Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.3 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 972 3654129 3648280 2026-05-21T07:40:59Z ~2026-30265-89 155181 Hei 3654129 wikitext text/x-wiki {{fakta om Noreg}} Jeg heter oda og telefon nummeret mitt 560986457{{omdir|Norge|andre tydingar}} '''Noreg''', offisielt '''Kongeriket Noreg''' ([[bokmål]]: ''Kongeriket Norge'', [[nordsamisk]]: ''Norgga gonagasriika''), er eit [[Norden|nordisk]] land vest på den [[Fennoskandia|fennoskandiske]] halvøya. Til lands grensar Noreg mot [[Sverige]] i aust, [[Finland]] og [[Russland]] i nordaust, og til havs mot [[Danmark]] i sør og [[Storbritannia]] i sørvest. Nord for Trøndelag er Noreg langt og smalt, og kysten strekkjer seg langsmed [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]] med havområda [[Skagerrak]], [[Nordsjøen]], [[Norskehavet]] og [[Barentshavet]]. Den arktiske øygruppa [[Svalbard]] er under norsk suverenitet med dei avgrensingane som gjeld i [[Svalbardtraktaten]], men Svalbard er til liks med øya [[Jan Mayen]] ein del av kongeriket. [[Bouvetøya]] i [[Atlanterhavet|Søratlanteren]] er derimot eit norsk [[biland]]. Noreg gjer òg krav på [[Peter 1.s øy]] i det sørlege [[Stillehavet]] og territoriet [[Dronning Maud Land]] i [[Antarktis]], men båe desse er omfatta av [[Antarktistraktaten]] som legg territoriale krav i Antarktis på is. == Namn == {{detaljar|namnet Noreg}} [[Namnet Noreg|Namnet «Noreg»]] har [[norrønt]] opphav med formene ''Norðrvegr'' og seinare ''Noregr''. Dette kjem truleg frå [[gøtane|gøtene]] og [[danane|danene]] som omtalte den lange [[norskekysten]] som vegen mot nord. Så tidleg som 880, rundt tida kongeriket vart grunnlagt, kalla [[Ottar frå Hålogaland]] Noreg for ''norðmannaland'' (‘nordmannslandet’),<ref>{{Kjelde www|url=http://web.uvic.ca/hrd/iallt2003/oldenglish/OEparagraph-4.xml|tittel=Ohthere's First Voyage (paragraph 4)}}</ref> medan Alfred, kongen av England, brukte forma ''Norðweg'',<ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Kjell-Olav Masdalen|utgjevingsår=2010|url=https://www.kubenarendal.no/media/237093/Uden-Tvivl-med-fuldkommen-Ret.pdf|tittel=Uden Tvivl - med fuldkommen Ret. Hvor lå Sciringes heal?}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://archive.org/details/lifealfredgreatger00paul/page/252/mode/2up|tittel=The life of Alfred the Great : translated from the German of Dr. R. Pauli, to which is appended Alfred's Anglo-Saxon version of Orosius with a literal English translation, and an Anglo-Saxon alphabet and glossary|vitja=}}</ref> som var føregangaren til det moderne engelske ''Norway''. Det offisielle namnet på [[nynorsk]] er ''Kongeriket Noreg'', på [[bokmål]] ''Kongeriket Norge''. På [[nordsamisk]] heiter riket ''Norgga gonagasriika'', på [[lulesamisk]], ''Vuona gånågisrijkka'' og på [[sørsamisk]] ''Nøørjen gånkarijhke''. == Historie == {{detaljar|Norsk historie}} I [[vikingtida]] frå [[700-talet]] til [[1000-talet]] vart områda som no utgjer Noreg, gradvis samla til eitt rike. Kong [[Harald Hårfagre]] vann [[slaget i Hafrsfjord]] i år 872, og grunnla det fyrste norske kongssetet på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]]. Skipsleia mellom Karmøy og fastlandet, den såkalla Nordvegen, gav namnet til Noreg.{{manglar kjelde}} Norske [[vikingar]] var dyktige sjøfararar og dreiv handel med alle landa kring [[Nordsjøen]], og busette seg òg på dei [[Dei britiske øyane|britiske]] og nordatlantiske øyane, og på [[Grønland]]. Det er usemje om Noreg vart samla med utgangspunkt i [[Vestfold fylke|Vestfold]] og Austlandet. Det tradisjonelle synet er at [[Harald Hårfagre]] ervde rike i Vestfold og delar av Austlandet og derifrå la under seg det indre Austlandet, [[Trøndelag]] og hærtok Vestlandet gradvis sørover kysten. Det går klårt fram or sogene at ei anna mektig ætt med sete i Trøndelag, [[ladejarlane]], hadde sett i gang ei liknande samling om lag samstundes. Desse ættene fekk vekselsvis støtte frå danekongen. Det verkar likevel som om [[Hårfagre-ætta]] vann denne maktkampen med kong [[Olav II av Noreg|Olav]] (den Heilage) si maktovertaking om lag 1015. Etter dette var Lade-ætta slegen attende. I 995 grunnla kong [[Olav I av Noreg|Olav Trygvason]] den fyrste kyrkja på [[Moster]] på [[Bømlo]], og byrja [[kristning]]a av landet. I 1024 sette kong [[Olav II av Noreg|Olav]] (seinare kalla ''Olav den Heilage'') og bisp [[Grimkjell]] [[kristenretten]] på [[Mostratinget]] same staden. Ein reknar heile riket som kristna ved [[slaget på Stiklestad]] i 1030, der Olav fall. Etter ei lang tid med borgarkrigar ([[borgarkrigstida]]) vart den arvelege kongsmakta trygd under [[Sverreætta]]. Den norske kongsslekta døydde ut i 1387, og landet gjekk inn i ei unionstid i [[Kalmarunionen]] med [[Danmark]] og [[Sverige]]. Etter 1450 heldt kongsfellesskapet fram med Danmark åleine. Tida vert i Noreg kalla «[[400-årsnatta]]», av di Noreg var den svake parten i unionen og vart styrt frå hovudstaden [[København]]. Etter at [[Danmark-Noreg]] vart tvinga til å alliere seg med [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] og dimed kom i hop med taparane i [[Napoleonskrigane]], førte [[Kiel-traktaten]] i 1814 til at Noreg vart avstått til [[Sverige]]. Men det lukkast å gje landet ei [[grunnlov]] [[17. mai]] [[1814]] og å tryggje norsk sjølvstende òg etter at ein kort krig med Sverige tvinga Noreg inn i [[personalunion]] med Sverige. Aukande norsk misnøye med unionen gjennom [[1800-talet]] førte til oppløysing av den norsk-svenske unionen i 1905, [[Unionsoppløysinga i 1905|stadfest ved ei folkerøysting]]. Den norske regjeringa baud den norske krona til danske prins Carl, og etter ei ny folkerøysting kåra [[Stortinget]] han til konge. Han tok namnet [[Haakon VII]] etter dei gamle norske kongane. Den norske kongefamilien, liksom den danske, høyrer til det nordtyske fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] (ei grein av [[huset Oldenburg]]). Noreg var nøytralt under [[1. verdskrigen]], men som eit resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under [[2. verdskrigen]], vart nordmennene langt meir skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemninga dreidde mot ei kollektiv tryggingsavtale for landet. Noreg var ei av dei underskrivande partane ved danninga av [[NATO]] i 1949 og var mellom landa som grunnla [[Dei sameinte nasjonane]] i 1945. Det norske folket har to gonger røysta imot å verta med i [[EU]], nemleg i 1972 (då: EEC) og i 1994 (då: EF). Noreg har likevel ei tilknyting til den europeiske [[indre marknad]]en gjennom [[EØS]]-avtala. == Politikk == {{detaljar|Norske styresmakter}} Noreg er eit [[konstitusjonelt monarki]] med eit [[parlamentarisme|parlamentarisk regjeringssystem]]. Etter [[Grunnlov (Noreg)|grunnlova]] frå 1814 er Kongen statsoverhovud og vel sjølv rådet sitt, men etter [[riksrett]]sdomen i 1884 må likevel regjeringa i praksis ikkje få eit fleirtal i Stortinget mot seg. Grunnlova gjev Kongen personleg vidtfemnande rettar, men desse vert ikkje praktiserte i dag, og funksjonen hans er fyrst og fremst vorten seremoniell. Statsrådet, eller [[Noregs regjering|regjeringa]], er sett saman av ein [[statsminister]] og minst sju [[statsråd]]ar, utnemnde av Kongen. Kongen kan i teorien utnemne kven han vil, men vel alltid den regjeringa statsministeren legg fram. Det norske parlamentet – [[Stortinget]] – har 169 medlemer, som er valde frå 19 [[fylke]] for ein fire-årsperiode ut frå eit system med proporsjonal representasjon. Stortinget sine saker vert handsama i plenum, etter saksførebuingar i ulike fagkomitear ([[justiskomiteen]], [[finanskomiteen]], landbrukskomiteen, osb). Dei regulære rettsinstansane omfattar [[Høgsterett]] (18 permanente domarar (per 2004) og ein [[justitiarius]]), [[lagmannsrett]]ane (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), [[tingrett]]ane (tidlegare by- og heradsrettane) og [[forliksråd]]a (handsamar sivile tvistesaker). I tillegg kjem særdomstolar som Arbeidsretten. Domarane ved dei regulære rettsinstansane og særdomstolane vert utnemnde av regjeringa. Den særskilde [[Riksrett]]en vurderer spørsmål om brotsverk utført av medlemer i Stortinget, Regjeringa eller Høgsterett som slik. == Geografi == {{detaljar|Norsk geografi}} === Fylke === Noreg er oppdelt i 15 [[fylke i Noreg|fylke]] (og 357 [[kommunar i Noreg|kommunar]]):<ref>{{Citation|title=Fylkesinndelingen fra 2024|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/|website=Regjeringen.no|date=2022-07-05|accessdate=2024-01-01|language=nb-NO}}</ref> [[Fil:Fylkesinndeling2024 original.webp|mini|424x424pk|Noreg har hatt 15 fylke sidan 1. januar 2024.]] [[Fil:Norway-CIA WFB Map.png|float|høgre|225px]] {| class="wikitable" width=40% ![[Fylkesnummer|Nr.]] !Fylke ![[Administrasjonssenter]] |- |03 | {{Våpenskjold|Oslo|lenke}} |[[Oslo]] |- |11 | {{Våpenskjold|Rogaland|lenke}} |[[Stavanger]] |- |15 | {{Våpenskjold|Møre og Romsdal|lenke}} |[[Molde]] |- |18 | {{Våpenskjold|Nordland|lenke}} |[[Bodø]] |- |31 |{{Våpenskjold|Østfold}} |[[Sarpsborg]] |- |32 |{{Våpenskjold|Akershus}} |[[Oslo]] |- |33 |{{Våpenskjold|Buskerud}} |[[Drammen]] |- |34 | {{Våpenskjold|Innlandet|lenke}} |[[Hamar]] |- |39 | [[Fil:Vestfold våpen 2024.svg|24x24pk|]] [[Vestfold fylke|Vestfold]] |[[Tønsberg]] |- |40 | [[Fil:Telemark våpen 2024.svg|24x24pk|]] [[Telemark fylke|Telemark]] |[[Skien]] |- |42 | {{Våpenskjold|Agder|lenke}} |[[Kristiansand]] |- |46 | {{Våpenskjold|Vestland|lenke}} |[[Bergen]] |- |50 | [[Fil:Trøndelag våpen.svg|24x24pk|]] [[Trøndelag fylke|Trøndelag]] |[[Steinkjer]] |- |55 |{{Våpenskjold|Troms|lenke}} |[[Troms]] |- |56 |{{Våpenskjold|Finnmark|lenke}} |[[Vadsø]] |} === Tettstader === Noreg har 942 [[tettstad]]er (2012). Dei med høgast innbyggjartal er: * [[Oslo]] ({{beftett|0801}}) * [[Bergen]] ({{beftett|5001}}) * [[Stavanger/Sandnes]] ({{beftett|4522}}) * [[Trondheim]] ({{beftett|6501}}) * [[Fredrikstad/Sarpsborg]] ({{beftett|0022}}) * [[Drammen]] ({{beftett|2003}}) * [[Porsgrunn/Skien]] ({{beftett|3005}}) Nær 80 % (3&nbsp;958&nbsp;038 personar) av innbyggjarane i Noreg bur i tettstader.<ref name="ssb.no">[http://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/tab-2012-09-06-02.html SSB: «Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune. 1. januar 2012»]</ref> Sjå artikkelen om omgrepet [[tettstad]] for definisjonar. === Topografi og klima === {{detaljar|Klima i Noreg}} Noreg har eit opprive og fjellrikt landskap. Kystlina på meir enn 20&nbsp;000 kilometer er broten av steile fjordar og eit mangfald av øyar og holmar. Noreg er òg kjend som [[midnattssol]]as land, av di det ligg delvis nord for [[polarsirkel]]en. Her går sola ikkje under horisonten ei tid om sumaren, og om vinteren er desse områda utan sollys ei tilsvarande lang tid. Heile lengda av Noreg fylgjer [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]]. Tre havområde utgjer kystlina; [[Nordsjøen]] og avstikkaren [[Skagerrak]] i sørvest og sør, [[Norskehavet]] i vest, og [[Barentshavet]] i nordaust. Det høgaste punktet i Noreg er [[Galdhøpiggen]] med sine 2469 [[meter]]. Det norske [[klima]]et er temperert, særleg langs kysten som er påverka av [[golfstraumen]] heilt nord til Barentshavet. Noreg ligg i ei sone der [[polarfront]]en skaper ein vestleg luftstraum, og dette dominerer vêr og klima i stor grad. Klimaet i innlandet er noko kaldare om vinteren, og i den nordlegaste delen herskar meir [[arktis]]ke tilhøve. === Sjå òg === * [[Geografiske ytterpunkt i Noreg]] * [[Fjordar i Noreg]] == Økonomi == Den norske økonomien er eit rikt kapitalistisk [[velferdssamfunn]], med ein kombinasjon av frie marknadskrefter og offentleg regulering. Regjeringa kontrollerer vitale område som den petrokjemiske sektoren gjennom store statsselskap. Landet er rikt på naturressursar - [[petroleum]], [[vasskraft]], [[fisk]], [[skog]] og [[mineral]]. Dei store naturressursane har samstundes gjort landet svært avhengig av internasjonale råvareprisar, særleg oljeprisane. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. [[Saudi-Arabia]] og [[Russland]] er dei einaste landa som eksporterer meir olje enn Noreg. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det vart igangsett privatiseringar i 2000, der regjeringa selde 1/3 av det 100 % statseigde oljeselskapet [[Statoil]]. Noreg står utanfor [[EU]] etter folkerøystingar i 1972 og 1994. Landet er saman med [[Island]] og [[Liechtenstein]] ein del av den [[indre marknaden]] i EU gjennom [[EØS]]-avtala. == Innbyggjarar == [[Fil:Population graph for Norway.svg|300px|thumb|Folketalsutvikling i Noreg 1735–2014, i millionar menneske. Data frå [[SSB]].<ref>SSBs tabell 05803: [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=FolkHistorie&SubjectCode=02&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true ''Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst'']. Tala for 1735-1815 og 1838 er henta frå Michael Drake (1969) ''Population and Society in Norway 1735-1865'', Cambridge University Press. Før 1816 berekna middelfolkemengde.</ref>]] [[Fil:Annual population growth of Norway.svg|300px|thumb|Årleg [[folketalsvekst]] i Noreg 1951–2013, i tusenar. Data frå [[SSB]].<ref>SSBs tabell 05803: [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=FolkHistorie&SubjectCode=02&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true ''Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst'']</ref> {{Col-begin}}{{Col-2}}{{legend|#FFA500|Naturleg vekst}}{{Col-2}}{{legend|#4DBD33|Absolutt vekst}}{{Col-end}} ]] Folketalet i Noreg er 5&nbsp;051&nbsp;275 (2013).<ref>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar/2013-03-13?fane=tabell&sort=nummer&tabell=100884 SSB: «Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap, 1. januar 2013»]</ref> 3&nbsp;958&nbsp;038 menneske, eller nesten 80 prosent av innbyggjarane i landet, bur i tettstader (1.&nbsp;januar 2013).<ref name="ssb.no"/> === Folkegrupper === Etnisk sett er størstedelen av folket i Noreg [[Norden|nordisk]]/nord-[[germanske språk|germansk]], medan eit lite mindretal er [[samar|samisk]] eller [[Finland|finsk]]/[[kvenar|kvensk]]. [[Samar]] har status som [[urfolk]], medan [[skogfinnar]], [[kvenar]], [[romanifolk]] (reisande, taterar), [[romfolk]] og [[jødar]] har status som [[Norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetar]]. Dei siste par åra har innvandring utgjort meir enn halvparten av folkeveksten, og ein aukande del av folket er innvandrarar; 12 % per 1. januar 2013. Dei største innvandrargruppene er [[Polen|polakkar]], [[Sverige|svenskar]], og [[Litauen|litauarar]].<ref>([http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef SSB: «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2013»]</ref>). === Religion og livssyn === Kring 77 % av innbyggjarane er medlemer i den [[evangelisk-luthersk kristendom|evangelisk-lutherske]] [[Den norske kyrkja|norske kyrkja]] (1. januar 2012)<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kirke_kostra SSB: «Den norske kirke, 2012»] 19. juni 2013</ref>. Andre kristne trussamfunn utgjer cirka 4,5 % ([[Den evangelisk-lutherske frikyrkja]], [[Den katolske kyrkja]], [[pinserørsla]], [[metodisme|metodistkyrkja]] med fleire) Blant dei ikkje-kristne religionane er [[islam]] sterkast representert i Noreg med om lag 2 %, og andre religionar knappe 1 %. [[Human-Etisk Forbund]] har om lag 1,5 % oppslutnad. Per 1. januar 2003 var rundt 5 % av innbyggjarane ikkje medlemer i noko [[trussamfunn]] eller nokon livssynsorganisasjon som mottek statsstøtte.<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf SSB: «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2012»]</ref> === Utdanning === 24 prosent av alle nordmenn over 15 år (eller 845&nbsp;859 personar) har [[utdanning]] på [[universitet]]s- eller [[høgskule]]nivå. Av desse er 444&nbsp;450 kvinner. 189&nbsp;136&nbsp;nordmenn har meir enn 4-årig universitetsutdanning <small>(1.&nbsp;oktober 2004)</small>. I 2004 var éi av tre kvinner og éin av fire menn i aldersgruppa 19–24 år i høgare utdanning <small>(tal frå [[Statistisk sentralbyrå]])</small>. Kvinneprosenten har auka mykje sidan 1981, då berre éin av ti kvinner i denne aldersgruppa var i høgare utdanning. Frå 17 prosent i 1980, har den delen av studentane i [[naturvitskap|naturvitskaplege fag]], handverksfag og tekniske fag, som er kvinner, vakse til om lag 30 prosent i 2003. Innanfor samfunnsfag og [[juss]] har kvinneprosenten stige endå meir, frå 42 prosent i 1980 til over 60 prosent i 2003. Hausten 2003 var det 209&nbsp;800 studentar på norske universitet og høgskular. == Språk == === Norsk språk === {{detaljar|Norsk}} Det norske språket har i dag to offisielle skriftformer, [[bokmål]] og [[nynorsk]]. Desse er normerte av [[Norsk språkråd]]. I tillegg til desse finst mellom anna dei uoffisielle formene [[samnorsk]], [[høgnorsk]] og [[riksmål]]. Samnorsk tek opp i seg former frå begge hovudmålformene, men er meir eller mindre gått ut av bruk. Samnorsktanken dominerte norsk språkpolitikk ca. 1930-1980. Majoriteten av det norske folket skriv anten bokmål eller riksmål; grensene mellom desse er i dag svært flytande. Den delen av folket som brukar nynorsk som [[hovudmål]] nådde ein topp på 34,1 % i 1944 , men har i etterkrigstida gått jamnt tilbake og har i dag falle til 10–15 %. Nynorsk er eit alternativt skriftspråk som vart konstruert, systematisert og etter kvart etablert som skriftspråk på [[1840-talet]] av [[Ivar Aasen]], grunna på norske dialektar. Aasen kalla språket sitt ''landsmål''; dette vart endra til ''nynorsk'' i [[1929]]. Aasen freista å distansere dette språket frå det danskpåverka språket som var i bruk på [[Austlandet]] og i [[borgarskap]]et. Utover [[1900-talet]] har nynorsken fjerna seg meir og meir frå det opphavlege landsmålet, i retning bokmålet, medan bokmålet har gått meir vekk frå dansk og nærma seg nynorsk og norske dialektar, framfor alt bymåla. Høgnorsk er ei meir konservativ form av nynorsk, som motset seg tilnærmingstanken. Den høgnorske rettskrivinga byggjer på [[Aasen-normalen]] som ofte vert assosiert med [[Vestlandet]] og [[Telemark fylke|Telemark]]. Høgnorsk vert nytta av ein liten minoritet av språkleg engasjerte personar. Nokre av desse har tilknyting til [[Ivar Aasen-sambandet]] eller miljøet kring bladet [[Målmannen]] som har til føremål å fremja høgnorsk. [[Riksmål]] er den største av dei uoffisielle formene og vert mellom anna brukt av store aviser som [[Aftenposten]]. Denne målforma ligg nærare dansk og tradisjonelt, moderat bokmål enn det offisielle bokmålet. Bokmålet vert truleg nytta som [[hovudmålform]] av mellom 85 og 90 % av alle nordmenn og står sterkast i dei folkerikaste delane av Noreg, som på [[Austlandet]] og i storbyane. Bokmålet dominerer i dei fleste samfunnslaga. Riksmålet vert fremja av [[Riksmålsforbundet]]. Riksmålet er representert i Norsk Språkråd og har eit eige normeringsorgan, [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]], som mellom anna utgjev eigne ordlister og [[Norsk Riksmålsordbok]]. Alle dei [[skandinaviske språk]]a utvikla seg frå tidleg [[norrønt]]. Av historiske grunnar kom dansk til å verte det offisielle språket i Noreg gjennom [[seinmellomalderen]]. Dansk var sidan [[mellomalderen]] fyrst og fremst påverka av [[nedertysk|lågtysk]], der om lag halvparten av ordtilfanget og viktige grammatiske strukturar kjem frå. Det skriftspråket som var i bruk i Noreg fram til byrjinga av 1900-talet var reint dansk, men har gjennom det fylgjande hundreåret vorten tilpassa noko i høve til det danske, slik at ein kan snakke om eit eige norsk skriftspråk. === Samiske språk === Ulike [[samiske språk]] er i bruk i den [[samar|samiske]] minoriteten i landet. Tre samiske språk vert snakka i Noreg, [[nordsamisk|nord-]], [[sørsamisk|sør-]] og [[lulesamisk]]. Nordsamisk har ei dominerande stilling, det vert snakka av over 80 % av dei samiskspråklege samane. Eit intensivt bergingsarbeid er igangsett for å få den yngre generasjonen til å taka i bruk dei to andre språka, som er brukte frå [[Tysfjord]] i Nordland og sørover til [[Engerdal]] i [[Østerdalen]]. [[Oslo]] er den kommunen i Noreg med flest samisktalande innbyggjarar. I tillegg til skriftspråket er samisk sjølvsagt òg eit språk med mange dialektar. [[Pitesamisk|Pite-]], [[Umesamisk|ume-]] og [[skoltesamisk]] er utdøydde som språk i Noreg, sjølv om det finst personar som definerer seg i dei tre gruppene òg. === Finsk og kvensk === [[Finsk]] finn vi i to avgrensa område i Noreg. Til den søraustlege delen av [[Hedmark]], [[Finnskogen]], kom det på [[1600-talet]] innvandrarar frå [[Savolaks]] i [[Finland]]. Dei hadde vorte lokka til [[Värmland]] av svenskekongen, med lovnad om skattefritak, og dei utgjorde ein språkleg minoritet i bortimot 300 år. Som ein del av den finske ekspansjonen nordover kom det i fleire bylgjer innvandrarar frå [[Tornedalen]] og [[Finland]] til Noreg, og dei vart kalla [[kvenar|kvener]]. Språket deira skilde seg etter kvart frå finsk i [[Finland]] (ikkje minst på grunn av finsk språkrøkt dei siste 150 åra), og mange ser på [[kvensk]] som eit eige språk. === Andre språk === I [[Bergen]] var det frå [[mellomalderen]] av eit lite [[plattysk|plattysk-språkleg]] samfunn i samband med [[hansahandelen]]. Denne gruppa, som seinare gjekk over til å bruke [[tysk|høgtysk]], sokna til [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]. Det tyske samfunnet i Bergen vart stort sett fullt assimilert mot slutten av [[1800-talet]]. Dei [[Norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetane]] [[romanifolk]] (reisande, tatrar) og [[sigøynarar|roma]] (sigøynarar) talar tradisjonelt [[indoiranske|språk av indisk opphav]]. Sigøynarane talar det hovudsakleg [[indoiranske språk]]et [[romanés]], meden romanifolket tradisjonelt brukar skandinavisk/indiske blandingsspråk som [[romani rakripa|romani]] og [[rodi]]. Språk tilknytte den [[norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoriteten]] [[jødar]] i Noreg inkluderer fyrst og fremst det hovudsakleg [[vestgermanske språk|vestgermanske]] språket [[jiddisch]] (blant [[askenasiske jødar]]) og det [[semittiske språk|semittiske]] språket [[hebraisk]]. Dei viktigaste innvandrarspråka i Noreg i dag, målt etter talet morsmålselevar i grunnskulen, er [[albansk]], [[arabisk]], [[persisk]], serbokroatiske språk ([[serbisk]], [[kroatisk]] og [[bosnisk]]), [[kurdisk]], [[tamil]], [[urdu]] (med dei nærskylde språka [[hindi]] og [[panjabi]]) og [[vietnamesisk]]. == Kultur == <!-- Skal det stå noko her om kultur, bør det vera betre enn dette. Me kan då ikkje samanlikna Jon Fosse med Ibsen, Munch og Grieg, iallfall ikkje enno? --> Kjende nordmenn omfattar mellom andre forfattaren [[Ludvig Holberg]] som skreiv på reint dansk, riksmålsforfattarane [[Henrik Ibsen]], [[Knut Hamsun]] og [[Sigrid Undset]], nynorskforfattarane [[Tarjei Vesaas]] og [[Jon Fosse]], eventyraren [[Roald Amundsen]], den ekspresjonistiske målaren [[Edvard Munch]] og den nasjonalromantiske komponisten [[Edvard Grieg]]. == Sjå òg == * [[Norske regentar]] * [[Det norske forsvaret]] * [[Kommunar i Noreg, organisert etter fylke]] * [[Norsk historie]] * [[Verdas land]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://noreg.no Noreg.no - offisiell regjeringsportal] * [http://odin.dep.no/ Informasjon frå regjeringa og departementa (ODIN)] * [http://www.stortinget.no Stortinget] * [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå] * [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Noreg, Sverige og unionen] * [https://web.archive.org/web/20041121090652/http://www.rsf.org/article.php3?id_article=11715 Pressefridomsindeks:] Rangert mellom dei landa med best pressefridom. {{NATO}} {{EFTA}} {{EØS}} {{Schengenlanda}} {{Norden}} {{Skandinavia}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noreg| ]] [[Kategori:Norden]] [[Kategori:EFTA]] [[Kategori:EØS]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Schengen-land]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Skandinavia]] [[Kategori:Nord-Europa]] [[Kategori:Konstitusjonelle monarki]] kmolkh14mqw4trdfgwu5km5269uegv7 3654133 3654129 2026-05-21T07:42:57Z ~2026-30265-89 155181 N 3654133 wikitext text/x-wiki {{fakta om Noreg}} hei oda du kan suge deg selv Jeg heter oda og telefon nummeret mitt 560986457{{omdir|Norge|andre tydingar}} '''Noreg''', offisielt '''Kongeriket Noreg''' ([[bokmål]]: ''Kongeriket Norge'', [[nordsamisk]]: ''Norgga gonagasriika''), er eit [[Norden|nordisk]] land vest på den [[Fennoskandia|fennoskandiske]] halvøya. Til lands grensar Noreg mot [[Sverige]] i aust, [[Finland]] og [[Russland]] i nordaust, og til havs mot [[Danmark]] i sør og [[Storbritannia]] i sørvest. Nord for Trøndelag er Noreg langt og smalt, og kysten strekkjer seg langsmed [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]] med havområda [[Skagerrak]], [[Nordsjøen]], [[Norskehavet]] og [[Barentshavet]]. Den arktiske øygruppa [[Svalbard]] er under norsk suverenitet med dei avgrensingane som gjeld i [[Svalbardtraktaten]], men Svalbard er til liks med øya [[Jan Mayen]] ein del av kongeriket. [[Bouvetøya]] i [[Atlanterhavet|Søratlanteren]] er derimot eit norsk [[biland]]. Noreg gjer òg krav på [[Peter 1.s øy]] i det sørlege [[Stillehavet]] og territoriet [[Dronning Maud Land]] i [[Antarktis]], men båe desse er omfatta av [[Antarktistraktaten]] som legg territoriale krav i Antarktis på is. == Namn == {{detaljar|namnet Noreg}} [[Namnet Noreg|Namnet «Noreg»]] har [[norrønt]] opphav med formene ''Norðrvegr'' og seinare ''Noregr''. Dette kjem truleg frå [[gøtane|gøtene]] og [[danane|danene]] som omtalte den lange [[norskekysten]] som vegen mot nord. Så tidleg som 880, rundt tida kongeriket vart grunnlagt, kalla [[Ottar frå Hålogaland]] Noreg for ''norðmannaland'' (‘nordmannslandet’),<ref>{{Kjelde www|url=http://web.uvic.ca/hrd/iallt2003/oldenglish/OEparagraph-4.xml|tittel=Ohthere's First Voyage (paragraph 4)}}</ref> medan Alfred, kongen av England, brukte forma ''Norðweg'',<ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Kjell-Olav Masdalen|utgjevingsår=2010|url=https://www.kubenarendal.no/media/237093/Uden-Tvivl-med-fuldkommen-Ret.pdf|tittel=Uden Tvivl - med fuldkommen Ret. Hvor lå Sciringes heal?}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://archive.org/details/lifealfredgreatger00paul/page/252/mode/2up|tittel=The life of Alfred the Great : translated from the German of Dr. R. Pauli, to which is appended Alfred's Anglo-Saxon version of Orosius with a literal English translation, and an Anglo-Saxon alphabet and glossary|vitja=}}</ref> som var føregangaren til det moderne engelske ''Norway''. Det offisielle namnet på [[nynorsk]] er ''Kongeriket Noreg'', på [[bokmål]] ''Kongeriket Norge''. På [[nordsamisk]] heiter riket ''Norgga gonagasriika'', på [[lulesamisk]], ''Vuona gånågisrijkka'' og på [[sørsamisk]] ''Nøørjen gånkarijhke''. == Historie == {{detaljar|Norsk historie}} I [[vikingtida]] frå [[700-talet]] til [[1000-talet]] vart områda som no utgjer Noreg, gradvis samla til eitt rike. Kong [[Harald Hårfagre]] vann [[slaget i Hafrsfjord]] i år 872, og grunnla det fyrste norske kongssetet på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]]. Skipsleia mellom Karmøy og fastlandet, den såkalla Nordvegen, gav namnet til Noreg.{{manglar kjelde}} Norske [[vikingar]] var dyktige sjøfararar og dreiv handel med alle landa kring [[Nordsjøen]], og busette seg òg på dei [[Dei britiske øyane|britiske]] og nordatlantiske øyane, og på [[Grønland]]. Det er usemje om Noreg vart samla med utgangspunkt i [[Vestfold fylke|Vestfold]] og Austlandet. Det tradisjonelle synet er at [[Harald Hårfagre]] ervde rike i Vestfold og delar av Austlandet og derifrå la under seg det indre Austlandet, [[Trøndelag]] og hærtok Vestlandet gradvis sørover kysten. Det går klårt fram or sogene at ei anna mektig ætt med sete i Trøndelag, [[ladejarlane]], hadde sett i gang ei liknande samling om lag samstundes. Desse ættene fekk vekselsvis støtte frå danekongen. Det verkar likevel som om [[Hårfagre-ætta]] vann denne maktkampen med kong [[Olav II av Noreg|Olav]] (den Heilage) si maktovertaking om lag 1015. Etter dette var Lade-ætta slegen attende. I 995 grunnla kong [[Olav I av Noreg|Olav Trygvason]] den fyrste kyrkja på [[Moster]] på [[Bømlo]], og byrja [[kristning]]a av landet. I 1024 sette kong [[Olav II av Noreg|Olav]] (seinare kalla ''Olav den Heilage'') og bisp [[Grimkjell]] [[kristenretten]] på [[Mostratinget]] same staden. Ein reknar heile riket som kristna ved [[slaget på Stiklestad]] i 1030, der Olav fall. Etter ei lang tid med borgarkrigar ([[borgarkrigstida]]) vart den arvelege kongsmakta trygd under [[Sverreætta]]. Den norske kongsslekta døydde ut i 1387, og landet gjekk inn i ei unionstid i [[Kalmarunionen]] med [[Danmark]] og [[Sverige]]. Etter 1450 heldt kongsfellesskapet fram med Danmark åleine. Tida vert i Noreg kalla «[[400-årsnatta]]», av di Noreg var den svake parten i unionen og vart styrt frå hovudstaden [[København]]. Etter at [[Danmark-Noreg]] vart tvinga til å alliere seg med [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] og dimed kom i hop med taparane i [[Napoleonskrigane]], førte [[Kiel-traktaten]] i 1814 til at Noreg vart avstått til [[Sverige]]. Men det lukkast å gje landet ei [[grunnlov]] [[17. mai]] [[1814]] og å tryggje norsk sjølvstende òg etter at ein kort krig med Sverige tvinga Noreg inn i [[personalunion]] med Sverige. Aukande norsk misnøye med unionen gjennom [[1800-talet]] førte til oppløysing av den norsk-svenske unionen i 1905, [[Unionsoppløysinga i 1905|stadfest ved ei folkerøysting]]. Den norske regjeringa baud den norske krona til danske prins Carl, og etter ei ny folkerøysting kåra [[Stortinget]] han til konge. Han tok namnet [[Haakon VII]] etter dei gamle norske kongane. Den norske kongefamilien, liksom den danske, høyrer til det nordtyske fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] (ei grein av [[huset Oldenburg]]). Noreg var nøytralt under [[1. verdskrigen]], men som eit resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under [[2. verdskrigen]], vart nordmennene langt meir skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemninga dreidde mot ei kollektiv tryggingsavtale for landet. Noreg var ei av dei underskrivande partane ved danninga av [[NATO]] i 1949 og var mellom landa som grunnla [[Dei sameinte nasjonane]] i 1945. Det norske folket har to gonger røysta imot å verta med i [[EU]], nemleg i 1972 (då: EEC) og i 1994 (då: EF). Noreg har likevel ei tilknyting til den europeiske [[indre marknad]]en gjennom [[EØS]]-avtala. == Politikk == {{detaljar|Norske styresmakter}} Noreg er eit [[konstitusjonelt monarki]] med eit [[parlamentarisme|parlamentarisk regjeringssystem]]. Etter [[Grunnlov (Noreg)|grunnlova]] frå 1814 er Kongen statsoverhovud og vel sjølv rådet sitt, men etter [[riksrett]]sdomen i 1884 må likevel regjeringa i praksis ikkje få eit fleirtal i Stortinget mot seg. Grunnlova gjev Kongen personleg vidtfemnande rettar, men desse vert ikkje praktiserte i dag, og funksjonen hans er fyrst og fremst vorten seremoniell. Statsrådet, eller [[Noregs regjering|regjeringa]], er sett saman av ein [[statsminister]] og minst sju [[statsråd]]ar, utnemnde av Kongen. Kongen kan i teorien utnemne kven han vil, men vel alltid den regjeringa statsministeren legg fram. Det norske parlamentet – [[Stortinget]] – har 169 medlemer, som er valde frå 19 [[fylke]] for ein fire-årsperiode ut frå eit system med proporsjonal representasjon. Stortinget sine saker vert handsama i plenum, etter saksførebuingar i ulike fagkomitear ([[justiskomiteen]], [[finanskomiteen]], landbrukskomiteen, osb). Dei regulære rettsinstansane omfattar [[Høgsterett]] (18 permanente domarar (per 2004) og ein [[justitiarius]]), [[lagmannsrett]]ane (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), [[tingrett]]ane (tidlegare by- og heradsrettane) og [[forliksråd]]a (handsamar sivile tvistesaker). I tillegg kjem særdomstolar som Arbeidsretten. Domarane ved dei regulære rettsinstansane og særdomstolane vert utnemnde av regjeringa. Den særskilde [[Riksrett]]en vurderer spørsmål om brotsverk utført av medlemer i Stortinget, Regjeringa eller Høgsterett som slik. == Geografi == {{detaljar|Norsk geografi}} === Fylke === Noreg er oppdelt i 15 [[fylke i Noreg|fylke]] (og 357 [[kommunar i Noreg|kommunar]]):<ref>{{Citation|title=Fylkesinndelingen fra 2024|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/|website=Regjeringen.no|date=2022-07-05|accessdate=2024-01-01|language=nb-NO}}</ref> [[Fil:Fylkesinndeling2024 original.webp|mini|424x424pk|Noreg har hatt 15 fylke sidan 1. januar 2024.]] [[Fil:Norway-CIA WFB Map.png|float|høgre|225px]] {| class="wikitable" width=40% ![[Fylkesnummer|Nr.]] !Fylke ![[Administrasjonssenter]] |- |03 | {{Våpenskjold|Oslo|lenke}} |[[Oslo]] |- |11 | {{Våpenskjold|Rogaland|lenke}} |[[Stavanger]] |- |15 | {{Våpenskjold|Møre og Romsdal|lenke}} |[[Molde]] |- |18 | {{Våpenskjold|Nordland|lenke}} |[[Bodø]] |- |31 |{{Våpenskjold|Østfold}} |[[Sarpsborg]] |- |32 |{{Våpenskjold|Akershus}} |[[Oslo]] |- |33 |{{Våpenskjold|Buskerud}} |[[Drammen]] |- |34 | {{Våpenskjold|Innlandet|lenke}} |[[Hamar]] |- |39 | [[Fil:Vestfold våpen 2024.svg|24x24pk|]] [[Vestfold fylke|Vestfold]] |[[Tønsberg]] |- |40 | [[Fil:Telemark våpen 2024.svg|24x24pk|]] [[Telemark fylke|Telemark]] |[[Skien]] |- |42 | {{Våpenskjold|Agder|lenke}} |[[Kristiansand]] |- |46 | {{Våpenskjold|Vestland|lenke}} |[[Bergen]] |- |50 | [[Fil:Trøndelag våpen.svg|24x24pk|]] [[Trøndelag fylke|Trøndelag]] |[[Steinkjer]] |- |55 |{{Våpenskjold|Troms|lenke}} |[[Troms]] |- |56 |{{Våpenskjold|Finnmark|lenke}} |[[Vadsø]] |} === Tettstader === Noreg har 942 [[tettstad]]er (2012). Dei med høgast innbyggjartal er: * [[Oslo]] ({{beftett|0801}}) * [[Bergen]] ({{beftett|5001}}) * [[Stavanger/Sandnes]] ({{beftett|4522}}) * [[Trondheim]] ({{beftett|6501}}) * [[Fredrikstad/Sarpsborg]] ({{beftett|0022}}) * [[Drammen]] ({{beftett|2003}}) * [[Porsgrunn/Skien]] ({{beftett|3005}}) Nær 80 % (3&nbsp;958&nbsp;038 personar) av innbyggjarane i Noreg bur i tettstader.<ref name="ssb.no">[http://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/tab-2012-09-06-02.html SSB: «Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune. 1. januar 2012»]</ref> Sjå artikkelen om omgrepet [[tettstad]] for definisjonar. === Topografi og klima === {{detaljar|Klima i Noreg}} Noreg har eit opprive og fjellrikt landskap. Kystlina på meir enn 20&nbsp;000 kilometer er broten av steile fjordar og eit mangfald av øyar og holmar. Noreg er òg kjend som [[midnattssol]]as land, av di det ligg delvis nord for [[polarsirkel]]en. Her går sola ikkje under horisonten ei tid om sumaren, og om vinteren er desse områda utan sollys ei tilsvarande lang tid. Heile lengda av Noreg fylgjer [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]]. Tre havområde utgjer kystlina; [[Nordsjøen]] og avstikkaren [[Skagerrak]] i sørvest og sør, [[Norskehavet]] i vest, og [[Barentshavet]] i nordaust. Det høgaste punktet i Noreg er [[Galdhøpiggen]] med sine 2469 [[meter]]. Det norske [[klima]]et er temperert, særleg langs kysten som er påverka av [[golfstraumen]] heilt nord til Barentshavet. Noreg ligg i ei sone der [[polarfront]]en skaper ein vestleg luftstraum, og dette dominerer vêr og klima i stor grad. Klimaet i innlandet er noko kaldare om vinteren, og i den nordlegaste delen herskar meir [[arktis]]ke tilhøve. === Sjå òg === * [[Geografiske ytterpunkt i Noreg]] * [[Fjordar i Noreg]] == Økonomi == Den norske økonomien er eit rikt kapitalistisk [[velferdssamfunn]], med ein kombinasjon av frie marknadskrefter og offentleg regulering. Regjeringa kontrollerer vitale område som den petrokjemiske sektoren gjennom store statsselskap. Landet er rikt på naturressursar - [[petroleum]], [[vasskraft]], [[fisk]], [[skog]] og [[mineral]]. Dei store naturressursane har samstundes gjort landet svært avhengig av internasjonale råvareprisar, særleg oljeprisane. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. [[Saudi-Arabia]] og [[Russland]] er dei einaste landa som eksporterer meir olje enn Noreg. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det vart igangsett privatiseringar i 2000, der regjeringa selde 1/3 av det 100 % statseigde oljeselskapet [[Statoil]]. Noreg står utanfor [[EU]] etter folkerøystingar i 1972 og 1994. Landet er saman med [[Island]] og [[Liechtenstein]] ein del av den [[indre marknaden]] i EU gjennom [[EØS]]-avtala. == Innbyggjarar == [[Fil:Population graph for Norway.svg|300px|thumb|Folketalsutvikling i Noreg 1735–2014, i millionar menneske. Data frå [[SSB]].<ref>SSBs tabell 05803: [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=FolkHistorie&SubjectCode=02&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true ''Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst'']. Tala for 1735-1815 og 1838 er henta frå Michael Drake (1969) ''Population and Society in Norway 1735-1865'', Cambridge University Press. Før 1816 berekna middelfolkemengde.</ref>]] [[Fil:Annual population growth of Norway.svg|300px|thumb|Årleg [[folketalsvekst]] i Noreg 1951–2013, i tusenar. Data frå [[SSB]].<ref>SSBs tabell 05803: [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=FolkHistorie&SubjectCode=02&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true ''Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst'']</ref> {{Col-begin}}{{Col-2}}{{legend|#FFA500|Naturleg vekst}}{{Col-2}}{{legend|#4DBD33|Absolutt vekst}}{{Col-end}} ]] Folketalet i Noreg er 5&nbsp;051&nbsp;275 (2013).<ref>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar/2013-03-13?fane=tabell&sort=nummer&tabell=100884 SSB: «Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap, 1. januar 2013»]</ref> 3&nbsp;958&nbsp;038 menneske, eller nesten 80 prosent av innbyggjarane i landet, bur i tettstader (1.&nbsp;januar 2013).<ref name="ssb.no"/> === Folkegrupper === Etnisk sett er størstedelen av folket i Noreg [[Norden|nordisk]]/nord-[[germanske språk|germansk]], medan eit lite mindretal er [[samar|samisk]] eller [[Finland|finsk]]/[[kvenar|kvensk]]. [[Samar]] har status som [[urfolk]], medan [[skogfinnar]], [[kvenar]], [[romanifolk]] (reisande, taterar), [[romfolk]] og [[jødar]] har status som [[Norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetar]]. Dei siste par åra har innvandring utgjort meir enn halvparten av folkeveksten, og ein aukande del av folket er innvandrarar; 12 % per 1. januar 2013. Dei største innvandrargruppene er [[Polen|polakkar]], [[Sverige|svenskar]], og [[Litauen|litauarar]].<ref>([http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef SSB: «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2013»]</ref>). === Religion og livssyn === Kring 77 % av innbyggjarane er medlemer i den [[evangelisk-luthersk kristendom|evangelisk-lutherske]] [[Den norske kyrkja|norske kyrkja]] (1. januar 2012)<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kirke_kostra SSB: «Den norske kirke, 2012»] 19. juni 2013</ref>. Andre kristne trussamfunn utgjer cirka 4,5 % ([[Den evangelisk-lutherske frikyrkja]], [[Den katolske kyrkja]], [[pinserørsla]], [[metodisme|metodistkyrkja]] med fleire) Blant dei ikkje-kristne religionane er [[islam]] sterkast representert i Noreg med om lag 2 %, og andre religionar knappe 1 %. [[Human-Etisk Forbund]] har om lag 1,5 % oppslutnad. Per 1. januar 2003 var rundt 5 % av innbyggjarane ikkje medlemer i noko [[trussamfunn]] eller nokon livssynsorganisasjon som mottek statsstøtte.<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf SSB: «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2012»]</ref> === Utdanning === 24 prosent av alle nordmenn over 15 år (eller 845&nbsp;859 personar) har [[utdanning]] på [[universitet]]s- eller [[høgskule]]nivå. Av desse er 444&nbsp;450 kvinner. 189&nbsp;136&nbsp;nordmenn har meir enn 4-årig universitetsutdanning <small>(1.&nbsp;oktober 2004)</small>. I 2004 var éi av tre kvinner og éin av fire menn i aldersgruppa 19–24 år i høgare utdanning <small>(tal frå [[Statistisk sentralbyrå]])</small>. Kvinneprosenten har auka mykje sidan 1981, då berre éin av ti kvinner i denne aldersgruppa var i høgare utdanning. Frå 17 prosent i 1980, har den delen av studentane i [[naturvitskap|naturvitskaplege fag]], handverksfag og tekniske fag, som er kvinner, vakse til om lag 30 prosent i 2003. Innanfor samfunnsfag og [[juss]] har kvinneprosenten stige endå meir, frå 42 prosent i 1980 til over 60 prosent i 2003. Hausten 2003 var det 209&nbsp;800 studentar på norske universitet og høgskular. == Språk == === Norsk språk === {{detaljar|Norsk}} Det norske språket har i dag to offisielle skriftformer, [[bokmål]] og [[nynorsk]]. Desse er normerte av [[Norsk språkråd]]. I tillegg til desse finst mellom anna dei uoffisielle formene [[samnorsk]], [[høgnorsk]] og [[riksmål]]. Samnorsk tek opp i seg former frå begge hovudmålformene, men er meir eller mindre gått ut av bruk. Samnorsktanken dominerte norsk språkpolitikk ca. 1930-1980. Majoriteten av det norske folket skriv anten bokmål eller riksmål; grensene mellom desse er i dag svært flytande. Den delen av folket som brukar nynorsk som [[hovudmål]] nådde ein topp på 34,1 % i 1944 , men har i etterkrigstida gått jamnt tilbake og har i dag falle til 10–15 %. Nynorsk er eit alternativt skriftspråk som vart konstruert, systematisert og etter kvart etablert som skriftspråk på [[1840-talet]] av [[Ivar Aasen]], grunna på norske dialektar. Aasen kalla språket sitt ''landsmål''; dette vart endra til ''nynorsk'' i [[1929]]. Aasen freista å distansere dette språket frå det danskpåverka språket som var i bruk på [[Austlandet]] og i [[borgarskap]]et. Utover [[1900-talet]] har nynorsken fjerna seg meir og meir frå det opphavlege landsmålet, i retning bokmålet, medan bokmålet har gått meir vekk frå dansk og nærma seg nynorsk og norske dialektar, framfor alt bymåla. Høgnorsk er ei meir konservativ form av nynorsk, som motset seg tilnærmingstanken. Den høgnorske rettskrivinga byggjer på [[Aasen-normalen]] som ofte vert assosiert med [[Vestlandet]] og [[Telemark fylke|Telemark]]. Høgnorsk vert nytta av ein liten minoritet av språkleg engasjerte personar. Nokre av desse har tilknyting til [[Ivar Aasen-sambandet]] eller miljøet kring bladet [[Målmannen]] som har til føremål å fremja høgnorsk. [[Riksmål]] er den største av dei uoffisielle formene og vert mellom anna brukt av store aviser som [[Aftenposten]]. Denne målforma ligg nærare dansk og tradisjonelt, moderat bokmål enn det offisielle bokmålet. Bokmålet vert truleg nytta som [[hovudmålform]] av mellom 85 og 90 % av alle nordmenn og står sterkast i dei folkerikaste delane av Noreg, som på [[Austlandet]] og i storbyane. Bokmålet dominerer i dei fleste samfunnslaga. Riksmålet vert fremja av [[Riksmålsforbundet]]. Riksmålet er representert i Norsk Språkråd og har eit eige normeringsorgan, [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]], som mellom anna utgjev eigne ordlister og [[Norsk Riksmålsordbok]]. Alle dei [[skandinaviske språk]]a utvikla seg frå tidleg [[norrønt]]. Av historiske grunnar kom dansk til å verte det offisielle språket i Noreg gjennom [[seinmellomalderen]]. Dansk var sidan [[mellomalderen]] fyrst og fremst påverka av [[nedertysk|lågtysk]], der om lag halvparten av ordtilfanget og viktige grammatiske strukturar kjem frå. Det skriftspråket som var i bruk i Noreg fram til byrjinga av 1900-talet var reint dansk, men har gjennom det fylgjande hundreåret vorten tilpassa noko i høve til det danske, slik at ein kan snakke om eit eige norsk skriftspråk. === Samiske språk === Ulike [[samiske språk]] er i bruk i den [[samar|samiske]] minoriteten i landet. Tre samiske språk vert snakka i Noreg, [[nordsamisk|nord-]], [[sørsamisk|sør-]] og [[lulesamisk]]. Nordsamisk har ei dominerande stilling, det vert snakka av over 80 % av dei samiskspråklege samane. Eit intensivt bergingsarbeid er igangsett for å få den yngre generasjonen til å taka i bruk dei to andre språka, som er brukte frå [[Tysfjord]] i Nordland og sørover til [[Engerdal]] i [[Østerdalen]]. [[Oslo]] er den kommunen i Noreg med flest samisktalande innbyggjarar. I tillegg til skriftspråket er samisk sjølvsagt òg eit språk med mange dialektar. [[Pitesamisk|Pite-]], [[Umesamisk|ume-]] og [[skoltesamisk]] er utdøydde som språk i Noreg, sjølv om det finst personar som definerer seg i dei tre gruppene òg. === Finsk og kvensk === [[Finsk]] finn vi i to avgrensa område i Noreg. Til den søraustlege delen av [[Hedmark]], [[Finnskogen]], kom det på [[1600-talet]] innvandrarar frå [[Savolaks]] i [[Finland]]. Dei hadde vorte lokka til [[Värmland]] av svenskekongen, med lovnad om skattefritak, og dei utgjorde ein språkleg minoritet i bortimot 300 år. Som ein del av den finske ekspansjonen nordover kom det i fleire bylgjer innvandrarar frå [[Tornedalen]] og [[Finland]] til Noreg, og dei vart kalla [[kvenar|kvener]]. Språket deira skilde seg etter kvart frå finsk i [[Finland]] (ikkje minst på grunn av finsk språkrøkt dei siste 150 åra), og mange ser på [[kvensk]] som eit eige språk. === Andre språk === I [[Bergen]] var det frå [[mellomalderen]] av eit lite [[plattysk|plattysk-språkleg]] samfunn i samband med [[hansahandelen]]. Denne gruppa, som seinare gjekk over til å bruke [[tysk|høgtysk]], sokna til [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]. Det tyske samfunnet i Bergen vart stort sett fullt assimilert mot slutten av [[1800-talet]]. Dei [[Norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetane]] [[romanifolk]] (reisande, tatrar) og [[sigøynarar|roma]] (sigøynarar) talar tradisjonelt [[indoiranske|språk av indisk opphav]]. Sigøynarane talar det hovudsakleg [[indoiranske språk]]et [[romanés]], meden romanifolket tradisjonelt brukar skandinavisk/indiske blandingsspråk som [[romani rakripa|romani]] og [[rodi]]. Språk tilknytte den [[norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoriteten]] [[jødar]] i Noreg inkluderer fyrst og fremst det hovudsakleg [[vestgermanske språk|vestgermanske]] språket [[jiddisch]] (blant [[askenasiske jødar]]) og det [[semittiske språk|semittiske]] språket [[hebraisk]]. Dei viktigaste innvandrarspråka i Noreg i dag, målt etter talet morsmålselevar i grunnskulen, er [[albansk]], [[arabisk]], [[persisk]], serbokroatiske språk ([[serbisk]], [[kroatisk]] og [[bosnisk]]), [[kurdisk]], [[tamil]], [[urdu]] (med dei nærskylde språka [[hindi]] og [[panjabi]]) og [[vietnamesisk]]. == Kultur == <!-- Skal det stå noko her om kultur, bør det vera betre enn dette. Me kan då ikkje samanlikna Jon Fosse med Ibsen, Munch og Grieg, iallfall ikkje enno? --> Kjende nordmenn omfattar mellom andre forfattaren [[Ludvig Holberg]] som skreiv på reint dansk, riksmålsforfattarane [[Henrik Ibsen]], [[Knut Hamsun]] og [[Sigrid Undset]], nynorskforfattarane [[Tarjei Vesaas]] og [[Jon Fosse]], eventyraren [[Roald Amundsen]], den ekspresjonistiske målaren [[Edvard Munch]] og den nasjonalromantiske komponisten [[Edvard Grieg]]. == Sjå òg == * [[Norske regentar]] * [[Det norske forsvaret]] * [[Kommunar i Noreg, organisert etter fylke]] * [[Norsk historie]] * [[Verdas land]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://noreg.no Noreg.no - offisiell regjeringsportal] * [http://odin.dep.no/ Informasjon frå regjeringa og departementa (ODIN)] * [http://www.stortinget.no Stortinget] * [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå] * [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Noreg, Sverige og unionen] * [https://web.archive.org/web/20041121090652/http://www.rsf.org/article.php3?id_article=11715 Pressefridomsindeks:] Rangert mellom dei landa med best pressefridom. {{NATO}} {{EFTA}} {{EØS}} {{Schengenlanda}} {{Norden}} {{Skandinavia}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noreg| ]] [[Kategori:Norden]] [[Kategori:EFTA]] [[Kategori:EØS]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Schengen-land]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Skandinavia]] [[Kategori:Nord-Europa]] [[Kategori:Konstitusjonelle monarki]] ceaut15n7cblale3w8cvcprgveptpib 3654134 3654133 2026-05-21T07:45:22Z NDG 146544 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/~2026-30265-89|~2026-30265-89]] ([[User talk:~2026-30265-89|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3576711 wikitext text/x-wiki {{fakta om Noreg}} {{omdir|Norge|andre tydingar}} '''Noreg''', offisielt '''Kongeriket Noreg''' ([[bokmål]]: ''Kongeriket Norge'', [[nordsamisk]]: ''Norgga gonagasriika''), er eit [[Norden|nordisk]] land vest på den [[Fennoskandia|fennoskandiske]] halvøya. Til lands grensar Noreg mot [[Sverige]] i aust, [[Finland]] og [[Russland]] i nordaust, og til havs mot [[Danmark]] i sør og [[Storbritannia]] i sørvest. Nord for Trøndelag er Noreg langt og smalt, og kysten strekkjer seg langsmed [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]] med havområda [[Skagerrak]], [[Nordsjøen]], [[Norskehavet]] og [[Barentshavet]]. Den arktiske øygruppa [[Svalbard]] er under norsk suverenitet med dei avgrensingane som gjeld i [[Svalbardtraktaten]], men Svalbard er til liks med øya [[Jan Mayen]] ein del av kongeriket. [[Bouvetøya]] i [[Atlanterhavet|Søratlanteren]] er derimot eit norsk [[biland]]. Noreg gjer òg krav på [[Peter 1.s øy]] i det sørlege [[Stillehavet]] og territoriet [[Dronning Maud Land]] i [[Antarktis]], men båe desse er omfatta av [[Antarktistraktaten]] som legg territoriale krav i Antarktis på is. == Namn == {{detaljar|namnet Noreg}} [[Namnet Noreg|Namnet «Noreg»]] har [[norrønt]] opphav med formene ''Norðrvegr'' og seinare ''Noregr''. Dette kjem truleg frå [[gøtane|gøtene]] og [[danane|danene]] som omtalte den lange [[norskekysten]] som vegen mot nord. Så tidleg som 880, rundt tida kongeriket vart grunnlagt, kalla [[Ottar frå Hålogaland]] Noreg for ''norðmannaland'' (‘nordmannslandet’),<ref>{{Kjelde www|url=http://web.uvic.ca/hrd/iallt2003/oldenglish/OEparagraph-4.xml|tittel=Ohthere's First Voyage (paragraph 4)}}</ref> medan Alfred, kongen av England, brukte forma ''Norðweg'',<ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Kjell-Olav Masdalen|utgjevingsår=2010|url=https://www.kubenarendal.no/media/237093/Uden-Tvivl-med-fuldkommen-Ret.pdf|tittel=Uden Tvivl - med fuldkommen Ret. Hvor lå Sciringes heal?