Evros

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Evros er óg det greske namnet på elva Maritsa.
Evros
Νομός Έβρου
Plasseringa til {{{name}}} i Hellas
Periferiar Aust-Makedonia og Thraki
Hovudstad Alexandroupoli
Folketal 150 580 (2005) Rangering 21.
Areal 4 242 km² Rangering 6.
Folketettleik 35/km²
Demer 13
Postnummer 68x xx
Retningsnummer 255x0
Bilnummer EB, OP
Heimeside www.evros.gr

Evros (gresk Νομός Έβρου Nomos Evrou) er det nordlegaste prefekturet i Hellas og ligg i periferien Aust-Makedonia og Thraki. Hovudstaden i prefekturet er Alexandroupoli. Det ligg aust og nordaust i den greske delen av Thraki og grenser til Tyrkia ved elva Evros. Evros grenser til Bulgaria i nord og nordvest. Rhodopi prefektur ligg i vest.

Namnet på prefekturet kjem frå elva Evros (Maritsa), som ser ut til å ha vore eit thrakisk hydronym.

Innhaldsliste

[endre] Demer

Deme YPES-kode Sete (om forskjellig) Postnummer Retningsnr.
Alexandroupoli 1301 681 00 25510-2 til 7
Didymoteikho 1303 683 00 25530-2
Feres 1313 685 00 25550-2
Kyprinos 1304 680 05 25560-2
Metaxades 1305 680 10 25530-3
Orestiada 1306 682 00 25520-2
Orfeas 1307 Lavara 680 04 25530-3
Samothrake 1308 680 01 25510-4
Soufli 1309 684 00 25540-2
Traianoupoli 1310 Aristino 681 00 25310-4
Trigono 1311 Dikaia 680 07 25560-3
Tychero 1312 680 03 25540-4
Vyssa 1302 Nea Vyssa 680 01 25520-7

[endre] Geografi

Evros er eit av dei største prefektura i Hellas og det største i Thraki og dekkjer 45% av Vest-Thraki, ein av tre regionar i Nord-Hellas (dei to andre er Gresk Makedonia og Thessalia). Det er om lag 150 km langt frå nord til sør, og 70-100 km breidt. Prefekturet inkluderar óg øya Samothraki. Ei anna elv i Evros er Arda.

Rodopifjella ligg i vest og sørvest og åsane før fjell i sentrale og nordlege område. Ei slette og jordbruksområde ligg i Evrosdalen i aust, medan Egearhavet ligg i sør.

[endre] Klima

Området har hovudsakleg middelhavsklima i sørlege og sentrale område. I nordlige og høgareliggande område er klimaet meir kontinentalt.

[endre] Historie

Området vart styrt av thrakarar fram til det vart annektert av Kongedømet Makedonia. Det makedonske styret varte fram til revolusjonen i rundt 310 fvt., då det vart ein del av Selevkidriket, som varte fram til om lag år 90 fvt. Det vart så ein del av Romarriket og provinsen Thrate fram til år 395, då det vart ein del av Austromarriket fram til 1400-talet. Gotarane invaderte området og kort tid etter vart det invadert av slavarar. Det vart så ein del av Det osmanske riket. Området klarte ikkje å lausrive seg frå tyrkarane under den greske sjølvstendekrigen. Det moderne prefekturet vart invadert av Bulgaria under balkankrigane og annektert av landet. Området vart først ein del av Hellas etter den første verdskrigen, i 1920. Under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 flykta mange grekarar til området frå tyrkiske område i Vesleasia. Ette den andre verdskrigen og den greske borgarkrigen måtte store delar av prefekturet byggast opp att. Økonomien betra seg, men mange innbyggjarar flytta til større byar i Hellas og utanlands i åra som fulgte.

[endre] Kjelde