Dei joniske øyane

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Dei joniske øyane
Ιόνια νησιά
Plasseringa til Dei joniske øyane i Hellas
 
Land: Hellas
Hovudstad: Korfu by
Prefektur: Korfu
Kefallinía
Lefkas
Zakynthos
Folketal: 220 097 (2005)
Areal: 2 307 km²
Folketettleik: 95 /km²
Heimeside: ionianisia-region.com

Dei joniske øyane (moderne gresk: Ιόνια νησιά, Ionia nisia; antikt gresk: Ιόνιοι Νήσοι, Ionioi Nesoi) er ei øygruppe i Det joniske havet i Hellas. Dei vert ofte kalla Dei sju øyane (gresk Eptanisa, Επτάνησα), men gruppa inneheld mange mindre øyar i tillegg til dei sju store. Dei sju øyane er frå nord til sør:

Dei seks nordlege øyane ligg vest for kysten av Hellas, og den sjuande, Kythira, ligg utafor sørspissen av Peloponnes, den sørlege delen av det greske fastlandet. Ein bør merke seg at Kythira ikkje er ein del av periferien kalla Dei joniske øyane (Ionioi Nisoi), men er ein del av Attika.

Namnet tyder på at Det joniske havet og øyane kan ha vore knytt til Jonia, ein austleg gresk region.

Sjølve øyane er kjend under fleire forskjellige namn. Då dei var under styret til Venezia fekk dei italienske namn, og enkelte av desse vert framleis nytta på enkelte språk som engelsk. Ithaki vart kalla Val di Compare, Kerkyra fekk namnet Corfu, Kythera vart kalla Cerigo, Lefkas vart Santa Maura og Zakynthos vart Zante. I tillegg har dei greske namna på øyane endra seg i løpet av tidene.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Dei joniske øyane
Dei joniske øyane

Øyane vart tidleg busette av grekarar, sannsynlegvis så tidleg som år 1000 fvt., og i alle fall på 800-talet fvt. Tidlege eritrianske busetnadar på Korfu vart drive bort av kolonistar frå Korint i 734 fvt. Øyane låg stort sett i bakevja under antikken og spelte ikkje store rolla i gresk politikk. Unntaket er ein konflikt mellom Korfu og moderbyen Korint i 434 fvt. som blanda inn Athen og utløyste den peloponnesiske krigen.

Ithaka var namnet på øya som Odyssevs kom frå i det episke greske diktet Odysseen av Homer. Det er gjort forsøk på å identifisere Ithaka med den antikke Ithaka, men geografien til den verkelege øya stemmer ikkje med skildringa til Homer.

[endre] Makedonsk, romersk og austromersk styre

På 300-talet fvt. vart øyane, i lag med det meste av Hellas, ein del av Makedonia, og vart verande under deira styre fram til 146 fvt., då den greske halvøya vart annektert av Den romerske republikken. Etter 400 år med fredleg romersk styre gjekk øyane vidare til Austromarriket og vart verande her i 900 år fram til øydeleggjinga av Konstantinopel under det fjerde krosstoget av vesteuropearar og venetianarar i 1204.

Då allierte av det fjerde krosstoget - franske herskarar av det latinske riket med base i Konstantinopel og venetianrane, som kjempa mot austromarane om handelskontroll over Middelhavet - delte dei austromerske områda seg i mellom fekk Venezia Korfu og Paxos, i tillegg til Kythera, som dei nytta som stoppestad for sine handelsreiser til Levant. Kefallonia og Zakynthos vart ein del av pfalzgrevskapet Kefalonia og Zakynthos fram til 1357, då dette vart slått saman med Lefkada og Ithaki til hertugdømet Leukadia under franske og italienske hertugar. Då grekarane tok tilbake Konstantinopel i 1261 frigjorde dei ei kort tid øyane, men venetianarane tok dei gradvis tilbake att.

[endre] Venetiansk styre

På 1400-talet okkuperte Det osmanske riket det meste av Hellas og øyane aksepterte det venetianske styret som det minste av to onder. Zakynthos vart ein permanent del av Venezia i 1482, Kefallonia og Ithaka i 1483 og Lefkada i 1502. Kythera hadde vore venetianske sidan 1393. Øyane vart derfor den einaste delen av den gresktalande verda som slapp unna det osmanske styret, som gav dei eit samhald og ein viktig plass i gresk historie, som dei elles ikkje ville hatt. Under det venetianske styret talte mange i dei øvre klassane italiensk og konverterte til romersk katolisme, men dei fleste innbyggjarane vart verande greske i både språk og religion.

