Wikipedya htwiki https://ht.wikipedia.org/wiki/Paj_Prensipal MediaWiki 1.47.0-wmf.15 first-letter Medya Espesyal Diskite Itilizatè Diskisyon Itilizatè Wikipedya Diskisyon Wikipedya Fichye Diskisyon Fichye MedyaWiki Diskisyon MedyaWiki Modèl Diskisyon Modèl Èd Diskisyon Èd Kategori Diskisyon Kategori TimedText TimedText talk Module Discussion module Event Event talk Antoine Dupré 0 13186 887978 828290 2026-08-12T22:33:47Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887978 wikitext text/x-wiki {{moun |non= Antoine Dupré |foto= |tèks= Antoine Dupré |fonksyon=powèt, ekriven pyès teyat |domèn=pwezi, teyat |diplòm= |etid= |dat nesans= [[1782]] |lye nesans= [[Kap Ayisyen]] |peyi nesans= [[Ayiti]] |dat lanmò= [[13 janvye]] [[1816]] |lye lanmò= |peyi lanmò= [[Ayiti]] |nasyonalite= ayisyen |zèv= |nòt= }} '''Antoine Dupré''', ki fèt nan lane [[1782]] nan [[Kap Ayisyen]] ([[Ayiti]]) epi ki mouri [[13 janvye]] [[1816]], se yon powèt ak yon ekriven ayisyen. Yo te konsidere li tankou pyonye literati Ayisyen an , li te yon powèt dramatij<ref>{{Cite web|url=https://www.haitiinter.com/antoine-dupre-premier-poete-et-dramaturge-haitien/|title=Antoine Dupré, premier poète et dramaturge haïtien|last=Ferolus|first=Guy|date=2019-10-16|website=Haïti Inter|language=fr-FR|access-date=2023-10-29}}</ref>. == Biyografi == Li fèt nan lane 1782. Nou pa konn dat nesans li men li mouri nan lane 1816. Nou pa konn anpil bagay sou lavi li. Li pwobab ke menm jan ak lòt ekriven jenerasyon li (pyonye yo) ke li te etidye nan [[Frans]]. Nan lane 1810, yo wè li nan Mole Saint-Nicolas avèk [[Hérard Dumesle]], epi aprè sa a yo wè li nan Pòtoprens lè Cristophe tap kòmande vil la, Dupré te nan premye ranje, li tap ankouraje jèn yo avèk chan patriyotik. Li te youn nan powèt yo te pibliye premye ak youn nan premye ekriven pyès teyat yo te fè aprè endepandans Ayiti. Li selèb pou zèv istorik, kòm powèm ''Hymne à la Liberté'' ak ''Le Rêve d'un Haytien'', ak pyès teyat ''La Mort du Général Lamarre'' e ''La Jeune Fille''. Dupré mouri nan yon dyèl nan laj 34 ane. == Zèv li yo == * 1812 : ''Un hymne à la liberté''<ref>{{Cite web|url=https://www.haiti-reference.info/pages/notables/getperson.php?personID=I76&tree=ecrivains|title=Chanlatte, Juste n. 1766 Port-au-Prince d. 1 oct 1828 Port-au-Prince: Notables d'Haiti : Haiti-Référence|access-date=2023-10-29|archive-date=2023-07-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20230719172757/https://www.haiti-reference.info/pages/notables/getperson.php?personID=I76&tree=ecrivains|dead-url=yes}}</ref> (oubyen ''Dernier soupir de l'Haitien''), powèm * ''La jeune fille'', pyès teyat * ''Le miroir'' * ''La mort du général Lamarre'' (dram), pyès teyat * ''Le rêve d'un Haytien'', powèm * ''Vers pour être gravés au bas d'un buste de Pétion'' == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * [https://web.archive.org/web/20190924233606/http://www.haiti-reference.com/notables/getperson.php?personID=I33&tree=ecrivains Antoine Dupré] sou haiti-reference.com * {{cite book | last = Schutt-Ainé | first = Patricia | title = Haiti: A Basic Reference Book | publisher = Librairie Au Service de la Culture | year = 1994 | location = Miami, Florida | pages = 88–89 | isbn = 0-9638599-0-0 }} {{DEFAULTSORT:Dupré, Antoine}} [[Kategori:Moun]] [[Kategori:Literati]] [[Kategori:Ekriven]] [[Kategori:Ekriven ayisyen]] [[Kategori:Powèt ayisyen]] [[Kategori:Nesans nan lane 1782]] [[Kategori:Lanmò 1816]] 98hd8ut3lirz90evynlegsxkyfk1r7n Enèji solè 0 60428 887987 862692 2026-08-13T01:43:35Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887987 wikitext text/x-wiki '''Enèji solè''' se yon [[enèji]] ki sòti nan [[solèy]] la ki pwòp, ki inepwizab epi ki ka transfòme an [[elektrisite]] gras a selil [[solèy]] la.<ref>{{Cite web |url=http://www.glencoe.com/sec/science/mlg/mss/HaitianCreole_ms_S.pdf |title=Kopi achiv |access-date=2010-06-09 |archive-date=2012-01-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120119061132/http://www.glencoe.com/sec/science/mlg/mss/HaitianCreole_ms_S.pdf |dead-url=yes }}</ref> Enèji solè se nan orijin [[sik dlo]], [[van]] ak [[fotosentèz]] ki fèt pa rèy [[vejetal]], kote depann rèy bèt atravè [[chenn alimantè]]. Solèy la se sous pifò enèji sou Latè, eksepte [[enèji nikleyè]] ak [[jewotèmi]] pwofon.<ref>[[Enèji jeyotèmik]] pwofon se [[enèji tèmik]] ki soti nan refwadisman sekilè, [[radyo-aktivite]] wòch [[kwout terès]] ak [[manto terès|manto]], [[Kristalizasyon fraksyone (jewoloji)|kristalizasyon]] nan [[Nwayo terès|nwayo]], epi finalman efè [[Deformation mare|mare terès]]</ref>{{,}}<ref name="thomas">{{fr}} {{cite web|author=Pierre Thomas|title=La chaleur de la Terre et la géothermie|url=https://planet-terre.ens-lyon.fr/article/chaleur-Terre-geothermie.xml|date=11 mas 2014|website=planet-terre.ens-lyon.fr|publisher=École normale supérieure de Lyon|accessdate=6 jiyè 2019|archive-date=2021-02-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20210222085234/https://planet-terre.ens-lyon.fr/article/chaleur-Terre-geothermie.xml|dead-url=yes}}</ref> == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == [[Kategori:Syans]] 2te152lc6om59ctsxam3bphq6etjdk0 Donald Tusk 0 60864 887985 732189 2026-08-13T00:55:04Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887985 wikitext text/x-wiki {{moun |non=Donald Tusk |foto=Donald Tusk, Karlspreis 2010-3.JPG |tèks=Donald Tusk (2010) |fonksyon=Politisyen |domèn=Politik |diplòm= |etid= |dat nesans=[[1957]] |lye nesans=[[Gdańsk]] |peyi nesans=[[Etazini]] |dat lanmò= |lye lanmò= |peyi lanmò= |nasyonalite= ameriken |relijyon= |rezidans= |kontak= |Biyografi= |zèv= |omaj= |rekonpans= |remak= |fim= }} '''Donald Franciszek Tusk''', ki fèt [[1957]], [[Gdańsk]] ([[Polòy]]), te premye minis peyi [[Polòy]] nan [[Ewòp]] santral (2007-2014). Li se Prezidan [[Konsèy Ewopeyen]] an 2014. == Biyografi == == Zèv li yo == == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * (pl) [https://web.archive.org/web/20110226070622/http://premier.gov.pl/ Sitwèb gouvènman polonè] {{DEFAULTSORT:Tusk, Donald}} [[Kategori:Moun]] [[Kategori:Politik]] [[Kategori:Politisyen]] [[Kategori:Politisyen polonè]] [[Kategori:Premye Minis]] [[Kategori:Minis]] [[Kategori:Nesans nan lane 1957]] kvwthqbd4xcdbrji2827ncop12w80i7 Daniela Romo 0 64956 887983 882389 2026-08-13T00:30:52Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887983 wikitext text/x-wiki {{moun |non=Daniela Romo |foto= |tèks=Daniela Romo |fonksyon=aktè, chantèz, prezantatris |domèn=televizyon, sinema, teyat, mizik |diplòm= |etid= |dat nesans=[[27 out]] [[1959]] |lye nesans=[[Meksiko]] |peyi nesans=[[Meksik]] |dat lanmò= |lye lanmò= |peyi lanmò= |nasyonalite= meksiken |relijyon= |rezidans= |kontak= |Biyografi= |zèv= |omaj= |rekonpans= |remak= |fim= }} '''Teresa Presmanes Corona''', rele '''Daniela Romo''', ki fèt [[27 out]] [[1959]] nan [[Meksiko]] ([[Meksik]]), se yon [[aktris]], [[Chantè|chantèz]] ak prezantatris [[Meksik|meksikèn]]. == Zèv li yo == === Fim === * 2019 : ''[[La boda de mi mejor amigo (fim, 2019)|La boda de mi mejor amigo]]'' : li menm * 1999 : ''[[Héroes sin Patria|Héroes sin patria]]'' : Marta * 1981 : ''Novia, esposa y amante'' : Laura Mendoza * 1980 : ''[[Frontera]]'' : Rosy * 1979 : ''[[El año de la peste]]'' : Laura * 1979 : ''Puerto maldito'' * 1979 : ''[[Tres mujeres en la hoguera]]'' : Peggy * 1979 : ''[[Te quiero]]'' * 1978 : ''La casa del pelícano'' : Engracia === Telenovela === * 2020-2021 : ''[[Vencer el desamor]]'' : Bárbara Albarrán Vda. de Falcón<ref>{{es}} {{Cite web|url=https://www.lasestrellas.tv/espectaculos-1/tus-estrellas-1/vencer-el-desamor-poster-daniela-romo-claudia-alvarez|title=Daniela Romo y Claudia Álvarez protagonizan el nuevo póster de ‘Vencer el Desamor’|accessdate=14 septanm 2020|publisher=Televisa|website=lasestrellas.tv}}</ref> * 2020 : ''[[Vencer el miedo]]'' : Bárbara Albarrán<ref>{{es}} {{Cite web|url=https://www.lasestrellas.tv/telenovelas/vencer-el-miedo/pistas-vencer-desamor-vencer-el-miedo|title=Conoce las pistas que dio Rosy Ocampo de Vencer el Desamor en el gran final de Vencer el Miedo|accessdate=26 mas 2020|publisher=Televisa|website=lasestrellas.tv}}</ref> * 2017 : ''[[En tierras salvajes]]'' : Amparo Rivelles de Otero * 2016 : ''[[El hotel de los secretos]]'' : Ángela Gómez Vda. de Salinas * 2013 : ''[[Qué bonito amor]]'' * 2013 : ''[[La tempestad (telenovela)|La tempestad]]'' : Mercedes Artigas * 2010-2011 : ''[[Triunfo del amor]]'' : Doña Bernarda Montejo Vda. de Iturbide * 2009 : ''[[Sortilegio]]'' : Victoria Sarmiento Vda. de Albéniz * 2007 : ''[[Amor sin maquillaje]]'' : Fernanda Duarte * 2005-2006 : ''[[Alborada (telenovela)|Alborada]]'' : Juana Arellano Vda. de Manrique * 2002-2003 : ''[[Las vías del amor]]'' : Leticia López Albavera * 2001-2002 : ''[[El Manantial (telenovela)|El Manantial]]'' : Margarita Insunza de Ramírez * 1995 : ''[[Si Dios me quita la vida]]'' : Maria Sánchez Amaro * 1989-1990 : ''[[Balada por un amor]]'' : Brianga Portugal * 1986-1987 : ''[[El camino secreto]]'' : Gabriela Guillén * 1982 : ''[[Déjame vivir]]'' : Estrella * 1980 : ''[[No temas al amor]]'' : Alejandra * 1978 : ''[[El enemigo (telenovela, 1979)|El enemigo]]'' : Isabel * 1978 : ''[[Ardiente secreto (telenovela)|Ardiente secreto]]'' : Mariana Cisneros === Teyat === * 2009 : ''[[La novicia rebelde (musical)|La novicia rebelde]]'' * 2008 : ''Una Eva y dos patanes'' * 2007 : ''[[Victor/Victoria (musical)|Victor/Victoria]]'' * 2006 : ''Cabaret'' * 2003 : ''Cartas de amor'' * 1999 : ''La Libélula'' * 1982 : ''Nuestro amor de cada día'' * 1978 : ''[[El diluvio que viene]]'' * 1977 : ''[[Ifigenia en Áulide (ópera)|Ifigenia en Áulide]]'' * 1977 : ''Gypsy'' * 1977 : ''El soldadito plomo'' * 1976 : ''Pastoral navideño'' * 1972 : ''Contigo, pan y cebolla'' == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * [https://web.archive.org/web/20171201043315/http://www.danielaromo.net/ Sitwèb ofisyèl Daniela Romo] * [https://web.archive.org/web/20080416003315/http://www.esmas.com/espectaculos/artistas/303248.html Daniela Romo] sou esmas.com * [http://www.univision.com/uv/music/1029389/Daniela_Romo/artista Daniela Romo] sou univision.com {{DEFAULTSORT:Romo, Daniela}} [[Kategori:Moun]] [[Kategori:Fanm]] [[Kategori:Aktè]] [[Kategori:Aktè sinema]] [[Kategori:Aktè televizyon]] [[Kategori:Aktè teyat]] [[Kategori:Aktè meksiken]] [[Kategori:Nesans nan lane 1959]] biacykuu5h4sshscf1j77mbd0jc7lbe Augusta Palenfo 0 65527 887979 820119 2026-08-12T22:49:18Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887979 wikitext text/x-wiki {{moun |non=Augusta Palenfo |foto=Augusta palenfo.jpg |tèks= |fonksyon=aktris |domèn=sinema, televizyon |diplòm= |etid= |dat nesans=[[25 novanm]] [[1981]] |lye nesans=[[Ouagadougou]] |peyi nesans=[[Boukinafaso]] |dat lanmò= |lye lanmò= |peyi lanmò= |nasyonalite=Boukinabè |relijyon= |rezidans= |kontak= |Biyografi= |zèv= |omaj= |rekonpans= |remak= |fim= }} '''Augusta Palenfo Bonsoya''', ki fèt [[25 novanm]] [[1981]] nan [[Ouagadougou]] ([[Boukinafaso]]), se yon aktris boukinabè. == Biyografi == Li etidye nan lekòl teyat nan Boukinafaso an 1996, pandan kat (4) ane. Li travaye nan Atelye teyat boukinabè (ATB). Pandan de (2) zan li jwe avèk yon gwoup teyatral "Maribayassa", pita avèk "compagnie des merveilles du Burkina Faso". Li jwe nan pyès teyat ''Chacka Zoulou'', ou ''La vie est belle''. Li se prezidan nan Asosyasyon "Eclipse culture", ki oòganize FIRHO (Festival international du rire et de l’humour de Ouagadougou)? == Zèv li yo == === Fim === * 1997 : ''[[Commissaire Damaro]]'', reyalizatè [[Jean-Claude Bado]] * 1998 : ''[[Mariage forcé]]'', reyalizatè [[Valérie Kaboré]] * 2002 : ''[[Moi et mon blanc]]'', reyalizatè [[Pierre Yaméogo]] * 2007 : ''[[Mogo-Puissant]]'', reyalizatè [[Boubakar Diallo (reyalizatè)|Boubakar Diallo]] * 2008 : ''[[Cœur de lion]]'', reyalizatè [[Boubakar Diallo (reyalizatè)|Boubakar Diallo]] * 2012 : ''[[Faso Furie]]'', reyalizatè Rakis Rodrigue Kaboré * 2014 ː ''[[À vendre (fim, Boukinafaso)|À vendre]]'', reyalizatè [[Kadi Traoré]] * 2014 : ''[[Kokoko Affairage]]'', reyalizatè [[Irène Tassembédo]] * 2015 ː ''[[Le Neveu de l'homme fort]]'', reyalizatè [[Adama Roamba]] * 2016 : ''[[Carton rouge]]'', reyalizatris [[Augusta Palenfo]] * 2018 : ''[[Le Bonnet de Modibo]]'', reyalizatè [[Boubakar Diallo (reyalizatè)|Boubakar Diallo]] * 2019 : ''[[Coup d'État (fim, 2019)|Coup d'État]]'', reyalizatè [[Rodrik Kaboré]] === Seri televizyon === * 2005 : ''[[Ina]]'', reyalizatè [[Valérie Kaboré]] * 2009 : ''[[Super flics]]'', reyalizatè [[Aminata Diallo Glez]] * 2010 ː ''[[Omar et Charly (seri, Boukinafaso)|Omar et Charly]]'' * 2013 ː ''[[Waga love (seri, Boukinafaso)|Waga love]]'' ː Dany === Tankou reyalizatè === * ''[[Carton rouge (fim, Boukinafaso)|Carton rouge]]''<ref>{{cite web |url=http://lefaso.net/spip.php?article75960 |title=Augusta Palenfo : Artiste comédienne,…mais aussi réalisatrice |website=lefaso.net |date=2 