Gresk geografi
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gresk geografi | |
![]() |
|
Kontinent | Europa |
Region | Sør-Europa |
Koordinatar | Koordinatar: |
Areal | Rangering 96 309 050 km² 42,3% land 58,7% vatn |
Kystlinje | 15 021 km |
Grenser | Landegrenser: 1 935 km |
Høgaste punkt | Olympos 2 919 m |
Lågaste punkt | Middelhavet 0 m |
Lengste elv | Aliakmonas 322 km |
Største innsjø | Trikhonidasjøen 98,6 km² |
Hellas er eit land søraust i Europa på den sørlege delen av Balkanhalvøya. Hellas er omringa av Bulgaria, Republikken Makedonia og Albania i nord, Det joniske havet i vest, Middelhavet i sør og Egearhavet og Tyrkia i aust. Landet strekk seg om lag frå 35°00′N to 42°00′N og frå 19°00′E to 28°30′E, og dette gjer at landet har nokså variert klima.
Landet består av det greske fastlandet og rundt 3000 øyar, inkludert Kreta, Rhodos, Korfu. Dodekanesane og Kykladane. På fastlandet finn ein halvøya Peloponnes som er forbunde til resten av Hellas via Korinteidet.
Hellas har ei kystlinje på 15 000 km. 80% av Hellas er fjellkledd og landet er av dei mest kuperte landa i Europa. Dei vestlege områda av Hellas består av innsjøar og våtmarksområde. Pindosfjella ligg sentralt i landet med ei snitthøgd på 2 650 moh. Dei held fram som øyane Kythera, Antikythera og til slutt øyane Kreta og Rhodos. Øyane i Egearhavet er toppar av undervassfjell som geologisk høyrer til Pindos.
Det sentrale og vestlege Hellas består av høge og bratte fjelltoppar med mange dalar i mellom og karstiske landskap, inkludert Meteora- og Vikosravinen. Sistnemnde er ei av dei største verda og den nest djupaste etter Grand Canyon i USA med ein høgdeskilnad på meir enn 1 100 meter. Olympos er det høgaste punktet i Hellas, og det fjerde høgaste fjellet i Europa sett ut frå primærfaktor, med ei høgd på 2 919 moh. Rodopifjella dannar grensa mellom Hellas og Bulgaria og dette området er dekka av store og djupe skogar. Sletter finn ein aust i Thessalia i sentrale delar av Makedonia og i Thraki.
Innhaldsliste |
[endre] Klima
Det er ikkje så enkelt å skildre klimaet i eit land som har 2000 øyer, høge fjelltoppar og luftmassar som kjem frå både subtropiske og polare strøk. Middelhavet styrer likevel det meste av klimaet og gjev store delar av landet middelhavsklima med den våtaste tida på året om vinteren. Somrane er så godt som heilt tørre, og størst sjans for regnbyger har ein lengst nord, men sjølv Thessaloniki får berre nokre få våte dagar kvar månad. Temperaturen i låglandet vert ofte svært høg (30-35°C), og nattetemperaturen i Athen går normalt ikkje under 22°C i juli og august. Hellas sine varmaste område er det indre låglandet i Peloponnes og Thessalia. I kystområda vert som regel varmen dempa av ein lett sjøbris, og mange område får ein vedvarande nordleg vind kalla etesian. Som dei fleste andre stader i verda minkar temperaturen med høgda, men i Hellas kanskje meir enn andre stader. På ein varm ettermiddag kan temperaturen faktisk synke med så mykje som 8°C per 1000 m.
Nedbøren tar seg litt opp på hausten, og ein kan få enkelte torebyger. Sjølv midtvinters har ein likevel lengre periodar med sol, kalla «dei lykkelege dagane». Mest nedbør får vestsida av Pindos- og Peloponnesfjella, ofte i form av snø. På grunn av alle fjellområda og alle øyane har kaldlufta frå nord problem med å trenge langt sør. Det betyr at kystbyane i nord er mykje kaldare enn Athen og dei sørlege områda om vinteren. Kraftig kulde er sjeldan, men eit par gonger om vinteren kan snøbygene gå så langt sør som til Peloponnes, og ein har ofte frost i enkelte dalstrøk. Om våren minkar nedbøren igjen, men i Thessaloniki byrjar den tørre perioden først i juni.
