Vepsisk språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Vepsisk
(vepsan kel')
Klassifisering: uralske språk
austersjøfinske språk
Bruk
Tala i: Russland
Område: Den karelske republikken, Leningrad oblast Vologda oblast
Vepsisktalande i alt: 5 800 (2002)
Rangering: Ikkje blant dei 100 største
Skriftsystem: Kyrillisk, Latinsk
Offisiell status
Offisielt språk i: -
Språkkodar
ISO 639-2: fiu (Andre finskugriske språk)
SIL VEP

Vepsisk er eit språk som høyrer til den austersjøfinske språkgreina av den uralske språkfamilien. Vepsisk blir snakka av ca. 5 800 menneske på sør- og austsida av Onega, av eit folketal på 8 240 vepsarar.

Innhaldsliste

[endre] Dialektar

Vepsisk blir delt inn i tre dialektar, nord- midt- og vestvepsisk, jf. oversikta:

  • nordvepsisk
  • keskivepsisk
    • austleg midtvepsisk
    • Ojatti
    • Šimjärvi-Päžare
    • Suda-joki
    • sørvestleg midtvepsisk
  • sørvepsisk.

[endre] Karakteristiske drag

Det er relativt små dialektskilnader, og talarar frå dei ulike dialektområda forstår kvarandre relativt godt. Den dialekten som skil seg mest ut er nordvepsisk. Lyden j i byrjinga av ord er endra til palatal d, t.d. ďäŕv "sjø" (fi. 'järvi') og ďoob "(han/ho) drikk" (fi. 'juo'). Likvidane l, n, r er palatalisert, t.d. poigaĺe "til guten" (fi. 'pojalle'). I nordvepsisk har dei lange vokalane uu og ii halde seg, t.d. puu "tre" og hiiŕ "mus", mens yy har blitt diftongisert til [yu], t.d. püu 'pyy'. I andre dialektar er alle dei høge lange vokalane diftongisert, så vi har puo og hieŕ.

[endre] Grammatikk

Vepsisk har 24 kasus, dvs. ca. 10 fleire enn i dei andre austersjøfinske språka. Dei fleste3 nye kasusa er oppstått etter grammatikalisering av tidlegare postposisjonar.

[endre] Språkhistorie

[endre] Indre språkhistorie

Samanlikna med dei andre austersjøfinske språka har vepsisk ein relativt konservativ lydhistorie.

Innafor morfologien har det derimot skjedd ein del nylagingar.

[endre] Ytre språkhistorie

Språka til folkeslaga som vart vurdert som "upålitelege" etter andre verdskrigen mista alle rettane sine i Sovjetunionen. Eitt av desse språka var vepsisk (sannsynlegvis fordi vepsarane (i lag med kolasamane) vart vurdert som for gode vener av finnane). Det vepsiske kyrilliske skriftspråk vart dermed ikkje tatt i bruk att etter krigen.

[endre] Litteratur

[endre] Vepsiskspråkleg litteratur

[endre] Språkvitskapleg litteratur

  • Kalima, Jalo: Vepsän sanastoa (Eripainos Virittäjästä n:o 1-3). Helsinki, 1927.
  • Lönnrot, Elias: Om det nord-tschudiska språket (Elias Lönnrotin väitöskirja vepsiskn kielestä vuodelta 1853). Kuhmo, Juminkeko, 2002. ISBN 952-5385-10-8.
  • Wiik, Kalevi: Vepsän vokaalisointu. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 1989. ISBN 951-717-564-7.
  • Zaitseva, Maria: Vepsän kielen lauseoppia. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 2001. ISBN 952-5150-61-5.

[endre] Eksterne lenkjer


Austersjøfinske språk
estisk | finsk | ingrisk | karelsk | kvensk | livisk |
livvisk | meänkieli | vepsisk | votisk | sørestisk
Puslespillbit Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over spirer.