Osijek
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Promenaden i Osijek | |
Styresmakter | |
---|---|
Land Fylke |
Kroatia Osijek-Baranja. |
Geografi | |
Flatevidd - By |
169 km² |
Innbyggjarar - By (2001) |
114 616 |
Koordinatar | 45°55′″N, 18°68′″E |
Høgd over havet | 94 m |
Diverse annan informasjon | |
Heimeside: www.osijek.hr |
Osijek er ein by i Kroatia, 282 km frå Zagreb, og den største byen i Slavonia. Han ligg på høgre sida av elva Drava, 22 km før elva munnar ut i Donau. Den høgre sida av elva ligg litt høgare enn venstresida, og er meir sikra mot flaum. Området rundt Osijek har vore busett i fleire tusen år, og vart først busett av romarane.
[endre] Historie
Då romarane erbora Panonnia-dalen, der Donji grad (Den nedre byen) i dag ligg, vart det bygga ein militærleir og sivil busetnad med namn Mursa. I år 133 fekk Mursa status som koloni.
Colonia Aelia Mursa oppstod i tre byggeetappar frå midten av 100-talet til midten av 300-talet. Byen hadde dobbel bymur. På grunn av den viktige geografiske plasseringa, dei viktige handelsvegane og hamna ved elva, bygde romarane ei steinbru over Drava (delar av denne brua er bevart i Osijek-museet). Colonia Aelia Mursa vart øydelagd fleire gongar, den siste gong av hunarane i år 441. Etter denne katastrofale øydeleggjinga vart ikkje byen bygd opp att på ny, og folkesetnaden slo seg heller ned i området omkring byen.
Det finns ingen nedskrivne notat om byen frå dei siste nedskrivningane om den romeske Mursa i 591 til han vart nemnd i mellomalderen som Osijek i 1196. Det finns derimot arkeologiske spor, som viser at det var busetnadar i området i denne perioden. Osijek vaks fram vest for den romerske Mursa. Dei eldste dokumenta om byen er frå 1196, då Kong Emerik bekrefta at det måtte samlast inn veg- og hamneskatt.
Det var fleire føydalistiske familiar som herska over byen, og den som herska lengst var familien Korog frå 1353 til 1472.
Den 8. august 1526 vart byen plyndra og omleira av osmanarane, som brente ned byen til grunnen og byrja å byggje den opp att i orientalsk stil. I tida under tyrkarane var byen kjend på grunn av trebrua som gjekk over Drava og Baranija-sumpane frå Osijek til Darde. Brua var heile 8 km lang og den gong eit verdsunderverk. Brua vart bygd i løpet av nokre veker ved hjelp av 25 000 arbeidarar.
Byen vart frigjort frå tyrkarane den 29. september 1687. Like etter frigjeringa gjekk ein i gong med å forsterke dei svakaste forsvarspunkta i byen og folkesetnaden vart flytta 2 km opp elva frå festningen. Og slik oppstod Gornji grad (Den øvre byen) i 1692. På same måte oppstod Donji grad (Den nedre byen) då folkesetnaden vart flytta 2 km ned elva i 1698. Heilt til slutten av 1700-talet var alle dei tre busetnadane utvikla som sjølvstendige bykommunar. I 1786 vart dei tre busetnadane sameina til ein enkelt by, og i 1809 vart byen utnemnd til fri kongeby.
I 1884 opna det første moderne transportanlegget i byen, ei hestesporvogn. Dette var den første hestesporvogna sør for Wien og Budapest.
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Osijek frå Dansk Wikipedia.