Wikibøker nowikibooks https://no.wikibooks.org/wiki/Hovedside MediaWiki 1.47.0-wmf.10 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikibøker Wikibøker-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Kokebok Kokebok-diskusjon Undertekster Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 8079 45730 45729 2026-07-09T01:21:15Z Ranværing 116 45730 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 [[rekto]] til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1962b"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> [[New Delhi]]-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av [[prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers]], og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den [[italia|italienske]] [[buddhologi|buddhologen]] [[Stefano Zacchetti]] (1968–2020) har påvist at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i [[den tibetanske buddhistiske kanon|den tibetanske]] eller [[den kinesiske buddhistiske kanon]].<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av [[prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers]]. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som vanskelig kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} [[Kategori:Buddhisme]] qoyaftiq2y51x5sxhp2vvf1qea1qzmv 45731 45730 2026-07-09T01:26:43Z Ranværing 116 /* Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit */ 45731 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1962b"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} [[Kategori:Buddhisme]] jeuqm0bzb6hr70a5sr3itq56q3cw349 45732 45731 2026-07-09T01:36:18Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45732 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1962b"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} [[Kategori:Buddhisme]] 6buzyw5j4p0vow2rgfj7dv859vea7lu 45733 45732 2026-07-09T01:38:13Z Ranværing 116 /* Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit */ 45733 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} [[Kategori:Buddhisme]] c8ojmpx522ygoafx0patlr1q3hrmpvl 45734 45733 2026-07-09T01:40:54Z Ranværing 116 /* Referanser */ 45734 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} [[Kategori:Buddhisme]] 8kt8ar7fkupzy0rt3f7g69qrjgcabms 45735 45734 2026-07-09T01:42:34Z Ranværing 116 /* Referanser */ 45735 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} [[Kategori:Buddhisme]] 2e23ufb55wp43xdm5z76iro0tsanyaz 45736 45735 2026-07-09T01:43:50Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45736 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} [[Kategori:Buddhisme]] d3zxx3c3qt3k4qmmmguwdrv77k04a4s 45737 45736 2026-07-09T01:47:13Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45737 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University, 31. mars 2005 | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] rxagoydurt6h73cki1e6wlz84ydcx52 45738 45737 2026-07-09T01:47:58Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45738 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] gx8mxwr87vh6d0yyigfd40r2uc6meiy 45739 45738 2026-07-09T01:49:10Z Ranværing 116 /* Referanser */ 45739 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] jhqw3ft2txhtj5i9mgzkxw8ofmsmvk3 45740 45739 2026-07-09T01:53:41Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45740 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002 | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] smo899fbhsmjopz0odugc2f890vyynm 45741 45740 2026-07-09T01:54:40Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45741 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] 9rz8nfurnyk7idy754y50w8gj7i93xn 45742 45741 2026-07-09T01:56:00Z Ranværing 116 /* Referanser */ 45742 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern2002"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern 220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] m6hpojizzfyctcl3dj514e31eh9g3n1 45743 45742 2026-07-09T01:56:31Z Ranværing 116 /* Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit */ 45743 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern 220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] 3359ufx5xxierp84qqhlss5n87jewyv 45744 45743 2026-07-09T01:57:28Z Ranværing 116 /* Referanser */ 45744 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] p26r037zt04c7mbrmv2f8rhoipkpjj1 45745 45744 2026-07-09T02:03:09Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45745 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] jekv3pz4cmtm0t5byy3uepdbtnklhye 45746 45745 2026-07-09T02:04:22Z Ranværing 116 /* Referanser */ 45746 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] lcsa8ek4f9g8tib1h818nqae9uzb9mf 45747 45746 2026-07-09T02:05:04Z Ranværing 116 /* Referanser */ 45747 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som ikke kan plasseres i noen kjent kategori.