Mansisk språk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Mansi (Манси) |
||
Klassifisering: | Uralsk ugrisk |
|
Bruk | ||
Tala i: | Russland | |
Område: | Khanty-Mansia | |
Mansitalande i alt: | 3 000 | |
Rangering: | Ikkje topp-100 | |
Skriftsystem: | kyrillisk | |
Språkkodar | ||
ISO 639-2: | fiu (andre finskugriske språk) | |
SIL | MNS |
Mansi (tidlegare: vogulsk) er eit uralsk språk som blir snakka i den vestlege delen av Sibir i Russland. Det er eit av dei tre språka i den ugrisk språkgruppa. To av desse tre språka, mansisk og khantisk, blir ofte referert til i lag som den obugriske språkgruppa.
Mansisk blir snakka i Khanty-Mansia Vest-Sibir, langs breidda av Ob og Ob sine sideelver, særleg Sosva og Sygva.
Det er fire ulike mansiske språk, nord-, aust, vest- og sørmansisk. Sørmansisk døydde ut allereie på slutten av 1800-talet. Vestmansisk og austmansisk har berre eit par talarar att, slik at det store fleirtalet av talarar snakkar nordmansisk. Etter den sovjetiske folketeljinga i 1989 hadde 3140 mansiar mansisk som morsmål mens 252 hadde det som andrespråk. 5232 av mansiane hadde russisk som førstespråk, mens 2788 hadde det som andrespråk (vi ser bort ifrå ei lita feilkjelde for tredjespråkskunnskapar). Dette inneber at 1/3 av mansiane hadde mansisk som førstespråk, mens 60% av mansiane ikkje snakka mansisk i det heile. Viss språkskiftet har gått jamt for seg i dei mansiskspråklege områda tyder dette på at det for det meste berre er dei som er over ca. 45 år gammal (dei som vart fødd før den nye assimileringspolitikken under Nikita Khrusjtsjov) som framleis snakkar mansisk.
Innhaldsliste |
[endre] Grammatikk
Dei mansiske språka høyrer til det vestsibirske Sprachbundet.
[endre] Fonologi
Fonemsystemet i nordmansisk (sosvamansisk) består av fire korte og fem lange vokalar.
[endre] Morfologi
[endre] Substantivmorfologi
Kasussystemet i nordmansisk skil mellom substantiv og pronomen. Pronomena har eit dominerande grammatisk system, med nominativ, akkusativ, dativ, ablativ og komitativ, mens substantiva har eit lokalkasusystem med nominativ, lokativ, lativ, ablativ, translativ og instrumentalis, altså med eit system der skilnaden mellom subjektet og objektet ikkje først og fremst blir uttrykt via kasus.
[endre] Verbmorfologi
I mansisk kongruerer verbet med subjektet i tre personar og tre tal, og med det bestemte objektet i tre tal, singularis, dualis og pluralis.
[endre] Skriftspråk
Før den russiske revolusjonen vart det publisert ein del religiøse skrifter på mansisk. Rett etter revolusjonen fekk mansisk, som så mange språk i Sovjetunionen, eit eige skriftspråk, basert på det latinske alfabetet. I tråd med skiftet i den sovjetiske politikken i 1935 vart dette skriftspråket skifta ut med eit skriftspråk det kyrilliske alfabetet.
Nordmansisk er det største mansiske språket, og det einaste som det blir undervist etter i skolen. Tidlegare vart det også publisert ordbøker på austmansisk.
[endre] Historie
Den dokumenterte språkhistoria for mansisk er kort. Det har vist seg vanskeleg å rekonstruere eit ugrisk urspråk.
[endre] Forskingshistorie
Sentrale namn er Anders Ahlqvist, Matti Liimola, Kálmán, . Til skilnad frå mange andre små uralske språk i Sovjetunionen har mansisk vore så heldig å ha ein sentral språkforskar med mansisk som morsmål, N.I. Rombaneeva.
[endre] Litteratur
- Honti, László 1975: System der paradigmatischen Suffixmorpheme des wogulischen Dialektes an der Tawda. Budapest: Akadémiai Kiadó. (Standardverket om sørmansisk)
Ugriske språk |
khantisk | mansisk | ungarsk |