Béowulf
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Béowulf er eit langt angelsaksisk heltekvad, truleg dikta seint på 700-talet, og skriven ned etter munnleg overlevering kring år 1000.
Diktet tek namnet frå helten Béowulf, ein geatisk kongeson (frå Gautland) som reiser over havet til skjoldungekongen Hrothgar for å hjelpe han med utysket Grendel. Grendel herjar i kongshalla kvar natt, og drep kongens menn. Béowulf greier å vinne på Grendel, og seinare på mor til Grendel, som bur nede i myra.
Etter at Béowulf kjem heim frå Danmark vert han konge over gautane, og sit til han vert drepen av ein drake. Etter det vert Wiglaf konge for gautane, men så er soga ute for dei, av di dei kjem i krig med sveane (Ynglingeætta).
Elles er kvadet dikta som ei hylling til Skjoldungane, og handlinga er lagt til Danmark og Gautland.
Kvadet er på 3182 liner, delt opp i ei rekkje bolkar. Det er ofte stilt saman med fragmentet Freswæl eller Striden om Finnsborg, på 49 liner, som tek for seg ei hending som óg er attgjeven i sjølve kvadet. Denne soga nemner Hengest, som seinare vart konge i Kent, og korleis han drap kong Finn av Frisland.
J.R.R. Tolkien la ned eit livslangt arbeid i dette kvadet, og skreiv mange artiklar om det. Han reknast som ein av dei største Béowulf-kjennarane i nyare tid. Mykje av stoffet frå diktet har felt seg inn i diktverka hans.
Den mest kjende og nytta omsetjinga til norsk kom i 1929 og var ved Henrik Rytter.