Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Facebook er eit engelskspråkleg nettsamfunn. Det vart opprinneleg laga for universitetsstudentar og fakultet i USA, men har sidan spreidd seg til å femne om vener, skular og geografiske område.
Nettsamfunnet har over 25 millionar brukarar på verdsbasis, og 300 000 norske brukarar (juli 2007)[1].
Brukarane lagar ein profil som inneheld personleg informasjon, bilete og interesser. Deretter kan dei opprette relasjonar til andre brukarar, utveksle private og offentlege meldingar og melde seg inn i ulike typar grupper.
Sida er gratis å bruke.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Nettstaden vart starta av Mark Zuckerberg, med hjelp frå Andrew McCollum og Eduardo Saverin, i februar 2004 under namnet Thefacebook. Zuckerberg var student ved Harvard University, og nettstaden var meint som eit internt nettverk for universitetsstudentar. I løpet av det første døgnet hadde 1200 Harvard-studentar registrert seg som brukarar, og i løpet av den første måneden var halvparten av studentane medlem.
Ordet Facebook kommer frå skulekatalogar i USA, som delast ut til nya studentar på høgskuler og universitet.
26. september 2006 vart nettverket opna for alle med ei gyldig e-postadresse. I Noreg auka interessa rundt Facebook drastisk i første halvdel av 2007. Rundt årsskiftet var det registrert 3000 norske brukarar, i april 2007 var talet stige til ein stad mellom 80 000 og 170 000 [2].
[endre] Kritikk
Ekspertar åtvarar mot å leggja ut mange personlege opplysningar på Facebook[3]. På dei fleste liknande venenettverk på internett er det vanleg å operera under «dekknamn», det vil seia at ein har eit kallenamn på profilen sin, medan det normale på denne staden er at profilen ligg under personane sitt fulle namn. Det er difor lett for utanforståande å finna detaljerte opplysningar om einskildpersonar. Ein kan sperra profilen sin for innsyn, men perifere vener vil likevel kunna sjå dei fleste opplysningar og bilete. I tillegg har Facebook eit regelverk som seier at Facebook når som helst kan endra regelverket. Så sjølv om ein les regelverket grundig, kan det vera vanskeleg å vita nøyaktig kva ein forpliktar seg til. Nokre konspirasjonsteoretikarar meiner jamvel at Facebook kan vera underlagt Sambandsstatane sine styresmakter, som eit verkty for å overvåka folk[4].
[endre] Tilvisingar
- ↑ 5. juli 2007 var det 284 947 brukarar i nettverket Norway. Sidan mange nordmenn ikkje er registrert der, er dette eit konservativt estimat
- ↑ «Facebook-feber» frå Aftenposten, publisert 26. april 2007
- ↑ Artikkel frå nettavisa na24
- ↑ Innlegg på diskusjonsforum