterk elektrisk bass- og trommerytme. [[Albert King]], [[Buddy Guy]] og [[Luther Allison]] hadde ein West Side-stil som var dominert av elektrisk sologitar.<ref>{{kjelde www|url=http://www.encyclopedia.chicagohistory.org/pages/151.html|tittel=Blues|utgjevar =Encyclopedia of Chicago|vitja =8. september 2008}}</ref><ref>{{kjelde www|tittel=West Side Chicago Blues|url=http://www.allaboutjazz.com/php/article.php?id=11835|utgjevar =All about Jazz|forfattar=C. Michael Bailey|dato =4. oktober 2003|vitja =8. september 2008}}</ref> Sidan tidleg i 1970-åra har [[texasblues]] dukka opp der gitaren vert brukt til både soloar og rytme. I motsetnad til West Side-blues, var texasblues sterkt påverka av den britiske bluesrockrørsla. Store artistar innan texasblues er [[Johnny Winter]], [[Stevie Ray Vaughan]], [[The Fabulous Thunderbirds]] og [[ZZ Top]]. Desse artistane debuterte på 1970-talet, men fekk ikkje stor internasjonal suksess før ut på 1980-talet. === Blues på norsk === I [[Club 7]]-miljøet vart det i 1960-åra sunge bluesmusikk, men det var først i 1971 at ein bluestekst vart utgitt i norsk språk. Den kanskje første norske bluesteksten var det [[Øystein Sunde]] som gav ut: «Hvis Glomma var whisky», ei omsetjing ei [[Muddy Waters]]-låt, med tekst etter [[Gus Cannon]], først innspela i 1928.<ref>[[Jan Erik Vold]] i ''[[Dag og Tid]]'' 26.8.2011</ref> === 1980-åra til i dag === Sidan 1980-åra har blues igjen vorte populært i visse delar av afroamerikanske samfunn, særleg rundt [[Jackson i Mississippi]] og andre «[[Deep South]]»-område. Han vart ofte kalla «[[soulblues]]» eller «[[Southern Soul]]» og musikken frå denne rørsla fekk uventa suksess med to innspelingar på [[Malaco Records]] i Jackson:<ref>{{kjelde www |url=http://www.visitmississippi.org/press_news/Malaco%20Blues%20Marker%20April%208.pdf |tittel=Malaco Records to be honored with blues trail marker|forfattar=Stephen Martin |utgjevar =Mississippi development authority|dato =3. april 2008|vitja =8. september 2008}}</ref> [[Z. Z. Hill]] sin ''Down Home Blues'' (1982) og [[Little Milton]] sin ''The Blues is Alright'' (1984). Andre afroamerikanske artistar i denne sjangeren er [[Bobby Rush]], [[Denise LaSalle]], [[Sir Charles Jones]], [[Bettye LaVette]], [[Marvin Sease]] og [[Peggy Scott-Adams]]. I 1980-åra heldt blues fram i både tradisjonelle og nye former. I 1986 kom albumet ''[[Strong Persuader]]'' og gjorde [[Robert Cray]] til ein stor bluesartist.<ref>{{kjelde www |url=http://www.scaruffi.com/history/cpt416.html|tittel=The History of Rock Music: 1976-1989, Blues, 1980-81|forfattar=Piero Scaruffi|dato =2005|vitja =8. september 2008}}</ref> Det første [[Stevie Ray Vaughan]]-albumet var ''[[Texas Flood]]'' i 1983 og gitaristen frå Texas vart ei stor internasjonale bluesstjerne. I 1989 vart [[John Lee Hooker]] igjen populær med albumet ''[[The Healer]]''. [[Eric Clapton]] som var kjend for sine framføringar med [[John Mayall & the Bluesbreakers|the Blues Breakers]] og [[Cream]] gjorde comeback i 1990-åra med albumet ''[[Unplugged av Eric Clapton|Unplugged]]'', der han spelte standardblues på akustisk gitar. Unge bluesartistar i dag spelar alle typar blues, frå klassisk deltablues til meir rockbasert blues. Artistar fødd etter 1970, som [[Sean Costello]], [[John Mayer]], [[Anthony Gomes]], [[Shemekia Copeland]], [[Jonny Lang]], [[Corey Harris]], [[Susan Tedeschi]], [[Joe Bonamassa]], [[The White Stripes]], [[North Mississippi Allstars]], [[Gracie B]], [[The Black Keys]], [[Bob Log III]], Jose P og [[Hillstomp]], har utvikla sine eigne stilar.<ref>{{Citation |title=Blues Babies.741.com |url=http://www.bluesbabies.741.com/ |accessdate=2008-09-08 |archive-date=2019-06-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190607075012/http://bluesbabies.741.com/ }}</ref> == Musikalsk innverknad == Musikalske bluesstilar, former (12-taktsblues), melodiar og bluesskalaer har påverka mange andre musikksjangrar som rock and roll, jazz og popmusikk.<ref>{{kjelde www|url=http://www.googobits.com/articles/p6-2006-the-blues--the-revolution-of-music.html|tittel=The Blues: The Revolution of Music |forfattar=Jennifer Nicole|dato =2005|vitja =8. september 2008}}</ref> Viktige jazz-, folk- eller rockeartistar som [[Louis Armstrong]], [[Duke Ellington]], [[Miles Davis]], [[Bob Dylan]] og [[The White Stripes]] har alle spelt viktige bluesinnspelingar. Bluesskalaen vert ofte nytta i popsongar som [[Harold Arlen]] sin «Blues in the Night», [[bluesballade|bluesballadar]] som «Since I Fell for You» og «Please Send Me Someone to Love» og sjølv orkesterverk som [[George Gershwin]] sin «[[Rhapsody in Blue]]» og «Concerto in F». Bluesskalaen finst overalt i moderne popmusikk og fyller mange [[modal ramme|modale rammer]], særleg [[triolrekkjer]] nytta i rock (t.d. i «[[A Hard Day’s Night]]»). [[Rhythm and blues]] kan sporast tilbake til [[negro spirituals]] og blues. Musikalsk kom spirituals frå kortradisjonar i [[New England]] og særleg [[Isaac Watts]] sine [[salme|salmar]], blanda med afrikanske rytmar og call-and-response-former. Spirituals eller kyrkjesongar i afroamerikanske samfunn er betre dokumentert enn «simpel» blues. Religiøse songar utvikla seg fordi afroamerikanske samfunn samla seg saman til messer, som vart kalla ''[[camp meeting]]'' (religiøst friluftsmøte). Tidlege countrybluesmenn som [[Skip James]], [[Charley Patton]], [[Georgia Tom Dorsey]] spelte country og urban blues og var påverka av religiøse songar. Dorsey var med på å gjere [[gospel]]musikk populært. Gospel utvikla seg i 1930-åra med [[Golden Gate Quartet]]. I soulmusikken i 1950-åra nytta [[Sam Cooke]], [[Ray Charles]] og [[James Brown]] element frå gospel og blues. I 1960- og 1970-åra vart blues og gospel slått saman med soul. [[Funk]]musikk på 1970-talet var påverka av soul. Funk er ein forgjengar for hip-hop og [[moderne R&B]]. [[Fil:Duke Ellington at the Hurricane Club 1943.jpg|mini|[[Duke Ellington]] spelte innanfor [[storband]]- og [[bebop]]sjangrar. Sjølv om Ellington var ein jazzartist nytta han mykje blues-forma.]] Før [[den andre verdskrigen]] var grensene mellom blues og [[jazz]] uklåre. Vanlegvis hadde jazz ein harmonisk struktur som kom frå [[hornorkester]], medan blues hadde bluesformer som 12-taktsblues. Jump blues på 1940-åra blanda derimot begge desse stilane. Etter den andre verdskrigen hadde blues ein stor påverknad på jazz. [[Bebop]]klassikarar som [[Charlie Parker]] sin «Now's the Time» nytta bluesforma med ein pentatonisk skala og blåtonar. Bebop markerte ei stor endring i rolla til jazz og vart ein populær stil som ein kunne danse til. Publikum delte seg mellom blues og jazz og grensene mellom dei to vart tydlegare. Artistar som spelte musikk i begge leirar er kategorisert i undersjangeren [[jazzblues]].<ref>{{kjelde www|url=http://www.jazzinamerica.org/pdf/1/Influence%20of%20Jazz%20on%20Blues.pdf |tittel=The Influence of the Blues on Jazz|forlag =Thelonious Monk Institute of Jazz|vitja =8. september 2008}}</ref> 12-taktssturkturen i blues og bluesskalaen var særs viktig for utviklinga av [[rock and roll]]. Rock-and-roll vart i starten kalla «blues med [[etterslag]]». [[Carl Perkins]] kalla [[rockabilly]] for «blues med [[country]]takt». Rockabilly vart òg kalla 12-taktsblues spelt med ein [[bluegrass]]-takt. «[[Hound Dog]]» er ein song med ein urørt 12-taktsstruktur (både i harmoni og tekst) og ein melodi som er basert på forminska ters og forminska septim, og er i praksis ein bluessong omgjort til rock 'n' roll. [[Jerry Lee Lewis]] sin rock 'n' roll-stil var kraftig påverka av blues og boogie woogie.<ref>{{kjelde www|url=http://www.lclark.edu/~ria/the_bl~1.htm |tittel=The Blues Influence On Rock & Roll|vitja =8. september 2008}}</ref><ref>{{kjelde www|url=http://www.zip-country.com/Rock.htm|tittel=History of Rock og Roll |utgjevar =Zip-Country Homepage|vitja =8. september 2008}}</ref> Tidleg [[country]] var full av blues.<ref>{{kjelde www|url=http://www.colum.edu/CBMR/Styles_and_Genres/Country_Music.php|tittel=Country music|forlag =Columbia College Chicago |dato =2007|vitja =8. september 2008}}</ref> [[Jimmie Rodgers]], [[Moon Mullican]], [[Bob Wills]], [[Bill Monroe]] og [[Hank Williams]] har alle skildra seg sjølv som bluesartistar og musikken deira har ei blueskjensle som er forskjellig frå countrypopen til [[Eddy Arnold]]. Mykje av [[outlaw country]]-musikken på 1970-talet av [[Willie Nelson]] og [[Waylon Jennings]] låner òg frå blues. Mange tidlege rock-and-roll-songar er basert på blues: «[[That's All Right Mama]]», «[[Johnny B. Goode]]», «[[Blue Suede Shoes]]», «[[Whole Lotta Shakin' Goin On]]», «[[Shake, Rattle and Roll]]» og «[[Long Tall Sally]]». Dei tidlege afroamerikanske rockemusikarane nytta seksuelle tema og antydingar frå bluesmusikk: «Got a gal named Sue, knows just what to do» («[[songen Tutti Frutti|Tutti Frutti]]», [[Little Richard]]) eller «See the girl with the red dress on, She can do the Birdland all night long» («[[What'd I Say]]», [[Ray Charles]]). == I populær kultur == Som med [[jazz]], [[rock and roll]], [[heavy metal]], [[hip hop]], [[reggae]], [[country]] og [[pop]], har blues vorte skuldra for å vere «[[Satan|djevelen]] sin musikk» og vorte skulda for å opphissa til vald og anna dårleg oppførsel.<ref>SFGate</ref> Tidleg på 1900-talet hadde blues dårleg rykte, særleg då det kvite publikummet byrja å lytte til blues i 1920-åra.<ref name = "trkeja"/> Tidleg på 1900-talet var [[W.C. Handy]] den første som gjorde bluesmusikk populært hos ikkje-svarte amerikanarar. == Sjå òg == * [[Bluesstandard]] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Blues|Blues]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{artikkelkjelde | forfattar = William Barlow | tittel = Cashing In | publikasjon = Split Fil: African Americans in the Mass Media | utgjevingsår = 1993 | side = 31}} * Bransford, Steve. [http://www.southernspaces.org/contents/2004/bransford/1a.htm "Blues in the Lower Chattahoochee Valley"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091101000328/http://www.southernspaces.org/contents/2004/bransford/1a.htm |date=2009-11-01 }} ''Southern Spaces'' 2004 * {{kjelde bok | forfattar = Clarke, Donald | tittel = The Rise og Fall of Popular Music | forlag = St. Martin's Press | utgjevingsår = 1995 | id = ISBN 0-312-11573-3}} * {{cite book|title=Nothing but the Blues: The Music and the Musicians|editor=Lawrence Cohn|editor-link=Lawrence Cohn|publisher=Abbeville Publishing Group (Abbeville Press, Inc.)|year=1993|isbn=978-1-55859-271-1}} * {{kjelde bok | forfattar = Dicaire, David | tittel = Blues Singers: Biographies of 50 Legendary Artists of the Early 20th Century | forlag = McFarland | utgjevingsår = 1999 | id = ISBN 0-7864-0606-2}} * {{kjelde bok | forfattar = Ewen, David | tittel = Panorama of American Popular Music | forlag = Prentice Hall | utgjevingsår = 1957 | id = ISBN 0-13-648360-7 }} * {{kjelde bok | forfattar = Ferris, Jean | tittel = America's Musical Landscape | forlag = Brown & Benchmark | utgjevingsår = 1993 | id = ISBN 0-697-12516-5}} * {{kjelde bok | forfattar = Garofalo, Reebee | tittel = Rockin' Out: Popular Music in the USA | forlag = Allyn & Bacon | utgjevingsår = 1997 | id = ISBN 0-205-13703-2}} * {{kjelde bok | forfattar = Morales, Ed | tittel = The Latin Beat | forlag = Da Capo Press | utgjevingsår = 2003 | id = ISBN 0-306-81018-2}} * {{kjelde bok | forfattar = Schuller, Gunther | tittel = Early Jazz: Its Roots og Musical Development | forlag = Oxford University Press | utgjevingsår = 1968 | id = ISBN 0-19-504043-0}} * {{kjelde bok | forfattar = Southern, Eileen | tittel = The Music of Black Americans | forlag = W. W. Norton & Company, Inc | utgjevingsår = 1997 | id = ISBN 0-393-03843-2}} * {{kjelde www | url = http://sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?file=/chronicle/archive/2004/08/15/INGMC85SSK1.DTL | tittel = Muslim Roots of the Blues | utgjevar = SFGate | år = 2005}} {{refslutt}} === Kjelder i tekst === {{fotnoteliste|2}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Blues music}} * [http://www.yearoftheblues.org/radio/index.asp Blues Radio] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140201194012/http://www.yearoftheblues.org/radio/index.asp |date=2014-02-01 }} * [http://www.blueslinks.nl/ Blues-lenkjer] * [http://www.BlueShoeProject.org/ The Blue Shoe Project] * [http://www.pbs.org/theblues/ "The Blues"], dokumentarserie av [[Martin Scorsese]] * [http://www.blues.org/ The Blues Foundation] * [http://www.memphisbluessociety.com/ The Memphis Blues Society] * [http://www.deltabluesmuseum.org/ The Delta Blues Museum] * [http://www.mississippideltablues.org/ Mississippi Delta Blues Society of Indianola] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060625163938/http://www.mississippideltablues.org/ |date=2006-06-25 }} * [http://www.smithsonianeducation.org/educators/lesson_plans/music_in_poetry/index.html The Music in Poetry] {{Blues}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Afroamerikansk kultur]] [[Kategori:USA-amerikansk musikk]] [[Kategori:Blues| ]] [[Kategori:Musikksjangrar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2020]] 51ou3ngzhei79oxw3ruk3zz52f60xxi 0 47019 3680417 3678591 2026-10-23T18:49:49Z Johshh 122989 3680417 wikitext text/x-wiki [[File:Gaustad sykehus 18jun2005.jpg|mini|[[Gaustad sjukehus]] er eit gammalt psykiatrisk sjukehus i Oslo.]] Eit '''psykiatrisk sjukehus''' er eit [[sjukehus]] som spesialiserer seg på [[psykiske lidingar]]. Gjennom tidene har liknande institusjonar vore kalla '''mentalsjukehus''', '''asyl''', '''galehus''' og liknande.<ref>{{Cite journal|last=Braut|first=Geir Sverre|last2=Malt|first2=Ulrik|date=2026-09-14|title=psykiatrisk sykehus|url=https://sml.snl.no/psykiatrisk_sykehus|journal=Store medisinske leksikon|language=no}}</ref> == Berømte pasienter ved psykiatrisk sjukehus i Noreg == * [[Viggo Ullmann]]<ref>{{Kilde www|url=https://tidsaand.no/tidslinjen/1910/august/30|tittel={{!}} Tidsånd|besøksdato=2026-08-02|verk=tidsaand.no}}</ref> * [[Marta Steinsvik]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Marta Steinsvik|url=https://snl.no/Marta_Steinsvik|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-25|besøksdato=2026-08-11|språk=no|fornavn=Gudleiv|etternavn=Forr}}</ref> * [[Lars Hertervig]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{commonskat}} {{medisinspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sjukehus]] [[Kategori:Psykisk helse]] thg6o7265cds5sok04tsoxtvz5gxgzp 3680424 3680417 2026-10-24T06:47:15Z Ranveig 39 Referansen skal støtta teksten som står framfor han. 3680424 wikitext text/x-wiki [[File:Gaustad sykehus 18jun2005.jpg|mini|[[Gaustad sjukehus]] er eit gammalt psykiatrisk sjukehus i Oslo.]] Eit '''psykiatrisk sjukehus''' er eit [[sjukehus]] som spesialiserer seg på [[psykiske lidingar]].<ref>{{Cite journal|last=Braut|first=Geir Sverre|last2=Malt|first2=Ulrik|date=2026-09-14|title=psykiatrisk sykehus|url=https://sml.snl.no/psykiatrisk_sykehus|journal=Store medisinske leksikon|language=no}}</ref> Gjennom tidene har liknande institusjonar vore kalla '''mentalsjukehus''', '''asyl''', '''galehus''' og liknande. == Berømte pasienter ved psykiatrisk sjukehus i Noreg == * [[Viggo Ullmann]]<ref>{{Kilde www|url=https://tidsaand.no/tidslinjen/1910/august/30|tittel={{!}} Tidsånd|besøksdato=2026-08-02|verk=tidsaand.no}}</ref> * [[Marta Steinsvik]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Marta Steinsvik|url=https://snl.no/Marta_Steinsvik|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-25|besøksdato=2026-08-11|språk=no|fornavn=Gudleiv|etternavn=Forr}}</ref> * [[Lars Hertervig]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{medisinspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sjukehus]] [[Kategori:Psykisk helse]] oalldkbuzq16dwrgz4vbl048598iwzq 0 50273 3680442 3679822 2026-10-24T07:31:55Z Ranveig 39 3680442 wikitext text/x-wiki {{Infoboks_språk|namn=Evensk |heimnamn=эвэды торэн (eved'i toren) |familycolor=altaisk |land=[[Russland]] |distrikt=[[Sakha]], [[Magadan oblast]] |talarar=5660 ([[2010]])<ref name="Folketeljing2010">[http://www.gks.ru/free_doc/new_site/perepis2010/croc/perepis_itogi1612.htm "Vserossijskaja perepis naselenija 2010"] - Folketeljinga i Russland 2010</ref>|utbreiing=''Ikkje topp-100'' |familie=[[altaiske språk|Altaisk]]<br />&nbsp;[[tungusiske språk|tungusisk]]<br />&nbsp;&nbsp;nordtungusisk |nasjon= |abc=[[det kyrilliske alfabetet|kyrillisk]] |iso2=eve |iso3=eve}} '''Evensk''' (òg kalla ''lamutisk'') er språket til det [[sibir]]ske [[urfolk]]et [[evenarane]]. Det er i nær slekt med [[evenkisk]], [[nanaiisk]] og [[udegejsk]]. Språket høyrer til den [[tungusiske språk]]familien. Grammatisk sett er evensk eit [[suffiks|suffikal]]-[[agglutinerande språk]]. Språket har 18 konsonantfonem og 20 vokalfonem (inkludert lange vokalar og [[diftong]]ane ''ia'', ''ie''). Substantiva har 13 kasus. Verbbøyinga skil mellom aktiv handling, tilstand og begynt handling. Verba har over 15 [[aspekt]] og 6 [[diatese]]kategoriar, 6 partisippformer og 8 adverbialpartisipp, negative verb og spørreverb. [[Determinativ]] står føre det bestemte ordet og samsvarar med det i tal og kasus. I vestlege dialektar finn ein påverknad frå [[jakutisk]] og [[jukagirsk]] i ordforrådet, i dialektane på [[Kamtsjatkahalvøya]] påverknad frå [[korjakisk]]. Frå 1600-talet har det blitt tatt opp [[russisk]]e lånord. Eit skriftspråk på grunnlag av [[det latinske alfabetet]] var klart i 1931, frå 1936 vart det skrive med ein variant av [[det kyrilliske alfabetet]]: {| style="font-family:Arial Unicode MS; font-size:1.4em; border-color:#000000; border-width:1px; border-style:solid; border-collapse:collapse; background-color:#F8F8EF" | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | А а | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Б б | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | В в | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Г г | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Д д | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Е е | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ё ё | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ж ж |- | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | З з | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | И и | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Й й | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | К к | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Л л | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | М м | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Н н | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ӈӈ |- | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | О о | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ө ө | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ӫ ӫ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | П п | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Р р | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | С с | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Т т | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | У у |- | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ф ф | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Х х | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ц ц | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ч ч | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ш ш | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Щ щ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ъ ъ | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ы ы |- | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ь ь | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Э э | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Ю ю | style="width:3em; text-align:center; padding: 3px;" | Я я |} Ved den russiske folketeljinga i 2010 vart språket tala av om lag 5660 av eit folketal på om lag 22 400 evenarar. Språket vert tala ved kysten av [[Okhotskhavet]] og nærliggjande delar av republikken [[Sakha]] og [[Magadan oblast]]. Evenarane bur i Sakha (15 100 personar), Magadan oblast (2640), [[Tsjukotka]] (1390), [[Kamtsjatka oblast]] (1870) og Okhotsk ''rajon'' i [[Khabarovsk kraj]] (1130).<ref name="Folketeljing2010"/> Ein skil mellom austlege, vestlege (påverka av jakutisk) og sentrale dialektar, i alt om lag 20, mellom anna armansk, kamtsjatskisk, okhotskisk, olsk (vestleg dialekt, grunnlag for skriftspråket), berezovsk og momsk. Den armanske dialekten innehar ei særstilling. Han bevarer ei rekkje arkaiske trekk, og står nærare evenkisk språk. Han vert stundom rekna som eit eige språk. == Fotnotar == <references/> {{tungusiske språk}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tungusiske språk]] [[Kategori:Språk i Russland]] [[Kategori:Einskildspråk]] nvcczrb1812p4p4zjpkzpui7zt3ecs7 0 52254 3680408 3191278 2026-10-23T16:43:08Z Mpkur 106928 Lagt inn aktive lenker, og slått saman Ølen og Bjoa til eit sokn. 3680408 wikitext text/x-wiki [[File:Ansicht Haugesund.jpg|250px|mini|[[Vår Frelsers kyrkje]]]] '''Haugaland prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Stavanger bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]] med [[prost]]esete i [[Haugesund]]. ==Sokn i Haugaland prosti== [[Haugesund kommune]] *[[Udland kyrkje|Skåre sokn]] *[[Vår Frelsers kyrkje i Haugesund|Vår Frelsers sokn]] *[[Rossabø kyrkje|Rossabø sokn]] [[Utsira kommune]] *[[Utsira sokn]] [[Tysvær kommune]] *[[Tysvær sokn]] *[[Nedstrand sokn]] *[[Førresfjorden sokn]] [[Bokn kommune]] *[[Bokn kyrkje|Bokn sokn]] [[Vindafjord kommune]] *[[Skjold sokn på Haugalandet|Skjold sokn]] *[[Vats sokn]] *[[Sandeid sokn]] *[[Vikedal sokn]] *[[Imsland sokn]] *[[Ølen sokn|Ølen og Bjoa sokn]] *[[Vikebygd sokn]] ==Historikk== Haugaland prosti er ein etterfølgjar til '''Karmsund prosti''' som har mellomalderske røter. Det femna om sokna ved [[Karmsundet]], ytst i [[Ryfylke]]: Skåre, Utsira, [[Torvastad sokn|Torvastad]], [[Avaldsnes sokn|Avaldsnes]], [[Åkra sokn|Åkra]], [[Falnes sokn|Falnes]], [[Ferkingstad sokn|Ferkingstad]] og Bokn. Fleire nye sokn har vorte oppretta: Frå Avaldsnes vart to nye sokn utskilde: [[Kopervik sokn|Kopervik]] i 1855 og Førresfjorden i 1893. Haugesund sokn vart utskilt frå Skåre i 1879, og i 1962 vart Haugesund og Skåre omregulerte til dei tre sokna Vår Frelser, Rossabø og Skåre. Prostiets austgrense har vorte flytta fram og att fleire gonger: Frå [[Ryfylke prosti]] vart Tysvær sokn tilført i 1848, Skjold og Vats i 1859. I 1988 vart dei flytta tilbake til Ryfylke, saman med Førresfjorden og Bokn. I 2006 vart sokna i Karmøy kommune frådelte for å danne det nye [[Karmøy prosti]], samstundes som sokna i Tysvær kommune vart tilførte prostiet, som skifta namn frå Karmsund til '''Haugesund prosti'''. I 2013 vart også sokna i Vindafjord kommune tilførte, og namnet vart på ny skifta til det noverande '''Haugaland prosti'''. ==Kjelder== *[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-06000000040890 Arkivverket] *[http://hyrdingen.no/ Hyrdingen] *[http://no.wikisource.org/wiki/Side:Norges_land_og_folk_-_Stavanger_amt.djvu/93 Norges land og folk] ==Sjå òg== * [[Kyrkjer i Noreg etter kommune]] * [http://www.kyrkja.no Nettsida til Den norske kyrkja] {{Prosti i Stavanger bispedømme}} {{Kyrkjer i Haugaland prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Prosti i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Haugalandet]] 8pn7eu1u2y192g7p99s6lixszxt0w8t 3680409 3680408 2026-10-23T16:44:43Z Mpkur 106928 /* Sokn i Haugaland prosti */ lagt inn kjelde. 3680409 wikitext text/x-wiki [[File:Ansicht Haugesund.jpg|250px|mini|[[Vår Frelsers kyrkje i Haugesund|Vår Frelsers kyrkje]]]] '''Haugaland prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Stavanger bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]] med [[prost]]esete i [[Haugesund]]. ==Sokn i Haugaland prosti<ref>{{Citation|title=Haugaland prosti|url=https://www.kirken.no/nn-NO/bispedommer/stavanger/om-bispedomme/kyrkja-i-rogaland2/haugaland-prosti/|website=Stavanger bispedømme|accessdate=2026-10-23|language=nb-NO}}</ref>== [[Haugesund kommune]] *[[Udland kyrkje|Skåre sokn]] *[[Vår Frelsers kyrkje i Haugesund|Vår Frelsers sokn]] *[[Rossabø kyrkje|Rossabø sokn]] [[Utsira kommune]] *[[Utsira sokn]] [[Tysvær kommune]] *[[Tysvær sokn]] *[[Nedstrand sokn]] *[[Førresfjorden sokn]] [[Bokn kommune]] *[[Bokn kyrkje|Bokn sokn]] [[Vindafjord kommune]] *[[Skjold sokn på Haugalandet|Skjold sokn]] *[[Vats sokn]] *[[Sandeid sokn]] *[[Vikedal sokn]] *[[Imsland sokn]] *[[Ølen sokn|Ølen og Bjoa sokn]] *[[Vikebygd sokn]] ==Historikk== Haugaland prosti er ein etterfølgjar til '''Karmsund prosti''' som har mellomalderske røter. Det femna om sokna ved [[Karmsundet]], ytst i [[Ryfylke]]: Skåre, Utsira, [[Torvastad sokn|Torvastad]], [[Avaldsnes sokn|Avaldsnes]], [[Åkra sokn|Åkra]], [[Falnes sokn|Falnes]], [[Ferkingstad sokn|Ferkingstad]] og Bokn. Fleire nye sokn har vorte oppretta: Frå Avaldsnes vart to nye sokn utskilde: [[Kopervik sokn|Kopervik]] i 1855 og Førresfjorden i 1893. Haugesund sokn vart utskilt frå Skåre i 1879, og i 1962 vart Haugesund og Skåre omregulerte til dei tre sokna Vår Frelser, Rossabø og Skåre. Prostiets austgrense har vorte flytta fram og att fleire gonger: Frå [[Ryfylke prosti]] vart Tysvær sokn tilført i 1848, Skjold og Vats i 1859. I 1988 vart dei flytta tilbake til Ryfylke, saman med Førresfjorden og Bokn. I 2006 vart sokna i Karmøy kommune frådelte for å danne det nye [[Karmøy prosti]], samstundes som sokna i Tysvær kommune vart tilførte prostiet, som skifta namn frå Karmsund til '''Haugesund prosti'''. I 2013 vart også sokna i Vindafjord kommune tilførte, og namnet vart på ny skifta til det noverande '''Haugaland prosti'''. ==Kjelder== *[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-06000000040890 Arkivverket] *[http://hyrdingen.no/ Hyrdingen] *[http://no.wikisource.org/wiki/Side:Norges_land_og_folk_-_Stavanger_amt.djvu/93 Norges land og folk] ==Sjå òg== * [[Kyrkjer i Noreg etter kommune]] * [http://www.kyrkja.no Nettsida til Den norske kyrkja] {{Prosti i Stavanger bispedømme}} {{Kyrkjer i Haugaland prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Prosti i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Haugalandet]] pto8xdo22we495ye0s0f91t83h4lx94 3680425 3680409 2026-10-24T06:47:23Z Ranveig 39 Flikk 3680425 wikitext text/x-wiki [[File:Ansicht Haugesund.jpg|250px|mini|[[Vår Frelsers kyrkje i Haugesund|Vår Frelsers kyrkje]] i Haugesund.]] '''Haugaland prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Stavanger bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]] med [[prost]]esete i [[Haugesund]]. ==Sokn i Haugaland prosti<ref>{{Citation|title=Haugaland prosti|url=https://www.kirken.no/nn-NO/bispedommer/stavanger/om-bispedomme/kyrkja-i-rogaland2/haugaland-prosti/|website=Stavanger bispedømme|accessdate=2026-10-23|language=nb-NO}}</ref>== [[Haugesund kommune]] *[[Udland kyrkje|Skåre sokn]] *[[Vår Frelsers kyrkje i Haugesund|Vår Frelsers sokn]] *[[Rossabø kyrkje|Rossabø sokn]] [[Utsira kommune]] *[[Utsira sokn]] [[Tysvær kommune]] *[[Tysvær sokn]] *[[Nedstrand sokn]] *[[Førresfjorden sokn]] [[Bokn kommune]] *[[Bokn kyrkje|Bokn sokn]] [[Vindafjord kommune]] *[[Skjold sokn på Haugalandet|Skjold sokn]] *[[Vats sokn]] *[[Sandeid sokn]] *[[Vikedal sokn]] *[[Imsland sokn]] *[[Ølen sokn|Ølen og Bjoa sokn]] *[[Vikebygd sokn]] ==Historikk== Haugaland prosti er ein etterfølgjar til '''Karmsund prosti''' som har mellomalderske røter. Det femna om sokna ved [[Karmsundet]], ytst i [[Ryfylke]]: Skåre, Utsira, [[Torvastad sokn|Torvastad]], [[Avaldsnes sokn|Avaldsnes]], [[Åkra sokn|Åkra]], [[Falnes sokn|Falnes]], [[Ferkingstad sokn|Ferkingstad]] og Bokn. Fleire nye sokn har vorte oppretta: Frå Avaldsnes vart to nye sokn utskilde: [[Kopervik sokn|Kopervik]] i 1855 og Førresfjorden i 1893. Haugesund sokn vart utskilt frå Skåre i 1879, og i 1962 vart Haugesund og Skåre omregulerte til dei tre sokna Vår Frelser, Rossabø og Skåre. Prostiets austgrense har vorte flytta fram og att fleire gonger: Frå [[Ryfylke prosti]] vart Tysvær sokn tilført i 1848, Skjold og Vats i 1859. I 1988 vart dei flytta tilbake til Ryfylke, saman med Førresfjorden og Bokn. I 2006 vart sokna i Karmøy kommune frådelte for å danne det nye [[Karmøy prosti]], samstundes som sokna i Tysvær kommune vart tilførte prostiet, som skifta namn frå Karmsund til '''Haugesund prosti'''. I 2013 vart også sokna i Vindafjord kommune tilførte, og namnet vart på ny skifta til det noverande '''Haugaland prosti'''. ==Sjå òg== * [[Kyrkjer i Noreg etter kommune]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} *[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-06000000040890 Arkivverket] *[http://hyrdingen.no/ Hyrdingen] *[http://no.wikisource.org/wiki/Side:Norges_land_og_folk_-_Stavanger_amt.djvu/93 Norges land og folk] ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.kyrkja.no Nettsida til Den norske kyrkja] {{Prosti i Stavanger bispedømme}} {{Kyrkjer i Haugaland prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Prosti i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Haugalandet]] fo3v9ays9h8zfx66ao1gfik2l8bbo28 0 52276 3680410 3191787 2026-10-23T16:49:31Z Mpkur 106928 Oppdatert soknelista, lagt inn lekkjer og kjelde. 3680410 wikitext text/x-wiki [[File:Hoyland kirke.jpg|300px|mini|høgre|[[Høyland kyrkje]] frå 1841 er den eldste kyrkja i Sandnes prosti]] '''Sandnes prosti''' er eit tenestedistrikt i [[Stavanger bispedømme]] i [[Den norske kyrkja]]. [[Prost]]en har sete i [[Sandnes]].<ref>{{Citation|title=Sandnes prosti|url=https://www.kirken.no/nb-NO/bispedommer/stavanger/om-bispedomme/kyrkja-i-rogaland2/sandnes-prosti/|website=Stavanger bispedømme|accessdate=2026-10-23|language=nb-NO}}</ref> [[Prostiet]] vart oppretta i 1998 av sokna i [[Sandnes kommune|Sandnes]] og [[Sola kommune|Sola]] kommunar som vart utskilde frå [[Jæren prosti]]. I 2006 vart Sola overflytta til [[Tungenes prosti]], og frå då av er Sandnes prosti geografisk identisk med Sandnes kommune: *[[Sandnes kyrkje i Rogaland|Sandnes sokn]] *[[Bymenigheten Sandnes]] (oppretta i 2006 som den første [[valkyrkjelyd]]en i Den norske kyrkja) *[[Bogafjell kyrkje|Bogafjell sokn]] (utskild i 2006 frå Høyland) *[[Forsand kyrkje|Forsand sokn]] *[[Gand kyrkje|Gand sokn]] *[[Ganddal|Ganddal sokn]] *[[Hana kyrkje|Hana sokn]] *[[Høle sokn]] *[[Høyland sokn]] *[[Lura kyrkje|Lura sokn]] ==Sjå òg== * [[Kyrkjer i Noreg etter kommune]] * [[Kyrkjer i Noreg etter prosti]] ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.kyrkja.no Nettsida til Den norske kyrkja] {{Prosti i Stavanger bispedømme}} {{Kyrkjer i Sandnes prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Prosti i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Jæren]] [[Kategori:Skipingar i 1998]] [[Kategori:1998 i Noreg]] 9ae4pzy6adglxzyi4daukwm8ffpc77l 0 58536 3680472 3612896 2026-10-24T08:57:33Z Johshh 122989 /* Partileiarar frå 1948 */ 3680472 wikitext text/x-wiki {{Infoboks parti}} '''Freie Demokratische Partei (FDP)''' ('Det frie demokratiske partiet') er eit [[liberalisme|liberalt]] [[politisk parti]] i [[Tyskland]]. Det er medlem av [[Den liberale internasjonale]], og kan soleis sjåast som eit systerparti til [[Venstre]] i [[Noreg]]. Leiaren, sidan [[2013]], er [[Christian Lindner]]. Partiet var i den tyske forbundsregjeringen frå 1949 til 1956, frå 1961 til 1966, frå 1969 til 1998 og frå oktober 2009 til 2013. FDP var representert i Forbundsdagen ved alle val frå det første i 1949 til 2009. Ved valet i 2013 klarte partiet ikkje å overskride sperregrensen på 5% landsdekkjande oppslutning og falle dermed ut av Forbundsdagen. Det same skjedde ved valet i [[Bayern]] ei veke tidlegare. Partiet er meir marknadsliberalt orientert enn sitt norske søsterparti. Det er svært positivt til [[EU]] og går inn for tettare europeisk integrasjon og felles utanriks- og tryggjingspolitikk. Partiet si ungdomsrørsle heiter Junge Liberale (Julis). == Historie == FDP har røtene sine i tidlegare liberale parti i tysk historie. Under Weimar-republikken i mellomkrigstida eksisterte mellom anna dei to partia ''Deutsche Demokratische Partei'' (''Det tyske demokratiske partiet'') og ''Deutsche Volkspartei'' (''Det tyske folkepartiet''). Desse partia oppløyste seg under press frå [[nazistane]] i [[1933]]. Etter [[den andre verdskrigen]] vart fleire liberale parti grunnlagde i den vestlege okkupasjonssona av Tyskland. Die Freie Demokratische Partei vart grunnlagd [[11. desember]] [[1948]] i Heppenheim an der Bergstraße, som ei samanslutning av alle liberale parti i den vestlege okkupasjonssona. Første formann var Theodor Heuss. Staden for partigrunnleggjinga vart vald, fordi det [[10. oktober]] [[1847]] fann stad eit møte der i forkant av den liberale marsrevolusjonen i [[1848]]. Ved dei første forbundsdagsvala i Vest-Tyskland [[14. august]] [[1949]] fekk partiet 11,9 % av røystene. I september same år vart partileiaren Theodor Heuss vald til den første presidenten i Forbundsrepublikken Tyskland (BRD). FDP har delteke i koalisjonsregjeringar med begge dei to store partia i Tyskland, det konservative [[CDU]] og det sosialdemokratiske [[SPD]]. Til saman har det site i forbundsregjeringa i 45 år, men alltid som det minste partiet i ei koalisjonsregjering. Oppslutninga ved forbundsdagsval har stort sett lege rundt 10 %. Partiet hadde forbundspresidenten frå 1949 - [[1959]] (Theodor Heuss) og frå [[1974]] - [[1979]] (Walter Scheel). === Partileiarar === * [[Theodor Heuss]] 1948-1949 * [[Franz Blücher]] 1949-1954 * [[Thomas Dehler]] 1954-1957 * [[Reinhold Maier]] 1957-1960 * [[Erich Mende]] 1960-1968 * [[Walter Scheel]] 1968-1974 * [[Hans-Dietrich Genscher]] 1974-1985 * [[Martin Bangemann]] 1985-1988 * [[Otto Graf Lambsdorff]] 1988-1993 * [[Klaus Kinkel]] 1993-1995 * [[Wolfgang Gerhardt]] 1995-2001 * [[Guido Westerwelle]] 2001-2011 * [[Philipp Rösler]] 2011-2013 * [[Christian Lindner]] 2013-2025 * [[Christian Dürr]] 2025–2026 * [[Wolfgang Kubicki]] sidan 2026 === Valresultat === {| class="wikitable" |+'''Val til [[Bundestag|Forbundsdagen]] 1949-2021''' |- ! Årstal ! Prosent av røystene !Mandat |- | [[2021]] | 11,4 % | 91 |- | [[2017]] | 10,7 % | 80 |- | 2013 | 4,8 % | – |- | [[2009]] | 14,6 % | 93 |- | [[2005]] | 9,8 % | 61 |- | [[2002]] | 7,4 % | 47 |- | [[1998]] | 6,2 % | 43 |- | [[1994]] | 6,9 % | 47 |- | [[1990]] | 11,0 % | 79 |- | [[1987]] | 9,1 % | 46 |- | [[1983]] | 6,9 % | 34 |- | [[1980]] | 10,6 % | 53 |- | [[1976]] | 7,9 % | 39 |- | [[1972]] | 8,4 % | 41 |- | [[1969]] | 5,8 % | 30 |- | [[1965]] | 9,5 % | 49 |- | [[1961]] | 12,8 % | 67 |- | [[1957]] | 7,7 % | 41 |- | [[1953]] | 9,5 % | 48 |- | 1949 | 11,9 % | 52 |} == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.fdp.de Offisielle nettsider] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske politiske parti]] [[Kategori:Liberale parti]] [[Kategori:Skipingar i 1948]] 6qmrny7px6lhry0of1etn9z3ymw3avo 3680499 3680472 2026-10-24T11:25:02Z HerVal7752 105842 Småfiks 3680499 wikitext text/x-wiki {{Infoboks parti}} '''Freie Demokratische Partei'''{{mrk|'Det frie demokratiske partiet'}} ('''FDP''') er eit [[liberalisme|liberalt]] [[politisk parti]] i [[Tyskland]]. Det er medlem av [[Den liberale internasjonale]], og kan soleis sjåast som eit systerparti til [[Venstre]] i [[Noreg]]. Partiet var i den tyske forbundsregjeringen frå 1949 til 1956, frå 1961 til 1966, frå 1969 til 1998 og frå oktober 2009 til 2013. FDP var representert i Forbundsdagen ved alle val frå det første i 1949 til 2009. Ved valet i 2013 klarte partiet ikkje å overskride sperregrensen på 5% landsdekkjande oppslutning og falle dermed ut av Forbundsdagen. Det same skjedde ved valet i [[Bayern]] ei veke tidlegare. Partiet er meir marknadsliberalt orientert enn sitt norske søsterparti. Det er svært positivt til [[EU]] og går inn for tettare europeisk integrasjon og felles utanriks- og tryggjingspolitikk. Partiet si ungdomsrørsle heiter Junge Liberale (Julis). == Historie == FDP har røtene sine i tidlegare liberale parti i tysk historie. Under Weimar-republikken i mellomkrigstida eksisterte mellom anna dei to partia ''Deutsche Demokratische Partei'' (''Det tyske demokratiske partiet'') og ''Deutsche Volkspartei'' (''Det tyske folkepartiet''). Desse partia oppløyste seg under press frå [[nazistane]] i 1933. Etter [[den andre verdskrigen]] vart fleire liberale parti grunnlagde i den vestlege okkupasjonssona av Tyskland. Die Freie Demokratische Partei vart grunnlagd 11. desember 1948 i Heppenheim an der Bergstraße, som ei samanslutning av alle liberale parti i den vestlege okkupasjonssona. Første formann var Theodor Heuss. Staden for partigrunnleggjinga vart vald, fordi det 10. oktober 1847 fann stad eit møte der i forkant av den liberale marsrevolusjonen i 1848. Ved dei første forbundsdagsvala i Vest-Tyskland 14. august 1949 fekk partiet 11,9 % av røystene. I september same år vart partileiaren Theodor Heuss vald til den første presidenten i Forbundsrepublikken Tyskland (BRD). FDP har delteke i koalisjonsregjeringar med begge dei to store partia i Tyskland, det konservative [[CDU]] og det sosialdemokratiske [[SPD]]. Til saman har det site i forbundsregjeringa i 45 år, men alltid som det minste partiet i ei koalisjonsregjering. Oppslutninga ved forbundsdagsval har stort sett lege rundt 10 %. Partiet hadde forbundspresidenten frå 1949 til 1959 (Theodor Heuss) og frå 1974 til 1979 (Walter Scheel). === Partileiarar === * [[Theodor Heuss]] 1948–1949 * [[Franz Blücher]] 1949–1954 * [[Thomas Dehler]] 1954–1957 * [[Reinhold Maier]] 1957–1960 * [[Erich Mende]] 1960–1968 * [[Walter Scheel]] 1968–1974 * [[Hans-Dietrich Genscher]] 1974–1985 * [[Martin Bangemann]] 1985–1988 * [[Otto Graf Lambsdorff]] 1988–1993 * [[Klaus Kinkel]] 1993–1995 * [[Wolfgang Gerhardt]] 1995–2001 * [[Guido Westerwelle]] 2001–2011 * [[Philipp Rösler]] 2011–2013 * [[Christian Lindner]] 2013–2025 * [[Christian Dürr]] 2025–2026 * [[Wolfgang Kubicki]] sidan 2026 === Valresultat === {| class="wikitable" |+'''Val til [[Bundestag|Forbundsdagen]] 1949–2021''' |- ! Årstal ! Prosent av røystene !Mandat |- | 2021 | 11,4 % | 91 |- | 2017 | 10,7 % | 80 |- | 2013 | 4,8 % | – |- | 2009 | 14,6 % | 93 |- | 2005 | 9,8 % | 61 |- | 2002 | 7,4 % | 47 |- | 1998 | 6,2 % | 43 |- | 1994 | 6,9 % | 47 |- | 1990 | 11,0 % | 79 |- | 1987 | 9,1 % | 46 |- | 1983 | 6,9 % | 34 |- | 1980 | 10,6 % | 53 |- | 1976 | 7,9 % | 39 |- | 1972 | 8,4 % | 41 |- | 1969 | 5,8 % | 30 |- | 1965 | 9,5 % | 49 |- | 1961 | 12,8 % | 67 |- | 1957 | 7,7 % | 41 |- | 1953 | 9,5 % | 48 |- | 1949 | 11,9 % | 52 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske politiske parti]] [[Kategori:Liberale parti]] [[Kategori:Skipingar i 1948]] t0jemvorrpkgcsur7wmf90qwy7u41k6 0 75392 3680357 3481348 2026-10-23T12:10:06Z Ranveig 39 Fmt. 3680357 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Arno |utspring = [[Mount Falterona]] |munning = [[Tyrrenhavet]] |land = Italia |lengd =241 |høgd_utspring = 1385 |middelvassføring = Ved munningen: 110 |nedslagsfelt = 8228 |byar = [[Firenze]], [[Empoli]] og [[Pisa]] }} '''Arno''' er ei elv i [[Toscana]] i [[Italia]] og den viktigaste elva i sentrale område av Italia etter [[Tiber]]. Elva har utspring i [[Mount Falterona]] i [[Casentino]]-området i [[Appenninane]] og renn først sørover. Elva snur vestover nær [[Arezzo]] og renn gjennom [[Firenze]], [[Empoli]] og [[Pisa]] før ho munnar ut i [[Tyrrenhavet]] ved [[Marina di Pisa]]. Med ei lengd på 241 km er ho den lengste elva i regionen. Dei største sideelvane hennar er [[Elva Sieve|Sieve]] (60 km), [[Bisenzio]] (49 km), [[Ombrone]], [[Elva Era|Era]], [[Elva Elsa|Elsa]], [[Elva Pesa|Pesa]] og [[Elva Pescia|Pescia]]. Nedslagsfeltet er om lag 8&nbsp;200&nbsp;km² og drenerer følgjande område: * [[Casentino]] i [[provinsen Arezzo]] utgjer den øvre delen av elva fram til ho renn saman med Maestro della Chiana-kanalen. * [[Val di Chiana]] ei slette som vart drenert på 1700-talet, og som fram til då hadde vore eit myrområde som høyrte til Tiber sitt nedslagsfelt. * Øvre [[Valdarno]], ein lang dal som i aust grensar til [[Pratomagno]]-massivet og i vest til åsane rundt [[Siena]]. * Sieveområdet, som fører til Arno like før Firenze. * Midtre delar av Valdarno med sletta der Firenze, [[Sesto Fiorentino]], [[Prato]] og [[Pistoia]] ligg. * Nedre Valdarno med ein dal med viktige sidelvar som Pesa, Elsa og Era og området der Arno renn ut i Tyrrenhavet etter [[Pontedera]]. Elva har svært varierande vassføring som varierer frå 6&nbsp;m³/s til meir enn 2&nbsp;000. Munningen av elva var ein gong nær [[Pisa]], men er i dag fleire kilometer vestover. Arno renn gjennom Firenze, der ho renn under bruene [[Ponte Vecchio]] og [[Ponte Santa Trinita]] (bygd av [[Bartolomeo Ammannati]], inspirert av [[Michelangelo]]). Elva skapte tidlegare ofte flaum i byen, sist gong under [[Flaumen i Firenze|den kjende flaumen i 1966]] der elva hadde ei vassføring på 4&nbsp;500 m³/s etter at det kom 437,2 mm nedbør i Badia Agnano og 190 mm i Firenze på berre 24 timar. Vassføringa til Arno er svært avhengig av nedbørsmengda i området og kan gå frå å vere nesten heilt uttørka til nesten flaumaktig på berre få dagar. Der Arno renn ut av Appenninane har måleinstrument målt verdiar mellom 0,56 m³/s og 3&nbsp;540 m³/s. Nye demningar bygd oppfor Firenze har betra dette problemet dei siste åra. Under flaumen i Firenze, 4. november 1966 kollapsa ein jordvoll og minst 40 menneske mista livet og øydela mykje verdifull kunst og sjeldne bøker. Nye bevaringsteknikkar var inspirerte av katastrofen, men sjølv 40 år etter var det framleis hundrevis av kunstverk som ventar på å verte restaurerte.<ref>{{artikkelkjelde | forfattar = Alison McLean | utgjevingsår = 2006 | tittel = This Month in History | publikasjon = Smithsonian | bind = 37 | nummer = 8 | side = 34 }}</ref> == Galleri == <gallery> Fil:Arno_river.jpg|Arno i Firenze Fil:Arno River in Pisa.honeydew.jpg|Arno i Pisa, nær Ponte della Fortezza Fil:Firenze.Arno.jpg|Breidda av Arno sett frå [[Ponte Vecchio]] i Firenze Fil:Arno_Mouth_Italy_aerial_view.jpg|Munningen til Arno nær Pisa </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Arno River|Arno River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. november 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{artslenkjer}} * [http://www.adbarno.it/cont/testo.php?id=1 adbarno.it] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Toscana]] [[Kategori:Elvar i Italia]] 3j7h2bna4oh68fx9ctu9sqpbzul9jup 0 79400 3680487 3663038 2026-10-24T09:57:54Z Njardarlogar 3022 litt meir frå SNL 3680487 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |offisielt namn = City of Omaha |kallenamn = Gateway to the West |bilete = OmahaNE Aerial.jpg |kart = Douglas County Nebraska Incorporated and Unincorporated areas Omaha Highlighted.svg }} '''Omaha''' er den største byen i [[Nebraska]], ein delstat i [[Midtvesten]] i USA. Han ligg ved [[Missourielva]], på motsett side av elva frå byen [[Council Bluffs]].<ref name=SNL>{{snl|Omaha_-_by_i_USA|Omaha (by i USA)|henta dato=2026-10-24}}</ref> Omaha har kring 500&nbsp;000 innbyggjarar. Byen har fått namnet sitt etter [[omahafolk]]et, ei urfolksgruppe som levde der før. Omaha vart grunnlagd etter at [[Nebraska-territoriet]] vart oppretta i [[1854]], og fekk bystatus i 1857.<ref name=SNL/> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Omaha|Omaha]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. januar 2008.'' * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Omaha|Omaha]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nebraska]] cfhk5xnnhdr2yiz29iv0hh9bwxpjbyh 0 86711 3680391 3606717 2026-10-23T14:33:27Z Sigmundg 835 /* Sjå òg */ 3680391 wikitext text/x-wiki {{infoboks instrument |klassifisering=Langt, bøygt treblåseinstrument med munnstykke på enden, naturhorn }} [[Fil:Vals06.JPG|mini|Alpehornkonzert i [[Vals GR]].]] [[Fil:Alphorn-MJ.jpg|mini|D' Dieß'ner alpheornspelarar.]] '''Alpehorn''' er eit blåseinstrument som stammar frå 1300-talet og som opphavleg vart nytta av [[gjetar]]ar i [[Alpane]] til å kommunisera over lange avstanadar. Det er mest utbreidd i [[Sveits]], men ein finn òg alpehorn i [[Frankrike]], [[Austerrike]] og [[Romania]]{{tr}}. Alpehorn vart òg kalla «Waldhorn» (skogshorn) «Wurzelhorn» (rothorn) og «Stockbüschel» (stavbunt).<ref name="Hassler">Hassler, H., [http://www.allgaeuseite.de/redaktion_tipps/tipps_freizeit/alphorn_musik/alphorn_geschichte.htm ''Alphorn im Wandel der Zeit''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050306101055/http://www.allgaeuseite.de/redaktion_tipps/tipps_freizeit/alphorn_musik/alphorn_geschichte.htm |date=2005-03-06 }}, Allgaeuseite.de. (vitja 16/3-2008)</ref> == Oppbygging == Lyden vert generert av ei svingande luftsøyle, så alpehorn er eit [[aerofon]]instrument. Alpehorn har korkje tunge, ventilar eller klaffar, så blåsaren må generera dei ulike tonane med munnen. Lyden inneheld [[grunntone]]n som blåsaren genererer og overharmoniske frekvensar. Hornet fungerer som ein akustisk [[transformator]], som aukar [[Akustisk_impedans#Akustisk_str.C3.A5lingsimpedans|strålingsimpedans]]en i halsen på hornet til ein mykje høgare verdi enn i munningen. Dette fører til at verkningsgraden aukar og utstråla akustisk effekt aukar. Den nedre grensefrekvensen til eit horn er invers proporsjonal med kor snøgt arealet på bølgjefronten utvidar seg.<ref>Kinsler, L.E., Frey, A.R., Coopers, A.B. og Sanders, J.V., ''Fundamentals of acoustics'', John Wiley & Sons, 1982.</ref> For å få ein låg nedre grensefrekvens må difor arealet av tverrsnittet til hornet utvida seg sakte, noko som fører til at det vert langt. Til lågare frekvens lyden har til større avstand kan den høyrast på. Etter som alpehorna vart nytta for å kommunisera over store avstandar må dei spela låge tonar og horna vert difor lange. Ei vanleg lengd er 3,5 m, men det finst mykje lengre alpehorn. Rekorden er på 47&nbsp;m.<ref>[http://www.1st-hotel-schweiz.de/schweiz-typisch/alphorn.html ''Das Alpenhorn - Traditionelles Schweizer Blasinstrument''] (vitja 16/3-2008)</ref> Når hornet vert spela ved eit vatn vil lydbølgjene fylja vassflata og høyrast på avstandar opp til 10 km. Naturformasjonar som tronge dalar med fjell på sidene kan òg føra til at lyden kan høyrast på stor avstand. Alpehorn vert som oftast laga av [[gran]], men [[furu]] vert òg nytta. Den tradisjonelle måten var å nytta ei gran med ein krok ved rota, som ein helst finn i skråningar. Treet vart så delt i to på langs, uthola, og sett saman att. For å få ein lufttett skøyt vert det nytta voks eller harpiks. Tidlegare vart dei to delane heldt saman med røter, noko som har gjeve opphav til nemninga «Wurzelhorn» (rothorn). For å få meir rasjonell produksjon vert dei fleste moderne alpehorna laga av tre delar. Den rette delen vert framleis kløyvd i to, fresa ut maskinelt, og lima saman med moderne lim. Den krumme munningsdelen vert laga separat og sett på i etterkant. == Opphav == Det tykkjest vara semje om at alpehornet er svært gamalt<ref name="Hassler"/> og truleg har det utvikla seg gradvis over ein lang tidsbolk. Eit altarbilete i eit kapell i [[Oberstdorf]] i [[Bayern]] syner alpehornspelarar i bakgrunnen.<ref name="Alphorn_ins_Allgaeu">[http://www.welt.de/muenchen/article1778532/Vor_50_Jahren_kehrte_das_Alphorn_ins_Allgaeu_zurueck.html ''Hirteninstrument - Vor 50 Jahren kehrte das Alphorn ins Allgäu zurück''], Welt Online, 9/3-2008 </ref> På eit av måleria til den tyske målaren [[Martin Schongauer]] (1445/50–1491) er det to gjetarar med kvart sitt alpehorn.<ref name="Hassler"/> == Utbreiing og bruk == I tidlegare tider var alpehorn i bruk fleire fjellbygder, der det vart nytta for å kommunisera over store avstandar<ref>[http://www.holdersberger.de/html/das_alphorn.html Das Allgäuer Alphorn und seine Geschichte], Holderberger Alp-Traum-Bläser. (vitja 16/3-2008)</ref><ref>[http://www.all-in.de/nachrichten/allgaeu/marktoberdorf/Marktoberdorf-lok-alphorn;art2762,308622 Alphorn gehört in die Berge und nicht auf große Bühnen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090401140346/http://www.all-in.de/nachrichten/allgaeu/marktoberdorf/Marktoberdorf-lok-alphorn;art2762,308622 |date=2009-04-01 }}, all-in.de. (vitja 16/3-2008)</ref> og for å kalla heim kyrne.<ref>[http://www.nendaz.ch/OTNendaz/de/Internet/Documents/3121.pdf Nendaz, ''La capitale du cor des Alpes'']{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}, Festival International 7-8 août - Stages d'initiation - Atelier de fabrication</ref> Etter som moderne kommunikasjonsmiddel tok over vart det slutt på å nytta alpehorn og på mage stadar kom det heilt bort. I seinare tid har interressa for å ta vare på alpehornet og tradisjonane rundt det auka og entusiastar har teke til å spela alpehorm på nytt.<ref name="Alphorn_ins_Allgaeu"/> == Sjå òg == * [[Didgeridoo]] * [[Erke]] * [[Tibetansk horn]] * [[Horn]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.lyoba.ch/culture/cor/histoire.htm Le cor des Alpes en Suisse: origine et historique] * [http://www.freiburg-schwarzwald.de/alphorn.htm ''Alphorn im südlichen Hochschwarzwald''], Freiburg-Schwartzwald.de * [http://www.alphornensemble.de/repertoire/index.htm Alphornensamble Weimar] * [http://www.jacaranda.de/start/index.html Jacaranda Ensemble] * [http://www.uebereschiffenesee.ch/main/ Übere Schûffenesee] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Gjeting]] [[Kategori:Treblåseinstrument]] [[Kategori:Naturhorn]] dtka82yca8cqzjclqoeqcpi79a0ryl8 0 108863 3680376 2746346 2026-10-23T13:29:19Z Ranveig 39 Flikk, kat. og medlemmar frå no: 3680376 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkgruppe}} '''Gehenna''' er ei [[black metal]]-[[gruppe]] frå [[Stavanger]], stifta i [[1993]]. ==Medlemmar== '''Noverande''' * [[Morten Furuly]] («Sanrabb») – [[gitarist]], [[vokalist]] (1993&ndash;) * Steffen Simenstad («Dolgar») – gitarist, vokalist (1993–2012, 2024–) * [[Kenneth Svartalv Skibrek Halvorsen]] («Svartalv») – [[bassist]] (1993&ndash;1996, 2024–) * [[Per Håvarstein|Per (Husebø) Håvarstein]] («Dirge Rep») – [[trommeslagar]] (1993&ndash;1997, 2006 studiomusikar, 2007&ndash;2012, 2024–) * Nina Hanslien («Sarcana») – [[keyboardist]] (1993&ndash;1997, 2024–) * [[Kine Hult]] – keyboardist (2000&ndash;2005, live 2026) <gallery> Fil:Sanrabb 2026-1.jpg|Sanrabb Fil:Dolgar 2026-5.jpg|Dolgar Fil:Kenneth Svartalv 2026-1.jpg|Svartalv Fil:Dirge Rep 2026-3.jpg|Dirge Rep Fil:Kine Hult 2026.jpg|Kine Hult </gallery>'''Tidlegare medlemmar''' * Thomas Haraldstad («Sir Vereda») – trommeslagar (1993) * Trond Bentsen («Noctifer») – bassist (1996) * [[Frode Sivertsen]] («E.N Death») – bassist (1996&ndash;2000) * Asbjørn Beyer Log («Damien») – keyboardist (1998&ndash;1999) * [[Jan Egil Fosse]] («Blod») – trommeslagar (1998&ndash;2001) * Ole Egeli («Nekro») – gitarist (2000) * [[Tsjuder (band)|Jan-Erik Romøren]] («Nag») – bassist (2000) * [[Frode Clausen]] («Amok») – gitarist, bassist (2000&ndash;2011) * Stian Johannessen («S. Winter») – trommeslagar (2001&ndash;2005) * [[Kjetil Haraldstad|Kjetil-Vidar Haraldstad]] («Frost») – trommeslager (2005) * Edvard Andreas Feed («Skinndød») – gitarist (2011&ndash;2024) * John Olsen («Slátrarinn») – trommeslagar (2012–2024) * Per Oskar Storholm («Byting») – bassist (2013–2017, live 2019) == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} * {{MySpace|gehennaofficial|Gehenna}} * [http://www.metal-archives.com/band.php?id=2155 Gehenna] hos [[Encyclopaedia Metallum]] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1993]] [[Kategori:Gehenna]] [[Kategori:Norske black metal-band]] 50pv5mafj36xdlog8zogr7rfaz44wxj 3680377 3680376 2026-10-23T13:29:40Z Ranveig 39 3680377 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkgruppe|namn=Gehenna}} '''Gehenna''' er ei [[black metal]]-[[gruppe]] frå [[Stavanger]], stifta i [[1993]]. ==Medlemmar== '''Noverande''' * [[Morten Furuly]] («Sanrabb») – [[gitarist]], [[vokalist]] (1993&ndash;) * Steffen Simenstad («Dolgar») – gitarist, vokalist (1993–2012, 2024–) * [[Kenneth Svartalv Skibrek Halvorsen]] («Svartalv») – [[bassist]] (1993&ndash;1996, 2024–) * [[Per Håvarstein|Per (Husebø) Håvarstein]] («Dirge Rep») – [[trommeslagar]] (1993&ndash;1997, 2006 studiomusikar, 2007&ndash;2012, 2024–) * Nina Hanslien («Sarcana») – [[keyboardist]] (1993&ndash;1997, 2024–) * [[Kine Hult]] – keyboardist (2000&ndash;2005, live 2026) <gallery> Fil:Sanrabb 2026-1.jpg|Sanrabb Fil:Dolgar 2026-5.jpg|Dolgar Fil:Kenneth Svartalv 2026-1.jpg|Svartalv Fil:Dirge Rep 2026-3.jpg|Dirge Rep Fil:Kine Hult 2026.jpg|Kine Hult </gallery>'''Tidlegare medlemmar''' * Thomas Haraldstad («Sir Vereda») – trommeslagar (1993) * Trond Bentsen («Noctifer») – bassist (1996) * [[Frode Sivertsen]] («E.N Death») – bassist (1996&ndash;2000) * Asbjørn Beyer Log («Damien») – keyboardist (1998&ndash;1999) * [[Jan Egil Fosse]] («Blod») – trommeslagar (1998&ndash;2001) * Ole Egeli («Nekro») – gitarist (2000) * [[Tsjuder (band)|Jan-Erik Romøren]] («Nag») – bassist (2000) * [[Frode Clausen]] («Amok») – gitarist, bassist (2000&ndash;2011) * Stian Johannessen («S. Winter») – trommeslagar (2001&ndash;2005) * [[Kjetil Haraldstad|Kjetil-Vidar Haraldstad]] («Frost») – trommeslager (2005) * Edvard Andreas Feed («Skinndød») – gitarist (2011&ndash;2024) * John Olsen («Slátrarinn») – trommeslagar (2012–2024) * Per Oskar Storholm («Byting») – bassist (2013–2017, live 2019) == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} * {{MySpace|gehennaofficial|Gehenna}} * [http://www.metal-archives.com/band.php?id=2155 Gehenna] hos [[Encyclopaedia Metallum]] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1993]] [[Kategori:Gehenna]] [[Kategori:Norske black metal-band]] rpzs4m6p90o71r75b00u5sejx79nmff 0 114316 3680373 3594591 2026-10-23T12:48:27Z Kontributor 2K 130555 våpen @svg 3680373 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Menen |bilet_horisont = Menen - Stadhuis en belfort.jpg |bilettekst = Rådhuset i Menen |bilet_flagg = Flag of Menen.svg |bilet_byvåpen = Blason ville be Menen (avec ornements).svg |kart = MenenLocation.png |kartstorleik = 200px |karttekst = Plassering av Menen i Vest-Flandern |underinndeling_type = Land <br /> Region <br /> Provins |underinndeling_namn = {{BEL}} [[Belgia]] <br /> [[Flandern]] <br /> [[Vest-Flandern]] |totalareal = 33,07 |innbyggjarar_i_år = 2006 |innbyggjarar_totalt = 32&nbsp;413 |folketettleik = 980 |latd=50 |latm=48 |lats= |latNS=N |longd=03|longm=07 |longs= |longEW=E |postnummer =8930 |retningsnummer =056 |nettstad = www.menen.be }} '''Menen''' ([[fransk]] ''Menin'') er ein kommune i [[Vest-Flandern]] i [[Belgia]]. Kommunen består av sjølve byen Menen og byane [[Lauwe]] og [[Rekkem]]. Byen ligg ved grensa til [[Frankrike]] og har om lag 32&nbsp;000 innbyggjarar. Menen har gjeve namn til [[Menenporten]] i [[Ieper]], som er eit monument for dei som mista livet i [[den første verdskrigen]]. Porten har dette namnet fordi vegen han dekkjer går til Menen. == Historie == Menen si plassering nær den franske grensa førte til mange omleiringar gjennom historia til byen. Det har vore så mange som 22 omleiringar mellom 1579 og 1830. Byen var då òg ein del av Frankrike mellom 1668 og 1713. [[Vauban]] gjorde Menen til ei modellfestning i 1679-1689. Byen vart omleira og erobra av [[hertugen av Marlborough]] sin allierte hær i august 1706. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.menen.be Offisiell nettside] == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Menen|Menen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. november 2008.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Belgia]] 0xdytcop9sq3592rljxd3iuzsr3yy4x 0 116416 3680475 3679661 2026-10-24T09:10:31Z Migne 2086 /* Samanlagt */ 3680475 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i langrenn''' er ein årleg konkurranse som består av renn som hovudsakleg vert arrangert i [[Europa]]. Verdscupen vert tilskipa av [[Det internasjonale skiforbundet|verdsskiforbundet (FIS)]]. Den vart første gong avvikla i sesongen 1973/1974, og fekk offisiell status frå og med sesongen 1981/82. Tabellane under viser dei tre beste i samandraget i kvar sesong frå 1973/74 (menn), 1978/79 (kvinner) og 1996/97 (sprint, begge kjønn). == Menn == === Samanlagt === {| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800" |----- ! style="color:black; background::#efefef;" | Sesong ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 1 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 2 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 3 |----- | [[Verdscupen i langrenn 1974|1974]] (<small>Uoff. verdscup</small>) || {{NOR}} [[Ivar Formo]] | {{FIN}} [[Juha Mieto]] || {{SUI}} Edi Hauser |----- | [[Verdscupen i langrenn 1975|1975]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{NOR}} [[Oddvar Brå]] | {{NOR}} [[Odd Martinsen]] || {{FIN}} [[Juha Mieto]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1976|1976]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{FIN}} [[Juha Mieto]] | {{FIN}} Arto Koivisto || {{NOR}} [[Ivar Formo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1977|1977]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] | {{FIN}} [[Juha Mieto]] || {{SWE}} [[Thomas Magnusson]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1978|1978]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{SWE}} [[Sven-Åke Lundbäck]] | {{NOR}} [[Lars Erik Eriksen]] || {{NOR}} [[Magne Myrmo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1979/Menn|1979]] (<small>Prøveverdscup</small>)|| {{NOR}} [[Oddvar Brå]] | {{NOR}} [[Lars Erik Eriksen]] || {{SWE}} [[Sven-Åke Lundbäck]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1980|1980]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{FIN}} [[Juha Mieto]] | {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] || {{NOR}} [[Lars Erik Eriksen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1981 for menn|1981]] (<small>Prøveverdscup</small>)|| {{SOV1991}} [[Aleksandr Zavjalov]] | {{NOR}} [[Oddvar Brå]] || {{NOR}} [[Ove Aunli]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1982 for menn|1982]] || {{USA}} [[Bill Koch]] | {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] || {{FIN}} [[Harri Kirvesniemi]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1983 for menn|1983]] || {{SOV1991}} [[Aleksandr Zavjalov]] | {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{USA}} [[Bill Koch]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1984 for menn|1984]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] | {{FIN}} [[Harri Kirvesniemi]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1985 for menn|1985]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{NOR}} [[Tor Håkon Holte]] | {{NOR}} [[Ove Aunli]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1986/Menn|1986]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{SWE}} [[Torgny Mogren]] | {{SOV1991}} [[Vladimir Smirnov]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1987/Menn|1987]] || {{SWE}} [[Torgny Mogren]] | {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1988/Menn|1988]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{SWE}} [[Torgny Mogren]] | {{NOR}} [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1989/Menn|1989]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{NOR}} [[Vegard Ulvang]] | {{SWE}} [[Torgny Mogren]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1990/Menn|1990]] || {{NOR}} [[Vegard Ulvang]] | {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1991/Menn|1991]]|| {{SOV1991}} [[Vladimir Smirnov]] | {{SWE}} [[Torgny Mogren]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1992/Menn|1992]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{NOR}} [[Vegard Ulvang]] | {{SOV1991}} [[Vladimir Smirnov]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1993/Menn|1993]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] | {{NOR}} [[Vegard Ulvang]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1994/Menn|1994]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] | {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{FIN}} [[Jari Isometsä]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1995/Menn|1995]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] | {{ITA}} [[Silvio Fauner]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1996/Menn|1996]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] | {{FIN}} [[Jari Isometsä]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1997/Menn|1997]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{FIN}} [[Mika Myllylä]] | {{ITA}} [[Fulvio Valbusa]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1998/Menn|1998]] || {{NOR}} [[Thomas Alsgaard]] | {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1999/Menn|1999]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{RUS}} [[Mikhail Botvinov]] | {{FIN}} [[Mika Myllylä]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2000/Menn|2000]] || {{ESP}} [[Johann Mühlegg]] | {{FIN}} [[Jari Isometsä]] || {{NOR}} [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2001/Menn|2001]] || {{SWE}} [[Per Elofsson]] || {{ESP}} [[Johann Mühlegg]] | {{NOR}} [[Thomas Alsgaard]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2002/Menn|2002]] || {{SWE}} [[Per Elofsson]] || {{NOR}} [[Thomas Alsgaard]] | {{NOR}} [[Anders Aukland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2003/Menn|2003]] || {{SWE}} [[Mathias Fredriksson]] | {{GER}} [[René Sommerfeldt]] || {{SWE}} [[Jörgen Brink]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2004/Menn|2004]] || {{GER}} [[René Sommerfeldt]] | {{SWE}} [[Mathias Fredriksson]] || {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2005/Menn|2005]] || {{GER}} [[Axel Teichmann]] | {{FRA}} [[Vincent Vittoz]] || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2006/Menn|2006]] || {{GER}} [[Tobias Angerer]] | {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2007/Menn|2007]] || {{GER}} [[Tobias Angerer]] | {{RUS}} [[Aleksandr Legkov]] || {{NOR}} [[Eldar Rønning]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2008/Menn|2008]] || {{CZE}} [[Lukas Bauer]] | {{GER}} [[René Sommerfeldt]] || {{ITA}} [[Pietro Piller Cottrer]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2009/Menn|2009]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]] | {{NOR}} [[Petter Northug]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2010/Menn|2010]] || {{NOR}} [[Petter Northug]] | {{CZE}} [[Lukas Bauer]] || {{SVE}} [[Marcus Hellner]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2011/Menn|2011]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]] || {{NOR}} [[Petter Northug]] || {{SVE}} [[Daniel Rickardsson]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2012/Menn|2012]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]] || {{CAN}} Devon Kershaw || {{NOR}} [[Petter Northug]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2013/Menn|2013]]|| {{NOR}} [[Petter Northug]] || {{RUS}} [[Aleksandr Legkov]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2014/Menn|2014]] || {{NOR}} [[Martin Sundby]] || {{RUS}} [[Aleksandr Legkov]]|| {{CAN}} [[Alex Harvey]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2015/Menn|2015]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]]|| {{NOR}} [[Petter Northug]] || {{NOR}} [[Finn Hågen Krogh]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2016/Menn|2016]]|| {{NOR}} [[Martin Sundby]] || {{NOR}} [[Petter Northug]]|| {{NOR}} [[Finn Hågen Krogh]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2017/Menn|2017]] || {{NOR}} [[Martin Sundby]] || {{RUS}} [[Sergej Ustjugov]]|| {{CAN}} [[Alex Harvey]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2018/Menn|2018]] ||{{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]]|| {{NOR}} [[Martin Sundby]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2019/Menn|2019]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{RUS}} [[Aleksandr Bolsjunov]]|| {{NOR}} [[Sjur Røthe]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2020/Menn|2020]] || {{RUS}} [[Aleksandr Bolsjunov]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{NOR}} [[Pål Golberg]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2021/Menn|2021]] || {{RUS}} [[Aleksandr Bolsjunov]] || {{RUS}} Ivan Jakimusjkin ||{{NOR}} [[Johannes Klæbo]] |} === Sprint === {| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800" |----- ! style="color:black; background::#efefef;" | Sesong ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 1 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 2 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 3 |----- | 1996/97&nbsp;&nbsp; || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] | {{ITA}} [[Fulvio Valbusa]] || {{ITA}} [[Silvio Fauner]] |----- | 1997/98 || {{NOR}} [[Thomas Alsgaard]] | {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] |----- | 1998/99 || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] | {{SWE}} [[Mathias Fredriksson]] |----- | 1999/00 || {{NOR}} [[Morten Brørs]] || {{NOR}} [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | {{NOR}} [[Håvard Solbakken]] |----- | 2000/01 || {{NOR}} [[Jan Jacob Verdenius]] | {{ITA}} [[Cristian Zorzi]] || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | 2001/02 || {{NOR}} [[Trond Iversen]] | {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] || {{ITA}} [[Cristian Zorzi]] |----- | 2002/03 || {{SWE}} [[Thobias Fredriksson]] | {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] || {{FIN}} [[Lauri Pyykönen]] |----- | 2003/04 || {{SWE}} [[Thobias Fredriksson]] | {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] || {{NOR}} [[Håvard Bjerkeli]] |----- | 2004/05 || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] | {{NOR}} [[Eldar Rønning]] || {{NOR}} [[Trond Iversen]] |----- | 2005/06 || {{SWE}} [[Björn Lind]] || {{SWE}} [[Thobias Fredriksson]] | {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2006/07|2006/07]] || {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] || {{NOR}} [[Trond Iversen]] | {{SWE}} [[Emil Jönsson]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2007/08|2007/08]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] || {{SWE}} [[Emil Jönsson]] | {{NOR}} [[John Kristian Dahl]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2008/09|2008/09]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] || {{ITA}} [[Renato Pasini]] | {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2009/10|2009/10]] || {{SVE}} [[Emil Jönsson]] || {{NOR}} [[Petter Northug]] | {{RUS}} [[Aleksej Petukhov]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2010/11|2010/11]] || {{SVE}} [[Emil Jönsson]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] | {{SVE}} [[Jesper Modin]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2011/12|2011/12]] || {{SVE}} [[Teodor Peterson]] || {{RUS}} [[Nikolaj Morilov]] | {{NOR}} [[Eirik Brandsdal]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2012/13|2012/13]] || {{SVE}} [[Emil Jönsson]] || {{NOR}} [[Petter Northug]]|| {{RUS}} [[Nikita Krjukov]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2013/14|2013/14]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] || {{NOR}} [[Eirik Brandsdal]]|| {{TYS}} [[Josef Wenzl]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2014/15|2014/15]] || {{NOR}} [[Finn Hågen Krogh]] || {{NOR}} [[Eirik Brandsdal]]|| {{ITA}} [[Federico Pellegrino]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2015/16|2015/16]] || {{ITA}} [[Federico Pellegrino]] || {{NOR}} [[Petter Northug]]|| {{NOR}} [[Finn Hågen Krogh]] |} == Kvinner == === Samanlagt === {| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800" |----- ! style="color:black; background::#efefef;" | Sesong ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 1 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 2 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 3 |----- | [[Verdscupen i langrenn 1979/Kvinner|1979]] (<small>Prøveverdscup</small>) || {{SOV1980}} [[Galina Kulakova]] | {{SOV1980}} [[Raisa Smetanina]] || {{SOV1980}} [[Zinaida Amosova]] |----- | 1979/80&nbsp;&nbsp; | colspan="3" | Ingen verdscup denne sesongen |----- | [[Verdscupen i langrenn 1981/Kvinner|1981]] <small>(Prøveverdscup)</small> || {{SOV1991}} [[Raisa Smetanina]] <!--TBD--> | {{NOR}} [[Berit Aunli]] <!--TBD--> | {{CSK}} [[Květa Jeriová]] <!