Alf Torp

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Alf Torp (fødd 27. september 1853 i Bergen, døydde 26. september 1916 i Kristiania) var ein norsk filolog.

Han vart student i 1871, cand. philol. 1877, professor i sanskrit og samanliknande språkvitskap i 1894. Han var elev av Sophus Bugge og under eit opphald i Leipzig 187880 av G. Curtius og Windisch. 1881 fekk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlinga «Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit».

Tidleg på 1890-talet tok Torp under påverknad av Bugge fatt på løysinga av dei mange vanskelege problema som knytte seg til tolkinga av dei bevarte restane av visse italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk.

Saman med Hjalmar Falk gav han ut Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog (190106).

[endre] Kjelder:

Artikkelen byggjer på ei omsetjing av tilsvarande artikkel på bokmålswikipediaen.

På andre språk