Krabbe
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Krabbe |
||
|
||
Systematikk | ||
Rekke: | Arthropoda | |
Underrekke: | Crustacea | |
Klasse: | Malacostraca | |
Orden: | Decapoda | |
Vitskapleg namn | ||
Brachyura
(Latreille, 1802)
|
Krabbar er krepsdyr med fire par bein, eitt par klør og ein sterkt redusert bakkropp som vert boren under forkroppen. Eigentlege krabbar høyrer til infraklassa Brachyura, men fleire andre krepsdyr (m.a. trollkrabbar og porselenskrabbar, som høyrer til anomurene) har utvikla fleire av dei same trekka uavhengig av desse. Denne artikkelen tek for seg desse "ekte krabbane".
Ein skil krabbar i gruppa Brachyura frå anomurer mellom anna på at det femte paret gangbein hjå anomurene ofte er tilbakedanna og vert bore inne i gjellekammeret.
Dei vanlegaste krabbeartane i Noreg er taskekrabbe og strandkrabbe.
Innhaldsliste |
[endre] Skildring
Krabbar høyrer til tifotkrepsen og har såleis fem par bein, kor dei første er omdanna til klør. Som oftast er bakkroppen (abdomen) folda inn under forkroppen (cephalothorax) i vaksenstadiet. Dei fleste krabbar viser her seksuell dimorfisme; Hannen har smalare bakkropp enn hoa som treng fleire pleopodar til å bera egg med.
Munndelane til krabbane er dekt av maxillipedar, og til skilnad frå andre storkreps dannar ikkje forparten på ryggskjoldet (carapax) noko nakkehorn (rostrum). Eit anna særtrekk er at ingen av antennepara er todelte, til skilnad frå dei fleste andre krepsdyr. Gjellene til krabbane er sett saman av flate platar som liknar dei ein finn hjå reker, men med ulik struktur.
Til skilnad frå andre tifotkreps, som har kjønnsopningane sine på beina, har krabbane sine på brystet. Hjå kladen Eubrachyura sit dei inntil den tilbakedanna bakkroppen hjå hoa, medan kladen Thoracotremata (vist med asteriskar* på systematikkdelen lenger ned) òg har utvikla dette trekket hjå hannane. Krabbehannar overfører spermen med dei første pleopodane umiddelbart etter at hoa har skifta skal.
[endre] Levesett

Krabbar er for det meste altetarar, men det eksisterer ei rekkje ulike tilpassingar hjå dei einskilde
artane. Nokre artar et hovudsakeleg alger, medan andre kan leva av plankton eller åtsel. Dei mest kjende artane i norsk farvatn et hovudsakeleg muslingar.
Krabbane er utbreidd i eit vidt spekter av habitat; dei fleste i havet, men det finst òg 850 artar i ferskvatn og på land (landkrabbar).
[endre] Evolusjon
Dei eldste sikre krabbefossilane kjem frå Juratida, men fossilar av ryggskjoldet til karbon-arten Imocaris tyder på at han kan ha vore ein primitiv krabbe. Den adaptive strålinga av krabbar i krittida og seinare kan anten forklarast med oppsplittinga av Gondwanaland eller som koevolusjon med den samtidige strålinga av beinfisk, som i dag er krabbane sine hovudfiender.
Utviklingshistoria til krabbane har elles vore kjenneteikna av ein reduksjon av bakkroppen og ei generell auke i pansring av rygg- og bukskjoldet. Dette har foregått i fleire ulike grupper tifotkreps, men det har gått lengst hjå dei ekte krabbane. Telsonen har ikkje lenger nokon funksjon hjå krabbane, og uropodane er fullstendig tilbakedanna eller omdanna til feste for bakkropprestane til brystet (sternum).
Ein trudde lenge at dei om lag 850 artane ferskvass- og landkrabber var i nær slekt, men i dag meiner dei fleste at dei representerer minst to uavhengige utviklingsgreiner; minst ein i Amerika og ein i Den gamle verda.
[endre] Systematikk
Infraordenen Brachyura omfattar 70 familiar, det vil seie om lag like mange som heile resten av tifotkrepsdyra til saman. Dei vert delt inn i to seksjonar, Dromiacea og Eubrachyura, og vidare i ei rekkje overfamiliar:
- Dromiacea
- Homolodromioidea
- Dromioidea
- Homoloidea
- Eubrachyura
-
- Raninoidea
- Cyclodorippoidea
- Dorippoidea
- Calappoidea
- Leucosioidea
- Majoidea
- Hymenosomatoidea
- Parthenopoidea
- Retroplumoidea
- Cancroidea
- Portunoidea
- Bythograeoidea
- Xanthoidea
- Bellioidea
- Potamoidea
- Pseudothelphusoidea
- Gecarcinucoidea
- Cryptochiroidea
- Pinnotheroidea *
- Ocypodoidea *
- Grapsoidea *
![]() |
Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over biologispirer. |