Slimålar
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Slimålar (myxini) er ei klasse virveldyr med ein nolevande orden, slimålar (Myxiniformes). I denne ordenen er det ein nolevande familie, slimålfamilien (Myxinidae). Dei er fiskar (rundmunnar) som lever i saltvatn. I denne familien er det til saman 67 artar, spreidd i alle dei tempererte hava. Det finst ein art i Noreg, slimål (Myxine glutinosa).
Som namnet hintar, er slimålane lange, tynne fiskar (opptil 1 m). Dei er ikkje i slekt med ålefiskar, som er eigentlege beinfiskar. Slimålane kan på kort tid produsera store mengder slim i form av ein gelatinaktig masse.
Slimålen har føletrådar rundt munnen og rudimentære augar utan linse. Dei tek inn vatn gjennom ei opning over munnen og pressar det ut gjennom gjellane. Slimål har frå 6 til 15 par gjellesekkar, med skilde eller felles opningar. Slimålen har eit særs primitivt kretsløpssystem, m.a. med tre ekstra hjarter.
Slimålen ligg nedgravd i mudder på botnen i mørke og kjølege omgjevnader. Berre hovudet stikk opp. Dei treng eit relativt høgt innhald av salt i vatnet. Dette er fordi dei har dårleg utvekla nyrar og er avhengig av at det er osmotisk likevekt mellom vatn og blod. Det er difor truleg at stamarten til slimålane aldri har levd i ferskvatn, i motsetnad til dei øvrige kverveldyra.
Som unge er dei hermafrodittar, inntil dei er kjønnsmodne. Dei lev av leddormar og andre virvellause dyr, men kan også ete dau eller nesten dau fisk. Dei har lav metabolisme og kan leva utan mat i fleire månader.
[endre] Kjelder
- Store Norske Leksikon: Slimåler