Zakynthos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Zakynthos Lokalt namn: Ζάκυνθος |
|
---|---|
![]() Hamna på Zakynthos |
|
Geografi | |
Stad | Det joniske havet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Dei joniske øyane |
Areal | 410 km² |
Høgaste punkt | Vrachionas (758 m) |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Dei joniske øyane Zakynthos |
Demografi | |
Folketal | 41 472 (2005) |
Folketettleik | 102 /km² |
Zakynthos (gresk: Ζάκυνθος, italiensk Zante) er den tredje største øya i Dei joniske øyane i Hellas med eit areal på 410 km² og ei kystlengd på 123 km. Øya er kalla opp etter Zakynthos, son til ein legendarisk høvding kalla Dardanos. Namnet, som liknande namn som endar på -nthos, har førmykensk eller pelasgisk opphav. Zakynthos har ein blømande turistindustri og er eit av dei store turistmåla i Hellas.
Zakynthos har eit variert terreng med frodige sletter i søraust og fjelllendt terreng med bratte klipper langs kysten i vest. Det milde middelhavsklimaet og nok regn om vinteren har gjeve øya ein tett vegetasjon. Av jordbruksprodukt som vert dyrka her finn ein oliven, korint, druer og sitrusfrukter.
Den mest kjende personen frå Zakynthos er diktaren Dionysios Solomos, ein av dei store diktarane i moderne gresk historie som skreiv nasjonalsongen til Hellas på 1800-talet.
I sørvest ligg den nasjonale marine parken på Zakynthos der ein kan finne havskilpadder. Kvart år i juni kjem hoene til dei sørlege strendene for å legge egg i sanden.
Hamna på Zakynthos har ferjesamband til Kyllini på fastlandet. Ei anna båtrute går frå landsbyen Skinari til Argostoli på øya Kefalonia.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Zakynthos har vore busett sidan steinalderen.
Den kjende antikke greske diktaren og forfattaren Homer var den første til å nemne øya i meisterverka sine Illiaden og Odysseen, og fortalde at dei første innbyggjarane på ho var sonen til Kong Dardanos av Troja, som heitte Zakynthos, og mennene hans, og at dei først kom til øy omkring år 1500-1600 fvt. Øya vart så erobra av kong Arkeisios av Kefalonia. Den kjende Odyssevs frå Ithaka var den neste kongen til å erobre øya. Seinare vart det signert ein avtale som gjorde Zakynthos til eit sjølvstendig demokrati, det første som vart oppretta i den hellnistiske perioden, og som varte i meir enn 650 år.
Zakynthos var i lag med resten av Dei joniske øyane i fleire hundre år styrt av Venezia og andre italienske fyrstedøme. Italienarane verna øya mot osmansk okkupasjon, og oppretta i staden eit føydalt oligarki. Øya vart kraftig påverka av italiensk kultur og språk. Dei rike innbyggjarane på øya pleide å sende sønene sine til Italia for å utdannast.
Under napoleonskrigane vart øya okkupert i forskjellige periodar av Frankrike, Russland, Det osmanske riket og til slutt Storbritannia, som styrte øya fram til 1864 då ho vart avstått til Hellas.
[endre] Det store jordskjelvet i 1953
Zakynthos vart råka av fire store jordskjelv i august 1953, som førte til store øydeleggjingar. Det tredje og største skjelvet målte 7,3 på Richterskalaen og skjedde 12. august kl. 11:24 lokal tid. Episenteret låg like under sørenden av naboøya Kefalonia og førte til store øydeleggjingar her óg. Berre tre bygningar stod att på Zakynthos: kyrkja St. Dionysios Cathedral, nasjonalbanken og kyrkja St. Nicholas.
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Zakynthos frå Engelsk Wikipedia .
|
||
---|---|---|
Antikýthira • Antipaxos • Arkoudi • Atokos • Drakonera • Elafonissos • Ereikoussa • Ithaka • Kalamos • Kastos • Kefallinía • Korfu • Kravia • Kythira • Kythros • Lazaretto • Lefkas • Makri • Makropoula • Mathraki • Meganisi • Modiaøyane • Othonoi • Oxeia • Paxos • Petalas • Pistros • Pontikos • Provati • Skorpios • Sparti Lefkados • Strofades • Vidos • Vromonas • Zakynthos |