Rhodos

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Rhodos
Lokalt namn: Ρόδος
Hjortestatuar i hamna i Mandraki, der Kolossen på Rhodos ein gong stod.
Hjortestatuar i hamna i Mandraki, der Kolossen på Rhodos ein gong stod.
Geografi
Stad Egearhavet
Koordinatar 36°10′N 28°00′EKoordinatar: 36°10′N 28°00′E
Øygruppe Dodekanesane
Areal 1 398 km²
Høgaste punkt Attaviros (1 215 m)
Administrasjon
Land Hellas
Periferi
Prefektur
Sør-Egearhavet
Dodekanesane
Største busetnad Rhodos by (80 000 innb.)
Demografi
Folketal 130 007 (2001)
Folketettleik 107 /km²

Rhodos (gresk: Ρόδος Rhódhos; italiensk Rodi; ladino: Rodi eller Rodes; osmansk ردوس, Rodos) er ei øy i Hellas og den største av Dodekanesane i Egearhavet både når det gjeld areal og folketal.

Ho ligg om lag 18 km vest for kysten av Tyrkia mellom det greske fastlandet og øya Kypros. I 2007 hadde øya like over 130 000 innbyggjarar, der omlag 80 000 bur i Rhodos by, hovudbyen på øya.

Historisk er Rhodos verdskjend for Kolossen på Rhodos, eit av dei sju underverka. Gamlebyen i Rhodos by frå mellomalderen har vorte ein verdsarvstad. I dag er Rhodos ein stor turistdestinasjon.

Innhaldsliste

[endre] Geografi

Rhodos er forma som ein spydspiss og er 79,7 km lang og 38 km brei med eit totalt areal på 1 398 km² og ei kystlinje på om lag 220 km. Rhodos by ligg heilt nord på øya, inkludert den antikke og den moderne hamna. Hovedflyplassen, Diagoras internasjonale flyplass, ligg 14 km sørvest for byen i Paradisi.

Når det gjeld dyre- og planteliv har Rhodos meir til felles med Lilleasia enn resten av Hellas. Det indre av øya er fjellkledd, har lite dyreliv og er kledd med furu (Pinus brutia) og sypress (Cupressus sempervirens). Av dyreliv finn ein mellom anna ein hjorteart som berre finns på øya. I Petaludesdalen finn ein store mengder med bjørnesommarfugl om sommaren. Fjellet Attavyros på 1 215 moh er det høgaste på Rhodos. Sjølv om kysten er kledd med klipper finn ein striper med dyrkbar mark innimellom der det veks sitrusfrukter, vindruer, grønsaker, oliven og andre avlingar.

Utanom Rhodos by finn ein mange små landsbyar og feriestader på øya, som Faliraki, Lindos, Kremasti, Haraki, Pefkos, Arkhangelos, Afandou, Koskinou, Embona (Attavyros), Paradisi og Trianta (Ialysos). Turisme er hovudnæringa på øya.

[endre] Historie

[endre] Antikken

Treutskjering frå 1493 av Hartmann Schedel som viser Rhodos by
Treutskjering frå 1493 av Hartmann Schedel som viser Rhodos by

Øya har vore busett sidan steinalderen, sjølv om lite er att frå denne kulturen. På 1500-talet fvt. busette folk frå den minoiske sivilasjonen seg her. Seinare kunne ein i gresk mytologi finn eit rhodisk folk kalla telkhinarar og ein assosiserte Rhodos med Danaos. Øya vart av den grunn stundom kalla Telkhinis. Same hundreåret invaderte akhaiarar øya. Det var derimot først på 1000-talet fvt., då ho kom inn under dorianarane, at øya byrja å bløme. Det var dorianarane som seinare bygde dei tre viktige byane Lindos, Ialyssos og Kameiros, som i lag med Kos, Knidos og Halikarnassos (på fastlandet) utgjorde den såkalla doriske hexapolisen.

I Pindar sin ode vart det sagt at øya vart danna ved ekteskapet mellom solguden Helios og nymfen Rhode, og at byane vart kalla opp etter deira tre søner. Rhoda er ein rosa hibiskus som kjem frå øya.

Akropolis på Lindos
Akropolis på Lindos

Persarane erobra etter kvart øya, men etter at dei tapte for styrkar frå Athen i 478 fvt. vart byane med i Det athenske sjøforbundet. Då peloponnesarkrigen braut ut i 431 fvt. vart Rhodos verande nøytral, sjølv om ho framleis var medlem av sjøforbundet. Krigen varte til 404 fvt., men på denne tida hadde Rhodos vald å gå sine eigne vegar og hadde heilt trukke seg ut av konflikten.

