Brukardiskusjon:Ranveig/Språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Innhaldsliste

[endre] question about fjords

Hey Ranveig, this is Threedots from the german wikipedia. All my book-encyclopedias tell me a Fjord is a valley formed by a glacier filled with (salty) seawater, thats also what the wikipedia (in german, english, norsk & nynorsk) says. I think thats correct for Sognefjorden, Hardangerfjorden, Oslofjorden and so on. But i think Randsfjorden and Tyrifjorden (both northwest from Oslo) are lakes with fresh water from rivers etc. - so why do these lakes have the "fjorden" in their names? hoping for an answer, literature-reference or a person who could help me... thanks --Threedots 83.135.140.10 14. des 2004 kl. 19:28 (UTC)

Hi, Ranveig! If I may, I'd like to respond to Threedots' question here.
In Norway it is quite common to give lakes (especially long, fjord-like ones) names ending in "-fjord" or "-fjorden". But this is only names. No one would claim that these lakes are actually fjords. Fjords always contain sea water, lakes always contain fresh water.
--Verdlanco (diskusjon) 25. des 2004 kl. 11:01 (UTC)
I'm not so sure about whether it's only used in names, as I've already said on Threedots' pages. Bjarte 25. des 2004 kl. 14:39 (UTC)
I agree that in Norwegian, many people do use the Norwegian word "fjord" about such lakes, and that they may have several traits in common with "real" fjords: for instance, both salt water fjords and fresh water "fjord"s can be glacier-made. But I think that the international word fjord refers only to the ones filled with salt water.
--Verdlanco (diskusjon) 25. des 2004 kl. 16:34 (UTC)
Thanks a lot Verdlaco & Bjarte for your answers :D --Threedots 83.135.152.199 27. des 2004 kl. 11:27 (UTC)
The word "fjord" has a link to "fara" (travel), so the word originally meant "a place to travel" or something similar. Thats why both lakes and fjords might be called fjords. http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=fjord Kr.A.

Thank you so much for all your contributions. This is how Wikipedia should work! I've added the info to fjord. -- Ranveig 27. des 2004 kl. 17:15 (UTC)


[endre] Språktakk

Hei! Takk for retting i artikkelen om nasjonalsongen vår. Eg sette inn eit par overflødige ord for ei tid sidan og ville sjå kor lenge det gjekk før det vart sletta, og om det vart nokon diskusjon om saka. Det blei altså tre månader, men ingen diskusjon. Litt barnsleg av meg, kanskje, men men... :) --Eddi (Snakk) 17. apr 2005 kl. 1327 (UTC)


[endre] Namn på språkartiklar

Hei Ranveig :-) Ser du har flytt Tsjuvansk språk til Tsjuvansk, og det har fått meg til å tenkje litt meir på dette med språknamn... Eg trur at språknamn på -sk som òg er adjektiv for land, område eller folkegrupper er lite eigna som artikkelnamn. Tysk er rettnok namn på språket tysk, men det er òg adjektivet for alt muleg anna som har med folkegruppa tyskarar å gjera. Det vil stadig bli laga lenkjer av typen tysk mat og tysk påverknad på Austerrike... Om desse peikar til artikkelen om språket tysk, så blir det liksom litt feil, tykkjer eg.

Noko heilt anna er språknamn på -i. Vi brukar sjeldan i-endinga som adjektiv på norsk, så panjabi eller nepali er stort sett greie lenkjenamn som vil oppføre seg som dei skal. Dermed trur eg det er greitt å leggje språkartiklane direkte på nepali osv. Sidan vi i praksis er på veg bort frå fleirtydingssider og i stadig større grad har fleirtydingsinnleiingar i staden, så kunne vi no godt gjera dette med hindi og urdu òg.

