Wikipedia frrwiki https://frr.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Hoodsid MediaWiki 1.47.0-wmf.18 first-letter Medium Spezial Diskussion Benutzer Benutzer Diskussion Wikipedia Wikipedia Diskussion Datei Datei Diskussion MediaWiki MediaWiki Diskussion Vorlage Vorlage Diskussion Hilfe Hilfe Diskussion Kategorie Kategorie Diskussion Seite Seite Diskussion Index Index Diskussion Text Text Diskussion TimedText TimedText talk Modul Modul Diskussion Veranstaltung Veranstaltung Diskussion Geografii 0 446 282691 219443 2026-09-07T00:18:11Z InternetArchiveBot 15792 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 282691 wikitext text/x-wiki {{Öömrang}} [[Datei:Weltkarte.jpg|thumb|400px|Koord faan a eerd]] At '''geografii''' ({{grS|γεωγραφία}} ''geographía'', γῆ ''gē'' ‚eerd‘ an γράφειν ''gráphein'' ‚(be-)skriiw‘) as at wedenskap faan a [[eerd]]. == Feeg == At geografii as apdiald uun flook spezial-feeg. A wedenskapslidj san salew ei gans ians diarauer, wat noch tu't geografii tääld woort an wat en aanj fääk as. === [[:Kategorie:Geologii|Geologii]] === * [[Geologii]] * [[Eerdtidjääler]] * ... === [[:Kategorie:Hüdrologii|Hüdrologii]] === * [[Huuchweeder]] * [[Liachweeder]] * ... === [[:Kategorie:Klimatologii|Klimatologii]] === * [[Wääderkunde]] * [[Swarken]] * ... === [[:Kategorie:Morfologii|Morfologii]] === * [[Düner]] * [[Geest]] * [[Hias]] * [[Huuchsun]] * [[Maask]] * [[Oon]] * [[Waas]] * [[Struum]] * ... === Topografii === * [[Wrååldiile]] * [[Lönje]] * [[:Kategorie:Stääden|Stääden]] * ... == Luke uk diar == {{Commonscat öömrang|Geography|Geografii}} {{Wikisource öömrang|lang=de|Geographie|Geografii}} * Da frasche [https://web.archive.org/web/20201022175545/http://slesvignavne.dk/ toorpnoome aw frasch, tjüsch än dånsch]. [[Kategorie:Geografii| ]] gv0fsisd0ucafnclqxvlj4d9eydx6bd Vorlage:Hoodsid-Naie artiikle 10 2303 282688 280308 2026-09-06T20:47:36Z Murma174 19 282688 wikitext text/x-wiki <!-- Nei artiikler an bilen leewen gans boowen diartuskriiw! --> [[Datei:Gotteskoog.JPG|thumb|120px|link=Godskuuch|[[Godskuuch]]]] [[Datei:Animation of C-2023 A3 around Sun.gif|thumb|120px|link=C/2023 A3 (Tsuchinshan-ATLAS)|[[C/2023 A3]]]] [[Datei:Kikaninchen_Logo.png|thumb|120px|link=Kikaninchen|[[Kikaninchen]]]] [[Datei:Kapitänechristiansen.jpg|thumb|120px|link=Kapitäne Christiansen| A ''"[[Kapitäne Christiansen|Kapitäne]]"'']] * [[Equal Earth Koord]] * [[Peter Nissen]] (1957-2026) * [[Usbekistaan]], [[Etioopien]], [[Sri Lanka]] apwerket * [[Haafez]] * [[Hanna Plaß]], [[Ginger Redcliff]] * [[Iraan]], [[Afghaanistaan]] apwerket * [[Godskuuch]] * [[Max Feddersen]] (1900-1945) * [[Bundesdaiswool 2025]] * [[ei komutatiif geometrii]] * [[Unerwäis]], podcast faan a [[NDR]] * [[Alina Paulsen]] (''Ruuth'', ''Blush Davis'') * [[Feer tu New York (NDR)]] * [[Ekke Nekkepenn]] * [[José Herrando]] (~1720-1763) * [[Hinrich Braren]] (1751-1826) * [[C/2023 A3 (Tsuchinshan-ATLAS)]] * [[Blä Tong Wiirus]] (''[[Orbivirus caerulinguae]]'') * [[Gottfried (Skap)]], 1822 onergingen * [[:Vorlage:Tidjsoonen|Amtelk tidjsoonen]], klaar * [[:Vorlage:Letlun Ferwalting|Letlun]], steeden an gemeenden * [[Kikaninchen]] üüb [[fering]] an [[mooring]] * [[Greks Rewolutsion]] (1821-1829) * [[Suart Wedwüfen]] * [[:Vorlage:Prowinsen uun Spoonien|Prowinsen uun Spoonien]] * [[Futbaal EM 2024]] * [[Kapitäne Christiansen]], skap * [[FUEN]] * [[Mustelinae]] (Huarmer, Elken, Daksen) * [[Otern]], [[Weederelken]] * [[Johannes Hansen]] * [[Peyote Kaktus]] * [[Japoonsk skraft]] * [[Taíno]] * [[Spezial:Neue Seiten|Muar nei sidjen - Muar niie Bidrachen - Mör naie side]]<noinclude> [[Kategorie:Vorlage:Hoodsid]]</noinclude> svmfp8s5zycu2rdk7rywq4tao4pzrbq Hemelswaier 0 6969 282695 258317 2026-09-07T08:35:17Z Murma174 19 /* Föörlaag */ 282695 wikitext text/x-wiki {{Navigationsleiste |TITEL="{{PAGENAME}}" uun ööder spriakwiisen |INHALT= [[Hemelsrochtingen|Sölring]] &nbsp; [[Hemelswaier|Öömrang]] &nbsp; [[???