Fyrstikkarbeidarstreiken

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Fyrstikkarbeidarstreiken var ein streik utført i oktober 1889 av kvinnelege arbeidarar ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikkar i Kristiania. Bakgrunnen for streiken var dårlege arbeidstilhøve og låg løn, men den utløysande årsaken var eit lønnskutt på 20%.

Dei kvinnelege fyrstikkpakkarane la spontant ned arbeidet for å visa kor lite nøgde dei var med avgjerda. Deretter danna dei si eiga fagforeining på eit møte i Lakkegata 3, den 28. oktober 1889.

Arbeidarpartiet, særleg redaktøren for Social-Demokraten Carl Jeppesen, bidrog til å få streiken inn i organiserte former. Arbeidarane sette fram krav om fast arbeidstid frå 7 til 21, garantert løn (7 øre pr. gross for ramme og 6 1/2 øre for skuffpakning), og at mulktsystemet skulle bli avskaffa.

Mulktsystemet var innført av mange fabrikkeigarar for å strama inn disiplinen og auka kontrollen med arbeidarane. Fyrstikkarbeidarane i Kristiania fekk hele ukeløna redusert med 10% dersom dei kom for seint på arbeid mandag morgon. På verkstadane i byen vart det vanlig å stenga portane presis klokka 7. Dei som kom for seint slapp ikkje inn før klokka 12.30, og mista dermed ei halv dagsløn.

Den 31. oktober 1889 vart det arrangert eit stormøte i Arbeidersamfundet der legen Oscar Nissen skildra tilhøva arbeidarane levde og arbeidde under. Støttespelaren Bjørnstjerne Bjørnsson deltok òg på møtet. Mange andre kunstnarar ga inntekter frå sine framføringar til dei streikende, og det vart starta fleire innsamlingar. Til og med ein aksjonær i en av fabrikkene sende streikebidrag. Den 24. november gikk over 10 000 menneske i demonstrasjonstog, og endå fleire samla seg på Etterstadsletta same dagen. Der vart det vedteke ein resolusjon til regjeringen om å ta større hensyn til arbeiderane sine krav om vern mot helsetrugande industriell verksemder.

Trass i streikebidrag som til slutt kom opp i nesten 14 000 kroner, trass i ein nesten overveldande støtte og sympati frå vide kretsar, måtte kvinnene til slutt kapitulera og venda tilbake til arbeidet uten særleg større resultat enn løfte om betre lønn frå årsskiftet.

Streiken var forut for si tid. Han tok moderne virkemidler som fagleg organisering og skikkelig streikeleiing i bruk. Konflikten resulterte i ein kongeleg resolusjon året etter med forskrifter for fyrstikkfabrikkane som inneheldt forbod mot å eta mat i produksjonslokala, betre hygiene blant dei tilsette, og bedre ventilasjon i fabrikklokala.

Filmregissøren Olav Dalgard, ein føregangsmann innan arbeidarfilmen, laga filmen «Gryr i Norden» i 1939 om fyrstikkarbeidarstreiken.

[endre] På verdsveven

På andre språk