Og så har eg tenkt litt meir på dette med tamil/tamilsk/tamilar... Sidan vi har som fast politikk å leggje artiklar pm folkegrupper i ubunde fleirtal, så har no artikkelen tamilar sin logiske plass. Og no lurer eg på om kanskje språkartikkelen like godt kunne leggjast rett på Tamil, med fleirtydingsinnleiing for tamilar og «sjå òg»-bolk med tilvising til tamilsk kultur (musikk, litteratur o.a.). Tilsvarande trur eg at kannada, telugu, malayalam osv. er greie språkartikkelnamn.

Men eg trur altså at språk med namn på -sk eignar seg dårleg som språknamn fordi dei i så stor grad òg er adjektiv som peikar til folkegrupper, område eller land... -- Olve 19. mai 2005 kl. 2213 (UTC)

Nja, eg ser at det kan vera lurt å ha ei form for fleirtydingsside for nokre vanlege adjektiv, men for meg blir det unaturleg å stadig visa til "gresk språk", til dømes, når det eigentleg er eit ord skrive med greske bokstavar det dreier seg om. Då kunne det like gjerne vore det greske alfabetet den som følgde lenkja ville vera interessert i. Personleg synest eg ikkje det ville vera noko problem om artikkelen Gresk starta slik: "Gresk er eit språk tala i Hellas..." (der får me koplinga til landet med ein gong) og deretter nemnde trekk ved språket og alfabetet, slik at ein lett kunne få oversyn. Folk pleier jo uansett vera flinke med å laga lenkjer som gresk eller tysk når dei meiner nasjonaliteten, og gresk mat eller tysk opera når dei bruker ordet som adjektiv.
Men eg skal ikkje krangla så mykje om det, for det er ikkje viktig for meg. Det som irriterer, er når eit språk blir lagt under "X-isk språk", og ingenting finst under "X-isk"! Korleis skal folk finna det? Med tsjuvansk tenkte eg som så at dette alltid vil vera ein nokså liten artikkel, då kan like godt alt ligga under oppslagsordet, litteratur og målføre og det heile.
Det som eg er mest imot, er det kunstige skiljet engelsk Wikipedia har laga mellom språk og litteratur. Mange språkartiklar nemner ikkje litteraturen ein gong, truleg fordi ein legg så mykje vekt på at dette er ein språk-artikkel. Det blir jo heilt feil.
Så då har eg rast frå meg. Men ei omstokking av tamil seier eg ikkje nei til! :) -- Ranveig 19. mai 2005 kl. 2237 (UTC)
Tsjuvansk er eit litt spesielt døme, fordi det ikkje er adjektiv for noko land, område eller folkegruppe, berre for eit språk. Andre ting frå Tsjuvasjia er tsjuvasjiske. So her er "språk" faktisk overflødig i tittelen. (Tsjuvansk er faktisk eit tsjuvasjisk språk.)
Når det gjeld gresk og tysk er det nok litt verre å oppnå semje, men eg trur det er heller sjeldan at adjektiv som oppslagsord i leksika har noka anna tyding enn språk, og dette gjeld særleg for nasjonsadjektiv. Difor synest eg at Ranveig sine framlegg høyrest intuitive og naturlege ut. Vi treng ikkje kopiera engelsk og bokmålsk wikipedia sin politikk på dette punktet (heller).
--Verdlanco\diskusjon 20. mai 2005 kl. 0803 (UTC)
Tja... Det viktigaste er no i alle fall å unngå danske tilstandar — der kan det vera temmeleg vanskeleg å finne fram til språkartiklane, har eg erfart... :) Eg tykkjer no at namna Tysk språk, Islandsk språk og liknande er skikkeleg kjekke artikkelnamn. Men det kan hende at det ville vore greitt å lata tysk og islandsk vera omdirigeringar rett til språkartiklane. Korleis hørest dét ut? I alle fall trur eg at vi lyt ha omdirigeringar frå t.d. tysk (språk), språket tysk og andre liknande former folk har «lært» å søkje på på andre wikipediaer (og her). Elles har eg no tenkt litt på at vi burde ha omdirigeringar frå særleg mykje brukte og eintydige forkortingar — hebr. > Hebraisk språk (eller evt. til Hebraisk), it. > Italiensk språk, lat. > latin, rus. > russisk språk, port. > Portugisisk språk, gno./norr. > norrønt språk osv. Nokre synspunkt på dette? :-) Olve 20. mai 2005 kl. 0826 (UTC)
Eg gjer framlegg om at vi flyttar denne diskusjonen til Wikipedia-diskusjon:Språkartiklar.
Om Tysk peikar på Tysk språk eller omvendt, er hipp som happ for meg.
Kategorinamn synest eg bør ha forma Kategori:Tysk språk, for dei skal som oftast listast opp mellom andre kategoriar, som Kategori:Tyske elvar, Kategori:Tysk geografi, Kategori:Tysk historie, osb, og då kan det sjå litt forvirrande ut med berre Kategori:Tysk. I artikkelen Det russiske alfabetet, til dømes, har Ranveig lagt til kategorien Kategori:Russisk, etter at Olve allereie hadde oppretta kategorien Kategori:Russisk språk. Her må det gjerast eit val, for for kategoriar er det som kjent opp og ned med kor godt omdirigeringar verkar. Difor røyster eg for å inkludera ordet "språk" i kategorinamna. (Kanskje til og med i Kategori:Tsjuvansk språk.)
Forkortingar har eg førebels ikkje noka meining om.
--Verdlanco\diskusjon 20. mai 2005 kl. 0902 (UTC)


