La Rochelle
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gamlebyen og hamna i La Rochelle | |||
|
|||
Plassering | |||
---|---|---|---|
Styresmakter | |||
Land Region Departement |
Frankrike Poitou-Charentes Charente-Maritime |
||
Grunnlagd | 900-talet | ||
Geografi | |||
Flatevidd - By |
28,43 km² |
||
Innbyggjarar - By (2004) - folketettleik |
78 000 2 744/km² |
||
Koordinatar | Koordinatar: | ||
Høgd over havet | 4 m | ||
Tidssone | CET (UTC+1) | ||
Diverse annan informasjon | |||
Heimeside: www.ville-larochelle.fr |
La Rochelle er ein by og kommune vest i Frankrike og ein hamneby ved kysten av Atlanterhavet. Byen har nesten 80 000 innbyggjarar, og er préfecture (hovudstad) i departementet Charente-Maritime. Byen er forbunde med øya Île de Ré via ei 2,9 km lang bru, som opna i 1988. Hamna til La Rochelle ligg ved eit verna sund kalla Pertuis d'Antioche.
Av hovudnæringane til byen i dag finn ein verftsindustri, fiskeindustri og kjemisk industri.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
[endre] Antikken
Området rundt La Rochelle var i antikken busett av ei gallisk stamme kalla Santones, som har gjeve namn til det nærliggande området Saintonge og byen Saintes. Romarane okkuperte så området, der dei vann ut salt langs kysten, i tillegg til vinproduksjon, som så vart transport rundt om i riket.
[endre] Grunnlegginga
La Rochelle vart grunnlagd på 900-talet, og vart ei viktig hamn frå 1100-talet. I 1137 gjorde Wilhelm X av Aquitaine i praksis La Rochelle til ei fri hamn, og gav ho rettane til å opprette seg sjølv som ein kommune. Femti år seinare oppretthaldt Eleonora av Aquitaine dei kommunale privilegiane far hennar hadde sett fram, og for første gong i Frankrike vart det utnemnt ein borgarmeister, Guillaume de Montmirail. Guillaume fekk hjelp av 24 kommunale personar, og 75 notables hadde domsmakt over innbyggjarane. Med dei kommunale privilegiane fekk byen mellom anna rett til å prege sine eigne myntar og drive enkelte foretningar utan å betale skatt til kongen, noko som var gunstig for entrepenørmiddelklassen (bourgeoisie).
Hovudnæringane i byen haldt seg innafor maritim handel, særleg med England, Nederland og Spania. I 1196 sende ein rik bourgeois kalla Alexandre Auffredi ein flåte på sju skip til Afrika for å tappe rikdom frå kontinentet. Han gjekk konkurs og inn i fattigdom medan han venta på at skipa skulle kome tilbake, men dei kom til slutt sju år seinare fylt med rikdom.
Fram til 1400-talet var La Rochelle den største franske hamna på Atlanterhavskysten, og handla hovudsakleg med vin og salt.
[endre] Hundreårskrigen
Sjøslaget ved La Rochelle fann stad 22. juni 1372 under Hundreårskrigen mellom ein kastiljansk-fransk og ein engelsk flåte. Spanjolane hadde 60 skip og engelskmenna 40. Dei hadde òg fleire riddarar og menn enn engelskmenna. Franskmenna og kastiljanarane vann ein avgjerane kamp mot engelskmenna og sikra fransk kontroll over Den engelske kanalen for første gong sidan slaget ved Sluys i 1340.
[endre] Omleiringar av La Rochelle
Under renessansen vart La Rochelle protestantisk, og frå 1568 vart byen eit senter for hugenottar. Byen vart omleira under Hugenottkrigen. Under Henrik IV hadde byen ein viss fridom og framgong fram til 1620-åra, men byen gjekk inn ein konflikt med dei sentrale styresmaktene til Kong Louis XIII då kanonskot vart avfyrt mot kongelege troppar 10. september 1627. Dette førte til omleiringa av La Rochelle der Kardinal Richelieu blokkerte byen i 14 månadar før byen overga seg og mista borgarmeisteren og privilegiane sine. Den aukande forfølgjinga av hugenottar kuliminerte med opphevinga av ediktet i Nantes av Louis XIV. Mange hugenottar emigrerte, og grunnla byar som New Rochelle i nærleiken av dagens New York i 1689.
[endre] La Rochelle og den nye verda
Den følgjande perioden var framgongsrik for byen, og innebar mykje handel med Den nye verda (Nouvelle France i Canada og Antillane). La Rochelle vart svært aktiv i trekanthandel med Den nye verda, som omhanlda slavehandel med Afrika, sukkerhandel med plantasjane på Antillane, og pelshandel med Canada. Dette var ein periode med store kunstneriske, kulturelle og arkitekturmessige prestasjonar for byen.
Byen mista til slutt handelen sin og vart mindre viktig under tiåra med Sjuårskrigen, Den franske revolusjonen og Napoleonskrigane. Under denne perioden mista Frankrike mange av territoria sine i Den nye verda, og vart ei svakare sjømakt med stadige konfliktar med britane.
[endre] 1800-talet

I 1864 var hamna i La Rochelle åstad for dei første dykkeeksperimenta med dei første mekanisk drivne ubåtane i verda. Ubåten Plongeur var kommandert av Marie-Joseph-Camille Doré frå La Rochelle.
[endre] Den andre verdskrigen
Under den andre verdskrigen oppretta Tyskland ein ubåtbase ved La Pallice (den største hamna i La Rochelle), som seinare vart brukt i filmen Das Boot. Ubåtscenane frå Indiana Jones-filmen Jakten på den forsvunne skatten (Raiders of the Lost Ark) vart òg filma i La Rochelle.
Som ein tysk skanse var La Rochelle den siste franske byen som vart frigjort mot slutten av krigen. Ei omleiring fann stad mellom 12. september 1944 og 7. mai 1945, der skansen, inkludert øyane Ré og Île d'Oléron, vart halde av 20 000 tyske soldatar under ein tysk viseadmiral. Etter forhandlingar av kaptein Meyer i den franske marinen kapitulerte den tyske generalen 7. mai, og franske troppar gjekk inn i La Rochelle den 8. mai.