Snøfrid Svåsesdotter

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket


?
Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar. Hjelp Wikipedia med å finne truverdige kjelder!
Tvilsame påstandar utan kjelder vil bli fjerna.

Snøfrid Svåsesdotter var ei av dei mange frillene til Harald Hårfagre. Ho er skildra i Heimskringla og i Ágrip.

Snorre Sturlason fortel korleis kong Harald skulle halde julegilde, og om Svåse som kalla på han den kvelden. Han var, skriv Snorre, «den finnen, som kongen hadde gjevi lov til å setja gamma si der på den andre sida åt bakken». Harald følgjer med Svåse ut, og går inn i gamma. Der møter han Snøfrid, «ei nau-ven gjente», som skjenker kongen. Då kongen tek handa hennar, vert han gripen av venleiken hennar, og krev henne same kvelden. Svåse krev att av kongen at han fester henne som kone etter lova.

«Då feste kongen Snæfrid og fekk ho, og elska ho so reint i ørska, at han brydde seg ikkje um rike sitt og alt det som høver åt ein konge. Dei hadde 4 sønir, Sigurd Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød ljome og Ragnvald Rettilbeine. Sidan døydde Snæfrid, men ho skifte ikkje lit de minste grande; ho var likso raudleitt som då ho livde. Kongen sat stødt yvi ho, og tenkte at ho skulde liva uppatt. Soleis gjekk de tri vetrar.»

Då dei endeleg skifta på senga hennar Snøfrid, vart trolldomen broten, og liket rotna ovende snøgt. Då, skriv Snorre, fekk kong Harald vitet att, og rådde som før for land og rike. Dei fire sønene sende han frå seg i harme, og meinte han var sviken av finnane. Gudrød Ljome vart fostra av Tjodolv frå Kvine, medan Sigurd Rise vart fostra på Ringerike.

[endre] Eventyrpåverking

Det er mogleg Snøfrid er den av konene til Harald Hårfagre som er mest omdiskutert i nyare tid. Ein av grunnane til det, er at Snorre så tydeleg knytter ho til finnane. Nyare historikarar skriv beint ut at Snøfrid truleg var ein same, og fører prov for at soga minner om eit samband mellom nordmenn og samar i tidleg norsk soge.

Mot dette kan ein leggje at forteljinga som ho står er full av eventyrinnslag. Motivet med at ho ikkje rotnar på tre år, minner i mangt om eventyret om Snøkvit, kjend mellom anna frå Jacob Grimm sine samlingar. Eit meir folkloristisk motiv er at møtet er knytt til [[jul]ehøgtidinga, som óg er kjend for å vera ei uroleg tid for dei underjordiske. Snøfrid tykkjest ha nokre underjordiske drag ved seg. Dette med den sterke tråa ho vekkjer i Harald kan vera ei minning om nyare segner om huldra.

Ágrip skriv at far hennar var ein «seidskratte», altså ein som fór med seidkunst. Dette draget var oftast lagt til finnane.

I Snorre er det ikkje støtt like lett å skilja mellom finnane som historisk folk (samar), eller underjordiske og alvar. Soleis er det ikkje lett å finne utor om Snøfrid-soga er ei segn eller tufta på ei historisk sanning.

I alle høve er Snøfrid framtredande i Heimskringla, ikkje minst av di sonen hennar, Sigurd Rise, er farfar til ringerikskongen Sigurd Syr, far hans Harald Hardråde. Snøfrid er slik stammor til kongsætta vidare ned gjennom soga, og ættemor til det noverande norske kongehuset, som etter ei tolking då har eit segnmytisk opphav..

På andre språk