Wikiquote nowikiquote https://no.wikiquote.org/wiki/Hovedside MediaWiki 1.48.0-wmf.1 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikiquote Wikiquote-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Undertekster Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 968 28583 22878 2026-10-29T15:14:15Z Ottawahitech 3667 /* Kristendommen, den tiende landeplage */ [[Europa]] og [[Amerika]] 28583 wikitext text/x-wiki [[w:Arnulf Øverland|Arnulf Øverland]] (1889 - 1968) var en norsk forfatter. == Kristendommen, den tiende landeplage == *Den kritiske evne er stanset i utviklingen og det naturlige vitebegjær er drept. Hånd i hånd med en forblindet autoritetstro går en uovervinnelig avsky for erkjennelse, en sann skrekk for kjensgjerninger og en lidenskapelig forkjærlighet for det fornuftsstridige. *Den gode Gud kunde ikke på noen måte tilgi oss, den allmektige Gud kunde heller ikke frelse oss på noen annen måte enn ved å sende «Den hellige ånd» ned til en jomfru og «bebude» henne, hvorefter hun føder Guds sønn, som blir henrettet, ikke fordi han har gjort noe galt, men for våre synders skyld. Man kan kalle det å rette baker for smed. Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere enn alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger. *...den kjærlighet, som vesentlig ytrer sig som sadisme og mordlyst, den vil man nødig være utsatt for. *Dette er formodentlig blasfemi. Jeg vet riktignok ikke så nøie, hvad det er for noe. Jeg vet bare, at rett som det er, begynner prestene å skrike og bære sig, fordi en eller annen har krenket dem - eller spottet Gud, det er nesten det samme. *Det er mange ting vi ikke vet, og mange ting vi kunde ønske å vite. Men hver gang vår erkjennelse ved videnskapens hjelp har fått et lite puff fremmover, går det en blek angst gjennem menigheten. Den er bange for at Gud skal bli syk av det, at han kanskje skal dø, at kristendommen skal gå i opløsning, kristendommen som skulde beskytte oss mot kunnskap. Man er bange for, at en lysstråle skal trenge gjennem det mørke, som man graver seg ned i for å slippe å se. *Men hvordan man nu bærer sig ad, så er jeg alvorlig bange, for at den som prøver å gi en klar og redelig fremstilling av den kristne tro, han vil uundgåelig gjøre sig skyldig i blasfemi. *Ved å undersøke ikke bare den kristne, men også andre religioner, vil man hurtig være på det rene med, at der ikke gis noen grenser for, hvad der er mulig å få folk til å tro. Der kan ikke utpønses noen urimelighet så grov, at folk nekter å tro på den, og intet er lettere enn å få en kamel til å gå gjennem et nåløie. *Det særegne ved den kristne moral er ikke dens altruisme, ennu mindre dens fordragelighet og humanitet - det særegne ved den kristne moral er den sadistisk-masochistiske overbygning, som den har gitt stoikernes lære. *Herregud, vil man si, nu er der jo allikevel ingen, som for alvor tror på dette håpløse visvas. Vi får i himmelens navn la prestene holde på med det; men vi kan ikke gi oss til å diskutere sånt noe. - Dessuten, hvad tjener det til? Man kan ikke appelere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv. *Aldri har man ofret til noen blodigere Molok enn de kristnes gud! *Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dager. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele [[Europa]] og [[Amerika]], og det har varet i 1900 år. Og det kan være nok! *Men denne tendens til å lure Gud inn gjennem et eller annet smutthull, til å fuske ham inn gjennem bakdøren og op kjøkkentrappene, forklædt som ’ånd’ kontra materie eller som en ’levende bevisst intelligens’ – denne tendens er så alminnelig, at man står i fare for å påtreffe Herren endog i universitetenes laboratorier. *selv om man ikke direkte deltar i de aller groveste spiritistiske ablegøier, så er det iallfall ’mere mellem himmel og jord, enn videnskapen drømmer om, Horatio!’ Og bare man citerer denne forterskede banalitet, så er man en ’dyp natur’ og ikke noen ’overfladisk materialist’. Aldri har menneskenes intellektuelle feighet funnet et mer forløsende uttrykk! ==Den røde front (1937)== ===Du må ikke sove (dikt)=== *«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem<br />og si: Det er sørgelig, stakkars dem!<br />'''Du må ikke tåle så inderlig vel'''<br />'''den urett som ikke rammer dig selv!'''<br />Jeg roper med siste pust av min stemme:<br />Du har ikke lov til å gå der og glemme!» *«Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!<br />De puster på hatets og ondskapens glør!» *«Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -<br />Vår tid er forbi - Europa brenner!» ==Diverse== *«Jeg kjenner bare én lovgivende makt: meg selv.» :På et debattmøte i [[w:Human-Etisk Forbund|Human-Etisk Forbund]] i stiftelsesåret 1956. == Uten kilde == *«På vei er vandreren fremme.» *«En times omhu for en ensom venn har aldri nogen gitt forgjeves hen» *«Nu er det kveld. Jeg tar på tingene. Jeg tar farvel!» *«Hold ordet hellig, ti vit at ordet er ånd!» *«Nu er det sent, du kjære. La mig bare en gang få kysse ditt hår, før du går. Så får det være forbi. Så får det være.» *«Jeg vet ingen rikdom bedre enn min, mitt hjerte er uten harme.» *«Hakk i hæl på berømmelsen følger bakvaskelsen. Den bør vel oppfattes som en gratulasjon.» *«Den dumme kjenner ingen tvil men seirer med et fjollet smil.» *«og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøines blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne.» *«Adam danser en alvorlig, melankolsk og stivbent vals og er ikke vel tilmode.» *«Religion er et system av ønskefantasier som skal dekke over den hårde virkelighet.» *«Der vokser på vindusruten en angstfull rose av is.» *«Det er mange ting vi ikke vet, og mange ting vi kunde ønske å vite. Men hver gang vår erkjennelse ved videnskapens hjelp har fått et lite puff fremmover, går det en blek angst gjennem menigheten. Den er bange for at Gud skal bli syk av det, at han kanskje skal dø, at kristendommen skal gå i opløsning, kristendommen som skulde beskytte oss mot kunnskap. Man er bange for, at en lysstråle skal trenge gjennem det mørke, som man graver seg ned i for å slippe å se.» *«Hva kan du eie, når selve livet er et lån!» *«Og når kvelden kommer til oss, tender jeg et lys i stuen, og vi summer sakte sammen hver vår vise, jeg og fluen.» *«Jeg liker ikke å snakke; da tror jeg ikke mig selv. Men blomstene her vil takke allikevel!» *«I ungdommen søker man nye ideer - i bøker og i samtale med venner. I alderdommen har man nok med å samle sine tanker - restene av dem.» *«Hellig er hver en livsens dag, som fyller med lys ditt øie!» *«Og den som vil verge sin frihet, må bære sverd.» *«men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.» *«Vær tro mot din ungdom, så du kan gå bort i fred!» *«Lykken er det som du venter på, til din lugg blir grå. Og siden er lykken det som var, og du ikke har.» *«Hele mitt liv har jeg søkt det ene ord, som skulde gå fra mitt hjerte like til ditt» *«Din gjerning skal vidne for deg.» *«For sparer du ditt hjerte, så skrumper hjertet hen.» *«og alltid vil du drages mot det fjerne. Men husk at også Jorden er en stjerne!» *«Jeg hadde bundet mig i ungdomstiden. Årene gikk, men stadig var hun mig kjær, inntil et streif av en fremmed kvinnes klær lærte mig: Det er slutt for lenge siden.» *«Og dog er en time ved vinen, den beste min sjel har hatt.» *«Men hvorfor blir jeg redd når jeg møter ditt øie?» *«Et forår farger jorden grønn, og atter er den ung og skjønn.» *«Der er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.» *«Og mennesket forsker og søker i stjerner og hav og jord; han gransker i lærde bøker og finner gylne ord.» == Eksterne lenker == {{wikipedia}} [[Kategori:Norske forfattere|Øverland, Arnulf]] 