Henric Benzelius

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Henric Benzelius, fødd 7 august 1689 i Strängnäs, død 20 mai 1758 i Uppsala, var teolog og professor ved Lunds universitet 1720, biskop i Lunds stift 1740, Erkebiskop 1747. Bror til Jakob Benzelius.

Henric Benzelius var son til erkebiskopen Eric Benzelius d.e. og Margaretha Odhelia (1653–1693).

Han studerte i Uppsala og la i 1712 ut på ei reise gjennom Preussen, Polen, Ungarn og Moldavia til Karl XII i Bender, der han vart teken til fange. Etter å ha vorte sett fri drog han frå Demotika til Konstantinopel, der han ei stund tenstegjorde som legasjonspredikant. Han fortsatte så reisa over Vesleasia til Syria og Palestina, og besøkte Egypt og Arabia, før han dro over Livorno seg til Paris (1716) og derfrå til Tyskland og Holland.

Benzelius vart utnemnd til praepositus ved Lunds kommunitet i 1719 og i 1720 til ekstraordinær professor ved det filosofiske fakultetet. I 1728 vart han professor i dei orientalske språka, i 1732 i teologi, i 1740 biskop i Lund og til slutt (etter broren Jakob) 1747 erkebiskop.

Han var med i alle riksdagane frå 1740 til 1756, og døydde i Uppsala 20 mai 1758.

Benzelius var i samtida kjend også utanfor Sveriges grenser. I Tyskland vart det utgjeve eit samleverk over eksegetiske verk av Benzelius, Synlagma dissertationum (1745).

På andre språk