Mons Lie

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Mons Lie (17571827) var ein norsk bygdemålsdiktar og politimann.

"Farsslektens eldste kjente hjemstavn er Feragen i Rørosdistriktet; efter at grubedriften kom igang her ved midten av 1600-tallet, blev disse distriktene utskilt fra Ålen prestegjeld," heiter det i Norsk biografisk leksikon frå 1938. Ætta har likevel namn etter Storlia i same bygd. Før dei kom dit hadde dei sete på odelseigedomen Gjersvolden, ein del av Hov i Ålen som morsfolket til Mons hadde arva. Det er dette dalføre som meinast i oldebarnet Jonas Lie si bok "Ulfvungerne". Boka tar til "i Ulvens Bygd, en trang afsides Dal høit oppe under de snetoppede Fjelde. Alle Ulfvunger bar de en vis interessant Fornemmelse af, at et Steds deroppe havde Slægtens Paradis, dens Vugge staat...i den for Tidens Ændringer og Blæst hermetisk lukkede Fjeldal - der havde dens Vugge staat. Og derfra hadde den sin mærkelige styrende Evne." Mons Storlia fell ned stupbratte bakken som ung gut, brakk armen, kom i rørosverket si skule, og vart til slutt poliltimeistar i Trondheim. I 1814 vart han rekna for byens mest innflytelsesrike mann. Han skreiv seg forMons Lie.

Beste inntrykket av Mons Lie får ein ved å lesa tippoldebarnet Erik Lie si bok Nådigherren frå 1921: Midels høg, rett rygg, kjever av stål og kløft i haken, "hovshukku", dei framleis kallar. Det er hovsfolket slik ein har kjend dei både før og seinare. "Her hadde de gått som høvdinger i dalen, deres ord var lov for alle," fortel Falkberget. Erik Lie skildrar ein autoriær men rettskaffen personlegdom, ein politimeistar som er hardast mot seg sjølv. Dette stend i merkelg kontrast til Mons Lies bygdeviser; dei er noko av det friskaste og mest uvørne skrive på norsk målføre. "En sprek og kraftig kar, men uvøren og hensynsløs," heiter det i lokaltradsjonen. Erik Lie reiste 1914 ein bauta på staden der unge Mons fell ned lia og soleis bokstaveleg talt fell ned i ein karriere som førde han frå det låge jordgolvet i ei bondestove til kvitskurne tiljer i trondheimspalea.

[endre] Bakgrunnsstoff

[endre] Kjelder

  • Erik Lie: Nådigherren, 1921.