--TBD--> |----- | [[Verdscupen i langrenn 1982/Kvinner|1982]] || {{NOR}} [[Berit Aunli]] || {{NOR}} [[Brit Pettersen]] | {{CSK}} [[Květa Jeriová]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1983/Kvinner|1983]] | {{FIN}} [[Marja-Liisa Kirvesniemi|Marja-Liisa Hämäläinen]] | {{NOR}} [[Brit Pettersen]] || {{CSK}} [[Květa Jeriová]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1984/Kvinner|1984]] | {{FIN}} [[Marja-Liisa Kirvesniemi|Marja-Liisa Hämäläinen]] | {{SOV1991}} [[Raisa Smetanina]] || {{NOR}} [[Anne Jahren]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1985/Kvinner|1985]] || {{NOR}} [[Anette Bøe]] || {{NOR}} [[Grete Ingeborg Nykkelmo]] | {{NOR}} [[Brit Pettersen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1986/Kvinner|1986]] || {{FIN}} [[Marjo Matikainen]] | {{NOR}} [[Marianne Dahlmo]] || {{NOR}} [[Brit Pettersen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1987/Kvinner|1987]] || {{FIN}} [[Marjo Matikainen]] | {{SOV1991}} [[Anfisa Reztsova]] || {{NOR}} [[Marianne Dahlmo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1988/Kvinner|1988]] || {{FIN}} [[Marjo Matikainen]] | {{SWE}} [[Marie-Helene Westin]] || {{FIN}} [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1989/Kvinner|1989]] || {{SOV1991}} [[Jelena Välbe]] | {{CSK}} Alžbeta Havrančíková || {{SOV1991}} [[Tamara Tikhonova]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1990/Kvinner|1990]] || {{SOV1991}} [[Larisa Lazutina]] | {{SOV1991}} [[Jelena Välbe]] || {{NOR}} [[Trude Dybendahl]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1991/Kvinner|1991]] || {{SOV1991}} [[Jelena Välbe]] | {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] || {{SOV1991}} [[Ljubov Jegorova]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1992/Kvinner|1992]] || {{SOV1991}} [[Jelena Välbe]] | {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] || {{SOV1991}} [[Ljubov Jegorova]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1993/Kvinner|1993]] || {{RUS}} [[Ljubov Jegorova]] | {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1994/Kvinner|1994]] || {{ITA}} [[Manuela Di Centa]] | {{RUS}} [[Ljubov Jegorova]] || {{RUS}} [[Jelena Välbe]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1995/Kvinner|1995]] || {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{RUS}} [[Nina Gavriljuk]] | {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1996/Kvinner|1996]] || {{ITA}} [[Manuela Di Centa]] | {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1997/Kvinner|1997]] || {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] | {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1998/Kvinner|1998]] || {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1999/Kvinner|1999]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] || {{RUS}} [[Nina Gavriljuk]] |----- | 1999/2000 | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | {{EST}} [[Kristina Šmigun]] || {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] |----- | 2000/01 || {{RUS}} [[Julija Tsjepalova]] | {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] |----- | 2001/02 || {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] | {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] |----- | 2002/03 || {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{EST}} [[Kristina Šmigun]] | {{ITA}} [[Gabriella Paruzzi]] |----- | 2003/04 || {{ITA}} [[Gabriella Paruzzi]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{UKR}} [[Valentina Sjevtsjenko]] |----- | 2004/05 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] || {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] |----- | 2005/06 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{CAN}} [[Beckie Scott]] || {{RUS}} [[Julija Tsjepalova]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2006/07|2006/07]] || {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2007/08|2007/08]] || {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] | {{NOR}} [[Astrid Jacobsen]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2008/09|2008/09]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] | {{SLO}} [[Petra Majdič]] || {{FIN}} [[Aino-Kaisa Saarinen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2009/10|2009/10]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2010/11|2010/11]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{ITA}} [[Arianna Follis]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2011/12|2011/12]] || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] || {{NOR}} [[Therese Johaug]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2012/13|2012/13]]|| {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] || {{NOR}} [[Therese Johaug]]|| {{USA}} [[Kikkan Randall]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2013/14|2013/14]]|| {{NOR}} [[Therese Johaug]] || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]]|| {{NOR}} [[Astrid U. Jacobsen]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2014/15|2014/15]]|| {{NOR}} [[Marit Bjørgen]]|| {{NOR}} [[Therese Johaug]] || {{NOR}} [[Heidi Weng]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2015/16|2015/16]]|| {{NOR}} [[Therese Johaug]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]]|| {{NOR}} [[Heidi Weng]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2016/17|2016/17]] || {{NOR}} [[Heidi Weng]] || {{FIN}} [[Krista Pärmäkoski]]|| {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2017/18|2017/18]] || {{NOR}} [[Heidi Weng]] || {{USA}} [[Jessica Diggins]]|| {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2018/19|2018/19]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] || {{RUS}} [[Natalja Neprjajeva]]|| {{NOR}} [[Therese Johaug]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2018/19|2018/19]] || {{NOR}} [[Therese Johaug]] || {{NOR}} [[Heidi Weng]] || {{RUS}} [[Natalja Neprjajeva]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2021|2020/21]] || {{USA}} [[Jessica Diggins]] || {{RUS}} Julija Stupak || {{SWE}} [[Ebba Andersson]] |} === Sprint === {| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800" |----- ! style="color:black; background::#efefef;" | Sesong ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 1 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 2 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 3 |----- | 1996/97 || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] | {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] |----- | 1997/98 | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] |----- | 1998/99 | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] || {{EST}} [[Kristina Šmigun]] |----- | 1999/00 | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | {{NOR}} [[Anita Moen]] || {{EST}} [[Kristina Šmigun]] |----- | 2000/01 || {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{FIN}} [[Pirjo Manninen]] | {{GER}} [[Manuela Henkel]] |----- | 2001/02 || {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{NOR}} [[Anita Moen]] | {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] |----- | 2002/03 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{FIN}} [[Pirjo Manninen]] |----- | 2003/04 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{ITA}} [[Gabriella Paruzzi]] || {{SWE}} [[Anna Dahlberg]] |----- | 2004/05 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] || {{SWE}} [[Anna Dahlberg]] |----- | 2005/06 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{NOR}} [[Ella Gjømle]] || {{CAN}} [[Beckie Scott]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2006/07|2006/07]] || {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] | {{RUS}} [[Natalja Matvejeva]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2007/08|2007/08]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] || {{NOR}} [[Astrid Jacobsen]] | {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2008/09|2008/09]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] || {{ITA}} [[Arianna Follis]] | {{FIN}} [[Pirjo Muranen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2009/10|2009/10]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{SLO}} [[Petra Majdič]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2010/11|2010/11]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] || {{ITA}} [[Arianna Follis]] | {{USA}} [[Kikkan Randall]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2011/12|2011/12]] || {{USA}} [[Kikkan Randall]] || {{NOR}} [[Maiken Caspersen Falla]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2012/13|2012/13]] || {{USA}} [[Kikkan Randall]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2013/14|2013/14]] || {{USA}} [[Kikkan Randall]] || {{TYS}} [[Denise Herrmann]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2014/15|2014/15]] || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]]|| {{NOR}} [[Maiken Caspersen Falla]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2015/16|2015/16]] ||{{NOR}} [[Maiken Caspersen Falla]] || {{NOR}}[[Ingvild Østberg]] || {{SWE}} [[Stina Nilsson]] |} == Poengberekning == {| class="wikitable" |- ! Plassering ! Poeng ! Plassering ! Poeng ! Plassering ! Poeng |----- align="right" | 1 || 100 || 11 || 24 || 21 || 10 |----- align="right" | 2 || 80 || 12 || 22 || 22 || 9 |----- align="right" | 3 || 60 || 13 || 20 || 23 || 8 |----- align="right" | 4 || 50 || 14 || 18 || 24 || 7 |----- align="right" | 5 || 45 || 15 || 16 || 25 || 6 |----- align="right" | 6 || 40 || 16 || 15 || 26 || 5 |----- align="right" | 7 || 36 || 17 || 14 || 27 || 4 |----- align="right" | 8 || 32 || 18 || 13 || 28 || 3 |----- align="right" | 9 || 29 || 19 || 12 || 29 || 2 |----- align="right" | 10 || 26 || 20 || 11 || 30 || 1 |} == Kjelder == * Denne artikkelen var opphavleg basert på «[[:no:Verdenscupen i langrenn|Verdenscupen i langrenn]]» på [[:no:|Wikipedia på bokmål og riksmål]]. Resultata vart oppdatert den 8. august 2012. [[Kategori:Langrenn]] [[Kategori:Langrennsløp]] [[Kategori:Skipingar i 1973]] 2vqtw6yiywdx4q3hwl49o5kgh0g0jby 3680476 3680475 2026-10-24T09:20:01Z Migne 2086 /* Samanlagt */ 3680476 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i langrenn''' er ein årleg konkurranse som består av renn som hovudsakleg vert arrangert i [[Europa]]. Verdscupen vert tilskipa av [[Det internasjonale skiforbundet|verdsskiforbundet (FIS)]]. Den vart første gong avvikla i sesongen 1973/1974, og fekk offisiell status frå og med sesongen 1981/82. Tabellane under viser dei tre beste i samandraget i kvar sesong frå 1973/74 (menn), 1978/79 (kvinner) og 1996/97 (sprint, begge kjønn). == Menn == === Samanlagt === {| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800" |----- ! style="color:black; background::#efefef;" | Sesong ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 1 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 2 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 3 |----- | [[Verdscupen i langrenn 1974|1974]] (<small>Uoff. verdscup</small>) || {{NOR}} [[Ivar Formo]] | {{FIN}} [[Juha Mieto]] || {{SUI}} Edi Hauser |----- | [[Verdscupen i langrenn 1975|1975]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{NOR}} [[Oddvar Brå]] | {{NOR}} [[Odd Martinsen]] || {{FIN}} [[Juha Mieto]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1976|1976]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{FIN}} [[Juha Mieto]] | {{FIN}} Arto Koivisto || {{NOR}} [[Ivar Formo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1977|1977]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] | {{FIN}} [[Juha Mieto]] || {{SWE}} [[Thomas Magnusson]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1978|1978]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{SWE}} [[Sven-Åke Lundbäck]] | {{NOR}} [[Lars Erik Eriksen]] || {{NOR}} [[Magne Myrmo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1979/Menn|1979]] (<small>Prøveverdscup</small>)|| {{NOR}} [[Oddvar Brå]] | {{NOR}} [[Lars Erik Eriksen]] || {{SWE}} [[Sven-Åke Lundbäck]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1980|1980]] (<small>Uoff. verdscup</small>)|| {{FIN}} [[Juha Mieto]] | {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] || {{NOR}} [[Lars Erik Eriksen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1981 for menn|1981]] (<small>Prøveverdscup</small>)|| {{SOV1991}} [[Aleksandr Zavjalov]] | {{NOR}} [[Oddvar Brå]] || {{NOR}} [[Ove Aunli]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1982 for menn|1982]] || {{USA}} [[Bill Koch]] | {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] || {{FIN}} [[Harri Kirvesniemi]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1983 for menn|1983]] || {{SOV1991}} [[Aleksandr Zavjalov]] | {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{USA}} [[Bill Koch]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1984 for menn|1984]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] | {{FIN}} [[Harri Kirvesniemi]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1985 for menn|1985]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{NOR}} [[Tor Håkon Holte]] | {{NOR}} [[Ove Aunli]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1986/Menn|1986]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{SWE}} [[Torgny Mogren]] | {{SOV1991}} [[Vladimir Smirnov]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1987/Menn|1987]] || {{SWE}} [[Torgny Mogren]] | {{SWE}} [[Thomas Wassberg]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1988/Menn|1988]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{SWE}} [[Torgny Mogren]] | {{NOR}} [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1989/Menn|1989]] || {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{NOR}} [[Vegard Ulvang]] | {{SWE}} [[Torgny Mogren]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1990/Menn|1990]] || {{NOR}} [[Vegard Ulvang]] | {{SWE}} [[Gunde Svan]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1991/Menn|1991]]|| {{SOV1991}} [[Vladimir Smirnov]] | {{SWE}} [[Torgny Mogren]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1992/Menn|1992]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{NOR}} [[Vegard Ulvang]] | {{SOV1991}} [[Vladimir Smirnov]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1993/Menn|1993]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] | {{NOR}} [[Vegard Ulvang]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1994/Menn|1994]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] | {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{FIN}} [[Jari Isometsä]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1995/Menn|1995]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] | {{ITA}} [[Silvio Fauner]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1996/Menn|1996]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] | {{FIN}} [[Jari Isometsä]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1997/Menn|1997]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{FIN}} [[Mika Myllylä]] | {{ITA}} [[Fulvio Valbusa]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1998/Menn|1998]] || {{NOR}} [[Thomas Alsgaard]] | {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1999/Menn|1999]] || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{RUS}} [[Mikhail Botvinov]] | {{FIN}} [[Mika Myllylä]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2000/Menn|2000]] || {{ESP}} [[Johann Mühlegg]] | {{FIN}} [[Jari Isometsä]] || {{NOR}} [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2001/Menn|2001]] || {{SWE}} [[Per Elofsson]] || {{ESP}} [[Johann Mühlegg]] | {{NOR}} [[Thomas Alsgaard]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2002/Menn|2002]] || {{SWE}} [[Per Elofsson]] || {{NOR}} [[Thomas Alsgaard]] | {{NOR}} [[Anders Aukland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2003/Menn|2003]] || {{SWE}} [[Mathias Fredriksson]] | {{GER}} [[René Sommerfeldt]] || {{SWE}} [[Jörgen Brink]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2004/Menn|2004]] || {{GER}} [[René Sommerfeldt]] | {{SWE}} [[Mathias Fredriksson]] || {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2005/Menn|2005]] || {{GER}} [[Axel Teichmann]] | {{FRA}} [[Vincent Vittoz]] || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2006/Menn|2006]] || {{GER}} [[Tobias Angerer]] | {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2007/Menn|2007]] || {{GER}} [[Tobias Angerer]] | {{RUS}} [[Aleksandr Legkov]] || {{NOR}} [[Eldar Rønning]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2008/Menn|2008]] || {{CZE}} [[Lukas Bauer]] | {{GER}} [[René Sommerfeldt]] || {{ITA}} [[Pietro Piller Cottrer]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2009/Menn|2009]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]] | {{NOR}} [[Petter Northug]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2010/Menn|2010]] || {{NOR}} [[Petter Northug]] | {{CZE}} [[Lukas Bauer]] || {{SVE}} [[Marcus Hellner]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2011/Menn|2011]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]] || {{NOR}} [[Petter Northug]] || {{SVE}} [[Daniel Rickardsson]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2012/Menn|2012]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]] || {{CAN}} Devon Kershaw || {{NOR}} [[Petter Northug]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2013/Menn|2013]]|| {{NOR}} [[Petter Northug]] || {{RUS}} [[Aleksandr Legkov]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2014/Menn|2014]] || {{NOR}} [[Martin Sundby]] || {{RUS}} [[Aleksandr Legkov]]|| {{CAN}} [[Alex Harvey]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2015/Menn|2015]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]]|| {{NOR}} [[Petter Northug]] || {{NOR}} [[Finn Hågen Krogh]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2016/Menn|2016]]|| {{NOR}} [[Martin Sundby]] || {{NOR}} [[Petter Northug]]|| {{NOR}} [[Finn Hågen Krogh]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2017/Menn|2017]] || {{NOR}} [[Martin Sundby]] || {{RUS}} [[Sergej Ustjugov]]|| {{CAN}} [[Alex Harvey]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2018/Menn|2018]] ||{{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{SUI}} [[Dario Cologna]]|| {{NOR}} [[Martin Sundby]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2019/Menn|2019]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{RUS}} [[Aleksandr Bolsjunov]]|| {{NOR}} [[Sjur Røthe]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2020/Menn|2020]] || {{RUS}} [[Aleksandr Bolsjunov]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{NOR}} [[Pål Golberg]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2021/Menn|2021]] || {{RUS}} [[Aleksandr Bolsjunov]] || {{RUS}} Ivan Jakimusjkin || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2022/Menn|2022]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{RUS}} [[Aleksandr Bolsjunov]] || {{FIN}} [[Iivo Niskanen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2023/Menn|2023]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{NOR}} [[Pål Golberg]] || {{ITA}} [[Federico Pellegrino]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2024/Menn|2024]] || {{NOR}} [[Harald Østberg Amundsen]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{NOR}} [[Erik Valnes]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2025/Menn|2025]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{SVE}} Edvin Anger || {{NOR}} [[Erik Valnes]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2026/Menn|2026]] || {{NOR}} [[Johannes Klæbo]] || {{NOR}} [[Harald Østberg Amundsen]] || {{ITA}} [[Federico Pellegrino]] |} === Sprint === {| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800" |----- ! style="color:black; background::#efefef;" | Sesong ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 1 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 2 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 3 |----- | 1996/97&nbsp;&nbsp; || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] | {{ITA}} [[Fulvio Valbusa]] || {{ITA}} [[Silvio Fauner]] |----- | 1997/98 || {{NOR}} [[Thomas Alsgaard]] | {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{KAZ}} [[Vladimir Smirnov]] |----- | 1998/99 || {{NOR}} [[Bjørn Dæhlie]] || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] | {{SWE}} [[Mathias Fredriksson]] |----- | 1999/00 || {{NOR}} [[Morten Brørs]] || {{NOR}} [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | {{NOR}} [[Håvard Solbakken]] |----- | 2000/01 || {{NOR}} [[Jan Jacob Verdenius]] | {{ITA}} [[Cristian Zorzi]] || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | 2001/02 || {{NOR}} [[Trond Iversen]] | {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] || {{ITA}} [[Cristian Zorzi]] |----- | 2002/03 || {{SWE}} [[Thobias Fredriksson]] | {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] || {{FIN}} [[Lauri Pyykönen]] |----- | 2003/04 || {{SWE}} [[Thobias Fredriksson]] | {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] || {{NOR}} [[Håvard Bjerkeli]] |----- | 2004/05 || {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] | {{NOR}} [[Eldar Rønning]] || {{NOR}} [[Trond Iversen]] |----- | 2005/06 || {{SWE}} [[Björn Lind]] || {{SWE}} [[Thobias Fredriksson]] | {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2006/07|2006/07]] || {{NOR}} [[Jens Arne Svartedal]] || {{NOR}} [[Trond Iversen]] | {{SWE}} [[Emil Jönsson]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2007/08|2007/08]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] || {{SWE}} [[Emil Jönsson]] | {{NOR}} [[John Kristian Dahl]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2008/09|2008/09]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] || {{ITA}} [[Renato Pasini]] | {{NOR}} [[Tor Arne Hetland]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2009/10|2009/10]] || {{SVE}} [[Emil Jönsson]] || {{NOR}} [[Petter Northug]] | {{RUS}} [[Aleksej Petukhov]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2010/11|2010/11]] || {{SVE}} [[Emil Jönsson]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] | {{SVE}} [[Jesper Modin]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2011/12|2011/12]] || {{SVE}} [[Teodor Peterson]] || {{RUS}} [[Nikolaj Morilov]] | {{NOR}} [[Eirik Brandsdal]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2012/13|2012/13]] || {{SVE}} [[Emil Jönsson]] || {{NOR}} [[Petter Northug]]|| {{RUS}} [[Nikita Krjukov]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2013/14|2013/14]] || {{NOR}} [[Ola Vigen Hattestad]] || {{NOR}} [[Eirik Brandsdal]]|| {{TYS}} [[Josef Wenzl]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2014/15|2014/15]] || {{NOR}} [[Finn Hågen Krogh]] || {{NOR}} [[Eirik Brandsdal]]|| {{ITA}} [[Federico Pellegrino]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2015/16|2015/16]] || {{ITA}} [[Federico Pellegrino]] || {{NOR}} [[Petter Northug]]|| {{NOR}} [[Finn Hågen Krogh]] |} == Kvinner == === Samanlagt === {| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800" |----- ! style="color:black; background::#efefef;" | Sesong ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 1 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 2 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 3 |----- | [[Verdscupen i langrenn 1979/Kvinner|1979]] (<small>Prøveverdscup</small>) || {{SOV1980}} [[Galina Kulakova]] | {{SOV1980}} [[Raisa Smetanina]] || {{SOV1980}} [[Zinaida Amosova]] |----- | 1979/80&nbsp;&nbsp; | colspan="3" | Ingen verdscup denne sesongen |----- | [[Verdscupen i langrenn 1981/Kvinner|1981]] <small>(Prøveverdscup)</small> || {{SOV1991}} [[Raisa Smetanina]] <!--TBD--> | {{NOR}} [[Berit Aunli]] <!--TBD--> | {{CSK}} [[Květa Jeriová]] <!--TBD--> |----- | [[Verdscupen i langrenn 1982/Kvinner|1982]] || {{NOR}} [[Berit Aunli]] || {{NOR}} [[Brit Pettersen]] | {{CSK}} [[Květa Jeriová]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1983/Kvinner|1983]] | {{FIN}} [[Marja-Liisa Kirvesniemi|Marja-Liisa Hämäläinen]] | {{NOR}} [[Brit Pettersen]] || {{CSK}} [[Květa Jeriová]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1984/Kvinner|1984]] | {{FIN}} [[Marja-Liisa Kirvesniemi|Marja-Liisa Hämäläinen]] | {{SOV1991}} [[Raisa Smetanina]] || {{NOR}} [[Anne Jahren]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1985/Kvinner|1985]] || {{NOR}} [[Anette Bøe]] || {{NOR}} [[Grete Ingeborg Nykkelmo]] | {{NOR}} [[Brit Pettersen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1986/Kvinner|1986]] || {{FIN}} [[Marjo Matikainen]] | {{NOR}} [[Marianne Dahlmo]] || {{NOR}} [[Brit Pettersen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1987/Kvinner|1987]] || {{FIN}} [[Marjo Matikainen]] | {{SOV1991}} [[Anfisa Reztsova]] || {{NOR}} [[Marianne Dahlmo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1988/Kvinner|1988]] || {{FIN}} [[Marjo Matikainen]] | {{SWE}} [[Marie-Helene Westin]] || {{FIN}} [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1989/Kvinner|1989]] || {{SOV1991}} [[Jelena Välbe]] | {{CSK}} Alžbeta Havrančíková || {{SOV1991}} [[Tamara Tikhonova]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1990/Kvinner|1990]] || {{SOV1991}} [[Larisa Lazutina]] | {{SOV1991}} [[Jelena Välbe]] || {{NOR}} [[Trude Dybendahl]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1991/Kvinner|1991]] || {{SOV1991}} [[Jelena Välbe]] | {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] || {{SOV1991}} [[Ljubov Jegorova]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1992/Kvinner|1992]] || {{SOV1991}} [[Jelena Välbe]] | {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] || {{SOV1991}} [[Ljubov Jegorova]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1993/Kvinner|1993]] || {{RUS}} [[Ljubov Jegorova]] | {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1994/Kvinner|1994]] || {{ITA}} [[Manuela Di Centa]] | {{RUS}} [[Ljubov Jegorova]] || {{RUS}} [[Jelena Välbe]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1995/Kvinner|1995]] || {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{RUS}} [[Nina Gavriljuk]] | {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1996/Kvinner|1996]] || {{ITA}} [[Manuela Di Centa]] | {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1997/Kvinner|1997]] || {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] | {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1998/Kvinner|1998]] || {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 1999/Kvinner|1999]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] || {{RUS}} [[Nina Gavriljuk]] |----- | 1999/2000 | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | {{EST}} [[Kristina Šmigun]] || {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] |----- | 2000/01 || {{RUS}} [[Julija Tsjepalova]] | {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] |----- | 2001/02 || {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] | {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] |----- | 2002/03 || {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{EST}} [[Kristina Šmigun]] | {{ITA}} [[Gabriella Paruzzi]] |----- | 2003/04 || {{ITA}} [[Gabriella Paruzzi]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{UKR}} [[Valentina Sjevtsjenko]] |----- | 2004/05 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] || {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] |----- | 2005/06 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{CAN}} [[Beckie Scott]] || {{RUS}} [[Julija Tsjepalova]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2006/07|2006/07]] || {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2007/08|2007/08]] || {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] | {{NOR}} [[Astrid Jacobsen]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2008/09|2008/09]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] | {{SLO}} [[Petra Majdič]] || {{FIN}} [[Aino-Kaisa Saarinen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2009/10|2009/10]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2010/11|2010/11]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{ITA}} [[Arianna Follis]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2011/12|2011/12]] || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] || {{NOR}} [[Therese Johaug]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2012/13|2012/13]]|| {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] || {{NOR}} [[Therese Johaug]]|| {{USA}} [[Kikkan Randall]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2013/14|2013/14]]|| {{NOR}} [[Therese Johaug]] || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]]|| {{NOR}} [[Astrid U. Jacobsen]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2014/15|2014/15]]|| {{NOR}} [[Marit Bjørgen]]|| {{NOR}} [[Therese Johaug]] || {{NOR}} [[Heidi Weng]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2015/16|2015/16]]|| {{NOR}} [[Therese Johaug]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]]|| {{NOR}} [[Heidi Weng]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2016/17|2016/17]] || {{NOR}} [[Heidi Weng]] || {{FIN}} [[Krista Pärmäkoski]]|| {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2017/18|2017/18]] || {{NOR}} [[Heidi Weng]] || {{USA}} [[Jessica Diggins]]|| {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2018/19|2018/19]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] || {{RUS}} [[Natalja Neprjajeva]]|| {{NOR}} [[Therese Johaug]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2018/19|2018/19]] || {{NOR}} [[Therese Johaug]] || {{NOR}} [[Heidi Weng]] || {{RUS}} [[Natalja Neprjajeva]] |- | [[Verdscupen i langrenn 2021|2020/21]] || {{USA}} [[Jessica Diggins]] || {{RUS}} Julija Stupak || {{SWE}} [[Ebba Andersson]] |} === Sprint === {| class="wikitable sortable" cellpadding="1" width="800" |----- ! style="color:black; background::#efefef;" | Sesong ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 1 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 2 ! style="color:black; background::#efefef;" | Nr. 3 |----- | 1996/97 || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] | {{RUS}} [[Jelena Välbe]] || {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] |----- | 1997/98 | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | {{RUS}} [[Larisa Lazutina]] || {{ITA}} [[Stefania Belmondo]] |----- | 1998/99 | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] || {{EST}} [[Kristina Šmigun]] |----- | 1999/00 | {{NOR}} [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | {{NOR}} [[Anita Moen]] || {{EST}} [[Kristina Šmigun]] |----- | 2000/01 || {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{FIN}} [[Pirjo Manninen]] | {{GER}} [[Manuela Henkel]] |----- | 2001/02 || {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{NOR}} [[Anita Moen]] | {{CZE}} [[Kateřina Neumannová]] |----- | 2002/03 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{NOR}} [[Bente Skari]] || {{FIN}} [[Pirjo Manninen]] |----- | 2003/04 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{ITA}} [[Gabriella Paruzzi]] || {{SWE}} [[Anna Dahlberg]] |----- | 2004/05 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] || {{SWE}} [[Anna Dahlberg]] |----- | 2005/06 || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{NOR}} [[Ella Gjømle]] || {{CAN}} [[Beckie Scott]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2006/07|2006/07]] || {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] | {{RUS}} [[Natalja Matvejeva]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2007/08|2007/08]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] || {{NOR}} [[Astrid Jacobsen]] | {{FIN}} [[Virpi Kuitunen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2008/09|2008/09]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] || {{ITA}} [[Arianna Follis]] | {{FIN}} [[Pirjo Muranen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2009/10|2009/10]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] | {{SLO}} [[Petra Majdič]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2010/11|2010/11]] || {{SLO}} [[Petra Majdič]] || {{ITA}} [[Arianna Follis]] | {{USA}} [[Kikkan Randall]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2011/12|2011/12]] || {{USA}} [[Kikkan Randall]] || {{NOR}} [[Maiken Caspersen Falla]] | {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2012/13|2012/13]] || {{USA}} [[Kikkan Randall]] || {{POL}} [[Justyna Kowalczyk]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2013/14|2013/14]] || {{USA}} [[Kikkan Randall]] || {{TYS}} [[Denise Herrmann]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2014/15|2014/15]] || {{NOR}} [[Marit Bjørgen]] || {{NOR}} [[Ingvild Østberg]]|| {{NOR}} [[Maiken Caspersen Falla]] |----- | [[Verdscupen i langrenn 2015/16|2015/16]] ||{{NOR}} [[Maiken Caspersen Falla]] || {{NOR}}[[Ingvild Østberg]] || {{SWE}} [[Stina Nilsson]] |} == Poengberekning == {| class="wikitable" |- ! Plassering ! Poeng ! Plassering ! Poeng ! Plassering ! Poeng |----- align="right" | 1 || 100 || 11 || 24 || 21 || 10 |----- align="right" | 2 || 80 || 12 || 22 || 22 || 9 |----- align="right" | 3 || 60 || 13 || 20 || 23 || 8 |----- align="right" | 4 || 50 || 14 || 18 || 24 || 7 |----- align="right" | 5 || 45 || 15 || 16 || 25 || 6 |----- align="right" | 6 || 40 || 16 || 15 || 26 || 5 |----- align="right" | 7 || 36 || 17 || 14 || 27 || 4 |----- align="right" | 8 || 32 || 18 || 13 || 28 || 3 |----- align="right" | 9 || 29 || 19 || 12 || 29 || 2 |----- align="right" | 10 || 26 || 20 || 11 || 30 || 1 |} == Kjelder == * Denne artikkelen var opphavleg basert på «[[:no:Verdenscupen i langrenn|Verdenscupen i langrenn]]» på [[:no:|Wikipedia på bokmål og riksmål]]. Resultata vart oppdatert den 8. august 2012. [[Kategori:Langrenn]] [[Kategori:Langrennsløp]] [[Kategori:Skipingar i 1973]] 3gvsanaziyilaff4kd2rp03z2h6s8n8 0 153468 3680368 2732556 2026-10-23T12:32:36Z Johshh 122989 3680368 wikitext text/x-wiki [[fil:Festo-ps300eq-brett.jpg|mini|Ei elektrisk stikksag.]] '''Stikksag''' er ei tynn sag som vert nytta for å skjera ut ulike former for åpningar. Ein startar ofte med å bora eit hol som ein stikk saga ned i og skjer ut til dømes eit [[rektangulær]]t hol. Det finst både manuale og elektrisk drevne stikksager. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Snikkarsager]] k50hk19h5ng5wqiannx0ut95zqza34g 3680371 3680368 2026-10-23T12:37:26Z Ranveig 39 Retta {{commonskat}}, fmt., manglar kjelder. 3680371 wikitext text/x-wiki [[fil:Festo-ps300eq-brett.jpg|mini|Ei elektrisk stikksag.]] '''Stikksag''' er ei tynn sag som vert nytta for å skjera ut ulike former for åpningar. Ein startar ofte med å bora eit hol som ein stikk saga ned i og skjer ut til dømes eit [[rektangulær]]t hol. Det finst både manuale og elektrisk drevne stikksager. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Snikkarsager]] acgxarydz0h1ye3h97o8ai1r6xkmicj 0 163773 3680427 3679509 2026-10-24T06:53:51Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680427 wikitext text/x-wiki {{Infoboks organisasjon | namn =LO Stat | bilete =LO Stat logo.png | type =Samanslutning for tilsette i [[Staten]] og [[NAVO]]-verksemder | skipa =13.september 1939 som Statstjenestemannskartellet | hovudkontor =Møllergata 10, [[Oslo]] | opphav =[[Landsorganisasjonen]] (LO) | leiartittel =Leiar | leiar =[[Tone Rønoldtangen]] | lokale ledd =[[Fylke]]skartell<br />7 distriktskontor | url =www.lostat.no/ }} '''LO Stat''' er eit av dei to kartella i [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. Det blei oppretta 13. september 1939 med namnet '''Statstjenestemannskartellet''', og endra namn til det noverande frå 1. januar 1996. Dei første medlemsforbunda var [[Norsk Postforbund]], [[Norsk Lokomotivmannsforbund]], [[Norsk Kommuneforbund]], Norsk Telegraf og Telefonforbund og [[Norsk Jernbaneforbund]]. Kartellet er ei «hovudsamanslutting av LO-forbund som organiserer arbeidstakarar i [[Den norske staten|Staten]] og [[NAVO]]-verksemder»<ref>{{Citation |title=Organisasjonen LO Stat |url=http://www.lostat.no/spesial.aspx?m=9&amid=29 |accessdate=2010-09-04 |archive-date=2010-11-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101112083129/http://www.lostat.no/spesial.aspx?m=9&amid=29 }}</ref> Leiar er [[Tone Rønoldtangen]]. LO Stat har i dag 17 medlemsforbund. [[NTL]] er det største forbundet i LO Stat. [NTL] blir leia av [[Turid Lilleheie]]. Medlemsforbunda i LO Stat pr. 21. oktober 2008 er: [[EL & IT Forbundet]], [[Fagforbundet]], [[Forbundet for Ledelse og Teknikk]] (FLT), [[Fellesorganisasjonen]] ([FO]), [[Handel og Kontor]], [[Industri Energi]], [[Musikernes fellesorganisasjon]] (MFO), [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (NAF), [[Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund]] (NFF), Norsk Jernbaneforbund (NJF), Norsk Lokomotivmannsforbund (Lokmann), [[Norges Offisersforbund]] (NOF), [[Norsk Transportarbeiderforbund]] (NTF), [[Norsk Tjenestemannslag]] (NTL), [[Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund]] (Postkom), [[Skolenes Landsforbund]] (SL) == Sjå også == *[[Landsorganisasjonen i Noreg]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:|nb:]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. september 2010, som oppgav kjeldene:'' *[http://www.lostat.no/spesial.aspx?m=17&amid=6 Historie på LO Stats nettsider] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20101112113953/http://www.lostat.no/spesial.aspx?m=17&amid=6 |date=2010-11-12 }} *[https://web.archive.org/web/20030828110433/http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/s/s21.html Oppføring i PaxLeksikon under ''Statstjenestemannskartellet''.] {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *[http://www.lostat.no/ lostat.no] [[Kategori:LO]] [[Kategori:Skipingar i 1939]] 1h50rw0nqin7uyrqhm6yyhua6emk9af 0 167954 3680398 3412494 2026-10-23T14:39:51Z Ranveig 39 Flikk 3680398 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Dines Jensen''' ({{levde|22. januar|1850|25. august|1939|Jensen, Dines}}) frå [[Skjervøy kommune]] i [[Troms]], var den andre formannen for [[Landsorganisasjonen i Noreg]]. Han var medlem av Norsk Trearbeiderforbund som var mellom dei opphavlege LO-forbunda, der han var formann mellom 1895 og 1903. Dobbeltvervet medførte nokre lojalitetsproblem, og då fleirtalet i sekretariatet i samband med møbelsnikkarstreiken i 1900-01 vedtok ikkje å gripe inn, trekte han seg. ==Kjelder== <div class="references-small"> *[http://www.frifagbevegelse.no/norge/lo-fakta/lo_ledere/article1411098.ece Frifagbevegelse.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091015063123/http://www.frifagbevegelse.no/norge/lo-fakta/lo_ledere/article1411098.ece |date=2009-10-15 }} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:{{SIDENAMN}}|{{SIDENAMN}}]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. oktober 2010.'' </div> {{LO-leiarar}} {{spire|biografi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Skjervøy]] [[Kategori:Norske fagforeiningsleiarar]] [[Kategori:LO-leiarar]] 8wiapw75cihfzji3qvhnrkqenxnfk6i 0 184958 3680433 3679681 2026-10-24T06:55:43Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680433 wikitext text/x-wiki {{Om}} {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#E4002B}}{{Fargeboks|#EF3340}}{{Fargeboks|#FDD6D7}} Raud | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 49 | 169 | #FDD6D7}} | ordførarar = {{Infoboks parti/plassar| 201 | 428 | #FDD6D7}} | kommunestyrerepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 3460 | 10620 | #FDD6D7}} | fylkestingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 277 | 777 | #FDD6D7}} }} '''Arbeidarpartiet''' ('''Ap''') er eit norsk [[sosialdemokrati]]sk [[politisk parti]]. Partiet vart skipa i [[Arendal]] i [[1887]] og har vore det største norske politiske partiet ved alle stortingsvala sidan [[Stortingsvalet 1927|1927]]. Leiaren for partiet er [[Jonas Gahr Støre]], nestleiarar er [[Tonje Brenna]] og [[Jan Christian Vestre]], medan [[Kari-Anne Opsal]] er partisekretær. I 2021 danna partiet regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. Partiet fekk ved [[Stortingsvalet 2025|stortingsvalet i 2025]] inn 53 av 169 mandat. Partiet heitt fram til 2011 ''Det norske Arbeiderparti'' (DNA)''.'' Ungdomsorganisasjonen til partiet heiter [[Arbeidarane si ungdomsfylking]] (AUF), med [[Gaute Børstad Skjervø]] som leiar. == Historie == === Frå starten til andre verdskrigen === Det norske Arbeidarparti (DNA) blei danna på eit møte i [[Arendal]] i [[1887]], etter mønster frå dansk og tysk [[sosialdemokrati]]. Dei mest framståande personane i partiet var [[Christian Holtermann Knudsen]] og [[Carl Jeppesen]]. Mellom programpostane var allmenn røysterett. I 1889 fekk partiet sitt program ei [[sosialist]]isk målsetjing. Partiet var både fagleg landsorganisasjon og politisk parti fram til [[1899]], da «Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon» (no LO) blei skipa. Dei første stortingsrepresentantane frå DNA blei valde inn frå [[Troms]] i [[1903]]. I åra før og under [[første verdskrigen]] voks det fram ei radikal venstrefløy i fagrørsla og Arbeidarpartiet kalla [[fagopposisjonen av 1911]]. Dette hadde samanheng med den raske industrialiseringa, og med det dei mange anleggsarbeidarane som ville ha ei tøffare linje. Leiaren for den radikale fløya i partiet var trønderen [[Martin Tranmæl]]. Den radikale fløya i Arbeidarpartiet fekk fleirtal på landsmøtet i 1918, der dei vedtok at partiet ikkje nødvendigvis ville respektere samfunnsordninga slik ho var sjølv om eit folkefleirtal stod bak ho. I 1919 gjekk Arbeidarpartiet inn i Den kommunistiske [[Tredje Internasjonalen]] (Komintern), og i 1920 godtok fleirtalet i partiet dei såkalla «Moskvatesene», dei autoritære opptaksvilkåra Komintern hadde vedteke. Dette førte til kløyving av partiet, og dei prinsipielle [[sosialdemokrat]]ane danna [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] (NSA) i [[1921]]. [[Olav Oksvik]] frå [[Møre og Romsdal]] var ein sentral personlegdom i dette partiet. Den politiske gruppa [[Mot Dag]], stifta i 1921 og i hovudsak med intellektuelle medlemmar, var frå starten av tilslutta partiet, og tok sikte på å utgjera ein revolusjonær elite. Men i 1925 blei gruppa ekskludert frå partiet, gjekk inn i [[Norges kommunistiske parti]] (1926-28) og var til slutt uavhengig til ho blei oppløyst i 1936. I [[1923]] hadde likevel Tranmæl og fleirtalet i DNA fått nok av Komintern. Dei trekte seg ut, sjølv om dei framleis ville vere «sympatiserande organisasjon». Dei som ville stå i Komintern, danna [[Norges Kommunistiske Parti]], med [[Olav Scheflo]] som leiande person. Det var no tre arbeidarparti i landet, og LO, som ikkje var blitt kløyvd, såg dette som svært uheldig. I [[1927]] gjekk DNA og NSA etter press frå LO saman att. Eit absolutt krav frå NSA var at prinsippet om folkefleirtalet blei slått fast. Ved valet same året blei partiet størst i landet. I 1928 skipa dei jamvel regjering med Christopher Hornsrud som statsminister, men denne regjeringa blei avsett av det borgarlege stortingsfleirtalet etter eit par veker. Valet i [[1930]] blei eit tilbakeslag, da partiet sin relative del av røystene gjekk ned. Dette skuldast først og fremst ei kraftig mobilisering på borgarleg side, med den høgrenasjonalistiske organisasjonen [[Fedrelandslaget]] i brodden for agitasjonskampanjen mot arbeidarrørsla. Men også det at fleirtalet på landsmøtet i Arbeidarpartiet med Tranmæl i brodden hadde forlate prinsippet om folkefleirtalet att, gjorde at partiet stod lagleg til for hogg. Men før valet i [[1933]] hadde Arbeidarpartiet konsolidert seg på ei demokratisk linje, og dessutan vedteke ein konkret politikk for å få det arbeidande folket i både bygd og by ut av den lammande økonomiske krisa. Med parolar som «By og land, hand i hand» og «Hele folket i arbeid» og med [[Johan Nygaardsvold]] i brodden, gjekk Arbeidarpartiet kraftig fram. Fleirtalet fekk dei ikkje. Men etter eit kriseforlik med Bondepartiet, som og var sterkt misnøgd med den økonomiske politikken til Venstre og Høgre, kunne Johan Nygaardsvold danne den første varige arbeidarpartiregjeringa i Noreg i [[1935]]. Arbeidarpartiet gjekk fram også ved valet i [[1936]], men fekk heller ikkje no fleirtal åleine. Nygaardsvold-regjeringa heldt likevel fram, heilt til ho blei avsett ved den nazi-tyske invasjonen i [[1940]]. Nygaardsvold-regjeringa og politikken deira førte til ei konsolidering av demokratiet i Noreg, ein begynnande økonomisk framgang og ny optimisme i folket, og la grunnen for den [[blandingsøkonomi]]ske samfunnsmodellen og [[velferdsstaten]] vi har. === Frå 1945 til i dag === Trass i at borgarlege krinsar prøvde å gi arbeidarrørsla skulda for at Noreg ikkje hadde vore godt nok budd på det nazi-tyske åtaket i 1940, viste folket ved valet i [[stortingsvalet 1945|1945]] kva politiske lærdommar folk flest trekte. For første gong blei det [[sosialist]]isk fleirtal på Stortinget. Arbeidarpartiet heldt stillinga frå det gode valet i 1936, og [[Norges Kommunistiske Parti]] fekk 11 % attåt etter at [[kommunist]]ane hadde vore svært aktive i motstandskampen. Dei borgarlege gjekk tilbake. Med [[Einar Gerhardsen]] som statsminister kunne Arbeidarpartiet byrja på ein periode på tjue år i regjering. Berre i ein kort periode fyrst på 1950-talet var Gerhardsen avløyst av Oscar Torp, også han frå DNA. Dette var ein stor framgangsperiode for landet, med økonomisk vekst, full sysselsetjing og jamleg meir velstand til dei aller fleste. Dei første gjenreisingsåra etter krigen var prega av nokså direkte politisk styring av økonomien og sosialisme, frå 1952-53 med meir indirekte verkemiddel og meir marknad i blandingsøkonomien. Men samtidig var det ein periode med visse [[autoritær]]e trekk, da [[den kalde krigen]] slo inn også i Noreg. Ikkje berre [[kommunist]]ane, men også alle andre som ikkje utan vidare ville applaudere det dei vestlege stormaktene gjorde blei mistenkjeleggjorde. Innetter i Arbeidarpartiet heldt den mektige partisekretæren [[Haakon Lie]] eit strengt regime, som effektivt knebla debatten og opposisjonen i parti, fagrørsle og arbeidarpresse. I ettertid er det også blitt prova at det var ulovlege band mellom leiinga i DNA og [[overvakingspolitiet]], slik at mange tusen menneske her i landet er blitt overvaka og delvis skadelidande på grunn av politiske meiningar, utan anna og gyldig grunn. Dette var bakgrunnen for at nokre følte at ei ny avis måtte skipast av dei som var skeptiske til den offisielle kursen med full støtte til vestleg opprusting og jamvel vestleg imperialisme. Dette bladet kom til i [[1953]], og var [[avisa Orientering]]. Viktig drivkraft var journalisten og DNA-medlemmen [[Finn Gustavsen]], og blant støttespelarane var prinsippfaste sosialdemokratar som Olav Oksvik og Christopher Hornsrud, folk som i 1948-49 hadde gått inn for eit nordisk forsvarsforbund, ikkje NATO. Orienteringskrinsen gjekk inn for eit tredje alternativ, korkje vestleg [[kapitalisme]] eller austleg [[stalinisme]], men demokratisk [[sosialisme]] og motstand mot all [[imperialisme]] og atomopprusting. Motstanden mot atomopprustinga og særleg uviljen mot å få [[atomvåpen]] på norsk jord, fekk tilslutning frå stendig fleire. Dette synte seg under det såkalla «påskeopprøret» i [[1958]], da unge DNA-medlemmer, mellom dei [[Berge Furre]], fekk fleirtalet i stortingsgruppa til partiet til å skrive under på dette. Reaksjonen var sterk, og var den reelle grunnen til at Furre og fleire blei ekskluderte frå partiet. Eksklusjonane og det at landsmøtet i Arbeidarpartiet i [[1961]] ikkje sa klart nei til atomvåpen i Noreg, gjorde at eit nytt parti på venstresida blei skipa dette året. Partiet blei danna av i hovudsak tidlegare medlemmer i AUF og DNA, og fekk namnet [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF). Dette var eit venstre-[[sosialdemokrati]]sk parti som skilte seg frå Arbeidarpartiet ved at dei var mot atomopprustinga, mot vestleg imperialisme også, mot [[NATO]] og EEC/EF/[[EU]], og for ein klarare sosialistisk kurs, meir lik den DNA sjølv hadde stått for under Nygaardsvold og dei første Gerhardsen-åra. SF var forløparen til dagens [[Sosialistisk Venstreparti]], danna i 1975. Frå ca 1965 har DNA og borgarlege koalisjonsregjeringar avløyst kvarandre her i landet. Stort sett stod dei alle for ein kurs som opprettheldt blandingsøkonomien og velferdsstaten i åra som følgde. Frå 2005 til 2013 sat Ap i regjering med [[Senterpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti]]. Dette var første gongen partiet delte regjeringsmakta med andre parti, bortsett frå åra 1940–1945, under og like etter andre verdskrig. [[Jens Stoltenberg]] var partileiar frå 2002 til 2014 og statsminister frå 2005 til 2013.{{Treng kjelde|dato=April 2026}} Ved [[stortingsvalet i 2017]] fekk partiet 27,4 prosent oppslutning. Med ein tilbakegang på 3,5 prosentpoeng frå 2013 og eit tap på seks representantar var dette det nest dårlegaste valresultatet for partiet etter den andre verdskrigen og Arbeidarpartiet gjekk tilbake i alle fylka.<ref name=":0">{{Citation|title=Valgresultat for Arbeiderpartiet|url=https://www.nrk.no/valg/2017/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb}}</ref> Etter [[Stortingsvalet 2021|stortingsvalet i 2021]] gjekk dei [[Raud-grøn|raudgrøne]] partiane inn i forhandlingar for å danna ny regjering. Under forhandlingane trakk [[Sosialistisk Venstreparti]] seg, som leda til at Senterpartiet og Arbeidarpartiet danna regjering åleine.<ref>{{Citation|title=SV trekker seg fra regjeringssonderingene|url=https://www.nrk.no/norge/sv-trekker-seg-fra-regjeringssonderingene-1.15670298|website=NRK|date=2021-09-29|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Helge|last=Carlsen}}</ref> Resultatet av forhandlingane var [[Regjeringa Støre]].<ref>{{Citation|title=Norge har fått ny regjering|url=https://www.nrk.no/norge/norge-har-fatt-ny-regjering-1.15689598|website=NRK|date=2021-10-14|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Marit|last=Kolberg}}</ref> Tidleg 2025 gjekk Senterpartiet ut av regjering.<ref>{{Citation|title=Senterpartiet går ut av regjeringen|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/senterpartiet-gar-ut-av-regjeringen-6.158.1110569.5e6960ccc8|website=frifagbevegelse.no|date=2025-01-30|accessdate=2026-04-01|language=nb|first=Helge Rønning|last=Birkelund}}</ref> Rødgrøn side vant stortingsvalet seinare det året.<ref>{{Citation|title=Rødgrønn side vinner stortingsvalget 2025|url=https://www.nrk.no/norge/rodgronn-side-vinner-stortingsvalget-2025-1.17560949|website=NRK|date=2025-09-08|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO|first=Ingrid Bjørndal|last=Farestvedt}}</ref> == Valhistorikk == Arbeidarpartiet si oppslutning stod på høgda dei første tiåra etter andre verdskrigen. Frå [[1945]] til [[1961]] hadde partiet reint fleirtal på Stortinget, det beste stortingsvalsresultatet kom i [[stortingsvalet 1957|1957]], då Ap fekk 48,3 % av røystene. Arbeidarpartiet har tradisjonelt stått sterkast i byar og industristader og i det indre Austlandet. Dei siste tre tiåra har [[Hedmark]] og [[Oppland]] vore dei to fylka der Arbeidarpartiet har oppnådd den største oppslutninga. {| |- |'''Stortingsvalresultat''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene ! Mandat |- | [[Stortingsvalet 1906|1906]] | 15,9&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 11 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1909|1909]] | 21,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 11 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1912|1912]] | 26,2&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 23 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1915|1915]] | 32,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 19 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1918|1918]] | 31,6&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 18 | 123 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1921|1921]] | 21,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 29 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1924|1924]] | 18,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 24 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalget 1927|1927]] | 36,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 59 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1930|1930]] | 31,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 47 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1933|1933]] | 40,1&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 69 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1936|1936]] | 42,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 70 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1945|1945]] | 41,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 76 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1949|1949]] | 45,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 85 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1953|1953]] | 46,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 77 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1957|1957]] | 48,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 78 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1961|1961]] | 46,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 74 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1965|1965]] | 43,1&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 68 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1969|1969]] | 46,5&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 74 | 150 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1973|1973]] | 35,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 62 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1977|1977]] | 42,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 76 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1981|1981]] | 37,2&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 66 | 155 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1985|1985]] | 40,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 71 | 157 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1989|1989]] | 34,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 63 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1993|1993]] | 36,9&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 67 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 1997|1997]] | 35,0&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 65 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2001|2001]] | 24,3&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 43 | 165 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2005|2005]] | 32,7&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 61 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2009|2009]] | 35,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 64 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2013|2013]] | 30,8&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 55 | 169 | #FDD6D7}} |- | [[Stortingsvalet 2017|2017]] | 27,4&nbsp;% | {{Infoboks parti/plassar| 49 | 169 | #FDD6D7}} |- |[[Stortingsvalet 2021|2021]]<ref name=":0" /> |26,3&nbsp;% |{{Infoboks parti/plassar| 48 | 169 | #FDD6D7}} |- |[[Stortingsvalet 2025|2025]]<ref>{{Citation|title=Valgresultat 2025|url=https://www.nrk.no/valg/2025/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}</ref> |28,0&nbsp;% |{{Infoboks parti/plassar| 53 | 169 | #FDD6D7}} |} | &nbsp; | valign="top" |'''Kommunevalresultat''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene |- | 1928 | 36,4&nbsp;% |- | 1931 | 36,0&nbsp;% |- | 1934 | 40,9&nbsp;% |- | 1937 | 43,4&nbsp;% |- | 1945 | 39,8&nbsp;% |- | 1947 | 38,2&nbsp;% |- | 1951 | 42,4&nbsp;% |- | 1955 | 43,4&nbsp;% |- | 1959 | 43,7&nbsp;% |- | 1963 | 45,8&nbsp;% |- | 1967 | 43,8&nbsp;% |- | 1971 | 41,7&nbsp;% |- | 1975 | 38,0&nbsp;% |- | 1979 | 35,9&nbsp;% |- | 1983 | 38,9&nbsp;% |- | 1987 | 35,9&nbsp;% |- | 1991 | 30,2&nbsp;% |- | 1995 | 30,5&nbsp;% |- | 1999 | 28,6&nbsp;% |- | 2003 | 27,5&nbsp;% |- | 2007 | 29,6&nbsp;% |- | 2011 | 31,7&nbsp;% |- | 2015 | 33,0&nbsp;% |- |2019<ref>{{Citation|title=Valgresultat - Valg 2019|url=https://www.vg.no/valg/norge/2019/resultater/ko|website=VG|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Kilder:|last=Valgdirektoratet|first2=Kartverket Av: Sondre|last2=Nilsen|first3=Jari|last3=Bakken|first4=Martin|last4=Pedersen|first5=Øyvind|last5=Engan|first6=Mads Erik|last6=Forberg|first7=Tom|last7=Byermoen|first8=Jarle Brenna og Jonas|last8=Nilsson}}</ref> |24,8&nbsp;% |- |2023<ref name=":1">{{Citation|title=Valgresultat for Norge – Valg 2023|url=https://www.nrk.no/valg/2023/resultat/|website=NRK|accessdate=2026-04-01|language=nb-NO}}</ref> |21,6&nbsp;% |} | &nbsp; | valign="top" |'''Fylkestingsvalresultat''' {| class="wikitable sortable" ! Årstal ! Prosent av røystene |- | 1975 | 38,1&nbsp;% |- | 1979 | 36,0&nbsp;% |- | 1983 | 38,9&nbsp;% |- | 1987 | 35,9&nbsp;% |- | 1991 | 30,4&nbsp;% |- | 1995 | 31,3&nbsp;% |- | 1999 | 28,2&nbsp;% |- | 2003 | 27,0&nbsp;% |- | 2007 | 30,8&nbsp;% |- | 2011 | 33,2&nbsp;% |- | 2015 | 33,6&nbsp;% |- |2019<ref>{{cite web|title=Fylkesvalget - Valgresultat - Valg 2019|url=https://www.vg.no/valg/norge/2019/resultater/fy|website=VG|accessdate=2026-04-01|language=no|first=Kilder:|last=Valgdirektoratet|first2=Kartverket Av: Sondre|last2=Nilsen|first3=Jari|last3=Bakken|first4=Martin|last4=Pedersen|first5=Øyvind|last5=Engan|first6=Mads Erik|last6=Forberg|first7=Tom|last7=Byermoen|first8=Jarle Brenna og Jonas|last8=Nilsson}}</ref> |24,9&nbsp;% |- |2023<ref name=":1" /> |21,8&nbsp;% |} |} == Leiing == === Partileiarar === * [[Anders Andersen]] 1887–1888 * [[Hans G. Jensen]] 1888–1889 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1889–1890 * [[Carl Jeppesen]] 1890–1892 * [[Ole Georg Gjøsteen]] 1892–1893 * [[Gustav Olsen-Berg]] 1893–1894 * [[Carl Jeppesen]] 1894–1897 * [[Ludvig Meyer]] 1897–1900 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1900–1903 * [[Christopher Hornsrud]] 1903–1906 * [[Oscar Nissen]] 1906–1911 * [[Christian Holtermann Knudsen]] 1911–1918 * [[Kyrre Grepp]] 1918–1922 * [[Emil Stang d.y.]] 1922–1923 * [[Oscar Torp]] 1923–1945 * [[Einar Gerhardsen]] 1945–1965 * [[Trygve Bratteli]] 1965–1975 * [[Reiulf Steen]] 1975–1981 * [[Gro Harlem Brundtland]] 1981–1992 * [[Thorbjørn Jagland]] 1992–2002 * [[Jens Stoltenberg]] 2002–2014 * [[Jonas Gahr Støre]] 2014– === Andre === * [[Haakon Lie]] – Partisekretær i perioden 1945–1969. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{offisiell nettstad}} {{Politiske parti i Noreg}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arbeidarpartiet| ]] [[Kategori:Norske politiske parti]] [[Kategori:Norsk arbeidarhistorie]] [[Kategori:Sosialistiske parti]] [[Kategori:Sosialdemokratiske parti]] [[Kategori:Politiske parti skipa i 1887]] [[Kategori:1887 i Noreg]] 9z1rqdvg7flbzfmbx0fxogwoa6fsoxy 0 187823 3680464 3494389 2026-10-24T08:07:14Z Ranveig 39 Ein ref. 3680464 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Ullborre''' (''Arctium tomentosum'') er ei [[toårig plante|toårig]] [[urt]] i [[korgplantefamilien]]. Planten blir 50 til 120 cm høg og veks i [[Europa]] og [[Vest-Asia]] i område som ikkje er for tørre. Han har raude blomekroner og tett ullhåra korgdekkblad.<ref>{{snl}}</ref> Som hjå andre borrar har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og menneske, noko som har gitt namn til [[borrelås]]en. [[Fil:Arctium lappa.jpeg|mini|venstre|Nærbilete av blomen {{foto|Kristian Peters}}]] [[Fil:Arctium tomentosum MHNT.BOT.2011.2.13.jpg|mini|venstre|Frø]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{spire|biologi}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korgplantefamilien]] [[kategori:Plantar i Noreg]] b1d4zpmhmiv6p6nzwy31cmhqhwf565o 0 224399 3680508 3453908 2026-10-24T11:52:48Z Mpkur 106928 3680508 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje| bilete=Sjernaroy_kyrkje.jpg| stad=Kyrkjøy| bygd=1636| endringar=Restaurert 1647 og 1950| periode=Renessanse| materiale=Tre| teknikk=[[Lafting]]| sitteplassar=160| |prosti =Tungenes |sokn=Sjernarøy |bispedøme= Stavanger }} '''Sjernarøy kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] frå [[1636]] i [[Stavanger kommune]] i [[Rogaland]]. Kyrkja ligg på [[Kyrkjøy]] i [[Sjernarøyane]]. Ho er ei freda kyrkje og har 160 plassar. [[Fil:Sjernaroy_kyrkje_2.jpg|mini|venstre|Kyrkja sett frå sida.]] Byggverket er lafta i tømmer og er bygd i [[renessanse]]stil. Ho har vindauge berre på sørsida, og taket er tekt med teglstein. Utanpå er kyrkja raudmalt, men opphavleg var ho tjørebreidd. Veggane og taket inne i kyrkja er pryda med [[rosemåling]]. Desse blei kvitkalka på 1800-talet, men er no restaurerte. På 1950-talet la ein også inn elektrisk lys og varme og isolerte bygget. Ved kyrkja er det reist eit minnesmerke over forfattaren [[Alfred Hauge]], som var frå Kyrkjøy. == Kjelder == {{refstart}} * [https://kirkesok.no/kirke/114100301 Sjernarøy kyrkje] på Kyrkjesøk *[http://www.disnorge.no/rogaland/kirker/fin_sjernaroy.htm Sjernarøy kirke] på Disnorge.no * {{kulturminne|85436}} * [http://www.finnoykyrkja.no/Artikler/Nyheter/ArticleId/15745/Gudstenester-1 Finnøy kyrkjelege fellesråd] * {{Kjelde bok |forfattar= Alf Henry Rasmussen | redaktør= | utgjeve= 1993 | artikkel= Sjernarøy kyrkje | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | stad=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=425 | isbn=82-75-27022-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543;page=426}} {{refslutt}} {{Kyrkjer i Tungenes prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Stavanger]] [[Kategori:Kulturminne i Stavanger]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1630-åra]] [[Kategori:Rosemåla kyrkjer]] [[Kategori:Langkyrkjer i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] [[Kategori:Kyrkjer i Ytre Stavanger prosti]] k69r4oiqi97ekii4jh8b7dnhcwvbf0o 0 229565 3680356 3406769 2026-10-23T12:08:49Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680356 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum |tittel = 2112 |format = Studioalbum |artist = [[Rush]] |utgjeve = 1. april 1976<ref>{{cite web |url=http://www.rushisaband.com/display.php?id=1729 |title=Rush is a Band Blog: Alex Lifeson Modern Gitars interview now online |publisher=Rushisaband.com |date= |accessdate=2011-09-01 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110719224752/http://www.rushisaband.com/display.php?id=1729 |archivedate=2011-07-19}}</ref> |innspelt = Toronto Sound Studios i [[Toronto]], februar 1976 |sjanger = [[Progressiv rock]], [[hardrock]], [[heavy metal]] |lengd = 38:44 |selskap = [[Anthem Records|Anthem]] (Canada)<br /> [[Atlantic Records|Atlantic]] (Japan) [[Epic Records|Epic/Sony]] (Japan) [[Mercury Records|Mercury]] |produsent = Rush og [[Terry Brown]] |førre = ''[[Caress of Steel]]''<br />(1975) |kronologi = ja |neste = ''[[All the World's a Stage]]''<br />(1976) | kritikk = *[[Allmusic]] {{Rating|4.5|5}}<ref>{{cite web | url = http://www.allmusic.com/album/2112-r17123/review | title= Rush 2112 review | accessdate = 2011-11-20 | last = Prato | first = Greg | work = [[Allmusic]] | publisher = [[Rovi Corporation]]}}</ref> * [[Sputnikmusic]] {{Rating|3.5|5}}<ref>{{cite web | url = http://www.sputnikmusic.com/album.php?albumid=1506 | title= Rush - 2112 | accessdate = 2011-09-01 | publisher = [[Sputnikmusic]]}}</ref> * [[Amazon.com]] {{Rating|4.6|5}}<ref>{{cite web | url = http://www.amazon.com/2112-Rush/product-reviews/B000001ESF/ref=dp_top_cm_cr_acr_txt?ie=UTF8&showViewpoints=1 | title= Customer Reviews - 2112 | accessdate = 2012-07-15 | publisher = [[Amazon.com]]}}</ref> * Music Emissions (positiv)<ref>{{cite web | url = http://www.musicemissions.com/artists/albums/index.php?album_id=7494 | title = Rush - 2112 | accessdate = 2011-09-01 | last = Sellers | first = Kevin | date = 30 september 2007 | publisher = Music Emissions webzine | archive-date = 2007-10-17 | archive-url = https://web.archive.org/web/20071017223546/http://musicemissions.com/artists/albums/index.php?album_id=7494 }}</ref> }} '''''2112''''' er det fjerde [[studioalbum]]et til det [[Canada|kanadiske]] rockebandet [[Rush]]. Det kom ut i 1976 og inneheld musikkstykket 2112 som er delt inn i sju suitar og handlar om ei [[dystopisk]] soge i år 2112. Albumet vert stundom skildra som eit [[konseptalbum]] sjølv om songane på side to av vinylplata ikkje er knytte til stykket på side ein. Rush hadde det same arrangementet på albumet ''[[Hemispheres av Rush|Hemispheres]]'' i 1978. ==Mottaking== ''2112'' er eit av to Rush-album som finst i boka ''[[1001 Albums You Must Hear Before You Die]]'' (det andre er ''[[Moving Pictures]]''). I 2006 kåra lyttarane på [[Planet Rock]] ''2112'' som det definitive Rush-albumet. I 2012 låg albumet på andreplassen på lista som lesarane til [[Rolling Stone]] laga over tidenes beste progrockalbum.<ref>{{cite web |url= http://www.rollingstone.com/music/pictures/readers-poll-your-favorite-prog-rock-albums-of-all-time-20120725/2-rush-2112-0423628|title= 'Reader's Poll: Your Favorite Prog Rock Albums of All Time|author= Andy Greene|date=26 juli 2012|work= |publisher= Rolling Stone|accessdate=12. september 2012}}</ref> Albumet ligg på lista til [[IGN]] over 10 klassiske progrockalbum..<ref>{{cite web | url = http://music.ign.com/articles/906/906215p2.html | tittel = 10 Classic Prog Rock Albums, page 2 | accessdate = 12. september 2012 | archive-date = 2009-02-10 | archive-url = https://web.archive.org/web/20090210060719/http://music.ign.com/articles/906/906215p2.html }}</ref> ==Innhald== {{sporliste | all tekst = [[Neil Peart]] | all musikk = [[Geddy Lee]] og [[Alex Lifeson]], bortsett frå der andre er nemnde | låtskrivar = ja | tittel1 = [[songen 2112|2112]] | lengd1 = 20:34 | låtskrivar1 = | tittel2 = [[A Passage to Bangkok]] | lengd2 = 3:32 | låtskrivar2 = | tittel3 = [[The Twilight Zone av Rush|The Twilight Zone]] | lengd3 = 3:16 | låtskrivar3 = | tittel4 = Lessons | lengd4 = 3:51 | låtskrivar4 = Lifeson | tittel5 = Tears | lengd5 = 3:30 | låtskrivar5 = Lee | tittel6 = Something for Nothing | lengd6 = 4:00 | låtskrivar6 = musikk: Lee }} ==Medverkande== ===Rush=== * [[Geddy Lee]]&nbsp;– bassgitar, vokal, Minimoog * [[Alex Lifeson]]&nbsp;– elektrisk og akustisk gitarar * [[Neil Peart]]&nbsp;– trommer, perkusjon ===Andre musikarar=== * [[Hugh Syme]]&nbsp;– [[mellotron]] på «Tears» ==Lister== [[Billboard magazine|Billboard]] (USA) {| class="wikitable" |- !År !Liste !Plassering |- |1976 |Popalbum |61 |} ==Salstrofé== {| class="wikitable" |- |'''Land''' |''Organisasjon''' |'''Sal''' |- |USA |RIAA |3x Multi-Platina (3&nbsp;000&nbsp;000)<ref>{{cite web|url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?resultpage=1&table=SEARCH_RESULTS&action=&title=2112&artist=rush&format=&debutLP=&category=&sex=&releaseDate=&requestNo=&type=&level=&label=&company=&certificationDate=&awardDescription=&catalogNo=&aSex=&rec_id=&charField=&gold=&platinum=&multiPlat=&level2=&certDate=&album=&id=&after=on&before=on&startMonth=1&endMonth=1&startYear=1958&endYear=2010&sort=Artist&perPage=25 |title=Recording Industry Association of America |publisher=RIAA |date= |accessdate=2011-09-01}}</ref> |} ==Kjelder== {{Fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:2112 (album)|2112 (album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. september 2012.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== * {{cite web|url=http://www.antimusic.com/features/05/2112.shtml|title=antiMUSIC.com Classics ''2112'' review}} {{Rush}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rush-album]] [[Kategori:Musikkalbum frå 1976]] [[Kategori:Anthem Records-album]] [[Kategori:Mercury Records-album]] [[Kategori:album produserte av Terry Brown]] 94wxngm5ee8ew0tvxb75mufxgee3tam 0 236114 3680478 3680322 2026-10-24T09:35:41Z Migne 2086 /* Lag (storbakke/4x5 km) */ 3680478 wikitext text/x-wiki [[Fil:Ramsau1-2007.jpg|mini|Ramsau i 2007]] '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1999''' vart arrangert i tid frå 19. til 28 februar 1999 i [[Ramsau am Dachstein]] i [[Austerrike]]. Hopprennet i stor bakke vart avvikla i [[Bischofshofen]]. == Langrenn menn == === 10 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 24.19,2 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Alois Stadlober]] | align="left" | 24.34,7 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Odd-Bjørn Hjelmeset]] | align="left" | 24.37,1 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Aleksej Prokurorov]] | align="left" | 24.38,8 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 24.45,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" | 24.46,0 |} </div> '''Dato''': [[Måndag]] [[22. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === Jaktstart (10 km klassisk + 15 km fristil) === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" | 1.05:54,9 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 1.05:55,6 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] | align="left" | 1.06:17,6 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" | 1.06:18,5 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | [[Jaak Mae]] | align="left" | 1.06:19,0 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.06:19,4 |} </div> '''Dato''': [[Tysdag]] [[23. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 1.15:26,2 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" | 1.16:01,5 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.16.08,7 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] | align="left" | 1.16.35,9 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Alois Stadlober]] | align="left" | 1.16.37,4 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | [[Anders Bergström]] | align="left" | 1.16.55,3 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[19. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === 50 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 2.18.08,7 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | [[Andrus Veerpalu]] | align="left" | 2.18.40,5 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Mikhail Botvinov]] | align="left" | 2.19.52,3 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | [[Niklas Jonsson]] | align="left" | 2.20.35,6 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Alois Stadlober]] | align="left" | 2.21.05,1 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Kristen Skjeldal]] | align="left" | 2.21.23,5 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[28. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Alois Stadlober]] <br /> [[Markus Gandler]] <br /> [[Mikhail Botvinov]] <br /> [[Christian Hoffmann]] | align="left" | 1.35.07,5 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Espen Bjervig]] <br /> [[Erling Jevne]] <br /> [[Bjørn Dæhlie]] <br /> [[Thomas Alsgaard]] | align="left" | 1.35.07,7 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Giorgio di Centa]] <br /> [[Fabio Maj]] <br /> [[Fulvio Valbusa]] <br /> [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.36.38,1 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Andreas Schlütter]] <br /> [[Axel Teichmann]] <br /> Janko Neuber <br /> [[Mark Kirchner]] | align="left" | 1.36.53,9 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] <br /> [[Mika Myllylä]] <br /> Sami Repo <br /> [[Jari Isometsä]] | align="left" | 1.36.56,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Anders Bergström <br /> [[Niklas Jonsson]] <br /> [[Per Elofsson]] <br /> [[Mathias Fredriksson]] | align="left" | 1.37.50,9 |} </div> '''Dato''': [[Onsdag]] [[24. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bente Skari|Bente Martinsen]] | align="left" | 12.49,8 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Olga Danilova]] | align="left" | 13.02,5 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align="left" | [[Kateřina Neumannová]] | align="left" | 13.07,0 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] | align="left" | 13.14,8 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left" | 13.19,2 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Ukraina|lenke}} | align="left" | [[Valentina Sjevtsjenko]] | align="left" | 13.30,1 |} </div> '''Dato''': [[Måndag]] [[22. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === 10 km jaktstart === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left" | 42.27,9 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left" | 42.56,8 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Ukraina|lenke}} | align="left" | [[Iryna Taranenko]] | align="left" | 43.02,3 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Anfisa Reztsova]] | align="left" | 43.07,3 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Olga Danilova]] | align="left" | 43.14,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | [[Kristina Šmigun]] | align="left" | 43.20,4 |} </div> '''Dato''': [[Tysdag]] [[23. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === 15 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left" | 38.49,0 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | [[Kristina Šmigun]] | align="left" | 39.19,4 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Maria Theurl]] | align="left" | 39.43,5 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Elin Nilsen]] | align="left" | 40.13,7 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Anfisa Reztsova]] | align="left" | 40.23,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Olga Danilova]] | align="left" | 40.24,2 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[19. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left" | 1.29.19,9 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Olga Danilova]] | align="left" | 1.30.53,9 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | [[Kristina Šmigun]] | align="left" | 1.31.14,6 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] | align="left" | 1.31.30,9 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Ukraina|lenke}} | align="left" | [[Iryna Taranenko]] | align="left" | 1.31.41,8 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Kviterussland|lenke}} | align="left" | Jelena Sinkevitsj | align="left" | 1.31.48,2 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[27. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:32%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:18%" | Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Olga Danilova]] <br /> [[Larisa Lazutina]] <br /> [[Anfisa Reztsova]] <br /> [[Nina Gavriljuk]] | align="left" | 53.05,9 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Sabina Valbusa <br /> [[Gabriella Paruzzi]] <br /> Antonella Confortola <br /> [[Stefania Belmondo]] | align="left" | 54.30,4 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | Viola Bauer <br /> Ramona Roth <br /> [[Evi Sachenbacher]] <br /> Sigrid Wille | align="left" | 55.13,7 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Maj Helen Sorkmo]] <br /> [[Anita Moen]] <br /> [[Elin Nilsen]] <br /> [[Bente Skari|Bente Martinsen]] </small> | align="left" | 55.16,7 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align=left| <small> Sylvia Honegger <br /> Andrea Huber <br /> Brigitte Albrecht <br /> Natascia Leonardi-Cortesi </small> | align="left" | 55.31,7 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Ukraina|lenke}} | align=left| <small> Marina Pestrekova <br /> [[Valentina Sjevtsjenko]] <br />[[Iryna Taranenko]] <br /> Viktoria Jakimtsjuk </small> | align="left" | 55.42,9 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[26. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} == Kombinert == === Normaløving (normalbakke K90/15 km)=== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjarte Engen Vik]] | align="left" | 37.04,8 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Samppa Lajunen]] | align="left" | + 34,5 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Dmitrij Sinitzyn]] | align="left" | + 1.52,9 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | [[Nicolas Bal]] | align="left" | + 2.20,1 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Kenneth Braaten]] | align="left" | + 2.34,7 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Kenji Ogiwara]] | align="left" | + 2.36,0 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[20. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === Halvprogram (normalbakke K90/7,5 km)=== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjarte Engen Vik]] | align="left" | 17.48,4 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Mario Stecher]] | align="left" | + 30,2 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Kenji Ogiwara]] | align="left" | + 31,0 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Hannu Manninen]] | align="left" | + 38,3 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Samppa Lajunen]] | align="left" | + 40,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Satoshi Mori]] | align="left" | + 42,2 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[27. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === Lag (storbakke/4x5 km) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Hannu Manninen]] <br /> Tapio Nurmela <br /> Jari Mantila <br /> [[Samppa Lajunen]] | align="left" | 49.34,2 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Fred Børre Lundberg]] <br /> [[Trond Einar Elden]] <br /> [[Bjarte Engen Vik]] <br /> [[Kenneth Braaten]] | align="left" | + 1.14,7 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | Nikolaj Parfjonov <br /> Aleksej Fadejev <br /> Valerij Stoljarov <br /> Dmitrij Sinitzyn | align="left" | + 1.53,2 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align=left| <small> [[Fabrice Guy]] <br /> [[Sylvain Guillaume]] <br /> Nicolas Bal <br /> Francois Baud </small> | align="left" | + 1.53,3 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align=left| <small> Elji Masaki <br /> Satoshi Mori <br /> Geri Tomi <br /> [[Kenji Ogiwara]] </small> | align="left" | + 2.30,5 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Jens Gaiser <br /> Jens Deimel <br /> Sebastian Haseney <br /> [[Ronny Ackermann]] </small> | align="left" | + 2.37,9 |} </div> '''Dato''': [[Torsdag]] [[25. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} == Skihopping == === Normalbakke K90 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Kazuyoshi Funaki]] | align="left" | 255,0 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Hideharu Miyahira]] | align="left" | 253,5 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Masahiko Harada]] | align="left" | 252,0 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Janne Ahonen]] | align="left" | 249,0 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Martin Höllwarth]] | align="left" | 247,5 |- align="center" ! | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Noriaki Kasai]] | align="left" | 247,5 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[26. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === Storbakke K120 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Martin Schmitt]] | align="left" | 263,4 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Sven Hannawald]] | align="left" | 261,7 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Hideharu Miyahira]] | align="left" | 258,8 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Janne Ahonen]] | align="left" | 254,1 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Kazuyoshi Funaki]] | align="left" | 251,5 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Masahiko Harada]] | align="left" | 246,8 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[21. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} === Laghopping storbakke=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Sven Hannawald]] <br /> [[Christof Duffner]] <br /> [[Dieter Thoma]] <br /> [[Martin Schmitt]] | align="left" | 988,9 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Noriaki Kasai]] <br /> [[Hideharu Miyahira]] <br /> [[Masahiko Harada]] <br /> [[Kazuyoshi Funaki]] | align="left" | 987,0 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Andreas Widhölzl]] <br /> [[Martin Höllwarth]] <br /> [[Reinhard Schwarzenberger]] <br /> [[Stefan Horngacher]] | align="left" | 905,5 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=left| <small> Ville Kantee <br /> [[Jani Soininen]] <br /> [[Mika Laitinen]] <br /> [[Janne Ahonen]] </small> | align="left" | 855,7 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Slovenia|lenke}} | align=left| <small> Damjan Fras <br /> Jure Radelj <br /> [[Primož Peterka]] <br /> Peter Žonta </small> | align="left" | 762,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Roar Ljøkelsøy]] <br /> [[Morten Ågheim]] <br /> [[Tommy Ingebrigtsen]] <br /> [[Kristian Brenden]] </small> | align="left" | 707,1 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[20. februar]] [[1999]]<br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Noreg}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 4 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 9 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Finland}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 4 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 6 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Russland}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 7 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Italia}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 5 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Tyskland}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 4 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Japan}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 3 | 6 |- align="center" ! | align="left" | {{flagg|Austerrike}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 3 | 6 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Estland}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 3 |- align="center" ! 