Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.48.0-wmf.1 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Samosa 0 3009 3682190 2965276 2026-11-02T07:36:43Z Ranveig 39 3682190 wikitext text/x-wiki {{infoboks mat|bilete=Samosas, snack food at Wikipedia's 16th Birthday celebration in Chittagong (01).jpg}} [[Fil:Samoussas.jpg|mini|Trekanta samosaer.]] '''Samosa''' er ein [[Indisk mat|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[lauk]] og [[ert]]er. Samosa er vanlegvis sterkt [[krydder|krydra]] mat, og ein et gjerne samosaene med [[chutney]] eller [[ketsjup]]. Retten oppstod truleg i [[Uttar Pradesh]] og er no vanleg i [[India]], [[Pakistan]], [[Burma]] og nordover til [[Usbekistan]]. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske [[innvandring|innvandrarmiljø]]. Samosa blir i dag mykje nytta som [[snøggmat]] eller eit lite mellommåltid. Rettar frå andre mattradisjonar som samosa kan minna om er [[Tyrkia|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardím|sefardisk]] [[boreka]] og [[askenasím|askenasisk]] [[knish]]. == Historie == [[File:Nimmatnama-i_Nasiruddin-Shahi_283.jpg|mini|Det persiske manuskriptet Ni'matnāmah Naṣir al-Dīn Shāhī som forklarar korleis ein skal laga samosa.]] [[File:Sweets_1.jpg|mini|Indisk kokebok med det persiske manuskriptet ''Ni'matnāmah Naṣir al-Dīn Shāhī'' (ca. 1500-talet) som viser servering av samosa.]] Den sørasiatiske samosaen er trulig utvikla frå ein mellomalderrett frå [[Midtausten]]<ref name="Springer2019">{{Cite book |last=Mangalassary |first=Sunil |url=https://books.google.com/books?id=gAPOCgAAQBAJ&pg=PA130 |title=Indigenous Culture, Education and Globalization: Critical Perspectives from Asia |date= |publisher=[[Springer Science+Business Media|Springer]] |year=2015 |isbn=978-3662481592 |editor-last=Xing |editor-first=Jun |page=130 |chapter=Indian Cuisine-- The Cultural Connection |access-date=5 January 2019 |editor-last2=Ng |editor-first2=Pak-sheung |archive-url=https://web.archive.org/web/20190106153328/https://books.google.ca/books?id=gAPOCgAAQBAJ&pg=PA130 |archive-date=6 January 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="Pal1">{{Kjelde www|url=https://www.thebetterindia.com/80824/samosa-history-india/|tittel=TBI Food Secrets: Unravelling the Fascinating History of the Samosa, India's Favourite Street Snack|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170105071341/https://www.thebetterindia.com/80824/samosa-history-india/|arkivdato=5 January 2017|forfattar=Pal|førenamn=Sanchari|verk=[[The Better India]]|vitja=19 December 2021}}</ref> som blei [[Baking|bakt]] og ikkje [[Fritering|fritert]]. Den eldste omtalen av ein forløpar til samosa var av [[Abbasidekalifatet|abbaside]]-diktaren Ishaq al-Mawsili, som lovprisa ''sanbusaj''. Det finst oppskrifter i arabiske kokebøker frå 900- til 1200-talet, under namna ''sanbusak'', ''sanbusaq'' og ''sanbusaj'', alle frå det persiske {{Transl|fa|sanbosag}}.<ref name="OCF">{{Cite book |last=Davidson |first=Alan |url=https://books.google.com/books?id=RL6LAwAAQBAJ&pg=PA709 |title=The Oxford Companion to Food |publisher=[[Oxford University Press]] |year=1999 |isbn=0-19-211579-0 |author-link=Alan Davidson (food writer) |access-date=29. februar 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240904032000/https://books.google.com/books?id=RL6LAwAAQBAJ&pg=PA709#v=onepage&q&f=false |archive-date=4 September 2024 |url-status=live}}</ref> Ein av desse er på ''sanbusaj'' i <nowiki><i id="mwuA">Kitab al-Tabikh</i></nowiki> frå 900-talet, i det same kapittelet som [[Pølse|pølser]], noko som tyder på at deigen kan ha vore ei erstatning for tarmar.<ref name="McWilliams2013">{{Cite book |last=Perry |first=Charles |url=https://books.google.com/books?id=MD0QDgAAQBAJ&lpg=PA1&pg=PA259#v=onepage |title=Wrapped & Stuffed Foods: Proceedings of the Oxford Symposium on Food and Cookery 2012 |date= |publisher=Prospect Books |year=2013 |isbn=978-1-903018-99-6 |editor-last=McWilliams |editor-first=Mark |page=259 |chapter=Before Dolma: A Taxonomy of Medieval Arab Stuffery}}</ref> I [[Iran]] var retten populær fram til 1500-talet, men på 1900-talet var han utbreidd berre i nokre provinsar (som {{Transl|lrl|sambusa}} frå Larestan).<ref name="OCF" /> Den iranske historikaren Abu'l-Fadl Bayhaqi (995–1077) nemnde retten i historieboka si ''Tarikh-i Bayhaqi''.<ref>{{Cite book |last=Bayhaqi |first=Abu'l-Fazl |title=Tarikh-i Bayhaqi |title-link=Tarikh-i Bayhaqi |page=132 |language=persisk |trans-title=Bayhaqi's History |author-link=Abu'l-Fadl Bayhaqi}}</ref> ''Samsa'' frå Sentral-Asia blei introdusert til det indiske subkontinentet på det 13. eller 14. hundreåret av kokkar frå Midtausten og Sentral-Asia som verka i det kongelege kjøkkenet for herskarane av [[Delhisultanatet|Delhi-sultantatet]].<ref name="Pal1" /> [[Amir Khosrow|Amir Khusrau]] (1253-1325), ein lærd og kongeleg diktar ved Delhi-sultanatet, skreiv rundt år 1300 at prinsar og adelsmenn naut av "samosa laga av kjøt, [[ghi]], lauk og så vidare".<ref name="tri">{{Kjelde www|url=https://www.tribuneindia.com/2004/20040905/spectrum/food.htm|tittel=Savoury temptations|forfattar=Pant|førenamn=Pushpesh|verk=[[The Tribune (India)|The Tribune]]}}</ref> [[Ibn Battuta]], ein reisande og utforskar på 1300-talet, skildra eit måltid ved hoffet til [[Muhammad bin Tughlak|Muhammad bin Tughluq]], der ''samusjak'' eller ''sambusak'', ein liten pai fylt med kjøtdeig, mandlar, pistasj, valnøtter og krydder blei servert før den tredje retten av ''[[Pilaff|pulao]]''.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.india-today.com/iplus/1999_3/life3.html|tittel=Regal Repasts|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090107113339/http://www.india-today.com/iplus/1999_3/life3.html|arkivdato=7 January 2009|forfattar=Kalra|førenamn=Jiggs|verk=[[India Today]]}}</ref> ''Ni'matnāmah Nasir al-Dīn Shāhī'', ei indisk kokebok frå mellomalderen som blei oppført for [[Ghiyath Sha|Ghiyath Shah]], herskaren av [[Malwasultanatet|Malwa-sultantatet]] i sentrale India, nemner kunsten med å laga samosa.<ref name="Bloom">{{Cite book |last=Bloom |first=Jonathan M. |url=https://www.google.com/books/edition/Grove_Encyclopedia_of_Islamic_Art_Archit/un4WcfEASZwC?hl=en&gbpv=1 |title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture |last2=Blair |first2=Sheila S. |date= |publisher=Oxford University Press |year=2009 |isbn=978-0-19-530991-1 |volume=1 |page=236 |author-link=Jonathan M. Bloom |author-link2=Sheila Blair}}</ref> ''Ain-i-Akbari'', eit mogul-dokument frå 1500-talet, nemner ei oppskrift på qotttab, som «folket i Hindustan kallar ''sanbúsah''.»<ref>{{Cite book |last='Allami |first=Abul Fazl |url=https://persian.packhum.org/text/000702051/2#xr-59 |title=Ain-i-Akbari |publisher=[[Asiatic Society of Bengal]] |volume=1 |location=Calcutta |page=59 |translator-last=Blochmann |translator-first=H. |trans-title=Administration of Akbar |quote=10. Quṭáb, which the people of Hindústán call sanbúsah. This is made several ways. 10 s. meat; 4 s. flour; 2 s. g'hí; 1 s. onions; ¼ s. fresh ginger; ½ s. salt; 2 d. pepper and coriander seed; cardamum, cuminseed, cloves, 1 d. of each; ¼ s. of summáq. This can be cooked in twenty different ways, and gives four full dishes. |author-link=Abul Fazl |translator-link=Heinrich Blochmann |url-status=live |via=Packard Humanities Institute}}</ref> Samosa fekk stor popularitet på grunn av smaken og komforten med dei. Den lommeforma maten var eit lett tilgjengelig snacks for arbeidarar og reisande i India, Pakistan og Sentral-Asia.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.baytalfann.com/post/the-story-of-the-samosa|tittel=The Story of the Samosa|verk=Bayt Al Fann|vitja=4. desember 2024}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Samosa|Samosa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. november 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Indisk mat]] [[Kategori:Snøggmat]] [[Kategori:Ord frå hindi]] mbu2dqsa7kq5n3dfbq4sm7k319m98y8 3682213 3682190 2026-11-02T11:32:08Z Johshh 122989 3682213 wikitext text/x-wiki {{infoboks mat|bilete=Samosas, snack food at Wikipedia's 16th Birthday celebration in Chittagong (01).jpg}} [[Fil:Samoussas.jpg|mini|Trekanta samosaer.]] '''Samosa''' er ein [[Indisk mat|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[lauk]] og [[ert]]er. Samosa er vanlegvis sterkt [[krydder|krydra]] mat, og ein et gjerne samosaene med [[chutney]] eller [[ketsjup]]. Retten oppstod truleg i [[Uttar Pradesh]] og er no vanleg i [[India]], [[Pakistan]], [[Burma]] og nordover til [[Usbekistan]]. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske [[innvandring|innvandrarmiljø]]. Samosa blir i dag mykje nytta som [[snøggmat]] eller eit lite mellommåltid. Rettar frå andre mattradisjonar som samosa kan minna om er [[Tyrkia|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardím|sefardisk]] [[boreka]] og [[askenasím|askenasisk]] [[knish]]. == Historie == [[File:Nimmatnama-i_Nasiruddin-Shahi_283.jpg|mini|Det persiske manuskriptet Ni'matnāmah Naṣir al-Dīn Shāhī som forklarar korleis ein skal laga samosa.]] [[File:Sweets_1.jpg|mini|Indisk kokebok med det persiske manuskriptet ''Ni'matnāmah Naṣir al-Dīn Shāhī'' (ca. 1500-talet) som viser servering av samosa.]] Den sørasiatiske samosaen er trulig utvikla frå ein mellomalderrett frå [[Midtausten]]<ref name="Springer2019">{{Cite book |last=Mangalassary |first=Sunil |url=https://books.google.com/books?id=gAPOCgAAQBAJ&pg=PA130 |title=Indigenous Culture, Education and Globalization: Critical Perspectives from Asia |date= |publisher=[[Springer Science+Business Media|Springer]] |year=2015 |isbn=978-3662481592 |editor-last=Xing |editor-first=Jun |page=130 |chapter=Indian Cuisine-- The Cultural Connection |access-date=5 January 2019 |editor-last2=Ng |editor-first2=Pak-sheung |archive-url=https://web.archive.org/web/20190106153328/https://books.google.ca/books?id=gAPOCgAAQBAJ&pg=PA130 |archive-date=6 January 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="Pal1">{{Kjelde www|url=https://www.thebetterindia.com/80824/samosa-history-india/|tittel=TBI Food Secrets: Unravelling the Fascinating History of the Samosa, India's Favourite Street Snack|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170105071341/https://www.thebetterindia.com/80824/samosa-history-india/|arkivdato=5 January 2017|forfattar=Pal|førenamn=Sanchari|verk=[[The Better India]]|vitja=19 December 2021}}</ref> som blei [[Baking|bakt]] og ikkje [[Fritering|fritert]]. Den eldste omtalen av ein forløpar til samosa var av [[Abbasidekalifatet|abbaside]]-diktaren Ishaq al-Mawsili, som lovprisa ''sanbusaj''. Det finst oppskrifter i arabiske kokebøker frå 900- til 1200-talet, under namna ''sanbusak'', ''sanbusaq'' og ''sanbusaj'', alle frå det persiske {{Transl|fa|sanbosag}}.<ref name="OCF">{{Cite book |last=Davidson |first=Alan |url=https://books.google.com/books?id=RL6LAwAAQBAJ&pg=PA709 |title=The Oxford Companion to Food |publisher=[[Oxford University Press]] |year=1999 |isbn=0-19-211579-0 |author-link=Alan Davidson (food writer) |access-date=29. februar 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240904032000/https://books.google.com/books?id=RL6LAwAAQBAJ&pg=PA709#v=onepage&q&f=false |archive-date=4 September 2024 |url-status=live}}</ref> Ein av desse er på ''sanbusaj'' '''i <nowiki><i id="mwuA">Kitab al-Tabikh</i></nowiki>''' frå 900-talet, i det same kapittelet som [[Pølse|pølser]], noko som tyder på at deigen kan ha vore ei erstatning for tarmar.<ref name="McWilliams2013">{{Cite book |last=Perry |first=Charles |url=https://books.google.com/books?id=MD0QDgAAQBAJ&lpg=PA1&pg=PA259#v=onepage |title=Wrapped & Stuffed Foods: Proceedings of the Oxford Symposium on Food and Cookery 2012 |date= |publisher=Prospect Books |year=2013 |isbn=978-1-903018-99-6 |editor-last=McWilliams |editor-first=Mark |page=259 |chapter=Before Dolma: A Taxonomy of Medieval Arab Stuffery}}</ref> I [[Iran]] var retten populær fram til 1500-talet, men på 1900-talet var han utbreidd berre i nokre provinsar (som {{Transl|lrl|sambusa}} frå Larestan).<ref name="OCF" /> Den iranske historikaren Abu'l-Fadl Bayhaqi (995–1077) nemnde retten i historieboka si ''Tarikh-i Bayhaqi''.<ref>{{Cite book |last=Bayhaqi |first=Abu'l-Fazl |title=Tarikh-i Bayhaqi |title-link=Tarikh-i Bayhaqi |page=132 |language=persisk |trans-title=Bayhaqi's History |author-link=Abu'l-Fadl Bayhaqi}}</ref> ''Samsa'' frå Sentral-Asia blei introdusert til det indiske subkontinentet på det 13. eller 14. hundreåret av kokkar frå Midtausten og Sentral-Asia som verka i det kongelege kjøkkenet for herskarane av [[Delhisultanatet|Delhi-sultantatet]].<ref name="Pal1" /> [[Amir Khosrow|Amir Khusrau]] (1253-1325), ein lærd og kongeleg diktar ved Delhi-sultanatet, skreiv rundt år 1300 at prinsar og adelsmenn naut av "samosa laga av kjøt, [[ghi]], lauk og så vidare".<ref name="tri">{{Kjelde www|url=https://www.tribuneindia.com/2004/20040905/spectrum/food.htm|tittel=Savoury temptations|forfattar=Pant|førenamn=Pushpesh|verk=[[The Tribune (India)|The Tribune]]}}</ref> [[Ibn Battuta]], ein reisande og utforskar på 1300-talet, skildra eit måltid ved hoffet til [[Muhammad bin Tughlak|Muhammad bin Tughluq]], der ''samusjak'' eller ''sambusak'', ein liten pai fylt med kjøtdeig, mandlar, pistasj, valnøtter og krydder blei servert før den tredje retten av ''[[Pilaff|pulao]]''.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.india-today.com/iplus/1999_3/life3.html|tittel=Regal Repasts|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090107113339/http://www.india-today.com/iplus/1999_3/life3.html|arkivdato=7 January 2009|forfattar=Kalra|førenamn=Jiggs|verk=[[India Today]]}}</ref> ''Ni'matnāmah Nasir al-Dīn Shāhī'', ei indisk kokebok frå mellomalderen som blei oppført for [[Ghiyath Sha|Ghiyath Shah]], herskaren av [[Malwasultanatet|Malwa-sultantatet]] i sentrale India, nemner kunsten med å laga samosa.<ref name="Bloom">{{Cite book |last=Bloom |first=Jonathan M. |url=https://www.google.com/books/edition/Grove_Encyclopedia_of_Islamic_Art_Archit/un4WcfEASZwC?hl=en&gbpv=1 |title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture |last2=Blair |first2=Sheila S. |date= |publisher=Oxford University Press |year=2009 |isbn=978-0-19-530991-1 |volume=1 |page=236 |author-link=Jonathan M. Bloom |author-link2=Sheila Blair}}</ref> ''Ain-i-Akbari'', eit mogul-dokument frå 1500-talet, nemner ei oppskrift på qotttab, som «folket i Hindustan kallar ''sanbúsah''.»<ref>{{Cite book |last='Allami |first=Abul Fazl |url=https://persian.packhum.org/text/000702051/2#xr-59 |title=Ain-i-Akbari |publisher=[[Asiatic Society of Bengal]] |volume=1 |location=Calcutta |page=59 |translator-last=Blochmann |translator-first=H. |trans-title=Administration of Akbar |quote=10. Quṭáb, which the people of Hindústán call sanbúsah. This is made several ways. 10 s. meat; 4 s. flour; 2 s. g'hí; 1 s. onions; ¼ s. fresh ginger; ½ s. salt; 2 d. pepper and coriander seed; cardamum, cuminseed, cloves, 1 d. of each; ¼ s. of summáq. This can be cooked in twenty different ways, and gives four full dishes. |author-link=Abul Fazl |translator-link=Heinrich Blochmann |url-status=live |via=Packard Humanities Institute}}</ref> Samosa fekk stor popularitet på grunn av smaken og komforten med dei. Den lommeforma maten var eit lett tilgjengelig snacks for arbeidarar og reisande i India, Pakistan og Sentral-Asia.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.baytalfann.com/post/the-story-of-the-samosa|tittel=The Story of the Samosa|verk=Bayt Al Fann|vitja=4. desember 2024}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Samosa|Samosa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. november 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Indisk mat]] [[Kategori:Snøggmat]] [[Kategori:Ord frå hindi]] hopd4xge1zhh29f6350iih56drlzu02 3682215 3682213 2026-11-02T11:48:03Z Ranveig 39 Flikk 3682215 wikitext text/x-wiki {{infoboks mat|bilete=Samosas, snack food at Wikipedia's 16th Birthday celebration in Chittagong (01).jpg}} [[Fil:Samoussas.jpg|mini|Trekanta samosaer.]] '''Samosa''' er ein [[Indisk mat|indisk]] matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med [[grønsaker|grønsaks]]- eller [[kjøt]]fyll, særleg med [[potet]], [[lauk]] og [[ert]]er. Samosa er vanlegvis sterkt [[krydder|krydra]] mat, og ein et gjerne samosaene med [[chutney]] eller [[ketsjup]]. Retten oppstod truleg i [[Uttar Pradesh]] og er no vanleg i [[India]], [[Pakistan]], [[Burma]] og nordover til [[Usbekistan]]. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske [[innvandring|innvandrarmiljø]]. Samosa blir i dag mykje nytta som [[snøggmat]] eller eit lite mellommåltid. Rettar frå andre mattradisjonar som samosa kan minna om er [[Tyrkia|tyrkisk]] [[børek]], [[sefardím|sefardisk]] [[boreka]] og [[askenasím|askenasisk]] [[knish]]. == Historie == [[File:Nimmatnama-i_Nasiruddin-Shahi_283.jpg|mini|Det persiske manuskriptet Ni'matnāmah Naṣir al-Dīn Shāhī som forklarar korleis ein skal laga samosa.]] [[File:Sweets_1.jpg|mini|Indisk kokebok med det persiske manuskriptet ''Ni'matnāmah Naṣir al-Dīn Shāhī'' (ca. 1500-talet) som viser servering av samosa.]] Den sørasiatiske samosaen er trulig utvikla frå ein mellomalderrett frå [[Midtausten]]<ref name="Springer2019">{{Cite book |last=Mangalassary |first=Sunil |url=https://books.google.com/books?id=gAPOCgAAQBAJ&pg=PA130 |title=Indigenous Culture, Education and Globalization: Critical Perspectives from Asia |date= |publisher=[[Springer Science+Business Media|Springer]] |year=2015 |isbn=978-3662481592 |editor-last=Xing |editor-first=Jun |page=130 |chapter=Indian Cuisine-- The Cultural Connection |access-date=5. januar 2019 |editor-last2=Ng |editor-first2=Pak-sheung |archive-url=https://web.archive.org/web/20190106153328/https://books.google.ca/books?id=gAPOCgAAQBAJ&pg=PA130 |archive-date=6 January 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="Pal1">{{Kjelde www|url=https://www.thebetterindia.com/80824/samosa-history-india/|tittel=TBI Food Secrets: Unravelling the Fascinating History of the Samosa, India's Favourite Street Snack|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170105071341/https://www.thebetterindia.com/80824/samosa-history-india/|arkivdato=5 January 2017|forfattar=Pal|førenamn=Sanchari|verk=[[The Better India]]|vitja=19 December 2021}}</ref> som blei [[Baking|bakt]] og ikkje [[Fritering|fritert]]. Den eldste omtalen av ein forløpar til samosa var av [[Abbasidekalifatet|abbaside]]-diktaren Ishaq al-Mawsili, som lovprisa ''sanbusaj''. Det finst oppskrifter i arabiske kokebøker frå 900- til 1200-talet, under namna ''sanbusak'', ''sanbusaq'' og ''sanbusaj'', alle frå det persiske {{Transl|fa|sanbosag}}.<ref name="OCF">{{Cite book |last=Davidson |first=Alan |url=https://books.google.com/books?id=RL6LAwAAQBAJ&pg=PA709 |title=The Oxford Companion to Food |publisher=[[Oxford University Press]] |year=1999 |isbn=0-19-211579-0 |author-link=Alan Davidson (food writer) |access-date=29. februar 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240904032000/https://books.google.com/books?id=RL6LAwAAQBAJ&pg=PA709#v=onepage&q&f=false |archive-date=4. september 2024 |url-status=live}}</ref> Ein av desse er på ''sanbusaj'' i ''Kitab al-Tabikh'' frå 900-talet, i det same kapittelet som [[Pølse|pølser]], noko som tyder på at deigen kan ha vore ei erstatning for tarmar.<ref name="McWilliams2013">{{Cite book |last=Perry |first=Charles |url=https://books.google.com/books?id=MD0QDgAAQBAJ&lpg=PA1&pg=PA259#v=onepage |title=Wrapped & Stuffed Foods: Proceedings of the Oxford Symposium on Food and Cookery 2012 |date= |publisher=Prospect Books |year=2013 |isbn=978-1-903018-99-6 |editor-last=McWilliams |editor-first=Mark |page=259 |chapter=Before Dolma: A Taxonomy of Medieval Arab Stuffery}}</ref> I [[Iran]] var retten populær fram til 1500-talet, men på 1900-talet var han utbreidd berre i nokre provinsar (som {{Transl|lrl|sambusa}} frå Larestan).<ref name="OCF" /> Den iranske historikaren Abu'l-Fadl Bayhaqi (995–1077) nemnde retten i historieboka si ''Tarikh-i Bayhaqi''.<ref>{{Cite book |last=Bayhaqi |first=Abu'l-Fazl |title=Tarikh-i Bayhaqi |title-link=Tarikh-i Bayhaqi |page=132 |language=persisk |trans-title=Bayhaqi's History |author-link=Abu'l-Fadl Bayhaqi}}</ref> ''Samsa'' frå Sentral-Asia blei introdusert til det indiske subkontinentet på det 13. eller 14. hundreåret av kokkar frå Midtausten og Sentral-Asia som verka i det kongelege kjøkkenet for herskarane av [[Delhisultanatet|Delhi-sultantatet]].<ref name="Pal1" /> [[Amir Khosrow|Amir Khusrau]] (1253-1325), ein lærd og kongeleg diktar ved Delhi-sultanatet, skreiv rundt år 1300 at prinsar og adelsmenn naut av "samosa laga av kjøt, [[ghi]], lauk og så vidare".<ref name="tri">{{Kjelde www|url=https://www.tribuneindia.com/2004/20040905/spectrum/food.htm|tittel=Savoury temptations|forfattar=Pant|førenamn=Pushpesh|verk=[[The Tribune (India)|The Tribune]]}}</ref> [[Ibn Battuta]], ein reisande og utforskar på 1300-talet, skildra eit måltid ved hoffet til [[Muhammad bin Tughlak|Muhammad bin Tughluq]], der ''samusjak'' eller ''sambusak'', ein liten pai fylt med kjøtdeig, mandlar, pistasj, valnøtter og krydder blei servert før den tredje retten av ''[[Pilaff|pulao]]''.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.india-today.com/iplus/1999_3/life3.html|tittel=Regal Repasts|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090107113339/http://www.india-today.com/iplus/1999_3/life3.html|arkivdato=7 January 2009|forfattar=Kalra|førenamn=Jiggs|verk=[[India Today]]}}</ref> ''Ni'matnāmah Nasir al-Dīn Shāhī'', ei indisk kokebok frå mellomalderen som blei oppført for [[Ghiyath Sha|Ghiyath Shah]], herskaren av [[Malwasultanatet|Malwa-sultantatet]] i sentrale India, nemner kunsten med å laga samosa.<ref name="Bloom">{{Cite book |last=Bloom |first=Jonathan M. |url=https://www.google.com/books/edition/Grove_Encyclopedia_of_Islamic_Art_Archit/un4WcfEASZwC?hl=en&gbpv=1 |title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture |last2=Blair |first2=Sheila S. |date= |publisher=Oxford University Press |year=2009 |isbn=978-0-19-530991-1 |volume=1 |page=236 |author-link=Jonathan M. Bloom |author-link2=Sheila Blair}}</ref> ''Ain-i-Akbari'', eit mogul-dokument frå 1500-talet, nemner ei oppskrift på qotttab, som «folket i Hindustan kallar ''sanbúsah''.»<ref>{{Cite book |last='Allami |first=Abul Fazl |url=https://persian.packhum.org/text/000702051/2#xr-59 |title=Ain-i-Akbari |publisher=[[Asiatic Society of Bengal]] |volume=1 |location=Calcutta |page=59 |translator-last=Blochmann |translator-first=H. |trans-title=Administration of Akbar |quote=10. Quṭáb, which the people of Hindústán call sanbúsah. This is made several ways. 10 s. meat; 4 s. flour; 2 s. g'hí; 1 s. onions; ¼ s. fresh ginger; ½ s. salt; 2 d. pepper and coriander seed; cardamum, cuminseed, cloves, 1 d. of each; ¼ s. of summáq. This can be cooked in twenty different ways, and gives four full dishes. |author-link=Abul Fazl |translator-link=Heinrich Blochmann |url-status=live |via=Packard Humanities Institute}}</ref> Samosa fekk stor popularitet på grunn av smaken og komforten med dei. Den lommeforma maten var eit lett tilgjengelig snacks for arbeidarar og reisande i India, Pakistan og Sentral-Asia.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.baytalfann.com/post/the-story-of-the-samosa|tittel=The Story of the Samosa|verk=Bayt Al Fann|vitja=4. desember 2024}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Samosa|Samosa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. november 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Indisk mat]] [[Kategori:Snøggmat]] [[Kategori:Ord frå hindi]] at2yok3rvtzk8nrml85nicdv2y30zdy Alfabet 0 9017 3682168 3639386 2026-11-01T14:48:42Z Sigmundg 835 Histori 3682168 wikitext text/x-wiki [[Fil:Phoenician_alphabet.svg|mini|Bokstavane i [[det fønikiske alfabetet]].]] Eit '''alfabet''' er ei samling teikn som står for ulike lydar eller [[fonem]] i eit språk. Alfabet er ein undertype av [[skriftsystem]] der vokalar og konsonantar har unike symbol, det finst også andre skriftsystem. Alfabet i den vitskaplege tydinga av ordet har ulike [[bokstav]]ar for [[konsonant]]ar og [[vokal]]ar som kan stå for lydar direkte (slik som ''a''), eller kombinerast til nye lydar (slik som ''ng''). Den faste rekkjefølgja alle bokstavane i skriftspråket vert presentert i, vert kalla eit alfabet. Ordet ''alfabet'' kjem frå dei to første bokstavane i [[det greske alfabetet]], [[alfa]] (α) og [[beta]] (β). [[Det latinske alfabetet]] blir brukt til å skriva mellom anna alle vesteuropeiske språk, mellom dei [[norsk]]. Nokre skriftsystem inneheld berre konsonantar, dei blir i faglitteraturen kalla [[abjad]]ar, etter dei første bokstavane i [[det arabiske alfabetet]], medan andre viser vokalar som enkle [[aksentteikn|diakritiske teikn]] rundt konsonantane. I stavingsbaserte skriftsystem uttrykker kvart symbol [[staving]]ar (som ''so'', ''ro''). Det finst også skriftsystem som er basert på [[logogram]], symbol som refererer til leksikalske røter, og står for meining. [[Det internasjonale fonetiske alfabetet]] (IPA) vert brukt til å representera [[lydskrift]]. Andre fonetiske alfabet er [[lydskrifta Norvegia|Norvegia]], [[Dania]] og [[Svenska landsmålsalfabetet]] (for [[norsk]]e, [[dansk]]e og [[svensk]]e [[dialekt]]ar), og [[det finsk-ugriske alfabetet]] (for [[uralske språk]], som t.d. [[samiske|samisk]] og [[nenetsisk]]). ==Alfabetisk orden== Ei rekkje med ord eller namn er ordna ''alfabetisk'' dersom den fyrste bokstaven i kvart av orda eller namna samsvarar med den rekkjefølgja som desse bokstavane har i alfabetet. Er fyrste bokstaven i ei gruppe ord eller namn den same, er det den andre bokstaven i kvart av orda som avgjer den innbyrdes rekkjefølgja, og så bortetter. == Histori == Det eldste kjende alfabetet er [[det elamiske alfabetet]], som kan daterast til ca. 2150 fvt.<ref name="Desset"/>. == Referansar == <references> <ref name="Desset">F. Desset, K. Tabibzadeh, M. Kervran, G.P. Basello og G. Marchesi.''The decipherment of linear elamite writing'', Zeitschrift für Assyriologie, bind 112, nr 1, 2022, ss. 11–60.</ref> </references> {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skrift]] [[Kategori:Skriftsystem]] [[Kategori:Alfabet|*]] fc4l6llpbg0itmqydwjx8048uzq7ncv 3682169 3682168 2026-11-01T14:56:35Z Sigmundg 835 /* Histori */ 3682169 wikitext text/x-wiki [[Fil:Phoenician_alphabet.svg|mini|Bokstavane i [[det fønikiske alfabetet]].]] Eit '''alfabet''' er ei samling teikn som står for ulike lydar eller [[fonem]] i eit språk. Alfabet er ein undertype av [[skriftsystem]] der vokalar og konsonantar har unike symbol, det finst også andre skriftsystem. Alfabet i den vitskaplege tydinga av ordet har ulike [[bokstav]]ar for [[konsonant]]ar og [[vokal]]ar som kan stå for lydar direkte (slik som ''a''), eller kombinerast til nye lydar (slik som ''ng''). Den faste rekkjefølgja alle bokstavane i skriftspråket vert presentert i, vert kalla eit alfabet. Ordet ''alfabet'' kjem frå dei to første bokstavane i [[det greske alfabetet]], [[alfa]] (α) og [[beta]] (β). [[Det latinske alfabetet]] blir brukt til å skriva mellom anna alle vesteuropeiske språk, mellom dei [[norsk]]. Nokre skriftsystem inneheld berre konsonantar, dei blir i faglitteraturen kalla [[abjad]]ar, etter dei første bokstavane i [[det arabiske alfabetet]], medan andre viser vokalar som enkle [[aksentteikn|diakritiske teikn]] rundt konsonantane. I stavingsbaserte skriftsystem uttrykker kvart symbol [[staving]]ar (som ''so'', ''ro''). Det finst også skriftsystem som er basert på [[logogram]], symbol som refererer til leksikalske røter, og står for meining. [[Det internasjonale fonetiske alfabetet]] (IPA) vert brukt til å representera [[lydskrift]]. Andre fonetiske alfabet er [[lydskrifta Norvegia|Norvegia]], [[Dania]] og [[Svenska landsmålsalfabetet]] (for [[norsk]]e, [[dansk]]e og [[svensk]]e [[dialekt]]ar), og [[det finsk-ugriske alfabetet]] (for [[uralske språk]], som t.d. [[samiske|samisk]] og [[nenetsisk]]). ==Alfabetisk orden== Ei rekkje med ord eller namn er ordna ''alfabetisk'' dersom den fyrste bokstaven i kvart av orda eller namna samsvarar med den rekkjefølgja som desse bokstavane har i alfabetet. Er fyrste bokstaven i ei gruppe ord eller namn den same, er det den andre bokstaven i kvart av orda som avgjer den innbyrdes rekkjefølgja, og så bortetter. == Histori == Det eldste kjende alfabetet er ein [[abugida]] som vart nytta for å skriva [[lineær elamisk]]; det kan daterast attende til ca. 2150 fvt.<ref name="Desset"/>. == Referansar == <references> <ref name="Desset">F. Desset, K. Tabibzadeh, M. Kervran, G.P. Basello og G. Marchesi.''The decipherment of linear elamite writing'', Zeitschrift für Assyriologie, bind 112, nr 1, 2022, ss. 11–60.</ref> </references> {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skrift]] [[Kategori:Skriftsystem]] [[Kategori:Alfabet|*]] nbzotdeipn0f5ekrnvtolht0e9q3cws 3682171 3682169 2026-11-01T15:03:01Z Sigmundg 835 /* Histori */ 3682171 wikitext text/x-wiki [[Fil:Phoenician_alphabet.svg|mini|Bokstavane i [[det fønikiske alfabetet]].]] Eit '''alfabet''' er ei samling teikn som står for ulike lydar eller [[fonem]] i eit språk. Alfabet er ein undertype av [[skriftsystem]] der vokalar og konsonantar har unike symbol, det finst også andre skriftsystem. Alfabet i den vitskaplege tydinga av ordet har ulike [[bokstav]]ar for [[konsonant]]ar og [[vokal]]ar som kan stå for lydar direkte (slik som ''a''), eller kombinerast til nye lydar (slik som ''ng''). Den faste rekkjefølgja alle bokstavane i skriftspråket vert presentert i, vert kalla eit alfabet. Ordet ''alfabet'' kjem frå dei to første bokstavane i [[det greske alfabetet]], [[alfa]] (α) og [[beta]] (β). [[Det latinske alfabetet]] blir brukt til å skriva mellom anna alle vesteuropeiske språk, mellom dei [[norsk]]. Nokre skriftsystem inneheld berre konsonantar, dei blir i faglitteraturen kalla [[abjad]]ar, etter dei første bokstavane i [[det arabiske alfabetet]], medan andre viser vokalar som enkle [[aksentteikn|diakritiske teikn]] rundt konsonantane. I stavingsbaserte skriftsystem uttrykker kvart symbol [[staving]]ar (som ''so'', ''ro''). Det finst også skriftsystem som er basert på [[logogram]], symbol som refererer til leksikalske røter, og står for meining. [[Det internasjonale fonetiske alfabetet]] (IPA) vert brukt til å representera [[lydskrift]]. Andre fonetiske alfabet er [[lydskrifta Norvegia|Norvegia]], [[Dania]] og [[Svenska landsmålsalfabetet]] (for [[norsk]]e, [[dansk]]e og [[svensk]]e [[dialekt]]ar), og [[det finsk-ugriske alfabetet]] (for [[uralske språk]], som t.d. [[samiske|samisk]] og [[nenetsisk]]). ==Alfabetisk orden== Ei rekkje med ord eller namn er ordna ''alfabetisk'' dersom den fyrste bokstaven i kvart av orda eller namna samsvarar med den rekkjefølgja som desse bokstavane har i alfabetet. Er fyrste bokstaven i ei gruppe ord eller namn den same, er det den andre bokstaven i kvart av orda som avgjer den innbyrdes rekkjefølgja, og så bortetter. == Histori == Det eldste kjende alfabetet er ein [[abugida]] som vart nytta for å skriva [[lineær elamisk]]; det kan daterast attende til ca. 2150 fvt.<ref name="Desset"/>. Det skilde seg frå moderne alfabet på det viset at kvart teikn sto for ein konsonant med ein innebygd vokallyd. == Referansar == <references> <ref name="Desset">F. Desset, K. Tabibzadeh, M. Kervran, G.P. Basello og G. Marchesi.''The decipherment of linear elamite writing'', Zeitschrift für Assyriologie, bind 112, nr 1, 2022, ss. 11–60.</ref> </references> {{spire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skrift]] [[Kategori:Skriftsystem]] [[Kategori:Alfabet|*]] 8nr06uewri3q0guoqpcf12yoc43ejjs Irak 0 10939 3682177 3674490 2026-11-01T19:41:35Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila Baghdad_Convention_Center_inside.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av IronGargoyle. 3682177 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Republikken Irak |andre namn = {{ikkjekursiv|{{lang|ar|جمهورية العـراق|}}{{*}} }}<small>Jumhūrīyyat al-‘Irāq<br /></small>{{ikkjekursiv|{{lang|ku|كۆماريى عێراق}}{{*}} }}<small>Komarî Êraq</small> |adjektiv = irakisk |riksvåpen = Coat of arms of Iraq (2008–present).svg |riksvåpenstorleik = 65 |flagg = Flag of Iraq.svg{{!}}border |motto = Allahu Akbar ('Gud er stor') |nasjonaldag = 3. oktober |nasjonalsong = [[Mawtini]] |hovudstad = Bagdad |språk = [[arabisk]], [[kurdisk]] |styresett = [[Republikk]] |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = Nizar Amidi |statsminister = Ali al-Zaidi |grunnlagdtype = [[Irakisk histoire|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Sjølvstende frå<br />&nbsp;&nbsp; &nbsp;[[Storbritannia]] |grunnlagd1 = [[3. oktober]] [[1932]] |vassareal = 0&nbsp;% |valuta = [[Irakisk dinar]] |tidssone = [[UTC]] +3 |retningsnummer = 964 |domene = .iq }} '''Irak''',{{mrk|[[arabisk]] العراق, ''al-‘Irāq''; [[kurdisk]] عێراق, ''Êraq''}} offisielt '''Republikken Irak''',{{mrk|[[arabisk]] جمهورية العـراق, ''Jumhūrīyyat al-‘Irāq''; [[kurdisk]] كۆماريى عێراق, ''Komarî Êraq''}} er eit land i [[Vest-Asia]].<ref>{{snl||}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Irak|tittel=Irak|forfattar=Nygaard, Anders; Mellemøst-Information|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk|vitja=2026-06-10}}</ref> Det grensa til [[Tyrkia]] i nord, [[Iran]] i aust, [[Kuwait]] i søraust, [[Saudi-Arabia]] i sør, [[Jordan]] i sørvest og [[Syria]] i vest. Hovudstaden og den største byen er [[Bagdad]]. Dei største folkegruppene er [[arabarar]] og [[kurdarar]], og andre grupper er [[assyrarar]], [[irakiske turkmenarar|turkmenarar]], [[shabakar]], [[jesidiar]], [[armenarar i Irak|armenarar]], [[mandearar]], [[tsjerkessarar]] og [[Kawliya]].<ref>Paragraf 125 i den irakiske grunnlova.http://www.refworld.org/pdfid/454f50804.pdf</ref> Kring 95&nbsp;% av landet, 36 millionar innbyggjarar, er [[muslimar]], men [[kristendom]], [[yarsanisme]], [[jesidisme]] og [[mandeisme]] finst òg. Det offisielle språket i Irak er [[arabisk]] og [[kurdisk]]. Irak har ei 58 km lang kystlinje heilt nord i [[Persiabukta]] og omfattar [[Tigris-Eufrat-systemet|den mesopotamiske elvesletta]], nordvestenden av [[Zagrosfjella]] og den austlege delen av [[Den syriske ørkenen]].<ref>{{cite web |url=https://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2007/11/20071126-11.html |title=Declaration of Principles for a Long-Term Relationship of Cooperation and Friendship Between the Republic of Iraq and the United States of America |date=2007-11-26}}</ref> To store elvar, [[Tigris]] og [[Eufrat]] renn sørover gjennom Irak og ut i [[Shatt al-Arab]] nær Persiabukta. Desse elvane dannar viktig jordbruksland i Irak. Regionen [[Tigris-Eufrat-systemet|mellom Tigris og Eufrat]], historisk kjend som [[Mesopotamia]], vert ofte omtalt som [[vogga til sivilisasjonen]]. Det var her mennesket først byrja å lese, skrive, skape lover og bu i byar under eit organisert styre - særleg [[Uruk]] som namnet «Irak» kjem frå. Fleire siviliasjonar har følgd kvarandre i dette området sidan 5000-talet fvt. Irak var senteret i Dei [[Det akkadiske riket|akkadiske]], [[Det nysumeriske riket|sumeriske]], [[Det nyassyriske riket|assyriske]] og [[Det nybabylonske riket|babylonske]] rika. Det var òg ein del av dei [[medarar|medeiske]], [[Akamenidsk Assyria|akamenidiske]], [[Selevkidriket|hellenistisk]], [[partia|partiske]], [[Sasanideriket|sasanidiske]], [[Romarriket|romerske]], [[Rashidun-kalifatet|Rashidun]], [[Omajadekalifatet|omajadiske]], [[Abbasidane|abbasidiske]], [[Ajjubide-dynastiet|ajjubidiske]], [[Ilkhanatet|mongolske]], [[Safavidane|safavidiske]], [[Afsharid-dynastiet|afsharidiske]] og [[Det osmanske riket|osmanske]] rika.<ref>{{cite web|url=http://www.livescience.com/history/top10_iraq_battles.html |title=Top 10 Battles for the Control of Iraq |publisher=Livescience.com |accessdate=7. september 2017}}</ref> Dei moderne grensene til Irak vart stort sett trekte i 1920 av [[Folkeforbundet]] då Det osmanske riket vart delt etter [[Sèvres-traktaten]]. Irak vart sett under styret til Storbritannia som [[Det britiske mandatet for Mesopotamia]]. Eit monarki vart grunnlagd i 1921 og [[Kongedømet Irak]] fekk sjølvstende frå Storbritannia i 1932. I 1958 vart monarkiet styrta og den irakiske republikken vart skapt. Irak vart [[Ba'athist-Irak|kontrollert av]] [[Ba'ath-partiet|det arabiske, sosialistiske Ba'ath-partiet]] frå 1968 til 2003. Etter USA og deira allierte [[invasjonen av Irak i 2003|invaderte landet]] i 2003, vart Ba'ath-partiet til [[Saddam Hussein]] fjerna frå makta og eit parlamentarisk val for fleire parti vart halde i 2005. [[Irakkrigen|Amerikanarane trekte seg ut av Irak]] i 2011,<ref name="cnn-dec11">{{cite news |url=http://edition.cnn.com/2011/12/17/world/meast/iraq-troops-leave/index.html|title=Deadly Iraq war ends with exit of last U.S. troops |last=Basu |first=Moni |date=2011-12-18 |work=CNN.com |accessdate=7. september 2017}}</ref> men [[Det irakiske opprøret (2011–13)|det irakiske opprøret]] heldt fram og intensiverte seg då kampane under [[den syriske borgarkrigen]] spreidde seg inn i landet. Ut av opprøret kom ein av dei mest destruktive gruppene gjennom tidene, [[Den islamske staten av Irak og Levanten|ISIL]], som tok over store delar av nord og vest. Gruppa har sidan stort sett blitt fjerna og har berre att små område. Striden om suvereniteten over [[Irakisk Kurdistan]] har halde fram. Irak har vore medlemsland i [[Dei sameinte nasjonane]] frå starten av, i tillegg til [[Den arabiske ligaen]], [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]] (OIC), [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar]] og [[Det internasjonale pengefondet]] (IMF). Landet er ein [[føderasjon|føderal]] [[parlamentarisk system|parlamentarisk]] [[republikk]] som består av [[guvernement i Irak|19 guvernement (provinsar)]] og ein sjølvstyrt region ([[Irakisk Kurdistan]]). Statsreligionen er [[Islam i Irak|islam]]. [[Kultur i Irak|Kulturelt]] har Irak ei særs rik arv og hyllar bragdene som vart gjort i førislamsk tid og er kjend for diktarane sine. Målarane og biletkunstnarane er blant dei beste i [[Den arabiske verda]]. ==Namn== Det [[arabisk]]e namnet العراق (''al-ʿIrāq'') har vore i bruk sidan før 500-talet. Det finst fleire forslag til namneopphavet. Eit går attende til den [[sumer]]iske byen [[Uruk]] (I Bibelen ''Erek'') og vil dermed ha eit [[sumerisk]] opphav, sidan ''Uruk'' var det [[akkadisk]]e namnet på den sumeriske byen ''Urug'', med det sumeriske ordet for «by», [[oldtidsbyen Ur|Ur]].<ref>{{cite web |url=http://www.etymonline.com/index.php?search=iraq |title=Online Etymology Dictionary |publisher=Etymonline.com |date=1979-12-10 |accessdate=7. september 2017}}</ref><ref>{{cite web|last=Halloran|first=John A.|title=Sumerian Lexicon|url=http://sumerian.org/sumerlex.htm|year=2000|quote=The name of the very ancient city of URUK- City of Gilgamesh is made up from the UR-city and UK- thought to mean existence (a-ku, a-Ki & a-ko. The Aramaic and Arabic root of IRQ and URQ denotes rivers or tributaries at the same times referring to condensation (of water).}}</ref> Ein arabisk folketradisjon er at namnet tyder «med djupe røter, godt vatna, frodig».<ref>"often said to be from Arabic ''`araqa'', covering notions such as "perspiring, deeply rooted, well-watered," which may reflect the impression the lush river-land made on desert Arabic. [http://www.etymonline.com/index.php?search=iraq etymonline.com]; see also "{{cite book|last=Rassam|first=Suha|title=Christianity in Iraq: Its Origins and Development to the Present Day|date=2005-10-31|publisher=Gracewing Publishing|isbn=978-0-85244-633-1|page=9}}</ref> I mellomalderen var det ein region kalla ''ʿIrāq ʿArabī'' («Arabisk Irak») i Nedre [[Mesopotamia]] og ''[[Persisk Irak|ʿIrāq ʿajamī]]'' («Utanlandsk Irak»),<ref>{{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/293631/Iraq |title=Iraq |publisher=Britannica Online Encyclopedia}}</ref> for regionen som no ligg i det sentrale og vestlege Iran.<ref name="ʿERĀQ-EʿAJAMĪ Persian Iraq">{{cite web |title=ʿERĀQ-E ʿAJAM(Ī) |url=http://www.iranicaonline.org/articles/eraq-e-ajami |publisher=Encyclopaedia Iranica |accessdate=7. september 2017}}</ref> Omgrepet omfatta historisk sletta sør for [[Hamrinfjella]] og omfatta ikkje dei nordlegaste og [[Al-Jazira i Mesopotamia|vestlegaste]] delane av dagens Irak.<ref name="Bernhardsson-97">{{cite book|author=Magnus Thorkell Bernhardsson|title=Reclaiming a Plundered Past: Archaeology And Nation Building in Modern Iraq|url=https://books.google.com/books?id=MVHtRZwU-cAC&pg=PA97|year=2005|publisher=University of Texas Press|isbn=978-0-292-70947-8|page=97|quote=The term Iraq did not encompass the regions north of the region of Tikrit on the Tigris and near Hīt on the Eufrat.}}</ref> Før midten av 1800-talet vart omgrepet '''Eyraca Arabic''' ofte nytta for å skildre Irak.<ref>{{cite book|last1=Salmon|first1=Thomas|title=A New Geographical and Historical Grammar|date=1767|publisher=Sands, Murray, and Cochran|url=https://books.google.com/books?id=FlttD01OMU4C&pg=PA1&dq=%22Mentz,+Germany%22&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjVj-2N2b7TAhUHbiYKHdxQA8sQ6AEINjAD#v=onepage&q=%22Mentz%2C%20Germany%22&f=false}}</ref> Omgrepet ''[[Sawad]]'' vart òg nytta i tidleg islamsk tid om regionen på elvesletta mellom Tigris og Eufrat, som stod i kontrast til den tørre arabiske ørkenen. Som arabisk ord, عراق, tyder det «breidd» eller «kant», så på folkemunne vart tolkinga «skrenten», som ligg sør og aust for [[Al-Jazira i Mesopotamia|Jazira]]-platået, nord og vest i «al-Iraq arabi»-området.<ref>{{cite journal|last=Boesch|first=Hans H.|title=El-'Iraq|journal=Economic Geography|date=1 October 1939|volume=15|issue=4|page=329|doi=10.2307/141771}}</ref> ==Historie== ===Førhistorisk tid=== For 65&nbsp;000 til 35&nbsp;000 år sidan budde det [[neandertalar]] nord i Irak, og det er gjort arkeologiske funn etter dei i [[Shanidargrotta]]<ref>Edwards, Owen (March 2010). "The Skeletons of Shanidargrotta". Smithsonian. Henta 7. september 2017.</ref> Det er gjort funn av fleire graver frå før [[yngre steinalder]], kring 11&nbsp;000 år fvt.<ref name="Ralph S. Solecki 2004 s. 3">Ralph S. Solecki, Rose L. Solecki, and Anagnostis P. Agelarakis (2004). The Proto-Neolithic Cemetery in Shanidar Cave. Texas A&M University Press. s. 3–5. {{ISBN|9781585442720}}.</ref> Sidan kring 10&nbsp;000 fvt. var Irak (i lag med [[Vesleasia]] og [[Levanten]]) eit av sentera for ein [[kaukasisk]] [[yngre steinalder]]kultur (kjend som [[før-keramisk yngre steinalder A]]) der ein først byrja med jordbruk og kvegavl i verda. Den neste perioden ([[før-keramisk yngre steinalder B]]) er representert av firkanta hus. Folk i denne tida brukte ilåt av stein, gips og brend kalk. Funn av reiskap av [[obsidian]] frå Anatolia er bevis på tidleg handel. Andre viktige stader for tidlege menneskelege framsteg var [[Jarmo]] (kring 7100 fvt,),<ref name="Ralph S. Solecki 2004 s. 3"/> [[Halaf-kulturen]] og [[Ubaid-perioden]] (mellom 6500 fvt. og 3800 fvt.).<ref>Carter, Robert A. and Philip, Graham Beyond the Ubaid: Transformation and Integration in the Late Prehistoric Societies of the Middle East (Studies in Ancient Oriental Civilization, Number 63) The Oriental Institute of the University of Chicago (2010) {{ISBN|978-1-885923-66-0}} s.2, at http://oi.uchicago.edu/research/pubs/catalog/saoc/saoc63.html; "Radiometric data suggest that the whole Southern Mesopotamian Ubaid Period, including Ubaid 0 and 5, is of immense duration, spanning nearly three millennia from about 6500 to 3800 B.C".</ref> I desse periodane vart det gjort stadige framsteg innan jordbruk, reiskap og arkitektur. ===Irak i antikken=== [[Fil:Cylinder Seal, Old Babylonian, formerly in the Charterhouse Collection 09.jpg|mini|[[Sylindersegl]], frå gammalbabylonsk tid, kring 1800 fvt., [[hematitt]]. Kongen gjev eit dyreoffer til [[Shamash]]. Dette segleg vart truleg laga i [[Sippar]].<ref>Al-Gailani Werr, L., 1988. Studies in the chronology and regional style of Old Babylonian Cylinder Seals. Bibliotheca Mesopotamica, Volume 23.</ref> ]] Den historiske perioden i Irak byrjar truleg under [[Uruk-tida]] (4000 fvt. til 3100 fvt.) då fleire [[sumer]]iske [[by]]ar vart grunnlagde, og det vart nytta [[biletskrift]], [[sylindersegl]] og masseproduserte varer.<ref>Crawford 2004, s. 75</ref> «[[Krybba til sivilisasjonen]]» er eit vanleg omgrep om området som i dag utgjer Irak og som var heimstad for dei tidlegaste kjende [[sivilisasjon]]en, den [[Sumer|sumeriske sivilisasjonen]], som oppstod i den frodige [[Tigris-Eufrat-systemet|Tigris-Eufrat-dalen]] i Sør-Irak i [[koparsteinalderen]] ([[Ubaid-perioden]]). Det var her, seint på 3000-talet fvt, at det første [[kileskrift|skrivesystemet]] og den skriftlege historia oppstod. [[Sumer]]arane var òg blant dei første som nytta [[hjul]]et og skapte [[bystat]]ar. Dei nedteikna òg dei første bevisa på [[matematikk]], [[astronomi]], [[astrologi]], [[skriven rett]], [[medisin]] og [[organisert religion]]. [[Sumerisk|Språket]] til sumerarane er eit [[isolert språk]]. Dei store bystatane i den tidlege sumeriske perioden var [[Eridu]], [[Bad-tibira]], [[Larsa]], [[Sippar]], [[Shuruppak]], [[Uruk]], [[Kish i Sumer|Kish]], [[oldtidsbyen Ur|Ur]], [[Nippur]], [[Lagash]], [[Girsu]], [[Umma]], [[Hamazi]], [[Adab i Sumer|Adab]], [[Mari i Syria|Mari]], [[Isin]], [[Kutha]], [[Der i Sumer|Der]] og [[Akshak]]. Byar i nord, som [[Ashur]], [[Arbil|Arbela]] (dagens [[Irbil]]) og [[Arrapkha]] (dagens [[Kirkuk]]) eksisterte òg i det som kom til å bli Assyria frå 2400-talet fvt., men i den første tida var dei sumeriske bystatar. [[Fil:P1150890 Louvre stèle de victoire Akkad AO2678 rwk.jpg|mini|Sigersstele av [[Naram-Sin av Akkad]].]] ==== Bronsealderen ==== På 2500-talet fvt. skapte [[Eannatum]] av [[Lagash]] det kanskje første [[rike]]t i historia, sjølv om det var kortvarig. Seinare styrta [[Lugal-Zage-Si]], prestekongen av [[Umma]], overhovudet i Lagash-dynastiet i området, og erobra så [[Uruk]], som vart hovudstaden hans, og gjorde krav på eit rike som strekte seg frå [[Persiabukta]] til [[Middelhavet]].<ref>Roux, Georges (1993), "Ancient Iraq" (Penguin)</ref> Det var på denne tida at [[Gilgamesj]] oppstod med soga om [[Syndefloden]]. Frå 2800-talet fvt. byrja akkadiske, semittiske namn å dukke opp på kongelister og administrative dokument i dei forskjellige bystatane. Opphavet til Akkadia er ukjend, som heilt nøyaktig kvar det låg og korleis det kom til makta. Folket her snakka [[akkadisk]], eit [[aust-semittisk]] språk.<ref>{{Cite news|url=http://www.ancient.eu/akkad/|title=Akkad|work=Ancient History Encyclopedia|access-date=7. september 2017}}</ref> På 2000-talet fvt., utvikla det seg ein kulturell symbiose mellom sumerarane og akkadiarane, som mellom anna med ein omfattande [[bilingvisme]]. Påverknaden frå [[sumerisk]] og [[akkadisk]] er tydeleg i alle område, mellom anna ordlåning på massiv skala - og syntaktisk, morfologisk og fonologisk samanfall. Denne felles påverknaden har gjort at forskarar omtalar sumerisk og akkadisk på 2000-talet fvt. som eit [[sprachbund]].<ref>Deutscher, Guy (2007). Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation. Oxford University Press US. s. 20–21. {{ISBN|978-0-19-953222-3}}.</ref> Frå denne perioden vart sivilisasjonen i Irak kalla [[sumer-akkadisk]]. [[Fil:Bill of sale Louvre AO3765.jpg|mini|venstre|Skøyte for ein mannleg slave og ein bygning i [[Shuruppak]], sumerisk steintalve, kring 2600 fvt.]] Mellom 2800- og 2300-taet fvt., byrja fleire kongedøme og bystatar i Irak å ha akkadisktalande dynasti, inkludert [[Assyria]], [[Ekallatum]], [[Isin]] og [[Larsa]]. Men sumerarane vart verande den dominerande makta før [[Det akkadiske riket]] (2335–2124 fvt.) tok over, basert i byen [[Akkad]] ssentralt i Irak. [[Sargon av Akkad]], opphavleg ein [[rabshakeh]] for ein sumerisk konge, grunnla riket, og erobra alle bystatane i det sørlege og sentrale Irak, og tvang under seg kongane av Assyria. Slik vart sumerarane og akkadiarane samla i ein stat. Han byrja så å utvide riket sitt, erobra [[Gutium]], [[Elam]] og hadde sigrar som ikkje førte til ei full erobring mot [[amorittane]] og [[ebla]]ittane i [[Syria i antikken|Syria]]. Etter Det akkadiske riket kollapsa seint på 2100-talet fvt, okkuperte [[gutianarane]] dei sørlege områda eit par tiår, medan Assyria på nytt fekk sjølvstende i nord. Dette vart følgd av ein sumerisk renessanse i form av [[Det nysumeriske riket]]. Sumerarane under kong [[Shulgi]] erobra nesten heile Irak, utanom dei nordlegaste områda av Assyria, og hevda seg over [[gutianarane]], [[elamittane]] og [[amorittane]] ved å drepe dei første og halde andre borte. Ein [[elam]]ittisk invasjon i 2004 fvt førte til slutten for sumerarane. Midt på 2000-talet fvt. hadde det akkadisktalande kongedømet [[Assyria]] teke over nord i Irak. Assyria utvida områda sine inn i den nordaustlege [[Levanten]], sentrale Irak og austlege [[Anatolia]], og danna [[Det gammalassyriske riket]] (kring 2035–1750 fvt.) under kongar som [[Puzur-Ashur I]], [[Sargon I]], [[Ilushuma]] og [[Erishum I]]. Erishum I skreiv ned den mest detaljerte lovsamlinga verda hadde sett til då{{treng kjelde}}. Dei sørlege områda braut saman til fleire akkadisktalande statar, der [[Isin]], [[Larsa]] og [[Eshnunna]] var dei største. På 1900-talet fvt. byrja dei [[kanaanittisk]]talande [[amorittane]] å flytte inn i det sørlege Mesopotamia. Etter kvart byrja dei å sette opp små småkongedøme i sør, og reiv til seg trona i eksisterande bystatar som [[Isin]], [[Larsa]] og [[Eshnunna]]. [[Fil:P1050771 Louvre code Hammurabi bas relief rwk.JPG|mini|[[Hammurabi]] får sine kongelege emblem frå [[Shamash]]. Relieff på den øvre delen av ein stele som syner [[lovboka til Hammurabi]].]] Eit av desse små, amorittiske kongedøma vart grunnlagd i 1894 fvt. og med den vesle administrative byen [[Babylon]] innafor grensene sine. Han vart verande ein uviktig by i over eit hundreår, og stod i skuggen til eldre og mektigare statar som Assyria, Elam, Isin, Ehnunna og Larsa. I 1792 fvt. kom ein amorittisk herskar kalla [[Hammurabi]] til makta i denne staten, og byrja raskt å utvide Babylon til ein storby, og erklærte seg sjølv konge. Hammurabi erobra heile det sørlege og sentrale Irak, i tillegg til Elam i aust og Mari i vest, og starta ein langvarig krig med den assyriske kongen [[Ishme-Dagan]] om heile regionen. Slik skapte han det kortvarige [[Det babylonske riket|babylonske riket]]. Han vann til slutt krigen over etterfølgjaren til Ishme-Dagan og la under seg Assyria og koloniane deira i Antolia. Det er frå tida til Hammurabi at det sørlege Irak vart kjend som [[Babylonia]], medan dei nordlege områda hadde blitt samla saman til [[Assyria]] hundrevis av år tidlegare. Riket hans vart kortvarig, og kollapsa raskt etter han døydde, og både Assyria og det sørlege Irak, i form av [[Havland-dynastiet]], fall attende i akkadiske hender. Dei utanlandske amorittane klamra seg fast til makta i eit lite og svakt Babylonia før det vart plyndra av det [[indoeuropeisk]]-talande [[hittitane]] frå [[Anatolia]] i 1595 fvt. Etter dette tok eit anna utanlandsk folk, [[kassittane]], som kom frå [[Zagrosfjella]] i [[Iran i antikken|Iran]], kontroll over Babylonia, der dei styrte i nesten 600 år, det klårt lengste dynastiet som styrte Babylon. Irak var frå denne tida delt i tre statar: [[Assyria]] i nord, [[kassitisk]] [[Babylonia]] i sør og sentral, og [[Havland-dynastiet]] lengst sør. Havlanddynatiet art til slutt erobra av Babylonia kring 1380 fvt. [[Det mellomassyriske riket]] (1365–1020 fvt.) vart den mektigaste nasjonen i den kjende verda. Frå og med felttoga til [[Ashur-uballit I]], øydela Assyria det rivaliserande riket til [[hurrittane]] og [[Mitanni]], og annekterte store område som hadde høyrt til hittitane, det nordlege Babylonia frå kassittane, tvang [[Det egyptiske riket]] bort frå området og slo [[elamittar]], [[frygarar]], [[kanaanittar]], [[fønikarar]], [[kilikiarar]], [[gutianarane]], [[dilmun]]ittar og [[aramearar]]. På det største strekte [[Det mellomassyriske riket]] seg frå [[Kaukasus]] til [[Dilmun]] (dagens [[Bahrain]]) og frå [[Fønikia]] ved kysten av [[Middelhavet]] til [[Zagrosfjella]] i [[Iran]]. I 1235 fvt. tok [[Tukulti-Ninurta I]] av Assyria over trona i [[Babylon]], og vart der med den aller første ''innfødde mesopotamiaren'' som styrte staten. [[Fil:Jehu-Obelisk-cropped.jpg|mini|venstre|[[Jehu]], kongen av [[Kongedømet Israel (Samaria)|Israel]], bukkar for Shalmaneser III av [[Assyria]], 825 fvt.]] Under [[bronsealderkollapsen]] (1200–900 fvt) var Babylonia i ein kaostilstand, og var i lange periodar dominert av Assyria og [[Elam]]. Kassittane vart drivne frå makta av Assyria og Elam, og tillegg innfødde, sørmesopotamiske kongar å styre Babylonia for første gongen, sjølv om dei var underlagt dei assyriske og elamittiske herskarane. Men dese [[aust-semittisk|austsemittisk]]-akkadiske kongane, klarte ikkje å hindre nye bølgjer av [[vestsemittisk]]e innflyttarar å kome inn i Sør-Irak, og på 1000-talet fvt. kom [[aramearar]] og [[suteanarar]] inn i Babylonia frå [[Levanten]], og desse vart etterfølgd seint på 900- til tidleg på 800-talet fvt. av immigrantar frå [[Khaldea]], som hadde nære band til dei tidlegare [[aramearane]]. ==== Jernalderen ==== Etter ei nedgangstid i Assyria, byrja riket på ny å vekse med [[Det nyassyriske riket]] (935–605 fvt.). Dette var det største riket som hadde vore til då i regionen, og under herskarar som [[Adad-Nirari II]], [[Ashurnasirpal I|Ashurnasirpal]], [[Shalmaneser III]], [[Semiramis]], [[Tiglath-pileser III]], [[Sargon II]], [[Sennacherib]], [[Esarhaddon]] og [[Ashurbanipal]], vart Irak senteret i eit rike som strekte seg frå [[Persia]], [[Partia]] og [[Elam]] i aust, til [[Kypros]] og [[Antiokia]] i vest og frå [[Kaukasus]] i nord til [[Egypt]], [[Nubia]] og [[Arabia]] i sør. [[Arabarar]] og [[khaldea]]rar er først nemnde i skriftleg historie (kring 850 fvt) i annalane til [[Shalmaneser III]]. Det vart på denne tida at ei akkadisk-påverka form av [[austarameisk]] vart teken opp av assyrarane som [[fellesspråk]] i det vidstrekte riket, og mesopotamisk arameisk byrja å fortrengje akkadisk som talespråk i den generelle ålmogen i både Assyria og Babylonia. Etterkomande dialektar av dette språket har overlevd blant [[mandearar]] i Sør-Irak og [[assyrarar]] i Nord-Irak heilt fram til i dag. [[Fil:Loewenjagd -645-635 Niniveh.JPG|mini|Relieff som syner [[løvejakt]], frå det nordlege palasset i [[Nineveh]], 645–635 fvt.]] Seint på 600-talet fvt., vart Det assyriske riket rive sunt av ei rekkje brutale borgarkrigar,, og svekte seg sjølv så mykje at ein koalisjon av tidlegare undersåttar, babylonarar, khaldearar, [[medearar]], [[Persia|persarar]], partarar, [[Skytia|skytarar]] og [[kimmeriarar]], klarte å gå til åtak på Assyria, og styrta riket i 605 fvt.<ref>Georges Roux – Ancient Iraq</ref> ==== Babylonarar og persarar ==== Det kortvarige [[Det nybabylonske riket|Nybabylonske riket]] (620–539 fvt.) overtok etter Assyria. Det klarte ikkje å bli like stort, mektig og langvarig som føregangaren, men dominerte [[Levanten]], [[Kanaan]], [[Arabia]], [[Kongedømet Israel (Samaria)|Israel]] og [[Kongedømet Judea|Judea]] og slo [[Egypt]]. I starten vart Babylon styrt av nok eit anna utanlandsk dynasti, det frå [[Khaldea]], som hadde flytta inn i regionen seint på 900- eller tidleg på 800-talet. Den største kongen, [[Nebukhadnezzar II]], rivaliserte med ein annan utanlandsk herskar, den [[amorittar|amorittiske]] kongen [[Hammurabi]], om å vere den største kongen i Babylon. Men i 556 fvt hadde khaldearane blitt fjerna frå makta av den assyrisk fødde [[Nabonidus]] og sonen hans og regenten [[Belshazzar]]. På 500-talet fvt. slo [[Kyros den store]] frå nabostaten [[Akamenide-dynastiet|Persia]] [[Det nybabylonske riket]] i [[slaget ved Opis]] og Irak vart ein del av [[Akamenide-dynastiet]] i nesten to hundreår. Akamenidane gjorde [[Babylon]] til hovudstaden sin. Khaldearane og Khaldea forsvann på denne tida, men både Assyria og Babylonia bestod og treivst under akamenide-styret ([[Akamenidsk Assyria]]). Lite endra seg under persarane, som hadde vore tre hundreår under assyrisk styre, og kongane deira såg på seg sjølv som etterfølgjarane til Ashurbanipal, og dei heldt assyrisk arameisk som språk i riket. [[Fil:Diadochen1.png|mini|Det greskstyrte [[Selevkidriket]] (i gult) med hovudstad i [[Selevkia]] ved Tigris, nord for Babylon.]] Seint på 300-talet fvt. erobra [[Aleksander den store]] regionen og la det under det [[hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] [[Selevkidriket|selevkid]]styre i over to hundreår.<ref>{{cite web|url=https://lsa.umich.edu/kelsey/research/past-field-projects/seleucia-tigris-iraq-1927-32-1936-37.html |title=Seleucia on the Tigris |publisher=Umich.edu |date=1927-12-29 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Selevkidane innførte det [[indoanatolisk]]e og [[gresk]]e omgrepet ''Syria'' om regionen. Dette namnet hadde i mange hundreår vore det indoeuropeiske ordet for ''Assyria'' og hadde berre denne tydinga. Men selevkidane brukte òg omgrepet om [[Levanten]] ([[Aramea]]), slik at både Assyria og assyrarane i Irak og [[aramearar]] og Levanten vart kalla Syria og syrarar i den [[greskromersk]]e verda.<ref>Rollinger, Robert (2006). "The terms "Assyria" and "Syria" again" (PDF). Journal of Near Eastern Studies 65 (4): 284–287. doi:10.1086/511103.</ref> [[Fil:Hatra ruins.jpg|mini|venstre|Den sterkt festningsverna partiske byen [[Hatra]] blømde på 100-talet og syner ei unik blanding av både klassisk og iransk arkitektur.<ref>{{cite web|url=http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0006:entry=hatra|title=The Princeton Encyclopedia of Classical Sites, Iraq.|publisher=}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.iranicaonline.org/articles/hatra|title=HATRA – Encyclopaedia Iranica|first=|last=electricpulp.com|publisher=}}</ref>]] [[Partia]]rar (247 fvt. – 224 evt.) frå Persia erobra regionen under regjeringstida til [[Mithridates I av Partia]] (regjerte 171–138 fvt.). Frå [[Syria i Romarriket|Syria]] invaderte [[Romarriket|romarane]] vestlege delar av regionen [[dei romersk-partiske krigane|fleire gonger]], og grunnla for ein kort periode ''Assyria Provincia'' i Assyria. [[Kristendom]] byrja å få feste i Irak (særleg i [[Assyria]]) mellom det første og tredje hundreåret, og Assyria vart eit senter for [[gammalsyrisk kristendom]], [[den austlege kyrkja]] og [[gammalsyrisk litteratur]]. Fleire innfødde, sjølvstendige [[nyassyrisk]]e statar utvikla seg i nord under Partia, som [[Adiabene]], [[Assur]], [[Osroene]] og [[Hatra]]. [[Sasanidedynastiet|Sasanidane]] frå Persia under [[Ardashir I]] øydela det partiske riket og erobra regionen i 224 evt. I 240- og 250-åra evt. erobra sasanidane gradvis dei vesle nyassyriske statane og kulminerte med Assur i 256 evt. Regionen var dermed ein provins i [[Sasanideriket]] i over fire hundreår, og vart eit grenseområde og slagmark mellom Sasanideriket og [[Austromarriket]], og begge rika svekte kvarandre, og bana veg for den [[arabisk]]-[[muslimsk erobringa av Persia]] midt på 600-talet. ===Mellomalderen=== [[Fil:Abbasids850.png|mini|[[Abbasidane]] på det største kring år 850.]] Den arabisk-islamske erobringa midt på 600-talet etablerte [[islam]] i Irak og mange [[arabarar]] flytta inn i området. Under [[Rashidun-kalifatet]] flytta syskenbarnet og svigersonen til [[Muhammed]], [[Ali]], hovudstaden til [[Kufa]] der han vart den fjerde [[kalif]]en. [[Omajadekalifatet]] styrte provinsen Irak frå [[Damaskus]] på 600-talet. [[Abbasidane]] bygde byen [[Bagdad]] på 700-talet som hovudstaden sin, og byen vart den leiande metropolen i den [[den arabiske verda|arabiske]] og [[den muslimske verda|muslimske verda]] i fem hundreår. Bagdad var den største multikulturelle byen i [[mellomalderen]] og hadde meir enn ein million innbyggjarar,<ref>{{cite web|url= http://geography.about.com/library/weekly/aa011201a.htm |title=Largest Cities Through History |publisher= Geography.about.com |date=2011-04-06 |accessdate= 8. september 2017}}</ref> og var eit sentrum for læring under [[den islamske gullalderen]]. [[Mongolriket|Mongolane]] øydla byen og brende biblioteket her under [[kringsetjinga av Bagdad (1258)|kringsetjinga av Bagdad]] på 1200-talet.<ref>{{cite web|url=http://www.acs.ucalgary.ca/applied_history/tutor/islam/learning/conclusion.html |title=The Islamic World to 1600: The Arts, Learning, and Knowledge (Conclusion) |publisher=Acs.ucalgary.ca |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090815080358/http://www.acs.ucalgary.ca/applied_history/tutor/islam/learning/conclusion.html |archivedate=August 15, 2009 }}</ref> I 1257 samla [[Hulagu Khan]] ein uvanleg stor armé, ein stor del av dei mongolske styrkane, for å erobre Bagdad. Då dei kom fram til den islamske hovudstaden, kravde Hulagu Khan at dei overgav seg, men den siste abbaside-kalifen [[Al-Musta'sim]] nekta. Hulagu vart sint og som mongolane ofte gjorde for å hindre motstand, [[kringsetjinga av Bagdad i 1258|kringsette han Bagdad]], plyndra byen og massakrerte mange av innbyggjarane.<ref>{{cite web|url=http://www.sfusd.k12.ca.us/schwww/sch618/Ibn_Battuta/Battuta's_Trip_Three.html |title=Battuta's Travels: Part Three – Persia and Iraq |publisher=Sfusd.k12.ca.us |accessdate=8. september 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080423014420/http://www.sfusd.k12.ca.us/schwww/sch618/Ibn_Battuta/Battuta%27s_Trip_Three.html |archivedate=April 23, 2008 |deadurl=yes |df= }}</ref> Estimat på dødstala varierer frå 200&nbsp;000 til ein million.<ref>{{cite web|last= Frazier |first= Ian |url= http://www.newyorker.com/archive/2005/04/25/050425fa_fact4?currentPage=4 |title= Annals of history: Invaders: Destroying Bagdad |publisher= The New Yorker |date= 2005-04-25 |page= 4 |accessdate=8. september 2017}}</ref> [[Fil:Bagdad1258.jpg|mini|[[kringsetjinga av Bagdad (1258)|Den mongolske plyndring av Bagdad]].]] Mongolane utsletta abbasidane og øydela [[Visdomshuset]] i Bagdad, som inneheld tallause dyrebare og historiske dokument. Byen fekk aldri attende den tidlegare stordomen som eit stort kultursenter med stor påverknad. Somme historikarar meiner at den mongolske invasjonen øydela mykje av vatningssystemet som hadde gjort Mesopotamia berekraftig i tusenvis av år. Andre historikarar meiner at [[jordforsalting]] førte til nedgang i jordbruket.<ref>{{cite web|url= http://www.waterencyclopedia.com/Hy-La/Irrigation-Systems-Ancient.html |title= Irrigation Systems, Ancient |publisher= Waterencyclopedia.com |date=2009-01-11 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Midt på 1300-talet herja [[svartedauden]] det meste av [[den islamske verda]].<ref>{{cite web|url=https://www.ucalgary.ca/applied_history/tutor/islam/mongols/blackDeath.html |title=The Islamic World to 1600: The Mongol Invasions (The Black Death) |publisher=The University of Calgary |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090131180742/http://www.ucalgary.ca/applied_history/tutor/islam/mongols/blackDeath.html |archivedate=January 31, 2009 }}</ref> Dei beste estimata for Midtausten er at kring ein tredjedel av folkesetnaden døydde.<ref>{{cite web|author=Kathryn Jean Lopez |url=http://old.nationalreview.com/interrogatory/kelly200509140843.asp|archive-url=https://web.archive.org/web/20120216075334/http://old.nationalreview.com/interrogatory/kelly200509140843.asp|archive-date=2012-02-16 |dead-url=yes|title=Q&A with John Kelly on The Great Mortality on National Review Online |publisher=Nationalreview.com |date=14 September 2005 |accessdate=9. september 2017}}</ref> I 1401 invaderte ein krigsherre av mongolsk avstamming, [[Timur Lenk]], Irak. Etter Bagdad var erobra, vart 20&nbsp;000 av innbyggjarane massakrerte.<ref>{{cite web|url= http://asianhistory.about.com/od/profilesofasianleaders/p/TimurProf.htm |title= Tamerlane – Timur the Lame Biography |publisher= Asianhistory.about.com |date= 2010-02-15 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Timur gav ordre om at kvar soldat måtte kome attende og vise han han minst to avhogde menneskehovud kvar. Fleire av soldatane var så redde at dei drap fangar fanga tidlegare i felttoget for å sikre eg at dei hadde hovud å vise Timur.<ref>{{cite web |url=http://mertsahinoglu.com/research/14th-century-annihilation-of-iraq |title= 14th century annihilation of Iraq |publisher= Mert Sahinoglu |accessdate= 8. september 2017}}</ref> Timur utførte òg massakrar på dn innfødde [[assyrarar|assyriske]], [[kristne]] folkesetnaden, som fram til då framleis var den største folkesetnaden i det nordlege Mesopotamia, og det var på denne tida at den gamle assyriske byen [[Assur]] omsider vart fråflytta.<ref> ^ Nestorians eller Ancient Eastern Church på Encyclopædia Britannica</ref> ===Osmansk Irak=== [[Fil:Cedid Atlas (Middle East) 1803.jpg|mini|[[Cedid-atlaset]] frå 1803 syner området i dag kjend som Irak delt mellom [[Øvre Mesopotamia|Al Jazira]] (rosa), [[Kurdistan]] (blått), Irak (grønt) og [[Al Sham]] (gult).]] Seint på 1300- og tidleg på 1400-talet styrte dei tyrkiske [[Kara Koyunlu]] området som i dag vert kalla Irak. I 1466 slo [[Aq Qoyunlu]] Kara Koyunlu og tok kontroll. Frå tidleg på 1500-talet, i 1508, hamna alle områda til dei tidlegare Aq Qoyunlu, inkludert Irak, i hendene på dei iranske [[safavidane]]. I den over hundre år lange tyrkisk-iranske striden mellom safavidane og dei [[osmanske tyrkarar|osmanske tyrkarane]] i naboområdet, var Irak ofte slagmark i dei mange [[osmansk-persiske krigar|osmansk-persiske krigane]]. Etter [[Zuhab-traktaten]] i 1639 hamna det meste av dagens Irak til slutt under [[Det osmanske riket]] som [[Bagdad eyalet]]. Gjennom det meste av perioden under osmansk styre (1533-1918) var dagens Irak ei slagmark mellom rivaliserande regionale rike og stammealliansar. På 1600-talet hadde dei mange konfliktane med safavidane tappa Det osmanske riket for krefter og svekt kontrollen dei hadde over provinsane sine. Den nomadiske folkesetnaden auka då mange [[beduin]]ar frå [[Najd]] kom inn i området. Beduinraid mot busetjingar vart umogeleg å hindre.<ref>{{cite web|url=http://countrystudies.us/iraq/18.htm |title=Iraq – The Ottoman Period, 1534–1918 |publisher=Countrystudies.us |accessdate=8. september 2017}}</ref> [[Fil:Layard Nineveh.jpg|mini|Den engelske arkeologen [[Austen Henry Layard]] i den eldgamle [[Assyria|assyriske]] byen [[Nineveh]] i 1852.]] I åra 1747–1831 vart Irak styrt av eit [[Mamelukkdynastiet i Irak|Mamelukk-dynasti]] av [[georgiarar|georgisk]]<ref name="bbs">{{cite book|author=Reidar Visser|title=Basra, the Failed Gulf State: Separatism And Nationalism in Southern Iraq|url=https://books.google.com/books?id=pCC4ffbOv_YC&pg=PA19|year=2005|publisher=LIT Verlag Münster|isbn=978-3-8258-8799-5|page=19|accessdate=7. september 2017}}</ref> opphav, som klarte å få sjølvstyre av den [[osmansk porte|osmanske porten]], stoppa stammeopprøra, dempa makta til [[janitsjar]]ane, innførte orden og moderniserte økonomi og forsvar. I 1831 klarte osmanarane å styrte Mamelukk-regimet og la Irak under direkte kontroll. Folketalet i Irak var estimert til å vere 30 millionar i 800 evt., men var berre fem millionar på byrjinga av 1900-talet.