Jelsa
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
Jelsa er ein liten strandstad som ligg idyllisk til ved Jelsafjorden i Suldal kommune i Ryfylke i Rogaland fylke. Det er no om lag 500 innbyggjarar, og her finst barne- og ungdomsskule, barnehage, daglegvarebutikk, bensinstasjon, bu- og omsorgssenter, tønnefabrikk og eit steinknuseri. Kvar sommar strøymer det folk til for å feriere i sommarhus, hytter eller båt på Jelsa.
Innhaldsliste |
[endre] Jelsa kyrkje
Heilt frå vikingtida av har Jelsa vore ein samlingstad for religiøse offer. I 1286 vart det bygd ei stavkyrkje på staden der det tidligare hadde vore gudehov. Ho vart etter kvart altfor lita, og derfor vart det bygd ei større kyrkje utanpå den første. Denne kyrkja stod ferdig i 1647 og var rikt utsmykt med utskjeringar på benkene, preikestol med apostelmåleri måla av den tyske kunstnaren Gottfried Hendzchel og eit tak som viste ein himmelkvelv med millionar av stjerner. Jelsakyrkja var eit praktverk, men i 1850 skulle kyrkja gjerast meir moderne. Ho fekk liggjande kledning og vart måla kvit både utvendig og innvendig. Himmelkvelven og andre takmåleri vart måla over og benkene vart bytta ut med nokre enklare, men kyrkja fekk også nytt galleri og døypefont. Etter mange år sakna folk den flotte kyrkja si slik ho var før, og i 1950 vart ho restaurert tilbake til det opprinnelege.
[endre] Historikk
I seilskutene si stordomstid på slutten av 1600-talet var Jelsa ein langt meir sentral stad. Dette vesle neset var då ein naturleg stoppestad for båtar som skulle innover i fjordane og ut att. På 1700-talet vart det bygd dampskipskai på Bjergsted, der det òg etterkvart kom gjestgjeveri og bakeri. Handverkarane budde tett i tett i små kvite hus på Noresjøen, og vart kalla strandsitjarar fordi dei reiste frå strand til strand i Ryfylke for å få arbeid. I 1775 opna ei rik dame med namn Marcille Riiberg ein skule for strandsitjarbarna på Noresjøen. Det skulle også vere ein gratis lærarskule som skulle gi utdanning som omgangsskulelærar for to ungdommar kvart andre år. Marcille Riiberg var allereie eigar av Jelsa kyrkje, og ville sette arva si i eit fond som skulle drive skulen og halde kyrkja ved like. Det fondet vart kalla Den Riibergske Stiftelse, og framleis er kyrkja i privat eige under ho. Skulen er no gjort om til museum med omvisning kvar laurdag og søndag i sommarmånadene.
[endre] Skriv det på Jelsapresten
I gamle dagar var Jelsa eit sentrum for Ryfylke og med det hadde òg presten her høg status. Det er knytt mange historiar til dei ulike prestane som gjorde teneste her, men mest kjend er det uttrykket "skriv det på Jelsapresten". Ikkje berre lokalt, men i heile fylket og til og med andre stader i landet høyrer ein folk reagere spontant med "skriv det på Jelsapresten". Det er ulike teoriar om korleis dette uttrykket vart til:
Ein går ut på at ein (eller fleire) av prestane var både rike og gåvmilde, slik at folk i naud kunne få lov til å "skriva det" på presten når dei var hos handelsmannen.
Ein annan seier at det kjem seg frå ein fest ein eller annan stad der det vart ete og drukke både vel og lenge, og at ein som ikkje kunne gjere opp for seg, sa at dei kunne skriva det på presten, han var rik nok til å betala. Slike replikkar fester seg gjerne lett i minnet og vert teke opp att slik at dei går inn i vanleg språkbruk.
Uttrykker kan og skriva seg frå den tida presten hadde ansvaret for fattigkassa og dermed ga fattigfolk høve til å handle på hans rekning.
Ei tolking som ikkje knyter uttrykket direkte til Jelsa, kan vere at ein som handla på presten si rekning, eigentleg sa: "Skriv det på gjeld, sa presten". Dette vart misoppfatta til "skriv det på Jelsapresten", men er vel ei lite truleg årsak til uttrykket. Og for Jelsa ville det sjølvsagt vore eit tap om det var det rette...
Fritt etter "Jelsa oppvekstsenter"