Isar
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Isar | ||
|
||
Utspring | Eiskarlspitze i Alpane i Austerrike | |
Munning | Donau | |
Tilknytta land | Tyskland, Austerrike | |
Lengd | 295 km | |
Høgd over havet ved utspring | 1 160 m | |
Høgd over havet ved munning | 312 m | |
Middelvassføring | 175 m³/s | |
Nedslagsfelt | ±9 000 km² |
Isar er ei av sideelvene til Donau og den femte lengste elva i Bayern i Tyskland. Etter Inn og Lech er dette den tredje viktigaste sideelva til Donau i Tyskland og er 295 km lang. Namnet Isar kjem frå det keltiske ordet Isaria, som tyder 'fossande'.
Innhaldsliste |
[endre] Etymologi
Dei mest vanleg tolkingane av namnet Isar er ein konstruksjon av dei keltiske orda ys ('rask, fossande') og ura ('vatn, elv'). I følgje ei anna tolking kan ys tyde både 'høg' og 'låg', meiningar som viser til dei store endringane i vassnivået i elva. I antikke busetjingsområde for keltarane kan ein finne fleire andre elvar med liknande namn:
Det er òg mogeleg at det antikke namnet på den lågare delen av elva Donau, Ister, har same kjelde.
[endre] Geografi
Isar tar i mot ein god del av vatnet frå Alpane, og delar av Karwendelfjella nordaustover mot Donau og renn til slutt ut i Svartehavet via Donau. Nedslagsfeltet er om lag 9 000 kvadratkilometer. Om vinteren fell det meste av nedbøren i Alpane som snø. Dette fører til auka vassmengd i elva under smeltinga om våren. Ho har ei middelvassføring på 175 kubikkmeter per sekund. Dette er om lag på same nivå som andre forholdsvis store elvar i Tyskland, som Mosel, Lech eller Main.
Bortsett frå dei større sideelvene Amper og Loisach, renn mange mindre elvar ut i Isar, som Leutasch, Jachen, Dürrach, Dorfen, Sempt og Pfettach.
Det offisielle utspringet til Isar ligg i Hinteraudalen aust for landsbyen Scharnitz i Karwendelfjella i Tyrol i Austerrike, i ei høgd på 1 160 m. Isar startar frå elva Lavatsch, som har kjelde lenger søraustover, og ho vert stundom kalla «toppen av Isar». Vidare får Isar vatn frå Brikkarbach, som har kjelde ved foten av det høgaste fjellet i Karwendel, Birkkarspitze og Moserkarbach. Mellom Mittenwald og Krün ligg det ein demning på Isar. Vatnet frå her går inn i innsjøen Walchensee, der ein produserar straum. For å lage meir straum, og hindre flaum, vart det bygd eit større reservoar kalla Sylvensteinsee mellom 1954 og 1959. Denne ligg 12 km sør for Lenggries, og har hindra alvorlege flaumar i München, mellom anna i 1979, 1999 og 2005. 2005 var første året ein måtte sleppe ut vatn frå innsjøen fordi toppkapasiteten var nådd, men ein klarte akkurat å unngå flaum i München. Etter at elva forlet Dei bayerske Alpane ved Bad Tölz renn Isar gjennom glasialt morenelandskap og så gjennom München-sletta. Ho held så fram frå Freising mot Donaudalen. Ved munningen ved Donau er ho 312 m over havet, og har rend ned 848 høgdemeter frå utspringet til munningen.
[endre] Byar
Isar renn gjennom følgjande byar:
[endre] Soge
Isar var sannsynlegvis ei transportåre sjølv i førhistorisk tid for frakt av varer frå Alpane, eller til og med Italia, mot Donau på flåtar. Romarane bygde ein handelsveg kalla Via Raetia frå Inndalen over Seefelderpasset og til den nordlege foten av Alpane. Byen Mittenwald vart dermed ein viktig handelsby i Werdenfelser Land.
Enkelte stader bygde romarane trebruer over Isar, slik at dei enklare kunne kome seg over dei stride straumane. Ei av desse vart bygd på den romerske vegen mellom Salzburg og Augsburg sør for dagens München. Dermed kunne ein lett kontrollere trafikken langs vegen og kreve avgifter. Byane München og Landshut, som oppstod i mellomalderen, er direkte knytta til brubygginga og maktkampane og påverknaden desse hadde på økonomien. Sidan byane var i stadig vekst krevde ein stadig meir tømmer og kalk, og dette førte til auka kommersiell flåtedrift. På byrjinga av 1600-talet vart varer som middelhavsfrukt, krydder, bomull og silke frå Den venetianske marknaden i Mittenwald transportert ned Isar og Donau heilt til Wien og Budapest. På 1800-talet var den kommersielle flåtedrifta på topp og om lag 8 000 flåtar kom til München kvart år.
Sidan mellomalderen har vasskverner vore i drift på breidda av Isar. For å oppretthalde ein meir jamn straum til vasskvernene, vart det bygd små kanalar i München. Desse kanalane førte òg med seg ferskvatn til innbyggjarane og til fleire garveri. I tillegg fylde dei vollgravene rundt bymurane med vatn. Kvart år skapte Isar flaum i byane langs elva, og gjorde store øydeleggingar og tok livet av mange menneske. I 1813 kollapsa ei bru i München under ein flaum, og tok livet av meir enn 100 menneske som stod på brua og såg på flaumen. Frå 1806 vart det bygd murar langs breidda av elva. Dette førte til at elva gjekk raskare og grov seg djupar ned i elveleiet. På 1920-talet byrja ein å byggje vasskraftverk, og frå 1954 til 1959 bygde ein Sylvensteinspeicher for å produsere straum og for å verne mot flaumar. Dette førte mellom anna til at landsbyen Fall var lagd under vatn. Når vassnivået i reservoaret er svært lågt, kan ein framleis sjå kyrkjetårnet stikke ut av vatnet. Berre dei siste få åra har Isar delvis gått tilbake frå å vere ein kanal til ei meir naturleg elv.
I dei lågare delane av Isar, mellom Moosburg og Plattling vaska ein gull i elveavleiringane på 1500- og 1600-talet. Det gjekk derimot dårleg fordi det var lite metall i elva.
Det var i Isar ein strødde oska etter dei som vart avretta etter Nürnbergprosessen i 1946.
[endre] Miljø
Sidan 1920-talet har ein brukt vatnet i Isar for å produsere straum. Dette har hatt store konsekvensar for både lokal fauna, flora og menneske. For å gje nok vatn til dei 28 vasskraftverka langs elva er nesten heile elva kanalisert og vantet er leia om fleire gonger. Like nord for Mittenwald vart all vatnet i elva leia ut i innsjøen Walchensee i 1923 for å byggje eit vasskraftverk her. Sidan 1990 har ein latt 4 kubikkmeter per sekund strøyme gjennom elva her. Bygginga av Sylvensteindemningen og dei talrike reguleringane av elva (som vart påbyrja tidleg på 1800-talet) har endra karakteren til elva. Konstruksjonen av denne demningen hindrar no elva i å flaume over sine breidder.
For å verne den vakre Isardalen grunnla Gabriel von Seidl Isartalverein i 1902. For å oppnå dette kjøpte han 90 hektar med land frå München, og i dag er det over 330 km turstiar i området.
I det siste har ein prøvd å bringe Isar tilbake til den opphavlege forma si. Til dømes har ein nær München gjort elveleiet breiare og breidda flatare, og ein har bygd små grusøyar og nesten naturlege bukkar for å sakke ned farten til elva. I tillegg har ein gjort dikene større og breiar.
Vasskvaliteten i elva har òg auka etter at ein bygde renseanlegg for kloakk. Talet på bakteriar er derimot framleis relativt høgt. I lag med andre byar og busetnadar langs Isar har ein sett seg eit mål om at baketerienivået i elva skal reduserast så mykje at det skal vere mogeleg å bade i elva. Om ein klarar dette vil München vere ein av få storbyar i Europa med slike mogelegheiter. Sjølv om kloakkrenseanlegga fører til sterk reduksjon av bakteriar, renn det likevel mykje forureina vatn ut i elva i samband med kraftig nedbør.
Det er fleire naturlege reservat langs Isar, mellom anna for fuglar nordaust for Moosburg. Dette området er ein viktig kvilestad for trekkfuglar. Ein har funne opp mot 260 forskjellige artar, mellom anna sjeldne artar som makrellterne og blåhals.
[endre] Kjelder
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Isar frå Engelsk Wikipedia .
[endre] Litteratur
- Ludger Feldmann: Jungquartäre Gletscher- und Flußgeschichte im Bereich der Münchener Schotterebene. Dissertation Universität Düsseldorf, Düsseldorf 1990.
- Christian Magerl, Detlev Rabe (Hrsg.): Die Isar. Kiebitz Buch, Vilsbiburg 2004. ISBN 3-9804048-5-4
- Christian Magerl, Detlev Rabe (Hrsg.): Die Isar. Wildfluss in der Kulturlandschaft. Kiebitz Buch, Vilsbiburg 1999. ISBN 3-9804048-5-4
- Marie-Louise Plessen (Hrsg.): Die Isar. Ein Lebenslauf. Hugendubel, München 1983. ISBN 3-88034-198-2
- Carmen Rohrbach: Am grünen Fluss: Isar – eine Wanderung von der Quelle bis zur Mündung. Frederking und Thaler, München 2002. ISBN 3-89405-433-6
- Bernhard Setzwein: An den Ufern der Isar – Ein bayerischer Fluß und seine Geschichte. Koehler und Amelang, München/Berlin 1993. ISBN 3-7338-0174-1
[endre] Bakgrunnsstoff
Donau |
---|
Land:Tyskland | Austerrike | Slovakia | Ungarn | Kroatia | Serbia | Romania | Bulgaria | Ukraina | Moldova |
Byar: Donaueschingen | Ulm | Ingolstadt | Regensburg | Passau | Linz | Wien | Bratislava | Győr | Esztergom | Budapest | Baja | Vukovar | Ilok | Bačka Palanka | Novi Sad | Beograd | Smederevo | Drobeta-Turnu Severin | Vidin | Ruse | Brăila | Galaţi | Tulcea |
Sideelver: Iller | Lech | Regen | Isar | Inn | Morava | Enns | Rába |Drava | Tisza | Sava | Timiş | Velika Morava | Jiu | Iskar | Olt | Osam | Jantra | Vedea | Argeş | Ialomiţa | Siret | Prut |