Norske folkeskrifter
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Norske folkeskrifter var ein populærvitskapleg serie av småhefte som starta å kome i 1902. Han vart oppstarta av Studentmållaget i Oslo og Noregs Ungdomslag som eit motstykke på landsmål til Johan Sørensens sin store serie Bibliothek for de tusen hjem frå 1887.
Dei fleste hefta var på 30 - 40 sider, og kosta i starten 10 - 30 øre. Humanistiske emne dominerte, men serien spreidde og folkeopplysning om praktiske emne og utvikla og spreidde nynorsk fagterminologi på mange område. I første hefte skriv Idar Handagard om Krægda (morbilli). Og i nr 2 skriv Arne Garborg om Ivar Aasen.
Mange andre kjende nynorskbrukarar er mellom forfattarane:
- Huld Garborg: Norsk klædebunad, Matstell på landsbygdi, Rousseau
- Halvdan Koht: Gamalnorske eventyr om Oden og Tor, Gamal norsk prydkunst.
- Moltke Moe: Sophus Bugge og mytegranskingarne hans.
- Lars Eskeland: Norsk salmesong. Elias Blix.
- Anders Hovden: Per Sivle.
- Vetle Vislie:Aasmund Vinje.
- Sven Moren: Kunst og arbeid i heimen.
- Torgeir Bjørnarå: Soga om Darwin, Soga om ljonkrafti.
- Karen Grude Koht: Kvinnearbeid.
- Knut Liestøl: Norsk folkedikting.
Av andre skrifter kan nemnast:
Naar det er lite høy.
Alkoholen og helsa.
Um gjødsel.
Leo Tolstoi
Petter Dass og diktingi hans
Svinet
Um mjølking. Med dei nye handgripi paa juret
Serien vart avslutta i 1964 med skrift nr. 96.
[endre] Kjelder
- Grepstad, Ottar:"Nynorsk i 1905" i Språknytt nr 3 2005.
- Sverdrup, Jakob: Maal og maalskyldskap, Norske folkeskrifter nr 65