Tornado
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket


Ein tornado eller ei skypumpe er ei kraftig roterande luftsøyle som stig ned frå cumulonimbusskyer (toreskyer), eller i sjeldne tilfelle cumulusskyer, og ned til bakken. Tornadoar har mange forskjellige former, men er ofte synleg som ei smal, traktforma sky, der den smale enden av «trakta» tar nedi bakken. Ofte vil ein òg sjå ei sky av avfall som krinsar rundt den nedre delen av tornadoen.
Ein gjennomsnittstornado har vind mindre enn 50 m/s (175 km/t), er omlag 100–200 meter brei og flyttar seg eit par kilometer i løpet av nokre minutt før dei døyr ut. Dei kraftigaste tornadoane kan derimot ha vind over 130 m/s (480 km/t), vere meir enn 1,5-2 km brei og flytte seg over 100 km på nokre timar.
Dei har vore observert på alle kontinent utanom Antarktis, og ein stor del av dei kraftigare tornadoane oppstår i USA på grunn av den unike topografien og vêrforholda som gjev gode vilkår for utvikling av tornadoar her. Storbritannia er det landet som i snitt har flest tornadoar i løpet av eit år, men desse er som regel små og relativt ufarlege. Andre delar av verden som jamnleg har tornadoar er Australia, sørlige områder av det sentrale Canada, Nordvest-Europa, austleg og sørlege områder av det sentrale Asia, austlege delar av det sentrale Sør-Amerika og det sørlege Afrika.
Ordet «tornado» kjem av det spanske ordet «tronada» som tyder «torevêr». Dette kjem igjen av det latinske ordet «tronar» som betyr «tore». Andre ord for tornado er kvervelvind, trombe (som er mykje svakare enn vanlege tornadoar), skypumpe (tornado som oppstår over vatn) og støvkvervel (som er ein relativt svak og lite omfangsrik kvervelvind).
Innhaldsliste |
[endre] Definisjonar
Ein tornado treng ikkje nødvendigvis vere synleg, men det låge lufttrykket skapt av den kraftige vinden (sjå Bernoulli-prinsippet) gjer at vassdamp kondenserar til ei synleg «traktforma kondenssky».

Ei «traktforma sky» er eit roterande nedheng frå ei toresky, men utan at ein har kraftig vind på bakken. Dette er ikkje tornadoar, men tornadoar startar ofte i frå slike nedheng. På avstand kan det av og til vere vanskelig å sjå skilnad på slike traktforma skyer og tornadoar. Mange tornadoar produserer derimot kraftig vind på bakken eit godt stykke unna sjølve tornadoen.
Kraftigare tornadoar kan av og til ha fleire kvervlar eller søyler med roterande luft rundt eit felles senter. Ein «satellitttornado» er derimot ei uttrykk brukt om ein svakare tornado som er danna i nærleiken av ein stor og kraftig ein. Desse varar ofte ikkje lenger enn eit par minutt og krinsar rundt den større tornadoen (derfor namnet).
Ei «skypumpe» er ein tornado over vatn. Desse treng ikkje oppstå i samband med roterande toreskyer, og kan og oppstå frå «vanlege» cumulusskyer. Dei er ofte svakare enn klassiske tornadoar (vanlegvis F0 eller F1 på Fujitaskalaen). Flyttar ei skypumpe seg over land fører det vanlegvis ikkje til store skadar, og dei løyser seg opp i løpet av få minutt. Men kraftigare skypumper kan derimot oppstå frå superceller og føre til store øydeleggingar om dei flyttar seg inn på land. I tillegg kan kraftige tornadoar flytte seg utover vatn og bli skypumper utan at dei mistar intensiteten.
Ei trombe er ein mykje svakare kvervel, og er ofte berre synleg i områda nær bakken der dei kvervlar opp støv og avfall. Sjølv om dei er svakare enn vanlege tornadoar kan dei føre til alvorlege skadar.
Ein «støvkvervel» (eller «dust devil») er ei roterande luftsøyle. Dette fenomenet liknar tornadoar, men er sjeldan kraftigare enn sjølv dei svakaste tornadoane, og kan ofte dannast under klår himmel. Av og til kan dei derimot medføre øydeleggingar, spesielt i tørre område.
