Traktorgravar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Fig. 1 Rammestyrt traktorgravar: Huddig
Fig. 1 Rammestyrt traktorgravar: Huddig
Fig. 2 Rammestyrt traktorgravar: Hydrema.
Fig. 2 Rammestyrt traktorgravar: Hydrema.
Fig. 3 Mange moderne traktorgravarar kan flytta maskina sidelengs, slik at det vert lettare å grave tett innåt veggar, som denne JCB-maskina.
Fig. 3 Mange moderne traktorgravarar kan flytta maskina sidelengs, slik at det vert lettare å grave tett innåt veggar, som denne JCB-maskina.
Fig. 4 Hidromek traktorgravar.
Fig. 4 Hidromek traktorgravar.

Traktorgravar er ein robust traktor med bakmontert gravemaskin og frontlastar. Dei skil seg frå landbrukstraktorar med at dei har ein meir robust byggemåte. Skilnadane i høve til rundtsvingande gravemaskier er at traktorgravarar er utstyrte med frontlastar og at den horisontale arbeidsvinkelen er avgrensa til omlag 180 o.

Innhaldsliste

[endre] Byggemåte

Traktorgravarar er oppbyggde med ein hydrauliskt manøvert hovedbom, med ein mindre hydrauliskt manøvert vippebom på enden. På enden av vippebommen sit skuffa, som òg vert operert med ein hydraulisk sylinder. Hovedbommen kan dreiast til sida, som vist i Fig. 2. For at traktoren skal stå stødig under gravearbeidet er dei utrusta med hydrauliskt manøvrerte støttelabbar, Fig. 3.

Traktorgravarar vert ofte nytta til mindre arbeid i samband med vegarbeid, på byggeplassar, o.l. Ofte er det viktig å vera i stand til å grava tett inntil veggar og murar. Mange mindre traktorgravarar er difor utstyrte med hydraulisk sidevegs forflytting av graveaggregatet, som vist i Fig. 3.

[endre] Histori

Dei fyste traktorgravarane var monterte på ei vogn som vart slepa etter traktoren og vart opererte med vinsjar og ståltau. På 1950-talet vart det vanleg med hydraulisk opererte bakmonterte gravemaskiner.

I Noreg var det både importerte og norskproduserte traktormonterte gravemaskiner i salg. Eikmaskin AS i Stavanger produserte gravemaskiner og frontlastarar under varemerket Sesam og Hamjern på Hamar produserte i fleire år gravemaskiner for traktor. Dei svenske Hymas-maskinene var òg populære og hadde ein stor marknadsdel.

1950-talet var det vanleg å utstyra traktorgravarar med frontmontert skjer, som kunne nyttast for attfylling av grøfter, flytting av jord- og steinmassar, o.l. På 1960-talet vart det meir vanleg med kraftige frontlastarar, som i tilegg kunne nyttast for å lessa jord- og steinmassar på lastebilar og traktortilhengarar, eller for transport over korte avstandar.

Utover 1960-talet tok mange traktorprodusentar til med å levera forsterka industriversjonar av jordbrukstraktorane sine. Det var i fyrste rekke akslingar og dekk som var kraftigare enn på jordbrukstraktorane, med det var òg vanleg å utstyra industritraktorane med beskyttelsesplater, hydraulisk hjelpestyring, innkledde førarhus, arbeidsljos, osb. Mange industritraktorar vart òg leverte med hydrodynamiske dreiemomentomformarar og hydrauliskt manøvrete snøgggir. Fleire traktorprodusentar leverte traktorgravarar baseret på slike industritraktorar. Desse vart etter kvart meir og meir spesialiserte og utvikla seg etter kvart til dagens moderne traktorgravarar. I dag er så godt som alle traktorgravarane bygde for førmålet heilt frå starten av. Det er vanleg med firhjulsdrift og medan sume er utstyrte med rammestyring, som Huddig-maskina vist i Fig. 1, har andre framhjulstyring, som Hidromek-maskina vist i Fig. 4.

Det finst framleis nokre mindre bakmonterte gravemaskiner tilpassa jordbrukstraktorar på marknaden. Dette er små maskiner monterte i trepunktsopphenget til traktoren. Dei er konstruerte for å utføra lettare gravearbeid, som det ikkje svarar deg å nytta større maskiner til.

[endre] Bruksområde

Dei fyrste traktorgravarane vart for det meste nytta til grøfting og lettare planneringsarbeid. Etter kvart vart dei teke i bruk til vegarbeid, tomtegraving, o.l. Andre viktig arbeidsoppgåver har vore dyrkingsarbeid, grøfting av myr for å auka tilveksten av skog, opparbeiding av skogsvegar, osb. På 1950-talet vart mange traktorgravarar utstyrte med halvbelter, noko som auka framkomlegheita i terrenget og auka bæremna på myr. Halvbeta hadde nokre ulemper, som dårlegare manøvringsemne og auka slitasje på bremsene på grunn av at det var naudsynt å nytta styrebremsene. Då det mot slutten av 1960-talet vart vanleg med firehjulsdrift vart det difor slutt på å nytta halvbelter.

Traktorgravarar kan ikkje konkurere med sjølvgåande gravemaskiner for større arbeidsoppgåver, men for mindre oppgåver der større maskiner ofte ikkje kjem til er dei konkuransedyktige. Kombinasjonen med bakmontert gravemaskin og frontlastar gjev dei òg ein førmon i mange samanhengar. Dessutan er dei lette å flytta frå plass til plass. Dei møter livevel sterk konkuranse frå små rundtsvingande gravemaskiner på hjul.

[endre] Ekstrautstyr

Det vert produsert mange forskjellige spesialskuffer til traktorgravarar: smale skuffer for legging av kabel, breie planeringsskuffer, skuffer med rist i botnen for fjerning av stein, vridbare skuffer, osb. Slaghammarar vert òg ofte monterte på traktorgravarar.

[endre] Produsentar

[endre] Noverande produsentar

  • Case CE
  • Caterpillar
  • Deere & Company
  • Huddig
  • Hidromek
  • Hydrema
  • J.C. Bamford
  • Lännen
  • Komatsu
  • New Holland
  • Terex
  • KPX (små bakmonterte gravemaskiner for jordbrukstraktorar)

[endre] Tidlegare produsentar

  • BM Volvo
  • Ford
  • Hamjern
  • Hymas
  • International Harvester

[endre] Sjå òg

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Traktorgravar