Argos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Utsyn over Argos frå det gamle amfiteateret. | ||
Plassering | ||
---|---|---|
|
||
Styresmakter | ||
Land Periferi Prefektur |
![]() Peloponnes Argolis |
|
Geografi | ||
Flatevidd - By |
14,5 km² |
|
Innbyggjarar - By (2001) - folketettleik |
30 239 2 085/km² |
|
Koordinatar | Koordinatar: | |
Høgd over havet | 42 m | |
Diverse annan informasjon | ||
Postnummer | 212 00 | |
Telefon-retningsnummer | 2751 | |
Bilnummer | AP | |
Heimeside: www.argos.gr |
Argos (gresk: Άργος) er ein by i prefekturet Korintia, der han er hovudstad, i Peloponnes i Hellas. Byen ligg i nærleiken av Nafplio, som var den historiske hamna til byen, kalla opp etter Nauplios.
Innhaldsliste |
[endre] Namnet
Argos ligg i prefekturet Argolis. Innbyggjarane i Argos vart kalla Αργεῖοι, Argīvī på latin.
Namnet stammar frå tida før grekarane, som med namnet på akropolisen, Larissa. Etiologisk stammar det frå ein mytologisk grunnleggar kalla Argos, son av Zevs og Niobe.
[endre] Historie
[endre] Antikken
Ei neolitisk busetnad låg nær den sentrale heilagdomen i Argolis. Heilagdomen var tileigna «argiviske Hera». Hovudfestivalen i tempelet var Hekatombaia, ei av dei viktigaste markeringane i sjølve Argos. Walter Burkert (Homo necans, s. 185) knytte festivalen med myter til Hermes sitt drap av Argus Panoptes. Det har vore spekulasjonar om at Hermes sitt epitet argeifontes som vart forstått som «argusdreparen» veldig tidleg, faktisk er knytt til adjektivet argós, «skimrende» eller «rask», frå rota arg- (urindoeuropeisk språk: *arǵ-, dermed óg argyros, «sølv») med tydinga «skinande klår» eller liknande, og berre sekundært knytt til stadnamnet eller den mytologiske Argus.
Argos var ein viktig festning i mykensk tid, og vart saman med nabobyane Mykene og Tiryns svært tidlege busetnadar på grunn av plasseringa deira midt på den fruktbare sletta i Argolis.
På Homer tid høyrte han til ein av av tilhengarne til Agamemnon og gav namnet sitt til dei omkringliggande distrikta, argolidiske, som romarane kjende som Argeia. Historien til Argos var knytta til Sparta etter 500-talet fvt.
På grunn av at byen nekta å delta i persarkrigAne vart Argos skydd av nesten alle dei andre bystatane. Argos vart verande nøytral eller den ineffektive allierte til Aten under kampane mellom Sparta og Aten på 400-talet fvt.
[endre] Mellomalderen
På 1100-talet vart det bygd ei borg på høgda Larissa, staden der den antikke akropolisen, kalla Kastro Larissa, låg. Argos kom under krossfararar, så til venetianarane og vart erobra av Det osmanske riket i 1463. Morosini erobra han for Venezia i 1686, men han vart gjenerobra av osmanarane i 1716. Han vart ein del av kongedømet Hellas etter den greske sjølvstendekrigen.
[endre] Argos i dag
Byen Argos er senteret for provinsen med same namn, eitt av dei tre underområda av prefekturet Argolis. Ifølgje den greske folketeljinga frå 2001 har byen 27 550 innbyggjarar. Han er den største byen i prefekturet, eitt av dei få prefektura i Hellas der den største byen har større folketal enn prefekturhovudstaden.
Store deler av byen har overlevd og er populære turistattraksjonar. Men det er landbruk som er den hovuydnæringa i området, der sitrusfrukt er den viktigaste avlingen. Oliven er óg populære her.
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Argos frå Engelsk Wikipedia .