Wikikilden nowikisource https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside MediaWiki 1.46.0-wmf.26 first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon Wikikilden Wikikilden-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Forfatter Forfatterdiskusjon Side Sidediskusjon Indeks Indeksdiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Forfatter:Rasmus Olai Steinsvik 102 44665 319348 242199 2026-05-01T09:29:38Z Johshh 5303 319348 wikitext text/x-wiki es1u5zvu54bo7xyjmxazdeeh3079eok Bruker:Øystein Tvede 2 96869 319347 316112 2026-05-01T00:42:48Z Øystein Tvede 3938 319347 wikitext text/x-wiki i4oy83g1upg56owpxrpuy6ebq0m3zlw Indeks:Dølen 1858-1860.djvu 106 135206 319327 317488 2026-04-30T14:49:32Z Johshh 5303 319327 proofread-index text/x-wiki gwc6oz01lee6xt5slvf5vmdt8e8e7h0 Side:Dølen 1858-1860.djvu/1 104 135207 319329 317487 2026-04-30T14:54:22Z Johshh 5303 319329 proofread-page text/x-wiki 4mw9hcn6pw22xqfbiyexcy4uesxyvqh 319331 319329 2026-04-30T14:57:20Z Johshh 5303 319331 proofread-page text/x-wiki qh6lkhzvxo8og6lyh34gp8h0z69n443 319335 319331 2026-04-30T14:58:44Z Johshh 5303 319335 proofread-page text/x-wiki idvsml0z4wuq5svlk3j7b1ggw9jn7z7 319336 319335 2026-04-30T14:59:26Z Johshh 5303 319336 proofread-page text/x-wiki k78qsdx6mhp18sjdgi2truo5dofzbur Indeks:Heimestell.djvu 106 136379 319352 319248 2026-05-01T11:25:42Z Johshh 5303 319352 proofread-index text/x-wiki g1ppvxmpmnqueyk04rir7sehqqssv2u Side:Heimestell.djvu/8 104 136387 319349 318968 2026-05-01T11:21:29Z Johshh 5303 319349 proofread-page text/x-wiki kkgp0mej5jgzy6tc8z3ect66n5rxtzz Side:Heimestell.djvu/9 104 136388 319350 318969 2026-05-01T11:22:58Z Johshh 5303 319350 proofread-page text/x-wiki pls3oohgwakkmpcfmnu5w0gnsxvgj2g Side:Heimestell.djvu/10 104 136389 319351 318970 2026-05-01T11:24:23Z Johshh 5303 319351 proofread-page text/x-wiki iqvsnhrylqf80uypivw89biyzllo6cc Side:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf/5 104 136402 319337 318985 2026-04-30T15:19:01Z Øystein Tvede 3938 319337 proofread-page text/x-wiki scvreg0btehj0u1cky0kovqs9ui1qyc Litt om skikk og bruk før og nu 0 136435 319338 319195 2026-04-30T15:19:15Z Øystein Tvede 3938 319338 wikitext text/x-wiki 1nb77kq0v1ofue4yptuxsq8j7kdhzhi 319339 319338 2026-04-30T15:19:49Z Øystein Tvede 3938 319339 wikitext text/x-wiki h7ov4x3mttngz8ukto13yfk4r9qkgcx 319340 319339 2026-04-30T15:20:11Z Øystein Tvede 3938 319340 wikitext text/x-wiki pkk8agfasvev06u09rura6sek1zo9d1 319341 319340 2026-04-30T15:22:45Z Øystein Tvede 3938 319341 wikitext text/x-wiki iykf0ak0fywf84bsis369lc3u01q3lu 319342 319341 2026-04-30T15:23:41Z Øystein Tvede 3938 319342 wikitext text/x-wiki 6tv58pfq0fmko0d4or6uz5aynb82fwr 319343 319342 2026-04-30T15:24:09Z Øystein Tvede 3938 319343 wikitext text/x-wiki anqe0z9l10zqhv5fpp4cdaw1fxt0iqf Side:Dølen 1858-1860.djvu/2 104 136571 319323 2026-04-30T14:24:53Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: es, hver Alt gaar so greidt til. Men betri kunde det gaa, det vil segja, her kunde koma steri Kunskap, Folkelighet og Sjelfstændigbet inn baade i Regjering, Storthing og framfor Alt i det heile Folk. Det er til dette, eg vil stræva; men ataat har eg og so myfit Bit eg Reynsla (Erfaring), at eg iffe ventar formy- kit af det Gode. Om soleids ein Kongsraad eller annan vel vyrd Mann kaarar ut sine Kjenningar eg Skyllfolk