Motî:raviker

Èn årtike di Wikipedia.

raviker [v.s.c.] (codjowaedje)

1. riviker, dabôrd k' on-z esteut moirt. Les moirts ni ravicnut pus d' nosse tins (L. Pirsoul). C' est del gote a raviker on moirt. Vola on boyon a fé raviker on moirt. F. ressusciter, renaître. >> fé raviker: fé riviker (on moirt). Li Bon Diè a fwait raviker Lazåre (H. Forir). F. ressusciter, faire revivre.

2. riprinde conoxhance, cwand on-z a toumé flåwe. F. revenir à lui.

3. (imådjreçmint) ravicoter, rinde del veye, di l' ehowe, di l' ahé. Ene boune gote di peket fwait raviker. On ravike cwand on rvoet l' solea. Cwand dj' etind cåzer l' walon, dji ravike (L. Pirsoul). rl a: riviker. F. retrouver son entrain. >> fé raviker: rinde di l' ehowe. Gn a k' on bon crok po m' fé raviker. F. remettre en forme, revivifier. rl a: ravisker.

| ravicaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "raviker". Il ont lî l' Evindjîle sol ravicaedje da Lazåre. F. résurrection, guérison inespérée. rl a: rvicaedje.