[endre] Walisisk eller valisisk?

Både Nynorsk- og Bokmålsordboka har berre walisisk med w...[1] -- Olve 24. juli 2005 kl. 09:45 (UTC)

Ja, eg la merke til det eg òg, etter at eg hadde gjort alle endringane. Men eg var så sikker på at valisisk var rett! Korleis heng dette eigentleg saman med Canada/kanadisk, tru? -- Ranveig 24. juli 2005 kl. 09:48 (UTC)
Logikken attom Wales/walisisk vs. Canada/kanadisk? «Sure beats me!» som det heiter her vestpå... :] Olve 24. juli 2005 kl. 09:53 (UTC)


[endre] Stor eller liten forbokstav?

Hei, takk for omsetting på Moche-artikkelen Eg har skrive namn på sivilisasjonar og kulturar med stor forbokstav, med støtte i det som står hos Språkrådet her: [2], under overskrifta Krigar, historiske hendingar og epokar. Når førsteleddet er særnamn, osv.

Og så har eg konsekvent brukt bindestrek. Bindestreken er frivillig etter [3], Bindestrek ved ordlaging. ?

Eg var tidlegare bra overtydd om at det var rett og skreiv litt om det på Brukardiskusjon:Roarjo#Stor_eller_liten_forbokstav.3F Etter å ha sett redigeringane dine og lest på nettsidene hos Språkrådet ein ekstra gong er eg ikkje like trygg på det lenger. Det kan vere eg tolkar språkråda feil. Kan du sjå innom Språkrådet? Det er litt blanda praksis gjennom fleire artiklar, så eg kan ta ein opprydding når eg skjønar kva som skal vere praksisen. --roarjo 22. sep. 2005 kl. 11:09 (UTC)

