Limnos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Limnos Lokalt namn: Λήμνος |
|
---|---|
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Dei nordegeiske øyane |
Areal | 476 km² |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Nord-Egearhavet Khios prefektur |
Demografi | |
Folketal | 17 000 |
Folketettleik | 36 /km² |
Limnos (gresk: Λήμνος), óg kalla Lemnos, er ei øy i Hellas som høyrer til Dei nordegeiske øyane i Egearhavet. Ho høyrer til prefekturen Lesbos og har eit areal på 476 km². Store delar av øya er dekka av fjell, men ein finn óg frodige dalar innimellom. Dei største byane er Myrina på vestkysten og Moudros på austkysten i ei stor bukt midt på øya. Myrina (óg kalla Kastro) har ei flott hamn og er handelssentrumet på øya. I åssidene finn ein innimellom beitemark for sau. Det veks eit fåtall morbærtre og frukttre, men ikkje oliven. Muskatdruer veks det derimot mykje av, som ein nyttar til å lage ein uvanleg bordvin som er tørr med kraftig smak av muskatell.
Innhaldsliste |
[endre] Limnos i mytologien
For dei antikke grekarane høyrte øya til Hefaestos, guden for teknologi, som fall på Limnos då far hans, Zevs, kasta han hovudstups bort frå Olympos. Her tok sintiarane seg av han og den trakiske nymfen Kabiro (ei av døtrene til Proteus) gav han fleire born som danna grunnlaget for stamma Kaberoi
Namnet Limons skal ha vore eit av namna som trakarane gav Kybele, og dei første innbyggjarane her skal ha vore ei trakisk stamme, som grekarane kalla sinitianarar, eller «røvarane».
Apollodoros (Epitome I:9) skriv at då Dionysos fann Ariadne forlatt på Naxos, førte han ho til Limnos der ho gav han borna Thoas, Stafylos, Oenopion og Peparethos. Plinius den eldre snakkar om ein oppsiktsvekkande labyrint på Limnos i si Naturhistorie, som ikkje er funne i moderne tider.
I følgje eit kjend segn skal kvinnene ha vorte forlatt av mennene sine for trakiske kvinner, og som hemn skal dei ha myrda alle mennene på øya. Ut av dette oppstod uttrykket «lemnisk handling» blant grekarane. Argonautane kom i land på øya kort tid etter og fant berre kvinner her, styrt av Hypsipyle, dotter av den gamle kongen Thoas. Frå argonautane og kvinnene på Limnos oppstod ei stamme kalla Minyae, som kong Efneos, son av Jason og Hypsipyle. Dei sende vin og proviant til akhaeanarane ved Troja. Minyae vart driven bort av pelasgianarar frå Attika.
I ei anna segn vart Filoktetes forlatt på Limnos av grekarar på veg til Troja. Her leid han i ti år på grunn av ein såra fot fram til Odyssevs og Neoptolemos overtalte han til å bli med dei til Troja. I følgje Sofokles budde han ved fjellet Hermaeus, der Aeskhylos sette fyr på ein varde for å gje heimstaden Argos melding om Trojas fall.
[endre] Historie
Homer skriv som om det var ein by på øya kalla Limnos, men på denne tida var det ikkje det. Det var to byar, Myrina (óg kalla Kastro) og Hefaestia, som var hovudbyen. Myntar frå Hefaestia er funne i store mengder og med forskjellige motiv som gudinna Athena med ugla si, innfødde religiøse symbol, hovudet til Dioskori, Apollo med fleire. Ein kjenner óg til eit par myntar frå Myrina. Dei høyrer til perioden då folk frå Attika okkuperte øya og er av athensk type.
Seinare i antikken vart Limnos erobra av Otanes, ein general under Darios Hystaspis. Men i 510 fvt. vart ho gjenerobra av Miltiades den yngre, tyrannen frå trakisk Khersonese. Miltiades reiste seinare tilbake til Athen og Limnos kom inn under Athen fram til Makedonia erobra øya.
I 197 fvt. erklærte romarane Limnos for ein fristat, men i 166 fvt. vart ho gjeve til Athen som på papiret styrte over øya fram til heile Hellas vart ein provins i Romarriket i 146 fvt.. Etter oppdelinga av riket vart Limnos ein del av Austromarriket.
Som dei andre austlege provinsane skifta øya eigarar mellom grekarar, italienarar og tyrkarar. I 1476 klarte venetianarane og dei greske austromarane å forsvare Kotskhinos mot ei tyrkisk omleiring, men i 1657 vart Kastro erobra av tyrkarane etter ei omleiring på 36 dagar. I 1770 vart Kastro omleira av Grev Orlov. Under den russisk-tyrkiske krigen i 1806-1812 vann Admiral Senjavin eit sjøslag ved Limnos. I 1912 vart Limnos ein del av Hellas under den første balkankrigen. Under same krig fann sjøslaget ved Limnos stad her 18. januar 1913, der den osmanske hæren prøvde å hindre grekarane i å ta dei egeiske øyane.
Under den første verdskrigen nytta dei allierte i 1915 øya som utgangspunkt for å erobra Dardanellane, som ligg om lag 50 km unna.
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Lemnos frå Engelsk Wikipedia .
|
||
---|---|---|
Øyar i det sentrale Egearhavet: | Samos • Fournoi Korseon • Thymaina • Ikaria • Khios • Oinousses • Psara • Antipsara • Lesbos • Agios Efstratios • Limnos • Imbros | |
Øyar i Det trakiske havet: | Samothraki • Thasos |