Wikikilden
nowikisource
https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Forside
MediaWiki 1.47.0-wmf.8
first-letter
Medium
Spesial
Diskusjon
Bruker
Brukerdiskusjon
Wikikilden
Wikikilden-diskusjon
Fil
Fildiskusjon
MediaWiki
MediaWiki-diskusjon
Mal
Maldiskusjon
Hjelp
Hjelpdiskusjon
Kategori
Kategoridiskusjon
Forfatter
Forfatterdiskusjon
Side
Sidediskusjon
Indeks
Indeksdiskusjon
Undertekster
Undertekstdiskusjon
Modul
Moduldiskusjon
Arrangement
Arrangementsdiskusjon
Indeks:NO30 (1930).djvu
106
139437
324720
324698
2026-06-29T12:26:42Z
Johshh
5303
324720
proofread-index
text/x-wiki
{{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template
|Type=book
|Tittel=[[Bibelen (1930)]]
|Undertittel=det gamle og det Nye testamentes kanoniske bøker
|Bind=
|Forfatter=Gud
|Oversetter=Ukjent
|Utgiver=
|Illustrator=
|Forlag=Det Norske bibelselskap
|Institusjon=
|Sted=Oslo
|Ar=1930
|Sorter=
|wikidata_item=
|Kilde=djvu
|Bilde=7
|Malform=NB
|Fremgang=OCR
|Sider=<pagelist 13=1 />
|Bindfortegnelse=
|Sammendrag=
}}
dnhx5506hg21nw7pkvmrzceaaoygj6a
324724
324720
2026-06-29T12:39:54Z
Johshh
5303
324724
proofread-index
text/x-wiki
{{:MediaWiki:Proofreadpage_index_template
|Type=book
|Tittel=[[Bibelen (1930)]]
|Undertittel=det gamle og det Nye testamentes kanoniske bøker
|Bind=
|Forfatter=Gud
|Oversetter=Ukjent
|Utgiver=
|Illustrator=
|Forlag=Det Norske bibelselskap
|Institusjon=
|Sted=Oslo
|Ar=1930
|Sorter=
|wikidata_item=
|Kilde=djvu
|Bilde=7
|Malform=NB
|Fremgang=OCR
|Sider=<pagelist 13=1 />
|Bindfortegnelse=
|Sammendrag={{Side:NO30 (1930).djvu/11}}
{{Side:NO30 (1930).djvu/997}}
}}
9ljs8byqdag0n0gh9kevh0zyclqy98w
Side:NO30 (1930).djvu/13
104
139449
324725
324711
2026-06-29T18:31:11Z
Johshh
5303
324725
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>Gud skaper i begynnelsen himmelen og
jorden, og på den første dag lyset, 1-5,
på den annen dag himmelhvelvingen, 6-8,
på den tredje dag skiller han vannet fra
det tørre land og lar gress, urter og trær
vokse frem av jorden, 9-13, på den fjerde
dag skaper han sol, måne og stjerner,
14-19, på den femte vanndyr og fugler,
20-23, på den sjette de andre dyr og til
sist mennesket i sitt billede, 24-27, gir
mennesket herredømmet over hele jorden
og fastsetter hvad mennesker og dyr skal
ha til føde, 28-31.<noinclude><references/></noinclude>
gverj7ikp9xw4ee8vl9kg9wofaacu54
324726
324725
2026-06-29T18:44:15Z
Johshh
5303
324726
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>FØRSTE MOSEBOK
1. KAPITEL
Gud skaper i begynnelsen himmelen og jorden, og på den første dag lyset, 1—5, på den annen dag himmelhvelvingen, 6—8, på den tredje dag skiller han vannet fra det tørre land og lar gress, urter og trær vokse frem av jorden, 9—13, på den fjerde dag skaper han sol, måne og stjerner, 14—19, på den femte vanndyr og fugler, 20—23, på den sjette de andre dyr og til sist mennesket i sitt billede, 24—27, gir mennesket herredømmet over hele jorden og fastsetter hvad mennesker og dyr skal ha til føde, 28—31.
