Edelkreps

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Edelkreps
Edelkreps
Edelkreps
Systematikk
Rekke: Arthropoda
Underrekke: Crustacea
Klasse: Malacostraca
Orden: Decapoda
Infraorden: Astacidea
Familie: Astacidae
Slekt: Astacus
Vitskapleg namn
Astacus astacus
L., 1758

Edelkreps (Astacus astacus) er ein ferskvasslevande tifotkreps som lever i elver, innsjøer og tjern over store delar av Europa. I Noreg finn me han helst på Austlandet, kor bestanden er særleg stor i Tyrifjorden. Arten er særs sårbar overfor ureining, og er særleg avhengig av kalk for å kunne byggje opp skalet sitt.

Innhaldsliste

[endre] Kjenneteikn

Edelkrepsen har, som alle andre tifotkreps, todelt kropp, ein forkropp cephalothorax og ein bakkropp abdomen eller pleon. Forkroppen har fem par gangbein, kor dei første er omdanna til klør. På bakkroppen sit det fem par mindre symjebein og ein hale med uropodar. Når krepsen følar seg truga, kan han bruka halen til å symje bakover og såleis unnsleppa i ein fart.

Edelkreps er mellom dei største ferskvasskrepsdyra i Europa, og kan bli heile 18 cm lang med ei vekt på 350 g. Unnataksvis vert dei endå større.

Fargen på dyret er oftast grøn eller brun, stundom blå eller svart.

[endre] Levesett

Edelkrepsen er nattaktiv, og tilbringer dagen gøymd i holer eller under røter. Han et for det meste åtsel, små vassdyr som sniglar, ferskvassmuslingar, vassinsekt, børstemark, flatmark og litt plantar.

Hannen hevdar revir berre om hausten, når dei parrar seg. Hoa ligg på ryggen medan hannen befruktar egga, som heng på utsidan av kroppen hennar. Størsteparten av larveutviklinga foregår medan egga hekk på hoa. Dei klekkar om våren og liknar då dei vaksne, berre utan fullt utvikla klør. I byrjinga lever dei av plommesekken sin, men snart må dei forlata mor si for å fanga sin eigen mat. På denne alderen er dei hovudsakeleg rovdyr, og et det dei kjem over.

[endre] Krepsepest

Krepsepest (Aphanomyces astaci) er ein soppsjukdom som rammar edelkreps. Sjukdommen kom til Europa med innføringa av signalkreps til Sverige frå Nord-Amerika. Signalkrepsen vert ikkje ramma av sjukdommen, men edelkrepsen vart eit lett bytte. Soppen rammar heller ikkje menneske eller andre dyr.

Sykdommen førte mellom 1971 og 1991 til at store delar av edelkrepsbestanden her i landet døydde ut. Først og fremst har Glomma-, Halden-, Store Le- og Vrangselva-vassdraga vorte angripne her i landet.

Mattilsynet har iverksett ei rekkje tiltak for å hindra spreiing, m.a. stenging av sluser, restriksjonar på flytting av utstyr mellom vassdrag, og lokale forbod mot krepsing.

Kreps på brygge
Kreps på brygge

[endre] Kreps som mat

Kreps har vorte ete som mat sannsynlegvis i uminnelege tider. Dei eldste kjeldene som visar til det er frå middelalderen, då det var populær kost i svensk adel. På 1600-talet og 1700-talet spreidde det seg til alle sosiale klassar.

Krepsen vert fanga i feller, sjølv om dei òg til ein viss grad vert drive oppdrett av dei i Sverige. Særleg her er krepsen eit viktig dyr, med krepsefesten som eit vanleg sommarfenomen.