Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.11 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Noreg 0 972 3662203 3654956 2026-07-17T08:41:31Z Ranveig 39 Merknadflikk 3662203 wikitext text/x-wiki {{omdir|Norge|andre tydingar}} {{landboks |andre namn = Kongeriket Noreg<br />Kongeriket Norge |adjektiv = norsk |riksvåpen = Coat of arms of Norway.svg |riksvåpenstorleik = 65 |flagg = Flag of Norway.svg |motto = [[Einig og tru til Dovre fell]] |nasjonaldag = 17. mai |nasjonalsong = [[Ja, vi elsker dette landet]] |hovudstad = Oslo |største by type = Største byar |største by = [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Stavanger]] |språk = [[Norsk]] og [[samisk]]<sup>1</sup> |styresett = Konstitusjonelt monarki |statsoverhovudtype = [[Norske regentar|Konge]] |statsministertype = [[Norske statsministrar|Statsminister]] |grunnlagdtype = [[Norsk historie|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = [[Slaget i Hafrsfjord|Noreg samla]] |grunnlagd1 = 872 |grunnlagd2type = [[Danmark-Noreg|Skild frå Danmark]] |grunnlagd2 = [[17. mai]] [[1814]] |grunnlagd3type = [[Unionsoppløysinga i 1905|Skild frå Sverige]]<br />&nbsp; &nbsp;&nbsp;(''erklært''&#8239;) |grunnlagd3 = [[7. juni]] [[1905]] |grunnlagd4type = [[Unionsoppløysinga i 1905|Skild frå Sverige]]<br />&nbsp; &nbsp;&nbsp;(''respektert''&#8239;) |grunnlagd4 = [[26. oktober]] [[1905]] |areal = 385&nbsp;207 |areal merknad =<ref name="kart_2019">{{Cite web|url=https://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|title=Arealstatistics for Norway 2019|publisher=Kartverket, mapping directory for Norway|year=2019|accessdate=2019-03-26}}</ref>{{ikkjekursiv|<sup>2</sup>}}| |vassareal = 6,0 % |folketal = 5 627 400 |folketal merknad=<ref name="ssbf">{{Cite web|url=https://www.ssb.no/en/befolkning/folketall/statistikk/befolkning|title=Population, 2026-01-01|publisher=Statistics Norway|date=2026-02-25|accessdate=2026-02-26|language=en}}</ref> |folketal_i_år = 1. januar 2026 |folketal_tettleik = 14,6 |valuta = Norsk krone |tidssone = [[UTC]] +1 |retningsnummer = 47 |domene = .no (.sj, .bv)<sup>3</sup> |merknadar = '''{{sup|1}}''' Norsk er offisielt riksspråk, med [[bokmål]] og [[nynorsk]] som jamstelte skriftformer. Samisk er offisielt i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. [[Samisk_språk#Noreg|Sju]] kommunar har ved sida av norsk [[nordsamisk]] som med-administrasjonsspråk i den lokale kommuneforvaltninga, fire har [[sørsamisk]], [[Porsanger|éin]] har [[kvensk]], og [[Tysfjord|éin]] har [[lulesamisk]]. <br /> '''{{sup|2}}''' Flatevidd for fastlands-Noreg åleine er 323&nbsp;808, for [[Svalbard]] (med [[Bjørnøya]]) 61&nbsp;022 og for [[Jan-Mayen]] 377 km². <br /> '''{{sup|3}}''' .sj (Svalbard og Jan-Mayen) og .bv (Bouvetøya) er ikkje i bruk. }} '''Noreg''', offisielt '''Kongeriket Noreg''',{{mrk|[[bokmål]] ''Kongeriket Norge'', [[nordsamisk]] ''Norgga gonagasriika'', [[lulesamisk]] ''Vuona gånågisrijkka'', [[sørsamisk]] ''Nöörjen gånkarïjhke'' og [[kvensk]] ''Norjan kuninkhaanvaltakunta''.<ref name=Offisielle-namn>{{Kjelde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=84226|tittel=Offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge: Prop. 118 S (2020-2021), Innst. 367 S (2020-2021)|språk=nb|utgjevar=Stortinget|vitja=2026-05-25}}</ref>}} er eit [[Norden|nordisk]] land vest på den [[Fennoskandia|fennoskandiske]] halvøya.<ref>{{snl||Norge}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Norway|tittel=Norway|språk=en|utgjevar=Britannica|vitja=2026-05-25}}</ref> Til lands grensar Noreg mot [[Sverige]] i aust, [[Finland]] og [[Russland]] i nordaust, og til havs mot [[Danmark]] i sør og [[Storbritannia]] i sørvest. Nord for Trøndelag er Noreg langt og smalt, og kysten strekkjer seg langsmed [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]] med havområda [[Skagerrak]], [[Nordsjøen]], [[Norskehavet]] og [[Barentshavet]]. Den arktiske øygruppa [[Svalbard]] er under norsk suverenitet med dei avgrensingane som gjeld i [[Svalbardtraktaten]], men Svalbard er til liks med øya [[Jan Mayen]] ein del av kongeriket. [[Bouvetøya]] i [[Atlanterhavet|Søratlanteren]] er derimot eit norsk [[biland]]. Noreg gjer òg krav på [[Peter 1.s øy]] i det sørlege [[Stillehavet]] og territoriet [[Dronning Maud Land]] i [[Antarktis]], men båe desse er omfatta av [[Antarktistraktaten]] som legg territoriale krav i Antarktis på is. == Namn == {{detaljar|namnet Noreg}} [[Namnet Noreg|Namnet «Noreg»]] har [[norrønt]] opphav med formene ''Norðrvegr'' og seinare ''Noregr''. Dette kjem truleg frå [[gøtane|gøtene]] og [[danane|danene]] som omtalte den lange [[norskekysten]] som vegen mot nord. Så tidleg som 880, rundt tida kongeriket vart grunnlagt, kalla [[Ottar frå Hålogaland]] Noreg for ''norðmannaland'' (‘nordmannslandet’),<ref>{{Kjelde www|url=http://web.uvic.ca/hrd/iallt2003/oldenglish/OEparagraph-4.xml|tittel=Ohthere's First Voyage (paragraph 4)}}</ref> medan Alfred, kongen av England, brukte forma ''Norðweg'',<ref>{{Artikkelkjelde|forfattar=Kjell-Olav Masdalen|utgjevingsår=2010|url=https://www.kubenarendal.no/media/237093/Uden-Tvivl-med-fuldkommen-Ret.pdf|tittel=Uden Tvivl - med fuldkommen Ret. Hvor lå Sciringes heal?}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://archive.org/details/lifealfredgreatger00paul/page/252/mode/2up|tittel=The life of Alfred the Great : translated from the German of Dr. R. Pauli, to which is appended Alfred's Anglo-Saxon version of Orosius with a literal English translation, and an Anglo-Saxon alphabet and glossary|vitja=}}</ref> som var føregangaren til det moderne engelske ''Norway''. Det offisielle namnet på [[nynorsk]] er ''Kongeriket Noreg'', på [[bokmål]] ''Kongeriket Norge''. På [[nordsamisk]] heiter riket ''Norgga gonagasriika'', på [[lulesamisk]], ''Vuona gånågisrijkka'', på [[sørsamisk]] ''Nøørjen gånkarijhke'' og på [[kvensk]] ''Norjan kuninkhaanvaltakunta''.<ref name=Offisielle-namn /> == Historie == {{detaljar|Norsk historie}} I [[vikingtida]] frå 700-talet til 1000-talet vart områda som no utgjer Noreg, gradvis samla til eitt rike. Kong [[Harald Hårfagre]] vann [[slaget i Hafrsfjord]] i år 872, og grunnla det fyrste norske kongssetet på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]]. Skipsleia mellom Karmøy og fastlandet, den såkalla Nordvegen, gav namnet til Noreg.{{manglar kjelde}} Norske [[vikingar]] var dyktige sjøfararar og dreiv handel med alle landa kring [[Nordsjøen]], og busette seg òg på dei [[Dei britiske øyane|britiske]] og nordatlantiske øyane, og på [[Grønland]]. Det er usemje om Noreg vart samla med utgangspunkt i [[Vestfold fylke|Vestfold]] og Austlandet. Det tradisjonelle synet er at [[Harald Hårfagre]] ervde rike i Vestfold og delar av Austlandet og derifrå la under seg det indre Austlandet, [[Trøndelag]] og hærtok Vestlandet gradvis sørover kysten. Det går klårt fram or sogene at ei anna mektig ætt med sete i Trøndelag, [[ladejarlane]], hadde sett i gang ei liknande samling om lag samstundes. Desse ættene fekk vekselsvis støtte frå danekongen. Det verkar likevel som om [[Hårfagre-ætta]] vann denne maktkampen med kong [[Olav II av Noreg|Olav]] (den Heilage) si maktovertaking om lag 1015. Etter dette var Lade-ætta slegen attende. I 995 grunnla kong [[Olav I av Noreg|Olav Trygvason]] den fyrste kyrkja på [[Moster]] på [[Bømlo]], og byrja [[kristning]]a av landet. I 1024 sette kong [[Olav II av Noreg|Olav]] (seinare kalla ''Olav den Heilage'') og bisp [[Grimkjell]] [[kristenretten]] på [[Mostratinget]] same staden. Ein reknar heile riket som kristna ved [[slaget på Stiklestad]] i 1030, der Olav fall. Etter ei lang tid med borgarkrigar ([[borgarkrigstida]]) vart den arvelege kongsmakta trygd under [[Sverreætta]]. Den norske kongsslekta døydde ut i 1387, og landet gjekk inn i ei unionstid i [[Kalmarunionen]] med [[Danmark]] og [[Sverige]]. Etter 1450 heldt kongsfellesskapet fram med Danmark åleine. Tida vert i Noreg kalla «[[400-årsnatta]]», av di Noreg var den svake parten i unionen og vart styrt frå hovudstaden [[København]]. Etter at [[Danmark-Noreg]] vart tvinga til å alliere seg med [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] og dimed kom i hop med taparane i [[Napoleonskrigane]], førte [[Kiel-traktaten]] i 1814 til at Noreg vart avstått til [[Sverige]]. Men det lukkast å gje landet ei [[grunnlov]] [[17. mai]] [[1814]] og å tryggje norsk sjølvstende òg etter at ein kort krig med Sverige tvinga Noreg inn i [[personalunion]] med Sverige. Aukande norsk misnøye med unionen gjennom 1800-talet førte til oppløysing av den norsk-svenske unionen i 1905, [[Unionsoppløysinga i 1905|stadfest ved ei folkerøysting]]. Den norske regjeringa baud den norske krona til danske prins Carl, og etter ei ny folkerøysting kåra [[Stortinget]] han til konge. Han tok namnet [[Haakon VII]] etter dei gamle norske kongane. Den norske kongefamilien, liksom den danske, høyrer til det nordtyske fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] (ei grein av [[huset Oldenburg]]). Noreg var nøytralt under [[1. verdskrigen]], men som eit resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under [[2. verdskrigen]], vart nordmennene langt meir skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemninga dreidde mot ei kollektiv tryggingsavtale for landet. Noreg var ei av dei underskrivande partane ved danninga av [[NATO]] i 1949 og var mellom landa som grunnla [[Dei sameinte nasjonane]] i 1945. Det norske folket har to gonger røysta imot å verta med i [[EU]], nemleg i 1972 (då: EEC) og i 1994 (då: EF). Noreg har likevel ei tilknyting til den europeiske [[indre marknad]]en gjennom [[EØS]]-avtala. == Politikk == {{detaljar|Norske styresmakter}} Noreg er eit [[konstitusjonelt monarki]] med eit [[parlamentarisme|parlamentarisk regjeringssystem]]. Etter [[Grunnlov (Noreg)|grunnlova]] frå 1814 er Kongen statsoverhovud og vel sjølv rådet sitt, men etter [[riksrett]]sdomen i 1884 må likevel regjeringa i praksis ikkje få eit fleirtal i Stortinget mot seg. Grunnlova gjev Kongen personleg vidtfemnande rettar, men desse vert ikkje praktiserte i dag, og funksjonen hans er fyrst og fremst vorten seremoniell. Statsrådet, eller [[Noregs regjering|regjeringa]], er sett saman av ein [[statsminister]] og minst sju [[statsråd]]ar, utnemnde av Kongen. Kongen kan i teorien utnemne kven han vil, men vel alltid den regjeringa statsministeren legg fram. Det norske parlamentet – [[Stortinget]] – har 169 medlemer, som er valde frå 19 [[fylke]] for ein fire-årsperiode ut frå eit system med proporsjonal representasjon. Stortinget sine saker vert handsama i plenum, etter saksførebuingar i ulike fagkomitear ([[justiskomiteen]], [[finanskomiteen]], landbrukskomiteen, osb). Dei regulære rettsinstansane omfattar [[Høgsterett]] (18 permanente domarar (per 2004) og ein [[justitiarius]]), [[lagmannsrett]]ane (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), [[tingrett]]ane (tidlegare by- og heradsrettane) og [[forliksråd]]a (handsamar sivile tvistesaker). I tillegg kjem særdomstolar som Arbeidsretten. Domarane ved dei regulære rettsinstansane og særdomstolane vert utnemnde av regjeringa. Den særskilde [[Riksrett]]en vurderer spørsmål om brotsverk utført av medlemer i Stortinget, Regjeringa eller Høgsterett som slik. == Geografi == {{detaljar|Norsk geografi}} === Fylke === Noreg er oppdelt i 15 [[fylke i Noreg|fylke]] (og 357 [[kommunar i Noreg|kommunar]]):<ref>{{Citation|title=Fylkesinndelingen fra 2024|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/|website=Regjeringen.no|date=2022-07-05|accessdate=2024-01-01|language=nb-NO}}</ref> [[Fil:Fylkesinndeling2024 original.webp|mini|424x424pk|Noreg har hatt 15 fylke sidan 1. januar 2024.]] [[Fil:Norway-CIA WFB Map.png|float|høgre|225px]] {| class="wikitable" width=40% ![[Fylkesnummer|Nr.]] !Fylke ![[Administrasjonssenter]] |- |03 | {{Våpenskjold|Oslo|lenke}} |[[Oslo]] |- |11 | {{Våpenskjold|Rogaland|lenke}} |[[Stavanger]] |- |15 | {{Våpenskjold|Møre og Romsdal|lenke}} |[[Molde]] |- |18 | {{Våpenskjold|Nordland|lenke}} |[[Bodø]] |- |31 |{{Våpenskjold|Østfold}} |[[Sarpsborg]] |- |32 |{{Våpenskjold|Akershus}} |[[Oslo]] |- |33 |{{Våpenskjold|Buskerud}} |[[Drammen]] |- |34 | {{Våpenskjold|Innlandet|lenke}} |[[Hamar]] |- |39 | [[Fil:Vestfold våpen 2024.svg|24x24pk|]] [[Vestfold fylke|Vestfold]] |[[Tønsberg]] |- |40 | [[Fil:Telemark våpen 2024.svg|24x24pk|]] [[Telemark fylke|Telemark]] |[[Skien]] |- |42 | {{Våpenskjold|Agder|lenke}} |[[Kristiansand]] |- |46 | {{Våpenskjold|Vestland|lenke}} |[[Bergen]] |- |50 | [[Fil:Trøndelag våpen.svg|24x24pk|]] [[Trøndelag fylke|Trøndelag]] |[[Steinkjer]] |- |55 |{{Våpenskjold|Troms|lenke}} |[[Troms]] |- |56 |{{Våpenskjold|Finnmark|lenke}} |[[Vadsø]] |} === Tettstader === Noreg har 942 [[tettstad]]er (2012). Dei med høgast innbyggjartal er: * [[Oslo]] ({{beftett|0801}}) * [[Bergen]] ({{beftett|5001}}) * [[Stavanger/Sandnes]] ({{beftett|4522}}) * [[Trondheim]] ({{beftett|6501}}) * [[Fredrikstad/Sarpsborg]] ({{beftett|0022}}) * [[Drammen]] ({{beftett|2003}}) * [[Porsgrunn/Skien]] ({{beftett|3005}}) Nær 80 % (3&nbsp;958&nbsp;038 personar) av innbyggjarane i Noreg bur i tettstader.<ref name="ssb.no">[http://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/tab-2012-09-06-02.html SSB: «Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune. 1. januar 2012»]</ref> Sjå artikkelen om omgrepet [[tettstad]] for definisjonar. === Topografi og klima === {{detaljar|Klima i Noreg}} Noreg har eit opprive og fjellrikt landskap. Kystlina på meir enn 20&nbsp;000 kilometer er broten av steile fjordar og eit mangfald av øyar og holmar. Noreg er òg kjend som [[midnattssol]]as land, av di det ligg delvis nord for [[polarsirkel]]en. Her går sola ikkje under horisonten ei tid om sumaren, og om vinteren er desse områda utan sollys ei tilsvarande lang tid. Heile lengda av Noreg fylgjer [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]]. Tre havområde utgjer kystlina; [[Nordsjøen]] og avstikkaren [[Skagerrak]] i sørvest og sør, [[Norskehavet]] i vest, og [[Barentshavet]] i nordaust. Det høgaste punktet i Noreg er [[Galdhøpiggen]] med sine 2469 [[meter]]. Det norske [[klima]]et er temperert, særleg langs kysten som er påverka av [[golfstraumen]] heilt nord til Barentshavet. Noreg ligg i ei sone der [[polarfront]]en skaper ein vestleg luftstraum, og dette dominerer vêr og klima i stor grad. Klimaet i innlandet er noko kaldare om vinteren, og i den nordlegaste delen herskar meir [[arktis]]ke tilhøve. === Sjå òg === * [[Geografiske ytterpunkt i Noreg]] * [[Fjordar i Noreg]] == Økonomi == Den norske økonomien er eit rikt kapitalistisk [[velferdssamfunn]], med ein kombinasjon av frie marknadskrefter og offentleg regulering. Regjeringa kontrollerer vitale område som den petrokjemiske sektoren gjennom store statsselskap. Landet er rikt på naturressursar - [[petroleum]], [[vasskraft]], [[fisk]], [[skog]] og [[mineral]]. Dei store naturressursane har samstundes gjort landet svært avhengig av internasjonale råvareprisar, særleg oljeprisane. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. [[Saudi-Arabia]] og [[Russland]] er dei einaste landa som eksporterer meir olje enn Noreg. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det vart igangsett privatiseringar i 2000, der regjeringa selde 1/3 av det 100 % statseigde oljeselskapet [[Statoil]]. Noreg står utanfor [[EU]] etter folkerøystingar i 1972 og 1994. Landet er saman med [[Island]] og [[Liechtenstein]] ein del av den [[indre marknaden]] i EU gjennom [[EØS]]-avtala. == Innbyggjarar == [[Fil:Population graph for Norway.svg|300px|thumb|Folketalsutvikling i Noreg 1735–2014, i millionar menneske. Data frå [[SSB]].<ref>SSBs tabell 05803: [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=FolkHistorie&SubjectCode=02&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true ''Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst'']. Tala for 1735-1815 og 1838 er henta frå Michael Drake (1969) ''Population and Society in Norway 1735-1865'', Cambridge University Press. Før 1816 berekna middelfolkemengde.</ref>]] [[Fil:Annual population growth of Norway.svg|300px|thumb|Årleg [[folketalsvekst]] i Noreg 1951–2013, i tusenar. Data frå [[SSB]].<ref>SSBs tabell 05803: [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=FolkHistorie&SubjectCode=02&planguage=0&nvl=True&mt=1&nyTmpVar=true ''Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst'']</ref> {{Col-begin}}{{Col-2}}{{legend|#FFA500|Naturleg vekst}}{{Col-2}}{{legend|#4DBD33|Absolutt vekst}}{{Col-end}} ]] Folketalet i Noreg er 5&nbsp;051&nbsp;275 (2013).<ref>[http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar/2013-03-13?fane=tabell&sort=nummer&tabell=100884 SSB: «Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap, 1. januar 2013»]</ref> 3&nbsp;958&nbsp;038 menneske, eller nesten 80 prosent av innbyggjarane i landet, bur i tettstader (1.&nbsp;januar 2013).<ref name="ssb.no"/> === Folkegrupper === Etnisk sett er størstedelen av folket i Noreg [[Norden|nordisk]]/nord-[[germanske språk|germansk]], medan eit lite mindretal er [[samar|samisk]] eller [[Finland|finsk]]/[[kvenar|kvensk]]. [[Samar]] har status som [[urfolk]], medan [[skogfinnar]], [[kvenar]], [[romanifolk]] (reisande, taterar), [[romfolk]] og [[jødar]] har status som [[Norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetar]]. Dei siste par åra har innvandring utgjort meir enn halvparten av folkeveksten, og ein aukande del av folket er innvandrarar; 12 % per 1. januar 2013. Dei største innvandrargruppene er [[Polen|polakkar]], [[Sverige|svenskar]], og [[Litauen|litauarar]].<ref>([http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef SSB: «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2013»]</ref>). === Religion og livssyn === Kring 77 % av innbyggjarane er medlemer i den [[evangelisk-luthersk kristendom|evangelisk-lutherske]] [[Den norske kyrkja|norske kyrkja]] (1. januar 2012)<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kirke_kostra SSB: «Den norske kirke, 2012»] 19. juni 2013</ref>. Andre kristne trussamfunn utgjer cirka 4,5 % ([[Den evangelisk-lutherske frikyrkja]], [[Den katolske kyrkja]], [[pinserørsla]], [[metodisme|metodistkyrkja]] med fleire) Blant dei ikkje-kristne religionane er [[islam]] sterkast representert i Noreg med om lag 2 %, og andre religionar knappe 1 %. [[Human-Etisk Forbund]] har om lag 1,5 % oppslutnad. Per 1. januar 2003 var rundt 5 % av innbyggjarane ikkje medlemer i noko [[trussamfunn]] eller nokon livssynsorganisasjon som mottek statsstøtte.<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf SSB: «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2012»]</ref> === Utdanning === 24 prosent av alle nordmenn over 15 år (eller 845&nbsp;859 personar) har [[utdanning]] på [[universitet]]s- eller [[høgskule]]nivå. Av desse er 444&nbsp;450 kvinner. 189&nbsp;136&nbsp;nordmenn har meir enn 4-årig universitetsutdanning <small>(1.&nbsp;oktober 2004)</small>. I 2004 var éi av tre kvinner og éin av fire menn i aldersgruppa 19–24 år i høgare utdanning <small>(tal frå [[Statistisk sentralbyrå]])</small>. Kvinneprosenten har auka mykje sidan 1981, då berre éin av ti kvinner i denne aldersgruppa var i høgare utdanning. Frå 17 prosent i 1980, har den delen av studentane i [[naturvitskap|naturvitskaplege fag]], handverksfag og tekniske fag, som er kvinner, vakse til om lag 30 prosent i 2003. Innanfor samfunnsfag og [[juss]] har kvinneprosenten stige endå meir, frå 42 prosent i 1980 til over 60 prosent i 2003. Hausten 2003 var det 209&nbsp;800 studentar på norske universitet og høgskular. == Språk == === Norsk språk === {{detaljar|Norsk}} Det norske språket har i dag to offisielle skriftformer, [[bokmål]] og [[nynorsk]]. Desse er normerte av [[Norsk språkråd]]. I tillegg til desse finst mellom anna dei uoffisielle formene [[samnorsk]], [[høgnorsk]] og [[riksmål]]. Samnorsk tek opp i seg former frå begge hovudmålformene, men er meir eller mindre gått ut av bruk. Samnorsktanken dominerte norsk språkpolitikk ca. 1930-1980. Majoriteten av det norske folket skriv anten bokmål eller riksmål; grensene mellom desse er i dag svært flytande. Den delen av folket som brukar nynorsk som [[hovudmål]] nådde ein topp på 34,1 % i 1944 , men har i etterkrigstida gått jamnt tilbake og har i dag falle til 10–15 %. Nynorsk er eit alternativt skriftspråk som vart konstruert, systematisert og etter kvart etablert som skriftspråk på 1840-talet av [[Ivar Aasen]], grunna på norske dialektar. Aasen kalla språket sitt ''landsmål''; dette vart endra til ''nynorsk'' i [[1929]]. Aasen freista å distansere dette språket frå det danskpåverka språket som var i bruk på [[Austlandet]] og i [[borgarskap]]et. Utover [[1900-talet]] har nynorsken fjerna seg meir og meir frå det opphavlege landsmålet, i retning bokmålet, medan bokmålet har gått meir vekk frå dansk og nærma seg nynorsk og norske dialektar, framfor alt bymåla. Høgnorsk er ei meir konservativ form av nynorsk, som motset seg tilnærmingstanken. Den høgnorske rettskrivinga byggjer på [[Aasen-normalen]] som ofte vert assosiert med [[Vestlandet]] og [[Telemark fylke|Telemark]]. Høgnorsk vert nytta av ein liten minoritet av språkleg engasjerte personar. Nokre av desse har tilknyting til [[Ivar Aasen-sambandet]] eller miljøet kring bladet [[Målmannen]] som har til føremål å fremja høgnorsk. [[Riksmål]] er den største av dei uoffisielle formene og vert mellom anna brukt av store aviser som [[Aftenposten]]. Denne målforma ligg nærare dansk og tradisjonelt, moderat bokmål enn det offisielle bokmålet. Bokmålet vert truleg nytta som [[hovudmålform]] av mellom 85 og 90 % av alle nordmenn og står sterkast i dei folkerikaste delane av Noreg, som på [[Austlandet]] og i storbyane. Bokmålet dominerer i dei fleste samfunnslaga. Riksmålet vert fremja av [[Riksmålsforbundet]]. Riksmålet er representert i Norsk Språkråd og har eit eige normeringsorgan, [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]], som mellom anna utgjev eigne ordlister og [[Norsk Riksmålsordbok]]. Alle dei [[skandinaviske språk]]a utvikla seg frå tidleg [[norrønt]]. Av historiske grunnar kom dansk til å verte det offisielle språket i Noreg gjennom [[seinmellomalderen]]. Dansk var sidan [[mellomalderen]] fyrst og fremst påverka av [[nedertysk|lågtysk]], der om lag halvparten av ordtilfanget og viktige grammatiske strukturar kjem frå. Det skriftspråket som var i bruk i Noreg fram til byrjinga av 1900-talet var reint dansk, men har gjennom det fylgjande hundreåret vorten tilpassa noko i høve til det danske, slik at ein kan snakke om eit eige norsk skriftspråk. === Samiske språk === Ulike [[samiske språk]] er i bruk i den [[samar|samiske]] minoriteten i landet. Tre samiske språk vert snakka i Noreg, [[nordsamisk|nord-]], [[sørsamisk|sør-]] og [[lulesamisk]]. Nordsamisk har ei dominerande stilling, det vert snakka av over 80 % av dei samiskspråklege samane. Eit intensivt bergingsarbeid er igangsett for å få den yngre generasjonen til å taka i bruk dei to andre språka, som er brukte frå [[Tysfjord]] i Nordland og sørover til [[Engerdal]] i [[Østerdalen]]. [[Oslo]] er den kommunen i Noreg med flest samisktalande innbyggjarar. I tillegg til skriftspråket er samisk sjølvsagt òg eit språk med mange dialektar. [[Pitesamisk|Pite-]], [[Umesamisk|ume-]] og [[skoltesamisk]] er utdøydde som språk i Noreg, sjølv om det finst personar som definerer seg i dei tre gruppene òg. === Finsk og kvensk === [[Finsk]] finn vi i to avgrensa område i Noreg. Til den søraustlege delen av [[Hedmark]], [[Finnskogen]], kom det på 1600-talet innvandrarar frå [[Savolaks]] i [[Finland]]. Dei hadde vorte lokka til [[Värmland]] av svenskekongen, med lovnad om skattefritak, og dei utgjorde ein språkleg minoritet i bortimot 300 år. Som ein del av den finske ekspansjonen nordover kom det i fleire bylgjer innvandrarar frå [[Tornedalen]] og [[Finland]] til Noreg, og dei vart kalla [[kvenar|kvener]]. Språket deira skilde seg etter kvart frå finsk i [[Finland]] (ikkje minst på grunn av finsk språkrøkt dei siste 150 åra), og mange ser på [[kvensk]] som eit eige språk. === Andre språk === I [[Bergen]] var det frå [[mellomalderen]] av eit lite [[plattysk|plattysk-språkleg]] samfunn i samband med [[hansahandelen]]. Denne gruppa, som seinare gjekk over til å bruke [[tysk|høgtysk]], sokna til [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]. Det tyske samfunnet i Bergen vart stort sett fullt assimilert mot slutten av [[1800-talet]]. Dei [[Norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetane]] [[romanifolk]] (reisande, tatrar) og [[sigøynarar|roma]] (sigøynarar) talar tradisjonelt [[indoiranske|språk av indisk opphav]]. Sigøynarane talar det hovudsakleg [[indoiranske språk]]et [[romanés]], meden romanifolket tradisjonelt brukar skandinavisk/indiske blandingsspråk som [[romani rakripa|romani]] og [[rodi]]. Språk tilknytte den [[norske nasjonale minoritetar|nasjonale minoriteten]] [[jødar]] i Noreg inkluderer fyrst og fremst det hovudsakleg [[vestgermanske språk|vestgermanske]] språket [[jiddisch]] (blant [[askenasiske jødar]]) og det [[semittiske språk|semittiske]] språket [[hebraisk]]. Dei viktigaste innvandrarspråka i Noreg i dag, målt etter talet morsmålselevar i grunnskulen, er [[albansk]], [[arabisk]], [[persisk]], serbokroatiske språk ([[serbisk]], [[kroatisk]] og [[bosnisk]]), [[kurdisk]], [[tamil]], [[urdu]] (med dei nærskylde språka [[hindi]] og [[panjabi]]) og [[vietnamesisk]]. == Kultur == <!