Ole Olsen (1850-1927)

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ole Olsen (4. juli 18509. november 1927) var ein norsk romantisk komponist.

Innhaldsliste

[endre] Biografi

[endre] Oppvekst i Hammerfest

Far til Ole Olsen var organist i Hammerfest. Ole var ein musikalsk gutt, og som 6 - 7 åring var han vikar for faren.

På denne tida fanst det ikkje avisar. Difor gjekk ein politibetjent rundt i byen og las opp kunngjeringar og auksjonsplakatar. Ole fekk jobb som trommeslager. Når folk høyrde trommingen visste dei at det ville komme ei kunngjering.

[endre] Studier

Frå 1870 til 1874 studerte han ved musikkonservatoriet i Leipzig. Her komponerte han ein symfoni i G-dur og byrja på operaen Stig Hvide.

[endre] Komponist i Oslo

Han flytta så til Christiania (Oslo) hvor han arbeide som komponist, dirigent og musikklærer. I åra 1877-80 vikarierte han i "Musikkforeningen" medan dirigenten Johan Svendsen var i utlandet. I 1879 gifta han seg med Marie, dotter til pianofabrikanten Karl Hals.

I 1884 vart han dirigent for "annen brigades musikkorps" i Oslo, og var 1899-1919 armémusikkinspektør med majors rang. Han var også aktiv i Kunstnerforeningen.

I 1920 vart det reist ein bauta med byste av ham i Hammerfest. Han står på Ole Olsens plass i dag.

[endre] Musikk

Mest kjend er Solefaldsang frå operaen Svein Uræd til tekst av Nordahl Rolfsen. Han skreiv også operaen Lajla.

Olsen skreiv sjølv teksten til fleire av operaene. Ein skriftsamling, kalt Digte, vart gitt ut etter at han var død. Kjend er også "11 klaverstykker", stykker for klaver i nasjonalromantisk stil. Han laga også ein suite for klaver og strykarar som er basert på desse stykka.

[endre] Kjelder