Lesbos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Lesbos Lokalt namn: Λέσβος |
|
---|---|
![]() Satellittbilete av Lesbos |
|
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Dei nordegeiske øyane |
Areal | 1 630 km² |
Høgaste punkt | Lepetymnos, Olympos (930 m) |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Nord-Egearhavet Lesbos prefektur |
Demografi | |
Folketal | 90 000 |
Folketettleik | 55 /km² |
Lesbos (gresk: Λέσβος, Lesvos) er den tredje største øya i Hellas og høyrer til Dei nordegeiske øyane i Egearhavet. Øya er óg den åttande største i Middelhavet med eit areal på 1 630 km² og 320 km kystlinje. Ho har om lag 90 000 innbyggjarar og ein tredjedel bur i hovudbyen Mytilene, som ligg søraust på øya. Resten av folkesetnaden er spreidd i mindre byar og landsbyar. Dei største av desse er Kalloni, Gera Villages, Plomari, Agiasos, Eresos og Molyvos, som i antikken heitte Mythymna. Mytilene vart grunnlagd på 1000-talet fvt. av familien Penthilidae, som kom frå Thessalia og styrte fram til revolusjonen i (590–580 fvt.) leia av Pittakos av Mytilene.
Ordet «lesbisk» kjem frå dikta til Sapfo, med sterke kjenslege innhald mot kvinner, og som ofte vert tolka som homoseksuell kjærleik. På grunn av dette vert Lesbos, og særleg byen Eresos, fødestaden til Sapfo, ofte vitja av lesbiske turistar. [1]
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Øya er fjellkledd og har to store toppar, Lepetymnos og Olympos, begge med ei høgd på 967 moh. Øya har vulkansk opphav, noko som er årsake til dei mange varmekjeldene.
Øya er frodig og vert stundom kalla Smaragdøya. Elleve millionar oliventre dekker 40% av øya i tillegg til andre frukttre. Skogar av furu og noko eik opptar 20% av øya medan resten er består av kratt, grassletter eller urbane strøk. Vest på øya ligg verdas nest største forsteina skog av ekte kjempegran.
Økonomien på øya er hovudsakleg basert på jordbruk. Olivenolje er den største inntektskjelda. Turisme er óg ei viktig næringskjelde og med flyplassen like i sør er Mytilene ein av dei største turistmåla, i tillegg til kystbyane Petra, Plomari, Molyvos og Eresos. Fiske og produksjon av såpe og ouzo, den greske nasjonallikøren utgjer óg ein del av inntektene.
[endre] Klima
Klimaet på øya er mildt middelhavsklima med ein normal årstemperatur på 18 °C. I løpet av eit år kjem det normal 750 mm nedbør. Øya er den mest solrike øya i Egearhavet, og snø og låge temperaturar oppstår sjeldan.
[endre] Historie
I følgje gresk mytologi var guden Lesbos vernar av øya. Makar skal ha vore den første kongen over øya og mange av døtrene hans skal ha gjeve namn til dei større byane. I følgje myta vart søstera hans Kanake drepen for at han skulle verte konge. Stadnamna har derimot sannsynlegvis opphav i lokale gudinner, som seinare vart erstatta av gudane. Homer kallar øya Macaros edos, sete til Makar. Ein meiner at emigrantar frå fastlands-Hellas, hovudsakleg frå Thessalia, kom til øya seint i bronsealderen og gav ho namnet Lazpas. Dette namnet er bevart i dikta til Sapfo.
Dei store mengdene av grå keramikk som er funne på øya og tilbedinga av Kybele, den store modergudinna av Anatolia, tyder på at øya kan ha vore busett sidan steinalderen. Då persarkongen Kyros slo Kroesos (546 fvt.) vart dei jonisk-greske byane i Anataolia og dei nærliggande øyane ein del av Persia fram til persarane vart slått tilbake av grekarane under slaget ved Salamis i 480 fvt.. I eldre tider vart øya styrt av eit oligarki, men i antikken utvikla styreforma seg til eit delvis demokrati. I ein kort periode var øya medlem av Det athenske sjøforbundet, men falt ut under peloponnesarkrigen. I hellenistisk tid høyrte øya til forskjellige makedonske kongedøme fram til 79 fvt., då ho vart ein del av Romarriket
I mellomalderen var øya ein del av Austromarriket. I 803 var den austromerske keiserinna Irene i eksil på Lesbos og måtte der spinne for å overleve fram til ho døydde. I 1335 vart øya avstått til den genuesiske Gateluzi av økonomiske og politiske årsaker. Lesbos vart erobra av osmanske tyrkarar i 1462 og var under deira styre fram til 1912 då ho vart ein del av det moderne Hellas. Byane Mytilene og Mythymna har vore bispesete sidan 400-talet.
Etter den andre verdskrigen og den greske borgarkrigen vart dei fleste hus og bygningar bygd opp att. Økonomien betra seg, men ein del innbyggjarar flytta til Nord-Amerika og andre stader i Europa.
[endre] Kjende personar
Lesbos er fødestad for fleire kjende personar. I eldre tider utvikla Arion ein spesiell type dikt kalla dityrambe. Stamfaren til tragediar, Terpander, fann opp musikkskalaen med sju notar for lyren. I tillegg har ein diktaren Alkaeos, og den mest kjende dikterinna Sapfo. Fanias skreiv historie.
[endre] Fotnotar
- ↑ Carolyn Bain, Michael Clark og Des Hannigan - Greece - Lonely Planet 2004
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Den forsteina skogen
- http://www.petrifiedforest.gr/index_En.htm
- http://www.aegean.gr/petrified_forest/Frames/HTML/English/Frames.htm
- http://www.greeknet.com/forest.htm
- http://www.lesvos.com/petrifiedforest.html
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Lesbos Island frå Engelsk Wikipedia .
|
||
---|---|---|
Øyar i det sentrale Egearhavet: | Samos • Fournoi Korseon • Thymaina • Ikaria • Khios • Oinousses • Psara • Antipsara • Lesbos • Agios Efstratios • Limnos • Imbros | |
Øyar i Det trakiske havet: | Samothraki • Thasos |