Najaf

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Islam
Heilage stader
MekkaMedinaAl-Quds (Jerusalem)NajafKarbala
Sakralbygg
moskéminaretmihrabqiblaKaba
Kart over Irak med Najaf markert
Kart over Irak med Najaf markert

Najaf (نجف) er ein by i Irak og hovudstad i provinsen An Najaf. Najaf er ein av dei mest heilage stadene inna sjia-islam og senter for den politiske makta til sjiamuslimar i Irak. Byen ligg ved Eufrat, noko sør for Karbala og kring 160 km frå Bagdad. I 2003 hadde han kring 585 600 innbyggjarar.

Najaf er endemål for mange pilgrimsreiser. I byen ligg Imam Ali-moskeen, der stiftaren av sjia-islam skal vera gravlagd. I nærleiken ligg òg Wadi-us-salaam, fredsdalen, ein veldig gravplass som skal vera den største i den muslimske verda. Her er fleire profetar er lagt til kvile, og truande ønsker fortsatt å bli gravlagd her, slik at dei kan stiga opp med imam Ali på dommedag.

[endre] Historie

Najaf skal ha blitt grunnlagd i 791 av abbasidekalifen Harun al-Rasjid. Etter kvart er han blitt fyld med skular, bibliotek og sufisenter slik at han blei den viktigaste byen for sjiittisk lærdom og teologi, på linje med Qom i Iran. Mange vidkjende teologar har studert her, til dømes Allameh Tabatabaei, Ayatollah Khomeini og Ayatollah Sistani.

Under det sunnidominerte styret til Saddam Hussein i Irak såg ein på byen med mistru, og det blei lagt band på dei religiøse aktivitetane til sjiamuslimar. Mot slutten av Gulfkrigen i 1991 braut det ut eit stort opprør som blei slege ned av det irakiske militæret.

Då amerikanske styrker invaderte Irak i 2003 beleira dei byen, men ønska ikkje å gå inn i han, av frykt for å få sjiaene imot seg. Rundt ti dager etter at Bagdad fall ga Najaf opp motstanden.

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelder