Paros
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Paros Lokalt namn: Πάρος |
|
---|---|
![]() Landsbyen Naoussa nord på Paros. |
|
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Kykladane |
Areal | 165 km² |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Sør-Egearhavet Kykladane |
Demografi | |
Folketal | 12 853 (2001) |
Folketettleik | 78 /km² |
Paros (gresk: Πάρος, italiensk Paro) er ei øy i Hellas som høyrer til Kykladane i Egearhavet. Ho ligg vest for Naxos og mellom dei ligg eit 8 km breidt sund. Ho ligg om lag 185 km søraust for Pireus. I dag er Paros ein stor turistdestinasjon for europeiske turistar.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Paros er om lag 21 km lang og på det breiaste 16 km med eit areal på 165 km². Øya har ei rund pæreform, og er danna rundt eit enkelt fjell som er om lag 800 meter høgt. Fjellet heller nedover frå alle sider mot ei kystslette, som er breiast i nordaust og sørvest. Øya består av marmor, men ein finn óg gneis og glimmerskifer enkelte stader. Vest for Paros ligg den mindre naboøya Antiparos. På det smalaste er sundet mellom desse to øyane mindre enn 2 km. Ei bilferje går dagen lang mellom dei to øyane (frå Pounda, 4-5 km sør for Parikia). I tillegg ligg det fleire andre småøyar rundt Paros.
Øya er kjend for strendene sine. Den største av desse er Chrissí Aktí nær Drios på austkysten mot Naxos. Den vedvarande sterke vinden i sundet mellom Paros og Naxos gjer det til ein ynda stad for brettsegling. Andre fine sandstrender finn ein ved Pounda, Logaras, Piso Livadi, Naoussabukta, Parikía og Agía Irini.
Hovudbyen Parikía (italiensk: Parechia) ligg i ei bukt på nordvestsida av øya, på same stad som den antikke hovudstaden Paros. Parikía hamn er eit transportsenter for ferjer og katamaranar mellom øyane i Egearhavet og frå her går det fleire avgongar dagleg til Pireus, Heraklion på Kreta og andre øyar som Naxos, Ios, Santorini og Mykonos. Innseglinga til hamna er frykta for dei mange skjera i området. Under ein storm den 26. september 2000 rende ei bilferje på eit av desse skjera og sokk. 80 menneske mista livet i ulukka.
På nordsida av øya ligg bukta Naoussa eller Agoussa, som dannar ei trygg og romsleg hamn. I antikken var ho stengd av ein kjetting eller ein bom. Ei anna god hamn er Drios på søraustsida, der den tyrkiske flåten brukte å ankre opp under si årlege reise gjennom Egearhavet i perioden då Det osmanske riket styrte over Paros (1537 - 1832).
Dei tre landsbyane Dragoulas, Mármara og Tsipidos ligg på ei open slette på austsida av øya og har rike spor frå antikken. Sannsynlegvis låg det ein by her på den tida.
[endre] Historie
I følgje greske segner skal Paros ha vorte kolonisert av ein Paros av Parrhasia, som føte med seg ein koloni frå Arkadia til øya. [1]. I antikken skal øya ha vorte kalt Plateia (eller Pactia), Demetrias, Strongyli (som tyder rund på grunn av forma til øya), Hyria, Hyleessa, Minoa og Cabarnis [2].
Frå Athen kom det seinare ei koloni av jonarar[3], som gjorde øya svært velståande. Dei sende vidare koloniar til Thasos [4] og Pariom ved Hellespont (Dardanellane). Diktaren Arkhilokhos skal ha vore ein del av den tidlegare kolonien, som vart grunnlagd i den 15. eller 18. olympiaden. Så seint som i 385 fvt. skal innbyggjarane på Paros, i lag med Dionysios av Siracusa, grunnlag ein koloni på den illyriske øya Pharos (Hvar)[5].
Kort tid før den gresk-persiske krigen ser Paros ut til å vore underlagd Naxos[6]. Under den første gresk-persiske krigen (490 fvt.) skal Paros ha vald persarane si side og send ein triere til Marathónas for å hjelpe dei. Som følgje av dette vart hovudstaden omleira av ein athensk flåte under Miltiades, som krevde ei bot på 100 talentar. Men byen gjorde kraftig motstand og athenarane vart tvungen til å segle bort etter ei omleiring på 26 dagar. I løpet av denne perioden hadde dei rasert heile øya. Det var ved eit tempel for Demeter Thesmoforos i Paros at Miltiades fekk såret han seinare skulle døy av. [7].
