Prost Aleksander av Konstantinopel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Prost Aleksander av Konstantinopel er ein helgen i den ortodokse kyrkja. Han vart fødd i Asia og fekk utdanninga si i Konstantinopel. Aleksander hadde militærteneste ein periode, men andre kall tiltrekte han meir. Han forlet den siviliserte verda og vart ein munk i eit kloster på ein aude stad i Syria nær Antiokia under igumen Ilja si leiing. Han brukte fire år i munketilveret i streng plikttruskap, før han fekk igumen si velsigning til å verte eremitt. Då han reiste ut i ørkenen tok han berre evangeliumet med seg. Aleksander arbeida i ørkenen i sju år. Då talte Gud til han og ba han gå ut og preike til heidningar. Aleksander døypte den lokal borgarmeisteren Ravul, som seinare vart via som prest og i 30 år var han biskop i Edessa. Samtidig med Ravul vart mange innbyggjarar óg døypt og dei brende sine idol på ein plass i byen.

Aleksander drog igjen til ørkenen, der han tilfeldigvis kom til ei røvargrotte. Han vart trua på livet men vart ikkje skremd og preika om evangeliet til bandittane og overbeviste dei til å skrifte. Bandittane skrifta og ønska å bli døypt. Så bygde dei om hola si til eit kloster. Prost Aleksander gav dei ein igumen og reglar, men reiste sjølv vidare i ørkenen. I nokre år budde han i fullstendig einsemd, men menneske som ønska ro byrja å kome til han. Ut av dette oppstod det eit nytt kloster med over 400 medlemmer. Aleksander ønska å opprette kontinuerleg lovprising av Gud i klosteret og ba til han i tre år for å få vite kva som måtte til. Etter tre år fekk han inspirasjon til å opprette eit nytt system. Alle munkar vart delt inn i 24 bønevakter og kvar time, dag og natt song dei David sine salmar, berre avbrote av gudstenester. Klosteret fekk namnet Neusypajusjih som tyder «av dei som ikkje søv» fordi munkane song til Gud dag og natt.

I 20 år leia Aleksander klosteret på Eufrat før han utpeikte ein av sine elevar – munken Trofim – som igumen og drog med utvalde kollegaer til byar nær Persia for å preike om evangeliet til heidningar. Etter denne misjonærturen budde prost Aleksander og kollegaene hans ei tid i Antiokia. Der bygde Aleksander kyrkje og sjukehus til innbyggjarane i byen og hus for framande av pengar som han fekk i gåver. Men på grunn av nokre onde menneske måtte han flytte til Konstantinopel. Her grunnla han eit nytt kloster der han óg oppretta dei samen reglane av «dei som ikkje søv». I Konstantinopel leid Aleksander og følgjet hans under kjetterske nestorianarar, og vart slått og arrestert. Etter at kjettarane roa seg brukte Aleksander resten av livet sitt i klosteret han grunnla i Konstantinopel. Han døydde svært gamal rundt år 430, etter 50 år i munketilveret.

[endre] Minnefestdagar for Aleksander av Konstantinopel

[endre] Kjelde