Aurgjelding
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
- Denne artikkelen handlar om målføret aurgjelding. For folk frå Aure, sjå Aurgjeldingar.
Aurgjelding (særleg bruka i ubunden form) eller aurgjeldsdialekt (særleg bruka i bunden form) er målføret som vert tala frå Ertvågsøya og austover i Aure kommune på Nordmøre og er ein variant av nordmøring. (For dialekten på Tustna sjå tustning.) Målføret varierer noko frå stad til stad. Som mange andre stader i landet er mange gamle ord og uttrykk i ferd med å koma bort. Men framleis er det eit tydeleg skilje mellom den nordaustlege luten Stemshaug og Vinjefjorden og den sørvestlege luten Ertvågsøya. Målføret i Aure sentrum er omlag midt i mellom desse og er det som er mest påverka utanfrå. Skiljet mellom gamle og unge aurgjeldingar er òg tydeleg.
Aurgjeldsdialekten liknar på hemnværing og fosenmåla med desse draga:
- Adjektiv på -leg ender på -li (tustning: -le)
- Personlege pronomen har æ-uttale: æ, mæ, dæ (valsøyfjording ɛ, mɛ, dɛ; tustning: e, me, de)
- Nektingsadverbet er oftast itt (tustning og valsøyfjording ikkje; ittje og ikkje blir noko bruka på Ertvågsøya)
Aurgjeldsdialekten liknar på andre nordmørsmål med desse draga:
- Det er monoftongering av ei til ɛ og øy til ö i stavingsinnlyd (hemnværing ɛi, öy). I store delar av området er au diftongert til ʌ i stavingsinnlyd, men dette er meir variabelt gjennomført, og det manglar heilt i nordaust.
Aurgjeldsdialekten liknar på både ytre nordmørsmål (Valsøyfjorden, Smøla, Averøya, Eide, delvis Tustna, Frei og Gjemnes) og hemnværing med at historisk rð blir uttala som tjukk l.
Innhaldsliste |
[endre] Døme på aurgjelding
- För e tin va d vanli at fålk rodd hell jikk nå dæmm skuill innkvainnstan. D va dåli væga, så på sommara va d vanli å ro. Mænn på vintra va d manggång at d låg is innpå fjolå, å da löt dæmm ga. Vesst d va sny jikk dæmm myttjigått på ski, mænn vesst d va bærfråsst löt dæm ga på fotå, å d kunn varra strabasiøst vesst'n ha stor böl, å d ha dæm myttjigått.
[endre] Syntaks (setningslære)
[endre] Kasus
[endre] Ordtilfang
[endre] Liste
- aill bestandi væg adj. ‘alltid’
- alterert adj. ‘forkava’, ‘oppskjørta’
- avbakle adj. ‘trasig, vanskeleg’
- bakelsprest ‘m.’ (utnamn) ‘prest som hovudsakleg rek gardtales for å drikke kaffi og eta bakels (vaflar)’
- blankskjærmhuv subst. ‘skipperlue’
- bool subst. ‘den vertikale avstanden frå kanten av koppen ned til drykken’
- bruttulje subst. ‘lite overtenkt handling’ (døme: å farra me ei bruttulje)
- bölje verb ‘hyla’
- bætta subst. ‘eitt storvole glæfs me oppstabla meddagsmat, helst flatbrø oppå å punni, me sill (hell fesk) å pottet emyllå’
- dekkel subst. ‘lealaus pynt’
- denne verb ‘å gje nokon juling’
- drubbe adj. ‘i meste laget’
- dussebang adj. ‘i ruskut form’ (til dømes ved forkjølelse)
- ɛnast me subst. ‘å verta alvorleg’ (når det går opp for ein at noko er alvorleg)
- ɛnkarre subst. ‘einer’
- ferana adj. ‘forundra’
- fɛt subst. ‘feite i ball’
- frakk adj. ‘bra’ (mest nytta i nektande form; døme: han va ikkje frakk)
- framfusing subst. ‘ein som er om seg og tek seg til rette
- fritt fersætt adj. ‘å gjera noko (som vert oppfatta som negativt) med vilje’
- fyrau (fyrug) adj. ‘kraftig’
- gallurre subst. ‘luring eller ein flåkjeft’
- gapstrækå subst. ‘ugagnsstreker’
- gauder subst. ‘luring eller ein flåkjeft’
- glaning subst. ‘anletet’ (døme: midt i glaninga)
- gleinn subst. ‘opning i skogen’
- glir verb ‘å gjær glir tå’ (å driva ap med)
- glåm verb ‘å glo (på noko))
- glåmskåp subst. ‘fjernsyn’
- *glæffsinn' adj. ‘snarsint oppfarande’
- gommel verb ‘eta’ (døme: dæmm satt å gommla å åt)
- grugglinn adj. ‘i ruskut form’
- gröt subst. ‘graut’
- gårp verb ‘verbalt uttrykk for at ein er mett’
- halvvokstring subst. ‘halvvaksen gut’
- hau subst. ‘hovud’
- hi/hin/hett pers. pron. ‘den/det andre i ho-/-han/inkjekjønn’
- hongrau adj. ‘svolten’
- hånått adj. ‘tåpeleg’
- hynn subst. ‘hjørne’ (mest nytta i Stemshaug)
- hök subst. ‘hønsehauk’
- höse subst. ‘ein som finn på og gjer mykje rart’
- hæls subst. ‘hals’
- hæsstsåvva verb ‘dubba av’ og ‘småsova’ (slik som hestat ofte gjer)
- håssåsig subst. ‘strømpesig’
- kafferslag? subst. ‘kva for noko?’
- kanneflast verb] ‘småsloss’
- kårrabi subst. ‘kålrabi’
- karravolinn adj. ‘kry’ (døme: karravolinn halvvåkstring)
- lokt'n subst. ‘oppe i lufta’ (berre nytta i bestemt form)
- myttigått adj. ‘vanlegvis’
- mållt subst. ‘multe’
- na best. pron. ‘denne’
- nøing subst. ‘å ta nøing: å byrja å hjelpa’ (døme: ho leksa opp færrn'å tess ho tøkkt d bynnt å ta nøing)
- nætt subst. ‘nøtt’
- ol subst. ‘ord’
- oppjøs adj. 1) ‘opphaldsver’ 2) ‘oppglødd’ (om ein person)
- oppskjørta adj. 'forkava’
- orele adj. ‘trasig’, ‘vanskeleg’
- ostinn adj. ‘?’ (om konistens på kokt potet)
- pøls subst. ‘pølse’
- prekkelarbei subst. ‘vanskeleg finarbeid’
- prost verb ‘¨å arbeida prost: å gjera unyttig arbeid’
- prættå subst. ‘små ugangsgjerningar utført på skjemt’ (vanlegvis nytta i fleirtalsform)
- pårrinn adj. ‘^?’ (om konsistens på fiskmat)
- raffsin/raffsa ‘snarsint’
- rakkle adj. ‘ustødig’
- rivjarn adj. ‘arbeidssam’ (døme: ho va eit rivjarn te å arbei)
- rote adj. ‘frykteleg’ (døme: d va rote ka'n blas)
- rotinn adj. ‘frykteleg’ (døme: hainn va rotinn me vera uttpå vitjen)
- røl subst. ‘tullprat’, ‘svada’
- ræmmje verb ‘remja og skrika’
- sa best. pron. ‘desse’
- sarv subst. ‘skrot’
- schlëfft adj. ‘glatt’ (mest nytta om glatt barmark)
- skaffna subst. ‘oppførsel’ (mest nytta i nektande form; døme: d va ittje noinn skaffna)
- skrokkelunne adj. ‘unge som oppfører seg dumt’
- skrokklått adj. ‘dumm’, ‘tåpeleg’
- skvaller subst. ‘tomt/uinterresant og forstyrrande prat’
- slokkrinn adj. ‘tom’, ‘utmagra’
- skapelon adj. ‘utforming’ (om ein båt til dømes)
- skoltværn subst. ‘hovudplagg’
- skræpp subst. ‘veske’
- slukhæls subst. ‘storetar’
- slåp subst. ‘langvoksen fyr’ (døme: ein lang slåp)
- slævje verb ‘slafsa’ (døme: hoinn slævvja å åt)
- skoppe subst. ‘bille’
- smalla verb ‘bråk’ (døme: ongainn smalla slik at d va trasi å hør ka ho sa)
- sny subst. ‘snø’
- snybomm subst. ‘snø som legg seg på overflata av vatn/sjø’
- snytfill subst. ‘lommetørkle’
- sos subst. ‘saus’
- speiill subst. ‘spegel’
- stomp subst. ‘brød’ (før det er skore opp)
- stor på makt adj. (idomatisk) ‘nytta når ein vert overrask over noko noko finn på eller gjer’
- sulamitt subst. ‘heile sulamitten’ (alt saman)
- svava verb ‘tala om laust og fast’
- så jærrassvill adj. ‘utruleg’ (i tyinga overraskande)
- ta best. pron.] ‘dette’
- tanna verb ‘springa’ (døme: hainn tanna å sprang)
- trele adj. ‘vanskelig’
- trynårgel subst. ‘munnspel’
- tu adj. 1) ‘frå’ 2) ‘ut av’
- tucche adj. ‘frykteleg’ (døme: d va tucche ja)
- tuffse adj. ‘frykteleg’ (døme: d va tuffse ka'n snya)
- tukomminn/tukomma adj. ‘utmagra’
- tullhau adj. ‘tulling’ (skellsord)
- tupp subst. ‘tosk’ (skellsord)
- tuvvå subst. ‘klut for å vaska golv ol. med’
- tårakkla' adj. ‘forvirra og utanfor’ (ofte nytta i tyinga senil)
- tåtulla adj. ‘forvirra og utanfor’ (ofte nytta i tyinga senil)
- utjort adj. ‘uflaks’ (døme: d va nå utjord å)
- uttpå verb ‘å ga utpå’: ‘nattleg friarferd på loftet til den utkåra’
- vabb verb] ‘å gå tnngt’ (døme: hainn gikk å vabba e jupsnya)
- vaddesålekkt adj. ‘slett ikkje’
- vassdass subst. ‘WC’
- veinn adj. ‘vedaktig’ (om konsistens på til dømes kålrabi)
- verrå subst. ‘stygg lukt’
- øksn adj. ‘brunstig’
- ækser verb ‘å kommandera’ (døme: han ækser ti dæmm)
- ål adj. ‘huga på’ (døme: hainn va ål ætte mållt)
- årre subst. ‘årrhane’
- åsynt adj. ‘forundra’
- åvelt adj. ‘?’ (døme: hainn låg e åvelt borti sofaa)
[endre] Litteratur
- Barlaup, Asbjørn, Melland, Anna Lovisa og Todal, Anders S., Tu Aurgjelda 1998, Årbok for Aure Historielag, Aure Historielag, 1998.
- Grip, Olav, Målet i Aure], Hovedoppgåve, Universitetet i Oslo, 1945?.
- Jenstad, Tor Erik og Dalen, Arnold, Trønderordboka, Tapir Akademiske Forlag, 2. utg., 2002.
![]() |
Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han. |
Sjå òg: Oversyn over spirer. |