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Salm. 33,6; 102,26. Jer. 32,17. Joh. 1,1.3. Kol. 1,16. Hebr. 11,3.
2. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
5 Mos. 32,11.
3. Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.
Salm. 33,9. 2 Kor. 4,6.
4. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5. Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.
6. Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.
7. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.
Salm. 104,3; 148,4.
8. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.
9. Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det blev så.
Salm. 33,7; 104,6–9.
10. Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11. Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.
12. Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13. Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.
14. Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.
Salm. 104,19.
15. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.
16. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.
Salm. 136,7–9.
17. Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
18. og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19. Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.
20. Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!
21. Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22. Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll<noinclude><references/></noinclude>
2t46ynyp4n6rhv8tuvu5rmvts7fooqf
324727
324726
2026-06-29T19:50:41Z
Johshh
5303
/* Korrekturlest */
324727
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Johshh" /></noinclude>{{c|{{xl|FØRSTE MOSEBOK}}}}
{{c|1. Kapitel.}}
Gud skaper i begynnelsen himmelen og jorden, og på den første dag lyste, 1--5, på den annen dag himmelhvelvingen, 6--8, på den tredje dag skiller han vannet fra det tørre land og lar gress, urter og trær vokse frem av jorden, 9--13, på den fjerde dag skaper han sol, måne og stjerner, 14--19, på den femte vanndyr og fugler, 20--23, på den sjette de andre dyr og til sist mennesket i sit billede, 24--27, gir mennesket herredømmet over hele jorden og fastsetter hvad mennesker og dyr skal ha til føde, 28-31.
1. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
3. Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.
4. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5. Og Gud kalte lyste dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.
6. Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.
7. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. OG det blev så.
8. Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.
9. Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det tørre land komme til syne! Og det blev så.
10. Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11. Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.
12. Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sit slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13. Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.
14. Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.
15. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.
16. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.
17. Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
18. og til å råde om dagen og om natten og til skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19. Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.
20. Og Gud sa: Det vrimler av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!
21. Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22. Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll<noinclude><references/></noinclude>
ajopv8m0kznojw1mrgurhanoh274624
Side:NO30 (1930).djvu/14
104
139450
324728
324712
2026-06-29T20:05:31Z
Johshh
5303
/* Problematisk */
324728
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!
23. Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.
24. Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesner, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.
25. Og Gud gjorde de vilel dyr hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26. Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.
27. Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!
29. Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.
30. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.
31. Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.
{{c|2. Kapitel}}
Gud hviler på den syvende dag og helliger den, 1--3 -- Det fortelles hvorledes Gud vannet jorden, skapte mennesket av støv og innblåste livets ånde i det, 4--7, satte det i Edens have og tillot det å ete av alle trær undtagen av kunnskapens tre, 8--17, førte dyrene til Adam, som gav dem navn, hvorledes Gud, da Adam ikke fant nogen medhjelp blandt dyrene, skapte kvinnen av hans ribben og innsatte ektestanden 18--25
1. Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
2. Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
3. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
4. Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
5. Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.<noinclude><references/></noinclude>
fuoj2st4qpwod4lnih2ojza854m8nyw
324729
324728
2026-06-30T09:39:48Z
Johshh
5303
/* Korrekturlest */
324729
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Johshh" /></noinclude>vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!
23. Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.
24. Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesner, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.
25. Og Gud gjorde de vilel dyr hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26. Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.
27. Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!
29. Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.
30. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.
31. Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.
