Akershus festning

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Akershus slott og festning
Akershus slott og festning

Akershus festning er ei festning og eit slott i Oslo, offisielt kalla Akershus slott og festning. Festninga ligg strategisk til på Akersneset i Oslo.

Borga har overlevd fleire omlægringar, og har aldri vorte teken med makt av ein fiendtleg, utanlandsk hær. Festninga var under tysk kommando 1940-1945, men vart aldri teken, kommandoen vart overgjeven både i 1940 og i 1945.

Festninga har namn etter Aker (frå norrønt Akr, åker, og hús, borg, kastell), og har gjeve namn til lenet, amtet og fylket Akershus.

Området er framleis militært, og det daglege vakthaldet blir ivareteke av Hans Majestet Kongens Garde. Forsvarsmuseet, Heimefrontsmuseet og Forsvarsstaben har lokale på Akershus Festning.

Innhaldsliste

[endre] Historie

[endre] Mellomalderen 1287 til 1527

I 1287 kom Oslo under åtak frå den opprørske norske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgarden kunne ikkje forsvara byen effektivt.

Vi veit ikkje sikkert når borga vart påbegynt, men ein trur det var i 1290-åra. Ho vart påbegynt av kong Håkon V (som au fekk påbegynt Båhus festning og Vardøhus festning. Første gongen Akershus er nemnd er i 1300 i eit brev frå kong Håkon til Mariakyrkja i Oslo. Brevet seier ikkje noko om kor langt byggjearbeida var komne.

Akershus vart etter fleire utbyggingar ei sterk festning, kanskje ei av dei sterkaste i Norden. I 1308 stod borga for første gongen imot ei omlægring. Det var den svenske stormannen Erik av Södermanland som omringa borga saman med ei rekkje norske stormenn. Denne omlægringa vart heva av ein lokal norsk bondehær. I 1330-åra gjorde mange norske stormenn opprør mot kongefellesskapet og fekk blant anna kontroll over Akershus i periodar.

Svartedauden fekk ingen verknad for Akershus festning med ein gong. I 1360- og 1370-åra budde Håkon VI på Akershus, og han gav ordre om store byggjearbeid på festninga.

Først i 1449-1450 vart Akershus omlægra att, denne gongen av den svenske kongen Karl Knutson Bonde. Han måtte heve omlægringa etter ei tid.

Borgen vart ikkje omlægra att før i 1502, da den norske adelsmannen Knut Alvsson reiste ein hær frå grensestrøka mot Sverige, tok Akershus (og Tunsberghus) og avsette den danske høvedsmannen Peder Griis. Same året omlægra skotske leigesoldatar i den danske kongens teneste Akershus. Denne omlægringa mislyktest, men etter å ha skrive ut kvar tredje mann på Sør-Austlandet freista kongen å vinne att kontrollen over Akershus. På veg til fredsforhandlingar vart Knut drepen av kongens menn, og på denne måten vann kongen att kontrollen over Akershus. Borga vart omlægra på ny i 1523, denne gongen av svenske soldatar. Under dekkje av grevefeiden i Danmark prøvde Gustav Vasa å sikre seg kontrollen over Noreg. For å nekte fienden husvære brente Oslos befolkning husa sine, og dei svenske soldatane måtte kort tid etter vende heim med uforretta sak.

[endre] Renessanseslott 1527 til 1653

Akershus festning sedd frå sør
Akershus festning sedd frå sør

I 1527 slo lynet ned og forårsaka store skader på festninga, spesielt det indre borgområdet. Det var ei svak borg som måtte forsvara seg mot Christian II si omlægring i 1531 til 1532, dessutan var større delar av mannskapet i borga ute på anna teneste, og det var berre ca. 20-30 mann i borga da omlægringa starta. Men dette visste ikkje Christian II; likevel avtala han og høvedsmannen i borga Mogens Gyldenstjerne ei våpenkvile. I mars året etter vart omlægringa heva av styrkar frå Danmark og Lübeck. Under kampane vart blant anna Hovedøya kloster totalskadd, ein del av ruinane vart seinare bruka til byggjematerial på Akershus festning. Etter denne omlægringa vart borga sterkt restaurert og ombygd. I 1567, under den nordiske sjuårskrigen, vart borga atter omlægra, denne gongen av svenske styrkar.

[endre] Festning 1653 til 1820-åra

[endre] Slaveri og nedbygging 1820-åra til 1900

[endre] Restaurering og nybygging 1900 til i dag

Akershus festning sedd frå vest. (Foto: Kjetil Lenes)
Akershus festning sedd frå vest. (Foto: Kjetil Lenes)

[endre] Rettarstaden

På denne plassen vart 42 nordmenn avretta av den tyske okkupasjonsmakta den 9. og 10. februar og 17. mars 1945.

[endre] Heimefrontmuseet

Heimefrontmuseet er eit museum som dekkjer historia om heimefronten under 2. verdskrigen.

[endre] Kommandantar

Årstalet er året vedkommande vart utnemnd.

  • 1629 Ove Gedde
  • 1654 Georg Reichwein
  • 1662 Hans Jacob Schort
  • 1670 Michael Opitz
  • 1676 Frants Eberhard von Speckhan
  • 1679 Ejler Jensen Visborg
  • 1680 Hans Brostrup Schort
  • 1687 Anton Coucheron
  • 1690 Nikolaj de Seve
  • 1706 Hans Frederik Legel
  • 1708 Ernst Bugislav Waldau
  • 1709 Johan Frederik Münnich
  • 1711 Nikolaj Sibbern
  • 1712 Jørgen Christopher von Klenow
  • 1719 Georg von Bertouch
  • 1740 Johan Frederik Leben
  • 1744 Jonas Bjørnsen
  • 1762 Frans Grabow
  • 1772 Christopher Frederik Ingenhaeff
  • 1774 Hans Jacob Henning Hesselberg
  • 1806 Frederik Gotskalk Haxthausen
Commons har multimedia som gjeld: Akershus festning