Wikikilden
nowikisource
https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside
MediaWiki 1.46.0-wmf.26
first-letter
Medium
Spesial
Diskusjon
Bruker
Brukerdiskusjon
Wikikilden
Wikikilden-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Forfatter
Forfatterdiskusjon
Side
Sidediskusjon
Indeks
Indeksdiskusjon
TimedText
TimedText talk
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Forfatter:Rasmus Olai Steinsvik
102
44665
319348
242199
2026-05-01T09:29:38Z
Johshh
5303
319348
wikitext
text/x-wiki
es1u5zvu54bo7xyjmxazdeeh3079eok
Bruker:Øystein Tvede
2
96869
319347
316112
2026-05-01T00:42:48Z
Øystein Tvede
3938
319347
wikitext
text/x-wiki
i4oy83g1upg56owpxrpuy6ebq0m3zlw
Indeks:Dølen 1858-1860.djvu
106
135206
319327
317488
2026-04-30T14:49:32Z
Johshh
5303
319327
proofread-index
text/x-wiki
gwc6oz01lee6xt5slvf5vmdt8e8e7h0
Side:Dølen 1858-1860.djvu/1
104
135207
319329
317487
2026-04-30T14:54:22Z
Johshh
5303
319329
proofread-page
text/x-wiki
4mw9hcn6pw22xqfbiyexcy4uesxyvqh
319331
319329
2026-04-30T14:57:20Z
Johshh
5303
319331
proofread-page
text/x-wiki
qh6lkhzvxo8og6lyh34gp8h0z69n443
319335
319331
2026-04-30T14:58:44Z
Johshh
5303
319335
proofread-page
text/x-wiki
idvsml0z4wuq5svlk3j7b1ggw9jn7z7
319336
319335
2026-04-30T14:59:26Z
Johshh
5303
319336
proofread-page
text/x-wiki
k78qsdx6mhp18sjdgi2truo5dofzbur
Indeks:Heimestell.djvu
106
136379
319352
319248
2026-05-01T11:25:42Z
Johshh
5303
319352
proofread-index
text/x-wiki
g1ppvxmpmnqueyk04rir7sehqqssv2u
Side:Heimestell.djvu/8
104
136387
319349
318968
2026-05-01T11:21:29Z
Johshh
5303
319349
proofread-page
text/x-wiki
kkgp0mej5jgzy6tc8z3ect66n5rxtzz
Side:Heimestell.djvu/9
104
136388
319350
318969
2026-05-01T11:22:58Z
Johshh
5303
319350
proofread-page
text/x-wiki
pls3oohgwakkmpcfmnu5w0gnsxvgj2g
Side:Heimestell.djvu/10
104
136389
319351
318970
2026-05-01T11:24:23Z
Johshh
5303
319351
proofread-page
text/x-wiki
iqvsnhrylqf80uypivw89biyzllo6cc
Side:Litt om skikk og bruk før og nu.pdf/5
104
136402
319337
318985
2026-04-30T15:19:01Z
Øystein Tvede
3938
319337
proofread-page
text/x-wiki
scvreg0btehj0u1cky0kovqs9ui1qyc
Litt om skikk og bruk før og nu
0
136435
319338
319195
2026-04-30T15:19:15Z
Øystein Tvede
3938
319338
wikitext
text/x-wiki
1nb77kq0v1ofue4yptuxsq8j7kdhzhi
319339
319338
2026-04-30T15:19:49Z
Øystein Tvede
3938
319339
wikitext
text/x-wiki
h7ov4x3mttngz8ukto13yfk4r9qkgcx
319340
319339
2026-04-30T15:20:11Z
Øystein Tvede
3938
319340
wikitext
text/x-wiki
pkk8agfasvev06u09rura6sek1zo9d1
319341
319340
2026-04-30T15:22:45Z
Øystein Tvede
3938
319341
wikitext
text/x-wiki
iykf0ak0fywf84bsis369lc3u01q3lu
319342
319341
2026-04-30T15:23:41Z
Øystein Tvede
3938
319342
wikitext
text/x-wiki
6tv58pfq0fmko0d4or6uz5aynb82fwr
319343
319342
2026-04-30T15:24:09Z
Øystein Tvede
3938
319343
wikitext
text/x-wiki
anqe0z9l10zqhv5fpp4cdaw1fxt0iqf
Side:Dølen 1858-1860.djvu/2
104
136571
319323
2026-04-30T14:24:53Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: es, hver Alt gaar so greidt til. Men betri kunde det gaa, det vil segja, her kunde koma steri Kunskap, Folkelighet og Sjelfstændigbet inn baade i Regjering, Storthing og framfor Alt i det heile Folk. Det er til dette, eg vil stræva; men ataat har eg og so myfit Bit eg Reynsla (Erfaring), at eg iffe ventar formy- kit af det Gode. Om soleids ein Kongsraad eller annan vel vyrd Mann kaarar ut sine Kjenningar eg Skyllfolk til Embæter framfor Andre, som ere klokare og eldri, em Kon-…
