Færøyane

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Føroyar
Flagg (Merkið) Våpen (Veðrur)
Flagg (Merkið) Våpen (Veðrur)
Fil:LocationFaroeIslands.png
Ålmennt mål Færøysk
Hovudstad (Høvuðsstaður) Tórshavn
Lagmann Jóannes Eidesgaard
Flatevidd
 - Total
 - % vatn

1 399 km²
0,5%
Folkesetnad
 - Total (2004)
 - Folketettleik

48 344
33,1/km²
Sjølvstende Ikkje fullt sjølvstende. (Heimestyre (Heimastýri) sidan 1948.)
Pengar Dansk krone
Tidssone UTC +0
Nasjonalsong (Tjóðarsangur) Tú alfagra land mítt
Nettdomene (Allnótsøki) .fo
Landsnummer 298
Elektrisk spenning 230V, 50 Hz


Færøyane (færøysk: Føroyar, dansk: Færøerne) (tyder «saueøyane») er ei øygruppe som ligg nord for Skottland. Øyane var tidlegare ein del av Noregsveldet, men har sia 1814 vore ein del av Kongeriket Danmark. Færøyane blei likevel allereie i 1709 administrativt lagt til Sjælland stift. Sia 1948 har øyane hatt indre sjølvstende, med to representantar i det danske Folketinget. Administrativt er Færøyane delt opp i seks sysl og 34 kommunar. Færøyane er ikkje medlem av EU, trass i at Danmark er det.

Færøyane består av 18 øyar av vulkansk opprinnelse. Øygruppa har 50 000 innbyggarar, derav 17 000 bur i hovudstaden Tórshavn, kalla opp etter den norrøne guden Tor.

Eit historisk kart over Færøyane frå 1673
Eit historisk kart over Færøyane frå 1673

Innhaldsliste

[endre] Historie

[endre] Irske munkar busett seg på Færøyane

Då Færøyane for fyrste gong blei besøkt av vikingane i 795 trefte dei munkar frå Irland, som levde som einebuarar på øyane. Desse munkane fann ikkje noko urfolk som dei kunne omvende. Dei brukte tida med å drive fåreavl og plantedyrking (blant anna dyrka dei havre). Ein trur at dei irske munkane kom omkring år 625. Sannsynlegvis flytta munkane videre til Island i tida rundt då nordmennane kom til øyane.

[endre] Norsk kolonisering

Øyane blei kolonisert av nordmenn på 800-talet, og ein meiner at dei fyrste busettarane kom i tida etter år 825. Desse var hovudsakleg vikingar frå Noreg, samt skottar og irar.

For å oppretthalde lov og orden blei Alltinget etablert i år 900 etter mønster frå dei norske tinga på denne tida, som Frostatinget. Alltinget er med sitt noverande namn Lagtinget den eldste lovgivande forsamlinga i verda, au eldre enn det islandske Alltinget. Alltinget blei samla om sommaren på halvøya Tinganes ved Tórshavn. Den sentrale beliggenheita til staden og øya Nólsoy som vernar staden mot dei verste stormane frå aust, var avgjerande for plasseringa til tinget. Forhandlingane til Alltinget blei leia av ein lagmann. På alltingsmøta tok ein seg av sakene til landet, vedtok lover og mekla ved stridigheiter og sameinte dermed både den utøvande, den lovgivande og den dømmande makta. At alle frie menn var like for lova, var eit viktig prinsipp.

Ein meiner at det var lokale ting i kvar av dei seks regionane: Suðuroy, Sandoy, Vágar, Streymoy, Eysturoy og Norðoyar.

[endre] Kristendommen blir innført

I 999 går Sigmundur Brestisson til åtak. Han var ein vikinghøvding som kom på kongebud for å forkynne læra om Hvíta Krist, og med våpenmakt skal færøyingane bli tvinga til å gå over til kristendommen. Med 30 menn møtte høvdingen Tróndur i Gøta i Lagtinget på Tinganes, men Tróndur og dei øvrige færøyingane i forsamlinga avviser den nye læra, fordi dei såg på kristendommen som Sigmundurs unnskylding for å ta makta over øyane. Sigmundur vel då ein annan metode i misjonsarbeidet sitt. I nattas mulm og mørke seglar han med mannskapet sitt til Gøta og inn på Tróndurs gård, der han heiv Tróndur ut av senga og ga ham valet mellom å bekjenne seg til den kristne trua eller å bli halshogd.

Tróndur var pragmatisk og valde det fyrste, men i fylgje Færøyingesagaen svor Tróndur hemn i 1005, og samla seinare mennene sine i ein nattleg aksjon ved å angripe Sigmundur på Skúvoy, der dei tok Sigmundur på senga. Sigmundur og hans tru fylgjesvenn og fetter Tóri Beinirsson sprang i havet sammen med Einar på Suðuroy. Symjeturen deira er legendarisk og blant anna gjengitt i kvadet Sigmundarkvæði yngra (Det yngre kvedet om Sigmundur), som kvart einaste skolebarn på Færøyane kjenner.) Mens Tóri og Einar døydde på symjeturen, greide Sigmundur å komma fram til Sandvík på Suðuroy, der han blei drepen av bonden Torgrímur Illi, som var ein av mennene til Tróndur.

[endre] Færøyane blir norsk len

Heilag-Olav oppfordra nokre viktige menn frå Færøyane, lagmann Gille, Tórolvur Sigmundsson og Leivur Øssursson, om å komma til Noreg for å bli hirdmennene hans i 1024. Men så lenge Tróndur i Gøta levde, klarte ikkje Heilag-Olav å få full kontroll over Færøyane. Etter Tróndur i Gøta dør i 1035 tok Leivur Øssurson Færøyane i len til den norske kongen Magnus den Gode same år. Dette markerer slutten på både vikingtida på Færøyane og på sjølvstenden til Færøyane.