-- Skal det stå noko her om kultur, bør det vera betre enn dette. Me kan då ikkje samanlikna Jon Fosse med Ibsen, Munch og Grieg, iallfall ikkje enno? --> Kjende nordmenn omfattar mellom andre forfattaren [[Ludvig Holberg]] som skreiv på reint dansk, riksmålsforfattarane [[Henrik Ibsen]], [[Knut Hamsun]] og [[Sigrid Undset]], nynorskforfattarane [[Tarjei Vesaas]] og [[Jon Fosse]], eventyraren [[Roald Amundsen]], den ekspresjonistiske målaren [[Edvard Munch]] og den nasjonalromantiske komponisten [[Edvard Grieg]]. == Sjå òg == * [[Norsk historie]] * [[Norske regentar]] * [[Det norske forsvaret]] * [[Kommunar i Noreg, organisert etter fylke]] ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} *{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Norge|tittel=Norge|forfattar=Bregnhøi, Hans Jørgen & Mikkelsen, Ole Aarup|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk}} *{{Kjelde www|url=https://www.norgeshistorie.no|tittel=Norgeshistorie.no|utgjevar=Universitetet i Oslo}} *{{Kjelde www|url=https://www.ssb.no|tittel=SSB|utgjevar=Statistisk sentralbyrå}} {{NATO}} {{EFTA}} {{EØS}} {{Schengenlanda}} {{Norden}} {{Skandinavia}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noreg| ]] [[Kategori:Norden]] [[Kategori:EFTA]] [[Kategori:EØS]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Schengen-land]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Skandinavia]] [[Kategori:Nord-Europa]] [[Kategori:Konstitusjonelle monarki]] 34ehwk8dkublzmn6ljpsahurf77fqic Mal:Fakta om Jemen 10 14066 3662106 3444099 2026-07-16T16:54:18Z HerVal7752 105842 [[Kategori:Utgåtte malar]] 3662106 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Jemen}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = الجمهوريّة اليمنية <br />Al-Jumhuriyyah al-Yamaniyah| norsk_namn = Jemen| adjektiv = jemenittisk| bilete_riksvåpen = Emblem of Yemen.svg| bilete_flagg = Flag of Yemen.svg| bilete_kart = LocationYemen.png| nasjonale_motto = Allah, al-Watan, ath-Thawra, al-Wehda (Gud, Fedreland, Revolusjon, Einskap)| hovudstad = [[San'a]]| offisielle_språk = [[Arabisk]]| styresett = [[Republikk]]| leiar_titlar = [[President]] <br /> [[Statsminister]]| leiar_namn = [[Abd Rabbuh Mansur Hadi]] <br /> [[Khaled Bahah]]| sjølvstende_type = Samla| sjølvstende_hendingar = | sjølvstende_datoar = [[22. mai]] [[1990]]| flatevidd_andel_vatn = 0 %| folketal_tettleik_rangering = -| valuta = [[Jemenittisk rial]]| tidssone = [[UTC]] +3| nasjonale_toppdomene = .ye| fotnotar =| }} <noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> 72lqtswo9i91pl1s15z56p0b5wzp3v6 Jemen 0 14068 3662105 3643789 2026-07-16T16:53:36Z HerVal7752 105842 Landboks 3662105 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Republikken Jemen |andre namn = {{ikkjekursiv|{{lang|ar|الجمهوريّة اليمنية}} }}<br />al-Jumhūrīyah al-Yamanīyah |adjektiv = jemenittisk |riksvåpen = Emblem of Yemen.svg |flagg = Flag of Yemen.svg{{!}}border |motto = {{ikkjekursiv|{{lang|ar|الله، الوطن، الثورة، الوحدة}} }} Allah, al-Watan, ath-Thawra, al-Wehda ('Gud, Fedreland, Revolusjon, Einskap') |hovudstad = [[San'a]] |styresett = [[Semipresidentialisme|Semipresidentiell republikk]] under ei provisorisk regjering |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = Rashad al-Alimi |statsminister = Shaea al-Zindani |grunnlagdtype = [[Jemenittisk historie|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Samla |grunnlagd1 = [[22. mai]] [[1990]] |vassareal = 0&nbsp;% |valuta = [[Jemenittisk rial]] |tidssone = [[UTC]] +3 |domene = .ye }} '''Jemen''',{{mrk|{{språk-ar|اليَمَن|al-Yaman}} }} offisielt '''Republikken Jemen''',{{mrk|{{språk-ar|الجمهورية اليمنية|al-Jumhūrīyah al-Yamanīyah}} }} er eit [[arabisk]] land i Sørvest-[[Asia]], sørvest og sør på [[Den arabiske halvøya]]. Jemen er det nest største landet på halvøya og dekkjer 527&nbsp;970&nbsp;km². Kystlinja er kring 2000&nbsp;km lang.<ref>Daniel McLaughlin ''Jemen: The Bradt Travel Guide'' p.3</ref> Det grensar til [[Saudi-Arabia]] i nord, [[Raudehavet]] i vest, [[Adenbukta]] og [[Arabiahavet]] i sør og [[Oman]] i aust. Hovudstaden i Jemen er [[Sana]], men opprørarar har hatt kontroll over byen sidan februar 2015. På grunn av dette har regjeringa mellombels flytta til hamnebyen [[Aden]] på sørkysten. Jemen har meir enn 200 øyar og den største av desse er [[Socotra]]. Jemen var heimstaden til [[Saba|sabearane]] ([[Saba]] i Bibelen),<ref>{{cite book|author=Robert D. Burrowes |year=2010|title=Historical Dictionary of Jemen|page=319|publisher=Rowman & Littlefield |isbn=0810855283}}</ref><ref>{{cite book|author=St. John Simpson|year=2002|title=Queen of Sheba: treasures from ancient Jemen|page=8|publisher=British Museum Press|isbn=0714111511}}</ref><ref>{{cite book|author=Kenneth Anderson Kitchen|year=2003|title=On the Reliability of the Old Testament |page=116 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=0802849601}}</ref> ein handelsstat som blømde i over tusen år og som truleg òg omfatta delar av dagens [[Etiopia]] og [[Eritrea]]. I 275 evt. kom regionen under det [[jemenittiske jødar|jødisk]]påverka [[Himjar]].<ref>{{cite book|author=Yaakov Kleiman|year=2004|title=DNA & Tradition: The Genetic Link to the Ancient Hebrews|page=70|publisher=Devora Publishing|isbn=1930143893}}</ref> Kristendomen kom til landet på 300-talet, medan [[jødedom]] og lokal heidenskap alt var etablert. [[Islam]] spreidde seg raskt på 600-talet og jemenittiske soldatar var avgjerande for dei tidlege islamske erobringane.<ref>{{cite book|author=Marta Colburn|year=2002|title=The Republic of Jemen: Development Challenges in the 21st Century|page=13|publisher=CIIR|isbn=1852872497}}</ref> Styret av Jemen har lenge vore særs vanskeleg.<ref>{{cite book|author=Karl R. DeRouen, Uk Heo |year=2007|title=Civil Wars of the World: Major Conflicts Since andre verdskrigen, Volume 1 |page=810 |publisher=ABC-CLIO|isbn=1851099190}}</ref> Fleire dynasti dukka opp frå 800- til 1500-talet, og [[Rasulid-dynastiet|Rasulid]] var det mektigaste og mest velståande. Landet var delt mellom [[Det osmanske riket]] og [[Det britiske imperiet]] tidleg på 1900-talet. [[Kongedømet Jemen]] vart oppretta etter [[fyrste verdskrigen]] i [[Nord-Jemen]] før [[Den arabiske republikken Jemen]] vart oppretta i 1962. [[Sør-Jemen]] vart verande eit [[Aden-protektoratet|britisk protektorat]] fram til 1967. Dei to jemenittiske statane vart [[Samlinga av Jemen|samla]] til den moderne republikken Jemen i 1990. Jemen er eit [[utviklingsland]].<ref>{{cite web|url=http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/PROJECTS/0,,contentMDK:20170449~menuPK:64282138~pagePK:41367~piPK:279616~theSitePK:40941,00.html |title=Jemen: World Bank Projects To Promote Water Conservation, Enhance Access To Infrastructure And Services For Poor|publisher= World Bank|date= |accessdate=26. mai 2016}}</ref> Under president [[Ali Abdullah Saleh]], har Jemen blitt skildra som eit [[kleptokrati]].<ref>{{cite book|author=Laura Etheredge |title=Saudi-Arabia and Jemen|year=2011|page=137|publisher=The Rosen Publishing Group |isbn=1615303359}}</ref><ref>{{cite web|last1=Burrowes|first1=Robert|title=Why Most jemenittar Should Despise Ex-president Ali Abdullah Saleh|url=http://www.yementimes.com/en/1550/opinion/488/Why-most-jemenittar-should-despise--ex-president-Ali-Abdullah-Saleh.htm|website=Jemen Times|accessdate=26. mai 2016|archive-date=2018-02-13|archive-url=https://web.archive.org/web/20180213021540/http://www.yementimes.com/en/1550/opinion/488/Why-most-jemenittar-should-despise--ex-president-Ali-Abdullah-Saleh.htm|url-status=yes}}</ref> I følgje ein internasjonal korrupsjonsindeks frå 2009 av [[Transparency International]], vart Jemen rangert på 164. plass av 182 land.<ref>{{cite web |url= http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/mps-expenses/6589735/Transparency-Internationals-2009-corruption-index-the-full-ranking-of-180-countries.html |title=Transparency International's 2009 corruption index: the full ranking of 180 countries |date= 17. november 2009 |website= |publisher= Transparency international |accessdate= 26. mai 2016}}</ref> Utan sterke statlege institusjonar, utgjer [[eliteteori|elitepolitikk]] i Jemen ein [[de facto]] form for samarbeidsstyre, der konkurrerande stamme, regionale, religiøse og politiske interesser er samde om å halde kvarandre i sjakk gjennom ein stillteiande aksept av balansen det har skapt.<ref>{{cite web|url=http://www.chathamhouse.org/sites/files/chathamhouse/public/Research/Middle%20East/0913r_yemen.pdf|author=Ginny Hill, Peter Salisbury, Léonie Northedge and Jane Kinninmont|title=Jemen: Corruption, Capital Flight and Global Drivers of Conflict|date=2013|website=Chatham House|accessdate=26. mai 2016|archive-date=2018-04-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20180419183827/https://www.chathamhouse.org/sites/files/chathamhouse/public/Research/Middle|url-status=yes}}</ref> Den uformelle politiske avtalen vert opprettheldt ved at tre menn deler på makta: president Ali Abdullah Saleh, som kontrollerte staten; generalmajor [[Ali Mohsen al-Ahmar]], som kontrollerte den største delen av [[den jemenittiske hæren|hæren]]; og sjeik [[Abdullah ibn Husayn al-Ahmar|Abdullah al-Ahmar]], som leia det islamistiske [[Al-Islah i Jemen|Islah-partiet]] og var Saudi-Arabia sin utvalde meklar for transnasjonale [[patronatsystem|patronatbetalingar]] til forskjellige politiske aktørar,<ref>{{cite web|url=http://www.islamopediaonline.org/country-profile/yemen/political-landscape/islah-party|title=The Islah Party|date=13. desember 2012|website=[[Islamopedia Online]]|accessdate=26. mai 2016}}</ref> inkludert stamme[[sjeik]]ar.<ref>{{cite book|author=Peter W. Wilson|title=Saudi-Arabia:The Coming Storm|date=1994|page=129|publisher=M.E. Sharpe|isbn=9780765633477}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.chathamhouse.org/sites/files/chathamhouse/public/Research/Middle%20East/0913r_yemen.pdf|author=Ginny Hill, Peter Salisbury, Léonie Northedge and Jane Kinninmont|title=Jemen: Corruption, Capital Flight and Global Drivers of Conflict|date=2013|website=Chatham House|accessdate=26. mai 2016|archive-date=2018-04-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20180419183827/https://www.chathamhouse.org/sites/files/chathamhouse/public/Research/Middle|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite book|author=John R. Bradley|title=After the den arabiske våren: How islamists Hijacked The Middle East Revolts |date=2012 |page=113 |publisher=Macmillan |isbn=9780230393660}}</ref><ref>{{cite web |url= http://www.foreignaffairs.com/articles/67892/bernard-haykel/saudi-arabias-yemen-dilemma |author=Bernard Haykel|authorlink=Bernard Haykel|title=Saudi-Arabia's Jemen Dilemma:How to Manage an Unruly Client State |date=14. juni 2011 |website=Foreign Affairs |accessdate=26. mai 2016}}</ref> Utbetalingar frå saudiarabarane er meint å lette sjølvstyret til stammene frå den jemenittiske regjeringa og gje den saudiarabiske regjeringa ein måte å påverke dei politiske avgjerslene til Jemen.<ref>{{cite book |author=Sarah Phillips |date=2008 |title=Jemen's Democracy Experiment in Regional Perspective |page=99 |publisher=Palgrave Macmillan |isbn=9780230616486}}</ref> Jemen har vore i ei [[den jemenittiske krisa|politisk krise]] sidan 2011. I januar 2011 byrja ei rekkje [[den jemenittiske revolusjonen|gatedemonstrasjonar]] mot fattigdom, arbeidsløyse, korrupsjon og planane til president Saleh om å endre [[den jemenittiske grunnlova]] og fjerne tidsgrensa for kor lenge ein president kan sitje, og i røynda gjere han til president på livstid.<ref name="Gelvin">{{cite book |author=James L. Gelvin|title=The Arab Uprisings: What Everyone Needs to Know |year=2012 |page=68 |publisher=Oxford University Press|isbn=019989177X}}</ref> Han førebudde òg den eldste sonen sin, [[Ahmed Ali Abdullah Saleh|Ahmed Saleh]], kommandant i [[den republikanske garden i Jemen|den republikanske garden]], til å overta etter han.<ref name="Gelvin"/> USA reknar [[Al-Qaida på Den arabiske halvøya]] (AQAP) som «den farlegaste av alle fristadane til Al-Qaida».<ref name="chathamhouse">{{cite web |author=Ginny Hill, Peter Salisbury, Léonie Northedge and Jane Kinninmont |url= http://www.chathamhouse.org/sites/default/files/public/Research/Middle%20East/0913r_yemen.pdf |title=Jemen: Corruption, Capital Flight and Global Drivers of Conflict|publisher=[[Chatham House]] |year=2013|accessdate= 26. mai 2016}}</ref> USA prøvde å kontrollere overgangen slik at dei kunne fortsette kampen mot terrorisme, medan Saudi-Arabia prøvde å oppretthalde påverknaden sin i Jemen gjennom somme gamle regimepersonar og andre stammeleiarar som var del av det såkalla «[[Golfrådet|GCC]]-initiativet».<ref>{{cite web |url=http://www.ecfr.eu/page/-/IJP_Jemen.pdf |title=International intervention, justice and accountability in Jemen |date=November 2013 |website=Europaan Council on Foreign affairs |accessdate=26. mai 2016 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2011/aug/08/saudi-arabia-message-to-syria|author=Brian Whitaker|title=Saudi-Arabia's message to Syria, decoded |date=2011 |website=The Guardian|accessdate=11. november 2014}}</ref> President Saleh trakk seg attende, og overgangen gjekk raskt gjennom «GCC-initiativet»; visepresidenten [[Abd Rabbu Mansour Hadi]] tok over og vart formelt vald til president den 21. februar 2012 i eit einmannsval. Det midlertidige parlamentet gav presidenten Saleh og 500 av hans medarbeidarar immunitet same månaden.<ref>{{cite web |url=http://www.ipinst.org/media/pdf/publications/ipi_e_pub_mediating_transition.pdf |author=Steven A. Zyck |title=Mediating Transition in Jemen: Achievements and Lessons |date=2014 |website=International Peace Institute |accessdate=26. mai 2016 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Det vart oppretta ein nasjonal dialogkonferanse den 18. mars 2012 for å bli samde om store saker i framtida til landet.<ref>{{cite web |url=http://www.yementimes.com/en/1750/news/3398/National-Dialogue-Conference-concludes.htm |title=National Dialogue Conference concludes &#124; Jemen Times |publisher=Jementimes.com |date=28. januar 2014 |accessdate=26. mai 2016 |archive-date=2014-03-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140315115658/http://yementimes.com/en/1750/news/3398/National-Dialogue-Conference-concludes.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |url = http://mideastafrica.foreignpolicy.com/posts/2014/01/27/the_non_conclusion_of_yemen_s_national_dialogue_0 |title = The 'non-conclusion' of Jemen's national dialogue |last = Day |first = Steven |date = 27. januar 2014 |website = Foreign Policy Magazine |accessdate = 26. mai 2016 |archive-date = 2014-10-06 |archive-url = https://web.archive.org/web/20141006151853/http://mideastafrica.foreignpolicy.com/posts/2014/01/27/the_non_conclusion_of_yemen_s_national_dialogue_0 |url-status = yes }}</ref> I januar 2014 gav konferansen Hadi eitt år til som president.<ref>{{cite web|url=http://www.yementimes.com/en/1830/opinion/4529/President-Hadi-Ineffective-and-illegitimate.htm|author=Ali Saeed|title=President Hadi: Ineffective And Illegitimate?|date=2014|website=Jemen Times|accessdate=26. mai 2016|archive-date=2015-03-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20150324013411/http://www.yementimes.com/en/1830/opinion/4529/President-Hadi-Ineffective-and-illegitimate.htm|url-status=yes}}</ref> Overgangsprosessen vart derimot avbroten av konfliktar mellom [[Houthi-rørsla]] og [[Al-Islah i Jemen|Islah]], i tillegg til [[al-Qaida-opprør i Jemen|al-Qaida-opprør]]. I september 2014 tok houthiane over Sana,<ref>{{cite web|url=http://muftah.org/houthis-successful-yemen/#.VCicqfldWSo |author=Mareike Transfeld|title=Capturing Sanaa: Why the Houthis Were Successful in Yemen |date=2014 |website=Muftah |accessdate=26. mai 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.ipinst.org/media/pdf/publications/ipi_e_pub_mediating_transition.pdf|author=STEVEN A. ZYCK|title=Mediating Transition in Jemen: Achievements and Lessons|date=2014|website=International Peace Institute|accessdate=26. mai 2016}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.washingtonpost.com/blogs/monkey-cage/wp/2014/09/26/shifting-balances-of-power-in-yemens-crisis/ |author=Silvana Toska |title=Shifting balances of power in Jemen's crisis|date=26. september 2014|website=The Washington Post |accessdate=26. mai 2016}}</ref> og tvang Ali Mohsen al-Ahmar ut av landet,<ref>{{cite news |url= http://nationalyemen.com/2014/09/28/ali-mohsen-al-ahmar-hadi-legitimacy-the-perfect-way-to-avoid-civil-war/ |agency=National Jemen|title=Ali Mohsen Al-Ahmar: Hadi Legitimacy The Perfect Way To Avoid Civil War|date=28. september 2014|accessdate=26. mai 2016}}</ref> og oppretta ein ny «samlingsregjering» som bestod av forskjellige jemenittiske fraksjonar.<ref>{{cite web |url= http://www.sabanews.net/en/news369204.htm|title=The Peace and National Partnership Agreement |date=22. september 2014 |website=Saba News Agency|accessdate=26. mai 2016}}</ref> Eit forslag til ei grunnlov, som ville dele Jemen i seks føderale regionar, vart diskutert, men houthiane avslo forslaget.<ref>{{cite web |publisher=IHS|url=https://www.ihs.com/country-industry-forecasting.html?ID=1065997763 |title=Disagreement over Jemeni draft constitution carries high risk of renewed fighting in capital, threatening state failure|date=16. januar 2015|accessdate=26. mai 2016}}</ref> Hadi, statsministeren hans og regjeringa gjekk av 22. januar 2015 under eit politisk dødpunkt mot houthiane og dei pågåande valdshandlingane i hovudstaden.<ref>http://www.marketwatch.com/story/yemens-parliament-cancels-session-2015-01-25</ref> Tre veker seinare, erklærte houthiane [[statskuppet i Jemen 2014-2015|seg i kontroll over regjeringa]] i det [[Abdul-Malik al-Houthi]] kalla ein «praktfull revolusjon», sjølv om opposisjonspolitikarar, naboland og [[Dei sameinte nasjonane]] fordømde overtakinga som eit [[statskuppet i Jemen 2014-2015|statskupp]].<ref name="glorious">{{cite news|url=http://www.aljazeera.com/news/2015/02/houthi-leader-vows-defend-glorious-revolution-150207145038603.html|agency=Al Jazeera|title=Houthi leader vows to defend 'glorious revolution'|date=8. februar 2015|accessdate=26. mai 2016}}</ref> Dei fleste politiske fraksjonane i Jemen og det internasjonale samfunnet har nekta å anerkjenne styret til houthiane, og SN har gått inn som meklar i samtalar om å fordele makta.<ref>{{cite news |url= http://www.nytimes.com/2015/02/13/world/middleeast/al-qaeda-yemen-military.html?_r=0 |newspaper= The New York Times |title=U.N. Warns That Jemen Mai Collapse as Qaeda Fighters Make Big Gains |date=12. februar 2015 |accessdate=26. mai 2016}}</ref><ref>{{cite news |url= http://www.aljazeera.com/news/2015/02/yemen-feuding-parties-agree-transitional-council-150220065456873.html |work=Al Jazeera |title=Jemen feuding parties agree on transitional council |date=20. februar 2015 |accessdate=26. mai 2016}}</ref> Den 21. februar trekte Hadi attende oppseiinga si og erklærte at han framleis var den legitime presidenten i [[Aden]].<ref name="withdraw">{{cite news |url= http://www.usnews.com/news/world/articles/2015/02/22/hadi-once-quiet-leader-of-yemen-strikes-newly-defiant-pose |title= Hadi, a once-quiet leader of a fractious Jemen, strikes defiant pose by reclaiming presidency |work=U.S. News and World Report |first=Brian |last=Rohan |date=26. mai 2016 |accessdate=26. mai 2016}}</ref> Hadi bad regjeringa samle seg i Aden,<ref>{{cite news |url=http://www.dailystar.com.lb/News/Middle-East/2015/Feb-26/288905-yemen-leader-meets-un-envoy-in-southern-refuge-aden.ashx |newspaper=The Daily Star |location=Beirut |date=26. februar 2015 |accessdate=26. mai 2016 |title=Jemen leader meets UN envoy in southern refuge Aden |archive-date=2016-05-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160512224609/http://www.dailystar.com.lb/News/Middle-East/2015/Feb-26/288905-yemen-leader-meets-un-envoy-in-southern-refuge-aden.ashx |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite news |url= http://www.middleeasteye.net/news/saudi-ambassador-yemen-relocates-de-facto-capital-aden-1364988041 |work= Middle East Eye|date=26. februar 2015 |accessdate=26. mai 2016 |title=Saudi ambassador to Jemen relocates to de facto capital Aden}}</ref> som han den 26. mai 2016 erklærte «den økonomiske og midlertidige hovudstaden» i Jemen, medan Sana er under Houthi-kontroll.<ref name="aden_dw">{{cite news|url=http://www.dw.de/yemens-president-hadi-declares-new-temporary-capital/a-18332197|agency=Deutsche Welle|title=Jemen's President Hadi declares new 'temporary capital'|date=26. mai 2016|accessdate=26. mai 2016}}</ref> ==Etymologi== Namnet «Jemen» kan kome av ''yamin'', som tyder 'på høgresida', sidan sør er til høgre når ein ser mot soloppgangen. Eit anna mogeleg opphav er ''yumn'', som tyder 'lukke', sidan mykje av landet er frodig. Romarane kalla det ''[[Arabia Felix]]'' ('Det glade Arabia') i motsetnad til ''[[Arabia Deserta]]'' ('Ørken-Arabia'). Jemen vart nemnd i gamle sørarabiske inskripsjonar som ''Yamnat''.<ref>{{cite book |author=Jawād ʻAlī |script-title=ar:الـمـفـصـّل في تـاريـخ العـرب قبـل الإسـلام |trans_title=Detailed history of Arabs before islam |year=1968 |origyear=Digitized 17. februar 2007 |publisher=Dār al-ʻIlm lil-Malāyīn |language=arabisk |isbn=|volume=1 |page=171}}</ref> I [[arabisk litteratur]] omfattar omgrepet ''al-Yaman'' eit mykje større område enn det republikken Jemen dekkjer i dag. Det strekkjer seg frå nordlege [[Asir]] til [[Dhofar]].<ref>Robert D. Burrowes ''Historical Dictionary of Jemen'' s. 145 Rowman & Littlefield, 2010 ISBN 0-81-085528-3</ref><ref>"He was worshiped by the Madhij and their allies at Jorash (Asir) in Northern Jemen" William Robertson Smith ''Kinship and Marriage in Early Arabia'' s. 193 ISBN 1117531937</ref> ==Historie== ===Antikken=== Med den lange kystlinja si mellom austlege og vestlege [[sivilisasjon]]ar, har Jemen lenge eksistert i grenselandet mellom kulturar med ei strategisk plassering i forhold til handel vest på [[Den arabiske halvøya]]. Store busetjingar for si tid fanst i fjella nord i Jemen så tidleg som 5000 fvt.<ref>Daniel McLaughlin ''Jemen: The Bradt Travel Guide'' p.4</ref> Lite er kjend om Jemen i førhistorisk tid og korleis det vart omvandla frå ein gryande sivilisasjon i [[bronsealderen]] til eit meir handelsbasert karavanekongedøme. Dette kan kome av at forsking på førislamske sivilisasjonar vert forhindra både sosialt og offisielt i Arabia.