Hohentwiel
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hohentwiel | ||
---|---|---|
|
||
Høgd over havet | 686 moh | |
Ligg i/på | ![]() |
|
Koordinatar | Koordinatar: |
Hohentwiel er ein utdøydd vulkan i Hegau i Baden-Württemberg sør i Tyskland. Han ligg om lag 30 km frå Bodensjøen ved byen Singen
Hohentwiel hadde sitt opphav, i lag med ei rekkje vulkanar i Hegau, for om lag 7-8 millionar år sidan. Dei følgjande millionar åra vart kjernen opna av isbrear frå istider 260 meter under overflata. Dette danna kjernen som no er avdekka etter millionar av år med erosjon.
Ruinane av festningen som ligg på toppen av Hohentwiel vart påbyrja i 914 med stein frå sjølve fjellet av Burchard III av Schwaben. Opphavleg låg klosteret St. Georg innafor festningen, men i 1005 vart det flytta til Stein am Rhein (i dag i Sveits} og dei schwabiske hertugane mista kontroll over Hohentwiel.
Seinare i mellomalderen haldt adelsfamiliane von Singen-Twiel (1100- og 1200-talet), von Klingen (til 1300) og von Klingenberg (til 1521) til her. I 1521 gjekk det vidare til Hertug Ulrich von Württemberg, som utvikla Hohentwiel til ein av dei sterkaste festningane i hertugdømet sitt. Festningen motstod fem keisarlege omleiringar under trettiårskrigen. På 1700-talet fungerte Hohentwiel som eit Württemberg-fengsel. Festningen vart øydelagd i 1800 etter at franskmenna gav det frå seg. I dag er den tidlegare festningen ein av dei største slottsruinane i Tyskland.
Den moderne byen Singen ligg ved foten av fjellet.
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Hohentwiel frå Engelsk Wikipedia .