Synkopetida
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Synkopetida (500–700) viser til den siste delen av urnordisk tid. Denne tidsbolken vert òg kalla yngre urnordisk tid. Urnordisk tid reknar ein fra 200–700. Språket i Noreg og Skandinavia i denne tidsbolken vert kalla urnordisk, eller nordgermansk.
Ordet synkopetid stammar fra ordet synkope, som tyder at orda vert korta ned i lengd. Omlydar og brytningar var òg viktige språklege endringar i denne perioden. Ved byrjinga av norrøn tid, rundt 700, reknar ein med at språket hadde stabilisert seg.
Futhark, den eldste runerekkja, vart nytta som skrifttegn i synkopetida.