9 | align="left" | {{flagg|Tsjekkia}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |- align="center" ! | align="left" | {{flagg|Ukraina}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Sportsboken 1999'' *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ski-VM 1999|Ski-VM 1999]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. november 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1999]] l2eoisfffgrti62vlidgehg90sryomr 0 236116 3680486 3680305 2026-10-24T09:56:24Z Migne 2086 /* 4 x 10 km stafett */ 3680486 wikitext text/x-wiki [[Fil:Erdinger arena.jpg|mini|Skianlegget i Oberstdorf, sommaren 2006]] [[Fil:Oberstdorf view.jpg|mini|Oberstdorf i vinterdrakt]] '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1987''' vart arrangert i perioden [[12. februar|12.]]–[[21. februar]] i [[Oberstdorf]] i [[Vest-Tyskland]]. 13 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen, ni av dei for menn og fire for kvinner. ==Medaljeoversyn== {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 3 | 8 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 5 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 3 | 10 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 5 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 2 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 3 | 7 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 3 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 2 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 9 | align="left" | {{flagg|Sveits}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} == Langrenn menn == === 15 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Marco Albarello]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 43.01,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Thomas Wassberg]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 43.08,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Mikhail T. Devjatjarov]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 43.09,6 |- valign="top" ! align=center| 4 | [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 43.12,4 |- valign="top" ! align=center| 5 | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 43.24,6 |- valign="top" ! align=center| 6 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 43.29,5 |- valign="top" ! align=center| 7 | [[Giorgio Vanzetta]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 43.38,2 |- valign="top" ! align=center| 8 | [[Aleksandr Batjuk]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 43.41,2 |} </div> '''Dato''': Søndag [[15. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Thomas Wassberg]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.24.30,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Aki Karvonen]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 1.26.24,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Christer Majbäck]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.26.55,0 |- valign="top" ! align=center| 4 | [[Harri Kirvesniemi]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 1.27.18,7 |- valign="top" ! align=center| 5 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.27.55,2 |- valign="top" ! align=center| 6 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.28.06,0 |- valign="top" ! align=center| 7 | [[Gunde Svan]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.29.17,3 |- valign="top" ! align=center| 8 | [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.29.19,3 |- valign="top" ! align=center| 9 | [[Giorgio Vanzetta]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.29.58,1 |} </div> '''Dato''': Torsdag [[12. februar]] 1987 <br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Maurilio De Zolt]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 2.11.27,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Thomas Wassberg]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 2.11.49,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 2.12.51,1 |- valign="top" ! align=center| 4 | [[Andi Grünenfelder]] | {{flagg|Sveits|lenke}} | 2.13.26,6 |- valign="top" ! align=center| 5 | Kari Ristanen | {{flagg|Finland|lenke}} | 2.15.10,7 |- valign="top" ! align=center| 6 | [[Vladimir Sakhnov]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.15.19,6 |- valign="top" ! align=center| 7 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.15.30,7 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[21. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:33%" | Land ! style="width:44%" | Utøvarar ! style="width:18%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | Erik Östlund <br /> [[Gunde Svan]] <br /> [[Thomas Wassberg]] <br /> [[Torgny Mogren]] | 1.38.04,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | Aleksandr Batjuk <br /> [[Vladimir Smirnov]] <br /> [[Mikhail T. Devjatjarov]] <br /> [[Vladimir Sakhnov]] | 1.38.30,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Ove Aunli]] <br /> [[Vegard Ulvang]] <br /> [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] <br /> [[Terje Langli]] | 1.38.48,2 |- valign="top" ! align=center| 4 | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align=left| <small> Ladislav Švanda <br /> Miloš Becvář <br /> Petr Lisičán<br /> Pavel Benc </small> | 1.39.55,3 |- valign="top" ! align=center| 5 | {{flagg|Italia|lenke}}' | align=left| <small> Alberto Walder <br /> [[Giorgio Vanzetta]] <br /> [[Maurilio De Zolt]] <br /> [[Marco Albarello]] </small> | 1.40.01,0 |- valign="top" ! align=center| 6 | {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| <small> Jari Laukkanen <br /> Ari Hynninen <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Kari Ristanen </small> | 1.40.36,5 |} </div> '''Dato''': [[Tysdag]] [[17. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 14.45,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Anfisa Reztsova]] | 14.49,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sveits|lenke}} | [[Evi Kratzer]] | 14.52,5 |- valign="top" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Raisa Smetanina]] | 14.54,7 |- valign="top" ! align=center| 5 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Anette Bøe]] | 15.02,5 |- valign="top" ! align=center| 6 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Brit Pettersen]] | 15.02,8 |} </div> '''Dato''': [[Måndag]] [[16. februar]] [[1987]]<br /> {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Anne Jahren]] | 31.49,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 31.50,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Brit Pettersen]] | 32.09,2 |- valign="top" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Anfisa Reztsova]] | 32.22,4 |- valign="top" ! align=center| 5 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Marianne Dahlmo]] | 32.25,5 |- valign="top" ! align=center| 6 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Nina Skeime]] | 32.32,5 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[13. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} === 20 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Marie-Helene Westin]] | 57.20,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Anfisa Reztsova]] | 57.47,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Larisa Lazutina|Larisa Ptitsyna]] | 58.28,7 |- valign="top" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 58.34,2 |- valign="top" ! align=center| 5 | {{flagg|Sveits|lenke}} | Christine Brügger | 58.38.8 |- valign="top" ! align=center| 6 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Anette Bøe]] | 58.39,9 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[20. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:33%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:17%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Antonina Ordina]] <br /> [[Nina Gavriljuk]] <br /> [[Larisa Lazutina|Larisa Ptitsyna]] <br /> [[Anfisa Reztsova]] | 58.08,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Marianne Dahlmo]] <br /> [[Nina Skeime]] <br /> [[Anne Jahren]] <br /> [[Anette Bøe]] | 58.46,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Magdalena Forsberg|Magdalena Wallin]] <br /> Karin Lamberg-Skog <br /> Annika Dahlmann <br /> [[Marie-Helene Westin]] | 59.41,0 |- valign="top" ! align=center| 4 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Simone Greiner-Petter <br /> Susann Kuhfittig <br /> Gaby Nestler <br /> Simone Opitz </small> | 59.46,5 |- valign="top" ! align=center| 5 | {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Bice Vanzetta <br /> Paola Pozzoni <br /> [[Manuela Di Centa]] <br /> Guidina Del Sasso </small> | 1.00.07,7 |- valign="top" ! align=center| 6 | {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| <small> [[Pirkko Määttä]] <br /> Jaana Savolainen <br /> Eija Hyytiäinen <br /> [[Marjo Matikainen-Kallström|Marjo Matikainen]] </small> | 1.00.22,0 |} </div> '''Dato''': [[Tysdag]] [[17. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} == Kombinert menn == === Normalbakke/15 km === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Torbjørn Løkken]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 423,80 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Trond Arne Bredesen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 422,48 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Hermann Weinbuch]] | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 421,44 |- valign="top" ! align=center| 4 | [[Allar Levandi]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 420,28 |- valign="top" ! align=center| 5 | [[Klaus Sulzenbacher]] | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 419,76 |- valign="top" ! align=center| 6 | [[Hippolyt Kempf]] | {{flagg|Sveits|lenke}} | 419,15 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[13. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} === Lag (normalbakke K90/3x5 km) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | [[Hermann Weinbuch]] <br /> Hans-Peter Pohl <br /> Thomas Müller | 1261,94 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Hallstein Bøgseth]] <br /> [[Trond Arne Bredesen]] <br /> [[Torbjørn Løkken]] | 1244,98 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | Sergej Tsjervjakov <br /> Andrej Dundukov <br /> [[Allar Levandi]] | 1236,70 |- valign="top" ! align=center| 4 | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Werner Schwarz <br /> Günther Csar <br /> [[Klaus Sulzenbacher]] </small> | 1201,88 |- valign="top" ! align=center| 5 | {{flagg|Sveits|lenke}} | align=left| <small> [[Hippolyt Kempf]] <br /> Andreas Schaad <br /> Fredy Glanzmann </small> | 1197,92 |- valign="top" ! align=center| 6 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Thomas Prenzel <br /> Thomas Abratis <br /> Marko Frank </small> | 1183,34 |} </div> '''Dato''': [[Torsdag]] [[19. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} == Skihopping == === Normalbakke K90 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Jiří Parma]] | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 224,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Matti Nykänen]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 216,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Vegard Opaas]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 215,8 |- valign="top" ! align=center| 4 | [[Hroar Stjernen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 215,5 |- valign="top" ! align=center| 5 | [[Jens Weißflog]] | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | 215,3 |- valign="top" ! align=center| 6 | [[Ari-Pekka Nikkola]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 213,8 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[20. februar]] [[1987]]<br /> <br /> {{clear}} === Storbakke K120 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="410px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Andreas Felder]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 216,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Vegard Opaas]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 208,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Ernst Vettori]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 207,0 |- valign="top" ! align=center| 4 | Matjaž Zupan | {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | 206,0 |- valign="top" ! align=center| 5 | Thomas Klauser | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 204,5 |- valign="top" ! align=center| 6 | Mike Arnold | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | |- valign="top" ! align=center| | Pekka Suorsa | {{flagg|Finland|lenke}} | 203,4 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[15. februar]] [[1987]] <br /> {{clear}} === Lag storbakke K120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Matti Nykänen]] <br /> [[Ari-Pekka Nikkola]] <br /> [[Tuomo Ylipulli]] <br /> Pekka Suorsa | 634,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Ole Christian Eidhammer]] <br /> [[Hroar Stjernen]] <br /> [[Ole Gunnar Fidjestøl]] <br /> [[Vegard Opaas]] | 598,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | [[Ernst Vettori]] <br /> Richard Schallert <br /> Franz Neuländtner <br /> [[Andreas Felder]] | 587,5 |- valign="top" ! align=center| 4 | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align=left| <small> [[Pavel Ploc]] <br /> [[Jiří Parma]] <br /> Ladislav Dluhoš <br /> Martin Švagerko </small> | 584,4 |- valign="top" ! align=center| 5 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Mike Arnold <br /> Ulf Findeisen <br /> Raimund Litschko <br /> [[Jens Weißflog]] </small> | 582,5 |- valign="top" ! align=center| 6 | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Andreas Bauer <br /> [[Dieter Thoma]] <br /> Peter Rohwein <br /> Thomas Klauser </small> | 575,3 |} </div> '''Dato''': Tysdag 17. februar 1987<br /> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ski-VM 1987|Ski-VM 1987]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. november 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1987]] bhnl17jc0bynxxnbo7nc58wxh2bre7v 0 236144 3680482 3680134 2026-10-24T09:46:33Z Migne 2086 /* 4 x 10 km stafett */ 3680482 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1991''' vart arrangert i perioden [[7. februar|7.]] til [[21. februar]] 1991 i dalen [[Val di Fiemme]] i den autonome regionen [[Trentino-Alto Adige]] av [[Italia]]. 15 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen == Langrenn menn == === 10 km klassisk stil=== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.55,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Christer Majbäck]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 25.59,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 26.01,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 26.06,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | Luboš Buchta | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 26.13,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Harri Kirvesniemi]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 26.16,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Thomas Eriksson]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 26.18,3 |} </div> '''Dato''': [[Måndag]] [[11. februar]] [[1991]]<br /> {{clear}} === 15 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 36.57,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Gunde Svan]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 37.05,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 37.07,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Giorgio Vanzetta]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 37.31,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Maurilio De Zolt]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 37.32,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Jan Ottosson]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 37.54,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Kristen Skjeldal]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 37.56,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 8 | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| | Vjatsjeslav Plaksunov | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 37.59,6 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[9. februar]] 1991<br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Gunde Svan]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.16.12,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.16.17,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.16.32,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.16.40,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Harri Kirvesniemi]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 1.17.31,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Alois Stadlober]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.17.41,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Sture Sivertsen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.17.43,8 |} </div> '''Dato''': [[Torsdag]] 7. februar 1991<br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 2.03.31,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Gunde Svan]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 2.03.48,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Maurilio De Zolt]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 2.04.01,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.04.52,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | Pavel Benc | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 2.06.20,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Aleksej Prokurorov]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 2.06.41,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Jan Ottosson]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 2.06.45,1 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[17. februar]] 1991<br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Øyvind Skaanes]] <br /> [[Terje Langli]] <br /> [[Vegard Ulvang]] <br /> [[Bjørn Dæhlie]] | 1.39.47,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Thomas Eriksson]] <br /> [[Christer Majbäck]] <br /> [[Gunde Svan]] <br /> [[Torgny Mogren]] | 1.41.39,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Finland|lenke}} | Mika Kuusisto <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> [[Jari Isometsä]] <br /> Jari Räsänen | 1.42.10,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> [[Maurilio De Zolt]] <br /> [[Marco Albarello]] <br /> [[Giorgio Vanzetta]] <br /> Silvano Barco </small> | 1.42.26,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| <small> Igor Badamsjin <br /> [[Vladimir Smirnov]] <br /> [[Aleksej Prokurorov]] <br /> Vjatsjeslav Plaksunov </small> | 1.42.36,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Alois Schwarz <br /> [[Alois Stadlober]] <br /> Andreas Ringhofer <br /> Alexander Marent </small> | 1.42.53,9 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[15. februar]] 1991<br /> {{clear}} <br /> 1. og 2. etappe gjekk i klassisk stil, 3. og 4. etappe i fristil. == Langrenn kvinner == === 5 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Trude Dybendahl]] | align=left| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 14.04,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | align=left| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 14.04,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Manuela Di Centa]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 14.24,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Ljubov Jegorova]] | align=left| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=right| 14.27,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Marianne Dahlmo]] | align=left| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 14.38,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" | rowspan="2" style="text-align:center" | 6. | align=left| [[Inger Helene Nybråten]] | align=left| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" | align=left| [[Marjut Lukkarinen]] | align=left| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 14.40,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align=left| [[Solveig Pedersen]] | align=left| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 14.40,9 |} </div> '''Dato''': [[Tysdag]] [[12. februar]] 1991<br /> {{clear}} === 10 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | align=right| 28.25,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Marie-Helene Westin]] | align="left"| {{flagg|Sverige}} | align=right| 28.59,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Tamara Tikhonova]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=right| 29.06,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | align=right| 29.08,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align="left" | Simone Opitz | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 29.10,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align="left" | Gabriele Hess | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 29.16,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7. | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | align=right| 29.19,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8. | align=left| [[Ljubov Jegorova]] | align=left| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=right| 29.26,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9. | align=left| [[Marjut Lukkarinen]] | align=left| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 29.47,9 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10. | align="left" | Lis Frost | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 29.56,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 11. | align="left"| Anna Janoušková |align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia}} | align=right| 30.00,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 12. | align="left" | [[Inger Lise Hegge]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 30.06,7 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[10. februar]] 1991<br /> {{clear}} === 15 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 44.58,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Trude Dybendahl]] | align="left"| {{flagg|Noreg}} | 46.02,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 46.31,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align=left| [[Solveig Pedersen]] | align=left| {{flagg|Noreg|lenke}} | 46.40,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | [[Pirkko Määttä]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | 46.50,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Marie-Helene Westin]] | align="left"| {{flagg|Sverige}} | 47.06,4 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[8. februar]] 1991<br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 1.20.26,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 1.21.02,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 1.21.15,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 1.22.05,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.22.35,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Marie-Helene Westin]] | align="left"| {{flagg|Sverige}} | 1.23.37,4 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[16. februar]] 1991<br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|Sovjetunionen}} | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] <br /> [[Raisa Smetanina]] <br /> [[Tamara Tikhonova]] <br /> [[Jelena Välbe]] | align=right| 55.36,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Italia}} | Bice Vanzetta <br /> [[Manuela Di Centa]] <br /> [[Gabriella Paruzzi]] <br /> [[Stefania Belmondo]] | align=right| 56.22,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Noreg}} | [[Solveig Pedersen]] <br /> [[Inger Helene Nybråten]] <br /> [[Elin Nilsen]] <br /> [[Trude Dybendahl]] | align=right| 56.34,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland}} | <small> [[Pirkko Määttä]] <br /> [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] <br /> [[Marjut Lukkarinen]] <br /> Tuulikki Pyykkönen </small> | align=right| 56.53,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Tyskland}} | <small> Heike Wezel <br /> Ina Kümmel <br /> Gabriele Hess <br /> Simone Opitz </small> | align=right| 57.47,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Sverige}} | <small> Carina Görlin <br /> [[Magdalena Forsberg|Magdalena Wallin]] <br /> [[Marie-Helene Östlund|Marie-Helene Westin]] <br /> Liz Frost </small> | align=right| 57.57,8 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] 15. februar 1991<br /> {{clear}} 1. og 2. etappe gjekk i klassisk stil, 3. og 4. etappe i fristil. == Kombinert menn == === (Normalbakke/15 km) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Fred Børre Lundberg]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Klaus Sulzenbacher]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | +1.11,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Klaus Ofner | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | +1.11,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Allar Levandi]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | +1.11,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | Hans-Peter Pohl | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | +1.55 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | František Maka | align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | +2.24,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Hippolyt Kempf]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | +2.25,8 |} </div> '''Dato''': [[Torsdag]] 7. februar 1991<br /> {{clear}} === Lag (Normalbakke/3×5 km) === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | Günther Csar <br /> Klaus Ofner <br /> [[Klaus Sulzenbacher]] | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | Francis Repellin <br /> Xavier Girard <br /> [[Fabrice Guy]] | +1.16 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | Reiichi Mikata <br /> Masashi Abe <br /> Kazuoko Kodama | +1.51 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | <small> [[Thomas Müller]] <br /> Hans-Peter Pohl <br /> Thomas Dufter </small> | +2.22,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | <small> [[Fred Børre Lundberg]] <br /> [[Trond Arne Bredesen]] <br /> [[Trond Einar Elden]] </small> | +2.23,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | <small> Sami Kallunki <br /> Pasi Saapunki <br /> Jukka Ylipulli </small> | +3.59 |} </div> '''Dato''': [[Onsdag]] [[13. februar]] 1991<br /> {{clear}} == Skihopping == === Normalbakke K90 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:430px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Utøvar ! style="width:40%" | Land ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Heinz Kuttin]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 222,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Kent Johanssen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 222,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Ari-Pekka Nikkola]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 219,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Andreas Felder]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 218,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | Kazuhiro Higashi | {{flagg|Japan|lenke}} | 216,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | Stephan Zünd | {{flagg|Sveits|lenke}} | 215,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Jens Weißflog]] | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 211,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 8 | [[Risto Laakkonen]] | {{flagg|Finland|lenke}} | |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| | [[Franci Petek]] | {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | 210,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 10 | [[Ernst Vettori]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 210,2 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] 16. februar 1991<br /> {{clear}} === Storbakke K120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:430px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Utøvar ! style="width:40%" | Land ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Franci Petek]] | {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | 217,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Rune Olijnyk]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 216,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Jens Weißflog]] | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 210,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Heinz Kuttin]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 205,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Stefan Horngacher]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| | Stephan Zünd | {{flagg|Sveits|lenke}} | 203,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] 10. februar 1991<br /> {{clear}} === Lag storbakke K120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | [[Heinz Kuttin]] <br /> [[Ernst Vettori]] <br /> [[Stefan Horngacher]] <br /> [[Andreas Felder]] | 567,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Ari-Pekka Nikkola]] <br /> Raimo Ylipulli <br /> Vesa Hakala <br /> [[Risto Laakkonen]] | 562,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Tyskland|lenke}} | Heiko Hunger <br /> André Kiesewetter <br /> [[Dieter Thoma]] <br /> [[Jens Weißflog]] | 549,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| <small> [[Espen Bredesen]] <br /> [[Kent Johanssen]] <br /> [[Jon Inge Kjørum]] <br /> [[Rune Olijnyk]] </small> | 526,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align=left| <small> František Jež <br /> Ladislav Dluhoš <br /> [[Pavel Ploc]] <br /> [[Jiří Parma]] </small> | 516,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Sveits|lenke}} | align=left| <small> Benz Hauswirth <br /> Yvan Vouillamoz <br /> Martin Trunz <br /> Stephan Zünd </small> | 499,0 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[8. februar]] 1991 <br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 5 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 10 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 4 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 8 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 5 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 5 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 8 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 4 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 4 | 5 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 9 | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 2 |- align="center" ! 10 | align="left" | {{flagg|Japan|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ski-VM 1991|Ski-VM 1991]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. november 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1991]] 2ttzcwhf6gtg5nvyp2dac29kyxdrc4l 0 236145 3680479 3680303 2026-10-24T09:39:00Z Migne 2086 /* 4 x 10 km stafett */ 3680479 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1995''' vart arrangert i perioden [[9. mars|9.]]&ndash;[[19. mars]] 1995 i [[Thunder Bay]] i provinsen [[Ontario]] i [[Canada]]. 15 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen. == Langrenn menn == === 10 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 24.52,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 25.10,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 25.11,5 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 25.29,5 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] | align="left" | 25.34,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" | 25.40,1 |} </div> '''Dato''': Laurdag 11. mars 1995 <br /> {{clear}} === 15 km jaktstart === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.06.19,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.06.29,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" | 1.06.30,0 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 1.06.58,1 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.07.18,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Aleksej Prokurorov]] | align="left" | 1.07.25,5 |} </div> '''Dato''': Måndag 13. mars 1995 <br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.15.52,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.16.52,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Aleksej Prokurorov]] | align="left" | 1.17.35,6 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 1.17.42,2 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.18.02,8 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] | align="left" | 1.18.38,3 |} </div> '''Dato''': Torsdag 9. mars 1995 <br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.56.36,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.57.48,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.58.10,7 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Giorgio Vanzetta]] | align="left" | 1.58.51,6 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | [[Henrik Forsberg]] | align="left" | 1.59.14,2 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Spania|lenke}} | align="left" | [[Juan Jesús Gutiérrez]] | align="left" | 1.59.35.9 |} </div> '''Dato''': Søndag 19. mars 1995 <br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Sture Sivertsen]] <br /> [[Erling Jevne]] <br /> [[Bjørn Dæhlie]] <br /> [[Thomas Alsgaard]] | align="left" | 1.34.27,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | Karri Hietamäki <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Jari Räsänen <br /> [[Jari Isometsä]] | align="left" | 1.35.10,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] <br /> [[Marco Albarello]] <br /> Fabio Maj <br /> [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.36.28,4 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| <small> [[Mathias Fredriksson]] <br /> [[Niklas Jonsson]] <br /> [[Torgny Mogren]] <br /> Anders Bergström </small> | align="left" | 1.36.29,3 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Markus Gandler <br /> [[Alois Stadlober]] <br /> Gerhard Urain <br /> Alexander Marent </small> | align="left" | 1.37.01,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=left| <small> Vladimir Legotin <br /> [[Mikhail Botvinov]] <br /> [[Sergej Tsjepikov]] <br /> [[Aleksej Prokurorov]] </small> | align="left" | 1.37.25,1 |} </div> '''Dato''': Fredag 17. mars 1995 <br /> Dei to første etappane gjekk i klassisk, dei to siste i fristil. {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 15.23,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 15.47,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 15.57,8 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 16.03,1 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Kristina Šmigun-Vähi|Kristina Šmigun]] | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 16.08,2 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 16.12,9 |} </div> '''Dato''': Søndag 12. mars 1995 <br /> {{clear}} === 10 km jaktstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.19,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.45,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.56,9 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 44.23,5 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 44.31,6 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Antonina Ordina]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 44.49,2 |} </div> '''Dato''': Tysdag 14. mars 1995 <br /> {{clear}} === 15 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 41.27,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 42.39,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 43.03,2 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Marit Mikkelsplass]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 43.08,6 |- align="center" ! 5 | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.11,4 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.13,1 |} </div> '''Dato''': Fredag 10. mars 1995 <br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.15.27,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.16.40,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Antonina Ordina]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.16.58,6 |- align="center" ! 4 | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.17.06,6 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.17.15,7 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.18.01,2 |} </div> '''Dato''': Laurdag 18. mars 1995 <br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Olga Danilova]] <br /> [[Larisa Lazutina]] <br /> [[Jelena Välbe]] <br /> [[Nina Gavriljuk]] | align="left" | 53.47,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Marit Mikkelsplass]] <br /> [[Inger Helene Nybråten]] <br /> [[Elin Nilsen]] <br /> [[Anita Moen]] | align="left" | 55.18,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Anna Frithioff <br /> [[Marie-Helene Westin|Marie-Helene Östlund]] <br /> [[Antonina Ordina]] <br /> Anette Fanqvist | align="left" | 55.18,7 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Guidina Dal Sasso <br /> [[Manuela Di Centa]] <br /> [[Gabriella Paruzzi]] <br /> [[Stefania Belmondo]] </small> | align="left" | 56.12,8 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Manuela Henkel <br /> Ina Kümmel <br /> Sigrid Wille <br /> Anke Schulze </small> | align="left" | 57.18,1 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=left| <small> Tuulikki Pyykkönen <br /> [[Pirkko Määttä]] <br /> Marke Rautiala <br /> Marja Lahtinen </small> | align="left" | 57.19,7 |} </div> '''Dato''': Fredag 17. mars 1995 <br /> {{clear}} == Kombinert == === Normalbakke/15 km === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" | [[Fred Børre Lundberg]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 44.19.9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" | Jari Mantila | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | + 30,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" | [[Sylvain Guillaume]] | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | + 39,7 |- align="center" ! 4 | align="left" | Milan Kučera | align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align="left" | + 54,5 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Kenji Ogiwara]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | + 1.06,9 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Knut Tore Apeland]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | + 1.15,2 |- align="center" ! 7 | align="left" | [[Bjarte Engen Vik]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | + 1.31,? |} </div> '''Dato''': Onsdag 8. mars 1995 <br /> {{clear}} === Lag (normalbakke K90/4x5 km) === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | Masashi Abe <br /> Tsugiharu Ogiwara <br /> [[Kenji Ogiwara]] <br /> [[Takanori Kōno]] | align="left" | 56.20,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Halldor Skard]] <br /> [[Bjarte Engen Vik]] <br /> [[Knut Tore Apeland]] <br /> [[Fred Børre Lundberg]] | align="left" | 58.14,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | Markus Wüst <br /> Armin Krugel <br /> Stefan Wittwer <br /> Jean-Yves Cüendet | align="left" | 1.01.41,8 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|USA|lenke}} | align="left" | [[Todd Lodwick]] <br /> Ryan Hackman <br /> Tim Tetreault <br /> Dave Jarrett | align="left" | 1.02.59,4 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | Robert Stadelmann <br /> [[Mario Stecher]] <br /> Georg Riedelsperger <br /> [[Klaus Ofner]] | align="left" | 1:03:17,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | Thomas Dufter <br /> Sven Koch <br /> Jens Deimel <br /> Thomas Abratis | align="left" | 1.03.28,0 |} </div> '''Dato''': Onsdag 15. mars 1995 <br /> {{clear}} == Skihopping== === Normalbakke K90 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" |[[Takanobu Okabe]] | align="left" |266,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Hiroya Saitō]] | align="left" | 256,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Laitinen]] | align="left" | 243,5 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | [[Sylvain Freiholz]] | align="left" | 240,0 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Jens Weißflog]] | align="left" | 233,0 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Andreas Goldberger]] | align="left" | 230,0 |} </div> '''Dato''': Søndag 12. mars 1995 <br /> {{clear}} === Storbakke K 120 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Tommy Ingebrigtsen]] | align="left" | 272,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Andreas Goldberger]] | align="left" | 269,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Jens Weißflog]] | align="left" | 229,9 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Lasse Ottesen]] | align="left" | 224,4 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Kazuyoshi Funaki]] | align="left" | 218,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | Nicolas Jean-Prost | align="left" | 216,0 |} </div> '''Dato''': Laurdag 18. mars 1995<br /> {{clear}} === Laghopping K120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Jani Soininen]] <br /> [[Janne Ahonen]] <br /> [[Mika Laitinen]] <br /> [[Ari-Pekka Nikkola]] | align="left" | 889,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Jens Weißflog]] <br /> Gerd Siegmund <br /> [[Hansjörg Jäkle]] <br /> [[Dieter Thoma]] | align="left" | 882,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Takanobu Okabe]] <br /> Jinya Nishikata <br /> [[Hiroya Saitō]] <br /> Naoki Yasuzaki | align="left" | 836,9 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align=left| <small> Lucas Chevalier <br /> Jérôme Gay <br /> Nicolas Dessum <br /> Nicolas Jean-Prost </small> | align="left" | 801,1 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align=left| <small> Marco Steinauer <br /> Martin Trunz <br /> Bruno Reuteler <br /> Sylvain Freiholz </small> | align="left" | 761,0 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> [[Andreas Widhölzl]] <br /> Christian Moser <br /> [[Reinhard Schwarzenberger]] <br /> [[Andreas Goldberger]] </small> | align="left" | 728,1 |} </div> '''Dato''': Torsdag 16. mars 1995 <br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 5 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 10 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 5 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 9 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 4 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Japan|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 4 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 3 | 6 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 5 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 2 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 9 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 2 |- align="center" ! 10 | align="left" | {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |- align="center" ! | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ski-VM 1995|Ski-VM 1995]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. november 2012.'' </div> [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1995]] hakuggdc4b10q7a22rpjyg9ka9g5cpe 3680480 3680479 2026-10-24T09:41:25Z Migne 2086 /* Lag (normalbakke K90/4x5 km) */ 3680480 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1995''' vart arrangert i perioden [[9. mars|9.]]&ndash;[[19. mars]] 1995 i [[Thunder Bay]] i provinsen [[Ontario]] i [[Canada]]. 15 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen. == Langrenn menn == === 10 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 24.52,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 25.10,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 25.11,5 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 25.29,5 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] | align="left" | 25.34,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" | 25.40,1 |} </div> '''Dato''': Laurdag 11. mars 1995 <br /> {{clear}} === 15 km jaktstart === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.06.19,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.06.29,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" | 1.06.30,0 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 1.06.58,1 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.07.18,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Aleksej Prokurorov]] | align="left" | 1.07.25,5 |} </div> '''Dato''': Måndag 13. mars 1995 <br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.15.52,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.16.52,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Aleksej Prokurorov]] | align="left" | 1.17.35,6 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 1.17.42,2 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.18.02,8 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] | align="left" | 1.18.38,3 |} </div> '''Dato''': Torsdag 9. mars 1995 <br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.56.36,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.57.48,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.58.10,7 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Giorgio Vanzetta]] | align="left" | 1.58.51,6 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | [[Henrik Forsberg]] | align="left" | 1.59.14,2 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Spania|lenke}} | align="left" | [[Juan Jesús Gutiérrez]] | align="left" | 1.59.35.9 |} </div> '''Dato''': Søndag 19. mars 1995 <br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Sture Sivertsen]] <br /> [[Erling Jevne]] <br /> [[Bjørn Dæhlie]] <br /> [[Thomas Alsgaard]] | align="left" | 1.34.27,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | Karri Hietamäki <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Jari Räsänen <br /> [[Jari Isometsä]] | align="left" | 1.35.10,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] <br /> [[Marco Albarello]] <br /> Fabio Maj <br /> [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.36.28,4 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| <small> [[Mathias Fredriksson]] <br /> [[Niklas Jonsson]] <br /> [[Torgny Mogren]] <br /> Anders Bergström </small> | align="left" | 1.36.29,3 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Markus Gandler <br /> [[Alois Stadlober]] <br /> Gerhard Urain <br /> Alexander Marent </small> | align="left" | 1.37.01,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=left| <small> Vladimir Legotin <br /> [[Mikhail Botvinov]] <br /> [[Sergej Tsjepikov]] <br /> [[Aleksej Prokurorov]] </small> | align="left" | 1.37.25,1 |} </div> '''Dato''': Fredag 17. mars 1995 <br /> Dei to første etappane gjekk i klassisk, dei to siste i fristil. {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 15.23,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 15.47,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 15.57,8 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 16.03,1 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Kristina Šmigun-Vähi|Kristina Šmigun]] | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 16.08,2 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 16.12,9 |} </div> '''Dato''': Søndag 12. mars 1995 <br /> {{clear}} === 10 km jaktstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.19,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.45,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.56,9 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 44.23,5 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 44.31,6 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Antonina Ordina]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 44.49,2 |} </div> '''Dato''': Tysdag 14. mars 1995 <br /> {{clear}} === 15 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 41.27,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 42.39,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 43.03,2 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Marit Mikkelsplass]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 43.08,6 |- align="center" ! 5 | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.11,4 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.13,1 |} </div> '''Dato''': Fredag 10. mars 1995 <br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.15.27,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.16.40,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Antonina Ordina]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.16.58,6 |- align="center" ! 4 | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.17.06,6 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.17.15,7 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.18.01,2 |} </div> '''Dato''': Laurdag 18. mars 1995 <br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Olga Danilova]] <br /> [[Larisa Lazutina]] <br /> [[Jelena Välbe]] <br /> [[Nina Gavriljuk]] | align="left" | 53.47,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Marit Mikkelsplass]] <br /> [[Inger Helene Nybråten]] <br /> [[Elin Nilsen]] <br /> [[Anita Moen]] | align="left" | 55.18,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Anna Frithioff <br /> [[Marie-Helene Westin|Marie-Helene Östlund]] <br /> [[Antonina Ordina]] <br /> Anette Fanqvist | align="left" | 55.18,7 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Guidina Dal Sasso <br /> [[Manuela Di Centa]] <br /> [[Gabriella Paruzzi]] <br /> [[Stefania Belmondo]] </small> | align="left" | 56.12,8 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Manuela Henkel <br /> Ina Kümmel <br /> Sigrid Wille <br /> Anke Schulze </small> | align="left" | 57.18,1 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=left| <small> Tuulikki Pyykkönen <br /> [[Pirkko Määttä]] <br /> Marke Rautiala <br /> Marja Lahtinen </small> | align="left" | 57.19,7 |} </div> '''Dato''': Fredag 17. mars 1995 <br /> {{clear}} == Kombinert == === Normalbakke/15 km === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" | [[Fred Børre Lundberg]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 44.19.9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" | Jari Mantila | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | + 30,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" | [[Sylvain Guillaume]] | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | + 39,7 |- align="center" ! 4 | align="left" | Milan Kučera | align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align="left" | + 54,5 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Kenji Ogiwara]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | + 1.06,9 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Knut Tore Apeland]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | + 1.15,2 |- align="center" ! 7 | align="left" | [[Bjarte Engen Vik]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | + 1.31,? |} </div> '''Dato''': Onsdag 8. mars 1995 <br /> {{clear}} === Lag (normalbakke K90/4x5 km) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | Masashi Abe <br /> Tsugiharu Ogiwara <br /> [[Kenji Ogiwara]] <br /> [[Takanori Kōno]] | align="left" | 56.20,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Halldor Skard]] <br /> [[Bjarte Engen Vik]] <br /> [[Knut Tore Apeland]] <br /> [[Fred Børre Lundberg]] | align="left" | 58.14,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | Markus Wüst <br /> Armin Krugel <br /> Stefan Wittwer <br /> Jean-Yves Cüendet | align="left" | 1.01.41,8 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> [[Todd Lodwick]] <br /> Ryan Hackman <br /> Tim Tetreault <br /> Dave Jarrett </small> | align="left" | 1.02.59,4 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Robert Stadelmann <br /> Mario Stecher <br /> Georg Riedelsperger <br /> Klaus Ofner </small> | align="left" | 1.03:17,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Thomas Dufter <br /> Sven Koch <br /> Jens Deimel <br /> Thomas Abratis </small> | align="left" | 1.03.28,0 |} </div> '''Dato''': Onsdag 15. mars 1995 <br /> {{clear}} == Skihopping== === Normalbakke K90 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" |[[Takanobu Okabe]] | align="left" |266,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Hiroya Saitō]] | align="left" | 256,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Laitinen]] | align="left" | 243,5 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | [[Sylvain Freiholz]] | align="left" | 240,0 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Jens Weißflog]] | align="left" | 233,0 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Andreas Goldberger]] | align="left" | 230,0 |} </div> '''Dato''': Søndag 12. mars 1995 <br /> {{clear}} === Storbakke K 120 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Tommy Ingebrigtsen]] | align="left" | 272,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | [[Andreas Goldberger]] | align="left" | 269,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Jens Weißflog]] | align="left" | 229,9 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Lasse Ottesen]] | align="left" | 224,4 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Kazuyoshi Funaki]] | align="left" | 218,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | Nicolas Jean-Prost | align="left" | 216,0 |} </div> '''Dato''': Laurdag 18. mars 1995<br /> {{clear}} === Laghopping K120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Jani Soininen]] <br /> [[Janne Ahonen]] <br /> [[Mika Laitinen]] <br /> [[Ari-Pekka Nikkola]] | align="left" | 889,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Jens Weißflog]] <br /> Gerd Siegmund <br /> [[Hansjörg Jäkle]] <br /> [[Dieter Thoma]] | align="left" | 882,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Takanobu Okabe]] <br /> Jinya Nishikata <br /> [[Hiroya Saitō]] <br /> Naoki Yasuzaki | align="left" | 836,9 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align=left| <small> Lucas Chevalier <br /> Jérôme Gay <br /> Nicolas Dessum <br /> Nicolas Jean-Prost </small> | align="left" | 801,1 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align=left| <small> Marco Steinauer <br /> Martin Trunz <br /> Bruno Reuteler <br /> Sylvain Freiholz </small> | align="left" | 761,0 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> [[Andreas Widhölzl]] <br /> Christian Moser <br /> [[Reinhard Schwarzenberger]] <br /> [[Andreas Goldberger]] </small> | align="left" | 728,1 |} </div> '''Dato''': Torsdag 16. mars 1995 <br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 5 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 10 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 5 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 9 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 4 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Japan|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 4 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 3 | 6 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 5 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 2 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 9 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 2 |- align="center" ! 10 | align="left" | {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |- align="center" ! | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ski-VM 1995|Ski-VM 1995]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. november 2012.'' </div> [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1995]] ne8ekw5axz2mu2dlx6khe7t3tkw3xn0 3680492 3680480 2026-10-24T10:08:04Z Migne 2086 /* Skihopping */ 3680492 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1995''' vart arrangert i perioden [[9. mars|9.]]&ndash;[[19. mars]] 1995 i [[Thunder Bay]] i provinsen [[Ontario]] i [[Canada]]. 15 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen. == Langrenn menn == === 10 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 24.52,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 25.10,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 25.11,5 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 25.29,5 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] | align="left" | 25.34,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" | 25.40,1 |} </div> '''Dato''': Laurdag 11. mars 1995 <br /> {{clear}} === 15 km jaktstart === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.06.19,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.06.29,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" | 1.06.30,0 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 1.06.58,1 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.07.18,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Aleksej Prokurorov]] | align="left" | 1.07.25,5 |} </div> '''Dato''': Måndag 13. mars 1995 <br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.15.52,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.16.52,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Aleksej Prokurorov]] | align="left" | 1.17.35,6 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left" | 1.17.42,2 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.18.02,8 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Harri Kirvesniemi]] | align="left" | 1.18.38,3 |} </div> '''Dato''': Torsdag 9. mars 1995 <br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.56.36,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" | 1.57.48,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" |{{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align="left" | 1.58.10,7 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Giorgio Vanzetta]] | align="left" | 1.58.51,6 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | [[Henrik Forsberg]] | align="left" | 1.59.14,2 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Spania|lenke}} | align="left" | [[Juan Jesús Gutiérrez]] | align="left" | 1.59.35.9 |} </div> '''Dato''': Søndag 19. mars 1995 <br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Sture Sivertsen]] <br /> [[Erling Jevne]] <br /> [[Bjørn Dæhlie]] <br /> [[Thomas Alsgaard]] | align="left" | 1.34.27,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | Karri Hietamäki <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Jari Räsänen <br /> [[Jari Isometsä]] | align="left" | 1.35.10,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] <br /> [[Marco Albarello]] <br /> Fabio Maj <br /> [[Silvio Fauner]] | align="left" | 1.36.28,4 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| <small> [[Mathias Fredriksson]] <br /> [[Niklas Jonsson]] <br /> [[Torgny Mogren]] <br /> Anders Bergström </small> | align="left" | 1.36.29,3 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Markus Gandler <br /> [[Alois Stadlober]] <br /> Gerhard Urain <br /> Alexander Marent </small> | align="left" | 1.37.01,3 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=left| <small> Vladimir Legotin <br /> [[Mikhail Botvinov]] <br /> [[Sergej Tsjepikov]] <br /> [[Aleksej Prokurorov]] </small> | align="left" | 1.37.25,1 |} </div> '''Dato''': Fredag 17. mars 1995 <br /> Dei to første etappane gjekk i klassisk, dei to siste i fristil. {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 15.23,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 15.47,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 15.57,8 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 16.03,1 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Kristina Šmigun-Vähi|Kristina Šmigun]] | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 16.08,2 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 16.12,9 |} </div> '''Dato''': Søndag 12. mars 1995 <br /> {{clear}} === 10 km jaktstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.19,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.45,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.56,9 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 44.23,5 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 44.31,6 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Antonina Ordina]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 44.49,2 |} </div> '''Dato''': Tysdag 14. mars 1995 <br /> {{clear}} === 15 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 41.27,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 42.39,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 43.03,2 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Marit Mikkelsplass]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 43.08,6 |- align="center" ! 5 | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.11,4 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 43.13,1 |} </div> '''Dato''': Fredag 10. mars 1995 <br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.15.27,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.16.40,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Antonina Ordina]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.16.58,6 |- align="center" ! 4 | align=left| [[Olga Danilova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.17.06,6 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.17.15,7 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | 1.18.01,2 |} </div> '''Dato''': Laurdag 18. mars 1995 <br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Olga Danilova]] <br /> [[Larisa Lazutina]] <br /> [[Jelena Välbe]] <br /> [[Nina Gavriljuk]] | align="left" | 53.47,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Marit Mikkelsplass]] <br /> [[Inger Helene Nybråten]] <br /> [[Elin Nilsen]] <br /> [[Anita Moen]] | align="left" | 55.18,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Anna Frithioff <br /> [[Marie-Helene Westin|Marie-Helene Östlund]] <br /> [[Antonina Ordina]] <br /> Anette Fanqvist | align="left" | 55.18,7 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Guidina Dal Sasso <br /> [[Manuela Di Centa]] <br /> [[Gabriella Paruzzi]] <br /> [[Stefania Belmondo]] </small> | align="left" | 56.12,8 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Manuela Henkel <br /> Ina Kümmel <br /> Sigrid Wille <br /> Anke Schulze </small> | align="left" | 57.18,1 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=left| <small> Tuulikki Pyykkönen <br /> [[Pirkko Määttä]] <br /> Marke Rautiala <br /> Marja Lahtinen </small> | align="left" | 57.19,7 |} </div> '''Dato''': Fredag 17. mars 1995 <br /> {{clear}} == Kombinert == === Normalbakke/15 km === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! 1 | align="left" | [[Fred Børre Lundberg]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 44.19.9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! 2 | align="left" | Jari Mantila | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | + 30,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! 3 | align="left" | [[Sylvain Guillaume]] | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | + 39,7 |- align="center" ! 4 | align="left" | Milan Kučera | align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align="left" | + 54,5 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Kenji Ogiwara]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | + 1.06,9 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Knut Tore Apeland]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | + 1.15,2 |- align="center" ! 7 | align="left" | [[Bjarte Engen Vik]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | + 1.31,? |} </div> '''Dato''': Onsdag 8. mars 1995 <br /> {{clear}} === Lag (normalbakke K90/4x5 km) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | Masashi Abe <br /> Tsugiharu Ogiwara <br /> [[Kenji Ogiwara]] <br /> [[Takanori Kōno]] | align="left" | 56.20,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Halldor Skard]] <br /> [[Bjarte Engen Vik]] <br /> [[Knut Tore Apeland]] <br /> [[Fred Børre Lundberg]] | align="left" | 58.14,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | Markus Wüst <br /> Armin Krugel <br /> Stefan Wittwer <br /> Jean-Yves Cüendet | align="left" | 1.01.41,8 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> [[Todd Lodwick]] <br /> Ryan Hackman <br /> Tim Tetreault <br /> Dave Jarrett </small> | align="left" | 1.02.59,4 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Robert Stadelmann <br /> Mario Stecher <br /> Georg Riedelsperger <br /> Klaus Ofner </small> | align="left" | 1.03:17,6 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Thomas Dufter <br /> Sven Koch <br /> Jens Deimel <br /> Thomas Abratis </small> | align="left" | 1.03.28,0 |} </div> '''Dato''': Onsdag 15. mars 1995 <br /> {{clear}} == Skihopping== === Normalbakke K90 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:35%" | Land ! style="width:15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |[[Takanobu Okabe]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" |266,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Hiroya Saitō]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | 256,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Mika Laitinen]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 243,5 |- align="center" ! 4 | align="left" | Sylvain Freiholz | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 240,0 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Jens Weißflog]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 233,0 |- align="center" ! 6 | align="left" | [[Andreas Goldberger]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 230,0 |} </div> '''Dato''': Søndag 12. mars 1995 <br /> {{clear}} === Storbakke K 120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:35%" | Land ! style="width:15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Tommy Ingebrigtsen]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 272,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Andreas Goldberger]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 269,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Jens Weißflog]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 229,9 |- align="center" ! 4 | align="left" | [[Lasse Ottesen]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 224,4 |- align="center" ! 5 | align="left" | [[Kazuyoshi Funaki]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | 218,3 |- align="center" ! 6 | align="left" | Nicolas Jean-Prost | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 216,0 |} </div> '''Dato''': Laurdag 18. mars 1995<br /> {{clear}} === Laghopping K120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | [[Jani Soininen]] <br /> [[Janne Ahonen]] <br /> [[Mika Laitinen]] <br /> [[Ari-Pekka Nikkola]] | align="left" | 889,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | [[Jens Weißflog]] <br /> Gerd Siegmund <br /> [[Hansjörg Jäkle]] <br /> [[Dieter Thoma]] | align="left" | 882,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | [[Takanobu Okabe]] <br /> Jinya Nishikata <br /> [[Hiroya Saitō]] <br /> Naoki Yasuzaki | align="left" | 836,9 |- align="center" ! 4 | align="left" |{{flagg|Frankrike|lenke}} | align=left| <small> Lucas Chevalier <br /> Jérôme Gay <br /> Nicolas Dessum <br /> Nicolas Jean-Prost </small> | align="left" | 801,1 |- align="center" ! 5 | align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} | align=left| <small> Marco Steinauer <br /> Martin Trunz <br /> Bruno Reuteler <br /> Sylvain Freiholz </small> | align="left" | 761,0 |- align="center" ! 6 | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> [[Andreas Widhölzl]] <br /> Christian Moser <br /> [[Reinhard Schwarzenberger]] <br /> [[Andreas Goldberger]] </small> | align="left" | 728,1 |} </div> '''Dato''': Torsdag 16. mars 1995 <br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black; background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 5 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 10 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 5 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 9 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 4 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Japan|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 4 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 3 | 6 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 5 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 2 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 9 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 2 | 2 |- align="center" ! 10 | align="left" | {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |- align="center" ! | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | style="color:black; background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black; background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black; background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ski-VM 1995|Ski-VM 1995]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. november 2012.'' </div> [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1995]] 6jd2tu3je868pw64smrfs29el1fnl85 0 236324 3680484 3680304 2026-10-24T09:49:56Z Migne 2086 /* 4 x 10 km stafett */ 3680484 wikitext text/x-wiki [[Fil:Lahti-MM-1989.jpg|mini|Finsk frimerke frå 1989]] '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1989''' vart arrangert i perioden [[17. februar|17.]] til [[26. februar]] 1989 i [[Lahti]] i [[Finland]]. 15 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen. == Langrenn menn == === 15 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Harri Kirvesniemi]] | 42.40,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] | 42.44,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Vegard Ulvang]] | 43.08,4 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Aki Karvonen]] | 43.17,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Thomas Eriksson]] | 43.23,5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Gunde Svan]] | 43.26,6 |} </div> '''Dato''': Onsdag 22. februar 1989 <br /> {{clear}} === 15 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Gunde Svan]] | 40.39,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Torgny Mogren]] | 41.02,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Lars Håland]] | 41.10,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Aleksej Prokurorov]] | 41.12,9 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Jari Räsänen]] | 41.22,1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | [[Jochen Behle]] | 41.26,6 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" |} </div> '''Dato''': Måndag 20. februar 1989 <br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Vladimir Smirnov]] | 1.24.56,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Vegard Ulvang]] | 1.25.03,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Christer Majbäck]] | 1.25.09,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Harri Kirvesniemi]] | 1.25.36,6 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | [[Uwe Bellmann]] | 1.25.53,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Aleksej Prokurorov]] | 1.26.03,5 |} </div> '''Dato''': Laurdag 18. februar 1989<br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Gunde Svan]] | 2.15.24,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Torgny Mogren]] | 2.16.09,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Aleksej Prokurorov]] | 2.16.18,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Lars Håland]] | 2.16.45,7 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Igor Badamsjin]] | 2.17.33,5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Finland|lenke}} | Timo Kuorelahti | 2.17.36,5 |} </div> '''Dato''': Søndag 26. februar 1989 <br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:33%" | Land ! style="width:42%" | Utøvarar ! style="width:17%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Christer Majbäck]] <br /> [[Gunde Svan]] <br /> [[Lars Håland]] <br /> [[Torgny Mogren]] | 1.40.12,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Aki Karvonen]] <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Kari Ristanen <br /> Jari Räsänen | 1.40.13,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | Ladislav Švanda <br /> Martin Petrásek <br /> Radim Nyč <br /> Václav Korunka | 1.40.13,7 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Arild Monsen]] <br /> [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] <br /> [[Terje Langli]] <br /> [[Vegard Ulvang]] | 1.40.14,1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| <small> Sergej Kisjkin <br /> [[Vladimir Smirnov]] <br /> [[Vladimir Sakhnov]] <br /> [[Aleksej Prokurorov]] </small> | 1.40.26,4 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Torald Rein <br /> Uwe Bellmann <br /> Jens Lautner <br /> Holger Bauroth </small> | 1.41.54,3 |} </div> '''Dato''': Fredag 24. februar 1989 <br /> 19 land deltok i stafetten, mellom andre [[Hellas]], [[Nederland]], [[Australia]] og [[Danmark]]. {{clear}} == Langrenn kvinner == === 10 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Jelena Välbe]] | 27.04,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 27.36,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Tamara Tikhonova]] | 27.58,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | [[Alžbeta Havrančíková]] | 28.11,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Nina Gavriljuk]] | 28.18,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Marianne Dahlmo]] | 28.24,4 |} </div> '''Dato''': Søndag 19. februar 1989<br /> {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | 29.19,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Pirkko Määttä]] | 30.12,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 30.12,9 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | Julia Sjamsjurina | 30.23,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Raisa Smetanina]] | 30.27,6 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Jelena Välbe]] | 30.28,7 |} </div> '''Dato''': Fredag 17. februar 1989<br /> {{clear}} === 15 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 47.46,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | 47.48,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Pirkko Määttä]] | 48.20,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Raisa Smetanina]] | 48.54,9 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Anne Jahren]] | 49.00,5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Tuulikki Pyykkönen]] | 49.31,0 |} </div> '''Dato''': Tysdag 21. februar 1989 <br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Jelena Välbe]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.29.59,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Larisa Lazutina]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.30.07,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Marjo Matikainen]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 1.30.30,6 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | [[Alžbeta Havrančíková]] | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 1.30.39,9 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | [[Manuela Di Centa]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.30.46,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | [[Marianne Dahlmo]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.31.23,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 7 | align="left" | [[Vida Vencienė]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.32.00,6 |- align="center" ! 8 | align="left" | [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 1.32.16 |- align="center" ! align=center| 9 | align="left" | [[Marie-Helene Westin]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.32.52,0 |- align="center" ! align=center| 10 | align="left" | [[Magdalena Wallin]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.32.53,2 |} </div> '''Dato''': Laurdag 25. februar 1989 <br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:32%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:18%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Pirkko Määttä]] <br /> [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] <br /> Jaana Savolainen <br /> [[Marjo Matikainen]] | 54.49,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | Julia Sjamsjurina <br /> [[Raisa Smetanina]] <br /> [[Tamara Tikhonova]] <br /> [[Jelena Välbe]] | 54.56,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Inger Helene Nybråten]] <br /> [[Anne Jahren]] <br /> [[Nina Skeime]] <br /> [[Marianne Dahlmo]] | 55.52,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| <small> Karin Svingstedt <br /> [[Magdalena Forsberg|Magdalena Wallin]] <br /> Anna-Lena Fritzon<br /> [[Marie-Helene Westin]] </small> | 56.29,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align=left| <small> Ľubomíra Balážová <br /> Zora Simčáková <br /> Anna Janoušková <br /> Alžbeta Havrančíková </small> | 57.55,1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Gabriella Carrel <br /> [[Stefania Belmondo]] <br /> Elena Desideri <br /> [[Manuela Di Centa]] </small> | 58.31,6 |} </div> '''Dato''': Fredag 24. februar 1989 <br /> {{clear}} == Kombinert == === Normalbakke K90/15 km === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Trond Einar Elden]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | Andrej Dundukov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | +2.39 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Trond Arne Bredesen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | +3.04 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | [[Hippolyt Kempf]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | +3.29 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | Miroslav Kopal | align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | +3.48,1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | Jyri Pelkonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | +3.48,3 |} </div> '''Dato''': 18./19 februar 1989 <br /> {{clear}} === Lag (storbakke K120/3x5 km) === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Trond Einar Elden]] <br /> [[Trond Arne Bredesen]] <br /> [[Bård Jørgen Elden]] | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | Andreas Schaad <br /> [[Hippolyt Kempf]] <br /> Fredy Glanzmann | +1.45 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | Ralph Leonhardt <br /> Bernd Blechschmidt <br /> Thomas Abratis | +1.49 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Allar Levandi]] <br /> Andrej Dundukov <br /> Sergej Zavjalov | +2.12 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | Günther Csar <br /> [[Klaus Ofner]] <br /> [[Klaus Sulzenbacher]] | +3.37 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | Jaroslav Kerda <br /> Miroslav Kopal <br /> František Řepka | +4.22 |} </div> '''Dato''': 23./24. februar 1989 <br /> {{clear}} == Skihopping == === Normalbakke K90 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | [[Jens Weißflog]] | 114.5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Ari-Pekka Nikkola]] | 110.5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Austerrike|lenke}} | [[Heinz Kuttin]] | 108.5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Matti Nykänen]] | 107.1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Jon Inge Kjørum]] | 106.4 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | [[Matjaž Debelak]] | 105.6 |} </div> '''Dato''': 26. februar 1989 <br /> {{clear}} === Storbakke K114 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Jari Puikkonen]] | 218.5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | [[Jens Weißflog]] | 212.5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Matti Nykänen]] | 205.0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Ari-Pekka Nikkola]] | 201.5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Andrej Vervejkin]] | 199.5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Austerrike|lenke}} | [[Franz Neuländtner]] | 198.5 |} </div> '''Dato''': 20. februar 1989 <br /> {{clear}} === Lag storbakke K114 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Ari-Pekka Nikkola]] <br /> [[Jari Puikkonen]] <br /> [[Matti Nykänen]] <br /> [[Risto Laakkonen]] | 645,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Magne Johansen]] <br /> [[Clas Brede Bråthen]] <br /> [[Ole Gunnar Fidjestøl]] <br /> [[Jon Inge Kjørum]] | 626,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | [[Jiří Parma]] <br /> Martin Švagerko <br /> Ladislav Dluhoš <br /> [[Pavel Ploc]] | 595,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| <small> Valerij Vdovenko <br /> Pavel Kustov <br /> Mikhail Jesin <br /> Andrej Vervejkin </small> | 584,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| <small> Tomas Nordgren <br /> Mikael Martinsson <br /> Staffan Tällberg <br /> [[Jan Boklöv]] </small> | 582,5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> [[Andreas Felder]] <br /> Werner Haim <br /> [[Ernst Vettori]] <br /> Franz Neuländtner </small> | 576,5 |} </div> '''Dato''': 22. februar 1989 <br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 6 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 5 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 4 | 15 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 2 | 8 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 2 | 7 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 3 | 8 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 3 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 2 | 2 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Austerrike}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ski-VM 1989|Ski-VM 1989]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. november 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1989]] paltycwnvbxgrndasj4a1wvtje3h6es 3680485 3680484 2026-10-24T09:52:29Z Migne 2086 /* Lag (storbakke K120/3x5 km) */ 3680485 wikitext text/x-wiki [[Fil:Lahti-MM-1989.jpg|mini|Finsk frimerke frå 1989]] '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1989''' vart arrangert i perioden [[17. februar|17.]] til [[26. februar]] 1989 i [[Lahti]] i [[Finland]]. 15 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen. == Langrenn menn == === 15 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Harri Kirvesniemi]] | 42.40,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] | 42.44,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Vegard Ulvang]] | 43.08,4 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Aki Karvonen]] | 43.17,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Thomas Eriksson]] | 43.23,5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Gunde Svan]] | 43.26,6 |} </div> '''Dato''': Onsdag 22. februar 1989 <br /> {{clear}} === 15 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Gunde Svan]] | 40.39,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Torgny Mogren]] | 41.02,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Lars Håland]] | 41.10,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Aleksej Prokurorov]] | 41.12,9 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Jari Räsänen]] | 41.22,1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | [[Jochen Behle]] | 41.26,6 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" |} </div> '''Dato''': Måndag 20. februar 1989 <br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Vladimir Smirnov]] | 1.24.56,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Vegard Ulvang]] | 1.25.03,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Christer Majbäck]] | 1.25.09,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Harri Kirvesniemi]] | 1.25.36,6 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | [[Uwe Bellmann]] | 1.25.53,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Aleksej Prokurorov]] | 1.26.03,5 |} </div> '''Dato''': Laurdag 18. februar 1989<br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Gunde Svan]] | 2.15.24,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Torgny Mogren]] | 2.16.09,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Aleksej Prokurorov]] | 2.16.18,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Lars Håland]] | 2.16.45,7 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Igor Badamsjin]] | 2.17.33,5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Finland|lenke}} | Timo Kuorelahti | 2.17.36,5 |} </div> '''Dato''': Søndag 26. februar 1989 <br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:33%" | Land ! style="width:42%" | Utøvarar ! style="width:17%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | [[Christer Majbäck]] <br /> [[Gunde Svan]] <br /> [[Lars Håland]] <br /> [[Torgny Mogren]] | 1.40.12,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Aki Karvonen]] <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Kari Ristanen <br /> Jari Räsänen | 1.40.13,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | Ladislav Švanda <br /> Martin Petrásek <br /> Radim Nyč <br /> Václav Korunka | 1.40.13,7 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Arild Monsen]] <br /> [[Pål Gunnar Mikkelsplass]] <br /> [[Terje Langli]] <br /> [[Vegard Ulvang]] | 1.40.14,1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| <small> Sergej Kisjkin <br /> [[Vladimir Smirnov]] <br /> [[Vladimir Sakhnov]] <br /> [[Aleksej Prokurorov]] </small> | 1.40.26,4 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Torald Rein <br /> Uwe Bellmann <br /> Jens Lautner <br /> Holger Bauroth </small> | 1.41.54,3 |} </div> '''Dato''': Fredag 24. februar 1989 <br /> 19 land deltok i stafetten, mellom andre [[Hellas]], [[Nederland]], [[Australia]] og [[Danmark]]. {{clear}} == Langrenn kvinner == === 10 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Jelena Välbe]] | 27.04,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 27.36,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Tamara Tikhonova]] | 27.58,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | [[Alžbeta Havrančíková]] | 28.11,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Nina Gavriljuk]] | 28.18,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Marianne Dahlmo]] | 28.24,4 |} </div> '''Dato''': Søndag 19. februar 1989<br /> {{clear}} === 10 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | 29.19,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Pirkko Määttä]] | 30.12,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 30.12,9 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | Julia Sjamsjurina | 30.23,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Raisa Smetanina]] | 30.27,6 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Jelena Välbe]] | 30.28,7 |} </div> '''Dato''': Fredag 17. februar 1989<br /> {{clear}} === 15 km klassisk stil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marjo Matikainen]] | 47.46,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | 47.48,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Pirkko Määttä]] | 48.20,8 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Raisa Smetanina]] | 48.54,9 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Anne Jahren]] | 49.00,5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Tuulikki Pyykkönen]] | 49.31,0 |} </div> '''Dato''': Tysdag 21. februar 1989 <br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Jelena Välbe]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.29.59,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Larisa Lazutina]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.30.07,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Marjo Matikainen]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 1.30.30,6 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | [[Alžbeta Havrančíková]] | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | 1.30.39,9 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | [[Manuela Di Centa]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.30.46,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | [[Marianne Dahlmo]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.31.23,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 7 | align="left" | [[Vida Vencienė]] | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | 1.32.00,6 |- align="center" ! 8 | align="left" | [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 1.32.16 |- align="center" ! align=center| 9 | align="left" | [[Marie-Helene Westin]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.32.52,0 |- align="center" ! align=center| 10 | align="left" | [[Magdalena Wallin]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.32.53,2 |} </div> '''Dato''': Laurdag 25. februar 1989 <br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:32%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:18%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Pirkko Määttä]] <br /> [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] <br /> Jaana Savolainen <br /> [[Marjo Matikainen]] | 54.49,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | Julia Sjamsjurina <br /> [[Raisa Smetanina]] <br /> [[Tamara Tikhonova]] <br /> [[Jelena Välbe]] | 54.56,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Inger Helene Nybråten]] <br /> [[Anne Jahren]] <br /> [[Nina Skeime]] <br /> [[Marianne Dahlmo]] | 55.52,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| <small> Karin Svingstedt <br /> [[Magdalena Forsberg|Magdalena Wallin]] <br /> Anna-Lena Fritzon<br /> [[Marie-Helene Westin]] </small> | 56.29,3 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align=left| <small> Ľubomíra Balážová <br /> Zora Simčáková <br /> Anna Janoušková <br /> Alžbeta Havrančíková </small> | 57.55,1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Gabriella Carrel <br /> [[Stefania Belmondo]] <br /> Elena Desideri <br /> [[Manuela Di Centa]] </small> | 58.31,6 |} </div> '''Dato''': Fredag 24. februar 1989 <br /> {{clear}} == Kombinert == === Normalbakke K90/15 km === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Trond Einar Elden]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | Andrej Dundukov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | +2.39 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Trond Arne Bredesen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | +3.04 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | [[Hippolyt Kempf]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | +3.29 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | Miroslav Kopal | align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | +3.48,1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | Jyri Pelkonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | +3.48,3 |} </div> '''Dato''': 18./19 februar 1989 <br /> {{clear}} === Lag (storbakke K120/3x5 km) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:38%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:12%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Trond Einar Elden]] <br /> [[Trond Arne Bredesen]] <br /> [[Bård Jørgen Elden]] | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | Andreas Schaad <br /> [[Hippolyt Kempf]] <br /> Fredy Glanzmann | +1.45 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | Ralph Leonhardt <br /> Bernd Blechschmidt <br /> Thomas Abratis | +1.49 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| <small> [[Allar Levandi]] <br /> Andrej Dundukov <br /> Sergej Zavjalov </small> | +2.12 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> Günther Csar <br /> Klaus Ofner <br /> [[Klaus Sulzenbacher]] </small> | +3.37 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align=left| <small> Jaroslav Kerda <br /> Miroslav Kopal <br /> František Řepka </small> | +4.22 |} </div> '''Dato''': 23./24. februar 1989 <br /> {{clear}} == Skihopping == === Normalbakke K90 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | [[Jens Weißflog]] | 114.5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Ari-Pekka Nikkola]] | 110.5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Austerrike|lenke}} | [[Heinz Kuttin]] | 108.5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Matti Nykänen]] | 107.1 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Jon Inge Kjørum]] | 106.4 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Jugoslavia|lenke}} | [[Matjaž Debelak]] | 105.6 |} </div> '''Dato''': 26. februar 1989 <br /> {{clear}} === Storbakke K114 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvar ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Jari Puikkonen]] | 218.5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | [[Jens Weißflog]] | 212.5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Matti Nykänen]] | 205.0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Ari-Pekka Nikkola]] | 201.5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | [[Andrej Vervejkin]] | 199.5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Austerrike|lenke}} | [[Franz Neuländtner]] | 198.5 |} </div> '''Dato''': 20. februar 1989 <br /> {{clear}} === Lag storbakke K114 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Finland|lenke}} | [[Ari-Pekka Nikkola]] <br /> [[Jari Puikkonen]] <br /> [[Matti Nykänen]] <br /> [[Risto Laakkonen]] | 645,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Magne Johansen]] <br /> [[Clas Brede Bråthen]] <br /> [[Ole Gunnar Fidjestøl]] <br /> [[Jon Inge Kjørum]] | 626,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | [[Jiří Parma]] <br /> Martin Švagerko <br /> Ladislav Dluhoš <br /> [[Pavel Ploc]] | 595,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 4 | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=left| <small> Valerij Vdovenko <br /> Pavel Kustov <br /> Mikhail Jesin <br /> Andrej Vervejkin </small> | 584,0 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 5 | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| <small> Tomas Nordgren <br /> Mikael Martinsson <br /> Staffan Tällberg <br /> [[Jan Boklöv]] </small> | 582,5 |- valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! align=center| 6 | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align=left| <small> [[Andreas Felder]] <br /> Werner Haim <br /> [[Ernst Vettori]] <br /> Franz Neuländtner </small> | 576,5 |} </div> '''Dato''': 22. februar 1989 <br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 6 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 5 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 4 | 15 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 2 | 8 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 2 | 7 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 3 | 8 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Aust-Tyskland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 3 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Tsjekkoslovakia}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 2 | 2 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Austerrike}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ski-VM 1989|Ski-VM 1989]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. november 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1989]] e1rpjq8te1h0g52ip0sazm0zhbsux50 0 236656 3680445 3680301 2026-10-24T07:33:50Z Ranveig 39 Fmt. 3680445 wikitext text/x-wiki [[Fil:Skidstadionlugnet1.JPG|mini|Langrennarenaen Lugnet i Falun]] [[Fil:Lugnet Falun.jpg|mini|Hoppbakkane ved skisenteret Lugnet i Falun]] '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1993''' vart arrangert i perioden [[19. februar|19.]] til [[28. februar]] 1993 i [[Falun]] i [[Sverige]]. 15 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen. == Langrenn menn == === 10 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Sture Sivertsen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 24.51,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | 24.55,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 24.58,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.00,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | Jochen Behle | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 25.10,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Silvio Fauner]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 25.13,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.23,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 8 | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 25.29,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 9 | [[Marco Albarello]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 25.31,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 10 | [[Giorgio Vanzetta]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 25.36,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 11 | [[Erling Jevne]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.39,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 12 | [[Krister Sørgård]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.46,7 |} </div> '''Dato''': [[Måndag]] [[22. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 15 km jaktstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.01.45,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | 1.01.45,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Silvio Fauner]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.02.55,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.02.56,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.03.25,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.03.25,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Giorgio Vanzetta]] | {{flagg|Italia|lenke}} | |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 8 | [[Marco Albarello]] | {{flagg|Italia|lenke}} | |} </div> '''Dato''': [[Onsdag]] [[24. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.17.33,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.17.55,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | 1.17.55,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Marco Albarello]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.18.21,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | Igor Badamsjin | {{flagg|Russland|lenke}} | 1.18.21,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.18.29,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Erling Jevne]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.18.51,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 8 | [[Maurilio De Zolt]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.18.59,1 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[20. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 2.03.36,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Hervé Balland | {{flagg|Frankrike|lenke}} | 2.04.30,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.05.10,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | Gianfranco Polvara | {{flagg|Italia|lenke}} | 2.05.23,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.05.39,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Johann Mühlegg]] | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 2.06.40,2 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[28. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Sture Sivertsen]] <br /> [[Vegard Ulvang]] <br /> [[Terje Langli]] <br /> [[Bjørn Dæhlie]] | 1.44.14,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Italia|lenke}} | [[Maurilio De Zolt]] <br /> [[Marco Albarello]] <br /> [[Giorgio Vanzetta]] <br /> [[Silvio Fauner]] | 1.44.24,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Russland|lenke}} | Andrej Kirillov <br /> Igor Badamsjin <br /> [[Aleksej Prokurorov]] <br /> [[Mikhail Botvinov]] | 1.44.27,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | <small> [[Mika Myllylä]] <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Jari Räsänen <br /> [[Jari Isometsä]] </small> | 1.46.37,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | <small> Torald Rein <br /> Jochen Behle <br /> [[Johann Mühlegg]] <br /> Walter Kuss </small> | 1.46.38,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | <small> [[Niklas Jonsson]] <br /> [[Jan Ottosson]] <br /> [[Lars Håland]] <br /> [[Torgny Mogren]] </small> | 1.47.23,0 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[26. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 14.07,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 14.12,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Trude Dybendahl]] | align="left"| {{flagg|Noreg}} | 14.18,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 14.19,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 14.20,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Pirkko Määttä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | 14.21,1 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[21. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 15 km jaktstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 40.19,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 40.19,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 40.19,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 40.20,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | [[Kateřina Neumannová]] | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | 41.15,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 41.17,0 |} </div> '''Dato''': [[Tysdag]] [[23. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 15 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 44.49,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | align="left"| {{flagg|Finland}} | 45.39,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Marjut Rolig|Marjut Lukkarinen]] | align="left"| {{flagg|Finland}} | 45.41,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 46.06,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 46.10,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 46.13,3 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[19. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 1.22.41,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 1.22.55,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 1.23.48,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 1.25.29,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | Alzbeta Havrančíková | align="left"| {{flagg|Slovakia|lenke}} | 1.25.35,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Gabriella Paruzzi]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 1.26.38,1 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[27. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:33%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:17%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Russland|lenke}} | [[Jelena Välbe]] <br /> [[Larisa Lazutina]] <br /> [[Nina Gavriljuk]] <br /> [[Ljubov Jegorova]] | 54.15,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Italia|lenke}} | [[Gabriella Paruzzi]] <br /> Bice Vanzetta <br /> [[Manuela Di Centa]] <br /> [[Stefania Belmondo]] | 54.35,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Trude Dybendahl]] <br /> [[Inger Helene Nybråten]] <br /> [[Anita Moen]] <br /> [[Elin Nilsen]] | 55.09,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | <small> Tuulikki Pyykkönen <br /> [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] <br /> [[Pirkko Määttä]] <br /> [[Marjut Rolig]] </small> | 55.30,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | <small> Ľubomira Bálažová <br /> [[Kateřina Neumannová]] <br /> Iveta Zelingerová <br /> Alžbeta Havrančíková </small> | 55.30,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Sverige|lenke}} | <small> Anna Frithioff <br /> Carina Görlin <br /> Anna-Lena Fritzon <br /> [[Marie-Helene Östlund]] </small> | 56.12,9 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[26. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} == Kombinert menn == === Kombinert (normalbakke K90/15 km) === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Kenji Ogiwara]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Knut Tore Apeland]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | +1.34 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Trond Einar Elden]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | +2.32 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Bjarte Engen Vik]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | +2.38 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Takanori Kōno]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | +2.41 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | Masashi Abe | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | +3.14 |} </div> '''Dato''': [[Torsdag]] [[18. februar]] [[1993]] <br /> {{clear}} === Lag (normalbakke K90/3x5 km) === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | [[Takanori Kōno]] <br /> Masashi Abe <br /> [[Kenji Ogiwara]] | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Trond Einar Elden]] <br /> [[Knut Tore Apeland]] <br /> [[Fred Børre Lundberg]] | +3.36 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | Thomas Dufter <br /> Jens Deimel <br /> Hans-Peter Pohl | +8.30 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Sveits|lenke}} | Andreas Schaad <br /> Jean-Yves Cüendet <br /> Hansjörg Zihlmann | +11.13 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | Milan Kučera <br /> Miroslav Kopal <br /> František Maka | +12.09,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Italia|lenke}} | Simone Pinzani <br /> Andrea Cecon <br /> Andrea Longo | +12.09,8 |} </div> '''Dato''': [[Torsdag]] [[25. februar]] [[1993]] <br /> {{clear}} == Skihopping menn== === Normalbakke K90 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="400px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Masahiko Harada]] | {{flagg|Japan|lenke}} | 237,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Andreas Goldberger]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 231,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Jaroslav Sakala]] | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | 228,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | Ivan Lunardi | {{flagg|Italia|lenke}} | 224,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Toni Nieminen]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 219,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | Samo Gostiša | {{flagg|Slovenia|lenke}} | 218,1 |} </div> '''Dato''': [[27. februar]] 1993 <br /> {{clear}} === Storbakke K120 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="400px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Espen Bredesen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 241,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Jaroslav Sakala]] | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | 239,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Andreas Goldberger]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 237,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Masahiko Harada]] | {{flagg|Japan|lenke}} | 231,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Helge Brendryen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 225,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Jiří Parma]] | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | 203,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Noriaki Kasai]] | {{flagg|Japan|lenke}} | 202,9 |} </div> '''Dato''': [[21. februar]] 1993 <br /> {{clear}} === Lag storbakke K120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Bjørn Myrbakken]] <br /> [[Helge Brendryen]] <br /> [[Skihopparen Øyvind Berg|Øyvind Berg]] <br /> [[Espen Bredesen]] | 821,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | Martin Švagerko <br /> František Jež <br /> [[Jiří Parma]] <br /> [[Jaroslav Sakala]] | 772,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | [[Ernst Vettori]] <br /> [[Heinz Kuttin]] <br /> [[Stefan Horngacher]] <br /> [[Andreas Goldberger]] | 745,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=left| <small> Jerome Gay <br /> Nicolas Jean-Prost <br /> Steve Delaup <br /> Didier Mollard </small> | 724,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| <small> Kenji Suda <br /> [[Takanobu Okabe]] <br /> [[Noriaki Kasai]] <br /> [[Masahiko Harada]] </small> | 716,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| <small> [[Janne Ahonen]] <br /> Vesa Hakala <br /> [[Toni Nieminen]] <br /> [[Risto Jussilainen]] </small> | 702,7 |} </div> '''Dato''': [[23. februar]] 1993 <br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 6 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 5 | 14 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 3 | 8 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Japan|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 0 | 3 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 6 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 3 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 3 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 2 | 3 |- align="center" ! 9 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 2 |- align="center" ! 10 | align="left" | {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 11 | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Nordische Skiweltmeisterschaft 1993|Nordische Skiweltmeisterschaft 1993]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2012.'' </div> [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1993]] elk5y30n5ytath6ry3gg5024h92afun 3680481 3680445 2026-10-24T09:43:45Z Migne 2086 /* Lag (normalbakke K90/3x5 km) */ 3680481 wikitext text/x-wiki [[Fil:Skidstadionlugnet1.JPG|mini|Langrennarenaen Lugnet i Falun]] [[Fil:Lugnet Falun.jpg|mini|Hoppbakkane ved skisenteret Lugnet i Falun]] '''Verdsmeisterskapen på ski i nordiske greiner 1993''' vart arrangert i perioden [[19. februar|19.]] til [[28. februar]] 1993 i [[Falun]] i [[Sverige]]. 15 tevlingar vart avvikla i løpet av meisterskapen. == Langrenn menn == === 10 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Sture Sivertsen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 24.51,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | 24.55,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 24.58,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.00,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | Jochen Behle | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 25.10,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Silvio Fauner]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 25.13,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.23,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 8 | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 25.29,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 9 | [[Marco Albarello]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 25.31,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 10 | [[Giorgio Vanzetta]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 25.36,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 11 | [[Erling Jevne]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.39,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 12 | [[Krister Sørgård]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 25.46,7 |} </div> '''Dato''': [[Måndag]] [[22. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 15 km jaktstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.01.45,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | 1.01.45,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Silvio Fauner]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.02.55,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.02.56,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.03.25,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.03.25,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Giorgio Vanzetta]] | {{flagg|Italia|lenke}} | |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 8 | [[Marco Albarello]] | {{flagg|Italia|lenke}} | |} </div> '''Dato''': [[Onsdag]] [[24. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 30 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.17.33,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.17.55,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Vladimir Smirnov]] | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | 1.17.55,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Marco Albarello]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.18.21,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | Igor Badamsjin | {{flagg|Russland|lenke}} | 1.18.21,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Terje Langli]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.18.29,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Erling Jevne]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.18.51,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 8 | [[Maurilio De Zolt]] | {{flagg|Italia|lenke}} | 1.18.59,1 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[20. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 50 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | [[Torgny Mogren]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | 2.03.36,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Hervé Balland | {{flagg|Frankrike|lenke}} | 2.04.30,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Bjørn Dæhlie]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.05.10,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | Gianfranco Polvara | {{flagg|Italia|lenke}} | 2.05.23,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.05.39,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Johann Mühlegg]] | {{flagg|Tyskland|lenke}} | 2.06.40,2 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[28. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Sture Sivertsen]] <br /> [[Vegard Ulvang]] <br /> [[Terje Langli]] <br /> [[Bjørn Dæhlie]] | 1.44.14,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Italia|lenke}} | [[Maurilio De Zolt]] <br /> [[Marco Albarello]] <br /> [[Giorgio Vanzetta]] <br /> [[Silvio Fauner]] | 1.44.24,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Russland|lenke}} | Andrej Kirillov <br /> Igor Badamsjin <br /> [[Aleksej Prokurorov]] <br /> [[Mikhail Botvinov]] | 1.44.27,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | <small> [[Mika Myllylä]] <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Jari Räsänen <br /> [[Jari Isometsä]] </small> | 1.46.37,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | <small> Torald Rein <br /> Jochen Behle <br /> [[Johann Mühlegg]] <br /> Walter Kuss </small> | 1.46.38,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | <small> [[Niklas Jonsson]] <br /> [[Jan Ottosson]] <br /> [[Lars Håland]] <br /> [[Torgny Mogren]] </small> | 1.47.23,0 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[26. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} == Langrenn kvinner == === 5 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 14.07,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 14.12,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Trude Dybendahl]] | align="left"| {{flagg|Noreg}} | 14.18,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 14.19,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 14.20,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Pirkko Määttä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | 14.21,1 |} </div> '''Dato''': [[Søndag]] [[21. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 15 km jaktstart === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 40.19,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 40.19,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 40.19,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 40.20,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | [[Kateřina Neumannová]] | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | 41.15,5 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 41.17,0 |} </div> '''Dato''': [[Tysdag]] [[23. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 15 km klassisk stil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 44.49,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] | align="left"| {{flagg|Finland}} | 45.39,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Marjut Rolig|Marjut Lukkarinen]] | align="left"| {{flagg|Finland}} | 45.41,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 46.06,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 46.10,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 46.13,3 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[19. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 30 km fristil === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:30%" | Land ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Stefania Belmondo]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 1.22.41,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Manuela Di Centa]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 1.22.55,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 1.23.48,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland}} | 1.25.29,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | align="left" | Alzbeta Havrančíková | align="left"| {{flagg|Slovakia|lenke}} | 1.25.35,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | align="left" | [[Gabriella Paruzzi]] | align="left"| {{flagg|Italia}} | 1.26.38,1 |} </div> '''Dato''': [[Laurdag]] [[27. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:33%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:17%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Russland|lenke}} | [[Jelena Välbe]] <br /> [[Larisa Lazutina]] <br /> [[Nina Gavriljuk]] <br /> [[Ljubov Jegorova]] | 54.15,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Italia|lenke}} | [[Gabriella Paruzzi]] <br /> Bice Vanzetta <br /> [[Manuela Di Centa]] <br /> [[Stefania Belmondo]] | 54.35,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Trude Dybendahl]] <br /> [[Inger Helene Nybråten]] <br /> [[Anita Moen]] <br /> [[Elin Nilsen]] | 55.09,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Finland|lenke}} | <small> Tuulikki Pyykkönen <br /> [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] <br /> [[Pirkko Määttä]] <br /> [[Marjut Rolig]] </small> | 55.30,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | <small> Ľubomira Bálažová <br /> [[Kateřina Neumannová]] <br /> Iveta Zelingerová <br /> Alžbeta Havrančíková </small> | 55.30,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Sverige|lenke}} | <small> Anna Frithioff <br /> Carina Görlin <br /> Anna-Lena Fritzon <br /> [[Marie-Helene Östlund]] </small> | 56.12,9 |} </div> '''Dato''': [[Fredag]] [[26. februar]] [[1993]]<br /> {{clear}} == Kombinert menn == === Kombinert (normalbakke K90/15 km) === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="380px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Kenji Ogiwara]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Knut Tore Apeland]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | +1.34 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Trond Einar Elden]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | +2.32 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Bjarte Engen Vik]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | +2.38 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Takanori Kōno]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | +2.41 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | Masashi Abe | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | +3.14 |} </div> '''Dato''': [[Torsdag]] [[18. februar]] [[1993]] <br /> {{clear}} === Lag (normalbakke K90/3x5 km) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:30%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:20%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Japan|lenke}} | [[Takanori Kōno]] <br /> Masashi Abe <br /> [[Kenji Ogiwara]] | 0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Trond Einar Elden]] <br /> [[Knut Tore Apeland]] <br /> [[Fred Børre Lundberg]] | +3.36 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | Thomas Dufter <br /> Jens Deimel <br /> Hans-Peter Pohl | +8.30 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Sveits|lenke}} | align=left| <small> Andreas Schaad <br /> Jean-Yves Cüendet <br /> Hansjörg Zihlmann </small> | +11.13 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align=left| <small> Milan Kučera <br /> Miroslav Kopal <br /> František Maka </small> | +12.09,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Simone Pinzani <br /> Andrea Cecon <br /> Andrea Longo </small> | +12.09,8 |} </div> '''Dato''': [[Torsdag]] [[25. februar]] [[1993]] <br /> {{clear}} == Skihopping menn== === Normalbakke K90 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="400px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Masahiko Harada]] | {{flagg|Japan|lenke}} | 237,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Andreas Goldberger]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 231,3 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Jaroslav Sakala]] | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | 228,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | Ivan Lunardi | {{flagg|Italia|lenke}} | 224,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Toni Nieminen]] | {{flagg|Finland|lenke}} | 219,8 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | Samo Gostiša | {{flagg|Slovenia|lenke}} | 218,1 |} </div> '''Dato''': [[27. februar]] 1993 <br /> {{clear}} === Storbakke K120 === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="400px" |- ! Plass ! Utøvar ! Land ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | [[Espen Bredesen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 241,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | [[Jaroslav Sakala]] | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | 239,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | [[Andreas Goldberger]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 237,6 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | [[Masahiko Harada]] | {{flagg|Japan|lenke}} | 231,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | [[Helge Brendryen]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | 225,7 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | [[Jiří Parma]] | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | 203,9 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 7 | [[Noriaki Kasai]] | {{flagg|Japan|lenke}} | 202,9 |} </div> '''Dato''': [[21. februar]] 1993 <br /> {{clear}} === Lag storbakke K120 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:40%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Poeng |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | [[Bjørn Myrbakken]] <br /> [[Helge Brendryen]] <br /> [[Skihopparen Øyvind Berg|Øyvind Berg]] <br /> [[Espen Bredesen]] | 821,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | Martin Švagerko <br /> František Jež <br /> [[Jiří Parma]] <br /> [[Jaroslav Sakala]] | 772,1 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | {{flagg|Austerrike|lenke}} | [[Ernst Vettori]] <br /> [[Heinz Kuttin]] <br /> [[Stefan Horngacher]] <br /> [[Andreas Goldberger]] | 745,4 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 4 | {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=left| <small> Jerome Gay <br /> Nicolas Jean-Prost <br /> Steve Delaup <br /> Didier Mollard </small> | 724,2 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 5 | {{flagg|Japan|lenke}} | align=left| <small> Kenji Suda <br /> [[Takanobu Okabe]] <br /> [[Noriaki Kasai]] <br /> [[Masahiko Harada]] </small> | 716,0 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! align=center| 6 | {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| <small> [[Janne Ahonen]] <br /> Vesa Hakala <br /> [[Toni Nieminen]] <br /> [[Risto Jussilainen]] </small> | 702,7 |} </div> '''Dato''': [[23. februar]] 1993 <br /> {{clear}} ==Medaljestatistikk== <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="420px" |- ! align="center" | Plass ! align="left" | Land ! align="center" | Gull ! align="center" | Sølv ! align="center" | Bronse ! align="center" | Totalt |- align="center" ! 1 | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 6 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 5 | 14 |- align="center" ! 2 | align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 3 | 8 |- align="center" ! 3 | align="left" | {{flagg|Japan|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 3 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 0 | 3 |- align="center" ! 4 | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 2 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 3 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 6 |- align="center" ! 5 | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 1 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 6 | align="left" | {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 3 |- align="center" ! 7 | align="left" | {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 2 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 3 |- align="center" ! 8 | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 2 | 3 |- align="center" ! 9 | align="left" | {{flagg|Finland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 2 |- align="center" ! 10 | align="left" | {{flagg|Frankrike|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 1 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 0 | 1 |- align="center" ! 11 | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | style="color:black;background:#F7F6A8;" | 0 | style="color:black;background:#DCE5E5;" | 0 | style="color:black;background:#FFDAB9;" | 1 | 1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Nordische Skiweltmeisterschaft 1993|Nordische Skiweltmeisterschaft 1993]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 18. november 2012.'' </div> [[Kategori:Ski-VM]] [[Kategori:Ski-VM 1993]] dvbl5pm1y7i9jn9zf9f7rq3bzkbx0bj 0 260225 3680460 3569962 2026-10-24T07:55:47Z Ranveig 39 3680460 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjord}} '''Kangertittivaq''' ([[grønlandsk]]), dansk ''Scoresby Sund'', er ein [[fjord]] eller eit fjordsystem på Aust-[[Grønland]].<ref>{{Cite web |last=Marsh |first=Andy |date=2023-08-17 |title=Scoresby Sund – A Guide to the World's Biggest Fjord System |url=https://www.secretatlas.com/explorers-club/greenland/scoresby-sund-guide/ |access-date=2024-11-29 |website=Secret Atlas |language=en-GB}}</ref> Fjordsystemet har form som eit tre, med lange fjordarmar ut frå hovudfjorden. Dei lengste strekker seg 340-350 kilometer inn frå kystlina, med eit største djup på om lag 1&nbsp;450 meter. Fjorden, som er den største i verda, dekker eit areal på 38&nbsp;000 km². I fjordsystemet er ei rad større øyar. Milne Land, den største av øyane, er 3&nbsp;913 km² stor. På nordsida av fjordopninga ligg [[Ittoqqortoormiit]], den einaste faste buplassen i området. Den britiske oppdagaren [[William Scoresby]] kartla Kangertittivaq i 1822. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Scoresby Sund|Scoresby Sund]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. juli 2013.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjordar på Grønland]] 6bxkvh4mfkal090l4fbp828819wh7gr 0 271393 3680436 2853821 2026-10-24T07:07:36Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680436 wikitext text/x-wiki {{geoboks|isbre | land = Antarktis | stad = [[Victoria Land]] | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=72|lat_m=34|lat_NS=S | long_d=167|long_m=29|long_EW=E }} '''Trainerbreen''' er ein [[isbre]] som ligg 13&nbsp;km vest for [[Rudolphbreen]], som flyt nordaust og ut i [[Trafalgarbreen]] i [[Victory Mountains]] i [[Victoria Land]]. Han vart kartlagd av [[US Geological Survey]] (USGS) frå landmålingar og flyfoto tekne av [[U.S. Navy]] i 1960-62. Han vart namngjeven av [[Advisory Committee on Antarctic Names]] (US-ACAN) etter Charles Trainer, ein meteorolog og amerikansk representant ved [[Hallett-stasjonen]] i 1960. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Trainer Glacier}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Isbrear i Victoria Land]] [[Kategori:Borchgrevink Coast]] 7nqk69bfm49wrjzd9r5rwixs0lk34u9 0 280329 3680405 3300960 2026-10-23T14:48:32Z HerVal7752 105842 Malar 3680405 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd |namn = Monster }} '''Monster Energy''' er ei gruppe amerikanske [[energidrikk]]ar som er distribuert og marknadsført av Hansen Natural. Drikka vart lansert i 2002 og kom til Noreg i 2010 med dei første smakane original og ripper. [[Fil:MWRTtest.jpg|mini|venstre|[[Ken Block]] i sin [[rally]]bil med Monster Energy reklame.]] Monster Energy er sterkt inne som [[sponsor]]ar på idrettsarrangement og av individuelle idrettsutøvarar, som [[Greg Lutzka]], [[Sam Hill]], [[Robby Gordon]], [[Valentino Rossi]] og [[Ken Block]]. == Ingrediensar == Ingrediensane kan variere frå type til type, men kan også vere nokså like. Her er ingrediensane til Regular Monster Energy: *[[Kolsyre]]halding [[vatn]] *Sakkarose *Glukosesirup *Syrningsmiddel ([[sitronsyre]]) *Aromaar *Taruin (0,4%) *Surheitsregulerandemiddel (natriumsitraar) *[[Pigment|Fargestoff]] (anthocyaniner E136) *Panax ginsengrot ekstrakt (0,08%) *[[Koffein]] (0,03%) *Konserveringsmiddell (sorbinsyre, bensoesyre) *Vitaminar (niacin (vit B3), B6, riboflavn (vit B2), B12) *[[Salt]] *D-glukuronolakton *Inositol *Guraranaføekstrakt (0,002%) *Maltiodextrin == Variantar == ;Originale smakar *Monster Energy – Regular *Monster Energy – Lo-Carb *Monster Energy – Khaos *Monster Energy – Assault *Monster Energy – Ripper *Monster Energy – M-80 *Monster Energy – MIXXD (Sluttet produsering) *Monster Energy – Rehab *Monster Energy – Heavy Metal (Sluttet produsering) *Monster Energy – Import *Monster Energy – Import Light *Monster Energy – Absolutely Zero *Monster Energy - Zero Ultra *Monster Energy - Ultra Blue *Monster Energy - Cuba-Lima ;Dub Monsters *Monster - DUB *Monster - Mad Dog *Monster - Baller´s Blend ;Rehab Monsters *Monster Rehab - Tea Lemonade *Monster Rehab - Green Tea *Monster Rehab - Orangeade *Monster Rehab - Protean *Monster Rehab - Pink Lemonade *Monster Rehab - Rojo Tea ;Java Monsters *Java Monster – Originale *Java Monster – Loca Moca *Java Monster – Mean Bean *Java Monster – Nut Up *Java Monster – Kona Blend *Java Monster – Lo-Ball *Java Monster – Vanilla Light *Java Monster – Russian *Java Monster – Chai Hai *Java Monster – Irish Blend *Java Monster – Toffee *Java Monster – Big Black (Sluttet produsering) ;Monster Hitman *Monster Hitman – Originale *Monster Hitman – LoBo *Monster Hitman – Sniper ;Nitrous/ExtraStrength Monster *Nitrous Monster – Anti Gravity (Sluttet produsering) *Nitrous Monster – Killer B (Sluttet produsering) *Nitrous Monster – Super Dry (Sluttet produsering) *ExtraStrength Monster – Anti Gravity *ExtraStrength Monster – Killer B *ExtraStrength Monster – Super Dry *ExtraStrength Monster – Black Ice ;X-Presso Monster *X-Presso Monster – Hammer *X-Presso Monster – Midnite ;Muscle Monster *Muscle Monster - Vanilla *Muscle Monster - Chocolate *Muscle Monster - Coffe ;Monster Cappuchino *Monster Cappuchino == Størrelsar == 50ml – 89ml – 180ml – 236ml - 250ml – 285ml - 330ml – 355ml – 443ml - 473ml – 500ml – 550ml – 710ml – 750ml – 946ml ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Energidrykkar]] pz8h0zun3bs29ycigijplfwsywswzgj 0 284412 3680400 3431617 2026-10-23T14:42:34Z Ranveig 39 Flikk 3680400 wikitext text/x-wiki [[Fil:Energydrinks-collection.jpg|thumb|Ulike energidrikkar.]] '''Energidrikk''' er ei [[drikke]] med tilsetjingsstoff som [[sukker]] og [[koffein]] som skal tilføre [[energi]]. Inntil 2009 var det i Norge forbode å selje drikke med koffeininnhald på over 150 [[milligram|mg]]/[[liter|l]]. I 2009 førte nye [[Den europeiske union|EU]]-regler til at forbodet blei oppheva og energidrikk med stoffet [[taurin]] og høgare koffeininnhald blei tillatt seld.<ref>{{kilde www |url=http://nrk.no/nyheter/1.6576631 |tittel=Red Bull blir tillatt i Norge |forfatter=Lorentz Berg, Kristian Aanensen |utgiver=NRK |dato=23. april 2009 |besøksdato=3. september 2011}}</ref> [[Nasjonalt folkehelseinstitutt|Folkehelseinstituttet]] har advart mot energidrikk da det høge innhaldet av sukker og koffein kan føre til helsefare, spesielt ved barn og unge.<ref>{{kilde www |url=http://www.side2.no/helse/article3109921.ece |tittel=Advarer unge mot energidrikk |utgiver=Nettavisen |sitat=- Det går ut over hjartet og i verste fall kan du dø. |besøksdato=3. september 2011 |archive-date=2011-03-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110317133626/http://www.side2.no/helse/article3109921.ece }}</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7235749 |tittel=Kevin (8) fikk hjertebank av Red Bull |forfatter=Sigurd Steinum |utgiver=NRK |dato=4. august 2010 |besøksdato=3. september 2011}}</ref> ==Koffeinavhengig?== Som nemnt ovanfor, er det koffein i energidrikk. Ekspertane åtvarar mot høgt inntak av [[Koffein]]. For mykje [[koffein]] kan føre til avhengigheit. Blir ein avhengig av [[koffein]], må ein ha det for at hovudet skal fungere som det skal. Viss Du blir forstyrra ved daglege gjeremål, kan det vere eit teikn på avhengigheit. ''Livestrong.com'' meiner det er nokre teikn ein kan sjå etter for å finne ut om ein er avhengig: * Hovudpine, som gjerne oppstår 12-14 timar etter siste inntak * Plutseleg og valdsam [[tørste] som også oppstår i tidsrommet 12-14 timar etterpå. * Ein får problem med konsentrasjon uten [[koffein]] Viss ein kjenner seg igjen i punkta ovanfor, kan ein prøve: * Å bytte til noko med mindre koffein. * Sjekk om medesinane du brukar er koffein i. * Ta det roleg og ikkje stress. Då kjem kanskje hovudpina. Vær alikavel streng mot deg sjølv. * Bytt drikke ofte og tenk over: '''''Treng eg denne boksen?''''' == Nokre energidrikker == * [[Battery (drikk)|Battery]] * [[Burn (energidrikk)|Burn]] * [[Mad-Croc]] * [[Monster energidrikk]] * [[Red Bull]] * [[Urge Intense]] * [[X. Ray (Energidrikk)|X. RAY Energy]] * [[one energy drink]] * [[rockstar energy drink]] * [[Red devil energy]] * 1080 Energybag * Tonino Lamborghini energy drink == Sjå også == * [[Sportsdrikk]] == Referansar == {{Referansar}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.kk.no/livsstil/hekta-p%C3%A5-koffein-26159 Hekta på koffein?] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140826114936/http://www.kk.no/livsstil/hekta-p%C3%A5-koffein-26159 |date=2014-08-26 }} {{spire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Koffein| ]] [[Kategori:Energidrykkar]] q673h8znd5kqhgt4w9yv6f1g35trpii 0 286551 3680446 3679917 2026-10-24T07:34:19Z Ranveig 39 Fmt. 3680446 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Ain W Zain |andre namn = عين و زين |bilete =Awz01.jpg |kartposisjon = Libanon |kart = {{posisjonskart|Libanon}} |land = Libanon |regiontype = [[guvernement i Libanon|Guvernement]] |region = [[Libanonfjella guvernement]] |distrikttype = [[distrikt i Libanon|Distrikt]] |distrikt = [[Chouf distrikt]] |folketal = 2000 |areal = 5 |tidssone = [[Egypt Standard Time|EST]] |utc_skilnad = +2 |tidssone_DST = +3 |lat_d=33|lat_m=40|lat_s=|lat_NS=N |long_d=35|long_m=35|long_s=37|long_EW=E |høgdenivå = 1050 |postnummer = 00961 |retningsnummer = 5 }} '''Ain W Zain''' òg kalla '''Ain Wazein''' ([[arabisk skrift]] عين و زين) er ein landsby i [[Libanon]] i [[Chouf distrikt]] i [[Libanonfjella guvernement]] Landsbyen har kring 2000 innbyggjarar. Han ligg 40&nbsp;km frå [[Beirut]] og 45&nbsp;km frå [[Sidon|Saida]]. [[Fil:awzgt01.jpg|mini|venstre|upright|Ain W Zain-grotta.]] Det ligg ei grotte ved landsbyen, 1040 meter over havet. Grotta vart oppdaga i 2003. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ain Wazein|Ain Wazein]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *[http://www.jstor.org/stable/4327124?seq=1&Search=yes&term=lebanon&term=zahle&list=hide&searchUri=%2Faction%2FdoBasicSearch%3FQuery%3Dzahle%2Blebanon%26wc%3Don%26acc%3Don&item=1&ttl=106&returnArticleService=showFullText&resultsServiceName=nullThe View From Zahle: Security And Economic Conditions In The Central Bekaa 1980-1985] *[http://books.google.com/books?id=qmYSAAAAYAAJ&pg=RA1-PA161&dq=Zahle&hl=en&ei=pIfJTNW3GYyt8AaKjqXcAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=9&ved=0CFcQ6AEwCA#v=onepage&q=Zahle&f=falseZahleParliamentaryParliamentaryPapers] </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Chouf distrikt]] [[Kategori:Busetnader i Libanonfjella guvernement]] b7bkgdcj1p6gmyt30ymzfn3wezr12bj 0 287411 3680401 2922584 2026-10-23T14:44:34Z Ranveig 39 Infoboks, flikk 3680401 wikitext text/x-wiki {{infoboks medisin}} [[Fil:Illu pituitary pineal glands.jpg|mini|portrett=1.2||Konglekjertelen]] [[Fil:Slide4ff.JPG|thumb|right|Plassering i hjernen]] '''Epifysen''' eller '''konglekjertelen''' ([[latin]] ''glandula pinealis'') er ein [[endokrin]] [[kjertel]] om lag så stor som ei halv ert. Han sit som ein utvekst over [[mellomhjernen]]. Kjertelen veg 0,1-0,2 gram og produserer [[hormon]]et [[melatonin]] som er viktig for [[døgnrytme]]n til kroppen og, hos mange dyr, for sesongmessige endringar som fargen på [[fjør]] og [[pels]], [[formeiring|reproduksjon]], vinter[[dvale]] og [[migrasjon]]. Det var lenge ukjent og omstridt kva funksjon denne kjertelen hadde. Filosofen [[René Descartes]] meinte at han var staden for interaksjonen mellom [[sjel]] og [[kropp]], mellom det psykiske og det fysiske, sidan ein då trudde at mennesket var det einaste dyret med konglekjertel og sidan det på Descartes' tid var ei allment godteken sanning at berre mennesket har sjel. Vidare gjekk ein ut i frå at sjela ikkje kunne delast, og konglekjertelen var ein av dei få strukturane ein fann i hjernen som ikkje eksisterte i par. Seinare tids forsking har påvist at konglekjertelen eksisterer hos dei fleste [[kverveldyr]]. Hos [[bruøgle]] og [[niauge]] dannar han eit [[pinealauge]]. Denne delen av hjernen kan verte stimulert under inntak av psykoaktive stoff, til dømes [[Dimetyltryptamin|DMT]]. {{spire|medisin|biologi}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det endokrine systemet]] [[Kategori:Kjertlar]] [[Kategori:Hovud og hals]] 0wruvrwprapiilshwg2u3ixad85234q 0 290275 3680390 3409986 2026-10-23T14:32:19Z Ranveig 39 Flikk 3680390 wikitext text/x-wiki [[File:Brain biopsy under stereotaxy.jpg|mini|Biopsi av eit hovud.]] '''Biopsi''' er ein [[medisinsk test]] der ein [[kirurgi|kirurg]], [[intervensjonsradiologi|intervensjonsradiolog]] eller [[intervensjonskardiologi|intervensjonskardiolog]] tar celle- eller vevsprøve for vidare utgreiing. Det er den medisinske fjerninga av vev frå eit levande vesen for å avgjere nærveret eller omfanget av ein sjukdom.<ref name="smlsnl1">{{cite news |last=Borghild |first=Roald |url=https://sml.snl.no/biopsi |title=Biopsi |work=Store Medisinske Leksikon |publisher=Store Norske Leksikon |date=2009-02-13 |accessdate=2014-11-21 }}</ref> Vevet blir eksaminert under mikroskop av ein [[patologi|patolog]].<ref name="carcinor">{{cite news |url=http://www.carcinor.no/index.php/nevroendorkin-kreft/utredning/biopsi |title=Biopsi (vevsprøve) |work=CarciNor |publisher=CarciNor |accessdate=2014-11-21 |archive-date=2014-11-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141129054301/http://www.carcinor.no/index.php/nevroendorkin-kreft/utredning/biopsi }}</ref> Når ein heil klump eller eit mistenkjeleg område vert fjerna, kallar ein prosedyren for ein ''eksisjonsbiopsi''. Når det berre er ei vevsprøve som vert fjerna, ''insisjonsbiopsi'', fører det til at cella sin histologiske arkitektur vert preservert. Når ei væske- eller vevsprøve vert tatt med nål, ''nålebiopsi'', fjernar det mange av cellene utan å preservere arktitekturen til vevscellene. Biopsiar vert nytta for å få innsikt i moglege kreft- eller inflammasjonstilstandar. == Kjelder == {{reflist}} {{spire|medisin}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kirurgiske inngrep]] [[Kategori:Medisinske behandlingar]] [[Kategori:Patologi]] [[Kategori:Biopsi]] 2fz2r2xj84rll1vmw39f46vrex5wlla 0 290437 3680399 3456317 2026-10-23T14:40:52Z Ranveig 39 Flikk 3680399 wikitext text/x-wiki [[Fil:Chromosome.svg|thumb|220px|Replikert og kondensert [[Eukaryotar|eukaryotisk]] kromosom i [[Mitose#Dei_seks_mitosefasane|metafase]]. '''(1)''' [[Kromatid]] — éin av to identiske delar av kromosomet etter [[Cellesykel|S-fase]] '''(2)''' [[Sentromer]] — punktet der to kromatid møtast '''(3)''' Kort arm (p-arm) '''(4)''' Lang arm (q-arm)]] Eit '''kromosom''' er eit kompleks av omslått og organisert [[kromatin]] inni [[celle]]r, og er samansett av [[DNA]], [[protein]] og [[RNA]].<ref name="uibkrom">{{cite news |url=http://gensidene.uib.no/kromosom.html |title=Kromosomer, DNA og gener |work=Gensidene |publisher=Universitetet i Bergen, UiB |date=2014 |accessdate=2014-11-25 |archive-date=2006-08-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060828164258/http://gensidene.uib.no/kromosom.html }}</ref><ref name="ndla">{{cite news |last=Bøhle |first=Kristin |url=http://ndla.no/nb/node/5902 |title=Kromosomer, DNA og gener |work=NDLA.no |publisher=Nasjonal digital læringsarena |accessdate=2014-11-25 }}</ref> Det informasjonsbringande makromolekylet er sett saman av [[DNA#Struktur|dobbelstrenga DNA]] og inneheld [[gen]], [[Regulatorisk sekvens|regulatoriske element]] og anna [[ikkje-kodande DNA]] (''søppel-DNA''). Dei DNA-bundne makromolekyla er protein og dei bidreg til å pakke inn og regulere DNA. Kromosom er veldig varierande i ulike artar, og somme har [[plasmid]] eller anna [[ekstrakromosomalt DNA]] attåt. Samanpressing av dei dupliserte (doble) kromosoma ved [[mitose]] og [[meiose]] kan skapa ein firearma struktur (sjå bilete til høgre) viss sentromeren ligg midt på kromosomet; toarma viss den ligg nær ein av [[Telomer|endane]].<ref name="armuib">{{cite news |url=http://gensidene.uib.no/kromosom-struktur.html |title=Kromosom-armer og kromatider |work=Gensidene |publisher=Universitetet i Bergen, UiB |accessdate=25. november 2014 |archive-date=2015-11-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151122023408/http://gensidene.uib.no/kromosom-struktur.html }}</ref> [[Rekombinasjon|Kromosomal rekombinasjon]] under meiose spelar ei viktig rolle for det [[Biologisk mangfald|genetiske mangfaldet]],<ref name="uiorek">{{cite news |last=Aarnes |first=Halvor |url=http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/genetikk/rekomb.html |title=Rekombinasjon og mutasjon |work=Institutt for biotvitenskap |publisher=Universitetet i Oslo, UiO |date=4. februar 2011 |accessdate=25. november 2014 }}</ref> men strukturane kan feilkombinerast i høve av til dømes [[kromosomal instabilitet]] eller [[translokasjon|kromosomal translokasjon]] og føra til [[sjukdom]].<ref name="uit">{{cite news |url=http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/4491/thesis.pdf?sequence=2 |title=Telomerer og telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer |work=Tese |publisher=Norges arktiske universitet |date=2007 |accessdate=25. november 2014 }}</ref> Dette kan drive cella inn i [[mitotisk katastrofe]] og resulterande død. Viss cella likevel unngår [[apoptose]] kan det stundom føra til progresjon av [[kreft]]. == Sjå òg == * [[Genetikk]] og [[gen]] * [[X-kromosom]] og [[Y-kromosom]] * [[Organell]] <small>''(Kromosom er samansett av DNA og nokre få protein, mellom anna kromatin, og finst inni [[Celle#Cellekjerne|cellekjernen]]. Merk at cellekjernen er ein organell; kromosomet er ikkje det.)''</small> == Kjelder == {{reflist}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Chromosome|Chromosome]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. november 2014, men har norske kjelder.'' </div> {{spire|biologi}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Molekylærbiologi]] [[Kategori:Kromosom| ]] 7spk6fy1av4vn2ckqfk4n0uqw0b6ab9 0 290614 3680389 2871825 2026-10-23T14:31:32Z Ranveig 39 Flikk 3680389 wikitext text/x-wiki :''Må ikkje forvekslast med [[melamin]] eller [[melatonin]].'' [[Fil:Albinistic_girl_papua_new_guinea.jpg|thumb|[[Albinisme]] oppstår når melanocyttane produserer lite eller ingen melanin. Bildet er teke i [[Papua Ny-Guinea]].]] '''Melanin''' (av [[gresk|gamalgresk]] μέλας ''melas'', 'svart, mørk') er ei samlenemning for ei rekkje naturlege [[pigment]] som finst i nesten alle organismar, med unntak av mellom anna [[edderkoppdyr]]. Det blir produsert av spesialiserte grupper med bindevev og anna cellevev kalla melanocyttar.<ref name="snl1">{{cite news |last=Langeland |first=Tor |url=https://sml.snl.no/melanin |title=Melanin |work=Store Medisinske Leksikon |publisher=Store Norske Leksikon |date=13. februar 2009 |accessdate=1. desember 2014 }}</ref> Dette skjer gjennom [[Redoksreaksjon|oksidasjon]] av [[aminosyre|aminosyra]] [[tyrosin]], etterfølgd av [[Polymerisasjon|polymerisering]]. Det finst tre grunnleggande former av melanin: '''eumelanin''', '''feomelanin''' og '''nevromelanin'''. Eumelanin er vanlegast og finst i to former: ''brunt eumelanin'' og ''svart eumelanin''. Feomelanin er ein [[cystein]]haldig, raud polymer som mellom anna fargelegg raudt hår. Nevromelanin er eit mørkt pigment som finst i [[hjerne]]n. Oppgåvene til dette melaninet er dårleg forstått. == Sjå òg == * [[albinisme]] * [[hårfarge]] * [[karoten]] * [[Addisons sjukdom]] == Kjelder == {{reflist}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Melanin|Melanin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. desember 2014.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{spire|biologi}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pigment]] [[Kategori:Hudsystemet]] pem35d6gqqo3o0wwkju0bkqklgpwack 0 290659 3680388 2933562 2026-10-23T14:30:36Z Ranveig 39 Flikk 3680388 wikitext text/x-wiki [[Fil:Botulinum_toxin_3BTA.png|mini|3D-modell av botulinum nevrotoksin, serotype A]] '''Botulinumtoksin''' (forkorta '''BTX''') er eit [[protein]] og [[nevrotoksin]] som blir laga av [[bakterie]]n ''[[Clostridium botulinum]]''.<ref name="smlsnl1">{{cite news |last=Øye |first=Ivar |url=https://sml.snl.no/botulinumtoksin |title=botulinumtoksin |work=Store Medisinske Leksikon |publisher=Store Norske Leksikon |date=22. juli 2014 |accessdate=4. desember 2014 }}</ref> Det blir også framstilt kommersielt til medisin, kosmetikk og forsking. Det finst to kommersielt tilgjengeleg former: botulinumtoksin type A og botulinumtoksin type B. Botulinumtoksin er det mest [[Gift|akutt giftige]] toksinet som er oppdaga, med estimert [[letaldose 50|LD₅₀]] hjå menneske på 1,3-2,1 [[nanogram|ng]]/kg intravenøst eller intramuskulært, og 10-13 ng/kg ved innanding. BTX kan føra til [[botulisme]], ein alvorleg og livstrugande sjukdom. Botulinumtoksin type A og B blir bruka medisinsk for å behandle [[øvre motornevronsyndrom]], [[fokal hyperhidrose]], [[blefarospasme]], [[skjegling]], [[migrene|kronisk migrene]] og [[bruksisme]]. