Wikipedia:Gode artiklar/Kandidatar
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Artiklar som skal merkast som gode må oppfylla visse krav. Alle kan føreslå moglege artiklar ved å følga trinna nedanfor. Deretter kan alle som vil lesa artikkelen nøye, sjå om han oppfyller krava, kommentera og røysta for eller imot. Om alle innseiingar blir ordna og artikkelen får fire eller meir røyster for etter å ha lege på kandidatlista i minst to veker, kan han reknast som ein god artikkel.
Når ein artikkel har lege på kandidatlista i meir enn fire veker utan at nokon har røysta for eller endra artikkelen i tråd med innvendingar, kan han fjernast frå lista.
Dersom du har funne ein artikkel du synest er god kan du føra han opp på kandidatlista. Om du synest det er vanskeleg å følga punkta, eller synest han treng nokre små betringar før avstemminga, kan du føra han opp under «Moglege kandidatar» nedst på sida.
Innhaldsliste |
[endre] Kandidatar
[endre] Korleis ein føreslår kandidatar
For å føreslå ein artikkel som god, fylg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenamn med namnet på sida du føreslår)
I. |
Rediger (sidenamn).
Skriv inn denne teksten heilt øvst på diskusjonssida til artikkelen:
|
|
II. |
Lag avstemmingssida
|
|
III. |
Legg til ei line på diskusjonssida.
Fyl denne lenkja og legg til ei line i den kategorien du meiner ho passar, slik:
Då er du ferdig! Du har føreslått ein artikkel til å verte rekna som god. |
Dersom du vil føreslå ein artikkel som allereie har vore føreslått, legg du til (andre nominasjon) etter artikkelnamnet i boksen over, og skriv deretter {{GA-framlegg|Artikkelnamn|(andre nominasjon)}} i staden for {{GA-framlegg|Artikkelnamn}} som skildra over. Du byttar også ut {{GA-kandidat}} med {{GA-kandidat|(andre nominasjon)}} på diskusjonssida til artikkelen. (Dersom du ikkje forstår, berre spør om hjelp.)
[endre]
Gode geografiartiklar
[endre] Isar
[endre] Kommentarar
Ganske enkelt slik bør ein artikkel om ei elv vera. --Ranveig 17:57, 2 mars 2007 (CET)
-
- Eg er usamd med Ekko: raude lenkjer svekker ikkje i sg sjølv ein god artikkel (eg gjer då unnatak for renseanlegg, som bør forbli raud på denne wikipediaen). Knut 21:02, 14 mars 2007 (CET)
- Raude lenkjer svekkjer artiklane, så lenge dei raude lenkjene er lenkjer til relevante tema. Og her har me ein artikkel om ei elv i eit geografisk område som er lite omtala på Nynorsk Wikipedia. Me må vera strenge med oss sjølve når me utnemner artiklar. Når artikkelen tilsvarer denne kan eg kanskje røysta for. --Tannkrem 21:33, 14 mars 2007 (CET)
- Om Tannkrem har rett, kan berre artiklar på emne det er skrive mykje om frå før, verte gode artiklar. Og det er kanskje slik det bør vere, at lista bør ligge høgre på felt vi har få artiklar om? Men elles meiner eg at raude lenkjer skjemmer meir på ein framsideartikkel enn på ein god artikkel. Og blå lenkjer til frø og tynne spirer er verre enn raude... Knut 22:46, 14 mars 2007 (CET)
- Einig i begge desse poenga. Det er sjølvsagt svært bra om ein god artikkel også viser vidare til mange andre gode artiklar, men i utnemninga er det teksten sjølv som tel. --Ranveig 23:13, 14 mars 2007 (CET)
- Om Tannkrem har rett, kan berre artiklar på emne det er skrive mykje om frå før, verte gode artiklar. Og det er kanskje slik det bør vere, at lista bør ligge høgre på felt vi har få artiklar om? Men elles meiner eg at raude lenkjer skjemmer meir på ein framsideartikkel enn på ein god artikkel. Og blå lenkjer til frø og tynne spirer er verre enn raude... Knut 22:46, 14 mars 2007 (CET)
