Orografisk heving
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket


Orografisk heving oppstår når luftmassar blir tvinga oppover av stigande terreng. Når lufta stig utvidar den seg og blir adiabatisk avkjølt. Denne avkjølte lufta kan ikkje halde på like mykje fukt som varmare luft, og når etter kvart mettingspunktet (over 100 % relativ fukt). Dette skapar skyer og ofte nedbør.
Innhaldsliste |
[endre] Effektar av orografisk heving
[endre] Nedbør
Nedbør som oppstår som følgje av orografisk heving skjer mange steder i verda. Her i Norge er Vestlandet eit godt eksempel på at orografisk heving fører til nedbør. Fuktige luftmassar frå Nordsjøen går ofte austover og blir pressa oppover av Langfjella. Dette er ein av hovudårsakane til at Vestlandet er det våtaste området i landet (og eit av dei våtaste i Europa).
Andre eksempel frå verda er:
- Austkysten av Australia, som ofte har vedvarande austleg vind.
- Fjella i New Zealand, som ofte møter vedvarande vestlig vind frå Stillehavet.
- Sørlige områder av Andesfjella, som møter vestleg vind frå Stillehavet.
- Nordvest-USA og Canada har ofte vedvarande vestleg vind frå Stillehavet.
Stader på sjøsida av fjellrekkjer kan ofte få over 2500 mm nedbør i løpet av eit år. Ofte finn vi desse områda i lågtrykksbanane, som derfor får ekstra mykje nedbør.
[endre] Regnskugge
- Hovudartikkel: Regnskugge
Dei største nedbørsmengdene finn ein på losida like nedanfor toppen av fjellryggen, der den oppoverretta rørsla ofte er størst. Når lufta synk på lesida av fjellet, blir den varma opp og tørkar. Dette skapar ein regnskugge på lesida av fjellet, der det altså ikkje regnar. På lesida av fjell, av og til berre så lite som 25 km frå områda med dei største nedbørmengdene, kan den årlege nedbørmengda være så liten som 200 mm.
Områder i verda der ein har denne typen regnskugge:
- Atacamaørkenen i Peru og Chile.
- Rhônedalen i Sveits.
- Aust for Kaskadefjella i dei amerikanske statane Washington og Oregon.
- Øya Kauai på Hawaii
- Fleire område aust for Rocky Mountains.
[endre] Atmosfæriske bølgjer
Når luft strøymer over ei fjellrekkje, kan orografisk heving fører til fleire bølgjeeffektar, som dannar vertikale luftrørsler nedstraums fjellet. Visst luftmassa er nær doggpunktet, kan bølgjene danne bølgjeskyer på lesida av fjellet.
- Altocumulus lenticularis er stasjonære linseforma skyer, vanlegvis rettvinkla på vindretninga.
- Ei hettesky eller kappesky er ei spesiell form for lenticulariskyer med skybase låg nok til at den blir danna over fjelltoppen.
- Ei fanesky er ei sky som blir danna nedstraums isolerte og bratte fjelltoppar. Den blir danna av virvlar og lokal oppoverretta luftrørsler som kjem av luft som strøymer over fjellet. Matterhorn er eit fjell der ei slik sky ofte blir danna. Eksempel på ei fanesky på lesida av Matterhorn.
- Ein fønvegg er ei vidstrekt sky som blir danna langs og parallelt til ein fjellrygg. Veggen er stasjonær medan luft strøymer gjennom skya. Fukt kondenserar i det lufta strøymer over fjellet, og fordampar når lufta strøymer nedover igjen på lesida av fjellet.
[endre] Vind på lesida
Det oppstår vind nedover lesida av ein fjellrygg når stabile luftmassar blir løfta over fjellryggen av kraftig vind som aukar med høgda. Fukta blir fjerna og latent varme frigjort når luftmassane blir orografisk heva. Når lufta synk igjen blir den komprimert og oppvarma. Den varme fønvinden er eit eksempel på slik vind, og er delvis driven av at den orografiske hevinga fører til nedbør som frigjer latent varme.