Paros tok óg shahanshah Xerxes I av Persia si side mot Hellas under den andre gresk-persiske krigen (480 - 479 fvt.), men etter slaget ved Artemisium var den pariske kontingenten passiv ved Kythnos og avventa situasjonen.[8] På grunn av støtta dei gav persarane vart øybuarane seinare straffa av den athenske hærføraren Themistokles, som gav dei ei kraftig bot[9].
Som ein del av Det athenske sjøforbundet betalte Paros den høgaste skatten av alle øymedlemmane, 30 talentar årleg i følgje eit estimat av Olympiodoros (429 fvt.)[10]. Dette tyder på at Paros på den tida var den rikaste øya i Egearhavet. Ein veit lite om styret på Paros, men inskripsjonar tyder på at det var basert på athensk demokrati med ein boule (senat) som styrte forretningane[11]. I 410 fvt. fann den athenske generalen Theramenes eit oligarki som styrte Parosgoverning. Han avsette oligarkiet og gjeninnførte demokratiet [12]. Paros vart ein del av det andre athenske riket (378 - 355 fvt.). I 357 fvt. reiv det, i lag med Khios, seg ut av riket.
Kykladane, og sannsynlegvis óg Paros, kom under Ptolemeardynastiet, det hellenistiske dynastiet styrt av Egypt (305 - 30 fvt.). Paros vart så ein del av Romarriket og seinare Austromarriket.
I 1204 erobra soldatar under det fjerde krosstoget Konstantinopel og styrta det bysantiske riket. Paros vart då ein del av hertugdømet Naxos, som vart styrt av ein venetiansk hertug som ein nominell vassall av fleire krossfararstatar. I praksis var derimot hertugdømet ein del av Republikken Venezia.
I 1537 vart Paros erobra av Det osmanske riket og vart ein del av det fram til den greske sjølvstendekrigen (1821 - 29). Etter Konstantinopeltraktaten i 1832 vart Paros ein del av Kongedømet Hellas. På denne tida var Paros heimstad for ei heltinne for nasjonalistrørsla, Manto Mavrogenous, som hadde finansiert og kjempa i sjølvstendekrigen. Huset hennar nær kyrkja Ekatontapiliani er i dag eit historisk monument.
[endre] Øyar i Paros
- Gaiduronisi - nord for Xifara
- Portes - vest for Paros by
- Tigani - sørvest for Paros
- Drionisi -søraust for Paros
[endre] Ymse
Paros har skular, eit par latinskular, ei kyrkje, eit postkontor og eit par plassar (plateies). Ho har óg mange hotell og barar. I sommarmånadane er turistaktiviteten stor, særleg unge ryggsekkturistar på øyhopping i Hellas.
Paros er óg kjend for den fine kvite marmoren som har gjeve uttrykket parisk porselen.
[endre] Fotnotar
- ↑ Heraklides De rebus publicis 8
- ↑ Stefanos Byz.
- ↑ Schol. Dionys. Perieg. 525; Herodian I.171
- ↑ Thukydides Peloponnesarkrigen IV.104; Strabo Geografi 487
- ↑ Diodoros Sikulos XV.13
- ↑ Herodotos Historiar V.31
- ↑ Herodotos op.cit. VI.133-136
- ↑ Herodotos op.cit. VIII.67
- ↑ Herodotos op.cit. VIII.112
- ↑ Olympiodoros 88.4
- ↑ Corpus Inscriptionum Graecarum 2376-2383; Ross, Inscr. med. II.147, 148
- ↑ Diodoros Sikulos XIII.47
[endre] Bakgrunnsstoff
- Reiseguide for Paros frå Wikitravel
- Kyrkja Ekatontapyliani
- parosweb.com
- Reiseguide for Paros
- paros-greece.gr
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Paros frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
- J.P. de Tournefort Voyage du Levant I.232 seqq. (Lyon, 1717)
- Clarke Travels III (London, 1814)
- Leake Travels in Northern Greece III.84 seqq. (London, 1835)
|
||
---|---|---|
Amorgos • Anafi • Andros • Antiparos • Delos • Ios • Kea • Kimolos • Kythnos • Milos • Mykonos • Naxos • Paros • Folegandros • Santorini • Serifos • Sifnos • Sikinos • Syros • Tinos |