Brukar:Andreasv/Sandkasse

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Artiklar under arbeid

Innhaldsliste

[endre] Hugseliste

Norske hermeteikn i Windows kan ein få ved å halde inne Alt-tasten og trykkje nokre tal på det numeriske tastaturet. For « trykkjer ein Alt og 0171, og for » trykkjer ein Alt og 0187

Bruk av lisensiering


Keip Ein Keip er festa på langs etter ripa i ein robåt. Åra ligg på keipen når ein ror, og krafta frå åreaket vert overført til båten. (norrønt keipr)

[endre] Oppbygging

Ein keip er i utgangspunket ein trehake av eit hadt og sterkt emne. Den delen av keipen som åra ligg på vert kalla lunnen eller livet. Under roing vertåa pressa mot keipsnevet, som står opp i famkan av keipen.. Utforminga av keipen er avhengig av ripa si oppbygging.

[endre] Ulike keipar

[endre] Innvendige keipar

Når ripa er smal, berre eit einkelt bord, som kan ha ei list i overkant, vert keipen plasert på innsida av ripa, slik at berre lunnen og nevet kjem opp om ripa. Då må keipen festast ut i ripa, med trenaglar eller spikar. Det vanlegaste er trenaglar.

[endre] Skjeggkeip

Skjeggekeip på Sunnmørsottring
Skjeggekeip på Sunnmørsottring

Skjeggkeipen har fått namnet sitt fordi den har eit langt skjegg som går fram og ned langs ripa. Ofte er dette på båtar som har æsinga eit stykke nede i båten. Keipsskjegget når ofte ned på æsinga, og stør keipen på ho. Skjeggekeipen er i tillegg festa med to trenaglar til ripa. Naglan har då hovudet på utsida av ripa, og er åretta innvendig. Stundom kn eine naglen vere utbytt med ein båtsaum. Skjegget er ofte festa med ein saum til ripa.

[endre] Snellekjeip

[endre] Keipar opp på ripa

[endre] Flatkeip

[endre] Tollepinnar

[endre] Åregffel

[endre] Utbreing


Dryastida (13000 – 8300 f. kr) Den første floraen i Sør-Skandinaviaetter istida var for det meste nøysome tundraplanter som til dømes reinrose (Dryas octopetala), som har gitt namn til denn tisperioda. Likeeins


dværgpil (Salix herbacea) og polarpil (Salix polaris), der begge kun blev højst 5 cm høje. Omkring 9.700 f. Kr. indvandrede en række træarter. De første arter, der fandt hertil, var dunbirk (Betula pubescens), bævreasp (Populus tremula) og almindelig røn (Sorbus aucuparia). Desuden forekom seljepil (Salix caprea). Af buske var enebær (Juniperus communis), hæg (Prunus padus) og forskellige pilearter almindelige.


[endre] Kjelder

Svannige Bjerge