Seter
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ei seter, eller ein støl, er eit fjellbeite, som om sommaren blir bruka til husdyra åt bonden. Seterdrift, som går ut på å stelle dyr og fjøs, var ei uunnverleg del av drifta i det gamle bondesystemet. På setra blei det produsert diverse mjølkeprodukt, som for eksempel ost, smør og rømme. Det var budeiene som stod for dette.
Ei viktig årsak til at seterdrifta vaks fram i Noreg, er fôr. Innmarka blei brukt til kornproduksjon, derfor blei fjellbeitene naudsynte for husdyrhaldet. Berre ved å nytte slåtter og fôr i fjellet, fekk ein nok mat til dyra. Det var også mykje lettare å flytte dyra til fôret, enn omvendt.
[endre] Overtru
I lange periodar kunne budeiene vere aleine. Dette gjorde at dei blei ekstra observante på omgivnadane. Ei mektig natur gav næring til forstillinga om huldra. Skuggar, lydar, vær og vind kunne tolkast som overnaturlig. Det finst knapt ei seter som ikkje har historier om huldra og dei underjordiske.