Seljefløyte
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Seljefløyte er eit norsk folkemusikkinstrument, laga av seljebark. Seljefløyta har ikkje fingerhol, men blåsast både som åpent og lukka røyr, då den åpne enden av fløyta kan lukkas med ein finger. Seljefløyta har vore ganske utbredt i Noreg, og synast å ha spela ei betydelig rolle i norsk folkemusikk.
Seljefløyta er frå 40 til 80 centimeter lang, og blåseprinsippet er det same som for [blokkfløyta]. Den holdast imidlertid på sida som ei tverrfløyte, og ein blåser inn i eit hol på sida av fløyta. I enden av fløyta er det satt inn ein liten trepropp med ein kanal som leiar luftstrøymen fram til kjernespalten hvor tonen blir danna. Fløyta kan berre lages om våren når sevja stig opp i selja og gjør det mulig å løsne barken fra grenen. Da seljefløyta heller ikke kan holde seg lenger enn en uke eller to (ved å legges i vann), kan ein ikkje bruke den meir enn høgst eit par månedar i året. Moderne seljefløyter blir derfor laga av kunststoff.
Denne artikkelen er omsett frå Wikipedia (bokmål).
[endre] Eksterne lenker
[endre] Litteratur
- Grinde, Nils (1993): Norsk musikkhistorie. Hovedlinjer i norsk musikkliv gjennom 1000 år (sidene 67-69), ISBN 82-91379-00-9