Diskusjon:Traktor
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
[endre] Kva er ein traktor?
Til dette gode spørsmålet hadde vi i utgangspunktet to svar (jf. loggen):
- Ein traktor er eit køyrety som er laga for å dra maskiner som ikkje kan køyre sjølv, og for å få desse maskinene til å gjere det dei er laga for. Traktorar vert nytta innan landbruk, og dei er laga med store (bak)hjul, slik at dei skal kunne køyrer på åkrar, og andre stader der det ville vere lett å søkke nedi.
- Ein traktor er ei maskin mynta på dra arbeidsreiskap og tunge lass på ujamn og lite bærekraftig underlag. Drivhjula har stor diameter og breidd og er utstyrte med mønster utforma for å gje godt feste utan å riva opp overflata. For å auka bereevna og markgrepet er lufttrykket etter måten lågt.
Artikkelen slik han står no er eit ikkje alt for godt kompromiss mellom desse to. Trondtr 22. april 2006 kl. 09:26 (UTC).
- Den første er best, samsvarar med engelsk wikipedia is a device intended for drawing, towing or pulling something which cannot propel itself and, often, powering it too. Den svenske definisjonen er òg god en typ av fordon som främst används för att dra släpfordon och för att bogsera, bära och ge kraft åt olika typer av jordbruksredskap. Så kan me flytta heile den tekniske beskrivinga til ein eigen bolk. --Ekko 22. april 2006 kl. 10:00 (UTC)
-
- Du har kanskje rett i at formuleringa ikkje er så god, men eg tykkjer at det vert feil å kalla ein traktor for kjøretøy, sjølv om transport er ei av arbeidsoppgåvene. Eg likar ordet maskin (ller arbeidsmaskin) betre; ein traktor kjører rett nok (flyttar på seg) når den drev ei horv eller ein plog, men ofte arbeider den utan å flytta på seg, som til dømes når den driv ein vinsj, arbeider med gravemaskin, o.l. Når ein nyttar frontlastar kjører traktoren rett nok, men berre nokre meter at og fram. Dessutab vert ein stor del av effekta teken ut via kraftuttaket, og/eller til å driva hydrauliske sylindrar og motorar.
-
- Formuleringa "Traktorar går ikkje fort, motorkrafta er heller laga til slik at dei skal kunne dra tungt." er ikkje god. Dette gjeld spesielt formuleringa "motorkrafta er heller laga til slik at...".
-
- Den prinsipielle skilnaden på ein traktor- og ein bil-motor er at ein traktormotor har mykje lågare turtal og større dreiemoment enn ein bilmotor. For same sylindervolum er effekta til ein traktormotor difor mykje lågare enn for ein bilmotor. Dette heng saman med at ein traktormotor må ha betre seigdragningseigenskapar (dreiemoment må aula når turtalet vert redusert under belastning) og at den må tåle å arbeida med stort dreiemoment og effekt (det resulterer i høgt trykk i sylindrane) over lang tid, akkurat som ein båtmotor. Bilmotorar arbeider berre unntaksvis med stor effekt. Sigmundg
-
-
- Eg hadde ikkje sett på dei engelske eller svenske når eg skreiv (1). Når eg valde "køyrety" heller enn maskin var det fordi ein traktor faktisk kan flytte seg, og fordi denne rørsla er ein essensiell del av arbeidet traktoren utfører. Dei gongene traktoren ikkje flyttar seg under ein arbeidsoperasjon har han først flytta seg for å kome fram til staden det skal vinsjast eller gravast. Eg er, som det går fram av diskusjonen, ingen traktorekspert, men nettopp derfor hadde det vore fint med ein intro som fortel kva ein traktor er. Eg ser også at formuleringa "motorkrafta er heller laga til slik at..." er dårleg (vi lagar motorar, og ikkje motorkraft). Kva med ein slik intro?
- Ein traktor er eit køyrety som er laga for å dra maskiner som ikkje kan køyre sjølv, og for å få desse maskinene til å gjere det dei er laga for. Traktorar vert nytta innan jordbruk, og dei er laga med store (bak)hjul, slik at dei skal kunne køyrer på åkrar, og andre stader der det ville vere lett å søkke nedi. Traktorar går ikkje fort, motoren deira er laga til slik at dei skal kunne X (der X kan vere "dra tungt", ...).
- Deretter kjem dei andre, tekniske, avsnitta, omtrent som i dag, og det som no står om lufttrykk i introen kan flyttast til eit avsnitt om dekk lenger nede. Trondtr 22. april 2006 kl. 10:59 (UTC).
