Aleksander II av Russland
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Aleksander II (russisk: Александр II Николаевич, Aleksandr II Nikolajevitsj) (fødd 17. april 1818 i Moskva, død 13. mars 1881 i St. Petersburg) var tsar av Russland frå 1855 til 1881. Han var son av Nikolai I av Russland og Charlotte, dotter av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen, og han var far til Aleksander III av Russland.
I regjeringstida hans vart det satsa på bygging av jernbaner og anna infrastruktur, for å binda saman det store Tsar-Russland. Riket vart òg utvida innover Asia. Den transsibirske jernbanen vart førd heilt fram til Vladivostok. Alaska vart seld i 1867 til USA.
Det vart innførd nokre reformar innan landbruket, med oppheving av liveigenskapen. Bøndene kunne såleis reisa og flytta meir fritt, og mange flytta inn til byar for å ta arbeid innan industri. Trass i nokre reformar, auka misnøya mellom fleire grupper, og nokre byrja å arbeida for ein revolusjon. Som symbol på det gamle samfunnet, stod tsaren utsett til. Han vart forsøkt drepen i 1879 og 1880 og vart til slutt teke livet av i 1881.
Føregjengar: Nikolaj I |
Tsar av Russland |
Etterfylgjar: Aleksander III |
![]() |
Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over historiespirer. |