Evvia
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Evvia Lokalt namn: Εύβοια |
|
---|---|
Geografi | |
![]() |
|
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Areal | 3 660 km² |
Høgaste punkt | Dirfys (1 745 m) |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Sentral-Hellas Evvia |
Største busetnad | Khalkis (53 584 innb.) |
Demografi | |
Folketal | 220 000 (2005) |
Folketettleik | 60 /km² |
Evvia, óg kalla Euboea, Euboia, Negropont eller Negroponte (gresk: Εύβοια) er den nest største øya i Hellas og Egearhavet etter både folketal og areal. Ho har eit areal på 3 660 km² og er skild frå fastlandet av Det evviaiske havet. Øya er langstrakt og smal med ei lengd på 150 km og ei breidd som varierar frå 50 til 6 km. Ho strekk seg hovudsakleg frå nordvest til søraust og langs heile øya går ei fjellkjede, som dannar delar av fjellkjeda som avgrensar Thessalia i aust, og held fram sørover til øyane Andros, Tenos og Mykonos.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Ein meiner at Evvia opphavleg skal ha vore ein del av fastlandet, og at eit jordskjelv skilde områda frå kvarandre. Heilt nord er sundet mellom Evvia og Thessalia på eit punkt berre 40 meter breidt (sjå satelittbilete[1]). I området rundt Khaklis, der sundet er på det smalaste, vert det kalla Evripos-sundet. Dei kraftige tidvasstraumane i dette sundet har vorte skrive om sidan antikken. Ei bru vart bygd over sundet i det 21. året av peloponnesarkrigen (410 fvt.). Namnet Evripos vart endra i løpet av mellomalderen til Evripo og Egripo, som etter kvart spreidde seg og vart namnet på heile øya. Seinare, då venetianarane okkuperte området, vart namnet endra til Negroponte, som refererte til øya som går til fastlandet.
Som dei fleste andre greske øyane var Evvia opphavleg kjend under andre namn, som Makris og Dolikhe frå forma hennar og Ellopia og Abantis (Άβαντες) frå stammene som budde her.
Dei største fjella på øya er Dirfys (1 745 m), Pyxaria (1 341 m) i nordaust og Okhi (1 394).
Nabobuktene er Pagastikosbukta i nord, Maliakosbukta, Voreios Evvoikos-bukta i vest, Det evviaiske havet og Petaliosbukta.
[endre] Historie
[endre] Antikken
Historien om øya dreiar seg i hovudsak om dei to størate byane, Khalkis og Eretria. Begge byane var joniske busetnadar frå Attika og at dei var viktige ser ein på dei mange koloniane deira i Magna Graecia og på Sicilia, som Cumae, Rhegium og Naxos, og på kysten av Makedonia. Med dette opna dei nye handelsruter for Hellas og utvida området til den vestlege siviliasjonen.
At dei var ein mektig handelsnasjon ser ein på at dei evviaiske vektene og måla vart nytta i Athen fram til Solon, og hos dei joniske byane generelt. Byane var rivalar og ser først ut til å ha vore like mektige. Eit av dei første sjøslaga i gresk historie fann stad mellom dei og det vert sagt at mange andre greske statar tok del i dette slaget.
I 490 fvt. vart Eretria nesten lagt i gru og innbyggjarane transportert til Persia. Han vart bygd opp att etter slaget ved Marathon like bortfor der den opphavlege byen låg, men han fekk aldri tilbake stordomen han hadde hatt. Han var derimot framleis den andre byen på øya. Frå denne perioden var Khalkis overlegen, men leid av at Athen stadig fekk meir makt. I 506 fvt. tapte Khalkis eit slag mot Athen, som sende fire tusen attiske kolonistar til øya og såg ut til å få noko kontroll over øya.
Igjen, i 446 fvt., då Evvia prøvde å verte sjølvstendig, vart dei nok ein gong redusert av Perikles og fleire kolonistar vart sett i land ved Istiea nord på øya, etter at innbyggjarane i denne byen hadde vorte drive bort. Athenarane gav dei korn og kveg, sikra handelen deira og gav dei garantiar mot sjørøveri. I 410 fvt. klarte likevel øya å få sitt sjølvstende. Etter dette tok dei sida til ein eller fleire av dei andre leiande statane fram til Slaget ved Khaeronea i 338 fvt. då Filip II av Makedonia tok øya. Til slutt vart ho ein del av Romarriket.
[endre] Moderne tider
Evvia sprang fram under hendingane etter det fjerde krosstoget. Etter latinarane delte opp Austromarriket vart ho delt i tre len som vart under Republikken Venezia sin suverenitet. 12. juli 1470 vart Khalkis teke frå Venezia av Mehmed II og heile øya vart ein del av Det osmanske riket. Etter den greske sjølvstendekrigen, i 1830, vart øya ein del av Hellas.
Evvia har to bruer til fastlandet. Den eine går gjennom Khalkis til Thebes, og den andre går forbi Khaklis mot Athen.
[endre] Økonomi
Det vert drive gruvedrift etter magnesitt i Mantoudi og Limni, brunkol i Aliveri og jern og nikkel i Diprhys. Marmor vert greve ut 3 km nord for Eretria og asbest nordaust for Karystus i Okhifjella.
Av tre finn ein mykje kastanje.
[endre] Provinsar
- Provinsen Khalkida - Khalkida
- Provinsen Istiaia - Istiaia
- Provinsen Karystia - Karystos
Det er ingen provinsar på øya Skyros.
[endre] Kommunar
Kommune | YPES-kode | Administrasjonssete (om forskjellig) | Postnummer |
---|---|---|---|
Aidipsos | 1401 | 343 00 | |
Amarynthos | 1402 | 340 06 | |
Anthidona | 1403 | Drosia | 341 00 |
Artemisio | 1404 | 342 00 | |
Avlida | 1405 | Vathy | 341 00 |
Avlon | 1406 | Avlonari | 340 09 |
Khalkis | 1426 | 341 00 | |
Dirfys | 1407 | Steni | 340 14 |
Dystos | 1408 | Krieza | 340 17 |
Elymnioi | 1409 | Limni | 340 05 |
Eretria | 1410 | 340 08 | |
Istiaia | 1411 | 342 00 | |
Karystos | 1412 | 340 01 | |
Kireas | 1414 | Mantoudi | 340 04 |
Konistres | 1415 | 340 16 | |
Kymi | 1416 | 340 03 | |
Lilantia | 1417 | Vasiliko | 340 02 |
Marmari | 1419 | 340 13 | |
Messapia | 1420 | Psakhna | 344 00 |
Nea Artaki | 1421 | 346 00 | |
Nileas | 1422 | Agia Anna | 340 10 |
Oreoi | 1427 | 340 12 | |
Skyros | 1423 | 340 07 | |
Styra | 1424 | 340 15 | |
Taminaioi | 1425 | Aliveri | 345 00 |
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Euboia frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta: