Animals
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Animals Studioalbum av Pink Floyd |
||
Utgjeve | 23. januar 1977 | |
Innspelt | Britannia Row Studios, april-november 1976 | |
Sjanger | Progressiv Rock | |
Lengd | 41:51 | |
Selskap | Harvest Records, EMI (Europa) Columbia Records, Capitol (USA) |
|
Produsent | Pink Floyd | |
Pink Floyd-kronologi | ||
---|---|---|
Wish You Were Here (1975) | Animals | The Wall (1979) |
Animals er eit konseptalbum av Pink Floyd frå 1977, delvis basert på George Orwell sin roman Animal Farm. Plata vart innspelt i bandet sitt eige studio, Britannia Row Studios i London.
Animals var det første albumet som stort sett var skrive av Roger Waters. David Gilmour var berre låtskrivar på ein av songane i lag med Waters, den episke songen «Dogs». Animals innehaldt to songar som var skrive før Wish You Were Here. «Dogs» var opphaveleg kalla «You Gotta Be Crazy», medan songen «Sheep» hadde namnet «Raving and Drooling». Det at desse to songane ikkje vart med på Wish You Were Here var starten på spliden mellom Waters og Gilmour, men dei to songane utgjorde mesteparten av Animals-albumet. Dette var det første albumet som Richard Wright ikkje medverka som låtskrivar på.
Sjølv om Animals raskt nådde 3. plass på Billboardlista i USA i mars 1977, falt den raskt ut av lista, plata var berre på lista i seks månadar i forhold til The Dark Side of the Moon, som framleis stundom er innom listene. Kritikarane meinte albumet var skuffande samanlikna med The Dark Side of the Moon og Wish You Were Here, og har eit langt mørkare og dystrare lydbilete enn dei to føregåande albuma. Pink Floyd sin popularitet har likevel ført til at albumet har seld over 7 millionar eksemplar på verdsbasis, over fire av desse i USA.
Ei utgåve med betre digital lyd kom på CD i 1994 og som ein del av boksen Shine On i 1992. Ei anna utgåve med enno betre lyd vart gjeve ut i Amerika i 1997, og denne utgåva er no standard for versjonar verda over.
Pink Floyd spela òg inn ein 8-sporsversjon av Animals der gitaristen Snowy White spela ein kort gitarsolo mellom dei to versjonane av «Pigs on the Wing». «Pigs (Three Different Ones)» vart delt mellom to program.
Som i George Orwell si Animal Farm er dyra i dei tre sentrale songane metaforar på menneskeleg oppførsel: Hundar, grisar og sauer. Hundane representerer stormannsgale forretningsfolk som til slutt vert dradd ned av si eiga vekt dei treng for å slå om seg. Grisane representerer korrupte politikarar og moralistar (med ein direkte referanse til Mary Whitehouse, som på den tida prøvde å sensurere musikken til Pink Floyd på grunn av deira politiske overtonar). Dei som ikkje fell inn i nokre av desse gruppene er sauar, som i blinde følgjer etter grisane og hundane utan eigne tankar. Waters har altså ingen positive kategoriar for mennesket.
Kvar song på albumet reflekterer Pink Floyd sitt syn på klassesystemet ein finn i kapitalistiske samfunn, der grisane er er ein metafor for eigarane av store selskap (overklassen), hundane er omsynslause folk som driv selskapa (over- og middelklassen), medan sauene er arbeidarklassen. Biletet på omslaget refererer til dette klassesamfunnet der fabrikken representerer arbeidarane, medan grisen svevar over bygningen.
Albumet opnar og sluttar med «Pigs on the Wing», som var ei kjærleiksvise skriven av Waters for hans dåverande kone Caroline. Begge står i sterk kontrast til dei tre misantropiske songane i midten, og føreslår at kameratskap kan hjelpe oss å overvinne feila våre. Sjølv om mange som høyrer på albumet gjerne igonerer desse to songane, så er dei nøkkelen til albumet og oppsumerer heile albumet på berre eit og halvt minutt. Waters referer òg til seg sjølv som ein hund i del 2 av songen.
