Slimormar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Slimormar
Systematikk
Rike: Animalia
Rekke: Nemertea
Vitskapleg namn
Nemertea
Schultze, 1851

Slimormar (Nemertea) er ei rekke triploblastiske dyr med bilateralsymmetrisk kroppsplan. Alle artane er botnlevande marine predatorar som fangar byttet sitt med ein lang og karakteristisk proboscis ("snabel"). Gruppa omfattar for det meste veldig små dyr, men det er òg her me finn den lengste levande organismen som finst: kjempeslimormen Lineus longissimus kan bli heile 60 m lang i utstrekt tilstand.

[endre] Oppbygnad

Slimormar har lukka blodkarsystem og gjennomgåande tarm. Dei er usegmenterte, og har ein lang proboscis ("snabel") dei kan trekka inn i svelget og skyta ut. Nokre artar har òg ein giftig pigg på snabelen sin.

Slimormar er hermafrodittiske, men formeirar seg kjønna.

Globus Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.

Sjå òg: Oversyn over biologispirer.