Folkloristikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Folkloristikk er studiet av ikkje-materiell folkekultur, som regel i eit historisk perspektiv, slik som forteljingar, skikkar og trusførestellingar. Den folkloristiske forskinga har i hovudsak vore fokusert på eldre folkeeventyr, myter, segner og balladar, men i den seinare tida har faget utvikla seg til å handle om notidig kultur i større grad, til dømes vitsar, gåter, UFO-historier, massemedia, kulturmangfald og andre folkelege kulturuttrykk og tradisjonar.

I norsk samanhang har faget óg konsentrert seg om studiet av nasjonsbyggjinga og konstruksjonen av det såkalla "nasjonale "Omgrepet "folkekultur" er i seg sjølv eigna til drøfting, sidan det ikkje finst nokon klår definisjon på omgrepet "folk".

Etter kvalitetsreformen vart faget slått saman med faget etnologi til det nye studiet kulturhistorie (Universitetet i Oslo) og kulturvitskap (Universitetet i Bergen)


Puslespillbit Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over spirer.
På andre språk