Heraklion

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

For byen i Attika sjå Irakleio i Attika
Heraklion
Markusbasilikaen frå 1239.
Markusbasilikaen frå 1239.
Plassering
Heraklion (Hellas)
Heraklion
Heraklion
Styresmakter
Land
Periferi
Prefektur
Hellas Hellas
Kreta
Heraklion prefektur
Grunnlagd 824
Geografi
Flatevidd
 - By

108,8 km²
Innbyggjarar
 - By (2001)
   - folketettleik

137 711
  1 266/km²
Koordinatar 35°20′0″N 25°8′0″EKoordinatar: 35°20′0″N 25°8′0″E
Høgd over havet 0 - 33 m
Diverse annan informasjon
Postnummer 70x xx, 71x xx, 720 xx
Telefon-retningsnummer 2810
Bilnummer HK, HP
Heimeside: www.heraklion-city.gr


Heraklion eller Iraklion (gresk: Ηράκλειο; italiensk: Candia) er den største byen og hovudstad på Kreta i Hellas. Han er óg den fjerde største byen i landet. Andre variantar av namnet er Herakleion og Iraklio. I fleire hundreår vart byen kalla Candia (gresk: Χάνδαξ eller Χάνδακας, tyrkisk Kandiye).

Heraklion er óg adminstrasjonssete for Heraklion prefektur. Ruinane av Knossos, som vart grave ut av Arthur Evans, ligg i nærleiken.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Heraklion ligg nær ruinane av palasset Knossos, som i den minoiske perioden var den største byen på Kreta. Det er derfor sannsynleg at det låg ei hamn her for så lenge sidan som år 2000 fvt. Det er derimot ingen arkeologiske funn som støttar dette.

Den noverande byen Heraklion vart grunnlagd i 824 evt. av sarasenarar (eit arabisk muslimsk folk). Dei bygde ei vollgrav rundt byen som vern og kalla byen خندق eller Ḫandaq, 'vollgrav'. Sarasenarane lot sjørøvarar få nytta hamna som tilflukt, noko som irriterte det nærliggande Austromarriket.

[endre] Den austromerske tida

I 961 gjekk austromarane leia av Nikiforos Fokas, seinare austromersk keisar, til åtak og erobra byen, slakta sarasenarane, plyndra og brende byen til grunne. Dei haldt kontrollen over området og gjenoppbygde Khandak dei neste 243 åra.

[endre] Den venetianske perioden

I 1204 vart byen kjøpt av Republikken Venezia som ein del av ein komplisert politisk avtale som involverte mange andre saker etter det fjerde krosstoget. Venetianarane utbedra vollgrava ved å byggje enorme festningsverk, dei fleste framleis intakt, inkludert ein enorm mur, enkelte stader opp til 40 meter tjukk, med 7 bastionar og ein festning i hamna. Khandak fekk namnet Candia på italiensk og vart sete for hertugen av Candia. Som følgje av dette vart det venetianske administrative distriktet på Kreta kalla Regno di Candioa (Kongedømet Candia). Byen haldt namnet Candia i fleire hundreår og det same namnet vart ofte nytta om heile Kreta.

Etter venetianarane kom tyrkarane i Det osmanske riket. Dei omleira byen i 22 år, i ein blodig krig der mange kretarar og tyrkarar døydde. Venetianarane overgav seg i 1669. Under osmanarane vart byen offisielt kalla Kandiye (som igjen vart nytta om heile Kreta), men vart uformelt kalla Megalo Kastro 'Stor Borg'. Under den osmanske perioden vart hamna fylt med slam, så det meste av skipstrafikken flytta til Khania vest på øya.

[endre] Den moderne perioden

I perioden med sjølvstyre under tilsyn frå Stormaktene (1898-1908) var Candia ein del av den britiske sonen. I lag med resten av Kreta vart han ein del av Den kretiske staten i 1908, og så ein del av Hellas i 1913. I den samband vart byen gjeve namnet Heraklion, etter den gamle romerske hamna Heracleum ('Herakles'), som ein ikkje nøyaktig veit kor låg. Det største monumentet i byen er den venetianske mellomalderfestningen Rocca al Mare (óg kalla Koules) som ligg ved hamna.

[endre] Klima

Kreta har eit varmt middelhavsklima. Somrane i låglandet er varme og tørre med klår himmel. Fjellområda er kjølegare og får meir regn. Vintrane i låglandet er milde og ein får sjeldan frost og snø her.

Månad Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Normal maks. temp. °C 15 16 17 20 23 27 29 28 27 23 20 17
Normal min. temp. °C 9 9 10 12 15 19 22 22 19 17 13 11
Nedbør (mm) 91,4 76,2 58,4 30,5 15,2 2,5 0 0 20,3 68,6 58,4 76,2
Kjelde: www.weather.com

[endre] Fotnotar

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Heraklion

[endre] Kjelde