Alaska
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||
Kallenamn: The Last Frontier, The Land of the Midnight Sun | |||
![]() |
|||
Hovudstad | Juneau | ||
Største by | Anchorage | ||
Guvernør | Sarah Palin | ||
Offisielle språk | Engelsk | ||
Storleik | 1 717 854 km² | ||
- Areal, land | 1 481 347 km² | ||
- Areal, vatn | 236 507 km² (13,77%) | ||
Folketal (2000) | 626 932 | ||
Folketettleik | 0,42 /km² | ||
Sambandsstat sidan | 3. januar 1959 | ||
Forkorting | AK |
Alaska er ein delstat i USA som ligg for seg sjølv i det nordvestlege Nord-Amerika. Alaska grensar berre til Canada, og er derfor den einaste staten, saman med Hawaii, som er separert frå resten av landet. Hovudstaden er Juneau, som er den einsaste delstatshovudstaden på fastland som berre kan nåast med hjelp av fly eller båt. Alaska er den desidert største delstaten i areal, men ein av dei med ferrast innbyggjarar. Det er USA sin 49. stat, og vart med i unionen den 3. januar, 1959. Namnet Alaska stammar frå det Aleutiske Alyeska, som tyder "stort land" eller "fastland".
[endre] Klima
Om sommaren er det midnattssol i Alaska og temperaturane kan stige til over 20 ºC i indre område, men sjølv på denne tida går temperaturen i dei fleste områda under 10 ºC om natta. I tillegg har ein ganske ofte regnbyger og stundom torevêr. Om vinteren byggjer kalde luftmassar seg opp i aust, og Fairbanks, som ligg om lag i midten av staten, kan få temperaturar under -40 ºC i fleire dagar på rad. Iståke frå røyk og eksos kan gjere forholda enno verre.
Sørkysten som strekk seg frå Aleutane til Penhandle er som regel tørr og kjøleg om sommaren, og mykje mildare enn resten av staten om vinteren. Lågtrykk frå Stillehavet kan stundom gje store nedbørsmengder i Penhandle, både som regn og snø. Atka på Aleutane har ein årleg nedbørsnormal på 1761 mm.
Myr- og tundraområda i nordvestlege område er kald om vinteren, og ofte skya med tåke om sommaren, særleg langs kystlinja. Lufta er vanlegvis for kald til å halde på mykje fukt, så det regnar og snør lite. Barrow som er den nordlegaste busetnaden får 107 mm i eit normalår, og er nesten for ein ørken å rekne.
Delstatar i USA | ![]() |
---|---|
Alabama | Alaska | Arizona | Arkansas | California | Colorado | Connecticut | Delaware | Florida | Georgia | Hawaii | Idaho | Illinois | Indiana | Iowa | Kansas | Kentucky | Louisiana | Maine | Maryland | Massachusetts | Michigan | Minnesota | Mississippi | Missouri | Montana | Nebraska | Nevada | New Hampshire | New Jersey | New Mexico | New York | Nord-Carolina | Nord-Dakota | Ohio | Oklahoma | Oregon | Pennsylvania | Rhode Island | Sør-Carolina | Sør-Dakota | Tennessee | Texas | Utah | Vermont | Virginia | Washington | Vest-Virginia | Wisconsin | Wyoming | |
Territorium som ligg direkte under føderaladministrasjon: Amerikansk Samoa | Guam | Nord-Marianane | Puerto Rico | Dei amerikanske Jomfruøyane | Washington, D.C. |
![]() |
Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over geografispirer. |