Hungersnauda i Bengal i 1943
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
I hungersnauda i Bengal i 1943 reknar ein med at over fem millionar menneske døydde. Bengal var del av britisk styrte India, og omfattar noverande Bangladesh og indiske Vestbengal.
Dei britiske styresmaktene frykta eit japansk åtak, og innførte åtgjerder for å lagre mat til britiske soldatar. I tillegg vart det gjennomført ein brend-jord-politikk i Chittagong-regionen. Store mengder ris vart òg eksporterte til Midtausten for å fø britiske styrkar der, og likeins til Ceylon, som var hovudkvarter for dei britiske styrkane i området. Verknadene av ein syklon vart forverra av mateksporten.
Amartya Sen har vist at det ikkje var nokon generell avlingssvikt i Bengal i 1943, hungersnauda var skapt av styresmaktene sin politikk. Det vart ikkje sett i verk tiltak mot massedøden. Den britiske regjeringa syntest vere likesæl til det som skjedde. Churchill si rolle i dette er omdiskutert.
Men mateksporten heldt fram, det vart ikkje innført overskotsmat frå andre stader i britisk India, det vart ikkje konfiskert frå lagra til spekulantane og det var ikkje noka omfordeling til fordel for dei som svalt.
Hungersnauda i Bengal i 1943 kan sjåast i samanheng med tidlegare svoltkatastrofar i britisk India. Medan britane styrte India var det om lag 25 store hungersnauder i landet, og 30 til 40 millionar indarar døydde. Etter India vart sjølvstendig i 1947 har det ikkje vore slike hungersnauder i landet.
Sjølv om avlinga i 1943 var relativt låg, var ho ikkje utanom det normale spekteret, og like låge avlingar hadde tidlegare ikkje i seg sjølve ført til hungersnaud. Andre faktorar enn avlingssvikt kan såleis hevdast å vere årsak til katastrofen.
Kjelde: Den engelskspråklege wikipediaen, artikkelen Bengal famine of 1943.