<ref>{{cite web|url=http://www.valerieyule.com.au/poprus.htm |title=Population crises and cycles in history A review of the book ''Population Crises and Population cycles'' by Claire Russell and W.M.S. Russell. |isbn=0-9504066-5-1 |publisher=valerieyule.com.au |accessdate=7. september 2017}}</ref> Under [[fyrste verdskrigen]] støtta osmanarane [[Tyskland]] og [[Sentralmaktene]]. I [[det mesopotamiske felttoget]] mot Sentralmaktene, invaderte [[Storbritannia|britiske]] styrkar landet og leid først eit stort nederlag i møte med den tyrkiske hæren under [[kringsetjinga av Kut]] (1915–1916). Men sidan fekk britane overtaket og fekk etter kvart støtte av lokale [[arabarar]] og [[assyrarar]]. I 1916 laga britane og franskmennene ein plan for delinga av [[Vest-Asia]] etter krigen med [[Sykes-Picot-avtalen]].<ref>[http://archive.law.fsu.edu/library/collection/LimitsinSeas/IBS094.pdf s.8] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160317073736/http://archive.law.fsu.edu/library/collection/limitsinseas/IBS094.pdf |date=2016-03-17 }}</ref> Britiske styrkar omgrupperte og [[fallet til Bagdad i 1917|erobra Bagdad]] i 1917, og slo osmanarane. Ein våpenkvileavtale vart signert i 1918. Under fyrste verdskrigen vart osmanarane slått og driven frå det meste av området av Storbritannia. Britane tapte 92&nbsp;000 soldatar i det mesopotamiske felttoget. Dei osmanske tapa er ukjende, men britane tok i alt 45&nbsp;000 [[krigsfange|krigsfangar]]. Mot slutten av 1918 hadde britane 410&nbsp;000 mann i området, og 112&nbsp;000 av desse var kamptroppar. ===Britisk styre og sjølvstendig kongedøme=== [[Fil:BritsLookingOnBaghdad1941.jpg|mini|Britiske soldatar i Bagdad, juni 1941.]] Den 11. november 1920 vart Irak eit [[mandat i Folkeforbundet]] under britisk kontroll med namnet [[det britiske mandatet for Mesopotamia|staten Irak]]. Britane sette inn [[hasjimittane|hasjimitt]]-kongen [[Faisal I av Irak]], som hadde blitt tvungen ut av [[Syria]] av franskmennene. Dei britiske styresmaktene valde òg den [[sunniislam|sunni]]-arabiske eliten til stillingar i staten og embetskontora.<ref>{{cite book|last=Tripp|first=Charles|title=A History of Iraq|url=https://books.google.com/books?id=WR-Cnw1UCJEC|year=2002|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-52900-6|accessdate=7. september 2017}}</ref> På grunn av stadig aukande kostnadaer og påverka av offentlege protestar frå krigshelten [[T.E. Lawrence]]<ref> {{cite book|first1=Jeremy |last1=Wilson |authorlink=Jeremy Wilson |title=Lawrence of Arabia: The Authorised Biography of T. E. Lawrence|date=1998|publisher=Sutton|location=Stroud|isbn=0750918772|url=https://books.google.com/books?id=OsEhAQAAIAAJ&q=%22Lawrence+of+Arabia%22&dq=%22Lawrence+of+Arabia%22&hl=en&sa=X&ei=ruwjVeanJsfZaofAgeAG&ved=0CCAQ6AEwAA|quote=The exploits of T.E. Lawrence as British liaison officer in the Arab Revolt, recounted in his work Seven Pillars of Wisdom, made him one of the most famous Englishmen of his generation. This biography explores his life and career including his correspondence with writers, artists and politicians.}}</ref> i ''[[The Times]]'', erstatta britane [[Arnold Wilson]] i oktober 1920 med ein ny kommissær, [[Percy Zachariah Cox|Sir Percy Cox]].<ref>{{cite web|url=http://www.oxforddnb.com/view/article/32604|title=Oxford DNB article: Cox, Sir Percy Zachariah|publisher=}}</ref> Cox klarte å roe eit opprør, men var òg ansvarleg for å setje i verk den lagnadstunge politikken med å ha nært samarbeid med den irakiske sunni-minoriteten.<ref>{{cite book|author1=Liam Anderson|author2=Gareth Stansfield|title=The Future of Iraq: Dictatorship, Democracy, Or Division?|url=https://books.google.com/books?id=4JMHAI1C91gC&pg=PA6|year=2005|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=978-1-4039-7144-9|page=6|quote=Sunni control over the levels of power and the distribution of the spoils of office has had predictable consequences- a simmering resentment on the part of the Shi'a...}}</ref> [[Slaveri]]et vart avskaffa i 1920-åra.<ref name="zanj"/> Storbritannia gav sjølvstende til [[Kongedømet Irak]] i 1932,<ref>Ongsotto et.al. ''Asian History Module-based Learning Ii' 2003 Ed''. p69. [https://books.google.com/books?id=KE6f6Ni5lrsC&pg=PR7&lpg=PR7&dq=asian+history+module+based+learning&source=bl&ots=S7dsbT75jf&sig=IqWlp3Yj6vxv3SI0aTUTyBeqwZE&hl=iw&sa=X&ei=r3jjVLjZIsKrU9Kgg-gK&ved=0CCEQ6AEwAA#v=onepage&q=asian%20history%20module%20based%20learning&f=false]</ref> etter innstendig oppfordring frå [[Faisal I av Irak|kong Faisal]], men britane heldt [[militærbase|militærbasane]] sine, ein lokal milits i form av [[den assysirke hæren]] og gjennomfartsrettar for styrkane sine. Kong [[Ghazi av Irak|Ghazi]] styrte som gallionsfigur etter kong Faisal døydde i 1933, men vart underminert av forsøk på militære [[statskupp|kupp]] før han døydde i 1939. Ghazi vart etterfølgd av den mindreårige sonen [[Faisal II av Irak|Faisal II]]. [['Abd al-Ilah]] tente som [[regent]] før Faisal vart gammal nok. 1. april 1941 iverksette [[Rashid Ali al-Gaylani]] og medlemmar av [[det gylne kvadratet i Irak|Det gylne kvadratet]] eit [[det irakiske statskuppet i 1941|statskupp og styrta regjeringa til 'Abd al-Ilah]]. Under den påfølgjande [[den engelsk-irakiske krigen|engelsk-irakiske krigen]], invaderte [[Storbritannia]] (som framleis hadde flybasar i Irak) Irak i frykt for at Rashid Ali-regjeringa skulle kutte oljeforsyningane til vestlege nasjonar på grunn av banda hans til [[Aksemaktene]]. Krigen byrja 2. mai og britane, i lag med den lojale assyriske hæren,<ref>Lyman, s.23</ref> slo styrkane til Al-Gaylani, og tvang fram ein våpenkvile 31. mai. Ein [[militærokkupasjon]] følgde gjeninnsetjinga av det [[hasjimittane|hasjimittiske]] monariket. Okkupasjonen enda 26. oktober 1947, men Storbritannia heldt på militærbasane sine i Irak fram til 1954, då den assyriske militsen vart oppløyst. Statsleiarar under okkupasjon og det attverand hasjimittiske monarkiet var [[Nuri as-Said]], den autokratiske statsmininsteren som òg styrte frå 1930 til 1932, og 'Abd al-Ilah, den tidlegare regenten som tente som rådgjevar for kong Faisal II. ===Republikk og ba'athist-Irak=== [[Fil:1958 revolution in Iraq.jpg|mini|[[14. juli-revolusjonen]] i 1958.]] I 1958 vart eit statskupp kalla [[14. juli-revolusjonen]] leia av brigadesjefen [[Abd al-Karim Qasim]]. Denne revolusjonen var sterkt antiimperialistisk og antimonarkisk og hadde sterke sosialistiske element. Mange vart drepne i kuppet, inkludert kong [[Faysal II]], prins [[Abd al-Ilah]] og [[Nuri al-Sa'id]].<ref>{{cite book|last1=Cleveland|first1=William|title=A History of the Modern Middle East|date=2016|publisher=Westview Press|location=Boulder, CO}}</ref> Qasim kontrollerte Irak gjennom militærstyre og i 1958 sette han i gang ein prosess for å redusere overskotsland som eit fåtal borgarar med tvang. Dette vart fordelt på ny av staten. Han styrta oberst [[Abdul Salam Arif]] i eit [[Ramadan-revolusjonen|kupp i februar 1963]]. Etter han døydde i 1966 vart han etterfølgd av broren [[Abdul Rahman Arif]], som vart [[17. juli-revolusjonen|styrta]] av [[Det arabisk-sosialistiske Ba'ath-partiet i Irak|Ba'ath-partiet]] i 1968. [[Ahmed Hassan al-Bakr]] vart den første Ba'ath-[[presidenten av Irak]], men etter kvart kom rørsla gradvis under kontrollen til [[Saddam Hussein]], som tok over presidentskapet og kontrollen av [[Det irakiske revolusjonære kommandorådet|Det revolusjonære kommandorådet]] (RCC), som då var det øvste leiande organet i Irak, i juli 1979. I 1979 skjedde [[den iranske revolusjonen]]. Etter månader med raid over grensene til dei to landa, erklærte Hussein krig mot Iran i september 1980, og sette i gang [[den iransk-irakiske krigen]] (eller den første Golfkrigen). Irak drog fordel av kaoset som oppstod i Iran etter revolusjonen og erobra somme området sørvest i Iran, men Iran tok attende dei tapte territoria i løpet av to år, og dei neste seks åra var Iran på offensiven.<ref>{{cite book|last=Karsh|first=Efraim|title=The den iransk-irakiske krigen, 1980–1988|year=2002|publisher=Osprey Publishing|location=Oxford, Oxfordshire|isbn=978-1841763712}}</ref> Krigen, som gjekk i stå i 1988, hadde kravd mellom ein halv million og 1,5 millionar menneskeliv.<ref>{{cite news|last=Hardy |first=Roger |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4260420.stm |title=The Iran–Iraq war: 25 years on |publisher=BBC News |date=2005-09-22 |accessdate=8. september 2017}}</ref> I 1981 bomba israelske fly [[operasjon Opera|ein irakisk testreaktor for kjernematerie i Osirak]] og vart kraftig kritisert av Dei sameinte nasjonane.<ref>S-RES-487(1981) Security Council Resolution 487 (1981)". United Nations. Henta 19 June 2011., {{cite web|url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/6c57312cc8bd93ca852560df00653995?OpenDocument |title=Archived copy |accessdate=8. september 2017 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110621231947/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/6c57312cc8bd93ca852560df00653995?OpenDocument |archivedate=2011-06-21 |df= }}</ref><ref>Jonathan Steele (7 June 2002). "The Bush doctrine makes nonsense of the UN charter". The Guardian. Henta 29 November 2010, https://www.theguardian.com/politics/2002/jun/07/britainand911.usa</ref> Under den åtte år lange krigen med Iran, brukte Saddam Hussein ofte [[kjemisk våpen|kjemiske våpen]] mot iranarane.<ref>Tyler, Patrick E. [https://www.nytimes.com/2002/08/18/world/officers-say-us-aided-iraq-in-war-despite-use-of-gas.html "Officers Say U.S. Aided Iraq in War Despite Use of Gas"] ''New York Times'' August 18, 2002.</ref> I dei siste etappane av den iransk-irakiske krigen leia Ba'athist-regimet i Irak [[Al-Anfal-felttoget]], eit [[folkemord]]<ref name="hrw.org">{{cite web|url=https://www.hrw.org/en/reports/2006/08/14/genocide-iraq-anfal-campaign-against-kurds |title=The Anfal Campaign Against the kurdarar A Middle East Watch Report |publisher=Human Rights Watch |date=2006-08-14 |accessdate=8. september 2017}}</ref> mot irakiske kurdarar,<ref>{{cite book |last=Black |first=George|title=Genocide in Iraq: The Anfal Campaign against the Kurds / West Asia Watch |origyear=1993 |url=http://hrw.org/reports/1993/iraqanfal/|accessdate=8. september 2017 |publisher=Human Rights Watch |location=New York • Washington • Los Angeles • London|isbn=1-56432-108-8 |date=July 1993}}</ref><ref>{{cite book|last=Hiltermann |first=Joost R. |title=Bureaucracy of Repression: The Iraqi Government in Its Own Words / Vest-Asia Watch |origyear=1994 |url=https://www.hrw.org/reports/1994/iraq/TEXT.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061028211739/http://www.hrw.org/reports/1994/iraq/TEXT.htm |archivedate=2006-10-28 |accessdate=8. september 2017 |publisher=Human Rights Watch |isbn=1-56432-127-4 |date=February 1994 |deadurl=yes |df= }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.institutkurde.org/en/afp/archives/070108093217.hrifbdh6.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090101055802/http://www.institutkurde.org/en/afp/archives/070108093217.hrifbdh6.html |archivedate=2009-01-01 |title=Charges against Saddam dropped as genocide trial resumes |publisher=Agence France-Presse |date=January 8, 2007 |deadurl=yes |df= }}</ref> og leia drapet på 50&nbsp;000 til 100&nbsp;000 sivile.<ref>{{cite book|last=Hiltermann|first=J. R.|title=A Poisonous Affair: America, Iraq, and the Gassing of Halabja|year=2007|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-87686-5|pages=134–135|url=https://books.google.com/books?id=5JGldonhk6wC&pg=PA134|accessdate=7. september 2017}}</ref> Kjemiske våpen vart òg nytta mot [[sjiaislam i Irak|irakiske sjiamuslimar]] under [[opprøra i Irak i 1991]]. I august 1990 [[invasjonen av Kuwait|invaderte Irak og annekterte Kuwait]]. Dette førte til [[Golfkrigen]] leia av [[USA]]. Koalisjonsssstyrkane bomba militære mål<ref name=Crusade>{{cite book|author=Rick Atkinson|title=Crusade: The Untold Story of the Persian Gulf War|url=https://books.google.com/books?id=TVVwADcYOcgC&pg=PA284|year=1993|publisher=Houghton Mifflin Harcourt|isbn=978-0-395-71083-8|pages=284–285|accessdate=7. september 2017}}</ref><ref name=Arbuthnot>{{cite web|url=http://www.uruknet.de/?p=m30603&hd=&size=1&l=e |title=The Ameriya Shelter – St. Valentine's Day Massacre |publisher=Uruknet.de |accessdate=8. september 2017 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110716220215/http://www.uruknet.de/?p=m30603&hd=&size=1&l=e |archivedate=2011-07-16}}</ref><ref name=CSM2002>{{cite web|url=http://www.csmonitor.com/2002/1022/p01s01-wosc.htm |title='Smarter' bombs still hit civilians |work=Christian Science Monitor |date=2002-10-22 |accessdate=8. september 2017}}</ref> og sette i gang eit 100 timar langt bakkeåtak mot irakiske styrkar i Sør-Irak og dei som okkuperte Kuwait. Dei væpna styrkane i Irak vart øydelagde i krigen. Kort tid etter krigen slutta i 1991, leia sjiaer og [[kurdarar i Irak|kurdiske irakarar]] [[opprøra i Irak i 1991|fleire opprør]] mot regimet til Saddam Hussein, men desse vart slått ned ved hjelp av irakiske tryggingsstyrkar og kjemiske våpen. Det er estimert at så mange som 100&nbsp;000 menneske, inkludert mange sivile, vart drepne.<ref>{{cite news|author=Ian Black |url=https://www.theguardian.com/world/2007/aug/22/iraq.ianblack |title='Chemical Ali' on trial for brutal crushing of Shia uprising |work=The Guardian |date=2007-08-22|accessdate=8. september 2017 |location=London}}</ref> Under opprøra oppretta USA, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia, med støtte frå [[Tryggingsrådet]], irakiske [[flyforbundssone]]r for å verne dei kurdiske og sjiamuslimske innbyggjarane frå åtak frå Saddam-regimet sine fly (men ikkje helikopter). Irak fekk ordre om å destruere alle kjemiske og biologiske våpen og SN prøvde å overtyde regjeringa til å nedruste og gå med på våpenkvile med å innføre fleire sanksjonar mot landet, i tillegg til dei første sanksjonane som vart innført etter den irakiske invasjonen av Kuwait. Den irakiske regjeringa verken nedrusta eller gjekk med på våpenkvile og dette førte til sanksjonane som vart verande fram til 2003. Effekten av sanksjonane for den sivile folkesetnaden i Irak er omstridd.<ref name=unicef99>[http://www.unicef.org/newsline/99pr29.htm Iraq surveys show 'humanitarian emergency'] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090806193122/http://www.unicef.org/newsline/99pr29.htm |date=2009-08-06 }} [[UNICEF]] Newsline August 12, 1999</ref><ref name="Rubin">{{cite journal|last=Rubin |first=Michael |title=Sanctions on Iraq: A Valid Anti-American Grievance? |publisher=[[Middle East Review of International Affairs]] |volume=5 |issue=4 |url=http://www.iraqwatch.org/perspectives/meria-rubin-sanctions-1201.htm |pages=100–115 |date=December 2001 |authorlink=Michael Rubin |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121028003924/http://www.iraqwatch.org/perspectives/meria-rubin-sanctions-1201.htm |archivedate=2012-10-28 |df= }}</ref> Det vart mykje trudd at sanksjonane førte til ein kraftig auke i barnedøydelegheit, men nyare forsking har vist at dei mykje siterte rapportane var fabrikkerte av dei irakiske styresmaktene og at det ikkje var noko auke i barnedøydelegheit i Irak etter 1990 og under sanksjonsperioden.<ref name=Spagat>{{cite web|url=http://personal.rhul.ac.uk/uhte/014/Truth%20and%20Death.pdf |title=Truth and death in Iraq under sanctions |first=Michael |last=Spagat |date=September 2010 |publisher=[[Significance (journal)|Significance]] }}</ref><ref name=":0">{{Cite journal|last=Dyson|first=Tim|last2=Cetorelli|first2=Valeria|date=2017-07-01|title=Changing views on child mortality and economic sanctions in Iraq: a history of lies, damned lies and statistics|url=http://gh.bmj.com/content/2/2/e000311|journal=BMJ Global Health|language=en|volume=2|issue=2|pages=e000311|doi=10.1136/bmjgh-2017-000311|issn=2059-7908}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2017/08/04/saddam-hussein-said-sanctions-killed-500000-children-that-was-a-spectacular-lie/|title=Saddam Hussein said sanctions killed 500,000 children. That was ‘a spectacular lie.’|last=|first=|date=|website=Washington Post|archive-url=|archive-date=|dead-url=|access-date=9. september 2017}}</ref> Ein olje-for-mat-plan vart oppretta i 1996 for å minke effekten av sanksjonane. Etter [[terroråtaka 11. september 2001]] byrja president [[George W. Bush]] ein plan for å styrte regimet til Saddam Hussein og i oktober 2002 vedtok den amerikanske kongressen planen. I november 2002 vedtok Tryggingsrådet i SN resolusjon 1441 og i mars 2003 invaderte USA og deira allierte Irak. ===2003–2007=== [[Fil:SaddamStatue.jpg|mini|upright|I april 2003 vart statuen av [[Saddam Hussein]] på [[Firdosplassen]] i [[Bagdad]] riven ned kort tid etter [[Irakkrigen]] var i gang.]] 20. mars 2003 invaderte ein USA-leia koalisjon Irak under påskot om at Irak ikkje hadde avslutta masseøydeleggingsvåpenprogrammet sitt og dermed brote SN-resolusjon 687. Dette påskotet var basert på dokumentasjon frå [[CIA]] og dei britiske styresmaktene<ref>{{cite web|url=http://www.factcheck.org/bushs_16_words_on_iraq_uranium.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100305071446/http://www.factcheck.org/bushs_16_words_on_iraq_uranium.html |archivedate=2010-03-05 |title=Bush's "16 Words" on Iraq & Uranium: He May Have Been Wrong But He Wasn't Lying |publisher=FactCheck.org |date=July 26, 2004 |deadurl=yes |df= }}</ref> og viste seg seinare å vere upålitelege.<ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/world/2004/oct/07/usa.iraq1 |title=There were no weapons of mass destruction in Iraq |accessdate=2008-04-28 |last=Borger |first=Julian |date=2004-10-07 |publisher=[[Guardian Media Group]] |work=[[guardian.co.uk]] |location=London}}</ref><ref>{{cite news|title=John Simpson: 'The Iraq memories I can't rid myself of'|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-21829269|publisher=BBC News|accessdate=9. september 2017|date=2013-03-19}}</ref> Etter invasjonen innførte USA eit mellombels koalisjonsstyre (CPA) i Irak. I mars 2003 gav [[L. Paul Bremer]], øvste leiar for CPA, ordre om å ekskludere Baath-medlemmar frå den nye irakiske regjeringa og oppløyse den irakiske hæren.<ref>{{cite journal|last=Pfiffner|first=James|title=US Blunders in Iraq: De-Baathification and Disbanding the Army|journal=Intelligence and National Security|date=February 2010|volume=25|issue=1|pages=76–85|doi=10.1080/02684521003588120|url=http://pfiffner.gmu.edu/files/pdfs/Articles/CPA%20Orders,%20Iraq%20PDF.pdf|accessdate=9. september 2017}}</ref> Avgjersla oppløyste den store sunni-irakiske hæren<ref>{{cite news|title=Fateful Choice on Iraq Army Bypassed Debate|url=https://www.nytimes.com/2008/03/17/world/middleeast/17bremer.html?pagewanted=all|publisher=New York Times|date=2008-03-17|first=Michael R.|last=Gordon}}</ref> og ekskluderte mange av dei tidlegare embetsmennene frå å delta i styret av landet, inkludert 40&nbsp;000 lærarar som hadde blitt medlemmar av Baath-partiet berre for å få halde jobbane sine.<ref>[http://pfiffner.gmu.edu/files/pdfs/Articles/CPA%20Orders,%20Iraq%20PDF.pdf " US Blunders in Iraq" ] "Intelligence and National Security Vol. 25, No. 1, 76–85, February 2010"</ref> Dette var medverkande til ei kaotisk tid i landet etter invasjonen.<ref>{{cite news|title=Can the joy last?|url=http://www.economist.com/node/21528299|work=The Economist|date=2011-09-03}}</ref> [[Det irakiske opprøret 2003-2006|Eit opprør]] mot [[invasjonen av Irak i 2003|det USA-leia koalisjonsstyret]] i Irak byrja sommaren 2003 blant element frå det tidlegare irakiske tryggingspolitiet og hæren, som danna geriljaeiningar. Hausten 2003 byrja sjølvoppnemnte «[[jihad]]ist»-grupper å målrette koalisjonsstyrkane. Forskjellige sunni-militsar vart oppretta i 2003, som [[Jama'at al-Tawhid wal-Jihad]] leia av [[Abu Musab al-Zarqawi]]. Opprøret omfatta intens inter-etnisk vald mellom sunniar og sjiaer.<ref name="cnn.com">{{cite news |title=U.S. cracks down on Iraq death squads |url=http://www.cnn.com/2006/WORLD/meast/07/24/iraq.main/index.html |publisher=CNN |date=24 July 2006}}</ref> [[Abu Ghraib-skandalen]] vart kjend seint i 2003 i rapportar frå [[Amnesty International]] og [[Associated Press]]. [[Fil:US Navy 031016-N-3236B-043 A marine patrols the streets of Al Faw, Iraq.jpg|mini|Amerikanske marinesoldatar patruljerer gatene i [[Al Faw]], oktober 2003.]] [[Mahdi-hæren]]—ein sjiamilits oppretta sommaren 2003 av [[Muqtada al-Sadr]]<ref name=mehdi />—byrja å kjempe mot koalisjonsstyrkane i april 2004.<ref name=mehdi>{{cite news|title=Who are Iraq's Mehdi Army?|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3604393.stm|publisher=BBC News|accessdate=9. september 2017|date=2007-05-30|first=Patrick|last=Jackson}}</ref> I 2004 kjempa sunni- og sjiamilitante mot kvarandre og mot det nye irakiske interimstyret som vart innsett i i juni 2004, og mot koalisjonsstyrkane. I tillegg vart [[det første slaget ved Fallujah]] utkjempa i april og [[det andre slaget ved Fallujah]] i november. Sunni-militsen Jama'at al-Tawhid wal-Jihad vart [[Al-Qaida i Irak]] i oktober 2004 og målretta koalisjonsstyrkar og sivile, hovudsakleg sjiamuslimar, og ytterlegare forverra dei etniske spaningane.<ref>{{cite news|title=Al Qaeda's hand in tipping Iraq toward civil war|url=http://www.csmonitor.com/2006/0320/p09s01-coop.html|newspaper=Christian Science Monitor / Al-Quds Al-Arabi|date=2006-03-20}}</ref> I januar 2005 vart det første valet sidan invasjonen halde og i oktober vart [[den irakiske grunnlova|ei ny grunnlov]] vedteke. Eit nytt parlamentsval vart halde i desember. Men det var ofte åtak frå opprørarar og auka til 34&nbsp;131 i 2005 frå 26&nbsp;496 i 2004.<ref>Thomas Ricks (2006) ''Fiasco'': 414</ref> I 2006 heldt kampane fram og valdsbruken nådde eit topppunkt og fleire [[Haditha-drapa|krigslovbrotskandalar]] vart avslørte. [[Abu Musab al-Zarqawi]], leiaren for [[Al-Qaida i Irak]] vart drepen av amerikanske styrkar og den tidlegare irakiske diktatoren, [[Saddam Hussein]], vart dømd til døden for lovbrot mot menneskja og hengd.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6219861.stm|title=Saddam death 'ends dark chapter'|publisher=BBC News|date=2006-12-30|accessdate = 9. september 2017}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601087&sid=adlWxYxfI4bE |title=Saddam Hussein's Two Co-Defendants Hanged in Iraq |publisher=[[Bloomberg L.P.]] |date=2007-01-15 |accessdate=9. september 2017 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070930043806/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601087&sid=adlWxYxfI4bE |archivedate=2007-09-30 |df= }}</ref><ref>{{cite web|url=http://abcnews.go.com/International/wireStory?id=2965027 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070323194534/http://abcnews.go.com/International/wireStory?id=2965027 |archivedate=2007-03-23 |title=Saddam's Former Deputy Hanged in Iraq |author=Qassim Abdul-Zahra |date=2007-03-20 |publisher=Abcnews.go.com |accessdate=7. september 2017 |deadurl=yes |df= }}</ref> Seint i 2006 tilrådde dei amerikanske styresmaktene at USA skulle byrje å fokusere på opplæring av irakisk militærpersonell og i anuar 2007 annonserte president George W. Bush ei «bølgje» av nye, amerikanske soldatar til landet.<ref>{{cite web |last=Ferguson |first=Barbara |title=Petraeus Says Iraq Troop Surge Working |work=Arab News |date=11 September 2007 |url=http://www.arabnews.com/?page=4&section=0&article=101078&d=11&m=9&y=2007 |accessdate=9. september 2017}}</ref> I mai 2007 bad det irakiske parlamentet USA om å leggje ein plan for tilbaketrekking<ref>[http://www.foxnews.com/story/0,2933,271210,00.html Iraq Bill Demands U.S.&nbsp;Troop Withdraw] Associated Press, ''[[Fox News]]'', 10 May 2007</ref> og dei koalisjonspartnarane til USA, som Storbritannia og Danmark byrja å trekke soldatane sine ut av landet.<ref>BBC NEWS 21 February 2007, [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/6380933.stm ''Blair announces Iraq troops cut'']</ref><ref>[[Al-Jazeera]] ENGLISH, 22 February 2007, [http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2007/02/200852513931496402.html Blair announces Iraq troop pullout]</ref> Krigen i Irak har ført til at mellom 151&nbsp;000 og 1,2 millionar irakarar har mista livet.<ref>"[https://www.theguardian.com/world/2008/jan/10/iraq.iraqtimeline 151,000 civilians killed since Iraq invasion]". ''[[The Guardian]]''. 10 January 2008.</ref><ref>"[http://articles.latimes.com/2007/sep/14/world/fg-iraq14 Civilian deaths may top 1 million, poll data indicate]". ''[[Los Angeles Times]]''. 14 September 2007.</ref> ===2008 til i dag=== I 2008 heldt kampane fram og dei nye opplærte irakiske styrkane utførte åtak mot militante. Den irakiske regjeringa signerte ein avtale om at USA skulle trekkje styrkane sine ut av irakiske byar innan 30. juni 2009 og trekkje seg heilt uta av Irak innan 31. desember 2011. Amerikanske troppar gav frå seg tryggingoppgåvene til irakiske styrkar i juni 2009, men heldt fram å arbeide med irakiske styrkar etter dei trekte seg ut.<ref>{{cite news |title=US soldiers leave Iraq's cities|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/8125547.stm|work=BBC|date= 9. september 2017|accessdate = 9. september 2017}}</ref> Morgonen den 18. desember 2011 trekte den siste kontingenten av amerikanske soldatar seg attende i ein seremoni på grensa til [[Kuwait]].<ref name="cnn-dec11" /> Kriminalitet og vald auka i månadane etter amerikanarane trekte seg ut av byane i midten av 2009<ref name="The Associated Press and Yahoo.com">{{cite news|title=After years of war, Iraqis hit by frenzy of crime|url=http://www.msnbc.msn.com/id/32955876/ns/world_news-mideast_n_africa/t/after-years-war-iraqis-hit-frenzy-crime/#.UOs2ZbaqTMg|agency=Associated Press}}</ref><ref>{{cite news |title=Violence Grows in Iraq as American troops withdraw|url=http://www.foxnews.com/politics/2009/05/09/violence-grows-iraq-american-troops-withdraw/|publisher=FOX |date=2009-05-09}}</ref> men trass i dette, rapporterte [[det irakiske innanriksdepartementet]] i november 2009 at talet på sivile dødsoffer i Irak hadde falle til det lågaste nivået sidan invasjonen i 2003.<ref>{{cite news |title=Iraqi civilian deaths drop to lowest level of war |url=https://www.reuters.com/article/2009/11/30/us-iraq-toll-idUSTRE5AT3ZE20091130 |publisher=Reuters |date=2009-11-30 |access-date=2017-09-09 |archive-date=2015-10-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151001055357/http://www.reuters.com/article/2009/11/30/us-iraq-toll-idUSTRE5AT3ZE20091130 |url-status=yes }}</ref> Etter USA trekte ut soldatane sine i 2011, fortsette opprøra og Irak leid av politisk ustabilitet. I februar 2011 spreidde opprøra i [[den arabiske våren]] seg til Irak.<ref>{{cite news |title=Egyptian revolution sparks protest movement in democratic Iraq |first=Liz |last=Sly |url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2011/02/12/AR2011021202100.html |work=The Washington Post |date=9. september 2017 |accessdate=9. september 2017}}</ref> men dei første demonstrasjonane velta ikkje regjeringa. [[Den irakiske nasjonalrørsla]], som visstnok representerte størsteparten av dei irakiske sunniane, boikotta parlamentet i fleire veker seint i 2011 og tidleg i 2012, og hevda at den sjia-dominerte regjeringa prøvde å setje sunniane på sidelinja. [[Fil:Iraq war map.png|mini|venstre|Militærsituasjonen 11. juni 2017:<br />{{legend|#db8ca6|Kontrollert av dei irakiske styresmaktene}}{{legend|#b4b2ae|kontrollert av [[Den islamske staten i Irak og Levanten]] (ISIL)}}{{legend|#d7e074|Kontrollert av [[Peshmerga|irakiske kurdarar]]}}]] I 2012 og 2013 auka valdsnivået og væpna grupper i Irak stadig meir oppildna av [[den syriske borgarkrigen]]. Både sunniar og sjiaer kryssa grensa for å kjempe i Syria.<ref name=Kurd-Shiite-Sunni-Split>{{cite web|last=Salem|first=Paul|title=INSIGHT: Iraq's Tensions Heightened by Syria Conflict|url=http://middleeastvoices.voanews.com/2012/11/insight-iraqs-tensions-heightened-by-syria-conflict-96791/|publisher=Middle East Voices ([[Voice of America]])|accessdate=9. september 2017|date=29 November 2012}}</ref> I desember 2012 gjorde sunni-arabarar opprør mot styresmaktene og hevda at dei marginaliserte dei.<ref>{{cite news|title=Iraq Sunni protests in Anbar against Nouri al-Maliki|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-20860647|accessdate=9. september 2017|publisher=BBC News|date=28 December 2012}}</ref><ref>{{cite news|title=Protests engulf west Iraq as Anbar rises against Maliki|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-20887739|accessdate=9. september 2017|publisher=BBC News|date=2 January 2013}}</ref> I 2013 auka sunnimilitante grupper åtak mot sjiaene i Irak i eit forsøk på å underminere tiltrua til den [[Nouri al-Maliki]]-leia regjeringa.<ref name=latimes2701>{{cite news|title=Suicide bomber kills 32 at Bagdad funeral march|url=http://www.foxnews.com/world/2012/01/27/car-bombing-kills-26-in-baghdad/|agency=Associated Press|publisher=Fox News|accessdate=9. september 2017|date=27 January 2012}}</ref> I 2014 trok sunni-opprørarar som høyrde til terroritgruppa [[Den islamske staten]] (IS) kontroll over store landområde, inkludert fleire store irakiske byar, som [[Tikrit]], [[Fallujah]] og [[Mosul]] og førte hundretusenvis av folk på flukt mellom rapportar av grusame handlingar utført av IS.<ref>{{cite news|title=Iraq crisis: Battle grips vital Baiji oil refinery|url=http://www.bbc.com/news/world-middle-east-27897648|accessdate=9. september 2017|agency=BBC}}</ref> Etter eit uavgjort val i april 2014, tente Nouri al-Maliki som førebels statsminister.<ref name=guar11-8-14>{{cite web|author=Spencer Ackerman and agencies|url=https://www.theguardian.com/world/2014/aug/11/us-iraqi-maliki-accuses-president|title=Kerry slaps down Maliki after he accuses Iraqi president of violating constitution|publisher=The Guardian|date=11 August 2014|accessdate=9. september 2017}}</ref> Den 11. august avgjorde den irakiske høgsteretten at blokka til Maliki var den største i parlamentet, og han kunne halde fram som statsminister.<ref name=guar11-8-14/> Men innan 13. august hadde den irakiske presidenten bede [[Haider al-Abadi]] om å danne ei ny regjering, og Dei sameinte nasjonane, USA, EU, Saudi-Arabia, Iran, og somme irakiske politikarar uttrykte ønske om eit nytt leiarskap i Irak, til dømes frå [[Haider al-Abadi]].<ref>{{cite web|last=Salama|first=Vivian|url=http://www.stripes.com/tensions-high-in-iraq-as-support-for-new-pm-grows-1.297997|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140813212654/http://www.stripes.com/tensions-high-in-iraq-as-support-for-new-pm-grows-1.297997|archivedate=2014-08-13|title=Tensions high in Iraq as support for new PM grows|publisher=Stripes|date=13 August 2014|accessdate=9. september 2017}}</ref> Den 14. august gjekk Maliki av som statsminister for å støtte al-Abadi og «trygge interessene til landet». Dei amerikanske styresmaktene omtalte dette som «eit stort steg framover» for eit samla Irak.<ref>{{cite web|url=http://www.thetimes.co.uk/tto/news/world/middleeast/iraq/article4177222.ece|title=White House hails al-Maliki departure as 'major step forward'|publisher=The Times|date=15 August 2014|accessdate=9. september 2017}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.foxnews.com/world/2014/08/15/iraq-al-maliki-backs-new-prime-minister/|title=Iraq's new prime minister-designate vows to fight corruption, terrorism|publisher=Fox News|date=|accessdate=9. september 2017}}</ref> Den 9. september 2014 hadde [[Haider al-Abadi]] danna ei ny regjering og vart den nye statsministeren. Stadige konfliktar mellom sunniane, sjiaane og kurdarane har ført til aukande debatt om å dele Irak i tre sjølvstyrte regionar, inkludert Kurdistan i nordaust, eit [[Sunnistan]] i vest og eit Sjiastan i søraust.<ref>The Revenge of Geography, p 353, Robert D. Kaplan – 2012</ref> ==Geografi== [[Fil:Iraq.A2003060.0750.500m.jpg|mini|Satellittkart over Irak.]] [[Fil:Iraq map of Köppen climate classification.svg|mini|Köppen si klimaklassifisering i Irak.]] {{detaljar|irakisk geografi|guvernement i Irak}} Irak ligg mellom [[29. nordlege breiddesirkelen|29°]] og [[38. parallelle breiddesirkelen|38° N]], og lengdegradene [[39. austlege lengdegraden|39°]] og [[49. austlege lengdegraden|49° E]] (eit lite område ligg vest for 39°). Det dekkjer {{areal|437072}} og er det 58. største landet i verda. Irak består hovudsakleg av [[ørken]], men nær dei to store elvane ([[Eufrat]] og [[Tigris]]) er det frodige [[elveslette]]r, og elva fører kring 60&nbsp;000&nbsp;000&nbsp;m³ [[silt]] kvart år til [[elvedelta|deltaet]]. Dei nordlege områda av landet består stort sett av fjellområde og det høgaste punktet ligg 3&nbsp;611&nbsp;moh., som lokalt vert kalla [[Cheekah Dar]] (Svart telt). Irak har ei lita, 58&nbsp;km lang kystlinje langs [[Persiabukta]]. Nær kysten og langs [[Shatt al-Arab]] brukte det å vere sumpland, men mange av sumpområda vart drenerte i 1990-åra. ===Klima=== I Irak finn ein nokre av dei høgaste [[temperatur]]ane i verda, og særleg dei vestlege [[ørken]]områda har eit barskt [[klima]]. Den steikande varmen kjem i tillegg til ein nordvestleg vind, kalla [[shamal]], som ofte fører til støvete forhold. Fjellområda i nordaust ([[Kurdistan]]) har litt lågare temperaturar, og ein kan få snø i desse områda og Nord-Irak om vinteren. Vinteren i sør er derimot mild. Det meste av landet har [[ørken]] eller [[steppeklima]] med mindre enn 200&nbsp;mm kvart år. [[Bagdad]] har ein årleg nedbørsnormal på 140&nbsp;mm. Berre i dei nordlege områda, og i Kurdistanfjella får ein litt meir nedbør. Frå mai til september er det så godt som heilt tørt, og den våtaste tida på året er desember til mars. Smeltande snø i fjellområda i [[Tyrkia]], [[Iran]] og Kurdistan kan gje flaum i elvene [[Tigris]] og [[Eufrat]] seint på våren eller tidleg på sommaren. ==Styre og politikk== [[Forbundsregjeringa i Irak]] er definert under den noverande [[den irakiske grunnlova|grunnlova]] som ein [[representativt demokrati|demokratisk]], [[føderasjon|føderalt]] [[parlamentarisk system|parlamentarisk]] [[islamsk republikk]]. Forbundsregjeringa består av ei [[utøvande makt|utøvande]], [[lovgjeande makt|lovgjevande]] og [[dømande makt|dømande]] makt, i tillegg til fleire sjølvstendige komitear. Utanom forbundsregjeringa, er det regionar (som består av eit eller fleire guvernement), guvernement og distrikt i Irak som tek seg av forskjellige saker definert i lova. [[Nasjonalalliansen i Irak|Nasjonalalliansen]] er den største parlamentariske blokka til sjiamuslimane, og vart oppretta då partiet til statsministeren Nouri Maliki og [[Den irakiske nasjonalalliansen]] vart slått saman.<ref name=bbc-gpi/> [[Den irakiske nasjonalrørsla]] er leia av [[Iyad Allawi]], ein sekulær sjia som har stor støtte hos sunniane. Partiet har eit meir anti-sekterisk perspektiv enn dei fleste rivalane.<ref name=bbc-gpi/> [[Kurdistan-lista]] er dominert av to parti, [[Kurdistan demokratiske parti i Irak|Kurdistan demokratiske parti]] leia av [[Masood Barzani]] og [[Den patriotiske unionen frå Kurdistan]] leia av [[Jalal Talabani]]. Begge partia er sekulære og har nære band til Vesten.<ref name=bbc-gpi>{{cite news|title=Guide to political groups in Iraq|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-11730332|publisher=BBC News|date=11 November 2010}}</ref> I 2010 vart Irak rekna som det sjuande mest politisk ustabile landet i verda i følgje [[Failed States-indeksen]].<ref>{{cite web|url=http://www.fundforpeace.org/web/index.php?option=com_content&task=view&id=452&Itemid=908 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100628005435/http://www.fundforpeace.org/web/index.php?option=com_content&task=view&id=452&Itemid=908 |archivedate=2010-06-28 |title=Failed States Index Scores 2010 |work=fundforpeace.org |deadurl=yes |df= }}</ref><ref>{{cite web |url=https://foreignpolicy.com/articles/2010/06/21/2010_failed_states_index_interactive_map_and_rankings |title=The Failed States Index 2010 |work=fundforpeace.org}}</ref> Maktkonsentasjonen i hendene til statsministeren [[Nouri al-Maliki]] og aukande press frå opposisjonen har ført til auka uro om framtida for politiske rettar i Irak.<ref name=fh13>{{cite web|title=Freedom in the World 2013|url=http://www.freedomhouse.org/sites/default/files/FIW%202013&nbsp;%20Booklet%20-%20for%20Web.pdf|publisher=Freedom House|page=21|year=2013|accessdate=7. september 2017}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Likevel er det gjort framsteg og i 2013 var landet på 11. plassen.<ref>{{cite web|url=http://ffp.statesindex.org/rankings-2013-sortable |title=The Failed States Index 2013 |work=fundforpeace.org |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150206052056/http://ffp.statesindex.org/rankings-2013-sortable |archivedate=2015-02-06 |df= }}</ref> I august 2014 var regjeringstida til al-Maliki over. Han annonserte 14. august 2014 at han ville tre av og la [[Haider Al-Abadi]], som vart nominert berre dagar tidlegare av den nyleg innsette presidenten [[Fuad Masum]], ta over. Fram til då hadde al-Maliki halde fast på makta og til og med bede forbundsdomstolen om å forkaste nominasjonen til presidenten sidan han meinte det var eit brot på grunnlova.<ref name="NewPM">{{cite news|title=Iraq's Incumbent PM Nouri Al-Maliki Grows More Isolated As He Clings To Power |url=http://www.huffingtonpost.com/2014/08/12/iraq-maliki-isolated_n_5671154.html |date=13 August 2014 |accessdate=14 August 2014 |publisher=Huffington Post |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140813210044/http://www.huffingtonpost.com/2014/08/12/iraq-maliki-isolated_n_5671154.html |archivedate=13 August 2014 |df= }}</ref> Transparency International rangerer den irakiske staten som den åttande mest korrupte staten i verda. Dei statlege tilsette har auka frå ein million tilsette under [[Saddam Hussein]] til kring sju millionar tilsette i 2016. I samband med fallande oljeprisar, er det statlege underskotet på nesten 25&nbsp;% av BNP i 2016.<ref>{{Cite news|url=https://www.economist.com/news/middle-east-and-africa/21696954-two-new-governments-month-abadi-agonistes|title=Abadi agonistes|newspaper=The Economist|issn=0013-0613|access-date=9. september 2017}}</ref> Etter opprettinga av den irakiske flyforbodssonen etter Golfkrigen i 1990-1991, har kurdarane oppretta sin eigen sjølvstyrte region. ===Rettsvesen=== I oktober 2005 vart den nye irakiske grunnlova godkjend i ei folkeavstemming med eit fleirtal på 78&nbsp;%, men støtta til grunnlova varierte kraftig frå område til område.<ref>{{cite web|url=http://abcnews.go.com/International/wireStory?id=1248677 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060218133809/http://abcnews.go.com/International/wireStory?id=1248677 |archivedate=2006-02-18 |title=Iraq's Constitution Adopted by Voters |author=Wagner, Thomas |publisher=ABC News |date=2005-10-25 |accessdate=8. september 2017 |deadurl=yes |df= }}</ref> Den nye grunnlova fekk støtte hos sjia- og kurdarsamfunna, men vart avvist av dei arabiske sunniane. Som følgje av grunnlova, utførte landet ei nytt parlamentarisk val den 15. desember 2005. Alle dei tre store folkegruppene i Irak stemnde langs etniske linjer, og det same gjorde dei assyriske og tyrkiske minoritetane. Lov nr. 188 frå 1959 (Sivil status-lova)<ref>{{cite web|title=Iraq Personal Status Law of 1959 (ABA Translation)|url=http://apps.americanbar.org/rol/publications/iraq_personal_status_law_1959_english_translation.pdf|publisher=American Bar Association|accessdate=7. september 2017|archive-date=2015-07-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20150714055355/http://apps.americanbar.org/rol/publications/iraq_personal_status_law_1959_english_translation.pdf|url-status=yes}}</ref> gjorde polygami særs vanskeleg, gav mødre foreldreretten ved skilsmisse, gjorde forkasting av ekteskap (muslimske menn kan somme stader oppløyse ekteskap berre ved å uttale orda) og ekteskap til barn under 16 år ulovleg.<ref name="unesco1">{{cite web|title=Women In Personal Status Laws: Iraq, Jordan, Lebanon, Palestine, Syria|url=http://www.unesco.org/new/fileadmin/MULTIMEDIA/HQ/SHS/pdf/Women_in_Personal_Status_Laws.pdf|work=SHS Papers in Women's Studies/ Gender Research, No. 4|publisher=UNESCO|date=July 2005}}</ref> Paragraf 1 i sivilretten identifiserer islamsk lov som ei formell lovkjelde.<ref>{{cite web|url=http://www.law.emory.edu/ifl/legal/iraq.htm |title=Iraq, Republic of |publisher=Law.emory.edu |date=1983-03-16 |accessdate=9. september 2017}}</ref> Irak hadde ikkje sjariadomstolar, men den sivile domstolen nytta sjaria for personlege saker som ekteskap og skilsmisse. I 1995 innførte Irak sjariastraff for somme lovbrot.<ref>{{cite book|author=Fox, Jonathan |title=A World Survey of Religion and the State|url=https://books.google.com/books?id=rE0NcgxNaKEC&pg=PA238|year=2008|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-47259-3|page=238|accessdate=7. september 2017}}</ref> Rettsystemet er basert på fransk sivilrett, i tillegg til sunni- og sjiatolkingar av sjaria.<ref>{{cite web|url=http://www.islamopediaonline.org/country-profile/iraq/islam-and-legal-system/religion-law-and-iraq%E2&nbsp;%80&nbsp;%99s-personal-status-code |title=Religion, Law, and Iraq's Personal Status Code |publisher=Islamopedia Online |accessdate=7. september 2017 }}</ref> I 2004 sa [[Coalition Provisional Authority|CPA]]-leiaren L. Paul Bremer at han kom til å legge ned veto mot alle grunnlovsforslag som hadde sjaria som grunnlag for lovverket.<ref>{{cite web|title=Bremer will reject Islam as source for law|url=http://www.nbcnews.com/id/4276149/#.USXa9xmqTMg|publisher=NBC News|accessdate=9. september 2017}}</ref> Dette hissa opp mange lokale, geistlege sjiaer,<ref>{{cite web|title=Shia fume over Bremer sharia threat|url=http://www.aljazeera.com/archive/2004/02/20084916951281437.html|publisher=Al Jazeera English|accessdate=9. september 2017}}</ref> og innan 2005 gav USA etter og tillet ei rolle for sjaria i grunnlova for å få grunnlovsforhandlingane som hadde gått i stå i mål.<ref>{{cite news|title=US relents on Islamic law to reach Iraq deal|url=https://www.theguardian.com/world/2005/aug/22/iraq.rorycarroll|publisher=The Guardian, 21 August 2005 | location=London|first1=Rory|last1=Carroll|first2=Julian|last2=Borger|date=2005-08-22}}</ref> ===Forsvaret=== [[Fil:BMP-1 Iraq 3.jpg|mini|Ein BMP-1 frå den irakiske hæren.]] Irakiske tryggingsstyrkar består av styrkar som tener under [[innanriksdepartement]]et (som kontrollerer politiet og mobiliseringsstyrkar) og [[det irakiske forsvarsdepartementet|forsvarsdepartementet]], i tillegg til det irakiske [[Antiterrorismebyrået]], som rapporterer direkte til statsministeren i Irak, og som har tilsyn med [[irakiske spesialstyrkar]]. Det irakiske forsvaret består av [[den irakiske hæren]], [[det irakiske flyvåpenet]] og [[den irakiske marinen]]. [[Peshmerga]] er ein separat væpna styrke som er lojale til styret i [[Kurdistan]]. Det regionale styret og sentralstyret er ikkje samde om desse er underlagt styret i Bagdad og eventuelt i kva grad dei er det.<ref>{{cite web|url=http://home.comcast.net/~djyae/site/?/page/Iraq_Order_of_Battle/ |title=Annex H 2010 Updates |publisher=Home.comcast.net |date=January 2010 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121026045154/http://home.comcast.net/~djyae/site/?%2Fpage%2FIraq_Order_of_Battle%2F |archivedate=2012-10-26 |df= }}</ref> [[Den irakiske hæren]] er ein objektiv antiopprørsstyrke som frå november 2009 omfatta 14 divisjonar, der kvar divisjon bestod av fire brigadar.<ref name="ltcolswanson-040308">Swanson, Daniel M. (April 3, 2008) [http://www.defenselink.mil/dodcmsshare/BloggerAssets/2008-04/04030817225620080403_LtColSwanson_transcript.pdf Coalition team assists in building combat force] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20091123014704/http://www.defenselink.mil/dodcmsshare/BloggerAssets/2008-04/04030817225620080403_LtColSwanson_transcript.pdf |date=November 23, 2009 }}, U.S. Department of Defense.</ref> Styrken er skildra som det viktigaste elementet i kampen mot opprørarar.<ref name="The New Iraqi Security Forces">{{cite web|url=http://www.mnf-iraq.com/index.php?option=com_content&task=view&id=20&Itemid=11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060718161447/http://www.mnf-iraq.com/index.php?option=com_content&task=view&id=20&Itemid=11 |archivedate=2006-07-18 |title=The New Iraqi Security Forces |publisher=Web.archive.org |date=2006-04-20 |accessdate=8. september 2017 |deadurl=yes |df= }}</ref> Det irakiske flyvåpenet er oppretta for å støtte bakkestyrkane med overvaking, rekognosering og troppeforflytting. I dag tel personellet 3&nbsp;0000 menn, men det er planlagt auka til 18&nbsp;000 med 550 fly innan 2018.<ref name="The New Iraqi Security Forces"/> Den irakiske marinen er ein liten styrke med 2&nbsp;000-2&nbsp;500 matrosar og offiserar, inkludert 800 marinesoldatar. Marinen er ansvarleg for å trygge oljeplattformar til havs.<ref name="WSR070321">{{cite web|title=Iraq Weekly Status Report March 21, 2007|url=http://2001-2009.state.gov/documents/organization/82192.pdf|publisher=Bureau of Near Eastern Affairs US Department of State|accessdate=7. september 2017}}</ref> ===Utanrikspolitikk=== [[Fil:Barack Obama & Jalal Talabani in Baghdad 4-7-09.JPG|mini|Den amerikanske presidenten [[Barack Obama]] samtalar med den irakiske presidenten [[Jalal Talabani]] i 2009.]] 17. november 2008 inngjekk USA og Irak ein [[Status of forces-avtale]],<ref>{{cite web|url=https://georgewbush-whitehouse.archives.gov/infocus/iraq/SE_SOFA.pdf |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090825022056/http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/infocus/iraq/SE_SOFA.pdf |archivedate=2009-08-25 |title=US-Iraq SOFA |accessdate=2008-12-18 |deadurl=yes |df= }}</ref> som eit ledd i ein breiare strategisk rammeverksavtale.<ref>{{cite web|url=https://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2008/11/20081127-2.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100414161624/http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/infocus/iraq/SE_SFA.pdf |archivedate=2010-04-14 |title=Strategic Framework Agreement |accessdate=2015-11-16 |format=PDF |page=8 |deadurl=yes |df= }}</ref> Avtalen sa at «den irakiske staten bed» amerikanske styrkar om å mellombels vere i Irak for å «oppretthalde tryggleik og stabilitet» og at Irak har øvste ansvar for militære entreprenørar og amerikansk personell når dei ikkje er på amerikanske basar eller på vakt. Den 12. februar 2009 vart Irak offisielt det 186. medlemslandet i [[Kjemiske våpen-konvensjonen]]. I følgje denne avtalen vert Irak rekna som eit land med eit erklært lager av [[kjemiske våpen]]. Sidan dei kom seint inn i avtalen, er Irak det einaste landet som er unntaket tidsgrensa for å destruere dei kjemiske våpna sine.<ref>{{cite web|url=http://www.opcw.org/news/article/iraq-joins-the-chemical-weapons-convention |title=Iraq Joins the Chemical Weapons Convention |publisher=The Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons -Opcw.org |accessdate=8. september 2017}}</ref> Forholdet til Iran har betra seg sidan 2005. Den irakiske statsministeren Nouri al-Maliki vitja ofte Iran, i tillegg til at Jalal Talabani ofte var på besøk. Ein konflikt oppstod i desember 2009 då Irak skulda Iran for å ta ein oljebrunn på grensa.<ref>{{cite news|url=https://www.reuters.com/article/2009/12/19/us-iraq-iran-idUSTRE5BH1Y920091219|title=Iran, Iraq seek diplomatic end to border dispute|author=Muhanad Mohammed|publisher=Reuters|date=December 19, 2012|accessdate=9. september 2017|archive-date=2013-02-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20130208083622/http://www.reuters.com/article/2009/12/19/us-iraq-iran-idUSTRE5BH1Y920091219|url-status=yes}}</ref> Forholdet til Tyrkia er spent, hovudsakleg på grunn av [[Kurdistan regionale styresmakt]], sidan striden mellom Tyrkia og [[Kurdistan arbeidarparti|PKK]] heldt fram.<ref>{{cite web|url=http://www.ipsnews.net/2007/10/turkey-relations-with-iraq-become-explosive/ |title=TURKEY:Relations with Iraq become explosive |publisher=Ipsnews.net |date= October 30, 2007}}</ref> I oktober 2011 fornya det tyrkiske parlamentet ei lov som gjev tyrkise styrkar høvet til å forfølgje opprørarar over grensa til Irak.<ref>{{cite news |url=http://edition.cnn.com/2011/10/19/world/meast/turkey-attack/index.html?hpt=hp_t2 |date=2011-10-19 |title=24 soldiers killed in attack in Turkey |work=CNN}}</ref> ===Menneskerettar=== Forholdet mellom Irak og den [[Irakisk Kurdistan|kurdiske folkesetnaden]] har vore dårleg i nyare historie, særleg med [[Anfal|folkemordet til Saddam Hussein]] mot dei i 1980-åra. Etter [[opprøra i Irak i 1991|opprøra tidleg i 1990-åra]], flykta mange kurdarar frå heimlandet og ein flyforbodssone vart oppretta nord i Irak for å hindre fleire konfliktar. Trass i historisk dårleg forhold, er det gjort nokre framsteg, og Irak valde den første krudiske presidenten sin, [[Jalal Talabani]], i 2005. I tillegg er [[kurdisk]] no offisielt språk i Irak i lag med [[arabisk]] i følgje paragraf 4 i grunnlova.{{sfn|Iraqi Constitution|loc=Article 4}} LHBT-rettar i Irak er avgrensa. Sjølv om [[homoseksualitet]] er avkriminalisert, er det framleis [[homofobi|stigmatisert i det irakisk samfunnet]].<ref>{{cite news |url=https://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2014/02/24/here-are-the-10-countries-where-homosexuality-may-be-punished-by-death/ |title=Here are the 10 countries where homosexuality may be punished by death |date=February 24, 2014 |publisher=''[[The Washington Post]]''}}</ref> Det er ikkje uvanleg å hetse folk på grunn av kjønnsidentiteten sin eller seksuell orientering og vert vanlegvis utført som ei [[æresdrap|familieære]sak]. Folk kledde i [[emo]]stil vert feilaktig knytt til homoseksualitet og kan lide same lagnad.<ref>{{cite news |last=Graff |first=Peter |url=https://www.reuters.com/article/2012/03/12/us-iraq-gays-emo-idUSBRE82B0VZ20120312 |title=Fear as death squads hunt Iraq's gays and emos |publisher=Reuters |date=2012-03-12 |accessdate=8. september 2017 |archive-date=2013-01-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130129045818/http://www.reuters.com/article/2012/03/12/us-iraq-gays-emo-idUSBRE82B0VZ20120312 |url-status=yes }}</ref> Ein BBC-artikkel publisert i 009 med intervju av homoseksuelle og transkjønna irakarar, indikerer at LHBT-folk var mindre utsett for vald under regimet til Hussein.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/8133639.stm |title=Saddam's rule 'better' for gay Iraqis |publisher=BBC News |date=2009-07-06 |accessdate=8. september 2017}}</ref> ===Administrativ inndeling=== {{detaljar|guvernement i Irak}} [[Fil:Iraq, administrative divisions - Nmbrs - colored.svg|300px|høgre]] Irak er delt inn i nitten [[guvernement]] (eller [[provins]]ar) (arabisk ''muhafadhat'' (eintal ''muhafadhah''); kurdisk پارێزگا ''Pârizgah''). Guvernementa er vidare delt inn i [[distrikt i Irak|distrikt]] (eller ''qadhas''), som er vidare delt inn i [[Nahiyah|underdistrikt]] (eller ''nawāḥī''). [[Irakisk Kurdistan]] ([[Erbil guvernement|Erbil]], [[Dohuk guvernement|Dohuk]], [[As Sulaymaniyah guvernement|Sulaymaniyah]] og [[Halabja guvernement|Halabja]]) er den einaste lovleg definerte regionen i Irak, med si eiga [[Kurdistan regionale styresmakt|styresmakkt]] og den halvoffisielle hæren [[Peshmerga]]. {{kolonner}} # [[Dohuk guvernement|Dohuk]] # [[Nineveh Province|Nineveh]] # [[Erbil Province|Erbil]] # [[Kirkuk Province|Kirkuk]] # [[Sulaymaniyah Province|Sulaymaniyah]] # [[Saladin Province|Saladin]] # [[Al Anbar guvernement|Al Anbar]] # [[Bagdad guvernement|Bagdad]] # [[Diyala Province|Diyala]] # [[Karbala Province|Karbala]] # [[Babil guvernement|Babil]] # [[Wasit Province|Wasit]] # [[Najaf Province|Najaf]] # [[Al-Qādisiyyah guvernement|Al-Qādisiyyah]] # [[Maysan Province|Maysan]] # [[Muthanna Province|Muthanna]] # [[Dhi Qar Province|Dhi Qar]] # [[Basra Province|Basra]] # [[Halabja guvernement|Halabja]] (ikkje vist) ==Økonomi== [[Fil:Iraq GDP per capita 1950-2008.png|mini|BNP per innbyggjar i Irak frå 1950 til 2008.]] [[Fil:2006Iraqi exports.PNG|mini|venstre|Global fordeling av irakisk eksportvarer i 2006.]] Irakisk økonomi er dominert av [[Petroleum|oljesektoren]], som tradisjonelt har stått for kring 95&nbsp;% inntektene frå utanlandshandelen. Mangelen på utvikling i andre sektorar har ført til ei arbeidsløyse på 18&nbsp;%–30&nbsp;% og ein nedtrykt BNP per innbyggjar på 4&nbsp;000 amerikanske dollar.<ref name=cia/> Offentlege tilsette stod for neste 60&nbsp;% av fulltidstilsette i 2011.<ref name=usaid11>{{cite web|title=Unemployment Threatens Democracy in Iraq|url=https://www.inma-iraq.com/sites/default/files/10_unemployment_threatens_democracy_2011jan00.pdf|publisher=USAID Iraq|date=January 2011|access-date=2017-09-10|archive-date=2013-05-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20130511015353/https://www.inma-iraq.com/sites/default/files/10_unemployment_threatens_democracy_2011jan00.pdf|url-status=yes}}</ref> Oljeeksportindustrien, som dominerer irakisk økonomi, skapar få arbeidsplassar.<ref name=usaid11/> I dag er det berre få kvinner i jobb (det høgaste estimatet for 2011 var 22&nbsp;%).<ref name=usaid11/> Før den amerikanske okkupasjonen, hindra [[planøkonomi]]en til Irak utanlandske eigarar av irakiske føretak, og styrte dei fleste industriane som statseigde selskap. I tillegg innførte dei høg toll på utanlandske varer.<ref>{{cite web|url=http://reliefweb.int/report/iraq/iraqs-economy-past-present-future |title=Iraq's economy: Past, present, future |publisher=Reliefweb.int |date=2003-06-03 |accessdate=9. september 2017}}</ref> Etter [[invasjonen av Irak i 2003]], sende koalisjonsstyresmakta raskt ut bindande ordrar som privatiserte den irakiske økonomien og opna opp for utanlandske investeringar. [[Fil:Iraqi Kurdish villagers in field near Turkish border.jpg|mini|Jordbruk er den vanlegaste næringa i landet.]] 20. november 2004 vart kreditornasjonane i [[Parisklubben]] samde om å avskrive 80&nbsp;% (33 milliardar amerikanske dolar) av gjelda til Irak på 42 milliardar amerikanske dollar til medlemmar i klubben. Den totale gjelda til Irak var i 2003 120 milliardar amerikansk dollar.<ref>{{cite news|url=https://www.reuters.com/newsArticle.jhtml?type=worldNews&storyID=6874713 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20041121210518/https://www.reuters.com/newsArticle.jhtml?type=worldNews&storyID=6874713 |archivedate=2004-11-21 |title=G7, Paris Club Agree on Iraq Debt Relief |publisher=Web.archive.org |date=2004-11-21 |accessdate=8. september 2017 |deadurl=yes |df= }}</ref> I februar 2011 inkluderte [[Citigroup]] Irak på ei liste over land dei hevda ville oppleve kraftig økonomisk vekst i framtida.<ref>{{cite web|author=Joe Weisenthal |url=http://www.businessinsider.com/willem-buiter-3g-countries-2011-2?slop=1 |title=FORGET THE BRICs: Citi's Willem Buiter Presents The 11 "3G" Countries That Will Win The Future |publisher=Business Insider |date=2011-02-22 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Den offisiele valutaen i Irak er [[irakisk dinar]].<ref>{{cite web|author=[[Coalition Provisional Authority]] |url=http://www.cpa-iraq.org/budget/IraqCurrencyExchange.html |title=Iraq Currency Exchange |accessdate=2007-05-28 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070515093736/http://www.cpa-iraq.org/budget/IraqCurrencyExchange.html |archivedate=2007-05-15 |deadurl=yes |df= }}</ref> ===Olje og energi=== [[Fil:Tankers at the Iraqi Al Basra Oil Terminal in the Northern Arabian Gulf.jpg|mini|Tankskip ved [[Basra oljeterminal]].]] Med ein oljereserve på 143,1 milliardar fat, har Irak den nest største oljereserven i verda etter [[Saudi-Arabia]].<ref>{{cite web|url=http://www.eia.doe.gov/emeu/international/reserves.html |title=World Proved Reserves of Oil and Natural Gas, Most Recent Estimates |publisher=Energy Information Administration |date=2009-03-03 |accessdate=8. september 2017}}</ref><ref>{{cite news| url=http://www.cnn.com/2010/WORLD/meast/10/04/iraq.oil.reserves/index.html | work=CNN | title=Iraqi oil reserves estimated at 143B barrels | date=2010-10-04}}</ref> Oljeproduskjonen nådde eit nivå på 3,4 millionar fat per dag i desember 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.washingtontimes.com/news/2013/feb/3/iraqs-flood-of-cheap-oil-could-rock-world-markets-/?page=all |title=Iraq's flood of 'cheap oil' could rock world markets |publisher=The Washington Times |date=2013-02-03 |accessdate=2013-02-07}}</ref> Irak auka produksjonen til 5 millionar fat olje kvar dag i 2014.<ref>{{cite web|title=Iraq Opens New Oil Terminal|url=http://www.camerairaq.com/iraq-opens-new-oil-terminal/|publisher=Nuqudy English|date=2012-02-12}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Det er berre bora kring 2&nbsp;000 [[oljebrunn]]ar i Irak, samanlikna med kring ein million brunnar i berre [[Texas]].<ref>{{cite web|url=http://www.eia.doe.gov/cneaf/electricity/epa/epat6p3.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101109035129/http://www.eia.doe.gov/cneaf/electricity/epa/epat6p3.html |archivedate=2010-11-09 |title=U.S. Electricity Imports from and Electricity Exports to Canada and Mexico Data for 2008 |publisher=Web.archive.org |date=2010-07-26 |accessdate=8. september 2017 |deadurl=yes |df= }}</ref> Irak var eit av dei første medlemmane i [[OPEC]].<ref>{{cite web|url=http://www.opec.org/opec_web/en/about_us/164.htm |title=Iraq facts and figures |publisher=OPEC |accessdate=2013-02-07}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.iraqidinar123.com/opec-announces-it-will-absorb/ |title=OPEC Announces it Will Absorb The Increase in Iraq's |publisher=Iraqidinar123 |accessdate=10. september 2017}}</ref> Fram til minst 2010 produserte Irak berre kring halvparten av straumbehovet til landet, trass i betre tryggleik og milliardar i oljeinntekter, noko som førte til protestar i varme sommarmånader.<ref>{{cite web|url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=128000162|title=Iraqi Minister Resigns Over Electricity Shortages|accessdate=10. september 2017|date=2010-06-22}}</ref> I følgje ein amerikansk studie frå mai 2007, vart mellom 100&nbsp;000 og 300&nbsp;000 fat olje mellom 2003 og 2007 leia bort gjennom korrupsjon og smugling.<ref>{{cite news | url=http://www.globalpolicy.org/security/oil/2007/0512billionsoil.htm | title=Billions in Oil Missing in Iraq, US Study Says | publisher=New York Times | author=Glanz, James |date=2007-05-12}}</ref> I 2008 rapporterte Al Jazeera at irakiske oljeinntekter i amerikansk bevaring verdt 13 milliardar dollar ikkje er skikkeleg gjort reie for, og 2,6 milliardar er sporlaust forsvunne.<ref>{{cite web |author=AlJazeeraEnglish |url=https://www.youtube.com/watch?v=noT9auswz0A |title=Inside Story – Iraq's missing billions |publisher=YouTube |date=2010-07-29 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Somme rapporterer at staten har redusert korrupsjon i offentleg innkjøp av olje, men pålitelege rapportar om muting og pengar under bordet til embetsmenn held likevel fram.<ref>{{cite web|title=Iraq Country Profile|url=http://www.business-anti-corruption.com/country-profiles/iraq|publisher=Business Anti-Corruption Portal|access-date=2017-09-10|archive-date=2018-06-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20180615214351/https://www.business-anti-corruption.com/country-profiles/iraq/|url-status=yes}}</ref> Den 30. juni og 11. desember 2009 gav det irakiske oljedepartementet entrepenøravtalar til internasjonale oljeselskap for somme av dei mange oljefelta i Irak.<ref name="aljazeera091211">{{cite web|url=http://english.aljazeera.net/news/middleeast/2009/12/200912117243440687.html |title=Oil firms awarded Iraq contracts|publisher=English.aljazeera.net |date=2009-12-11 |accessdate=8. september 2017}}</ref><ref name="aljazeera090630">{{cite web|url=http://english.aljazeera.net/news/middleeast/2009/06/200963093615637434.html |title="BP group wins Iraq oil contract", Al Jazeera English, June 30, 2009 |publisher=English.aljazeera.net |date=9. september 2017 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Oljefelta det gjaldt var mellom andre det enorme [[Majnoonfeltet]], [[Halfayafeltet]], [[Vest-Qurnafeltet]] og [[Rumailafeltet]].<ref name="aljazeera090630"/> [[BP]] og [[China National Petroleum Corporation]] fekk jobben med utvikle Rumaila, det største oljefeltet i Irak.<ref>Wong, Edward (June 28, 2011) [https://www.nytimes.com/2011/06/29/world/asia/29chinairaq.html "China Opens Oil Field in Iraq"]. The New York Times.</ref><ref>Iraq123 News (October 01, 2013) [http://www.iraqidinar123.com/export-of-iraq/ "Development is Main Dependent on Export of Iraq"]. Iraq123 News.</ref> Den 14. mars 2014 sa [[International Energy Agency]] at den irakiske oljeproduksjonen steig med ein halv million fat per dag i februar til i snitt 3,6 millionar fat per dag. Landet hadde ikkje pumpa opp så mykje olje sidan 1979, då Saddam Hussein kom til makta.<ref>The Wall Street Journal(March 14, 2014) [https://online.wsj.com/news/articles/SB10001424052702304914904579438860227481506 "Iraq's Oil Output Surges to Highest Level in Over 30 Years"]. The Wall Street Journal.</ref> Den 14. juli 2014 oppstod det ein sekterisk strid. Kurdiske styrkar tok kontroll over Bai Hassan- og [[Kirkukfeltet]] i nord. Bagdad fordømde overtakinga og truga med «strenge tiltakt» om felta ikkje vart gjevne attende.<ref name="kurdararOilfields">{{cite news|title=Tensions mount between Baghdad and kurdisk region as kurdarar seize oil fields|url=https://www.washingtonpost.com/world/middle_east/tensions-mount-between-baghdad-and-iraqs-kurds/2014/07/11/7baeea5e-2bfe-4d07-942b-1653af3d60a3_story.html|accessdate=10. september 2017|publisher=Washington Post}}</ref> ===Vassforsyning og reinhald=== [[Fil:20160104-Lake in Samawa desert Iraq 0356.jpg|mini|Eit reservoar i [[Samawa]]ørkenen i Sør-Irak.]] [[Vassforsyning]] og [[sanitærteknikk]] i Irak er prega av dårleg vatn og låg kvalitet på tenestene. Tre tiår med krig, kombinert med lite omsyn til miljøet, har øydelagd systemet for vassforsyningsforvalting. Tilgang til drikkevatn varierer kraftig frå guvernement til guvernement og mellom by og landsbygd. 91&nbsp;% av heile folkesetnaden har tilgang til drikkevatn, men på landsbygda har berre 77&nbsp;% av innbyggjarane tilgang til drikkevatn, samanlikna med 98&nbsp;% i byområde.<ref name=":0" /> Store vassmengder vert òg sløst bort under produksjon.<ref name=":0" /> ===Infrastruktur=== [[Fil:Mosul Dam USACE NWD.jpg|mini|venstre|[[Mosuldammen]].]] Sjølv om det pågår mange prosjekt for å betre infrastrukturen i landet, har Irak stor bustadmangel, og innan 2016 var det venta at det krigsherja landet berre hadde fullført fem prosent av dei 2,5 millionar heimane dei trong.<ref>{{cite news | url=https://www.reuters.com/article/2013/09/16/iraq-housing-idUSL5N0HC2GD20130916 | work=Reuters | first=Matt | last=Smith | title=Iraq faces chronic housing shortage, needs foreign investment -minister | date=2013-09-16 | access-date=2017-09-10 | archive-date=2015-09-24 | archive-url=https://web.archive.org/web/20150924184736/http://www.reuters.com/article/2013/09/16/iraq-housing-idUSL5N0HC2GD20130916 | url-status=yes }}</ref> ==Demographics== {{historisk folketal |kjelde = <ref name="Issawi1988">{{cite book|author=Charles Philip Issawi|title=The Fertile Crescent, 1800–1914: A Documentary Economic History|url=https://books.google.com/books?id=F2TGkO7G43oC&pg=PA17|year=1988|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-504951-0|page=17|accessdate=7. september 2017}}</ref><ref>{{cite web|title=Population Census|url=http://cosit.gov.iq/AAS/AAS2012/section_2/test.htm|publisher=Central Organization for Statistics|accessdate=7. september 2017}}</ref><ref>{{cite web|title=Population Of Iraq For The Years 1977 – 2011 (000)|url=http://cosit.gov.iq/AAS/AAS2012/section_2/1.htm|publisher=Central Organization for Statistics|accessdate=7. september 2017}}</ref> |tittel = Historisk folketal i millionar |percentages = pagr |1878 |2.0 |1947 |4.8 |1957 |6.3 |1977 |12.0 |1987 |16.3 |1997 |22.0 |2009 |31.6 |2015 | 37 }} I april 209 vart det estimert at det totale folketalet i Irak var 31&nbsp;234&nbsp;000.<ref name=imf2>{{cite web |url=http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2016/02/weodata/weorept.aspx?pr.x=41&pr.y=12&sy=2014&ey=2021&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=433&s=NGDP_R%2CNGDP_RPCH%2CNGDP%2CNGDPD%2CNGDP_D%2CNGDPRPC%2CNGDPPC%2CNGDPDPC%2CPPPGDP%2CPPPPC%2CPPPSH%2CPPPEX%2CNGSD_NGDP%2CPCPI%2CPCPIPCH%2CPCPIE%2CPCPIEPCH%2CLP%2CGGR%2CGGR_NGDP%2CGGX%2CGGX_NGDP%2CGGXCNL%2CGGXCNL_NGDP%2CGGXONLB%2CGGXONLB_NGDP%2CGGXWDG%2CGGXWDG_NGDP%2CNGDP_FY%2CBCA%2CBCA_NGDPD&grp=0&a= |title=Iraq |publisher=International Monetary Fund}}</ref> I 1878 var folketalet estimert til kring to millionar.<ref name="Issawi1988"/> I etterkrigstida har folketalet no auka til over 35 millionar.<ref>{{cite web|url=http://en.aswataliraq.info/(S(s0hfzsnuvqwhq445fuqqwg55))/Default1.aspx?page=article_page&id=153148&l=1 |title=Iraqi population reaches about 35 million |publisher=Aswat Al Iraq |date=2013-04-27 |accessdate=2013-07-01 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150114203319/http://en.aswataliraq.info/%28S%28j2xgdq450hsdyz455nf0n125&nbsp;%29&nbsp;%29/Default1.aspx?page=article_page&id=153148&l=1 |archivedate=January 14, 2015 |df= }}</ref> ===Folkegrupper=== [[Arabarar]] utgjer 75&nbsp;%–80&nbsp;% av folkesetnaden.<ref name=cia>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |title=Iraq |work=[[CIA Factbook]] |access-date=2017-09-10 |archive-date=2018-12-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181224065934/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |url-status=yes }}</ref> 15&nbsp;% av irakarane er [[kurdarar]]. [[Assyrarar]], [[irakiske tyrkarar]] og andre mykje mindre minoritetar, som [[mandearar]], [[armenarar]], [[tsjerkassarar]], [[iranarar]], [[shabaki]]ar, [[jesidiar]] og [[kawliya]], utgjer dei siste 5&nbsp;%–10&nbsp;% av folkesetnaden.<ref name=cia/><ref>Assyria. UNPO (2008-03-25). Henta 10. september 2017.</ref> Kring 20&nbsp;000 [[sumparabarar]] bur i Sør-Irak.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2807821.stm|title=BBC News – Iraq's 'devastated' sumparabarar|date=March 3, 2003|accessdate = 10. september 2017 | first=Heather | last=Sharp}}</ref> Iraq har eit samfunn på 2&nbsp;500 [[tsjetsjenarar]].<ref>{{cite web |url=http://belfercenter.ksg.harvard.edu/publication/12785/chechens_in_the_middle_east.html |title=Chechens in the Middle East: Between Original and Host Cultures |publisher=Belfer Center for Science and International Affairs |date=2002-09-18 |accessdate=8. september 2017 |archive-date=2011-07-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110722061015/http://belfercenter.ksg.harvard.edu/publication/12785/chechens_in_the_middle_east.html |url-status=yes }}</ref> I Sør-Irak er det eit samfunn med irakarar av afrikansk avstamming, som går attende til [[slaveri]]et i dei islamske kalifata før [[Zanj-opprøret]] på 800-talet og [[Basra]] si rolle som viktig hamneby.