Innhaldsliste |
[endre] Omslag
På bilete på omslaget kan ein sjå ein stor heliumballong forma som ein gris. Grisen svevar over Battersea Power Station. Den første dagen dei tok bileter hadde dei ein skarpskyttar i tilfelle grisen braut laus. I følgje Storm Thorgerson vart dette sett på som eit «forsikringsproblem», og skarpskyttaren var ikkje med andre dagen dei tok bileter. Ironisk nok, den 3. desember 1976, som var den andre dagen, tok eit vindkast tak i grisen som då slitna frå fortøyingane. Sidan ingen kunne skyte ned grisen steig til den vêrs. Eit passasjerfly rapporterte å ha sett grisen, noko som førte til at London Heathrow Airport vart forseinka. Eit politiheilkopter vart tilkalt for å følgje grisen, men måtte gje opp då grisen steig over 5000 fot. Ei åtvaring vart då sent ut til pilotane i området om at ein enorm flygande gris var laus i området. Luftfartsstyresmaktene mista radarkontakt med grisen nær Chatham i Kent i ei høgd på 18000 fot, og han var då på veg mot Tyskland. Han landa til slutt på eit jorde, vart fiksa og sendt opp att ein tredje gong. Resultatet vart derimot ikkje så bra, så dei retusjerte eit bilete av grisen frå den tredje dagen på eit bilete frå den andre dagen. Liknande svevande grisar har sidan vore ein del av konsertane til Pink Floyd.
[endre] Spyttehendinga
Turnén etter albumet vart kalla In the Flesh. Turnéen vart utmattande og bandmedlemmane gjekk lei. Etter fleire konsertar følte Waters at det vart større og større avstand mellom publikummet og han sjølv. På den siste konserten på turéen i Montreal i Canada skulle Waters til og starte på «Pigs on the Wing» då nokon i publikum fyrte i gong ein kinaputt nær scenen. Waters stoppa songen og skreik ut: «Oh, for fuck's sake. Stop letting off fireworks and shouting and screaming. I'm trying to sing a song.» Publikum jubla og Waters fortsatte:
- «I mean I don't care. If you don't wanna hear it, you know... Fuck you! I'm sure there's a lot of people here who do want to hear it. So why don't you just be quiet... If you wanna let your fireworks off, go outside and let them off out there. And if you wanna shout and scream and holler go and do it out there but... I'm trying to sing a song that some people want to listen to. I want to listen to it!»
Han haldt så fram med songen, men det gjekk berre nedover frå der, og under «Pigs (Three Different Ones)» var det ein fan som byrja å klatre på gjerdet mellom publikum og scenen, og Waters steig bort til han og spytta han i andletet. Gilmour skal visstnok ha gått av scenen i avsky etter konserten, og kom ikkje på scenen igjen for ekstranummeret. Etterpå skal Waters ha angra på det han gjorde og klaga på avstanden mellom bandet og publikum. Det var dette som fekk Waters inn på ideen om konseptet bak albumet The Wall.
I følgje Nick Mason si bok Inside Out: A Personal History of Pink Floyd skjedde derimot spyttehendinga under ein konsert der Waters spytta på ein tilhøyrar på tredje rad som heile tida ropte «Spel 'Careful With that Axe', Roger!" mellom songane.
[endre] Innhald
- «Pigs on the Wing» (Roger Waters) – 1:25
- «Dogs» (David Gilmour/Roger Waters) – 17:04
- «Pigs (Three Different Ones)» (Roger Waters) – 11:22
- «Sheep» (Roger Waters) – 10:24
- «Pigs on the Wing» (Roger Waters) – 1:25
Roger Waters syng alle songane, bortsett frå «Dogs» der Gilmour og Waters deler på oppgåva.
[endre] Medverkande
- Roger Waters - Vokal, bass, akustisk gitar, rytme gitar, vocoder, lydeffektar og albumdesign
- David Gilmour - Gitarar, bassgitar, vokal, talkbox og synthesizer
- Richard Wright - Hammond orgel, Fender Rhodes piano, Yamaha piano, ARP synthesizer og harmonivokal
- Nick Mason - Trommer, perkusjon, lydeffektar og albumdesign.
med
- Snowy White - Gitarsolo på «Pigs on the Wing» (berre 8-sporsversjonen)
- Brian Humphries - Lydteknikar
- Storm Thorgerson - albumdesign
- Aubrey Powell - albumdeseign