Den greske sjølvstendekrigen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Den greske sjølvstendekrigen
Del av sjølvstendekrigar

Germanos velsigner flagget til Agia Lavra. Oljemåleri av Theodoros Vryzakis frå 1865.
Dato 1821-1829
Stad Balkan (hovudsakleg Hellas) og Egearhavet
Resultat Gresk siger, opprettinga av Kongedømet Hellas
Partar
Hellas Hellas
Storbritannia Storbritannia
Frankrike Frankrike
Det russiske keisardømet
Det osmanske riket (1453-1844) Det osmanske riket
Egypt 1805-1922 Egyptiske khedivater
Styrkar
100 000 grekarar 400 000 osmanarar
12 000 egyptarar
Tap
50 000 grekarar
181 britar, franskmenn og russarar
115 000 osmanarar
5 000 egyptarar


Den greske sjølvstendekrigen (18211829), óg kalla Den greske revolusjonen (gresk: Ελληνική Επανάσταση Elliniki Epanastasi; osmansk: يؤنان ئسياني Yunan İsyanı), var ein krig grekarane starta for å få tilbake sjølvstende for Hellas frå Det osmanske riket. Etter ein lang og blodig krig, og med hjelp frå Stormaktene, fekk Hellas endeleg sjølvstende i Konstantinopeltrakten i juli 1832. Grekarane vart dermed det første folket underlagt Det osmanske riket som fekk sjølvstende. Sjølvstendedagen 25. mars 1821 er Hellas sin nasjonaldag.

[endre] Kjelde

Historie Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over historiespirer.