- Eg hadde ikkje sett på dei engelske eller svenske når eg skreiv (1). Når eg valde "køyrety" heller enn maskin var det fordi ein traktor faktisk kan flytte seg, og fordi denne rørsla er ein essensiell del av arbeidet traktoren utfører. Dei gongene traktoren ikkje flyttar seg under ein arbeidsoperasjon har han først flytta seg for å kome fram til staden det skal vinsjast eller gravast. Eg er, som det går fram av diskusjonen, ingen traktorekspert, men nettopp derfor hadde det vore fint med ein intro som fortel kva ein traktor er. Eg ser også at formuleringa "motorkrafta er heller laga til slik at..." er dårleg (vi lagar motorar, og ikkje motorkraft). Kva med ein slik intro?
-
-
-
-
- Etter mi meining må me kalla traktoren for eit køyrety. At han somme tider berre vert nytta som ei kraftkjelde er no så sin sak, han har hjul og kan køyrast. Ei Land-Rovar slutar ikkje å vera køyrety om me berre nyttar vinsjen i fronten og ikkje flyttar på han (trur eg). --Ekko 22. april 2006 kl. 11:06 (UTC)
-
-
Setninga «Traktorar går ikkje fort, motorkrafta er heller laga til slik at dei skal kunne dra tungt.» minner for mykje om den «kulerte vekepressa» (eg har tjuvlånt dette uttrykket frå ein kjent NRK-journalist). Ordet «motorkraft» er òg for upresist. For ein motor er det effekt (målt i kW) og dreiemoment (målt i Nm) som er av interresse. Kva med: «Ein traktorar er saktegåande kjøredoning med stor trekkraft». Når ein talar om ei lineær rørsle er det rett å nytta kraft (målt i N).
Korkje «kjøretøy» eller «maskin» er særleg bra for å fortelje kva ein traktor er. Det er ikkje bra å vera misunneleg, men om eg skal vera ærleg (som er bra) må eg vedgå et eg misunner «söta bror» ordet «fördon».
Kva med å skriva innleiinga slik:
Ein traktorar er ein saktegåande kjøredoning med stor trekkraft, konstruert for tungt arbeid innan jordbruk, skogbruk og industri. Dei fyrste traktorane var konstruerte for å trekkje ein plog og vart ofte kalla motorplogar. Men etter kvart vart det meir vanleg å nytta ordet «traktor», som er ei forenkling av det engelske ordet «traction engine» («traction» stammar i sin tur frå det latinske ordet «trahere», som tyder å dra). I dag er det like vanleg at reiskapen, heilt eller delvis, vert boren av traktoren. Traktorar arbeider ofte på ujamt og lite bærekraftig underlag og har difor hjul med stor diameter og breidd, utstyrte med mønster utforma for å gje godt feste utan å riva opp overflata. For å auka bereevna og markgrepet er lufttrykket i hjula etter måten lågt. Sigmundg
- Kva med eit avsnitt føre Traktorar arbeider ofte..., elles er det konsist og korrekt synest eg. --Ekko 22. april 2006 kl. 13:10 (UTC)
-
- "Fördon" er sjølvsagt ordet vi skulle ha hatt. Mitt syn på definisjonar er at dei skal innehalde ord som er enklare enn det ordet vi prøver å forklare, og at dei ikkje gjer lesaren avhengig av kjennskap til desse (like vanskelege) orda (type «ein traktor er ein motorplog» eller omvendt). Dermed tok eg vekk fleire av fagorda dine, fordi dei gjorde definisjonen sirkulær, og fordi eg ikkje såg dei som viktige i å forstå kva ordet "traktor" refererer til. Elles ser det ut til at eg har ei noko gammaldags oppfatning av kva ordet refererer til (reiskap etter eller på seg). Eit problem med innleiinga no er at ho ikkje seier noko om kva «tungt arbeid» er. Ei anna er dei store hjula: Eg ser på store hjul som eit essensielt drag med det å vere ein traktor, i lag med å gå sakte, ha stor trekkraft, og kunne drive landbruksmaskiner. Forklaringa på korfor hjula er store og har lågt lufttrykk (som eg ikkje visste) kan kome lenger ned i artikkelen. Kva med dette:
-
- Dei fyrste traktorane var konstruerte for å trekkje ein plog og vart ofte kalla «motorplogar», men etter kvart vart det meir vanleg å nytta ordet «traktor». I dag er det like vanleg at reiskapen, heilt eller delvis, vert boren av traktoren. Traktorar arbeider ofte på ujamt og lite bærekraftig underlag og har difor hjul med stor diameter og breidd, utstyrte med mønster utforma for å gje godt feste utan å riva opp overflata. For å auka bereevna og markgrepet er lufttrykket i hjula etter måten lågt.
-
-
- Jau, dette er betre. Om eg skulle pirka på noko er det «...laga for å kunne drive maskiner...». Kva med å modifisera denne setninga til: «Ein traktor er ein saktegåande kjøredoning med stor trekkraft laga for å arbeida innan jordbruk, skogbruk og industri.» Dette med store hjul er likevel med rett etterpå.
-
-
-
- Om vi fekk ordet «traktor» frå tysk, eller om vi fornorska det engelsle ordert «tractor» veit eg ikkje, men truleg fekk vi det direkte frå engelsk. På tysk nytta dei tidlegare orda «Tragpfluges» og «Kraftpfluges», medan dei i dag har fleire ord: «Schlepper», «Ackerschlepper», «Traktor», «Zugmaschine» og «Trecker». Det siste vert vel helst nytta på plattysk og ligg svært tett opp til det nederlandske ordert «trekker». Men no spora eg av frå diskusjonen.
Sigmundg- No nærmar vi oss. Grunnen til at eg ville ha med «for å kunne drive maskiner...» var at alternativet «arbeide» sa meg svært lite. Grunnen til at eg ville ha dei store hjula inn i den første setninga var at eg ville skrive ein definisjon som gjorde det mogleg å skilje traktorar frå hjullastarar, truckar, trailarar, gravemaskiner og bulldozarar. Det med etymologisk tvil tok eg med fordi eg ikkje visste, men det du seier tyder på engelsk. Tillegg til definisjonsdiskusjonen: Her er Nationalencyklopedins ordbok, som er blant verdas beste: «traktor = motordrivet fordon som är inrättat huvudsakligen för att dra annat fordon och för att bära, dra eller driva redskap eller maskiner samt som är konstruerat för en begränsad högsta hastighet», og juniorvarianten deira (juniorordbøker er ofte gode): «är ett motorfordon som används för att dra släp och arbetsmaskiner, särskilt i lantbruket.». Eg kursiverte tre poeng som no manglar i vår versjon. Trondtr 22. april 2006 kl. 15:15 (UTC).
- Om vi fekk ordet «traktor» frå tysk, eller om vi fornorska det engelsle ordert «tractor» veit eg ikkje, men truleg fekk vi det direkte frå engelsk. På tysk nytta dei tidlegare orda «Tragpfluges» og «Kraftpfluges», medan dei i dag har fleire ord: «Schlepper», «Ackerschlepper», «Traktor», «Zugmaschine» og «Trecker». Det siste vert vel helst nytta på plattysk og ligg svært tett opp til det nederlandske ordert «trekker». Men no spora eg av frå diskusjonen.
-
-
-
-
-
- Ja, no held det på vert bra. Sigmundg
-
-
-
- Men eg likar framleis ikkje formuleringa "... laga til slik at ...". Eg er rett nok ikkje språlmenneskje, men for meg er ikkje dette god norsk. Sigmundg
[endre] Seigdragningseigenskapar
At ein motor har gode "seigdragningseigenskapar" tyder at dreiemomentet aukar når turtalet vert redusert på grunn av at lasta aukar, sjå til dømes diagrammet på: [1] , så formuleringa "... seigdragningseigenskapar, spesielt på lågt turtal." er vel "smør på flesk"? --Sigmundg 22:34, 9 februar 2007 (CET)
- Nei, ein motor kan bli trimma på mange måtar, han kan vera seig på høge turtal. Moderne motorar til lastebilar har ofte heilt flat dreiemomentkurve sånn at motoren har gode seigdraginseigenskapar på eit breit turtalsregister. Så det er vel heller ei presisering? --KRISTAGAα-ω 00:55, 10 februar 2007 (CET)
-
- At ein motor er "seig" er eit omgrep som vanlegvis vert nytta i tydinga at dreiemomentet aukar når turtaler går ned på grunn av at lasta aukar og at dreiemomenetet held fram med å auka langt ned i turtal. Om ein vil vera meir presis kan ein spesifisera kor forhaldet mellom dreiemomentet ved maks (eller nominelt) turtal og maks dreiemoment, eller enda betre, syna ein graf som framstiller dreiemomentet som funksjon av turtalet.
- Som døme på ein traktormotor med gode seigdragingseigenskapar kan ein nemna motoren i Bolinder Munktell sin "legedariska segdragare" BM 230 Victor, der dreiemomentet auka med 30% når turtalet, under belastning, gjekk ned frå 2000 o/min til 800 o/min. Dette var svært nyttig, ettersom det ikkje var naudsynt å gira ned når lasta auka. Ein motor med ei flat dreiemomentkurve krev at ein skiftar gir oftare. Med moderne synkroniserte og meir eller mindre automatiske girkassar er gode seigdragingseigenskapar ikkje like viktig som det var med dei tidlegare usynkroniserte girkassane.
- Ut frå definisjonen over har ikkje ein motor med ei flat momentkurve gode seigdragingseigenskapar. Kva du meiner med "seig på høge turtal" veit eg ikkje heilt.
- Sigmundg