Brukar:Jon Harald Søby/Norsk i Noreg

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Norsk i Noreg
eit språkprogram

I 1835 gikk ein mann med namn Ivar Aasen rundt i Noreg og samla dialektformer til eit nytt språk for Noreg, nå da Noreg endelig var fritt frå Danmark. Språket, som han brukte det meste av livet sitt på å lage, kalla han landsmål. I ei stortingsavstemning i 1929 vart det bestemt at dette frå da av skulle bli kalla «nynorsk», eit namn det framleis har.

Norsk rettskriving har variert opp igjennom tidene. På byrjinga av 1900-talet skulle alle substantiv skrivast med stor forbokstav, eller majuskel, som det også heiter. Når ein hadde genitivsform, skulle ein også ofte skrive han med apostrof.

Av ein eller annan merkeleg grunn ser det ut som om desse rettskrivingsnormane, som var korrekte for hundre år sidan, kjem tilbake i dag. Særleg ungdommen, men også menneske frå andre aldersgrupper, har ein tendens til å skrive genitiv med apostrof. Engelske ord i fleirtal verkar det også som om er veldig vanskelege å skrive – du har kanskje sett det stå «roller blade's» med apostrof foran S-en? Dei aller verste når det gjeld slike grove feil er dei veldedige organisasjonane. Eg har framleis til gode å sjå éin veldedig organisasjon utan skrivefeil i namnet. Den feilen som oftast opptrer, er særskrivingsfeilen. Særskriving er at ein deler opp ord som ikkje skulle ha vore delt opp. Dette er alltid kombinert med feil med majusklar (store forbokstavar). Kven har vel ikkje sett logoen til «Norges Handikap Forbund»; dei skriv namnet med mellomrom mellom «Handikap» og «Forbund», samt at dei har store forbokstavar i alle orda. Det som hadde vore riktig, er «Norges handikappforbund», altså utan mellomrom, og berre stor forbokstav i «Norge».

Store forbokstavar, særskriving og genitivsapostrof skyldest alle anglifiseringa av norsk, dvs. påverknaden frå engelsk. Ein annan type påverknad frå engelsk, er alle orda som kjem frå dette språket. Dette har Norsk språkråd bestemt seg for å gjere noko med, og i 1996 kom ei rekkje nye ord som rett og slett var omskrivingar av engelske ord. Døme på slike er «faite», altså slåst, skrevet med «ai», «breikdans» eller «breakdance» som det også kallast, og «sjampanje» med «sj». I 2000 kom enda fleire slike former, så no har me lov til å skrive «selle» med S, «vebb» med V, og «bagg» med to G-ar.

Dette var alt me hadde frå studio i denne omgang, me sett over til ___________________ med ____________________.