Tja... Eg gjorde endringane etter å ha omsett og la merke til at eg hadde brukt samanskrivne ord og liten førebokstav, medan du hadde bindestrek og stor bokstav. Eg kunne òg gjort det omvendt og retta min eigen tekst - Moche er eit såpass lite innarbeidd omgrep at det ikkje eigentleg finst faste reglar. Eg syntest bare det blei litt voldsamt å skriva om Moche-keramikken som noko stort og eineståande med eit eige namn, om du skjøner.
Forskjellen er at eg tolkar ordet 'moche' som eit adjektiv i samansette ord. Då skal det skrivast med liten bokstav. Er det eit særnamn, noko bruk av bindestrek tyder på, må det ha stor bokstav. Eg synest omgrepet er blitt såpass innarbeidd i sjølve artikkelen at det kan brukast som ein normal del av eit ord. Særnamn kan lett gå over til å bli fellesnamn, som i vestlandsvêr eller norgesglas.
Sidan begge løysinger eigentleg er rette, må du gjerne halda fram som før, og skriva om Moche-artikkelen om du vil. -- Ranveig 22. sep. 2005 kl. 16:25 (UTC)
I samansette ord der første leddet er eit særnamn, skal det ikkje vera bindestrek, unntatt dersom særnamnet består av fleire ord, eller dersom det er ein ny samansetnad, skapt for anledninga. Å seia «Er det eit særnamn, noko bruk av bindestrek tyder på,…» høyrest difor ikkje heilt rett ut…?
Moche-keramikken kan vera OK, synest eg, for det er ikkje noko innarbeidd namn, men kan sjåast på som eit ord som er laga meir eller mindre på sparket. (Det same gjeld for ordet Moche-artikkelen.)
Men Mocheepoken (evt. mocheepoken) og Mochesivilisasjonen (evt. mochesivilisasjonen) bør, slik eg tolkar reglane (og òg etter mitt estetiske skjønn), ikkje ha bindestrek. Det ser berre ikkje norsk ut.
--Verdlanco\ordskifte 23. sep. 2005 kl. 11:36 (UTC)
Einig med Verdlanco i at bindestrek er noko ein bør vera forsiktig med. Mocha blir i denne samanhengen ikkje bruka som stadnamn (Mocha, med stor bokstav), men som kulturnamn (mocha, med liten bokstav) avleidd av stadnamnet Mocha på liknande måte som fosnakulturen (kulturnamn, med liten bokstav) er avleidd av Fosna. Fosna-kulturen (kulturlivet i Kristiansund, ei ad hoc-samansetjing) og fosnakulturen (ein arkeologisk dokumentert kultur oppkalla etter den første signifikante funnstaden) er to ulike ting... Eg er temmeleg sikker på at mocheepoken og mochesivilisasjonen skal ha småe forbokstavar anna enn som første ord i setninga. Når nokon skriv ein artikkel om STADEN Mocha, så er derimot stor forbokstav i Mocha (som stadnamn) korrekt. -- Olve 23. sep. 2005 kl. 17:02 (UTC)
Eg skjønar. Bindestrek berre ved ordlaging av meir sære ord. Når bindestreken ikkje er der ser det best med liten forbokstav. Kan vi sløyfe bindestrek også i desse samansettingane: Icaregionen, Cuzcoregionen, osv i staden for Ica-regionen, Cuzco-regionen? Og så vert det nazcalinjene, paracaskulturen, warikulturen, osv. - roarjo 23. sep. 2005 kl. 17:30 (UTC)

[endre] Fleirtal av (mat)rett

Hei Ranveig :-) Nynorskordboka har -er i fleirtal av rett i tydinga matrett, med -ar som sideform.[4] Dermed lyt vi ha -retter i kategorinamna etter språkpolitikken vår. Ordet rett i andre tydingar har derimot -ar i fleirtal. Dermed er det skilnad på fiskeretter (matretter laga av fisk) og fiskerettar (juridisk tilgang til fisking). :) Olve 25. sep. 2005 kl. 21:09 (UTC)

Du skreiv: «slik kan det gå når dialekt og skriftspråk slost...» Og det har du heilt rett i, ja... :] Eg har òg skrive matrettar inntil nyleg av same grunn... :] Olve 25. sep. 2005 kl. 21:11 (UTC)

