Alf Torp
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Alf Torp (fødd 27. september 1853 i Bergen, døydde 26. september 1916 i Kristiania) var ein norsk filolog.
Han vart student i 1871, cand. philol. 1877, professor i sanskrit og samanliknande språkvitskap i 1894. Han var elev av Sophus Bugge og under eit opphald i Leipzig 1878–80 av G. Curtius og Windisch. 1881 fekk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlinga «Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit».
Tidleg på 1890-talet tok Torp under påverknad av Bugge fatt på løysinga av dei mange vanskelege problema som knytte seg til tolkinga av dei bevarte restane av visse italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk.
Saman med Hjalmar Falk gav han ut Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog (1901–06).
[endre] Kjelder:
Artikkelen byggjer på ei omsetjing av tilsvarande artikkel på bokmålswikipediaen.