Harakiri

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

General Akashi Gidayu gjer seg klar til å utføra harakiri etter å ha tapt eit slag i 1582
General Akashi Gidayu gjer seg klar til å utføra harakiri etter å ha tapt eit slag i 1582

Harakiri (japansk 腹切 «buk-skjering») er ein måte for rituelt sjølvdrap i japansk kultur, som var brukt for å døy med ære, eller hindra tap av ære. Riten har opphav frå slutten av 1100-talet. Han var særleg knytta til samuraiane sin busjido-kultur, men heldt fram i mindre grad etter slutten av samuraitida på 1870-åra. I Japan er ritualet mest kjend under namnet 切腹 seppuku «skjering av buken», som er skrive med dei same to kanji-teikna i motsett rekkjefylgd. Uttrykket harakiri, som ritualet er kjend under i dei fleste vestlege landa, er sjeldan brukt på japansk.

På samuraitida fanst det to slags harakiri, sjølvvald harakiri og tvangsharakiri. Sjølvvald harakiri utvikla seg på 1100-talet som ein måte der ein krigar som hadde tapt i krigen kunne sleppa å verta teken til fange, noko som var sett på som ei svær vanære. I tillegg kunne ein samurai utføra sjølvvald harakiri når herren hans døydde, for å visa truskapen sin. Andre grunnar for å gjera det var å visa motstand mot gjerningane til staten eller ein overordna, eller å bøta for å ha mislukkast. I dei sistnemnde forma vert harakiri fortsatt utført i moderne Japan. Det best kjende dømet på harakiri i moderne tid er Mishima Yukio, ein nasjonalistisk japansk forfattar som tok livet sitt på denne måten etter å ha prøvd, utan å lukkast, å eggja heren til å omvelta regjeringa.

Tvangsharakiri vart brukt for å avretta samuraiene som hadde tent dødsstraff, utan æretapet som dei ville ha fått hadde dei vorte drepne av ein vanleg bøddel. Tvangsharakiri var vanlegvis utført med eit vitne, kalla for kensji, frå styresmakta som hadde avgjort straffa. Denne avrettingsmåten vart avskipa i 1873.

For å utføra harakiri tok samuraien sin tanto eller wakizashi (to slags korte knivar) og stakk den inn i den venstra sida av buken. So drog han kniven over til den høgre sida, og litt oppover derfrå. I vanleg harakiri vart samurien då drepen av sin kaisjakunin, ein ven eller frende, som nesten hogg av hovudet hans med eit langt sverd. Det fanst og ei meir smertefull form for harakiri, utført utan kaisjakunin, der samuraien etter det fyrste snittet stakk kniven inn under bringa og drog den nedover på tvers av det fyrste snittet. Til sist stakk han kniven inn i halsen sin, og bar smerta til han døydde av blodtap.

[endre] Kjelder

  • Seppuku i Encyclopædia Britannica (2007 utgåve).