Hirda
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hirda var ein ideologisk, paramilitær særogranisasjon i det norske nazistpartiet Nasjonal Samling frå 1934 til 1945. Hirda fungerte som partiet sine politiske troppar, tilsvarande det tyske Sturmabteilungen. Organisasjonen bestod opphaveleg av den aktive kjerna i partiet, men medlemskap i Hirda vart obligatorisk for alle NS-medlemmar i løpet av krigen. Det var til samen kring 500 medlemmar i Hirda.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Hirda vart danna i 1933 under namnet «spesialavdeling» og var ein frivillig organisasjon for medlemmar av Nasjonal Samling mellom 18 og 45 år. Hirdmannskapet vart offisielt definert som partiets «politiske og ideologiske soldatar», men fungerte hovudsakeleg som vaktmannskap under politiske møter og talar, etter utallige angrep frå og konfliktar med kommunist- og dåverande arbeidarrørsle, som òg var hovudgrunnlaget for Hirda si danning. Etter okkupasjonen fekk Hirda nye oppgåver og avdelingar. Hirdmedlemskap vart obligatorisk for unge, mannlege partimedlemmar frå 1941, og seinare for kvinner og eldre medlemmar òg, men ordninga vart ikkje heilt gjennomføyrd. Alle medlemmar bar uniform på arrangement og i medlemsteneste.
Omgrepet hird vart teken i bruk i 1934 og var opphaveleg mellomaldaren sitt namn på livvaktane til kongar og stormenn, og Nasjonal Samlings hird hadde tilsvarande oppgåver ovarfor partiets og Hirdas leiar, Vidkun Quisling.
Hirda vart oppløyst ved frigjeringa i mai 1945, og mange medlemmar vart dømd i landssvikoppgjeret.
[endre] Oppbygging og oppgåver
Hirda utgjorde NS sin aktivistiske kjerne og virka som ordensvern ved NS sine møte. Hirda skulle dessutan disiplinere og skolere medlemmane. Hirda si andre leiar, den seinare høgesterettsadvokaten Johan Bernhard Hjort, var som skapt for denna oppgåva med sin prøyssiske bakgrunn, sersjantutdanning frå forsvaret og naturleg autoritet. Han åpna friskt eit møte for fleire tusen frammøtte på Gjørvik på Kristi himmelfatsdag i 1936 med følgande helsing: «Landsmenn, landsforrædere, apekatter og annet folk». Hjort kom snart på kant med Quisling og meldte seg ut av partiet i 1937.
Hirda var organisert i ein militær korpsstrukter med fleire forskjellige formasjonar på same måte som det tyske nazistpartiet NDSAP sitt paramilitære Sturmabteilungen. Organisasjonen fekk ytterlegare militært preg unnder 2. versdkrig, då ein blandt anna opretta ein sokalla hirdmarine og Hirda sitt flykorps. Hirda fekk politimynde i mars 1941 og vart inlemma i landets militærvesen 14. august 1943.
[endre] Rikshirda med meir
Rikshirda var den første formasjonen og den eigentlige Hirda, og dei fleste andre formasjonane utgjekk frå den. For øvrig er omgrepet hird etter krigen vorte nytta som eit fellesnamn på heile hirda, Kvinnehirda og Ungdomsfylkingas hirdgrupper òg. Opphaveleg omfatta Hirda berre hirdavdelingane som tilhøyrde Hirdstaben og Førargarden.
- Rikshirda (1933–1945) var politisk ordensvern og hadde viktige propagandaoppgåver.
- Førargarden (1942–1945) var Vidkun Quisling sin personlege livvakt og partiets paradeavdeling. Den var samesatt av 150 håndplukka frivillige. Livvakten var ein sjølvstendig ening direkte undelagt føraren og vart leia av sveitførar Per Carlsson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitførar Sophus Kahrs (februar–mai 1945).
- Hirda sitt Flykorps (1942–1945) vart stifta i mars 1942 som frivillige hjelpemannskap for det tyske flyvåpnet Luftwaffe. Korpset tilsvarte det tyske Nationalsozialistisches Flieger-Korps og tok sikte på å utdanne flygare og flygarpersonell.
- Hirdmarinen (1942–1943) skulle leggje grunnlaget for framtidas norske sjøforsvar.
- Hirdas Alarmeiningar (HAE) (1943–1945) dreiv vakthold og hjalp Statspolitiet som ein del av Rikets bevæpnede makt.
- Hirdas Bedriftsvern (HBV) (1943–1945) var væpna styrkar som skulle verne industri og statsinstitusjonar mot sabotasje.
Enkelte hirdgrupper var ikkje direkte underlagt Rikshirda:
- Kvinnehirda var partiets sanitetstropp og service-stab ved store arrangement. Kvinnehirda var eigentleg underlagt NS Kvinneorganisasjon (NSK) og hadde eigen landsleiar.
- Germanske SS Norge (GSSN) (1941–1945) heite opphaveleg Noreg sitt SS og var Quisling sin vaktstyrke, men vart snart underlagt det tyske elitekorpset Allgemeine SS. Foruten GSSN var det også eigne norske avdelingar innan det stridande Waffen SS.
- Småhird, Guttehird, Jentehird (skrive Gjentehirden) og Unghird var borne- og ungdomsorganisasjonar for born frå 10 til 18 år og underlagt NS Ungdomsfylking (NSUF).
[endre] Organisasjon
Hirda var organisert militært med Rikshirda øvst. Hirda hadde elles ein desentralisert struktur med regionale og lokale avdelingar med eigne hirdførare.
- NS' fører (Vidkun Quisling)
- Hirdsjefen og Rikshirdstaben
- Hirdfordelingen (Hirddivisjonen)
- Regimentet (3 fylkingar)
- Fylkingen (2–6 sveiter)
- Sveiten (inntil 4 troppar)
- Troppen (3 lag)
- Laget (10–12 mann)
[endre] Regimenter
Rikshirda var delt i sju regimenter:
- Regiment Viken
- Regiment Eidsivating
- Regiment Hafrsfjord
- Regiment Gulating
- Regiment Frostating
- Regiment Haalogaland
- Regiment Viking
[endre] Landshirdsjefar
Nasjonal Samling sin førar Vidkun Quisling var øvste hird-sjef. Elles var følgande landshirdsjefar:
- Karl Stenersen - 1934–1. mars 1935
- Johan Bernhard Hjort - mars 1935–1. januar 1937
- Orvar Sæther - 1. januar 1937–august 1940
- Konrad Sundlo - august 1940–1941
- Oliver Møystad - 12. januar 1942–30. mars 1944
- Karl Marthinsen - 30. mars 1944–8. februar 1945
- Henrik Rogstad - 8. februar 1945–9. mai 1945
[endre] Uniform
Frå mai 1933 var det forbode med politiske uniformar i Noreg, men i april 1940 krevde Quisling dispensasjon frå uniformsforbudet, og då lova vart oppheva same haust, tok Hirda til å bera uniform og opptrådte i slutta formasjonar i nasjonalsosialistisk og militær tradisjon.
Hirdas uniform var mørk gråblå, med sylinderforma skuggelue (kepi) og eventuelt ridestøvlar. Armbindet hadde solkross med sverd, som var hirdmerket. Quisling og andre i leiinga nytta ofte hirduniforma istadenfor den grønne partiuniformea.
[endre] Sjå òg
- Hird og hirdmenn
- Nasjonal Samling
- Germanske SS Noreg
- Frontkjempar