Suomi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Suomi er det finske namnet på Finland. Det finske språket er eit av dei finsk-ugriske (uralske) språka, i slekt med samisk, estisk og ungarsk. Det er ikkje eit indo-europeisk språk. Fleitalet av folket i Finland har finsk til morsmål, mens eit mindretal har svensk, og eit enda mindre mindretal har samisk til morsmål.

Ordet suomi er lånt frå urbaltisk *žeme ’land’ (jf. russisk zemlja, som i Novaja Zemlja, ’Nyland’) til urfinsk-samisk *šämä ’landet i nord’, dvs den delen av Finland baltarane hadde kontakt med. Dette ordet gjennomgjekk lydendringa š → h i finsk, så vi fekk Häme, namnet på området Tavastland (der Lahti ligg). I samisk gjekk ordet gjennom lydendringa š → s, og i sterkt stadium også m → pm, slik at vi fekk Sápmi, Sameland. Det same ordet *sämä lånte baltarane så attende frå finnane som namn på Finland, i forma *šāma. Denne forma dukka så opp i seint urfinsk-samisk som *šāma. Lang ā vart til lang ō i sein urfinsk, vi fekk *sōme, som framleis er den estiske namnet på Finland (Soome), og deretter diftongering av lange midtvokalar og e → i i slutten av ord i overgangen til moderne finsk, slik at sluttresultatet er Suomi. Dei som budde i ”Det egentliga Finland” (Åboland), tavastlendingane og samane, dvs. suomalaiset, hämäläiset og sápmelaččat har altså alle etnonym som går attende til same lånord, ordet for ’land’ i urbaltisk.