|Fering]] &nbsp; [[???|Halunder]] &nbsp; [[???|Halifreesk]] &nbsp; [[???|Mooring]] &nbsp; [[???|Wiringhiirder]] &nbsp; [[???|Karhiirder]] &nbsp; [[???|Gooshiirder]] }} {{Öömrang|Hemelswaier}} [[Datei:Compass_rose_german.svg|thumb|A hemelswaier mä 32-streg-iindialang.]] A '''Hemelswaier''' san a sjauer hoodwaier, huar dü di üüb a [[eerd]] efter rachtst. * [[Nuurd]](en) - wiset tu a [[nuurdpuul]] * [[Uast]](en) - wiset diar hen, huar a eerd ham hen dreit, huar a [[san]] apgongt, at ''maarenlun'', a ''[[orient]]'' * [[Süüd]](en) - wiset tu a [[süüdpuul]] * [[Waast]](en) - wiset diar hen, huar a eerd ham faan wech dreit, huar a san onergongt, at ''injlun'', a ''[[oksident]]'' == Iindialang == === Streg === Auer sjauer waier för a [[nawigatsion]] ei ling, haa a sialidj jo noch fiiner iindiald:<br /> Nuurd - Nuurd tu uast - Nuurdnuurduast - Nuurduast tu nuurd - Nuurduast - Nuurduast tu uast - Uastnuurduast - Uast tu nuurd - Uast - an so widjer ... luke üüb det bil rochts.<br /> At jaft 32 streg an arke streg as 11,25 (=360:32) graad briad. === Graad === Daalang woort oober uk uun a siafaard di [[kreis]] uun 360 [[graad]] iindiald:<br /> Det begant bi 0 graad (Nuurd), lääpt do rochts am tu Uast (90 graad), Süüd (180 graad) an Waast (270 graad). == Föörlaag == Wan dü a naibern faan en saarep of eilun uunwise wel, könst dü fein detdiar förlaag mä det winjruus brük: ==== Naibern faan [[Neebel]] üüb Oomram ==== {{Nachbargemeinden öömrang | NORD= [[Noorsaarep]] | NORDOST= [[Feer]] | OST= [[A Nääs]] | SUEDOST= [[A Huug]] | SUED= [[Witjdün]] | SUEDWEST= [[Halaglun]] | WEST= [[Nuurdsia]] | NORDWEST= [[Sal]] }} == Luke uk diar == {{Commonscat öömrang|German Compasses|Winjruusen (mä sjiisk betiaknangen)}} [[Kategorie:Hemelswai| ]] [[Kategorie:Siafaard]] qc2gd2qhv5z8or60a1a9tjvbdlm6tpu E.GO Life 0 25139 282690 282681 2026-09-07T00:03:10Z InternetArchiveBot 15792 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 282690 wikitext text/x-wiki {{sölring}} {{SEITENTITEL:e.GO Life}} {{Infobox PKW-Modell sölring | Marke = [[e.GO mobile]] | Modell = e.GO Life | Bild = E.Go Life Genf 2019 1Y7A5161.jpg | Bild zeigt = E.Go Life ön Genf, 2019 | von = Marts 2019 (fuarsen) | ab = ??? | bis = | Klasse = M1 (Mal Litj Wain) | Versionen = [[Kombi]] | Motoren = [[Elektromaskiin]]:<br />20–60&nbsp;kW | Länge = 3348 | Breite = 1700 | Höhe = 1567 | Radstand = 2200 | Leergewicht = 880 (e.Go Life 20) | Zulässiges Gewicht = 1.300 | Vorgänger = -- | Nachfolger = -- }} Di '''e.GO Life''' es en mal litj Elektroauto fan di [[E.GO_Mobile|e.GO Mobile AG]] ön [[Aachen]]. Di Wain ken sent di Maimuun fan 2017 fuarbistelt uur, fan 2019 ön skel em di uk fo.<ref>{{Internetquelle | url=https://www.youtube.com/watch?v=AALGlQcqCbQ&t=4m10s | titel=nextnews #23 - BMW i3 Akku Upgrade, e-Go Life Verzögerung, Tesla News | hrsg=nextmove | datum=2018-10-05 | zugriff=2018-10-06}}</ref> Dit Auto uur me trii Maskiinen önböören. Di litjest Versioon me 20 kW skel 15.900 € kosti, en diarfan giar tö Tiren jit di Preemie fan 4.000 € of, wat em fan di Regiaring fair, wan em en Elektroauto koopet.<ref name="AutoStraßenverkehr">{{Literatur| Autor=Axel Mörer-Funk | Titel=Angriff aufs Establishment | Sammelwerk=Auto Straßenverkehr | Band=19 | Nummer=2017 | Datum=2017-08-23 | Seiten=44–47}}</ref> == Histoorie == Kontoorsföörer es Günther Schuh, en Profesor bi di RWTH Aachen, diart al bi Streetscooter me grünjet en aarbert her. Di e.Go Life uur ön dit Campus fan di RWTH konstruiaret, en diar es Schuh Profesor fuar Produktsjoonssystematik. Jerst skul dit Auto bluat en lecht wain fuar senerlig kuurt Waien wiis, man da waar diar dach muar en Auto fan (Autoklas M1). Ön di Marts 2017 waar dit Auto bi di CeBiT ön Hannover üs klaar weeget.