Nenetsia
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
![]() |
|||||
Hovudstad | Narjan-Mar | ||||
Areal - Totalt |
Rangering: 20. 176 700 km² |
||||
Innbyggjartal - totalt |
Rangering: 85. ca. 45 491 (2003) |
||||
Føderalt distrikt | Nordvestlige | ||||
Økonomisk region | Nordlige | ||||
Regionsnummer | 83 | ||||
Offisielt språk | Russisk, nenetsisk | ||||
Guvernør | Aleksej Viktorovitsj Barinov | ||||
Nasjonalsong | |||||
Tidssone | UTC +0300 |
Nenetsia (russisk Ненецкий автономный округ) er eit autonomt område (okrug) langs kysten av Ishavet i Nordaust-Europa i Russland. Det høyrer under Arkhangelsk oblast men er samstundes eit eige føderasjonssubjekt i den Russiske Føderasjonen. Det blir avgrensa i vest av Kvitsjøen, i nord av Barentshavet, i nordaust av Karahavet, i aust av Jamal-Nenetsia, i sør av Republikken Komi, og i vest av Arkhangelsk oblast. I tillegg til fastlandsområdet høyrer øyene Kolgujev og Vajgatsj til Nenetsia. Karaporten skil Vajgatsj frå Novaja Zemlja, som høyrer til Arkhangelsk oblast.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Landskapet er stort sett flatt. Dei største høgdedraga er Uralfjella i aust og den 300-400 meter høge Timan-ryggen i vest. Over 75 % av Nenetsia er tundra, berre heilt i sør er det skog. Viktige dyr er rein, fjellrev, rev, isbjørn, sel og kvalross. Den største elva er Petsjora, 220 km av ho er på Nenetsia sitt område. I tillegg er det mange mindre sjøar og elver. Klimaet er arktisk. Årsnedbøren varierer mellom 280 og 420 mm.
[endre] Nenetsias gjennomsnittstemperatur månad for månad
Månad | Temperatur °C |
---|---|
januar | -12 |
februar | -12 |
mars | -8 |
april | -1 |
mai | +6 |
juni | +12 |
juli | +15 |
august | +13 |
september | +8 |
oktober | +1 |
november | -5 |
desember | -10 |
[endre] Folkesetnad
Nenetsia sitt folketal er 45 491 (2003), og folketettleiken er 0,24 as./km². Etter Sovjetunionen sitt samanbrot har folketalet gått noko ned. I 2002 (41 546 as.) fordelte Nenetsia sitt folketal seg på ulike etniske grupper slik: Russarar 62,44 % (25 942), nenetsar 18,66 % (7 754), komiar 10,86 % (4 510), ukrainarar 3,16 % (1 312), andre 3,28 % (1 370). I tillegg var det 1,6 % (658) av folkesetnaden som ikkje oppgav etnisk bakgrunn. Den slaviske delen av folket bur hovudsakleg i Narjan-Mar og dei andre tettstadene, nenetsane bur for det meste i landsbyane og på tundraen. Største delen av nenetsane snakkar det uralske språket nenetsisk, som er offisielt språk attmed russisk.
Den einaste byen er Narjan-Mar (nenetsisk for "Raudbyen"), der det bur 18 500 menneske (2000). Andre tettstader er Amderma (600 innb. i 2002) i nordaust og Iskatelei (8 000 as.) ikkje langt unna Narjan-Mar. Omtrent 60 % bur i tettstader.
[endre] Styringsform
Administrativt høyrde Nenetsia under Arkhangelsk oblast, men etter oppløysinga av Sovjetunionen vart Nenetsia eint eige føderasjonssubjekt i Russland, på line med Arkhangelsk. Nenetsia er delt inn i ein bykommune, to tettstadkommunar og 17 landsbykommunar (район, rajon), med i alt 43 landsbyar. Kommunane blir styrt av eit representantskap (Sobranije deputatov). Kvar kommune vel ordførar og representantskap i regionale val.
[endre] Selsovjet
Nenetsia består av følgjande selsovjet:
- Andegskij (Андегский)
- Kaninskij (Канинский)
- Karskij (Карский)
- Khorej-Verskij (Хорей-Верский)
- Khoseda-Khardskij (Хоседа-Хардский)
- Kolgujevskij (Колгуевский)
- Kotkinskij (Коткинский)
- Malozemelskij (Малоземельский)
- Omskij (Омский)
- Pesjskij (Пешский)
- Primorsko-Kujskij (Приморско-Куйский)
- Pustozerskij (Пустозерский)
- Sjoinskij (Шоинский)
- Telvisotsjnyj (Тельвисочный)
- Timanskij (Тиманский)
- Velikovisotsjnyj (Великовисочный)
- Jusjarskij (Юшарский)
[endre] Økonomi
Nenetsia sin økonomi er grunnlagt på reindrift, olje og gass, og fiske. I tillegg er det ein del pelsdyrjakt og -avl, seljakt, og næringslivs- og treforedlingsindustri. Jordbruket produserer meieriprodukt, potetar og drivhusgrønnsaker. Dei viktigaste olje- og gassfelta er i dei austre delane av omrødet, i Timan-Petsjora. Narjan-Mar er ikkje vegfast med omverda, dei viktigaste transportvegane er via luft og vatn, ikkje minst langs Petsjora. Dei viktigaste hamnene er i Narjan-Mar og Amderma.
[endre] Historie
Nenetsia vart ein del av Russland på slutten av 1400-talet. Ved munninga av Petsjora, ved breidda av Pusto-sjøen vart byen Pustozersk, på komi Sar-dor) grunnlagt i 1499, denne byen mista den militære og kommersielle rolla si på slutten av 1700-talet. Til byen flytta det i løpet av hundreåra både russarar og komiar.
Den samojediske nasjonale krinsen (край) vart grunnlagt i 1929, som eit resultat av Stalin sin nasjonalitetspolitikk. Narjan-Mar vart administrativt senter i 1932. Krinsen vart endra til "område" (округ), dvs. fekk ein høgare status, i 1977.
Nenetsane var nomadar som levde på reindrift, jakt og fiske. På 1930-talet vart dei kollektivisert in i reindrifts- og fiske-kolkhosar, og russarane og komiane vart kollektivisert til fiske- og landbrukskolkhosar. Nokon av nenetsane busette seg på 1930-1950-talet i landsbyar rundt dei nyoppstarta kolkhosa, og levde som fiskarar og jegarar for kolkhosa. På 1960-talet vart det starta ein aktiv politikk for å gjere reindriftsnomadane bufaste, familiane vart busette i landsbyar, mens berre mennene var på tundraen og dreiv med rein. Denne politikken var berre delvis vellukka, for også i dag er det mange nenetsiske samfunn som lever på tundraen, som nomadar.
Frå og med 1920-talet har det vorte oppretta eigne skoleinternat for nomade-ungane. Undervisninga har vore på russisk, med eit par timar i veka på nenetsisk.
[endre] Kjelde
- Finsk Wikipedia
Barentsregionen |
Finnmark | Nordland | Troms | Västerbotten | Norrbotten | Lappland | Norra Österbotten | Kainuu | Murmansk, Arkhangelsk, Komi, Karelen, Nenetsia |