Florence Nightingale
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Florence Nightingale (fødd 12. mai 1820, død 13. august 1910) – kjent som The Lady With The Lamp – var ein pioner innan moderne sjukepleie.
Ho blei fødd inn i ein rik britisk familie med gode forbindelsar i Firenze, Italia. Ho blei kalt opp etter sin fødeby (som heitte Florence på engelsk) i likheit med sin eldre søster Parhenope. Ho var ei brilliant og viljesterk kvinne som gjorde opprøyr mot den forventede rolla for ei kvinne av hennar status, som gjekk ut på å bli ei lydig kone.
Nightingale henga seg til sjukepleia etter det ho sjølv oppfatta som eit heilagt kall. (Det første opplevde ho i ein alder av 17 år i 1837 ved Embley Park og ho fekk også kall seinare i sitt liv.) Sjukepleie var ein karriere med dårleg rykte og bestod stort sett av fattigare kvinner. Tradisjonelt sett blei jobben som sjukepleier utført av kvinner som fulgte med hæren. Dei kunne like gjerne fungere som kokker eller prostituerte. Nightingale var spesielt opptatt av dei dårlege forholda for medisinsk pleie av legionane av fattige og trengande. Ho la fram si beslutning for sin familie i 1845, og vekka harme og uro for sin familie, særs for mor hennar.
I desember 1844, som svar på ein tiggars død i et arbeiderhospital i London som blei ei offentleg skandale, blei Nightingale den ledande forkjemperen for betra medisinsk pleie i hospitala, og ho engasjerte seg straks i å støtte Charles Villiers, formannen i komiteen for The Poor Law Act. Dette førte henne til ein aktiv rolle i reformasjonen av fattigdomslovane, og gjekk langt utover det å gi medisinsk pleie.
I 1846 besøkte ho Kaiserwerth, et foregangshospital grunnlagt og dreven av ein orden av nonner i Tyskland, og ho vart meget imponert over kvaliteten på den medisinske pleia og av engasjementet og praksisen til søstrene.
[endre] Myten og verkelegheita
Overklassekvinna Florence Nightingale blei regna som ei myte og ein legendarisk skikkelse, allerede før ho var 40 år gammal. Myta ble skapt under Krimkrigen, da ho som ein mild engel med lampe i hånden vandra gjennom dei dystre sjukehusstuene i Scutari og kviskra trøstande ord til såra og sjuke britiske soldatar.
Men verkelegheita er annerledes enn myta, og historikarar gir eit anna bilete av Nightingale. Ho var ikkje den ømme og milde, men den bestemte og autoritære administrator og organisator. Ho ville ha plan og orden på hospitala og begrunna kor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlege latriner og sanitære anlegg, diettkjøkken, rent sengetøy og vindauger som kan åpnes og slippe frisk luft inn. Ho hadde ikkje mykje pent å seie om dei religiøse sykepleierane når det gjaldt hygiene.
[endre] Statistikk
Ho regnast for å være skaparen av coxcomb-grafen samt ein rekke andre statistiske konsept. Dei fleste av desse er forklart i Notes on Matters Affecting the Health, Efficiency and Hospital Administration of the British Army som Nightingale publiserte i 1858.