Amfibium

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Amfibium

Ei padde
Ei padde

Systematikk
Rekke: Chordata
Underrekke: Vertebrata
Klasse: Amphibia
Vitskapleg namn
Amphibia
(L.1758)

Eit amfibium er eit firbeint eller sekundært beinlaust dyr som lever både på land og i vatn og manglar amniotiske egg. Dei er vekselvarme, det vil seie at kroppstemperaturen er avhengig av omgjevnadane, og er i stand til å pusta over kroppsflata. Det er beskrive rundt 6000 nolevande artar, mange sterkt truga av utrydjing. Amfibiene omfattar froskar, padder, salamandrar og ormeamfibium.

[endre] Utvikling

Dei første store amfibiegruppene utvikla seg i devontida frå ferskvasslevande kvastfinnefisk (eller lungefisk?) med finner omdanna til bein. Fleire artar på denne tida kunne bli fleire meter lange, noko berre særs få japanske salamandrar gjer dei etter i dag. Me reknar me at desse dyra erobra landjorda for å unngå å bli jakta på, men dei møtte òg eit par utfordringar der oppe: Dei hadde korkje vasstett skinn eller vasstette egg, og hovudføden deira var framleis i vatnet.

I karbontida flytta amfibiane seg opp i næringskjeda og fekk ei rolle som tilsvarar den krokodillane har i dag. Dei åt både store insekt, som levde på land, og fisk som levde i vatn. Gjennom permtida og tidleg trias vart dei derimot utkonkurrert av proto-krokodiller; krypdyr som overtok nisjene deira. Dette førte til at amfibiane migrerte til kaldare strøk (sidan dei i motsetnad til urkrokodillane kunne gå i dvale) eller vart mindre.

[endre] Systematikk

  • Underklasse Labyrinthodontia (utdøydd)
    • orden Ichtyostegalia (utdøydd)
    • orden Temnospondyli (utdøydd)
    • orden Anthracosauria (utdøydd)
  • Underklasse Lepospondyli (utdøydd)
    • Orden Adelospondyli (utdøydd)
    • Orden Aïstopoda (utdøydd)
    • Orden Nectridea (utdøydd)
    • Orden Tuditanomorpha (utdøydd)
    • Orden Lysorophia (utdøydd)
  • Underklasse Lissamphibia
    • Orden Anura (froskar og padder)
    • Orden Caudata (salamandrar)
    • Orden Gymnophiona (ormeamfibier)