Øks

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ei øks er eit reiskap som består av eit øksehovud i metall eller stein og eit skaft, som oftast laga i tre eller plastikk. Øksehovudet har som regel ein skarp egg i den eine enden, mens den andre enden er butt.

Innhaldsliste

[endre] Bruk

Ein kan bruka økser til å kløyva eller hogga sund ulike materiale, særleg tre. Sidan øksa gjev ein ekstra styrke og har ein skarp egg, vert ho også nytta som våpen og har i tidlegare tider vore viktig i krigar. Andre som nyttar ulike former for øks er brannmenn og klatrarar.

Flintsteinøks frå steinalderen.
Flintsteinøks frå steinalderen.

[endre] Historie

Øksa er eit svært gammalt reiskap. Dei eldste øksene som er funne, såkalla handøkser utan skaft, er to millionar år gamle og blei brukt av Homo habilis. I Skandinavia finst økser i mellom anna flint mellom 8000-4000 f.Kr. og økser i koppar og bronse frå tidleg bronsealder (om lag 2000 f.Kr.).

[endre] Økstypar

  • Bile
  • Brannøks
  • Flintøks
  • Hellebard
  • Stridsøka

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Øks
Puslespillbit Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over spirer.