<ref name="zanj">{{cite news|last=Williams|first=Timothy|title=In Iraq's African Enclave, Color Is Plainly Seen|url=https://www.nytimes.com/2009/12/03/world/middleeast/03basra.html?_r=0|publisher=The New York Times|date=2009-12-02}}</ref> ===Språk=== [[Fil:Children puppy sulaimania.jpg|mini|[[Kurdarar|Kurdiske]] barn i [[Sulaymaniyah]].]] [[Arabisk]] er det mest brukte språket i landet, [[kurdisk]] vert talt av kring 10–15&nbsp;% av innbyggjarane og [[irakiske tyrkarar]],{{sfn|Iraqi Constitution|loc=Article 4}} [[nyarameisk]] av [[assyrarar]] og andre, i alt 5&nbsp;%.<ref name=cia/> Andre mindre språk er [[mandaisk]], [[shabaki]], [[armensk]], [[tsjerkassisk]] og [[persisk]]. Arabisk, kurdisk, persisk og tyrkisk er skriven med versjonar av [[arabisk skrift]], nyarameisk i [[gammalsyrisk skrift]] og armensk med [[armensk skrift]]. Før invasjonen i 2003 var [[arabisk]] det einaste offisielle språket. I den nye irakiske grunnlova frå juni 2004, er både arabisk og kurdisk offisielle språk{{sfn|Iraqi Constitution|loc=Article 4, 1st section}}, medan [[nyarameisk]] og [[tyrkisk]] er respektert som regionale språk.{{sfn|Iraqi Constitution|loc=Article 4, 4th section}} I tillegg kan kvar region eller provins sjølv erklære andre offisielle språk, om dette blir vedteke i ei folkeavstemming.{{sfn|Iraqi Constitution|loc=Article 4, 5th section}} ===Religion=== [[Fil:ImamAliMosqueNajafIraq.JPG|mini|venstre|[[Imam Ali-moskeen]] i Najaf.]] Irak er eit land med ein muslimsk majoritet. [[Islam|Muslimane]] utgjer kring 85&nbsp;% av innbyggjarane, medan ikkje-muslimar (hovudsakleg [[assyriske kristne]]) utgjer berre 15&nbsp;%.<ref name=cia /> Det er ei blanding av [[sjiaislam|sjiaer]] og [[sunniislam|sunniar]]. CIA World Factbook estimerer at kring 65&nbsp;% av musliane i Irak er sjiamuslimar, og kring 35&nbsp;% er sunnimuslimar.<ref name=cia /> Estimat frå Pew Research Center frå 2011 at 51&nbsp;% av muslimane i Irak er sjiamuslimar, medan 42&nbsp;% er sunni. 5&nbsp;% identifiserte seg sjølv som «berre ein muslim».<ref>{{cite web|url=http://www.pewresearch.org/fact-tank/2014/06/18/the-sunni-shia-divide-where-they-live-what-they-believe-and-how-they-view-each-other/|title=Iraq's unique place in the Sunni-Shia divide – Pew Research Center|date=9. september 2017|work=Pew Research Center}}</ref> Sunni-folkesetnaden klagar over diskriminering frå staten i nesten alle aspekt ved livet. Statsminister Nouri al-Maliki har derimot nekta for at det finst slik diskriminering.<ref>{{cite news|title=Shias dominate Sunnis in the new Iraq|url=http://www.cbc.ca/news/world/shias-dominate-sunnis-in-the-new-iraq-1.1269416|publisher=CBC news World|accessdate=10. september 2017}}</ref> [[kristendom i Irak|Kristne]] har budd i området i kring to tusen år, og mange stammar frå ''førarabiske'' [[mesopotamia]]ar-[[assyria|assyrarar]].<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/3526386.stm |title=Iraqi Christians' long history |publisher=BBC News |date=2010-11-01 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Dei talde 1,4 millionar i 1987 eller 8&nbsp;% av den estimerte folkesetnaden på 16,3 millionar og 550&nbsp;000 i 1947 eller 12&nbsp;% av folkesetnaden.<ref>{{cite web|title=IRAQ: Christians live in fear of death squads|url=http://www.irinnews.org/report/61897/iraq-christians-live-in-fear-of-death-squads|work=IRIN Middle East|publisher=IRIN|accessdate=10. september 2017|date=19 October 2006}}</ref> Innfødde [[nyarameisk]]-talande [[assyrarar]], som stort sett er tilslutta [[den khaldeisk-katolske kyrkja]], [[den assyriske kyrkja]], [[den assyriske pinsekyrkja]] og [[den gammalsyriske ortodokse kyrkja]] utgjer det meste av den kristne folkesetnaden. Estimart for talet på kristne indikerer ein nedgang frå 8–12&nbsp;% midt på 1900-talet til 5&nbsp;% i 2008. Meir enn halvparten av [[irakiske kristne]] har flykta til nabolanda sidan starten av krigen, og mange har ikkje kome attende, sjølv om fleire har flytta attende til det tradisjonelle, assyriske heimlandet i Kurdistan.<ref>[http://www.unpo.org/members/7859 Assyria]. UNPO (2008-03-25). Henta 10. september 2017.</ref><ref>{{cite news|url=http://www.cnsnews.com/news/article/48185 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110429203337/http://www.cnsnews.com/news/article/48185 |archivedate=2011-04-29 |title=In Iraq, an Exodus of Christians |agency=Associated Press |author=Paul Schemm |date=2009-05-15 |accessdate=10. september 2017 |deadurl=yes |df= }}</ref> Det finst òg små etnoreligiøse minoritetar av [[Mandaeanisme|mandearar]], [[shabakar]], [[yarsanisme|yarsanarar]] og [[jesidiar]]. Det irakiske, jødiske samfunnet talte kring 150&nbsp;000 i 1941, men nesten alle har forlate landet.<ref>{{cite news|last=Stone |first=Andrea |url=https://www.usatoday.com/news/world/iraq/2003-07-27-iraq-jews-usat_x.htm |title=Embattled Jewish community down to last survivors |publisher=Usatoday.com |date=2003-07-27 |accessdate=8. september 2017}}</ref> Iraq er heimstad til to av dei heilegaste plassane i verda blant sjiamuslimane: [[Najaf]] og [[Karbala]].<ref>On Point: The United States Army In Operation Iraqi Freedom – Page 265, Gregory Fontenot – 2004</ref> ===Diaspora og flyktningar=== [[Fil:Iraqi Refugees, Damascus, Syria.jpg|mini|Irakiske flyktningar i [[Damaskus]] i Syria.]] Utbreiinga av innfødde irakarar til andre land er kjend som [[irakisk diaspora]]. [[Høgkommisæren for flyktningar i SN]] har estimert at nesten to millionar irakarar har flykta landet etter invasjonen av Irak i 2003, hovudsakleg til [[Syria]] og [[Jordan]].<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6286129.stm|title=Warnings of Iraq refugee crisis|publisher=BBC News|date=2007-01-22|accessdate = 9. september 2017}}</ref> I tillegg er det estimert at ytterlegare 1,9 millionar er forflytta internt i landet.<ref>{{cite web|url=http://www.internal-displacement.org/middle-east-and-north-africa/iraq/2007/iraq-a-displacement-crisis/|title=A displacement crisis|date=March 30, 2007|accessdate=10. september 2017|archive-date=2015-11-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20151117030941/http://www.internal-displacement.org/middle-east-and-north-africa/iraq/2007/iraq-a-displacement-crisis/|url-status=yes}}</ref> In 2007, the UN said that about 40&nbsp;% of Iraq's middle class is believed to have fled and that most are fleeing systematic persecution and have no desire to return.<ref>{{cite news|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?file=/c/a/2007/01/16/MNG2MNJBIS1.DTL|title=40&nbsp;% of middle class believed to have fled crumbling nation | work=The San Francisco Chronicle | first=Carolyn | last=Lochhead | date=2007-01-16}}</ref> Flyktningane er ført ut i fattigdom sidan dei ofte er hindra for å ta arbeid i landa dei har kome til.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6293807.stm|title=Doors closing on fleeing Iraqis | work=BBC News | date=2007-01-24 | accessdate=10. september 2017 | first=Jon | last=Leyne}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.irinnews.org/Report/72768/IRAQ-Plight-of-refugees-worsens-as-Syria-Jordan-impose-restrictions|title=Plight of Iraqi refugees worsens as Syria, Jordan impose restrictions}}</ref> I nyare år har diasporaen byrja å vende heim att etter kvart som tryggleiken har auka. Dei irakiske styresmaktene estimerte at 46&nbsp;000 flyktningar kom heim att berre i oktober 2007.<ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/Iraq/Story/0,,2214918,00.html|title=Iraqi refugees start to head home|format=PDF | work=The Guardian | location=London | first=Ian | last=Black | date=2007-11-22 | accessdate=10. september 2017}}</ref> I 2011 var nesten 3 millionar irakarar forflytta, 1,3 million innafor Irak og 1,6 millionar i nabolanda, hovudsakleg Jordan og Syria.<ref>{{cite news|title=Will Iraq's 1.3 million refugees ever be able to go home? |publisher=''[[The Independent]]'' |date=December 16, 2011 |url=https://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/will-iraqs-13-million-refugees-ever-be-able-to-go-home-6277667.html |location=London}}</ref> Meir enn halvparten av irakiske kristne har flykta landet sidan den USA-leia invasjonen i 2003.<ref>{{cite news | url = http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-11724378 | title = Christian areas targeted in Bagdad attacks | date = 10 November 2010 | work = [[BBC]] | accessdate = 10. september 2017 }}</ref><ref>{{cite news|url=http://usatoday30.usatoday.com/news/world/iraq/2007-03-22-christians-iraq_N.htm|title=Christians, targeted and suffering, flee Iraq |publisher=USA Today|date=March 23, 2007|first1=Zaid|last1=Sabah|first2=Rick|last2=Jervis}}</ref> For å kome seg unna borgarkrigen har over 160&nbsp;000 syriske flyktningar flykta til Irak sidan 2012.<ref>{{cite web|title=Demographic Data of Registered Population|url=http://data.unhcr.org/syrianrefugees/country.php?id=103|publisher=UNHCR|accessdate=7. september 2017|archive-date=2015-09-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20150922080939/http://data.unhcr.org/syrianrefugees/country.php?id=103|url-status=yes}}</ref> Auka vald under [[den syriske borgarkrigen]] førte til at mange av irakarane òg vende attende til heimlandet.<ref>{{cite web|title=Iraqi refugees flee war-torn Syria and seek safety back home|url=http://www.unhcr.org/51c0399c9.html|publisher=UNHCR|date=18 June 2013}}</ref> ===Helse=== I 2010 utgjorde helsevesenet 6,84&nbsp;% av bruttonasjonalproduktet til landet. I 2008 var det 6,96 legar og 13,92 sykepleiarar per 10&nbsp;000 innbyggjarar.<ref>{{cite web|title=Health|url=http://www.sesrtcic.org/oic-member-countries-infigures.php?c_code=24&cat_code=8|publisher=SESRIC|accessdate=7. september 2017}}</ref> Forventa levealder ved fødselen var 68,49 år i 2010, eller 65,13 år for menn og 72,01 år for kvinner.<ref>{{cite web|title=Demography|url=http://www.sesrtcic.org/oic-member-countries-infigures.php?c_code=24&cat_code=7|publisher=SESRIC|accessdate=7. september 2017}}</ref> Dette er ned frå ein venta levealder på 71,31 år i 1996.<ref>{{cite web|title=Life expectancy at birth, total (Iraq)|url=http://www.sesrtcic.org/oic-member-countries-linecharts.php?ind_code=12&c_code=24|publisher=SESRIC|accessdate=7. september 2017}}</ref> Irak utvikla eit sentralisert, gratis helsevesen i 1970-åra med eit sjukehusbasert, kapitalintensiv modell for helsevesenet. Landet var avhengig av omfattande import av medisinar, medisinsk utstyr og sjølv sjukeplarar, betalt for av oljeinntektene i juli 2003. I motsetnad til andre, fattigare land, som fokuserer på helsevesen med primæromsorgsarbeidarar, har Irak utvikla eit meir vestleg system med sofistikerte sjukehus med avanserte medisinske prosedyrar og spesialiserte legar. [[UNICEF]]/[[WHO]] rapporterte at før 1990 hadde 97&nbsp;% av innbyggjarar i byar og 71&nbsp;% av innbyggjarar på landsbygda tilgang til gratisk helsetilbod, og berre 2&nbsp;% av sjukehussengene vart drivne privat.<ref name=corpwatch>{{cite web|title=High-Tech Healthcare in Iraq, Minus the Healthcare |url=http://www.warprofiteers.com/article.php?id=14290 |publisher=CorpWatch |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070717084814/http://www.warprofiteers.com/article.php?id=14290 |archivedate=2007-07-17 |date=January 8, 2007 |deadurl=yes |df= }}</ref> ===Utdanning=== [[Fil:Iraqi medical students at Basra University College of Medicine (2010).JPG|mini|Studentar ved det medisinske fakultetet i [[Universitetet i Basra]] i 2010.]] CIA World Factbook estimerte at i 200 var [[lesekunne|lesekunna]] hos vaksne 84&nbsp;% for menn og 64&nbsp;% for kvinneer, og SN indikerete eit lite fall i lesekunna hos irakarar mellom 15 og 25 år gamle frå 2000 til 2008, frå 84,8&nbsp;% til 82,4&nbsp;%.<ref>{{cite web|url=http://unstats.un.org/unsd/mdg/SeriesDetail.aspx?srid=656|work=[[Millennium Development Goals]] Indicators|title=Literacy rates of 15–24 years old, both sexes, percentage|publisher=[[United Nations]]|accessdate=30 January 2011}}</ref> Det provisoriske koalisjonsstyret gjennomførte ein komplett reform av utdanningssystemet i Irak. [[Baathist]]-ideologien vart fjerna frå pensum og lærarløna vart auka kraftig. I 2003 vart det estimert at 80&nbsp;% av dei 15&nbsp;000 skulebygningane i Irak trengde rehabilitering og mangla grunnleggjande sanitære forhold, og dei lfeste skulane mangla bibliotek og laboratorium.{{treng kjelde}} Utdanning er berre obligatorisk fram til sjette klasse, og etter dette avgjer nasjonale prøvar om ein for lov å fortsette. Sjølv om det er mogeleg å fortsette eit yrkesfagleg spor for dei som ikkje klarar prøven, er det få studentar som vel dette på grunn av låg kvalitet. Gutar og jenter går stort sett på separate skular frå og med sjuande klasse. I følgje [[Webometrics Ranking of World Universities]] er dei øvst rangerte universiteta i landet [[Universitetet i Dohuk]] (1717. plass i verda), [[Universitetet i Bagdad]] (3160. plass) og [[Babylon universitet]] (3946. plass).<ref>{{cite web|title=Iraq|url=http://www.webometrics.info/en/aw/Iraq|publisher=Ranking Web of Universities|accessdate=10. september 2017}}</ref> ==Kultur== Offentlege fridagar i Irak omfattar Republikkdagen den 14. juli og [[nasjonaldag]]en den 3. oktober. ===Musikk=== [[Fil:Al-Qubanchi.jpg|mini|upright|Den irakisk [[Maqam al-iraqi|maqam]]-artisten Muhammad al-Qubbanchi.]] Irak er hovudsakleg kjend for den rike [[arabisk maqam|maqam]]arva som er overlevert munnleg frå maqam-meistrar i ei ubroten rekkje frå gamal tid til i dag. [[Maqam al-Iraqi]] vert rekna som den flottaste og mest perfekte forma av maqam. Al-maqam al-Iraqi er ei samlinga av sungne dikt skrivne anten i ein av dei seksten versemåla i klassisk arabisk eller i irakisk dialekt (Zuhayri).<ref>{{cite book |last=Touma |first=Habib Hassan |authorlink=Habib Hassan Touma |title=The Music of the arabarar |isbn=1574670816 |year=1996 |publisher=Amadeus Press}}</ref> UNESCO har anerkjent denne kunstforma som «ei uhandgripeleg menneskearv».<ref>{{cite web |url=http://www.unesco.org/culture/ich/index.php?RL=00076 |title=The Iraqi Maqam}}</ref> Tidleg på 1900-talet var mange av dei mest prominente musikarane i Irak [[jødar]].<ref name="Kojaman">{{cite web |title=Jewish Role in Iraqi Music |last=Kojaman |url=http://www.dangoor.com/72page42.html |accessdate=10. september 2017}}</ref> [[Irak Radio]] vart grunnlagd i 1936 med eit ensemble som berre bestod av jødar, medan unntak av ein perkusjonist. På nattklubbar i Bagdad betod banda av [[oud]], [[qanun]] og to perkusjonistar, medan det same formatet med ein [[ney]] og [[cello]] vart nytta på radio.<ref name="Kojaman"/> Den mest kjende songaren frå 1930- og 1940-åra er kanskje den jødiske [[Salima Pasha]] (seinare Salima Murad).<ref name="Kojaman"/><ref name="Manasseh">{{cite news|last=Manasseh |first=Sara |publication-date=February 2004 |title=An Iraqi samai of Salim Al-Nur |periodical=Newsletter |publication-place=London |publisher=Arts and Humanities Research Board Research Centre for Cross-Cultural Music and Dance Performance |issue=3 |page=7 |url=http://www.soas.ac.uk/ahrbmusicanddance/newsletter/musicanddance3.pdf |accessdate=10. september 2017 |format=PDF |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051202084829/http://www.soas.ac.uk/ahrbmusicanddance/newsletter/musicanddance3.pdf |archivedate=December 2, 2005 |deadurl=yes |df= }}</ref> Respekten og beundringa for Pasha var uvanleg for si tid, sidan offentlege framføringar av ei kvinne vart rekna som skamfullt, og fordi dei fleste kvinnelege songarane vart rekrutterte frå bordell.<ref name="Kojaman"/> Den mest kjende, tidlege komponisten frå Irak var [[Ezra Aharon]], ein [[oud]]-musikar, medan den mest kjende instrumentalisten var [[Saleh og Daoud Al-Kuwaity|Daoud Al-Kuwaiti]].{{treng kjelde}} Daoud og broren [[Saleh and Daoud Al-Kuwaity|Saleh]] danna ei offisiell gruppe for irakisk radio og var ansvarleg for å introdusere cello og ney i det tradisjonelle ensemblet.<ref name="Kojaman"/> ===Kunst og arkitektur=== [[Fil:Ancient ziggurat at Ali Air Base Iraq 2005.jpg|mini|[[Store Ziggurat i Ur]] nær [[Nasiriyah]].]] Viktige kulturinstitusjonar i hovudstaden er [[Det irakiske nasjonale symfoniorkesteret]]. Nasjonalteateret i Irak vart plyndra under invasjonen i 2003, men det er gjort forsøk på å restaurere det. Teaterscenen fekk ein oppsving i 1990-åra då SN-sanksjonane avgrensa import av utanlandsk film. Så mange som 30 kionar vart omgjorte til teaterscenar, og produserte ei rekkje komediar og dramatiske verk. Institusjonar som tilbyr kulturell utdanning i Bagdad er mellom anna Musikkakademiet, Kunstinstituttet og [[Musikk- og ballettskulen i Bagdad]]. Bagdad har òg mange museum som [[Nasjonalmuseet i Iraq]] – som husar den største og finaste samlinga av gjenstandar frå siviliasajonen i det gamle Irak. Somme av dei vart stolne under okkupasjonen av Irak i 2003-2011. [[Fil:Hatra-109728.jpg|mini|Fasaden til tempelet i Hatra, som vart ein [[verdsarv]]stad i 1985.]] ===Media=== Etter full statskontroll var over i 2003, var det ein periode med stor vekst for kringkastingsmedia i Irak. Forbodet mot satellittantenner tok slutt og alt i løpet av 2003 var det 20 radiostasjonar og 17 fjernsynsstasjonar, og i alt 200 irakiske aviser. Mange stader har særs mange aviser i forhold til innbyggjartalet. I [[Najaf]], som har kring 300&nbsp;000 innbyggjarar, er det til dømes meir enn 30 aviser. ===Mat=== [[Fil:Masgouf, an Iraqi tradition - Flickr - Al Jazeera English.jpg|mini|venstre|[[Masgouf]].]] Det irakiske kjøkenet har ei lang historie som går 10&nbsp;000 år attende - til sumerarane, akkadiarane, babylonarane, assyrarane og dei gamle persarane.<ref name="Salloum">{{cite web|url=http://www.thingsasian.com/stories-photos/3592 |title=Foods of Iraq: Enshrined With A Long History |publisher=ThingsAsian |accessdate=8. september 2017}}</ref> Ein har funne tavler i gamle ruinar i Irak som syner matoppskrifter som vart nytta i templa under religiøse høgtider - den første kokeboka i verda.<ref name="Salloum" /> [[Mesopotamia]] var heimstad til mange sofistikerte og avanserte sivilisasjonar innan alle fagfelt, inkludert matlaging.<ref name="Salloum" /> Men det var i [[den islamske gullalderen|mellomalderen]] då Bagdad var hovudstaden til [[abbasidane]] at det irakiske kjøkenet nådde eit høgdepunkt.<ref name="Salloum" /> I dag reflekterer det irakiske kjøkenet denne rike arva og har òg ein sterk påverknad frå mattradisjonar i nabolanda [[Tyrkia]], [[Iran]] og [[Stor-Syria]].<ref name="Salloum" /> Somme karakteristiske ingredientar i irakisk matlaging er grønsaker som [[aubergine]], [[tomat]], [[okra]], [[lauk]], [[potet]], [[squash]], [[kvitlauk]], [[paprika]] og [[chilipepper|chili]], kornprodukt som [[ris]], [[bulgur]] [[kveite]] og [[kornsorten bygg|bygg]], belgfrukter som [[linser]], [[kikerter]] og [[bønner]], frukt som [[dadlar]], [[rosiner]], [[aprikos]], [[fiken]], [[druer]], [[melon]], [[granateple]] og [[sitrus]], særleg [[sitron]] og [[lime]].<ref name="Salloum" /> På liknande vis som mange andre land i [[Vest-Asia]], er kylling og særleg lam populære varer. Dei fleste rettne vert servert med ris, vanlegvis [[basmati]], som vert dyrka i våtmarksområda i Sør-Irak.<ref name="Salloum" /> [[Bulgur]]-kveite vert nytta i mange rettar og har vore i bruk sidan dei gamle assyrarane.<ref name="Salloum" /> ===Idrett=== [[Fotball]] er den mest populære idretten i Irak. Fotball har vore ei samlande faktor i Irak etter år med krig og uro. Andre populære idrettar er [[basketball]], [[symjing]], [[vektløfting]], [[kroppsbygging]], [[boksing]], [[kickboksing]] og [[tennis]]. ==Teknologi== ===Mobiltelefonar=== Trass i at det har vore mobiltelefonar i Midtausten sidan 1995, kunne irakarar først kjøpe mobiltelefonar etter 2003. Telefonane var forbode under styret til Saddam Hussein. I dag har meir enn 78&nbsp;% irakarar sin eigen mobiltelefon.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-21752819 BBC News – Iraq 10 years on: In numbers]. Bbc.co.uk (2013-03-20). Henta 10. september 2017.</ref> ===Undersjøisk kabel=== 18. januar 2012 kopla Irak seg til eit undersjøisk kommunikasjonsnettverk for første gongen.<ref>{{Cite web|url=http://globalcurrencyreset.net/iraq/undersea-cable-aids-iraqs-slow-development/|title=FT - Undersea Cable Aids Iraq’s Slow Development|website=globalcurrencyreset.net|language=en-US|access-date=10. september 2017}}</ref> Dette hadde enorm innverknad på fart, tilgjengelegheit og bruk av Internett i Irak. Den 2. oktober 2013 gav den irakiske kommunikasjonsministeren ordre om å kutte internettprisane med ein tredjedel. Dette var eit forsøk på å auke bruken og betre infrastrukturen for Internett i landet.<ref>[https://web.archive.org/web/20131006033130/http://www.moc.gov.iq/demo/index.php?t=news&n=214 Ministry of Communications]. Moc.gov.iq (2013-02-04). Henta 2015-11-15.</ref> ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Iraq|Iraq]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. september 2017.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikivoyage|Iraq}} *{{offisiell nettstad}} {{Vest-Asia}} {{Midtausten}} {{OPEC}} {{Den arabiske ligaen}} {{Organisasjonen for islamsk samarbeid}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Irak| ]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Forbundsrepublikkar]] [[Kategori:Medlemsland i OPEC]] [[Kategori:Medlemsland i Den arabiske ligaen]] [[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]] [[Kategori:Medlemsland i Dei sameinte nasjonane]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Land i Det nære austen]] [[Kategori:Statar og territorium skipa i 1932]] [[Kategori:Land i Asia]] rq4xai7l9wal1tfm4o2bwujb0g8k729 Mal:Anleggsmaskinar 10 44534 3682208 3595547 2026-11-02T09:09:40Z Sigmundg 835 3682208 wikitext text/x-wiki {{navboks | namn=Anleggsmaskinar | tittel=[[Anleggsmaskin]]ar | tittelstil=background:#EFEF01; color:black; |liste1=[[Gravemaskin]]{{,}} [[Slepegravemaskin]]{{,}} [[Traktorgravar]]{{,}} [[Bulldosar]]{{,}} [[Hjuldosar]]{{,}} [[Hjullastar]]{{,}} [[Beltelastar]]{{,}} [[Anleggstraktor]]{{,}} [[Dumpar]]{{,}} [[Sjaktvogn]]{{,}} [[Veghøvel]]{{,}} [[Asfaltleggjar]]{{,}} [[Vegvals]]{{,}} [[Platevibrator]]{{,}} [[Påledrivar]]{{,}} [[Borerigg]]{{,}} [[Anleggskompressor]] {{,}} [[Steinknusar]] }}<noinclude> [[Kategori:Navigasjonsmalar|Anleggsmaskinar]] </noinclude> ig2jglhi1vi5p4jk34rxk8b9aaly9wm Botne 0 47290 3682195 3588303 2026-11-02T07:46:36Z Ranveig 39 Fmt. 3682195 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|fylke=Vestfold}} '''Botne''' er ein tidlegare kommune i [[Vestfold fylke]]. Han blei oppretta som Botne [[formannskapsdistrikt]] i 1837 og slått saman med [[Holmestrand kommune]] 1. januar 1964.<ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url= https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1963-06-21-4|tittel= Forskrift om sammenslåing av Holmestrand og Botne kommuner, Vestfold. Dato FOR-1963-06-21-4|vitja=2016-08-25|dato=1963-06-21|utgjevar= Lovdata }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *{{bok |år=1949 |tittel=Det Norske næringsliv. bind 5 : Vestfold fylkesleksikon |kapittel=Botne herred» og «Næringsliv i Botne herred |utgivelsessted=Bergen |forlag=Det norske næringslivs forl. |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012407089 |kommentar=«Botne herred» på sidene 306–311 og «Næringsliv i Botne herred» på sidene 691–695. Tilgang for norske IP-adresser. }} *{{bok |år=1953 |tittel=Botne bygdebok. 1 : Gårds- og slektshistorie |stad=Botne |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022908096 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser. }} {{spire|geografi|Vestfold}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare kommunar i Vestfold]] [[Kategori:Norske kommunar skipa i 1838]] [[Kategori:Norske kommunar nedlagde i 1964]] [[Kategori:Historie i Holmestrand]] [[Kategori:Geografi i Holmestrand]] 88856rd531k8k95vilsug5m5mw82bf9 Dumpar 0 70841 3682206 3389694 2026-11-02T09:06:21Z Sigmundg 835 /* Rammestyrte dumparar */ Fjerna utdatert stoff 3682206 wikitext text/x-wiki [[Fil:Moxy_Truck.jpg|mini|[[Moxy]] MT 40B rammestyrt dumpar.]] '''Dumpar''' er ei [[anleggsmaskin]] som vert nytta for å transportere [[jord]], [[grus]], [[stein]] og liknande, ofte på dårleg underlag. Dumparar finst i mange typar og mange storleikar. Nokre dumpartypar er bygde for bruk i terrenget, medan andre krev [[veg]] eller fast underlag. På veg, eller anna godt underlag, vert òg [[lastebil]]ar utstyrte med dumparkasse nytta for massetransport. == Traktordumparar == [[Traktor]]ar har vore nytta til transport heilt sidan dei på 1930-talet vart utstyrte med gummihjul. Det var likevel ikkje før etter den [[andre verdskrigen]] at dei vart teke i bruk i stor målestokk. I byrjinga vart det nytta vanlege [[tilhengar]]ar med treplatt og trekarmar, men etter kvart kom det kraftige tilhengarar med stålplatt og stålkarmar og ut på 1950-talet kom det tilhengarar med heilsveisa dumparkassar og hydraulisk tipp på marknaden. Desse var robuste nok til å tola uvøren lasting av pukk (sprengstein). Det [[Sverige|svenske]] føretaket [[Livab]], som tidlegare hadde produsert drivhengarar tok til å produsere dumparhengarar med drift frå kraftuttaket på traktoren. Med drift på dumparhjula vart det mogeleg å transportere grus og stein på dårleg veg, eller til og med der det ikkje var veg. Desse drivdumparane var føregangarane for moderne rammestyrte dumparar. Dumparar med botntømming vert tømt ved å opna botnen i dumparkassen. Slike dumparar vert nytta for transport av [[kol]] og treng ikkje vart fullt så robuste som dumparar bygde for å tole til dømes sprengstein. == Rammestyrte dumparar == [[Fil:Volvo A30D dumper.jpg|mini|[[Volvo Construction Equipment|Volvo]] A30D rammestyrt dumpar.]] Rammestyrte dumparar vert nytta der det ikkje er veg. Mange er utstyrte med [[boggi]] på bakre del. Dette fører til rolegare gang på ujamnt underlag og betre flyteevne på laust underlag<ref name="König">König, H., ''Maskinen im Baubetrieb'', 2. utg., Vieweg+Teubner Verlag, 2008.</ref>. Det kan vera drift på ein av, eller [[Tandemboggi|begge]], boggiakslane. Rammestyrte dumparar er betre til å ta seg fram enn dei tidlegare traktordumparane og har erstatta desse. Kraftoverføringa er vanlegvis utstyrt med [[hydrodynamisk]] [[dreiemomentforsterkar]] og automatisk [[elektro-hydraulisk]] girkasse. === Historie === [[Livab]] var på nytt ein av pionerane, då dei i 1966 introduserte DR 631 Grus-Kalle, som vart marknadsført av [[Bolinder-Munktell]] (eit [[dotterselskap]] til [[Volvo]]), under merkenamnet BM Volvo. Livab samarbeidde med Bolinder Munktell fram til 1974, då dei vart kjøpt opp av Volvo. Grus-Kalle var verdas fyrste serieproduserte rammestyrte dumpar og var starten på dei moderne rammestyrte dumparane til Volvo<ref>Nilsson, A., ''Livabvagnar och volvodumprar'', Allan Nilsson og Volva Articulated Haulers AB, 2006.</ref>. I 1967 inntroduserte [[Kockum Landsverk]] den rammestyrte dumparen KL 411. Det norske føretaket [[Moxy]] har produsert rammestyrte dumparar sidan 1972, då dei introduserte den sekshjulsdrivne Viking D15. == Dumparar med stiv ramme == [[Fil:BelAZ_75600.JPG|mini|[[Belaz]] 75600.]] [[Fil:Liebherr Dumper front Bauma 2004.jpg|mini|[[Liebherr]] T 282B.]] Dumparar med stiv ramme har motor og førarhus fremst, om lag som ein lastebil, og ei kraftig dumparkorg bak. Denne typen har ikkje like god framkomstevne som rammestyrte dumparar og vert som oftast nytta på anleggsveg. Slike dumparar vert produserte i fleire storleikar, med lasteevne frå nokre titals tonn til opp mot 400 tonn. I den øvre enden av spekteret finn ein: * [[Belaz]] 75600: nyttelast 320 tonn, motoreffekt 2685 [[kilowatt|kW]] (3651 [[hk]]) * [[Caterpillar]] 797B: nyttelast 380 tonn, motoreffekt 2513&nbsp;kW (3417 hk) * [[Liebherr]] T 282B: lasteevne 365 tonn, motoreffekt 2700&nbsp;kW (3670 hk) Dumparar i denne storleiksklassen vert stort sett nytta i [[dagbrot]]. Dei er for store til å transporterast på vanlege vegar og må som oftast monterast på staden dei skal nyttast. Kraftoverføringa har ofte [[hydrodynamisk]] [[dreimomentforsterkar]] og [[elektro-hydraulisk]]t manøvrert girkasse. For dei største modellane er det vanleg med [[dieselelektrisk]] framdrift. Dei kan ha ein, eller fleire, kraftige [[dieselmotor]]ar som driv [[generator]]ar, som leverer elektrisk energi til [[elektromotor]]ar plasserte i hjulnava. === Historie === [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-93015-0003, Schwedt, petrochemisches Kombinat, Bau.jpg|mini|Ein eldre dumpar i arbeid ved [[Kombinat]] [[Schwedt]] i det tidlegare [[Den tyske demokratiske republikken|DDR]].]] Dei fyrste dumparane av denne typen stammar frå midten av 1930-talet: [[Euclid]] var ein av pionerane då dei i [[1934]] marknadsførte Modell 1Z. Lastebilar hadde rett nok vorte nytta til massetransport før dette, men Euclid 1Z var truleg den fyrste spesialbygde dumparen. I røynda var 1Z ein kraftig bygd lastebil med dumparkasse, men seinare modellar fjerna seg meir og meir frå vanlege lastebilar<ref>Orlemann, E.C., ''Euclid and Terex earth-moving machines'', MBI Publishing Company, 1997.</ref><ref>von Rosen, L., ''ASJ Landsverk'', Sprinter AB/Maskinskyddarna, 2005.</ref>. Минский автомобильный завод (Bilfabrikken i [[Minsk]], MAZ) starta dumparproduksjon i 1950. MAZ leverte nokre dumparar med elektrisk motor og fekk overført elektrisk [[energi]] via overhengande straumavtakarar, på same måte som ein [[trolleybuss]]. Dette kunne fungere bra i til dømes dagbrot, der dumparane køyrde etter faste trasear. === Produsentar === {| border="0" | valign="top" | * [[Astra]] * [[Belaz]] * [[Caterpillar]] * [[Dalian Longseen]] | valign="top" | * [[Hitachi Construction Machinery|Hitachi]] * [[Komatsu]] * [[Liebherr]] | valign="top" | * [[МоАЗ]] * [[Terex]] * [[Zhongya]] |} == Dumperbil == {{detaljar|Dumperbil}} Kraftige lastebilar vert òg ofte utstyrte med dumparkasse og nytta for massetransport. Det er ikkje noko klart skilje mellom desse og spesialbygde dumparar med stiv ramme og nokre modellar høyrer like mykje til i begge gruppene<ref>Will, O.H., ''Pay line: International Harvester's construction equipment division'', Motorbooks, 2006.</ref>. Lastebilar som vert utstyrte med dumparkasse er som oftast kraftig bygd og det er vanleg med drift på meir enn ein aksling. Lastebilen til høgre, til dømes, har sekshjulsdrift og er i stand til å ta seg fram på dårleg underlag. Framkomstevna er likevel ikkje like god som for rammestyrte dumparar. == Minidumpar == [[Fil:Thwaites_dumper_in_action_498_3.jpg|mini|høgre|Minidumpar: Thwailes.]] Minidumparar vert nytta til transport av jord, grus, stein, og liknande på byggeplassar der ein ikkje kjem til med større dumparar. Det finst mange ulike typar av minidumparar. == Beltedumpar == [[Fil:Komatsumst1100.JPG|mini|[[Komatsu]] MST 1100 [[beltekjøretøy|beltedumpar]], med ei lasteevne på 5 tonn.]] Beltedumparar er ikkje så vanlege, men vert av og til nytta for massetransport på underlag med dårleg bereevne. == Galleri == <gallery> Tombereau Volvo A 25 C.jpg|[[Volvo]] A 25 rammestyrt dumpar. Volvo BM A30 dumper.jpg|Volvo A 30 rammestyrt dumpar. Cat740Ejector.jpg|[[Caterpillar]] 740 rammestyrt dumpar. </gallery> == Sjå òg == * [[Dumparbil]] == Referansar == {{referanseliste}} {{Anleggsmaskinar}} {{tidlegare utvald|år=2008}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Dumparar]] o00v39cij9ttvplbsyz2nm8jil6ca4g Gravemaskin 0 87002 3682205 3682028 2026-11-02T09:01:48Z Sigmundg 835 3682205 wikitext text/x-wiki [[Fil:Volvo Kettenbagger EC290B 1.jpg|mini|Beltegravemaskin: [[Volvo Construction Equipment|Volvo]] EC290B]] '''Gravemaskin''' er ei [[anleggsmaskin]] som vert nytta for å grava laus jord, sand, stein og anna masse. Planering, graving av [[tomt]]er, [[grøft]]er og liknande er andre vanlege oppgåver. Ein nyttar gjerne gravemaskin på [[bygg]]jeplassar, men òg til [[mudring]], [[riving]], [[gruve]]drift og så bortetter. Ei typisk moderne gravemaskin har ei undervogn med [[beltedrift|belte]] eller [[hjul]] og ei vendbar overvogn der graveaggregatet er montert. Gravemaskinar har som regel [[dieselmotor]], men store frontskuffmaskinar brukt i overflategruver nyttar ofte elektrisk drift. === Dei fyrste gravemaskinene === [[Fil:Dredging technique schematic.png|mini|venstre|Mudring med skenegåande (øvst) og flytande (nedst) skuffkjedemaskinar.]] [[Fil:TagebauZukunft1912.jpg|mini|høgre|Skjenegåande framgravarar i eit [[dagbrot]] i 1912.]] [[Fil:Culebra Cut 1904.jpeg|mini|høgre|Skjenegåande skuffkjedemaskinar i arbeid på Gaillard-skeringa på [[Panamakanalen]] i 1904.]] [[Fil:Menckmal.jpg|mini|høgre|Ei gamal framgravar.]] Dei fyrste maskinene stammar frå før 1500, då flytande skuffkjedemaskinar vart nytta til mudring av elvar og hamner<ref name="Cohrs">Cohrs, H.-H., ''Die etwas anderen Bagger - Kontinuerlich arbeitende Abbau- und Ledemaskinen'', Verlag Podszun-Motorbücher GmbH, 2004.</ref>. [[Giovanni Fontana]] arbeidde med å konstruera ei maskin for mudring alt i [[1430]] og i [[1484]] laga [[Francesco di Giorgio Martini]] skisser av ei skuffehjulmaskin, som var tenkt nytta for [[mudring]]<ref>[http://dmd.mpiwg-berlin.mpg.de/simple_search/dmd/database/resultpage?-table=ded&-format=resultpage&theauthor=Fontana%2C+Giovanni&thedevice=Dredger&year_from=&year_to=&any=&radio1=AND The Archimedes Project].</ref>. Hamna i [[Amsterdam]] vart i 1734 mudra med ein [[mudderbåt]], der graveaggregatet var ei skuffkjedegravemaskin. Ho vart driven ved hjelp av eit [[hestevandring]]. I 1804 vart eit [[dampskip]] nytta for mudring med ei slik maskin og i 1834 vart ei engelsk [[dampmaskin|dampdrive]] skuffkjedegravemaskin nytta for mudring i hamna i [[Hamburg]]<ref name="Böge">Böge, U., Heintzsch, S., ''Bagger - Die große Chronik aller deutschen Hersteller''. Verlag Podszun-Motorbücher GmbH, 2002.</ref>. Dei tidlegaste maskinene var monterte på [[lekter]]ar. Dei fyrste landbaserte maskinene stammar frå sist på 1820-talet; det er kjent at [[Frankrike|franskmannen]] Alfonse Couvreux fekk innvilga eit [[patent]] i 1827<ref name="Böge"/>. I den fyrste tida var landbaserte gravemaskinar skjenegåande skuffkjedegravemaskinar. Den fyrste landbaserte framgravarane (skuffa peika framover) vart bygd i [[USA]] av [[William Otis]] i 1835<ref name="Böge"/>; han fekk patent på oppfinninga si i 1839<ref name="Otis">Otis, W.S., ''Crane-excavator for excavating and removing earth'', US Patent No. 1089, Feb. 24 1939.</ref>. Den [[dampgravemaskin|dampdrivne maskina]] hans var skjenegåande, så det var naudsynt å forlenga skjenene etter som maskina grov seg framover. [[Dampkjele|Kjelen]] og [[dampmaskin]]a var fastmonterte på ei jarnbanevogn. Graveaggregatet var montert på enden av vogn og svinga om lag 120&deg; til kvar side. Maskina var av framgravartypen og bommen vart løfta med [[kjetting]]. Skuffa vart tømt ved at botnen vart opne. Denne byggemåten med graveaggregat som ikkje svinga heilt rundt heldt seg heilt til inn på 1900-talet i Nord-Amerika. Den fyrste europeiske gravemaskina av framgravartypen vart bygd av [[Ruston & Proctor]] i [[Storbritannia]] i 1874. Den fyrste rundtsvingande maskina vart bygd av Whitaker & Sons, i [[Leeds]] i 1884<ref name="Manktelow">Manktelow, P., ''Steam showels'', Shire Publications, 2004.</ref>, men det varte heilt til 1909 før nord-amerikanske produsentar gjekk over til denne byggemåten. Graveaggregatet på moderne framgravarmaskinar, som framleis er i drift i [[dagbrot]], har ei utforming som liknar på desse tidlege maskinene. Den fyrste [[Tyskland|tyske]] maskina av denne typen var bygd av [[Menck & Hambrock]] i 1900 og seld til [[Russland]] året etter <ref name="Böge"/>. Utover mot 1910 tok fleire tyske føretak til med å bygga liknande gravemaskinar, men i motsetnad til dei nord-amerikanske maskinene var dei tyske rundtsvingande. === Frå damp til elektrisk drift === [[Fil:Shovel1.jpg|mini|venstre|Ei utrangert dampdriven framgravar.]] [[Fil:Roosevelt and the Canal.JPG|mini|høgre|President [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] på ei dampgravemaskin under bygginga av [[Panamakanalen]].]] Det var vanleg at dampdrivne gravemaskinar hadde ein kjele og tre til fire dampmaskinar: ei til vinsjen for hovudbommen, ei til vinsjen for utliggarbommen, ei til å svinga maskina og ei til drivverket. Nokre maskinar nytta same dampmaskin til sving og framdrift. Når lasta til ei dampmaskin auka gjekk turtalet ned og [[dreiemoment]]et opp. Dampmaskinar fungerte difor godt som drivkjelde for gravemaskinar. Ulempa var alt arbeidet med å frakta kol og vatn fram til maskina. Dette var arbeidskrevjande når det var dårlege vegar og lange avstandar. Det var òg vanleg med eit par mann til å fyra og etterfylla vatn på kjelen (om kjelen koka tørr kunne han eksplodera). Rundt 1890 var utviklinga av [[elektromotor]]ar komen så langt at det vart gjort forsøk på å nytta dei som drivkjelde for gravemaskinar. Elektromotorane var små og kravde ikkje meir plass enn dampmaskinene. Maskinene kunne difor byggast på same måte som før og det var lett å gå tilbake til dampdrift om gravemaskina vart flytta til ein plass der elektrisk energi ikkje var tilgjengeleg. Dei fyrste maskinene med elektrisk drift nytta seriemotstandar for å regulera turtalet på motorane, noko som førte til store effekttap (på eldre [[sporvogn]]er vart det òg «fyra for kråka» med seriemotstandar). For å bøta på dette vart det etter kvart installert [[Ward-Leonard]]-drift på somme maskinar. Dette systemet har ein [[elektromotor]] og ein [[elektrisk generator|generator]] på sama aksling; den eine motoren dreg generatoren, som i sin tur leverer energi til vinsj-, snu- og framdriftsmotorane. Føremonen med dette systemet er at [[effekt]]a, og dermed turtalet, kan regulerast ved å endra feltstyrken i generatoren ([[kraftverk]]generatorar vert og regulerte ved å endra feltstyrken). Ward-Leonard-drift (òg kalla Krämer-drift) sløsar ikkje bort energi i seriemotstandar, men ein ekstra elektromotor og ein ekstra generator var ei kostbar løysing. Med Ward-Leonard-drift trong ein ikkje å bytta ut motorane for vinsjane, sving og framdrift om maskina vart nytta der det ikkje var elektrisk energi; det heldt å bytta ut den fyrste motoren med ei dampmaskin. Med damp-elektrisk drift kunne kjelen, dampmaskina og generatoren plasserast på ei separat vogn, som gjerne kunne plasserast i god avstand frå gravemaskina. Denne typen damp-elektrisk drift var føregangaren for [[diesel-elektrisk]] drift. === Frå damp til dieseldrift === [[Fil:DavidsonPatent1951.jpg|mini|venstre|Døme på drivverk frå [[1951]] <ref name="Davidson">Davidson, T.O. et al., ''Winch for convertible draglines and shovels'', United States Patent 2,543,765, 5/2-1947</ref>.]] [[Fil:Tropenmuseum Royal Tropical Institute Objectnumber 60006295 Met een graafmachine worden lorries g.jpg|mini|høgre|Lasting av [[bauksitt]] i [[Surinam]] medan det var [[koloni]]sert av [[Nederland]].]] Den fyrste gravemaskina med [[bensinmotor]] var ei skuffkjedegravemaskin, bygd i [[1910]] av [[Mohnighan]] i USA. Fleire av dei mindre nordamerikanske gravemaskinene som var produserte i USA fram til 1930 hadde bensinmotor. I Europa fekk ikkje bensinmotoren noko særleg betydning som drivkjelde for gravemaskinar. I [[Tyskland]] var det til dømes berre bygd ei maskin med bensinmotor. Grunnen til dette ligg delvis i at [[1. verdskrig]] bremsa utviklinga av sivile produkt og etter verdskrigen var utviklinga av [[dieselmotor]]en komen så langt at det ikkje var nokon grunn til å nytta bensinmotorar. Den fyrste gravemaskina med dieselmotor var bygd i 1925 av [[Menck & Hambrock]]<ref name="Böge"/> og i 1927 fylgde [[Orenstein & Koppel]] etter. Overgangen til dieselmotor var meir komplisert enn å gå frå dampdrift til elektrisk drift. Dieselmotorane var store og tunge og vart plasserte bak på maskinene, slik at dei kunne fungera som motvekt. Det var difor naudsynt å laga overføringsakslingar til vinsjane, svingmekanisme og framdrift, så maskinene måtte byggast noko annleis enn dampdrive maskinar. Føremonane med dieseldrift var likevel så store at alle produsentane gradvis gjekk over til dieseldrift utover 1930-talet. Dei siste dampdrivene gravmaskinar vart bygde rundt 1940. === Universalmaskinar === [[Fil:Excavator bucket.JPG|mini|Gravemaskinskuffe.]] Framgravarane høvde ikkje så godt til å grave djupt med. Grøftegraving var spesielt vanskeleg når skuffa snudde framover, ettersom maskina måtte køyra med eit belte på kvar side av grøfta. Rundt [[1930]] kom dei fyrste maskinene med skuffa vendt mot maskina og grøftegraving vart mykje enklare. Dei høvde òg betre til anna djupgraving, og vart ofte kalla djupgravarar. Mange maskinar kunne leverast både med fram- og med djupgravaraggregat. Slike maskinar vart ofte kalla «universalmaskinar». I tillegg utvikla produsentane eit stort utval med [[Gravemaskin#Tileggsutstyr|tilleggsutstyr]], som ekstra smale skuffer for grøfting, breie skuffer for planering, grabbar, [[stolpedrivar]]ar, osb. === Frå vinsj til hydraulikk === Dei fyrste gravemaskinene nytta [[kjetting]] for til å løfta bommane. Då [[ståltau]] vart tilgjengeleg rundt 1870 vart nye maskinar utstyrte med [[vinsj]]ar. Dei fyrste eksperimenta med hydrauliske gravemaskinar tok til på slutten av [[1940-talet]]. Dei fyrste [[Tyskland|tyske]] patenta stammar frå 1945, med då Tyskland tapte [[2. verdskrig]] stagnerte utviklinga der dei fyrste etterkrigsåra. Dei [[Italia|italienske]] brørne [[Brunieri]] var òg tidleg ute og i [[1948]] fekk dei patent på ei heilhydraulisk gravemaskin<ref name="Böge"/>. [[Poclain]] og [[Tractem]] i Frankrike, [[Bucher-Guyer]] i [[Sveits]] og [[Gradel and Hopto]] i USA arbeidde òg med hydrauliske tidleg på 1950-talet. Det tyske føretaket [[Atlas-Weyhausen]] tok til å produsera hydrauliske gravemaskinar frå 1954. I [[Noreg]] var [[Brøyt|Brødrene Søyland]] på [[Jæren]] tidleg ute og i 1956 marknadsførte dei den heilhydrauliske hjulmaskina [[Brøyt]] X2. Hydrauliske gravemaskinar hadde mange føremoner, men fleire produsentar hadde problem med driftsikkerheita i starten. Men etter som kvaliteten og utvalet av hydraulisk komponentar auka forsvann problema. Hydrauliske komponentar, spesielt [[hydraulisk stempelpumpe|stempelpumper]] og [[hydraulisk ventil|ventilar]], er sårbare for forureiningar. I starten var ikkje filtera alltid like effektive og entreprenørar og førarar hadde ikkje alltid kunnskap om kor viktig det var at [[hydraulikkolje|hydraulikkolja]] var rein. Mange entreprenørar var òg skeptiske til den nye teknologien og det var fyrst på 1960-talet at hydrauliske maskinar fekk eit gjennombrot. Etter at produsentane hadde vunne over barnesjukdommane viste det seg at dei hydrauliske gravemaskinene arbeidde raskare, smidigare og var meir robuste enn dei gamle linemaskinene med vinsjar. I dag er det berre dei aller største framgravarane som framleis nyttar vinsjar og ståltau. === Førarkomfort === [[Fil:Zeppelin ZRH 16 2.jpg|mini|høgre|Moderne førarhus: Zeppelin ZRH 16.]] Då dei fyrste gravemaskinene vart bygde var det ingen som tenkte på arbeidstilhøva til mannskapet. Arbeidet til maskinføraren var tungt og han måtte tola å arbeida i røyk og [[damp|stim]] frå dampmaskina. [[Fyrbøtar]]ane måtte passa dampmaskina og fylla etter vatn og kol. Om sumaren var det for varmt og om vinteren var det både kaldt og varmt. Å handtera inn- og utkopling av vinsjar og drivverk var tungt arbeid og det hende at mannskapet skifta på å køyra og vera fyrbøtarar. Tannhjul, kjeder og vinsjar var ikkje innkapsla, så å utføra reparasjonar og vedlikehald kunne vara farleg. Om dei ikkje passa på nivået i [[Dampkjele|kjelen]] ville han koka tom og eksplodera. Kjeleeksplosjonar kunne vera kraftige og enda ofte med tap av liv. Då dampmaskinene vert bytta ut med elektriske motorar eller dieselmotorar vart det slutt på å skuffa kol og fylla vatn, men på dieseldrivne maskinar var det berre ein motor og fleire gir og akslar å passa seg for. Dei vart etter kvart innkapsla, men under vedlikehald måtte kapslinga av og til fjernast. Innføringa av hydraulikk førte til at dei mange akslingane og vinsjane forsvann og føraren fekk ein sikrare arbeidsplass. Betjeninga av hydrauliske maskinar var mykje lettare enn å styra vinsjar og mekanisk drivverk. For å konkurrera med hydraulikkmaskinene innførte mange produsentar [[trykkluft]]styring av vinsjar og drivverk på [[1960-talet]]. Seinare fekk hydrauliske maskinar òg servoassistert betjening, men på desse var servoen ein eigen lågtrykkskrins. Moderne maskinar har elektro-hydrauliske [[servosystem]] og føraren styrer maskina med [[joystikk]]er. Sjølv om tidlege gravemaskinar hadde tak var dette meir for å beskytta maskineriet enn føraren. Det var fyrst etter [[2. verdskrig]] at gravemaskinene vart utstyrte med førarhus som var skilde frå maskinrommet. Førarhusa vart òg utstyrte med vindaugo og tetta mot ver og vind. Utpå 1970-talet vart dei òg oppvarma og lydisolerte. På moderne maskinar er førarhuset opphengt i vibrasjonsdempande element, støydempa og utstyrte med [[lufthandsamingsanlegg]]. == Traktorgravarar == :''Hovudartikkel: [[Traktorgravar]]'' [[Fil:Backhoe and loader.jpg|mini|høgre|Traktorgravar: [[Case]].]] Traktorgravarar er gravemaskinar bygd rundt ein [[traktor]]. Opphavleg vart eit graveaggregat montert på vanlege landbrukstraktorar. Seinare vart graveaggregatet meir integrert med traktoren og moderne traktorgravarar er spesialkonstruerte maskinar. Gravemaskina er bakmontert og traktorane er vanlegvis utstyrte med [[frontlastar]]. Ein av føremonane med traktorgravarar er kombinasjonen av gravemaskin og frontlastar. Denne kombinasjonen gjer at maskina kan utføra arbeid som elles ville krevja to maskinar: gravemaskin og [[hjullastar]]. == Bilmonterte gravemaskinar == [[Fil:UNIMOG excavator.JPEG|mini|høgre|[[Unimog]] med graveaggregat og frontlastar]] Lastebilar vert av og til utstyrte med graveaggregat. Ofte er det fire- eller sekshjulsdrivne terrenglastebilar som vert påmonterte eit rundtsvingande graveaggregat, men av og til vert mindre terrengbilar, som [[Unimog]]en på biletet, utstyrte med traktorgraveaggregat og [[frontlastar]]. Bilmonterte graveaggregat vert fyrst og fremst nytta når det er viktig at maskina kan flyttast snøgt. == Rundtsvingande maskinar == Rundtsvingande maskinar er den vanlegaste gravemaskintypen. Dei har ei undervogn med [[firehjulsdrift|hjul]]- eller [[beltekøyretøy|beltedrift]] og ei overvogn med motor, graveaggregat og førarhus. Overvogna kan svinga rundt 360°. Førarhuset peikar alltid i same retning som graveaggregatet, noko som gjer at føraren har svært godt utsyn under arbeidet. At overvogna svingar heilt rundt er òg ein stor føremon når den utgravne massen skal lastast på ein [[dumpar]] eller [[lastebil]]. === Hjulmaskinar === Hjulmaskinar har den føremonen at dei kan flyttast på offentleg veg utan å gjera skade på vegen. Dei vert difor nytta til vedlikehald av veg og gater, på byggeplassar og så bortetter. Hjulmaskinar har [[firehjulsdrift]] og har ofte [[hydrostatisk kraftoverføring]]. Storleiken på hjulmaskinar er frå rundt fem [[tonn]] til 30 tonn. Hjulmaskinar er ofte utstyrte med eit sjaktblad, som er nyttig for planeringarbeid, attfylling av grøfter osb. Hjulmaskinar står ikkje fullt så stødig som beltemaskinar, så mange har hydrauliske støttelabbar som vert lagt ned under graving. Hjulmaskinene konkurrerer med traktorgravarar, men dei to maskintypane har noko ulike bruksområde og utfyller kvarandre. Dei fyrste hjulmaskinene vart bygde tidleg på 1900-talet. [[Menck & Hambrock]] laga ei dampdriven maskin med to stor drivhjul og ein brei styrerulle i 1908 og i 1912 bygde dei ei firehjulsmaskin med elektrisk drift. Desse tidlege maskinene hadde jarnhjul og kunne berre nyttast på fast underlag. Då [[beltekøyretøy|beltedrift]] vart vanleg på 1920-talet forsvann hjulmaskinene frå marknaden og kom ikkje tilbake for rundt 1950, men då hadde dei [[gummihjul]]. [[Fil:Broyt early model.jpg|mini|høgre|[[Brøyt]] gravemaskin.]] I 1956 kom [[Brøyt|Brødrene Søyland]] på [[Jæren]] på marknaden med hjulmaskina Brøyt X2<ref name="Pedersen">Pedersen, S.A.B., ''Brøyt-gründer Kristian Søyland'', Rogaren, nr 23, des. 2003.</ref>. Brøyt X2 var ei av dei fyrste [[hydraulisk]]e gravemaskinene. Fråværet av vinsjar og ståltau gjorde at ho var enklare enn konkurrerande maskinar. Maskina hadde ikkje drift på hjula, men drog seg fram med skuffa. For å betra flytevna på blaut [[myr]] kunne det verta montert ei plate under maskina. Maskina viste seg å høva godt for nydyrking og etterspurnaden var stor både i Noreg og i utlandet<ref name="Pedersen"/><ref name="Jøssang">Jøssang, L.G., ''Industrieventyret på Jæren 1800-2000'', Det Norske Samlaget, 2004.</ref>. At maskina ikkje hadde framdrift på hjula reduserte prisen, men når maskina skulle flyttast var det ein ulempe. === Beltemaskinar === [[Fil:Komatsu 210 Raupenbagger 1.JPG|mini|høgre|[[Komatsu]] 210 beltegravemaskin.]] [[Beltekøyretøy#St.C3.A5lbelte p.C3.A5 vangar|Beltegåande]] gravemaskinar har mykje lågare [[marktrykk]] enn hjulmaskinar og kan nyttast på underlag med dårleg bereevne. Dei tek seg òg godt fram i ulendt terreng. Ettersom beltemaskinar er saktegåande og på grunn av at belta kan gjera skade på vegane må dei verta transportert med bil. Store maskinar vert transporterte på lågbygde [[Tilhengar#Spesialhengarar|svanehalstilhengarar]]. Storleiken på beltemaskinar varierer frå minimaskinar på under eit tonn til stormaskinar på opp til fleire tusen tonn. Mange små og middelstore maskinar kan leverast med ulik lengde og bredde på belta, slik at dei kan tilpassast bruksområdet. === Framgravarar === [[Fil:P&H 4100XPB Shovel-1.jpg|mini|høgre|[[P&H]] beltegravemaskin.]] Framgravarar skil seg ut ved at skuffa er vendt framover. Dei vert nytta for å grava ut og lasta masse i [[steinbrot]] og i [[dagbrot]]. I motsetnad til [[hjullastar]]ar treng dei ikkje å køyra fram og tilbake. Til arbeid der dei kan stå på same staden i lang tid er dei meir økonomiske enn hjullastarar. Dei største maskinene av denne typen nyttar framleis [[vinsj]]ar og [[ståltau]] i staden for hydraulikk. Framgravarar som vert nytta i dagbrot er ofte svært store og kan ha ein masse på opp til 200000 [[tonn]]. Dei er [[beltekøyretøy|beltegåande]], men på grunn av storleiken kan dei ikkje verta transportert over lange avstandar. Maskinene vert difor monterte der dei skal arbeida og vert som oftast verande levetida ut. Den største av dei var Marion 6360, på 15&nbsp;000 tonn og ein skuffekapasitet på 138 m³. Ho vart bygd 1965 i Captain Mine, i delstaten [[Illinois]] i USA og skal vera det største [[beltekøyretøy]]et som nokon gong er bygd. Slike stormaskinar har framovervendt skuffe som på ein [[hjullaster]] og nyttar vinsjar og kraftige ståltau i staden for [[hydraulisk sylinder|hydrauliske sylindrar]]. === Langarmmaskinar === [[Fil:Liebherr R 914 Litronic 101 0544.jpg|mini|høgre|Gravemaskin med stor rekkevidd: [[Liebherr]] R 914 Litronic 101]] Maskinar med ekstra lang arm vert nytta til arbeid som til dømes [[mudring]], [[riving]] og anna arbeid der det er naudsynt med stor rekkevidd. Utstyrt med brei skuffe høver dei òg godt for landskapsplanering av vegskråningar, parkar og liknande. Slike maskinar kan òg utføra nokre oppgåver som elles ville krevja bruk av [[mobilkran]]. På grunn av den lange arma er ikkje slike maskinar like kraftige som normale gravemaskinar og vert berre nytta til lett arbeid. Stabiliteten er heller ikkje like god som for andre maskinar, så det er naudsynt å visa ekstra varsemd. Langarmmaskinene utfører same type oppgåver som teleskopmaskinene som vart produsert på 1960-talet og 1970-talet, men er meir fleksible. Langarmmaskinar utgjer berre ein liten del av den totale gravemaskinmarknaden og ikkje alle produsentane leverer denne typen. === Minigravemaskinar === [[Fil:U25.jpg|mini|høgre|[[Kubota]] minigravemaskin.]] Minigravemaskinar vert nytta til småarbeid og på stader det større maskinar ikkje kjem til. Dei minste minigravarane er under eit tonn og den øvre grensa varierer frå fem til åtte tonn, avhengig av produsent. Dei minste minigravarane er så små at dei kan flyttast på ein stor biltilhengar. Så godt som alle minigravemaskinar har [[Beltekøyretøy#St.C3.A5lbelte p.C3.A5 vangar|beltedrift]]. Minigravemaskinar vert no nytta til oppgåver som tidlegare vart utført av [[traktorgravar]]ar. På grunn av at dei er svært små kjem dei til på stadar der det er for trongt for traktorgravarar, som til dømes på byggeplassar. På slike stadar er det òg ofte ein føremon at maskina er rundtsvingande. Minigravemaskinar vert òg nytta til forfallande arbeid i [[park]]ar og anna liknande arbeid. [[Fil:Menck Bagger Museum der Arbeit.jpg|mini|venstre|Utrangert grabbmaskin.]] === Grabbmaskinar === [[Fil:Excavator 0026.jpg|mini|høgre|Moderne grabbmaskin: [[Atlas Weyhausen]].]] Manuelle grabbmaskinar har vore i bruk sidan 1700-talet. Dampdrivne maskinar var fyrst bygd av engelskmannen [[William Dent Priestmann]] i [[1875]]<ref name="Böge"/>. Fleire andre føretak tok til å laga liknande maskinar, fyrst med kjetting og seinare med vinsjar og ståltau. Ved å nytta to ståltau var det mogleg å opna grabben uavhengig av høgda. Utviklinga av desse maskinene føregjekk parallelt med andre typar. Produsentane nytta ofte same chassis for grabbmaskinar, [[kran]]er og [[påledrivarar]]. Denne typen gravemaskin høver best for lausmasse og vart opphavleg nytta for mudring og lasting av sand om bord på [[sandbåt]]ar. Hjulmaskinar var utvikla seinare. I dag vert hjul- og beltegåande universalmaskinar påmontert grabb når det er bruk for denne type maskin. === Tilleggsutstyr === [[Fil:Schredder-Sieblöffel 1.JPG|mini|Sollskuffe.]] Det har etter kvart vorte utvikla mykje forskjellig tilleggsutstyr for gravemaskinar: * Breie skuffer for planering av lausmasse. * Smale skuffer for [[grøft]]ing. * Rototilt for å vri og skråstilla skuffa i høve til graveaggregatet. * Sollskuffer for å sila ut vatn frå sand eller jord. * Grabbar for flytting eller lessing av [[sand]] og anna lausmasse. * Hydrauliske steinklyper for å handtera stein, røter, og liknande. * Sakser for å klippa av [[armeringsjarn]], [[ståltau]], [[kabel]], og liknande. * Hydraulisk drivne hammarar for å bryta laus stein og [[betong]], riva gamle bygningar, bryta opp vegbanen, osb. * Hydraulisk driven komprimeringsplater. * Hydrauliske [[stolpedrivar]]ar. == Slepskuffemaskinar == [[Fil:Dragline excavator.png|mini|høgre|Trekklinegravemaskin.]] [[Fil:Zgarniak.gif|mini|100px|venstre|Skuffe til trekklinemaskin.]] [[Fil:TransAlta dragline.jpg|mini|høgre|Trekklinegravemaskin i [[dagbrot]].]] Denne gravemaskintypen har ein lang bom som skuffa er festa i. Under arbeid vert bommen nytta til å plassera skuffa eit stykke frå maskina. Skuffa vert så trekt inn mot maskina etter eit kraftig [[ståltau]]. Ved å trekkja skuffa inn til maskina og plutseleg sleppa kan ho kastast framover for å auka rekkevidda. Trekklinemaskinar er mest effektive når dei hentar masse som ligg lågare enn maskina. Slike maskinar vert nytta i [[dagbrot]] eller andre plassar der mykje masse skal fjernast. Dei høver òg godt for mudring i elver og kanalar. Trekklinemaskinar har nokre ulemper, som at dei er vanskelege å flytta, men dei er driftsikre og økonomiske i bruk. Dei vert drivne av elektriske motorar. Trekklinemaskinar kan ha ei [[masse]] på over 13&nbsp;000 tonn<ref>Malkamaki, B., [http://www.little-mountain.com/bigmuskie/ ''Something big in southeast Ohio and she's in big trouble''] (vitja 18/3-2008)</ref><ref>[http://www.roadsideamerica.com/attract/OHCUMmuskie.html ''Big Muskie''], Roadside Amerika.com (vitja 18/3-2008)</ref>. Skuffevolumet på desse maskinene varierer frå frå 30 til opp mot 170 m², tilsvarande opp mot 450 tonn med [[kol]]. På grunn av storleiken må dei monterast på staden. Store slepskuffemaskinar nyttar ikkje beltedrift, men flyttar seg ved å «gå» på kraftige føter. Om dei arbeider med mudring flyt dei som oftast på store [[pontong]]ar. Den fyrste slepskuffemaskina var kunstruert i [[1904]] av by John W. Page, i samband med gravinga av [[Chicago]]kanalen. == Kontinuerleg massestraum == Gravemaskinar som kontinuerleg grev ut ein massestraum kan delast i to hovudtypar: skuffkjedegrøftemaskinar og skuffhjulgrøftemaskinar. I tillegg finst det sokalla skuffkjedegrøftemaskinar, som vert nytta til grøfting. === Skuffkjedegravemaskinar === [[Fil:Eimerketten_bei_der_Arbeit.JPG|mini|høgre|Skuffkjedegravemaskin.]] Skuffkjedegravemaskinar er den eldste typen gravemaskin og har vore nytta for mudring av [[hamn]]er, kanalgraving, for å grava ut [[kol]] i [[dagbrot]] osb. Skuffkjedegravemaskinar er framleis i bruk i koldagbrot og nokre av dei er svært store. Frå dei fyrste landbaserte skuffkjedegravemaskinene kom på 1820-talet og fram til 1920-talet var dei skjenegåande. Det var difor naudsynt å legga skjener etter som maskina flytta seg framover. I 1919 bygde [[Lübecker Machinenbau-Gesselschaft]] (LMG) ei skuffkjedegravemaskin som gjekk på belte. Denne maskina var meir fleksibel enn dei skjenegåande maskinene. Likevel var det ikkje før på 1930-talet at beltedrift var vanleg på denne maskintypen. [[Orenstein & Koppel]], til dømes, produserte tidlegare ei beltegåande maskin som svinga 360°. === Skuffkjedegrøftemaskinar === [[Fil:Drainage machine voor horizontale drainage.jpg|mini|høgre|Legging av plastrøyr med skuffkjedegrøftemaskin.]] Skuffkjedegrøftemaskinar vert nytta for [[grøft]]egraving. Føremonen med slike maskinar er at breidda på grøfta ikkje treng å vera så mykje større enn røyret som skal leggast. Det er vanleg at legging av røyrer vert utført i same operasjon som gravinga. Ein kveil med plastrøyrer er da plassert på gravemaskina, eller på eit køyretøy som følgjer gravemaskina. Spesialbygde maskinar har som oftast beltedrift. Denne maskintypen har mellom anna vore nytta for drenering av [[myr]]. På grunn av den dårlege bereevna til myra har lette maskinar monterte på landbrukstraktorar, utstyrte med [[Beltekøyretøy#Belte for traktor|belte]], vore nytta til dette arbeidet. Dei kan òg nyttast til legging av kabel, men det er ein føresetnad at det er lite stein i jorda. === Skuffhjulgravemaskinar === [[Fil:Größenvergleich Schaufelradbagger Mobilbagger.JPG|mini|høgre|Skuffhjulgravemaskin.]] [[Fil:Schaufelrad4Garzweiler.jpg|mini|100px|venstre|Eit skuffehjul.]] Skuffhjulgravemaskinar har ein lang arm med eit roterande hjul med fleire skuffer, som kontinuerleg matar masse inn på eit [[tranportband]] som ligg langsmed armen. Massen vert så transportert vidare med stor [[dumpar]]ar eller med eit transportband. Skuffhjulgravemaskinar vert drivne av elektriske motorar. Slike maskinar vert ofte nytta i [[dagbrot]], for å fjerna jord som ligg over eit lag med [[kol]]. Dei kan òg nyttast for å grava ut kollaget. Dette er oppgåver som òg vert utførte av store framgravarar. På grunn av at skuffhjulgravemaskinar grev ut ein kontinuerleg straum med masse høver dei betre når massen vert frakta bort med transportband. Skuffhjulgravemaskinar er ofte store<ref>[http://www.bagger1452.de/ ''Bagger 1452''], Verein Bergbaulicher Zeitzeugen Berzdorf-Oberlausitz e.V.</ref>. Dei største av dei er Krupp Bagger 285 på 13&nbsp;000 tonn<ref>Brixius. H., [http://www.oih.rwth-aachen.de/~hendrik/bagger.html ''Die grössten Bagger der Welt''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120717084515/http://www.oih.rwth-aachen.de/~hendrik/bagger.html |date=2012-07-17 }}.</ref> og 293 på 13&nbsp;500 tonn. Desse maskinene er mellom dei største [[beltedrift|beltekøyretøya]] i verda. Kapasiteten til Bagger 295, som er i drift ved [[Tagebau Garzweilerer]] i [[Nordrhein-Westfalen]] i Tyskland, er på 240&nbsp;000 m² om dagen. Men det vert òg produsert hydraulisk drivne skuffehjulmaskinar, i storleikar frå 500 til 5000 m² per time. Dei fyrste forsøka med skuffehjulmaskinar tok til [[1916]], då [[Humbolt-Deutzmotoren]] bygde ei slik maskin i eit [[brunkol]]dagbrot ved [[Wittenberg]] i [[Tyskland]]. Men det var fyrst mot slutten av 1920-talet og utover 1930-talet at desse maskinene fekk eit gjennombrot. At skuffene er monterte på eit stabilt hjul gjer at skuffhjulgravemaskinar er kraftigare og lettare å manøvrera enn skuffkjedegravemaskinar og erstatta etter kvart desse. Skuffhjulgravemaskinene hadde glansperioden sin under og etter [[oljekrisa]] på 1970-talet. == Referansar == [[Fil:Terex-Fuchs MHL 380 b.jpg|mini|høgre|Transport av gravemaskin på [[svanehalshengar]].]] {{referanseliste}} == Bakgrunnsstoff == * Hugsted, F., [http://www.snl.no/gravemaskin ''Gravemaskin''], Store norske leksikon. * [http://www.dirkhellmann.de/Formsand/Eingansseite/Inhalt.htm?/Formsand/Dampfbagger.htm ''Dampfbagger Menck & Hambrock''], Geschichte der Formsandgräberei. * [http://www.rollag.com/index9.htm ''Steam Shovels'', www.rollag.com] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080517060419/http://www.rollag.com/index9.htm |date=2008-05-17 }} * [http://www.youtube.com/watch?v=8hjDv_-r88U ''Steam Shovel in Action''], YouTube. == Sjå òg == * [[Gravemaskinprodusentar]] * [[Traktorgravar]] * [[Mudderskip]] {{Anleggsmaskinar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Gravemaskinar]] [[Kategori:Anleggsmaskinar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2010]] spqbsjy1x09cpfsya0y07p6e7t17wqv Makkaur-Sandfjorden 0 88786 3682175 3531687 2026-11-01T15:18:53Z Geanixx 2149 Kålfjord er ikkje hytteområde. Avstand fra Makkaur. 3682175 wikitext text/x-wiki {{infoboks geografi | land = Noreg | fylke = [[Finnmark fylke|Finnmark]] | kommune = [[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]] }} '''Makkaur-Sandfjorden''' ([[nordsamisk]] ''Sáttovuotna'')<ref>{{Kjelde www |url = https://stadnamn.kartverket.no/fakta/565082|tittel = Makkaur-Sandfjorden|vitja = 2018-04-03|utgjevar = Faktaark / Kartverket}}</ref> er ein [[fjord]] på nordaustsida av [[Varangerhalvøya]] i [[Båtsfjord kommune]] i [[Finnmark fylke|Finnmark]]. Fjorden strekkjer seg 4 kilometer vestover til den fråflytta staden Kålfjord i botn av fjorden.<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#11/1055048/7909489 Makkaur-Sandfjorden] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref> Fjorden har innløp mellom Korsnes i nord og Storsteinneset i sør og ligg seks kilometer søraust for [[Makkaur fyr]]. Fjorden har bratte fjordsider som stig nesten 300 meter opp frå fjorden. == Kjelder == {{refstart}} {{refslutt}} {{koord|70|39|15.419|N|30|10|18.804|E|type:waterbody|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjordar i Finnmark]] [[Kategori:Geografi i Båtsfjord]] 3vd6lsq1vmikw9a4rs5cw63m28fnzwn 3682178 3682175 2026-11-01T19:56:37Z Ranveig 39 Geoboksflikk 3682178 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjord | land = Noreg | fylke = [[Finnmark fylke|Finnmark]] | kommune = [[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]] }} '''Makkaur-Sandfjorden''' ([[nordsamisk]] ''Sáttovuotna'')<ref>{{Kjelde www |url = https://stadnamn.kartverket.no/fakta/565082|tittel = Makkaur-Sandfjorden|vitja = 2018-04-03|utgjevar = Faktaark / Kartverket}}</ref> er ein [[fjord]] på nordaustsida av [[Varangerhalvøya]] i [[Båtsfjord kommune]] i [[Finnmark fylke|Finnmark]]. Fjorden strekkjer seg 4 kilometer vestover til den fråflytta staden Kålfjord i botn av fjorden.<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#11/1055048/7909489 Makkaur-Sandfjorden] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref> Fjorden har innløp mellom Korsnes i nord og Storsteinneset i sør og ligg seks kilometer søraust for [[Makkaur fyr]]. Fjorden har bratte fjordsider som stig nesten 300 meter opp frå fjorden. == Kjelder == {{reflist}} {{koord|70|39|15.419|N|30|10|18.804|E|type:waterbody|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjordar i Finnmark]] [[Kategori:Geografi i Båtsfjord]] j1y5t3kc9t5kzx0zv9tiyciyb63b6as Angelsaksisk litteratur 0 93127 3682217 3588681 2026-11-02T11:55:42Z Vysotsky 48183 /* Forskingshistorie */ +/- fil 3682217 wikitext text/x-wiki [[Fil:Stedmundcrownedbyangelspierpontms736f42.jpg|mini|høgre|Sankt Edmund martyren, krona av englar, frå eit manuskript ved Bury St Edmunds ca 1130.]] [[Fil:Peterborough.Chronicle.firstpage.jpg|mini|Fyrstesida til ''[[Peterborough-krønika]]'', sannsynlegvis nedskrive ein gong rundt 1150, og er ein av dei viktigaste kjeldene til ''[[Den angelsaksiske krønika]]''.]] '''Angelsaksisk litteratur''', også kalla ''gammalengelsk litteratur'', omfattar litteraturen som blei skriven på [[angelsaksisk]] (gammalengelsk) i løpet av den 600 år lange [[Angelsaksarar|angelsaksiske perioden]] i England, frå midten av [[400-talet]] og fram til den [[Normannarar|normanniske]] erobringa av [[England]] i [[1066]]. Tekstane dekker sjangrar som [[Episk dikt|episke]] og kortare [[dikt]], [[hagiografi]]ar (helgenbiografiar), [[preike]]r (forkynningar), [[Bibelen|bibelomsettingar]], lovverk, [[krønike]]r, [[gåte]]r og anna. I alt er det blitt bevart rundt 400 manuskript frå denne perioden, ein betydeleg korpus (mengd) som har interesse både for allmennheita og vitskapeleg forsking. Eit av dei viktigaste verka frå den angelsaksiske perioden er diktet ''[[Beowulf]]'' som har fått ein status i England som eit nasjonalepos. ''[[Den angelsaksiske krønika]]'' er betydingsfull som ein historisk dokumentasjon av perioden ved å vera [[kronologi]] av tidleg [[Englands historie|engelsk historie]], mens det korte religiøse diktet ''[[Cædmons hymne]]'' frå [[600-talet]] er det eldste bevarte litterære verket på [[engelsk]]. Av angelsaksisk poesi, som kan bli betrakta som mest betydingsfull innanfor angelsaksisk litteratur, er det ikkje bevart meir enn til saman 30&nbsp;000 diktlinjer. Angelsaksisk litteratur har gått gjennom ulike forskingsperiodar. På [[1800-talet]] og tidleg på [[1900-talet]] var fokuset plassert på dei [[Germanarane|germanske]] røtene til England, seinare blei dei litterære kvalitetane framheva, og i dagens forsking er hovudvekta plassert på [[paleografi]], den [[filologi]]ske forskinga innanfor utviklinga til skrifta og bruken i eldre tid samt lesing og tolking av handskrifter, og dei fysiske [[manuskript]]a i seg sjølve. Forskarane diskuterer ulike emne som datering, opphavsstad, forfattarskap, og samanhengen mellom angelsaksisk litteratur og det øvrige [[Europa]] i [[mellomalderen]]. == Oversikt == Eit stort tal angelsaksiske manuskript er bevarde. Nokre er frå [[600-talet]], men dei fleste er frå [[800-talet]] til [[1100-talet]], både på [[latin]] og på [[morsmål]]et. Angelsaksisk litteratur er blant dei eldste morsmålsspråka som blei skrivne ned. Angelsaksisk begynte i skriftleg form, som var naudsynt i kjølvatnet av dei [[Danmark|danske]] invasjonane – autoritetane i kyrkja var urolege ettersom det var eit kunnskapsfall i latin slik at stadig færre var i stand til å lesa verka deira. På same tid hadde kong [[Alfred den store]] (849–899) eit bevisst ønske om å gjenopprette engelsk kultur mens han beklaga den sørgjelege tilstanden til latinundervisninga: :''«Så generell var ''[undervisingas]'' forfall i England at det var nå berre nokre få på denne sida av Humber som kunne... omsetta eit brev frå latin til engelsk; og eg meiner at det ikkje var mange bortanfor Humber heller»''. (''Pastoral omsorg'', innleiing).