Yttrium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Yttrium, Y, 39 | ||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 3, 5, d | ||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 4472 kg/m3, (?) (ikkje SI) | ||||||||||||||||||
Utsjånad | Sølvkvitt![]() |
||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||
Atommasse | 88,90585 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 180 (212) pm | ||||||||||||||||||
Kovalent radius | 162 pm | ||||||||||||||||||
Ioneradius | 90 pm (ladning: +3) | ||||||||||||||||||
van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Kr]4d15s2 | ||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 9, 2 | ||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +3 (svak base) | ||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Heksagonal | ||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 1795 K (1522°C) | ||||||||||||||||||
Kokepunkt | 3611 K (3338°C) | ||||||||||||||||||
Molart volum | 19,88 cm3/mol | ||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 363 kJ/mol | ||||||||||||||||||
Smeltevarme | 11,4 kJ/mol | ||||||||||||||||||
Damptrykk | 5,31 Pa ved 1795 K | ||||||||||||||||||
Ljodfart | 3300 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 1,22 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 300 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 1,66 MS/m | ||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 17,2 W/(m·K) | ||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 606 kJ/mol 1187 kJ/mol 1986 kJ/mol 5970 kJ/mol 7440 kJ/mol 8980 kJ/mol 11200 kJ/mol 12500 kJ/mol 14100 kJ/mol 18400 kJ/mol |
||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka |
Yttrium er eit transisjonsmetall med kjemisk symbol Y og atomnummer 39. Grunnstoffet har fått namnet etter staden det først vart oppdaga.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Grunnstoffet vart oppdaga i eit mineral frå Ytterby i Sverige.
[endre] Sambindingar
Yttriumoksid er den viktigaste sambindinga til yttrium.
[endre] Bruk av yttrium
Yttrium vert brukt i legeringar med andre metall.
Stoffet vert brukt som katalysator.
[endre] På verdsveven
![]() |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |