Ioann av Moskva
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ioann av Moskva eller Ioann Moskovskij var ein mirakelmann i Moskva, som var fødd i Vologda. I ungdomen arbeida han på eit saltkokeri og bar vatn. Han kombinerte hardt arbeid med fastetid og bøn. Seinare kom han til Rostov og byrja å leve som ein Kristi dåre.
Han bar tunge kross på seg og ei stor jernhette på hovudet, og vart derfor kalla «Ioann – den store hetta». I Moskva gjekk han barbeint og nesten naken sjølv då kulden var på sitt strengaste. Han forutsåg store problem for Russland, urolige tider og ein invasjon frå Polen. Han sa: «I Moskva vil det kome mange synlege og usynlege demonar». Han var ikkje redd for å sei sanninga til menneske, uansett kva samfunnslag dei kom frå. Sjølv til tsar Boris Godunov sa han ofte: «Kloke hode, tenk på Guds hendingar. Gud ventar lenge, men slår sterkt».
Akkurat før han døydde († 1589) fekk Ioann ei lækjande gåve. Ein gong på vegen frå ein katedral kurerte han ein mann som ikkje kunne røre eine foten: Ioann tråkka på foten som om han ikkje meinte det og foten vart frisk.
Ioann føresåg sin eigen død og spurte abbeden i Pokrovskij-katedralen (Vasilij-katedralen) om han kunne få ein gravstad. Han gjorde seg klar til gravferda, tok bort krossa og hetta og kasta kaldt vatn på seg tre gonger. Ioann døydde 3. juli 1589 og vart gravlagd i Pokrovskij-katedralen på Den raude plass. Under gravferda hans vart eit menneske, som hadde lidd av ein augesjukdom i 20 år, kurert.
Levningane av Ioann vart oppdaga i 1672 og hadde då ikkje starta nedbrytinga. Han vart æra i Moskva som ein stor, synsk mirakelmann.
[endre] Minnefestdagar for St. Ioann
- 25. juni (12. juni i den julianske kalenderen) – oppdaginga av levningane
- 16. juli (3. juli i den julianske kalenderen)