Norheimsund

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Norheimsund
Plassering
Norheimsund ligg i ytre Hardanger
Norheimsund ligg i ytre Hardanger
Kvam i Hordaland
Geografi
Folketal[1] 2 053 (2007)
Folketettleik 904 /km²
Areal[2] 2,27 km²
Koordinatar 60°22′9″N 6°8′34″EKoordinatar: 60°22′9″N 6°8′34″E
Annan informasjon
Ferdselsårer 7 49
Postnummer 5600 NORHEIMSUND
Innbyggjarnemning Grovalark
Preposisjon i Norheimsund
Midt i biletet ligg Norheimsund sentrum med Sandvenholmen og over stikk Aksnes ut i Ytre Samlafjorden. Biletet er teke frå Skutlaberg. Movatnet ligg nærast i biletet. Til venstre ser ein litt av Tolomarka. Til høgre for kyrkja er Kaldestad og kammen over ligg Tveit og Bjødnabrakane litt høgare. Øvst i biletet skimtar ein Folgefonni
Midt i biletet ligg Norheimsund sentrum med Sandvenholmen og over stikk Aksnes ut i Ytre Samlafjorden. Biletet er teke frå Skutlaberg. Movatnet ligg nærast i biletet. Til venstre ser ein litt av Tolomarka. Til høgre for kyrkja er Kaldestad og kammen over ligg Tveit og Bjødnabrakane litt høgare. Øvst i biletet skimtar ein Folgefonni
Norheimsund truleg frå kring 1908. Den gamle brua er framleis i bruk. Hotellet er bygd og sentrum har utvikla seg.
Norheimsund truleg frå kring 1908. Den gamle brua er framleis i bruk. Hotellet er bygd og sentrum har utvikla seg.

Norheimsund er kommunesenteret i Kvam herad i Hordaland fylke. Namnet er bygd opp av orda nor som tyder trongt sund, heim og sund. Det viser til sundet mellom Movatnet og Hardangerfjorden. Bygda ligg 74 km (ein time køyring med bil) frå Bergen langs riksveg 7 på nordsida av Hardangerfjorden. Ein av dei best kjende fossane i landet, Steinsdalsfossen (eller eigentleg Øvsthusfossen), ligg ved Norheimsund.

Norheimsund er handelssenteret i ytre Hardanger, og her er det om lag 50 butikkar og tilbod innan dei fleste områda. Norheimsund er også eit trafikknutepunkt, og har båtruter mot Utne og Odda, bussruter mot Bergen, mot Voss, og mot Vikøy, Tørvikbygd, Jondal, Strandebarm og Kvinnherad. Lokalavisa for Kvam og Jondal, Hordaland Folkeblad, kjem ut i Norheimsund.

Kvam herad fekk tettstadsprisen 2000 for sitt arbeid med sjøsida i Norheimsund. Her er det gjestekai med service-bygg, ny kaipromenade, og det er lagt ned eit stort sjakkbrett i skifer i eit amfi.

Sandven Hotel og Hardanger Fartøyvernsenter ligg i Norheimsund. Begge er tildelt Olavsrosa for å vera eit fyrtårn i Norsk Kulturarvs produktspekter. Kyrkja i Norheimsund, invigd i 1992, er bygd på på dugnad og med innsamlingar. Borgstova på Vikøy prestegard er kjend som Tidemandstova, fordi biletkunstnaren Adolph Tidemand henta inspirasjon til fleire av måleria sine her, mellom anna Haugianarane.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Denne delen av Hardanger er fruktbar og det har truleg budd folk her heilt sidan siste istida. Helleristingar i området er datert til omlag 4000 fvt.

Bybrannen i Bergen gjer at registreringar før 1600-talet er mangelfulle. Det er ingen registreringar som er att frå før 1300-talet. Den tidlegaste dokumentasjonen er ei rettssak om naustrekkja på Sandven som er dokumentert tilbake til midten av 1300-talet.

Klyngjetun er ein byggeskikk som går tilbake til vikingtida. Dette var eit vern mot ytre fiendar samstundes som det var effektivt utnytting av resursar. Dei var imidlertid utsette for brann og både klyngjetunet i Botnen og på Steine brann ned på 1800-talet og førte til utflytting. På Fykse er mykje av det gamle klyngetunet bevart den dag i dag. Klyngjetuna i Norheimsund forsvann med utskiftingane frå midten av 1800-talet til midten av 1900-talet.

På naustplassen for gardane i Steinsdalen vart det i 1850-åra etablert handel og hotell. Sentral i dette var Nils Skutlaberg som seinare tok namnet Nils Sandven. Her vart det bygd opp eit sentrum kalla Grova.

Den fyrste brua over Straumen vart sett opp på midten av 1800-talet. Restane av brustolpane kan ein enno sjå på vestsida av noverande bru. Bogebrua i stein vart bygd i 1909. RV 7 går i dag over ei betongbru som vart bygd på 1970-talet.

Vegen over Tokagjelet mot Bergen vart påbyrja i 1900 og var ferdig i 1907. Arbeidet vart utført ved at arbeidarane vart firt ned frå fjellet og hang ut frå fjellsida. Hammar og meisel var også festa med tau.

Heile det sentrale butikkstroket i Norheimsund vart lagt i oske under ein storbrann fredag 7. oktober 1932. Senteret vart bygd opp igjen i ein funksjonalistisk arkitektur i tida 1932 til 1934.

Under den andre verdskrigen, hadde okkupasjonsmakta ein stor trengingsleir i Norheimsund, og det vart bygd store forsvarsanlegg mot fjorden.

Etter krigen har tettstaden stadig vorte bygd ut med fleire som bur her og fleire verksemder og butikkar. I 1986 budde det 1 648 menneske i Norheimsund, i 1999 hadde talet auka til 1 987 og i 2005 til 2 146. Det er vanleg å sei at Vikøy og Steinsdalen inngår i Norheimsund. Det samla folketalet for desse bygdene var 3 247 i 2003.

[endre] Næringsliv

Viktige næringsgreiner i Norheimssund er turisme, jordbruk, handel og industri.

[endre] Turisme

Viktige turistattraksjonar og -verksemder er:

  • Hardangerfjorden
  • Steinsdalsfossen
  • Kvamskogen
  • Sandven Hotell
  • Hardanger Fartøyvernsenter
  • Borgstova ved Vikøy kyrkjegård

[endre] Industri

Viktige verksemder innan industri, bygg og anlegg er:

  • Lid Jarnindustri AS
  • SOCON Norheimsund Sveis AS
  • Norheimsund Industrier AS
  • Botnen Entreprenør AS

[endre] Anna

Avisa Hordaland Folkeblad (grunnlagt i 1873) vert gitt ut i Norheimsund. Dette er den eldste noverande lokalavis i Noreg.

Opplysningen 1881 har ei avdeling i Norheimsund.

[endre] Personar med tilknytning til Norheimsund

[endre] Biletgalleri

[endre] Trivialia

Norheimsund sentrum kallast Grova, og ei nemning på folk frå Norheimsund er grovalark. Dette var tidlegare ei nedsettjande nemning men er no nøytral.
Det har ofte vore bygdestrid mellom Norheimsund og "tvillingbygda" Øystese. Sist blussa dette opp då Kvam heradsstyre i 2006, med stor støtte frå mange i Øystese, røysta for at ungdomsskuleelevane i bygdene skulle samlast i Kvam ungdomsskule i Øystese.

[endre] På verdsveven

[endre] Kjelder

På andre språk