}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://archive.org/details/lifealfredgreatger00paul/page/252/mode/2up|tittel=The life of Alfred the Great : translated from the German of Dr. R. Pauli, to which is appended Alfred's Anglo-Saxon version of Orosius with a literal English translation, and an Anglo-Saxon alphabet and glossary|vitja=}}</ref> som var føregangaren til det moderne engelske ''Norway''. Det offisielle namnet på [[nynorsk]] er ''Kongeriket Noreg'', på [[bokmål]] ''Kongeriket Norge''. På [[nordsamisk]] heiter riket ''Norgga gonagasriika'', på [[lulesamisk]], ''Vuona gånågisrijkka'' og på [[sørsamisk]] ''Nøørjen gånkarijhke''. == Historie == {{detaljar|Norsk historie}} I [[vikingtida]] frå [[700-talet]] til [[1000-talet]] vart områda som no utgjer Noreg, gradvis samla til eitt rike. Kong [[Harald Hårfagre]] vann [[slaget i Hafrsfjord]] i år 872, og grunnla det fyrste norske kongssetet på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]]. Skipsleia mellom Karmøy og fastlandet, den såkalla Nordvegen, gav namnet til Noreg.{{manglar kjelde}} Norske [[vikingar]] var dyktige sjøfararar og dreiv handel med alle landa kring [[Nordsjøen]], og busette seg òg på dei [[Dei britiske øyane|britiske]] og nordatlantiske øyane, og på [[Grønland]]. Det er usemje om Noreg vart samla med utgangspunkt i [[Vestfold fylke|Vestfold]] og Austlandet. Det tradisjonelle synet er at [[Harald Hårfagre]] ervde rike i Vestfold og delar av Austlandet og derifrå la under seg det indre Austlandet, [[Trøndelag]] og hærtok Vestlandet gradvis sørover kysten. Det går klårt fram or sogene at ei anna mektig ætt med sete i Trøndelag, [[ladejarlane]], hadde sett i gang ei liknande samling om lag samstundes. Desse ættene fekk vekselsvis støtte frå danekongen. Det verkar likevel som om [[Hårfagre-ætta]] vann denne maktkampen med kong [[Olav II av Noreg|Olav]] (den Heilage) si maktovertaking om lag 1015. Etter dette var Lade-ætta slegen attende. I 995 grunnla kong [[Olav I av Noreg|Olav Trygvason]] den fyrste kyrkja på [[Moster]] på [[Bømlo]], og byrja [[kristning]]a av landet. I 1024 sette kong [[Olav II av Noreg|Olav]] (seinare kalla ''Olav den Heilage'') og bisp [[Grimkjell]] [[kristenretten]] på [[Mostratinget]] same staden. Ein reknar heile riket som kristna ved [[slaget på Stiklestad]] i 1030, der Olav fall. Etter ei lang tid med borgarkrigar ([[borgarkrigstida]]) vart den arvelege kongsmakta trygd under [[Sverreætta]]. Den norske kongsslekta døydde ut i 1387, og landet gjekk inn i ei unionstid i [[Kalmarunionen]] med [[Danmark]] og [[Sverige]]. Etter 1450 heldt kongsfellesskapet fram med Danmark åleine. Tida vert i Noreg kalla «[[400-årsnatta]]», av di Noreg var den svake parten i unionen og vart styrt frå hovudstaden [[København]]. Etter at [[Danmark-Noreg]] vart tvinga til å alliere seg med [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] og dimed kom i hop med taparane i [[Napoleonskrigane]], førte [[Kiel-traktaten]] i 1814 til at Noreg vart avstått til [[Sverige]]. Men det lukkast å gje landet ei [[grunnlov]] [[17. mai]] [[1814]] og å tryggje norsk sjølvstende òg etter at ein kort krig med Sverige tvinga Noreg inn i [[personalunion]] med Sverige. Aukande norsk misnøye med unionen gjennom [[1800-talet]] førte til oppløysing av den norsk-svenske unionen i 1905, [[Unionsoppløysinga i 1905|stadfest ved ei folkerøysting]]. Den norske regjeringa baud den norske krona til danske prins Carl, og etter ei ny folkerøysting kåra [[Stortinget]] han til konge. Han tok namnet [[Haakon VII]] etter dei gamle norske kongane. Den norske kongefamilien, liksom den danske, høyrer til det nordtyske fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] (ei grein av [[huset Oldenburg]]). Noreg var nøytralt under [[1. verdskrigen]], men som eit resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under [[2. verdskrigen]], vart nordmennene langt meir skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemninga dreidde mot ei kollektiv tryggingsavtale for landet. Noreg var ei av dei underskrivande partane ved danninga av [[NATO]] i 1949 og var mellom landa som grunnla [[Dei sameinte nasjonane]] i 1945. Det norske folket har to gonger røysta imot å verta med i [[EU]], nemleg i 1972 (då: EEC) og i 1994 (då: EF). Noreg har likevel ei tilknyting til den europeiske [[indre marknad]]en gjennom [[EØS]]-avtala. == Politikk == {{detaljar|Norske styresmakter}} Noreg er eit [[konstitusjonelt monarki]] med eit [[parlamentarisme|parlamentarisk regjeringssystem]]. Etter [[Grunnlov (Noreg)|grunnlova]] frå 1814 er Kongen statsoverhovud og vel sjølv rådet sitt, men etter [[riksrett]]sdomen i 1884 må likevel regjeringa i praksis ikkje få eit fleirtal i Stortinget mot seg. Grunnlova gjev Kongen personleg vidtfemnande rettar, men desse vert ikkje praktiserte i dag, og funksjonen hans er fyrst og fremst vorten seremoniell. Statsrådet, eller [[Noregs regjering|regjeringa]], er sett saman av ein [[statsminister]] og minst sju [[statsråd]]ar, utnemnde av Kongen. Kongen kan i teorien utnemne kven han vil, men vel alltid den regjeringa statsministeren legg fram. Det norske parlamentet – [[Stortinget]] – har 169 medlemer, som er valde frå 19 [[fylke]] for ein fire-årsperiode ut frå eit system med proporsjonal representasjon. Stortinget sine saker vert handsama i plenum, etter saksførebuingar i ulike fagkomitear ([[justiskomiteen]], [[finanskomiteen]], landbrukskomiteen, osb). Dei regulære rettsinstansane omfattar [[Høgsterett]] (18 permanente domarar (per 2004) og ein [[justitiarius]]), [[lagmannsrett]]ane (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), [[tingrett]]ane (tidlegare by- og heradsrettane) og [[forliksråd]]a (handsamar sivile tvistesaker). I tillegg kjem særdomstolar som Arbeidsretten. Domarane ved dei regulære rettsinstansane og særdomstolane vert utnemnde av regjeringa. Den særskilde [[Riksrett]]en vurderer spørsmål om brotsverk utført av medlemer i Stortinget, Regjeringa eller Høgsterett som slik. == Geografi == {{detaljar|Norsk geografi}} === Fylke === Noreg er oppdelt i 15 [[fylke i Noreg|fylke]] (og 357 [[kommunar i Noreg|kommunar]]):<ref>{{Citation|title=Fylkesinndelingen fra 2024|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/|website=Regjeringen.no|date=2022-07-05|accessdate=2024-01-01|language=nb-NO}}</ref> [[Fil:Fylkesinndeling2024 original.webp|mini|424x424pk|Noreg har hatt 15 fylke sidan 1. januar 2024.]] [[Fil:Norway-CIA WFB Map.png|float|høgre|225px]] {| class="wikitable" width=40% ![[Fylkesnummer|Nr.]] !Fylke ![[Administrasjonssenter]] |- |03 | {{Våpenskjold|Oslo|lenke}} |[[Oslo]] |- |11 | {{Våpenskjold|Rogaland|lenke}} |[[Stavanger]] |- |15 | {{Våpenskjold|Møre og Romsdal|lenke}} |[[Molde]] |- |18 | {{Våpenskjold|Nordland|lenke}} |[[Bodø]] |- |31 |{{Våpenskjold|Østfold}} |[[Sarpsborg]] |- |32 |{{Våpenskjold|Akershus}} |[[Oslo]] |- |33 |{{Våpenskjold|Buskerud}} |[[Drammen]] |- |34 | {{Våpenskjold|Innlandet|lenke}} |[[Hamar]] |- |39 | [[Fil:Vestfold våpen 2024.svg|24x24pk|]] [[Vestfold fylke|Vestfold]] |[[Tønsberg]] |- |40 | [[Fil:Telemark våpen 2024.svg|24x24pk|]] [[Telemark fylke|Telemark]] |[[Skien]] |- |42 | {{Våpenskjold|Agder|lenke}} |[[Kristiansand]] |- |46 | {{Våpenskjold|Vestland|lenke}} |[[Bergen]] |- |50 | [[Fil:Trøndelag våpen.svg|24x24pk|]] [[Trøndelag fylke|Trøndelag]] |[[Steinkjer]] |- |55 |{{Våpenskjold|Troms|lenke}} |[[Troms]] |- |56 |{{Våpenskjold|Finnmark|lenke}} |[[Vadsø]] |} === Tettstader === Noreg har 942 [[tettstad]]er (2012). Dei med høgast innbyggjartal er: * [[Oslo]] ({{beftett|0801}}) * [[Bergen]] ({{beftett|5001}}) * [[Stavanger/Sandnes]] ({{beftett|4522}}) * [[Trondheim]] ({{beftett|6501}}) * [[Fredrikstad/Sarpsborg]] ({{beftett|0022}}) * [[Drammen]] ({{beftett|2003}}) * [[Porsgrunn/Skien]] ({{beftett|3005}}) Nær 80 % (3&nbsp;958&nbsp;038 personar) av innbyggjarane i Noreg bur i tettstader.<ref name="ssb.no">[http://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/tab-2012-09-06-02.html SSB: «Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune. 1. januar 2012»]</ref> Sjå artikkelen om omgrepet [[tettstad]] for definisjonar. === Topografi og klima === {{detaljar|Klima i Noreg}} Noreg har eit opprive og fjellrikt landskap. Kystlina på meir enn 20&nbsp;000 kilometer er broten av steile fjordar og eit mangfald av øyar og holmar. Noreg er òg kjend som [[midnattssol]]as land, av di det ligg delvis nord for [[polarsirkel]]en. Her går sola ikkje under horisonten ei tid om sumaren, og om vinteren er desse områda utan sollys ei tilsvarande lang tid. Heile lengda av Noreg fylgjer [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]]. Tre havområde utgjer kystlina; [[Nordsjøen]] og avstikkaren [[Skagerrak]] i sørvest og sør, [[Norskehavet]] i vest, og [[Barentshavet]] i nordaust. Det høgaste punktet i Noreg er [[Galdhøpiggen]] med sine 2469 [[meter]]. Det norske [[klima]]et er temperert, særleg langs kysten som er påverka av [[golfstraumen]] heilt nord til Barentshavet. Noreg ligg i ei sone der [[polarfront]]en skaper ein vestleg luftstraum, og dette dominerer vêr og klima i stor grad. Klimaet i innlandet er noko kaldare om vinteren, og i den nordlegaste delen herskar meir [[arktis]]ke tilhøve. === Sjå òg === * [[Geografiske ytterpunkt i Noreg]] * [[Fjordar i Noreg]] == Økonomi == Den norske økonomien er eit rikt kapitalistisk [[velferdssamfunn]], med ein kombinasjon av frie marknadskrefter og offentleg regulering. Regjeringa kontrollerer vitale område som den petrokjemiske sektoren gjennom store statsselskap. Landet er rikt på naturressursar - [[petroleum]], [[vasskraft]], [[fisk]], [[skog]] og [[mineral]]. Dei store naturressursane har samstundes gjort landet svært avhengig av internasjonale råvareprisar, særleg oljeprisane. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. [[Saudi-Arabia]] og [[Russland]] er dei einaste landa som eksporterer meir olje enn Noreg. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det vart igangsett privatiseringar i 2000, der regjeringa selde 1/3 av det 100 % statseigde oljeselskapet [[Statoil]]. Noreg står utanfor [[EU]] etter folkerøystingar i 1972 og 1994. Landet er saman med [[Island]] og [[Liechtenstein]] ein del av den [[indre marknaden]] i EU gjennom [[EØS]]-avtala. == Innbyggjarar == [[Fil:Population graph for Norway.svg|300px|thumb|Folketalsutvikling i Noreg 1735–2014, i millionar menneske. Data frå [[SSB]].<ref>SSBs tabell 05803: [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=FolkHistorie&SubjectCode=02&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true ''Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst'']. Tala for 1735-1815 og 1838 er henta frå Michael Drake (1969) ''Population and Society in Norway 1735-1865'', Cambridge University Press. Før 1816 berekna middelfolkemengde.</ref>]] [[Fil:Annual population growth of Norway.svg|300px|thumb|Årleg [[folketalsvekst]] i Noreg 1951–2013, i tusenar. Data frå [[SSB]].<ref>SSBs tabell 05803: [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=FolkHistorie&SubjectCode=02&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true ''Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst'']</ref> {{Col-begin}}{{Col-2}}{{legend|#FFA500|Naturleg vekst}}{{Col-2}}{{legend|#4DBD33|Absolutt vekst}}{{Col-end}} ]] Folketalet i Noreg er 5&nbsp;051&nbsp;275 (2013).<ref>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar/2013-03-13?fane=tabell&sort=nummer&tabell=100884 SSB: «Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap, 1. januar 2013»]</ref> 3&nbsp;958&nbsp;038 menneske, eller nesten 80 prosent av innbyggjarane i landet, bur i tettstader (1.&nbsp;januar 2013).<ref name="ssb.no"/> === Folkegrupper === Etnisk sett er størstedelen av folket i Noreg [[Norden|nordisk]]/nord-[[germanske språk|germansk]], medan eit lite mindretal er [[samar|samisk]] eller [[Finland|finsk]]/[[kvenar|kvensk]]. [[Samar]] har status som [[urfolk]], medan [[skogfinnar]], [[kvenar]], [[romanifolk]] (reisande, taterar), [[romfolk]] og [[jødar]] har status som [[Norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetar]]. Dei siste par åra har innvandring utgjort meir enn halvparten av folkeveksten, og ein aukande del av folket er innvandrarar; 12 % per 1. januar 2013. Dei største innvandrargruppene er [[Polen|polakkar]], [[Sverige|svenskar]], og [[Litauen|litauarar]].<ref>([http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef SSB: «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2013»]</ref>). === Religion og livssyn === Kring 77 % av innbyggjarane er medlemer i den [[evangelisk-luthersk kristendom|evangelisk-lutherske]] [[Den norske kyrkja|norske kyrkja]] (1. januar 2012)<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kirke_kostra SSB: «Den norske kirke, 2012»] 19. juni 2013</ref>. Andre kristne trussamfunn utgjer cirka 4,5 % ([[Den evangelisk-lutherske frikyrkja]], [[Den katolske kyrkja]], [[pinserørsla]], [[metodisme|metodistkyrkja]] med fleire) Blant dei ikkje-kristne religionane er [[islam]] sterkast representert i Noreg med om lag 2 %, og andre religionar knappe 1 %. [[Human-Etisk Forbund]] har om lag 1,5 % oppslutnad. Per 1. januar 2003 var rundt 5 % av innbyggjarane ikkje medlemer i noko [[trussamfunn]] eller nokon livssynsorganisasjon som mottek statsstøtte.<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf SSB: «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2012»]</ref> === Utdanning === 24 prosent av alle nordmenn over 15 år (eller 845&nbsp;859 personar) har [[utdanning]] på [[universitet]]s- eller [[høgskule]]nivå. Av desse er 444&nbsp;450 kvinner. 189&nbsp;136&nbsp;nordmenn har meir enn 4-årig universitetsutdanning <small>(1.&nbsp;oktober 2004)</small>. I 2004 var éi av tre kvinner og éin av fire menn i aldersgruppa 19–24 år i høgare utdanning <small>(tal frå [[Statistisk sentralbyrå]])</small>. Kvinneprosenten har auka mykje sidan 1981, då berre éin av ti kvinner i denne aldersgruppa var i høgare utdanning. Frå 17 prosent i 1980, har den delen av studentane i [[naturvitskap|naturvitskaplege fag]], handverksfag og tekniske fag, som er kvinner, vakse til om lag 30 prosent i 2003. Innanfor samfunnsfag og [[juss]] har kvinneprosenten stige endå meir, frå 42 prosent i 1980 til over 60 prosent i 2003. Hausten 2003 var det 209&nbsp;800 studentar på norske universitet og høgskular. == Språk == === Norsk språk === {{detaljar|Norsk}} Det norske språket har i dag to offisielle skriftformer, [[bokmål]] og [[nynorsk]]. Desse er normerte av [[Norsk språkråd]]. I tillegg til desse finst mellom anna dei uoffisielle formene [[samnorsk]], [[høgnorsk]] og [[riksmål]]. Samnorsk tek opp i seg former frå begge hovudmålformene, men er meir eller mindre gått ut av bruk. Samnorsktanken dominerte norsk språkpolitikk ca. 1930-1980. Majoriteten av det norske folket skriv anten bokmål eller riksmål; grensene mellom desse er i dag svært flytande. Den delen av folket som brukar nynorsk som [[hovudmål]] nådde ein topp på 34,1 % i 1944 , men har i etterkrigstida gått jamnt tilbake og har i dag falle til 10–15 %. Nynorsk er eit alternativt skriftspråk som vart konstruert, systematisert og etter kvart etablert som skriftspråk på [[1840-talet]] av [[Ivar Aasen]], grunna på norske dialektar. Aasen kalla språket sitt ''landsmål''; dette vart endra til ''nynorsk'' i [[1929]]. Aasen freista å distansere dette språket frå det danskpåverka språket som var i bruk på [[Austlandet]] og i [[borgarskap]]et. Utover [[1900-talet]] har nynorsken fjerna seg meir og meir frå det opphavlege landsmålet, i retning bokmålet, medan bokmålet har gått meir vekk frå dansk og nærma seg nynorsk og norske dialektar, framfor alt bymåla. Høgnorsk er ei meir konservativ form av nynorsk, som motset seg tilnærmingstanken. Den høgnorske rettskrivinga byggjer på [[Aasen-normalen]] som ofte vert assosiert med [[Vestlandet]] og [[Telemark fylke|Telemark]]. Høgnorsk vert nytta av ein liten minoritet av språkleg engasjerte personar. Nokre av desse har tilknyting til [[Ivar Aasen-sambandet]] eller miljøet kring bladet [[Målmannen]] som har til føremål å fremja høgnorsk. [[Riksmål]] er den største av dei uoffisielle formene og vert mellom anna brukt av store aviser som [[Aftenposten]]. Denne målforma ligg nærare dansk og tradisjonelt, moderat bokmål enn det offisielle bokmålet. Bokmålet vert truleg nytta som [[hovudmålform]] av mellom 85 og 90 % av alle nordmenn og står sterkast i dei folkerikaste delane av Noreg, som på [[Austlandet]] og i storbyane. Bokmålet dominerer i dei fleste samfunnslaga. Riksmålet vert fremja av [[Riksmålsforbundet]]. Riksmålet er representert i Norsk Språkråd og har eit eige normeringsorgan, [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]], som mellom anna utgjev eigne ordlister og [[Norsk Riksmålsordbok]]. Alle dei [[skandinaviske språk]]a utvikla seg frå tidleg [[norrønt]]. Av historiske grunnar kom dansk til å verte det offisielle språket i Noreg gjennom [[seinmellomalderen]]. Dansk var sidan [[mellomalderen]] fyrst og fremst påverka av [[nedertysk|lågtysk]], der om lag halvparten av ordtilfanget og viktige grammatiske strukturar kjem frå. Det skriftspråket som var i bruk i Noreg fram til byrjinga av 1900-talet var reint dansk, men har gjennom det fylgjande hundreåret vorten tilpassa noko i høve til det danske, slik at ein kan snakke om eit eige norsk skriftspråk. === Samiske språk === Ulike [[samiske språk]] er i bruk i den [[samar|samiske]] minoriteten i landet. Tre samiske språk vert snakka i Noreg, [[nordsamisk|nord-]], [[sørsamisk|sør-]] og [[lulesamisk]]. Nordsamisk har ei dominerande stilling, det vert snakka av over 80 % av dei samiskspråklege samane. Eit intensivt bergingsarbeid er igangsett for å få den yngre generasjonen til å taka i bruk dei to andre språka, som er brukte frå [[Tysfjord]] i Nordland og sørover til [[Engerdal]] i [[Østerdalen]]. [[Oslo]] er den kommunen i Noreg med flest samisktalande innbyggjarar. I tillegg til skriftspråket er samisk sjølvsagt òg eit språk med mange dialektar. [[Pitesamisk|Pite-]], [[Umesamisk|ume-]] og [[skoltesamisk]] er utdøydde som språk i Noreg, sjølv om det finst personar som definerer seg i dei tre gruppene òg. === Finsk og kvensk === [[Finsk]] finn vi i to avgrensa område i Noreg. Til den søraustlege delen av [[Hedmark]], [[Finnskogen]], kom det på [[1600-talet]] innvandrarar frå [[Savolaks]] i [[Finland]]. Dei hadde vorte lokka til [[Värmland]] av svenskekongen, med lovnad om skattefritak, og dei utgjorde ein språkleg minoritet i bortimot 300 år. Som ein del av den finske ekspansjonen nordover kom det i fleire bylgjer innvandrarar frå [[Tornedalen]] og [[Finland]] til Noreg, og dei vart kalla [[kvenar|kvener]]. Språket deira skilde seg etter kvart frå finsk i [[Finland]] (ikkje minst på grunn av finsk språkrøkt dei siste 150 åra), og mange ser på [[kvensk]] som eit eige språk. === Andre språk === I [[Bergen]] var det frå [[mellomalderen]] av eit lite [[plattysk|plattysk-språkleg]] samfunn i samband med [[hansahandelen]]. Denne gruppa, som seinare gjekk over til å bruke [[tysk|høgtysk]], sokna til [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]. Det tyske samfunnet i Bergen vart stort sett fullt assimilert mot slutten av [[1800-talet]]. Dei [[Norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetane]] [[romanifolk]] (reisande, tatrar) og [[sigøynarar|roma]] (sigøynarar) talar tradisjonelt [[indoiranske|språk av indisk opphav]]. Sigøynarane talar det hovudsakleg [[indoiranske språk]]et [[romanés]], meden romanifolket tradisjonelt brukar skandinavisk/indiske blandingsspråk som [[romani rakripa|romani]] og [[rodi]]. Språk tilknytte den [[norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoriteten]] [[jødar]] i Noreg inkluderer fyrst og fremst det hovudsakleg [[vestgermanske språk|vestgermanske]] språket [[jiddisch]] (blant [[askenasiske jødar]]) og det [[semittiske språk|semittiske]] språket [[hebraisk]]. Dei viktigaste innvandrarspråka i Noreg i dag, målt etter talet morsmålselevar i grunnskulen, er [[albansk]], [[arabisk]], [[persisk]], serbokroatiske språk ([[serbisk]], [[kroatisk]] og [[bosnisk]]), [[kurdisk]], [[tamil]], [[urdu]] (med dei nærskylde språka [[hindi]] og [[panjabi]]) og [[vietnamesisk]]. == Kultur == <!-- Skal det stå noko her om kultur, bør det vera betre enn dette. Me kan då ikkje samanlikna Jon Fosse med Ibsen, Munch og Grieg, iallfall ikkje enno? --> Kjende nordmenn omfattar mellom andre forfattaren [[Ludvig Holberg]] som skreiv på reint dansk, riksmålsforfattarane [[Henrik Ibsen]], [[Knut Hamsun]] og [[Sigrid Undset]], nynorskforfattarane [[Tarjei Vesaas]] og [[Jon Fosse]], eventyraren [[Roald Amundsen]], den ekspresjonistiske målaren [[Edvard Munch]] og den nasjonalromantiske komponisten [[Edvard Grieg]]. == Sjå òg == * [[Norske regentar]] * [[Det norske forsvaret]] * [[Kommunar i Noreg, organisert etter fylke]] * [[Norsk historie]] * [[Verdas land]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://noreg.no Noreg.no - offisiell regjeringsportal] * [http://odin.dep.no/ Informasjon frå regjeringa og departementa (ODIN)] * [http://www.stortinget.no Stortinget] * [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå] * [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Noreg, Sverige og unionen] * [https://web.archive.org/web/20041121090652/http://www.rsf.org/article.php3?id_article=11715 Pressefridomsindeks:] Rangert mellom dei landa med best pressefridom. {{NATO}} {{EFTA}} {{EØS}} {{Schengenlanda}} {{Norden}} {{Skandinavia}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noreg| ]] [[Kategori:Norden]] [[Kategori:EFTA]] [[Kategori:EØS]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Schengen-land]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Skandinavia]] [[Kategori:Nord-Europa]] [[Kategori:Konstitusjonelle monarki]] ixn3fl6p3auenh6vq0ypebv39g054ll 0 1353 3654119 3388045 2026-05-21T07:03:31Z Ranveig 39 Flikk, nokre hendingar frå en: 3654119 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''1906''' ([[romartal]] MCMVI) var eit [[normalår]] som byrja på ein måndag i [[den gregorianske kalenderen]] og eit normalår som byrja på ein sundag i [[den julianske kalenderen]]. == Hendingar == [[Fil:Market Street, San Francisco, in ruins (1906).jpg|mini|Skader etter jordskjelvet i San Francisco.]] === Utlandet === * [[30. januar]]: [[Fredrik VIII av Danmark|Frederik 8.]] blei konge av Danmark. * [[10. februar]]: Det nyskapande slagskipet [[HMS «Dreadnought» (1906)|HMS «Dreadnought»]] blei døypt i Portsmouth i England av kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]. * [[10. mars]]: [[Gruveulukka i Courrières]]. Ein eksplosjon i ei kolgruve nord i Frankrike drap 1&nbsp;060 arbeidarar.<ref>{{cite book|author=Stephen J. Spignesi|title=Catastrophe!: The 100 Greatest Disasters Of All Time|url=https://books.google.com/books?id=OO-av5YTAJAC&pg=PA168|year=2004|page=168ff|isbn=9780806525587}}</ref> Dette er den største [[gruveulukke|gruveulukka]] i europeisk historie. * [[18. april]]: [[Jordskjelvet i San Francisco i 1906|Jordskjelvet i San Francisco]]. Store delar av [[San Francisco]] blei ramma av eit [[jordskjelv]] med truleg styrke 7,8 på [[Richters skala]]. Rundt 450 døydde. * [[31. mai]]: [[Mateu Morral]] forsøkte å drepa kong [[Alfonso XIII av Spania]] og dronning [[Victoria Eugenie]] på bryllaupsdagen deira med ei bombe gøymd i ein blomebukett. I staden døydde 24 tilskodarar.<ref>{{Cite book |last1=Avrich |first1=Paul |author-link=Paul Avrich |title=[[The Modern School Movement: Anarchism and Education in the United States]] |chapter=The Martyrdom of Ferrer |date=1980 |isbn=0-691-04669-7 |publisher=[[Princeton University Press]] |location=Princeton |oclc=489692159 |df=mdy-all |chapter-url=https://books.google.com/books?id=X6X_AwAAQBAJ&pg=PA3|pages=27–28}}</ref> * [[7. juni]]: [[Cunard Line]]-skipet [[RMS «Lusitania»]] blei sjøsett i [[Glasgow]] som det størte skipet i verda. * [[26. juni]]: Det fyrste first [[Grand prix-racingg|Grand Prix-løpet]] for bilar blei halde i [[Le Mans]] i Frankrike. * [[16. august]]: [[Jordskjelvet i Valparaíso i 1906|Jordskjelvet i San Valparaíso]], med ein [[Richterskalaen|magnitude]] på 8,2, la [[Valparaíso]] i Chile i ruinar og forårsaka ein tsunami. Nær 4&nbsp;000 omkom og kring 20&nbsp;000 blei skadde. ** Eit jordskjelv med ein estimert magnitude på 8,35 fann stad utanfor [[Rat Islands]] i Alaska. Staden det skjedde på var så aude at det ikkje blei rapportert om nokon døde. * [[11. september]]: [[Mahatma Gandhi]] innførte omgrepet ''[[satyagraha]]'', om ikkjevald-rørsla i Sør-Afrika. * [[18. september]]: Ein [[tyfon]] og [[tsunami]] drap rundt 10&nbsp;000 menneske i Hong Kong.<ref>{{cite news|url=https://paperspast.natlib.govt.nz/newspapers/AS19061019.2.54|newspaper=[[Auckland Star]]|location=New Zealand|date=1906-10-19|page=5|title=Hongkong Typhoon|access-date=2017-12-30|volume=37|issue=244|quote=Over 1,000 bodies are recovered, but cabled statements are verified that the number of lives lost totalled about 10,000.|archive-date=30. desember 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20171230172220/https://paperspast.natlib.govt.nz/newspapers/AS19061019.2.54|url-status=live}} Retrieved via ''[[Papers Past]]''.</ref> * [[20. september]]: [[RMS «Mauretania» (1906)|RMS «Mauretania»]] blei sjøsett på [[Tyne]] i England som det største skipet i verda. * [[Bambatha-opprøret]] braut ut i [[Zulu]]land. * [[Lee De Forest]] fann opp [[triode]]n. === Noreg === [[Fil:Fra Kroningen i Trondhjem 1906 - no-nb digifoto 20160210 00260 bldsa PK15394.jpg|mini|Kong Haakon i Trondheim i samband med kroninga.]] * [[22. juni]]: [[Haakon VII av Noreg|Kong Haakon]] og [[dronning Maud]] blei krona i [[Nidarosdomen]]. * [[4. september]]: [[Roald Amundsen]] segdle med «Gjøa» gjennom [[Nordvestpassasjen]]. * Det britiske føretaket [[The Sun Gas Company]] bygde smelteverk på [[Odda]]. * [[Noregs Mållag]] blei skipa. == Fødde == {{fødde}} * [[9. januar]]: [[Leif Andreas Larsen]], norsk marineoffiser * [[14. april]]: [[Gutorm Gjessing]], norsk etnograf * [[22. juni]]: [[Billy Wilder]], austerriksk-amerikansk filmskapar * [[25. september]]: [[Dmitrij Sjostakovitsj]], russisk komponist. * [[14. oktober]]: [[Hannah Arendt]], tysk-amerikansk filosof * [[13. november]]: [[Torborg Nedreaas]], norsk forfattar * [[1. desember]]: [[Jakob Sande]],, norsk forfattar * [[19. desember]]: [[Leonid Brezjnev]], leiar av Sovjetunionen == Døde == [[Fil:Henrik Ibsens begravelse, utenfor Trefoldighetskirken i Oslo, 1906, Anders Beer Wilse, Oslo Museum, OB.X0268.jpg|mini|Gravferda til Henrik Ibsen, ved Trefoldighetskirken i Kristiania. Foto: [[Anders Beer Wilse]]]] {{døde}} * [[29. januar]]: [[Kristian IX av Danmark]] * [[21. mars]]: [[Carl von Siemens]], tysk industrileiar * [[1. april]]: [[Johannes Steen]], norsk statsminister * [[6. april]]: [[Alexander Kielland]], norsk forfattar * [[5. mai]]: [[Fredrik Waldemar Hvoslef]], norsk prest * [[23. mai]]: [[Henrik Ibsen]], norsk forfattar * [[4. september]]: [[Walter Scott Dahl]], norsk * [[2. oktober]]: [[Ravi Varma]], indisk kunstmålar * [[5. november]]: [[Frits Thaulow]], norsk målar ==Kjelder== <references/> {{navboks hundreår}} qa9zb7ta9kjsytsrn9ni9kctdtrpmo9 3654139 3654119 2026-05-21T08:00:30Z Ranveig 39 Rett. 3654139 wikitext text/x-wiki {{årstal}} '''1906''' ([[romartal]] MCMVI) var eit [[normalår]] som byrja på ein måndag i [[den gregorianske kalenderen]] og eit normalår som byrja på ein sundag i [[den julianske kalenderen]]. == Hendingar == [[Fil:Market Street, San Francisco, in ruins (1906).jpg|mini|Skader etter jordskjelvet i San Francisco.]] === Utlandet === * [[30. januar]]: [[Fredrik VIII av Danmark|Frederik 8.]] blei konge av Danmark. * [[10. februar]]: Det nyskapande slagskipet [[HMS «Dreadnought» (1906)|HMS «Dreadnought»]] blei døypt i Portsmouth i England av kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]. * [[10. mars]]: [[Gruveulukka i Courrières]]. Ein eksplosjon i ei kolgruve nord i Frankrike drap 1&nbsp;060 arbeidarar.<ref>{{cite book|author=Stephen J. Spignesi|title=Catastrophe!: The 100 Greatest Disasters Of All Time|url=https://books.google.com/books?id=OO-av5YTAJAC&pg=PA168|year=2004|page=168ff|isbn=9780806525587}}</ref> Dette er den største [[gruveulukke|gruveulukka]] i europeisk historie. * [[18. april]]: [[Jordskjelvet i San Francisco i 1906|Jordskjelvet i San Francisco]]. Store delar av [[San Francisco]] blei ramma av eit [[jordskjelv]] med truleg styrke 7,8 på [[Richters skala]]. Rundt 450 døydde. * [[31. mai]]: [[Mateu Morral]] forsøkte å drepa kong [[Alfonso XIII av Spania]] og dronning [[Victoria Eugenie]] på bryllaupsdagen deira med ei bombe gøymd i ein blomebukett. I staden døydde 24 tilskodarar.<ref>{{Cite book |last1=Avrich |first1=Paul |author-link=Paul Avrich |title=[[The Modern School Movement: Anarchism and Education in the United States]] |chapter=The Martyrdom of Ferrer |date=1980 |isbn=0-691-04669-7 |publisher=[[Princeton University Press]] |location=Princeton |oclc=489692159 |df=mdy-all |chapter-url=https://books.google.com/books?id=X6X_AwAAQBAJ&pg=PA3|pages=27–28}}</ref> * [[7. juni]]: [[Cunard Line]]-skipet [[RMS «Lusitania»]] blei sjøsett i [[Glasgow]] som det største skipet i verda. * [[26. juni]]: Det fyrste first [[Grand prix-racingg|Grand Prix-løpet]] for bilar blei halde i [[Le Mans]] i Frankrike. * [[16. august]]: [[Jordskjelvet i Valparaíso i 1906|Jordskjelvet i San Valparaíso]], med ein [[Richterskalaen|magnitude]] på 8,2, la [[Valparaíso]] i Chile i ruinar og forårsaka ein tsunami. Nær 4&nbsp;000 omkom og kring 20&nbsp;000 blei skadde. ** Eit jordskjelv med ein estimert magnitude på 8,35 fann stad utanfor [[Rat Islands]] i Alaska. Staden det skjedde på var så aude at det ikkje blei rapportert om nokon døde. * [[11. september]]: [[Mahatma Gandhi]] innførte omgrepet «[[satyagraha]]» om ikkjevald-rørsla i Sør-Afrika. * [[18. september]]: Ein [[tyfon]] og [[tsunami]] drap rundt 10&nbsp;000 menneske i Hong Kong.<ref>{{cite news|url=https://paperspast.natlib.govt.nz/newspapers/AS19061019.2.54|newspaper=[[Auckland Star]]|location=New Zealand|date=1906-10-19|page=5|title=Hongkong Typhoon|access-date=2017-12-30|volume=37|issue=244|quote=Over 1,000 bodies are recovered, but cabled statements are verified that the number of lives lost totalled about 10,000.|archive-date=30. desember 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20171230172220/https://paperspast.natlib.govt.nz/newspapers/AS19061019.2.54|url-status=live}} Retrieved via ''[[Papers Past]]''.</ref> * [[20. september]]: [[RMS «Mauretania» (1906)|RMS «Mauretania»]] blei sjøsett på [[Tyne]] i England som det største skipet i verda. * [[Bambatha-opprøret]] braut ut i [[Zulu]]land. * [[Lee De Forest]] fann opp [[triode]]n. === Noreg === [[Fil:Fra Kroningen i Trondhjem 1906 - no-nb digifoto 20160210 00260 bldsa PK15394.jpg|mini|Kong Haakon i Trondheim i samband med kroninga.]] * [[22. juni]]: [[Haakon VII av Noreg|Kong Haakon]] og [[dronning Maud]] blei krona i [[Nidarosdomen]]. * [[4. september]]: [[Roald Amundsen]] segdle med «Gjøa» gjennom [[Nordvestpassasjen]]. * Det britiske føretaket [[The Sun Gas Company]] bygde smelteverk på [[Odda]]. * [[Noregs Mållag]] blei skipa. == Fødde == {{fødde}} * [[9. januar]]: [[Leif Andreas Larsen]], norsk marineoffiser * [[14. april]]: [[Gutorm Gjessing]], norsk etnograf * [[22. juni]]: [[Billy Wilder]], austerriksk-amerikansk filmskapar * [[25. september]]: [[Dmitrij Sjostakovitsj]], russisk komponist. * [[14. oktober]]: [[Hannah Arendt]], tysk-amerikansk filosof * [[13. november]]: [[Torborg Nedreaas]], norsk forfattar * [[1. desember]]: [[Jakob Sande]],, norsk forfattar * [[19. desember]]: [[Leonid Brezjnev]], leiar av Sovjetunionen == Døde == [[Fil:Henrik Ibsens begravelse, utenfor Trefoldighetskirken i Oslo, 1906, Anders Beer Wilse, Oslo Museum, OB.X0268.jpg|mini|Gravferda til Henrik Ibsen, ved Trefoldighetskirken i Kristiania. Foto: [[Anders Beer Wilse]]]] {{døde}} * [[29. januar]]: [[Kristian IX av Danmark]] * [[21. mars]]: [[Carl von Siemens]], tysk industrileiar * [[1. april]]: [[Johannes Steen]], norsk statsminister * [[6. april]]: [[Alexander Kielland]], norsk forfattar * [[5. mai]]: [[Fredrik Waldemar Hvoslef]], norsk prest * [[23. mai]]: [[Henrik Ibsen]], norsk forfattar * [[4. september]]: [[Walter Scott Dahl]], norsk * [[2. oktober]]: [[Ravi Varma]], indisk kunstmålar * [[5. november]]: [[Frits Thaulow]], norsk målar ==Kjelder== <references/> {{navboks hundreår}} e9lacvfbzuwj0k7u0n9kigpw4o0gxcw 0 1502 3654088 3536093 2026-05-20T13:00:21Z Tynnoel 29227 Finnmark er eige fylke 3654088 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk kommune | namn = Vadsø | våpen = Vadsø_komm.svg | fylke = Finnmark | senter = [[Vadsø]] | areal = 1258 | landareal = 1238 | vassareal = 20 | målform = bokmål | ordførar = [[Wenche Pedersen]] | ordførarparti = Arbeidarpartiet | ordførarår = 2019 | kommunenummer = 5607 | nettstad = [http://www.vadso.kommune.no/ www.vadso.kommune.no] }} '''Vadsø kommune''' er ein kommune aust i [[Finnmark fylke]]. Kommunen grensar i nord til [[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]], i nordaust til [[Vardø kommune|Vardø]], i vest til [[Tana kommune|Tana]] og [[Nesseby kommune|Nesseby]], og møter [[Berlevåg kommune|Berlevåg]] i eitt punkt i nordvest. Sør for [[Varangerfjorden]] ligg [[Sør-Varanger kommune]]. I tillegg til byen Vadsø, ligg tettstaden [[Vestre Jakobselv]] i Vadsø kommune. Det meste av vidda innanfor kysten er verna som [[Varangerhalvøya nasjonalpark]]. Det høgste punktet i kommunen er [[Skipskjølen]] (633,8 moh.), som også dannar grensepunkt mot Båtsfjord kommune. Vadsø administrasjonsenter for [[Finnmark fylke]]. [[Fylkeshuset]] i Finnmark ligg i kommunen.<ref name=BalloLeiarNemnd/> == Historie == Vadsø kommune oppslukte nabokommunen [[Nord-Varanger]] i 1964. === Folketalsutvikling === '''Folketalsutvikling for noverande Vadsø kommune frå 1920:''' {| class="wikitable" ! 1.12.1920<ref name="ssb1920">Statistisk årbok for kongeriket Norge 40de årgang, 1920 (Det statistiske centralbyrå, 1921)</ref> ! 1.12.1930<ref name="ssb1950">Statistisk årbok for Norge 69. årgang, 1950 (Statistisk sentralbyrå, 1950)</ref> ! 3.12.1946<ref name="ssb1950"/> ! 1.1.1951<ref name="ssb">[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/2003.html Folkemengd i Vadsø 1. januar kvart år frå 1951,] frå Statistisk sentralbyrå</ref><ref name="ssb2">[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1236.html Folkemengd i Nord-Varanger 1. januar kvart år frå 1951,] frå Statistisk sentralbyrå</ref> ! 1.1.1961<ref name="ssb"/><ref name="ssb2"/> ! 1.1.1971<ref name="ssb"/> ! 1.1.1981<ref name="ssb"/> ! 1.1.1991<ref name="ssb"/> ! 1.1.2001<ref name="ssb"/> ! 1.1.2010<ref name="ssb"/> |- | 3280 | 3727 | 4052 | 4427 | 4686 | 5570 | 6074 | 6006 | 6167 | 6101 |- |} == Tettstader== * [[Vadsø]] - {{beftett|8521}} * [[Vestre Jakobselv]] {{beftett|8522}} == Venskapsbyar == * {{flaggikon|Russland}} [[Murmansk]] * {{flaggikon|Sverige}} [[Oxelösund]] == Vadsøværingar (folk frå Vadsø)== *[[Einar Niemi]] (f. 1943), historikar, skolestyrar<ref>[https://nbl.snl.no/Einar_Niemi Einar Niemi]. [[Store norske leksikon]]. Vitja 7. juli 2020</ref> *[[Morten Gamst Pedersen]] (f. 1981), fotpallspelar, landslagspelar *[[Ulf Trygve Ballo]], politikar, leiar for [[Fellesnemnda]]<ref name=BalloLeiarNemnd>{{kjelde www|url=https://www.nrk.no/finnmark/xl/troms-og-finnmark-er-sammenslatt-til-ett-nytt-fylke-1.14750208 |tittel=Sønder- og sammenslått|utgjevar= NRK|vitja=2019-10-28|sitat=Ulf kom fra Vadsø i Øst-Finnmark.}}</ref> == Fotnotar == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Finnmark fylke}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vadsø kommune| ]] [[Kategori:Kommunar i Finnmark]] r5rk1d88hfw2oj5zyjfbaar5czqo517 0 6347 3654115 3176913 2026-05-21T00:59:06Z McLennonSon 35678 3654115 wikitext text/x-wiki {{infoboks film}} '''''Good bye, Lenin!''''' er ein [[Tyskland|tysk]] [[tragikomisk]] [[film]] som vart lansert internasjonalt i [[2003]]. Filmen vart iscenesett av [[Wolfgang Becker]]. == Handling == Filmen går føre seg i [[Berlin]] og fortel soga til [[DDR]]-slekta Kerner. Han byrjar sumaren 1978, då legen Robert Kerner flyktar til vesten og lèt kona si Christiane og dei to borna deira Alexander og Ariane bli i DDR. Christiane er i utgangspunktet ikkje særleg oppglødd for DDR sin politikk, men etter tunge nedtrykkingar byrjar ho å gå sterkt inn for sosialismen. Elleve år seinare, den 7. oktober 1989, er mora i samband med 40-årsjubileet for DDR sitt tilvære invitert til ei mottaking i Palast der Republik. Undervegs til mottakinga vert ho tilfeldig vitne til ein demonstrasjon der sonen Alexander deltek. Då ho ser at demonstrasjonen vert slegen ned av folkepolitiet og Alexander vert arrestert, bryt ho saman og fell i [[koma]]. Få veker seinare fell [[Berlinmuren|muren]] og kommunistregimet. For Kerner-familien endrar livet seg au. Verksemda der Alexander jobbar vert lagt ned, men so får han jobb som satellitt-TV-seljar. Dessuten forelskar han seg i den russiske sjukepleiarstudenten Lara. Systera hans Ariane gjev opp økonomistudiane, får jobb på Burger King og forelskar seg i ein «klassefiende» (vesttyskar), Rainer. I juni 1990 vaknar plutseleg mora opp att fra koma. Ettersom den minste opphissing vil vere farleg for ho, bestemmer borna at ho ikkje må få vite om dei djuptgripande endringane dei siste månadane. Dette viser seg imidlertid å bli stadig vanskelegare. Framfor vindauget hennar blir det det sett opp ein kjempemessig Coca-Cola-reklame. Typiske DDR-produkt som Spreewaldagurker og Rotkäppchen-sekt vert stadig vanskelegere å få tak i. Og etter at ho har fått overtalt sonen til å setja opp eit fjernsyn framfor senga si, må han saman med kameraten Denis kvar aften spela inn falske «Aktuelle Kamera»-nyhetssendingar. Slik får det DDR Alexander skaper etter kvart sitt eige liv. Etter at mora saman med Alexander, Lara, Ariane og Rainer har blitt køyrde til ''Datscha'' (DDR-språk for feriehus) med bind for augo fortel ho borna om si store livslygn. Mannen hennar hadde ikkje, slik ho hadde hevda, forlate ho til fordel for ei anna kvinne, men ville at ho skulle koma etter han til vesten saman med borna. Som lege hadde regimet gjort livet vanskeleg for han av di han ikkje var partilem. Då han fekk moglegheit til å deltaka på ein konferanse i Vest-Berlin bestemte dei seg for å flykte. Mannen hadde skrive til dei gjennom flere år, men mora hadde aldri svart eller søkt om utreiseløyve. Ho fekk aldri til å taka steget og koma etter. Same aften må ho plutseleg innleggjast på sjukehus. Alexander får til å finne faren att. Han bur i ein stor villa ved fasjonable Wannsee i Vest-Berlin og har stifta ein ny familie. Alexander overtaler han til å vitja mora, som ligg for døden, og som sitt siste ønske ynskjar ho å sjå ektemannen att. Denis og Alex lagar ein siste «Aktuelle Kamera»-sending, der astronauten (kjend som ''Kosmonaut'' i DDR) Sigmund Jähn vert utnemnd til statsrådsformann i DDR, og DDR blir sameint med Vest-Tyskland på 41-årsdagen sin. Tre dagar etter den tyske sameininga døyr mora. Om mora fekk vita om sameininga gjev ikkje filmen fullstendig svar på; kort tid før faren vitja ho, forsøkte Lara å forklara henne korleis ting hang saman. Filmen endar etter at mora si oske vert send opp i ein rakett og sprengd ut i eit stort fyrverkeri. == Musikk == [[Filmmusikk]]en er komponert av [[Yann Tiersen]], bortsett frå ''[[Summer 78]]'' versjonen sungen av [[Claire Pichet]] utan instrument. Kritikarar har framheva musikken som ein vesentleg del av filmens tragikomikk, nostalgi og poetiske venleik. Ein liten del av musikken er identisk med musikken Tiersen skreiv til filmen ''Den fabelaktige Amélie frå Montmartre''. == Skodespelarar == [[Daniel Brühl]] (Alex), Chulpan Khanatova (Lara), [[Katrin Saß]] (Christiane), [[Maria Simon]] (Ariane), [[Florian Lukas]] (Denis), [[Alexander Beyer]] (Rainer), [[Michael Gwisdek]] (Klapprath), [[Ernst-Georg Schwill]] (taxisjåfør) ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Good bye, Lenin!|Good bye, Lenin!]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. november 2019.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.sonyclassics.com/goodbye/ Webside frå distributøren] (på engelsk) * [http://www.good-bye-lenin.de/ Offisiell nettstad] (på tysk) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske filmar]] [[Kategori:Filmdrama]] [[Kategori:Filmkomedie]] [[Kategori:Filmar frå 2003]] 7k91e5tnnma91gp4g8bjgjyzz398d4c 0 9239 3654121 3486326 2026-05-21T07:23:06Z ~2026-30542-48 155178 Hei 3654121 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} {{Infoboks namn på andre språk | namn = Bøk, bok | dialektnamn = | norrønt = Bók | nordsamisk = | nordsamisk lenke = | svensk = Bok | svensk lenke =Boksläktet | dansk = Bøg | dansk lenke =Bøg | engelsk = Beech | engelsk lenke =Beech | tysk = Buche | tysk lenke =Buchen | fransk =Hêtre | fransk lenke =Fagus | spansk =Haya | spansk lenke =Fagus | russisk = Buk (Бук) | russisk lenke =Бук }} [[Kategori:Lauvtre]] [[Kategori:Bøkefamilien]] [[Kategori:Vestfold fylke]] [[Kategori:Hekkplantar]] 2j07nz07ko95koima5gk073y8h70bmc 3654122 3654121 2026-05-21T07:23:31Z NDG 146544 Reverted edits by [[Special:Contribs/~2026-30542-48|~2026-30542-48]] ([[User talk:~2026-30542-48|talk]]) to last version by HerVal7752: unexplained content removal 3486326 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}} {{Infoboks namn på andre språk | namn = Bøk, bok | dialektnamn = | norrønt = Bók | nordsamisk = | nordsamisk lenke = | svensk = Bok | svensk lenke =Boksläktet | dansk = Bøg | dansk lenke =Bøg | engelsk = Beech | engelsk lenke =Beech | tysk = Buche | tysk lenke =Buchen | fransk =Hêtre | fransk lenke =Fagus | spansk =Haya | spansk lenke =Fagus | russisk = Buk (Бук) | russisk lenke =Бук }} '''Bøk''' eller '''bok''' (''Fagus sylvatica'') er [[lauvtre]] frå [[slekt]]a ''Fagus'' i [[bøkefamilien]]. Bøk veks naturleg nokre få stader i Sør-Noreg. == Skildring == [[lauv|Blada]] er lêraktige og ovale med mørkegrøn overside. Dei kan ha takka eller glatte kantar. Blad og [[frø]] inneheld [[alkaloid]]et [[fagain]]. Bøk kan danna vidstrekte skogar med tre på opptil 40 meter. Eit tre kan bli 2–400 år gammalt. == Bruk == Bøk gjev eit tungt trevyrke som gjerne søkk i vatnet. Treet er verdifullt og blir særleg brukt til å laga [[parkett]] og [[møbel|møblar]], men òg til [[pinneis|ispinnar]] og [[kjøkenreiskap]]ar. Namnet på treslaget er nært i slekt med ''[[bok]]'', og har truleg opphavleg vist til ei plate av bøketre der ein rissa inn [[runeteikn]]. == Bøk i Noreg == Bøk er det treslaget som innvandra sist til Noreg, for om lag 2&nbsp;000 år sidan. Bøk er svært [[skugge]]tolande, og vil i delar av [[Vestfold fylke|Vestfold]], [[Telemark]] og [[Agder]] danna [[klimakssamfunn]] om skogen får skjøtta seg sjølv. Sjølv om det er i desse områda ein finn dei viktigaste bøkebestandane i Noreg, veks verdas nordlegaste bøkeskog i [[Lindås]] i [[Nordhordland]]. Bøk er [[fylkesblom]]ster i Vestfold. ==Galleri== <gallery caption="Bøkevariantar"> Baden-Baden-Fagus sylvatica-06-Rot-Buche-Isa Genzken-Rose-2012-gje.jpg Baden-Baden-Fagus sylvatica pendula-Haengebuche2-04-Trompetenbaum-Stephanienbruecke-2012-gje.jpg|Fagus sylvatica pendula Baden-Baden-Fagus sylvatica pendula-Haengebuche2-38-2013-gje.jpg|Fagus sylvatica pendula Baden-Baden-Fagus sylvatica pendula-Haengebuche1-40-Blattentfaltung-2012-gje.jpg Baden-Baden-Fagus sylvatica pendula-16-Haengebuche-Blatt-Bluete-2009-gje.jpg Baden-Baden-Fagus sylvatica pendula-Haengebuche1-34-Blaetter-2014-gje.jpg Baden-Baden-Fagus sylvatica laciniata-04-Geschlitztblaettrige Rotbuche-2012-gje.jpg|Fagus sylvatica laciniata Baden-Baden-Fagus sylvatica purpurea-04-Blutbuche-Bellevuepark-2010-gje.jpg|Fagus sylvatica purpurea </gallery> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Bøk|Bøk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:Beech|Beech]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 27. desember 2005 k.'' {{refslutt}} * '''Etymologi''' ** [[Oxford English Dictionary]] ** [[Alf Torp]] og [[Hjalmar Falk]]: ''Etymologisk ordbok ovr det norske og det danske sprog'' (1903–1906, faksimileutgåve 1991 [[Bokklubben Kunnskap og Kultur]]) == Bakgrunnsstoff == {{artslenkjer}} * [http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/fagus/fagusyl.html Den virtuella floran - bøk] * [http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/nettflora/Fagus_sylvatica.htm Nettflora - bøk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050404002534/http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/nettflora/Fagus_sylvatica.htm |date=2005-04-04 }} * [http://www.toyen.uio.no/botanisk/fylkesblomster/vestfold.html Botanisk museum] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080527212352/http://www.toyen.uio.no/botanisk/fylkesblomster/vestfold.html |date=2008-05-27 }} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Lauvtre]] [[Kategori:Bøkefamilien]] [[Kategori:Vestfold fylke]] [[Kategori:Hekkplantar]] c9igd3k3bycsucxb99xkihl8gsnfjd5 0 12930 3654128 3589377 2026-05-21T07:40:01Z ~2026-30560-15 155180 3654128 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norske folke-eventyr.djvu|mini|Tittelblad av ''Norske folke-eventyr'' (1914) av Asbjørnsen og Moe.]] Namne '''Asbjørnsen og Moe''' er vorte som eit anna ord for [[norske folkeeventyr]]. [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]] var to [[eventyrsamlar]]ar. Dei leitte opp, skreiv ned, tolka og gav ut eventyr tidleg på attenhundretalet. Resultatet vart ei stor samling av [[eventyr]]. Mykje i desse eventyra liknar på andre [[indoeuropeisk]]e forteljingar, men noko i dei er særskilt for Noreg. [[Fil:Peter Christen Asbjörnsen (ur Svenska Familj-Journalen).png|mini|portrett|venstre|Forfattaren og folkeminnesamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] (1812-1885)]] [[Fil:Jørgen Moe.jpg|mini|portrett|venstre|Biskopen og eventyrsamlaren [[Jørgen Moe]] (1813–1882)]] Dei to trefte kvarandre på Norderhov (gamle) [[prestegard]] i 1826. Dei var båe vortne sende dit på eit [[artium]]sførebuande kurs som prosten Støren heldt. Asbjørnsen og Moe oppdaga at dei båe to var interesserte i folkediktinga i landet. I 1830-åra byrja dei å reisa rundt og samla inn stoff. Det meste høyrde dei i innlandsbygdene på [[Austlandet]], men særleg Moe drog òg lenger. Dei klarte å vitja store delar av [[Sør-Noreg]], frå fjorddalar til høgfjellsbygder. Dei to kunne reisa saman, men for å dekkja eit så stort område som råd skilde dei oftare lag. Dei hadde òg ulike interessefelt; Asbjørnsen likte best [[soge]]r og [[folketru]], medan Moe satsa på [[folkevise]]r. Men eventyra brann dei for, båe to. Asbjørnsen likte kortare skjemteeventyr betre, medan Moe såg etter [[undereventyr]] og kristne [[legende]]r. Asbjørnsen og Moe var ein del av den norske [[nasjonalisme|nasjonalreisinga]]. Dei leitte etter ein særnorsk kulturskatt, og var særleg interesserte i gamle [[dialekt]]ord og anna som gjorde eventyra dei fann, typisk norske. I utgjevingane deira var likevel eventyra skrivne på dansk, men med mange norske ord som mykje danna folk på den tida såg på som vulgære. Norsk rettskriving på denne tida låg tett opp til [[dansk]]. Språket var dermed lite egna til ei eventyrsamling som både var særnorsk i tradisjon, og som hadde kjeldene sine i lokaldialektar som var endå meir ulike og særprega enn i dag. Asbjørnsen og Moe løyste problemet ved å bruka prinsippet til Grimm-brørne: Ein enkel språkstil i staden for dialektane, men dei heldt på den opphavlege forma til forteljingane. Samlinga ''Norske folkeeventyr'' vart gjeven ut i åra frå 1841 til 1844 og vart seinare omsett til fleire språk. Ho vart då, og er framleis, sett på som eit viktig tilskot til [[komparativ mytologi]] i Europa. Etter utgjevinga av ''Norske folkeeventyr'' skilde dei to lag. Jørgen Moe blei prest og sidan biskop, medan Asbjørnsen fortsette innsamlinga. Eventyra til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefte. Det første var på 96 sider. Deretter blei dei gjevne ut i ei samling i 1845 og ei anna samling i 1848. I 1870 blei samlinga som er kjend i dag gjeven ut for første gong. ==Kjelder== {{refstart}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Norske Folkeeventyr|Norske Folkeeventyr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. oktober 2019.