Gavdos
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gavdos Lokalt namn: Γαύδος |
|
---|---|
![]() Stranda Potamos på Gavdos |
|
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | Koordinatar: |
Øygruppe | Kykladane |
Areal | 27 km² |
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Kreta Khania |
Demografi | |
Folketal | 98 (2001) |
Folketettleik | 4 /km² |
Gavdos (gresk: Γαύδος) er den sørlegaste øya i Hellas, like sør for den store naboøya Kreta, som ho administrativt er ein del av, i prefekturen Khania. Ho dannar ein kommune med dei omliggande småøyane og er ein del av provinsen Selino. Ho er óg det sørlegaste punktet i Europa.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Øya ligg 50 km sør for Hora Sfakion og har eit areal på 27 km². I 2001 budde det berre 98 personar på øya. Om sommaren kan folketalet derimot stige til over 3 500, dei fleste av desse er nudistar. Hamna på øya heiter Karave, medan hovudlandsbyen heiter Kastri. Den sørlege landsbyen Vastiana har berre to personar som bur her permanent.
[endre] Historie
Gavdos har vore busett sidan steinalderen. Gavdos har stundom vore identifisert som den mytiske staden Ogygia der Kalypso haldt Odyssevs som fange. Arkeologiske funn har vist at romarane var aktive på øya. På denne tida vart plantelivet på øya overutnytta, og dette starta ein erosjonsprosess som framleis held fram.
Apostelen Paulus segla i le av Gavdos på si siste reise til Roma. Etter å ha forlatt Kreta tok ein storm fatt i skipet hans og blåste det ut av kurs, slik at han passerte nær øya. Dette vert gjenfortalt i Apostelgjerningane 27,16.
Seinare, under tida under Austromarriket hadde øya 8 000 innbyggjarar og hadde tre biskopar og ein erkebiskop. Under den osmanske perioden, som varte frå 1665 til 1895 vart Gavdos kalla Gondzo. I denne perioden minka folketalet til berre 500 i 1882. Ein refereanse til sarasenarane har overlevd på øya - ei strand er kalla Sarakiniko, som tyder av sarasenarane på gresk.
I 1930-åra vart øya nytta som ein stad for kommunistar i eksil, meir enn 250 menneske vart send her av dei greske styresmaktene, som mellom anna Markos Vafiadis. Urbaniseringa tok til på 1960-talet i Hellas, men starta alt i 1950-åra på Gavdos. Under denne perioden kunne øybuarane byte land på Gavdos med tidlegare tyrkiske område på Kreta, som hadde vorte tilgjengeleg via staten. På Kreta danna dei ein gemeinschaft kalla Gavdiotika.
[endre] Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Gavdos frå Engelsk Wikipedia .