Kythnos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
- For fjellet med same namn, sjå Fjellet Kythnos
Kythnos Lokalt namn: Κύθνος |
|
---|---|
![]() Landsbyen Driopis på Kythnos |
|
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Kykladane |
Areal | 99 km² |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Sør-Egearhavet Kykladane |
Demografi | |
Folketal | 1 608 (2001) |
Folketettleik | 16 /km² |
Kythnos eller Kithnos (gresk: Κύθνος) er ei øy i Hellas som høyrer til Kykladane i Egearhavet. Øya ligg vest i Kykladane mellom Kea og Serifos, om lag 100 km frå Pireus. Kythnos har eit areal på 99 km² og ei kystlinje på om lag 100 km. Ho har meir enn 70 strender, og fleire av dei er ikkje mogeleg å nå via veg.
Øya har to større landsbyar, Messaria eller Kythnos by (om lag 675 innbyggjarar), lokalt kalla Hora, og Driopis eller Driopida (om lag 525 innbyggjarar), óg kalla Horio. Begge landsbyane er kjend for dei vindfulle og ofte trinnvise gatene som er for smale for kjøretøy. Landsbyane er biletskjønne, men med forskjellig arkitektonisk stil. Messaria har bygningar med flate tak, som er typisk for Kykladane, medan Driopida har bygningar med skråtak Messaria er óg kjend for den store gresk-ortdokse kyrkja. Merihas er hamna på Kythnos og har eit folketal som varierar kraftig gjennom året. På 1970-talet vart det nesten ingen innbyggjarar her året rundt, men dette har auka dei siste åra.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Kythnos er den øya i Kykladane ein veit om som har vore busett lengst. Ein mesolittisk busetnad (10000 fvt. - 8000 fvt.) er funne nær Maroulas på nordaustkysten. Utgravingar i 1996 fann intakte skjelett av menneske i tillegg til steinreiskapar. Ein har óg funne spor frå seinare tid som tyder på at råmaterial for metallurgi vart gravd ut på øya og frakta til andre øyar i bronsealderen.
Dei tidlegaste kjende øybuarane på øya var karianarar, som etter kvart slo seg ned i Lilleasia då andre folkegrupper dreiv dei bort. I 2002 vart det funne eit urørt indre kammer i eit tempel ved ein hellenistisk stad kalla Vryokastro. Her fann ein over 1 400 lekamar, inkludert juvelar og lekamar av gull, sølv og bronse, terrakottastatuettar og malte vasar. Arkeologar reknar med at tempelet er frå 700-talet fvt. og var tileigna anten Hera eller Afrodite. Lekamane er stort sett frå 600- til 400-talet fvt.
Gjennom romartida og austromartida var truleg staden Kastro, heilt nord på øya, hovudbyen. Denne staden virkar uinntakeleg sidan han ligg på eit platå med 100 meter høge stup på tre sider og ein smal sti på den fjerde sida, som var stengd av ein tjukk, høg mur. Ein har funne spor som tyder at byen vart øydelagd og bygd opp att fleire gonger.
I 1207 kom Kytnos under styret til den frankiske overherren Marco Sanudo, og vart verande ein del av Venezia i 400 år. I denne perioden vart øya kalla Thermia, eit namn ho fekk på grunn av dei varme kjeldene på nordaustsida av øya ved landsbyen Loutra (som tyder «bad» på gresk). Desse kurbada var kjend sidan romartida og var ein fasjonabel kur- og feriestad.
Etter ei omleiring i 1617, der tyrkarane gjekk sigrande ut, vart øya ein del av Det osmanske riket. Hovudbyen Kastro vart forlatt og den nye hovudbyen vart Messaria lenger inne i landet. Kythnos fekk fleire privilegiar av tyrkarane, som religionsfridom, men var ein fattig stad med få innbyggjarar. Ho vart stadig plyndra av sjørøvarar og vart ofte råka av epidemiar. Dei fleste innbyggjarane bukka under for ein pest i 1823. Ho var likevel ein av dei første øyane som gjorde opprør mot tyrkarane og vart ein del av Hellas. Under regjeringstida til den første greske kongen, Otto, var Kythnos ein stad der politiske fangar vart halde i eksil. I 1862 prøvde opprørarar frå Syros å sette fangane fri, men utan hell.
[endre] Kythnos i dag
Folk på Kythons levde stort sett av sauebruk eller fiske på fram til 1800-talet. Nær århundreskiftet til 1900-talet vart det oppdaga jernmalm på øya, og øybuarane byrja å arbeide i gruvene der, noko som førte til betre økonomi. Gruvene var derimot stort sett tomme under den andre verdskrigen, og fråflyttinga frå øya tok til.
Sidan Kythnos ikkje har ei djupvasshamn for ferjer og passasjerbåtar hoppa den greske turisteksplosjonen på midten av 1900-talet stort sett over Kythnos. Byggjinga av ein ny molo i 1974 betra derimot tilhøva, og i dag er øya ein moderne og velståande stad der turisme er hovudnæringa. Øya er i dag i frontlinja for alternativ energi og i 1983 vart den første vindmølleparken i Hellas opna. Hus som ikkje er knytt til elektristet nettverket nytta fotoelektriske system, og nesten alle hus nyttar soloppvarma varmtvatn.
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Kythnos frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
- Bent, James Theodore, "The Cyclades: Life Among the Insular Greeks," 1885
- Herodotus, "The History," trans. by David Greene, Chicago: University of Chicago Press,1988
- Smith, William, ed., "Dictionary of Greek and Roman Geography," 1854.
- Vallinda, Antoniou, "History of the Island of Kythnos," monograph (in Greek), 1896
|
||
---|---|---|
Amorgos • Anafi • Andros • Antiparos • Delos • Ios • Kea • Kimolos • Kythnos • Milos • Mykonos • Naxos • Paros • Folegandros • Santorini • Serifos • Sifnos • Sikinos • Syros • Tinos |