319323
proofread-page
text/x-wiki
lawsf284qgqcjagc8vmqh4r8pm1rh0k
Side:Dølen 1858-1860.djvu/3
104
136572
319324
2026-04-30T14:34:59Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: vere Viser og Stev og vore Feleslaattir kan Ingen beyra med bart Hjarta, naar Bull spilar deim. Det tek Ein i Merg og Bein, lettar Ein lif= som i Haaret, og ein Skjelv fer igjenom heile Likamet. Tonarne ere liksom ihopsette af vore Forfædres Aander, der komma atter til os og 1x eg graata, eftersom det er til. Han er ein velsignad Mann denne Bull'en; Gud lat honom længe liva! Om Kvelden daa vi koma ut, var der vent paa Hamar: Maanen skein paa den stille Mjes, der glimade som e…
319324
proofread-page
text/x-wiki
m6h8g8u5awzgiu6fkhmtjckzz50f8ml
319325
319324
2026-04-30T14:35:46Z
Johshh
5303
319325
proofread-page
text/x-wiki
11v5sdzij2sfue6gsxm04ljiadclbe5
Side:Dølen 1858-1860.djvu/4
104
136573
319326
2026-04-30T14:48:01Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: Jordeplesjuken ser ut til at gripa meir om seg i Aar en noksin fer: fraa alle Kanter af Landet klagas ever at Jordepli retna, og her paa Austlandet er det mangestads so ille, at ikki Trediparten af deim er frisk, ja, semestads ikki Femteparten, eg ut i Smaas lenene skal der vera Aakrar, som man er i Beraad med, om det svarar Reikning at taka upp eller ei. Det ser mest ut til, at vi koma til at missa denne velsignade Netfruft, som gode Jordbrukarar segja armar ut Jerdi, og sole…
319326
proofread-page
text/x-wiki
sodpl7wiqegq4215kwlrbzjmkfew8ld
Dølen
0
136574
319328
2026-04-30T14:52:29Z
Johshh
5303
Ny side: {{peker}} ;1858 * [[Fedraheimen/1858/10/10]] (10. oktober)
319328
wikitext
text/x-wiki
cyjsm0iwyddcvzbrwl353obtox85dty
319334
319328
2026-04-30T14:58:05Z
Johshh
5303
319334
wikitext
text/x-wiki
l5pnfpmha4tkr99bpxii34qh2qizleb
Dølen/1858/10/10
0
136575
319330
2026-04-30T14:56:51Z
Johshh
5303
Ny side: <pages index="Dølen 1858-1860.djvu" from=1 to=1 onlysection="Header"/> {{Innholdsfortegnelse| Side 1 * [[/Delen var i lang Tid ein vanvyrd Mann/]] Side 2 * [[/Olaf Bull reiser til Heidemork/]] Side 3 * [[/Stjoteselskapet "Prias Christian Angusts Venner." /]] * [[/Junanlands/]] Side 4 * Utanlands }}
319330
wikitext
text/x-wiki
f29l1gmo0j7gvqsh20060wwp9btm4lp
319332
319330
2026-04-30T14:57:52Z
Johshh
5303
Johshh flyttet siden [[Fedraheimen/1858/10/10]] til [[Dølen/1858/10/10]]
319330
wikitext
text/x-wiki
f29l1gmo0j7gvqsh20060wwp9btm4lp
Fedraheimen/1858/10/10
0
136576
319333
2026-04-30T14:57:52Z
Johshh
5303
Johshh flyttet siden [[Fedraheimen/1858/10/10]] til [[Dølen/1858/10/10]]
319333
wikitext
text/x-wiki
nj2c3lkly7ro12elvw24zi1jg9vt30n
Indeks:Dølen 1862-1867.djvu
106
136577
319344
2026-04-30T15:58:57Z
Johshh
5303
Ny side:
319344
proofread-index
text/x-wiki
isse4hgdp1t7rd7vg86f8nokm5vm0nw
319345
319344
2026-04-30T15:59:08Z
Johshh
5303
319345
proofread-index
text/x-wiki
8vuqwkf2fjcfrlxdw0vz46yj8dql0m6
Indeks:Dølen 1868-1870.djvu
106
136578
319346
2026-04-30T16:51:14Z
Johshh
5303
Ny side:
319346
proofread-index
text/x-wiki
egjqmnjpa0a2obkdwc8c3unuwiqckzt
Forfatter:Hulda Garborg
102
136579
319353
2026-05-01T11:26:47Z
Johshh
5303
Ny side: {{forfatterWD |fornavn = Hulda |etternavn = Garborg |beskrivelse = norsk forfatter. }} ==Tekster== * ''Heimestell'' (1899) {{Indeks|Heimestell.djvu}}
319353
wikitext
text/x-wiki
7815yvi58gyc4k65mzt1kc4jcfv08cd
Side:Heimestell.djvu/27
104
136580
319354
2026-05-01T11:37:57Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: han og tyggja, og venda (ein lærd mann hev sagt meg 36 gonger!); daa fyrst er han ferdig til aa sveljast og mel tast for andre og tridje gong. Aa »hiva inn« maten i ei snøggvending, som mange gjer (for aa »spara tid«), det er reint gale. Eit lite maal vel toggen mat gjev meir næring til kroppen en ei stor mengd, um det so var av den beste mat, som ein »riv i seg«. Den halv togne maten ligg berre i magen og »tyngjer« og gjer ugagn. Fast mat som treng mykje tygg…
319354
proofread-page
text/x-wiki
c4ncwrbux4o6106ql1peobn5d8he3wo
319355
319354
2026-05-01T11:38:06Z
Johshh
5303
319355
proofread-page
text/x-wiki
743tofj3yy77euczv2yghkoshpsbrl9
Side:Heimestell.djvu/28
104
136581
319356
2026-05-01T11:38:36Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: eit hôl, der tanntrolli ét seg inn; og so er det tannverk. Den som ikkje hev stellt tennerne sine skikkeleg og dermed fær tannverk, han gjer best i aa skunda seg til tannlækjaren og faa holi plombera elder fyllte; daa kan ein endaa klara seg noko-so-nær,endaa du veit at det vert aldri so godt bøtt, det ei var betre heilt. {{***|1}} Til god helse og trivnad trengst endeleg eit godt matstell. No nokre raader og rettleidingar um det!
319356
proofread-page
text/x-wiki
2soitu9g85gf5lll6gb5rs24jlcv8fb
Side:Heimestell.djvu/29
104
136582
319357
2026-05-01T11:39:22Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: {{c|{{xl|II. Maten.}}}} {{høyre| Ein skal føda seg, men ikkje gjøda seg. Gamalt ord. }} {{c|1. Braud.}} Gjær (Gjestr). Lett, godt steikt braud fær ein ikkje utan god gjær. Pressgjær og ølgjær er dei vissaste. Men her er ei uppskrift (etter Marie Blom) paa ein heimelaga gjester, som ein og trygt kan bruka, endaa ein maa ta eingrand meir av den en av press- elder ølgjær: 3 nevar med humle kokar 1/2 time i 2 liter vatn. Sil logen av; og naar den er spênvarm (kuvarm, fl…
319357
proofread-page
text/x-wiki
1bghonxnx020kw0rg6lshspg97mll3b
Side:Heimestell.djvu/30
104
136583
319358
2026-05-01T11:40:06Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: Baade laus og fast gjester (som fyrst maa bløytast upp i lunka vatn) lagar ein til med litt spenvarm mjølk og ein grand sukker og mjøl til ein liten deig, som skal gaa væl upp, fyrr ein hev han i den store deigen. I det heile lyt ein til baking som til bryggjing stella og passa gjesteren elder kveiken som han var eit lite barn; ikkje maa han bli for varm og ikkje for kald. Naar ein held han paa lag som spenvarm mjølk, daa trivst han og veks, so det syng i han; og daa gjer han…
319358
proofread-page
text/x-wiki
iglj74c2iifj1oxun2mjvrql1za3y64
Side:Heimestell.djvu/31
104
136584
319359
2026-05-01T11:41:34Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: ein støyta det fint og bløyta det væl ut i spenvarm mjølk. Ein ørliten klump hjortehorn, som ikkje er væl uppløyst, kan skjemma ut ei stor kake. ''Natron'' maa ein berre bruka til kakur som det er sur mjølk elder saup i. I andre smakar det vondt. {{c|'''Bakaromnen.'''}} Ein god gamaldags bakaromn er den beste til aa steikja braud i. So jamn varme fær ein ikkje i nokon kokeomn. Og skal ein baka noko mykje, er bakaromnen den snøggaste med. (Smaakakur kan ein steikja med…
319359