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Botulinum toxin|Botulinum toxin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. desember 2014.'' </div> {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{spire|biologi}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Clostridium botulinum]] [[Kategori:Nevrotoksin]] [[Kategori:Bakterietoksin]] [[Kategori:Muskelrelakserande middel]] [[Kategori:Biologiske toksinvåpen]] [[Kategori:EC 3.4.24]] 72q0ixttvulw3g3h5jv4ega56fpnkln 0 290762 3680383 3051008 2026-10-23T13:45:09Z Ranveig 39 Flikk 3680383 wikitext text/x-wiki [[Fil:Gray154.png|mini|Nasebeinet er vist øvst til venstre og er merka i raudt]] '''Nasebeina''' ([[latin]] ''os nasale'') er to avlange [[knokkel|knoklar]] av varierande storleik og form, som ligg side om side i den øvre midtdelen av [[andletet]]. Begge knoklane har to overflater og fire grenser. == Struktur == === Overflater === Den ''ytre overflata'' er konkavokonveks frå toppen til botnen og konveks frå side til side; den er dekt av [[procerus-muskel]]en og den transversale delen av [[musculus nasalis]], og er perforert i midten av ein [[foramen]], der ei lita vene passerer. Den ''indre overflata'' er konkav frå side til side, og er kryssa frå topp til botn av eit spor for passasjen av ei grein av ''nervus nasociliaris''. === Artikulasjonar === Nasebeinet artikulerer med fire bein. To av dei ligg i [[hjerneskalle]]n: [[pannebein]]et og [[silbein]]et; dei siste to ligg i [[andletsskjelett]]et: det motsette nasebeinet og [[overkjeve]]n. == Fleire bilete == <gallery> Fil:Medical X-Ray imaging NJR06 Nevit nasal bone fracture.jpg|Røntgenbilete av nasebeinsfraktur Fil:Nasal_bone.jpg|Venstre nasebein Fil:Gray153.png|Nasehòla sett frå sida, med [[silbein]]et eksponert Fil:Gray154.png|Artikulasjonen mellom [[tårebein|tåre-]] og nasebeina med [[overkjeve]]n Fil:Gray155.png|Ytre overflate av høgre nasebein Fil:Gray156.png|Indre overflate av høgre nasebein Fil:Gray164.png|Nærbilete av hovudskallen Fil:Gray188.png|Hovudskallen sett frå sida Fil:Gray190.png|Hovudskallen sett frå framsida Fil:Gray191.png|Horisontalt tverrsnitt av nase- og augehòlene Fil:Gray192.png|Mediale veggen av venstre augehòle Fil:Gray194.png|Sagittalt tverrsnitt av hovudskallen Fil:Gray196.png|Tak, golv og lateral vegg i venstre nasehòle Fil:Maxilla.jpg|Nasebeina Fil:Lacrimal_and_nasal_bones.jpg|Tårebein og nasebein i ein anatomisk korrekt hovudskalle Fil:Orbital_cavity.jpg|Nasebein Fil:Slide8llll.JPG|Nasebein Fil:Slide2nnnn.JPG|Nasebeina hjå ein nyfødd </gallery> == Sjå òg == * [[nase]] * [[nasebløding]] == Kjelder == {{Gray's}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nasal bone|Nasal bone]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. desember 2014.'' </div> {{spire|anatomi}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Knoklar i hovud og hals]] nu09daiwz1kcf76dyw1ks2veo00phl1 0 290846 3680394 2921933 2026-10-23T14:36:09Z Ranveig 39 Infoboks, flikk 3680394 wikitext text/x-wiki {{infoboks medisin}} [[Fil:Gray192.png|thumb|Den mediale veggen i venstre augehòle. Den nedre nasemuslingen er vist i midten, merka med gult.]] Dei '''nedre nasemuslingane''' ([[latin]] ''concha nasalis inferior'', ''concha nasi inferior'') er to parvise [[knokkel|knoklar]] og to av [[nasemuslingane]] i [[nase|nasa]]. Dei strekker horisontalt langs den laterale veggen i [[nasehòle|nasehòla]], og er sett saman av ein [[lamina]] av svampeaktig bein, krølla over seg sjølv som ein bokrull. Begge dei nedre nasemuslingane vert rekna som parvise andletsbein, sidan dei oppstår i [[overkjeve]]beinet og projiserer horisontalt inn i nasehòla. Når luft straumar inn i muslingane vert den kverna mot dei slimhinnedekte knoklane for å skape [[varme]], [[fukt]] og reinsing. Over dei nedre nasemuslingane finn ein dei [[midtre nasemusling|midtre]] og [[øvre nasemusling]]ane, som oppstår i kraniepartiet i hovudskallen. Desse er difor rekna som kraniebein. Begge dei nedre nasemuslingane har to overflater, to grenser og to ekstremitetar. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Inferior nasal concha|Inferior nasal concha]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 7. desember 2014.'' </div> {{Gray's}} {{spire|anatomi}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Knoklar i hovud og hals]] g1qdqafkh1ib53hz3q079sgepzcp9nt 0 291145 3680393 2931022 2026-10-23T14:35:22Z Ranveig 39 Flikk 3680393 wikitext text/x-wiki {{infoboks medisin}} '''Sirkulatorisk sjokk''', oftast kjent som '''sjokk''', er ein livstrugande [[medisin]]sk tilstand som oppstår som følgje av manglande [[substrat i biokjemi|substrat]] i den ''aerobe'' [[celleanding]]a.<ref name=EMB05>{{cite journal|last=Silverman|first=Adam|title=Shock: A Common Pathway For Life-Threatening Pediatric Illnesses And Injuries|journal=Pediatric Emergency Medicine Practice|date=Oct 2005|volume=2|issue=10|url=http://www.ebmedicine.net/topics.php?paction=showTopic&topic_id=149}}</ref> I byrjinga plar det å innebere utilstrekkeleg oksygen i [[cellevev]]a.<ref name=Tint10>{{cite book |author=Tintinalli, Judith E. |title=Emergency Medicine: A Comprehensive Study Guide (Emergency Medicine (Tintinalli))|publisher=McGraw-Hill Companies |location=New York |year=2010 |pages=165–172|isbn=0-07-148480-9 }}</ref> Dei vanlege teikna på sjokk er [[lågt blodtrykk]], [[takykardi|raske hjarteslag]] og teikn på dårleg blodgjennombløding ([[perfusjon]]) i organa (til dømes lite urin, [[forvirring]] og umedvitne). Stundom er blodtrykket stabilt sjølv om personen er i sirkulatorisk sjokk, så lågt blodtrykk er ikkje alltid eit påliteleg teikn.<ref name=Guyton>{{cite book |last1=Guyton |first1=Arthur |last2=Hall |first2=John |editor1-first=Rebecca |editor1-last=Gruliow |title=Textbook of Medical Physiology |edition=11th |year=2006 |publisher=Elsevier Inc. |location=Philadelphia, Pennsylvania |isbn=0-7216-0240-1 |pages=278–288 |chapter=Chapter 24: Circulatory Shock and Physiology of Its Treatment}}</ref> Ein av farene ved sjokk er at det virkar gjennom [[positiv tilbakekopling]]. Når sjokket oppstår plar det å forverrast, og snarleg behandling er kritisk for å redda livet.<ref name=Guyton/> Sirkulatorisk sjokk er ikkje det same som [[akutt stressliding|mentalt sjokk]], som er ein [[psykologi]]sk tilstand som oppstår etter skremmande eller traumatiske hendingar. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Shock (circulatory)|Shock (circulatory)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. desember 2014.'' :''Wikipedia på Engelsk oppgav desse kjeldene:'' </div> {{reflist}} {{spire|medisin}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Akuttmedisinske tilstandar]] [[Kategori:Intensivmedisin]] [[Kategori:Dødsårsaker]] [[Kategori:Generelle symptom og teikn]] teac9pgq2cc0jnahr7j0ny94cmsxglp 0 291189 3680397 3435013 2026-10-23T14:38:59Z Ranveig 39 Flikk 3680397 wikitext text/x-wiki {{infoboks medisin|bilete=Depressed_skull_fracture.jpg|bilettekst=Eit skallestykke med impresjonsbrot (inntrykkingsbrot).}} '''Kraniebrot''' eller '''kraniefraktur''' er eit [[knokkelbrot]] i éin eller fleire av dei åtte knoklane som utgjer [[hjerneskalle]]n i [[hovudskalle]]n, og oppstår oftast etter [[stump traume]]. Viss slagkrafta er stor nok, kan knokkelen bryta i nærleiken av inntrykket og gjere skade på underliggjande strukturar som finst inni kraniet, som til dømes [[hjernehinne|membranar]], [[blodåre]]r og [[hjerne]]n, òg ved fråvær av brot.<ref name="nhi2">{{cite news |url=http://nhi.no/pasienthandboka/hjerne-nervesystem/nevrokirurgi/kraniebrudd-29621.html?page=2 |title=Hva kan skje ved et kraniebrudd? |work=Norsk Helseinformatikk, nhi.no |publisher=Norsk Helseinformatikk, nhi.no |date=4. juni 2013 |accessdate=12. desember 2014 |archive-date=2014-12-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141213021207/http://nhi.no/pasienthandboka/hjerne-nervesystem/nevrokirurgi/kraniebrudd-29621.html?page=2 }}</ref> Eit brot i hovudskallen vert òg kalla '''skallebrot''' og '''skallefraktur'''. Ukompliserte kraniebrot kan oppstå utan fysisk eller [[nevrologi|nevrologisk]] skade og er i seg sjølv ikkje av klinisk signifikans, men brot i friske knoklar tydar på at ei monaleg kraft har treft skallen, noko som aukar sjansane for tilknytt skade. Eit kraftig slag mot hovudet fører til [[hjerneristing]], med eller utan tap av medvite.<ref name="nhi2"/> Eit knokkelbrot i kombinasjon med overliggjande [[laserasjon]] som flengjer [[overhud]]a (''epidermis'') og hjernehinnene, eller som går gjennom bihòlene og [[mellomøyret]] slik at det ytre miljøet kjem i kontakt med kraniehòla, vert kalla eit «opent brot». Det finst i hovudsak tre typar kraniebrot:<ref name="nhi1">{{cite news |url=http://nhi.no/pasienthandboka/hjerne-nervesystem/nevrokirurgi/kraniebrudd-29621.html |title=Kraniebrudd |work=Norsk Helseinformatikk, nhi.no |publisher=Norsk Helseinformatikk, nhi.no |date=4. juni 2013 |accessdate=12. desember 2014 |archive-date=2014-12-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141213021205/http://nhi.no/pasienthandboka/hjerne-nervesystem/nevrokirurgi/kraniebrudd-29621.html }}</ref> * '''Lineært kraniebrot''' — langsgåande brot * '''Impresjonsbrot''' (inntrykkingsbrot) — skallen er inntrykt * '''Basisbrot''' — brot i «golvet» av hovudskallen Lineære kraniebrot er vanlegast og krev oftast ikkje intervensjon for sjølve brotet. Impresjonsbrot er oftast [[Knokkelbrot#Fragment|komminutte]], med brotne fragment som er forskyvd innover. Dei krev oftast kirurgisk intervensjon for å reparere underliggande vev. Basisbrot oppstår i knoklane i basen av hovudskallen. == Kjelder == {{reflist}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Skull fracture|Skull fracture]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. desember 2014.'' </div> {{spire|medisin}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Knokkelbrot]] [[Kategori:Sjukdommar i skjelettsystemet]] [[Kategori:Nevrotraume]] 2bdurdeanyo52vvgeyg6bgd63n7ey5u 0 299075 3680402 3431618 2026-10-23T14:46:38Z HerVal7752 105842 Malar 3680402 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd |namn = Rockstar }} '''Rockstar''' (reklamert for under merkenamnet '''ROCKST★R''') er ein [[energidrikk]]. Han vart lansert i 2001 i USA. Drikken vert laga i Nevada i Las Vegas. I 2013 var han tilgjengeleg i meir enn 20 smakar og i meir enn 30 land. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rockstar Energy|Rockstar Energy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. mars 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Energidrykkar]] 3yzbsckpwuz96sqh1kn3v9kvrp1e7nk 0 301372 3680430 3679569 2026-10-24T06:55:11Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680430 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar |bilete=Hjalmar Christensen by Lars Jorde.png| |bilettekst=Hjalmar Christensen måla av [[Lars Jorde]] (1919) }} '''Hjalmar Christensen''' ({{levde|5. mai|1869|fødestad= i [[Førde]] i [[Sunnfjord]]|29. desember|1925|dødsstad= på [[Haukeland sjukehus]] i [[Bergen]]|Christensen, Hjalmar}}) var ein norsk [[forfattar]] og [[litteraturkritikk|kritikar]]. Som ung tilhøyrde han den unge forfattargenerasjonen frå 1890-talet då han skreiv ei rekke viktige litteraturhistoriske arbeid som framleis har interesse. Seinare i livet skreiv han mange [[kulturhistorie|kulturhistoriske]] arbeid, både i fag- og skjønnlitterær form. ==Slekt== [[Fil:Førde i Sunnfjord027.jpg|mini|[[Førde]]. Frå [[Christian Tønsberg]]s ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' (1848).]] Christensen stamma frå ein gamal [[embetsmann]]sfamilie med særlege røter i Bergenshus amt. Farfaren, kaptein Mads Christensen, hadde overteke garden Skei ovanfor [[Førde kyrkje i Sunnfjord|Førde kyrkje]] i Sunnfjord etter svigerfaren, oberstløytnant [[Thomas Fasting]] (død 1821), og overlét han i sin tur til Hjalmar Christensen sin far, kaptein og amtsingeniør Michael Christensen (død 1895). Mora, Fredrikke Sophie Elster, hadde også røter i Sunnfjord, ho var dotter av sorenskrivaren i Sunnfjord. Ho var dessutan søster av [[Kristian Elster d.e.]] Hjalmar Christensen sin bror, [[Ingolf Christensen|Ingolf]] (1872&ndash;1943), vart statsråd i [[Ivar Lykke si regjering]]. ==Studiar og tidleg forfattarskap== {{sitatboks|breidde=300px|Eg hugsar det første brevet som kom ifrå Bergen; det fortalde om at det året hadde det gått ut ifrå Katedralskolen der ein student som ein kunne vente seg reint uvanleg mykje av, &mdash; han heitte Hjalmar Christensen. Han kom da òg til å skrive somt som fekk varig verd; men dei store vonene kameratane hadde sett til han, vart ikkje oppfylt.|[[Halvdan Koht]]<ref>[[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]]: ''Minne frå unge år'', s. 124. Oslo: Aschehoug, 1968.</ref>|flyt=venstre}} Etter å ha gått på skule i Bergen, der den seinare litteraturprofessoren [[Gerhard Gran]] var mellom lærarane, vart Hjalmar Christensen student i 1887. Først studerte han [[klassisk filologi]] og [[historie]], seinare [[jus]], og vart ''[[cand. jur.]]'' i 1892. Han kom likevel aldri til å ha noko embete, for han hadde allereie slått inn på vegen som forfattar. Christensen si studenttid fall saman med at ei ny tid braut inn i kulturlivet; i 1890 vann [[nyromantikken]]. [[Fil:Gunnar Heiberg von Ithacia som Juppiter.png|mini|Hjalmar Christensen (til høgre) og [[Gunnar Heiberg]]. Karikatur av [[Andreas Bloch]] frå 1897.]] Christensen hadde alt i 1889 gjeve ut si første forteljing, ''En frisindet. Et nutidsbillede''. I 1891 kom novellesamlinga ''Mat blod'' («Matt blod»), der han skildrar tidas [[dekadanse]]. Som tittelen antydar er han mildt kritisk til fenomenet. Dekadanse i norsk samanheng er «utenpåklistret», hevda han. Året etter forsøkte han seg med eit skodespel, ''Loths hustru''. I 1893 kom skodespelet ''En seirherre'', som skildrar brytingane mellom det nye borgarskapet og den gamle embetsmannskonservatismen. Romanen ''Bastarder'' (1894) var eit oppgjer med [[bohem]]ane, medan skodespelet ''Folkets tjener'' var ein satire over [[demokrati]]et. I 1895 utgav han saman med [[Vilhelm Dons]] og Hugo Mowinckel under [[pseudonym]]et «[[Adolescentulus Olsen]]», den parodiske diktsamlinga ''Rythmeskvulp'', der «nyromantikerne», særleg [[Vilhelm Krag]], men også Halvdan Christensen og Obstfelder får passa sine påskrivne. Christian Sinding sette musikk til tre av dikta same år (Opus 29) og dei vart framførte ved fleire høve i Kristiania av skodespelaren [[Ragna Wettergren]] til stor jubel. Christensen var også ein svært habil litteraturkritikar. I 1894 gav han ut ''Unge nordmænd'', der han skreiv om ei rekke unge norske forfattarar: [[Vilhelm Krag]], [[Knut Hamsun]], [[Gabriel Finne]], [[Thomas Krag]], [[Hans E. Kinck]], [[Jacob Hilditch]] og [[Hans Aanrud]]. Året etter, i ''Nordiske kunstnere'', stilte han seg positiv til [[heimstaddiktning]]a ut i frå eit kunstsyn som hevda at ein måtte ha djup kjennskap til det tema ein skreiv om, dersom det skulle bli god kunst. Det gjaldt både dei førande internasjonale retningar og tankar i tida, og det miljø ein skulle skildra. Alt i 1894 skreiv Christensen ei prislønna avhandling i magasinet ''Samtiden'' om Arne Garborg som «Jærbu og Europear». Ingen hadde som Garborg makta å føra dei to momenta saman i si dikting, meinte Christensen. Garborg var også den som hadde makta å skriva den einaste verkelege dekadanseromanen i norsk litteratur: ''Trætte Mænd''. Frå 1893 til 1898 var Christensen instruktør ved [[Christiania Theater]], og i 1898 søkte han stillinga som professor i nordisk litteratur ved universitetet i Kristiania. Stillinga gjekk til hans gamle lærar, Gerhard Gran. Christensen vart tilbydd å førelesa i Bergen og gjorde det i fleire år samstundes med at han arbeidde på doktorgradsavhandling om Gustave Flaubert. Han livnærte seg ved sida av som litteratur- og teaterkritikar, journalist og forfattar. Han levde eit «bohemliv» i Kristiania saman med vener som [[Carl Nærup]], [[Nils Kjær]] og [[Sigurd Bødtker]], men han kunne ofte trekka seg tilbake til garden i Sunnfjord, der han hadde ei diktarstove.<ref>«Prestegarden på Skei». [http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/prestegarden-pa-skei/1901/75897/ Fylkesleksikon Sogn og Fjordane] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161013003658/http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/prestegarden-pa-skei/1901/75897/ |date=2016-10-13 }}</ref> ==Kulturhistoriske arbeid== [[Fil:Fogedgaarden by Hjalmar Christensen.png|mini|Ei utgåve av ''Fogedgaarden'' frå 1933.]] I åra omkring hundreårsskiftet arbeidde Christensen mykje med nyare norsk historie. Forskingsperioden hans var tida mellom 1840 og 1870. I 1899, i høve professoratet, gav han ut ''Streiftog i Oplysningstiden'' og ''Af det norske aandslivs historie i det 19de aarhundrede''. Hovudverket er ''Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge'' (1905). Som motto for boka valde han eit [[Anton Martin|Schweigaard]]-sitat: «Ikke over, hvad vi ere, men over, hvad vi kunne vorde, skulle vi være stolte.» Den kritiske og aktivt verkande Schweigaard er då også Christensen sitt ideal for nordmennene, medan han åtvarar mot fanatismen i lekmannskristendomen og avhaldssaka. I 1902 tok Christensen [[doktorgrad]]en med avhandlinga «Gustave Flaubert. En studie over fransk romantikk og realisme». Seinare gav han ut fleire bøker om litteraturkritikk, som ''Vort litterære liv'' (1902) og ''Danske digtere i nutiden'' (1904). Utover 1900-tallet gav Christensen ut ei rekke romanar med kulturhistorisk innhald. Dei vart innleia av novellesamlinga ''I unge aar'' (1905) og den sjølvbiografiske ''Et liv'' (1909), før hans kanskje mest kjende verk, ''[[Fogedgaarden]]'', kom i 1911. ''Fogedgaarden'' skildrar livet på ein embetsmannsgard på Vestlandet gjennom perioden frå 1839 til 1890, altså omtrent den same perioden som han før hadde skildra i sine kulturhistoriske arbeid. ''Brødrene'' (1912) skildrar 1870-åra, og ''Den gamle bygd'' (1913) og ''Den nye bygd'' (1914) skildrar industrialiseringa i tida etter 1905. I ''Tuntræet'' (1917) og ''Dæmring'' (1918) gjekk Christensen tilbake til [[opplysningstida]] og foreininga med [[Danmark]]. ==1. verdskrigen == Politisk var Christensen [[konservativ]]. Han var knytt til embetsstanden sine tradisjonar, og han var bekymra for den personlege fridomen i ei tid som vart meir og meir prega av massedemokrati. Alt i skodespelet ''Folkets tjener'' (1895) hadde han påpeika faren som fleirtalsstyret innebar for den personlege fridomen, og i 1902 skreiv han ein [[satire]] over norsk partipolitikk. Christensen var, som mange andre norske intellektuelle av sin generasjon, sterkt knytt til [[Tyskland]]. Men også Frankrike stod han nær. England hadde han ikkje noko særleg nært forhold til (Dale 1974). Den første krigshausten retta han skarpe angrep mot [[Gunnar Knudsen]] si [[Venstre]]-regjering i eit føredrag i [[Det Norske Studentersamfund]], «Aarets politiske lærdomme for os».<ref>''Det Norske Studentersamfund gjennom 150 år'', s. 150. Oslo: Aschehoug, 1963</ref><ref>[[Per Vogt|Vogt, Per]]: ''Jerntid og jobbetid''. Ei skildring av Norge under verdskrigen, s. 31&ndash;32. Oslo: Johan Grundt Tanum, 1938.</ref> Saman med broren, amtmann [[Ingolf Christensen]], skreiv han ''Fædrelandet i verdenskrigens lys'' (1916) som i detalj viser på kva måte ein burde byggja opp Noreg sitt forsvar. I bøkene ''Før og nu'' (1915) og ''Den hvide races selvmord'' (1916) uttrykte han bekymring for Europa si framtid. Etter Tyskland sitt nederlag skreiv han skodespelet ''Professor Marga'' (1920). I dei siste åra før han døydde skreiv Christensen ''Byzanz-Balkan'' (1923), ei skildring frå [[Balkan]], og satiren ''Klostret paa Undrum'' (1924). ==Utmerkingar== Hjalmar Christensen har fått Hjalmar Christensenvegen i Førde oppkalla etter seg. ==Bibliografi== ===Bøker=== * {{bok | utgjeve= 1889 | tittel= En frisindet : et nutidsbillede | stad= Bergen | forlag= Giertsen | side= 180 s. | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120908010 }} * {{bok | utgjeve= 1891 | tittel= Mat blod | stad= Kristiania | forlag= Norli | side= 126 s. | isbn= }} * {{bok | utgjeve= 1892 | tittel= Loths hustru : skuespil i fire akter | stad= Kristiania | forlag= Norli | side= 104 s. | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748067 }} * {{bok | utgjeve= 1893 | tittel= En seirherre : skuespil i fire akter | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 126 s. | isbn= | id= | kommentar= | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082800110 }} * {{bok | utgjeve= 1893 | tittel= Unge nordmænd : et kritisk grundris | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 197 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012008034 }} * {{bok | utgjeve= 1894 | tittel= Bastarder : roman fra det unge Kristiania | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 218 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041503006 }} * {{bok | utgjeve= 1895 | tittel= Folkets tjener : skuespil i fire akter | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 183 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208020 }} * {{bok | utgjeve= 1895 | tittel= Nordiske kunstnere | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 288 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021308010 }} * {{bok | utgjeve= 1899 | artikkel= | tittel= Streiftog i "Oplysningstiden". 1 | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 264 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040204080 }} * {{bok | utgjeve= 1899 | tittel= Af det norske aandslivs historie i det 19de aarhundrede. 1: Nicolai Wergeland | stad= Bergen | forlag= Grieg | side= 129 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041503015 }} * {{bok | utgjeve= 1900 | tittel= Det retfærdige spil : tre akter | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 100 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308024 }} * {{bok | utgjeve= 1902 | tittel= Vort litterære liv | stad= Kristiania | forlag= Det norske aktieforl. | side= 281 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010063006138 }} * {{bok | utgjeve= 1902 | tittel= Gustave Flaubert : en studie over fransk romantik og realisme | stad= Kjøbenhavn | forlag= Gyldendal | side= 250 s. | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010948056 }} * {{bok | forfattar= Hjalmar Christensen | utgjeve= 1904 | tittel= Danske digtere i nutiden | stad= Kristiania | forlag= Gyldendalske Boghandel | side= 216 s. | }} * {{bok | utgjeve= 1905 | tittel= Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 456 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040304017 }} * {{bok | utgjeve= 1905 | tittel= I unge aar : fortællinger | stad= Kristiania | forlag= Gyldendalske Boghandel | side= 157 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050706052 }} * {{bok | utgjeve= 1907 | tittel= Bergen og dens mænd : et bidrag til Bergens indsats i norsk kulturhistorie gjennem halvandethundrede aar | stad= Bergen | forlag= Grieg | side= 540 s. | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506099 }} * {{bok | utgjeve= 1909 | tittel= Et liv | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 288 s. | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506099 }} * {{bok | utgjeve= 1911 | tittel= Fogedgaarden : af en bygds historie | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 360 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040800110 }} * {{bok | utgjeve= 1912 | tittel= Brødrene | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 232 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121106097 }} * {{bok | utgjeve= 1913 | artikkel= | tittel= Den gamle bygd og den nye. Den gamle bygd | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 175 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112801020 }} * {{bok | utgjeve= 1913 | tittel= Din egen herre : skuespil i fire akter | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 124 s. | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121348627 }} * {{bok | utgjeve= 1914 | tittel= Den gamle bygd og den nye. Den nye bygd | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 253 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053104057 }} * {{bok | utgjeve= 1915 | tittel= Før og nu : studier og stemninger | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 124 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120701034 }} * {{bok | utgjeve= 1915 | tittel= Far og søn | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 204 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507084 }} * {{bok | utgjeve= 1916 | tittel= Den hvide races selvmord | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 97 s. | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090106019 }} * {{bok | utgjeve= 1916 | tittel= Fædrelandet i verdenskrigens lys | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 320 s. | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083100064 | kommentar =Med Ingolf E. Christensen }} * {{bok | utgjeve= 1917 | tittel= Tuntræet | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 323 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083000005 }} * {{bok | utgjeve= 1918 | tittel= Dæmring | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 371 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041820020 }} * {{bok | utgjeve= 1920 | tittel= Professor Marga : komedie i tre akter | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 100 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112707047 }} * {{bok | utgjeve= 1921 | tittel= Bergen og Norge : billeder fra det 19. aarhundrede | stad= Bergen | forlag= John Grieg | side= 231 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507119 }} * {{bok | utgjeve= 1923 | tittel= Byzanz - Balkan : folkekarneval og folketragedie fordum og nu | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 401 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021300018 }} * {{bok | utgjeve= 1924 | tittel= Klostret paa Undrum | stad= Kristiania | forlag= Aschehoug | side= 243 s. | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082900105 }} ==Kjelder== {{refstart}} * [[A.H. Winsnes|Winsnes, A.H.]]: ''Norsk litteraturhistorie'', bd. 5. Oslo: Aschehoug, 1961. nb., dette er eit feilsitat frå Winsnes side * ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]'', bd. 4. København: J. H. Schulz, 1916. «Christensen, Hjalmar» [https://runeberg.org/salmonsen/2/4/0930.html] {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?avsok_txt_003=christensen%20hjalmar&avsok_kval_003=/EO&avskjema=1&hpid=27473&mode=vt&st=a Om Hjalmar Christensen i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane] *{{Kjelde bok | forfattar= Roar Eide | redaktør= | utgjeve=1981 | artikkel= | tittel= Hjalmar Christensen : diktning og kulturkritikk | bind= | utgåve= | stad=Risør | forlag=Eige forlag | side= | isbn= | id= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091507098 }} * [https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2465387 Gravminner] * [https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/b79c2ddb-e98c-4047-8d0e-beea3e6823b2/ Ei grav &ndash; Sophie Elster Christensen] *[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?avsok_txt_002=christensen%20hjalmar&avsok_kval_002=/FO&avskjema=1&hpid=27473&mode=vt&st=a Verk av Hjalmar Christensen i tidsskrift - eit utval] ved lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Norske litteraturhistorikarar og kritikarar]] [[Kategori:Folk frå Førde]] [[Kategori:Forfattarar frå Førde]] [[Kategori:Norske romanforfattarar]] [[Kategori:Norske dramatikarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2020]] 58gtprf3obl3l09kkzxqivjpyn80km1 10 303281 3680406 3590121 2026-10-23T14:51:35Z Ranveig 39 -harv 3680406 wikitext text/x-wiki {{hide in print|1= <!-- sort out the icon to use -->{{#if: {{{noicon|{{{no-icon|}}}<!--noicon-->}}} |<!--eq to empty--> |<!--then-->{{#ifeq: {{{wstitle|}}} |<!--eq to empty--> |<!--then-->{{#ifeq: {{{1|}}}|<!--eq to empty--> |<!--then-->[[File:PD-icon.svg|12px|alt=Public Domain]]&nbsp; |<!--else-->[[File:Wikisource-logo.svg|12px|alt=Wikisource]]&nbsp; }} |<!--else-->[[File:Wikisource-logo.svg|12px|alt=]]&nbsp; }} }} }}<!--Sort out the lead string -->{{#ifeq: {{{no-prescript|{{{noprescript|}}}<!---->}}} |<!--eq to empty--> |<!--then display a prescript-->{{#ifeq: {{{inline|{{{footnote|}}}<!--inline-->}}} |<!--eq to empty--> |<!--then display-->Tekst |<!--else display-->Tekst }}<!-- no white space -->&nbsp;i [[offentleg eige]]:&nbsp; }}<!--no white space -->{{Cite EB1911 | | noicon=1 |{{#if:{{{first|}}} |first |HIDE_PARAMETER1}}={{{first|}}} |{{#if:{{{first1|}}} |first1 |HIDE_PARAMETER2}}={{{first1|}}} |{{#if:{{{first2|}}} |first2 |HIDE_PARAMETER3}}={{{first2|}}} |{{#if:{{{first3|}}} |first3 |HIDE_PARAMETER4}}={{{first3|}}} |{{#if:{{{last|}}} |last |HIDE_PARAMETER5}}={{{last|}}} |{{#if:{{{last1|}}} |last1 |HIDE_PARAMETER6}}={{{last1|}}} |{{#if:{{{last2|}}} |last2 |HIDE_PARAMETER7}}={{{last2|}}} |{{#if:{{{last3|}}} |last3 |HIDE_PARAMETER8}}={{{last3|}}} |{{#if:{{{author |}}} |author |HIDE_PARAMETER9}}={{{author|}}} |{{#if:{{{author1|}}} |author1 |HIDE_PARAMETERa}}={{{author1|}}} |{{#if:{{{author2|}}} |author2 |HIDE_PARAMETERb}}={{{author2|}}} |{{#if:{{{author3|}}} |author3 |HIDE_PARAMETERc}}={{{author3|}}} |{{#if:{{{authors|}}} |authors |HIDE_PARAMETERd}}={{{authors|}}} |{{#if:{{{authorlink|}}} |authorlink |HIDE_PARAMETERe1}}={{{authorlink|}}} |{{#if:{{{author2link|}}} |author2link |HIDE_PARAMETERe2}}={{{author2link|}}} |{{#if:{{{author3link|}}} |author3link |HIDE_PARAMETERe3}}={{{author3link|}}} |{{#if:{{{coauthors|}}} |coauthors |HIDE_PARAMETERf}}={{{coauthors|}}} |{{#if:{{{accessdate|}}} |accessdate |HIDE_PARAMETERg}}={{{accessdate|}}} |{{#if:{{{display|}}} |display |HIDE_PARAMETERh}}={{{display|}}} | wstitle = {{{wstitle|{{{1|}}} }}} | title = {{{title|}}} |{{#if:{{{edition|}}} |edition |HIDE_PARAMETERi}}={{{edition|}}} |{{#if:{{{year|}}} |year |HIDE_PARAMETERj}}={{{year|}}} |{{#if:{{{url|}}} |url |HIDE_PARAMETERk}}={{{url|}}} |{{#if:{{{volume|}}} |volume |HIDE_PARAMETERl}}={{{volume|}}} |{{#if:{{{page|}}} |page |HIDE_PARAMETERm}}={{{page|}}} |{{#if:{{{pages|}}} |pages |HIDE_PARAMETERn}}={{{pages|}}} |{{#if:{{{postscript|}}} |postscript |HIDE_PARAMETERp}}={{{postscript|}}} |{{#if:{{{separator|}}} |separator |HIDE_PARAMETERq}}={{{separator|}}} |{{#if:{{{mode|}}} |mode |HIDE_PARAMETERr}}={{{mode|}}} | ref = {{{ref|}}} }}<!--no white space --><noinclude> [[Kategori:Artikkelmerke]] {{Documentation}}</noinclude><!-- --><includeonly><!--DO NOT PUT A BLANK LINE AFTER THIS COMMENT--> 101bsmyn7d0pbao0eauqx719z0jphav 0 340134 3680428 3679511 2026-10-24T06:54:23Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680428 wikitext text/x-wiki {{Infoboks vitskapsfolk}} '''Stein Ugelvik Larsen''' ({{fødd-lua|17. mars 1938 i [[Ålesund]]}}) er ein norsk statsvitar. Frå 1969 til 2008 var han tilsett ved [[Universitetet i Bergen]], Institutt for sammenlignende politikk, og vart etter det [[professor|professor emeritus]].<ref name=":0">{{Kjelde www|tittel=Ugelvik Larsen mottok Kongens fortjenstmedalje|avis=På Høyden|url=http://pahoyden.no/2009/01/ugelvik-larsen-mottok-kongens-fortjenstmedalje|besøksdato=2017-06-23|dato=2009-01-22|språk=nn}}</ref> I forskinga si har Larsen særleg vore oppteken av [[fascisme]] og [[nazisme]], og norsk krigshistorie. Han gjekk mellom anna i spissen for å kartlegge tilhøva for norske krigsbarn.<ref name=":0" /> Hans redigerte verk om teori og metode i samfunnsfaga er omsett til engelsk, tysk, russisk og kinesisk. På 2000-talet leia han arbeidet med å kartlegge leivningar etter norske frontkjemparar som fall på Kaprolat-høgda i [[Karelen]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.ifinnmark.no/nyheter/ber-om-dna-br-fra-slektninger/s/1-30002-5201881|tittel=iFinnmark - Ber om DNA <br/> fra slektninger|besøksdato=2017-06-21|dato=24. juli 2010|språk=no|verk=www.ifinnmark.no}}</ref> Larsen er grunnleggar av [[NorgesLexi]],<ref>{{Kjelde www|tittel=Gjør opprør mot kommersielt nettleksikon|avis=Digi.no|url=https://www.digi.no/artikler/gjor-oppror-mot-kommersielt-nettleksikon/212998|besøksdato=2017-06-23|dato=24. august 2001|språk=no}}</ref> ei samling digitalisert materiale, hovedsakleg om [[Noreg under andre verdskrigen]], og som også har digitaliserte versjonar av [[Pax Leksikon]] og [[Arbeidernes Leksikon]]. Stein Ugelvik Larsen mottok i 2009 [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.uib.no/sampol/40591/kongens-gull-til-ugelvik-larsen|tittel=Kongens gull til Ugelvik Larsen {{!}} Universitetet i Bergen|besøksdato=2017-06-23|dato=23. januar 2009|språk=nb|verk=www.uib.no}}</ref> Familien Ugelvik dreiv [[Djupvasshytta]] i [[Geiranger]], og Larsen vurderte som ung å ta over drifta. Djupvasshytta blei seld ut av familien i 1965.<ref>«Djupvasshytta». Sunnmørsposten. 3. juli 2009.</ref> == Verk == * ''Blodbadet i Karelen: skijegerbataljonens undergang'' Historie & Kultur 2015 ISBN 9788283230086 * med Beatrice Sandberg og Volker Dahm, ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945. Die geheimen Lageberichte des Befehlhabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen'', seks bind, München: Oldenburg, 2008 * med António Costa Pinto og [[Roger Eatwell]] (red.), ''Charisma and fascism in interwar Europe'', London: Routledge, 2007 * ''Teori og metode i geografi'', Bergen: Fagbokforlaget, 2006 * (red.): ''Theory and methods in political science. The first steps to synthesize a discipline'', Boulder: Social Science Monographs, 2005 * med Ekkart Zimmermann (red.), ''Theorien und Methoden in den Sozialwissenschaften'', Wiesbaden: Westdeutscher Verlag, 2003 * (red.), ''Teori og metode i statsvitenskap'', Bergen : Fagbokforlaget, 2003 * (red.), ''Fascism outside Europe. The European impulse against domestic conditions in the diffusion of global fascism'', New York: Columbia University Press, 2001 * (red.), ''The Challenges of theories on democracy. Elaborations over new trends in transitology'', 2000 * (red.), ''Teori og metode i samfunnsfaga'', 1999 * (red.), ''I krigens kjølvann. Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid'', 1999 * ''På vakt mot ideologiene. Om hvordan fordreid kunnskap, politisk strategi og hatet som drivkraft er nøkkelen til forståelsen av nynazismens aktivitet i Tyskland'', 1995 * ''Den norske kirkes politiske stilling belyst ved konflikten omkring "den rette kirke" og NS-kirken under okkupasjonen'', 1976 * (sammen med Bjarte Birkeland), ''Nazismen og norsk litteratur'', 1975 * ''De Valeras Irland'', 1966 * ''Mot eget Fiskeridepartement. Noen trekk ved Noregs Fiskarlags virksomhet foran endringer i den offentlige administrasjon'', 1964 == Referansar == <references /> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stein Ugelvik Larsen|Stein Ugelvik Larsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 24. juni 2017.'' </div> == Bakgrunnsstoff== {{Cristin|49217}} {{Bibsys|Larsen, Stein Ugelvik 1938-}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske statsvitskapsprofessorar]] [[Kategori:Professorar ved Universitetet i Bergen]] [[Kategori:Folk frå Ålesund]] [[Kategori:Kongens fortenestmedalje i gull]] 4cdpdtq0fcbd5ybx3ayyyz3d98cs0or 0 342250 3680504 3516626 2026-10-24T11:50:03Z Mpkur 106928 Endra kategori til Ytre Stavanger prosti. 3680504 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = Askje kyrkje | bilete = Askje_kyrkje.jpg | stad = Mosterøy | kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja | bispedøme = [[Stavanger bispedøme|Stavanger]] | prosti = [[Tungenes prosti|Tungenes]] | fellesråd = [[Stavanger kommune|Stavanger]] | sokn = Mosterøy | innvigd = 1846 | kyrkjegard = Ja | arkitekt = [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] | teknikk = [[Lafteverk]] | materiale = Tre | tårn = I vest | kor = Rett avslutta, i same bygningsdel som skipet | skip = [[Langkyrkje]] | døypefont = Frå 1850 | altartavle = Kross på altaret | orgel = Rieger-Kloss (1965) | sitjeplassar = 200 | diverse = Galleri i vest og eit stykkje langs sør- og nordveggen | kategori = }} '''Askje kyrkje''' (eller '''Mosterøy kyrkje''') er ei [[langkyrkje]] frå [[1846]] i [[Stavanger kommune]] i [[Rogaland fylke]]. Byggverket er i tre og har 200 sitjeplassar.<ref>Rennesøy kyrkjelege fellesråd</ref> Det er oppført etter typeteikningar av [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]. Det er kyrkjegard ved kyrkja og eit separat kyrkjegardsstykkje eit par hundre meter lengre nordaust. == Fotnotar == {{fotnoteliste}} == Kjelder == * Erling Jensen: [http://erlingjensen.net/Kirker/Askjekirke.htm Askje kyrkje] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150727002837/http://erlingjensen.net/Kirker/Askjekirke.htm |date=2015-07-27 }} * {{Kilde bok |forfatter= Alf Henry Rasmussen | utgivelsesår= 1993 | artikkel= Mosterøy kyrkje | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | utgivelsessted=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=427 | isbn=82-75-27022-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543#428}} * [http://www.kirkesok.no/kirker/Askje-kirke-Mosteroey Kyrkjesøk – Askje kirke] * [http://www.rennesoy.kyrkja.no/Artiklar/Nyheter/ArticleId/11271/Askje-kirke Rennesøy kyrkjelege fellesråd] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170906182658/http://www.rennesoy.kyrkja.no/Artiklar/Nyheter/ArticleId/11271/Askje-kirke |date=2017-09-06 }} == Bakgrunnsstoff == * {{Kulturminne|84980}} {{Kyrkjer i Tungenes prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Stavanger]] [[Kategori:Langkyrkjer i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1846]] [[Kategori:Kulturminne i Stavanger]] [[Kategori:Kyrkjer i Ytre Stavanger prosti]] keudph11n5nhwt3mh1h4h8lgdta2mdq 0 342251 3680506 3453898 2026-10-24T11:51:38Z Mpkur 106928 3680506 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = Hausken kyrkje | bilete = Hausken kirke.jpg | stad = Mosterøy | dato = | byline = | foto = | kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja | bispedøme = [[Stavanger bispedøme|Stavanger]] | prosti = [[Tungenes prosti|Tungenes]] | fellesråd = [[Stavanger kommune|Stavanger]] | sokn = Rennesøy | innvigd = 1857 | endringar = | vigdtil = | kyrkjegard = Ja | type = | periode = | arkitekt = [[Christian Heinrich Grosch]] | teknikk = [[Lafteverk]] | materiale = Tre | mål = | tårn = I vest | støpul = | takryttar = | portal = | kor = Rett avslutta | skip = [[Langkyrkje]] | klokker = | preikestol = | døypefont = | altartavle = Kross på altaret | orgel = | sitjeplassar = 230 | diverse = Galleri i vest og eit stykkje langs sør- og nordveggen | kategori = }} '''Hausken kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] frå 1857 i [[Stavanger kommune]] i [[Rogaland]] fylke. Byggverket er i tømmer og har 230 sitjeplassar.<ref>Rennesøy kyrkjelege fellesråd</ref> == Fotnotar == <references /> == Kjelder == * {{Kjelde bok |forfattar= Alf Henry Rasmussen | redaktør= | utgjeve= 1993 | artikkel= Hausken kyrkje | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | stad=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=426 | isbn=82-75-27022-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543#427}} * [http://www.kirkesok.no/kirker/Hausken-kyrkje Kyrkjesøk – Hausken kyrkje] * [http://www.rennesoy.kyrkja.no/Artiklar/Nyheter/ArticleId/11272/Hauske-kyrkje Rennesøy kyrkjelege fellesråd] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170911114731/http://www.rennesoy.kyrkja.no/Artiklar/Nyheter/ArticleId/11272/Hauske-kyrkje |date=2017-09-11 }} == Bakgrunnsstoff == * {{Kulturminne|84509}} {{Kyrkjer i Tungenes prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Stavanger]] [[Kategori:Langkyrkjer i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1850-åra]] [[Kategori:Kulturminne i Stavanger]] [[Kategori:Kyrkjer i Ytre Stavanger prosti]] o0xxel5h0ocfd0vzw1re0gmbzrlzt9l 0 352591 3680370 3589273 2026-10-23T12:36:35Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680370 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{Infoboks tv-serie | tittel = Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer | sjanger = [[Komedie]] | regi = [[Torunn Calmeyer Ringen]] | produsent = Annelene Søyland | manus = [[Trond Kirkvaag]]<br />[[Knut Lystad]]<br />[[Lars Mjøen]] | hovudrolle = [[Trond Kirkvaag]]<br />[[Knut Lystad]]<br />[[Lars Mjøen]] | musikk = Bjørn Morten Christophersen | klipp = Knut Hansen | produksjon = [[NRK1]] | først = 15. januar 2005 | sist = 24. mars 2005 | episodar = 10 | produksjonsland = Noreg | språk = Norsk }} '''''Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer''''' er ein norsk komiserie som gjekk på [[NRK1]] i [[2005]]. Serien er av og med [[Lars Mjøen]], [[Knut Lystad]] og [[Trond Kirkvaag]] og er den fjerde serien om [[brødrene Dal]]. Regissør var [[Torunn Calmeyer Ringen]]. I denne serien må brørne spore opp gamasjane til [[Karl XII]] for å unngå at [[Noreg]] må tilbake i union med [[Sverige]] i samband med 100-årsjubileet for [[unionsoppløysinga i 1905|unionsoppløysinga]] i [[2005]]. Jakta bring dei til ulike tidsepokar og historiske storhendingar i dei to landa, mellom anna underskrivinga av unionsoppløysingstraktaten i Karlstad i 1905, slaget på Dynekilen i 1716 med Tordenskjold, slaget ved [[Fredriksten festning|Fredriksten Festning]] i 1718 der Karl XII blir drepen og [[Kielfreden|fredsforhandlingane i Kiel]] 1814.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.adressa.no/kultur/tv/article391434.ece|tittel=Redder oss fra svenskene|vitja=2. juni 2018|dato=13. januar 2005|verk=Aftenposten}}</ref> Premieren vart sett av 1,24 millionar.<ref>{{Kjelde avis|tittel=Mest sett den 15. januar|avis=VG|dato=2005-01-22}}</ref> == Referansar == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/kultur_nrk_ostfold/1.346708 Artikkel om serien] hjå [[NRK]] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Brødrene Dal]] [[Kategori:Norske fjernsynsseriar frå 2000-åra]] [[Kategori:Norske humorseriar]] opyhllgyixvb4rosfl81pjmg545tpy7 0 356261 3680505 3453895 2026-10-24T11:51:08Z Mpkur 106928 3680505 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = Fogn kyrkje | kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja | bispedøme = [[Stavanger bispedøme|Stavanger]] | prosti = [[Tungenes prosti|Tungenes]] | fellesråd = [[Stavanger]] | sokn = Talgje | kyrkjegard = Ja | type = Arbeidskyrkje | arkitekt = Elisabet Fidjestøl | materiale = Tre | takryttar = På mønet | klokker = 1, [[Olsen Nauen Klokkestøperi]] (1956) | sitjeplassar = 190 | diverse = Glasmåleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg (1993) }} '''Fogn kyrkje''' er ei [[arbeidskyrkje]] frå 1991 i [[Stavanger kommune]] i [[Rogaland fylke]]. Byggverket er i tre og har 190 sitjeplassar. Det er kyrkjegard aust for kyrkja. == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Fogn kirke|Fogn kirke]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 17. september 2018.'' * [http://www.kirkesok.no/kirke/114100501 Fogn kyrkje] på Kyrkjesøk * [http://www.finnoykyrkja.no/Artikler/Nyheter/ArticleId/8349/Kor-DA Finnøy kyrkjelege fellesråd] * {{Kjelde bok |forfattar= Alf Henry Rasmussen | utgjeve= 1993 | artikkel= Fogn kyrkje | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | stad=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=426 | isbn=82-75-27022-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543;page=427}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{kulturminne|84172}} {{Kyrkjer i Tungenes prosti}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Stavanger]] [[Kategori:Kulturminne i Stavanger]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1991]] [[Kategori:Kyrkjer i Ytre Stavanger prosti]] 9eyai39pea6b5xu0gg7dhrosq8zin2q 0 361563 3680360 3436054 2026-10-23T12:16:59Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680360 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Mayra Andrade''' ({{fødd-lua|13. februar 1985}}) er ein kappverdisk songar busett i [[Paris]]. Ho er anerkjend for si moderne tolking av den tradisjonelle musikkstilen ''[[morna]]'' frå Kapp Verde.<ref>{{Cite web|url=http://akatasia.com/articles/new-album-lovely-difficult-by-mayra-andrade/|title=New Album: Lovely Difficult by Mayra Andrade|publisher=Akatasia|date=2. desember 2013|accessdate=2014-05-26|archive-date=2014-08-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20140808052637/http://akatasia.com/articles/new-album-lovely-difficult-by-mayra-andrade/}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.sinuousmag.com/2012/02/the-voice-of-cape-verdean-soul-mayra-andrade/|title=The Voice of Cape Verdean Soul: Mayra Andrade|author=The Complex|publisher=Sinuous Magazine|date=9. februar 2012|accessdate=2013-11-13|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131203043423/http://www.sinuousmag.com/2012/02/the-voice-of-cape-verdean-soul-mayra-andrade/|archivedate=2013-12-03}}</ref> Andrade er påverka av og blitt samanlikna med [[Cesária Évora]].<ref>{{Cite web |url=http://www.abola.pt/mundos/ver.aspx?id=440418 |title=Lovely difficult, o novo álbum da sucessora de Cesária Évora |publisher=Outros Mundos |date=12. november 2013 |accessdate=2013-11-13 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131203065434/http://www.abola.pt/mundos/ver.aspx?id=440418 |archivedate=2013-12-03}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.agendalx.pt/artigo/entrevista-mayra-andrade#.U4NZR3bxHo4|title=Entrevista a Mayra Andrade|author=Filipa Santos|publisher=Agenda Cultural Lisboa|accessdate=2014-05-26|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131205054552/http://www.agendalx.pt/artigo/entrevista-mayra-andrade#.U4NZR3bxHo4|archivedate=2013-12-05}}</ref> == Bakgrunn == Andrade blei fødd i [[Havanna]] på Cuba av kappverdiske foreldre, og familien flytta tilbake til [[Kapp Verde]] få dagar etter at ho var fødd. Ho budde dei første åra av livet på Kapp Verde, men ettersom faren var diplomat drog ho med familien til mange ulike land som barn. Ho budde mellom anna i [[Senegal]], [[Angola]] og [[Tyskland]],<ref name="times">{{kilde avis|etternavn=Maya|fornavn=Jaggi|tittel=Mayra Andrade, voice of Cape Verde|url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article3542054.ece|avis=[[The Sunday Times]]|dato=26. mars 2008|besøksdato=11. april 2008|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110517094513/http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article3542054.ece|arkivdato=2011-05-17}}</ref> men var nokre månader kvart år på hovudøya [[Santiago på Kapp Verde]].<ref name="times"/><ref name="bbc">{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/radio3/worldmusic/a4wm2008/2008_mayra_andrade.shtml|title=Mayra Andrade|accessdate=2008-04-11|last=Lusk|first=Jon|work=[[BBC Radio 3]]|publisher=[[BBC]]}}</ref> Ho flytta til Paris i 2002,<ref>{{Cite web |url=http://www.ariselive.com/articles/ten-minutes-with-mayra-andrade/95316/ |title=Ten minutes with... Mayra Andrade |author=Carinya Sharples |publisher=Arise Live |accessdate=2013-11-14 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131025181226/http://www.ariselive.com/articles/ten-minutes-with-mayra-andrade/95316/ |archivedate=2013-10-25 }}</ref> og til Lisboa i 2015.<ref>{{Citation|title=CONCERT {{!}} Mayra Andrade presents “Manga” {{!}} Avenida {{!}} 27€ {{!}} Atlas Lisboa|url=https://www.atlaslisboa.com/event/concert-mayra-andrade-presents-manga-avenida-27e/|date=2020-09-29|accessdate=2022-05-29|language=en-US}}</ref> ==Karriere== [[Fil:Horizonte 2014 So 1735.JPG|mini|Frå den 12. World Music Festival, 2014, i Ehrenbreitstein i [[Koblenz]]. ]] Andrade byrja opptre som tenåring.<ref name=telegraph/> Ho er fleirspråkleg, men har markert seg ved å synga på [[Kapp Verde-kreol]]. Ho har sjølv sagt at ho blei inspirert av den brasilianske musikaren [[Caetano Veloso]].<ref name=telegraph>{{cite news |first=Helen |last=Brown |title=Mayra Andrade: Beats on a collarbone |url=http://www.telegraph.co.uk/arts/main.jhtml?xml=/arts/2007/09/27/bmmayra127.xml |work=[[The Daily Telegraph]] |date=2007-09-27 |accessdate=2008-04-11 }}</ref> Ho tok songundervisning i Paris då ho var 17 år.<ref name=times/> På den tida møtte ho komponisten [[Orlando Pantera]] og innleidde eit samarbeid med han.<ref name=telegraph/> Ho sang saman med heltinna Cesária Évora på klubben New Morning.<ref name=afrik/> Mayra Andrade byrja etter kvart å opptre i portugisiskspråklege område som Kapp Verde og Portugal,<ref name=allmusic/> og i franskspråklege område. Ho deltok på [[Oslo World Music Festival]] i 2013.<ref>{{Kilde avis|tittel=10 tips for Oslo-kvelden|avis=Aftenposten|url=|dato=30. oktober 2013|side=24}}</ref> I 2015 blei Andrade kjendis-ambassadør for SN-kampanjen 'Fri og likeverdig', med mål om å verna om menneskerettane til LGBT-folk på Kapp Verde.<ref>{{cite web|url=http://www.westafrica.ohchr.org/Journee-internationale-des-droits-de-l-Homme-au-Cap-Vert-lancement-de-la.html|title=Journée internationale des droits de l'homme au Cap Vert : Lancement de la campagne Libres et Egaux|date= 22 December 2015|publisher=[[United Nations Office of the High Commissioner for Human Rights]]|language=fr|accessdate=2018-01-03}}</ref> == Innspelingar == I 2005 spelte Andrade inn ein duett med [[Charles Aznavour]] på hans siste album.<ref name=afrik/> Ho medverka også på ''The Paris Sessions'' med [[Idan Raichel]] (Israel) og [[Vieux Farka Touré]] (Mali) i The Toure-Raichel Collective,<ref>{{Kilde avis|tittel=In transit|avis=Dag og Tid|url=|dato=7. november 2014|side=30}}</ref> og Roberto Fonescoa sitt ''Akokan'' (2009).<ref>{{Kilde avis|tittel=Med augneblinkens energi|avis=Dagsavisen|url=|dato=25. juli 2009|side=44}}</ref> Det føste soloalbumet hennar, ''Navega'', kom ut i 2006. Alle songane bortsett frå ein er sungne på Kapp Verde-kreol. Den ein songen som ikkje er det er den franske «Comme s'il en pleuvait» skriven av [[Tété]].<ref name=afrik>{{kjelde www|tittel=Mayra Andrade, la petite fiancée du Cap-Vert |forfattar=Olivia Marsaud |dato=8. juni 2006 |blad=Afrik.com |url=https://www.afrik.com/mayra-andrade-la-petite-fiancee-du-cap-vert}} </ref> På det andre albumet sitt, ''Stória, stória'', samarbeidde Mayra med den kappverdiske multi-instrumentalisten [[Kim Alves]], den kamerunske bassisten [[Étienne M'Bappé]] og den brasilianske perkusjonisten [[Zé Luis Nascimento]]. Det tredje albumet, ''Studio 105'', spelte ho inn live i Maison de la Radio i Paris. Ifølgje Andrade sjølv var det fjerde albumet hennar, ''Lovely Difficult'' (2013), mindre tradisjonelt enn dei tre første. Dette albumet er meir prega av popmusikk og blei spelt inn i samarbeid med artistar frå USA, Israel, Frankrike<ref>{{cite web|url=http://muzika.sapo.cv/novidades/ja-nao-tenho-justificacoes-a-dar-quis-agora-fazer-algo-por-prazer#|title=Já não tenho justificações a dar, quis agora fazer algo por prazer|author=Cláudia Marques|date=21. august 2013|accessdate=2013-08-22|publisher=[[SAPO (company)|Sapo Musica]]|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131029191518/http://muzika.sapo.cv/novidades/ja-nao-tenho-justificacoes-a-dar-quis-agora-fazer-algo-por-prazer|archivedate=2013-10-29}}</ref> og Storbritannia, og har tekstar på portugisisk, kreolsk, fransk og engelsk.<ref name=oglobo>{{cite web|url=http://oglobo.globo.com/blogs/amplificador/posts/2013/08/22/entre-africa-europa-brasil-ouca-novo-single-de-mayra-andrade-507877.asp|title= Entre África, Europa e Brasil: ouça o novo single de Mayra Andrade|date=22. august 2013|publisher=[[O Globo]]|author=Marcelo Monteiro|accessdate=2013-08-23}}</ref> Albumet ''Manga'' (2019) blei spelt inn i Paris og [[Abidjan]], og inneheld ei blanding av [[afrobeat]], urban musikk og tradisjonelle rytmar frå Kapp Verde.<ref name="manga single">{{cite web|url=https://canoticias.pt/mayra-andrade-ja-lancou-novo-single-manga/|title=Mayra Andrade já lançou o seu novo single “Manga”|date=9. desember 2018|accessdate=2018-12-22|publisher=CA Noticias|language=pt}}</ref><ref>{{cite web|url=https://24.sapo.pt/vida/artigos/mayra-andrade-lanca-manga-uma-fruta-que-faz-bem-ao-coracao|title=Mayra Andrade lança "Manga", "uma fruta que faz bem ao coração"|date=22. oktober 2018|publisher=Sapo24|accessdate=2018-12-22|language=pt}}</ref> ===Verk=== {| class="wikitable" !align="center" rowspan="2" width="10"|År !align="center" rowspan="2" width="120"|Album !align="center" colspan="1" width="20"|Beste plassering |- ! scope="col" style="width:3em;font-size:90%;" | SNEP (Frankrike)<br><ref name="fr">{{cite web | url=http://lescharts.com/showinterpret.asp?interpret=Mayra+Andrade | title=Mayra Andrade discography | publisher=Hung Medien | work=lescharts.com |accessdate=24. november 2013}}</ref> |- | style="text-align:center;"|2006 |''Navega'' | style="text-align:center;"|124 |- | style="text-align:center;"|2009 |''Storia, storia'' | style="text-align:center;"|157 |- | style="text-align:center;"|2010 |''Studio 105'' | style="text-align:center;"| |- | style="text-align:center;"|2013 |''Lovely Difficult'' | style="text-align:center;"|98 |- | style="text-align:center;"|2019 |''Manga'' | style="text-align:center;"|22<br /><ref>{{cite web|url=http://www.snepmusique.com/tops-semaine/top-album-megafusion/?ye=2019&we=7|title=Le Top de la semaine : Top Albums Fusionnes – SNEP (Week 7, 2019)|publisher=Syndicat National de l'Édition Phonographique|language=fr|accessdate=18. februar 2019}}</ref> |} ==Prisar og utmerkingar== I 2001, 16 år gammal, fekk Andrade prisen for beste songskribent under [[Jeux de la Francophonie]].<ref name=allmusic/> Andrade fekk «Preis der Deutschen Schallplattenkritik» (prisen til dei tyske platemeldarane) for albumet ''Navega'' i 2007 og for ''Stória, stória...'' i 2009.<ref>{{cite web|url=http://www.schallplattenkritik.de/component/content/article/62-bestenlisten-2007/275-bestenliste-2-2007|title=Bestenliste 2-2007|publisher=Preis der Deutschen Schallplattenkritik|date=15. mai 2007|accessdate=2015-08-16|archive-date=2015-09-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924095038/http://www.schallplattenkritik.de/component/content/article/62-bestenlisten-2007/275-bestenliste-2-2007}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.schallplattenkritik.de/component/content/article/40-bestenlisten-2009/216-bestenliste-4-2009|title=Bestenliste 4-2009|publisher=Preis der Deutschen Schallplattenkritik|date=15. november 2009|accessdate=2015-08-16|archive-date=2015-09-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924095023/http://www.schallplattenkritik.de/component/content/article/40-bestenlisten-2009/216-bestenliste-4-2009}}</ref> Ho fekk også «Newcomer award» i [[BBC Radio 3]] Awards for World Music i 2008.<ref name=bbc/> == Kjelder== {{refopning}} <references> <ref name=allmusic>{{cite web |url={{Allmusic|class=artist|id=p647254|pure_url=yes}} |title=Biography |accessdate=2008-04-11 |last=Gutierrez |first=Evan C. |work=[[allmusic]] |publisher=[[All Media Guide]] }}</ref> </references> ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Mayra Andrade|Mayra Andrade]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, «[[:fr:Mayra Andrade|Mayra Andrade]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fr}} og «[[:en:Mayra Andrade|Mayra Andrade]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 8. mars 2019.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Havanna]] [[Kategori:Kappverdarar]] [[Kategori:Franske songarar]] i1u8lb0gferipg5ce0es1c12d2rfxi6 0 362551 3680435 3680285 2026-10-24T07:06:59Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680435 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar | namn = Jøran Kallmyr | parti = Framstegspartiet | verv = [[Norske justisministrar|Justis- og innvandringsminister]] | regjering = [[Regjeringa Solberg|Solberg]] | periode = 29. mars 2019 – | føregangar = [[Tor Mikkel Wara]] | etterfylgjar = | verv2 = Statssekretær i Justisdepartementet | regjering2 = [[Regjeringa Solberg|Solberg]] | periode2 = 17.&nbsp;oktober&nbsp;2014–19.&nbsp;februar&nbsp;2016 | verv3 = Byråd for miljø og samferdsle i Oslo kommune | periode3 = 2007–2011 | fødestad = [[Fræna]] | yrke = jurist, politikar }} '''Jøran André Smedal Kallmyr''' ({{fødd|15. april|1978|Kallmyr, Jøran}}) er ein norsk jurist og politikar for [[Framstegspartiet|Frp]] Han var [[Norske justisministrar|justis- og innvandringsminister]] frå 29. mars 2019 til 24. januar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/K38lA6/joeran-kallmyr-blir-ny-justisminister|tittel=Jøran Kallmyr blir ny justisminister|besøksdato=2021-08-21|dato=2019-03-29|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/OpgXQV/joeran-kallmyr-mener-man-maa-snakke-saa-folk-forstaar-noen-menneskere|tittel=Jøran Kallmyr mener «man må snakke så folk forstår», men får ofte skjenn av kona for å ha uttalt seg «harry» i media.|besøksdato=2021-08-21|dato=2019-04-28|språk=nb|verk=www.aftenposten.no : A-magasinet|sitat=Justisminister Jøran Kallmyr (41) er for fri innvandring, hadde det bare ikke vært for at han er så glad i velferdsstaten.}}</ref> Tidlegare har Kallmyr hatt fleire verv i [[Framstegspartiets Ungdom|FpU]]. Han har vore formann i Møre og Romsdal FpU og i Oslo FpU, og sat i sentralstyret frå 2004 til 2006.<ref name="Aftenposten"/> Han har vore statssekretær i Justisdepartementet, byråd for miljø og samferdsle i [[Oslo kommune|Oslo]] og har jobba som advokat.<ref name="Aftenposten">Ruud, Solveig og Lars Inge Staveland. (29. mars 2019). [https://www.aftenposten.no/norge/i/K38lA6/Joran-Kallmyr-blir-ny-justisminister Jøran Kallmyr blir ny justisminister]. ''Aftenposten''. Lese 11.4.2019.</ref><ref>Justis- og beredskapsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/andre-dokumenter/jd/2014/tidligere-statssekretar-i-jd-joran-kallmyr/id2008409/ Tidligere statssekretær i JD Jøran Kallmyr (Frp)]. ''regjeringen.no''. Lese 11.4.2019.</ref> Kallmyr tok over posten som justisminister frå [[Tor Mikkel Wara]], som trekte seg etter at sambuaren hans vart sikta for å ha dikta opp ei straffbar handling.<ref>Heltne, Lars; Petter Winther og Gard Oterholm. (28.03.2019). [https://www.dn.no/politikk/tor-mikkel-wara/erna-solberg/politikk/wara-trekker-seg-som-justisminister-den-siste-tiden-har-vart-toff/2-1-576127 Wara trekker seg som justisminister: – Den siste tiden har vært tøff]. ''Dagens Næringsliv''. Lese den 11.4.2019</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Norske justisministrar}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Fræna]] [[Kategori:Frp-statsrådar]] rfnc04sbc5sfwmgeod8ef9rmwy8kd4a 0 369917 3680420 3515256 2026-10-24T03:48:25Z LlywelynII 19221 Removing nonsense 'map'; see [[:en:Talk:Land of Goshen]] 3680420 wikitext text/x-wiki {{om}} [[Fil:JORDAENS Hans III 1636 La rencontre de Jacob et de Joseph.jpg|mini|Jakob møter sonen Josef att i Gosen. Måleri av Hans III Jordaens frå 1636.]] '''Gosen''' ([[hebraisk]] ''אֶרֶץ גֹּשֶׁן'' eller ''ארץ גושן'', ''Goshen'') er namnet på ein stad i [[Egypt i Bibelen|Egypt]] omtalt i [[Den hebraiske bibelen]]. Gosen er eit område som blir gjeve av farao til [[israelittane]] til å bu i etter at [[Josef, son av Jakob|Josef]] henter dei dit. Dette er også landet dei dreg frå under [[utvandringa frå Egypt]]. Området låg nord i Egypt, aust for [[Nildeltaet]].<ref name=snl>{{kjelde www|tittel=Gosen|dato=2009-02-14|verk=Store norske leksikon|henta= 20. april 2017 |url=https://snl.no/Gosen}}</ref> ==Gosen i Bibelen== Etter at Josef blei sett som herre over Egypt av farao under hungersnauden i Kanaan sende han bod gjennom brørne sine om at far hans og huslyden med alle eigedelane skulle koma til ham i Gosen, der dei kunne bu.{{#tag:ref|{{Bibelvers|1 Mos|45,10}}|group=nb}} Det blir antyda at Gosen ligg avsides til, ettersom egyptarar reknar gjetarar som avskyelege.{{#tag:ref|{{Bibelvers|1 Mos|46,34}}|group=nb}} Det var i Gosen at Josef blei sameina med faren [[patriarken Jakob|Jakob]] etter at han hadde vore slave til Egypt.{{#tag:ref|{{Bibelvers|1 Mos| 28,46}}|group=nb}} I Egypt blei israelsfolket mangfaldig, og etter 17 år i landet døydde Jakob.{{#tag:ref|{{Bibelvers|1 Mos|47,27–28}}|group=nb}} Heile huset hans, bortsett fra småbarna og små- og storfeet, forlét Gosen for å gravleggja Jakob i heimlandet.{{#tag:ref|{{Bibelvers|1 Mos| 50,8}}|group=nb}} Gosen blei også skåna frå den fjerde plaga frå Gud, «for at du skal kjenna at eg, Herren, er midt i landet.»{{#tag:ref|{{Bibelvers|2 Mos|8,22}}|group=nb}} Gosen blei også skåna for haglbygene i den sjuande plaga.{{#tag:ref|{{Bibelvers|2 Mos|9,26}}|group=nb}} Israelittene omtalte seinare Gosen som «kjøttgrytene i Egypt».{{#tag:ref|{{Bibelvers|2 Mos|16,3}}|group=nb}} Gosen blir omtalt som eit fruktbart land, og israelittane snakka seinare om «kjøtgrytene» dei kunne eta seg mette frå i Egypt. Namnet «Gosen» blir derfor også brukt symbolsk om eit rikt og fruktbart land.<ref name=snl/> ==Identifisering== I 1885 identifiserte [[E.H. Naville]] Gosen som den 20. [[Nome i Egypt|nomen]] som låg på det austre Nildeltaet, og var kjend som «Gesem» eller «Kesem» i [[det 26. dynastiet i Egypt]] (672–525 f.Kr.). Det dekka vestdelen av [[Wadi Tumilat]], med distriktet [[Sukkot i Egypt|Sukkot]] som austkant og [[Pithom]] som hovudby, nordover så langt som ruinane av Piramesse ('landet til Ramses'), og inkluderte både jordbruksland og beitemark.<ref>John Van Seters, «The Geography of the Exodus», i Silberman, Neil Ash (red.), ''The Land That I Will Show You: Essays in History and Archaeology of the Ancient Near East in Honor of J. Maxwell Miller'' (Sheffield Academic Press, 1997) s. 267-269, ISBN 978-1850756507</ref> == Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gosen|Gosen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. juli 2019.'' {{refslutt}} ==Bibelreferansar== <references group="nb" /> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stader i Den hebraiske bibelen]] [[Kategori:Det gamle Egypt]] [[Kategori:Første Mosebok]] [[Kategori:Andre Mosebok]] 2flyrf8zwgbbfu4mxumbdl5v0ytqbjt 0 380007 3680359 3659411 2026-10-23T12:13:54Z Ranveig 39 3680359 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar}} '''Abeba Aregawi Gebretsadik''' ({{fødd|5. juli|1990|Aregawi, Abeba}}) er ein [[Etiopia|etiopisk]] tidlegare mellomdistanseløpar som åra 2013-16 tevla for [[Sverige]]. Ho vart verdsmeister på 1500 meter i 2013. ==Aktiv== Aregawi representerte heimlandet til og med OL 2012. Ein månad før leikane i London sette ho etiopisk rekord på 1500 meter med 3.56,5. I London-OL enda ho på femteplass etter eit lureløp. Som svensk borgar vann Aregawi 1500 meter både ved hall-EM 2013 i [[Göteborg]] og det store friidretts-VM i Moskva i august same året. I tida mellom dei to meisterskapane forbetra ho den svenske rekorden på 1500 meter til 3.56,6 då ho vann DL-stemnet i [[Doha]] den 10. mai. Under europameisterskapen 2014 i Zürich sprang Aregawi inn til sølv på spesialdistansen, klart slått av [[Nederland]]s [[Sifan Hassan]], også ho ein utvandrar frå Etiopia. I 2016 var Aregawi mistenkt for doping. Ein månad føre [[sommar-OL 2016|OL]] i [[Rio de Janeiro]] vart mistanken avvist. Ho valde likevel å flytte til Etiopia og legge opp. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[Friidrett under sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Nr 5 – 4.11,0 *[[VM i friidrett 2013|VM 2013]] i [[Moskva]]: Gullmedalje – 4.02,6, framom [[Jennifer Simpson]] (4.02,9) *[[EM i friidrett 2014|EM 2014]] i [[Zürich]]: Sølvmedalje – 4.05,0, bakom Sifan Hassan (4.04,1) *[[VM i friidrett 2015|VM 2015]] i [[Beijing]]: Nr 6 – 4.12,1 ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Abeba Aregawi|Abeba Aregawi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 9. juli 2020.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *[https://worldathletics.org/athletes/sweden/abeba-aregawi-14360651 World Athletics] * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/120167 |tittel = Abeba Aregawi |utgjevar = Olympedia |språk = engelsk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Etiopiske mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Svenske mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Sverige]] [[Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnarar for Etiopia]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Etiopiske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] pe8ut1limyecd47j8p97r7a541pstws 0 381249 3680396 3266382 2026-10-23T14:37:32Z Ranveig 39 Flikk, fjerna gammal spelarstall. 3680396 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballag | namn = Kolbotn Fotball | bilete = Nadderud IMG 6763 Kolbotn IL.JPG | bilettekst = Mot [[Stabæk Fotball Kvinner]] i 2013 | grunnlagd = 1916 | heimebane = Sofiemyr stadion<br/>[[Nordre Follo]] | kapasitet = 400 | liga = [[Toppserien]] | mønster_va1 = | mønster_k1 = | mønster_ha1 = | venstrearm1 = FFFFFF | kropp1 = FFFFFF | høgrearm1 = FFFFFF | shorts1 = 0000FF | sokkar1 = FFFFFF | mønster_sh1 = | mønster_so1 = | mønster_va2 = | mønster_k2 = | mønster_ha2 = | venstrearm2 = 0000FF | kropp2 = 0000FF | høgrearm2 = 0000FF | shorts2 = FFFFFF | sokkar2 = 0000FF | mønster_sh2 = | mønster_so2 = | current = }} '''Kolbotn Fotball Kvinner''' er eit norsk fotballag frå [[Kolbotn]] i [[Toppserien]]. ==Referansar== {{reflist}} {{spire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fotballag]] aarxttfb916y8qxwrykq5198gl4amio 0 387655 3680392 3457829 2026-10-23T14:33:59Z Ranveig 39 Flikk 3680392 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettslag | namn = Montenegro sitt<br>herrelandslag i handball | bilete = Flag of Montenegro.svg | forbund = Rukometni savez Crne Gore | overforbund = European Handball Federation (EHF) }} '''Det montenegrinske herrelandslaget i handball''' er det mannlege landslaget i [[handball]] for [[Montenegro]]. Det representerer landet i internasjonale handballturneringar, og vert regulert av Rukometni savez Crne Gore. Landslaget kvalifiserte seg til sin fyrste internasjonale meisterskap i 2008. ==Resultat i internasjonale turneringar== ''Resultata som er vist under er berre turneringar der Montenegro har delteke. Turneringar dei ikkje har tatt del i er ikkje førte opp.'' === Verdsmeisterskap === * {{flaggikon|Spania}} [[Handball-VM 2013 for menn|2013]]: 22.-plass * {{flaggikon|Polen}} {{flaggikon|Sverige}} [[Handball-VM 2023 for menn|2023]]: 18.-plass === Europameisterskap === {{Col-begin|width=60%}} {{Col-2}} * {{flaggikon|Noreg}} [[Handball-EM 2008 for menn|2008]]: 12.-plass * {{flaggikon|Danmark}} [[Handball-EM 2014 for menn|2014]]: 16.-plass * {{flaggikon|Polen}} [[Handball-EM 2016 for menn|2016]]: 16.-plass {{Col-2}} * {{flaggikon|Kroatia}} [[Handball-EM 2018 for menn|2018]]: 16.-plass * {{flaggikon|Austerrike}} {{flaggikon|Noreg}} {{flaggikon|Sverige}} [[Handball-EM 2020 for menn|2020]]: 18.-plass * {{flaggikon|Slovakia}} {{flaggikon|Ungarn}} [[Handball-EM 2022 for menn|2022]]: 11.-plass {{Col-end}} == Sjå òg == * [[Montenegro sitt kvinnelandslag i handball]] ==Bakgrunnsstoff== *{{Offisiell nettstad}} *[https://www.ihf.info/member-federations/montenegro/5095 Profil på nettstaden til IHF] *[https://www.eurohandball.com/en/who-we-are/ehf-federations/details/mne/montenegro/ Profil på nettstaden til EHF] {{EHF-landslag menn}} {{spire|idrett}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sport i Montenegro]] [[Kategori:Landslag i handball]] [[Kategori:Montenegrinske landslag]] giu37ptyz566khc6dd97zqc0c0ehtkj 0 388583 3680477 3613242 2026-10-24T09:30:24Z Migne 2086 /* 4 x 10 km stafett */ 3680477 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1994''' vart avvikla dagane frå 4. til 6. mars 1994. [[Manuela Di Centa]] frå Italia vann tremila for kvinner og tyske [[Jens Weißflog]] sigra i hopprennet. Vladimir Smirnov, som representerte Kasakhstan, gjekk inn til siger i 15&nbsp;km langrenn, der norske [[Bjørn Dæhlie]] kom andreplass. I 4 x 10&nbsp;km stafett vann Finlands beste mannskap. ==Menn== === 15 km === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" |- ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=left| 36.44,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 37.07,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| Anders Bergström | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 37.29,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 37.29,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Jari Isometsä | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| 37.31,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | Jukka Hartonen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=left| 37.32,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Torgny Mogren]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=left| 37.39,3 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| [[Vegard Ulvang]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 37.39,4 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align=left| [[Thomas Alsgaard]] | align="left" | {{flagg|Noreg}} | align=left| 37.47,4 |} </div> {{clear}} === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| style="border-style:solid;border-width:1px;border-color:#808080;color:black;background-color:#EFEFEF" cellspacing="2" cellpadding="2" width="430px" |- ! Plass ! Land ! Utøvarar ! Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left"| <small> Sami Repo <br /> [[Harri Kirvesniemi]] <br /> Jari Isometsä <br /> Jari Räsänen</small> | 1.47.15 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | <small> [[Kristen Skjeldal]] <br /> [[Anders Eide]] <br /> [[Egil Kristiansen]] <br /> [[Thomas Alsgaard]]</small> | 1.47.34 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} II | align="left"| <small> Kuisma Taipale <br /> Mika Kuusisto <br /> Karri Heitamäki <br /> Sami Heistinen </small> | 1.47.39 |} </div> {{clear}} === Hopprenn, normalbakke === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" |- ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Jens Weißflog]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align=right| 244,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| Christian Moser | align="left" | {{flagg|Austerrike}} | align=right| 220,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| [[Noriaki Kasai]] | align=left| {{flagg|Japan|lenke}} | align=right| 217,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| [[Ari-Pekka Nikkola]] | align="left"|{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | | align="left" |[[Takanobu Okabe]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align=right| 210,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Roberto Cecon]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 210,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| Nicolas Jean-Prost | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=right| 209,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| [[Espen Bredesen]] | align="left" | {{flagg|Noreg}} | align=right| 209,0 |} </div> {{clear}} ==Kvinner== ===30 km=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" |- ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| [[Manuela Di Centa]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.22.50,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 1.23.54,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| [[Stefania Belmondo]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.24.47,6 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 1.25.09,8 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 1.25.12,2 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Antonina Ordina]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.26.07,0 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Marit Wold]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.26.27,7 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 94-95''. Chr. Schibsteds Forlag. 1994. [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1994]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] jj2daqad29777rctsasyacg8e4io1od 0 388970 3680364 3680333 2026-10-23T12:27:44Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680364 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikar}} '''Go_A''' er eit [[Ukraina|ukrainsk]] folk-elektronikaband som består av vokalisten Kateryna Pavlenko, multiinstrumentalisten Taras Sjevtsjenko, gitaristen Ivan Hryhorjak og Ihor Didentjuk på blåseinstrument. I februar 2020 vann Go_A den ukrainske songtevlinga ''Vidbir'' med songen «[[Solovej]]». Med sigeren skulle Go_A ha [[Ukraina i Eurovision Song Contest|representert Ukraina]] i [[Eurovision Song Contest 2020]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]], men på grunn av [[Koronapandemien|koronavirusutbrotet i 2020]] vart tevlinga avlyst. I staden vedtok kringkastaren UA:PBC at Go_A skal representere Ukraina i [[Eurovision Song Contest 2021]] med songen «[[Sjum]]».<ref>{{Cite web|last=Herbert|first=Emily|date=2020-03-18|title=Ukraine: Go_A Will Represent Ukraine at Eurovision 2021|url=https://eurovoix.com/2020/03/18/ukraine-goa-eurovision-2021/|access-date=2020-03-20|language=en-GB}}</ref> == Bakgrunn == Go_A vart skipa i slutten av 2012.<ref name=":0">{{Cite web|date=2020-02-22|title=Go_A will represent Ukraine in Rotterdam|url=https://eurovision.tv/story/ukraine-national-selection-vidbir-2020|access-date=2020-02-24|publisher=eurovision.tv}}</ref> Namnet Go_A spelar på det å gå attende til røtene eller start: «go» i tydinga ''å gå'', medan A er den fyrste bokstaven i alfabetet. Go_A kombinerer folkemusikk med moderne musikksjangrar, som dance og [[Elektronisk musikk|elektronika]], ein kombinasjon som har vorte populær i [[Ukraina]]. Bandet har opptredd i ei rekkje musikkfestivalar rundt om i landet, og bandet fekk ei hit med låten «Vesnjanka» som låg på den slovakiske hitlista for dance-låtar i seks veker.<ref name=":0"/><ref>{{Cite web|date=|title=Go_A – Ukraina – Rotterdam 2020|url=https://eurovision.tv/participant/go-a|access-date=2020-02-24|publisher=eurovision.tv}}</ref> I 2016 gav bandet ut debutplata #''Idinazvuk''. Gruppa var relativt ukjend i Ukraina fram til 2020, då Go_A vann den ukrainske songtevlinga ''Vidbir'' i regi av tv-kanalane STB og UA:PBC.<ref>{{Cite web|date=2020-02-23|title=Ukraine selects Go_A for Eurovision 2020 {{!}} KyivPost - Ukraine's Global Voice|url=https://www.kyivpost.com/lifestyle/ukraine-selects-go_a-for-eurovision-2020.html|access-date=2020-02-24}}</ref><ref>{{Cite web|title=Go_A presents ‘Nightingale’ song for Eurovision 2020 Ukraine’s National Selection|url=https://112.international/society/goa-presents-song-nightingale-for-eurovision-2020-ukraines-national-selection-47965.html|access-date=2020-02-24|language=en-US|archive-date=2020-02-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20200224203027/https://112.international/society/goa-presents-song-nightingale-for-eurovision-2020-ukraines-national-selection-47965.html}}</ref> Gruppa deltok med songen «Solovej» (''nattergal'') og vann både jury- og telefonavrøystina. Med sigeren skulle Go_A representert Ukraina i Eurovision Song Contest i Rotterdam i mai 2020.<ref name=":0"/> På grunn av [[Koronapandemien|koronaviruspandemien]] såg [[EBU]] seg nøydd til å avlyse Eurovision Song Contest for å hindre spreiing av koronaviruset SARS-CoV-2 og den medfølgjande sjukdomen [[covid-19]].<ref>{{Cite web|last=Svendsen|first=Maiken|date=2020-03-18|title=Eurovision Song Contest avlyst|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|access-date=2020-03-20|language=nb-NO}}</ref> Go_A skulle i staden deltake i [[Eurovision Song Contest 2021]], men med ein annan song.<ref>{{Cite web|title=Go-A to represent Ukraine at Eurovision 2021|url=https://www.unian.info/society/10921391-go-a-to-represent-ukraine-at-eurovision-2021.html|access-date=2020-03-20|language=en}}</ref> I februar 2021 vart det kunngjort at gruppa skulle delta med songen «Sjum» ('støy').