Konfirmasjon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Bøn for kvar konfirmant i ein norsk konfirmasjon i 2004. Foto: Pål Berge
Bøn for kvar konfirmant i ein norsk konfirmasjon i 2004.
Foto: Pål Berge
Konfirmasjonen, Illustrasjon til Petrus Canisius Catechismus av 1679 (katolsk).
Konfirmasjonen, Illustrasjon til Petrus Canisius Catechismus av 1679 (katolsk).

Konfirmasjon (av latin confirmare, «å styrke saman») er eit opphavleg kristent ritual som lenge er blitt brukt til å markera overgangen frå barn til vaksen. I nokre trussamfunn vert konfirmasjonen rekna som eit sakrament, i andre som ein ikkje-sakramental stadfesting eller styrking av konfirmanten, eller som ei forbønshandling.

Konfirmasjonen markerar i norsk folkeleg tradisjon overgangen frå barn til vaksen, noko som har ein klar samanheng med at konfirmasjonen i fleire hundreår var knytta til skuleavslutninga og at konfirmasjon var ei forutsetning for å kunne inngå ekteskap, eller å kunna tre inn i arbeidslivet. Konfirmasjonen gav ny status som blei markert med nye klede, til dømes ei særskild lue for ugifte kvinner, eller ein heil drakt. Det er og har vore vanleg å få den første dressen eller ein bunad til konfirmasjonen.

Innhaldsliste

[endre] Kyrkjekonfirmasjon

I Den norske kyrkja blei konfirmasjonen fram til 1981 sett på som ei stadfesting av dåpsløftet[1], men blir i dag sett på som en forbønshandling, der Gud stadfestar konfirmanten.

[endre] Humanistisk (humanetisk) konfirmasjon

I humanistisk konfirmasjon (tidlegare kalla borgarleg konfirmasjon) tar ein utgangspunkt i eit ikkje-religiøst, sekulært verdsbilete, og har til hensikt å støtte og styrke konfirmanten, samtidig som ein føretar ei symbolsk markering av overgangen frå barn til vaksen. I forkant av den humanistiske konfirmasjonen går konfirmanten gjennom eit kurs der temaene kan vere menneskerettar, identitet, ungdom og samliv, rus, ansvar for verden, livssyn og humanisme, verdsreligioner, med meir. Den avsluttande markeringa finn gjerne stad i rådhus eller kulturhus, og inneheld som regel ei høgtideleg prosesjon, helsningstale, kulturinnslag og utdeling av kursbevis.

Humanistisk konfirmasjon vert arrangert av Human-Etisk Forbund. Dei fleste deltakarane fyller 15 år i løpet av det året konfirmasjonen finn stad. Namneskiftet frå borgarleg til humanistisk skjedde ved vedtak av Landsmøtet i Human-Etisk Forbund i september 2005, etter at det i forbundet hadde vokse fram ei overtydning og ein politikk om at uttrykket humanistisk burde verte betrakta som eit synonym for human-etisk, og hadde tatt ordet humanistisk i denne tydninga i ei rekke samanhengar for å få gjennomslag for ei slik språkforståing på norsk.

[endre] Bakgrunnstoff

Commons har multimedia som gjeld: Konfirmasjon

[endre] Fotnotar

  1. kirken.no «Plan for konfirmasjonstiden i Den norske Kirke» vedtatt på Kirkemøtet i 1997 (se kapittel 2, 6. avsnitt)