Inkarnasjon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Inkarnasjon (frå latin carne, «kjøt») tyder lekamgjering. I religiøs forstand er inkarnasjon at gudar tek form som menneske eller dyr.

Inkarnasjonen er ei sentral lære innan kristendommen. Læra byggjer på kristologien til Paulus og Johannesevangeliet; (Fil. 2,5-11, Joh. 1,1-14): trua på at Guds son har blitt menneske (kjøt, lekam) og at Jesus Kristus derfor er både Gud og menneske. At Jesus var Gud vart fastslått på kyrkjemøtet i Nikea år 325; forholdet mellom det guddommelege og menneskelege vart fastsett på kyrkjemøta i Efesos 431 og Chalcedon i 451.

Og ordet vart kjøt og feste bu hjaa oss,
og me skoda herlegdomen hans,
ein sovoren herlegdom som ein einbaaren Son har fraa Far sin,
full av naade og sanning.

Joh 1,14 (Studentmaallaget si bibelumsetjing, 1921)
   


Inkarnasjonen er grunnleggande for kristendommens forståing av menneskets forhold til Gud. Gud vart menneske for at vi skulle bli guddommelege (Athanasius). Teologien rundt Kristi gjerning, hans liding, død og oppstode, er tufta på denne forståinga av inkarnasjonen.