- Eg er òg til dels einig med Tannkrem om at det kanskje bør fyllast ut fleire relevante, raude lenkjer, men då helst av meir enn spirer og frø. Isar-artikkelen vart skrive i samband med geografimaratonprosjektet mitt. For å halde eit visst system i det, og for variasjonen sin del, har eg vald å ta geografien land for land alfabetisk i staden for område for område. Isar er ei elv i Austerrike òg, og vart oppretta i lag med ei rekkje andre austerrikske elvar. Mykje av Isar renn derimot gjennom Tyskland, som eg har skrive lite om enno. Men det kjem meir når eg kjem så langt. Kanskje meiningslaust å skrive om fjell «ingen har høyrt om» i Kroatia og slikt, men eg syns det er kjekt og lærerikt. Men eg har ikkje så lyst å røyste om artiklar eg sjølv har oppretta. --Frokor 23:02, 14 mars 2007 (CET)
- Om me likevel fyller ut nokre av desse raude hola burde alle kunna bli glade! --Ranveig 23:13, 14 mars 2007 (CET)
- Raude lenkjer svekkjer artiklane, så lenge dei raude lenkjene er lenkjer til relevante tema. Og her har me ein artikkel om ei elv i eit geografisk område som er lite omtala på Nynorsk Wikipedia. Me må vera strenge med oss sjølve når me utnemner artiklar. Når artikkelen tilsvarer denne kan eg kanskje røysta for. --Tannkrem 21:33, 14 mars 2007 (CET)
- Eg er usamd med Ekko: raude lenkjer svekker ikkje i sg sjølv ein god artikkel (eg gjer då unnatak for renseanlegg, som bør forbli raud på denne wikipediaen). Knut 21:02, 14 mars 2007 (CET)
Flytta frå Wikipedia-diskusjon:Gode artiklar/Kandidatar/Isar av --Tannkrem 13:27, 1 juni 2007 (CEST):
Er ikkje dette ein «God artikkel» no? Det står: Om alle innseiingar blir ordna og artikkelen får fire eller meir røyster for etter å ha lege på kandidatlista i minst to veker, kan han reknast som ein god artikkel.
Det er 5 som synes dette er ein god artikkel. Tannkrem synes at den er for tynn, mens dei andre meinar dette er passeleg. Er kravet for å bli ein god artikkel at Tannkrem blir overtydd og skal meine det same som alle andre? Har alle vetorett mot at ein artikkel skal vere God? Det same gjeld Jul. Hogne 12:24, 1 juni 2007 (CEST)
- Ja, alle har vetorett, og slik må det vera. Det er mykje betre å ha mange nesten gode artiklar på kandidatlista eller i gløymeboka, enn å ha mange nesten gode artiklar på gode artiklar-lista. Artikkelen i seg sjølv har vorte "tjukkare" etter at eg sa han var for tynn. Men framleis meiner eg at ein geografiartikkel bør ha fleire blå geografilenkjer enn han har raude. Det er vel og bra å vita at Isar har utspring i Hinteraudalen, men det seier meg ikkje særleg mykje når eg aldri har høyrt om staden. Ein leksikonbrukar kan ha bruk for opplysningar om mange av dei stadene som det er lenkja til, men som ikkje har artiklar. Eg meiner ikkje at kvar einaste lenkja treng vera blå, men eg meiner at svært mange av dei raude lenkjene til geografiske stadnamn i denne artikkelen, er så sentrale at me må ha innhald der (ei brukbar geografispira er nok) om eg skal vera samd i at me har nok informasjon om elva til at me kan setja stjerna på artikkelen. Artiklane rundt er ein viktig del av heilskapen i artikkelen, særleg når hovudartikkelen i seg sjølv ikkje seier noko om dei stadene som det er referert til. Eg har t.d. ikkje peiling på kor Isar startar, etter å ha lese artiklar på nn:, anna enn at det er vest i Austerrike. Det er lenkja til Tyrol, men den artikkelen inneheld berre ei setning om geografi. Eg vil seia at når det er snakk om ei elv, vantar ein viktig informasjon om emnet om ein som ikkje alt kan ein del om geografi i Alpane ikkje kan finna ut kor ei elv startar.
