Spøkelseskrabbe
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Spøkelseskrabbe |
||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() Spøkelseskrabben Ocypode cordimana |
||||||||||||||
Systematikk | ||||||||||||||
|
||||||||||||||
Vitskapleg namn | ||||||||||||||
Ocypode Weber, 1795 |
Spøkelseskrabber (Ocypode) er ei gruppe tropiske krabbar som lever langs tropiske strender over heile verda. Namnet sitt har dei fått fordi dei er så flinke til både å springa fort (maksfarten er heile 4,5 m/s!) så vel som å gøyma seg, noko som har ført til at dei ofte kan sjå ut til å forsvinna sporlaust.
[endre] Kjenneteikn
Spøkelseskrabbar er kamuflasjefarga til strendene dei lever på, og er såleis vanlegvis gulbrune. Ryggskjoldet er som regel mellom 4 og 6 cm breitt, og den eine kloa er litt mindre enn den andre. Dette er imidlertid ikkje like sterkt utvikla som hjå dei nære slektningane, vinkekrabbane.
Augo til spøkelseskrabben er fasetterte og står på lange stilkar. Dei er større enn hjå dei fleste andre krabbar, og gjer dei eit skarpt syn med utsikt i alle retningar. På grunn av dette kan somme artar fanga flygande insekt rett frå lufta.
[endre] Levesett
Spøkelseskrabbar er nattaktive altetarar som hovudsakeleg et åtsel dei finn på stranda. Munndelane er kraftige og skarpe, for at dei skal kunne utnytta hardare byttedyr som skjelpaddeungar.
Sjølv om spøkelseskrabbane pustar med gjeller, lever dei helst i luft. Dei er difor berre aktive ved lågvatn. Når det flør, kryp dei ned i holene sine og stenger att opninga så det ikkje kjem vatn inn. Desse vanane inneber at dei heldt gjellene sine fuktige med vatn dei ber med seg i gjellekamra. Som regel finn ein dei nedst på stranda, nærast sjøen: Det er her dei finn mest føde.
[endre] Forplantning
Der hannar hjå dei fleste andre krabbeartar kurtiserar hoer ved å visa styrke, har spøkelseskrabbane ein annan strategi: Hannane grev djupe hol, og stablar sanda i ei pyramideform rundt opninga. Dette er ei territorialmarkering som både heldt unna andre hannar og trekk til seg hoer. Paringa skjer via det første paret symjebein, som avleverar spermpakker til hoa.
Egga vert lagde i sjøen, og larvane lever planktonisk.