til Embæter framfor Andre, som ere klokare og eldri, em Kon-… 319323 proofread-page text/x-wiki lawsf284qgqcjagc8vmqh4r8pm1rh0k Side:Dølen 1858-1860.djvu/3 104 136572 319324 2026-04-30T14:34:59Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: vere Viser og Stev og vore Feleslaattir kan Ingen beyra med bart Hjarta, naar Bull spilar deim. Det tek Ein i Merg og Bein, lettar Ein lif= som i Haaret, og ein Skjelv fer igjenom heile Likamet. Tonarne ere liksom ihopsette af vore Forfædres Aander, der komma atter til os og 1x eg graata, eftersom det er til. Han er ein velsignad Mann denne Bull'en; Gud lat honom længe liva! Om Kvelden daa vi koma ut, var der vent paa Hamar: Maanen skein paa den stille Mjes, der glimade som e… 319324 proofread-page text/x-wiki m6h8g8u5awzgiu6fkhmtjckzz50f8ml 319325 319324 2026-04-30T14:35:46Z Johshh 5303 319325 proofread-page text/x-wiki 11v5sdzij2sfue6gsxm04ljiadclbe5 Side:Dølen 1858-1860.djvu/4 104 136573 319326 2026-04-30T14:48:01Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Jordeplesjuken ser ut til at gripa meir om seg i Aar en noksin fer: fraa alle Kanter af Landet klagas ever at Jordepli retna, og her paa Austlandet er det mangestads so ille, at ikki Trediparten af deim er frisk, ja, semestads ikki Femteparten, eg ut i Smaas lenene skal der vera Aakrar, som man er i Beraad med, om det svarar Reikning at taka upp eller ei. Det ser mest ut til, at vi koma til at missa denne velsignade Netfruft, som gode Jordbrukarar segja armar ut Jerdi, og sole… 319326 proofread-page text/x-wiki sodpl7wiqegq4215kwlrbzjmkfew8ld Dølen 0 136574 319328 2026-04-30T14:52:29Z Johshh 5303 Ny side: {{peker}} ;1858 * [[Fedraheimen/1858/10/10]] (10. oktober) 319328 wikitext text/x-wiki cyjsm0iwyddcvzbrwl353obtox85dty 319334 319328 2026-04-30T14:58:05Z Johshh 5303 319334 wikitext text/x-wiki l5pnfpmha4tkr99bpxii34qh2qizleb Dølen/1858/10/10 0 136575 319330 2026-04-30T14:56:51Z Johshh 5303 Ny side: <pages index="Dølen 1858-1860.djvu" from=1 to=1 onlysection="Header"/> {{Innholdsfortegnelse| Side 1 * [[/Delen var i lang Tid ein vanvyrd Mann/]] Side 2 * [[/Olaf Bull reiser til Heidemork/]] Side 3 * [[/Stjoteselskapet "Prias Christian Angusts Venner." /]] * [[/Junanlands/]] Side 4 * Utanlands }} 319330 wikitext text/x-wiki f29l1gmo0j7gvqsh20060wwp9btm4lp 319332 319330 2026-04-30T14:57:52Z Johshh 5303 Johshh flyttet siden [[Fedraheimen/1858/10/10]] til [[Dølen/1858/10/10]] 319330 wikitext text/x-wiki f29l1gmo0j7gvqsh20060wwp9btm4lp Fedraheimen/1858/10/10 0 136576 319333 2026-04-30T14:57:52Z Johshh 5303 Johshh flyttet siden [[Fedraheimen/1858/10/10]] til [[Dølen/1858/10/10]] 319333 wikitext text/x-wiki nj2c3lkly7ro12elvw24zi1jg9vt30n Indeks:Dølen 1862-1867.djvu 106 136577 319344 2026-04-30T15:58:57Z Johshh 5303 Ny side: 319344 proofread-index text/x-wiki isse4hgdp1t7rd7vg86f8nokm5vm0nw 319345 319344 2026-04-30T15:59:08Z Johshh 5303 319345 proofread-index text/x-wiki 8vuqwkf2fjcfrlxdw0vz46yj8dql0m6 Indeks:Dølen 1868-1870.djvu 106 136578 319346 2026-04-30T16:51:14Z Johshh 5303 Ny side: 319346 proofread-index text/x-wiki egjqmnjpa0a2obkdwc8c3unuwiqckzt Forfatter:Hulda Garborg 102 136579 319353 2026-05-01T11:26:47Z Johshh 5303 Ny side: {{forfatterWD |fornavn = Hulda |etternavn = Garborg |beskrivelse = norsk forfatter. }} ==Tekster== * ''Heimestell'' (1899) {{Indeks|Heimestell.djvu}} 