Tuvinsk språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Tuvinsk
(Тыва дыл)
Klassifisering: Altaiske språk

 tyrkiske
  nordtyrkiske
   tuvinsk

Bruk
Tala i: Russland
Område: Tuva
Tuvinsktalande i alt: om lag 243 000
Rangering: Ikkje topp-100
Skriftsystem: Kyrillisk alfabet
Offisiell status
Offisielt språk i:  
Normert av:  
Språkkodar
ISO 639-1:  
ISO 639-2: tyv
SIL tyv

Tuvinsk (Тыва дыл (Tyva dyl) eller Tıva dıl) er eit nordtyrkisk språk som vert snakka av omkring 243 000 tuvinarar i Russland, hovudsakleg i republikken Tuva i sør i sentrale Sibir samt av om lag 27 000 i Mongolia og Kina. Språket har lånt eit stort antal røter frå mongolsk og eit fåtal ord frå russisk.

Tuvinsk kan delast inn i fleire dialekter, og skilnadane på dei er relativt store. Blant desse kan ein nemne tozja, vestlig tuva, erzin, kungurtuch med fleire.

[endre] Ortografi

Språket sitt fyrste skriftsystem, ein variant av det latinske alfabetet med nokre spesialteikn for å spegle tuvinsk sin lyd, vart oppfunne av den tuvinske buddhistmunken Mongusj Lopsan-Tjimit i byrjinga på 1930-talet. Det latinska alfabetet vart i 1941 erstatta med ein variant av det kyrilliske alfabetet som utover det russiske kyrilliske alfabetet inneheld bokstavane Ңң ('ng'; [ŋ]), Өө ('ö'; [ø]) og Үү ('ü'; [y]). Etter Sovjetunionen sitt fall har det vokse opp ei viss interesse for å igjeninnføre det latinske alfabetet.



Nordtyrkiske språk
jakutisk | dolgansk | khakassisk | altaisk | nordaltaisk | chulymsk | shorisk | tuvinsk | karagassisk


Tyrkiske språk
Tsjuvasjisk
sørtyrkiske språk: | khalajisk | gagauzisk | tyrkisk | krimtyrkisk | turkmensk | aserbajdsjansk | quashkaisk
austtyrkiske språk | uigurisk | usbekisk | salarsk
vesttyrkiske språk | basjkirsk | karatsjaiisk | karaimsk | kumyksk | tatarisk | barabask | krimtatarisk
sentraltyrkiske språk | nogaisk | karakalpakisk | kasakhisk | kirgisisk
nordtyrkiske språk | jakutisk | dolgansk | khakassisk | altaisk | nordaltaisk | tsjulymsk | sjorisk | tuvinsk | karagassisk