Naturmedisin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Innhaldsliste

[endre] Tradisjonell samisk folkemedisin

Samane brukar naturen sine ressursar til å lage mange ting, som mat, te, klede, koppar, panner og liknande. Før det kom skulemedisin, brukte alle naturen sine ressursar som medisinar. For eksempel urter, som var eit viktig hjelpemiddel mot sjukdommar. Enkelte samar brukar dette endå. Dei har over fleire tusen år utvikla ein eigen folkemedisin. Naturmedisinen til samane er basert på eige erfaringar, men også med innslag av trolldom, tru og magi. Noaiden, samane sin sjaman, kunne fjerne sjukdom. Noaiden kunne binde saman vår verd og underverda. Han hadde eit instrument, eller eit våpen. Denne heitte runebomma og var svært viktig. Denne brukte han til å få kontakt med det underjordiske. Då fekk han sjå årsaka til sjukdommen. Ein kan sei at noaiden både er lege og prest, spåmann og rådgjevar. Noaide tyder: ”Ein som forstår seg på trolldom.”

[endre] Animalske produkt

Bruk av animalske produkt har vore utbredt. I litteraturen er organ eller deler av organ eller veskeprodukt som blod eller mjølk — frå både sel, bjørn, reinsdyr, bever, slange, hund, rype, ramn, frosk m.fl. nemnt. Forstopping blei f.eks. kurert ved hjelp av feitt frå kokte reinklauver, gjerne saman med margbein frå rein. Dette er prinsipielt den same bruk av oljer som man finner i andre kulturar. Bruk av bjørnefeitt som salve mot gikt, isjas og andre smertetilstandar, og feitt frå reinsdyrmargbein utvortes ved ulike brystsjukdommar, er eksemplar på meir praktisk bruk. Ved frostskader blei reinost brukt. Det er interessant då moderne vitskap har vist at den metode med bruk av snø for å gni bort frostkader som var utbredt i Skandinavia, ikkje er bra. Ein skal i staden bruke oppmjukande feite salvar og varsam oppvarming. Reinosten er feit og mjuk, og hensiktsmessig i behandlinga. Urin frå dyr og menneske har vert mye brukt på mange forskjellege sjukdommar. Eksempel vis er urin frå reinsdyr blitt brukt mot stær eller om ein vart snøblind. Det vart også brukt innvortes mot bendelorm, mens galle frå dyr generelt blei brukt mot bl.a. magesmerter, miltsjukdommar og andre lidingar.


[endre] Tistel

Safta blei brukt på brannsår og solbrentheit.

[endre] Tepperot

Rota brukast mot diaré.



[endre] Kvann

Tørka rot blei brukt til å få større appetitt, betre fordøying og nervesjuke.


[endre] Mageproblem

Karve Det latinske namnet for karve er «carum carvi» og det samiske namnet er «gárvenat». Du kokar te med frøa. Karve stimulerer fordøyelsen og er sopphemmande.



Bukkeblad Det latinske namnet for Bukkeblad er «Menyanthes trifoliata» og det samiske namnet er «muoskkáš». Du skal drikke utkoket av planta. Det stimulerar fordøyinga.


Tepperot Det lantinske namnet for tepperot er «potentilla erecta». Utkok av jordstengelen i vatn eller mjølk skal drikkast mot diaré. Den blir kalla «sjettrot». Den er virushemmande.


Blåbær Det latinske namnet for blåbær er «Vaccinium myrtillus» og blir kalla ”sarrit” på samisk. Dei blei tørka og brukt mot diaré.

Hegg Hegg heiter «Prunus pada» på latinsk og ”dupmávža” på samisk. Du skal tygge barken eller drikke uttrekk av barken mot magesår og andre mageproblem.

Kvann Det latinske namnet for kvann er «Angelica archangelica» og det samiske er ”fátn” eller ”boska”. Rota blir bruk i blant anna brennevin mot diaré, kolikk og andre magesmertar. Den er sopphemmande og svakt bakteriehemmande.


Rogn Det latinske namnet for rogn er ”Sorbus aucuparia” og det samiske namnet er ”skáhpi”. Ein kan drikke utkok av bær og bark, eller ete friske rognebær.


Einebær Det latinske namnet er «Juniperus communis» og det samiske er ”reatká/gaskkas”. Ein kan blande einebær i øl eller vin mot sterke smerter.




