Klezmermusikk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Klezmermusikk (med stemt s i klezmer) er den tradisjonelle austaskenasiske instrumentelle folkemusikken. Det finst mange ulike stilar av klezmermusikk, men i hovudtrekk kan ein seie at klezmermusikken har ein kompleks tonalitet som er kjenneteikna av mykje bruk av molltoneartar, kromatikk, forstørra sekundar, sterkt ekspressiv intonasjon. Rytmisk sett er klezmermusikken enklare: Mesta all klezmermusikk kan grupperast i to- og tredelt takt. Innanfor todelt takt er det mykje bruk av synkopar.

Namnet klezmer kjem av hebraisk כְּלֵי זֶֽמֶר [kə'le: 'zemer], som direkte omsett tyder ‘songreiskap’. På jiddisch kom ordet til å tyde ‘musikar’ — ein klezmer, fleire klezmórem. Musikken som klezmórem spelar blir helst kalla klezmermusikk, men kan òg rett og slett bli kalla klezmer.

[endre] Klezmermusikk i Skandinavia

Dei viktigaste klezmerensembla i Noreg er ensemblet Sturm und Drang med base i Oslo og Urban Tunélls klezmerband i Trondheim.

[endre] Sjå òg

  • jiddisch musikk
Note Denne musikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over musikkspirer.