Elektrisk motstand

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Elektrisk motstand
Elektrisk motstand

Elektrisk motstand eller elektrisk resistans er ein storleik som uttrykkjer i kva grad ein leiar hindrar elektrisk straum i ein i å flyta i eit materiale. Elektrisk motstand er forholdet mellom elektrisk spenning og elektrisk straum:

R = \frac{U}{I},

der U er elektrisk spenning, målt i Volt (V) og I er elektrisk straum, målt i Ampere (A). Måleeininga til motstand er Ohm (Ω). Relasjonen over er kjendt som Ohms lov.

Innhaldsliste

[endre] Fysiske samanhengar

[endre] Leiingsevne

Elektrisk leiingsevne (konduktivitet) er ein storleik som utrykkjer det inverse av elektrisk mostand

G = \frac{1}{R}.

og vert målt i siemens, uttrykt med symbolet S.

[endre] Effekt avsett i motstand

Når det flyt ein straum gjennom ein motstand vert det avsett ei effekt P i motstanden lik produktet av straum og spenning:

P = {U I} = {I R I} = {I^2 R} \,
= {I R I} = {I^2 R} \,
= {U} \frac{U}{R} =  \frac{U^2}{R} \,.

Denne effekten vert avsett som varme. Effekt måler ein i Watt.

[endre] Sjå òg

Fysikk Denne fysikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over fysikkspirer.