Stamveg
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Stamvegar er hovudvegar innanfor eit distrikt eller mellom distrikt. Dei er skilta med kvite tal på grønn bakgrunn. Alle europaveger er stamvegar, og i tillegg er fleire riksvegar heilt eller delvis klassifiserte som dette av samferdselsdepartementet etter godkjenning i Stortinget.
Stamvegar har generelt høgare vegstandard enn andre riksvegar, sjølv om dei kan ha mindre trafikk. Den minste vegbreidden på ein stamvei utanfor tettbebygd strøk er i følge vegnormalen [1] 8,5 meter. Stamvegar har eigne budsjettmiddel, og vegforkjemparar ønsker derfor gjerne at «deira» veg skal bli klassifisert som stamveg slik at han kan få betre finansiering og standard.
[endre] Kriterie for stamvegar
For å bli kalla stamveg må vegen passa til minst eitt av desse punkta:
- Europaveg.
- Hovedtransportrute til og frå utlandet, fortrinnsvis tilknytta eit stamvegnett i nabolandet.
- Gjennomgåande rute med stor tyding for transport mellom landsdelar.
[endre] Historikk
Stamvegnettet har utvikla seg gradvis frå 1984. Seinare er nettet blitt utvida fleire ganger, mellom anna ved at alle europavegane blei tekne opp som som stamvegar.