4oim6v0olvh0wgeh8xg7z4ortwr6idu 0 1125 28585 26551 2026-10-29T15:40:43Z Ottawahitech 3667 legg til mer fra nowp 28585 wikitext text/x-wiki [[Fil:Camilla Collett 1839.jpg|thumb|Camilla Collett.]] '''[[:w:Camilla_Collett|Camilla Collett]]''' (født Wergeland; 1813–1895) var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér. ===''[[w:Amtmandens Døttre|Amtmandens Døttre]]''=== * Hvorfor, tenkte jeg mangen gang, hvorfor dette bitre fiendskap mellem disse to, der syntes mere bestemt – jeg måtte her tenke på ''[[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]]'' og ''[[Friedrich Schiller|Schillers]]'' forhold – til selv å danne forbund, – bestemt til å fullstendiggjøre, men ikke tilintetgjøre hinanden? Det er partigjengerne der skaper fiendskapet, ikke idéene. ** Om [[Henrik Wergeland|Wergeland]] og [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]]. ''Amtmandens Døttre'' (9. oppl., 1946), s. 34–35. * [Tiden] har ikke alene forsonende anerkjent begge retningers likeberettigelse, men den er nesten nådd til en ombytning av rollene, således at den mere og mere i Wergeland erkjenner universaldikteren, kosmopolitten, og i Welhaven den mere spesifikk nasjonale dikter. Hvorledes denne siste selv har opfattet dette punkt, hvorledes hans sinnelag mot denne sin ungdomsmotstander i hans senere livsår artet sig, må forbli mere uvisst; men at han forsonet er gått inn til sin Gud, derom synes en drøm han hadde nestsiste natt før sin død, smukt å vidne: at en uimotståelig trang drev ham op til Wergelands grav. ** Om [[Henrik Wergeland|Wergeland]] og [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]]. ''Amtmandens Døttre'' (9. oppl., 1946), s. 34–35. Anmerkning i utgaven av 1879. * Det er ikke her som i byene, hvor omgivelsene ved den alt nivellerende kultur mere og mere taper sitt preg [...] På landet er boligerne mere enn ramme, de er en del av beboerne selv, et stykke av deres seder, deres tenkemåte, deres eiendommeligheter; derfor kan man med føie si at besøket gjelder likeså meget stedet som beboerne. ** ''Amtmandens Døttre'' (9. oppl., 1946), s. 216. ===''Sidste Blade''=== * Vi vare sytten og atten Aar. Ingen af os havde endnu oplevet Noget. Byen det var Livet, det var Verden, Byen det var Skjæbnen. ** ''Sidste Blade'', s. 93. ===Om Camilla Collett=== * Camilla var helt anderledes end andre unge damer; hun bar ligesom paa en dæmpet følelse, der bragte hende til at leve dette indadvendte liv, fordi hendes omgivelser vanskelig kunde forstå hendes rige fantasi og indre liv. Hun tegnede fint og smukt, mest efter naturen, morede sig ved ridning og dans, og var hjerteglad over besøgene i Christiania når der ventede hende anledninger til slige fornøielser. ** Wilhelmine Knudsen: ''Minner fra Eidsvoll i Wergelandstiden''. Sitert i [[Rolv Thesen]]: ''Storfolk og bonde'', s. 56. Oslo: Aschehoug, 1965. ===Ubelagte sitater=== *''Krev ikke for høye renter av lykken'' *''Man spiser ikke for å kunne utholde en smule mer legemlig besvær, men man oppsøker besværligheten for å kunne spise desto bedre'' *''Den som er lykkelig, kan aldri stå for tidlig opp''. *''Skapningens dypsindigste gåte er menneskenaturen...'' ==== Om [[bryllup]] ==== * ''Brylluper er oppfunnet for de ulykkelige. De gjør ganske samme nytte som cymbalene og paukene ved de villes ofringer; de bedøver offeret og overdøver dets skrik''. == Eksterne lenker == {{wikipedia}} {{DEFAULTSORT:Collett, Camilla}} [[Kategori:Norske forfattere]] [[Kategori:Fødsler i 1813]] 4sywmmv1q9qzk1tjdtxw0i41wo0f39p 0 1128 28584 27247 2026-10-29T15:20:29Z Ottawahitech 3667 added [[Category:Fødsler på 1700-tallet]] using [[Help:Gadget-HotCat|HotCat]] 28584 wikitext text/x-wiki [[File:Goethe (Stieler 1828).jpg|thumb|Johann Wolfgang von Goethe (1828)]] ''[[w:Johann Wolfgang Von Goethe|Johann Wolfgang von Goethe]]'' (født 1749, død 1832) var