B.B. King
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Riley B. King | ||
![]() Riley B. King |
||
Alias | B.B. King | |
Fødd | 16. september 1925 | |
Instrument | Gitar | |
Aktive år | 1949– | |
Sjanger | Blues | |
Selskap | Geffen Records | |
Internettside | Bbking.com |
Riley B. King (f. 16. september 1925) eller B.B. King som han blir kalla, vart født i Itta Bann i Mississippi. Men flytta til Indianola etter kvart. Då han var liten lærte han seg å synge gospel. Presten lærte han å spele dei første gitarakkordar. Og han lærte meir av omreisande bluesgitarisar. B.B. King blir rekna som ein av dei største artistane innom bluesen og er kjent for å samman med gitaristen Lucille Gibson turnere mykje og ofte. Kings mest berømte låt er «The Thrill is gone».
B.B. King er ein av dei mest kjente bluesgitaristane i verda. King blir saman med Muddy Waters rekna som mellom dei mest stilbyggande bluesmusikerna og har påverka ei mengde moderna rockmusikarar som Eric Clapton og Jimi Hendrix.
Musiktidskriftet Rolling Stone ranka i 2003 B.B. King som den tredje største gitaristen genom tidena [1].
I ungdomen jobba han som gardsarbeidar og traktorførar. Og kvar einaste helg spelte han på lokale bluesbarar. Han og mora voks opp hos ein kvit plantasjeeigar, King elska å bruke tida sin saman med mora og bestemora. Etter mora døde fekk han god kontakt med faren.
Gjennombrotet til King skjedde i 1949. Då spelte han inn fire låter, men ingen av dei gjorde særleg stort inntrykk på afroamerikanske publikum. Men i 1951 hamna han i Sam Philips legendariske Sun Studio i Memphis. Ei av låtene hans, «Three O'Clock blues», førte til det store gjennombrotet. Låta låg på r&b-lista i 17 veker.