Argos

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Argos
Utsyn over Argos frå det gamle amfiteateret.
Utsyn over Argos frå det gamle amfiteateret.
Plassering
Argos (Hellas)
Argos
Argos
Styresmakter
Land
Periferi
Prefektur
Hellas Hellas
Peloponnes
Argolis
Geografi
Flatevidd
 - By

14,5 km²
Innbyggjarar
 - By (2001)
   - folketettleik

30 239
  2 085/km²
Koordinatar 37°37′0″N 22°43′0″EKoordinatar: 37°37′0″N 22°43′0″E
Høgd over havet 42 m
Diverse annan informasjon
Postnummer 212 00
Telefon-retningsnummer 2751
Bilnummer AP
Heimeside: www.argos.gr


Argos (gresk: Άργος) er ein by i prefekturet Korintia, der han er hovudstad, i Peloponnes i Hellas. Byen ligg i nærleiken av Nafplio, som var den historiske hamna til byen, kalla opp etter Nauplios.

Innhaldsliste

[endre] Namnet

Argos ligg i prefekturet Argolis. Innbyggjarane i Argos vart kalla Αργεῖοι, Argīvī på latin.

Namnet stammar frå tida før grekarane, som med namnet på akropolisen, Larissa. Etiologisk stammar det frå ein mytologisk grunnleggar kalla Argos, son av Zevs og Niobe.

[endre] Historie

[endre] Antikken

Ei neolitisk busetnad låg nær den sentrale heilagdomen i Argolis. Heilagdomen var tileigna «argiviske Hera». Hovudfestivalen i tempelet var Hekatombaia, ei av dei viktigaste markeringane i sjølve Argos. Walter Burkert (Homo necans, s. 185) knytte festivalen med myter til Hermes sitt drap av Argus Panoptes. Det har vore spekulasjonar om at Hermes sitt epitet argeifontes som vart forstått som «argusdreparen» veldig tidleg, faktisk er knytt til adjektivet argós, «skimrende» eller «rask», frå rota arg- (urindoeuropeisk språk: *arǵ-, dermed óg argyros, «sølv») med tydinga «skinande klår» eller liknande, og berre sekundært knytt til stadnamnet eller den mytologiske Argus.

Kastro Larissa
Kastro Larissa

Argos var ein viktig festning i mykensk tid, og vart saman med nabobyane Mykene og Tiryns svært tidlege busetnadar på grunn av plasseringa deira midt på den fruktbare sletta i Argolis.

Homer tid høyrte han til ein av av tilhengarne til Agamemnon og gav namnet sitt til dei omkringliggande distrikta, argolidiske, som romarane kjende som Argeia. Historien til Argos var knytta til Sparta etter 500-talet fvt.

På grunn av at byen nekta å delta i persarkrigAne vart Argos skydd av nesten alle dei andre bystatane. Argos vart verande nøytral eller den ineffektive allierte til Aten under kampane mellom Sparta og Aten på 400-talet fvt.

[endre] Mellomalderen

1100-talet vart det bygd ei borg på høgda Larissa, staden der den antikke akropolisen, kalla Kastro Larissa, låg. Argos kom under krossfararar, så til venetianarane og vart erobra av Det osmanske riket i 1463. Morosini erobra han for Venezia i 1686, men han vart gjenerobra av osmanarane i 1716. Han vart ein del av kongedømet Hellas etter den greske sjølvstendekrigen.

[endre] Argos i dag

Argos demarkheio, rådhuset i byen
Argos demarkheio, rådhuset i byen

Byen Argos er senteret for provinsen med same namn, eitt av dei tre underområda av prefekturet Argolis. Ifølgje den greske folketeljinga frå 2001 har byen 27 550 innbyggjarar. Han er den største byen i prefekturet, eitt av dei få prefektura i Hellas der den største byen har større folketal enn prefekturhovudstaden.

Store deler av byen har overlevd og er populære turistattraksjonar. Men det er landbruk som er den hovuydnæringa i området, der sitrusfrukt er den viktigaste avlingen. Oliven er óg populære her.

[endre] Kjelde