Det var godt å høyra at eg ikkje er den einaste som slit med slikt! Eg skal prøva å hugsa kva som er rett(ast) form, men lett blir det ikkje. -- Ranveig 25. sep. 2005 kl. 21:13 (UTC)
Nei da, de er slett ikkje åleine, de er i godt selskap! Eg har i fleire år irritert meg ein smule over ordet «rettar» på merkelappane på dei grøne flaskene med ein velsmakande eplesider (men eg vil heller ha nynorsk med skrivefeil enn ingen nynorsk :-)
Verdlanco\ordskifte 27. sep. 2005 kl. 19:49 (UTC)
*Ler høgt av ein/ei-blandinga*

Der ser du kor kua eg er blitt! Eg var overtydd om at «sider» faktisk var hokjønn, og at eg hadde gått rundt i alle år og brukt feil kjønn... :-) -- Ranveig 28. sep. 2005 kl. 17:47 (UTC)

Kva sider er det ein får på grøn flaske med nynorsk tekst? --
Løp og kjøp! Gilde greier. --Ekko 29. sep. 2005 kl. 09:42 (UTC)
Dei kjenner eg då godt til, men dei har ikkje noko sider (til sals enno)!
Ikkje med alkohol i, nei. Iallfall ikkje i butikkane. Most er kanskje eit rettare namn på dét som er på dei grøne, nynorske flaskene. Men smaken er no ganske sideraktig!
--Verdlanco\ordskifte 1. okt. 2005 kl. 15:50 (UTC)

[endre] Gastritt

Hei! Ser at du etterlyser tydinga av nemninga «bile reflux»; eg skal prøva meg: Gallen går gjennom gallegangen og ut i tolvfingertarmen, (det siste stykket hjå dei fleste i sams utløp med bukspyttkjertelen (pancreas)), og bidreg til meltinga vidare utover i tarmen, tynntarmen for det meste. «Reflux» tyder noko slikt som «motstraums» i denne samanhengen, dvs. at gallen (noko av den) går framover i tarmen og når magesekken. Vanlegvis skjer ikkje dette i nemnande grad, men det kan førekoma hjå menneske som t.d. har fasta ei tid. Den norske medisinske nemninga eg kjenner på denne tilstanden er «gallerefluks» (ofte skrive med x forresten). Dersom galle når fram til magesekken i større mengder eller over lengre tid, kan dette gje irritasjon / inflammasjon i slimhinna i magesekken, altså gastritt. Slik les iallfall eg artikkelen i en: Vonar dette kan vera til litt hjelp {8-)

Takk, det var god hjelp. Du gav meg både omsetjinga og byrjinga på ein gallerefluksartikkel! -- Ranveig 16. okt. 2005 kl. 18:34 (UTC)

[endre] ING-ord gjev alltid AR-fleirtal

Hei Ranveig, var som snarast innom og oppdaga at du har sletta Kategori:Dronningar med grunngjeving at «dronninger» er det rette fleirtalet. Fleirtal på -e(r) finst rettnok i nokre norske dialektar (t.d. i Lofoten og Vesterålen), MEN: Normalnynorsk har faktisk alltid ar-fleirtal av ord som ender på -ing — anten dei er hann- eller hokjønn. Fleirtalsforma «dronningar» er med andre ord korrekt.[5] -- Olve 25. okt. 2005 kl. 18:57 (UTC)

Så det var det f3 betydde! Eg må visst læra meg betre ordbokbruk (og der ser eg at ordboka bruker 'dronning' som eksempel, òg). -- Ranveig 25. okt. 2005 kl. 20:00 (UTC)
På skulen lærte me nokre få unntak frå regelen om at −ing er hokjønn, t.d. utsending (i tydinga representant), men eg kan ikkje minnast unntak frå regelen om fleirtalsbøying av −ing til −ingar. Eg tykkjer nynorsk er mykje greiare enn bokmål i det at ein kan halda seg til reglar utan nemneverdige unntak. --Eddi (Snakk) 25. okt. 2005 kl. 21:44 (UTC)