I 408 fvt. slo byane seg saman til ein region og bygde ein ny hovudstad på nordsida av øya, Rhodos by. Den regelmessige byplanen vart danna av den athenske arkitekten Hippodamos. Peloponnesarkrigen hadde derimot svekka den greske kulturen, slik at han låg open for invasjon. I 357 fvt. vart øya erobra av kong Mausolos av Karia, og fall så under persararne i 340 fvt.. Aleksander den store av Makedonia erobra derimot øya tilbake i 332 fvt., til stor glede for øybuarane.

Etter Aleksander sin død tevla generalane hans om kontroll over riket. Tre av dei, Ptolemaios, Selevkos og Antigonos, klarte å dele riket mellom seg. Rhodos danna sterke kommersielle og kulturelle band med Ptolemaios i Alexandria, og i lag danna dei den rhodosk-egyptiske alliansen, som kontrollerte handel i Egearhavet på 200-talet fvt.. Byen utvikla seg til eit maritimt, kommersielt og kulturelt senter og myntane frå Rhodos var i omlaup nesten alle stader rundt Middelhavet. Dei kjende skulane for filosofi, vitskap, litteratur og retorikk delte sine meistarar med Alexandria, som den athenske retorikaren Aeskhines, som oppretta ein skule på Rhodos, Apollonios av Rhodos, astronomane Hipparkhos og Geminos, og retorikaren Dionysios Trax. Skulptørane frå Rhodos utvikla ein rik og dramatisk stil som stunom vert kalla «hellenistisk barokk».

I 305 fvt. fekk Antigonos son sin, Demetrios, til å omleire Rhodos i eit forsøk på å bryte alliansen med Egypt. Demetrios konstruerte store omleiringsmaskinar, inkludert ein 60 meter lang rambukk og eit omleiringstårn kalla Helepolis, som vog 160 tonn. Trass i alt dette gav han seg året etter og signerte ein fredsavtale, og la igjen store mengder militært utstyr. Innbyggjarane på Rhodos selde utstyret og for pengane dei fekk reiste dei ein statue av solguden deira, Helios, som i dag er kjend som Kolossen på Rhodos.

I 164 fvt. signerte Rhodos ein avtale med Roma og vart eit stort utdanningssenter for romerske adelsfamiliar. Dei vart særleg kjend for lærarane sine innan retorikk, som Hermagoras og forfattaraen av Rhetorica ad Herennium. Først var staten ein viktig alliert av Roma og fekk mange privilegiar, men mista seinare desse på grunn av intriger i romersk politikk. Cassius invaderte til slutt øya og plyndra byen.

I 1. hundreåret evt. var keisar Tiberius ei kort tid i eksil på Rhodos, og Paulus førte kristendomen til øya. Rhodos nådde toppen på 200-talet og vart då rekna som ein av dei mest siviliserte og vakraste byane i Hellas. I 395 byrja den lange perioden med Austromarriket for Rhodos, då Romarriket vart delt og den austlege halvdelen gradvis vart eit gresk rike. Sjølv om ho var ein del av Austromarriket dei neste tusen åra gjekk forskjellige styrkar stadig til åtak på Rhodos. Ho vart først okkupert av muslismke styrkar under Muawiyah I i 672. Mykje seinare vart Rhodos gjenvunne for den austromerske keisaren Alexios I Komnenos under det første krosstoget.

[endre] Mellomalderen

Palasset til stormeistaren i Rhodos by
Palasset til stormeistaren i Rhodos by

I 1309 enda den austromerske perioden då øya vart underlagt styrkar av Johanittarordenen. Under deira styre, kalla «Riddarane av Rhodos», vart byen ombygd som ein europeisk mellomalderby. Mange av dei kjende monumenta i byen, som palasset til stormeistaren, vart bygd på denne tida.

Dei kraftige murane som riddarane bygde stod i mot åtak frå sultanen av Egypt i 1444, og frå Mehmed II i 1480. Til slutt fall derimot Rhodos under åtak frå den store hæren til Suleiman den store i desember 1522. Dei få gjenverande riddarane fekk lov å trekke seg tilbake til Kongedømet Sicilia, og flytta seinare basen sin til Malta. Øya vart deretter ein del av Det osmanske riket i nesten fire hundreår.

