Gauk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gauk |
||
Systematikk | ||
Rike: | Animalia | |
Rekke: | Chordata | |
Klasse: | Aves | |
Orden: | Passeriformes | |
Familie: | Cuculidae | |
Art: | C. canorus | |
Vitskapleg namn | ||
Cuculus canorus |
Gauk (vitenskapelig navn Cuculus canorus) er ein fugl i gaukefamilien.
Innhaldsliste |
[endre] Utbreiing
Gauken er ein trekkfugl som ein kan finne over heile Europa (unnateke Island), i Nord-Afrika og det meste av Asia, men ikkje i India. Den finst ikkje i Amerika, Australia eller Oseania.
Europeiske gaukar overvintrar i Afrika syd for Sahara.
[endre] I Noreg
Gauken finst over heile landet; fra kysten og opp til høgfjellet. Han kjem attende fra vinteropphaldet i slutten av april og byrjinga av mai. Hannane kjem ca. ei veke før hofuglane. Dei vaksne fuglane kan starte hausttrekket alt i juli. Ungfulane nokre veker seinare.
[endre] Utsjånad
Lengda er frå 32 til 36 cm , og vekta er mellom 105 og 130 gram. Velet er langt, tynt, og med tydeleg avrunding i enden. Oversida er jamt grå, mørkare bakover velet. Undersida er lys grå med tydelege mørke tverstriper. Vengane er lange, smale og spisse. Vengespennet er frå 54 til 60 cm. Hofuglen er litt mindre enn hannen, og er meir brungul på undersida. Hofuglen finst og i ein sjeldan brunraud variant. Enkelte ornitologar reknar denne varianten som ei eiga underart, med nemninga C. c. rufina. Ungfuglane er brunare på oversida. Gauken har et kort og spinkelt nebb. Den ytste tåa kan vendast både framover og bakover.
Gauken flyg som oftast lavt og snøgt over bakken. I flukt kan den minne om ein tårnfalk eller ein sporvehauk. Når han sit, ofte helt ope på ein stolpe eller ein telefon- eller el-tråd, held han vengane lavt under kroppen medan han lyftar velet.
[endre] Føde
Gauken lever først og fremst av insekt (biller, augestikkarar, grashopper o.a.) og larvar (særleg sommarfugllarvar og andre hårete larvar).
[endre] Hekking
Gauken legg egg i andre sit reir. Og han lar andre fuglar fø fram ungane. Det er mindre fuglar sine reir gauken nyttar. Den vanlegaste verten er heipiplerke. Ei gaukhoe legg 10 til 20 egg på ein hekkesesong. Egga er små i høve til storleiken på gauken, men til vanleg merkbart større enn dei andre egga i reiret. Gaukungen vert klekt først. Han skubbar dei andre egga ut or reiret. Etter kvart som fosterforeldra matar gaukungen, veks han seg større enn dei. Han vert mata eit par veker etter at reiret er forlate. Gauken vert kjønnsmoden etter eit år.
[endre] Lyd
Hangauken gjel. Den vanlegaste lyden er det kjende «Ko-ko». Når den merkar at det er hofuglar i nærleiken kan det og høyrast «Ko-ko-ko» I Noreg kan ein høyre gauken gale frå slutten av april til midten av juli. Hofuglen gir frå seg ei lavmelt trille.
[endre] Årets fugl
Norsk ornitologisk foreining har i 2007 peika ut gauk som «årets fugl». Det tyder mellom anna at det skal samlast inn så mykje informasjon som råd om denne fuglen.
[endre] Folketru
Gauken har vorte tillagt fleire eigenskapar i gamal folketru. Mellom anna vart det sagt at han kunne spå om framtida.
Den som kom under gauketre kunne få tre ynskje oppfylt.
[endre] Namnet
Ordet «gauk» er eit onomatopoetikon (lydhermande ord). Sjølve nemninga er nok ei herming av gaukemålet, enda om det er k-k i galinga, men g-k i fuglenemninga. Dei som ikkje seier gauk, seier jøk. Det kjem av at au i nokre målføre vart til ø, og framfor ø vert g-lyden til j-lyd. Da vart lydherminga borte, og gjøk er – i motsetnad til gauk – ikkje noko onomatopoetikon.