[endre] Sår svullar og verk

Groblad Det latinske namnet er Plantato major. Langs våre heimlege vegkantar og på mange gardstun veks ei av dei mest anvendelige medisinplantane, nemlig groblad. Bladet blir lagt på sår, det vart ofte stukke hull i bladet først. Det er betennelseshemmande og helar sår. Mot forkjøling og bronkitt vert menn rådde til å bruke groblad som utrete eller gurglevatn. Urtete av groblad har også hjelpt mot magekatarr, og kløande insektstikk lindrast ved å gni stikkene med knuste groblad. Det er best å plukke friske groblad og presse ut safta frå blada, både for utvortes og innvortes bruk. Det latinske slektsnamnet på groblad betyr forsåle og viser til at romerane brukte urta på soldatane sine såre føter.


Kvitbladstistel Det latinske namnet til kvitbladstistel er Cirsium helenioides Samiske namnet Bajanràssi. Planten blir omkring 1,5 m høg. Planten har underjordiske utløparar og enkle eller få greiner, kraftig stengel som er bladlaus og kvitfilta øvst. Planta helar sår, er betennelseshemmande og smertelindrande. I norrøne legebøker frå middelalderen seiast det at når ei pil hadde sett seg fast i ein mann, skulle man legge på omslag av kvitblad, drue og eggekviter.

Marikåpe Det latinske namnet til marikåpe er Alchemilla. Det samiske namnet volporàssi/cizàšvoulpu. Bladet blir lagt på sår eller kokt med fett til salve. Bladet verkar samantrekkande. Beskriving: Fleirårig plante med store, runde til nyreforma grunnblad som er handflika eller kopla. Stengelblada liknar grunnblada, men er mindre. Kvastforma blomsterstander med 4-tallige blomster som er små, grøne til gulgrøne, utan kronblad og ofte samla i kuleforma delblomsterstander. Planten er rik på garvestoffer (6-8% luteosyre, foruten ellagsyre-glykosider), salisylsyre, eteriske oljer, bitterstoffer og fytosteroler.

Kan brukast til : Uregelmessig og rikelig menstruasjon, klimateriebesvær, utflod, infisert skjede og andre underlivsplager som myomer (godarta svulstar) og endometriose, diarè, blodig avføring, magekatarr, tarmgass, brokk, kutt, sår, eksem, insektsstikk, kviser, byllar, tørr og grov hud, betennelse (bl.a i munnhola), blødande tannkjøtt, munnsår, sår hals, forkjøling, gulsott, betente auge, beinbrot, sterilitet og revmatisme.


Ryllik Det latinske namnet til Ryllik er Achiella millefolium . Det samiske namnet biehtàrguhkkà/biehtàrràss”i. Blad kan leggast på sår eller blomster kan bli kokt saman med fløyte til sårsalve. Verkar betennelseshemmande og bakteriehemmande. Tilhøyre kurvplantefamilien. Blir ofte 30-70 cm høg, har stiv stilk med dobbeltflikande blad og små kvite eller rosa blomster som sitter samla i tette skjermkvastar. Obligatorisk bruk i husapoteket. Er blodstillande og desinfiserande, krampestillende osv. (skal vere god mot hysteri) Blomen, blad, stilk og rot brukast. Det kan utvinnes olje frå planten.


Balsam Det latinske namnet for balsam er balsamita major . Bladsaft blei pressa ut og smurt på sår eller blad blei kokt saman med fløyte til salve. Den er dyrka.

Gullris

Har det latinske namnet «solidago virgaurea» og det samiske namnet «Beatnatsuoidni»

Blad av gullrisen blir lagt på verkande sår. Det er betennelse- og sopphemmande. Gullris har ein urindrivande verknad og anvendes først og fremst ved vannlatingsbesvær i samband med akutt nyrebetennelse eller nyrestein. Urta stimulerar heile stoffskiftet, forutan at den har ein viss verknad ved hudlidingar, galle- og leverbesvær. Innhaldet av garvestoff gjer gullris til eit middel som verkar godt mot diaré. Den kan også brukast mot tarmkatarr, infeksjonar i fordøyelsessystemet hos barn og fordøyelsesplager med mykje tarmgass assosiert med nervøse spenningar. Kan også brukast til behandling av gikt og andre revmatiske plager.

Hestehov Har det latinske namnet «Tussilago farfara» og det samiske namnet «leaskalasta/heasttagazzarassi» Blad blir lagt ut på sår, verkefingre og svullar. Hestehov har vært brukt som hostemedisin, Tussilàgo som betyr hostedrivar. I dag reknast hestehov som giftig, og brukast ikkje lenger medisinsk.