- I retningslinene til utnemning står det m.a. at ein god artikkel "gjer ikkje at ein sit igjen med spørsmål etterpå". Så lenge ein ikkje har lenkjer til artiklar i omlandet om den gode artikkelen (dette gjeld kanskje i særleg stor grad når det gjeld emnet geografi), vil ein lett kunna sitja att med spørsmål etter å ha lese artikkelen. Me vil då ha den situasjonen at leksikonbrukarar, etter å ha lese ein av dei som skal vera dei beste artiklane våre, kan måtta lesa ein betre artikkel som ikkje har same status, på eit anna språk, for å finna den informasjonen dei treng. Og det synest ikkje eg er bra for Nynorsk Wikipedia. Me bør stilla svært høge krav til dei gode artiklane våre, dei bør vera minst like gode som andre Wikipediaer sine gode artiklar.
- Det er òg dumt å ha lenkjer til sjeldne fugleartar som er så sjeldne at dei ikkje har fått ein artikkel på nn: enno.
- Og eg kunne ha tenkt meg eit oversiktskart som viser litt betre kor elva går. --Tannkrem 13:27, 1 juni 2007 (CEST)
-
- Gode argument, Tannkrem, og fint at du utdjuper kva du meiner, slik at det blir lettare å retta opp. Så lenge dei ikkje er vondsinna bør mot-røyster ha stor vekt; ein artikkel skal vera overtydande god. Det er jul tydelegvis ikkje, ettersom han har få for-røyster, i tillegg til den eine mot. --Ranveig 13:33, 1 juni 2007 (CEST)
-
-
- Har lagt til litteratur frå tysk wikipedia sin versjon av artikkelen, som den engelske utgåva baserer seg på. --Frokor 15:55, 28 juni 2007 (CEST)
-
- Flytta kommentarar frå avrøystingsbolken til diskusjonsbolken:
- Lista for gode artiklar ligg høgt og skal ligge høgt. Og då er eg nøydd til å vere samd i det Ekko skreiv
ovanfornedanfor. -- Knut 15:39, 28 juni 2007 (CEST) - No er den tyske kjeldelista referert, og sjølv om det så vidt eg minnest er gjort framlegg om å gjere dette på andre måtar, synest er artikkelen fortener god-merket.~ -- Knut 18:30, 28 juni 2007 (CEST)
- Lista for gode artiklar ligg høgt og skal ligge høgt. Og då er eg nøydd til å vere samd i det Ekko skreiv
[endre] Røysting
For stykkjet 14:49, 9 mars 2007 (CET)
For --EIRIK\diskusjon 15:55, 9 mars 2007 (CET)
For Hogne 19:52, 14 mars 2007 (CET)
Imot
Ein del ulogiske ting, siste delen av "Soge" er for stutt sånn at det blir lite samanhang i skildringa av korleis elva endrar karakter dei siste to hundre åra. Veldig mange raude peikarar.--Ekko 20:30, 14 mars 2007 (CET)For Har rydda litt. Men ei lita bolk om «Byar langs elva» vil gjera han betre. --Ekko 18:52, 30 mars 2007 (CEST)
For Knut21:02, 14 mars 2007 (CET)
Imot. Artikkelen er for tynn enno. --Tannkrem 21:33, 14 mars 2007 (CET)
For Ein kan sjølvsagt skriva meir detaljert, men det kan bli for mykje av det òg. Etter mi meining oppfyller han krava om å fortelja nok om emnet sitt. --Ranveig 23:13, 14 mars 2007 (CET)
For --Gunnernett 14:35, 1 juni 2007 (CEST)
Imot Eg skiftar meining igjen. Ein alvorleg feil med artikkelen er at den ikkje har ei einaste kjelde, anna enn engelsk wikipedia. Og då er han ikkje god, i mine auge. --Ekko 14:31, 28 juni 2007 (CEST)
[endre]
Gode historieartiklar
[endre]
Gode samfunnsartiklar
[endre]
Gode kulturartiklar
[endre] Kaffi
[endre] Kommentarar
Ein lang og god artikkel som i tillegg til å ha vore vekas artikkel også har godt språk. --EIRIK\diskusjon 21:29, 22 desember 2006 (CET)
