Åtsel
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Åtsel eller kadaver er daude dyr som ligg ute i naturen. Dei kan vera rester av måltid jaktande predatorar har nedlagt, eller det kan vera snakk om sjølvdaude dyr eller ofre for ulukker. Dei er viktige næringskjelder for kjøtetarar og altetarar i mange økosystem; dyr som et dei vert gjerne omtala som åtseletarar.
Åtslar tek til å råtna frå augeblikket dyret døyr, med alt det inneber av bakterievekst. Ikkje lenge etter at dyret har døydd, vil dette gje kadaveret ei ubehageleg lukt som tiltrekk åtseletande insekt. Mange åtsel kan bera smitte for farlege sjukdommar, sjølv om dyret kanskje var friskt då det levde. Ein bør ikkje handtera dei utan gode hanskar, og når ein er ferdig bør ein gjera seg flid med å vaska hendene.
Somme plantar og sopp etterliknar lukta av åtsel for å trekka til seg insekt som kan hjelpa dei å formeira seg. Døme på dette inkluderar m.a. Rafflesia, verdas største blome.
[endre] Ordsoge
Ordet åtsel eller etsel er avleidt frå rota åt (jf. gno. æzli «føde, mat») og heng saman med ord som ete og åte [1]. Ordet kadaver kjem frå latin cadaver som er avleidt frå cadere - «falle» [2]. Slik vil mange bruke ordet kadaver om eit daudt dyr i seg sjølv, medan dei bruker ordet åtsel det daude dyret som mat for åtseletarar.