Sturmabteilung

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Logoen åt SA
Logoen åt SA

Sturmabteilung eller SA, vanlegvis ommsatt som «stormtroppar», fungerte som ein paramillitær organisasjon for NSDAP, det tyske nazipartiet. Dei spelte ein viktig rolle i samband med at Adolf Hitler kom til makta på 1930-talet, fram til dei vart erstatta av Schutzstaffel.

Mennene i SA vart ofte kalla «bruntrøyer», grunna fargen på uniformane deiras og for å skilje dei frå SS, som brukte svarte og brune uniformar. Det vart valgt som uniformsfarge siden ein stor mengde av dei var tilgjengelige etter første verdskrig, då dei hadde vorte tinga for tyske soldatar som tenestegjorde i Afrika.

SA var òg den fyrste nazistiske paramillitære gruppa som utvikla pseudo-millitære titlar for å hedre medlemmane deiras. Detta vart seinare tatt opp i fleire andre gruppar innanfor nazipartiet, blandt anna SS.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Eit sjeldant, komplett sett av nazistiske SA-tinnsoldatar frå 1940-talet.
Eit sjeldant, komplett sett av nazistiske SA-tinnsoldatar frå 1940-talet.

Omgrepet Sturmabteilung vart opphaveleg bruk om på dei spesialiserte stormtroppane brukt av Tyskland i 1918 under første verdskrig, der dei brukte såkalla hutier-taktikk. I staden for store masseangrep, vart Sturmabteilung organisert i små grupper med nokre få soldatar. Taktikken vart først brukt under beleiringen av Riga, og seinare under slaget ved Caporetto. Taktikken vart etterkvart tatt meir i bruk, og i Mars 1918 klarte tyskarane å presse dei britiske og franske styrkane fleire titals kilometer tilbake.

I München, hausten 1920, opretta Hitler Ordnertruppen. Det var ein tropp som var samesatt av muskuløse nazistar, tidlegare soldatar og ølhallbråkmakare. Den originale funksjonen var å opprette ein gruppe for å holde ro og orden under NSDAP sine samekomstar og verne dei frå bråk frå sosialdemokratar og kommunistiske element. Den 4. november, 1921 holdt NSDAP eit stort møte i München Hofbräuhaus. Etter at Hitler hadde snakke ei stund, utvikla møtet seg til eit ope for alle-møte, der eit lite kompani av Ordnertruppen skilte seg ut ved å slå ned all motstand. Etter dete vart organisasjonen kalla Sturmabteilung. Under deiras populære leiar Ernst Röhm, steig SA i betydning innanfor nazipartiet sin maktstruktur, og hadde etterkvart tusenvis av medlemmar. I 1922 oppretta NSDAP ein ungdomsorganisasjon, Jugendbund for gutar mellom 14 og 18 år. Ettarfølgaren, Hitlerjugend, haldt seg under SA sin kommando fram til mai 1932.

Frå april 1924 fram til seint i februar 1925 kjempa SA for å oppheve det midlertige forbudet mot nasistpartiet. SA utførte fleire voldshanlingar mot sosialistiske grupper gjennom 1920-talet. Dette skjedde typisk i små gateslagsmål kalla Zusammenstöße, som tyder samenstøt.

Etter at Hitler tok over makta i 1933, fekk SA stadig større maktambisjonar, og dei såg på seg sjølv som ein erstatning for den Tyske hæren. Dette gjorde den vanlege hæren, Reichswehr som allereia følte seg fornærma av nazipartiet, sint. Dei kalla SA for det brune avskum. Det leia òg til gnissningar med andre leiare innanfor partiet, som såg på Röhm sitt stadig mektigare SA som ein trussel for deiras eigne, personlege ambisjonar. SA vart også rekna som ein farleg og radikal organisasjon, spesielt siden det var vanleg at ein innanfor SA sverga lojalitet til lokale SA-kommandørar istandenfor til Hitler, eller nazipartiet som eit heile. SS vart opphaveleg stifta for å innskrenke makta åt SA og SA sine leiare.

Fleire partimedlem, inkluder Himmler forfalska ein melding om at Röhm hadde mottatt betaling frå Frankrike for å utføre eit attentat mot Hitler. Først nekta Hitler å tru på det, men han var smerteleg klar over at SA hadde makta til å fjerne han om dei ønskte så. Röhm var òg upopulær fordi det gjekk rykter om at han var homoseksuell.

Dei fleste av konfliktane var basert på personleg rivalisering, men det var òg ein sosialøkonomisk konflikt mellom Gestapo og SA. Gestapomedlemmane kom generelt sett frå mellomklassen, mens SA-medlemmane vanlegvis kom frå arbeidarklassen og dei arbeidslause. Det førte til at SA var meir radikale enn Gestapo, og dei meinte at den nasistiske revolusjonen ikkje hadde slutta då Hitler kom til makta. SA deltok i fleire angrep og anti-kapitalistiske aktivitetar, av og til i lag med kommunistar. Det var dog mykje vanligare for gjengar samensatt av lokale SA-menn og Kommunistar å sloss mot kvarandre på gatene. Begge partane i desse slåsskampane var vanlegvis utstyrt med heimelaga våpen for nærkamp, til dømes blackjacks.

Etterkvart fekk presset mot Hitler han til å gje ordre om å henrette SA-leiarne, noko som fant stad mellom 30. juni og 2. juli 1934, som no er kjent som dei lange knivars natt. Victor Lutze vart den nye SA-leiaren, og organisasjonen vart snart marginalisert i nazipartiet sin maktstruktur i forhold til SS, som etter kvart tok over SA sin rolle. Dette reduserte SA til ein uviktig og undertrykt fraksjon i nazipartiet.

SA fortsatte å være aktive fram til slutten av krigen, men deiras einase viktige handlig etter 1934 var krystallnatta, der alle SS- og SA-troppar vart satt inn for å øydelegge jødiske forretningar og synagogar.

[endre] SA-leiarar

SA-leiarne var kjente som Oberster SA-Führer, oversatt tyder det øvste SA-førar. Desse mennene hadde den stillingen i løpet av SA sin eksistens:

  • Emil Maurice (1920–1921)
  • Hans Ulrich Klintzsche (1921–1923)
  • Hermann Göring (1923)
  • Ingen (1923–1925)
  • Franz Pfeffer von Salomon (1926–1930)
  • Adolf Hitler (1930–1945)

I 1930 tok Adolf Hitler kommandoen for heile organisasjonen og var det fram til 1945, då gruppa vart oppløyst. Dette gjorde Hitler for å sentralisere lojaliteten til SA. Den daglege drifta vart overlatt til Stabschef SA, som oversatt tyder 'SA sin personalsjef'. Etter 1931 1931 var det Stabschefen som vanlegvis vart akseptert som SA sin kommandør, som handla i Hitler sitt namn. Følgande hadde denna posisjonen:

  • Ernst Röhm (1931–1934)
  • Viktor Lutze (1934–1943)
  • Wilhelm Scheppmann (1943–1945)


[endre] Sjå òg


[endre] Linkar ut