Norske folkeskrifter

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Norske folkeskrifter var ein populærvitskapleg serie av småhefte som starta å kome i 1902. Han vart oppstarta av Studentmållaget i Oslo og Noregs Ungdomslag som eit motstykke på landsmål til Johan Sørensens sin store serie Bibliothek for de tusen hjem frå 1887.

Dei fleste hefta var på 30 - 40 sider, og kosta i starten 10 - 30 øre. Humanistiske emne dominerte, men serien spreidde og folkeopplysning om praktiske emne og utvikla og spreidde nynorsk fagterminologi på mange område. I første hefte skriv Idar Handagard om Krægda (morbilli). Og i nr 2 skriv Arne Garborg om Ivar Aasen.

Mange andre kjende nynorskbrukarar er mellom forfattarane:


Av andre skrifter kan nemnast:

Naar det er lite høy.

Alkoholen og helsa.

Um gjødsel.

Leo Tolstoi

Petter Dass og diktingi hans

Svinet

Um mjølking. Med dei nye handgripi paa juret

Serien vart avslutta i 1964 med skrift nr. 96.

[endre] Kjelder

  • Grepstad, Ottar:"Nynorsk i 1905" i Språknytt nr 3 2005.
  • Sverdrup, Jakob: Maal og maalskyldskap, Norske folkeskrifter nr 65