Filmteknikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Puslespillbit Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over spirer.

Ulike verkemiddel i filmskaping

Ulike verkemiddel i film er :

Innhaldsliste

[endre] Kamerabruk

Ein kan skapa forskjellige effektar med kameraet under innspeling.

  • Bildeutsnitt, dette er eit viktig filmatisk verkemiddel. Utsnittet er avstanden til det vi ser i biletet og det kan inndelast i nokon forskjellige hovudkategoriar:
    • Ultratotalt - Ein ser heile menneskja, men bere som ein del av eit større landskap. Dette utsnittet egnar seg godt til å vise bilete av kvar ei handling føregår. Dette brukast når det er viktig å få fram korleis objekt bevegar seg i forhlad til kvarandre.
    • Total – Ein ser heile mennesket og noko av bakgrunnen.
    • Halvtotal – Ein ser noko meir enn heile mennesket.
    • Halvnært – Ein ser mennesket frå ca brysthøgde. Ein kan merke seg detaljar som kjensleuttrykk . Vert ofte brukt på TV.
    • Nærbilete – Ein ser ein kroppsdel, for eksempel eit ansikt. Brukast som regel for å avdekkje kjenslereaksjonar.
    • Ultranært bilete – Viser detalj i ein kroppsdel, for eksempel eit auge eller munn som avslørar kjensle.
  • Perspektiv
    • Fugleperspektiv – Overvinkling, oversiktsbilete, får noko til å virke lite.
    • Froskeperspektiv – Undervinkling, får noko til å verke stort og mektig.
    • Normalperspektiv – Filmar i augehøgde.
  • Kameraføring
    • Panorering – Bevege kameraet horisontalt rundt si eiga akse.
    • Tilting – Bevege kameraet vertikalt.
    • Kjøring – Plassere kameraet på ei skinne, kameraet bevegar seg like fort som objektet.
    • Zooming
    • Rørleg kamera – Handhaldt kamera, kan skape inntrykk av bevegelse, uro eller spenning.
  • Optikk – Ulike linser og filter som påverkar biletet. Biletet kan bli mjukare, hardare eller få bestemte fargetonar i tråd med stemninga ein ønskjer å formidle.

[endre] Lys

Lys gir varme, liv, og ikkje minst skygge, skapar spenning og uhygge.

  • Trepunkts lyssetjing.
    • Hovudlys forfra – Litt på skrå for objektet slik at biletet ikkje blir flatt.
    • Utfyllingslys - Frå sida, fjernar skyggar i ansiktet.
    • Motlys – På skrå bak objektet, for å skape djupde i biletet.
  • Bruke lyset som verkemiddel for å skape skumle scener – berre bruke under-/ over-/ sidelys.

[endre] Lyd

  • Diegegisk lyd – lyd som høyrer naturleg til biletet.
    • Tale
      • ”Vanleg” tale – dialogar.
    • Det som blir tatt opp under innspelinga.
  • Ikkje – diegegisk lyd
    • Musikk – stemnings musikk (skummel musikk viss skummel scene)
    • Bakgrunnseffektar – for at det skal kjennast verkeleg.
    • Lyd som vert lagt på etterpå.
    • Lydbro – Lyd som ikkje eigentleg høyrer til eit bilete, men forberedar oss på innhaldet i det neste.
    • Voiceover

[endre] Redigering

  • klipping –strukturering av opptak.
    • 80% av råfilmen vert klipt vekk under redigeringsfasen.
    • Gjennom klipping kan ein oppnå ulike virkningar blant anna i tempo og assosiansjonar.
    • Paralellklipping – skapar intrykk av at ein opplever to forskjellige handlingsforløp samtidig.
    • Jump cut – brå forflytting av handling i tid og rom.
    • Montasjekliping – klipper bileter som ikkje har noko med kvarandre å gjere til ei anna handling.
      • Sovjetisk montasjefilm – ”Panserkryssaren Potemkin”
    • Kryssklipping – vekslar mellom handling som er i forskjellig tid og rom
  • Redigering på datamaskin.
    • Skodespelarar vert redigert til andre figurar.
    • ”Gollum” i ”Ringenes Herre”
    • Djupfokus – utnytting av bilete si djubde. Ein utnyttar biletet si fulle djubde utan å klippe. Studerar der som befinn seg på samme plan i samme bilete i forhald til kvarandre. Slik at det oppstår assosiasjonar og psykologisk spenning.