Kohtla-Järve
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
Plassering | |||||
---|---|---|---|---|---|
Styresmakter | |||||
Land Fylke |
Estland Ida-Viru fylke |
||||
Første gong nemnd i Grunnlagd Bystatus |
1241 1924 1946 |
||||
Geografi | |||||
Flatevidd - By |
41,77 km² |
||||
Innbyggjarar - By (2006) - folketettleik |
45 740 1 095/km² |
||||
Koordinatar | Koordinatar: | ||||
Diverse annan informasjon | |||||
Heimeside: www.kjlv.ee |
Kohtla-Järve er ein by og kommune nordaust i Estland. Busetnaden vart grunnlagd i 1924, og fekk bystastus i 1946. Byen er særs industrialisert, og produserar forskjellige petroleumsprodukt og handsamar oljeskifer. Byen har eit etnisk mangfald, og inneheld folk frå nesten 40 forskjellige etniske grupper, og berre 21 % er estlendarar. Mange av dei etniske estlendarane i byen har russisk som morsmål, men frå seint på 1990-talet har stort sett estisk vore det mest brukte språket i kvardagen. Kohtla-Järve er den fjerde største byen i Estland.
[endre] Historie
Historia til Kohtla-Järve er tett knytta til historia om utvinninga av oljeskifer, det viktigaste mineralet i Estland.
Ein har funne spor etter busetnadar i området sidan mellomalderen, og i ei dansk landbok vart Järve og Kukruse nemd i 1241 med namna Jeruius og Kukarus, og landsbyen Sompa i 1420 med namnet Soenpe.
Lokale innbyggjarar var klar over oljskiferen sine gode fyringseigenskapane i mange hundreår, men den industrielle utvinninga i Estland byrja først på 1900-talet. I 1916 viste forskarar at oljeskifer kan brukast til både drivstoff og som råmateriale for kjemisk industri, og gruvedrifta starta nær landsbyen Järve. I 1919 vart det danna eit statleg industriselskap for å vinne ut oljeskiferen, og ein byrja omfattande utvinning med både gruvedrift og dagbrot. Busetnadar for gruvearbeidarane vart oppretta i nærleiken av gruvene. I 1924 vart det bygd ein fabrikk for å handsame oljeskiferen nær Kohtla jarnbanestasjon, og den nærliggande busetnaden Kohtla-Järve byrja å vekse.
Under den andre verdskrigen vaks deiestiske førekomstane av oljeskifer. Tyskarane, som okkuperte Estland, såg på det som ei viktig drivstoffkjelde. Dei kom derimot aldri i gong med stortstilt utvinning.
Etter krigen krevde industriar nordvest i Sovjetunionen oljeskifer i stadig større mengder, og utvinninga auka stort. Kohtla-Järve fekk bystatus 15. juni 1946. I løpet av dei neste 20 åra vart Kohtla-Järve det administrative senteret for fleire landsbyar i området, og etter kvart som Kohtla-Järve vart utvida, vart han ein by med unik planløysing, der delar av byen var spreidd i skogen, med jordbruksområde og oljeskifergruver innimellom. Det totale folketalet auka stort fordi arbeidarar vart sende hit frå forskjellige stader i Sovjetunionen, og i 1980 budde det 90 000 innbyggjarar i byen.
I 1991 minka talet på bydistrikta, og Jõhvi, Kiviõli og Püssi vart eigne landsbyar. Utvinninga og handsaminga av oljeskifer minka dramatisk i 1990-åra, og mange av innbyggjarane i Kohtla-Järve flytta til Tallinn eller Russland på grunn av høg arbeidsløyse i Ida-Viru fylke.
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Kohtla-Järve frå Engelsk Wikipedia .