Saaremaa
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Saaremaa | |
---|---|
![]() Vindmølle i Ohessaare på Saaremaa |
|
Geografi | |
Stad | Austersjøen |
Koordinatar | |
Areal | 2 673 km² |
Høgaste punkt | Viidu Raunamägi (54 m) |
Administrasjon | |
Land | Estland |
Fylke | Saare fylke |
Største busetnad | Kuressaare (14 919) |
Demografi | |
Folketal | 39 231 |
Saaremaa (svensk og tysk: Ösel) er den største øya i Estland. Øya ligg i Austersjøen, sør for øya Hiiumaa. Saaremaa har eit areal på 2 673 km². Administrasjonssentrum på øya er byen Kuressaare med 15 000 innbyggjarar. Heile øya har om lag 39 000 innbyggjarar.
Saaremaa er hovudøya i Saare fylke. Saare fylke omfattar òg Muhu, Vilsandi, Abruka, Ruhnu og fleire andre, mindre øyar. Namnet Saarema tyder «Øyland».
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Arkeologiske funn viser at Saaremaa har vore busett i minst 5000 år. I dei gamle skandinaviske sagaer vart øya kalla Eysysla, som betyr det samme som øyas estiske navn.
I 1645 overtok Sverige øya frå Danmark etter freden i Brömsebro. I 1721 vart Saaremaa saman med resten av det svenske Estland avstått til det russiske imperiet ved Freden i Nystad.
Tyskland okkuperte Saaremaa og dei andre estiske øyane i oktober 1917 og fram til slutten av den første verdskrigen. Etter Oktoberrevolusjonen og det russiske imperiets fall vart Estland sjølvstendig, men ved Molotov–Ribbentrop-pakten i juni 1940 vart Estland okkupert av Sovjetunionen. I 1941 okkuperte Tyskland igjen dei estiske øyane, og var der til Den røde armé kasta dei ut i november 1944.
Deportasjon av tyskarar og russarar og utflytting av etniske svensker under den andre verdskrigen gjorde at folketalet på Saaremaa sank med over 30 %, frå 56 000 i 1939 til 38 000 i 1945. Folketalet har halde seg relativt stabilt sidan.
20. august 1991 vart Estland igjen sjølvstendig, då Sovjetunionen braut saman.
[endre] Natur
Saaremaa har eit relativt mildt klima og variert jordsmonn, og øya har derfor eit rikt planteliv. Om lag 40 % av øya er dekka av skog.
Av dyrelivet på Saaremaa er sel-bestanden viktig. Mange trekkfuglar rastar på øya om våren og hausten. Men Saaremaa og dei andre øyane har eit noko fattigare dyreliv enn fastlandet i Estland.
Ein spesiell attraksjon på øya er Kaali-kratera, ei gruppe på 9 meteor-krater som vart til for om lag 4000 år sidan. Det største av kratera er 110 meter i diameter og er fylt med vatn. Vatnet er kjend som Kaalisjøen (Kaali järv).
Saaremaa er ei ganske flat øy, og det høgaste punkt er berre 54 moh.
[endre] Kommunikasjon
Frå Virtsu på fastlandet går det ferje til Kuivastu på øya Muhu, som er knytta saman med Saarema med ei vegfylling. Det går òg ferje mellom Triigi på Saarema og Sõru på øya Hiiumaa.
Det går rutebussar til Saaremaa frå Tallinn, Pärnu og Tartu på fastlandet.
Kuressaare har ein flyplass med flysamband til Tallinn, Ruhnu og Stockholm.
Planar om eit fast vegsamband til Saarema med anten tunnel eller bru er under utarbeiding. Prosjektet vil koste minst 175 millionar euro og tidlegast vere ferdig i 2014.
[endre] Lenkjer ut
- Saaremaa.ee (engelsk og estisk)