Kastelorizo

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kastelorizo
Lokalt namn: Μεγίστη/Megisti
Kastelorizo by
Kastelorizo by
Geografi
Stad Middelhavet
Koordinatar 36°8′5″N 29°34′60″EKoordinatar: 36°8′5″N 29°34′60″E
Øygruppe Dodekanesane
Areal 9,2 km²
Administrasjon
Land Hellas
Periferi
Prefektur
Sør-Egearhavet
Dodekanesane
Demografi
Folketal 406 (2001)
Folketettleik 44 /km²

Kastelorizo (gresk: Μεγίστη/Megisti, italiensk Castelrosso, tyrkisk Meis) er ei øy i Hellas som høyrer til Dodekanesane i Middelhavet. Ho ligg 1,3 km utafor sørkysten av Tyrkia, om lag 110 km aust for Rhodos, om lag midt mellom Rhodos og Antalya.

Ho har hatt forskjellige namn gjennom historien, som Castellorizo, Castelrosso og Meis. Det noverande offisielle greske namnet er Megisti (Μεγίστη), som tyder «Størst». Dette er noko ironisk sidan ho er den minste av dei busette øyane i Dodekanesane med eit areal på 10 km². Namnet referer derimot til at ho er den største av den litle gruppa av øyar ho har rundt seg.

Innhaldsliste

[endre] Geografi

Kastelorizo er den austlegaste av dei greske øyane og ligg aust i Middelhavet. Ho ligg om lag 3 km frå Kaş i Tyrkia, og er seks km lang og tre km brei med eit areal på 9,2 km². Ho har ei trekanta form med tre nes i kvart hjørne: Agios Stefanos (nord), Nifti (aust) og eitt i vest. Mellom dei to førstnemnde ligg det ei bukt der ein finn den einaste landsbyen på øya. Neset Agios Stefanos ligg nærast Anatolia og er 2,25 km sør for den tyrkiske byen Kaş (gresk: Andífli). Kapp Nifti ligg litt lenger borte. Øya er kledd med fjell, som stort ett består av kalkstein, og har ein høg og kupert kyst. På øya vert det mellom anna dyrka litt oliven, druer og bønner. Det er ingen vasskjelder på øya.

[endre] Historie

Øya vart først kolonisert av dorianarar som kalla ho Megiste. Inskripsjonar i borga Ai–Nikolas (paleokástro) stadfestar at i den hellenistiske perioden vart øya styrt av Rhodos.

Under Austromarriket var Megiste-Kastelorizo ein del av «Eparkiet av øyane», som hadde Rhodos som hovudstad. Provinsen var hovudsakleg maritim. I mellomalderen kjempa austromarane og osmanske tyrkarar om øya.

I 1306 vart øya teken av Maltesarordenen av Jerusalem, styrt av Folques de Villaret. Dei var på veg frå Kypros til Rhodos, som dei erobra tre år seinare, og som vart sentrum i staten deira. Dei bygde opp att borga, som så vart fengsel for utru riddarar. I 1440 vart øya okkupert av sultan Djemal-el-din av Egypt, som øydela borga. Ti år seinare vart ho erobra av Alfons V av Aragon, kongen av Napoli, som i 1461 bygde opp att borga og sende ein guvernør til staden. Napoli haldt øya til 1512 då ho vart erobra av den osmanske sultanen Suleiman I.

22. september 1659 under krigen mot Kreta vart øya erobra av Venezia, som igjen øydela borga, men osmanarane klarta å ta øya tilbake etter ein liten periode. Mellom 1828 og 1833 vart Kastelórizo med dei greske opprørarane, men etter den greske sjølvstendekrigen enda, kom ho tilbake til Det osmanske riket.

I 1912, under den tyrkisk-italienske krigen mellom Italia og Det osmanske riket, ba innbyggjarane general Ameglio, sjefen for dei italienske okkupasjonsstyrkane på Rhodos, om å verte annektert av Italia. Forslaget vart avslått og 14. mars 1913 erobra innbyggjarane den osmanske garnisonen og utnemnde eit midlertidig styre. I august same året sende den greske regjeringa ein oppsynsmann frå Samos støtta av politsoldatar. Desse vart driven bort av innbyggjarane 20. oktober 1915. 28. desember 1915 gjekk eit fransk ekspedisjonskorps frå kryssaren «Jeanne d'Arc» i land på øya. Dei hindra grekarane i å gå på land på øya. Tyrkiske styrkar svarte på den franske okkupasjonen med å bombe øya frå land, og i 1917 klarte dei å søkke HMS «Ben-my-Chree». Etter Sèvrestraktaten vart øya gjeve til Italia, og den italienske marinen tok øya frå franskmenna den 1. mars 1921. Kastelórizo—med det italienske namnet Castelrosso—vart så ein del av Isole Italiane dell'Egeo.

