Menneskerasar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Menneskerasar er forsøk på å dela menneske inn i nokre få ulike grupper på biologisk grunnlag, som regel fysiske trekk. Å dela menneske inn i rasar blei vanleg innan vitskapen på 1800-talet, men blei gradvis forkasta i løpet av 1900-talet, både fordi ein ikkje kunne fastlå rasar på vitskapleg grunnlag og på grunn av dårlege erfaringar med rasisme og eugenikk. Omgrepet blir fortsatt brukt i fleire land, men viser då som oftast til kulturelt fastsette grupper (til dømes sørasiatar, afroamerikanarar eller nordmenn). På norsk bruker ein gjerne det mindre lada ordet etnisitet for denne tydinga av rase.

Det var vitskapsmenn på 1800 talet som byrja med menneskerasar. Dei sa at menneske kunne delast inn i ulike rasar, som plantar og dyr kunne. Det var skreve fleire bøke om det. Bøkene handla om den aller beste rasen, som var den kvite rasen.

Rasisme ordet står for trua på at menneske på jorda kan delast inn i ulike rasar frå der menneskja er frå. Det var snakk om medfødde eigenskapar. Nokon var modige og flinke, mens andre hadde ikkje så god intelligens. Slik var eigenskapar med på å føre til inndeling av menneskerasar. Det var eigenskapane til den kvite rasen som vart vurdert den beste. Nazistar sa at jøderasen var den verste og mindreverdige rasen. Nazistane hadde raseteori, som vart med på at den type vitskap vart utsett for hard kritikk. Så når den andre verdskrigen var slutt, var det slutt med forsking av menneskerasar og.

I dag har det blitt delt inn i tre hovudgrupper av nokon fysiske skilnader. Dei vart kalla kaukasoide, den mongolske og den negroide gruppa. Vitskap har ikkje funne nokon samanheng mellom desse grupperingane og menneskelege eigenskapar som intelligens, moral eller overlevingsevne.

Det er ein rase, som alle høyrer til. Den heiter homo sapiens sapiens, som tyder mennesket som veit at det veit.Mal:Link UA