Det norske riksvåpenet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Det norske riksvåpenet
Det norske riksvåpenet

Det norske riksvåpenet er eit av dei eldste i Europa. Det var opprinneleg eit personleg våpen for kongehuset.

I 1280 la kong Eirik Magnusson til krona og sølvøksa som løva held. Øksa er martyrøksa til Olav den Heilage, våpenet som vart brukt til å drepe han under slaget på Stiklestad.

Designet til det norske riksvåpenet har vorte endra gjennom tidene i takt med skiftande motar innan heraldikken. I seinmellomalderen vart økseskaftet gradvis forlenga, til heile øksa vart oppfatta som ein langskafta hellebard. Skaftet vart òg meir og meir krumma for å passe til dei skjoldformene som var populære, og ikkje minst for å få våpenmerket til å passe som myntbilete. Den framoverbøygde løva som med alle fire føter heldt hellebarden med krumt skaft («gyngehesten») var einerådande gjennom heile dansketida, til kong Oskar I bestemte riks- og kongevåpenet sin utsjånad ved kongeleg resolusjon av 10. juni 1844. Då vart den kortskafta øksa gjeninnført, men stadig med løva i framoverbøygd stilling, og skjoldforma vart mest firkanta etter tida si heraldiske skikk. Dette var fyrste gong ei offisiell utforming av riksvåpenet vart lovfesta.

Etter unionsoppløysinga vart ei ny offisiell våpenteikning innført etter eit utkast av målaren Eilif Peterssen. Den gjekk attende til førebilete frå mellomalderen med ei meir oppreist løve i eit trekanta «gotisk» skjold. Peterssen sin versjon av riksvåpenet vart fastsett ved kongeleg resolusjon av 14. desember 1905. Peterssen sin modell for riksvåpenet vart brukt både av kongen og staten til 1937, då ei ny utforming vart teken i bruk for staten sitt føremål, teikna av arkivar Halvard Trætteberg. Kongen beheldt likevel 1905-versjonen og brukar han framleis i kongeflagget og kongevåpenet.

Utforminga av riksvåpenet til statleg bruk vart fastsett ved kongeleg resolusjon av 19. mars 1937.

Denne resolusjonen er gjeldande endå, og Trætteberg si teikning i rein flatestil, utan naturalistiske detaljar, er med mindre endringar framleis i bruk. Den noverande versjonen av Riksvåpenet vart godkjent av kongen 16. desember 1992.

Etter heraldiske reglar er eikvar framstilling av riksvåpenet tilleten, så lenge våpenet er gjenkjenneleg ved å rette seg etter «blasoneringa» eller våpenskildringa for det norske riksvåpenet: «Ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane».