Ryggstrengdyr
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ryggstrengdyr |
||
|
||
Systematikk | ||
Domene: | Eukaryotar | |
Rike: | Dyr | |
Rekke: | Chordata |
Ryggstrengdyr (Chordata) er ei dyrerekkje som omfattar virveldyr samt dei nærmaste virvellause slektningane våre: kappedyr og lansettfiskar. Av utdødde representantar kan conodontane nemnast.
Ryggstrengdyra har namnet sitt etter ryggstrengen (chorda dorsalis eller notokord). Dette er ein elastisk støttestav som ligg over tarmkanalen. Funksjonen er sannsynlegvis å halde lengda til dyret konstant under rørsle, noko som kan forklare korfor ringmuskellaget (som oppstod i stamarten til bilateriane) gjekk tapt, i og med at dette muskellaget hadde same funksjon. Ryggstrengen er hos pattedyr berre bevart som små væskefylte «puter» i brusken i mellomvirvelskiveane. Over ryggstrengen ligg ryggmargen, som på dette stadiet blir kalla nevralrøret, fordi det bli danna som eit einskilt væskefylt rør. Opphavet til dette røret er usikker, men ein teori går ut på at røret har opphavet sitt i ei fjern larveform kledd med ciliehår. Med unntak av einskilde hemichordatar er dette eit trekk ryggstrengdyra er åleine om, og som har gjort ei sterk utvikling av nervesystemet mogleg.
Ryggstrengdyr deler nok ein eigenskap med dei fleste hemichordatar, men ingen andre nolevande dyr, Det er ein gjelletarm med gjellespalter. Korleis gjelletarmen oppstod, er ikkje kjent, men før han tok til å ta seg av gassutvekslinga mellom dyret og omgjevnaden som ein tilleggsfunksjon, var rolle å filtrere vatnet for næringspartiklar. Dette tyder på eit levesett som viser at forfedra til ryggstrengdyra stort sett levde som passive filtrerarar. Dette gjeld truleg for heile deuterostomienes stamform. Hos einskilde ryggstrengdyr finn vi ei innvendig bukfure ventralt i gjelletarmen, endostyl. Det er ei ciliekledd og slimproduserande renne som speler ei viktig rolle ved filtreringa av partiklar frå vatnet. Hos hemichordatane kan vi hos nokre artar sjå byrjinga på denne strukturen, som er fullt til stade hos kappedyra og lansettfiskane. Også hos niaugelarver finst vi ein tilsvarande struktur, skjønt det ikkje er heilt sikkert om dette er eit opprinneleg trekk eller om han har oppstått sekundært. I alle fall viser den felles funksjonen av denne bukfura hos såpass ulike grupper at den er et opprinneleg trekk ved bygninga til ryggstrengdyra. Hos dei resterande medlemma av Chordata er denne anatomiske detaljen blitt vidareutvikla til skjoldbruskkjertelen.
Ein annan særmerkt eigenskap ved ryggstrengdyra er at anatomien er snudd opp–ned i høve til andre bilaterale dyr. Dette gjer at nervesystemet ligg på ryggsida og blodkarsystemet på buksida, stikk motsett av kva som er tilfellet hos andre dyr. Ei mogleg forklaring er at ein stamart ein gang i fjern fortid tok til å leve «med buken i veret», utan at vi veit korfor.
[endre] Kjelde
Kategoriar: Dyr | Zoologi