<ref>{{cite book|author=David Hatcher Childress|title= Lost Cities & Ancient Mysteries of Afrika & Arabia| page=223|publisher= Adventures Unlimited Press|year=1989|isbn=0932813062}}</ref> [[Fil:British Museum Yemen 05.jpg|mini|Sabeisk gravstein av ei kvinne som held eit kornband, eit symbol på fruktbarheit i det gamle Jemen.]] [[Saba|Det sabeiske kongedømet]] oppstod frå minst 1000-talet fvt.<ref>{{cite book|author=Kenneth Anderson Kitchen|title=On the Reliability of the Old Testament|page=594|publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing|year= 2003|isbn=0802849601}}</ref> Det var fire store kongedøme eller stammeforbund i [[Sør-Arabia]]: [[Saba]], [[Hadramout]], [[Qataban]] og [[Ma'in]]. Ein trur Saba er det same som Saba i Bibelen og var det viktigaste forbundet.<ref>{{cite book|author=Geoffrey W. Bromiley|title=The International Standard Bible Encyclopedia|volume=4|page=254|isbn=0802837840}}</ref> Dei sabeiske herskarane tok tittelen [[mukarrib]], som ein trur tyder «samlar»,<ref>{{cite book|author=Nicholas Clapp|title=Sheba: Through the Desert in Search of the Legendary Queen|page=204|publisher= Houghton Mifflin Harcourt|year= 2002|isbn= 0618219269}}</ref> eller ein «prestekonge»,<ref>{{cite book|author=P. M. Holt, Peter Malcolm Holt, Ann K. S. Lambton, Bernard Lewis|title= The Cambridge History of Islam|page=7|publisher= Cambridge University Press|date= 21. april 1977}}</ref> eller overhovud for forbundet av sørarabiske kongedøme, «kongen over kongar».<ref>{{cite book |last=[[Korotayev]] | first=Andrey | year=1995 | title=Ancient Jemen: some general trends of evolution of the Sabaic language and Sabaean culture | place=Oxford | publisher=Oxford University Press | isbn=0-19-922237-1 }}</ref> Rolla til mukarriben var å føre dei forskjellige stammene saman under kongedømet og leie dei.<ref>Daniel McLaughlin ''Jemen: The Bradt Travel Guide'' p.5 2007</ref> Sabearane bygde den store [[Marib-dammen]] kring 940 fvt.<ref>{{cite book|author=Jerry R. Rogers, Glenn Owen Brown, Jürgen Garbrecht|title=Water Resources and Environmental History|page=36|publisher= ASCE Publications|date= 1. januar 2004|isbn= 0784475504}}</ref> Dammen vart bygd for å motstå flaumar som oppstod nedover dalen kvar år. Mellom 700 og 680 fvt., dominerte Kongedømet [[Ausan]] i [[Aden]] og området rundt og utfordra herredømet til Saba i Sør-Arabia. Den sabeiske [[mukarrib]]en [[Karib'il Watar I]] erobra heile riket til Awsan<ref>{{cite book|author=Werner Daum|title=Jemen: 3000 Years of Art and Civilization in Arabia Felix|page= 73|publisher= Pinguin-Verlag|year= 1987|isbn=3701622922}}</ref> og utvida det sabeiske herredømet til det meste av [[Sør-Arabia]].<ref>{{cite web|url=http://www.britishmuseum.org/explore/online_tours/middle_east/ancient_south_arabia/the_kingdoms_of_ancient_south.aspx|title=The kingdoms of ancient Sør-Arabia|website=British Museum|accessdate=7. februar 2014|archive-date=2013-12-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20131203080802/http://www.britishmuseum.org/explore/online_tours/middle_east/ancient_south_arabia/the_kingdoms_of_ancient_south.aspx|url-status=yes}}</ref> Mangel på vatn på Den arabiske halvøya hindra sabearane frå å samle heile halvøya. I staden oppretta dei forskjellige koloniar for å kontrollere handelsrutene.<ref>{{cite book |author=Jawād ʻAlī |script-title=ar:الـمـفـصـّل في تـاريـخ العـرب قبـل الإسـلام |trans_title=Detailed history of Arabs before islam |year=1968 |origyear=Digitized 17. februar 2007 |publisher=Dār al-ʻIlm lil-Malāyīn |language=arabisk |volume=2 |page=19}}</ref> Ein har funne spor av sabeisk påverknad nord i Etiopia, der det vart innført [[sørarabisk alfabet]], religion og panteon og sørarabisk kunst og arkitektur.<ref>{{cite book|author=George Hatke|title=Aksum and Nubia: Warfare, Commerce, and Political Fictions in Ancient Northeast Afrika|page=19|publisher= NYU Press|year= 2013|isbn=0814762832}}</ref><ref>{{cite book|author=Teshale Tibebu|title=The making of modern Etiopia: 1896–1974|page=xvii|publisher= Lawrenceville, NJ: Raudehavet Press|year= 1995|isbn= 1569020019}}</ref><ref>{{cite book|author=Peter R. Schmidt|title=Historical Archaeology in Afrika: Representation, Social Memory, and Oral Traditions|page=281|publisher= Rowman Altamira|year= 2006|isbn=0759114153}}</ref> Sabearane skapte ei identitetskjensle gjennom religionen sin. Dei tilbad [[Almaqah|El-Maqah]] og trudde dei var born av han.<ref>{{cite book|author=Ali Aldosari|title=Middle East, Western Asia, and Northern Afrika|page=24|publisher= Marshall Cavendish|year= 2007|isbn=0761475710}}</ref> I mange hundreår kontrollerte sabearane utgåande handel over [[Bab-el-Mandeb]], eit [[sund]] som skil Den arabiske halvøya frå [[Afrikas horn]] og [[Raudehavet]] frå [[Indiahavet]].<ref>{{cite book|author=D. T. Potts|title=A Companion to the Archaeology of the Ancient Near East|page=1047|publisher= John Wiley & Sons|year=2012|isbn=1405189886}}</ref> På 200-talet fvt., vart [[Qataban]], [[Hadramout]] og [[Ma'in]] sjølvstendige frå Saba og etablerte seg sjølv i Jemen-området. Herredømet til minaearane strekte seg så langt som til [[Dedan]],<ref>{{cite book|author=Avraham Negev, Shimon Gibson|title= Archaeological Encyclopedia of the Holy Land|page=137|publisher= Continuum|year= 2005|isbn= 0826485715}}</ref> med hovudstad i [[Baraqish]]. Sabearane heldt kontroll over Ma'in etter at [[Qataban]] kollapsa i 50 fvt. Då [[Aelius Gallus|romarane kom til Arabia Felix]] i 25 fvt., var sabearane nok ein gong den dominerande makta i Sør-Arabia.<ref>{{cite book|author=Lionel Casson|title=The Periplus Maris Erythraei: Text with Introduction, Translation, and Commentary|page=150|publisher= Princeton University Press|year= 2012|isbn=1400843200}}</ref> [[Aelius Gallus]] hadde ordre om å leie eit militærtokt for å opprette romersk dominans over sabearane.<ref>{{cite book|author=Peter Richardson|title=Herod: King of the Jews and Friend of the Romans|page=230|publisher= Continuum|year= 1999|isbn=0567086755}}</ref> Romarane hadde vag og motstridande geografisk kunnskap om [[Arabia Felix]] eller Jemen. Den romerske hæren på ti tusen mann vart slått føre [[Marib]].<ref>{{cite book|author=Hârun Yahya|title=Perished Nations|page=115|publisher= Global Yayincilik|year= 1999|isbn= 1897940874}}</ref> [[Strabon]] var ein nær ven av Aelius Gallus og prøvde å rettferdiggjere tapet hans i notata sine. Det tok romarane seks månader å nå Marib og seksti dagar å vende attende til [[Egypt]]. Romarane skulda på den [[nabatearane|nabateiske]] guideen deira og avretta han for svik.<ref>{{cite book|author=Jan Retso|title=The Arabs in Antiquity: Their History from the assyrarar to the omajadanes|page=402|publisher= Routledge|year= 2013|isbn=1136872825}}</ref> Ein har til no ikkje funne direkte nedteikningar i sabeiske inskripsjonar om det romerske toktet. [[Fil:Bmane2002-1-114,1.jpg|mini|venstre|Ein grav-[[stele]] med ein musikalsk scene frå det første hundreåret evt.]] [[Fil:Dhamar Ali Yahbur (bust).jpg|mini|upright|Himjaritt-kongen [[Dhamar Ali Yahbur II]].]] Etter det romerske toktet - kanskje tidlegare - fall landet ut i kaos og to klanar, [[Banu Hamdan|Hamdan]] og [[Himjar]], gjorde krav på trona, og tok tittelen ''Konge av [[Sjeba]] og [[Himjar|Dhu Raydan]]''.<ref>{{cite book|author=Clifford Edmund Bosworth |title=The Encyclopedia of Islam|volume= 6|page=561|publisher= Brill Archive|year= 1989|isbn=9004090827}}</ref> Dhu Raydan (same som [[jimjar]]ittane) allierte seg med [[Aksum]] i Etiopia mot sabearane.<ref>{{cite book|author=Stuart Munro-Hay|title= Etiopia, the Unknown Land: A Cultural and Historical Guide|page=236|publisher= I.B.Tauris|year= 2002|isbn=1860647448}}</ref> Høvdingen av [[Bakil]] og kongen av ''Saba og Dhu Raydan'', [[El-sharah Yahdub]], gjennomførte fleire tokt mot himjarittane og ''Habashat'' (som var [[Aksum]]). El-sharah var stolt over tokta sine og la til tittelen ''Yahdub'' i namnet sitt, som tyder «undertrykkar». Hanbrukte å drepe fiendane sine med å hogge dei i bitar.<ref>{{cite book|author=G. Johannes Botterweck, Helmer Ringgren |title=Theological Dictionary of the Old Testament|volume= 3|page=448|publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing|year= 1979|isbn= 0802823270}}</ref> [[Sana]] voks under regjeringstida hans, då han bygde [[Ghumdan-palasset]], der han budde. [[Himjar]]ittane annekerte [[Sana]] frå [[Banu Hamdan|Hamdan]] kring år 100 evt.<ref>{{cite book |author=Jawād ʻAlī |script-title=ar:الـمـفـصـّل في تـاريـخ العـرب قبـل الإسـلام |trans_title=Detailed history of Arabs before islam |year=1968 |origyear=Digitized 17. februar 2007 |publisher=Dār al-ʻIlm lil-Malāyīn |language=arabisk |volume=2 |page=482}}</ref> [[Hashid|Hashdi]]-stamma gjorde opprør mot dei og tok attende Sana kring 180 evt.<ref>{{cite book|author=Albert Jamme|title=Inscriptions From Mahram Bilqis (Marib)|page=392|publisher= Baltimore|year= 1962}}</ref> Det var først i 275 evt. at [[Shammar Yahri'sh]] erobra [[Hadramout]], [[Najran]] og [[Tihama]], og slik samla Jemen and styrka [[Himjar]]-styret.<ref>{{cite book|author=Dieter Vogel, Susan James |title=Jemen|page=34|publisher= APA Publications|year= 1990}}</ref><ref>{{cite book|author=Klaus Schippmann|title= Ancient South Arabia: from the Queen of Sheba to the advent of Islam|pages=52–53|publisher= Markus Wiener Publishers|year= 2001|isbn=1558762361}}</ref> Himjarittane forkasta [[polyteisme]] og slutta seg til ei konsensuell form for [[monoteisme]] kalla [[rahmanisme]].<ref>{{cite book|author=Francis E. Peters|title=Muhammad and the Origins of Islam|page=48|publisher= SUNY Press|year= 1994|isbn= 0791418758}}</ref> I 354 evt. sendte den romerske keisaren [[Konstantius II]] ein ambassade leia av [[Theophilos indaren]] for å omvende himjarittane til kristendom.<ref>{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=265|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> I følgje [[Philostorgius]] ytte dei lokale jødane motstand.<ref name="Shlomo Sand p.193">{{cite book|author=Shlomo Sand|title=The Invention of the Jewish People|page=193|publisher= Verso|year= 2010|isbn= 9781844676231}}</ref> Det er funne fleire inskripsjonar på [[hebraisk]] og [[sabeisk]] som hyllar det herredømet på jødiske vilkår for å ''ha hjelpt til med å gje makt til folket frå [[Israel]]''.<ref>{{cite book|author=Y. M. Abdallah, |title=The Inscription CIH 543: A New Reading Based on the Newly-Found Original in C. Robin & M. Bafaqih (Eds.) Sayhadica: Recherches Sur Les Inscriptions De l’Arabie Préislamiques Offertes Par Ses Collègues Au Professeur A.F.L. Beeston|year= 1987|publisher= Librairie Orientaliste Paul Geuthner S.A.|location= Paris|pages= 4–5}}</ref> I følgje islamsk tradisjon sette kong [[Tub'a Abu Kariba As'ad|As'ad den perfekte]] i gang ein militæraksjon til støtte for jødane frå [[Yathrib]].<ref>{{cite book|author=Raphael Patai, Jennifer Patai|title=The Myth of the Jewish Race|page=63|publisher= Wayne State University Press|year= 1989|isbn=0814319483}}</ref> Inskripsjonar fortel om [[Tub'a Abu Kariba As'ad|Abu Karib As'ad]] som leia ein militæraksjon til det sentrale Arabia, eller [[Najd]], for å støtte vassallkongedømet [[Kindah]] mot [[lakhmidane]].<ref>{{cite book|author=Uwidah Metaireek Al-Juhany|title=Najd before the Salafi reform movement: social, political and religious conditions during the three centuries preceding the rise of the Saudi state|page=171|publisher= Ithaca Press|year= 2002|isbn=0863724019}}</ref> Det er ikkje funne direkte referansar til jødedom eller [[Yathrib]] under den lange regjeringstida hans. Abu Kariba døydde i 445 evt. etter ei regjeringstid på nesten 50 år.<ref>{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=266|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> I 515 evt. vart Himjar stadig delt langs religiøse linjer og ein bitter konflikt mellom forskjellige fraksjonar bana veg for at [[aksum]]ittane kunne gå i mellom. Den siste himjaritt-kongen [[Ma'adikarib Ya'fur]] fekk støtte frå [[Aksum]] mot sine [[jemenittiske jødar|jødiske]] rivalar. Ma'adikarib var kristen og sette i gang felttog mot [[lakhmidane]] sør i [[Irak]], med støtte frå andre arabiske allierte av [[Bysants]].<ref name="Scott Johnson 282">{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=282|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> [[Lakhmidane]] var ein skanse for [[Persia]], som ikkje tolererte ein forkynnande religion som kristendom.<ref>{{cite book|author=Irfan Shahîd|title=Byzantium and the Arabs in the Fifth Century|page=65|publisher= Dumbarton Oaks|year= 1989|isbn=0884021521}}</ref> Etter Ma'adikarib Ya'fur døydde kring 521 evt., kom ein [[jemenittiske jødar|himjarittisk-jødisk]] [[krigsherre]] kalla [[Dhu Nuwas|Yousef Asar Yathar]] til makta. Ærestittelen hans ''Yathar'' tyder «å hemne». Jemenittiske kristne, med støtte frå [[Aksum]] og [[Bysants]], forfølgde systematisk jødane og brende ned fleire synagogar over heile landet. Yousef hemna folket sitt på fælsleg vis.<ref name="Ken Blady p.9">{{cite book|author=Ken Blady|title=Jewish Communities in Exotic Places|page=9|publisher= Jason Aronson|year= 2000|isbn= 146162908X}}</ref> Han marsjerte mot byporten i [[Mocha i Jemen|Mocha]] tok livet av 14&nbsp;000 og tok 11&nbsp;000 til fange.<ref name="Scott Johnson 282"/> Han slo så leir i [[Bab-el-Mandeb]] for å hindre hjelp frå [[Aksum]]. Samstundes sendte Yousef ein armé kommandert av ein annan jødisk krigsherre, Sharahil Yaqbul, til [[Najran]]. Sharahil fekk forsterkingar frå beduinar frå [[Kindah]]- og [[Madh'hij]]-stammene, og fjerna det kristne samfunnet i Najran.<ref>{{cite book|author=Eric Maroney |title=The Other Zions: The Lost Histories of Jewish Nations|page=94|publisher= Rowman & Littlefield|year= 2010|isbn= 1442200456}}</ref> Yousef eller [[Dhu Nuwas]] (han med [[Payot|sidelokkene]]) som han er kjend i arabisk litteratur, meinte at kristne i Jemen var ei [[femte søyle]].<ref>{{cite book|author=Joan Comay, Lavinia Cohn-Sherbok|title=Who's who in Jewish history after the period of the Old Testament|page=391|publisher= Oxford University Press|date= 2. november 1995|isbn=0195210794}}</ref> Kristne kjelder skildrar [[Dhu Nuwas]] (Yousef Asar) som ein jødisk fanatikar, medan islamske tradisjonar seier at han kasta 20&nbsp;000 kristne i groper med brennande olje.<ref name="Ken Blady p.9" /> Denne historia er derimot innhylla i segner.<ref name="Shlomo Sand p.193" /> Dhu Nuwas etterlet seg to inskripsjonar, og ingen av dei referer til brennande groper. [[Bysants]] måtte handle eller miste all truverd som vernar av kristendomen i aust. Keisar [[Justinius I]] sendte eit brev til kongen av [[Aksum]], [[Kaleb]], og la press på han for å «angripe dei avskyelege hebrearane».<ref name="Scott Johnson 282"/> Ein tredelt militærallianse med Bysants, Aksum og arabiske kristne klarte å slå Yousef kring 525–527 evt. og ein kristen vasallkonge vart sett inn på den himjarittiske trona.<ref>{{cite book|author=D. W. Phillipson|year=2012|title=Foundations of an African Civilisation: Aksum and the Northern Horn, 1000 BC – AD 1300|page=204|publisher=Boydell & Brewer Ltd|isbn=1847010415}}</ref> [[Fil:Jemen1988-022 hg.jpg|mini|Ruinane av [[Marib-dammen]].]] [[Esimiphaios]] var ein lokal, kristen herre, som er nemnd i ein inskripsjon som hylla brenninga av det gamle sabeiske palasset i [[Marib]] for å byggje ei kyrkje i ruinane.<ref name="Angelika Neuwirth p.49">{{cite book|author=Angelika Neuwirth, Nicolai Sinai, Michael Marx|title=The Koranen in Context: Historical and Literary Investigations Into the Koranenic Milieu|page=49|publisher= BRILL|year= 2010|isbn=9004176888}}</ref> Det vart bygd tre nye kyrkjer berre i Najran.<ref name="Angelika Neuwirth p.49" /> Mange stammer anerkjendte ikkje makta til Esimiphaios. Esimiphaios vart avsatt i 531 av krigsherren [[Abraha]], som nekta å forlate Jemen og erklærte seg sjølv ein sjølvstendig konge av [[Himjar]]. Keisar [[Justinian I]] sendte ein ambassade til Jemen. Han ønskte at dei offisielt ''kristne'' [[himjar]]ittane skulle bruke makta si på stammer i det indre Arabia for å sette i gang militæroperasjonar mot [[Persia]]. [[Justinian I]] skjenka ''kongerangen'' til dei arabiske [[sjeik]]ane i [[Kindah]] og [[Ghassanidane|Ghassan]] sentralt og nord i Arabia.<ref name="Scott Johnson 293">{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=293|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> Frå tidleg av prøvde romarane og austromarane å utvikle nære band til statane ved kysten av [[Raudehavet]]. Dei klarte å omvende [[Aksum]] og påverke kulturen deira. Resultatet med tanke på Jemen var heller skuffande.<ref name="Scott Johnson 293"/> Ein prins frå [[Kindah]] kalla Yazid bin Kabshat gjorde opprør mot [[Abraha]] og hans arabiske, kristne allierte. Det kom til våpenkvile så snart [[Marib-dammen|den store Marib-dammen]] slo sprekkar.<ref>{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=285|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> Abraha døydde kring 555–565. [[Sasanidane]] annekterte [[Aden]] kring år 570. Under styret deira fekk det meste av Jemen stort sjølvstyre, utanom [[Aden]] og [[Sana]]. Denne tida markerte eit samanbrot for den gamle sørarabiske sivilisasjonen, sidan ein større del av landet var under fleire sjølvstendige klanar fram til [[islam]] kom til området i i år 630.<ref>{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=298|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> ===Mellomalderen=== ====Islam og dei tre dynastia==== [[Fil:Great Mosque of Sana'a1.jpg|mini|Inne i [[Den store moskeen i Sana]], den eldste moskeen i Jemen.]] [[Muhammed]] sendte syskenbarnet [[Ali ibn Abi Talib|Ali]] til [[Sana]] og området rundt kring år 630. På den tida var Jemen den mest avanserte regionen i [[Arabia]].<ref>{{cite book|author= Sabarr Janneh|title=Learning From the Life of Prophet Muhammad|page=17|publisher=AuthorHouse|isbn=1467899666}}</ref> [[Banu Hamdan]]-forbundet var av dei første som akspeterte [[islam]]. [[Muhammed]] sendte [[Muadh ibn Jabal]] til Al-Janad i dagens [[Taiz]], og sendte brev til forskjellige stammeleiarar. Årsaka for dette var splittinga mellom stammene og fråværet av ein sterk sentral autoritet i Jemen på denne tida.<ref>Abd al-Muhsin Madʼaj M. Madʼaj ''The Jemen in Early islam (9-233/630-847): A Political History'' p.12 Ithaca Press, 1988 ISBN 0863721028</ref> Store stammer, inkludert [[Himjar]], sendte delegasjonar til [[Medina]] under ''delegasjonsåret'' kring 630–631 evt. Fleire jemenittar aksepterte [[islam]] før 630, som [[Ammar ibn Yasir]], [[Al-Ala'a Al-Hadrami]], [[Miqdad ibn Aswad]], [[Abu Musa Ashaari]] og [[Sharhabeel ibn Hasana]]. [[Aswad Ansi|'Abhala ibn Ka'ab Al-Ansi]] dreiv ut dei attverande persarane og hevda å vere ein [[profet]] av [[Rahman]]. Han vart myrda av ein jemenittar av persisk opphav kalla [[Fayruz al-Daylami]]. Kristne, som hovudsakleg budde i [[Najran]] i lag med [[jemenittiske jødar|jødar]], gjekk med på å betale [[jizya]], men somme jødar konverterte til islam, som [[Wahb ibn Munabbih]] og [[Ka'ab al-Ahbar]]. Landet var stabilt under [[Rashidun|Rashidun-kalifatet]]. Jemenittiske stammer spelte ei viktig rolle i den islamske erobringa av [[Egypt]], [[Irak]], [[Persia]], [[Levanten]], [[Anatolia]], Nord-Afrika, [[Sicilia]] og [[Andalusia]].<ref>Wilferd Madelung ''The Succession to Muhammad: A Study of the Early Caliphate'' p.199 Cambridge University Press, 15. oktober 1998 ISBN 0521646960</ref><ref>Ṭabarī ''The History of al-Tabari Vol. 12: The Battle of al-Qadisiyyah and the Conquest of Syria and Palestine AD 635-637/A.H. 14–15'' p.10-11 SUNY Press, 1992 ISBN 0791407330</ref><ref>Idris El Hareir ''The Spread of Islam Throughout the World'' s.380 UNESCO, 2011 ISBN 9231041533</ref> Jemenittiske stammer som slo seg ned i [[Syria]], medverka stort til at [[omajadane]] voks seg mektige, særskild under regjeringstida til [[Marwan I]]. Mektige jemenittiske stammer som [[Kindah]] var på hans side under [[slaget ved Marj Rahit (684)|slaget ved Marj Rahit]].<ref>Nejla M. Abu Izzeddin ''The Druzes: A New Study of Their History, Faith, and Society'' BRILL, 1993 ISBN 9004097058</ref><ref>Hugh Kennedy ''The Armies of the Caliphs: Military and Society in the Early Islamic State'' s. 33 Routledge, 17. juni 2013 ISBN 1134531133</ref> Det vart opprette fleire emirat leia av folk av jemenittisk opphav i Nord-Afrika og [[Andalusia]]. Omajadane fekk ikkje effektiv kontroll over heile Jemen. [[Imam]] [[Abdullah ibn Yahya Al-Kindi]] vart i 745 vald til å leie [[Ibadi|Ibāḍī-rørsla]] i [[Hadramawt]] og [[Oman]]. Han dreiv ut omajdade-guvernøren frå [[Sana]] og erobra [[Mekka]] og [[Medina]] i 746.<ref name="autogenerated237">Andrew Rippin ''The Islamic World'' s. 237 Routledge, 23. oktober 2013 ISBN 1136803432</ref> Al-Kindi, som hadde kallenamnet ''Talib al-Haqq'' (sanningssøkaren), grunnla den første [[Ibadi]]-staten, men vart drepen i [[Taif]] kring 749.<ref name="autogenerated237" /> [[Muhammad ibn Abdullah ibn Ziyad]] grunnla [[Ziyadid-dynastiet]] i [[Tihama]] kring 818. Staten strekte seg frå [[Al Qunfudhah|Haly]] (i dagens Saudi-Arabia) til Aden. Dei anerkjende nominelt [[Abbaside-kalifatet]] men styrte seg sjølv i røynda sjølvstendig frå hovudstaden sin i [[Zabid]].<ref name="autogenerated128">[[Paul Wheatley (geographer)|Paul Wheatley]] ''The Places Where Men Pray Together: Cities in Islamic Lands, Seventh Through the Tenth Centuries'' s.128 University of Chicago Press, 2001 ISBN 0226894282</ref> Historia til dette dynastiet er uklår. Dei fekk aldri kontroll over høglandet og [[Hadramawt]], og kontrollerte ikkje meir enn kyststripa av Jemen ([[Tihama]]) mot [[Raudehavet]].<ref>Kamal Suleiman Salibi ''A History of Arabia'' s. 108 Caravan Books, 1980 OCLC Number: 164797251</ref> Ein [[himjar]]ittisk klan kalla [[yufiridane]] tok herredøme over høglandet frå [[Saada]] til [[Taiz]], medan [[Hadramawt]] var ein skanse for [[Ibadi]] og avslo all truskap til abbasidane i [[Bagdad]].<ref name="autogenerated128" /> På grunn av plasseringa, utvikla [[Ziyadid-dynastiet]] i [[Zabid]] eit særskild forhold til [[Etiopia|Abyssinia]]. Høvdingen over [[Dahlak-øyane|Dahlak]]øyane eksporterte slavar, rav og leopardhud til den dåverande herskaren av Jemen.<ref name="Lunpor">{{cite book|last=Paul Lunde|first=Alexandra Porter|title=Trade and travel in Raudehavet Region: proceedings of Raudehavet project I held in the British Museum, October 2002|year=2004|publisher=Archaeopress|isbn=1841716227|page=20|url=http://www.google.com/books?id=HSdmAAAAMAAJ|quote=in 976–77 evt.[...] the then ruler of Jemen received slaves, as well as amber and leopard skins from the chief of the Dahlak islands (off the coast from Massawa).}}</ref> Den første [[Zaidiyyah|zaidi]]-[[imam]]en [[Al-Hadi ila'l-Haqq Yahya|Yahya ibn al-Husayn]], kom til Jemen i 893. Han grunnla [[Rassidane|Zaidi-imamatet]] i 897. Han var ein religiøs prest og dommar som var invitert til [[Saada]] frå [[Medina]] for å mekle mellom stammene.<ref>Stephen W. Day ''Regionalism and Rebellion in Jemen: A Troubled National Union'' p.31 Cambridge University Press, 2012 ISBN 1107022150</ref> Imam Yahya overtalte lokale stammer om å følgje læra hans. Sekta spreidde seg langsamt i høglandet, då stammene [[Hashid]] og [[Bakil]], seinare kjend som ''tvillingvengjene til imamatet'', aksepterte makta hans.<ref>Gerhard Lichtenthäler ''Political Ecology and the Role of Water: Environment, Society and Economy in Northern Jemen'' s. 55 Ashgate Publishing, Ltd. 2003 ISBN 0754609081</ref> [[Al-Hadi ila'l-Haqq Yahya|Yahya]] tok makta i [[Saada]] og [[Najran]]. Han prøvde òg å ta [[Sana]] frå [[yufiridane]] i 901. men mislykka totalt. I 1904 invaderte [[qarmatarane]] Sana. Yufiride-emiren As'ad ibn Ibrahim trekte seg attende til [[Al Jawf guvernement|Al-Jawf]], og mellom 904 og 913, vart Sana erobra ikkje mindre enn 20 gonger av qarmatarane og [[yufiridane]].