Dublin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Slottet i Dublin, Dublin castle
Slottet i Dublin, Dublin castle

Dublin (irsk:Baile Átha Cliath, 'Byen ved vidje-vadestedet' og Dubh Linn, 'Svart kulp' (eng. Blackpool)) er den største byen på øya Irland og hovudstad i Republikken Irland. I bykjerna er det litt under 500 000 innbyggjarar.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Skriftlege kjelder om byen finst frå attende til om lag år 140. Geografen Klaudios Ptolemaios skreiv om byen under namnet Eblana.

St. Patrick skal ha vitja staden kring 448, og omvende mange av innbyggjarane til kristendomen. I løpet av dei neste fire århundra vaks det fram ein by ved ein stad i elva Liffey. På staden kunne ein kryssa elva med hesteslep.

Kring 840 kom vikingar frå Noreg, og bygde opp ein festning i området. Byen vart sete for eit norsk kongedøme. I 852 tok danske vikingar kontroll, og åra etterpå var pregar av kampar mellom irane og vikingane. Kontrollen over byen veksla, og ulike kjelder har mest kvar si vinkling på kven som kontrollerte byen. I Noreg vert ofte området ved Dublin omtala som eit norsk vikingskongedøme. I Irland og Storbritannia omtalar ein vikingane som Danes, eller danskar. Vikingherredømet heldt fram til 1014, då irane sigra i slaget ved Clontarf.

I 1169 byrja engelskmennene å ta kontroll over Irland. Richard de Clare, andre jarl av Pembroke (kjend som Strongbow), tok fyrst Wexford, Waterford og størstedelen av Leinster, og deretter Dublin. Henrik II av England kom til øya i 1171, og gav Dublin sitt fyrste bybrev.

1700-talet hadde Dublin ei stordomstid. Dei rikare delane av ibuarane la stor vekt på ven arkitektur. Mange nye gater, parkar og plassar vart laga til. I 1783 vart byen sete for det fyrste sjølvstendige irske parlamentet. Skipnaden vara berre fram til 1800, då Unionsakta gjeninnførde styre frå London. Sjølv i tidsromet 1793-1800 var det store konfliktar, fordi britane heldt på den utøvende makta. Uroa toppa seg i eit mislykka opprør i 1798 (sjå Det irske opprøret i 1798).

I 1916 fann Påskeopprøret stad i gatene i Dublin. Irland vart utropa som sjølvtendig republikk. Opprøret vart slege ned og fleire av leiarane avretta i Kilmainhamfengselet i byen. Det var igjen kamphandlingar i byen under den irske sjølvstendekrigen. Krigen enda med opprettinga av den irske fristaten, med Dublin som hovudstad.

[endre] Verdt å sjå

[endre] Den gamle parlamentsbygningen

[endre] Trinity College

Trinity College, Dublin
Trinity College, Dublin

[endre] Tollbygningen

[endre] Dublin slott

[endre] Kilmainhamfengselet

[endre] Hovudpostkontoret

[endre] Kristkyrkja

Christ Church Cathedral
Christ Church Cathedral

[endre] St. Patricks katedral

[endre] Nasjonalmuséet

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Dublin