Makrell
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Makrell |
||
Systematikk | ||
Rekke: | Chordata | |
Underrekke: | Vertebrata | |
Klasse: | Actinopterygii | |
Infraklasse: | Teleostei | |
Orden: | Perciformes | |
Familie: | Scombridae | |
Slekt: | Scomber | |
Art: | S. scombrus | |
Vitskapleg namn | ||
Scomber scombrus
(Linné)
|
Makrell (Scomber scombrus) er ein pelagisk rovfisk som er vanleg i nordvestlege delar av Atlanterhavet, samt Middelhavet. Han høyrer til mellom dei mest populære fiskane i Sør-Noreg, både som sportsfisk, mat og som eit teikn på sommar. Dei sym i stim og jagar i flokk.
Innhaldsliste |
[endre] Kjenneteikn
Makrellen er lett å kjenne att. Kroppen er kraftig og spoleforma med kvit buk og mørk rygg med blå og grøne fargeteikningar. Skjela er små og fell lett av, noko som gjer at fiskeskinnet kjennest særs mjukt.
Makrellen har to ryggfinner og ei gattfinne som går parallellt med den bakerste av ryggfinnene. Halefinna er djupt kløfta med ti småfinner ved halerota.
Det er observert makrell på opptil 70 cm, men dei fleste vert ikkje meir enn 40 cm og 700 g.
[endre] Levesett
Makrellen lever i stim i dei øvre vasslaga om sommaren, djupare om vinteren. Dette kjem av at arten er relativt varmekjær. Han er ein rovfisk som hovudsakeleg et småfisk og krepsdyr. I tidlegare tider trudde ein òg at han åt menneskekadaver, men dette trur ein ikkje lenger er mogleg ut frå korleis kjevene og tennene er bygd opp.
Dei makrellane me har i norske farvatn overvintrer som regel på 7°C i Norskerennet utanfor Vestlandet, og trekk inn til kysten for å eta om sommaren. Dei første makrellane ein fangar i kystfisket er magre etter vinteren og dukkar som regel opp i april. Gytetida er i juni, og gytinga foregår som regel i Nordsjøen. Etter at denne er overstått dreg mange av fiskane til området rundt Shetland, der dei beitar i lag med fisk som gyter vest for Irland.
Gyteplassen er som regel i ope hav, og gytinga skjer over fleire døger. Ei stor makrellho kan gyta over ein million egg til saman. Egga flyt fritt i vassmassene og klekker etter fem-sju dagar. Larva er litt i underkant av 4 cm når ho klekkar, og tek fort til å forsyna seg grådig av dyreplanktonet. Ein makrell kan bli over 20 år.
[endre] Fiske og bruk
Makrell er ein god matfisk. Mesteparten av den nord-europeiske makrellen som vert fiska kjem frå den irske bestanden. Fisket går føre seg om sommaren, og vert hovudsakeleg gjort med snurpenot. Kystfiskarar nyttar òg garn og dorg.
Makrell vert eten på mange måtar. Ein særeigen skandinavisk og britisk måte å innta han på er i tomatsaus på brødskiver.
[endre] Bakgrunnsstoff
- Gjøsæter, Jakob - «Piggfinnefisker» i Norges Dyr, Cappelen 1992
- Fishbase