Motî:froyî 1
Èn årtike di Wikipedia.
froyî 1
I. [v.c.] froter ditrop, disk' a s' fé do må. rl a: cafroyî, kifroyî. F. irriter, frictionner.
II. fé (on tchmin). I m' a froyî on passaedje (ramexhné pa M. Francard). F. frayer (une voie), tracer (piste). rl a: afroyî.
III. si froyî [v.pr.] si froter a cåze d' ene mwaijhe åbitude, d' ene maladeye, tot djåzant d' ene biesse. Cwand les poyes si froyèt dins l' tere, u cwand ele si spuytèt, c' est k' i va ploure (ramexhné pa M. Anselme). Les caplets, c' est ene pitite nukete al betchete do djeret; les tchvås apicèt co sovint çoula di s' froyî conte les meurs (ramexhné pa J. Samray). rl a: si forfroyî. F. se frictionner, s'irriter.
Etimolodjeye: latén fricare (minme sinse); rl a: froter.
| froye 1 [f.n.] (v.m. d' tcheron) frin fwait avou ene coxhe ki froye sol rowe do tchår, del tcherete, del berwete. rl a: erayoe.
| froyåde [f.n.] crén dins ene gliswere, a cåze d' on clå dins on solé.
| froyaedje 1 [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "froyî 1". Li froyaedje des djambes amoenne li rodjeur (H. Forir). F. frottement.
Parintêye :