Gokstadskipet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Frå utgravinga av Gokstadskipet
Frå utgravinga av Gokstadskipet

Gokstadskipet er det største bevarte vikingskipet i Noreg. Skipet, som blei funne i «Kongshaugen» på garden Gokstad i Sandefjord i Vestfold, står i dag i Vikingskipsmuseet på Bygdøy i Oslo. Skipet blei utgrave i 1880 under leiing av antikvar Nicolay Nicolaysen.

Innhaldsliste

[endre] Fakta

Skipet blei bygd om lag år 850900. Det er eit mye meir sjødyktig farty enn Osebergskipet

Inni Gokstadskipet låg skjelettet til ein mann på 50–70 år som var 1,85 m høg. Eit påfuglskjelett blei òg funne i skipet.

Mål

  • 23,8 meter langt
  • 5,2 meter breidt
  • 16 årepar
  • 110 m2 segl
  • Marsjfart: Over 12 knop

[endre] Teoriar

Skipet blei nytta i gravferda til ein stormann som døydde omkring 900 e.Kr. Denne personen kan ha vori Olav Geirstad-Alv, ein småkonge i Vestfold på denne tida. Han var av ynglingeætt og i følgje Heimskringla døydde han på denne tida.

Gravhaugen blei truleg plyndra rett etter hauglegginga.

[endre] Kopiar

«Viking» blei sigla over Atlanterhavet til verdsutstillinga i Chicago i 1893 av Magnus Andersen.

I 1990 blei «Gaia» sjøsett. Denne kopien har blitt sigla over Atlanterhavet til USA av Ragnar Thorseth.

I 1992 ble «Lofotr» sjøsett. Han er bygd til «Lofotr - Vikingmuseet på Borg» i Lofoten, som stod ferdig i 1995. I 1994 sank «Lofotr» utanfor Hillesøy i Troms, men blei berga etter å ha stått nesten uskada på 34 meters djup i 13 dagar. I dag er skipet ein viktig del av museet.

[endre] På verdsveven