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://oaks.nvg.org/asbjornsen-moe-eventyr.html Asbjørnsen og Moe samla verk, nynorsk på Gullvekta] * [https://runeberg.org/folkeven/ Norske folkeeventyr] på [[prosjekt Runeberg]] {{litteraturspire}} [[Kategori:Eventyrsamlarar]] [[Kategori:Norsk litteratur]] [[Kategori:Norsk folkedikting]] l267idzv60sc51wki7f84aqoq2fqm78 3654130 3654128 2026-05-21T07:41:36Z ~2026-30560-15 155180 hei 3654130 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norske folke-eventyr.djvu|mini|Tittelblad av ''Norske folke-eventyr'' (1914) av Asbjørnsen og Moe.]] Namne '''Asbjørnsen og Moe de var veldig glad i ostepop'''. [[Fil:Peter Christen Asbjörnsen (ur Svenska Familj-Journalen).png|mini|portrett|venstre|Forfattaren og folkeminnesamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] (1812-1885)]] [[Fil:Jørgen Moe.jpg|mini|portrett|venstre|Biskopen og eventyrsamlaren [[Jørgen Moe]] (1813–1882)]] Dei to trefte kvarandre på Norderhov (gamle) [[prestegard]] i 1826. Dei var båe vortne sende dit på eit [[artium]]sførebuande kurs som prosten Støren heldt. Asbjørnsen og Moe oppdaga at dei båe to var interesserte i folkediktinga i landet. I 1830-åra byrja dei å reisa rundt og samla inn stoff. Det meste høyrde dei i innlandsbygdene på [[Austlandet]], men særleg Moe drog òg lenger. Dei klarte å vitja store delar av [[Sør-Noreg]], frå fjorddalar til høgfjellsbygder. Dei to kunne reisa saman, men for å dekkja eit så stort område som råd skilde dei oftare lag. Dei hadde òg ulike interessefelt; Asbjørnsen likte best [[soge]]r og [[folketru]], medan Moe satsa på [[folkevise]]r. Men eventyra brann dei for, båe to. Asbjørnsen likte kortare skjemteeventyr betre, medan Moe såg etter [[undereventyr]] og kristne [[legende]]r. Asbjørnsen og Moe var ein del av den norske [[nasjonalisme|nasjonalreisinga]]. Dei leitte etter ein særnorsk kulturskatt, og var særleg interesserte i gamle [[dialekt]]ord og anna som gjorde eventyra dei fann, typisk norske. I utgjevingane deira var likevel eventyra skrivne på dansk, men med mange norske ord som mykje danna folk på den tida såg på som vulgære. Norsk rettskriving på denne tida låg tett opp til [[dansk]]. Språket var dermed lite egna til ei eventyrsamling som både var særnorsk i tradisjon, og som hadde kjeldene sine i lokaldialektar som var endå meir ulike og særprega enn i dag. Asbjørnsen og Moe løyste problemet ved å bruka prinsippet til Grimm-brørne: Ein enkel språkstil i staden for dialektane, men dei heldt på den opphavlege forma til forteljingane. Samlinga ''Norske folkeeventyr'' vart gjeven ut i åra frå 1841 til 1844 og vart seinare omsett til fleire språk. Ho vart då, og er framleis, sett på som eit viktig tilskot til [[komparativ mytologi]] i Europa. Etter utgjevinga av ''Norske folkeeventyr'' skilde dei to lag. Jørgen Moe blei prest og sidan biskop, medan Asbjørnsen fortsette innsamlinga. Eventyra til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefte. Det første var på 96 sider. Deretter blei dei gjevne ut i ei samling i 1845 og ei anna samling i 1848. I 1870 blei samlinga som er kjend i dag gjeven ut for første gong. ==Kjelder== {{refstart}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Norske Folkeeventyr|Norske Folkeeventyr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. oktober 2019.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://oaks.nvg.org/asbjornsen-moe-eventyr.html Asbjørnsen og Moe samla verk, nynorsk på Gullvekta] * [https://runeberg.org/folkeven/ Norske folkeeventyr] på [[prosjekt Runeberg]] {{litteraturspire}} [[Kategori:Eventyrsamlarar]] [[Kategori:Norsk litteratur]] [[Kategori:Norsk folkedikting]] nqc7h6bnr61epqqm3laz0o5rj136hpp 3654138 3654130 2026-05-21T07:53:05Z Ranveig 39 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/~2026-30560-15|~2026-30560-15]] ([[User talk:~2026-30560-15|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3520102 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norske folke-eventyr.djvu|mini|Tittelblad av ''Norske folke-eventyr'' (1914) av Asbjørnsen og Moe.]] Namneparet '''Asbjørnsen og Moe''' er vorte som eit anna ord for [[norske folkeeventyr]]. [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]] var to [[eventyrsamlar]]ar. Dei leitte opp, skreiv ned, tolka og gav ut eventyr tidleg på attenhundretalet. Resultatet vart ei stor samling av [[eventyr]]. Mykje i desse eventyra liknar på andre [[indoeuropeisk]]e forteljingar, men noko i dei er særskilt for Noreg. [[Fil:Peter Christen Asbjörnsen (ur Svenska Familj-Journalen).png|mini|portrett|venstre|Forfattaren og folkeminnesamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] (1812-1885)]] [[Fil:Jørgen Moe.jpg|mini|portrett|venstre|Biskopen og eventyrsamlaren [[Jørgen Moe]] (1813–1882)]] Dei to trefte kvarandre på Norderhov (gamle) [[prestegard]] i 1826. Dei var båe vortne sende dit på eit [[artium]]sførebuande kurs som prosten Støren heldt. Asbjørnsen og Moe oppdaga at dei båe to var interesserte i folkediktinga i landet. I 1830-åra byrja dei å reisa rundt og samla inn stoff. Det meste høyrde dei i innlandsbygdene på [[Austlandet]], men særleg Moe drog òg lenger. Dei klarte å vitja store delar av [[Sør-Noreg]], frå fjorddalar til høgfjellsbygder. Dei to kunne reisa saman, men for å dekkja eit så stort område som råd skilde dei oftare lag. Dei hadde òg ulike interessefelt; Asbjørnsen likte best [[soge]]r og [[folketru]], medan Moe satsa på [[folkevise]]r. Men eventyra brann dei for, båe to. Asbjørnsen likte kortare skjemteeventyr betre, medan Moe såg etter [[undereventyr]] og kristne [[legende]]r. Asbjørnsen og Moe var ein del av den norske [[nasjonalisme|nasjonalreisinga]]. Dei leitte etter ein særnorsk kulturskatt, og var særleg interesserte i gamle [[dialekt]]ord og anna som gjorde eventyra dei fann, typisk norske. I utgjevingane deira var likevel eventyra skrivne på dansk, men med mange norske ord som mykje danna folk på den tida såg på som vulgære. Norsk rettskriving på denne tida låg tett opp til [[dansk]]. Språket var dermed lite egna til ei eventyrsamling som både var særnorsk i tradisjon, og som hadde kjeldene sine i lokaldialektar som var endå meir ulike og særprega enn i dag. Asbjørnsen og Moe løyste problemet ved å bruka prinsippet til Grimm-brørne: Ein enkel språkstil i staden for dialektane, men dei heldt på den opphavlege forma til forteljingane. Samlinga ''Norske folkeeventyr'' vart gjeven ut i åra frå 1841 til 1844 og vart seinare omsett til fleire språk. Ho vart då, og er framleis, sett på som eit viktig tilskot til [[komparativ mytologi]] i Europa. Etter utgjevinga av ''Norske folkeeventyr'' skilde dei to lag. Jørgen Moe blei prest og sidan biskop, medan Asbjørnsen fortsette innsamlinga. Eventyra til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefte. Det første var på 96 sider. Deretter blei dei gjevne ut i ei samling i 1845 og ei anna samling i 1848. I 1870 blei samlinga som er kjend i dag gjeven ut for første gong. ==Kjelder== {{refstart}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Norske Folkeeventyr|Norske Folkeeventyr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 30. oktober 2019.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://oaks.nvg.org/asbjornsen-moe-eventyr.html Asbjørnsen og Moe samla verk, nynorsk på Gullvekta] * [https://runeberg.org/folkeven/ Norske folkeeventyr] på [[prosjekt Runeberg]] {{litteraturspire}} [[Kategori:Eventyrsamlarar]] [[Kategori:Norsk litteratur]] [[Kategori:Norsk folkedikting]] 9zsljfj1nj9np34gkeeavm2r1lkd5yb 0 18931 3654092 3653956 2026-05-20T13:36:42Z HerVal7752 105842 Litt rydding 3654092 wikitext text/x-wiki {{landboks |andre namn = {{lang|en|European Union}}<br/> {{lang|fr|Union européenne}} |flagg = Flag of Europe.svg |adjektiv = europeisk |motto = In varietate concordia |song = Europahymnen |nasjonaldagtype = Unionsdag |nasjonaldag = [[9. mai]] ([[Europadagen]]) |kart = Europe and the European Union.svg |styresett = Konføderasjon |statsoverhovudtype = [[Det europeiske råd|Det europ. råd]] |statsoverhovud = António Costa |statsministertype = [[Europakommisjonen|Kommisjonen]] |statsminister = Ursula von der Leyen |leiartype = [[Europaparlamentet|Parlamentet]] |leiar = Roberta Metsola |hovudstad = Brussel |hovudstad1type = Sentralbanken |hovudstad1 = [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] |hovudstad2type = Domstolar |hovudstad2 = [[Luxembourg by|Luxembourg]] |hovudstad3type = Parlamentet |hovudstad3 = Strasbourg |valuta = [[Euro]] |grunnlagdtype = Historie |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Grunnlagd som [[EEC]],<br /> &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;''[[Romapakten]]'' |grunnlagd1 = Signert [[25. mars]] [[1957]], ikraftsett [[1. januar]] [[1958]] |grunnlagd2type = Grunnlagd som EU,<br /> &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;''[[Maastricht-traktaten]]'' |grunnlagd2 = Signert [[7. februar]] [[1992]], ikraftsett [[1. november]] [[1993]] |domene = .eu }}<!--{{fakta om EU}} -->{{Nobelprisvinnar|type=[[Nobels fredspris]]|år=2012}} '''Den europeiske unionen''' ('''EU''') er ein mellomstatleg organisasjon av [[Europa|europeiske]] statar. Den vart etablert etter ei underteikning av representatar frå [[Den europeiske fellesskapen]] (EF) i byen [[Maastricht]] i [[Nederland]], nemleg [[Maastricht-traktaten]]. Det juridiske grunnlaget i dag er Nice-traktaten, som vart gjeldande frå 1. mars 2003. EU er den mektigaste regionalt avgrensa, mellomstatlege organisasjon ein kjenner i historia, og går attende til den tysk-franske kol- og stålunionen frå 1950. Leiande personar i dette miljøet var pådrivarar for ein politisk prosess som førte fram til Roma-traktaten som la det formelle grunnlaget for det fellesskapet som har utvikla seg til Den europeiske unionen. == Historie == Organisasjonen vart grunnlagd som Den europeiske kol- og stålfellesskapen. Tanken var at ein ved å samarbeide om desse nøkkelindustriane ville motiva for ein ny krig i Europa falle bort. Organisasjonen skifta namn til Det europeiske økonomiske fellesskapet. Namnet vart seinare endra til Det europeiske fellesskapet (EF), og sidan til Den europeiske unionen (EU). I Noreg har det vore to folkeavstemmingar om landet skulle gå inn i EU. Både i 1972 og i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Den europeiske unionen fekk [[Nobels fredspris]] i 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.8355716|title=EU får Nobels fredspris|publisher=NRK}}</ref> == Organisering == EU har fem institusjonar: * [[Europaparlamentet]] * [[Rådet for Den europeiske unionen]] * [[Europakommisjonen]] * EU[[EF-domstolen|-domstolen]] * [[Revisjonsretten i EU|Revisjonsretten]] I tillegg kjem fem viktige organ: * [[Den økonomiske og sosiale komiteen i EU|Den økonomiske og sosiale komiteen]] * [[Regionskomiteen i EU|Regionskomiteen]] * [[Den europeiske sentralbanken]] * [[Den europeiske ombudsmannen]] * [[Den europeiske investeringsbanken]] == EUs tre søyler == EU byggjer på tre hovudområde, kalla søyler: * 1. søyle: [[Dei europeiske fellesskapa]] (overstatleg); omfattar [[tollunion]]en, [[landbruk]], [[fiske]] og alt som går inn under den indre marknaden. Europakommisjonen førebur saker, set dei ut i livet når vedtak er gjort og overvakar at regelverket vert etterlevd i den enkelte medlemsstaten. EF-domstolen er øvste [[domsinstans]]. * 2. søyle: [[Felles utanriks- og tryggleikspolitikk i EU|Felles utanriks- og tryggleikspolitikk]] (mellomstatleg); omfattar felles utanriks- og tryggleiksspolitikk i EU. Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen [[domsrett]]. * 3. søyle: [[Politi- og strafferettsleg samarbeid i EU|Politi- og strafferettsleg samarbeid]] (mellomstatleg); omfattar det strafferettslege samarbeidet (kamp mot kriminalitet, politisamarbeid med meir). Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen domsrett. Alt samarbeid som finn stad i EU, skjer i dei tre søylene og er heimla i dei ulike traktatane og traktatreglane som utgjer samarbeidet. EU er slik ikkje ein eigen internasjonal organisasjon, men er eit samlebegrep for dei tre søylene. Fordi EU ikkje er eit eige rettssubjekt, kan den heller ikkje opptre utad på vegner av medlemslanda. Skal EU opptre utad som ei eining, må medlemslanda opptre i fellesskap som [[stat]]ar - dei har ingen felles organ som har myndigheit til å forplikte dei. Organa som kan opptre utad på vegner av medlemsstatane og til å gje reglar som er bindande for dei, høyrer til Det europeiske fellesskap, dvs. den første «søyla» i samarbeidet. == Medlemsland == {| class="wikitable" ! År || Land || Areal (km²) || Innbyggarar (2011) || Hovudstad || Valuta |- | 1957 || {{flaggland|Belgia}} ||align="right"| 30 528 ||align="right"| 10 431 477 || [[Brussel]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Frankrike}} ||align="right"| 674 843 ||align="right"| 65 821 885 || [[Paris]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Vest-Tyskland}}<sup id="ref_1">[[#endnote 1|[1]]]</sup> ||align="right"| 357 022 ||align="right"| 81 471 834 || [[Berlin]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Italia}} ||align="right"| 301 340 ||align="right"| 61 016 804 || [[Roma]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Luxembourg}} ||align="right"| 2 586 ||align="right"| 503 302 || [[Luxembourg by|Luxembourg]] || [[Euro]] |- | 1957 || {{flaggland|Nederland}} ||align="right"| 41 543 ||align="right"| 16 847 007 || [[Amsterdam]] || [[Euro]] |- | 1973 || {{flaggland|Danmark}} ||align="right"| 43 094 ||align="right"| 5 529 888 || [[København]] || [[Dansk krone]] |- | 1973 || {{flaggland|Irland}} ||align="right"| 70 273 ||align="right"| 4 670 976 || [[Dublin]] || [[Euro]] |- | 1981 || {{flaggland|Hellas}} ||align="right"| 131 957 ||align="right"| 10 760 136 || [[Athen]] || [[Euro]] |- | 1986 || {{flaggland|Portugal}} ||align="right"| 92 090 ||align="right"| 10 760 305 || [[Lisboa]] || [[Euro]] |- | 1986 || {{flaggland|Spania}} ||align="right"| 505 370 ||align="right"| 46 754 784 || [[Madrid]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Austerrike}} ||align="right"| 83 871 ||align="right"| 8 217 280 || [[Wien]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Finland}} ||align="right"| 338 145 ||align="right"| 5 259 250 || [[Helsingfors]] || [[Euro]] |- | 1995 || {{flaggland|Sverige}} ||align="right"| 450 295 ||align="right"| 9 088 728 || [[Stockholm]] || [[Svensk krona]] |- | 2004 || {{flaggland|Kypros}} ||align="right"| 9 251 ||align="right"| 1 120 489 || [[Levkosía]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Tsjekkia}} ||align="right"| 78 867 ||align="right"| 10 190 213 || [[Praha]] || [[Tsjekkisk koruna]] |- | 2004 || {{flaggland|Estland}} ||align="right"| 45 228 ||align="right"| 1 282 963 || [[Tallinn]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Ungarn}} ||align="right"| 93 028 ||align="right"| 9 976 062 || [[Budapest]] || [[Forint]] |- | 2004 || {{flaggland|Latvia}} ||align="right"| 64 589 ||align="right"| 2 204 708 || [[Riga]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Litauen}} ||align="right"| 65 300 ||align="right"| 3 535 547 || [[Vilnius]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Malta}} ||align="right"| 316 ||align="right"| 408 333 || [[Valletta]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Polen}} ||align="right"| 312 685 ||align="right"| 38 441 588 || [[Warszawa]] || [[Polsk złoty]] |- | 2004 || {{flaggland|Slovakia}} ||align="right"| 49 035 ||align="right"| 5 477 038 || [[Bratislava]] || [[Euro]] |- | 2004 || {{flaggland|Slovenia}} ||align="right"| 20 273 ||align="right"| 2 000 092 || [[Ljubljana]] || [[Euro]] |- | 2007 || {{flaggland|Bulgaria}} ||align="right"| 110 879 ||align="right"| 7 093 635 || [[Sofia]] || [[Bulgarsk lev]] |- | 2007 || {{flaggland|Romania}} ||align="right"| 238 391 ||align="right"| 21 904 551 || [[Bucureşti]] || [[Rumensk leu]] |- | 2013 || {{flaggland|Kroatia}} ||align="right"| 56 594 ||align="right"| 4 284 889 || [[Zagreb]] || [[Euro]] |- | '''Totalt''' || '''{{flaggland|EU}}''' ||align="right"| '''4 511 003''' ||align="right"| '''507 752 126''' || || |} <div class="references-small"> * 1 <span id="endnote_1"></span>[[#ref 1|^]] I 1990 vart [[Tyskland]] gjenforeint, og [[Aust-Tyskland]] vart ein del av EU. </div> == Kandidatar == [[Nord-Makedonia]], [[Montenegro]] og [[Island]] er offisielle søkarland. Tyrkia har forhandla om eit eventuelt medlemskap heilt sidan 1987, men det har ikkje vore så stor framdrifta. Det er mange grunnar til dette, både politiske og økonomiske. Dei politiske grunnane er i stor grad relaterte til manglande demokratiske rettar i Tyrkia og til striden med den [[Kurdarar|kurdiske]] folkesetnaden. == Noreg sitt tilhøve til EU == Noreg er ikkje medlem av EU. I to folkerøystingar, den fyrste i 1972 og den andre i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Begge røystingane førte til ei splitting av opinionen, der eksportretta industri gjekk inn for norsk medlemskap i EU medan særleg representantane for landbruksnæringa var imot. Store delar av den kulturelle, økonomiske og politiske eliten var for medlemskap. Dei fleste avisene var for. Denne debatten viste ei elite som var i utakt med fleirtalet av folket. [[Motkulturane]] har svekka seg, men i denne saka kom dei fram igjen. Det var også regionale skilnader. Mange av dei politiske partia er splitta i synet på norsk EU-medlemskap, noko som har ført til at saka i dag ikkje er på den politiske dagsorden. Ja-sida sitt argument var, at Noreg skulle verte medlem, for å kunne påverke europeisk politikk, medan nei-sida frykta redusert norsk sjølvstyre ved ein medlemskap. Noreg sitt medlemskap i [[EFTA]] kan på mange måtar sjåast på som eit kompromiss mellom fullt EU-medlemskap og det å stå heilt utanfor det europeiske samarbeidet.{{tr}} Etter røystinga i 1972, så vart det underskriven ein frihandelsavtale mellom EFTA og EEC, som EU heite då. Den avtalen vart seinare erstatta av EØS-avtalen. [[Thorbjørn Jagland]] var ein sentral politikar på 1990-talet. Han vart seinare leiar for [[nobelkomiteen]], som gav [[Nobels Fredspris]] til [[EU]] i 2012 for organisasjonen sitt arbeid for [[fred]], forsoning, [[demokrati]] og [[utvikling]] i [[Europa]]. På grunn av Noreg sitt tilhøve til EU, så var dette ei omstridd tildeling.{{tr}} <!--Dette er ikkje lenger aktuelt, men delar av det er av historisk interesse. Klipp, lim og oppdater, den som har tid. == Aktuelt == - Folkeavrøystinga i [[Frankrike]] om [[den europeiske forfatningstraktaten]] 29. mai 2005 gav som resultat eit nei med 54,7 %. Nokre dagar seinare vart nei-fleirtalet enda klarare i [[Nederland]], der 61,6 % av røystene var mot [[traktat]]en. I begge landa har dei fleste store partia i nasjonalforsamlingane uttrykt at dei vil respektere resultatet av folkerøystinga. Traktaten kan ikkje tre i kraft om den ikkje vert [[ratifikasjon|ratifisert]] av alle medlemsstatane. - Aktuelle emne no er utvidinga av EU mot aust og sør den 1. mai 2004, den europeiske forfatningstraktaten vedteken 18. juni 2004, unionen sitt tilhøve til [[USA]] og [[NATO]], og medlemskap i [[den økonomiske og monetære unionen]] (ØMU) for dei statane som framleis er utanfor [[eurosona]]. - - === Grunnlova === - [[fil:EU constitution es 01.png|mini|Framsida til den føreslåtte europeiske grunnlova på spansk.]] - - Den nye grunnlova vil føre til eit felles rammeverk for alle traktatane som allereie er etablert. Den fører til andre store endringar, mellom anna for å gjere styringa av organisasjonen smidigare, etter at den er utvida til å omfatte 25 medlemmer. Europakommisjonen står for den daglege leiinga, men alle medlemslanda får ikkje ein fast [[kommisær]] slik dei hadde tidlegare. Frå [[2014]] skal Europakommisjonen reduserast til to tredelar av medlemslanda. Vidare fastset grunnlova prinsipp for det doble fleirtal for å fatte vedtak, som inneber at vedtak i Ministerrådet må ha eit fleirtal av landa som er representert og eit fleirtal av befolkninga i EU bak seg. Europaparlamentet får meir makt over EU-budsjettet og lovgjevingsprosessen, og vetoretten til det einskilde land vert innskrenka. Det vil likevel framleis vere vetorett innan skatte-, tryggings- og sosialpolitiske spørsmål. - - Talet medlemmer i parlamentet er fastsett til 750. Det minste talet på plassar eit land kan ha i Europaparlamentet er 6, og det høgste er sett til 96. - - EU får ein eigen president vald for to og et halvt år om gangen, noko som gjer at det roterande formannskapet fell bort. Unionen får dessutan eigen utanriksminister, og EU-medlemmene gjev kvarandre ein militær tryggingsgaranti, som inneber at dei er forplikta til å støtte eit medlem som vert utsett for terrorisme eller væpna åtak. - - Grunnlova inneheld ikkje referanse til [[kristendom]]men, slik nokre land har kravd, men ei referanse til den kulturelle, religiøse og humanistiske arven i Europa. - - Den nye europeiske grunnlova, som erstatta Roma-traktaten (1957), «Enhetsakten» (1986), Maastricht-traktaten (1991), Amsterdam-traktaten (1997) og Nice-traktaten (2000), vil gjelde for 450 millionar europearar i alle dei 25 EU-landa, etter at den er ratifisert av dei enkelte medlemsland sine parlament. Nokre land vil halde folkerøystingar om grunnlova. Etter den sterke motvilja mot grunnlova er det lite truleg at han kan tre i kraft i den forma han no har. Han skulle etter planane ha komme i kraft i 2006. --> ==Galleri== <gallery> Quai d'Orsay.jpg| EGKS.png|Kart over dei seks landa som grunnla Den europeiske kol- og stålfellesskapen. Eurotower in Frankfurt.jpg|[[Den europeiske sentralbanken]] European-parliament-strasbourg-inside.jpg|Frå [[Europaparlamentet]] i [[Strasbourg]]. </gallery> == Sjå òg== * [[EFTA]] * [[EØS]] * [[NATO]] '''Norske organisasjonar som arbeider med EU-spørsmål''' * [[Europarørsla]] * [[Europeisk Ungdom]] * [[Nei til EU]] * [[Folkeaksjonen mot EU-medlemskap]] * [[Ungdom mot EU]] == Kjelder== {{kjeldeliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{Offisiell nettstad}} {{EU}} {{Treng oppdatering|dato=april 2026}} {{opprydding}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:EU| ]] [[Kategori:Konføderasjonar]] [[Kategori:G20-land]] [[Kategori:G7-land]] [[Kategori:G8-land]] [[Kategori:Europeiske organisasjonar]] [[Kategori:Organisasjonar tildelt Nobels fredspris]] [[Kategori:Organisasjonar skipa i 1993]] [[Kategori:Politiske system]] [[Kategori:Handelsblokker]] [[Kategori:Observatørar ved SNs generalforsamling]] [[Kategori:Permanente observatørar i SN|Europeiske union]] [[Kategori:Skipingar i 1993 i Nederland]] [[Kategori:Statar og territorium skipa i 1993]] 4mfsj8ivugo3cn7zbrmrmydu80ng9pc 0 20254 3654156 3389513 2026-05-21T08:56:47Z TU-nor 12071 3654156 wikitext text/x-wiki {{Fakta om Swaziland}} '''Eswatini''' eller ''eSwatini'', tidlegare Swaziland, er eit kongedøme i [[det sørlege Afrika]]. Staten er ein av dei minste i [[Afrika]], og ligg mellom [[Sør-Afrika]] og [[Mosambik]] på austsida av fjellkjeda [[Drakensberg]]. Namnet er kalla opp etter [[bantufolk]]et ''[[svati]]''. == Administrativ inndeling == Eswatini er inndelt i fire provinsar: [[Hhohho]], [[Lubombo]], [[Manzini]] og [[Shiselweni]]. == Fakta == * Lågaste punkt: Elva [[Great Usutu]], 21&nbsp;[[moh.]] * Naturressursar: [[Asbest]], [[kol]], vasskraft, skog, små mengder med [[gull]] og [[diamant]]ar * Folks gjennomsnittsalder: 18,5&nbsp;år (2002) * Folks middellivslengde: 39,5&nbsp;år (2003) * Spedbarnsdøydelegheit: 6,7 % ([[2003]]) * [[Etnisitet|Etniske]] grupper: afrikanarar 97 %, europearar 3 % * [[Religion]]: zionistar (ei blandning av [[kristendom]] og dyrking av forfedrar) 40 %, katolikkar 20 %, [[islam|muslimar]] 10 %, andre 30 % * [[Analfabetisme]]: I 2003 var om lag 20 % av folkesetnaden over 15&nbsp;år analfabete [[Fil:Swaziland-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Eswatini]] == Klima == Fjella i landet gjev store skilnader i temperatur og nedbør. I dei høgareliggande områda mot vest er vinteren tørr og mild, og nettene vert ofte kalde. Sommaren er varm med litt meir [[nedbør]], men [[temperatur]]ane vert sjeldan veldig høg. [[Mbabane]] har ein årleg nedbørsnormal på 1401 mm. Landet heller mot aust, og grenseområda mot [[Mosambik]] er lågland med nesten [[tropisk klima]]. Sommaren her er varm og fuktig. {{Sørlege Afrika}} {{AU}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eswatini| ]] [[Kategori:Land i Afrika]] [[Kategori:Kystlause land]] [[Kategori:AU-land]] gyx7diqnqmcw9bh5gg7kx0ujibntci6 3654157 3654156 2026-05-21T08:59:23Z TU-nor 12071 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3654156|3654156]] av [[Special:Contributions/TU-nor|TU-nor]] ([[User talk:TU-nor|diskusjon]]) Hmmm! Det ser ut til at språket er svati, medan folkegruppa elles er omtalt som swazi. 3654157 wikitext text/x-wiki {{Fakta om Swaziland}} '''Eswatini''' eller ''eSwatini'', tidlegare Swaziland, er eit kongedøme i [[det sørlege Afrika]]. Staten er ein av dei minste i [[Afrika]], og ligg mellom [[Sør-Afrika]] og [[Mosambik]] på austsida av fjellkjeda [[Drakensberg]]. Namnet er kalla opp etter [[bantufolk]]et ''[[swazi]]''. == Administrativ inndeling == Eswatini er inndelt i fire provinsar: [[Hhohho]], [[Lubombo]], [[Manzini]] og [[Shiselweni]]. == Fakta == * Lågaste punkt: Elva [[Great Usutu]], 21&nbsp;[[moh.]] * Naturressursar: [[Asbest]], [[kol]], vasskraft, skog, små mengder med [[gull]] og [[diamant]]ar * Folks gjennomsnittsalder: 18,5&nbsp;år (2002) * Folks middellivslengde: 39,5&nbsp;år (2003) * Spedbarnsdøydelegheit: 6,7 % ([[2003]]) * [[Etnisitet|Etniske]] grupper: afrikanarar 97 %, europearar 3 % * [[Religion]]: zionistar (ei blandning av [[kristendom]] og dyrking av forfedrar) 40 %, katolikkar 20 %, [[islam|muslimar]] 10 %, andre 30 % * [[Analfabetisme]]: I 2003 var om lag 20 % av folkesetnaden over 15&nbsp;år analfabete [[Fil:Swaziland-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Eswatini]] == Klima == Fjella i landet gjev store skilnader i temperatur og nedbør. I dei høgareliggande områda mot vest er vinteren tørr og mild, og nettene vert ofte kalde. Sommaren er varm med litt meir [[nedbør]], men [[temperatur]]ane vert sjeldan veldig høg. [[Mbabane]] har ein årleg nedbørsnormal på 1401 mm. Landet heller mot aust, og grenseområda mot [[Mosambik]] er lågland med nesten [[tropisk klima]]. Sommaren her er varm og fuktig. {{Sørlege Afrika}} {{AU}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eswatini| ]] [[Kategori:Land i Afrika]] [[Kategori:Kystlause land]] [[Kategori:AU-land]] bdtfr8ph5v6nn1kw0cp5alotvh68j9h 3654160 3654157 2026-05-21T09:08:33Z TU-nor 12071 3654160 wikitext text/x-wiki {{Fakta om Eswatini}} '''Eswatini''' eller ''eSwatini'', tidlegare Swaziland, er eit kongedøme i [[det sørlege Afrika]]. Staten er ein av dei minste i [[Afrika]], og ligg mellom [[Sør-Afrika]] og [[Mosambik]] på austsida av fjellkjeda [[Drakensberg]]. Namnet er kalla opp etter [[bantufolk]]et ''[[swazi]]''. == Administrativ inndeling == Eswatini er inndelt i fire provinsar: [[Hhohho]], [[Lubombo]], [[Manzini]] og [[Shiselweni]]. == Fakta == * Lågaste punkt: Elva [[Great Usutu]], 21&nbsp;[[moh.]] * Naturressursar: [[Asbest]], [[kol]], vasskraft, skog, små mengder med [[gull]] og [[diamant]]ar * Folks gjennomsnittsalder: 18,5&nbsp;år (2002) * Folks middellivslengde: 39,5&nbsp;år (2003) * Spedbarnsdøydelegheit: 6,7 % ([[2003]]) * [[Etnisitet|Etniske]] grupper: afrikanarar 97 %, europearar 3 % * [[Religion]]: zionistar (ei blandning av [[kristendom]] og dyrking av forfedrar) 40 %, katolikkar 20 %, [[islam|muslimar]] 10 %, andre 30 % * [[Analfabetisme]]: I 2003 var om lag 20 % av folkesetnaden over 15&nbsp;år analfabete [[Fil:Swaziland-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Eswatini]] == Klima == Fjella i landet gjev store skilnader i temperatur og nedbør. I dei høgareliggande områda mot vest er vinteren tørr og mild, og nettene vert ofte kalde. Sommaren er varm med litt meir [[nedbør]], men [[temperatur]]ane vert sjeldan veldig høg. [[Mbabane]] har ein årleg nedbørsnormal på 1401 mm. Landet heller mot aust, og grenseområda mot [[Mosambik]] er lågland med nesten [[tropisk klima]]. Sommaren her er varm og fuktig. {{Sørlege Afrika}} {{AU}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eswatini| ]] [[Kategori:Land i Afrika]] [[Kategori:Kystlause land]] [[Kategori:AU-land]] dpu23znq4r61mwfbb6onq1c4b760i6t 10 20272 3654159 3397222 2026-05-21T09:07:12Z TU-nor 12071 Konsistens 3654159 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Eswatini}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = Umbuso weSwatini <br> Kingdom of Eswatini| norsk_namn = Eswatini| adjektiv = eswatinisk| bilete_riksvåpen =Coat of arms of Eswatini.svg| bilete_flagg = Flag of Eswatini.svg| bilete_kart = Location Eswatini.png| nasjonale_motto = [[Svati]]: Siyinqaba <br> (Vi er festninga)| nasjonaldag = [[6. september]]| nasjonalsong = [[Nkulunkulu Mnikati wetibusiso temaSwati]]| hovudstad = [[Mbabane]]| offisielle_språk = [[Svati]] og [[engelsk]]| styresett = [[Monarki]]| leiar_titlar = [[Konge]] <br> [[Statsminister]]| leiar_namn = [[Mswati III av Eswatini|Mswati III]] <br> [[Cleopas Sipho Dlamini]]| sjølvstende_type = Sjølvstende| sjølvstende_hendingar = &nbsp; - Dato| sjølvstende_datoar = Frå [[Storbritannia]] <br> [[6. september]] [[1968]]| flatevidd_andel_vatn = 0,9&nbsp;%| folketal_tettleik_rangering = 99| valuta = [[Lilangeni]]| tidssone = [[UTC]] +2| internasjonal_telefonkode = 268| nasjonale_toppdomene = .sz| fotnotar =| }} <noinclude> [[Kategori:Geografiske infoboksar etter land|Eswatini]] </noinclude> f0ubim3mag2iydwzgmyfcn2x6p7v9ye 0 25601 3654162 3562861 2026-05-21T09:11:59Z TU-nor 12071 3654162 wikitext text/x-wiki '''ISO 639''' er ein av fleire [[International Organization for Standardization|internasjonale standardar]] som inneheld korte [[språkkode|kodar]] for [[språk]]namn. ISO 639 består av ulike delar, to av desse har vorte publisert til no. Dei andre delane er under arbeid. == Kodar == Dei tre publiserte delane er: * ISO 639-1:2002 ''Codes for the representation of names of languages -- Part 1: Alpha-2 code'' * ISO 639-2:1998 ''Codes for the representation of names of languages -- Part 2: Alpha-3 code'' * [[ISO 639-3]]:2007 ''Codes for the representation of names of languages -- Part 3: Alpha-3 code for comprehensive coverage of languages'' [http://xml.coverpages.org/Nx74Clews-part3.pdf] Den første av dei inneheld tobokstavskodar, de to andre trebokstavskodar. 22 av språka i 639-2 har to kodar, ein for bibliografisk bruk (ISO 639-2/B), og ein for terminologisk bruk (ISO 639-2/T). Desse delane er under arbeid: * [[ISO 639-4]]:2007? ''Codes for the representation of names of languages -- Part 4: Implementation guidelines and general principles for language coding'' * [[ISO 639-5]]:2006? ''Codes for the representation of names of languages -- Part 5: Alpha-3 code for language families and groups'' == Bakgrunn og arbeid med språkkodar i dag == Historia attom ISO 639 går attende til lenge før [[dataalderen]], då standardiserte språknamn var relevant framforalt for [[bibliotekar]]ar. Den viktigaste aktøren bak standardiserarane er då også det amerikanske [[Library of Congress]]. Derfor var det t.d. i utgangspunktet berre ein kode for «[[norsk]]», '''no''', i og med at bibliotekarane og norskfilologane insisterte på at nynorsk og bokmål representerte det same språket, og det vart laga kodar som '''smi''' «andre [[samiske språk]]«. I dataalderen har ei anna brukargruppe teke ISO 639 i bruk, nemleg dei som [[lokalisering|lokaliserer]] [[brukargrensesnitt]] til ulike språk. For dei er kodar som '''no''' og '''smi''' lite relevante. Eit anna problem med ISO 639 er at det inneheld svært få språk. ISO 639-1 kan berre innehalde 26 x 26 kodar, eller 676 språk, mens det er bortimot 7000 [[språk i verda]]. 639-2 har forsåvidt nok potensielle bokstavkombinasjonar (17576), men kravet til å bli med i 639-2 har til no vore svært høge (minst 50 publikasjonar registrert med ISDN-nummer eller tilsvarande, og ein registreringsinstans), krav som i praksis har ekskludert fleirtalet av språka i verda. Ein kontrast til dette finn vi i den såkalla [[SIL-koden]], trebokstavskoden som blir brukt av [[Summer Institute of Lingustics]] sin database [[Ethnologue]]. Den inneheld ein trebokstavskode for alle språka som er lista i Ethnologue. Arbeidet med ISO 639 går no fram på den måten at ISO og SIL sitt arbeid blir unifisert, ved at SIL-koden blir tatt i bruk der det ikkje finst nokon ISO-kode. I dag er ISO/SIL sine trebokstavskodar i bruk i bibliografiske samanhengar, og i fleire andre framstillingar av språk, til dømes på Wikipedia. Visse private instansar (som t.d. [[Microsoft]]) har sine eigne standardar, men tendensen er at den kombinerte ISO/SIL-standarden etablerer seg som dominerande standard. == ISO 639-2 == Liste over kodane i 639-2, sortert alfabetisk etter språkkode. Språk med fleire, svært ulike kodar er oppført fleire gonger. === A === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |aar||aa|| || ''Afar'' || [[afar]] |- |abk||ab|| || ''Abkhazian'' || [[abkhasisk]] |- |ace||&nbsp;|| || ''Achinese'' || [[achinesisk]] |- |ach||&nbsp;|| || ''Acholi'' || [[acoli]] |- |ada||&nbsp;|| || ''Adangme'' || [[adangme]] |- |ady||&nbsp;|| || ''Adyghe'' || [[adyghe]] |- |afa||&nbsp;|| || ''Afro-Asiatic'' || [[afroasiatiske språk]] |- |afh||&nbsp;|| || ''Afrihili'' || [[afrihili]] |- |afr||af|| || ''Afrikaans'' || [[afrikaans]] |- |ain||&nbsp;|| || ''Ainu'' || [[ainu]] |- |aka||ak|| || ''Akan'' || [[akan]] |- |akk||&nbsp;|| || ''Akkadian'' || [[akkadisk]] |- |alb/sqi|| sq|| || ''Albanian'' || [[albansk]] |- |ale||&nbsp;|| || ''Aleut'' || [[aleutisk]] |- |alg||&nbsp;|| || ''Algonquian languages'' || [[algonkinske språk]] |- |alt||&nbsp;|| || ''Southern Altai'' || |- |amh||am|| || ''Amharic'' || [[amharisk]] |- |ang||&nbsp;|| || ''Old English'' || [[gammalengelsk]], [[angelsaksisk]] |- |apa||&nbsp;|| || ''Apache'' || [[apachespråk]] |- |ara||ar|| || ''Arabic'' || [[arabisk]] |- |arc||&nbsp;|| || ''Aramaic'' || [[arameisk]] |- |arg||an|| || ''Aragonese'' || [[aragonsk]] |- |arm/hye||hy|| || ''Armenian'' || [[armensk]] |- |arn||&nbsp;|| || ''Araucanian'' || [[araukansk]] |- |arp||&nbsp;|| || ''Arapaho'' || [[arapaho]] |- |art||&nbsp;|| || ''Artificial languages'' || [[kunstig språk]] |- |arw||&nbsp;|| || ''Arawak'' || [[arawakspråk]] |- |asm||as|| || ''Assamese'' || [[assamesisk]] |- |ast||&nbsp;|| || ''Asturian'' || [[asturisk]] |- |ath||&nbsp;|| || ''Athapascan languages'' || [[atabaskiske språk]] |- |aus||&nbsp;|| || ''Australian languages'' || [[australske språk]] |- |ava||av|| || ''Avar'' || [[avarisk]] |- |ave||ae|| || ''Avestan'' || [[avestansk]] |- |awa||&nbsp;|| || ''Awadhi'' || [[awadhi]] |- |aym||ay|| || ''Aymara'' || [[aymara]] |- |aze||az|| || ''Azeri'' || [[aserbajdsjansk]] |} === B === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |bad||&nbsp;|| || ''Banda'' || [[banta]] |- |bai||&nbsp;|| || ''Bamileke languages'' || [[bamilekiske språk]] |- |bak||ba|| || ''Bashkir'' || [[basjkirsk]] |- |bal||&nbsp;|| || ''Baluchi'' || [[balutsji]] |- |bam||bm|| || ''Bambara'' || [[bambara]] |- |ban||&nbsp;|| || ''Balinese'' || [[balinesisk]] |- |baq/eus|| eu|| || ''Basque'' || [[baskisk]] |- |bas||&nbsp;|| || ''Basa'' || [[basa]] |- |bat||&nbsp;|| || ''Baltic'' || [[baltiske språk]] |- |bej||&nbsp;|| || ''Beja'' || [[beja]] |- |bel||be|| || ''Belarusian'' || [[kviterussisk]] |- |bem||&nbsp;|| || ''Bemba'' || [[bemba]] |- |ben||bn|| || ''Bengali'' || [[bengali]] |- |ber||&nbsp;|| || ''Berber'' || [[berbarspråk]] |- |bho||&nbsp;|| || ''Bhojpuri'' || [[bhojpuri]] |- |bih||bh|| || ''Bihari'' || [[bihari]] |- |bik||&nbsp;|| || ''Bikol'' || [[bikol]] |- |bin||&nbsp;|| || ''Bini'' || [[bini]] |- |bis||bi|| || ''Bislama'' || [[bislama]] |- |bla||&nbsp;|| || ''Siksika'' |- |bnt||&nbsp;|| || ''Bantu'' || [[bantuspråk]] |- |bod/tib||bo|| || ''Tibetan'' || [[tibetansk]] |- |bos||bs|| || ''Bosnian'' || [[bosnisk]] |- |bra||&nbsp;|| || ''Braj'' || [[bradj]] |- |bre||br|| || ''Breton'' || [[bretonsk]] |- |btk||&nbsp;|| || ''Batak'' || [[batak]] |- |bua||&nbsp;|| || ''Buriat'' || [[burjatisk]] |- |bug||&nbsp;|| || ''Buginese'' || [[buginesisk]] |- |bul||bg|| || ''Bulgarian'' || [[bulgarsk]] |- |bur/mya|| my|| || ''Burmese'' || [[burmesisk]] |- |byn||&nbsp;|| || ''Blin'' || [[blin]] |} === C === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |cad||&nbsp;|| || ''Caddo'' |- |cai||&nbsp;|| || ''Central American Indian'' |- |car||&nbsp;|| || ''Carib languages'' |- |cat||ca|| || ''Catalan'' || [[katalansk]] |- |cau||&nbsp;|| || ''Caucasian'' || [[kaukasiske språk]] |- |ceb||&nbsp;|| || ''Cebuano'' |- |cel||&nbsp;|| || ''Celtic'' || [[keltiske språk]] |- |cha||ch|| || ''Chamorro'' || [[chamorro]] |- |chb||&nbsp;|| || ''Chibcha'' |- |che||ce|| || ''Chechen'' || [[tsjetsjensk]] |- |ch||&nbsp;|| || ''Chagatai'' |- |chi/zho||zh|| || ''Chinese'' || [[kinesisk]] |- |chk||&nbsp;|| || ''Chuukese'' |- |chm||&nbsp;|| || ''Mari'' |- |chn||&nbsp;|| || ''Chinook jargon'' |- |cho||&nbsp;|| || ''Choctaw'' |- |chp||&nbsp;|| || ''Chipewyan'' |- |chr||&nbsp;|| || ''Cherokee'' |- |chu||cu|| || ''Church Slavonic'' || [[kyrkjeslavisk]] |- |chv||cv|| || ''Chuvash'' || [[tsjuvasjisk]] |- |chy||&nbsp;|| || ''Cheyenne'' |- |cmc||&nbsp;|| || ''Chamic languages'' |- |cop||&nbsp;|| || ''Coptic'' || [[koptisk]] |- |cor||kw|| || ''Cornish'' || [[kornisk]] |- |cos||co|| || ''Corsican'' || [[korsikansk]] |- |cpe||&nbsp;|| || ''Creoles and Pidgins, English-based'' || [[kreolspråk|kreolar]] og [[pidginspråk]] basert på [[engelsk]] |- |cpf||&nbsp;|| || ''Creoles and Pidgins, French-based'' || [[kreolspråk|kreolar]] og [[pidginspråk]] basert på fransk |- |cpp||&nbsp;|| || ''Creoles and Pidgins, Portuguese-based'' || [[kreolspråk|kreolar]] og [[pidginspråk]] basert på [[portugisisk]] |- |cre||cr|| || ''Cree'' || [[cree]] |- |crh||&nbsp;|| || ''Crimean Turkish'' |- |crp||&nbsp;|| || ''Creoles and Pidgins'' || [[kreolspråk|kreolar]] og [[pidginspråk]] |- |csb||&nbsp;|| || ''Kashubian'' |- |cus||&nbsp;|| || ''Cushitic'' || [[kusjittiske språk]] |- |cym/wel||cy|| || ''Welsh'' || [[walisisk]], [[kymrisk]] |- |cze/ces||cs|| || ''Czech'' || [[tsjekkisk]] |} === D === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |dak||&nbsp;|| || ''Dakota'' || [[dakota]] |- |dan||da|| || ''Danish'' || [[dansk]] |- |dar||&nbsp;|| || ''Dargwa'' |- |day||&nbsp;|| || ''Dayak'' |- |del||&nbsp;|| || ''Delaware'' || [[delaware]] |- |den||&nbsp;|| || ''Slave'' (''Athapascan'') || |- |deu/ger||de|| || ''German'' || [[tysk]] |- |dgr||&nbsp;|| || ''Dogrib'' |- |din||&nbsp;|| || ''Dinka'' || [[dinka]] |- |div||dv|| || ''Divehi'' || [[divehi]] |- |doi||&nbsp;|| || ''Dogri'' || [[dogri]] |- |dra||&nbsp;|| || ''Dravidian'' || [[dravidiske språk]] |- |dsb||&nbsp;|| || ''Lower Sorbian'' || [[lågsorbisk]] |- |dua||&nbsp;|| || ''Duala'' |- |dum||&nbsp;|| || ''Middle Dutch (ca. [[1050]]–[[1350]])'' || |- |dut/nld||nl|| || ''Dutch'' || [[nederlandsk]] |- |dyu||&nbsp;|| || ''Dyula'' |- |dzo ||dz || || ''Dzongkha'' |} === E === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |efi||&nbsp;|| || ''Efik'' || |- |egy||&nbsp;|| || ''Ancient Egyptian'' || |- |eka||&nbsp;|| || ''Ekajuk'' || |- |ell/gre||el|| || ''Modern Greek'' || [[gresk|moderne gresk]] |- |elx||&nbsp;|| || ''Elamite'' || [[elamittisk]] |- |en||en|| English || ''English'' || [[engelsk]] |- |enm||&nbsp;|| || ''Middle English (ca. [[1100]]–[[1500]])'' || [[mellomengelsk]] |- |epo||eo|| || ''Esperanto'' || [[esperanto]] |- |est||et|| || ''Estonian'' || [[estisk]] |- |eus/baq|| eu|| || ''Basque'' || [[baskisk]] |- |ewe||ee|| Eʋegbe || ''Ewe'' || [[ewe]] |- |ewo||&nbsp;|| || ''Ewondo'' |} === F === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |fan||&nbsp;|| || ''Fang'' |- |fao||fo|| || ''Faroese'' || [[færøysk]] |- |fas/per||fa|| || ''Persian'' || [[farsi]], [[persisk]], [[nypersisk]] |- |fat||&nbsp;|| || ''Fanti'' || [[fanti]] |- |fij||fj|| || ''Fijian'' || [[fijiansk]] |- |fil||&nbsp;|| || ''Filipino'' || [[filipino]] |- |fin||fi|| || ''Finnish'' || [[finsk]] |- |fiu||&nbsp;|| || ''Finno-Ugrian'' || [[finsk-ugriske språk]] |- |fon||&nbsp;|| || ''Fon'' || [[fon]] |- |fre/fra||fr|| || ''French'' || [[fransk]] |- |frm||&nbsp;|| || ''Middle French (ca. [[1400]]–[[1600]])'' || |- |fro||&nbsp;|| || ''Old French ([[842]]–ca. [[1400]])'' || |- |fry||fy|| || ''Frisian'' || [[frisisk]] |- |ful||ff|| || ''Fula'' || [[fulfulde]] |- |fur||&nbsp;|| || ''Friulian'' || |} === G === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |gaa||&nbsp;|| || ''Ga'' || [[ga]] |- |gay||&nbsp;|| || ''Gayo'' || |- |gba||&nbsp;|| || ''Gbaya'' || |- |gem||&nbsp;|| || ''Germanic'' || [[germanske språk]] |- |geo/kat||ka|| || ''Georgian'' || [[georgisk]] |- |ger/deu||de|| || ''German'' || [[tysk]] |- |gez||&nbsp;|| || ''Geez'' || |- |gil||&nbsp;|| || ''Gilbertese'' || [[kiribatisk]] |- |gla||gd|| || ''Scots Gaelic'' || [[skotsk gælisk]], [[gælisk]] |- |gle||ga|| || ''Irish'' || [[irsk]] |- |glg||gl|| || ''Galician'' || [[galisisk]] |- |glv||gv|| || ''Manx'' || [[mansk]] |- |gmh||&nbsp;|| Mittelhochdeutsch|| ''Middle High German (ca. [[1050]]–[[1500]])'' || [[mellomhøgtysk]] |- |goh||&nbsp;|| Althochdeutsch || ''Old High German ca. [[750]]–[[1050]])'' || [[gammalhøgtysk]] |- |gon||&nbsp;|| || ''Gondi'' || [[gondi]] |- |gor||&nbsp;|| || ''Gorontalo'' || |- |got||&nbsp;|| || ''Gothic'' || [[gotisk]] |- |grb||&nbsp;|| || ''Grebo'' || |- |grc||&nbsp;|| || ''Ancient Greek'' || [[gammalgresk]] |- |gre/ell||el|| || ''Modern Greek'' || [[gresk|moderne gresk]] |- |grn||gn|| || ''Guarani'' || [[guarani]] |- |guj||gu|| || ''Gujarati'' || [[gujarati]] |- |gwi||&nbsp;|| || ''Gwich'in'' || |} === H === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |hai||&nbsp;|| || ''Haida'' || |- |hat||ht|| || ''Haitian Creole'' || |- |hau||ha|| || ''Hausa'' || [[hausa]] |- |haw||&nbsp;|| || ''Hawaiian'' || [[hawaiisk]] |- |heb||he|| || ''Hebrew'' || [[hebraisk]] |- |her||hz|| || ''Herero'' || [[herero]] |- |hil||&nbsp;|| || ''Hiligaynon'' || |- |him||&nbsp;|| || ''Himachali'' || |- |hin||hi|| || ''Hindi'' || [[hindi]] |- |hit||&nbsp;|| || ''Hittite'' || [[hettittisk]] |- |hmn||&nbsp;|| || ''Hmong'' || |- |hmo||ho|| || ''Hiri Motu'' || |- |hrv/scr||hr|| || ''Croatian'' || [[kroatisk]] |- |hsb||&nbsp;|| || ''Upper Sorbian'' || [[høgsorbisk]] |- |hun||hu|| || ''Hungarian'' || [[ungarsk]] |- |hup||&nbsp;|| || ''Hupa'' |- |hye/arm||hy|| || ''Armenian'' || [[armensk]] |} === I === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |iba||&nbsp;|| || ''Iban'' || |- |ibo||ig|| || ''Igbo'' || [[ibo]] |- |ice/isl||is|| || ''Icelandic'' || [[islandsk]] |- |ido||io|| || ''Ido'' || [[ido]] |- |iii||ii|| || ''Yi'' || [[yi]] |- |ijo||&nbsp;|| || ''Ijo'' || |- |iku||iu|| || ''Inuktitut'' || [[inuittisk]] |- |ile||ie|| || ''Interlingue'' || [[interlingue]] |- |ilo||&nbsp;|| || ''Ilokano'' || |- |ina||ia|| || ''Interlingua'' || [[interlingua]] |- |inc||&nbsp;|| || ''Indic'' || |- |ind||id|| || ''Indonesian'' || [[indonesisk]] |- |ine||&nbsp;|| || ''Indo-European'' || [[indoeuropeiske språk]] |- |inh||&nbsp;|| || ''Ingush'' || |- |ipk||ik|| || ''Inupiaq'' || [[inupiak]] |- |ira||&nbsp;|| || ''Iranian'' || |- |iro||&nbsp;|| || ''Iroquoian languages'' | |- |ita||it|| || ''Italian'' || [[italiensk]] |} === J === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |jav||jv|| || ''Javanese'' || [[javanesisk]] |- |jbo||&nbsp;|| || ''Lojban'' || [[lojban]] |- |jpn||ja|| || ''Japanese'' || [[japansk]] |- |jpr||&nbsp;|| || ''Judeo-Persian'' |- |jrb||&nbsp;|| || ''Judeo-Arabic'' |} === K === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |kaa||&nbsp;|| || ''Karakalpak'' || [[karakalpakisk]] |- |kab||&nbsp;|| || ''Kabyle'' || [[kabylsk]] |- |kac||&nbsp;|| || ''Kachin'' || [[kachin]] |- |kal||kl|| || ''Greenlandic'' || [[grønlandsk]] |- |kam||&nbsp;|| || ''Kamba'' || [[kamba]] |- |kan||kn|| || ''Kannada'' || [[kannada]] |- |kar||&nbsp;|| || ''Karen'' || [[karenspråk]] |- |kas||ks|| || ''Kashmiri'' || [[kasjmiri]] |- |kat/geo||ka|| || ''Georgian'' || [[georgisk]] |- |kau||kr|| || ''Kanuri'' || [[kanuri]] |- |kaw||&nbsp;|| || ''Kawi'' |- |kaz||kk|| || ''Kazakh'' || [[khasakisk]] |- |kbd||&nbsp;|| || ''Kabardian'' || [[kabardisk]] |- |kha||&nbsp;|| || ''Khasi'' |- |khi||&nbsp;|| || ''Khoisan'' || [[khoisanspråk]] |- |khm||km|| || ''Khmer'' || [[khmer]] |- |kho||&nbsp;|| || ''Khotanese'' |- |kik||ki|| || ''Kikuyu'' || [[kikuyu]] |- |kin||rw|| || ''Kinyarwanda'' || [[kinyarwanda]], [[ruanda]], [[språket rwanda|rwanda]] |- |kir||ky|| || ''Kirghiz'' || [[kirgisisk]] |- |kmb||&nbsp;|| || ''Kimbundu'' |- |kok||&nbsp;|| || ''Konkani'' || [[konkani]] |- |kom||kv|| || ''Komi'' || [[komi]] |- |kon||kg|| || ''Kongo'' |- |kor||ko|| || ''Korean'' || [[koreansk]] |- |kos||&nbsp;|| || ''Kosraean'' |- |kpe||&nbsp;|| || ''Kpelle'' |- |krc||&nbsp;|| || ''Karachay-Balkar'' |- |kro||&nbsp;|| || ''Kru'' || [[kru]] |- |kru||&nbsp;|| || ''Kurukh'' |- |kua||kj|| || ''Kuanyama'' |- |kum||&nbsp;|| || ''Kumyk'' |- |kur||ku|| || ''Kurdish'' || [[kurdisk]] |- |kut||&nbsp;|| || ''Kutenai'' |} === L === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |lad||&nbsp;|| || ''Ladino'' || [[jødespansk]] |- |lah||&nbsp;|| || ''Lahnda'' || [[lahnda]] |- |lam||&nbsp;|| || ''Lamba'' || |- |lao||lo|| || ''Lao'' || [[laotisk]], [[lao]] |- |lat||la|| || ''Latin'' || [[latin]] |- |lav||lv|| || ''Latvian'' || [[latvisk]] |- |lez||&nbsp;|| || ''Lezghian'' || |- |lim||li|| || ''Limburgish'' || |- |lin||ln|| || ''Lingala'' || |- |lit||lt|| || ''Lithuanian'' || [[litauisk]] |- |lol||&nbsp;|| || ''Mongo'' |- |loz||&nbsp;|| || ''Lozi'' || |- |ltz||lb|| || ''Luxembourgish'' || [[luxemburgsk]], [[luxembourgsk]] |- |lua||&nbsp;|| || ''Luba-Lulua'' || |- |lub||lu|| || ''Luba-Katanga'' || |- |lug||lg|| || ''Ganda'' || |- |lui||&nbsp;|| || ''Luiseno'' || |- |lun||&nbsp;|| || ''Lunda'' || |- |luo||&nbsp;|| || ''Luo'' || [[luo]] |- |lus||&nbsp;|| || ''Lushai'' || |} === M === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |mac/mkd||mk|| || ''Macedonian'' || [[makedonsk]] |- |mad||&nbsp;|| || ''Madurese'' |- |mag||&nbsp;|| || ''Magahi'' || [[magahi]] |- |mah||mh|| || ''Marshallese'' || [[marshallesisk]] |- |mai||&nbsp;|| || ''Maithili'' || [[maithili]] |- |mak||&nbsp;|| || ''Makasar'' |- |mal||ml|| || ''Malayalam'' || [[malayalam]] |- |man||&nbsp;|| || ''Mandingo'' || [[mandingo]] |- |mao/mri||mi|| || ''Maori'' || [[maori]] |- |map||&nbsp;|| || ''Austronesian'' || [[austronesiske språk]] |- |mar||mr|| || ''Marathi'' || [[marathi]] |- |mas||&nbsp;|| || ''Masai'' || [[masai]] |- |may/msa||ms|| || ''Malay'' || [[malayisk]] |- |mdf||&nbsp;|| || ''Moksha'' |- |mdr||&nbsp;|| || ''Mandar'' |- |men||&nbsp;|| || ''Mende'' |- |mga||&nbsp;|| || ''Middle Irish'' || [[mellomirsk]] |- |mic||&nbsp;|| || ''Mi'kmaq'' |- |min||&nbsp;|| || ''Minangkabau'' |- |mis||&nbsp;|| || '''Miscellaneous languages''' || ymse språk |- |mkh||&nbsp;|| || ''Mon-Khmer'' || [[mon-khmerspråk]] |- |mlg||mg|| || ''Malagasy'' || [[malagassisk]] |- |mlt||mt|| || ''Maltese'' || [[maltesisk]] |- |mnc||&nbsp;|| || ''Manchu'' || [[mandsju]] |- |mni||&nbsp;|| || ''Manipuri'' || [[manipuri]] |- |mno||&nbsp;|| || ''Manobo'' |- |moh||&nbsp;|| || ''Mohawk'' |- |mol||mo|| || ''Moldavian'' || [[moldovisk]] |- |mon||mn|| || ''Mongolian'' || [[mongolsk]] |- |mos||&nbsp;|| || ''Mossi'' |- |mul||&nbsp;|| || '''Multiple languages''' (several languages used) || fleire språk |- |mun||&nbsp;|| || ''Munda languages'' || [[mundaspråk]] |- |mus||&nbsp;|| || ''Creek'' |- |mwl||&nbsp;|| || ''Mirandese'' |- |mwr||&nbsp;|| || ''Marwari'' || [[marwari]] |- |mya/bur|| my|| || ''Burmese'' || [[burmesisk]] |- |myn||&nbsp;|| || ''Mayan languages'' || [[mayaspråk]] |- |myv||&nbsp;|| || ''Erzya'' |} === N === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |nah||&nbsp;|| || ''Nahuatl'' || [[nahuatl]] |- |nai||&nbsp;|| || ''North American Indian'' |- |nap||&nbsp;|| || ''Neapolitan'' || [[napolitansk]], [[napolitansk-kalabresisk]] |- |nau||na|| || ''Nauruan'' || [[naurisk]] |- |nav||nv|| || ''Navajo'' || [[navaho]] |- |nbl||nr|| || ''South Ndebele'' |- |nde||nd|| || ''North Ndebele'' |- |ndo||ng|| || ''Ndonga'' |- |nds||&nbsp;|| Nederdüütsch, Niederdeutsch || ''Low German'' || [[lågtysk]] |- |nep||ne|| || ''Nepali'' || [[nepali]] |- |new||&nbsp;|| || ''Newari'' || [[newari]] |- |nia||&nbsp;|| || ''Nias'' |- |nic||&nbsp;|| || ''Niger-Kordofanian'' || [[niger-kordofanske språk]] |- |niu||&nbsp;|| || ''Niuean'' || [[niuisk]] |- |nld/dut||nl|| || ''Dutch'' || [[nederlandsk]] |- |nno||nn|| || ''Norwegian Nynorsk'' || [[nynorsk]] |- |nob||nb|| || ''Norwegian Bokmål'' || [[bokmål]] |- |nog||&nbsp;|| || ''Nogai'' |- |non||&nbsp;|| || ''Old Norse'' || [[norrønt]] |- |nor||no|| || ''Norwegian'' || [[norsk]] |- |nso||&nbsp;|| || ''Northern Sotho'' || [[nordsotho]] |- |nub||&nbsp;|| || ''Nubian languages'' || [[nubiske språk]] |- |nwc||&nbsp;|| || ''Classical Newari; Old Newari; Classical Nepal Bhasa'' || |- |nya||ny|| || ''Chichewa'' |- |nym||&nbsp;|| || ''Nyamwezi'' |- |nyn||&nbsp;|| || ''Nyankole'' |- |nyo||&nbsp;|| || ''Nyoro'' |- |nzi||&nbsp;|| || ''Nzima'' |} === O === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |oci||oc|| || ''Occitan'' || [[oksitansk]], [[provençalsk]] |- |oji||oj|| || ''Ojibwa'' |- |ori||or|| || ''Oriya'' || [[oriya]] |- |orm||om|| || ''Oromo'' || [[oromo]] |- |osa||&nbsp;|| || ''Osage Nation'' |- |oss||os|| || ''Ossetian'' || [[ossetisk]] |- |ota||&nbsp;|| || ''Ottoman Turkish ([[1500]]–[[1928]])'' |- |oto||&nbsp;|| || ''Otomian languages'' |} === P === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |paa||&nbsp;|| || ''Papuan'' |- |pag||&nbsp;|| || ''Pangasinan'' |- |pal||&nbsp;|| || ''Pahlavi'' |- |pam||&nbsp;|| || ''Pampanga; Kapampangan'' |- |pan||pa|| || ''Punjabi'' || [[panjabi]] |- |pap||&nbsp;|| || ''Papiamento'' || [[papiamento]] |- |pau||&nbsp;|| || ''Palauan'' || [[palauisk]] |- |peo||&nbsp;|| || ''Old Persian'' || [[gammalpersisk]] |- |per/fas||fa|| || ''Persian'' || [[farsi]], [[persisk]], [[nypersisk]] |- |phi||&nbsp;|| || ''Philippine languages'' || [[filipino]] |- |phn||&nbsp;|| || ''Phoenician'' || [[fønikisk]] |- |pli||pi|| || ''Pali'' || [[pali]] |- |pol||pl|| || ''Polish'' || [[polsk]] |- |pon||&nbsp;|| || ''Pohnpeian'' || [[ponapisk]] |- |por||pt|| || ''Portuguese'' || [[portugisisk]] |- |pra||&nbsp;|| || ''Prakrit languages'' || [[prakrit]]språk |- |pro||&nbsp;|| || ''Old Provençal'' || |- |pus||ps|| || ''Pushtu'' || [[pashto]], [[pasjto]] |} === Q === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |qaa-qtz||&nbsp;|| || '''Reserved for local use''' || reservert til lokal bruk |- |que||qu|| || ''Quechua'' || [[quechua]] |} === R === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |raj||&nbsp;|| || ''Rajasthani languages'' || [[radjasthani]]språk |- |rap||&nbsp;|| || ''Rapa Nui'' |- |rar||&nbsp;|| || ''Rarotongan'' |- |roa||&nbsp;|| || ''Romance'' || [[romanske språk]] |- |roh||rm|| || ''Rhaeto-Romance'' || [[retoromansk]], [[ladinsk]] |- |rom||&nbsp;|| || ''Romany'' || [[romani]] |- |rum/ron||ro|| || ''Romanian'' || [[rumensk]] |- |run||rn|| || ''Rundi'' || [[rundi]] |- |rup||&nbsp;|| || ''Aromanian'' || [[arumensk]], [[makedo-rumensk]] |- |rus||ru|| || ''Russian'' || [[russisk]] |} === S === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- ||sad||&nbsp;|| || ''Sandawe'' || |- |sag||sg|| || ''Sango'' || [[sango]] |- |sai||&nbsp;|| || ''South American Indian'' || |- |sal||&nbsp;|| || ''Salishan languages'' || |- |sam||&nbsp;|| || ''Samaritan Aramaic'' || |- |san||sa|| || ''Sanskrit'' || [[sanskrit]] |- |sas||&nbsp;|| || ''Sasak'' || |- |sat||&nbsp;|| || ''Santali'' || [[santali]] |- |scc/srp||sr|| || ''Serbian'' || [[serbisk]] |- |scn||&nbsp;|| || ''Sicilian'' || [[siciliansk]], [[sisiliansk]] |- |sco||&nbsp;|| || ''Scots'' || [[skotsk]] |- |scr/hrv||hr|| || ''Croatian'' || [[kroatisk]] |- |sel||&nbsp;|| || ''Selkup'' || [[selkupisk]] |- |sem||&nbsp;|| || ''Semitic'' || [[semittiske språk]] |- |sga||&nbsp;|| || ''Old Irish'' || [[gammalirsk]] |- |sgn||&nbsp;|| ||'''Sign languages''' || [[teiknspråk]] |- |shn||&nbsp;|| || ''Shan'' |- |sid||&nbsp;|| || ''Sidamo'' || [[sidamo]] |- |sin||si|| || ''Sinhalese'' || [[singalesisk]] |- |sio||&nbsp;|| || ''Siouan languages'' || [[siouxsspråk]] |- |sit||&nbsp;|| || ''Sino-Tibetan'' || [[sinotibetanske språk]] |- |sla||&nbsp;|| || ''Slavic'' || [[slaviske språk]] |- |slo/slk||sk|| || ''Slovak'' || [[slovakisk]] |- |slv||sl|| || ''Slovene'' || [[slovensk]] |- |sma||&nbsp;|| || ''Southern Sami'' || [[sørsamisk]] |- |sme||se|| || ''Northern Sami'' || [[nordsamisk]] |- |smi||&nbsp;|| || ''Sami languages'' || [[samiske språk]] |- |smj||&nbsp;|| || ''Lule Sami'' || [[lulesamisk]] |- |smn||&nbsp;|| || ''Inari Sami'' || [[enaresamisk]] |- |smo||sm|| || ''Samoan'' || [[samoansk]] |- |sms||&nbsp;|| || ''Skolt Sami'' || [[skoltesamisk]] |- |sna||sn|| || ''Shona'' || [[shona]] |- |snd||sd|| || ''Sindhi'' || [[sindhi]] |- |snk||&nbsp;|| || ''Soninke'' || |- |sog||&nbsp;|| || ''Sogdian'' || |- |som||so|| || ''Somali'' || [[somali]] |- |son||&nbsp;|| || ''Songhai languages'' || |- |sot||st|| || ''Southern Sotho'' || [[sørsotho]] |- |spa||es|| || ''Spanish'' || [[spansk]] |- |sqi/alb|| sq|| || ''Albanian'' || [[albansk]] |- |srd||sc|| || ''Sardinian'' || [[sardisk]] |- |srr||&nbsp;|| || ''Serer'' |- |ssa||&nbsp;|| || ''Nilo-Saharan'' || [[nilosahariske språk]] |- |ssw||ss|| || ''Swazi'' || [[svati]] |- |suk||&nbsp;|| || ''Sukuma'' |- |sun||su|| || ''Sundanese'' || [[sundanesisk]] |- |sus||&nbsp;|| || ''Susu'' || [[susu]] |- |sux||&nbsp;|| || ''Sumerian'' || [[sumerisk]] |- |swa||sw|| || ''Swahili'' || [[swahili]] |- |swe||sv|| || ''Swedish'' || [[svensk]] |- |syr||&nbsp;|| || ''Syriac'' |} === T === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |tgl||tl|| || ''Tagalog'' || [[tagalog]] |- |tig||&nbsp;|| || ''Tigre'' || [[tigré]] |- |tah||ty|| || ''Tahitian'' || [[tahitisk]] |- |tai||&nbsp;|| || ''Tai'' || [[taispråk]] |- |tam||ta|| || ''Tamil'' || [[tamil]] |- |tat||tt|| || ''Tatar'' || [[tatarisk]] |- |tel||te|| || ''Telugu'' || [[telugu]] |- |tem||&nbsp;|| || ''Timne'' |- |ter||&nbsp;|| || ''Tereno'' |- |tet||&nbsp;|| || ''Tetum'' |- |tgk||tg|| || ''Tajik'' || [[tadsjikisk]] |- |tha||th|| || ''Thai'' || [[thai]] |- |tib/bod||bo|| || ''Tibetan'' || [[tibetansk]] |- |tir||ti|| || ''Tigrinya'' || [[tigrinja]] |- |tiv||&nbsp;|| || ''Tiv'' |- |tkl||&nbsp;|| || ''Tokelau'' |- |tlh||&nbsp;|| || ''Klingon'' || [[klingon]] |- |tli||&nbsp;|| || ''Tlingit'' |- |tmh||&nbsp;|| || ''Tamashek'' |- |tog||&nbsp;|| || ''Tonga language (Bantu group N)'' || [[språket tonga|tonga]] |- |ton||to|| || ''Tongan'' || [[tongansk]] |- |tpi||&nbsp;|| || ''Tok Pisin'' || [[tok pisin]] |- |tsi||&nbsp;|| || ''Tsimshian'' |- |tsn||tn|| || ''Tswana'' || [[setswana]] |- |tso||ts|| || ''Tsonga'' || [[tsonga]] |- |tuk||tk|| || ''Turkmen'' || [[turkmensk]] |- |tul||&nbsp;|| || ''Tulu'' || [[tulu]] |- |tum||&nbsp;|| || ''Tumbuka'' || [[tumbuka]] |- |tup||&nbsp;|| || ''Tupi languages'' || [[tupispråk]] |- |tur||tr|| || ''Turkish'' || [[tyrkisk]] |- |tut||&nbsp;|| || ''Altaic'' || [[altaiske språk]] |- |tvl||&nbsp;|| || ''Tuvaluan'' || [[tuvalisk]] |- |twi||tw|| || ''Twi'' || [[twi]] |- |tyv||&nbsp;|| || ''Tuvinian'' || [[tuvinsk]] |} === U === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |udm||&nbsp;|| || ''Udmurt'' || [[udmurtisk]] |- |uga||&nbsp;|| || ''Ugaritic'' || [[ugarittisk]] |- |uig||ug|| || ''Uighur'' || [[uigurisk]] |- |ukr||uk|| || ''Ukrainian'' || [[ukrainsk]] |- |umb||&nbsp;|| || ''Umbundu'' || [[umbundu]] |- |und||&nbsp;|| || '''Undetermined''' || språk ikkje fastsett |- |urd||ur|| || ''Urdu'' || [[urdu]] |- |uzb||uz|| || ''Uzbek'' || [[usbekisk]] |} === V === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |vai||&nbsp;|| || ''Vai'' |- |ven||ve|| || ''Venda'' |- |vie||vi|| || ''Vietnamese'' || [[vietnamesisk]] |- |vol||vo|| || ''Volapük'' || [[volapyk]] |- |vot||&nbsp;|| || ''Votic'' || [[votisk]] |} === W === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |wak||&nbsp;|| || ''Wakashan languages'' |- |wal||&nbsp;|| || ''Walamo'' |- |war||&nbsp;|| || ''Waray'' |- |was||&nbsp;|| || ''Washo'' |- |wel/cym||cy|| || ''Welsh'' || [[walisisk]], [[kymrisk]] |- |wen||&nbsp;|| || ''Sorbian languages'' || [[sorbisk]] |- |wln||wa|| || ''Walloon'' || [[vallonsk]] |- |wol||wo|| || ''Wolof'' || [[wolof]] |- |wuu||&nbsp;|| || ''Wu Chinese (Shanghainese)'' |} === X === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |xal||&nbsp;|| || ''Kalmyk'' || [[kalmykisk]] |- |xho||xh|| || ''Xhosa'' || [[xhosa]] |} === Y === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |sah||&nbsp;|| || ''Yakut'' || [[jakutisk]] |- |yao||&nbsp;|| || ''Yao'' || [[yao]] |- |yap||&nbsp;|| || ''Yapese'' || [[yapesisk]] |- |yid||yi|| || ''Yiddish'' || [[jiddisch]], [[jiddisk]] |- |yor||yo|| || ''Yoruba'' || [[joruba]], [[yoruba]] |- |ypk||&nbsp;|| || ''Yupik languages'' |} === Z === {| class="wikitable" |- style="color:black; background-color: #efefef;" !Alfa-3!!Alfa-2!!Heimnamn!!Engelsk namn!!Norsk namn |- |zap||&nbsp;|| || ''Zapotec'' |- |zen||&nbsp;|| || ''Zenaga'' || [[zenaga]] |- |zha||za|| || ''Zhuang'' |- |zho/chi||zh|| || ''Chinese'' || [[kinesisk]] |- |znd||&nbsp;|| || ''Zande'' || [[zande]] |- |zul||zu|| || ''Zulu'' || [[språket zulu|zulu]] |- |zun||&nbsp;|| || ''Zuni'' |} == Sjå også == * [[SIL språkkode]] * [[Språkfamiliar]] * [[ISO 3166]] (Landskodar) == Bakgrunnsstoff == * [http://www.loc.gov/standards/iso639-2/ ISO 639-2/RA Heimeside] * [http://www.loc.gov/standards/iso639-2/normtext.html Details] at [[Library of Congress]] website * [http://www.ethnologue.com/iso639/ ISO 639 and the Ethnologue] * [http://i18n.skulelinux.no/kodar/sprak.html Norske namn på språka i ISO 639] * [http://www.standard.no/ Standard Noreg] * RFC 3066, ''Tags for the Identification of Languages'', Best Current Practice, January 2001 * [http://www.prato.linux.it/~lmasetti/seriamente/index.php?sez=materiali&subsect=iso639 Language codes in English and Italian] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060427182427/http://www.prato.linux.it/~lmasetti/seriamente/index.php?sez=materiali&subsect=iso639 |date=2006-04-27 }} with Perl scripts for parsing and PHP code * [http://fara.cs.uni-potsdam.de/~georgk/639.xml XML versjon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060211031531/http://fara.cs.uni-potsdam.de/~georgk/639.xml |date=2006-02-11 }} av den offiselle ISO 639 HTML-data på [[Library of Congress]] * http://www.linguasphere.net - Arbeidet med ISO 639 * http://www.ictmarketing.co.uk - Eit ISO 639-6-prosjekt. * [http://www.bsi-global.com British Standards Institute] [[Kategori:ISO-standardar|#00639]] q0sw9cyel1yc2v1rkxm4ygld1danpuu 0 26692 3654109 3423795 2026-05-20T18:56:37Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3654109 wikitext text/x-wiki '''Portable Document Format''' ('''PDF''') er eit [[filformat]], utvikla av [[Adobe Systems]] for å gjere det mogeleg å vise eit dokument på same måte som produsenten ønskte uansett kva for [[operativsystem]] og/eller [[maskinvare]] brukaren nyttar. PDF er ein [[open programvare|open standard]], noko som vil seie at alle som ønskjer det kan lage programvare som kan brukast til å lese eller lage PDF-filer utan å måtte betale Adobe Systems. ==Bakgrunnsstoff== {{Offisiell nettstad}} {{dataspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Filformat]] [[Kategori:Opne filformat]] [[Kategori:Opne standardar]] nt7ugvdoon5toyd220le7m2aq1v8tft 3654110 3654109 2026-05-20T18:57:04Z Johshh 122989 3654110 wikitext text/x-wiki '''Portable Document Format''' ('''PDF''') er eit [[filformat]], utvikla av [[Adobe Systems]] for å gjere det mogeleg å vise eit dokument på same måte som produsenten ønskte uansett kva for [[operativsystem]] og/eller [[maskinvare]] brukaren nyttar. PDF er ein [[open programvare|open standard]], noko som vil seie at alle som ønskjer det kan lage programvare som kan brukast til å lese eller lage PDF-filer utan å måtte betale Adobe Systems. ==Bakgrunnsstoff== * {{Offisiell nettstad}} {{dataspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Filformat]] [[Kategori:Opne filformat]] [[Kategori:Opne standardar]] sxhktwffoy4jzaosae9ilj6hyvk0m0o 0 26966 3654120 3601830 2026-05-21T07:14:05Z Sigmundg 835 3654120 wikitext text/x-wiki '''Passiv (elektrisk) komponent''' er ein komponent som ikkje tilfører [[energi]] til krinsen han er ein del av. Døme på slike komponentar er: * [[Motstand]] (omformar [[elektrisk energi]] til [[termisk energi]]) * [[Kondensator]] (lagrar energi i eit [[elektrisk felt]]) * [[Spole]] (lagrar energi i eit [[magnetisk felt]]) * [[Transformator]] (endrar [[impedans]]en, aukar/reduserer [[Elektrisk spenning|spenninga]] og [[Elektrisk straum|straumen]]) * [[Elektrisk ledning|Ledningar]] og [[kabel]] * [[Diodar]] (passive [[røyrdiodar|røyr]], eller [[halvleiar]]komponentar) * [[Elektromekaniske komponentar]]: ** [[Sokkel|Soklar]] ** [[Kontakt]]ar ** [[Brytarar]] ** [[Rele]] == Sjå òg == * [[Elektrisk krins#Passive krinsar|Passiv krins]] * [[Aktiv komponent]] [[Kategori:Passive elektriske komponentar]] rfjwsspcf2o1wpymoqpxpy7c4nzx6sa 0 31969 3654161 2830701 2026-05-21T09:09:49Z TU-nor 12071 3654161 wikitext text/x-wiki {{Infoboks språkgruppe |namn=Nguni |region=[[Sør-Afrika]], [[Swaziland]], [[Zimbabwe]] |språkfamilie=Niger-Kongo |slekt=[[Niger-kongospråk]] |slekt2= [[Benue–kongospråk]] |slekt3=[[Sørlege bantoide språk|Sørlege bantoide]] |slekt4=[[Bantuspråk|Bantu]] |slekt5=Sørlege |inndeling = [[Zundaspråk|Zunda]] |inndeling2 = [[Tekelaspråk|Tekela]] |glotto = ngun1267 }} '''Nguni''' er ei gruppe av [[bantuspråk]] som blir snakka i [[Sør-Afrika]], og omfattar [[zulu]], [[xhosa]], [[svati]] og [[ndebele]]. Nguni-språka høyrer til Sone S i [[Malcolm Guthrie]] si [[Guthrie-nummer|klassifisering av bantuspråka]]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bantuspråk]] [[Kategori:Språk i Sør-Afrika]] 0lnk1n5x7pk6juadty20ynn9jj699lk 0 34940 3654164 3590584 2026-05-21T09:46:58Z ~2026-30449-68 155186 /* */ retta stavefeil som ser ut som autokorrektur 3654164 wikitext text/x-wiki [[Fil:Joan of Arc miniature graded.jpg|mini|[[Jeanne d'Arc]]<br />måleri frå mellom 1450 og 1500]] '''Seinmellomalderen''' er ein bolk av [[europeisk historie]] mot slutten av [[mellomalderen]]. Seinmellomalderen er rekna å ha vara frå slutten av [[høgmellomalderen]] på [[1300-talet]] til [[1500-talet]] med [[renessansen]]. [[Europa]] var økonomisk og politisk i framgang då [[pest]]en [[Svartedauden]] herja på [[1350-talet]]. Ein reknar med at kring halvdelen av innbyggarane i Europa døydde, nokre stader opp til tre fjerdedelar. == Tidsline == * [[1315]]–[[1317]]: [[Hungersnauda 1315-1317|Hungersnaud]] * [[1337]]–[[1453]]: [[Hundreårskrigen]] * [[1347]]–[[1350]]: [[Svartedauden]] * [[1378]]–[[1417]]: [[Det vestlege skismaet i den katolske kyrkja]] * [[1450-åra]]: Oppfinninga av [[trykkekunsten]], [[Johann Gutenberg]] * [[1453]]: [[Konstantinopel]] fall, slutten på [[Austromarriket]] * [[1492]]: [[Christoffer Columbus]] oppdaga [[Amerika]] * [[1498]]: [[Vasco da Gama]] oppdaga ei sjørute til [[India]] * [[1517]]: Start på [[Reformasjonen]], med innføring av [[protestantisme]] mange stader {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mellomalderen]] [[es:Edad Media#Baja Edad Media (siglos XI al XV)]] [[pt:Idade Média#Baixa Idade Média]] hxgbh91f8ihvv7yr6ohom33xeo5fdun 3654165 3654164 2026-05-21T11:29:00Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-30449-68|~2026-30449-68]] ([[User talk:~2026-30449-68|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Anne-Sophie Ofrim|Anne-Sophie Ofrim]] 3156556 wikitext text/x-wiki [[Fil:Joan of Arc miniature graded.jpg|mini|[[Jeanne d'Arc]]<br />måleri frå mellom 1450 og 1500]] '''Seinmellomalderen''' er ein bolk av [[europeisk historie]] mot slutten av [[mellomalderen]]. Seinmellomalderen er rekna å ha vara frå slutten av [[høgmellomalderen]] på [[1300-talet]] til [[1500-talet]] med [[renessansen]]. [[Europa]] var økonomisk og politisk i framgang då [[pest]]en [[Svartedauden]] herja på [[1350-talet]]. Ein reknar med at kring halvdelen av ibuarane i Europa døydde, nokre stader opp til tre fjerdedelar. == Tidsline == * [[1315]]–[[1317]]: [[Hungersnauda 1315-1317|Hungersnaud]] * [[1337]]–[[1453]]: [[Hundreårskrigen]] * [[1347]]–[[1350]]: [[Svartedauden]] * [[1378]]–[[1417]]: [[Det vestlege skismaet i den katolske kyrkja]] * [[1450-åra]]: Oppfinninga av [[trykkekunsten]], [[Johann Gutenberg]] * [[1453]]: [[Konstantinopel]] fall, slutten på [[Austromarriket]] * [[1492]]: [[Christoffer Columbus]] oppdaga [[Amerika]] * [[1498]]: [[Vasco da Gama]] oppdaga ei sjørute til [[India]] * [[1517]]: Start på [[Reformasjonen]], med innføring av [[protestantisme]] mange stader {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mellomalderen]] [[es:Edad Media#Baja Edad Media (siglos XI al XV)]] [[pt:Idade Média#Baixa Idade Média]] 7nguxu7qoql0exvfrapcio4zzuy6w96 0 35193 3654163 3520252 2026-05-21T09:20:43Z Ranveig 39 Fmt. 3654163 wikitext text/x-wiki '''Brendan''' er eit [[Irland|irsk]] [[mannsnamn]]. Det kjem frå ''Brendanus'', den latinske forma av ''Bréanainn'' som på [[irsk]] tydde ‘[[prins]]’. ==Kjende namneberarar== *[[Brendan sjøfararen]], irsk helgen *[[Brendan av Birr]], irsk [[katolsk helgen]] og [[abbed]] *[[Brendan Bracken]] (1901–1958), britisk politikar *[[Brendan Behan]] (1923 - 1964), irsk forfattar *[[Brendan Gleeson]], (f. 1955) irsk skodespelar *[[Brendan Perry]], (f. 1959) engelsk musikar, medlem av ''[[Dead Can Dance]]'' *[[Brendan Fraser]] (f. 1968), skodespelar frå USA *[[Brendan Benson]] (f. 1970), musikar frå [[Michigan]] i USA *[[Brendan Haywood]] (f. 1979), [[korgball]]spelar frå USA *[[Brendan Hansen]] (f. 1981), symjar frå USA *[[Brendan i Pokemon|Brendan]] - Ein figur i [[Pokémon]] ===Kjelder=== *[http://www.behindthename.com/php/search.php?terms=brendan behindthename.com] ==Bakgrunnsstoff== {{behind the name|Brendan}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mannsnamn]] [[Kategori:Irske førenamn]] 8ae2az4zq6ku91ybdl8k33znu7vfqnj 0 44725 3654143 3654016 2026-05-21T08:23:00Z Ranveig 39 Oppretta ved ei omsetjing av seksjonen «Anatomi» frå sida «[[:nb:Special:Redirect/revision/25547559|Snegler]]» 3654143 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilettekst=Snigel }} '''Sniglar''' (Gastropoda) er ein klasse av [[blautdyr]]. Mange artar lever på land, men to tredelar av artane held til i vatn. == Anatomi == Sniglar har eit avgrensa hovud. Det er velutvikla med [[Sansesystem|sanseorgan]] (tentaklar) og munn. Augo sit på eller like ved tentaklane. Artar som lever på svært djupt vatn eller i jorda har ikkje auge. I munnen har dei ei raspetunge (også kalla ''radula''). Raspetunga er oppbygd av mikroskopiske, tettsitjande tverrekker av harde, spisse tenner av [[kitin]] og [[protein]]. Tennene blir fornya heile tida, fordi dei blir slitne ned når snigelen raspar føde på harde overflater. Dei fleste artane har [[sniglehus]] eller skal. Skalet er udelt (eitt skal), i motsetnad til hos [[muslingar]], som har to skal (delt skal). Skalet består av mellom anna [[kalsiumkarbonat]] (CaCO₃). Skala er stort sett høgrevridde, men nokre [[skivesniglar]] og [[blæresniglar]] har venstrevridde skal. Skalet blir også kalla ''spiret'', og har ofte fleire vridingar. Overflata kan vera ru eller glatt, ha ribbemønster og liknande. Rundt opninga kan det finnast utvekstar eller «tenner». På innsida er skala dekte av [[perlemor]]. Nokre arter manglar skal (sniglehus) og utgjer gruppa [[nakensniglar]], som lever i havet. Dei nakne artane på land, som [[svartskogsnigel]], høyrer ikkje til nakensniglane, men er nokre artar av [[landlungesniglar]] som ikkje har utvikla skal. Dei fleste har små skalrestar innvendig. Berre hovudet og den store foten – ei stor muskuløs flate dyra nyttar til å røra seg med – stikk ut av skalet, og dannar den synlege delen av kroppen. Landlevande arter skil ut eit slim frå kjertlar framme på foten. Arter som lever i vatn, er ikkje avhengige av slikt slim for å røra seg. Inne i skallet ligg dei indre organa oppkveila. Det er [[Fordøyingssystem|innvolssekk]], [[hjarte]], gatt, [[kjønnsorgan]] og kappe, som er den glatte ryggsida til innvollssida. Innvollssekken er usymmetrisk. Sniglar er muskeldyr. Dei kan trekka ti gonger si eiga vekt når dei kravlar loddrett oppover, og 50 gonger si eiga vekt vassrett.<ref name="A06092008">(mangler forfatter) ''Kjapt om snegler''. [[Aftenposten]] fakta. 6. september 2008</ref> Verdas største landlevande snigel kan bli bortimot 40 cm lang og vega over ein kilo. === Lungesniglar === Lungesniglane har ei kappehole som er ein del av [[Anding|andinga]] til snigelen og tener som ei [[lunge]]. Kappehola manglar [[Gjelle|gjeller]]. Alle landlevande sniglar tilhøyrer lungesniglane, men det finst lungesniglar også i ferskvatn. === Gjellesniglar === Gjellesniglar lever i vatn og andar med gjeller. Gjellesniglene har eit lok på bakkroppen ([[operculum]]), som stenger ein opning til skalet (sniglehuset) når snigelen trekkjer kroppen inn. ==Kjelder== {{manglar kjelder}} {{Biologispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sniglar| ]] [[Kategori:Blautdyr]] 5iz6xbe3389syxequ23j3lq61tmkzm0 3654144 3654143 2026-05-21T08:26:54Z Ranveig 39 Flikk, malar. 3654144 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua |taksonomi_WD=ja |bilettekst=Snigel }} '''Sniglar''' (Gastropoda) er ein klasse av [[blautdyr]]. Mange artar lever på land, men to tredelar av artane held til i vatn. Dei aller fleste har eit skal ([[sniglehus]]) som dei ber med seg. Inne i skalet er dei fleste av organa til snigelen, berre foten med hovudet stikk ut. Sniglane lever i heile verda bortsett frå Antarktis og i Arktis. Dei er delte inn i to undergrupper, [[lungesniglar]] og «gjellesniglar» (dei to gruppene [[Eogastropoda]] og [[Orthogastropoda]]). == Anatomi == Sniglar har eit avgrensa hovud. Det er velutvikla med [[Sansesystem|sanseorgan]] (tentaklar) og munn. Augo sit på eller like ved tentaklane. Artar som lever på svært djupt vatn eller i jorda har ikkje auge. I munnen har dei ei raspetunge (også kalla ''radula''). Raspetunga er oppbygd av mikroskopiske, tettsitjande tverrekker av harde, spisse tenner av [[kitin]] og [[protein]]. Tennene blir fornya heile tida, fordi dei blir slitne ned når snigelen raspar føde på harde overflater. Dei fleste artane har [[sniglehus]] eller skal. Skalet er udelt (eitt skal), i motsetnad til hos [[muslingar]], som har to skal (delt skal). Skalet består av mellom anna [[kalsiumkarbonat]] (CaCO₃). Skala er stort sett høgrevridde, men nokre [[skivesniglar]] og [[blæresniglar]] har venstrevridde skal. Skalet blir også kalla ''spiret'', og har ofte fleire vridingar. Overflata kan vera ru eller glatt, ha ribbemønster og liknande. Rundt opninga kan det finnast utvekstar eller «tenner». På innsida er skala dekte av [[perlemor]]. Nokre arter manglar skal (sniglehus) og utgjer gruppa [[nakensniglar]], som lever i havet. Dei nakne artane på land, som [[svartskogsnigel]], høyrer ikkje til nakensniglane, men er nokre artar av [[landlungesniglar]] som ikkje har utvikla skal. Dei fleste har små skalrestar innvendig. Berre hovudet og den store foten – ei stor muskuløs flate dyra nyttar til å røra seg med – stikk ut av skalet, og dannar den synlege delen av kroppen. Landlevande arter skil ut eit slim frå kjertlar framme på foten. Arter som lever i vatn, er ikkje avhengige av slikt slim for å røra seg. Inne i skallet ligg dei indre organa oppkveila. Det er [[Fordøyingssystem|innvolssekk]], [[hjarte]], gatt, [[kjønnsorgan]] og kappe, som er den glatte ryggsida til innvollssida. Innvollssekken er usymmetrisk. Sniglar er muskeldyr. Dei kan trekka ti gonger si eiga vekt når dei kravlar loddrett oppover, og 50 gonger si eiga vekt vassrett.<ref name="A06092008">''Kjapt om snegler''. [[Aftenposten]] fakta. 6. september 2008</ref> Verdas største landlevande snigel kan bli bortimot 40 cm lang og vega over ein kilo. === Lungesniglar === Lungesniglane har ei kappehole som er ein del av [[Anding|andinga]] til snigelen og tener som ei [[lunge]]. Kappehola manglar [[Gjelle|gjeller]]. Alle landlevande sniglar tilhøyrer lungesniglane, men det finst lungesniglar også i ferskvatn. === Gjellesniglar === Gjellesniglar lever i vatn og andar med gjeller. Gjellesniglene har eit lok på bakkroppen ([[operculum]]), som stenger ein opning til skalet (sniglehuset) når snigelen trekkjer kroppen inn. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Snegler|Snegler]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 21. mai 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{artslenkjer}} {{Biologispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sniglar| ]] [[Kategori:Blautdyr]] suwliqg630utsl71cqetv4min7v6yiz 0 77878 3654117 3647947 2026-05-21T05:00:20Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar CoA_Città_di_Bergamo.svg med Bergamo-Stemma.svg 3654117 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Italia | offisielt_namn = Bergamo | bilet_horisont =19 Bergamo.jpg | bilet_byvåpen = Bergamo-Stemma.svg | region = Lombardia | provins = Bergamo | totalareal = 39.6 | innbyggjarar_i_år = 2010 | innbyggjarar_totalt = 120694 | folketettleik = 3048 | latd= 45 |latm= 42 |lats= | longd= 9 |longm= 40 |longs= | høgd = 249 | postnummer = 24100 | retningsnummer =035 | nettside = www.comune.bergamo.it }} '''Bergamo''' (''Bèrghem'' på [[austlombardisk]] {{Audio|It-Bergamo.ogg|uttale}}) er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Bergamo]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] og har om lag 120&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg om lag 40 km nordaust for [[Milano]]. Foten av [[Alpane]] ligg like nord for byen. == Historie == Bergamo ligg på same stad som byen ''Bergomum'' gjorde i antikken, grunnlagd av den [[keltarar|keltiske]] stamma [[kenomanarar|kenomanarane]]. I år [[-49|49 fvt.]] vart han ein [[Romarriket|romersk]] kommune med om lag 10&nbsp;000 innbyggjarar på det meste. Han var eit viktig trafikknutepunkt på militærvegen mellom [[Friuli]] og [[Raetia]] og vart øydelagd av [[Attila]] på 400-talet. Frå 500-talet vart Bergamo setet i eit av dei viktigaste hertugdøma til [[langobardane]] i Nord-Italia ved sida av [[Brescia]], [[Trento]] ig [[Cividale del Friuli]]. Den første langobardiske hertugen var Wallaris. Etter at [[Karl den store]] erobra Det lombardiske kongedømet vart Bergamo sete for eit grevskap under Auteramus (døydde 816). [[Fil:Roccabg4a.JPG|mini|venstre|Det venetianske tårnet i ''Rocca''.]] Frå 1000-talet og framover var Bergamo ein sjølvstendig kommune og var ein del av [[Det lombardiske forbundet]] som slo [[Fredrik Barbarossa]] i [[1165]]. Han hamna midt i striden mellom [[Welf]] og [[Ghibellini]] og vart styrt Colleoni-familien og så av Suardi-familien. Frå 1264 vart Bergamo periodevis styrt av Milano. I 1331 gav innbyggjarane av byen seg sjølv til [[Johan av Böhmen]], men seinare gjenerobra Visconti-familien i Milano byen tilbake. Etter ein kort periode under [[Malatesta]]-familien i 1407, kom han i 1428 under [[Republikken Venezia]], noko han var fram til 1797. Venetianarane bygde festningsverk i dei høgareliggande delane av byen. I 1815 vart han gjeven til [[Austerrike]]. [[Giuseppe Garibaldi]] frigjorde byen i [[1859]] og frå den tid vart Bergamo ein del av [[Kongedømet Italia]]. Bergamo er tradisjonelt fødestaden til [[Arlecchino]] og [[Brighella]], to populære karakterar i [[commedia dell'arte]], Bergamo har hatt ein viktig plass i musikkhistoria. Den store romanske kyrkja Santa Maria Maggiore vart byrja på i [[1137]] og hadde ein kontinuerleg og veldokumentert tradisjon for lære innan musikk og song i meir enn åtte hundre år. Sidan byen var under venetiansk kontroll vart musikkstilen til venetianarane òg innlemma. Komponistar som [[Gasparo Alberti]] komponerte musikk med [[polyfoni]] med to [[orgel]], messingblåseinstrument og [[bratsj]], ein stil som vanlegvis er assosiert med Venezia, men som blømde i Santa Maria Maggiore. Prominente musikarar fødde i Bergamo inkluderer [[Gaetano Donizetti]], [[Pietro Locatelli]], [[Antonio Lolli]], [[Gianluigi Trovesi]] og Elio Picchetti. [[Alessandro Grandi]], ein av dei mest progressive komponistane tidleg på [[1600-talet]] etter [[Claudio Monteverdi|Monteverdi]], var ''maestro di cappella'' fram til han døydde under ein pest i [[1630]]. == Industri == Traktorfabrikken [[SAME Deutz-Fahr|Same]] er ein viktig arbeidsgjevar i Bergamo. ==Folk frå Bergamo== *[[Walter Bonatti]], fjellklatrar == Galleri == <gallery> Fil:Ragione1.JPG|Palazzo della Ragione Fil:Bergamo Notturno Porta San Giacomo.jpg|Porta San Giacomo Fil:Bergamo_salita_centro.jpg|Lita gate (via della Noca) som fører til Città alta. Fil:Basilica_Santa_Maria_Maggiore_Outside.JPG|Cappella Colleoni. Fil:Bergamo piazza raddrizzata.jpg|Biblioteca Angelo Mai ved ''Piazza Vecchia''. Fil:Bergamo-St.Gera.jpg|Den moderne ''città bassa'' </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bergamo|Bergamo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. desember 2007.'' </div> == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Bergamo}} * [http://www.bergamotour.it/uk/index.htm Bergamo Tour] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071212220641/http://www.bergamotour.it/uk/index.htm |date=2007-12-12 }} * [http://www.unibg.it/en_index.asp Università degli Studi di Bergamo] * [http://www.paradoxplace.com/Perspectives/Venice%20&%20N%20Italy/Bergamo/Bergamo.htm Bilete av Bergamo på Paradoxplace] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170916040427/http://www.paradoxplace.com/Perspectives/Venice%20%26%20N%20Italy/Bergamo/Bergamo.htm |date=2017-09-16 }} * [http://www.monticolo.it/bergamoguide.html Reiseguide for Bergamo] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071008125411/http://www.monticolo.it/bergamoguide.html |date=2007-10-08 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Byar i Italia]] 7rsgfzx8twseelkhtqyevkgqyy3xwcx 0 103949 3654107 3350240 2026-05-20T18:21:52Z HerVal7752 105842 Død 3654107 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar |bilettekst=[[Egil Søby]] og Tore Berger }} '''Tore Berger''' ({{datoar}})<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nrk.no/sport/padlekjempen-tore-berger-_81_-er-dod-_-tok-ol-gull-i-1968-1.17891054|tittel=Padlekjempen Tore Berger (81) er død – tok OL-gull i 1968|forfattar=NTB|språk=nb|utgjevar=NRK|vitja=2026-05-20}}</ref> var ein [[Noreg|norsk]] [[kajakk]]padlar frå [[Asker]].<ref>{{snl||Tore Berger}}</ref> Han vann gullmedaljen i K4 1000 meter under [[Sommar-OL 1968]] i Mexico, saman med [[Steinar Amundsen]], [[Egil Søby]] og [[Jan Johansen]]. Saman med desse tre vart Berger tildelt [[Fearnleys olympiske ærespris]] dette året. Han fekk òg bronsemedaljen under [[Sommar-OL 1972]] i [[München]] på same distansen. Tore Berger padla for [[Bærum kajakklubb]]. == Karriere == * 1968: Gull i [[Sommar-OL 1968|OL 1968]] i [[Mexico]] * 1968: [[Fearnleys olympiske ærespris]] * 1969: Gull i EM i [[Moskva]] * 1970: Gull i VM i [[København]] * 1972: Bronse i [[Sommar-OL 1972|OL 1972]] i [[München]] I tillegg vann han to nordiske meisterskap og 12 noregsmeisterskap. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske padlarar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Noreg]] [[Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnarar for Noreg]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1968]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1968]] [[Kategori:Padlarar under sommar-OL 1968]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1972]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1972]] [[Kategori:Padlarar under sommar-OL 1972]] [[Kategori:Vinnarar av Fearnleys olympiske ærespris]] [[Kategori:Folk frå Asker]] [[Kategori:Folk frå Bærum]] 68unqzp2ti6f92stmhx3pkt03v1ix2t 0 132055 3654155 3653446 2026-05-21T08:56:26Z Ranveig 39 Infoboks 3654155 wikitext text/x-wiki {{infoboks tunnel}} '''Morkaåstunnelen''' er ein tunell på [[Fylkesveg 653]]. Den er ein del av [[Eiksundsambandet]] og vart opna for vanleg trafikk då Eiksundsambandet vart opna [[23. februar]] [[2008]]. Tunellen er 630 m lang, og går frå [[Ytrestøyl]] til [[Furene]] i [[Volda]]. Som det framgår av namnet går tunellen under [[Morkaåsen]]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tunnelar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Samferdsle i Volda]] [[Kategori:Tunnelar opna i 2008]] 7k8l1b85rzzyfihoz9vshpoh44ym0qs 0 143152 3654105 3274951 2026-05-20T15:48:17Z Roarjo 183 bilete frå wikidata, flikk 3654105 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Gulpesnipe''' (''Pluvianellus socialis'') er ein sjeldan og særeigen [[vadefugl]] som berre finst i det sørlegaste [[Sør-Amerika]]. Gulpesnipa er no plassert i sin eigen [[biologiske familie]], ''Pluvianellidae'' i ordenen [[vade-, måse- og alkefuglar]]. Artsnamnet på norsk kjem av at vaksne fuglar kan gulpe opp føde til ungane, dette er unikt for vadefuglar. Denne [[art]]en er ikkje ein [[langdistansemigrant]], sjølv om enkelte fuglar trekk lengre nord i det sørlege [[Argentina]] om vinteren. Arten hekkar i innlandet, deretter flyttar fuglane ut til kysten, og spesielt til elvemunningar om vinteren. Gulpesnipe har likskap med [[steinvendar]] i struktur og i levemåte, men han kan ikkje forvekslast med andre vadefuglartar. Oversida og brystet er lysegrå, og resten av undersida er kvit. Gulpesnipa har korte, raudfarga bein, svart nebb og raude auge. Ungfuglar har gulaktig farge i auge og bein, og [[fjørdrakta]] er grå med gradert tone. Ropet frå denne arten liknar lyden av [[duer]]. Gulpesnipa hekkar nær vatn, gjerne ved [[saltsjøar]], men det er rapportert om reir nær [[elv]]ar òg. Para forsvarer territorium og begge foreldra deler på ruginga. Hoa legg to store egg på bakken, men vanlegvis er det berre ein unge som veks opp frå kvart kull. Eit unikt aspekt ved åtferda og fysiologien er metoden for å mate ungane. Ungane får nokre gonger føde som dei vaksne har lagra i [[Kro hos fuglar|kroa]] og gulpar opp.<ref name="Ferrari">{{cite journal|last=Ferrari|first=Silvia|author2=Imberti, Santiago & Albrieu, Carlos|date=2003|title=Magellanic Plovers ''Pluvianellus socialis'' in southern Santa Cruz Province, Argentina|journal=Wader Study Group Bulletin|volume=101|pages=1-7| url = http://www.grupofalco.com.ar/pedefes/imberti_Chorlo_Ceniciento_en_Santa_Cruz__mail_.pdf}}</ref> Føda er små [[virvellause dyr]] som dei plukkar frå bakken eller som dei finn under småstein. Det har vore observert at dei samlar [[mark]] i nebbet på ein liknande måte som [[Lundefugl|lunden]] samlar småfisk.<ref>{{cite journal|last=Kampf|first=Ruud|date=1996|title=A note on the feeding behaviour of Magellanic Plover ''Pluvianellus socialis''|journal=Wader Study Group Bulletin|volume=80|pages=78}}</ref> [[Art]]en var lenge plassert saman med [[loer]] i [[biologisk familie|familien]] ''[[Charadriidae]]'', men molekylære studiar tyder på at dei er knytt tettare til [[slirenebbar]], den unike familien for [[Antarktis]]-regionen.<ref>{{cite journal|last=Paton|first=Tara|author2= Bakera, Allan J.; Groth, Jeff G. & George F. Barrowclough|date=2003|title=RAG-1 sequences resolve phylogenetic relationships within charadriiform birds|journal=Molecular Phylogenetics & Evolution|volume=29|issue=2|pages=268-278 |doi = 10.1016/S1055-7903(03)00098-8 }}</ref> == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Magellanic Plover|Magellanic Plover]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. november 2009''. </div> === Fotnotar === {{fotnoteliste}} [[Kategori:Vade-, måse- og alkefuglar]] 09fzkq17wvh5zqn744pkglcfiukx2q3 3654106 3654105 2026-05-20T15:53:36Z Roarjo 183 3654106 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Gulpesnipe''' (''Pluvianellus socialis'') er ein sjeldan og særeigen [[vadefugl]] som berre finst i det sørlegaste [[Sør-Amerika]]. Gulpesnipa er no plassert i sin eigen [[biologiske familie]], ''Pluvianellidae'' i ordenen [[vade-, måse- og alkefuglar]]. Artsnamnet på norsk kjem av at vaksne fuglar kan gulpe opp føde til ungane, dette er unikt for vadefuglar. Denne [[art]]en er ikkje ein [[langdistansemigrant]], sjølv om enkelte fuglar trekker lengre nord i det sørlege [[Argentina]] om vinteren. Arten hekkar i innlandet, deretter flyttar fuglane ut til kysten, og spesielt til elvemunningar om vinteren. Gulpesnipe har likskap med [[steinvendar]] i struktur og i levemåte, men han kan ikkje forvekslast med andre vadefuglartar. Oversida og brystet er lysegrå, og resten av undersida er kvit. Gulpesnipa har korte, raudfarga bein, svart nebb og raude auge. Ungfuglar har gulaktig farge i auge og bein, og [[fjørdrakta]] er grå med gradert tone. Ropet frå denne arten liknar lyden av [[duer]]. Gulpesnipa hekkar nær vatn, gjerne ved [[saltsjøar]], men det er rapportert om reir nær [[elv]]ar òg. Para forsvarer territorium og begge foreldra deler på ruginga. Hoa legg to store egg på bakken, men vanlegvis er det berre ein unge som veks opp frå kvart kull. Eit unikt aspekt ved åtferda og fysiologien er metoden for å mate ungane. Ungane får nokre gonger føde som dei vaksne har lagra i [[Kro hos fuglar|kroa]] og gulpar opp.<ref name="Ferrari">{{cite journal|last=Ferrari|first=Silvia|author2=Imberti, Santiago & Albrieu, Carlos|date=2003|title=Magellanic Plovers ''Pluvianellus socialis'' in southern Santa Cruz Province, Argentina|journal=Wader Study Group Bulletin|volume=101|pages=1-7| url = http://www.grupofalco.com.ar/pedefes/imberti_Chorlo_Ceniciento_en_Santa_Cruz__mail_.pdf}}</ref> Føda er små [[virvellause dyr]] som dei plukkar frå bakken eller som dei finn under småstein. Det har vore observert at dei samlar [[mark]] i nebbet på ein liknande måte som [[Lundefugl|lunden]] samlar småfisk.<ref>{{cite journal|last=Kampf|first=Ruud|date=1996|title=A note on the feeding behaviour of Magellanic Plover ''Pluvianellus socialis''|journal=Wader Study Group Bulletin|volume=80|pages=78}}</ref> [[Art]]en var lenge plassert saman med [[loer]] i [[biologisk familie|familien]] ''[[Charadriidae]]'', men molekylære studiar tyder på at dei er knytt tettare til [[slirenebbar]], den unike familien for [[Antarktis]]-regionen.<ref>{{cite journal|last=Paton|first=Tara|author2= Bakera, Allan J.; Groth, Jeff G. & George F. Barrowclough|date=2003|title=RAG-1 sequences resolve phylogenetic relationships within charadriiform birds|journal=Molecular Phylogenetics & Evolution|volume=29|issue=2|pages=268-278 |doi = 10.1016/S1055-7903(03)00098-8 }}</ref> == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Magellanic Plover|Magellanic Plover]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. november 2009''. </div> === Fotnotar === {{fotnoteliste}} [[Kategori:Vade-, måse- og alkefuglar]] 7nwce76gu1iz9pbnxkcc69nif4wstuz 3654108 3654106 2026-05-20T18:29:44Z HerVal7752 105842 +{{artslenkjer}} 3654108 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja }} '''Gulpesnipe''' (''Pluvianellus socialis'') er ein sjeldan og særeigen [[vadefugl]] som berre finst i det sørlegaste [[Sør-Amerika]]. Gulpesnipa er no plassert i sin eigen [[biologiske familie]], ''Pluvianellidae'' i ordenen [[vade-, måse- og alkefuglar]]. Artsnamnet på norsk kjem av at vaksne fuglar kan gulpe opp føde til ungane, dette er unikt for vadefuglar. Denne [[art]]en er ikkje ein [[langdistansemigrant]], sjølv om enkelte fuglar trekker lengre nord i det sørlege [[Argentina]] om vinteren. Arten hekkar i innlandet, deretter flyttar fuglane ut til kysten, og spesielt til elvemunningar om vinteren. Gulpesnipe har likskap med [[steinvendar]] i struktur og i levemåte, men han kan ikkje forvekslast med andre vadefuglartar. Oversida og brystet er lysegrå, og resten av undersida er kvit. Gulpesnipa har korte, raudfarga bein, svart nebb og raude auge. Ungfuglar har gulaktig farge i auge og bein, og [[fjørdrakta]] er grå med gradert tone. Ropet frå denne arten liknar lyden av [[duer]]. Gulpesnipa hekkar nær vatn, gjerne ved [[saltsjøar]], men det er rapportert om reir nær [[elv]]ar òg. Para forsvarer territorium og begge foreldra deler på ruginga. Hoa legg to store egg på bakken, men vanlegvis er det berre ein unge som veks opp frå kvart kull. Eit unikt aspekt ved åtferda og fysiologien er metoden for å mate ungane. Ungane får nokre gonger føde som dei vaksne har lagra i [[Kro hos fuglar|kroa]] og gulpar opp.<ref name="Ferrari">{{cite journal|last=Ferrari|first=Silvia|author2=Imberti, Santiago & Albrieu, Carlos|date=2003|title=Magellanic Plovers ''Pluvianellus socialis'' in southern Santa Cruz Province, Argentina|journal=Wader Study Group Bulletin|volume=101|pages=1-7| url = http://www.grupofalco.com.ar/pedefes/imberti_Chorlo_Ceniciento_en_Santa_Cruz__mail_.pdf}}</ref> Føda er små [[virvellause dyr]] som dei plukkar frå bakken eller som dei finn under småstein. Det har vore observert at dei samlar [[mark]] i nebbet på ein liknande måte som [[Lundefugl|lunden]] samlar småfisk.<ref>{{cite journal|last=Kampf|first=Ruud|date=1996|title=A note on the feeding behaviour of Magellanic Plover ''Pluvianellus socialis''|journal=Wader Study Group Bulletin|volume=80|pages=78}}</ref> [[Art]]en var lenge plassert saman med [[loer]] i [[biologisk familie|familien]] ''[[Charadriidae]]'', men molekylære studiar tyder på at dei er knytt tettare til [[slirenebbar]], den unike familien for [[Antarktis]]-regionen.<ref>{{cite journal|last=Paton|first=Tara|author2= Bakera, Allan J.; Groth, Jeff G. & George F. Barrowclough|date=2003|title=RAG-1 sequences resolve phylogenetic relationships within charadriiform birds|journal=Molecular Phylogenetics & Evolution|volume=29|issue=2|pages=268-278 |doi = 10.1016/S1055-7903(03)00098-8 }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Magellanic Plover|Magellanic Plover]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. november 2009''. </div> ==Bakgrunnsstoff== {{artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Vade-, måse- og alkefuglar]] pihwmrpic0j3re18oo0hwsml4ac9pkn 0 144037 3654116 3235905 2026-05-21T04:29:02Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila Nidarosdomen_dommedag.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Krd. 3654116 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Stinius Fredriksen''' ({{levde|11. mars|1902|7. juni|1977|Fredriksen, Stinius}}) var ein norsk bilethoggar og målar. Stinius Fredriksen vart fødd i [[Stavanger]]. Han studerte under [[Wilhelm Rasmussen]] på kunstakademidet 1921-1923, under Émile Antoine Bourdelle i [[Paris]] 1923-1924 og under Charles Despiau i 1928 og 1933. Han har laga mange offentlege minnesmerke som ein mellom anna kan sjå i [[Oslo]], [[Stavanger]], [[Trondheim]] og [[Kirkenes]]. Frå 1927 jobba han med [[vestfronten på Nidarosdomen]] og var ansvarleg for mange av statuane der. I [[Bergen]] kan ein sjå skulpturar av kunstnaren på [[Tinghuset i Bergen|tinghuset]]. I [[Stavanger domkyrkje]] er han blant anna ansvarleg for statuen av [[sankt Svithun]] på austfasaden. Han laga ein skulptur av [[Olav den heilage|Sankt Olav]] på [[Washingtonkatedralen]]. Han har òg laga statuar blant anna av [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Lars Hertervig]]. == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde www |url= https://nkl.snl.no/Stinius_Fredriksen|tittel=Stinius Fredriksen |vitja= 27. november 2016 |forfattar= Arne Brenna |verk= Norsk kunstnerleksikon}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske bilethoggarar]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] qona5jq9mnnnk1c6ov9nyr6o738iqab 3654145 3654116 2026-05-21T08:33:29Z Ranveig 39 Mal:Omsett, nokre ref. frå no: 3654145 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Stinius Fredriksen''' ({{levde|11. mars|1902|7. juni|1977|Fredriksen, Stinius}}) var ein norsk bilethoggar og målar. Stinius Fredriksen vart fødd i [[Stavanger]]. Han studerte under [[Wilhelm Rasmussen]] på kunstakademidet 1921-1923, under Émile Antoine Bourdelle i [[Paris]] 1923-1924 og under Charles Despiau i 1928 og 1933. Han laga mange offentlege minnesmerke som ein mellom anna kan sjå i [[Oslo]], [[Stavanger]], [[Trondheim]] og [[Kirkenes]]. Frå 1927 jobba han med [[vestfronten på Nidarosdomen]] og var ansvarleg for mange av statuane der. Arbeidet heldt fram med nokre avbrot fram til 1965.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Leirdal, Kristofer | utgivelsesår = 1996 | tittel = Norsk billedhoggerforening 50 år: "Billedhoggerne og Nidarosdomen" | forlag = Trondhjems kunstforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021807515 }}</ref> I [[Bergen]] kan ein sjå skulpturar av kunstnaren på [[Tinghuset i Bergen|tinghuset]]. I [[Stavanger domkyrkje]] stod han for fire helgenstatuar i austfronten som var ferdige i 1962.<ref name="stav">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Skulptur i Stavanger | isbn = 8299517109 | forlag = Stavanger kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708020 }}</ref>Statuane i kleberstein er i høggotisk stil og framstiller [[heilage Katarina]] (1347-80), [[Birgitta av Vadstena|heilage Birgitta]] (1303-73), den tidlegare vernehelgenen til kyrkj a[[Svithun av Winchester|heilage Svithun]] (død ca. 863) og heilage Vincent (død ca. 304). Fredriksen valde ut fire av helgenane som var knytte til dei tolv altera i kyrkja som er kjende frå 1400-talet. Han laga ein skulptur av [[Olav den heilage|Sankt Olav]] på [[Washingtonkatedralen]]. Han laga òg statuar blant anna av [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Lars Hertervig]]. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stinius Fredriksen|Stinius Fredriksen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 7. desember 2009.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde www |url= https://nkl.snl.no/Stinius_Fredriksen|tittel=Stinius Fredriksen |forfattar= Arne Brenna |verk= Norsk kunstnerleksikon}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske bilethoggarar]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] jxspb7dy8n8s09uaeotbqdlh2h66uj9 0 147967 3654147 3654000 2026-05-21T08:37:17Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3654147 wikitext text/x-wiki [[Fil:Report of the Committee on leather for bookbinding (1905) (14591585460).jpg|mini|Lêr garva med bork frå ulike tre.]] [[Fil:Lohschälen im Eichenwald.webm|mini|Barking av tre i Bladersbach i Tyskland i 1976.]] [[Fil:Arbeidsgjeng arbeider ute med fisk. GBS.F.008243-00803.jpg|mini|Fiskearbeidsgjeng med ei rekkje tønner og barkekar. {{foto|Hans M. Skaugvold }}]] [[Fil:Barkekar funnet på Vestlandsbanken sin tomt i Bergen. Bf A 001316b.jpg|mini|Barkekar funne under utgraving på tomta til Vestlandsbanken i Bergen.]] '''Barking''' er ein konserveringsprosess som vert brukt for å gjere [[hud]]er, [[segl]] og fiskereiskapar av [[naturfiber]] haldbare. Ein nyttar garvesyra i [[bork]] som konserveringsmiddel. Barking, vegetabilsk [[garving]], av huder har vorte utført av bønder og fiskarar for å skaffe seg [[lêr]] til sko og skinnklede. == Borken == Bork av ulike tre kan brukast til barking. I Noreg har det vore vanlegast å bruke [[eik]] og [[bjørk]]. Men og andre [[lauvtre]] og [[gran]] har vore brukte. Likeeins har det vorte nytta grankonglar.<ref>Høeg 1975</ref> Når ein tek borken av eit tre, vil det døy. Difor har det vore vanleg at ein tek [[never]] samtidig som ein tek bork. Ein tek og gjerne heile treet til ved. Bork og never er lettast å få laus når det er sevje i treet. Juni og juli har vorte rekna som beste tida til dette, noko avhengig av kvar i landet ein held til. Ved å ringe rundt treet med kniv i 0,5–1 meters avstand og så lage eit loddbeint snitt mellom ringane, kan ein flå borken av stamma. Borkerullane ein då får, må tørkast. Tørkinga bør gå så raskt som råd utan å verte for mykje utsett for direkte sol. Den tørka borken må knusast til bitar på 1–2&nbsp;cm før bruk. Det kan gjerast ved at han vert knust i ein sekk eller ved bruk av kompostkvern. Tørr bork kan lagrast i fleire år. == Barkekar == For barking av segl, [[fangstgarn|garn]] og [[not|nøter]] trengst det store kar. Gamle barkekar er [[Lagge|lagga]]. Dei er runde, og kan ta meir enn 400 liter. Eit slikt kar vert òg kalla ein barkeså. == Barking av segl == [[Fil:Bergère de Domrémy.jpg|mini|Segl som er barka er kjenneteikna av ein raud farge.]] Segl av naturfiber; [[lin]], [[bomull]] og [[hamp]] må vernast mot rote. I tillegg vil barking gi seglet farge. Barking kan verte utført med eller utan varme. === Stå-barking === Når ein ikkje brukar varme til barkinga, snakkar ein om stå-bark, syre-bark, sur-bark eller rå-bark. Ein blandar då like delar tørr bork og sjøvatn. Når denne blandinga står eit par veker vil ho gjære og sukkerinnhaldet vil verte redusert. Ein legg seglet i denne barkelogen og lèt det ligg i minst to dagar. Det er viktig at det ligg så jamt som råd. Når ein tek det opp og heng det til tørking går det nokre dagar for det får den endelege fargen. Barkelogen til stå-barking kan stå heile sommaren og nyttast når det er trong om det. Denne barkemåten har vorte nytta på nye segl og nytt tauverk. === Koke-barking === Ved kokbarking vert borken bløytt i sjøvatn i to veker. Det har vore vanleg å koke barkelogen i store [[støypejern]]gryter på ei grue. I mangel på slike gryter har det vorte brukt avskorne oljefat. Oppskrifter på barkelog kan variere ein del. Til 180 liters oljefat kan ein til dømes starte med 12&nbsp;kg knust, tørka bork og 85 liter sjøvatn. Når denne blandinga kokar, har ein i [[natriumkarbonat|soda]] for å gjere henne mindre sur. Ein pH-verdi på 6 er høveleg. Barkelogen vert gjerne kokt lenger for å få meir garvesyre ut av borken. Fargen vert no raud-lilla. Før ein slå logen over seglet, som ein brettar i barkekaret, har ein i tjøre. Då bør temperaturen vere kring 60 grader. Difor vert det blanda i meir sjøvatn. Ved for sterk varme vil tjøra beke seg i svarte klumpar, som kan forringe seglet. Er ho for kald løyser ho seg dårleg opp. Stundom vert det og hatt i [[lyse]] og [[talg]]. Det er viktig at heile seglet vert bløytt så det ikkje vert ubarka felt. Når heile seglet har kome i barkekaret, kan ein legge i tau og andre ting ein vil ha barka. Så pressar ein alt ned med reine steinar. Dagen etter vert seglet teke opp. Då er fargen grå og lite tiltalande. Under tørking vil det verte fiolett. Når seglet er heilt turt vil det vere raudbrunt. Det er kjennemerke på eit godt barka segl. Segl som er i jamn bruk bør barkast med få års mellomrom. === Smørjing === Store og tunge segl som ein ikkje får ned i barkekaret, vert smurde. Smurningen vert laga ved at det først vert kokt barkelog. Ein har i soda og tjøre. Det vert og tilsett nokså mykje talg. Helst bør det vere [[hest]]etalg. Talga ein finn i mana på hesten har vorte rekna for den beste talga.<ref>Eldjarn og Godal</ref> Hestetalg er mjuk og oljeaktig også når ho er kald. For å få tjøre og feitt til å blande seg med smurningen har ein i pigmentpulver. Under smørjinga, som vert utført med kald smurning, ligg seglet flat utbretta. Smurningen gnir ein inn med hjelp av stive kostar. Helst bør begge sidene smørjast.<ref>A.Hertzberg og Å. Kristiansen</ref> == Barking av fiskevegn == Garn, nøter og anna [[vegn]] av naturfiber har vorte barka for at dei skal vare lenger. Barking gir og ein farge som gjer fiskereiskapen mindre synlege i vatnet. Til garn som skulle stå på sandbotn, har vore brukt bark frå [[osp]]. Han gir ikkje brunfarge. Ofte har det vorte brukt barkelog som det har vore barka segl i. Fiskarar har hatt eigne barkekar ved naust og andre stader der dei har arbeidd med garn og nøter. Desse kara har gjerne vore støypte i betong. Båtar vart og brukte til barkekar. Både stå-barking og koke-barking har vore brukt til slik barking. == Barking av huder == === Heimebarking === Når ein på gardane har hatt huder frå slakta dyr som ein ville lage til lêr, har desse i stor grad vorte heimebarka. Etter kvart som det vart lettare å nå i garveri og det vart vanleg å bruke andre materialar istaden for lêr, har det vorte slutt på heimebarking. ==== Røyting ==== Før huda vart barka måtte ho røytast. Det vil seie at håra vart fjerna. Det har vorte gjort ved å legge ho i vatn. Mange stader har det vore særlege røytehølar i ei elv der huder har vorte fest slik dei låg godt under i det rennande vatnet.