Haugtussa
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Haugtussa er eit diktverk av Arne Garborg, først utgjeve i 1895. Hovudpersonen i diktverket er Veslemøy, ei gjetarjente. Ho ferdast i naturen på Jæren, og mykje av verket gjev ei skildring av livet der. Veslemøy er skildra som synsk, med ei evne til å sjå mørkemaktene. Veslemøy får kjærleik til guten Jon, men vert sviken. Verket vert etterfølgd av diktsamlinga I Helheim.
Innhaldsliste |
[endre] Forteljinga
Gislaug eller Veslemøy lever i lag med mor si i ei stove på Jæren. Ho har hatt to søstre, den eine er daud, den andre har flytta til byen, truleg Stavanger, der ho driv gatelangs som prostituert. Veslemøy er skildra som ei jente med rik fantasi og forteljarevne, og ungdomen flokkar seg om ho for å høyre soger.
Ei natt kjem den daude søster hennar til henne i eit syn, og gir ho eit val: Om ho vil ta ved den gåva å sjå det andre ikkje ser. Ho vel å ta gåva, med orda: Heller vil eg med augo sjå, enn dauv og blind gjennom verdi gå. Frå då av er ho kalla Haugtussa, av di ho ser dei underjordiske. Samstundes blir ho meir einsam enn før.
Veslemøy huglegg guten Jon ifrå Skarabråtet, men bergekongen er óg etter ho, og byd Veslemøy alt godt om ho fer med han inn i berget. Veslemøy nektar, og fer ein sommar i lag med Jon. Seinare syner det seg at Jon er trulova med "megga på Ås", ei storgardsjente. Veslemøy er berre husmannsjente og kan ikkje få Jon. Frå då av freister mørkemaktene henne til å trolle vondt på Jon, men ho let vera.
Mot slutten av Haugtussa kjem søstera att til henne og fortel at ho skal få fara med henne til Helheim, og gjennom redsle læra, det verk du hev å gjera.
[endre] I Helheim
I denne samlinga går Garborg meir inn på samfunnskritikk, og Veslemøy møter gamle jotnar frå førkristen tid, og får sjå alle djevlane og pinslene. Ferda ho gjer, vert leidd av ei volve, som fortel ho kva ho får sjå. Diktverket er på mange vis skyldt Dantes verk Divina Commedia.
Verket slutter, som Draumkvedet, med at Veslemøy kjem attende til dei levande. I den ytre handlinga har ho sove i to veker i strekk. Frå då av vert Veslemøy fri for synene, men er no eit av dei klokaste kvenda i bygda. Ho går som ei from kristen livet ut, og vinn namnet Vismøy. Ho forsonar seg med jenta som gifta seg med Jon, etter at han er daud, og ho endar som ei gamal, klok kone.
[endre] Nokre sitat
Jæren: Til deg, du Heid og bleike Myr med Bukkeblad, der Hegre stig og Heilo flyr, eg gjev mitt Kvad. Til deg, du visne Lyng um Haug, der Draumar sviv, eg gjev min Song um Dimd og Draug og dulde Liv.
Veslemøy: Ho er mager og myrk og mjaa med brune og reine Drag og Augo djupe og graa' og stilslegt, drøymande Lag. Det er som det halvt um halvt laag ein Svevn yvi heile ho; i Rørsle, Tale og alt ho hev denne døyvde Ro.
[endre] Lenkjer ut
- Teksten til Haugtussa
- Lyrikk frå 1890-åra: Garborg; Obstfelder
- Om Edvard Grieg sin musikk til Haugtussa på http://www.troldhaugen.com
- I Arne Garborgs Knudaheio
- Haugtussa på www.garborg.aasentunet.no
![]() |
Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han. |
Sjå òg: Oversyn over spirer. |