Den dag kjem aldri

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

«Den dag kjem aldri» er eit dikt av A.O. Vinje. Det blir ofte framført med ein stevmelodi. Diktet blei første gong trykt i tidsskriftet Dølen. Melodien som ofte vert bruka er ei norsk folketone, ”Å Ola, Ola, min eigen onge”. Diktet inngår i A. O. Vinje si diktsamling Storegut, første gong prenta i 1866.

[endre] Tekst

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg um deg drøymer.
Om nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart meg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.

[endre] Bakgrunnsstoff