<ref>First Encyclopaedia of Islam: 1913–1936 s. 145 BRILL, 1993 ISBN 9004097961</ref> As'ad ibn Ibrahim tok attende Sana i 915. Landet var i opprør då Sana vart ei slagmark for dei tre dynastia og sjølvstendige stammer. [[yufiridane|Yufirid]]e-emiren Abdullah ibn Qahtan gjekk til åtak og sette [[Zabid]] i brann i 989, og svekka [[Ziyadid-dynastiet]] kraftig.<ref>E. J. Van Donzel ''Islamic Desk Reference'' s. 492 BRILL, 1994 ISBN 9004097384</ref> [[Ziyadid-dynastiet|Ziyadide-monarkane]] tapte i røynda all makt etter 989, eller til og med før det. Samstundes heldt ei rekkje slavar makta i [[Zabid]] og heldt fram å styre med namnet til [[Ziyadid-dynastiet|herrane]] sin, før dei oppretta sitt eige [[Najahid-dynastiet|dynasti]] kring 1022 eller 1050 i følgje forskjellige kjelder.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=237 |language=arabisk}}</ref> Sjølv om dei var anerkjend av [[Abbasidekalifatet]] i [[Bagdad]], herska dei ikkje over meir enn [[Zabid]] og fire distrikt nord for byen.<ref>{{cite book|author=Henry Cassels Kay|year=1999|title=Yaman its early medieval history|page=14|publisher=Adegi Graphics LLC|isbn=1421264641}}</ref> Då det [[Ismailisme|Ismailsk]][[sjia]]muslimske [[Sulayhid-dynastiet]] voks seg mektige i det jemenittiske høglandet, vart historia deira redusert til ei rekkje intrigar. ====Sulayhid-dynastiet==== [[Fil:Jibla IMG 5662.JPG|mini|[[Jibla]] vart hovdustaden til [[Sulayhid-dynastiet]].]] [[Sulayhid-dynastiet]] vart grunnlagd i dei nordlege høglanda kring 1040. På den tida var Jemen styrt av forskjellige lokale dynasti. I 1060 erobra [[Ali al-Sulayhi|Ali ibn Muhammed Al-Sulayhi]] [[Zabid]] og tok livet av herskaren der, Al-Najah, som grunnla Najahid-dynastiet. Sønene hans vart tvungen på flukt til [[Dahlak-øyane|Dahlak]].<ref>J. D. Fage, Roland Anthony Oliver ''The Cambridge History of Afrika, Volume 3'' s. 119 Cambridge University Press,1977 ISBN 0521209811</ref> [[Hadramawt]] fall til sulayhidane etter dei erobra Aden i 1162.<ref>William Charles Brice ''An Historical Atlas of Islam [cartographic Material]'' P.338 BRILL, 1981 ISBN 9004061169</ref> I 1063 hadde Ali lagt under seg [[Stor-Jemen]].<ref>Farhad Daftary ''Ismailis in Medieval Muslim Societies: A Historical Introduction to an Islamic Community'' s. 92 I.B.Tauris, 2005 ISBN 1845110919</ref> Han marsjerte så mot [[Hejaz]] og okkuperte [[Mekka]].<ref>Farhad Daftary ''The Isma'ilis: Their History and Doctrines'' s. 199 Cambridge University Press, 2007 ISBN 1139465783</ref> Ali var gift med [[Asma bint Shihab]], som styrte Jemen med ektemannen sin.<ref name="autogenerated14">Fatima Mernissi ''The Forgotten Queens of Islam'' s. 14 U of Minnesota Press, 1997 ISBN 0816624399</ref> [[Khutba]]en under [[Jumu'ah|fredagsbønene]] vart kunngjort i hennar og ektemannen sitt namn. Ingen andre arabiske kvinner har hatt denne æra sidan [[islam]] oppstod.<ref name="autogenerated14"/> [[Ali al-Sulayhi]] vart drepen av sønene til Najah på veg til [[Mekka]] i 1084. Sonen hans Ahmed Al-Mukarram leia ein hær til [[Zabid]] og tok livet av 8&nbsp;000 av innbyggjarane.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدو المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=237 |language=arabisk}}</ref> Han sette seinare inn [[zurayidane]] til å styre Aden. Al-Mukarram, som var lam i andletet etter krigsskadar, trekte seg attende i 1087 og gav makta til kona [[Arwa al-Sulayhi]].<ref>Farhad Daftary ''Ismailis in Medieval Muslim Societies: A Historical Introduction to an Islamic Community'' s. 93 I.B.Tauris, 2005 ISBN 1845110919</ref> [[Arwa al-Sulayhi|Dronning Arwa]] flytta setet til [[Sulayhid-dynastiet]] frå [[Sana]] til [[Jibla]], ein liten by sentralt i Jemen nær [[Ibb]]. [[Jibla]] låg strategisk nær rikdomskjelda til [[Sulayhid-dynastiet]], jordbruksområdet i det sentrale høglandet. Det var òg lett å nå dei sørlege områda av landet, særleg Aden. Ho sendte ismailiske missjonærar til [[India]], der eit større ismailisk samfunn framleis eksisterer i dag.<ref name="autogenerated51">Steven C. Caton ''Jemen'' p.51 ABC-CLIO, 2013 ISBN 159884928X</ref> Arwa fortsette å styre trygt til ho døydde i 1138.<ref name="autogenerated51" /> [[Fil:Queen Arwa al- Sulaihi Palace 1.jpg|mini|Dronning Arwa al- Sulaihi-palasset.]] [[Arwa al-Sulayhi]] vert framleis hugsa som ein mektig og høgt akta herskar, slik det står nemnt i jemenittiske historiografi, litteratur og folkesegner, der ho vert omtalt som '' Balqis al-sughra '', som tyder «den yngre dronninga av Sheba».<ref>{{cite book |author=Bonnie G. Smith|title=The Oxford Encyclopedia of Women in World History |trans_title=|year=2008 |publisher=Oxford University Press |isbn=0195148908 |volume=4 |page=163 |language=arabisk}}</ref> Sjølv om sulayhidane var ismailske, prøvde dei aldri å tvinge trua si på ålmenta.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدو المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=414 |language=arabisk}}</ref> Kort tid etter Arwa døydde, vart landet delt inn i fem konkurrerande smådynasti langs religiøse linjer.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدو المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=303 |language=arabisk}}</ref> [[Ajjubidedynastiet]] kasta [[Fatimide-kalifatet]] i Egypt. Eit par år etter dei kom til makta, sendte [[Saladin]] bror sin [[Turan Shah]] for å erobre Jemen i 1174.<ref>{{cite book |author=Alexander Mikaberidze |title=Conflict and Conquest in the Islamic World: A Historical Encyclopedia: A Historical Encyclopedia |trans_title=|year=2011 |publisher=ABC-CLIO |isbn=1598843370 |volume= |page=159 }}</ref> ====Ajjubidane==== [[Turan Shah]] erobra [[Zabid]] frå [[mahdidane]] i mai 1174, og marsjerte så mot Aden i juni og erobra byen frå [[zurayidane]].<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدو المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=311 |language=arabisk}}</ref> [[Hamdanidesultanane]] i [[Sana]] ytte motstand mot ajjubidane i 1175 og det var først i 1189 at ajjubidane klarte å sikre Sana for godt.<ref>{{cite book |author=Farhad Daftary |title=The Isma'ilis: Their History and Doctrines|trans_title=|year=2007 |publisher=Cambridge University Press|isbn= 1139465783 |volume= |page=260 }}</ref> Ajjubidestyret var stabilt i sørlege og sentrale Jemen, der dei klarte å eliminere ministatane i regionen, medan ismailske og zaidi-stammer heldt ut i fleire festningar.<ref>{{cite book |author=Farhad Daftary |title=The Isma'ilis: Their History and Doctrines|trans_title=|year=2007 |publisher=Cambridge University Press|isbn=1139465783 |volume= |page=260 }}</ref> Ajjubidane klarte ikkje å ta skansen til Zaydi nord i Jemen.<ref>{{cite book |author=Josef W. Meri |title=Medieval Islamic Civilization|trans_title=|year=2004 |publisher=Psychology Press|isbn=0415966906|volume= |page=871 }}</ref> I 1191, gjorde zaydiane i [[Shibam Kawkaban-distriktet|Shibam Kawkaban]] opprør og tok livet av 700 ajjubidesoldatar.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=350 |language=arabisk}}</ref> Imamen [[Al-Mansur Abdallah|Abdullah bin Hamza]] erklærte imamatet i 1197 og kjempa mot [[al-Mu'izz Ismail]], ajjubidesultanen av Jemen. Imam Abdullah vart først slått, men klarte så å erobre [[Sana]] og [[Dhamar i Jemen|Dhamar]] i 1198<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=354 |language=arabisk}}</ref> [[al-Mu'izz Ismail]] vart myrda i 1202<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=371 |language=arabisk}}</ref> [[Al-Mansur Abdallah|Abdullah bin Hamza]] fortsette kampen mot ajjubidane fram til han døydde i 1217. Etter han forsvann, vart Zaidi-samfunnet delt mellom to rivaliserande imamar. Zaydiane vart spreidde og det vart signert ein våpenkvile med ajjubidane i 1219.<ref name="Muhammed Abdo Al-Sururi 1987 407">{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=407 |language=arabisk}}</ref> Ajjubidehæren vart slått i [[Dhamar i Jemen|Dhamar]] i 1226.<ref name="Muhammed Abdo Al-Sururi 1987 407"/> Ajjubide-sultanen [[Mas'ud Yusuf]] drog til Mekka i 1228 og kom aldri attende.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231">{{cite book |author=Alexander D. Knysh |title=Ibn 'Arabi in the Later Islamic Tradition: The Making of a Polemical Image in Medieval islam |trans_title= |year=1999 |publisher=SUNY Press |isbn=1438409427 |volume= |page=230 }}</ref> Andre kjelder hevdar at han vart tvungen til å dra til [[Egypt]] i staden i 1123.<ref name="Abdul Ali 1996 84"/> ====Rasulid-dynastiet==== [[Fil:Cairo Castle GardenTaiz,Yemen.jpg|mini|Hagen ved Al-Qahyra-borga (Kairo-borga) i [[Taiz]], hovudstaden i Jemen i Rasulid-tida.]] [[Rasulid-dynastiet]] vart oppretta i 1229 av [[al-Mansur Umar I|Umar ibn Rasul]]. Umar ibn Rasul vart utpeikt som viseguvernør av ajjubidane i 1223. Då den siste ajjubideherskaren forlet Jemen i 1229, vart Umar verande i landet som fungerande leiar. Han erklærte seg så sjølvstendig konge med å ta tittleen ''al-Malik Al-Mansur'' (kongen assistert av [[Allah]]).<ref name="Abdul Ali 1996 84"/> Umar grunnla Rasulid-dynastiet på eit solid grunnlag og territoriet hans omfatta området frå [[Dhofar]] til [[Mekka]]<ref>{{cite book |author=Abdul Ali |title=Islamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times |trans_title= |year=1996 |publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd |isbn=8175330082 |volume= |page=85 }}</ref> Umar etablerte seg først ved [[Zabid]], før han flytta til fjella i innlandet, og tok det viktige høglandssenteret [[Sana]]. Men Rasulid-hovudstadane var Zabid og Taiz. Han vart myrda av nevøen sin i 1249.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Sonen til Omar, Yousef, slo fraksjonen leia av mordarane til faren og slo ned fleire motåtak av av Zaydi-imamane som framleis heldt til i dei nordlege høglanda. Det var hovudsakleg på grunn av sigrane han fekk over rivalane at han tok ærestittelen ''al-Muzaffar'' (den sigrande).<ref name="Abdul Ali 1996 86"/> Etter [[omleiringa av Bagdad (1258)|Bagdad fall]] til [[mongolane]] i 1258, tok [[al-Muzaffar Yusuf I]] tittelen [[kalif]].<ref name="Abdul Ali 1996 86">{{cite book |author=Abdul Ali |title=Islamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times |trans_title= |year=1996 |publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd |isbn=8175330082 |volume= |page=86 }}</ref> Han valde byen [[Taiz]] som den politiske hovudstaden i kongedømet på grunn av den strategiske plasseringa og nærleiken til [[Aden]].<ref name="Josef W. Meri, Jere L. Bacharach 2006 669">{{cite book |author=Josef W. Meri, Jere L. Bacharach |title=Medieval Islamic Civilization: L-Z, index |trans_title= |year=2006 |publisher=Taylor & Francis|isbn=0415966922 |volume= |page=669 }}</ref> al-Muzaffar Yusuf I døydde i 1296 etter å ha regjert i 47 år.<ref name="Abdul Ali 1996 86"/> Då meldinga om at han var død nådde Zaydi-imamen [[Al-Mutawakkil al-Mutahhar bin Yahya]] sa han:<ref name="Abdul Ali 1996 86"/> {{Quote|''Den største kongen av Jemen, [[Muawiyah I|Muawiyah]] av si tid, er død. Pennen hans brukte å knuse lansane våre og sverda våre i bitar''}} [[Fil:Slaves Zadib Yemen 13th century BNF Paris.jpg|mini|venstre|Slavemarknad på 1200-talet i Jemen.]] Rasulid-staten opprettheldt handelssambanda til Jemen med [[India]] og Det fjerne austen.<ref>{{cite book |author=David J Wasserstein, Ami Ayalon |title=mamelukkanes and Ottomans: Studies in Honour of Michael Winter |trans_title= |year=2013 |publisher=Routledge |isbn=1136579176 |volume= |page=201 }}</ref> Dei nytte godt av mellomhandelen ved [[Raudehavet]] via [[Aden]] og [[Zabid]].<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Økonomien voks òg på grunn av utvikling innan jordbruket, sett i verk av kongane, som fremja massiv oppdyrking av palmer.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Det var på denne tida at [[kaffi]] vart ein lukrativ avling i Jemen.<ref name="autogenerated51" /> Rasulid-kongane hadde stor støtte hos folket i [[Tihama]] og Sør-Jemen, medan dei måtte kjøpe lojaliteten til dei nordlege stammene i landet.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Rasulid-sultanane bygde mange [[madrasa]]er for å forsterke [[shafi'i]]-andsretninga som framleis er den dominerande retninga innan [[Fiqh|rettslære]] blant jemenittane i dag.<ref name="David J Wasserstein, Ami Ayalon 2013 201">{{cite book |author=David J Wasserstein, Ami Ayalon |title=mamelukkanes and Ottomans: Studies in Honour of Michael Winter|trans_title= |year=2013 |publisher=Routledge |isbn=1136579176 |volume= |page=201 }}</ref> Under styret deira vart [[Taiz]] og [[Zabid]] store internasjonale senter for islamsk lære.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Kongans sjølv var lærde menn som ikkje berre hadde viktige bibliotek, men som skreiv avhandlingar om mange tema, frå astrologi og medisin til jordbruk og genealogi.<ref name="Josef W. Meri, Jere L. Bacharach 2006 669"/> Dynastiet vert rekna som den største innfødde, jemenittiske staten sidan det førislamske [[Himjar]] fall.<ref>{{cite book|author=Abdul Ali|year=1996|page=94|publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd|isbn=8175330082|title=slamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times }}</ref> Dei var av [[Oghuz-tyrkarar|tyrkisk]] avstamming,<ref>{{cite book|author=Jane Hathaway|year=2003|title=A Tale of Two Factions: Myth, Memory, and Identity in Ottoman Egypt and Jemen|page=|publisher=SUNY Press|isbn=0791458830}}</ref> men hevda å vere av eldgammalt jemenittisk opphav for å rettferdiggjere herredømet sitt. Rsaulidane var ikkje det første dynastiet som skapte fiktive genealogiar for politiske årsaker, og det var heller ikkje uvanleg å gjere dette i stammene i Arabia.<ref name="autogenerated1993">^ Daniel Martin Varisco (1993). the Unity of the Rasulid State under al-Malik al-Muzaffar . Revue du monde musulman et de la Méditerranée P.21 Volume 67</ref> Med å hevde at dei avstamma frå ei solid jemenittisk stamme, førte rasuildane Jemen til ein kjensle av samhøyr i eit elles kaotisk, regionalt miljø.<ref name="autogenerated1993"/> Dei hadde eit vanskeleg forhold til [[mamelukkane]] i Egypt fordi mamelukkane rekna dei som ein vasallstat.<ref name="Josef W. Meri, Jere L. Bacharach 2006 669"/> Dei konkurrerte om [[Hejaz]] og retten til å forsyne [[kiswa]] ved [[Ka'aba]] i [[Mekka]].<ref name="Josef W. Meri, Jere L. Bacharach 2006 669"/> Dynastiet vart i aukande grad truga av misnøgde familiemedlemmar i samband med arverekkefølgja, i tillegg til periodiske stammeopprør, og dei var bunden opp i ein utmattingskring med Zaydi-imamane i dei nordlege høglanda.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Dei siste tolv åra av rasulide-styret vart landet riven mellom fleire utfordrarar til kongedømet. Svekkinga av rasulidane gav [[Tahiride|Banu Taher]]-klanen høve til å ta over og bli dei nye herskarane i Jemen i 1454.<ref name="David J Wasserstein, Ami Ayalon 2013 201"/> ====Tahiride-dynastiet==== [[Tahiridane]] var ein lokal klan basert i [[Rada'-distriktet|Rada'a]]. Dei var ikkje like mektige som føregangarane sine, men var flinke til å byggje. Dei bygde skular, moskear, og vatningskanalar, i tillegg til cisterner og bruer i [[Zabid]] og [[Aden]], [[Rada'a]] og [[Juban i Jemen|Juban]]. Det mest kjende monumentet deira er [[Amiriya Madrasa]] i [[Rada'-distriktet|Rada']], som var bygd i 1504. Tahiridane var for svake til å tøyle [[Zaidiyyah|Zayde-imamane]] eller forsvare seg sjølv mot utanlandske åtak. [[Mamelukkane]] prøvde å knytte Jemen til [[Egypt]] og portugisarane leia av [[Afonso de Albuquerque]], okkuperte [[Socotra]] og utførte eit mislukka åtak mot [[Aden]] i 1513.<ref>{{cite book |author=Halil İnalcık, Donald Quataert |title=An Economic and Social Historie på Det osmanske riket, 1300–1914|trans_title= |year=1994 |publisher=Cambridge University Press |isbn=0521343151|volume= |page=320 }}</ref> Portugisarane utgjorde ein trugsel mot den indiske handelen over hav, og mamelukkane sendte derfor ein hær kommandert av [[Amir Husain Al-Kurdi|Hussein Al-Kurdi]] for å kjempe mot inntrengjarane.<ref>{{cite book |author=Halil İnalcık, Donald Quataert |title=An Economic and Social Historie på Det osmanske riket, 1300–1914|trans_title= |year=1994 |publisher=Cambridge University Press|isbn=0521343151|volume= |page=320 }}</ref> Mamelukk-sultanen i Egypt segla til [[Zabid]] i 1515 og byrja diplomatiske forhandlingar med [[tahiridane|tahiride-sultanen]] 'Amir bin Abdulwahab for pengar som dei trong til ''[[jihad]]'' mot portugisarane. I staden for å konfrontere portugisarane, gjekk mamelukkane i land på kysten av Jemen og byrja å plage innbyggjarane i [[Tihama]] for dei forsyningane dei trong.<ref name="autogenerated51" /> Dei forstod då kor rike [[tahiridane]] var og valde å erobre det.<ref name="autogenerated51" /> Mamelukkane fekk støtte frå styrkar som var lojale til [[Zaidiyyah|Zayd]]e-imamen [[Al-Mutawakkil Yahya Sharaf ad-Din]], og erobra heile riket til [[tahiridane]], men klarte ikkje å ta [[Aden]] i 1517. Sigeren til mamelukkane vart kortvarig. [[Det osmanske riket]] erobra [[Egypt]] og hengde den siste mamelukk-sultanen i [[Kairo]].<ref name="autogenerated51" /> Det var ikkje før i 1538 at osmanarane valde å erobre Jemen. [[Zaidiyyah|Zayd]]-stammene i høglandet steig fram som nasjonalheltar<ref name="Abdul Ali 1996 84">{{cite book |author=Abdul Ali |title=Islamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times |trans_title= |year=1996 |publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd |isbn=8175330082 |volume= |page=94 }}</ref> med å yte hard motstand mot den [[Det osmanske riket|tyrkiske]] okkupasjonen.<ref>{{cite book |author=Bernard Haykel |title=Revival and Reform in islam: The Legacy of Muhammed Al-Shawkani |trans_title= |year=2003 |publisher=Cambridge University Press |isbn=0521528909 |volume= |page=30 }}</ref> ===Moderne historie=== ====Zaydiane og osmanarane==== [[Fil:Jemen1988-153 hg.jpg|mini|Den osmanske [[al-Bakiriyya-moskeen]] i [[Sana]] vart bygd i 1597.]] Osmanarane hadde to grunnleggande interesser å trygge i Jemen. Dei islamske heilage byane [[Mekka]] og [[Medina]] og handelsrutene med India med krydder og tekstilar, var begge truga og sistnemdne i stor grad stoppa då portugisarane kom til Indiahavet og [[Raudehavet]] tidleg på 1500-talet.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=|year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=2 }}</ref> [[Hadım Suleiman Pasha]], den osmanske guvernøren i [[Egypt eyalet|Egypt]], fekk ordre om å kommandere ein flåte på 90 skip for å erobre Jemen. Landet var stadig i anarki og strid og [[Hadım Suleiman Pasha]] skildra det:<ref>{{cite book |author=Giancarlo Casale|title=The Ottoman Age of Exploration|trans_title=|year=2010 |publisher= Oxford University Press |ISBN=0199798796 |volume=|page=43 }}</ref>{{Quote|''Jemen er eit land utan herre, ein tom provins. Det burde ikkje berre vere mogeleg, men enkelt å erobre, og bør erobrast. Det vil bli meister over [[India]] og kvart år sende mykje gull og juvelar til [[Konstantinopel]].''}} Imam [[al-Mutawakkil Yahya Sharaf ad-Din]] styrte over dei nordlege høglanda, inkludert [[Sana]], medan [[Aden]] vart styrt av den siste [[tahiridane|tahiride-]]sultanen 'Amir ibn Dauod. [[Hadım Suleiman Pasha]] storma [[Aden]] i 1538, tok livet av herskaren og strekte området til osmanarane til å omfatte [[Zabid]] i 1539 og til slutt heile [[Tihama]].<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History på Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني|year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=88 |language=arabisk}}</ref> [[Zabid]] vart det administrative hovudkvarteret i [[Jemen eyalet]].<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History på Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=88 |language=arabisk}}</ref> Dei osmanske guvernørane hadde ikkje mykje kontroll over høglanda og styrte hovudsakleg over dei sørlege kystområda, særleg rundt [[Zabid]], [[Mocha i Jemen|Mocha]] og [[Aden]].<ref>{{cite book |author=Jane Hathaway|title=A Tale of Two Factions: Myth, Memory, and Identity in Ottoman Egypt and Jemen|trans_title=|year=2012 |publisher=SUNY Press |isbn=0791486109 |volume=|page=83 }}</ref> Av 80&nbsp;000 soldatar som vart sende til Jemen frå [[Egypt]] mellom 1539 – 1547, overlevde berre 7&nbsp;000.<ref name="Robert W. Stookey 1978 134">{{cite book |author=Robert W. Stookey|title=Jemen: the politics of the Den arabiske republikken Jemen|trans_title= |year=1978 |publisher=Westview Press|isbn=0891583009 |volume=|page=134 }}</ref> Den osmanske hovudbokhaldaren i [[Egypt eyalet|Egypt]] skreiv:<ref name="Robert W. Stookey 1978 134"/>{{Quote|''Me har ikkje sett noko støyperi som Jemen for soldatane våre. Kvar gong me har sendt ein styrke dit, har han smelta bort som salt i vatn.''}} Osmanarane sendte nok ein styrke til [[Zabid]] i 1547, medan imam [[al-Mutawakkil Yahya Sharaf ad-Din]] regjerte over høglanda sjølvstendig. Imam al-Mutawakkil Yahya valde sonen sin Ali til å ta over etter han, men dette gjorde den andre sonen [[al-Mutahhar|al-Mutahhar ibn Yahya]] rasande.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 95">{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=95 |language=arabisk}}</ref> [[Al-Mutahhar]] var vanfør og derfor ikkje kvalifisert til å bli imam.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 95"/> Han bad Oais Pasha, den osmanske koloniguvernøren i [[Zabid]], om å angripe faren.<ref>{{cite book |author= R. B. Serjeant, Ronald Lewcock|title=Sana: An Arabian Islamic City|trans_title= |year=1983 |publisher=World of Islam Festival Pub. Co |isbn= 0905035046 |volume=|page=70 }}</ref> Og dei osmanske soldatane med støtte frå stammestyrkar som var lojale til imam [[al-Mutahhar]], storma [[Taiz]] og marsjerte nordover mot [[Sana]] i august 1547. Tyrkarane gjorde offisielt imam [[al-Mutahhar]] til ein [[sanjak-bey]] med herredøme over [['Amran]]. Imam [[al-Mutahhar]] myrda den osmanske koloniguvernøren og erobra attende Sana, men osmanarane leia av [[Özdemir Pasha]], tvang [[al-Mutahhar]] attende til festninga si i [[Thula]]. [[Özdemir Pasha]] sette effektivt Jemen under osmansk styre mellom 1552 og 1560 og oppretta [[garnison]]ar i dei største byane. Han bygde nye festningsverk og sikra hovudvegane.<ref name="Halil İnalcık, Donald Quataert 19894 333">{{cite book |author=Halil İnalcık, Donald Quataert|title=An Economic and Social Historie på Det osmanske riket, 1300–1914|trans_title= |year=1984 |publisher=Cambridge University Press |isbn= 0521343151 |volume=|page=333 }}</ref> Özdemir døydde i [[Sana]] i 1561 og vart etterfølgd av [[Mahmud Pasha]]. Mahmud Pasha vart skildra av andre osmanske embetsmenn som korrupt og skruppellaus, og han brukte makta si til å ta over ei rekkje borger som høyrte til dei tidlegare [[Rasulid-dynastiet|rasulide-kongane]].<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 95"/> Mahmud Pasha tok livet av ein [[sunni]]-lærd frå [[Ibb]].<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 132">{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=132 |language=arabisk}}</ref> Den osmanske historikaren hevda at denne hendinga vart feira i det sjiamuslimske [[Zaidiyyah|Zayd]]-samfunnet i dei nordlege høglanda.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 132"/> Han ignorerte den delikate maktbalansen i Jemen med å handle taktlaust, framandgjere forskjellige grupper innafor det jemenittiske samfunnet, og fekk dei til å legge rivaliseringa si til side og samle seg mot tyrkarane.<ref name="Halil İnalcık, Donald Quataert 19894 333"/> Mahmud Pasha vart avsett av Ridvan Pasha i 1564. I 1565 var Jemen delt i to provinsar: høglanda, som var kommandert av Ridvan Pasha og [[Tihama]] under Murad Pasha. Imam [[al-Mutahhar]] sette i gang ein propagandakampanje der han hevda å vere i kontakt med profeten [[Muhammed]] i ein draum som rådde han til å føre ''[[jihad]]'' mot osmanarane.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=134 |language=arabisk}}</ref> [[Al-Mutahhar]] leia stammene i erobringa av [[Sana]] frå Ridvan Pasha i 1567. Då Murad prøvde å hjelpe Sana] gjekk stammefolka frå høglandet til eit bakhaldsåtak på styrken hans og drap alle saman.