Ban Ki-moon
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ban Ki-moon (fødd 13. juni 1944 i Eumseong, Korea) er ein tidlegare Koreansk politikar som etterfølgde Kofi Annan som generalsekretær for Dei sameinte nasjonane 1. januar 2007.
Ban var utanriksminister i Sør-Korea frå januar 2004 til 1. november 2006. Den 13. oktober 2006 vart han valgt til stillinga som generalsekretær av Dei sameinte nasjonane av dens generalforsamling og vart teken i eid den 12. desember 2006.
Innhaldsliste |
[endre] Utdanning
Ban tok bachelorgraden i internasjonale studier ved Seoul National University i 1970 og mastergraden i offentleg administrasjon ved John F. Kennedy School of Management ved Harvard i 1985.
[endre] Personleg
Ban Ki-moon er gift og har tre born, ein son og to døtre. I tillegg til morsmålet koreansk snakker han engelsk, fransk, japansk og tysk. Det har vore stilt spørsmålsteikn ved franskkunna hans, eit språk som den vetorettinnehavande Tryggingsrådsmedlemsnasjonen Frankrike insisterar på at generalsektretæren skal kunne snakke. Dette har ført til noko debatt.
Som elev ved ein vidaregåande skule på det tidlege 60-talet møtte Ban Ki-moon USA sin dåverande president, John F. Kennedy i Washington, D.C. som ledd i premien for å ha vunne ein engelsk språkkonkurranse i regi av Raudekrossen.
[endre] Karriere
Ban vart tilsett i utanriksdepardementet i Sør-Korea i mai 1970. Hans fyrste utlandspost var i New Dehli, og etter dette arbeidde han i departementet si FN-avdeling. På omlag same tid som Park Chung Hee vart drepen hadde Ban allereie fått stillinga som fyrstesekretær ved Sør-Korea si observasjonsdelegasjon til SN, som Sør-Korea på det tidspunktet ikkje enno var medlem av (det vart dei fyrst i 1991). Han vendte så attende til departementet si SN-avdeling, no som viseminister, i 1995. Han vart utnemnd som presidenten sin rådgjevar for najonal tryggleik i 1996, og fekk stilling som viseminister i 2000. Hans siste stilling var som rådgjevar for utanrikspolitikk for president Roh Moo-hyun.
Medan han var ambassadør til Austerrike, vart Ban valt som formann for førebuingskommisjonen for Comprehensive Test Ban Treaty i 1999. Under Sør-Korea sitt presidentskap i SN si generalforsamling i dens 56. sesjon, hadde Ban stillinga som kabinettsjef for generalforsamlinga sin president.
Ban har vore aktivt involvert i forholdet mellom Sør- og Nord-Korea. I 1992 tente han som formann for Nord-Sørkommisjonen for sameint kontrol over kjernefysisk energi. I september 2005 hadde han som utanriksminister ei sentral rolle i forhandlingane for å oppklåre situasjonen med Nord-Korea sine moglege atomvåpen i fjerde runde av The Six-Party talks i Beijing.
[endre] Generalsekretærkandidatur
I februar 2006 erklærte Ban at han ville stille som kandidat til stillinga som Kofi Annan si arvtakar etter 2006, og vart dermed fyrste sør-koreanar nokon sinne som har stilt til denne posisjonen. Han synte seg å vere den best likte kandidaten, og fekk flest røyster i fire meiningsmålingar mellom medlemslanda i Tryggingsrådet, i juli, september, og oktober 2006.
Den 25. september 2006, medan meiningsmålingane fann stad, tala Ban til "Asia Society i New York om sitt eige kandidatur og synspunkt om kva som ville verte dei viktigaste problema SN lyt handsame i framtida. Tidlegare det året hadde han tala framfor The Council on Foreign Relations i New York.
Den 2. oktober, i ei uformell meiningsmåling i Tryggingsrådet, fekk Ban fjorten røyster, og eit medlem unlot å røyste. Ban var òg einaste kandidat det ikkje vart nedlagt veto mot. Etter røystinga trakk Shashi Tharoor, kandidaten med nest flest røyster, seg og Kina sin ambassadør til SN uttalte seg at "det er klårt av røystinga idag at Ban Ki-moon er kandidaten Trygginsrådet kjem til å stø."
Den 9. oktober valde Trygginsrådet formelt Ban Ki-moon som sin kandidat. Den 13. oktober adopterte Generalforsamlinga, med overveldande fleirtal, ein resolusjon som utnemnde Ban Ki-moon som ny generalsekretær. Ban tok over for Kofi Annan 1. januar 2007.
[endre] Utmerkingar
Ban Ki-moon har fått den sør-koreanske "Order of Service Merit" to gonger, i 1975 og 1986. Han mottok "The Grand Decoration of Honour" frå Austerrike i 2001, og Rio Branco-storkrossen frå den brasilianske stat i 2002.
I 2005 vart han tildelt James A. Van Fleet-prisen av Korea Society i New York for sitt arbeid for å styrke venskapen mellom USA og Sør-Korea.
[endre] Kritikk
Ban hevdar å snakke både fransk og engelsk, dei to klårt mest nytte av dei seks offisielle FN-språka, flytande, men har sidan han vart teken i eid hatt vanskar med å svare på spørsmål på fransk frå journalistar.
Somme avisar og tidskrift har òg satt spørsmålsteikn ved den Sør-Koreanske kampanjen for Ban, kor han vitja alle medlemslanda i Tryggingsrådet for å trygge røyster for seg sjølve ved å skrive under handelsavtaler og love u-hjelp.
I følgje Washington Post har somme vore misøgde med at Sør-Korea, som 11. største økonomi i verda, har nytte si økonomiske makt til å stø opp om Ban sitt kandidatur. I eit intervju 17. september 2006 sa Ban Ki-moon at desse anklagane var "grunnlause" og at: "eg veit at eg som leiande kandidat kan verte mål for nøye gransking" og at "eg har heldt på integriteten min".
Det har òg vore uttrykt uro over at Kang Kyu-wha, kampanjeleiar for Ban Ki-moon, vart tilsett som visehøgkommissær for menneskerettar berre eit par veker før Ban tok over som generalsekretær.
I Korea har Ban tilnamnet "Ban-joosa", "byråkraten Ban". Dette tilnamnet nyttast av både tilhengarar og motstandere, men det nyttest av motstandere som symbol på at han mangler karisma og har ei tendens til å gje etter for press.
Ban har og fått kritikk for ikkje å kritisere dødstraff hardt nok, serskild i Barzan al-Tikriti og Awad al-Bandar, to irakiske tenestemenn sitt tilhøve. Dei to vart dømt, saman med Saddam Hussein for drapet på 148 Shiamuslimar i landsbyen Dujail på 1980-talet. Sjølv om Ban skreiv eit brev til den irakiske høgsteretten kor han bad om at ein meir moderat straff vart nytt, skreiv han òg at "kvar [medlems]nasjon sjølv må avgjere" om dødstraff skal nyttast. Ban har òg motteke ros for å respektere grensene for SN sitt mandat i denne saka.
Føregjengar: Kofi Annan |
Generalsekretær for SN (2007–)
|
Etterfylgjar: |