Primat
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Primatar |
||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() Mennesket er ein primat |
||||||||
Systematikk | ||||||||
|
||||||||
Vitskapleg namn | ||||||||
Primates L., 1758 |
Primatar, eller herredyr, er ei pattedyrorden som delast inn i tre underordenar; halvapar, apar og menneskeapar. Dei er utbreidd over heile kloten, men om ein ser bort frå arten menneske lever dei stort sett i tropiske og/eller subtropiske strok. Anatomisk sett er det viktigaste fellestrekket gripehendene med motsette tomlar og stortær.
[endre] Inndeling
- Halvapar (Strepsirhini)
- Loriar og galagoar (Lorisiformes)
- Loriar (Lorisidae)
- Galagoar (Galagidae)
- Lemurar (Lemuriformes)
- Spøkelsesapar (Tarsius)
- Loriar og galagoar (Lorisiformes)
- Apar (Haplorhini)
- Ekte apar eller antropoidar (Anthropoidea)
- Vest- eller breinaseapar (Platyrrhini eller Ceboidea)
- Østapar (Catarrhini)
- Dyre- eller smalnaseapar (Cercopithecidae)
- Bladapar (Colobinae)
- Cercopithecinae (m.a. bavianar og marekattar)
- Dyre- eller smalnaseapar (Cercopithecidae)
- Ekte apar eller antropoidar (Anthropoidea)
- Menneskeapar (Hominoidea)
- Gibbonar (Hylobatidae)
- Menneskeapar (Pongidae)
- Menneske (Hominidae)
![]() |
Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over biologispirer. |