Newtons rørslelover

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

I ein moderne pedagogisk framstilling av fysikk vert vanlegvis Newtons mekanikk oppsummert i tre lover. Lovene forutsetter at ein er i eit tregleikssystem, det vil seia eit koordinatsystem der Newtons 3. lov gjelder. Eitt eksempel der dette ikkje er tilfelle er roterande koordinatsystem.

Newtons første lov: Når resultanten av alle kreftene som verkar på ein gjenstand er lik null, er gjenstanden i ro eller i rørsle med konstant fart langs ei rett linje.

Viss \vec{F_{res}} = 0 , så er \vec{v} konstant. Motsatt gjelder det også at viss \vec{v} er konstant, så er \vec{F_{res}} = 0 .

\vec{F_{res}} er her summen av alle krefter som verkar på lekamen, matematisk formulert som \vec{F_{res}} = \sum_{i} \vec{F_i}


Newtons andre lov: Når ei kraft verkar på ein lekam vil lekamen akselerera etter formelen \vec{F_{res}} = m\vec{a}, der \vec{F_{res}} er resultantkrafta, m er massen til lekamen og \vec{a} er akselerasjonen.


Newtons tredje lov: Når ei kraft verkar ein lekam, verkar ei like stor og motsett retta kraft frå lekamen.