Aurgjelding

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Denne artikkelen handlar om målføret aurgjelding. For folk frå Aure, sjå Aurgjeldingar.

Aurgjelding (særleg bruka i ubunden form) eller aurgjeldsdialekt (særleg bruka i bunden form) er målføret som vert tala frå Ertvågsøya og austover i Aure kommuneNordmøre og er ein variant av nordmøring. (For dialekten på Tustna sjå tustning.) Målføret varierer noko frå stad til stad. Som mange andre stader i landet er mange gamle ord og uttrykk i ferd med å koma bort. Men framleis er det eit tydeleg skilje mellom den nordaustlege luten Stemshaug og Vinjefjorden og den sørvestlege luten Ertvågsøya. Målføret i Aure sentrum er omlag midt i mellom desse og er det som er mest påverka utanfrå. Skiljet mellom gamle og unge aurgjeldingar er òg tydeleg.

Aurgjeldsdialekten liknar på hemnværing og fosenmåla med desse draga:

  • Adjektiv på -leg ender på -li (tustning: -le)
  • Personlege pronomen har æ-uttale: æ, , (valsøyfjording ɛ, , ; tustning: e, me, de)
  • Nektingsadverbet er oftast itt (tustning og valsøyfjording ikkje; ittje og ikkje blir noko bruka på Ertvågsøya)

Aurgjeldsdialekten liknar på andre nordmørsmål med desse draga:

  • Det er monoftongering av ei til ɛ og øy til ö i stavingsinnlyd (hemnværing ɛi, öy). I store delar av området er au diftongert til ʌ i stavingsinnlyd, men dette er meir variabelt gjennomført, og det manglar heilt i nordaust.

Aurgjeldsdialekten liknar på både ytre nordmørsmål (Valsøyfjorden, Smøla, Averøya, Eide, delvis Tustna, Frei og Gjemnes) og hemnværing med at historisk blir uttala som tjukk l.

Innhaldsliste

[endre] Døme på aurgjelding

För e tin va d vanli at fålk rodd hell jikk nå dæmm skuill innkvainnstan. D va dåli væga, så på sommara va d vanli å ro. Mænn på vintra va d manggång at d låg is innpå fjolå, å da löt dæmm ga. Vesst d va sny jikk dæmm myttjigått på ski, mænn vesst d va bærfråsst löt dæm ga på fotå, å d kunn varra strabasiøst vesst'n ha stor böl, å d ha dæm myttjigått.

[endre] Syntaks (setningslære)