mas 2017 |access-date=30 desanm 2018}}</ref> == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * [http://www.africine.org/index.php?menu=fiche&no=11722 Augusta Palenfo] sou Africiné * [https://fr.allafrica.com/stories/201304030049.html Augusta Palenfo] sur allafrica.com * [https://web.archive.org/web/20200222124405/http://mozart.spla.pro/fr/fiche.personne.augusta-palenfo.11722.html Augusta Palenfo] sur mozart.spla.pro * [https://web.archive.org/web/20130412012525/http://www.monburkinafaso.com/voir/augusta-palenfo/ Augusta Palenfo] sur monburkinafaso.com * [https://web.archive.org/web/20200918205313/https://news.abidjan.net/p/357820.html Augusta Palenfo] sur news.abidjan.net {{DEFAULTSORT:Palenfo, Augusta}} [[Kategori:Moun]] [[Kategori:Fanm]] [[Kategori:Aktè]] [[Kategori:Aktè sinema]] [[Kategori:Aktè televizyon]] [[Kategori:Aktè teyat]] [[Kategori:Aktè boukinabè]] [[Kategori:Nesans nan lane 1981]] cr4hbocndadbsiuv2fjkdw5y4lwovw6 Gary Cooper 0 70028 887988 738757 2026-08-13T02:15:26Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887988 wikitext text/x-wiki '''Frank Cooper''', rele '''Gary Cooper''', ki fèt [[7 me]] [[1901]] nan [[Helena (Montana)|Helena]] nan eta [[Montana]] epi ki mouri [[13 me]] [[1961]] nan [[Beverly Hills, Kalifòni|Beverly Hills]] nan eta [[Kalifòni]] ([[Etazini]]), se yon [[aktè]] [[Etazini|ameriken]]. == Biyografi == == Zèv li yo == == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * [https://www.imdb.com/name/nm0000011/ Gary Cooper] sou IMDb * [https://web.archive.org/web/20090316160658/http://film.virtual-history.com/person.php?personid=108 Foto Gary Cooper] {{DEFAULTSORT:Cooper, Gary}} [[Kategori:Moun]] [[Kategori:Aktè]] [[Kategori:Aktè sinema]] [[Kategori:Aktè televizyon]] [[Kategori:Aktè ameriken]] [[Kategori:Nesans nan lane 1901]] [[Kategori:Lanmò 1961]] q43vyo6foixmabapdj5438g6pru498t Banque de la République d'Haïti 0 70931 887980 840627 2026-08-12T23:07:59Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887980 wikitext text/x-wiki '''Bank Repiblik Ayiti a''' oswa '''BRH''' se yon enstitisyon finansyè ki jwe wòl bank santral pou [[Ayiti|Repiblik Ayiti]]. Atravè Konsèy Administrasyon li, li gen pouvwa pou enonse, dirije ak sipèvize politik monetè a. Li pèmèt enprime nan biye ak frap nan pyès monnen ak detèmine kantite yo nan emisyon yo an akò avèk lwa a. Lwa 17 out 1979 etabli BRH Atik 6 la bay ke li se gouvène pa yon Konsèy Administrasyon ki gen manm yo nonmen pou yon peryòd de twa (3) ane renouvlab pa lòd nan Prezidan an nan Repiblik la. An akò avèk dispozisyon ki nan Konstitisyon 1987 la, yo ratifye pa Sena Repiblik la. == Istwa == Nan lane [[1825]], kèk ane aprè endepandans la nan Ayiti ak swiv ravaj yo nan Lagè Endepandans lan, yon gwoup endistriyèl alman an, Hermann Hendrick ak Co., pwopoze Sekretè a Eta ayisyena, Balthazar Inginac, kreyasyon an yon bank an [[Ayiti]]. Nan lane [[1826]], Prezidan [[Jean-Pierre Boyer]] te pran lide pou kreye yon enstitisyon finansyè ki ta ka emèt biye, epi ki ede amòti dèt la pou Lafrans. Li te pibliye pwojè a nan dat 26 avril 1826 pou kreye yon Bank an Ayiti ki gen lwa enspire pa Banque de France. Konseye prezidan an te planifye yon kapital nan sis (6) milyon goud. Ay, pwojè sa a bankè pa janm wè limyè a nan jounen an. Nan lane [[1838]], moun, avèk akò a nan gouvènman an, te eseye pou gremesi yo kreye yon "''Bank Agrikòl, Endistriyèl ak Komèsyal''". Li baze nan [[Pòtoprens (komin)|Pòtoprens]], te etabli sikisal nan [[Jeremi (komin)|Jeremi]], nan Okay, nan [[Jakmèl (komin)|Jakmèl]], [[Kap Ayisyen (komin)|Kap Ayisyen]] ak nan[[Gonayiv (komin)|Gonayiv]]. Kapital la te etabli nan 500,000 goud divize an 5,000 aksyon. Daprè lwa li yo, bank la ta ka kòmanse operasyon le pli vit ke 1,000 aksyon yo te enskri. Malerezman, sèlman 619 aksyon yo te enskri. Nan lane [[1859]], anba gouvènman an nan Prezidan [[Fabre Geffrard]], yon nouvo lwa te vote pa depite ayisyen pou yo kreye yon bank. Akòz mank mwayen finansye, pwojè a rete yon ide. Nan lane [[1874]], gouvènman ayisyen an te bay yon kontra notoryal bay yon sèten Lazarre, ki gen nasyonalite amerikèn, yon konsesyon pou etablisman Bank Nasyonal Ayiti a avèk yon kapital pataje nan twa milyon pyas, nan pwopòsyon yon tyè pou gouvènman an ak de (2) tyè pou konsesyonè la. Dire konsesyon a te trant (30) an nan fen ki konpayi an ta vin pwopriyete a nan eta ayisyen an. Tap mete nan premye wòch la, 8 jen [[1875]]. Gouvènman an depoze nan kòf yo nan bank la 500,000 pyas, ki reprezante mwatye nan kota li yo, ak konvoke pa yon zak nan gouvènè M. Lazarre satisfè angajman li yo. Avi fòmèl sa a te rete inefikas epi yon rapò te note echèk konsesyonè a; kontra a te sispann. Gouvènman an te deside tounen nan piblik ayisyen an pou plis finansman. Prezidan Repiblik la ak minis yo mete yon egzanp nan dedye yon mwa nan trètman yo. Palmantè yo ak fonksyonè yo te enkline imite yo. Sepandan, revolisyon an ki chavire gouvènman an nan [[Michel Domingue]] te pran pwojè a nan kreye bank la ki gen lajan ak mèb yo te piye. Li te anba prezidans [[Lysius Salomon]] ke peyi a finalman akeri yon enstitisyon finansyè reyèl. 30 jiyè [[1880]], minis ayisyen Finans an, Charles Laforesterie, te siyen nan [[Pari]] yon kontra ki akòde Société Générale de Crédit Industriel et Commercial] (sosyete jeneral de kredi endistriyèl la ak komèsyal) konsesyon Bank Nasyonal Ayiti a. Daprè kondisyon ki nan kontra sa a, nouvo bank lan te gen privilèj la eksklizif enprime biyè yo. Li ta ka tou pote soti nan tout operasyon komèsyal yo nan bank ak asire sèvis la nan kès lan. Charles de Faubournet de Montferrand te sekretè jeneral la. Nan mwa septanm [[1893]], Frederic Marcelin, Lè sa a, minis Finans nan gouvènman an nan [[Florvil Hyppolite]], depoze nan chanm la yon bòdwo ki otorize kreyasyon yon dezyèm bank, "''Bank la nan Potoprens''". Konsesyon a ta akòde nan yon gwoup biznisman nan peyi a ki te pwomèt bay yon milyon dola, ki reprezante mwatye nan kapital sosyal la, ak rezève nan Eta a yon patisipasyon nan pwopriyete a, jesyon an ak pwofi yo nan konpayi an. Fas ak ostilite Bank Ayiti a, minis la te retire pwojè bankè li. Nan mwa oktòb [[1910]], yo te sispann kontra konsesyon an favè yon consòsyòm ki konpoze de franse, Alman ak Ameriken pou kreyasyon yon nouvo bank: Bank Nasyonal Repiblik Ayiti (BNRH). Bank Nasyonal Repiblik Ayiti a kontinye operasyon li yo anba okipasyon Etazini ant [[1915]] ak [[1934]], anba kontwòl [[Etazini]]. Nan ane 1930 yo, youn nan ko-direktè li se Philippe Kieffer, kòmandan an nan lavni nan ''kòmando Kieffer'' nan <ref>{{chapitre|lien auteur2=|directeur2=|et al.= |author=Philippe Kieffer |auteurs ouvrage=Vladimir Trouplin |title=Dictionnaire des Compagnons de la Libération|location=Bordeaux |editor=Elytis |year=2010 |url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/520.html |website=ordredelaliberation.fr}} Nan lane [[1947]], Bank Nasyonal Repiblik Ayiti a te vin konplètman ayisyen, bay tout sèvis finansye yo nan Eta a. Kreyasyon an Ayiti pandan ane 1970 yo nan plizyè bank prive fòse enstitisyon bankè a pran yon nouvo direksyon. Nan lane 1979, de (2) enstitisyon finansyè otonòm ak endepandan te ranplase Bank Nasyonal Repiblik Ayiti a : Banque nationale de crédit (BNC), ki te fè fonksyon bank komèsyal yo, ak Banque de la République d’Haïti (BRH), ki jwe wòl nan bank santral. == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * [https://web.archive.org/web/20181228014831/http://www.brh.net/index.html Sitwèb ofisyèl] * [https://web.archive.org/web/20160729170834/http://www.haiti-reference.com/economie/finances/banques.php Enstitisyon finansyè an Ayiti] * [https://web.archive.org/web/20171107055633/http://lenouvelliste.com/lenouvelliste/article/158737/Histoire-de-la-banque-en-Haiti Istwa bank lan an Ayiti] {{Palèt Ayiti}} [[Kategori:Bank]] [[Kategori:Bank an Ayiti]] avuyc25yo8g5gbqpjmstgqrg2gr2bp8 Bè Gonayiv 0 79329 887981 787623 2026-08-12T23:38:32Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887981 wikitext text/x-wiki '''Bè Gonayiv''' se yon bè ki sitiye nan nòdès [[Lagonav (gòf)|Gòlf Lagonav]] an [[Ayiti]] e nan pati anba a se vil [[Gonayiv (komin)|Gonayiv]]. == Jewografi == Bè Gonayiv se louvri nan direksyon pou lwès la ak pwolonje ant pwent Gonayiv ak sa yo ki an Lapyè. Li gen ladan lavil la an menm non. Pwofondè li ka rive 6 000 mèt, sa ki pèmèt bato gwo tonaj waf nan vil pò Gonayiv. Bè Gonayiv la fòme pa plizyè bè segondè. Yon sèl prensipal la, ki chita nan sid la anba non Bè Grammont la. * Bè Grammont okipe yon zòn 4 km². Li resevwa dlo yo nan gwo [[rivyè Kent]] ki gen bouch li sou rivaj lès ak marekaj nan bè a. * Bè Karenaj sitiye sou vil Gonayiv. Li se pò a nan vil la ak ke li yo ak depo. * Bè Lefèvre sitiye nan nò Bè Gonayiv. Li se pi piti a. == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * [https://www.google.fr/maps/place/Baie+des+Gona%C3%AFves,+Ha%C3%AFti/@19.4276653,-72.73554,14z/data=!3m1!4b1!4m2!3m1!1s0x8eb7aa42cd73bc01:0xbaaa94a40d2dbdf6?hl=fr Googlemaps] * [https://web.archive.org/web/20160303200646/http://www.haiti-reference.com/geographie/milieu/baies.php Bè Gonayiv] * [https://books.google.fr/books?id=qbhIAAAAcAAJ&pg=PA100&lpg=PA100&dq=baie+des+Gona%C3%AFves&source=bl&ots=4yclkaAex4&sig=ulpEmAf9FC0frny9Mz0dwXtqBQk&hl=fr&sa=X&ei=DQXWU9jWFOWx0QWV44HYDg&ved=0CHQQ6AEwDw#v=onepage&q=baie%20des%20Gona%C3%AFves&f=false Mederik Louis Elie Moreau de Saint Mery, ''deskripsyon topografik, fizik, sivil, politik ak istorik nan pati franse nan zile a nan Saint-Domingue, 1798''] * [http://www.alterpresse.org/spip.php?article13223#.U9YGNpR_uSo Reouvèti apre restorasyon, nan bè Gonayiv, nan pò Gonayiv] [[Kategori:Jewografi Ayiti]] [[Kategori:Bè ann Ayiti]] i406qnm9jtw502e9g1wwpvuhutppvog Salomon Tatmfo 0 79700 887991 806268 2026-08-13T07:41:52Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887991 wikitext text/x-wiki '''Salomon Tatmfo''', ki fèt [[12 desanm]] [[1947]] ([[Kamewoun]]), se yon [[aktè]] [[Kamewoun|kamerounè]].<ref>{{fr}} {{cite news|title=Salomon Tatmfo (Essola) : « Je rêve du soutien des partenaires pour ma série de 26 épisodes...» - Culturebene|publisher=Culturebene|date=3 mas 2015|url=http://www.culturebene.com/15237-salomon-tatmfo-essola-je-reve-du-soutien-des-partenaires-pour-ma-serie-de-26-episodes.html|accessdate=21 jen 2017}}</ref> == Biyografi == Li pafwa rele Salomon Tamtfo ou Salomon Tamfo, alyas "Essola". Nan teyat, nan televizyon ak nan sinema, li enspire plizyè jenerasyon.<ref>{{fr}} {{cite web |url=http://haiti.spla.pro/fr/fiche.personne.salomon-essola-tatmfo-essola.28908.html |title=Salomon Tamtfo |author= |publisher= |website=haiti.spla.pro |date= |access-date=30 out 2021 |archive-date=2021-08-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210830192827/http://haiti.spla.pro/fr/fiche.personne.salomon-essola-tatmfo-essola.28908.html |dead-url=yes }}</ref> == Zèv li yo == * 1991 ː ''[[Sango Malo]]'' de [[Bassek Ba Kobhio]] (fim) * 2009 : ''[[L'Enfant peau rouge]]'' de [[Gérard Essomba]] (kout fim) * ''L'Héritage'' de [[Yolande Ekoumou Samba]] (fim) * ''Sagnon Upem'' (seri) * ''L'Orphelin'' de Ndamba Eboa (seri) * ''[[Ntaphil]]'' (seri) * ''Le Débrouillard'' (seri) == Gade tou == * [[Ebenezer Kepombia]] * [[Rigobert Tamwa]] == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * [https://www.imdb.com/name/nm1100525/ Salomon Tatmfo] sou IMDb {{DEFAULTSORT:Tatmfo, Salomon}} [[Kategori:Moun]] [[Kategori:Aktè]] [[Kategori:Aktè sinema]] [[Kategori:Aktè televizyon]] [[Kategori:Aktè kamewounè]] [[Kategori:Nesans nan lane 1947]] 63752ou7o78i1zmnorted07oo5855t0 Jean Emmanuel Jacquet 0 81631 887989 868180 2026-08-13T03:12:03Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887989 wikitext text/x-wiki {{moun |non=Jean Emmanuel Jacquet |foto= |tèks=Jean Emmanuel Jacquet |fonksyon=powèt, jounalis |domèn=pwezi, jounalis |diplòm= |etid= |dat nesans=[[26 desanm]] [[1981]] |lye nesans=[[Pòtoprens (komin)|Pòtoprens]] |peyi nesans=[[Ayiti]] |dat lanmò= |lye lanmò= |peyi lanmò= |nasyonalite=ayisyen |relijyon= |rezidans= |kontak= |Biyografi= |zèv= |omaj= |rekonpans= |remak= |fim= }} '''Jean Emmanuel Jacquet''', ki fèt [[26 desanm]] [[1981]] nan [[Pòtoprens (komin)|Pòtoprens]] ([[Ayiti]]), se yon [[powèt]] ak [[jounalis]] [[Ayiti|ayisyen]]. Li te Minis Kilti ak Kominikasyon an Ayiti soti 21 jiyè 2021 pou rive 16 janvye 2022.