en tysk dikter, filosof, politiker, humanist og naturvitenskapsmann. === Om kunnskap og ferdigheter === *''I begrensningen viser mesteren seg.'' *''Et menneske feiler så lenge det vil noe.'' *''Visse bøker synes å være skrevet ikke for at man skal lære noe av dem, men for at man skal vite at forfatteren visste noe.'' *''Man tror alltid at man må bli gammel for å bli klok, men i virkeligheten har man - når alderdommens år kommer - nok med å holde seg likeså klok som man var.'' *''En mann kan ikke alltid være en helt, men han kan alltid være en mann.'' *''Betrakter man nærmere en stor mester, finner man alltid at han har nyttet det gode hos sine forgjengere, at det just er dette som har gjort ham stor.'' *''Å snakke er et behov - å lytte betyr talent.'' *''Egentlig vet man bare når man vet lite. Sammen med kunnskaper vokser tvilen.'' *''Dårer og intelligente mennesker er like uskadelige. Halvnarrer og halvkloke er de farligste.'' *''Det er mange mennesker som innbiller seg, at det de har opplevd, forstår de også.'' *''Alle intelligente tanker er allerede tenkt, det er bare nødvendig at noen tenker dem om igjen.'' *''Talentet lærer alt, geniet vet alt.'' *''Det finnes bøker hvor man får vite alt, og til slutt likevel ikke forstår noen ting.'' *''Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført.'' *''Det man ikke vet, har man nettopp bruk for, og det man vet, kan man ikke bruke.'' *''Vi må kultivere våre egenskaper, ikke våre egenheter.'' === Om kjærlighet === *''Den som ikke gjør noe for andre, gjør heller intet for seg selv. *''Lykkelig er alene sjelen som elsker. Den er det lykkeligste menneske som kan sette enden av sitt liv i forbindelse med begynnelsen. *''Den riktige målestokk på kjærligheten: når vi tror at bare vi kan elske slik at ingen andre kan ha elsket slik før oss, og at ingen noensinne kommer til å elske slik etter oss. *''Hvilken lykke å bli elsket - og hvilken lykksalighet, dere guder, å elske! *''Kjærlighet - med det er alt sagt. === Om lykke === *''Målet for menneskets høyeste lykke kan bare være personligheten. *''Den som leker med livet, forspiller det. === Om løgn og sannhet === *''Løgnen er som en pil som hemmelig er skutt ut. Men Gud vender pilen så den rammer bueskytteren selv. *''Man er ille ute hvis man ikke har full tillit til leger og ikke kan klare seg uten deres hjelp. === Om mennesket === *''Hvor lite man er! Og det lille man er, har man andre å takke for. *''Når to mennesker er helt tilfredse med hverandre, kan en gå ut fra at begge tar feil. *''Så snart du har tillit til deg selv,vet du hvordan du skal leve... === Om kunst === *''Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde, og - om mulig - si et par fornuftige ord. *''En regnbue som står et kvarter, ser ingen lenger på. *''Når jeg leser en god bok for første gang, føler jeg at jeg har funnet en ny venn. *''Litteraturens forfall er tegn på en nasjons forfall. === Om å reise === *''Reis ikke for å komme frem, men for å reise. === Om vennskap === *''Uten oppofrelse kan man ikke tenke seg noe vennskap. === Om arbeide === *''Ingen velsignelse er så stor som arbeidets, og bare et menneske som har arbeidet hårdt hele sitt liv kan si: "Jeg har levet." === Om religion === *''Den kristne religionen vil, selv om den er splittet og overflatisk, til slutt samle seg ved foten av korset. ==Om Goethe== * ''Goethe kann als Grundlage der Bildung eine ganze Kultur ersetzen.'' ** Goethe kan erstatte en hel kultur som grunnlag for dannelsen. ** [[Hugo von Hofmannsthal]], sitert i Ernst Robert Curtius: ''Europäische Literatur und lateinisches Mittelalter'', kap. 1. ==Eksterne lenker== {{wikipedia}} {{commons}} [[Kategori:Tyske filosofer|Goethe, Johann Wolfgang Von]] [[Kategori:Tyske politikere|Goethe, Johann Wolfgang Von]] [[Kategori:Fødsler på 1700-tallet]] s5a5kcc4tvk8l3r59g0zgjqcw210kry 0 3451 