Pindos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Pindos (gresk: Πίνδος, arumensk: Pind og på fleire språk Pindus) er ei fjellkjede nord i Hellas. Ho er om lag 160 km lang og på det høgaste 2 637 moh (Smolikas). Fordi ho går langs grensa mellom Thessalia og Ipiros vert Pindoskjeda ofte kalla «ryggraden til Hellas». Fjellkjeda strekk seg frå grensa til Albania i Nord-Ipirus, går gjennom periferiane Ipiros og Makedonia og sørover til områda nord for Peloponnes.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Pindos er den sørlege delen av ei lang rekkje av fjellkjeder som går søraustover frå Alpane, via Dei dinariske Alpane til Hellas, og inkluderar Šar-Korab-massivet, Pindos, Parnassos, Khelmos og resten av Peloponnes. Det sørlegaste fjellet i dette fjellsystemet er Taigetos.
Fjellkjedesystemet held fram sørover langs øyane i Egearhavet, som Kythera, Antikythera, Kreta, Karpathos og Rhodes, i tillegg til dei mange mindre øyane rundt desse større. Fjellsystemet går på land igjen sør i Tyrkia som Taurusfjella
[endre] Folkesetnad
Det ligg mange landsbyar i Pindos. Ein av dei er Samarina som er ein av dei høgastliggande i Hellas. Nokre landsbyar, som Perivoli, har samfunn med arumenarar (vlachar), som opphavleg var gjetarar og bønder. Dei siste tiåra har fleire landsbyar, som Metsovo, utvikla seg til turistdestinasjonar med skisenter.
[endre] Natur og dyreliv
Pindos har eit varierande dyre- og planteliv med habitat frå djupe raviner til bratte fjellsider. Generelt kan ein dele fjella inn i to store skogsoner:
- Ei bartresone med tre som underartar av austerriks furu og den endemiske greske furua dekkjer dei høgare områda med einer nær tregrensa.
- Ei sone med blandingsskog av lauvtre dominerer dalane og ravinene i mellomhøge og lågare område.
Store koloniar med hekkande hegre, skjestork, silkeheire og pelikan held til nær dei kjølige fjellvatna i skogane. Dette er eit av få område i Europa der ein finn den sjeldne krøllpelikanen. Ulv, sjakal og bjørn held óg til i skogane.
[endre] Økologi
Skogane i dette økoområdet har vore utsett for mange trugslar gjennom historia, inkludert overbeiting, jordbruk og avskoging. Den største trugselen no kjem frå fjellturisme og skisentera. Gruvedrift etter brunkol, overbeiting og snauhogst har ført til ustabile jordsmonn i bratte fjellsider, noko som vidare har ført til farlege jordras. Dette har óg truga det biologiske mangfaldet i økoregionen.
[endre] Sjå óg
- Smolikas
- Slaget ved Pindos