Urtas eigenskap og verknad: Slimløysande, hostestillande, sveittedrivande, urindrivande, astringerande, sårlegane, krampeløysande, betennelseshemmande og immunstyrkande. Kan brukast ved: Hoste, bronkitt, astma, bronkialastma, emfysem., luftrøyrkatarr, krupp, hevelsar, svullar, forstuingar m.m.

Bjørk Det latinske navnet til bjørk er «Betula pubescens» og det samiske navnet «soahk eller làtnjà» Ei tynn hinne innerst på bjørkenevra blir lagt på såret. Kan brukast ved: Gikt, leddgikt, leddbetennelse, åreforkalkning, revmatisme, nyrebekkenbetennelse, kroniske betennelsar i urinblæra, nyrestein, blærestein, urinsyregikt, leddgikt, fibromyalgi, væskesamlingar i kroppen, smertefull menstruasjon , vorter og sprukne lepper, håravfall flass, sår, feber, leversjukdom, verkefingre, eksem, verkebyllar Olje frå bjørketjære brukast utvortes i salve mot brannsår, psoriasis og eksem. Tilbreding: Ta 1-2 ss. tørka bjørkeblad som skal trekkje i ein stor kopp kokande vatn. To slike tekoppar bør drikkast daglig i to vekers tid for at behandlinga skal ha nokon nemneverdig verknad.

Einer Einer har det latinske navnet «Menyanthes trifoliata» og det samiske navnet «reatká/gaskkas» Ut kokte einebær blir brukt til å vaske sår. Det er Betennelsehemmende og sammentrekkende. Å drikke einebær eller einerlåg er dessutan et vanleg husråd også mot plager som forkjøling, nyrestein, revmatisme, gikt, podagra, og blærekatarr, og har i tillegg vært brukt mot astma, kikhoste, vattersott, diarè og luft i magen. Einebær-te lagast ved å la 2-3 teskjeer knuste bær overhelles med ¼ liter kokande vatn. Etter at blandinga har fått trekke i 10-20 min , silast teen og drikkes varm. Ein fornuftig dosering når teen skal brukast mot f.eks. Blærekatarr og revmatisme, kan være ein kopp te kvar morgon og kveld i 1-2 veker

Høymole Har det latinske namnet «rumex longifolus» og det samiske navnet er «skirejuopmu» Blad blir lagt på sår og svullar for å trekkje ut verk. Det er bakteriehemmande. Høymole er kjent som ein alminneleg ugrasplante, men var i tidlegare tider mykje brukt i folkemedisinen. Det var spesielt rota som blei brukt, ein kokte den i rømme eller fløte, og smurte det på salve ved forskjellige typar sår , særlig brannsår. Også blada kunne virke legande når dei blei på omslag mot gikt , og på sår og svullar der verk skulle trekkast ut. Eit slikt omslag virka også lindrande viss man brenner seg på brennesle eller brennmanet. Blanda i vin eller drukke som te kan planta verke mageregulerande og brukast mot forstopping.


Abrodd Har det latinske namnet «Artemisia abrotanum» Blad kokt saman med fløyte til salve. Dyrka. Blada held fluger unna viss dei gnis mot huda og kan leggast blant kleda mot møll. Bladteen er styrkjande og kan gis til barn for å få ut innvollsorm. Bladet brukast i bad og grautomslag mot hudlidingar og i urteputer for å motverke søvnløyse. Blir også brukt i sjampo og i skoling for mørkt hår. Blada samlast inn før blomstring.



Bukkeblad: Har det latinske namnet «menyanthes trifoliata» det samiske namnet er «muoskkáš» Blad blir lagt på sår og svuller for å trekkje ut verk. Bakteriehemmande. Brukast ved: Dårleg appetitt, dårleg fordøyelse, gjæring i tarmen, leversjukdom, halsbrann, kvalme, feber, uregelmessig menstruasjon, forkjøling, influensa, tørr hoste, sår , eksem, gikt, ødem og skabb. Planten er sterkt bitter og te som lagast av blada styrker appetitten, aukar utskiljinga av fordøyelsesvæsker og fremmar næringsopptaket. Den framskundar tømjing av magesekken og motverkar gjæring i tarmane.




[endre] Urinvegsplagar

Om du har urinvegsplagar betyr det at du har problem med vasslatinga. I ein stor del av tilfella kan dette kurerast. Her er nokre plantar du kan kurere urinvegsplagar med:


Behandling Om du har urinvegsplagar bør du unne deg ein kopp te laga av kjerringrokk, den mest selde urta i Noreg. Kjerringrokk brukast til ein rekke plagar, blant anna fordi det inneheld silisium.

- Om du har urinvegsplagar kan du også bruke flora og fauna. Medisinsk er den kjent som eit eldgammalt middel mot urinvegsplagar, ettersom den skal vere verksam mot betennelsar i uringangane, prostataplagar og nyre- eller blærestein. Den inneheld eit stoff som fjernar overflødig urinsyre i kroppen.


- Du kan også bruk bjørk om du har urinvegsplagar. Vi kan lage te av blada på bjørka, og det er ein av dei beste urin- og sveittedrivande midlar vi har i urtemedisinen.


- Ryllik kan du også bruke. Vi lagar te av blada på rylliken, og det hjelp mot mange sjukdomar, deriblant urinvegsplagar.


- Finnmarkspors: Dette er ein samisk tradisjon. Det blir laga te av den, og det hjelp mot urinvegsplagar.


- Einer : Einebær blir ete, eller eit utkok blir drukke. Urindrivande.


[endre] Skjørbuk

Skjørbuk er ein sjukdom som skyldast C-vitaminmangel. Symptoma er blødande tannkjøtt, trøyttheit og mottakeligheit for infeksjon. Denne sjukdommen er spesielt utbredt blant sjøfolk.


  Urter du brukar for å bli kvitt Skjørbruk:

Kvann: Det finst to typar Kvann, fjellkvann og strandkvann. Kvann er ein toårig plante som veks i dei nordlege delane av dei nordiske landa. Du eter stilkene friske eller steikt. Urta sine eigenskapar og verknadar: Bittersøt og aromatisk. Appetittvekkande, magesaftstimulerande, slimløysande, hostelindrande, krampeløysande, varmande, nervestyrkande, urindrivande, sveittedrivande, febersenkande, blodrensande, desinfiserande, antibakteriell og sopphemmande.




Urta kan brukast ved følgjande helseplager/sjukdommar: Dårleg appetitt og fordøyelse, anoreksi, innvollsorm, forkjøling, luft i magen, kolikk, hoste, bronkitt, slim, betennelse, blærekatarr, skjørbuk, dårleg blodomløp, Buergers sjukdom, pest, kolera, dysenteri, revmatismen, reisesjuke og blodmangel.



Molte: Ingen andre bærslag i norsk natur har slik status som molte. Molte vart tidlegare brukt som middel mot skjørbruk, lenge før ein visste kor viktig det er med C- Vitamin for kroppen. Molte er det av våre viltvoksande bær som har høgast innhald av C-vitamin. Når det skal kurere Skjørbruk blir den ete som graut eller suppe. Det blir lagra i tønner til vinterforhold.



Skjørbuksurta inneheld mykje C-vitamin, og med sin skarpe smak stimulerer den også appetitten. Urta var derfor eit godt middel mot skjørbuk, og blei tidlegare brukt ein god del, særleg i Nord-Noreg og blant sjøfolk på lange reiser. Planten blir ete ved skjørbuk. Gjerne kokt som kål.

Engsyre er 40 cm høg, fleirårige planter av syrefamilien. Er brukt som grønnsak og middel mot skjørbuk. Ete som graut eller suppe.




Sibirsk graslauk vart og brukt mot skjørbuk. Den vart ete frisk eller kokt.

Dei brukte og uttrekk av furuknoppar som dei då drakk.


Lopper Lopper er ei orden av små, brunsvarte og vingelause insekt med springbein og stikkande munndelar. Det er over 2000 forskjellege artar som er kjende i verda, og alle er blodsugande parasittar. I Noreg er det påvist 60 artar og underartar. 16 av dei kan suge blod frå menneske. 20 av artane er knytt til fuglar, mens 40 lever på pattedyr. Dei fleste lopper kan leve på forskjellege artar. Lopper vert vanlegvis berre to til fire millimeter lange. Kroppen er flat og samanpressa frå sidene.


For å helbrede lopper og andre sjukdommar, brukte samane mykje magi. Dei trudde på farlege makter. Det som kunne sjå ut som magi, kunne vere legemiddel som samane brukte.

Planter som samane brukte til å helbrede er: Ballblom, bjørkelauv, einer, finnmarkspors, hestehov, kjerringrokk, kråkefot, lusegras, ryllik, røyksopp, tyttebær og vassarve.

Tyrihjelm- Uttrekk av planta brukt til utvortes vask. Den er innsektsdrepande og svært giftig.

Lusegras - Uttrekk av planta er brukt utvortes mot lopper og lus. Heile planta kunne leggast i sengetyet. Den er svært giftig.


Kjelder:

Nordfjord folkemuseum

På andre språk