Diskusjon:Bokmål
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Norsk er eit vestnordisk språk, men sidan bokmålet har opphav frå dansk kunne ein tru at bokmål vert rekna som eit austnordisk språk. Er dette tilfelle, og burde det nemnast noko om dette? Raudrev 10:14, 11 mars 2007 (CET)
Standard bokmål er opplagt austnordisk, fordi det er lett fornorska dansk, som t.d. ikkje har tre kjønn slik alle norske målføre unntatt bergensk har. Om norsk talemål like opplagt er vestnordisk, synest eg er litt tvilsamt. La oss halde dansken utanfor litt: Svensk er austnordisk og islandsk vestnordisk, og da synest eg både dei fleste norske målføre og standard skriftleg nynorsk står i ei mellomstilling. Alt Ivar Aasen var elles inne på den nære slektskapen mellom svensk og norsk talemål. Likevel: Gjennomført tre kjønn er det som særmerkjer norsk mål mest, og det er kanskje det som gjer at det blir rekna som vestnordisk trass i mange likskapar med svensk? --Erling 16:27, 11 mars 2007 (CET)
-
-
- Gjennomført tre kjønn er òg typisk for store delar av svensk talemål, særleg i gammal dialekt — jfr. smålandssetninga «Koa er galen!» frå Emil i Lönneberga. -- Olve 20:14, 11 mars 2007 (CET)
-
-
-
-
- Ja, det styrkjer jo hovudpoenget mitt - at norsk og svensk er svært nærskylde mål. Da står setningsbygninga og diftongane att som skilje - men i fleire norske målføre (mellom dei nordmørske og romsdalske bygdemål) er det stor grad av monoftongisering. Så om vi ser berre på talemålet, er det kanskje lite att av den historiske skilnaden på austnordisk og vestnordisk? --Erling 20:24, 11 mars 2007 (CET)
-
-
- Norsk har opphav frå norrønt, noko svensk og dansk ikkje har, og det er vel det som gjer at me reknar norsk talemål, og følgjeleg nynorsk, som vestnordisk? Raudrev 16:38, 11 mars 2007 (CET)
-
- Ja, men eg prøvde å drøfte på kva vis norsk skil seg frå dei austnordiske måla dansk (medrekna bokmål) og svensk i dag - og da ser eg eit hovudskilje i trekjønnsordninga. Men formelt har du rett i det du seier der, så vidt eg veit. Er det nokon norskfilologar her som kan stadfeste eller avkrefte det Raudrev og eg seier her? --Erling 17:18, 11 mars 2007 (CET)
-
-
- Olve er rett mann å spørre. Eg kan ikkje så mye, men det eg kan er til dømes: Svenske og danske dialektar kan ha tre kjønn, så det er meir komplisert enn det. Nynorske former som «tene» er typisk vestnordisk i motsetnad til «tjene/tjäna». «Eg» er vestnordisk, «jeg/jag» ikkje. --KRISTAGAα-ω 17:47, 11 mars 2007 (CET)
-
-
-
-
- Lundeby og Torvik skriv i Språket vårt gjennom tidene (1969) på s. 19: (etter å ha tatt opp den konsekvente diftongforenklinga i austnordisk) «Visse austnordiske målmerke har breidd seg inn på norsk område; jysk, som eigentleg høyrer til austnordisk, har somme drag sams med norsk osb. Nemningane aust- og vestnordisk dekkjer berre hovudtendensen i målkløyvinga. Og sidan den tid har målvoksteren viska ut gamle grenseskil og skapt nye, slik at den gamle inndelinga no ikkje høver lenger.» - Knut 19:16, 11 mars 2007 (CET)
-
-
-
-
-
-
- Nettopp. Nokre eksempel på austnordiske drag i mange norske dialektar er:
- Diftongforenkling: stein > sten, stæn; røyk > røk, rök; graut > grøt, gröt.
- Manglande u-omlyd: asp (mots. osp), trapp (mots. tropp), hando(m) (mots. hondo(m)) osv.
- Senking av u til o i visse fall: bo (mots. bu), tro (mots. tru).
- Bortfall av historisk h føre v: vass (mots. kvass, gvass); va (mots. kva, hå o.a.).
- Mangel av i-omlyd i presens av sterke verb (kommer (mots. kjem(e(r)), kjøm(e(r))) o.a.).
- Vokalbryting ved historisk kort e føre synkopert urnordisk a: je(i), ja(g) (mots. e(g), ei(g), æ(g) osv.)
