Leros

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Leros
Lokalt namn: Λέρος
Landsbyen Panteli på Leros
Landsbyen Panteli på Leros
Geografi
Stad Egearhavet
Koordinatar 37°09′N 26°51′EKoordinatar: 37°09′N 26°51′E
Øygruppe Dodekanesane
Areal 53 km²
Administrasjon
Land Hellas
Periferi
Prefektur
Sør-Egearhavet
Dodekanesane
Demografi
Folketal 8 500 (2001)
Folketettleik 160 /km²

Leros (gresk: Λέρος, italiensk Lèro) er ei øy i Hellas som høyrer til Dodekanesane i Egearhavet. Ho ligg 317 km frå Pireus, hamna til Athen. Frå her kan ein ta ferje i 11 timar for å kome til øya. Øya har ei flatevidd på 53 km² og ei kystlinje på 71 km. Om lag 8 500 innbyggjarar bur fast på øya, men i høgsesongen om sommaren kan talet stige til over 15 000. Øya er kjend for mellomalderfestningen til Maltesarordenen, som sannsynlegvis vart bygd over ein austromersk festning.

I nærleiken ligg øyane Patmos, Lipsi, Kalymnos og den litle øya Agia Kyriaki og Farmakos.

Innhaldsliste

[endre] Historie

[endre] Antikken

Under peloponnesarkrigen (431 fvt.404 fvt.) støtta Leros det demokratiske Athen. Etter krigen kom Leros under Sparta sitt styre. Frå her fulgde ho skjebnen til resten av Dodekanseane, og kom inn under Aleksander den store og etterfølgjarane hans, så Romarriket og Austromarriket. På øya Farmako aust for Leros, og eit par kilometer frå Didyma på den tyrkiske kysten, vart Julius Cæsar halde som gissel av lokale sjørøvarar i førti dagar.

[endre] Mellomalderen og den osmanske perioden

Under perioden med Austromarriket vart øya innlemma i Thema av Samos. På 1200-talet vart øya okkupert av genuesarar og så av venetianarar. I år 1309 tok riddarar frå Maltesarordenen frå Rhodos øya og bygde festningsverk. I 1505 omleira den osmanske admiral Kemal Reis øya med tre galleonar og sytten andre krigsskip, men klarte ikkje å erobre ho. Det same skjedde i 1508 med fleire skip, men igjen klarte ikkje tyrkarane ta øya. I følgje segnet skal øya ha vorte redda av den einaste overlevande riddaren, som kledde kvinner og born med rustningane til dei døde riddarane, og overbeviste osmanarane om at garnisonen på Leros framleis stod sterkt. Til slutt, 24. desember 1522 etter omleiringa av Rhodos, vart det signert ein av tale mellom Sultan Suleiman og stormeistaren av riddarane Philippe Villiers de L'Isle-Adam, og Leros, i lag med dei andre eigedomane til ordenen, vart ein del av Det osmanske riket.

Under den osmanske okkupasjonen fekk Leros, i lag med dei andre øyane, fleire privilegiar, som delvis sjølvstyre. Under den greske revolusjonen i 1821 vart øya frigjeve og ein viktig base for den greske marinen. Administrativt var øya under styret til den midlertidige komiteen for Dei austlege Sporadane.

Etter Londontraktaten, 3. februar 1830, som avgjorde grensene til den nyoppretta greske staten, var øyane i Dei austlege Sporande gjeve tilbake til Tyrkia.

[endre] Den italienske perioden

I 1912, under den tyrkisk-italienske krigen okkuperte Italia heile Dodekanesane (bortsett frå Kastelorizo).

Frå 1916 til 1918 nytta britane Leros som marinebase. I Venizelos-Tittoni-avtalen frå 1919 skulle øyane returnerast til Hellas, i lag med resten av Dodekanesane utanom Rhodos, men etter at Hellas tapte den gresk tyrkiske krigen i 1919-1922 kansellerte italienerane avtalen. Som følgje av dette stadfestad Lausannetraktaten at Leros og Dodekanesane skulle verte verande italiensk.

Det nye facistiske Italia prøvde å «italianisere» Dodekanesane med å innføre obligatorisk italiensk undervising på skulane og slå ned på greske institusjonar. I 1930-åra bygde italienarane den nye byen Portolago, som er eit av dei beste døma på italiensk rasjonalistisk arkitektur. Grekarane kalla seinare byen Lakki.

I løpet av dei 31 åra som italienarane var på Leros hadde dei store planar om å byggje festningsverk på øya, sida ho hadde ein strategisk posisjon med store naturlege hamner. Den største er ved Lakki, som er den største djupvasshamna i Middelhavet. Dette gjorde øya til ein ideel marinebase. Mussolini såg på Leros som ein avgjerande base for italiensk dominans i dei austlege områda av Egearhavet, og bygde ein herregard til seg sjølv i Portolago.

[endre] Den andre verdskrigen

Frå 1940, då Italia gjekk inn i den andre verdskrigenNazi-Tyskland si side, vart Leros bomba av britiske Royal Air Force. Etter september 1943 kunne ikkje Italia lenger halde fram krigen på tysk side og signerte ein våpensstillstand som tok dei over til den allierte sida. Britiske styrkar inntok så Leros og andre øyar i Dodekanesane, og øya vart så bomba av tyskarane. Eit av dei største åtaka var mot den greske marinen sitt flaggskip, «Vasilissa Olga», som tyskarane sokk 26. september 1943 i lag med HMS «Intrepid», medan dei låg til kai i Portolago. Leros vart til slutt erobra av tyske troppar under operasjon Taifun mellom 12.-16. november 1943. Øya vart verande under tysk okkupasjon til slutten av krigen.

[endre] Etterkrigstida

Etter tyskarane evakuerte frå øya kom ho under britisk administrasjon fram til 7. mars 1948, då ho i lag med resten av Dodekanesane vart ein del av Hellas igjen.

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelde


Dodekanesane

Agathonissi • Koubelonisi • Stroggyli • Farmakonisi • Arkoi • Kalovolos • Agreloussa • Anydros Patmou • Patmos • Hiliomodi Patmou • Tragonisi • Arefoussa • Leipsoi • Megalo Aspronisi Leipson • Makry Aspronisi Leipson • Kouloura Leipson • Makronisi Leipson • Halavra • Imia • Fragos • Arhangelos • Faradonesia • Leros • Piganoussa • Pitta • Megalo Glaronisi • Mikro Glaronisi • Kalymnos • Kalolimnos • Kalavros Kalymnou • Telendos • Nero • Safonidi • Plati Pserimou • Pserimos • Levitha • Mavra Levithas • Glaros Kinarou • Kinaros • Kos • Gyali • Nisyros • Pergoussa • Paheia Nisyrou • Kandeloussa • Tilos • Antitilos • Gaidourosnissi Tilou • Seirina • Mesonisi Seirinas • Adelfoi Syrnas Islets • Kounoupoi • Koutsomytis • Hondro • Astýpalea • Fokionissia • Pontikoussa • Symi • Nimos • Marmaras • Kouloundros • Plati Symis • Sesklio • Khalki • Agioi Theodoroi Halkis • Alimia • Makry Halkis • Prasouda • Rhodos • Strogulli Kritinias • Htenies • Karavolas Rodhou • Prasonissi Rodhou • Megalo Sofrano • Mikro Sofrano • Astakida • Kamilonisi • Saria • Karpathos • Kasos • Armathia • Makronissi Kassou • Rho • Kastellorizo (Megisti) • Stroggyli Kastellorizou