Draugen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Eventyrteiknaren Theodor Kittelsens. Sjøtrollet frå 1887 viser ein skapning som har fleire fellestrekk med det drukna gjenferdet draugen.
Eventyrteiknaren Theodor Kittelsens. Sjøtrollet frå 1887 viser ein skapning som har fleire fellestrekk med det drukna gjenferdet draugen.

Ein draug, oftast omtalt i bestemt form draugen, er eit overnaturleg vesen som finst i segn langs kysten av Noreg. I gamle dagar trudde fiskarar at draugen sigla i ein båt med spjerra segl, og at han var eit varsel om daude for dei som såg han. Det blei trudd at draugen var ein dauing, eit svært handfast gjenferd av ein daud fiskar som hadde drive på havet, og som ikkje var gravlagt i kristen jord.

Sjølve ordet draug er henta frå det norrøne ordet draugr, som opphavleg kunne bety gjenferdet til ein kva som helst avdød. I nokre dialektar blir ordet brukt slik framleis, og det skiljast mellom Land-draug og Hav-draug. I norrøn soge vil ein finne referansar til land-draugar av denne typen. Mest kjend er forteljinga om Glåm, frå Grette Åsmundssons soge, som kjem til gard sin kvar julekveld og uroar dei som bur der. Glåm var ein træl som blei gravlagt i ei steinrøys i nærleiken, og heimsøker området i skapnad av ein draug. I soga framstår han som eit blåna lik, som har krefter nok til å legge ei forbanning over sagahelten.

Seinare har ordet hovudsakleg kome til å stå for ei ånd på sjøen. Denne utviklinga skuldast delvis dei mange og populære folkloristiske forteljingane til Jonas Lie på 1870-, 80- og 90-talet, basert på overtru frå Nord-Noreg, som har skapt det moderne biletet av draugen. Arne Garborg refererer til draugar i diktsyklusen Haugtussa frå 1895, men desse draugane kjem frå kyrkjegarden for å plage Veslemøy.

Havdraugen kunne varsle dødsfall eller ulykker. Han blir av og til skildra som ein sjømann utan hovud som sit i ein halv båt. Han støter ut eit isnande skrik når han viser seg. Dei fleste som opplevde møtet med Draugen døydde, men det finst òg ei historie frå Nord- Noreg om ein nordlening som sigrar over Draugen: Det var Julaften, og Ola var på tur ned til båthusa for å hente bøtta med brennevin då han såg Draugen sitte på bøtta å sjå utover havet. Ola var kjent for motet sitt (og han hadde drukke litt frå før òg), og han tok ein spiss stokk han brukte å fiske flyndre med, og han stakk Draugen i ryggen så han for utover havet. Denne kvelden blei ein kamp på liv og daude, og Ola sprang for livet over kyrkjegarden med Draugen i hælane. Ola ropte: Alle kristne sjeler som kviler her, reis dykk til kamp mot dette uhyret. Då Ola og dei andre i bygda kom til kyrkja neste dag, var gravkistene opne og kyrkja dekte av sjøgras. Andane hadde vunne kampen, og Draugen kom aldri tilbake til området.

Det finst òg ei historie frå Trønderlag som fortel om korleis eit lik på stranda blei noko to Drauger kranglet om.

Den nynorske. begrepsbruken, som gjerne skil seg frå bokmålsbruken ved betre tilknyting til det norrøne, definerer framleis draugen først og fremst som ein attergangar. Ola Raknes kunne derfor definere ein vampyr som ein "Blodsugar-draug" i sin engelsk-norske ordbok.

[endre] Sjå òg

[endre] Kjelde

Artikkelen er omsett frå Wikipedia på bokmål per 11.07.07