- God artikkel, ja, men nokon må ta ein sjekk av språket. Til dømes er "bli" og "verta" brukt om einannan, det synest ikkje eg er god språkføring. Og "me" bør kanskje bytast ut med "ein". --Tannkrem 23:12, 23 desember 2006 (CET)
-
-
- Ein språkleg gjennomgang til er utført. Fleire må gjerne gjere det, det er fort gjort å oversjå noko i ein så lang artikkel.--Erling 18:19, 2 januar 2007 (CET)
-
Eg saknar eit meir utfyllande avsnitt om dagens kaféar og kaffibarar. --Tannkrem 22:52, 20 januar 2007 (CET)
Kaffi finns i mange smaksvariantar ut i frå brenning og voksestad. Eg saknar meir om dette. Kjem det, er eg for. --Ekko 10:19, 18 juli 2007 (CEST)
Er kaffiplanten henta til Søramerika av europearar, eller voks han der frå før? I kva for land drikk folk mest kaffi? Når kom kaffien til Noreg? - Knut 22:57, 9 august 2007 (CEST)
[endre] Røysting
For --EIRIK\diskusjon 21:29, 22 desember 2006 (CET)
For, men under sterk tvil. Eg synst det er vel mange raude lenker, spesielt til ulike kaffedrikkar, som er sentrale støtteartiklar slik artikkelen er lagt opp. stykkjet 18:47, 2 januar 2007 (CET)
For Til dels einig med stykkjet, men artikkelen i seg sjølv syns eg er god og interessant. --Frokor 18:58, 2 januar 2007 (CET)
Nøytral Ikkje god nok enno til at eg røystar for, men likevel for god til å røysta mot. --Tannkrem 18:10, 14 februar 2007 (CET)
Imot Sjå kommentar. - Knut 23:00, 9 august 2007 (CEST)
For Interessant artikkel, men utvid gjerne i høve kommentarane ovanfor! --Gunnernett 18:47, 18 august 2007 (CEST)
[endre] Jul
[endre] Kommentarar
Lang og god artikkel. Har vore synt fram på hovudsida. --EIRIK\diskusjon 13:14, 24 desember 2006 (CET)
- Nokre av bolkane er kanskje litt korte, ja, kanskje skulle vi setje opp artikkelen som vekas dugnad? Det eg synest er fint med framlegg til gode artiklar er ar artikkelen ikkje nødvendigvis treng å vere heilt klar når ein nominerer han, men kanskje ein diskuterer litt kva som manglar og fiksar det i artikkelen. --EIRIK\diskusjon 13:55, 24 desember 2006 (CET)
-
- Forrykande god artikkel! Raudrev 11:42, 16 februar 2007 (CET)
Det står om julekvelden at Nokre går i kyrkja på føremiddagen - når er føremiddagen? Dei fleste som går i kyrkja går mellom fire og fem, kanskje mellom to og tre, men er dette føremiddagen? Det står om juledagen at det er tabu å gå på vitjing til grannar. Det er kanskje ikkje rekna som nokon god skikk å vere juldagspetter, men her er tabu eit alt for sterkt ord. Knut 00:26, 25 desember 2006 (CET)
- Meteorologisk sett er iallefall føremiddagen før kl. 12, og ettermiddagen etter kl. 12. --Frokor 00:36, 25 desember 2006 (CET)
Dette var bra saker. Men tvil om ein ting: Det står at kyndelsmesse berre har vore rekna som slutten på jula på Helgeland, men eg trur ein kjenner til dette frå andre delar av landet òg. Iallfall har mormor fortalt at dei hadde juletreet inne fram til kyndelsmesse. Ho kjem frå Orkdal. --Erlend 00:38, 15 mars 2007 (CET)
- Artikkelen vil ha godt av ei opprydding for å nå ein betre standard. Ambisjonane er for høge, han spring gjennom to tusen år og verda rundt. Her er påstandar som kan vere rette, men som virkar lite truverdige. Dersom han får stjerne, vil det sementere tvilsame påstandar. Her er nokre døme, henta frå eitt avsnitt:
- I Lukasevangeliet er hyrdane ute på markene og vaktar over sauane, noko som tyder på at fødselen fann stad under lemminga om våren. Vakta hyrdane berre sauane under lemminga? Den har eg aldri høyrd før.
