Husky

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Sibirsk husky Foto: Richard Bartz
Sibirsk husky
Foto: Richard Bartz
Grønlandshund Foto: sannse
Grønlandshund
Foto: sannse

Husky er ofte brukt som ei samnemning på polare hunderasar nytta som trekkhundar, og som ei samnemning for inuithundar, men det blir òg brukt som rasenemning på sibirsk husky eller alaska-husky. Ordet blir i engelsk brukt adjektivisk for å skildre noko eller nokon som er (stort) kraftig/solid bygd. Ordet kan vera ei avleiing av ordet eski(mo), og det blir soleis etymologisk korrekt å kalle alle inuithundar «husky».[1]

Huskyen kjem opphavleg frå nordområda mellom Kamtsjatka vest for Beringstredet og Grønland. Rasar med registreringssystem og raseklubbar frå dette området er, frå vest mot aust, sibirsk husky, alaskan malamute, kanadisk inuithund og grønlandshund. Av desse manglar kanadisk inuithund internasjonal rasegodkjenning av FCC. I tillegg er det ei mengd andre uregistrerte typar polarhund/husky, nokre av dei truleg av opphavleg type som la grunnlaget for dei noverande rasane, nokre meir oppblanda ved innførsel av anna blod.

Den mest kjende uregistrerte typen husky er alaska-husky, opphaveleg basert på nordlege indianarhundar med innblanding av inuithundar som dei fire registrerte rasane. I dag er denne hundetypen òg prega av sterk innblanding av fuglehundar, da særleg pointer, men òg andre rasar. Av somme i trekkhundmiljøet blir framleis desse omtala som alaska-husky, av andre som kvartingar, åttandedelingar osb. etter graden av innblanding av nytt blod. I USA vil ein kunna høyre uttrykk som Pure Athabascan Breed om alaska-husky av meir opphaveleg type, av di det ofte ikkje blir skild mellom eldre og nyare typar når nemninga alaska-husky blir nytta.

Når det blir sagt at alaska-husky er ein uregistrert rase, er dette ei sanning med modifikasjonar. Det finst ingen raseklubb eller skrivne reglar for avl, men trekkhundmiljøet er stort og internasjonalt, og det blir drivi eit nitidig arbeid for å avle fram best muleg hundar til ulike føremål som sprint, mellomdistanse og langdistanse. Det blir òg drivi arbeid med registrering av trekkhundar gjennom ei norsk nettside [1]som etterkvart er vorten mykje brukt internasjonalt, særleg etter Robert Sørlies fyrste iditarodsiger i 2003. Føremålet med dette arbeidet er ikkje å halde ein rase «rein», men snarare å kartlegge eigenskapar i samband med avl og sal av trekkhundar, da særleg alaska-husky og blandingar av denne.

På distansar over nokre få mil er det ingen pattedyr, korkje tamme eller ville, som kan halde farten til eit huskyspann.

Gemyttet er ikkje eins på desse polare hunderasane, men ein fellesnemnar er at det særs sjeldan blir vist agressivitet i høve til menneske, og at vaktinstinktet er lite framtredande. Elles er hovudregelen at dei store inuitrasane som malamute er meir krevjande enn alaska-husky når hundehaldet blir stort. Dette av di inuithundane ofte er meir eigenrådige og har lettare for å slåss innbyrdes enn alaska-husky. Sistnemnde kan gjerne køyrast i spann opptil 20 hundar eller luftast i luftegard med like mange hundar utan at det treng oppstå konfliktar.

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Husky


[endre] Fotnotar

  1. Webster's Encyclopedic Unabridged Dictionary of the English Language
På andre språk