Aleksander I av Russland
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Aleksander I, Aleksandr Pavlovitsj Romanov, (på russisk språk Александр I Павлович) (23. desember 1777–1. desember 1825) var tsar av Russland frå 1801, storfyrste av Finland frå 1809 og konge av Polen frå 1815. Han var son av tsar Paul I av Russland og Maria Feodorovna av Württemberg.
Aleksander I er kjend frå Napoleonskrigane og som skaparen av Den Heilage Alliansen. Han vaks opp i nær kontakt med farmora Katharina den store og vart oppseda i opplysingstida sine idear. Tilhøvet til faren vart tidleg konfliktfylt, og Aleksander tok i 1801 makta ved eit statskupp som førte til at faren døydde. Som tsar arbeidde Aleksander tidleg med tanken om reformar og ei mogleg grunnlov, men det meste vart med planane.
Føregjengar: Paul I |
Tsar av Russland |
Etterfylgjar: Nikolai I |
Føregjengar: Gustav IV Adolf |
Storfyrste av Finland |
Etterfylgjar: Nikolai I |
Føregjengar: Fredrik August I av Sachsen (Hertug av Warszawa) |
Konge av Polen |
Etterfylgjar: Nikolai I |
![]() |
Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over historiespirer. |