<ref name=Davik>Endal 1981</ref> Etter om lag 4 veker, då ein hadde passa på at hudene låg skikkeleg, kunne ein vente at huda av ei vaksen ku røytte. Huder av ungdyr, og av andre dyreslag som sauer og geiter, måtte ikkje ligge så lenge. I staden for å legge skinnet i rennande vatn når det skulle røyte, var det stader der ein la det i stilleståande vatn. Ei vassfylt hole i ei myr kunne verte rekna som ein framifrå stad. Utover på 1800-talet kom kalk i bruk for å korte røytetida. Truleg lærde dei som barka heime dette frå bygdegarveria som det no vart ein del av. Når ein kjende at håra tok til å losne vart huda oppteken og håra avskrapa. Underlaget måtte vere jamt og glatt. Det vart gjerne brukt eit glatt kula bakhun. Til å skrape med vart det gjerne brukt eit kvest trestykke, eit tilforma bein, ein gamal utsliten ljå eller liknande.<ref name=Mehlum>Mehlum 1994</ref> Når håra var av var det mange som skrapa kjøtsida og.<ref name=Davik/> ==== Barkinga ==== Ulik type bork vart nytta alt etter kva ein rådde over og kva eigenskapar ein ville gi det ferdig barka lêret. Seljebork gav eit mjukare og lysare lêr enn eikebork og bjørkebork. Det har vore mange måtar å utføre sjølve barkinga på. Mange stader starta ein med ei tynn log. Dette var mykje for å få den fargen på lêret ein var ute etter. Om ein hadde huda rett i sterk oppløysing kunne ho vere barkebrend. Då vart ho så sterkt barka ytst at barkinga ikkje trengde heilt inn og det vart eit rått felt innerst som hadde lett for å rotne. Til skinnbarking måtte borken finfordelast. Han kunne verte sundslegen, malen på kvern eller høvla. Då vart ein stor grovstilt høvel, skytehøvelen, lagd over barkekaret. Så vart borken ført over tanna og høvla til flis.<ref name=Davik/> Før ein la huda i barkekaret, vart ho kløyvd etter ryggen. På botnen av karet vart det lagd rikeleg med bork. Så vart huda bretta ned i karet, ei halve i gangen. Mellom laga vart det lagt bork. Når alt som skulle barkast var i karet, vart det fylt opp med vatn slik at det stod over huda. Det vart arbeidd med huda for å forvisse seg om at barkelogen kom til alle stader. Område som vart liggande tørre vart råbarka. Det var dårleg lêr. Kor lenge huda låg i barkelog, vart avgjort av kor godt ho skulle barkast. Skulle lêret brukast til skinnklede, noko som var vanleg i fiskardistrikta langs kysten, måtte det vere att ei tynn rårand i midten. Denne gjorde huda vasstett, men ho vart og noko stiv. Gjennombarka huder er mjukare. Når huda var ferdig barka, vart ho skyld og skrapa på nytt. Så vart ho tørka. Tørkinga måtte gå seint, og det vart passa godt på så ikkje sola nådde i huda. Under andre verdskrigen vart det på nytt barka huder, særleg til skolêr. == Kjelder == {{fotnoteliste}} ;Bibliografi * [[Ove Arbo Høeg]]: ''Planter og tradisjon''. [[Universitetsforlaget]], 1975. * Gunnar Eldjarn og [[Jon Bojer Godal|Jon Godal]]: ''Åfjordbåten og Nordlandsbåten '' Bind 1 * Anja Hertzberg og Åsmund Kristiansen: [http://www.ships-preservation.com/db/index.php3?Lang=english&ID=Artikler&ID2=Vis&counter=6 Barking, smøring og talging av segl] ''Fartøyvern nr 5'' [[Hardanger Fartøyvernsenter]] * Hans Eirik Endal: ''Gamalt frå Davik''. Bremanger Sogenemnd/Bremanger Kulturstyre 1981 * Marit Holme Mehlum: ''Garving''. Teknologisk forlag 1994 * [[Reidar Djupedal]]: ''Gamle Selje''. [[Selja Forlag]] as 2009 == Sjå òg == *[[Barking av tømmer]] (fjerning av bork frå trestammar) ==Bakgrunnsstoff== *[https://www.fosen.fhs.no/slik-barker-du-seilduk/ Slik barker du seilduk] ved nettstaden til Fosen Folkehøgskole {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Handverk]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] ozeaszr6y8gohrngpv5o491fwnb9yhq 14 152072 3654111 2659022 2026-05-20T19:15:01Z Thoasp 4531 3654111 wikitext text/x-wiki [[kategori:norske jazzmusikarar|Bassistar]] [[Kategori:Jazzbassistar etter nasjonalitet]] [[Kategori:Norske bassistar|Jazz]] 5xw3yxga15gpfvhxpa5ndpta1qvvene 0 165725 3654153 3653462 2026-05-21T08:55:26Z Ranveig 39 Malar 3654153 wikitext text/x-wiki {{infoboks tunnel}} '''Øksendalstunnelen''' er ein [[tunnel]] på [[fylkesveg 62|Fv62]] i [[Sunndal kommune]] i [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]]. Tunnelen er 5966 meter lang, og går gjennom Vettafjellet mellom Krokshamn ved [[Sunndalsøra]] og Øksendalsøra. Bygginga starta i august 1997, og tunnelen vart opna 28. oktober 2000. Øksendalstunnelen avløyste eit smalt, svingete, bratt og rasfarleg vegparti. I likskap med mange andre tunnelar i Noreg er Øksendalstunnelen delvis plaga med kondens. Kondensen kan føre til farlege situasjonar fordi bilrutene plutseleg doggar når ein køyrer inn i tunnelen.<ref>[http://www.sintef.org/upload/A05005_2.pdf] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929182533/http://www.sintef.org/upload/A05005_2.pdf |date=2007-09-29 }}</ref> ==Sjå òg== *[[Skrøotunnelen]] *[[Vegtunnelar i Noreg]] *[[Undersjøiske vegtunnelar i Noreg]] ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == *[http://www.auraavis.no/lokale_nyheter/article1705582.ece Aura Avis: Renessanse for spøkelsesveien] (22. august 2005) *[http://home.no.net/lotsberg/data/norway/list.html The World's Longest Tunnel Page] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tunnelar i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Vegar i Sunndal]] [[Kategori:Tunnelar opna i 2000]] l9pyptolrp0dqm1rhrbbb772x4vo024 0 190058 3654146 3653799 2026-05-21T08:37:04Z Ranveig 39 Flikk 3654146 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = St Paul, Addlestone - geograph.org.uk - 1517212.jpg |bilettekst = St. Paul's kyrkje i Addlestone. {{foto|Michael Ford}} |land = England |region = Surrey |distrikt = [[distriktet Runnymede|Runnymede]] |postnummer = KT15 |retningsnummer = 0 1932 }} '''Addlestone''' er ein by i [[Surrey]] i [[England]], omtrent midtveges mellom [[Weybridge]] og [[Chertsey]]. Han er administrasjonssenter for distriktet [[distriktet Runnymede|Runnymede]]. Byen ligg nær kryss 11 på ringvegen [[motorvegen M25|M25]], og har jernbanesambans til [[London]] frå [[Addlestone stasjon]]. == Historie == Namnet er av [[gammalengelsk|angelsaksisk]] opphav, og tyder truleg ''Attels dal'', det vil seie ein dal som var eigedomen til ein person ved namn Attel. I 1241 er staden nemnd som «Attelsdene» og i 1610 er han oppført på kartet til [[John Speede]] som «Adleston». Fram til jarnbana kom i 1848 var Addleston ikkje så mykje meir enn ei klynge småhus rundt The George, det eldste vertshuset i byen. På grunn av nærleiken til [[Weykanalen]] frå det 1600-talet og [[Basingstokekanalen]] frå 1700-talet voks det fram noko industri der. Det viktigaste føretaket var Coxes Lock mølle, ei vassmølle som dreiv eit jernverk på 1700-talet. I 1838 vart det bygd ei kyrkje i Addlestone, og i 1857 vart eit eige sokn oppretta. Det kom meir industri til byen, blant anna [[Louis Blériot]] sin flyfabrikk. == Trivia == I [[H.G. Wells]]-boka ''Klodenes krig'' landa det andre av ti romskip på [[Addlestone Golf Links]]. ''Croach Oak'' er eit eiketre som står i Addlestone. Det blir sagt å vere eit av dei eldste i England. Treet var lenge kjent som ''Wycliffe's Oak'', etter [[John Wyclif]] som skal ha halde preiker på staden, utan av det er kjent om han verkeleg gjorde det. I 1810 vart det sett opp eit gjerde rundt det, fordi lokale ungjenter reiv av bork for å lage ein kjærleiksdrykk og dermed nesten tok livet av treet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Addlestone|Addlestone]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 18. juli 2011.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Surrey]] 17lb8ot1scual1m3y00bks5h79k9m9o 0 219015 3654123 3628984 2026-05-21T07:23:50Z ~2026-30429-07 155179 3654123 wikitext text/x-wiki dette er en stygg krokodille som ligner på thomas '''Sjøløver''' er ei gruppe [[øyreselar]] som omfattar sju artar i ulike slekter, seks levande og ein utdøydd. Det som kjenneteiknar sjøløvene er at dei har ytre øyrer, lange framloffar, evnen til å gå på alle fire og kort, tjukt hår. Sjøløvene lever i farvatna utanfor [[Nord-Amerika]], [[Sør-Amerika]] og i [[Oseania]] utanfor [[Australia]] og [[New Zealand]]. Det finst ingen ville sjøløver i Noreg. Den vanlegaste av sjøløveartane er [[kaliforniasjøløve]], som kan dresserast og ofte er å sjå i dyrehagar. == Artar == * [[Stellersjøløve]] (Eumetopias jubatus) * [[Australsk sjøløve]] (Neophoca cinerea) * [[Søramerikansk sjøløve]] (Otaria flavescens) * [[New Zealand-sjøløve]] (Phocarctos hookeri) * [[Kaliforniasjøløve]] (Zalophus californianus) * [[Galapagossjøløve]] (Zalophus wollebaeki) * [[Japansk sjøløve]] (Zalophus japonicus) - utdøydd == Kjelder == * {{snl|sjøløver}} * ''Engelsk wikipedia: Sea lion, henta inn 28. juni 2012.'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Selar]] dqn4ke0yowq8xor11z04l48dhnh00zo 3654124 3654123 2026-05-21T07:24:24Z NDG 146544 Reverted edits by [[Special:Contribs/~2026-30429-07|~2026-30429-07]] ([[User talk:~2026-30429-07|talk]]) to last version by Affe2011: reverting vandalism 3628984 wikitext text/x-wiki [[Fil:Neophoca_cinerea.JPG|mini|[[Australsk sjøløve]] (''Neophoca cinerea'')]] '''Sjøløver''' er ei gruppe [[øyreselar]] som omfattar sju artar i ulike slekter, seks levande og ein utdøydd. Det som kjenneteiknar sjøløvene er at dei har ytre øyrer, lange framloffar, evnen til å gå på alle fire og kort, tjukt hår. Sjøløvene lever i farvatna utanfor [[Nord-Amerika]], [[Sør-Amerika]] og i [[Oseania]] utanfor [[Australia]] og [[New Zealand]]. Det finst ingen ville sjøløver i Noreg. Den vanlegaste av sjøløveartane er [[kaliforniasjøløve]], som kan dresserast og ofte er å sjå i dyrehagar. == Artar == * [[Stellersjøløve]] (Eumetopias jubatus) * [[Australsk sjøløve]] (Neophoca cinerea) * [[Søramerikansk sjøløve]] (Otaria flavescens) * [[New Zealand-sjøløve]] (Phocarctos hookeri) * [[Kaliforniasjøløve]] (Zalophus californianus) * [[Galapagossjøløve]] (Zalophus wollebaeki) * [[Japansk sjøløve]] (Zalophus japonicus) - utdøydd == Kjelder == * {{snl|sjøløver}} * ''Engelsk wikipedia: Sea lion, henta inn 28. juni 2012.'' {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Selar]] dowcztw9a5kodp12urmg6p24p4mb54u 0 228350 3654140 3563428 2026-05-21T08:06:07Z Migne 2086 3654140 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi|bilete = Kenenisa Bekele Berlin 17082009 cropped.JPG|bilettekst = Kenenisa Bekele feirar siger frå [[VM i friidrett 2009]] i [[Berlin]].{{foto|Erik van Leeuwen}}}} '''Kenenisa Bekele''' ({{fødd|13. juni|1982|Bekele, Kenenisa}}) er ein [[Etiopia|etiopisk]] langdistanseløpar som i tida 2003-09 vann tre olympiske gullmedaljar og fem VM-gull, fordelt med to på 5000 meter og seks på 10 000 meter. Perioden 2004-20 var han [[Verdsrekordar i friidrett|verdsrekordhaldar]] på begge distansane. ==Aktiv== Bekele tok i 2003 over som den fremste langdistanseløparen i verda. Han viste seg å vere særs uthaldande, og hadde i tillegg ei særeigen evne til å akselere opp farta, spurtsterk. Den 27. juni 2003 sigra han på 5000 m ved [[Bislett Games]] i [[Oslo]] på personleg rekord 12.52,2. To månader seinare spurtslo han landsmannen, verdsrekordhaldaren [[Haile Gebrselassie]] i milløpet under Friidretts-VM i Paris og sette personbeste 26.49,5. I [[Hengelo]] 31. mai 2004 sletta Bekele den seks år gamle verdsrekorden til Gebrselassie på 5000 m, med tida 12.37,5 var Bekele verdsrekordhaldar på distansen til [[Joshua Cheptegei]] sommaren 2020 noterte seg for 12.35,3. Åtte dagar seinare sletta Bekele også verdsrekorden på 10000 meter. I [[Ostrava]] vart han klokka i mål på 26.20,3, ei forbetring av Gebrselassie sin gamle rekord på drygt to sekund. Under [[Sommar-OL 2004]] i [[Athen]] var Bekele utilnærmeleg på oppløpet på 10000 m, før han var spurtslått av legenden [[Hicham El Guerrouj]] på den halve distansen. I august 2005 vann Bekele milløpet ved verdsmeisterskapen i Helsinki, sterkt pressa av landsmannen [[Sileshi Sihine]] og fleire andre løparar. Tre veker seinare, i [[Brussel]] den 26. august 2005, presterte Bekele livsbeste 26.17,5 på 10000 meter. Tida var verdsrekord til Cheptegei i 2020 sprang mila på 26.11,0. I 2007 forsvarte Bekele VM-tittelen på 10000 m, som sist kom landsmannen Sihine på sølvplassen. Under [[Sommar-OL 2008]] i [[Beijing]] var Bekele uslåeleg og tok gull på begge langdistansane. Også frå [[VM i friidrett 2009]] i Berlin reiste han med to gullmedaljar i bagasjen. Her vart han verdsmeister på 10000 meter for fjerde gong i rad. 5000-meteren gjekk lenge i labert tempo, så her vart Bekele sterkt pressa på oppløpet av sølvvinnar [[Bernard Lagat]]. Etter eit langvarig skadeavbrot i 2010, nådde Bekele ikkje lenger sitt tidlegare nivå. Han deltok i [[Sommar-OL 2012]] i [[London]] der han vart fjerdemann på mila. Same sommaren vart han tildelt [[Bislett-medaljen]] for store idrettsbragder på [[Bislett stadion]].<ref>{{Kjelde www|url =http://oslo.diamondleague.com/fileadmin/IDL_Oslo/Filer/Banerekorder.pdf|tittel = Bislettmedaljen/The Bislett Medal|vitja = 29. januar 2017|format = PDF|utgjevar = Diamond League Oslo |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20170129091506/http://oslo.diamondleague.com/fileadmin/IDL_Oslo/Filer/Banerekorder.pdf|arkivdato = 29. januar 2017}}</ref> Han deltok i maratonløpet under [[Sommar-OL 2024]] i Paris.<ref>{{Kjelde www |url = https://olympics.com/en/paris-2024/athlete/kenenisa-bekele_1901020 |tittel = BEKELE Kenenisa |vitja = 2024-08-08 |utgjevar = International Olympic Committee |språk = engelsk }}</ref> ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[VM i friidrett 2003|VM 2003]] i [[Paris]]: Gull på 10&nbsp;000 m – 26.49,5, bronse på 5&nbsp;000 m – 12.53,1 *[[Friidrett under Sommar-OL 2004|OL 2004]] i [[Aten]]: Gull på 10&nbsp;000 m – 27.05,1, sølv på 5&nbsp;000 m – 13.14,5 *[[VM i friidrett 2005|VM 2005]] i [[Helsinki]]: Gull på 10&nbsp;000 m – 27.08,3, framom Sileshi Sihine (27.08,8) *[[VM i friidrett 2007|VM 2007]] i [[Osaka]]: Gull på 10&nbsp;000 m – 27.05,9, framom Sileshi Sihine (27.09,0) *[[Friidrett under Sommar-OL 2008|OL 2008]] i [[Beijing]]: Gull på 5&nbsp;000 m, 12.57,8 og 10&nbsp;000 m – 27.01,1 *[[VM i friidrett 2009|VM 2009]] i [[Berlin]]: Gull på 5&nbsp;000 m, 13.17,0 og 10&nbsp;000 m – 26.46,3 *[[VM i friidrett 2011|VM 2011]] i [[Daegu]]: Braut 10&nbsp;000-meterløpet *[[Friidrett under Sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Nr 4 på 10&nbsp;000 m – 27.32,4 == Kjelder == {{refstart}} * {{Kjelde www|url = http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/be/kenenisa-bekele-1.html|tittel = Kenenisa Bekele|vitja = 29. januar 2017|utgjevar = Sports-Reference|språk = engelsk|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20161202222927/http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/be/kenenisa-bekele-1.html|arkivdato = 2. desember 2016}} *[https://worldathletics.org/athletes/-/14181357 World Athletics] <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kenenisa Bekele|Kenenisa Bekele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. september 2012.'' </div> {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Etiopiske langdistanseløparar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Etiopia]] [[Kategori:Vinnarar av Bislett-medaljen]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Etiopia]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Etiopia]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Etiopiske deltakarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Etiopiske deltakarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2008]] [[Kategori:Etiopiske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Etiopiske deltakarar under sommar-OL 2024]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2024]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2003]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2005]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2007]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2009]] 0y4le87n7hw6bofbnxlm02w47i0xheu 0 241824 3654154 3598420 2026-05-21T08:55:45Z TU-nor 12071 Samsvar 3654154 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over '''offisielle språk'''. Lista inneheld både [[språk]] som har [[offisielle språk|offisiell status]] i [[sjølvstende|sjølvstendige]] [[stat]]ar, og språk som er offisielle i undernasjonale einingar. {{TOC}} == Språk som har offisiell status i sjølvstendige statar == [[Afar]], [[afrikaans]], [[albansk]], [[amharisk]], [[arabisk]], [[armensk]], [[aserbajdsjansk]], [[assamesisk]], [[aymara]], [[bengali]], [[bislama]], [[bosnisk]], [[bulgarsk]], [[burmesisk]], [[dansk]], [[dari]], [[dhivehi]], [[dzongkha]], [[engelsk]], [[estisk]], [[fijiansk hindi]], [[fijiansk]], [[filippinsk]], [[finsk]], [[fransk]], [[frisisk]], [[georgisk]], [[gresk]], [[guaraní]], [[gujarati]], [[haitisk]], [[hebraisk]], [[hindi]], [[hiri motu]], [[indonesisk]], [[irsk gælisk]], [[islandsk]], [[italiensk]], [[japansk]], [[kannada]], [[kasakhisk]], [[kasjmirsk]], [[katalansk]], [[khmer]], [[kinesisk]], [[kirgisisk]], [[komorisk]], [[koreansk]], [[kroatisk]], [[kurdisk]], [[kviterussisk]], [[laotisk]], [[latin]], [[latvisk]], [[litauisk]], [[luxembourgsk]], [[makedonsk]], [[malayalam]], [[malayisk]], [[maltesisk]], [[maori]], [[marathi]], [[moldovsk]] , [[mongolsk]], [[naurisk]], [[ndebele]], [[nederlandsk]], [[nepalsk]], [[nordsotho]], [[norsk]], [[newzealandsk teiknspråk]], [[oriya]], [[pashto]], [[persisk]], [[polsk]], [[portugisisk]], [[punjabi]], [[quechua]], [[retoromansk]], [[rumensk]], [[russisk]], [[sanskrit]], [[serbisk]], [[shona]], [[sindhi]], [[singalesisk]], [[slovakisk]], [[slovensk]], [[somali]], [[sotho]], [[spansk]], [[svati]], [[svensk]], [[swahili]], [[tadsjikisk]], [[tamilsk]], [[telugu]], [[tetum]], [[thai]], [[tok pisin]], [[tshivenda|venda]], [[tsjekkisk]], [[tsonga]], [[tswana]], [[turkmensk]], [[tyrkisk]], [[tysk]], [[ukrainsk]], [[ungarsk]], [[urdu]], [[usbekisk]], [[vietnamesisk]], [[walisisk]], [[xhosa]], [[zulu]] == Offisielle språk i sjølvstendige nasjonar, ordna etter land == === A === ;[[Afar]] * [[Djibouti]] ;[[Afrikaans]] *[[Sør-Afrika]] (med engelsk, ndebele, nord-sotho, sotho, svati, tsonga, tswana, venda, xhosa og zulu) ;[[Amharisk]] *[[Etiopia]] ;[[Albansk]] *[[Albania]] *[[Kosovo]] (med serbisk) *[[Nord-Makedonia]] ;[[Arabisk]] *[[Algerie]] *[[Bahrain]] *[[Djibouti]] (med fransk) *[[Egypt]] *[[Eritrea]] (med tigrinja) *[[Dei sameinte arabiske emirata]] *[[Irak]] (med kurdisk) *[[Israel]] (med hebraisk) *[[Jemen]] *[[Jordan]] *[[Komorane]] (med fransk og komorisk) *[[Kuwait]] *[[Libanon]] *[[Libya]] *[[Marokko]] *[[Mauritania]] *[[Oman]] *[[Palestina]] *[[Qatar]] *[[Saudi-Arabia]] *[[Sudan]] *[[Syria]] *[[Tsjad]] (med fransk) *[[Tunisia]] *''[[Vest-Sahara]]'' (med spansk) ;[[Armensk]] *[[Armenia]] ;[[Assamesisk]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Assam]] ;[[Aymara]] *[[Bolivia]] (med spansk og quechua) *[[Peru]] (med spansk og quechua) ;[[Aserbajdsjansk]] *[[Aserbajdsjan]] === B === ;[[Bengali]] *[[Bangladesh]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Tripuri]] **[[Vest-Bengal]] ;[[Bislama]] *[[Vanuatu]] ;[[Bosnisk]] *[[Bosnia-Hercegovina]] (med kroatisk og serbisk) ;[[Bulgarsk]] *[[Bulgaria]] ;[[Burmesisk]] *[[Burma]] (Myanmar) === D === ;[[Dansk]] *[[Danmark]] **[[Færøyane]] (med færøysk) **[[Grønland]] (med grønlandsk) ;[[Dari]] *[[Afghanistan]] (med pashto) ;[[Dhivehi]] *[[Maldivane]] ;[[Dzongkha]] *[[Bhutan]] === E === ;[[Engelsk]] *[[Antigua og Barbuda]] *[[Australia]] *[[Bahamas]] *[[Barbados]] *[[Belize]] *[[Botswana]] (med setswana) *[[Canada]] (med fransk) *[[Dominica]] *[[Eswatini]] (med svati) *[[Fiji]] (med fijiansk og fijiansk hindi) *[[Filippinane]] (med filippinsk) *[[Gambia]] *[[Ghana]] *[[Grenada]] *[[Guyana]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) *[[Republikken Irland]] (med irsk gælisk) *[[Jamaica]] *[[Kamerun]] (med fransk) *[[Kenya]] (med swahili) *[[Kiribati]] *[[Lesotho]] (med sesotho) *[[Liberia]] *[[Malawi]] (med chinyanja) *[[Malaysia]] (med malayisk) *[[Malta]] (med maltesisk) *[[Mauritius]] *[[Mikronesiaføderasjonen]] *[[Namibia]] *[[Nauru]] (med naurisk) *[[New Zealand]] (med maori og nyzealandsk teiknspråk) *[[Nigeria]] *[[Pakistan]] (med urdu) *[[Palau]] (med palauisk og japansk) *[[Papua Ny-Guinea]] (med tok pisin og motu) *[[Rwanda]] (med fransk og kinyarwanda) *[[Salomonøyane]] *[[Samoa]] (med samoansk) *[[St. Kitts og Nevis]] *[[St. Lucia]] *[[St. Vincent og Grenadinane]] *[[Seychellane]] (med fransk og seychellisk kreolspråk) *[[Sierra Leone]] *[[Singapore]] (med kinesisk, malayisk og tamilsk) *[[Storbritannia]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, ndebele, nord-sotho, sotho, svati, tsonga, tswana, venda, xhosa, zulu) *[[Tonga]] *[[Trinidad og Tobago]] *[[Tuvalu]] (med tuvalsk) *[[Uganda]] (med swahili) *[[USA]] *[[Vanuatu]] (med bislama og fransk) *[[Zambia]] *[[Zimbabwe]] ;[[Estisk]] *[[Estland]] === F === ;[[Fijiansk]] *[[Fiji]] (med engelsk og fijiansk hindi) ;[[Fijiansk hindi]] *[[Fiji]] (med engelsk og fijiansk) ;[[Filippinsk]] *[[Filippinane]] (med engelsk) ;[[Finsk]] *[[Finland]] (med svensk) ;[[Fransk]] *[[Belgia]] (med nederlandsk og tysk) *[[Benin]] *[[Burkina Faso]] *[[Burundi]] (med kirundi) *[[Canada]] (med engelsk) *[[Djibouti]] (med arabisk) *[[Ekvatorial-Guinea]] (med spansk) *[[Elfenbenskysten]] *[[Frankrike]] *[[Gabon]] *[[Guinea]] *[[Haiti]] (med haitisk kreolspråk) *[[Kamerun]] (med engelsk) *[[Komorane]] (med arabisk og komorisk) *[[Den demokratiske republikken Kongo]] *[[Republikken Kongo]] *[[Luxembourg]] (med luxembourgsk og tysk) *[[Madagaskar]] (med gassisk) *[[Mali]] *[[Monaco]] *[[Niger]] *[[Rwanda]] (med engelsk og kinyarwanda) *[[Senegal]] *[[Den sentralafrikanske republikken]] *[[Seychellane]] (med engelsk) *[[Sveits]] (med italiensk, retoromansk og tysk) *[[Togo]] *[[Tsjad]] (med arabisk) *[[Vanuatu]] (med bislama og engelsk) ;[[Frisisk]] *[[Nederland]] (med nederlandsk) === G === ;[[Georgisk]] *[[Georgia]] ;[[Gresk]] *[[Hellas]] *[[Kypros]] (med tyrkisk) ;[[Guaraní]] *[[Paraguay]] (med spansk) ;[[Gujarati]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Dadra og Nagar Haveli]] **[[Daman og Diu]] **[[Gujarat]] === H === ;[[Haitisk]] *[[Haiti]] (med fransk) ;[[Hebraisk]] *[[Israel]] (med arabisk) ;[[Hindi]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) ;[[Hiri motu]] :[[Papua Ny-Guinea]] (med engelsk og tok pisin) ;[[Kviterussisk]] *[[Kviterussland]] (med russisk) === I === ;[[Islandsk]] *[[Island]] ;[[Indonesisk]] *[[Indonesia]] ;[[Irsk gælisk]] *[[Republikken Irland]] ;[[Italiensk]] *[[Italia]] *[[San Marino]] *[[Sveits]] (med fransk, retoromansk og tysk) *[[Vatikanstaten]] === J === ;[[Japansk]] *[[Japan]] *[[Palau]] (med engelsk og palauisk) === K === ;[[Kannada]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Karnataka]] ;[[Kasjmirsk]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Jammu og Kashmir]] ;[[Kasakhisk]] *[[Kasakhstan]] (med russisk) ;[[Katalansk]] *[[Andorra]] ;[[Khmer]] *[[Kambodsja]] ;[[Kinesisk]] *[[Folkerepublikken Kina]] *[[Republikken Kina]] (Taiwan) *[[Singapore]] (med engelsk, malayisk og tamilsk) ;[[Kirgisisk]] *[[Kirgisistan]] ;[[Komorisk]] *[[Komorane]] ;[[Koreansk]] *[[Nord-Korea]] *[[Sør-Korea]] ;[[Kroatisk]] *[[Bosnia-Hercegovina]] (med bosnisk og serbisk) *[[Kroatia]] ;[[Kurdisk]] *[[Irak]] (med arabisk) === L === ;[[Laotisk]] *[[Laos]] ;[[Latin]] *[[Vatikanstaten]] ;[[Latvisk]] *[[Latvia]] ;[[Litauisk]] *[[Litauen]] ;[[Luxembourgsk]] *[[Luxembourg]] (med fransk og tysk) === M === ;[[Makedonsk]] *[[Nord-Makedonia]] (med albansk) ;[[Malayisk]] *[[Brunei]] *[[Malaysia]] *[[Singapore]] (med engelsk, kinesisk og tamilsk) ;[[Malayalam]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Kerala]] **[[Pondicherry]] **[[Lakshadweep]] ;[[Maltesisk]] *[[Malta]] (med engelsk) ;[[Maorisk]] *[[New Zealand]] (med engelsk og nyzealandsk teiknspråk) ;[[Marathi]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Maharashtra]] ;[[Moldovsk]] *[[Moldova]] ;[[Mongolsk]] *[[Mongolia]] === N === ;[[Naurisk]] *[[Nauru]] (med engelsk) ;[[Ndebele]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, nord-sotho, sotho, svati, tsonga, tswana, venda, xhosa og zulu) ;[[Nederlandsk]] *[[Belgia]] (med fransk og tysk) *[[Nederland]] (med frisisk) *[[Surinam]] ;[[Nepalsk]] *[[Nepal]] ;[[Nordleg sotho]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, ndebele, sotho, svati, tsonga, tswana, venda, xhosa og zulu) ;[[Norsk]] *[[Noreg]] (to målformer, [[bokmål]] og [[nynorsk]]) ;[[Nyzealandsk teiknspråk]] *[[New Zealand]] (med engelsk og maori) === O === ;[[Oriya]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Orissa]] === P === ;[[Pashto]] *[[Afghanistan]] (med dari) ;[[Persisk]] *[[Afghanistan]] (kjent som dari) *[[Iran]] *[[Tadsjikistan]] (kjent som tadsjikisk) ;[[Polsk]] *[[Polen]] ;[[Portugisisk]] *[[Angola]] *[[Brasil]] *[[Guinea-Bissau]] *[[Kapp Verde]] *[[Mosambik]] *[[Portugal]] *[[São Tomé og Príncipe]] *[[Aust-Timor]] (med tetum) ;[[Punjabi]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Punjab]] **[[Delhi]] === Q === ;[[Quechua]] *[[Bolivia]] (med aymara og spansk) *[[Peru]] (med aymara og spansk) === R === ;[[Retoromansk]] *[[Sveits]] (med fransk, italiensk og tysk) ;[[Rumensk]] *[[Moldova]] *[[Romania]] ;[[Russisk]] *[[Kviterussland]] (med hviterussisk) *[[Kasakhstan]] (med kasakhisk) *[[Kirgisistan]] (med kirgisisk) *[[Russland]] === S === ;[[Sanskrit]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) ;[[Serbisk]] *[[Bosnia-Hercegovina]] (med bosnisk og kroatisk) *[[Kosovo]] (med albansk) *[[Montenegro]] *[[Serbia]] ;[[Shona]] *[[Zimbabwe]] (med engelsk og isinNdebele) ;[[Sindhi]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) ;[[Singalesisk]] *[[Sri Lanka]] (med tamilsk) ;[[Slovakisk]] *[[Slovakia]] ;[[Slovensk]] *[[Slovenia]] ;[[Somali]] *[[Somalia]] ;[[Sotho]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, ndebele, nord-sotho, svati, tsonga, tswana, venda, xhosa, zulu) ;[[Spansk]] *[[Argentina]] *[[Bolivia]] (med aymara og quechua) *[[Chile]] *[[Colombia]] *[[Costa Rica]] *[[Cuba]] *[[Den dominikanske republikken]] *[[Ecuador]] (''de facto'') *[[Ekvatorial-Guinea]] (med fransk) *[[El Salvador]] *[[Guatemala]] *[[Honduras]] *[[Mexico]] (''de facto'') *[[Nicaragua]] *[[Panama]] *[[Paraguay]] (med guarani) *[[Peru]] (med quechua) *[[Spania]] *[[Uruguay]] *[[Venezuela]] *''[[Vest-Sahara]]'' (med arabisk) ;[[Svensk]] *[[Finland]] (med finsk) *[[Sverige]] (''de facto'') ;[[Swahili]] *[[Kenya]] (med engelsk) *[[Tanzania]] (''de facto'') *[[Uganda]] (med engelsk) ;[[svati]] *[[Eswatini]] (med engelsk) *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, ndebele, nord-sotho, sotho, tsonga, tswana, venda, xhosa og zulu) === T === ;[[Tadsjikisk]] *[[Tadsjikistan]] ;[[Tamilsk]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Pondicherry]] **[[Tamil Nadu]] *[[Singapore]] (med engelsk, kinesisk og malayisk) *[[Sri Lanka]] (med singalesisk) ;[[Telugu]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Andhra Pradesh]] **[[Pondicherry]] ;[[Tetum]] *[[Aust-Timor]] (med portugisisk) ;[[Thai]] *[[Thailand]] ;[[Tok pisin]] *[[Papua Ny-Guinea]] (med engelsk og hiri motu) ;[[Tsjekkisk]] *[[Tsjekkia]] ;[[Tsonga]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, ndebele, nord-sotho, sotho, svati, tswana, venda, xhosa og zulu) ;[[Tswana]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, ndebele, nord-sotho, sotho, svati, tsonga, venda, xhosa og zulu) ;[[Turkmensk]] *[[Turkmenistan]] ;[[Tyrkisk]] *[[Kypros]] (med gresk) *[[Tyrkia]] ;[[Tysk]] *[[Belgia]] (med fransk og nederlandsk) *[[Liechtenstein]] *[[Luxembourg]] (med fransk og luxembourgsk) *[[Sveits]] (med fransk, italiensk og retoromansk) *[[Tyskland]] *[[Austerrike]] === U === ;[[Ukrainsk]] *[[Ukraina]] ;[[Ungarsk]] *[[Ungarn]] ;[[Urdu]] *[[India]] (med [[Språk i India|22 andre språk]]) **[[Jammu og Kashmir]] **[[Delhi]] **[[Uttar Pradesh]] *[[Pakistan]] (med engelsk) ;[[Usbekisk]] *[[Usbekistan]] === V === ;[[Tshivenda|Venda]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, ndebele, nord-sotho, sotho, svati, tsonga, tswana, xhosa og zulu) ;[[Vietnamesisk]] *[[Vietnam]] === W === ;[[Walisisk]] *[[Storbritannia]] ([[Wales]]; med engelsk) === X === ;[[Xhosa]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, ndebele, nord-sotho, sotho, svati, tsonga, tswana, venda og zulu) === Z === ;[[Zulu]] *[[Sør-Afrika]] (med afrikaans, engelsk, ndebele, nord-sotho, sotho, svati, tsonga, tswana, venda og xhosa) == Offisielle språk i undernasjonale einingar == === A === ;[[Armensk]] *[[Aserbajdsjan]] **[[Nagorno-Karabakh]] === B === ;[[Baskisk]] *[[Spania]] **[[Baskarland]] (med spansk) **[[Navarra]] (med spansk) === C === ;[[Cree]] *[[Canada]] **[[Nordvestterritoria]] (med dene suline, dogrib, engelsk, fransk, gwich'in, inuittisk og slavey) === D === ;[[Dene suline]] *[[Canada]] **[[Nordvestterritoria]] (med cree, dogrib, engelsk, fransk, gwich'in, inuittisk og slavey) ;[[Dogrib]] *[[Canada]] **[[Nordvestterritoria]] (med cree, dene suline, engelsk, fransk, gwich'in, inuittisk og slavey) === E === ;[[Engelsk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Hongkong]] (med kinesisk) **[[Alabama]] **[[Alaska]] **[[Dei amerikanske jomfruøyane]] **[[Arkansas]] **[[California]] **[[Colorado]] **[[Florida]] **[[Georgia (USA)|Georgia]] **[[Hawaii]] (med hawaiisk) **[[Illinois]] **[[Indiana]] **[[Iowa]] **[[Kentucky]] **[[Louisiana]] (med fransk) **[[Massachusetts]] **[[Mississippi]] **[[Missouri]] **[[Montana]] **[[Nebraska]] **[[New Hampshire]] **[[New Mexico]] (med spansk) **[[Nord-Carolina]] **[[Nord-Dakota]] **[[Puerto Rico]] (med spansk) **[[Sør-Carolina]] **[[Sør-Dakota]] **[[Tennessee]] **[[Utah]] **[[Virginia]] **[[Vest-Virginia]] **[[Wyoming]] === F === ;[[Fransk]] *[[India]] **[[Pondicherry]] (med tamilsk, telugu og malayalam) *[[Italia]] **[[Aostadalen]] (med italiensk) *[[USA]] **[[Louisiana]] (med engelsk) === G === ;[[Galisisk]] *[[Spania]] **[[Galicia (Spania)|Galicia]] (med spansk) ;[[Grønlandsk]] *[[Danmark]] **[[Grønland]] (med dansk) ;[[Gwich'in]] *[[Canada]] **[[Nordvestterritoria]] (med cree, dene suline, dogrib, engelsk, fransk, inuittisk og slavey) === H === ;[[Hawaiisk]] *[[USA]] **[[Hawaii]] (med engelsk) === I === ;[[Inuittisk]] *[[Canada]] **[[Nordvestterritoria]] (med cree, dene suline, dogrib, engelsk, fransk, gwich'in og slavey) **[[Nunavut]] (med engelsk, fransk og inuvialuktun) ;[[Inuvialuktun]] *[[Canada]] **[[Nunavut]] (med engelsk, fransk og inuittisk) ;[[Italiensk]] *[[Kroatia]] **[[Istria]] (med kroatisk) *[[Slovenia]] **Kommunane [[Izola]], [[Koper]] og [[Piran]] === J === ;[[Jiddisch]] *[[Russland]] **[[Den jødiske autonome oblast]] === K === ;[[Kasakhisk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[språket ili|Ili]] (med kinesisk) **[[Barkol]] (med kinesisk) **[[Mori]] (med kinesisk) ;[[Katalansk]] *[[Spania]] **[[Balearane]] (med spansk) **[[Catalonia]] (med spansk) **[[Valencia]] (her kalla valensiansk; med spansk) ;[[Kirgisisk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Kizilsu]] (med kinesisk) ;[[Koreansk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Changbai]] og [[yanbian]] (med kinesisk) ;[[Kroatisk]] *[[Serbia]] **[[Vojvodina]] (med rumensk, rutensk, serbisk, slovakisk og ungarsk) === M === ;[[Mazandarani]] *[[Iran]] **[[Mazandaran]] ;[[Mongolsk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Bayin'gholin]] (med kinesisk) **[[Bortala (Xinjiang)|Bortala]] (med kinesisk) **[[Dorbod]] (med kinesisk) **[[Fuxin (Fuxin)|Fuxin]] (med kinesisk) **[[Haixi]] (med kinesisk og tibetansk) **[[Venstre fløy Harqin]] (med kinesisk) **[[Henan]] (med kinesisk) **[[Indre Mongolia]] (med kinesisk) **[[Subei]] (med kinesisk) **[[Weichang]] (med kinesisk) **[[Qian Gorlos]] (med kinesisk) === N === ;[[Nordsamisk]] *[[Finland]] **Kommunane [[Enontekis]], [[Enare]], [[Sodankylä]] og [[Utsjok]] *[[Noreg]] **Kommunane [[Kautokeino]], [[Karasjok]], [[Kåfjord]], [[Nesseby]], [[Sør-Varanger]] og [[Tana]] *[[Sverige]] **Kommunane [[Arjeplog]], [[Gällivare]], [[Jokkmokk]] og [[Kiruna]] === O === ;[[Oksitansk]] *[[Spania]] **[[Val d'Aran]] (med katalansk og spansk) === P === ;[[Portugisisk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Macao]] (med kinesisk) === R === ;[[Rumensk]] *[[Serbia]] **[[Vojvodina]] (med kroatisk, rutensk, serbisk, slovakisk og ungarsk) ;[[Rutensk]] *[[Serbia]] **[[Vojvodina]] (med kroatisk, rumensk, serbisk, slovakisk og ungarsk) === S === ;Samisk, sjå [[#N 2|nordsamisk]] ;[[Slavey]] *[[Canada]] **[[Nordvestterritoria]] (med cree, dene suline, dogrib, engelsk, fransk, gwich'in og inuittisk) ;[[Slovakisk]] *[[Serbia]] **[[Vojvodina]] (med kroatisk, rumensk, rutensk, serbisk og ungarsk) ;[[Slovensk]] *[[Italia]] **[[Friulu-Venezia Giulia]] (med italiensk) *[[Austerrike]] **[[Kärnten]] (med tysk) ;[[Spansk]] *[[USA]] **[[New Mexico]] (med engelsk) **[[Puerto Rico]] (med engelsk) === T === ;[[Tadsjikisk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Taxkorgan]] (med kinesisk) ;[[Tahitisk]] *[[Frankrike]] **[[Fransk Polynesia]] (med fransk) ;[[Tibetansk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Aba (Folkerepublikken Kina)|Aba]] (med kinesisk) **[[Diqing]] (med kinesisk) **[[Gannan Zang]] (med kinesisk) **[[Garzê]] (med kinesisk) **[[Golog]] (med kinesisk) **[[Gyêgu]] (med kinesisk) **[[Haibai]] (med kinesisk) **[[Haixi]] (med kinesisk og mongolsk) **[[Huangnan]] (med kinesisk) **[[Muli]] (med kinesisk) **[[Tianzhu]] (med kinesisk) **[[Den autonome region Tibet]] (med kinesisk) **[[Wenshang]] (med kinesisk) ;[[Tuvalsk]] *[[Tuvalu]] (med engelsk) ;[[Tysk]] *[[Italia]] **[[Sør-Tirol]] (med italiensk og ladinsk) === U === ;[[Uigurisk]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Xinjiang]] (med kinesisk) ;[[Ungarsk]] *[[Serbia]] **[[Vojvodina]] (med kroatisk, rumensk, ruthensk, serbisk og slovakisk) === V === ;[[Valensiansk]] *[[Spania]] **[[Comunitat Valenciana]] (med spansk) === Z === ;[[Zhuang]] *[[Folkerepublikken Kina]] **[[Guangxi]] (med kinesisk) **[[Lianshan Zhuang og Yao]] (med kinesisk) [[Kategori:Lister over språk|O]] a03h49rtxmjv5a7j3f1x89o58paig7x 0 243102 3654141 3368208 2026-05-21T08:20:59Z TU-nor 12071 Ein gløymd i oppryddinga etter flytting 3654141 wikitext text/x-wiki {{Infoboks språk |namn=Svati|heimnamn= siSwati |familycolor=Niger-Kongo |land=[[Eswatini]], [[Sør-Afrika]], [[Lesotho]], [[Mozambique]] |talarar= 2 034 000 (2006)<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ssw Ethnologue]</ref>|utbreiing= |slekt=[[Niger-kongo-språk]] |slekt2=[[Atlantisk-kongo-språk]] |slekt3=[[Benue-Kongo-språk|Benue-Kongo]] |slekt4=[[Bantoide språk|Bantoid]] |slekt5=Sør-bantoid |slekt6=Bantu |slekt7=Sør-bantu |slekt8=Nguni |slekt9=Tekela |abc=[[det latinske alfabetet|Latinsk]] |byrå= |iso1=ss |iso2=ssw |iso3=ssw |wiki=ss}} [[Fil:South Africa Swati speakers proportion map.svg|mini|Geografisk utbreiing av svati i Sør-Afrika – kor stor del av folket som snakkar svati som heimespråk. {{columns |col1= {{legend|#EDF8E9|0–20 %}} {{legend|#BAE4B3|20–40 %}} {{legend|#74C476|40–60 %}} |col2= {{legend|#31A354|60–80 %}} {{legend|#006D2C|80–100 %}}}}]] [[File:South Africa Swati speakers density map.svg|mini| Geografisk utbreiing av svati i Sør-Afrika – tettleik av morsmålsbrukarar. {{columns |col1= {{legend|#ffffcc|&lt;1 /km²}} {{legend|#ffeda0|1–3 /km²}} {{legend|#fed976|3–10 /km²}} {{legend|#feb24c|10–30 /km²}} {{legend|#fd8d3c|30–100 /km²}} |col2= {{legend|#fc4e2a|100–300 /km²}} {{legend|#e31a1c|300–1000 /km²}} {{legend|#bc0026|1000–3000 /km²}} {{legend|#800026|&gt;3000 /km²}}}}]] '''Svati''' er eit [[bantuspråk]] i [[nguni]]-gruppa som blir tala av swazifolket i [[Eswatini]] og [[Sør-Afrika]]. Nær ein million menneske i Eswatini og vel ein million i Sør-Afrika talar svati.<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ssw Tal frå Ethnologue]</ref> Språket er nærskyldt med [[nguni]]-språka [[phuthi]], [[zulu]], [[sør-ndebele]], [[nord-ndebele]] og [[xhosa]]. ==Bruk== Det blir undervist i svati i skular i Eswatini og i nokre skular i Mpumalanga og KaNgwane-området i Sør-Afrika. Svat er [[offisielt språk]] i Eswatini, ved sida av [[engelsk]], og er også eit av elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Språkbrukarane kan i stor grad lese og skrive språket. ==Dialektar== Svati tala i Eswatini kan delast i tre dialektar: baca, hlubi og phuthi. Standard svati blir hovudsakleg brukt nord i språkområdet, og det er denne dialekten som skal ha størst prestisje. == Fonologi == ===Konsonantar=== <ref>Su-I Chen og Gloria Malambe, ''Palatalization in SiSwati: An Optimality Theoretic Approach'', i Maddieson & Hinnebusch (red.), ''Language History and Linguistic Description in Africa'' (1998), s. 138</ref> {| class="wikitable" ! &nbsp; ![[Labial]] ![[Dental]] ![[Alveolar]] !Alveolar<br />[[Lateral]] ![[Palatal]]<br />(-[[alveolar]]) ![[Velar]] ![[Glottal]] |- ![[Nasal]] | style="text-align:center;"|{{IPA|m}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|n}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ɲ}} | style="text-align:center;"|{{IPA|ŋ}} | &nbsp; |- ![[Lukkelyd]] | style="text-align:center;"|{{IPA|pʰ&nbsp;pʼ&nbsp;b&nbsp;ɓ}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|tʰ&nbsp;tʼ&nbsp;d&nbsp;}} | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|kʰ&nbsp;kʼ&nbsp;g&nbsp;ɠ}} | &nbsp; |- ![[Affrikat]] | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ts&nbsp;&nbsp;dz&nbsp;}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|&nbsp;tʃʼ&nbsp;dʒ&nbsp;}} | &nbsp; | &nbsp; |- ![[Frikativ]] | style="text-align:center;"|{{IPA|f&nbsp;&nbsp;v}} | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|s&nbsp;&nbsp;z}} | style="text-align:center;" |{{IPA|ɬ&nbsp;&nbsp;ɮ}} | style="text-align:center;"|{{IPA|ʃ&nbsp;&nbsp;ʒ}} | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|h&nbsp;&nbsp;ɦ}} |- ![[Approksimant]] | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|l}} | style="text-align:center;"|{{IPA|j}} | style="text-align:center;"|{{IPA|w}} | &nbsp; |- ![[Klikkelydar]] | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ǀ}} | style="text-align:center;" |{{IPA|ǃ}} | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; |} == Grammatikk == === Substantiv === I svati er substantiva samansett av to delar, eit [[prefiks]] og ein [[ordstamme]]. Ut frå prefiksa kan ein gruppere substantiva i ulike klassar. {| class="wikitable" |- |Klasss !Eintal !Fleirtal |- |1/2 |um(u)-¹ |ba-, be- |- |1a/2a |Ø- |bo- |- |3/4 |um(u)-¹ |imi- |- |5/6 |li- |ema- |- |7/8 |s(i)-² |t(i)-² |- |9/10 |iN-³ |tiN-³ |- |11/10 |lu-, lw- | |- |14 |bu-, b-, tj- | |- |15 |ku- | |} ¹ '''umu-''' erstattar '''um-''' einstavingsstammar, som t.d. '''<u>umu</u>ntfu''' (person). ² '''s-''' og '''t-''' erstattar '''si-''' and '''ti-''' framfor stammar som begynner med vokal, som '''<u>s</u>andla'''/'''<u>t</u>andla''' (hand/hender). ³ '''N''' står i prefiksa '''iN-''' og '''tiN-''' for '''m''', '''n''' eller ingen bokstav i det heile ==Ord== Nokre døme på ord og setningar: {| class="wikitable" |- !width="75"|[[Norsk]] ! Swati |- | Velkommen || Sondzela |- | Takk || Siyabonga |- | Goddag / hallo || Sawubona |- | Røyking forbode || Akubhenywa |- | Ingen tilgang || Akungenwa |- | Pass opp! || Caphela! |- | Lykke til med fødselsdagen || Lusuku lwekutalwa loluhle |- | God jul og godt nyår || Khisimusi lomuhle kanye neMnyaka lomusha lonenjabulo |} ==Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Swazi language|Swazi language]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. januar 2013.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Eswatini]] [[Kategori:Språk i Sør-Afrika]] [[Kategori:Einskildspråk]] [[Kategori:Bantuspråk]] qlmg49qfwbdxeexdim7lku6ww7k5dui 3654148 3654141 2026-05-21T08:44:59Z TU-nor 12071 Historikk 3654148 wikitext text/x-wiki {{Infoboks språk |namn=Svati|heimnamn= siSwati |familycolor=Niger-Kongo |land=[[Eswatini]], [[Sør-Afrika]], [[Lesotho]], [[Mozambique]] |talarar= 2 034 000 (2006)<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ssw Ethnologue]</ref>|utbreiing= |slekt=[[Niger-kongo-språk]] |slekt2=[[Atlantisk-kongo-språk]] |slekt3=[[Benue-Kongo-språk|Benue-Kongo]] |slekt4=[[Bantoide språk|Bantoid]] |slekt5=Sør-bantoid |slekt6=Bantu |slekt7=Sør-bantu |slekt8=Nguni |slekt9=Tekela |abc=[[det latinske alfabetet|Latinsk]] |byrå= |iso1=ss |iso2=ssw |iso3=ssw |wiki=ss}} [[Fil:South Africa Swati speakers proportion map.svg|mini|Geografisk utbreiing av svati i Sør-Afrika – kor stor del av folket som snakkar svati som heimespråk. {{columns |col1= {{legend|#EDF8E9|0–20 %}} {{legend|#BAE4B3|20–40 %}} {{legend|#74C476|40–60 %}} |col2= {{legend|#31A354|60–80 %}} {{legend|#006D2C|80–100 %}}}}]] [[File:South Africa Swati speakers density map.svg|mini| Geografisk utbreiing av svati i Sør-Afrika – tettleik av morsmålsbrukarar. {{columns |col1= {{legend|#ffffcc|&lt;1 /km²}} {{legend|#ffeda0|1–3 /km²}} {{legend|#fed976|3–10 /km²}} {{legend|#feb24c|10–30 /km²}} {{legend|#fd8d3c|30–100 /km²}} |col2= {{legend|#fc4e2a|100–300 /km²}} {{legend|#e31a1c|300–1000 /km²}} {{legend|#bc0026|1000–3000 /km²}} {{legend|#800026|&gt;3000 /km²}}}}]] '''Svati''' (tidlegare òg ''swazi'') er eit [[bantuspråk]] i [[nguni]]-gruppa som blir tala av swazifolket i [[Eswatini]] og [[Sør-Afrika]]. Nær ein million menneske i Eswatini og vel ein million i Sør-Afrika talar svati.<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ssw Tal frå Ethnologue]</ref> Språket er nærskyldt med [[nguni]]-språka [[phuthi]], [[zulu]], [[sør-ndebele]], [[nord-ndebele]] og [[xhosa]]. ==Bruk== Det blir undervist i svati i skular i Eswatini og i nokre skular i Mpumalanga og KaNgwane-området i Sør-Afrika. Svat er [[offisielt språk]] i Eswatini, ved sida av [[engelsk]], og er også eit av elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Språkbrukarane kan i stor grad lese og skrive språket. ==Dialektar== Svati tala i Eswatini kan delast i tre dialektar: baca, hlubi og phuthi. Standard svati blir hovudsakleg brukt nord i språkområdet, og det er denne dialekten som skal ha størst prestisje. == Fonologi == ===Konsonantar=== <ref>Su-I Chen og Gloria Malambe, ''Palatalization in SiSwati: An Optimality Theoretic Approach'', i Maddieson & Hinnebusch (red.), ''Language History and Linguistic Description in Africa'' (1998), s. 138</ref> {| class="wikitable" ! &nbsp; ![[Labial]] ![[Dental]] ![[Alveolar]] !Alveolar<br />[[Lateral]] ![[Palatal]]<br />(-[[alveolar]]) ![[Velar]] ![[Glottal]] |- ![[Nasal]] | style="text-align:center;"|{{IPA|m}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|n}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ɲ}} | style="text-align:center;"|{{IPA|ŋ}} | &nbsp; |- ![[Lukkelyd]] | style="text-align:center;"|{{IPA|pʰ&nbsp;pʼ&nbsp;b&nbsp;ɓ}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|tʰ&nbsp;tʼ&nbsp;d&nbsp;}} | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|kʰ&nbsp;kʼ&nbsp;g&nbsp;ɠ}} | &nbsp; |- ![[Affrikat]] | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ts&nbsp;&nbsp;dz&nbsp;}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|&nbsp;tʃʼ&nbsp;dʒ&nbsp;}} | &nbsp; | &nbsp; |- ![[Frikativ]] | style="text-align:center;"|{{IPA|f&nbsp;&nbsp;v}} | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|s&nbsp;&nbsp;z}} | style="text-align:center;" |{{IPA|ɬ&nbsp;&nbsp;ɮ}} | style="text-align:center;"|{{IPA|ʃ&nbsp;&nbsp;ʒ}} | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|h&nbsp;&nbsp;ɦ}} |- ![[Approksimant]] | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|l}} | style="text-align:center;"|{{IPA|j}} | style="text-align:center;"|{{IPA|w}} | &nbsp; |- ![[Klikkelydar]] | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ǀ}} | style="text-align:center;" |{{IPA|ǃ}} | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; |} == Grammatikk == === Substantiv === I svati er substantiva samansett av to delar, eit [[prefiks]] og ein [[ordstamme]]. Ut frå prefiksa kan ein gruppere substantiva i ulike klassar. {| class="wikitable" |- |Klasss !Eintal !Fleirtal |- |1/2 |um(u)-¹ |ba-, be- |- |1a/2a |Ø- |bo- |- |3/4 |um(u)-¹ |imi- |- |5/6 |li- |ema- |- |7/8 |s(i)-² |t(i)-² |- |9/10 |iN-³ |tiN-³ |- |11/10 |lu-, lw- | |- |14 |bu-, b-, tj- | |- |15 |ku- | |} ¹ '''umu-''' erstattar '''um-''' einstavingsstammar, som t.d. '''<u>umu</u>ntfu''' (person). ² '''s-''' og '''t-''' erstattar '''si-''' and '''ti-''' framfor stammar som begynner med vokal, som '''<u>s</u>andla'''/'''<u>t</u>andla''' (hand/hender). ³ '''N''' står i prefiksa '''iN-''' og '''tiN-''' for '''m''', '''n''' eller ingen bokstav i det heile ==Ord== Nokre døme på ord og setningar: {| class="wikitable" |- !width="75"|[[Norsk]] ! Swati |- | Velkommen || Sondzela |- | Takk || Siyabonga |- | Goddag / hallo || Sawubona |- | Røyking forbode || Akubhenywa |- | Ingen tilgang || Akungenwa |- | Pass opp! || Caphela! |- | Lykke til med fødselsdagen || Lusuku lwekutalwa loluhle |- | God jul og godt nyår || Khisimusi lomuhle kanye neMnyaka lomusha lonenjabulo |} ==Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Swazi language|Swazi language]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. januar 2013.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Eswatini]] [[Kategori:Språk i Sør-Afrika]] [[Kategori:Einskildspråk]] [[Kategori:Bantuspråk]] abhkzen86blkdnm455x7pber94ksxoy 3654150 3654148 2026-05-21T08:47:51Z TU-nor 12071 Oops 3654150 wikitext text/x-wiki {{Infoboks språk |namn=Svati|heimnamn= siSwati |familycolor=Niger-Kongo |land=[[Eswatini]], [[Sør-Afrika]], [[Lesotho]], [[Mozambique]] |talarar= 2 034 000 (2006)<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ssw Ethnologue]</ref>|utbreiing= |slekt=[[Niger-kongo-språk]] |slekt2=[[Atlantisk-kongo-språk]] |slekt3=[[Benue-Kongo-språk|Benue-Kongo]] |slekt4=[[Bantoide språk|Bantoid]] |slekt5=Sør-bantoid |slekt6=Bantu |slekt7=Sør-bantu |slekt8=Nguni |slekt9=Tekela |abc=[[det latinske alfabetet|Latinsk]] |byrå= |iso1=ss |iso2=ssw |iso3=ssw |wiki=ss}} [[Fil:South Africa Swati speakers proportion map.svg|mini|Geografisk utbreiing av svati i Sør-Afrika – kor stor del av folket som snakkar svati som heimespråk. {{columns |col1= {{legend|#EDF8E9|0–20 %}} {{legend|#BAE4B3|20–40 %}} {{legend|#74C476|40–60 %}} |col2= {{legend|#31A354|60–80 %}} {{legend|#006D2C|80–100 %}}}}]] [[File:South Africa Swati speakers density map.svg|mini| Geografisk utbreiing av svati i Sør-Afrika – tettleik av morsmålsbrukarar. {{columns |col1= {{legend|#ffffcc|&lt;1 /km²}} {{legend|#ffeda0|1–3 /km²}} {{legend|#fed976|3–10 /km²}} {{legend|#feb24c|10–30 /km²}} {{legend|#fd8d3c|30–100 /km²}} |col2= {{legend|#fc4e2a|100–300 /km²}} {{legend|#e31a1c|300–1000 /km²}} {{legend|#bc0026|1000–3000 /km²}} {{legend|#800026|&gt;3000 /km²}}}}]] '''Svati''' (tidlegare òg ''swazi'') er eit [[bantuspråk]] i [[nguni]]-gruppa som blir tala av swazifolket i [[Eswatini]] og [[Sør-Afrika]]. Nær ein million menneske i Eswatini og vel ein million i Sør-Afrika talar svati.<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ssw Tal frå Ethnologue]</ref> Språket er nærskyldt med [[nguni]]-språka [[phuthi]], [[zulu]], [[sør-ndebele]], [[nord-ndebele]] og [[xhosa]]. ==Bruk== Det blir undervist i svati i skular i Eswatini og i nokre skular i Mpumalanga og KaNgwane-området i Sør-Afrika. Svat er [[offisielt språk]] i Eswatini, ved sida av [[engelsk]], og er også eit av elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Språkbrukarane kan i stor grad lese og skrive språket. ==Dialektar== Svati tala i Eswatini kan delast i tre dialektar: baca, hlubi og phuthi. Standard svati blir hovudsakleg brukt nord i språkområdet, og det er denne dialekten som skal ha størst prestisje. == Fonologi == ===Konsonantar=== <ref>Su-I Chen og Gloria Malambe, ''Palatalization in SiSwati: An Optimality Theoretic Approach'', i Maddieson & Hinnebusch (red.), ''Language History and Linguistic Description in Africa'' (1998), s. 138</ref> {| class="wikitable" ! &nbsp; ![[Labial]] ![[Dental]] ![[Alveolar]] !Alveolar<br />[[Lateral]] ![[Palatal]]<br />(-[[alveolar]]) ![[Velar]] ![[Glottal]] |- ![[Nasal]] | style="text-align:center;"|{{IPA|m}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|n}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ɲ}} | style="text-align:center;"|{{IPA|ŋ}} | &nbsp; |- ![[Lukkelyd]] | style="text-align:center;"|{{IPA|pʰ&nbsp;pʼ&nbsp;b&nbsp;ɓ}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|tʰ&nbsp;tʼ&nbsp;d&nbsp;}} | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|kʰ&nbsp;kʼ&nbsp;g&nbsp;ɠ}} | &nbsp; |- ![[Affrikat]] | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ts&nbsp;&nbsp;dz&nbsp;}} | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|&nbsp;tʃʼ&nbsp;dʒ&nbsp;}} | &nbsp; | &nbsp; |- ![[Frikativ]] | style="text-align:center;"|{{IPA|f&nbsp;&nbsp;v}} | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|s&nbsp;&nbsp;z}} | style="text-align:center;" |{{IPA|ɬ&nbsp;&nbsp;ɮ}} | style="text-align:center;"|{{IPA|ʃ&nbsp;&nbsp;ʒ}} | &nbsp; | style="text-align:center;"|{{IPA|h&nbsp;&nbsp;ɦ}} |- ![[Approksimant]] | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|l}} | style="text-align:center;"|{{IPA|j}} | style="text-align:center;"|{{IPA|w}} | &nbsp; |- ![[Klikkelydar]] | &nbsp; | style="text-align:center;" |{{IPA|ǀ}} | style="text-align:center;" |{{IPA|ǃ}} | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; | &nbsp; |} == Grammatikk == === Substantiv === I svati er substantiva samansett av to delar, eit [[prefiks]] og ein [[ordstamme]]. Ut frå prefiksa kan ein gruppere substantiva i ulike klassar. {| class="wikitable" |- |Klasss !Eintal !Fleirtal |- |1/2 |um(u)-¹ |ba-, be- |- |1a/2a |Ø- |bo- |- |3/4 |um(u)-¹ |imi- |- |5/6 |li- |ema- |- |7/8 |s(i)-² |t(i)-² |- |9/10 |iN-³ |tiN-³ |- |11/10 |lu-, lw- | |- |14 |bu-, b-, tj- | |- |15 |ku- | |} ¹ '''umu-''' erstattar '''um-''' einstavingsstammar, som t.d. '''<u>umu</u>ntfu''' (person). ² '''s-''' og '''t-''' erstattar '''si-''' and '''ti-''' framfor stammar som begynner med vokal, som '''<u>s</u>andla'''/'''<u>t</u>andla''' (hand/hender). ³ '''N''' står i prefiksa '''iN-''' og '''tiN-''' for '''m''', '''n''' eller ingen bokstav i det heile ==Ord== Nokre døme på ord og setningar: {| class="wikitable" |- !width="75"|[[Norsk]] ! Svati |- | Velkommen || Sondzela |- | Takk || Siyabonga |- | Goddag / hallo || Sawubona |- | Røyking forbode || Akubhenywa |- | Ingen tilgang || Akungenwa |- | Pass opp! || Caphela! |- | Lykke til med fødselsdagen || Lusuku lwekutalwa loluhle |- | God jul og godt nyår || Khisimusi lomuhle kanye neMnyaka lomusha lonenjabulo |} ==Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Swazi language|Swazi language]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. januar 2013.