Bergenhus festning
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
-
- Sjå òg Bergenhus for andre ting som heiter Bergenhus
Bergenhus festning ligg i innseilinga til Vågen i Bergen. Bergenhus er ein av dei eldste og best bevarte festningane i Noreg. Festninga omfattar området mellom Koengen i aust, Bradbenken i sør, Festningskaien i vest og Bontelabo i nord. Området vart bygd opp som festning frå 1200-talet av.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Området som i dag utgjer kjerneområdet for Bergenhus festning gjekk i mellomalderen under namnet Holmen. Området mellom Holmen og mellomalderborga Sverresborg, var eit myrområde, som gjekk under namnet Veisan (i dag Koengen). Sverresborg vart bygd opp frå 1180-åra.
[endre] Mellomalderen
Kong Øystein Magnusson flytta kongssetet frå Alrekstad til Holmen på 1100-talet, og bygde opp ein kongsgard. Då borgarkrigane ebba ut i første halvdel av Håkon Håkonsson si lange regjeringstid (1217-63) og Noreg vart meir varig samla, vart det bygd opp ein ringmur av stein på Holmen. Muren skulle verna trehusa mot brann og mot fiendar. Bergen vart då hovudstad i Noreg, og Holmen politisk sentrum i landet.
Festninga vart lite halden vedlike i seinmellomalderen, men vart igjen militært område i 1514. Gjenoppbygginga vart leia av Jørgen Hanssøn, som òg bygde ein ringmur med vollgraver og vindelbru aust for kastellet kring 1520.
Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
[endre] 1600-tall
Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen å være residensby. Men kongsgården var fortsatt det politisk og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergehus en ren festning.
I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.
Bergenhus festning tok del i Slaget på Bergens våg 2. august 1665.
[endre] 1800-tall
På begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshave, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.
Festningen fortsatte likevel å være et militært etablissement, bla som hovedkvarter for de to vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen på Sverresborg.
I 1897 ble en stor del av festningen mot sør og vest avsatt til byggning av Festningskaien.
[endre] Andre verdenskrig og etterkrigstid
Under andre verdenskrig ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som militært område og lokalt hovedkvarter og sovjetiske krigsfanger bygde en betongbunker. En eksplosjonsulykke på Vågen 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet Voorbode, som var lastet med dynamitt gikk i luften, førte til store skader på bygningene på Bergen hus.
Fra 1945 ble Bergenhus hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet.
Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Festning Regiment kommandantskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. Fra og med 1. oktober 2002 overtok Sjøforsvarets skoler kommandantskapsfunksjonen på Bergenhus Festning.
Siden 2002 er det også etablert flere militære funksjoner på festningen, bla Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarsmuseet og Hordaland heimevernsdistrikt. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernpliktsverket i Bergen fortsatt sitt virke på festningen, og dette gjør at det i dag er ca 150 militært ansatte som har sitt daglige arbeid på festningen.
[endre] Bygningene
To av bygningene fra middeladeren finnes fortsatt på festningen; Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. Magnus Lagabøtes kastell er en del av Rosenkrantztårnet. I tillegg ble det bygd flere steinhaller, to portkasteller og festningsmur.
Sør for Håkonshallen ligger Kommandantboligen, Stallbygningen og Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen.
Portkastellet er fra Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen fra 1714 og ble da brukt som skriverstue og inneholdt Proviantforvalterens kontorer. Kommandantboligen, som vender mot Vågen i vest ble bygget i 1725. Stallbygningene er fra samme tid og huset hester og kanoner. Bygningen ble også brukt av vaktmannskspene til 1835.
Mellom Slottsgården og Paradeplassen ligger Hovedvakten som ble bygget i 1835. Denne og Hovedporten fra 1832 har Karl Johans monogram.
Artilleribygningen ligger nord for Håkonshallen. Den ble brukt som et laboratorium for å teste kvaliteten på kruttet.
I sørøst er Sorieporten og vest for denne ligger Ingeniørkontorbygningen som ble bygget ved slutten av den første verdenskrigen.
[endre] Kirker
Holmen var i middelalderen også biskopenes residens og hadde flere kirkebygg, Store- og Lille Kristkirke, Apostelkirken og Katarinakirken som også hadde et hospital. Alle disse bygningene er nå revet eller nedbrent.
[endre] Restaurering, minnesmerker, kanoner
Restaureringen av Bergenhus etter krigen ble ledet av Gerhard Fischer. Arbeidene ble offisielt avskutttet i 1971 da det ble plantet en eik.
Nord for Håkonshallen står en statue av Haakon VII utført av Ottar Espeland. Statuen ble avduket på Storetveitmarken i 1972 og flyttet til Bergenhus i 1983.
Festningen har 7 saluttkanoner. På Nordre bastion er Flaggpynten der festningens flagg blir heist.
[endre] Annen bruk av festningen
Bergenhus festning og paradeplassen er fast eksersisplass for Dræggens Buekorps. Hvert år på stiftelsesdagen 13. mai blir buekorpset inspisert av kommandanten. Det har også vært en rekke større konserter men kjente artister på festningsområdet.
[endre] Sjå òg
- Kristkirken på Holmen i Bergen
- Kategori:Lensherrar på Bergenhus
[endre] Litteratur
- Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7