Vatnajökull
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Vatnajökull (utt. vatna-jøkudl) er den største isbreen på Island. Breen ligg søraust på øya og dekker meir enn åtte prosent av landet. Med eit areal på 8100 km² er han den nest største i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Volumet til Vatnajökull er derimot større enn det til Austfonna. Isens tjukkleik er i snitt ca 400 meter, men er noen stader opp til 1000 meter.
[endre] Namn
Tidlegare blei breen kalt «Klofajökull» (klåva-jøkudl). Den mest sannsynlege grunnen til dette namnet var at langs kysten er breen klyvd opp av landområde mellom dei forskjellige utløpararmane frå breen.
[endre] Utvikling
Som dei fleste andre breane i Europa blei Vatnajökull borte etter den siste istida og kom ikkje tilbake igjen før ei klimaforverring for to til tretusen år sia. Frå ca. 1400 auka han i areal fram til 1700-/1800-talet under Den lille istida. Fram til rundt 1930 var han nokså stabil før han da begynte tilbaketrekking på grunn av ein varm periode. Frå rundt 1990 er det igjen ein varm periode, og breen trekker seg stadig tilbake.
![]() |
Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han. |
Sjå òg: Oversyn over spirer. |