Tomáš Masaryk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tomáš Garrigue Masaryk (7. mars 1850–14. september 1937), best kjend som grunnleggjaren av Tsjekkoslovakia, var ein tsjekkisk akademikar (filosof), redaktør og politikar.
I ettertid har Masaryk vorte noko nær ein nasjonalhelt, særleg i Tsjekkia. Vitskapsmannen Karl Popper utropa han og Winston Churchill som dei to største statsmennene på 1900-talet. Den tsjekkiske journalisten Ferdinand Peroutka meinte Masaryk sitt store bidrag ikkje var hans vitskaplege verk, men hans eigen person. Forfattaren Karel Čapek har hevda at «Masaryk er eit prinsipp». Alle utsegna prøver å syna Masaryk si stordom, ikkje berre som vitskapsmann og politikar, men òg som menneske.
Innhaldsliste |
[endre] Oppvekst og utdanning
Tomáš Masaryk stamma frå enkle tilhøve i Mähren, som då var del av Austerrike-Ungarn. vart fødd i byen Hodonín (tysk Göding) som son av ein slovakisk arbeidar. Som ung arbeidde han som smed.
Masaryk greidde trass utgangspunktet å få seg vidare utdanning, ved gymnas i Brünn (noverande Brno) og Wien. Deretter, frå 1872 til 1876, studerte han filosfi i Wien (mellom anna med Franz Brentano) og i Leipzig (mellom anna med Wilhelm Wundt). I 1879 vart han dosent i Wien. I 1882 vart han utnemnd til mellombels professor, og frå 1897 professor i fast stilling i Praha. Året etter grunnla han tidsskriftet Athenäum, med skriftstykke om tsjekkisk kultur og vitskap.
I 1886 vart han med eitt slag kjend i ein breiare krins. Han skreiv om historie. Han la fram at mytologiske tsjekkiske dikt på handskrift, som ein hadde trudd var frå tidleg mellomalder, i røynda måtte vera frå byrjinga av 1800-talet. Han heldt fram at ein moderne nasjon ikkje kunne påropa seg ei oppfunne historie. I ordskiftet var Masaryk nærast hata av innflytingsrike folk med sterk tru på at dikta var ekte mellomalderdikt. I den såkalla Hilsner-rettssaka forsvarte Masaryk offentleg den jødiske tiltalte, som var klaga for ritualmord. I kjølvatnet av denne saka fekk Masaryk òg mykje hat mot seg.
[endre] Inn i politikken
I 1887 vart han meir aktiv innan politikk, og skipa gruppa Realistane. I 1891 vart han vald inn i Riksdagen for partiet Jungtschechen, men gjekk ut av partiet i 1893. I 1900 grunnla han det realistiske partiet. Frå 1900-1914 sat han i riksdagen som representant for dette partiet.
Etter at første verdskrigen braut ut, reiste han frå Böhmen og reiste i eksil til Frankrike. Mykje av tida under krigen vart nytta til å reisa rundt for å argumentera for opprettinga av ein sams tsjekkisk og slovakisk stat.
I mai 1917 var han i Russland, der han organiserte såkalla tsjekkoslovakiske legionar. Våren 1918 var han i USA, og forhandla fram ei avtale med slovakiske utvandrarar om opprettinga av Tsjekkoslovakia.
[endre] President av Tsjekkoslovakia
Den 14. november 1918 vart Tomáš Masaryk vald til president av den tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlinga. Den 21. desember reiste han attende til Tsjekkoslovakia. Han vart attvald som president tre gonger ( i 1920, 1927 og 1934). Den 14. desember 1935 etterfylgde Edvard Beneš Masaryk i stillinga som president. Fram til han døydde var Masaryk ein framtredande personlegdom innan den nye statsdanninga. Masaryk fekk tilnamnet President-frigjerar. Mange refererte til han berre med initialane TGM.
Som forkjempar for ein liberal og demokratisk humanisme, vart Masaryk populær i Tsjekkoslovakia. I konfliktane mellom dei ulike nasjonalitetane, klarte han på 1930-talet ikkje å hindra oppblomstring av tyske og slovakiske rørsler. I utanrikspolitikken orienterte Masaryk seg i retning Storbritannia og Frankrike.
Masaryk var gift med Charlotte Garrigue frå USA. Saman vart dei foreldra til kunstnaren Herbert Masaryk og diplomaten og politikaren Jan Masaryk. Han døydde i Lány i 1937.
Han skreiv fleire bøker, mellom anna Problemane til små nasjonar i den europeiske krisa (1915)
[endre] Ettermæle

- Tomáš har i den tsjekkiske kalenderen namnedagen sin på 7. mars, ettersom det er fødselsdagen til Masaryk.
- Avenida Presidente Masaryk ('President Masaryk-avenyen'), i Mexico by har namn etter han.
- Masaryktown i Florid er oppkalla etter han
- Kibbutzen Kfar Masaryk nær Haifa i Israel, skipa i hovudsak av tsjekkiske immigrantar, er oppkalla etter han.
- Det er sett opp ein statue av Masaryk i Washington, DC på Massachusetts Avenue.
- Karel Čapek, ein kjend tsjekkisk forfattar, skreiv ei rad bøker som han kalla 'Hovory s TGM'(=Samtalar med TGM).
[endre] Anna
Livsmottoet hans var «Nebát se a nekrást» ('Ikkje frykt og ikkje stel').
Masaryk var den første til å gje ut ei bok om Arne Garborg. Boka gjaldt Trætte Mænd, som var ein av dei heftigast diskuterte europeiske romanane i 1890-åra. Ei tid hadde Masaryk eit brevskifte med Garborg om spørsmål knytt til etikk.
[endre] Litteratur
- Pavel Fraenkl: Masaryk og Garborg. Oslo 1952 Det Norske Samlaget.
- Dr. Dalibor Truhlar: "Thomas G. Masaryk - Philosophie der Demokratie". Peter Lang, Frankfurt am Main, 1994
- M. Machovec: Tomáš Garrigue Masaryk. Graz 1969.
- Karel Čapek: Gespräche mit Masaryk. Übers. v. C. Hoffmann, Sachon Verlag, Mindelheim 1990
[endre] Bakgrunnsstoff
- T.G. Masaryk - tsjekkernes nasjonale helt artikkel av Karsten Korbøl på http://www.bygdenett.no/nft/
- Biografi om Masaryk
- Biografi om Masaryk på http://www.masaryk.ch
- Who's Who: Tomas Masaryk på http://www.firstworldwar.com
- Litteratur av og om Tomáš Masaryk i katalogen til Det tyske nasjonalbiblioteket
|