Karakter
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ein karakter er ein verdi på ein skala som blir brukt innan mange utdanningssystem for å måla prestasjonane til ein elev.
Innhaldsliste |
[endre] Karaktersystem i Noreg
[endre] Noverande karakterar
[endre] Grunnskule og vidaregåande skule
Per i dag (2007) blir elevar i grunnskulen (frå og med 8. klasse) og på vidaregåande skule vurderte på ein skala frå talet 0 (dårlegast) til 6 (best). Karakteren 0 vert gjeven til svar tomme for fagleg innhald. I vidaregåande skule er 1 strykkarakter. På vitnemålet vert det ført bere heile talkarakterar. For å vise nyansar kan ein elles settje pluss og minus etter talkarakteren, for eksempel 3+ som er ein sterk trear og 4- som er ein svak firar. For å syne at ein ligg på vippepunktet mellom to karakterar kan ein skrive for eksempel 3/4 (tre til fire) som er ein svært sterk trear og 4/3 (fire til tre) som er ein svært svak firar.
- 6
- 5
- 4
- 3
- 2
- 1
- 0
[endre] Høgskulane og universiteta
Frå 2003 blei det innført ein bokstavskala for å gjera dei norske karakterane meir internasjonale. Skalaen går frå A, som er beste karakter, til F, som er strykkarakter. Det er tanken at skalaen skal vera normalfordelt. Det fører med seg at dei fleste skal ha dei mellomste karakterane og dei færraste skal ha dei beste og dei dårlegaste karakterane. Fordelingen av eksamenskarakterar er også fastsett slik:
- A 10% (8-12)
- B 25% (20-30)
- C 30% (24-36)
- D 25% (20-30)
- E 10% (8-12)
- F Strykkarakter
Denne fordelinga blir ikkje nytta for alle enkeltkurs og enkelteksamenar.
[endre] Karakterer som blei brukte før
[endre] Grunnskulen
Fram til 1999 var det brukt bokstavkarakterar. Desse bokstavkarakterane var i bruk frå gamalt av, og stod for føljande:
- Lg - Lite godt
- Ng - Nokså godt (omsett fra noget godt, men burde da blitt noe i staden for nokså, som har ein sterkare betydning.)
- G - Godt
- Mg eller M - Mykje godt
- Sg eller S - Sers godt
Innen orden og åtferd vart det berre gjeve tre karakterar:
- Lg - Lite godt
- Ng - Nokså godt
- G - Godt
[endre] Realskulane og gymnasa
I realskulen (8. til 9./10. skuleår) (erstatta av «linjedelt ungdomsskule» på 1960-tallet) og gymnaset (10./11. til 12./13. skuleår) (erstatta av høgare almennskuler/videregående skuler (vgs)) ble føljande karakterskala benytta:
- Ikkje = Ikkje tilfredsstillande (strykkarakter)
- Måt = Måteleg tilfredsstillande
- Ng («någen») = Någenlunde tilfredsstillande
- T = Tilfredsstillande
- M = Meget tilfredsstillande
- S = Særdeles tilfredsstillande
[endre] Høgskulane og universiteta
Fram til 2003 nytta høgskular og universitet seg av talkarakterar oppgjevne med tiandedels desimalar. 1,0 var den beste og 4,0 var den dårlegaste ståkarakteren. Botn på skalaen var 6,0. Etter gamal universitetstradisjon blei talkarakterane gruppert i grupper med latinske nemningar. Grensene var i utgangspunktet som nedanfor, men kunne variere for enkelte eksamenar.
- 1,0 - 1,5 - pre cetoris (laudabilis pre cetoris - rosverdig framfor andre)
- 1,6 - 2,5 - laud (laudabilis - rosveridg)
- 2,6 - 3,5 - haud (haud illaudabilis - ikkje urosverdig)
- 3,6 - 4,0 - non (non contemnendus - ikkje å forakta)
- 4,1 - 6,0 - imm (immaturus - umoden (strykkarakter))