[endre] Livssyklus
Dei fleste tornadoar følg same utviklinga frå dei oppstår til dei døyr ut. Det heile startar med at ei kraftig toresky utviklar ein roterande mesosyklon eit par kilometer opp i atmosfæren, og blir ei supercelle. Når regnet i toreskya aukar på, drar den luft med seg nedover mot bakken. Denne kraftige luftstraumen akselererer når den kjem ned mot bakken og drar den roterande mesosyklonen med seg nedover. Når mesosyklonen nærmar seg bakken oppstår det ei synleg traktforma sky som synk nedover frå skybasen. Dette skjer samtidig med at den kraftige luftstraumen har nådd bakken og skapar kraftig vind her, ofte eit godt stykke unna sjølve nedslagsfeltet. Vanlegvis er tornadoen i gong eit par minutt etter at denne luftstraumen har nådd bakken.
I starten får tornadoen tilført energi ved at varm og fuktig luft strøymer inn i den, og den veks til den er fullt utvikla. Då kan den vare frå eit par minutt til eit par timar. Samtidig vil lufta som opphaveleg sank ned frå lufta i lag med regnet byrje å omringe tornadoen, og stoppar tilførsla av varm og fuktig luft. På dette stadiet byrjar tornadoen og svekkast. Tornadoen blir tynnare og tynnare og vinden på overflata kan forme tornadoen i meir ujamne mønster.
Samtidig som tornadoen er I ferd med å døy ut, blir ofte mesosyklonen svekka i tillegg. Men i kraftige superceller kan prosessen starte på nytt. Når den første mesosyklonen er i ferd med å forsvinne, kan luft som strøymer inn i andre område av supercella danne ein ny mesosyklon og ein ny tornado kan oppstå. Av og til kan den gamle, eller «okkluderte», og den nye mesosyklonen danne tornadoar samtidig.
Dette er ein fullt ut akseptert teori for korleis dei fleste tornadoar blir danna og døyr ut. Den forklarar derimot ikkje korleis tromber, langvarige tornadoar eller tornadoar med fleire kvervlar oppstår.
[endre] Karakteristikk
[endre] Form
Dei fleste tornadoar har den karakteristiske smale traktforma, og kan vere eit par hundre meter brei med ei sky av avfall nær bakken. Tornadoar kan derimot ha mange forskjellige former.
Små og relativt svake tornadoar, som tromber, er berre synleg som ei roterande sky av støv og avfall nær bakken. Sjølv om den traktforma skya ikkje når heilt ned til bakken, blir det rekna for å vere ein tornado visst vinden er større enn 18 m/s (64 km/t).
Store og kraftige tornadoar har ofte ei kileform. Desse kan vere så breie at dei ser ut som ein mørk vegg av skyer. På avstand kan det av og til vere vanskeleg for sjølv erfarne observatørar å sjå skilnaden på lågthengande skyer og ein kileforma tornado. Tornadoar som er i ferd med å døy ut er ofte smale og kan svinge att og fram på veg opp mot skya.
I tillegg kan tornadoar vere heilt dekka av regn eller støv. Desse tornadoane er spesielt farlege sidan sjølv erfarne meterologoar kan ha problem med å oppdage dei.
[endre] Storleik
I USA blir ein gjennomsnittstornado rekna for å vere 150 m brei, og flytte seg omlag 8-10 km. Svake tornadoar, eller kraftige tornadoar som er i ferd med å løyse seg opp, kan være svært smale, av og til berre eit par meter. På den andre enden av skalaen har ein kileforma tornadoar som kan vere over 1 km brei. I mai 2004 blei Nebraska i USA råka av ein tornado med breidde på heile 4 km.
Den tornadoen som ein reknar med har flytta seg lengst er Trestatstornadoen (Tri-State Tornado) som råka delar av Missouri, Illinois og Indiana og som flytta seg 352 km. Ein veit derimot ikkje om dette var den same tornadoen, eller om det var fleire tornadoar som oppsto frå same toresky. I moderne tid er ein tornado som råka North Carolina i november 1992 den som har flytta seg lengst med 260 km.
[endre] Utsjånad
Tornadoar kan ha mange forskjellige fargar avhengig av kor dei oppstår. I tørr luft kan dei vere nesten usynlege, berre synleg på grunn av roterande avfall nær bakken. Tornadoar som tar opp lite støv og avfall har ofte ein kvit- eller gråaktig farge. Skypumper er ofte svært kvite og av og til blå. Tornadoar som tar opp mykje avfall og støv er vanlegvis mørkare. Visst jordsmonnet er raudaktig, får òg tornadoen ein raudaktig farge, medan tornadoar i snødekt landskap ofte blir heilt kvite. I tillegg kan sollyset fargelegge tornadoar i forskjellige fargar.
