Thasos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Thasos Lokalt namn: Θάσος |
|
---|---|
![]() Limenas på Thasso |
|
Geografi | |
Stad | Det trakiske havet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Dei nordegeiske øyane |
Areal | 380 km² |
Høgaste punkt | Ypsario (1 204 m) |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Aust-Makedonia og Thraki Evros prefektur |
Demografi | |
Folketal | 13 765 (2001) |
Folketettleik | 36 /km² |
Thasos eller Thassos (gresk: Θάσος, osmansk tyrkisk طاشوز Taşöz, bulgarsk Тасос) er ei øy i Hellas som høyrer til Dei nordegeiske øyane i Det trakiske havet, nord i Egearhavet. Ho ligg nær kysten av Thraki og sletta til elva Nestos (under den osmanske tida kalla Kara-Su).
Thasos, hovudbyen på øya (i dag uformelt kalla Limenas eller «hamna»), ligg på nordsida av øya og har to hamner. Det høgaste fjellet på øya er Ipsario eller Ypsario på 1 045 moh. Øya var i antikken kjend for gullgruvene sine, vinen, nøttene og marmoren. Vin for Thasos var særleg kjend og førte til at myntar frå Thasos hadde bilete av vinguden Dionysos på ein sida og ein drueklase på den andre. [1]
Thasos høyrer til Kavala prefektur og er den sørlegaste og den austlegaste i prefekturen, og heile øya vart på 1990-talet ein heil kommune. Thasos har ferjesamband med Kavala.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Øya vart tidleg kolonisert av fønikarar, sannsynlegvis på grunn av gullgruvene som var her. Dei grunnla tempelet til guden Melqart, som grekarane identifiserte som «den tyriske Herakles», og kulten glei etter kvart over til å dyrke Herakles etter at øya vart hellenisert.[2] Tempelet stod framleis under tida til Herodotos.[3] Thasos, son til Fønix eller Agenor, skal ha vore leiaren til fønikarane og har gjeve namnet sitt til øya.
I anten 720 eller 708 fvt. flytta ein gresk koloni frå Paros til Thasos. Det var under ein krig mellom kolonistane frå Paros mot saianarane, ei trakisk stamme, at diktaren Arkhilokhos kaste skjoldet sitt. Grekarane fekk meir makt på fastlandet, der dei rådde over gullgruver som var meir verdifulle enn på Thasos. Innbyggjarane frå Thasos tok ut store rikdommar frå desse gruvene, og årsinntekta deira skal ha vore på mellom 200 og 300 talentar. Herodotos, som vitja Thasos, skreiv at dei beste gruvene på øya var dei som fønikarane hadde opna på austsida av øya mot Samothraki.
Thasos var viktig under den joniske revolusjonen mot Persia. Etter at Milet vart erobra (494 fvt.) omleira Histiaeus, den joniske leiaren, øya. Åtaket slo feil, men åtvara Thasos om farane der ute. Øybuarane brukte rikdomen sin til å byggje krigsskip og styrke festningsverka sine. Dette skapte mistanke hos persarane og Darios tvang dei til å overgje skipa sine og rive ned murane. Etter tapet for Xerxes vart thasarane medlem av Det athenske sjøforbundet, men etter ei stund, på grunn av krangel om gruvene og markeda på fastlandet, gjorde dei opprør.
Athenarane slo dei til sjøs og etter ei omleiring som varte meir enn to år, tok dei hovudstaden, Thasos, sannsynlegvis i 463 fvt., og tvang thasarane til på ny å rive ned murane sine, overgje skipa og betale erstatning og ein årleg kontribusjon på 21 talentar frå 449 fvt., og frå 445 fvt. om lag 30 talentar. I tillegg måtte dei gje frå seg eigedomane på fastlandet. I 411 fvt., på tida under oligarkiopprøret i Athen, gjorde Thasos igjen opprør mot Athen og fekk ein spartansk guvernør, men i 407 fvt. vart partisanarane frå Sparta kasta ut, og athenarar under Thrasybulos tok over.
Etter slaget ved Aegospotami i 405 fvt.) kom Thasos igjen under Sparta og Lysander danna eit dekarki her, men athenarane må ha teke ho tilbake sidan ho var eit av emna under ein strid mellom dei og Filip II av Makedonia. I forviklingane mellom Filip III av Makedonia og romarane vart Thasos tatt av Filip, men fekk tilbake fridomen sin etter at romarane vann slaget ved Kynoskefalae (197 fvt.), og var framleis ein «fristat» på tida til Plinius den eldre.
Thasos vart ein del av Austromarriket og vart erobra av Det osmanske riket i 1462. Eit kort opprør mot det osmanske styret i 1821, leia av Hajiyorgis Metaxas, slo feil. Øya vart gjeve til av Sultan Mahmud II til Mehemet Ali av Egypt som eit personleg len i 1820-åra, som takk for at Egypt blanda seg inn i den greske sjølvstendekrigen. Det egyptiske styret var relativt venleg og øya vart velståande fram til 1908 då det nye tyrkiske regimet tok kontroll over ho. 20. oktober 1912, under den første balkankrigen, erklærte ein gresk marineavdeling øya som ein del av Hellas.
Aksemaktene okkuperte øya frå 1941 til 1944 i lag med resten av Aust-Makedonia og Thraki og var under bulgarsk kontroll. Øya leid under svolt og dei unge mennene måtte ut i slavearbeid. Bulgararane planla å annektere området og det første steget i bulgarianiseringa var å stenge alle skulane. Fjellterrenget gav grunnlag for noko motstandsrørsle. Den greske borgarkrigen førte til småtrefningar og åtak frå ein kommunistgerilja fram til 1950, nesten eitt år etter at kampane var ferdig på fastlandet.
[endre] Landsbyar
- Aliki
- Astris
- Kallirakhi
- Kalyves
- Kastro
- Kinira
- Krini
- Limenaria
- Maries
- Panagia
- Potamia
- Potos
- Prinos
- Rakhoni
- Skala Kallirakhis
- Skala Maries
- Skala Rakhinou
- Skala Sotiros
- Sotiris
- Theologos
[endre] Bakgrunnsstoff
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Thasos frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
|
||
---|---|---|
Øyar i det sentrale Egearhavet: | Samos • Fournoi Korseon • Thymaina • Ikaria • Khios • Oinousses • Psara • Antipsara • Lesbos • Agios Efstratios • Limnos • Imbros | |
Øyar i Det trakiske havet: | Samothraki • Thasos |