<ref>{{Cite web|date=2021-02-04|title=Ukraine's Go_A will sing "SHUM" at Eurovision 2021|url=http://wiwibloggs.com/2021/02/04/ukraines-go_a-will-sing-shum-at-eurovision-2021/261289/|access-date=2021-02-06|language=en-US}}</ref> == Besetning == * Kateryna Pavlenko – [[vokal]] * Taras Sjevtsjenko – diverse instrument * Ivan Hryhorjak – [[gitar]] * Ihor Didentsjuk – det ukrainske fløyteinstrumentet sopilka og andre [[blåseinstrument]] == Diskografi == === Album === {| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center" ! scope="col" style="width:10em;" |Tittel ! scope="col" style="width:15em;" |Detaljar |- ! scope="row" |''#Idinazvuk'' | * Utgjeve: 7. desember 2016 * Format: Digital nedlastning * Merke: Moon Records |} === Singlar === {| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;" ! scope="col" style="width:10em;" |Tittel ! scope="col" style="width:1em;" |År ! scope="col" |Album |- ! scope="row" |«Sjtsjedryj vetsjir» |2017 | rowspan="4" {{N/A|Ikkje frå album}} |- ! scope="row" |«Rano-ranenko» |2019 |- ! scope="row" |«[[Solovej]]» |2020 |- ! scope="row" |«[[Sjum]]» |2021 |} == Referansar == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Go A|Go_A]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. mars 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ukrainske musikkgrupper]] [[Kategori:Ukrainske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2020-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021-deltakarar]] s8gzm8o5v09j0f1yl4fh0b5fequ4zf4 0 389934 3680386 3680326 2026-10-23T14:26:03Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680386 wikitext text/x-wiki '''Adresse Rotterdam''' er eit TV-program på [[NRK1]]. I programmet vart alle bidraga som deltek i [[Eurovision Song Contest 2021]] presenterte. Kvart bidrag vart bedømt og gjeve poeng til av eit panel av kjendisar og eit panel av Eurovision-fans. Poenga som kvar person kunne gje til eit bidrag, var i ekte Eurovision-stil; 1—8, 10 og 12 poeng. Programleiaren for Adresse Rotterdam var Marte Stokstad. Ingeborg Heldal, Stian «Staysman» Thorbjørnsen og [[Kevin Vågenes]] sat i kjendispanelet. I kvar episode kom det gjestar som sat i kjendispanelet. Artisten Regina «Myra» Tucker var gjestedommar i fyrste program, komikar Trine Lise Olsen var gjestedommar i andre program, komikar Else Kåss Furuseth var gjestedommar i tredje program og artist Silje «Bendik» Halstensen var gjestedommar i fjerde program.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/presse/programomtaler/adresse-rotterdam-1.15422684|tittel=Adresse Rotterdam|besøksdato=2021-04-12|dato=2021-04-08|forlag=NRK.no}}</ref> Elisabeth Fjalsett, Jim Ø. Pedersen, Adele Hagen og Even Jacobsen sat i folkejuryen. [[Måneskin]] og «[[Zitti e buoni]]» frå [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] vann Adresse Rotterdam med 94 poeng. Malta kom på andreplass med 86 poeng, medan Sveits kom på tredjeplass med 84 poeng. == Episodar == === Episode 1 === {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| Land !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! colspan=4| Poeng<br>Kjendisjury !! colspan=4| Poeng<br>Folkejury !! rowspan=2|Poeng<br>total |- ! {{Abbr|IH|Ingeborg Heldal}} !! {{Abbr|ST|Stian «Staysman» Thorbjørnsen}} !! {{Abbr|KV|Kevin Vågenes}} !! {{Abbr|RT|Regina «Myra» Tucker}} !!{{Abbr|EF|Elisabeth Fjalsett}} !! {{Abbr|JP|Jim Ø. Pedersen}} !! {{Abbr|AH|Adele Hagen}} !! {{Abbr|EJ|Even Jacobsen}} |- || {{flaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Fallen Angel]]» | colspan="9" {{N/A|Bidraget vart ikkje bedømt}} |- || {{flaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» | align="center" | 12 | align="center" | 8 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 8 | align="center" | 10 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 86 |- || {{flaggESC|Tyskland}} || [[Jendrik Sigwart|Jendrik]] || «[[I Don’t Feel Hate]]» | align="center" | 4 | align="center" | 7 | align="center" | 1 | align="center" | 3 | align="center" | 2 | align="center" | 1 | align="center" | 1 | align="center" | 12 | align="center" | 31 |- || {{flaggESC|Frankrike}} || [[Barbara Pravi]] || «[[Voilà av Barbara Pravi|Voilà]]» | align="center" | 12 | align="center" | 7 | align="center" | 4 | align="center" | 10 | align="center" | 4 | align="center" | 12 | align="center" | 4 | align="center" | 10 | align="center" | 63 |- || {{flaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» | align="center" | 10 | align="center" | 5 | align="center" | 2 | align="center" | 4 | align="center" | 1 | align="center" | 1 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 45 |- || {{flaggESC|Georgia}} || [[Tornike Kipiani]] || «[[You av Tornike Kipiani|You]]» | align="center" | 6 | align="center" | 7 | align="center" | 4 | align="center" | 6 | align="center" | 8 | align="center" | 3 | align="center" | 5 | align="center" | 1 | align="center" | 39 |- || {{flaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» | align="center" | 10 | align="center" | 4 | align="center" | 10 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 7 | align="center" | 8 | align="center" | 7 | align="center" | 70 |- || {{flaggESC|Polen}} || [[Rafał Brzozowski|Rafał]] || «[[The Ride av Rafał Brzozowski|The Ride]]» | align="center" | 10 | align="center" | 3 | align="center" | 1 | align="center" | 8 | align="center" | 1 | align="center" | 10 | align="center" | 1 | align="center" | 2 | align="center" | 36 |- || {{flaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» | align="center" | 12 | align="center" | 7 | align="center" | 12 | align="center" | 8 | align="center" | 8 | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 12 | align="center" | 77 |- |} === Episode 2 === {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| Land !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! colspan=4| Poeng<br>Kjendisjury !! colspan=4| Poeng<br>Folkejury !! rowspan=2|Poeng<br>total |- ! {{Abbr|IH|Ingeborg Heldal}} !! {{Abbr|ST|Stian «Staysman» Thorbjørnsen}} !! {{Abbr|KV|Kevin Vågenes}} !! {{Abbr|TLO|Trine Lise Olsen}} !!{{Abbr|EF|Elisabeth Fjalsett}} !! {{Abbr|JP|Jim Ø. Pedersen}} !! {{Abbr|AH|Adele Hagen}} !! {{Abbr|EJ|Even Jacobsen}} |- || {{flaggESC|San Marino}} || [[Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» | align="center" | 8 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 12 | align="center" | 82 |- || {{flaggESC|Danmark}} || [[Fyr & Flamme]] || «[[Øve os på hinanden]]» | align="center" | 5 | align="center" | 12 | align="center" | 1 | align="center" | 3 | align="center" | 12 | align="center" | 8 | align="center" | 8 | align="center" | 10 | align="center" | 59 |- || {{flaggESC|Irland}} || [[Lesley Roy]] || «[[Maps av Lesley Roy|Maps]]» | align="center" | 6 | align="center" | 8 | align="center" | 4 | align="center" | 5 | align="center" | 6 | align="center" | 6 | align="center" | 7 | align="center" | 12 | align="center" | 54 |- || {{flaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» | align="center" | 4 | align="center" | 3 | align="center" | 4 | align="center" | 3 | align="center" | 4 | align="center" | 1 | align="center" | 4 | align="center" | 7 | align="center" | 30 |- || {{flaggESC|Russland}} || [[Manizja Sangin|Manizja]] || «[[Russian Woman]]» | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 1 | align="center" | 12 | align="center" | 1 | align="center" | 62 |- || {{flaggESC|Austerrike}} || [[Vincent Bueno]] || «[[Amen av Vincent Bueno|Amen]]» | align="center" | 7 | align="center" | 3 | align="center" | 4 | align="center" | 3 | align="center" | 3 | align="center" | 3 | align="center" | 2 | align="center" | 4 | align="center" | 29 |- || {{flaggESC|Slovenia}} || [[Ana Soklič]] || «[[Amen av Ana Soklič|Amen]]» | align="center" | 6 | align="center" | 8 | align="center" | 12 | align="center" | 2 | align="center" | 12 | align="center" | 4 | align="center" | 10 | align="center" | 12 | align="center" | 66 |- || {{flaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» | align="center" | 10 | align="center" | 6 | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 5 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 8 | align="center" | 71 |- || {{flaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» | align="center" | 2 | align="center" | 1 | align="center" | 3 | align="center" | 1 | align="center" | 1 | align="center" | 1 | align="center" | 5 | align="center" | 2 | align="center" | 16 |- || {{flaggESC|Italia}} || [[Måneskin]] || «[[Zitti e buoni]]» | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 94 |- |} === Episode 3 === {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| Land !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! colspan=4| Poeng<br>Kjendisjury !! colspan=4| Poeng<br>Folkejury !! rowspan=2|Poeng<br>total |- ! {{Abbr|IH|Ingeborg Heldal}} !! {{Abbr|ST|Stian «Staysman» Thorbjørnsen}} !! {{Abbr|KV|Kevin Vågenes}} !! {{Abbr|EKF|Else Kåss Furuseth}} !!{{Abbr|EF|Elisabeth Fjalsett}} !! {{Abbr|JP|Jim Ø. Pedersen}} !! {{Abbr|AH|Adele Hagen}} !! {{Abbr|EJ|Even Jacobsen}} |- || {{flaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» | align="center" | 6 | align="center" | 5 | align="center" | 3 | align="center" | 3 | align="center" | 3 | align="center" | 5 | align="center" | 8 | align="center" | 5 | align="center" | 39 |- || {{flaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 6 | align="center" | 12 | align="center" | 8 | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 12 | align="center" | 76 |- || {{flaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgieva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» | align="center" | 5 | align="center" | 4 | align="center" | 5 | align="center" | 2 | align="center" | 5 | align="center" | 10 | align="center" | 4 | align="center" | 10 | align="center" | 45 |- || {{flaggESC|Australia}} || [[Montaigne]] || «[[Technicolour]]» | align="center" | 3 | align="center" | 6 | align="center" | 5 | align="center" | 12 | align="center" | 3 | align="center" | 2 | align="center" | 7 | align="center" | 1 | align="center" | 39 |- || {{flaggESC|Kroatia}} || [[Albina Grčić]] || «[[Tick-Tock av Albina Grčić|Tick-Tock]]» | align="center" | 5 | align="center" | 6 | align="center" | 7 | align="center" | 8 | align="center" | 5 | align="center" | 7 | align="center" | 5 | align="center" | 3 | align="center" | 46 |- || {{flaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» | align="center" | 8 | align="center" | 10 | align="center" | 1 | align="center" | 1 | align="center" | 2 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 54 |- || {{flaggESC|Estland}} || [[Uku Suviste]] || «[[The Lucky One av Uku Suviste|The Lucky One]]» | align="center" | 5 | align="center" | 5 | align="center" | 1 | align="center" | 4 | align="center" | 2 | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 5 | align="center" | 40 |- || {{flaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» | align="center" | 12 | align="center" | 7 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 12 | align="center" | 7 | align="center" | 8 | align="center" | 12 | align="center" | 82 |- || {{flaggESC|Spania}} || [[Blas Cantó]] || «[[Voy a quedarme]]» | align="center" | 4 | align="center" | 5 | align="center" | 1 | align="center" | 5 | align="center" | 6 | align="center" | 4 | align="center" | 6 | align="center" | 10 | align="center" | 41 |- || {{flaggESC|Latvia}} || [[Samanta Tīna]] || «[[The Moon Is Rising]]» | align="center" | 3 | align="center" | 12 | align="center" | 7 | align="center" | 8 | align="center" | 5 | align="center" | 1 | align="center" | 12 | align="center" | 2 | align="center" | 50 |- |} === Episode 4 === {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=2| Land !! rowspan=2| Artist !! rowspan=2| Song !! colspan=4| Poeng<br>Kjendisjury !! colspan=4| Poeng<br>Folkejury !! rowspan=2|Poeng<br>total |- ! {{Abbr|IH|Ingeborg Heldal}} !! {{Abbr|ST|Stian «Staysman» Thorbjørnsen}} !! {{Abbr|KV|Kevin Vågenes}} !! {{Abbr|SH|Silje «Bendik» Halstensen}} !!{{Abbr|EF|Elisabeth Fjalsett}} !! {{Abbr|JP|Jim Ø. Pedersen}} !! {{Abbr|AH|Adele Hagen}} !! {{Abbr|EJ|Even Jacobsen}} |- || {{flaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 7 | align="center" | 10 | align="center" | 7 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 1 | align="center" | 67 |- || {{flaggESC|Nord-Makedonia}} || [[Vasil Garvanliev|Vasil]] || «[[Here I Stand av Vasil Garvanliev|Here I Stand]]» | align="center" | 3 | align="center" | 4 | align="center" | 2 | align="center" | 3 | align="center" | 7 | align="center" | 1 | align="center" | 2 | align="center" | 2 | align="center" | 24 |- || {{flaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» | align="center" | 8 | align="center" | 7 | align="center" | 7 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 2 | align="center" | 10 | align="center" | 64 |- || {{flaggESC|Nederland}} || [[Jeangu Macrooy]] || «[[Birth of a New Age]]» | align="center" | 8 | align="center" | 6 | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 2 | align="center" | 10 | align="center" | 12 | align="center" | 66 |- || {{flaggESC|Tsjekkia}} || [[Benny Cristo]] || «[[Omaga]]» | align="center" | 4 | align="center" | 6 | align="center" | 2 | align="center" | 6 | align="center" | 1 | align="center" | 4 | align="center" | 12 | align="center" | 1 | align="center" | 36 |- || {{flaggESC|Romania}} || [[Artisten Roxen|Roxen]] || «[[Amnesia av Roxen|Roxen]]» | align="center" | 4 | align="center" | 4 | align="center" | 2 | align="center" | 4 | align="center" | 2 | align="center" | 4 | align="center" | 6 | align="center" | 10 | align="center" | 36 |- || {{flaggESC|Storbritannia}} || [[James Newman]] || «[[Embers]]» | align="center" | 8 | align="center" | 5 | align="center" | 8 | align="center" | 7 | align="center" | 12 | align="center" | 4 | align="center" | 8 | align="center" | 12 | align="center" | 64 |- || {{flaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» | align="center" | 7 | align="center" | 12 | align="center" | 5 | align="center" | 10 | align="center" | 5 | align="center" | 10 | align="center" | 7 | align="center" | 4 | align="center" | 60 |- || {{flaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» | align="center" | 10 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 12 | align="center" | 10 | align="center" | 10 | align="center" | 84 |- || {{flaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» | align="center" | 12 | align="center" | 4 | align="center" | 12 | align="center" | 8 | align="center" | 4 | align="center" | 10 | align="center" | 8 | align="center" | 7 | align="center" | 65 |- |} == Referansar == {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == * [https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/2021/MUHU25003121/avspiller Adresse Rotterdam på NRK Nett-TV] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fjernsynsprogram]] [[Kategori:Eurovision Song Contest]] 9pvmylzh6z7haaoq71plr7s6ee9yvx9 0 398226 3680363 3680337 2026-10-23T12:24:28Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680363 wikitext text/x-wiki {{Infoboks song | tittel = «Take Me to Your Heaven»<br>«Tusen och en natt» | bilete = Charlotte Perrelli 2012-06-05.tiff | artist = [[Charlotte Perrelli|Charlotte Nilsson]] | land = [[Sverige]] | språk = [[Engelsk]] / [[svensk]] | utgjeven = [[28. februar]] [[1999]] | sjanger = Pop, slager | lengd = 03:11 | selskap = [[Mariann Grammofon|Mariann]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/Charlotte-Take-Me-To-Your-Heaven/master/190309|tittel=Charlotte ‎– Take Me to Your Heaven|besøksdato=26. februar 2017|forlag=Discogs.com}}</ref> | låtskrivar = Lars Diedricson, Gert Lengstrand og Marcos Ubeda }} '''«Take Me to Your Heaven»''' ([[nynorsk|norsk omsetjing]]: 'ta meg til din himmel'), også kjend som '''«Tusen och en natt»''', er ein svensk [[slager]]låt som vann [[Eurovision Song Contest 1999]] for [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]. Songen vart framført av artisten [[Charlotte Perrelli]], då med etternamnet Nilsson. Songen er komponert av Lars Diedricson, mens Gert Lengstrand skreiv den [[svensk]]e teksta og Marcos Ubeda skreiv den [[engelsk]]e. Songen fekk ingen stor kommersiell suksess etter sigeren, men tok seg inn på singellistene i fleire land. I [[Noreg]] nådde han ein tiandeplass på [[VG-lista]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://lista.vg.no/artist/charlotte/singel/take-me-to-your-heaven/373|tittel=VG-lista for 'Take Me to Your Heaven'|besøksdato=26. februar 2017|forlag=VG Nett}}</ref> == Eurovision Song Contest == «Take Me to Your Heaven» var eit av ti bidrag som deltok i svenske [[Melodifestivalen]] i [[Stockholm]] laurdag [[27. februar]] 1999. Songen deltok då i svensk versjon med tittelen «Tusen och en natt». I avrøystinga kåra juryane og tv-sjåarane songen til ein klar vinnar med {{nowrap|217 poeng}}. Dimed ble «Tusen och en natt» [[Sverige i Eurovision Song Contest|det svenske bidraget til Eurovision Song Contest]] i [[Jerusalem]] laurdag 29. mai same år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.svt.se/melodifestivalen/om-melodifestivalen/melodifestivalen-1999|tittel=Melodifestivalen 1999|besøksdato=26. februar 2017|forlag=svt.se}}</ref> I den internasjonale finalen kunne deltakerlanda for fyrste gang sidan [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] syngje på valfritt språk. «Tusen och en natt» vart omsett til engelsk og fekk tittelen «Take Me to Your Heaven». I finalen var songen det 15 bidraget på scena av 23 bidrag. På førehand var [[Island i Eurovision Song Contest|Island]] og [[Kypros i Eurovision Song Contest|Kypros]] store favorittar, mens det svenske bidraget vart sett på som gamaldags og utan vinnarsjanser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=314|tittel=Eurovision Song Contest 1999|besøksdato=26. februar 2017|forlag=eurovision.tv}}</ref> Men TV-sjåarane ville det annleis, og avrøystinga vart ein tett kamp mellom Island og Sverige. Då [[Bosnia-Hercegovina i Eurovision Song Contest|Bosnia-Hercegovina]], som nest siste land, skulle røyste, gav dei {{nowrap|12 poeng}} til Sverige og ingen til Island. Dimed vann «Take Me to Your Heaven» Eurovision Song Contest med {{nowrap|163 poeng}}. Sverige fekk 12 poeng frå fem land, blant anna frå [[Noreg i Eurovision Song Contest|Noreg]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=314#Scoreboard|tittel=Eurovision Song Contest 1999 – Scoreboard|besøksdato=26. februar 2017|forlag=eurovision.tv}}</ref> == Etter sigeren == «Take Me to Your Heaven» vart ingen stor kommersiell suksess, men tok seg likevel inn på singellistene i blant anna [[Belgia]], [[Noreg]], [[Sverige]] og [[Storbritannia]]. Songen toppa også [[Svensktoppen]] i heile åtte veker på rad.<ref>{{Kilde www|url=http://sverigesradio.se/p4/svetop/1999/990424sv.htm|tittel=Svensktoppen 24. april 1999|besøksdato=26. februar 2017|forlag=Sveriges Radio}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://sverigesradio.se/p4/svetop/1999/990612sv.htm|tittel=Svensktoppen 12. juni 1999|besøksdato=26. februar 2017|forlag=Sveriges Radio}}</ref> Charlotte Perrelli kom tilbake i [[Eurovision Song Contest 2008|Eurovision Song Contest i 2008]] med låten «[[Hero av Charlotte Perrelli|Hero]]», men ho vart berre {{nowrap|nummer 18}} i finalen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=1469|tittel=Eurovision Song Contest 1999 Final|besøksdato=26. februar 2017|forlag=eurovision.tv}}</ref> == Listeplasseringar == {| class="wikitable" ! Liste (1999) ! Høgaste<br>plassering ! Veker<br>på lista ! Debutdato |- |{{flagg|Belgia|lenke}} [[Flandern]] ([[Ultratop]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.ultratop.be/nl/song/4199/Charlotte-Take-Me-To-Your-Heaven|tittel=Take Me to Your Heaven – Ultratop|besøksdato=26. februar 2017|forlag=ultratop.be}}</ref> | align="center" |5 | align="center" |10 | align="center" |12. juni 1999 |- | {{flagg|Nederland|lenke}} ([[Single Top 100]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.dutchcharts.nl/showitem.asp?interpret=Charlotte&titel=Take+Me+To+Your+Heaven&cat=s|tittel=Charlotte Nilsson – Take Me to Your Heaven|besøksdato=26. februar 2017|fornavn=Steffen|etternavn=Hung|verk=dutchcharts.nl}}</ref> | align="center" |23 | align="center" |9 | align="center" |12. juni 1999 |- | {{flagg|Noreg|lenke}} ([[VG-lista]])<ref name=":0" /> | align="center" |10 | align="center" |3 | align="center" |Veke 24 1999 |- | {{flagg|Storbritannia|lenke}} ([[UK Singles Chart]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.officialcharts.com/search/singles/take%20me%20to%20your%20heaven/|tittel=Take Me to Your Heaven – Chart history|besøksdato=26. februar 2017|forlag=Official Charts Company}}</ref> | align="center" |20 | align="center" |5 | align="center" |3. juli 1999 |- | {{flagg|Sverige|lenke}} ([[Sverigetopplistan]])<ref>{{Kilde www|url=http://www.swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Charlotte&titel=Take+Me+To+Your+Heaven&cat=s|tittel=Charlotte Nilsson – Take Me to Your Heaven (Song)|besøksdato=26. februar 2017|forlag=hitparad.se}}</ref> | align="center" |2 | align="center" |19 | align="center" |6. mai 1999 |} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Take Me to Your Heaven|Take Me to Your Heaven]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 22. april 2022.'' {{refslutt}} {{Vinnarsongar i Eurovision Song Contest}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1999-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarsongar]] [[Kategori:Melodifestival-vinnarsongar]] [[Kategori:Svenskspråklege songar i Melodifestivalen]] [[Kategori:Charlotte Perrelli-songar]] 0dodsv27xp3evqptmtbd73qhrvr91a1 0 399802 3680459 3486022 2026-10-24T07:51:26Z Ranveig 39 3680459 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |andre namn=Scoresbysund |bilete = Ittoqqortoormiit in 2018 (Flickr).jpg |kommune=Sermersooq |flagg = Flag of Ittoqqortoormiit.svg |våpen= Coat of arms of Ittoqqortoormiit.svg |zoom = 9 }} '''Ittoqqortoormiit''' ([[grønlandsk|vestgrønlandsk]] for ‘Store hus’, tidlegare dansk namn ''Scoresbysund'') er ein by på [[Grønland]]. Byen ligg i [[Sermersooq kommune]] og har 345 ibuarar (per 2020).<ref name="localpop">{{cite web|title = Population by Localities|url = http://bank.stat.gl/pxweb/en/Greenland/Greenland__BE__BE01__BE0120/BEXST4.PX/?rxid=a1551b20-d1d5-4bcf-a80c-de114c001595|publisher = Grønlands Statistik|access-date = 2022-07-13|archive-date = 2020-11-18|archive-url = https://web.archive.org/web/20201118121530/https://bank.stat.gl/pxweb/en/Greenland/Greenland__BE__BE01__BE0120/BEXST4.PX/?rxid=a1551b20-d1d5-4bcf-a80c-de114c001595}}</ref> Han ligg ved utlaupet av [[Kangertittivaq]] (Scoresby Sund), som er verdas største fjordkompleks og verdas lengste fjord. Ittoqqortoormiit er ein av dei mest isolerte byane på Grønland, og ein kan berrw nå han med [[helikopter]] eller båt i ein kort periode om sommaren.<ref name="guardian">[https://www.theguar dian.com/travel/2016/nov/16/ittoqqortoormiit-greenland-remotest-settlement-on-earth Ittoqqortoormiit, Greenland, one of the remotest settlements on Earth]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Ittoqqortoormiit ligg på [[Liverpool Land]], aust for [[Kangerterajiva]] ([[Hurry Fjord]]) nær utløpet av norddelen av Kangertittivaq (Scoresby Sund), som går ut i [[Grønlandshavet]].<ref>''Greenland and the Arctic''. Etain O'Carroll og Mark Elliott. Lonely Planet 2005. {{ISBN|1-74059-095-3}}.</ref> Byen var tidlegare del av Ittoqqortoormiit kommune i [[Østgrønland]] (Tunu) amt. == Galleri == <gallery> Little boxes on the hillside (44676550064).jpg|Hus i Ittoqqortoormiit. Minor variations - Ittoqqortoormiit.jpg|Hus i Ittoqqortoormiit. Ittoqqortoormiit 2.jpg|Kyrkja i Ittoqqortoormiit. </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ittoqqortoormiit|Ittoqqortoormiit]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. juli 2022.'' {{refslutt}} {{Geografispire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar på Grønland]] 2y7h27fwlgf11nlguzeaewrud0ydbxh 0 402421 3680452 3448207 2026-10-24T07:39:08Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680452 wikitext text/x-wiki {{Infoboks song | bilete = Eurovision 2022 - Semi-final 2 - North Macedonia - Andrea (02).jpg | tittel = «Circles» | artist = [[Andrea Koevska]] | land = [[Nord-Makedonia]] | språk = [[Engelsk]] | utgjeven = [[29. januar]] [[2022]] | sjanger = Pop, moderne R&B<ref>{{cite web|url=https://www.rollingstone.it/musica/eurovision-song-contest-2022-le-pagelle-della-seconda-semifinale/638915/#macedonia|title=Eurovision Song Contest 2022, le pagelle della seconda semifinale|editor=''Rolling Stone Italia''|date=12. mai 2022|accessdate=13. mai 2022}}</ref> | lengd = 03:02 | selskap = [[Universal Music Group|Universal Music Denmark]] | låtskrivar = Aleksandar Masevski, [[Andrea Koevska]] }} '''«Circles»''' (norsk 'sirklar') er ein [[pop]]song frå 2022 som vert framført av den [[Nord-Makedonia|makedonske]] songaren [[Andrea Koevska]]. Songen var [[Nord-Makedonia i Eurovision Song Contest|det makedonske bidraget]] i [[Eurovision Song Contest 2022]] i [[Torino]] i [[Italia]]. == Om songen == «Circles» er skriven av Andrea Koevska saman med Aleksandar Masevski. Ifølgje Koevska handlar songen om den augneblinken ein tek lagnaden i eigne hender og innser at ein er sterk nok til å forandre livet sitt til det betre. Songen vart skriven på eit tidspunkt då Koevska levde i eit dårleg forhold, og sjølv om kjærleiken var sterk, var det umogleg å fortsette i forholdet. Tittelen spelar ifølgje Koevska på styrken ein finn når ein klarar å bryte ut av «sirklane» ein føler i slike situasjonar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.slobodenpecat.mk/video-andrea-za-evroviziskata-pesna-muzikata-mi-pomogna-da-go-nadminam-loshiot-period-od-zhivotot/|tittel=ВИДЕО {{!}} Андреа за евровизиската песна: Музиката ми помогна да го надминам лошиот период од животот|besøksdato=2022-03-15|dato=2022-02-21|språk=mk-MK|verk=Слободен печат}}</ref> === Eurovision Song Contest === Låtskrivarane sende inn bidraget til den makedonske songtevlinga ''Za Evrosong'' i regi av den makedonske ålmennkringkastaren [[Makedonska radiotelevizija|MRT]]. Vinnaren av tevlinga fekk representere Nord-Makedonia i Eurovision Song Contest 2022. «Circles» var eitt av seks bidrag som vart plukka ut til tevlinga 4. februar 2022.<ref name="final">{{Cite web|last=Ibrayeva|first=Laura|date=2022-01-21|title=North Macedonia: Eurosong 2022 Participants Revealed|url=https://eurovoix.com/2022/01/21/north-macedonia-eurosong-2022-participants-revealed/|access-date=2021-01-21|website=Eurovoix|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|last=Luukela|first=Sami|date=2022-01-21|title=MRT reveals the six national finalists for Za Evrosong 2022|url=https://escxtra.com/2022/01/21/mrt-reveals-the-six-national-finalists-for-za-evrosong-2022/|access-date=2022-01-21|website=ESCXTRA.com|language=en-GB}}</ref> Bidraga vart offentleggjorde og slopne 28. januar 2022. I finalen 4. februar vann «Circles» med 20 poeng, av desse kom 12 poeng frå den internasjonale juryen og 8 poeng frå telefonavrøystinga. Som vinnar vart «Circles» det makedonske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2022]].<ref name=":02">{{Cite web|last=Farren|first=Neil|date=2022-02-04|title=🇲🇰 North Macedonia: Andrea to Eurovision 2022|url=https://eurovoix.com/2022/02/04/north-macedonia-andrea-to-eurovision-2022/|access-date=2022-02-04|website=Eurovoix|language=en-GB}}</ref> Der deltok han i den andre semifinalen torsdag 12. mai. Der vart han nummer 11 av 18, éin plass unna frå å kvalifisere seg til finalen laurdag 14. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/turin-2022/second-semi-final|tittel=Second Semi-Final of Turin 2022|besøksdato=2022-06-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Circles|Circles]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. desember 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 2022-songar]] [[Kategori:Makedonske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] n0usovfwjcvawuk3kzty3usk0rqcdwh 0 402422 3680451 3448243 2026-10-24T07:38:59Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680451 wikitext text/x-wiki {{Infoboks song | bilete = Eurovision 2022 - Semi-final 2 - Montenegro - Vladana.jpg | tittel = «Breathe» | artist = [[Vladana Vučinić]] | land = [[Montenegro]] | språk = [[Engelsk]] | utgjeven = [[4. mars]] [[2022]] | sjanger = [[Pop]], [[ballade]] | lengd = 03:00 | selskap = Dimitrov | låtskrivar = [[Vladana Vučinić]], Darko Dimitrov }} '''«Breathe»''' (norsk omsetjing 'pust') er ein kraftballade frå 2022 som vert framført av den [[Montenegro|montenegrinske]] songaren og låtskrivaren [[Vladana Vučinić]]. Songen vart internt vald av [[Radio i televizija Crne Gore]] (RTCG) som [[Montenegro i Eurovision Song Contest|det montenegrinske bidraget]] til [[Eurovision Song Contest 2022]] i [[Torino]] i [[Italia]]. == Om songen == «Breathe» er skriven av Vučinić selv, saman med Darko Dimitrov, som også stod for produksjonen og miksinga.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eurofestivalnews.com/2022/01/04/eurovision-2022-il-montenegro-sceglie-vladana-vucinic/|tittel=Eurovision 2022: il Montenegro sceglie Vladana Vucinic|besøksdato=2022-03-15|dato=2022-01-04|fornavn=Federico|etternavn=Rossini|språk=it-IT}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.instagram.com/p/CYTTTgXlBPz/|tittel=Poštovani svi, ...|besøksdato=2022-03-15|forfattere=Vladana på Instagram|dato=2022-01-04|verk=www.instagram.com}}</ref> Dimitrov hadde tidlegare skrive låten «[[Proud av Tamara Todevska|Proud]]», som [[Tamara Todevska]] vann juryavrøystinga med i [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]. Ifølgje Vučinić er teksta basert på ei «vanskeleg prøving» som ho og familien hennar gjekk gjennom i 2021, og kjenslene hennar vart til tekst og musikk.<ref name=":0">{{Cite web|date=2022-01-05|title=Vladana Vucinic says Eurovision 2022 song "Breathe" will carry a message "heard beyond the Balkans"|url=https://wiwibloggs.com/2022/01/05/vladana-vucinic-breathe-eurovision-2022-song-title-montenegro/268312/|access-date=2022-03-04|website=wiwibloggs|language=en-US}}</ref> Ho skildrar «Breathe» som ein kjensletung, mektig og melankolsk song.<ref name=":0" /> «Breathe» var eit av 30 bidrag som kringkastaren [[RTCG]] mottok til arbeidet med å finne det montenegrinske bidraget til Eurovision Song Contest 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/eurovision-news-summer-2021|tittel=Montenegro receives record number of entries! 🇲🇪|besøksdato=2022-03-15|dato=2021-12-16|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> Ein jury på ti medlemmar plukka ut «Breathe» som vinnar, og låten vart utgjeven 4. mars 2022. Vučinić framførte songen live fyrste gong under ein konsert i [[Stockholm]] ei veke seinare.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2022/03/12/montenegro-live-performance-breathe/|tittel=🇲🇪 Montenegro: First Live Performance of "Breathe"|besøksdato=2022-03-15|dato=2022-03-12|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> «Breathe» deltok i den andre semifinalen av [[Eurovision Song Contest 2022|Eurovision Song Contest]] torsdag 12. mai. Songen vart nummer 17 av 18 i semifinalen og kvalifiserte seg ikkje til finalen laurdag 14. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/turin-2022/second-semi-final|tittel=Second Semi-Final of Turin 2022|besøksdato=2022-06-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Breathe|Breathe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. desember 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 2022-songar]] [[Kategori:Montenegrinske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] 45izl3tm1kxk5ftlc3fuxm4x2boi9is 0 402437 3680450 3531783 2026-10-24T07:38:49Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680450 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''NorthKid''' er eit norsk [[pop]]band frå [[Alta kommune|Alta]] og [[Hasvik kommune|Hasvik]] som vart skipa i [[2017]]. Bandet deltok i [[Melodi Grand Prix 2022]] med låten «Someone», og fekk ein andreplass i finalen, bak vinnaren [[Subwoolfer]]. == Bakgrunn == Historia til bandet byrja rundt 2010, då altaværingane Helge Moen og Håkon Guttormsen byrja å spele og skrive musikk saman med nokre vennar.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://npsmusic.no/norges-nye-pophap-kommer-fra-alta-og-heter-northkid/|tittel=Norges nye pophåp kommer fra Alta og heter NorthKid|besøksdato=2022-01-12|dato=2017-11-27|etternavn=Intervju|språk=nb-NO|verk=NPS Music}}</ref> Etter ein konsert med det lokale bandet «Shameless Lisa and the Hormonal River of Boys» på Ungdommens hus i [[Alta]] i 2013, vart kameratane inspirerte til å starte sitt eige band. Bandet fekk namnet «Approaching Pluto», og dei spela konsertar både lokalt i [[Finnmark fylke|Finnmark]] og utanlands, nærare bestemt i [[Russland]], [[Finland]], [[Sverige]] og [[England]].<ref name=":1"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/fem-morsomme-ting-om-northkid-1.15258205|tittel=Fem morsomme ting om Northkid|besøksdato=2022-01-12|dato=2020-11-29|fornavn=Tanja Linnea Eriksen|etternavn=Norbye|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter nokre år med rock i Approaching Pluto valde bandet å endre sjangeren i retning av pop, og dei endra namnet til NorthKid. Gruppa fekk med seg [[Bilal Saab]] som vokalist, og starta eit profesjonelt samarbeid med musikkprodusenten [[Kåre Vestrheim]].<ref name=":1"/> Etter eit par [[Coverlåt|coverutgjevingar]] og framsyningar på lokale festivalar i [[Troms og Finnmark]], slapp bandet debutsingelen «Firefly» i november 2017. Låten skreiv dei sjølv saman med Jesper Borgen, Mike Hartung og samarbeidspartneren Vestrheim.<ref name=":1"/> Dei neste åra følgde ei rekkje nye singlar, og hovudvokalisten Bilal Saab deltok i, og vann, ''[[Stjernekamp (sesong 8)|Stjernekamp]]'' på [[NRK1]] hausten 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/bilal-vant-stjernekamp/71752785|tittel=Bilal vant «Stjernekamp»|besøksdato=2022-01-12|dato=2019-10-26|fornavn=Mathilde|etternavn=Lea|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195621703/|tittel=Bilal Saab (22) vant Stjernekamp|besøksdato=2022-01-12|dato=2019-10-26|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> Men konsertverksemda til bandet vart kraftig avgrensa i 2020 og 2021 på grunn av [[koronapandemien]] og medfølgjande restriksjonar for kulturliv og folkesamlingar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/jd8Xv0|tittel=Dobbelt rammet «Stjernekamp»-vinner Bilal Saab: – Corona har vært drit for min del|besøksdato=2022-01-12|forfattere=Thea Rosef|dato=2020-08-30|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref> I januar 2022 kunngjorde NRK at NorthKid var ein av dei direktekvalifiserte finalistane til [[Melodi Grand Prix 2022]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/melodi-grand-prix---northkid-rett-til-finalen-1.15803387|tittel=Northkid direkte til Melodi Grand Prix-finale|besøksdato=2022-01-12|dato=2022-01-10|fornavn=Kolbjørn|etternavn=Norvang|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dei presenterte låten sin, popballaden «Someone», i den tredje delfinalen laurdag 29. januar 2022.<ref name=":2" /> Songen var skriven av bandmedlemmet Helge Moen saman med Alex Charles, [[Sandra Lyng]] og Jim Bergsted.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/xl/disse-skal-vaere-med-i-melodi-grand-prix-2022-1.15799875|tittel=Disse skal være med i Melodi Grand Prix 2022|besøksdato=2022-01-12|dato=2022-01-10|fornavn=Jon Marius|etternavn=Hyttebakk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Bandet kvalifiserte seg til finalen laurdag 19. februar, og enda opp på andreplass bak vinnaren [[Subwoolfer]]. == Besetning == Medlemmar i bandet per 2022:<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://proff.no/roller/northkid-as/alta/underholdning-og-arrang%C3%B8rtjenester/IF9VUAR07QQ/|tittel=Northkid AS - Alta - Roller og kunngjøringer|besøksdato=2022-01-12|verk=proff.no}}</ref> * Håkon Mathias Guttormsen (f. 1996) – [[gitar]], [[Synthesizer|synth]], [[Vokalist|vokal]] * Helge Reinsnes Moen (f. 1995) – synth, vokal * Vegard Olaussen (f. 1996) – [[Bassgitar|bass]], synth * [[Bilal Saab]] (f. 1999) – vokal * Sebastian Manshadi Willassen (f. 1996) – [[Trommesett|trommar]] == Diskografi == === Singlar === * 2017: «Think Before I Talk» (live akustisk [[coverlåt]])<ref>{{Kilde www|url=https://music.apple.com/us/artist/northkid/1303711279|tittel=NorthKid on Apple Music|besøksdato=2022-01-12|språk=en-US|verk=Apple Music}}</ref> * 2017: «Dirty Sexy Money» (live akustisk coverlåt) * 2017: «Firefly» * 2018: «Mono» * 2018: «Give Me a Call» * 2019: «Done Fighting» * 2020: «I Don't Love You» * 2020: «Talk About Us»<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/sinna-feelgod-fra-northkid?publisherId=8931514&releaseId=17890829|tittel=Sinna feelgod fra NorthKid {{!}} Sony Music Norway|besøksdato=2022-01-12|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref> * 2020: «Still Here for You»<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/northkid-slipper-kjaerlighetserklaering?publisherId=8931514&releaseId=17893886|tittel=NorthKid slipper kjærlighetserklæring {{!}} Sony Music Norway|besøksdato=2022-01-12|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref> * 2021: «Lonely Too» * 2022: «Someone» == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:NorthKid|NorthKid]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 5. desember 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske musikkgrupper]] [[Kategori:Norske popgrupper]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2022-deltakarar]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2017]] rtr22giepgz48u0f5uglb3amnwixgwp 0 402439 3680449 3448343 2026-10-24T07:38:40Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680449 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Riccardo Fabbriconi''' (fødd [[10. februar]] [[2003]] i [[Brescia]] i [[Italia]]), best kjend under artistnamnet '''Blanco''', er ein italiensk [[Vokalist|songar]], [[Rapping|rappar]] og [[låtskrivar]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.redbull.com/it-it/chi-e-blanco|tittel=Chi è Blanco: la vita del cantante de La Canzone Nostra|besøksdato=2022-02-06|språk=it|verk=Red Bull}}</ref> Han debuterte med studioalbumet ''Blu celeste'' i september 2021, som gjekk til topps på [[Federazione Industria Musicale Italiana|den italienske albumlista]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.it/musica/interviste-musica/ma-sei-normale-blanco/581916/|tittel=Ma sei normale, Blanco? {{!}} Rolling Stone Italia|besøksdato=2022-02-06|dato=2021-09-10|språk=it-IT}}</ref> Fleire av låtane hans har også toppa den italienske singellista; den mest populære, «Mi fai impazzire», toppa lista i åtte veker og selde til seks gongar [[Salstrofé i musikkbransjen|platinastatus]].<ref>{{Kilde www|url=https://tg24.sky.it/spettacolo/musica/2021/06/18/blanco-sfera-ebbasta-mi-fai-impazzire-testo|tittel=Blanco e Sfera Ebbasta, il testo di Mi fai impazzire il nuovo singolo|besøksdato=2022-02-06|dato=2021-07-18|språk=it|verk=tg24.sky.it|forlag=TG24 Sky}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://4quartimagazine.it/classifiche-mi-fai-impazzire-singolo-piu-venduto/|tittel=Classifiche: "Mi fai impazzire" è il singolo più venduto in Italia {{!}} 4quarti|besøksdato=2022-02-06|dato=2021-07-26|språk=it-IT}}</ref> Han vann [[Sanremo-festivalen|Sanremo-festivalen 2022]] saman med [[Alessandro Mahmoud|Mahmood]] og songen «[[Brividi]]», og [[Italia i Eurovision Song Contest|representerte Italia]] i [[Eurovision Song Contest 2022]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rockol.it/news-727566/festival-di-sanremo-2022-recensione-e-commento-canzoni-in-gara|tittel=Festival di Sanremo 2022: tutti in cerca di musica leggerissima|besøksdato=2022-02-06|dato=2022-01-14|språk=it|verk=Rockol}}</ref> == Bakgrunn == Fabbriconi vaks opp i Calvagese della Riviera i [[Lombardia]], men tilbrakte mesteparten av barndomen mellom fødebyen [[Brescia]] og [[Desenzano del Garda]], der han gjekk på skule.<ref name=":0" /> Som barn høyrde han på italienske popartistar som Lucio Battisti, Lucio Dalla og Pino Daniele. I ungdomsåra gjekk han etter kvart i retning av [[hiphop]]en.<ref>{{Kilde www|url=https://i-d.vice.com/it/article/xg8w74/intervista-blanco-belladonna-15-domande|tittel=Se ti chiedi come sarà il rap italiano di domani, in questo singolo c'è una possibile risposta|besøksdato=2022-02-06|dato=2020-06-22|fornavn=Benedetta|etternavn=Borioni|språk=it|verk=i-D}}</ref> I juni 2020 gav Blanco ut [[Extended play|EP-en]] ''Quarantine Paranoid'' på [[SoundCloud]]. Der vart han oppdaga av [[Universal Music Group|Universal Music]] som tilbaud han ein platekontrakt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.exitwell.com/blanco-e-sfera-ebbasta-fuori-con-mi-fai-impazzire/|tittel=BLANCO e Sfera Ebbasta fuori con "Mi fai impazzire"|besøksdato=2022-02-06|dato=2021-06-18|etternavn=ExitWell|språk=it-IT|verk=ExitWell}}</ref> Han gav ut debutsingelen «Belladonna (Adieu)»<ref>{{Kilde www|url=https://www.lacasadelrap.com/2020/06/24/blanco-belladonna-adieu-singolo/|tittel=Blanco pubblica Belladonna (Adieu)|besøksdato=2022-02-06|språk=it-IT|verk=lacasadelrap.com}}</ref>, og i juli 2020 kom oppfølgjarsingelen «Notti in bianco» som nådde ein andreplass på [[Federazione Industria Musicale Italiana|den italienske singellista]].<ref name="fimi.it">{{Kilde www|url=https://www.fimi.it/top-of-the-music/classifiche.kl|tittel=Classifiche - FIMI|besøksdato=2022-02-06|språk=it-IT|verk=www.fimi.it}}</ref> Sidan følgde ei rekkje nye singlar, og han toppa den italienske singellista med «La canzone nostra» saman med produsenten Mace og rapparen Salmo. Sidan toppa han lista på nytt med «Mi fai impazzire» (saman med rapparen Sfera Ebbasta), «Blu celeste» og seinast med «Brividi» saman med [[Alessandro Mahmoud|Mahmood]]. 10. september 2021 slapp Blanco debutalbumet ''Blu celeste'', som bestod av ni ikkje-utgjevne spor produsert av Michelangelo, i tillegg til dei tidligare utgjevne singlane «Notti in bianco», «Ladro di fiori» og «Paraocchi». Albumet gjekk rett til topps på den italienske albumlista, og vart sertifisert til gull av FIMI etter ei veke, og sidan platinastatus veka etter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fimi.it/top-of-the-music/certification-form.kl|tittel=Richiedi targhetta|besøksdato=2022-02-06|språk=it-IT|verk=www.fimi.it}}</ref> Blanco vann [[Sanremo-festivalen]] 2022, den største musikktevlinga i Italia. Der deltok han med kjærleiksballaden «Brividi» saman med Mahmood, som også [[Soldi|vann Sanremo-festivalen i 2019]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sanremo 2022: Elisa, Morandi, Ranieri e Achille Lauro tra i big - Musica|url=https://www.ansa.it/sito/notizie/cultura/musica/2021/12/04/sanremo-elisa-morandi-ranieri-tra-i-big_5ada311e-dfa2-4c06-a734-ad627ba6f40e.html|dato=2021-12-04|språk=it|besøksdato=2022-02-06}}</ref> Songen vekka oppsikt sidan den var den fyrste songen i historia til Sanremo-festivalen til å ta opp [[Homofili|homofil]] kjærleik.<ref>{{Kilde www|url=https://www.corriere.it/spettacoli/festival-sanremo/notizie/mahmood-blanco-amore-gay-sanremo-a833db3c-841c-11ec-9b6b-cb049c7004c9.shtml|tittel=Se gli amori (gay o etero) hanno pari dignità, a Sanremo|besøksdato=2022-02-06|dato=2022-02-02|fornavn=Redazione|etternavn=Digital|språk=it-IT|verk=Corriere della Sera}}</ref> Songen vart strøyma 3,3 millionar gongar det fyrste døgnet etter utgjevinga, og sette strøymerekord for [[Spotify]] i Italia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ilmessaggero.it/spettacoli/musica/mahmood_blanco_spotify_brividi_sanremo_2022-6480747.html|tittel=Mahmood e Blanco conquistano Spotify, «Brividi» nella top 5 globale|besøksdato=2022-02-06|dato=2022-02-03|språk=it|verk=www.ilmessaggero.it}}</ref> Låten gjekk rett til topps på den italienske singellista etter berre tre dagar.<ref name="fimi.it"/> Som vinnar av Sanremo-festivalen representerte han og Mahmood [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] i Eurovision Song Contest 2022 på heimebane i [[Torino]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/sanremo-winner-22|tittel=Mahmood & Blanco win 'Festival di Sanremo' in Italy 🇮🇹|besøksdato=2022-02-06|dato=2022-02-06|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> Der enda dei på sjetteplass.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/participant/mahmood-and-blanco-22|tittel=Mahmood & BLANCO - Italy - Turin 2022|besøksdato=2022-05-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> == Diskografi == === Studioalbum === {| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;" ! rowspan="2" scope="col" style="width:14em;" |Tittel ! rowspan="2" scope="col" style="width:20em;" |Albumdetaljar ! colspan="2" scope="col" |Høgaste listeplassering ! rowspan="2" scope="col" |Sertifiseringar |- ! scope="col" style="width:3em;font-size:90%;" |[[Federazione Industria Musicale Italiana|ITA]]<br /><ref name="Italian Albums Chart">{{cite web|url=https://italiancharts.com/search.asp?cat=a&search=Blanco|publisher=Italiancharts.com. Hung Medien|accessdate=2021-09-29|title=Italian Charts - Blanco - Albums}}</ref> ! scope="col" style="width:3em;font-size:85%;" |[[Schweizer Hitparade|SVI]]<br /><ref name="SWI">{{cite web|url=https://hitparade.ch/showinterpret.asp?interpret=Blanco|title=Discographie Blanco|website=swisscharts.com|accessdate=2021-09-29}}</ref> |- ! scope="row" |''Blu celeste'' | * Gjeve ut: 10. september 2021 * Merke: [[Universal Music Group|Universal]] * Format: CD, LP, digital nedlasting, strøyming |1 |11 | * [[Federazione Industria Musicale Italiana|FIMI]]: 3 × [[Salstrofé i musikkbransjen|platina]] |} === Singlar === Singlar der Blanco er hovudartist: {| class="wikitable plainrowheaders" style="text-align:center;" ! rowspan="2" scope="col" style="width:16em;" |Tittel ! rowspan="2" scope="col" style="width:1em;" |År ! colspan="2" scope="col" |Høgaste listeplassering ! rowspan="2" scope="col" |Sertifiseringar ! rowspan="2" scope="col" |Album |- ! scope="col" style="width:3em;font-size:85%;" |[[Federazione Industria Musicale Italiana|ITA]]<br /><ref name="Italy">{{Cite web|url=http://italiancharts.com/search.asp?cat=s&search=Blanco|publisher=Italiancharts.com. Hung Medien|accessdate=2021-09-29|title=Italian Charts – Blanco – Singles}}</ref> ! scope="col" style="width:3em;font-size:85%;" |[[Schweizer Hitparade|SVI]]<br /><ref>{{cite web|url=http://swisscharts.com/artist/Blanco#charts|title=Blanco Charts|website=swisscharts.com|accessdate=2021-09-29}}</ref> |- ! scope="row" |«Belladonna (Adieu)» | rowspan="3" |2020 |— |— | | {{n/a|Ikkje frå album}} |- ! scope="row" |«Notti in bianco» |2 |— | * [[Federazione Industria Musicale Italiana|FIMI]] : 5× platina | rowspan="2" |''Blu celeste'' |- ! scope="row" |«Ladro di fiori» |16 |— | * FIMI: Platina |- ! scope="row" |«La canzone nostra»<br />{{small|(med Mace og Salmo)}} | rowspan="5" |2021 |1 |— | * FIMI: 5× platina | {{n/a|Ikkje frå album}} |- ! scope="row" |«Paraocchi» |3 |— | * FIMI: 3× platina |''Blu celeste'' |- ! scope="row" |«Mi fai impazzire»<br />{{small|(med Sfera Ebbasta)}} |1 |56 | * FIMI: 6× platina | {{n/a|Ikkje frå album}} |- ! scope="row" |«Blu celeste» |1 |— | * FIMI: 2× platina | rowspan="2" |''Blu celeste'' |- ! scope="row" |«Finché non mi seppelliscono» |9 |— | * FIMI: Platina |- ! scope="row" |«[[Brividi]]»<br />{{small|(med [[Alessandro Mahmoud|Mahmood]])}} |2022 |1<br /><ref>{{cite web|url=https://www.fimi.it/top-of-the-music/classifiche.kl#/charts/3/2022/5|title=Top Singoli – Classifica settimanale WK 5|publisher=[[Federazione Industria Musicale Italiana]]|language=it|access-date=2022-02-05}}</ref> |— | | |- | colspan="20" style="text-align:center; font-size:85%;" |«—» markerer at songen ikkje nådde lista. |} == Referansar == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Blanco (sanger)|Blanco (sanger)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. desember 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske songarar]] [[Kategori:Italienske låtskrivarar]] [[Kategori:Festival della Canzone Italiana di Sanremo-vinnarar]] [[Kategori:Italienske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Italienske Eurovision Song Contest-låtskrivarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2022-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2022-låtskrivarar]] [[Kategori:Folk frå Lombardia]] b9noaogv4ugyo2jovqrjfnbjnqtct9p 0 402482 3680448 3448693 2026-10-24T07:37:57Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680448 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''We Are Domi''', også kjent som '''DOMI''', er eit [[Noreg|norsk]]-[[Tsjekkia|tsjekkisk]] [[elektropop]]band, skipa i [[2018]] og med base i [[Praha]] i [[Tsjekkia]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/we-are-domi-win-escz2022|tittel=Czech out the latest Eurovision participants: We Are Domi 🇨🇿|besøksdato=2021-12-18|dato=2021-12-16|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> Bandet består av [[Vokalist|frontvokalist]] Dominika Hašková, dottera til den tidlegare [[ishockey]]spelaren [[Dominik Hašek]], [[gitarist]] Casper Bjelland Hatlestad frå [[Stavanger]] og [[keyboardist]] Benjamin Rekstad frå [[Nesodden]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.expats.cz/czech-news/article/czech-entry-to-the-2022-eurovision-song-contest-announced|tittel=Band led by hockey legend Hašek’s daughter scores Czech Eurovision nom|besøksdato=2021-12-18|dato=2021-12-17|språk=en|verk=www.expats.cz}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/8Q7pBQ|tittel=To nordmenn med på Tsjekkias Eurovision-bidrag|besøksdato=2021-12-18|forfattere=Kristian Havnes Klemetzen|dato=2021-12-17|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref> I desember vann We Are Domi ''ESCZ 2022'', den tsjekkiske uttakinga til [[Eurovision Song Contest]], med songen «[[Lights Off]]». Dei [[Tsjekkia i Eurovision Song Contest|representerte Tsjekkia]] i [[Eurovision Song Contest 2022]] med same låt.<ref name=":0" /> == Bakgrunn == We Are Domi vart skipa i 2018 i [[Leeds]] i [[Storbritannia]]. Bandmedlemmane er frå Tsjekkia og Noreg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.escunited.com/czech-republic-we-are-domi-will-turn-the-lights-off-in-turin/|tittel=Czech republic: We Are Domi will turn the Lights Off in Turin|besøksdato=2021-12-18|fornavn=Melanie|etternavn=Otto|språk=en-US}}</ref> Dei tre møtte kvarandre då dei studerte [[jazz]]musikk ved Leeds Conservatoire.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.byas.no/aktuelt/i/Jx396P/casper-27-fra-stavanger-kan-vinne-melodi-grand-prix-i-tsjekkia|tittel=– Det er helt sykt at jeg kan ende opp med å spille buegitar for 200 millioner seere|besøksdato=2021-12-18|språk=nb|verk=www.byas.no}}</ref> Bandet er kjent for energifulle framsyningar og blandar ulike sjangrar som [[dance]], [[elektropop]] og skandinaviskinspirert pop.<ref name=":0" /> I august 2020 flytta bandet frå [[Storbritannia]] til Tsjekkia, på grunn av dei strenge [[Koronapandemien|koronavirusrestriksjonane]] i Storbritannia.<ref name=":2" /> === Eurovision Song Contest 2022 === Hausten 2021 vart We Are Domi kunngjort som eitt av sju bidrag i den tsjekkiske musikktevlinga ''ESCZ 2022''. Tevlinga vert arrangert av kringkastaren [[Česká televize]] og er det tsjekkiske svaret på norske [[Melodi Grand Prix]]. Vinnaren av ''ESCZ 2022'' fekk dimed representere Tsjekkia i [[Eurovision Song Contest 2022]]. Vinnaren vart kåra gjennom ein kombinasjon av ein internasjonal jury (50 prosent), internasjonale sjåarar (25 prosent) og tsjekkiske sjåarane (25 prosent). Sjåarane kunne røyste mellom 7. og 15. desember gjennom den offisielle Eurovision Song Contest-appen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest 2022 - iVysílání|publikasjon=Česká televize|url=https://www.ceskatelevize.cz/porady/10000000484-eurovision-song-contest-2022/|språk=cs|besøksdato=2021-12-18}}</ref> Torsdag 16. desember 2021 kunngjorde kringkastaren at bandet We Are Domi hadde vunne ''ESCZ 2022'' med til saman 21 poeng.<ref name=":0" /> Bandet var favoritt hos juryen og dei internasjonale sjåarane, men vart nummer fire blant dei tsjekkiske sjåarane.<ref name=":2" /> I Eurovision Song Contest i Torino deltok We Are Domi i den andre semifinalen torsdag 12. mai. Bandet var siste deltaker ut på scena og enda på fjerdeplass. Dei kvalifiserte seg til finalen laurdag 14. mai. Der opna dei showet og enda til slutt på en 22. plass av 25 deltakarar.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/participant/we-are-domi-22|tittel=We Are Domi - Czech Republic - Turin 2022|besøksdato=2022-06-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> == Besetning == Medlemmar i bandet sidan skipinga i 2018: * Dominika Hašková <small>(f. 1995)</small> – vokal * Casper Bjelland Hatlestad <small>(f. 1994)</small> – gitar/bogegitar * Benjamin Rekstad <small>(f. 1995)</small> – keyboard == Diskografi == === Singlar === * 2019 – «Let Me Follow» * 2019 – «Wouldn't That Be Nice» * 2020 –&nbsp;«I'm Not Alright» * 2020 –&nbsp;«Someone New» * 2021 –&nbsp;«Come Get Lost» * 2021 –&nbsp;«[[Lights Off]]» * 2022 –&nbsp;«High-Speed Kissing» (med [[Lake Malawi]]) * 2022 –&nbsp;«Alive» == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:We Are Domi|We Are Domi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. desember 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tsjekkiske musikarar]] [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Tsjekkiske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Tsjekkiske Eurovision Song Contest-låtskrivarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2022-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2022-låtskrivarar]] q8b5kkbbyrz273sc91jcevqjxfww7rf 0 402483 3680447 3448722 2026-10-24T07:37:48Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680447 wikitext text/x-wiki {{Infoboks song | bilete = Eurovision 2022 - Semi-final 2 - Czech Republic - We Are Domi.jpg | tittel = «Lights Off» | artist = [[We Are Domi]] | land = [[Tsjekkia]], [[Noreg]] | språk = [[Engelsk]] | utgjeven = [[6. desember]] [[2021]] | sjanger = [[Indie]]pop, [[elektropop]] | lengd = 02:59 | selskap = | låtskrivar = Einar Eriksen Kvaløy, Abigail Frances Jones, Dominika Hašková, Casper Hatlestad, Benjamin Rekstad }} '''«Lights Off»''' (norsk omsetjing 'ljosa av') er ein [[indiepop]]song frå [[2022]] med den [[norsk]]-[[Tsjekkia|tsjekkiske]] gruppa [[We Are Domi]]. Songen var [[Tsjekkia i Eurovision Song Contest|det tsjekkiske bidraget]] i [[Eurovision Song Contest 2022]] i [[Torino]] i [[Italia]]. == Om songen == «Lights Off» vart skriven i september 2021 under låtskrivarsamlinga Songwriting Camp CZ i Tsjekkia.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://musicnorway.no/aktuelt/flere-norske-samarbeid-til-eurovision-2022|tittel=Flere norske samarbeid til Eurovision 2022|besøksdato=2022-03-16|forfattere=Kristiane Lunde|dato=2022-01-07|språk=nb|verk=musicnorway.no}}</ref> På oppdrag frå det norske selskapet Arctic Rights Management drog den norske produsenten Einar Eriksen Kvaløy til leiren, der han traff på bandet [[We Are Domi]], som består av dei norske musikarane Casper Hatlestad og Benjamin Rekstad og den tsjekkiske vokalisten Dominika Hašková. Saman med den [[Storbritannia|britiske]] låtskrivaren Abigail Frances Jones jobba dei heile dagen med å lage ein song. Etter dette bestemte dei seg for å bruke kvelden på å skrive ein låt til, og denne låten var «Lights Off».<ref name=":0" /> «Lights Off» handlar om å kome seg vidare etter eit kjærleiksbrot, trass alle sorger, anger og fortviling.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2022/01/06/lyrics-lights-off-we-are-domi-czech-republic-eurovision-2022/267928/|tittel="Where are you now?" – We Are Domi's "Lights Off" lyrics are about moving on from a break-up|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-01-06|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> I oktober vart «Lights Off» plukka ut til å delta i den tsjekkiske songtevlinga ''Eurovision Song CZ 2022'', der vinnaren fekk representere Tsjekkia i [[Eurovision Song Contest 2022]]. Kvaløy flaug tilbake til [[Praha]] for å gjere låten ferdig og produsere han.<ref name=":0" /> === Eurovision Song Contest === ''Eurovision Song CZ 2022'' vart arrangert av kringkastaren [[Česká televize]] i desember 2021. Sju bidrag deltok, og vinnaren vart kåra av ein kombinasjon av ein internasjonal jury på tolv personar, ein internasjonal internettavrøysting og ei telefonavrøysting blant tsjekkiske tv-sjåarar. «Lights Off» vann dei to fyrste, men kom på fjerdeplass hos dei tsjekkiske tv-sjåarane. Trass dette vann songen samanlagt og vart det tsjekkiske bidraget til [[Eurovision Song Contest 2022]] i [[Torino]] i [[Italia]].<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/12/16/we-are-domi-to-represent-czech-republic-eurovision-2022/267884/|tittel=Czech Republic: We Are Domi wins ESCZ and will sing "Lights Off" at Eurovision 2022|besøksdato=2022-03-16|dato=2021-12-16|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> I Eurovision Song Contest deltok «Lights Off» i den andre semifinalen torsdag 12. mai. Songen enda på fjerdeplass av 18 bidrag i semifinalen, og kvalifiserte seg til finalen laurdag 14. mai. I finalen var bidraget det fyrste ut på scena og enda til slutt som nummer 22 av 25 med 38 poeng.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/participant/we-are-domi-22|tittel=We Are Domi - Czech Republic - Turin 2022|besøksdato=2022-06-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> == Listeplasseringar == {| class="wikitable sortable plainrowheaders" style="text-align:center;" !Liste (2022) !Høgaste<br />plassering |- ! scope="row" | {{flaggikon|Litauen}} Litauen ([[AGATA]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.agata.lt/lt/naujienos/s20/|tittel=2022 20-os savaitės klausomiausi (TOP 100)|besøksdato=2022-06-19|språk=lt-LT|verk=Agata}}</ref> | 43 |- ! scope="row" | {{flaggikon|Storbritannia}} Storbritannia ([[Official Charts Company|UK Download (OCC)]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.officialcharts.com/charts/singles-downloads-chart/20220520/7000/|tittel=Official Singles Downloads Chart Top 100 20 May 2022–26 May 2022|besøksdato=2022-06-19|dato=2022-05-26|språk=en|verk=www.officialcharts.com|forlag=Official Charts Company}}</ref> | 27 |- ! scope="row"| {{flaggikon|Sverige}} Sverige Heatseeker ([[Sverigetopplistan]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.sverigetopplistan.se/chart/215|tittel=Veckolista Heatseeker, vecka 20|besøksdato=2022-06-19|språk=sv|verk=Sverigetopplistan}}</ref> | 4 |- ! scope="row" | {{flaggikon|Tsjekkia}} Tsjekkia ([[Rádio – Top 100 (Tsjekkia)|Rádio – Top 100]])<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://hitparada.ifpicr.cz/index.php?a=titul&hitparada=2&titul=168255&sec=c2ea3e488a82aa3e35c04b78b519eaf0|tittel=ČNS IFPI – Lights Off|besøksdato=2022-03-16|verk=hitparada.ifpicr.cz}}</ref> |17 |- ! scope="row" | {{flaggikon|Tsjekkia}} Tsjekkia ([[Rádio – Top 100 (Tsjekkia)|Rádio – Top 50 CZ]])<ref>{{Kilde www|url=http://hitparada.ifpicr.cz/index.php?a=titul&hitparada=7&titul=168255&sec=294c1025c209841d50af289bb90a1696|tittel=CZ - RADIO - TOP 50 CZ WE ARE DOMI Lights Off|besøksdato=2022-06-19|verk=hitparada.ifpicr.cz|forlag=ČNS IFPI}}</ref> |5 |} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Lights Off|Lights Off]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. desember 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Songar frå 2021]] [[Kategori:Norske songar]] [[Kategori:Tsjekkiske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2022-songar]] kpty0q2wwx8dljls4nanqddidz4pby2 0 405559 3680457 3476238 2026-10-24T07:43:27Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680457 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Hulda Holtvedt''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[politikar]] for [[Miljøpartiet Dei Grøne]] (MDG). Ho var talsperson for [[Grøn Ungdom]] frå 2017 til 2021,<ref>{{Kilde www|url=https://www.gronnungdom.no/blog/2017/11/hulda-holtvedt-og-ola-eian-valgt-som-talspersoner-for-gronn-ungdom/|tittel=Hulda Holtvedt og Ola Eian – valgt som talspersoner for Grønn Ungdom – Grønn Ungdom|besøksdato=2019-07-09|språk=en-US|arkiv-dato=2019-05-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190514115839/https://www.gronnungdom.no/blog/2017/11/hulda-holtvedt-og-ola-eian-valgt-som-talspersoner-for-gronn-ungdom/}}</ref> ungdomsorganisasjonen til MDG. Holtvedt er oppvaksen i [[Oslo]] og har skulegang frå [[Oslo katedralskole]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/de-gronne-entusiastene-1.388922|tittel=Hvem er disse folka som kaller seg De Grønne?| besøksdato=2019-07-09 |verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Ho har tidlegare vore fylkesleiar i Oslo Grøn Ungdom. Holtvedt var vararepresentant nr. 3 for Oslo til [[Stortinget]] for perioden 2017–2021. I 2019 vart ho vald inn i [[Oslo bystyre]], der ho sit i helse- og sosialutvalet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hulda Holtvedt|Hulda Holtvedt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 20. mars 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [https://oslo.mdg.no/hulda-holtvedt/|Hulda Holtvedt] hos Miljøpartiet Dei Grøne * [https://www.oslo.kommune.no/politikk/bystyret/representanter/holtvedt-hulda#grefHulda Holtvedt] hos Oslo Kommune * [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HUH Hulda Holtvedt] hos Stortinget. {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politikarar]] [[Kategori:MDG-politikarar]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] bu34asfi19xw1tasfmtjsp28m44f9v7 0 405676 3680456 3577930 2026-10-24T07:42:23Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680456 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar | bilete = Ane Breivik, 2021.jpg | verv = [[Unge Venstre|Leiar i Unge Venstre]]<br> | periode = 7. november 2021– | føregangar = [[Sondre Hansmark]] | verv2 = [[Unge Venstre|1. nestleiar i Unge Venstre]]<br> | føregangar2 = [[Kjersti Konstanse Løfors]] | periode2 = 1. november 2019–7. november 2021 | etterfylgjar2 = [[Timo Nikolaisen]] }} '''Ane Breivik''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[politikar]] for [[Venstre]] frå [[Bærum]] i [[Viken fylke|Viken]]. Frå november 2021 til oktober 2024 var ho leiar i [[Unge Venstre]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2021/11/06/195800159/ane-breivik-valgt-til-leder-i-unge-venstre|tittel=Ane Breivik valgt til leder i Unge Venstre|besøksdato=2021-11-06|språk=nb-NO|verk=ABC Nyheter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2022/11/25/ane-breivik-attvald-som-unge-venstre-leiar-treng-ikkje-vere-pa-tv-kvar-veke|tittel=Ane Breivik attvald som Unge Venstre-leiar: – Treng ikkje vere på TV kvar veke|besøksdato=2022-11-25|språk=nb-NO|verk=Framtida}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/omar-svendsen-yagci-blir-ny-leder-i-unge-venstre-1.17099733|tittel=Omar Svendsen-Yagci blir ny leder i Unge Venstre|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2024-11-06}}</ref> Breivik har tidlegare vore nestleiar av [[Unge Venstre]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ungevenstre.no/post/nye-tillitsvalgte-i-unge-venstre|tittel=Nye tillitsvalgte i Unge Venstre!|besøksdato=2020-02-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191115152842/https://www.ungevenstre.no/post/nye-tillitsvalgte-i-unge-venstre|arkiv-dato=2019-11-15|dato=2019-11-03|språk=no|verk=Unge Venstre|}}</ref> og sentralstyremedlem i ungdomspartiet. Frå februar 2021 var ho [[Hordaland]] Venstres 2. kandidat til [[Stortingsvalet 2021]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/person/ane-breivik/|tittel=Ane Breivik|besøksdato=2021-03-03|språk=nb-NO|verk=Venstre}}</ref> Breivik er 1. vara for [[Sveinung Rotevatn]] til [[Stortinget]] for perioden 2021–2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ANEBRE|tittel=Biografi: Breivik, Ane|besøksdato=2021-10-01|dato=2008-03-09|språk=no|utgiver=Stortinget}}</ref> == Bakgrunn == Breivik har tidlegare sete som sentralstyremedlem i ungdomspartiet,<ref>{{Kilde www|url=https://www.ungevenstre.no/post/valgkomiteens-innstilling-2|tittel=Valgkomiteens innstilling|besøksdato=2020-02-04|dato=2018-09-17|språk=en|verk=Unge Venstre|arkiv-dato=2019-09-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190906161629/https://www.ungevenstre.no/post/valgkomiteens-innstilling-2}}</ref> og i januar 2020 blei ho den yngste lokallagsleiaren i eit av Venstres største lokallag, [[Bergen]] Venstre, nokonsinne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.venstre.no/artikkel/2020/01/11/ane-breivik-er-ny-leder-i-bergen-venstre/|tittel=Ane Breivik er ny leder i Bergen Venstre - Bergen Venstre|besøksdato=2020-02-04|dato=2020-01-11|språk=nb-NO|verk=Venstre}}</ref> Ho studerer [[rettsvitskap]] ved [[Universitetet i Bergen]] og har tidlegare gått på [[United World Colleges]] i [[Maastricht]]. [[Fil:AneBreivik.jpg|mini|venstre|Breivik held ein appell utanfor [[Stortinget]] på [[rusreforma|rusreformdagen]] 2022. {{Foto|Johannes Østby}}]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ane Breivik|Ane Breivik]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mars 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{stortingetbio|ANEBRE}} {{Unge Venstre-leiarar}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politikarar]] [[Kategori:Unge Venstre-leiarar]] [[Kategori:Venstrepolitikarar i Hordaland]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ruspolitiske aktivistar]] [[Kategori:Folk frå Bærum]] sdscn4qsin58j1h4kcgdi4drsm7un8s 0 405705 3680455 3615937 2026-10-24T07:41:52Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680455 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Anna Kreetz''' ({{datoar}}) var ein [[Tyskland|tyskfødd]] [[Noreg|norsk]] [[fotograf]] og grunnleggjar av Anna Kreetz industri- og husflidsskole.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421881|tittel=Krohnsminde videregående skole {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-10-16|verk=www.bergenbyarkiv.no|sitat=Krohnsminde videregående skole, Kiellands gate 10, opprettet 1982, bygningen (ark. B. Dybwad Brochmann) tatt i bruk 1977. Skolen kom i stand ved sammenslåing av Bergens Husmorskole, som startet 1914 i Møhlenprisbakken 12, og Bergens kommunale kvindelige Industriskole, startet av Anna Kreetz som privat industri- og husflidskole 1883, overtatt av kommunen 1899. --- Dette innlegget ble skrevet i Videregående skoler, 25/01/2001 av Bergen byleksikon, trykt utgave 2009.}}</ref> Ho starta skulen i 1883 med økonomisk støtte frå Brennevinssamlaget i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420581|tittel=Brennevinssamlaget {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-10-16|verk=www.bergenbyarkiv.no|sitat=Overskuddet av omsetningen skulle, med unntak av et beskjedent utbytte til aksjonærene, gå til allmennyttig virksomhet, og fra 1894 tilfalt hele overskuddet staten og kommunen. Brennevinssamlaget ble hurtig en pengemaskin og bidro i sin funksjonstid med store summer til sosiale, allmennyttige, kulturelle og idrettslige formål i Bergen, ved siden av å yte tilskudd til veier og sikring av verneverdige eiendommer, bl.a. Muren. (---) Bergen kvindelige industriskole (etablert 1883 av Anna Kreetz) fikk økonomisk starthjelp av Samlaget.}}</ref> I 1899 overtok [[Bergen kommune]] skulen og dreiv den vidare som [[Bergen kommunale kvinnelige industriskole]]. Kreetz dreiv fotoatelier i [[Oslo]] saman med [[Marthine Lund]] frå 1865 og omtrent fram til 1870.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.org/021036007157/kreetz-anna|tittel=Kreetz, Anna|besøksdato=2020-10-16|språk=nb|verk=digitaltmuseum.org|sitat=Født i Tyskland, ugift. Kompanjong i "Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier". Ble senere skolebestyrerinne i Bergen. Virkesteder: 1865 ca-1870: Oslo; Grændsen 19}}</ref> På byrjinga av 1870-talet byrja ho som lærar ved [[Christiania Arbeidersamfund]]s [[husflidsskole]]. Omfanget av verksemda hennar som lærar der er ukjent, men ho arbeida der fram til 1878. I den same perioden reiste ho også rundt i Noreg som kurshaldar, blant anna i [[fletting]] av stråarbeid.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ce6f34e16dd1aab863ec446b5140c492?page=59&searchText=%22Anna%20Kreetz%22|tittel=Kunsten, nytten og moralen : kunstindustri og husflid i Norge 1800-1900|besøksdato=2020-10-16|forfattere=Ingeborg Glambek|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|}}</ref> I 1872 mottok ho økonomisk støtte frå [[Oskar II av Noreg og Sverige|kong Oskar II]] til å foreta studiereiser til [[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Nederland|Holland]].<ref name=":2" /> Ho representerte Noreg på [[Verdsutstillinga i Philadelphia i 1876]], og fekk då ein medalje for sine arbeid i fjør.<ref name=":2" /> Ho hadde vore i Danmark i 1872 for å gå kurs i fjørarbeid, med reisestipend frå den norske stat.<ref name=":2" /> Eksemplar på slike fjørarbeid var vifter og damekåper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2dcf9aef3b67d9ccd278af9d46496769?page=207&searchText=%22Anna%20Kreetz%22|tittel=Landbrugsmødet i Christiania 1877. Katalog nr. 4. Hovedafdeling VII: Husflidsarbeider og Husfliden under Arbeide|besøksdato=2020-10-16|dato=1877|side=37|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|sitat=2 Vifter; 1 Damekaabe : Fjæderarbeide af Anna Kreetz}}</ref> Kreetz var den einaste kvinna blant 35 personar som mottok reisestipend frå den norske stat for å dra til [[Verdsutstillinga i Paris i 1878]]; på det tidspunktet budde ho framleis i [[Kristiania]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ddb619c94c6b92a0170966e101207962?page=17&searchText=%22Anna%20Kreetz%22|tittel=Beretninger om Norges deltagelse i Verdensudstillingen 1878 i Paris|besøksdato=2020-10-16|dato=1880|verk=Nasjonalbiblioteket www.nb.no|forlag=B. M. Bentzens Bogtrykkeri|}}</ref> I 1882 fekk ho avslag frå [[Stortinget]] på ein søknad om støtte til det som i stortingsprotokollen for 1882 kallast «Anna Kreetz' Skole for Husflidslærerinder».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/1cfa67d53e5f010c3a87658141cf5798?page=275&searchText=%22Anna%20Kreetz%22|tittel=Hovedregister til Storthingsforhandlinger 1871-1891|besøksdato=2020-10-16|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=Stortinget|}}</ref> Årsaka til avslaget var at Christiania allereie hadde ein tilsvarande skule. Dette førte til at Anna Kreetz flytta til Bergen for å etablere ein [[husflid]]sskule der.<ref name=":2" /> Ho starta opp skulen i Bergen i 1883.<ref name=":1" /> Frå 1883 og i åra framover løyvde Stortinget årleg støtte til drifta av det som i stortingsprotokollene skiftevis kallast «Anna Kreetz' Lærerindeskole i Bergen» og «Anna Kreetz' Industriskole i Bergen».<ref name=":0" /> Kreetz var medstiftar av [[Bergen Kvinnesaksforening]] i 1885 og medlem av det fyrste styret.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1885-04-22 | tittel = Bergens Tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18850422_18_92a_1 | side = }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Anna Kreetz|Anna Kreetz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mars 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fotografar]] [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Norske gründerar]] [[Kategori:Medlemmar av Norsk Kvinnesaksforening]] peinclun3ov7bfssgeypg02v2jjxfwn 3680458 3680455 2026-10-24T07:50:30Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680458 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Anna Kreetz''' ({{datoar}}) var ein [[Tyskland|tyskfødd]] [[Noreg|norsk]] [[fotograf]] og grunnleggjar av Anna Kreetz industri- og husflidsskole.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421881|tittel=Krohnsminde videregående skole {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-10-16|verk=www.bergenbyarkiv.no|sitat=Krohnsminde videregående skole, Kiellands gate 10, opprettet 1982, bygningen (ark. B. Dybwad Brochmann) tatt i bruk 1977. Skolen kom i stand ved sammenslåing av Bergens Husmorskole, som startet 1914 i Møhlenprisbakken 12, og Bergens kommunale kvindelige Industriskole, startet av Anna Kreetz som privat industri- og husflidskole 1883, overtatt av kommunen 1899. --- Dette innlegget ble skrevet i Videregående skoler, 25/01/2001 av Bergen byleksikon, trykt utgave 2009.}}</ref> Ho starta skulen i 1883 med økonomisk støtte frå Brennevinssamlaget i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420581|tittel=Brennevinssamlaget {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-10-16|verk=www.bergenbyarkiv.no|sitat=Overskuddet av omsetningen skulle, med unntak av et beskjedent utbytte til aksjonærene, gå til allmennyttig virksomhet, og fra 1894 tilfalt hele overskuddet staten og kommunen. Brennevinssamlaget ble hurtig en pengemaskin og bidro i sin funksjonstid med store summer til sosiale, allmennyttige, kulturelle og idrettslige formål i Bergen, ved siden av å yte tilskudd til veier og sikring av verneverdige eiendommer, bl.a. Muren. (---) Bergen kvindelige industriskole (etablert 1883 av Anna Kreetz) fikk økonomisk starthjelp av Samlaget.}}</ref> I 1899 overtok [[Bergen kommune]] skulen og dreiv den vidare som [[Bergen kommunale kvinnelige industriskole]]. Kreetz dreiv fotoatelier i [[Oslo]] saman med [[Marthine Lund]] frå 1865 og omtrent fram til 1870.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.org/021036007157/kreetz-anna|tittel=Kreetz, Anna|besøksdato=2020-10-16|språk=nb|verk=digitaltmuseum.org|sitat=Født i Tyskland, ugift. Kompanjong i "Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier". Ble senere skolebestyrerinne i Bergen. Virkesteder: 1865 ca-1870: Oslo; Grændsen 19}}</ref> På byrjinga av 1870-talet byrja ho som lærar ved [[Christiania Arbeidersamfund]]s [[husflidsskole]]. Omfanget av verksemda hennar som lærar der er ukjent, men ho arbeida der fram til 1878. I den same perioden reiste ho også rundt i Noreg som kurshaldar, blant anna i [[fletting]] av stråarbeid.