Imbros

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Imbros
Lokalt namn: Gökçeada
Geografi
Stad Egearhavet
Koordinatar 40°09′39″N 25°50′40″EKoordinatar: 40°09′39″N 25°50′40″E
Øygruppe Dei nordegeiske øyane
Areal 279 km²
Administrasjon
Land Tyrkia
Provins Çanakkale
Største busetnad Gökçeada by (7 254 innb.)
Demografi
Folketal 8 875 (2000)
Folketettleik 32 /km²

Imbros eller offsielt Gökçeada (gresk: Ίμβρος, Imvros, eldre tyrkisk İmroz) er den største øya i Tyrkia og høyrer til Dei nordegeiske øyane i Egearhavet. Øya høyrer til provinsen Çanakkale og ligg ved inngongen til Sarosbukta nord i Egearhavet, og er óg det vestlgaste punktet i Tyrkia. Med eit areal på 279 km² har Imbros nokre skogområde. [1]

Etter ei folketeljing i 2000 hadde Imbros totalt 8 875 innbyggjarar.[2] I same folketejling vart det rapportert at 7 254 av innbyggjarane bur i Gökçeada byr og 1 621 i dei andre landsbyane.[2] Hovudnæringa på Imbros er fiske og turisme. Folkesetnaden er hovudsakleg tyrkisk, men det er framleis om lag 300 grekarar på øya. Eit stort tal grekarar har emigrert.

Øya er kjend for vingardane her og vinen dei produserar.

Innhaldsliste

[endre] Historie

[endre] I mytologien

I følgje gresk mytologi låg palasset til Thetis, mor til Akilles, kongen av Fthia, mellom Imbros og Samothraki. Stallen til den vinga hesten til Poseidon skal ha ligge mellom Imbros og Tenedos.

[endre] I antikken

I antikken var Imbros i lag med Limnos i ein athensk klerukh, ein koloni med nybyggjarar frå Athen, men sidan innbyggjarar frå øya stod på listene over folk som betalte skatt til Athen, må det óg ha vore innfødde her. Dei opphavlege innbyggjarane på Imbros var pelasgianarar. Miltiades erobra øya frå Persia etter slaget ved Salamis og ein koloni vart oppretta rundt 450 fvt., under det første athenske riket, og vart halde av Athen (med korte unntak) dei neste seks hundre åra. Ho kan ha vore sjølvstendig under Septimius Severus.[3]

[endre] Nyare tid

Før og kort tid etter den første verdskrigen var 97,5 % av folkesetnaden på Imbros etniske grekarar. På grunn av den strategiske plasseringa nær Dardanellane ønska dei vestlege landa, og særleg Storbritannia, mot slutten av balkankrigane i 1913 at øya framleis skulle haldast av Det osmanske riket og at resten av dei egeiske øyane skulle verte avstått til Hellas.

I 1920 gjorde Sèvrestraktaten at øya vart gjeve til Hellas. Den osmanske regjeringa signerte, men ratifiserte ikkje avtalen, og vart styrta av den nye tyrkiske nasjonalistregjeringa til Mustafa Kemal Atatürk, med base i Ankara. Etter at den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 enda med gresk tap gjekk dei vestlege nasjonane med på Lausannetraktaten med den nye tyrkiske republikken i 1923. Denne avtalen gjorde øya til ein del av Tyrkia, men ho fekk ein spesiell sjølvstyrt administrativ status på grunn av alle grekarane som budde her, og folkeutvekslinga mellom Hellas og Tyrkia på denne tida fann ikkje stad på øya.

Etter ei ny lov frå 1926 vart rettane til minoritetar i Tyrkia kalt tilbake, noko som var eit brot på Lausannetraktaten. Grekarne var fratatt retten til sin ortodokse religion, i tillegg til at dei mista språklege og økonomiske rettar. Dei greske leiarane i Tyrkia skal «frivellig ha godtatt» dei nye lovene, men signaturane deira skal kun ha kome etter ordre frå politet, og dei som ikkje ville signere vart sett i fengsel. Den greske regjeringa vende seg til rådet i Folkeforbundet, der dei fekk støtte, men Tyrkia vart ikkje kalla inn på teppet. I 1923 avsette Tyrkia det folkevalde styret på øya og i 1927 vart dei greske skulane lagt ned. I 1943 vart dei ortodokse metropolitanane på Imbros og Tenedos arrestert, og landområda til dei ortodokse klostera vart konfiskert. Dette, og andre hendingar, førte til at grekarane emmigrerte frå øya.

[endre] Fotnotar

  1. Gökçeada" frå Britannica Encyclopedia
  2. 2,0 2,1 Tyrkisk folketeljing 2000
  3. Oxford Classical Dictionary: "Imbros"

[endre] Bakgrunnsstoff

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Imbros

[endre] Kjelde

  • Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Imbros frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
  • Oxford Classical Dictionary s. "Imbros"
  • Loeb Classical Library Athenaeus.
  • The struggle for justice : 1923-1993 : 70 years of Turkish provocation and violations of the Treaty of Lausanne : a chronicle of human rights violations; Citizen’s Association of Constantinople-Imvros-Tenedos-Eastern Thrace of Thrace. Komotini (1993)
  • Tendensiøs nettside om tyrkarane si handsaming av grekarane på øya.
  • Lausannetraktaten.
  • Homer - Illiaden - Bok XIII