Milos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Milos Lokalt namn: Μήλος |
|
---|---|
![]() Fiskelandsbyen Syrma på Milos |
|
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Kykladane |
Areal | 151 km² |
Høgaste punkt | Profitis Elias (748 m) |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Demografi | |
Folketal | 4 771 (2001) |
Folketettleik | 16 /km² |
Milos (gresk: Μήλος) er ei vulkansk øy i Hellas som høyrer til Kykladane i Egearhavet. Ho vart tidlegare kalla Melos og før det athenske folkemordet i 416 fvt. Malos. Øya er kjend for statuen Venus de Milo (som står i Louvre) og statuane av Asklepios, som i dag står i British Museum, og Poseidon og ein gamal Apollo i Athen.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Milos er den sørvestlegaste øya i Kykladane og ligg 120 km aust frå kysten av Lakonia. Frå aust til vest måler ho 23 km, frå nord til sør 13 km. Ho har eit areal på 151 km². Store delar av øya er kupert og åslendt og det høgaste punktet er fjellet Profitis Elias med 748 moh, som ligg i vest. Øya har vulkansk opphav og har bergartar som tuff, trakytt og obsidian. Den naturlege hamna er gropa i krateret og har eit djup på 50 til 130 meter. Lrateret delar øya i to delar med eit eid som berre er 18 km breidt. I ei av grottene på sørsida av øya er varmen frå vulkanen framleis stor og på austsida av øya finn ein varme svovelhaldige kjelder.
Antimelos eller Antimilos ligg 20 km nordvest for Milos og er øy utan folk som ofte vert kalla Erimomilos (Ørkenmilos). Kimolos ligg 1,5 km mot nordaust og var i antikken kjend for fiken. Polyaigos ligg 2 km søraust for Kimolos igjen.
[endre] Landsbyar
Hamnelandsbyen heiter Adamas, og ovanfor hamna ligg eit platå der hovudbyen Plaka ligg. Den antikke byen Milos låg nærare hamna.
[endre] Historie
Plasseringa til Milos mellom Hellas og Kreta, og på grunn av dei store mengdene obsidian, gjorde ho til eit viktig senter for den tidlege egeiske siviliasjonen. Ved staden Fylakopi frå bronsealderen på nordaustkysten har ein funne ein bymur og eit palass av den minoiske siviliasjonen, i tillegg til nokre fresker.
Antikvitetane vart funne frå tre forskjellige periodar som alle var før den mykenske tidsperioden i Hellas. Mykje keramikk vart funne, mellom anna med utradisjonell utforming og blomsterdekor.
I antikken var øya først okkupert av dorianarar frå Lakonia. På 500-talet fvt. produserte vart det igjen produsert usedvanlege vasar med stor storleik og mytologisk og orientalisert dekor.
Sjølv om Milos sende hjelp til den greske flåten ved Salamis vart ho ikkje med i Det athenske sjøforbundet og prøvde å halde seg nøytrale i peloponnesarkrigen. I 415 fvt. gjekk derimot athenarane til åtak på øya og tvang innbyggjarane til å overgje seg, slakta ned alle menn som kunne bere våpen og gjorde slavar av kvinner og born. Deretter sette dei i land 500 athenske kolonistar. Lysander erobra øya tilbake for dei doriske innbyggjarane, men ho klarte aldri å få tilbake sin tidlegare velstand.
Det var mange jødiske busetnadar på Milos på byrjinga av den kristne tida og kristendomen vart innført tidleg. Under perioden med Det latinske riket vart øya ein del av Hertugdømet Naxos, bortsett frå eit par år(1341-1383) då ho var under eit anna herskap under Marco Sanudo og dottera hans. I dag har øya om lag 4 700 innbyggjarar.
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Milos frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
- I.F. Stone, 1988, The trial of Socrates, Anthos.
- Cambridge Ancient History, Vol.II, 1924, New York, MacMillan
- Colin Renfrew & Malcolm Wagstaff, 1982, An Island Polity, the Archaeology of Exploitation in Melos, Cambridge, Cambridge University Press.
- Colin Renfrew, 1985, The Archaeology of Cult, the Sanctuary at Phylakopi, London, British School at Athens and Thames & Hudson.
- Leycester, "The Volcanic Group of Milo, Anti-Milo, &c.," in Jour. Roy. Geog. Soc. (1852).
- Joseph Pitton de Tournefort, Voyage.
- Leake, Northern Greece, iii.
- Prokesch von Osten, Denkwiirdigkeiten, &c.
- Bursian, Geog. von Griechenland, ii.; Journ. Hell. Stud, xvi., xviL, xviii., Excavations at Phylakopi; Inscr. grace, xii. iii. 197 sqq.;
|
||
---|---|---|
Amorgos • Anafi • Andros • Antiparos • Delos • Ios • Kea • Kimolos • Kythnos • Milos • Mykonos • Naxos • Paros • Folegandros • Santorini • Serifos • Sifnos • Sikinos • Syros • Tinos |