Håkon Grjotgardsson
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Håkon Grjotgardsson Ladejarl (norrønt: Hákon Grjótgarðsson) (døde ca.917) var jarl over Hålogaland og Namdal. Han hadde tilnamnet "den rike" (Hákon jarl hinn ríki).
Han var son og erving av Grjotgard Herlaugsson Hladirjarl.
Håkon Grjotgardsson vart far til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Sigurd Håkonsson Ladejarl og Åsa Håkonsdotter.
Mot slutten av 700-talet auka makta og rikdomen hjå dei vestlandske småkongane. Eit sterkt Vestland ville avgrense den økonomisk veksta i Nord-Noreg og Trøndelag, og det var viktig for hovdingane herifrå å få underlagt seg fylka lenger sør langs kysten. Det ser ut som jarlane av Hålogaland la under seg kysten frå Lofoten til Trondheimsfjorden etter dette.
Grjotgard jarl hadde kongsgarden sin på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-talet då Harald Hårfagre kom over fjellet frå Aust-Noreg og la under seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og dei to gjekk i forbund, slik at dei saman kunne vinne over vestlandshovdingane. Håkon Ladejarl og dei to sønene hans, Grjotgard og Herlaug, kjempa saman med kong Harald i slaget ved Solskjel, ca. 875. Etter sigeren fekk han Trøndelag som len av kong Harald. Han fikk også Firdafylke og Sygnafylke, og var no den mektigaste mannen i Noreg etter Harald sjølv. Dotter hans vart gift bort til kong Harald.
Han fall i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidlegare Firda-jarlen Atle Mjove.
[endre] Kjelde
Håkon Grjotgardsson på bokmålswikipediaen
[endre] Sjå og
Artikkelen om Hålogaland