Fårebrevet frå 1298
Fårebrevet frå 1298

Færøyane bispedømme blei grunnlagt i 1111 under erkebiskopen i Nidaros og med Kirkjubøur som sete. Her skreiv Biskop Erlendur i 1298 det eldste kjente dokumentet på Færøyane, Fårebrevet. Han begynte au på Magnuskatedralen i Kirkjubøur, som i dag er ein kyrkjeruin.

Kong Sverre blei fødd i Kyrkjubøur på Færøyane i 1151. Han må ha vore spesielt evnerik, for biskop Roe på Færøyane sette han i prestelære. Som vaksen skal Sverre ha fått høyre av mor si at han var son av kong Sigurd Munn. Om dette stemte eller ikkje, er uvisst, i alle fall gav det legitimitet til eit meir storstilt prosjekt enn ei karriere i kyrkja. Sverre tok kontakt med den leiande opprørsflokken i landet, Birkebeinarane, som stod utan hovding etter at Øystein Møyla hadde falle i slaget på Re. Dei tok Sverre til hovding, og han viste seg raskt som ein taktisk dyktig hærførar. I løpet av kort tid greidde han å få seg sjølv hylla som konge på Øyratinget, men det tok fleire år før kongsmakten var endeleg sikra.

1274 trådde den Yngre gulatingslova i kraft. Lagmannen, som til nå hadde vore folkevald, blei frå no av kongeleg embetsmann. Alltinget blei omdanna til eit lagting, som bare hadde rett til å dømme og ikkje utforme lovar.

[endre] Færøyane blir mindre viktig for Noreg

Håkon V Magnusson flytta hovudstadsfunksjonane frå Bergen til Akershus festning i 1299 og retta dei utanrikspolitiske linene austover, noko som gikk i mot den tidlegare utanrikspolitiske retninga som kongemakta hadde fylgt, med sterk satsing på dei nordatlantiske områda i vest for å holde på og sikre Noregsveldet. Noreg miste kontakta vestover med dei engelske øyane, og enda viktigare, med Færøyane og Island.

[endre] Kalmarunionen

I 1380 gjekk Noreg saman med koloniane sine, Færøyane, Orknøyane, Hjaltland, Island og Grønland, inn i ein union med Danmark. 17 år seinare, i 1397, blei Kalmarunionen danna, med Sverige au. Kalmarunionen var ein personalunion der landa hadde felles konge. Samtidig var der eit norsk riksråd som ved kongevala frå 1380 til reformasjonen i 1536 i prinsippet kunne ha valt ein annan konge enn den ein hadde i Danmark. Etter reformasjonen blei det norske riksrådet nedlagt og Noreg og koloniane til landet lagt under Danmark.

[endre] Reformasjon og monopolhandel

Reformasjonen kom til Færøyane i 1538, to år etter Danmark. Øyane blei eit prosti under biskopen i Bergen. Kongen overtok 2/3 av jorda. Bispesetet og prestestolen i Kyrkjubøur blei nedlagt, og i 1547 blei latinskolen grunnlagt. Byrjinga av reformasjonen markerer starten på perioden til det danske språket, da dansk blei innført som kyrkje- og amtsspråk. Perioden varte til midten av 1800-talet.

I 1579 fikk den færøyske sjøhelten Magnus Heinason handelsmonopol på all handel til og frå Færøyane og han oppførte festinga Skansin i Tórshavn som eit vern mot sjørøvarar. Magnus Heinason mista handelsmonopolet etter fire år, etter beskyldingar om svindel og dårlege varer. I 18. januar 1589 blei Heinason dømt til døden ved avretting for sjørøveri i København til fordel for Nederland, men blei etter døden sin frifunne for anklagane.

København overtok handelsmonopolet frå Bergen i 1619, og i 1620 kom den færøyske kirka under biskopen på Sjælland.

Tjeld (Tjaldur på færøysk) blei nasjonalfuglen til øyane etter at Nólsoyar Páll dikta "Fuglakvæði". Sia 1943 har Tjeldens dag blitt feira 12. mars, etter initiativ frå S. Patursson. (Færøysk frimerke frå 1977).
Tjeld (Tjaldur på færøysk) blei nasjonalfuglen til øyane etter at Nólsoyar Páll dikta "Fuglakvæði". Sia 1943 har Tjeldens dag blitt feira 12. mars, etter initiativ frå S. Patursson. (Færøysk frimerke frå 1977).

Gabeltida omtalast som den mørkaste perioden i historia til Færøyane. Den vara frå 1655, da Christoffer Gabel blei lensherre på Færøyane, til 1709 da sonen Frederik Gabel døde. I 1662 fikk Gabel au handelsmonopolet og Færøyane blei nærmast styra som ein privat koloni.

Presten Lucas Debes var ein av dei største motstandarane til Gabel, og han reiste med ein færøysk delegasjon til København i 1673, der han fortalte kongen om Gabels vilkår. Da ein kongeleg kommisjon kom fram til Færøyane samme år, blei Tinganes ramma av ein brann der dei fleste handelsbygningane og dokumenta gikk med. Nokon hevda på den tida at mennene til Gabel stod bak brannen.

I 1709 overtok den danske staten handelsmonopolet, eit monopol som vara til 1856.

Nólsoyar Páll var motstandar av handelsmonopolet og kjempa for frihandel og sjølvstende for Færøyane. Fuglakvæði hans er ei vise der tjelden symboliserer han sjølv, og dermed au den frie færøyingen. I 1804 bygde han saman med Royndin Fríða Færøyanes fyrste sjølveigde skip sia Magnus Heinasons tid. Skipet hans kom godt med da Færøyane i 1807 var trua av hungersnød under krigen mellom Danmark og England. Nólsoyar Páll satte inn skipet sitt for å skaffe korn til øyfolket. Han omkom i eit forlis vinteren 1808/1809 og er nå nasjonalhelten til Færøyane.

[endre] Del av Danmark etter Kielfreden

Lagtingshuset (1906). I bakgrunnen det noverande danske riksombudsmannens hus
Lagtingshuset (1906). I bakgrunnen det noverande danske riksombudsmannens hus

Ved Kielfreden i 1814 mista Danmark Noreg til Sverige, mens Færøyane, Island og Grønland blei igjen i det danske riket.

I 1816 blir det færøyske Lagtinget nedlagt etter ordre frå den danske kongen Fredrik VI etter å ha eksistert i 900 år. Færøyane blir eit dansk amt styrt av fire danske embetsmenn, og all færøysk innverknad på landets styring blir fjerna. Den dømmande funksjonen blir ivaretatt av sorenskrivaren, som einaste dommar i alle rettsaker.

Færøyingane ønskjer å få gjenoppretta Lagtinget, men dette blir avslått av Stænderforsamlinga i Roskilde i 1844 og 1846.

26. mars 1852 underskriv Fredrik VII lova om gjenopprettinga Lagtinget. Lagtinget skal fungere som eit amtsråd og fikk berre rådgjevande styremakt i færøyske saker. Det einaste Lagtinget fikk råderett over, var midla til kyrkja. Lova om gjenopprettinga av Lagtinget kom i kraft to år seinare, i 1854, men det fyrste Lagting blei samla allereie i 1852 etter lagtingsvalget den 30. juni.

[endre] Nasjonal vekking

Frimerke med den opprinnelege notisen i avisa om julemøtet i 1888
Frimerke med den opprinnelege notisen i avisa om julemøtet i 1888
Flaggskandalen på Ólavsøkan 1930
Flaggskandalen på Ólavsøkan 1930

Frå midten av 1800-talet auka den nasjonale bevisstheita gradvis på Færøyane, og eit uttrykk for det er arbeidet for å skape eit et færøysk skriftspråk. Ein færøysk skriftnormal vart kodifisert i 1846 av Venceslaus Ulricus Hammershaimb med tekstsamlinga "Færøiske Trylleformularer". Ein normativ færøysk grammatikk kom med "Færøsk Sproglære" i "Annaler for nordisk Oldkyndighed" i 1854, og den endelege skriftnormalen kom i samlinga "Færøsk anthologi" 1891. Hammershaimb valde ein normeringsmåte som likna mykje på den Ivar Aasen nytta for nynorsk: Han samla inn materiale frå ulike dialektar, samanlikna deretter dialektane med kvarandre, med norrønt og med andre nordiske språk, og konstruerte til slutt ei skriftnorm ut frå denne samanlikninga. Hammershaimb gjekk likevel meir etymologisk til verks enn Aasen. Jakob Jakobsen kom i 1889 med kritikk av Hammershaimbs rettskriving. Med Jakobsen som drivkraft vedtok Føringafelag i 1895 ei meir ortofon rettskriving, broyting, men den vekte motstand, særleg frå Jóannes Patursson, og utover på 1900-talet var det berre Jakobsen som nytta denne. Ei modifisert form av Hammershaimbs rettskriving vann fram.

Den organisatoriske utviklinga av færøysk nasjonalisme tok til i 1870-åra, då det voks fram eit færøysk studentmiljø i København, eit miljø som gjennom skipinga av Føroyingafelag i 1881 var med og danna oppfatninga åt fleire framståande personar i færøysk samfunnsliv.

Etter ei nasjonal vekking på Julemøtet i 1888 i Tórshavn blei foreininga Føringafelag stifta få veker seinare. Eit av dei viktigaste tiltaka til Føringafelag var å gi ut den fyrste færøyskspråklege avisa, Føringati∂indi (1890–1990). I siste halvdelen av 1800-talet kom det i gang ungdomslag på Færøyane, etter grundtvigiansk mønster og med norske føredøme. Eitt ungdomslag, "Føringafelag", vart skipa av danskar på Su∂uroy i 1870-åra, medan det fyrste ungdomslaget danna av færøyingar, "Sólarmagn", vart skipa i 1895. På 1920-talet vart det danna fleire ungdomslag utover bygdene.

Ein færøysk folkehøgskule, "Føroya Fólkaháskuli", blei oppretta i 1899, og kom til å verte ei høgborg for færøysk språk- og kulturarbeid.

Det færøyske sjølvstendepartiet Sjálvstýrisflokkurin blei stifta i 1906. Partiet blei stifta som ei motvekt til det liberale danskvenlege partiet Sambandsflokkurin, som ville oppretthalde den nuværende statsretslige stilling. Til å begynne var hovudstriden mellom dei to partia den færøyske språkstriden. Striden blei tilspissa då den danske regjeringa, etter samråd med Sambandspartiet, i 1912 vedtok at undervisningsspråket i den færøyske grunnskolen skulle vera dansk. Det vedtaket blei oppheva i 1938.

For å markere ønsket om færøysk sjølvstende blei snora til Dannebrog kutta under ei høgtidleg opning av Lagtinget under Ólavsøkan i 1930, og det uoffisielle færøyske flagget heist. Den høgaste danske embetsmann på Færøyane, amtmann Hjalmar Ringberg, forlet staden i protest. Episoden blir i dag omtalt som Flaggskandalen.

