Vasskraftverk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Eit vasskraftverk er eit kraftverk som omformar den statiske energien lagra i eit vassmagasin (feilaktig kalla «vasskraft») til elektrisk energi. Vatnet vert leia gjennom røyr frå magasinet til kraftverket. Vatnet i røyra har stor fast og den statiske energien som er lagra i vasmagasinet går over til dynamisk energi i røyret før den når turbinane. Turbinane omformar den dynamiske energien i vatnet til mekanisk rotasjonsenergi, som driv elektriske generatorar, som omformar den dynamiske rotasjonsenergien til elektrisk energi.
Den potensielle energien i vassmagasinet kjem frå vatn som har fordampa frå havet og falle som nedbør i fjella. Det er energien frå den elektromagnetiske strålinga (ljoset) frå sola som fører til at vatnet fordampar. Denne stammar i sin tur frå kjernereaksjonar i solkjerna. Krinslaupet til vatnet vert kalla det hydrologiske krinslaupet.
Dei fleste vasskraftverka har store vassmagasin for å lagra nedbøren, slik er det mogleg å lagra vatn over fleire månadar og slik jamna ut energiuttaket over periodar med vekslande nedbørsmengd. Kraftverk som ikkje har slike magasin kan ikkje regulera effekta til generatorane, men er nøydde til å tilpassa effekta etter vassføringa i vassdraget.
Såkalla pumpekraftverk kan i tider med overskot på elektrisk energi nytta overskotet til å driva elektromotorar som pumpar vatn frå vassdraget opp til vassmagasinen som ligg høgare. Slik kan ein lagra energi med tanke på tider som krev meir elektrisk energi og/eller har for lite nedbør.
[endre] Lenkjer ut
![]() |
Denne teknologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over teknologispirer. |