<ref name=":0">{{Literatur |Titel=Vorhang auf für das elektromobile Stadtauto „e.GO Life“ aus Aachen |Sammelwerk=Aachener Zeitung |Datum=2017-03-20 |Online=http://www.aachener-zeitung.de/news/wirtschaft/vorhang-auf-fuer-das-elektromobile-stadtauto-ego-life-aus-aachen-1.1582905 |Abruf=2017-04-14}}</ref><br> Ön di Aprilmuun fan 2017 waar bikeent, dat di Fabrik diar becht uur skel, hur Philips wesen wiar, en dit es ön di Uasten fan Aachen.<ref>{{Literatur |Autor=Alexander Barth |Titel=e.GO-Elektromobil wird künftig auf altem Philips-Gelände gebaut |Sammelwerk=Aachener Nachrichten |Datum=2017-04-25 |Online=http://www.aachener-nachrichten.de/lokales/region/ego-elektromobil-wird-kuenftig-auf-altem-philips-gelaende-gebaut-1.1609671 |Abruf=2017-04-27}}</ref> <br> Ön di Septembermuun waar sair, dat al 1.200 Mensken en e.Go Lifer bistelt her en di Wain me trii forskeligi Maskiinen ön di Somer fan 2018 kum skul.<br> Ön di juulimuun 2017 waar di jest Fabriik iipenmaaket.<ref>{{Internetquelle | url=https://ecomento.de/2018/07/13/e-go-mobile-eroeffnet-erste-elektroauto-fabrik-in-aachen-life-mover/ | titel=e.GO Mobile eröffnet erste Elektroauto-Fabrik | hrsg=ecomento.de | datum=2018-07-13 | zugriff=2018-07-13}}</ref> == Biskriiwing == Di e.GO Life es üs en Auto fuar di Stat of Taust Auto taacht. Öndrewen uur dit aur di Achterweelen, en diarbenen sen 2 plus 2 Seetplaatsen. Di e.Go Life 20 wecht lerig 880 kg. <gallery widths="200"> E.GO Life e.Mobility Day 2.jpg E.GO Life e.Mobility Day 6.jpg E.GO Life e.Mobility Day 7.jpg E.Go Life Prototyp Armaturenbrett.jpg|Klokenbuurt E.GO Life Concept Sport Genf 2019 1Y7A5868.jpg|e.GO Life Concept Sport </gallery> == Technik == Di e.GO Life skul me en 48-Volt-Öndreft fan Bosch laap, man nü uur dit üp Hoogvolt omprekelt, aurdat di Kunden dit hol wil.<ref>{{Literatur|Titel=Drei Modelle vorgestellt: Elektrokleinwagen e.Go erhöht die Spannung - Golem.de|Online=https://www.golem.de/news/drei-modelle-vorgestellt-elektrokleinwagen-e-go-erhoeht-die-spannung-1709-130141.html|Abruf=2017-10-02}}</ref><ref>{{Internetquelle|url=http://www.cleanelectric.de/ego/|titel=Podcast Episode 40: Exklusiv-Interview mit Prof. Dr. Schuh/CEO von e.GO - cleanelectric|zugriff=2017-10-02}}</ref>. Fan Bosch kum di Elektromootor, di Baterii en di Stjüüring sa üs dit Display. Bosch wel uk di After-Sales-Service önber. Öngaawen fan e.Go mobile, Stant: 16. September 2017 bzw. Juni 2018: {| class="wikitable" style="text-align:center" ! !e.GO Life 20 !e.GO Life 40 !e.GO Life 60 |- ! style="text-align:left" |Becht fan: | colspan="3" |geplant ab März 2019 |- ! style="text-align:left" |Maskiinenaart: | colspan="3" |[[Elektromootor]] |- ! style="text-align:left" |Maskiinenkraft: | 20 kW (27 PS) | 40 kW (54 PS) | 60 kW (82 PS) |- ! style="text-align:left" |Gauer uur, 0–50 km/h: | 7,7 s | 4,7 s | 3,4 s |- ! style="text-align:left" |Gauer uur, 0–100 km/h: | 35,0 s | 12,0 s | 8,6 s |- ! style="text-align:left" |Hoogst Gauhair: | 116 km/h | 130 km/h | 152 km/h |- ! style="text-align:left" |Stroomkonsuum fuar 100 km<br>(eeđer WLTP) kombiniaret: | 9,9 kWh | 10,9 kWh | 11,1 kWh |- ! style="text-align:left" |Kapatsiteet Batterii: | 14,9&nbsp;kWh | 17,9&nbsp;kWh | 23,9&nbsp;kWh |- ! style="text-align:left" |Laapwai (NEFZ): | 121&nbsp;km | 142&nbsp;km | 184&nbsp;km |- ! style="text-align:left" |Laapwai Statforkiir: | 104&nbsp;km | 124&nbsp;km | 158&nbsp;km |- ! style="text-align:left" |Āpleeren waaret AC 2,3 kW 100 % (Schuko) |6,0&nbsp;h |7,5&nbsp;h |9,8&nbsp;h |- ! style="text-align:left" |Āpleeren waaret AC 3,6 kW 100 % (IEC 62196 / Typ 2) |3,1&nbsp;h |3,6&nbsp;h |4,6&nbsp;h |- ! style="text-align:left" |Āpleeren