[endre] Britisk okkupasjon under andre verdskrigen

Lagtingets medlemmer i 1945
Lagtingets medlemmer i 1945

Den strategiske plasseringa til Færøyane i Nord-Atlanterhavet gjorde at statsministeren i Storbritannia, Winston Churchill, kunngjorde 11. april 1940 i ein radiotale på BBC at dei ville sende to destroyarar til Tórshavn for å okkupere Færøyane 12. april 1940, tre dager etter Tysklands okkupasjon av Danmark. Churchill hadde fått forsikringar frå færøysk hald at britiske soldatar var velkomne.

Øyane som tidlegare var avhengig av økonomiske overføringar frå Danmark, var nå heilt avhengig av Storbritannia. Britane befesta stillingar på strategisk viktige stader. Sund og fjordar blei minelagt, og på Vágar bygde britiske ingeniørsoldatar ein militær flybase.

8 000 britiske soldatar var stasjonert på Færøyane, som den gongen hadde 30 000 innbyggarar.

Sjølvstendebevegelsen hadde stor framgang ved valget i 1943, men britane tillot inga endring i øyanes forhold til Danmark, før Danmark var eit fritt land.

[endre] Forfatningskrise og indre sjølvstyre

Kong Kristian X oppløyste det færøyske lagtinget etter at det blei fleirtal for lausriving frå Danmark
Kong Kristian X oppløyste det færøyske lagtinget etter at det blei fleirtal for lausriving frå Danmark

Etter andre verdskrigen ville ikkje Færøyane tilbake til sin gamle status som eit dansk amt. Den danske regjeringa inviterer ein færøyske lagtingsdelegasjon til København i 1946 for å forhandle om den framtidige styreforma til Færøyane. Lagtingsdelegasjonen og den danske regjeringa blei ikkje einige og ein avgjorde i fellesskap å halde ei folkerøysting 14. september 1946. Valet stod mellom vilkåra til den danske delegasjonen eller lausriving. Det blei fleirtall for uavhengigheit (5 656 for og 5 490 mot). Fire dagar seinare, 18. september utropar lagmann Thorstein Petersen Færøyane som ein sjølvstendig nasjon. Opposjonen hevdar at avgjerda er grunnlovstridig og får støtte frå den danske regjeringa. Den danske kongen, Kristian X av Danmark, oppløyser det færøyske lagtinget 23. september med støtte frå alle partia i Folketinget og presiserer at Danmark berre kan akseptere færøysk sjølvstende ved gjensidig forhandling. Det blir skrive ut nyval og dei partia som framleis ønskjer å vere ein del av det danske riket får eit fleirtal på fire mandat. Den nye lagmannen Jacob Øregård kjem med hyllesten Leve kongen, for Færøyane, for Danmark, noko som aldri før har skjedd i lagtinget.

Etter nye forhandlingar blei det i 1948 vedtatt ein lov om indre sjølvstyre. Færøysk blei godkjent som offisielt språk, Færøyane fikk eigne pengesetlar, færøysk krone og embetet som lagmann (løgmaður, statsminister på Færøyane) blei igjen innført.

Forsvars- og utanrikssaker er ikkje omfatta av det indre sjølvstyret, men i Fámjinserklæringa frå 29. mars 2005 blir det opna for auka færøysk innverknad på utanriks- og sikkerheitspolitikken til øyane.

[endre] Opprøret i Klaksvík

Innseglinga til Klaksvík havn blei minelagt av innbyggarane i byen under opprøret
Innseglinga til Klaksvík havn blei minelagt av innbyggarane i byen under opprøret

I 1955 gjorde innbyggarane i Klaksvík opprør, etter at dei danske styresmaktene hadde avgjort å fjerne byens danske legar frå det lokale sjukehuset og erstatte desse med personell frå Færøyane. For å dempe uroen blei 100–200 politifolk sendt til byen, med det resultatet at innbyggarane minela innseglinga til hamna. Før det kom til konfrontasjon, blei det inngått eit politisk forlik.

Legesaka var den utløysande faktoren for opprøret, men den underliggande årsaka var spørsmålet om uavhengigheita til Færøyane.

[endre] Leiting etter olje

I perioden 2006 - 2008 vil det bli utført fem leiteboringer etter olje i færøysk sektor. Tidlegare funn har ikkje vore drivverdige
I perioden 2006 - 2008 vil det bli utført fem leiteboringer etter olje i færøysk sektor. Tidlegare funn har ikkje vore drivverdige

Færøyane ser mulegheiter for store førekomstar av olje og gass, sidan både Noreg og Storbritannia har store funn i Nordsjøen. Oljeselskapa har sidan 1990-talet vurdert mulegheitene for å finne olje på færøysk sokkel og i 2000 fikk norske Statoil som eit av tolv oljeselskap tildelt tilsaman sju leiteløyve. Området dekker 14 000 km² søraust for Færøyane, eit område som ligg 100 km nord for eit britisk felt i nærleiken av Shetland, der det blei funne drivverdige olje- og gassfelt tidleg på 1990-talet.

Området på den færøyske sida er teknisk utfordrande sidan store delar av sokkelen er dekka av eit tjukt hardt lag med lava. Havbotnen ligg 1000 meter under havet og det blir bora ytterlegare 3000 meter ned i havgrunnen.

