Ferskvatn
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ferskvatn er vatn som inneheld ein svært liten del oppløyste salt, særleg natriumklorid, til forskjell frå saltvatn og brakkvatn. Alt ferskvatn har opphavleg vore nedbør av vassdamp i atmosfæren. Vatnet når innsjøar, elvar og grunnvassmagasin direkte eller etter smelting av snø og is (sjå vasskrinslaupet). Tilgang på ferskvatn er livsviktig for dei fleste artar, særleg i ørkenområde.
For vasslevande dyr som fisk har det mye å sei kor mye oppløyst natriumklorid det er i vatnet dei lever i. Dei fleste dyr kan ikkje leva i både fersk- og saltvann, men nokre artar vekslar mellom dei to. Saltvassfisk har tilgang på ei overflod av salt, og prøver å få så mye salt ut av kroppen som mogleg, samtidig som dei må halda på vatnet. Ferskvassfisk gjer det motsette, for dei har for mye vatn i høve til salt i kroppen.
[endre] Sjå òg
Kategoriar: Vatn | Drikke