The Division Bell
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
The Division Bell Studioalbum av Pink Floyd |
||
Utgjeve | 30. mars 1994 | |
Innspelt | 1993 | |
Sjanger | Rock | |
Lengd | 66:32 | |
Selskap | EMI (Europa), Columbia (USA) | |
Produsent | David Gilmour og Bob Ezrin | |
Pink Floyd-kronologi | ||
---|---|---|
Delicate Sound of Thunder (1988) | The Division Bell | P*U*L*S*E (1995) |
The Division Bell er det siste studioalbumet til Pink Floyd, gjeve ut 30. mars 1994, og det andre albumet utan Roger Waters. Det vart spelt inn i fleire studio, inkludert David Gilmour sitt eige studio The Astoria. Det gjekk til topps både i Storbritannia og USA, der det haldt seg fire veker på topp. Det førre albumet A Momentary Lapse of Reason kom derimot aldri høgare enn tredjeplass i desse landa. Tittelen til albumet var det Douglas Adams som føreslo for Gilmour, og er teken frå ei tekstlinje i den siste songen «High Hopes». Etter albumet fulgte ein suksessrik turné, dokumentert gjennom konsertalbumet P*U*L*S*E i 1995.
Om perioden før Roger Waters overtok det meste av kontrollen i Pink Floyd, sa Gilmour at musikken og tekstane var i balanse, og at ein forstod at musikken var viktig. Lydbiletet til The Division Bell høyres kanskje meir ut som dei eldre albuma Meddle eller Obscured by Clouds enn det meir råare lydbiletet til plater som Animals eller The Wall. David Gilmour og Richard Wright har sagt i intervju at dei meinte The Division Bell var det beste Pink Floyd-albumet sidan Wish You Were Here i 1975.
Plata er kjend for å innehalde ei gåte, kjend som Publius Enigma. Både EMI og bandet har bekrefta gåta, sjølv om bandet har sagt at dei var lite involvert i den prosessen. Gåta skal vere ein samanheng mellom musikken, teksten og plateomslaget som skal lede fram til ei løysing. Det er derimot uklart kva løysing ein skal kome fram til, med kommunikasjon på internet skal vere ein viktig del av framgongsmåten. Offisielt har derimot gåta aldri blitt løyst.
Dei fleste songane er linka opp til temaet kommunikasjon, og vert av og til skildra som eit slags «Anti-Wall»-album. Der The Wall handlar om å stenge seg sjølv inne og bort frå omverda, handlar The Division Bell om å halde kontakten med andre menneske, som til dømes i songen «Keep Talking».
Albumet er det første albumet der Richard Wright har medverka med eige materiale sidan The Dark Side of the Moon i 1973. Bandet hadde problem med å kome på ein tittel til albumet («Pow Wow» og «Down to Earth» var alternative titlar), men Douglas Adams, forfattaren av Haikerens Guide til Galaksen som var ein god ven av David Gilmour, føreslo at han skulle kome opp med ein tittel visst bandet ville donere pengar til eit fond han støtta. Bandet var einige, og han kom opp med tittelen som vart brukt. Ein telefonreklame som innehaldt klipp av Stephen Hawking vart brukt i delar av «Keep Talking».
Utgåva av albumet som kom på vinyl har forkorta versjonar av «Poles Apart», «Marooned», «A Great Day for Freedom», «Wearing the Inside Out» og «High Hopes»
Heilt mot slutten av albumet kan ein høyre Gilmour sin steson, Charlie, som legg på telefonen då Pink Floyd-manager Steve O'Rourke ringjer til Gilmour. Årsaka til at dette vart tatt med var fordi O’Rourke trygla om å få vere med på eit Pink Floyd-album.
Sporet «Marooned» vann ein Grammy-pris i kategorien «Beste rockeintrumental» ved Grammy Awards i 1995.
Innhaldsliste |
[endre] Plateomslag
Plateomslaget var design av Storm Thorgerson, og viser to store metallskulpturar forma som eit hovud. Kvar av dei var over 3 meter høge og vog 1500 kg. Dei var plassert på eit jorde i Cambridgeshire og fotografert under alle typar lys- og vêrforhold i løpet av ein periode på to veker, av og til med visuelle effektar som lys mellom dei. Ein kan sjå Ely Cathedral i bakgrunnen. Omslaget var derimot litt forskjellig frå format til format og mellom den amerikanske og europeiske utgåva. På sjølve plastomslaget var det skrive inn Pink Floyd i blindeskrift. To andre skulpturar av hovuda var laga i stein og fotografert på same måte, og desse vart brukt i omslagt til kassettversjonen av albumet, og i turnéheftet og enkelte andre stader.
[endre] Innhald
David Gilmour syng alle songane bortsett frå der det er skrive anna.
- «Cluster One» (David Gilmour, Richard Wright) – 5:58
- Instrumental
- «What Do You Want from Me?» (Gilmour, Wright, Polly Samson) – 4:21
- «Poles Apart» (Gilmour, Wright, Samson, Nick Laird-Clowes) – 7:04
- «Marooned» (Gilmour, Wright) – 5:29
- Instrumental
- «A Great Day for Freedom» (Gilmour, Samson) – 4:17
- «Wearing the Inside Out» (Wright, Anthony Moore) – 6:49
- Vokal: Rick Wright
- «Take It Back» (Gilmour, Samson, Laird-Clowes, Bob Ezrin) – 6:12
- «Coming Back to Life» (Gilmour) – 6:19
- «Keep Talking» (Gilmour, Wright, Samson) – 6:11
- «Lost for Words» (Gilmour, Samson) – 5:14
- «High Hopes» (Gilmour, Samson) – 8:32
[endre] Medverkande
- David Gilmour – gitar, vokal, bassgitar, tangentar og programmering
- Richard Wright – tangentar og vokal
- Nick Mason – trommer og perkusjon
med
- Jon Carin – tangentar
- Guy Pratt – bass
- Gary Wallis – perkusjon
- Tim Renwick – gitar
- Dick Parry – tenor saksofon
- Bob Ezrin – produsent, tangentar og perkusjon
- Michael Kamen – orkesterarrangement
- Professor Stephen Hawking – digitalstemme på «Keep Talking»
- Carol Kenyon – korist
- Sam Brown – korist
[endre] Singel
- «Take It Back» / «Astronomy Domine (live)» / «Take It Back (edit)» - gjeve ut 31. mai 1994.
- «High Hopes (radio edit)» / «Keep Talking (radio edit)» / «One of These Days (live)»; gjeve ut 10. oktober 1994
[endre] Sjå òg
- Publius Enigma