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://www.juno7.ht/jean-emmanuel-jacquet-prend-les-renes-du-mcc/|title=Jean Emmanuel Jacquet prend les rênes du Ministère de la Culture et de la Communication - Juno7|last=juno7|website=juno7.ht|access-date=22 jiyè 2021}}</ref> == Biyografi == === Fòmasyon === Li te etidye [[literati]] nan Ecole Normale Supérieure, ak dwa nan Lekòl Dwa ak Ekonomi [[Gonayiv (komin)|Gonayiv]] (EDSEG)<ref name=":0">{{fr}} {{Cite web|url=http://africultures.com/personnes/|title=Personnes|website=africultures.com|publisher=Africultures|access-date=10 jen 2020}}</ref> Li te etidye tou jounalis nan Excell<ref name=":1">{{fr}} {{Cite journal|last=Michelet Joseph|date=16 avril 2018|title=Jean Emmanuel Jacquet : Lauréat du prix d’excellence de littérature d’expression française|url=https://www.lenouvelliste.com/article/185631/jean-emmanuel-jacquet-laureat-du-prix-dexcellence-de-litterature-dexpression-francaise|journal=Le Nouvelliste|page=|issn=|access-date=2022-05-13|archive-date=2022-04-18|archive-url=https://web.archive.org/web/20220418224633/https://lenouvelliste.com/article/185631/jean-emmanuel-jacquet-laureat-du-prix-dexcellence-de-litterature-dexpression-francaise|dead-url=yes}}</ref> === Tankou jounalis === Jean Emmanuel Jacquet se yon jounalis ki gen yon long karyè nan mond laprès ayisyen an. Ko-fondatè jounal sou entènèt ''Sibelle'',<ref name=":2">{{fr}} {{Cite journal|last=Darline Honore|date=29 avril 2020|title=Jean Emmanuel Jacquet et Dangelo Inrico Néard installés à leur poste|url=https://www.loophaiti.com/content/ces-nouvelles-personnalites-qui-tirent-les-renes-de-la-dnl-et-la-bnh|journal=Loop News|page=|issn=|access-date=2022-05-13|archive-date=2020-11-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20201129202456/http://www.loophaiti.com/content/ces-nouvelles-personnalites-qui-tirent-les-renes-de-la-dnl-et-la-bnh|dead-url=yes}}</ref> li te travay pandan dizan nan Radyo ak Televizyon Nasyonal Ayiti kòm jounalis anvan li rantre nan jounal ''Le Matin'' kòm kritik atizay ak literati. Li kontribye nan plizyè jounal ak magazin : ''Le Chasseur Abstrait'' (RAL,M), ''[[Le Nouvelliste (Ayiti)|Le Nouvelliste]]'', ''Haiti Liberté'', ''Cultures Sud'', ''Word in the Archipelago''. <ref name=":0"/> Pa dekrè prezidansyèl 24 avril 2020 ki te pibliye nan jounal ofisyèl ''[[Le Moniteur haïtien|Le Moniteur]]'', li te nonmen direktè jeneral Direction nationale du livre (DNL). Li enstale nan pozisyon sa a pandan jounen 28 avril.<ref name=":2"/> Enstitisyon leta sa a gen kòm misyon prensipal aplikasyon politik nasyonal la sou liv sou nivo espirityèl, edikasyon, kiltirèl ak ekonomik.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=http://haiti.spla.pro/fr/fiche.structure.direction-nationale-du-livre-dnl.10881.html|title=Cultures-Haïti {{!}} Direction Nationale du Livre (DNL)|website=haiti.spla.pro|access-date=20 jen 2020|archive-date=2022-10-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20221002164518/http://haiti.spla.pro/fr/fiche.structure.direction-nationale-du-livre-dnl.10881.html|dead-url=yes}}</ref> Jean Emmanuel Jacquet ap konsantre sitou sou ranfòsman sant lekti ak aktivite kiltirèl (CLAC). <ref>[https://web.archive.org/web/20200615091743/https://lequotidiennews.com/jean-emmanuel-jacquet-vers-le-renforcement-des-centres-de-lecture-et-danimation-culturelle/ ''Jean Emmanuel Jacquet : vers le renforcement des Centres de Lecture et d’Animation Culturelle''], ''Le Quotidien News'', me 2020</ref>{{,}}<ref>{{fr}} [https://www.vantbefinfo.com/haiti-culture-jean-emmanuel-jacquet-invite-les-jeunes-a-la-plus-belle-aventure-humaine/ ''Jean Emmanuel Jacquet invite les jeunes à la plus belle aventure humaine''], ''Vant Bèf Info'', 5 me 2020.</ref> === Tankou ekriven === Fondatè Atelier le Vide, li se manm komite lekti edisyon Ruptures ak manm asosyasyon Atelier Jeudi Soir ki dirije pa [[Lyonel Trouillot]].<ref name=":1"/>{{,}}<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://www.haiti1ere.com/post/de-nouvelles-t%C3%AAtes-%C3%A0-la-t%C3%AAte-de-la-dnl-et-de-la-bnh|title=De nouvelles têtes à la tête de la DNL et de la BNH|date=26 avril 2020|website=Haiti 1ère - Média|access-date=10 jen 2020|archive-date=2020-06-10|archive-url=https://web.archive.org/web/20200610220641/https://www.haiti1ere.com/post/de-nouvelles-t%C3%AAtes-%C3%A0-la-t%C3%AAte-de-la-dnl-et-de-la-bnh|dead-url=yes}}</ref> == Zèv li yo == === Piblikasyon === Jean Emmanuel Jacquet se otè senk (5) liv, kat (4) ladan yo pibliye pa Ruptures :<ref name=":3">{{fr}} {{cite web|title=Atelier de journalisme à Saint-Marc avec le journaliste et écrivain Jean Emmanuel Jacquet |url=http://haiti24.net/atelier-de-journalisme-a-saint-marc-avec-le-journaliste-et-ecrivain-jean-emmanuel-jacquet/|website=haiti24.net |publisher=Haiti24 |date=8 avril 2019 |accessdate=10 jen 2020}}</ref> * 2013 : ''Homo Sensuel''<ref>{{fr}} {{cite web |url=https://lenouvelliste.com/lenouvelliste/article/119964/Les-sens-calcines.html |title=Les sens calcinés |author=Arnaud Delcorte |publisher=Le Nouvelliste |website=lenouvelliste.com |date=30 septanm 2013 |access-date= |archive-date=2016-03-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160304001205/http://lenouvelliste.com/lenouvelliste/article/119964/Les-sens-calcines.html |dead-url=yes }}</ref> * 2014 : ''Quartiers d'oublis'' * 2015 : ''Kalawòch'' * 2016 : ''La rue Gabart est ta principale maladresse''<ref>{{fr}} {{cite news|author=Webert Pierre-louis |title=Jean Emmanuel Jacquet ou la sédentarité du poème |publisher=Le Nouvelliste |date=20 me 2020 |issn= |url=https://lenouvelliste.com/article/216316/jean-emmanuel-jacquet-ou-la-sedentarite-du-poeme |pages= }}</ref> * 2018 : ''Trapèze''<ref>{{fr}} {{cite news |author=Ricarson Dorcé |title=« Trapèze » de Jean Emmanuel Jacquet |publisher=Le National |date=7 janvye 2019 |issn= |url=http://lenational.org/post_free.php?elif=1_CONTENUE%2Fculture&rebmun=3400 |pages= |access-date=2022-05-13 |archive-date=2020-06-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200610203849/http://lenational.org/post_free.php?elif=1_CONTENUE%2Fculture&rebmun=3400 |dead-url=yes }}</ref> == Rekonpans == Nan mwa jen 2013, li te genyen pri Jacques Roche pou jounalis kiltirèl <ref name=":3"/> Nan 2018, li te genyen pri Ekselans nan literati an franse nan GRAHN-Monde<ref name=":1"/> Nan 2020, Liv ''Trapèz'' li te onore nan [[Marathon du Livre]]. == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == * [http://ile-en-ile.org/jacquet/ Jean Emmanuel Jacquet] sou ile-en-ile.org   {{DEFAULTSORT:Jacquet, Jean Emmanuel}} [[Kategori:Moun]] [[Kategori:Politisyen ayisyen]] [[Kategori:Jounalis ayisyen]] [[Kategori:Ekriven ayisyen]] [[Kategori:Nesans nan lane 1981]] adxfspb9v1j9aw00spubwwzm79s6mwm Direksyon Nasyonal Liv 0 85839 887984 870133 2026-08-13T00:51:31Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887984 wikitext text/x-wiki {{infobox }} '''Direksyon Nasyonal Liv''' (DNL) (an [[lang franse|fransè]] : Direction Nationale du Livre) se yon enstitisyon nan Administrasyon Piblik [[Ayiti]] ki travay sou sipèvizyon Ministè Kilti ak Kominikasyon peyi sa a. Li te kreye pa dekrè nan dat 28 oktòb 2005.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://www.govserv.org/HT/Port-au-Prince/193436157479337/Direction-Nationale-du-Livre---DNL|title=Direction Nationale du Livre - DNL, 10, Rue 3, Pacot, Port-au-Prince (2020)|website=govserv.org|access-date=27 septanm 2020}}</ref> == Misyon == Direksyon Nasyonal Liv la gen kòm misyon prensipal aplikasyon politik nasyonal liv la e pou atribisyon li yo pwomosyon lekti piblik sou tout teritwa ayisyen an, sipò operatè kiltirèl ki ap aji nan domèn liv ak lekti piblik, pou pwomosyon kreyasyon literè ak pwodiksyon kiltirèl atravè yon rezo òganize. Atribisyon li yo genyen tou nan favorize devlòpman koperasyon ak lòt peyi nan domèn liv, lekti piblik, nan ankouraje fòmasyon teknisyen ak pwofesyonèl ayisyen nan divès metye liv la, nan tabli kad legal ak jesyon bibliyotèk ak sant lekti yo answit asire aplikasyon li epi ankouraje liv ayisyen an sou mache entènasyonal yo.<ref>{{fr}} {{cite web |url=http://www.sgcm.gouv.ht/wp-content/uploads/2017/03/DECRET-DU-28-OCTOBRE-2005-CREANT-LA-DIRECTION-NATIONALE-DU-LIVRE-DNL.pdf |title=Décret du 28 octobre 2005 créant la Direction Nationale du Livre DNL |author= |publisher= |website=sgcm.gouv.ht |date=mas 2017 |access-date=2 oktòb 2022}}</ref> == Istwa == Depatman sa a te kreye pa yon dekrè nan dat 28 oktòb 2005. Yon dokiman politik piblik sou liv ak lekti te trase an 2014. Dokiman ki gen swasant (60) paj sa a presize kat (4) pè aks ki kache politik sa a. Aks sa yo se : kreyasyon ak pwodiksyon liv la, piblikasyon li ak distribisyon li, aksè ak disponiblite liv la, pwomosyon liv la ak ankourajman pou li.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://www.alterpresse.org/spip.php?article16535|title=Haïti : Présentation du draft préliminaire du document de politique publique du livre et de la lecture, 7 ans après la création de la Dnl|website=alterpresse.org|access-date=13 oktòb 2020}}</ref> Direksyon Nasyonal Liv (selebre deseni li an 2015, Frantz Carly Jean Michel dirije li kòm direktè jeneral. Nan dat 28 oktòb 2015, DNL onore 10 pwofesyonèl liv ak dis (10) CLAC ki gen plis siksè pou ane finansye 2014-2015 la. Nan okazyon sa a, yo te bay pri René Philoctète pou pwezi ak konkou logo DNL. Nan lokal DNL la, yon konferans ki te dirije direktè Frantz Carly Jean-Michel te dewoule nan kad Quinzaine du Livre ki te òganize kòm prelid nan venntwazyèm edisyon [[Livres en Folie]] sou tèm nan : ''Le rôle des bibliothèques dans la reconstruction d’Haïti : les défis du futur'' ''(Wòl Bibliyotèk nan Rebati Ayiti : defi yo nan tan kap vini an'').<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/171796/la-direction-nationale-du-livre-dnl-plaide-pour-le-role-des-bibliotheques-dans-la-reconstruction-dhaiti|title=La Direction nationale du livre (DNL) plaide pour le rôle des bibliothèques dans la reconstruction d’Haïti.|website=Le Nouvelliste|access-date=27 septanm 2020}}</ref> Mèkredi 19 desanm 2018, nan lokal DNL la, aktivite a te fèt, ak uit (8) otè te siyen. Lè sa a, fwa liv la pa ta fèt ane sa a. Otè sa yo te : Saika Céus, Fédia Stanisla, Dom Pedro N. Theoney, Darline Honoré, Douglas Zamor, [[Coutechève Lavoie Aupont]] ak [[Jean D'Amérique]].<ref>{{fr}} {{Cite web|url=http://www.loophaiti.com/content/le-chant-de-la-releve-de-la-direction-nationale-du-livre|title=« Le chant de la relève » de la Direction Nationale du Livre|website=loophaiti.com|access-date=13 oktòb 2020|archive-date=2020-10-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20201003134821/http://www.loophaiti.com/content/le-chant-de-la-releve-de-la-direction-nationale-du-livre|dead-url=yes}}</ref> [[Jean Emmanuel Jacquet]], ekriven ak jounalis, te nonmen direktè jeneral DNL pa arete prezidansyèl nan jounal Le Moniteur e li te pran biwo 28 avril 2020.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=http://haiti24.net/jean-emmanuel-jacquet-prend-les-renes-de-la-direction-nationale-du-livre-dnl/|title=Jean Emmanuel Jacquet prend les rênes de la Direction nationale du livre (DNL)|date=29 avril 2020|publisher=Haiti24|website=haiti24.net|access-date=27 septanm 2020}}</ref> Nan mwa me 2020, direktè Jeneral la te prezante plan aksyon li pou revitalize enstitisyon an. Objektif li se "revitalize ak modènize mache liv la" paske "lavni liv ak literati ann Ayiti depann de jèn yo". Nan mwa out 2020, li te adrese rezilta twa (3) premye mwa li yo nan tèt enstitisyon sa a.<ref>{{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/219701/dnl-jean-emmanuel-jaquet-dresse-son-bilan|title=DNL : Jean Emmanuel Jaquet dresse son bilan|website=lenouvelliste.com|publisher=Le Nouvelliste|access-date=27 septanm 2020}}</ref> Nan dat 7 out 2020, direktè [[Jean Emmanuel Jacquet]] ak Minis Kilti a, Pradel Henriquez, te lanse 2yèm edisyon konkou lekti a "Lire le livre" (Li liv la) ki vize pou kontribiye nan aparisyon talan jèn epi ankouraje panse kritik yo.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=http://haiti24.net/lancement-officiel-du-concours-de-lecture-lire-le-livre-par-la-dnl/|title=Lancement officiel du concours de lecture "Lire le livre" par la DNL|date=7 out 2020|publisher=Haiti24|website=haiti24.net|access-date=3 oktòb 2020}}</ref> Nan dat 22 out 2020, ofisyèl yo te anonse relouvri bibliyotèk jwèt la nan dat 24 out. Li genyen ladan li ekipman kiltirèl asosyatif, jwèt, jwèt tablo, jwèt egzèsis - senbolik - asanble - nan règ, ak zòn jwe, ki disponib pou piblik la anjeneral, manm bibliyotèk la espesyalman ak timoun yo. == Òganizasyon == DNL entegre bibliyotèk minisipal yo ansanm ak Sant Lekti ak Aktivite Kiltirèl (CLAC) nan yon rezo nasyonal epi kowòdone yo.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=http://haiti.spla.pro/fr/fiche.structure.direction-nationale-du-livre-dnl.10881.html|title=Cultures-Haïti {{!