Magnesium

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

12 NatriumMagnesiumAluminium
Be

Mg

Ca
Magnesium i periodesystemet
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Magnesium, Mg, 12
Kjemisk serie Jordalkalimetall
Gruppe, periode, blokk 2, 3, s
Tettleik, hardleik 1738 kg/m3, 2,5 (ikkje SI)
Utsjånad Sølvkvit
Magnesium
Atomeigenskapar
Atommasse 24,305 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 150 (145) pm
Kovalent radius 136 pm
Ioneradius 65 pm (ladning: +2)
van der Waals radius 173 pm
Elektronkonfigurasjon [Ne]3s2
Elektron per energinivå 2, 8, 2
Oksidasjonstrinn (oksid) +2 (sterk base)
Krystallstruktur Heksagonal
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 922 K (649°C)
Kokepunkt 1380 K (1107°C)
Molart volum 13,98 cm3/mol
Fordampingsvarme 127,6 kJ/mol
Smeltevarme 8,95 kJ/mol
Damptrykk 361 Pa ved 923 K
Ljodfart 4602 m/s ved 293,15 K
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 1,31 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 1020 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 22,6 MS/m
Termisk konduktivitet 156 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 737,7 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
24Mg 78,99% (stabil)
25Mg 10% (stabil)
26Mg 11,01% (stabil)
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka

Magnesium er eit grunnstoff med atomnummer 12 og kjemisk symbol Mg. Det er eit jordalkalimetall.

Innhaldsliste

[endre] Særlege kjenneteikn

Brannar i magnesium er vanskelege å slukka da metallet brenn både i nitrogen og karbondioksid. Magnesium brenn med ein klar, kvit flamme.

[endre] Bruk

Magnesium vert brukt som reduksjonsmiddel i produksjon av uran og andre metall frå salta deira.

Hydroksid, klorid, sulfat og sitrat av magnesium vert brukt i medisin.

Metallet vert brukt i legeringar.

[endre] Historie

Magnesium vart oppdaga av Sir Humphrey Davy i 1755.

[endre] Biologisk rolle

Magnesium er viktig for plantar og dyr. Nokre enzym er avhengige av magnesium for å verka rett.

Klorofyll inneheld magnesium.

[endre] Førekomst

Magnesium er det åttande vanlegaste grunnstoffet på jorda, men finst ikkje i fri form i naturen. Mange mineral inneheld magnesium. Dolomitt og magnesitt er to av desse.

[endre] Kjemi

I sambindingar har magnesium oksidasjonstrinn +2.

Magnesiumklorid (MgCl2) og Magnesiumoksid (MgO) er vanlege magnesiumsambindingar.

[endre] Isotopar

[endre] Tryggleik

Magnesium reagerar eksotermt med luft og vatn.

[endre] Sjå også

[endre] På verdsveven

Kjemi Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over kjemispirer.