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 180">{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=180 |language=arabisk}}</ref> Det vart utkjempa over 80 slag, og det siste avgjerande møtet fann stad i [[Dhamar i Jemen|Dhamar]] kring 1568 då Murad Pasha vart halshogd og hovudet sendt til [[al-Mutahhar]] i Sana.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 180"/><ref name="Abdul Ali 1996 103">{{cite book |author=Abdul Ali|title=Islamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times|trans_title= |year=1996 |publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd |isbn=8175330082|volume=|page=103 }}</ref> I 1568 hadde tyrkarane berre kontroll over [[Zabid]].<ref name="Abdul Ali 1996 103"/> [[Fil:Thula fortification2.jpg|600px|mini|center|{{center|Ruinane av [[Thula]]festninga i [['Amran]], der [[al-Mutahhar|al-Mutahhar ibn Yaha]] barrikaderte seg mot osmanarane.}}]] [[Lala Kara Mustafa Pasha]], den osmanske guvernøren i [[Syria]], fekk ordre av [[Selim II]] om å slå ned dei jemenittiske opprørarane,<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 198">{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=198 |language=arabisk}}</ref> men den tyrkiske hæren i [[Egypt]] var motvillig mot å dra til Jemen.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 198"/> [[Lala Kara Mustafa Pasha|Mustafa Pasha]] sendte eit brev med to tyrkiske [[sersjant|shawishar]] i håp om å overtyde [[al-Mutahhar]] til å unnskulde seg og sei at han ikkje fremja kampar mot den osmanske hæren, og hevde at ''ignorante arabarar'' i følgje tyrkarane, handla på eiga hand.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=200 |language=arabisk}}</ref> Imam [[al-Mutahhar]] nekta tilbodet til osmanarane. Då [[Lala Kara Mustafa Pasha|Mustafa Pasha]] sendte ein styrke kommandert av Uthman Pasha, vart dei slått med store tap.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=208 |language=arabisk}}</ref> Sultan [[Selim II]] var rasande over at [[Lala Kara Mustafa Pasha|Mustafa]] nølte med å dra til Jemen, og avretta fleire [[sanjak-bey]]ar i Egypt og gav [[Sinan Pasha]] ordre om å leie heile den tyrkiske hæren i [[Egypt]] for å gjenerobre Jemen.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=210 |language=arabisk}}</ref> [[Sinan Pasha]] vare in markant osmansk general av [[albania|albansk]] opphav.<ref name="Abdul Ali 1996 103"/> Han gjenerobra [[Aden]], [[Taiz]], [[Ibb]] og kringsette [[Shibam Kawkaban-distriktet|Shibam Kawkaban]] i 1570 for sju månader, og kringsetjinga enda først då ein kom til ein våpenkvile..<ref>{{Cite book|author=Nancy Um|title=he merchant houses of Mocha: trade and architecture in an Indiahavet port|year=2009|page=19|publisher=University of Washington Press|isbn=0295989106}}</ref> Imam [[al-Mutahhar]] vart pressa attende, men vart ikkje fullstendig overvunne.<ref>{{cite book|author=Robert W. Stookey|year=1978|title=Jemen: the politics of the Den arabiske republikken Jemen|page=141|publisher=Westview Press|isbn=0891583009}}</ref> Etter [[al-Mutahhar]] døydde i 1572, var ikkje Zaydi-samfunnet lenger samla under ein imam. Tyrkarane utnytta dette og erobra [[Sana]], [[Sa'dah]] og [[Najran]] i 1583.<ref name="Michel Tuchscherer">{{cite web|url=http://cy.revues.org/11|title=Chronologie du Yémen (1506–1635)', Chroniques yémenites|author=Michel Tuchscherer|accessdate=3. februar 2014|archive-date=2013-12-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20131211012908/http://cy.revues.org/11|url-status=yes}}</ref> Imam [[An-Nasir al-Hasan bin Ali|al-Nasir Hassan]] vart arrestert i 1585 og sendt i eksil til [[Konstantinopel]], og dermed enda det jemenittiske opprøret.<ref name="Abdul Ali 1996 103"/> [[Zaidiyyah|Zaydi]]-stamma i dei nordlege høglanda, særleg i [[Hashid]] og [[Bakil]], var alltid ei torn i sidan på tyrkarane i heile [[Arabia]].<ref>{{cite book|author=Harold F. Jacob|year=2007|title=Kings of Arabia: The Rise and Set of the Turkish Sovranty in the Den arabiske halvøya|page=70|publisher=Garnet & Ithaca Press|isbn=1859641989}}</ref> Osmanarane rettferdiggjorde nærværet sitt i Jemen som ein trium for islam, og skulda [[Zaidiyyah|zaydi]]ane for å vere [[Kafir|vantru]].<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=197 |language=arabisk}}</ref> Hassan Pasha vart guvernør i [[Jemen eyalet|Jemen]] og nytte ein relativt fredfull periode frå 1585 til 1597. Elevar av [[al-Mansur al-Qasim]] føreslo at han skulle gjere krav på imamatet og kjempe mot tyrkarane, men han avslo først. Då [[Hanafi]]-skulen innan [[Fiqh|rettslære]] vart innført på kostnad av [[Zaidiyyah|Zaydi-islam]] vart [[al-Mansur al-Qasim]] rasande. Han kunngjorde imamatet i septemeber 1597, same året som osmanarane innvigde [[al-Bakiriyya-moskeen]].<ref name="Michel Tuchscherer"/> I 1608 tok imam [[Al-Mansur al-Qasim|al-Mansur]] (den sigrande) attende kontrollen over høglanda og signerte ein våpenkvile for dei neste ti åra med osmanarane.<ref>{{cite book|title=al-Ihsan fî dukhûl Mamlakat al-Yaman taht zill Adalat al-'Uthman|author='Abd al-Samad al-Mawza'i|trans_title=الإحسان في دخول مملكة اليمن تحت ظل عدالة آل عثمان|year=1986|pages=99–105|language=arabisk|publisher= New Generation Library}}</ref> Imam al-Mansur al-Qasim døydde i 1620. Sonen hans [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] overtok og stadfesta våpenkvilen med osmanarane. I 1627 tapte osmanarane [[Aden]] og [[Lahej]]. 'Abdin Pasha fekk ordre om å stoppe opprørarane, men mislukkast og måtte trekkje seg attende til [[Mocha i Jemen|Mocha]].<ref name="Michel Tuchscherer"/> [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] dreiv ut osmanarane frå [[Sana]] i 1628, og osmanarane hadde berre [[Zabid]] og [[Mocha i Jemen|Mocha]] att. [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] erobra [[Zabid]] i 1634 og let osmanarane forlate [[Mocha i Jemen|Mocha]] i fred.<ref>{{cite book|author=Amira Maddah|year=1982|title=l-Uthmâniyyun wa-l-Imam al-Qasim b. Muhammed b. Ali fo-l-Yaman|trans_title=العثمانيون والإمام القاسم بن محمد في اليمن|page=839|language=arabisk}}</ref> Årsaka bak suksessen til [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] var at stamma hadde fått tak i skytevåpen og at samhaldet bak han var stort.<ref>{{cite book|author=Musflafâ Sayyid Salim|year=1974|title=al-Fath al-'Uthmani al-Awwal li-l-Yaman|trans_title= الفتح العثماني الأول لليمن|page=357|language=arabisk}}</ref> [[Fil:Mocha1692.jpg|mini|[[Mocha i Jemen|Mocha]] var den travlaste hamna i Jemen på 1600- og 1700-talet.]] I 1632 sendte [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] ein styrke på 1000 mann for å erobre [[Mekka]].<ref name="Faulder">{{cite book|title=Accounts and Extracts of the Manuscripts in the Library of the King of France|url=https://books.google.com/books?id=_WJFAAAAYAAJ&pg=PA75|volume=2|page = 75|year=1789|publisher=R. Faulder}}</ref> Armeen gjekk inn i byen i triumf og tok livet av guvernøren.<ref name="Faulder"/> Osmanarane var ikkje klare for å tape [[Mekka]] etter Jemen, så dei sendte ein hær frå [[Egypt]] for å kjempe mot jemenittane.<ref name="Faulder"/> Den jemenittske armeen såg at den tyrkiske var alt for stor til å slå, og trekte seg attende til ein dal utafor [[Mekka]].<ref name="R. Faulder">{{cite book|title=Accounts and Extracts of the Manuscripts in the Library of the King of France|url=https://books.google.com/books?id=_WJFAAAAYAAJ&pg=PA75|volume=2|page = 76|year=1789|publisher=R. Faulder}}</ref> Osmanske soldatar gjekk til åtak mot jemenittane med å gøyme seg ved brunnane dei henta vatn frå. Planen vart ein suksess og over 200 jemenittar omkom, hovudsakleg av tørste.<ref name="R. Faulder"/> Stammefolka gav seg til slutt og vendte attende til Jemen.<ref>{{cite book|title=Accounts and Extracts of the Manuscripts in the Library of the King of France|url=https://books.google.com/books?id=_WJFAAAAYAAJ&pg=PA75|volume=2|page = 78|year=1789|publisher=R. Faulder}}</ref> [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] døydde i 1644. Han vart etterfølgt av [[Al-Mutawakkil Isma'il]], ein annan son av [[al-Mansur al-Qasim]], eom erobra heile Jemen, frå [[Asir]] i nord til [[Zafar i Jemen|Dhofar]] i aust.<ref>{{cite book|author= Kjetil Selvik, Stig Stenslie|year=2011|title=Stability and Change in the Modern Middle East|page=90|publisher=I. B. Tauris|isbn=1848855893}}</ref><ref>{{cite book|author= Anna Hestler, Jo-Ann Spilling|year=2010|title=Jemen|page=23|publisher=Marshall Cavendish|isbn=0761448500}}</ref><ref>{{cite book|author= Richard N. Schofield|year=1994|title=Territorial foundations of the Gulf states|page=90|publisher=UCL Press|isbn=1857281217}}</ref><ref>{{cite book|author=Robert D. Burrowes|year=2010|title=Historical Dictionary of Jemen|page=295|publisher=Rowman & Littlefield|isbn=0810855283}}</ref> Under regjeringstida hans og etterfølgjaren [[Al-Mahdi Ahmad]] (1676–1681), innførte imamatet somme av dei strengste diskrimineringslovene (''ghiyar'') mot jødar i Jemen, og det enda med at alle jødar vart drivne bort til ein varm og tørr region på kystsletta [[Tihama]]. ''Qasimid''-staten var den sterkaste [[Zaidiyyah|Zayde]]-staten som eksisterte. I denne tida var Jemen den einaste kaffiprodusenten i verda.<ref>{{cite book|author=Nelly Hanna|year=2005|title=Society and Economy in Egypt and the Eastern Mediterranean, 1600–1900: Essays in Honor of André Raymond|page=124|publisher=American Univ in Cairo Press|isbn=9774249372}}</ref> Landet oppretta diplomatiske forhold til [[Safavidedynastiet]] i [[Persia]], osmanarane i [[Hejaz]], [[Mughalriket|Mughalriket i India]] og Etiopia. [[Fasilides|Fasilides av Etiopia]] sendte tre diplomatiske sendebod til Jemen, men forholdet utvikla seg ikkje til den politiske alliansen som Fasilides hadde håpa på, på grunn av mektige føydalistar som kom til makta i landet hans.<ref>{{cite book|author=Roman Loimeier|year=2013|title=Muslim Societies in Afrika: A Historical Anthropology|page=193|publisher=Indiana University Press|isbn=0253007976}}</ref> Første halvdelen av 1700talet braut europearane monopolet til Jemen på kaffi med å smugle ut kaffitre og dyrke dei i sine eigne koloniar i Austindia, Aust-Afrika, Vestindia og Latin-Amerika.<ref>{{cite book|author=Marta Colburn|year=2002|title=The Republic of Jemen: Development Challenges in the 21st Century|page=15|publisher=CIIR|isbn=1852872497}}</ref> Imammatet følgde ikkje ein samanhengande mekanisme for tronfølgje, og familiekranglar og stridar mellom stammene førte til ein politisk nedgang for Qasimi-dynastiet på 1700-talet.<ref>{{cite book|author=Ari Ariel|year=2013|title=Jewish-Muslim Relations and Migration from Jemen to Palestine in the Late Nineteenth and Twentieth Centuries|page=24|publisher=BRILL|isbn=9004265376}}</ref> I 1728 eller 1731 erklærte leiaren for [[Lahej]] seg som sjølvstendig [[sultan]] og utfordra Qasimid-dynastiet og erobra [[Aden]]. Slik vart [[sultanatet Lahej]] grunnlagd. Den aukande makta til den glødande islamistiske [[wahhabi]]-rørsla på Den arabiske halvøya kosta Zaidi-staten kystområda sine etter 1803. Imamen klarte å ta dei attende for ei stund i 1818, men ei ny innblanding frå den osmanske statthaldaren i Egypt i 1833 tok igjen kysten frå herskarane i Sana. Etter 1835 skifta imamatet ofte hender og somme av imamane vart myrda. Etter 1849 glei Zaidi inn i eit kaos som varte i fleire tiår.<ref>R.L. Playfair (1859), ''A History of Arabia Felix or Yemen''. Bombay; R.B. Serjeant & R. Lewcock (1983), ''San'a': An Araban Islamic City''. London.</ref> ====Storbritannia og dei ni regionane==== [[Fil:Yem5.jpg|mini|St. Josef-kyrkja i [[Aden]] var bygd av britane i 1850 og står i dag tom.]] Britane såg etter eit koldepot for dampbåtrutene til [[India]]. Ein brukte 700 tonn med kol på ei rundreise frå [[Suez]] til [[Bombay]]. [[East India Company]] valde Aden. [[Det britiske imperiet]] prøvde å kome til ei semje med Zaydi-imamen i [[Sana]] om få eit fotfeste i [[Mocha i Jemen|Mocha]], men då dei ikkje klarte å sikre stillinga si, fekk dei ein liknande avtale med [[sultanatet Lahej|sultanen i Lahej]], som gjorde at dei fekk ei stilling i [[Aden]].<ref name="Caesar E. Farah 2002 120">{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title=The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|page=120|publisher=I.B.Tauris|isbn=1860647677}}</ref> Ei hending gjekk i britisk favør då eit britisk seglskip som passerte [[Aden]] sokk og arabiske stammefolk borda båten og plyndra innhaldet. [[Britisk India|Styret i Britisk India]] sendte eit krigsskip kommandert av kaptein [[Stafford Bettesworth Haines]] for å ta hemn.<ref name="Caesar E. Farah 2002 120"/> Haines bombarderte [[Aden]] frå krigsskipet sitt i januar 1839. Herskaren i [[Lahej]], som var i [[Aden]] på den tida, gav vaktene sine ordre om å forsvare hamna, men den britiske styrken vart for mektig. Britane klarte å okkupere [[Aden]] og vart samde om å kompensere sultanen med ein årleg betaling på 6000 [[jemenittiske rial|riyalar]].<ref name="Caesar E. Farah 2002 120"/> Britane kasta ut [[sultanatet Lahej|sultanen av Lahej]] frå [[Aden]] og tvang han til å akseptere «vernet» deira.<ref name="Caesar E. Farah 2002 120"/> I november 1839 prøvde 5000 stammefolk å ta attende byen, men vart drivne attende og 200 mista livet. Britane forstod at velstanden til Aden var avhengig av forholdet til nabostammene, som kravde at forholdet kvilte på strenge og tilfredsstillande grunnlag.<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title=The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|page=124|publisher=I.B.Tauris|isbn=1860647677}}</ref> Dei britiske styresmaktene inngjekk ein avtale for «vern og venskap» med ni stammer kring [[Aden]], der dei fekk vere sjølvstendig frå britane så lenge dei ikkje inngjekk avtalar med utlendingar (ikkje-arabiske kolonimakter).<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title=The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|page=121|publisher=I.B.Tauris|isbn=1860647677}}</ref> [[Aden]] vart erklært ein [[fri økonomisk sone|frisone]] i 1850. Med emigrantar frå [[India]], Aust-Afrika og Søraust-Asia, voks Aden til ein «verdsby». I 1850, var det berre 980 arabarar registrerte som opphavlege innbyggjarar i byen.<ref>{{cite book|author=R. J. Gavin|year=1975|title=Aden Under British Rule, 1839–1967|page=60|publisher=C. Hurst & Co. Publishers|isbn=0903983141}}</ref> Det engelske nærværet i Aden sette dei opp mot osmanarane. Tyrkarane sa tydeleg frå til britane at dei hadde suvereniteten over heile [[Arabia]], inkludert Jemen som etterkomar av [[Muhammed]] og leiaren for det universelle [[kalifat]]et.<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title=The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|page=132|publisher=I.B.Tauris|isbn=1860647677}}</ref> ====Osmansk tilbakekomst==== [[Fil:Mukhtar Pasha.jpg|210px|mini|Den [[Det osmanske riket|osmanske]] [[storvesir]]en og [[wāli]]en av Jemen [[Ahmed Muhtar Pasha]].]] Osmanarane var urolege for den britiske ekspansjonen frå [[Britisk Raj|India]] til [[Raudehavet]] og [[Arabia]]. Dei kom attende til [[Tihama]] i 1849 etter å ha vore borte i to hundreår.<ref name="ReferenceA">{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title= The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|publisher= I.B.Tauris|page= 120|isbn=1860647677}}</ref> Det var framleis rivalisering og forstyrringar blant [[Zaidiyyah|Zaydi-imamane]], mellom dei og stadfortreiarane deira, med [[ulema]]en, med stammehøvdingane og med dei som høyrte til andre sekter. Somme innbyggjarar i [[Sana]] var desperate etter lov og orden i Jemen og bad den osmanske pasjaen i [[Tihama]] om å skape fred i landet.<ref>{{cite book|author=Reeva S. Simon, Michael Menachem Laskier, Sara Reguer|year=2013|title=The Jews of the Middle East and Nord-Afrika in Modern Times|page=390|publisher=Columbia University Press|isbn=0231507593}}</ref> Jemenittiske kjøpmenn visste at dei ville nyte godt av at osmanarane kom attende, sidan osmanarane då ville bli kundar av dei.<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title= The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|publisher= I.B.Tauris|page= 59|isbn=1860647677}}</ref> Ein osmansk styrke prøvde å erobre [[Sana]], men vart slått og måtte evakuere frå høglanda.<ref>{{cite book|author=Derryl N. Maclean, Sikeena Karmali Ahmed|year=2012|title=Cosmopolitanisms in Muslim Contexts: Perspectives from the Past|page=54|publisher=Edinburgh University Press|isbn=0748644563}}</ref> Opninga av [[Suezkanalen]] i 1869 styrka avgjersla til osmanarane om å bli verande i Jemen.<ref name="B. Z. Eraqi Klorman 1993 11">{{cite book|author=B. Z. Eraqi Klorman|year=1993|title=The Jews of Jemen in the Nineteenth Century: A Portrait of a Messianic Community|page=11|publisher=BRILL|isbn=9004096841}}</ref> I 1872 vart det sendt ut militærstyrkar frå [[Konstantinopel]] og flytta innafor den osmanske skansen i låglanda ([[Tihama]]) for å erobre [[Sana]]. I 1873 klarte osmanarane å erobre dei nordlege høglanda. [[Sana]] vart den administrative hovudstaden i [[Jemen vilayet]]. Osmanarane lærte frå tidlegare erfaringar og arbeidde for å svekke makta til dei lokale herrane i høglandet. Dei prøvde til og med å sekularisere det jemenittiske samfunnet, medan [[jemenittiske jødar]] kom til å oppfatte seg sjølv i eit jemenittisk-nasjonalistisk lys.<ref>{{cite book|author=Ari Ariel|year=2013|title=Jewish-Muslim Relations and Migration from Jemen to Palestine in the Late Nineteenth and Twentieth Centuries|page=37|publisher=BRILL|isbn=9004265376}}</ref> Osmanarane blidgjorde stammene med å tilgje dei opprørske høvdingane og gje dei administrative stillingar. Dei innførte ei rekkje reformer for å forsterke den økonomiske velferda i landet. På den andre sida var det omfattande korrupsjon i det osmanske styret i Jemen. Dette kom mellom anna av at dei verste embetsmennene vart utpeikte til stillingane, fordi dei fleste av dei prøvde å unngå teneste i Jemen.<ref name="Doğan Gürpınar 2013 71">{{cite book|author=Doğan Gürpınar|year=2013|title=Ottoman/Turkish Visions of the Nation, 1860–1950|page=71|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=1137334215}}</ref> Osmanarane hadde for no fått kontroll over høglandet.<ref name="ReferenceA"/> Dei såkalla ''[[Tanzimat]]''-reformene vart rekna som kjetterske av [[Zaidiyyah|Zaydi]]-stammene. I 1876 gjorde [[Hashid]]- og [[Bakil]]-stammene opprør mot osmanarane, og tyrkarane stoppa dei med å gje dei gåver.<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title= The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|publisher= I.B.Tauris|page= 96|isbn=1860647677}}</ref> Stammehøvdingane var vanskeleg å blidgjere og det vart ein endelaus sirkel av vald som hindra osmanarane i å lage fred i landet. [[Ahmed Izzet Pasha]] føreslo at den osmanske hæren skulle evakuere høglanda og halde seg til [[Tihama]] og ikkje vere unødvendig tynga av alltid å måtte drive militæroperasjonar mot [[Zaidiyyah|Zaydi]]-stammene.<ref name="Doğan Gürpınar 2013 71"/> Lynåtaka til dei nordlege stammefolka sleit på det osmanske militæret. Dei var i mot den tyrkiske [[Tanzimat]] og trassa alle forsøk på å innføre eit sentralt styre over dei.<ref name="B. Z. Eraqi Klorman 1993 11"/> Dei nordlege stammene samla seg under huset Hamidaddin i 1890. Imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya Hamidaddin]] leia eit opprør mot tyrkarane i 1904.<ref>{{cite book|author=B. Z. Eraqi Klorman|year=1993|title=The Jews of Jemen in the Nineteenth Century: A Portrait of a Messianic Community|page=12|publisher=BRILL|isbn=9004096841}}</ref> Opprøra mellom 1904 og 1911 var særleg øydeleggande for osmanarane, og kosta dei så mykje som 10&nbsp;000 soldatar og 500&nbsp;000 [[Pound sterling|pund]] i året.<ref>{{cite book|author= Eugene L. Rogan|year=2002|title=Frontiers of the State in the Late Ottoman Empire: Transjordan, 1850–1921|publisher=Cambridge University Press|isbn=0521892236}}</ref> Osmanarane signerte ein avtale med imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya Hamidaddin]] i 1911. Imam Yahya vart i følgje avtalen anerkjend som ein sjølvstendig leiar for [[Zaidiyyah|Zaydi]]-høglanda i nord. Osmanarane fortsette å styre [[Shafi'i]]-områda i det sentrale sør fram til dei forsvann i 1918. ====Kongedømet Jemen==== [[Fil:Dar al hajar.jpg|mini|Huset til imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya hamid ed-Din]] i [[Sana]].]] Imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya hamid ed-Din al-Mutawakkil]] styrte dei nordlege høglanda sjølvstendig frå 1911. Etter osmanarane forsvann i 1918, prøve han å erobre attende landaområda til Qasimide-ætta si. Han drøymde om eit [[Stor-Jemen]] som strekte seg frå [[Asir]] til [[Dhofar]]. Desse planane førte han i konflikt med dei faktiske herskarane i desse områda, nemleg [[Idrisid-emiratet Asir|idrsidane]], [[Ibn Saud]] og det britiske styret i [[Aden]].<ref>{{cite book|author=Clive Leatherdale|year=1983|title=Britain and Saudi-Arabia, 1925–1939: The Imperial Oasis|page=140|publisher=Psychology Press|isbn=0714632201}}</ref> Zaydi-imamen anerkjende ikkje den engelsk-osmanske grenseavtalen frå 1905 på bakgrunn av at han vart inngått av to utanlandske statar som okkuperte Jemen.<ref>{{cite book|author=Nikshoy C. Chatterji|year=1973|title=Muddle of the Middle East, Volume 1|page=197|publisher=Abhinav Publications|isbn=0391003046}}</ref> Grenseavtalen delte Jemen i eit «nord» og eit «sør».<ref>{{cite book|author=Harold F. Jacob|year=2007|title=Kings of Arabia: The Rise and Set of the Turkish Sovereignty in the Den arabiske halvøya|page=82|publisher=Garnet & Ithaca Press|isbn=1859641989}}</ref> I 1915 signerte britane ein avtale med [[Idrisid-emiratet Asir|idrsidane]] som garanterte dei tryggleik og sjølvstende om dei ville kjempe mot tyrkarane.<ref>{{cite book|author=James Minahan|year=2002|title=Encyclopedia of the Stateless Nations: A-C|page=195|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=0313321094}}</ref> I 1919 flytta imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya hamid ed-Din]] sørover for å «frigjere» dei ni britiske protektorata. Britane svart med å raskt flytte mot [[Tihama]] og okkupere [[Al Hudaydah|al-Hudaydah]]. Så gav dei området til sine allierte i Idrisi.<ref>{{cite book|author=Bernard Reich|title=Political Leaders of the Contemporary Middle East and Nord-Afrika: A Biographical Dictionary|year=1990|page=508|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=0313262136}}</ref> Imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya]] gjekk til åtak på dei sørlege protektorata igjen i 1922. Britane bombarderte stammestyrkane til Yahya med fly, noko stammene ikkje hadde noko effektivt forsvar mot.<ref name="autogenerated34">{{cite book|author=Paul Dresch|title=A History of Modern Yemen|year=2000|page=34|publisher=Cambridge University Press|isbn=052179482X}}</ref> I 1925 erobra imam Yahya [[Al Hudaydah|al-Hudaydah]] frå [[Idrisid-emiratet Asir|idrsidane]].<ref name="autogenerated509">{{cite book|author=Bernard Reich|title=Political Leaders of the Contemporary Middle East and Nord-Afrika: A Biographical Dictionary|year=1990|page=509|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=0313262136}}</ref> Han følgde etter og gjekk til åtak på [[Idrisid-emiratet Asir|idrsidane]] fram til [[Asir]] om under imam-styrkane sin kontroll, og tvang idrisidane til å be om ein avtale slik at dei kunne styre regionen under imamen.<ref name="autogenerated509"/> Imam Yahya avslo tilbodet fordi idrisidane var av marokkansk ætt. I følgje imam Yahya, var idrisidane, i lag med britane, berre inntrengjarar som måtte drivast ut av Jemen permanent.<ref>{{cite book|author=[[Ameen Rihani]]|year=1960|title=Kings of the Arabs|trans_title=Muluk al-Arab|page=214,215,216|publisher=Dar al-Rihani|location=Beirut}}</ref> I 1927 var styrkane til imam Yahya 50&nbsp;km unna [[Aden]], [[Taiz]] og [[Ibb]] og vart bombardert av britane i fem dagar, og imamen måtte trekkje seg attende.