Tidsline for motorteknologi
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tidsline for motorteknologi:
- 1698: Thomas Savery bygde ei dampdriven vasspumpe for å pumpe vatn ut av gruver.
- 1712: Thomas Newcomen bygde ei dampdriven vasspumpe med stempel]] og sylinder for å pumpe vatn ut av gruver.
- 1769: James Watt fekk patent på dampmaskina.
- 1816: Robert Stirling fann opp ein varmluftsmotor (Stirlingmotoren).
- 1821: Michael Faraday bygde ein elektisitetsdriven motor.
- 1837: Det første patentet på ein elektrisk motor blei innvilga i USA.
- 1860: Jean-Joseph Étienne Lenoir tok patent på ein totaks gassmotor med innvendig forbrenning, men utan kompresjon. Lenoir testa motoren i ein primitiv bil.[1]
- 1863: Jean-Joseph Étienne Lenoir utvikla ein forgassar og prøvekjøyrer ein bil med forbrenningsmotor for flytande drivstoff[1].
- 1877: Nikolaus Otto tok patent på ein firetaktsmotor med innvendig forbrenning, med kompresjon.
- 1888: Nikola Tesla tok patent på induksjonsmotoren.
- 1890: Herbert Akroyd Stuart tok patent på glødehovudmotoren.[2]
- 1892: Rudolf Diesel tok patent på dieseslmotoren.
- 1929: Felix Wankel tok patent på wankelmotoren.
- 1937: Hans von Ohain bygde ein gassturbinmotor.
- 1960-talet: Vekselstraumsgeneratorar tok over for likestraumsgeneratorar i bilmotorar.
- 1970-talet: Ein fekk elektronisk kontrollert tenning i bilmotorar.
- 1980-talet: Det elektroniske tenningssystemet blir forbetra for å minske forureining.
- 1980-talet: Ein fekk elektronisk drivstoffinnsprøyting på bensinmotorar til bil.
- 1990-talet: Ein fekk hybridkøyretøy som nyttar seg av både ein forbrenningsmotor og ein elektrisk motor.
[endre] Sjå òg
[endre] Kjelder
- Engelsk wikipedia
- ↑ 1,0 1,1 Hütten, H., Motoren - Technik - Praxis - Geschichte, 10. utg., Motorbuch Verlag, 1997
- ↑ Hooley, R., The Akroyd Oil Engine, Ray Hooley's - Ruston-Hornsby - Engine Pages. (Ref. dato: 22/9-2007)