Dovregubben
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Dovregubben er en skikkelse i Henrik Ibsens dramatiske digt Peer Gynt fra 1867 inspireret af norsk folkedigtning. Dovregubben blir i 2. akt i Peer Gynt fremstillet som en mæktig troldkonge og et familieoverhoved som bor med sit hof af underjordiske væsener i «Dovregubbens Hall» i «Ronden». Hovedpersonen Peer Gynt møder i 5. akt Dovregubben som en gammel, udplyndret omstrejfer.