<ref name="autogenerated34"/> Ein liten styrke [[beduinar]] frå [[Madh'hij]]-forbundet [[Marib]], gjekk til åtak på [[Shabwah guvernement|Shabwah]] men vart bomba av britane og måtte trekkje seg attende. [[Fil:Aden 1953-1s.jpg|mini|Den britiske kolonien iAden: Frimerke med [[Dronning Elizabeth II]] , 1953.]] [[Det italienske imperiet]] var dei første til å anerkjenne imam Yahya som ''konge av Jemen'' i 1926. Dette skapte stor uro hos britane, som tolka det som ei anerkjenning av krav til imam Yahya over [[Stor-Jemen]], som omfatta [[Aden-protektoratet]] og [[Asir]].<ref>{{cite book|author=Massimiliano Fiore|year=2010|title=Anglo-Italian Relations in the Middle East, 1922–1940|page=21|publisher=Ashgate Publishing, Ltd|isbn=0754697479}}</ref> Idrisiane vendte seg til [[Ibn Saud]] og bad om vern frå Yahya hamid ed-Din. Men i 1932 braut idrisarane avtalen sin med Ibn Saud og vendte attende til imam Yahya for å hjelpe han mot Ibn Saud sjølv. Han hadde byrja å avvikle makta deira og uttrykte ønske om å annektere desse områda inn sitt eige saudiarabiske rike.<ref name="Madawi al-Rasheed 2002 101">{{cite book|author=[[Madawi al-Rasheed]]|year=2002|title=A Saudiarabisk historie|page=101|publisher=Cambridge University Press|isbn=0521644127}}</ref><ref>{{cite book|author=Bernard Reich|date=1990|title=Political Leaders of the Contemporary Middle East and Nord-Afrika: A Biographical Dictionary|page=509|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=9780313262135}}</ref> Imam Yahya kravde å få alle dei idrisiske områda.<ref name="Madawi al-Rasheed 2002 101"/> Same året flykta ei gruppe liberale frå [[Hejaz]] til Jemen og planla å utvise Ib Saud frå det tidlegare [[Kongedømet Hejaz|hasjemittiske Kongedømet Hejaz]] som var [[den saudiarabiske erobringa av Hejaz|erobra av saudiarabarar]] sju år tidlegare. [[Ibn Saud]] bad Storbritannia om støtte.<ref name="Madawi al-Rasheed 97">{{cite book|author=Madawi al-Rasheed|title=A Saudiarabisk historie|date=|page=97|publisher=Cambridge University Press|isbn=052176128X}}</ref> Dei britiske styresmaktene sendte våpen og fly.<ref name="Madawi al-Rasheed 97"/> Britane var redde for at dei økonomiske vanskane til Ibn Saud skulle føre til at [[Det italienske imperiet]] kom til støtte.<ref name="Madawi al-Rasheed 2002 101"/> Ibn Saud slo ned på eit opprør i [[Asir]] i 1933, og idrsidane flykta så til [[Sana]].<ref name="Madawi al-Rasheed 97"/> Forhandlingar mellom imam Yahya Hamid ed-Din og Ibn Saud kom ingen veg. Etter ein militær konfrontasjon, annonserte Saud våpenkvile i mai 1934.<ref name="Madawi al-Rasheed 97"/> Imam Yahya gjekk med på å frigje saudiarabiske gislar og overgje idrisarane til saudiarabarane. Imam Yahya avstod dei tre provinsane [[Najran]], [[Asir]] og [[Jizan-regionen|Jazan]] for 20 år.<ref>{{cite book|author=Raymond A. Hinnebusch, Anoushiravan Ehteshami|title=The Foreign Policies of Middle East States|year=2002|page=262|publisher=Lynne Rienner Publishers|isbn=1588260208}}</ref> og signerte ein avtale med britane i 1934. Imamen aksepterte det britiske styret over [[Aden-protektoratet]] for 40 år.<ref>{{cite book|author=Glen Balfour-Paul|title=The End of Empire in the Middle East: Britain's Relinquishment of Power in Her Last Three Arab Dependencies|page=60|year=1994|publisher=Cambridge University Press|isbn=0521466369}}</ref> Av frykt for [[Al Hudaydah|Hudaydah]], gjekk Yahya med på desse krava. I følgje Bernard Reich, professor i statsvitskap og utanrikspolitikk ved [[George Washington University]], kunne Yahya ha gjort det betre med å omorganisere [[Zaidiyyah|Zaydi]]-stammene i dei nordlege høglanda, slik føregangarane hans gjorde mot tyrkiske og britiske inntrengjarar, og gjere dei kapra landområda til nok ein gravplass.<ref>{{cite book|author=Bernard Reich|date=1990|title=Political Leaders of the Contemporary Middle East and Nord-Afrika: A Biographical Dictionary|page=510|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=9780313262135}}</ref> ====Kolonien Aden==== [[Fil:Queen Elizabeth in Aden 1954.jpg|210px|mini|Dronning [[Elizabeth II]] held eit sver førebudd til å slå personar til [[riddar]] i [[Aden]] i 1954.]] Sidan 1890 flytta hudnrevis av jemenittar frå Hajz, Al-Baetha og Taiz til Aden for å arbeide i hamna og som arbeidarar. Dette auka folketalet i byen, som hadde vore mest busett av utlendingar etter Aden vart frisone, slik at han igjen vart ein hovudsakleg arabisk by. Under andre verdskrigen var det økonomisk vekst i Aden og han vart den nest travlaste hamna i verda etter [[New York]].<ref name="Wealth p.117">Kiren Aziz Chaudhry The Price of Wealth: Economies and Institutions in the Middle East p.117</ref> Etter fagforeiningane kom til såg ein eit tydeleg skilje mellom sektorar av arbeidarar og dei første teikna på motstand til okkupasjonen byrja i 1943.<ref name="Wealth p.117"/> [[Muhammed Ali Luqman]] grunnla den første arabiske klubben og den første arabiske skulen i [[Aden]] og var den første som arbeidde mot ei fagforeining.<ref>Ulrike Freitag Indiahavet Migrants and State Formation in Hadhramaut: Reform</ref> [[Kolonien Aden]] var delt inn i ein austleg koloni og ein vestleg koloni, som vidare var delt inn i 23 sultanat og emirat og forskjellige sjølvstendige stammer som ikkje hadde noko forhold til sultanata. Avtalen mellom sultanata og Storbritannia innebar at britane tok seg av tryggleiken og hadde fullstendig kontroll over utanrikspolitiske saker. [[Sultanatet Lahej]] var det einaste der sultanen vart kalla «hans høgvørde».<ref>Don Peretz The Middle East Today p.490</ref> [[Føderasjonen Sør-Arabia]] vartskapt av britane for å motverke [[arabisk nasjonalisme]] med å gje meir fridom til herskarane i nasjonane.<ref>The Middle East Today By Don Peretz p.491</ref> [[Den nordjemenittiske borgarkrigen]] inspirerte mange i sør til å gjere opprør mot det britiske styret. [[Nasjonal frigjeringsfront i Jemen|Nasjonal frigjeringsfront]] (NLO) frå Jemen varat danna og leia av [[Qahtan Muhammed al-Shaabi|Qahtan Muhammed Al-Shaabi]]. NLO håpte å øydeleggje alle sultanata og til slutt samle alle med [[Den arabiske republikken Jemen]]. Mest støtte for NLO kom frå [[Radfan]] og Yafa, så britane sette i verk Operasjon Nutcracker, der [[Radfan]] vart sett i brann i januar 1964.<ref>Human Rights Human Wrongs By M. S. Gill p.48</ref> ====To statar==== [[Fil:Egyptian army in sanaa 1962.jpg|mini|[[Den nordjemenittiske borgarkrigen|Egyptisk militærintervensjon]] i Nord-Jemen i 1962.]] [[Arabisk nasjonalisme]] oppstod i somme krinsar som var i mot mangelen på moderniseringsforsøk i Mutawakkilitt-monarkiet. Dette vart tydeleg då imam [[Ahmad bin Yahya]] døydde i 1962. Han vart etterfølgd av sonen sin, men offiserar i hæren prøvde å ta over makta, og utløyste [[den nordjemenittiske borgarkrigen]].<ref>{{cite book |author=F. Gregory Gause |title=Saudi-jemenittiske Relations: Domestic Structures and Foreign Influence |year=1990 |publisher=Columbia University Press |isbn=978-0-231-07044-7 |page=60 |url=https://books.google.com/books?id=0yUzV-g2X2QC |work=Books.google.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Hamidaddin-rojalistane fekk støtte av Saudi-Arabia, Storbritannia og Jordan (hovudsakleg våpen og økonomisk støtte, men òg med små militærstyrkar), medan republikanarane fekk støtte av Egypt. Egypt gav republikanarane våpen og økonomisk støtte,m en sendte òg ein stor militærstyrke som deltok i kampane. Israel gav våpen i skjul til rojalistane for å halde egyptarane opptekne i Jemen, og gjere det mindre truleg at Nasser gjekk inn i ein konflikt på [[Sinai]]. Etter seks år med borgarkrig, sigra republikanarane (februar 198) og danna [[Den arabiske republikken Jemen]].<ref>{{cite book |last=Dresch |first=Paul |title=A History of Modern Yemen |year=2000 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-79482-4 |page=115 |url=https://books.google.com/books?id=7jxR2q-F3o4C&pg=PA115 |work=Books.google.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Revolusjonen i nord skjedde samstundes med [[Aden-krisa]], som fekk fortgang på avsluttinga av det britiske styret i sør. Den 30. november 1967 vart staten Sør-Jemen danna, som bestod av Aden og det tidlegare Protektoratet Sør-Arabia. Denne sosialiststaten vart seinare offisielt kjend som [[Den demokratiske folkerepublikken Jemen]] og eit nasjonaliseringsprogram vart sett i verk.<ref>Schmitthoff, Clive Macmillan, Clive M. Schmitthoff's select essays on international trade law s. 390</ref> [[Fil:Aden7-1967.jpg|mini|venstre|Den britiske hæren mot opprørar i dei britisk kontrollerte områda i [[Føderasjonen Sør-Arabia|Sør-Arabia]], 1967.]] Forholda mellom dei to jemenittiske statane svinga mellom fredfullt og fiendskap. Sør-Jemen var støtta av [[Austblokka]]. Nord-Jemen klarte ikkje å få den same støtta noko stad. I 1972 utkjempa dei to statane ein krig. Krigen vart løyst med ein våpenkvile og forhandlingar med [[Den arabiske ligaen]] som meklar, der det vart erklært at ei samling av dei to statane kom til å skje ein gong. I 1978 vart [[Ali Abdallah Saleh]] president for Den arabiske republikken Jemen.<ref name="BBC Timeline">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-14704951 |title=Jemen profile (timeline) |date=26. oktober 2013 |publisher=BBC |accessdate=14. desember 2013 |quote=1978 – Ali Abdallah Saleh named as president of YAR.}}</ref> Etter krigen klaga Nord-Jemen over at Sør-Jemen fekk støtte frå utlandet. Dette omfatta Saudi-Arabia.<ref>{{cite book|last=Dresch|first=Paul|title=A History of Modern Yemen|year=2000|publisher=Cambridge University Press|pages=120–124}}</ref> I 1979 oppstod det nye kampar mellom dei to statane, og det var nye forsøk på å samle dei to landa.<ref name="BBC Timeline" /> [[Fil:Divided Yemen.svg|mini|[[Den arabiske republikken Jemen|Nord-Jemen]] (i oransje) og det marxistiske [[Sør-Jemen]] (i blått) før 1990.]] I 1986 vart tusenvis drepne i [[den sørjemenittiske borgarkrigen]]. President [[Ali Nasser Muhammad]] flykta nordover og vart seinare dømd til døden for landssvik..<ref name="BBC Timeline" /> ====Samlinga og borgarkrig==== I 1990 kom dei to styresmaktene til full semje og dei to landa vart slått saman til Jemen den 22. mai 1990 med Saleh som president.<ref name="BBC Timeline" /> Presidenten i Sør-Jemen, [[Ali Salim al-Beidh]], vart visepresident.<ref name="BBC Timeline" /> Eit samla parlament vart oppretta og ein vart samd om ei grunnlov.<ref name="BBC Timeline" /> I parlamentsvalet i 1993, det første etter samlinga, vann [[Den allmenne folkekongressen]] 122 av 301 sete.<ref name=elections>{{cite book |title=Elections in Asia: A data handbook, Volume I |editor1-last=Nohlen|editor1-first=Dieter |editor2-last=Grotz|editor2-first=Florian |editor3-last=Hartmann|editor3-first=Christof |year=2001 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |isbn=978-0-199-24958-9 |pages=309–310 |url=https://books.google.com/books?id=BVFBXa69tWMC&pg=PA309 |work=Books.google.com |accessdate=7. april 2011}}</ref>{{rp|309}} Etter [[Golfkrigen|invasjonen i Kuwait]] i 1990, var presidenten i Jemen mot militærinnbalnding frå ikkje-arabiske statar.<ref>{{cite web |url=http://www.laughtergenealogy.com/bin/histprof/misc/desertstorm.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20040122111532/http://www.laughtergenealogy.com/bin/histprof/misc/desertstorm.html |archivedate=22. januar 2004 |title=Golfkrigen, Desert Storm – War with Iraki |publisher=Laughtergenealogy.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Som medlem av [[Tryggingsrådet]] for 1990 og 1991, avstod Jemen frå ei rekkje SN-resolusjonar som omhandla Irak og Kuwait<ref name=JemenProfile2008>{{cite web |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Jemen.pdf |title=Country Profile: Jemen |format=PDF |publisher=Library of Congress – Federal Research Division |date=August 2008 |accessdate=7. april 2010}}</ref> og stemnde mot «bruk av makt-resolusjonen». Stemma gjorde USA rasande.<ref>{{cite web |url=http://www.realclearworld.com/printpage/?url=http%3A%2F%2Fwww.realclearworld.com%2Farticles%2F2010%2F01%2F08%2Ffighting_al-qaeda_the_role_of_yemens_president_saleh_97472.html |title=Fighting al-Qaida: The Role of Jemen's President Saleh |work=Realclearworld.com |date=17. desember 2009 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-05-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130511000259/http://www.realclearworld.com/printpage/?url=http%3A%2F%2Fwww.realclearworld.com%2Farticles%2F2010%2F01%2F08%2Ffighting_al-qaeda_the_role_of_yemens_president_saleh_97472.html |url-status=yes }}</ref> [[Saudi-Arabia]] kasta ut 800&nbsp;000 jemenittar i 1990 og 1991 for å straffe Jemen for motstanden deira mot krigen.<ref>{{cite news |url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2009/apr/01/yemen-guantanamo-al-qaida |title=Jemen's point of no return |author=Hill, Ginny |publisher=The Guardian |location=London |date=1. april 2009 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Etter opprør mot matmangel i store byar i 1992, vart det oppretta ei ny koalisjonsregjering av parti frå begge dei tidlegare jemenittiske statane i 1993. Visepresidenten al-Beidh trekte seg attende til [[Aden]] i august 1993 og sa at han ikkje ville kome tilbake til regjeringa før klagene hans vart handsama. Dette omfatta vald i nord mot [[Det jemenittiske sosialistpartiet]] hans, i tillegg til økonomisk marginalisering av dei sørlege områda.<ref name=war>{{cite web |url=http://www.yca-sandwell.org.uk/history_7.htm |title=Civil war |publisher=Jementi Community Association in Sandwell |work=Yca-sandwell.org.uk |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-06-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130616022328/http://www.yca-sandwell.org.uk/history_7.htm |url-status=yes }}</ref> Forhandlingar om å ende den politiske stillstanden vart einn i 1994. Regjeringa til statsminister [[Haydar Abu Bakr Al-Attas]] fekk lite gjort på grunn av den politiske striden.<ref>{{cite book |author=U.S. Department of State |title=Background Notes: Mideast, March 2011 |url=https://books.google.com/books?id=bLRoWtwJnZQC&pg=PT262 |location= |publisher=InfoStrategist.com |date= |isbn=978-1-59243-126-7 |accessdate=27. mai 2016 }}</ref> Det vart signert ein avtale mellom dei nordlege og sørlege leiarane i [[Amman]] i [[Jordan]] den 20. februar 1994, men dette stoppa ikkje borgarkrigen. Under desse kampane, samla både dei nordlege og sørlege armeane (som aldri var blitt slått saman) seg langs dei respektive grensene sine.<ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/mobile/middle_east/country_profiles/1706450.stm |title=Jemen timeline |publisher=BBC |date=28. november 2012 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> The Mai – July [[den jemenittiske borgarkrigen i 1994|den jemenittiske borgarkrigen i mai-juli 1994]] førte til tap for den sørlege armeen og mange frå [[Det jemenittiske sosialistpartiet]] og andre sørstatsfolk flykta i eksil.{{treng kjelde}} Saudi-Arabia gav aktivt støtte til dei sørlege områda under borgarkrigen.<ref>{{cite web |author=John Pike |url=http://www.globalsecurity.org/military/world/war/yemen1.htm |title=jemenittiske Civil War (1990–1994) |publisher=Global Security |date=11. juli 2011 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> ===Dagens Jemen=== [[Fil:Prayers - Flickr - Al Jazeera English.jpg|mini|Bøn under [[ramadan]] i Sana.]] Saleh vart den første direkte valde presidenten i Jemen etter presidentvalet i 1999, og vann med 96,2&nbsp;% av stemmene.<ref name=elections />{{rp|310}} Den einaste andre kandidaten var [[Najeeb Qahtan Al-Sha'abi]], son av [[Qahtan Muhammed al-Shaabi]], ein tidlegare president i [[Sør-Jemen]]. Sjølv om han var medlem av [[Den allmenne folkekongressen]] til Saleh, så stilte Najeeb som sjølvstendig.<ref name=REVERSAL>{{cite web |title=In eleventh-hour reversal, President Saleh announces candidacy |url=http://www.irinnews.org/report.aspx?reportid=27058 |publisher=[[IRIN]] |date=25. juni 2006 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> I oktober 2000 døydde 17 amerikanarar etter eit sjølvmordsåtak mot det amerikanske marinefartøyet «USS Cole» i Aden. [[Al-Qaida]] fekk skulda. Etter [[11. september-åtaka]] i USA, forsikra president Saleh den amerikanske presidenten [[George W. Bush]] om at Jemen stod på hans side i [[krigen mot terror]]. I 2001 oppstod det vald kring ei folkeavstemming som visstnok støtta ei forlenging av regjeringstida og auka makt til Saleh. [[Sjiaopprøret i Jemen]] byrja i juni 2004, då den geistlege [[Hussein Badreddin al-Houthi]], leiar for den sjiamuslimske Zaidi-sekta, starta eit opprør mot dei jemenittiske styresmaktene. Styresmaktene hevda at [[Houthi-rørsla|houthiane]] prøvde å styrte regjeringa og innføre religiøse sjia-lover. Opprørarane hevda at dei «forsvarte samfunnet sitt mot diskriminering» og åtak frå regjeringa.<ref name="Deadly blast">{{cite news |title=Deadly blast strikes Jemen moské |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7379929.stm |work=BBC News |date=2. mai 2008 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> [[Fil:View of Old Sana'a, Yemen, Jan. 2009.jpg|mini|Sana slit med vassmangel.<ref>{{cite web|title=Time running out for solution to Jemen's water crisis|url=http://www.theguardian.com/global-development/2012/aug/27/solution-yemen-water-crisis|publisher=''[[The Guardian]]'', IRIN|date=26. august 2012}}</ref>]] I 2005 vart minst 36 menneske drepen i kampar mellom politiet og demonstrantar over stigande drivstoffprisar. I presidentvalet den 20. september 2006, vann Saleh med 77,2&nbsp;% av stemmene. Hovudrivalen hans, [[Faisal bin Shamlan]], fekk 21,8&nbsp;%.<ref name="presidentsaleh.gov.ye">{{cite web |url=http://www.presidentsaleh.gov.ye/shownews.php?lng=en&_newsctgry=2 |title=President Ali Abdullah Saleh Web Site |work=Presidentsaleh.gov.ye |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101219213256/http://presidentsaleh.gov.ye/shownews.php?lng=en&_newsctgry=2 |archivedate=19. desember 2010 |accessdate=18. november 2010 |deadurl=no}}</ref><ref>{{cite news |title=Saleh re-elected president of Jemen |url=http://english.aljazeera.net/archive/2006/09/200841013335763406.html |work=Al Jazeera |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |date=23. september 2006 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Saleh starta ein ny presidentperiode den 27. september.<ref>{{cite news |title=jemenittiske president takes constitutional oath for his new term |url=http://news.xinhuanet.com/english/2006-09/27/content_5146302.htm |publisher=Xinhua |work=News.xinhaunet.com |date=27. september 2006 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Ein sjølvmordsbombar tok livet av åtte spanske turistar og to jemenittar i [[Ma'rib guvernement|provinsen Marib]] i juli 2007. Det var ei rekkje bombeåtak mot politiet, embetsmenn, diplomatar, utanlandske forretningsfolk og turistar i 2008. Bilbomber utafor den amerikanske ambassaden i Sana tok livet av 18 menneske, inkludert seks av angriparane i september 2008. Under eit opposisjonsmøte i 2008 Sana vart eit krav om valreformer møtt med skyting frå politiet. ====Al Qaida==== I januar 2009 vart dei saudiarabiske og jemenittiske greinene av al-Qaida slått saman til [[Al-Qaida på Den arabiske halvøya]] (AQAP). Al Qaida på Den arabiske halvøya er basert i Jemen, og mange av medlemmane var saudiarabarar som kom frå [[Guantanamo Bay]].<ref>{{cite web |author=Daniel Cassman |url=http://www.stanford.edu/group/mappingmilitants/cgi-bin/groups/view/19#note6 |title=Al-Qaida på Den arabiske halvøya |publisher=Stanford University |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Saleh sleppte fri 176 al-Qaida-mistenkte etter god oppførsel, men terroristaktivitetane heldt fram. Den jemenittiske hæren gjekk til nye åtak mot sjia-opprørarar i 2009, assistert av saudiarabiske styrkar. Titusenvis av folk vart forflytta i kampane. Ein ny våpenkvile kom til i februar 2010. Mot slutten avåret hevda Jemen at 3&nbsp;000 soldatar var drepne i nye kampar. Sjia-opprørarane skulda Saudi-Arabia om å støtte [[Salafisme|salafi-grupper]] for å undertrykke zaidismen i Jemen.<ref>{{cite web |url=https://www.rand.org/pubs/monographs/2010/RAND_MG962.pdf |title=Regime and Periphery in Northern Jemen: The Huthi Phenomenon |date=17. september 2010 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Somme meldingar har indikert at amerikanske krigsfly, etter ordre frå presidenten [[Barack Obama]], avfyrte [[kryssarmissil]] mot det embetsfolk i Washington hevda var treningsleirar for Al Qaida i provinsane [[Sana guvernement|Sana]] og [[Abyan]] den 17. desember 2009.<ref>{{cite news |url=http://abcnews.go.com/Blotter/cruise-missiles-strike-yemen/story?id=9375236 |title=Obama Ordered U.S. Military Strike on Jemen Terrorists |work=ABC News |date=18. desember 2009 |author=Ross, Brian; Esposito, Richard; Cole, Matthew|location=New York|display-authors=etal}}</ref> I staden for Al-Qaida, vart ein landsby råka og 55 sivile mista livet.<ref name="foreignpolicy.com">{{cite news |url=http://www.foreignpolicy.com/articles/2012/11/05/losing_yemen?page=0,1 |title=Losing Jemen: How this forgotten corner of the Den arabiske halvøya became the most dangerous country in the world |work=Foreign Policy |location=Washington DC |date=5. november 2012 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-05-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130530041122/http://www.foreignpolicy.com/articles/2012/11/05/losing_yemen?page=0,1 |url-status=yes }}</ref> Leiarar i Jemen sa at åtaket tok livet av 60 sivile, 28 av dei barn. Eit anna luftåtak vart gjennomført den 24. desember.<ref>{{cite news |url=http://www.inteldaily.com/news/173/ARTICLE/13254/2009-12-30.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100101224326/http://www.inteldaily.com/news/173/ARTICLE/13254/2009-12-30.html |archivedate=1. januar 2010 |title=In wake of airline incident: Drumbeat for US war in Jemen |work=The Intelligence Daily |date=30. desember 2009}}</ref> Amerikanarane utførte ei rekkje droneåtak i Jemen for å hindre det ein meinte var ein aukande terrortrugsel på grunn av det politiske kaoset i landet.<ref>{{cite news |author=Hakim Almasmari |url=http://www.thenational.ae/news/world/middle-east/us-makes-a-drone-attack-a-day-in-yemen |title=US makes a drone attack a day in Jemen |work=The National |location=Abu Dhabi |date=31. januar 2013 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Sidan desember 2009 har amerikanske åtak i Jemen blitt utført av det amerikanske militæret med etterretningsstøtte av CIA.<ref>{{cite news |url=http://online.wsj.com/article/SB10001424052702303848104576384051572679110.html |title=CIA Plans Drone Strikes in Jemen |author=Siobhan Gorman, Adam Entous |newspaper=Wall Street Journal |location=New York |date=14. juni 2011 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Det vart demonstrert mot droneåtaka av menneskerettsgruppa som sa dei tok livet av uskuldige sivile, og at det amerikanske militæret og CIA mangla nok oversikt.<ref>{{cite news |title=U.S. Relaxes Drone Rules|url=http://online.wsj.com/article/SB10001424052702304723304577366251852418174.html |newspaper=Wall Street Journal |author=Adam Entous, Siobhan Gorman, Julian E. Barnes |location=New York |date=26. april 2012}}</ref> Kontroversen over dei amerikanske droneåtaka breidde om seg etter eit åtak i Jemen i september 2011 som tok livet av Anwar al-Awlaki og [[Samir Khan]], begge amerikanske borgarar.<ref>{{cite news |title=Memo on Drone Strikes Draws Scrutiny|url=http://online.wsj.com/article/SB10001424127887324900204578286432096035960.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130206012249/http://online.wsj.com/article/SB10001424127887324900204578286432096035960.html |archivedate=6. februar 2013 |newspaper=Wall Street Journal |location=New York |date=28. desember 2015 |subscription=yes}}</ref> Eit anna droneåtak i oktober 2011 tok livet av tenåringssonen til Anwar, [[Abdulrahman al-Awlaki]]. Dei amerikanske droneåtaka fortsette etter at president Saleh var fjerna.