{{manglar kjelde}} Kong Alfred bemerka at mens svært få kunne lesa latin var det framleis mange som kunne lesa angelsaksisk. Han føreslo derfor at studentane burde bli utdanna i morsmålet, og dei som utmerkte seg burde deretter studera latin. Av denne grunnen er mange av dei tekstane som er blitt bevart i utgangspunktet som læretekstar eller studentorienterte tekstar. == Bevarte manuskript == Det er totalt sett omtrent 400 bevarte manuskript som inneheld angelsaksiske tekstar, 189 av dei er betrakta som betydelege. Desse manuskripta har blitt svært høgt prisa av samlarar sidan [[1500-talet]], både for den historiske verdien deira og fordi dei er estetisk vakre med bokstavar med einskaplege mellomrom og dekorative element. Det er fire særs betydelege manuskript: * ''[[Junius-manuskriptet]]'', tidlegare kjend som ''Cædmon-manuskriptet'', ein illustrert poetisk [[antologi]]. * ''[[Exeterboka]]'', også ein antologi, funne i [[katedralen i Exeter]] etter at det blei donert dit på [[1000-talet]]. * ''[[Vercelliboka]]'', ei blanding av [[poesi]] og [[prosa]]. Korleis det hamna i [[Vercelli]] i [[Italia]] er ukjent og omdiskutert. * ''[[Nowellkodeksen]]'', eller ''Cotton Vitellius A. xv'', er også ei blanding av poesi og prosa. Dette manuskriptet inneheld det store eposet ''[[Beowulf]]''. Forskinga på [[1900-talet]] fokuserte på dateringa av manuskripta da forskarar på [[1800-talet]] hadde ein tendens til å gjera dei eldre enn moderne forskarar kan fastslå. Forskinga har også fokusert på kor manuskripta blei skrivne ned, og det var sju betydelege [[Scriptorium|scriptoria]] der dei har opphavet sitt frå: [[Winchester]], [[Exeter]], [[Worcester]], [[Abingdon, Oxfordshire|Abingdon]], [[Durham]], og to hus i [[Canterbury]], Christ Church og St. Augustine. Eit tredje fokus har vore å identifisera dei respektive regionale [[dialekt]]ane som har vore brukt. Det var fire dialektar: norminiriansk frå [[Norminiria]], merciansk frå [[Mercia]], kentisk frå [[Kent]], og vestsaksisk frå [[Wessex]], der sistnemnte var den mest utbreidde. Ikkje alle tekstane kan rimelegvis bli karakteriserte som litteratur; somme er berre lister av namn eller avbrotne skriveøvingar. Likevel er dei fleste litterære tekstar: preiker og helgenbiografiar (dei mest talrike), bibelske omsettingar, omsette latinske verk av dei tidlege [[Kyrkjefedrar|kyrkjefedrane]], angelsaksiske krøniker og forteljande historietekstar, lovtekstar, [[testamente]] og andre rettslege verk, praktiske tekstar innanfor [[grammatikk]], [[medisin]], [[geografi]] og ikkje minst poesi. Med nokre få unntak er bortimot samtlege angelsaksiske forfattarar anonyme. == Gammalengelsk poesi == * ''Sjå hovudartikkelen [[Allitterasjon]]'' [[Fil:Beowulf.firstpage.jpeg|høgre|mini|Fyrste side av ''Beowulf'', som foreligg i den øydelagde manuskriptsamlinga ''Nowellkodeksen''.]] [[Fil:The Venerable Bede translates John 1902.jpg|høgre|mini|Den ærverdige Bede som omset Johannes, 1902, måleri av James Doyle Penrose (1862-1932).]] Gammalengelsk poesi består av to typar: dei [[Heltedikting|heroiske]] germanske [[Heidendom|førkristne]] og dei [[Kristendom|kristne]]. Den har blitt bevart hovudsakleg i fire større manuskript. Angelsaksarane etterlèt seg ikkje eit [[Poetikk|poetisk regelsett]] eller eit bestemt poetisk system. Den store spennvidda i tid har gjort forståinga av dikta vanskelege, også at dei orda som blei brukt hadde både andre og fleirfaldige tydingar, noko som gir både dobbel og til dels mangetydig forståing. Alt som er kjent om poesien frå denne perioden er basert på moderne analyser. Den fyrste omfattande teorien blei konstruert av [[Eduard Sievers]] (1885). Han skilte mellom fem bestemte mønster av [[stavrim]]. Teorien til [[John C. Pope]] (1942), som brukar [[Musikk|musikalske]] notasjonar for å fylgja versmønstra, har blitt akseptert i ein del sirklar. Kvart tiår har forskinga sett fram ein meir eller mindre ny teori og som deretter har blitt omfattande diskutert. Den mest populære og kjente forståinga av gammalengelsk poesi er framleis teorien til Sievers om allitterasjon eller bokstavrim, altså dei gjentatte overeinsstemmande og harmoniske lydane i ord som står nær kvarandre. Systemet er basert på aksent og trykkbetoningar, stavrim, mengda av [[vokal]]ar, og mønstra i stavingsdannande betoning og framheving. Den består av fem forskjellige kombinasjonar av eit verseskjema eller grunnvers. Kva som helst av dei fem typane kan bli brukt i kva som helst vers. Systemet blei arva frå og eksisterte i ei eller anna form innanfor samtlege eldre germanske språk, også den [[norrøn]]e (sjå ''[[Norrøn litteratur]]''). To poetiske figurar som ofte blir funne i gammalengelsk poesi er ''[[kjenning]]ar'', det vil seia ei formalistisk frase som beskriv ein gjenstand i høve til ein annan. (I ''Beowulf'' blir «sjøen» poetisk omskrive som «vegen åt svana»). Den andre figuren er ''[[litotes]]'', underdrivingar, eit dramatisk uttrykk gitt av forfattaren for den ironiske effekten dens. Grovt sett er gammalengelske verselinjer delt i to ved bruk av pause. Omgrepet for dette opphaldet er ''[[cesur]]'' («caesura»). Kvar halvlinje har to trykkstavingar og skal knytast saman ved hjelp av bokstavrim. Den fyrste trykkstavinga av den andre halvlinja skal [[rim]]a med den eine eller begge av dei trykkstavingane i fyrste halvlinje (meininga er at dei trykkbetonte stavingane i fyrste halvlinje skal rima med kvarandre). Den andre trykkstavinga av andre halvlinje skal ikkje rima med korkje den eine eller den andre trykkstavinga av fyrste halvlinje. :''fyrene fremman feond on helle.'' :(«å begå kvaler, djevel i helvete.» / «to perpetrate torment, fiend of hell.») :-- ''Beowulf, linje 101'' Gammalengelsk poesi var ein [[Munnleg litteratur|muntneg kunstart]], og den moderne forståinga vi har av han i skriven form er ufullstendig. Til dømes veit vi at poeten (referert til hos angelsaksarar som «scop», tilsvarande omgrep som det norrøne «[[skald]]») kunne bli fylgt av [[harpe]]spel, og det kan ha vore andre lyttetradisjonar som nå er ukjende. Poesi representerer den minste delen av bevarte gammalengelske tekstar, men den angelsaksiske kulturen hadde ein rik tradisjon av [[munnleg litteratur]] der svært lite har blitt bevart i skriftleg form for ettertida. === Poetane === De fleste av dei gammalengelske [[poet]]ane er ukjente og anonyme, tolv er kjent ved namn frå mellomalderkjelder, men berre fire av desse er kjente frå verka deira på morsmålet: [[Cædmon]], [[Beda den ærverdige|Bede]], kong [[Alfred av England|Alfred]] og [[Cynewulf]]. Av desse er det berre Cædmon, Bede, og Alfred som har biografiar. Cædmon er den mest kjente og har blir kalla faren til gammalengelsk poesi, til tross for at den litterære kvaliteten i dag ikkje er like iaugnefallande. Han levde i klosteret ved [[Whitby]] i [[Norminiria]] på [[600-talet]]. Berre eitt enkelt dikt på ni linjer, kalla ''Hymne'' eller tradisjonelt for ''[[Cædmons hymne]]'', er bevart etter han. Det er også den eldste bevarte teksten på engelsk (frå manuskriptet ''St Petersburg Bede''): {| tablei border="2" cellpadding="5" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse" |'''Engelsk gjendikting:''' |'''Norsk omsetting:''' |- |''Now let us praise the Guardian of the Kingdom of Heaven''<br /> ''the might of the Creator and the thought of his mind,''<br /> ''the work of the glorious Father, how He, the eternal Lord''<br /> ''established the beginning of every wonder.''<br /> ''For the sons of men, He, the Holy Creator''<br /> ''first made heaven as a roof, then the''<br /> ''Keeper of mankind, the eternal Lord''<br /> ''God Almighty afterwards made the middle world''<br /> ''the earth, for men.''<br /> |''Lat oss no prisa vaktaren av kongeriket i himmelen'' <br /> ''Skaparens makt og tankane i hans sinn''<br /> ''den herlege Faderens gjerningar, korleis Han, den evige Herren''<br /> ''la grunnen for byrjinga på kvart underverk.''<br /> ''For menneskesønene gjorde Han, den heilage Skaparen''<br /> ''fyrst himmelen som tak, deretter,''<br /> ''laga vaktaren for Menneska, den evige Herren''<br /> ''Gud den allmektige, Mellomverda,''<br /> ''Jorda, for menneska.''<br /> |- |} [[Aldhelm av Sherborne|Aldhelm]], [[biskop av Sherborne]] (død [[709]]), er kjent via [[William av Malmesbury]] (død ca [[1143]]) som skreiv at Aldhelm framførte verdslege dikt på morsmålet akkompagnert av ei harpe. Ein god del av den latinske prosaen hans har blitt bevart, men om han skreiv eigne dikt eller berre framførte andre sine, er ukjent, da ingenting av han er blitt bevart på gammalengelsk. [[Cynewulf]] er eit namn som ligg heilt i mørker og har vist seg umogleg å identifisera, men nyare forsking har føreslått at han levde på den fyrste delen av [[800-talet]]. Ei rekkje dikt er blitt tilskrivne han, blant anna ''Skjebnane åt Apostlane'' og ''Elene'' (begge funne i ''[[Vercelliboka]]''), og ''Kristus II'' og ''[[diktet Juliana|Juliana]]'' (begge funne i ''[[Exeterboka]]''). === Heroiske dikt === [[Fil:Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle,_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif|mini|høgre|250px|Eit utdrag av «C-teksten» av ''Den angelsaksiske krønika'' som viser kor vakker angelsaksisk skrift kan vera.]] Den angelsaksiske poesien som har fått mest merksemd handlar om den germanske, heroiske fortida. Det lengste og viktigaste verket er ''[[Beowulf]]'' på 3182 linjer. Verket finst òg i den øydelagde ''[[Nowellkodeksen]]''. Diktet fortel historia om den [[Legende|legendariske]] helten Beowulf frå [[Götaland|Gøtaland]] som diktet også har fått namnet sitt etter. Forteljinga er plassert i [[Norden]], i [[Sverige]] og [[Danmark]], og forteljinga har såleis eit nordisk opphav. Forteljinga er biografisk og sette tonen for det meste av den øvrige angelsaksiske poesien. Det har fått status som nasjonalepos i England på same vis som ''[[Illiaden]]'' har det for [[Hellas]]. Verket er av stor interesse for historikarar, [[antropologi|antropologar]], litteraturforskarar og studentar verda over. Ved sida av ''Beowulf'' eksisterte det også andre heltedikt. To heroiske dikt har blitt bevart i fragmentar: ''[[Finnsborgstriden]]'', ei gjenforteljing av eitt av slaga i ''Beowulf'' (sjølv om tilknytinga til ''Beowulf'' er omdiskutert), og ''[[Waldere]]'', ein versjon av hendingane i [[Walter av Aquitaine]]s liv. To andre dikt nemner heroiske figurar: ein trur at ''[[Widsith]]'' er svært gammal i delar av verket, og han blir datert tilbake til hendingar på [[300-talet]] som omhandlar [[Ermanarik]] og [[austgotarar|austgotarane]]. Det inneheld ein katalog av namn og stader assosiert til tapre dådar. Diktet ''[[Deor]]'' er lyrisk, i stil med ''[[Filosofiens trøyst]]'' av [[Boëthius]]. Dette brukar eksempel på berømte heltar, blant anna [[Ermanarik]] og [[Volund|Weland]] (som au finst i norrøn dikting som [[Volund smed]]), til forteljarens eige føremål. ''[[Den angelsaksiske krønika]]'' inneheld ulike heltedikt spreidd gjennom teksten. Det tidlegaste er frå år [[937]] og er kalla ''[[Slaget ved Brunanburh]]''. Det markerer sigeren til kong [[Adalstein av England]] over ein felles hærstyrke av [[Skottland|skottar]] og [[norrøn]]e menn. Det finst også fem kortare dikt: ''erobring av [[Dei fem burghane i Danelagen|dei fem burghane]]'' ([[942]]); ''kroninga av [[Edgar av England|kong Edgar]]'' ([[973]]); ''døden til prins Alfred'' ([[1036]]); og ''døden til [[Edvard Vedkjennaren]]'' ([[1065]]). Det 325 linjer lange diktet ''[[Slaget ved Maldon]]'' omtaler jarl Byrhtnoth og mennene hans som fall i eit slag mot [[viking]]ar i år [[991]]. Det er betrakta som eit av dei vakraste dikta, sjølv om både byrjinga og slutten har gått tapt, og det einaste gjenverande manuskriptet blei øydelagt i ein brann i [[1731]] (framleis bevart i avskrift). Hovudemnet i diktet er truskapen krigaren har til herren og føraren sin, noko som er eit av dei mest sentrale temaa innanfor angelsaksisk dikting. Ein karakteristisk og velkjent tale er den som Byrhtwold heldt mot slutten av diktet: {| table border="2" cellpadding="5" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse" |'''Engelsk gjendikting:''' |'''Norsk omsetting:''' |- |''«Thought shall be the harder, the heart the keener, courage the greater, as our strength lessens.''<br /> ''Here lies our leader all cut down, the valiant man in the dust;''<br />a ''always may he mourn who now thinks to turn away from this warplay.''<br /> ''I am old, I will not go away, but I plan to lie down by the side of my lord, by the man so dearly loved.» '' |''«Vilja vår skal vekse, hjartet vårt bli dristigare, motet vårt større når slagkrafta vår minkar.''<br /> ''Her ligg leiaren vår fallen, den tapre mannen liggande i støvet;''<br /> ''alltid skal han angre den som no vik frå valen.''<br /> ''Eg er gammal, eg vil ikkje vika, men aktar å liggja ved sida av herren min, ved den mannen så djupt sakna.»'' |- |} Angelsaksisk heltedikting blei overlevert munnleg frå generasjon til generasjon. Etter kvart som [[kristendomen]] blei innført begynte forteljarane å leggja kristne motiv inn i dei gamle heroiske forteljingane. === Elegisk poesi === [[Fil:Beowulf and the dragon.jpg|mini|«Beowulf og draken», frå ein barnebokillustrasjon i ''Stories of Beowulf'' av J. R. Skelton, 1908.]] Knytt til heroiske forteljingar er eit tal kortare dikt frå ''Exeterboka'' som er blitt skildra som «[[elegi]]ar» (klagesongar)<ref>Apocalyptic-theories.com: [http://www.apocalyptic-theories.com/glossary/e.html Elegy]</ref> eller «visdomspoesi»<ref>Cameron, Angus (1983): «Anglo-Saxon literature» i [http://en.wikipedia.org/wiki/Dictionary_of_the_Middle_Ages Dictionary of the Middle Ages, v.1, sidene 280-281]</ref><ref>Woodring, Carl (1995): ''The Columbia Anthology of British Poetry''. [http://books.google.com/books?vid=ISBN0231101805&id=o4BfjuI8UUUC&pg=PA1&lpg=PA1&ots=_jOqUcl4zC&dq=%22wisdom+poetry%22+seafarer&sig=3HTLVEgVbRKexRGpqe94ZaUMfoQ Side 1]</ref> Dei er lyriske og lik diktinga til [[Boëthius]] i beskrivingane deira av [[lagnad]]en: hell og ulukker i livet. Dyster og tungsindig er diktet ''[[Ruinen]]'' som det er verdt å leggja merke til. Det fortel om inntrykket av forfallet av ein fordums storarta by i [[romersk Britannia]] (dei engelske byane forfall etter at romarane trekte seg ut tidleg på [[400-talet]] mens dei tidlege engelskmennane fortsette jordbrukslivet sitt), og ''[[Vandringsmannen]]'' (''The Wanderer''), der ein eldre mann talar om eit åtak som skjedde i ungdomen hans og der venene og ætta hans blei drepne; minna om slakting har vore med han heile livet. Han tvilar på klokskapen i den valdsame beslutninga om å gå imot ein mogleg overlegen hærstyrke: den vise deltek i krigen for å bevara samfunnet og spring ikkje hovudstups ut i krigen, men søkjer forbundsfeller når stridspartane er av ulik styrke. Denne poeten finn lita ære i byrgskap for byrgskapens skuld. ''[[Sjøfararen]]'' (''The Seafarer'') er forteljinga om ein melankolsk avskjed frå heimen på sjøen, der det einaste håpet om forsoning er gleda i himmelen. Andre visdomsdikt inkluderer ''[[Wulf og Eadwacer]]'', ''[[Hustruas klagesong]]'' (''The Wife's Lament''), og ''[[Ektemannens beskjed]]'' (''The Husband's Message''). Kong [[Alfred av England]] skreiv eit visdomsdikt over forløpet til regimet hans, laust basert på den [[Nyplatonisme|nyplatoniske filosofien]] til Boëthius som kongen kalla for ''songane til Boëthius'' (''Lays of Boethius''). Samtlege titlar over er av seinare dato. Dei angelsaksiske dikta brukte ikkje titlar. === Klassisk og latinsk poesi === [[Fil:Saint_Helena.jpg|mini|høgre|Den heilage Helena fekk også biografien sin skriven på gammalengelsk, her avbilda i [[Peterskyrkja]].]] Fleire gammalengelske dikt er tilpassingar av seinklassiske filosofiske tekstar. Det lengste er ei omsetting av Boëthius’ ''Filosofiens trøyst'' som blei bevart i ''[[Cotton-biblioteket]]''. Et anna er ''Føniks'' (''The Phoenix'') i ''Exeterboka'', ein allegorisering av ''De ave phoenice'' av [[Lactantius]]. Andre kortare dikt er avleia frå den latinske tradisjonen med [[bestiarier]], det vil seia dyrefablar. Nokre eksempel er ''Panteren'' (''The Panther''), ''Kvalen'' (''The Whale'') og ''Åkerhøna'' (''The Partridge''). === Kristen poesi === '''Helgenanes liv''' ''Vercelliboka'' og ''Exeterboka'' inneheld fire lange forteljande dikt om helgenanes liv, [[hagiografi]]. I ''Vercelliboka'' er dikta ''[[diktet Andreas|Andreas]]'' og ''Elene'', og i ''Exeterboka'' er ''Guthlac'' og ''[[diktet Juliana|Juliana]]''. ''Andreas'' er 1722 linjer langt og det som er det lengste og som står nærast av dei bevarte angelsaksiske dikta til ''Beowulf'' i tonelag og stil. Det er forteljinga om [[apostelen Andreas]] og reisa hans for å redde [[apostelen Matteus]]. ''Elene'' er forteljinga om [[keisarinne Helena|sankt Helena]], mor til keisar [[Konstantin den store]], og korleis ho oppdaga [[Den sanne krossen]]. Kulta rundt Den sanne krossen var populær i det angelsaksiske England og dette diktet var medverkande til populariteten ho fekk. ''Guthlac'' var eigentleg to dikt om [[sankt Guthlac]], ein engelsk helgen frå 600-talet, medan ''Juliana'' er forteljinga om jomfrumartyren [[Juliana av Nikomedia]]. '''Bibelske parafraser''' ''Junius-manuskriptet'' inneheld tre parafrasar frå ''[[Det gamle testamentet]]''. Desse var omskrivningar av bibelske avsnitt til angelsaksisk, og er ikkje nøyaktig omsettingar, men ein parafrase, stundom overført til vakker poesi i sin eigen rett. Det fyrste og lengste er ''Genesis'' (frå ''[[fyrste Mosebok]])'', det andre er ''Exodus'' (frå ''[[andre Mosebok]]''), og det tredje er Daniel (frå ''[[Daniels bok]]''). ''Nowellkodeksen'' inneheld ein bibelsk parafrase som kjem rett etter ''Beowulf'' som blir kalla ''Judit''. Det er ei gjenforteljing av ''[[Judits bok]]''. Denne må ikkje forvekslast med [[Ælfric av Eynsham]]s homilie ''Judit'' som gjenfortel den same bibelforteljinga i prosa med [[stavrim]]. Dei bibelske ''[[Salmane]]'' 51-150 er bevart og etterfylgjer ein prosaversjon av dei fyrste 50 salmane. Dette var truleg ein gong ei fullstendig utgåve av ''Davids salmar'', men berre dei siste 100 har overlevd. Det er eit tal omsettingar på vers av ''Gloria in Excelsis Deo'' (''[[Ære vere Gud i det høgste]]''), ''[[Fader vår]]'', og ''[[Den apostoliske truvedkjenninga]]'', forutan ei rekkje hymner og [[ordtak]]. '''Kristne dikt''' [[Fil:Piero della Francesca- Legend of the True Cross - the Queen of Sheba Meeting with Solomon; detail.JPG|mini|Forteljingar frå [[Bibelen]] blei omsett og bearbeidd, som [[legende]]r om [[Den sanne krossen]] og kong [[Salomo]], her vist i eit renessansemåleri av [[Piero della Francesca]], møtet mellom Salomo og dronninga av Saba, 1492.]] I tillegg til bibelske parafrasar er ei rekkje originale religiøse dikt, hovudsakleg lyriske (ikkje-forteljande). ''Exeterboka'' inneheld ei rekke dikt med tittelen ''Kristus'', delt inn som ''Kristus I'', ''Kristus II'' og ''Kristus III''. Mange meiner det vakraste av alle angelsaksiske dikt er ''[[Draumen om Kristi kross]]'' (''Dream of the Rood''), bevart i ''Vercelliboka''. Det er ein [[draumevisjon]] av [[Kristus]] på [[kross]]en, der krossen i seg sjølv er personifisert, og talar såleis: :''«Mang ein kval og kvide bar eg på berget;'' :''Eg såg Allheims Gud utstrekt i pine.'' :''Så omhylla mørkret lekamen til Herren,'' :''Den skire venleik; skuggar dreiv'' :''Svarte under himmelen. Heile skapningen gret,'' :''Syrgja over Kongens fall. Krist var på krossen!»'' :-- (''Draumen om Kristi kross'')<ref>Omsetting til nynorsk frå bokmålsomsettinga til Sandved, Arthur: ''Vers fra vest''. Side 68-69.</ref> Drøymaren vel å stola på krossen, og draumen endar med ein visjon om himmelen. Det er eit tal religiøse diskusjonsdikt. Det lengste er ''[[Kristus og Satan]]'' i ''Junius-manuskriptet'' som handlar om konflikten mellom Kristus og [[Satan]] i løpet av dei førti dagane i ørkenen. eit anna diskusjonsdikt er ''[[Salomo og Saturn]]'', bevart i ei rekke tekstfragment. [[guden Saturn|Saturn]] er portrettert som ein trollmann som diskuterer med den vise kong [[Salomo]]. === Andre typar dikt === Andre poetiske former som eksisterte i angelsaksisk litteratur inkluderte gåter, korte vers, [[gnome]]r (frå gresk, «å vita», ei form for utsegn), og mnemoniske dikt for å hugsa lange lister med namn. ''Exeterboka'' har ei samling på 95 gåter. Svaret fylgjer ikkje med gåtene, nokre av dei er kjende og blir framleis bruka som gåter i dagleglivet, men somme av dei har ukjende svar. I margane på manuskripta har ein funne korte vers som tilbyr praktiske råd. Her er bøtemiddel mot tap av krøter, korleis å handtera ein forseinka fødsel, om bisvermar, og anna. Det lengste blir kalla ''Ni urtetrolldommar'' (''Nine Herbs Charm''), og er sannsynlegvis av førkristent og [[Heidendom|heidensk]] opphav. Det finst også ei gruppe av mnemoniske dikt som vart skrivne ned for å hjelpa med å pugga namnelister. Desse dikta er kalla for ''Menologium'', ''Skjebnane åt Apostlane'' (''The Fates of the Apostles''), ''Runediktet'' (''The Rune Poem''), ''Fastesesongane'' (''The Seasons for Fasting'') og ''Instruksjonar for kristne'' (''Instructions for Christians''). == Særeigne trekk ved angelsaksisk poesi == === Likningar, synonym og allegoriar === [[Fil:New_Minster_Charter_966.jpg|mini|Miniatyr frå ''New Minster Charter'', [[966]], som viser kong Edgar flankert av Jomfru Maria og Sankt Peter som presenterer eit fridomsbrev («[[charter]]») til Kristus.]] Angelsaksisk poesi er markert av ein særeigen bruk av [[likning]]ar eller [[synonym]], noko som er ein konsekvens av både strukturen og den hyppige bruken av tekstbilete. Den utstrekte synonymbruken hadde sin grunn i dei krava som bokstavrimet kravde av poeten, men variasjonen var eit anna verkemiddel ved at det blei brukt fleire ord for same meininga. Angelsaksisk poesi har ein dramatisk stil med rask gangart, og er fylgjeleg ikkje samanliknbar med eksempelvis den vidstrakte, dekorative stilen i den irsk-keltiske poesien frå same perioden. Der ein [[Irland|irsk]] poet kunne bruka tre eller fire samanlikningar for å understreka eit poeng var den angelsaksiske poeten fornøgd med ei enkelt [[kjenning]] før diktet sprang vidare (''sjå [[irsk poesi]]''). Dette kjem også til uttrykk i avhengnaden angelsaksisk dikting har til [[metafor]]ar, spesielt bruken av kjenningar. Eit døme på dette finst i ''[[Vandringsmannen]]'' (''The Wanderer'') der ei slagscene blir referert til som ein «storm av spyd»<ref>''The Wanderer'', linje 99"</ref> Denne referansen til eit slag gir lesaren høve til å sjå korleis angelsaksarane såg på krig: uberekneleg, kaotisk, brutal, og kanskje også som ein naturfunksjon. Det er desse stilistiske og tematiske elementa ein bør ha i minne når ein fyrste gongen tilnærmar seg angelsaksisk eller gammalengelsk poesi. === Digresjonar og eigne poetiske ord === [[Digresjon]]ar har i dag negativ klang, men når forteljaren av ''Beowulf'' trår ut av hovudhandlinga skjer det av god grunn for å opplysa personane, handlingane deira, og den verda diktaren står i. Det finst to typar digresjonar: forteljinga-innanfor-forteljinga, og når ei forteljing fyrst blir fortalt kort og nedsettande av ein person, og deretter fortalt på nytt av ein annan, lengre og meir ærefullt. Karakteristisk for angelsaksisk poesi er bruken av arkaiske ord, og desse orda vart einast brukt i poesien; i daglegtalen brukte ein andre ord for det same. Dei poetiske orda kan vera einskildord, samansetningar eller lengre konstruksjonar. I [[norrøn litteratur]] blir dette kalla [[heiti]]<ref>Sandved, Arthur: ''Vers frå vest''. Side 19-20.</ref> === Bokstavrim === Bortimot all angelsaksisk poesi er komponert utan rim på fire trykkbetonte stavingar («toppar»). Desse veksla med ubestemte tal trykksvake stavingar («senkingar»), samanknytt med bokstavar som likna på kvarandre, såkalla [[bokstavrim]]. Alle [[vokal]]ane rimar med alle andre, mens alle [[konsonant]]ane berre rimar med andre konsonantar. Dette høyrest framand ut for moderne øyre i høve til det vante poesimønsteret vårt med rim og eit fast tal på ubetonte stavingar. Tilsvarande også med allitterasjon eller bokstavrim. Gammalengelsk poesi brukte bokstavrim ved at den innleiande konsonantlyden blir gjentatt gjennom linja. Eit døme på dette finn vi i ei verselinje frå ''Beowulf'': «weras on wil-siþ wudu bundenne»<ref>Alexander, Michael, red. ''Beowulf: A Glossed Text''. London 1995. (linje 216)</ref>, «Man on desired journey bound the ship». Her rimar dei fleste orda på konsonanten '''«w»'''. Så gjennomgåande og viktig er allitterasjonen i linja at poeten sannsynlegvis begynte med ordkombinasjonen «wil-siþ» («ønskt reise») som den viktigaste ideen i linja. Deretter lèt han dei påfylgjande orda bokstavrima med dette og lèt bokstavrimet forma setninga. === Munnleg-formularisk dikting === Angelsaksisk poesi har blitt studert omfattande for å prova teorien om at han var resitert i samsvar med «munnleg-formularisk skjema» (engelsk «oral-formulaic»). Grunnlaget ligg i at mange uttrykk og vendingar går igjen i andre dikt, til dømes er det ikkje mindre enn elleve av dei 18 halvlinjene i ''[[Cædmons hymne]]'' som har parallellar i andre dikt.<ref>Magoun, F.P.: «Bede’s Story of Cædmon: The case history of an Anglo-Saxon Oral Singer», Speculum ERX (1955), side 54.</ref> Det er også funne tilsvarande tilfelle i ''Beowulf'' og andre dikt. Under arbeidet sitt med diktinga til [[Homer]] framsette [[Milein Parry]] teorien om at den klassiske episke diktinga blei skapt gjennom ein munnleg-formularisk prosess der skaldane skaper diktinga direkte og utan ein fastlagt tekst. Parry fekk sidan støtte frå [[Albert Bates Lord]] i hans arbeid med [[slavarar|sørslavisk]] dikting. Lik ein impresjonistisk [[jazz]]konsert, gav kvar framføring ei heilt ny gjenskaping av diktet, men basert på eit stort forråd av «formlar» i samsvar med kravet til versemålet. I motsetnad til denne teorien står Bedes eige vitnemål om at Cædmon skapte sitt dikt og at Bede sjølv tilsynelatande la stor vekt på diktet som ei nyskaping. Eit problem med teorien er at det er berre den skriftlege utgåva som er bevart, ikkje den munnlege tradisjonen som ein går ut ifrå ligg til grunn. Teorien har også kritikarar som hevdar at dikta blei komponert delvis i høve til ein moderne ord-for-ord-prosess, og delvis også i høve til å setja saman tema og formular <ref name = Cameron>Cameron (1982): «Anglo-Saxon Literature». Bind 1. Side 285</ref> == Gammalengelsk prosa == Mengda av bevart gammalengelsk prosa er langt større enn mengda av poesi. Mesteparten av dei bevarte prosatekstane er preiker og latinske omsettingar av religiøse verk. Engelsk prosa framstår fyrst på 800-talet (av det som er kjent) og fortsette å bli nedteikna til slutten på 1100-talet. === Kristen prosa === Den mest kjente forfatteren av gammalengelsk var kong [[Alfred av England|Afred]] som omsette mange bøker frå [[latin]] og til [[gammalengelsk]]. Desse omsettingane var blant anna ''Pastoral omsorg'' (''Liber Regulae Pastoralis'') av pave [[Gregor I den store]], ei handbok for prestar om korleis ein skulle handtera pliktene sine. Dessutan skreiv han ''Filosofiens trøyst'' av [[Boëthius]]; og ''Soliloquies'' av [[Augustin av Hippo]]. Alfred var også ansvarleg for ei omsetting av femti salmar frå ''[[Salmane]]''. Andre viktige gammalengelske omsettingar blei skrivne av, assosierte til kong Alfred, blant anna eit rettleiarstykke av ''[[Gudsstaten]]'' (''De civitate Dei'') av Augustin, ''Dialogane'' av Gregor den store, og 'Kyrkjehistoria til anglarfolket' (''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'') av [[Beda den ærverdige]]. Det som kanskje er det viktigaste verket var omsettinga av [[Orosius]]’ ''Verdshistorie'', spesielt sidan det blei betydeleg utvida med originale bidrag, blant anna forteljinga til nordmannen [[Ottar frå Hålogaland]] som gir eit av dei dei fyrste skriftlege vitnesbyrda om [[Noreg]] som nasjon. [[Ælfric av Eynsham]], som skreiv på slutten av 900-talet og starten på 1000-talet, var den mest profilerte forfattaren av angelsaksiske preiker, og som blei kopiert og tilpassa for bruk til langt inn på 1200-talet. Han skreiv ei rekkje helgenbiografiar, eit gammalengelsk verk om tidsutrekning, pastorale brev, omsettingar av dei fyrste seks bøkene i Bibelen, ordbøker og omsettingar av andre delar av Bibelen, blant anna ''[[Salomos ordtøke]]'', ''[[Visdommens bok]]'' og frå ''[[5. mosebok]]'' (''[[Det gamle testamentet]]''). I same kategorien som Ælfric var den samtidige [[Wulfstan II av York|Wulfstan]], [[erkebiskopen av York]]. Preikene hans var svært stilistiske, skrivne i ei rytmisk form med [[allitterasjon]]. Preikene blei skrivne på gammalengelsk, sjølv om dei er kjende under dei latinske namna sine, blant anna ''Sermo Lupi ad Anglos'' (''Ulvens preik til anglarane'') der han legg skulda for invasjonane og herjingane [[viking]]ane gjorde på dei eigne syndene til engelskmennane. Han skreiv ei rekkje kyrkjerettslege tekstar, ''Regjeringsforma til institusjonane'' (''Institutes of Polity'') og ''Kyrkjelovane til Edgar'' (''Canons of Edgar''). Ein av dei tidlegaste angelsaksiske prosatekstane er ''Martyrhistorie'' (''Martyrology''), informasjon om helgenane og martyrane i høve til årsdagane deira og festivalar i kyrkjekalenderen. Verket har blitt bevart i seks fragment. Ein går ut ifrå at det stammar frå 800-talet av ein anonym forfattar frå [[Mercia]] i regionen [[Midlands]]. Den eldste samlinga av preiker er ''Blicklinghomiliene'' i ''Vercelliboka'' og blir datert til 900-talet. Det finst ei rekkje prosaverk om livet til helgenane. Utover dei som er skrivne av Ælfric finst det prosastykke om [[sankt Guthlac]] i ''Vercelliboka'', livet til [[Margareta av Antiokia]] og livet til sankt [[Chad av Mercia]]. Det er fire biografiar i ''Juliusmanuskriptet'': ''[[De heilage sju sovarane]]'', sankt [[Maria av Egypt]], sankt [[Eustachius]] og sankt [[Euphrosyne]]. Det er mange gammalengelske omsettingar frå ulike delar av Bibelen. Ælfric omsette dei fyrste seks bøkene i Bibelen (''Hexateuch'', «seks rullar»). Det finst ei omsetting av ''[[Evangelia]]''. Den mest populære var ''[[Nicodemus’ evangelium]]'' (eller ''Pontius Pilatus’ gjerningar''). Andre var blant anna ''[[Pseudo-Matteus’ evangelium]]'', ''Apostelen Paulus’ visjonar'' (eller ''openberring''), ''Vindicta salvatoris'', og ''Apostelen Tomas’ visjonar'' (eller ''openberring'') <ref name = Cameron/>. Ei av dei største samlingane av angelsaksiske tekstar er rettslege tekstar sett saman og tatt vare på i klostra. Desse inkluderer mange ulike tekstar: oppteikningar av donasjonar frå adelen, testament, dokument om emansipasjon (frigivingar), boklister og lister over [[relikvie]], hoffsaker og reglar for [[laug]]a. Alle desse tekstane gir verdifull innsikt i den sosiale historia i den angelsaksiske epoken, men er også av litterær verdi. Til dømes er nokre av hoffsakene forteljingar som er interessante for deira bruk av [[retorikk]]. === Verdsleg prosa === [[Fil:Manuscript of XIII BC Battle of Hastings.jpg|mini|Hertug [[Vilhelm I av England|Vilhelm av Normandie]] stikk ned kong [[Harald Godwinson]], den siste angelsaksiske kongen, under [[slaget ved Hastings]] i 1066. Frå ein ikkje heilt historisk korrekt illustrasjon i ei engelsk krønike frå rundt 1280-1300, nå ved British Library.]] ''[[Den angelsaksiske krønika]]'' har truleg opphav frå tida til kong Alfred og heldt fram i over 300 år som ei årbok over angelsaksisk historie. Berre ein klassisk [[romanse]] er bevart. Teksten er eit fragment av ei forteljing om ''[[romansen Apollonius frå Tyr|Apollonius frå Tyr]]'' (må ikkje forvekslast med den stoiske filosofen [[Apollonius av Tyr]]) og vart truleg omsett på 1000-talet, frå ein [[gresk]] tekst som no har gått tapt. Den lærde munken [[Byrhtferth av Ramsey]], som levde på same tid som Ælfric og Wulfstan, skreiv bøkene ''Enchiridion'' og ''Handboc'', som handla om [[matematikk]] og [[retorikk]]. Desse finst både på latin og angelsaksisk. Ælfric skreiv også to nyvitskapelege verk, ''Hexameron'' og ''Interrogationes Sigewulfi'', som handla om [[skaping|skaparforteljingar]]. Han skreiv vidare ei grammatikkbok og ei ordliste i angelsaksisk som blei kalla ''Latin''. På grunn av at ho inneheldt ei [[gammalfransk]] ordliste blei ho seinare nytta av studentar av gammalfransk. Mange av dei bevarte tekstane inneheld reglar og utrekningar for å bestemma religiøse festivalar, og tabellar for å rekna ut [[tidevatn]] og [[månefase|månefasar]]. ''Nowellkodeksen'' handlar om ''Austens underverk'' (''The Wonders of the East'') som inkluderer eit storslått verdskart og andre illustrasjonar. Dette manuskriptet inneheld òg ''brevet Aleksander sendte til Aristoteles''. Ettersom dette er det same manuskriptet som inneheld ''Beowulf'' har somme forskarar spekulert på om det kan ha vore meint som ei samling av eksotiske stader og vesen. Det finst òg nokre interessante medisinske verk. Ei av desse er ei omsetting av [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]]’ ''Herbarium'', med illustrasjonar, som vart funne saman med ''Medicina dei Quadrupedibus''. Ei anna tekstsamling er ''[[Legeboka til Bald]]'' (''Bald's Leech book'') frå 900-talet som handlar om planter og urter og nokre [[kirurgi]]ske bøtemiddel. Ei tredje samling, kjent som ''[[Lacnunga]]'', tek for seg verkemiddel som vernar mot trolldom, sverjingar og [[magi|kvit magi]]. Angelsaksiske rettslege tekstar utgjer ein stor og viktig del av dei bevarte manuskripta. På 1100-talet blei dei sett saman til to store samlingar (''sjå [[Textus Roffensis]]''). Dei inkluderer lovene til kongen, som tek til med lovene til [[Aethelbert av Kent]], og tekstar som handlar om bestemte saker og stader rundt om i landet. Eit interessant døme er ''Gerefa'' som tek for seg dei viktigaste pliktene til ein tenestemann, ein «[[reeve]]», ved eit større landgods. Det er òg eit omfattande band med rettslege dokument relatert til klostra. == Forskingshistorie == [[Fil:Archbishop Matthew Parker.jpg|mini|Erkebiskop [[Matthew Parker]] (1504–1575) samla angelsaksiske manuskript frå dei nedlagde klostra etter [[reformasjonen i England]].]] Gammalengelsk eller angelsaksisk litteratur forsvann ikkje med den [[Normannarar|normanniske]] erobringa av England i [[1066]]. Mange preiker og verk blei framleis lese og var delvis eller heilt i bruk, fram til [[1300-talet]] og blei vidare katalogisert og organisert. I løpet av [[reformasjonen i England]], då klosterbiblioteka blei spreidd, blei manuskripta samla av oldtidsforskarar og lærde. Blant desse var [[Laurence Nowell]], [[Matthew Parker]], [[Robert Bruce Cotton]] og [[Humfrey Wanley]], derav namna på ein del av manuskripta i moderne tid. På [[1600-talet]] begynte ein tradisjon med å skapa litterære ordbøker og referansar av angelsaksisk litteratur. Den fyrste var [[William Somner]]s ''Dictionarium Saxonico-Latino-Anglicum'' ([[1659]]). Ordbokforfattaren [[Joseph Bosworth]] begynte å skriva ei ordbok på [[1800-talet]] som blei fullført av Thomas Northcote Toller i [[1898]] som fekk tittelen ''An Anglo-Saxon Dictionary'', og som også sidan blei oppdatert. Ettersom gammalengelsk var eit av dei fyrste morsmåla som blei skrive ned, leitte forskarane på 1800-talet etter røtene til ein europeisk «nasjonalkultur» (sjå ''[[Romantisk nasjonalisme]]'') og hadde såleis ei særinteresse for angelsaksisk litteratur. Gammalengelsk blei dermed ein del av universitetsstudia. Etter [[den andre verdskrigen]] har det vore ei aukande interesse for de fysiske manuskripta i seg sjølv. Neil Ker, ein [[paleografi|paleograf]], utgav den banebrytande ''Catalogue of Manuscripts Containing Anglo-Saxon'' (''Katalog av manuskript som inneheld angelsaksisk'') i 1957, og ved [[1980]] var bortimot alle dei angelsaksiske manuskripta blitt gjenutgitt på engelsk. [[J.R.R. Tolkien]], kjent som ein forfattar av fantastisk litteratur, er kreditert for å ha skapt ei rørsle for å sjå på gammalengelsk som eit emne for litterær teori i forelesningane sine frå [[1936]]. Desse blei sidan gitt ut av sonen hans i [[1983]] i form av essaysamlinga ''Beowulf: The Monsters and the Critics''. Angelsaksisk litteratur har òg påverka moderne litteratur. Mellom dei mest kjende omsetjingane har ein [[William Morris]]' si omsetting av ''Beowulf'' og [[Ezra Pound]] si omsetting av ''Sjøfararen''. Påverknad på poesien er tydeleg hos moderne poetar som [[T. S. Eliot]], Ezra Pound og [[W. H. Auden]]. Mange av emnevala og terminologien i heroisk poesi er synlege i populære verk som ''[[Hobbiten]]'', ''[[Ringdrotten]]'' og mange andre. == Referansar == {{Reflist}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Angelsaksisk litteratur|Angelsaksisk litteratur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. april 2008.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Sandved, Arthur (1987): ''Vers fra vest. Gammalengelsk dikt i utvalg''. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo 1987. ISBN 82-03-15534-0. ein av dei bedre internasjonale introduksjonane til angelsaksisk poesi. * Bosworth, Joseph: (1889): ''An Anglo-Saxon Dictionary'' * Campbell, Alistair (1972): ''Englarged Addenda and Corrigenda'' * Cameron, Angus (1982): «Anglo-Saxon Literature». ''[[Dictionary of the Middle Ages]]''. ISBN 0-684-16760-3 * North, Richard og Allanrd, Joe, ''Beowulf & other stories - A new introduction to old english, old norse and angle-norman litteratures'', Pearson Education Ltd., 2007. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.fathom.com/course/10701049/index.html An Introduction to Anglo-Saxon Manuscripts] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070331215645/http://www.fathom.com/course/10701049/index.html |date=2007-03-31 }} – Introduksjon til angelsaksiske manuskript, eit opent seminar på Internett av [[British Library]]. * [http://www.bartleby.com/65/an/AnglSxLit.html Anglo-Saxon Literature], frå The Columbia Encyclopedia, sjette utgåve. 2001 * [http://itsa.ucsf.edu/~snlrc/britannia/flowers/bibliography.html Anglo-Saxon Bibliography] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060302082232/http://itsa.ucsf.edu/~snlrc/britannia/flowers/bibliography.html |date=2006-03-02 }} – angelsaksisk bibliografi * [http://lexicon.ff.cuni.cz/app ''An Anglo-Saxon Dictionary''] – angelsaksisk ordbok {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mellomalderlitteratur]] [[Kategori:Angelsaksisk litteratur| ]] [[Kategori:Engelsk litteratur]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2013]] 46fobzqdk3ru39gq0xw77vwmov8fdyx Hound Dog 0 108765 3682207 3554365 2026-11-02T09:09:15Z ~2026-58417-75 160550 https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hound_Dog&veaction=edit 3682207 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Hound Dog | artist = [[Big Mama Thornton]] | album = | B-side = «Night Mare»<ref>{{cite web |url=http://home.earthlink.net/~jaymar41/bigmama.html |title=bigmama |publisher=Home.earthlink.net |date= |accessdate=2011-06-05 |archive-date=2011-06-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110604133031/http://home.earthlink.net/~jaymar41/bigmama.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.olemiss.edu/depts/general_library/archives/blues/lb78t.html |title=The Blues Archive: University of Mississippi Libraries |website=Olemiss.edu |date= |accessdate=2015-12-19}}</ref> | innspelt = 13. august 1952, [[Radio Recorders|Radio Recorders Annex]] i [[Los Angeles]] | utgjeve = Mars 1953 | format = Singel | sjanger = [[Blues]] | lengd = 2:52 | selskap = [[Peacock Records]] | låtskrivar = [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] | produsent = [[Johnny Otis]] | førre = «Everytime I Think Of You» (1952) | kronologi = ja | neste = «Cotton Pickin' Blues» (1953) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = «Hound Dog» | gruppe = [[Elvis Presley]] | A-side = «[[Don't Be Cruel]]» | utgjeve = 13. juli [[1956]] | format = Singel | innspeling = 2. juli [[1956]] i [[New York City|New York]] | sjanger = [[Rock and roll]] | lengd = 2:15 | selskap = [[RCA Records]] | låtskrivar = [[Jerry Leiber]] og [[Mike Stoller]] | produsent = [[Steve Sholes]] (Elvis Presley) | kronologi= ja | førre = «[[I Want You, I Need You, I Love You]]» <br /> (1955) | neste = «[[Blue Suede Shoes]]» <br /> (1956) }} Dihh «'''Hound Dog'''» er ein [[12-taktsblues]] skriven av [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] og opphavleg spelt inn av [[Big Mama Thornton|Willie Mae «Big Mama» Thornton]] i [[1952]]. Andre tidlege utgåver songen vart spelte inn som [[blues]], [[country]] og [[rock and roll]] i midten av 1950-åra. I 1956 spelte [[Elvis Presley]] inn den mest kjende utgåva av songen. Denne versjonen vart plassert på 19. plass av musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www|url=http://www.rollingstone.com/news/story/11028260/the_rs_500_greatest_songs_of_all_time/1|tittel=The RS 500 Greatest Songs of All Time|forlag =RollingStone.com|vitja =2007-06-02}}</ref> «Hound Dog» vart spelt inn av fem country-artistar i 1953 og over 26 gonger fram til [[1964]].<ref>[http://rcs.law.emory.edu/rcs/tittels/h/ho.htm Ho (RCS Song Tittels Index)]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Frå 1970-åra og framover har songen vore med i mange filmar, som ''[[American Graffiti]]'', ''[[Grease]]'', ''[[Forrest Gump]]'', ''[[Lilo og Stitch]]'' og ''[[Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull]]''. == Big Mama Thornton == Bluessongaren [[Big Mama Thornton]] fekk sin største hit med «Hound Dog», som ho spelte inn i 1952. Songen vart gjeve ut i mars 1953 og gjekk til topps på [[Billboard]] si [[rhythm and blues]]-liste.<ref>[https://archive.is/20120722220022/www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=Hot+R%26B/Hip-Hop+Songs&g=Year-end+Singles&year=1953 billboard.com]</ref> == Elvis Presley == [[Elvis Presley]] og bandet hans plukka opp songen etter å ha høyrt han spelt av Freddie Ball and the Bellboys i Las Vegas. Presley spelte songen på nasjonalt fjernsyn på [[The Milton Berle Show]] 5. juni 1956, ei utgåve der Elvis vrikkar og vrir på seg til stor entusiasme frå publikum. Over 40 millionar såg sendinga og dagen etter vart reaksjonane store. Berle sin TV-kanal fekk mange protestbrev og såkalla moralske vaktarar gjekk til åtak på Elvis i pressa.<ref>«Key Terms in Popular Music and Culture» av Bruce Horner, Thomas Swiss s. 195 ISBN 0-631-21264-7</ref> Studioutgåva av songen vart spelt inn 2. juli 1956 i [[RCA Records]] sitt studio i [[New York City]]. Elvis sitt vanlege band med [[Scotty Moore]] på sologitar, [[Bill Black]] på bass, [[D.J. Fontana]] på trommer og korvokal frå the [[Jordanaires]] spelte på songane, og dei to andre songane, «[[Don't Be Cruel]]» og «Any Way You Want Me», som vart spelt inn same dag. [[Steve Sholes]] frå RCA vart ført opp som produsent, sjølv om studioopptak frå denne dagen viser at Elvis produserte songane sjølv. Presley ønskte å få songen nøyaktig slik han hadde tenkt og det vart spelt inn 30 versjonar før nummer 28 til slutt vart vald ut. «[[Don't Be Cruel]]» vart A-sida på singelen, medan «Hound Dog» vart B-sida,<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/pics/d03/3330.htm Elvis Presley: RCA Victor 6604]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> og singelen kom ut 13. juli 1956. Begge sidene av singelen gjekk til topps på singelen, noko som er sjeldan. Singel var òg den første som toppa alle tre listene til [[Billboard]] samstundes: popcountry & western og rhythm & blues. 9. september, med songen på toppen av den amerikanske lista, spelte Presley og bandet songen på [[Ed Sullivan Show]], der han berre vart filma frå hofta og opp. Han introduserte songen med «Friends, as a great philosopher once said...». 28. oktober spelte han songen på same programmet ein gong til, denne gongen vist i heilfigur.<ref>The Ed Sullivan Shows DVD SOFA ENTERTAINMENT, INC.</ref> Singelen selde over 4 millionar eksemplar berre i [[USA]] og låg elleve veker på toppen av lista. Songen låg på toppen til han vart erstatta av «[[Love Me Tender]]», òg av Elvis. [[Musikkmagasinet Q]] plasserte songen på 55. plass på lista deira over dei 100 beste gitarsongane gjennom tidene. ''[[Rolling Stone]]'' plasserte songen på 19. plass på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene. ===Lister og salstrofé=== {{col-begin}} {{col-2}} ====Vekesslister==== {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1956–1957) ! scope="col"|Plassering |- |Australia ([[Kent Music Report]])<ref name=auscharts>{{cite book|title=Australian Chart Book: 1940-1969: the Hit Songs and Records from Thirty Years of Specially Compiled Charts|last=Kent|first=David|url=https://books.google.com/books?id=F7KlYgEACAAJ |publisher=Australian Chart Book Limited.|year=2005|accessdate=2013-03-04}}</ref> | style="text-align:center;"|17 |- {{singlechart|Belgium (Flanders)|13|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog!|date=1957-01-01|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|United Kingdom|2|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=1956-10-27|refname=UK-1956|accessdate=4. mars 2013}} |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|The Hot 100]]<ref name="allmusic">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/elvis-presley-mn0000180228/awards|title=Elvis Presley - Awards|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=4. mars 2013}}</ref> | style="text-align:center;"|2 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Best Sellers in Stores]]''<ref name="joel whitburn">{{cite book|title=Joel Whitburn's top pop singles 1955-2006|url=https://books.google.com/books?id=99fXAAAAMAAJ |publisher=Record Research|date=2008-01-08|accessdate=4. mars 2013}}</ref> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Billboard Hot 100|Most Played by Jockeys]]''<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|4 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Billboard Hot 100|Most Played in Jukeboxes]]''<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Most Played Country & Western Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|6 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Most Played Country & Western in Jukeboxes]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Most Played Rhythm and Blues Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|2 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Most Played Rhythm and Blues in Jukeboxes]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Top Selling Country & Western Singles]]<ref name="allmusic"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Top Selling Rhythm and Blues Singles]]<ref name="allmusic"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US [[magasinet Cashbox|Cash Box Magazine Top Country & Western Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1971) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|United Kingdom|41|artist=Elvis Presley|song=Heartbreak Hotel/Hound Dog|date=1971-10-02|refname=UK-1971|accessdate=4. mars 2013}} |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1974) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|Dutch100|21|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=1974-04-20|accessdate=4. mars 2013|refname=Dutch1}} |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (2007) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|Ireland|25|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|year=2007|week=35|refname=<ref>{{cite web|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement |title=The Irish Charts – Search charts|publisher=[[Irish Innspelt Music Association]]|year=2008|id=To use, type «Hound Dog» in the «Search by Song Title» search var and click search|accessdate=2013-03-04}}</ref>|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|Dutch100|83|artist=Elvis Presley|song=Jailhouse Rock|date=2007-09-01|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|United Kingdom|14|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=2007-09-08|accessdate=3. april 2014}} |} {{col-2}} ====Årslister==== {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1956) ! scope="col"|Plassering |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' (''[[Best Sellers in Stores]]'')<ref>{{cite web|url=http://longboredsurfer.com/charts/1956.php|title=Billboard Top 50 - 1956|publisher=Longbored Surfer|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|year=1956|accessdate=2013-03-04|archive-date=2013-01-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20130128033332/http://longboredsurfer.com/charts/1956.php|url-status=yes}}</ref> | style="text-align:center;"|8 |- |US Singles (''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'')<ref>{{cite web|url=http://cashboxmagazine.com/archives/50s_files/1956YESP.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121009064915/http://cashboxmagazine.com/archives/50s_files/1956YESP.html|title=The CASH BOX Year-End Charts: 1956|publisher=[[magasinet Cashbox|Cash Box Magazine]]|year=1957|archivedate=2012-10-09|accessdate=2013-03-04}}</ref> | style="text-align:center;"|15 |} ====Sal og salstrofé==== {{Certification Table Top}} {{Certification Table Entry|region=United States|type=single|artist=Elvis Presley|title=Hound Dog_Don_t Be Cruel|award=Platina|number=4|relyear=1956|certyear=1999|salesamount=5,000,000|salesref=<|autocat=yes}} {{Certification Table Bottom|nosales=yes|nounspecified=yes}} {{col-end}} ==Diskografi== ===Willie Mae «Big Mama» Thornton=== * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Night Mare» (US: februar 1953; Peacock 1612) (UK: 1954; Vogue V 2284) (Sverige, 1954; Karusell K 66) (Frankrike, 1954: Vogue V 3328) Songen er tilskriven Leiber-{{Sic|nolink=y|Stroller}}-Otis.<ref name="Record Details">{{cite web|url=http://www.45worlds.com/78rpm/record/1612 |title=78 RPM - Willie Mae «Big Mama» Thornton - Hound Dog / Night Mare - Peacock - USA - 1612 |website=45worlds.com |date= |accessdate=2015-12-19}}</ref> * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Rock-a-Bye Baby» (US: August 1956; Peacock 5-1612) * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Rock-a-Bye Baby» (Aust & NZ: 1956; Prestige PSP-1004) Song is credited to Robey-Thornton-Leiber-Stoller. * ''The Big Ones From Duke and Peacock Records'' (US: 1967; Peacock Records PLP-2000) Various Artists * «Hound Dog» / «Let's Go Get Started» (1969: Mercury Records 72981) * ''She's Back'' (1970: Back Beat Records BLP-68) Reissued: (1974: ABC/Back Beat BBLX-68). * ''Hound Dog: The Peacock Recordings'' (1992: Peacock MCAD-10668) ===Freddie Bell and the Bellboys=== * «Hound Dog» (Leibler-Stoller) (2:45) / «Move Me Baby»(1955: Teen 101). This version is slower and includes «arf arf» sounds. * (2:20) (Leiber-Stoller-* «Hound Dog» (Leiber-Stoller-Otis) (2:20) ''Rock'n'Roll Vol. 1'' (UK: 1956: Barclay 14159 EP) (Frankrike: Mercury 14159) * «Hound Dog» (Leiber-Stoller-Otis) (2:20) / «Big Bad Wolf» (1957: Mercury Records 45152) (Australia: July 1957; Mercury 45152) * «Hound Dog»''Rock 'N' Roll Vol. 2'' (Sverige: 1957; Mercury EP-1-3502) (Norway: 1957; Mercury EP MN5) * «Hound Dog»(Leiber-Stoller) ''Rock´n Roll All Flavors'' (1957: Mercury MG 20289) ===Elvis Presley=== * ''Elvis: The First Live Recordings'' - Innspelingar frå [[Louisiana Hayride]] frå 1955 og 1956. (1982: Music Works PB 3601) * «Hound Dog» / «Don't Be Cruel» (Innspelt: 2. juli 1956; Utgjeve: 13. juli 1956: RCA Victor 47-6604) (Canada: 13. juli 1956; RCA Victor 20-6604) (Tyskland: 4. august 1956; RCA 20-6604; 47-6604) (UK: September 1956; HMV POP 249) (Belgia: September 1956; 47-6604) (Australia: 1956; RCA 10186) (Italy, 1956: RCA Italiana 45N 0515) «Perro De Caza (Hound Dog)» (Spania: 1957; RCA 3-10052) (Japan: August 1962; Victor SS-1297) ===Andre versjonar=== ====Thornton-versjonen==== * [[Esther Phillips|Little Esther]] (Innspelt: 11. mars 1953; Utgjeve: April 1953: Federal 12126) * Jack Turner and His Granger County Gang (Innspelt: 20. mars 1953; Utgjeve: 4. april 1953: RCA Victor 47-5267), som i røynda var [[Henry D. Haynes]] på vokal, med [[Homer and Jethro]]-partneren [[Kenneth C. Burns]] på mandolin, med [[Chet Atkins]] på sologitar, Charles Green på bass og [[Jerry Byrd]] på steelgitar. * Billy Starr (Innspelt: November 1952; utgjeve: 4. april 1953: 78pm: IF-452; Imperial 45-8186) * Betsy Gay (Innspelt: 18. mars 1953; Utgjeve: 11. april 1953: Intro Records 45-6070) (w/ [[Joe Maphis]] og [[Merle Travis]]). * Eddie Hazlewood (11. april 1953: Intro Records 45-6069) * [[Tommy Duncan|Tommy Duncan and the Miller Bros.]] (18. april 1953: Intro Records 45-6071) * Cleve Jackson [Jackson Cleveland Toombs] and His Hound Dogs (1953: Herald H-1015) på forskjellige artistar, ''Chicago Rock'' (Nederland: 1974; Redita [1st series] 108) ''Boppin' Hillbilly, Vol. 5'' (Nederland: 1989; White Label WLP2805) * [[Cozy Cole|The Cozy Cole All Stars]] (William Randolph Cole) «Hound Dog Special» (Innspelt: 24. februar 1954: MGM 11794) (instrumental) * [[Rod Piazza|The Dirty Blues Band]] ''Dirty Blues Band'' (1967: Bluesway 6010) (1968: Bluesway 45-61016) Endra Thornton-versjon * [[Etta James]] ''[[Matriarch of the Blues]]'' (2000: Private Music) * [[Robert Palmer]] ''[[Drive av Robert Palmer|Drive]]'' (2003) * [[Macy Gray]] Various Artists ''Lightning In a Bottle: A One Night History of the Blues'' (Innspelt live ved [[Radio City Music Hall]] i New York City; DVD frå 2004 regissert av [[Antoine Fuqua]]) ====Presley-versjonen==== * [[Gene Vincent]] and His Blue Caps (Innspelt: 1956; Utgjeve: 2004; Norton 45-114) ''The Capitol Years '56-'63'' (Innspelt 1956; Utgjeve: 1987: Charly Records BOX 108) * [[Hoosier Hot Shots]] ''Hoosier Hot Shots'' (Innspelt & utgjeve: 1957; [[Tops Records]] L1541)). Novelty version. * [[Jerry Lee Lewis]] ''Whole Lotta' Shakin' Goin' On'' (innspelt i Sun Studios 14. februar 1958) ''Whole Lotta' Shakin' Goin' On: Where Rock Began'' (1977: Gusto GT-103) (1992: Dragon Street 7822) ''The Greatest Live Show On Earth'' (Innspelt live in [[Birmingham, Alabama]] on 1. juli 1964; desember 1964, #71: Smash Records MGS 27056/SRS 67056) * [[Chubby Checker]] ''For Twisters Only'' (Innspelt 1960; Utgjeve: desember 1961, #8: Parkway P-7002) ''Your Twist Party'' (desember 1961, #2; Parkway P-7007) * [[Dickie Valentine]] (UK: 1962) ''Live In Concert'' (UK: 12. juni 2012; Record label: Master Classics Records) Komedieversjon der Valentine syng songen, og så framfører han som [[Mr Magoo]] og [[Edward G. Robinson]] * [[Pat Boone]] ''Sings Guess Who?'' (September 1963: [[Dot Records]] DLP-3501/25501) * [[Sammy Davis jr.]] (Innspelt 1963 i [[Coconut Grove]]) (del av ein medley) * [[Betty Everett]] ''You're No Good'' (Retitled: ''It's in His Kiss (Shoop Shoop)'') (desember 1963: Vee-Jay Records VJS-1077) ''I Need You So'' (1968: Sunset Records SUS-5220) * [[Little Richard]] ''Little Richard Is Back…And There's a Whole Lotta Shakin' Goin' On!'' (June 1964: Vee-Jay Records VJS-1107) * [[The Surfaris]] ''Fun City, U.S.A.'' (US: 1964; Decca 4560)(UK: 1964; Brunswick) * The [[Everly Brothers]] ''Rock 'n Soul'' album (Innspelt 1. desember 1964; Utgjeve mars 1965: Warner Bros. W/WS 1578) * [[Junior Wells]] ''[[Hoodoo Man Blues]]'' (22. september 1965: Delmark Records DS 9613) * [[The Mothers of Invention]] '''Tis the Season to Be Jelly - Live in Sverige'' (Innspelt 30. september 1967) i ''Beat the Boots'' (juli 1991: Rhino/Foo-eee label R2 70542) * [[Jimi Hendrix]] på ''[[BBC Sessions (The Jimi Hendrix Experience album)]]'' (Innspelt: 1967; Utgjeve: 1998) * [[Vanilla Fudge]] ''[[The Beat Goes On av Vanilla Fudge|The Beat Goes On]]'' (februar 1968; Atco Records 33-237) * [[Van Morrison]] ''Live at Pacific High Studios'' (1971) Bootleg * [[Conway Twitty]] ''Conway Twitty Sings the Blues'' (1972: MGM Records SE-4837) * [[Jimi Hendrix]] & [[Little Richard]] på albumet ''[[Friends from the Beginning - Little Richard og Jimi Hendrix|Friends From The Beginning]]'' (1972) * [[John Lennon]] - framført av Lennon and the [[Plastic Ono Band|Plastic Ono Elephant's Memory Band]] den 30. august 1972 i [[Madison Square Garden]] i New York City. Utgjeve on ''Live in New York'' (US: 24. januar 1986: UK: 24. februar 1986: [[Parlophone]] PCS 7301) * [[John Entwistle]] ''[[Rigor Mortis Sets In]]'' (Innspelt: 1973; Utgjeve: 1973 på [[Track Records]]) * [[Carl Perkins]] (UK: 1985; Magnum Force MFLP-2.039) * [[Eric Clapton]] (Tyskland: 1989; Reprise 5439-19719-7) ''[[Journeyman av Eric Claptoon|Journeyman]]'' (November 1989: Duck Records 7599-2 6074-1) (1990: Warner Bros. 19848) * [[Tiny Tim]] : ''Tiny Tim Rock'' (1993; Regular Records D 31093) * [[David Grisman]], [[John Hartford]] og [[Mike Seeger]] «Hound Dawg» på ''[[Retrograss]]'' (1999: [[Acoustic Disc]]) Nominated for Grammy in the Traditional Folk Album category in 2000. * [[James Taylor]] ''[[Covers av James Taylor|Covers]]'' (2008) == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hound Dog (song)|Hound Dog (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://tvclick.ru/channel/retromusica/17027/ Elvis Presley. Milton Berle Show] * [http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/pres1000.htm Klipp av Elvis-utgåva] {{Webarchive|url=https://archive.ph/20120722101250/http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/pres1000.htm |date=2012-07-22 }} * [http://www.ceder.net/recorddb/viewsingle.php4?RecordId=2778 Den opphavlege teksten] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Songar frå 1953]] [[Kategori:Singlar frå 1953]] [[Kategori:Singlar frå 1955]] [[Kategori:Singlar frå 1956]] [[Kategori:Big Mama Thornton-songar]] [[Kategori:Elvis Presley-songar]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot Country Songs-lista]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot R&B/Hip-Hop Songs-lista]] [[Kategori:Grammy Hall of Fame Award]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]] [[Kategori:Songar skrivne av Jerry Leiber og Mike Stoller]] [[Kategori:Songar produserte av Stephen H. Sholes]] [[Kategori:Songar frå Grease]] [[Kategori:Billy «Crash» Craddock-songar]] [[Kategori:Etta James-songar]] [[Kategori:Jerry Lee Lewis-songar]] [[Kategori:Little Richard-songar]] [[Kategori:Robert Palmer-songar]] [[Kategori:Macy Gray-songar]] [[Kategori:Gene Vincent-songar]] [[Kategori:Chubby Checker-songar]] [[Kategori:Pat Boone-songar]] [[Kategori:Sammy Davis jr.-songar]] [[Kategori:The Surfaris-songar]] [[Kategori:Everly Brothers-songar]] [[Kategori:Jimi Hendrix-songar]] [[Kategori:Vanilla Fudge-songar]] [[Kategori:Conway Twitty-songar]] [[Kategori:John Entwistle-songar]] [[Kategori:Carl Perkins-songar]] [[Kategori:Eric Clapton-songar]] [[Kategori:James Taylor-songar]] [[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 019]] hgdyt74omb3e0z6201nxktf3y9w9mxj 3682209 3682207 2026-11-02T09:12:32Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-58417-75|~2026-58417-75]] ([[User talk:~2026-58417-75|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3554365 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Hound Dog | artist = [[Big Mama Thornton]] | album = | B-side = «Night Mare»<ref>{{cite web |url=http://home.earthlink.net/~jaymar41/bigmama.html |title=bigmama |publisher=Home.earthlink.net |date= |accessdate=2011-06-05 |archive-date=2011-06-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110604133031/http://home.earthlink.net/~jaymar41/bigmama.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.olemiss.edu/depts/general_library/archives/blues/lb78t.html |title=The Blues Archive: University of Mississippi Libraries |website=Olemiss.edu |date= |accessdate=2015-12-19}}</ref> | innspelt = 13. august 1952, [[Radio Recorders|Radio Recorders Annex]] i [[Los Angeles]] | utgjeve = Mars 1953 | format = Singel | sjanger = [[Blues]] | lengd = 2:52 | selskap = [[Peacock Records]] | låtskrivar = [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] | produsent = [[Johnny Otis]] | førre = «Everytime I Think Of You» (1952) | kronologi = ja | neste = «Cotton Pickin' Blues» (1953) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = «Hound Dog» | gruppe = [[Elvis Presley]] | A-side = «[[Don't Be Cruel]]» | utgjeve = 13. juli [[1956]] | format = Singel | innspeling = 2. juli [[1956]] i [[New York City|New York]] | sjanger = [[Rock and roll]] | lengd = 2:15 | selskap = [[RCA Records]] | låtskrivar = [[Jerry Leiber]] og [[Mike Stoller]] | produsent = [[Steve Sholes]] (Elvis Presley) | kronologi= ja | førre = «[[I Want You, I Need You, I Love You]]» <br /> (1955) | neste = «[[Blue Suede Shoes]]» <br /> (1956) }} «'''Hound Dog'''» er ein [[12-taktsblues]] skriven av [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] og opphavleg spelt inn av [[Big Mama Thornton|Willie Mae «Big Mama» Thornton]] i [[1952]]. Andre tidlege utgåver songen vart spelte inn som [[blues]], [[country]] og [[rock and roll]] i midten av 1950-åra. I 1956 spelte [[Elvis Presley]] inn den mest kjende utgåva av songen. Denne versjonen vart plassert på 19. plass av musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www|url=http://www.rollingstone.com/news/story/11028260/the_rs_500_greatest_songs_of_all_time/1|tittel=The RS 500 Greatest Songs of All Time|forlag =RollingStone.com|vitja =2007-06-02}}</ref> «Hound Dog» vart spelt inn av fem country-artistar i 1953 og over 26 gonger fram til [[1964]].<ref>[http://rcs.law.emory.edu/rcs/tittels/h/ho.htm Ho (RCS Song Tittels Index)]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Frå 1970-åra og framover har songen vore med i mange filmar, som ''[[American Graffiti]]'', ''[[Grease]]'', ''[[Forrest Gump]]'', ''[[Lilo og Stitch]]'' og ''[[Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull]]''. == Big Mama Thornton == Bluessongaren [[Big Mama Thornton]] fekk sin største hit med «Hound Dog», som ho spelte inn i 1952. Songen vart gjeve ut i mars 1953 og gjekk til topps på [[Billboard]] si [[rhythm and blues]]-liste.<ref>[https://archive.is/20120722220022/www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=Hot+R%26B/Hip-Hop+Songs&g=Year-end+Singles&year=1953 billboard.com]</ref> == Elvis Presley == [[Elvis Presley]] og bandet hans plukka opp songen etter å ha høyrt han spelt av Freddie Ball and the Bellboys i Las Vegas. Presley spelte songen på nasjonalt fjernsyn på [[The Milton Berle Show]] 5. juni 1956, ei utgåve der Elvis vrikkar og vrir på seg til stor entusiasme frå publikum. Over 40 millionar såg sendinga og dagen etter vart reaksjonane store. Berle sin TV-kanal fekk mange protestbrev og såkalla moralske vaktarar gjekk til åtak på Elvis i pressa.<ref>«Key Terms in Popular Music and Culture» av Bruce Horner, Thomas Swiss s. 195 ISBN 0-631-21264-7</ref> Studioutgåva av songen vart spelt inn 2. juli 1956 i [[RCA Records]] sitt studio i [[New York City]]. Elvis sitt vanlege band med [[Scotty Moore]] på sologitar, [[Bill Black]] på bass, [[D.J. Fontana]] på trommer og korvokal frå the [[Jordanaires]] spelte på songane, og dei to andre songane, «[[Don't Be Cruel]]» og «Any Way You Want Me», som vart spelt inn same dag. [[Steve Sholes]] frå RCA vart ført opp som produsent, sjølv om studioopptak frå denne dagen viser at Elvis produserte songane sjølv. Presley ønskte å få songen nøyaktig slik han hadde tenkt og det vart spelt inn 30 versjonar før nummer 28 til slutt vart vald ut. «[[Don't Be Cruel]]» vart A-sida på singelen, medan «Hound Dog» vart B-sida,<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/pics/d03/3330.htm Elvis Presley: RCA Victor 6604]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> og singelen kom ut 13. juli 1956. Begge sidene av singelen gjekk til topps på singelen, noko som er sjeldan. Singel var òg den første som toppa alle tre listene til [[Billboard]] samstundes: popcountry & western og rhythm & blues. 9. september, med songen på toppen av den amerikanske lista, spelte Presley og bandet songen på [[Ed Sullivan Show]], der han berre vart filma frå hofta og opp. Han introduserte songen med «Friends, as a great philosopher once said...». 28. oktober spelte han songen på same programmet ein gong til, denne gongen vist i heilfigur.<ref>The Ed Sullivan Shows DVD SOFA ENTERTAINMENT, INC.</ref> Singelen selde over 4 millionar eksemplar berre i [[USA]] og låg elleve veker på toppen av lista. Songen låg på toppen til han vart erstatta av «[[Love Me Tender]]», òg av Elvis. [[Musikkmagasinet Q]] plasserte songen på 55. plass på lista deira over dei 100 beste gitarsongane gjennom tidene. ''[[Rolling Stone]]'' plasserte songen på 19. plass på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene. ===Lister og salstrofé=== {{col-begin}} {{col-2}} ====Vekesslister==== {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1956–1957) ! scope="col"|Plassering |- |Australia ([[Kent Music Report]])<ref name=auscharts>{{cite book|title=Australian Chart Book: 1940-1969: the Hit Songs and Records from Thirty Years of Specially Compiled Charts|last=Kent|first=David|url=https://books.google.com/books?id=F7KlYgEACAAJ |publisher=Australian Chart Book Limited.|year=2005|accessdate=2013-03-04}}</ref> | style="text-align:center;"|17 |- {{singlechart|Belgium (Flanders)|13|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog!|date=1957-01-01|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|United Kingdom|2|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=1956-10-27|refname=UK-1956|accessdate=4. mars 2013}} |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|The Hot 100]]<ref name="allmusic">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/elvis-presley-mn0000180228/awards|title=Elvis Presley - Awards|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=4. mars 2013}}</ref> | style="text-align:center;"|2 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Best Sellers in Stores]]''<ref name="joel whitburn">{{cite book|title=Joel Whitburn's top pop singles 1955-2006|url=https://books.google.com/books?id=99fXAAAAMAAJ |publisher=Record Research|date=2008-01-08|accessdate=4. mars 2013}}</ref> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Billboard Hot 100|Most Played by Jockeys]]''<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|4 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Billboard Hot 100|Most Played in Jukeboxes]]''<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Most Played Country & Western Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|6 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Most Played Country & Western in Jukeboxes]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Most Played Rhythm and Blues Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|2 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Most Played Rhythm and Blues in Jukeboxes]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Top Selling Country & Western Singles]]<ref name="allmusic"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Top Selling Rhythm and Blues Singles]]<ref name="allmusic"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US [[magasinet Cashbox|Cash Box Magazine Top Country & Western Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1971) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|United Kingdom|41|artist=Elvis Presley|song=Heartbreak Hotel/Hound Dog|date=1971-10-02|refname=UK-1971|accessdate=4. mars 2013}} |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1974) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|Dutch100|21|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=1974-04-20|accessdate=4. mars 2013|refname=Dutch1}} |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (2007) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|Ireland|25|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|year=2007|week=35|refname=<ref>{{cite web|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement |title=The Irish Charts – Search charts|publisher=[[Irish Innspelt Music Association]]|year=2008|id=To use, type «Hound Dog» in the «Search by Song Title» search var and click search|accessdate=2013-03-04}}</ref>|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|Dutch100|83|artist=Elvis Presley|song=Jailhouse Rock|date=2007-09-01|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|United Kingdom|14|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=2007-09-08|accessdate=3. april 2014}} |} {{col-2}} ====Årslister==== {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1956) ! scope="col"|Plassering |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' (''[[Best Sellers in Stores]]'')<ref>{{cite web|url=http://longboredsurfer.com/charts/1956.php|title=Billboard Top 50 - 1956|publisher=Longbored Surfer|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|year=1956|accessdate=2013-03-04|archive-date=2013-01-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20130128033332/http://longboredsurfer.com/charts/1956.php|url-status=yes}}</ref> | style="text-align:center;"|8 |- |US Singles (''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'')<ref>{{cite web|url=http://cashboxmagazine.com/archives/50s_files/1956YESP.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121009064915/http://cashboxmagazine.com/archives/50s_files/1956YESP.html|title=The CASH BOX Year-End Charts: 1956|publisher=[[magasinet Cashbox|Cash Box Magazine]]|year=1957|archivedate=2012-10-09|accessdate=2013-03-04}}</ref> | style="text-align:center;"|15 |} ====Sal og salstrofé==== {{Certification Table Top}} {{Certification Table Entry|region=United States|type=single|artist=Elvis Presley|title=Hound Dog_Don_t Be Cruel|award=Platina|number=4|relyear=1956|certyear=1999|salesamount=5,000,000|salesref=<|autocat=yes}} {{Certification Table Bottom|nosales=yes|nounspecified=yes}} {{col-end}} ==Diskografi== ===Willie Mae «Big Mama» Thornton=== * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Night Mare» (US: februar 1953; Peacock 1612) (UK: 1954; Vogue V 2284) (Sverige, 1954; Karusell K 66) (Frankrike, 1954: Vogue V 3328) Songen er tilskriven Leiber-{{Sic|nolink=y|Stroller}}-Otis.<ref name="Record Details">{{cite web|url=http://www.45worlds.com/78rpm/record/1612 |title=78 RPM - Willie Mae «Big Mama» Thornton - Hound Dog / Night Mare - Peacock - USA - 1612 |website=45worlds.com |date= |accessdate=2015-12-19}}</ref> * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Rock-a-Bye Baby» (US: August 1956; Peacock 5-1612) * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Rock-a-Bye Baby» (Aust & NZ: 1956; Prestige PSP-1004) Song is credited to Robey-Thornton-Leiber-Stoller. * ''The Big Ones From Duke and Peacock Records'' (US: 1967; Peacock Records PLP-2000) Various Artists * «Hound Dog» / «Let's Go Get Started» (1969: Mercury Records 72981) * ''She's Back'' (1970: Back Beat Records BLP-68) Reissued: (1974: ABC/Back Beat BBLX-68). * ''Hound Dog: The Peacock Recordings'' (1992: Peacock MCAD-10668) ===Freddie Bell and the Bellboys=== * «Hound Dog» (Leibler-Stoller) (2:45) / «Move Me Baby»(1955: Teen 101). This version is slower and includes «arf arf» sounds. * (2:20) (Leiber-Stoller-* «Hound Dog» (Leiber-Stoller-Otis) (2:20) ''Rock'n'Roll Vol. 1'' (UK: 1956: Barclay 14159 EP) (Frankrike: Mercury 14159) * «Hound Dog» (Leiber-Stoller-Otis) (2:20) / «Big Bad Wolf» (1957: Mercury Records 45152) (Australia: July 1957; Mercury 45152) * «Hound Dog»''Rock 'N' Roll Vol. 2'' (Sverige: 1957; Mercury EP-1-3502) (Norway: 1957; Mercury EP MN5) * «Hound Dog»(Leiber-Stoller) ''Rock´n Roll All Flavors'' (1957: Mercury MG 20289) ===Elvis Presley=== * ''Elvis: The First Live Recordings'' - Innspelingar frå [[Louisiana Hayride]] frå 1955 og 1956. (1982: Music Works PB 3601) * «Hound Dog» / «Don't Be Cruel» (Innspelt: 2. juli 1956; Utgjeve: 13. juli 1956: RCA Victor 47-6604) (Canada: 13. juli 1956; RCA Victor 20-6604) (Tyskland: 4. august 1956; RCA 20-6604; 47-6604) (UK: September 1956; HMV POP 249) (Belgia: September 1956; 47-6604) (Australia: 1956; RCA 10186) (Italy, 1956: RCA Italiana 45N 0515) «Perro De Caza (Hound Dog)» (Spania: 1957; RCA 3-10052) (Japan: August 1962; Victor SS-1297) ===Andre versjonar=== ====Thornton-versjonen==== * [[Esther Phillips|Little Esther]] (Innspelt: 11. mars 1953; Utgjeve: April 1953: Federal 12126) * Jack Turner and His Granger County Gang (Innspelt: 20. mars 1953; Utgjeve: 4. april 1953: RCA Victor 47-5267), som i røynda var [[Henry D. Haynes]] på vokal, med [[Homer and Jethro]]-partneren [[Kenneth C. Burns]] på mandolin, med [[Chet Atkins]] på sologitar, Charles Green på bass og [[Jerry Byrd]] på steelgitar. * Billy Starr (Innspelt: November 1952; utgjeve: 4. april 1953: 78pm: IF-452; Imperial 45-8186) * Betsy Gay (Innspelt: 18. mars 1953; Utgjeve: 11. april 1953: Intro Records 45-6070) (w/ [[Joe Maphis]] og [[Merle Travis]]). * Eddie Hazlewood (11. april 1953: Intro Records 45-6069) * [[Tommy Duncan|Tommy Duncan and the Miller Bros.]] (18. april 1953: Intro Records 45-6071) * Cleve Jackson [Jackson Cleveland Toombs] and His Hound Dogs (1953: Herald H-1015) på forskjellige artistar, ''Chicago Rock'' (Nederland: 1974; Redita [1st series] 108) ''Boppin' Hillbilly, Vol. 5'' (Nederland: 1989; White Label WLP2805) * [[Cozy Cole|The Cozy Cole All Stars]] (William Randolph Cole) «Hound Dog Special» (Innspelt: 24. februar 1954: MGM 11794) (instrumental) * [[Rod Piazza|The Dirty Blues Band]] ''Dirty Blues Band'' (1967: Bluesway 6010) (1968: Bluesway 45-61016) Endra Thornton-versjon * [[Etta James]] ''[[Matriarch of the Blues]]'' (2000: Private Music) * [[Robert Palmer]] ''[[Drive av Robert Palmer|Drive]]'' (2003) * [[Macy Gray]] Various Artists ''Lightning In a Bottle: A One Night History of the Blues'' (Innspelt live ved [[Radio City Music Hall]] i New York City; DVD frå 2004 regissert av [[Antoine Fuqua]]) ====Presley-versjonen==== * [[Gene Vincent]] and His Blue Caps (Innspelt: 1956; Utgjeve: 2004; Norton 45-114) ''The Capitol Years '56-'63'' (Innspelt 1956; Utgjeve: 1987: Charly Records BOX 108) * [[Hoosier Hot Shots]] ''Hoosier Hot Shots'' (Innspelt & utgjeve: 1957; [[Tops Records]] L1541)). Novelty version. * [[Jerry Lee Lewis]] ''Whole Lotta' Shakin' Goin' On'' (innspelt i Sun Studios 14. februar 1958) ''Whole Lotta' Shakin' Goin' On: Where Rock Began'' (1977: Gusto GT-103) (1992: Dragon Street 7822) ''The Greatest Live Show On Earth'' (Innspelt live in [[Birmingham, Alabama]] on 1. juli 1964; desember 1964, #71: Smash Records MGS 27056/SRS 67056) * [[Chubby Checker]] ''For Twisters Only'' (Innspelt 1960; Utgjeve: desember 1961, #8: Parkway P-7002) ''Your Twist Party'' (desember 1961, #2; Parkway P-7007) * [[Dickie Valentine]] (UK: 1962) ''Live In Concert'' (UK: 12. juni 2012; Record label: Master Classics Records) Komedieversjon der Valentine syng songen, og så framfører han som [[Mr Magoo]] og [[Edward G. Robinson]] * [[Pat Boone]] ''Sings Guess Who?'' (September 1963: [[Dot Records]] DLP-3501/25501) * [[Sammy Davis jr.]] (Innspelt 1963 i [[Coconut Grove]]) (del av ein medley) * [[Betty Everett]] ''You're No Good'' (Retitled: ''It's in His Kiss (Shoop Shoop)'') (desember 1963: Vee-Jay Records VJS-1077) ''I Need You So'' (1968: Sunset Records SUS-5220) * [[Little Richard]] ''Little Richard Is Back…And There's a Whole Lotta Shakin' Goin' On!'' (June 1964: Vee-Jay Records VJS-1107) * [[The Surfaris]] ''Fun City, U.S.A.'' (US: 1964; Decca 4560)(UK: 1964; Brunswick) * The [[Everly Brothers]] ''Rock 'n Soul'' album (Innspelt 1. desember 1964; Utgjeve mars 1965: Warner Bros. W/WS 1578) * [[Junior Wells]] ''[[Hoodoo Man Blues]]'' (22. september 1965: Delmark Records DS 9613) * [[The Mothers of Invention]] '''Tis the Season to Be Jelly - Live in Sverige'' (Innspelt 30. september 1967) i ''Beat the Boots'' (juli 1991: Rhino/Foo-eee label R2 70542) * [[Jimi Hendrix]] på ''[[BBC Sessions (The Jimi Hendrix Experience album)]]'' (Innspelt: 1967; Utgjeve: 1998) * [[Vanilla Fudge]] ''[[The Beat Goes On av Vanilla Fudge|The Beat Goes On]]'' (februar 1968; Atco Records 33-237) * [[Van Morrison]] ''Live at Pacific High Studios'' (1971) Bootleg * [[Conway Twitty]] ''Conway Twitty Sings the Blues'' (1972: MGM Records SE-4837) * [[Jimi Hendrix]] & [[Little Richard]] på albumet ''[[Friends from the Beginning - Little Richard og Jimi Hendrix|Friends From The Beginning]]'' (1972) * [[John Lennon]] - framført av Lennon and the [[Plastic Ono Band|Plastic Ono Elephant's Memory Band]] den 30. august 1972 i [[Madison Square Garden]] i New York City. Utgjeve on ''Live in New York'' (US: 24. januar 1986: UK: 24. februar 1986: [[Parlophone]] PCS 7301) * [[John Entwistle]] ''[[Rigor Mortis Sets In]]'' (Innspelt: 1973; Utgjeve: 1973 på [[Track Records]]) * [[Carl Perkins]] (UK: 1985; Magnum Force MFLP-2.039) * [[Eric Clapton]] (Tyskland: 1989; Reprise 5439-19719-7) ''[[Journeyman av Eric Claptoon|Journeyman]]'' (November 1989: Duck Records 7599-2 6074-1) (1990: Warner Bros. 19848) * [[Tiny Tim]] : ''Tiny Tim Rock'' (1993; Regular Records D 31093) * [[David Grisman]], [[John Hartford]] og [[Mike Seeger]] «Hound Dawg» på ''[[Retrograss]]'' (1999: [[Acoustic Disc]]) Nominated for Grammy in the Traditional Folk Album category in 2000. * [[James Taylor]] ''[[Covers av James Taylor|Covers]]'' (2008) == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hound Dog (song)|Hound Dog (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://tvclick.ru/channel/retromusica/17027/ Elvis Presley. Milton Berle Show] * [http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/pres1000.htm Klipp av Elvis-utgåva] {{Webarchive|url=https://archive.ph/20120722101250/http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/pres1000.htm |date=2012-07-22 }} * [http://www.ceder.net/recorddb/viewsingle.php4?RecordId=2778 Den opphavlege teksten] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Songar frå 1953]] [[Kategori:Singlar frå 1953]] [[Kategori:Singlar frå 1955]] [[Kategori:Singlar frå 1956]] [[Kategori:Big Mama Thornton-songar]] [[Kategori:Elvis Presley-songar]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot Country Songs-lista]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot R&B/Hip-Hop Songs-lista]] [[Kategori:Grammy Hall of Fame Award]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]] [[Kategori:Songar skrivne av Jerry Leiber og Mike Stoller]] [[Kategori:Songar produserte av Stephen H. Sholes]] [[Kategori:Songar frå Grease]] [[Kategori:Billy «Crash» Craddock-songar]] [[Kategori:Etta James-songar]] [[Kategori:Jerry Lee Lewis-songar]] [[Kategori:Little Richard-songar]] [[Kategori:Robert Palmer-songar]] [[Kategori:Macy Gray-songar]] [[Kategori:Gene Vincent-songar]] [[Kategori:Chubby Checker-songar]] [[Kategori:Pat Boone-songar]] [[Kategori:Sammy Davis jr.-songar]] [[Kategori:The Surfaris-songar]] [[Kategori:Everly Brothers-songar]] [[Kategori:Jimi Hendrix-songar]] [[Kategori:Vanilla Fudge-songar]] [[Kategori:Conway Twitty-songar]] [[Kategori:John Entwistle-songar]] [[Kategori:Carl Perkins-songar]] [[Kategori:Eric Clapton-songar]] [[Kategori:James Taylor-songar]] [[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 019]] 7r5e4599pji09s5h4v37turlk8u2yw2 3682210 3682209 2026-11-02T09:13:50Z ~2026-58417-75 160550 DIhh 3682210 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Hound Dog | artist = [[Big Mama Thornton]] | album = | B-side = «Night Mare»<ref>{{cite web |url=http://home.earthlink.net/~jaymar41/bigmama.html |title=bigmama |publisher=Home.earthlink.net |date= |accessdate=2011-06-05 |archive-date=2011-06-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110604133031/http://home.earthlink.net/~jaymar41/bigmama.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.olemiss.edu/depts/general_library/archives/blues/lb78t.html |title=The Blues Archive: University of Mississippi Libraries |website=Olemiss.edu |date= |accessdate=2015-12-19}}</ref> | innspelt = 13. august 1952, [[Radio Recorders|Radio Recorders Annex]] i [[Los Angeles]] | utgjeve = Mars 1953 | format = Singel | sjanger = [[Blues]] | lengd = 2:52 | selskap = [[Peacock Records]] | låtskrivar = [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] | produsent = [[Johnny Otis]] | førre = «Everytime I Think Of You» (1952) | kronologi = ja | neste = «Cotton Pickin' Blues» (1953) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = «Hound Dog» | gruppe = [[Elvis Presley]] | A-side = «[[Don't Be Cruel]]» | utgjeve = 13. juli [[1956]] | format = Singel | innspeling = 2. juli [[1956]] i [[New York City|New York]] | sjanger = [[Rock and roll]] | lengd = 2:15 | selskap = [[RCA Records]] | låtskrivar = [[Jerry Leiber]] og [[Mike Stoller]] | produsent = [[Steve Sholes]] (Elvis Presley) | kronologi= ja | førre = «[[I Want You, I Need You, I Love You]]» <br /> (1955) | neste = «[[Blue Suede Shoes]]» <br /> (1956) }} Who removed the dihh bro :sob: :pray: «'''Hound Dog'''» er ein [[12-taktsblues]] skriven av [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] og opphavleg spelt inn av [[Big Mama Thornton|Willie Mae «Big Mama» Thornton]] i [[1952]]. Andre tidlege utgåver songen vart spelte inn som [[blues]], [[country]] og [[rock and roll]] i midten av 1950-åra. I 1956 spelte [[Elvis Presley]] inn den mest kjende utgåva av songen. Denne versjonen vart plassert på 19. plass av musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www|url=http://www.rollingstone.com/news/story/11028260/the_rs_500_greatest_songs_of_all_time/1|tittel=The RS 500 Greatest Songs of All Time|forlag =RollingStone.com|vitja =2007-06-02}}</ref> «Hound Dog» vart spelt inn av fem country-artistar i 1953 og over 26 gonger fram til [[1964]].<ref>[http://rcs.law.emory.edu/rcs/tittels/h/ho.htm Ho (RCS Song Tittels Index)]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Frå 1970-åra og framover har songen vore med i mange filmar, som ''[[American Graffiti]]'', ''[[Grease]]'', ''[[Forrest Gump]]'', ''[[Lilo og Stitch]]'' og ''[[Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull]]''. == Big Mama Thornton == Bluessongaren [[Big Mama Thornton]] fekk sin største hit med «Hound Dog», som ho spelte inn i 1952. Songen vart gjeve ut i mars 1953 og gjekk til topps på [[Billboard]] si [[rhythm and blues]]-liste.<ref>[https://archive.is/20120722220022/www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=Hot+R%26B/Hip-Hop+Songs&g=Year-end+Singles&year=1953 billboard.com]</ref> == Elvis Presley == [[Elvis Presley]] og bandet hans plukka opp songen etter å ha høyrt han spelt av Freddie Ball and the Bellboys i Las Vegas. Presley spelte songen på nasjonalt fjernsyn på [[The Milton Berle Show]] 5. juni 1956, ei utgåve der Elvis vrikkar og vrir på seg til stor entusiasme frå publikum. Over 40 millionar såg sendinga og dagen etter vart reaksjonane store. Berle sin TV-kanal fekk mange protestbrev og såkalla moralske vaktarar gjekk til åtak på Elvis i pressa.<ref>«Key Terms in Popular Music and Culture» av Bruce Horner, Thomas Swiss s. 195 ISBN 0-631-21264-7</ref> Studioutgåva av songen vart spelt inn 2. juli 1956 i [[RCA Records]] sitt studio i [[New York City]]. Elvis sitt vanlege band med [[Scotty Moore]] på sologitar, [[Bill Black]] på bass, [[D.J. Fontana]] på trommer og korvokal frå the [[Jordanaires]] spelte på songane, og dei to andre songane, «[[Don't Be Cruel]]» og «Any Way You Want Me», som vart spelt inn same dag. [[Steve Sholes]] frå RCA vart ført opp som produsent, sjølv om studioopptak frå denne dagen viser at Elvis produserte songane sjølv. Presley ønskte å få songen nøyaktig slik han hadde tenkt og det vart spelt inn 30 versjonar før nummer 28 til slutt vart vald ut. «[[Don't Be Cruel]]» vart A-sida på singelen, medan «Hound Dog» vart B-sida,<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/pics/d03/3330.htm Elvis Presley: RCA Victor 6604]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> og singelen kom ut 13. juli 1956. Begge sidene av singelen gjekk til topps på singelen, noko som er sjeldan. Singel var òg den første som toppa alle tre listene til [[Billboard]] samstundes: popcountry & western og rhythm & blues. 9. september, med songen på toppen av den amerikanske lista, spelte Presley og bandet songen på [[Ed Sullivan Show]], der han berre vart filma frå hofta og opp. Han introduserte songen med «Friends, as a great philosopher once said...». 28. oktober spelte han songen på same programmet ein gong til, denne gongen vist i heilfigur.<ref>The Ed Sullivan Shows DVD SOFA ENTERTAINMENT, INC.</ref> Singelen selde over 4 millionar eksemplar berre i [[USA]] og låg elleve veker på toppen av lista. Songen låg på toppen til han vart erstatta av «[[Love Me Tender]]», òg av Elvis. [[Musikkmagasinet Q]] plasserte songen på 55. plass på lista deira over dei 100 beste gitarsongane gjennom tidene. ''[[Rolling Stone]]'' plasserte songen på 19. plass på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene. ===Lister og salstrofé=== {{col-begin}} {{col-2}} ====Vekesslister==== {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1956–1957) ! scope="col"|Plassering |- |Australia ([[Kent Music Report]])<ref name=auscharts>{{cite book|title=Australian Chart Book: 1940-1969: the Hit Songs and Records from Thirty Years of Specially Compiled Charts|last=Kent|first=David|url=https://books.google.com/books?id=F7KlYgEACAAJ |publisher=Australian Chart Book Limited.|year=2005|accessdate=2013-03-04}}</ref> | style="text-align:center;"|17 |- {{singlechart|Belgium (Flanders)|13|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog!|date=1957-01-01|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|United Kingdom|2|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=1956-10-27|refname=UK-1956|accessdate=4. mars 2013}} |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|The Hot 100]]<ref name="allmusic">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/elvis-presley-mn0000180228/awards|title=Elvis Presley - Awards|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=4. mars 2013}}</ref> | style="text-align:center;"|2 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Best Sellers in Stores]]''<ref name="joel whitburn">{{cite book|title=Joel Whitburn's top pop singles 1955-2006|url=https://books.google.com/books?id=99fXAAAAMAAJ |publisher=Record Research|date=2008-01-08|accessdate=4. mars 2013}}</ref> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Billboard Hot 100|Most Played by Jockeys]]''<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|4 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Billboard Hot 100|Most Played in Jukeboxes]]''<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Most Played Country & Western Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|6 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Most Played Country & Western in Jukeboxes]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Most Played Rhythm and Blues Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|2 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Most Played Rhythm and Blues in Jukeboxes]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Top Selling Country & Western Singles]]<ref name="allmusic"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Top Selling Rhythm and Blues Singles]]<ref name="allmusic"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US [[magasinet Cashbox|Cash Box Magazine Top Country & Western Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1971) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|United Kingdom|41|artist=Elvis Presley|song=Heartbreak Hotel/Hound Dog|date=1971-10-02|refname=UK-1971|accessdate=4. mars 2013}} |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1974) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|Dutch100|21|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=1974-04-20|accessdate=4. mars 2013|refname=Dutch1}} |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (2007) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|Ireland|25|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|year=2007|week=35|refname=<ref>{{cite web|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement |title=The Irish Charts – Search charts|publisher=[[Irish Innspelt Music Association]]|year=2008|id=To use, type «Hound Dog» in the «Search by Song Title» search var and click search|accessdate=2013-03-04}}</ref>|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|Dutch100|83|artist=Elvis Presley|song=Jailhouse Rock|date=2007-09-01|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|United Kingdom|14|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=2007-09-08|accessdate=3. april 2014}} |} {{col-2}} ====Årslister==== {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1956) ! scope="col"|Plassering |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' (''[[Best Sellers in Stores]]'')<ref>{{cite web|url=http://longboredsurfer.com/charts/1956.php|title=Billboard Top 50 - 1956|publisher=Longbored Surfer|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|year=1956|accessdate=2013-03-04|archive-date=2013-01-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20130128033332/http://longboredsurfer.com/charts/1956.php|url-status=yes}}</ref> | style="text-align:center;"|8 |- |US Singles (''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'')<ref>{{cite web|url=http://cashboxmagazine.com/archives/50s_files/1956YESP.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121009064915/http://cashboxmagazine.com/archives/50s_files/1956YESP.html|title=The CASH BOX Year-End Charts: 1956|publisher=[[magasinet Cashbox|Cash Box Magazine]]|year=1957|archivedate=2012-10-09|accessdate=2013-03-04}}</ref> | style="text-align:center;"|15 |} ====Sal og salstrofé==== {{Certification Table Top}} {{Certification Table Entry|region=United States|type=single|artist=Elvis Presley|title=Hound Dog_Don_t Be Cruel|award=Platina|number=4|relyear=1956|certyear=1999|salesamount=5,000,000|salesref=<|autocat=yes}} {{Certification Table Bottom|nosales=yes|nounspecified=yes}} {{col-end}} ==Diskografi== ===Willie Mae «Big Mama» Thornton=== * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Night Mare» (US: februar 1953; Peacock 1612) (UK: 1954; Vogue V 2284) (Sverige, 1954; Karusell K 66) (Frankrike, 1954: Vogue V 3328) Songen er tilskriven Leiber-{{Sic|nolink=y|Stroller}}-Otis.<ref name="Record Details">{{cite web|url=http://www.45worlds.com/78rpm/record/1612 |title=78 RPM - Willie Mae «Big Mama» Thornton - Hound Dog / Night Mare - Peacock - USA - 1612 |website=45worlds.com |date= |accessdate=2015-12-19}}</ref> * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Rock-a-Bye Baby» (US: August 1956; Peacock 5-1612) * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Rock-a-Bye Baby» (Aust & NZ: 1956; Prestige PSP-1004) Song is credited to Robey-Thornton-Leiber-Stoller. * ''The Big Ones From Duke and Peacock Records'' (US: 1967; Peacock Records PLP-2000) Various Artists * «Hound Dog» / «Let's Go Get Started» (1969: Mercury Records 72981) * ''She's Back'' (1970: Back Beat Records BLP-68) Reissued: (1974: ABC/Back Beat BBLX-68). * ''Hound Dog: The Peacock Recordings'' (1992: Peacock MCAD-10668) ===Freddie Bell and the Bellboys=== * «Hound Dog» (Leibler-Stoller) (2:45) / «Move Me Baby»(1955: Teen 101). This version is slower and includes «arf arf» sounds. * (2:20) (Leiber-Stoller-* «Hound Dog» (Leiber-Stoller-Otis) (2:20) ''Rock'n'Roll Vol. 1'' (UK: 1956: Barclay 14159 EP) (Frankrike: Mercury 14159) * «Hound Dog» (Leiber-Stoller-Otis) (2:20) / «Big Bad Wolf» (1957: Mercury Records 45152) (Australia: July 1957; Mercury 45152) * «Hound Dog»''Rock 'N' Roll Vol. 2'' (Sverige: 1957; Mercury EP-1-3502) (Norway: 1957; Mercury EP MN5) * «Hound Dog»(Leiber-Stoller) ''Rock´n Roll All Flavors'' (1957: Mercury MG 20289) ===Elvis Presley=== * ''Elvis: The First Live Recordings'' - Innspelingar frå [[Louisiana Hayride]] frå 1955 og 1956. (1982: Music Works PB 3601) * «Hound Dog» / «Don't Be Cruel» (Innspelt: 2. juli 1956; Utgjeve: 13. juli 1956: RCA Victor 47-6604) (Canada: 13. juli 1956; RCA Victor 20-6604) (Tyskland: 4. august 1956; RCA 20-6604; 47-6604) (UK: September 1956; HMV POP 249) (Belgia: September 1956; 47-6604) (Australia: 1956; RCA 10186) (Italy, 1956: RCA Italiana 45N 0515) «Perro De Caza (Hound Dog)» (Spania: 1957; RCA 3-10052) (Japan: August 1962; Victor SS-1297) ===Andre versjonar=== ====Thornton-versjonen==== * [[Esther Phillips|Little Esther]] (Innspelt: 11. mars 1953; Utgjeve: April 1953: Federal 12126) * Jack Turner and His Granger County Gang (Innspelt: 20. mars 1953; Utgjeve: 4. april 1953: RCA Victor 47-5267), som i røynda var [[Henry D. Haynes]] på vokal, med [[Homer and Jethro]]-partneren [[Kenneth C. Burns]] på mandolin, med [[Chet Atkins]] på sologitar, Charles Green på bass og [[Jerry Byrd]] på steelgitar. * Billy Starr (Innspelt: November 1952; utgjeve: 4. april 1953: 78pm: IF-452; Imperial 45-8186) * Betsy Gay (Innspelt: 18. mars 1953; Utgjeve: 11. april 1953: Intro Records 45-6070) (w/ [[Joe Maphis]] og [[Merle Travis]]). * Eddie Hazlewood (11. april 1953: Intro Records 45-6069) * [[Tommy Duncan|Tommy Duncan and the Miller Bros.]] (18. april 1953: Intro Records 45-6071) * Cleve Jackson [Jackson Cleveland Toombs] and His Hound Dogs (1953: Herald H-1015) på forskjellige artistar, ''Chicago Rock'' (Nederland: 1974; Redita [1st series] 108) ''Boppin' Hillbilly, Vol. 5'' (Nederland: 1989; White Label WLP2805) * [[Cozy Cole|The Cozy Cole All Stars]] (William Randolph Cole) «Hound Dog Special» (Innspelt: 24. februar 1954: MGM 11794) (instrumental) * [[Rod Piazza|The Dirty Blues Band]] ''Dirty Blues Band'' (1967: Bluesway 6010) (1968: Bluesway 45-61016) Endra Thornton-versjon * [[Etta James]] ''[[Matriarch of the Blues]]'' (2000: Private Music) * [[Robert Palmer]] ''[[Drive av Robert Palmer|Drive]]'' (2003) * [[Macy Gray]] Various Artists ''Lightning In a Bottle: A One Night History of the Blues'' (Innspelt live ved [[Radio City Music Hall]] i New York City; DVD frå 2004 regissert av [[Antoine Fuqua]]) ====Presley-versjonen==== * [[Gene Vincent]] and His Blue Caps (Innspelt: 1956; Utgjeve: 2004; Norton 45-114) ''The Capitol Years '56-'63'' (Innspelt 1956; Utgjeve: 1987: Charly Records BOX 108) * [[Hoosier Hot Shots]] ''Hoosier Hot Shots'' (Innspelt & utgjeve: 1957; [[Tops Records]] L1541)). Novelty version. * [[Jerry Lee Lewis]] ''Whole Lotta' Shakin' Goin' On'' (innspelt i Sun Studios 14. februar 1958) ''Whole Lotta' Shakin' Goin' On: Where Rock Began'' (1977: Gusto GT-103) (1992: Dragon Street 7822) ''The Greatest Live Show On Earth'' (Innspelt live in [[Birmingham, Alabama]] on 1. juli 1964; desember 1964, #71: Smash Records MGS 27056/SRS 67056) * [[Chubby Checker]] ''For Twisters Only'' (Innspelt 1960; Utgjeve: desember 1961, #8: Parkway P-7002) ''Your Twist Party'' (desember 1961, #2; Parkway P-7007) * [[Dickie Valentine]] (UK: 1962) ''Live In Concert'' (UK: 12. juni 2012; Record label: Master Classics Records) Komedieversjon der Valentine syng songen, og så framfører han som [[Mr Magoo]] og [[Edward G. Robinson]] * [[Pat Boone]] ''Sings Guess Who?'' (September 1963: [[Dot Records]] DLP-3501/25501) * [[Sammy Davis jr.]] (Innspelt 1963 i [[Coconut Grove]]) (del av ein medley) * [[Betty Everett]] ''You're No Good'' (Retitled: ''It's in His Kiss (Shoop Shoop)'') (desember 1963: Vee-Jay Records VJS-1077) ''I Need You So'' (1968: Sunset Records SUS-5220) * [[Little Richard]] ''Little Richard Is Back…And There's a Whole Lotta Shakin' Goin' On!'' (June 1964: Vee-Jay Records VJS-1107) * [[The Surfaris]] ''Fun City, U.S.A.'' (US: 1964; Decca 4560)(UK: 1964; Brunswick) * The [[Everly Brothers]] ''Rock 'n Soul'' album (Innspelt 1. desember 1964; Utgjeve mars 1965: Warner Bros. W/WS 1578) * [[Junior Wells]] ''[[Hoodoo Man Blues]]'' (22. september 1965: Delmark Records DS 9613) * [[The Mothers of Invention]] '''Tis the Season to Be Jelly - Live in Sverige'' (Innspelt 30. september 1967) i ''Beat the Boots'' (juli 1991: Rhino/Foo-eee label R2 70542) * [[Jimi Hendrix]] på ''[[BBC Sessions (The Jimi Hendrix Experience album)]]'' (Innspelt: 1967; Utgjeve: 1998) * [[Vanilla Fudge]] ''[[The Beat Goes On av Vanilla Fudge|The Beat Goes On]]'' (februar 1968; Atco Records 33-237) * [[Van Morrison]] ''Live at Pacific High Studios'' (1971) Bootleg * [[Conway Twitty]] ''Conway Twitty Sings the Blues'' (1972: MGM Records SE-4837) * [[Jimi Hendrix]] & [[Little Richard]] på albumet ''[[Friends from the Beginning - Little Richard og Jimi Hendrix|Friends From The Beginning]]'' (1972) * [[John Lennon]] - framført av Lennon and the [[Plastic Ono Band|Plastic Ono Elephant's Memory Band]] den 30. august 1972 i [[Madison Square Garden]] i New York City. Utgjeve on ''Live in New York'' (US: 24. januar 1986: UK: 24. februar 1986: [[Parlophone]] PCS 7301) * [[John Entwistle]] ''[[Rigor Mortis Sets In]]'' (Innspelt: 1973; Utgjeve: 1973 på [[Track Records]]) * [[Carl Perkins]] (UK: 1985; Magnum Force MFLP-2.039) * [[Eric Clapton]] (Tyskland: 1989; Reprise 5439-19719-7) ''[[Journeyman av Eric Claptoon|Journeyman]]'' (November 1989: Duck Records 7599-2 6074-1) (1990: Warner Bros. 19848) * [[Tiny Tim]] : ''Tiny Tim Rock'' (1993; Regular Records D 31093) * [[David Grisman]], [[John Hartford]] og [[Mike Seeger]] «Hound Dawg» på ''[[Retrograss]]'' (1999: [[Acoustic Disc]]) Nominated for Grammy in the Traditional Folk Album category in 2000. * [[James Taylor]] ''[[Covers av James Taylor|Covers]]'' (2008) == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hound Dog (song)|Hound Dog (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://tvclick.ru/channel/retromusica/17027/ Elvis Presley. Milton Berle Show] * [http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/pres1000.htm Klipp av Elvis-utgåva] {{Webarchive|url=https://archive.ph/20120722101250/http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/pres1000.htm |date=2012-07-22 }} * [http://www.ceder.net/recorddb/viewsingle.php4?RecordId=2778 Den opphavlege teksten] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Songar frå 1953]] [[Kategori:Singlar frå 1953]] [[Kategori:Singlar frå 1955]] [[Kategori:Singlar frå 1956]] [[Kategori:Big Mama Thornton-songar]] [[Kategori:Elvis Presley-songar]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot Country Songs-lista]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot R&B/Hip-Hop Songs-lista]] [[Kategori:Grammy Hall of Fame Award]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]] [[Kategori:Songar skrivne av Jerry Leiber og Mike Stoller]] [[Kategori:Songar produserte av Stephen H. Sholes]] [[Kategori:Songar frå Grease]] [[Kategori:Billy «Crash» Craddock-songar]] [[Kategori:Etta James-songar]] [[Kategori:Jerry Lee Lewis-songar]] [[Kategori:Little Richard-songar]] [[Kategori:Robert Palmer-songar]] [[Kategori:Macy Gray-songar]] [[Kategori:Gene Vincent-songar]] [[Kategori:Chubby Checker-songar]] [[Kategori:Pat Boone-songar]] [[Kategori:Sammy Davis jr.-songar]] [[Kategori:The Surfaris-songar]] [[Kategori:Everly Brothers-songar]] [[Kategori:Jimi Hendrix-songar]] [[Kategori:Vanilla Fudge-songar]] [[Kategori:Conway Twitty-songar]] [[Kategori:John Entwistle-songar]] [[Kategori:Carl Perkins-songar]] [[Kategori:Eric Clapton-songar]] [[Kategori:James Taylor-songar]] [[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 019]] rv98b5mrfebgu6ekvh1p6sig3gmiyy0 3682211 3682210 2026-11-02T09:19:03Z NDG 146544 Reverted edits by [[Special:Contribs/~2026-58417-75|~2026-58417-75]] ([[User talk:~2026-58417-75|talk]]) to last version by Ranveig: reverting vandalism 3554365 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Hound Dog | artist = [[Big Mama Thornton]] | album = | B-side = «Night Mare»<ref>{{cite web |url=http://home.earthlink.net/~jaymar41/bigmama.html |title=bigmama |publisher=Home.earthlink.net |date= |accessdate=2011-06-05 |archive-date=2011-06-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110604133031/http://home.earthlink.net/~jaymar41/bigmama.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.olemiss.edu/depts/general_library/archives/blues/lb78t.html |title=The Blues Archive: University of Mississippi Libraries |website=Olemiss.edu |date= |accessdate=2015-12-19}}</ref> | innspelt = 13. august 1952, [[Radio Recorders|Radio Recorders Annex]] i [[Los Angeles]] | utgjeve = Mars 1953 | format = Singel | sjanger = [[Blues]] | lengd = 2:52 | selskap = [[Peacock Records]] | låtskrivar = [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] | produsent = [[Johnny Otis]] | førre = «Everytime I Think Of You» (1952) | kronologi = ja | neste = «Cotton Pickin' Blues» (1953) }} {{Infoboks musikkalbum | tittel = «Hound Dog» | gruppe = [[Elvis Presley]] | A-side = «[[Don't Be Cruel]]» | utgjeve = 13. juli [[1956]] | format = Singel | innspeling = 2. juli [[1956]] i [[New York City|New York]] | sjanger = [[Rock and roll]] | lengd = 2:15 | selskap = [[RCA Records]] | låtskrivar = [[Jerry Leiber]] og [[Mike Stoller]] | produsent = [[Steve Sholes]] (Elvis Presley) | kronologi= ja | førre = «[[I Want You, I Need You, I Love You]]» <br /> (1955) | neste = «[[Blue Suede Shoes]]» <br /> (1956) }} «'''Hound Dog'''» er ein [[12-taktsblues]] skriven av [[Jerry Leiber og Mike Stoller]] og opphavleg spelt inn av [[Big Mama Thornton|Willie Mae «Big Mama» Thornton]] i [[1952]]. Andre tidlege utgåver songen vart spelte inn som [[blues]], [[country]] og [[rock and roll]] i midten av 1950-åra. I 1956 spelte [[Elvis Presley]] inn den mest kjende utgåva av songen. Denne versjonen vart plassert på 19. plass av musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene.<ref>{{kjelde www|url=http://www.rollingstone.com/news/story/11028260/the_rs_500_greatest_songs_of_all_time/1|tittel=The RS 500 Greatest Songs of All Time|forlag =RollingStone.com|vitja =2007-06-02}}</ref> «Hound Dog» vart spelt inn av fem country-artistar i 1953 og over 26 gonger fram til [[1964]].<ref>[http://rcs.law.emory.edu/rcs/tittels/h/ho.htm Ho (RCS Song Tittels Index)]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Frå 1970-åra og framover har songen vore med i mange filmar, som ''[[American Graffiti]]'', ''[[Grease]]'', ''[[Forrest Gump]]'', ''[[Lilo og Stitch]]'' og ''[[Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull]]''. == Big Mama Thornton == Bluessongaren [[Big Mama Thornton]] fekk sin største hit med «Hound Dog», som ho spelte inn i 1952. Songen vart gjeve ut i mars 1953 og gjekk til topps på [[Billboard]] si [[rhythm and blues]]-liste.<ref>[https://archive.is/20120722220022/www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=Hot+R%26B/Hip-Hop+Songs&g=Year-end+Singles&year=1953 billboard.com]</ref> == Elvis Presley == [[Elvis Presley]] og bandet hans plukka opp songen etter å ha høyrt han spelt av Freddie Ball and the Bellboys i Las Vegas. Presley spelte songen på nasjonalt fjernsyn på [[The Milton Berle Show]] 5. juni 1956, ei utgåve der Elvis vrikkar og vrir på seg til stor entusiasme frå publikum. Over 40 millionar såg sendinga og dagen etter vart reaksjonane store. Berle sin TV-kanal fekk mange protestbrev og såkalla moralske vaktarar gjekk til åtak på Elvis i pressa.<ref>«Key Terms in Popular Music and Culture» av Bruce Horner, Thomas Swiss s. 195 ISBN 0-631-21264-7</ref> Studioutgåva av songen vart spelt inn 2. juli 1956 i [[RCA Records]] sitt studio i [[New York City]]. Elvis sitt vanlege band med [[Scotty Moore]] på sologitar, [[Bill Black]] på bass, [[D.J. Fontana]] på trommer og korvokal frå the [[Jordanaires]] spelte på songane, og dei to andre songane, «[[Don't Be Cruel]]» og «Any Way You Want Me», som vart spelt inn same dag. [[Steve Sholes]] frå RCA vart ført opp som produsent, sjølv om studioopptak frå denne dagen viser at Elvis produserte songane sjølv. Presley ønskte å få songen nøyaktig slik han hadde tenkt og det vart spelt inn 30 versjonar før nummer 28 til slutt vart vald ut. «[[Don't Be Cruel]]» vart A-sida på singelen, medan «Hound Dog» vart B-sida,<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/pics/d03/3330.htm Elvis Presley: RCA Victor 6604]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> og singelen kom ut 13. juli 1956. Begge sidene av singelen gjekk til topps på singelen, noko som er sjeldan. Singel var òg den første som toppa alle tre listene til [[Billboard]] samstundes: popcountry & western og rhythm & blues. 9. september, med songen på toppen av den amerikanske lista, spelte Presley og bandet songen på [[Ed Sullivan Show]], der han berre vart filma frå hofta og opp. Han introduserte songen med «Friends, as a great philosopher once said...». 28. oktober spelte han songen på same programmet ein gong til, denne gongen vist i heilfigur.<ref>The Ed Sullivan Shows DVD SOFA ENTERTAINMENT, INC.</ref> Singelen selde over 4 millionar eksemplar berre i [[USA]] og låg elleve veker på toppen av lista. Songen låg på toppen til han vart erstatta av «[[Love Me Tender]]», òg av Elvis. [[Musikkmagasinet Q]] plasserte songen på 55. plass på lista deira over dei 100 beste gitarsongane gjennom tidene. ''[[Rolling Stone]]'' plasserte songen på 19. plass på lista deira over dei 500 største songane gjennom tidene. ===Lister og salstrofé=== {{col-begin}} {{col-2}} ====Vekesslister==== {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1956–1957) ! scope="col"|Plassering |- |Australia ([[Kent Music Report]])<ref name=auscharts>{{cite book|title=Australian Chart Book: 1940-1969: the Hit Songs and Records from Thirty Years of Specially Compiled Charts|last=Kent|first=David|url=https://books.google.com/books?id=F7KlYgEACAAJ |publisher=Australian Chart Book Limited.|year=2005|accessdate=2013-03-04}}</ref> | style="text-align:center;"|17 |- {{singlechart|Belgium (Flanders)|13|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog!|date=1957-01-01|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|United Kingdom|2|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=1956-10-27|refname=UK-1956|accessdate=4. mars 2013}} |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|The Hot 100]]<ref name="allmusic">{{cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/elvis-presley-mn0000180228/awards|title=Elvis Presley - Awards|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=4. mars 2013}}</ref> | style="text-align:center;"|2 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Best Sellers in Stores]]''<ref name="joel whitburn">{{cite book|title=Joel Whitburn's top pop singles 1955-2006|url=https://books.google.com/books?id=99fXAAAAMAAJ |publisher=Record Research|date=2008-01-08|accessdate=4. mars 2013}}</ref> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Billboard Hot 100|Most Played by Jockeys]]''<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|4 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' ''[[Billboard Hot 100|Most Played in Jukeboxes]]''<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Most Played Country & Western Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|6 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Most Played Country & Western in Jukeboxes]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Most Played Rhythm and Blues Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|2 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Most Played Rhythm and Blues in Jukeboxes]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot Country Songs|Top Selling Country & Western Singles]]<ref name="allmusic"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Hot R&B/Hip-Hop Songs|Top Selling Rhythm and Blues Singles]]<ref name="allmusic"/> | style="text-align:center;"|1 |- |US [[magasinet Cashbox|Cash Box Magazine Top Country & Western Singles]]<ref name="joel whitburn"/> | style="text-align:center;"|1 |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1971) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|United Kingdom|41|artist=Elvis Presley|song=Heartbreak Hotel/Hound Dog|date=1971-10-02|refname=UK-1971|accessdate=4. mars 2013}} |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1974) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|Dutch100|21|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=1974-04-20|accessdate=4. mars 2013|refname=Dutch1}} |} {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (2007) ! scope="col"|Plassering |- {{singlechart|Ireland|25|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|year=2007|week=35|refname=<ref>{{cite web|url=http://www.irishcharts.ie/search/placement |title=The Irish Charts – Search charts|publisher=[[Irish Innspelt Music Association]]|year=2008|id=To use, type «Hound Dog» in the «Search by Song Title» search var and click search|accessdate=2013-03-04}}</ref>|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|Dutch100|83|artist=Elvis Presley|song=Jailhouse Rock|date=2007-09-01|accessdate=4. mars 2013}} |- {{singlechart|United Kingdom|14|artist=Elvis Presley|song=Hound Dog|date=2007-09-08|accessdate=3. april 2014}} |} {{col-2}} ====Årslister==== {|class="wikitable sortable" |- ! scope="col"|Liste (1956) ! scope="col"|Plassering |- |US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' (''[[Best Sellers in Stores]]'')<ref>{{cite web|url=http://longboredsurfer.com/charts/1956.php|title=Billboard Top 50 - 1956|publisher=Longbored Surfer|work=[[magasinet Billboard|Billboard]]|year=1956|accessdate=2013-03-04|archive-date=2013-01-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20130128033332/http://longboredsurfer.com/charts/1956.php|url-status=yes}}</ref> | style="text-align:center;"|8 |- |US Singles (''[[magasinet Cashbox|Cash Box]]'')<ref>{{cite web|url=http://cashboxmagazine.com/archives/50s_files/1956YESP.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121009064915/http://cashboxmagazine.com/archives/50s_files/1956YESP.html|title=The CASH BOX Year-End Charts: 1956|publisher=[[magasinet Cashbox|Cash Box Magazine]]|year=1957|archivedate=2012-10-09|accessdate=2013-03-04}}</ref> | style="text-align:center;"|15 |} ====Sal og salstrofé==== {{Certification Table Top}} {{Certification Table Entry|region=United States|type=single|artist=Elvis Presley|title=Hound Dog_Don_t Be Cruel|award=Platina|number=4|relyear=1956|certyear=1999|salesamount=5,000,000|salesref=<|autocat=yes}} {{Certification Table Bottom|nosales=yes|nounspecified=yes}} {{col-end}} ==Diskografi== ===Willie Mae «Big Mama» Thornton=== * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Night Mare» (US: februar 1953; Peacock 1612) (UK: 1954; Vogue V 2284) (Sverige, 1954; Karusell K 66) (Frankrike, 1954: Vogue V 3328) Songen er tilskriven Leiber-{{Sic|nolink=y|Stroller}}-Otis.<ref name="Record Details">{{cite web|url=http://www.45worlds.com/78rpm/record/1612 |title=78 RPM - Willie Mae «Big Mama» Thornton - Hound Dog / Night Mare - Peacock - USA - 1612 |website=45worlds.com |date= |accessdate=2015-12-19}}</ref> * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Rock-a-Bye Baby» (US: August 1956; Peacock 5-1612) * med Kansas City Bill and Orchestra «Hound Dog» / «Rock-a-Bye Baby» (Aust & NZ: 1956; Prestige PSP-1004) Song is credited to Robey-Thornton-Leiber-Stoller. * ''The Big Ones From Duke and Peacock Records'' (US: 1967; Peacock Records PLP-2000) Various Artists * «Hound Dog» / «Let's Go Get Started» (1969: Mercury Records 72981) * ''She's Back'' (1970: Back Beat Records BLP-68) Reissued: (1974: ABC/Back Beat BBLX-68). * ''Hound Dog: The Peacock Recordings'' (1992: Peacock MCAD-10668) ===Freddie Bell and the Bellboys=== * «Hound Dog» (Leibler-Stoller) (2:45) / «Move Me Baby»(1955: Teen 101). This version is slower and includes «arf arf» sounds. * (2:20) (Leiber-Stoller-* «Hound Dog» (Leiber-Stoller-Otis) (2:20) ''Rock'n'Roll Vol. 1'' (UK: 1956: Barclay 14159 EP) (Frankrike: Mercury 14159) * «Hound Dog» (Leiber-Stoller-Otis) (2:20) / «Big Bad Wolf» (1957: Mercury Records 45152) (Australia: July 1957; Mercury 45152) * «Hound Dog»''Rock 'N' Roll Vol. 2'' (Sverige: 1957; Mercury EP-1-3502) (Norway: 1957; Mercury EP MN5) * «Hound Dog»(Leiber-Stoller) ''Rock´n Roll All Flavors'' (1957: Mercury MG 20289) ===Elvis Presley=== * ''Elvis: The First Live Recordings'' - Innspelingar frå [[Louisiana Hayride]] frå 1955 og 1956. (1982: Music Works PB 3601) * «Hound Dog» / «Don't Be Cruel» (Innspelt: 2. juli 1956; Utgjeve: 13. juli 1956: RCA Victor 47-6604) (Canada: 13. juli 1956; RCA Victor 20-6604) (Tyskland: 4. august 1956; RCA 20-6604; 47-6604) (UK: September 1956; HMV POP 249) (Belgia: September 1956; 47-6604) (Australia: 1956; RCA 10186) (Italy, 1956: RCA Italiana 45N 0515) «Perro De Caza (Hound Dog)» (Spania: 1957; RCA 3-10052) (Japan: August 1962; Victor SS-1297) ===Andre versjonar=== ====Thornton-versjonen==== * [[Esther Phillips|Little Esther]] (Innspelt: 11. mars 1953; Utgjeve: April 1953: Federal 12126) * Jack Turner and His Granger County Gang (Innspelt: 20. mars 1953; Utgjeve: 4. april 1953: RCA Victor 47-5267), som i røynda var [[Henry D. Haynes]] på vokal, med [[Homer and Jethro]]-partneren [[Kenneth C. Burns]] på mandolin, med [[Chet Atkins]] på sologitar, Charles Green på bass og [[Jerry Byrd]] på steelgitar. * Billy Starr (Innspelt: November 1952; utgjeve: 4. april 1953: 78pm: IF-452; Imperial 45-8186) * Betsy Gay (Innspelt: 18. mars 1953; Utgjeve: 11. april 1953: Intro Records 45-6070) (w/ [[Joe Maphis]] og [[Merle Travis]]). * Eddie Hazlewood (11. april 1953: Intro Records 45-6069) * [[Tommy Duncan|Tommy Duncan and the Miller Bros.]] (18. april 1953: Intro Records 45-6071) * Cleve Jackson [Jackson Cleveland Toombs] and His Hound Dogs (1953: Herald H-1015) på forskjellige artistar, ''Chicago Rock'' (Nederland: 1974; Redita [1st series] 108) ''Boppin' Hillbilly, Vol. 5'' (Nederland: 1989; White Label WLP2805) * [[Cozy Cole|The Cozy Cole All Stars]] (William Randolph Cole) «Hound Dog Special» (Innspelt: 24. februar 1954: MGM 11794) (instrumental) * [[Rod Piazza|The Dirty Blues Band]] ''Dirty Blues Band'' (1967: Bluesway 6010) (1968: Bluesway 45-61016) Endra Thornton-versjon * [[Etta James]] ''[[Matriarch of the Blues]]'' (2000: Private Music) * [[Robert Palmer]] ''[[Drive av Robert Palmer|Drive]]'' (2003) * [[Macy Gray]] Various Artists ''Lightning In a Bottle: A One Night History of the Blues'' (Innspelt live ved [[Radio City Music Hall]] i New York City; DVD frå 2004 regissert av [[Antoine Fuqua]]) ====Presley-versjonen==== * [[Gene Vincent]] and His Blue Caps (Innspelt: 1956; Utgjeve: 2004; Norton 45-114) ''The Capitol Years '56-'63'' (Innspelt 1956; Utgjeve: 1987: Charly Records BOX 108) * [[Hoosier Hot Shots]] ''Hoosier Hot Shots'' (Innspelt & utgjeve: 1957; [[Tops Records]] L1541)). Novelty version. * [[Jerry Lee Lewis]] ''Whole Lotta' Shakin' Goin' On'' (innspelt i Sun Studios 14. februar 1958) ''Whole Lotta' Shakin' Goin' On: Where Rock Began'' (1977: Gusto GT-103) (1992: Dragon Street 7822) ''The Greatest Live Show On Earth'' (Innspelt live in [[Birmingham, Alabama]] on 1. juli 1964; desember 1964, #71: Smash Records MGS 27056/SRS 67056) * [[Chubby Checker]] ''For Twisters Only'' (Innspelt 1960; Utgjeve: desember 1961, #8: Parkway P-7002) ''Your Twist Party'' (desember 1961, #2; Parkway P-7007) * [[Dickie Valentine]] (UK: 1962) ''Live In Concert'' (UK: 12. juni 2012; Record label: Master Classics Records) Komedieversjon der Valentine syng songen, og så framfører han som [[Mr Magoo]] og [[Edward G. Robinson]] * [[Pat Boone]] ''Sings Guess Who?'' (September 1963: [[Dot Records]] DLP-3501/25501) * [[Sammy Davis jr.]] (Innspelt 1963 i [[Coconut Grove]]) (del av ein medley) * [[Betty Everett]] ''You're No Good'' (Retitled: ''It's in His Kiss (Shoop Shoop)'') (desember 1963: Vee-Jay Records VJS-1077) ''I Need You So'' (1968: Sunset Records SUS-5220) * [[Little Richard]] ''Little Richard Is Back…And There's a Whole Lotta Shakin' Goin' On!'' (June 1964: Vee-Jay Records VJS-1107) * [[The Surfaris]] ''Fun City, U.S.A.'' (US: 1964; Decca 4560)(UK: 1964; Brunswick) * The [[Everly Brothers]] ''Rock 'n Soul'' album (Innspelt 1. desember 1964; Utgjeve mars 1965: Warner Bros. W/WS 1578) * [[Junior Wells]] ''[[Hoodoo Man Blues]]'' (22. september 1965: Delmark Records DS 9613) * [[The Mothers of Invention]] '''Tis the Season to Be Jelly - Live in Sverige'' (Innspelt 30. september 1967) i ''Beat the Boots'' (juli 1991: Rhino/Foo-eee label R2 70542) * [[Jimi Hendrix]] på ''[[BBC Sessions (The Jimi Hendrix Experience album)]]'' (Innspelt: 1967; Utgjeve: 1998) * [[Vanilla Fudge]] ''[[The Beat Goes On av Vanilla Fudge|The Beat Goes On]]'' (februar 1968; Atco Records 33-237) * [[Van Morrison]] ''Live at Pacific High Studios'' (1971) Bootleg * [[Conway Twitty]] ''Conway Twitty Sings the Blues'' (1972: MGM Records SE-4837) * [[Jimi Hendrix]] & [[Little Richard]] på albumet ''[[Friends from the Beginning - Little Richard og Jimi Hendrix|Friends From The Beginning]]'' (1972) * [[John Lennon]] - framført av Lennon and the [[Plastic Ono Band|Plastic Ono Elephant's Memory Band]] den 30. august 1972 i [[Madison Square Garden]] i New York City. Utgjeve on ''Live in New York'' (US: 24. januar 1986: UK: 24. februar 1986: [[Parlophone]] PCS 7301) * [[John Entwistle]] ''[[Rigor Mortis Sets In]]'' (Innspelt: 1973; Utgjeve: 1973 på [[Track Records]]) * [[Carl Perkins]] (UK: 1985; Magnum Force MFLP-2.039) * [[Eric Clapton]] (Tyskland: 1989; Reprise 5439-19719-7) ''[[Journeyman av Eric Claptoon|Journeyman]]'' (November 1989: Duck Records 7599-2 6074-1) (1990: Warner Bros. 19848) * [[Tiny Tim]] : ''Tiny Tim Rock'' (1993; Regular Records D 31093) * [[David Grisman]], [[John Hartford]] og [[Mike Seeger]] «Hound Dawg» på ''[[Retrograss]]'' (1999: [[Acoustic Disc]]) Nominated for Grammy in the Traditional Folk Album category in 2000. * [[James Taylor]] ''[[Covers av James Taylor|Covers]]'' (2008) == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hound Dog (song)|Hound Dog (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://tvclick.ru/channel/retromusica/17027/ Elvis Presley. Milton Berle Show] * [http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/pres1000.htm Klipp av Elvis-utgåva] {{Webarchive|url=https://archive.ph/20120722101250/http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/pres1000.htm |date=2012-07-22 }} * [http://www.ceder.net/recorddb/viewsingle.php4?RecordId=2778 Den opphavlege teksten] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Songar frå 1953]] [[Kategori:Singlar frå 1953]] [[Kategori:Singlar frå 1955]] [[Kategori:Singlar frå 1956]] [[Kategori:Big Mama Thornton-songar]] [[Kategori:Elvis Presley-songar]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot Country Songs-lista]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard Hot R&B/Hip-Hop Songs-lista]] [[Kategori:Grammy Hall of Fame Award]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]] [[Kategori:Songar skrivne av Jerry Leiber og Mike Stoller]] [[Kategori:Songar produserte av Stephen H. Sholes]] [[Kategori:Songar frå Grease]] [[Kategori:Billy «Crash» Craddock-songar]] [[Kategori:Etta James-songar]] [[Kategori:Jerry Lee Lewis-songar]] [[Kategori:Little Richard-songar]] [[Kategori:Robert Palmer-songar]] [[Kategori:Macy Gray-songar]] [[Kategori:Gene Vincent-songar]] [[Kategori:Chubby Checker-songar]] [[Kategori:Pat Boone-songar]] [[Kategori:Sammy Davis jr.-songar]] [[Kategori:The Surfaris-songar]] [[Kategori:Everly Brothers-songar]] [[Kategori:Jimi Hendrix-songar]] [[Kategori:Vanilla Fudge-songar]] [[Kategori:Conway Twitty-songar]] [[Kategori:John Entwistle-songar]] [[Kategori:Carl Perkins-songar]] [[Kategori:Eric Clapton-songar]] [[Kategori:James Taylor-songar]] [[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 019]] 7r5e4599pji09s5h4v37turlk8u2yw2 Simpsons 0 124846 3682183 3680743 2026-11-02T03:19:35Z Stephan1000000 97295 814 3682183 wikitext text/x-wiki {{infoboks tv-serie|bilete=The Simpsons Logo 2009 vector.svg|sesongar=38|episodar=814}} '''Simpsons''' (originaltittel '''''The Simpsons''''') er ein [[USA|amerikansk]] [[animasjon|animert]] [[komedie]] laga av [[Matt Groening]] for [[Fox Broadcasting Company]].<ref name=Smith>{{Citation|title=Matt Groening Reveals the Location of the Real Springfield|url=https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/matt-groening-reveals-the-location-of-the-real-springfield-60583379/|website=Smithsonian Magazine|accessdate=2025-04-28|language=en}}</ref> Serien blei først send i 1987 som ein del av [[Tracey Ullman Show]], men blei ein eigen serie i 1989. I 2007 blei figurane sett i ein heilaftans film kalla ''[[The Simpsons Movie]]''. Simpsons har vorte svært populær, og er den lengst sende animerte [[TV-serie]]n i verdshistoria. Serien handlar om familien Simpson som bur i den amerikanske byen [[Springfield]].<ref name=Smith/> Serien spøker stadig med at den ikkje avslører kvar i [[USA]] byen ligg, sjølv om det ofte blir hinta om det. [[Springfield i Vermont]], vann konkurransen med tretten andre byar med namnet Springfield om å få ha premiera av ''The Simpsons Movie''. I Noreg går serien på Viasat 4. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2025}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{mediespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Teiknefilmseriar]] [[Kategori:USA-amerikanske fjernsynsseriar]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 1980-åra]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] 04k6gghqpl4jq67whpmweffd8t1x0rt 3682214 3682183 2026-11-02T11:46:12Z Johshh 122989 wikidata 3682214 wikitext text/x-wiki {{infoboks tv-serie|bilete=The Simpsons Logo 2009 vector.svg}} '''Simpsons''' (originaltittel '''''The Simpsons''''') er ein [[USA|amerikansk]] [[animasjon|animert]] [[komedie]] laga av [[Matt Groening]] for [[Fox Broadcasting Company]].<ref name=Smith>{{Citation|title=Matt Groening Reveals the Location of the Real Springfield|url=https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/matt-groening-reveals-the-location-of-the-real-springfield-60583379/|website=Smithsonian Magazine|accessdate=2025-04-28|language=en}}</ref> Serien blei først send i 1987 som ein del av [[Tracey Ullman Show]], men blei ein eigen serie i 1989. I 2007 blei figurane sett i ein heilaftans film kalla ''[[The Simpsons Movie]]''. Simpsons har vorte svært populær, og er den lengst sende animerte [[TV-serie]]n i verdshistoria. Serien handlar om familien Simpson som bur i den amerikanske byen [[Springfield]].<ref name=Smith/> Serien spøker stadig med at den ikkje avslører kvar i [[USA]] byen ligg, sjølv om det ofte blir hinta om det. [[Springfield i Vermont]], vann konkurransen med tretten andre byar med namnet Springfield om å få ha premiera av ''The Simpsons Movie''. I Noreg går serien på Viasat 4. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2025}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{mediespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Teiknefilmseriar]] [[Kategori:USA-amerikanske fjernsynsseriar]] [[Kategori:Fjernsynsseriar frå 1980-åra]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] rwbd25ntzrhdecd2f2mxrn26p6mxa16 Darfur 0 134199 3682185 3252642 2026-11-02T07:12:00Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Darfur_map.png med Darfur_map_(2004).png 3682185 wikitext text/x-wiki {{infoboks geografi}} '''Darfur''' er ein region i den vestre delen av [[Sudan]]. Namnet tyder heimen til [[furfolket]]. Regionen grensar mot [[Libya]], [[Tsjad]] og [[Den sentralafrikanske republikken]]. Darfur har cirka 6 millionar innbyggarar. Han er delt i provinsane [[Shamal Darfur]], [[Gharb Darfur]] og [[Janub Darfur]]. Dei to største byene er [[Nyala]] og [[Al Fasher]]. [[Fil:Darfur map (2004).png|mini|venstre|Kart over Darfur]] Den nordlegaste delen av regionen er ein del av [[Sahara]]ørkenen, medan den sørlege delen klimatisk høyrer til [[savanne]]beltet. Sentralt i Darfur finn vi eit høglandsområde. Det høgaste fjellet her er [[Jebel Marra]]. Dette er ein daud vulkan på ca. 3000 meter. Høglandsrområdet mottar relativt stabil med nedbør, noko som gjer det eigna for jordbruk. Randsonen mot ørkenen har tradisjonelt blitt utnytta av kamel- og sauenomadar, medan savannebeltet i sør er kjerneområdet for kvegdrift. == Folkegrupper og språk == Darfur er ein språkleg og etnisk samansett region. Rundt 40 prosent av innbyggarane har [[arabisk]] som morsmål. Dei arabisktalande er dels etterkomarar etter grupper som opphavleg utvandra frå den arabiske halvøya, dels opphavlege afrikanske folkegrupper som har blitt [[arabisering|arabiserte]]. Arabisktalande grupper dominerer den sørlege og austlege delen av regionen, men det finst og ein minoritet av nomadiske arabisktalande grupper i nord og vest. [[Furfolket]] er den største ikkje-arabiske folkegruppa i Darfur. Andre viktige ikkje-arabiske folkegrupper i Darfur er [[masalitt]]ane, [[zaghawa]]ane, [[midob]]ane og [[daju]]ane. ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Darfur|Darfur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 25. juni 2009.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Afrikansk geografi]] [[Kategori:Sudan]] 49w7dtqn2nsdvdf6hdmdjn6uslg90gg Cand.mag. 0 148690 3682212 3575831 2026-11-02T09:24:48Z Tynnoel 29227 mellom 4-5 > mellom 4 og 5 3682212 wikitext text/x-wiki '''Candidatus magisterii''', eller '''candidata magisterii''' for kvinner, forkorta '''cand.mag.''' og også kalla '''skuleembetseksamen''', har vore ei [[akademisk grad]] i [[Noreg]], gitt i perioden [[1959]] til [[2003]]. Grada kvalifiserer til [[adjunkt]]stilling i det norske skuleverket, det blir i tillegg kravd praktisk-pedagogisk utdanning for adjunktar. Cand.mag.-grada vart tilbydd i fagkrinsane realfag, samfunnsfag og humanoria, og i filologiske fag. Normal studietid var fire til fem år.<ref name="raaheim">Raaheim og Utne (1985)</ref> Som følgje av [[Bologna-prosessen]] og [[Kvalitetsreforma]] blir ikkje cand.mag.-grada gitt lenger i Noreg. == Historikk == Grada candidatus magisterii blei oppretta ved [[Københavns Universitet]] i [[1883]], og då kalla ''skoleembedseksamen'', etter som ho var ein føresetnad for tilsetting i [[latinskule]]n og avløysaren til latinskulen, [[gymnas]]et.{{Treng kjelde}} <!-- Direkte sitat frå snl, må omskrivast: I Noreg blei grada, etter dansk mønster, innført i [[1959]], då den erstatta den tidlegare [[adjunkt]]eksamenen frå 1920 ved historisk-filosofisk og matematisk-naturvitskapleg embetseksamen. I [[1966]] blei grada også innført ved samfunnsvitskapleg embedseksamen. I [[1963]] innførte [[Universitetet i Oslo]] i tillegg ei interfakultær cand.mag.-grad, og i [[1981]] blei det innført ei nasjonal eller regional cand.mag.-grad som kunne tildelast av regionale [[høgskule|høgskular]].--> I Noreg blei cand.mag.-grada oppnådd ved bestått eksamen etter mellom 4 og 5 års studiar ved universitet og høgskular. Bestått [[ex. phil.]] var obligatorisk før ein kunne motta ei cand.mag.-grad. Grada gav òg rett til å ta eit ''hovudfag'', som normalt tok ytterligare to år. Frå studieåret 2003–2004 var cand.mag.-grada erstatta av [[bachelor]]-grada. I [[Danmark]] utgjorde grada tradisjonelt normalt 5,5 års studiar. Etter gjennomføringa av [[Bologna-prosessen]] blei cand.mag. ei femårig grad, som blir omsett til engelsk som ''[[Master of Arts]]''. Dei første tre studieåra fører då fram til ei [[bachelorgrad]].{{Treng kjelde}} Grada cand.mag. må ikkje forvekslast med [[magister]]grada, som i moderne tid var ei 7-årig (Noreg) eller 6-årig (Danmark) utdanning med stor vekt på den vitskapelege avhandlinga, og som var nær dagens [[ph.d.]].{{Treng kjelde}} == Kjelder == *{{Cite book | publisher = Sigma | isbn = 8290373082 | last = Raaheim | first = Kjell | author2 = Edmund Utne | title = Hvilket fag skal jeg velge, hvilken grad kan jeg ta? | url=http://www.nb.no/nbsok/nb/1bc3e64e0e6e2e3872feb60bfd1374c7?index=0#0 | location = Bergen | date = 1985 }} *{{snl|cand.mag.-graden|Cand.mag.-graden}} === Referansar === {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2000/nou-2000-14/11.html?id=142917 Kunnskapsdepartementet: ''Gradsstruktur i høgre utdanning'', NOU 2000:14, kapittel 9] [[Kategori:Akademiske grader]] h9gzhk1h544655kmrd75wptmikmk6wd Stereo Mike 0 182166 3682204 3220020 2026-11-02T08:40:46Z Ranveig 39 Flikk, albumliste frå en: 3682204 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |namn= Stereo Mike |bakgrunn = soloartist |verkeleg namn= Mikhális Éxarkhos<br/>([[gresk]] Μιχάλης Έξαρχος) |alias= Stereo Mike |fødd= [[1978]] |fødestad = [[Pireus]] i [[Hellas]] |instrument= Vokal }} '''Mikhális Éxarkhos''', kjend som '''Stereo Mike''' ({{fødd|?|1978}}) er ein [[Hellas|gresk]] songar. Saman med [[Loúkas Jórkas]] representerte han [[Hellas]] i [[Eurovision Song Contest 2011]], og vann i den fyrste semifinalen og enda på sjuandeplass i finalen. ==Album== *2004: ''Satirical Nomads'' *2007: ''XLI3H'' *2011: ''Aneli3h'' {{Hellas i Eurovision Song Contest 2011}} {{Deltakarar i Eurovision Song Contest 2011}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske songarar]] [[Kategori:Greske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Folk frå Pireus]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2011-deltakarar]] ftky9xerc9yppkpkzgflkblqqktmr67 Avkutta kube 0 192054 3682172 3681212 2026-11-01T15:15:53Z Д.Ильин 41368 3682172 wikitext text/x-wiki [[Fil:Truncatedhexahedron.svg|160px|mini|([[:image:truncatedhexahedron.gif|animasjon]])]] [[Fil:Truncated hexahedron flat.svg|150px|mini|Ein avkutta kube bretta ut over ein [[dimensjon|todimensjonal]] flate.]] '''Avkutta kube''' eller '''avkutta heksaeder''' er ein [[arkimedisk lekam]] med 6 [[oktogon]]ale og 8 [[trekant]]a sider, 24 hjørne og 36 kantar. Denne blir konstruert ved å kutte av ein tredjedel av kantane i alle endar av ein [[kube]]. Dette gjev 4 nye trekanta sider og gjer dei gamle firkant-sidene oktogonale. == Areal og volum == Arealet ''A'' og [[volum]]et ''V'' til ein avstumpa kube med sidelengde ''a'' er: :<math>A = 2(6+6\sqrt{2}+\sqrt{3})a^2 \approx 32.4346644a^2</math> :<math>V = \frac{1}{3}(21+14\sqrt{2})a^3 \approx 13.5996633a^3.</math> == Avkuttingssekvens == {| class="wikitable" |style="text-align: center;"|[[Fil:Uniform polyhedron-43-t0.svg|100px]]<br />[[Kube]] |style="text-align: center;"|[[Fil:Uniform polyhedron-43-t01.svg|100px]]<br />'''Avkutta kube''' |style="text-align: center;"|[[Fil:Uniform polyhedron-43-t1.svg|100px]]<br />[[Kuboktaeder]] |style="text-align: center;"|[[Fil:Uniform polyhedron-43-t12.svg|100px]]<br />[[Avkutta oktaeder]] |style="text-align: center;"|[[Fil:Uniform polyhedron-43-t2.svg|100px]]<br />[[Oktaeder]] |} == Sjå òg == * [[Arkimedisk lekam]] * [[Heksaeder]] {{polyeder}} [[Kategori:Geometriske former]] f8sivg4r9hva2ab9wevfgsm9pukye1o Avkutta oktaeder 0 192271 3682173 3681214 2026-11-01T15:16:04Z Д.Ильин 41368 3682173 wikitext text/x-wiki [[Fil:Truncatedoctahedron.svg|mini|Avkutta oktaeder ([[:fil:truncatedoctahedron.gif|animasjon]])]] [[Fil:Truncated Octahedron Net.svg|mini|Eit avkutta oktaeder bretta ut over ei [[dimensjon|todimensjonal]] flate.]] Eit '''avkutta oktaeder''' er ein [[arkimedisk lekam]] med 6 [[firkant]]a og 8 [[heksagon]]ale sider, 24 [[hjørne]] og 36 [[kant i geometri|kant]]ar. Denne blir konstruert ved å kutte ein tredjedel av kantane i alle endar av eit [[oktaeder]]. Dette gjev 6 nye firkanta sider og gjer dei gamle trekant-sidene heksagonale. ==Konstruksjon== {{multiple image | align = left| total_width = 300 |image1 = Truncated Octahedron with Construction.svg |image2 = Square Pyramid.svg }} Eit avkutta oktaeder kan konstruerast frå eit regulært [[oktaeder]] med sidelengde 3''a'' gjennom å ta bort seks [[kvadratisk pyramide|kvadratiske pyramidar]], ein frå kvar spiss. Desse pyramidane har både grunnkantlengde (''a'') og sidekantlengder (''e'') av ''a'', slik at dei dannar [[likesida trekant]]ar. Grunnflatearealet blir då ''a''<sup>2</sup>. Denne forma er nøyaktig lik eit halvt oktaeder eller [[Johnson-lekam]] J<sub>1</sub>. ==Areal og volum== Arealet ''A'' og [[volum]]et ''V'' til eit avkutta oktaeder med sidelengde ''a'' er: :<math>A = (6+12\sqrt{3}) a^2 \approx 26.7846097a^2</math> :<math>V = 8\sqrt{2} a^3 \approx 11.3137085a^3.</math> {{clear}} ==Røyndomsdøme== {{multiple image | align = right | total_width = 300 | image1 = 43840 Salou, Tarragona, Spain - panoramio (21), crop.jpg | image2 = Bundek climbing frame 20150307 DSC 0109, crop.jpg | footer = [[Klatrestativ]]-nett kan omfatta avkutta oktaeder.}} <gallery> 14-sided Chinese dice from warring states period.jpg |Kinesisk [[terning]] frå [[Krigarrika-tida]]. CvO 2.jpg |Skulptur ved Carl-von-Ossietzky-Gymnasium i [[Bonn]]. DaYan Gem solved cubemeister com.jpg | [Rubiks kube]]-variant Polydron 1170197.jpg |Modell laga med konstruksjonssettet Polydron Pyrite-249304.jpg | [[Pyritt]]krystall </gallery> ==Avkuttingssekvensar== {| class="wikitable" |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-43-t0.svg|100px]]<br/>[[Kube]]<br/>&nbsp; |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-43-t01.svg|100px]]<br/>[[Avkutta kube]]<br/>&nbsp; |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-43-t1.svg|100px]]<br/>[[Kuboktaeder]]<br/>&nbsp; |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-43-t12.svg|100px]]<br/>[[Avkutta oktaeder]] |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-43-t2.svg|100px]]<br/>[[Oktaeder]]<br/>&nbsp; |} {| class="wikitable" |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-33-t0.svg|100px]]<br/>[[Tetraeder]]<br/>&nbsp; |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-33-t01.svg|100px]]<br/>[[Avkutta tetraeder]] |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-33-t1.svg|100px]]<br/>[[Oktaeder]] |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-33-t02.svg|100px]]<br/>[[Kuboktaeder]] |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-33-t012.svg|100px]]<br/>[[Avkutta oktaeder]] |style="text-align: center;"|[[Image:Uniform polyhedron-33-s012.svg|100px]]<br/>[[Ikosaeder]] |} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Truncated octahedron|Truncated octahedron]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. juni 2018.'' </div> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Geometriske former]] i1zf25n0hvf750qobim3bczn3ty4i1f Kuboktaeder 0 194465 3682174 3681213 2026-11-01T15:16:21Z Д.