Støv som er kvervla opp av torevêret, kraftig regn og hagl og nattemørket er alle faktorar som kan skjule tornadoar. Tornadoar under slike forhold er spesielt farlege, sidan det berre er radarobservasjonar eller lyden av dei som kan åtvare folk om at dei er på veg. Heldigvis oppstår dei fleste tornadoar i dei regnfrie områda av toreskyene, og om ettermiddagen når det er lyst. I tillegg blir tornadoar om natta ofte lyst opp av lynnedslag
Ved å bruke dopplerradar har ein funne ut at dei fleste tornadoar har eit klårt og roleg sentrum med ekstremt lågt lufttrykk, liknande auget i tropiske syklonar.
[endre] Rotasjon
Tornadoar roterer vanlegvis syklonsk (mot klokka på nordlege halvkule). Storskala lågtrykk roterar alltid syklonsk på grunn av corioliseffekten, men tornadoar er for små til å bli direkte påverka av jordrotasjonen. Omlag 1 av 100 tornadoar roterer antisyklonsk (med klokka) på grunn av at supercelle ein sjeldan gong utviklar antisyklonske rotasjonsceller. Tromber er som regel antisyklonske.
[endre] Intensitet og øydelegging

Tornadoar har forskjellig intensitet avhengig av form, storleik og kor dei oppstår. Kraftige tornadoar er som regel større enn svakare tornadoar. For å rangere tornadoer brukar ein Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale:
Klassifikasjon | Vindstyrke | Skadeverknader |
F0 | opptil 115 km/t | Svake |
F1 | 179 km/t | Moderate |
F2 | 251 km/t | Store |
F3 | 330 km/t | Alvorlege |
F4 | 416 km/t | Ekstreme |
F5 | 509 km/t | Svært ekstreme |
Før dopplerradaren gjorde sitt inntog kunne forskarar berre gjette seg til vindstyrken i tornadoar. Det einaste dei hadde å halde seg til var skadane tornadoane førte til. Enkelte meinte at dei kunne gå over 800 km/t og kanskje til og med ha overlydsfart. På 1950-talet byrja ein derimot å forstå at vindstyrken var mykje lågare enn dette. I 1957 blei ein tornado nær Dallas i Texas filma, og ved å sjå på bilete for bilete av denne filmen estimerte dei vindstyrken til å vere 270 km/t (som seinare ville vore klassifisert som ein F2 tornado). Ut i frå skadane trudde forskarar at vindstyrken hadde vore mykje høgare, så dette førte dei i riktig retning med tanke på kor kraftig vind ein tornado kunne produsere.
I 1971 introduserte Dr. Tetsuya Theodore Fujita ideen om ein skala for vindstyrken i tornadoar. Med hjelp av kollegaen Allen Pearson laga han det som blir kalla Fujitaskalaen i 1973. Skalaen var basert på forholdet mellom Beaufortskalaen og skalaen for Mach-talet. F1 på skalaen fell saman med B12 på Beaufortskalaen, medan F12 samanfell med lydfarten ved havnivå. I praksis blir bruker ein berre F0 til F5 for alle tornadoar.
TORRO-skalaen blei utvikla av Tornado and Storm Research Organisation (TORRO) i 1974. Denne skalaen har 12 nivå og har mindre intervall for vindstyrken enn Fujitaskalen. Den går frå T0 for dei aller svakaste tornadoane til T11 for dei kraftigaste tornadoane ein kjenner til.
Det har vore diskutert om ein treng TORRO-skalaen når ein alt har Fujitaskalaen, men for statistiske føremål kan det vere nyttig og ha fleire nivå for styrken til tornadoar. Ofte kan det derimot vere vanskelig å fastslå kor på TORRO-skalaen ein tornado høyrer heime, med mindre ein har dopplerradar målingar.
Forsking på 1980- og 90-talet kom fram til at sjølv med Fujitaskalaen, blei vindstyrken til tornadoar ofte overestimert, særleg når det gjaldt svært kraftige tornadoar. På grunn av dette innførte American Meteorological Society den såkalla betra Fujitaskalaen (Enhanced Fujita Scale) for å knytte meir realistiske vindstyrkar til øydeleggingar skapt av tornadoar. Forskarane har designa den nye EF-skalaen slik at tornadoar havnar på same nivå på begge skalaer, men der F-skalaen i teorien går heilt opp til F12 går den nye EF-skalaen berre opp til EF5, som er definert som vind over 320 km/t. I USA blir den nye EF-skalaen tatt i bruk 2. februar 2007.
