Husflid
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Husflid er handverksmessig produksjon av varar for eigen bruk eller for sal. Husflidproduksjon foregår i heimen og treng få og enkle tekniske produksjonsmiddel. Husfliden omfattar teknikkar som vevnad, strikking, treskurd, smiarbeid og rosemåling.
[endre] Ordsoge
Omgrepet husflid er sett saman av orda hus og det lågtyske ordet flid (jf. flittig) og er kjend frå tidleg 1800-tal i tydinga flid i heimen. Biskop Neymann brukte omgrepet i sin omtale av Asker prestegjeld i 1817.
Eilert Sundt brukar omgrepet om arbeid som oppfyller stundene mellom hovudarbeida og som sysselset kvar hand i familien — til skilnad frå fabrikkdrift og handverk som hovudsyssel. Han har problem med å definere emnet, sidan det «er noget Usikkert og Svævende i Husflidens Navn og Begreb».
Sundt si bok gav støtet til etablering av dagens husflidlag; Den norske husflidforening vart stifta i 1891. Formålet med husflidlaga å lære opp folk i husflidarbeid, og å etablere utsal for husflidprodukt. Opplæring i husflid var hjelp til sjølvhjelp og for mange eit alternativ til fattigkassa.
[endre] Sjå òg
[endre] Kjelder
- Kultursjef Aaslaug Vaa: «Husflid - et tidløst fenomen, et nytt begrep» i Av nød, lyst og kjærlighet - Husflid i Nordland gjennom 100 år Nordland Husflidlag og Husfliden i Bodø
- Bunad & Husflidsportalen
- Eilert Sundt 1867-68: Om Husfliden i Norge - Til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris
- Dagsavisen: «Flittig mangfold hos Husfliden»
- Nynorskordboka