Det norske alfabetet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Alfabetet
A B C D E
F G H I J
K L M N O
P Q R S T
U V W X Y
Z Æ Ø Å


Det norske alfabetet byggjer på det latinske alfabetet. Det finst i hovudsak 29 bokstavar i det norske alfabetet. Alfabetet blir ofte kalla det dansk-norske alfabetet av di alfabetet er likt for språka nynorsk, bokmål og dansk.

Innafor datahandsaming er det nytta fleire kodestandardar I:

  • DS 2089 (dansk) og NS 4551-1 (norsk), seinare den internasjonale standarden ISO 646
  • IBM PC code page 865
  • ISO 8859-1
  • Unicode

Bokstaven Å vart nytta i det norske alfabetet frå 1917 som erstatning for Aa og i dansk frå 1948. Den endelege avgjerda om plasseringa av Å vart ikkje tatt før i 1955. Det var først foreslått at bokstaven skulle kome først i alfabetet, men det motsatte vart den endelege avgjerda. Aakan framleis finnast i gamle dokument, og blir nytta dersom ein ikkje har tilgang til Å, til dømes på eit engelsk tastatur. Aa blir alfabetisert som Å.

Skilnaden mellom dansk-norsk alfabet og det svenske alfabetet er et ein i Sverige nyttar Ä i staden for Æ og Ö i staden for Ø. Bokstavrekkefølgja er og ulik på svensk, Å, Ä, Ö medan norsk nyttar Æ, Ø, Å

Puslespillbit Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over spirer.