Den fyrste lisensrunden tilførte 1,6 milliardar kroner til det færøyske samfunnet, mykje av årsaka til dette er at oljeselskapa er forplikta til å bruke færøysk arbeidskraft i dei tilfella det er muleg. I løpet av den fyrste fireårperioden etter tildelinga av leitelisensane har det blitt bora i fire av sju leiteløyve, men ingen av funna i denne runden har vist seg å vere drivverdige. Det amerikanske oljeselskapet Amerada Hess fann store mengder olje i 2004, men det er foreløpig (mai 2005) uklart om feltet er drivverdig. ChevronTexaco har saman med blant anna Statoil gjort store olje- og gassfunn mellom Færøyane og Shetland, men det skal ytterlegare undersøkingar til før ein veit kor mykje olje og gass feltet inneheld og om feltet er drivverdig.

I 2005 sendte Statoil tre nye leitefartøy til området, etter at Lagtinget tildelte selskapet fire av totalt sju nye leiteløyve.

[endre] Geografi

Færøyane ligg på 62 grader nord, sju grader vest i Nord-Atlanterhavet. Øyane ligg nord for Hebridane, nordvest for Shetland, vest for Noreg og søraust for Island.

Øygruppa er med sine 18 øyar og 11 holmar, frå Kapp Enniberg på Viðoy i nord til Sumbiarsteinur sør for Suðuroy, 118 km lang. Kystlinja er på 1117 km. Særleg vestkysta er markant med sine høge, loddrette fuglefjell. Den gjennomsnittlege fjellhøgda er 300 m over havet. Slættaratindur (882 m) er det høgaste fjell. Kapp Enniberg på Viðoy (754 m) er ei av dei høgaste klippene i Europa.

Den lengste avstanden til kysten er fem km. Dei fleste busetnadane ligg beskytta på austkysten ved ei bukt eller ein fjord, unntatt Fámjin og Sumba, som er verna av vestlege skjer.

[endre] Øyane

Berre Lítla Dímun er ikkje busett
Berre Lítla Dímun er ikkje busett
Kart over Færøyane med namn på alle øyar, sund, fjordar og hamner
Kart over Færøyane med namn på alle øyar, sund, fjordar og hamner

Færøyane består av 18 øyar:

  • Borðoy. Den største av dei nordlege øyane (Norðuroyar), og arealet er ca. 95 km². Her ligg den nest største tettstaden på Færøyane, Klaksvík, som har ca. 5000 innbyggarar. Forutan Klaksvik er det sju andre tettstadar på denne øya; Norðyri, Anir, Árnafjørður, Strond, Norðtoftir, Depil og Norðdepil.
  • Eysturoy. Den nest største øya, og arealet er ca 286,3 km². 10 586 innbyggarar (2002). Tettstader: Fuglafjørður i nord og området med kommunane Runavík og Nes
  • Fugloy. Ei av dei seks Nordøyane, og arealet er ca. 11,2 km². 45 innbyggarar (2002)
  • Hestur. Hesturs areal er 6,1 km², og det bur 43 innbyggarar på øya (2002).
  • Kalsoy. Ei av dei seks Nordøyane, og eit areal på ca 30,9 km². 147 innbyggarar (2002).
  • Koltur. Areal på 2,5 km² og 2 innbyggarar (2002)
  • Kunoy. Ei av dei seks Nordøyane, og eit areal på 35,5 km². 134 innbyggarar (2002).
  • Lítla Dímun. Den minste av øyane på Færøyane med eit areal på mindre enn 1 km². Øya er den einaste som ikkje er busett.
  • Mykines. Den vestlegste øya. Areal på 10,3 km² og 11 fastbuande innbyggarar (2004)
  • Nólsoy. Areal på 10,3 km² og 268 innbyggarar, som alle bur i tettstaden Nólsoy.
  • Sandoy. Den femte største øya. Areal på 112,1 km² og 1393 innbyggarar (2002)
  • Skúvoy. Areal på 10 km² og 57 innbyggarar.
  • Stóra Dímun. Areal på 2,5 km² og to innbyggarar.
  • Streymoy. Hovudøya på Færøyane med eit areal på 373,5 km², og 21 500 innbyggarar. Hovudstaden Tórshavn og tettstaden Vestmanna ligg på øya.
  • Suðuroy. Den sørlegste øya på Færøyane. Øya har eit areal på 163,7 km² og ei befolking på 5041 (2004).
  • Svínoy. Ei av dei seks Nordøyane. Areal på 27,1 km² og 73 innbyggarar (2004)
  • Vágar. Den tredje største øya. Areal på 177,6 km² og 2782 innbyggarar (2002)
  • Viðoy. Den nest største av dei seks Nordøyane. Areal på 41 km² og 617 innbyggarar.

[endre] Byar

12 582 innbyggarar bur i hovudstaden, Tórshavn (17 000 i hele kommunen) på Eysturoy og 5 000 i den neststørste byen, KlaksvíkBorðoy.

