Eremittkreps
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eremittkreps |
||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() Den raude eremittkrepsen Elassochirus gilli |
||||||||||||
Systematikk | ||||||||||||
|
||||||||||||
Vitskapleg namn | ||||||||||||
Paguridae Latreille, 1802 |
Eremittkreps er ein familie tifotkreps som manglar både ytre skal og tydeleg segmentering på bakkroppen. Dei fleste artane kompenserar for dette ved å bu i tomme sniglehus, men somme nyttar òg sjøanemoner eller svampar som vern mot rovdyr. Hjå denne familien er høgre klo større enn venstre, og dei siste to para gangbein er reduserte.
Sjølve ordet "eremitt" kjem frå gresk eremos, som tyder "einebuar". Dette spelar på at eremittkrepsen meinast å leva åleine, noko som vanlegvis ikkje stemmer. Dei fleste artane i denne familien har nemleg utvikla mutualistiske formar for symbiose med ein eller fleire andre artar - t.d. vert den vanlege norske bernhardkrepsen (Pagurus bernhardus) ofte funnen med sjøanemoner, hydroidar, svamp eller mangebørstemakk.