E-post

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kjært barn har mange namn
  • E-post/Epost
  • Straumpost/Straumbrev
  • Skjermbrev
  • E-mail/Email
  • Mail
  • E-brev
  • Snøggpost
Ein e-post laga i ein e-postlesar.
Ein e-post laga i ein e-postlesar.

E-post (forkorting for elektronisk post) er ei teneste som gjer det mogleg å sende elektroniske tekstdokument (post) frå éi datamaskin til ei anna. E-post er ei av dei mest brukte tenestene på Internett.

Systemet vart først utvikla av Ray Tomlinson i juli 1970, som òg sendte den første e-posten i historia; «qwertyuiop» (den øvste bokstavrekka på eit amerikansk tastatur).

Tomlinson har naturleg nok òg æra for å ha funne på å plassere teiknet krøllalfa («@») mellom «brukarnamnet» og «domenet» i e-postadresser, sånn som vi kjenner dei i dag. Tanken var den gongen altso at adressa skulle seie noko nyttig om brukaren; «den e-posten her kjem frå Jan Johansen døme-domenet.com». Då skulle mottakaren av e-posten vete at «Jan Johansen» truleg arbeidde på «døme-domenet.com».

I seinare tid har e-posttenesta utvikla seg langt utover det som var mogleg å sjå føre seg i 1970. No fins det ei rekkje store e-post-leverandørar, selskap som tilbyr kundane sine å halde adresse og lagringsplass til personleg korrespondanse. Difor er det ofte ikkje anna enn brukarnamnet i e-postadressa som seier noko om sendaren i dag. Døme på store e-postleverandørar er Yahoo, Gmail og det Microsoft-eigde MSN Hotmail.

Den første e-posttenesta kunne berre sende og ta imot tekst, men i dag er det mogleg å sende og ta i mot alle typar filer; e-posten kan signerast og krypterast, teksten i brevet kan formaterast med til dømes halvfeit og kursiv skrift, osb.

Innhaldsliste

[endre] To måtar å lese e-post

[endre] E-post-program

I byrjinga kunne e-post berre lesast i eit dataprogram som lasta e-posten ned til datamaskina frå ein e-posttenar.

Døme på mykje brukte e-postprogram er den frie programvara Thunderbird, det norskutvikla e-post- og nettlesarprogrammet Opera og det Microsoft-eigde e-post- og planleggingsprogrammet Outlook Express. Alle desse tre programma lastar e-posten ned frå anten ein sokalla POP3-tenar eller ein IMAP-tenar.

Mange reknar fordelen med eit eige e-postprogram å vere at ein kan lagre e-posten på si eiga datamaskin, men det er ikkje alle e-postleverandørar som tilbyr slike tenester.

[endre] E-post på verdsveven

Ganske snart vart det utvikla måtar å lese e-post rett frå nettstader på Verdsveven, og det var her dei store e-postleverandørane kom på bana. Hotmail (den gongen ikkje ein del av MSN-nettverket) var ein av dei første store leverandørane og er framleis den klart største leverandøren av gratis e-postlagring.

[endre] Spam og kjedebrev

I nyare tid har sokalla spam (masseutsendt e-post), eller useriøs e-post, vorte eit stort problem. Spam-fenomenet inneber oftast at enkeltpersonar og/eller verksemder prøver å tene store pengar på å sende ut reklame til privatpersonar si e-postadresse.

Spam-fenomenet inneber òg sokalla kjedebrev, standardiserte e-postmeldingar som einskildpersonar massesender til alle i adresselistene sine for å vise nært og laust tilknytte kontaktar merksemd.

[endre] Svindlepost og «phisking»

Eit anna fenomen, som òg ofte vert plassert i spam-kategorien, er sokalla svindlepost, der sendaren prøver å lure til dømes pengar eller personleg informasjon ut av den ho/han sender til. (Sjå òg phisking.) Årsaka til at dette kan kategoriserast som «spam», er at sendarane av svindlepost ofte driv masseutsending av svindelposten sin for å oppnå kontakt med eventuelle offer.

Eit av dei mest kjende døma på svindlepost-fenomenet er dei sokalle Nigeria-svindlane.