Santorini
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Santorini Lokalt namn: Σαντορίνη |
|
---|---|
![]() |
|
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Kykladane |
Areal | 73 km² |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Sør-Egearhavet Kykladane |
Demografi | |
Folketal | 13 600 (2001) |
Folketettleik | 186 /km² |
Santorini (gresk: Σαντορίνη), óg kalla Thera eller Thira, er ei vulkansk øy i Hellas og den sørlegaste øya i Kykladane i Egearhavet. Ho ligg om lag 200 km søraust for det greske fastlandet, har eit areal på 73 km² og i 2001 om lag 13 600 innbyggjarar. Santorini er hovudsakleg det som er igjen av ein enorm vulkaneksplosjon som øydela dei tidlege busetnadane her og som danna det noverande krateret. Dei vakre omgivnadane og det yrande nattelivet gjer øya til eit stort europeisk turistmål.
Ein enorm sentral lagune, meir eller mindre rektangulær med mål på 12 x 7 km, ligg med 300 meter høge, bratte klipper på tre sider. Øya heller nedover frå klippene og ut i havet. Ved den fjerde sida av lagunen ligg den litle øya Therasia. Lagunen møter havet to stader, i nordvest og i sørvest. Vatnet i midten av lagunen er opp til 400 meter djupt, og er derfor ei trygg hamn for alle typar skip. Hamnene på øya ligg alle i lagunen og det er ingen hamner på utsida av øya. Hovudbyen på Santorini, Fira, ligg på toppen av klippene og ser ut over lagunen.
Øya er det mest aktive vulkansenteret i den søregeiske vulkanrekkja, sjølv om alt som er igjen i dag er eit krater fylt av vatn. Namnet Santorini vart gjeve til øya av Det latinske riket på 1200-talet og referer til St. Irene. Før dette vart ho kalla Kallistē («den aller vakraste»), Strongylē («den runde») eller Thera.
Øya er åstad for det største vulkanutbrotet i nyare historie, og det vert kalla det minoiske utbrotet. Det skjedde for om lag 3 500 år sidan på toppen av den minoiske sivilasjonen. Utbrotet etterlot eit stort krater omringa av eit opp til hundre meter tjukt lag av vulkansk oske, og i følgje teorien kan dette indirekte ha ført til den minosiek sivilasjonen sitt fall på øya Kreta, som ligg 110 km lenger sør, via ein enorm tsunami. Ein annan populær teori er at utbrotet på Santorini er kjelda til legenda om Atlantis.
Innhaldsliste |
[endre] «Minoisk» Akrotiri
Utgravingar starta i 1967 ved ein stad kalla Akrotiri («Øvre Thira») av professor Spyridon Marinatos har gjort Santorini til den best kjende «minoiske siviliasjonen» utafor Kreta, der kulturen oppstod. Øya vart ikkje kalla Thera på denne tida. Berre sørenden av ein stor by er utgravd og har likevel synt bygningskompleks med fleire etasjar, gater og plassar, med gjenverande murar opp til 8 meter høge. Alt er gravlagd i stivna oske etter utbrotet. Dette indikerar at det var ein stor by. I mange hus er steintrappene framleis intakt og dei inneheld store kermaikkrukker (pithoi), møller og keramikk. Det mest kjende funnet i Akrotiri er veggmaleri eller fresker, som har halde sine opphavlege fargar svært godt sidan dei vart bevart under fleire meter med vulkansk oske. Byen hadde utvikla eit avløpssystem og ut i frå kunstverka var innbyggjarane svært sofistikerte og velståande.
Ein har funne røyr med rennande vatn og vassklosett i Akrotiri, som er dei eldste av slike nyttegjenstandar ein har funne. Røyra er doble, noko som indikerar at det vart nytta både varmt og kaldt vatn. Det varme vatnet var sannsynlegvis geotermisk på grunn av vulkanen i nærleiken. Alle desse sofistikerte og avanserte funna liknar på Platon si skildring av det legendariske Atlantis.
