Spelavhengigheit
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Spelavhengigheit (også kjent som ludomani)er ein tilstand der ein person har blitt avhengig av pengespel, og har mista kontrollen over sitt forbruk. I diagnosesystemane ICD og DSM er tilstanden klassifisert som ein sjukdom. Hjelpa dei spelavhengige får, har likhetstrekk med anna behandling av avhengigheit, som rusmiddelmisbruk.
Eit typisk trekk ved spelavhengigheit er at personen spiller bort meir enn han eller ho har råd til å tape, noko som kan få store følgjer også for familien. Det er svært vanleg at personen forsøker å rette opp skaden ved å spele meir, i ein irrasjonell tro på at lykken vil snu. Dette resulterer normalt i at problemane blir større. Dersom det skulle ende i en gevinst vil den gjerne bli spilt bort i et forsøk på å vinna enda meir, ettersom den blir tatt som eit bevis på vinnerlykka.
I seinere år har man i fleire land satt søkelys på spelautomatar i forindelse med spelegalskap. Omlag 80 % av dei som søkjer behandling i Noreg oppgir automatane som hovudårsak til at dei har mista kontrollen. Årsakane til dette kan sjå ut til å vere tilgjengeligheit, rask innsats og rask avklaring, umiddelbar utbetaling ved gevinst og muligheit for høyge premiar. Spel på internett har også blitt tatt opp i denne forbindelse; også der er tilgjengeligheit ein viktig faktor.
I det siste er det kome ein ny type spelavhengigheit - spelavhengigheit av dataspill. Spesielt "World of Warcraft" er satt i søkjelyset for dette probleme. Folk sitjer da og speler data heile dagen, og klarar ikkje løsriva seg frå dataskjermen. Dette betyr ikkje nokon økonomisk krise, men familielivet kan bli øydelagt.