Liste over dei fem største byane / tettstadane (februar 2005):

Rangering Namn Kommune Innbyggarar
1 Tórshavn Tórshavnar 12 582
2 Klaksvík Klaksvíkar 4 681
3 Hoyvík Tórshavnar 2 951
4 Argir Tórshavnar 1 881
5 Fuglafjørður Fuglafjarðar 1 542

[endre] Biologi

[endre] Dyreliv

Ville landpattedyr Øy
Rotte Borðoy, Eysturoy, Kunoy, Streymoy, Suðuroy, Vágar, Viðoy
Mus Fugloy, Hestur, Mykines, Nólsoy, Sandoy, Streymoy
Hare Borðoy, Eysturoy, Fugloy, Kalsoy, Kunoy, Sandoy, Skúvoy, Streymoy, Suðuroy, Svínoy, Vágar, Viðoy

Kilde - Bloch og Fuglø: Villini súgdjór í Útnorðri ISBN 99918-0-189-8

[endre] Samfunn

Jóannes Eidesgaard, statsminister på Færøyane
Jóannes Eidesgaard, statsminister på Færøyane

Færøyane er inndelt i 34 kommunar, med omkring 120 byar og tettstader. Tradisjonelt er au Færøyane inndelt i sju regionar (syslár), Norðoyar (KG), Eysturoy (FD), Norðurstreyoy (VN), Suðurstreymoy (TN), Vágar (VA), Sandoy (SA) og Suðuroy (TG). I dag blir regionane bare brukt som inndeling for politiet, mest synleg i kjenneitegn for skip, men er framleis vidt omtalt som regionane til øyane. Under vikingtida hadde kvar region sitt eige ting.

Nasjonaldagen er den 29. juli (Olsok), og det er ein utstrakt Olavs-kultus på øyane.

[endre] Politikk

[[Mynd:Tinganes.jpg|thumb|right|Tinganes]]

Sidan 1948 har Færøyane hatt sjølvstyre på alle område, bortsett frå forsvars- og utanriksforhold. Færøyane er dermed ikkje noko biland. Færøyanes parlament er Lagtinget som består av minst 27 og maks 32 medlemmer som er valt for fire år.

Færøyane er ikkje medlem av EU, og ein egen tilleggsartikkjel i Roma-traktaten slår fast at danske statsborgarar busett på Færøyane ikkje skal sjåast som danske statsborgarar. Det vil seie at danske statsborgarar busett på Færøyane ikkje er EU-statsborgarar, mens andre EU-nasjoners statsborgarar som bur på øyane må sjåast på som EU-statsborgarar. Færøyane er ein del av Schengenområdet.

Seks politiske parti er representerte i Lagtinget:

Parti Tingrepresentantar % á vali
A. Fólkaflokkurin 7 20,6
B. Sambandsflokkurin 7 23,7
C. Javnaðarflokkurin 7 21,8
D. Sjálvstýrisflokkurin 1 4,6
E. Tjóðveldisflokkurin 8 21,7
H. Miðflokkurin 2 5,2
Til saman 32 97,6

Ved sidan av motsetnaden mellom høgre- og venstresida har færøysk politikk dreidd seg mykje om spørsmål knytte til forholdet til Danmark, graden av sjølvstyre og takta i utviklinga av eventuelt utvida sjølvstyre.

[endre] Flagg

Det fyrste, originale flagget heng nå i Fámjin kyrkje
Det fyrste, originale flagget heng nå i Fámjin kyrkje

Flagget til Færøyane (Merkið) er eit nordisk korsflagg, fyrst presentert 22. juni 1919 og i offisiell bruk sidan 1940. Merkið blei laga av tre færøyske studentar i København våren 1919: Jens Olivur Lisberg, Janus Øssursson og Pauli Dahl. Det kom til Færøyane i juni samme år, og fyrst heist i bygda Famjin 22. juni 1919. Til Olsok i 1930 blei flagget tatt i bruk i ei offisiell anledning, og frå 1931 kom flagget i vanleg bruk, men framleis uoffisielt. Bruken var ei kjelde til usemje mellom danske og færøyske styremakter gjennom 1930-talet. Då Danmark blei okkupert av tyske styrkar i april 1940, tok britiske styrkar kontroll over Færøyane. Det blei då nødvendig å etableire ein flaggskikk som skilde skip frå britisk-kontrollerte område frå danske/tyske-kontrollerte skip. 25. april 1940 anerkjente Storbritannia Merkið som flagget til Færøyane. Sidan 1947 har 25. april vore nasjonal høgtidsdag til minne om flagget.

Med Heimestyrelova av 23. mars 1948 blei flagget godtatt som offisielt flagg for Færøyane.

[endre] Demografi

Utviklinga i folketalet på Færøyane frå 1961 til 2003
Utviklinga i folketalet på Færøyane frå 1961 til 2003

Færøyane har 48 205 innbyggarar (1. januar 2004), av desse bur 17 000 i hovudstaden Tórshavn og 5 000 i Klaksvík.

98 prosent av innbyggarane er riksborgarar, det vil seie frå anten Færøyane, Grønland eller Danmark. Islendingar (0,4 %) utgjer den største gruppa av utlendingar, følgd av nordmenn og polakker med 0,2 prosent kvar. Ved utløpet av 2003 budde det menneske frå 77 forskjellege statar på Færøyane. (ISBN 99918-0-383-1 Statistical Yearbook 2004 tabell 2.30)

Norske vikingar var den fyrste store befolkingsgruppa som flytta til Færøyane, og etter nokre hundre år var folketalet kome opp i 4 000. Omkring 1349-1350 blei folketalet halvert på grunn av svartedauden. Seinare innvandring frå Shetland, Orknøyane og Noreg gjorde at folketalet stabiliserte seg på ca. 5 000 innbyggarar.

Etter at ein starta med havfiske, blei ein mindre avhengig av landbruket og av kystfisket, i tillegg blei det ei betring av helsetilstanden til befolkninga. Dette førte til at folketalet blei tidobla i løpet av 200 år frå 1700-talet.

På slutten av 1980-talet blei Færøyane ramma av ei økonomisk krise med høg arbeidsløyse. Dette førte til at ti prosent av befolkninga utvandra, halvparten til Danmark. Krisa var over i 1995 og mange av dei utvandra har i ettertid flytta tilbake.