Veggmåleria i Akrotiri manglar det mytologiske innhaldet ein ofte har funne i både gresk og kristen dekor. I staden viser dei minoiske freskene saffarninnsamlarar som ofrar krokusstøvdragarar til ei sittjande kvinne, kanskje ei gudinne. I eit anna hus kan ein sjå to antiloper, ein fiskar med fisk han har fanga og ein flotilje av lystbåtar i lag med hoppande delfinar.

Dei godt bevarte ruinane av den antikke byen vert ofte samanlikna med ruinane av Pompeii i Italia. Uheldigvis kollapsa taket som dekker ruinane i september 2005 og drepte ein turist, medan sju andre vart skada. Staden har etter dette vore stengd medan eit nytt tak vert bygd.
Dei eldste teikna til busetnadar her er frå sein steinalder (3000-talet fvt. eller tidlegare), men i om lag 2000 til 1650 fvt. utvikla Akrotiri seg til ei av dei viktigaste hamnene i Egearhavet i bronsealderen, og ein har funne lekamar her frå både Kreta, Anatolia, Kypros, Syria og Egypt, i tillegg til Dodekanesane og det greske fastlandet.
[endre] Datering
Den eksakte tida for utbrotet er ukjend. Dendrokronologisk forsking, karbondatering og iskjerner på Grønland har indikert at utbrotet skjedde mellom om lag 1650 fvt. og 1600 fvt.. Denne perioden stemmer derimot ikkje med dei arkeologiske funna, som tyder på at utbrotet skjedde mellom om lag 1550 fvt. og 1500 fvt.. Diskusjonen omkring dateringa pågår framleis.
[endre] Vulkanutbrotet
- For fleire detaljar om dette emnet, sjå Det minoiske utbrotet.
Det katastrofale vulkanske utbrotet på Santorini vart den mest kjende enkeltståande hendinga i Egearhavet før Troja sitt fall. Utbrotet må sannsynlegvis ha skapt ei stor klimaendring i det austlege middelhavsområdet, og er truleg eit av dei største vulkanutbrota på Jorda dei siste par tusen åra.
[endre] Fysiske effektar
Det veldige utbrotet skjedde midt på ei lita øy like nord for den eksisterande øya Nea Kameni i midten av krateret. Sjølve krateret vart danna fleire hundretusen år sidan av då eit tomt magmakammer kollapsa etter eit anna utbrot. Det har vorte fylt fleire gongar av ignimbritt sidan den gong og prosessen har gjentatt seg, sist gong for 21 000 år sidan. Den nordlege delen av krateret vart fylt av vulkanen og kollapsa så igjen under det minoiske utbrotet. Før det minoiske utbrotet danna krateret nesten ein samanhengande ring med berre ein liten inngong mellom den litle øya Aspronisi og Santorini. Utbrotet øydela delar av ringen mellom Aspronisi og Therasia, og mellom Therasia og Santorini, og danna to nye kanalar.
På Santorini er det førekomst av kvit tefra etter utbrotet. Det dekkjer opp til 60 meter av jordsmonnet og markerer grunnivået for utbrotet. Laget er delt i tre ulike band, som indikerar forskjellige fasar av utbrotet. Nye arkelogiske funn frå 2006 har vist at Santorinihendinga sannsynlegiv var mykje meir omfattande enn ein har trudd tidlegare. Det vart kasta ut 61 kubikkilometer med magma og stein opp i jordatmosfæren. Tidlegare meinte at det berre var om lag 39 kubikkilometer. [1][2] Berre vulkanutbrotet på fjellet Tambora i 1815, med eit estimat på 100 kubikkilometer, (og kanskje utbrotet ved Tauposjøen i 181 evt.) har kasta meir materiale ut i atmosfæren dei siste fem tusen åra.
