Fermentering

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Fermentering er biologiske prosessar der mikroorganismar konsumerer næringsemne dei lever og veks i. Prosessen vart bruka alt i bronsealderen for å konservere mat. Vitskapen som studerer fermentering vert kalla zymologi.

Fermentering inneber ein anaerobisk metabolisk nedbryting av eit næringsemne utan nokon netto-oksidasjon.

[endre] Fermentering av mat

Fermentering er eit breitt omgrep som er knytt til ulike måtar å konservere mat på. Eit vanleg døme er produksjon av vin som skjer ved at gjærsopp får vekse i ei løysing av sukkerhaldig fruktsaft. Gjæren forbruker sukkeret og gjev frå seg etanol og karbondioksid og ei mengd andre smaksemne.

Når ufarlege mikroorganismar får vokse i eit næringsemne, konsumerer dei stoff som andre organismar treng for å vokse. Dette gjør at fermentert mat held seg mykje betre enn fersk. Ein vanleg form for fermentering er mjølkesyregjæring som inneber at bakteriar produserer mjølkesyre. Ved mjølkesyregjæring vert pH-verdien senka, slik at bakteriar som kan øydeleggje maten ikkje trivst. Eit døme på dette kan vere syrning av mjølk.

Ein annan form for fermenterting er bruk av muggsopp ved i produksjon av muggost.

Ved produksjon av snus fermenterer ein tobakken saman med salt og vatn.

[endre] Kjelder

Artikkelen byggjer på ei omsetjing frå svensk wikipedia.