<ref>Andrew Katz: [http://world.time.com/2013/12/20/u-s-officials-drone-strike-that-hit-yemen-wedding-convoy-killed-militants-not-civilians/ U.S. Officials: Drone Strike That Hit Jemen Wedding Convoy Killed Militants, Not Civilians], 20. desember 2013.</ref> I 2015 kjempa dei [[zaidisme|zaidisk]]-[[sjiaislam|sjiamuslimske]] [[Houthi-rørsla|houthiane]] mot [[Den islamske staten]],<ref>{{cite news|url=http://www.theguardian.com/world/2015/jun/30/islamic-state-bomb-attack-on-huthi-rebel-leaders-in-yemen-leaves-28-dead |title=Islamic State bomb attack on Houthi rebel leaders in Jemen leaves 28 dead |date=30. juni 2015|publisher=''[[The Guardian]]''}}</ref> Al Qaida,<ref>"[http://www.nytimes.com/2015/04/17/world/middleeast/khaled-bahah-houthi-rebel-yemen-fighting.html War in Jemen Is Allowing Qaida Group to Expand]". ''[[The New York Times]]''. 16. april 2015.</ref> og [[Saudi-Arabia]].<ref>{{cite news|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/islamic-state/11707328/islamic-State-targets-Houthi-mourners-in-Jemen-with-car-bomb.html |title=Islamic State targets Houthi mourners in Jemen with car bomb |author=Louisa Loveluck |date=30. juni 2015|publisher=''[[The Daily Telegraph]]''}}</ref> Amerikanarane støtta [[den saudiarabiske militærintervensjonen i Jemen]] mot houthiane,<ref>"[http://www.aljazeera.com/news/2015/04/expediting-arms-supplies-saudi-led-coalition-150407152205321.html US steps up arms for Saudi campaign in Jemen]". [[Al-Jazeera]]. 8. april 2015.</ref> men mange i amerikanske [[United States Special Operations Command|SOCOM]] skal visstnok vere for houthiane, sidan dei har ein effektiv styrke somm har slått attende al-Qaida og i nyare tid IS i Jemen.<ref>Mark Perry. [http://america.aljazeera.com/articles/2015/4/17/us-generals-think-saudi-strikes-in-yemen-a-bad-idea.html US generals: Saudi intervention in Jemen ‘a bad idea’], [[Al Jazeera]]. April 17, 2015.</ref> ''The Guardian'' rapporterte at «Dei einaste gruppe som dreg nytte av at krigen varer, er jihadistar frå den islamske staten og al-Qaida på Den arabiske halvøya (AQAP), og sistnemnte vil truleg få større påverknad midt i dette kaoset. Isis tok ansvaret for sjølvmordsbomber i Houthi-moskear og Sana då ein trudde at dei ikkje hadde tilhald i landet, medan AQAP har halde fram å ta område i Aust-Jemen utan at dei amerikanske droneåtaka har stoppa dei.»<ref>{{cite news|url=http://www.theguardian.com/world/2015/jul/07/jihadis-likely-winners-of-saudi-arabias-futile-war-on-yemens-houthi-rebels |title=Jihadis likely winners of Saudi-Arabia's futile war on Jemen's Houthi rebels |date=7. juli 2015|publisher=''[[The Guardian]]''}}</ref> ====Revolusjon og etterverknad==== [[Fil:Yemen protest.jpg|mini|Demonstrasjonar i Sana, 3. februar 2011]] [[Fil:Yemen war detailed map.png|mini|{{legend|#cae7c4|Kontrollert av [Houthi-rørsla|houthiane]] og [[Ali Abdullah Saleh|Saleh]]-lojalistar}} {{legend|#f98787|Kontrollert av [[Abd Rabbuh Mansur Hadi|Hadi]]-lojalistar}} {{legend|#b3b2ae|Kontrollert av [[al-Qaida på Den arabiske halvøya|al-Qaida]] og [[Den islamske staten]]-tilknytte [[Ansar al-Sharia i Jemen|Ansar al-Sharia]]}} {{legend|#d7e074|Kontrollert av [[Den sørlege rørsla]]}}|340px]] Den jemenittiske revolusjonen i 2011 følgde andre massdemonstrasjonar under [[den arabiske våren]] tidleg i 2011. Demonstrasjonane var først mot arbeidsløyse, økonomiske tilhøve og korrupsjon, i tillegg til at dei var i mot forslaget til regjeringa om å endre grunnlova, slik at sonen til Saleh kunne arve presidentskapet. I mars 2011 opna politiske snikskyttarar eld mot pro-demokratiske demonstrantar i Sana, og tok livet av meir enn 50 menneske. I mai vart dusinvis drepne i kampar mellom soldatar og stammefolk i Sana. På dette tidspunktet byrja Saleh å miste internasjonal støtte. I oktober 2011 vann den jemenittiske menneskerettsaktivisten [[Tawakul Karman]] [[Nobels fredspris]] og [[Tryggingsrådet]] fordømde valden og bad endringar i styret av landet. Den 23. november 2011, flydde Saleh til Riyadh, i nabolandet Saudi-Arabia, for å signere planen til [[Golfrådet]] om ein politisk overgang, som han tidlegare hadde avvist. Då han signerte dokumentet gjekk han med på å lovleg overføre embetet og styresmakta til vispresidenten [[Abd Rabbuh Mansur Hadi]]. Hadi tok til i stillinga for ein toårsperiode då han vann presidentvalet i februar 2012, der han var den einaste kandidaten. Ei samlingsregjering - inkludert ein statsminister frå opposisjonen - vart forma. Al-Hadi leia forslaget til ei ny grunnlov, etterfølgd av parlaments- og presidentval i 2014. Saleh kom attende i februar 2012. Med tusenvis av demonstrantar i gatene, gav parlamentet han full immunitet mot straffeforfølging. Sonen til Saleh, general [[Ahmed Ali Abdullah Saleh]] har framleis ei sterk stilling i delar av militæret og tryggingsstyrkane. AQAP tok skulda for eit sjølvmordsåtak i februar 2010 ved presidentpalasset, som tok livet av 26 personar frå den republikanske garden dagen då president Hadi vart eidsvoren. AQAP stod òg bak eit sjølvmordsåtak som tok livet av 96 soldatar i Sana tre månader seinare. I september 2012 tok ei bilbombe i Sana livet av 11 mennske, dagen etter ein lokal al-Qaida-leiar, [[Said al-Shihri]], vart rapportert drepen i sør. Etter valet av president [[Abd Rabbuh Mansur Hadi]], klarte det jemenittiske militæret og presse [[Ansar al-Sharia i Jemen|Ansar al-Sharia]] attende og ta attende [[Shabwah guvernement]]. [[Fil:Destroyed house in the south of Sanaa 12-6-2015-3.jpg|mini|Saudiarabisk luftåtak mot Sana, 12. juni 2015. Saudi-Arabia opererte utan eit SN-mandat.]] Den sentrale styresmakta i Sana vart verande svak og avverja utfordringar frå [[Sør-Jemen-rørsla|sørlege separatistar]] og [[Houthi-rørsla|houthiane]] i tillegg til AQAP. [[Sjiaopprøret i Jemen|Shiaopprøret]] forsterka seg etter Hadi tok makta, og eskalerte i september 2014 då antistatlege styrkar leia av [[Abdul-Malik al-Houthi]] [[slaget ved Sana i 2014|feide inn i hovudstaden]] og tvinga Hadi til å gå med på ei «samlingsregjering».<ref>{{cite news|url=http://www.voanews.com/content/fighting-continues-in-yemen-before-un-peace-deal/2457211.html|agency=Voice of America|title=jemenittiske Parties, Houthi Rebels Form Unity Government|date=21. september 2014|accessdate=27. mai 2016}}</ref> Houthiane nekta så å delta i regjeringa,<ref>{{cite news|url=http://www.huffingtonpost.com/2014/11/09/yemen-government-crisis_n_6128974.html|agency=The Huffington Post|title=Jemen Swears In New Government Amid Crisis|date=9. november 2014|accessdate=27. mai 2016}}</ref> men dei fortsette å leggje press på Hadi og ministrane hans, og bombarderte til og med privathuet til presidenten og sette han i husarrest,<ref>{{cite news|url=http://www.newsday.com/news/nation/yemen-president-abed-rabbo-mansour-hadi-s-home-shelled-by-shiite-rebels-palace-taken-over-1.9826611|agency=Newsday|title=Shiite rebels shell Jemen president's home, take over palace|date=20. januar 2015|accessdate=27. mai 2016|archive-date=2015-01-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20150123052802/http://www.newsday.com/news/nation/yemen-president-abed-rabbo-mansour-hadi-s-home-shelled-by-shiite-rebels-palace-taken-over-1.9826611|url-status=yes}}</ref> fram til regjeringa gjekk av i januar 2015.<ref>{{cite news|url=http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2015/01/20/whats-happening-in-yemens-potential-coup/|agency=The Washington Post|title=Here is what’s happening in Jemen|date=27. mai 2016|accessdate=27. mai 2016}}</ref> Månaden etter oppløyste houthiane parlamentet og [[statskuppet i Jemen 2014-2015|erklærte]] ein [[Revolusjonskomiteen i Jemen|revolusjonskomité]] under [[Muhammed Ali al-Houthi]] som ei mellombels styresmakt i Jemen. Abdul-Malik al-Houthi, eit syskenbarn av den nye fungerande presidenten, kalla kuppet ein «praktfull revolusjon». «Grunnlovserklæringa» frå 6. februar 2015 vart avvist av opposisjonspolitikarane og utanlandske statar, inkludert [[Dei sameinte nasjonane]].<ref name="glorious"/> Hadi klarte å flykte frå Sana til [[Aden]], heimbyen og skansen i [[Sør-Jemen|sør]], den 21. februar. Han talte så på fjernsyn der han trekte attende oppseiinga si, fordømde kuppet og bad om å bli anerkjend som den rettmessige presidenten av Jemen.<ref name="withdraw"/> Månaden etter erklærte Hadi Aden for å vere «mellombels hovudstad» i Jemen.<ref name="aden_dw"/><ref>{{cite news|url=http://english.alarabiya.net/en/News/middle-east/2015/03/07/President-Hadi-says-Aden-is-Jemen-s-capital-.html|agency=Al Arabiya|title=President Hadi says Aden is Jemen’s ‘capital’|date=7. mars 2015|accessdate=27. mai 2016}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Houthiane avviste initiativet til [[Golfrådet]] og fortsette å flytte sørover mot Aden. Alt amerikansk militærpersonell vart evakuert og president Hadi vart tvungen på flukt til Saudi-Arabia. Den 26. mars annonserte [[Saudi-Arabia]] operasjonen al-Hazm Storm og byrja med luftåtak mot houthiane, som dei hevda fekk støtte av [[Iran]]. Dei byrja å byggje opp styrkar langs grensa til Jemen. Koalisjonen dei leia omfatta [[Dei sameinte arabiske emirata]], [[Kuwait]], [[Qatar]], [[Bahrain]], [[Jordan]], [[Marokko]], [[Sudan]], [[Egypt]] og [[Pakistan]]. USA annonserte at dei støtta med etterretning, finne mål og logistikk. Saudi-Arabia og Egypt avviste ikkje bakkeoperasjonar. ==Geografi== {{detaljar|Jemenittisk geografi}} {{Panoramabilete|Haraaz, Yemen.jpg|900px|align-cap=center|Landskap i Haraaz i Jemen.}} [[Fil:Manakha 01.jpg|mini|Fjell i Nord-Jemen]] Jemen ligg i Vest-Asia heilt sør på Den arabiske halvøya ved [[Arabiahavet]], [[Adenbukta]] og [[Raudehavet]]. Det ligg sør for [[Saudi-Arabia]] og vest for [[Oman]], mellom [[12. nordlege breiddegrad|12°]] og [[19. nordlege breiddegrad|19° N]] og lengdegradene [[42. austlege lengdegrad|42°]] og [[55. austlege lengdegrad|55° E]]. Fleira øyar i Raudehavet, som [[Hanishøyane]], [[Kamaran]] og [[Perim]], i tillegg til [[Socotra]] i Arabiahavet, høyrer til Jemen. Mange øyane er vulkanske, til dømes [[Jabal al-Tair-øya|Jabal al-Tair]] som hadde eit vulkanutbrot i 2007 og før det i 1883. Landet har eit areal på 527&nbsp;970&nbsp;km² og er det 50. største landet i verda etter areal. Det har liknande storleik som [[Thailand]]. Landet kan geografisk delast inn i fire hovudregionar: Kystslettene i vest, dei vestlege høglanda, dei austlege høglanda og [[Rub al Khali]] i aust. [[Tihamah]] («dei varme landa» eller «den varme jorda») dannar ein særs tørr og flat kystslette langs heile den jemenittiske kysten av Raudehavet. Trass i at området er tørt, finst det mange lagunar som gjer regionen særs myrlendt og eit høvande yngleområde for [[malaria]][[mygg]]. Det finst store halvmåneforma sanddyner. Fordampinga i Tihamah er så stor at elvar frå høglandet aldri når havet, men dei medverkar til dei omfattande reservane av [[grunnvatn]]. I dag er desse tungt utnytta for jordbruk. Nær landsbyen [[Madar i Jemen|Madar]] kring 50&nbsp;km nord for Sana, er det funne [[dinosaur]]fotavtrykk, som indikerer at området ein gong var ei gjørmete slette. Tihamah endrar brått i ein skrent ved dei vestlege høglanda. Dette området har mange utbygde terrassar for jordbruk og det høgaste regnfallet i heile [[Arabia]]. Det aukar raskt frå 100&nbsp;mm i året til kring 760&nbsp;mm i året i [[Taiz]] og over 1000&nbsp;mm i [[Ibb]]. Temperaturane er særs høge om dagen, men fell dramatisk om natta. Det finst elvar i høglandet som renn året rundt, men desse når aldri havet på grunn av den høge fordaminga i Tihamah. Det sentrale høglandet er eit omfattande fjellområde med ei høgd på over 2000&nbsp;moh. Dette området er tørrare enn dei vestlege høglanda på grunn av [[regnskugge]]effekten, men får framleis nok regn i våte år til å oppretthalde eit jordbruk. Lagring av vatn vert nytta til [[kunstig vatning]] og dyrking av [[kveite]] og [[kornsorten bygg|bygg]]. Sana ligg i denne regionen. Det høgaste punktet i Jemen er [[Jabal an Nabi Shu'ayb]] på 3666&nbsp;moh. [[Fil:Water reservoir, yemen.jpg|mini|Vassreservoar i Haraz i Jemen.]] Den jemenittiske delen av ørkenen [[Rub al Khali]] i aust er mykje lågare, rundt 1000 moh., og får nesten ingen regn i det heile. Han er berre busett av [[beduin]]ske [[kamel]]gjetarar. Den aukande vassmangelen i landet har gjeve aukande uro òg internasjonalt. ===Klima=== Jemen har eit forholdsvis fuktig [[klima]], i alle fall til [[Den arabiske halvøya|Arabia]] og vere. Kvar sommar strøymer ein [[vind]] frå [[Somalia]] mot [[India]]. Når denne vinden strøymer over dei høgareliggande områda i vest, kan det utløyse ein god del [[nedbør]] og [[torevêr|torebyer]]. Desse områda er òg forholdsvis fuktige resten av året, og ein kan få [[snø]] på dei høgaste toppane. Enkelte område her kan få rundt 500&nbsp;mm nedbør i året. Kysten av [[Adenbukta]] kan få enkelte regnbyger om sommaren, men dei indre [[ørken]]områda er like tørr som resten av den arabiske halvøya. ==Politikk== På grunn av [[den jemenittiske revolusjonen]] er det venta at grunnlova i Jemen kjem til å bli omskriven, etterfølgd av nye val. Dei nasjonale styresmaktene styrer hovudstaden og dei største byane, men somme andre regionar er utafor rekkjvidda til regjeringa og vert styrte av væpna militante grupper, som tok kontroll under kaoset som oppstod i opprøra i 2011-2012. Dei største gruppen er [[Ansar al-Sharia i Jemen|Ansar al-Sharia]] (ei grein av eller tilknytt [[Al Qaida på Den arabiske halvøya]]), som har erklært fleire «islamske emirat» i dei sørlege provinsane [[Abyan]] og [[Shabwah]], og [[Houthi-rørsla]], ei sjiamuslimsk opprørsgruppe med opphav i [[Saada guvernement]]. Jemen er ein republikk med eit tokramra lovgjevingsmakt. Under grunnlova i 1991 delte ein vald president, eit vald Representantråd på 301 sete og eit utpeikt [[Shura]]råd på 111 seter makta. [[Presidenten i Jemen|Presidenten]] er [[statsleiar]], medan [[statsminister i Jemen|statsministeren]] er [[regjeringssjef]]. Grunnlova frå 1991 seier at presidenten må veljast av folket frå minst to kandidatar støtta av minste femten medlemmar av parlamentet. Statsministeren vert så utpeikt av presidenten, og må godkjennast av to tredjedelar av parlamentet. Presidentperioden er sju år, og parlamentet vert valde for seks år. Alle over 18 år har [[stemmerett]], men berre muslimar kan bli valde til embete.<ref>{{cite web |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2005/51614.htm |title=Jemen |work=State.gov |date=8. november 2005 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> President [[Ali Abdullah Saleh]] vart den første valde presidenten i det samla Jemen i 1999 (men han hadde vore president i Jemen sidan 1990 og president i Nord-Jemen sidan 1978). Han vart vald på ny i september 2006. Sigeren til Saleh vart av internasjonale observatørar rekna som «delvis fritt», men det vart valdelege episodar, brot på pressefridom og skuldringar som svindel, i samband med valet.<ref>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2007/yemen |title=Freedom in the World – Jemen (2007) |publisher=Freedomhouse.org |year=2007 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2016-03-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160311113508/https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2007/yemen |url-status=yes }}</ref> Parlamentsval vart halde i april 2003 og [[Den allmenne folkekongressen]] (GPC) opprettheldt eit absolutt fleirtal. Saleh (GPC) sat nesten utan opposisjon som president fram til 2011, då lokal frustrasjon breidde om seg då han nekta å halde eit nytt val, i tillegg til at den arabiske våren samstundes slo til for fullt med massedemonstrasjonar. I 2012 vart han tvungen til å gå av, men er framleis ein viktig aktør i jemenittisk politikk. Grunnlova krev ein sjølvstendig domsstol. Dei tidlegare nordlege og sørlege lovverka har blitt samla. Rettssystemet omfattar separate handelssdomstolar og ein høgsterett i [[Sana]]. [[Sjaria]] er hovudkjelda til lovene, og mange rettssaker vert debattert i forhold til religiøse lover og mange dommarar er religiøse lærde i tillegg. ===Utanrikspolitikk=== [[Fil:Ali Abdullah Saleh meets Donald H. Rumsfeld at Pentagon 2004.jpg|mini|Saleh ved [[Pentagon i Washington|Pentagon]], 8. juni 2004.]] Geografien og dei herskande imamane i Nord-Jemen har halde landet isolert frå ytre påverknad før 1962. Forholdet til Saudi-Arabia vart definert i [[Taif-avtalen]] i 1934, som teikna grensa i den nordlegaste delen av landet mellom dei to kongedøma og sette rammeverket for handel og anna. Taif-avtalen har blitt fornya kvart 20. år og vart sist gong stadfesta i 1995. Forholdet til dei britiske kolonistyresmaktene i [[Aden]] og dei sørlege områda var vanlegvis spent. Sovjetiske og kinesiske bistandsmisjonar i 1958 og 1959 var det første viktige, ikkje-muslimske nærværet i Nord-Jemen. Etter revolusjonen i september 1962, vart [[Den arabiske republikken Jemen]] ein nær alliert med og tungt avhengig av Egypt. Saudi-Arabia støtta rojalistane i forsøket deira på å slå republikanarane, og anerkjende ikkje Den arabiske republikken Jemen før 1970. Samstundes hadde Saudi-Arabia direkte kontakt med jemenittiske stammer, som stundom forsura det offisielle forholdet til den jemenittiske regjeringa. Saudi-Arabia var fiendtleg innstilt til alle former for politisk og sosial reform i Jemen<ref>{{cite book |last=[[Robin Leonard Bidwell|Bidwell]] |first=Robin |title=The Two Jemens |year=1983 |publisher=Longman and Westview Press |location=Harlow |isbn=978-0-865-31295-1 |pages=243–244}}</ref> og fortsette å gje økonomisk støtte til stammehøvdingar.<ref>F. Gregory Gause. Saudi-Yemeni Relations: Domestic Structures and Foreign Influence. s. 26</ref> I februar 1989 vart Nord-Jemen med [[Irak]], [[Jordan]] og [[Egypt]] i [[Arabisk samarbeidsråd]] (ACC), ein organisasjon delvis skapt som svar til grunnlegginga av [[Golfrådet]] og var meint å pleie tettare økonomisk samarbeid og integrasjon mellom medlemmane. Etter samlinga vart Republikken Jemen akseptert som medlem av ACC. Etter krisa i Persiabukta har ACC vore inaktivt. Jemen er ikkje medlem av Golfrådet, hovudsakleg på grunn av den republikanske regjeringa..<ref>F. Gregory Gause. Saudi-Yemeni Relations: Domestic Structures and Foreign Influence. Columbia University Press p.4</ref> Jemen er medlem av [[Dei sameinte nasjonane]], [[Den arabiske ligaen]] og [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]], og deltar òg i [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar]]. Republikken Jemen aksepterte ansvaret for alle avtalar og gjeld som føregangarane hadde, Den arabiske republikken Jemen (YAR) og Den demokratiske folkerepublikken Jemen (PDRY). Jemen har samtykka til [[Ikkjespreiingsavtalen]]. [[Fil:Secretary Kerry and Yemeni President Hadi Address Reporters.jpg|mini|Den jemenittiske presidenten [[Abd Rabbuh Mansur Hadi]] med den amerikanske utanriksministeren [[John Kerry]], 29. juli 2013.]] Sidan slutten av borgarkrigen i 1994, er det gjort konkrete framsteg på den diplomatiske fronten i å gjenopprette normale samband med nabolanda til Jemen. Sommaren 2000 signerte Jemen og Saudi-Arabia ein internasjonal grenseavtale som avslutta ein 50 år lang krangel om plasseringa av grensa mellom dei to landa. Fram til signeringa fredsavtalen mellom Jemen og Saudi-Arabia i juli 2000,<ref>{{cite web |url=http://www.theestimate.com/public/063000.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20010415211150/http://theestimate.com/public/063000.html |archivedate=15. april 2001 |title=The Jemeni-Saudi Border Treaty |work=Theestimate.com |date=June 2000 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> var den nordlege grensa til Jemen udefinert. [[Den arabiske ørkenen]] hindra likevel menneske frå å bu der. Jemen avslutta striden med [[Eritrea]] om [[Hanishøyane]] i 1998. [[Den saudiarabisk-jemenittiske muren]] vart bygd av Saudi-Arabia for å hindre ulovleg innvandring og smugling av narkotika og våpen.<ref>al-Kibsi, Muhammed (12. januar 2008). [https://web.archive.org/web/20080120230115/http://www.yobserver.com/front-page/10013538.html «Saudi authorities erect barriers on jemenittiske border»]. ''Jemen Observer''.</ref> ''The Independent'' skreiv ein artikkel om at «Saudi-Arabia, ein av dei mest høglydte kritikarane av «tryggingsgjerdet» til [[Israel]] på [[Vestbreidda]], følgjer i det stille Israel sitt døme med å reise ein mur langs si eiga grense mot Jemen».<ref>{{cite news|url=http://groups.yahoo.com/neo/groups/islamicNewsUpdates/conversations/topics/4148| title = Saudi-Arabia enrages Yemen with fence| accessdate = 27. mai 2016| last = Bradley| first = John| work = The Independent| location = London| date = 11. februar 2004}}</ref> ===Menneskerettar=== Styresmaktene og tryggingsstyrkane verkar ofte å lide under stor korrupsjon,<ref>{{cite journal |last=Lewis |first=Alexandra |title=Violence in Jemen: Thinking About Violence in Fragile States Beyond the Confines of Conflict and Terrorism |journal=Stability: International Journal of Security and Development |date=14. mai 2013 |volume=2 |issue=1 |url=http://www.stabilityjournal.org/article/view/sta.az/56}}</ref> og har vore ansvarleg for tortur, umenneskeleg hamdsaming, og utanrettslege avrettingar. Folk blir vilkårleg arresterte, særleg i sør, og heimane til folk vilkårleg gjennomsøkt. Langvarig varetektsforvaring er eit alvorleg problem, og rettsleg korrupsjon, ineffektivitet og utøvande innblanding undergraver rettstryggleiken. Ytringsfridom, pressefridom og religionsfridom er alle særs avgrensa.<ref>{{cite web |url=http://www.derechos.org/human-rights/mena/yemen/ |title=Human Rights in Jemen |publisher=Derechos – Human Rights |date=January 2001 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Journalistar som er kritiske til staten vert ofte plaga og truga av politiet.<ref name=JemenProfile2008 /> [[Homoseksualitet]] er ulovleg og straffbart med døden.<ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2014/02/24/here-are-the-10-countries-where-homosexuality-may-be-punished-by-death/ |title=Here are the 10 countries where homosexuality may be punished by death |date=24. februar 2014 |publisher=''[[The Washington Post]]''}}</ref> Sidan starten av sjia-opprøret, har mange folk skulda for å støtte Al-Houthi blitt arrestert og fengsla utan skuldingar eller rettssak.<ref>{{cite web |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2007/90224.htm |title=Jemen: International Religious Freedom Report 2007 |publisher=U.S. State Department |date=14. september 2007 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> [[U.S. Committee for Refugees and Immigrants]] har rapportert om fleire brot på [[flyktning]]- og asylsøkjarrettar. Dei jemenittiske styrsmaktene skal ha deportert mange utlendingar utan å gje dei tilgang til [[SN sin høgkommissær for flyktningar]], trass i at SN mange gonger har bede om dette. Flyktningar rapporterte om vald retta mot seg medan dei budde i flyktningleirar. Jemenittar gjekk inn i leirar og valdtok og slo flyktningar som straff i 2007.<ref name="World Refugee Survey 2008">{{cite web |url=http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html |title=World Refugee Survey 2008 |publisher=U.S. Committee for Refugees and Immigrants |date=19 June 2008 |accessdate=13. decsmber 2013 |archive-date=2014-10-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141019224639/http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html |url-status=yes }}</ref> Jemen er rangert sist av 135 land i 2012 på ei liste over kjønnsskilnader.<ref>{{cite web |url=http://www3.weforum.org/docs/WEF_GenderGap_Report_2012.pdf |title=The Global Gender Gap Report 2012 |publisher=World Economic Forum |year=2012 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> [[Human Rights Watch]] rapporterte om diskriminering og vald mot kvinner, og avskaffinga om aldersgrensa på femten år for ekteskap. [[Pubertet]]en (av somme tolka så lågt som ni år) vart sett som krav for ekteskap i staden.