FPGA
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ein Field Programmable Gate Array er ein integrert krins sett saman av mange logiske portar i ei matrise. Ein kan programmere koplingane mellom portane, dermed få krinsen til å utføre ei eller fleire oppgåver. I motsetning til ein ASIC kan ein FPGA omprogrammerast istaden for at krinsen må produserast på nytt kvar gang ein skal innføre nye oppgåver. Dette fører til at ein på ein enkel, kjapp og billeg måte kan produsere digitale kretsar i små mengder.
Det finst ulike slag programmeringsteknologiar for FPGA-krinsar, som antifuse-basert, SRAM-basert og flash-basert. Dei antifuse-baserte krinsar er dei mest strålingsherdige og vert soleis mykje nytta i romfart og på andre omkverve der ein treng 100% pålitande elektronikk. SRAM-baserte krinsar har normalt plass til meir logikk enn dei flash- og antifuse-baserte brikkene, men dei må reprogrammerast kvar gong straumen vert slegen på og dei er meir utsette for sokalla soft errors eller single event upsets.
Kva som er dei minste byggjesteinane i FPGA-krinsane varierar frå produsent til produsent. Actel sine antifuse-baserte FPGA-krinsar nyttar til dømes multipleksarar som byggjesteinar medan Xilinx nyttar sokalla konfigurerbare, logiske blokker (CLB) der kvar logisk blokk inneheld oppslagstabellar og carry-logikk. Historisk har det vore ei utvikling mot støtt større strukturar, sidan meir kompakt logikk gjev mindre ruting (og ruting gjev i våre dagar eit vel so stort tilskot til forseinkingar som det transistorane gjer).
Ein SRAM-basert FPGA lyt programmerast kvar gong straumen gjeng på. Ein antifuse-basert eller flash-basert FPGA treng ein derimot berre å programmera ein gong.
Funksjonen til ein FPGA vert ofte skildra ei eit maskinvareskildrande språk slik som VHDL eller Verilog. Koden ein skriv i det maskinvareskildrande språket vert so syntetisert, teknologi-mappa og overførd til FPGA-en. FPGA-krinsar er eit omkverve der ombruk av kode har vunne fram. Vanlege funksjonsblokker som RAM, FIFO, PCI-grensesnitt, Ethernet-grensesnitt er som regel tilgjengelege frå FPGA-produsenten. Ogso heile prosessorar er det vanleg å få tilgjengeleg, anten som syntetiserande kjeldekode eller som ferdige nettlister.
Attåt tradisjonelle digitale FPGA-ar, er det dei siste åra byrja å koma sokalla "mixed-signal" FPGA-ar. Desse inneheld både programmerande digital logikk og analoge funksjonar som AD/DA-omsetjing. Eit døme på ein slik FPGA er Fusion frå Actel.
Dei største FPGA-produsentane er Xilinx, Altera og Actel. Xilinx og Altera produserar hovudsakleg SRAM-baserte FPGA-krinsar medan Actel held seg til flash-baserte og antifuse-baserte krinsar.
![]() |
Denne elektronikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over elektronikkspirer. |