Evrytania
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Evrytania Νομός Ευρυτανίας |
|
---|---|
![]() |
|
Periferiar | Sentral-Hellas |
Hovudstad | Karpenisi |
Folketal | 34 855 (2005) Rangering 53. |
Areal | 1 869 km² Rangering 35. |
Folketettleik | 19/km² |
Demer | 11 |
Postnummer | 36x xx |
Retningsnummer | 22370 |
Bilnummer | KH |
Heimeside | www.evritania.gr |
Evrytania (gresk Ευρυτανία, latinsk Eurytania) er eit prefektur i Hellas. Det er ein del av periferien Sentral-Hellas og hovudstaden i prefekturet er Karpenisi. Prefekturet vart oppretta i 1947 ut av Aitolia og Akarnania. Det består nesten berre av fjell, inkludert Tymfristos og Panaitoliko i sør. Av elvar finn ein mellom anna Akheloos i vest og Agrafioti og Megdova i aust, som renn ut i Det joniske havet. Prefekturet er eit av dei minst folkesette i Hellas og eitt av få prefektur som berre nyttar eitt retningsnummer. Evrytania grenser til Aitolia og Akarnania i vest, sørvest og i sør (vest for Akheloos), Karditsa i nord og Fthiotis i aust. Evyrtania har eit stort skisenter nær Karpenisi i Tymfristosfjella.
Innhaldsliste |
[endre] Demer
Deme | YPES-kode | Sete (om forskjellig) | Postnummer |
---|---|---|---|
Agrafa | 1501 | 360 73 | |
Aperantia | 1502 | Granitsa | 360 72 |
Aspropotamos | 1503 | Raptopoulo | 360 70 |
Domnista | 1505 | Krikello | 360 76 |
Fourna | 1510 | 360 80 | |
Fragkista | 1511 | 360 71 | |
Karpenisi | 1506 | 361 00 | |
Ktimenia | 1507 | Agia Triada | 360 80 |
Potamia | 1508 | Megalo Khorio | 360 75 |
Proussos | 1509 | 360 74 | |
Viniani | 1504 | Kerasochori | 360 71 |
[endre] Klima
Evrytania har ei blanding av middelhavsklima og fjellklima i dei vestlege områda og mykje av området får snmø om vinteren. Sommarmånadane er derimot varme.
[endre] Historie
Evrytania har sitt opphav i antikken. Det vart ein del av Romarriket og seinare ein del av Austromarriket. I ein periode på 1200-talet vart det styrt av frankarane før Det osmanske riket erobra område på 1300-talet. I motsetnad til det meste av Hellas på denne tida var området rundt Agrafa nesten heilt sjølvstyrt. Etter 400 år under osmansk styre vart Evrytania igjen ein del av Hellas etter den greske sjølvstende krigen. Økonomien betra seg med jordbruk, men landsbyane var framleis fattige. Området vart råka av den andre verdskrigen og seinare av den greske borgarkrigen. Mot slutten av 1940-talet vart det fred i området og økonomien blømde, sjølv om innbyggjartalet i landsbyane minka. Området fekk elektrisitet, radiokommunikasjon, motortransport og betre vegar i 1950-åra.
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Evrytania frå Engelsk Wikipedia .