Olea Crøger
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Olea Crøger (fødd 27.april 1801 i Heddal, døydde i Seljord i november 1855), var kanskje den første store folkevise- og folkeminnesamlaren i Noreg, sjølv om ho har komme i skuggen av Ludvig Mathias Lindeman og Magnus Brostrup Landstad som publiserte mykje av materialet hennar.
Olea Crøger var frå Heddal i Telemark, dotter av Helle Margrethe Neumann og soknepresten Johannes Crøger.
[endre] Livsverket
Sjølv om det var Olea Crøger som samla mange av folkevisene i Norske Folkeviser som Landstad gav ut i 1853, er ho berre så vidt nemnd i forordet. Sameleis leverte ho meir melodimateriale til Lindemans Norske fjeldmelodier enn nokon annan. Mellom dei melodiane/visene ho skreiv opp, finn vi nokre av dei mest kjende balladane: «Liti Kjersti og Bergekongen», «Falkvor Lomannsson» og «Åsmund Frægdegjeva». Crøger skreiv ned tonane ved hjelp av siffernoteskrift utvika for salmodikonspel.
I 1839 flytta Olea med dei to systrene sinee til Seljord, og her kjøpte dei den tidlegare lensmannsgarden Hegnin, som dei dreiv i lag. Olea underviste i tillegg i song på Kviteseid Seminar. I Seljord kom ho i kontakt med presten M.B. Landstad. Dei to kom til å samarbeide om å redde mykje av det som var att i munnleg tradisjon av folkedikting i Vest-Telemark. Ho starta arbeidet før både Jørgen Moe, L.M. Lindeman og M.B. Landstad, og ho møtte mye motgang.
I seinare år har det viktige innsamlingsarbeidet til Olea Crøger blitt meir verdsett enn før.
[endre] Ettermæle
Livet hennar Olea Crøger dannar bakgrunnen for nokre av romanane til Gudrun Brauti Knutslid og Ingebjørg Mælandsmo. Edvard Hoem har òg skrive eit stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som ein hyllest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger.
[endre] Kjelder
- Profilar i norsk folkemusikk og folkedans
- Tilsvarande artikkel på bokmålswikipediaen, som oppgjev til hovudkjelde Wagn,Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner (2007) (Hjartdal historielag)