[endre] Kasus

[endre] Ordtilfang

[endre] Liste

  • aill bestandi væg adj. ‘alltid’
  • alterert adj. ‘forkava’, ‘oppskjørta’
  • avbakle adj. ‘trasig, vanskeleg’
  • bakelsprestm.’ (utnamn) ‘prest som hovudsakleg rek gardtales for å drikke kaffi og eta bakels (vaflar)
  • blankskjærmhuv subst. ‘skipperlue’
  • bool subst. ‘den vertikale avstanden frå kanten av koppen ned til drykken’
  • bruttulje subst. ‘lite overtenkt handling’ (døme: å farra me ei bruttulje)
  • bölje verb ‘hyla’
  • bætta subst. ‘eitt storvole glæfs me oppstabla meddagsmat, helst flatbrø oppå å punni, me sill (hell fesk) å pottet emyllå’
  • dekkel subst. ‘lealaus pynt’
  • denne verb ‘å gje nokon juling’
  • drubbe adj. ‘i meste laget’
  • dussebang adj. ‘i ruskut form’ (til dømes ved forkjølelse)
  • ɛnast me subst. ‘å verta alvorleg’ (når det går opp for ein at noko er alvorleg)
  • ɛnkarre subst. ‘einer’
  • ferana adj. ‘forundra’
  • fɛt subst. ‘feite i ball
  • frakk adj. ‘bra’ (mest nytta i nektande form; døme: han va ikkje frakk)
  • framfusing subst. ‘ein som er om seg og tek seg til rette
  • fritt fersætt adj. ‘å gjera noko (som vert oppfatta som negativt) med vilje’
  • fyrau (fyrug) adj. ‘kraftig’
  • gallurre subst. ‘luring eller ein flåkjeft’
  • gapstrækå subst. ‘ugagnsstreker’
  • gauder subst. ‘luring eller ein flåkjeft’
  • glaning subst. ‘anletet’ (døme: midt i glaninga)
  • gleinn subst. ‘opning i skogen’
  • glir verb ‘å gjær glir tå’ (å driva ap med)
  • glåm verb ‘å glo (på noko))
  • glåmskåp subst. ‘fjernsyn
  • *glæffsinn' adj. ‘snarsint oppfarande’
  • gommel verb ‘eta’ (døme: dæmm satt å gommla å åt)
  • grugglinn adj. ‘i ruskut form’
  • gröt subst. ‘graut’
  • gårp verb ‘verbalt uttrykk for at ein er mett’
  • halvvokstring subst. ‘halvvaksen gut’
  • hau subst. ‘hovud’
  • hi/hin/hett pers. pron. ‘den/det andre i ho-/-han/inkjekjønn’
  • hongrau adj. ‘svolten’
  • hånått adj. ‘tåpeleg’
  • hynn subst. ‘hjørne’ (mest nytta i Stemshaug)
  • hök subst. ‘hønsehauk’
  • höse subst. ‘ein som finn på og gjer mykje rart’
  • hæls subst. ‘hals’
  • hæsstsåvva verb ‘dubba av’ og ‘småsova’ (slik som hestat ofte gjer)
  • håssåsig subst. ‘strømpesig’
  • kafferslag? subst. ‘kva for noko?’
  • kanneflast verb] ‘småsloss’
  • kårrabi subst. ‘kålrabi
  • karravolinn adj. ‘kry’ (døme: karravolinn halvvåkstring)
  • lokt'n subst. ‘oppe i lufta’ (berre nytta i bestemt form)
  • myttigått adj. ‘vanlegvis’
  • mållt subst. ‘multe’
  • na best. pron. ‘denne’
  • nøing subst. ‘å ta nøing: å byrja å hjelpa’ (døme: ho leksa opp færrn'å tess ho tøkkt d bynnt å ta nøing)
  • nætt subst. ‘nøtt’
  • ol subst. ‘ord
  • oppjøs adj. 1) ‘opphaldsver’ 2) ‘oppglødd’ (om ein person)
  • oppskjørta adj. 'forkava’
  • orele adj. ‘trasig’, ‘vanskeleg’
  • ostinn adj. ‘?’ (om konistens på kokt potet)
  • pøls subst. ‘pølse’
  • prekkelarbei subst. ‘vanskeleg finarbeid’
  • prost verb ‘¨å arbeida prost: å gjera unyttig arbeid’
  • prættå subst. ‘små ugangsgjerningar utført på skjemt’ (vanlegvis nytta i fleirtalsform)
  • pårrinn adj. ‘^?’ (om konsistens på fiskmat)
