Manannan mac Lír

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Manannan mac Lír er namnet på det mest vidgjetne, og truleg mest folkekjære, av dei keltiske gudane. Som namnet seier er han son av havguden Lír, og er nemnd mange gonger i Den Miletiske segnkrinsen. Mange av dei klassiske eignelutene til havguden er knytt til Manannan. Kultstaden hans er på øya Man, som er kalla opp etter han. Her skal óg kongssetet hans liggje.

Manannan rår for havet som ligg mellom menneskeverda og Ungdomslandet Tír na nÓg. Han er óg rekna som vegvisar til dette landet. Manannan kunne synkverve og øve ulike slag seid, og åtte ein båt som gjekk utan segl eller årer, berre styrt av tanken til den som førde han.

Manannan åtte óg ein hest, Aonbarr, som reid like godt på hav som på land, og eit sverd som hogg gjennom alle brynjer. Dei kvote bølgjetoppane vart kalla Manannans hestar. Han bar ei stor kappe som kunne skifte til kva let det skulle vera (truleg havet sjølv), og var den som varde øya Erin mot alle fiendar.

Ein gong laut han skilje kona si frå Cú Chullain etter at ho hadde lagt elsken sin til han. Manannan riste kappa si mellom dei for at dei aldri skulle møtast att.

Det kymriske namnet hans er Manawyddan ap Llyr.