Seter
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ei seter, eller ein støl, er eit fjellbeite som blir bruka til husdyr om sommaren. Seterdrift, som går ut på å stelle dyr og fjøs, var ei uunnverleg del av drifta i det gamle bondesystemet. På setra blei det laga ulike mjølkeprodukt, som ost, smør og rømme, av budeier. Mjølk som blei til overs kunne lagrast som myrmjølk.
Ei viktig årsak til at seterdrifta vaks fram i Noreg, er trongen til fôr. Innmarka blei brukt til kornproduksjon, derfor blei fjellbeitene naudsynte for husdyrhaldet. Berre ved å nytte slåtter og fôr i fjellet, fekk ein nok mat til dyra. Det var også mykje lettare å flytte dyra til fôret, enn omvendt.
[endre] Overtru
I lange periodar kunne budeiene vere aleine. Dette gjorde at dei blei ekstra observante på omgivnadane. Ei mektig natur gav næring til forstillinga om huldra. Skuggar, lydar, vêr og vind kunne tolkast som overnaturlig. Det finst knapt ei seter som ikkje har historier om huldra og dei underjordiske.
[endre] Sjå òg
- Kulokk