Den første observasjonen som viste at det var mogeleg med vindstyrke på F5 skjedde 26. april 1991. Ein tornado i Oklahoma blei fulgt av forskarar med ein flyttbar dopplerradar som kan måle farten til vinden. På det sterkaste målte dei ein vindstyrke på 115-120 m/s (414-432 km/t). Sjølv om radaraen hadde ein feilmargin på ± 5-10 m/s (± 18-36 km/h), var dette sannsynligvis innafor F5. Åtte år seinare, 3. mai 1999, blei ein annan tornado i Oklahome fulgt av forskarar. Her målte dei ein vindstyrke på 512 km/t (142 m/s), som i teorien er ein F6 tornado. Vinden blei derimot målt 30 m opp i lufta, der vinden vanlegvis er kraftigare enn i 10 meter nivå, som er den vanlege høgda ein måler vindstyrke i. Når ein klassifiserar tornadoar er det berre vindstyrken som er målt ved overflata, eller vindstyrken som øydeleggingane indikerar, som offisielt blir brukt.
[endre] Typisk intensitet
I USA står F0 og F1 tornadoar for om lag 80 % av alle tornadoane, medan tornadoar større enn F4 står for mindre enn 1 %. På verdsbasis er talet på kraftige tornadoar enno mindre. Kraftige tornadoar er svært sjeldan utanfor USA og Bangladesh.
[endre] Typisk øydelegging
Ein gjennomsnittleg tornado har vindstyrke på omlag 175 km/t, er om lag 100 m brei og flyttar seg 1,5 km før dei løyser seg opp. To tornadoar som er omlag like kan derimot få ganske så forskjellige følgjer. I tillegg kan to heilt forskjellige tornadoar føre til meir eller mindre dei same øydeleggingane. Dette kjem av at tornadoar kan oppstå på forskjellige måtar, og kan endre seg mykje i løpet av tida dei varar. Mellom 1997 og 2005 mista 38 personar i USA livet av F1 tornadoar og 3 mista livet av F0 tornadoar. Så sjølv dei svakaste tornadoane kan vere svært farlege.
- Svake tornadoar
Som nemnd tidlegare så er dei fleste tornadoar svake (F0 og F1). Svak i denne samanhengen er derimot eit relativt begrep, og sjølv desse tornadoane kan føre til store øydeleggingar. Svake tornadoar er som regel kortvarige. Sidan 1980 har omlag 75 % av svake tornadoar flytta seg 1,5 km eller mindre. I løpet av denne korte avstanden kan dei derimot gjere både skadar og tar liv. F0 skadar kjem stort sett på overflata av byrningar og vegetasjon. Solide bygningar kjem vanlegvis fint i frå det, men kan av og til få knuste vindauge. Store skilt kan derimot velte, medan tre kan miste greiner og i verste fall velte. F1 tornadoar har ført til langt fleire dødsfall enn F0 tornadoar. Desse kan øydelegge mobile heimar og andre lette bygningar, i tillegg til at bilar og andre kjøretøy kan blese av vegen. Tak kan blese av bygningar.
- Alvorlege tornadoar
F2 tornadoar er kraftigare enn dei fleste tropiske syklonar (tropiske syklonar råkar derimot mykje større område). Bygningar kan få store skadar, som t.d. at taket kan blese av og ytterveggar kan kollapse. Kjøretøy kan bli løfta frå bakken, og små lekamar kan bli som missilar og skape store øydeleggingar utanfor hovudretninga til tornadoen. I skogområde kan ein stor del av trea knekke eller rotvelte.
F3 tornadoar er svært farlege for liv og helse. Det er ikkje mykje igjen av bygningar som blir råka. Bilar kan løftast opp frå bakken og kasta avgårde. Skogområde vil miste så godt som all vegetasjon.
- Kraftige tornadoar
F4 tornadoar fører til at bygningar blir jamna med jorda. Sjølv store kjøretøy kan løftast opp i lufta, og store lekamar kan kastast langt avgårde.
F5 tornadoar fører nesten alltid til total øydelegging. Døme på øydeleggingar er vridde skyskraparar, heile landsbyar som er jamna med jorda og asfalt som er rive opp frå bakken.
