Motî:marmouzî
Èn årtike di Wikipedia.
marmouzî (codjowaedje)
I. [v.s.c.]
1. cåzer tot bas. On dit eto: tchûtchloter, tchûtchter. F. murmurer.
2. cåzer inte ses dints, sovint tot brognant. Ele ni fwait k' do marmouzî (F. Deprêtre et N. Nopère). Vos marmouzîz co inte vos dints. On dit eto: maltoner. F. marmotter, marmonner, grommeler bougonner, grogner, bouder.
II. [v.c.]
1. fé tuzer toltins (ene sakî) a ene sacwè. I gn aveut lontins k' ça m' marmouzive (A. Balle). F. intriguer, embarasser.
2. fé transi. Ça m' marmouze ki mi ome ni rintere nén (F. Deprêtre et N. Nopère). On dit eto: mourmayî. F. tracasser, inquiéter, contrarier, préoccuper.
| marmouzaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "marmouzî". Loukîz a: muze, traecassin, trexhe, transixhaedje. F. murmure, conversation à voix basse, marmottement, gromellement, bougonnement, bouderie, inquiétude.
| marmouzeu, marmouzeuse u marmouzresse [o.f.n.] li ci (cene) ki marmouze. F. marmotteur, boudeur, grognon, rouspéteur, ronchon.