Tamrein
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tamreindrift er starta opp ved at rein er gjeta og etterkvart merka og til ein viss grad avla på. Det er ingen genetisk skilnad mellom villrein og tamrein. I Noreg er det samisk reindrift frå Hedmark og nordover. Også i dei norske villreinområda har det tidlegare vore drive reindrift, enno er det fire tamreinlag i Sør-Noreg. Villrein og rein som har vore tamrein kan difor ha blanda seg i mange område, slik dei har gjort det på Hardangervidda.
Rundt år 1900 var det om lag 100 000 tamrein i Noreg. I 2003 ble talet estimert til vel omkring 200 000 dyr. 70 % av tamreinen er i Finnmark. Mangel på vinterbeite, uro på kalvingsplassane og tap til rovdyr, spesielt jerv, er dei største problema for reindriftsnæringa.
Innhaldsliste |
[endre] Tamrein på verdsbasis
Nordisk råd[1] anslo i 2004 at den totale tamreinbestanden i verda var på ca. 1,8 millioner dyr, ca. 1,2 millioner (2/3) av desse lever i Russland. I Russland er det spesielt nenetserne som driv reindrift, men også russiske samar og vepsere bidreg til det store tamreinhaldet.
I Sverige var tamreinstammen[2] på ca. 220 000 dyr i år 2000, fordelt på ca. 4 700 reineigarar. Ca. 3 700 av disse var samar. Talet på tamrein varierte mellom 160 000 og 300 000 dyr på 1990-talet.
[endre] Reindrift som livsgrunnlag
Reinen har alltid vore viktig for samane, først som jaktbytte, sidan ved moderne, men narurnær reindrift. Samane har brukt køyrerein, og dei har fått mat, mjølk og klede frå reinen. Pelshåra til reinsdyra er hòle, slik t dei isolerer godt mot ver og vind. Klede og sko vart før gjerne sydd med sener fra dyret. Av geviret har samane tradisjonelt laga både reiskap og pyntegjenstandar.
Samar og andre urfolk har rike tradisjonar med reinkjøtt som matkilde. Mange har enno reinkjøtt som den viktigste proteinkilden. For at kjøttet skulle kunne brukast utover heile året, vert det ofte salta, tørka eller røykt. Tradisjonelt har hele dyret vorte utnytta. Innmat, margebein og såkalt gumppus (blodkaker og blodpølsar) reknast som delikatesser i det samiske kjøkkenet. Ein av dei mest kjende samiske matrettane er bidos, ein kjøttsuppe kokt på mykje reinkjøtt og lite vatn. Også finnbiff/reinskav er ein populær kjøttrett lagd av strimla reinkjøtt.
Reinsdyrkjøtt er svært magert samanlikna med anna mørkt kjøtt. Det inneheld omkring 4 % feitt.
[endre] Referansar
- ↑ Samarbeid med urfolkene i Barentsregionen (Nordisk råd, 2004) PDF-format
- ↑ Vem är Same?, side 7/21, Svenska Samernas Riksförbund/SSR (PDF-dokument)
[endre] På verdsveven