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ce6f34e16dd1aab863ec446b5140c492?page=59&searchText=%22Anna%20Kreetz%22|tittel=Kunsten, nytten og moralen : kunstindustri og husflid i Norge 1800-1900|besøksdato=2020-10-16|forfattere=Ingeborg Glambek|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no}}</ref> I 1872 mottok ho økonomisk støtte frå [[Oskar II av Noreg og Sverige|kong Oskar II]] til å foreta studiereiser til [[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Nederland|Holland]].<ref name=":2" /> Ho representerte Noreg på [[Verdsutstillinga i Philadelphia i 1876]], og fekk då ein medalje for sine arbeid i fjør.<ref name=":2" /> Ho hadde vore i Danmark i 1872 for å gå kurs i fjørarbeid, med reisestipend frå den norske stat.<ref name=":2" /> Eksemplar på slike fjørarbeid var vifter og damekåper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2dcf9aef3b67d9ccd278af9d46496769?page=207&searchText=%22Anna%20Kreetz%22|tittel=Landbrugsmødet i Christiania 1877. Katalog nr. 4. Hovedafdeling VII: Husflidsarbeider og Husfliden under Arbeide|besøksdato=2020-10-16|dato=1877|side=37|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|sitat=2 Vifter; 1 Damekaabe : Fjæderarbeide af Anna Kreetz}}</ref> Kreetz var den einaste kvinna blant 35 personar som mottok reisestipend frå den norske stat for å dra til [[Verdsutstillinga i Paris i 1878]]; på det tidspunktet budde ho framleis i [[Kristiania]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ddb619c94c6b92a0170966e101207962?page=17&searchText=%22Anna%20Kreetz%22|tittel=Beretninger om Norges deltagelse i Verdensudstillingen 1878 i Paris|besøksdato=2020-10-16|dato=1880|verk=Nasjonalbiblioteket www.nb.no|forlag=B. M. Bentzens Bogtrykkeri}}</ref> I 1882 fekk ho avslag frå [[Stortinget]] på ein søknad om støtte til det som i stortingsprotokollen for 1882 kallast «Anna Kreetz' Skole for Husflidslærerinder».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/1cfa67d53e5f010c3a87658141cf5798?page=275&searchText=%22Anna%20Kreetz%22|tittel=Hovedregister til Storthingsforhandlinger 1871-1891|besøksdato=2020-10-16|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=Stortinget}}</ref> Årsaka til avslaget var at Christiania allereie hadde ein tilsvarande skule. Dette førte til at Anna Kreetz flytta til Bergen for å etablere ein [[husflid]]sskule der.<ref name=":2" /> Ho starta opp skulen i Bergen i 1883.<ref name=":1" /> Frå 1883 og i åra framover løyvde Stortinget årleg støtte til drifta av det som i stortingsprotokollene skiftevis kallast «Anna Kreetz' Lærerindeskole i Bergen» og «Anna Kreetz' Industriskole i Bergen».<ref name=":0" /> Kreetz var medstiftar av [[Bergen Kvinnesaksforening]] i 1885 og medlem av det fyrste styret.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1885-04-22 | tittel = Bergens Tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18850422_18_92a_1 | side = }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste|2}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Anna Kreetz|Anna Kreetz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mars 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske fotografar]] [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Norske gründerar]] [[Kategori:Medlemmar av Norsk Kvinnesaksforening]] 9ojimvwtgn6byfzfrhcpr36w3i9vfx4 0 405717 3680454 3472705 2026-10-24T07:40:49Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680454 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Kirsten Ohm''' ({{datoar}})<ref name="Aftenposten1980">''Aftenposten'', 27. september 1980, s. 18.</ref> var ein [[Noreg|norsk]] [[diplomat]] og ei føregangskvinne i norsk [[Utanrikstenesta|utanriksteneste]]. Ho var den fyrste kvinnelege [[ambassadør]]en for Noreg.<ref>Iver B. Neumann og Halvard Leira: ''Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005'', Oslo: Pax, 2005, s. 472–473.</ref> ==Liv og virke== ===Bakgrunn=== Ohm vart fødd i [[Narvik]], men vaks opp i [[Stavanger]]. Ho var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole]] i Stavanger.<ref>Stavanger Aftenblad: «Pragmatisk diplomat med nyfeministiske sympatier», 21. juli 1972 s.3.</ref> I 1956 avla ho [[magistergrad]] i [[statsvitskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] med oppgåva ''Mandatsystemet under Folkeforbundet. Tilsynssystemet under De forente nasjoner. En statsvitenskapelig analyse av den politiske målsetting og de politiske resultater''. Ho var den første kvinna til å fullføre denne utdanninga.<ref name="Aftenposten1956">«Magister i statsvitenskap», ''Aftenposten'', 1. juni 1956, s. 4.</ref> Etter endt utdanning i Noreg var ho [[stipendiat]] ved [[Dei sameinte nasjonane|SN]] i [[New York]] og hadde eit opphald ved [[Bryn Mawr College]], deretter følgde ein periode som [[NATO]]-stipendiat ved [[London School of Economics]] og ved [[Harvard University]].<ref>Berit Vikdal: «Ambassadør med røtter i Vestlands-Norge», ''Aftenposten'', 6. november 1976.</ref> ===Utanriksteneste=== I 1959 avla Ohm aspiranteksamen i [[Utanriksdepartementet]].<ref>''Aftenposten'', 19. juni 1959, s. 4.</ref> Ho var kvinne nummer to som gjorde dette, men den fyrste som faktisk byrja å arbeide som [[diplomat]].<ref>«Veien er åpnet, resten står til kvinnene selv! Nøktern, jordnær og ytterst kunnskapsrik er Kirsten Ohm, vår første kvinnelige diplomat», ''Aftenposten'' (aften), 6. juli 1959, s. 2.</ref> Frå 1961 til 1964 var ho [[ambassadesekretær]] ved [[Den norske ambassaden i Paris|den norske ambassaden]] i [[Frankrike]], deretter var ho frå 1964 til 1967 ambassadesekretær ved [[Noregs SN-delegasjon|den norske delegasjonen til SN]] i [[New York by|New York]].<ref name="Aftenposten1980" /> I åra 1967 til 1972 var ho tilbake i departementet i Oslo,<ref name="Aftenposten1980" /> der ho i 1971 vart [[byråsjef]].<ref>«Offisielt fra statsråd», ''Aftenposten'', 23. august 1971, s. 13.</ref> Året etter vart ho [[ambassaderåd]] ved den norske ambassaden i [[Paris]].<ref>«Offisielt fra statsråd», ''Aftenposten'', 24. juni 1972, s. 16.</ref> Ho var den fyrste kvinna som nokon gong hadde fått ei slik utnemning i norsk diplomati.<ref>«Første kvinne ambassaderåd», ''Aftenposten'', 4. september 1972, s. 4.</ref> I sin diplomatiske karriere arbeida Ohm særleg tett med [[Norske utanriksministrar|utanriksministrane]] [[Halvard Lange]] og [[Knut Frydenlund]].<ref name="Aftenposten1999">Heidi Solheim Johansen: «Kvinnelige ambassadører i 25 år», ''Aftenposten'', 19. desember 1999, s. 15.</ref> Då Noreg oppretta ein [[Den norske delegasjonen til Europarådet|fast representasjon ved Europarådet]] i [[Strasbourg]], vart Ohm den fyrste stasjonssjefen. Utnemninga vekte mediemerksemd allereie før ho formelt fann stad,<ref>«Første kvinnelige ambassadør i vente», ''Aftenposten'', 19. september 1974, s. 7.</ref> i ei tid der avisene skreiv om «skrikende mangel» på kvinner i norsk diplomati.<ref>«Skrikende mangel på kvinner i UD», ''VG'', 4. april 1975, s. 58. Artikkelen viser til at Ohm er den første og einaste kvinnelege ambassadøren til Noreg, og at Noreg ligg etter andre land med omsyn til kvinner i utanrikstenesta.</ref> Ho tiltredde som ambassadør ved [[Europarådet]] i 1975, som den fyrste kvinnelege ambassadøren i norsk utanriksteneste. Ho var ambassadør i [[Strasbourg]] til 1981 og vende tilbake til departementet i [[Oslo]], der ho vart spesialrådgjevar. I 1987 følgde utnemning til ein ny ambassadørpost, denne gongen i [[Republikken Irland|Irland]].<ref>«Nytt fra statsråd», ''Aftenposten'', 17. oktober 1987, s. 22.</ref> Ohm vendte tilbake til Norge i 1992 og vart pensjonert i 1997. Ohm er omtala som ein rollemodell for kvinner i norsk diplomati.<ref name="Aftenposten1999" /> Ho skildra i 1983 sjølv erfaringane sine som ambassadør i Strasbourg i eit kapittel i ei bok om diplomati.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Kirsten Ohm | redaktør= Ingegerd Galtung og Alf R. Bjercke | utgivelsesår= 1983 | tittel= Fra diplomatiets verden | artikkel= Ambassadør. Kvinne blant menn | utgivelsessted= Oslo | forlag= Atheneum | side=133–139 | isbn= 82-7334-0023 | url= https://www.nb.no/items/1d3ad8057b0108ffba70e333ad922126?page=132}}</ref> Ohm var [[kommandør]] av [[St. Olavs Orden]].<ref>''Norges statskalender 1993'', Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993, s. 633.</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kirsten Ohm|Kirsten Ohm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. mars 2023.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske diplomatar]] [[Kategori:Norske statsvitarar]] [[Kategori:Norske ambassadørar]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Folk frå Narvik]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] kn08xl9rk6lub6pdgm27ajhw6stz7cm 0 405739 3680453 3471772 2026-10-24T07:39:25Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3680453 wikitext text/x-wiki {{Infoboks vitskapsfolk}} '''Anita Theodora Johanna Sophie Augspurg''' ({{datoar}}) var den fyrste kvinna i [[Tyskland]] med [[doktorgrad]] i [[Rettsvitskap|juss]], og arbeida mot slutten av 1800-talet for sosiale og politiske rettar for kvinner. Innføring av [[røysterett for kvinner]] var det fremste målet hennar, og denne blei innført i Tyskland i 1918. Augspurg deltok i 1915 i grunnlegginga av [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Fridom]], og fekk deretter publiserings- og taleforbod resten av krigstida. Saman med blant anna livspartnaren sin [[Lida Gustava Heymann]], kravde ho i 1923 fåfengd å få [[Adolf Hitler]] utvist frå Tyskland. Etter [[Machtergreifung|maktovertakinga]] i 1933 blei ho av [[NSDAP|nasjonalsosialistane]] ([[nazistane]]) oppført på ei likvidasjonsliste. Ho levde deretter saman med Heymann i eksil i [[Sveits]] livet ut. == Biografi == [[Fil:Gruppenfoto_Augspurg_-_Stritt_-_Gizycki_-_Cauer_-_Goudstikker_-_Atelier_Elvira_1894.jpg|miniatyr|Gruppebilete i ''Atelier Elvira'' 1894: Frå venstre: Anita Augspurg, Marie Stritt, Lily von Gizycki, [[Minna Cauer]] og Sophia Goudstikker.]] [[Fil:Berliner_Illustrirten_Zeitung_from_September_20,_1896_on_the_International_Women's_Congress_in_Berlin.jpg|miniatyr|[[Berliner Illustrierte Zeitung]] viser dei fremste deltakarane ved den internasjonale kvinnekongressen i Berlin 1896. Øvst f.v.: [[Henriette Goldschmidt]] (1825–1920), Grevinne [[Viktorine von Butler-Haimhausen]] (1811–1902), [[Lina Morgenstern]], [[Anna Schepeler-Lette]], midtre rekkje f.v.: [[Helene Lange]], [[Minna Cauer]], [[Lily Braun-Gizycki]], [[Emilie Kempin-Spyri]], (1853–1901), nedre rekkje f.v.: [[Marie Stritt]] [[Hanna Bieber-Böhm]] [[Jeanette Schwerin]] (1852–1899) og Anita Augspurg.]] [[Fil:Dr. Anita Augsburg and Fraulein Heyman, Vice-Pres. of the Women's Internat'l League snapped at the Woman's party headqrts. in Wash. where they are stopping before leaving for their coast LCCN2016893331 (cropped).jpg|miniatyr|Anita Augspurg t.v., med sin livspartnar [[Lida Gustava Heymann]] i [[New York by|New York]] i 1924.]] [[Fil:"The_woman_and_the_state"_(German_"Die_Frau_im_Staat").jpg|miniatyr|''Die Frau im Staat'' (''Kvinnen og staten)'' var ei [[Feminisme|feministisk]] og [[Pasifisme|pasifistisk]] avis som blei gjevne ut av Augspurg og Heymann frå 1919 til 1933.]] Augspurg blei fødd i [[Verden an der Aller]] i [[Niedersachsen]], som det femte og siste barnet i ein politisk interessert, liberal og velutdanna familie. Faren hadde delteke i [[Revolusjonen i Tyskland i 1848|revolusjonen i 1848]] og sete i fengsel for dette. Både på mors- og farssida hadde det i generasjonar vore [[jurist]]ar og [[medisinar]]ar. Likevel fekk ho som jente ikkje lov til å få ei vidaregåande utdanning, for deretter å kunne studere.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/gesellschaft/gender/frauenbewegung/35320/anita-augspurg|tittel=Anita Augspurg {{!}} bpb|besøksdato=2021-11-01|fornavn=Elke|etternavn=Schüller|språk=de|verk=bpb.de}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://archiv.zawiw.de/sites/www.women-in-history.eu/details_de/items/63.html|tittel=Anita Augspurg - Frauengeschichte|besøksdato=2021-11-21|forfattere=Erdmute Dietmann-Beckert|verk=archiv.zawiw.de|sitat=Nach dem Krieg geben Lida Gustava und Anita die feministische Zeitschrift Frau im Staat heraus. Sie setzen sich unter anderem dafür ein, dass Prostitution nicht mehr bestraft wird.}}</ref> Etter å ha gjennomført den høgare jenteskulen, kalla «dotterskule» (tysk ''Töchterschule''), byrja Augspurg å arbeide i sin fars advokatkontor. Der fekk ho berre utføre enkle arbeidsoppgåver, og var misfornøgd med dette. Ho gjekk over på eit privat lærarseminar, og tok i 1879 lærar- og gymnastikklærareksamen. Utover i 1880-åra arbeida ho som skodespelar i [[Meiningen]], [[Augsburg]] og [[Amsterdam]]. I 1887 opna ho saman med den dåverande kjærasten sin, Sophie Goudstikker, fotoatelieret Elvira i [[München]].<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.digitales-deutsches-frauenarchiv.de/akteurinnen/anita-augspurg#?id=11565addf_1&open=&c=&m=&s=&cv=&xywh=-408%2C-136%2C2715%2C2715|tittel=Über Anita Augspurg|besøksdato=2. november 2021|forfattere=Susanne Kinnebrock|dato=2021|forlag=Digitales Deutsches Frauenarchiv}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/anita-augspurg|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2021-11-03|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/pnd118651072.html|tittel=Augspurg, Anita - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-11-03|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> I 1899 deltok Augspurg ved stiftinga av [[Verband Fortschrittlicher Frauenvereine]] (VFF). Saman med Augspurg var blant anna kvinnesaksforkjemparar som [[Minna Cauer]], [[Helene Stöcker]], [[Maria Lischnewska]] og [[Lida Gustava Heymann]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/helene-stoecker|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2021-11-23|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> Forslaget om ei ny lovbok for Tyskland ([[Bürgerliches Gesetzbuch]]), som kom på byrjinga av 1890-åra, inneheldt ingenting til forbetring av stillinga til kvinner i samfunnet. Det innebar at den gifte kvinna framleis skulle mangle rett til å disponere over dei økonomiske midla ho bringa inn i ekteskapet, og at ho heller ikkje hadde nokon rett til å ta avgjersler i barne­oppsedinga. Augspurg førte ein kampanje mot forslaget, og pressa karakteriserte kampanjen som ein «kvinnestorm». Kampanjen førte ikkje til noka endring i lovforslaget. Den einaste endringa som Augspurg stod for, var det faktum at kampanjen faktisk blei gjennomført. Ein slik kampanje var noko heilt nytt i eit land der det var forbode for kvinner å delta i politikken.<ref name=":1" /> For Augspurg førte forslaget til ny lovbok til at ho i 1893 byrja jusstudium. I Tyskland var det ikkje tillate for kvinner å studere juss, så ho måtte dra til [[Zürich]] i Sveits, for til slutt å ta eksamen der. Dette kombinerte ho med verksemda si som fotograf. I 1897 vende ho tilbake til Berlin, som den fyrste tyske kvinna med ein juridisk doktorgrad. Doktorarbeidet hennar dreidde seg om [[parlamentarisme]]n i [[England]].<ref name=":0" /><ref name=":1" /> === Kamp for likestilling og røysterett === For dei [[Radikalisme|radikale]], borgarlege kvinnene var [[likestilling]] med mannen eit sentralt tema. Den viktigaste enkeltsaka var kampen for [[Røysterett for kvinner|kvinneleg røysterett]].<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Det rettspolitiske konseptet til rørsla var bygt på likestilling mellom kjønna, men også på kritikk av det [[Patriarkat|patriarkalske]], [[Kapitalisme|kapitalistiske]] samfunnet. Det strekte seg langt utover kampen om formell likestilling. I september 1896 deltok Augspurg på den fyrste internasjonale kvinnesakskongressen i Tyskland, ''Internationale Kongress für Frauenwerke und Frauenbestrebungen''. Der lærte ho den ti år yngre kvinnesaksforkjemparen [[Lida Gustava Heymann]] å kjenne. Frå 1903 var Heymann livspartnaren og samarbeidspartnaren hennar. Saman med millionarvingen Heymann blei Augspurg sentral i den borgarleg-radikale kvinnerørsla i 1890-åra. Ho arbeidde i [[tidsskrift]]et til [[Minna Cauer]] ''Die Frauenbewegung'' ('Kvinnerørsla'), og stifta ei rekkje radikale kvinneforeiningar som stod i opposisjon til dei ordinære, tyske kvinneforeiningane. I 1898 deltok Augspurg ved stiftinga av den tyske greina av den internasjonale [[Abolisjonisme|abolisjonistiske]] føderasjonen. Denne organisasjonen var opphavleg amerikansk, og arbeidde for oppheving av fridomsavgrensingar for [[Prostitusjon|prostituerte]]. Det å tale saka til dei prostituerte i Tyskland på denne tida, kravde eit stort mot. Målet til Augspurg var å avskaffe prostitusjonen, men samstundes ønskte ho at verksemda ikkje skulle vere straffbar for dei prostituerte.<ref name=":0" /><ref name=":5" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/anita-augspurg/|tittel=Anita Augspurg|besøksdato=2021-11-21|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://frauenmediaturm.de/historische-frauenbewegung/anita-augspurg-1857-1943/|tittel=FMT – Anita Augspurg|besøksdato=2021-11-21|dato=2018-04-18|språk=de-DE|verk=FMT}}</ref> I 1902 fann Augspurg eit smotthol i lovforbodet mot kvinner si deltaking i politikken, og kunne stifte den fyrste røysterettsforeininga for kvinner i Tyskland, [[Deutscher Verband für Frauenstimmrecht]] ('Tysk forbund for kvinnerøysterett'). Saman med Augspurg og Heymann var blant anna Cauer og [[Helene Stöcker]] til stades ved stiftinga. Augspurg blei president til 1911 og redigerte deretter tidsskriftet ''Frauenstimmrecht'' til 1914.<ref name=":0" /> Under den [[fyrste verdskrigen]] var Augspurg – og Heymann – blant dei få [[Pasifisme|pasifistane]] som nekta å støtte landet sitt i krigen, heller ikkje gjennom sosialarbeid.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitales-deutsches-frauenarchiv.de/akteurinnen/helene-stoecker#actor-biography|tittel=Helene Stöcker|besøksdato=21. november 2021|forfattere=Jessica Bock|dato=2021|forlag=Digitales Deutsches Frauenarchiv}}</ref> Frå 1901 til 1907 redigerte Augspurg kvinnesida i den konservative dagsavisa ''Der Tag'', i Berlin''.'' I 1902 melde ho seg inn i det liberale partiet [[Freisinnige Volkspartei]], men ho klarte ikkje å overtyde dei liberale partia om retten til av alminneleg røysterett. Heller ikkje den borgarlege røysterettsrørsla gjekk inn for alminneleg røysterett, og braut saman i 1913. Dette gjaldt i motsetning til SPD, som allereie lenge hadde hatt alminneleg røysterett som krav. Kvinneleg røysterett blei vedteke i Tyskland fyrst etter den fyrste verdskrigen, i 1918.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Zur Einführung des Frauenwahlrechts vor 90 Jahren am 12. November 1918|publikasjon=Feministische Studien|doi=10.1515/fs-2009-0109|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/fs-2009-0109/html|dato=2009-05-01|fornavn=Angelika|etternavn=Schaser|serie=1|språk=de|bind=27|sider=97–110|issn=2365-9920|besøksdato=2021-11-06}}</ref> Augspurg var kjend som ein lidenskapeleg og dyktig talar, og dessutan for sine artiklar i innanlandsk og utanlandsk fag- og dagspresse. Heile tida tala ho den radikale saka til kvinnerørsla. Dei tok mønster av dei engelske [[suffragette]]ne og aksjonerte etter regelen ''propaganda gjennom handling''. Dette innebar handlingar som kunne vekke oppsikt og avsky. Ved eit høve blei ho arrestert av politiet etter å ha opptredd som om ho var prostituert. Det vekte også stor merksemd då ho i 1905 i eit ope brev oppfordra ei kvinne til å velje eit fritt og uformelt ekteskap, i staden for det formelle. Grunngjevinga var å unngå dei patriarkalske ekteskapslovene i dåtida.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://frauenmediaturm.de/historische-frauenbewegung/anita-augspurg-typischer-fall-gegenwart-1905/|tittel=FMT – Ein typischer Fall der Gegenwart|besøksdato=2021-11-07|dato=2018-05-07|språk=de-DE|verk=FMT}}</ref> Privatlivet hennar saman med den velståande Heymann, fekk også ekstravagante uttrykk. I 1907 drog dei to kvinnene til [[Bayern]] og dreiv ein periode ein gard med berre kvinnelege tilsette. Dei dreiv sport som var uvanleg for kvinner. I 1928 tok begge [[førarkort]] og reiste rundt i Tyskland med eigen bil.<ref name=":0" /> Etter den fyrste verdskrigen var Augspurg medlem av det provisoriske nasjonalrådet i [[München]]. Ho prøvde fåfengd å bli medlem av [[Den bayerske landdagen|Bayerns landdag]]. Under revolusjonen i 1918 hadde Augspurg bevega seg frå å vera tilhengjar av eit parlamentarisk system, til å gå inn for [[arbeidarråd]]. Ho var medlem av kongressen i Bayern for arbeider-, bonde- og soldatråd.<ref name=":1" /> === Fredsarbeid og eksiltilvære === Etter den fyrste verdskrigen konsentrerte Augspurg seg om det internasjonale fredsarbeidet. I 1915 var ho tilstades i [[Haag]] då [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Fridom]] (IKFF) blei stifta, og tilhøyrde inntil 1933 styret i organisasjonens tyske grein. Kort tid etter konferansen fekk ho forbod mot å publisere og å handle politisk, og dette forbodet varte til krigen var over. Heimen hennar blei ransaka. Ho blei ramma av sjukdommen [[letargi]], ein slags vaken søvntilstand. Som følgje av dei pasifistiske aktivitetane hennar, og dessutan ei oppmoding til boikott mot å inngå ekteskap, blei ho utelukka frå den borgarlege kvinnerørsla [[Bund Deutscher Frauenvereine]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=letargi|url=http://sml.snl.no/letargi|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2021-01-03|besøksdato=2021-11-03|språk=nb|fornavn=Jan K. S.|etternavn=Jansen}}</ref> Frå 1919 til 1933 gav Augspurg, saman med Heymann, ut tidsskriftet ''Die Frau im Staat'' (meiningsomsetjing ' Kvinnen og staten'). Skriftene hennar er dels karakteriserte som utopiske, dels som skarpe analysar. Ho påviste tidleg svakheitene ved [[Weimarrepublikken|Weimarforfatninga]] som gav heimel for [[nasjonalsosialistanes fullmaktslov]]er. Augspurg leia ein kvinnedelegasjon til Bayern ins innanriksminister Franz Schweyer, og kravde at Hitler skulle utvisast til Austerrike. Grunngjevinga var den stadige trakasseringa hans av pasifistar. Kravet blei ikkje møtt, og seinare følgde [[ølkjellarkuppet]]. Kravet om utvising førte til at ho og Heymann etter [[Machtergreifung|maktovertakinga]] blei oppførte på likvidasjonslista til nasjonalsosialistsne.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Maktovertakinga til nazistane i Tyskland i 1933 kom då Augspurg og Heymann var på ferie i Sveits. I Tyskland var det ikkje trygt for dei, og den 76 år gamle Augspurg drog difor saman med Heymann til Zürich, der dei blei verande livet ut. Dei sveitsiske myndigheitene heldt vidare forbodet for Augspurg mot politisk og journalistisk verksemd. Då myndighetene hadde beslaglagt eigedelane til paret i Tyskland, måtte dei bu under høgst tarvelege forhold i Sveits og levde på gåver frå blant anna IKFF og professor [[Leonhard Ragaz]] i Zürich. Augspurg døydde i 1943, eit par månadar etter Heymann, fattig, einsam og [[Demens|dement]].<ref name=":1" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/wo-ist-das-recht-der-frau.871.de.html?dram:article_id=126004|tittel=- "Wo ist das Recht der Frau?"|besøksdato=2021-11-04|språk=de-DE|verk=Deutschlandfunk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://hls-dhs-dss.ch/articles/028011/2002-11-27/|tittel=Augspurg, Anita|besøksdato=2021-11-10|språk=de|verk=hls-dhs-dss.ch}}</ref> <gallery mode="packed" heights="200" style="text-align:center"> Fil:Suffrage Alliance Congress, London 1909.jpg|[[International Alliance of Women|International Woman Suffrage Alliance Congress]] i London, 1909: Thora Daugaard (Danmark), [[Louise Qvam]] (Norge), [[Aletta Jacobs]] (Nederland), [[Annie Furuhjelm]] (Finland), Mirowitch (Russland), [[Käthe Schirmacher]] (Tyskland), Honneger (Sveits), uidentifisert. Nederst fra venstre: uidentifisert, [[Anna Bugge Wicksell]] (Sverige), [[Ann Shaw]] (USA), [[Millicent Fawcett]] (president, England), [[Carrie Chapman Catt]] (USA), Fredrikke Marie Qvam (Noreg), Anita Augspurg (Tyskland) {{foto|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]}} Fil:International Congress of Women1915 (22785141285).jpg|[[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Fridom]] blei stifta i 1915 i [[Haag|Den Haag]]. Deltakarar ved stiftinga frå venstre: 1.&nbsp;[[Lucy Thoumaian]] – Armenia, 2.&nbsp;[[Leopoldine Kulka]] – Austerrike, 3.&nbsp;[[Laura Hughes]] – Canada, 4.&nbsp;[[Rosika Schwimmer]] – Ungarn, 5.&nbsp;Anita Augspurg – Tyskland, 6.&nbsp;[[Jane Addams]] – USA, 7.&nbsp;[[Eugenie Hanner]] – USA, 8.&nbsp;[[Aletta Jacobs]] – Nederland, 9.&nbsp;[[Chrystal Macmillan]] – England, 10.&nbsp;[[Rosa Genoni]] – Italia, 11.&nbsp;[[Anna Kleman]] – Sverige, 12.&nbsp;Thora Daugaard – Danmark, 13.&nbsp;[[Louise Keilhau]] – Noreg. </gallery> == Sitat av Anita Augspurg == {{sitat4|Hva ligger det i kvinnens rettigheter? Intet annet enn menneskenes rettigheter overhodet!|Was verstehen wir unter dem Rechte der Frau? Nichts anders als das Recht das Menschen überhaupt!|kjelde=<ref name=":0" />}} {{sitat4|Likestilling for kvinner er riktignok for ein stor del eit praktisk spørsmål, men kanskje i ein større samanheng eit kulturspørsmål, (...) men fyrst og fremst er det eit rettsleg spørsmål, for det er berre på grunnlag av garanterte retter (...) at man i det heile tatt tenke seg den gjennomført.|Die Frauenfrage ist zwar zum grossen Teil eine Nährungsfrage, aber vielleicht im höheren Maße Kulturfrage, (...) in allererster Linie aber ist die eine Rechtsfrage, weil nur von Grundlage verbürgter Rechte (...) an ihre sichere Lösung überhaupt gedacht werden kann.|kjelde=<ref name=":0" />}} == Ettermæle == «– Det kvinnelege kjønn er førebestemt for å bli husmor og mor, og det er for å kunne utføre det vanskelegaste av alle yrke, nemleg å oppsede barn», hevda den liberale avisa ''[[Vossische Zeitung]]'' i ein kommentar. Men ei rekkje menn rosa Augspurg og Heymann for motet deira, blant anna forfattaren [[Thomas Mann]] som Augspurg traff i München.<ref name=":4" /> Etter 1945 gjekk Anita Augspurg i gløymeboka. Fyrst ved verksemda til kvinnerørsla i 1970-åra blei namnet hennar nemnt på nytt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bos-sozial.musin.de/Schule/Anita-Augspurg.html|tittel=Anita Augspurg|besøksdato=2021-11-04|verk=www.bos-sozial.musin.de}}</ref> Byen München oppretta i 1994 Anita Augspurg-prisen for framifrå arbeid for likestilling.<ref>{{Kilde www|url=https://ru.muenchen.de/2018/208/Stadtrat-beschliesst-Erhoehung-des-Anita-Augspurg-Preises-81308|tittel=Stadtrat beschließt Erhöhung des Anita-Augspurg-Preises|besøksdato=2021-11-04|etternavn=muenchen.de|språk=de|verk=Landeshauptstadt München}}</ref> I München er også ein yrkesskule, Städtische Anita-Augspurg-Berufsoberchule, oppkalla etter ho.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bos-sozial.musin.de/|tittel=Startseite|besøksdato=2021-11-04|verk=www.bos-sozial.musin.de}}</ref> Landesarbeidsgemeinschaft Lesben der NWR ('Delstatsarbeidsfellesskap for lesber i NWR') oppretta i 2009 Augspurg-Heymann-prisen for modig innsats for lesbiske kvinner. Frå 2015 er namnet på prisen CouLe Preis für Couragierte Lesben ('CouLe pris for modige lesber').<ref>{{Kilde www|url=https://couragierte-lesben-preis.nrw/|tittel=CouLe|besøksdato=2021-11-04|etternavn=CLAdmina|språk=de-DE|verk=CouLe}}</ref> I [[Byen Bremen|Bremen]] er ei gate oppkalla etter henne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kreiszeitung.de/lokales/bremen/kaufrausch-am-deich-90089832.html|tittel=Kaufrausch am Deich|besøksdato=2021-11-04|dato=2020-11-04|språk=de|verk=}}</ref> Augspurg blir rekna, saman med Heymann, av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] å vere blant dei 100 viktigaste personane som i løpet av dei siste 200 år, har bidrege til danninga av [[demokrati]]et i Tyskland.<ref name=":2" /> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Anita Augspurg|Anita Augspurg]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 11. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske juristar]] [[Kategori:Tyske kvinnesaksfolk]] [[Kategori:Folk frå Niedersachsen]] 7ydzcm9txuq3bh4hvel0mlmzbov6shn 0 408445 3680361 3680338 2026-10-23T12:19:08Z Ranveig 39 Infoboks 3680361 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar++ '''Tor Ovaldsson Lundtveit''' ({{levde|28. august|1887|31. juli|1959|Lundtveit}}) var ein norsk arbeidsmann og politikar frå [[Drangedal]]. Han var stortingsmann for [[Arbeidarpartiet]] og ordførar i heimbygda. Lundtveit var son til ein gardbrukar og landpostbod. Sjølv gjekk han Vestmar folkehøgskule, ein skule som kom i gang i 1909. Tor var glad i litteratur, særleg høgt sette han [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Per Sivle]]. Han arbeidde på ymse anlegg, mellom anna med sprenging av fjell. Framom alt var han ein flink gråsteinsmurar. I seks år dreiv han eit småbruk. Stifta Krokens kooperative handelslag. Frå 1914 til 1945 var Lundtveit medlem av [[herad]]sstyret, med unnatak for okkupasjonsåra. Han var ordførar frå 1932 til han i 1941 vart avsett av nazistyret. Perioden 1922-24 var han stortingsmann for [[Telemark]] og Arbeidarpartiet, medlem i Tollkomiteen. Han møtte tidvis også på Tinget i 1935 og -36, samt i 1945. Lundtveit var «en uredd og sjølstendig mann og hadde sine meningers mot enda om det ofte var på tvers av sitt parti. Han førte en ypperlig penn og deltok med iver» i politiske debattar. I 1946 melde han seg ut av Arbeidarpartiet, etter ha kome med beiske kommentarar mot stortingskandidat [[Olav Versto]]. ==Kjelder== * {{ Kjelde avis | avis = Porsgrunns Dagblad|dato= 21. mai 1948| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19480521_35_114_1 | side = 3, 6 | tittel = Lundtveits voldsomme beskyldninger mot Versto for lagmannsretten}} * {{ Kjelde avis | avis = Porsgrunns Dagblad|dato= 1. august 1959 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19590801_1_174_1 | side =2 | tittel = Tor O. Lundtveit død}} * {{ Kjelde bok | forfattar = Haffner, Vilhelm |utgjeve år = 1949 | tittel = Stortinget og statsrådet 1915-1945 | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024 | side = 459}} * {{ Kjelde bok | forfattar = Haffner, Vilhelm | utgjeve år = 1922 | tittel = Stortinget 1922-24 | stad = Kristiania | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110407088 | side = 70}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Folk frå Drangedal]] [[Kategori:Norske arbeidarar]] t52mgr2v7eu1cxsgigi426zae31kdd3 3680362 3680361 2026-10-23T12:19:23Z Ranveig 39 3680362 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Tor Ovaldsson Lundtveit''' ({{datoar}}) var ein norsk arbeidsmann og politikar frå [[Drangedal]]. Han var stortingsmann for [[Arbeidarpartiet]] og ordførar i heimbygda. Lundtveit var son til ein gardbrukar og landpostbod. Sjølv gjekk han Vestmar folkehøgskule, ein skule som kom i gang i 1909. Tor var glad i litteratur, særleg høgt sette han [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Per Sivle]]. Han arbeidde på ymse anlegg, mellom anna med sprenging av fjell. Framom alt var han ein flink gråsteinsmurar. I seks år dreiv han eit småbruk. Stifta Krokens kooperative handelslag. Frå 1914 til 1945 var Lundtveit medlem av [[herad]]sstyret, med unnatak for okkupasjonsåra. Han var ordførar frå 1932 til han i 1941 vart avsett av nazistyret. Perioden 1922-24 var han stortingsmann for [[Telemark]] og Arbeidarpartiet, medlem i Tollkomiteen. Han møtte tidvis også på Tinget i 1935 og -36, samt i 1945. Lundtveit var «en uredd og sjølstendig mann og hadde sine meningers mot enda om det ofte var på tvers av sitt parti. Han førte en ypperlig penn og deltok med iver» i politiske debattar. I 1946 melde han seg ut av Arbeidarpartiet, etter ha kome med beiske kommentarar mot stortingskandidat [[Olav Versto]]. ==Kjelder== * {{ Kjelde avis | avis = Porsgrunns Dagblad|dato= 21. mai 1948| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19480521_35_114_1 | side = 3, 6 | tittel = Lundtveits voldsomme beskyldninger mot Versto for lagmannsretten}} * {{ Kjelde avis | avis = Porsgrunns Dagblad|dato= 1. august 1959 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19590801_1_174_1 | side =2 | tittel = Tor O. Lundtveit død}} * {{ Kjelde bok | forfattar = Haffner, Vilhelm |utgjeve år = 1949 | tittel = Stortinget og statsrådet 1915-1945 | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024 | side = 459}} * {{ Kjelde bok | forfattar = Haffner, Vilhelm | utgjeve år = 1922 | tittel = Stortinget 1922-24 | stad = Kristiania | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110407088 | side = 70}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Folk frå Drangedal]] [[Kategori:Norske arbeidarar]] ppmtmpco7zlnszwl5xaw227te0j3dsh 0 409668 3680494 3496248 2026-10-24T11:06:30Z HerVal7752 105842 Infoboks 3680494 wikitext text/x-wiki {{infoboks mat}} '''Gulasj''' ([[ungarsk]] ''gulyás'') er ei kjøttgryte med småskore oksekjøtt i sterkt krydra saus.<ref>{{Nynorskordboka}}</ref> Gulasj har opphav ifrå [[Ungarn]]. Gulasj er nasjonalretten til [[Ungarn]]. I opphavslandet vert han servert som ei suppe. I Austerrike, Tsjekkia og Slovakia – tidlegare ein del av [[Austerrike-Ungarn]] – har ein sine eigne variantar, som stundom vert servert med [[knödel]] eller [[gnocchi]]. Sidan 9. sekel har ungararar laga gulasj,<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/topic/goulash|tittel=goulash|språk=en|utgjevar=Encyclopedia Britannica|vitja=2023-08-02}}</ref> som seinare kring 1800-talet spreidde seg til resten av Europa. == Ingrediensar == [[Fil:Szeged goulash from pork.jpg|mini|venstre|Gulasj med svinekjøtt, bilete frå [[Szeged]] i Ungarn.]] Det finst mange ulike oppskrifter på gulasj i Ungarn og resten av Sentraleuropa. Gulasj vert som regel laga med oksekjøtt eller flesk, men ein kan også nytta ein eller fleire andre kjøttsortar i same gryterett. Paprikapulver, [[lauk]] og [[karve]] vert nytta som tradisjonell smakstilsetjing, men også [[svart pepar|svart peparkorn]] og [[laurbær]]blad, [[Timianslekta|timian]], [[Bergmynte|oregano]] og [[persille]]. Potet vert ofte nytta i gulasj, men han kan òg lagast med ''[[csipetke]]'' eller ''[[spätzle]]'' – ein type pasta som får koka med i suppa. [[Gulrøter]], [[pastinakk]], raud eller grøn [[paprika]] og [[selleri]] er grønsaker som oftast vert nytta i gulasj. ==Galleri== <gallery> Gulyas080.jpg|Ungarsk gulasj. Gulaschsoppa.jpg|Gulasj i Sverige med nybakt brød og vin. {{Foto|Jonas Nordström}} </gallery> == Liknande rett == [[Pörkölt]] er ein liknande rett, men er ein litt tjukkare gryterett laga med kjøtt og same krydder, då utan karve. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Gulasch|Gulasch]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 2. august 2023.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * [https://www.nrk.no/mat/1.12649623 Gulasj-oppskrift] av Lise Finckenhagen i nrk.no * {{Kjelde www|url=https://tastehungary.com/journal/hungarian-gulyas-goulash-recipe/|tittel=Gulyás: The Ultimate Hungarian Soup (Recipe) [Oppskrift]|forfattar=Carolyn Bánfalvi|språk=en|utgjevar=Taste Hungary}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonalretter]] [[Kategori:Supper]] [[Kategori:Kjøtretter]] [[Kategori:Ungarsk mat]] 6jduzz3kb6i3y7wny7j26edim6t6in9 0 422690 3680497 3593468 2026-10-24T11:16:17Z HerVal7752 105842 /* Bakgrunnsstoff */ 3680497 wikitext text/x-wiki {{Infoboks parti}} '''Dei grøne''' ([[tysk]] ''Bündnis 90/Die Grünen'', 'Allianse 90/Dei grøne') er eit [[Tyskland|tysk]] [[grøne parti|miljøparti]]. Det voks ut av ei rad miljørørsler på 1980-talet som etter kvart sameinte seg. Partiet nådde prominens i tysk politikk mellom 1995 og 2005.<ref name=DW-2025/> == Kjelder == <references> <ref name=DW-2025>{{Kjelde www |url = https://www.dw.com/en/spd-green-party-fdp-cdu-left-party-afd/a-38085900 |tittel = A guide to Germany's political parties | utgjevar = DW | dato = | vitja = 2025-02-23}}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|Tyskland}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske politiske parti]] hohkibphn9lsedyry5rbp0j687cc0hh 0 426919 3680372 3626556 2026-10-23T12:38:31Z Ranveig 39 Ref-flikk 3680372 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Magellanmåse''' (''Leucophaeus scoresbii'') er ein [[Måsefamilien|måseart]] som lever i det sørlege [[Sør-Amerika]]. Dette er ein mellomstor måse med eit kort, men kraftig nebb som hos vaksne fuglar som er påfallande raudt. Arten kan ikkje forvekslast med andre måsar i utbreiingsområdet sitt. Det vitskaplege artsnamnet på denne fuglen heidrar den britiske vitskapsmannen [[William Scoresby]] (1789–1857).<ref name=job/> == Skildring == === Utsjånad === Magellanmåsen blir 40–46 cm lang, og vengespennet 104–110 cm. Gjennomsnittsvekta er kring 525 gram, der hannfuglane i snitt er noko større enn hofuglane. Vaksne fuglar i praktdrakt er lett gjenkjennelege. Dei har kvitt hovud og kvit kroppsside med eit svakt gråskjær. Overgump og stjert er reint kvite. Vengene er svarte, men har ein brei kvit kant ytst som er særleg tydeleg i flukt. Undersida av armsvingfjørene er noko gråare. Bein og nebb er klårt raude, og det gulkvite auget er omgjeve av ein tydeleg raud augering. I vinterdrakt er hovudet gråleg. Ungfuglar har gråbrunt hovud og bryst, noko som skil dei frå alle andre måseartar. Buken er kvit, medan rygg og vengoverside er mørkebrune. Stjertfjørene har eit mørkt tverrband. Fuglar mot slutten av det første leveåret liknar framleis ungfuglar, men har lysare hals og bryst. To- og treåringar blir gradvis meir lik dei vaksne, men har enno mørkare isseregion og nakke.<ref name=bow/> Iris får vaksenfarga alt den andre sommaren. === Utbreiing === Magellanmåsen finst langs kystane av sørlege [[Chile]] frå [[Los Lagos-regionen]] i nord og heilt sør til [[Eldlandet]] med øyane kring [[Kapp Horn]], langs atlanterhavskysten av [[Argentina]] nord til kysten av [[Río Negro-provinsen]]. I vinterhalvåret trekkjer desse fuglane i Chile og Argentina noko nordover. Storparten av populasjonen lever på [[Falklandsøyane]].<ref name=bow/> === Levesett === Magellanmåsen er [[altetar|altetande]], men livnærer seg hovudsakleg av [[åtsel]], fugleegg og fugleungar. Han et òg [[marine virvellause dyr]], [[muslingar]] og [[insekt]]. Under matsøket undersøker han ofte tang og tare som har blitt skylt opp på stranda, og han stel gjerne mat frå andre måsar og frå [[skarvar]]. Magellanmåsen hekkar i små koloniar, ofte saman med [[Taremåse|taremåsar]]. Hekkesesongen startar tidlegast i byrjinga av november, men vanlegvis i desember. Reiret vert bygd godt verna mellom steinar eller grasbuskar, og består av tang og anna plantemateriale med ei grop som er fôra med gras. Kullet inneheld vanlegvis to til tre egg, som er grågrøne til oliven-beige i farga. Ruginga varer 24–27 dagar. Ungane forlèt reiret etter to til fem dagar og samlar seg etter kvart i små «barneflokkar».<ref name=bow/> == Status og vern == Storleiken på populasjonen er estimert til 10&nbsp;000-28&nbsp;000 individ og trudd å vere stabil. [[Verdas naturvernunion]] IUCN kategoriserer magellanmåsen som [[raudliste|livskraftig]] (LC).<ref name=iucn/> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen byggjer på «[[:de:Blutschnabelmöwe|Blutschnabelmöwe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2025'' {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|refs= <ref name=iucn>{{cite iucn |author1=[[BirdLife International]] |year=2018 |title=''Larus scoresbii'' |volume=2018 |doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22694271A132537573.en |access-date=2025-10-05}}</ref> <ref name=bow>{{cite BOW |citation=Burger, J., M. Gochfeld, E. Garcia, and P. F. D. Boesman (2024). Dolphin Gull (Leucophaeus scoresbii), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, E. de Juana, and F. Medrano, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.dolgul2.01.1 }}</ref> <ref name=job>{{cite book | last= Jobling | first= James A | year= 2010| title= The Helm Dictionary of Scientific Bird Names | url= https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling | publisher= Christopher Helm | location = London | isbn = 978-1-4081-2501-4 | pages =[https://archive.org/details/Helm_Dictionary_of_Scientific_Bird_Names_by_James_A._Jobling/page/n351 351]}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Måsefamilien]] [[Kategori:Fuglar i Chile]] [[Kategori:Fuglar i Argentina]] cgyq2p01l1lxej74wf8sd72gcb3nf4c 0 433237 3680416 3679316 2026-10-23T18:02:59Z Johshh 122989 3680416 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} [[Fil:Marcus_Thrane_01.jpg|mini|Litografisk portrett av Marcus Thrane.]] '''''Arbeider-Foreningernes Blad''''' var eit norsk radikalt blad, eller snarare arbeidaravis, som blei grunnlagt av [[Marcus Thrane]] og var knytt til [[thranerørsla]]. Den fyrste utgåva kom ut i [[Drammen kommune|Drammen]] den [[5. mai|5.]] [[5. mai|mai]] [[1849]]. Om formålet med avisa skreiv Marcus Thrane den 31. mars 1849 at hensikta med utgjevinga var: {{Sitat|... at tale Arbeidsmandens Sag, oplyse om Lovens Uretfærdigheder mod ham, anvise ham en simpel, lovlig og fredelig Maade til at faa Loven forandret til hans Fordeel, endvidere anvise ham adskillige Maader, hvorpaa han med Tiden vil kunne forbedre sin Stilling.|Op.cit. i Halvdan Koht: ''Arbeider-rørsla av 1848 i Noreg''. Oslo 1914, s. 21.}} == Innhald == ''Arbeider-Foreningernes Blad'' kom ut kvar veke med fire sider, og hadde i hovudsak artiklar som skulle fremja det politiske grunnsynet til thranerørsla. På grunn av dei radikale standpunkta sine, og for agitasjonen for at arbeidarane skulle organiserte seg, blei redaksjonen utsett for omfattande forfølgingar. Som ledd i verksemda, og for å skapa leselyst, blei avisa også utstyrt med satiriske illustrasjonar i [[Xylografi|xylografisk]] attgjeving av den fyrste xylografen i Noreg, [[Haakon Adelsten Lunde]]. Marcus Thrane var sjølv ein dyktig teiknar, og verker å ha stått bak mesteparten av biletstoffet til bladet. Eit par teikningar er òg trekte fram som moglege verk av Henrik Ibsen. 7. juli 1851 blei fleire personar knytte til verksemda til bladet arresterte. Bladet kom no ut i Drammen. Samstundes bidrog politiske usemjer i rørsla til å marginalisera bladet, og det var òg nedlagt ein periode i 1854. Året etter flytta blada til [[Oslo|Kristiania]]. Redaktør frå januar 1851 var [[Theodor Abildgaard]] fram til han blei arrestert i juli. Bladet kom framleis ut med ulike redaksjonar og redaktørar, men blei stadig utsett for beslagleggingar av politiet. Hans Hanssen var redaktør fram til han døydde i 1853, og blei erstatta av Bastian Paulsen. Bladet blei lagt ned av sentralstyret i rørsla i 1854 fordi Thrane vann ein rettssak mot sentralstyret om eigedomsretten til bladet. Støttspelarane til Thran gjenetablerte blada i Drammen med Paulsen som redaktør, men etter fire utgåver tok kona til Thrane, [[Josephine Thrane]], over som redaktør fram til nedlegginga ved utgangen av 1856. Opplaget varierte naturleg nok, og var truleg høgast like før styresmaktene starta arrestasjonane av arbeidarrørsleleiarar sommaren 1851. Tala for 15 veker i 1851, for perioden 16. juni til 29. september, er kjend og gjengitt i ''Arbeider-Foreningernes Blad''. I denne perioden var det gjennomsnittlege distribuerte opplaget 5 096 eksemplar per veke.<ref>{{Cite journal|date=1852-07-03|title=Arbeider-Foreningernes Blad|url=|journal=Arbeider-Foreningernes Blad|quote=}}</ref> Vidare er opplagia kjende for perioden 18. april til 1. juli 1852, då det i 10 utgåver blei trykt 32 375 blad, som gjev eit gjennomsnitt på 3 237 trykte blader per veke.<ref>{{Cite journal|date=7. august 1852|title=Arbeider-Foreningernes Blad|url=|journal=Arbeider-Foreningernes Blad|quote=}}</ref> Etter nedlegginga og gjenetableringa blei utbreiinga til bladet svekka. == Redaktørar == * 1849-1850 [[Marcus Thrane]] * 1850-1851 [[Theodor Abildgaard]] * 1851 Bernhard Hansen * 1851-1853 Hans Hanssen * 1853-1854 Bastian Paulsen * 1854-1856 Josephine Thrane ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Arbeider-Foreningernes Blad|Arbeider-Foreningernes Blad]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 4. september 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * ''Arbeider-Foreningernes Blad''. Aargang 1849–1856. * Oddvar Bjørkelund: ''Marcus Thrane. En stridsmann for menneskerett og fri tanke''. Tiden Norsk Forlag. Oslo 1951. * [[Erik Henning Edvardsen]]: ''Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i [[Illustreret Nyhedsblad]] og [[Norsk Folkeblad]]'' Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143 / [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]], Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7. * [[Halvdan Koht]]: ''Arbeider-rørsla av 1848 i Noreg''. Norske Folkeskrifter Nr. 60. Norigs Ungdomslag og Studentmaallaget. Oslo [sic.] 1914. * [[Ole Andreas Øverland]]: ''Thraniterbevægelsen''. Tillæg til ''[[Folkebladet]]''. Oscar Andersens Bogtrykkeri. Kristiania 1903. * [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1417-arbeider-foreningernes-blad-og-ytringsfriheten.html Arbeider-Foreningernes Blad og ytringsfriheten], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]] {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:1856 i Noreg]] [[Kategori:1849 i Noreg]] [[Kategori:Arbeidarrørsla i Noreg]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] [[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]] [[Kategori:Norsk arbeidarhistorie]] [[Kategori:Sosialisme i Noreg]] fikzddwx4gzrukqc0k7xata0wlcjpzz 0 435441 3680411 3680233 2026-10-23T16:57:24Z Bo Ingluck 160250 3680411 wikitext text/x-wiki [[[[File:Lissandrin.jpg|thumb|Portrett sv Tonje A Lissandrin]]|mini]] '''Tonje A. Lissandrin''' ({{fødd-lua|1975 i Trondheim}}) er ein norsk forfattar<ref>{{Kjelde www|url=https://www.forfattersentrum.no/forfattere/641024460061cfddb9861608|tittel=Tonje A. Lissandrin|forfattar=Norsk forfattersentrum|språk=Bokmål|utgjevar=Norsk forfattersentrum|vitja=13. oktober 2026}}</ref> og biolog med aner frå [[Røros kommune|Røros]]. Ho er busett i [[Veneto]] i [[Italia]].<ref name=":1">{{Kjelde www|url=https://forfatterforbundet.no/2023/06/05/mot-tonje-a-lissandrin/|tittel=Møt Tonje A. Lissandrin|forfattar=Irene Zupin|språk=Bokmål|utgjevar=Forfatterforbundet, Tastaturprat|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Før ho vart forfattar tok ho graden MBA med utmerking og arbeidde som forskar i immunologi og infeksjonssykdomar.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://brukere.snl.no/60806|tittel=Forfatter Tonje K.A. Lissandrin|forfattar=Store norske leksikon, Brukerprofil|språk=Bokmål|utgjevar=Store norske leksikon|vitja=13. oktober 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://orcid.org/0009-0003-1658-2658|tittel=Tonje A. Lissandrin|språk=engelsk|utgjevar=ORCID|vitja=16. oktober 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.researchgate.net/profile/Tonje-K-Lissandrin|tittel=Tonje K. A. Lissandrin|språk=Engelsk|utgjevar=Researchgate.net|vitja=22. oktober 2026}}</ref> Forfattarskapet omfatter novellesamlingane ''Venteromsnoveller'' (2018) og ''Brytninger'' (2023), diktsamlinga ''Rød sone'' (2021) og romanen ''Under'' (2026). == Bakgrunn == Lissandrin har studert og arbeidd i USA, Sveits, England, Italia og Noreg.<ref name=":1" /> Ho studerte zoologi ved [[Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|NTNU]] i [[Trondheim]] og fekk i 1998 eit stipend for å studere ved Institutt for anatomi ved universitetet i [[Padova]].<ref>{{Kjelde www|url=https://iicoslo.esteri.it/it/gli_eventi/calendario/brytninger-con-tonje-a-lissandrin/|tittel=«Brytninger» con Tonje A. Lissandrin|språk=Italiensk|utgjevar=Istituto Italiano di Cultura di Oslo|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Ifølgje [[Store norske leksikon]] har ho MSc i zoologi med spesialisering i immunologi, var doktorgradsstipendiat ved universitetet i [[Lausanne]] og har MBA med utmerking frå [[London]]. Som forskar har ho arbeidd ved Boston University School of Medicine og Boston Medical Center, vore teamleiar for eit større tuberkuloseprosjekt under Harvard Medical School og hatt ansvar for forsking på antibiotika for fleire farmasøytiske selskap i USA.<ref name=":2" /> == Forfattarskap == Lissandrin debuterte i 2018 med novellesamlinga ''Venteromsnoveller'' (Liv forlag).<ref>{{Kjelde www|url=https://forlagshusetivestfold.no/venteromsnoveller-tonje-a-lissandrin|tittel=Venteromsnoveller|språk=Bokmål|utgjevar=Forlagshuset i Vestfold|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Forlaget skildrar novellene som "korte og bittersøte", med karakterar som søkjer forklaring og meining. Novella «Klorofyll» kom same år i det studentdrivne litterære tidsskriftet Riss ved NTNU. Ho vart intervjua i [[:no:Norsk_Ukeblad|Norsk Ukeblad]] (nr. 45, 2018) og [https://tara.no/ Tara] (nr. 4, 2020), som trykte novella «Barneselskap» frå debutsamlinga. Novella «Kokepunkt» vart kåra i ein skrivekonkurranse og gitt ut som e-bok (Publizm).<ref>{{Kjelde www|url=https://www.bokkilden.no/noveller/kokepunkt-tonje-a-lissandrin/produkt.do?produktId=198630405|tittel=Kokepunkt|språk=Bokmål|utgjevar=Bokkilden|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Diktsamlinga ''Rød sone'' (Liv forlag, 2021) byggjer på erfaringar frå Veneto under koronapandemien. Då budde ho omlag 20 kilometer frå Vo', der det første koronadødsfallet i Italia inntraff.<ref>{{Kjelde www|url=https://mailchi.mp/forlagshusetivestfold/vaarens-utgivelser-fra-forlagshuset-4736275|tittel=Vårens utgivelser fra Forlagshuset i Vestfold|språk=Bokmål|utgjevar=Forlagshuset i Vestfold|vitja=13. oktober 2026}}</ref><ref>{{kjelde www|forfattar=Knut Arne Hansen|forfattar2=Anne Stine Sæther|forfattar3= Ole Løkkevik|forfattar4= Ingvill Dybfest Dahl|utgjevingsår=2020|url=https://www.vg.no/nyheter/i/504El6/norske-tonje-i-roed-sone-i-italia-absolutt-alt-er-preget-av-dette|tittel=Norske Tonje i «rød sone» i Italia: –⁠ Absolutt alt er preget av dette|publikasjon=VG}}</ref> Samlinga vart omtalt i [[Adresseavisen]] som ei «poetisk pandemiskildring».<ref>{{Citation|title=- Noen fastboende fikk en tåre i øyekroken da de så oss rusle rundt på Markusplassen|url=https://www.adressa.no/kultur/i/0GK8x2/noen-fastboende-fikk-en-tare-i-oyekroken-da-de-sa-oss-rusle-rundt-pa-markusplassen|website=adressa.no|date=2021-02-22|accessdate=2026-10-13|language=nb|first=Ole Jacob|last=Hoel}}</ref> ''Brytninger'' (Liv forlag, 2023) er ei novellesamling med tjue forteljingar der blant andre [[Medusa]], [[Caravaggio]] og [[Dante Alighieri|Dante]] får stemme.<ref>{{Kjelde www|url=https://booksfromnorway.com/books/3043-refractions|tittel=Refractions|språk=en|verk=Books from Norway|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Lissandrin vart intervjua om boka av ''Samtiden''<ref>{{Citation|title=– Jeg skriblet på alt fra servietter til baksiden av ukeblader og på innsiden av bokpermer|url=https://www.samtiden.no/bok/jeg-skriblet-pa-alt-fra-servietter-til-baksiden-av-ukeblader-og-pa-innsiden-av-bokpermer/1061415|website=Samtiden|date=2023-07-03|accessdate=2026-10-13|language=nb-NO|last=Samtiden}}</ref> og [[NRK Trøndelag]].<ref>{{Citation|title=God ettermiddag Trøndelag - Distriktsprogram - Trøndelag|url=https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02003621|website=NRK Radio|date=2021-02-22|accessdate=2026-10-13|language=nb-NO}}</ref> ''Brytninger'' vart omtala som «uten tvil årets beste novellesamling» i lokalavisa Randaberg24.<ref>{{Citation|title=Uten tvil årets beste novellesamling|url=http://www.randaberg24.no/nyheter/n/0Q0W4M/aarets-beste-novellesamling|website=Randaberg24|date=2023-06-18|accessdate=2026-10-13|language=nb|first=Simen|last=Ingemundsen}}</ref> ''Under'' ([[Sirkel Forlag|Sirkel forlag]], 2026) er Lissandrin sin første roman.<ref>{{Citation|title=Bøker|url=https://sirkelforlag.no/boeker|website=Sirkel Forlag|accessdate=2026-10-13|language=nb}}</ref> Handlinga i romanen er knytt til [[Røros kommune|Røros]]. == Bibliografi == * ''Venteromsnoveller'', noveller, Liv forlag, 2018 * ''Rød sone'', dikt, Liv forlag, 2021 * ''Brytninger'', noveller, Liv forlag, 2023 * ''Under'', roman, Sirkel forlag, 2026 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 2000-talet]] sb47l1wpayb0pi1zk218658sasdees4 3680412 3680411 2026-10-23T16:59:23Z Bo Ingluck 160250 3680412 wikitext text/x-wiki [[[[File:Lissandrin.jpg|thumb|Portrett av Tonje A Lissandrin]]|mini]] '''Tonje A. Lissandrin''' ({{fødd-lua|1975 i Trondheim}}) er ein norsk forfattar<ref>{{Kjelde www|url=https://www.forfattersentrum.no/forfattere/641024460061cfddb9861608|tittel=Tonje A. Lissandrin|forfattar=Norsk forfattersentrum|språk=Bokmål|utgjevar=Norsk forfattersentrum|vitja=13. oktober 2026}}</ref> og biolog med aner frå [[Røros kommune|Røros]]. Ho er busett i [[Veneto]] i [[Italia]].<ref name=":1">{{Kjelde www|url=https://forfatterforbundet.no/2023/06/05/mot-tonje-a-lissandrin/|tittel=Møt Tonje A. Lissandrin|forfattar=Irene Zupin|språk=Bokmål|utgjevar=Forfatterforbundet, Tastaturprat|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Før ho vart forfattar tok ho graden MBA med utmerking og arbeidde som forskar i immunologi og infeksjonssykdomar.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://brukere.snl.no/60806|tittel=Forfatter Tonje K.A. Lissandrin|forfattar=Store norske leksikon, Brukerprofil|språk=Bokmål|utgjevar=Store norske leksikon|vitja=13. oktober 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://orcid.org/0009-0003-1658-2658|tittel=Tonje A. Lissandrin|språk=engelsk|utgjevar=ORCID|vitja=16. oktober 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.researchgate.net/profile/Tonje-K-Lissandrin|tittel=Tonje K. A. Lissandrin|språk=Engelsk|utgjevar=Researchgate.net|vitja=22. oktober 2026}}</ref> Forfattarskapet omfatter novellesamlingane ''Venteromsnoveller'' (2018) og ''Brytninger'' (2023), diktsamlinga ''Rød sone'' (2021) og romanen ''Under'' (2026). == Bakgrunn == Lissandrin har studert og arbeidd i USA, Sveits, England, Italia og Noreg.<ref name=":1" /> Ho studerte zoologi ved [[Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|NTNU]] i [[Trondheim]] og fekk i 1998 eit stipend for å studere ved Institutt for anatomi ved universitetet i [[Padova]].<ref>{{Kjelde www|url=https://iicoslo.esteri.it/it/gli_eventi/calendario/brytninger-con-tonje-a-lissandrin/|tittel=«Brytninger» con Tonje A. Lissandrin|språk=Italiensk|utgjevar=Istituto Italiano di Cultura di Oslo|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Ifølgje [[Store norske leksikon]] har ho MSc i zoologi med spesialisering i immunologi, var doktorgradsstipendiat ved universitetet i [[Lausanne]] og har MBA med utmerking frå [[London]]. Som forskar har ho arbeidd ved Boston University School of Medicine og Boston Medical Center, vore teamleiar for eit større tuberkuloseprosjekt under Harvard Medical School og hatt ansvar for forsking på antibiotika for fleire farmasøytiske selskap i USA.<ref name=":2" /> == Forfattarskap == Lissandrin debuterte i 2018 med novellesamlinga ''Venteromsnoveller'' (Liv forlag).<ref>{{Kjelde www|url=https://forlagshusetivestfold.no/venteromsnoveller-tonje-a-lissandrin|tittel=Venteromsnoveller|språk=Bokmål|utgjevar=Forlagshuset i Vestfold|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Forlaget skildrar novellene som "korte og bittersøte", med karakterar som søkjer forklaring og meining. Novella «Klorofyll» kom same år i det studentdrivne litterære tidsskriftet Riss ved NTNU. Ho vart intervjua i [[:no:Norsk_Ukeblad|Norsk Ukeblad]] (nr. 45, 2018) og [https://tara.no/ Tara] (nr. 4, 2020), som trykte novella «Barneselskap» frå debutsamlinga. Novella «Kokepunkt» vart kåra i ein skrivekonkurranse og gitt ut som e-bok (Publizm).<ref>{{Kjelde www|url=https://www.bokkilden.no/noveller/kokepunkt-tonje-a-lissandrin/produkt.do?produktId=198630405|tittel=Kokepunkt|språk=Bokmål|utgjevar=Bokkilden|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Diktsamlinga ''Rød sone'' (Liv forlag, 2021) byggjer på erfaringar frå Veneto under koronapandemien. Då budde ho omlag 20 kilometer frå Vo', der det første koronadødsfallet i Italia inntraff.<ref>{{Kjelde www|url=https://mailchi.mp/forlagshusetivestfold/vaarens-utgivelser-fra-forlagshuset-4736275|tittel=Vårens utgivelser fra Forlagshuset i Vestfold|språk=Bokmål|utgjevar=Forlagshuset i Vestfold|vitja=13. oktober 2026}}</ref><ref>{{kjelde www|forfattar=Knut Arne Hansen|forfattar2=Anne Stine Sæther|forfattar3= Ole Løkkevik|forfattar4= Ingvill Dybfest Dahl|utgjevingsår=2020|url=https://www.vg.no/nyheter/i/504El6/norske-tonje-i-roed-sone-i-italia-absolutt-alt-er-preget-av-dette|tittel=Norske Tonje i «rød sone» i Italia: –⁠ Absolutt alt er preget av dette|publikasjon=VG}}</ref> Samlinga vart omtalt i [[Adresseavisen]] som ei «poetisk pandemiskildring».<ref>{{Citation|title=- Noen fastboende fikk en tåre i øyekroken da de så oss rusle rundt på Markusplassen|url=https://www.adressa.no/kultur/i/0GK8x2/noen-fastboende-fikk-en-tare-i-oyekroken-da-de-sa-oss-rusle-rundt-pa-markusplassen|website=adressa.no|date=2021-02-22|accessdate=2026-10-13|language=nb|first=Ole Jacob|last=Hoel}}</ref> ''Brytninger'' (Liv forlag, 2023) er ei novellesamling med tjue forteljingar der blant andre [[Medusa]], [[Caravaggio]] og [[Dante Alighieri|Dante]] får stemme.<ref>{{Kjelde www|url=https://booksfromnorway.com/books/3043-refractions|tittel=Refractions|språk=en|verk=Books from Norway|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Lissandrin vart intervjua om boka av ''Samtiden''<ref>{{Citation|title=– Jeg skriblet på alt fra servietter til baksiden av ukeblader og på innsiden av bokpermer|url=https://www.samtiden.no/bok/jeg-skriblet-pa-alt-fra-servietter-til-baksiden-av-ukeblader-og-pa-innsiden-av-bokpermer/1061415|website=Samtiden|date=2023-07-03|accessdate=2026-10-13|language=nb-NO|last=Samtiden}}</ref> og [[NRK Trøndelag]].<ref>{{Citation|title=God ettermiddag Trøndelag - Distriktsprogram - Trøndelag|url=https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02003621|website=NRK Radio|date=2021-02-22|accessdate=2026-10-13|language=nb-NO}}</ref> ''Brytninger'' vart omtala som «uten tvil årets beste novellesamling» i lokalavisa Randaberg24.<ref>{{Citation|title=Uten tvil årets beste novellesamling|url=http://www.randaberg24.no/nyheter/n/0Q0W4M/aarets-beste-novellesamling|website=Randaberg24|date=2023-06-18|accessdate=2026-10-13|language=nb|first=Simen|last=Ingemundsen}}</ref> ''Under'' ([[Sirkel Forlag|Sirkel forlag]], 2026) er Lissandrin sin første roman.<ref>{{Citation|title=Bøker|url=https://sirkelforlag.no/boeker|website=Sirkel Forlag|accessdate=2026-10-13|language=nb}}</ref> Handlinga i romanen er knytt til [[Røros kommune|Røros]]. == Bibliografi == * ''Venteromsnoveller'', noveller, Liv forlag, 2018 * ''Rød sone'', dikt, Liv forlag, 2021 * ''Brytninger'', noveller, Liv forlag, 2023 * ''Under'', roman, Sirkel forlag, 2026 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 2000-talet]] h2wvozc8j6rvco7rjesk8rsrfpnk3bd 3680413 3680412 2026-10-23T17:01:27Z Bo Ingluck 160250 3680413 wikitext text/x-wiki '''Tonje A. Lissandrin''' ({{fødd-lua|1975 i Trondheim}}) er ein norsk forfattar<ref>{{Kjelde www|url=https://www.forfattersentrum.no/forfattere/641024460061cfddb9861608|tittel=Tonje A. Lissandrin|forfattar=Norsk forfattersentrum|språk=Bokmål|utgjevar=Norsk forfattersentrum|vitja=13. oktober 2026}}</ref> og biolog med aner frå [[Røros kommune|Røros]]. Ho er busett i [[Veneto]] i [[Italia]].<ref name=":1">{{Kjelde www|url=https://forfatterforbundet.no/2023/06/05/mot-tonje-a-lissandrin/|tittel=Møt Tonje A. Lissandrin|forfattar=Irene Zupin|språk=Bokmål|utgjevar=Forfatterforbundet, Tastaturprat|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Før ho vart forfattar tok ho graden MBA med utmerking og arbeidde som forskar i immunologi og infeksjonssykdomar.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://brukere.snl.no/60806|tittel=Forfatter Tonje K.A. Lissandrin|forfattar=Store norske leksikon, Brukerprofil|språk=Bokmål|utgjevar=Store norske leksikon|vitja=13. oktober 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://orcid.org/0009-0003-1658-2658|tittel=Tonje A. Lissandrin|språk=engelsk|utgjevar=ORCID|vitja=16. oktober 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.researchgate.net/profile/Tonje-K-Lissandrin|tittel=Tonje K. A. Lissandrin|språk=Engelsk|utgjevar=Researchgate.net|vitja=22. oktober 2026}}</ref> Forfattarskapet omfatter novellesamlingane ''Venteromsnoveller'' (2018) og ''Brytninger'' (2023), diktsamlinga ''Rød sone'' (2021) og romanen ''Under'' (2026). == Bakgrunn == Lissandrin har studert og arbeidd i USA, Sveits, England, Italia og Noreg.<ref name=":1" /> Ho studerte zoologi ved [[Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|NTNU]] i [[Trondheim]] og fekk i 1998 eit stipend for å studere ved Institutt for anatomi ved universitetet i [[Padova]].<ref>{{Kjelde www|url=https://iicoslo.esteri.it/it/gli_eventi/calendario/brytninger-con-tonje-a-lissandrin/|tittel=«Brytninger» con Tonje A. Lissandrin|språk=Italiensk|utgjevar=Istituto Italiano di Cultura di Oslo|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Ifølgje [[Store norske leksikon]] har ho MSc i zoologi med spesialisering i immunologi, var doktorgradsstipendiat ved universitetet i [[Lausanne]] og har MBA med utmerking frå [[London]]. Som forskar har ho arbeidd ved Boston University School of Medicine og Boston Medical Center, vore teamleiar for eit større tuberkuloseprosjekt under Harvard Medical School og hatt ansvar for forsking på antibiotika for fleire farmasøytiske selskap i USA.<ref name=":2" /> == Forfattarskap == Lissandrin debuterte i 2018 med novellesamlinga ''Venteromsnoveller'' (Liv forlag).<ref>{{Kjelde www|url=https://forlagshusetivestfold.no/venteromsnoveller-tonje-a-lissandrin|tittel=Venteromsnoveller|språk=Bokmål|utgjevar=Forlagshuset i Vestfold|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Forlaget skildrar novellene som "korte og bittersøte", med karakterar som søkjer forklaring og meining. Novella «Klorofyll» kom same år i det studentdrivne litterære tidsskriftet Riss ved NTNU. Ho vart intervjua i [[:no:Norsk_Ukeblad|Norsk Ukeblad]] (nr. 45, 2018) og [https://tara.no/ Tara] (nr. 4, 2020), som trykte novella «Barneselskap» frå debutsamlinga. Novella «Kokepunkt» vart kåra i ein skrivekonkurranse og gitt ut som e-bok (Publizm).<ref>{{Kjelde www|url=https://www.bokkilden.no/noveller/kokepunkt-tonje-a-lissandrin/produkt.do?produktId=198630405|tittel=Kokepunkt|språk=Bokmål|utgjevar=Bokkilden|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Diktsamlinga ''Rød sone'' (Liv forlag, 2021) byggjer på erfaringar frå Veneto under koronapandemien. Då budde ho omlag 20 kilometer frå Vo', der det første koronadødsfallet i Italia inntraff.<ref>{{Kjelde www|url=https://mailchi.mp/forlagshusetivestfold/vaarens-utgivelser-fra-forlagshuset-4736275|tittel=Vårens utgivelser fra Forlagshuset i Vestfold|språk=Bokmål|utgjevar=Forlagshuset i Vestfold|vitja=13. oktober 2026}}</ref><ref>{{kjelde www|forfattar=Knut Arne Hansen|forfattar2=Anne Stine Sæther|forfattar3= Ole Løkkevik|forfattar4= Ingvill Dybfest Dahl|utgjevingsår=2020|url=https://www.vg.no/nyheter/i/504El6/norske-tonje-i-roed-sone-i-italia-absolutt-alt-er-preget-av-dette|tittel=Norske Tonje i «rød sone» i Italia: –⁠ Absolutt alt er preget av dette|publikasjon=VG}}</ref> Samlinga vart omtalt i [[Adresseavisen]] som ei «poetisk pandemiskildring».<ref>{{Citation|title=- Noen fastboende fikk en tåre i øyekroken da de så oss rusle rundt på Markusplassen|url=https://www.adressa.no/kultur/i/0GK8x2/noen-fastboende-fikk-en-tare-i-oyekroken-da-de-sa-oss-rusle-rundt-pa-markusplassen|website=adressa.no|date=2021-02-22|accessdate=2026-10-13|language=nb|first=Ole Jacob|last=Hoel}}</ref> ''Brytninger'' (Liv forlag, 2023) er ei novellesamling med tjue forteljingar der blant andre [[Medusa]], [[Caravaggio]] og [[Dante Alighieri|Dante]] får stemme.<ref>{{Kjelde www|url=https://booksfromnorway.com/books/3043-refractions|tittel=Refractions|språk=en|verk=Books from Norway|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Lissandrin vart intervjua om boka av ''Samtiden''<ref>{{Citation|title=– Jeg skriblet på alt fra servietter til baksiden av ukeblader og på innsiden av bokpermer|url=https://www.samtiden.no/bok/jeg-skriblet-pa-alt-fra-servietter-til-baksiden-av-ukeblader-og-pa-innsiden-av-bokpermer/1061415|website=Samtiden|date=2023-07-03|accessdate=2026-10-13|language=nb-NO|last=Samtiden}}</ref> og [[NRK Trøndelag]].<ref>{{Citation|title=God ettermiddag Trøndelag - Distriktsprogram - Trøndelag|url=https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02003621|website=NRK Radio|date=2021-02-22|accessdate=2026-10-13|language=nb-NO}}</ref> ''Brytninger'' vart omtala som «uten tvil årets beste novellesamling» i lokalavisa Randaberg24.<ref>{{Citation|title=Uten tvil årets beste novellesamling|url=http://www.randaberg24.no/nyheter/n/0Q0W4M/aarets-beste-novellesamling|website=Randaberg24|date=2023-06-18|accessdate=2026-10-13|language=nb|first=Simen|last=Ingemundsen}}</ref> ''Under'' ([[Sirkel Forlag|Sirkel forlag]], 2026) er Lissandrin sin første roman.<ref>{{Citation|title=Bøker|url=https://sirkelforlag.no/boeker|website=Sirkel Forlag|accessdate=2026-10-13|language=nb}}</ref> Handlinga i romanen er knytt til [[Røros kommune|Røros]]. == Bibliografi == * ''Venteromsnoveller'', noveller, Liv forlag, 2018 * ''Rød sone'', dikt, Liv forlag, 2021 * ''Brytninger'', noveller, Liv forlag, 2023 * ''Under'', roman, Sirkel forlag, 2026 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 2000-talet]] 02e0g1skliyzoctikeqiivl9d56fe57 3680414 3680413 2026-10-23T17:03:18Z Bo Ingluck 160250 Endra frå «sv» til «av» 3680414 wikitext text/x-wiki [[Fil:Lissandrin.jpg|mini|Portrett av Tonje A Lissandrin]] '''Tonje A. Lissandrin''' ({{fødd-lua|1975 i Trondheim}}) er ein norsk forfattar<ref>{{Kjelde www|url=https://www.forfattersentrum.no/forfattere/641024460061cfddb9861608|tittel=Tonje A. Lissandrin|forfattar=Norsk forfattersentrum|språk=Bokmål|utgjevar=Norsk forfattersentrum|vitja=13. oktober 2026}}</ref> og biolog med aner frå [[Røros kommune|Røros]]. Ho er busett i [[Veneto]] i [[Italia]].<ref name=":1">{{Kjelde www|url=https://forfatterforbundet.no/2023/06/05/mot-tonje-a-lissandrin/|tittel=Møt Tonje A. Lissandrin|forfattar=Irene Zupin|språk=Bokmål|utgjevar=Forfatterforbundet, Tastaturprat|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Før ho vart forfattar tok ho graden MBA med utmerking og arbeidde som forskar i immunologi og infeksjonssykdomar.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://brukere.snl.no/60806|tittel=Forfatter Tonje K.A. Lissandrin|forfattar=Store norske leksikon, Brukerprofil|språk=Bokmål|utgjevar=Store norske leksikon|vitja=13. oktober 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://orcid.org/0009-0003-1658-2658|tittel=Tonje A. Lissandrin|språk=engelsk|utgjevar=ORCID|vitja=16. oktober 2026}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.researchgate.net/profile/Tonje-K-Lissandrin|tittel=Tonje K. A. Lissandrin|språk=Engelsk|utgjevar=Researchgate.net|vitja=22. oktober 2026}}</ref> Forfattarskapet omfatter novellesamlingane ''Venteromsnoveller'' (2018) og ''Brytninger'' (2023), diktsamlinga ''Rød sone'' (2021) og romanen ''Under'' (2026). == Bakgrunn == Lissandrin har studert og arbeidd i USA, Sveits, England, Italia og Noreg.<ref name=":1" /> Ho studerte zoologi ved [[Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet|NTNU]] i [[Trondheim]] og fekk i 1998 eit stipend for å studere ved Institutt for anatomi ved universitetet i [[Padova]].<ref>{{Kjelde www|url=https://iicoslo.esteri.it/it/gli_eventi/calendario/brytninger-con-tonje-a-lissandrin/|tittel=«Brytninger» con Tonje A. Lissandrin|språk=Italiensk|utgjevar=Istituto Italiano di Cultura di Oslo|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Ifølgje [[Store norske leksikon]] har ho MSc i zoologi med spesialisering i immunologi, var doktorgradsstipendiat ved universitetet i [[Lausanne]] og har MBA med utmerking frå [[London]]. Som forskar har ho arbeidd ved Boston University School of Medicine og Boston Medical Center, vore teamleiar for eit større tuberkuloseprosjekt under Harvard Medical School og hatt ansvar for forsking på antibiotika for fleire farmasøytiske selskap i USA.<ref name=":2" /> == Forfattarskap == Lissandrin debuterte i 2018 med novellesamlinga ''Venteromsnoveller'' (Liv forlag).<ref>{{Kjelde www|url=https://forlagshusetivestfold.no/venteromsnoveller-tonje-a-lissandrin|tittel=Venteromsnoveller|språk=Bokmål|utgjevar=Forlagshuset i Vestfold|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Forlaget skildrar novellene som "korte og bittersøte", med karakterar som søkjer forklaring og meining. Novella «Klorofyll» kom same år i det studentdrivne litterære tidsskriftet Riss ved NTNU. Ho vart intervjua i [[:no:Norsk_Ukeblad|Norsk Ukeblad]] (nr. 45, 2018) og [https://tara.no/ Tara] (nr. 4, 2020), som trykte novella «Barneselskap» frå debutsamlinga. Novella «Kokepunkt» vart kåra i ein skrivekonkurranse og gitt ut som e-bok (Publizm).<ref>{{Kjelde www|url=https://www.bokkilden.no/noveller/kokepunkt-tonje-a-lissandrin/produkt.do?produktId=198630405|tittel=Kokepunkt|språk=Bokmål|utgjevar=Bokkilden|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Diktsamlinga ''Rød sone'' (Liv forlag, 2021) byggjer på erfaringar frå Veneto under koronapandemien. Då budde ho omlag 20 kilometer frå Vo', der det første koronadødsfallet i Italia inntraff.<ref>{{Kjelde www|url=https://mailchi.mp/forlagshusetivestfold/vaarens-utgivelser-fra-forlagshuset-4736275|tittel=Vårens utgivelser fra Forlagshuset i Vestfold|språk=Bokmål|utgjevar=Forlagshuset i Vestfold|vitja=13. oktober 2026}}</ref><ref>{{kjelde www|forfattar=Knut Arne Hansen|forfattar2=Anne Stine Sæther|forfattar3= Ole Løkkevik|forfattar4= Ingvill Dybfest Dahl|utgjevingsår=2020|url=https://www.vg.no/nyheter/i/504El6/norske-tonje-i-roed-sone-i-italia-absolutt-alt-er-preget-av-dette|tittel=Norske Tonje i «rød sone» i Italia: –⁠ Absolutt alt er preget av dette|publikasjon=VG}}</ref> Samlinga vart omtalt i [[Adresseavisen]] som ei «poetisk pandemiskildring».<ref>{{Citation|title=- Noen fastboende fikk en tåre i øyekroken da de så oss rusle rundt på Markusplassen|url=https://www.adressa.no/kultur/i/0GK8x2/noen-fastboende-fikk-en-tare-i-oyekroken-da-de-sa-oss-rusle-rundt-pa-markusplassen|website=adressa.no|date=2021-02-22|accessdate=2026-10-13|language=nb|first=Ole Jacob|last=Hoel}}</ref> ''Brytninger'' (Liv forlag, 2023) er ei novellesamling med tjue forteljingar der blant andre [[Medusa]], [[Caravaggio]] og [[Dante Alighieri|Dante]] får stemme.<ref>{{Kjelde www|url=https://booksfromnorway.com/books/3043-refractions|tittel=Refractions|språk=en|verk=Books from Norway|vitja=13. oktober 2026}}</ref> Lissandrin vart intervjua om boka av ''Samtiden''<ref>{{Citation|title=– Jeg skriblet på alt fra servietter til baksiden av ukeblader og på innsiden av bokpermer|url=https://www.samtiden.no/bok/jeg-skriblet-pa-alt-fra-servietter-til-baksiden-av-ukeblader-og-pa-innsiden-av-bokpermer/1061415|website=Samtiden|date=2023-07-03|accessdate=2026-10-13|language=nb-NO|last=Samtiden}}</ref> og [[NRK Trøndelag]].<ref>{{Citation|title=God ettermiddag Trøndelag - Distriktsprogram - Trøndelag|url=https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02003621|website=NRK Radio|date=2021-02-22|accessdate=2026-10-13|language=nb-NO}}</ref> ''Brytninger'' vart omtala som «uten tvil årets beste novellesamling» i lokalavisa Randaberg24.<ref>{{Citation|title=Uten tvil årets beste novellesamling|url=http://www.randaberg24.no/nyheter/n/0Q0W4M/aarets-beste-novellesamling|website=Randaberg24|date=2023-06-18|accessdate=2026-10-13|language=nb|first=Simen|last=Ingemundsen}}</ref> ''Under'' ([[Sirkel Forlag|Sirkel forlag]], 2026) er Lissandrin sin første roman.<ref>{{Citation|title=Bøker|url=https://sirkelforlag.no/boeker|website=Sirkel Forlag|accessdate=2026-10-13|language=nb}}</ref> Handlinga i romanen er knytt til [[Røros kommune|Røros]]. == Bibliografi == * ''Venteromsnoveller'', noveller, Liv forlag, 2018 * ''Rød sone'', dikt, Liv forlag, 2021 * ''Brytninger'', noveller, Liv forlag, 2023 * ''Under'', roman, Sirkel forlag, 2026 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Forfattarar frå 2000-talet]] a1cmlhxo76cklsbqq27yrqqebfw9hd5 0 435616 3680375 2026-10-23T13:29:08Z Sigmundg 835 Oppretta sida med «[[Fil:Bundesarchiv_Bild_135-KA-07-089,_Tibetexpedition,_Mönche_mit_Blasinstrumenten.jpg|mini|Buddhistiske munkar som bres i tibetanske horn i [[Lhasa]] i 1938.]] '''Tibetansk horn''', '''dung-chen''', eller '''rag-dung''', er eit lang trompetlikande horn nytta innan [[Tibet|tibetansk]] og [[Mongolia|mongolsk]] [[Buddhismen|buddhisme]]. I fylgje Helffer<ref name="Helffer"/> stammar den fyrste skriftlege omtalen av tibetansk horn frå indaren [[Atishas]] som i 1042 vitj…» 3680375 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bundesarchiv_Bild_135-KA-07-089,_Tibetexpedition,_Mönche_mit_Blasinstrumenten.jpg|mini|Buddhistiske munkar som bres i tibetanske horn i [[Lhasa]] i 1938.]] '''Tibetansk horn''', '''dung-chen''', eller '''rag-dung''', er eit lang trompetlikande horn nytta innan [[Tibet|tibetansk]] og [[Mongolia|mongolsk]] [[Buddhismen|buddhisme]]. I fylgje Helffer<ref name="Helffer"/> stammar den fyrste skriftlege omtalen av tibetansk horn frå indaren [[Atishas]] som i 1042 vitja [[Tibet]]. Hornet består av eit konisk rett rør av [[bronse]], som er sett saman av fleire (ofte tre) delar som kan skuvast saman som eit teleskop<ref name="Helffer"/> . Langs røret er det plassert fleire metallringar med meisla dekorasjonar; disse tjener både til å forsterka skjøytene mellom de ulike delane og som pynt. Ringene har ofte ei polstra hylse av raudt stoff, som fungerer som tetning for å hindra at lufta slepp ut ved skjøytene. == Referansar == <references> <ref name="Helffer">M. Helffer, ''Mchod-rol: Les instruments de la musique tibétaine'', Éditions de la Maison des sciences de l’homme, 1994.