Per Sivle

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Minnestein ved Stalheimskleiva, reist 1909 med innskripsjonen "Og det er det store og det glupa at merket det stend um mannen han stupa". Foto: Frode Inge Helland
Minnestein ved Stalheimskleiva, reist 1909 med innskripsjonen "Og det er det store og det glupa at merket det stend um mannen han stupa".
Foto: Frode Inge Helland

Per Sivle (6. april 18576. september 1904) var ein norsk diktar og journalist. Han blei fødd i Flåm i Sogn og Fjordane fylke og voks opp hjå fosterforeldre på Voss på garden Brekke (nabogarden til garden Stalheim), som og forøvrig var ættegarden hans. Då bestefaren (farfaren) kom herifrå (av den ætta som eigde Brekkegarden før familien til fosterforeldra kjøpte den), og bestemora (farmora)-kom bl.a. ifrå ætt frå øvre Vinje, på Vinje i Vossestrand. Faren betalte godt for Per, der han var i foster. Då han sjølv var mykje ute som handelsreisande og mor hans døydde tidleg. Måtte Per bu i foster.

Forfatterskapet hans var folkeleg, og hadde eit tydeleg politisk og nasjonalt innhald. Sivle fekk aldri oppleva det han kjempa så sterkt for — norsk sjølvstende.

Sivle døydde i Kristiania (Oslo) etter å ha teke sitt eige liv. Han ligg gravlagt på Strømsgodset kyrkjegard i Drammen. Han vart særleg vonbroten, då han i 1904 mista diktarlønna si.

Innhaldsliste

[endre] Redaktørarbeid

  • 188385: Buskeruds Amtstidende
  • 188791: Kristianiaposten

[endre] Verkliste

[endre] Romanar

[endre] Noveller

[endre] Dikt og diktsamlingar

  • 1878 En Digters Drøm. Tidsaanden tilegnet. (episke dikt)
  • 1894 “Noreg”
  • 1896 “Skaldemaal”
  • 1901 “Olavskvæde”

[endre] Bakgrunnsstoff

På andre språk