Hallingspel
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hallingspelet er nemninga på den greina av hardingfeletradisjon som har utvikla seg i Hallingdal. Spelet har nokre serskilde kjenneteikn som gjer det lett å skilje det frå andre tradisjonsliner, til dømes dei i Valdres og Numedal.
Innhaldsliste |
[endre] Rytmiske serdrag
Hallingspelet er rekna som nærskyldt Valdres-spelet, og dei to linene har ein del sams slåttar. I Hallingdal har desse sin eigen svip, og i somme tilfelle er det ikkje godt å seie kva for bygdelag som skapte slåtten. Den nedre delen av dalen, Nes og Flå har óg nokre sams slåttar med Krødsherad.
Hallingspringaren byrjar utan unnatak beint på første slaget, og har ein måteleg jamn 3/4-takt. Bogedraget kan stundom vri seg på ein måte som kan kjennast flokut, og tradisjonen har ført med seg kjappe kast med bogen, noko som gir spelet ein eigen rytmisk snert.
Lausen eller hallingen har og dette draget, og nokre spelemenn har teke til å nytte rundboge i staden for den vanlege fiolinbogen for å meistre dei flokute draga i dei eldste utformingane av tradisjonen.
[endre] Hovudliner
I dalen har det vore to sentrale utviklingsstader: Nes i Hallingdal, med nær tilknyting til Krødsherad, og Ål. Berre i Ål vaks det fram to greiner av hallingspelet, strandaspel og dekkaspel. Den første av desse linene hadde sentret sitt på Strand, lengst nord i kommunen, og tel spelemenn som Ola Asleson Strand, Knut Asleson Strand og Asle Strand. Låttane her er kjenneteikna ved "rulling" og lange liner i bassen. Somme meiner dette stildraget er svært gamalt, og tradisjonen lyfter fram nokre av dei mest særmerkte låttane i dalen.
Dekkaspelet er mest knytt til spelemannen Ola Dekko, og er kjenneteikna med ei anna melodisk utforming, og gjerne fleire ristetak i springaren. Mange av låttane herfrå har variantar i andre dalføre, og har nok teke opp i seg meir av inpulsar frå Valdres og Telemark.
Attåt desse hovudlinene finst det særdrag for gamalt spel i Hol og Flå.
[endre] Nyare tid
Hallingspelet har endra seg noko dei seinare åra, mykje på grunn av påverknad frå Odd Bakkerud frå Nesbyen, som vart lært opp av mellom andre Truls Ørpen frå Krødsherad. Frå om lag 1900 er mange hallinglåttar óg spela på torader, som er vel så nytta som instrument til dans.
[endre] Spelemenn
- Flå: Engebret Ødegård, Knut Ødegård
- Nes: Harald Langåker, Tor Grimsgard, Jørgen Husemoen, Odd Bakkerud Øyvind Brabant
- Hemsedal: Egil Syversbråten, Herbjørn Liahagen
- Ål: Asle Strand, Ola Asleson Strand, Ola Dekko, Myreguten, Olav Sataslåtten, Sevat Sataøen, Jens A. Myro, Knut Dekko, Nils Gjeldokk, Hilde Kirkebøen
- Hol: Kristian Øvrevollseie, Ola Timannhagen, Magne Myhren, Harald B. Knudsen..