Hjørundfjord

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Hjørundfjord ligg på Sunnmøre. Den er 33 kilometer lang, og vert av mange rekna som ein av dei vakraste fjordane i verda. Dette fordi den er omkransa av ei mengd spisse tindar på begge sider. Fjella rundt Hjørundfjorden er Sunnmørsalpane sitt kjerneområde.

Hjørundfjorden var før 1964 eigen kommune fram til samanslåinga med Ørsta kommune. Namnet Hjørundfjord kan kome av “sverd” (hjorr) i det ein samanliknar formen på fjorden med eit sverd. Ytst i fjorden ligg tre steinar som har vore kjende som Hjørungane. Fjorden kan ha fått namnet etter desse.

Ytst i nord er fjorden 2,5 kilometer brei. Den smalnar mot fjordbotnane. På det djupaste er den 441 meter, målt sør for Stavset og 440 meter utanfor Molaupen.

Ytst er den cirka 400 meter. Den er rundt 220 meter inne ved Viddal.

Kring fjorden er her rundt 70 små vatn. Eit av desse er Tussavatnet som har vore med på å gi kraftselskapet [Tussa Kraft AS] namnet sitt. Selskapet har i Hjørundfjorden hatt utgangspunktet for sin vekst med kraftproduksjon på Bjørke og seinare og fleire mindre småkraftverk langs heile Hjørundfjorden. I hovudsak er jordbruk og turisme næringsvegar.

Hjørundfjorden fra sør mot nord fotograf og eigar av biltete:Eli Anne Tvergrov
Hjørundfjorden fra sør mot nord fotograf og eigar av biltete:Eli Anne Tvergrov

Bydelag

  • Hjørundfjordstranda
  • Trandal
  • Norangsfjorden
    • Leknes
    • Urke
    • Øye
  • Storfjorden
    • Viddal og Leira
    • Bjørke og Finnes
    • Skjåstaddalen


Namnet til fjorden har ofte vore forveksla med Hjørungavåg. Blant anna har det vore diskusjon om kvar Jomsvikingslaget stod av denne grunn, med blant anna teoriar om at gullet til “Bue Digre” skulle vere gravd ned på Bjørke. Her innerst i Hjørundfjorden på Bjørke vart det også utført leiting og utgraving for å påvise at teorien kunne stemme, utan at ein lukkast i dette.

[endre] Litteratur

Lars Strømme og Ragnar Standal: ++ 1993 Hjørundfjordbøkene (1-5) Lunden, Kåre (1986): «Slaget ved Hjørungavåg : dikting, historie, nasjonal myte,» i Middelalderforum, 1986, nr. 3/4, s. 86-96

[endre] Eksterne lenkjer

På andre språk