Bosnia-Hercegovina
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
Nasjonale motto: Ukjent | |||||
![]() |
|||||
Offisielle språk | Bosnisk, Serbisk og Kroatisk | ||||
Hovudstad | Sarajevo | ||||
Styresett President
Formann i ministerrådet |
Republikk Haris Silajdžić Adnan Terzić |
||||
Flatevidd - Totalt - Andel vatn |
51 129 km² (128.) Ubetydeleg % |
||||
Folketal - Estimert (2005) - Folketeljing (—) - Tettleik |
4 025 476 (120.) — 79/km² (90.) |
||||
Sjølvstende |
5. april 1992 | ||||
BNP - Totalt (2005) - Per innbyggjar |
22,840 mrd. USD (105.) 5 827 USD (96.) |
||||
Valuta | Konvertibel mark | ||||
Tidssone | UTC +1 | ||||
Nasjonalsong | Intermeco | ||||
Nasjonaldag | 25. november | ||||
Internasjonal telefonkode | +387 | ||||
Nasjonale toppdomene | .ba | ||||
Bosnia-Hercegovina er eit land sør i Europa. Det grensar til Kroatia i nord, vest og sør, til Serbia og Montenegro i aust, og har ei kort kystlinje til Adriaterhavet.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
- For fleire detaljar om dette emnet, sjå Bosnisk geografi.
Landet har stort sett fjellandskap og ligg sentralt i Dei dinariske Alpane. Den nordaustlege delen av landet strekk seg inn i sørlege område av Den pannoniske sletta, medan sørlege delar av landet grensar til Adriatarhavet. Landet har berre 20 km kystlinje rundt byen i Neum i Hercegovina-Neretva kommune, men er innelåst mellom kroatiske landområde og territorialfarvatn.
Namnet på landet kjem frå dei to regionane Bosnia og Hercegovina, som aldri har hatt noko definert grense mellom seg. Bosnia utgjer den nordlege delen av landet (om lag 80 %), medan Hercegovina utgjer den sørlege middelhavsregionen.
Store byar er hovudstaden Sarajevo, Banja Luka, Bijeljina, Tuzla, Zenica og Mostar, som er hovudstad i Hercegovina.
Nær 50 % av Bosnia-Hercegovina er dekka av skog. Dei største skogane finn ein sentralt og i austleg og vestlege delar av Bosnia. Nordlege område av Bosnia har svært grøderike jordbruksområde langs elva Sava.
Det er sju store elvar i Bosnia-Hercegovina: Una, Sana, Vrbas, Bosna, den lengste elva innafor Bosnia, Drina, som dannar grense mellom Bosnia og Serbia, Neretva og Sava, som er den lengste av elvene som er innom Bosnia-Hercegovina, men ikkje den lengste elva i sjølve landet. Sava renn gjennom Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Ho dannar den naturlege grensa mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia.
[endre] Klima
- For fleire detaljar om dette emnet, sjå Bosnisk geografi.
Bosnia-Hercegovina har eit variert klima der vêrforholda kan endre seg mykje over korte avstandar. Lågtrykk i Middelhavet pøser mild og fuktig luft inn mot denne fjellrekkja om vinteren, og vestsida er eit av dei våtaste områda av Europa. Enkelte stader langs vestsida av Dei dinariske alpane kan få 4000 mm om i løpet av eit år, medan kystbyane berre får om lag 1000 mm. Midtsomars er det stort sett berre sol, og dei indre områda kan få svært høge temperaturar. Mostar, ved Neretva, er ein av dei varmaste byane i Europa.
Dei lågareliggande områda i nord har eit klima som er meir likt Sentral-Europa. Nedbørsmengdene minkar mot aust, og vinteren er skya, sjølv i dei tørraste områda. Vind frå sør kan strøyme nordover, og fønvind kan gje temperaturar over 10ºC, eller kald luft (kalla kosavavind) frå Karpatane kan strøyme sørover. Fjella i vest vernar desse områda frå den kjølegare havlufta, så temperaturane om sommaren kan bli svært høge.
[endre] Næringar og ressursar
[endre] Jordbruk
Dette er hovudnæringa i Bosnia-Hercegovina. Bøndane dyrkar kveite, mais, frukt, grønsakar, vindruar og tobakk. Storfe og sauehald er også svært viktig.
[endre] Industri
Bosnia har mykje militærindustri, men også stålindustri, forsvarsindustri, og industri som lagar reidskapar.
[endre] Ressursar
Brunkol, jernmalm, bly, sink, mangan og bauxitt er vanlige ressursar.
Aust-Europa |
Albania | Armenia | Aserbajdsjan | Bosnia-Hercegovina | Bulgaria | Estland | |
![]() |
Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over geografispirer. |