319353 wikitext text/x-wiki 7815yvi58gyc4k65mzt1kc4jcfv08cd Side:Heimestell.djvu/27 104 136580 319354 2026-05-01T11:37:57Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: han og tyggja, og venda (ein lærd mann hev sagt meg 36 gonger!); daa fyrst er han ferdig til aa sveljast og mel tast for andre og tridje gong. Aa »hiva inn« maten i ei snøggvending, som mange gjer (for aa »spara tid«), det er reint gale. Eit lite maal vel toggen mat gjev meir næring til kroppen en ei stor mengd, um det so var av den beste mat, som ein »riv i seg«. Den halv togne maten ligg berre i magen og »tyngjer« og gjer ugagn. Fast mat som treng mykje tygg… 319354 proofread-page text/x-wiki c4ncwrbux4o6106ql1peobn5d8he3wo 319355 319354 2026-05-01T11:38:06Z Johshh 5303 319355 proofread-page text/x-wiki 743tofj3yy77euczv2yghkoshpsbrl9 Side:Heimestell.djvu/28 104 136581 319356 2026-05-01T11:38:36Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: eit hôl, der tanntrolli ét seg inn; og so er det tannverk. Den som ikkje hev stellt tennerne sine skikkeleg og dermed fær tannverk, han gjer best i aa skunda seg til tannlækjaren og faa holi plombera elder fyllte; daa kan ein endaa klara seg noko-so-nær,endaa du veit at det vert aldri so godt bøtt, det ei var betre heilt. {{***|1}} Til god helse og trivnad trengst endeleg eit godt matstell. No nokre raader og rettleidingar um det! 319356 proofread-page text/x-wiki 2soitu9g85gf5lll6gb5rs24jlcv8fb Side:Heimestell.djvu/29 104 136582 319357 2026-05-01T11:39:22Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: {{c|{{xl|II. Maten.}}}} {{høyre| Ein skal føda seg, men ikkje gjøda seg. Gamalt ord. }} {{c|1. Braud.}} Gjær (Gjestr). Lett, godt steikt braud fær ein ikkje utan god gjær. Pressgjær og ølgjær er dei vissaste. Men her er ei uppskrift (etter Marie Blom) paa ein heimelaga gjester, som ein og trygt kan bruka, endaa ein maa ta eingrand meir av den en av press- elder ølgjær: 3 nevar med humle kokar 1/2 time i 2 liter vatn. Sil logen av; og naar den er spênvarm (kuvarm, fl… 319357 proofread-page text/x-wiki 1bghonxnx020kw0rg6lshspg97mll3b Side:Heimestell.djvu/30 104 136583 319358 2026-05-01T11:40:06Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Baade laus og fast gjester (som fyrst maa bløytast upp i lunka vatn) lagar ein til med litt spenvarm mjølk og ein grand sukker og mjøl til ein liten deig, som skal gaa væl upp, fyrr ein hev han i den store deigen. I det heile lyt ein til baking som til bryggjing stella og passa gjesteren elder kveiken som han var eit lite barn; ikkje maa han bli for varm og ikkje for kald. Naar ein held han paa lag som spenvarm mjølk, daa trivst han og veks, so det syng i han; og daa gjer han… 319358 proofread-page text/x-wiki iglj74c2iifj1oxun2mjvrql1za3y64 Side:Heimestell.djvu/31 104 136584 319359 2026-05-01T11:41:34Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: ein støyta det fint og bløyta det væl ut i spenvarm mjølk. Ein ørliten klump hjortehorn, som ikkje er væl uppløyst, kan skjemma ut ei stor kake. ''Natron'' maa ein berre bruka til kakur som det er sur mjølk elder saup i. I andre smakar det vondt. {{c|'''Bakaromnen.'''