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språk i Eswatini]] [[Kategori:Språk i Sør-Afrika]] [[Kategori:Einskildspråk]] [[Kategori:Bantuspråk]] 3hlz4syzs7l1huckfphs2jf8c3lqeex 14 244061 3654112 2658591 2026-05-20T19:15:27Z Thoasp 4531 3654112 wikitext text/x-wiki [[Kategori:USA-amerikanske jazzmusikarar etter instrument|Bass]] [[Kategori:Jazzbassistar etter nasjonalitet]] [[Kategori:USA-amerikanske bassistar|Jazz]] jblq1a5gn3rnvl6peomrjophd2csogb 0 341573 3654158 3653404 2026-05-21T09:03:06Z Ranveig 39 Infoboks 3654158 wikitext text/x-wiki {{infoboks tunnel |bilete=Hammersborgtunnelen øst 2220a.JPG |bilettekst=Austre tunnelmunningen under Arne Garborgs plass. Hammersborggata opp i ljoset til kryss med Akersgata til høgre]] }} '''Hammerborgtunnelen''' er ein 220 meter lang aust-vestgåande [[tunnel]] i to løp i gatesystemet [[Riksveg 162|Ring 1]] i [[Oslo]], mellom dei delane av [[Pilestredet i Oslo|Pilestredet]] i vest og [[Hammersborggata]] i aust som høyrer til Ring 1. [[Fil:Hammersborgtunnelen.jpg|mini|venstre|Vestre tunnelmunningen frå Pilestredet]] [[Fil:Hammersborggata fra Møllergata til Grubbegata.JPG|mini|venstre|Hammersborggata under brua over [[Grubbegata]] og «lokket» over munningen av Hammerborgtunnelen framfor Deichmanske bibliotek, den grøne bygningen til høgre for «lokket». [[Treeiningskyrkja i Oslo|Trefoldighetskirken]] og ein part av nordre fløya av Y-blokka i Regjeringskvartalet i bakgrunnen, hovudbrannstasjonen i Oslo til venstre i forgrunnen. Fotografi frå 2014.]] Tunnelen vart bygd i open byggjegrop, og vart opna for trafikk i januar 1990. Han går under eit område med fleire kontorblokker, og under [[Akersgata]], og har den austre munningen liggjande under det «lokket» som utgjer [[Arne Garborgs plass]] i Regjeringskvartalet framfor [[Deichmanske bibliotek]]. Frå det austgåande løpet i tunnelen er det samband til eit stort parkeringshus i fleire høgder under gateplanet. Tunnelen har namn etter stroket [[Hammersborg]], som ligg nord for den austre tunnelmunningen. ==Kjelder== *[[Oslo byleksikon]], femte utgåva, side 230. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tunnelar i Oslo]] [[Kategori:Gater i Oslo]] [[Kategori:Tunnelar opna i 1990]] 0qm3djgihwt8q07my9aptdalofzb38g 0 348305 3654149 3653791 2026-05-21T08:45:45Z Ranveig 39 Malar 3654149 wikitext text/x-wiki [[Fil:Parenco09houtbrokjes.jpg|mini|Råstoff for papirproduksjon]] [[Fil:Fabr papier.jpg|mini|Frå skogsvirke til papir]] [[Fil:Tela maquina de papel.jpg|mini|Det løpande bandet, ei såkalla vire, i ei papirmaskin, merkt med 9 ''Table de fabrication'' («fabrikasjonsbordet») på teikninga av papirmaskina over. Her vert den blaute, vasshaldige fibermassen lagt flatt ut for å filtre seg saman til eit langt band av gjennomblautt papir. Det meste av vatnet i massen vert fjerna på dette bandet ved å sugast gjennom det, før papiret går vidare inn i dei store valsane i maskina for vidare tørking, merkte med 10 ''Séchage'' på teikninga. [[Vassmerke i papir|Vassmerke]] kan pregast inn i papiret ved å late ein trommel med opphøgde merke prege den blaute massen på vira.]] '''Papirmasse''' er råstoffet som vert nytta ved industriell produksjon av [[papir]]. Hovudsakleg vert papirmasse framstilt av [[trevirke]], som i denne samanhengen vert kalla massevirke. Veden i [[lauvtre]] og [[bartre]] er hovudsakleg samansett av [[cellulose]]fiber som vert halde i hop av [[lignin]], og papirmasse er frie cellulose-fibrar utblanda i vatn. Fibrane har slike eigenskapar at dei kan danne [[hydrogenbinding]]ar, og med det verte til papir. I [[Noreg]] er det mest [[gran]] som vert nytta til papirmasse. Fibrar til papirmasse kan òg utvinnast av ferdiglaga papir som vert reinska for trykksverte og anna, altså ved å resirkulere avfallspapir. For å få særs kvitt papir vert massen ofte bleikt kjemisk. Til finare papirkvalitetar, som til dømes papir til [[pengesetel|pengesetlar]], vert dessutan ofte fibrar av bomull eller lin frå utbrukte klede og anna avfallstekstil nytta. Handteringa av slikt råstoff skil seg mykje frå korleis papirmasse elles vert produsert. Papirmassen kan verte produsert i særskilde [[tresliperi]] eller cellulosefabrikkar, tørka og send til papirfabrikkar i ballar for der å verte blanda med vatn og naudsynte tilsetjingar og køyrd gjennom papirmaskina. Eller massen kan verte pumpa beinveges over til papirfabrikken som blaut masse. Det finst fleire typar papirmasse laga på ulikt vis. Mekaniske massar, som ofte vert kalla tremassar og nytta til framstilling av papir til [[avis]]er, blad, magasin og liknande, vert framstilte ved at fibrane i veden vert frigjorde ved at trestokkane (utan bork og bast) vert slipte til småflis mot slipeskiver som roterer med høg fart, og vatn vert tilsett. Ligninet i treverket hindrar fibrane i å svelle under produksjonen av papiret, så papiret vert etter måten svakt og stivt. På grunn av ligninet i papiret gulnar papiret lett i solljos eller dagsljos. Ved å varme opp flisa vert celleveggene i veden mjuke, og fibrane frigjerast med mindre lignin og i auka lengd, såkalla termomekanisk masse. Kjemisk-mekanisk masse får ein ved at flisa vert sett inn med ei blanding av natriumsulfitt og lut før oppmalinga. Dette gjev høgare styrke på papiret, og vert nytta til papir til tapet, mjølkekartongar og slikt. Halvkjemiske papirmassar lagast ved å koke flis av [[lauvtre]] under trykk ved 180 °C i ca. 15 min i ei sulfittoppløysning. Kjemisk masse, som gjerne vert kalla cellulose, vert laga ved å koke massevirke i eit bad av kjemikaliar, slik at størsteparten av ligninet vert fjerna, medan fibrane held seg stort sett uskadde. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori: Papirproduksjon]] [[Kategori:Treforedling]] rjsgxozto1afjsvfbx988osk2jh4vyw 0 350891 3654142 3534885 2026-05-21T08:22:20Z TU-nor 12071 Flytta 3654142 wikitext text/x-wiki '''SS''', '''Ss''' eller '''ss''' kan visa til: *[[Schutzstaffel]], tysk paramilitær organisasjon under Det tredje riket *[[United States Secret Service]] *[[Båtnemninga SS]], [[skipstypeforkorting]] for [[seglskip]] på norsk eller [[dampskip]] (''steamship'') på engelsk *volumeininga [[Eininga matskei|spiseskei]] eller [[Eininga matskei|matskei]] ;Religion * ''Sacra Scriptura'', latinsk for [[heilag skrift]] * ''Sancta Sedes'', latinsk for [[den heilage stolen]] *Latinsk forkorting for ''santi'' (fleirtalsform av [[helgen]]), som i ''SS Petrus et Paulus'' ;Kodar *SS er koden for [[Sør-Sudan]] i standarden [[ISO 3166-1]] *ss er koden for [[swati]]språket i [[ISO 639]] {{fleirtyding}} oggemx93w9xk8qvxpdjtw65ftb07jlt 3654151 3654142 2026-05-21T08:48:48Z TU-nor 12071 3654151 wikitext text/x-wiki '''SS''', '''Ss''' eller '''ss''' kan visa til: *[[Schutzstaffel]], tysk paramilitær organisasjon under Det tredje riket *[[United States Secret Service]] *[[Båtnemninga SS]], [[skipstypeforkorting]] for [[seglskip]] på norsk eller [[dampskip]] (''steamship'') på engelsk *volumeininga [[Eininga matskei|spiseskei]] eller [[Eininga matskei|matskei]] ;Religion * ''Sacra Scriptura'', latinsk for [[heilag skrift]] * ''Sancta Sedes'', latinsk for [[den heilage stolen]] *Latinsk forkorting for ''santi'' (fleirtalsform av [[helgen]]), som i ''SS Petrus et Paulus'' ;Kodar *SS er koden for [[Sør-Sudan]] i standarden [[ISO 3166-1]] *ss er koden for [[svati]]språket i [[ISO 639]] {{fleirtyding}} cviscyrhi6mqou1cgbu404oyyeewzv0 0 400416 3654132 3635691 2026-05-21T07:42:50Z Ranveig 39 +[[Kategori:Keltisk musikk]]; +[[Kategori:Folkemusikk etter nasjonalitet]]; +[[Kategori:Irsk musikk]]; ±[[Kategori:Irsk folkemusikk]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3654132 wikitext text/x-wiki [[Fil:Frankie Gavin and Martin O'Connor, Trowbridge Folk Festival 1985.jpg|mini|Frankie Gavin og Martin O'Connor ved Trowbridge Folk Festival i 1985.]] [[Fil:Altan - Mardis de Plouescat 2013 03.JPG|mini|Altan opptrer ved Mardis de Plouescat i Bretagne i 2013.]] '''Irsk folkemusikk''' er ein sjanger innan [[Folkemusikk|folkemusikken]] med opphav i [[irsk musikk]]. Sjangeren er kjend over heile verda, har påverka fleire andre musikkstilar og blir også spelt av ikkje-irske musikarar. Han er ei av få formar for folkemusikk har han halde på populariteten sin gjennom heile 1900-talet, ein periode der mange andre typar av tradisjonsmusikk blei erodert av det verdsomspennande tilbodet av [[Pop|popmusikk]]. På trass av emigrasjon og kontakt med musikk frå [[Storbritannia]] og [[USA]] har den irske folkemusikken halde fast på mange av dei tradisjonelle aspekta sine, og sjangeren har sjølv vore med på å påverka sjangrar som [[USA-amerikansk folkemusikk|amerikansk folkemusikk]], [[rock]] og [[Pønkrock|punk-rock]]. Mange kunstnarar har fusjonert irske musikalske røter med andre musikalske påverknader og oppnådd brei suksess. Irsk folkemusikk har vore prega av balladar og av [[Irsk opprørsmusikk|motstand]] mot ulike herskarar og fiendar. Den irske nasjonalsongen «[[Amhrán na bhFiann]]» oppstod som ein opprørssong, og var utbreidd under [[den irske sjølvstendekrigen]].<ref>{{Citation|title=The origins of Ireland's national anthem, Amhrán na bhFiann|url=https://www.irishcentral.com/roots/history/ireland-national-anthem|website=IrishCentral.com|date=2023-12-12|accessdate=2025-02-15|language=en}}</ref> I 1951 blei det skipa eit selskap for irske musikarar, Comhaltas Ceoltóirí Éireann, som arrangerer tevlingar i tradisjonsmusikk og dans over heile Irland. Den all-irske tevling [[Fleadh Cheoil]] blir halden årleg. Det blir også halde liknande tevlingar utanfor Irland.<ref>{{Citation|title=Fleadh Cheoil: Belfast to host Irish music festival in 2026|url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cge1q4qj415o|website=BBC News|date=2025-03-08|accessdate=2025-03-09|language=en-GB}}</ref> Noko av styrken i irsk folkemusikk kan koma av at økonomien i landet var landbruksbasert lenger enn i mange andre europeiske land.  Musikken fornya seg også gjennom migrasjon til og frå USA. Her haddde [[The Clancy Brothers]] stor suksess i 1960-åra, noko som igjen gjorde irsk folkemusikk meir populær og respektabel heime i Irland, særleg gjennom musikkgrupper som [[The Dubliners]] og [[The Chieftains]]. På 1970- og 1980-talet blei skiljet mellom tradisjonelle musikarar og rockemusikarar uklar, ettersom mange musikarar veksla mellom sjangrane i repertoara sine eller i særskilde nummer. Artistar som [[U2]], [[The Corrs]], [[Van Morrison]], [[Sinéad O'Connor]] og [[The Pogues]] kan alle omtalast som musikarar som hentar noko av inspirasjonen sin frå den irske folkemusikken. Samstundes har irsk folkemusikk framleis ein så stor popularitet at mange har prøvd å venda tilbake til røtene av sjangeren. Det finst òg nye grupper som held seg tett til den opphavlege lyden, som [[Gaelic Storm]], [[musikkgruppa Lúnasa|Lúnasa]], [[Kíla]] og [[Solas]]. Andre folkemusikarar tek opphavleg musikk frå mange kulturar og lagar fusjons-folkemusikk. Som døme kan ein nemna [[Afro Celt Sound System]] og [[Loreena McKennitt]]. == Band frå Irland == * [[musikkgruppa Altan|Altan]] * [[An Góilín]] * [[At First Light]] * [[Barley Bree]] * [[musikkgruppa Beginish|Beginish]] * [[The Bothy Band]] * [[Ceoltóirí Chualann]] * [[Charlie and The Bhoys]] * [[The Chieftains]] * [[The Clancy Brothers]] * [[Clannad]] * [[musikkgruppa Cran|Cran]] * [[musikkgruppa Danu|Danu]] * [[Dave Sheridan and Company]] * [[De Dannan]] * [[musikkgruppa Dervish|Dervish]] * [[Dr. Strangely Strange]] * [[Draioicht na hOiche]] * [[Dublin City Ramblers]] * [[The Dubliners]] * [[Enya]] * [[Four Men and a Dog]] * [[The Golden Lion Light Orchestra]] * [[Gráda]] * [[Herb Garden]] * [[The Johnstons]] * [[Kíla]] * [[LeperKhanz]] * [[musikkgruppa Lúnasa|Lúnasa]] * [[The Makem Brothers]] * [[Mellow Candle]] * [[The Middlewich Paddies]] * [[Na Casaidigh]] * [[Noel Shine and Mary Greene]] * [[musikkgruppa Nomos|Nomos]] * [[Patrick Street]] * [[Planxty]] * [[Ryan's Fancy]] * [[Setanta]] (Glasgow) * [[Seán O'Neill Band]] * [[Skara Brae music]] * [[Skelpin]] * [[Slainte]] * [[Solas]] * [[Stockton's Wing]] * [[Sweeney's Men]] * [[Tamalin]] * [[Téada]] * [[The Corrs]] * [[The Fureys and Davey Arthur]] * [[Wolfe Tones]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Irsk folkemusik|Irsk folkemusik]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 3. september 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Folk music of Ireland|Irsk folkemusikk}} {{Commonskat|Traditional music of Ireland|Irsk tradisjonsmusikk}} *[http://www.comhaltas.ie/ Comhaltas Ceoltóirí Éireann] A global movement promoting Irish traditional music and culture *[http://www.itma.ie/ Irish Traditional Music Archive] National public reference archive and resource centre for traditional song, instrumental music and dance of Ireland *[https://www.irishtune.info/ The Irish Traditional Music Tune Index] A searchable database of traditional dance tunes which identifies sources for tunes on commercial recordings and in tune books *[http://www.thesession.org/ TheSession.org] an online tune database and discussion site for adherents of Irish Traditional Music *[http://www.tradtune.com/ TradTune.com] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150418222540/http://tradtune.com/|date=18. april 2015}} is another database of traditional folk music from Ireland and elsewhere *[http://unitedireland.tripod.com/ Martin Dardis Web Site] Irish folk and ballad song lyrics and guitar chords with videos *[http://imslp.org/wiki/User:Clark_Kimberling/Historical_Notes_3 Historical Notes about Irish Melodies] *[http://www.ceol-olta.com/ Ceól Ólta] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150409033921/http://www.ceol-olta.com/|date=9. april 2015}} News and actual information on Folk Music, with an accent on Irish/Celtic Music *[http://www.cmc.ie/ Contemporary Music Centre, Dublin] Ireland's national resource and archive centre for contemporary Irish classical music. *[http://www.libraryireland.com/IrishMusic/Contents.php ''A History of Irish Music''], by W. H. Flood *[http://www.irishharp.org Historical Harp Society of Ireland] *[http://www.clarsach.net Clarsach.net] *[http://home.comcast.net/~saustin98/lark/ Vashon Celtic Tunes] (Mostly) Irish dance tunes with sheet music, midis, and chords [[Kategori:Irsk folkemusikk| ]] [[Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine]] [[Kategori:Keltisk musikk]] [[Kategori:Folkemusikk etter nasjonalitet]] [[Kategori:Irsk musikk|Folkemusikk]] ea8cqg7pa4k0hbk35h6jvqurctuqehh 3654137 3654132 2026-05-21T07:51:22Z Ranveig 39 3654137 wikitext text/x-wiki [[Fil:Frankie Gavin and Martin O'Connor, Trowbridge Folk Festival 1985.jpg|mini|Frankie Gavin og Martin O'Connor ved Trowbridge Folk Festival i 1985.]] [[Fil:Altan - Mardis de Plouescat 2013 03.JPG|mini|Altan opptrer ved Mardis de Plouescat i Bretagne i 2013.]] '''Irsk folkemusikk''' er ein sjanger innan [[Folkemusikk|folkemusikken]] med opphav i [[irsk musikk]]. Sjangeren er kjend over heile verda, har påverka fleire andre musikkstilar og blir også spelt av ikkje-irske musikarar. Han er ei av få formar for folkemusikk har han halde på populariteten sin gjennom heile 1900-talet, ein periode der mange andre typar av tradisjonsmusikk blei erodert av det verdsomspennande tilbodet av [[Pop|popmusikk]]. På trass av emigrasjon og kontakt med musikk frå [[Storbritannia]] og [[USA]] har den irske folkemusikken halde fast på mange av dei tradisjonelle aspekta sine, og sjangeren har sjølv vore med på å påverka sjangrar som [[USA-amerikansk folkemusikk|amerikansk folkemusikk]], [[rock]] og [[Pønkrock|punk-rock]]. Mange kunstnarar har fusjonert irske musikalske røter med andre musikalske påverknader og oppnådd brei suksess. Irsk folkemusikk har vore prega av balladar og av [[Irsk opprørsmusikk|motstand]] mot ulike herskarar og fiendar. Den irske nasjonalsongen «[[Amhrán na bhFiann]]» oppstod som ein opprørssong, og var utbreidd under [[den irske sjølvstendekrigen]].<ref>{{Citation|title=The origins of Ireland's national anthem, Amhrán na bhFiann|url=https://www.irishcentral.com/roots/history/ireland-national-anthem|website=IrishCentral.com|date=2023-12-12|accessdate=2025-02-15|language=en}}</ref> I 1951 blei det skipa eit selskap for irske musikarar, Comhaltas Ceoltóirí Éireann, som arrangerer tevlingar i tradisjonsmusikk og dans over heile Irland. Den all-irske tevling [[Fleadh Cheoil]] blir halden årleg. Det blir også halde liknande tevlingar utanfor Irland.<ref>{{Citation|title=Fleadh Cheoil: Belfast to host Irish music festival in 2026|url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cge1q4qj415o|website=BBC News|date=2025-03-08|accessdate=2025-03-09|language=en-GB}}</ref> Noko av styrken i irsk folkemusikk kan koma av at økonomien i landet var landbruksbasert lenger enn i mange andre europeiske land.  Musikken fornya seg også gjennom migrasjon til og frå USA. Her haddde [[The Clancy Brothers]] stor suksess i 1960-åra, noko som igjen gjorde irsk folkemusikk meir populær og respektabel heime i Irland, særleg gjennom musikkgrupper som [[The Dubliners]] og [[The Chieftains]]. På 1970- og 1980-talet blei skiljet mellom tradisjonelle musikarar og rockemusikarar uklar, ettersom mange musikarar veksla mellom sjangrane i repertoara sine eller i særskilde nummer. Artistar som [[U2]], [[The Corrs]], [[Van Morrison]], [[Sinéad O'Connor]] og [[The Pogues]] kan alle omtalast som musikarar som hentar noko av inspirasjonen sin frå den irske folkemusikken. Samstundes har irsk folkemusikk framleis ein så stor popularitet at mange har prøvd å venda tilbake til røtene av sjangeren. Det finst òg nye grupper som held seg tett til den opphavlege lyden, som [[Gaelic Storm]], [[musikkgruppa Lúnasa|Lúnasa]], [[Kíla]] og [[Solas]]. Andre folkemusikarar tek opphavleg musikk frå mange kulturar og lagar fusjons-folkemusikk. Som døme kan ein nemna [[Afro Celt Sound System]] og [[Loreena McKennitt]]. == Band frå Irland == * [[musikkgruppa Altan|Altan]] * [[An Góilín]] * [[At First Light]] * [[Barley Bree]] * [[musikkgruppa Beginish|Beginish]] * [[The Bothy Band]] * [[Ceoltóirí Chualann]] * [[Charlie and The Bhoys]] * [[The Chieftains]] * [[The Clancy Brothers]] * [[Clannad]] * [[musikkgruppa Cran|Cran]] * [[musikkgruppa Danu|Danu]] * [[Dave Sheridan and Company]] * [[De Dannan]] * [[musikkgruppa Dervish|Dervish]] * [[Dr. Strangely Strange]] * [[Draioicht na hOiche]] * [[Dublin City Ramblers]] * [[The Dubliners]] * [[Enya]] * [[Four Men and a Dog]] * [[The Golden Lion Light Orchestra]] * [[Gráda]] * [[Herb Garden]] * [[The Johnstons]] * [[Kíla]] * [[LeperKhanz]] * [[musikkgruppa Lúnasa|Lúnasa]] * [[The Makem Brothers]] * [[Mellow Candle]] * [[The Middlewich Paddies]] * [[Na Casaidigh]] * [[Noel Shine and Mary Greene]] * [[musikkgruppa Nomos|Nomos]] * [[Patrick Street]] * [[Planxty]] * [[Ryan's Fancy]] * [[Setanta]] (Glasgow) * [[Seán O'Neill Band]] * [[Skara Brae music]] * [[Skelpin]] * [[Slainte]] * [[Solas]] * [[Stockton's Wing]] * [[Sweeney's Men]] * [[Tamalin]] * [[Téada]] * [[The Corrs]] * [[The Fureys and Davey Arthur]] * [[Wolfe Tones]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Irsk folkemusik|Irsk folkemusik]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 3. september 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Folk music of Ireland|Irsk folkemusikk}} {{Commonskat|Traditional music of Ireland|Irsk tradisjonsmusikk}} *[http://www.comhaltas.ie/ Comhaltas Ceoltóirí Éireann] A global movement promoting Irish traditional music and culture *[http://www.itma.ie/ Irish Traditional Music Archive] National public reference archive and resource centre for traditional song, instrumental music and dance of Ireland *[https://www.irishtune.info/ The Irish Traditional Music Tune Index] A searchable database of traditional dance tunes which identifies sources for tunes on commercial recordings and in tune books *[http://www.thesession.org/ TheSession.org] an online tune database and discussion site for adherents of Irish Traditional Music *[http://www.tradtune.com/ TradTune.com] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150418222540/http://tradtune.com/|date=18. april 2015}} is another database of traditional folk music from Ireland and elsewhere *[http://unitedireland.tripod.com/ Martin Dardis Web Site] Irish folk and ballad song lyrics and guitar chords with videos *[http://imslp.org/wiki/User:Clark_Kimberling/Historical_Notes_3 Historical Notes about Irish Melodies] *[http://www.ceol-olta.com/ Ceól Ólta] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150409033921/http://www.ceol-olta.com/|date=9. april 2015}} News and actual information on Folk Music, with an accent on Irish/Celtic Music *[http://www.cmc.ie/ Contemporary Music Centre, Dublin] Ireland's national resource and archive centre for contemporary Irish classical music. *[http://www.libraryireland.com/IrishMusic/Contents.php ''A History of Irish Music''], by W. H. Flood *[http://www.irishharp.org Historical Harp Society of Ireland] *[http://www.clarsach.net Clarsach.net] *[http://home.comcast.net/~saustin98/lark/ Vashon Celtic Tunes] (Mostly) Irish dance tunes with sheet music, midis, and chords [[Kategori:Irsk folkemusikk| *]] [[Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine]] [[Kategori:Keltisk musikk]] [[Kategori:Folkemusikk etter nasjonalitet]] [[Kategori:Irsk musikk|Folkemusikk]] qc39h02w3wzw8v6g9dqw7t1qu94l6m5 0 412443 3654093 3516896 2026-05-20T13:38:38Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654093 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO MS Biserica reformata din Panet (9).jpg |bilettekst = Reformert kyrkje i Pănet |våpen = ROU MS Panet CoA.PNG |fylke = [[Mureș fylke|Mureș]] |borgarmeister = Előd-Barna Bodó |postnummer = 547450 }} '''Pănet''' ([[ungarsk]] ''Mezőpanit''&#8239;) er ein kommune i [[Mureș fylke]] i [[Romania]]. Pănet inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Târgu Mureș]].<ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Panet jud Mures.svg|mini|Kommunen Pănet innanfor Mureș fylke]] Pănet er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Pănet || 2 291 || 2 200 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Berghia}} || 1 132 || 1 124 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cuieșd}} || 877 || 797 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hărțău}} || 340 || 294 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sântioana de Mureș}} || 1 393 || 1 310 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Pănet, Mureș|Comuna Pănet, Mureș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. november 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Mureș fylke|Panet]] ia61e56lr0leegvccjt5kgr1h23c8mr 0 412444 3654094 3516916 2026-05-20T13:39:40Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654094 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO MS Biserica romano-catolica din Sancraiu de Mures (6).jpg |bilettekst = Romersk-katolsk kyrkje i Sâncraiu de Mureș |våpen = ROU MS Sancraiu de Mures CoA.jpg |fylke = [[Mureș fylke|Mureș]] |borgarmeister = Petru-Ionuț Budian |postnummer = 547525 }} '''Sâncraiu de Mureș'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Marosszentkirály'', [[tysk]] ''Weichseldorf''}} er ein kommune i [[Mureș fylke]] i [[Romania]]. Sâncraiu de Mureș inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Târgu Mureș]].<ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Sancraiu de Mures jud Mures.svg|mini|Kommunen Sâncraiu de Mureș innanfor Mureș fylke]] Sâncraiu de Mureș er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sâncraiu de Mureș || 5 385 || 7 356 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nazna}} || 2 104 || 3 047 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Sâncraiu de Mureș, Mureș|Comuna Sâncraiu de Mureș, Mureș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. november 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Mureș fylke|Sancraiu de Mures]] lq0gwavywuq4uwrca5zr5e73o1n12kv 0 412445 3654095 3516917 2026-05-20T13:40:31Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654095 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Sangeorgiu de Mures - panoramio - paulnasca (20).jpg |bilettekst = Utsyn mot Sângeorgiu de Mureș |våpen = ROU MS Sangeorgiu de Mures.PNG |fylke = [[Mureș fylke|Mureș]] |borgarmeister = Sándor-Szabolcs Sófalvi |postnummer = 547530 }} '''Sângeorgiu de Mureș''' ([[ungarsk]] ''Marosszentgyörgy''), tidlegare ''Sângeorzul de Murăș'', er ein kommune i [[Mureș fylke]] i [[Romania]]. Sângeorgiu de Mureș inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Târgu Mureș]].<ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Sangeorgiu de Mures jud Mures.svg|mini|Kommunen Sângeorgiu de Mureș innanfor Mureș fylke]] Sângeorgiu de Mureș er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sângeorgiu de Mureș || 8 800 || 9 149 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cotuș}} || 480 || 489 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tofalău}} || 24 || 50 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Sângeorgiu de Mureș, Mureș|Comuna Sângeorgiu de Mureș, Mureș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. november 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Mureș fylke|Sangeorgiu de Mures]] ol3ob4gq2bmqkq3rj0jgivke8oqeo75 0 412446 3654096 3516919 2026-05-20T13:41:36Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654096 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Sanpaul Biserica romano catolica.JPG |bilettekst = Romersk-katolsk kyrkje i Sânpaul |våpen = ROU MS Sanpaul CoA.jpg |fylke = [[Mureș fylke|Mureș]] |borgarmeister = István Simon |postnummer = 547550 }} '''Sânpaul'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Kerelőszentpál'', [[tysk]] ''Paulsdorf''}} er ein kommune i [[Mureș fylke]] i [[Romania]]. Sânpaul inngår i storbyområdet til fylkeshovudstaden [[Târgu Mureș]].<ref name="zona_noi"/> == Busetnader == [[Fil:Sanpaul jud Mures.svg|mini|Kommunen Sânpaul innanfor Mureș fylke]] Sânpaul er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sânpaul || 1 754 || 1 757 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chirileu}} || 896 || 938 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dileu Nou}} || 183 || 155 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sânmărghita}} || 242 || 203 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Valea Izvoarelor}} || 1 158 || 1 267 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="zona_noi">{{Kjelde www |url = https://www.libertatea.ro/stiri/zone-metropolitane-romania-3000128 |tittel = Noi clarificări de la autorități despre cele 22 de zone metropolitane din România ''(Nye avklaringar frå styresmaktene om dei 22 storbyområda i Romania)'' |vitja = 27. oktober 2022 |utgjevingsdato = 22. mai 2020 |utgjevar = Libertatea |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Sânpaul, Mureș|Comuna Sânpaul, Mureș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. november 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Mureș fylke|Sanpaul]] a2r9khb5j9ewpxi656n1iqal5e19da8 0 412447 3654097 3516923 2026-05-20T13:42:36Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654097 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = RO MS Biserica reformata din Santana de Nures (55).jpg |bilettekst = Reformert kyrkje i Sântana de Mureș |fylke = [[Mureș fylke|Mureș]] |borgarmeister = Dumitru Moldovan |høgd=315 |postnummer = 547565 }} '''Sântana de Mureș'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Marosszentanna'', [[tysk]] ''Sankt Anna an der Mieresch''}} er ein kommune i [[Mureș fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Santana de Mures jud Mures.svg|mini|Kommunen Sântana de Mureș innanfor Mureș fylke]] Sântana de Mureș er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Sântana de Mureș || 3 441 || 4 199 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bărdești}} || 546 || 642 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chinari}} || 698 || 777 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Curteni}} || 1 038 || 994 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Sântana de Mureș, Mureș|Comuna Sântana de Mureș, Mureș]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 24. november 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Mureș fylke|Santana de Mures]] 6orynud11vc12a7p2iqtkfvas969bmo 0 412896 3654098 3586284 2026-05-20T13:43:38Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654098 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Bicaz |bilete = Ajuntament de Bicaz.jpg |bilettekst = Rådhuset i Bicaz |våpen = ROU NT Bicaz CoA.jpg |fylke = [[Neamț fylke|Neamț]] |borgarmeister = Nicolae Sălăgean |høgd=432 |postnummer = 615100 }} '''Bicaz''' ([[ungarsk]] ''Békás'') er ein by i [[Neamț fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Bicaz in the Neamț County.svg|mini|Kommunen Bicaz innanfor Neamț fylke]] Bicaz er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Bicaz || 3 387 || 3 523 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Capșa}} || 644 || 523 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dodeni}} || 1 654 || 1 339 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Izvoru Muntelui}} || 399 || 389 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Izvoru Alb}} || 154 || 101 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Potoci i Bicaz|Potoci}} || 213 || 186 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Secu}} || 92 || 45 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Bicaz|Bicaz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 19. desember 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Neamț fylke|Bicaz]] r6w96i8cmiv3xupo16hmqyxgr96yio0 0 412898 3654099 3567531 2026-05-20T13:44:43Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654099 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Biserica Sfinții Apostoli din Roznov.jpg |bilettekst = Ortodoks kyrkje i Roznov |fylke = [[Neamț fylke|Neamț]] |borgarmeister = Vasile Pavăl |postnummer = 617390 }} '''Roznov''' er ein by i [[Neamț fylke]] i [[Romania]]. Han vart oppretta som bykommune (''oraș'') i 2003.<ref name="bystatus"/> == Busetnader == [[Fil:Roznov in the Neamț County.svg|mini|Kommunen Roznov innanfor Neamț fylke]] Roznov er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Roznov || 4 723 || 5 106 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chintinici}} || 954 || 823 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Slobozia i Neamț|Slobozia}} || 2 916 || 2 204 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="bystatus">{{Kjelde www |url=https://legislatie.just.ro/Public/DetaliiDocumentAfis/47134 |tittel=LEGE nr. 408 din 17 octombrie 2003 |utgjevar=Portal legislativ |vitja=9. september 2024 |språk = ro }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Roznov|Roznov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 19. desember 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Neamț fylke|Roznov]] pqsfi3cow7mp3xv8899ux7ls9s1mqwi 0 412899 3654100 3523335 2026-05-20T13:45:45Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654100 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Neamt Citadel 04.jpg |bilettekst = Den gamle borga i Târgu Neamț |våpen = ROU NT Targu Neamt CoA.png |fylke = [[Neamț fylke|Neamț]] |borgarmeister = Vasilică Daniel Harpa |høgd=365 |postnummer = 615200 }} '''Târgu Neamț'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Németvásár'', [[tysk]] ''Niamtz'', [[latin]] ''Ante Castrum Nempch'', [[hebraisk]] og [[jiddisk]] טרגו ניאמץ}} er ein by i [[Neamț fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Târgu Neamț in the Neamț County.svg|mini|Kommunen Târgu Neamț innanfor Neamț fylke]] Târgu Neamț er ein ''[[oraș]]'' (mindre bykommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Târgu Neamț || 13 736 || 13 852 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Blebea}} || 793 || 499 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Humulești}} || 3 685 || 3 188 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Humuleștii Noi}} || 481 || 490 |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Târgu Neamț|Târgu Neamț]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 19. desember 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oraș i Neamț fylke|Târgu Neamț]] 8gfgbqk8h6won5lf3tyf5xtijeonbgp 0 413207 3654101 3523336 2026-05-20T13:46:46Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654101 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |namn = Alexandru cel Bun |bilete = Minastirea Bistrita, jud Neamt.jpg |bilettekst = Klosterkyrkje i landsbyen Bistrița i Alexandru cel Bun |fylke = [[Neamț fylke|Neamț]] |borgarmeister = Ion Rotaru |postnummer = 617505 }} '''Alexandru cel Bun''', tidlegare ''Viișoara'', er ein kommune i [[Neamț fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Alexandru cel Bun in the Neamț County.svg|mini|Kommunen Alexandru cel Bun innanfor Neamț fylke]] Alexandru cel Bun er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Viișoara i Alexandru cel Bun|Viișoara}} || 622 || 846 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Agârcia}} || 272 || 248 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bisericani}} || 95 || 100 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bistrița i Alexandru cel Bun|Bistrița}} || 1 881 || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Scăricica}} || 166 || 155 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vaduri}} || 1 085 || 1 358 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vădurele}} || 755 || 940 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Alexandru cel Bun, Neamț|Comuna Alexandru cel Bun, Neamț]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 9. januar 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Neamț fylke|Alexandru cel Bun]] 4ajrqlwdh3oc150rc2z0ejv8qzjyja1 0 413210 3654102 3523341 2026-05-20T13:47:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654102 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Valea Sabasa sat Sabasa Comuna Borca.JPG |bilettekst = Utsyn over Sabaseidalen i Borca |fylke = [[Neamț fylke|Neamț]] |borgarmeister = Petrică Ruscanu |høgd=611 }} '''Borca''' er ein kommune i [[Neamț fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Borca in the Neamț County.svg|mini|Kommunen Borca innanfor Neamț fylke]] Borca er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Borca || 958 || 1 190 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lunca}} || 245 || 204 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mădei}} || 845 || 709 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pârâul Cârjei}} || 681 || 632 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pârâul Pântei}} || 539 || 236 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sabasa}} || 1 988 || 2 058 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Soci}} || 892 || 831 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Borca, Neamț|Comuna Borca, Neamț]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 9. januar 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Neamț fylke|Borca]] 89lp09ympomplq4hvzwonsitzk7kof8 0 413212 3654103 3578694 2026-05-20T13:48:24Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654103 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |fylke = [[Neamț fylke|Neamț]] |borgarmeister = George Mutu |høgd=305 |postnummer = 617085 }} '''Borlești''' er ein kommune i [[Neamț fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Borlești in the Neamț County.svg|mini|Kommunen Borlești innanfor Neamț fylke]] Borlești er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Borlești || 2151 || 2562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mastacăn}} || 1 325 || 1 590 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nechit}} || 247 || 252 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ruseni i Borlești|Ruseni}} || 2 784 || 3 347 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Șovoaia}} || 431 || 431 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Borlești, Neamț|Comuna Borlești, Neamț]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 9. januar 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Neamț fylke|Borlesti]] i46ajtqlxxc9uupvobeob1yoz8vge5g 0 413233 3654104 3523564 2026-05-20T13:49:16Z HerVal7752 105842 Geoboks 3654104 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune |bilete = Ajuntament de Cordun.jpg |bilettekst = Rådhuset i Cordun |fylke = [[Neamț fylke|Neamț]] |borgarmeister = Adrian Ciobanu |høgd=203 |postnummer = 617135 }} '''Cordun''', tidlegare ''Simionești'', er ein kommune i [[Neamț fylke]] i [[Romania]]. == Busetnader == [[Fil:Cordun in the Neamț County.svg|mini|Kommunen Cordun innanfor Neamț fylke]] Cordun er ein ''[[comună]]'' (landkommune) med desse busetnadane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2011<ref name="rpl2011"/> !! Folketal 2021<ref name="rpl2021"/> |- | style=text-align:left; | Cordun || 2 250 || 2 700 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pildești}} || 3 359 || 3 400 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Simionești}} || 724 || 742 |} == Kjelder == <references> <ref name="rpl2011">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2021/11/rpl_2011_populatia-pe-categorii-de-localitati.xls |tittel = Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ''(Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar)'' |vitja = 16. oktober 2022 |utgjevingsdato = 31. oktober 2011 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> <ref name="rpl2021">{{Kjelde www |url = https://www.recensamantromania.ro/wp-content/uploads/2023/05/Tabel-1.22.xlsx |tittel = Populația rezidentă (Sexe, Județe, Municipii, orașe și comune*, Sate*) ''(Busett befolkning (kjønn, fylke, municipiu, oraș og comună, landsby))'' |vitja = 20. september 2023 |utgjevingsdato = 1. desember 2021 |utgjevar = Institutul Național de Statistică ''(Det nasjonale instituttet for statistikk)'' |sitat = }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:ro:Comuna Cordun, Neamț|Comuna Cordun, Neamț]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ro}}, den 10. januar 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi|Romania}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Comună i Neamț fylke|Cordun]] 7dyn7kny1otcsdd3q39drrabkn4ma2h 4 419193 3654125 3652047 2026-05-21T07:25:10Z NDG 146544 Reporting [[Special:Contributions/~2026-30429-07|~2026-30429-07]] ([[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]] v3.1b) 3654125 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Wikipedia-administrasjon]] '''Vaktmeistertenester på Wikipedia''' er ei diskusjonsside der ein kan leggja inn meldingar til [[Wikipedia:Administratorar|administratorar]] og [[Wikipedia:Byråkratar|byråkratar]] på Nynorsk Wikipedia, til dømes om kompliserte former for [[Wikipedia:Hærverk|hærverk]]. Enklare former for hærverk kan merkast med <nowiki>{{Sletting}}</nowiki> eller <nowiki>{{Snøggsletting}}</nowiki>. ==Meldingar== Skriv eventuelle meldingar her. == Report concerning User:88.94.145.26 == [[Special:Contributions/88.94.145.26|88.94.145.26]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 1. november 2024 kl. 18:50 (CET) == Report concerning User:193.156.161.94 == [[Special:Contributions/193.156.161.94|193.156.161.94]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 21. november 2024 kl. 12:02 (CET) == Report concerning User:159.171.80.249 == [[Special:Contributions/159.171.80.249|159.171.80.249]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Aqurs1|Aqurs1]] ([[Brukardiskusjon:Aqurs1|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:01 (CET) :{{tick}} Sorted. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:30 (CET) == Report concerning User:84.16.219.6 == [[Special:Contributions/84.16.219.6|84.16.219.6]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 26. mars 2025 kl. 12:37 (CET) == Report concerning User:87.54.24.182 == [[Special:Contributions/87.54.24.182|87.54.24.182]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 4. april 2025 kl. 12:49 (CEST) == Report concerning User:185.174.84.121 == [[Special:Contributions/185.174.84.121|185.174.84.121]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:ASid|ASid]] ([[Brukardiskusjon:ASid|diskusjon]]) 8. april 2025 kl. 09:12 (CEST) == Report concerning User:193.156.161.253 == [[Special:Contributions/193.156.161.253|193.156.161.253]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Hide on Rosé|Hide on Rosé]] ([[Brukardiskusjon:Hide on Rosé|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 10:53 (CEST) == Report concerning User:2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A == [[Special:Contributions/2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A|2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Langusto|Langusto]] ([[Brukardiskusjon:Langusto|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 20:57 (CEST) == Report concerning User:81.175.35.52 == [[Special:Contributions/81.175.35.52|81.175.35.52]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Trinitrotolueno|Trinitrotolueno]] ([[Brukardiskusjon:Trinitrotolueno|diskusjon]]) 8. mai 2025 kl. 08:22 (CEST) == Report concerning User:~2025-56428-3 == [[Special:Contributions/~2025-56428-3|~2025-56428-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 10. september 2025 kl. 11:13 (CEST) == Report concerning User:~2025-58436-3 == [[Special:Contributions/~2025-58436-3|~2025-58436-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:31 (CEST) == Report concerning User:~2025-58772-1 == [[Special:Contributions/~2025-58772-1|~2025-58772-1]] &ndash; Vandalism. Also see other account above <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:32 (CEST) == Report concerning User:~2025-58306-0 == [[Special:Contributions/~2025-58306-0|~2025-58306-0]] &ndash; Vandalism. Another "ape" troll <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:34 (CEST) == Report concerning User:OmnitecSecurity == [[Special:Contributions/OmnitecSecurity|OmnitecSecurity]] &ndash; Spam/Advertising <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 17. september 2025 kl. 08:35 (CEST) == Report concerning User:~2025-31322-13 == [[Special:Contributions/~2025-31322-13|~2025-31322-13]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 6. november 2025 kl. 11:35 (CET) == Report concerning User:~2025-42418-06 == [[Special:Contributions/~2025-42418-06|~2025-42418-06]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 22. desember 2025 kl. 21:05 (CET) == Report concerning User:OmnitecSecuritydubai == [[Special:Contributions/OmnitecSecuritydubai|OmnitecSecuritydubai]] &ndash; Spam-only <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Report concerning User:Omnitecuae == [[Special:Contributions/Omnitecuae|Omnitecuae]] &ndash; Spam only, sock of [[User:OmnitecSecuritydubai]] <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Unused interface messages == Please delete the following interface message, as it is no longer used: * [[MediaWiki:Wlhideshowbots]] See [[:m:Steward requests/Miscellaneous#Deleting unused messages from multiple wikis|this SRM request]] and [[:phab:T234776]]. [[Brukar:NguoiDungKhongDinhDanh|NguoiDungKhongDinhDanh]] ([[Brukardiskusjon:NguoiDungKhongDinhDanh|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 01:57 (CET) :{{tick}} Done -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 08:05 (CET) == Report concerning User:~2026-26402-48 == [[Special:Contributions/~2026-26402-48|~2026-26402-48]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:18 (CEST) :Blocked. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:26 (CEST) == Report concerning User:~2026-30429-07 == [[Special:Contributions/~2026-30429-07|~2026-30429-07]] &ndash; Vandalism. x-wiki <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:25 (CEST) q77y9hvk7tkewbvw9adwoqyhsyxsjjo 3654135 3654125 2026-05-21T07:45:28Z NDG 146544 Reporting [[Special:Contributions/~2026-30265-89|~2026-30265-89]] ([[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]] v3.1b) 3654135 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Wikipedia-administrasjon]] '''Vaktmeistertenester på Wikipedia''' er ei diskusjonsside der ein kan leggja inn meldingar til [[Wikipedia:Administratorar|administratorar]] og [[Wikipedia:Byråkratar|byråkratar]] på Nynorsk Wikipedia, til dømes om kompliserte former for [[Wikipedia:Hærverk|hærverk]]. Enklare former for hærverk kan merkast med <nowiki>{{Sletting}}</nowiki> eller <nowiki>{{Snøggsletting}}</nowiki>. ==Meldingar== Skriv eventuelle meldingar her. == Report concerning User:88.94.145.26 == [[Special:Contributions/88.94.145.26|88.94.145.26]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 1. november 2024 kl. 18:50 (CET) == Report concerning User:193.156.161.94 == [[Special:Contributions/193.156.161.94|193.156.161.94]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 21. november 2024 kl. 12:02 (CET) == Report concerning User:159.171.80.249 == [[Special:Contributions/159.171.80.249|159.171.80.249]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Aqurs1|Aqurs1]] ([[Brukardiskusjon:Aqurs1|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:01 (CET) :{{tick}} Sorted. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:30 (CET) == Report concerning User:84.16.219.6 == [[Special:Contributions/84.16.219.6|84.16.219.6]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 26. mars 2025 kl. 12:37 (CET) == Report concerning User:87.54.24.182 == [[Special:Contributions/87.54.24.182|87.54.24.182]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 4. april 2025 kl. 12:49 (CEST) == Report concerning User:185.174.84.121 == [[Special:Contributions/185.174.84.121|185.174.84.121]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:ASid|ASid]] ([[Brukardiskusjon:ASid|diskusjon]]) 8. april 2025 kl. 09:12 (CEST) == Report concerning User:193.156.161.253 == [[Special:Contributions/193.156.161.253|193.156.161.253]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Hide on Rosé|Hide on Rosé]] ([[Brukardiskusjon:Hide on Rosé|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 10:53 (CEST) == Report concerning User:2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A == [[Special:Contributions/2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A|2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Langusto|Langusto]] ([[Brukardiskusjon:Langusto|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 20:57 (CEST) == Report concerning User:81.175.35.52 == [[Special:Contributions/81.175.35.52|81.175.35.52]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Trinitrotolueno|Trinitrotolueno]] ([[Brukardiskusjon:Trinitrotolueno|diskusjon]]) 8. mai 2025 kl. 08:22 (CEST) == Report concerning User:~2025-56428-3 == [[Special:Contributions/~2025-56428-3|~2025-56428-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 10. september 2025 kl. 11:13 (CEST) == Report concerning User:~2025-58436-3 == [[Special:Contributions/~2025-58436-3|~2025-58436-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:31 (CEST) == Report concerning User:~2025-58772-1 == [[Special:Contributions/~2025-58772-1|~2025-58772-1]] &ndash; Vandalism. Also see other account above <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:32 (CEST) == Report concerning User:~2025-58306-0 == [[Special:Contributions/~2025-58306-0|~2025-58306-0]] &ndash; Vandalism. Another "ape" troll <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:34 (CEST) == Report concerning User:OmnitecSecurity == [[Special:Contributions/OmnitecSecurity|OmnitecSecurity]] &ndash; Spam/Advertising <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 17. september 2025 kl. 08:35 (CEST) == Report concerning User:~2025-31322-13 == [[Special:Contributions/~2025-31322-13|~2025-31322-13]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 6. november 2025 kl. 11:35 (CET) == Report concerning User:~2025-42418-06 == [[Special:Contributions/~2025-42418-06|~2025-42418-06]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 22. desember 2025 kl. 21:05 (CET) == Report concerning User:OmnitecSecuritydubai == [[Special:Contributions/OmnitecSecuritydubai|OmnitecSecuritydubai]] &ndash; Spam-only <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Report concerning User:Omnitecuae == [[Special:Contributions/Omnitecuae|Omnitecuae]] &ndash; Spam only, sock of [[User:OmnitecSecuritydubai]] <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Unused interface messages == Please delete the following interface message, as it is no longer used: * [[MediaWiki:Wlhideshowbots]] See [[:m:Steward requests/Miscellaneous#Deleting unused messages from multiple wikis|this SRM request]] and [[:phab:T234776]]. [[Brukar:NguoiDungKhongDinhDanh|NguoiDungKhongDinhDanh]] ([[Brukardiskusjon:NguoiDungKhongDinhDanh|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 01:57 (CET) :{{tick}} Done -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 08:05 (CET) == Report concerning User:~2026-26402-48 == [[Special:Contributions/~2026-26402-48|~2026-26402-48]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:18 (CEST) :Blocked. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:26 (CEST) == Report concerning User:~2026-30429-07 == [[Special:Contributions/~2026-30429-07|~2026-30429-07]] &ndash; Vandalism. x-wiki <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:25 (CEST) == Report concerning User:~2026-30265-89 == [[Special:Contributions/~2026-30265-89|~2026-30265-89]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:45 (CEST) k4zyqqt7pq83pb3q1ey4cn5lmppvh5y 3654136 3654135 2026-05-21T07:46:10Z NDG 146544 Reporting [[Special:Contributions/~2026-30542-48|~2026-30542-48]] ([[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]] v3.1b) 3654136 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Wikipedia-administrasjon]] '''Vaktmeistertenester på Wikipedia''' er ei diskusjonsside der ein kan leggja inn meldingar til [[Wikipedia:Administratorar|administratorar]] og [[Wikipedia:Byråkratar|byråkratar]] på Nynorsk Wikipedia, til dømes om kompliserte former for [[Wikipedia:Hærverk|hærverk]]. Enklare former for hærverk kan merkast med <nowiki>{{Sletting}}</nowiki> eller <nowiki>{{Snøggsletting}}</nowiki>. ==Meldingar== Skriv eventuelle meldingar her. == Report concerning User:88.94.145.26 == [[Special:Contributions/88.94.145.26|88.94.145.26]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 1. november 2024 kl. 18:50 (CET) == Report concerning User:193.156.161.94 == [[Special:Contributions/193.156.161.94|193.156.161.94]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 21. november 2024 kl. 12:02 (CET) == Report concerning User:159.171.80.249 == [[Special:Contributions/159.171.80.249|159.171.80.249]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Aqurs1|Aqurs1]] ([[Brukardiskusjon:Aqurs1|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:01 (CET) :{{tick}} Sorted. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:30 (CET) == Report concerning User:84.16.219.6 == [[Special:Contributions/84.16.219.6|84.16.219.6]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 26. mars 2025 kl. 12:37 (CET) == Report concerning User:87.54.24.182 == [[Special:Contributions/87.54.24.182|87.54.24.182]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 4. april 2025 kl. 12:49 (CEST) == Report concerning User:185.174.84.121 == [[Special:Contributions/185.174.84.121|185.174.84.121]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:ASid|ASid]] ([[Brukardiskusjon:ASid|diskusjon]]) 8. april 2025 kl. 09:12 (CEST) == Report concerning User:193.156.161.253 == [[Special:Contributions/193.156.161.253|193.156.161.253]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Hide on Rosé|Hide on Rosé]] ([[Brukardiskusjon:Hide on Rosé|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 10:53 (CEST) == Report concerning User:2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A == [[Special:Contributions/2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A|2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Langusto|Langusto]] ([[Brukardiskusjon:Langusto|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 20:57 (CEST) == Report concerning User:81.175.35.52 == [[Special:Contributions/81.175.35.52|81.175.35.52]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Trinitrotolueno|Trinitrotolueno]] ([[Brukardiskusjon:Trinitrotolueno|diskusjon]]) 8. mai 2025 kl. 08:22 (CEST) == Report concerning User:~2025-56428-3 == [[Special:Contributions/~2025-56428-3|~2025-56428-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 10. september 2025 kl. 11:13 (CEST) == Report concerning User:~2025-58436-3 == [[Special:Contributions/~2025-58436-3|~2025-58436-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:31 (CEST) == Report concerning User:~2025-58772-1 == [[Special:Contributions/~2025-58772-1|~2025-58772-1]] &ndash; Vandalism. Also see other account above <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:32 (CEST) == Report concerning User:~2025-58306-0 == [[Special:Contributions/~2025-58306-0|~2025-58306-0]] &ndash; Vandalism. Another "ape" troll <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:34 (CEST) == Report concerning User:OmnitecSecurity == [[Special:Contributions/OmnitecSecurity|OmnitecSecurity]] &ndash; Spam/Advertising <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 17. september 2025 kl. 08:35 (CEST) == Report concerning User:~2025-31322-13 == [[Special:Contributions/~2025-31322-13|~2025-31322-13]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 6. november 2025 kl. 11:35 (CET) == Report concerning User:~2025-42418-06 == [[Special:Contributions/~2025-42418-06|~2025-42418-06]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 22. desember 2025 kl. 21:05 (CET) == Report concerning User:OmnitecSecuritydubai == [[Special:Contributions/OmnitecSecuritydubai|OmnitecSecuritydubai]] &ndash; Spam-only <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Report concerning User:Omnitecuae == [[Special:Contributions/Omnitecuae|Omnitecuae]] &ndash; Spam only, sock of [[User:OmnitecSecuritydubai]] <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Unused interface messages == Please delete the following interface message, as it is no longer used: * [[MediaWiki:Wlhideshowbots]] See [[:m:Steward requests/Miscellaneous#Deleting unused messages from multiple wikis|this SRM request]] and [[:phab:T234776]]. [[Brukar:NguoiDungKhongDinhDanh|NguoiDungKhongDinhDanh]] ([[Brukardiskusjon:NguoiDungKhongDinhDanh|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 01:57 (CET) :{{tick}} Done -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 08:05 (CET) == Report concerning User:~2026-26402-48 == [[Special:Contributions/~2026-26402-48|~2026-26402-48]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:18 (CEST) :Blocked. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:26 (CEST) == Report concerning User:~2026-30429-07 == [[Special:Contributions/~2026-30429-07|~2026-30429-07]] &ndash; Vandalism. x-wiki <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:25 (CEST) == Report concerning User:~2026-30265-89 == [[Special:Contributions/~2026-30265-89|~2026-30265-89]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:45 (CEST) == Report concerning User:~2026-30542-48 == [[Special:Contributions/~2026-30542-48|~2026-30542-48]] &ndash; x-wiki-vandal. Please check IPs <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:46 (CEST) h4kyh20t9i0s1m8d7y7t7lrk8h3ldlx 0 423482 3654114 3653927 2026-05-20T22:16:59Z Ryvyly 41584 3654114 wikitext text/x-wiki [[Fil:Bra-Kar borkeapparat.jpg|mini|Bra-Kar barkeapparat montert på ei Jobu D94 Tiger motorsag.]] '''Barkeapparat for motorsag''' er utstyr som vert montert på ei [[motorsag]] for å [[Barking av tømmer|barka]] [[tømmer]]. Barkinga vart utført av to trinser fremst på apparatet. Dei vart drivne av ei [[kjede]] som gjekk rundt kjedehjulet på motorsaga. Apparatet vart innført ca. 1960, men fekk ikkje så stor utbreiing. <gallery> Fil:Bra-Kar borkeapparat for motorsag.jpg|Bra-Kar barkeapparat. </gallery> [[Kategori:Motorsager]] 49u01kj3spw3hdputwuuj87h3i6rzfu 0 423484 3654113 3654046 2026-05-20T22:16:08Z Ryvyly 41584 3654113 wikitext text/x-wiki [[Fil:Ttraktor med borkmaskin.jpg|mini|Traktor med barkemaskin tidleg på 1960-talet]] '''Barkemaskin''' eller '''berk'''('''j''')'''emaskin''' er ei maskin som vert nytta til å [[Barking av tømmer|barka]] tømmer. Det finst mange ulike typar, frå små maskinar for [[traktor]] til store stasjonære maskinar som vert nytta på [[sagbruk]] og [[tresliperi]]. == Galleri == <gallery> Fil:Barkmaskinen ved Svartviks sågverk.jpg|Barkemaskin ved [[Svartvik]]s sågverk i [[Sverige]]. Fil:Barkning av timmer med Sunds transportmaskin i Köttsjön, östra Jämtland.jpg|Barking av tømmer med Sunds barkemaskin for traktor i [[Köttsjön]] i austre [[Jämtland]] den 19. mars 1962. </gallery> == Sjå òg == * [[Barkespade]] * [[Barkeapparat for motorsag]] == Kjelder == {{Kjeldeliste}} {{manglar kjelder|dato=2026}} {{Skogsmaskinar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Skogsmaskinar]] ezr64rzk5vwqc24td7prpgxpo748sh0 0 423648 3654118 3599068 2026-05-21T06:04:47Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar President_Ronald_Reagan_meets_with_Prime_Minister_Eugenia_Charles.jpg med President_Ronald_Reagan_Meets_with_Prime_Minister_Eugenia_Charles_of_Dominica_on_Events_in_Grenada_George_Shultz_and_Robert_Mcfarlane_Also_Visible_-_DPL 3654118 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar|bilete=Eugenia Charles at the United Nations.jpg}} '''Dame Mary Eugenia Charles''' ({{datoar}}) var ein [[Dominica|dominikisk]] [[politikar]] som var {{ikkjeraud|Dominikiske statsministrar|statsminister}} i Dominica frå 21. juli 1980 til 14. juni 1995. Som den fyrste kvinnelege [[advokat]]en i Dominica blei ho også landets fyrste – og førebels einaste – kvinnelege statsministeren i landet. Ho var den andre kvinnelege statsministeren i [[Karibia]] etter [[Lucina da Costa Gomez-Matheeuws|Lucina da Costa]] frå [[Dei nederlandske Antillane]]. Charles var også den fyrste kvinna i [[Amerika]] som blei vald som regjeringssjef i eigen rett. Ho sat som statsminister i Dominica i nest lengst tid av nokon i historia til landet, og var den fjerde lengstsitjande kvinnelege statsministeren i verda, etter [[Sheikh Hasina]] i [[Bangladesh]], [[Sirimavo Bandaranaike]] i [[Sri Lanka]] og [[Indira Gandhi]] i [[India]].<ref>{{Cite web|url=https://london.ac.uk/eugenia-charles|title=Eugenia Charles|publisher=University of London|access-date=17. januar 2020|archive-date=21. august 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200821070311/https://london.ac.uk/eugenia-charles|url-status=dead}}</ref> Charles blei også skildra som «Jarnkvinna i Karibia».<ref>{{cite news |last1=Edition 2005 |title=Eugenia Charles – prime minister of Dominica |url=https://www.britannica.com/biography/Eugenia-Charles |work=Britannica |date=2003}}</ref><ref>{{cite news |agency=[[Associated Press]] |title=Eugenia Charles, 86, Is Dead; Ex-Premier of Dominica, Called 'Iron Lady' |url=https://www.nytimes.com/2005/09/09/obituaries/eugenia-charles-86-is-dead-expremier-of-dominica-called-iron.html |work=[[The New York Times]] |date=9. september 2005 }}</ref> == Personleg liv == Eugenia Charles blei fødd 15. mai 1919 i fiskarlandsbyen {{ikkjeraud|Pointe Michel}} i {{ikkjeraud|Saint Luke Parish på Dominica|Saint Luke Parish}}, [[Dominica]]. Ho var dotter av John Baptiste «J. B.» Charles og Josephine Charles (fødd Delauney) og var den yngste av fire sysken.<ref>{{cite book |date=2003 |title=The International Who's Who 2004 |url=https://books.google.com/books?id=sR4Ch1dMe8IC&q=charles+eugenia+international+whos+who+2004&pg=PA302 |publisher=Psychology Press |page=302 |isbn=978-1-85743-217-6 }}</ref><ref name=":3">{{Cite ODNB|title=Charles, Dame (Mary) Eugenia (1919–2005), prime minister of Dominica|url=https://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-96671|access-date=12. august 2021|year=2004|language=en|doi=10.1093/ref:odnb/96671|isbn=978-0-19-861412-8}}</ref><ref name=":2">{{Cite book|last=Secretariat|first=Commonwealth|url=https://books.google.com/books?id=3_7kSP6mH7QC|title=Women in Politics: Voices from the Commonwealth|date=1999|publisher=Commonwealth Secretariat|isbn=978-0-85092-569-2|pages=50–52|language=en}}</ref> Familien hennar tilhøyrde den såkalla «farga borgarskapen», etterkommarar av frie farga menneske. Faren var ein murar som blei ein velståande landeigar og dreiv verksemd innan eksport og import.<ref name=obit>{{cite news|first=Polly|last=Pattullo|author-link=Polly Pattullo|title=Obituary: Dame Eugenia Charles|url=https://www.theguardian.com/news/2005/sep/08/guardianobituaries.pollypattullo|work=[[The Guardian]]|date=8. september 2005|access-date=26. august 2009}}</ref> Charles gjekk på Convent High School i [[Roseau]] på Dominica, som den gongen var den einaste jenteskulen på vidaregåande nivå på øya, og på St. Joseph’s Convent på [[Grenada]].<ref name=":3" /> Etterpå blei ho interessert i [[rettsvitskap]] medan ho arbeidde ved ein kolonial [[domstol]].<ref name="obit" /> Ho jobba i fleire år som assistent for embetsmannen {{ikkjeraud|Alastair Forbes}}.<ref>{{Cite web|last=|first=|date=11. august 2001|title=Sir Alastair Forbes|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1337025/Sir-Alastair-Forbes.html|access-date=19. januar 2021|website=The Telegraph|language=en-GB}}</ref> Charles studerte deretter ved [[University of Toronto]] i [[Canada]], der ho tok juridisk embetseksamen (LL.B.) i 1947. Deretter flytta ho til [[Storbritannia]] og studerte ved [[London School of Economics]], der ho fullførte ein [[mastergrad]] i rettsvitskap (LL.M.) i 1949.<ref>{{Cite web|date=|title=Hon Dame Eugenia Charles (LLM, 1949)|url=https://www.lse.ac.uk/law/centenary/people/eugenia-charles.aspx|archive-url=|archive-date=|access-date=19. januar 2021|website=London School of Economics and Political Science|language=en-GB}}</ref><ref>{{Cite web|last=Gomes|first=Sonia|date=21. mars 2018|title=Eugenia Charles – DBE, Iron Lady and Mamo|url=https://blogs.lse.ac.uk/lsehistory/2018/03/21/eugeniacharles/|archive-url=|archive-date=|access-date=19. januar 2021|website=LSE History}}</ref> Ho var også medlem av sororiteten {{ikkjeraud|Sigma Gamma Rho}}.<ref>{{Cite web|last=Grant|first=Teddy|date=12. november 2019|title=5 Sigma Gamma Rho, Inc. Members in Politics|url=https://www.ebony.com/news/5-sigma-gamma-rho-inc-members-in-politics/|archive-url=|archive-date=|access-date=19. januar 2021|website=[[Ebony (magazine)|EBONY]]|language=en-US}}</ref> Ho utdanna seg som advokat ved {{ikkjeraud|Inner Temple}} i [[London]] og blei tatt opp i advokatstanden i 1947.<ref name=":2" /> Etter å ha bestått advokateksamen drog Charles tilbake til [[Dominica]] og blei den fyrste kvinnelege advokaten på øya. Ho skipa ein praksis med spesialisering i eigedomsrett og var president for den dominikiske advokatforeininga på 1970-talet.<ref name="obit" /><ref>{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=3cJNAQAAIAAJ |title=The Commonwealth Caribbean Law List, 1976 |date=1976 |publisher=Organisation of Commonwealth Caribbean Bar Associations |language=en}}</ref><ref>{{Cite book |url=https://books.google.com/books?id=EzFsAAAAMAAJ |title=Bulletin of Eastern Caribbean Affairs |date=1975 |publisher=University of West Indies |language=en}}</ref> Ho arbeidde også som direktør i Dominican Cooperative Bank, som faren hennar hadde skipa, og innførte den fyrste studielånsordninga i landet.<ref name=":2" /> Charles gifta seg aldri og hadde ingen barn. I 1991 blei ho utnemnd til Dame Commander av [[Order of the British Empire]].<ref name=obit /> == Politisk karriere == [[File:President Ronald Reagan Meets with Prime Minister Eugenia Charles of Dominica on Events in Grenada George Shultz and Robert Mcfarlane Also Visible - DPLA - b2115fa33fa49a111b0a71dd2acfb384.jpg|thumb|left|Charles i møte med den amerikanske presidenten Ronald Reagan på [[det ovale kontoret]] i [[Det hvite huset]] om dei pågåande hendingane på Grenada.]] Charles byrja den politiske aktivismen sin på 1960-talet i opposisjon mot innskrenkingar av [[Trykkefridom|pressefridomen]]. Ho skreiv anonyme aviskronikkar i The Herald og The Star, der ho kritiserte regjeringa til det dominikiske arbeidarpartiet (Dominica Labour Party, DLP).<ref name=":3" /> I 1967 blei ho med i gruppa Freedom Fighters, som kjempa mot lovgjeving som avgrensa [[ytringsfridom|ytringsfridommen]].<ref name=":2" /><ref name=":3" /> I oktober 1968 slo gruppa seg saman med den nasjonaldemokratiske rørsla på Dominica (National Democratic Movement) og danna {{ikkjeraud|Dominica Freedom Party}} (DFP). Den fyrste kongressen til partiet blei halden i juni 1969, og Charles blei vald som leiar, ei stilling ho hadde til 1995.<ref name=obit /><ref name=":2" /> Charles stilte til val i Roseau North ved valet i 1970, men tapte mot Patrick John. Ved valet i 1975 blei ho vald inn i parlamentet som representant for Roseau Central og blei opposisjonsleiar.<ref name="obit" /><ref name=":3" /> Ho deltok i den konstitusjonelle konferansen i London i 1977 og støtta aktivt dominikisk sjølvstende frå [[Storbritannia]] i 1978. I 1979 var ho medlem av Committee for National Salvation, som etablerte ei mellombels regjering etter at Patrick John gjekk av.<ref name=":3" /> === Statsminister (1980–1995) === [[File:Eugenia Charles (full).jpg|thumb|upright|Charles på Grenada i 1986.]] Charles blei statsminister då DFP vann ein overveldande siger i valet i 1980 – den fyrste valsigeren til partiet.<ref name=":0">{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=nbGcAQAAQBAJ&q=eugenia+charles+pulmonary&pg=PA210|title=Oxford Dictionary of National Biography 2005–2008|last=Goldman|first=Lawrence|publisher= [[Oxford University Press]]|year=2013|isbn=978-0-19-967154-0|pages=210|language=en}}</ref> Ho overtok etter {{ikkjeraud|Oliver Seraphin}}, som hadde vore mellombels statsminister etter at Patrick John måtte gå av etter omfattande protestar. Hennar fyrste periode var prega av attoppbygging og katastrofehandtering, ettersom Dominica hadde blitt hardt råka av {{ikkjeraud|orkanen David}} i august 1979.<ref name=":3" /> Ho var samstundes utanriksminister (1980–1990),<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=xwdaAAAAYAAJ&q=key+portfolios|title=Current Biography Yearbook|date=1. januar 1986|publisher=H. W. Wilson Co.|pages=89|language=en}}</ref> finansminister (1980–1995)<ref>{{cite web |title=Dominica Freedom Party remembers Dame Eugenia Charles |url=https://dominicanewsonline.com/news/homepage/news/general/dominica-freedom-party-remembers-dame-eugenia-charles/ |website=dominicanewsonline.com/|date=7. september 2011}}</ref> og leiar for {{ikkjeraud|Organisasjonen for austkaribiske statar}} (OECS).<ref>{{Cite web|date=10 June 2007|title=Dame Mary Eugenia Charles|url=http://www.caricom.org/jsp/projects/personalities/dame_mary.jsp?menu=projects|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20070610033648/http://www.caricom.org/jsp/projects/personalities/dame_mary.jsp?menu=projects|archive-date=10. juni 2007|access-date=12. august 2021|website=Caribbean Community (CARICOM) Secretariat}}</ref> I 1981 blei Charles utsett for to kuppforsøk. Det fyrste var leia av {{ikkjeraud|Frederick Newton}}, sjef for Dominicas militære styrker, som organiserte eit åtak på politihovudkvarteret i Roseau. Ein polititenesteperson blei drepen i åtaket, og Newton og fem andre soldatar blei dømde til døden i 1983.<ref name=coup>{{cite news|title=Ex-Commander Hanged For Dominica Coup Role|url=https://www.nytimes.com/1986/08/09/world/around-the-world-ex-commander-hanged-for-dominica-coup-role.html|work=[[The New York Times]]|date=9. august 1986|access-date=26. august 2009}}</ref> Dei fem medskuldige fekk seinare straffen omgjord til livstid i fengsel, medan Newton blei avretta i 1986.<ref name=coup /> Det andre kuppforsøket var organisert av ei gruppe [[Canada|canadiske]] og [[USA|amerikanske]] [[Leigesoldat|leigesoldatar]], dei fleste tilknytte {{ikkjeraud|kvit makt}}- og [[Ku Klux Klan]]-rørsler. Dei planla å attinnsetje Patrick John som statsminister under operasjonen «Red Dog», men planen blei avverja av amerikanske myndigheiter i [[New Orleans]].<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=UNUSbvkWDP0C&q=eugenia+charles+bayou&pg=PA15|title=Dominica|last=Crask|first=Paul|date=1. januar 2011|publisher=Bradt Travel Guides|isbn=978-1-84162-356-6|pages=15|language=en}}</ref> Charles blei internasjonalt kjend for si rolle i opptakten til den amerikanske invasjonen av [[Grenada]] 25. oktober 1983. Etter at statsminister [[Maurice Bishop]] blei arrestert og [[Dødsstraff|avretta]], bad Charles, som då var leiar for [[Organisasjonen for austkaribiske statar|OECS]], [[USA]], [[Jamaica]] og [[Barbados]] om å intervenere. Ho opptredde seinare på TV saman med den amerikanske presidenten [[Ronald Reagan]] for å støtte invasjonen.<ref>Woodward, Bob, ''Veil: the Secret Wars of the CIA 1981–1987'', New York: Simon and Schuster, 1987, pp. 290, 300.<!-- ISSN/ISBN needed --></ref> Charles blei attvald i 1985 og 1990.<ref name=":3" /> Politikken hennar blei sett på som [[Konservatisme|konservativ]] i karibisk samanheng, men amerikanske observatørar meinte at mange av tiltaka hennar var [[Sentrum i politikk|sentrumsorienterte]] eller til og med [[Venstresida|venstreorienterte]], særleg innan [[sosialpolitikk]]. Ho var kjend for ei kompromisslaus haldning til [[korrupsjon]] og individuell fridom, noko som gav ho kallenamnet «Jarnkvinna i Karibia», inspirert av [[Margaret Thatcher]].<ref name=":1">{{Cite journal|url=https://books.google.com/books?id=Vb0DAAAAMBAJ&q=eugenia+charles+died&pg=PA17|journal=Jet|title=Eugenia Charles, Pioneering Dominica Leader Known As 'Iron Lady', Succumbs At 86|date=10. oktober 2005|publisher=Johnson Publishing Company|pages=17|language=en}}</ref> == Seinare år og død == Etter at populariteten hennar avtok i løpet av den tredje perioden hennar, trekte Charles seg frå politikken i 1995.<ref name=":0" /> DFP tapte valet same år. Etter å ha gått av som statsminister deltok ho i føredrag og arbeidde med tidlegare president [[Jimmy Carter]] sin {{ikkjeraud|Carter Center}}, som fremjar [[menneskerettar]] og overvaker val. Den 30. august 2005 blei Charles lagd inn på sjukehus i [[Fort-de-France]] på [[Martinique]], for ein hofteoperasjon. Ho døydde av ein {{ikkjeraud|lungeemboli}} 6. september, 86 år gamal.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Ho blei gravlagd i Pointe Michel 14. september.<ref name=":3" /> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eugenia Charles|Eugenia Charles]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. mars 2025.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{YouTube|P1VVoag3oUo|"MAMO: Profiling Eugenia Charles", CaribNations intervju med Gabriel J. Christian}}. * {{ikkjeraud|Dudley Thompson}}, [https://thedominican.net/2009/05/reflections-on-eugenia-charles-eugenia.html "Reflections on Eugenia Charles - The Eugenia I knew"], ''thedominican.net'', 23. mai 2009. === Litteratur === * Gabriel J. Christian, [https://books.google.com/books?id=93IuDwAAQBAJ&q=Mamo%21+The+Life+%26+Times+of+Dame+Mary+Eugenia+Charles ''Mamo! The Life & Times of Dame Mary Eugenia Charles''] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20190130053728/https://books.google.co.uk/books?id=93IuDwAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=Mamo!+The+Life+%26+Times+of+Dame+Mary+Eugenia+Charles&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi4_87Ao57ZAhWnLcAKHTXOCdwQ6AEIKTAA#v=onepage&q=Mamo!%20The%20Life%20%26%20Times%20of%20Dame%20Mary%20Eugenia%20Charles&f=false |date=2019-01-30 }}, Pont Casse Press, 2010. * Alan Gregor Cobley og Eudine Barriteau (2006), ''[https://books.google.com/books?id=jLxqAAAAMAAJ Enjoying Power: Eugenia Charles and Political Leadership in the Commonwealth Caribbean]'', University of the West Indies Press, {{ISBN|978-976-640-191-7}} * [https://web.archive.org/web/20111008231109/http://chronicledominica.com/Sept1109/news%202.html "Memorial Mass for Dame Eugenia"], ''The Chronicle'', 11. september 2009. * Janet Higbie (1993), ''[https://books.google.com/books?id=WAxsAAAAMAAJ Eugenia: The Caribbean's Iron Lady]'', Macmillan Caribbean, {{ISBN|978-0-333-57235-1}} * {{cite news |last1=McFarland |first1=Beverly |title=Madam Prime Minister |url=https://newspapers.com/image/630932391/ |access-date=2023-04-06 |work=Tropic ([[The Miami Herald]]) |date=1984-02-26 |pages=13–16, 18 |url-access=registration |via=[[Newspapers.com]]}} * [[Torild Skard]] (2014), "Eugenia Charles", ''Women of power – half a century of female presidents and prime ministers worldwide'', Bristol: Policy Press, {{ISBN|978-1-44731-578-0}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Dominikiske politikarar]] [[Kategori:Dominikiske statsministrar]] [[Kategori:Dominikiske finansministrar]] [[Kategori:Dominikiske utanriksministrar]] [[Kategori:Dominikiske juristar]] [[Kategori:Elevar ved University of Toronto]] [[Kategori:Elevar ved London School of Economics]] [[Kategori:Første kvinnelege stats- og regjeringsleiarar]] [[Kategori:Order of the British Empire]] mh7omggw5wl4a2sqf3h6bffw8wvz0fx 0 430348 3654152 3653469 2026-05-21T08:50:57Z Ranveig 39 Litt fmt. 3654152 wikitext text/x-wiki '''Steinar Moldal''' ({{fødd-lua|1948}}) arbeidde i 11 år som [[tømrar]] før han tok sveinebrev i 1975 og meisterbrev i 1977. I 1978 var han ferdig utdanna ingeniør. Etter utdanninga var han lærar i tømrarfag ved [[Hjerleid skole og håndverkssenter|Hjerleid]] vidaregåande skule i 25 år. Frå 1989 har han arbeidd med dokumentasjon av handverk over store delar av landet i regi av [[Maihaugen|Norsk Handverksinstitutt]]. Han har vore dagleg leiar av Senter for bygdekultur og Dovre handverksenter. Han har og stått for oppbygginga av Bygningshistorisk park på [[Dovre kommune|Dovre]] og vore ein sentral figur i oppbygginga av eit fagleg miljø kring [[tradisjonshandverk]]. ==Kjelder== *{{Kjelde bok|tittel=Om det å lafte|bind=1|side=279}} [[Kategori:Norske handverkarar]] i07ktvvgthpyvcx5n9o6bsjx2uslcns 3654166 3654152 2026-05-21T11:37:13Z Ranveig 39 Meir fullstendig ref., la til ein annan eg fann. 3654166 wikitext text/x-wiki '''Steinar Moldal''' ({{fødd-lua|1948}})<ref>{{Cite journal|date=2025-05-28|title=I dovre-kubbenes hall|url=https://arkitektur.no/aktuelt/tema/i-dovre-kubbenes-hall/|journal=Arkitektur|language=no}}</ref> er ein norsk formidlar av handverkstradisjon. Moldal arbeidde i 11 år som [[tømrar]] før han tok sveinebrev i 1975 og meisterbrev i 1977. I 1978 var han ferdig utdanna ingeniør. Etter utdanninga var han lærar i tømrarfag ved [[Hjerleid skole og håndverkssenter|Hjerleid]] vidaregåande skule i 25 år. Frå 1989 har han arbeidd med dokumentasjon av handverk over store delar av landet i regi av [[Maihaugen|Norsk Handverksinstitutt]]. Han har vore dagleg leiar av Senter for bygdekultur og Dovre handverksenter. Han har og stått for oppbygginga av Bygningshistorisk park på [[Dovre kommune|Dovre]] og vore ein sentral figur i oppbygginga av eit fagleg miljø kring [[tradisjonshandverk]]. ==Kjelder== {{reflist}} *{{Kjelde bok|tittel=Om det å lafte|forfattar1=Godal, Jon Bojer |forfattar2= Olstad, Henning |forfattar3= Moldal, Steinar |stad=Bergen|forlag=Fagbokforlaget|år= 2015|bind=1|side=279}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske handverkarar]] 7jwgosk7wny4lm9610ou60fi5nkr0zg 3654167 3654166 2026-05-21T11:37:29Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Norske handverkarar]]; la til [[Kategori:Norske tradisjonsberarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3654167 wikitext text/x-wiki '''Steinar Moldal''' ({{fødd-lua|1948}})<ref>{{Cite journal|date=2025-05-28|title=I dovre-kubbenes hall|url=https://arkitektur.no/aktuelt/tema/i-dovre-kubbenes-hall/|journal=Arkitektur|language=no}}</ref> er ein norsk formidlar av handverkstradisjon. Moldal arbeidde i 11 år som [[tømrar]] før han tok sveinebrev i 1975 og meisterbrev i 1977. I 1978 var han ferdig utdanna ingeniør. Etter utdanninga var han lærar i tømrarfag ved [[Hjerleid skole og håndverkssenter|Hjerleid]] vidaregåande skule i 25 år. Frå 1989 har han arbeidd med dokumentasjon av handverk over store delar av landet i regi av [[Maihaugen|Norsk Handverksinstitutt]]. Han har vore dagleg leiar av Senter for bygdekultur og Dovre handverksenter. Han har og stått for oppbygginga av Bygningshistorisk park på [[Dovre kommune|Dovre]] og vore ein sentral figur i oppbygginga av eit fagleg miljø kring [[tradisjonshandverk]]. ==Kjelder== {{reflist}} *{{Kjelde bok|tittel=Om det å lafte|forfattar1=Godal, Jon Bojer |forfattar2= Olstad, Henning |forfattar3= Moldal, Steinar |stad=Bergen|forlag=Fagbokforlaget|år= 2015|bind=1|side=279}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske tradisjonsberarar]] 9xd830t44aws5l5ehebq0myz6jw5ocd 10 430415 3654090 3653955 2026-05-20T13:18:53Z HerVal7752 105842 +Dokumentasjon 3654090 wikitext text/x-wiki <includeonly>{| class="infobox geography" style="width: {{{Geoboks breidde|256}}}px; padding: 0; font-size: 89%;" <!-- *** Namn *** --> {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedtoprow" {{Geoboks2 enkellinje| style = text-align: center; font-weight: bold; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge |{{#if:{{{1|}}}|{{{1|}}}|{{#property:p31}} }} }}-->; | | | Stadnamn (lokalt namn) | | {{#if: {{{namn|}}} | {{{namn|}}}| {{#if: {{wikidata|label}} | {{wikidata|label}} |{{SIDENAMN}} }} }} }} }} {{#if: {{{andre namn|}}} | {{!}}- class="mergedrow" {{Geoboks2 liste enkellinje | style = text-align: center; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Andre namn | |<i>{{{andre namn|}}}</i>| {{{andre namn merknad|}}}| {{{andre namn1|}}}| {{{andre namn1 merknad|}}}| {{{andre namn2|}}}| {{{andre namn2 merknad|}}}| {{{andre namn3|}}}| {{{andre namn3 merknad|}}}| {{{andre namn4|}}}| {{{andre namn4 merknad|}}}| {{{andre namn5|}}}| {{{andre namn5 merknad|}}}| {{{andre namn6|}}}| {{{andre namn6 merknad|}}}| {{{andre namn7|}}}| {{{andre namn7 merknad|}}} }} }} {{#if: {{{gøym kategori|}}} || {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedbottomrow" {{Geoboks2 enkellinje | style = text-align: center; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Kategori | | {{#if: {{{kategori|}}} | {{{kategori|}}}{{#if: {{{lokal kategori|}}} |&#32;(''{{{lokal kategori|}}}'') }} | {{{1|}}} }} }} }} }} <!-- *** Symbol *** --> |- {{ {{#if: {{{flagg|}}}{{{symbol|}}}{{{riksvåpen|}}} | Geoboks2 symbols | Geoboks 0}} | {{{flagg|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e flagget|Flagg]] | {{{flaggmerke|}}} | {{{flagg merknad|}}} | {{{flaggstorleik|}}} | {{{flaggrame|}}} | {{{riksvåpen|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e riksvåpenet|Riksvåpen]] | {{{symbolmerke|}}} | {{{symbol merknad|}}} | {{{symbolstorleik|}}} | {{{symbolrame|}}} }} <!-- *** Namn *** --> {{#if: {{{offisielt namn|}}}{{{namn merknad|}}}{{{etymologi|}}}{{{kallenamn|}}}{{{forkorting|}}}{{{adjektiv|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{offisielt namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Offisielt namn | {{{offisielt namntype|}}} | Offisielt namn | {{{offisielt namnmerke|}}} |{{{offisielt namn|}}}| {{{offisielt namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{namn merknad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} |{{{namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{etymologi|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Namneopphav | {{{etymologitype|}}} | Etymologi | {{{etymologimerke|}}} |{{{etymologi|}}}|{{{etymologi merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fleire namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Fleire namn | {{{fleire namn type|}}} | Fleire namn | {{{fleire namn merke|}}} |{{{fleire namn|}}}| }} {{ {{#if: {{{kallenamn|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | Kallenamn | {{{kallenamntype|}}} | Kallenamn | {{{kallenamnmerke|}}} |<i>{{{kallenamn|}}}</i>|{{{kallenamn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{forkorting|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | Forkorting | {{{forkortingtype|}}} | Forkorting | {{{forkortingmerke|}}} |{{{forkorting|}}}|{{{forkorting merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{adjektiv|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | [[Adjektiv]] | {{{adjektivtype|}}} | Adjektiv | {{{adjektiv merke|}}} |{{{adjektiv|}}}| }} }} <!-- *** Identitet *** --> {{ #if: {{{motto|}}}{{{nasjonalsong|}}}{{{nasjonaldag|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{motto|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Motto]] | {{{mottotype|}}} | Motto | {{{mottomerke|}}} |<i>{{{motto|}}}</i>|{{{motto merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonaldag|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonaldag]] | {{{nasjonaldagtype|}}} | Nasjonaldag | {{{nasjonaldagmerke|}}} |{{{nasjonaldag|}}}|{{{nasjonaldag merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonalsong|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonalsong]] | {{{nasjonalsongtype|}}} | Nasjonalsong | {{{nasjonalsongmerke|}}} |«{{{nasjonalsong|}}}»|{{{nasjonalsong merknad|}}}| }} }} <!-- *** Kart *** --> |- {{ {{ #if: {{{kart|}}} | Geoboks bilete | {{ #if:{{#property:P242}}| Geoboks bilete | Geoboks 0}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kart}}} | {{ #if:{{#property:P242}} | {{#property:P242}} }} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{karttekst|}}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kartstorleik|}}} }} }} <!-- *** Stader *** --> {{#if: {{{hovudstad|}}}{{{største by|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{hovudstad|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Hovudstad]] | {{{hovudstad type|}}} | Hovudstad | {{{hovudstad merke|}}} | {{{hovudstad|}}}{{{hovudstad namn|}}} | {{{hovudstad merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad1 | {{{hovudstad1type|}}} | Hovudstad1 | {{{hovudstad1 merke|}}} | {{{hovudstad1|}}}{{{hovudstad1 namn|}}} | {{{hovudstad1 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad2 | {{{hovudstad2type|}}} | Hovudstad2 | {{{hovudstad2merke|}}} | {{{hovudstad2|}}}{{{hovudstad2 namn|}}} | {{{hovudstad2 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad3 | {{{hovudstad3type|}}} | Hovudstad3 | {{{hovudstad3merke|}}} | {{{hovudstad3|}}}{{{hovudstad3 namn|}}} | {{{hovudstad3 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad4 | {{{hovudstad4type|}}} | Hovudstad4 | {{{hovudstad4merke|}}} | {{{hovudstad4|}}}{{{hovudstad4 namn|}}} | {{{hovudstad4 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad5|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad5 | {{{hovudstad5type|}}} | Hovudstad5 | {{{hovudstad5merke|}}} | {{{hovudstad5|}}}{{{hovudstad5 namn|}}} | {{{hovudstad5 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{største by|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Største by | {{{største by type|}}} | Største by | {{{største by merke|}}} | {{{største by|}}}{{{største by namn|}}} | {{{største by merknad|}}} | }} }} <!-- *** Offisielle språk *** --> {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Offisielle språk]] | {{{språktype|}}} | Offisielle språk | {{{språkmerke|}}} |{{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}|{{{språk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{minoritetsspråk|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråktype|}}} | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråkmerke|}}} |{{{minoritetsspråk|}}}|{{{minoritetsspråk merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Flatevidd *** --> {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Flatevidd]] | {{{arealtype|}}} | Flatevidd | {{{arealmerke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{{areal_eining|}}}|{{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046|P585}} }}}|{{{areal_imperial|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}|{{{areal merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | land | {{{areal_landtype|}}} | landareal | {{{areal_landmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{areal_land_eining|}}}|{{{areal_land|}}}|{{{areal_land_imperial|}}}|{{{areal_land_avrunding|0}}}|{{{areal_land merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal_land_prosent|}}}{{{areal_landdel|}}}|auto|{{#expr:{{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | vatn | {{{vassarealtype|}}} | Vassareal | {{{vassarealmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{vassareal_eining|}}}|{{{vassareal|}}}|{{{vassareal_imperial|}}}|{{{vassareal_avrunding|0}}}|{{{vassareal merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{vassareal_prosent|}}}{{{vassareal_del|}}}|auto|{{#expr:{{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} / {{{areal|}r}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 1 | {{{areal1type|}}} | areal 1 | {{{areal1merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal1_eining|}}}|{{{areal1_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal1|}}}|{{{areal1_imperial|}}}|{{#if:{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal1 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal1_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 2 | {{{areal2type|}}} | areal 2 | {{{areal2merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal2_eining|}}}|{{{areal2_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal2|}}}|{{{areal2_imperial|}}}|{{#if:{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal2 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal2_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 3 | {{{areal3type|}}} | areal 3 | {{{areal3merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal3_eining|}}}|{{{areal3_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal3|}}}|{{{areal3_imperial|}}}|{{#if:{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal3 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal3_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 4 | {{{areal4type|}}} | areal 4 | {{{areal4merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal4_eining|}}}|{{{areal4_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal4|}}}|{{{areal4_imperial|}}}|{{#if:{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal4 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal4_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal_sjø|}}}{{{areal_sjø_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | Areal | {{{areal_sjøtype|}}} | Areal | {{{areal_sjømerke|}}} |areal|ha|Imp.bsh.|{{{areal_sjø_eining|}}}|{{{areal_sjø|}}}|{{{areal_sjø_imperial|}}}|{{{areal_sjø_avrunding|0}}}|{{{areal_sjø merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Folketal *** --> {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}}{{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}} | {{ {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}}| Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Folketal]] | {{{folketaltype|}}} | Totalt folketal | ||{{#if: {{{folketal|}}}|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}{{#if: {{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}}|&nbsp;<small>({{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}})</small>}}{{{folketal merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Folketettleik]] | {{{tettleiktype|}}} | Folketettleik | {{{tettleikmerke|}}} |tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketal_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal_imperial|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketettleik_imperial|}}} }} | {{{folketettleik_avrunding|0}}}| {{{folketettleik merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Historie *** --> {{#if: {{{grunnlagd|}}}{{{dato|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{grunnlagd|}}} | {{ {{#if: {{{grunnlagd|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Grunnlagd | {{{grunnlagdtype|}}} | Grunnleggingsdato | {{{grunnlagdmerke|}}} |{{{grunnlagd|}}}|{{{grunnlagd merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 1 | {{{grunnlagd1type|}}} | Grunnleggingsdato 1 | {{{grunnlagd1merke|}}} |{{{grunnlagd1|}}}|{{{grunnlagd1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 2 | {{{grunnlagd2type|}}} | Grunnleggingsdato 2 | {{{grunnlagd2merke|}}} |{{{grunnlagd2|}}}|{{{grunnlagd2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 3 | {{{grunnlagd3type|}}} | Grunnleggingsdato 3 | {{{grunnlagd3merke|}}} |{{{grunnlagd3|}}}|{{{grunnlagd3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 4 | {{{grunnlagd4type|}}} | Grunnleggingsdato 4 | {{{grunnlagd4merke|}}} |{{{grunnlagd4|}}}|{{{grunnlagd4 merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{dato|}}} | {{ {{#if: {{{dato|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Dato | {{{datotype|}}} | Dato | {{{datomerke|}}} |{{{dato|}}}|{{{dato merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 1 | {{{dato1type|}}} | dato 1 | {{{dato1merke|}}} |{{{dato1|}}}|{{{dato1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 2 | {{{dato2type|}}} | dato 2 | {{{dato2merke|}}} | {{{dato2|}}} | {{{dato2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 3 | {{{dato3type|}}} | dato 3 | {{{dato3merke|}}} | {{{dato3|}}} | {{{dato3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 4 | {{{dato4type|}}} | dato 4 | {{{dato4merke|}}} | {{{dato4|}}} | {{{dato4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Styresmakter *** --> {{#if: {{{styresett|}}}{{{statsoverhovud|}}}{{{statsminister|}}}{{{leiar|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{styresett|}}} | {{ {{#if: {{{styresett|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Styresett]] | {{{styresetttype|}}} | Styresett | {{{styresettmerke|}}} | {{{styresett|}}} | {{{styresett merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsoverhovud]] | {{{statsoverhovudtype|}}} | Statsoverhovud | {{{statsoverhovudmerke|}}} | {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}}{{#if: {{{statsoverhovud_parti|}}}|&#32;({{{statsoverhovud_parti}}})}} | {{{statsoverhovud merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsminister]] | {{{statsministertype|}}} | Statsminister | {{{statsministermerke|}}} |{{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}}{{#if: {{{statsminister_parti|}}}|&#32;({{{statsminister_parti}}})}}|{{{statsminister merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar | {{{leiartype|}}} | leiar | {{{leiarmerke|}}} |{{{leiar|}}}{{#if: {{{leiar_parti|}}}|&#32;({{{leiar_parti}}})}}|{{{leiar merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 1 | {{{leiar1type|}}} | leiar 1 | {{{leiar1merke|}}} |{{{leiar1|}}}{{#if: {{{leiar1_parti|}}}|&#32;({{{leiar1_parti}}})}}|{{{leiar1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 2 | {{{leiar2type|}}} | leiar 2 | {{{leiar2merke|}}} |{{{leiar2|}}}{{#if: {{{leiar2_parti|}}}|&#32;({{{leiar2_parti}}})}}|{{{leiar2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 3 | {{{leiar3type|}}} | leiar 3 | {{{leiar3merke|}}} |{{{leiar3|}}}{{#if: {{{leiar3_parti|}}}|&#32;({{{leiar3_parti}}})}}|{{{leiar3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 4 | {{{leiar4type|}}} | leiar 4 | {{{leiar4merke|}}} |{{{leiar4|}}}{{#if: {{{leiar4_parti|}}}|&#32;({{{leiar4_parti}}})}}|{{{leiar4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Indeksar *** --> {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}}{{{HDI|}}}{{{Gini|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] | {{{BNP type|}}} | BNP | {{{BNP merke|}}} | {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{{BNP merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Human Development Index|HDI]] | {{{HDI type|}}} | HDI | {{{HDI merke|}}} | {{{HDI|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{{HDI merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Gini-koeffisient|Gini]] | {{{Ginitype|}}} | Gini-koeffisient | {{{Gini merke|}}} | {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{{Gini merknad|}}} | }} }} <!-- *** Kodar*** --> {{#if: {{{valuta|}}}{{{tidssone|}}}{{{isokode|}}}{{{retningsnummer|}}}{{{kode|}}}{{{kode1|}}}{{{kode2|}}}{{{kode3|}}}{{{kode4|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{valuta|}}} | {{ {{#if: {{{valuta|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }} | [[Valuta]] | {{{valutatype|}}} | Valuta | {{{valutamerke|}}} | {{{valuta|}}} | {{{valuta merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{tidssone|}}} | {{ {{#if: {{{tidssone|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Tidssone]] | {{{tidssonetype|}}} | Tidssone | {{{tidssonemerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone|}}} | [[{{{tidssone|}}}]] | {{{tidssone|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad}}}]]) }} | {{{tidssone merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone_sommartid|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Sommartid | {{{tidssonetype_DST|}}} | Sommartid | {{{tidssone_sommartidmerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone_sommartid|}}} | [[{{{tidssone_sommartid|}}}]] | {{{tidssone_sommartid|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad_sommartid|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad_sommartid}}}]]) }} | {{{tidssone_sommartid merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{tidssone1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1type|}}} | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone1|}}} | [[{{{tidssone1|}}}]] | {{{tidssone1|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad1|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad1}}}]]) }} {{{tidssone1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2type|}}} | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone2|}}} | [[{{{tidssone2|}}}]] | {{{tidssone2|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad2|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad2}}}]]) }} {{{tidssone2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{isokode|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | ISO 3166-2-kode | {{{isokodetype|}}} | ISO 3166-2-kode | {{{isokodemerke|}}} | [[ISO 3166-2:{{{isokode|}}}|{{{isokode|}}}{{#if:{{{iso_subkode}}}|-{{{iso_subkode|}}}}}]] | {{{isokode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{retningsnummer|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Internasjonal telefonkode|Telefonkode]] | {{{retningsnummertype|}}} | Internasjonal telefonkode | {{{retningsnummermerke|}}} | {{{retningsnummer|}}} | {{{retningsnummer merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{domene|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Toppnivådomene]] | {{{domenetype|}}} | Toppnivådomene | {{{domenermerke|}}} | {{{domene|}}} | {{{domene merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode | {{{kodetype|}}} | Ein annan kode | {{{kodemerke|}}} | {{{kode|}}} |{{{kode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 1 | {{{kode1type|}}} | Ein annan kode 1 | {{{kode1merke|}}} | {{{kode1|}}} |{{{kode1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 2 | {{{kode2type|}}} | Ein annan kode 2 | {{{kode2merke|}}} | {{{kode2|}}} |{{{kode2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode3|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 3 | {{{kode3type|}}} | Ein annan kode 3 | {{{kode3merke|}}} | {{{kode3|}}} |{{{kode3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode4|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 4 | {{{kode4type|}}} | Ein annan kode 4 | {{{kode4merke|}}} | {{{kode4|}}} |{{{kode4 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Fritt felt *** --> {{#if: {{{fri|}}}{{{fri1|}}}{{{fri2|}}}{{{fri3|}}}{{{fri4|}}}{{{fri5|}}}{{{fri6|}}}{{{fri7|}}}{{{fri8|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri | {{{fritype|}}} | fritt felt utan merke | {{{frimerke|}}} | {{{fri|}}} | {{{fri merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri1|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 1 | {{{fri1type|}}} | fritt felt 1 utan merke | {{{fri1merke|}}} | {{{fri1|}}} | {{{fri1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri2|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 2 | {{{fri2type|}}} | fritt felt 2 utan merke | {{{fri2merke|}}} | {{{fri2|}}} | {{{fri2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri3|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 3 | {{{fri3type|}}} | fritt felt 3 utan merke | {{{fri3merke|}}} | {{{fri3|}}} | {{{fri3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri4|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 4 | {{{fri4type|}}} | fritt felt 4 utan merke | {{{fri4merke|}}} | {{{fri4|}}} | {{{fri4 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri5|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 5 | {{{fri5type|}}} | fritt felt 5 utan merke | {{{fri5merke|}}} | {{{fri5|}}} | {{{fri5 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri6|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 6 | {{{fri6type|}}} | fritt felt 6 utan merke | {{{fri6merke|}}} | {{{fri6|}}} | {{{fri6 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri7|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 7 | {{{fri7type|}}} | fritt felt 7 utan merke | {{{fri7merke|}}} | {{{fri7|}}} | {{{fri7 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri8|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 8 | {{{fri8type|}}} | fritt felt 8 utan merke | {{{fri8merke|}}} | {{{fri8|}}} | {{{fri8 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Fritt felt 2 *** --> {{#if: {{{fri9|}}}{{{fri10|}}}{{{fri11|}}}{{{fri12|}}}{{{fri13|}}}{{{fri14|}}}{{{fri15|}}}{{{fri16|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri9|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 9 | {{{fri9type|}}} | fritt felt 9 utan merke | {{{fri9merke|}}} | {{{fri9|}}} | {{{fri9 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri10|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 10 | {{{fri10type|}}} | fritt felt 10 utan merke | {{{fri10merke|}}} | {{{fri10|}}} | {{{fri10 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri11|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 11 | {{{fri11type|}}} | fritt felt 11 utan merke | {{{fri11merke|}}} | {{{fri11|}}} | {{{fri11 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri12|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 12 | {{{fri12type|}}} | fritt felt 12 utan merke | {{{fri12merke|}}} | {{{fri12|}}} | {{{fri12 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri13|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 13 | {{{fri13type|}}} | fritt felt 13 utan merke | {{{fri13merke|}}} | {{{fri13|}}} | {{{fri13 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri14|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 14 | {{{fri14type|}}} | fritt felt 14 utan merke | {{{fri14merke|}}} | {{{fri14|}}} | {{{fri14 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri15|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 15 | {{{fri15type|}}} | fritt felt 15 utan merke | {{{fri15merke|}}} | {{{fri15|}}} | {{{fri15 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri16|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 16 | {{{fri16type|}}} | fritt felt 16 utan merke | {{{fri16merke|}}} | {{{fri16|}}} | {{{fri16 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Merknadar *** --> {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{merknadar|}}} | Geoboks2 enkellinje| style = text-align: left}} | | {{{merknadartype|}}} | merknadar | {{{merknadarmerke|}}} | <small>{{{merknadar|}}}</small> | {{{merknadar merknad|}}} | }} |- <!