Kalmarunionen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kalmarunionen er ei nemning på personalunionen mellom Danmark, Sverige og Noreg mellom 1397 og 1523. Kongeriket Sverige styrde over delar av det seinare Finland. Kongeriket Noreg styrde over Færøyane, Island og Grønland. Dei tre kongerika hadde ein sams monark, men hadde eigne riksråd. Sverige var misnøgd med unionen, og Danmark si sterke makt. Den 6. juni 1523 vart Gustav Vasa vald til konge av Sverige, og Kalmarunionen braut saman. Unionen mellom Danmark og Noreg heldt fram, som Danmark-Noreg.
Innhaldsliste |
[endre] Byrjinga
Kong Albrekt av Mecklenburg var innblanda i ei arvsstrid om arvet etter Bo Jonsson. Albrekts motstandar, delar av den svenske høgadelen, søkte i denne konflikta hjelp av Margrete Valdemarsdatter, Danmark og Noregs regent. Saman styrta dei svenske rebellane og danskane kong Albrekt i 1389. Som eit resultat av dette skapa dronning Margrete ein union av Danmark, Sverige og Noreg i Kalmar. Den 17. juni i 1397 krona dronning Margrete nevøen Erik av Pommern til konge over alle dei tre nordiske landa.
Dronning Margrete og seinare Erik haldt derimot ikkje løfta sine til høgadelen særskilt bra. Dessutan måtte bøndene betala ekstra skatt, og krig mot importland minska den svenska eksporten. I 1434 resulterte dette i Engelbrektsopprøret.
[endre] Konfliktar
Det var ei utbredd missnøye i Sverige med unionen og det av fleire grunnar. Ein grunn var sentraliseringa av makta til Danmark, ei anna var Danmarks stadige krig med Schleswig, Holstein, Mecklenburg og Pommern, eit stadig irritasjonsmoment for den svenske jerneksporten til kontinenta. Vidare bidrog dei danske fogdane til missnøye gjennom si tøffe beskatting av dei allerede hardt ansette svenske bønda. Dessutan fanntes det fortsatt tvistar der avtalar hadde blitt ingått men ikkje komme til ein overkomming. Engelbrekt Engelbrektsson leia ved ei tid ein del av folket i opprør mot danskanes velde i Sverige. Den svenske aristokratins krav på suverenitet voks seg sterkare i dei flesta ledd til Kristian II, unionens dåværande konge, gjorde ein opprensning i Sverige under Stockholms blodbad i 1520.
[endre] Oppløysinga
Stockholms blodbad gjorde at svenskane enno ein gong prøvde å driva ut danskane og lykkas med dette i 1521. 6 juni 1523 blei Gustav Vasa valt til konge over Sverige som då blei eit suverent monarki igjen. Danmark behaldt kontrollen over Noreg heilt fram til 14. januar 1814 då Noreg blei gitt til Sverige i utbytte mot Pommern.