Oromo

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Oromo
(Afaan Oromo)
Klassifisering: Afroasiatisk

 Kusjittisk   Aust

Bruk
Tala i: Etiopia, Kenya
Område: Oromia
Oromotalande i alt: 30 millionar
Rangering: 91
Skriftsystem: fidel, arabisk, latinsk
Offisiell status
Offisielt språk i: -
Normert av: -
Språkkodar
ISO 639-1: om
ISO 639-2: orm
SIL ssn

Oromo, på oromo Afaan Oromoo eller Oromiffaa, er eit Afroasiatisk språk. Oromo har omtrent 30 millionar talarar, det gjer det til det nest største språket i Afrika, etter arabisk og hausa. Oromo blir snakka framfor alt i Etiopia, men også i dei nordlage delane av Kenya.

Oromo kan delast inn i seks hovuddialektar, som skil seg så mykje frå kvarandre at talarane ikkje alltid forstår kvarandre. Dialektane er midt-oromo, aust-oromo, orma, garreh, sanje og boorana. Trass i dei språklege skiljene er den etniske identiteten sterk, alle ser på seg sjølv som oromoar som snakkar oromo.

Oromo var eit undertrykt språk både under Haile Selassie og seinare under Dergen og Mengistu Haile Mariam. Då Mengistu vart styrta fekk oromaoane språklege rettar i sentrale og sørlege Etiopia, og til ein viss grad skoleogang på omoro. Amharisk er framleis Etiopias første offisielle språk og undervisningsspråk på høgskolane i oromoområda, men oromo er i bruk i folkeskolen, og radiosendingar på oromo er svært populære.

Oromo er i relativt nær slekt med somali, men språka er ikkje forståelege seg i mellom.

Innhaldsliste

[endre] Skriftspråk

Oromo har sidan 1991 brukt eit skriftspråk basert på det latinske alfabetet kalla qubee. Tidlegare brukte dei både ge'ez-skrifta (fidel) og det arabiske alfabetet. Etter at qubee vart teke i bruk har produksjonen av tekstar på oromo vorte mangedobla. [1] [2]

Her er oromo-alfabetet, med uttale i klammeparantes:

a b c=[tʃ’] ch=[tʃ] d dh e f g h i j k l m n ny=[ɲ] o p ph=[p’] q=[k’] r s sh=[ʃ] t u v w x=[t’] y [j] z=[z]

Bokstavane c, ph, q, x er ejektivar, som blir uttalt med å auke lufttrykket i munnen med å lukke stemmebanda og munnen samtidig før konsonantopninga.

[endre] Fonologi

Oromo har fem korte og fem lange vokalar, dei lange er markert i skrift med dobbelskriving, som i finsk. Jf. skilnader som hara 'innsjø', haaraa 'ny'. konsonantlengd er også distinktiv, t.d. badaa 'dårleg', baddaa 'høgland'.

Nedanfor ser vi IPA-symbol der dei er ulike oromo-bokstavane. Fonane /p/, /v/ and /z/ står i parantes fordi dei finst berre i nye lånord.

konsonantar
Bilabial/
Labiodental
Alveolar/
Retroflex
Palato-alveolar/
Palatal
Velar Glottal
Stops Voiceless (p) t k ' [ʔ]
Stemt b d g
Ejektive ph [p'] x [t'] q [k']
Implosive dh [ɗ]
Affricates Voiceless ch [ʧ]
Stemt j [ʤ]
Ejektiv c [ʧ']
Frikatives Voiceless f s sh [ʃ] h
Stemt (v) (z)
Nasals m n ny [ɲ]
Approximants w l y [j]
Flap/Trill r
vokalar
Fremre Sentral Bakre
Høg i [ɪ], ii [i:] u [ʋ], uu [u:]
Midtre e [ɛ], ee [e:] o [ɔ], oo [o:]
Låg a [ʌ] aa [ɑ:]


[endre] Grammatikk

Substantiva i oromo har to genus, maskulinum og femininum. Maskuline substantiv endar på a og feminine på u. Ord på andre vokalar eller på konsonant kan vere både maskuline og feminine (konsonantfinale ord er lånord). Adjektiv kongruerer med substantiva i genus og numerus.


[endre] Eksterne lenkjer


[endre] Bibliografi

  • Griefenow-Mewis, C. and Tamene Bitima (1994) Lehrbuch des Oromo. Köln: Rüdiger Köppe Verlag.
  • Mohammed Ali, Zaborski, A. (1990) Handbook of the Oromo Language. Wroclaw, Poland: Polska Akademia Nauk.

[endre] Kjelder

  • Finsk og engelsk wikipedia.


Kusjittiske språk
Sentralkusjittisk: xamtanga | bilen | Awngi | Kunfal
Vestkusjittisk: Qimant | Nordkusjittisk: Bedawi
Austkusjittisk: boon | bussa | gawwada | tsamai | alaba | burji | gedeo | hadiyya | kambaata | libido | sidama | dirasha | konso | oromo | boni | rendille | afar | saho | somali | omo-tana | yaaku
Sørkusjittisk: aasáx | burunge | dahalo | gorowa | iraqw | alagwa | kwadza