Arthur Berg

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Arthur Berg (8. april 191620. juli 1998) var ein profilert avisredaktør, Ja-til-Livet-forkjempar, EU-motstandar og nynorskmann.


Innhaldsliste

[endre] Biografi

Den kjende og kontroversielle avisredaktøren Arthur Berg vart fødd i Brunlanes i Vestfold den 8. april 1916, som son til Ole og Camilla Berg, som var gardbrukarar på garden Berg – like ved Berg gamle kyrkje. Her vaks han ogso upp. Berg tok middelskuleeksamen som privatist etter eitt års skulegong, og fullførde deretter artium på like stutt tid, i 1934. Berg, som seinare skulde bli eitt av dei framste ikona for den konservative og radikale kristne kamprørsla i Norìg vart, då faren brått døydde same året – sjølv um han bad Gud um heiling for faren – ateist. Karrieren som ateist varte korsom er ikkì lenge – men var til svars aktiv. Han bøygde kne og umvende seg til Gud att under eit møte med vekkingspredikanten Ernst Hallen i Kristiansand.


[endre] Byrjande Karriere

Neste spranget i karrieren til den unge og ivrige Arthur Berg gìkk i retning teologien. Han studerte ved Menighetsfakultetet i Oslo, men kjende seg tvungen til å gå av – grunna det rådande pasifistiske synet som rådde ved skulen. Dinæst gìkk han mot militærtenesta, og den 8. april 1940, dagen fyrr Norìg vart invadert av Tyskland vart han uteksaminert frå befalskulen som sersjant, dinæst fullførde han teologien medan han tok del i illegalt arbeid. I 1941 fullførde han teologistudiet. Berg tok annig del i forsvaret av Norìg både under kamparne i 1940 og under frigjeringi av Finnmark i 1944-45. I 1940 samarbeidde han med tvo adre teologistudentar, Per Faye-Hansen og Hans Chr. Mamen – og berga 25 norske jødar yver svenskegrensa. Etter sjølv å måtta røma til Sverige, vart han i 1944 ordinert til feltprest for dei norske styrkane der, men deltok ogso som stridande offiser i desse styrkarne. I etterkrigsåri vart han fyrst feltprest og seinare forkynnar og redaktør i Norges Samemisjon fyrr han i 1955 vart redaktør i avisa Dagen i Bergen.


[endre] Redaktør

I Dagen skulde han verta sitjande som redaktør i 30 år, fram til han gìkk av som pensjonist i 1985. Dagen vart under Arthur Berg prega av ein sterk kampprofil, for avkristninga av landet og til forsvar for bibelsk kristentru. Innsatsen femnde svo vel den offisielle kyrkja som lekmannsrørsla. Eitt av Arthur Berg sine ankemål – og kjernetankar var at ateismen ikkì på noko vis kunde stå seg mot bibeltru kristendom – med mindre ein slutta å tenka.


[endre] Ja til Livet

Berg vart ein ivrig forkjempar for det ufødde liv, og dermed ein sentral stydjar for biskop Per Lønning som i 1975 gìkk av som biskop i protest mot innføringi av fri abort. Seinare vart han ståande som forsvarsmann ogso for sokneprest (seinare biskop) Børre Knudsen og Strandebarm Prosti under leiding av sokneprest Per Kørner. Ludvig Nessa vart og ein sentral figur i denne kampen.


[endre] Nei til EEC

Med sin kvasse penn engasjerte Arthur Berg seg ogso i kampen mot norsk medverskap i EEC (seinare EF og EU). Han stydde seg sjølv på den norske Grundlàgi i kampen for eit suverent norsk folkestyre, og var ein av skiparane bak Folkerørsla mot EEC. Sjølv um Berg fekk mange fiendar vann han seg ogso stor respekt frå mange av sine motstandarar i denne saki. Berg var, som sin medteolog, Per-Faye Hansen ein ihuga zionist og israelsven. Han stod last og brast med staten Israel og folket i mange av leidarartiklarne sine – og forsvarte i absolutt forstand Israels rett til å eksistera.

[endre] Litteratur

Vi er alle prestar, 1953.

I stridens hete 1969.

Norsk Bibel: Bibelen Guds Ord 1988 (saman med Carl Fr. Wisløff og Thoralf Gilbrandt)

[endre] Kìldor

Delkìlde: Store Norske Leksikon

Delkìlde: Minneord ved Odd Sverre Hove, redaktør i Dagen

På andre språk