Tidsline for motorteknologi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Tidsline for motorteknologi:

  • 1698: Thomas Savery bygde ei dampdriven vasspumpe for å pumpe vatn ut av gruver.
  • 1712: Thomas Newcomen bygde ei dampdriven vasspumpe med stempel]] og sylinder for å pumpe vatn ut av gruver.
  • 1769: James Watt fekk patent på dampmaskina.
  • 1816: Robert Stirling fann opp ein varmluftsmotor (Stirlingmotoren).
  • 1821: Michael Faraday bygde ein elektisitetsdriven motor.
  • 1837: Det første patentet på ein elektrisk motor blei innvilga i USA.
  • 1860: Jean-Joseph Étienne Lenoir tok patent på ein totaks gassmotor med innvendig forbrenning, men utan kompresjon. Lenoir testa motoren i ein primitiv bil.[1]
  • 1863: Jean-Joseph Étienne Lenoir utvikla ein forgassar og prøvekjøyrer ein bil med forbrenningsmotor for flytande drivstoff[1].
  • 1877: Nikolaus Otto tok patent på ein firetaktsmotor med innvendig forbrenning, med kompresjon.
  • 1888: Nikola Tesla tok patent på induksjonsmotoren.
  • 1890: Herbert Akroyd Stuart tok patent på glødehovudmotoren.[2]
  • 1892: Rudolf Diesel tok patent på dieseslmotoren.
  • 1929: Felix Wankel tok patent på wankelmotoren.
  • 1937: Hans von Ohain bygde ein gassturbinmotor.
  • 1960-talet: Vekselstraumsgeneratorar tok over for likestraumsgeneratorar i bilmotorar.
  • 1970-talet: Ein fekk elektronisk kontrollert tenning i bilmotorar.
  • 1980-talet: Det elektroniske tenningssystemet blir forbetra for å minske forureining.
  • 1980-talet: Ein fekk elektronisk drivstoffinnsprøyting på bensinmotorar til bil.
  • 1990-talet: Ein fekk hybridkøyretøy som nyttar seg av både ein forbrenningsmotor og ein elektrisk motor.

[endre] Sjå òg

[endre] Kjelder

  • Engelsk wikipedia
  1. 1,0 1,1 Hütten, H., Motoren - Technik - Praxis - Geschichte, 10. utg., Motorbuch Verlag, 1997
  2. Hooley, R., The Akroyd Oil Engine, Ray Hooley's - Ruston-Hornsby - Engine Pages. (Ref. dato: 22/9-2007)