Iliaden
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Iliaden (gresk Ιλιάς, Iliás) er eit epos som plar verte halde for å vere den eldste bevarte teksten på gresk, og med det også den eldste europeiske litteraturen. Iliaden tek for seg ein del av historia om kringssetjinga av byen Ilion (Troja), det vil seie trojanarkrigen. Iliaden er saman med Odysséen dei to store diktverka som vert tilskrive den ioniske diktaren Homer. Om Homer eigentleg har levd og om han verkeleg er opphavsmannen til desse verka er omdiskutert, men det er truleg at begge diktverka kjem frå ein lang tradisjon av muntleg poesi. Iliaden og Odysséen vert tradisjonelt datert til 700-talet fvt., men somme forskarar meinar at dei er seinare.
Iliaden er forfatta på daktylisk heksameter og omfattar cirka 16 000 vers som av vert delt inn i 24 songar.
Ordet Iliad tyder «høyrer til Ilion». Ilion er namnet på sjølve byen, medan Troja (gresk: Τροία) er staten rundt Ilion, som Priamos herska over. Ilion og Troja vert ofte brukt om einannan utan noko skilje i tyding.
Eg er berre ei spire med tankar få eg veks berre til om du fyller på |
![]() |
Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide denne spira.. |