[endre] Klimatologi
[endre] Geografi
[endre] Tornadoar i Noreg
Tornadoar oppstår fleire gongar årleg i Noreg, og er som regel F0 eller F1 tornadoar, men dei kan kortvarig kome opp i F2 styrke. Ein av dei kraftigare tornadoane som er observert i Noreg dei siste åra oppstod i kommunane Aurskog-Høland, Nes og Sør-Odal 2. september 1997. Den hadde ein diameter på 100-200 m, men i eit mindre område var det større skade på skogen i ei breidde på 700-800 m, noko som indikerar ein periode med større diameter og truleg større intensitet (kanskje kortvarig F2). Den gjekk nord-nordaustover med omlag 50 km/t og maksimal vind på 30-40 m/s. Den flytta seg omlag 25-30 km. Tornadoen øydela mange lysstolpar, ein del trafoar og hyttetak.
Ein annan tornado som oppstod året før, 26. august 1996 i Kongsvinger-området førte til enno meir omfattande skade på ein skog.
[endre] Andre stadar
Storbritannia er det landet med flest tornoadar per areal i verda (omlag 30 i året), men er stort sett svake og fører som regel berre til mindre skadar.
Bangladesh er det landet i verda, i lag med USA, som får dei kraftigaste tornadoane. Men desse får mykje mindre omtale i media. På årleg basis mistar omlag 179 menneske livet som følge av tornadoar, mange fleire enn i USA. Bangladesh har òg hatt den tornadoen som har tatt flest liv. Det skjedde 26. april 1989 då 1300 menneske mista livet.
USA har hatt fleire tornadoar enn nokre andre land i verda, og har i tillegg hatt dei kraftigaste. Tornadoane oppstår vanlegvis i Midtvesten, og dette er det området av verda som har flest kraftige tornadoar. Texas er den staten som får flest tornadoar, medan Florida er den staten som har flest tornadoar per areal. Ofte oppstår tornadoane i Florida i samband med tropiske orkanar, men desse er som regel F0 eller F1. Oklahoma er derimot den staten som har flest kraftige tornadoar per areal, medan nabostaten Kansas er den staten med flest F4 og F5 tornadoar. Desse statane har derimot relativt låg folketettleik.
Canada er òg eit land med mange tornadoar, omlag 80-100 kvart år, men sidan Canada har enorme ubebudde område er det sannsynlig at mange tornadoar ikkje blir oppdaga. Dei fleste er F0 eller F1 tornadoar, men det oppstår som regel eit par F2 tornadoar i løpet av eit år. I juli 1987 vart derimot Pine Lake i Alberta råka av ein F4 tornado som tok livet av 12 menneske.
Andre land som har mange tornadoar per areal er Nederland, India, Argentina, Italia, Australia, New Zealand, Tyskland, Estland og delar av Uruguay . Forholdsvis kraftige tornadoar oppstår òg av og til i Russland, Frankrike, Spania, Japan, Sør-Afrika og delar av Pakistan, Paraguay og Brasil. Om lag 170 tornadoar blir observert kvart år i Europa. I juli 2004 vart den litle byen Micheln i Tyskland råka av ein kraftig F3 tornado, som skada 6 menneske og øydela meir enn 250 bygningar.
[endre] Kor ofte tornadoar oppstår
Langt frå alle torevêr, superceller, bygelinjer eller tropiske syklonar dannar tornadoar. Ein må ha heilt rette forhold i atmosfæren for å få danne sjølv ein svak tornado. Likevel oppstår det om lag 1200 tornadoar kvart år i USA som i snitt tar livet av 50 menneske. I snitt er det derimot omlag 100 000 torevêr her kvart år. Den mest dødelege tornadoen i USA si historie var Trestatstornadoen i mars 1925, som tok livet av 695 menneske. 3. april 1974 oppstod det heile 148 tornadoar i USA, inkludert seks F5 og 24 F4 tornadoar.
[endre] Kor tid tornadoar oppstår
Talet på tornadoar varierar i løpet av eit år. I USA er mai den mest aktive månaden, i snitt 294 tornadoar. I 2003 blei det derimot rapportert 543 tornadoar berre i mai. Desember og januar er vanlegvis dei minst aktive månadane. Årsaka til at våren er den mest aktive tida på året kjem av at temperaturskilnaden mellom luft som strøymer søraustover frå Rocky Mountains, og den varme, fuktige lufta frå Mexicogulfen er størst på denne tida av året. Tornadoar oppstår ofte i samband med ein kaldfront i lag med kraftig regn, hagl og vind.
