Motî:ster

Èn årtike di Wikipedia.

siter u ester ster [o.n.] (v.v.m.) sårt (sårtêye plaece), metou tot seu å mitan d' on bwès. >> Nos d' plaeces avou "ster", en aplacaedje tîxhon: Houdîster, Pepinster, Timister.

Disfondowes: s(u)têr, s(ë)tèr, stè.

Etimolodjeye: latén "stirpus" (sårté).

| Ster, dins les fråzes sovint e Ster, la-minme: o Stêr [n.pl] hamtea d' Francortchamp, e F. Ster.

Etimolodjeye: erî-rfwait latén "stirpus" (sårt).

| Sterlin, Sterlinne [n.dj.] onk, ene di Ster.

Etimolodjeye: -lin.