Bergen Ungdomslag Ervingen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Bergen Ungdomslag Ervingen er eit lag i Bergen som er med i landssamskipnadene Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag. Laget vart skipa 2. mars 2005 gjennom at Bondeungdomslaget i Bergen og Bondeungdomslaget Ervingen slo seg saman. Laget har om lag 330 medlemer i alderen 5-90 år. Arbeidet i det nye laget går føre seg både i Fensal og Gimle, i båe Kong Oscars gate. Leiar for laget er Vegard Opheim.
[endre] Aktivitetar
Hovudaktiviteten dei seinare åra har vore knytt til folkedans og folkemusikk. Koret i laget, Kor e tonen, står òg for mykje aktivitet. Koret vart skipa i 1977, og er eit blandakor med sopran, alt, tenor og bass i stemmerekkja. Dirigent for koret er Elin Hestenes. Laget har vidare ei teatergruppe, "BULEskit".
Bergen Ungdomslag Ervingen er med i Bygdelagsnemndi i Bergen og i "Kyrkjenemndi i Bergen]], og gjennom mor-organisasjonane del i Hordaland Ungdomslag og Hordaland Mållag.
[endre] Historie
Bondeungdomslaget Ervingen vart skipa 20. mars 1900, med Olav Hoprekstad som fyrste formannen. Laget skulle vere ein samlingsstad for bygdeungdom i Bergen og arbeide for ”norskt maal, sed og skikk”. Der var jamt over 14 foredrag i året på lagskveldar dei første 10 åra. Målsak var ofte emne for foredraget. I tillegg kom folkedans, amatørteater og korverksemd i gang.
I 1903 sette Ervingen i gang første kaffistova si, ei ny kom til i 1907. Desse gav inntekter for laget, og det same gjorde marknader som laget sette i gang frå 1902. I 1915 hadde laget midlar til å kjøpe huset ”Gimle”.
I 1902 vart det vedteke at ”rusdrykk maa ein ikkje njota der lage er samla”.
Leikarringen kom i gang i 1902, med Hulda Garborg som fødselshjelpar. Songlaget starta opp hausten 1900. Interessa for korsong har variert i laget. Glansperioden var under krigen da songlaget stadig var i drift, medan hovudlaget låg nede i bortimot tre år. Frå hausten 1978 vart koret drive saman med Bondeungdomslaget i Bergen, då under namnet Kor e tonen. Spellaget starta også opp hausten 1900, og det spela òg ei rolle for inntektene.
Målsaka vart tidleg viktig for Ervingen, ikkje minst sidan personar i Vestmannalaget stod sentralt i skipinga av laget. Det største enkelttiltaket som Ervingen stod for i arbeidet med nynorsk, var å setje i gang ”Det vestlandske maalkontor”. I tillegg gav Ervingen pengestøtte til målsaka, ikkje minst gjennom marknadene. I 1907 var det sterk usemje i laget om kor mykje av overskotet av marknaden som skulle gå til nynorskavisa Gula Tidend og kor mykje som skulle gå til lagsarbeid. Striden endå med at Ervingen ikkje involverte seg i arbeidet med marknaden, og det var eit stort mindretal i laget særs misnøgd med. Eit anna stridsspørsmål var om Ervingen skulle vera med i Hordaland ungdomslag eller vere beinveges innmeld i Noregs ungdomslag. Ervingen gjekk ikkje inn i Hordaland ungdomslag, og det same mindretalet kjende seg overkøyrt. I 1909 melde leiarane for mindretalet, Eirik Hirth og Karl Sjurseth, seg ut av Ervingen. Dei tok med seg meiningsfellene sine og skipa eit nytt lag, Bondeungdomslaget i Bergen.
Ved sida av spørsmålet om målmarknad og Hordaland Ungdomslag er det grunn til å sjå personstrid og maktkamp som grunnar til striden i laget. Striden gjekk fyrst og fremst mellom Olav Hoprekstad og Erik Hirth.