Ørekyt
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ørekyt |
||
Systematikk | ||
Rike: | Animalia | |
Rekke: | Chordata | |
Klasse: | Actinopterygii | |
Orden: | Cypriniformes | |
Familie: | Cyprinidae | |
Slekt: | Phoxinus | |
Art: | P. phoxinus | |
Vitskapleg namn | ||
Phoxinus phoxinus |
Ørekyt (Phoxinus phoxinus) er ein litan karpefisk med stor utbreiing i ferskvatn over heile Eurasia. I Noreg finst han naturleg på Austlandet og i indre delar av Nord-Noreg, men han er i ferd med å spreie seg til Vestlandet. Norsk svarteliste 2007 reknar han som ein høgrisikoart, og det vert satsa mykje på å hindra spreiing.
Innhaldsliste |
[endre] Kjenneteikn
Ørekyten er ein litan fisk, som regel under 8 cm. Dei største eksemplara kan imidlertid bli så lange som 14 cm. Hoa er større enn hannen.
Vanlegvis er fargen diskret, med brun til olivengrøn rygg med flekkar og ein sølvkvit buk. I gytetida har derimot hannane djupt raude undersider
[endre] Levesett
Ørekyten lever i stim i kaldt vatn med høgt oksygeninnhald. Om sommaren kan det vera opptil 100 fisk i ein ørekytstim, dei lever då i vassflata og er relativt pelagiske. Om vinteren er fisken ein mindre sosial botnfisk.
Dei et alger, planteavfall (i elvar), blautdyr, krepsdyr og insekt. Som andre karpefisk manglar dei tenner, men har i staden såkalla svelgtenner bak i svelget som mel opp maten før han kjem ned i magen.
[endre] Formeiring
Paringstida er frå juni til juli. Då blandar dei djupt raude hannane seg med rognfulle hoer i små stimar. Her dannar det seg par, som etter kvart sym i lag ned i botnen for å gyta. Egga er hylla inn i ei geleaktig masse og vert lagt i klumpar mellom steinar på botnen. Hannen sym over dei og befruktar dei. Som regel klekkar egga etter ca to veker, men dette er avhengig av vasstemperatur.
Yngelen heldt seg i nærleiken av klekkestaden den første tida. Når plommesekken er brukt opp, sym dei ut i vatnet og leitar etter smådyr og alger dei kan eta. Om tilhøva er gode, veks dei raskt og vert kjønnsmogne etter berre eit år.
[endre] Ørekyten som framand art
Ørekyt har vorte spreidd aktivt som agnfisk og kosttilskot til fisk av menneske sidan 1800-talet. Undersøkingar tyder derimot på at ørekyten kan vera ein viktig konkurrent til aureyngel der dei finst i tette bestandar, noko dei ofte gjer i vatn kor aure er den einaste andre fisken. Vaksen aure et lite ørekyte, både fordi ørekyt lever i stim og fordi dei sjeldan heldt seg på same stad i vatnet som aure som er stor nok (20 cm eller meir) til å eta ørekyt. Det er òg observert at ørekyt et aureyngel.
Det er sett inn tiltak for å hindra ytterlegare spreiing av ørekyt, t.d. bygging av jordvollar, rotenonbehandling og oppgongssperrer i vatn.