Julenissen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Julenissen framstilt med reinsdyr i kanadisk magasin fra 1875.
Julenissen framstilt med reinsdyr i kanadisk magasin fra 1875.
Typisk amerikansk julenisseskikkelse
Typisk amerikansk julenisseskikkelse

Julenissen, ofte berre kalla Nissen, er ein person som opptrer i samband med jul som gåvegjevar, særleg til snille ungar. Han blir ofte framstilt som ein eldre, vennleg mann med kraftig, kvitt skjegg, kledd i raude klede med store støvlar og topplue. Han ber ofte gåver i ein sekk på ryggen eller i ei slede trukken av reinsdyr. Julenissen opptrer i dag populærkulturen som ei personifisering av jula, og er blitt det mest utbreidde verdslege julesymbolet både i tida før og under sjølve julehøgtida.

Julenissen har utspring i den gamle helgenskikkelsen Nikolas av Myra, og har i Noreg blanda seg med trua på underjordiske nissar. Den moderne nissen kom til Noreg via Tyskland og Danmark mot slutten av 1800-talet.

Innhaldsliste

[endre] Opphav

Julenissen bygger på legendene om den kristne helgenen Nikolas, som var biskop i hamnebyen Myra, no ein by i Tyrkia, på 300-talet. Han skal ha vore svært gåvmild, og hjelpt mange familiar i naud. Mellom anna fortell ei soge at han i løynd gav tre posar med gull til ein mann som hadde tre døtre, men ikkje hadde råd til å gje dei medgift.

Nikolas var vernehelgen for mellom anna barn og unge. På 1200-talet blei den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for Sankt Nikolas den 6. desember, Nilsmesse i den gamle norske kyrkjekalenderen. Festen spreidde seg etter kvart til andre land i Europa. Skikken bestod mellom anna i å gje små gåver, såkalla Nikolas-gåver, og ofte kom Nikolas sjølv med dei. Ved sida av den kyrkjelege Nikolas-festen oppstod det på 1400-talet ein tilsvarande tradisjon der Nikolas kom heim til folk med gåver.

Innan protestantismen blei den katolsk-ætta Nikolas-figuren sett på som ein konkurrent til det eigentlege julebodskapet, og erstatta av Jesusbarnet (Christkind) eller ein sekulær Julemann fleire stader.

[endre] Julenissen i Norge

Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.

Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig!

Julefiguren som oppstod på grunnlag av legendene om St. Nikolas har ingenting å gjøre med fjøsnissen, som er en østlandsk variant av den eldgamle gardvorden eller vetten. De har bare nisse-navnet felles. Dette navnet går tilbake til mannsnavnet Nils, en nordisk form av Nikolas eller Nikolaus. Fra slutten av 1800-tallet ble imidlertid den vesle gårdsnissen etterhvert også en «julenisse», særlig gjennom bildeframstillinger på julekort.

Den norske julenissen er i dag likevel en sammensmeltning av den europeiske Julemannen som kom til Norden sist på 1800-tallet, ofte kledt i vandringskappe eller bispedrakt, og den vesle fjøsnissen med rød lue. Julenissen har i nyere tid også fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen. Gaveutdeleren i Norge har derfor langt, lyst skjegg, rød lue og lang kappe med nikkers, strømper og vest i grov ull under, men har ikke bispestav og er ikke tjukk.

I Norge har det ellers lenge vært tradisjon at en voksen kler seg ut som Julenissen og kommer for å dele ut julegaver til de minste barna under familiefesten på julaften 24. desember. Det er da vanlig å hilse selskapet med orda «Er det noen snille barn her?». Julenisse med smågaver er også fast innslag på juletrefester som arrangeres av barnehager, skoler og andre i romjula eller etter nyttår.

Den norske julenissen bor i Longyearbyen på Svalbard.

[endre] Julenissen i Norden

Julenissen i gamle dagar, med granbar i håret, julemat og eit barn i armane, kunne komme ridande på ei geit.
Julenissen i gamle dagar, med granbar i håret, julemat og eit barn i armane, kunne komme ridande på ei geit.

Julenissen kom til Norden på slutten av 1800-tallet og fikk etterhvert omtrent samme rolle som gaveutdeler på julaften i alle de nordiske landene. I Sverige kalles han «Jultomten» og i Danmark «Julemanden». På Færøyene er imidlertid den danske nissen innført som «Jólama∂ur» først de siste tretti åra. I Island er tradisjonen at det i tillegg deles ut en førjulsgave hver dag f.o.m. 12. desember fram til julaften av tretten skremselsvetter eller såkalte julesveiner, kalt jólasveinar på Island. Disse stammer opprinnelig fra norrøne forestillinger der de blir beskrevet som ungene til den skrekkelige trollkjerringa Grýla, men som nå er blitt til en slags store smånisser.

[endre] Julenissen i USA og Storbritannia

Den moderne julenissen som en tjukk mann med kritthvitt skjegg, rød drakt med hvite pelskanter og flygende reinsdyr ble første gang kjent gjennom den svenskamerikanske illustratøren Haddon Sundbloms reklameplakater for The Coca Cola Company i USA i 1931. Tidligere hadde julenissen blitt avbildet på litt forskjellig måte, hos oss ofte i tysk-dansk versjon som en gammel mann med lang kappe, gjerne grønn, og gaver i en sekk på ryggen. Den kommersielle cola-nissen har imidlertid siden spredt seg sammen med amerikansk populærkultur til store deler av verden, også til Norge.

Ifølge moderne, amerikansk tradisjon framstilt i bøker og filmer bor Julenissen på Nordpolen der han lager gaver sammen med små hjelpere eller gnomer. Natta før juledagen, altså natt til den 25. desember, tar nissen av sted med reinsdyr og slede og reiser rundt i hele verden med pakker og gaver som han slipper ned gjennom skorsteinspiper eller legger i julestrømper opphengt på peishylla eller ved sengeenden. Første juledag er derfor den store gavedagen i den engelskspråklige verden.

Julenissen kalles ofte «Father Christmas» i Storbritannia, mens han i USA har fått navnet Santa Claus, en anglifisering av det nederlandske Sinterklaas, altså Sankt Nikolas.

[endre] Julenissen i Russland

I den gamle russiskortodokse kirken var St. Nikolas den helligste av alle helgener og brakte også der gaver. Ifølge russisk folketradisjon er det imidlertid Ded Moroz (Дед Мороз), det vil si «Bestefar Frost». som har samme rolle som julenissen hos oss. Han bærer en magisk stav og kommer med gaver til barna under Nyttårsfeiringa, ofte sammen med barnebarnet sitt Snegurochka (Снегурочка) eller «Snøjomfrua». Bestefar Frost forekommer også i tysk tradisjon under navnet «Väterchen Frost». Under kommunistida i Øst-Europa ble Ded Moroz først bannlyst, men seinere blant annet brukt i den kulturpolitiske propagandaen som et motstykke til den dekadente, vestlige Julenissen, og opptrådte da nesten alltid i blå kappe.

[endre] Julenissens reinsdyr

Julenissen har ni reinsdyr: Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner, Blitzen, og selvfølgelig Rudolf. «Donner und Blitzen» er tysk for torden og lyn. Rudolf er det eneste reinsdyret med rød nese. Slik som i sangen,"Rudolf er rød på nesen".

[endre] Julenissen i verda

Moderne julenisse
Moderne julenisse

I moderne julefeiring er julenissen for lengst blitt kommersialisert. Han brukes som salgsfremmende figur i hele den vestlige verden, men også i Latin-Amerika og ikke-kristne kulturer som Japan og deler av Øst-Asia, bl.a. på Taiwan. Julenissen kan derfor sees i de fleste stormagasiner før jul, blant annet i form av utkledte personer som hilser på kunder og barn.

Hvor Julenissen bor varierer imidlertid med de nasjonale tradisjonene. Hjemstedet hans kan være Nordpolen, Alaska, nord i Canada, på Grønland, i Korvatunturi i finsk Lapland eller i Dalecarlia i Sverige. De som ser på Julenissen som helgenen Sankt Basil, mener det ligger i den tyrkiske oldtidsbyen Caesarea.

Julenissens kommersielle potensial har ført til at enkelte lokalsamfunn og steder satser på ham som bærende forretningside. Særlig har den finske byen Rovaniemi satset stort på å lansere seg internasjonalt som julenissens hjemsted. I mindre skala har tettstedet Drøbak sør for Oslo gjort det samme, der det er helårs julebutikk og «Julenissens postkontor» med eget poststempel. I Savalen i Hedmark ligger «Julenissens gård» som små og store kan besøke og sende post og ønskelister til. I mange år tok også Oslo kommune imot post fra hele verden adressert til «Julenissen på Nordpolen».

[endre] Sjå òg

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Julenissen