[endre] Utviklinga i folketalet

År Innbyggarar År Innbyggarar År Innbyggarar
1327 ca. 4 000 1880 11 220 1995 43 358
1350 ca. 2 000 1900 15 230 1996 43 784
1769 4 773 1911 ca. 18 800 1997 44 262
1801 5 255 1925 22 835 1998 44 817
1834 6 928 1950 31 781 1999 45 409
1840 7 314 1970 ca. 38 000 2000 46 196
1845 7 782 1975 40 441 2001 46 996
1850 8 137 1985 45 749 2002 47 704
1855 8 651 1989 47 787 2003 48 214

[endre] Religion

Tórshavn domkyrkje
Tórshavn domkyrkje
Kyrkja i Viðareiði
Kyrkja i Viðareiði

Frå ca. år 625 meiner ein at keltiske munkar var dei fyrste fastbuande menneska på Færøyane. Mytene fortel at dei blei fordrivne av dei heidenske vikingane frå Noreg, som meir eller mindre friviljug blei kristna av vikinghøvdingen Sigmundur Brestisson. Færøyane var inntil reformasjonen underlagt biskopen i Nidaros.

Nesten alle færøyingar er kristne. 84 % høyrer til den evangeliske-lutherske folkekyrkja. Ca. 7 % høyrer til Brødremenigheiten, som oppstod i 1900, inspirert av den skotske vekkelsespredikanten William Gibson Sloan. 5 % tilhøyrer andre kyrkjelege retningar som Pinsemenigheiten og Sjuendedagsadventistane, (som au driv ein større privatskole i Tórshavn). Den katolske menigheita i Tórshavn har 70 medlemer. Menigheiten driv au ein større barnehage med blant anna nonner frå fransiskanerordenen som pedagogar. Det finst dessutan ei lita gruppe som bekjenner seg til religionen Bahai. Kulturen på Færøyane er, sett med norske auge, prega av ei nokså pietistisk kristendomsforståing.

Av kjente kyrkjer kan ein nemne Olavskyrkja og kyrkjeruinen Magnuskatedralen i Kirkjubøur, Tórshavn domkyrkje, St. Mariekyrkja i Tórshavn (katolsk), Christianskyrkja i Klaksvík og ved sidan av dei gamle færøyske trekyrkjene frå 1800-talet, bygdekyrkjene i Vágur, Fámjin, Gøtugjógv og Toftir.

I 1948 blei Bibelen omsettt til færøysk av Victor Danielsen frå brødremenigheiten og i 1961 av Jákup Dahl og Kristian Osvald Viderø (Folkekyrkja).

[endre] Næringsliv

Trålere i Sandur på Sandoy
Trålere i Sandur på Sandoy

Færøyane var fram til byrjinga av 1900-talet eit landbrukssamfunn, basert på fåreavl, kystfiske og fangst av fuglar. I 1845 var 68 % av dei yrkesaktive sysselsette i landbruket.

Dette har no endra seg, og Færøyane er i dag ein fiskerinasjon med ein moderne flåte av trålarar og fiskeforedlingsindustri. Eksporten frå fiskerisektoren utgjer 98 % av den totale eksporten. Avhengigheita til øyane av fiskerinæringa er ikkje uproblematisk, fordi økonomien er sårbar overfor svingingar i fangst og prisar. Overfisking og innskrenkingar i kvoter er på sikt ein trussel for samfunnet. Omsynet til fiskerinæringa vegde tungt då Færøyane valde å stå utanfor EU, og dermed ikkje vera underlagt den felles fiskeripolitikken til EU. Færøyane har eit tett samarbeid med Island i fiskerirelaterte spørsmål.

Færøyingane håpar at olje i framtida vil bli ein viktig industri. Åtte oljeselskap, inkludert det norske oljeselskapet Statoil, er tildelt leitelisensar i færøysk farvann og vil starte leiting våren 2006. Til saman vil det i perioden fram til 2008 bli utført ti boreforsøk i området, fem på færøysk side og fem på britisk side. Tidlegare leiteboringar har ikkje gitt drivverdige funn.

[endre] Tradisjonell småkvalfangst

Den særegne færøyske tradisjonen med grindadrap representerer eit langvarig samvirke i bygdenes utnytting av sjøbaserte næringsressursar, og kjøtet frå grindkvalane som vert drept på denne måten, går ein ut ifrå utgjer 25 % av kjøtforbruket på øyane.

[endre] Språk

Hammershaimb var ein av pionerene bak utviklinga av det færøyske skriftspråket
Hammershaimb var ein av pionerene bak utviklinga av det færøyske skriftspråket

Færøysk er språket som blir mest brukt i daglegtale på Færøyane. Færøysk er ein del av den vestnordiske språkfamilien, som omfattar islandsk, færøysk, det utdøydde språket norn og til dels norsk. Den norrøne språkfamilien tilhøyrer den germanske gruppa av dei indoeuropeiske språka.

Som islandsk har færøysk utvikla seg frå dei gammalnorske dialektane som nybyggarane i vikingtida hadde med seg frå det vestlege Noreg.

Færøysk blir snakka av 80 000 menneske, i fyrste rekkje på Færøyane, der det har vore offisiellt språk sidan 1937.

Færøysk er, saman med islandsk og nokre norske målføre, det einaste nordiske målet, som ennå har dei fire germanske kasusa: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Genitiv blir i moderne færøysk for det meste berre brukt i faste uttrykk.

[endre] Tidslinje

  • 625Irske munkar buset seg på Færøyane
  • 825 – Norske vikingar, samt skottar og irar buset seg på øyane
  • 900 – Det færøyske alltinget blir etablert for å oppretthalde lov og orden. (seinare kjent som Lagtinget)
  • 999Kristendommen blir innført på Færøyane av Sigmundur Brestisson
  • 1035 – Leivur Øssursson gjer Færøyane til eit norsk len
  • 1111 – Bispedømmet Færøyane opprettes, og underlegges Nidaros erkebispedømme
  • 1151Kong Sverre blir født i Kirkjubøur
  • 1274 – Den yngre Gulatingsloven trer i kraft. Lagmannen, som hittil hadde vore folkevalgt, blei frå nå av kongeleg embetsmann. Alltinget blei omdanna til eit Lagting, som bare hadde rett til å dømme og ikkje utforme lover.
  • 1380 – Noreg, og dermed au Færøyane, blir underlagt dansk herredømme
  • 1469Kristian I pantsett Orknøyane og Shetland som medgift for dattera si, men held Færøyane utanfor
  • 1524Kristian II er i pengeknipe og forsøker å låne pengar av Henrik VIII av England, som til gjengjeld tilbyr Færøyane og Island i pant. Henrik VIII avslår tilbudet
  • 1536 – Borgerkrigen i Danmark vert avslutta, men har kosta Kristian III mykje og dermed kome i ei pengeknipe. Han prøver å låne 100 000 pund hos Henrik VIII, og blir tilbydd Færøyane og Island i pant. Henrik VII avslår for andre gong tilbodet
  • 1538Reformasjonen kjem til Færøyane, som blir eit prosti under under biskopen i Bergen
  • 1547 – Latinskulen blei grunnlagt
  • 1579 – Den færøyske sjøhelten Magnus Heinason får handelsmonopol på all handel til og frå Færøyane
  • 1573 – Magnus Heinason mistar handelsmonopolet etter skuldingar om svindel og dårlege varer
  • 1589 – Magnus Heinason blir dømt til døden ved avretting for sjørøveri i København til fordel for Nederland.
  • 1619 – København overtar handelsmonopolet frå Bergen
  • 1620 – Færøyane blir underlagt biskopen på Sjælland
  • 1687 – Den nye norske lova blir innført på Færøyane
  • 1814 – Færøyane blir verande ein del av Danmark, når Noreg går ut av unionen med Danmark og over til ein union med Sverige
  • 1816 – Det færøyske lagtinget blir nedlagt, og Færøyane blir eit dansk amt
  • 1848 – Færøyane blir 24. november underlagt innenriksministeriets islandske departement
  • 1850 – Den danske grunnloven frå 1849 blir gjeldande på Færøyane
  • 1888 – Julemøtet i 1888 blir starten på ein nasjonal vekkelse
  • 1906 – Færøyanes to fyrste politiske parti stiftes, Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin
  • 1938Færøysk erstattar dansk som undervisningsspråk i skolane
  • 1940Storbritannia okkuperer Færøyane 12. april, mens Danmark er okkupert av Tyskland. Flagget til Færøyane (Merkið) blir tatt i bruk.
  • 1943 – Lagtinget vedta at færøyingane skal få færøyske pass, at berre færøysk kan brukast som retts- og lovspråk, og at berre det færøyske flagget skal vaie ved Tinghuset.
  • 1946 – Fleirtall for lausriving (5656 for, 5490 mot) frå Danmark i ein folkerøysting. Den danske kongen løyser opp lagtinget
  • 1948 – Ei heimestyrelov blir vedtatt for Færøyane, der Færøyane blei eit Selvstyrende Folkesamfund i Det Danske Rige
  • 1951 – Danmarks Nationalbank trykker færøyske pengesetlar med same verdi som dei danske
  • 1955 – Klaksvíkopprøret
  • 19576. februar starta Færøyane radio (Útvarp Føroya) med sine fyrste regelmessige sendingar
  • 1973 – Danmark og Grønland medlem av EF - mens Færøyane står utanfor
  • 1975 – Utgivelse av dei fyrste færøyske frimerka
  • 1989 – Økonomisk krise. Bruttonasjonalproduktet fell med ein tredel
  • 1989 – Frihandelsavtale med EF.
  • 1990 – Kongsboka kjem tilbake frå Sverige. Den inneheld blant anna fårebrevet frå 1298.
  • 1992 – Den restriktive alkohollova frå 1928 blir moderert. Muleg å få kjøpt øl, vin og sprit utan rasjoneringskort.
  • 1999 – Danmark og Færøyane inngår ein avtale med Storbritannia om havgrensene
  • 2000 – Færøyane tildel dei fyrste leiteløyva etter olje og gass. Statoil fikk som eit av tolv oljeselskap tildelt tilsammen sju leiteløyve

[endre] Sjå au

[endre] Litteratur

[endre] Reisehandbøker

[endre] Diverse

  • Engelsk side Liv Kjorsvik Schei. The Faroe Isles. ISBN 1841582425
  • Engelsk side James Miller. The North Atlantic Front. ISBN 1843410117
  • Engelsk side Tom Nauerby. No Nation Is an Island. ISBN 8798342452
  • Engelsk side Elisabeth Vestergaard. Fishing Communities. ISBN 8798342436
  • Norsk side Stove, Stein. «Færøyane i norsk litteratur : en bibliografi til belysning av Færøyenes historie : norske bøker og tidsskriftartiklar om Færøyane og færøyske emner : færøysk diktning oversatt til norsk : Færøyene som tema i norsk diktning». s 129-153. I: Færøyane - frendeland i vest. Oslo, Norsk-færøysk lag, 1981

[endre] På verdsveven

Commons har multimedia som gjeld: Færøyane

[endre] Offisielle sider

[endre] Færøyske aviser

[endre] Diverse