Evrytania

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Evrytania
Νομός Ευρυτανίας
Plasseringa til {{{name}}} i Hellas
Periferiar Sentral-Hellas
Hovudstad Karpenisi
Folketal 34 855 (2005) Rangering 53.
Areal 1 869 km² Rangering 35.
Folketettleik 19/km²
Demer 11
Postnummer 36x xx
Retningsnummer 22370
Bilnummer KH
Heimeside www.evritania.gr

Evrytania (gresk Ευρυτανία, latinsk Eurytania) er eit prefektur i Hellas. Det er ein del av periferien Sentral-Hellas og hovudstaden i prefekturet er Karpenisi. Prefekturet vart oppretta i 1947 ut av Aitolia og Akarnania. Det består nesten berre av fjell, inkludert Tymfristos og Panaitoliko i sør. Av elvar finn ein mellom anna Akheloos i vest og Agrafioti og Megdova i aust, som renn ut i Det joniske havet. Prefekturet er eit av dei minst folkesette i Hellas og eitt av få prefektur som berre nyttar eitt retningsnummer. Evrytania grenser til Aitolia og Akarnania i vest, sørvest og i sør (vest for Akheloos), Karditsa i nord og Fthiotis i aust. Evyrtania har eit stort skisenter nær Karpenisi i Tymfristosfjella.

Innhaldsliste

[endre] Demer

Deme YPES-kode Sete (om forskjellig) Postnummer
Agrafa 1501 360 73
Aperantia 1502 Granitsa 360 72
Aspropotamos 1503 Raptopoulo 360 70
Domnista 1505 Krikello 360 76
Fourna 1510 360 80
Fragkista 1511 360 71
Karpenisi 1506 361 00
Ktimenia 1507 Agia Triada 360 80
Potamia 1508 Megalo Khorio 360 75
Proussos 1509 360 74
Viniani 1504 Kerasochori 360 71

[endre] Klima

Evrytania har ei blanding av middelhavsklima og fjellklima i dei vestlege områda og mykje av området får snmø om vinteren. Sommarmånadane er derimot varme.

[endre] Historie

Evrytania har sitt opphav i antikken. Det vart ein del av Romarriket og seinare ein del av Austromarriket. I ein periode på 1200-talet vart det styrt av frankarane før Det osmanske riket erobra område på 1300-talet. I motsetnad til det meste av Hellas på denne tida var området rundt Agrafa nesten heilt sjølvstyrt. Etter 400 år under osmansk styre vart Evrytania igjen ein del av Hellas etter den greske sjølvstende krigen. Økonomien betra seg med jordbruk, men landsbyane var framleis fattige. Området vart råka av den andre verdskrigen og seinare av den greske borgarkrigen. Mot slutten av 1940-talet vart det fred i området og økonomien blømde, sjølv om innbyggjartalet i landsbyane minka. Området fekk elektrisitet, radiokommunikasjon, motortransport og betre vegar i 1950-åra.

[endre] Kjelde


Koordinatar: 39°00′N 21°40′E