Sitron

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Sitron


Systematikk
Rike: Plantae
Rekke: Magnoliophyta
Klasse: Magnoliopsida
Orden: Sapindales
Familie: Rutaceae
Slekt: Citrus
Vitskapleg namn
Citrus limon
Linné

Sitron (citrus limon) er ei sitrusfrukt som vert dyrka i California og i landa rundt Middelhavet. Ho er avlang med lys gult fruktkjøt og gult skal. Sitrontreet blomstrar året rundt, og det er derfor vanleg å sjå både frukt og blomar på same treet.

Cocktail pynta med ei sitronskive.
Cocktail pynta med ei sitronskive.

Sitron er rik på c-vitamin, medan smaken er syrleg, noko som kjem av eit høgt innhald av sitronsyre. Både kjøt, saft og skal vert brukt i matlaging.

Ein lager mellom anna den gode tørstedrikken limonade av sitronsaft, og bruker elles frukta som pynt på mat og til drikkar, der ho kan vera viktig for smaken. Syra i sitronsafta nøytraliserar smaken av aminar i fisken, medan han ganske enkelt gjev ekstra smak til mange drikkar.

Ein har funne restar av sitron i Pompeii, noko som viser at romarane kjende til frukta. Ho blei likevel gløymd i Europa, men blei introdusert til Arabia frå India rundt 900-talet. Namnet kjem frå persisk لیمو limu.

Heil og oppskåren sitron.
Heil og oppskåren sitron.
Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Sitron
Globus Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over biologispirer.