Bob Dylan

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Bob Dylan, konsert i Stockholm 1996
Bob Dylan, konsert i Stockholm 1996

Bob Dylan (fødd 24. mai 1941 i Duluth, Minnesota) er ein amerikansk musikar, songar, låtskrivar og poet. Bob Dylans opphavlege namn var Robert Allen Zimmerman. Det blir sagt at artistnamnet «Bob Dylan» var inspirert av den walisiske poeten Dylan Thomas, men Bob Dylan fornekta dette på 1960-talet. Han seier at han tok namnet etter ein onkel som heitte «Dillon», men innrømte mange år seinare at Dylan Thomas hadde noko med namnet å gjere, men berre fordi Dylan klang mykje betre. Han vurderte først Robert Dylan, men skifta til «Bob» som er kortforma av Robert. Han er blant dei mest sentrale og viktigaste personane i historia til den moderne musikken. Bob Dylan bidro sterkt til å auke verdien av teksten i populærmusikken.

Bob Dylan vart først kjent som visesongar. Hans første LP, «Bob Dylan» frå 1962 med folkeviser og blues, og hadde berre to eigne songar. I det andre albumet hans The Freewheelin' Bob Dylan (1963) var det berre eigenkomponerte viser, akkompagnerte av han sjølv på gitar og munnspel. Songen «Blowin' in the Wind» vart umiddelbart ein klassikar.

Etter sitt tredje album, det sterkt politisk farga, «The Times they are a-changin'» (1963) vart Dylan utropt til talsmann for ein heil generasjon av amerikansk ungdom. Mange vart likevel forvirra då dei neste platene hans mangla klåre politiske bodskap og peikte i ei surrealistisk retning. I folkemusikkmiljøet var det heller ikkje populært at han leika med elektrisk akkompagnement.

I 1964 vart Dylan kjend med The Beatles, som inspirerte han musikalsk, samtidig som beatlene, særleg John Lennon, vart inspirerte av dei lyriske talenta hans.

Sommaren 1965 opptrådde Dylan på Newport Folk Festival med elektriske backingmusikere, hovudsakleg henta frå Paul Butterfield Blues Band, og sjokkerte dei frammøtte folkemusikarane med Pete Seeger i spissen. Deretter vart han ein forgrunnsfigur i den framveksande psykedeliske musikk-kulturen som leika seg med tekst og musikk frå ulike sjanger. Album som Bringin' it all back Home (1965), Highway 61 revisited (1965) og Blonde on Blonde (1966) blir stadig plassert blant tidenes beste og mest sentrale innspelingar.

Sommaren 1966 hadde Dylan eit uhell med motorsykkel, og karrieren vart avbrote. Først etter meir enn eit år kom neste album «John Wesley Harding» (1967), eit album der han i staden for å følgje den overleste psykedeliske stilen gjekk tilbake til enkle akustiske arrangement.

Deretter gav han ut eit par album med countrypregede arrangement, som provoserte mange av tilhengjarane hans.

Med albuma «Blood on the Tracks» (1975), «Desire» (1976) og «Street Legal» (1978) vende Dylan tilbake til rocken. Særleg «Blood on the Tracks» , prega av brotet med kona hans Sarah, innehaldt mange songar som er blitt klassikarar. Dei etterfølgjande «Slow Train Coming» (1979), «Saved» (1980) og S«hot of Love» (1981) hadde ein konservativt kristen bodskap som nok eingong utfordra tilhengjarskaren hans.

Dylan turnerer og speler inn plater av vekslande kvalitet og popularitet. Albumet «Time Out of Mind» frå 1997 blir rekna som eit av hans beste. Han var ein av hovudattraksjonane på Roskilde-festivalen 2006, der han spelte på Orange Scene den 30. juni.

Våren 2006 brukte Dylan mykje av tida i eit platestudio der han saman med turnébandet sitt spelte inn plate med ti heilt nye songar. Plata kom ut den 29. august under namnet «Modern Times», og har blitt svært godt mottatt av såvel kritikarar som publikum. «Modern Times» fekk terningkast 6 i både Dagbladet, Aftenposten og Dagsavisen, og toppa VG sin Albumliste, Topp 40, veka etter at plata vart utgjeve i Noreg.

[endre] Litteratur

  • Dylan, Bob:Tarantula. 1971
  • Rem, Håvard: Bob Dylan. 1999

[endre] Eksterne lenker

Wikimedia Commons har ei samling filer som gjeld: Bob Dylan

[endre] Kjelde

Denne artikkelen er omsett frå Wikipedia på bokmål den 05.07.07