Wikikilden
nowikisource
https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside
MediaWiki 1.47.0-wmf.8
first-letter
Medium
Spesial
Diskusjon
Bruker
Brukerdiskusjon
Wikikilden
Wikikilden-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Forfatter
Forfatterdiskusjon
Side
Sidediskusjon
Indeks
Indeksdiskusjon
Undertekster
Undertekstdiskusjon
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Indeks:NO30 (1930).djvu
106
139437
324698
2026-06-29T11:32:30Z
Johshh
5303
Ny side:
324698
proofread-index
text/x-wiki
{{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template
|Type=book
|Tittel=[[Bibelen (1930)]]
|Undertittel=det gamle og det Nye testamentes kanoniske bøker
|Bind=
|Forfatter=Gud
|Oversetter=Ukjent
|Utgiver=
|Illustrator=
|Forlag=Det Norske bibelselskap
|Institusjon=
|Sted=Oslo
|Ar=1930
|Sorter=
|wikidata_item=
|Kilde=djvu
|Bilde=7
|Malform=NB
|Fremgang=OCR
|Sider=<pagelist />
|Bindfortegnelse=
|Sammendrag=
}}
snsds4xr95szguv4zsjl27cgx06lgel
Side:NO30 (1930).djvu/1
104
139438
324699
2026-06-29T11:32:57Z
Johshh
5303
/* Uten tekst */
324699
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99
Side:NO30 (1930).djvu/2
104
139439
324700
2026-06-29T11:33:05Z
Johshh
5303
/* Uten tekst */
324700
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99
Side:NO30 (1930).djvu/3
104
139440
324701
2026-06-29T11:33:15Z
Johshh
5303
/* Uten tekst */
324701
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99
Side:NO30 (1930).djvu/4
104
139441
324702
2026-06-29T11:33:27Z
Johshh
5303
/* Uten tekst */
324702
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99
Side:NO30 (1930).djvu/5
104
139442
324703
2026-06-29T11:33:40Z
Johshh
5303
/* Uten tekst */
324703
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99
Side:NO30 (1930).djvu/6
104
139443
324704
2026-06-29T11:33:48Z
Johshh
5303
/* Uten tekst */
324704
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99
Side:NO30 (1930).djvu/7
104
139444
324705
2026-06-29T11:34:39Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: {{c| BIBELEN ELLER DEN HELLIGE SKRIFT DET GAMLE OG DET NYE TESTAMENTES KANONISKE BØKER REVIDERT OVERSETTELSE AV 1930 OSLO 1930 DET NORSKE BIBELSELSKAPS FORLAG }}
324705
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{c|
BIBELEN
ELLER
DEN HELLIGE SKRIFT
DET GAMLE OG DET NYE TESTAMENTES
KANONISKE BØKER
REVIDERT OVERSETTELSE AV 1930
OSLO 1930
DET NORSKE BIBELSELSKAPS FORLAG
}}<noinclude><references/></noinclude>
3brvycldp5p2ku3fbt3mswh9ohmqqbi
Side:NO30 (1930).djvu/8
104
139445
324706
2026-06-29T11:34:55Z
Johshh
5303
/* Korrekturlest */
324706
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Johshh" /></noinclude>GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI. OSLO<noinclude><references/></noinclude>
qizdzid3nrgnu6fg6g08q2c1d3vitda
Side:NO30 (1930).djvu/9
104
139446
324707
2026-06-29T11:35:19Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: {{c|{{xl| DET GAMLE TESTAMENTE }}}}
324707
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>{{c|{{xl|
DET
GAMLE TESTAMENTE
}}}}<noinclude><references/></noinclude>
3azqkfe2vglfzcfp2l6olpucmjn77sz
Side:NO30 (1930).djvu/10
104
139447
324708
2026-06-29T11:35:29Z
Johshh
5303
/* Uten tekst */
324708
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99
Side:NO30 (1930).djvu/12
104
139448
324709
2026-06-29T11:35:55Z
Johshh
5303
/* Uten tekst */
324709
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="0" user="Johshh" /></noinclude><noinclude><references/></noinclude>
ngohqhxbqg29qlh42yaae771xrctg99
Side:NO30 (1930).djvu/13
104
139449
324710
2026-06-29T11:38:27Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: 1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. 4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag. 6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. 7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte v…
324710
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.
4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.
6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.
7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.
8 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.
9 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det blev så.
10 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.
12 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.
14 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.
15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.
16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.
