Marisko

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Marisko
Jomfru Maria gullsko
Cypripedium calceolus
Systematikk
Rike: Plantae
Inndeling: Spermatophyta
Klasse: Monocotyledonae
Orden: Asparagales
Familie: Orchidaceae
Vitenskapeleg Namn
  • Cypripedium calceolus

Cypripedium calceolus er ein plante i orkidéfamilien (Orchidaceae/Marihandfamilien)

Marisko veks spredt og sjeldant i lauv- eller furuskog på kalkhaldig jord i Norden. I Bøverdalen veks den opp til 1150 m.o.h. den er ikkje sjeldan, men freda i heile Noreg då den er avhengig av gamalskog for å vekse, og av di den vert mykje plukka.


Grunna sin særprega utsjånad finst det fleire lokale namn på marisko i Noreg: Jomfru Maria gullsko (Etnedal, Lavangen), tøffel (Arendal), Olavsbolle (Fyresdal), Hellig Olavs tøffel (Troms), Marias bolle (Røyken) og bjønnsko (Hattfjord).


Innhaldsliste

[endre] Fakta

Ein Marisko får som oftast ein eller to blomar, som blir rekna av fleire til å være dei venaste viltveksande blomane i Noreg. Dei blir som regel 30 - 50 cm høge, og står i grupper på, frå nokon få til fleire titals individ. Den står og på - Verdas naturvernunions raudliste for trua artar - på nivå NT (Nær Truga)


[endre] Skildring

Marisko.
Marisko.

Ein særheit med Marisko er at den tøffelforma, hóle leppa (hjå denne arten lysgul og fast, med ein voksliknande konsistens) . Denne leppa er, når blomen blømar, særs framtung, og gjer sånn at blomen bøyer seg. Framom dei raudflekka blada, finst den opningen som leiier inn til leppa si hóle, som er fyllt med nektar. Eit insekt som kryp ned denne vegen, passerar over ein stor, tungeliknande staminodier, som då vert dekka av pollen om insektet har med pollen utanfrå. I botnen av "tøffelen" finn insektet korte, saftfyllte hår, som det et på. Men tøffelen si form hindrar insektet å koma opp til munningen att, der den kom inn, og før eller seinare oppdagar det fanga insektet to små opningar ved tøffelen sitt festepunkt. Men berre småinsekt kan trenge seg ut av dei tronge opningane, og større insekt vert innestengde og døyr inne i leppa. Dei to fertile knappane sit i vegen ved kvar av dei to utgangane, og når insekt trengjer seg ut, blir dei difor dekt av pollen. Blomen si leppe er altså ei felle som er meint til å halde på insekta ei tid, så dei kan bli pollinerte.


[endre] Trivialar

  • Snåsa Kommune har Marisko på våpenskjoldet.
  • I England finst Marisko berre i Yorkshire.
  • Den hadde tidlegare sin eigen plantefamilie, Fruesko-familien (Cypripediaceae)

[endre] Lenkjer


Commons har multimedia som gjeld: Marisko


Globus Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over biologispirer.