Telefonsal

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Telefonsal er aktivitetar sette i verk av ei marknadsføringseining med hjelp av telefon, retta mot prospektive kundar som ikkje har gjeve løyve på førehand til ein slik kontakt. Føremålet med slik marknadsføring er moglege sal av varer og tenester over telefonen. Aktivitetar innan telefonsal utgjer delar av, ofte første fase av telemarketing.

Telemarketing er eit registrert varemerke ått av Nadji Tehrani. Norsk direkte markedsførings forening, NORDMA, definerer telemarketing som alle dei aktivitetane og kommunikasjon som krevjast for å tilby varer og tenester til ei eller fleire målgrupper med hjelp frå kommunikasjonsmedium. Føremålet er tilbakemelding frå kundar eller moglege kundar. [1]. Marknadsføringa i telefonsal og telemarketing kan rettast mot bedrifter eller mot konsumentar.

[endre] Lovreguleringar

Datatilsynet gjev løyver til telemarkingsverksemd i Noreg. Bransjeorganet NORDMA set krav til aktørane, mellom anna med normer og reglar for etikk. I Noreg er det mogleg å reservere seg mot telefonsal. USA har ei liknande regulering, den såkalla Do-Not-Call Implementation Act. I EU finst det reguleringar mot automatiserte oppringingar for direkte marknadsføring når motakaren ikkje har semja kontakt på førehand.

[endre] Telefonsal mot privatpersonar

Det er som regel eigne bedrifter som spesialiserer seg for slik sal. Den oppringde er ikkje alltid klår over dette, ettersom seljaren identifiserer seg som den organisasjonen eller bedrifta som har hyra inn telefonseljaren.

Telefonseljarar skal vere trena i samtale og kommunikasjon. Ut over det ikkje krav til spesifikk utdanning for å verte telefonseljar. Mange ungdommar under utdanning ser difor på telefonsal som ein freistande måte å tene ekstra lommepengar på. Sjølv om grunnløna kan vere låg, får ein bonus for kvart velluka telefonsal og dyktige seljarar kan oppnå god forteneste. Dei som vert oppringt føler ofte at telefonseljarar difor lett vert for pågåande, ettersom mange seljarar ikkje godtar eit nei. Ein får i staden servert nye argument for at ein skal kjøpe nettopp dette produktet. Mange opplever det og som eit irritasjonsmoment å verte oppringd midt i middagen, eller når ein ser på fjernsyn. Privatpersonar opplever å verte oppringde sjølv om dei har reservert seg. Dei opplever telefonseljarar som innpåslitne. I Noreg finst det fleire eksempel på at telefonseljarar har sendt varer som folk ikkje har tinga. Telefonseljarar vert ofte kritiserte for å nytta kyniske og ufine metodar for å overtala folk. Mange eldre menneskje, som ikkje er vane med slik aggressiv marknadsføring, kvir seg for å avbryta samtalen når nokon ringer dei og endar ofte opp med varer eller tenester dei eigentleg ikkje ynskjer.

[endre] Bakgrunnsstoff

På andre språk