}} Direction Nationale du Livre (DNL)|website=haiti.spla.pro|publisher=Spla|access-date=27 septanm 2020|archive-date=2022-10-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20221002164518/http://haiti.spla.pro/fr/fiche.structure.direction-nationale-du-livre-dnl.10881.html|dead-url=yes}}</ref> .Pwogram CLAC ankouraje aksè nan ekriti ak metriz nan lekti. === Sant pou Lekti ak Aktivite Kiltirèl (CLAC) === Premye rezo CLAC te kòmanse fonksyone ann Ayiti nan kòmansman ane 2000 yo nan dis (10) vil nan kat (4) depatman. An 2012, yon dezyèm rezo vin elaji li nan manyen depatman [[Sid (depatman)|Sid]] la. Kidonk, yon total sèz CLAC ap fonksyone sou teritwa Ayiti. Vil sa yo se : [[Kabarè (komin)|Kabarè]], [[Vèrèt (komin)|Vèrèt]], Sen Michèl, [[Desalin (komin)|Desalin]], [[Sen Rafayèl (komin)|Sen Rafayèl]], [[Gwo Mòn (komin)|Gwo Mòn]], [[Plezans (komin)|Plezans]], [[Limonad (komin)|Limonad]], [[Twou dinò (komin)|Twou dinò]], [[Grann Rivyè dinò (komin)|Grann Rivyè dinò]] ki te fonksyone depi lane 2000, aprè [[Gonayiv (komin)|Gonayiv]], [[Sen Mak (komin)|Sen Mak]], Kan Kok, [[Pòsali (komin)|Pòsali]], [[Chantal (komin)|Chantal]] ak [[Koto (komin)|Koto]]. == Fwa Entènasyonal Liv Ayiti (FILHA) == Direksyon Nasyonal Liv te lanse an 2013 Fwa Entènasyonal Liv Ayiti (FILHA). Fwa sa a toujou òganize nan limit Palè Minisipal Dèlma. Yon opòtinite pou lektè yo jwenn travay ki fè yo kontan. === Premye edisyon (12 rive 15 desanm 2013) === Fwa sa a òganize soti 12 pou rive 15 desanm 2013. Ekriven Jessica Fièvre se envite onè e li siyen liv ''Thalasophobia ak lòt istwa''.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://fievrerouge.com/tag/direction-nationale-du-livre/|title=Direction Nationale du Livre|website=fievrerouge.com|publisher=Fièvre Rouge|access-date=2020-10-13}}</ref> Louis Rodrigue Thomas, Miraklin André ak Yanick Lahens te siyen epi uit (8) mezon edisyon te reprezante : Communication Plus, Edisyon Choucoune, Edisyon Konbit, Edisyon Fardin, C3 Group, Edisyon CUC, Les Presses Nationales d'Haiti and Edisyon l'UEH. Roosevelt Saillant, rele BIC ak Tamara Suffren bay amizman mizik.<ref>{{Cite web|url=https://hpnhaiti.com/site/index.php/art-a-spectacle/9008-haiti-culture-grande-foire-du-livre-a-la-dnl-ce-vendredi|title=Haïti-Culture : Grande foire du livre à la DNL ce vendredi|last=Journaliste HPN|website=hpnhaiti.com|5=|access-date=27 septanm 2020|archive-date=2022-01-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20220121110312/http://hpnhaiti.com/site/index.php/art-a-spectacle/9008-haiti-culture-grande-foire-du-livre-a-la-dnl-ce-vendredi|dead-url=yes}}</ref> === Dezyèm edisyon (11 rive 14 desanm 2014) === Dezyèm edisyon fwa a te fèt soti 11 pou rive 14 desanm 2014. Ekriven ayisyen an, [[Michel Soukar]], se envite donè ak [[Kiba]] peyi donè. Yon douzèn peyi envite pou patisipe nan gwo evènman kiltirèl sa a. Sa yo enkli, pami lòt peyi, [[Bèljik]], [[Venezwela]], [[Ajantin]], [[Ekwatè]], [[Trinidad ak Tobago]], [[Taywann]], [[Repiblik Dominikèn]], [[Pewou]] ak [[Bolivi]]. Yo te ofri 50% rabè sou liv.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://hpnhaiti.com/site/index.php/societe/14079-haiti-culture-la-dnl-annonce-la-2e-edition-de-la-foire-internationale-du-livre|title=Haïti-culture: La DNL annonce la 2e édition de la foire internationale du livre|website=hpnhaiti.com|access-date=27 septanm 2020|archive-date=2021-06-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20210619120602/https://www.hpnhaiti.com/site/index.php/societe/14079-haiti-culture-la-dnl-annonce-la-2e-edition-de-la-foire-internationale-du-livre|dead-url=yes}}</ref> === Twazyèm edisyon (11, 12, 13 desanm 2015) === Twazyèm edisyon an te fèt soti vandredi 11 pou rive dimanch 13 desanm 2015 nan Channmas. Envite onè a se te fanm ekriven ayisyèn [[Yanick Lahens]]. Li te ganyen an 2014 nan Pri Femina pou woman li ki rele ''Bain de Lune'' epi li te onore avèk Liv ''Douce Déroute'' li nan sizyèm edisyon [[Marathon du Livre]] nan [[Tigwav (komin)|Tigwav]]. Kebèk te peyi donè nan fwa sa a. Pami ekriven yo te prezan : Nicole Brossard ak ''Et me voici soudain en train de refaire le monde'', [[Dany Laferrière]] ak ''Tout ce qu’on ne te dira pas Mongo'', Natasha Kanapé Fontaine ak ''Manifeste Assi'', Yara El-Ghadban ak ''Le parfum de Nour'', Ouanessa Younsi ak ''Emprunter aux oiseaux'', [[Bertrand Laverdure]] ak ''Comment enseigner la mort à un robot?'', [[Rodney Saint-Éloi]] ak ''Je suis la fille du baobab brûlé'', tout tit sa yo pibliye pa [[Mémoire d'encrier]] ; Perrine Leblanc ak ''Malabourg'' nan Gallimard ; Daniel Grenier ak ''L'Année la plus longue'' nan Le Quartanier, Jean-François Nadeau ak ''Un peu de sang avant la guerre'', David Austin ak ''Nègres noirs, nègres blancs'' nan Lux Éditeur, [[Joël Des Rosiers]] ak ''Chaux'', nan Triptyque, Patrick Senécal ak ''Faims'', nan A. Lire, Denise Desautels ak ''Sans toi, je n’aurais pas regardé si haut'', Diane Régimbald ak ''L’insensée rayonne'', ''Le Noroît'', Véronique Marcotte ak ''voix migrantes'', nan Québec Amérique, [[Marie-Célie Agnant]] ak ''Femmes au temps des carnassiers'', nan Remue-ménage ak François Guerrette ak ''Pleurer ne sauvera pas les étoiles'', nan Poètes de brousse.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=http://memoiredencrier.com/foire-du-livre-internationale-dhaiti/|title=Le Québec à l’honneur – Foire Internationale du livre d’Haïti (FILHA) 2015|access-date=27 septanm 2020|archive-date=2022-10-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20221002164507/http://memoiredencrier.com/foire-du-livre-internationale-dhaiti/|dead-url=yes}}</ref> === Katriyèm edisyon (9 rive 11 desanm 2016) === Katriyèm edisyon an te fèt soti 9 desanm rive 11, 2016 alantou tèm nan : "Je lis, je grandis" (" Mwen li, mwen grandi "). [[Gary Victor]] te envite donè. DNL te ofri 60 % rabè sou tout tit ki disponib. Marc-Arthur Pierre-Louis, enfòmatisyen, ki abite [[Etazini|Ozetazini]] te prezan. Li se otè yon kwonik ki rele ''Été hexagonal'' ki te pibliye an 2015.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://infohaiti.net/accueil/culture/4903-haiti-culture-la-4e-edition-de-la-foire-internationale-du-livre-une-reussite|title=Haïti-Culture : La 4e édition de la Foire internationale du livre, une réussite|last=Bruno (AlterPresse)|first=Emmanuel Marino|website=infohaiti.net|access-date=27 septanm 2020|archive-date=2020-09-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20200922220606/https://infohaiti.net/accueil/culture/4903-haiti-culture-la-4e-edition-de-la-foire-internationale-du-livre-une-reussite|dead-url=yes}}</ref> === Senkyèm edisyon (15 a 17 desanm 2017) === Senkyèm edisyon an te fèt soti 15 pou rive 17 desanm 2017 sou tèm nan : " Objektif Zòt : une littérature du solidaire ". [[Lyonel Trouillot]], otè de " Les enfants des héros" se te envite donè e peyi donè se te [[Gwadloup]]. Powèt Didyer Mannette, ki soti nan komin Morne-à-l'Eau (Gwadloup) te patisipe pou premye fwa nan yon festival ozalantou liv la ann Ayiti. Li te deklare festival sa a se " yon opòtinite pou kapab fè echanj, pou kreye yon lyen literè ak solidarite avèk Ayiti ". Lòt pèsonalite te prezan tankou metè an sèn fransè [[François Marthouret]], chantè Wooly Saint-Louis, atis vizyèl Ernest Pignon-Ernest ak aktris Magali Comeau-Denis. Ekriven kontanporen te siyen, tankou [[Inéma Jeudi]], [[Mehdi Chalmers]], [[Emmelie Prophète]], Darline Honoré, [[Fresnel Larosilière]], M Franck Paul, [[Martine Fidèle]], Ashley Laraque, Savannah Savary, [[Raquel Pelissier|Raquel Pélissier]], Jean Yves Dorestal. Ekriven [[Gary Victor]] te bay pri yo douz (12) jèn timoun ki te ranpòte konkou nasyonal istwa kout nan lekòl Samdi 16 desanm 2017 la.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/180673/cinquieme-edition-de-la-foire-internationale-du-livre-dhaiti|title=Cinquième édition de la Foire internationale du livre d’Haïti|website=lenouvelliste.com|publisher=Le Nouvelliste|access-date=27 septanm 2020}}</ref> == Pri DNL == === Pri nasyonal Jacques Stephen Alexis pou woman === Pri sa a, ki gen entansyon kontinye memwa ak travay [[Jacques-Stephen Alexis|Jacques Stephen Alexis]], otè de " Compère Général Soleil " ak " L’espace d’un cillement " ki pa pi popilè woman li yo ki fè li youn nan premye ekriven ayisyen rekonèt aletranje. Inisyativ sa a fè pati politik enstitisyon an daprè direktè Frantz Carly Jean Michel e li vize rekonpanse yon plim ki ap parèt nan domèn kreyasyon woman.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/163046/le-prix-national-jacques-stephen-alexis-du-roman-est-lance|title=Le prix national Jacques Stephen Alexis du roman est lancé|website=Le Nouvelliste|access-date=27 septanm 2020}}</ref> Lansman enskripsyon pou twazyèm edisyon Pri Nasyonal Jacques Stephen Alexis pou woman ak sa yo pou 4yèm edisyon Pri René Philoctète de la Poésie te fèt vandredi 27 jiyè 2018.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://www.haitilibre.com/article-25094-haiti-concours-inscriptions-ouvertes-prix-jacques-stephen-alexis-roman-et-prix-rene-philoctete-poesie.html|title=Haïti - Concours : Inscriptions ouvertes, Prix Jacques Stephen Alexis (Roman) et Prix René Philoctète (Poésie) - HaitiLibre.com : Toutes les nouvelles d’Haiti 7/7|website=HaitiLibre.com|access-date=27 septanm 2020}}</ref> ==== Ganyan ==== * 2018, Joémie Delinois, ''L’œil du malfini''<ref>{{fr}} {{Cite web|url=http://lenational.org/post_free.php?elif=1_CONTENUE%2Fculture&rebmun=3378|title=Les lauréats du prix René Philoctète de la poésie et du roman Jacques Stephen Alexis sont connus|website=lenational.org/|access-date=27 septanm 2020|archive-date=2018-12-18|archive-url=https://web.archive.org/web/20181218152151/http://www.lenational.org/post_free.php?elif=1_CONTENUE%2Fculture&rebmun=3378|dead-url=yes}}</ref> === Pri René Philoctète de la poésie === DNL te lanse Pri René Philoctète de la poésie pou premye fwa an 2015. Pri sa a onore yon ikòn pwezi ayisyen an, [[René Philoctète|Philoctète]], otè ''Le peuple des terres mêlées''. Wilson Paulémond presize kritè pou deziyen ganyan yo tou : " Patisipan yo ap gen pou demontre inovasyon, metriz lang ak sijè a an fransè osi byen ke an kreyòl paske kreyòl la se yon lang tankou nenpòt lòt ak posiblite kreyatif li yo, chaj semantik ak ewotik li. Li pral gen yon pwezi ki defi ak sedui. Kliche ak kopye-kole pa pral tolere. Se sèlman sou pri sa a ke jiri a pral deside." Se [[Lyonel Trouillot]] ki te prezide edisyon sa a.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://www.etonnants-voyageurs.com/spip.php?article21413|title=Hyppolite Ricardo|website=etonnants-voyageurs.com|access-date=7 septanm 2020}}</ref> Dezyèm edisyon an te lanse an Jiyè 2016.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/161173/dnl-en-route-pour-la-2e-edition-du-prix-rene-philoctete-de-la-poesie|title=DNL en route pour la 2e édition du prix René Philoctète de la poésie|website=lenouvelliste.com|publisher=Le Nouvelliste|access-date=27 septanm 2020}}</ref> ==== Ganyan ==== * 2015 : Ricardo Hyppolite, ''kalonnen'' * 2016 : [[Coutechève Lavoie Aupont]], ''Le Doute de la Main''<ref>{{fr}} {{cite web |title=Poésie et transe sur la scène Davertige à FOKAL |url=https://rezonodwes.com/2019/09/29/poesie-et-transe-sur-la-scene-davertige-a-fokal/ |website=rezonodwes.com |publisher=Rezo Nòdwès |date=29 septanm 2020 |accessdate=29 septanm 2020 |archive-date=2019-12-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191208020232/https://rezonodwes.com/2019/09/29/poesie-et-transe-sur-la-scene-davertige-a-fokal/ |dead-url=yes }}</ref> * 2018 : Marie-Ange Claude, ''Kaskad peyi''<ref>{{fr}} {{cite web |author= |title=Marie- Ange Claude, lauréate du Prix René Philoctète de la Poésie |url=https://maghaiti.net/%ef%bb%bfmarie-ange-claude-laureate-du-prix-rene-philoctete-de-la-poesie/ |website=maghaiti.net |publisher=Mag Haiti |date=30 desanm 2018 |accessdate=29 septanm 2020 |archive-date=2022-10-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20221003132818/https://maghaiti.net/%EF%BB%BFmarie-ange-claude-laureate-du-prix-rene-philoctete-de-la-poesie/ |dead-url=yes }}</ref> === Konkou Lekti DNL === Nan mwa out 2020, DNL e Minis Kilti ak Kominikasyon an, Pradel Henriquez, te lanse ofisyèlman dezyèm edisyon konkou lekti a sou tèm "Lire le livre" ("Li liv la"). Se yon konkou ki dedye a lekti woman otè ayisyen. Direktè jeneral DNL la, Jean Emmanuel Jacquet te raple ke objektif la se " ankouraje liv la, diminye disparite teritoryal nan lekti ak ranfòse konpetans teknik jèn yo, favorize apwopryasyon jèn elèv yo nan woman otè ayisyen yo, fasilite rankont reyèl ak vityèl, devlope nan etidyan an espri kritik epi pote jèn popilasyon an gen yon pi bon konesans gwo patrimwàn ayisyen an". Konkou a fèt pou jèn elèv ki gen laj 15 a 23 zan nan edikasyon segondè.<ref>{{fr}} {{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/219562/lancement-officiel-de-la-2e-edition-du-concours-de-lecture-de-la-dnl|title=Lancement officiel de la 2e édition du concours de lecture de la DNL|website=lenouvelliste.com|publisher=Le Nouvelliste|access-date=13 oktòb 2020}}</ref> == Referans == {{referans}} == Lyen deyò == [[Kategori:Literati]] [[Kategori:Literati ayisyèn]] [[Kategori:Administrasyon piblik]] [[Kategori:Kout pwojektè sou/Atik pwopoze]] r8atk7yyqtfbns34y62tkgg9pfihwfd Zainhy 0 86006 887992 878899 2026-08-13T09:47:26Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887992 wikitext text/x-wiki {{infobox mizik (atis)|domèn=mizik|lye nesans=akin|peyi nesans=Ayiti|nasyonalite=Ayisyen|non nesans=Yvens Danel Pierre Louis|non=Zainhy|dat nesans=25 avril 1999|mizik=rap|foto=Zainhy_2022.jpg |enstriman=vwa}} Yvens Danel Pierre-Louis<ref>{{Cite web|url=https://www.lavoixdunord.fr/1076388/article/2021-09-28/roubaix-zainhy-reve-de-jours-meilleurs-apres-avoir-vu-la-terre-trembler|title=Roubaix : Zainhy rêve de jours meilleurs après avoir vu la terre trembler|date=2021-09-28|language=fr|access-date=2022-10-05}}</ref>, rele Zainhy , ki fèt 25 Avril 1999 nan vil [[Aken (komin)|Aken]], se yon rapè e yon chantè<ref>{{Cite web|url=http://www.imdb.com/name/nm12704803/|title=Zainhy|access-date=2022-10-05}}</ref>, rapè ayisyen<ref>{{Cite web|url=https://www.juno7.ht/haitien-zainhy-trace-son-chemin-dans-la-music-en-fran/|title=L'haïtien Zainhy, originaire d'Aquin, trace son chemin dans la production musicale en France - Juno7|last=Charles|first=Dimitry|date=2022-12-24|language=fr-FR|access-date=2023-08-24}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://newsghana.com.gh/meet-zainhy-the-artist-behind-label-99loner/|title=Meet Zainhy: The Artist Behind Label 99Loner {{!}} News Ghana|last=Daniel|first=Osafo|date=2022-10-25|language=en-US|access-date=2023-08-24}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.radiofanfanmizik.com/a-la-conquete-des-scenes-zainhy-lecho-musical-dhaiti-qui-aspire-a-rayonner/|title=À la Conquête des Scènes : Zainhy, l'Écho Musical d'Haïti qui Aspire à Rayonner - Radio Fanfan Mizik Actus Musicales %|last=admin|date=2023-08-23|website=Radio Fanfan Mizik|language=fr-FR|access-date=2023-08-24|archive-date=2023-08-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20230824160943/https://www.radiofanfanmizik.com/a-la-conquete-des-scenes-zainhy-lecho-musical-dhaiti-qui-aspire-a-rayonner/|dead-url=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://jljpromo.com/index.php/2023/08/23/zainhy-une-voix-authentique-et-un-style-musical-inegale/|title=Zainhy : une voix authentique et un style musical inégalé - JLJ PROMO|date=2023-08-23|language=en-US|access-date=2023-08-24|archive-date=2023-08-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20230824160941/https://jljpromo.com/index.php/2023/08/23/zainhy-une-voix-authentique-et-un-style-musical-inegale/|dead-url=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://bombardeinfo.com/2023/08/23/les-defis-de-la-renommee-lepopee-dun-artiste-nomade-de-la-musique-zainhy/|title=Les Défis de la Renommée : L'Épopée d'un Artiste Nomade de la Musique, Zainhy|last=moisesavensley|date=2023-08-23|website=Bombarde Info|language=en-US|access-date=2023-08-24|archive-date=2023-08-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20230823184538/https://bombardeinfo.com/2023/08/23/les-defis-de-la-renommee-lepopee-dun-artiste-nomade-de-la-musique-zainhy/|dead-url=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/240318/zainhy-artiste-a-suivre|title=Zainhy, artiste à suivre . Le Nouvelliste|language=en|access-date=2023-08-24}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://safetypromo.net/zainhy-lemergence-dun-talent-melodieux-dhaiti/|title=Zainhy : L'Émergence D'un Talent Mélodieux D'Haïti|date=2023-08-23|language=fr-FR|access-date=2023-08-24|archive-date=2023-08-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20230823222624/https://safetypromo.net/zainhy-lemergence-dun-talent-melodieux-dhaiti/|dead-url=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.jvisualmedia.com/zainhy-de-la-terre-natale-a-laspiration-internationale/|title=Zainhy : De la Terre Natale à l'Aspiration Internationale|last=judelin|date=2023-08-23|website=J Visual Media|language=fr-FR|access-date=2023-08-24|archive-date=2023-08-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20230823162234/https://www.jvisualmedia.com/zainhy-de-la-terre-natale-a-laspiration-internationale/|dead-url=yes}}</ref> == Biyografi == Rapè a dwe non atis la de tinyès li ki pa t kapab di tinon li ki se Vens ki soti nan non li Yvens.Premye non sèn li te '''Yung Zenn'''. Zainhy siyen nan Labèl (99Loner) Universal Music Africa<ref>{{Cite journal|date=2022-10-05|title=Universal Music Africa|url=https://fr.wikipedia.org/w/index.php?title=Universal_Music_Africa&oldid=197515369|language=fr}}</ref> depi jiyè 2022 == Zèv li yo == ==== '''EP''' ==== * 2018: Zenn’s World ==== '''Mizik'''<ref>{{Cite web|url=https://www.universalmusic.it/popular-music/artista/zainhy_35615491451/|title=Zainhy: discografia, biografia, album e vinili - UMG|access-date=2022-10-05}}</ref> ==== * 2021 : Let it go * 2021 : Y.K.W.I.I<ref>{{Cite web|url=https://rapunchline.fr/hot/zainhy-y-k-w-i-i.html|title=Zainhy - Y.K.W.I.I|last=Guillaume|date=2021-08-16|website=Rapunchline : Le rap français sur un seul site !|language=fr-FR|access-date=2022-10-05|archive-date=2022-10-05|archive-url=https://web.archive.org/web/20221005224749/https://rapunchline.fr/hot/zainhy-y-k-w-i-i.html|dead-url=yes}}</ref> * 2022 : ''Taste'' * 2022 : Street life rugged * 2022 : Again & Again == Lyen deyò == [https://musicbrainz.org/artist/2244be80-61d8-4806-8833-aa72e32bb34a Zainhy] sou Musicbrainz [[imdbname:12704803|Zainhy]] sou IMDb <references /> m7nmm7imvmhn0t2hcjtfe02e85eq7vo Enpak kosmik 0 92736 887986 858198 2026-08-13T01:39:08Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 2 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887986 wikitext text/x-wiki [[Fichye:Asteroid_falling_to_Earth.jpg|vignette| Rann atis yon astewoyid k ap tonbe sou Latè.]] Yon '''enpak kosmik''' se kolizyon ant de (2) oswa plizyè [[objè selès]] ki lakòz efè remakab. Nan majorite ka yon ti kò nan [[sistèm solè]] a, yon [[astewoyid]] oswa yon [[komèt]], fè kolizyon ak yon [[planèt]], tankou [[Latè]]. Frekans enpak kosmik nan sistèm solè a varye selon epòk la : trè komen pandan [[Fòmasyon ak evolisyon sistèm solè a|fòmasyon sistèm solè a]] 4.6 milya ane de sa, yo piti piti te vin pi ra kòm kantite kò selès nan sikilasyon diminye. Dapre yon teyori jeneralman aksepte, enpak kosmik miltipliye ankò anviwon 4 milya ane de sa pandan epizòd ki rele Gwo bonbadman anreta apre yon modifikasyon nan òbit planèt ekstèn yo ki gen ladan planèt [[Jipitè (planèt)|Jipitè]] a. Sa imedyatman te kontribye nan diminye frekans enpak yo lè li te kaptire, gras a chan gravitasyonèl patikilyèman fò li yo, yon gwo kantite [[Ti kò sistèm solè a|ti kò selès]] ki te rete yo. == Dekouvèt fenomèn nan == [[Fichye:Eugene_Shoemaker.jpg|vignette| Eugène Shoemaker te premye moun ki eksplike orijin kratè enpak yo.]] Malgre ke kratè enpak yo te obsève sou Latè ak Lalin pandan plizyè syèk, yo pa te asosye ak enpak kosmik jiska kòmansman ane 1960 yo ; deja yo te sipoze gen yon orijin vòlkanik. Sou sifas Latè, kratè enpak yo soufri efè [[ewozyon]] epi evantyèlman disparèt sou tan. == Referans == {{Referans}} == Lyen deyò == * {{fr}} [https://web.archive.org/web/20210125212644/https://planet-terre.ens-lyon.fr/article/impacts-crateres-planetes.xml Enpak nan sistèm solè a (ENS Lyon)] sou planet-terre.ens-lyon.fr * {{En}} [http://impact.ese.ic.ac.uk/ImpactEffects/ Efè enpak Latè Kalkilatè enèji enpak, wotè vag tsunami, kratè enpak, elatriye depann de paramèt meteyorit la oswa komèt la.] * [https://web.archive.org/web/20230806150218/https://planet-terre.ens-lyon.fr/planetterre/objets/Images/impact-cratere-meteorite/impact-cratere-meteorite.pdf Prezantasyon sou enpak ak kratè enpak (P Thomas ENS Lyon 2013)] * [https://web.archive.org/web/20240924172815/https://simulator.down2earth.eu/ Similatè enpak lè l sèvi avèk menm paramèt ki anwo a men ak yon koòdone itilizatè zanmitay men rezilta senplifye.] * {{En}} [http://www.passc.net/EarthImpactDatabase/New%20website_05-2018/Index.html Baz done enpak cosmic terès yo] * [vidéo] Hugo Lisoir, " PI GWO ENPAK TÈ A soufri ! LDDE ", sou [[Kategori:Enpak kosmik]] 2hk3ya0loq0ybqrp8hex40bxb5op9qj Ansky Hillaire 0 93378 887977 874786 2026-08-12T22:31:26Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887977 wikitext text/x-wiki {{Infobox ekriven | peyi nesans = Ayiti | non = Ansky Hillaire | dat nesans = 22 jiyè 1995 (30 lane) | lye nesans = Leyogàn | aktivite prensipal= Ekriven, powèt, editè, jounalis, jiris ak anseyan | lang = Fransè, Kreyòl ayisyen | jan = Pwezi, woman | imaj = Ansky Hilaire.jpg }} '''Ansky Hilaire''' fèt yon 22 jiyè nan lane 1995 nan Leyogàn depatman lwès [[Ayiti|(Ayiti)]]. Li se yon ekriven ayisyen. Zèv li yo reflete reyalite sosyal ak kiltirèl sosyete nou an . == Biyografi== === Jènès ak fòmasyon === Ansky Hilaire fèt nan [[Leyogàn (komin)|Leyogàn]], yon vil ki nan depatman [[Lwès (depatman)|Lwès]]. Li dekouvri pasyon li pou ekriti ak pwezi depi li timoun. Se Aprè etid segondè li, li antre nan Fakilte Dwa ak Syans Ekonomik ([https://web.archive.org/web/20250812151044/https://ueh.edu.ht/facultes/fdse.php FDSE]) nan Inivèsite Leta (UEH). ===Aktivite prensipal === Li se ekriven, powèt , editè, jiris, anseyan. Hilaire pibliye plizyè koleksyon pwezi ak woman sa ki patisipe nan bati karyè l nan domèn literati a. Anplis tou, ki bali yon lejitimite e pèmèt moun rive konnen li nan nivo nasyonal ak entènasyonal. Estil ekriti li make pa entwospeksyon e satirik. Enjistis sosyal se youn nan tèm moun jwenn plis lakay li atravè zèv ekriti li yo. Apre 4 ane absans, ebyen nan dat ki te 20 oktòb 2025 lan, li retounen ak yon nouvo koleksyon rekèy pwezi ki gen tit: "'''Je t’écris sur la crête de mon vertige [https://www.amazon.sg/técris-sur-crête-mon-vertige/dp/B0FXH5CXJD]'''" ki eksplore enteryè, lanmou ak solitid atravè metafò vètij ak sezon, melanje detrès ak dezòd powetik. == Resepsyon kritik == Zèv li yo patisipe nan evolisyon literati kontanporen an, e ki charye anpil pwopozisyon kreyatif. Tèks li yo mete aksan sou pouvwa li nan ekri ak angajman li nan kòz sosyal. Li souvan envite nan salon literè yo ak emisyon radyo pou pale de travay li ak inspirasyon li yo. === Angajman === Ansky Hilaire se jèn ki trè angaje, yo konnen li plis akoz enplikasyon li nan inisyativ kiltirèl ki vize pou pwomote literati ak kilti ayisyen an. Li menm lanse yon mak ki rele ZANDO ki konbine pwezi ak mòd. Li patisipe anpil nan evènman literè ak kiltirèl. == Prim ak distenksyon == * Palmes Magazine Pri Literati 2020: Gayan * Pri René Depeste 2024: Chwazi <ref>{{Cite web|url=https://letemoinhaiti.com/home/article/la-liste-des-oeuvres-retenues-pour-le-prix-rene-depestre-devoilee/|title=La liste des œuvres retenues pour le prix René Depestre dévoilée|last=Élie|first=Xaviera Raphaëlla|date=2023-09-14|website=Le Témoin|language=fr-FR|access-date=2024-08-07|archive-date=2024-08-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20240807111621/https://letemoinhaiti.com/home/article/la-liste-des-oeuvres-retenues-pour-le-prix-rene-depestre-devoilee/|dead-url=yes}}</ref> * Pri Jean Metellus 2024: Chwazi <ref>{{Cite web|url=https://hpost5.com/le-prix-litteraire-jean-metellus-annonce-la-premiere-selection-pour-sa-deuxieme-edition/|title=Le Prix Littéraire Jean Métellus annonce la première sélection pour sa deuxième édition -|last=rédaction|first=La|date=2024-06-21|website=HPOST5|language=en-US|access-date=2024-08-07}}</ref> == Zèv == === Pwezi === * ''Kan n ale'', koleksyon powèm kolektif, atelye PIKLIZ, 2018 * ''Lakou Zando'' (2020) <ref name="LN2">{{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/224115/le-talentueux-poete-ansky-hilaire-en-signature-avec-son-recueil-lakou-zando|title=Le talentueux poète Ansky Hilaire en signature avec son recueil Lakou Zando|date=|website=Le Nouvelliste}}</ref> {{,}} <ref name="kapzy1">{{Cite web|url=https://kapzynews.com/ansky-hilaire-un-jeune-plein-de-talent-exemple-pour-toute-une-jeunesse/|title=Ansky Hilaire, un jeune plein de talent, exemple pour toute une jeunesse|date=|website=Kapzy News|access-date=2024-10-31|archive-date=2023-04-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20230402120148/https://kapzynews.com/ansky-hilaire-un-jeune-plein-de-talent-exemple-pour-toute-une-jeunesse/|dead-url=yes}}</ref> {{,}} <ref name="kapzy2">{{Cite web|url=https://kapzynews.com/premye-zetwal-mwen-swiv-des-vers-qui-coulent-a-flots-dans-la-voix-du-poete-ansky-hilaire/|title=Premye zetwal mwen suiv, des vers qui coulent à flots dans la voix du poète Ansky Hilaire|date=|website=Kapzy News|access-date=2024-10-31|archive-date=2024-12-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20241204152245/https://kapzynews.com/premye-zetwal-mwen-swiv-des-vers-qui-coulent-a-flots-dans-la-voix-du-poete-ansky-hilaire/|dead-url=yes}}</ref> * ''Les Fêlures ak senk lòt powèm'' (2022) <ref name="LN3">{{Cite web|url=https://lenouvelliste.com/article/236692/windsor-b-hector-et-ansky-hilaire-signent-les-felures-et-cinq-autres-poemes|title=Windsor B. Hector et Ansky Hilaire signent Les Fêlures et cinq autres poèmes|date=|website=Le Nouvelliste}}</ref> {{,}} <ref name="lefilet">{{Cite web|url=https://lefiletinfo.com/ansky-hilaire-en-signature-avec-windsor-b-hector/|title=Ansky Hilaire en signature avec Windsor B. Hector|date=|website=Le Filet Info}}</ref> * Je t’écris sur la crête de mon vertige (2025) === woman === * ''The Convergence of Love'', roman, ki te pibliye pwòp tèt ou, 2018 * ''The Condemned'' (2021) <ref name="palmes">{{Cite web|url=https://palmes-magazine.com/le-condamne-le-dernier-roman-de-ansky-hilaire/|title=Le condamné, le dernier roman de Ansky Hilaire|date=|website=Palmes Magazine|access-date=2024-10-31|archive-date=2023-12-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20231223183819/https://palmes-magazine.com/le-condamne-le-dernier-roman-de-ansky-hilaire/|dead-url=yes}}</ref> {{,}} <ref name="dgd">{{Cite web|url=https://dgdtv.video.blog/2020/01/26/le-condamne-un-livre-qui-relate-le-quotidien-haitien-fera-sa-grande-apparition-le-16-fevrierdgd-tv/|title=Le condamné, un livre qui relate le quotidien haïtien fera sa grande apparition le 16 février|date=26 janvier 2020|website=DGD TV}}</ref> == Referans == {{Referans}} [[Kategori:Powèt ayisyen]] [[Kategori:Womansye ayisyen]] 82i2rqznwva67h8u2nhvzy5lx3pqgst Orsola Maddalena Caccia 0 97812 887990 887950 2026-08-13T06:16:55Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887990 wikitext text/x-wiki '''Orsola Maddalena Caccia,''' ki gen vrè non l kise se te '''Theodora Caccia''' (li te fèt nan lane [[1596 (almanak gregoryen)|1596]] nan Moncalvo, Piedmont, epi li te mouri 26 jiyè 1676 nan menm vil la), sete yon pent italyen nan stil baròk ki te espesyalize nan tèm relijye, retèl, ak nati mòt, ki te aktif nan XVII syèk la.  == Biyografi == Orsola Maddalena Caccia se pitit fi ak etidyan pent [[Guglielmo Caccia]] nan mitan sè li Agata Rosa Anna, Laura Margherita, Cristina Serafina ak Anna Guglielma (Francesca) ak frè l yo. Non li te rele ''Theodora'' lè li te fèt, li te chanje l pou ''Orsola Maddalena'' lè li te fè ve li yo lè li te antre nan kouvan Orsolines [[Bianzè]] a (avèk sè li Anna Guglielma sou non [[Francesca Caccia|Francesca]], kote li te vin abès an [[1620 (almanak gregoryen)|1620]] ). An [[1625 (almanak gregoryen)|1625]], li te antre nan kouvan [[Ordre de Sainte-Ursule|Ursuline]] ke Evèk [[Casale Monferrato|Casale]] te fonde a apre papa l te fin bay kongregasyon an kay fanmi an.<ref name="Treccani">{{Cite web|url=http://www.treccani.it/enciclopedia/orsola-maddalena-caccia_(Dizionario-Biografico)/|title=Caccia, Orsola Maddalena in ''Dizionario Biografico''|last=Giovanni Romano|date=|website=Treccani.it|language=it|access-date=19 septembre 2016}}.</ref> De sè yo te kreye penti pou monastè [[Moncalvo]] a. Yo idantifye penti li yo ak yon flè kòm siyati.<ref>Traité complet de la peinture De Jacques Nicolas Paillot de Montabert (1851),page 561.</ref> Anndan monastè a, li te òganize yon ti lekòl ak yon atelye penti. Pent [[Laura Bottero|Laura]] ak [[Angelica Bottero]] te elèv li. Orsola te mouri nan [[1676 (almanak gregoryen)|lane 1676]] a laj de 80 an epi Francesca a laj de 57 an.<ref name="Treccani2">{{Cite web|url=http://www.treccani.it/enciclopedia/orsola-maddalena-caccia_(Dizionario-Biografico)/|title=Caccia, Orsola Maddalena in ''Dizionario Biografico''|last=Giovanni Romano|date=|website=Treccani.it|language=it|access-date=19 septembre 2016}}.</ref> == Travay == * ''San Romualdo'', koleksyon prive. * ''Madonna ak kolye Bambino'', koleksyon prive. * ''L'Arcangelo Gabriele'', koleksyon prive. * ''Santa Caterina d'Alessandria'', koleksyon prive. * ''Sant'Agnese'', koleksyon prive. * ''Sant'Agata ant Santa Caterina d'Alessandria ak Santa Apollonia" (1625), Museo d'Arte Sacra San Giacomo, [[Lu (Italie)|Lu]] .'' * ''Sen Antwan ak Timoun nan'' (1632), Museo d'Arte Sacra San Giacomo, [[Lu (Italie)|Lu]] . * ''Madonna col Bambino ei Santi Rocco e Defendente'' (1630-35), Museo d'Arte Sacra San Giacomo, [[Lu (Italie)|Lu]].<ref>https://web.archive.org/web/20211220023156/http://www.museosangiacomo.it/.</ref> * ''Konpozisyon flè jòn'', koleksyon prive. * ''San Giovanni Battista'' (1644), [[Montemagno]] . * ''Natirèl mò ak zwazo ak fwi, sou yon bòl ak yon pedestal'', Robert Simon Fine Art, Satis House, [[Nouyòk]] . * ''Sen Antwàn ak Timoun nan ansanm'' ak ''Vyèj ak Timoun nan'', Villa Pallavicino, Mize Sivik [[Busseto|Bussetana]] . * ''Sen k ap li'', koleksyon prive. * ''Vaz flè'', koleksyon prive. * ''Madonna del Rosario'', Parrocchia di San Paolo, [[Moncalvo]] . * ''Madonna del Rosario'', katedral, [[Montabone]] . * ''Matrimonio mistico della beata Osanna Andreasi'' (1648), retabl, legliz Carbonarola, Mantoua, Itali. * ''Sen Jan Batis'' (1644), retèl, legliz Sen Maten ak Sen Stefan, Montemagno, Itali. * ''Rezirèksyon'' ak ''Jezi rekonfòte pa zanj yo'', Sacrestia dei Canonici, Katedral Asti. * ''Sindone sipòte pa zanj'', Bazilik San Domenico, Moncalvo. * ''Jezi te nouri pa zanj dezè yo'', katedral, Moncalvo. * ''Nesans Vyèj la'', Pinacoteca Malaspina, Mize Sivik, Pavia. * ''Madonna che veglia su Gesù bambino con puttini'' (1615-1620), pawas Sant'Eusebio, [[Bianzè]], [[Vercelli]] . * ''Natir mò ak flè ak zwazo'', koleksyon prive. == Referans == [[Kategori:Nesans nan lane 1596]] [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] 2mj0imskz58qsqonzsr0rd22t2zq46t Catherine de Bologne 0 97813 887982 887963 2026-08-12T23:52:05Z InternetArchiveBot 25431 Rescuing 1 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.5 887982 wikitext text/x-wiki '''Sainte Catherine de Bologne''', ki te fèt Katrin Vigri an [[1413 (almanak jilyen)|1413]] nan Bolòy epi ki te mouri nan lane [[1463 (almanak jilyen)|1463]] nan menm vil la, te yon relijyez, mistik ak [[atis]] italyen nan XV syèk la. Yo selebre li 9 mas . == Lavi li == Catherine te fèt nan [[Bologne|Bolòy]] an [[1413 (almanak jilyen)|1413]], pitit fi [[Famille patricienne|fanmi patrisyen Vigri]] a, pwòch ak chèf [[Ferrare|Ferara]] yo. Papa l te resevwa yon pòs enpòtan nan tribinal la nan men [[Nicolas III d'Este|Nicholas III]] nan [[Ferrare|Ferara]], li te vin konpayon Margaret, Prensès Ferrara, epi li te pataje jwèt ak edikasyon rafine avè l. Yo te kiltive [[Arts|atizay]] ak [[syans imèn|lèt]] patikilyèman nan tribinal Ferrara a, menm jan yo te ye tou nan lòt vil italyen nan epòk sa a, tankou [[Mantoue|Mantua]] . Timoun ki soti nan fanmi prensye yo te resevwa yon edikasyon la ki te kouvri atizay osi byen ke filozofi, literati ansanm ak egzèsis tankou monte cheval oswa manyen zam. Konsa, Catherine te kapab li ak ekri an [[laten]], epi li te aprann [[Penti (atizay)|penti]] ak atizay [[Miniature (enluminure)|penti minyati]] relijye yo tou. Li te pase anpil tan tou nan etid relijyon ak [[Philosophie chrétienne|filozofi kretyen]] . Catherine te patisipe nan bal ak plezi jèn prensye sa a te konn pran plezi ladan l; yo te di li te bèl, epi selibatè ki te kalifye yo te vin jwenn li an foul. Sepandan, li te gen gou ki pi senp, li te renmen solitid, epi li te refize marye ak tout fòs li. Lè konpayon li Margaret te marye ak [[Roberto Malatesta]], Prens [[Rimini]], li pa t vle swiv li, malgre siplikasyon li yo, epi li te prefere konsakre lavi li nan [[Prière|lapriyè]] ak travay [[Charité|charitab]] . Malgre ezitasyon ak tristès paran li yo, li te kite pou l al rantre nan yon kominote dam devwe ki te fè pati yon [[Tiers-ordre|twazyèm lòd]] enspire [[Augustins|pa tradisyon agostinyen an]] . Sou konsèy [[Ordre des frères mineurs|Fransisken yo]], yo te transfòme kominote yo a an yon monastè [[Clarisses|Pòv Klaris]]. Catherine te fè [[Ve relijye|ve]] li yo la nan [[1432 (almanak jilyen)|lane 1432]] . Li te responsab fòmasyon [[Novice|debitan yo]] la. Li te byen vit jwenn [[Vision (religion)|vizyon]], [[Extase|ekstaz]], men tou tantasyon ak dout. Nan nuit Nwèl [[1445 (almanak jilyen)|1445,]] li te fè yon vizyon ak [[Mari (manman Jezi)|Mari]] ki te ba li [[Enfant Jésus|tibebe Jezi]] a. Li te wè tou [[François d'Assise|Franswa d'Assisi]] k ap montre li [[Stigmates|stigmat]] li yo. Sè li yo te admire dilijans li, bon sans li, ak pwofon [[Piété|pitye]] li. == Sous yo == * [https://web.archive.org/web/20070902213737/http://fr.wikitau.org/index.php?title=Catherine_de_Bologne_%28sainte%29 Wikitau (ansiklopedi fransikèn gratis epi ouvè)] * Atik Marie Lera nan magazin ''Le Noël'' 17 février 1916 . == Nòt ak referans == {{Referans}} [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] haaua7j6ddf0t521bvcbjadku7o56a7 Victoire Conen de Saint-Luc 0 97814 887965 2026-08-12T17:22:23Z Chersie06 28851 Li kreye pa tradui paj « [[:fr:Special:Redirect/revision/235736195|Victoire Conen de Saint-Luc]] » 887965 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] gfz61wny9uks8tiy6iha4akh9588ho1 887966 887965 2026-08-12T17:23:43Z Chersie06 28851 Li kreye pa tradui paj « [[:fr:Special:Redirect/revision/235736195|Victoire Conen de Saint-Luc]] » 887966 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == == Imaj ak etablisman ki pote non li == [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] alv1qej4lfktgjtfy68g5lw1p6u11oj 887967 887966 2026-08-12T17:25:46Z Chersie06 28851 Li kreye pa tradui paj « [[:fr:Special:Redirect/revision/235736195|Victoire Conen de Saint-Luc]] » 887967 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == == Imaj ak etablisman ki pote non li == [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] 2gw2f1oph3osu4u915op34f560e3pn7 887968 887967 2026-08-12T17:52:11Z Chersie06 28851 /* Biyografi */ 887968 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == == Imaj ak etablisman ki pote non li == [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] 8y1if1ub6txp5i7ntxzh5h99plu7fgb 887969 887968 2026-08-12T17:54:55Z Chersie06 28851 /* Biyografi */ 887969 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> Nan dat 1 Thermidor Ane II ( 19 juillet 1794 ), papa l, manman l, ak li menm te parèt devan Tribinal Revolisyonè a, ki te kondane l amò de jou anvan kòm " fanatik ak sedisyeuz " [[Carmélites de Compiègne|Benediksyon Karmelit yo nan Konpiègne]] ." Yo te kondane yo a lanmò kòm " lènmi pèp la, yo te sipòte revòlt bandi Vendée a ak fanatism nan » epi yo te egzekite l nan Plas Nasyon an.<ref>{{Cite web|url=http://patrimoinelandudec.free.fr/Fr/Themes/victoire-de-saint-luc.html|title=Victoire de saint luc|last=Patrimoine de Landudec|website=patrimoinelandudec.free.fr|access-date=13-10-2021}}.</ref> Victoire te mande pou yo egzekite l an premye, li te di paran l yo : Ou te anseye m kijan pou m viv; avèk favè Bondye, m ap anseye w kijan pou w mouri. " Yo te jete kadav yo nan yon fos komen yo te fouye prese prese pa twò lwen la, nan fon jaden yon kouvan kanonèz agostinyen yo, ki te fèmen epi rekizisyone. Kote sa a se kounye a [[Cimetière de Picpus|simityè Picpus]] la. == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == == Imaj ak etablisman ki pote non li == [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] j6unjlrop9nbx2jpa801gagqj1l1b7l 887970 887969 2026-08-12T17:56:05Z Chersie06 28851 /* Biyografi */ 887970 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> Nan dat 1 Thermidor Ane II ( 19 juillet 1794 ), papa l, manman l, ak li menm te parèt devan Tribinal Revolisyonè a, ki te kondane l amò de jou anvan kòm " fanatik ak sedisyeuz " [[Carmélites de Compiègne|Benediksyon Karmelit yo nan Konpiègne]] ." Yo te kondane yo a lanmò kòm " lènmi pèp la, yo te sipòte revòlt bandi Vendée a ak fanatism nan » epi yo te egzekite l nan Plas Nasyon an.<ref>{{Cite web|url=http://patrimoinelandudec.free.fr/Fr/Themes/victoire-de-saint-luc.html|title=Victoire de saint luc|last=Patrimoine de Landudec|website=patrimoinelandudec.free.fr|access-date=13-10-2021}}.</ref> Victoire te mande pou yo egzekite l an premye, li te di paran l yo : Ou te anseye m kijan pou m viv; avèk favè Bondye, m ap anseye w kijan pou w mouri. " Yo te jete kadav yo nan yon fos komen yo te fouye prese prese pa twò lwen la, nan fon jaden yon kouvan kanonèz agostinyen yo, ki te fèmen epi rekizisyone. Kote sa a se kounye a [[Cimetière de Picpus|simityè Picpus]] la. Yo te mete kòz [[Béatification|beatifikasyon]] Victoire Conen de Saint Luc la ansanm ak kòz ''[[Martyr|beatifikasyon Mati]] [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè Pari yo]]'' an 1919. De pwosè enfòmatif e ki pa relijye te fèt an 1920 ak 1921 nan [[Archevêché de Paris|Achevecheva Pari a]], answit yo te voye akt kòz yo an 1925 nan lavil Wòm, bay [[Congrégation des rites|Kongregasyon Sakre pou Rit yo]] (kounye a [[Congrégation pour les causes des saints|Kongregasyon pou Kòz Sen yo]] ). Lanmò [[Postulateur|postulatè]] a te lakòz entèripsyon kòz la.<ref>{{Cite web|url=http://diocese-quimper.fr/fr/se-ressourcer/temoins-de-la-foi/story/1480/victoire-conen-de-saint-luc-1761-1794|title=Victoire Conen de Saint Luc (1761-1794) - Diocèse de Quimper|website=quimper.fr|access-date=13-09-2020}}.</ref> == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == == Imaj ak etablisman ki pote non li == [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] i8ogjjzbp17dia5cyuyctm6069e4ido 887971 887970 2026-08-12T17:57:17Z Chersie06 28851 887971 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> Nan dat 1 Thermidor Ane II ( 19 juillet 1794 ), papa l, manman l, ak li menm te parèt devan Tribinal Revolisyonè a, ki te kondane l amò de jou anvan kòm " fanatik ak sedisyeuz " [[Carmélites de Compiègne|Benediksyon Karmelit yo nan Konpiègne]] ." Yo te kondane yo a lanmò kòm " lènmi pèp la, yo te sipòte revòlt bandi Vendée a ak fanatism nan » epi yo te egzekite l nan Plas Nasyon an.<ref>{{Cite web|url=http://patrimoinelandudec.free.fr/Fr/Themes/victoire-de-saint-luc.html|title=Victoire de saint luc|last=Patrimoine de Landudec|website=patrimoinelandudec.free.fr|access-date=13-10-2021}}.</ref> Victoire te mande pou yo egzekite l an premye, li te di paran l yo : Ou te anseye m kijan pou m viv; avèk favè Bondye, m ap anseye w kijan pou w mouri. " Yo te jete kadav yo nan yon fos komen yo te fouye prese prese pa twò lwen la, nan fon jaden yon kouvan kanonèz agostinyen yo, ki te fèmen epi rekizisyone. Kote sa a se kounye a [[Cimetière de Picpus|simityè Picpus]] la. Yo te mete kòz [[Béatification|beatifikasyon]] Victoire Conen de Saint Luc la ansanm ak kòz ''[[Martyr|beatifikasyon Mati]] [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè Pari yo]]'' an 1919. De pwosè enfòmatif e ki pa relijye te fèt an 1920 ak 1921 nan [[Archevêché de Paris|Achevecheva Pari a]], answit yo te voye akt kòz yo an 1925 nan lavil Wòm, bay [[Congrégation des rites|Kongregasyon Sakre pou Rit yo]] (kounye a [[Congrégation pour les causes des saints|Kongregasyon pou Kòz Sen yo]] ). Lanmò [[Postulateur|postulatè]] a te lakòz entèripsyon kòz la.<ref>{{Cite web|url=http://diocese-quimper.fr/fr/se-ressourcer/temoins-de-la-foi/story/1480/victoire-conen-de-saint-luc-1761-1794|title=Victoire Conen de Saint Luc (1761-1794) - Diocèse de Quimper|website=quimper.fr|access-date=13-09-2020}}.</ref> == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == * ''Kè Jezi ak Mari yo'', pastel (Kouvan Retrè a nan [[Quimper]] ). * Katòz fresk chapèl Peniti nan [[La Forêt-Fouesnant]] . == Imaj ak etablisman ki pote non li == [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] 16aohgyvr6ypwutt5qb6gj03cox3qf5 887972 887971 2026-08-12T18:02:21Z Chersie06 28851 /* Imaj ak etablisman ki pote non li */ 887972 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> Nan dat 1 Thermidor Ane II ( 19 juillet 1794 ), papa l, manman l, ak li menm te parèt devan Tribinal Revolisyonè a, ki te kondane l amò de jou anvan kòm " fanatik ak sedisyeuz " [[Carmélites de Compiègne|Benediksyon Karmelit yo nan Konpiègne]] ." Yo te kondane yo a lanmò kòm " lènmi pèp la, yo te sipòte revòlt bandi Vendée a ak fanatism nan » epi yo te egzekite l nan Plas Nasyon an.<ref>{{Cite web|url=http://patrimoinelandudec.free.fr/Fr/Themes/victoire-de-saint-luc.html|title=Victoire de saint luc|last=Patrimoine de Landudec|website=patrimoinelandudec.free.fr|access-date=13-10-2021}}.</ref> Victoire te mande pou yo egzekite l an premye, li te di paran l yo : Ou te anseye m kijan pou m viv; avèk favè Bondye, m ap anseye w kijan pou w mouri. " Yo te jete kadav yo nan yon fos komen yo te fouye prese prese pa twò lwen la, nan fon jaden yon kouvan kanonèz agostinyen yo, ki te fèmen epi rekizisyone. Kote sa a se kounye a [[Cimetière de Picpus|simityè Picpus]] la. Yo te mete kòz [[Béatification|beatifikasyon]] Victoire Conen de Saint Luc la ansanm ak kòz ''[[Martyr|beatifikasyon Mati]] [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè Pari yo]]'' an 1919. De pwosè enfòmatif e ki pa relijye te fèt an 1920 ak 1921 nan [[Archevêché de Paris|Achevecheva Pari a]], answit yo te voye akt kòz yo an 1925 nan lavil Wòm, bay [[Congrégation des rites|Kongregasyon Sakre pou Rit yo]] (kounye a [[Congrégation pour les causes des saints|Kongregasyon pou Kòz Sen yo]] ). Lanmò [[Postulateur|postulatè]] a te lakòz entèripsyon kòz la.<ref>{{Cite web|url=http://diocese-quimper.fr/fr/se-ressourcer/temoins-de-la-foi/story/1480/victoire-conen-de-saint-luc-1761-1794|title=Victoire Conen de Saint Luc (1761-1794) - Diocèse de Quimper|website=quimper.fr|access-date=13-09-2020}}.</ref> == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == * ''Kè Jezi ak Mari yo'', pastel (Kouvan Retrè a nan [[Quimper]] ). * Katòz fresk chapèl Peniti nan [[La Forêt-Fouesnant]] . == Imaj ak etablisman ki pote non li == Yon pòtrè Victoire Conen de Saint-Luc, ak yon lòt pòtrè tonton li [[Toussaint-François-Joseph Conen de Saint-Luc]], dènye evèk [[Diocèse de Cornouaille|Cornouaille]], ki te mouri an 1790, yo sitiye nan legliz Saint-Jacques [[Pouldavid]] nan [[Douarnenez]] . [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] 6o8kl4j7gkif55oxl3z7e3wqyavsgf1 887973 887972 2026-08-12T18:03:06Z Chersie06 28851 /* Imaj ak etablisman ki pote non li */ 887973 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> Nan dat 1 Thermidor Ane II ( 19 juillet 1794 ), papa l, manman l, ak li menm te parèt devan Tribinal Revolisyonè a, ki te kondane l amò de jou anvan kòm " fanatik ak sedisyeuz " [[Carmélites de Compiègne|Benediksyon Karmelit yo nan Konpiègne]] ." Yo te kondane yo a lanmò kòm " lènmi pèp la, yo te sipòte revòlt bandi Vendée a ak fanatism nan » epi yo te egzekite l nan Plas Nasyon an.<ref>{{Cite web|url=http://patrimoinelandudec.free.fr/Fr/Themes/victoire-de-saint-luc.html|title=Victoire de saint luc|last=Patrimoine de Landudec|website=patrimoinelandudec.free.fr|access-date=13-10-2021}}.</ref> Victoire te mande pou yo egzekite l an premye, li te di paran l yo : Ou te anseye m kijan pou m viv; avèk favè Bondye, m ap anseye w kijan pou w mouri. " Yo te jete kadav yo nan yon fos komen yo te fouye prese prese pa twò lwen la, nan fon jaden yon kouvan kanonèz agostinyen yo, ki te fèmen epi rekizisyone. Kote sa a se kounye a [[Cimetière de Picpus|simityè Picpus]] la. Yo te mete kòz [[Béatification|beatifikasyon]] Victoire Conen de Saint Luc la ansanm ak kòz ''[[Martyr|beatifikasyon Mati]] [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè Pari yo]]'' an 1919. De pwosè enfòmatif e ki pa relijye te fèt an 1920 ak 1921 nan [[Archevêché de Paris|Achevecheva Pari a]], answit yo te voye akt kòz yo an 1925 nan lavil Wòm, bay [[Congrégation des rites|Kongregasyon Sakre pou Rit yo]] (kounye a [[Congrégation pour les causes des saints|Kongregasyon pou Kòz Sen yo]] ). Lanmò [[Postulateur|postulatè]] a te lakòz entèripsyon kòz la.<ref>{{Cite web|url=http://diocese-quimper.fr/fr/se-ressourcer/temoins-de-la-foi/story/1480/victoire-conen-de-saint-luc-1761-1794|title=Victoire Conen de Saint Luc (1761-1794) - Diocèse de Quimper|website=quimper.fr|access-date=13-09-2020}}.</ref> == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == * ''Kè Jezi ak Mari yo'', pastel (Kouvan Retrè a nan [[Quimper]] ). * Katòz fresk chapèl Peniti nan [[La Forêt-Fouesnant]] . == Imaj ak etablisman ki pote non li == Yon pòtrè Victoire Conen de Saint-Luc, ak yon lòt pòtrè tonton li [[Toussaint-François-Joseph Conen de Saint-Luc]], dènye evèk [[Diocèse de Cornouaille|Cornouaille]], ki te mouri an 1790, yo sitiye nan legliz Saint-Jacques [[Pouldavid]] nan [[Douarnenez]] . Yo reprezante Victoire Conen de Saint-Luc sou yon vitray nan kat legliz ak chapèl nan dyosèz Quimper la. : [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] a6uxhw3bfhaos5pv42bl70w38r4pwkj 887974 887973 2026-08-12T18:03:45Z Chersie06 28851 /* Imaj ak etablisman ki pote non li */ 887974 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> Nan dat 1 Thermidor Ane II ( 19 juillet 1794 ), papa l, manman l, ak li menm te parèt devan Tribinal Revolisyonè a, ki te kondane l amò de jou anvan kòm " fanatik ak sedisyeuz " [[Carmélites de Compiègne|Benediksyon Karmelit yo nan Konpiègne]] ." Yo te kondane yo a lanmò kòm " lènmi pèp la, yo te sipòte revòlt bandi Vendée a ak fanatism nan » epi yo te egzekite l nan Plas Nasyon an.<ref>{{Cite web|url=http://patrimoinelandudec.free.fr/Fr/Themes/victoire-de-saint-luc.html|title=Victoire de saint luc|last=Patrimoine de Landudec|website=patrimoinelandudec.free.fr|access-date=13-10-2021}}.</ref> Victoire te mande pou yo egzekite l an premye, li te di paran l yo : Ou te anseye m kijan pou m viv; avèk favè Bondye, m ap anseye w kijan pou w mouri. " Yo te jete kadav yo nan yon fos komen yo te fouye prese prese pa twò lwen la, nan fon jaden yon kouvan kanonèz agostinyen yo, ki te fèmen epi rekizisyone. Kote sa a se kounye a [[Cimetière de Picpus|simityè Picpus]] la. Yo te mete kòz [[Béatification|beatifikasyon]] Victoire Conen de Saint Luc la ansanm ak kòz ''[[Martyr|beatifikasyon Mati]] [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè Pari yo]]'' an 1919. De pwosè enfòmatif e ki pa relijye te fèt an 1920 ak 1921 nan [[Archevêché de Paris|Achevecheva Pari a]], answit yo te voye akt kòz yo an 1925 nan lavil Wòm, bay [[Congrégation des rites|Kongregasyon Sakre pou Rit yo]] (kounye a [[Congrégation pour les causes des saints|Kongregasyon pou Kòz Sen yo]] ). Lanmò [[Postulateur|postulatè]] a te lakòz entèripsyon kòz la.<ref>{{Cite web|url=http://diocese-quimper.fr/fr/se-ressourcer/temoins-de-la-foi/story/1480/victoire-conen-de-saint-luc-1761-1794|title=Victoire Conen de Saint Luc (1761-1794) - Diocèse de Quimper|website=quimper.fr|access-date=13-09-2020}}.</ref> == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == * ''Kè Jezi ak Mari yo'', pastel (Kouvan Retrè a nan [[Quimper]] ). * Katòz fresk chapèl Peniti nan [[La Forêt-Fouesnant]] . == Imaj ak etablisman ki pote non li == Yon pòtrè Victoire Conen de Saint-Luc, ak yon lòt pòtrè tonton li [[Toussaint-François-Joseph Conen de Saint-Luc]], dènye evèk [[Diocèse de Cornouaille|Cornouaille]], ki te mouri an 1790, yo sitiye nan legliz Saint-Jacques [[Pouldavid]] nan [[Douarnenez]] . Yo reprezante Victoire Conen de Saint-Luc sou yon vitray nan kat legliz ak chapèl nan dyosèz Quimper la. : * Nan transep sid legliz [[Pluguffan]] an, nan vitray Sakre [[Sacré-Cœur de Jésus|Kè]] a ( [[1892 (almanak gregoryen)|1892]] ), yo montre Victoire kòm yon relijyez, ajenou (nan pye l gen yon lam guillotine), li kenbe nan men l yon imaj Sakre Kè a, [[Marguerite-Marie Alacoque|Bse Marguerite-Marie Alacoque]] (1647-1690), enspiratris kil Sakre Kè a, kanpe dèyè li. Tonton li, Toussaint Conen de Saint-Luc, evèk Quimper, ajenou tou, ak [[Jean (apôtre)|Sen Jan Evanjelis la]] kanpe dèyè li. * Nan transep nò legliz Saint-Mathieu nan [[Quimper]], Viktwa Sen Lik la parèt tou nan gwo vitray ki gen tit " Aparisyon Sakre Kè a "(Atelye Champigneulle, Pari, [[1896 (almanak gregoryen)|1896]] ), an konpayi anpil sen, pami yo nou rekonèt Sen [[Jean Eudes|Jan Eudes]], [[Marguerite-Marie Alacoque|Margaret Mary Alacoque]], [[Jean (apôtre)|Sen Jan Evanjelis la]], [[Saint François d’Assise|Sen Franswa Assisi]], e pwobableman [[Longin le Centurion|Sen Longinus]] ." * Nan ansyen chapèl Gran Seminè [[Quimper]] la, sou bò lèt la,<ref>Côté évangile, c’est-à-dire côté nord, après le transfert en 1933 de la chapelle de l’ancien séminaire situé au Bourg-les-Bourgs (actuel lycée Chaptal de Quimper) au nouveau séminaire situé en [[Kerfeunteun]].</ref> nan vitray ( [[1896 (almanak gregoryen)|1896]] ) ki anlè lotèl Sakre Kè a, ou ka wè Victoire ajenou epi li kenbe yon imaj Sakre Kè a devan Bienheureuse [[Françoise d'Amboise]] (Dichès Bretay soti 1450 rive 1457, ki te vin Karmelit lè sa a), pandan tonton li Toussaint Conen de Saint-Luc, Evèk Quimper, ajenou devan [[Saint Vincent Ferrier|Sen Vincent Ferrer]], yon predikatè [[Dominicain|dominiken]] byen koni ki te mouri nan Vannes an [[1419 (almanak jilyen)|1419]] . * Nan legliz Sacré-Cœur nan [[Douarnenez]], li reprezante nan yon vitray ak tonton li Toussaint Conen de Saint-Luc. * Nan legliz pawas Saint-Tudec-et-Sainte-Anne nan [[Landudec]], li reprezante tou sou vitray Sakre Kè a (ki soti nan atelye J.-P. Florence, [[1905 (almanak gregoryen)|1905]] ),<ref>Commandé en [[1905]], lors de la construction de l'église paroissiale actuelle de Landudec, par le comte [[Gaston Conen de Saint-Luc|Gaston de Saint-Luc]], en mémoire de sa grand-tante « Victoire »</ref> ki sitiye sou bò lotèl [[Anne (mère de Marie)|Sainte Anne]] . Sakre Kè a vizib nan sant vitray la. Sou bò dwat la, Viktwa ajenou, li montre imaj Sakre Kè a, li te pentire epi brode pandan l kanpe. ; dèyè li kanpe Marguerite-Marie Alacoque. Nou ka wè tou sou bò gòch la Toussaint Conen de Saint Luc, tonton Victoire ak dènye evèk Cornouaille,<ref name="Landudec">http://decouvrir.othpb.com/PREMIERE-ECOLE-EN-1795</ref> epi dèyè li pè Jezuit [[Claude La Colombière]], apot devosyon pou Sakre Kè a. [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] meff546f57mzm06tlotd4k8lejvcfz5 887975 887974 2026-08-12T18:04:29Z Chersie06 28851 /* Imaj ak etablisman ki pote non li */ 887975 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> Nan dat 1 Thermidor Ane II ( 19 juillet 1794 ), papa l, manman l, ak li menm te parèt devan Tribinal Revolisyonè a, ki te kondane l amò de jou anvan kòm " fanatik ak sedisyeuz " [[Carmélites de Compiègne|Benediksyon Karmelit yo nan Konpiègne]] ." Yo te kondane yo a lanmò kòm " lènmi pèp la, yo te sipòte revòlt bandi Vendée a ak fanatism nan » epi yo te egzekite l nan Plas Nasyon an.<ref>{{Cite web|url=http://patrimoinelandudec.free.fr/Fr/Themes/victoire-de-saint-luc.html|title=Victoire de saint luc|last=Patrimoine de Landudec|website=patrimoinelandudec.free.fr|access-date=13-10-2021}}.</ref> Victoire te mande pou yo egzekite l an premye, li te di paran l yo : Ou te anseye m kijan pou m viv; avèk favè Bondye, m ap anseye w kijan pou w mouri. " Yo te jete kadav yo nan yon fos komen yo te fouye prese prese pa twò lwen la, nan fon jaden yon kouvan kanonèz agostinyen yo, ki te fèmen epi rekizisyone. Kote sa a se kounye a [[Cimetière de Picpus|simityè Picpus]] la. Yo te mete kòz [[Béatification|beatifikasyon]] Victoire Conen de Saint Luc la ansanm ak kòz ''[[Martyr|beatifikasyon Mati]] [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè Pari yo]]'' an 1919. De pwosè enfòmatif e ki pa relijye te fèt an 1920 ak 1921 nan [[Archevêché de Paris|Achevecheva Pari a]], answit yo te voye akt kòz yo an 1925 nan lavil Wòm, bay [[Congrégation des rites|Kongregasyon Sakre pou Rit yo]] (kounye a [[Congrégation pour les causes des saints|Kongregasyon pou Kòz Sen yo]] ). Lanmò [[Postulateur|postulatè]] a te lakòz entèripsyon kòz la.<ref>{{Cite web|url=http://diocese-quimper.fr/fr/se-ressourcer/temoins-de-la-foi/story/1480/victoire-conen-de-saint-luc-1761-1794|title=Victoire Conen de Saint Luc (1761-1794) - Diocèse de Quimper|website=quimper.fr|access-date=13-09-2020}}.</ref> == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == * ''Kè Jezi ak Mari yo'', pastel (Kouvan Retrè a nan [[Quimper]] ). * Katòz fresk chapèl Peniti nan [[La Forêt-Fouesnant]] . == Imaj ak etablisman ki pote non li == Yon pòtrè Victoire Conen de Saint-Luc, ak yon lòt pòtrè tonton li [[Toussaint-François-Joseph Conen de Saint-Luc]], dènye evèk [[Diocèse de Cornouaille|Cornouaille]], ki te mouri an 1790, yo sitiye nan legliz Saint-Jacques [[Pouldavid]] nan [[Douarnenez]] . Yo reprezante Victoire Conen de Saint-Luc sou yon vitray nan kat legliz ak chapèl nan dyosèz Quimper la. : * Nan transep sid legliz [[Pluguffan]] an, nan vitray Sakre [[Sacré-Cœur de Jésus|Kè]] a ( [[1892 (almanak gregoryen)|1892]] ), yo montre Victoire kòm yon relijyez, ajenou (nan pye l gen yon lam guillotine), li kenbe nan men l yon imaj Sakre Kè a, [[Marguerite-Marie Alacoque|Bse Marguerite-Marie Alacoque]] (1647-1690), enspiratris kil Sakre Kè a, kanpe dèyè li. Tonton li, Toussaint Conen de Saint-Luc, evèk Quimper, ajenou tou, ak [[Jean (apôtre)|Sen Jan Evanjelis la]] kanpe dèyè li. * Nan transep nò legliz Saint-Mathieu nan [[Quimper]], Viktwa Sen Lik la parèt tou nan gwo vitray ki gen tit " Aparisyon Sakre Kè a "(Atelye Champigneulle, Pari, [[1896 (almanak gregoryen)|1896]] ), an konpayi anpil sen, pami yo nou rekonèt Sen [[Jean Eudes|Jan Eudes]], [[Marguerite-Marie Alacoque|Margaret Mary Alacoque]], [[Jean (apôtre)|Sen Jan Evanjelis la]], [[Saint François d’Assise|Sen Franswa Assisi]], e pwobableman [[Longin le Centurion|Sen Longinus]] ." * Nan ansyen chapèl Gran Seminè [[Quimper]] la, sou bò lèt la,<ref>Côté évangile, c’est-à-dire côté nord, après le transfert en 1933 de la chapelle de l’ancien séminaire situé au Bourg-les-Bourgs (actuel lycée Chaptal de Quimper) au nouveau séminaire situé en [[Kerfeunteun]].</ref> nan vitray ( [[1896 (almanak gregoryen)|1896]] ) ki anlè lotèl Sakre Kè a, ou ka wè Victoire ajenou epi li kenbe yon imaj Sakre Kè a devan Bienheureuse [[Françoise d'Amboise]] (Dichès Bretay soti 1450 rive 1457, ki te vin Karmelit lè sa a), pandan tonton li Toussaint Conen de Saint-Luc, Evèk Quimper, ajenou devan [[Saint Vincent Ferrier|Sen Vincent Ferrer]], yon predikatè [[Dominicain|dominiken]] byen koni ki te mouri nan Vannes an [[1419 (almanak jilyen)|1419]] . * Nan legliz Sacré-Cœur nan [[Douarnenez]], li reprezante nan yon vitray ak tonton li Toussaint Conen de Saint-Luc. * Nan legliz pawas Saint-Tudec-et-Sainte-Anne nan [[Landudec]], li reprezante tou sou vitray Sakre Kè a (ki soti nan atelye J.-P. Florence, [[1905 (almanak gregoryen)|1905]] ),<ref>Commandé en [[1905]], lors de la construction de l'église paroissiale actuelle de Landudec, par le comte [[Gaston Conen de Saint-Luc|Gaston de Saint-Luc]], en mémoire de sa grand-tante « Victoire »</ref> ki sitiye sou bò lotèl [[Anne (mère de Marie)|Sainte Anne]] . Sakre Kè a vizib nan sant vitray la. Sou bò dwat la, Viktwa ajenou, li montre imaj Sakre Kè a, li te pentire epi brode pandan l kanpe. ; dèyè li kanpe Marguerite-Marie Alacoque. Nou ka wè tou sou bò gòch la Toussaint Conen de Saint Luc, tonton Victoire ak dènye evèk Cornouaille,<ref name="Landudec">http://decouvrir.othpb.com/PREMIERE-ECOLE-EN-1795</ref> epi dèyè li pè Jezuit [[Claude La Colombière]], apot devosyon pou Sakre Kè a. * An [[1923 (almanak gregoryen)|1923]], yo te bati yon lekòl primè prive pou fi, "Victoire Conen de Saint-Luc", avèk entènat, nan Landudec.<ref name="Landudec2">http://decouvrir.othpb.com/PREMIERE-ECOLE-EN-1795</ref> [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] 2j9y374gs38q552vsz51y59pnr3rp6l 887976 887975 2026-08-12T18:05:16Z Chersie06 28851 887976 wikitext text/x-wiki {{infobox biographie2|charte=religieux|image=Victoire Conen de Saint-Luc Portrait peint par elle-même.jpg|légende=Victoire Conen de saint-Luc (portrait peint par elle-même).}}'''Victoire de Conen de Saint-Luc''', ki te fèt 27 janvye 1761 nan Rennes epi ki te mouri sou echafod la 19 jiyè 1794 nan [[Pari]] an menm tan ak paran li Gilles Conen de Saint-Luc ak Françoise Marie du Bot, se yon relijyez fransèz ak bretonn ke pwosesis beyatifikasyon li te louvri an 1919, men ki te entèwonp akòz lanmò postilatè a. Li te yon relijyez nan kouvan Dam yo nan retrè nan Quimper . == Biyografi == Victoire Conen de Saint-Luc fè pati fanmi Conen de Saint-Luc la, plizyè manm ladan yo te jwe yon wòl enpòtan nan listwa. Neve li , Jean-Marie de Silguy, te fonde Mize Bèl Atizay nan Quimper . Elve pa [[Ordre de la Visitation|Visitandines]] nan Rennes, li te antre nan relijyez Dames de la Retraite nan [[Quimper]] kote li te fè konsekrasyon li nan 2 février 1782 . Li te rejte [[Constitution civile du clergé|Konstitisyon Sivil Klèje a]] epi li te ekri Abè [[Claude Le Coz]] apre eleksyon li nan [[Évêque constitutionnel|evèk konstitisyonèl]] [[Liste des évêques de Rennes|Ille-et-Vilaine]] nan yon tantativ pou fè l retounen nan ortodoksi. Kay relijye li a te fèmen, li te pwofite ospitalite relijyez Benediktin Kalvè nan Quimper yo epi li te oblije retounen lakay paran li. Li te gen kèk talan pou penti e plizyè pòtrè li te pentire yo konsève, kèk nan yo te fèt nan prizon. Pratike devosyon pou [[Sacré-Cœur de Jésus|Sakre Kè]] a, li te pentire imaj ak badj tankou sa anpil [[Guerre de Vendée|rebèl Vendée]] te mete. Nan 10 octobre 1793, papa l [[Gilles Conen de Saint-Luc]], ansyen [[Président à mortier|prezidan]] [[Parlement de Bretagne|Palman Bretany lan]], manman l Françoise Marie du Bot ak li menm te arete epi yo te mennen yo nan prizon [[Carhaix]] epi, apre sa, yo te mennen yo Quimper, answit, separeman, yo te mennen yo Pari kote, apre yo te fin voye dosye yo bay [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè]] a, yo te jwenn tèt yo nan prizon [[Conciergerie (palais de la Cité)|Conciergerie]] a.<ref>Mme de Silguy (née Angélique Conen de Saint-Luc), ''Victoire de Saint-Luc. Dame de la Retraite. Journal de sa détention en 1793'', Paris, P. Téqui, 1905.</ref> Nan dat 1 Thermidor Ane II ( 19 juillet 1794 ), papa l, manman l, ak li menm te parèt devan Tribinal Revolisyonè a, ki te kondane l amò de jou anvan kòm " fanatik ak sedisyeuz " [[Carmélites de Compiègne|Benediksyon Karmelit yo nan Konpiègne]] ." Yo te kondane yo a lanmò kòm " lènmi pèp la, yo te sipòte revòlt bandi Vendée a ak fanatism nan » epi yo te egzekite l nan Plas Nasyon an.<ref>{{Cite web|url=http://patrimoinelandudec.free.fr/Fr/Themes/victoire-de-saint-luc.html|title=Victoire de saint luc|last=Patrimoine de Landudec|website=patrimoinelandudec.free.fr|access-date=13-10-2021}}.</ref> Victoire te mande pou yo egzekite l an premye, li te di paran l yo : Ou te anseye m kijan pou m viv; avèk favè Bondye, m ap anseye w kijan pou w mouri. " Yo te jete kadav yo nan yon fos komen yo te fouye prese prese pa twò lwen la, nan fon jaden yon kouvan kanonèz agostinyen yo, ki te fèmen epi rekizisyone. Kote sa a se kounye a [[Cimetière de Picpus|simityè Picpus]] la. Yo te mete kòz [[Béatification|beatifikasyon]] Victoire Conen de Saint Luc la ansanm ak kòz ''[[Martyr|beatifikasyon Mati]] [[Tribunal révolutionnaire|Tribinal Revolisyonè Pari yo]]'' an 1919. De pwosè enfòmatif e ki pa relijye te fèt an 1920 ak 1921 nan [[Archevêché de Paris|Achevecheva Pari a]], answit yo te voye akt kòz yo an 1925 nan lavil Wòm, bay [[Congrégation des rites|Kongregasyon Sakre pou Rit yo]] (kounye a [[Congrégation pour les causes des saints|Kongregasyon pou Kòz Sen yo]] ). Lanmò [[Postulateur|postulatè]] a te lakòz entèripsyon kòz la.<ref>{{Cite web|url=http://diocese-quimper.fr/fr/se-ressourcer/temoins-de-la-foi/story/1480/victoire-conen-de-saint-luc-1761-1794|title=Victoire Conen de Saint Luc (1761-1794) - Diocèse de Quimper|website=quimper.fr|access-date=13-09-2020}}.</ref> == Travay li kòm yon pent ak ilistratè == * ''Kè Jezi ak Mari yo'', pastel (Kouvan Retrè a nan [[Quimper]] ). * Katòz fresk chapèl Peniti nan [[La Forêt-Fouesnant]] . == Imaj ak etablisman ki pote non li == Yon pòtrè Victoire Conen de Saint-Luc, ak yon lòt pòtrè tonton li [[Toussaint-François-Joseph Conen de Saint-Luc]], dènye evèk [[Diocèse de Cornouaille|Cornouaille]], ki te mouri an 1790, yo sitiye nan legliz Saint-Jacques [[Pouldavid]] nan [[Douarnenez]] . Yo reprezante Victoire Conen de Saint-Luc sou yon vitray nan kat legliz ak chapèl nan dyosèz Quimper la. : * Nan transep sid legliz [[Pluguffan]] an, nan vitray Sakre [[Sacré-Cœur de Jésus|Kè]] a ( [[1892 (almanak gregoryen)|1892]] ), yo montre Victoire kòm yon relijyez, ajenou (nan pye l gen yon lam guillotine), li kenbe nan men l yon imaj Sakre Kè a, [[Marguerite-Marie Alacoque|Bse Marguerite-Marie Alacoque]] (1647-1690), enspiratris kil Sakre Kè a, kanpe dèyè li. Tonton li, Toussaint Conen de Saint-Luc, evèk Quimper, ajenou tou, ak [[Jean (apôtre)|Sen Jan Evanjelis la]] kanpe dèyè li. * Nan transep nò legliz Saint-Mathieu nan [[Quimper]], Viktwa Sen Lik la parèt tou nan gwo vitray ki gen tit " Aparisyon Sakre Kè a "(Atelye Champigneulle, Pari, [[1896 (almanak gregoryen)|1896]] ), an konpayi anpil sen, pami yo nou rekonèt Sen [[Jean Eudes|Jan Eudes]], [[Marguerite-Marie Alacoque|Margaret Mary Alacoque]], [[Jean (apôtre)|Sen Jan Evanjelis la]], [[Saint François d’Assise|Sen Franswa Assisi]], e pwobableman [[Longin le Centurion|Sen Longinus]] ." * Nan ansyen chapèl Gran Seminè [[Quimper]] la, sou bò lèt la,<ref>Côté évangile, c’est-à-dire côté nord, après le transfert en 1933 de la chapelle de l’ancien séminaire situé au Bourg-les-Bourgs (actuel lycée Chaptal de Quimper) au nouveau séminaire situé en [[Kerfeunteun]].</ref> nan vitray ( [[1896 (almanak gregoryen)|1896]] ) ki anlè lotèl Sakre Kè a, ou ka wè Victoire ajenou epi li kenbe yon imaj Sakre Kè a devan Bienheureuse [[Françoise d'Amboise]] (Dichès Bretay soti 1450 rive 1457, ki te vin Karmelit lè sa a), pandan tonton li Toussaint Conen de Saint-Luc, Evèk Quimper, ajenou devan [[Saint Vincent Ferrier|Sen Vincent Ferrer]], yon predikatè [[Dominicain|dominiken]] byen koni ki te mouri nan Vannes an [[1419 (almanak jilyen)|1419]] . * Nan legliz Sacré-Cœur nan [[Douarnenez]], li reprezante nan yon vitray ak tonton li Toussaint Conen de Saint-Luc. * Nan legliz pawas Saint-Tudec-et-Sainte-Anne nan [[Landudec]], li reprezante tou sou vitray Sakre Kè a (ki soti nan atelye J.-P. Florence, [[1905 (almanak gregoryen)|1905]] ),<ref>Commandé en [[1905]], lors de la construction de l'église paroissiale actuelle de Landudec, par le comte [[Gaston Conen de Saint-Luc|Gaston de Saint-Luc]], en mémoire de sa grand-tante « Victoire »</ref> ki sitiye sou bò lotèl [[Anne (mère de Marie)|Sainte Anne]] . Sakre Kè a vizib nan sant vitray la. Sou bò dwat la, Viktwa ajenou, li montre imaj Sakre Kè a, li te pentire epi brode pandan l kanpe. ; dèyè li kanpe Marguerite-Marie Alacoque. Nou ka wè tou sou bò gòch la Toussaint Conen de Saint Luc, tonton Victoire ak dènye evèk Cornouaille,<ref name="Landudec">http://decouvrir.othpb.com/PREMIERE-ECOLE-EN-1795</ref> epi dèyè li pè Jezuit [[Claude La Colombière]], apot devosyon pou Sakre Kè a. * An [[1923 (almanak gregoryen)|1923]], yo te bati yon lekòl primè prive pou fi, "Victoire Conen de Saint-Luc", avèk entènat, nan Landudec.<ref name="Landudec2">http://decouvrir.othpb.com/PREMIERE-ECOLE-EN-1795</ref> == Referans == [[Kategori:Atik Wikipedya avèk dosye otorite]] oex80gwbcgd3ceil3bkgvd7exi7ppib