[endre] Santorini i antikken og mellomalderen
Santorini vart ikkje busett igjen i resten av bronsealderen, då grekarar tok over Kreta. Nokre hundreår etter katastofen, rundt år 1200 fvt., grunnla fønikarar ein stad på Santorini. På 800-talet fvt. grunnla så dorianarar den hellenistiske byen Mesa Vouno, 396 moh. Dette folket hevda seinare at dei hadde kalla opp byen og øya etter leiaren deira, Theras.
Dorianarane etterlot seg mange inskripsjonar i stein i nærleiken av tempelet for Apollo. Desse inskripsjonane, som vart funne av Friedrich Hiller von Gaertringen, meiner ein kan vere av eit festritual på grunn av storleiken deira og det nøyaktige arbeidet. Andre historikarar meiner dei har pornografisk opphav.[3]
I følgje Herodotos (4.149-165) sende Santorini ut kolonistar, etter ein sju år lang tørke, som grunnla fleire byar i Nord-Afrika, inkludert Kyrene i Libya.
På 400-talet fvt. vart ikkje Santorini med i Det athenske sjøforbundet og under peloponnesarkrigen gjekk dei inn på Sparta si side mot athenarane. Athenarane tok øya under krigen, men mista ho igjen etter slaget ved Aegospotami.
Som med andre greske område vart Santorini styrt av romarane og seinare av Austromarriket.
Under krosstoga slo frankarane seg ned her. På 1200-talet annekterte Venezia øya som ein del av Hertugdømet Naxos, og kalla ho Santorini, etter St. Irene. Santorini kom under osmansk styre i 1579.
[endre] Det moderne Santorini
Santorini vart annektert av Hellas i 1912. Av større tettstader på Santorini finn ein Fira (Phira), Oia, Emporio, Kamari, Imerovigli, Pyrgos og Therasia. Akrotiri er ein stor arkeologisk stad med ruinar frå den minoiske perioden. Øya har ingen elvar og det finns lite vatn her. Fram til tidleg på 1990-talet brukte dei lokale innbyggjarane å fylle cisterner med regnvatn som fall på hustaka og frå små kjelder, i tillegg til at dei importerte vatn frå andre område av Hellas. I dag gjev eit avsaltingsverk vatn, som framleis ikkje kan drikkast, til dei fleste hus.
Hovudnæringa på øya er turisme og om sommaren kan det verte ganske så tettfolka. Santorini har ein liten, men blømande vinindustri.
I 1707 braut ein undersjøisk vulkan vassflata og danna den noverande øya Nea Kameni, som i dag utgjer det meste av den vulkanske aktiviteten i området. Her var det tre utbrot på 1900-talet, det siste i 1950. Santorini vart råka av eit øydeleggande jordskjelv i 1956. Ein gong i framtida er det nesten garantert at ein vil få eit nytt kraftig utbrot. Sjølv om vulkanen i dag er i ro kjem det gass og svovel ut av det aktive krateret på Nea Kameni.
[endre] Santorini og Atlantis
Det er ikkje vanskeleg å sjå kvifor Santorini vert rekna som ein av dei mogelege stadane for den sagnomsuste byen Atlantis. Som med alle myter er samanhengane til verkelege stader vanlegvis tvilsame og seriøse forskarar er ofte skeptiske. Dei siste arkeologiske, seismologiske og vulkanologiske funna [4] om Kreta, Santorini og Platon si skildring av Atlantis, gjer at sjølv respekterte forskarar har byrja å ta det meir seriøst.
- Platon skildra eit palass med mykje vatn som rann inn frå dei nærliggande åsane, og dette stemmer godt med funna ein har gjort i Knossos og Akroteri. Platon skildra óg at palasset i Atlantis var ein akropolis med fleire nivå som låg på ein stor og flat åstopp. Dette stemmer med palasset i Knossos.
- Murane vart bygd med ein krystallinsk stein kalla lettspat, som vart henta ut lokalt og kutta i blokker med bronsesager. I Platon si skildring av Atlantis skal dei ytre veggane av palasset ha «skine som sølv», som er slik lettspatveggane ville ha sett ut i sollys.