}} Ein god gamaldags bakaromn er den beste til aa steikja braud i. So jamn varme fær ein ikkje i nokon kokeomn. Og skal ein baka noko mykje, er bakaromnen den snøggaste med. (Smaakakur kan ein steikja med… 319359 proofread-page text/x-wiki s4p08mxtgnjza4h1xoxzum9orp7gxlo Side:Heimestell.djvu/32 104 136585 319360 2026-05-01T11:42:25Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: Naar ein ét det kvite turre rugbrøde som ein fær hjaa bakaren, maa ein rett spyrja kva dette rugmjøle er >>gjort ave. For det smakar so av inkjevetta, at ein plent maa tru det er tilkome paa kunstig maate -aa seia, um ein hev smakt brød av heimavla rug; det angar og smakar søtt og fylligt som av sol og sumar og natur<<. Daa eg fyrste gongen sette hus paa lande, gledde eg meg til aa faa smaka att det gode heimbaka brøde som eg mintest fraa barneaari. Og for aa vera trygg skr… 319360 proofread-page text/x-wiki 5hpyy9rxuqp2lttyzgglrg5711xfb41 Side:Heimestell.djvu/33 104 136586 319361 2026-05-01T11:43:26Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: eg stød paa dei vil halda ved, og vil tykkja det er til stor vinning for hushalde. ''Aa prova um mjøle'' er godt gjer ein paa den maaten, at ein stryk det ut paa ei fjøl med ein kniv. Ser ein daa grøne elder gule smaae knuppar i det, so er det anten mygla elder uppblanda med eitkvart. Mjøle maa vera jamt og fint og ha ein frisk daam. Heimemale kveitemjel er framifraa til kveitekake og alt vanlegt brød *), men til brød i form og til fine kakur vil det gjerne falla for tungt… 319361 proofread-page text/x-wiki mbc6nrou6u1pd9wv34exfn9ugy7c93b Side:Heimestell.djvu/34 104 136587 319362 2026-05-01T11:44:29Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: tunn gjester (og, um du vil, ein kopp surdeig, uppløyst og uppgjengen) vert uti-rørt. So bind du ein rein duk stramt yver bytta og tullar eit ullplagg væl ikring utanpaa att; og so stend bytta attmed varmen til ho er full. So slær ein det som i bytta er uppi eit trôg og knader det svært godt med meir av det uppvermde mjøle, til deigen er høveleg tett. Tulla han so inn som fyrr og lat han staa, til han er væl uppgjengen att. Daa er han ferdig. Saup er sjølvsagt mykje bet… 319362 proofread-page text/x-wiki qo1jin32b6kghwq6xk9091zif7q9eb5 Side:Heimestell.djvu/35 104 136588 319363 2026-05-01T11:45:53Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: ''Grahambred'' (brød i form). Snøgt og lettvint; svært godt for veike magar. 1/2 kilo fint og 1/2 kilo grypt (grøbet) kveitemjøl, I full mat-skei (spiseske) salt, og ein snau liter spênvarm mjølk. Hav deri for 5 øre (elder 40 gram) frisk uppgjengen pressgjær. Rør dette ihop (og banka det litegrand) med ei sleiv. So slær du deigen uppi lange blekkformer) som fyrst maa vera smurde vera smurde væl; slaa dei berre halvfulle; sêt dei so paa ein halv-varm omn, til deigen he… 319363 proofread-page text/x-wiki 1ij6in6a5l4j6xffy06lufexenhhous Side:Heimestell.djvu/36 104 136589 319364 2026-05-01T11:47:06Z Johshh 5303 /* Rå */ Ny side: ein gong (med pressgjær).Brukar ein heimegjestr, er det best aa baka utan form paa den gamle maaten: setja fast deig og lata han gaa upp tvo gonger*). Til 2 kilo mjøl**) tek ein 1/4 kilo smør og 1/4 kilo sukker, og so god mjølk, til deigen er høveleg stinn. Smelta sukkere og smøre i mjølki; tak det so av varmen, og naar det er spenvarmt, kna so mjøle i. Pressgjær (for 5 0.) elder ein kopp væl uppgjengen heimegjestr. Rosinur, kardemomme og, um ein vil, sukat og mandlar, s… 319364 proofread-page text/x-wiki 48erhrf8vbu2v0ddz95mrofvvvmkt9e