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="PTG10_i9">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 9</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] riw93sn8zi9vvwlvoa2ev2acyt1z35l 45748 45747 2026-07-09T02:06:27Z Ranværing 116 /* Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit */ 45748 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="PTG10_i9">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 9</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] 67q2mxp9ccm8a2puouk8ikvsx1janii 45749 45748 2026-07-09T02:31:04Z Ranværing 116 /* Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit */ 45749 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="PTG10_i9">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 9</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] bhhspvlzg5diceky3rmanbvuxwg64g5 45750 45749 2026-07-09T02:35:46Z Ranværing 116 /* Referanser */ 45750 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Karashima310">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 310</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="PTG10_i9">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 9</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] nvkdrsnl1tivhaoqv7cx0yofdw5r5lq 45751 45750 2026-07-09T02:36:21Z Ranværing 116 /* Prajñāpāramitā */ 45751 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="Karashima310"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Karashima310">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 310</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="PTG10_i9">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 9</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] sk5nluons3gyj32djlf89p4y8nxs1k8 45752 45751 2026-07-09T02:48:28Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45752 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="Karashima310"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Karashima310">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 310</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="PTG10_i9">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 9</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} *{{Kilde bok|ref=Prajnaparamita | forfatter=[[Padmakara Translation Group]] | utgivelsesår=16. februar 2018 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines Daśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines”, Āryadaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 11, Degé Kangyur, bind 31 (ག, ga), folioene 1b–91a og bind 32 (ང, nga) folioene 92.b–397.a., oversatt av Dr. [[Gyurme Dorje]], og redigert av Charles Hastings og John Canti med bidrag av Greg Seton, under ledelse av Jigme Khyentse Rinpoche og Pema Wangyal Rinpoche. Gjeldende versjon 1.40.28 (2026) | url=http://read.84000.co/translation/UT22084-031-002.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] n20mrayxssc6q5j5mwq53ehz1uvrizd 45753 45752 2026-07-09T02:49:38Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45753 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="Karashima310"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Karashima310">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 310</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="PTG10_i9">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 9</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} *{{Kilde bok|ref=PTG11 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=16. februar 2018 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines Daśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines”, Āryadaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 11, Degé Kangyur, bind 31 (ག, ga), folioene 1b–91a og bind 32 (ང, nga) folioene 92.b–397.a., oversatt av Dr. [[Gyurme Dorje]], og redigert av Charles Hastings og John Canti med bidrag av Greg Seton, under ledelse av Jigme Khyentse Rinpoche og Pema Wangyal Rinpoche. Gjeldende versjon 1.40.28 (2026) | url=http://read.84000.co/translation/UT22084-031-002.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] haxoi10jxxv1qi734lxvdy8p41skcg3 45754 45753 2026-07-09T02:50:21Z Ranværing 116 /* Litteratur */ 45754 wikitext text/x-wiki [[Fil:Medicine Buddha painted mandala with goddess Prajnaparamita in center, 19th century, Rubin.jpg|thumb|Et tibetansk maleri fra det 19. århundre av en prajñāpāramitāsūtra i midten av et mandala.{{byline|Rubin Museum of Art}}]] == Prajñāpāramitā == '''Prajñāpāramitā''' (प्रज्ञापारमिता) er sanskrit og betyr «visdommens perfeksjon».<ref name="Conze94_xi"/> En mer forklarende oversettelse er «visdommen (''prajñā'') som har trengt hinsides eller transcendert (''pāramitā'') verdens lidelse». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav. Det er den høyeste, perfekte visdom av tomhet.<ref name="Lopez88"/><ref name="Karashima2010"/> Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen, som brukes i mange øst-asiatiske språk.<ref name="prajñāpāramitā" group=N/><ref name="Muller2001"/> Prajñā (visdom) er den sjette av de seks pāramitāer. De fem første er gavmildhet (dāna), moral (śīla), tålmodighet (kṣānti), streben (vīrya) og meditasjon (dhyāna).<ref name="Muller93"/><ref name="Karashima310"/><ref name="dasabhumika" group=N/> Sanskritordet ''Prajñā'' (प्रज्ञा) er et sammensatt ord, som består av to ledd. Det første leddet ''Pra-'' (प्र) betyr «høyeste» eller «største».<ref name="Loy97"/> Leddet ''-jñā'' (ज्ञा) betyr «kunnskap», «bevissthet» eller «forståelse».