{{c|2. Kapitel}}
Gud hviler på den syvende dag og helliger den, 1--3 -- Det fortelles hvorledes Gud vannet jorden, skapte mennesket av støv og innblåste livets ånde i det, 4--7, satte det i Edens have og tillot det å ete av alle trær undtagen av kunnskapens tre, 8--17, førte dyrene til Adam, som gav dem navn, hvorledes Gud, da Adam ikke fant nogen medhjelp blandt dyrene, skapte kvinnen av hans ribben og innsatte ektestanden 18--25
1. Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
2. Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
3. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
4. Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
5. Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
6. Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
7. Og Gud Herren dannet mennesket av jorden muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
8. Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9. Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
10. Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den si i fire strømmer.
11. Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
12. Og gullet i dette land er godt; der er bdellium<ref>et slags velluktende gummi.</ref> og onyks-stenen.
13. Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
14. Det er tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og det fjerde elv er Frat.
15. Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
16. Og Gud Herren bød mennesket Du må fritt ete av alle trær i haven
17. Men treet til kunnskap om<noinclude><references/></noinclude>
o8d6zlc55gb3di5892ip2zc6bmslmx2
Side:NO30 (1930).djvu/15
104
139451
324730
324713
2026-06-30T10:10:43Z
Johshh
5303
/* Problematisk */
324730
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="2" user="Johshh" /></noinclude>godt og ondet, det må du ikke et av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
18. Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
19. Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
20. Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
21. Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
22. Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt v mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
23. Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
24. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
25. Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
{{c|3. Kapitel}}
Slangen (djevelen) forfører kvinnen til å ete av frukten på det forbudte tre; hun gir sin mann av den, og han eter; de ser at de er nakne, og skjuler sig, 1--8 Gud forkynner slangen, kvinnen og mannen hver sin straff, men gir også det løfte at kvinnens ætt skal knuse slangens hode, 9--19. Adam kaller sin hustru Eva; Gud gjør dem kjortler og driver dem ut av paradiset, 20--24
1. Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I sakl ikke ete av noget tre i haven?
2. Og kvinne sa til slangen: Vi kan ete av frukten på træren i haven;
3. men frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den for da skal i dø.
4. Da sa slangen til kvinnen I skal visselig ikke dø;
5. for Gud vet at på den dag i eter av det, skal eder øine åpnes, og i Skal bli likesom GUd og kjenne godt og ondt.
6. Og kvinnen sa at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.<noinclude><references/></noinclude>
t9u1b93mndqyzl7e8pvwfuho0x8t0p6
Side:NO30 (1930).djvu/20
104
139456
324718
2026-06-29T11:59:46Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: 1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. 2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. 3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. 4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. 5 Og vannet tok mere og mere av inntil den ti…
324718
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>1 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
2 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
3 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
4 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
5 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
6 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
7 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
8 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
9 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
{{c|9. Kapitel}}
1 Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!
2 Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.
3 Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav<noinclude><references/></noinclude>
4ng2s48ezep1jevfewcqu3y5ujofpmw
Side:NO30 (1930).djvu/21
104
139457
324719
2026-06-29T12:02:43Z
Johshh
5303
/* Rå */ Ny side: eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. 4 Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. 5 Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. 6 Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han mennesket. 7 Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den! 8 Og Gud sa til Noah…
324719
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="1" user="Johshh" /></noinclude>eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.
4 Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.
5 Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.
6 Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han mennesket.
7 Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!
8 Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:
9 Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,
10 og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.
11 Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.
12 Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:
13 Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.
14 Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,
15 da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.
16 Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.
17 Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.
18 Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.
19 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.
20 Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.
21 Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.
22 Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.
23 Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.
24 Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.
25 Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.
26 Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!
27 Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!
28 Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.
29 Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.
{{c|10. Kapitel}}
1 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.
2 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.
3 Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma.
4 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.
5 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.
6 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.