I 1932 vart det signert ein avtale mellom Italia og Tyrkia, som definerte havgrensene mellom dei to nasjonane, og som gav alle småøyane rundt Kastelorizo—bortsett frå øyane Rho og Strongili—til Tyrkia. Under den andre verdskrigen, den 25. februar 1941, klarte britiske kommandosoldatar å okkupere øya, men italienske styrkar frå Rhodos erobra ho tilbake nokre dagar seinare. Då Italia kapitulerte til dei allierte i september 1943 vart øya igjen okkupert av Storbritannia, fram til tyske styrkar tok over i midten av 1944. I det britane forlot øya tok det fyr i eit brennstofflager og brannen spreidde seg til eit nærliggande ammunisjonslager. Eksplosjonen øydela om lag halvparten av bygningane på øya.

Kastelorizo vart gjeve til Hellas i 1948 i lag med resten av Dodekanesane. Dei siste åra har turismen tatt seg opp på øya, hovudsakleg turistar som ønsker ei litt rolegare øy i øygruppa.

[endre] Demografi og økonomi

Folketalet nådde toppen på slutten av 1800-talet med om lag 15 000 innbyggjarar. Seglskipa frå øya reiste med varer frå Anatolia (kol, tømmer valonia, furubark) til Egypt i byte mot varer her frå (ris, sukker, kaffi, slikepapir og garn), og førte korn frå Tyrkia til Rhodos og Kypros. På øya vart det óg ein industri for trekol. Fiske industrien, hovudsakleg etter svamp, var óg viktig.

I byrjinga av 1900-talet dalte økonomien, særleg etter Det osmanske riket sitt fall og deporteringa av antaoliske grekarar i 1923. Seint i 1920-åra hadde folketalet fallet til 3 000, medan rundt 8 000 flytta utanlands, hovudsakleg til Australia, Egypt, Hellas og Amerika. Etter ei folketeljing i 2001 hadde øya berre 406 innbyggjarar.

Panorama av Kastelorizo by
Panorama av Kastelorizo by

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelde

  • Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Kastelorizo frå Engelsk Wikipedia der følgjande kjelder mellom anna vart nytta:
    • Bertarelli, L.V. Guida d'Italia, Vol. XVII Consociazione Turistica Italiana, Milano (1929)


    Dodekanesane

    Agathonissi • Koubelonisi • Stroggyli • Farmakonisi • Arkoi • Kalovolos • Agreloussa • Anydros Patmou • Patmos • Hiliomodi Patmou • Tragonisi • Arefoussa • Leipsoi • Megalo Aspronisi Leipson • Makry Aspronisi Leipson • Kouloura Leipson • Makronisi Leipson • Halavra • Imia • Fragos • Arhangelos • Faradonesia • Leros • Piganoussa • Pitta • Megalo Glaronisi • Mikro Glaronisi • Kalymnos • Kalolimnos • Kalavros Kalymnou • Telendos • Nero • Safonidi • Plati Pserimou • Pserimos • Levitha • Mavra Levithas • Glaros Kinarou • Kinaros • Kos • Gyali • Nisyros • Pergoussa • Paheia Nisyrou • Kandeloussa • Tilos • Antitilos • Gaidourosnissi Tilou • Seirina • Mesonisi Seirinas • Adelfoi Syrnas Islets • Kounoupoi • Koutsomytis • Hondro • Astýpalea • Fokionissia • Pontikoussa • Symi • Nimos • Marmaras • Kouloundros • Plati Symis • Sesklio • Khalki • Agioi Theodoroi Halkis • Alimia • Makry Halkis • Prasouda • Rhodos • Strogulli Kritinias • Htenies • Karavolas Rodhou • Prasonissi Rodhou • Megalo Sofrano • Mikro Sofrano • Astakida • Kamilonisi • Saria • Karpathos • Kasos • Armathia • Makronissi Kassou • Rho • Kastellorizo (Megisti) • Stroggyli Kastellorizou