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Alpehorn]] [[Kategori:Blåseinstrument]] [[Kategori:Buddhisme]] t7szrrgj8nmud18pkkcwvfknn8j0zes 3680421 3680375 2026-10-24T05:08:36Z Sigmundg 835 + galleri 3680421 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bundesarchiv_Bild_135-KA-07-089,_Tibetexpedition,_Mönche_mit_Blasinstrumenten.jpg|mini|Buddhistiske munkar som bres i tibetanske horn i [[Lhasa]] i 1938.]] '''Tibetansk horn''', '''dung-chen''', eller '''rag-dung''', er eit lang trompetlikande horn nytta innan [[Tibet|tibetansk]] og [[Mongolia|mongolsk]] [[Buddhismen|buddhisme]]. I fylgje Helffer<ref name="Helffer"/> stammar den fyrste skriftlege omtalen av tibetansk horn frå indaren [[Atishas]] som i 1042 vitja [[Tibet]]. Hornet består av eit konisk rett rør av [[bronse]], som er sett saman av fleire (ofte tre) delar som kan skuvast saman som eit teleskop<ref name="Helffer"/> . Langs røret er det plassert fleire metallringar med meisla dekorasjonar; disse tjener både til å forsterka skjøytene mellom de ulike delane og som pynt. Ringene har ofte ei polstra hylse av raudt stoff, som fungerer som tetning for å hindra at lufta slepp ut ved skjøytene. == Galleri == <gallery> Fil:V Part of Dosmoche festival in Leh Palace 2018 20180213 124242.webm|mini|Dung-chen-spel under ein festivalival i det gamle kongepalasser i [[Ladakh]]. Fil:Flickr_-_don_macauley_-_Two_buddhist_playing_trumpets.jpg|To munkar bles i dung-chen. Fil:Bundesarchiv_Bild_135-S-16-12-19,_Tibetexpedition,_Mönche_blasen_Tuben.jpg|Munkar bles i dung-chen framom [[Potalapalasset]] i [[Chagpori]]. Fil:2009-10-02_young_Tibetan_Buddhist_monks_blowing_dungchens,_at_Taktsang_Lhamo_Monastery.jpg|To munkar bles i dung-chen. Fil:3MonksDomthok.JPG|Tre munkar bles i dung-chen i Domthokklostret i Tibet. </gallery> == Referansar == <references> <ref name="Helffer">M. Helffer, ''Mchod-rol: Les instruments de la musique tibétaine'', Éditions de la Maison des sciences de l’homme, 1994.</ref> </references> == Sjå òg == * [[Alpehorn]] [[Kategori:Blåseinstrument]] [[Kategori:Buddhisme]] an4p8zfdtkjy3zg6t65rw2kef8r2apg 0 435617 3680403 2026-10-23T14:47:22Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/19787471|William Scoresby]]» 3680403 wikitext text/x-wiki <templatestyles src="Infoboks/styles.css" />{{Infoboks biografi}}'''William Scoresby''' (fødd [[5. oktober]] [[1789]], død [[21. mars]] [[1857]]) var ein [[England|engelsk]] utforskar, vitskapsmann og geistleg. Far hans, William Scoresby (1760–1829), tente ein formue på arktisk kvalfangst. William var med på den fyrste reisa saman med faren då han var 11 år gammal, men fortsette skulegangen sin etter denne turen, og fram til 1803. Etter endt skulegang segla han saman faren, og var overstyrmann på kvalfangstskuta «Resolution» då denne nådde 81° 30' N. lat. den 25. mai 1806. Dette var i 25 år rekord for det nordlegaste nokon hadde segla på den austlege halvkula. På ei reise til [[Grønland]] i 1822 kartla han med imponerande nøyaktigheit 400 km av den grønlandske austkysten, frå 69° 30' til 72° 30'. Dette var fyrste gongen Aust-Grønland blei kartlagd på denne måten. Både månekrateret ''Scoresby'' og byen ''Scoresbysund'' ([[Ittoqqortoormiit]]) fekk namn etter han. == Kjelder == <references /> [[Kategori:Medlemmar av Det franske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Engelskmenn]] [[Kategori:Einskildmenn]] [[Kategori:Døde i 1857]] [[Kategori:Døde den 21. mars]] [[Kategori:Fødde i 1789]] [[Kategori:Fødde den 5. oktober]] 617p6u6ctu7x2ghblnuoey5s8z6k4i1 3680404 3680403 2026-10-23T14:48:18Z Ranveig 39 3680404 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''William Scoresby''' ({{datoar}}) var ein [[England|engelsk]] utforskar, vitskapsmann og geistleg. Far hans, William Scoresby (1760–1829), tente ein formue på arktisk kvalfangst. William var med på den fyrste reisa saman med faren då han var 11 år gammal, men fortsette skulegangen sin etter denne turen, og fram til 1803. Etter endt skulegang segla han saman faren, og var overstyrmann på kvalfangstskuta «Resolution» då denne nådde 81° 30' N. lat. den 25. mai 1806. Dette var i 25 år rekord for det nordlegaste nokon hadde segla på den austlege halvkula. På ei reise til [[Grønland]] i 1822 kartla han med imponerande nøyaktigheit 400 km av den grønlandske austkysten, frå 69° 30' til 72° 30'. Dette var fyrste gongen Aust-Grønland blei kartlagd på denne måten. Både månekrateret ''Scoresby'' og byen ''Scoresbysund'' ([[Ittoqqortoormiit]]) fekk namn etter han. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:William Scoresby|William Scoresby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 23. oktober 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Medlemmar av Det franske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Engelskmenn]] sfpoz91hgw7qtopw7ktral3ottribyu 3680407 3680404 2026-10-23T14:51:49Z Ranveig 39 Ref. frå en: 3680407 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''William Scoresby''' ({{datoar}}) var ein [[England|engelsk]] utforskar, vitskapsmann og geistleg. Far hans, William Scoresby (1760–1829), tente ein formue på arktisk kvalfangst. William var med på den fyrste reisa saman med faren då han var 11 år gammal, men fortsette skulegangen sin etter denne turen, og fram til 1803.<ref name="EB1911">{{EB1911|inline=y|wstitle=Scoresby, William|volume=24|page=409}}</ref> Etter endt skulegang segla han saman faren, og var overstyrmann på kvalfangstskuta «Resolution» då denne nådde 81° 30' N. lat. den 25. mai 1806. Dette var i 25 år rekord for det nordlegaste nokon hadde segla på den austlege halvkula. På ei reise til [[Grønland]] i 1822 kartla han med imponerande nøyaktigheit 400 km av den grønlandske austkysten, frå 69° 30' til 72° 30'. Dette var fyrste gongen Aust-Grønland blei kartlagd på denne måten. Både månekrateret ''Scoresby'' og byen ''Scoresbysund'' ([[Ittoqqortoormiit]]) fekk namn etter han. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:William Scoresby|William Scoresby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 23. oktober 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Medlemmar av Det franske vitskapsakademiet]] [[Kategori:Engelskmenn]] 1tk4lxl9sxf4ig9a4tglmqawmpabsq5 0 435618 3680422 2026-10-24T06:35:28Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Verdscupen i langrenn for kvinner i 1994-sesongen''' omfatta 13 individuelle tevlingar og 6 stafettar. Tevlingane tok til 11. desember 1993 og vart avslutta 20. mars 1994. Dei 13 individuelle renna bestod av tre tevlingar over 5 kilometer, tre over 10 km, tre over 15 km, to tremiler og to forfylgjingsrenn. Renna fann stad i Santa Caterina og Toblach (2) i Italia, [[Davos]] (2) i Sveits, Kavgolovo i [[Russland]], Oslo (2) og [[Lillehammer]] (5) i Noreg, [[Lahti]] (2)…» 3680422 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i langrenn for kvinner i 1994-sesongen''' omfatta 13 individuelle tevlingar og 6 stafettar. Tevlingane tok til 11. desember 1993 og vart avslutta 20. mars 1994. Dei 13 individuelle renna bestod av tre tevlingar over 5 kilometer, tre over 10 km, tre over 15 km, to tremiler og to forfylgjingsrenn. Renna fann stad i Santa Caterina og Toblach (2) i Italia, [[Davos]] (2) i Sveits, Kavgolovo i [[Russland]], Oslo (2) og [[Lillehammer]] (5) i Noreg, [[Lahti]] (2) i [[Finland]], [[Falun]] (2) i Sverige, [[Thunder Bay]] (2) i Canada. [[Manuela Di Centa]] frå Italia vann den totale verdscupen framom fjorårsvinnaren [[Ljubov Jegorova]] frå Russland. Eit norsk mannskap sigra i 4 x 5 km stafett i Lahti den 4. mars. Laget bestod av [[Anita Moen]], [[Inger Helene Nybråten]], [[Marit Wold]] og [[Trude Dybendahl]]. Sistnemnde vann 5-kilometeren på Lillehammer i mars. == Individuelt == {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass !! Utøvar!! Land!! Poeng !! Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left" | [[Manuela Di Centa]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 790 || 6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 || align="left" | [[Ljubov Jegorova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 740 || 4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left" | [[Jelena Välbe]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 570 || 2 |- | 4 || align="left" | [[Stefania Belmondo]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 481 |- | 5 || align="left" | [[Larisa Lazutina]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 458 || 1 |- | 6 || align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] || align="left" | {{{flagg|Russland|lenke}} || 368 |- | 7 || align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 362 |- | 8 ||align="left" | [[Nina Gavriljuk]] || align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} || 356 |- | 9 || align="left" | [[Trude Dybendahl]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 319 |- | 10 ||align="left" |[[Marja-Liisa Kirvesniemi]] || align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} || 264 |- | 11 || align="left" | [[Marit Wold]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 247 |- | 12 || align="left" | [[Kateřina Neumannová]] || align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} || 229 |- | 13 || align="left" | [[Anita Moen]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 223 |- | 14 ||align="left"| [[Antonina Ordina]] ||align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 211 |- | 15 || align="left" | [[Olga Danilova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 194 |- | 16 ||align=left| [[Marjut Lukkarinen]] || align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 172 |- | 17 ||align="left"| [[Elin Nilsen]] ||align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 170 |- | 18 || align="left" | Natalija Martynova || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} ||156 |- | 19 || align="left" | [[Pirkko Määttä]] || align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} || 146 |- | 20 ||align="left"| [[Marie-Helene Westin]] ||align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 141 |- | 21 ||align="left" | Sophie Villeneuve || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 135 |- | 22 || align="left" | Alžbeta Havrančíková || align="left" |{{flagg|Tsjekkoslovakia}} || 129 |- | 23 || align=left| Sylvia Honegger || align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} || 112 |- | 24 || align="left" | [[Olga Zavjalova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 111 |- |} gv7259iumy1t8r6wewp4fqd76vsu8eu 3680423 3680422 2026-10-24T06:37:44Z Migne 2086 3680423 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i langrenn for kvinner i 1994-sesongen''' omfatta 13 individuelle tevlingar og 6 stafettar. Tevlingane tok til 11. desember 1993 og vart avslutta 20. mars 1994. Dei 13 individuelle renna bestod av tre tevlingar over 5 kilometer, tre over 10 km, tre over 15 km, to tremiler og to forfylgjingsrenn. Renna fann stad i Santa Caterina og Toblach (2) i Italia, [[Davos]] (2) i Sveits, Kavgolovo i [[Russland]], Oslo (2) og [[Lillehammer]] (5) i Noreg, [[Lahti]] (2) i [[Finland]], [[Falun]] (2) i Sverige, [[Thunder Bay]] (2) i Canada. [[Manuela Di Centa]] frå Italia vann den totale verdscupen framom fjorårsvinnaren [[Ljubov Jegorova]] frå Russland. Eit norsk mannskap sigra i 4 x 5 km stafett i Lahti den 4. mars. Laget bestod av [[Anita Moen]], [[Inger Helene Nybråten]], [[Marit Wold]] og [[Trude Dybendahl]]. Sistnemnde vann 5-kilometeren på Lillehammer i mars. == Individuelt == {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass !! Utøvar!! Land!! Poeng !! Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left" | [[Manuela Di Centa]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 790 || 6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 || align="left" | [[Ljubov Jegorova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 740 || 4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left" | [[Jelena Välbe]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 570 || 2 |- | 4 || align="left" | [[Stefania Belmondo]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 481 |- | 5 || align="left" | [[Larisa Lazutina]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 458 || 1 |- | 6 || align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] || align="left" | {{{flagg|Russland|lenke}} || 368 |- | 7 || align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 362 |- | 8 ||align="left" | [[Nina Gavriljuk]] || align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} || 356 |- | 9 || align="left" | [[Trude Dybendahl]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 319 |- | 10 ||align="left" |[[Marja-Liisa Kirvesniemi]] || align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} || 264 |- | 11 || align="left" | [[Marit Wold]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 247 |- | 12 || align="left" | [[Kateřina Neumannová]] || align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} || 229 |- | 13 || align="left" | [[Anita Moen]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 223 |- | 14 ||align="left"| [[Antonina Ordina]] ||align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 211 |- | 15 || align="left" | [[Olga Danilova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 194 |- | 16 ||align=left| [[Marjut Lukkarinen]] || align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 172 |- | 17 ||align="left"| [[Elin Nilsen]] ||align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 170 |- | 18 || align="left" | Natalija Martynova || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} ||156 |- | 19 || align="left" | [[Pirkko Määttä]] || align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} || 146 |- | 20 ||align="left"| [[Marie-Helene Westin]] ||align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 141 |- | 21 ||align="left" | Sophie Villeneuve || align="left"| {{flagg|Frankrike}} || 135 |- | 22 || align="left" | Alžbeta Havrančíková || align="left" |{{flagg|Tsjekkoslovakia}} || 129 |- | 23 || align=left| Sylvia Honegger || align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} || 112 |- | 24 || align="left" | [[Olga Zavjalova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 111 |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skilanglauf-Weltcup 1993/94|Skilanglauf-Weltcup 1993/94]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 24. oktober 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Verdscupen i langrenn|1994]] [[Kategori:Sport i 1994]] 6z81u009bkk4yhfnjao7d9ilwqp4b9q 0 435619 3680437 2026-10-24T07:12:53Z Roarjo 183 ein [[elvedelfin]] som lever i ferskvatn i den øvre delen av [[elva Madeira|Madeira-vassdraget]], Amazonas 3680437 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Boliviadelfin''' (''Inia boliviensis'') er ein [[elvedelfin]] som lever i ferskvatn i den øvre delen av [[elva Madeira|Madeira-vassdraget]] i [[Amazonasbekkenet]], hovudsakleg i [[Bolivia]]. Han er lokalt kjend som ''bufeo''. Det er usemje om han skal reknast som ein eigen art eller som ein underart av [[amazonasdelfin]]en (''Inia geoffrensis''). Society of Marine Mammalogy og [[Verdas naturvernunion]] (IUCN) held fram med å rekne boliviadelfin som ein underart inntil avgjerande prov er lagt fram. == Skildring == Boliviadelfinen er blant dei største ferskvassdelfinane i verda, og kan bli opptil 2,8 meter lang og vege opptil 180 kilo. Han har kraftig bygd kropp, lang snute og ei markert panne. Samanlikna med slektningen sin, amazonasdelfin (''Inia geoffrensis''), har boliviadelfin fleire tenner, ein mindre hovudskalle og ein lengre kropp.<ref name=boliviabella/> === Utbreiing og leveområde === Arten lever i den øvre delen av Madeira-vassdraget i den bolivianske delen av Amazonas. Boliviadelfinar er isolerte frå amazonasdelfinar av ei rekkje stryk og fossar.<ref name=aliagae2010/><ref name=Gravena/> Han finst mellom anna i vassdraga til elvane [[Mamoré]], [[Elva Beni|Beni]] og Iténez. Utbreiinga omfattar delar av [[Departement i Bolivia|departementa]] [[Beni-departementet|Beni]], [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] og [[Pando-departementet|Pando]]. Boliviadelfinen lever i grumsete elvevatn. Han nyttar ekkolokalisering for å orientere seg og finne føde som består hovudsakleg av fisk. Men han et òg krepsdyr og andre små vasslevande dyr. == Trugsmål og vern == Den bolivianske elvedelfinen er utsett for fleire trugsmål, mellom anna overfiske, forureining, tap og endringar av leveområde, båttrafikk og bygging av vasskraftverk. Dyr som er funne døde, har hatt skadar som kan stamme frå fiskegarn og menneskeleg aktivitet. Demningar i Madeira-vassdraget kan endre straumtilhøva, påverke fiskebestandane og hindre rørsler mellom bestandar. Slike inngrep kan òg dele leveområda opp i mindre, isolerte område. Båtar med utanbordsmotorar kan forstyrre delfinane og skade eller drepe dei med propellane.<ref name=Guizada/><ref name=Gravena/> I 2012 vart den bolivianske elvedelfinen erklært som ein del av den naturarven til Bolivia gjennom ein nasjonal lov. Han er òg oppført i vedlegg II til [[CITES]], konvensjonen om internasjonal handel med truga artar av vill fauna og flora.<ref name=cites/> I Bolivia har arten vore vurdert som sårbar på grunn av mogleg tap av leveområde og bestandsnedgang. IUCN har vurdert amazonasdelfinen, inkludert den bolivianske underarten, som sterkt truga (EN). Denne vurderinga gjeld amazonasdelfinen som art og er ikkje ei eiga vurdering av den bolivianske elvedelfinen som sjølvstendig art.<ref name=iucn/> Betre kunnskap om bestandane og tiltak for å redusere forureining og skade frå fiskeri og båttrafikk er viktige for å sikre framtida til arten. == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=iucn>{{cite iucn |author=da Silva, V. |author2=Trujillo, F. |author3=Martin, A. |author4=Zerbini, A.N. |author5=Crespo, E. |author6=Aliaga-Rossel, E. |author7=Reeves, R. |date=2018 |title=''Inia geoffrensis'' |volume=2018 |article-number=e.T10831A50358152 |doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T10831A50358152.en |access-date=24. oktober 2026}}</ref> <ref name=cites>{{Cite web|title=Appendices {{!}} CITES|url=https://cites.org/eng/app/appendices.php|access-date=24. oktober 2026|website=cites.org}}</ref> <ref name=boliviabella>{{kjelde www |tittel=Pink River Dolphins |url=https://www.boliviabella.com/river-dolphins.html |utgjevar=Bolivia Bella |språk=en |vitja=24. oktober 2026}}</ref> <ref name=aliagae2010>{{Cite journal |last1=Aliaga-Rossel|first1=Enzo|last2=Beerman|first2=Amber S.|last3=Sarmiento|first3=Jaime|title=Stomach Content of a Juvenile Bolivian River Dolphin (Inia geoffrensis boliviensis) from the Upper Madeira Basin, Bolivia|journal=Aquatic Mammals|date=1. september 2010 |volume=36 |issue=3 |pages=284-287 |doi=10.1578/AM.36.3.2010.284 |url=https://www.researchgate.net/publication/275624451_Stomach_Content_of_a_Juvenile_Bolivian_River_Dolphin_Inia_geoffrensis_boliviensis_from_the_Upper_Madeira_Basin_Bolivia |access-date=24. oktober 2026 |language=EN |format=PDF}}</ref> <ref name=Guizada>{{cite journal |title=Abundance of the Bolivian River Dolphin (Inia boliviensis) in Mamore River, Upper Madeira Basin. |author=Guizada, Luis and Aliaga-Rossel, Enzo |journal=Aquatic mammals |volume=42 |number=3 |pages=330 |year=2016 |doi=10.1578/AM.42.3.2016.330 }}</ref> <ref name=Gravena>{{cite journal |title=Looking to the past and the future: were the Madeira River rapids a geographical barrier to the boto (Cetacea: Iniidae)? |author=Gravena, Waleska and Farias, Izeni P and da Silva, Maria NF and da Silva, Vera MF and Hrbek, Tomas |journal=Conservation Genetics |volume=15 |number=3 |pages=619--629 |year=2014 |publisher=Springer |doi=10.1007/s10592-014-0565-4 |url=https://www.researchgate.net/profile/Tomas-Hrbek/publication/276255701_Looking_to_the_past_and_the_future_Were_the_Madeira_River_rapids_a_geographical_barrier_to_the_boto_Cetacea_Iniidae/links/559075d708ae1e1f9bae1cd4/Looking-to-the-past-and-the-future-Were-the-Madeira-River-rapids-a-geographical-barrier-to-the-boto-Cetacea-Iniidae.pdf }}</ref>}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:es:Inia geoffrensis boliviensis|Inia geoffrensis boliviensis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, og frå delar av artikkelen «[[:en:Bolivian river dolphin|Bolivian river dolphin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Elvedelfinar]] [[Kategori:Amazonas]] [[Kategori:Dyr i Bolivia]] 262xfg6hqmqpeda5i15mkh68duavu89 3680441 3680437 2026-10-24T07:27:16Z Roarjo 183 karttekst 3680441 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja |karttekst=Utbreiinga av boliviadelfin markert i [[lilla]] farge }} '''Boliviadelfin''' (''Inia boliviensis'') er ein [[elvedelfin]] som lever i ferskvatn i den øvre delen av [[elva Madeira|Madeira-vassdraget]] i [[Amazonasbekkenet]], hovudsakleg i [[Bolivia]]. Han er lokalt kjend som ''bufeo''. Det er usemje om han skal reknast som ein eigen art eller som ein underart av [[amazonasdelfin]]en (''Inia geoffrensis''). Society of Marine Mammalogy og [[Verdas naturvernunion]] (IUCN) held fram med å rekne boliviadelfin som ein underart inntil avgjerande prov er lagt fram. == Skildring == Boliviadelfinen er blant dei største ferskvassdelfinane i verda, og kan bli opptil 2,8 meter lang og vege opptil 180 kilo. Han har kraftig bygd kropp, lang snute og ei markert panne. Samanlikna med slektningen sin, amazonasdelfin (''Inia geoffrensis''), har boliviadelfin fleire tenner, ein mindre hovudskalle og ein lengre kropp.<ref name=boliviabella/> === Utbreiing og leveområde === Arten lever i den øvre delen av Madeira-vassdraget i den bolivianske delen av Amazonas. Boliviadelfinar er isolerte frå amazonasdelfinar av ei rekkje stryk og fossar.<ref name=aliagae2010/><ref name=Gravena/> Han finst mellom anna i vassdraga til elvane [[Mamoré]], [[Elva Beni|Beni]] og Iténez. Utbreiinga omfattar delar av [[Departement i Bolivia|departementa]] [[Beni-departementet|Beni]], [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] og [[Pando-departementet|Pando]]. Boliviadelfinen lever i grumsete elvevatn. Han nyttar ekkolokalisering for å orientere seg og finne føde som består hovudsakleg av fisk. Men han et òg krepsdyr og andre små vasslevande dyr. == Trugsmål og vern == Den bolivianske elvedelfinen er utsett for fleire trugsmål, mellom anna overfiske, forureining, tap og endringar av leveområde, båttrafikk og bygging av vasskraftverk. Dyr som er funne døde, har hatt skadar som kan stamme frå fiskegarn og menneskeleg aktivitet. Demningar i Madeira-vassdraget kan endre straumtilhøva, påverke fiskebestandane og hindre rørsler mellom bestandar. Slike inngrep kan òg dele leveområda opp i mindre, isolerte område. Båtar med utanbordsmotorar kan forstyrre delfinane og skade eller drepe dei med propellane.<ref name=Guizada/><ref name=Gravena/> I 2012 vart den bolivianske elvedelfinen erklært som ein del av den naturarven til Bolivia gjennom ein nasjonal lov. Han er òg oppført i vedlegg II til [[CITES]], konvensjonen om internasjonal handel med truga artar av vill fauna og flora.<ref name=cites/> I Bolivia har arten vore vurdert som sårbar på grunn av mogleg tap av leveområde og bestandsnedgang. IUCN har vurdert amazonasdelfinen, inkludert den bolivianske underarten, som sterkt truga (EN). Denne vurderinga gjeld amazonasdelfinen som art og er ikkje ei eiga vurdering av den bolivianske elvedelfinen som sjølvstendig art.<ref name=iucn/> Betre kunnskap om bestandane og tiltak for å redusere forureining og skade frå fiskeri og båttrafikk er viktige for å sikre framtida til arten. == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=iucn>{{cite iucn |author=da Silva, V. |author2=Trujillo, F. |author3=Martin, A. |author4=Zerbini, A.N. |author5=Crespo, E. |author6=Aliaga-Rossel, E. |author7=Reeves, R. |date=2018 |title=''Inia geoffrensis'' |volume=2018 |article-number=e.T10831A50358152 |doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T10831A50358152.en |access-date=24. oktober 2026}}</ref> <ref name=cites>{{Cite web|title=Appendices {{!}} CITES|url=https://cites.org/eng/app/appendices.php|access-date=24. oktober 2026|website=cites.org}}</ref> <ref name=boliviabella>{{kjelde www |tittel=Pink River Dolphins |url=https://www.boliviabella.com/river-dolphins.html |utgjevar=Bolivia Bella |språk=en |vitja=24. oktober 2026}}</ref> <ref name=aliagae2010>{{Cite journal |last1=Aliaga-Rossel|first1=Enzo|last2=Beerman|first2=Amber S.|last3=Sarmiento|first3=Jaime|title=Stomach Content of a Juvenile Bolivian River Dolphin (Inia geoffrensis boliviensis) from the Upper Madeira Basin, Bolivia|journal=Aquatic Mammals|date=1. september 2010 |volume=36 |issue=3 |pages=284-287 |doi=10.1578/AM.36.3.2010.284 |url=https://www.researchgate.net/publication/275624451_Stomach_Content_of_a_Juvenile_Bolivian_River_Dolphin_Inia_geoffrensis_boliviensis_from_the_Upper_Madeira_Basin_Bolivia |access-date=24. oktober 2026 |language=EN |format=PDF}}</ref> <ref name=Guizada>{{cite journal |title=Abundance of the Bolivian River Dolphin (Inia boliviensis) in Mamore River, Upper Madeira Basin. |author=Guizada, Luis and Aliaga-Rossel, Enzo |journal=Aquatic mammals |volume=42 |number=3 |pages=330 |year=2016 |doi=10.1578/AM.42.3.2016.330 }}</ref> <ref name=Gravena>{{cite journal |title=Looking to the past and the future: were the Madeira River rapids a geographical barrier to the boto (Cetacea: Iniidae)? |author=Gravena, Waleska and Farias, Izeni P and da Silva, Maria NF and da Silva, Vera MF and Hrbek, Tomas |journal=Conservation Genetics |volume=15 |number=3 |pages=619--629 |year=2014 |publisher=Springer |doi=10.1007/s10592-014-0565-4 |url=https://www.researchgate.net/profile/Tomas-Hrbek/publication/276255701_Looking_to_the_past_and_the_future_Were_the_Madeira_River_rapids_a_geographical_barrier_to_the_boto_Cetacea_Iniidae/links/559075d708ae1e1f9bae1cd4/Looking-to-the-past-and-the-future-Were-the-Madeira-River-rapids-a-geographical-barrier-to-the-boto-Cetacea-Iniidae.pdf }}</ref>}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:es:Inia geoffrensis boliviensis|Inia geoffrensis boliviensis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, og frå delar av artikkelen «[[:en:Bolivian river dolphin|Bolivian river dolphin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Elvedelfinar]] [[Kategori:Amazonas]] [[Kategori:Dyr i Bolivia]] ep5tr7dugm5fi2j4ik5naw6aevzp5kv 3680444 3680441 2026-10-24T07:33:24Z Roarjo 183 /* Trugsmål og vern */ 3680444 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja |karttekst=Utbreiinga av boliviadelfin markert i [[lilla]] farge }} '''Boliviadelfin''' (''Inia boliviensis'') er ein [[elvedelfin]] som lever i ferskvatn i den øvre delen av [[elva Madeira|Madeira-vassdraget]] i [[Amazonasbekkenet]], hovudsakleg i [[Bolivia]]. Han er lokalt kjend som ''bufeo''. Det er usemje om han skal reknast som ein eigen art eller som ein underart av [[amazonasdelfin]]en (''Inia geoffrensis''). Society of Marine Mammalogy og [[Verdas naturvernunion]] (IUCN) held fram med å rekne boliviadelfin som ein underart inntil avgjerande prov er lagt fram. == Skildring == Boliviadelfinen er blant dei største ferskvassdelfinane i verda, og kan bli opptil 2,8 meter lang og vege opptil 180 kilo. Han har kraftig bygd kropp, lang snute og ei markert panne. Samanlikna med slektningen sin, amazonasdelfin (''Inia geoffrensis''), har boliviadelfin fleire tenner, ein mindre hovudskalle og ein lengre kropp.<ref name=boliviabella/> === Utbreiing og leveområde === Arten lever i den øvre delen av Madeira-vassdraget i den bolivianske delen av Amazonas. Boliviadelfinar er isolerte frå amazonasdelfinar av ei rekkje stryk og fossar.<ref name=aliagae2010/><ref name=Gravena/> Han finst mellom anna i vassdraga til elvane [[Mamoré]], [[Elva Beni|Beni]] og Iténez. Utbreiinga omfattar delar av [[Departement i Bolivia|departementa]] [[Beni-departementet|Beni]], [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] og [[Pando-departementet|Pando]]. Boliviadelfinen lever i grumsete elvevatn. Han nyttar ekkolokalisering for å orientere seg og finne føde som består hovudsakleg av fisk. Men han et òg krepsdyr og andre små vasslevande dyr. == Trugsmål og vern == Boliviadelfinen er utsett for fleire trugsmål, mellom anna overfiske, forureining, tap og endringar av leveområde, båttrafikk og bygging av vasskraftverk. Dyr som er funne døde, har hatt skadar som kan stamme frå fiskegarn og menneskeleg aktivitet. Demningar i Madeira-vassdraget kan endre straumtilhøva, påverke fiskebestandane og hindre rørsler mellom bestandar. Slike inngrep kan òg dele leveområda opp i mindre, isolerte område. Båtar med utanbordsmotorar kan forstyrre delfinane og skade eller drepe dei med propellane.<ref name=Guizada/><ref name=Gravena/> I 2012 vart boliviadelfinen erklært som ein del av naturarven til Bolivia gjennom ein nasjonal lov. Han er òg oppført i vedlegg II til [[CITES]], konvensjonen om internasjonal handel med truga artar av vill fauna og flora.<ref name=cites/> I Bolivia har arten vore vurdert som sårbar på grunn av mogleg tap av leveområde og bestandsnedgang. IUCN har vurdert amazonasdelfinen, inkludert den bolivianske underarten, som sterkt truga (EN). Denne vurderinga gjeld amazonasdelfin som art og er ikkje ei eiga vurdering av boliviadelfin som sjølvstendig art.<ref name=iucn/> Betre kunnskap om bestandane og tiltak for å redusere forureining og skade frå fiskeri og båttrafikk er viktige for å sikre framtida til arten. == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=iucn>{{cite iucn |author=da Silva, V. |author2=Trujillo, F. |author3=Martin, A. |author4=Zerbini, A.N. |author5=Crespo, E. |author6=Aliaga-Rossel, E. |author7=Reeves, R. |date=2018 |title=''Inia geoffrensis'' |volume=2018 |article-number=e.T10831A50358152 |doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T10831A50358152.en |access-date=24. oktober 2026}}</ref> <ref name=cites>{{Cite web|title=Appendices {{!}} CITES|url=https://cites.org/eng/app/appendices.php|access-date=24. oktober 2026|website=cites.org}}</ref> <ref name=boliviabella>{{kjelde www |tittel=Pink River Dolphins |url=https://www.boliviabella.com/river-dolphins.html |utgjevar=Bolivia Bella |språk=en |vitja=24. oktober 2026}}</ref> <ref name=aliagae2010>{{Cite journal |last1=Aliaga-Rossel|first1=Enzo|last2=Beerman|first2=Amber S.|last3=Sarmiento|first3=Jaime|title=Stomach Content of a Juvenile Bolivian River Dolphin (Inia geoffrensis boliviensis) from the Upper Madeira Basin, Bolivia|journal=Aquatic Mammals|date=1. september 2010 |volume=36 |issue=3 |pages=284-287 |doi=10.1578/AM.36.3.2010.284 |url=https://www.researchgate.net/publication/275624451_Stomach_Content_of_a_Juvenile_Bolivian_River_Dolphin_Inia_geoffrensis_boliviensis_from_the_Upper_Madeira_Basin_Bolivia |access-date=24. oktober 2026 |language=EN |format=PDF}}</ref> <ref name=Guizada>{{cite journal |title=Abundance of the Bolivian River Dolphin (Inia boliviensis) in Mamore River, Upper Madeira Basin. |author=Guizada, Luis and Aliaga-Rossel, Enzo |journal=Aquatic mammals |volume=42 |number=3 |pages=330 |year=2016 |doi=10.1578/AM.42.3.2016.330 }}</ref> <ref name=Gravena>{{cite journal |title=Looking to the past and the future: were the Madeira River rapids a geographical barrier to the boto (Cetacea: Iniidae)? |author=Gravena, Waleska and Farias, Izeni P and da Silva, Maria NF and da Silva, Vera MF and Hrbek, Tomas |journal=Conservation Genetics |volume=15 |number=3 |pages=619--629 |year=2014 |publisher=Springer |doi=10.1007/s10592-014-0565-4 |url=https://www.researchgate.net/profile/Tomas-Hrbek/publication/276255701_Looking_to_the_past_and_the_future_Were_the_Madeira_River_rapids_a_geographical_barrier_to_the_boto_Cetacea_Iniidae/links/559075d708ae1e1f9bae1cd4/Looking-to-the-past-and-the-future-Were-the-Madeira-River-rapids-a-geographical-barrier-to-the-boto-Cetacea-Iniidae.pdf }}</ref>}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:es:Inia geoffrensis boliviensis|Inia geoffrensis boliviensis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, og frå delar av artikkelen «[[:en:Bolivian river dolphin|Bolivian river dolphin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Elvedelfinar]] [[Kategori:Amazonas]] [[Kategori:Dyr i Bolivia]] djiuucmtqofyc17l0yqfl131hv4m81x 3680471 3680444 2026-10-24T08:50:21Z Roarjo 183 +kjelde for vern 3680471 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja |karttekst=Utbreiinga av boliviadelfin markert i [[lilla]] farge }} '''Boliviadelfin''' (''Inia boliviensis'') er ein [[elvedelfin]] som lever i ferskvatn i den øvre delen av [[elva Madeira|Madeira-vassdraget]] i [[Amazonasbekkenet]], hovudsakleg i [[Bolivia]]. Han er lokalt kjend som ''bufeo''. Det er usemje om han skal reknast som ein eigen art eller som ein underart av [[amazonasdelfin]]en (''Inia geoffrensis''). Society of Marine Mammalogy og [[Verdas naturvernunion]] (IUCN) held fram med å rekne boliviadelfin som ein underart inntil avgjerande prov er lagt fram. == Skildring == Boliviadelfinen er blant dei største ferskvassdelfinane i verda, og kan bli opptil 2,8 meter lang og vege opptil 180 kilo. Han har kraftig bygd kropp, lang snute og ei markert panne. Samanlikna med slektningen sin, amazonasdelfin (''Inia geoffrensis''), har boliviadelfin fleire tenner, ein mindre hovudskalle og ein lengre kropp.<ref name=boliviabella/> === Utbreiing og leveområde === Arten lever i den øvre delen av Madeira-vassdraget i den bolivianske delen av Amazonas. Boliviadelfinar er isolerte frå amazonasdelfinar av ei rekkje stryk og fossar.<ref name=aliagae2010/><ref name=Gravena/> Han finst mellom anna i vassdraga til elvane [[Mamoré]], [[Elva Beni|Beni]] og Iténez. Utbreiinga omfattar delar av [[Departement i Bolivia|departementa]] [[Beni-departementet|Beni]], [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] og [[Pando-departementet|Pando]]. Boliviadelfinen lever i grumsete elvevatn. Han nyttar ekkolokalisering for å orientere seg og finne føde som består hovudsakleg av fisk. Men han et òg krepsdyr og andre små vasslevande dyr. == Trugsmål og vern == Boliviadelfinen er utsett for fleire trugsmål, mellom anna overfiske, forureining, tap og endringar av leveområde, båttrafikk og bygging av vasskraftverk. Dyr som er funne døde, har hatt skadar som kan stamme frå fiskegarn og menneskeleg aktivitet. Demningar i Madeira-vassdraget kan endre straumtilhøva, påverke fiskebestandane og hindre rørsler mellom bestandar. Slike inngrep kan òg dele leveområda opp i mindre, isolerte område. Båtar med utanbordsmotorar kan forstyrre delfinane og skade eller drepe dei med propellane.<ref name=Guizada/><ref name=Gravena/> I 2012 vart boliviadelfinen erklært som ein del av naturarven til Bolivia gjennom ein nasjonal lov. Han er òg oppført i vedlegg II til [[CITES]], konvensjonen om internasjonal handel med truga artar av vill fauna og flora.<ref name=cites/> I Bolivia har arten vore vurdert som sårbar på grunn av mogleg tap av leveområde og reduksjon av populasjonen. IUCN har vurdert amazonasdelfinen, inkludert den bolivianske underarten, som sterkt truga (EN). Denne vurderinga gjeld amazonasdelfin som art og er ikkje ei eiga vurdering av boliviadelfin som sjølvstendig art.<ref name=iucn/> Betre kunnskap om bestandane og tiltak for å redusere forureining og skade frå fiskeri og båttrafikk er viktige for å sikre framtida til arten.<ref name=Aliaga/> == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=iucn>{{cite iucn |author=da Silva, V. |author2=Trujillo, F. |author3=Martin, A. |author4=Zerbini, A.N. |author5=Crespo, E. |author6=Aliaga-Rossel, E. |author7=Reeves, R. |date=2018 |title=''Inia geoffrensis'' |volume=2018 |article-number=e.T10831A50358152 |doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T10831A50358152.en |access-date=24. oktober 2026}}</ref> <ref name=cites>{{Cite web|title=Appendices {{!}} CITES|url=https://cites.org/eng/app/appendices.php|access-date=24. oktober 2026|website=cites.org}}</ref> <ref name=boliviabella>{{kjelde www |tittel=Pink River Dolphins |url=https://www.boliviabella.com/river-dolphins.html |utgjevar=Bolivia Bella |språk=en |vitja=24. oktober 2026}}</ref> <ref name=aliagae2010>{{Cite journal |last1=Aliaga-Rossel|first1=Enzo|last2=Beerman|first2=Amber S.|last3=Sarmiento|first3=Jaime|title=Stomach Content of a Juvenile Bolivian River Dolphin (Inia geoffrensis boliviensis) from the Upper Madeira Basin, Bolivia|journal=Aquatic Mammals|date=1. september 2010 |volume=36 |issue=3 |pages=284-287 |doi=10.1578/AM.36.3.2010.284 |url=https://www.researchgate.net/publication/275624451_Stomach_Content_of_a_Juvenile_Bolivian_River_Dolphin_Inia_geoffrensis_boliviensis_from_the_Upper_Madeira_Basin_Bolivia |access-date=24. oktober 2026 |language=EN |format=PDF}}</ref> <ref name=Guizada>{{cite journal |title=Abundance of the Bolivian River Dolphin (Inia boliviensis) in Mamore River, Upper Madeira Basin. |author=Guizada, Luis and Aliaga-Rossel, Enzo |journal=Aquatic mammals |volume=42 |number=3 |pages=330 |year=2016 |doi=10.1578/AM.42.3.2016.330 }}</ref> <ref name=Gravena>{{cite journal |title=Looking to the past and the future: were the Madeira River rapids a geographical barrier to the boto (Cetacea: Iniidae)? |author=Gravena, Waleska and Farias, Izeni P and da Silva, Maria NF and da Silva, Vera MF and Hrbek, Tomas |journal=Conservation Genetics |volume=15 |number=3 |pages=619--629 |year=2014 |publisher=Springer |doi=10.1007/s10592-014-0565-4 |url=https://www.researchgate.net/profile/Tomas-Hrbek/publication/276255701_Looking_to_the_past_and_the_future_Were_the_Madeira_River_rapids_a_geographical_barrier_to_the_boto_Cetacea_Iniidae/links/559075d708ae1e1f9bae1cd4/Looking-to-the-past-and-the-future-Were-the-Madeira-River-rapids-a-geographical-barrier-to-the-boto-Cetacea-Iniidae.pdf }}</ref> <ref name=Aliaga>{{cite journal |title=Four decades of research on distribution and abundance of the Bolivian river dolphin Inia geoffrensis boliviensis |author=Aliaga-Rossel, Enzo and Duran, Luis A Guizada |journal=Endangered Species Research |volume=42 |pages=151--165 |year=2020}, |doi=10.3354/esr01041 }}</ref>}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:es:Inia geoffrensis boliviensis|Inia geoffrensis boliviensis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, og frå delar av artikkelen «[[:en:Bolivian river dolphin|Bolivian river dolphin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Elvedelfinar]] [[Kategori:Amazonas]] [[Kategori:Dyr i Bolivia]] 9rqv2pyx4bd7d9vjspdj1xghaksniob 0 435620 3680438 2026-10-24T07:17:06Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Boliviadelfin]] 3680438 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Boliviadelfin]] m9j9nsmgjnkrvfsik9sku01vkhah14a 0 435621 3680439 2026-10-24T07:18:31Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Boliviadelfin]] 3680439 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Boliviadelfin]] m9j9nsmgjnkrvfsik9sku01vkhah14a 0 435622 3680461 2026-10-24T08:02:43Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1379188812|Cardueae]]» 3680461 wikitext text/x-wiki {{automatic taxobox|image=Château d'Hutaud - Cynara cardunculus - Gaillac.jpg|image_caption=[[Artichoke]] flower head|taxon=Cardueae|authority=[[Henri Cassini|Cass.]] (1819)<ref name=CWG_1074882>{{Citation |last1=Compositae Working Group (CWG) |title=Cardueae Cass. |website=Global Compositae Database |url=https://www.compositae.org/gcd/aphia.php?p=taxdetails&id=1074882 |access-date=2023-05-12 }}</ref><ref name=IPNI_60442638-2>{{cite web |title=trib. Cynareae Less.. |work=[[International Plant Names Index|The International Plant Names Index]] |url=https://www.ipni.org/n/60442638-2 |access-date=2023-05-12 }}</ref>|subdivision_ranks=Subtribes|subdivision=*[[Arctiinae (plant)|Arctiinae]] *[[Berardiinae (plant)|Berardiinae]] *[[Cardopatiinae]] *[[Carduinae]] *[[Carlininae]] *[[Centaureinae]] *[[Dipterocominae]] *[[Echinopsinae]] *[[Onopordinae]] *[[Saussureinae]] *[[Staehelininae]] *[[Xerantheminae]]|synonyms_ref=<ref name=CWG_1074882/>|synonyms=*Cynareae <small>[[Christian Friedrich Lessing|Less.]]</small>, [[Nomen illegitimum|nom. superfl.]]<ref name=IPNI_60442638-2/> *Cynarocephalae <small>[[Jean-Baptiste Lamarck|Lam.]] & [[Augustin Pyramus de Candolle|DC.]]</small>, [[Validly published name|nom. inval.]]<ref name=IPNI_60442594-2/>}} '''Cardueae''' (eller Cynareae) er ein [[Biologisk tribus|tribus]] i [[korgplantefamilien]] ([[Korgplantefamilien|Asteraceae]]) og i underfamilien Carduoideae. Mange artar i denne slekta er kjende som [[Tistel|tistlar]].<ref>{{Kjelde www|url=http://tolweb.org/Cardueae/104543|tittel=Cardueae|verk=Tree of Life webproject|vitja=2012-10-31}}</ref> Fire av dei mest kjende slektene er ''[[Krusetistelslekta|Carduus]]'',<ref name="mw">{{Kjelde www|url=http://www.m-w.com/cgi-bin/dictionary?book=Dictionary&va=thistle|tittel=thistle|verk=Merriam-Webster's online dictionary|vitja=2007-11-30}}</ref> ''[[Cynara]]'' (som omfattar [[artisjokk]] og [[kardon]]), ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]''<ref name="mw" /> og ''[[Onopordum]]''.<ref name="mw" /> Artane i gruppa er [[Eittårig plante|eittårige]], toårige eller [[Fleirårig plante|fleirårige]] [[Urt|urter]]. Mange artar har tornar på blada, stenglane eller involukar, og nokre har [[lateks]] eller [[harpiks]]. Nesten 80 slekter som omfattar kring 2500 arter høyrer til denne tribusen.<ref>Dittrich, 1977, ''The Biology and Chemistry of the Compositae'' 2:1017-1038</ref> Han kjem frå tempererte regionar i Europa og Asia (særleg rundt Middelhavet og i Vesle-Asia), Australia og tropisk Afrika; berre tre slekter<ref>{{Kjelde www|url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=107139|tittel=Cirsium|verk=Flora of North America}}</ref> omfattar artar som er innfødde i Amerika.<ref>Bremer '''1994''' ''[[Asteraceae]]'': Cladistic and Classification [Tribe ''Carduae'': 112-156]</ref> == Taksonomi == Det rette namnet på tribusen har vore omstridt. I 1806 publiserte [[Jean-Baptiste de Lamarck|Jean-Baptiste Lamarck]] og [[Augustin Pyramus de Candolle]] namnet «Cynarocephalae». Dette er eit skildrande namn som viser til den blålege fargen på blomane. Slike skildrande namn for tribusar er ikkje gyldige under ''International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants'', som krev at dei skal byggja på eit slektsnamn. Namnet er blitt korrigert av nokre forfattarar til «Cynareae», men dette er ikkje namnet som blei publisert i 1806. Christian Friedrich Lessing publiserte «Cynareae» i 1830, men Henri Cassini hadde allereie publisert «Cardueae» i 1819, og sidan Lessing inkluderte ''Carduus'' i Cynareae, var namnet hans o«»verflødig.<ref name="IPNI_60442594-2">{{Kjelde www|url=https://www.ipni.org/n/60442594-2|tittel=trib. Cynarocephalae Lam. & DC..|verk=[[International Plant Names Index|The International Plant Names Index]]|vitja=2023-05-12}}</ref> 7x1o0qmf9ido7ujo5o0k6freqqax1lf 3680462 3680461 2026-10-24T08:04:54Z Ranveig 39 +Slektsliste frå en: 3680462 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Cardueae''' (eller Cynareae) er ein [[Biologisk tribus|tribus]] i [[korgplantefamilien]] ([[Korgplantefamilien|Asteraceae]]) og i underfamilien Carduoideae. Mange artar i denne slekta er kjende som [[Tistel|tistlar]].<ref>{{Kjelde www|url=http://tolweb.org/Cardueae/104543|tittel=Cardueae|verk=Tree of Life webproject|vitja=2012-10-31}}</ref> Fire av dei mest kjende slektene er ''[[Krusetistelslekta|Carduus]]'',<ref name="mw">{{Kjelde www|url=http://www.m-w.com/cgi-bin/dictionary?book=Dictionary&va=thistle|tittel=thistle|verk=Merriam-Webster's online dictionary|vitja=2007-11-30}}</ref> ''[[Cynara]]'' (som omfattar [[artisjokk]] og [[kardon]]), ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]''<ref name="mw" /> og ''[[Onopordum]]''.<ref name="mw" /> Artane i gruppa er [[Eittårig plante|eittårige]], toårige eller [[Fleirårig plante|fleirårige]] [[Urt|urter]]. Mange artar har tornar på blada, stenglane eller involukar, og nokre har [[lateks]] eller [[harpiks]]. Nesten 80 slekter som omfattar kring 2500 arter høyrer til denne tribusen.<ref>Dittrich, 1977, ''The Biology and Chemistry of the Compositae'' 2:1017-1038</ref> Han kjem frå tempererte regionar i Europa og Asia (særleg rundt Middelhavet og i Vesle-Asia), Australia og tropisk Afrika; berre tre slekter<ref>{{Kjelde www|url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=107139|tittel=Cirsium|verk=Flora of North America}}</ref> omfattar artar som er innfødde i Amerika.<ref>Bremer '''1994''' ''[[Asteraceae]]'': Cladistic and Classification [Tribe ''Carduae'': 112-156]</ref> == Taksonomi == Det rette namnet på tribusen har vore omstridt. I 1806 publiserte [[Jean-Baptiste de Lamarck|Jean-Baptiste Lamarck]] og [[Augustin Pyramus de Candolle]] namnet «Cynarocephalae». Dette er eit skildrande namn som viser til den blålege fargen på blomane. Slike skildrande namn for tribusar er ikkje gyldige under ''International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants'', som krev at dei skal byggja på eit slektsnamn. Namnet er blitt korrigert av nokre forfattarar til «Cynareae», men dette er ikkje namnet som blei publisert i 1806. Christian Friedrich Lessing publiserte «Cynareae» i 1830, men Henri Cassini hadde allereie publisert «Cardueae» i 1819, og sidan Lessing inkluderte ''Carduus'' i Cynareae, var namnet hans o«»verflødig.<ref name="IPNI_60442594-2">{{Kjelde www|url=https://www.ipni.org/n/60442594-2|tittel=trib. Cynarocephalae Lam. & DC..|verk=[[International Plant Names Index|The International Plant Names Index]]|vitja=2023-05-12}}</ref> ==Undertribusar og slekter== {{Div col}} *[[Arctiinae (plant)|Arctiinae]] Garcia-Jacas & Susanna **''[[Arctium]]'' {{small|L.}} **''[[Cousinia]]'' {{small|Cass.}} *[[Berardiinae (plant)|Berardiinae]] Garcia-Jacas & Susanna **''[[Berardia]]'' {{small|Vill.}} *[[Cardopatiinae]]Less.<ref>{{cite journal | doi = 10.3417/0026-6493(2006)93[150:TCCRIF]2.0.CO;2 | year = 2006 | volume = 93 | pages = 150–171 | title = THE CARDUEAE (COMPOSITAE) REVISITED: INSIGHTS FROM ITS, trnL-trnF, AND matK NUCLEAR AND CHLOROPLAST DNA ANALYSIS1, 2 | author = Susanna, Alfonso. | journal = Annals of the Missouri Botanical Garden | last2 = Garcia-Jacas | first2 = Núria | last3 = Hidalgo | first3 = Oriane | last4 = Vilatersana | first4 = Roser | last5 = Garnatje | first5 = Teresa| url = https://digital.csic.es/bitstream/10261/29764/1/Cardueae%20revisited-Miss.Bot.pdf | hdl = 10261/29764 | hdl-access = free }}</ref> **''[[Cardopatium]]'' {{small|Juss.}} **''[[Cousiniopsis]]'' {{small|Nevski}} *[[Carduinae]] Dumort. **''[[Afrocarduus]]'' {{small|(Kazmi) N.Garcia, Moreyra & Susanna}}<ref name = Moreyra>Moreyra, Lucía D., Núria Garcia-Jacas, Cristina Roquet, Jennifer R. Ackerfield, Turan Arabacı, Carme Blanco-Gavaldà, Christian Brochmann, Juan Antonio Calleja, Tuncay Dirmenci, Kazumi Fujikawa, and et al. 2023. African Mountain Thistles: Three New Genera in the Carduus-Cirsium Group. ''Plants'' 12, no. 17: 3083. https://doi.org/10.3390/plants12173083</ref> **''[[Afrocirsium]]'' {{small|Calleja, N.Garcia, Moreyra & Susanna}}<ref name = Moreyra/> **''[[× Carduogalactites]]'' {{small|P.Fourn.}} **''[[× Cirsio-carduus]]'' {{small|P.Fourn.}} **''[[Carduus]]'' {{small|L.}} **''[[Cirsium]]'' {{small|Mill.}} **''[[Cynara]]'' {{small|L.}} **''[[Epitrachys]]'' {{small|(DC. ex Duby) K.Koch}} **''[[Galactites]]'' {{small|Moench}} **''[[Lamyropsis]]'' {{small|([[Anna Kharadze|Kharadze]]) Dittrich}} **''[[Nuriaea]]'' {{small|Susanna, Calleja & Moreyra}}<ref name = Moreyra/> **''[[Notobasis]]'' {{small|(Cass.) Cass.}} **''[[Picnomon]]'' {{small|Adans.}} **''[[Ptilostemon]]'' {{small|Cass.}} **''[[Silybum]]'' {{small|Adans.}} **''[[Tyrimnus]]'' {{small|(Cass.) Cass.}} *[[Carlininae]] Dumort. **''[[Atractylis]]'' {{small|L.}} **''[[Atractylodes]]'' {{small|DC.}} **''[[Carlina]]'' {{small|L.}} **''[[Thevenotia]]'' {{small|DC.}} **''[[Tugarinovia]]'' {{small|Iljin}} *[[Centaureinae]] Dumort. **''[[Amberboa]]'' {{small|(Pers.) Less.}} **''[[Callicephalus]]'' {{small|C.A.Mey.}} **''[[Carduncellus]]'' {{small|Adans.}} **''[[Carthamus]]'' {{small|L.}} **''[[Centaurea]]'' {{small|L.}} **''[[Centaurodendron]]'' {{small|Johow}} **''[[Centaurothamnus]]'' {{small|Wagenitz & Dittrich}} **''[[Cheirolophus]]'' {{small|Cass.}} **''[[Crocodilium]]'' {{small|Hill}} **''[[Crupina]]'' {{small|(Pers.) DC.}} **''[[Femeniasia]]'' {{small|Susanna}} **''[[Goniocaulon]]'' {{small|Cass.}} **''[[Karvandarina]]'' {{small|Rech.f.}} **''[[Klasea]]'' {{small|Cass.}} **''[[Leuzea]]'' {{small|DC.}} **''[[Mantisalca]]'' {{small|Cass.}} **''[[Myopordon]]'' {{small|Boiss.}} **''[[Nikitinia]]'' {{small|Iljin}} **''[[Oligochaeta (plant)|Oligochaeta]]'' {{small|(DC.) K.Koch}} **''[[Phalacrachena]]'' {{small|Iljin}} **''[[Phonus]]'' {{small|Hill}} **''[[Plagiobasis]]'' {{small|Schrenk}} **''[[Plectocephalus]]'' {{small|D.Don}} **''[[Psephellus]]'' {{small|Cass.}} **''[[Rhaponticoides]]'' {{small|Vaill.}} **''[[Russowia]]'' {{small|C.Winkl.}} **''[[Schischkinia]]'' {{small|Iljin}} **''[[Serratula]]'' {{small|L.}} **''[[Stizolophus]]'' {{small|Cass.}} **''[[Tricholepis]]'' {{small|DC.}} **''[[Volutaria]]'' {{small|Cass.}} **''[[Yunquea]]'' {{small|Skottsb.}} **''[[Zoegea]]'' {{small|L.}} *[[Dipterocominae]] Garcia-Jacas & Susanna **''[[Dipterocome]]'' {{small|Fisch. & C.A.Mey.}} *[[Echinopsinae]] Dumort. **''[[Echinops]]'' {{small|L.}} *[[Onopordinae]] Garcia-Jacas & Susanna **''[[Alfredia]]'' {{small|Cass.}} **''[[Ancathia]]'' {{small|DC.}} **''[[Lamyropappus]]'' {{small|Knorring & Tamamsch.}} **''[[Olgaea]]'' {{small|Iljin}} **''[[Onopordum]]'' {{small|L.}} **''[[Synurus]]'' {{small|Iljin}} **''[[Syreitschikovia]]'' {{small|Pavlov}} **''[[Xanthopappus]]'' {{small|C.Winkl.}} *[[Saussureinae]] Garcia-Jacas & Susanna **''[[Dolomiaea]]'' {{small|DC.}} **''[[Jurinea]]'' {{small|Cass.}} **''[[Polytaxis (plant)|Polytaxis]]'' {{small|Bunge}} **''[[Saussurea]]'' {{small|DC.}} *[[Staehelininae]] Garcia-Jacas & Susanna **''[[Staehelina]]'' {{small|L.}} *[[Xerantheminae]] Cass. ex Dumort. **''[[Amphoricarpos]]'' {{small|Vis.}} **''[[Chardinia]]'' {{small|Desf.}} **''[[Shangwua]]'' {{small|Yu J.Wang, Raab-Straube, Susanna & J.Quan Liu}} **''[[Siebera]]'' {{small|J.Gay}} **''[[Xeranthemum]]'' {{small|L.}} {{Div col end}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cardueae|Cardueae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korgplantefamilien]] jgzbpvbobbq9o70a9tagv8ri3013xzx 0 435623 3680463 2026-10-24T08:05:08Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Cardueae]] 3680463 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Cardueae]] i7pd0ufq5ge7e7b0lhnyvry0zfd8zrm 0 435624 3680465 2026-10-24T08:11:49Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/55732793|Spåtistlar]]» 3680465 wikitext text/x-wiki '''''Carlina''''' er ei [[Biologisk slekt|planteslekt]] i [[korgplantefamilien]].<ref name="COL">{{Webbref|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2014/browse/tree/id/17150960|titel=Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2014 Annual Checklist.|hämtdatum=26 May 2014|författare=Roskov Y., Kunze T., Orrell T., Abucay L., Paglinawan L., Culham A., Bailly N., Kirk P., Bourgoin T., Baillargeon G., Decock W., De Wever A., Didžiulis V. (ed)|datum=2014|verk=|utgivare=Species 2000: Reading, UK.}}</ref> Det finst artar frå slekta frå [[Europa]] til [[Sentral-Asia]]. Utsjånaden på plantane minnar om tistlar frå [[vegtistelslekta]], ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]''. Blada har tannliknande og taggete utskot.<ref name="spektrum">[https://www.spektrum.de/lexikon/biologie/eberwurz/19889 Eberwurz] (tyska), Spektrum der Wissenschaft, läst 2022-04-16.</ref> == Artar i alfabetisk ordning<ref name="COL" /> == * ''[[Carlina acanthifolia]]'' * ''[[Carlina acaulis]]'' * ''[[Carlina atlantica]]'' * ''[[Carlina balfouris]]'' * ''[[Carlina barnebiana]]'' * ''[[Carlina biebersteinii]]'' * ''[[Carlina brachylepis]]'' * ''[[Carlina canariensis]]'' * ''[[Carlina comosa]]'' * ''[[Carlina corymbosa]]'' * ''[[Carlina curetum]]'' * ''[[Carlina diae]]'' * ''[[Carlina frigida]]'' * ''[[Carlina graeca]]'' * ''[[Carlina guittonneaui|Carlina Guittonneaui]]'' * ''[[Carlina gummifera|Carlinar gummiféra]]'' * ''[[Carlina hispanica]]'' * ''[[Carlina involucrata]]'' * ''[[Carlina kurdica]]'' * ''[[Carlina lanata]]'' * ''[[Carlina libanotica]]'' * ''[[Carlina macrocephala|Carlina makrocephala]]'' * ''[[Carlina macrophylla|Carlina makrophyla]]'' * ''[[Carlina nebrodensis]]'' * ''[[Carlina oligocephala]]'' * ''[[Carlina pygmaea]]'' * ''[[Carlina racemosa]]'' * ''[[Carlina salicifolia|Carlina salicyfolia]]'' * ''[[Carlina sicula]]'' * ''[[Carlina sitiensis]]'' * ''[[Carlina tragacanthifolia]]'' * ''[[Carlina vayredrae]]'' * ''Carlina vulgaris'' * ''[[Carlina xeranthemoides]]'' == Galleri == <gallery> Fil:Silberdistel.jpg Fil:Carlina_acanthifolia_0001.jpg Fil:Carlina_acaulis_simplex2_ies.jpg Fil:Asteraceae_-_Carlina_corymbosa.JPG Fil:Carlina_vulgaris_170805.jpg Fil:Atractylis_gummifera.jpg </gallery> == Kjelder == <references> <ref name="COL" /> <ref name="spektrum" /> </references> [[Kategori:Korgplantefamilien]] [[Kategori:Planteslekter]] gp38vd58ejg1fnitonxo9ohuqlz4p0b 3680466 3680465 2026-10-24T08:20:32Z Ranveig 39 Litt til etter SNL. 3680466 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Carlina''''' er ei [[Biologisk slekt|planteslekt]] i [[korgplantefamilien]].<ref name="COL">{{Webbref|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2014/browse/tree/id/17150960|titel=Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2014 Annual Checklist.|hämtdatum=26. mai 2014|författare=Roskov Y., Kunze T., Orrell T., Abucay L., Paglinawan L., Culham A., Bailly N., Kirk P., Bourgoin T., Baillargeon G., Decock W., De Wever A., Didžiulis V. (red.)|datum=2014|verk=|utgivare=Species 2000: Reading, UK.}}</ref> Ho omfattar kring 35 artar. Det finst artar frå slekta frå [[Europa]] og [[Nord-Afrika]] til [[Sentral-Asia]]. Arten [[stjernetistel]] veks i Noreg.<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Plantane i slekta er [[tistel]]liknande planter. Blada har tannliknande og taggete utskot. Utsjånaden på plantane minnar om tistlar frå [[vegtistelslekta]], ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]''. <ref name="spektrum">{{kjelde www|url=https://www.spektrum.de/lexikon/biologie/eberwurz/19889 |tittel=Eberwurz|språk=tysk|verk= Spektrum der Wissenschaft=vitja=2022-04-16}}</ref> Kvar plante kan ha ein eller nokre få blomar som er store, gullglinsande korger.<ref name=SNL/> == Artar i alfabetisk ordning<ref name="COL" /> == * ''[[Carlina acanthifolia]]'' * ''[[Carlina acaulis]]'' * ''[[Carlina atlantica]]'' * ''[[Carlina balfouris]]'' * ''[[Carlina barnebiana]]'' * ''[[Carlina biebersteinii]]'' * ''[[Carlina brachylepis]]'' * ''[[Carlina canariensis]]'' * ''[[Carlina comosa]]'' * ''[[Carlina corymbosa]]'' * ''[[Carlina curetum]]'' * ''[[Carlina diae]]'' * ''[[Carlina frigida]]'' * ''[[Carlina graeca]]'' * ''[[Carlina guittonneaui|Carlina Guittonneaui]]'' * ''[[Carlina gummifera|Carlinar gummiféra]]'' * ''[[Carlina hispanica]]'' * ''[[Carlina involucrata]]'' * ''[[Carlina kurdica]]'' * ''[[Carlina lanata]]'' * ''[[Carlina libanotica]]'' * ''[[Carlina macrocephala|Carlina makrocephala]]'' * ''[[Carlina macrophylla|Carlina makrophyla]]'' * ''[[Carlina nebrodensis]]'' * ''[[Carlina oligocephala]]'' * ''[[Carlina pygmaea]]'' * ''[[Carlina racemosa]]'' * ''[[Carlina salicifolia|Carlina salicyfolia]]'' * ''[[Carlina sicula]]'' * ''[[Carlina sitiensis]]'' * ''[[Carlina tragacanthifolia]]'' * ''[[Carlina vayredrae]]'' * ''[[Carlina vulgaris]]'' * ''[[Carlina xeranthemoides]]'' == Galleri == <gallery> Carline et Callune.jpg Carlina_acanthifolia_0001.jpg|''Carlina acanthifolia'' Silberdistel.jpg|''Carlina acaulis'' Carlina_acaulis_simplex2_ies.jpg|''Carlina acaulis simplex'' Asteraceae_-_Carlina_corymbosa.JPG|''Carlina corymbosa'' Carlina_vulgaris_170805.jpg|''Carlina vulgaris'' </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Spåtistlar|Spåtistlar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 24. oktober 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korgplantefamilien]] [[Kategori:Planteslekter]] hiieso976rv05ec8zu3nfvg7nqdz1qz 3680467 3680466 2026-10-24T08:21:11Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Carlina]] til [[Stjernetistelslekta]] 3680466 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''''Carlina''''' er ei [[Biologisk slekt|planteslekt]] i [[korgplantefamilien]].<ref name="COL">{{Webbref|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2014/browse/tree/id/17150960|titel=Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2014 Annual Checklist.|hämtdatum=26. mai 2014|författare=Roskov Y., Kunze T., Orrell T., Abucay L., Paglinawan L., Culham A., Bailly N., Kirk P., Bourgoin T., Baillargeon G., Decock W., De Wever A., Didžiulis V. (red.)|datum=2014|verk=|utgivare=Species 2000: Reading, UK.}}</ref> Ho omfattar kring 35 artar. Det finst artar frå slekta frå [[Europa]] og [[Nord-Afrika]] til [[Sentral-Asia]]. Arten [[stjernetistel]] veks i Noreg.<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Plantane i slekta er [[tistel]]liknande planter. Blada har tannliknande og taggete utskot. Utsjånaden på plantane minnar om tistlar frå [[vegtistelslekta]], ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]''. <ref name="spektrum">{{kjelde www|url=https://www.spektrum.de/lexikon/biologie/eberwurz/19889 |tittel=Eberwurz|språk=tysk|verk= Spektrum der Wissenschaft=vitja=2022-04-16}}</ref> Kvar plante kan ha ein eller nokre få blomar som er store, gullglinsande korger.<ref name=SNL/> == Artar i alfabetisk ordning<ref name="COL" /> == * ''[[Carlina acanthifolia]]'' * ''[[Carlina acaulis]]'' * ''[[Carlina atlantica]]'' * ''[[Carlina balfouris]]'' * ''[[Carlina barnebiana]]'' * ''[[Carlina biebersteinii]]'' * ''[[Carlina brachylepis]]'' * ''[[Carlina canariensis]]'' * ''[[Carlina comosa]]'' * ''[[Carlina corymbosa]]'' * ''[[Carlina curetum]]'' * ''[[Carlina diae]]'' * ''[[Carlina frigida]]'' * ''[[Carlina graeca]]'' * ''[[Carlina guittonneaui|Carlina Guittonneaui]]'' * ''[[Carlina gummifera|Carlinar gummiféra]]'' * ''[[Carlina hispanica]]'' * ''[[Carlina involucrata]]'' * ''[[Carlina kurdica]]'' * ''[[Carlina lanata]]'' * ''[[Carlina libanotica]]'' * ''[[Carlina macrocephala|Carlina makrocephala]]'' * ''[[Carlina macrophylla|Carlina makrophyla]]'' * ''[[Carlina nebrodensis]]'' * ''[[Carlina oligocephala]]'' * ''[[Carlina pygmaea]]'' * ''[[Carlina racemosa]]'' * ''[[Carlina salicifolia|Carlina salicyfolia]]'' * ''[[Carlina sicula]]'' * ''[[Carlina sitiensis]]'' * ''[[Carlina tragacanthifolia]]'' * ''[[Carlina vayredrae]]'' * ''[[Carlina vulgaris]]'' * ''[[Carlina xeranthemoides]]'' == Galleri == <gallery> Carline et Callune.jpg Carlina_acanthifolia_0001.jpg|''Carlina acanthifolia'' Silberdistel.jpg|''Carlina acaulis'' Carlina_acaulis_simplex2_ies.jpg|''Carlina acaulis simplex'' Asteraceae_-_Carlina_corymbosa.JPG|''Carlina corymbosa'' Carlina_vulgaris_170805.jpg|''Carlina vulgaris'' </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Spåtistlar|Spåtistlar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 24. oktober 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korgplantefamilien]] [[Kategori:Planteslekter]] hiieso976rv05ec8zu3nfvg7nqdz1qz 3680469 3680467 2026-10-24T08:22:22Z Ranveig 39 3680469 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Stjernetistelslekta''' (''Carlina'') er ei [[Biologisk slekt|planteslekt]] i [[korgplantefamilien]].<ref name="COL">{{Webbref|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2014/browse/tree/id/17150960|titel=Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2014 Annual Checklist.|hämtdatum=26. mai 2014|författare=Roskov Y., Kunze T., Orrell T., Abucay L., Paglinawan L., Culham A., Bailly N., Kirk P., Bourgoin T., Baillargeon G., Decock W., De Wever A., Didžiulis V. (red.)|datum=2014|utgivare=Species 2000: Reading, UK.}}</ref> Ho omfattar kring 35 artar. Det finst artar frå slekta frå [[Europa]] og [[Nord-Afrika]] til [[Sentral-Asia]]. Arten [[stjernetistel]] veks i Noreg.<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Plantane i slekta er [[tistel]]liknande planter. Blada har tannliknande og taggete utskot. Utsjånaden på plantane minnar om tistlar frå [[vegtistelslekta]], ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]''. <ref name="spektrum">{{kjelde www|url=https://www.spektrum.de/lexikon/biologie/eberwurz/19889 |tittel=Eberwurz|språk=tysk|verk= Spektrum der Wissenschaft=vitja=2022-04-16}}</ref> Kvar plante kan ha ein eller nokre få blomar som er store, gullglinsande korger.<ref name=SNL/> == Artar i alfabetisk ordning<ref name="COL" /> == * ''[[Carlina acanthifolia]]'' * ''[[Carlina acaulis]]'' * ''[[Carlina atlantica]]'' * ''[[Carlina balfouris]]'' * ''[[Carlina barnebiana]]'' * ''[[Carlina biebersteinii]]'' * ''[[Carlina brachylepis]]'' * ''[[Carlina canariensis]]'' * ''[[Carlina comosa]]'' * ''[[Carlina corymbosa]]'' * ''[[Carlina curetum]]'' * ''[[Carlina diae]]'' * ''[[Carlina frigida]]'' * ''[[Carlina graeca]]'' * ''[[Carlina guittonneaui|Carlina Guittonneaui]]'' * ''[[Carlina gummifera|Carlinar gummiféra]]'' * ''[[Carlina hispanica]]'' * ''[[Carlina involucrata]]'' * ''[[Carlina kurdica]]'' * ''[[Carlina lanata]]'' * ''[[Carlina libanotica]]'' * ''[[Carlina macrocephala|Carlina makrocephala]]'' * ''[[Carlina macrophylla|Carlina makrophyla]]'' * ''[[Carlina nebrodensis]]'' * ''[[Carlina oligocephala]]'' * ''[[Carlina pygmaea]]'' * ''[[Carlina racemosa]]'' * ''[[Carlina salicifolia|Carlina salicyfolia]]'' * ''[[Carlina sicula]]'' * ''[[Carlina sitiensis]]'' * ''[[Carlina tragacanthifolia]]'' * ''[[Carlina vayredrae]]'' * ''[[Carlina vulgaris]]'' * ''[[Carlina xeranthemoides]]'' == Galleri == <gallery> Carline et Callune.jpg|Blomstrande plante frå stjernetistelslekta. Carlina_acanthifolia_0001.jpg|''Carlina acanthifolia'' Silberdistel.jpg|''Carlina acaulis'' Carlina_acaulis_simplex2_ies.jpg|''Carlina acaulis simplex'' Asteraceae_-_Carlina_corymbosa.JPG|''Carlina corymbosa'' Carlina_vulgaris_170805.jpg|''Carlina vulgaris'' </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Spåtistlar|Spåtistlar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 24. oktober 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korgplantefamilien]] [[Kategori:Planteslekter]] 75767lduo35wjkbqdag1pp98u3mf0ek 3680470 3680469 2026-10-24T08:23:29Z Ranveig 39 3680470 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja }} '''Stjernetistelslekta''' (''Carlina'') er ei [[Biologisk slekt|planteslekt]] i [[korgplantefamilien]].<ref name="COL">{{Webbref|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2014/browse/tree/id/17150960|titel=Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2014 Annual Checklist.|hämtdatum=26. mai 2014|författare=Roskov Y., Kunze T., Orrell T., Abucay L., Paglinawan L., Culham A., Bailly N., Kirk P., Bourgoin T., Baillargeon G., Decock W., De Wever A., Didžiulis V. (red.)|datum=2014|utgivare=Species |plats=Reading}}</ref> Ho omfattar kring 35 artar. Det finst artar frå slekta frå [[Europa]] og [[Nord-Afrika]] til [[Sentral-Asia]]. Arten [[stjernetistel]] veks i Noreg.<ref name=SNL>{{snl}}</ref> Plantane i slekta er [[tistel]]liknande planter. Blada har tannliknande og taggete utskot. Utsjånaden på plantane minnar om tistlar frå [[vegtistelslekta]], ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]''. <ref name="spektrum">{{kjelde www|url=https://www.spektrum.de/lexikon/biologie/eberwurz/19889 |tittel=Eberwurz|språk=tysk|verk= Spektrum der Wissenschaft|vitja=2022-04-16}}</ref> Kvar plante kan ha ein eller nokre få blomar som er store, gullglinsande korger.<ref name=SNL/> == Artar i alfabetisk ordning<ref name="COL" /> == * ''[[Carlina acanthifolia]]'' * ''[[Carlina acaulis]]'' * ''[[Carlina atlantica]]'' * ''[[Carlina balfouris]]'' * ''[[Carlina barnebiana]]'' * ''[[Carlina biebersteinii]]'' * ''[[Carlina brachylepis]]'' * ''[[Carlina canariensis]]'' * ''[[Carlina comosa]]'' * ''[[Carlina corymbosa]]'' * ''[[Carlina curetum]]'' * ''[[Carlina diae]]'' * ''[[Carlina frigida]]'' * ''[[Carlina graeca]]'' * ''[[Carlina guittonneaui|Carlina Guittonneaui]]'' * ''[[Carlina gummifera|Carlinar gummiféra]]'' * ''[[Carlina hispanica]]'' * ''[[Carlina involucrata]]'' * ''[[Carlina kurdica]]'' * ''[[Carlina lanata]]'' * ''[[Carlina libanotica]]'' * ''[[Carlina macrocephala|Carlina makrocephala]]'' * ''[[Carlina macrophylla|Carlina makrophyla]]'' * ''[[Carlina nebrodensis]]'' * ''[[Carlina oligocephala]]'' * ''[[Carlina pygmaea]]'' * ''[[Carlina racemosa]]'' * ''[[Carlina salicifolia|Carlina salicyfolia]]'' * ''[[Carlina sicula]]'' * ''[[Carlina sitiensis]]'' * ''[[Carlina tragacanthifolia]]'' * ''[[Carlina vayredrae]]'' * ''[[Carlina vulgaris]]'' * ''[[Carlina xeranthemoides]]'' == Galleri == <gallery> Carline et Callune.jpg|Blomstrande plante frå stjernetistelslekta. Carlina_acanthifolia_0001.jpg|''Carlina acanthifolia'' Silberdistel.jpg|''Carlina acaulis'' Carlina_acaulis_simplex2_ies.jpg|''Carlina acaulis simplex'' Asteraceae_-_Carlina_corymbosa.JPG|''Carlina corymbosa'' Carlina_vulgaris_170805.jpg|''Carlina vulgaris'' </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Spåtistlar|Spåtistlar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 24. oktober 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korgplantefamilien]] [[Kategori:Planteslekter]] 86g8jiblz6ncxc67j9gvszzi9cu2w9j 0 435625 3680468 2026-10-24T08:21:11Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Carlina]] til [[Stjernetistelslekta]] 3680468 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Stjernetistelslekta]] otpgt7hxci4tz98jvli420z5dlv8oq2 0 435626 3680473 2026-10-24T09:04:07Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Verdscupen i langrenn for kvinner i 1995-sesongen''' omfatta 15 individuelle tevlingar og 6 stafettar. Tevlingane tok til 27. november 1994 og vart avslutta 25. mars 1995. Dei individuelle renna bestod av tre tevlingar over 5 kilometer, tre over 10 km, fire over 15 km, tre tremiler og to forfylgjingsrenn. Renna fann stad i Kiruna, Östersund og Falun (2) i Sverige, Tauplitz i Austerrike, Sappada (3) i Italia, Nové Město na Moravě (2) i Tsjekkia, Lahti (2) i Finla…» 3680473 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i langrenn for kvinner i 1995-sesongen''' omfatta 15 individuelle tevlingar og 6 stafettar. Tevlingane tok til 27. november 1994 og vart avslutta 25. mars 1995. Dei individuelle renna bestod av tre tevlingar over 5 kilometer, tre over 10 km, fire over 15 km, tre tremiler og to forfylgjingsrenn. Renna fann stad i Kiruna, Östersund og Falun (2) i Sverige, Tauplitz i Austerrike, Sappada (3) i Italia, Nové Město na Moravě (2) i Tsjekkia, Lahti (2) i Finland, Oslo (2) i Noreg, Thunder Bay (5) i Canada og i Sapporo (2) i Japan. [[Jelena Välbe]] frå Russland vann verdscupen for fjerde gong, tre år etter hennar forrige triumf. På dei neste fire plassane kom fire av hennar landsmanninner. Russiske utøvarar sigra i samtlege 21 tevlingar i verdscupen, utanom 10-kilometeren i Lahti i slutten av januar der vart norsk dobbeltsiger ved [[Inger Helene Nybråten]] og [[Marit Wold]]. == Individuelt == {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass !! Utøvar!! Land!! Poeng !! Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left" | [[Jelena Välbe]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 1060 || 9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 ||align="left" | [[Nina Gavriljuk]] || align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} || 840 || 2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left" | [[Larisa Lazutina]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 785 || 4 |- | 4 || align="left" | [[Olga Danilova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 547 |- | 5 || align="left" | [[Olga Zavjalova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 395 |- | 6 || align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 386 || 1 |- | 7 || align="left" | [[Stefania Belmondo]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 377 |- | 8 || align="left" | [[Marit Wold]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 361 |- | 9 || align="left" | [[Anita Moen]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 295 |- | 10 || align="left" | [[Trude Dybendahl]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 290 |- | 11 ||align="left"| [[Elin Nilsen]] ||align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 283 |- | 12 ||align="left"| [[Antonina Ordina]] ||align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 279 |- | 13 ||align="left"| [[Marie-Helene Westin]] ||align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 268 |- | 14 || align="left" | [[Kateřina Neumannová]] || align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} || 229 |- | 15 || align=left| Sylvia Honegger || align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} || 200 |- | 16 || align="left" | Natalija Martynova || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 195 |- | 17 || align="left" | Giudina Dal Sasso || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 172 |- | 18 || align="left" | [[Pirkko Määttä]] || align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} || 170 |- | 19 || align="left" | [[Manuela Di Centa]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 167 |- | 20 || align="left" | Tuulikki Pyykkönen || align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} || 163 |- | 21 || align="left" | [[Olga Pyljova]] || align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} || |- | || align="left" | Jelena Sjalina || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 152 |- | 23 ||align=left| Merja Kuusisto || align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 146 |- | 24 || align="left" | Sigrid Wille || align="left" |{{flagg|Tyskland}} || 141 |- | 25 || align="left" | [[Bente Skari|Bente Martinsen]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 123 |} 6b0mu81aba6iflxwotsdt8co4j9fqt1 3680474 3680473 2026-10-24T09:06:06Z Migne 2086 3680474 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i langrenn for kvinner i 1995-sesongen''' omfatta 15 individuelle tevlingar og 6 stafettar. Tevlingane tok til 27. november 1994 og vart avslutta 25. mars 1995. Dei individuelle renna bestod av tre tevlingar over 5 kilometer, tre over 10 km, fire over 15 km, tre tremiler og to forfylgjingsrenn. Renna fann stad i Kiruna, Östersund og Falun (2) i Sverige, Tauplitz i Austerrike, Sappada (3) i Italia, Nové Město na Moravě (2) i Tsjekkia, Lahti (2) i Finland, Oslo (2) i Noreg, Thunder Bay (5) i Canada og i Sapporo (2) i Japan. [[Jelena Välbe]] frå Russland vann verdscupen for fjerde gong, tre år etter hennar forrige triumf. På dei neste fire plassane kom fire av hennar landsmanninner. Russiske utøvarar sigra i samtlege 21 tevlingar i verdscupen, utanom 10-kilometeren i Lahti i slutten av januar der vart norsk dobbeltsiger ved [[Inger Helene Nybråten]] og [[Marit Wold]]. == Individuelt == {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass !! Utøvar!! Land!! Poeng !! Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left" | [[Jelena Välbe]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 1060 || 9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 ||align="left" | [[Nina Gavriljuk]] || align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} || 840 || 2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left" | [[Larisa Lazutina]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 785 || 4 |- | 4 || align="left" | [[Olga Danilova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 547 |- | 5 || align="left" | [[Olga Zavjalova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 395 |- | 6 || align="left" | [[Inger Helene Nybråten]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 386 || 1 |- | 7 || align="left" | [[Stefania Belmondo]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 377 |- | 8 || align="left" | [[Marit Wold]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 361 |- | 9 || align="left" | [[Anita Moen]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 295 |- | 10 || align="left" | [[Trude Dybendahl]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 290 |- | 11 ||align="left"| [[Elin Nilsen]] ||align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 283 |- | 12 ||align="left"| [[Antonina Ordina]] ||align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 279 |- | 13 ||align="left"| [[Marie-Helene Westin]] ||align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 268 |- | 14 || align="left" | [[Kateřina Neumannová]] || align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} || 229 |- | 15 || align=left| Sylvia Honegger || align="left" |{{flagg|Sveits|lenke}} || 200 |- | 16 || align="left" | Natalija Martynova || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 195 |- | 17 || align="left" | Giudina Dal Sasso || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 172 |- | 18 || align="left" | [[Pirkko Määttä]] || align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} || 170 |- | 19 || align="left" | [[Manuela Di Centa]] || align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} || 167 |- | 20 || align="left" | Tuulikki Pyykkönen || align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} || 163 |- | 21 || align="left" | [[Olga Pyljova]] || align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} || |- | || align="left" | Jelena Sjalina || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 152 |- | 23 ||align=left| Merja Kuusisto || align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 146 |- | 24 || align="left" | Sigrid Wille || align="left" |{{flagg|Tyskland}} || 141 |- | 25 || align="left" | [[Bente Skari|Bente Martinsen]] || align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} || 123 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skilanglauf-Weltcup 1994/95|Skilanglauf-Weltcup 1994/95]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 24. oktober 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Verdscupen i langrenn|1995]] [[Kategori:Sport i 1995]] by8rapj1kl8dhz2ym5wj19nayjb3dn1 0 435627 3680488 2026-10-24T10:00:40Z Njardarlogar 3022 snøgg fleirtydingsside 3680488 wikitext text/x-wiki '''Lincoln''' kan visa til: * [[Abraham Lincoln]] - amerikansk president * [[Lincoln i Nebraska]] - hovudstad i staten Nebraska {{fleirtyding}} n2xp3iiw60h8z2br2nj0omin1zxgl75 3680491 3680488 2026-10-24T10:05:26Z Njardarlogar 3022 3680491 wikitext text/x-wiki '''Lincoln''' kan visa til: * [[Abraham Lincoln]] - amerikansk president * [[Lincoln i Nebraska]] - hovudstad i delstaten Nebraska {{fleirtyding}} lbski5ub79at0ucmo3x0fk71vf8nysb