Ильин 41368 3682174 wikitext text/x-wiki [[Fil:Cuboctahedron.svg|mini|([[:fil:cuboctahedron.gif|animasjon]])]] [[Fil:Cuboctahedron flat.svg|mini|Eit kuboktaeder bretta ut over ei [[dimensjon|todimensjonal]] flate.]] Eit '''kuboktaeder''' er ein [[arkimedisk lekam]] med 8 [[trekant]]a og 6 [[kvadrat]]iske sideflater, 12 hjørne og 24 kantar. Denne blir konstruert ved å kutte av alle hjørna i ein [[heksaeder|kube]] til dei møter kvarandre. Det same kan òg gjerast med eit [[oktaeder]]. ==Areal og volum== Arealet ''A'' og [[volum]]et ''V'' til eit kuboktaeder med sidelengd ''a'' er: :<math>A = (6+2\sqrt{3})a^2 \approx 9.4641016a^2</math> :<math>V = \frac{5}{3} \sqrt{2}a^3 \approx 2.3570226a^3.</math> ==Avkuttingssekvens== <gallery> Fil:Uniform polyhedron-43-t0.svg|[[Kube]] Fil:Uniform polyhedron-43-t01.svg|[[Avkutta kube]] Fil:Uniform polyhedron-43-t1.svg|[[Kuboktaeder]] Fil:Uniform polyhedron-43-t12.svg|[[Avkutta oktaeder]] Fil:Uniform polyhedron-43-t2.svg|[[Oktaeder]] </gallery> ==Sjå òg== * [[Arkimedisk lekam]] * [[Heksaeder]] * [[Oktaeder]] {{polyeder}} [[Kategori:Geometriske former]] swwck42v7h4bctfmjky1dgll8me8tzk Gråkile 0 244774 3682145 3682138 2026-11-01T12:06:54Z Ranveig 39 Mal:Snl 3682145 wikitext text/x-wiki '''Gråkile''' er ei skive som blir nytta til optiske målingar. Skiva blir laga som ei [[kile]]forma skive av eit einsarta, halvgjennomsiktig stoff eller av ei [[fotografisk plate]] med aukande sverting mot den eine kanten, slik at gjennomsiktigheita minkar frå den eine kanten til den andre. ==Kjelder== * {{snl}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Optiske instrument]] aazqrak5gwk6mmi6h9vlzbfrirhluy4 Bossa nova 0 245633 3682197 3591685 2026-11-02T07:49:22Z Ranveig 39 Ref-flikk 3682197 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikksjanger | stilmessig opphav = {{hlist|[[Samba]]|[[Jazz]]}} | kulturelt opphav = Seint 1950-tal i Rio de Janeiro i Brasil | avleiingar = {{hlist|[[Samba-jazz]]|Sambalanço|[[Sambass]]}} }} [[Fil:Antonio Carlos Jobim and lyricist Vinicius de Moraes Brasilia architecture and music Brasil architectural review 1465 660 341729925.jpg|mini|[[Antônio Carlos Jobim]], som er blitt kalla far til bossa nova, og tekstforfattaren [[Vinicius de Moraes]].]] '''Bossa nova''' er ein [[musikk]]type som utvikla seg i [[Rio de Janeiro]] på slutten av 1950-talet. «Bossa nova» eller 'ny måte' viser til at stilen er ein ny måte å spela brasiliansk [[samba]] på; samba med [[jazz]]tonar.<ref name=SNL>{{snl|bossa_nova|bossa nova|forfattar=Bjørntoft, Bjørn Ola; Jan Sverre Knudsen||henta= 13. juli 2023|fri=ja}}</ref> Stilarten hadde ei stordomstid i Brasil frå slutten av 1950-talet og byrjinga av 1960-talet, fram til dei politiske omveltingane som enda i [[militærkuppet i Brasil i 1964|militærkuppet i 1964]].<ref name=SNL/> Stilarten blei svært populær også i enkelte amerikanske jazzmiljø, og fleire bossa nova-songar blei del av standardrepertoaret i jazz. [[Antônio Carlos Jobim]], [[João Gilberto]], [[Astrud Gilberto]], [[Stan Getz]], [[Herbie Mann]], [[Laurindo Almeida]],<ref name=SNL/> [[Frank Sinatra]] og [[Ella Fitzgerald]] er kjente representantar for stilen. ==Historie== Omgrepet «bossa nova» blei fyrst brukt i songen «Desafinado» av [[Antônio Carlos Jobim]], spelt inn av [[João Gilberto]] i 1959. Det store gjennombrotet for sjangeren kom med låten «[[Garota de Ipanema]]», også kjent som «[[Girl from Ipanema]]» i 1962. I dag er det verdas andre mest spelte låt (etter «[[Yesterday]]» av the Beatles). På 1960-talet blei sjangeren knytt til sosial protest.<ref>{{kjelde www|tittel=bossa nova|verk=The Oxford Dictionary of Music|redaktør=Kennedy, Joyce|redaktør2= Michael Kennedy|redaktør3= Tim Rutherford-Johnson|utgjevar= Oxford University Press|dato= 2012|url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780199578108.001.0001/acref-9780199578108-e-1233}}</ref> Som protestmusikk blei sjangeren overskugga av den meir politisk orienterte stilarten [[musica popular brasileira]].<ref name=SNL/> == Musikk== Det musikalske grunnlaget i bossa nova er ein gitarrytme som tar i bruk rytmiske element frå perkusjonsinstrumenta i eit [[sambaorkester]]. Spelet på basstrengene følgjer rytmen til den store surdo-tromma, medan rytmane til dei mindre sambainstrumenta (spesielt [[tamborim]]) kan kjennast att i spelet på dei lysare strengene. Når grupper med trommesett framførar bossa nova speler dei ofte ein karakteristisk rytmefigur som liknar på [[claves]]-rytmen som kantslag på skarptromma.<ref name=SNL/> Det harmoniske forløpet i musikken inneheld kjente jazz-progresjonar, men ofte med nokre særeigne trekk. Fleire av harmoniseringane til Jobim viser også innverknad frå impresjonismen og komponistane [[Claude Debussy|Debussy]] og [[Maurice Ravel|Ravel]].<ref name=SNL/> Songstilen er mjukare og meir lågmælt enn i samba, gjerne med off-beat-fraseringar som kontrasterer med det rytmiske grunnlaget. Tekstane dreier seg gjerne om venleik, kjærleik, lengsel og natur.<ref name=SNL/> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bossa nova| ]] [[Kategori:Brasilianske musikkstilar]] [[Kategori:Portugisiske ord og uttrykk]] b89i9mb5tk52ovvhnug2c78uh9abs5p Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 0 264847 3682176 3442905 2026-11-01T16:21:04Z 90sveped 53941 /* Vinnarar */ 3682176 wikitext text/x-wiki [[Fil:Haakon-oevreaas-och-oeyvind-torseter.jpg|miniatyr|Frå utdelinga i 2014: Programleiar [[Mark Levengood]], 2013-vinnarane [[Seita Vuorela]] og [[Jani Ikonen]], og 2014-vinnarane [[Øyvind Torseter]] og [[Håkon Øvreås]]]] '''Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris''' vart oppretta av [[Nordisk råd]] i 2012, etter eit initiativ frå dei nordiske kulturministrane. Prisen vart delt ut for første gong 30. oktober 2013. Ein jury på ti medlemmer peikar ut vinnaren. Juryen er sett saman av to frå kvart nordiske land. Dei to jurymedlemmene og eine varamedlem til juryen utgjer dei nasjonale komiteane som nominerer to bøker frå kvart land. Frå Finland skal det nominerast ei [[finsk]]- og ei [[svensk]]språkleg bok. Dei samiske, grønlandske, færøyske og ålandske forfattarforeiningane har høve til å nominere ei bok frå sine språk kvart år; og dersom det er nominert bøker frå desse språka skal juryen utvidast med medlemmer frå desse språka. ==Vinnarar== * 2013: ''Karikko'' av [[Seita Vuorela]] og [[Jani Ikonen]], Finland. * 2014: ''[[Brune]]'' av [[Håkon Øvreås]] og [[Øyvind Torseter]], Noreg. * 2015: ''Mördarens apa'' av [[Jakob Wegelius]], Sverige * 2016: ''Sölvasaga unglings'' av [[Arnar Már Arngrímsson]], Island.<ref>{{kilde www| url = http://www.dr.dk/nyheder/kultur/oversigt-her-er-alle-modtagerne-af-nordisk-raads-priser | tittel = Oversigt: Her er alle modtagere af Nordisk Råds priser | utgiver = [[DR]] | dato = 2016-11-01 | forfatter = Silas Bay, Nielsen }}</ref> * 2017: ''Djur som ingen sett utom vi'' av [[Ulf Stark]], Sverige og [[Linda Bondestam]], Finland.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vinnare av Nordiska rådets barn- och ungdomslitteraturpris 2017|url=http://www.norden.org/sv/nordiska-raadet/nordiska-raadets-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/vinnare-av-nordiska-raadets-barn-och-ungdomslitteraturpris-2017|besøksdato=2017-11-01|dato=2017-11-01|språk=sv|avis=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171107011342/http://www.norden.org/sv/nordiska-raadet/nordiska-raadets-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/vinnare-av-nordiska-raadets-barn-och-ungdomslitteraturpris-2017|arkivdato=2017-11-07|dødlenke=ja}}</ref> *2018: ''Træið'' (Treet) av [[Bárður Oskarsson]], Færøyane *2019: ''Alle'', biletbok av [[Kristin Roskifte]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/kristin-roskifte-fikk-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2019|tittel=Kristin Roskifte fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019|besøksdato=2019-10-29|språk=nb|verk=Nordisk samarbeid}}</ref> *2020: ''Vi er lajon'' av [[Jens Mattsson]], Sverige og [[Jenny Lucander]], Finland<ref>[https://www.norden.org/no/news/jens-mattsson-og-jenny-lucander-fikk-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2020 Jens Mattsson og Jenny Lucander fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2020]. norden.org. Lese 27. november 2020.</ref> *2021: ''De afghanske sönarna'' av [[Elin Persson]], Sverige<ref>{{Citation|title=Elin Persson fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021|url=https://www.norden.org/no/news/elin-persson-fikk-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2021|website=www.norden.org|accessdate=2022-10-26|language=nb}}</ref> *2022: ''Ubesvart anrop'' av [[Nora Dåsnes]], Noreg<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/nora-dasnes-fikk-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2022|tittel=Nora Dåsnes fikk Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022|besøksdato=2022-11-02|språk=nb|verk=www.norden.org}}</ref> *2023: ''Eldgos'' av [[Rán Flygenring]], Island<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/nominee/vinner-av-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2023|tittel=Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2023 {{!}} Nordisk samarbeid|besøksdato=2024-12-19|språk=nb|verk=www.norden.org}}</ref> *2024: ''Den fantastiske bus'' av [[Jakob Martin Strid]], Danmark<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/nominee/vinner-av-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2024|tittel=Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024 {{!}} Nordisk samarbeid|besøksdato=2024-12-19|språk=nb|verk=www.norden.org}}</ref> *2025: ''Ingen utom jag'' av [[Sara Lundberg]], Sverige *2026: ''Du eneste – historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier'' av [[Hilde Hagerup]], Noreg<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/news/vinnerne-av-nordisk-rads-priser-2026-her-er-de|tittel=Vinnerne av Nordisk råds priser 2026 – her er de!|besøksdato=2026-10-20|dato=2026-10-20|etternavn=Nordisk Råd|språk=nb-NO|verk=www.norden.org}}</ref> == Nominerte 2015<ref name="n2015" /> == * Frå Danmark: ''Ella er mit navn vil du købe det? Æske med løsblade og poetsne'' av [[Mette Hegnhøj]]; ''Ud med Knud'' av [[Jesper Wung-Sung]] * Frå Finland: ''Maresi. Krönikor från Röda klostret'' av [[Maria Turtschaninoff]]; ''Leonardo oikealta vasemmalle'' av [[Marjatta Levanto]] og [[Julia Vuori]] * Frå Island: ''Maðurinn sem hataði börn'' av [[Þórarinn Leifsson]]; ''Vinur minn, vindurinn'' av [[Bergrún Íris Sævarsdóttir]] * Frå Noreg: ''Joel og Io. En kjærlighetshistorie'' av [[Geir Gulliksen]] og [[Anna Fiske]]; ''De som ikke finnes'' av [[Simon Stranger]] * Frå Sverige: ''Jagger, Jagger'' av [[Frida Nilsson]]; ''Mördarens apa'' av [[Jakob Wegelius]] * Frå Færøyane: ''Åh, min kære mor!'' av [[Elin á Rógvi]] og [[Marjun Reginsdóttir]] * Frå Grønland: ''Aqipi – til sommerfest'' av [[Naja Rosing-Asvid]] * Frå det samiske språkområdet: ''Durrebjørnen og skuterløypa'' av [[Veikko Holmberg]] og [[Sissel Horndal]] * Frå Åland: ''Alberta Ensten och uppfinnarkungen'' av [[Malin Klingenberg]] == Nominerte 2014<ref name=NRBUnom2014/> == * Frå Danmark: ''Halli! Hallo!'' av [[Louis Jensen]] og [[Lilian Brøgger]]; ''To af alting'' av [[Hanne Kvist]] * Frå Finland: ''Råttan Bettan och masken Baudelaire'' av [[Annika Sandelin]] og [[Karoliina Pertamo]]; ''Vain pahaa unta'' av [[ Ville Tietäväinen]] og [[Aino Tietäväinen]] * Frå Island: ''Tímakistan'' av [[Andri Snær Magnason]]; ''Stína stórasæng'' av [[Lani Yamamoto]] * Frå Noreg: ''Krigen'' av [[Gro Dahle]] og [[Kaia Linnea Dahle Nyhus]]; ''Brune'' av [[Håkon Øvreås]] og [[Øyvind Torseter]] * Frå Sverige: ''Olli och Mo'' av [[Eva Lindström]]; ''En sekund i taget'' av [[Sofia Nordin]] * Frå Færøyane: ''Flata kaninin'' (''Den flate kaninen'') av [[Bárður Oskarsson]] * Frå Grønland: ''Nasaq teqqialik piginnaanilik'' av [[Kathrine Rosing]] og [[Nina Spore Kreutzmann]] * Frå det samiske språkområdet: ''Ilmmiid gaskkas'' av [[Máret Ánne Sara]] == Nominerte 2013<ref name=NRBUnom2013/> == * Frå Danmark: ''Søndag'' av [[Kim Fupz Aakeson]] og [[Eva Eriksson]]; ''Biblia Pauperum Nova'' [[Oscar K.]] og [[Dorte Karrebæk]] * Frå Finland: ''Karikko'' av [[Seita Vuorela]] og [[Jani Ikonen]] ; ''Allan og Udo'' av [[Minna Lindeberg]] og [[Linda Bondestam]]; * Frå Island: ''Skrímslaerjur'' av [[Áslaug Jónsdóttir]], [[Kalle Güettler]] og [[Rakel Helmsdal]]; ''Ólíver'' av [[Birgitta Sif]] * Frå Noreg: ''Inn i elden'' av [[Aina Basso]] og ''Fallteknikk'' av [[Inga Sætre]] * Frå Sverige: ''Vita Streck och Öjvind'' av [[Sara Lindberg]]; ''Pojkarna'' av [[Jessica Schiefauer]] * Frå Færøyane: ''Skriva í sandin'' av [[Marjun Syderbø Kjelnæs]] * Frå Grønland: ''Hermelinen'' av [[Nuka K. Godtfredsen]] og [[Martin Appelt]] * Frå Åland: ''[[Joel Pettersson|Joels]] färger'' av [[Isela Valve]] * Frå det samiske språkområdet: ''Mánugánda ja Heike'' av [[Signe Iversen]] og [[Sissel Horndal]] == Nominerte 2014 == * Frå Danmark: ''Halli! Hallo!'' av [[Louis Jensen]] og [[Lilian Brøgger]]; ''To af alting'' av [[Hanne Kvist]] * Frå Finland: ''Råttan Bettan och masken Baudelaire'' av [[Annika Sandelin]] og [[Karoliina Pertamo]]; ''Vain pahaa unta'' av Aino og [[Ville Tietäväinen]] * Frå Island: ''Tímakistan'' av [[Andri Snær Magnason]]; ''Stína stórasæng'' av [[Lani Yamamoto]] * Frå Noreg: ''Krigen'' av [[Gro Dahle]] og [[Kaia Dahle Nyhus]]; ''Brune'' av [[Håkon Øvreås]] og [[Øyvind Torseter]] * Frå Sverige: ''Olli och Mo'' av [[Eva Lindström]]; ''En sekund i taget'' av [[Sofia Nordin]] * Frå Færøyane: ''Flata kaninin'' (''Den flate kaninen'') av [[Bárður Oskarsson]] * Frå Grønland: ''Nasaq teqqialik piginnaanilik'' av [[Kathrine Rosing]] og [[Nina S. Kreutzmann]] * Frå det samiske språkområdet: ''Ilmmiid gaskkas'' av [[Máret Ánne Sara]] == Nominerte 2015 == * Frå Danmark: ''Ella er mit navn vil du købe det? Æske med løsblade og poetsne'' av [[Mette Hegnhøj]]; ''Ud med Knud'' av [[Jesper Wung-Sung]]<ref>{{Kilde www| url=http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nominerte-til-nordisk-raads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2015 | tittel=Nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2015 | utgiver=[[Nordisk råd]] | dato=1. april 2015 | besøksdato=1. april 2015}}</ref> * Frå Finland: ''Maresi. Krönikor från Röda klostret'' av [[Maria Turtschaninoff]]; ''Leonardo oikealta vasemmalle'' av [[Marjatta Levanto]] og [[Julia Vuori]] * Frå Island: ''Maðurinn sem hataði börn'' av [[Þórarinn Leifsson]]; ''Vinur minn, vindurinn'' av [[Bergrún Íris Sævarsdóttir]] * Frå Noreg: ''Joel og Io. En kjærlighetshistorie'' av [[Geir Gulliksen]] og [[Anna Fiske]]; ''De som ikke finnes'' av [[Simon Stranger]] * Frå Sverige: ''Jagger, Jagger'' av [[Frida Nilsson]]; ''Mördarens apa'' av [[Jakob Wegelius]] * Frå Færøyane: ''Åh, min kære mor!'' av [[Elin á Rógvi]] og [[Marjun Reginsdóttir]] * Frå Grønland: ''Aqipi – til sommerfest'' av [[Naja Rosing-Asvid]] * Frå det samiske språkområdet: ''Durrebjørnen og skuterløypa'' av [[Veikko Holmberg]] og [[Sissel Horndal]] * Frå Åland: ''Alberta Ensten och uppfinnarkungen'' av [[Malin Klingenberg]] == Nominerte 2016 == * Frå Danmark: ''Magnolia af Skagerrak'', [[Bent Haller]] og [[Lea Letén]] (ill.), Høst & Søn 2015; ''Da Gud var dreng'', [[Sankt Nielsen]] og [[Madam Karrebæk]] (ill.), Høst & Søn 2015.<ref>[http://www.norden.org/da/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/nominerede-2016 13 nominerede til Nordisk Råds børne- og ungdomslitteraturpris 2016] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161107235046/http://www.norden.org/da/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/nominerede-2016 |date=2016-11-07 }}; norden.org</ref><ref>Anne Cathrine Straume. [https://www.nrk.no/kultur/bok/de-nominerte-til-nordisk-rads-barnebokpris-2016-1.13195492 Nordiske drømmer]; nrk.no, 30.10.2016</ref><ref>M.O. Haugen. [http://www.aftenposten.no/kultur/Nordisk-rads-litteraturpris-Her-er-de-beste-barnebokene-607805b.html Nordisk råds litteraturpris: Her er de beste barnebøkene!]; ''Aftenposten'', 31.10.2016</ref> * Frå Finland: ''Koira nimeltään Kissa'', [[Tomi Kontio]] og [[Elina Warsta]] (ill.) Teos, 2015; ''Dröm om drakar'', [[Sanna Tahvanainen]] og [[Jenny Lucander]] (ill.), Schildts & Söderströms, 2015 * Frå Island: ''Koparborgin'', [[Ragnhildur Hólmgeirsdóttir]], Björt, 2015; ''Sölvasaga unglings'', [[Arnar Már Arngrímsson]], Forlaget Sögur, 2015 * Frå Noreg: ''Mulegutten'', [[Øyvind Torseter]], [[Cappelen Damm]], 2015; ''Krokodille i treet'', [[Ragnar Aalbu]], [[Cappelen Damm]], 2015 * Frå Sverige: ''Ishavspirater'', [[Frida Nilsson]], Natur & Kultur, 2015; ''Iggy 4-ever'', [[Hanna Gustavsson]], Galago, 2015 * Frå Færøyane: ''Stríðið um tað góða grasið'' , [[Bárður Oskarsson]], Bókadeild Føroya Lærarafelag (BFL), 2012 * Frå Grønland: ''Aima schhh!'', [[Bolatta Silis-Høegh]], Milik Publishing, 2014 * Frå det samiske språkområdet: ''Čerbmen Bizi – Girdipilohta'', [[Marry Ailonieida Somby]] og [[Biret Máret Hætta]] (ill.), Davvi Girji, 2013' == Nominerte 2017 == * Frå Danmark: ''Dyr med pels - og uden'' av [[Hanne Kvist]], Gyldendal, 2016 og ''Hjertestorm - Stormhjerte'' av [[Annette Herzog]], [[Katrine Clante]] og [[Rasmus Bregnhøi]] 2016 * Frå Finland: ''Vildare, värre, Smilodon'' av [[Minna Lindeberg]] og [[Jenny Lucander]] (ill.), Förlaget, 2016 og ''Yökirja'' («Nattbok») av [[Inka Nousiainen]] och [[Satu Kettunen]] (ill.), Tammi, 2015 * Frå Færøyane: ''Hon, sum róði eftir ælaboganum'' av [[Rakel Helmsdal]], Bókadeild Føroya Lærarafelags, 2014 * Frå Island: ''Enginn sá hundinn'' av [[Hafsteinn Hafsteinsson]], Mál og menning, 2016 og ''Úlfur og Edda: Dýrgripurinn'' av [[Kristín Ragna Gunnarsdóttir]], Bókabeitan, 2016 * Frå Noreg: ''Far din'' av [[Bjørn Ingvaldsen]], Gyldendal 2016 og ''Ungdomsskolen'' av [[Anders N. Kvammen]], No Comprendo Press, 2016 * Frå det samiske språkområdet: ''Luohtojávrri oainnáhusat'' av [[Kirste Paltto]], Davvi Girji, 2016 * Frå Sverige: ''Djur som ingen sett utom vi'' av [[Ulf Stark]] og [[Linda Bondestam]] (ill.), Förlaget Berghs, 2016 og ''Ormbunkslandet'' av [[Elin Bengtsson]], Natur & Kultur, 2016 == Nominerte 2018 == * Frå Danmark: ''Hest Horse Pferd Cheval Love'' av [[Mette Vedsø]] og ''Lynkineser'' av [[Jesper Wung-Sung]] & [[Rasmus Meisler]] (ill.) * Frå Finland: ''Kurnivamahainen kissa'' (Katten med den kurrende magen) av [[Magdalena Hai]] & [[Teemu Juhani]] (ill.) og ''Pärlfiskaren'' av [[Karin Erlandsson]] * Frå Færøyane: ''Træið'' (Treet) av [[Barður Oskarsson]] * Frå Island: ''Vertu ósýnilegur – Flóttasaga Ishmaels'' (Vær usynlig – Ishmaels flukthistorie) av [[Kristín Helga Gunnarsdóttir]] og ''Skrímsli í vanda'' (Monster i knipe) av [[Áslaug Jónsdóttir]], [[Kalle Güettler]] & [[Rakel Helmsdal]] * Frå Noreg: ''Ingenting blir som før'' av [[Hans Petter Laberg]] og ''Alice og alt du ikke vet og godt er det'' av [[Torun Lian]] * Frå det samiske språkområdet: ''Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja'' (En skikkelig flink liten reingjeter) av [[Anne-Grethe Leine Bientie]] & [[Meerke Laimi Thomasson Vekterli]] (ill.) * Frå Sverige: ''Fågeln i mig flyger vart den vill'' av [[Sara Lundberg]] og ''Norra Latin'' av [[Sara Bergmark Elfgren]] * Frå Åland: ''Pärlfiskaren'' av [[Karin Erlandsson]] == Nominerte 2019 == * Frå Danmark: [[Jakob Martin Strid]]: ''Da Mumbo Jumbo blev kæmpestor''. Bildebok/tegneserie, Gyldendal, 2018, og [[Cecilie Eken]]: ''Styrke. Karanagalaksen. Log I.'' Roman, Høst & Søn, 2018. * Frå Finland: [[Maria Turtschaninoff]]: ''Breven från Maresi''. Roman, Förlaget, 2018 og [[Marika Maijala]]: Ruusun matka. Bildebok, Etana Editions, 2018. * Frå Færøyane: [[Rakel Helmsdal]] & [[Kathrina Skarðsá]] (ill.): ''Miljuløtur''. Fortellinger, Bókadeild Føroya Lærarafelags, 2018. * Frå Island: [[Ragnheiður Eyjólfsdóttir]]: ''Rotturnar''. Roman, Forlagið / Vaka-Helgafell, 2018 og [[Sigrún Eldjárn]]: Silfurlykillinn. Roman, Forlagið / Mál og Menning, 2018. * Frå Noreg: [[Kristin Roskifte]]: ''Alle sammen teller''. Bildebok, Magikon, 2018 og [[Eli Hovdenak]]: ''Det var ikke en busk''. Bildebok, Ena, 2018. * Frå det samiske språkområdet: [[Karen Anne Buljo]]: ''Šiellaspeajal''. Diktsamling, Davvi Girji, 2017. * Frå Sverige: [[Nina Ivarsson]]: ''Risulven Risulven''. Roman, Rabén & Sjögren, 2017 og [[Lena Ollmark]] & [[Per Gustavsson]] (ill.): ''Den förskräckliga historien om Lilla Hon''. Roman, Lilla Piratförlaget, 2017. * Frå Åland: [[Ann-Christin Waller]] & [[Anni Wikberg]] (ill.): ''På en trollsländas vingar''. Roman, selvutgivelse, 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/no/nyhet/her-er-de-nominerte-til-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2019|tittel=Her er de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019|besøksdato=2019-10-29|språk=nb|verk=Nordisk samarbeid}}</ref> == Nominerte 2020== *Frå Danmark: ''Ud af det blå'' av [[Rebecca Bach-Lauritsen]] og [[Anna Margrethe Kjærgaard]] (ill.), og ''Min øjesten'' av [[Merete Pryds Helle]] og [[Helle Vibeke Jensen]] (ill.) *Frå Finland: ''Vi är Lajon!'' av [[Jens Mattsson]] og [[Jenny Lucander]] (biletbok), og ''Sorsa Aaltonen ja lentämisen oireet'' av [[Veera Salmi]] og [[Matti Pikkujämsä]] (ill.) *Frå Færøyene: ''Loftar tú mær?'' av [[Rakel Helmsdal]] (biletbok) *Frå Grønland: ''Orpilissat nunarsuarmi kusanarnersaat'' av [[Juaaka Lyberth]] og [[Maja-Lisa Kehlet]] (ill.) *Frå Island: ''Egill spámaður'' av [[Lani Yamamoto]] (biletbok) og ''Villueyjar'' av [[Ragnhildur Hólmgeirsdóttir]] (ungdomsroman) *Frå Noreg: ''Draumar betyr ingenting'' av [[Ane Barmen]] (ungdomsroman) og ''Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?'' av [[Åse Ombustvedt]] og [[Marianne Gretteberg Engedal]] (ill.) * Frå det samiske språkområdet: ''Guovssu guovssahasat'' av [[Karen Anne Buljo]] og [[Inga-Wiktoria Påve]] (ill.) * Frå Sverige: ''Hästpojkarna'' av [[Johan Ehn]] (ungdomsroman) og ''Trettonde sommaren'' av [[Gabriella Sköldenberg]] (ungdomsroman) * Frå Åland: ''Segraren'' av [[Karin Erlandsson]] == Nominerte 2021<ref>{{Citation|title=Disse kan vinne Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021|url=https://www.norden.org/no/nyhet/disse-kan-vinne-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2021|website=www.norden.org|accessdate=2022-10-26|language=nb}}</ref> == * Frå Danmark: ''Vulkan'' av [[Zakiya Ajmi]] (Ungdomsroman) og ''Den rustne verden, 3 – Ukrudt'' av [[Adam O.]] (framtidsepos) * Frå Finland: ''Mitt bottenliv – av en ensam axolotl'' av [[Linda Bondestam]] (biletbok) og ''Kesämyrsky'' av [[Siiri Enoranta]] (roman) * Frå Færøyene: ''Sum rótskot'' av Marjun Syderbø Kjelnæs (ungdomsroman) * Frå Grønland: ''Aima Qaqqap Arnaalu'' av Bolatta Silis-Høegh (biletbok) * Frå Island: ''Blokkin á heimsenda'' av [[Arndís Þórarinsdóttir]] og [[Hulda Sigrún Bjarnadóttir]] (ungdomsroman), og ''Grísafjörður: Ævintýri um vináttu og fjör'' av [[Lóa H. Hjálmtýsdóttir]] (ungdomsroman) * Frå Noreg: ''Min venn, Piraten'' av [[Ole Kristian Løyning]] og [[Ronny Haugeland]] (ill.) (barnebok/roman), og ''Aleksander den store'' av [[Peter F. Strassegger]] (ungdomsroman) * Frå det samiske språkområdet: ''Jođašeaddji Násti'' av [[Kirsti Paltto|Kirste Paltto]] og [[Laila Labba]] (ill.) (ungdomsroman) * Frå Sverige: ''Jag och alla'' av [[Ylva Karlsson]] og [[Sara Lundberg]] (ill.) (biletbok), og ''De afghanska sönerna'' av [[Elin Persson]] (ungdomsbok) * Frå Åland: ''Nattexpressen'' av [[Karin Erlandsson]] og [[Peter Bergting]] (ill.) (ungdomsroman) == Referansar == {{referansar|refs= <ref name=NRBUnom2014>{{Kjelde www|ref=NRBUnom2014|url=http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/nominerte-2014/13-nominerte-til-nordisk-raads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2014|tittel=13 nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014|vitja=30. oktober 2014|utgjevar=Nordisk råd}}</ref> <ref name=NRBUnom2013>{{Kjelde www|ref=NRBUnom2013|url=http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris/tidligere-nominerte/nominerte-2013|tittel=Nominerte 2013|vitja=30. oktober 2014|utgjevar=Nordisk råd}}</ref> <ref name="n2015">{{kjelde www | url=http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nominerte-til-nordisk-raads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2015 | tittel=Nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2015 | utgjevar=[[Nordisk råd]] | dato=1. april 2015 | vitja=1. april 2015}}</ref> }} == Kjelder == * {{offisiell|http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-boerne-og-ungdomslitteraturpris}} {{Nordisk råds prisar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nordisk råd]] [[Kategori:Nordiske litteraturprisar]] [[Kategori:Barnelitteratur]] [[Kategori:Prisar og utmerkingar skipa i 2012]] cwa61gw05zz3pzuny83bfva64k0fer3 Verdscupen i nordisk kombinert 0 274199 3682150 3614819 2026-11-01T13:09:06Z Migne 2086 /* Verdscupen i kombinert 1984–2013 */ 3682150 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i kombinert''' er ein årleg serietevling for utøvarar av den nordiske kombinasjonen i ski, og som omfattar av skihopping og langrenn. Serien tek vanlegvis til i siste del av november og varer til eit stykke ut mars månad. Arrangørar av serietevlinga er Det internasjonale skiforbundet (FIS). Tabellen under viser dei tre beste i seriane som er avslutta. ==Verdscupen i kombinert 1984–2013== {| class="wikitable sortable" cellspacing="1" width="800" |- ! Sesong ! Nr. 1 ! Nr. 2 ! Nr. 3 |- | 1983/84 | {{NOR}} [[Tom Sandberg]] | {{DDR}} [[Uwe Dotzauer]] | {{NOR}} [[Geir Andersen]] |- | 1984/85 | {{NOR}} [[Geir Andersen]] | {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]] | {{FRG}} [[Hubert Schwarz]] |- | 1985/86 | {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]] | {{FRG}} [[Thomas Müller]] | {{NOR}} [[Geir Andersen]] |- | 1986/87 | {{NOR}} [[Torbjørn Løkken]] | {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]] | {{SUI}} [[Hippolyt Kempf]] |- | 1987/88 | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{NOR}} [[Torbjørn Løkken]] | {{SUI}} [[Andreas Schaad]] |- | 1988/89 | {{NOR}} [[Trond Arne Bredesen]] | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{SUI}} [[Hippolyt Kempf]] |- | 1989/90 | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{flagg|Sovjetunionen}} [[Allar Levandi]] | {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]] |- | 1990/91 | {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]] | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{NOR}} [[Trond Einar Elden]] |- | 1991/92 | {{FRA}} [[Fabrice Guy]] | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]] |- | 1992/93 | {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]] | {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]] | {{JAP}} [[Takanori Kōno]] |- | 1993/94 | {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]] | {{JAP}} [[Takanori Kōno]] | {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]] |- | 1994/95 | {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]] | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] | {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]] |- | 1995/96 | {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]] | {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]] | {{FIN}} [[Jari Mantila]] |- | 1996/97 | {{FIN}} [[Samppa Lajunen]] | {{FIN}} [[Jari Mantila]] | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] |- | 1997/98 | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] | {{AUT}} [[Mario Stecher]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] |- | 1998/99 | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{TCH}} Ladislav L. Rygl |- | 1999/2900 | {{FIN}} [[Samppa Lajunen]] | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] | {{TCH}} Ladislav L. Rygl |- | 2000/01 | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] |- | 2001/02 | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] | {{FIN}} [[Samppa Lajunen]] |- | 2002/03 | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] | {{FRG}} [[Björn Kircheisen]] |- | 2003/04 | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{FIN}} [[Samppa Lajunen]] |- | 2004/05 | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] |- | 2005/06 | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{NOR}} [[Magnus Moan]] | {{FRG}} [[Björn Kircheisen]] |- | 2006/07 | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{NOR}} [[Magnus Moan]] | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] |- | 2007/08 | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{NOR}} [[Petter Tande]] | {{USA}} [[Bill Demong]] |- | 2008/09 | {{FIN}} [[Anssi Koivuranta]] | {{NOR}} [[Magnus Moan]] | {{USA}} [[Bill Demong]] |- | 2009/10 | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] | {{NOR}} [[Magnus Moan]] |- | 2010/11 | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] | {{NOR}} [[Mikko Kokslien]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] |- | 2011/12 | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{NOR}} [[Mikko Kokslien]] |- | 2012/13 | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2013/14|2013/14]] | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{flagg|Tyskland}} [[Johannes Rydzek]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2014/15|2014/15]] | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{flagg|Tyskland}} [[Johannes Rydzek]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2015/16|2015/16]] | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{flagg|Tyskland}} [[Fabian Rießle]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2016/17|2016/17]] | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{flagg|Tyskland}} [[Johannes Rydzek]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2017/18|2017/18]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{NOR}} [[Jan Schmid]] | {{flagg|Tyskland}} [[Fabian Rießle]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2018/19|2018/19]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{flagg|Østerrike}} [[Franz-Josef Rehrl]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2019/20|2019/20]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{NOR}} [[Jørgen Graabak]] | {{flagg|Tyskland}} [[Vinzenz Geiger]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2020/21|2020/21]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{flagg|Tyskland}} [[Vinzenz Geiger]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2021/22|2021/22]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] | {{flagg|Tyskland}} [[Vinzenz Geiger]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2022/23|2022/23]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] | {{NOR}} [[Jens Oftebro]] | {{flagg|Tyskland}} [[Julian Schmid]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2023/24|2023/24]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{flagg|Østerrike}} [[Stefan Rettenegger]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2024/25|2024/25]] | {{flagg|Tyskland}} [[Vinzenz Geiger]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2025/26|2025/26]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] (2) | {{NOR}} [[Jens Oftebro]] | {{NOR}} [[Einar Lurås Oftebro]] |} {| class="wikitable" style="display:inline-table;" |+Individuelt, kvinner ! Sesong ! style="background-color:gold | Nr. 1 ! style="background-color:silver | Nr. 2 ! style="background-color:#C96 | Nr. 3 |- | [[Verdenscupen i kombinert 2020/21|2020/21]] | {{flagg|USA}} [[Tara Geraghty-Moats]] | {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]] | {{flagg|Japan}} [[Anju Nakamura]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2021/22|2021/22]] | {{NOR}}[[Gyda Westvold Hansen]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] | {{flagg|Slovenia}} [[Ema Volavšek]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2022/23|2022/23]] | {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]] (2) | {{flagg|Tyskland}} [[Nathalie Armbruster]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2023/24|2023/24]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] | {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]] | {{NOR}} [[Mari Leinan Lund]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2024/25|2024/25]] | {{flagg|Tyskland}} [[Nathalie Armbruster]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] | {{flagg|Japan}} [[Haruka Kasai]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2025/26|2025/26]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] | {{flagg|USA}} [[Alexa Brabec]] | {{flagg|Finland}} [[Minja Korhonen]] |} ==Kjelder== [[Kategori:Verdscupen i kombinert]] e72b04tf8xgc2mj19p19astb3vahpqc 3682151 3682150 2026-11-01T13:09:33Z Migne 2086 /* Verdscupen i kombinert 1984–2013 */ 3682151 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i kombinert''' er ein årleg serietevling for utøvarar av den nordiske kombinasjonen i ski, og som omfattar av skihopping og langrenn. Serien tek vanlegvis til i siste del av november og varer til eit stykke ut mars månad. Arrangørar av serietevlinga er Det internasjonale skiforbundet (FIS). Tabellen under viser dei tre beste i seriane som er avslutta. ==Verdscupen i kombinert 1984–2026== {| class="wikitable sortable" cellspacing="1" width="800" |- ! Sesong ! Nr. 1 ! Nr. 2 ! Nr. 3 |- | 1983/84 | {{NOR}} [[Tom Sandberg]] | {{DDR}} [[Uwe Dotzauer]] | {{NOR}} [[Geir Andersen]] |- | 1984/85 | {{NOR}} [[Geir Andersen]] | {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]] | {{FRG}} [[Hubert Schwarz]] |- | 1985/86 | {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]] | {{FRG}} [[Thomas Müller]] | {{NOR}} [[Geir Andersen]] |- | 1986/87 | {{NOR}} [[Torbjørn Løkken]] | {{FRG}} [[Hermann Weinbuch]] | {{SUI}} [[Hippolyt Kempf]] |- | 1987/88 | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{NOR}} [[Torbjørn Løkken]] | {{SUI}} [[Andreas Schaad]] |- | 1988/89 | {{NOR}} [[Trond Arne Bredesen]] | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{SUI}} [[Hippolyt Kempf]] |- | 1989/90 | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{flagg|Sovjetunionen}} [[Allar Levandi]] | {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]] |- | 1990/91 | {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]] | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{NOR}} [[Trond Einar Elden]] |- | 1991/92 | {{FRA}} [[Fabrice Guy]] | {{AUT}} [[Klaus Sulzenbacher]] | {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]] |- | 1992/93 | {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]] | {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]] | {{JAP}} [[Takanori Kōno]] |- | 1993/94 | {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]] | {{JAP}} [[Takanori Kōno]] | {{NOR}} [[Fred Børre Lundberg]] |- | 1994/95 | {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]] | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] | {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]] |- | 1995/96 | {{NOR}} [[Knut Tore Apeland]] | {{JAP}} [[Kenji Ogiwara]] | {{FIN}} [[Jari Mantila]] |- | 1996/97 | {{FIN}} [[Samppa Lajunen]] | {{FIN}} [[Jari Mantila]] | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] |- | 1997/98 | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] | {{AUT}} [[Mario Stecher]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] |- | 1998/99 | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{TCH}} Ladislav L. Rygl |- | 1999/2900 | {{FIN}} [[Samppa Lajunen]] | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] | {{TCH}} Ladislav L. Rygl |- | 2000/01 | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{NOR}} [[Bjarte Engen Vik]] |- | 2001/02 | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] | {{FIN}} [[Samppa Lajunen]] |- | 2002/03 | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] | {{FRG}} [[Björn Kircheisen]] |- | 2003/04 | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{FIN}} [[Samppa Lajunen]] |- | 2004/05 | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] |- | 2005/06 | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{NOR}} [[Magnus Moan]] | {{FRG}} [[Björn Kircheisen]] |- | 2006/07 | {{FIN}} [[Hannu Manninen]] | {{NOR}} [[Magnus Moan]] | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] |- | 2007/08 | {{FRG}} [[Ronny Ackermann]] | {{NOR}} [[Petter Tande]] | {{USA}} [[Bill Demong]] |- | 2008/09 | {{FIN}} [[Anssi Koivuranta]] | {{NOR}} [[Magnus Moan]] | {{USA}} [[Bill Demong]] |- | 2009/10 | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] | {{NOR}} [[Magnus Moan]] |- | 2010/11 | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] | {{NOR}} [[Mikko Kokslien]] | {{AUT}} [[Felix Gottwald]] |- | 2011/12 | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{NOR}} [[Mikko Kokslien]] |- | 2012/13 | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{FRA}} [[Jason Lamy-Chappuis]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2013/14|2013/14]] | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{flagg|Tyskland}} [[Johannes Rydzek]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2014/15|2014/15]] | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{flagg|Tyskland}} [[Johannes Rydzek]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2015/16|2015/16]] | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{flagg|Tyskland}} [[Fabian Rießle]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2016/17|2016/17]] | {{FRG}} [[Eric Frenzel]] | {{flagg|Tyskland}} [[Johannes Rydzek]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2017/18|2017/18]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{NOR}} [[Jan Schmid]] | {{flagg|Tyskland}} [[Fabian Rießle]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2018/19|2018/19]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] | {{flagg|Østerrike}} [[Franz-Josef Rehrl]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2019/20|2019/20]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{NOR}} [[Jørgen Graabak]] | {{flagg|Tyskland}} [[Vinzenz Geiger]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2020/21|2020/21]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{flagg|Tyskland}} [[Vinzenz Geiger]] | {{JAP}} [[Akito Watabe]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2021/22|2021/22]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] | {{flagg|Tyskland}} [[Vinzenz Geiger]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2022/23|2022/23]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] | {{NOR}} [[Jens Oftebro]] | {{flagg|Tyskland}} [[Julian Schmid]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2023/24|2023/24]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{flagg|Østerrike}} [[Stefan Rettenegger]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2024/25|2024/25]] | {{flagg|Tyskland}} [[Vinzenz Geiger]] | {{NOR}} [[Jarl Magnus Riiber]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2025/26|2025/26]] | {{flagg|Østerrike}} [[Johannes Lamparter]] (2) | {{NOR}} [[Jens Oftebro]] | {{NOR}} [[Einar Lurås Oftebro]] |} {| class="wikitable" style="display:inline-table;" |+Individuelt, kvinner ! Sesong ! style="background-color:gold | Nr. 1 ! style="background-color:silver | Nr. 2 ! style="background-color:#C96 | Nr. 3 |- | [[Verdenscupen i kombinert 2020/21|2020/21]] | {{flagg|USA}} [[Tara Geraghty-Moats]] | {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]] | {{flagg|Japan}} [[Anju Nakamura]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2021/22|2021/22]] | {{NOR}}[[Gyda Westvold Hansen]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] | {{flagg|Slovenia}} [[Ema Volavšek]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2022/23|2022/23]] | {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]] (2) | {{flagg|Tyskland}} [[Nathalie Armbruster]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2023/24|2023/24]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] | {{NOR}} [[Gyda Westvold Hansen]] | {{NOR}} [[Mari Leinan Lund]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2024/25|2024/25]] | {{flagg|Tyskland}} [[Nathalie Armbruster]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] | {{flagg|Japan}} [[Haruka Kasai]] |- | [[Verdenscupen i kombinert 2025/26|2025/26]] | {{NOR}} [[Ida Marie Hagen]] | {{flagg|USA}} [[Alexa Brabec]] | {{flagg|Finland}} [[Minja Korhonen]] |} ==Kjelder== [[Kategori:Verdscupen i kombinert]] 2rt7eepgb9z127njl0snuxerpv0ax6p Elam 0 286217 3682170 3682111 2026-11-01T15:01:00Z Sigmundg 835 /* Språk */ 3682170 wikitext text/x-wiki [[Fil:Elam Map.jpg|mini|Kart over Elam (farga raudt) og naboområda. Tilnærma utstrekking i bronsealderen.]] '''Elam''' var eit [[oldtidsrike]] aust for [[Sumer]] og [[Akkad]], i det som no er [[Khuzestan]] i [[Iran]] og tilstøytande område i naboprovinsar og sørlege [[Irak]]. Riket varte i rundt tre tusen år, frå ca. 2400 f.Kr. til det blei okkupert av [[Assyria]] i [[-646|646 f.Kr.]]. Hovudstaden heitte [[Susa]], og ruinane av denne byen liger rundt 35 [[mil]] aust for [[Bagdad]]. [[Fil:Hero mastering a lion - 721-705 BCE - Khorsabad - Louvre - AO 19861 - picture 1.jpg|mini|Mann med løve. Elamittiske relieff.]] ==Namn== Namnet «Elam» er avleidd frå [[Bibelen|bibelsk]] [[hebraisk]], og svarer til [[sumerisk]] ''elam(a)'' og [[akkadisk]] ''elamtu''. Elamittane kalla seg sjølve ''haltamti'' på [[elamittisk]]. I [[Det gamle Testamentet]] er elamittane rekna som etterkomarar av Elam, sonen til [[Sem i Bibelen|Sem]]. Riket deira blei ofte kalla «Susiana» i klassisk litteratur, sjølv om Susiana var ein særskild del av riket. == Språk== {{detaljar|elamittisk}} [[Fil:Trilingual inscription of Xerxes, Van, 1973.JPG|mini|venstre|[[Kileskrift]]inskripsjon på [[gammalpersisk]], [[babylonsk]] og [[elamittisk]] (heilt til høgre).]] [[Elamittisk]] er ikkje i slekt med dei [[semittiske språk|semittiske]], [[sumerisk]]e eller [[iranske språk|indo-europeiske]] nabospråka. Det er anten rekna som eit [[isolert språk]], eller det blir spekulert i om det er i slekt med dei [[dravidiske språk]]a som no er utbreidde i Sør-India. Dei eldste skriftlege døma på [[linear elamittisk]] er skrivne med eigne skriftsystem som var ein [[abugida]], der kvart teikn som står for ein konsonant med ein innebygd vokallyd. Seinare gjekk elamittane over til å bruka akkadisk [[kileskrift]]. Det elamiske skriftsystemet vart dekryptert tidleg på 2020-talet<ref name="Desset"/> og dei ca. 50 stutte tekstane som er kjende kan no tydast. Elamittisk døydde ut om lag år 100. Det finst att rundt 30&nbsp;000 [[leirtavle]]r med skrift etter elamittane. ==Kultur== [[Fil:Relief spinner Louvre Sb2834.jpg|mini|venstre|Spinnande kvinne med tenar. Ny-elamitiskk relieff funne i Susa.]] [[Fil:Untash Napirisha stele Louvre Sb12.jpg|mini|Kvinne med fiskehale og slangar avbilda på ein stele reist av kong [[Untash Napirisha]].]] Elam var eit rikt [[jordbruk]]sområde som hadde [[kunstig vatning]] frå elvar som [[Karun]]. Området hadde også rik jakt og fiske og tilgang på råmaterial som tre, stein og metall. Elam gav samband mellom rika i [[Mesopotamia]] i vest og ulike stammefolk i aust. Nabofolka påverka kvarandre gjensidig, men førte også krig mot kvarandre. Den elamittiske stordomstida var den melommelamittiske perioden frå rundt 1500 til rundt 1100 f.Kr. Lite er kjend om elamittisk religion. Dei var [[polyteist]]iske med ei viktig hovudgudinne kalla [[Kiririsha]] eller [[Pinikir]], himmelguden [[Khumban]] eller [[Humban]], verneguden [[Inshushinak]], måneguden Napir, solguden Nahhunte og Jabru, herskar over underverda og far til alle gudane. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Elam|Elam]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:no:|Elam]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}} den 19. september 2014.'' </div> <references> <ref name="Desset">F. Desset, K. Tabibzadeh, M. Kervran, G.P. Basello og G. Marchesi.''The decipherment of linear elamite writing'', Zeitschrift für Assyriologie, bind 112, nr 1, 2022, ss. 11–60.</ref> <ref name="Salvini">M. Salvini, [https://www.iranicaonline.org/articles/elam-iv/ ''ELAM iv. linear elamite''], Encyclopaedia Iranica, 15. desember 1998.</ref> </references> {{refstart}} *Barstad, Hans M. [https://snl.no/Elam «Elam»] (9. september 2014), ''Store norske leksikon''. * Barstad, Hans M. [https://snl.no/Elamittisk_spr%C3%A5k «Elamittisk språk»] (6. desember 2011), ''Store norske leksikon''. {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare land i Asia]] [[Kategori:Tidlegare land i Midtausten]] 3fr5lxqq5th3rronfev96e49pstuaw8 Botanisk illustrasjon 0 300292 3682193 3410400 2026-11-02T07:44:49Z Ranveig 39 Ref-flikk 3682193 wikitext text/x-wiki [[Fil:Pride of California, Lathyrus Splendens by Margaret Neilson Armstrong.jpg|mini|''Pride of California, Lathyrus Splendens'' av[[ Margaret Neilson Armstrong]].]] '''Botanisk illustrasjon''' er ei form for [[bildekunst]] som går ut på å framstilla kjenneteikna til ein særskild [[plante]] gjennom å få fram utforminga, fargane og andre detaljar, ofte gjennom ulike plantestadium. Dei blir brukt i [[oppslagsverket flora|plantebøker]], blad og andre medium, ofte saman med ei botanisk skildring. Botaniske illustrasjonar blir ofte brukt som hjelp til å identifisera plantar. Dei kan også brukast til rein dekorasjon. Medan illustrasjonane tidlegare var eit særs viktig hjelpemiddel innan biologisk klassifikasjon, er dei kunstnariske bilda i mange tilfelle blitt erstatta av [[fotografi]]. Ein botanisk illustratør kan bruka fotografi som hjelpemiddel, men arbeider gjerne helst ut frå verkelege plantedøme for å få rett farge, storleikstilhøve og framsyning av oppbygginga til planten.<ref>{{citation|title=Exotic Botanical Illustration: With the Eden Project|author=Rosie Martin|author2=Meriel Thurstan|year=2012 |publisher=Batsford|p=26}}</ref> I ein botanisk illustrasjon er det viktig å skildra dei ulike plantedelane, som [[blad]], [[blome]], [[knopp]], [[frø]], [[stilk]] og [[rot]]system, på ein tydeleg måte. Ein slik illustrasjon viser derfor gjerne ei idealisert form av ein plante. For å driva med botanisk illustrasjon treng ein grundig kunnskap om [[botanikk]]. I mange høve var [[botanikar]]ar sjølv dyktige teiknarar. [[Fil:62-Dioscoride A.jpg|mini|venstre|Illustrasjon frå ''Codex vindobonensis''.]] ==Historie== Botaniske illustrasjonar har vore viktige i lang tid for å identifisera plantar, særleg for [[urtemedisin|medisinsk]] og [[matlaging|kulinarisk]] bruk. Det eldste overlevande botaniske verket med slike illustrasjonar er ''Codex vindobonensis'', ein kopi av ''De Materia Medica'' av Dioscorides laga for den romerske keisardottera [[Juliana Anicia]] i 512.<ref name=Kew/> Bruken av botaniske illustrasjonar skaut fart på 1400-talet då betre [[trykking|trykkjemetodar]] gjorde at ein kunne produsera plantebøker med meir nøyaktige illustrasjonar. Nye, eksotiske plantar gjorde også slike verk meir etterspurde. Rikfolk kunne tilsetja eigne botaniske illustratørar. Dei fekk også ei viktig stilling ved [[botanisk hage|botaniske samlingar]] og i samband med [[plantesamling]] i fjerne strøk.<ref name=Kew/> ==Nokre botaniske illustratørar== *[[Margaret Neilson Armstrong]] *[[Edith Clements]] *[[Jean-Théodore Descourtilz]] *[[Dagny Tande Lid]] *[[Maria Sibylla Merian]] *[[Otto Wilhelm Thomé]] *[[Pierre Jean François Turpin]] *[[Elizabeth Twining]] ==Bilde== <gallery> Famine Relief Herbal (1593); Lotus root Wellcome L0039408.jpg|Botanisk illustrasjon av [[lotus]] frå ein flora over etande plantar frå Ming-dynastiet. Oelbaum Michelsberg.jpg|Botanisk illustrasjon som del av takdekorasjon i Bamberg kloster St. Michaelsberg. Pair of botanical plates, plate 2, c. 1756-1760, Bow Porcelain Works, bone-ash soft-paste porcelain, overglaze enamels - Gardiner Museum, Toronto - DSC01057.JPG|Botanisk illustrasjon som dekorasjon på porselenstallerken frå Bow Porcelain Works frå 1750-åra. Chou vert glacé d'Amérique Vilmorin-Andrieux 1904.png|Svart-kvit illustrasjon av ein type [[kål]] (''Chou vert glacé d'Amérique'') frå ''Les plantes potagères'' (1904), eit oversyn over ulike [[kultivar]]ar av matplantar. </gallery> ==Sjå òg== * [[Zoologisk illustrasjon]] ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=Kew>[http://www.kew.org/visit-kew-gardens/garden-attractions-A-Z/shirley-sherwood-gallery.htm «The Shirley Sherwood Gallery of Botanical Art»], Kew Gardens website</ref> }}*[http://aabk.ksys.no/resources/18/DE_BOTANISKE_ILLUSTRASJONENE.doc «De botaniske illustrasjonene»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160416222500/http://aabk.ksys.no/resources/18/DE_BOTANISKE_ILLUSTRASJONENE.doc |date=2016-04-16 }} (DOC), aabk.ksys.no *[http://www.akersmus.no/strommen/xmd-file.php?fid=1607 «Lærerveiledning»] (PDF), akersmus.no ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Botanical illustration|Botanical illustration]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. mai 2015.''{{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[https://www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/karplanter/dagny-tande-lid/ Dagny Tande Lids botaniske tegninger]. Omtale og nettutstilling ved Naturhistorisk museum ved UiO. {{spire|biologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Illustrasjon]] [[Kategori:Botanikk]] s24ysoowenz7vpuw0h8ayunsdcb3myu 3682201 3682193 2026-11-02T08:32:29Z Ranveig 39 3682201 wikitext text/x-wiki [[Fil:Pride of California, Lathyrus Splendens by Margaret Neilson Armstrong.jpg|mini|''Pride of California, Lathyrus Splendens'' av[[ Margaret Neilson Armstrong]].]] '''Botanisk illustrasjon''' er ei form for [[bildekunst]] som går ut på å framstilla kjenneteikna til ein særskild [[plante]] gjennom å få fram utforminga, fargane og andre detaljar, ofte gjennom ulike plantestadium. Dei blir brukt i [[oppslagsverket flora|plantebøker]], blad og andre medium, ofte saman med ei botanisk skildring. Botaniske illustrasjonar blir ofte brukt som hjelp til å identifisera plantar. Dei kan også brukast til rein dekorasjon. Medan illustrasjonane tidlegare var eit særs viktig hjelpemiddel innan biologisk klassifikasjon, er dei kunstnariske bilda i mange tilfelle blitt erstatta av [[fotografi]]. Ein botanisk illustratør kan bruka fotografi som hjelpemiddel, men arbeider gjerne helst ut frå verkelege plantedøme for å få rett farge, storleikstilhøve og framsyning av oppbygginga til planten.<ref>{{citation|title=Exotic Botanical Illustration: With the Eden Project|author=Rosie Martin|author2=Meriel Thurstan|year=2012 |publisher=Batsford|p=26}}</ref> I ein botanisk illustrasjon er det viktig å skildra dei ulike plantedelane, som [[blad]], [[blome]], [[knopp]], [[frø]], [[stilk]] og [[rot]]system, på ein tydeleg måte. Ein slik illustrasjon viser derfor gjerne ei idealisert form av ein plante. For å driva med botanisk illustrasjon treng ein grundig kunnskap om [[botanikk]]. I mange høve var [[botanikar]]ar sjølv dyktige teiknarar. [[Fil:62-Dioscoride A.jpg|mini|venstre|Illustrasjon frå ''Codex vindobonensis''.]] ==Historie== Botaniske illustrasjonar har vore viktige i lang tid for å identifisera plantar, særleg for [[urtemedisin|medisinsk]] og [[matlaging|kulinarisk]] bruk. Det eldste overlevande botaniske verket med slike illustrasjonar er ''Codex vindobonensis'', ein kopi av ''De Materia Medica'' av Dioscorides laga for den romerske keisardottera [[Juliana Anicia]] i 512.<ref name=Kew/> Bruken av botaniske illustrasjonar skaut fart på 1400-talet då betre [[trykking|trykkjemetodar]] gjorde at ein kunne produsera plantebøker med meir nøyaktige illustrasjonar. Nye, eksotiske plantar gjorde også slike verk meir etterspurde. Rikfolk kunne tilsetja eigne botaniske illustratørar. Dei fekk også ei viktig stilling ved [[botanisk hage|botaniske samlingar]] og i samband med [[plantesamling]] i fjerne strøk.<ref name=Kew/> ==Nokre botaniske illustratørar== *[[Margaret Neilson Armstrong]] *[[Edith Clements]] *[[Jean-Théodore Descourtilz]] *[[Dagny Tande Lid]] *[[Maria Sibylla Merian]] *[[Otto Wilhelm Thomé]] *[[Pierre Jean François Turpin]] *[[Elizabeth Twining]] ==Bilde== <gallery> Famine Relief Herbal (1593); Lotus root Wellcome L0039408.jpg|Botanisk illustrasjon av [[lotus]] frå ein flora over etande plantar frå Ming-dynastiet. Oelbaum Michelsberg.jpg|Botanisk illustrasjon som del av takdekorasjon i Bamberg kloster St. Michaelsberg. Pair of botanical plates, plate 2, c. 1756-1760, Bow Porcelain Works, bone-ash soft-paste porcelain, overglaze enamels - Gardiner Museum, Toronto - DSC01057.JPG|Botanisk illustrasjon som dekorasjon på porselenstallerken frå Bow Porcelain Works frå 1750-åra. Chou vert glacé d'Amérique Vilmorin-Andrieux 1904.png|Svart-kvit illustrasjon av ein type [[kål]] (''Chou vert glacé d'Amérique'') frå ''Les plantes potagères'' (1904), eit oversyn over ulike [[kultivar]]ar av matplantar. </gallery> ==Sjå òg== * [[Zoologisk illustrasjon]] ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=Kew>[http://www.kew.org/visit-kew-gardens/garden-attractions-A-Z/shirley-sherwood-gallery.htm «The Shirley Sherwood Gallery of Botanical Art»], Kew Gardens website</ref> }} *{{citation|url=http://aabk.ksys.no/resources/18/DE_BOTANISKE_ILLUSTRASJONENE.doc |title=De botaniske illustrasjonene»|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160416222500/http://aabk.ksys.no/resources/18/DE_BOTANISKE_ILLUSTRASJONENE.doc|type=doc |archivedate=2016-04-16 |website=aabk.ksys.no}} *{{citation|url=http://www.akersmus.no/strommen/xmd-file.php?fid=1607 |title=Lærerveiledning|type=doc|website=akersmus.no|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160305110102/https://www.akersmus.no/strommen/xmd-file.php?fid=1607|archivedate=2016-03-05}} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Botanical illustration|Botanical illustration]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. mai 2015.''{{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire|biologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Illustrasjon]] [[Kategori:Botanikk]] bla3iargj6dphrtaenzwq7q5n6hd6wa Barringtonia asiatica 0 345047 3682203 3681155 2026-11-02T08:38:48Z Ranveig 39 3682203 wikitext text/x-wiki {{TaksoboksLua|taksonomi_WD=ja|bilete=Barringtonia asiatica unripe fruit Beqa FIji.jpg}} '''''Barringtonia asiatica''''' er ein art i planteslekta ''[[Barringtonia]]'' som veks i tropiske [[mangrove]]habitat ved kystar og øyar i [[Indiahavet]] og det vestlege [[Stillehavet]] frå [[Zanzibar]] og aust til [[Taiwan]], [[Filippinane]], [[Fiji]], [[Ny-Caledonia]], [[Solomonøyane]], [[Tuvalu]], [[Cookøyane]], [[Wallis og Futuna]] og [[Fransk Polynesia]].<ref name=sbwr/><ref name=grin/> Det er også kjend som ''box fruit'',<ref name=thiel2004>{{cite journal|author1=Thiel, M. |author2=Gutow, L. |year=2004 |title=The ecology of rafting in the marine environment. I. |journal=Oceanography and Marine Biology: An Annual Review |volume=42 |issue= |pages=181–263 |doi=10.1201/9780203507810.ch6 |format=PDF |url=http://epic.awi.de/Publications/Thi2004a.pdf |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110724175326/http://epic.awi.de/Publications/Thi2004a.pdf |archivedate=2011-07-24 |accessdate= 2009-05-31}}</ref> ''fish poison tree'',<ref name=sbwr>{{ cite web |author=Ria Tan |title=Sea Poison Tree |work=Mangrove and wetland wildlife at Sungei Buloh Nature Park |year=2001 |location=Singapore |url=http://www.naturia.per.sg/buloh/plants/sea_poison.htm |accessdate=23. august 2016 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111202005137/http://www.naturia.per.sg/buloh/plants/sea_poison.htm | archivedate=2. desember 2011}}</ref><ref name=grin>{{ cite web |url=http://www.ars-grin.gov/cgi-bin/npgs/html/taxon.pl?6512 |title=''Barringtonia asiatica'' information from NPGS/GRIN |author=GRIN |author-link=Germplasm Resources Information Network |work=Taxonomy for Plants |publisher=[[United States Department of Agriculture|USDA]], [[Agricultural Research Service|ARS]], National Genetic Resources Program |location=National Germplasm Resources Laboratory, [[Beltsville, Maryland]] |date=1. oktober 2010 |accessdate=November 1, 2011}}</ref> og ''sea poison tree''<ref name=sbwr/> på engelsk og under lokale namn som filippinsk ''botong'' og ''bitoón'',<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com.ph/books?id=HqkJAAAAIAAJ&pg=PA136&lpg=PA136&dq=bitoon+tree&source=bl&ots=MRL4u7VdkV&sig=S60L_1DA6Owr-VPT4YYi1tYemzk&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj2osSXtMrSAhUEFJQKHR5RCU8Q6AEIbjAR#v=onepage&q=bitoon%20&f=false|title=Census of the Philippine Islands: Taken Under the Direction of the Philippine Commission in the Year 1903, in Four Volumes ...|date=1905-01-01|publisher=U.S. Government Printing Office|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.stuartxchange.org/Botong.html|title=Botong, Barringtonia asiatica, FISH POISON TREE, Bin yu rui: Philippine Medicinal Herbs / Alternative Medicine|website=www.stuartxchange.org|access-date=2017-03-09}}</ref> indonesisk ''butun'' og ''keben'' malayisk ''putat'' og ''pertun'',<ref name=sbwr/> malayalam ''nirppazha'' ('vassfrukt'), tamil ''samudrapazham'' ('sjøfrukt')<ref>{{citation|title=Nizhal Tree Lists|url=http://www.nizhaltn.org/images/nizhal_tree_lists.pdf|accessdate=2017-12-10|archive-date=2017-08-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20170828222055/http://www.nizhaltn.org/images/nizhal_tree_lists.pdf}}</ref> og polynesisk ''futu'', ''hutu'' eller avleiingar,<ref name="pollexFutu">{{cite web|url=http://pollex.org.nz/entry/futu/ |title=Entries for FUTU &#91;AN&#93; Fish-poison tree (Barringtonia asiatica) &#124; Polynesian Lexicon Project Online, entry *futu |publisher=pollex.org.nz|accessdate=2015-06-06}}</ref> noko som er opphavet til namnet på øya [[Futuna]].<ref>Smith, S. Percy. «Futuna, or Horne Island, and Its People». ''The Journal of the Polynesian Society'', Vol. 1, No. 1, s. 33{{spaced ndash}}52. 1892</ref> ==Skildring== [[Fil:Starr 060928-0437 Barringtonia asiatica.jpg|mini|venstre|''Barringtonia asiatica''-tre.]] Treet er lite til middels stort, med høgder på mellom 7 og 25 meter. Blada er smale og omvendt eggforma med ei lengd på 20–40&nbsp;cm og ei breidd på 10–20&nbsp;cm. [[Fil:Barringtonia asiatica flower.jpg|mini|venstre|upright|Blome]] Treet har store, rosa-kvite, duskforma blomar. Dei har ei sterkt søt lukt som lokkar til seg pollinerande møllar og flaggermyser om natta. [[Fil:Barringtonia asiatica (seed).jpg|mini|Umogen frukt (omlag så stor som ein knyttneve)]] Frukta er kjenneteikna av relativt skarpe kantar som gjer ho nokså firkanta og boksaktig i eine enden. Den andre enden som er festa til treet er meir runda. Frukta har ein diameter på 9–11&nbsp;cm. Eit tjukt, svampaktig og fiberrikt lag dekkjer eit frø med ein diameter på 4–5&nbsp;cm.<ref name=sbwr/><ref name=foc>Flora of China: [http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=200014675 ''Barringtonia asiatica'']</ref> ==Spreiing== Frukta blir spreidd på same måte som [[kokosnøtt]], av [[havstraum]]ar. Ho har svært god flyteevne og er motstandsdyktig mot vatn.<ref>{{citation|last=Tsou|first=C-H.|last2=Mori|first2=S.A. |url=http://ejournal.sinica.edu.tw/bbas/content/2002/1/bot431-05.pdf |title=Seed coat anatomy and its relationship to seed dispersal in subfamily Lecythidoideae of the Lecythidaceae (The Brazil Nut Family)|journal=Botanical Bulletin of Academia Sinica|volume=43, 37-56|year=2002|accessdate=2009-05-31}}</ref> Frukta kan overleva i havet i opptil femten år.<ref name=thiel2004/> Planten var ein av dei første til å etablera seg på [[Krakatoa|Anak Krakatau]] då øya oppstod etter [[Krakatoa|Krakatau]]-utbrotet.<ref name=sbwr/> Frøet spirer etter at frukta blir skylt på land og gjennombløytt av regn. ==Bruk== Alle delane av treet er [[gift]]ige. Det inneheld mellom anna [[saponin]]ar. Fruktene er giftige nok til å kunna brukast som fiskegift. Pulver laga av frøa har blitt brukt til å lamma eller drepa fisk,<ref name=sbwr/> til dømes ved å kvela han medan fiskekjøtet blir verande etande.<ref>{{citation|author=Thaman, R.R. |url=http://www.botany.hawaii.edu/faculty/duffy/arb/355-364/361.pdf |title=Receptors Batiri kei Baravi: The ethnobotany of the Pacific island coastal plants|archive-url=https://web.archive.org/web/20090919224957/http://www.botany.hawaii.edu/faculty/duffy/arb/355-364/361.pdf |archivedate=19. september 2009 |journal=Atoll Research Bulletin|volume=361|number=1-62. May|year=1992|accessdate=2009-05-31}}</ref> [[Fil:Barringtonia speciosa Blanco2.305.png|mini|[[Botanisk illustrasjon]] frå ''Flora de Filipinas'']] ''Barringtonia asiatica'' er utbreidd i malaysiske mangrovar og våtmarksområde som [[Kuching]] og [[Bako nasjonalpark]]. Treet blir dyrka langs gater som skugge- og prydtre i nokre delar av India, særleg på søraustkysten. ==Taksonomi== [[Type i biologi|Typen]] for arten blei sanka av botanikaren [[Pehr Osbeck]] på ein sandstrand på [[Java]]. Han blei seinare skildra og gjeven sitt opphavlege vitskaplege namn, ''Mammea asiatica'', av [[Carl von Linné]] i ''[[Species Plantarum]]'' i 1753.<ref name=trop3>&nbsp;''Mammea asiatica'' L. (the basionym to ''Barringtonia asiatica'') was originally described and published in ''Species Plantarum'' 1: 512–513. 1753. {{ cite web |url=http://www.tropicos.org/Name/7801014 |title=Name - ''Mammea asiatica'' L. |work=Tropicos |publisher=Missouri Botanical Garden |location=Saint Louis, Missouri |accessdate=1. november 2011}}</ref> ==Kjelder== {{Reflist}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Barringtonia asiatica|Barringtonia asiatica]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. desember 2017.'' </div> {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Barringtonia|asiatica]] [[Kategori:Plantar i Indomalesia]] [[Kategori:Plantar i Søraust-Asia]] [[Kategori:Tre i Indokina]] [[Kategori:Tre i Malesia]] [[Kategori:Tre i Sør-Asia]] [[Kategori:Plantar i Stillehavet]] [[Kategori:Plantar i Australia]] [[Kategori:Plantar på Komorane]] [[Kategori:Plantar i India]] [[Kategori:Plantar på Madagaskar]] [[Kategori:Plantar på Seychellane]] [[Kategori:Plantar på Sri Lanka]] [[Kategori:Plantar på Taiwan]] [[Kategori:Plantar i Tanzania]] [[Kategori:Plantar på Zanzibar]] [[Kategori:Plantar i Queensland]] 2bi4j4uokexe24k4s1kf36g7vneyi3m Mal:Kommunar i provinsen Sud Sardegna 10 362074 3682159 3636061 2026-11-01T13:37:31Z HerVal7752 105842 Teulada -> Teulada i Italia 3682159 wikitext text/x-wiki {{navboks |listeklasse =hlist |namn=Kommunar i provinsen Sud Sardegna |tittel=[[Kommunar i Italia|Kommunar]] i [[provinsen Sud Sardegna]] |liste1= * [[Arbus]] * [[Armungia]] * [[Ballao]] * [[Barrali]] * [[Barumini]] * [[Buggerru]] * [[Burcei]] * [[Calasetta]] * [[Carbonia]] * [[Carloforte]] * [[Castiadas]] * [[Collinas]] * [[Decimoputzu]] * [[Dolianova]] * [[Domus de Maria]] * [[Domusnovas]] * [[Donori]] * [[Escalaplano]] * [[Escolca]] * [[Esterzili]] * [[Fluminimaggiore]] * [[Furtei]] * [[Genoni]] * [[Genuri]] * [[Gergei]] * [[Gesico]] * [[Gesturi]] * [[Giba]] * [[Goni]] * [[Gonnesa]] * [[Gonnosfanadiga]] * [[Guamaggiore]] * [[Guasila]] * [[Guspini]] * [[Iglesias]] * [[Isili]] * [[Las Plassas]] * [[Lunamatrona]] * [[Mandas]] * [[Masainas]] * [[Monastir]] * [[Muravera]] * [[Musei]] * [[Narcao]] * [[Nuragus]] * [[Nurallao]] * [[Nuraminis]] * [[Nurri]] * [[Nuxis]] * [[Orroli]] * [[Ortacesus]] * [[Pabillonis]] * [[Pauli Arbarei]] * [[Perdaxius]] * [[Pimentel]] * [[Piscinas]] * [[Portoscuso]] * [[Sadali]] * [[Samassi]] * [[Samatzai]] * [[San Basilio]] * [[San Gavino Monreale]] * [[San Giovanni Suergiu]] * [[San Nicolò Gerrei]] * [[San Sperate]] * [[San Vito]] * [[Sanluri]] * [[Sant'Anna Arresi]] * [[Santadi]] * [[Sant'Andrea Frius]] * [[Sant'Antioco]] * [[Sardara]] * [[Segariu]] * [[Selegas]] * [[Senorbì]] * [[Serdiana]] * [[Serramanna]] * [[Serrenti]] * [[Serri]] * [[Setzu]] * [[Seui]] * [[Seulo]] * [[Siddi]] * [[Siliqua]] * [[Silius]] * [[Siurgus Donigala]] * [[Soleminis]] * [[Suelli]] * [[Teulada i Italia|Teulada]] * [[Tratalias]] * [[Tuili]] * [[Turri]] * [[Ussana]] * [[Ussaramanna]] * [[Vallermosa]] * [[Villacidro]] * [[Villamar]] * [[Villamassargia]] * [[Villanova Tulo]] * [[Villanovaforru]] * [[Villanovafranca]] * [[Villaperuccio]] * [[Villaputzu]] * [[Villasalto]] * [[Villasimius]] * [[Villasor]] * [[Villaspeciosa]] }} <noinclude> [[Kategori:Italienske navigasjonsmalar]] </noinclude> 98icy1qrwiochjbtaet0vxk8ed03hx6 Silius 0 362865 3682152 3132700 2026-11-01T13:22:40Z HerVal7752 105842 Geoboks 3682152 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sud Sardegna|Sud Sardegna]] |region = Sardinia |høgd = 585 |postnummer = 09040 |retningsnummer = 070 }} '''Silius''' ([[sardisk]] ''Silìus'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sud Sardegna]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har kring 1&nbsp;000 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 38,36&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 585 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sud Sardegna}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sud Sardegna]] jfxc3mdfe4h4kwhx2m1nzfvio9iqapj Siurgus Donigala 0 363320 3682153 3135837 2026-11-01T13:23:55Z HerVal7752 105842 Geoboks 3682153 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sud Sardegna|Sud Sardegna]] |region = Sardinia |høgd = 452 |postnummer = 09040 |retningsnummer = 070 }} '''Siurgus Donigala''' ([[sardisk]] ''Seùrgus Donigàla, Sriùgus Donigàlla'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sud Sardegna]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har om lag 1&nbsp;800 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 76,39&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 452 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sud Sardegna}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sud Sardegna]] se8c24797jvckhlsqxm8ohb8tpep6s9 Soleminis 0 363323 3682154 3135840 2026-11-01T13:24:58Z HerVal7752 105842 Geoboks 3682154 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sud Sardegna|Sud Sardegna]] |region = Sardinia |høgd = 200 |postnummer = 09040 |retningsnummer = 070 }} '''Soleminis''' ([[sardisk]] ''Solèminis'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sud Sardegna]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har ikring 1&nbsp;800 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 12,79&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 200 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sud Sardegna}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sud Sardegna]] 146lk9tlpg9cfl1jyokxsnds680qsi3 Suelli 0 363328 3682155 3135845 2026-11-01T13:26:15Z HerVal7752 105842 Geoboks 3682155 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sud Sardegna|Sud Sardegna]] |region = Sardinia |høgd = 256 |postnummer = 09040 |retningsnummer = 070 }} '''Suelli''' ([[sardisk]] ''Suèddi''&#8239;) er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sud Sardegna]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har omkring 1&nbsp;000 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 19,2&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 256 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sud Sardegna}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sud Sardegna]] nms2fonyymhtehq3m46upqamz6ehp01 Teulada i Italia 0 363338 3682156 3135855 2026-11-01T13:31:08Z HerVal7752 105842 HerVal7752 flytte sida [[Teulada]] til [[Teulada i Italia]] utan å lata etter ei omdirigering: Til skilnad frå Teulada i Spania 3135855 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Italia | offisielt_namn = Teulada | bilet_horisont = Teulada - Costume tradizionale (16).JPG | provins = Sud Sardegna | region = Sardinia | totalareal = 246.19 | innbyggjarar_totalt = 3 604 | innbyggjarar_i_år = 2016 | innbyggjarar_kjelder = | folketettleik = | latd = 38 | latm = 58 | longd = 8 | longm = 46 | høgd = 50 | postnummer =  09019 | retningsnummer =  070 | nettside = http://www.comune.teulada.ca.it }} '''Teulada''' ([[sardisk]] ''Teulàda'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sud Sardegna]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har 3 604 innbyggjarar.