<ref name="Monier-Williams1899"/> Prajñāpāramitā dyrkes også som en gudinne som er en personifisering av visdommen. Hun kalles «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā). I Kina er hun kjent som Guān Yin. (觀音), Guānshìyin (觀世音) eller Guānshì zìzài (觀世自在). Guānshìyin betyr «lydens melodiøse himmel», fordi hun hører verdens klagesang. Hun er også en kvinnelig personifisering av Avalokitêśvara (på tibetansk ''Chenrezig'', སྤྱན་རས་གཟིགས་).<ref name="Muller97"/><ref name="Yü2001"/> ===Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit=== Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr.<ref name="PTG10_i2"/> De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze begikk en feiltagelse når det gjelder denne teksten.<ref name="PTG10_i9"/> Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som ''Aṣṭā­daśa­prajñā­pāramitā'' (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma.<ref name="Conze1962"/><ref name="Conze1974"/><ref name="Conze1978"/> Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten. Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) påviste at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».<ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen ''Avinivartanīya­liṅga­nirdeśa'' eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».<ref name="Conze1962_xv"/><ref name="PTG10_i9"/><ref name="Zacchetti2005"/> Gilgitmanuskriptet er en slags ''mellomting'' mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers.<ref name="PTG10_i9"/> I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit.<ref name="Wittern220"/> {{arbeid pågår}} ==Fotnoter== <references group="lower-alpha"/> <references group="N"> <ref name="prajñāpāramitā" group=N>På pāḷi er det ''paññapāramitā'' (singalesisk: ප්‍රඥාව). På burmesisk er det ပညာပါရမီတ [pjɪ̀ɴɲà pàɹəmìta̰] og på thai er det ปรัชญาปารมิตา. På tibetansk er det ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ (wylietranslitterasjon: ''shes rab kyi pha rol tu phyin pa''), på mongolsk er det Төгөлдөр билгүүн, på tradisjonell kinesisk er det 般若波羅蜜多 (pinyin: ''bōrě bōluómìduō''), på koreansk er det ''banya baramil'' (반야바라밀다), på japansk er det ''hannya-haramitsu'' (ハンニャハラミツ) og på vietnamesisk er det ''đa bát nhã ba la mật''.</ref> <ref name="dasabhumika" group=N>Daśabhūmikasūtraen, som er en del av avataṃsakasūtraen, nevner ytterligere fire pāramitāer: Dyktige midler (upāya), besluttsomhet (praṇidhāna), åndelig kraft (bala) og kunnskap (jñāna)</ref> </references> ==Referanser== <references> <ref name="Conze1962">[[#Conze1962|Conze 1962]]</ref> <ref name="Conze1962_xv">[[#Conze1962|Conze 1962]], side xv</ref> <ref name="Conze1974">[[#Conze1974|Conze 1974]]</ref> <ref name="Conze1978">[[#Conze1978|Conze 1978]]</ref> <ref name="Conze94_xi">[[#Conze94|Conze, 1994]], Preface, xi</ref> <ref name="Karashima2010">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 23</ref> <ref name="Karashima310">[[#Karashima2010|Karashima 2010]], s. 310</ref> <ref name="Lopez88">[[#Lopez88|Lopez, 1988]]</ref> <ref name="Loy97">[[#Loy97|Loy, 1997]], s. 136</ref> <ref name="Monier-Williams1899">[[#Monier-Williams1899|Monier-Williams, 1899]], s. 136</ref> <ref name="Muller93">[[#Muller93|Muller, 1993]]</ref> <ref name="Muller97">[[#Muller97|Muller, 1997]]</ref> <ref name="Muller2001">[[#Muller2001|Muller, 2001]]</ref> <ref name="PTG10_i2">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 2</ref> <ref name="PTG10_i9">[[#PTG10|Padmakara Toh.10]], i 9</ref> <ref name="Wittern220">[[#Wittern220|Wittern T05220]]</ref> <ref name="Yü2001">[[#Yü2001|Yü, 2001]]</ref> <ref name="Zacchetti2005">[[#Zacchetti2005|Zacchetti 2005]], side 19-22</ref> </references> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref=Conze1962 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1. januar 1962 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya | side= | forlag=Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma. | url=https://www.amazon.com/Gilgit-manuscript-Astadasasahasrikaprajnaparamita-corresponding-Abhisamaya/dp/B005QT6UJU | id=BQ1902.E5C6 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1974 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1974 | tittel=The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas | side= | forlag=Journal of the American Oriental Society, Roma. | url=https://franklin.library.upenn.edu/catalog/FRANKLIN_993930183503681 | id=DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521 }} *{{Kilde bok | ref=Conze1978 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=1978 | tittel=The Prajñāpāramitā Litterature | isbn=978-8121509923 | id=ISBN 8121509920 | forlag=The Reiyukai, Tokyo, 1978 | url=https://books.google.no/books/about/The_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81_Literature.html?id=DUEhAQAAMAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Conze94 | forfatter=Conze, Edward | utgivelsesår=19. oktober 1994 | tittel=The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) | forlag= South Asia Books; New edition | id=ISBN 8170304059 | isbn=978-8170304050 | url=https://huntingtonarchive.org/resources/downloads/sutras/02Prajnaparamita/Astasahasrika.