Motî:wôrmagnî

Èn årtike di Wikipedia.

wôrmagnî (si wôrmagnî) [v.pr.] si fé do mwais sonk, racatuzer, alanmi. F. se ronger, être viscéralement stressé, somatiser ses angoisses.

Etimolodjeye: betchete wôr (foû) + viebe magnî.

Coinrece Basse-Simwès.