Det norske forsvaret
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Det norske forsvaret eller bare Forsvaret er eit samleomgrep på forsvarsgreinane i Noreg: Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. I tillegg har Forsvaret ei rekkje fellesinstitusjonar som skal støtte den øvrege verksemda.
Norsk forsvarspolitikk kviler på fire gjensidig forsterkande prinsipp:
- Eit nasjonalt balansert og fleksibelt forsvar
- Alliert militært samvirke og internasjonalt forsvarssamarbeid
- Totalforsvar og anna sivilt/militært forsvarssamarbeid
- Verneplikt
Sverre Diesen tok over som Forsvarssjef 1. april 2005 etter general Sigurd Frisvold.
Innhaldsliste |
[endre] Historie
[endre] Norrøn tid og mellomalder
Organisert militærvesen i Noreg kan sporast attende til kongehirden og leidangen. Tidlegare vart væpna styrker satt opp tilfeldig, men i 954 vann Håkon den gode over Eirikssønnene og deira allierte, i eit slag som stod ved Avaldsnes på Karmøy. Heimskringla fortel at Håkon skreiv i lova at over heile lander langs med sjøen, så langt opp i elva som laksen gjekk, så skulle landet delast inn etter «skipreider». Bøndene i eitt skipreide måtte byggje og ruste opp eit seilskip.
I Noreg var det 270 slike skipreider i 1277. Skipsreien skulle sendast ut då det var allmenning. Allmenning skulle sendast ut når det var fiendlege styrker i landet. På 1000-talet er jarlar nemnt som høvdingar i leidangen. På 1100-talet vart biskopane leiarar for leidangsflåten.
Det siste toktet til leidangen vi veit noko om er då dronning Margrete kalla ut leidangen i 1393 i nokre bygder på austlandet. Det var for å forsvare landet mot styrker frå den tyske Hansaen, som då var i strid med Danmark-Noreg
[endre] Dansketida
Den norske hæren blei oppretta ved ein krigsordinans frå Christian IV den 18. januar 1628. Denne var bygd på legdsinndeling, det vil seia at gårdane blei samlet i legder som skulle stilla ein soldat kvar. Ved nokre avdelinger stilte ein og verva (gevorbne) soldatar. Etter 1641 var hovudtyngden i hæren seks infanteriregiment.
Hovudmotivasjonen til kong Christian var krig mot erkefienden Sverige. I 1611 hadde han starta Kalmarkrigen. I Danmark var krigslukka på hans side, dei trente leiesoldatane gjorde ein god jobb. I Norge, derimot, nekta dei norske bondesoldatane å gå inn i Sverige. Dei var bare innstilte på ein forsvarskrig. Ein verkeleg hær fantest så å seia ikkje i Noreg.
I dei første åra tenestegjorde mange av soldatane i hæren utanlands. Tyske offiserar gjorde teneste i Noreg, spesielt på 1600-talet, og kommandospråket var tysk fram til 1772.
Under Sjuårskrigen (1756–1763) blei rundt halvparten av den norske hæren sendt ut av landet. Dei var grensevakter i Schleswig-Holstein. Dette var ein kostbar affære for den norske staten: Mellom 1760 og 1779 gjekk rundt 77 prosent av utgifteae på statsbudsjettet til forsvaret.
I 1808 var Danmark-Norge i krig igjen. Landet låg mellom Frankrike og Storbritannia i napoleonskrigane, og endte opp i krig på Napoleon si side. Svenske styrker rykka inn i Østfold og Østerdalen, men ein norsk hær under prins Kristian August dreiv dei tilbake.
[endre] Svenskeunionen
Den første norske generalstaben blei oppretta 22. mai 1814 og oppretthalden vidare under hærordningsplanen av 1817. Etter unionen med Sverige blei generalstaben fram til 1853 leia av generaladjutanten for Den norske armé. Seinare overtok Armékommandoen. Generalstaben hadde seinare ei rekke ulike organisasjonsmønster.
[endre] Sjølvstende
I 1940 blei generalstaben oppheva. Forsvarets overkommando tok seinare over oppgåvene.
[endre] Forsvarsgreiner
[endre] Felleskommandoar
- Forsvarets overkommando
- Fellesoperativt hovudkvarter
- Landsdelskommando Sør-Noreg
- Landsdelskommando Nord-Noreg
[endre] Fellesinstitusjonar
- Akershus kommandantskap
- Etterretningstenesta
- Feltprestkorpset
- Forsvarets boligteneste
- Forsvarets logistikkorganisasjon
- Forsvarets mediesenter
- Forsvarets militærgeografiske teneste
- Forsvarets sanitet
- Forsvarets skulesenter
- Forsvarsmuseet
- Norsk Hjemmefrontmuseum
- Vernepliktsverket
- Voksenopplæringa
[endre] Artiklar
[endre] Bakgrunnsstoff
- Forsvarsnett, den offisielle vevstaden til Forsvaret
- fd.dep.no, Forsvarsdepartementet