[endre] Moderne historie og religion

I 1912 tok italienarane Rhodos frå tyrkarane, og i 1948, i lag med dei andre øyane i Dodekanesane, vart ho igjen ein del av Hellas. Ho omgjekk mange av hendingane der Hellas og Tyrkia «byta minoritetar», og har derfor i dag ein liten tyrkisk minoritet, i motsetnad til dei fleste andre egeiske øyane. Det finns óg ein katolsk minoritet på øya. Mange av desse er italienarar som vart verande igjen etter den italienske okkupasjon tok slutt.

[endre] Styre

Rhodos er hovudsatd i prefekturen Dodekanesane og den viktigaste øya i periferien Sør-Egearhavet. Øya er delt inn i ti kommunar, som kvar for seg inneheld mange landsbyar. Desse er Afantou, Arkhangelos, Attavyros, Ialysos, Kallithea, Kameiros, Lindos, Petaloudes, Rhodos og Sør-Rhodos.

[endre] Byar og landsbyar

Det finns 43 byar og landsbyar på øya

By/Landsby Folketal Kommune By/Landsby Folketal Kommune
Rhodos by 80 000 Rhodos Gennadi 655 Sør-Rhodos
Ialysos 15 000 Ialysos Salakos 607 Kamiros
Afantou 5 933 Afantou Kritinia 606 Attavyros
Kalythies 5 861 Kallithea Kattavia 590 Sør-Rhodos
Arkhangelos 5 752 Arkhangelos Dimylia 515 Kamiros
Kremasti 4 585 Petaloudes Kalavarda 512 Kamiros
Koskinou 3 224 Kallithea Pylona 504 Lindos
Paradeisi 2 646 Petaloudes Istrios 485 Sør-Rhodos
Pastida 1 803 Petaloudes Damatria 477 Petaloudes
Maritsa 1 766 Petaloudes Laerma 446 Sør-Rhodos
Empona 1 451 Attavyros Apolakkia 415 Sør-Rhodos
Soroni 1 236 Kamiros Platania 383 Kamiros
Lardos 1 212 Lindos Kalathos 380 Lindos
Psinthos 1 166 Kallithea Lachania 341 Sør-Rhodos
Malona 1 096 Archangelos Monolithos 334 Attavyros
Lindos 1 091 Lindos Mesanagros 330 Sør-Rhodos
Apollona 997 Kamiros Profilia 326 Sør-Rhodos
Massari 931 Archangelos Arnitha 310 Sør-Rhodos
Fanes 895 Kamiros Sianna 244 Attavyros
Theologos 856 Petaloudes Vati 188 Sør-Rhodos
Archipoli 779 Afantou Agios Isidoros Attavyros
Askleipio 673 Sør-Rhodos


[endre] Økonomi

Hovudnæringa på Rhodos er turismeorientert, men andre sektorar medverkar óg til økonomien. Hovudsakleg gjeld dette råvarer, inkludert jordbruksvarer, feoppdrett, fiske og vinlaging.

[endre] Sjå óg

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Rhodos

[endre] Kjelde



Dodekanesane

Agathonissi • Koubelonisi • Stroggyli • Farmakonisi • Arkoi • Kalovolos • Agreloussa • Anydros Patmou • Patmos • Hiliomodi Patmou • Tragonisi • Arefoussa • Leipsoi • Megalo Aspronisi Leipson • Makry Aspronisi Leipson • Kouloura Leipson • Makronisi Leipson • Halavra • Imia • Fragos • Arhangelos • Faradonesia • Leros • Piganoussa • Pitta • Megalo Glaronisi • Mikro Glaronisi • Kalymnos • Kalolimnos • Kalavros Kalymnou • Telendos • Nero • Safonidi • Plati Pserimou • Pserimos • Levitha • Mavra Levithas • Glaros Kinarou • Kinaros • Kos • Gyali • Nisyros • Pergoussa • Paheia Nisyrou • Kandeloussa • Tilos • Antitilos • Gaidourosnissi Tilou • Seirina • Mesonisi Seirinas • Adelfoi Syrnas Islets • Kounoupoi • Koutsomytis • Hondro • Astýpalea • Fokionissia • Pontikoussa • Symi • Nimos • Marmaras • Kouloundros • Plati Symis • Sesklio • Khalki • Agioi Theodoroi Halkis • Alimia • Makry Halkis • Prasouda • Rhodos • Strogulli Kritinias • Htenies • Karavolas Rodhou • Prasonissi Rodhou • Megalo Sofrano • Mikro Sofrano • Astakida • Kamilonisi • Saria • Karpathos • Kasos • Armathia • Makronissi Kassou • Rho • Kastellorizo (Megisti) • Stroggyli Kastellorizou