Messenia

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Messenia
Νομός Μεσσηνίας
Plasseringa til {{{name}}} i Hellas
Periferiar Peloponnes
Hovudstad Kalamata
Folketal 180 264 (2005) Rangering 15.
Areal 2 991 km²
Folketettleik 60/km²
Provinsar 4
Demer 29
Kommunar 2
Postnummer 24x xx
Retningsnummer 272x0, 276x0
Bilnummer KM
Heimeside www.na-messinias.gr

Messenia eller Messinia (gresk Μεσσηνία) er eit prefektur i Hellas i periferien Peloponnes. Hovudstaden i prefekturet er Kalamata.

Messenia grenser i aust til fjellet Taygetos, i nord til elva Neda og Arkadiafjella, og i vest til Det joniske havet og i sør til Messiniabukta. Utafor sørkysten ligg dei tre Oenussaeøyane og den vetle øya Theganossa (Venetikó). Av prefektur grenser Messenia til Elis i nord, Arkadia i nordaust og Lakonia i aust.

Innhaldsliste

[endre] Historie

I Homer sine episke dikt er dei austlege områda av Messenia under styret til Menelaos av Sparta, medan vestkysten er under neleidane av Pylos, men etter Menelaos døydde vart grensa til Messenia pressa så lang aust som til Taygetos.

Kart over Messenia i antikken.
Kart over Messenia i antikken.

Dorianarar kom etter kvart til området, men den rike jorda og det gode klimaet gjorde at Sparta ønska området, og det braut ut krig, der mellom anna den spartanske kongen Teleklos vart myrda av messenianarane. Det heile enda likevel med at Messenia vart ein del av Sparta(om lag 720 fvt.). To generasjonar seinare gjorde messenianarane opprør og med Aristomenes som leiar haldt dei spartanarane unna i 17 år (648—631 fvt., i følgje Grote). Festningen Ira (Eira) fall derimot etter ei omleiring som varte elleve år.

Det neste opprøret braut i 464 fvt., då eit kraftig jordskjelv øydela Sparta og tok mange liv. Opprørarane forsvarte seg sjølv i nokre år ved Ithome, som dei hadde gjort under den første krigen, men dei måtte til slutt forlate Peloponnes. Etter slaget ved Levktra (371 fvt.) inviterte Epaminondas messeninarar i eksil i Italia, Sicilia, Afrika og andre stader tilbake til landet sitt. Byen Messene vart grunnlagd 369 fvt. og vart hovudstad i landet, og som Megalopolis i Arkadia, vart eit mektig hinder for Sparta. Andre byar vart óg grunnlagd på denne tida, men mykje av landområda rundt var tynt folkesett. Sjølv om dei var forholdsvis sjølvstendige vart ikkje Messenia ei verkrleg stormakt og klarte seg ikkje utan hjelp utanfrå.

Etter kvart vart Messenia allierte av Filip II av Makedonia og tok ikkje del i slaget ved Khaeronea (338 fvt.). Dei vart så med i Det akhaiske forbundet. Filip V sende Demetrios av Faros for å erobre Messene, men tapte og mista livet. Like etter klarte den spartanske tyrannen Nabis å erobre byen, men måtte forlate byen då Filopoemen og megalopolitanarane erobra byen. Under den påfølgjande krigen med Det akhaiske forbundet vart Filopoemen fanga og avretta av messeninarane (183 fvt.), men Lykortas tok byen igjen året etter, og han vart igjen ein del av Det akhaiske forbundet.

I 146 fvt. kom Messenia, i lag med dei andre greske statane, inn under Romarriket, og seinare vart det ein del av Austromarriket. Seinare igjen vart det invadert av slavarar.

I mellomalderen vart Messenia ein del av Frankarriket. Det meste av Messenia vart erobra av Det osmanske riket1400-talet, men eit lite området vart verande ein del av Republikken Venezia. I 1680-åra vart heile Messenia erobra av Venezia, før osmanarane igjen tok over i 1730-åra. Messenia vart igjen ein del av Hellas under den greske sjølvstendekrigen i 1821. Eit av dei mest kjende slaga under krigen var slaget ved Navarino, der den tyrkiske flåten tapte.

På 1800-talet betra dei økonomiske tilhøva seg i Messenia, men mange emigrerte til større greske byar og til utlandet.

[endre] Klima

Klima er varmt med temperaturar noko høgare enn i Aten. Det er ikkje vanleg med snø om vinteren, bortsett frå dei høgaste fjella som Taygetos.

[endre] Demer og kommunar

Deme YPES-kode Sete (om forskjellig)
Aetos 3802 Kopanaki
Aipeia 3803 Longa
Andania 3804 Diavolitsi
Androusa 3805
Arfara 3808
Aris 3806
Aristomenis 3807
Avia 3801 Kampos
Avlona 3809 Sidirokastro
Khiliokhoria 3831 Khandrinos
Dorio 3812
Eira 3813 Neda
Filiatra 3830
Gargalianoi 3811
Ithomi 3815 Valyra
Kalamata 3816
Koroni 3817
Kyparissia 3818
Lefktro 3819 Kardamyli
Meligalas 3821
Messene 3822
Methoni 3820
Nestoras 3823 Khora
Oikhalia 3824 Meropi
Papaflessas 3825 Vlakhopoulo
Petalidi 3826
Pylos 3827
Thouria 3814
Voufrades 3810 Khatzis
Kommune YPES-kode Sete (om forskjellig)
Trikorfo 3828
Tripyla 3829 Raptopoulo

[endre] Provinsar

  • Kalamata provins - Kalamata
  • Messene provins - Messene
  • Pylia - Pylos
  • Tryfilia - Kyparissia

Koordinatar: 37°15′N 21°50′E

[endre] Kjelde