Prostaglandin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Prostaglandin er ei viktig gruppe av lipid. Dei blir danna frå fleirumetta feittsyrer ved hjelp av enzym. Alle prostaglandin har 20 karbonatom, innkludert ein fem-ring. Dei er signalsubstansar og har ei rekkje fysiologiske verknader. Dei blir klassifiserte som lokalt verkande hormon.[1]

Prostaglandina utgjer prostanoida, saman med tromboksana. Prostanoida er ei undergruppe av eicosanoida.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Namnet prostaglandin er avleidd frå prostata. Prostaglandin blei først funne i sædvæske i 1935 av to forskarar uavhengig av kvarandre, svensken Ulf von Euler,[2] og M.W. Goldblatt,[3] Dei trudde stoffet kom frå prostata, i røynda kom det frå sædblærene. Seinare blei det vist at prostaglandinar blir laga mange stader i kroppen.

I 1971 blei det vist at lækjemiddel av aspirin-typen kunne hindre syntesen av prostaglandin. I 1982 fekk biokjemikarane Sune K. Bergström, Bengt I. Samuelsson og John R. Vane Nobelprisen i medisin i lag for forskinga si på prostaglandin.

[endre] Funksjon

Det er for tida ni kjente prostaglandinreseptorar på ulike celletypar. Prostaglandin har såleis verknad på celler som muskelceller i veggen på blodkar som opnar eller stenger, på blodplater og forårsakar samanklumping eller oppløysing og på nerveceller som gjev smerte. Dei formidlar betennelse, regulerar kalsium-transport, hormonar og cellevekst.

Prostaglandina har kraftig verknad, men ei kort levetid. Dei verkar difor berre på cella dei blir produsert i eller celler rett i nærleiken.

Lækjemiddel som NSAIDar, kortikostereoid og COX-2 selektive inhibitorar verkar inn på prostaglandinsyntesen.

[endre] Bruk

Syntetiske prostaglandin blir brukte:

  • Til å sette i gang fødslar (eller rettare; gje rier)
  • Hindre lukking av ductus arteriosus hos nyfødde med enkelte medfødde hjartefeil
  • Til behandling av magesår
  • For å vide ut blodkar , t.d. ved pulmonal hypertensjon
  • I behandlinga av grønn stær (glaukom)
  • I behandlinga av impotens (PGE1 as alprostadil).[4]

[endre] Referansar og kjelder

  1. Jacob SW, Francone CA, Lossow WJ. Anatomi og fysiologi, 2. utg. Oslo, 1985.
  2. Von Euler US. Über die spezifische blutdrucksenkende Substanz des menschlichen Prostata- und Samenblasensekrets. Klin Wochenschr 1935;14:1182–1183.
  3. Goldblatt MW. Properties of human seminal plasma. J Physiol 1935;84:208-18. PMID 16994667.
  4. Medscape Early Penile Rehabilitation Helps Reduce Later Intractable ED [1] URL reference on 10/23/05.
  • Engelsk Wikipedia