Amazonaselva
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Amazonaselva (spansk og portugisisk: Río Amazonas) i Sør-Amerika er den største elva på jorda målt i vassmengd. Ho fører like mye vatn som Nilen, Yangtze og Mississippi til saman. Dette gjør at elva gjer tilskot til omlag ein femdel av alt ferskvatn som renn ut i alle verdshava. Amazonaselva er den nest lengste elva på jorda, etter Nilen.
Amazonaselva er primært ei brasiliansk elv. Den mest fjerne kjelda ligg i 3700 meters høgd i Andesfjella i Arequipa-regionen, Peru. Elva har ei lengd på 6 275 kilometer og har over 200 sideelver, med eit nedbørsfelt på 6 915 000 km², dvs. omlag 40 % av Sør-Amerika. Nokre av dei mest kjente sideelvene er Rio Negro som kjem frå nord, og Rio Madeira, Tapajós og Xingu som kjem frå sør. Utløpet av elva ligg på austkysten av Brasil og kallast Rio del Mar – elvehavet. Elva er farbar for havgåande skip, som kan seile helt vest til Iquitos i Peru.
I 1541–42 seglte den spanske oppdagingsreisande Francisco de Orellana ned elva. Det var under denne ferda at Amazonas fekk namnet sitt. Orellana skreiv at dei blei angripne av kvinnelege krigarar, som fekk han til å tenke på amasoner frå Antikken. Samanstøytet var mot tapuyasindianarar, der kvinner og menn i stammen kjempa side om side.
Amazonaselva har over 2000 fiskeartar, frå elektrisk ål til meir blodtørstige piranhaar.