Røros Kobberverk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Røros Kobberverk er eit av dei eldste føretaka i Noreg, med mutingsbrev frå 28. august 1644. Føretaket hadde verksemd på Røros heilt fram til 1977. Føretaket si verksemd gjorde at Bergstaden Røros vart bygd opp, som den andre bergstaden i Noreg i tillegg til Kongsberg.
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask som reinsker ut påverking frå andre språk eller innfører same språkstilen overalt. | |
Oversyn over artiklar som treng språkvask. |
[endre] Den fyrste tida
Kopar er eit metall som brukast til mykje, i dag er det mest i bruk i elektriske ledningar, grunna stor evne til å leia elektrisk straum. Tidlegare vart det òg nytta i kokekar av ulike slag, men sjølve grunnen til at kopar vart ein storindustri i fyrste halvdel av 1600-talet, var krigane som herja kontinental-Europa. Tinn og kopar vert legeringer me kjennar som bronse, og dette metallet er det som vart føretrekt i kanonar, grunna smidigheita. Rustningsindustrien vart altså det som gjorde at koparverk spratt opp over store delar av det nordlege Sør-Noreg. Lorentz Lossius er ein person som hev ei stor og sentral plass i denne oppstartsfasen. Lossius var, lik heile bergverksekspertisen på den tida, frå Tyskland. Han kom til Noreg og vart direktør på det nyoppstarta Kvikne, eller Innset, kobberverk. Kva som hev skjedd er dølgt og ikkje heilt klart, men det vi veit er at Lossius truleg har sjerpa noko på eiga hand. Kong Kristian IV av Danmark-Noreg var sjølv ein ivrig sjerpar, og i mars 1644 kom ei forordning som sa at den som dølgde eit funn frå styresmaktane kunne vente hard straff. Den som derimot valde å seie ifrå, kunne vente seg belønning. Sjerpinga i området rundt Rauhåmmåren hev truleg vart ei stund. Mellom anna frå militære kjelder kan lesa at eit kompani frå Herjedalen, som vart dimmitert, og soldatane vart oppmoda om å søkja arbeid ved "De Røraasiske værk". Samtidig hev me ein anna kjelde, gruva sjølv, Lossiusgruva, som ifølgje koparverkets eigne analar skal berre ha vore i drift sumaren 1645. Den rådande teknikken for bergbrjoting då var fyrsetting, og dette tek tid. Gruverommet er for stort for at det skal stemme med at gruva berre hev vore i drift i to månader. Mutingsbrevet er altså utstedd, besynderleg nok nokre månader etter forordninga om straff og belønning kom, den 28. august 1644.
[endre] Stad og Selskap vert til
Rundt det som no er staden Røros, Bergstaden, fanst det nesten ikkje bebyggelse i det heile tatt, to gårdar. Det som gjorde at staden var liggande der han er, skyldes elva, Hitterelva, eller Hyttelva, som ho og kallas. Dette fordi smelteprosessen treng vatn, og vasshjul for å drive belgar i samanheng med omnane. Den fyste smeltehytta vart lagd noko nedafor der ho no står, og kom i drift i september 1646. Staden vaks så opp rundt kring denne Smeltehytta. Det ein så ser, er gode dømer på datidas byggjeskikkar og byplanlegg. Røros hev to gater, Kjergata, eller Litjgata og Bergmannsgata, eller Storgata, med sistnevnte mot elva. Kjerkgata er den som viser renessansen byplanlegging, med rette linjer, gater på tvers og avskåre på langs. Storgata derimot er gjort i ein anna stil, her er det heilt klart barokken som har setta sitt preg. Kvifor denne forskjellen hev oppstått, er ikkje at den eine er eldre enn den andre, men grunna Svenskanes herjingar mot slutten av 1600-talet. I 1678 rykkje den svenske general Sparre inn og svir av staden, og tek med seg kåpparen. Staden skulle enno ein gång sjå ufred, året etter kjem den svenske Oberst Planting med sine soldatar, brenn ned staden att, og tek kåpparen. Her er vi ved grunnen til den ovanfornevnte forskjellen i gatemønstret. Dei kondisjonerte på staden, dei høgare funksjonærar og folk med pengar, holdt til i Storgata, i Kjerkgata var det vanlege arbeidarar som budde, og difor vart denne berre bygd opp at som ho var før brannane, mens Storgata vart bygd oppatt med barokk stil. I denne perioden av stad og selskaps historie, er det ei familie som styrer, Irgensane. Familien Irgens var frå dei tyske delane av Danmark, men den som skulle ha stor innflytelse på Røros, var Jochum, Joakim, Jürgens, som han sjølv skreiv det. Han steig etterkvart i gradane i København, og vart til slutt sjef for Rentekammeret, ei stor og betydeleg stilling, noko tilsvarande finansminister i dagens statsstyre. Han hadde stor interesse for bergverk, og