Athen har ein årleg nedbørsnormal på 402 mm, medan Thessaloniki i nord har 470 mm. Athen har derimot berre normalt 27 mm frå juni og ut august.
[endre] Dyre- og planteliv
50% av Hellas er dekka av skog med ein variert vegetasjon som strekk seg frå alpine bartre til middelhavsvegetasjon.
Selar, havskilpadder og andre sjeldne sjødyr held til i områda rundt Hellas, medan ein i dei greske skogane kan finne brunbjørn, gaupe, ulv, rådyr, villgeit, rev og villsvin, i tillegg til mange andre.
[endre] Detaljar
[endre] Areal
Totalt:
309 050 km²
Land:
Fastlandet og øyane utgjer 130 860 km²
Vatn:
1. Elvar og innsjøar: 1 140 km²
2. Sjø: 177 050 km²
[endre] Grenser
Land:
1 935 km
Grenseland:
Albania 282 km, Bulgaria 494 km, Tyrkia 931 km (206 km langs elva Evros nordaust i Hellas og 725 km i Egearhavet frå Thraki til Rhodos), Republikken Makedonia 228 km
[endre] Maritime krav:
Kontinentalsokkel:
Til djup på 200 meter eller til djup som kan utnyttast.
Territorialfarvatn: 12 nautiske mil
[endre] Naturressursar
Bauksitt, brunkol, magnesitt, petroleum, marmor, sink, nikkel, bly, vasskraft, kveite, frukt og grønsaker, tobakk, oliven, salt, sukkerroer, druer, bomull og buskap
[endre] Arealbruk og miljø
Dyrkbar mark: 19%
Permanente avlingar: 8%
Skogar: 50%
Anna: 23% (1993 est.)
Irrigert land: 13 140 km² (1993 est.)
Farar i naturen: Kraftige jordskjelv, tørke, skogbrann
Miljøproblem: Luft- og vassforureining
Miljøvern - internasjonale avtalar:
Delaktig i avtalar som omhandlar: Luftforureining, Antarktis miljøvernsprotokoll, Antarktisavtalen, biologisk mangfald, klimaendringar, ørkenspreiing, utryddingstura dyreartar, miljømodifisering, miljøfarleg avfall, havrett, marine dumping, forbod mot atomprøvesprengingar, vern av ozonlaget, skipsforureining, tropisk tømmer, våtmarksområde.
signert, men ikkje ratifisert: Luftforureining ved vedvarande og flyktige organiske stoff, Kyotoavtalen
[endre] Sjå óg
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Geography of Greece frå Engelsk Wikipedia .
|
![]() |
||
---|---|---|---|
Albania • Andorra • Armenia • Austerrike • Aserbajdsjan2 • Belgia • Bosnia-Herzegovina • Bulgaria • Danmark • Estland • Finland • Frankrike • Georgia1 • Hellas • Irland • Island • Italia • Kazakhstan1 • Kroatia • Kviterussland •Kypros2 • Latvia • Liechtenstein • Litauen • Luxembourg • Republikken Makedonia • Malta • Moldova • Monaco • Montenegro • Nederland • Noreg • Polen • Portugal • Romania • Russland1 • San Marino • Serbia • Slovakia • Slovenia • Spania • Storbritannia • Sveits • Sverige • Tsjekkia• Tyrkia1 • Tyskland • Ukraina • Ungarn | |||
Biland, sjølvstyre og andre landområde Abkhasia1 • Adsjaria1 • Akrotiri og Dhekelia • Færøyane • Gibraltar • Guernsey • Krim • Isle of Man • Jersey • Kosovo • Nagorno-Karabakh1 • Nakhitsjevan1 • Åland |
|||
1Har større område i Asia. 2Ligg i Vest-Asia, men vert rekna inn under Europa på grunn av kulturelle, politiske og historiske årsaker. |