Encoding

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Encoding er engelsk og tyder umkoding (omkoding), men vert i dataspråk ofte avstytt til berre koding.

[endre] Samanheng

Oftast støyter ein på encoding i dataprogram for dagleg bruk av internett, so som program for bruk av netpost (e-post) og verdsveven — altso program for lesing og skriving av tekster som skal lagrast elder sendast på eller med internet.

[endre] Tyding

Grunntydingi av encoding er det å skapa um eit signal til ei form som er veleigna for framsending elder lagring av signalet. Altso, når noko ikkje kann skrivast radt ut (direkte), triv ein til umkoding. Det finst mange slag encoding for ulike fyremål. Men når t.d. ei tekst på verdsveven, skal lesast inn i eit leseprogram, er det viktugt å kjenna til kva umkoding(ar) teksti nyttar, slik at programmet kan tolka teksti attende til eit menneskjeleselegt skap og på ein rett måte.

[endre] Døme

Det å skriva å i staden for å, er eit slag encoding. Tildømes dersom eit vevsideprogram berre kann lagra teikn frå ASCII-teiknsetet (teiknsett), lyt t.d. æøå kodast um med hjelp av HTML-einingar elder med hjelp av numeriske teiknstilvisingar (numerical character references) frå ASCII-teiknsetet. Sideumkodingi verkar altso inn på kva slag teikn som i vedkomande sida kann skrivast radt ut og kva som lyt umkodast. Dette er av di kvar encoding tek utgangspunkt i eit serskild set av teikn. Det som ligg utanom teiknsetet, lyt kodast um.

Eit annat døme er når ein kode til bruk ved umkoding av tekst sjølv skal umtalast og gjerast synleg, t.d. i handbøker um koding/uppset (oppset) av vevsidor. Atter kann me sjå på å, som er ein kode dei kallar HTML-eining (HTML entity). Sidan å vert lese som å i vevlesingsprogrammet, lyt ein i sidekoden skriva um koden til å.

Side- elder meldingsumkodingi er gjerne den kodingi dei fleste tenkjer på når dei ser ordi encoding elder koding. I program for Macintosh er det i Vis-menyen ein som oftast finn menyvalet for encoding/koding/umkoding. Når t.d. æøå i det stykket ein les ikkje visest elder ser merklege ut i (gjerne for di stykket vantar umkodingsupplysing), kann ein oftast hjelpa programmet til rett tolking ved sjølv å velja ut den umkodingi som stykket hev frå vedkomande menyval.

Men encoding hev eit vidare bruk en me gjerne tenkjer på i norsk. Text encoding t.d., kann tyda det å gjera i stand ei tekst for komputerlesing med hjelp av merkjespråk (markeringspråk, markup languages). På norsk kann me kalla dette for koding av tekster, t.d. koding av vevsidor (vevsider), utan at me dreg nokon lenk til encoding/umkoding av den grunn.

Endelegt hev encoding òg tydingar som ligg utanfor det datavitskaplege feltet, t.d. i det som vert kalla semantics encoding.

Som ein kann sjå, liknar encoding litt på encryption – kryptering, men skil seg frå dette ved at ei umkoding ikkje er naudsynt med nokon nykel for avlesing av koden.

På andre språk