Hera

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Hera
Hera

Hêra (gresk Ἧρη (jonisk) eller Ἧρα (attisk)) var hustru og søster til Zevs i gresk mytologi og dronning i Olympen. Ho var dotter av Kronos og Rhea. Med Zevs hadde ho borna Ares, Eileithyia, Hefaistos og Hebe. I følge ein annan versjon var Hefaistos hennar son utan far, født som eit svar på at Zevs «fødte» Athene. Ho var vernar av ekteskapet og barnefødslenes, og var mest tilbeden av kvinner.

Ho var sett på som ei hevnlysten og straffande gudinne mot dei som terga henne. Ho forfulgte stadig elskerinnene til sin utro make og barna han fekk med dei. Dette motivet var spesielt framtredande i mytene om Herakles som ho forfulgte fra før han vart født og heile hans jordiske liv. Myten om opphavet til Melkeveien seier at Zevs plasserte spedbarnet Herakles ved Heras bryst utan hennar vitande, då ho oppdaga det reiv ho vekk ungen, og hennar brystmelk spruta ut over himmelen.

Etter at Herakles var opptatt til himmelen, forsona Hera seg med han og ga hnm si datter Hebe til ekte.

Heras heilage fugl var gjøken, seinere var også påfuglen forbunde med henne. Granateplet var hennar spesielle symbol.

Romarane identifiserte henne med si gudinne Juno.

Mal:Olympiske guder