Døyparen Johannes
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Døyparen Johannes (hebr. Jochanan ben Sacharja, arab. Yahya) er ein profet innan fleire religionar, mellom anna jødedommen, kristendommen, islam og bahai. Han er nemnd i blant anna Koranen, Det nye testamentet og i bahaitekstar. Døyparen Johannes var virksam på 20-talet e.Kr. Han var ein jødisk domsprofet og botpredikant. Relikviene etter han vert tekne vare på i Umayyadmoskén i Damaskus.
Innhaldsliste |
[endre] Kristen tradisjon
I Det nye testamentet var han, etter Lukas-evangeliet, son til presten Sakarja og Elisabet. Elisabet var ein nær slektning (kanskje syskenbarn) til til Jesu mor Maria. Maria vitja Elisabet medan ho var svanger med Johannes; i følgje Lukasevangeliet rørte han seg i livet til mora då Maria helsa henne. Denne vitjinga vert feira på Maria besøksdag 2. juli. Johannes vart fødd seks månader før Jesus. Jonsok vert feira 24. juni til minne om fødselen hans.
Han sagde:«Eg er røysti som ropar i heidi:
|
||
I følgje evangelia levde Johannes eit asketisk liv i øydemarka i Jordan-landet. Han gjekk i ein kappe av kamelhår og åt grashoppar og villhonning. Han heldt seg roleg i øydemarka til han var om lag 30 år, då kalla Gud han til profet. Johannes forkynte at folket måtte omvende seg og la deg døype så dei kunne få tilgjeving for syndene sine. Han kravde òg at folk skulle bere frukt som svara til omvendinga.
Jesus òg vart døypt, og dåpen vart innleiinga på Jesu gjerning. Bibelen fortel at Johannes vart kasta i fengsel av kong Herodes då han refsa kongen fordi han levde i lag med Herodias, brorkona si. Kongen turde først ikkje ta livet av Johannes, for han var redd folket som heldt Johannes for ein profet. Men då dotter til Herodias dansa på åremålsdagen hans, og som løn ønskte seg Johannes' hovud på eit fat, vart han avretta ved halshogging.
I den ortodokse kyrkja er han kjend under namnet Johannes Forløparen.
[endre] Muslimsk tradisjon
I Koranen vert fødselen til Johannes og fødselen til Jesus omtalte parallelt; begge fødslane var mirakuløse etter Guds inngripen: Sakarja var gammal og avfeldig og kona hans ufruktbar då Herren skapte Johannes i morslivet. Johannes og Jesus reknast begge som profetar innan islam.
[endre] Bahá'í-tradisjon
I bahá'í-trua er Jesus, som andre profetar, rekna som ein bodberar for Gud. Døyparen Johannes er dimed vyrda som ein med andeleg innsikt og profetiske gåver, som var den fyrste som sannkjende kven Jesus var. Dei meiner òg at Johannes var sendt til jorda igjen som Báb, førelauparen til Bahá'u'lláh, men med ein høgare andeleg rang.
[endre] Gnostisk tradisjon
Den gnostiske forsamlinga mandearane reknar seg som etterkommarar av tilhengjarane til Johannes døyparen. På Jesu tid var det fleire synkretistiske døyparsekter som heldt til ved Jordanelva.
Forskarar som har arbeidd med Dødehavsrullane, har sett fram teoriar om grupperinga som etterlet seg Dødehavsrullane, dei jødiske essenarane, kan ha vore blant disiplane til døyparen Johannes.
[endre] Kjelder:
- Artikkelen byggjer på ei omsetjing frå tilsvarande artikkel på svensk wikipedia.
- Koranen (Kap. 19:7 ff)
- Det nye testamentet