Olav Mannslagar
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Olav Mannslagar, opphaveleg Olav Gardvik, daud 1693, er kjend for drapet på Torgrim Svartdal i 1684. Det finst ei rekkje segner knytt til soga om Mannslagaren. Han budde i Seljord.
Olav Gardvik kom frå Midsund i Kviteseid, og det er sagt at far hans heitte Hølgje. Han gifte seg til Gardvik i Seljord, og i tillegg åtte han gardane Gåsdalen og Dale, og noko av garden Brekke ovanfor Seljordsvatnet.
I 1684 var Olav til stades i eit bryllaup på garden Øvreland. Her fortel segnene om ei rekkje varsel og teikn før han for, til dømes om ein kniv han tok med seg i vanvare, og denne kniven var det noko vondt med. I dette bryllaupet kom Olav til å ta livet av Torgrim Svartdal. For dette drapet vart han dømd til avretting ved øks i 1686. Men det vart sett eit vilkår, at om han evna å leva fredlaus i sju år, var han fri straffa. Olav rømde til fjells og budde i desse åra under Brokfjøll, i ei hole som er kalla Mannslagarhola. Denne hadde tre utgangar, slik at han lett kunne røme.
Olav sette ein kross i eit tre for kvart år han var der, men vart teken då det berre var nokre dagar att av tida. Han let seg binde frivillig, vert det sagt, av di han var trøytt av livet då tida kom. Det er óg sagt at det var ein Eivind Vindal som sveik Olav, av di han ville ha garden hans. Andres, son av Olav, laut gje frå seg Gardvik til Eivind.
Andres Olavsson vart gift til Kivle i Kivledalen. Sonen hans heitte Tov, og Tov flutte til Synsttveiten der han fekk ei dotter som heitte Gunnhild. Ho vart mor hennar Anne Godlid, sogeseiaren. Ætta etter Olav Gardvik vert kalla Mannslagarætta, og er talrik i Seljord til denne dag.
Kjelde: Rikard Berge, Knut Liestøl.