<ref>{{språkikon|it}} [http://demo.istat.it/bilmens2016gen/index02.html Istituto nazionale di statistica - ''Bilancio demografico al 30/11/2016'']</ref> Kommunen dekkjer eit område på 246.19&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 50 meter over havet. == Referansar == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sud Sardegna}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sud Sardegna]] eot9lkiquda32032w2jr0b21xdktcjl 3682157 3682156 2026-11-01T13:32:38Z HerVal7752 105842 Geoboks 3682157 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Teulada |bilete = Teulada - Costume tradizionale (16).JPG |provins = [[provinsen Sud Sardegna|Sud Sardegna]] |region = Sardinia |høgd = 50 |postnummer = 09019 |retningsnummer = 070 }} '''Teulada''' ([[sardisk]] ''Teulàda'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sud Sardegna]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har kringom 3&nbsp;000 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 246,19&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 50 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sud Sardegna}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sud Sardegna]] knqwhn7xj3a0d51olfylbk2b6tp66ol Tratalias 0 363394 3682160 3136145 2026-11-01T13:38:38Z HerVal7752 105842 Geoboks 3682160 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |provins = [[provinsen Sud Sardegna|Sud Sardegna]] |region = Sardinia |høgd = 17 |postnummer = 09010 |retningsnummer = 0781 }} '''Tratalias''' ([[sardisk]] ''Tratalìas'') er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sud Sardegna]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har rundt 1&nbsp;000 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 31&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 17 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sud Sardegna}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sud Sardegna]] hs57smb4po7rdjxapj1je0esm88jeh2 Tuili 0 363398 3682161 3136149 2026-11-01T13:39:50Z HerVal7752 105842 Geoboks 3682161 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Panorama Tuili.jpg |provins = [[provinsen Sud Sardegna|Sud Sardegna]] |region = Sardinia |høgd = 208 |postnummer = 09029 |retningsnummer = 070 }} '''Tuili''' ([[sardisk]] ''Tuìli''&#8239;) er ein [[Kommunar i Italia|kommune]] i [[Italia]] som ligg i [[provinsen Sud Sardegna]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har omtrent 900 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 24,59&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 208 meter over havet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Sud Sardegna}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Sud Sardegna]] tcxkd878btwnsdm85rtrvnypzpdias0 Shota Minagawa 0 368089 3682184 3219881 2026-11-02T05:56:36Z Johshh 122989 3682184 wikitext text/x-wiki {{Sletting}} {{Infoboks fotballspelar |namn=Shota Minagawa |posisjon=Spiss |år=2011-2012<br/>2013-2014 |klubbar={{JPN}}[[Fujieda MYFC]]<br/>{{JPN}}[[YSCC Yokohama]] }} '''Shota Minagawa''' ({{fødd|2. juni|1988|Minagawa}}) er ein [[Japan|japansk]] fotballspelar. Han spela for klubbane [[Fujieda MYFC]] og [[YSCC Yokohama]]. ==Bakgrunnsstoff== *{{J.League player}} {{Fotballspire}} [[Kategori:Japanske fotballspelarar]] dc70pe2ihwjm5usu17kv8k98262wp63 Wikipedia:Vaktmeistertenester 4 419193 3682166 3677625 2026-11-01T14:23:33Z ChemicalCatalyst 160522 Reporting [[Special:Contributions/Ghost201|Ghost201]] ([[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]] v3.1d) 3682166 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Wikipedia-administrasjon]] '''Vaktmeistertenester på Wikipedia''' er ei diskusjonsside der ein kan leggja inn meldingar til [[Wikipedia:Administratorar|administratorar]] og [[Wikipedia:Byråkratar|byråkratar]] på Nynorsk Wikipedia, til dømes om kompliserte former for [[Wikipedia:Hærverk|hærverk]]. Enklare former for hærverk kan merkast med <nowiki>{{Sletting}}</nowiki> eller <nowiki>{{Snøggsletting}}</nowiki>. ==Meldingar== Skriv eventuelle meldingar her. == Report concerning User:88.94.145.26 == [[Special:Contributions/88.94.145.26|88.94.145.26]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 1. november 2024 kl. 18:50 (CET) == Report concerning User:193.156.161.94 == [[Special:Contributions/193.156.161.94|193.156.161.94]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 21. november 2024 kl. 12:02 (CET) == Report concerning User:159.171.80.249 == [[Special:Contributions/159.171.80.249|159.171.80.249]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Aqurs1|Aqurs1]] ([[Brukardiskusjon:Aqurs1|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:01 (CET) :{{tick}} Sorted. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:30 (CET) == Report concerning User:84.16.219.6 == [[Special:Contributions/84.16.219.6|84.16.219.6]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 26. mars 2025 kl. 12:37 (CET) == Report concerning User:87.54.24.182 == [[Special:Contributions/87.54.24.182|87.54.24.182]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 4. april 2025 kl. 12:49 (CEST) == Report concerning User:185.174.84.121 == [[Special:Contributions/185.174.84.121|185.174.84.121]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:ASid|ASid]] ([[Brukardiskusjon:ASid|diskusjon]]) 8. april 2025 kl. 09:12 (CEST) == Report concerning User:193.156.161.253 == [[Special:Contributions/193.156.161.253|193.156.161.253]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Hide on Rosé|Hide on Rosé]] ([[Brukardiskusjon:Hide on Rosé|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 10:53 (CEST) == Report concerning User:2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A == [[Special:Contributions/2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A|2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Langusto|Langusto]] ([[Brukardiskusjon:Langusto|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 20:57 (CEST) == Report concerning User:81.175.35.52 == [[Special:Contributions/81.175.35.52|81.175.35.52]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Trinitrotolueno|Trinitrotolueno]] ([[Brukardiskusjon:Trinitrotolueno|diskusjon]]) 8. mai 2025 kl. 08:22 (CEST) == Report concerning User:~2025-56428-3 == [[Special:Contributions/~2025-56428-3|~2025-56428-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 10. september 2025 kl. 11:13 (CEST) == Report concerning User:~2025-58436-3 == [[Special:Contributions/~2025-58436-3|~2025-58436-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:31 (CEST) == Report concerning User:~2025-58772-1 == [[Special:Contributions/~2025-58772-1|~2025-58772-1]] &ndash; Vandalism. Also see other account above <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:32 (CEST) == Report concerning User:~2025-58306-0 == [[Special:Contributions/~2025-58306-0|~2025-58306-0]] &ndash; Vandalism. Another "ape" troll <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:34 (CEST) == Report concerning User:OmnitecSecurity == [[Special:Contributions/OmnitecSecurity|OmnitecSecurity]] &ndash; Spam/Advertising <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 17. september 2025 kl. 08:35 (CEST) == Report concerning User:~2025-31322-13 == [[Special:Contributions/~2025-31322-13|~2025-31322-13]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 6. november 2025 kl. 11:35 (CET) == Report concerning User:~2025-42418-06 == [[Special:Contributions/~2025-42418-06|~2025-42418-06]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 22. desember 2025 kl. 21:05 (CET) == Report concerning User:OmnitecSecuritydubai == [[Special:Contributions/OmnitecSecuritydubai|OmnitecSecuritydubai]] &ndash; Spam-only <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Report concerning User:Omnitecuae == [[Special:Contributions/Omnitecuae|Omnitecuae]] &ndash; Spam only, sock of [[User:OmnitecSecuritydubai]] <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Unused interface messages == Please delete the following interface message, as it is no longer used: * [[MediaWiki:Wlhideshowbots]] See [[:m:Steward requests/Miscellaneous#Deleting unused messages from multiple wikis|this SRM request]] and [[:phab:T234776]]. [[Brukar:NguoiDungKhongDinhDanh|NguoiDungKhongDinhDanh]] ([[Brukardiskusjon:NguoiDungKhongDinhDanh|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 01:57 (CET) :{{tick}} Done -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 08:05 (CET) == Report concerning User:~2026-26402-48 == [[Special:Contributions/~2026-26402-48|~2026-26402-48]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:18 (CEST) :Blocked. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:26 (CEST) == Report concerning User:~2026-30429-07 == [[Special:Contributions/~2026-30429-07|~2026-30429-07]] &ndash; Vandalism. x-wiki <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:25 (CEST) == Report concerning User:~2026-30265-89 == [[Special:Contributions/~2026-30265-89|~2026-30265-89]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:45 (CEST) == Report concerning User:~2026-30542-48 == [[Special:Contributions/~2026-30542-48|~2026-30542-48]] &ndash; x-wiki-vandal. Please check IPs <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:46 (CEST) == Report concerning User:~2026-32582-22 == [[Special:Contributions/~2026-32582-22|~2026-32582-22]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 2. juni 2026 kl. 13:29 (CEST) == Report concerning User:Bellyboy69 == [[Special:Contributions/Bellyboy69|Bellyboy69]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 08:40 (CEST) == Report concerning User:~2026-47069-70 == [[Special:Contributions/~2026-47069-70|~2026-47069-70]] &ndash; Vandalism. Long-term abuse. (see also [[:m:Special:GlobalContributions/~2026-47069-70|global contribs of this user]] and of [[:m:Special:GlobalContributions/~2026-46748-05|~2026-46748-05]]) <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Morkoz|Morkoz]] ([[Brukardiskusjon:Morkoz|diskusjon]]) 31. august 2026 kl. 19:01 (CEST) == Report concerning User:~2026-49677-85 == [[Special:Contributions/~2026-49677-85|~2026-49677-85]] &ndash; Long-term abuse, see also [[:m:Special:GlobalContributions/~2026-49589-92|~2026-49589-92]]. <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Morkoz|Morkoz]] ([[Brukardiskusjon:Morkoz|diskusjon]]) 13. september 2026 kl. 13:55 (CEST) == Report concerning User:~2026-49957-96 == [[Special:Contributions/~2026-49957-96|~2026-49957-96]] &ndash; Vandalism. Please check former temporary accounts <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 9. oktober 2026 kl. 09:39 (CEST) == Report concerning User:Ghost201 == [[Special:Contributions/Ghost201|Ghost201]] &ndash; crosswiki vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:ChemicalCatalyst|ChemicalCatalyst]] ([[Brukardiskusjon:ChemicalCatalyst|diskusjon]]) 1. november 2026 kl. 15:23 (CET) tqja6vws4g2loi9xj9h9z04ikvvyj0z 3682167 3682166 2026-11-01T14:37:12Z 1000mm 39012 /* Report concerning User:Ghost201 */ Svar 3682167 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Wikipedia-administrasjon]] '''Vaktmeistertenester på Wikipedia''' er ei diskusjonsside der ein kan leggja inn meldingar til [[Wikipedia:Administratorar|administratorar]] og [[Wikipedia:Byråkratar|byråkratar]] på Nynorsk Wikipedia, til dømes om kompliserte former for [[Wikipedia:Hærverk|hærverk]]. Enklare former for hærverk kan merkast med <nowiki>{{Sletting}}</nowiki> eller <nowiki>{{Snøggsletting}}</nowiki>. ==Meldingar== Skriv eventuelle meldingar her. == Report concerning User:88.94.145.26 == [[Special:Contributions/88.94.145.26|88.94.145.26]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 1. november 2024 kl. 18:50 (CET) == Report concerning User:193.156.161.94 == [[Special:Contributions/193.156.161.94|193.156.161.94]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 21. november 2024 kl. 12:02 (CET) == Report concerning User:159.171.80.249 == [[Special:Contributions/159.171.80.249|159.171.80.249]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Aqurs1|Aqurs1]] ([[Brukardiskusjon:Aqurs1|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:01 (CET) :{{tick}} Sorted. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:30 (CET) == Report concerning User:84.16.219.6 == [[Special:Contributions/84.16.219.6|84.16.219.6]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 26. mars 2025 kl. 12:37 (CET) == Report concerning User:87.54.24.182 == [[Special:Contributions/87.54.24.182|87.54.24.182]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 4. april 2025 kl. 12:49 (CEST) == Report concerning User:185.174.84.121 == [[Special:Contributions/185.174.84.121|185.174.84.121]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:ASid|ASid]] ([[Brukardiskusjon:ASid|diskusjon]]) 8. april 2025 kl. 09:12 (CEST) == Report concerning User:193.156.161.253 == [[Special:Contributions/193.156.161.253|193.156.161.253]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Hide on Rosé|Hide on Rosé]] ([[Brukardiskusjon:Hide on Rosé|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 10:53 (CEST) == Report concerning User:2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A == [[Special:Contributions/2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A|2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Langusto|Langusto]] ([[Brukardiskusjon:Langusto|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 20:57 (CEST) == Report concerning User:81.175.35.52 == [[Special:Contributions/81.175.35.52|81.175.35.52]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Trinitrotolueno|Trinitrotolueno]] ([[Brukardiskusjon:Trinitrotolueno|diskusjon]]) 8. mai 2025 kl. 08:22 (CEST) == Report concerning User:~2025-56428-3 == [[Special:Contributions/~2025-56428-3|~2025-56428-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 10. september 2025 kl. 11:13 (CEST) == Report concerning User:~2025-58436-3 == [[Special:Contributions/~2025-58436-3|~2025-58436-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:31 (CEST) == Report concerning User:~2025-58772-1 == [[Special:Contributions/~2025-58772-1|~2025-58772-1]] &ndash; Vandalism. Also see other account above <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:32 (CEST) == Report concerning User:~2025-58306-0 == [[Special:Contributions/~2025-58306-0|~2025-58306-0]] &ndash; Vandalism. Another "ape" troll <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:34 (CEST) == Report concerning User:OmnitecSecurity == [[Special:Contributions/OmnitecSecurity|OmnitecSecurity]] &ndash; Spam/Advertising <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 17. september 2025 kl. 08:35 (CEST) == Report concerning User:~2025-31322-13 == [[Special:Contributions/~2025-31322-13|~2025-31322-13]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 6. november 2025 kl. 11:35 (CET) == Report concerning User:~2025-42418-06 == [[Special:Contributions/~2025-42418-06|~2025-42418-06]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 22. desember 2025 kl. 21:05 (CET) == Report concerning User:OmnitecSecuritydubai == [[Special:Contributions/OmnitecSecuritydubai|OmnitecSecuritydubai]] &ndash; Spam-only <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Report concerning User:Omnitecuae == [[Special:Contributions/Omnitecuae|Omnitecuae]] &ndash; Spam only, sock of [[User:OmnitecSecuritydubai]] <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Unused interface messages == Please delete the following interface message, as it is no longer used: * [[MediaWiki:Wlhideshowbots]] See [[:m:Steward requests/Miscellaneous#Deleting unused messages from multiple wikis|this SRM request]] and [[:phab:T234776]]. [[Brukar:NguoiDungKhongDinhDanh|NguoiDungKhongDinhDanh]] ([[Brukardiskusjon:NguoiDungKhongDinhDanh|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 01:57 (CET) :{{tick}} Done -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 08:05 (CET) == Report concerning User:~2026-26402-48 == [[Special:Contributions/~2026-26402-48|~2026-26402-48]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:18 (CEST) :Blocked. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:26 (CEST) == Report concerning User:~2026-30429-07 == [[Special:Contributions/~2026-30429-07|~2026-30429-07]] &ndash; Vandalism. x-wiki <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:25 (CEST) == Report concerning User:~2026-30265-89 == [[Special:Contributions/~2026-30265-89|~2026-30265-89]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:45 (CEST) == Report concerning User:~2026-30542-48 == [[Special:Contributions/~2026-30542-48|~2026-30542-48]] &ndash; x-wiki-vandal. Please check IPs <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:46 (CEST) == Report concerning User:~2026-32582-22 == [[Special:Contributions/~2026-32582-22|~2026-32582-22]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 2. juni 2026 kl. 13:29 (CEST) == Report concerning User:Bellyboy69 == [[Special:Contributions/Bellyboy69|Bellyboy69]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 08:40 (CEST) == Report concerning User:~2026-47069-70 == [[Special:Contributions/~2026-47069-70|~2026-47069-70]] &ndash; Vandalism. Long-term abuse. (see also [[:m:Special:GlobalContributions/~2026-47069-70|global contribs of this user]] and of [[:m:Special:GlobalContributions/~2026-46748-05|~2026-46748-05]]) <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Morkoz|Morkoz]] ([[Brukardiskusjon:Morkoz|diskusjon]]) 31. august 2026 kl. 19:01 (CEST) == Report concerning User:~2026-49677-85 == [[Special:Contributions/~2026-49677-85|~2026-49677-85]] &ndash; Long-term abuse, see also [[:m:Special:GlobalContributions/~2026-49589-92|~2026-49589-92]]. <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Morkoz|Morkoz]] ([[Brukardiskusjon:Morkoz|diskusjon]]) 13. september 2026 kl. 13:55 (CEST) == Report concerning User:~2026-49957-96 == [[Special:Contributions/~2026-49957-96|~2026-49957-96]] &ndash; Vandalism. Please check former temporary accounts <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 9. oktober 2026 kl. 09:39 (CEST) == Report concerning User:Ghost201 == [[Special:Contributions/Ghost201|Ghost201]] &ndash; crosswiki vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:ChemicalCatalyst|ChemicalCatalyst]] ([[Brukardiskusjon:ChemicalCatalyst|diskusjon]]) 1. november 2026 kl. 15:23 (CET) :@[[Brukar:ChemicalCatalyst|ChemicalCatalyst]] I have already requested a global lock: [[:m:Steward_requests/Global#Global_lock_for_Ghost201]]. User is blocked on five local wikis. ///Mvh. [[Brukar:1000mm|1000mm]] ([[Brukardiskusjon:1000mm|diskusjon]]) 1. november 2026 kl. 15:37 (CET) tatspo6c04gfgcvl1hs9kyguediw6gg Tistel 0 424141 3682162 3680990 2026-11-01T14:09:11Z Ghost201 160521 3682162 wikitext text/x-wiki [[Fil:Halloween pumpkin.jpg|mini|[[Vegtistel]] (''Cirsium vulgare'')]] Boo! [[Fil:Carduus_acanthoides_syp_4.JPG|mini|[[Piggtistel]] (''Carduus acanthoides'')]] '''Tistel''' er ein type stiv, stikkande [[urteaktig]] [[plante]]. [[Lauv|Blada]], og ofte også [[Stengel|stengelen]], har kraftige [[Torn|tornar]]. Tistlar blir derfor ofte unngått av dyr og menneske og kan danna nesten ugjennomtrengjelege bestandar, ikkje ulikt [[Stornesle|brennesle]]. Tistlane er ikkje ei [[Takson|naturleg gruppe]]. Dei fleste tilhøyrer [[Biologisk tribus|stammen]] [[Cynareae]] i [[korgplantefamilien]], men det finst også andre korgplantar ein kallar tistel. [[Strandtorn|Strandtistel]] tilhøyrer [[skjermplantefamilien]]. Dei vanlege tistlane i [[Noreg]] tilhøyrer slektene ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]'' og ''[[Carduus]]''. Dei veks ofte langs vegkantar og på [[Beite|beitemark]]. [[Fil:Notobasis_syriaca.jpg|mini|venstre|[[Syrisk tistel]] (''Notobasis syriaca'') har svært kraftige tornar.]] Tistlar har tornar på kantane av blada, og kan også had dei på dei flate delane og på stilken. Tornane kan variera mellom artane. ''[[Cirsium heterophyllum]]'' har til dømes svært mjuke tornar, medan ''[[Cirsium spinosissimum]]'' er motsett.<ref>{{cite web | title=Melancholy Thistle | url= http://www.luontoportti.com/suomi/en/kukkakasvit/melancholy-thistle |publisher=NatureGate | access-date= 27. november 2019 }}</ref> Typisk er artar tilpassa tørre område meir tornete. Toårige tistlar er særleg nyttige for dyrelivet, ettersom dei produserer store nektarmengder for pollinatorar, nærande frø for fuglar, blad for sommarfugllarvar og dun til å fora fuglereir med.<ref name="Hicks">{{cite journal |last1=Hicks |first1=DM |last2=Ouvrard |first2=P |last3=Baldock |first3=KCR |date=2016 |title=Food for Pollinators: Quantifying the Nectar and Pollen Resources of Urban Flower Meadows |journal=PLOS ONE |volume=11 |issue=6 |article-number=e0158117 |bibcode=2016PLoSO..1158117H |doi=10.1371/journal.pone.0158117 |pmc=4920406 |pmid=27341588 |doi-access=free}}</ref><ref name="Xerces">{{cite web |last1=Eckberg |first1=James |last2=Lee-Mäder |first2=Eric |last3=Hopwood |first3=Jennifer |last4=Foltz Jordan |first4=Sarah |last5=Borders |first5=Brianna |date=2017 |title=Native Thistles: A Conservation Practitioner's Guide |url=https://xerces.org/native-thistle-guide/ |access-date=27. august 2018 |website=The Xerces Society }}</ref><ref name="Pollinators">{{cite web |date=2014-10-15 |title=Which flowers are the best source of nectar? |url=http://www.conservationgrade.org/2014/10/which_flowers_best_source_nectar/ |archive-url=https://web.archive.org/web/20191214024659/http://www.conservationgrade.org/2014/10/which_flowers_best_source_nectar/ |archive-date=14. desember 2019 |access-date=2017-10-18 |publisher=Conservation Grade}}</ref> Tistel er [[nasjonblome]]n til [[Skottland]],<ref>{{Citation|title=The thistle – Scotland’s national flower|url=https://www.nts.org.uk/stories/the-thistle-scotlands-national-flower|website=National Trust for Scotland|accessdate=2025-04-25|language=en}}</ref> symbol for [[Lorraine]], og er emblem for ''[[Encyclopædia Britannica]]''. == Økologi == [[Fil:Six-spot Burnet on a spiny plumeless thistle.jpg|mini|[[Seksflekka bloddråpesvermar]] på ein tistelblome.]] Tistelblomar er føretrekte nektarkjelder for sommarfuglane [[raudflekka perlemorveng]], [[brunflekka perlemorveng]], [[adippeperlemorveng]] og [[aglajaperlemorveng]].<ref>[http://www.butterfly-conservation.org/uploads/Bracken%20for%20Butterflies.pdf Bracken for Butterflies] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081003102036/http://www.butterfly-conservation.org/uploads/Bracken%20for%20Butterflies.pdf |date=3. oktober 2008 }} leaflet c0853 by [[Butterfly Conservation]], januar 2005</ref> Blomane er også favorittar blant sommarfugltypar som ''[[Papilio]]'', ''[[Danaus]]'' og [[smygarar]]. Humler set pris på tistlar på grunn av den store nektarproduksjonen deira. Vegtistel (''Cirsium vulgare'') blei rangert i topp ti for nektarproduksjon i ei undersøking av plantar i Storbritannia utført av AgriLand project med støtte frå UK Insect Pollinators Initiative.<ref name="Pollinators"/> Vegtistel var også ein topprodusent av nektarsukker i ein anna britisk studie, rangert på tredjeplassen med ein produksjon per blomeeining på 2323 ± 418μg.<ref name="Hicks"/> Tistlar og insekt som lever av tistelfrø er viktig føde for fuglearten [[stillits]]. Mange tistlar er ofte rekna som ugras, og artar frå slektene ''Cirsium'', ''Carduus'', ''Silybum'' og ''Onopordum'' kan vera invasive.<ref name="Gupta">{{cite book |author=Rakesh Kumar Gupta |url=https://books.google.com/books?id=HP6PBAAAQBAJ&pg=PA47 |title=Beekeeping for Poverty Alleviation and Livelihood Security |author2=Wim Reybroeck |author3=Johan W. Veen |author4=Anuradha Gupta |date=2014-09-18 |publisher=Springer |isbn=978-94-017-9199-1 |pages=47–}}</ref> Typiske problem med dei er konkurranse med avlingar og at dei veks på beite der den tette og tornete veksten deira undertrykker beiteplantar og forstyrra beitedyr. Nokre artar kan også påverka til dyr som et dei, sjølv om dei ikkje er særs giftige.<ref name="ParsonsCuthbertson2001">{{cite book |author1=W. T. Parsons |url=https://books.google.com/books?id=sRCrNAQQrpwC&pg=PA189 |title=Noxious Weeds of Australia |author2=Eric George Cuthbertson |publisher=Csiro Publishing |year=2001 |isbn=978-0-643-06514-7 |pages=189–}}</ref><ref name="WattPP">Watt, John Mitchell; Breyer-Brandwijk, Maria Gerdina: The Medicinal and Poisonous Plants of Southern and Eastern Africa, 2nd ed., E & S Livingstone 1962</ref> Nokre tistlar, som vegtistel (''Cirsium vulgare'' frå Eurasia, er blitt innført til ei rekkje stader utanfor stamområdet sitt.<ref>[http://www.hear.org/Pier/species/Cirsium_vulgare.htm Cirsium vulgare (Savi) Ten., Asteraceae ] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091219060513/http://www.hear.org/Pier/species/cirsium_vulgare.htm |date=19 December 2009 }}, Pacific Island Ecosystems at Risk (PIER)</ref> Metodar for å kontrollera dei er å bruka snutebiller som ''Trichosirocalus''. Eit problem med denne tilnærminga, i det minste i Nord-Amerika, er at billene også kan eta innfødde tistlar.<ref>{{Cite journal | doi = 10.1603/022.038.0325 | title = Occurrence of ''Trichosirocalus horridus'' (Coleoptera: Curculionidae) on Native ''Cirsium altissimum'' Versus Exotic ''C. Vulgare'' in North American Tallgrass Prairie | year = 2009 | last1 = Takahashi | first1 = Masaru | journal = Environmental Entomology | volume = 38 | pages = 731–40 | pmid = 19508782 | last2 = Louda | first2 = SM | last3 = Miller | first3 = TE | last4 = O'Brien | first4 = CW | issue = 3 | s2cid = 55487 | doi-access = free }}</ref> Ei anna tilnærming er å bruka [[tistelskjoldbille]] som biologisk kontroll. Billa et gjennom plantane og let att skjelettaktige blad, noko som skadar planten.<ref>{{Cite journal |last1=Majka |first1=Christopher G. |last2=Lesage |first2=Laurent |date=2008-06-27 |title=Introduced leaf beetles of the Maritime Provinces, 7: Cassida rubiginosa Muller and Cassida flaveola Thunberg (Coleoptera: Chrysomelidae) |url=https://mapress.com/zt/article/view/zootaxa.1811.1.3 |journal=Zootaxa |volume=1811 |issue=1 |doi=10.11646/zootaxa.1811.1.3 |issn=1175-5334|url-access=subscription }}</ref> == Bruk== [[Fil:Artichaut en coupe.jpg|mini|Gjennomskoren artisjokkblome.]] [[Plinius den eldre]] og forfattarar i mellomalderen meinte at tistel kunne gje hår tilbake til skalla. I [[tidleg moderne tid]] var han rekna som remedium for hovudverk, [[pest]], kreftsår, svimle og gulsott.<ref>{{cite web |last=Grieve |first=Maud |url=http://www.botanical.com/botanical/mgmh/t/thistl11.html|title=A Modern Herbal |access-date=3. juni 2011}}</ref><ref>{{cite book|author1=Pliny the Elder |author2=John Bostock (trans.) |url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137%3Abook%3D20%3Achapter%3D99 |title=The Natural History |location=London |section=20.99 |publisher=Taylor and Francis |year=1855}}</ref> Slekta ''Cynara'' omfattar matplantane [[kardon]] og [[artisjokk]]. Frå kardon et ein gjerne stilken, medan frå artisjokk et ein blomebotnen. Nokre artar som ofte er rekna som ugras er kjelder for vegetabilsk [[løype]] som blir nytta i kommersiell [[ost]]emaking.<ref>{{Cite journal |last1=Vioque |first1=Montserrat |last2=Gómez |first2=Rafael |last3=Sánchez |first3=Emilia |last4=Mata |first4=Carmen |last5=Tejada |first5=Luis |last6=Fernández-Salguero |first6=José |year=2000 |title=Chemical and Microbiological Characteristics of Ewes' Milk Cheese Manufactured with Extracts from Flowers of ''Cynara cardunculus'' and ''Cynara humilis'' as Coagulants |journal=Journal of Agricultural and Food Chemistry |volume=48 |issue=2 |pages=451–456 |doi=10.1021/jf990326v |pmid=10691655|bibcode=2000JAFC...48..451V }}</ref> I [[Beira i Portugal|Beira]] i Portugal blir tistelblomar nytta som løype til å laga ost. [[Serra da Estrela]] er ikkje berre namnet på ei fjellkjede her, men også [[osten Serra da Estrela]], laga av sauemjølk ved hjelp av denne metoden.<ref>{{Cite web|last=Anita|date=2014-07-21|title=Portugal's 'thistle cheeses' |url=https://www.anitasfeast.com/blog/2014/07/portugals-thistle-cheeses/|access-date=2020-11-30|website=Anita's Feast|language=en-US}}</ref> Nokre artar av ''[[Silybum]]'', som ofte er rekna som ugras, blir også dyrka for frøa sine som ein kan vinna ut vegetabilsk olje og farmasøytiske produkt som [[silibinin]].<ref>{{cite journal |last1=Pepping |first1=J |date=Jun 1999 |title=Milk thistle: Silybum marianum |journal=Am J Health Syst Pharm |volume=56 |issue=12 |pages=1195–7 |doi=10.1093/ajhp/56.12.1195 |pmid=10484652|doi-access=free }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Laekeman |first1=G |last2=De Coster |first2=S |last3=De Meyer |first3=K |year=2003 |title=[St. Mary's Thistle: an overview] |journal=J Pharm Belg |volume=58 |issue=1 |pages=28–31 |pmid=12722542}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Alemardan |first1=Ali |last2=Karkanis |first2=Anestis |last3=Salehi |first3=Reza |year=2013 |title=Breeding Objectives and Selection Criteria for Milk Thistle (Silybum marianum (L.) Gaertn.) Improvement |journal=Not Bot Horti Agrobo |volume=41 |issue=2 |pages=340–347 |doi=10.15835/nbha4129298 |doi-access=free|bibcode=2013NBHAC..41..340A }}</ref> Andre tistlar som elles er rekna som ugras er viktige plantar for honningproduksjon, både som biføde generelt og som nektarkjelder for luksushonning frå einskilde blomekjelder.<ref name="Gupta" /><ref name="MarcheseFlottum2013">{{cite book |author1=C. Marina Marchese |url=https://books.google.com/books?id=g8sGRElwbv4C&pg=PT206 |title=The Honey Connoisseur: Selecting, Tasting, and Pairing Honey, With a Guide to More Than 30 Varietals |author2=Kim Flottum |date=4. juni 2013 |publisher=Black Dog & Leventhal Publishers |isbn=978-1-60376-332-5 |pages=206–}}</ref><ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=KkroMRtNXSYC&pg=RA5-PA6 |title=Technical Bulletin |publisher=The Department |year=1940 |pages=5–}}</ref> == I kulturen == === Symbolikk === ==== Skotsk tistel ==== [[Fil:British florin 1967 reverse.png|mini|Reversen av ein florin frå 1967 med tistel, kløver, purre og rose.]] [[Fil:Five New Pence.jpg|mini|Reversen av ein fempencemynt, ein krona tistel.]] Tistelen har vore det nasjonale emblemet til [[Skottland]] sidan [[Aleksander III av Skottland|kong Alexander III]] (1249-1286).<ref>{{Kjelde www|url=https://www.thistletours.com/the-thistle/|tittel=The Thistle|verk=Thistle Tours|vitja=25 August 2025}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.thescotlandkiltcompany.co.uk/blogs/news/scotlands-purple-thistle|tittel=Scotland's Purple Thistle|språk=en|verk=Scotland Kilt Co|vitja=25 August 2025}}</ref> Ifølgje [[Legende|soga]] prøvde ein invaderande hær av [[nordbuarar]] å smyga seg inn til leiren til ein skotsk hær om natta. Ein barføtt nordbuar tråkka på ein tistel og skreik i smerte, slik at skottane blei åtvara om inntrengarane. Dette skjedde kanskje i 1263 under [[Slaget ved Largs]], som markerte byrjinga på avreisa til kong [[Håkon IV av Noreg|Haakon IV]] (Haakon den eldre) av [[Noreg]] som hadde hatt kontroll over [[Northern Isles]] og [[Hebridane]], og hadde herja skotskekysten i nokre år.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.scotshistoryonline.co.uk/thistle/thistle.html|tittel=Scots History Online|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20111102164523/http://www.scotshistoryonline.co.uk/thistle/thistle.html|arkivdato=2 November 2011|forfattar=Webmaster|førenamn=John Duncan|utgjevar=Scots History Online|vitja=14. januar 2013}}</ref> Tistelen blei nytta på ein sølvmynt som blei slått under [[Jakob III av Skottland|kong Jakob III]] i 1474 som eit skotske symbol og nasjonalt emblem.<ref>{{Cite book |url=https://en.wikisource.org/wiki/A_Complete_Guide_to_Heraldry/Chapter_18 |title=A Complete Guide to Heraldry |publisher=T.C. & E.C. Jack |year=1909 |chapter=Chapter 18}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.gla.ac.uk/hunterian/visit/exhibitions/exhibitionprogramme/scotlandsowncoinage/|tittel=University of Glasgow – The Hunterian – Visit – Exhibitions – Exhibition Programme – Scotland's Own Coinage|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200219030119/https://www.gla.ac.uk/hunterian/visit/exhibitions/exhibitionprogramme/scotlandsowncoinage/|arkivdato=19 February 2020|verk=www.gla.ac.uk|vitja=2020-02-19}}</ref> I 1536 blei ''bawbee'', ein sekspencemynt av eit skotsk pund, utgjeven for fyrste gong under kong [[Jakob V av Skottland|Jakob V]]; det viste ein krona tistel. Tistlar heldt fram med å dukka opp jamleg på skotske og seinare britiske mynter fram til 2008, då ein fempence-mynt med ein design som viste «The Badge of Scotland, a thistle royally crowned» slutta å bli laga, sjølv om han blei verande i sirkulasjon. [[Tistelordenen]], ''The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle'', er den høgaste og eldste riddarordenen i Skotland. Han har tistel på merket sitt og eit kapell i [[St Giles' Kirk|St Giles's Kirk]] i Edinburgh, kjent som Thistle Chapel. Tistelen er hovudbildet i regimentsmerket til den [[Scots Guards]], den eldste regimentet i den britiske hæren. ==== Lorraine-tistelen ==== [[Fil:Grandes_Armes_de_Nancy.svg|mini|Våpenet til [[Nancy]], som var hovudstad i [[hertugdømet Lorraine]].]] Tistelen er eit av symbola for [[Regionen Lorraine|Lorraine]], saman med tre avalerionar eller mindre ørner og [[lorrainekrossen]] på våpenskjoldet. Lorraine er ein region i Nordaust-Frankrike, langs grensa med [[Luxembourg|Luxemburg]] og [[Tyskland]]. Før den franske revolusjonen danna ein stor del av regionen hertugdømet Lorraine. I mellomalderen var tistel eit symbol på [[jomfru Maria]] fordi den kvite sevja minner om mjølka frå brystet hennar som Guds mor. Det blei seinare innført som personleg symbol av [[René av Anjou]], saman med lorrainekrossen, då kjend som Anjou-krossen. Etter boka hans ''Livre du corps d'amours espris'' verker det som om hertugen valde tistelen som emblem ikkje berre fordi han var eit kristent symbol, men òg fordi han knytte han til fysisk kjærleik.<ref>{{Cite book |last=Christian Pfister |title=Histoire de Nancy |publisher=Berger-Levrault |year=1908 |volume=1 |page=554}}</ref> Tistelen og krossen blei nytta igjen av barnebarnet hans, hertug [[René II av Lorraine,]] som introduserte dei i regionen. Dei to symbola blei svært populære blant folk i området under [[slaget ved Nancy]] i 1477, der den lorrainske hæren vann over [[Bourgogne|Burgund]]. Mottoet til hertugen var «Qui s'y frotte s'y pique», som tyder ‘den som rører han, stikk seg’. Ideen liknar den til det skotske mottoet «Nemo me impune lacessit», ‘ingen rører meg utan å straffast’. I dag er tistelen det offisielle symbolet til byen [[Nancy]], og også emblemet til fotballaget [[AS Nancy]] og Lorraine regionale naturpark.<ref>{{Kjelde www|url=http://mooc.tela-botanica.org/mod/forum/discuss.php?d=18810|tittel=Le chardon|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170212093302/http://mooc.tela-botanica.org/mod/forum/discuss.php?d=18810|arkivdato=12 February 2017|utgjevar=Tela Botanica|vitja=11 February 2017}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.nancy-webtv.fr/index.php/sommaire/622-origine-du-blason-de-nancy|tittel=Origine du blason de Nancy|utgjevar=Nancy WebTV|vitja=11 February 2017}}</ref> === Stadnamn === ''Carduus'' er det [[Latin|latinske]] ordet for ein tistel (eit opphav til plantenamnet kardon, ''chardon'' på fransk), og ''Cardonnacum'' er eit sentlatinsk ord for ein stad med tistlar. Dette er truleg opphavet til namnet på den burgundiske landsbyen [[Kommunen Chardonnay|Chardonnay]] i [[Saône-et-Loire]], som i sin tur truleg er opphavsstaden til den kjende druesorten [[chardonnay]]. == Ulike tistlar == [[Fil:Centaurea calcitrapa 001.jpg|mini|[[Tistelknoppurt]], ''[[Centaurea calcitrapa]]''.]] [[Fil:Kali tragus sl22.jpg|mini|''Salsola tragus'']] Plantar frå fleire ulike slekter kan vera kjende som tistlar, eller kan likna tistlar. ===Slekter=== * ''[[Arctium]]'' – [[borreslekta]] * ''[[Carduus]]'' – [[krusetistelslekta]] * ''[[Carlina]]'' – [[stjernetistelslekta]] * ''[[Carthamus]]'' – [[safrantistelslekta]] * ''[[Centaurea]]'' – [[knoppurtslekta]] * ''[[Cicerbita]]'' – [[turtslekta]] * ''[[Cirsium]]'' – [[vegtistelslekta]] * ''[[Cnicus]]'' * ''[[Cynara]]'' * ''[[Echinops]]'' – [[kuletistelslekta]] * ''[[Galactites]]'' * ''[[Notobasis]]'' * ''[[Onopordum]]'' – [[eseltistelslekta]] * ''[[Scolymus]]'' * ''[[Silybum]]'' – maritistelslekta * ''[[Sonchus]]'' – [[dylleslekta]] Plantar i andre familiar enn korgplantefamilien som kan kallast tistlar er: * ''[[Salsola]]'' * ''[[Argemone mexicana]]'' – [[piggvalmue]] * ''[[Eryngium]]'' – [[strandtornslekta]] * ''[[Dipsacus fullonum]]'' – [[kardeborre]] ===Tisteltypar=== [[Fil:Serratula tinctoria, Saw-wort, Trawscoed, North Wales, July 2022.jpg|mini|[[Jærtistel]] (''Serratula tinctoria'')]] Dette er ei oversikt over plantar som blir kalla «tistel» på norsk. Berre eit utval av ''Cirsium-'' og ''Carduus''-artane i Noreg er tekne med. * vegtistelslekta (''Cirsium'') ** [[vegtistel]] (''Cirsium vulgare'') ** [[kåltistel]] (''Cirsium oleraceum'') ** [[dvergtistel]] (''Cirsium acaule'') ** [[kvitbladtistel]] (''Cirsium heterophyllum'') ** [[myrtistel]] (''Cirsium palustre'') ** [[åkertistel]] (''Cirsium arvense'') * krusetistelslekta (''Carduus'') ** [[krusetistel]] (C. crispus subsp. ''multiflorus'') * [[stjernetistelslekta]] (''Carlina'') ** [[stjernetistel]] (''Carlina vulgaris'') ** [[sølvtistel]] (''Carlina acaulis'') * [[kuletistelslekta]] (''Echinops'') ** [[kuletistel]] (''Echinops sphaerocephalus'') * [[fjelltistel]] (''Saussurea alpina'') * [[Strandtorn|strandtistel]] (''Eryngium maritimum'') * [[jærtistel]] (''Serratula tinctoria'') * [[eseltistel]] (''Onopordum acanthium'') * [[mariatistel]] (''Silybum marianum'') * [[elfenbeinstistel]] (''Ptilostemon afer'') * [[safrantistel]] (''Carthamus tinctorius'') * [[gulltistel]] (''Scolymus hispanicus'') * [[syrisk tistel]] (''Notobasis syriaca'') ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Tistel|Tistel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 25. april 2025.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' * {{Cite book |author=B. Mossberg |author2= L. Stenberg |title=Gyldendals store nordiske flora |publisher=Gyldendal |isbn=978-82-05-42485-2 |page=636–648}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Thistle|Thistle]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. august 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Plantar]] [[Kategori:Skottland]] [[Kategori:Heraldikk]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2026]] rap59y283o6ts7firqkl55h1wkcziuu 3682164 3682162 2026-11-01T14:16:03Z 1000mm 39012 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3682162|3682162]] av [[Special:Contributions/Ghost201|Ghost201]] ([[User talk:Ghost201|diskusjon]]) 3682164 wikitext text/x-wiki [[Fil:Thistle_20050725_001.jpg|mini|[[Vegtistel]] (''Cirsium vulgare'')]] [[Fil:Carduus_acanthoides_syp_4.JPG|mini|[[Piggtistel]] (''Carduus acanthoides'')]] '''Tistel''' er ein type stiv, stikkande [[urteaktig]] [[plante]]. [[Lauv|Blada]], og ofte også [[Stengel|stengelen]], har kraftige [[Torn|tornar]]. Tistlar blir derfor ofte unngått av dyr og menneske og kan danna nesten ugjennomtrengjelege bestandar, ikkje ulikt [[Stornesle|brennesle]]. Tistlane er ikkje ei [[Takson|naturleg gruppe]]. Dei fleste tilhøyrer [[Biologisk tribus|stammen]] [[Cynareae]] i [[korgplantefamilien]], men det finst også andre korgplantar ein kallar tistel. [[Strandtorn|Strandtistel]] tilhøyrer [[skjermplantefamilien]]. Dei vanlege tistlane i [[Noreg]] tilhøyrer slektene ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]'' og ''[[Carduus]]''. Dei veks ofte langs vegkantar og på [[Beite|beitemark]]. [[Fil:Notobasis_syriaca.jpg|mini|venstre|[[Syrisk tistel]] (''Notobasis syriaca'') har svært kraftige tornar.]] Tistlar har tornar på kantane av blada, og kan også had dei på dei flate delane og på stilken. Tornane kan variera mellom artane. ''[[Cirsium heterophyllum]]'' har til dømes svært mjuke tornar, medan ''[[Cirsium spinosissimum]]'' er motsett.<ref>{{cite web | title=Melancholy Thistle | url= http://www.luontoportti.com/suomi/en/kukkakasvit/melancholy-thistle |publisher=NatureGate | access-date= 27. november 2019 }}</ref> Typisk er artar tilpassa tørre område meir tornete. Toårige tistlar er særleg nyttige for dyrelivet, ettersom dei produserer store nektarmengder for pollinatorar, nærande frø for fuglar, blad for sommarfugllarvar og dun til å fora fuglereir med.<ref name="Hicks">{{cite journal |last1=Hicks |first1=DM |last2=Ouvrard |first2=P |last3=Baldock |first3=KCR |date=2016 |title=Food for Pollinators: Quantifying the Nectar and Pollen Resources of Urban Flower Meadows |journal=PLOS ONE |volume=11 |issue=6 |article-number=e0158117 |bibcode=2016PLoSO..1158117H |doi=10.1371/journal.pone.0158117 |pmc=4920406 |pmid=27341588 |doi-access=free}}</ref><ref name="Xerces">{{cite web |last1=Eckberg |first1=James |last2=Lee-Mäder |first2=Eric |last3=Hopwood |first3=Jennifer |last4=Foltz Jordan |first4=Sarah |last5=Borders |first5=Brianna |date=2017 |title=Native Thistles: A Conservation Practitioner's Guide |url=https://xerces.org/native-thistle-guide/ |access-date=27. august 2018 |website=The Xerces Society }}</ref><ref name="Pollinators">{{cite web |date=2014-10-15 |title=Which flowers are the best source of nectar? |url=http://www.conservationgrade.org/2014/10/which_flowers_best_source_nectar/ |archive-url=https://web.archive.org/web/20191214024659/http://www.conservationgrade.org/2014/10/which_flowers_best_source_nectar/ |archive-date=14. desember 2019 |access-date=2017-10-18 |publisher=Conservation Grade}}</ref> Tistel er [[nasjonblome]]n til [[Skottland]],<ref>{{Citation|title=The thistle – Scotland’s national flower|url=https://www.nts.org.uk/stories/the-thistle-scotlands-national-flower|website=National Trust for Scotland|accessdate=2025-04-25|language=en}}</ref> symbol for [[Lorraine]], og er emblem for ''[[Encyclopædia Britannica]]''. == Økologi == [[Fil:Six-spot Burnet on a spiny plumeless thistle.jpg|mini|[[Seksflekka bloddråpesvermar]] på ein tistelblome.]] Tistelblomar er føretrekte nektarkjelder for sommarfuglane [[raudflekka perlemorveng]], [[brunflekka perlemorveng]], [[adippeperlemorveng]] og [[aglajaperlemorveng]].<ref>[http://www.butterfly-conservation.org/uploads/Bracken%20for%20Butterflies.pdf Bracken for Butterflies] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081003102036/http://www.butterfly-conservation.org/uploads/Bracken%20for%20Butterflies.pdf |date=3. oktober 2008 }} leaflet c0853 by [[Butterfly Conservation]], januar 2005</ref> Blomane er også favorittar blant sommarfugltypar som ''[[Papilio]]'', ''[[Danaus]]'' og [[smygarar]]. Humler set pris på tistlar på grunn av den store nektarproduksjonen deira. Vegtistel (''Cirsium vulgare'') blei rangert i topp ti for nektarproduksjon i ei undersøking av plantar i Storbritannia utført av AgriLand project med støtte frå UK Insect Pollinators Initiative.<ref name="Pollinators"/> Vegtistel var også ein topprodusent av nektarsukker i ein anna britisk studie, rangert på tredjeplassen med ein produksjon per blomeeining på 2323 ± 418μg.<ref name="Hicks"/> Tistlar og insekt som lever av tistelfrø er viktig føde for fuglearten [[stillits]]. Mange tistlar er ofte rekna som ugras, og artar frå slektene ''Cirsium'', ''Carduus'', ''Silybum'' og ''Onopordum'' kan vera invasive.<ref name="Gupta">{{cite book |author=Rakesh Kumar Gupta |url=https://books.google.com/books?id=HP6PBAAAQBAJ&pg=PA47 |title=Beekeeping for Poverty Alleviation and Livelihood Security |author2=Wim Reybroeck |author3=Johan W. Veen |author4=Anuradha Gupta |date=2014-09-18 |publisher=Springer |isbn=978-94-017-9199-1 |pages=47–}}</ref> Typiske problem med dei er konkurranse med avlingar og at dei veks på beite der den tette og tornete veksten deira undertrykker beiteplantar og forstyrra beitedyr. Nokre artar kan også påverka til dyr som et dei, sjølv om dei ikkje er særs giftige.<ref name="ParsonsCuthbertson2001">{{cite book |author1=W. T. Parsons |url=https://books.google.com/books?id=sRCrNAQQrpwC&pg=PA189 |title=Noxious Weeds of Australia |author2=Eric George Cuthbertson |publisher=Csiro Publishing |year=2001 |isbn=978-0-643-06514-7 |pages=189–}}</ref><ref name="WattPP">Watt, John Mitchell; Breyer-Brandwijk, Maria Gerdina: The Medicinal and Poisonous Plants of Southern and Eastern Africa, 2nd ed., E & S Livingstone 1962</ref> Nokre tistlar, som vegtistel (''Cirsium vulgare'' frå Eurasia, er blitt innført til ei rekkje stader utanfor stamområdet sitt.<ref>[http://www.hear.org/Pier/species/Cirsium_vulgare.htm Cirsium vulgare (Savi) Ten., Asteraceae ] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20091219060513/http://www.hear.org/Pier/species/cirsium_vulgare.htm |date=19 December 2009 }}, Pacific Island Ecosystems at Risk (PIER)</ref> Metodar for å kontrollera dei er å bruka snutebiller som ''Trichosirocalus''. Eit problem med denne tilnærminga, i det minste i Nord-Amerika, er at billene også kan eta innfødde tistlar.<ref>{{Cite journal | doi = 10.1603/022.038.0325 | title = Occurrence of ''Trichosirocalus horridus'' (Coleoptera: Curculionidae) on Native ''Cirsium altissimum'' Versus Exotic ''C. Vulgare'' in North American Tallgrass Prairie | year = 2009 | last1 = Takahashi | first1 = Masaru | journal = Environmental Entomology | volume = 38 | pages = 731–40 | pmid = 19508782 | last2 = Louda | first2 = SM | last3 = Miller | first3 = TE | last4 = O'Brien | first4 = CW | issue = 3 | s2cid = 55487 | doi-access = free }}</ref> Ei anna tilnærming er å bruka [[tistelskjoldbille]] som biologisk kontroll. Billa et gjennom plantane og let att skjelettaktige blad, noko som skadar planten.<ref>{{Cite journal |last1=Majka |first1=Christopher G. |last2=Lesage |first2=Laurent |date=2008-06-27 |title=Introduced leaf beetles of the Maritime Provinces, 7: Cassida rubiginosa Muller and Cassida flaveola Thunberg (Coleoptera: Chrysomelidae) |url=https://mapress.com/zt/article/view/zootaxa.1811.1.3 |journal=Zootaxa |volume=1811 |issue=1 |doi=10.11646/zootaxa.1811.1.3 |issn=1175-5334|url-access=subscription }}</ref> == Bruk== [[Fil:Artichaut en coupe.jpg|mini|Gjennomskoren artisjokkblome.]] [[Plinius den eldre]] og forfattarar i mellomalderen meinte at tistel kunne gje hår tilbake til skalla. I [[tidleg moderne tid]] var han rekna som remedium for hovudverk, [[pest]], kreftsår, svimle og gulsott.<ref>{{cite web |last=Grieve |first=Maud |url=http://www.botanical.com/botanical/mgmh/t/thistl11.html|title=A Modern Herbal |access-date=3. juni 2011}}</ref><ref>{{cite book|author1=Pliny the Elder |author2=John Bostock (trans.) |url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137%3Abook%3D20%3Achapter%3D99 |title=The Natural History |location=London |section=20.99 |publisher=Taylor and Francis |year=1855}}</ref> Slekta ''Cynara'' omfattar matplantane [[kardon]] og [[artisjokk]]. Frå kardon et ein gjerne stilken, medan frå artisjokk et ein blomebotnen. Nokre artar som ofte er rekna som ugras er kjelder for vegetabilsk [[løype]] som blir nytta i kommersiell [[ost]]emaking.<ref>{{Cite journal |last1=Vioque |first1=Montserrat |last2=Gómez |first2=Rafael |last3=Sánchez |first3=Emilia |last4=Mata |first4=Carmen |last5=Tejada |first5=Luis |last6=Fernández-Salguero |first6=José |year=2000 |title=Chemical and Microbiological Characteristics of Ewes' Milk Cheese Manufactured with Extracts from Flowers of ''Cynara cardunculus'' and ''Cynara humilis'' as Coagulants |journal=Journal of Agricultural and Food Chemistry |volume=48 |issue=2 |pages=451–456 |doi=10.1021/jf990326v |pmid=10691655|bibcode=2000JAFC...48..451V }}</ref> I [[Beira i Portugal|Beira]] i Portugal blir tistelblomar nytta som løype til å laga ost. [[Serra da Estrela]] er ikkje berre namnet på ei fjellkjede her, men også [[osten Serra da Estrela]], laga av sauemjølk ved hjelp av denne metoden.<ref>{{Cite web|last=Anita|date=2014-07-21|title=Portugal's 'thistle cheeses' |url=https://www.anitasfeast.com/blog/2014/07/portugals-thistle-cheeses/|access-date=2020-11-30|website=Anita's Feast|language=en-US}}</ref> Nokre artar av ''[[Silybum]]'', som ofte er rekna som ugras, blir også dyrka for frøa sine som ein kan vinna ut vegetabilsk olje og farmasøytiske produkt som [[silibinin]].<ref>{{cite journal |last1=Pepping |first1=J |date=Jun 1999 |title=Milk thistle: Silybum marianum |journal=Am J Health Syst Pharm |volume=56 |issue=12 |pages=1195–7 |doi=10.1093/ajhp/56.12.1195 |pmid=10484652|doi-access=free }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Laekeman |first1=G |last2=De Coster |first2=S |last3=De Meyer |first3=K |year=2003 |title=[St. Mary's Thistle: an overview] |journal=J Pharm Belg |volume=58 |issue=1 |pages=28–31 |pmid=12722542}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Alemardan |first1=Ali |last2=Karkanis |first2=Anestis |last3=Salehi |first3=Reza |year=2013 |title=Breeding Objectives and Selection Criteria for Milk Thistle (Silybum marianum (L.) Gaertn.) Improvement |journal=Not Bot Horti Agrobo |volume=41 |issue=2 |pages=340–347 |doi=10.15835/nbha4129298 |doi-access=free|bibcode=2013NBHAC..41..340A }}</ref> Andre tistlar som elles er rekna som ugras er viktige plantar for honningproduksjon, både som biføde generelt og som nektarkjelder for luksushonning frå einskilde blomekjelder.<ref name="Gupta" /><ref name="MarcheseFlottum2013">{{cite book |author1=C. Marina Marchese |url=https://books.google.com/books?id=g8sGRElwbv4C&pg=PT206 |title=The Honey Connoisseur: Selecting, Tasting, and Pairing Honey, With a Guide to More Than 30 Varietals |author2=Kim Flottum |date=4. juni 2013 |publisher=Black Dog & Leventhal Publishers |isbn=978-1-60376-332-5 |pages=206–}}</ref><ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=KkroMRtNXSYC&pg=RA5-PA6 |title=Technical Bulletin |publisher=The Department |year=1940 |pages=5–}}</ref> == I kulturen == === Symbolikk === ==== Skotsk tistel ==== [[Fil:British florin 1967 reverse.png|mini|Reversen av ein florin frå 1967 med tistel, kløver, purre og rose.]] [[Fil:Five New Pence.jpg|mini|Reversen av ein fempencemynt, ein krona tistel.]] Tistelen har vore det nasjonale emblemet til [[Skottland]] sidan [[Aleksander III av Skottland|kong Alexander III]] (1249-1286).<ref>{{Kjelde www|url=https://www.thistletours.com/the-thistle/|tittel=The Thistle|verk=Thistle Tours|vitja=25 August 2025}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.thescotlandkiltcompany.co.uk/blogs/news/scotlands-purple-thistle|tittel=Scotland's Purple Thistle|språk=en|verk=Scotland Kilt Co|vitja=25 August 2025}}</ref> Ifølgje [[Legende|soga]] prøvde ein invaderande hær av [[nordbuarar]] å smyga seg inn til leiren til ein skotsk hær om natta. Ein barføtt nordbuar tråkka på ein tistel og skreik i smerte, slik at skottane blei åtvara om inntrengarane. Dette skjedde kanskje i 1263 under [[Slaget ved Largs]], som markerte byrjinga på avreisa til kong [[Håkon IV av Noreg|Haakon IV]] (Haakon den eldre) av [[Noreg]] som hadde hatt kontroll over [[Northern Isles]] og [[Hebridane]], og hadde herja skotskekysten i nokre år.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.scotshistoryonline.co.uk/thistle/thistle.html|tittel=Scots History Online|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20111102164523/http://www.scotshistoryonline.co.uk/thistle/thistle.html|arkivdato=2 November 2011|forfattar=Webmaster|førenamn=John Duncan|utgjevar=Scots History Online|vitja=14. januar 2013}}</ref> Tistelen blei nytta på ein sølvmynt som blei slått under [[Jakob III av Skottland|kong Jakob III]] i 1474 som eit skotske symbol og nasjonalt emblem.<ref>{{Cite book |url=https://en.wikisource.org/wiki/A_Complete_Guide_to_Heraldry/Chapter_18 |title=A Complete Guide to Heraldry |publisher=T.C. & E.C. Jack |year=1909 |chapter=Chapter 18}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.gla.ac.uk/hunterian/visit/exhibitions/exhibitionprogramme/scotlandsowncoinage/|tittel=University of Glasgow – The Hunterian – Visit – Exhibitions – Exhibition Programme – Scotland's Own Coinage|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200219030119/https://www.gla.ac.uk/hunterian/visit/exhibitions/exhibitionprogramme/scotlandsowncoinage/|arkivdato=19 February 2020|verk=www.gla.ac.uk|vitja=2020-02-19}}</ref> I 1536 blei ''bawbee'', ein sekspencemynt av eit skotsk pund, utgjeven for fyrste gong under kong [[Jakob V av Skottland|Jakob V]]; det viste ein krona tistel. Tistlar heldt fram med å dukka opp jamleg på skotske og seinare britiske mynter fram til 2008, då ein fempence-mynt med ein design som viste «The Badge of Scotland, a thistle royally crowned» slutta å bli laga, sjølv om han blei verande i sirkulasjon. [[Tistelordenen]], ''The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle'', er den høgaste og eldste riddarordenen i Skotland. Han har tistel på merket sitt og eit kapell i [[St Giles' Kirk|St Giles's Kirk]] i Edinburgh, kjent som Thistle Chapel. Tistelen er hovudbildet i regimentsmerket til den [[Scots Guards]], den eldste regimentet i den britiske hæren. ==== Lorraine-tistelen ==== [[Fil:Grandes_Armes_de_Nancy.svg|mini|Våpenet til [[Nancy]], som var hovudstad i [[hertugdømet Lorraine]].]] Tistelen er eit av symbola for [[Regionen Lorraine|Lorraine]], saman med tre avalerionar eller mindre ørner og [[lorrainekrossen]] på våpenskjoldet. Lorraine er ein region i Nordaust-Frankrike, langs grensa med [[Luxembourg|Luxemburg]] og [[Tyskland]]. Før den franske revolusjonen danna ein stor del av regionen hertugdømet Lorraine. I mellomalderen var tistel eit symbol på [[jomfru Maria]] fordi den kvite sevja minner om mjølka frå brystet hennar som Guds mor. Det blei seinare innført som personleg symbol av [[René av Anjou]], saman med lorrainekrossen, då kjend som Anjou-krossen. Etter boka hans ''Livre du corps d'amours espris'' verker det som om hertugen valde tistelen som emblem ikkje berre fordi han var eit kristent symbol, men òg fordi han knytte han til fysisk kjærleik.<ref>{{Cite book |last=Christian Pfister |title=Histoire de Nancy |publisher=Berger-Levrault |year=1908 |volume=1 |page=554}}</ref> Tistelen og krossen blei nytta igjen av barnebarnet hans, hertug [[René II av Lorraine,]] som introduserte dei i regionen. Dei to symbola blei svært populære blant folk i området under [[slaget ved Nancy]] i 1477, der den lorrainske hæren vann over [[Bourgogne|Burgund]]. Mottoet til hertugen var «Qui s'y frotte s'y pique», som tyder ‘den som rører han, stikk seg’. Ideen liknar den til det skotske mottoet «Nemo me impune lacessit», ‘ingen rører meg utan å straffast’. I dag er tistelen det offisielle symbolet til byen [[Nancy]], og også emblemet til fotballaget [[AS Nancy]] og Lorraine regionale naturpark.<ref>{{Kjelde www|url=http://mooc.tela-botanica.org/mod/forum/discuss.php?d=18810|tittel=Le chardon|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170212093302/http://mooc.tela-botanica.org/mod/forum/discuss.php?d=18810|arkivdato=12 February 2017|utgjevar=Tela Botanica|vitja=11 February 2017}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.nancy-webtv.fr/index.php/sommaire/622-origine-du-blason-de-nancy|tittel=Origine du blason de Nancy|utgjevar=Nancy WebTV|vitja=11 February 2017}}</ref> === Stadnamn === ''Carduus'' er det [[Latin|latinske]] ordet for ein tistel (eit opphav til plantenamnet kardon, ''chardon'' på fransk), og ''Cardonnacum'' er eit sentlatinsk ord for ein stad med tistlar. Dette er truleg opphavet til namnet på den burgundiske landsbyen [[Kommunen Chardonnay|Chardonnay]] i [[Saône-et-Loire]], som i sin tur truleg er opphavsstaden til den kjende druesorten [[chardonnay]]. == Ulike tistlar == [[Fil:Centaurea calcitrapa 001.jpg|mini|[[Tistelknoppurt]], ''[[Centaurea calcitrapa]]''.]] [[Fil:Kali tragus sl22.jpg|mini|''Salsola tragus'']] Plantar frå fleire ulike slekter kan vera kjende som tistlar, eller kan likna tistlar. ===Slekter=== * ''[[Arctium]]'' – [[borreslekta]] * ''[[Carduus]]'' – [[krusetistelslekta]] * ''[[Carlina]]'' – [[stjernetistelslekta]] * ''[[Carthamus]]'' – [[safrantistelslekta]] * ''[[Centaurea]]'' – [[knoppurtslekta]] * ''[[Cicerbita]]'' – [[turtslekta]] * ''[[Cirsium]]'' – [[vegtistelslekta]] * ''[[Cnicus]]'' * ''[[Cynara]]'' * ''[[Echinops]]'' – [[kuletistelslekta]] * ''[[Galactites]]'' * ''[[Notobasis]]'' * ''[[Onopordum]]'' – [[eseltistelslekta]] * ''[[Scolymus]]'' * ''[[Silybum]]'' – maritistelslekta * ''[[Sonchus]]'' – [[dylleslekta]] Plantar i andre familiar enn korgplantefamilien som kan kallast tistlar er: * ''[[Salsola]]'' * ''[[Argemone mexicana]]'' – [[piggvalmue]] * ''[[Eryngium]]'' – [[strandtornslekta]] * ''[[Dipsacus fullonum]]'' – [[kardeborre]] ===Tisteltypar=== [[Fil:Serratula tinctoria, Saw-wort, Trawscoed, North Wales, July 2022.jpg|mini|[[Jærtistel]] (''Serratula tinctoria'')]] Dette er ei oversikt over plantar som blir kalla «tistel» på norsk. Berre eit utval av ''Cirsium-'' og ''Carduus''-artane i Noreg er tekne med. * vegtistelslekta (''Cirsium'') ** [[vegtistel]] (''Cirsium vulgare'') ** [[kåltistel]] (''Cirsium oleraceum'') ** [[dvergtistel]] (''Cirsium acaule'') ** [[kvitbladtistel]] (''Cirsium heterophyllum'') ** [[myrtistel]] (''Cirsium palustre'') ** [[åkertistel]] (''Cirsium arvense'') * krusetistelslekta (''Carduus'') ** [[krusetistel]] (C. crispus subsp. ''multiflorus'') * [[stjernetistelslekta]] (''Carlina'') ** [[stjernetistel]] (''Carlina vulgaris'') ** [[sølvtistel]] (''Carlina acaulis'') * [[kuletistelslekta]] (''Echinops'') ** [[kuletistel]] (''Echinops sphaerocephalus'') * [[fjelltistel]] (''Saussurea alpina'') * [[Strandtorn|strandtistel]] (''Eryngium maritimum'') * [[jærtistel]] (''Serratula tinctoria'') * [[eseltistel]] (''Onopordum acanthium'') * [[mariatistel]] (''Silybum marianum'') * [[elfenbeinstistel]] (''Ptilostemon afer'') * [[safrantistel]] (''Carthamus tinctorius'') * [[gulltistel]] (''Scolymus hispanicus'') * [[syrisk tistel]] (''Notobasis syriaca'') ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Tistel|Tistel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 25. april 2025.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' * {{Cite book |author=B. Mossberg |author2= L. Stenberg |title=Gyldendals store nordiske flora |publisher=Gyldendal |isbn=978-82-05-42485-2 |page=636–648}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Thistle|Thistle]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. august 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Plantar]] [[Kategori:Skottland]] [[Kategori:Heraldikk]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2026]] g717rnr8lunys0y4igcgwqodxiz3bbb Brunflekka perlemorveng 0 435753 3682163 3681371 2026-11-01T14:10:03Z Ghost201 160521 3682163 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilete=Halloween pumpkin.jpg }} '''Brunflekka perlemorveng''' (''Boloria selene'') er ein sommarfugl som tilhøyrer gruppa perlemorvenger (Argynnini) i den [[Art|artsrike]] familien flikveinger (Nymphalidae). Han er vanleg over det meste av Noreg bortsett frå ytst ved vestkysten. Det finst mange liknande arter. == Utsjånad == Brunflekka perlemorveng er ein middelsstor (vengespenn 30-40 mm) sommarfugl. Vengene er brunoransje med svarte flekkar og tverrstriper. Undersida til bakvengene er nettmønstra i gult, brunt og kvitt. Det finst mange ganske like arter i slekta ''Boloria''. For å skilja dei må ein undersøka mønsteret på undersida av bakvenga.<gallery mode="packed"> Fil:Boloria_selene_MHNT_CUT_2013_3_21_Sornac_Dos.jpg|Brunflekka perlemorveng Fil:Boloria_selene_MHNT_CUT_2013_3_21_Sornac_Ventre.jpg| △ Brunflekka perlemorveng </gallery> == Levevis == Larvene lever på ulike artar av [[fiolar]] (''Viola'' spp.). Dei vaksne sommarfuglane flyg i juni–juli på enger og i lysningar i skogen. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Brunflekka perlemorveng|Brunflekka perlemorveng]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. oktober 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ''Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7 * Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3 * Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8 == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sommarfuglar]] [[Kategori:Insekt i Noreg]] ot5m10u32t8fuyccgsg8294h9cf8uh8 3682165 3682163 2026-11-01T14:16:24Z 1000mm 39012 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3682163|3682163]] av [[Special:Contributions/Ghost201|Ghost201]] ([[User talk:Ghost201|diskusjon]]) 3682165 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilete=Small pearl-bordered fritillary (Boloria selene).jpg }} '''Brunflekka perlemorveng''' (''Boloria selene'') er ein sommarfugl som tilhøyrer gruppa perlemorvenger (Argynnini) i den [[Art|artsrike]] familien flikveinger (Nymphalidae). Han er vanleg over det meste av Noreg bortsett frå ytst ved vestkysten. Det finst mange liknande arter. == Utsjånad == Brunflekka perlemorveng er ein middelsstor (vengespenn 30-40 mm) sommarfugl. Vengene er brunoransje med svarte flekkar og tverrstriper. Undersida til bakvengene er nettmønstra i gult, brunt og kvitt. Det finst mange ganske like arter i slekta ''Boloria''. For å skilja dei må ein undersøka mønsteret på undersida av bakvenga.<gallery mode="packed"> Fil:Boloria_selene_MHNT_CUT_2013_3_21_Sornac_Dos.jpg|Brunflekka perlemorveng Fil:Boloria_selene_MHNT_CUT_2013_3_21_Sornac_Ventre.jpg| △ Brunflekka perlemorveng </gallery> == Levevis == Larvene lever på ulike artar av [[fiolar]] (''Viola'' spp.). Dei vaksne sommarfuglane flyg i juni–juli på enger og i lysningar i skogen. == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Brunflekka perlemorveng|Brunflekka perlemorveng]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. oktober 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ''Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7 * Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3 * Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8 == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sommarfuglar]] [[Kategori:Insekt i Noreg]] aeld8y3mk5ekm19481h7zlz7nvymkhj Lahti-renna 1996 0 435796 3682196 3682142 2026-11-02T07:46:43Z Migne 2086 /* Kvinner */ 3682196 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1996''' vart avvikla dagane frå 1. til 3. mars. Dei norske utøvarane [[Bjarte Engen Vik]] og [[Knut Tore Apeland]] syrgde for dobbeltsiger i kombinertrennet, medan [[Bjørn Dæhlie]] vart andremann på tremila og det norske stafettlaget for karar kom på tredjeplass. ==Karar== === 30 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.14.46,4 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.15.12,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Aleksej Prokurorov]] | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 1.15.26,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mikhail Botvinov]] | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 1.15.26,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.15.43,1 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Anders Eide]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.15.43,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Silvio Fauner]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.15.48,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | [[Vegard Ulvang]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.16.13,1 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.16.15,6 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.16.22,0 |} </div> Dato: 3. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:430px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | <small> [[Marco Albarello]] <br /> [[Silvio Fauner]] <br /> Fabio Maj <br /> [[Fulvio Valbusa]]</small> | 1.42.54 |- valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | <small> [[Sergej Tsjepikov]] <br /> Mikhail Botvinov <br /> Sergej Tsjernykh <br /> [[Aleksej Prokurorov]]</small> | 1.43.36 |- valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | <small> [[Kristen Skjeldal]] <br /> [[Anders Eide]] <br /> [[Egil Kristiansen]] <br /> [[Thomas Alsgaard]]</small> | 1.43.53 |} </div> {{clear}} === Kombinert === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| [[Bjarte Engen Vik]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Knut Tore Apeland]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| +2.59 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Hannu Manninen]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=left| +3.05 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | Andrea Longo | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=left| +3.06 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | Jari Mantila | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=left| +3.30 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| [[Bård Jørgen Elden]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| +3.36 |} </div> Dato: 2.-3. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Hopprenn K 115 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Masahiko Harada]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align=right| 266,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Primož Peterka]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=right| 240,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Jani Soininen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 234,1 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Adam Małysz]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=right| 229,7 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| [[Jens Weißflog]] | align="left" | {{flagg|Tyskland}} | align=right| 229,5 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Mika Laitinen]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 227,7 |} </div> Dato: 3. mars<br /> {{clear}} ==Kvinner== ===30 km fellesstart, klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| [[Manuela Di Centa]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 27.38,1 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| [[Stefania Belmondo]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 27.48,8 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 28.12,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 28.19,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| [[Marit Mikkelsplass]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 28.20,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Kristina Šmigun-Vähi|Kristina Šmigun]] | align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} | align=left| 28.21,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 28.21,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Ljubov Jegorova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 28.32,3 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align=left| [[Olga Zavjalova|Olga Kornejeva]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 2.02,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Anita Moen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 29.07,3 |} </div> Dato: 2. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/80309aa8a85abfbf7c0be713ffd23c9a?page=13&searchText=fauner Gjengangeren 4. mars 1996] [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1996]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] 2ezga8ozjljtkqehfwv2tawrhv2fsgr Lahti-renna 1997 0 435797 3682146 3682143 2026-11-01T12:25:57Z Migne 2086 /* 15 km klassisk stil */ 3682146 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1997''' vart avvikla dagane frå 18. til 19. januar. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.15.28,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.15.53,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| Henrik Forsberg | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.44,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mathias Fredriksson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | [[Lars Håland]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Sture Sivertsen]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.16.58,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.07,1 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.09,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Niklas Jonsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.17.14,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 |align="left"| [[Øyvind Skaanes]] ||align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.22,0 |} </div> Dato: 19. januar<br /> <br style="clear:both;" /> === Tomannsstafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | style="text-align:center" | 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Maurizio Pozzi <br /> [[Giorgio di Centa]] | align=right| 47.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | 2 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | Ari Palolahti <br /> Jari Räsänen | align=right| +1,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | style="text-align:center" | 3 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Magnus Ingesson <br /> Håkan Nordbäck | align=right| +44,7 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1997]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] lcujd7xqgmfel6z56ftdq13fc8asq7i 3682147 3682146 2026-11-01T12:27:19Z Migne 2086 3682147 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1997''' vart avvikla dagane frå 18. til 19. januar. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.15.28,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.15.53,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| Henrik Forsberg | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.44,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mathias Fredriksson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | [[Lars Håland]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Sture Sivertsen]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.16.58,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.07,1 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.09,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Niklas Jonsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.17.14,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 |align="left"| [[Øyvind Skaanes]] |align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.22,0 |} </div> Dato: 19. januar<br /> <br style="clear:both;" /> === Tomannsstafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | style="text-align:center" | 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Maurizio Pozzi <br /> [[Giorgio di Centa]] | align=right| 47.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | 2 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | Ari Palolahti <br /> Jari Räsänen | align=right| +1,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | style="text-align:center" | 3 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Magnus Ingesson <br /> Håkan Nordbäck | align=right| +44,7 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/6fde1dd8c6a624ee31ceb10e53afcd46?page=33&searchText=smirnov Arbeiderbladet 20.januar 1997] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1997]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] ibo3ieu8bsmyq3yzd081r1qv2f652wy 3682192 3682147 2026-11-02T07:43:48Z Migne 2086 3682192 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1997''' vart avvikla dagane frå 18. til 19. januar. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.15.28,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.15.53,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| Henrik Forsberg | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.44,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mathias Fredriksson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | [[Lars Håland]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Sture Sivertsen]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.16.58,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.07,1 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.09,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Niklas Jonsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.17.14,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 |align="left"| [[Øyvind Skaanes]] |align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.22,0 |} </div> Dato: 19. januar<br /> <br style="clear:both;" /> === Tomannsstafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | style="text-align:center" | 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Maurizio Pozzi <br /> [[Giorgio di Centa]] | align=right| 47.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | 2 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | Ari Palolahti <br /> Jari Räsänen | align=right| +1,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | style="text-align:center" | 3 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Magnus Ingesson <br /> Håkan Nordbäck | align=right| +44,7 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === Tomannsstafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | style="text-align:center" | 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Sabina Valbusa <br /> [[Stefania Belmondo]] | align=right| 47.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | 2 | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] <br />[[Jelena Välbe]] | align=right| +1,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | style="text-align:center" | 3 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Anita Moen]] <br /> [[Trude Dybendahl]] | align=right| +44,7 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/6fde1dd8c6a624ee31ceb10e53afcd46?page=33&searchText=smirnov Arbeiderbladet 20.januar 1997] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1997]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] 8ei12ioc8ms6wiqab009sinn2bn3xhg 3682194 3682192 2026-11-02T07:45:43Z Migne 2086 /* Tomannsstafett */ 3682194 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1997''' vart avvikla dagane frå 18. til 19. januar. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.15.28,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.15.53,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| Henrik Forsberg | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.44,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mathias Fredriksson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | [[Lars Håland]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Sture Sivertsen]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.16.58,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.07,1 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.09,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Niklas Jonsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.17.14,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 |align="left"| [[Øyvind Skaanes]] |align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.22,0 |} </div> Dato: 19. januar<br /> <br style="clear:both;" /> === Tomannsstafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | style="text-align:center" | 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Maurizio Pozzi <br /> [[Giorgio di Centa]] | align=right| 47.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | 2 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | Ari Palolahti <br /> Jari Räsänen | align=right| +1,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | style="text-align:center" | 3 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Magnus Ingesson <br /> Håkan Nordbäck | align=right| +44,7 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== === Tomannsstafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | style="text-align:center" | 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Sabina Valbusa <br /> [[Stefania Belmondo]] | align=right| 33.07,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | 2 | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] <br />[[Jelena Välbe]] | align=right| +0,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | style="text-align:center" | 3 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Anita Moen]] <br /> [[Trude Dybendahl]] | align=right| +1,1 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/6fde1dd8c6a624ee31ceb10e53afcd46?page=33&searchText=smirnov Arbeiderbladet 20.januar 1997] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1997]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] 41poqpb6wvedojak24msb0y7w0s4z4m 3682198 3682194 2026-11-02T07:57:11Z Migne 2086 /* Kvinner */ 3682198 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1997''' vart avvikla dagane frå 18. til 19. januar. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.15.28,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.15.53,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| Henrik Forsberg | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.44,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mathias Fredriksson]] | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | [[Lars Håland]] | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.16.50,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Sture Sivertsen]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.16.58,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.07,1 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.09,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Niklas Jonsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.17.14,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 |align="left"| [[Øyvind Skaanes]] |align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.22,0 |} </div> Dato: 19. januar<br /> <br style="clear:both;" /> === Tomannsstafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | style="text-align:center" | 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Maurizio Pozzi <br /> [[Giorgio di Centa]] | align=right| 47.07,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | 2 | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | Ari Palolahti <br /> Jari Räsänen | align=right| +1,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | style="text-align:center" | 3 | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | Magnus Ingesson <br /> Håkan Nordbäck | align=right| +44,7 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== ===15 km, klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| [[Marit Mikkelsplass]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 43.27,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Jelena Välbe]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 43.56,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align=left| [[Stefania Belmondo]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 44.27,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 44.40,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| [[Bente Martinsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 45.07,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Olga Danilova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 45.12,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Trude Dybendahl]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 45.25,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| [[Elin Nilsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 45.35,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Anita Moen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 45.52,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align=left| [[Julija Tsjepalova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 46.12,8 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> === Tomannsstafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | style="text-align:center" | 1 | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | Sabina Valbusa <br /> [[Stefania Belmondo]] | align=right| 33.07,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | style="text-align:center" | 2 | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | [[Nina Gavriljuk]] <br />[[Jelena Välbe]] | align=right| +0,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | style="text-align:center" | 3 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | [[Anita Moen]] <br /> [[Trude Dybendahl]] | align=right| +1,1 |} </div> Dato: 18. januar<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/6fde1dd8c6a624ee31ceb10e53afcd46?page=33&searchText=smirnov Arbeiderbladet 20.januar 1997] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1997]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] j6m5np46xeb4mcgg67gxtquwi1bnhkw Lahti-renna 1998 0 435798 3682148 3681985 2026-11-01T12:47:11Z Migne 2086 3682148 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1998''' vart avvikla dagane frå 6. til 8. mars. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.16.06,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.16,1 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | [[Frode Estil]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.36,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.17.53,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left"| Fabio Maj | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.18.07,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Mikhail Botvinov]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 1.18.15,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.18.22,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.18.27,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.18.38,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.18.39,5 |} </div> Dato: 8. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/5cbf4c6a5b912322564ff7f747bd6518?page=21&searchText=smirnov Fremtiden 9. mars 1998] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1998]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] pkgr9fhkgovnwpn76oh6o1ijxrthnbn 3682199 3682148 2026-11-02T08:10:58Z Migne 2086 3682199 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1998''' vart avvikla dagane frå 6. til 8. mars. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.16.06,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.16,1 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | [[Frode Estil]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.36,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.17.53,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left"| Fabio Maj | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.18.07,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Mikhail Botvinov]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 1.18.15,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.18.22,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.18.27,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.18.38,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.18.39,5 |} </div> Dato: 8. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== ===15 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| [[Stefania Belmondo]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 38.49,3 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 39.03,8 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.07,6 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| [[Julija Tsjepalova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.09,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Olga Danilova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.12,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Irina Taranenko | align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}} | align=left| 40.23,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Marit Mikkelsplass]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.30,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| [[Elin Nilsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.42,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align=left| [[Trude Dybendahl]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.46,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align=left| [[Bente Martinsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.49,6 |} </div> Dato: 7. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/5cbf4c6a5b912322564ff7f747bd6518?page=21&searchText=smirnov Fremtiden 9. mars 1998] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1998]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] anqwgx4c5ygy95m42vv4iekd7sdjctc 3682200 3682199 2026-11-02T08:24:55Z Migne 2086 /* Kvinner */ 3682200 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1998''' vart avvikla dagane frå 6. til 8. mars. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.16.06,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.16,1 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | [[Frode Estil]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.36,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.17.53,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left"| Fabio Maj | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.18.07,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Mikhail Botvinov]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 1.18.15,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.18.22,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.18.27,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.18.38,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.18.39,5 |} </div> Dato: 8. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== ===15 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| [[Stefania Belmondo]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 38.49,3 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 39.03,8 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.07,6 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| [[Julija Tsjepalova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.09,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Olga Danilova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.12,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Irina Taranenko | align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}} | align=left| 40.23,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Marit Mikkelsplass]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.30,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| [[Elin Nilsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.42,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align=left| [[Trude Dybendahl]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.46,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align=left| [[Bente Martinsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.49,6 |} </div> Dato: 7. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:430px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | <small> [[Olga Danilova]]<br /> [[Nina Gavriljuk]] <br />[[Larisa Lazutina]] <br />[[Julija Tsjepalova]]</small> | 53.15,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | <small> [[Bente Martinsen]]<br />[[Marit Mikkelsplass]]<br />[[Elin Nilsen]] <br /> [[Trude Dybendahl]]</small> | +31,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} II | align="left" | <small> [[Svetlana Nagejkina]] <br /> [[Natalija Masolkina]] <br /> [[Olga Kornejeva]] <br /> Irina Skladneva</small> | +52,2 |} </div> Dato: 8. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/5cbf4c6a5b912322564ff7f747bd6518?page=21&searchText=smirnov Fremtiden 9. mars 1998] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1998]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] biee6n49ys4mlzqkv447zm4xmo20pqu 3682202 3682200 2026-11-02T08:33:25Z Migne 2086 /* Karar */ 3682202 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1998''' vart avvikla dagane frå 6. til 8. mars. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Vladimir Smirnov]] | align=left| {{flagg|Kasakhstan|lenke}} | align=right| 1.16.06,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Thomas Alsgaard]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.16,1 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | [[Frode Estil]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.17.36,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Mika Myllylä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.17.53,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left"| Fabio Maj | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.18.07,5 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Mikhail Botvinov]] | align="left" |{{flagg|Austerrike|lenke}} | align=right| 1.18.15,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.18.22,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Jari Isometsä]] | align="left" |{{flagg|Finland|lenke}} | align=right| 1.18.27,8 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left" | [[Fulvio Valbusa]] | align="left" |{{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.18.38,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.18.39,5 |} </div> Dato: 7. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === 4 x 10 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:430px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | <small> [[Harri Kirvesniemi]]<br />[[Mika Myllylä]]<br />Sami Repo<br />[[Jari Isometsä]]</small> | 1.36.55,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | <small> [[Frode Estil]] <br /> [[Sture Sivertsen]] <br /> [[Anders Eide]] <br /> [[Thomas Alsgaard]]</small> | +28,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | <small> Vladimir Legotin<br />[[Aleksej Prokurorov]]<br />Andrej Nutrikhin<br />[[Sergej Tsjepikov]] </small> | +28,6 |} </div> Dato: 8. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kvinner== ===15 km fristil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| [[Stefania Belmondo]] | align=left| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 38.49,3 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | [[Larisa Lazutina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 39.03,8 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | [[Svetlana Nagejkina]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.07,6 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align=left| [[Julija Tsjepalova]] | align=left| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.09,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Olga Danilova]] | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align=left| 40.12,0 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align=left| Irina Taranenko | align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}} | align=left| 40.23,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align=left| [[Marit Mikkelsplass]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.30,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| [[Elin Nilsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.42,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align=left| [[Trude Dybendahl]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.46,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align=left| [[Bente Martinsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=left| 40.49,6 |} </div> Dato: 7. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === 4 x 5 km stafett === <div style="float:left;text-align:left;padding-right:15px"> {| class="wikitable float-left" style="background-color:#FFFFFF; width:430px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:35%" | Land ! style="width:45%" | Utøvarar ! style="width:15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! align=center| 1 | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} | align="left" | <small> [[Olga Danilova]]<br /> [[Nina Gavriljuk]] <br />[[Larisa Lazutina]] <br />[[Julija Tsjepalova]]</small> | 53.15,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! align=center| 2 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | <small> [[Bente Martinsen]]<br />[[Marit Mikkelsplass]]<br />[[Elin Nilsen]] <br /> [[Trude Dybendahl]]</small> | +31,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! align=center| 3 | align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} II | align="left" | <small> [[Svetlana Nagejkina]] <br /> [[Natalija Masolkina]] <br /> [[Olga Kornejeva]] <br /> Irina Skladneva</small> | +52,2 |} </div> Dato: 8. mars<br /> <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/5cbf4c6a5b912322564ff7f747bd6518?page=21&searchText=smirnov Fremtiden 9. mars 1998] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1998]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] r3dera6ni8ia65g1d1ght8uif6cp7it Lahti-renna 1999 0 435799 3682149 3681990 2026-11-01T12:56:34Z Migne 2086 3682149 wikitext text/x-wiki '''Dei årlege internasjonale skirenna i [[Lahti]] 1999''' vart avvikla dagane frå 6. til 7. mars. Norske [[Bjørn Dæhlie]] vann 15-kilometeren og [[Bente Martinsen]] vart nummer 2 på 10 km, medan [[Frode Estil]] vart tredjemann på 15 km. ==Karar== === 30 km klassisk stil=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 430px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | 1 | align=left| [[Bjørn Dæhlie]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 38.48,7 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align=left| Vladimir Vilisov | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 38.59,9 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | [[Frode Estil]] | {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 39.01,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Erling Jevne]] | align="left" |{{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 39.07,4 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align=left| Anders Bergström | align="left" |{{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 39.11,7 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 |align="left"| [[Espen Bjervig]] |align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 39.11,9 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left"| Ivan Bátory | align="left"| {{flagg|Slovakia|lenke}} | align=right| 39.14,2 |- style="background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align=left| Vitalij Denisov | align="left" |{{flagg|Russland|lenke}} | align=right| 39.21,6 |- style="background-color:#FFFFFF;" |} </div> Dato: 7. mars<br /> <br style="clear:both;" /> === Hopprenn, normalbakke K90 === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:440px" ! style="width:5%" | Plass ! style="width:45%" | Utøvar ! style="width:35%" | Land ! style="width:15%" | Poeng |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kazuyoshi Funaki]] | align="left" |{{flagg|Japan|lenke}} | align="left" | 125,5 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Reinhard Schwarzenberger]] | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 118,0 |- align="center" valign="top" style=" color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Sven Hannawald]] | align="left" |{{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 115,5 |- align="center" |} </div> '''Dato''': 6. mars <br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/992951c39e56c86792610b58c543ba11?page=27&searchText=funaki Dagsavisen 7. mars 1999] *[https://www.nb.no/items/d8573fd2ae14225f2b4444759dc9fc85?page=19&searchText=estil Dagsavisen 8. mars 1999] {{spire}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Sport i 1999]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Finland]] 2imrwmqsx9vysbzi3icqcpwxenjpqu5 Llanos de Moxos 0 435805 3682187 3682054 2026-11-02T07:21:11Z Roarjo 183 77 % av økoregionen verna: treng anna kjelde 3682187 wikitext text/x-wiki {{geoboks|skog| |kategori= økoregion | namn = Llanos de Moxos | viskart = nei | areal = 126100 | kart1 = Bolivien - Oekoregionen.png | kart1tekst = Llanos de Moxos indikert i klår grøn farge | bilete = | bilettekst = | land = Bolivia }} '''Llanos de Moxos''', òg kjend som Beni-savannen og Moxos-slettene, er ein tropisk [[savanne]]økoregion i [[Beni-departementet]] i det nordlege [[Bolivia]]. == Geografi, klima og natur == Llanos de Moxos dekkjer eit areal på 126 100 km² i låglandet i det nordlege Bolivia, med mindre delar i nabolanda [[Brasil]] og [[Peru]]. Det meste av Llanos de Moxos ligg innanfor departementa [[Beni-departementet|Beni]], [[Cochabamba-departementet|Cochabamba]], [[La Paz-departementet i Bolivia|La Paz]], [[Pando-departementet|Pando]] og [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]]. Området ligg i det sørvestlege hjørnet av [[Amazonasbekkenet]], og er gjennomskore av ei rekkje elvar som drenerer austsida av [[Andesfjella]]. Det lågtliggjande og flate landskapet, saman med nedbøren i regntida og snøsmeltinga i Andes, fører til at opptil halvparten av landområdet vert overfløymt delar av året. Llanos de Moxos er omgjeve av tropisk regnskog. I nord, vest og sør grensar området til økoregionen sørvestleg amazonsk fuktig skog, medan det i aust grensar til Madeira–Tapajós fuktige skogar. Klimaet i Llanos de Moxos er tropisk, med tydelege regn- og tørketider. Regntida varer vanlegvis frå desember til mai. Årsnedbøren varierer frå 1300 mm i aust til 2500 mm i vest. Økoregionen består av ein mosaikk av savannar og våtmarker, med skogkledde øyar og [[galleriskog]]ar langs elvane. Oversymjingar og brannar er viktige økologiske faktorar. Den store [[papegøye]]n [[blåstrupeara]] (''Ara glaucogularis''), som er kritisk truga, er [[endemisk]] for Llanos de Moxos.<ref name="IUCN"/> == Folkesetnad og historie == [[File:Pre-Columbian man-made causeway in Llanos de Moxos.jpg|mini|venstre|Førhistorisk vegfylling knyt to «skogøyar» saman i Llanos de Moxos i Bolivia]] Llanos de Moxos var eit viktig område for jordbruk i [[førkolumbisk tid]], og ser ut til å ha vore eit tidleg senter for domestisering av plantar. Innbyggjarane bygde omfattande jordbruksanlegg, mellom anna opphøgde åkrar, vegar, kanalar og om lag 4700 skogkledde jordhaugar innanfor eit område på 50 000 km². <!--Anlegga vart bygde i perioden frå om lag 8850 f.Kr. til om lag 1450 e.Kr. Dei dyrka mellom anna maniok frå om lag 8350 f.Kr., squash frå om lag 8250 f.Kr. og mais frå om lag 4850 f.Kr.--> Fleire av dei domestiserte kulturplantane, mellom anna [[maniok]], [[squash]], jordnøtter, visse chilivariantar og nokre bønnesortar, er genetisk svært nærskylde ville artar som veks i Llanos de Moxos. Dette tyder på at dei vart domestiserte i området. Folket laga dekorert keramikk, vov bomullsstoff og gravla somme stader dei døde i store gravurner. Dei eldste dateringane for kultivering av plantar i området er frå meir enn 8000 år før vår tidsrekning.<ref name=upf/> [[Casarabe-kulturen]] eksisterte i Llanos de Moxos frå om lag 400 til 1400 e.Kr. I denne perioden etablerte han omfattande busetjingar. Årsakene til at kulturen gjekk tilbake, er framleis uklåre, men miljøendringar kan ha spela ei rolle. Sjølv om [[europear]]ane kom til [[Sør-Amerika]] mot slutten av 1400-talet, byrja dei ikkje å busetje seg i Llanos de Moxos før ca. 200 år seinare. Misjonsstasjonane som [[jesuittmisjon]]ærar grunnla på 1600- og 1700-talet, utvikla seg etter kvart til mange av dei moderne byane i regionen. == Vern og trugsmål == I 2013 vart Llanos de Moxos utpeikt til eit verna våtmarksområde under [[Ramsarkonvensjonen]]. På det tidspunktet var det det største verna våtmarksområdet i verda.<ref name=panda/> Ei vurdering frå 2017 viste at 96 126 km², eller 77 % av økoregionen, låg innanfor verna område.{{tr}}<!--<ref name = dinerstein/>--> == Kjelder == {{reflist|refs= <ref name="IUCN">{{cite iucn |author=BirdLife International. |year=2021 |title=''Ara glaucogularis'' |volume=2021 |article-number=e.T22685542A196624397 |doi=10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22685542A196624397.en |access-date=1. november 2026 }}</ref> <ref name=upf>{{Kjelde www |tittel=Earliest humans in the Amazon created thousands of “forest islands” as they tamed wild plants for food |dato=8. april 2020 |url=https://www.upf.edu/en/web/humanitats/noticies/-/asset_publisher/tclOfFgGUeZL/content/els-primers-humans-de-l-amazonia-van-crear-milers-d-illes-de-bosc-alhora-que-domesticaven-plantes-silvestres-per-al-seu-consum/10193/maximized |utgjevar=Universitat Pompeu Fabra, Barcelona |vitja=1. november 2026 }}</ref> <ref name=panda>{{Cite web |title=Bolivia designates world’s largest protected wetland |url=https://wwf.panda.org/wwf_news/?207426/Bolivia-designates-worlds-largest-protected-wetland |access-date=1. november 2026 |website=[[World Wildlife Fund]] |language=en}}</ref> <!-- Material supp. forsvunnet? <ref name = dinerstein>{{cite journal|author1=Dinerstein, Eric|author2=Olson, David|title=An Ecoregion-Based Approach to Protecting Half the Terrestrial Realm|journal=BioScience|year=2017|volume=67|issue=6|pages=534–545; Supplemental material 2 table S1b|display-authors=etal|doi=10.1093/biosci/bix014|pmid=28608869|pmc=5451287}}</ref>--> }} {{refopning}} * ''Denne artikkelen er ei omsetjing av delar av artikkelen «[[:en:Llanos de Moxos|Llanos de Moxos]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. november 2026'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{kjelde www |tittel=Central South America: Northern Bolivia |url=https://ecoregions.worldwildlife.org/ecoregions/nt0702/ |utgjevar=World Wildlife Fund |forfattar=Robin Sears og Robert Langstroth |vitja=1. november 2026 }} * {{kjelde www |tittel=Beni Savanna |url=https://www.oneearth.org/ecoregions/beni-savanna/ |utgjevar=One Earth |forfattar=Jan Schipper |vitja=1. november 2026 |dato=23. september 2020}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Økoregionar i Sør-Amerika]] [[Kategori:Boliviansk geografi]] finhjhgwvphjb9prp45cahyn1vdnqn6 Teulada 0 435812 3682158 2026-11-01T13:36:22Z HerVal7752 105842 Fleirtyding 3682158 wikitext text/x-wiki '''Teulada''' kan visa til: * [[Teulada i Spania]], ein kommune som ligg i provinsen Alicante * [[Teulada i Italia]], ein kommune som ligg sør på Sardinia {{fleirtyding}} h9syid19pjok9v0cp508g6o1zz63h6k Jakob Martin Strid 0 435813 3682179 2026-11-01T19:57:46Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/26010022|Jakob Martin Strid]]» 3682179 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}}'''Jakob Martin Strid''' (fødd [[1972]]) er ein [[Danmark|dansk]] teikneserieskaparar, barnebokforfattar og [[illustratør]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.strid.dk/|tittel=Offisielt nettsted}}</ref><ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref> Strid debuterte i bokform i 1997 med teikneserien ''Vi hader alting!!'', som tidlegare hadde stått på trykk i vekekavisa ''[[Socialisten Weekend|Socialist Weekend]]''. Han er likevel særleg kjent for den [[Satire|satiriske]] [[Teikneserie|teikneserien]] ''Strid,'' som gjekk i den danske avisa ''[[Politiken|Politikken]]'' i periodane 2000-2001 og 2002-2003. I serien er Strid sjølv hovudperson, teikna som ein liten, strihåra mann som kommenterer politiske samfunnsforhold og aktuelle mediapersonlegdommar gjennom spark og påfunn i mange retningar. Serien vekte både beundring og debatt, blant anna då den [[Venstresida|venstreorienterte]] Strid uttrykte sympati for [[Rote Armee Fraktion]], og fekk snart [[Kult|kultstatus]] for den særeigne stilen og stemmen sin. Han fekk [[Dan Turèll Prisen]] i 2001. Jakob Martin Strid har sidan òg laga fleire illustrerte barnebøker. Av dei har mange blitt omsette til norsk, mellom anna ''Mustafas kiosk'' (2000) og ''Da Lille Larsens hus blåste bort'' (2009). Strid sine seriar og bøker er prega av både sprudlande og underfundig fantasi. Teikningane er utførte i ein laussloppen og enkel [[Tusj|tusjstrek]] tydeleg påverka av dansk vitseteikning- og teikneserietradisjon. I 2006 fekk Strid Statens Kunstfond sitt treårige stipend, i 2007 Søren Gyldendals Studiereiselegat, i 2009 Kulturministeriets Illustratørpris for teikneserien ''Strid'' og i 2012 Gyldendals Barnebokpris. I 2024 blei han tildelt [[Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris]] for ''Den fantastiske bus''.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.norden.org/no/nominee/vinner-av-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2024|tittel=Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024 {{!}} Nordisk samarbeid|språk=nb|verk=www.norden.org|vitja=2024-12-19}}</ref> == Utgjevingar == == Bibliografi == * 1999 ''[[Mustafas kiosk|Mustafas kiosk og andre rim for børn]]'' (på norsk som ''Mustafas kiosk og andre rim for barn'' 2000) * 1999 ''Rejsen til jorden'' (på norsk som ''Reisen til jorden'' 2001) * 2001 ''Dimitri 9mm. Porcelænsdragen og andre historier'' * 2002 ''Den skaldede mand og andre historier for børn og voksne'' (på norsk som '' Den dumme mannen og andre historier for barn og voksne'' 2005) * 2004 ''STRID'' * 2005 ''Lille frø'' (på norsk som ''Lille Frosk'' 2005) * 2006 ''Min mormors gebis'' (på norsk som ''Min mormors gebiss '' 2010) * 2007 ''Strid - Decimal 0.4'' * 2008 ''Da Lille Madsens hus blæste væk'' (på norsk som ''Da lille Larsens hus blåste vekk'' 2009) * 2012 ''Den utrolige historie om den kæmpestore pære'' (Utgitt som animasjonsfilm – ''[[Den utrolige historien om den kjempestore pæra]]'' 2017) * 2023 ''Den fantastiske bus'' (på norsk som ''Den fantastiske bussen - eller hvordan vi kom fra A til B'' 2025) ; Mimbo Jimbo-serien * 2010 ''Mimbo Jimbo'' * 2011 ''Mimbo Jimbo laver kunst'' * 2012 ''Mimbo Jimbo og de store elefanter'' * 2013 ''Mimbo Jimbo besøger en ven'' (norsk ''Mimbo Jimbo besøker en venn'' 2014) * 2014 ''Mimbo Jimbo og den lange vinter'' (norsk ''Mimbo Jimbo og den lange vinteren'' 2015) * 2015 ''Mimbo Jimbo bygger et fyrtårn'' * 2018 ''Da Mumbo Jumbo blev kæmpestor'' (norsk ''Da Mumbo Jumbo ble kjempestor'' 2019) * 2018 ''Lær engelsk med Mimbo Jimbo'' * 2019 ''Flyvebogen - Rejsen til monstrenes ø'' * 2020 ''I form med Tapiren!'' === Avisstriper === * 1995 ''Tales from the Future'' * 1997 ''Vi Hader Alting!!'' (utgitt på [[Forlaget Politisk revy]], København) * 1999 ''Jorden går under i år 2000'' * 2002 ''Strids værste!!! – goe gamle striber fra før verden gik af lave'' * 2001 ''Den store strid – 300 striber der rystede Danmark'' (publisert i ''[[Politiken]]'') * 2002 ''Den store strid 2 – Nu med pave'' (publisert i ''Politiken'') == Kjelder == <references /> {{Autoritetsdata}} euqj3xv2t0bjmih1bhdqg4zk4dplt42 3682180 3682179 2026-11-01T19:59:01Z Ranveig 39 3682180 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Jakob Martin Strid''' ({{datoar}}) er ein [[Danmark|dansk]] teikneserieskaparar, barnebokforfattar og [[illustratør]].<ref>{{Kjelde www|url=http://www.strid.dk/|tittel=Offisielt nettsted}}</ref><ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref> Strid debuterte i bokform i 1997 med teikneserien ''Vi hader alting!!'', som tidlegare hadde stått på trykk i vekekavisa ''[[Socialisten Weekend|Socialist Weekend]]''. Han er likevel særleg kjent for den [[Satire|satiriske]] [[Teikneserie|teikneserien]] ''Strid,'' som gjekk i den danske avisa ''[[Politiken|Politikken]]'' i periodane 2000-2001 og 2002-2003. I serien er Strid sjølv hovudperson, teikna som ein liten, strihåra mann som kommenterer politiske samfunnsforhold og aktuelle mediapersonlegdommar gjennom spark og påfunn i mange retningar. Serien vekte både beundring og debatt, blant anna då den [[Venstresida|venstreorienterte]] Strid uttrykte sympati for [[Rote Armee Fraktion]], og fekk snart [[Kult|kultstatus]] for den særeigne stilen og stemmen sin. Han fekk [[Dan Turèll Prisen]] i 2001. Jakob Martin Strid har sidan òg laga fleire illustrerte barnebøker. Av dei har mange blitt omsette til norsk, mellom anna ''Mustafas kiosk'' (2000) og ''Da Lille Larsens hus blåste bort'' (2009). Strid sine seriar og bøker er prega av både sprudlande og underfundig fantasi. Teikningane er utførte i ein laussloppen og enkel [[Tusj|tusjstrek]] tydeleg påverka av dansk vitseteikning- og teikneserietradisjon. I 2006 fekk Strid Statens Kunstfond sitt treårige stipend, i 2007 Søren Gyldendals Studiereiselegat, i 2009 Kulturministeriets Illustratørpris for teikneserien ''Strid'' og i 2012 Gyldendals Barnebokpris. I 2024 blei han tildelt [[Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris]] for ''Den fantastiske bus''.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.norden.org/no/nominee/vinner-av-nordisk-rads-barne-og-ungdomslitteraturpris-2024|tittel=Vinner av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024 {{!}} Nordisk samarbeid|språk=nb|verk=www.norden.org|vitja=2024-12-19}}</ref> == Utgjevingar == == Bøker == * 1999 ''[[Mustafas kiosk|Mustafas kiosk og andre rim for børn]]'' (på norsk som ''Mustafas kiosk og andre rim for barn'' 2000) * 1999 ''Rejsen til jorden'' (på norsk som ''Reisen til jorden'' 2001) * 2001 ''Dimitri 9mm. Porcelænsdragen og andre historier'' * 2002 ''Den skaldede mand og andre historier for børn og voksne'' (på norsk som '' Den dumme mannen og andre historier for barn og voksne'' 2005) * 2004 ''STRID'' * 2005 ''Lille frø'' (på norsk som ''Lille Frosk'' 2005) * 2006 ''Min mormors gebis'' (på norsk som ''Min mormors gebiss '' 2010) * 2007 ''Strid - Decimal 0.4'' * 2008 ''Da Lille Madsens hus blæste væk'' (på norsk som ''Da lille Larsens hus blåste vekk'' 2009) * 2012 ''Den utrolige historie om den kæmpestore pære'' (Utgitt som animasjonsfilm – ''[[Den utrolige historien om den kjempestore pæra]]'' 2017) * 2023 ''Den fantastiske bus'' (på norsk som ''Den fantastiske bussen - eller hvordan vi kom fra A til B'' 2025) ; Mimbo Jimbo-serien * 2010 ''Mimbo Jimbo'' * 2011 ''Mimbo Jimbo laver kunst'' * 2012 ''Mimbo Jimbo og de store elefanter'' * 2013 ''Mimbo Jimbo besøger en ven'' (norsk ''Mimbo Jimbo besøker en venn'' 2014) * 2014 ''Mimbo Jimbo og den lange vinter'' (norsk ''Mimbo Jimbo og den lange vinteren'' 2015) * 2015 ''Mimbo Jimbo bygger et fyrtårn'' * 2018 ''Da Mumbo Jumbo blev kæmpestor'' (norsk ''Da Mumbo Jumbo ble kjempestor'' 2019) * 2018 ''Lær engelsk med Mimbo Jimbo'' * 2019 ''Flyvebogen - Rejsen til monstrenes ø'' * 2020 ''I form med Tapiren!'' === Avisstriper === * 1995 ''Tales from the Future'' * 1997 ''Vi Hader Alting!!'' (utgitt på [[Forlaget Politisk revy]], København) * 1999 ''Jorden går under i år 2000'' * 2002 ''Strids værste!!! – goe gamle striber fra før verden gik af lave'' * 2001 ''Den store strid – 300 striber der rystede Danmark'' (publisert i ''[[Politiken]]'') * 2002 ''Den store strid 2 – Nu med pave'' (publisert i ''Politiken'') == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jakob Martin Strid|Jakob Martin Strid]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. november 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danske teiknarar]] jig99743nx32c1411almjskeu0qbzvw Rán Flygenring 0 435814 3682181 2026-11-01T20:04:41Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/56109554|Rán Flygenring]]» 3682181 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar|namn=Rán Flygenring|pseudonym=|yrke=[[Illustratör]], [[författare]]|språk=Isländska|genre=|signatur=}}'''Rán Flygenring''' (fødd [[14. oktober]] [[1987]] i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]]) er ein islandsk teiknserieskapar, [[illustratør]] og [[forfattar]].<ref>{{Webbref|titel=Austurglugginn - 19. tölublað (20.05.2021) - Tímarit.is|url=https://timarit.is/page/7702557?iabr=on|verk=timarit.is|hämtdatum=2023-10-31}}</ref><ref>{{Webbref|titel=Rán Flygenring {{!}} Nordiskt samarbete|url=https://www.norden.org/sv/nominee/ran-flygenring|verk=www.norden.org|hämtdatum=2023-10-31|språk=sv}}</ref> Ho blei tildelt [[Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris]] 2023 for biletboka ''Eldgos''.<ref>{{Webbref|titel=Rán Flygenring fick Nordiska rådets barn- och ungdomslitteraturpris 2023|url=https://www.norden.org/sv/news/ran-flygenring-fick-nordiska-radets-barn-och-ungdomslitteraturpris-2023|verk=www.norden.org|hämtdatum=2023-10-31|språk=sv}}</ref> Ho har skrive eller illustrert bøker som finst på islandsk, svensk, tysk eller engelsk. == Kjelder == <references /> [[Kategori:Folk frå Trøndelag]] [[Kategori:Islandske biletkunstnarar]] [[Kategori:Islandske forfattarar]] gtldtys7fxbwmf3ntve5i2yb2zijnfn 3682182 3682181 2026-11-01T20:26:38Z Ranveig 39 Verkliste frå iswiki 3682182 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar|fødestad=Trøndelag}} '''Rán Flygenring''' ({{datoar|sortering=Ran Flygenring}}) er ein islandsk [[teikneserie]]skapar, [[illustratør]] og [[forfattar]].<ref>{{Webbref|titel=Austurglugginn - 19. tölublað (20.05.2021) - Tímarit.is|url=https://timarit.is/page/7702557?iabr=on|verk=timarit.is|hämtdatum=2023-10-31}}</ref><ref>{{Webbref|titel=Rán Flygenring {{!}} Nordiskt samarbete|url=https://www.norden.org/sv/nominee/ran-flygenring|verk=www.norden.org|hämtdatum=2023-10-31|språk=sv}}</ref> Ho blei tildelt [[Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris]] 2023 for biletboka ''Eldgos''.<ref>{{Webbref|titel=Rán Flygenring fick Nordiska rådets barn- och ungdomslitteraturpris 2023|url=https://www.norden.org/sv/news/ran-flygenring-fick-nordiska-radets-barn-och-ungdomslitteraturpris-2023|verk=www.norden.org|hämtdatum=2023-10-31|språk=sv}}</ref> Ho har skrive eller illustrert bøker som finst på islandsk, svensk, tysk eller engelsk. == Ritaskrá == {| class="wikitable" !Ár !Tittel !Merknad |- |2009 |''Stundum'' | |- |2011 |''Frerk, du Zwerg'' |saman med Finn-Ole Heinrich |- |2011 |''Blöðrur yfir Reykjavík – Hirðteiknari Reykjavíkurborgar'' | |- |2013 |''Ógæfa teiknimyndasaga'' |saman med [[Hugleikur Dagsson|Hugleiki Dagssyni]] |- |2013 |''Die erstaunlichen Abenteuer der Maulina Schmitt – Mein kaputtes Königreich'' |saman med Finn-Ole Heinrich |- |2014 |''Bjór - Umhverfis heiminn á 120 glösum'' |saman med Höskuldi Sæmundssyni og [[Stefán Pálsson|Stefáni Pálssyni]] |- |2014 |''Die erstaunlichen Abenteuer der Maulina Schmitt – Ende des Universums'' |saman med Finn-Ole Heinrich |- |2014 |''Die erstaunlichen Abenteuer der Maulina Schmitt – Warten auf Wunder'' |saman med Finn-Ole Heinrich |- |2015 |''Vín - Umhverfis heiminn á 110 flöskum'' |saman med Steingrími Sigurgeirssyni, [[Lóa Hlín Hjálmtýsdóttir|Lóu Hjálmtýsdóttur]] og Siggu Björg |- |2017 |''FUGLAR'' |saman med Hjörleifi Hjartarsyni |- |2018 |''Die Reise zum Mittelpunkt des Waldes'' |saman med Finn-Ole Heinrich |- |2018 |''Sagan um Skarphéðin Dungal'' |saman med Hjörleifi Hjartarsyni |- |2019 |''VIGDÍS – bókin um fyrsta konuforsetann'' | |- |2019 |''Wie der Wahnsinn mir die Welt erklärte'' |saman med Ditu Zipfel |- |2021 |''Koma jól?'' |saman med [[Hallgrímur Helgason|Hallgrími Helgasyni]] |- |2021 |''Alexander Daníel Hermann Dawidsson: Bannað að eyðileggja'' |saman med [[Gunnar Helgason|Gunnari Helgasyni]] |- |2021 |''Drottningin sem kunni allt nema...'' |saman med [[Gunnar Helgason|Gunnari Helgasyni]] |- |2022 |''Eldgos'' | |- |2023 |''Álfar'' |saman med Hjörleifi Hjartarsyni |- |2023 |''Bannað að drepa'' |saman med [[Gunnar Helgason|Gunnari Helgasyni]] |- |2024 |''Tjörnin'' | |- |2025 |''Blaka'' | |} == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Rán Flygenring|Rán Flygenring]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, og «[[:is:|Rán Flygenring]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}} den 1. november 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Trøndelag]] [[Kategori:Islandske biletkunstnarar]] [[Kategori:Islandske forfattarar]] 7js7qu003ht9tr2s0t6dhz1jowmm77j Verdscupen i langrenn 2004/Kvinner 0 435815 3682186 2026-11-02T07:14:09Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Verdscupen i langrenn for kvinner i 2004-sesongen''' omfatta 26 individuelle tevlingar og 9 stafettar,medrekna fire vekslings-stafettar. Dei 26 individuelle renna bestod av åtte tevlingar à 10 kilometer, sju på 15 km, ei tremil, åtte sprintrenn og eit 70 km langt turrenn. Tevlingane tok til 25. oktober 2003 og vart avslutta 13. mars 2004. Renna fann stad i Düsseldorf (2) og Oberstdorf (2) i Tyskland, Beitostølen (2), Trondheim, Drammen og Oslo i Noreg, Kuusam…» 3682186 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i langrenn for kvinner i 2004-sesongen''' omfatta 26 individuelle tevlingar og 9 stafettar,medrekna fire vekslings-stafettar. Dei 26 individuelle renna bestod av åtte tevlingar à 10 kilometer, sju på 15 km, ei tremil, åtte sprintrenn og eit 70 km langt turrenn. Tevlingane tok til 25. oktober 2003 og vart avslutta 13. mars 2004. Renna fann stad i Düsseldorf (2) og Oberstdorf (2) i Tyskland, Beitostølen (2), Trondheim, Drammen og Oslo i Noreg, Kuusamo (2) og Lahti (3) i Finland, Toblach (2), Val di Fiemme (2) og Pragelato (2) i Italia, Davos (2) i Sveits, Ramsau i Austerrike, Falun, Stockholm og Umeå (2) i Sverige, Otepää (2) i Estland, Nové Město na Moravě (2) i Tsjekkia, La Clusaz (2) i Frankrike. [[Gabriella Paruzzi]] frå Italia sigra i den totale verdscupen framom norske [[Marit Bjørgen]]. Bjørgen vart nummer 1 i ni enkeltrenn og norske stafettlag vann åtte av ni stafett-tevlingar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skilanglauf-Weltcup 2003/04|Skilanglauf-Weltcup 2003/04]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 2. november 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Verdscupen i langrenn|2004]] [[Kategori:Sport i 2004]] 1748hr38klad3g46c9rs6feasbnj73n 3682191 3682186 2026-11-02T07:36:52Z Migne 2086 3682191 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i langrenn for kvinner i 2004-sesongen''' omfatta 25 individuelle tevlingar og 9 stafettar, medrekna fire vekslings-stafettar. Dei 25 individuelle renna bestod av åtte tevlingar à 10 kilometer, sju på 15 km, ei tremil, åtte sprintrenn og eit 70 km langt turrenn. Tevlingane tok til 25. oktober 2003 og vart avslutta 13. mars 2004. Renna fann stad i Düsseldorf (2) og Oberstdorf (2) i Tyskland, Beitostølen (2), Trondheim, Drammen og Oslo i Noreg, Kuusamo (2) og Lahti (3) i Finland, Toblach (2), Val di Fiemme (2) og Pragelato (2) i Italia, Davos (2) i Sveits, Ramsau i Austerrike, Falun, Stockholm og Umeå (2) i Sverige, Otepää (2) i Estland, Nové Město na Moravě (2) i Tsjekkia, La Clusaz (2) i Frankrike. [[Gabriella Paruzzi]] frå Italia sigra i den totale verdscupen framom norske [[Marit Bjørgen]]. Bjørgen vart nummer 1 i sju enkeltrenn og norske stafettlag vann åtte av ni stafett-tevlingar. == Individuelt == {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass !! Utøvar!! Land!! Poeng !! Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left" | [[Gabriella Paruzzi]] || align="left"| {{flagg|Italia}} || 1228 || 3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 ||align=left| [[Marit Bjørgen]] || align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 1139 || 7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 ||align=left| [[Valentina Sjevtsjenko]] || align=left| {{flagg|Ukraina|lenke}} || 983 || 2 |- | 4 ||align=left| [[Hilde Gjermundshaug Pedersen]] || align=left| {{flagg|Noreg|lenke}} || 856 |- | 5 ||align="left" | [[Kristina Šmigun-Vähi|Kristina Šmigun]] || align="left" |{{flagg|Estland|lenke}} || 853 || 4 |- | 6 ||align=left| [[Virpi Kuitunen]] || align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 848 || 1 |- | 7 ||align="left" | [[Claudia Künzel]] || align="left" | {{flagg|Tyskland}} || 762 || 1 |- | 8 || align="left" | [[Olga Zavjalova]] || align="left" | {{flagg|Russland|lenke}} || 664 |- | 9 || align="left" | [[Kateřina Neumannová]] || align="left" |{{flagg|Tsjekkia|lenke}} || 629 || 4 |- | 10 || align="left" | Sabina Valbusa || align="left"| {{flagg|Italia}} || 554 || 1 |- | 11 ||align="left" | [[Evi Sachenbacher]] || align="left" | {{flagg|Tyskland}} || 504 |- | 12 || align="left" | [[Julija Tsjepalova]] || align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} || 460 || 2 |- | 13 ||align="left" | [[Vibeke Skofterud]] || align="left" | {{flagg|Noreg}} || 437 |- | 14 ||align="left" | [[Aino-Kaisa Saarinen]] ||align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 435 |- | 15 ||align=left| [[Anna Dahlberg]] || align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 421 |- | 16 ||align="left" | [[Beckie Scott]] || align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} || 386 |- | 17 ||align="left" | Larisa Kurkina || align="left"| {{flagg|Russland|lenke}} || 357 |- | 18 ||align="left" | Manuela Henkel || align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} || 329 |- | 19 ||align=left| Elina Pienimäki || align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 282 |- | 20 ||align=left| Aljona Sidko || align=left| {{flagg|Russland|lenke}} || 249 |- | 21 ||align=left| Elin Ek || align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} || 248 |- | 22 ||align=left| Jekaterina Vorontsova || align=left| {{flagg|Russland|lenke}} || 240 |- | 23 ||align="left" | [[Petra Majdič]] || align="left" | {{flagg|Slovenia}} || 228 |- | 24 ||align="left"| [[Kristin Mürer Stemland]] ||align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} || 228 |- | 25 ||align=left| Kirsi Välimaa || align=left| {{flagg|Finland|lenke}} || 208 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Skilanglauf-Weltcup 2003/04|Skilanglauf-Weltcup 2003/04]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 2. november 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Nordiske greiner]] [[Kategori:Verdscupen i langrenn|2004]] [[Kategori:Sport i 2004]] 0g6ah3gokz0if5b4mir3z4wfucjmam0 Wikipedia:Utvald artikkel/Veke 48, 2026 4 435816 3682188 2026-11-02T07:27:11Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{framside bilete|Kutná Hora - pohled od Svaté Barbory.jpg|Sentrum av Kutná Hora.|:nn:Kutná Hora}} '''[[:nn:Kutná Hora|Kutná Hora]]''' er ein by og ein kommune med utvida fullmakter i distriktet Kutná Hora okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia. Byen ligg ved elva Vrchlice, om lag 56 km aust for Praha. Kutná Hora ligg på ein ås som hadde store mengder sølvmalm i fjellgrunnen. I motsetnad til andre gruvebyar vart han lagt oppå malmen, slik at alle gruve…» 3682188 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|Kutná Hora - pohled od Svaté Barbory.jpg|Sentrum av Kutná Hora.|:nn:Kutná Hora}} '''[[:nn:Kutná Hora|Kutná Hora]]''' er ein by og ein kommune med utvida fullmakter i distriktet Kutná Hora okres i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia. Byen ligg ved elva Vrchlice, om lag 56 km aust for Praha. Kutná Hora ligg på ein ås som hadde store mengder sølvmalm i fjellgrunnen. I motsetnad til andre gruvebyar vart han lagt oppå malmen, slik at alle gruvenedgangane ligg inni sjølve byen. I dag har byen om lag 21 000 innbyggjarar, og dei sentrale delane av byen har vore på UNESCO si verdsarvliste sidan 1995. Det eldste huset som framleis står er Det italienske hoffet frå slutten av 1200-talet, som tidlegare var kongeleg residens, gildehall/hoff og kongeleg myntstøyperi. Santa Barbarakatedralen (vigd til vernehelgenen for gruvearbeidarar) vart starta i 1368 og var meint å overstråle Karlskatedralen i Praha. Ho er eit godt døme på høggotisk byggekunst, men vart først fullført langt seinare. ''[[:nn:Kutná Hora|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' 4uo0on4dc68vmz2gmgsftvdp574wgg0 Brukar:Ranveig/Samosa 2 435817 3682189 2026-11-02T07:31:46Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1382623641|Samosa]]» 3682189 wikitext text/x-wiki {{Infoboks mat|namn=Samosa(s)|bilete=Samosas, snack food at Wikipedia's 16th Birthday celebration in Chittagong (01).jpg|type=Savoury turnover|region=[[South Asia]] and worldwide|hovudingrediens=Flour, vegetables (e.g. potatoes, onions, peas, lentils), spices, chilli peppers, mince, and cheese}}'''samosa''' ({{IPAc-en|s|ə|ˈ|m|oʊ|s|ə}}) (listenⓘ) '''kjeller''' shingara er ein frita [[Indisk mat|Indiansk subkontinent]]<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/topic/samosa|tittel=Samosa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20240904031849/https://www.britannica.com/topic/samosa|arkivdato=4 September 2024|verk=www.britannica.com|vitja=2022-11-16}}</ref> omsetning med ein salte fyling som mest består av [[Grønsak|grønsaker]] som krydde potatar, løyper og ærter, men kan inkludera [[ost]] som [[Panír|paner]], [[Kjøtt|kjøt]] eller til og med [[Matfisk|fisk]]. Namnet er opphav for det mellomperskiske ordet ''sambosag'' ({{Lang|fa|سنبوسگ}}) (som tyder "trøangelsk bakteri"). Den er laga i ulike former, inkludert ein triangel, ein kegel eller ein halvmåne, avhengig av regionen.<ref name="OCF">{{Cite book |last=Davidson |first=Alan |url=https://books.google.com/books?id=RL6LAwAAQBAJ&pg=PA709 |title=The Oxford Companion to Food |publisher=[[Oxford University Press]] |year=1999 |isbn=0-19-211579-0 |author-link=Alan Davidson (food writer) |access-date=29 February 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240904032000/https://books.google.com/books?id=RL6LAwAAQBAJ&pg=PA709#v=onepage&q&f=false |archive-date=4 September 2024 |url-status=live}}</ref><ref name="KaminskyLong2011">{{Cite book |last=Kaminsky |first=Arnold P. |url=https://books.google.com/books?id=wWDnTWrz4O8C&pg=PA151 |title=Middle East Today: An Encyclopedia of Life in the Republic |last2=Long |first2=Roger D. |date=23 September 2011 |publisher=ABC-CLIO |isbn=978-0-313-37462-3 |page=151 |access-date=22 April 2012 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130527190502/http://books.google.com/books?id=wWDnTWrz4O8C&pg=PA151 |archive-date=27 May 2013 |url-status=live}}</ref><ref>{{Cite news|last=Reza|first=Sa’adia|date=18 January 2015|title=Food's Holy Triangle|work=[[Dawn (newspaper)|Dawn]]|url=https://www.dawn.com/news/1157291/foods-holy-triangle|url-status=live|access-date=28 October 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20181028033941/https://www.dawn.com/news/1157291/foods-holy-triangle|archive-date=28 October 2018}}</ref> Samosa er ofte følgde med chutney og har opphav i mellomalderen eller tidlegare.<ref name="OCF" /> Dei lagar òg søte versjonar som inneheld tradisjonelle indiske smaker, eller til og med sjokolade. Samosas er populære snacks i [[Sør-Asia]] og i den indiske diasporaen over heile verda. == Historie == [[File:Nimmatnama-i_Nasiruddin-Shahi_283.jpg|mini|Det persiske manuskriptet Ni'matnāmah Naṣir al-Dīn Shāhī som forklarar korleis ein skal laga samosa.]] [[File:Sweets_1.jpg|mini|Indisk kokebok med det persiske manuskriptet ''Ni'matnāmah Naṣir al-Dīn Shāhī'' (ca. 1500-talet) som viser servering av samosa.]] Den sørasiatiske samosaen er trulig utvikla frå ein mellomalderrett frå [[Midtausten]]<ref name="Springer2019">{{Cite book |last=Mangalassary |first=Sunil |url=https://books.google.com/books?id=gAPOCgAAQBAJ&pg=PA130 |title=Indigenous Culture, Education and Globalization: Critical Perspectives from Asia |date= |publisher=[[Springer Science+Business Media|Springer]] |year=2015 |isbn=978-3662481592 |editor-last=Xing |editor-first=Jun |page=130 |chapter=Indian Cuisine-- The Cultural Connection |access-date=5 January 2019 |editor-last2=Ng |editor-first2=Pak-sheung |archive-url=https://web.archive.org/web/20190106153328/https://books.google.ca/books?id=gAPOCgAAQBAJ&pg=PA130 |archive-date=6 January 2019 |url-status=live}}</ref><ref name="Pal1">{{Kjelde www|url=https://www.thebetterindia.com/80824/samosa-history-india/|tittel=TBI Food Secrets: Unravelling the Fascinating History of the Samosa, India's Favourite Street Snack|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170105071341/https://www.thebetterindia.com/80824/samosa-history-india/|arkivdato=5 January 2017|forfattar=Pal|førenamn=Sanchari|verk=[[The Better India]]|vitja=19 December 2021}}</ref> som blei [[Baking|bakt]] og ikkje [[Fritering|fritert]]. Den eldste omtalen av ein forløpar til samosa var av [[Abbasidekalifatet|abbaside]]-diktaren Ishaq al-Mawsili, som lovprisa ''sanbusaj''. Det finst oppskrifter i arabiske kokebøker frå 900- til 1200-talet, under namna ''sanbusak'', ''sanbusaq'' og ''sanbusaj'', alle frå det persiske {{Transl|fa|sanbosag}}.<ref name="OCF" /> Ein av desse er på ''sanbusaj'' i <nowiki><i id="mwuA">Kitab al-Tabikh</i></nowiki> frå 900-talet, i det same kapittelet som [[Pølse|pølser]], noko som tyder på at deigen kan ha vore ei erstatning for tarmar.<ref name="McWilliams2013">{{Cite book |last=Perry |first=Charles |url=https://books.google.com/books?id=MD0QDgAAQBAJ&lpg=PA1&pg=PA259#v=onepage |title=Wrapped & Stuffed Foods: Proceedings of the Oxford Symposium on Food and Cookery 2012 |date= |publisher=Prospect Books |year=2013 |isbn=978-1-903018-99-6 |editor-last=McWilliams |editor-first=Mark |page=259 |chapter=Before Dolma: A Taxonomy of Medieval Arab Stuffery}}</ref> I [[Iran]] var retten populær fram til 1500-talet, men på 1900-talet var han utbreidd berre i nokre provinsar (som {{Transl|lrl|sambusa}} frå Larestan).<ref name="OCF" /> Den iranske historikaren Abu'l-Fadl Bayhaqi (995–1077) nemnde retten i historieboka si ''Tarikh-i Bayhaqi''.<ref>{{Cite book |last=Bayhaqi |first=Abu'l-Fazl |title=Tarikh-i Bayhaqi |title-link=Tarikh-i Bayhaqi |page=132 |language=Persian |trans-title=Bayhaqi's History |author-link=Abu'l-Fadl Bayhaqi}}</ref> ''Samsa'' frå Sentral-Asia blei introdusert til det indiske subkontinentet på det 13. eller 14. hundreåret av kokkar frå Midtausten og Sentral-Asia som verka i det kongelege kjøkkenet for herskarane av [[Delhisultanatet|Delhi-sultantatet]].<ref name="Pal1" /> [[Amir Khosrow|Amir Khusrau]] (1253-1325), ein lærd og kongeleg diktar ved Delhi-sultanatet, skreiv rundt år 1300 at prinsar og adelsmenn naut av "samosa laga av kjøt, [[ghi]], lauk og så vidare".<ref name="tri">{{Kjelde www|url=https://www.tribuneindia.com/2004/20040905/spectrum/food.htm|tittel=Savoury temptations|forfattar=Pant|forfattar_url=Pushpesh Pant|førenamn=Pushpesh|verk=[[The Tribune (India)|The Tribune]]}}</ref> [[Ibn Battuta]], ein reisande og utforskar på 1300-talet, skildra eit måltid ved hoffet til [[Muhammad bin Tughlak|Muhammad bin Tughluq]], der ''samusjak'' eller ''sambusak'', ein liten pai fylt med kjøtdeig, mandlar, pistasj, valnøtter og krydder blei servert før den tredje retten av ''[[Pilaff|pulao]]''.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.india-today.com/iplus/1999_3/life3.html|tittel=Regal Repasts|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090107113339/http://www.india-today.com/iplus/1999_3/life3.html|arkivdato=7 January 2009|forfattar=Kalra|forfattar_url=Jiggs Kalra|førenamn=Jiggs|verk=[[India Today]]}}</ref> ''Ni'matnāmah Nasir al-Dīn Shāhī'', ei indisk kokebok frå mellomalderen som blei oppført for [[Ghiyath Sha|Ghiyath Shah]], herskaren av [[Malwasultanatet|Malwa-sultantatet]] i sentrale India, nemner kunsten med å laga samosa.<ref name="Bloom">{{Cite book |last=Bloom |first=Jonathan M. |url=https://www.google.com/books/edition/Grove_Encyclopedia_of_Islamic_Art_Archit/un4WcfEASZwC?hl=en&gbpv=1 |title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture |last2=Blair |first2=Sheila S. |date= |publisher=Oxford University Press |year=2009 |isbn=978-0-19-530991-1 |volume=1 |page=236 |author-link=Jonathan M. Bloom |author-link2=Sheila Blair}}</ref> ''Ain-i-Akbari'', eit mogul-dokument frå 1500-talet, nemner ei oppskrift på qotttab, som «folket i Hindustan kallar ''sanbúsah''.»<ref>{{Cite book |last='Allami |first=Abul Fazl |url=https://persian.packhum.org/text/000702051/2#xr-59 |title=Ain-i-Akbari |publisher=[[Asiatic Society of Bengal]] |volume=1 |location=Calcutta |page=59 |translator-last=Blochmann |translator-first=H. |trans-title=Administration of Akbar |quote=10. Quṭáb, which the people of Hindústán call sanbúsah. This is made several ways. 10 s. meat; 4 s. flour; 2 s. g'hí; 1 s. onions; ¼ s. fresh ginger; ½ s. salt; 2 d. pepper and coriander seed; cardamum, cuminseed, cloves, 1 d. of each; ¼ s. of summáq. This can be cooked in twenty different ways, and gives four full dishes. |author-link=Abul Fazl |translator-link=Heinrich Blochmann |url-status=live |via=[[Packard Humanities Institute]]}}</ref> Samosa fekk stor popularitet på grunn av smaken og komforten med dei. Den lommeforma maten var eit lett tilgjengelig snacks for arbeidarar og reisande i India, Pakistan og Sentral-Asia.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.baytalfann.com/post/the-story-of-the-samosa|tittel=The Story of the Samosa|verk=Bayt Al Fann|vitja=4 December 2024}}</ref> <nowiki> [[Kategori:Pakistansk mat]] [[Kategori:Portugisisk mat]]</nowiki> dmcd36vr26jbn1c8uxvoihhxoo0pzn6 NM i badminton 1981 0 435818 3682216 2026-11-02T11:49:12Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Noregsmeisterskapen i badminton 1981''' vart avvikla i [[Bergen]] dagane frå 6. til 8. februar. ==Karar== ===Single=== *Petter Thoresen – Hans Christian Seeberg 2 – 0 ===Dobbel=== *Haakon Ringdal/Petter Thoresen – Hans Christian Seeberg/Geir Andersen 2 – 1 (15-12) ==Kvinner== ===Single=== *Else Thoresen – Kari Histøl 2 – 0 ===Dobbel=== *Else Thoresen/Anne Svarstad – Hilde Andinsen/Lisbeth Nielsen 2 – 0 ==Mix dobbel== *Anne Svarstad/Hans Christia…» 3682216 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i badminton 1981''' vart avvikla i [[Bergen]] dagane frå 6. til 8. februar. ==Karar== ===Single=== *Petter Thoresen – Hans Christian Seeberg 2 – 0 ===Dobbel=== *Haakon Ringdal/Petter Thoresen – Hans Christian Seeberg/Geir Andersen 2 – 1 (15-12) ==Kvinner== ===Single=== *Else Thoresen – Kari Histøl 2 – 0 ===Dobbel=== *Else Thoresen/Anne Svarstad – Hilde Andinsen/Lisbeth Nielsen 2 – 0 ==Mix dobbel== *Anne Svarstad/Hans Christian Seeberg – Else Thoresen/Hans Sperre 2 – 0 ==Kjelder== *''Sportsboken 81-82''. Dreyer Bok Stavanger. 1981. *[https://www.nb.no/items/0e95ed762a66cb050f6987fa6fecafc9?page=7&searchText=hist%C3%B8l Bergens Arbeiderblad 9. februar 1981] [[Kategori:Noregsmeisterskap i badminton]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1981]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Bergen]] 3lwri19kbgrwgr368pfeqxhur0j2a3v