Motstand

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ei motstand er ein elektrisk eller elektronisk komponent med to tilkoplingar som leiar straum gjennom seg proporsjonalt med spennings (eller potensial) -forskjellen mellom dei to tilkoplingane. Motsander er viktige komponentar i elektroniske kretsar.


Innhaldsliste

[endre] Ideell motstand

Motstandsverdien til ei motstand er gjeve i SI-eininga ohm. Ei komponent har ei motstand på ein ohm om ein straum gjennom motstanda på 1 ampere fører til ei spenning på 1 volt over motstanden. Ei ideell motstand har den same motstandsverdien same kva straum eller spenning som ser påtrykt motstanda. Motstandsverdien skal også vere temperaturuavhengig. Desse krava kan ikkje oppfyllast for ein reell komponent, men variasjonane skal være innanfor eit oppgitt område.


[endre] Ulike motstandstypar

Ei motstand kan anten ha ein fast verdi, til dømes 10 ohm, eller motstanda kan vere variabel. Ei variable motstand er ofte kalla eit potensiometer, eller potmeter. Motstandsverdien kan då tildømes justerast ved hjelp av ein skrue innanfor eit definert område, til dømes frå 2M ohm til 0 ohm, eller frå 500k ohm til 0 ohm

[endre] Matematiske samanhengar

[endre] Resistans

R = \frac{ro \cdot l}{A} der ro er resistiviteten åt materialet, l er lengdi åt komponenten og A er tverrsnittet åt komponenten.

[endre] Ohms lov

U = R \cdot I

Denne lova skildrar samanhengen mellom motstandsverdi, straum og spenning for ei motstand.

Der U er spenninga over motstanden i volt, R er motstandsverdien i ohm og I er straumen i ampere som går gjennom motstanda.

[endre] Effekt

Effekta som "forsvinn" i motstanden, det vil seie effekta som går over til varme, er gitt ved

P = U \cdot I, der P er effekta i watt.

[endre] Sjå og

Elektrisk motstand