Jean-Joseph Étienne Lenoir

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Lenoir-motor utstillt på Musée du Conservatoires des Arts et Metièrs i Paris
Lenoir-motor utstillt på Musée du Conservatoires des Arts et Metièrs i Paris
Bilen til Lenoir
Bilen til Lenoir

Jean-Joseph Étienne Lenoir (12. januar 18224. august 1900) kom til verda i (Mussy-la-Ville i Luxemburg (frå 1839 Belgia) og døyde i La Varenne-Saint-Hilaire, utanfor Paris. Han var utdanna ingenieur og er kjendt for å i 1859 ha konstruert den fyrste fungerande internforbrenningmotoren. Lenoir tok fransk statsborgarskap og vart utnemnt til Chevalier de la Légion d’Honneur (riddar av æreslegionen).

Innhaldsliste

[endre] Lenoirmotoren

I 1859 søkte han patent på ein forbrenningsmotor med intern forbrenning som gjekk på ei blanding av lampegass og luft. Patetet vart innvilga i 1960. Motoren hadde eit dobbeltverkande stempel og fungerte ved at stemplet saug inn gass-luftblandinga under fyrste delen av arbeidsslaget. Omlag midtvegs vart gassblandinga antent, så det var berre under andre delen av arbeidsslaget at motoren utførte arbeid. På grunn av at gass-luftblandinga ikkje vart komprimert før den vart antent hadde motorane til Lenoir svært låg verkningsgrad. Den fyste prototypen hadde eit turtal på 130 o/min, så det var naudsynt med eit stort svinghjul for å halda den i gång. Det vart nytta vatn som avkjøling, så Lenoir må òg reknast som oppfinnaren av vasskjøling.

[endre] Praktisk bruk

Ein av desse motorane, med ei effekt på rundt 3 hk, vart innstallert i ei vogn, men på grunn av det høge gassorbruket (omlag 3 m3/km-time) var det seg å vera upraktisk å nytta denne motoren for vogndrift.

I 1961 vart ein Lenoirmotor, med ei effekt på 2 hk, montert i ein båt. Dette var fyste motorbåten i historia med internforbrenningsmotor. I 1965 vart ein Lenoirmotor, med ei effekt på 6 hk, montert i ein 12 m lang båt som tilhøyde redaktøren, i tidsskriftet Le Monde Illustré (den illustrerte verden). I eit par år var denne båten ein vanleg syn på Seinen on søndagane.

[endre] Flytande drivstoff

I 1863 konstruerte Lenoir ein primitiv forgassar, slik at motoren hans kunne nytta flytande drivstoff. Same året bygde han ein bil med ein 1,5 hk motor og prøvekjøyrde den på den 9 km lange strekninga mellom Paris og Joinville-le-Pont. Turen tok tre timar, tur-retur.

[endre] Produksjon

I 1859 vart føretaket Société Lenoir-Gautier stifta, for å produsere motoren. Dette føretaket produserte 380 Lenoirmotorar før dei vart utkonkurerte av dei meir effektive motorane til Nikolaus Otto og Eugen Langen.

Lenoir-motorar er utstillt på Musée du Conservatoires des Arts et Metièrs i Paris og på Deutsches Museum von Meisterwerken der Naturwissenschaft und Technik i München.

[endre] Andre patent

Lenoir tok òg patent på mange andre oppfinningar, som til dømes emaljering, ein forbetra metode for eloksering, elektriske bremser, eit signalsystem for jarnvegane, overflatebehandling av glas, garving av lær og tennpluggar til frobrenningsmotorar (i 1876).

[endre] Etterfyljarane

Nikolaus Otto bygde på erfaringane til Lenoir då han i 1862 starta utviklinga av ein firetaktsmotor med kompresjon, så sjølv om motoren til Lenoir viste seg for kostbar i drift la den grunnlaget for den vidare utviklinga av forbrenningsmotoren.

[endre] Sjå òg

  • Lenoirprosess
  • Nikolaus Otto (oppfinnaren av firetaktsmotor med kompresjon)

[endre] Kjelder