7 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka,<noinclude><references/></noinclude>
rw4zh0hoex4n6x5bjov1kfnvxnrbaaq
Side:NO30 (1930).djvu/11
104
139458
324721
2026-06-29T12:27:25Z
Johshh
5303
/* Korrekturlest */
324721
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Johshh" /></noinclude>Side
Første Mosebok
1
Armen Mosebok
59
Tredje Mosebok
107
Fjerde Mosebok
142
Femte Mosebok
190
Josvas bok
232
Dommernes bok
259
Ruts bok
287
Første Samuels-bok .... 291
Annen Samuels-bok .... 328
Første Kongebok
359
Annen Kongebok
395
Første Krønikebok
430
Annen Krønikebok
463
Esras’ bok
503
Nehemias’ bok
514
Esters bok
531
Jobs bok
540
Salmenes bok
576
Salomos Ordsprog
664<noinclude><references/></noinclude>
9dqvsq9gm83kv2f5a0nui5lneopd49x
324722
324721
2026-06-29T12:29:39Z
Johshh
5303
324722
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Johshh" /></noinclude>{| class="wikitable" style="width:100%; max-width:700px; margin:auto;"
|+ Det gamle Testamentes bøker.
|-
! Tittel !! Side !! !! Tittel !! Side
|-
| Første Mosebok || 1 || || Predikerens bok || 692
|-
| Annen Mosebok || 59 || || Salomos høisang || 702
|-
| Tredje Mosebok || 107 || || Profeten Esaias || 708
|-
| Fjerde Mosebok || 142 || || Profeten Jeremias || 773
|-
| Femte Mosebok || 190 || || Klagesangene || 840
|-
| Josvas bok || 232 || || Profeten Esekiel || 846
|-
| Dommernes bok || 259 || || Profeten Daniel || 906
|-
| Ruts bok || 287 || || Profeten Hoseas || 926
|-
| Første Samuels-bok || 291 || || Profeten Joel || 936
|-
| Annen Samuels-bok || 328 || || Profeten Amos || 940
|-
| Første Kongebok || 359 || || Profeten Obadias || 947
|-
| Annen Kongebok || 395 || || Profeten Jonas || 948
|-
| Første Krønikebok || 430 || || Profeten Mika || 951
|-
| Annen Krønikebok || 463 || || Profeten Nahum || 957
|-
| Esras' bok || 503 || || Profeten Habakuk || 959
|-
| Nehemias' bok || 514 || || Profeten Sefanias || 962
|-
| Esters bok || 531 || || Profeten Haggai || 965
|-
| Jobs bok || 540 || || Profeten Sakarias || 967
|-
| Salmenes bok || 576 || || Profeten Malakias || 978
|-
| Salomos Ordsprog || 664 || || ||
|}<noinclude><references/></noinclude>
43c076ywh1tzfspze3x1jc0nadbf3aw
Side:NO30 (1930).djvu/997
104
139459
324723
2026-06-29T12:39:18Z
Johshh
5303
/* Korrekturlest */
324723
proofread-page
text/x-wiki
<noinclude><pagequality level="3" user="Johshh" /></noinclude>Det nye Testamentes bøker.
Side
Side
Matteus' evangelium
1
Paulus' annet brev til
Markus' evangelium
39
tessalonikerne
244
......
Lukas' evangelium
62
Paulus' første
brev til
Johannes' evangelium... 102
Apostlenes gjerninger 133
Paulus' brev til romerne 173
Timoteus'
246
Paulus' annet brev til
Paulus' første
brev til
korintierne
190
Timoteus ......
..... 251
Paulus' brev til Titus ... 254
Paulus' brev til Filemon 256
Brevet til hebreerne
257
korintierne
208
Jakobs brev
270
Paulus' annet brev til
Paulus' brev til galaterne 219
Paulus' brev til efeserne 225
Paulus' brev til filippen-
serne
231
Paulus' brev til kolossen-
serne.
236
Paulus' første brev til
tessalonikerne........ 240
Peters første brev
...... 275
Peters annet brev
280
Johannes' første brev... 283
Johannes' annet brev... 288
Johannes' tredje brev... 288
Judas' brev
Johannes' åpenbaring... 290
289<noinclude><references/></noinclude>
9asurhr1btnrjamkycmr40jpywcyk5c