- -- Olve 20:28, 11 mars 2007 (CET)
- Nettopp. Nokre eksempel på austnordiske drag i mange norske dialektar er:
-
-
-
Men nettopp desse døma viser vel òg kor mange vestnordiske trekk som framleis finst i dei fleste norske målføra og i nynorsk skriftspråk. Diftongane, u i ord som tru og bru, k i kvass og kvar osv, omlyd i bøying av sterke verb (iallfall dei med meir enn ei staving i infinitiv - som komme-kjem og sove-søv), og at dei fleste utanom Søraustlandet har ein eller annan variant av eg utan j-lyd framom. Så kan vi på grunnlag av dette seie norsk er framleis vestnordisk likevel? --Erling 21:09, 11 mars 2007 (CET)
Og kan vi seie på grunnlag av dette, at dei fleste norske målføra og nynorsk skriftspråk er vestnordisk, medan bokmål er austnordisk, som Raudrev spurde om? --Erling 21:49, 11 mars 2007 (CET)
- Nei. Som bokmålsbrukar (som eg dessverre er i arbeidssamanheng) skriv eg
- diftongar (stein, røyk, graut)
- osp
- tru
- og då er det korkje aust- eller vestnordisk eg skriv. - Knut 22:03, 11 mars 2007 (CET)
-
- Dersom du brukar desse vestnordiske formene i bokmål, skriv du eit ikkje-typisk radikalt bokmål. Da har skriftmålet ditt trekk frå både vest- og austnordisk. Men det typiske "moderate bokmålet" har få eller ingen av desse trekka, og er nærpå reint austnordisk etter dei målmerka Olve sette opp. Derfor meiner eg svaret på Raudrev sitt spørsmål er ja, bokmål er austnordisk, men han kan godt presisere at det da er det vanlege bokmålet det er tale om. --Erling 22:09, 11 mars 2007 (CET)
-
- Det bokmålet som dominerer i dag skil seg mykje frå det bokmålet eg lærte på skolen. Så eg kunne godt gjeve deg rett, men eg vel heller å halde på konklusjonen eg siterte ovanfor: At skiljet mellom aust- og vestnordisk ikkje høver lenger. Knut 22:19, 11 mars 2007 (CET)
-
-
- På grunn av at bokmål har trekk frå både vest- og austnordisk blir det ofte sett i ei gruppe for seg: Midtnordisk. Ellers er ei inndeling på grunnlag av forståing au i bruk nå, fastlandsnordisk (skandinavisk) og øynordisk. Intressant nok blir da älvdalsk eit øynordisk språk.
- Diftongar i bokmål er svært vanleg. Eg kan ikkje hugse sist eg så noen skreiv «røk» eller «sten». --KRISTAGAα-ω 23:31, 11 mars 2007 (CET)
-
-
-
-
- Eg er usamd med Kristaga i dette. Bruken av diftongar i vanleg bokmål har gått sterkt tilbake dei siste tiåra, og riksmålet har vunne nærpå full siger. Berre eit par-tre ord med diftong er att av det meir radikale bokmålet. Vanleg "moderat" bokmål er i hovudsak austnordisk etter dei målmerka Olve sette opp. --Erling 08:33, 12 mars 2007 (CET)
-
-
-
-
-
-
- Interessant nok har t.d. nordmøring òg sterke trekk av både aust- og vestnordisk. Frå Tustna kan nemnast ei asp, å bo, stɛn, rök, gröt frå austnordisk og å tru, ei tropp, bratt (mots. brant) o.a. frå vestnordisk. På den andre sida er jamska vel såmykje prega av vestnordiske former... -- Olve 13:09, 12 mars 2007 (CET)
-
-
-
Paradoksalt nok (?) har tettstadmåla i Romsdal og på Nordmøre i mange høve klarare diftongar enn bygdemåla. Når Olve skriv at "nordmøring" er slik og sånn, må eg få presisere at dialekten på Sunndalsøra har veldig klare ei-diftongar i heil, meir, veit, skeiv, ei skei osv. Likeins klar au i laus, ause, graut osv., og klar øy i ei øy, røyk osv. Derimot full monoftongisering i høre, glømme, gjømme, osv. Eg er elles samd i at mange målføre har både aust- og vestnorske trekk, men ut frå den lista Olve sette opp ovanfor, er vanleg bokmål overvegande austnorsk, og mykje meir så enn dei fleste målføra, som har mange fleire vestnorske trekk (fleir diftongar, omlyd i sterke verb som komme-kjem og sove-søv, k for norrøn h-lyd i kva, kvass, kvit osv., u i tru, bru osv. og ein eller annan variant av eg utan j framom). Det var jo det som var spørsmålet hans Raudrev, om bokmål kan kallast austnordisk, medan norsk elles (nynorsk og dei fleste målføra) i hovudsak er vestnordisk. Sjølv om grensa ikkje er absolutt, synest det vel vere eit mønster her? --Erling 21:01, 12 mars 2007 (CET)
- Om bokmålet skulle bli definert som austnordisk, har dialektene på Austlandet likevel overvekt av vestnordiske drag. Dei aller fleste bygdemåla har diftongar, forma tru er vel nærast einerådande, og tilogmed i oslomål kan vi vel høyre ord som å stæla og å slå i hæl. Men dei skilnadene Olve har lista opp mellom austlege og vestlege former har (naturleg nok) ikkje ei samanfallande grense. Knut 22:47, 12 mars 2007 (CET)
-
- Eg er heilt hundre prosent einig. Derfor burde da også dei fleste på Austlandet skrive nynorsk. --Erling 07:24, 13 mars 2007 (CET)
-
-
- Når det gjeld dei vestnordiske målmerka Olve sette opp, er dette etter det eg kan sjå (høre) det minst utbreidde: "Manglande u-omlyd: asp (mots. osp), trapp (mots. tropp), hando(m) (mots. hondo(m)) osv." O i orda trappa og handa er nok eldre og rurale former, slik eg kjenner det i distriktet der eg bur, mens yngre folk har a i desse orda - iallfall i tettstadene. Andre vestnordiske målmerke held seg mykje betre (diftongar, kjem-søv-fer, tru-bru, kvit-kvass-koss/korleis, e(g)). --Erling 07:36, 13 mars 2007 (CET)
-