Atmosfærisk trykk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Atmosfærisk trykk er trykket i lufta ein gitt plass i atmosfæren, luftlaget rundt jorda. Om ikkje anna er oppgitt, meinar ein trykket ved havoverflata, som er omtrent 101.325 kiloPascal.
Atmosfærisk trykk skuldast tyngden av lufta som er over. Fordi lufta er tettare lengst nede, avtar ikkje trykket proporsjonalt med høgda over havet, men proporsjonalt med trykket. Det gjennomsnittlege trykket ved ei viss høgde over havet er proporsjonal med tyngdeakselerasjonen, altså litt høgare ved polane enn langs ekvator.
Trykket endrar seg med véret. Det kan ein observere med eit barometer. Etter ein periode med varmt vér blir lufta varm og stig opp. Då blir trykket på bakken lågare. Barometeret vil då varsle nedbør. Lufta som stig vil miste termisk energi på å ekspandere, slik at den blir kaldare og ikkje kan halde på like mykje vatn.