Motî:sitronner

Èn årtike di Wikipedia.

sitronner u estronner / stronner (codjowaedje) [v.c.] 1. prinde (ene sakî, ene biesse) pal goidje, et serer tot l' espaitchant d' shofler, disk' a tant k' i mourt. F. étrangler. 2. avaler d' on plin côp. Asteure, sitronner ene gote po rnetyî ses idêyes (L. Somme). I vs sitronnèt on vere di gote come po rire. rl a: galofer. | sitronnant u estronnant / stronnant, stronnante [addj.] k' a on gosse ki stronne, tot djåzant d' èn amagnî. Il a magnî ene sacwè di stronnant (R. Hostin). F. astringent, âpre. | sitronnaedje u estronnaedje / stronnaedje [o.n.] no d' fijhaedje et no di çou k' est fwait (accion eyet si adierça) pol viebe "sitronner". | sitronnêye u estronnêye / stronnêye [f.n.] 1. accion di prinde ene sakî u ene biesse al goidje, pol sitronner. 2. (imådjreçmint) dispoûslêye, dobleure. Cloyoz vosse betch ou dji vs dene ene sitronnêye! (ramexhné pa J. Haust).