Håkon I av Noreg
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Håkon I (om lag 920-960), var konge av Noreg frå 935. Han er òg kjend som Håkon den gode, Håkon Haraldsson eller Håkon Adalsteinsfostre eller Adelstensfostre (norrønt: Hákon Aðalsteinsfóstri). Håkon var yngste sonen til Harald Hårfagre og Tora Mosterstong, og bror til Eirik Blodøks. Det vert sagt at Tora var om bord på båt då ho skulle få barnet. Skipet la til land, og der ho fødde, heiter det Håkonshella.
Tilnamnet Adalsteinsfostre fekk Håkon etter å ha hatt Kong Adalstein (Athelstan av England) som fosterfar. I England vart Håkon oppdregen i den kristne trua, og er difor kjend som den fyrste kongen som prøvde å kristna Noreg. Han mislukkast på grunn av stor motstand.
Håkon var bror av Eirik Blodøks. Eirik måtte røma landet då Håkon Adalsteinsforstre kom attende til Noreg for å ta kongemakta. Eirik var dårleg likt på grunn av rå framferd, med plyndring og herjing. Håkon fekk difor stønad frå dei norske hovdingane. Slik vart Håkon konge av Noreg.
Håkon måtte fleire gonger verja landet mot Eirikssønene, som samarbeidde med danskekongen Harald Blåtann. Danskekongen var dronning Gunnhild sin bror. Han fekk banesåret sitt i eit slag mot dei på Fitjar på øya Stord i 960 eller 961. Håkon den gode vart hauglagd på kongsgarden Seim i Nordhordland. Etter at Håkon døydde, sette danskekongen Harald Blåtann Harald Gråfell og dei andre av Eirik Blodøks sine søner til å styra landet som sine underkongar. Desse vart kalla Eirikssønene.
Håkon den gode vert særleg knytt til to store reformer i retning av organisatorisk samling av riket, nemleg «leidang» og «lagting». Skipnaden gjorde mogleg eit meir formalisert samarbeid mellom kongen og bondefolket.
Soga om Håkon vart skriven ned av islendingen Snorre Sturlason (Snorri Sturluson). Soga er ein del av Heimskringla, norske kongesoger.
[endre] Eksterne lenkjer
Før i kongerekkja: Eirik I Blodøks |
Konge av Noreg | Etter i kongerekkja: Harald II Gråfell |