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Karashima2010 | forfatter=Karashima, Seishi | utgivelsesår=2010 | tittel=A glossary of Lokakṣema's translation of the Aṣṭasāhasrikā Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca philologica et philosophica buddhica, International Research Institute for Advanced Buddhology, Soka University, Tokyo | id=ISBN 4904234030 , OL25045137M, LCCN 2010531093, OCLC/WorldCat 643026495 | isbn=978-4904234037 | url=https://openlibrary.org/books/OL25045137M/A_glossary_of_Lokak%E1%B9%A3ema's_translation_of_the_A%E1%B9%A3%E1%B9%ADas%C4%81hasrik%C4%81_Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81 }} *{{Kilde bok|ref=Lopez88 | forfatter=Lopez, Donald S. Jr. | utgivelsesår=1. januar 1988 | tittel=The Heart Sutra Explained: Indian and Tibetan Commentaries | forlag= SUNY Press | id=ISBN 8170304059 | isbn=8170302382 | url=https://books.google.com/books?id=v5-0LLlNNTEC }} *{{Kilde bok|ref=Loy97 | forfatter=Loy, David | utgivelsesår=1997 | tittel=Nonduality. A Study in Comparative Philosophy | forlag= Humanity Books. | id=ISBN 1573-923-591 | isbn=978-1573-923-590 | url=https://books.google.no/books/about/Nonduality.html?id=K8VCAAAACAAJ&redir_esc=y }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams1899 | forfatter=Monier-Williams, Monier | utgivelsesår=1899 | tittel=A Sanskrit-English Dictionary (kapittel jña) | forlag= Humanity Books. | side=425 | url=https://web.archive.org/web/20160303210754/http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/MWScanpdf/mw0425-jehila.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Muller93 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1993 | tittel=六波羅蜜 Basic Meaning: six perfections | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. november 2025 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?51.xml+id(%27b516d-6ce2-7f85-871c%27) }} *{{Kilde bok|ref=Muller97 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=15. september 1997 | tittel=觀世音 Basic Meaning: Avalokitêśvara | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 11. mars 2021 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?89.xml+id(%27b89c0-4e16-97f3%27) }} *{{Kilde bok | ref=Muller2001 | forfatter=Muller, Albert Charles | utgivelsesår=8. september 2001 | tittel=般若波羅蜜 Basic Meaning: prajñā-pāramitā | forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), oppdatert 1. mai 2008 | url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?82.xml+id(%27b822c-82e5-6ce2-7f85-871c%27) | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=PTG10 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=31. mars 2022 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 10, Degé Kangyur, sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།), bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Gjeldende versjon 1.2.0. (2025) | url=https://read.84000.co/translation/toh10.html }} *{{Kilde bok|ref=PTG11 | forfatter=Padmakara Translation Group | utgivelsesår=16. februar 2018 | tittel=ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines Daśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines”, Āryadaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra | forlag= Toh 11, Degé Kangyur, bind 31 (ག, ga), folioene 1b–91a og bind 32 (ང, nga) folioene 92.b–397.a., oversatt av Dr. Gyurme Dorje, og redigert av Charles Hastings og John Canti med bidrag av Greg Seton, under ledelse av Jigme Khyentse Rinpoche og Pema Wangyal Rinpoche. Gjeldende versjon 1.40.28 (2026) | url=http://read.84000.co/translation/UT22084-031-002.html }} * {{Kilde bok|ref=PTG12|forfatter=Padmakara Translation Group|utgivelsesår=6. februar 2026|tittel=འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa The Noble Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines Āryāṣṭasāhasrikāprajñāpāramitā|forlag= Toh 12, Degé Kangyur, brgyad stong (བརྒྱད་སྟོང), bind 33 (ཀ, ka), folioene 1b.1–286a.6, oversatt av Greg Seton, og revidert av Charles Hastings, gjeldende versjon 1.0.0 (2026)|url=https://84000.co/translation/toh12?toh=toh12&left=open%3Atoc&right=closed%3Aendnotes&main=open%3Atranslation}} *{{Kilde bok | ref=Wittern220 | forfatter=Wittern, Christian | utgivelsesår=2. desember 2002 | tittel=T05N0220 大般若波羅蜜多經 | forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A | url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t05/t05n0220.htm }} *{{Kilde bok | ref=Yü2001 | forfatter=Yü, Chün-fang | utgivelsesår=22. mars 2001 | tittel=Kuan-yin, The Chinese Transformation of Avalokitesvara | forlag=Columbia University Press, New York | isbn=0-231-12029-X | url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/yu--12028 | url-status=yes }} *{{Kilde bok|ref=Zacchetti2005 | forfatter=Zacchetti, Stefano | utgivelsesår=31. mars 2005 | tittel=In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā | forlag=Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University | isbn=4998062271 | id=Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200 | url=https://openlibrary.org/books/OL17164985M/In_praise_of_the_light }} [[Kategori:Buddhisme]] 9tg3rakfhvx4e757pa9uvz5w6b9dt5z