Pyreneane

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Pic de Bugatet i naturreservatet Néouvielle
Pic de Bugatet i naturreservatet Néouvielle
Dei sentrale Pyreneane
Dei sentrale Pyreneane

Pyreneane (spansk: Pirineos; fransk: Pyrénées; katalansk: Pirineus; oksitansk: Pirenèus; aragonsk: Perinés; baskisk: Pirinioak; engelsk: Pyrenees) er ei fjellkjede i Sørvest-Europa, og dannar den naturlege grensa mellom Frankrike og Spania. Ho skil Den iberiske halvøya frå Frankrike, og strekk seg om lag 430 km frå Atlanterhavet (Biscayabukta) til Middelhavet (Cap de Creus).

Sort sett dannar hovudryggen den fransk-spanske grensa med Andorra skvist i mellom. Det største unntaket er Val d'Aran, som høyrer til Spania, men som ligg på nordsida av fjellkjeda. Andre mindre orografiske unntak er Cerdanya og den spanske eksklaven Llívia.

Pyreneane er kalla opp etter Pyrene (brann på gresk), som var dotter av Bebryx og vart valdteken av Herakles. Skremd etter at ho fødde ein slange, flykta ho til fjella, og vart her anten brend eller eten av ville dyr. Herodotus sette denne legenda på kartet sitt over Oikoumene (verda i følge grekarane) så tidleg som 450 fvt.

Innhaldsliste

[endre] Geografi

Politisk er Pyreneane ein del av departementa (frå aust til vest) Pyrénées-Orientales, Aude, Ariège, Haute-Garonne, Hautes-Pyrénées og Pyrénées-Atlantiques (dei to siste inneheld Pyreneane nasjonalpark).

Pyreneane er ein del av dei spanske provinsane, frå aust til vest, Girona, Barcelona, Lleida, Huesca, Zaragoza, Navarra og Guipúzcoa.

Heile fyrstedømet Andorra ligg i Pyreneane.

Satelittbilete av Pyreneane
Satelittbilete av Pyreneane

Fysisk er Pyreneane delt i tre delar: Det sentralte, det atlantiske eller det vestlege og det austlege.

Pico d'Aneto, det høgaste fjellet i Pyreneane.
Pico d'Aneto, det høgaste fjellet i Pyreneane.

Dei sentrale Pyreneane strekk seg austover frå Somport-passet til Val d'Aran, og inneheld dei største toppane i fjellkjeda:

  • Pico d'Aneto eller Pic de Néthou 3 404 m i Maladetaryggen
  • Mont Posets 3 375 m
  • Mont Perdu eller Monte Perdido eller Mont Perdut 3 355 m

I Dei atlantiske Pyreneane vert fjella gradvis lågare frå aust mot vest, før dei glir over i Baskerfjella nær Biscayabukta. I Dei austlege Pyreneane er middehøgda svært jamn, med unntak av dei austlegaste delane av Pyrénées Ariégeoises, før dei brått vert lågare i ein del av fjellkjeda kalla Albères.

[endre] Geologi

Pyreneane er eldre en Alpane og sedimenta vart først avleira i kystbasseng i periodane paleozoikum og mesozoikum. For mellom 100 og 150 millionar år sidan, under den lågare kritttida, spreidde havbotn i Biscayabukta seg utover, og pressa det som i dag er Spania mot Frankrike. Det intense trykket og løftinga av jordskorpa påverka først dei austlege delane og strakk seg så gjennom heile kjeda, og nådde toppen i eosen-perioden.

Dei austlege delane av Pyreneane består hovudsakleg av bergartane granitt og gneis, medan dei vestlge granittoppane har lag med kalkstein på sidene. Fjellkjeda har ein massiv og lite nedslipt utsjånad som kjem av dei store mengdene granitt. Granitt er ein svært hard bergart som motstår erosjon, i tillegg til at det har vore lite isbrear i området.

[endre] Landskap

Toppar i Pyreneane om sommaren
Toppar i Pyreneane om sommaren

Verdt å merke seg om landskapet i Pyreneane er:

  • mangelen på store innsjøar, som ein t.d. har i Alpane.
  • få fjellovergongar, og dei som finns ligg i stor høgd.
  • mange fjellstryk som lokalt vert kalla gaves. Fleire av desse dannar dei største fossane i Europa utafor Noreg.
  • dei øvre delane av dalane er ofte forma som ein halvsirkel med stupbratte klipper rundt, lokalt kalla cirque.

Den høgaste fossen i Pyreneane er Gavarnie (462 m), ved toppen av Gave de Pau. Cirque de Gavarnie i same dalen er kanskje det mest vidkjende dømet på ein cirque-formasjon. Det finns ikkje låge fjellovergongar i Pyreneane, og dei einaste fjellovergongane er Col de la Perche, mellom dalane til elvane Têt og Segre, og Col de Somport eller Port de Canfranc, langs den gamle romerske vegen frå Saragossa til Oloron-Sainte-Marie.

Særleg verdt å merke seg er La Brèche de Roland, eit skår i fjellryggen, som etter legenda vart danna av Roland.

[endre] Naturressursar

Artoustesjøen
Artoustesjøen

Det finns ikkje store mengder malm i Pyreneane, men det var tidlegare fleire jerngruver ved Vie de Sos i Ariège og ved foten av Canigou i Pyrénées-Orientales. Store nok førekomstar av kol til at det er økonomisk å vinne det ut, ligg stort sett på den spanske sida, medan det på den franske sida finns fleire førekomstar av brunkol. Dei opne brota i Trimoun (Ariège) er ein av dei største kjeldene til talkum i Europa.

Det finns mange mineralkjelder, og fleire av desse er ganske spesielle, mellom anna varmekjeldene, som ein har lite av i Alpane. Varmekjeldene, som i Bagnères-de-Luchon og Eaux-Chaudes er svovelhaldige og ligg stort sett høgt. Dei lågare kjeldene, slik som i Bagnères-de-Bigorre (Hautes-Pyrénées), Rennes-les-Bains (Aude) og Campagne (Aude) er stort sett selenhaldig og ikkje veldig varme.

[endre] Klima

Tenadalen i Spania sett frå lufta.
Tenadalen i Spania sett frå lufta.

Nedbørsmengdene, både regn og snø, er mykje større på vestsida enn på austsida av Pyreneane. Dette gjer mellom anna at dei austlege Pyreneane ikkje har isbrear, sidan det ikkje kjem nok snø her til at dei kan utvikle seg. Isbreane ligg stort sett på nordsida av Dei sentrale Pyreneane, og strekk seg ikkje langt ned i dalane, slik som i Alpane, men strekk seg heller langs fjellkjeda. Her, som i andre fjellkjeder i Europa, er det spor av mykje meir omfattande isbredanning under den siste istida. Snøgrensa varierar i forskjellige delar av Pyreneane frå 2 700 til 2 800 meter over havet.

[endre] Plante- og dyreliv

Ein fjellbekk
Ein fjellbekk

At vestsida av Pyreneane har meir nedbør enn den austlege sida kan ein sjå igjen i vegetasjonen. Dei lågare fjella lengst vest er skogkledd, men skogområda avtar lenger aust, og dei austlege Pyreneane er bare. I vest er plantelivet, i det minste i nord, mykje likt som i Sentral-Europa, medan det i aust har meir til felles med Middelhavet, sjølv om det berre er om lag ein breiddegrad mellom desse områda. Pyreneane har mange endemeiske artar, og av dei meir spesielle finn ein den einaste europeiske arten av Dioscorea , Dioscorea pyrenaica, som berre er å finne ein høg stad sentralt i Pyreneane, og den monotype slekta Xatardia, som berre veks i eit høgt fjellpass mellom Val d'Eynes og Catalonia. Den mest vanlege plantearten i fjella er bergsildre, som det finns fleire endemiske artar av her.

Ein har òg fleire endemiske dyreartar i Pyreneane. Pyreneisk desman, ein type muldvarp, finn ein berre ved enkelte fjellelvar på nordsida av fjella. Det einaste andre medlemmet av denne slekta finn ein ved elvar i Kaukasus sør i Russland. Ein finn òg ein endemisk art av salamander, kalla Euproctus pyrenaicus, som òg held til i bekkar og vatn i stor høgd. I grottene i finn ein fleire blinde insektartar. Pyreneisk steinbukk vart på mystisk vis utrydda i januar 2000, og den pyreneiske brunbjørnen vart neste utrydda på grunn av jakt i 1990-åra, men vart redda då tre bjøar vart frakta inn frå Slovenia. Bestanden har auka, og ein meiner no at det er om lag 15 brunbjønar i område.

[endre] Verna område

Ordesa y Monte Perdido nasjonalpark i Spania
Ordesa y Monte Perdido nasjonalpark i Spania

Dei største naturreservata og nasjonalparkane:

  • Aigüestortes i Estany de Sant Maurici nasjonalpark (Spaina)
  • Ordesa y Monte Perdido nasjonalpark (Spaina)
  • Pyrénées nasjonalpark (Frankrike)

[endre] Demografi og kultur

For informasjon om etnologien, folkeminnene, institusjonane og historien til Pyreneane, sjå Andorra, Aragon, Ariege, Baskerland, Béarn, Catalonia, Navarre, Roussillon, Almogavars og Marca Hispanica.

