Henrik IV av Frankrike
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Henrik IV av Frankrike (fransk: Henri IV, Henri de Bourbon) fødd 13. desember 1553 i Pau, død 14. mai 1610 i Paris, var konge av Frankrike frå 1589 til 1610 og konge av Navarra (Henrik III av Navarra) frå 1572 til 1610. Han var den første franske kongen frå fyrstehuset Bourbon.
[endre] Paris er vel ei messe verd
Trass i at han var protestant og leiar for hugenottane, gifta han seg i 1572 med Margareta av Valois, prinsesse Margarete av Frankrike, dotter av Henrik II av Frankrike og Katarina av Medici. I løpet av bryllupsfesten tok katolikkane livet av mange hugenottar, den såkalla Bartolomeusnatta. Henrik redda sitt eige liv gjennom å gå over til katolisismen.
I 1576 stilde han seg på nytt i spissen for hugenottane sin kamp. Han vart utpeika til tronfylgjar av svogeren, Henrik III av Frankrike, medan han låg og skulle døy. Katolikkane ynskte ikkje å ha "ein kjettarkonge". Etter nokre år med strid, gjekk Henrik i 1593 over til katolisismen igjen, og vart i 1594 krona til konge. Ved overgangen til katolisismen, skal Henrik ha sagt "Paris vaut bien une messe"; 'Paris er vel ei messe verd.
Borgarkrigen tok slutt året i 1594, og Henrik kunne gjera inntog i Paris. Katolisismen hadde sigra, men gjennom ediktet i Nantes av 1598 vart hugenottane sikra ei høvesvis trygg stilling i landet.
Føregjengar: Henrik III |
Konge av Frankrike |
Etterfylgjar: Ludvig XIII |
![]() |
Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over historiespirer. |