Thessaloniki

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Thessaloniki
Det kvite tårnet i Thessalonika
Det kvite tårnet i Thessalonika
Flagget til Thessaloniki
Flagget til Thessaloniki


Plassering
Thessaloniki (Hellas)
Thessaloniki
Thessaloniki
Styresmakter
Land
Periferi
Prefektur
Hellas Hellas
Sentral-Makedonia
Thessaloniki prefektur
Grunnlagd Om lag 315 fvt.
Geografi
Flatevidd
 - By
 - Storbyområde

17,8 km²
3 683 km²
Innbyggjarar
 - By (2001)
   - folketettleik
 - Storbyområde

363 987
  20 449/km²
1 057 825
Koordinatar 40°38′0″N 22°57′0″EKoordinatar: 40°38′0″N 22°57′0″E
Høgd over havet 0 - 20 m
Diverse annan informasjon
Postnummer 53x xx, 54x xx, 55x xx, 56x xx
Telefon-retningsnummer 2310
Bilnummer N
Heimeside: www.thessalonikicity.gr


Thessaloniki eller Salonika (gresk: Θεσσαλονίκη) er den nest største byen i Hellas og hovudstaden i Gresk Makedonia. Storbyområdet til Thessaloniki strekk seg rundt Thermaikosbukta og består av 16 kommunar. Etter ei folketeljing i 2001 hadde byen 363 987 innbyggjarar, medan Thessaloniki prefektur har litt over ein million innbyggjarar.

Thessaloniki er ein travel by og det nest største økonomiske, industrielle, kommersielle og kulturelle senteret i landet, i tillegg til eit trafikknutepunkt for Søraust-Europa. Den kommersielle hamna er viktig for Hellas og nabolanda rundt, medan dei to universiteta her til saman har flest studentar i heile Hellas. Byen har mange bygningar og monument frå tida under Austromarriket og Det osmanske riket, samt jødisk bygningar. Byen er kjend for den internasjonale handelsmessa som vert halde kvart år i september, medan den greske statsministeren årleg held ein tale i byen der han talar om regjeringsplanane for det komande året.

Innhaldsliste

[endre] Historie

[endre] Den hellenistiske perioden

Byen vart grunnlagd omkring 315 fvt. av kongen Kassander av Makedonia ved den antikke byen Therma og 26 andre lokale landsbyar. Han kalla opp byen etter kona Thessaloniki, halvsystera til Aleksander den store. Ho fekk namnet av faren Filip II til minne om sigeren hans (Nike på gresk, uttalt Niki) over fokianarane, som vart slått ved hjelp av thessaliske ryttarar, dei beste i Hellas på den tida. Thessaloniki tyder «sigeren over thessalianarane». Thessaloniki utvikla seg raskt og så tidleg som på 1000-talet fvt. vart dei første bymurane bygd. Han var, som dei andre greske byane på denne tida, ein sjølvstyrt del av Kongedømet Makedonia, med sitt eige styre der kongen var representert og kunne blande seg inn i byen saker.

[endre] Romartida

Det romerske forumet i Thessaloniki
Det romerske forumet i Thessaloniki

Etter Makedonia sitt fall i 168 fvt. vart Thessalonika ein by i Romarriket. Han vaks til å verte ein viktig handelsstad langs Via Egnatia, ein romersk veg som knytte Byzantium (seinare Konstantinopel) med Dyrrhachium (i dag Durrës i Albania), og som gjorde handel mellom Europa og Asia enklare. Byen vart hovudstad eit av dei fire romerske distrikta i Makedonia. Han fekk halde privilegiane sine, men vart styrt av ein praetor og hadde ein romersk garnison. Ei kort stund i det 1. hundreåret fvt. kom alle dei greske provinsane inn under Thessaloniki. Fordi byen vart eit viktig handelssentrum bygde romarane ei romsleg hamn, den kjende Skaptos Limni, som tok seg av handelen i byen fram til 1700-talet. På grunn av avleiringar frå elva Aksios vart det etter kvart bygd ei hamn lenger ute. Restane av den gamle hamna kan ein i dag finne under gata Odos Frangon, nær den katolske kyrkja.

Thessaloniki sin akropolis, som ligg i dei nordlege åsane, vart bygd i 55 fvt. av tryggleiksårsaker etter at trakarar plyndra utkanten av byen.

Byen hadde ein jødisk koloni, oppretta i det 1. hundreåret, og var eit tidleg senter for kristendom. På si andre misjonærreise talte Paulus i synagogen i byen, og la grunnlaget for ei kyrkje. Jødane gjorde motstand mot han og dreiv han ut av byen, og han flykta til Veroia. Paulus skreiv to av sine brev til det kristne samfunnet i Thessaloniki, Paulus’ fyrste brev til tessalonikarane og Paulus’ andre brev til tessalonikarane.

