Beauvais
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Cathédrale de Saint-Pierre i Beauvais | |||
|
|||
Styresmakter | |||
---|---|---|---|
Land Region Departement |
Frankrike Picardie Oise |
||
Geografi | |||
Flatevidd - By |
33,31 km² |
||
Innbyggjarar - By (2005) - folketettleik - Byområde - Storbyområde |
54 100 1 663/km² 59 003 (1999) 100 733 (1999) |
||
Koordinatar | Koordinatar: | ||
Høgd over havet | 67 m m | ||
Tidssone | CET (UTC+1) | ||
Diverse annan informasjon | |||
Heimeside: www.beauvais.fr |
Beauvais er ein by og kommune nord i Frankrike og préfecture (hovudstad) i departementet Oise i regionen Picardie. Byen har om lag 55 000 innbyggjarar, medan storbyområdet om lag har 100 000 innbyggjarar. Byen ligg om lag 90 km nord for Paris.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Beauvais ligg ved foten av dei skogkledde åsane på den venstre breidda til elva Thérain, der ho renn i hop med Avelon. Dei antikke festningsvollane har vorte øydelagd og er no omringa av boulvardar. I tillegg er det store opne gangstiar nordaust for byen.
[endre] Historie
Beauvais var av romarane kjend som Caesaromagnus (men i mellomalderen vart namnet skrive Bellovacum på latinsk), og fekk det noverande namnet sitt frå den belgisk stamme kalla Bellovaci, som hadde hovudstad her. På 800-talet vart byen eit grevskap, som i rundt 1013 gjekk vidare til biskopane i Beauvais, som vart franske likemenn frå 1100-talet. Ved kroninga av kongane hadde biskopane i Beauvais på seg ei kongeleg kappe og i lag med biskopane i Langres løfta dei kongen frå trona hans for å presentere han for folket.
I 1346 måtte byen forsvare seg sjølv mot engelskmenna, som igjen omleira byen i 1433. Omleiringa av byen i 1472 av hertugen i Burgund har vorte kjend for dei heltmodige kvinnene, leia av Jeanne Hachette. Dette vert framleis feira kvar 14. oktober, der kvinnene vert prioritert føre mennene.
[endre] Cathédrale de Saint-Pierre
Domkyrkja St. Pierre i Beauvais er på mange måtar eit av dei mest dristige byggverka av gotisk arkitektur, og består berre av eitt tverrskip og kor med apsis og sju apsis-kapell. Himmelkvelven strekk seg 45 meter over golvet.
Kyrkja vart påbyrja i 1247 under biskop Guillaume de Grez over ei mindre romansk kyrkje frå 900-talet, og ho vart gjort 5 meter høgare, slik at ho vart den høgaste i Europa. Arbeidet vart avbrutt i 1284 då taket i koret kollapsa. I 1573 fall eit altfor ambisiøst midttårn saman under bygginga, og lite påbyggingar vart gjort etter dette. Tverrskipet vart bygd frå 1500 til 1548.