Manihalvøya

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kart over Hellas som viser Manihalvøya.
Kart over Hellas som viser Manihalvøya.

Manihalvøya (gresk Μάνη), óg kalla Maina eller Maïna, er ein region i Hellas. Mani er den sentrale halvøya av dei tre som strekk seg sørover på Peloponnes sør i Hellas. Aust for halvøya ligg Lakoniabukta og i vest Messeniabukta. Halvøya er ei fortsetting av Taygetosfjella, den vestlege fjellkjeda på Peloponnes.

Innhaldsliste

[endre] Geografi

Terrenget på halvøya er fjellendt og kupert. Namnet Mani meiner opphavleg skal ha tydd «tørt» eller «trelaus». Fram til dei siste åra kunne ein berre nå mange av landsbyane på Mani med båt. I dag går det ein smal og svingete veg langs vestkysten frå Kalamata til Areopoli, så sørovert til Akrotainaro før han snur nordover til Gytheio.

Mani vert ofte delt inn i tre område:

  • Exo Mani (Έξω Μάνη) eller Ytre Mani i nordvest
  • Kato Mani (Κάτω Μάνη) eller Nedre Mani i aust
  • Mesa Mani (Μέσα Μάνη) eller Indre Mani i sørvest.

Ein fjerde region kalla Vardounia (Βαρδούνια) i nord vert óg stundom tatt med.

Administrativt er Mani delt mellom prefektura Lakonia (Kato Mani, Mesa Mani) og Messenia (Exo Mani) i perifierien Peloponnes, men i antikken høyrte heile halvøya til Lakonia i distriktet dominert av Sparta. Den meesenianske delen av Mani (óg kalla aposkiaderi, lokalt uttrykk som tyder «skuggefull») får noko meir regn enn den lakonske delen (kalla prosiliaki, lokalt uttrykk som tyder «solrik») og er derfor frodigare.

[endre] Historie

Kysten av Manihalvøya.
Kysten av Manihalvøya.

Homer refererer til fleire byar på Manihalvøya og ein har funne lekamar frå den mykenske perioden. Området var okkupert av dorianarar rundt år 1200 fvt., og vart underlagt Sparta. Då Sparta mista makta si på 200-talet fvt. vart Mani ei tid sjølvstyrt før ho vart ein del av Romarriket på 100-talet fvt.

Då det gjekk nedover med Austromarriket på 800-talet evt, hadde ikkje riket lenger kontroll over området. Festningane på Mani i sør vart sentrum i området. Dei neste hundreåra kjema austromarane, frankarane og sarasenarane om halvøya.

Etter det fjerde krosstoget i 1204 okkuperte italienske og franske riddarar (kalla frankarar av grekarane) delar av Peloponnes. I 1249 vart Mani okkupert av venetianarane, som gjorde ho til eit av tolv baroni i Fyrstedømet Morea og bygde festningane Mystras, Passavas, Gustema (Beaufort) og Megali Maini.

I 1460, etter Konstantinopels fall, vart Mystras ein del av Det osmanske riket, men i byte for ein årleg skatt fekk Mani halde på sjølvstyret sitt. Lokale høvdingar eller beyar styrte Mani på vegne av osmanarane. Då makta til Det osmanske riket vart svekka, vart fjella på Mani ein skanse for kleftarane, bandittar som óg kjempa mot osmanarane.

Den siste beyen av Mani, Petros Mavromichalis, var av ein av leiarane i den greske sjølvstendekrigen. Han starta opprøret i Areopoli 17. mars 1821. Då Hellas vart sjølvstendig ynskja maniotane igjen sitt lokale sjølvstyre. Under Ioannis Kapodistrias brukte dei vald mot inngrep utanfrå og tok til slutt livet av Kapodistrias.

Mani sitt lokale sjølvstyre vart gjeve opp i 1870 og området vart gradvis ei bakevje då innbyggjarane emigrerte. Det var først i 1970-åra, då nye vegar førte til auka turisme, at Mani igjen byrja å få auka folketal og vart velståande.

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelde


Koordinatar: 36°42′29″N 22°26′03″E