Brukar:Boivie
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eg er Boivie fra Sverige.
[endre] Utvald artikkel veke 39: MünchenMünchen er ein by i Tyskland og hovudstaden i delstaten Bayern. Med 1,33 millionar innbyggjarar er byen den tredje største i Tyskland, og ein av dei mest velståande i Europa. Han har eit storbyområde på 2,6 millionar innbyggjarar, og i lag med Augsburg, Ingolstadt, Rosenheim, Landshut og Landsberg dannar han eit større byområde med om lag 6 millionar innbyggjarar. Den velståande katolske byen ligg ved elva Isar, og er i løpet av dei siste tiåra blitt eit av dei viktigaste teknologiske sentra i Tyskland og Europa. Motto for byen er «München mag dich» som tyder «München elskar deg». Les meir… [endre] Utvald bokmålsartikkel veke 39:Karl Martell [Martell = hammeren] (686-741) var rikshovmester og reell konge over de tre frankiske kongedømmene. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et muslimsk plyndringstokt ledet av guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk plyndring i Frankrike. Martell var født i Herstal i det som nå er Wallonia, Belgia, og var den uekte sønnen av Pipin av Herstal og hans konkubine Alpaida. Selv om han først og fremst huskes som lederen for den kristne hæren som vant ved Tours, er Karl Martell virkelig en gigantisk personlighet i tidlig middelalder. Han var en svært dyktig general i en tidsepoke som manglet andre store generaler, han er den første forfaderen til vestlig tungt kavaleri (ridderskap), grunnleggeren av det som skulle bli Frankerriket og satte i gang føydalsystemet som preget Europa i middelalderen. Les mer…
|
[endre] Vekas bokmålsartikkel (veke 39)Karl Martell [Martell = hammeren] (686-741) var rikshovmester og reell konge over de tre frankiske kongedømmene. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et muslimsk plyndringstokt ledet av guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk plyndring i Frankrike. Martell var født i Herstal i det som nå er Wallonia, Belgia, og var den uekte sønnen av Pipin av Herstal og hans konkubine Alpaida. Selv om han først og fremst huskes som lederen for den kristne hæren som vant ved Tours, er Karl Martell virkelig en gigantisk personlighet i tidlig middelalder. Han var en svært dyktig general i en tidsepoke som manglet andre store generaler, han er den første forfaderen til vestlig tungt kavaleri (ridderskap), grunnleggeren av det som skulle bli Frankerriket og satte i gang føydalsystemet som preget Europa i middelalderen. Les mer… Arkiv – Denne artikkelen er for tida vekas artikkel på Wikipedia på mest bokmål [endre] Utvald svensk artikkel (veke 39)Romersk legion. Den romerska militärens högsta taktiska organisationsnivå utgjordes av legionen. Sammanlagt har över 50 olika legioner identifierats, men som mest förekom omkring 30 vid ett och samma tillfälle. Varje legion hade ett namn och ett nummer, men numreringen utesluter inte dubbletter. Vid ett tillfälle fanns det fem stycken legioner med nummer III: III Augusta, III Gallica, III Italica, III Cyrenaica och III Parthica. Om någon legion utplånades helt under strid, fick dock inte samma nummer förekomma igen. Legionerna och deras soldaters, legionärernas, karaktäristiska utseende är mycket välkända, bland annat genom den tecknade serien Asterix. Förbandens utrustning, beväpning, sammansättning och styrka har dock varierat kraftigt över tiden. Les mer… [endre] Vekas danske artikkel (veke 39, 2007)The Simpsons er en Emmy- og Peabody Award-vindende amerikansk animeret sitcom skabt af Matt Groening for tv-selskabet Fox. Det er en satirisk parodi på den amerikanske middelklasses livsstil, som den gengives af familien Simpson, bestående af Homer, Marge, Bart, Lisa og Maggie. Handlingen udspiller sig i den fiktive by Springfield, og showet gør grin med mange aspekter af menneskers vilkår, såvel som amerikansk kultur, samfundet generelt og endda tv selv. Familien blev udtænkt af Groening, kort tid før han skulle give et udkast til en serie af animerede kortfilm, der skulle laves i samarbejde med James L. Brooks. Han skitserede sin version af en dysfunktionel familie og opkaldte figurerne efter sine egne familiemedlemmer, omend han udskiftede sig eget navn med Bart. Kortfilmene blev en del af The Tracey Ullman Show den 19. april 1987. Efter tre sæsoner blev kortfilmene udvidet til et halvtimes prime time-show. The Simpsons var et tidligt hit for Fox, og serien har vundet adskillige store priser. I 1998 kaldte Time Magazine The Simpsons århundredet bedste tv-serie. Den 14. januar 14. januar blev showet hædret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Serien er blevet produceret i flere år end nogen anden amerikanske sitcom eller tegnefilm. Den har influeret populærkulturen. Showets slagord er blevet benyttet i det virkelige liv, og det misfornøjede udbrud d'oh er blevet accepteret i den engelske ordbog. The Simpsons er blevet beskrevet som en inspirationskilde til mange animerede sitcoms med voksent indhold fra slutningen af 1990'erne. En spillefilm over serien, The Simpsons Movie, fik premiere den 27. juli 2007. Læs mere… |