Vanleg spissmus

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Vanleg spissmus
Systematikk
Rike: Animalia
Rekke: Chordata
Underrekke: Vertebrata
Klasse: Mammalia
Orden: Insectivora
Familie: Soricidæ
Slekt: Sorex
Vitskapleg namn
Sorex araneus
Linné, 1758

Vanleg spissmus er den mest utbreidde spissmusa og eit av dei vanlegaste pattedyra i Nord-Europa. Dyra er vanlegvis 55-82 mm lange og veg 5-12 gram. Spissmus har små auge, ein avspissa, rørleg snute og tenner med raude tippar. Dei har ein fløyelsaktig mørkebrun pels og lysare mage. Ungmus har lysare pels fram til den første fellinga når dei får vinterpels.

Spissmus lever i om lag 23 månader. Dei er aktive både om dagen og natta, men helst når det er mørkt.

[endre] Territorium

Vanleg spissmus held helst til i skog, markland og på heier i Skandinavia, Storbritannia og Aust-Europa. Kvar spissmus etablerer eit revir på omlag 370-630 meter, og blir der heile livet. Hannane krysser utover desse grensene berre i korte periodar for å finne ein partnar under parringa. Vanlege spissmus er frykteleg territoriale, og vert særs aggressive om andre spissmus trenger inn på området deira.

Reira deira ligg under jorda eller i tett vegetasjon.

[endre] Føde

Spissmusa sitt kjøtetande og insektetande kosthald består for det meste av insekt, sniglar, edderkoppar, meitemark og åtsel. For å overleva må ho eta rundt 80-90% av kroppsvekta si kvar dag, noko ho må eta kvar andre til tredje time for å oppnå. I motsetnad til piggsvin går dei ikkje i dvale om vinteren, sidan kroppane deira er for små til å halda på store nok feittreserver.

Spissmus har dårlege augo, men har særs god luktesans og gode øyro som dei nyttar til å spora opp mat. Med desse sansane kan ei spissmus finna bytte opp til 12 cm ned i jorda.

[endre] Formeiring

Paringstida til dei vanlege spissmysene varer frå april til september, med eit høgdepunkt om sommaren. Etter å ha gått drektig i 24-25 dagar føder hoa eit kull på 5-7 spissmusunger, som forlet ho etter 22-25 dagar. Vanlegvis før ei ho opp 2-4 kull i året.

Det er berre i samband med formeiring spissmysene ikkje er einslege. Unge spissmyser dannar ofte eit slags "tog" etter mora, kor kvar spissmus ber halen til dyret foran seg i munnen.