Skjemteeventyr

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Skjemteeventyret har humor, skjemt og spott som viktige verkemiddel. Desse eventyra har få eller ingen overnaturlige innslag, men har hatt som hovudfunksjon å underhalda og vekka latter hjå tilhøyrarane.

Gruppa er svært samansett, og kan til dømes handla om dummingar, friarar, ektepar, osb. Ofte er det personar i den øvre klassa i lokalsamfunnet, slik som prest og lensmann, som vert utsette for skjemt og spott. Det vert via eventyra retta politisk skyts mot styresmaktene.

Ramseeventyr er ei undergruppe av skjemteeventyr. I kategorien skjemteeventyr finn vi også dei erotiske eventyra og logesogene.

Skjemteeventyr ser ut til å ha vore utbreidde over heile landet, og nokre av dei lever fortsatt i munnleg tradisjon som vitsar eller grovisar — ofte utan at forteljarane veit historia har gamle eventyrrøter.

Ein kjenner til saman 1 157 variantar av 165 ulike eventyr på norsk. Dei mest utbredte er «Gale-Mattis» (45 variantar), «Stor-Per og Vesle-Per» (44 variantar) og «Mestertyven» (38 variantar).

[endre] Nokre skjemteeventyr:

  • «Herremandsbruden»
  • «Klokkeren i Bygden vår»
  • «Presten som laut eta hestelort»
  • «Pandekaken»
  • «Kjerringa mod Strømmen»
På andre språk