Karelsk språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Karelsk
(karjala)
Klassifisering: uralske språk
austersjøfinske språk
Bruk
Tala i: Russland, Finland
Område: Den karelske republikken i Russland
Karelsktalande i alt: ca. 53 000 (2002)
Rangering: ikkje blant dei 100 største
Skriftsystem: (Kyrillisk), Latinsk
Offisiell status
Offisielt språk i: Den karelske republikken
Språkkodar
ISO 639-2: fiu (Andre finskugriske språk)
SIL KRL

Karelsk er eit språk som høyrer til den austersjøfinske språkgreina av den uralske språkfamilien. Karelsk blir snakka av ca. 53 000 av dei ca. 93 000 karelarane i Russland framforalt i den karelske republikken. Dessutan er det ei diaspora-gruppe i Tver sørvest for Moskva, dei er etterkommarar av karelarar som flykta frå dei svenske okkupantane på 1600-talet. Karelsk språk er ikkje det same som karelske dialektar av finsk.

Innhaldsliste

[endre] Dialektar

Karelsk består av mange ulike dialektar, som seg i mellom er ulike nok til at det vanskeleg å skape eit felles skriftspråk for alle karelarar.


  • karelsk språk i trong meining
    • kvitsjøkarelsk (nordkarelsk)
    • sørkarelsk
    • øykarelsk (vart snakka i Käxholms län (Käkisalmen lääni) fram til 1600-talet)
      • tverkarelsk
        • dorža
        • maksuatiha
        • ruameška
        • tolmatšu
        • vessi (vesjegonsk)
      • tihvinäkarelsk (s. 2000 talarar)
      • valdakarelsk (utdøydd)
  • onegakarelsk (aunus, livvi – blir også betrakta som eit eige språk)
  • lydisk (blir også betrakta som eit eige språk eller som ein dialekt av vepsisk)

[endre] Skriftspråk

Etter Oktoberrevolusjonen fekk karelsk eit skriftspråk basert på det latinske alfabetet. Dette vart skifta ut med eit kyrillisk alfabet på midten av 1930-talet. Etter krigen vart karelsk brukt i svært liten grad, i staden var det finsk som vart vald som offisielt språk (attmed russisk) i den karelske republikken. Etter Sovjettida har fleire karelarar tatt i bruk det latinske alfabetet att, me.a. inspirert frå finsk.

[endre] Dagens skriftspråk

Det karelske skriftsystemet er basert på finsk ortografi, slik at finnar kan lese karelsk utan store problem. Karelsk skil seg likevel frå finsk, både pga. rissisk påverknad, og på grunn avinterne språklege skilnader.

  • Det er fleire frikativar og afrikatar i karelsk enn i finsk, og karelsk står nærare urfinsk enn det finsk gjer på dette punktet. I finsk er det berre 's' og ordinternt 'ts' som står att.
  • Ustemte afrikatar blir merka med ein bokstav, eller bokstaven 'c' blir uttalt [ts] og 'č' [tš], men stemt affrikat blir skrive 'dž' (som i finsk). I og med at dei ustemte frikativane kan vera fonetisk lange, blir dei markert med dobbeltskriving, t.d. seiččemän, finsk seitsemän, "sju".
  • Dei stemte lydane (b, d, g, z, ž) er separate fonem; dette er ikkje berre påverknad frå russisk, men fonem som har utvikla seg frå urfinsk. Finsk ordintern 'v' svarar td. ofte til karelsk 'b'.
  • Palatalisering blir markert med apostrof, t.d. d'uuri', fi. "juuri", " nett, nettopp".
  • Lyden /y/ (som finsk <y> og tysk <ü> blir ofte skrive <ü>, som i tysk og estisk.
Frikativar og affrikatar
kirjain korvaava fonetisk karelsk finsk
c c [ʦ] kucu kutsu
č ch [ʧ] šoma, seiččemän soma, seitsemän
s s [s] se se
š sh [ʃ] niškoi niskoihin
z z [z] tazavalda tasavalta
ž zh [ʒ] kiža, liedžu kisa, lietsu

Bokstavane skrive med caron (hajek) kan bli skrive med <h> i staden. Dette er komplisert når det blir to affrikatar etter kvarandre, som i ruochchi "Sverige".

[endre] Karelske tekstdøme

[endre] Sjå også

  • Santtu Karhu & Talvisovat - karelskspråkleg rockeband

[endre] Eksterne lenkjer og litteratur


Austersjøfinske språk
estisk | finsk | ingrisk | karelsk | kvensk | livisk |
livvisk | meänkieli | vepsisk | votisk | sørestisk