Olav Tjønnstaul

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Olav Tjønnstaul eller Tjørnstaul var ein vidgjeten sogeseiar og spelemann frå Seljord i Telemark. Han vart fødd i 1846 på Øvsttveiten i Seljord, og døydde på Kviteseid gamleheim den 19. januar 1910. Han var dotterson av Anne Godlid.

Olav var son av Ingebjørg Synsttveiten og Sundre Skogen. Han kom til medan Ingebjørg tente på garden Øvsttveiten, utan at foreldra var gifte. Sundre fråskreiv seg farskapen, og Ingebjørg vart gift med Halt-Ånund Berge, og fekk fleire born med denne. Olav lærte mykje av bestemora Anne Godlid

Olav vart fostra på Øvsttveiten, og budde der i om lag 30 år. Då gifte han seg og flytte til Skote. Derifrå kom han til plassen Tjønnstaul under Kolltveit i Brunkeberg. Her vart han verande livet ut. Av dei som skreiv opp soger etter han, er det først og fremst Knut Loupedalen og sidan Rikard Berge.

Rikard Berge fortel om Olav: ...Augo feste seg snart ved ein mann som sat til skrævs yvi ei tunne i kroi lengst ifraa meg. Han hadde feleskrin; han var spelemann tydeleg. Eg sat og lura paa dette urolege handelaget i denne vake, veiklege kroppen, dei mjuke spelemannsfingane. Men der glor han paa meg og sovorne augo skulde du ikkje tidom sjaa i folkehaus. Dei talar om glodrleg; men var ikkje han glodrleg, so visste ikkje eg. Men snart gløymde eg glordlage og kom berre i hug koss livande augo var. Eg skulde nok mangein gong hava dei augo for meg. Det vart elles sagt av Olav Tjønnstaul var synsk, og folk leita han opp når dei skulle finne ting dei hadde mist.

Rikard Berge leita opp Olav på Tjønnstaul, og Olav fortalde. Aldri hev eg sétt nokon saa tekin av si forteljing, skreiv han seinare. Rikard skreiv så fingrane verka, og greidde tolv soger om dagen i denne tida.

Då han låg på det siste, bad Olav at Rikard skulle koma til han att, for å skrive ned det som var att av soger og eventyr før han døydde.Rikard Berge undra seg: Kor mange sogusegjarar i den vide verdi hev elska si kunst til ho vart tru? Og kven i den vide verdi sender bod til samlaren at han vil segja eventyr med han ligg for døden?

Rikard Berge kom, og sette seg attmed senga hans og skreiv ned alt Olav makta å få sagt:

Og der sat eg daa dag etter dag ved sjukesengi av den døyande, med den stramaste karbolstank ikring meg og forteljaren so haas at heile framføringi var ein kvæsande kviskring. Mannen hadde strupetæring. Fyrste dagane orka han segja tvo eventyr til dagen; men de minka av til eitt dagleg på slutten. "Ja, dæ va` godt du kaam, Rikar! Naa hev du dæ meste ette best`mor, dæ hev du!"

Eg maatte turke taarine fyrr dei draup aat boki.

"No hev du aa Knut yvi hondrae, Rikar. Dæ bli bra bok, dæ! Dæ skaa kje vera mange du raakar som kann dæ eg kann, Rikar!" Eg berre heldt honom i hondi. "Du hev vori ein snill gut, far, aa naa maa du helse`n Knut, dæ maa du. D`æ kvitt mæ meg, ser du, dæ æ nok endestavnen, dæ!"

Olav Tjønnstaul døydde på Kviteseid aldersheim 19. januar 1910. Mange av sogene hans, og huglyndet, vart førd vidare av sonen, spelemannen Jørgen Tjønnstaul.

Kjelde: Rikard Berge: Norsk Sogukunst 1924.