Helium

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

2 HydrogenHeliumLitium


He

Ne
Helium i periodesystemet
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Helium, He, 2
Kjemisk serie Edelgass
Gruppe, periode, blokk 18, 1, p
Tettleik, hardleik 0,1785 kg/m3, n.a. (ikkje SI)
Utsjånad Fargelaus
Helium
Atomeigenskapar
Atommasse 4,002602 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) (?) pm
Kovalent radius 93 pm
Ioneradius (?) pm (ladning: n.a.)
van der Waals radius 140 pm
Elektronkonfigurasjon 1s2
Elektron per energinivå 2
Oksidasjonstrinn (oksid) 0 (n.a.)
Krystallstruktur Heksagonal
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Gass
Smeltepunkt ved 2,6 MPa: 0,95 K (−272,2°C)
Kokepunkt 4,22 K (−268,93°C)
Molart volum 22400 cm3/mol
Fordampingsvarme 0,0845 kJ/mol
Smeltevarme 0,021 kJ/mol
Damptrykk (?) Pa ved −272°C
Ljodfart (?) m/s ved 20°C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 2,0 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 5,193 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet (?) MS/m
Termisk konduktivitet 0,152 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 2379 kJ/mol
5257 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
3He 0,000137% (stabil)
4He 99,999863% (stabil)
6He (kunstig) 0,8067 s β 3,508 6Li
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka

Helium er den lettaste av edelgassane. Grunnstoffet vart først oppdaga på grunn av ei spektrallinje i eit spektrum frå sola (stjerne). Dei fleste edelgassane har åtte valenselektron, men helium har berre to. Med to elektron er 1s-orbitalen full. Helium er, som dei andre edelgassane, svært lite reaktiv. I det periodiske systemet er edelgassane plasserte i gruppe 18

[endre] Bruk

Sidan helium er lettare enn luft, vert gassen brukt i ballongar og luftskip.

Flytande helium vert brukt til å kjøla utstyr, til dømes i NMR.

[endre] På verdsveven

Kjemi Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over kjemispirer.