Grevling

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Grevling
[[Fil:|250px|Grevling]]
Grevling
Systematikk
Klasse: Mammalia
Orden: Carnivora
Familie: Mustelidae
Slekt: Meles
Vitskapleg namn
Meles meles
L., 1758

Grevling eller svintoks, er eit mårdyr som finst i tempererte strok i mesteparten av Eurasia. Han er spesielt talrik på Dei britiske øyene. I den norske faunaen er han lett å kjenne att på dei svarte og kvite teikningane i andletet.

Innhaldsliste

[endre] Skildring

Pelsen til grevlingen er vanlegvis grå på oversida og svart på undersida, med eit karakteristisk kvitt hovud med svarte striper over augo. Dei vert om lag 70 cm lang med ein 20 cm lang hale, og veg gjennomsnittleg 10 kg. Vekta kan likevel variera; i delar av Russland kan dyret vega opp mot 32 kg om hausten før det går i dvale.

[endre] Miljø

Grevlingen heldt seg helst på utbeita enger og i skog med mykje meitemark i dei øvste laga av jorda. Han mislikar område med mykje leire i jordsmonnet, sidan det er så tungt å grava i.

[endre] Jakt og føde

Grevlingen er ein altetar, med hovudvekt på mindre dyr. Hovudbestanddelen av kosthaldet er meitemark, men han et òg gjerne insekt, små pattedyr, egg, små fuglar, røter og bær, frukt, nøter og liknande, avhengig av årstid. I tettbygde strok finn mange grevlingar mat i hagar og bosspann.

[endre] Åtferd

Grevlingar er nattaktive dyr som ligg i hia sine om dagen. Desse er ofte særs omfattande tunnelnettverk, som hjelpar dei å overleva gjennom særs varmt så vel som særs kaldt vêr. Grevlingar i den nordlege delen av utbreiingsområdet, t.d. dei norske bestandane, ligg i dvale om vinteren.

Grevlingen er eit territorialt dyr, men somme bestandar heldt seg til såkalla klanar på opp til 12 dyr. Som regel vert desse leidd av eit alfa-par, som i dei fleste høve er dei einaste klanmedlemmane med rett til å formeira seg.

Spor av grevling
Spor av grevling

Paring finn stad når som helst på året, men ikkje om vinteren i kalde strok. Hoa kan lagra sæd i fleire månadar, og ber fram dei 1-5 ungane først når tilhøva ligg til rette for det. Ho går drektig i 7-8 veker, før ho føder i hiet.

Grevlingen kan leva i opp til 15 år, men dei færraste vert stort eldre enn 3. I fangenskap har einskilde eksemplar vorte heile 19 år gamle. Etter det første året er den vanlegaste dødsårsaka til grevlingen å bli drepen i trafikken.

[endre] Litteratur og kjelder:

Litteratur om grevling Svintoks