Hellisøy fyr
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hellisøy fyr | ||
Fylke | Hordaland | |
Kommune | Fedje | |
Funksjon | Kystfyr | |
Oppretta | 1855 | |
Fyrtårn | ||
Høgde | 32,3 meter | |
Form | Raudt med to kvite belter | |
Byggjemateriale | Støypejarn og teglstein | |
Fyrlys | ||
Lysstyrke | 960 000 cd | |
Lyshøgde | 46,5 moh | |
Lysvidde | 18,8 nm | |
Status | ||
Eigar | Kystverket | |
Automatisert | 1992 | |
Vernestatus | Freda 2000 etter Kulturminnelova |
Hellisøy fyrstasjon ligg i Fedje i Hordaland. Fyret blei tent første gong 15. oktober 1855 og var det andre støypejarnstårnet i Noreg. Det er eit 32,3 meter høgt raudmåla tårn med to kvite belter. Det er fora med teglstein, dei to nederste etasjane er på det næraste fylt med gråstein. Lampa er eit 3. ordens apparat, med ein styrke på 960 000 candela. Lyset er 46,5 meter over havet og har ei rekkevidde på 18,8 nautiske mil. Det lyser fast hvitt med ein blink kvart 30. sekund.
Fyret blei automatisert i 1992 og fyrstasjonen freda i 2000.
12. januar 2007 gjekk frakteskipet «Server» på grunn på holmen fyrstasjonen står på og forårsaka eit stort oljeutslepp.
[endre] Kjelder
- Birger Bjørkhaug og Sven Poulsson: Norges fyr, bind 1. Oslo 1986
- Nordhordland reiselivslag