På 1700-talet oppstod det ei gresk nasjonalrørsle for sjølvstende og den frie statusen til Dei joniske øyane gjorde dei til ein naturleg base for fridomskjemparar og utanlandske sympatisørar. Øyane vart meir sjølvmedvitne greske på 1800-talet då den romantiske nasjonalismen oppstod.

[endre] Napoleon-tida

I 1797 erobra Napoléon Bonaparte Venezia og etter Campo Formio-traktaten vart øyane under fransk styre. I 1798 kasta den russiske Admiral Usjakov ut franskmenna og oppretta republikken Dei joniske øyane under russisk-osmansk vern. Dette var første gong grekarane hadde avgrensa sjølvstyre sidan Konstantinopels fall i 1453. Men i 1807 vart dei igjen avstått til Frankrike og direkte annektert til det franske riket.

[endre] Britisk styre

I 1809 slo britane den franske flåten ved Zakynthos (2. oktober 1809) og erobra Kefallonia, Kythera og Zakynthos, og tok Lefkas i 1810. Franskmenna holda ut på Korfu fram til 1814. Etter Paristraktaten i 1815 vart øyane igjen omgjort til ein republikk, men denne gong under britisk vern (5. november 1815). I januar 1817 gav britane øyane ei ny grunnlov. Øybuarane valde ei forsamling på 40 medlemmar, som veileda den britiske høgkommisæren. Britane utbetra kommunikasjonen på øyane og introduserte moderne utdanning og rettssystem. Innbyggjarane tok i mot desse reformane og byrja med ettermiddagste, cricket og andre engelske fritidsaktivitetar.

Då Hellas fekk sjølvstende etter 1830 ønska øybuarane seg til Hellas. Den britiske statsmannen William Gladstone reiste rundt på øyane og anbefalte for regjeringa si at dei burde førast over til gresk styre. Den britiske regjeringa mostod derimot sidan øyane fungerte som flotte marinebasar. Dei såg på den tyskfødde kongen av Hellas, Kong Otto, som ein uven av Storbritannia. I 1862 vart derimot Otto avsatt og Georg I innsatt i staden.

[endre] Gresk styre

I 1862 valde Storbritannia å overføre øyane til Hellas. 2. mai 1864 forlot britane øyane og dei vart tre periferiar i Kongedømet Hellas, men britane nytta framleis hamna på Korfu.

[endre] Den andre verdskrigen

I 1941Nazi-Tyskland okkuperte Hellas, vart Dei joniske øyane (bortsett frå Kythera) gjeve over til italienarane, som i løpet av dei tre åra dei styrte her gjorde seg upopulære ved å prøve og italianisere innbyggjarane. I 1943 erstatta tyskarane italienarane og deporterte det fleire hundre år gamle jødiske samfunnet på Korfu til sin død. I 1944 vart det meste av øya under Den nasjonale frigjeringsfronten i Hellas/Folket sin nasjonale frigjeringshær sin kontroll.

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelde



Dei joniske øyane

Antikýthira  • Antipaxos • Arkoudi • Atokos • Drakonera • Elafonissos • Ereikoussa • Ithaka • Kalamos • Kastos • Kefallinía • Korfu • Kravia • Kythira • Kythros • Lazaretto • Lefkas • Makri • Makropoula • Mathraki • Meganisi • Modiaøyane • Othonoi • Oxeia • Paxos • Petalas • Pistros • Pontikos • Provati • Skorpios • Sparti Lefkados • Strofades • Vidos • Vromonas • Zakynthos


Periferiar i Hellas
Attika • Sentral-Hellas • Sentral-Makedonia • Kreta • Aust-Makedonia og Thraki • Ipiros • Dei joniske øyane • Nord-Egearhavet • Peloponnes • Sør-Egearhavet • Thessalia • Vest-Hellas • Vest-Makedonia 
Athos (sjølvstyrt område i Gresk Makedonia)


Koordinatar: 38°30′N 20°30′E