Pella

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Pella
Νομός Πέλλης
Plasseringa til {{{name}}} i Hellas
Periferiar Sentral-Makedonia
Hovudstad Edessa
Folketal 148 190 (2005) Rangering 22.
Areal 2 506 km² Rangering 21.
Folketettleik 59/km²
Provinsar 3
Demer 11
Postnummer 58x xx
Retningsnummer 238x0
Bilnummer EE
Heimeside www.pella.gr

Pella (gresk Πέλλα) er eit prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovudstaden er Edessa og det grenser til Florina i vest, Kozani i sørvest, Imathia i sør, Thessaloniki i søraust, Kilkis i aust og Republikken Makedonia i nord.

Pella var tidlegare ein del av det store Thessaloniki prefektur fram til 1947 då dette vart delt opp i mindre prefektur. Pella er kalla opp etter den antikke byen med same namn.

Innhaldsliste

[endre] Demer og kommunar

Deme YPES-kode Sete (om forskjellig) Postnummer Retningsnr.
Aleksandros o Megas 4108 Galatades 583 00 23820-43
Aridaia 4101 584 00 23840-2
Edessa 4104 582 00 23810-2
Eksaplatanos 4105 580 04 23840-4
Giannitsa 4103 581 00 23820-2
Krya Vrysi 4106 583 00 23820-6
Kyrros 4107 Mylopotos 581 00 23820-51
Meniida 4109 Kali 585 00 23810-41
Pella 4110 580 05 23820-3
Skydra 4111 585 00 23810-8
Vegoritida 4102 Arnissa 580 02 23810-31

[endre] Geografi

Nordlege og sørvestleg område av Pella er dekka av fjell, særleg Vermiofjella, Vorasfjella i nordvest og Paikofjella i nordaust. Dei sørlege områda er flate og i antikken var det ei bukt som hang saman med Egearhavet. Høgda er i dag om lag 5-10 meter over havnivå. Vegoritidasjøen ligg i sørvest.

[endre] Historie

Området rundt det moderne Pella prefektur var ein del av Makedonia i antikken. Det vart seinare ein del av Romarriket, og så Austromarriket og Det osmanske riket. Etter 500 år med tyrkisk styre starta den greske sjølvstendekrigen, men grekarane tapte alle slaga i området og Pella vart først ein del av Hellas i 1913, etter balkankrigane. Økonomien og jordbruket i Pella betra seg og det vart oppretta fleire jordbruksområde, medan vegsystemet vart utbetra. Under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 kom mange flyktningar frå Vesleasia i det moderne Tyrkia til området. Radio og bilar kom til landsbyga i 1950-åra, i tillegg til at vegane vart asfaltert.

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelde