Bergenhus festning

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Sjå òg Bergenhus for andre ting som heiter Bergenhus
Frå festningsområdet
Frå festningsområdet
Festningen kan sjåast på Scholeusstikket frå 1580
Festningen kan sjåast på Scholeusstikket frå 1580
Kommandanten på Bergenhus festning inspiserer Dræggens Buekorps
Kommandanten på Bergenhus festning inspiserer Dræggens Buekorps

Bergenhus festning ligg i innseilinga til Vågen i Bergen. Bergenhus er ein av dei eldste og best bevarte festningane i Noreg. Festninga omfattar området mellom Koengen i aust, Bradbenken i sør, Festningskaien i vest og Bontelabo i nord. Området vart bygd opp som festning frå 1200-talet av.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Området som i dag utgjer kjerneområdet for Bergenhus festning gjekk i mellomalderen under namnet Holmen. Området mellom Holmen og mellomalderborga Sverresborg, var eit myrområde, som gjekk under namnet Veisan (i dag Koengen). Sverresborg vart bygd opp frå 1180-åra.

[endre] Mellomalderen

Kong Øystein Magnusson flytta kongssetet frå Alrekstad til Holmen på 1100-talet, og bygde opp ein kongsgard. Då borgarkrigane ebba ut i første halvdel av Håkon Håkonsson si lange regjeringstid (1217-63) og Noreg vart meir varig samla, vart det bygd opp ein ringmur av stein på Holmen. Muren skulle verna trehusa mot brann og mot fiendar. Bergen vart då hovudstad i Noreg, og Holmen politisk sentrum i landet.

Festninga vart lite halden vedlike i seinmellomalderen, men vart igjen militært område i 1514. Gjenoppbygginga vart leia av Jørgen Hanssøn, som òg bygde ein ringmur med vollgraver og vindelbru aust for kastellet kring 1520.

[endre] 1600-tal

Då kongemakta flytta ut av landet, under unionen med Danmark i seinmellomalderen, slutta Bergen å vere residensby. Men kongsgarden var framleis det politisk og administrative sentrumet for Vestlandet og Nord-Noreg. Først med innføringa av eineveldet i 1660 blei Bergehus ei rein festning.

I løpet av 1600-talet blei festninga utbygd og forsterka og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som ei samla festning.

Bergenhus festning tok del i Slaget på Bergens våg 2. august 1665.

[endre] 1800-tal

På byrjinga av 1800-talet blei Sverresborg igjen skilt frå sjølve festningsområdet. Anlegget blei opparbeidt som park og forlystelseshave, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis blei flytta ut av byen.

Festninga haldt fram med å vere eit militært etablissement, mellom anna som hovudkvarter for dei to vestlandsregimenta og med underoffisersskole frå omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhald i kasernen på Sverresborg.

I 1897 blei ein stor del av festninga mot sør og vest avsett til bygging av Festningskaien.

[endre] Andre verdskrig og etterkrigstid

Under andre verdskrigen blei Bergenhus teke i bruk av tyskarane som militært område og lokalt hovudkvarter og sovjetiske krigsfangar byggde ein betongbunkar. Ei eksplosjonsulykke på Vågen 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet Voorbode, som var lasta med dynamitt gjekk i lufta, førte til store skadar på bygningane på Bergenhus.

Frå 1945 blei Bergenhus hovudkvarter for Distriktskommando Vestlandet.

Frå 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovudkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Festning Regiment kommandantskapen på festninga, fram til regimentet blei nedlagt 30. september 2002. Frå og med 1. oktober 2002 overtok Sjøforsvarets skolar kommandantskapsfunksjonen på Bergenhus Festning.

Sida 2002 er det òg etablert fleire militære funksjonar på festninga, mellom anna Forsvarets rekneskapsadministrasjon, Forsvarsmuseet og Hordaland heimevernsdistrikt. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernpliktsverket i Bergen framleis virket sitt på festninga, og dette gjer at det i dag er ca. 150 militært tilsette som har det daglege arbeidet sitt på festninga.

[endre] Bygningane

Bygg på Bergenhus
Bygg på Bergenhus

To av bygningane frå middeladeren finst framleis på festninga; Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. Magnus Lagabøtes kastell er ein del av Rosenkrantztårnet. I tillegg blei det bygd fleire steinhallar, to portkastell og festningsmur.

Sør for Håkonshallen ligg Kommandantboligen, Stallbygningen og Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen.

Portkastellet er frå Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterbustaden frå 1714 og blei då brukt som skrivarstove og som Proviantforvalterens kontor. Kommandantbustaden, som vender mot Vågen i vest blei bygd i 1725. Stallbygningane er frå same tid og huste hestar og kanonar. Bygningen blei òg brukt av vaktmannskspene til 1835.

Mellom Slottsgården og Paradeplassen ligg Hovedvakten som blei byggt i 1835. Denne og Hovedporten frå 1832 har Karl Johans. monogram.

Artilleribygningen ligg nord for Håkonshallen. Den blei brukt som eit laboratorium for å teste kvaliteten på krutet.

I søraust er Sorieporten og vest for denne ligg Ingeniørkontorbygningen som blei byggt ved slutten av den første verdskrigen.

[endre] Kyrkjer

Holmen var i mellomalderen òg residensen til biskopane og hadde fleire kyrkjebygg, Store- og Lille Kristkirke, Apostelkirken og Katarinakirken som òg hadde eit hospital. Alle desse bygningane er no rive eller nedbrent.

[endre] Restaurering, minnesmerke, kanonar

Restaureringa av Bergenhus etter krigen blei leia av Gerhard Fischer. Arbeida blei offisielt avsluttta i 1971 då det blei planta ei eik.

Nord for Håkonshallen står ein statue av Haakon VII utførte av Ottar Espeland. Statuen blei avduka på Storetveitmarken i 1972 og flote til Bergenhus i 1983.

Festninga har 7 saluttkanonar. På Nordre bastion er Flaggpynten der festninga sitt flagg blir heist.

[endre] Annan bruk av festninga

Bergenhus festning og paradeplassen er fast eksersisplass for Dræggens Buekorps. Kvart år på stiftingsdagen 13. mai blir bogekorpset inspisert av kommandanten. Det har òg vore ei rekke større konsertar med kjende artistar på festningsområdet.

[endre] Sjå òg

[endre] Litteratur

  • Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7

[endre] Lenkjer ut