133 Cyrene
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Oppdaging A | |
---|---|
Oppdaga av | James Craig Watson |
Oppdaga dato | 16. august 1873 |
Alternative namn | A910 NB; 1936 HO; 1948 QC; 1959 UR B |
Kategori | Hovudbeltet |
Baneelement C Epoch 14. juli 2004 (JD 2453200,5) |
|
Eksentrisitet (e) | 0,141 |
Store halvakse (a) | 457,505 mill. km (3,058 AE) |
Perihel (q) | 392,840 mill. km (2,626 AE) |
Aphel (Q) | 522,169 mill. km (3,490 AE) |
Omløpsperiode (P) | 1953,456 d (5,35 år) |
Gjennomsnittleg banefart | 17,03 km/s |
Banehelling (i) | 7,233° |
Lengda til oppstigande knute (Ω) |
319,246° |
Perihelargument (ω) | 291,128° |
Gjennomsnittleg anomali (M) |
224,793° |
Fysiske eigenskapar | |
Dimensjonar | 66,6 km |
Masse | 3,1·1017 kg |
Tettleik | 2,0? g/cm³ |
Overflategravitasjon | 0,0186 m/s² |
Unnsleppingsfart | 0,0352 km/s |
Rotasjonsperiode | 0,5295 d (12,708 t) |
Spektralklasse | S-typeasteroide [1] |
Absolutt magnitude | 7,98 |
Albedo | 0,256 [2] |
Gjennomsnittleg overflatetemperatur |
~133 K |
133 Cyrene er ein nokså stor og veldig ljos hovudbelteasteroide. Han er sannsynleg samansett av silikatbergartar og metallisk nikkeljern.
Han blei oppdaga av J. C. Watson 16. august 1873 og namnsett etter Cyrene, ei nymfe, dattera til elva Peneus og kjærasten til Apollo i gresk mytologi.