Lind
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Lind |
||
Systematikk | ||
Rike: | Plantae | |
Rekke: | Magnoliophyta | |
Familie: | Tiliáceae (Lindefamilien) | |
Slekt: | Tília L. | |
Art: | cordáta | |
Vitskapleg namn | ||
Tília cordáta
(Mill.)
|
Lind (Tília cordáta) er eit tre i lindefamilien.
Innhaldsliste |
[endre] Utsjånad
Linda er eit stort lauvfellande tre med ei brei, kjegleforma krone. Stammen er kort og tjukk, og han delar seg i fleire konkurrerande toppskot. Barken er først gul (med raud lysside) og glatt. Seinare vert han meir ru og grå, og til slutt grå og oppsprukken i furer. Knoppane er spreidde, eggforma, store, raude og hårlause med to knoppskjel. Blada er runde til skeivt hjarteforma med fint takka rand og kort spiss. Oversida er mørkegrøn, mens undersida er blågrøn. Haustfargen er gul, men ganske kortvarig.
Treet blomstrar lang tid etter lauvsprett i juli med gulkvite 5-talsblomstrar i fåblomsta halvskjerm. Blomstrane er samla i små kvastar, og inneheld mykje honning. Dei utviklar etter befruktinga nøtter med vingar, som modnast godt og spirer villig. Rotnettet er oppbygd med ei kraftig, loddrett pælerot, eit hjarteformasystem av hovudrøter, og eit tett forgreina nett av finrøter i overflata.
[endre] Utbreiing og habitat
Linda finst i edellauvskog i nesten heile Europa, men er totalt fråverende i Irland og Island. Ho veks heller ikkje i dei nordlege delane av Skandinavia. I Noreg er ho nokså vanleg i kyst- og fjordstrok nord til Norddal og Stranda. Verdas nordlegaste førekomst for linda er i Brønnøy.
[endre] Bruk
Lindebast er særleg seig og ligg i tynne lag rundt stamma. Den har vorte brukt til tau. Alt i yngre steinalder vart lindebast brukt til t.d. fiskegarn. Ut i frå arkeologiske funn ser det ut til at vikingskip i stor grad har vore rigga med bastetau av lind, i tillegg til hamp og hestetagl. Under rigging av vikingskipkopiar har det og siste åra vorte prøvt med bastetau.
Den arbeidskrevjande prosessen gjer at dette vert svært dyrt. Tradisjonen med reipslaging av lindebast kunne ein finne i Noreg til etter 2. verdskrigen.
Lindebasten vert flekt av unge tre og renningar om våren. Så ligg den nedsenkt i vatn til hausten. Då vert den oppteken, reinska og oppdelt i tynne bastfibrar. Av desse vert det så slege tau.
Lindeveden er mjuk, og høver godt til treskjæring og dreiing
Linda er mykje brukt som prydtre igjennom heile Europa, og har særleg vore planta til å forme alléar. Eit kjent døme på det er gata Unter den Linden i Berlin. Linda som vert planta i parkar og langs vegar kan vere Tília cordáta, men er like ofte parklind, ein krysning mellom cordáta og ein meir sørleg art.
Linda er særmerkt ved at ho toler beskjering betre enn noko anna tre. Gartnaren kan derfor forme treet i stor grad.
Carl von Linné sitt slektsnavn er inspirert av det store lindetreet som stod på familiegarden deira.
[endre] Kjelder
- Johannes Lid (1974): Norsk og svensk flora.
- Knut Fægri 1969: Norges planter
- Bohumil Kucera og Ragnar M. Næss: TRE naturens vakreste råstoff.