- Ein kan ha vald datoen 25. desember fordi han ligg ni månader etter Maria bodskapsdag 25. mars. Det er vel motsett, at Maria bodskapsdag er plassert ni månader før jul. Først feira ein hovudsakleg dei tre vise menn som kom med rike gåver til den nyfødde fredsfyrsten. Datoen for dette var 6. januarEr dette sant? , som òg blei sett i samband med dåpen av Jesus Her ser det ut som det er samanhang mellom dei heilage tre kongar og Jesu dåp, men det er det ikkje. Først på 800-talet fekk jula ein eigen liturgi. Kva tyder ordet først i denne samanhengen? - Knut 18:20, 15 mars 2007 (CET)
-
- Fine, konstruktive spørsmål. Det meste av dette kjem frå engelsk Wikipedia, som sjølvsagt ikkje treng vera rett. Heldigvis finst det kjelder for det meste.
- Hyrdane på marka: Poenget var at dei sov ute blant sauane heile natta. Dette pleidde ein ikkje gjera heile året (seier til dømes snopes.com) -- midtvinters ville det vel òg vore for kaldt til å gjera det, sjølv i Israel, legg eg til for eiga rekning.
- Maria bodskapsdag: Eg trur dette er eit høne og egg-spørsmål; me veit ikkje heilt kva for dag som blei feira først. Sjå newadvent.org for meir interessant stoff om dette.
- Heilage tre kongar: Det er sant hvert evig ord -- i det minst i den ortodokse kyrkja, som altså sette vitjinga og dåpen i samanheng.[1].
- Først på 800-talet: 'Ikkje før' 800 år etter at frelsaren skal ha vore fødd.
- Eg ser at formuleringar som for meg verka tydelege ikkje nødvendigvis er det, så sett i gang og skriv om.--Ranveig 19:25, 15 mars 2007 (CET)
-
-
- 1)Spørsmålet om når gjetarane sov ute blant sauane er kanskje det lettaste spørsmålet å finne svar på. Eg har ikkje svaret. 2) At ein svangerskap tek om lag 9 månader veit tilogmed menn; spørsmålet i denne samanhangen er om fødselen eller unnfanginga vart tidfesta først. Artikkelen argumenterer for at jula vart lagt til saturnaliafesten av strategiske grunnar. Det er truverdig. Like truverdig er det kjeldene du gav ovanfor skriv (at dei ressonerte seg fram til at Maria bodskapsdag rundt vårjamndøgn og nyår). Men slik det står i artikkelen, virkar det som Maria bodskapsdag vart feira først, og at folk sidan byrja feire Jesu fødsel. 3) Jesus var 30 år før han vart døypt, då var dei heilage kongane reist. Ein annan ting er at Jesu dåp i kyrkjeåret vert feira i januar. Knut 20:10, 15 mars 2007 (CET)
-
-
-
-
- Eg har skrive ting litt klarare. Me veit ikkje heilt sikkert kvifor 25. desember er valt; det kan ha samanheng med Sol Invictus eller med Maria bodskapsdag. Datoane er symbolske, og mykje skal ha skjedd på same datoen, men i ulike år (fordi Gud styrte det slik, sjølvsagt) --Ranveig 21:02, 15 mars 2007 (CET)
-
-
-
-
-
-
- Som sagt heng lista høgt, og eg trur i alle fall sjølv at kranglinga mi var med å løfte artikkelen. Emnet er for vidt til at artikkelen vert perfekt, men perfekt er for mykje å krevje. Artikkelen er god. Knut 21:47, 15 mars 2007 (CET)
-
-
-
i mange familiar les ein juleevangeliet, mange går til julegudstenester i kyrkja, er dette sant i Noreg? Mange fleire enn vanleg ja, men ein stor del av folkesetnaden i Noreg? Skeptisk! --Ekko 10:45, 18 juli 2007 (CEST)
- SSB og forskning.no fortel om 2005: «På julaften gikk 591 690 av oss til kirken. Dette utgjør nesten ni prosent av det totale antallet besøk ved gudstjenester i Norge i løpet av fjoråret.»[2] 1/8 er vel mange? I kyrkja kan ein ikkje unngå juleevangeliet, som òg blir lese rundt forbi i media og på skular, så det blir vel til at mange får med seg det, òg. Men setningen du reagerte på er litt klønete, eg skriv om. --Ranveig 23:14, 4 august 2007 (CEST)
[endre] Røysting
For --EIRIK\diskusjon 13:14, 24 desember 2006 (CET)
Mot --KRISTAGAα-ω 13:19, 24 desember 2006 (CET)
Olve 13:31, 24 desember 2006 (CET)Imot — bør utvidast og bli noko jamnare først.
