Newtons vogge

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Dataanimasjon av Newtons vogge oppå eit eksemplar av Newtons bok Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica
Dataanimasjon av Newtons vogge oppå eit eksemplar av Newtons bok Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica

Newtons vogge er ein pendel oppfinni av Isaac Newton, som synar at både rørsle og energi blir bevart ved elastiske støt.

Newtons vogge har fem kuler som heng i eit stativ. Dersom ein trekk ut ei kule i eine enden og slepp, vil ho treffe raden med dei andre fire kulene som støter i kvarandre. Rørsla frå den første kula vil bli overført til den siste, som får same rørslemengde (fart og høgde som me observerar i forsøket) som den opphavlege. Den siste kula fell så attende og treff dei andre fire kulene (som er rolege).

I teorien held dette fram uendeleg lenge, men på grunn av friksjonstapet kjem vogga til å stogge til slutt.

[endre] Bakgrunnsstoff

Fysikk Denne fysikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over fysikkspirer.