28582 28337 2026-10-29T14:32:50Z Ottawahitech 3667 /* Om Wikipedia */ {{deadlink}} 28582 wikitext text/x-wiki [[File:WalesAnniversaryAddress still.png|thumb|Jimmy Wales (2011)]] [[File:World of Wikipedia by Jon Robson.png|thumb|World of Wikipedia]] '''[[w:Jimmy Wales|Wales Jimmy]]''' er grunnleggeren av [[:w:Wikipedia|Wikipedia]] og [[:w:Wikimedia Foundation|Wikimedia]]. == Om Wikipedia == * Wikipedia er ikke-kommersielt. Det var enten den dummeste tingen jeg noensinne gjorde, eller den snarte tingen jeg kunne gjøre. **[http://www.theage.com.au/news/in-depth/the-wisdom-of-one/2007/04/24/1177180647120.html?page=fullpage#contentSwap1 "The wisdom of one"] 25 April 2007 * Største misforståelsen om Wikipedia: Vi er ikke demoraktiske. Våre lesere redigerer artiklene, men vi er egentlig ganske snobbete. Wikipedia-samfunnet setter pris på det når noen kan noe, og tenker at noen er idioter som ikke burde skrevet. **[http://www.nytimes.com/2007/11/18/magazine/18wwln-domains-t.html?ex=1196139600&en=25f7b166ceba3519&ei=5070&emc=eta1 "The Encyclopedist’s Lair] New York Times 18. november 2007. * La oss får dette riktig nå, siden det siste jeg ønsker er å ta en pause fra å knulle deg hele natta for å endre i Wikipedia-artikkelen din :) ** [http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/RTGAM.20080304.wlbreakup04/BNStory/lifeMain/home Om å endre i artikkelen om Rachel Marsden på Wikipedia] {{deadlink}} [[Kategori:Amerikanere]] tdiuy0v1zmq0fdqxjl8zu3ytw4bxj5g 0 5466 28579 2026-10-29T14:10:59Z Ottawahitech 3667 commencer 28579 wikitext text/x-wiki [[w:Moskva|Moskva]] == Sitater == * Moskva er kaldt, preget av mye trafikk, og jeg fant ingenting interessant der (Moscow is cold, very trafficky, and I didn’t find anything interesting there) ** [[Jimmy Wales]] [https://www.thetimes.com/travel/inspiration/wikipedia-founder-jimmy-wales-the-remote-us-island-i-keep-returning-to-pwhfv3g9r MY HOLS Wikipedia founder Jimmy Wales: The remote US island I keep returning to] {{wikipedia}} 9inzo3euvem9vzmae0dcn9po8hkvdpk 28580 28579 2026-10-29T14:23:43Z Ottawahitech 3667 kopier fra nowq 28580 wikitext text/x-wiki '''[w:Moskva|Moskva]]''' (russisk: Москва́) er Russlands hovedstad. Byen ble hovedstad etter den russiske revolusjon i 1918, og var også hovedstad før 1712. Byen er med sine 13 274 285 innbyggere (2025)[1] Russlands og Europas største by. Byen er en føderal by, omkranset av Moskva oblast i Den sentrale føderasjonskrets i den vestlige delen av Den russiske føderasjon. == Sitater == * Moskva er kaldt, preget av mye trafikk, og jeg fant ingenting interessant der (Moscow is cold, very trafficky, and I didn’t find anything interesting there) ** [[Jimmy Wales]] [https://www.thetimes.com/travel/inspiration/wikipedia-founder-jimmy-wales-the-remote-us-island-i-keep-returning-to-pwhfv3g9r MY HOLS Wikipedia founder Jimmy Wales: The remote US island I keep returning to] {{wikipedia}} 6som2e53cudod769r75a9t2d2z78e6d 28581 28580 2026-10-29T14:25:12Z Ottawahitech 3667 [[Russlands]] 28581 wikitext text/x-wiki '''[w:Moskva|Moskva]]''' (russisk: Москва́) er [[Russlands]] hovedstad. Byen ble hovedstad etter den russiske revolusjon i 1918, og var også hovedstad før 1712. Byen er med sine 13 274 285 innbyggere (2025)[1] Russlands og Europas største by. Byen er en føderal by, omkranset av Moskva oblast i Den sentrale føderasjonskrets i den vestlige delen av Den russiske føderasjon. == Sitater == * Moskva er kaldt, preget av mye trafikk, og jeg fant ingenting interessant der (Moscow is cold, very trafficky, and I didn’t find anything interesting there) ** [[Jimmy Wales]] [https://www.thetimes.com/travel/inspiration/wikipedia-founder-jimmy-wales-the-remote-us-island-i-keep-returning-to-pwhfv3g9r MY HOLS Wikipedia founder Jimmy Wales: The remote US island I keep returning to] {{wikipedia}} qnga5anbvwtx265jm281wmt1kr52jh0