Breiflabb

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Breiflabb

Breiflabb
Breiflabb sett frå sida. Henta frå FishBase.

Systematikk
Rike: Animalia
Rekke: Chordata
Underrekke: Vertebrata
Klasse: Actinopterygii
Infraklasse: Teleostei
Orden: Lophiiformes
Familie: Lophiidae
Slekt: Lophius
Art: L. piscatorius
Vitskapleg namn
Lophius piscatorius

Breiflabb eller marulk (Lophius piscatorius) er ein botnfisk i breiflabbfamilien. Han kan veksa seg opptil 200 cm lang og 40 kg tung. Breidda på det hovudet svarer til heile 2/3 av lengda.

Breiflabben er ein botnfisk som lever langs heile norskekysten ned til 2000 meter. Han har ein følar under hovudet som leitar seg fram langs den mørke havbotnen og finn både vegen og fôr. Den framste finnestråla i ryggfinna er omdanna til å likna ein litan kjøtbit han nyttar til å lokka til seg småfisk, som han sluker.

Det er kjendt at ender bør varda seg vel for breiflabben.
Det er kjendt at ender bør varda seg vel for breiflabben.

Det er kjendt at store breiflabbar til og med har ete dykkender.

I Noreg har breiflabbfiske vore eit slags bifiske, og dei fleste fiskarar har endåtil kasta han uti att som ufisk. Somme var so redde fisken at dei ikkje eingong ville ta han om bord i båten. I dei seinare åra har folk fått opp augo for den gode matfisken, og breiflabbfiske med garn og lina går føre seg. Breiflabben er ein populær fisk mellom dykkarar, som gjerne stikk han med kniv.

Før fisken skal steikast eller kokast, må hovudet, flabbane og slimlaget (feitt og slikt) under skinnet av. Det einaste som er eteleg er ryggen/halen.

[endre] Trivialia om breiflabb

  • I fylgje songen er det breiflabb over alt i Bergen. Og tek du turen til fisketorget, får du sjå at det er visseleg sanning.
  • Insulin vart fyrste gong isolert frå bukspyttkjertelen til ein breiflabb.
Globus Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over biologispirer.

nn:breiflabb