Messenia
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Messenia Νομός Μεσσηνίας |
|
---|---|
![]() |
|
Periferiar | Peloponnes |
Hovudstad | Kalamata |
Folketal | 180 264 (2005) Rangering 15. |
Areal | 2 991 km² |
Folketettleik | 60/km² |
Provinsar | 4 |
Demer | 29 |
Kommunar | 2 |
Postnummer | 24x xx |
Retningsnummer | 272x0, 276x0 |
Bilnummer | KM |
Heimeside | www.na-messinias.gr |
Messenia eller Messinia (gresk Μεσσηνία) er eit prefektur i Hellas i periferien Peloponnes. Hovudstaden i prefekturet er Kalamata.
Messenia grenser i aust til fjellet Taygetos, i nord til elva Neda og Arkadiafjella, og i vest til Det joniske havet og i sør til Messiniabukta. Utafor sørkysten ligg dei tre Oenussaeøyane og den vetle øya Theganossa (Venetikó). Av prefektur grenser Messenia til Elis i nord, Arkadia i nordaust og Lakonia i aust.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
I Homer sine episke dikt er dei austlege områda av Messenia under styret til Menelaos av Sparta, medan vestkysten er under neleidane av Pylos, men etter Menelaos døydde vart grensa til Messenia pressa så lang aust som til Taygetos.
Dorianarar kom etter kvart til området, men den rike jorda og det gode klimaet gjorde at Sparta ønska området, og det braut ut krig, der mellom anna den spartanske kongen Teleklos vart myrda av messenianarane. Det heile enda likevel med at Messenia vart ein del av Sparta(om lag 720 fvt.). To generasjonar seinare gjorde messenianarane opprør og med Aristomenes som leiar haldt dei spartanarane unna i 17 år (648—631 fvt., i følgje Grote). Festningen Ira (Eira) fall derimot etter ei omleiring som varte elleve år.
Det neste opprøret braut i 464 fvt., då eit kraftig jordskjelv øydela Sparta og tok mange liv. Opprørarane forsvarte seg sjølv i nokre år ved Ithome, som dei hadde gjort under den første krigen, men dei måtte til slutt forlate Peloponnes. Etter slaget ved Levktra (371 fvt.) inviterte Epaminondas messeninarar i eksil i Italia, Sicilia, Afrika og andre stader tilbake til landet sitt. Byen Messene vart grunnlagd 369 fvt. og vart hovudstad i landet, og som Megalopolis i Arkadia, vart eit mektig hinder for Sparta. Andre byar vart óg grunnlagd på denne tida, men mykje av landområda rundt var tynt folkesett. Sjølv om dei var forholdsvis sjølvstendige vart ikkje Messenia ei verkrleg stormakt og klarte seg ikkje utan hjelp utanfrå.
Etter kvart vart Messenia allierte av Filip II av Makedonia og tok ikkje del i slaget ved Khaeronea (338 fvt.). Dei vart så med i Det akhaiske forbundet. Filip V sende Demetrios av Faros for å erobre Messene, men tapte og mista livet. Like etter klarte den spartanske tyrannen Nabis å erobre byen, men måtte forlate byen då Filopoemen og megalopolitanarane erobra byen. Under den påfølgjande krigen med Det akhaiske forbundet vart Filopoemen fanga og avretta av messeninarane (183 fvt.), men Lykortas tok byen igjen året etter, og han vart igjen ein del av Det akhaiske forbundet.
I 146 fvt. kom Messenia, i lag med dei andre greske statane, inn under Romarriket, og seinare vart det ein del av Austromarriket. Seinare igjen vart det invadert av slavarar.
I mellomalderen vart Messenia ein del av Frankarriket. Det meste av Messenia vart erobra av Det osmanske riket på 1400-talet, men eit lite området vart verande ein del av Republikken Venezia. I 1680-åra vart heile Messenia erobra av Venezia, før osmanarane igjen tok over i 1730-åra. Messenia vart igjen ein del av Hellas under den greske sjølvstendekrigen i 1821. Eit av dei mest kjende slaga under krigen var slaget ved Navarino, der den tyrkiske flåten tapte.
På 1800-talet betra dei økonomiske tilhøva seg i Messenia, men mange emigrerte til større greske byar og til utlandet.
[endre] Klima
Klima er varmt med temperaturar noko høgare enn i Aten. Det er ikkje vanleg med snø om vinteren, bortsett frå dei høgaste fjella som Taygetos.
[endre] Demer og kommunar
Deme | YPES-kode | Sete (om forskjellig) |
---|---|---|
Aetos | 3802 | Kopanaki |
Aipeia | 3803 | Longa |
Andania | 3804 | Diavolitsi |
Androusa | 3805 | |
Arfara | 3808 | |
Aris | 3806 | |
Aristomenis | 3807 | |
Avia | 3801 | Kampos |
Avlona | 3809 | Sidirokastro |
Khiliokhoria | 3831 | Khandrinos |
Dorio | 3812 | |
Eira | 3813 | Neda |
Filiatra | 3830 | |
Gargalianoi | 3811 | |
Ithomi | 3815 | Valyra |
Kalamata | 3816 | |
Koroni | 3817 | |
Kyparissia | 3818 | |
Lefktro | 3819 | Kardamyli |
Meligalas | 3821 | |
Messene | 3822 | |
Methoni | 3820 | |
Nestoras | 3823 | Khora |
Oikhalia | 3824 | Meropi |
Papaflessas | 3825 | Vlakhopoulo |
Petalidi | 3826 | |
Pylos | 3827 | |
Thouria | 3814 | |
Voufrades | 3810 | Khatzis |
Kommune | YPES-kode | Sete (om forskjellig) |
Trikorfo | 3828 | |
Tripyla | 3829 | Raptopoulo |
[endre] Provinsar
- Kalamata provins - Kalamata
- Messene provins - Messene
- Pylia - Pylos
- Tryfilia - Kyparissia
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Messenia frå Engelsk Wikipedia .