  • raffsin/raffsa ‘snarsint’
  • rakkle adj. ‘ustødig’
  • rivjarn adj. ‘arbeidssam’ (døme: ho va eit rivjarn te å arbei)
  • rote adj. ‘frykteleg’ (døme: d va rote ka'n blas)
  • rotinn adj. ‘frykteleg’ (døme: hainn va rotinn me vera uttpå vitjen)
  • røl subst. ‘tullprat’, ‘svada’
  • ræmmje verb ‘remja og skrika’
  • sa best. pron. ‘desse’
  • sarv subst. ‘skrot’
  • schlëfft adj. ‘glatt’ (mest nytta om glatt barmark)
  • skaffna subst. ‘oppførsel’ (mest nytta i nektande form; døme: d va ittje noinn skaffna)
  • skrokkelunne adj. ‘unge som oppfører seg dumt’
  • skrokklått adj. ‘dumm’, ‘tåpeleg’
  • skvaller subst. ‘tomt/uinterresant og forstyrrande prat’
  • slokkrinn adj. ‘tom’, ‘utmagra’
  • skapelon adj. ‘utforming’ (om ein båt til dømes)
  • skoltværn subst. ‘hovudplagg’
  • skræpp subst. ‘veske’
  • slukhæls subst. ‘storetar’
  • slåp subst. ‘langvoksen fyr’ (døme: ein lang slåp)
  • slævje verb ‘slafsa’ (døme: hoinn slævvja å åt)
  • skoppe subst. ‘bille’
  • smalla verb ‘bråk’ (døme: ongainn smalla slik at d va trasi å hør ka ho sa)
  • sny subst. ‘snø
  • snybomm subst. ‘snø som legg seg på overflata av vatn/sjø
  • snytfill subst. ‘lommetørkle’
  • sos subst. ‘saus’
  • speiill subst. ‘spegel
  • stomp subst. ‘brød’ (før det er skore opp)
  • stor på makt adj. (idomatisk) ‘nytta når ein vert overrask over noko noko finn på eller gjer’
  • sulamitt subst. ‘heile sulamitten’ (alt saman)
  • svava verb ‘tala om laust og fast’
  • så jærrassvill adj. ‘utruleg’ (i tyinga overraskande)
  • ta best. pron.] ‘dette’
  • tanna verb ‘springa’ (døme: hainn tanna å sprang)
  • trele adj. ‘vanskelig’
  • trynårgel subst. ‘munnspel’
  • tu adj. 1) ‘frå’ 2) ‘ut av’
  • tucche adj. ‘frykteleg’ (døme: d va tucche ja)
  • tuffse adj. ‘frykteleg’ (døme: d va tuffse ka'n snya)
  • tukomminn/tukomma adj. ‘utmagra’
  • tullhau adj. ‘tulling’ (skellsord)
  • tupp subst. ‘tosk’ (skellsord)
  • tuvvå subst. ‘klut for å vaska golv ol. med’
  • tårakkla' adj. ‘forvirra og utanfor’ (ofte nytta i tyinga senil)
  • tåtulla adj. ‘forvirra og utanfor’ (ofte nytta i tyinga senil)
  • utjort adj. ‘uflaks’ (døme: d va nå utjord å)
  • uttpå verb ‘å ga utpå’: ‘nattleg friarferd på loftet til den utkåra’
  • vabb verb] ‘å gå tnngt’ (døme: hainn gikk å vabba e jupsnya)
  • vaddesålekkt adj. ‘slett ikkje’
  • vassdass subst. ‘WC’
  • veinn adj. ‘vedaktig’ (om konsistens på til dømes kålrabi)
  • verrå subst. ‘stygg lukt’
  • øksn adj. ‘brunstig’
  • ækser verb ‘å kommandera’ (døme: han ækser ti dæmm)
  • ål adj. ‘huga på’ (døme: hainn va ål ætte mållt)
  • årre subst. ‘årrhane’
  • åsynt adj. ‘forundra’
  • åvelt adj. ‘?’ (døme: hainn låg e åvelt borti sofaa)

[endre] Litteratur

  • Barlaup, Asbjørn, Melland, Anna Lovisa og Todal, Anders S., Tu Aurgjelda 1998, Årbok for Aure Historielag, Aure Historielag, 1998.
  • Grip, Olav, Målet i Aure], Hovedoppgåve, Universitetet i Oslo, 1945?.
  • Jenstad, Tor Erik og Dalen, Arnold, Trønderordboka, Tapir Akademiske Forlag, 2. utg., 2002.
Puslespillbit Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over spirer.