Motî:wôrmagnî
Èn årtike di Wikipedia.
wôrmagnî (si wôrmagnî) [v.pr.] si fé do mwais sonk, racatuzer, alanmi. F. se ronger, être viscéralement stressé, somatiser ses angoisses.
Etimolodjeye: betchete wôr (foû) + viebe magnî.
Coinrece Basse-Simwès.