Nøytral — ting er betre no, men framleis noko ujamne. -- Olve 00:32, 15 mars 2007 (CET)
Imot — eg er einig, enkelte bolkar er litt korte.
For --Frokor 14:54, 24 desember 2006 (CET)
Knut 00:26, 25 desember 2006 (CET)For
Imot
- men det er mest fordi det høver med ein juleartikkel i jula. Og god jul!>ForSjå kommentar.
For Artikkelen er blitt temmeleg utvida sidan desse stemmane blei gjevne. Nokre som har lyst til å endra ein imot til for? (eller for til imot? Får endeleg håpa ikkje det!) --Ranveig 23:51, 14 mars 2007 (CET)
For Forbetringspotensiale, men det er av di emnet er særs stort. --Ekko 10:55, 18 juli 2007 (CEST)
For --Gunnernett 18:36, 18 august 2007 (CEST)
[endre] Sommar-OL 2004
[endre] Kommentarar
Litt lang artikkel. Har ein del bilete, men treng kanskje færre raude lenkjer. --EIRIK\diskusjon 13:15, 22 desember 2006 (CET)
- Artikkelen er informativ og grei, men det står lite om sportslege hendingar, prestasjonar, utøvarar som utmerka seg sportsleg eller på andre måtar under leikane... Og det manglar kjelder, og svært få andre artiklar har lenkjer hit, anna enn i lister over olympiske leikar. --Tannkrem 17:04, 12 februar 2007 (CET)
[endre] Røysting
[endre]
Gode religionsartiklar
[endre]
Gode teknologiartiklar
[endre]
Gode vitskapsartiklar
[endre] Afroasiatiske språk
[endre] Kommentarar
Ein utfyllande artikkel om ein språkfamilie. Treng noko færre raude lenkjer. -- Ranveig 17. juli 2006 kl. 08:59 (UTC)
- Det er jo ikkje så mange illustrasjonar her. Men så er det heller ikkje så lett å ta bilete av eit språk. Kva med sære, ikkje-latinske bokstavar, har dei ikkje det i afro-asia? --Tannkrem 15:26, 4 desember 2006 (CET)
Klårt nei, so lenge det er raudt i Underfamiliar og Fonologi. Like klårt ja, når det raude forsvinn. --Ekko 11:00, 18 juli 2007 (CEST)
[endre] Røysting
[endre] Snø
[endre] Kommentarar
Denne er fin. Men treng kanskje ein språkvask. --Tannkrem 18:26, 14 februar 2007 (CET)
- «eskimoiske språka har over 100 ord som seier noko om snø». Eskimoisk, er det grønlandsk språk? Er det i så fall ein myte at språket har så mange ord for snø? - Knut 23:07, 9 august 2007 (CEST)
[endre] Røysting
For ,dersom setningene Eit interessant spørsmål er kvifor armane på eit snøflak er symmetriske, og kvifor det ikkje finns to like snøflak. Ein trur at svaret ligg i det faktum at distansen mellom snøflaka er mykje større enn distansen over dei. får ei forklaring. --Ekko 11:08, 18 juli 2007 (CEST)
[endre] Moglege kandidatar
Har du sett ein artikkel som er temmeleg god, men ikkje sikker på om han når heilt opp? Slit du med kandidatsystemet? Før han opp på denne lista og få andre til å gjera jobben!