Språket som vert snakka i området er spansk, fransk og katalansk. I tillegg vert det òg snakka oksitansk, aragonsk (Val d'Aran), baskisk og portugisisk (i Andorra).

[endre] Sport og fritid

Begge sidene av Pyreneane har populære vintersportstader for alpin skisport og fjellklatring.

Pyrena er ein konkurranse i hundekjøring som vert halde i Pyreneane.

Om sommaren og hausten er to store sykkelritt innom Pyreneane, Tour de France, som vert halde kvart år i juli, og La Vuelta a España, som vert halde i september. Etappane som vert halde i Pyreneane er ofte avgjerande i begge ritta, og trekk til seg hundretusenvis av tilskodarar til området.

[endre] Skisenter

Formigal, ein av dei store skisentera i Pyreneane
Formigal, ein av dei store skisentera i Pyreneane

Av skisenter i Pyreneane finn ein

  • Arette
  • Astún
  • Artouste
  • Ax-les-Thermes
  • Baqueira-Beret
  • Bareges-La Mongie i Tourmalet
  • Bourg-d'Oueil
  • Cauterets
  • Candanchú
  • Cerler
  • Espot Esquí
  • Font-Romeu
  • Formigal
  • Gourette
  • Guzet-neige
  • La Molina
  • La Pierre Saint Martin
  • Le Mourtis
  • Les Angles
  • Luchon-Superbagnères
  • Luz-Ardiden
  • Masella
  • Nistos cap nestes
  • Panticosa-Los Lagos
  • Pas de la Casa
  • Peyragudes
  • Piau-Engaly
  • Port-Ainé
  • Somport
  • Superbagnères
  • Tavascan
  • Vall de Núria
  • Vallter 2000

[endre] Fjelltoppar

[endre] Fjelltoppar over 3 000 meter

  • Aneto (3 404 m)
  • Posets (3 375 m)
  • Monte Perdido (3 355 m)
  • Pic Maudit (3 350 m)
  • Pic du Cylindre (3 328 m)
  • Pic de la Maladeta (3 308 m)
  • Vignemale (Pique Longue) (3 298 m)
  • Clot de la Hount (3 289 m)
  • Pic du Marboré (3 248 m)
  • Pic de Cerbillona (3 247 m)
  • Pic de Perdiguère (3 222 m)
  • Pic de Montferrat (3 220 m)
  • Pic Long (3 192 m)
  • Pic Schrader (Grand Batchimale) (3 177 m)
  • Pic de Campbieil (3 173 m)
  • Pic de la cascade orientale (3 161 m)
  • Pic Badet (3 160 m)
  • Pic du Balaïtous (3 144 m)
  • Pic du Taillon (3 144 m)
  • Pica d'Estats (3 143 m)
  • Punta del Sabre (3 136 m)
  • Pic de la Munia (3 134 m)
  • Pointe de Literole (3 132 m)
  • Pic des Gourgs Blancs (3 129 m)
  • Pic de Royo (3 121 m)
  • Pic des Crabioules (3 116 m)
  • Pic de Maupas (3 109 m)
  • Pic Lézat (3 107 m)
  • Pic de la cascade occidental (3 095 m)
  • Pic de Néouvielle (3 091 m)
  • Pic de Troumouse (3 085 m)
  • Pics d'Enfer (3 082 m)
  • Pic de Montcalm (3 077 m)
  • Grand pic d' Astazou (3 077 m)
  • Épaule du Marboré (3 073 m)
  • Pic du port de Sullo (3 072 m)
  • Pic des Spijeoles (3 066 m)
  • Pic de Quayrat (3 060 m)
  • Pic des Trois Conseillers (3 039 m)
  • Turon de Néouvielle (3 035 m)
  • Pic de Batoua (3 034 m)
  • Petit Vignemale (3 032 m)
  • Pic de Besiberri Sud (3 017 m)
  • Tour du Marboré (3 009 m)
  • Casque du Marboré (3 006 m)
  • Grande Fache (3 005 m)

[endre] Kjende fjelltoppar under 3 000 meter

  • Mont Valier (2 838 m)
  • Petit Pic du Midi d'Ossau (2 812 m)
  • Pic du Canigou (2 786 m)
  • Pic d'Anie (2 504 m)
  • Pic de Madrès (2 469 m)
  • Grande Aiguille d'Ansabère (2 376 m)
  • Pic du Soularac (2 368 m)
  • Pic du Saint Barthélémy (2 348 m)
  • Pic des Trois Seigneurs (2 199 m)
  • Pic d'Orhy (2 017 m)
  • Pic de Pedraforca (2 498 m)

[endre] Bakgrunnstoff

Commons har multimedia som gjeld: Pyreneane

[endre] Kjelde


Koordinatar: 42°40′N 1°00′E