Linnea
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Linnea |
||
Systematikk | ||
Rike: | Plantae | |
Rekke: | Magnoliophyta | |
Familie: | Caprifoliáceae (Kaprifolfamilien) | |
Slekt: | Linnaea G. | |
Art: | L. borealis | |
Vitskapleg namn | ||
Linnaéa boreális
(L. (Carl von Linné) (1737))
|
Linnea (Linnaéa boreális) er ein krypande halvbusk med meterlange, knapt 1 mm tjukke, skot. Blada er rundaktige, bukttagga og står grøne om vinteren. Blomstrane står oftast parvis med traktforma, gulraud eller kvit krone, dei utskil rikeleg med honning og har ein karakteristisk, behagelig duft. Etter bestøving og utviklar dei ein nøttefrukt.
Innhaldsliste |
[endre] Livsform

Linnea veks på lyngmark i skogen. Stenglane kryp i mosedekket i skogbotnen, oftast i barskog. Stenglane er forveda, delar seg og skyt nye korte og lange skot. Blomstrane sit på korte skot med nokre få bladpar, andre kortskot er sterile men har fleire blad, til beste for assimilasjonen. Langskota gjer at planten spreier seg ut over skogbotnen. Elles formeirar Linnea seg med frø. Frøet sit i ein nøttefrukt, som sit i eit håret, klebrig beger, som festar seg til dyrepels eller fuglefjør og slik kan verte spreidd over store avstandar.
[endre] Utbreiing
Linnea har ein sirkumboreal utbreiing i Europa sør til Alpane, i Asia sør til nordlege delen av Japan, og i Nord-Amerika sør til Nord-California og Arizona i vest, og Tennessee i Appalachane i aust.
Linnea er delt inn i tre underartar:
- Linnaéa boreális subsp. boreális - Europa
- Linnaéa boreális subsp. americana - Nord-Amerika
- Linnaéa boreális subsp. longiflora - Asia
[endre] Folkeleg bruk
Folkelege namn på Linnea er nåreldgras, voneldgras, frismegras og turrverksgras. Mange av namna sikter til medisinsk bruk av planten. Linnea er bruka som te og omslag mot gikt (tørrverk), og som te, omslag eller røyking mot helveteseld. Ved røyking må ein hakke opp linnea, og dampe han i ein tørr kaffekjele. Damprøyken vert leia mot dei partia av som er plaga med helveteseld ved hjelp av ein gummislange.
[endre] Namnet

Linnea skal ha vore yndlingsblomsteren til Carl von Linné, og er derfor oppkalla etter han. Han hadde blomsteren i signetseglet og våpenskjoldet sitt. Han skal ha kalla planten «Linnæa» i eit ungdomsskrift, men i manuskriptet til Systema Naturae brukte han namnet «Rudbeckia». Den nederlandske botanikaren Gronovius gav i 1737 namnet «Linnæa» åt slekta, og Linné sjølv la til artsnamnet «borealis», (den nordlige).
Namnet er særmerkt ved at det er ein av få villplantar som er alminneleg kjend med eit namn som er avleia direkte frå det latinske namnet.
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelder
- Johannes Lid (1974): Norsk og svensk flora.
- Knut Fægri 1969: Norges planter