Thessaloníki fekk ein skytshelgen, St. Demetrios, i 306. Han skal ha gjort fleire mirakel som redda byen. Han var ein romersk Prokonsul i Hellas under den antikristne keisaren Maximian og døydde som martyr i eit romersk fengsel, der kyrkja Aghios Demetrios ligg i dag, frst bygd av den romerske underprefekten av Illyricum Leontios i 463. Andre viktige bygningar frå denne tida er Bogen og grava til Galerios, nær sentrum av den moderne byen.

[endre] Austromarrtida

Hagios Demetrios-kyrkja, skytshelgen for byen.
Hagios Demetrios-kyrkja, skytshelgen for byen.
Metropolitankyrkja i Thessaloniki, St. Gregorius Palamas.
Metropolitankyrkja i Thessaloniki, St. Gregorius Palamas.
Kyrkja for Heilag Visdom (Αγία Σοφία - Hagia Sofia) i Thessaloniki.
Kyrkja for Heilag Visdom (Αγία Σοφία - Hagia Sofia) i Thessaloniki.
Mosaikk frå Hagios Demetrios frå 600-talet som viser borna til St. Demetrios.
Mosaikk frå Hagios Demetrios frå 600-talet som viser borna til St. Demetrios.

Romarriket vart delt i ein austleg og vestleg del kom Thessaloniki inn under Austromarriket, som vart styrt av Konstantinopel. Thessaloniki var den nest viktigaste byen i dette riket. I 390 var byen åstad for eit opprør mot keisar Theodosius I og hans gotiske leigesoldatar. Botherik, generalen deira i lag med øvsteoffiserane hans, vart drept då dei fengsla ein lokal stridsvognførar for pederasti med ein av Botherik sine slavegutar.[1] 7 000 - 15 000 av innbyggjarane vart massakrert i byen sinn hippodrom som hemn, noko som igjen førte til at Theodosius midlertidig bannlyste byen.

Det fulgte så ei roleg tid fram til fleire barbariske invasjonar etter Romarrikets fall og eit katastrofisk jordskjelv øydela store delar av byen i 620, som øydela det romerske forumet og andre offentlege bygg. Thessaloniki vart fleire gonger åtaka av slavarar på 600-talet, men dei klarte ikkje å erobre byen. Dei austromerske munkane St. Kyril og St. Methodios vart fødd i Thessaloniki og den austromerske keisaren Michael III oppfordra dei til å vitje dei nordlege områda som misjonærar. Dei tok opp sørslavisk språk som basis for kyrkjeslavisk. På 800-talet valde austromarane å flytte markedet for bulgarske varer frå Konstantinopel til Thessaloniki. Tsar Simeon I av Bulgaria invaderte Thraki, slo den austromerske hæren og tvang riket til å flytte markedet tilbake til Konstatinopel. I 904 klarte sarasenarar frå Kreta å erobre byen etter ti dagar med plyndring, og forlot staden med mange skattar og 22 000 slavarar, stort sett unge folk.

Trass i dette kom byen seg raskt på fote att og då den austromerske makta kom i oppgang på 900-1100-talet fekk Thessaloniki ein ny gullalder med fred og velstand. Folketalet auka og i følge Benjamin av Tudela hadde byen eit jødisk samfunn på 500 menneske på 1100-talet.

Den økonomiske oppgangen til byen haldt fram gjennom 1100-talet då Komnenoi-keisarane utvida Austromarriket til Serbia og Ungarn, langt i nord. Etter keisar Manuel I Komnenos i 1180 byrja det å gå nedove rmed Austromarriket, og i 1185 gjekk dei normanniske herskarane på Sicilia, med Grev Baldwin og Riccardo d'Acerra som førarar, til åttak på byen og okkupete han. Dette førte til store øydeleggingar. Dei styrte i byen mindre enn eit år, sidan dei tapte to slag seinare på året mot den austromerske hæren og måtte flykte frå byen.

Konstantinopel vart erobra under det fjerde krosstoget i 1204 vart Thessaloniki og området rundt det største lenet i Det latinske riket, som dekka det meste av dei sentrale og nordlege områda av Hellas. Det vart gjeve av Baldwin I to rivalen hans Boniface av Montferrat, men i 1224 vart han omleira av Theodore Komnenos Doukas, den greske hersarane av Ipiros. Byen vart gjenerobra av Austromarriket i 1246. Trass i mange invasjonar hadde Thessaloniki ein relativt stor folkesetnad og blømande økonomi på denne tida.

[endre] Osmansk periode

Gatene Ano Poli frå den osmanske perioden.
Gatene Ano Poli frå den osmanske perioden.

Austromarriket klarte ikkje å stå i mot framrykkinga til Det osmanske riket og selde byen til Republikken Venezia, som haldt han fram til han vart erobra etter ei tre dagar lang omleiring av den osmanske sultanen Murad II 29. mars 1430. Osmanarane hadde erobra Thessaloniki i 1387, men tapte han etter slaget ved Ankara mot Tamerlane i 1402.

I den osmanske perioden flytta mange muslimar og jødar til byen, og byen vart den største jødiske byen i verda i minst to hundre år, og av 130 000 innbyggjarar på starten av 1900-talet, var 60 000 sefardiske jødar.[2]

Thessaloníki, kalla Selâniktyrkisk, vart ein av dei viktigaste byane i riket, og det største handelssenteret på Balkan. Byen fekk jernbane i 1888 og ei ny og moderne hamn vart bygd i 1896-1904. Grunnleggaren av det moderne Tyrkia, Mustafa Kemal Atatürk, vart fødd her i 1881.

Selânik vart eit sanjaksenter i Rumeli eyalet frå 1393 til 1402 og igjen frå 1430 til 1864, då han vart ein vilayet (provins). Den osmanske vilayeten Selânik provins inkluderte sanjakane Selânik (Thessaloniki), Drama og Serres (Siroz eller Serez).

[endre] Den første verdskrigen

Den yrande Nikisgata ved sjøsida av Thessaloniki.
Den yrande Nikisgata ved sjøsida av Thessaloniki.
Den makedonske instituttbygningen.
Den makedonske instituttbygningen.

Under den første balkankrigen overgav ein osmansk garnison Thessalonika til den greske hæren 9. november 1912. Den nest dagen kom den bulgarske hæren og krevde byen for Bulgaria. Så snart osmanarane var slått braut den andre balkankrigen ut mellom dei tidlegare allierte. Striden gjekk ut på kven som hadde krav på dei tidlegare osmanske territoria i området.[3] Den austerrikske regjeringa føreslo å gjere Thessaloniki til ein nøytral, internasjonal by, liknande det Gdansk seinare vart.

Kong Georg I av Hellas vart myrda under ei vitjing i Thessaloniki den 18. mars 1913 av Aleksandros Skhinas. Statusen til byen vart om sider slått fast med Bucaresttraktaten 10. august 1913, men i Hellas reknar ein frigjevinga av byen til å vere 26. oktober 1912, på festdagen for kysthelgenen St. Demetrios. I 1915 under den første verdskrigen nytta dei allierte byen som base for ein massiv offensiv mot Bulgaria. Ei midlertidig regjering, som støtta dei allierte, leia av Eleftherios Venizelos, vart oppretta her, mot kongen av Hellas sin vilje, som ønska at Hellas skulle halde seg nøytrale.

Det meste av byen vart øydelagd under ein storbrann i 1917, som vart starta av franske soldatar ved eit uhell. Brannen gjorde 72 000 menneske heimlause (dei fleste av dei tyrkarar) av om lag 270 000 innbyggjarar. Venizelos tillot ikkje oppbygging av bysentrumnet før ein fullstendig moderne byplan var ferdig. Denne var ferdig eit par år seinare, laga av den franske arkitekten og arkeologen Ernest Hebrard. Mange jødiske heimar vart øydelagd, og mange av dei flytta til Palestina, Paris eller Amerika.

[endre] Den andre verdskrigen

Thessaloniki vart han okkupert av Nazi-Tyskland 9. april 1941. Okkupasjonen varte fram til 30. oktober 1944. Byen vart hardt råka av allierte bombetokt, og nesten heile den jødiske folkesetnaden vart utrydda av nazistane. Berre rundt eitt tusen jødar overlevde. Thessaloniki vart derimot gjenoppbygd og kom seg relativt raskt etter krigen.

[endre] Moderne tider

OTE-tårnet i den internasjonale handelsutstillinga er eit av byen sine moderne landemerke.
OTE-tårnet i den internasjonale handelsutstillinga er eit av byen sine moderne landemerke.

Kvelden 20. juni 1978 vart byen råka av eit kraftig jordskjelv med ein storleik på 6,5 på Richterskalaen. Skjelvet førte til store øydeleggingar på mange bygningar, inkludert nokre av dei austromerske monumenta. Førti menneske omkom då ei heil blokk kollapsa.

I 1988 kom tidlege kristne og austromerske monument i Thessaloniki på UNESCO si verdsarvliste. Thessaloniki vart Europeisk kulturhovudstad i 1997.

[endre] Kjelder

  1. Gibbon, The Decline and Fall of the Roman Empire, kap.27 2:56
  2. Mark Mazower, Salonica, City of Ghosts: Christians, Muslims and Jews, 1430-1950, London: HarperCollins, 2004. ISBN 0-00-712023-0
  3. Encyclopedia Britannica, 12. utgåva, 1922, vol. 30, s. 376

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Thessaloniki