17 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
18 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.
20 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!
21 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!<noinclude><references/></noinclude>
0tkmhni8cuk6ouraexf6zksru2q9b7t
324711
324710
2026-06-29T11:41:38Z
Johshh
5303
324711
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.
4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.
6 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.
7 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.
8 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.
9 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det blev så.
10 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.
12 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.
14 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.
15 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.
16 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.
17 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
18 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.
20 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!
21 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll<noinclude><references/></noinclude>
2aeec7in10pcxea4a1bav82hfpq1kga
Side:NO30 (1930).djvu/14
104
139450
324712
2026-06-29T11:42:50Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: 23 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag. 24 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så. 25 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen…
324712
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>23 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.
24 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.
25 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.
27 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!
29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.
30 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.
31 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.
{{c|2. KAPITEL}}
1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen.
13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
17 men treet til kunnskap om<noinclude><references/></noinclude>
s2xmmt6vq8xa8lc3r48yu94tp4ok7th
Side:NO30 (1930).djvu/15
104
139451
324713
2026-06-29T11:44:32Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: 17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. 19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete. 20 Så gav mennesket navn ti…
324713
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
{{c|3. Kapitel}}
1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?
2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;
3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.
4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø;
5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.
6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.
7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.
8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.
9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skjulte mig.
11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?
12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.
13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.
14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.
16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med<noinclude><references/></noinclude>
eiehdvf3gtbn6c8crs17qtlxkf406fx
Side:NO30 (1930).djvu/16
104
139452
324714
2026-06-29T11:46:20Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig. 17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager. 18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken. 19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; fo…
324714
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.
17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.
18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.
19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.
21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.
22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!
23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.
24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.
{{c|4. Kapitel}}
1 Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.
2 Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.
3 Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde.
4 Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer,
5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.
6 Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig?
7 Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.
8 Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel.
9 Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror?
10 Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden.
11 Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd!
12 Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden.
13 Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.
14 Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel.
15 Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel.
16 Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod, østenfor Eden.
17 Og Kain holdt sig til sin hustru<noinclude><references/></noinclude>
8wy4fuyhftlrekgrrtlzy7fxs9xxwgm
Side:NO30 (1930).djvu/17
104
139453
324715
2026-06-29T11:49:18Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn. 18 Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek. 19 Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla. 20 Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap. 21 Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harp…
324715
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn.
18 Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek.
19 Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla.
20 Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap.
21 Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite.
22 Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama.
23 Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får;
24 for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger.
25 Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel.26 Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.
{{c|5. Kapitel}}
1 Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse.
2 Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt.
3 Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set.
4 Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre.
5 Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han.
6 Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos.
7 Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
8 Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han.
9 Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan.
10 Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre.
11 Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han.
12 Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel.
13 Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre.
14 Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han.
15 Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared.
16 Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
17 Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han.
18 Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok.
19 Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre.
20 Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han.
21 Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah.
22 Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre.
23 Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år.<noinclude><references/></noinclude>
3z4d8g6rjguklft5q48f2fht2ox0wah
Side:NO30 (1930).djvu/18
104
139454
324716
2026-06-29T11:50:29Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: 24 Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig. 25 Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek. 26 Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre. 27 Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han. 28 Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn, 29 og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt a…
324716
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>24 Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig.
25 Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek.
26 Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre.
27 Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han.
28 Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn,
29 og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet.
30 Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre.
31 Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han.
32 Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.
{{c|6. Kapitel}}
1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,
2 så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.
3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år.
4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.
5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.
6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.
8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.
9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.
10 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.
11 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.
12 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.
13 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.
14 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!
15 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.
16 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.
17 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.
18 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.
19 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i<noinclude><references/></noinclude>
n9x78wu0tio25adll5epem7k5r5e5t1
Side:NO30 (1930).djvu/19
104
139455
324717
2026-06-29T11:58:40Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: live med dig; han og hun skal det være. 20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live. 21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem. 22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham. {{c|7. Kapitel}} 1 Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er ret…
324717
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>live med dig; han og hun skal det være.
20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.
21 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.
22 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.
{{c|7. Kapitel}}
1 Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.
2 Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;
3 likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.
4 For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.
5 Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.
6 Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
7 Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.
8 Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,
9 gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.
10 Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.
11 I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,
12 og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.
13 På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,
14 de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.
15 Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.
16 Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.
17 Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.
18 Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.
19 Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.
20 Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.
21 Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.
22 Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.
23 Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken.
24 Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.
{{c|8. Kapitel}}<noinclude><references/></noinclude>
j5ez4smobno4rfojd53lyge7qjvwo4u