waaret DC bi 80 % (Combined Charging System, CCS) | -- | -- | -- |- ! style="text-align:left" |Wecht lerig: | 880 kg | 900 kg | 950 kg |} == Luki uk jir == {{Commonscat sölring}} * [https://web.archive.org/web/20180719060457/http://www.e-go-mobile.com/de/modelle/e.go-life e.GO Life] auf der Website der e.GO Mobile AG == Futnooten == <references /> [[Kategorie:Forkiir]] [[Kategorie:Straatenforkiir]] [[Kategorie:Elektroauto (Baterii)]] [[Kategorie:Projekt (RWTH)]] i0kdwzsqpwq08qojjl8y4npuzcb2zs0 Sono Sion 0 25145 282692 282682 2026-09-07T01:35:43Z InternetArchiveBot 15792 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 282692 wikitext text/x-wiki {{sölring}} {{Infobox PKW-Modell sölring | Marke = Sono | Modell = Sion | Bild = Sono Sion 2017-08-18 1213.JPG|mini|Di Sono Sion iin ön dit Olympiastadion fan München | Bild zeigt = Di wit Proototyp fan di Sion uur weeget | Bezeichnung = | von = 2019 ön | bis = | Klasse = Kompaktklas | Versionen = Kombiwain | Motoren = Elektromaskiin:<br>80 kW / ~ 109 PS | Länge = 4110 | Breite = 1790 | Höhe = 1680 | Radstand = 2450 | Gewicht = 1400 | Vorgänger = -- | Nachfolger = Seerienvarianti }} Di '''Sono Sion''' es en [[Elektroauto]], wat [[Sono Motors]] forsprakt. Di Wain ken fan't Stroomnat sa üs uk fan ain Solaarpaneeli ön di Karoserii āpleeren uur. == Histoorie == Sent 2012 aarberi di Grünjliiers fan ön jaar Sion. Ön di Jaaren 2016 en 2017 kür aur Crowdfunding-Kampagnen muar üs 2 Milljoonen Euro fuar dit Omseeten en Proototypen saamlet uur.<ref>{{Internetquelle |autor=Indiegogo |url=https://www.indiegogo.com/projects/sion-a-solarcar-for-everyone-car-solar#/updates/all |titel=Sion. A Solarcar for everyone |zugriff=2017-10-17 |sprache=en}}</ref><ref>{{Internetquelle |autor=Seedrs |url=https://www.seedrs.com/sono-motors |titel=Develop, build & market an electric vehicle with novel drive, mobility and charging technologies |zugriff=2017-10-17 |sprache=en}}</ref> Ön di Juuli 2016 waar di Reekner-Skeltern fan di SION weeget. Sent August 2017 jeft et tau Proototypen fan di SION, wat bi Roding Automobile becht uuren sen. Ja skel sa temelk sa wiis üs di SION achterön becht uur.<ref>https://web.archive.org/web/20171017151113/http://www.roding-automobile.de/service/news/newsmeldung/article/sono-motors-praesentiert-funktionsprototypen-des-sion.html</ref> Dit Auto skel man jit forbeetert uur, bit dat dit becht uur. Di SION uur ön twelef Staten ön Euroopa tö Proof köört, en diarbi wel em di Failen ütfinj en eeđer di Kritiik fan di Liren hiir. Ön di Hārefst fan 2017 heer di Seerienaarber bigent. Di Crashtest skel 2019 maaket uur, en diarbi wel em hol fjuur Stiaren eeđer di NCAP Standard haa wel.<ref name=":3">{{Internetquelle |titel=Produkt-Update durch Sono Motors |url=https://m.facebook.com/sonomotors/photos/a.306946649502287.1073741828.306536122876673/667928873404061|werk=facebook.com|datum=2017-11-10|zugriff=2017-11-19|autor=goingelectric}}</ref> Seerienproduktsjoon en dit Forkoopin skel uk 2019 ön Gang kum.<ref>https://web.archive.org/web/20171017150858/https://ingenieurversteher.de/2017/09/15/sono-motors-definiert-mit-dem-sion-die-urbane-mobilitaet-neu-interview-2/</ref> 2017 sen hok Investooren tö Sono Motors kemen, sa üs di Grünjliier fan di ''Energiitiinstler Juwi'' en di ''Böllinger Gruppe''.<ref>{{Internetquelle |autor=gruenderszene.de |url=http://www.gruenderszene.de/allgemein/sion-sono-motors-testfahrt |titel=So fährt sich das Solarauto von Sono Motors |datum=2017-10-17 |zugriff=2017-10-18 }} {{Webarchiv|url=http://www.gruenderszene.de/allgemein/sion-sono-motors-testfahrt |wayback=20171018005253 |text=Archive copy |archiv-bot=2026-09-07 01:35:42 InternetArchiveBot }}</ref> Di 9.&nbsp;Mai 2018 waar bikeent dönen, dat di Bateriien fan ''Elring Klinger'' üt Dütsklön kum skel. Des Firma es bikeent fuar Dechtingen en jit hok Saaken, wat iin ön ark Auto set, en heer al Taachten fuar di Wanel tö't Elektroauto. Dit Voluumen fan di Kontrakt giar aur muar hönert Miljoonen Euro en lapt aur aacht Jaaren.<ref>{{Literatur |Titel=Sono Sion: Batterie-Großauftrag geht an ElringKlinger – ecomento.de |Sammelwerk=ecomento.de |Datum=2018-05-09 |Online=https://ecomento.de/2018/05/09/sono-motors-vergibt-batterie-grossauftrag-an-elringklinger/ |Abruf=2018-05-09}}</ref> Di 6.&nbsp;Juni 2018 jaav't Biskiir, dat di SION LED-Leechtern fo skel, wat bi des Klas fan Auto ek olter aaft fuarkumt. Uk des Lampen kum fan Dütsklön (Automotive Solutions Germany GmbH (ASG))<ref>{{Literatur |Titel=Sono Motors setzt beim Solarauto Sion auf neue LED-Scheinwerfer-Technologie |Sammelwerk=elektroauto-news.net |Datum=2018-06-06 |Online=https://www.elektroauto-news.net/2018/sono-motors-solarauto-sion-neue-led-scheinwerfer-technologie |Abruf=2018-06-06}}</ref> Di 14. Juni 2018 kām di 5.000. Reserviaring iin, en diarfan waar "green Leecht" fuar di Produktsjoon dönen.<ref>{{Literatur |Titel=Über ein Jahr vor Produktionsstart verbucht Sono Motors bereits mehr als 5.000 Reservierungen |Sammelwerk=presseportal.de |Datum=2018-06-14 |Online=https://www.presseportal.de/pm/127439/3970318 |Abruf=2018-06-14}}</ref> ==Model== Di SION es en Elektroauto, wat aur Steekdoos, Typ2, CCS en solaar aur ain Moduuli āpleeren uur ken. Di Stroom ken ek bluat iin ön di Baterii, di ken diar uk me bit tö 3,6 kW Giraatenkraft ütnomen uur (Bidirekstsjonaal). ==Öndreft== Di Maskiin es en Triiphāsen-Asynchroonmaskiin me 80 kW. Di Aarbers-Spaning es 400 V. Bi di Proototyp giar di Kraft ön di Achterweelen, üs em jert, skel di ön dit Seerienauto ön di Fuarderweelen gung. Di Gauhair skel ek aur 140&nbsp;km/h gung. ==Solaarmoduuli (''viSono'') == [[Datei:Sono Sion schwarz.jpg|mini|Di suurt Proototyp (13.&nbsp;Oktober 2017)]] Aural ön di Karoserii heer em mal efistienti Solaarmoduuli me monokristaliini Siliziumselen önbecht (Senerlig efitsient bi difuusi Leecht, ja skel bi Straalwinkeln bit dial tö 70<math>\mathrm{^\circ}</math> jit 100 % fan jaar Stroom maaki). Boowen ön di Moduuli es en Sküül fan [[Polycarbonāt]]. Di Moduuli deek 7,5&nbsp;m² fan dit Auto en skel 24 % Aarbersefekt haa (Dit es aur di Maaten gur). Di Kraft fan di Moduuli giar bit tö 1208&nbsp;Watt Peak (W<sub>p</sub>).<br> Bi Senskiin ön Mereleuroopa skel diarfan ön en gur Dai bit tö 30 km uur, ön't Merel aur't Jaar skel dit ark Dai ombi 10 km wiis. ==Ütstafiaring== SonoMotors wel bluat jen Produkt bech, en suurt Wain, wat fuar ark jen lik es. Plaats es diarbenen fuar 5 Mensken, di Seetplaatsen ber 45 cm Lucht fuar di Skolern, en ark giar omtöklapi. Bi di Plaats fuar di Köörer ken uk di Hoogdi forstellt uur.<br> Di Leerrüm heer 650 Liitern en ken üp 1.250 Liitern kum, wan di Achterseeten omliar uur. Di Airbag fuarn rochts (Of ön Engelön fuarn lefts) let höm ütmaaki, dat em diar en Dütjiseet haa ken. En Önhingerkupling bit 750 kg skel tö bistel wiis. [[Datei:Sono Sion - Probefahrt in Nürnberg (36857121392).jpg|mini|Proototyp fan benen (26. August 2017)]] ===Moos fuar gur Lucht (''breSono'')=== Di Lucht tö uuremi uur döör en Filter fan Moos blöögen. ===Dit Auto üs en Stroomlaager (''biSono'')=== Me di Änslüten skel em ek bluat di Bateriien āpleer, em ken diarme uk Stroom üt dit Auto fo, bit tö 230 Volt/16A = 3,6 kW Giraatenkraft.<ref name=":2" /> Me Typ2-Kaabel skel dit bit tö 11 kW Giraatenkraft of Stroom fuar en Elektroauto wiis.<br> Dir Leergiraat es diarfuar taacht, dat et uk Stroom iin ön't Stroomnat dö ken (Vehicle to Grid). === Werkstair (''reSono'') === Dit Hunbok fuar Werkstairen sa üs uk CAD-Daaten fuar 3D-Prenters en sok Maskiinen skel em me sin SION lizenzfrii fo. Sa ken em dit Auto fuar't olermiist salev ön Gang hual. <br> SonoMotors wel uk Videos produtsiari, wat forklaari, hur'ling em dit en des repariari ken, en sa skel em salev di Möögelkhair haa en becht wat iin, wan em dit ek tö en Werkstair dö wel. Des ken da uk diareeđer luki en Help fo.<ref>{{Internetquelle |autor=Sono Motors |url=https://sonomotors.com/de/sion.html#st-sono-repair |titel=Repair |zugriff=2017-10-17}}</ref> === Sharing (''goSono'') === Hoken en SION heer, di ken aur en App Stroom önber (Power sharing) of dat jen me langs köör ken (Ride sharing). Hi ken sin Wain uk forhüüri, wan hi salev ek diarme önerwai es (Car sharing). Diarfuar es bi di SION en Program iinprogramiaret.<ref>{{Internetquelle |autor=Sono Motors |url=https://sonomotors.com/de/gosono.html/ |titel=goSono |zugriff=2017-10-17 }}</ref> == Akku en Laapwai == Di Li-Ion-Akku (LiMn<sub>2</sub>O<sub>4</sub>) skel me Weeter köölet uur en en Kapatsiteet fan 35 bit 45&nbsp;kWh sa üs en Wecht fan ombi 250&nbsp;kg haa.<ref name=":2">{{Internetquelle |autor=Sono Motors |url=http://sonomotors.com/de/frequently-asked-questions.html/ |titel=Häufige Fragen (FAQ) zum Sion|zugriff=2017-10-17}}</ref> Der Sono Sion skel me sin Baterii 320&nbsp;km (NEFZ) laap, dit sen ombi 250&nbsp;km üp Straat. <br> Me dit Leergiraat iin ön dit Auto skel twesken 306 en 22 kW Leerkraft iin ön di Bateriien to fo wiis. == Luki uk jir == * [https://sonomotors.com/de/sion.html Webseite von Sono Motors] * [https://www.mdr.de/einfach-genial/video-143056_zc-ea06cead_zs-0170df17.html MDR-Doku über den Sion] * [https://www.goingelectric.de/wiki/Sono_Sion_Informationen_und_Presseberichte Sammlung von Veröffentlichungen über den Sion bei goingelectric] ==Futnooten== [[Kategorie:Straatenforkiir]] [[Kategorie:Elektroauto (Baterii)]] 44jry66mjcb1k1fxq62o3x9jvs4d888 Internet 0 29969 282696 179721 2026-09-07T08:39:57Z Murma174 19 282696 wikitext text/x-wiki {{Öömrang}} [[Datei:Internet map 1024.jpg|thumb|Föörstelang faan't internet mä knooter an twiiger.]] At '''internet''' (faan [[ingelsk]]:''inter'' tesken an ''net'' näät, uk '''näät''' of '''wääb''') as en weltwidj ferbinjang faan enkelt autonoom ''need''. Auer't internet luup ünlik siinsten üs [[WWW]], [[E-Mail]], [[Telnet]], [[SSH]], [[XMPP]], [[MQTT]] of [[FTP]]. Am dat a [[kompjuuter]]n uun't näät mäarkööder dooten skaft kön, brük jo en fäästlaanj [[internet-protokol]]. At internet hää üüs welt sant amanbi 1989 böös feranert, auer dooten nü ianfach an uun [[sekund]]en fersjüürd wurd kön. == Histoore == * 1969 - 1983: Arpanet. Det wiar en ferbinjang faan enkelt grat reegnern uun uniwersiteeten. Amdat jo reegnern mäenööder dooten ütjbütje küd, skul a dooten iarst ans kodiaret wurd an küd do üüb en fäästlaanj oort an wiis (det ''protokol'') wechsjüürd wurd. Uun a juaren 1973/74 as diarför det TCP-protokol ütjsoocht wurden. Di wichtagst nat wir uun jodiar juaren det E-Mail. * 1981 - 1993: TCP/IP an DNS. Arke reegner uun't näät füng nü en internet-protokol-adres (IP) efter di standard IPv4. Det siig do t.b. so ütj: <code>207.142.131.235</code>. Üüb detdiar oort an wiis küd auer 4 miljaarden adresen so üs tilefoonnumern fäästlaanj wurd, an am mend doomols, det lingt för iiwaghaiden. An am ei leewen mä sok ünhanag lung numern tu werkin, küd sant 1984 uk nöömer för adresen fäästlaanj wurd, t.b. <code>www.wikipedia.org</code>. Jodiar nöömer wurd faan DNS-reegnern ''auersaat'' tu det ''IP''. * sant 1989: WWW. Didiar siinst wiar det grünlaag för det ''digitaal rewolutjuun''. Arkenään küd nü mä en kompjuuter auer san [[ISP]] (ingelsk: internet service provider) iin uun det grat näät an wääbsteeden besjük. A sidjen uun't WWW (ingelsk: world wide web) werke mä det [[HTTP]]-protokol. Nü lingd uk bal a IPv4 adresen ei muar, an jo wurd nü suutjis üüb di IPv6 standard broocht. Jo san ''hexadezimal'' kodiaret mä 16 ünlik tiaken: a numern 0 bit 9 an a buksteewen a bit f. Son IPv6 adres sjocht t.b. so ütj: <code>2001:0db8:85a3:08d3:1319:8a2e:0370:7344</code>, an diarfaan jaft at nü 2<sup>128</sup> (≈&nbsp;3,4·10<sup>38</sup>) adresmögelkhaiden. * Uun Madeleuroopa san 2012 80 bit 90% faan a hüshualer mä't internet ferbünjen, uun Süüdeuroopa sant 70 bit 80%. * Muar an muar woort di mobiil tugang tu't näät auer [[smartphone]]s mögelk maaget. == Luke uk diar == {{Commonscat öömrang|Internet|Internet}} {{Wikiquote öömrang|lang=de|Internet|Internet}} * [[TLD]] [[Kategorie:Internet| ]] 6m31tdwq7z97r9q226hdtdxbxq5d6tt 282697 282696 2026-09-07T08:42:19Z Murma174 19 /* Histoore */ 282697 wikitext text/x-wiki {{Öömrang}} [[Datei:Internet map 1024.jpg|thumb|Föörstelang faan't internet mä knooter an twiiger.]] At '''internet''' (faan [[ingelsk]]:''inter'' tesken an ''net'' näät, uk '''näät''' of '''wääb''') as en weltwidj ferbinjang faan enkelt autonoom ''need''. Auer't internet luup ünlik siinsten üs [[WWW]], [[E-Mail]], [[Telnet]], [[SSH]], [[XMPP]], [[MQTT]] of [[FTP]]. Am dat a [[kompjuuter]]n uun't näät mäarkööder dooten skaft kön, brük jo en fäästlaanj [[internet-protokol]]. At internet hää üüs welt sant amanbi 1989 böös feranert, auer dooten nü ianfach an uun [[sekund]]en fersjüürd wurd kön. == Histoore == * 1969 - 1983: Arpanet. Det wiar en ferbinjang faan enkelt grat reegnern uun uniwersiteeten. Amdat jo reegnern mäenööder dooten ütjbütje küd, skul a dooten iarst ans kodiaret wurd an küd do üüb en fäästlaanj oort an wiis (det ''protokol'') wechsjüürd wurd. Uun a juaren 1973/74 as diarför det TCP-protokol ütjsoocht wurden. Di wichtagst nat wir uun jodiar juaren det E-Mail. * 1981 - 1993: TCP/IP an DNS. Arke reegner uun't näät füng nü en internet-protokol-adres (IP) efter di standard IPv4. Det siig do t.b. so ütj: <code>207.142.131.235</code>. Üüb detdiar oort an wiis küd auer 4 miljaarden adresen so üs tilefoonnumern fäästlaanj wurd, an am mend doomols, det lingt för iiwaghaiden. An am ei leewen mä sok ünhanag lung numern tu werkin, küd sant 1984 uk nöömer för adresen fäästlaanj wurd, t.b. <code>www.wikipedia.org</code>. Jodiar nöömer wurd faan DNS-reegnern ''auersaat'' tu det ''IP''. * sant 1989: WWW. Didiar siinst wiar det grünlaag för det ''digitaal rewolutsion''. Arkenään küd nü mä en kompjuuter auer san [[ISP]] (ingelsk: internet service provider) iin uun det grat näät an wääbsteeden besjük. A sidjen uun't WWW (ingelsk: world wide web) werke mä det [[HTTP]]-protokol. Nü lingd uk bal a IPv4 adresen ei muar, an jo wurd nü suutjis üüb di IPv6 standard broocht. Jo san ''hexadezimal'' kodiaret mä 16 ünlik tiaken: a numern 0 bit 9 an a buksteewen a bit f. Son IPv6 adres sjocht t.b. so ütj: <code>2001:0db8:85a3:08d3:1319:8a2e:0370:7344</code>, an diarfaan jaft at nü 2<sup>128</sup> (≈&nbsp;3,4·10<sup>38</sup>) adresmögelkhaiden. * Uun Madeleuroopa san 2012 80 bit 90% faan a hüshualer mä't internet ferbünjen, uun Süüdeuroopa sant 70 bit 80%. * Muar an muar woort di mobiil tugang tu't näät auer [[smartphone]]s mögelk maaget. == Luke uk diar == {{Commonscat öömrang|Internet|Internet}} {{Wikiquote öömrang|lang=de|Internet|Internet}} * [[TLD]] [[Kategorie:Internet| ]] dv3kxk6c3gkmyhey35670zl9olyf5ib Equal Earth Koord 0 55832 282687 282686 2026-09-06T20:41:32Z Murma174 19 282687 wikitext text/x-wiki {{Öömrang}} [[Datei:Equal Earth projection SW.jpg|mini|350x350px|Equal Earth Projeksion mä 15 graad spiilken.]] <br> At '''Equal Earth Koord''' as en [[welt]]koord, diar mä en alternatiif projeksion maaget wurden as. Üüb a miast weltkoorden woort det [[Mercator Projeksion]] brükt. Det hää flook föördialen, man a lunen nai bi a [[puul]]en (fööraal: [[Greenlun]]) wurd föl tu grat wiset. At Equal Earth Koord as uun't juar 2018 faan Bojan Šavrič, Bernhard Jenny an Tom Patterson ütjfünjen wurden. Diar uun wurd a lunen so grat uunwiset üs jo würelk tuarkööder san. Detdiar koord hää flook föördialen: * A krüm kaanter wise, dat a eerd eegentelk en [[kuugel]] as. * A [[geograafisk breetjin]] san leewen like briad. * A [[meridiaan]]en san likmiatag ferdiald. * At [[software]] för sok koorden as ianfach tu maagin. At Equal Earth projeksion woort mä jodiar [[matemaatisk]] formeln beskrewen: <math display="block"> \begin{align} x &= \frac{2\sqrt{3}\, \lambda \cos{\theta}}{3\,(9\,A_4\,\theta^8 + 7\,A_3\,\theta^6 + 3\,A_2\,\theta^2 + A_1)} \\ y &= A_4\,\theta^9 + A_3\,\theta^7 + A_2\,\theta^3 + A_1\, \theta \end{align} </math> mä: <math display="block"> \begin{align} &\sin{\theta} = \frac{\sqrt{3}}{2}\sin{\varphi} \\ &A_1 = 1.340264,\ A_2 = -0.081106,\ A_3 = 0.000893,\ A_4 = 0.003796 \end{align} </math> Diar uun san <big><math>\varphi</math></big> at [[geograafisk breetje]] an <big><math>\lambda</math></big> at [[geograafisk lengde]]. A 4. September 2026 haa a [[UN]] beslööden, dat mögels detdiar koord brükt wurd skal<ref>{{Internetquelle öömrang | url=https://www.spiegel.de/ausland/mercator-projektion-uno-stimmt-fuer-reform-der-verzerrten-weltkarte-a-c4ee02af-ec1c-42e2-9041-6efb8047f53d | titel=Vereinte Nationen stimmen auf Antrag Togos für Reform der Weltkarte | hrsg=[https://www.spiegel.de spiegel.de] | abruf=2026-09-05}}</ref>. == Kwelen == <references /> == Luke uk diar == {{commonscat öömrang|Equal Earth projection}} [[Kategorie:Geografii]] javd2soipq0wncp5m3x1nxpv3t4x6mh Mercator Projeksion 0 55833 282689 2026-09-06T21:14:42Z Murma174 19 nei 282689 wikitext text/x-wiki {{öömrang}} [[Datei:Mercator-proj.png|thumb|Mercator Projeksion faan a eerd.]] <br> At '''Mercator Projeksion''' as en oort an wiis, am det [[kuugel]]trinj [[eerd]] üüb en plaat [[welt]]koord tu wisin. Detdiar projeksion hää di föördial, dat a [[winkel]] üüb det koord akeroot mä a winkel üüb't eerdkuugel auerian steme. Man hen jin a [[puul]]er wurd a lunen föl tu grat wiset. [[Antarktikaa]] liket grater üs aal a ööder [[weltdial]]en tuup. [[Greenlun]] liket grater üs [[Afrikoo]]. An a nuurd- an süüdpuul san goor nian [[ponkt]]er muar, jo san so lung üs a [[ekwaator]]. För a [[nawigatsion]] san sok koorden oober gud tu brüken, auer dü en kurs üs en liken streg iintiakne könst. Am a lunen likegrat tuarkööder tu wisin, as 2018 det [[Equal Earth Koord]] ütjfünjen wurden. == Luke uk diar == {{Commonscat öömrang|Mercator projection}} [[Kategorie:Geografii]] 6dumvfbm1cy6gc42yk3dkgzifk0g5bj Nawigatsion 0 55834 282693 2026-09-07T08:23:41Z Murma174 19 nei 282693 wikitext text/x-wiki {{Öömrang}} [[Datei:The position is entered in the nautical chart.png|thumb|Nawigatsion üüb en skap.]] <br> '''Nawigatsion''' (det komt faan {{laS|navigare}}, ''en skap feer'') ment det konst, en [[skap]] of uk en [[fliiger]] seeker faan ian steed tu en ööder tu bringen. Diarför skel dü iarst ans wed, huar dü akeroot beest (din 'positsion'), an hün wai (dan 'kurs') dü nem wel. Det as auer juarhunerten mä siakoorden, linjeool an pokluad maaget wurden. Uun neier tidj auernem elektroonisk 'nawigatooren' jodiar apgoowen. Jo werke mä [[GPS]], at 'globaal positsioniarang süsteem'. Di ütjdruk nawigatsion woort oober daalang uk aueraal diar brükt, huar dü di turocht finj skel, t.b. uun't [[internet]]. == Luke uk diar == {{commonscat öömrang|Navigation}} * [[Autonavigasjoon]] [[Kategorie:Siafaard]] [[Kategorie:Geografii]] tpfifi35q0la1gnzka4yqeso6ltha8b GPS 0 55835 282694 2026-09-07T08:33:14Z Murma174 19 Sidj tu [[Autonavigasjoon]] widjerfeerd 282694 wikitext text/x-wiki #redirect [[Autonavigasjoon]] k8knhtosedbrw8zz11eew2d49ee2yvn