Eva Knardahl
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eva Knardahl Freiwald (fødd 10. mai 1927, død 3. september 2006) var ein norsk klassisk pianist.
Knardahl var elev hjå Mary Barratt Due og Ivar Jonsen og debuterte i Universitetets aula i 1939 som solist med Oslo Filharmoniske Orkester. Ho spela på dei fleste kontinenta og i 15 år var ho pianist ved Minneapolis Symphony Orchestra. I 1967 kom Knardahl attende til Noreg og vart godt mottekja av det norske publikumet. Det store talentet hennar vekte begeistring og hun vart ein av dei største personlighetene i norsk musikkliv. Knardahl var heller ikkje redd for å gjera utradisjonelle ting. Ho spela mellom anna på Molde Jazzfestival, spela sammen med Vazelina Bilopphøggers og Stabekk janitsjarorkester og ho spela inn ei plate saman med Ola Snortheim og Morgan Lindstrøm i folk-elektronica-gruppa Langsomt Mot Nord (Westrweg, 1988).
I mai 1995 vart Eva Knardahl ramma av hjarteslag og vart lam i venstre side av lekamen. På trass av dette kjempa ho seg attende til pianokrakken og hadde alt året etter fleire konsertar både inn- og utland
Eva Knardahl døydde på Nordseterheimen i Oslo, 79 år gamal.
[endre] Prisar og utmerkelsar
- 1979 Riddar 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, for fortjenstfullt kunstnerisk virke
- Tildelt Kritikerprisen (1968)
- Tildelt Norsk kulturråds ærespris (1977)
- Gammleng-prisen 1982 (klassisk)
- Vinnar av Spellemannprisen 1982 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for albumet Norwegian Music For the Piano
- Utnemnt til den fyrste professoren i kammermusikk ved Norges Musikkhøgskole (1984)
- Vinnar av Spellemannprisen 1986 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for albumet Grieg sonater for fiolin/klaver og cello/klaver (med Arve Tellefsen, Aage Kvalbein og Jens Harald Bratlie)
- Utnemnt til æresmedlem Nasjonalballetten (1995)