Kunsthistorie
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kunsthistorie er historie knytt til utviklinga innan former for kunst frå oldtida til i dag. Med forskjellige former for kunst vert tradisjonelt meint målarkunst, arkitektur og skulptur, men det er òg vanleg å inkludera fotografi, formgjeving (design) og andre uttrykksformer. Faget kunsthistorie omfattar òg kulturminnevern og byplanlegging. Studiet av kunsthistorie inngår òg som del av andre fag, spesielt arkeologi.
Innhaldsliste |
[endre] Periodar innan kunsthistoria
Det er vanleg å dela kunsthistorien inn i periodar:
- Gresk kunst
- Gresk arkitektur
- Gresk skulptur
- Romersk kunst
- Romersk arkitektur
- Tidleg kristen kunst
- Bysantinsk kunst
- Bysantinsk arkitektur
- Mellomalder
- Romansk arkitektur
- Gotisk arkitektur
- Renessanse
- Renessansearkitektur
- Barokk
- Barokk arkitektur
- Rokokko
- Klassisisme
- Romantikken
- Historisme
- Modernisme
- Postmodernisme
[endre] Kunsthistorikarar
Kunsthistoria har tradisjonelt vore skildra som ei utviklingshistorie. Den første boken i almenn kunsthistorie var Franz Kugler si (1808-1858) Handbuch der Kunstgeshichte skrive i 1842.
Andre viktige kunsthistorikarar er:
- Johann Joachim Winckelmann 1717-1768
- Aloïs Riegl 1858-1905
- Heinrich Wölfflins 1864-1945
- Erwin Panofsky 1892-1968
- Arnold Hauser 1892–1978
[endre] Andre emne
- Estetikk
- Ikonografi
[endre] Lenkjer ut
[endre] Litteratur
- Gardner's Art through the Ages, USA, 1996
![]() |
Denne kunstartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kunstspirer. |