-- *** nettstader *** --> {{#if: {{#Property:P373}}{{{statistikk|}}}{{{nettstad|}}}| {{!}}- {{ {{#if: {{#Property:P373}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Wikimedia Commons | {{{commonstype|}}} | Wikimedia Commons har media knytt til {{{namn|}}} | {{{commonsmerke|}}} | [[commons:Category:{{#Property:P373}}{{!}}{{#Property:P373}}]] | {{{commons merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{statistikk|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Statistikk| {{{statistikktype|}}} | Statistiske data | {{{statistikkmerke|}}} | {{{statistikk|}}}{{#if: {{{statistikk_dato|}}}|&nbsp; (''i {{{statistikk_dato|}}}'') }} | {{{statistikk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nettstad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Nettstad | {{{nettstadtype|}}} | Heimeside | {{{nettstadmerke|}}} | {{{nettstad|}}} | {{{nettstad merknad|}}}| }} }} |}</includeonly><noinclude>{{Landboks/dokumentasjon}}</noinclude> 68ohcwjuu5kch9doxzlrczvi9ucvrr4 3654091 3654090 2026-05-20T13:21:12Z HerVal7752 105842 3654091 wikitext text/x-wiki <includeonly>{| class="infobox geography" style="width: {{{Geoboks breidde|256}}}px; padding: 0; font-size: 89%;" <!-- *** Namn *** --> {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedtoprow" {{Geoboks2 enkellinje| style = text-align: center; font-weight: bold; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge |{{#if:{{{1|}}}|{{{1|}}}|{{#property:p31}} }} }}-->; | | | Stadnamn (lokalt namn) | | {{#if: {{{namn|}}} | {{{namn|}}}| {{#if: {{wikidata|label}} | {{wikidata|label}} |{{SIDENAMN}} }} }} }} }} {{#if: {{{andre namn|}}} | {{!}}- class="mergedrow" {{Geoboks2 liste enkellinje | style = text-align: center; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Andre namn | |<i>{{{andre namn|}}}</i>| {{{andre namn merknad|}}}| {{{andre namn1|}}}| {{{andre namn1 merknad|}}}| {{{andre namn2|}}}| {{{andre namn2 merknad|}}}| {{{andre namn3|}}}| {{{andre namn3 merknad|}}}| {{{andre namn4|}}}| {{{andre namn4 merknad|}}}| {{{andre namn5|}}}| {{{andre namn5 merknad|}}}| {{{andre namn6|}}}| {{{andre namn6 merknad|}}}| {{{andre namn7|}}}| {{{andre namn7 merknad|}}} }} }} {{#if: {{{gøym kategori|}}} || {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedbottomrow" {{Geoboks2 enkellinje | style = text-align: center; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Kategori | | {{#if: {{{kategori|}}} | {{{kategori|}}}{{#if: {{{lokal kategori|}}} |&#32;(''{{{lokal kategori|}}}'') }} | {{{1|}}} }} }} }} }} <!-- *** Symbol *** --> |- {{ {{#if: {{{flagg|}}}{{{symbol|}}}{{{riksvåpen|}}} | Geoboks2 symbols | Geoboks 0}} | {{{flagg|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e flagget|Flagg]] | {{{flaggmerke|}}} | {{{flagg merknad|}}} | {{{flaggstorleik|}}} | {{{flaggrame|}}} | {{{riksvåpen|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e riksvåpenet|Riksvåpen]] | {{{symbolmerke|}}} | {{{symbol merknad|}}} | {{{symbolstorleik|}}} | {{{symbolrame|}}} }} <!-- *** Namn *** --> {{#if: {{{offisielt namn|}}}{{{namn merknad|}}}{{{etymologi|}}}{{{kallenamn|}}}{{{forkorting|}}}{{{adjektiv|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{offisielt namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Offisielt namn | {{{offisielt namntype|}}} | Offisielt namn | {{{offisielt namnmerke|}}} |{{{offisielt namn|}}}| {{{offisielt namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{namn merknad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} |{{{namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{etymologi|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Namneopphav | {{{etymologitype|}}} | Etymologi | {{{etymologimerke|}}} |{{{etymologi|}}}|{{{etymologi merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fleire namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Fleire namn | {{{fleire namn type|}}} | Fleire namn | {{{fleire namn merke|}}} |{{{fleire namn|}}}| }} {{ {{#if: {{{kallenamn|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | Kallenamn | {{{kallenamntype|}}} | Kallenamn | {{{kallenamnmerke|}}} |<i>{{{kallenamn|}}}</i>|{{{kallenamn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{forkorting|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | Forkorting | {{{forkortingtype|}}} | Forkorting | {{{forkortingmerke|}}} |{{{forkorting|}}}|{{{forkorting merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{adjektiv|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | [[Adjektiv]] | {{{adjektivtype|}}} | Adjektiv | {{{adjektiv merke|}}} |{{{adjektiv|}}}| }} }} <!-- *** Identitet *** --> {{ #if: {{{motto|}}}{{{nasjonalsong|}}}{{{nasjonaldag|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{motto|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Motto]] | {{{mottotype|}}} | Motto | {{{mottomerke|}}} |<i>{{{motto|}}}</i>|{{{motto merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonaldag|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonaldag]] | {{{nasjonaldagtype|}}} | Nasjonaldag | {{{nasjonaldagmerke|}}} |{{{nasjonaldag|}}}|{{{nasjonaldag merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonalsong|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonalsong]] | {{{nasjonalsongtype|}}} | Nasjonalsong | {{{nasjonalsongmerke|}}} |«{{{nasjonalsong|}}}»|{{{nasjonalsong merknad|}}}| }} }} <!-- *** Kart *** --> |- {{ {{ #if: {{{kart|}}} | Geoboks bilete | {{ #if:{{#property:P242}}| Geoboks bilete | Geoboks 0}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kart}}} | {{ #if:{{#property:P242}} | {{#property:P242}} }} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{karttekst|}}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kartstorleik|}}} }} }} <!-- *** Stader *** --> {{#if: {{{hovudstad|}}}{{{største by|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{hovudstad|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Hovudstad]] | {{{hovudstad type|}}} | Hovudstad | {{{hovudstad merke|}}} | {{{hovudstad|}}}{{{hovudstad namn|}}} | {{{hovudstad merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad1 | {{{hovudstad1type|}}} | Hovudstad1 | {{{hovudstad1 merke|}}} | {{{hovudstad1|}}}{{{hovudstad1 namn|}}} | {{{hovudstad1 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad2 | {{{hovudstad2type|}}} | Hovudstad2 | {{{hovudstad2merke|}}} | {{{hovudstad2|}}}{{{hovudstad2 namn|}}} | {{{hovudstad2 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad3 | {{{hovudstad3type|}}} | Hovudstad3 | {{{hovudstad3merke|}}} | {{{hovudstad3|}}}{{{hovudstad3 namn|}}} | {{{hovudstad3 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad4 | {{{hovudstad4type|}}} | Hovudstad4 | {{{hovudstad4merke|}}} | {{{hovudstad4|}}}{{{hovudstad4 namn|}}} | {{{hovudstad4 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad5|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad5 | {{{hovudstad5type|}}} | Hovudstad5 | {{{hovudstad5merke|}}} | {{{hovudstad5|}}}{{{hovudstad5 namn|}}} | {{{hovudstad5 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{største by|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Største by | {{{største by type|}}} | Største by | {{{største by merke|}}} | {{{største by|}}}{{{største by namn|}}} | {{{største by merknad|}}} | }} }} <!-- *** Offisielle språk *** --> {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Offisielle språk]] | {{{språktype|}}} | Offisielle språk | {{{språkmerke|}}} |{{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}|{{{språk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{minoritetsspråk|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråktype|}}} | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråkmerke|}}} |{{{minoritetsspråk|}}}|{{{minoritetsspråk merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Flatevidd *** --> {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Flatevidd]] | {{{arealtype|}}} | Flatevidd | {{{arealmerke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{{areal_eining|}}}|{{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046|P585}} }}}|{{{areal_imperial|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}|{{{areal merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | land | {{{areal_landtype|}}} | landareal | {{{areal_landmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{areal_land_eining|}}}|{{{areal_land|}}}|{{{areal_land_imperial|}}}|{{{areal_land_avrunding|0}}}|{{{areal_land merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal_land_prosent|}}}{{{areal_landdel|}}}|auto|{{#expr:{{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | vatn | {{{vassarealtype|}}} | Vassareal | {{{vassarealmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{vassareal_eining|}}}|{{{vassareal|}}}|{{{vassareal_imperial|}}}|{{{vassareal_avrunding|0}}}|{{{vassareal merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{vassareal_prosent|}}}{{{vassareal_del|}}}|auto|{{#expr:{{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 1 | {{{areal1type|}}} | areal 1 | {{{areal1merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal1_eining|}}}|{{{areal1_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal1|}}}|{{{areal1_imperial|}}}|{{#if:{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal1 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal1_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 2 | {{{areal2type|}}} | areal 2 | {{{areal2merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal2_eining|}}}|{{{areal2_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal2|}}}|{{{areal2_imperial|}}}|{{#if:{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal2 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal2_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 3 | {{{areal3type|}}} | areal 3 | {{{areal3merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal3_eining|}}}|{{{areal3_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal3|}}}|{{{areal3_imperial|}}}|{{#if:{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal3 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal3_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 4 | {{{areal4type|}}} | areal 4 | {{{areal4merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal4_eining|}}}|{{{areal4_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal4|}}}|{{{areal4_imperial|}}}|{{#if:{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal4 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal4_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal_sjø|}}}{{{areal_sjø_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | Areal | {{{areal_sjøtype|}}} | Areal | {{{areal_sjømerke|}}} |areal|ha|Imp.bsh.|{{{areal_sjø_eining|}}}|{{{areal_sjø|}}}|{{{areal_sjø_imperial|}}}|{{{areal_sjø_avrunding|0}}}|{{{areal_sjø merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Folketal *** --> {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}}{{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}} | {{ {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}}| Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Folketal]] | {{{folketaltype|}}} | Totalt folketal | ||{{#if: {{{folketal|}}}|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}{{#if: {{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}}|&nbsp;<small>({{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}})</small>}}{{{folketal merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Folketettleik]] | {{{tettleiktype|}}} | Folketettleik | {{{tettleikmerke|}}} |tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketal_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal_imperial|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketettleik_imperial|}}} }} | {{{folketettleik_avrunding|0}}}| {{{folketettleik merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Historie *** --> {{#if: {{{grunnlagd|}}}{{{dato|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{grunnlagd|}}} | {{ {{#if: {{{grunnlagd|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Grunnlagd | {{{grunnlagdtype|}}} | Grunnleggingsdato | {{{grunnlagdmerke|}}} |{{{grunnlagd|}}}|{{{grunnlagd merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 1 | {{{grunnlagd1type|}}} | Grunnleggingsdato 1 | {{{grunnlagd1merke|}}} |{{{grunnlagd1|}}}|{{{grunnlagd1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 2 | {{{grunnlagd2type|}}} | Grunnleggingsdato 2 | {{{grunnlagd2merke|}}} |{{{grunnlagd2|}}}|{{{grunnlagd2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 3 | {{{grunnlagd3type|}}} | Grunnleggingsdato 3 | {{{grunnlagd3merke|}}} |{{{grunnlagd3|}}}|{{{grunnlagd3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 4 | {{{grunnlagd4type|}}} | Grunnleggingsdato 4 | {{{grunnlagd4merke|}}} |{{{grunnlagd4|}}}|{{{grunnlagd4 merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{dato|}}} | {{ {{#if: {{{dato|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Dato | {{{datotype|}}} | Dato | {{{datomerke|}}} |{{{dato|}}}|{{{dato merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 1 | {{{dato1type|}}} | dato 1 | {{{dato1merke|}}} |{{{dato1|}}}|{{{dato1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 2 | {{{dato2type|}}} | dato 2 | {{{dato2merke|}}} | {{{dato2|}}} | {{{dato2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 3 | {{{dato3type|}}} | dato 3 | {{{dato3merke|}}} | {{{dato3|}}} | {{{dato3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 4 | {{{dato4type|}}} | dato 4 | {{{dato4merke|}}} | {{{dato4|}}} | {{{dato4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Styresmakter *** --> {{#if: {{{styresett|}}}{{{statsoverhovud|}}}{{{statsminister|}}}{{{leiar|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{styresett|}}} | {{ {{#if: {{{styresett|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Styresett]] | {{{styresetttype|}}} | Styresett | {{{styresettmerke|}}} | {{{styresett|}}} | {{{styresett merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsoverhovud]] | {{{statsoverhovudtype|}}} | Statsoverhovud | {{{statsoverhovudmerke|}}} | {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}}{{#if: {{{statsoverhovud_parti|}}}|&#32;({{{statsoverhovud_parti}}})}} | {{{statsoverhovud merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsminister]] | {{{statsministertype|}}} | Statsminister | {{{statsministermerke|}}} |{{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}}{{#if: {{{statsminister_parti|}}}|&#32;({{{statsminister_parti}}})}}|{{{statsminister merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar | {{{leiartype|}}} | leiar | {{{leiarmerke|}}} |{{{leiar|}}}{{#if: {{{leiar_parti|}}}|&#32;({{{leiar_parti}}})}}|{{{leiar merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 1 | {{{leiar1type|}}} | leiar 1 | {{{leiar1merke|}}} |{{{leiar1|}}}{{#if: {{{leiar1_parti|}}}|&#32;({{{leiar1_parti}}})}}|{{{leiar1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 2 | {{{leiar2type|}}} | leiar 2 | {{{leiar2merke|}}} |{{{leiar2|}}}{{#if: {{{leiar2_parti|}}}|&#32;({{{leiar2_parti}}})}}|{{{leiar2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 3 | {{{leiar3type|}}} | leiar 3 | {{{leiar3merke|}}} |{{{leiar3|}}}{{#if: {{{leiar3_parti|}}}|&#32;({{{leiar3_parti}}})}}|{{{leiar3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 4 | {{{leiar4type|}}} | leiar 4 | {{{leiar4merke|}}} |{{{leiar4|}}}{{#if: {{{leiar4_parti|}}}|&#32;({{{leiar4_parti}}})}}|{{{leiar4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Indeksar *** --> {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}}{{{HDI|}}}{{{Gini|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] | {{{BNP type|}}} | BNP | {{{BNP merke|}}} | {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{{BNP merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Human Development Index|HDI]] | {{{HDI type|}}} | HDI | {{{HDI merke|}}} | {{{HDI|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{{HDI merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Gini-koeffisient|Gini]] | {{{Ginitype|}}} | Gini-koeffisient | {{{Gini merke|}}} | {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{{Gini merknad|}}} | }} }} <!-- *** Kodar*** --> {{#if: {{{valuta|}}}{{{tidssone|}}}{{{isokode|}}}{{{retningsnummer|}}}{{{kode|}}}{{{kode1|}}}{{{kode2|}}}{{{kode3|}}}{{{kode4|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{valuta|}}} | {{ {{#if: {{{valuta|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }} | [[Valuta]] | {{{valutatype|}}} | Valuta | {{{valutamerke|}}} | {{{valuta|}}} | {{{valuta merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{tidssone|}}} | {{ {{#if: {{{tidssone|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Tidssone]] | {{{tidssonetype|}}} | Tidssone | {{{tidssonemerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone|}}} | [[{{{tidssone|}}}]] | {{{tidssone|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad}}}]]) }} | {{{tidssone merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone_sommartid|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Sommartid | {{{tidssonetype_DST|}}} | Sommartid | {{{tidssone_sommartidmerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone_sommartid|}}} | [[{{{tidssone_sommartid|}}}]] | {{{tidssone_sommartid|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad_sommartid|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad_sommartid}}}]]) }} | {{{tidssone_sommartid merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{tidssone1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1type|}}} | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone1|}}} | [[{{{tidssone1|}}}]] | {{{tidssone1|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad1|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad1}}}]]) }} {{{tidssone1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2type|}}} | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone2|}}} | [[{{{tidssone2|}}}]] | {{{tidssone2|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad2|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad2}}}]]) }} {{{tidssone2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{isokode|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | ISO 3166-2-kode | {{{isokodetype|}}} | ISO 3166-2-kode | {{{isokodemerke|}}} | [[ISO 3166-2:{{{isokode|}}}|{{{isokode|}}}{{#if:{{{iso_subkode}}}|-{{{iso_subkode|}}}}}]] | {{{isokode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{retningsnummer|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Internasjonal telefonkode|Telefonkode]] | {{{retningsnummertype|}}} | Internasjonal telefonkode | {{{retningsnummermerke|}}} | {{{retningsnummer|}}} | {{{retningsnummer merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{domene|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Toppnivådomene]] | {{{domenetype|}}} | Toppnivådomene | {{{domenermerke|}}} | {{{domene|}}} | {{{domene merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode | {{{kodetype|}}} | Ein annan kode | {{{kodemerke|}}} | {{{kode|}}} |{{{kode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 1 | {{{kode1type|}}} | Ein annan kode 1 | {{{kode1merke|}}} | {{{kode1|}}} |{{{kode1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 2 | {{{kode2type|}}} | Ein annan kode 2 | {{{kode2merke|}}} | {{{kode2|}}} |{{{kode2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode3|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 3 | {{{kode3type|}}} | Ein annan kode 3 | {{{kode3merke|}}} | {{{kode3|}}} |{{{kode3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode4|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 4 | {{{kode4type|}}} | Ein annan kode 4 | {{{kode4merke|}}} | {{{kode4|}}} |{{{kode4 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Fritt felt *** --> {{#if: {{{fri|}}}{{{fri1|}}}{{{fri2|}}}{{{fri3|}}}{{{fri4|}}}{{{fri5|}}}{{{fri6|}}}{{{fri7|}}}{{{fri8|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri | {{{fritype|}}} | fritt felt utan merke | {{{frimerke|}}} | {{{fri|}}} | {{{fri merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri1|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 1 | {{{fri1type|}}} | fritt felt 1 utan merke | {{{fri1merke|}}} | {{{fri1|}}} | {{{fri1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri2|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 2 | {{{fri2type|}}} | fritt felt 2 utan merke | {{{fri2merke|}}} | {{{fri2|}}} | {{{fri2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri3|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 3 | {{{fri3type|}}} | fritt felt 3 utan merke | {{{fri3merke|}}} | {{{fri3|}}} | {{{fri3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri4|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 4 | {{{fri4type|}}} | fritt felt 4 utan merke | {{{fri4merke|}}} | {{{fri4|}}} | {{{fri4 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri5|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 5 | {{{fri5type|}}} | fritt felt 5 utan merke | {{{fri5merke|}}} | {{{fri5|}}} | {{{fri5 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri6|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 6 | {{{fri6type|}}} | fritt felt 6 utan merke | {{{fri6merke|}}} | {{{fri6|}}} | {{{fri6 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri7|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 7 | {{{fri7type|}}} | fritt felt 7 utan merke | {{{fri7merke|}}} | {{{fri7|}}} | {{{fri7 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri8|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 8 | {{{fri8type|}}} | fritt felt 8 utan merke | {{{fri8merke|}}} | {{{fri8|}}} | {{{fri8 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Fritt felt 2 *** --> {{#if: {{{fri9|}}}{{{fri10|}}}{{{fri11|}}}{{{fri12|}}}{{{fri13|}}}{{{fri14|}}}{{{fri15|}}}{{{fri16|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri9|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 9 | {{{fri9type|}}} | fritt felt 9 utan merke | {{{fri9merke|}}} | {{{fri9|}}} | {{{fri9 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri10|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 10 | {{{fri10type|}}} | fritt felt 10 utan merke | {{{fri10merke|}}} | {{{fri10|}}} | {{{fri10 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri11|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 11 | {{{fri11type|}}} | fritt felt 11 utan merke | {{{fri11merke|}}} | {{{fri11|}}} | {{{fri11 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri12|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 12 | {{{fri12type|}}} | fritt felt 12 utan merke | {{{fri12merke|}}} | {{{fri12|}}} | {{{fri12 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri13|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 13 | {{{fri13type|}}} | fritt felt 13 utan merke | {{{fri13merke|}}} | {{{fri13|}}} | {{{fri13 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri14|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 14 | {{{fri14type|}}} | fritt felt 14 utan merke | {{{fri14merke|}}} | {{{fri14|}}} | {{{fri14 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri15|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 15 | {{{fri15type|}}} | fritt felt 15 utan merke | {{{fri15merke|}}} | {{{fri15|}}} | {{{fri15 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri16|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 16 | {{{fri16type|}}} | fritt felt 16 utan merke | {{{fri16merke|}}} | {{{fri16|}}} | {{{fri16 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Merknadar *** --> {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{merknadar|}}} | Geoboks2 enkellinje| style = text-align: left}} | | {{{merknadartype|}}} | merknadar | {{{merknadarmerke|}}} | <small>{{{merknadar|}}}</small> | {{{merknadar merknad|}}} | }} |- <!-- *** nettstader *** --> {{#if: {{#Property:P373}}{{{statistikk|}}}{{{nettstad|}}}| {{!}}- {{ {{#if: {{#Property:P373}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Wikimedia Commons | {{{commonstype|}}} | Wikimedia Commons har media knytt til {{{namn|}}} | {{{commonsmerke|}}} | [[commons:Category:{{#Property:P373}}{{!}}{{#Property:P373}}]] | {{{commons merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{statistikk|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Statistikk| {{{statistikktype|}}} | Statistiske data | {{{statistikkmerke|}}} | {{{statistikk|}}}{{#if: {{{statistikk_dato|}}}|&nbsp; (''i {{{statistikk_dato|}}}'') }} | {{{statistikk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nettstad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Nettstad | {{{nettstadtype|}}} | Heimeside | {{{nettstadmerke|}}} | {{{nettstad|}}} | {{{nettstad merknad|}}}| }} }} |}</includeonly><noinclude>{{Landboks/dokumentasjon}}</noinclude> 476un4z46qfvoidee1lamjsxxy95wdm 10 430430 3654089 2026-05-20T13:16:42Z HerVal7752 105842 Oppretta sida med «[[Mal:Landboks/dokumentasjon|Dokumentasjon]] Dei fleste felta er valfrie, så hugs å fjerna parameterar som ikkje er i bruk. <pre> {{landboks |andre namn = |adjektiv = <!--Må fyllast inn--> |riksvåpen = |flagg = |kart = |motto = |nasjonaldag = |nasjonalsong = |hovudstad = |hovudstad1 = |hovudstad2... |største by = |språk = |minoritetsspråk = |styresett = <!--Må fyllast inn--> |statsoverhovud =…» 3654089 wikitext text/x-wiki [[Mal:Landboks/dokumentasjon|Dokumentasjon]] Dei fleste felta er valfrie, så hugs å fjerna parameterar som ikkje er i bruk. <pre> {{landboks |andre namn = |adjektiv = <!--Må fyllast inn--> |riksvåpen = |flagg = |kart = |motto = |nasjonaldag = |nasjonalsong = |hovudstad = |hovudstad1 = |hovudstad2... |største by = |språk = |minoritetsspråk = |styresett = <!--Må fyllast inn--> |statsoverhovud = |statsminister = |leiar = |leiar1 = |leiar2... |grunnlagd = |grunnlagd1 = |grunnlagd2... |valuta = |tidssone = |retningsnummer = |domene = |merknadar = }} </pre> Malen hentar som regel fylgjande frå Wikidata: * kart * språk * statsoverhovud * statsminister * flatevidd * folketal * BNP * HDI * Gini Andre valfrie parameterar inkluderer: <pre> {{landboks ... |areal = |areal_land = |vassareal = |areal1 = |areal2... |areal_sjø = |folketal = |folketal_tettleik = |dato = |dato1 = |dato2... |fri = |fri1 = |fri2... }} 6a9w3vj84uauqdkjmbk15eurwzhw6mg 0 430431 3654126 2026-05-21T07:37:52Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:da:Special:Redirect/revision/11867034|The Clancy Brothers]]» 3654126 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist|død=|medlemmer=}}'''The Clancy Brothers''' var ei irsk folkemusikkgruppe som opphavleg blei danna som del av gjenfødinga av amerikansk folkemusikk i 1956, og som fekk stor innverknad. Gruppa hadde ei stordomstid i 1960-åra, då ho var kjend for at medlemmane bar [[Arangenser|arangenserar]]. Gruppa er breitt anerkjend for å ha popularisert [[irsk folkemusikk]] i [[USA]] og revitalisert han i Irland, og ho bana vegen for seinare grupper som [[The Dubliners]] og [[The Wolfe Tones]].<ref>{{Cite news|last=Hamill|first=Denis|date=22. december 2009|title=Last Clancy brother Liam is buried, but clan leaves impression on Irish music|work=Daily News|location=New York|url=http://articles.nydailynews.com/2009-12-22/local/17941280_1_clancy-brothers-liam-clancy-tommy-makem|url-status=dead|access-date=29. oktober 2019|archive-url=https://archive.today/20120707094324/http://articles.nydailynews.com/2009-12-22/local/17941280_1_clancy-brothers-liam-clancy-tommy-makem|archive-date=7. juli 2012}}</ref><ref name="Folk Hibernia">{{cite AV media|title=Folk Hibernia|medium=television|publisher=BBC 4|date=2006|url=https://www.youtube.com/watch?v=39D0J8SzQMA}}</ref><ref name="Paddy Clancy Call">{{Citation|last=McCourt|first=Frank|author-link=Frank McCourt|last2=Harty|first2=Patricia (ed.)|title=The Greatest Irish Americans of the 20th Century|publisher=Oak Tree Press|year=2001|chapter=The Paddy Clancy Call|pages=110–112|isbn=1860762069}}</ref><ref name="Hamill Paddy Clancy">{{Cite news|last=Hamill|first=Dennis|date=7. november 1999|title='Tis a Fine Way to Honor Paddy Clancy|pages=City Beat (section)|work=New York Daily News|url=http://www.nydailynews.com/archives/boroughs/tis-fine-honor-paddy-clancy-article-1.848112}}</ref><ref name="Tribune">{{Cite news|last=Madigan|first=Charles M.|date=20. november 1998|title=Irish Folk Singer Patrick Clancy|work=Chicago Tribune|url=http://articles.chicagotribune.com/1998-11-20/news/9811200186_1_clancy-brothers-tommy-makem-mr-clancy|url-status=dead|access-date=19. april 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140419213545/http://articles.chicagotribune.com/1998-11-20/news/9811200186_1_clancy-brothers-tommy-makem-mr-clancy|archive-date=19. april 2014}}</ref> Clancy-brørne, Patrick «Paddy», Tom og [[Liam Clancy]], er best kjende for arbeidet sitt med Tommy Makem. Dei spelte inn over 20 album samen som '''The Clancy Brothers and Tommy Makem'''. Makem forlet gruppa i 1969, og deretter følgde fleire endringar i samansetjinga av gruppa. Det best kjende av dei etterfølgjande medlemmene var den fjerde Clancy-broren, Bobby. Gjengen heldt fram i ulike konstellasjon framtil Paddy Clancy døydde i 1998. The Clancy Brothers and Tommy Makem hadde stor innverknad på den unge [[Bob Dylan]] og andre spirande musikarar, som [[Christy Moore]] og [[Paul Brady]].<ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/music/2011/jun/16/clancy-brothers-new-sweaters|location=London|work=The Guardian|first=John|last=Lewis|title=The Clancy Brothers' mum sends them new sweaters|date=16. juni 2011}}</ref><ref name="Bringing It Home2">{{cite AV media|people=The Clancy Brothers, Tommy Makem, Robbie O'Connell, Bono, Christy Moore, Paul Brady|title=Bringing It All Back Home: The Influence of Irish Music in America|medium=television|publisher=BBC/RTÉ|date=1990|url=https://www.youtube.com/watch?v=wKQduVvTVxs|display-authors=etal}}</ref> Gruppa er kjend for sine ofte livlege arrangement av gamle irske balladar, opprørs- og drikkesongar, [[Sjanti|sjantiar]] og annan tradisjonsmusikk.<ref name="Tribune2">{{cite news|last=Madigan|first=Charles M.|title=Irish Folk Singer Patrick Clancy|url=http://articles.chicagotribune.com/1998-11-20/news/9811200186_1_clancy-brothers-tommy-makem-mr-clancy|accessdate=19. april 2014|newspaper=Chicago Tribune|date=20. november 1998|archive-date=19. april 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140419213545/http://articles.chicagotribune.com/1998-11-20/news/9811200186_1_clancy-brothers-tommy-makem-mr-clancy|url-status=dead}}</ref><ref>{{cite news|title=Folk Music: Old and Young Stars at Town Hall|newspaper=New York Times|date=19. september 1960|page=42}}</ref> Blant songane ho har spelt inn er mellom anna «I Know My Lover», «[[Songen Carrickfergus|Carrickfergus]]» og «The Irish Rover». Sjølv om gruppa aldri spelte inn den kjende songen «[[Whiskey in the Jar]]», har fleire av medlemmane spelt han inn åleine eller saman med andre. == Tidslinje == <div style="text-align:left;"> <timeline> ImageSize = width:1000 height:375 PlotArea = left:110 bottom:120 top:0 right:30 Alignbars = justify DateFormat = dd/mm/yyyy Period = from:01/01/1956 till:30/06/1998 TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy ScaleMajor = increment:2 start:01/01/1956 BarData = bar:Paddy text:"Paddy Clancy" bar:Tom text:"Tom Clancy" bar:Liam text:"Liam Clancy" bar:Makem text:"Tommy Makem" bar:Bobby text:"Bobby Clancy" bar:Fureys text:"Finbar & Eddie Furey" bar:Killen text:"Louis Killen" bar:O'Connell text:"Robbie O'Connell" bar:Finbarr text:"Finbarr Clancy" bar:Dillon text:"Eddie Dillon" PlotData= width:11 textcolor:black align:left anchor:from shift:(10,-4) bar:Paddy from:01/01/1956 till:30/01/1976 color:red bar:Paddy from:01/03/1977 till:end color:red bar:Tom from:01/01/1956 till:30/01/1976 color:black bar:Tom from:01/03/1977 till:30/06/1990 color:black bar:Liam from:01/01/1956 till:30/01/1976 color:blue bar:Liam from:01/05/1984 till:30/10/1985 color:blue bar:Liam from:30/06/1990 till:30/04/1996 color:blue bar:Makem from:01/01/1956 till:30/04/1969 color:green bar:Makem from:01/05/1984 till:30/10/1985 color:green bar:Makem from:01/10/1992 till:16/10/1992 color:green bar:Bobby from:30/04/1969 till:01/12/1970 color:orange bar:Bobby from:01/03/1977 till:01/05/1984 color:orange bar:Bobby from:30/10/1985 till:end color:orange bar:Fureys from:30/04/1969 till:30/06/1970 color:pink bar:Killen from:01/12/1970 till: 30/06/1975 color:magenta bar:O'Connell from:01/03/1977 till:01/05/1984 color:purple bar:O'Connell from:30/10/1985 till:30/04/1996 color:purple bar:Finbarr from:01/10/1995 till:end color:claret bar:Dillon from:30/08/1996 till:end color:skyblue </timeline> </div> == Diskografi == === Med Tommy Makem === * ''[[The Lark in the Morning (album)|The Lark in the Morning]]'' (1955) – Tradisjon LP/Rykodisc CD (with Liam Clancy and Tommy Makem only of the group) * ''[[The Rising of the Moon (album)|The Rising of the Moon]]'' (or ''Irish Songs of Rebellion'') (1956, 1959 second versjon) * ''[[Come Fill Your Glass with Us]]'' (or ''Irish Songs of Drinking and'' ''[[wiktionary:Blackguard|Blackguarding]]'') (1959) * ''[[The Clancy Brothers and Tommy Makem (album)|The Clancy Brothers and Tommy Makem]]'' (eponymous) (1961) '''Columbia Records''' * ''[[A Spontaneous Performance Recording]]'' (1961) * ''[[Hearty and Hellish!|Hearty and Hellish! A Live Nightclub Performance]]'' (1962) * ''[[The Boys Won't Leave the Girls Alone]]'' (1962) * ''[[In Person at Carnegie Hall]]'' (1963) – [[Top LPs|US]] #50;<ref name="Top LP's">{{Cite journal|date=21. december 1963|title=Top LP's|journal=Billboard|volume=75|issue=51|pages=10}}</ref> on Columbia CD * ''[[The First Hurrah!]]'' (1964) – [[Top LPs|US]] No. 91<ref name="ReferenceA">{{Cite journal|date=30. maj 1964|title=Top LP's|journal=Billboard|volume=76|issue=22|pages=30}}</ref><ref name="ReferenceB">{{Cite journal|date=26. december 1964|title=Our Musical Score: Columbia Records 1964 LP Chart Performance|journal=Billboard|volume=76|issue=52|pages=106–7}}</ref> * ''[[Recorded Live in Ireland]]'' (1965) * ''[[Isn't It Grand Boys]]'' (1966) – [[UK Albums Chart|UK]] No. 22<ref name="British Hit Singles & Albums">{{cite book|first=David|last=Roberts|year=2006|title=[[British Hit Singles & Albums]]|edition=19th|publisher=Guinness World Records Limited|location=London|isbn=1-904994-10-5|page=107}}</ref> * ''Freedom's Sons'' (1966) * ''The Irish Uprising'' (1966) * ''In Concert'' (1967) – på Columbia CD * ''Home, Boys, Home'' (1968) * ''Sing of the Sea'' (1968) * ''The Bold Fenian Men'' (1969) * ''Reunion'' (1984) – gjeven ut på Blackbird LP/Shanachie CD * ''Luck of the Irish'' (1992) – Columbia/Sony compilation (Contains a new song, Wars of Germany, and three new performances of previously released songs: Home Boys Home, The Old Orange Flute and They're Moving Father's Grave To Build A Sewer.) * ''[[The 30th Anniversary Concert Celebration]]'' (1992) – med Bob Dylan & andre gjester * ''Irish Drinking Songs'' (1993) – Contains unreleased material from the Carnegie Hall album. * ''[[Ain't It Grand Boys|Ain't It Grand Boys: A Collection of Unissued Gems]]'' (1995) – uutgjevne innspelingar frå 1960-talet.<ref>''Ain't it Grand Boys: A Collection of Unissued Gems'' (1995)</ref> * ''Carnegie Hall 1962 (2009)'' === The Clancy Brothers (Liam, Tom, Patt, Bobby) === ; Med Finbar & Eddie Furey * ''Christmas'' – Columbia LP/CD (1969) * ''Flowers in the Valley'' – Columbia LP (1970) '''Audio Fidelity Records''' * ''Welcome to Our House'' (1970) === Lou Killen, Paddy, Liam, Tom Clancy === ; Audio Fidelity Records * ''Show Me The Way'' (1972) * ''Save the Land!'' (1972) * ''Live on St. Patrick's Day'' (1973) '''Vanguard Records''' * ''[[The Clancy Brothers' Greatest Hits|Clancy Brothers Greatest]]'' Hits (1973) – Vanguard LP/CD === Liam Clancy and Tommy Makem === ; Blackbird and Shanachie Records * ''Tommy Makem and Liam Clancy'' (1976) * ''The Makem & Clancy Concert'' (1977) * ''Two for the Early Dew'' (1978) * ''The Makem and Clancy Collection'' (1980) – inneheld tidlegare uutgjeve materiale og singlar * ''Live at the National Concert Hall'' (1983) * ''We've Come A Long Way'' (1986) === The Clancy Brothers (Tom, Patt, Bobby) and Robbie O'Connell === * ''Live'' – Vanguard (1982) * "Tunes and Tales of Ireland" – Folk Era Records(1988) === The Clancy Brothers (Liam, Patt, Bobby) and Robbie O'Connell === * ''[[Older But No Wiser]]'' – Vanguard (1995) === Clancy, O'Connell & Clancy === '''Helvic Records''' * ''Clancy, O'Connell & Clancy'' – (1997) * ''The Wild And Wasteful Ocean'' – (1998) === Clancy, Evans & Doherty === * ''Shine on Brighter (featuring Liam Clancy)'' – (1996) Popular CD === Peg and Bobby Clancy === * ''[[Songs from Ireland (Peg and Bobby Clancy album)|Songs From Ireland]]'' – (1963) – Tradition LP == Kjelder == {{Fotnoteliste}}{{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:The Clancy Brothers|The Clancy Brothers]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 21. mai 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1956]] [[Kategori:Irske folkemusikkgrupper]] ppyl745xpspejusien2v1ml4e6lj4la 3654127 3654126 2026-05-21T07:39:54Z Ranveig 39 3654127 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist}} '''The Clancy Brothers''' var ei [[irsk folkemusikk]]gruppe som opphavleg blei danna som del av gjenfødinga av amerikansk folkemusikk i 1956, og som fekk stor innverknad. Gruppa hadde ei stordomstid i 1960-åra, då ho var kjend for at medlemmane hadde på seg [[Arangenser|Aran-genserar]]. Gruppa er breitt anerkjend for å ha popularisert [[irsk folkemusikk]] i [[USA]] og revitalisert han i Irland, og ho bana vegen for seinare grupper som [[The Dubliners]] og [[The Wolfe Tones]].<ref>{{Cite news|last=Hamill|first=Denis|date=22. desember 2009|title=Last Clancy brother Liam is buried, but clan leaves impression on Irish music|work=Daily News|location=New York|url=http://articles.nydailynews.com/2009-12-22/local/17941280_1_clancy-brothers-liam-clancy-tommy-makem|url-status=dead|access-date=29. oktober 2019|archive-url=https://archive.today/20120707094324/http://articles.nydailynews.com/2009-12-22/local/17941280_1_clancy-brothers-liam-clancy-tommy-makem|archive-date=7. juli 2012}}</ref><ref name="Folk Hibernia">{{cite AV media|title=Folk Hibernia|medium=television|publisher=BBC 4|date=2006|url=https://www.youtube.com/watch?v=39D0J8SzQMA}}</ref><ref name="Paddy Clancy Call">{{Citation|last=McCourt|first=Frank|author-link=Frank McCourt|last2=Harty|first2=Patricia (red.)|title=The Greatest Irish Americans of the 20th Century|publisher=Oak Tree Press|year=2001|chapter=The Paddy Clancy Call|pages=110–112|isbn=1860762069}}</ref><ref name="Hamill Paddy Clancy">{{Cite news|last=Hamill|first=Dennis|date=7. november 1999|title='Tis a Fine Way to Honor Paddy Clancy|pages=City Beat (section)|work=New York Daily News|url=http://www.nydailynews.com/archives/boroughs/tis-fine-honor-paddy-clancy-article-1.848112}}</ref><ref name="Tribune">{{Cite news|last=Madigan|first=Charles M.|date=20. november 1998|title=Irish Folk Singer Patrick Clancy|work=Chicago Tribune|url=http://articles.chicagotribune.com/1998-11-20/news/9811200186_1_clancy-brothers-tommy-makem-mr-clancy|url-status=dead|access-date=19. april 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140419213545/http://articles.chicagotribune.com/1998-11-20/news/9811200186_1_clancy-brothers-tommy-makem-mr-clancy|archive-date=19. april 2014}}</ref> Clancy-brørne, Patrick «Paddy», Tom og [[Liam Clancy]], er best kjende for arbeidet sitt med Tommy Makem. Dei spelte inn over 20 album samen som '''The Clancy Brothers and Tommy Makem'''. Makem forlet gruppa i 1969, og deretter følgde fleire endringar i samansetjinga av gruppa. Det best kjende av dei etterfølgjande medlemmene var den fjerde Clancy-broren, Bobby. Gjengen heldt fram i ulike konstellasjon framtil Paddy Clancy døydde i 1998. The Clancy Brothers and Tommy Makem hadde stor innverknad på den unge [[Bob Dylan]] og andre spirande musikarar, som [[Christy Moore]] og [[Paul Brady]].<ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/music/2011/jun/16/clancy-brothers-new-sweaters|location=London|work=The Guardian|first=John|last=Lewis|title=The Clancy Brothers' mum sends them new sweaters|date=16. juni 2011}}</ref><ref name="Bringing It Home2">{{cite AV media|people=The Clancy Brothers, Tommy Makem, Robbie O'Connell, Bono, Christy Moore, Paul Brady|title=Bringing It All Back Home: The Influence of Irish Music in America|medium=television|publisher=BBC/RTÉ|date=1990|url=https://www.youtube.com/watch?v=wKQduVvTVxs|display-authors=etal}}</ref> Gruppa er kjend for sine ofte livlege arrangement av gamle irske balladar, opprørs- og drikkesongar, [[Sjanti|sjantiar]] og annan tradisjonsmusikk.<ref name="Tribune2">{{cite news|last=Madigan|first=Charles M.|title=Irish Folk Singer Patrick Clancy|url=http://articles.chicagotribune.com/1998-11-20/news/9811200186_1_clancy-brothers-tommy-makem-mr-clancy|accessdate=19. april 2014|newspaper=Chicago Tribune|date=20. november 1998|archive-date=19. april 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20140419213545/http://articles.chicagotribune.com/1998-11-20/news/9811200186_1_clancy-brothers-tommy-makem-mr-clancy|url-status=dead}}</ref><ref>{{cite news|title=Folk Music: Old and Young Stars at Town Hall|newspaper=New York Times|date=19. september 1960|page=42}}</ref> Blant songane ho har spelt inn er mellom anna «I Know My Lover», «[[Songen Carrickfergus|Carrickfergus]]» og «The Irish Rover». Sjølv om gruppa aldri spelte inn den kjende songen «[[Whiskey in the Jar]]», har fleire av medlemmane spelt han inn åleine eller saman med andre. == Tidslinje == <div style="text-align:left;"> <timeline> ImageSize = width:1000 height:375 PlotArea = left:110 bottom:120 top:0 right:30 Alignbars = justify DateFormat = dd/mm/yyyy Period = from:01/01/1956 till:30/06/1998 TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy ScaleMajor = increment:2 start:01/01/1956 BarData = bar:Paddy text:"Paddy Clancy" bar:Tom text:"Tom Clancy" bar:Liam text:"Liam Clancy" bar:Makem text:"Tommy Makem" bar:Bobby text:"Bobby Clancy" bar:Fureys text:"Finbar & Eddie Furey" bar:Killen text:"Louis Killen" bar:O'Connell text:"Robbie O'Connell" bar:Finbarr text:"Finbarr Clancy" bar:Dillon text:"Eddie Dillon" PlotData= width:11 textcolor:black align:left anchor:from shift:(10,-4) bar:Paddy from:01/01/1956 till:30/01/1976 color:red bar:Paddy from:01/03/1977 till:end color:red bar:Tom from:01/01/1956 till:30/01/1976 color:black bar:Tom from:01/03/1977 till:30/06/1990 color:black bar:Liam from:01/01/1956 till:30/01/1976 color:blue bar:Liam from:01/05/1984 till:30/10/1985 color:blue bar:Liam from:30/06/1990 till:30/04/1996 color:blue bar:Makem from:01/01/1956 till:30/04/1969 color:green bar:Makem from:01/05/1984 till:30/10/1985 color:green bar:Makem from:01/10/1992 till:16/10/1992 color:green bar:Bobby from:30/04/1969 till:01/12/1970 color:orange bar:Bobby from:01/03/1977 till:01/05/1984 color:orange bar:Bobby from:30/10/1985 till:end color:orange bar:Fureys from:30/04/1969 till:30/06/1970 color:pink bar:Killen from:01/12/1970 till: 30/06/1975 color:magenta bar:O'Connell from:01/03/1977 till:01/05/1984 color:purple bar:O'Connell from:30/10/1985 till:30/04/1996 color:purple bar:Finbarr from:01/10/1995 till:end color:claret bar:Dillon from:30/08/1996 till:end color:skyblue </timeline> </div> == Diskografi == === Med Tommy Makem === * ''[[The Lark in the Morning (album)|The Lark in the Morning]]'' (1955) – Tradisjon LP/Rykodisc CD (with Liam Clancy and Tommy Makem only of the group) * ''[[The Rising of the Moon (album)|The Rising of the Moon]]'' (or ''Irish Songs of Rebellion'') (1956, 1959 second versjon) * ''[[Come Fill Your Glass with Us]]'' (or ''Irish Songs of Drinking and'' ''[[wiktionary:Blackguard|Blackguarding]]'') (1959) * ''[[The Clancy Brothers and Tommy Makem (album)|The Clancy Brothers and Tommy Makem]]'' (eponymous) (1961) '''Columbia Records''' * ''[[A Spontaneous Performance Recording]]'' (1961) * ''[[Hearty and Hellish!|Hearty and Hellish! A Live Nightclub Performance]]'' (1962) * ''[[The Boys Won't Leave the Girls Alone]]'' (1962) * ''[[In Person at Carnegie Hall]]'' (1963) – [[Top LPs|US]] #50;<ref name="Top LP's">{{Cite journal|date=21. desember 1963|title=Top LP's|journal=Billboard|volume=75|issue=51|pages=10}}</ref> on Columbia CD * ''[[The First Hurrah!]]'' (1964) – [[Top LPs|US]] No. 91<ref name="ReferenceA">{{Cite journal|date=30. maj 1964|title=Top LP's|journal=Billboard|volume=76|issue=22|pages=30}}</ref><ref name="ReferenceB">{{Cite journal|date=26. desember 1964|title=Our Musical Score: Columbia Records 1964 LP Chart Performance|journal=Billboard|volume=76|issue=52|pages=106–7}}</ref> * ''[[Recorded Live in Ireland]]'' (1965) * ''[[Isn't It Grand Boys]]'' (1966) – [[UK Albums Chart|UK]] No. 22<ref name="British Hit Singles & Albums">{{cite book|first=David|last=Roberts|year=2006|title=[[British Hit Singles & Albums]]|edition=19.|publisher=Guinness World Records Limited|location=London|isbn=1-904994-10-5|page=107}}</ref> * ''Freedom's Sons'' (1966) * ''The Irish Uprising'' (1966) * ''In Concert'' (1967) – på Columbia CD * ''Home, Boys, Home'' (1968) * ''Sing of the Sea'' (1968) * ''The Bold Fenian Men'' (1969) * ''Reunion'' (1984) – gjeven ut på Blackbird LP/Shanachie CD * ''Luck of the Irish'' (1992) – Columbia/Sony compilation (Contains a new song, Wars of Germany, and three new performances of previously released songs: Home Boys Home, The Old Orange Flute and They're Moving Father's Grave To Build A Sewer.) * ''[[The 30th Anniversary Concert Celebration]]'' (1992) – med Bob Dylan & andre gjester * ''Irish Drinking Songs'' (1993) – Contains unreleased material from the Carnegie Hall album. * ''[[Ain't It Grand Boys|Ain't It Grand Boys: A Collection of Unissued Gems]]'' (1995) – uutgjevne innspelingar frå 1960-talet.<ref>''Ain't it Grand Boys: A Collection of Unissued Gems'' (1995)</ref> * ''Carnegie Hall 1962 (2009)'' === The Clancy Brothers (Liam, Tom, Patt, Bobby) === ; Med Finbar & Eddie Furey * ''Christmas'' – Columbia LP/CD (1969) * ''Flowers in the Valley'' – Columbia LP (1970) '''Audio Fidelity Records''' * ''Welcome to Our House'' (1970) === Lou Killen, Paddy, Liam, Tom Clancy === ; Audio Fidelity Records * ''Show Me The Way'' (1972) * ''Save the Land!'' (1972) * ''Live on St. Patrick's Day'' (1973) '''Vanguard Records''' * ''[[The Clancy Brothers' Greatest Hits|Clancy Brothers Greatest]]'' Hits (1973) – Vanguard LP/CD === Liam Clancy and Tommy Makem === ; Blackbird and Shanachie Records * ''Tommy Makem and Liam Clancy'' (1976) * ''The Makem & Clancy Concert'' (1977) * ''Two for the Early Dew'' (1978) * ''The Makem and Clancy Collection'' (1980) – inneheld tidlegare uutgjeve materiale og singlar * ''Live at the National Concert Hall'' (1983) * ''We've Come A Long Way'' (1986) === The Clancy Brothers (Tom, Patt, Bobby) and Robbie O'Connell === * ''Live'' – Vanguard (1982) * "Tunes and Tales of Ireland" – Folk Era Records(1988) === The Clancy Brothers (Liam, Patt, Bobby) and Robbie O'Connell === * ''[[Older But No Wiser]]'' – Vanguard (1995) === Clancy, O'Connell & Clancy === '''Helvic Records''' * ''Clancy, O'Connell & Clancy'' – (1997) * ''The Wild And Wasteful Ocean'' – (1998) === Clancy, Evans & Doherty === * ''Shine on Brighter (featuring Liam Clancy)'' – (1996) Popular CD === Peg and Bobby Clancy === * ''[[Songs from Ireland (Peg and Bobby Clancy album)|Songs From Ireland]]'' – (1963) – Tradition LP == Kjelder == {{Fotnoteliste}}{{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:The Clancy Brothers|The Clancy Brothers]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 21. mai 2026.'' {{refslutt}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1956]] [[Kategori:Irske folkemusikkgrupper]] dvkiq7t9qjx67r5wb0iemyr9sr6mxbr 14 430432 3654131 2026-05-21T07:41:36Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Irsk folkemusikk|Grupper]] [[Kategori:Folkemusikkgrupper]] [[Kategori:Irske musikkgrupper etter sjanger]]» 3654131 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Irsk folkemusikk|Grupper]] [[Kategori:Folkemusikkgrupper]] [[Kategori:Irske musikkgrupper etter sjanger]] a4p5grazq5amgqavro2wm5hsg71usbn