Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen er ei barnebok skriven av Thorbjørn Egner som kom ut i 1955.

Som vanleg med Egners barnebøker er språket enkelt og lett og teikningane mange. Boka inneheld fleire viser og bruker song og musikk for å skape stemning og spenning. Boka bruker replikkar og dialogen for å skape nærleik og gjere innhaldet lettare å minnast.

Innhaldsliste

[endre] Roller

  • Morten Skogmus er den arbeidsame og fornuftige musa. Egner skildrar Morten som «en arbeidsom og fornufttig samfunnsborger som både planlegger framtida si og som engasjerer seg i samfunnet når det trengs.»
  • Klatremus er Mortens gode ven. Han er ein sorglaus trubadur som helst vil spele gitar, dikte og synge viser. Egner skildrar Klatremus som «enn fargerik person som oppmuntrer mange med sin sang og musikk. Han er musiker og dikter, har et positivt syn på livet og tror alt ordner seg. Han er den som forstår best nytten i det unyttige, og bekymrer seg ikke for framtiden. Når han er sulten går han på besøk og de fleste er gjestfrie og gir ham mat. Mange synes nok at han snylter på fellesskapet, mens andre synes han er ein riktig gledesspreder.»
  • Mikkel Rev, som er «skurken» tidleg i boka, men til slutt helt, blir stadig narra når han prøver å ete musene eller stele pepparkaker frå bakarmeisteren. Egner skildrar Mikkel som «den farlige og uberegnelige, men han kan også være det motsatte som for eksempel når han redder vesle Brumlemann.».
  • Bamsefar og Bjørnemor er dei største dyra i skogen, og har ein son, Brumlemann. Bamsefar er ein leiarskikkelse, og ein av svært få som Mikkel har noko respekt for. Egner seier at «Bamsefar og Bjørnemor symboliserer vennlighet og trygghet.»

[endre] Handlinga

Boka opnar med at Morten grublar over kor ille det er at dyr skal ete kvarandre. Han får besøk av Klatremus og dei har eit kakeselskap. Då kaka eigentleg skulle vere for Mortens bestemor må Morten ut og plukke nøtter for å kjøpe ei ny kake. Etter å ha kjøpt kaka slepp han så vidt unna Mikkel Rev.

Den stadig svoltne Mikkel prøver så å fange den syngande Klatremus, men Klatremus sleppr unna og klatrar opp i eit tre der han først terger Mikkel for så å synge ei voggevise som får Mikkel til å sovne. Sur over å ha mista nok eit måltid vandrar Mikkel bort til bakaren for å gumle pepparkaker. Dessverre hadde bakarguten som hadde laga kakene bytta om sukker og peppar i oppskrifta, noko som gjer de uspiselege. Mikkel må til slutt betale for nye, skikkelege kaker, og får til slutt mat.

Da Mortens bestemor kjem på besøk blir ho nesten spist av eit anna rovdyr, Petter Pinnsvin, men blir tatt av vinden og flyg til tryggleik hos Morten. Morten synst det er så ille at det er slik i skogen at dyra eter kvarandre. Han lager et framlegg om ein lov for dyra i Hakkebakkeskogen der det står:

  1. Alle dyra i skogen må vere venar.
  2. Ingen får lov til å ete kvarandre.
  3. Den som er doven og ikkje finn mat sjølv, må ikkje ta mat frå andre.

Det blir halde eit møte i skogen, leia av Bamsefar, der loven blir vedtatt ttrass i at korkje pinnsvinet, reven eller ugla er helt samde.

Reven blir så svolten at han røvar ei skinke på bondegarden like ved. Mannen og kona på garden går på revejakt, men istadenfor å finne reven finn dei Brumlemann og tar med seg bjørnungen til garden. Dei vil selje han til eit sirkus. Alle dyra i skogen leitar etter Brumlemann og takka vere reven klarer de saman å fri vesle Brumlemann. Det vart stor fest i skogen då dei feira at alt gjekk bra og at Bamsefar fylte 50 år.

[endre] Historie

I etterkrigsåra var det viktig at politiske, sosiale og relegiøse skilleliner ikkje skulle splitte tillitstilhøvet mellom barn og vaksne, heller ikkje mellom folkeslag og nasjonar. Det vart viktigare å peike på det som samla enn det som skilde. Dyra i Hakkebakkeskogen vart idealfigurar i staden for rovdyr.

«Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» vart først sendt som høyrespel i barnetimen i radioen i 1953 og kom ut som bok i 1955. Seinare redigerte Egner stoffet for teater og skodespel som har blitt vist i mange land.

«Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» vart først dramatisert for dukketeater, og vart sett opp på Oslo Nye Teater med Egners eigne handdukker, dekorasjonar og i forfatteren sin eigen iscenesetting.

[endre] Kjelde

Omsett frå wikipedia på riksmål/bokmål, den 15.01.2007

På andre språk