Anatolios
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
St. Anatolios var ein patriark i Konstantinopel, fødd i Aleksandria på andre halvdel av 300-talet – ei tid då medlemmar av mange adelege familiar i Austromarriket, utrusta med gresk filosofi og ny tru, valde å ta del i den kristne kyrkja.
Då han var ferdig med utdanninga si innan filosofi vart han ordinert som diakon av Kyrillos av Alexandria. Kyrillos deltok på det tredje økumenisk konsilet i Efesos i 431, der deltakarane fordømde læra til Nestorius, som ut frå ortodoks syn var kjettersk.
Anatolios vart verande diakon i Aleksandria òg etter Kyrillos sin død i 444, då Dioskoros av Alexandria overtok setet som erkebiskop av Konstantinopel. Dioskoros fulgte læra til Eutyches, som hevda at Guds natur i Kristus har absorbert den menneskelege. Dette vart sett på som kjettersk av den ortodokse kyrkja. Denne læra undergravde grunnlaget for Kyrkja si lære om frelse og bot for mennesket. I 449 haldt Dioskoros og tilhengarane hans eit kjettersk «rov-konsil», som derimot vart støtta av keisaren. St. Flavian, som var patriark i Konstantinopel, forfekta rettruskap i den ortodokse kyrkja, men vart avsett og frådømt kjole og krage.
Anatolios vart vald som den nye patriarken og byrja ivrig å gjenopprette klarskap i rettruskapen. På eit kyrkjemøte alt i 450 fordømde han den kjetterske læra til Eutyches og Dioskoros. Flavian døydde i eksil og vart seinare kanonisert. Levningane hans vart så flytta til hovudstaden.
Året etter, i 451, vart det fjerde økumeniske konsilet halde i Kalkedon med hjelp av patriark Anatolios. Deltakarane av det kalkedonske konsilet stadfesta dogmet om å tilbe Kristus som «ein perfekt guddom og eit perfekt menneske, ein ekte Gud og eit ekte menneske, to naturar som ikkje er saman, er uforanderleg, udelte og uatskilleleg erkjenneleg».
Kyrkja kjempa mot kjetteri i lang tid og Anatolios var i kontinuerlig kamp mot kjetterske lærer fram til sin død i 458.
[endre] Minnefestdager for St. Anatolios
- 16. juli (3. julli i den julianske kalenderen)