- Konstruksjonane var avanserte for si tid. Ingeniørane konstruerte veggane slik at luft og lys kunne stryøme gjennom dei, i tillegg til andre moment som lyste opp palasset. Palasset var óg utstyrt med ei sikring mot kraftige jordskelv ved hjelp av støttepillarar ved dei ukalka veggane med treramer og indre bjelker. Dette var óg nytt på denne tida.
Den minoiske sivilsasjonen forsvann brått medan dei var på sitt rikaste og mektigaste. Dette er óg nokså likt Platon si skildring av skjebnen til Atlantis. Forskarar reknar med at fleire tsunamiar frå Santorini traff Kreta om lag år 1500 fvt..
- Santorini har eit massivt krater med ei øy i midten. Vukanologar har avgjort at øya vart oppslukt av utbrotet og at vulkanen kollapsa. Dette må sannsynlegvis ha påverka heile det austlege Middelhavet og heilt til Midtausten. Så store vulkanutbrot av denne typen er kjend for å skape tsunamia. Det finns óg teoriar om at utbrotet kan forklare nokre av dei tilsynelatande mirakuløse hendingane under jødane si utvandring frå Egypt i Bibelen.
- I 1966 ved Akrotiri fann arkeolog James Maber Jr. ein antikk by under oska, som Pompeii, var nesten heilt intakt. Heile Santorini vart dekka av vulkansk avfall under utbrotet. Laget med oske og pimpstein er over 30 meter tjukt. Under laget har arkeologar funne fleire heimar med sofistkerte røyrleggararbeid og arkitektur som ein har funne i Knossos. At berre ein gullekam vart funne gøymd i eit golv indikerar at menneske evakuerte byen før utbrotet.
- Øybyen Atlantis er skildra som ei rekkje konsentriske sirklar av land og vatn, og at kvar av dei var forbunde til sjøen av ein djup kanal. Kaiplass for mange skup og ei landfylling for lessing av lasta er óg skildra. Fresker ein har funne på Santorini viser at utsjånaden på den tida kanskje kan tolkast på ein liknande måte. Dei viser óg ein stor by på øya, som arkeologar meiner kan ha vore i senteret av krateret.
- I Akrotiri er det bygningar med fleire etasjar. Denne byen kan ha vore eit av dei første døma på byplanlegging med innlagd vatn og toalett i alle hus, samt kloakksystem. mange slike stader har no vorte gravd ut på Kreta og Santorini.
- Platon skildrar dagbrot på øya Atlantis der «kvite, svarte og raude steinar» vart gravd ut, og som vart nytta til å byggje byen. Dette stemmer med steinane ein har funne på Santorini.
- Det siste sporet er Platon sin referanse til Egypt som kjelda til Atlantismyta, via Solon. Egyptarane kalla Atlantis Kepchu[5], som óg er deira namn på folket frå Kreta. Det er spekulert i om overlevande etter det minoiske utbrotet ba Egypt om hjelp[6], sidan dei var den einaste andre høgkulturelle sivilasjonen på den tida.
[endre] Bakgrunnsstoff
- Reiseguide for Santorini frå Wikitravel
- Var vulkanutbrotet på Santorini i bronsealderen ein megakatastrofe? Los Alamos National Laboratory.
- Santorini på culture.gr
- Santoriniutbrotet større enn ein har trudd.
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Santorini frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
- Forsyth, Phyllis Y.: Thera in the Bronze Age, Peter Lang Pub Inc, New York 1997. ISBN 0-8204-4889-3
- Santorini på katolsk leksikon
- Globalt vulkanprosjekt: Santorini
- Arkeologiserien «Lost Worlds: Atlantis» på History Channel
|
||
---|---|---|
Amorgos • Anafi • Andros • Antiparos • Delos • Ios • Kea • Kimolos • Kythnos • Milos • Mykonos • Naxos • Paros • Folegandros • Santorini • Serifos • Sifnos • Sikinos • Syros • Tinos |