Artabukta

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Artabukta sett frå ei romferje i november 1994.
Artabukta sett frå ei romferje i november 1994.

Artabukta (gresk: Αμβρακικός κόλπος Ambrakikos Kolpos), óg kalla Ambrakiabukta, er ei bukt i Det joniske havet nordvest i Hellas. Ho er om lag 40 km lang og 15 km brei og er den største lukka bukta i Hellas. Byane Preveza, Arta, Amfilokhia (tidlegare Karvassaras) og Vonitsa ligg langs kysten.

Inngangen til bukta er gjennom eit 700 meter breidt sund mellom Aktio (i antikken Aktium) i sør og Preveza i nord. Ein tunnell går mellom dei to byane. Bukta er forholdsvis grunn og langs kysten ligg det mange myrer, og store delar av dei er ein del av ein elvemunning. Elvane Louros og Arakhthos munnar ut i bukta, og derfor er bukta varmare og mindre salt enn Det joniske havet. Ein straum renn frå bukta og ut i havet. Bukta er rik på multe, sjøtunge og ål.

Bukta har fått namnet sitt frå byen Arta, medan det alternative namnet har fått namnet sitt frå den antikke byen Ambrakia som ligg nær kysten der Arta i dag ligg.

Frå det greske sjølstende i 1832 til den andre balkankrigen i 1913 danna delar av bukta grensa mellom Kongedømet Hellas og Det osmanske riket.

Restane av fleire antikke byar ligg ved kysten: Actium ved inngangen, der det kjende slaget ved Actium vart utkjempa i 31 fvt.; Nikopolis, Argos Ippatum, Limnaea og Olpae.

[endre] Kjelde

  • James Wolfe, "Observations on the Gulf of Arta, Made in 1830" Journal of the Royal Geographical Society of London 3:77-94 (1833) at JSTOR

Koordinatar: 38°58′21″N 20°58′09″E