proofread-page
text/x-wiki
s4p08mxtgnjza4h1xoxzum9orp7gxlo
Side:Heimestell.djvu/32
104
136585
319360
2026-05-01T11:42:25Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: Naar ein ét det kvite turre rugbrøde som ein fær hjaa bakaren, maa ein rett spyrja kva dette rugmjøle er >>gjort ave. For det smakar so av inkjevetta, at ein plent maa tru det er tilkome paa kunstig maate -aa seia, um ein hev smakt brød av heimavla rug; det angar og smakar søtt og fylligt som av sol og sumar og natur<<. Daa eg fyrste gongen sette hus paa lande, gledde eg meg til aa faa smaka att det gode heimbaka brøde som eg mintest fraa barneaari. Og for aa vera trygg skr…
319360
proofread-page
text/x-wiki
5hpyy9rxuqp2lttyzgglrg5711xfb41
Side:Heimestell.djvu/33
104
136586
319361
2026-05-01T11:43:26Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: eg stød paa dei vil halda ved, og vil tykkja det er til stor vinning for hushalde. ''Aa prova um mjøle'' er godt gjer ein paa den maaten, at ein stryk det ut paa ei fjøl med ein kniv. Ser ein daa grøne elder gule smaae knuppar i det, so er det anten mygla elder uppblanda med eitkvart. Mjøle maa vera jamt og fint og ha ein frisk daam. Heimemale kveitemjel er framifraa til kveitekake og alt vanlegt brød *), men til brød i form og til fine kakur vil det gjerne falla for tungt…
319361
proofread-page
text/x-wiki
mbc6nrou6u1pd9wv34exfn9ugy7c93b
Side:Heimestell.djvu/34
104
136587
319362
2026-05-01T11:44:29Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: tunn gjester (og, um du vil, ein kopp surdeig, uppløyst og uppgjengen) vert uti-rørt. So bind du ein rein duk stramt yver bytta og tullar eit ullplagg væl ikring utanpaa att; og so stend bytta attmed varmen til ho er full. So slær ein det som i bytta er uppi eit trôg og knader det svært godt med meir av det uppvermde mjøle, til deigen er høveleg tett. Tulla han so inn som fyrr og lat han staa, til han er væl uppgjengen att. Daa er han ferdig. Saup er sjølvsagt mykje bet…
319362
proofread-page
text/x-wiki
qo1jin32b6kghwq6xk9091zif7q9eb5
Side:Heimestell.djvu/35
104
136588
319363
2026-05-01T11:45:53Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: ''Grahambred'' (brød i form). Snøgt og lettvint; svært godt for veike magar. 1/2 kilo fint og 1/2 kilo grypt (grøbet) kveitemjøl, I full mat-skei (spiseske) salt, og ein snau liter spênvarm mjølk. Hav deri for 5 øre (elder 40 gram) frisk uppgjengen pressgjær. Rør dette ihop (og banka det litegrand) med ei sleiv. So slær du deigen uppi lange blekkformer) som fyrst maa vera smurde vera smurde væl; slaa dei berre halvfulle; sêt dei so paa ein halv-varm omn, til deigen he…
319363
proofread-page
text/x-wiki
1ij6in6a5l4j6xffy06lufexenhhous
Side:Heimestell.djvu/36
104
136589
319364
2026-05-01T11:47:06Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: ein gong (med pressgjær).Brukar ein heimegjestr, er det best aa baka utan form paa den gamle maaten: setja fast deig og lata han gaa upp tvo gonger*). Til 2 kilo mjøl**) tek ein 1/4 kilo smør og 1/4 kilo sukker, og so god mjølk, til deigen er høveleg stinn. Smelta sukkere og smøre i mjølki; tak det so av varmen, og naar det er spenvarmt, kna so mjøle i. Pressgjær (for 5 0.) elder ein kopp væl uppgjengen heimegjestr. Rosinur, kardemomme og, um ein vil, sukat og mandlar, s…
319364
proofread-page
text/x-wiki
48erhrf8vbu2v0ddz95mrofvvvmkt9e