Motî:edvinter
Èn årtike di Wikipedia.
edvinter (codjowaedje) [v.c.]
1. trover ene sacwè k' on n' î aveut måy sondjî. Il ont decidé, ezès buros, k' i m' faleut edvinter mi idintité: paski dj' end aveu co pont eyet m' pere, divant mi, n' end aveut nén neren; eyet l' pa di m' pa, co moens, azår ? (D. Heymans). F. inventer. >> i n' a nén edvinté l' noere tamblete: i n' est nén foirt sûti.
2. (pus stroetmint) fé on novea boket d' muzike, ene istwere, èn arimea. Loukîz a: mådjiner. F. imaginer, composer.
3. dire des nén vraiyès sacwès. F. inventer, affabuler, fabriquer.
Disfondowes: èdvinter, évinter, invinter, invanter, invantè.
| edvincion [f.n.]
1. çou k' on-z a edvinté. C' est todi ene bele edvincion; la ene drole d' edvincion. F. invention.
2. minte. Çou k' i dit, c' est totès edvincions. F. mensonge.
Disfondowes: èdvincion , invincion, évincion, invancion.
| edvinteu, edvinteuse u edvintresse [o.f.n.] li ci (cene) k' a edvinté ene sacwè. F. inventeur.
| edvintaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "edvinter". Loukîz a: askepiaedje. F. invention, composition, création, affabulation, fabulation, mensonge.
Omofone coinrece:
- evinter (v.; fé do vint)