[endre] Forsking
Sjølv om forskarar har lært mykje om tornadoar gjennom årevis med forsking, er det framleis enkelte ting som er eit mysterium. Til dømes veit ein ikkje kva det er som gjer at ein rotasjon i ei toresky byrjar å synke ned og bli til ein tornado.
[endre] Sjå òg
[endre] Referansar
- Williams, Jack (1999). Doppler radar measures 318 mph wind in tornado. USA Today.
- Omaha/Valley, NE Weather Forecast Office (2005-10-02). Hallam Nebraska Tornado.
- Edwards, Roger (2006-04-04). The Online Tornado FAQ. Storm Prediction Center.
- Perkins, Sid (2002-05-11). Tornado Alley, USA. Science News pp. 296-298. .
- Encyclopædia Britannica Online (2006). Tornado occurrence and distribution.
- Harper, Douglas (November 2001). Online Etymology Dictionary.
- Webster's New World College Dictionary
- Doswell, Moller, Anderson et al. (2005). Advanced Spotters' Field Guide (PDF). US Department of Commerce.
- American Meteorological Society. Tornado. Glossary of Meteorology.
- Lyons, Walter A. The Handy Weather Answer Book. Detroit, MI: Visible Ink Press, 1997.
- Charles H. Jones; Charlie A. Liles (1999). SEVERE WEATHER CLIMATOLOGY FOR NEW MEXICO.
- Markowski, Straka, and Rasmussen (2002-10-14). Tornadogenesis Resulting from the Transport of Circulation by a Downdraft: Idealized Numerical Simulations. Journal of the Atmospheric Sciences: Vol. 60, No. 6 pp. 28.
- Data from the Storm Prediction Center archives, which are accessible through SeverePlot, free software created and maintained by John Hart, lead forecaster for the SPC.
- Edwards, Roger. "Public Domain Tornado Images." Storm Prediction Center.
- Lloyd, Linda Mercer. (1996). Target: Tornado [Videotape]. Atlanta, Georgia: The Weather Channel Enterprises, Inc..
- Monastersky, R. "Oklahoma Tornado Sets Wind Record." Science News. May 15, 1999
- Justice, Alonzo A. "Seeing the Inside of a Tornado." Monthly Weather Review. May, 1930.
- Monteverdi, John. "Sunnyvale and Los Altos, CA Tornadoes." San Francisco State University, Department of Geosciences. January 25, 2003.
- Meaden, Dr. Terence. "A Brief History of TORRO (to 1985)." The Tornado and Storm Research Organisation. 1985.
- Edwards, Moller, Purpura et al. "Basic Spotters' Field Guide." US Department of Commerce, National Weather Service. 2005.
- "Climatological or Past Storm Information and Archived Data." Storm Prediction Center. 2006.
- Prof. Derek M. Elsom (2002). Tornado Facts. Tornado and Storm Research Organisation.
- Paul, Bhuiyan (2004). The April 2004 Tornado in North-Central Bangladesh: A Case for Introducing Tornado Forecasting and Warning Systems.
- Kelly, Schaefer, McNulty, et al. (1978-04-10). An Augmented Tornado Climatology (PDF). Monthly Weather Review pp. 12. Retrieved on 2006-09-13.
- "VORTEX: Unraveling the Secrets." National Severe Storms Laboratory.
- Meterologisk Institutt om tornadoar
[endre] Lenkjer ut
- Generelt
- Stormarkiv (inkluderar tornadoar sidan 1950)
- Oppdatert uvêrsobservasjonar med bruk av Google Maps.
- Statistikk over årleg tornadoar i USA.
- Animasjon av korleis ein tornado oppstår
- Regional varsling
- Storm Prediction Center (USA)
- The Tornado and Storm Research Organisation (Storbritannia)
- European Severe Storms Laboratory
- Forsking
- Tornado forsking og utdanning (National Severe Storms Laboratory)
- Klimatologi om amerikanske uvêr
- Electronic Journal of Severe Storms Meteorology
- Bileter
- Tornadobileter
- National Severe Storms Laboratory fotoalbum
- National Weather Service historiske bileter
- Tryggleik
- Ymse
- Jakt på tornadoar (National Geographic Magazine)
- StormWiki
Kategoriar: Vêr | Uvêr | Vind