Nenetsia

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Nenetskij avtonomnyj okrug
Ненэцие’’ автономной округ  
Nenetsia sitt flagg
 
Nenetsia sitt flagg  
Nenetsia på kartet over Russland
Hovudstad Narjan-Mar
Areal

- Totalt
- % vatn

Rangering: 20.

176 700 km²
Ukjent

Innbyggjartal

- totalt
- folketettleik

Rangering: 85.

ca. 45 491 (2003)
ca. 0,26/km²

Føderalt distrikt Nordvestlige
Økonomisk region Nordlige
Regionsnummer 83
Offisielt språk Russisk, nenetsisk
Guvernør Aleksej Viktorovitsj Barinov
Nasjonalsong  
Tidssone UTC +0300


Nenetsia (russisk Ненецкий автономный округ) er eit autonomt område (okrug) langs kysten av Ishavet i Nordaust-Europa i Russland. Det høyrer under Arkhangelsk oblast men er samstundes eit eige føderasjonssubjekt i den Russiske Føderasjonen. Det blir avgrensa i vest av Kvitsjøen, i nord av Barentshavet, i nordaust av Karahavet, i aust av Jamal-Nenetsia, i sør av Republikken Komi, og i vest av Arkhangelsk oblast. I tillegg til fastlandsområdet høyrer øyene Kolgujev og Vajgatsj til Nenetsia. Karaporten skil Vajgatsj frå Novaja Zemlja, som høyrer til Arkhangelsk oblast.


Innhaldsliste

[endre] Geografi

Landskapet er stort sett flatt. Dei største høgdedraga er Uralfjella i aust og den 300-400 meter høge Timan-ryggen i vest. Over 75 % av Nenetsia er tundra, berre heilt i sør er det skog. Viktige dyr er rein, fjellrev, rev, isbjørn, sel og kvalross. Den største elva er Petsjora, 220 km av ho er på Nenetsia sitt område. I tillegg er det mange mindre sjøar og elver. Klimaet er arktisk. Årsnedbøren varierer mellom 280 og 420 mm.

[endre] Nenetsias gjennomsnittstemperatur månad for månad

Månad Temperatur °C
januar -12
februar -12
mars -8
april -1
mai +6
juni +12
juli +15
august +13
september +8
oktober +1
november -5
desember -10

[endre] Folkesetnad

Nenetsia sitt folketal er 45 491 (2003), og folketettleiken er 0,24 as./km². Etter Sovjetunionen sitt samanbrot har folketalet gått noko ned. I 2002 (41 546 as.) fordelte Nenetsia sitt folketal seg på ulike etniske grupper slik: Russarar 62,44 % (25 942), nenetsar 18,66 % (7 754), komiar 10,86 % (4 510), ukrainarar 3,16 % (1 312), andre 3,28 % (1 370). I tillegg var det 1,6 % (658) av folkesetnaden som ikkje oppgav etnisk bakgrunn. Den slaviske delen av folket bur hovudsakleg i Narjan-Mar og dei andre tettstadene, nenetsane bur for det meste i landsbyane og på tundraen. Største delen av nenetsane snakkar det uralske språket nenetsisk, som er offisielt språk attmed russisk.

Den einaste byen er Narjan-Mar (nenetsisk for "Raudbyen"), der det bur 18 500 menneske (2000). Andre tettstader er Amderma (600 innb. i 2002) i nordaust og Iskatelei (8 000 as.) ikkje langt unna Narjan-Mar. Omtrent 60 % bur i tettstader.

[endre] Styringsform

Administrativt høyrde Nenetsia under Arkhangelsk oblast, men etter oppløysinga av Sovjetunionen vart Nenetsia eint eige føderasjonssubjekt i Russland, på line med Arkhangelsk. Nenetsia er delt inn i ein bykommune, to tettstadkommunar og 17 landsbykommunar (район, rajon), med i alt 43 landsbyar. Kommunane blir styrt av eit representantskap (Sobranije deputatov). Kvar kommune vel ordførar og representantskap i regionale val.

[endre] Selsovjet

Nenetsia består av følgjande selsovjet:

  • Andegskij (Андегский)
  • Kaninskij (Канинский)
  • Karskij (Карский)
  • Khorej-Verskij (Хорей-Верский)
  • Khoseda-Khardskij (Хоседа-Хардский)
  • Kolgujevskij (Колгуевский)
  • Kotkinskij (Коткинский)
  • Malozemelskij (Малоземельский)
  • Omskij (Омский)
  • Pesjskij (Пешский)
  • Primorsko-Kujskij (Приморско-Куйский)
  • Pustozerskij (Пустозерский)
  • Sjoinskij (Шоинский)
  • Telvisotsjnyj (Тельвисочный)
  • Timanskij (Тиманский)
  • Velikovisotsjnyj (Великовисочный)
  • Jusjarskij (Юшарский)


[endre] Økonomi

Nenetsia sin økonomi er grunnlagt på reindrift, olje og gass, og fiske. I tillegg er det ein del pelsdyrjakt og -avl, seljakt, og næringslivs- og treforedlingsindustri. Jordbruket produserer meieriprodukt, potetar og drivhusgrønnsaker. Dei viktigaste olje- og gassfelta er i dei austre delane av omrødet, i Timan-Petsjora. Narjan-Mar er ikkje vegfast med omverda, dei viktigaste transportvegane er via luft og vatn, ikkje minst langs Petsjora. Dei viktigaste hamnene er i Narjan-Mar og Amderma.


[endre] Historie

Nenetsia vart ein del av Russland på slutten av 1400-talet. Ved munninga av Petsjora, ved breidda av Pusto-sjøen vart byen Pustozersk, på komi Sar-dor) grunnlagt i 1499, denne byen mista den militære og kommersielle rolla si på slutten av 1700-talet. Til byen flytta det i løpet av hundreåra både russarar og komiar.

Den samojediske nasjonale krinsen (край) vart grunnlagt i 1929, som eit resultat av Stalin sin nasjonalitetspolitikk. Narjan-Mar vart administrativt senter i 1932. Krinsen vart endra til "område" (округ), dvs. fekk ein høgare status, i 1977.

Nenetsane var nomadar som levde på reindrift, jakt og fiske. På 1930-talet vart dei kollektivisert in i reindrifts- og fiske-kolkhosar, og russarane og komiane vart kollektivisert til fiske- og landbrukskolkhosar. Nokon av nenetsane busette seg på 1930-1950-talet i landsbyar rundt dei nyoppstarta kolkhosa, og levde som fiskarar og jegarar for kolkhosa. På 1960-talet vart det starta ein aktiv politikk for å gjere reindriftsnomadane bufaste, familiane vart busette i landsbyar, mens berre mennene var på tundraen og dreiv med rein. Denne politikken var berre delvis vellukka, for også i dag er det mange nenetsiske samfunn som lever på tundraen, som nomadar.

Frå og med 1920-talet har det vorte oppretta eigne skoleinternat for nomade-ungane. Undervisninga har vore på russisk, med eit par timar i veka på nenetsisk.

[endre] Kjelde

  • Finsk Wikipedia



Barentsregionen

Finnmark | Nordland | Troms | Västerbotten | Norrbotten | Lappland | Norra Österbotten | Kainuu | Murmansk, Arkhangelsk, Komi, Karelen, Nenetsia