Rødøy
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Våpen | Kart |
---|---|
![]() |
![]() |
Grunnleggjande opplysningar | |
Kommunenr: | 1836 |
Fylke: | Nordland |
Administrasjonssenter: | Vågaholmen |
Flatevidd: | 705 km² |
Folketal: | 1 343 (2007) |
Målform: | bokmål |
Internettside: | www.rodoy.kommune.no |
Politikk | |
Ordførar: | Olav Terje Hoff (Sp) 2003-2007 |
Rødøy er ein kommune i Nordland fylke.
Rødøy ligg mellom Svartisen og Norskehavet, og femnar om både fastland og fleire øyer og skjær. Kommunesenteret ligg på Vågaholmen, og det er konsentrasjon av befolkning i Kila, Jektvik og Øresvik på fastlandet, og på øyane. På øyane er det mest folk på Rødøy, Gjerøy, Storselsøy, Nordnesøy og Selsøyvik. Det går lokalferje frå Jektvik til øyane med daglege avgangar, i tillegg til Rødøyløva (hurtiggåande båt) som trafikkerer Rødøybassenget. Rødøy er geografisk isolert frå fastlandssambandet, og ein er avhengig av ferje mellom Jektvik og Kilboghamn i sør (1t10m) og mellom Ågskardet og Forøy i nord (10m). Hurtigbåten som går dagleg mellom Sandnessjøen og Bodø, stoppar ved nokre av øyane og ved Vågaholmen.
Handelsnæringa i Rødøy er avgrensa til matbutikkar på Vågaholmen, Jektvik, Rødøy, Nordnesøy, Selsøyvik og Øresvik, ellers må ein til nabokommunane for anna handel. Rødøy kommune sysselset om lag 100 årsverk, elles er det spreidd landbruk, ein del aktivitet i samband med fiske og vedlikehald av fiskebåtar, samt noko handel og tenesteyting. Rødøy er pga den vanskelege geografien ei av dei mest næringssvake kommunane i landet, og er totalt avhengig av statlege overføringar. Arbeidsløysa er relativt sett ikkje svært høg, men det er fordi ungdommen for det meste må flytte for å finne seg løna arbeid. Folketalet har vore fallande siste 50 år, særleg på 1960-talet då staten betalte folk for å flytte, men også dei siste 15 åra.
Polarsirkelen går rett gjennom Rødøy i sør, og ein kan sjå midnattsola i juni og juli. Skjærgarden med meir enn 1000 øyar og skjær er egnar seg godt for båtliv. Det er mykje regn om hausten og det kan verte mykje vind. Sumarane er intense og varme, og vinteren kan verte lang med mørketid, kuldegrader ut i havgapet og tidvis mykje snø. Det er få organiserte tilbod for turistar, men noko er det m.a. på Gjersvik, Kila og Nordnesøy. Rikt fugle- og dyreliv og veldig variert natur, frå isbre via høgfjell og lier til storhav og skjærgard med mange øyer.
[endre] Eksterne lenkjer
|
![]() |
Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over geografispirer. |