Lourdes
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Festningen i Lourdes | |
Styresmakter | |
---|---|
Land Region Departement |
Frankrike Midi-Pyrénées Hautes-Pyrénées |
Geografi | |
Flatevidd - By |
37 km² |
Innbyggjarar - By (1999) - folketettleik |
15 203 411/km² |
Koordinatar | Koordinatar: |
Høgd over havet | 410 m |
Tidssone | CET (UTC+1) |
Diverse annan informasjon | |
Postnummer | 65100 |
Heimeside: www.lourdes-france.com |
Lourdes (oksitansk Lorda) er ein by og kommune sørvest i Frankrike i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Midi-Pyrénées. I sør ligg Pyreneane med fjelltoppane Aneto, Montaigu og Vignemale (3 298m), medan det rundt byen er tre toppar på opp til 1 000 meter, som vert kalla Béout, Petit Jer og Grand Jer.
Lourdes var opphavleg ein liten og lite viktig kjøpstad ved foten av Pyreneane. Borga som stig opp frå sentrum av byen var lenge det einaste viktige i byen. Etter at Bernadette Soubirous i 1858 visstnok hadde eit syn av Jomfru Maria i byen har Lourdes utvikla seg til ein svært populær kristen pilgrimsstad.
I dag har Lourdes om lag 17 000 innbyggjarar, men tar i mot om lag 5 millionar pilgrimar og turistar kvar år. Lourdes er den byen i Frankrike med nest flest hotell etter Paris med om lag 270 stykk.
[endre] Historie
På 700-talet var det fleire småkampar mellom Mirat, den lokale maurarleiaren, og Karl den store, konge over frankarane i Lourdes og festningen som låg her. Karl den store hadde omleira Mirat i festningen ei stund, men mauraren hadde så langt nekta å overgje seg. I følgje segnet skal ei ørn uventa ha dukka opp og slapp ein enorm laks ved foten til Mirat. Dette vart sett på som eit dårleg teikn, og Mirat vart overtala til å overgje seg til dronninga av himmelen av den lokale biskopen. Han vitja Den svarte Madonna av Puy for å ofre gåver, slik at han kunne få eit sikker svar på om det var det rette og overgje seg. Han vart forbløffa over kor vakker ho var, og valde å overgje festningen og konvertere til kristendom. På dagen han vart døypt tok Mirat namnet Lours, som òg vart namnet til byen. Gjennom tidenen har dette endra seg til Lourdes.
Etter å ha vore residens for grevar av Bigorre, vart Lourdes i 1360 gjeve bort til England etter traktaten i Brétigny, som førte til midlertidig fred med Frankrike under Hundreårskrigen.
I 1405 omleira Karl VI borga under Hundreårskrigen, og etter 18 månadar erobra han byen frå engelskmenna.
På 1500-talet vart byen rasert under Hugenottkrigen mellom romerske katolikkar og hugenottar. I 1569 gjekk grev Gabriel de Montomery til åtak på den nærliggande byen Tarbes då Dronning Jeanne d’Albret av Navarre oppretta protestantisme der. Byen vart åtaka i 1592 av katolske styrkar, som gjennoppretta katolismen i området.
I 1607 vart Lourdes omsider ein del av Kongedømet Frankrike.
Borga vart eit fengsel under Louis XV, men i 1789 vart fangane slept fri. Napoleon I oppretta igjen fengsel her i 1803.
Mot slutten av Napoleonskrigen på Den iberiske halvøya mellom Frankrike, Spania, Portugal og Storbritannia i 1814, gjekk britiske og allierte styrkar, under leiing av Hertugen av Wellington, inn i Frankrike og tok kontroll over området. Dei fulgte Marskalk Soult sin hær, og slo den franske hæren nær Tarbes før det siste slaget fann stad utanfor Toulouse den 10. april 1814. Dette førte til slutten av krigen.
Fram til 1858 var Lourdes ein roleg og søvnig by med om lag 4 000 innbyggjarar. 11. februar 1858 hevda den 14 år gamle lokale jenta Bernadette Soubirous at ei vakker kvinne hadde vist seg for ho i den avsidesliggande Grotto av Massabielle. Kvinna skal seinare ha identifisert seg sjølv som «det reine omgrepet», og dei truande meinte det var Jomfru Maria. Kvinna viste seg 18 gonger, og i 1859 strøymde tusenvis av pilgrimar til Lourdes. Ein statue av Vår Frue av Lourdes vart reist her i 1864. Etter dette vart Lourdes eit av dei viktigaste katolske heilagdomane for Jomfru Maria, og talet på vitjande steig frå år til år. Staden er så viktig for den katolske kyrkja at Pave Johannes Paul II vitja heilagdomen to gonger i 1983 og 2004.
[endre] Heilagdomen i Lourdes
Frå mars til oktober strøymer katolske pilgrimar frå heile verda til Vår Frue av Lourdes. Ein meiner at kjelda i grotta har legande eigenskapar, som visstnok skal ha gjort folk med uhelbredlege sjukdommar friske. Det er estimert at om lag 200 millionar menneske har vitja heilagdomen sidan 1860, og den romersk-katolske kyrkja har offisielt godkjend 68 mirakuløse helbredingar.
Det finns òg mange kritikarar og skeptikarar til desse syna frå 1856. Familien til jenta var svært fattige, men etter dei påståtte syna opplevde familien stor framgong og vart rik. Derfor hevdar kritikarane at det var familien til jenta som stod bak dei påståtte syna.
Mange vitjande i Lourdes vert sjokkert over å sjå dei mange neonopplyste suvenirbutikkane med sal av tvilsame heilage gjenstandar. Lourdes har vorte kalla «Den katolske kyrkja sitt svar på Disneyland» og parallellar vert stundom trekt til Las Vegas. Kritikarar hevdar òg at Lourdes-fenomenent i dag berre er noko byen og regionen tenar pengar på, og derfor er svært interessert i å få pilgrimane til å halde fram med å kome hit.