Sørsamisk fonologi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydane i sørsamisk.

Innhaldsliste

[endre] Vokalar

[endre] Konsonantar

[endre] Suprasegmental fonologi

Ein suprasegmental fonologisk prosess er ein prosess som involverer meir enn eitt segment, dvs. meir enn ein lyd.

[endre] Sørsamisk stavingsstruktur

[endre] Omlyd

Sørsamisk (og umesamisk) skil seg frå dei andre samiske språka ved at dei ikkje har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, dvs. rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. T.d. er det omlyd føre komitativendinga -ine, slik at gåetie "hus" heiter gøøtine i komitativ. Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekkjer med 6 ulike kontekstar.


1 2 3 4 5 6 7 kontekst
A i e u ie ae åe ue + ie
B æ a å ea aa åa ua + a
C æ a å ea aa åa (åa) + oe
D i a o ie aa åa oe + e1
E y o o åå åå (åå) + e2
F i i u ee ee öö öö + e3


Viss vi fyller inn med substantiv får vi denne tabellen (rad A, B, F har substantiva klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie, mens rad C, E viser substantiva ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe).

1 2 3 4 5 6 7 kontekst gramm. form
A klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie ie nominativ
B klæhtan japtsan båvran sjeallan gaavlan gåatan njuaslan a illativ
C færhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe oe nominativ
E fyrhtjese bohtjese ronhtjese byörkese båårmese rååfese e2 illativ
F klihtine jiptsine buvrine sjeelline geevline göötine njöösline e3 komitativ

[endre] Litteratur