<ref>{{cite web |url=http://www.hrw.org/wr2k1/mideast/yemen.html |title=World Report 2001 on Jemen |publisher=Human Rights Watch |year=2001 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Publisitet om ei sak der ei ti år gammal jemenittisk jente vart skild, førte barnebryllaup fram i lsyet ikkje berre i Jemen, men òg verda over.<ref name=Daragahi2008>{{cite news |last=Daragahi |first=Borzou |title=jemenittiske bride, 10, says I won't |work=Los Angeles Times |date=11. juni 2008 |url=http://articles.latimes.com/2008/jun/11/world/fg-childbride11 |accessdate=27. mai 2016}}</ref><ref name=Walt2009>{{cite news |last=Walt |first=Vivienne |title=A 10-Year-Old Divorcée Takes Paris |work=Time/CNN |date=3. februar 2009 |url=http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1876652,00.html |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826140117/http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1876652,00.html |url-status=yes }}</ref> ====Menneskehandel==== [[Det amerikanske utanriksdepartementet]] klassifiserte i 2013 Jemen på tredje nivå når det kom til menneskehandel,<ref name=trafficking-in-persons-2013>{{cite web |title=Trafficking in Persons Report: Country Narratives T – Z and Special Case |url=http://www.state.gov/documents/organization/210742.pdf |publisher=U.S. Department of State |year=2013 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> som vil sei at staten ikkje oppnår minstekravet mot [[menneskehandel]] og ikkje gjer nok for å hindre dette.<ref name=tiers-2013>{{cite web |title=Tiers: Placement, Guide, and Penalties for Tier 3 Countries |url=http://www.state.gov/j/tip/rls/tiprpt/2011/164221.htm |publisher=U.S. Department of State |year=2011 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Jemen avskaffa offisielt [[slaveri]] i 1962,<ref name="thedailystar2004">"[https://web.archive.org/web/20040811225821/http://www.thedailystar.net/2004/07/27/d40727150297.htm Slaves in Saudi". Naeem Mohaiemen. The Daily Star. 27. juli 2004.]</ref> men slaveri vert framleis praktisert.<ref>"[http://www.alarabiya.net/articles/2010/07/21/114451.html Slaves in impoverished Yemen dream of freedom]". [[Al Arabiya]]. 21. juli 2010.</ref> ===Militæret=== [[Fil:Soldiers - Flickr - Al Jazeera English.jpg|mini|Jemenittiske soldatar]] Dei væåna styrkane i Jemen omfattar [[den jemenittiske hæren]] (omfattar [[den republikanske garden i Jemen|den republikanske garden]]), marinen (inkludert marinesoldatar) og [[det jemenittiske luftforsvaret]] (Al Quwwat al Jawwiya al Yamaniya). Det pågår for tida ei stor omorganisering av dei væpna styrkane. Det samla luftforsvaret og luftstyrkane er no under ein kommando. Marinen held til i [[Aden]]. Dei samla væpna styrkane utgjer kring 401&nbsp;000 aktive personell, inkludert vernepliktige. [[Den arabiske republikken Jemen]] og [[Den demokratiske folkerepublikken Jemen]] gjekk saman og danna Republikken Jemen den 22. mai 1990.<ref name="nationmaster.com">{{cite web |url=http://www.nationmaster.com/country/ym-yemen/mil-military |title=jemenittiske Military statistics |publisher=Nation Master |work=Nationmaster.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Den øvste leiaren for dei væpna styrkane er feltmarskalk Abd Rabbuh Mansur Al-Hadi, presidenten i Jemen. Talet på militært personell i Jemen er relativt høgt. Totalt har Jemen den nest største militærstyrken på Den arabiske halvøya etter Saudi-Arabia. I 2012 var dei aktive soldatane estimert som følgjer: hæren 390&nbsp;000; marinen 7&nbsp;000 og luftforsvaret 5&nbsp;000. I september 2007 annonserte regjeringa gjeninnføringa av obligatorisk verneplikt. Forsvarsbudsjettet til Jemen utgjorde i 2006 kring 40&nbsp;% av det totale budsjettet i landet. ===Administrativ inndeling=== {{detaljar|guvernement i Jemen}} [[Fil:Yemen, administrative divisions - Nmbrs - colored.svg|mini|350px|Guvernement i Jemen.]] Mot slutten av 2004 var Jemen delt inn i tjue guvernement (''[[muhafazat]]'' - Det siste som kom til var Raymah guvernement, som vart oppretta i 2004) pluss ein kommune kalla «Amanat Al-Asemah» (som omfattar hovudstaden Sana).<ref>Ministry of Public Health & Population, Jemen.</ref> Eit guvernement til ([[Sokotra guvernement]]) vart oppretta i desember 2013 som utgjorde øya Sokotra, tidlegare ein del av Hadramaut guvernement.<ref name="Presidenthadi-gov-ye.info">{{cite web |url=https://presidenthadi-gov-ye.info/en/archives/law-establishing-province-of-socotra-archipelago-issued/ |title=Law establishing provinsen Socotra Archipelago issued |publisher=Presidenthadi-gov-ye.info |date=18. desember 2013 |accessdate=26. mai 2016 |archive-date=2014-02-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222005055/https://presidenthadi-gov-ye.info/en/archives/law-establishing-province-of-socotra-archipelago-issued/ |url-status=yes }}</ref> Guvenementeta er vidare delt inn i 333 [[distrikt i Jemen|distrikt]] (''muderiah''), som igjen er delt inn i 2&nbsp;210 underdistrikt og så 38&nbsp;284 landsbyar (tal frå 2001). I 2014 valde eit forfatningspanel å dele landet inn i seks regionar - fire i nord og to i sør, med hovudstaden Sana utanfor regionane.<ref name="ajsix">{{cite web |url=http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2014/02/yemen-become-six-region-federation-2014210124731726931.html |title= Jemen to Become Six-Region Federation |publisher=[[Al-Jazeera]] |date=10. februar 2014}}</ref> Dette var ein medverkande faktor til [[statskuppet i Jemen 2014-2015|statskuppet]] til houthiane.<ref>{{cite news|url=http://www.washingtonpost.com/world/yemens-shiite-rebels-reject-federal-plan/2015/01/03/3b095132-9387-11e4-a900-9960214d4cd7_story.html|agency=The Washington Post|title=Jemen’s Shiite rebels reject plan for federal system|first=Ahmed|last=Al-Haj|date=3. januar 2015|accessdate=26. mai 2016}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.theguardian.com/world/2015/jan/22/yemeni-government-quits-houthi-rebellion|agency=The Guardian|title=jemenittiske government quits in protest at Houthi rebellion|date=27. mai 2016|accessdate=26. mai 2016}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.bbc.com/news/world-middle-east-30941514|agency=BBC News|title=Jemen crisis: A coup in all but name|first=Danya|last=Greenfield|date=27. mai 2016|accessdate=26. mai 2016}}</ref> {{columns-list| # [[Saada guvernement|Saada]] # [[Al Jawf guvernement|Al Jawf]] # [[Hadhramaut guvernement|Hadhramaut]] (fastlandet) og [[Socotra guvernement|Socotra]] (til havs) # [[Al Mahrah guvernement|Al Mahrah]] # [[Hajjah guvernement|Hajjah]] # [['Amran guvernement|'Amran]] # [[Al Mahwit guvernement|Al Mahwit]] # [[Sana|Amanat Al Asimah<br>(Sana by)]] # [[Sana guvernement|Sana]] # [[Ma'rib guvernement|Ma'rib]] # [[Al Hudaydah guvernement|Al Hudaydah]] # [[Raymah guvernement|Raymah]] # [[Dhamar guvernement|Dhamar]] # [[Ibb guvernement|Ibb]] # [[Dhale guvernement|Dhale]] # [[Al Bayda guvernement|Al Bayda]] # [[Shabwah guvernement|Shabwah]] # [[Taiz guvernement|Taiz]] # [[Lahij guvernement|Lahij]] # [[Abyan guvernement|Abyan]] # [[Aden guvernement|Aden]] # [[Sokotra guvernement|Sokotra]]<ref name="Presidenthadi-gov-ye.info"/> }} ==Økonomi og infrastruktur== Ifølgje CIA hadde Jemen i 2013 eit BNP på 61,63 milliardar USD, med ei inntekt per innbyggjar på 2&nbsp;500 USD. Tenester er den største økonomisektoren (61,4&nbsp;% av BNP), etterfølgd av industrisektoren (30,9&nbsp;%) og jordbruk (7,7&nbsp;%). Av desse representerer petroleumsproduksjon rundt 25&nbsp;% av BNP og 63&nbsp;% av inntektene til staten.<ref name="CIA"/> Ifølgje FAO representerte jordbruk tidlegare 18–27&nbsp;% av BNP, men dette har endra seg dei seinare åra.<ref>{{cite news |title=The state of land and water resources in Jemen |url=http://www.fao.org/docrep/005/y4357e/y4357e15.htm|publisher=[[Food and Agriculture Organization]]}}</ref> Viktige jordbruksprodukt er korn, grønsaker, frukt, belgfrukt, [[khat]], kaffi, bomull, meieriprodukt, fisk, buskap (sau, geiter, kyr og kamelar) og høns.<ref name="CIA"/> [[Fil:Coffee Plantation 1.jpg|mini|venstre|Kaffiplantasje i Nord-Jemen.]] Dei fleste jemenittane er sysselsette innan jordbruk. Jordbruket i Jemen er mangfaldig. [[Durra]] er den vanlegaste avlinga. Det vert òg dyrka bomull og mange frukttre med [[mango]] som det mest verdifulle. Eit stort problem i Jemen er dyrkinga av [[khat]], ei mild narkotisk plante som frigjev stimuli når det vert togge, og brukar opp kring 40&nbsp;% av vassreservane kring Sana kvart år, og dette talet aukar. Somme jordbruksmetodar har brukt for mykje vatn kring Sana slik at dei har fortrengt viktige avlingar. Dette har ført til auka matvareprisar. I følgje Verdsbanken har aukande matprisar pressa landet seks prosent aleine lenger inn i fattigdom i 2008.<ref name=QatProduction>{{cite web|url=http://www.foreignaffairs.com/articles/139596/adam-heffez/how-yemen-chewed-itself-dry?cid=soc-facebook-in-snapshots-how_yemen_chewed_itself_dry-122713|title=Water Problem due to cultivation of Qat | publisher=Foreign Affairs | author=Adam Heffez|date=23. juli 2013|accessdate=27. desember 2013}}</ref> Det er gjort forsøk frå staten og [[Dawoodi Bohra]]-samfunnet i Nord-Jemen på å erstatte khat med kaffiplantasjar.<ref>http://www.csmonitor.com/World/Middle-East/2012/1027/Entrepreneur-tries-to-get-yemeni-buzzing-about-coffee-not-qat{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Industrisektoren i Jemen er basert på produksjon av råolje og raffinering av petroleum, matproduksjon, handverk og småskalaproduksjon av bomullstekstilar og lêrvarer, aluminiumsprodukt, reparasjon av handelsskip, sement og naturgassproduksjon. I 2013 hadde landet ein industriell produksjonsvekst på 4,8&nbsp;%.<ref name="CIA"/> Landet har òg store førekomstar av naturgass.<ref>{{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/652831/Jemen |title=Jemen |publisher=Encyclopaedia Britannica |date=23. april 2013 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Det første LNG-verket i Jemen kom i produksjon i oktober 2009. [[Fil:Souq@Sana'a.JPG|mini|[[Souq]] i [[Gamle Sana]].]] Ifølgje CIA er arbeidsstyrken i 2013 på i alt sju millionar arbeidarar. Arbeidsløysa i 2003 var på 35&nbsp;%.<ref name="CIA"/> I 2013 vart det eksportert for 6,694 milliardar frå Jemen. Hovudeksportvarene er råolje, kaffi, tørka og salta fisk og flytande naturgass. Desse produkta vart hovudsakleg sendte til Kina (41&nbsp;%), Thailand (19,2&nbsp;%), India (11,4&nbsp;%) og Sør-Korea (4,4&nbsp;%). Importen i 2013 var i alt på 10,97 mrd. USD. Dei viktigaste importvarene er maskineri og utstyr, mat, buskap og kjemikal. Desse produkta vert hovudsakleg importerte frå EU (48,8&nbsp;%), UAE (9,8&nbsp;%), Sveits (8,8&nbsp;%), Kina (7,4&nbsp;%) og India (5,8&nbsp;%).<ref name="CIA"/> [[Fil:Yemen 06.jpg|mini|venstre|DNO borar etter olje i Jemen.]] === Vassforsyning og reinhald === Ei av nøkkelutfordringane i landet er [[vassmangel]], særleg i høglanda. Ein viktig faktor er den store graden av fattigdom som gjer det vanskeleg å finne økonomi til å betale for tenestetilbodet og byggje ut infrastruktur. Jemen er eit av dei fattigaste landa i verda og landet med minst vassforsyning i Arabia. I snitt har ein jemenittar berre tilganga til 140 kubikkmeter vatn i året, medan snitt i Midtausten elles er 1000 kubikkmeter, og den internasjonale grensa for vassbelasting er 1700 kubikkmeter i året.<ref>{{cite web|url = http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/180.htm|title = Climate Change 2001: Impacts, Adaptation and Vulnerability|publisher = |accessdate = 25. juni 2015|archive-date = 2015-06-26|archive-url = https://web.archive.org/web/20150626113733/http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/180.htm|url-status = yes}}</ref> Hovudvasskjelda til Jemen er grunnvatn, men vasspegelen har falle så kraftig at landet er utan levedyktige vasskjelder. I [[Sana]] var til dømes vasspegelen 30 meter under overflata i 1970-åra, men har falle til 1200 meter under overflata i 2012. Grunnvatnet har ikkje blitt regulert av dei jemenittiske styresmaktene.<ref name="IRIN">{{cite news|title = YEMEN: Time running out for solution to water crisis|url = http://www.irinnews.org/report/96093/yemen-time-running-out-for-solution-to-water-crisis|accessdate = 17. april 2015|agency = [[IRIN]]|date = 13. august 2012}}</ref> Sjølv før revolusjonen var vassituasjonen i Jemen skildra som stadig meir skrekkeleg av ekspertar som frykta at Jemen kom til å bli det første landet utan vatn.<ref name="Time Ecocentric">{{cite news|last1 = Mahr|first1 = Krista|title = What If Jemen Is the First Country to Run Out of Water?|url = http://science.time.com/2010/12/14/what-if-yemen-is-first-country-to-run-out-of-water/|accessdate = 17. april 2015|agency = [[TIME Magazine]]|date = Des 14, 2010}}</ref> Jordbruket i Jemen utnyttar opp til 90&nbsp;% av vatnet i landet, sjølv om det berre genererer kring 6&nbsp;% av BNP. Mange jemenittar er derimot avhengige av småskala jordbruk. Halvparten av vatnet i jordbruket vert nytta til å dyrke [[khat]]. Det tyder at i eit så vassfattig land som Jemen, der halve folkesetnaden står i fare for matmangel, vert 45&nbsp;% av vatnet nytta til å ei avling som ikkje gjev noka næring.<ref name="IRIN" /> Under [[den jemenittiske borgarkrigen i 2015]] vart situasjonen enno verre. 80&nbsp;% av folkesetnaden kjempar med å ha tilgang til drikke- og vaskevatn.<ref name="WaPo">{{cite news|last1 = al-Mujahed|first1 = Ali|last2 = Naylor|first2 = Hugh|title = In Jemen’s grinding war, if the bombs don’t get you, the water shortages will|url = https://www.washingtonpost.com/world/middle_east/in-yemens-grinding-war-if-the-bombs-dont-get-you-the-water-shortages-will/2015/07/22/a0f60118-299e-11e5-960f-22c4ba982ed4_story.html|accessdate = 20. september 2015|work = [[Washington Post]]|date = 23. juli 2015}}</ref> ==Demografi== [[Fil:Yemen ethno 2002.jpg|mini|Etnoreligiøse grupper i 2002]] [[Fil:Yemenite father and son.jpg|mini|[[Jemenittiske jødar]] i [[Sana]] i 1937.]] Folketalet i Jemen er 24 millionar i følgje estimat frå 2014. 46&nbsp;% av folkesetnaden er under 15 år gamle, og 2,7&nbsp;% er over 65 år. I 1950 var det 4,3 millionar innbyggjarar i landet.<ref>{{cite web |url=http://www.sabanews.net/en/news85385.htm |title=The General Census of Population 2004 |publisher=Sabanews |date=29. desember 2004 |origyear=Updated 27. mai 2016 |accessdate=27. mai 2016}}</ref><ref>{{cite news |url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/books/article3952775.ece |title=The population explosion on Europa's doorstep |work=Times (London) |location=London |date=18. mai 2008 |accessdate=27. mai 2016 |subscription=yes}}</ref> Innan 2050 er det venta folketalet estimert til å auke til kring 60&nbsp;millionar.<ref>{{cite web |url=http://irinnews.org/Report.aspx?ReportId=79232 |title=Jemen: Government planning to curb population growth |publisher=IRIN Middle East |date=14. juli 2008 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2011-09-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110928034809/http://irinnews.org/Report.aspx?ReportId=79232 |url-status=yes }}].}}</ref> Jemen har ein høg fødselsrate, kring 4,45 barn per kvinne. Dette er det 30. høgaste i verda.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html |title=Country Comparison: Total fertility rate |publisher=CIA World Factbook |work=Central Intelligence Agency |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2009-10-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20091028133713/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html |url-status=yes }}</ref> Folketalet i [[Sana]] aukar raskt, frå kring 55&nbsp;000 i 1978<ref>{{cite news|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/200601/sana.a.rising.htm |title=Sana'a Rising |author=Eric Hansen |publisher=[[Saudi Aramco World]] |date=January 2006 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> til nesten to millionar tidleg på 2000-talet. [[Fil:3 Kids in San'a.jpg|mini|venstre|Jemenittiske barn i Sana.]] I følgje [[The World Factbook|CIA World Factbook]] er dei etniske gruppene i Jemen hovudsakleg [[arabarar]], etterfølgd av [[afroarabarar]], sørasiatar og europearar.<ref name="CIA">{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ym.html |title=Jemen |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |publisher=CIA World Factbook |work=Central Intelligence Agency |date=6. desember 2013 |access-date=2016-05-27 |archive-date=2016-08-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160806090404/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ym.html |url-status=yes }}</ref> Då dei tidlegare statane Nord- og Sør-Jemen vart grunnlagd, flytta dei fleste minoritetsgruppene.<ref>{{cite web |title=U.S. Relations With Jemen |url=http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/35836.htm |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |publisher=U.S. Department of State |date=28. august 2013}}</ref> Jemen er i stor grad eit stammesamfunn.<ref>{{cite news |author=Flamand, Annasofie; Macleod, Hugh |url=http://www.heraldscotland.com/news/world-news/the-children-of-yemen-s-tribal-war-1.990167 |title=The children of Jemen's tribal war |work=The Herald Scotland |location=Glasgow |date=5. desember 2009 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> I dei nordlege fjellområda er det 400 Zaidi-stammer.<ref>{{cite web |author=Pike, John |url=http://www.globalsecurity.org/military/intro/islam-zaydi.htm |title=Zaydi islam |publisher=Globalsecurity.org |date=5. juli 2011 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Det finst òg arvelege [[kaste]]grupper i byområdet som [[Al-Akhdam]].<ref name="Lehmann">{{cite journal |last=Lehmann |first=Hermann |title=Distribution of the sickle cell trait |journal=Eugenics Review |year=1954 |volume=46 |issue=2 |pages=101–121 |url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2973326/pdf/eugenrev00050-0031.pdf |accessdate=5. august 2012 |pmc=2973326 |pmid=21260667}}</ref> Det er òg jemenittar av [[persarar|persisk opphav]]. I følgje [[Muqaddasi]], utgjorde persarar ein majoritet av folkesetnaden i [[Aden]] på 900-talet.<ref>{{cite book|title=The Persiabukta in History|url=https://books.google.com/books?id=ncfIAAAAQBAJ&pg=PA7&dq|author=Lawrence G. Potter|date=2009|page=7}}</ref><ref>{{cite book|title=Security and Territoriality in Persiabukta: A Maritime Political Geography|url=https://books.google.com/books?id=EUL8AQAAQBAJ&pg=PA64&dq|author=Dr Pirouz Mojtahed-Zadeh|date=2013|page=64}}</ref> [[Jemenittiske jødar]] utgjorde ein gong ein stor minoritet i Jemen, med ein særeigen kultur som skilde seg frå andre jødiske samfunn i verda.<ref>{{cite web |url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/Jemen.html |title=Jemen |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |publisher=Jewish Virtual Library |date=22. mai 2012 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2018-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180212201513/https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/Jemen.html |url-status=yes }}</ref> Dei fleste emigrerte til [[Israel]] midt på 1900-talet under [[den jødiske utvandringa frå Arabia]] og [[Operasjon Magic Carpet i Jemen|Operasjon Magic Carpet]].<ref>{{cite web |url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/anti-semitism/yemenjews.html |title=The Jews of Jemen |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Det er estimert at 100&nbsp;000 folk av indisk opphav bur i dei sørlege delane av landet, kring Aden, Mukalla, Shihr, Lahaj, Mokha og Hodeidah.<ref>{{cite web |title=Indian Diaspora in Jemen |url=http://www.eoisanaa.org/NRI.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110312120804/http://www.eoisanaa.org/NRI.html |archivedate=12. mars 2011 |publisher=Indian Embassy in Sanaa |accessdate=24. februar 2013}}</ref> Jemen er det einaste landet på [[Den arabiske halvøya]] som har signert to internasjonale avtalar datert attende til 1951 og 1967 om vern av flyktningar.<ref name="Jonathan Fowler">{{cite web|url=http://www.yourmiddleeast.com/news/red-sea-drownings-of-yemenbound-migrants-hit-new-high_27334|author=Jonathan Fowler|title=Raudehavet drownings of Jemen-bound migrants hit new high|date=18. oktober 2014|website=Your Middle East|accessdate=26. mai 2016}}</ref> I følgje [[US Committee for Refugees and Immigrants]] hadde Jemen teke i mot 124&nbsp;600 flyktningar og asylsøkjarar i 2007. Desse kom hovudsakleg frå [[Somalia]] (110&nbsp;600), [[Irak]] (11&nbsp;000), [[Etiopia]] (2&nbsp;000),<ref name="World Refugee Survey 2008b">{{cite web |url=http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html |title=World Refugee Survey 2008 |publisher=U.S. Committee for Refugees and Immigrants |date=19. juni 2008 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2014-10-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141019224639/http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html |url-status=yes }}</ref> og [[Syria]].<ref>{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/2013/09/26/us-syria-crisis-yemen-idUSBRE98P0FC20130926 |title=Poor and desperate, Syrian refugees beg on Jemen's streets |publisher=Reuters |date=26. september 2013 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-12-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131206123749/http://www.reuters.com/article/2013/09/26/us-syria-crisis-yemen-idUSBRE98P0FC20130926 |url-status=yes }}</ref> I tillegg er meir enn 334&nbsp;000 jemenittar flytta internt på grunn av konfliktar.<ref name="Jonathan Fowler"/> Den jemenittiske diasporaen er hovudsakleg konsentrert i nabolandet [[Saudi-Arabia]], der mellom 800&nbsp;000 og ein million jemenittar bur,<ref>{{cite news |author=Black, Ian |url=http://www.theguardian.com/world/2013/apr/02/saudi-arabia-expels-yemeni-workers |title=Saudi-Arabia expels thousands of jemenittiske workers |work=The Guardian |location=London |date=2. april 2013 |accessdate=13. oktober 2013}}</ref> og Storbritannia, der det bur mellom 70&nbsp;000 og 80&nbsp;000 jemenittar.<ref>{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/uk_1.shtml |title=History of Islam in the UK |publisher=BBC |date=7. september 2009 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> ===Religion=== Det er i hovudsak to [[islam]]ske religiøse grupper i Jemen: 60%–65&nbsp;% av den muslimske folkesetnaden er [[sunnimuslim]]ar og 35%–40&nbsp;% er [[sjiamuslim]]ar, i følgje International Religious Freedom Report.<ref>{{cite web|title=YEMEN 2012 INTERNATIONAL RELIGIOUS FREEDOM REPORT|url=http://www.state.gov/documents/organization/208632.pdf|publisher=U.S. Department of State}}</ref> Sunnina er hovudsakleg [[shafi'i]], men ei stor gruppe er òg [[maliki]] og [[hanbali]]. Sjiane er hovudsakleg [[Zaidiyyah|zaidi]].<ref name=UNHRC>{{cite web |url=http://www.unhcr.org/refworld/topic,45a5199f2,45a5f8b22,488f180d1e,0.html |title=Jemen: The conflict in Saada guvernement – analysis |publisher=UN High Commissioner for Refugees |date=24. juli 2008 |accessdate=2. januar 2014}}</ref><ref>{{cite news |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071022055452/http://www.yementimes.com/article.shtml?i=768&p=community&a=2 |url=http://www.yementimes.com/article.shtml?i=768&p=community&a=2 |archivedate=2007-10-22 |title=The Twelve-Imam Shiite Sect |work=Jemen Times |date=22. oktober 2007 |author=Al-Zaidi, Hassan |access-date=2016-05-27 |url-status=yes }}</ref> Sunniane dominerer i sør og søraust. Zaidiane er hovudsakleg i nord og nordvest, medan ismailane er i sentera som Sana'a og Ma'rib. Det er blanda samfunn i dei større byane. Kring 1 prosent av jemenittane er ikkje-muslimar - og er anten kristne, jødar eller hinduar, eller ikkje-religiøse.<ref>{{cite web |url=http://www.medea.be/en/countries/yemen/yemen/ |title=Yemen |publisher=Institut MEDEA |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-12-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131206102826/http://www.medea.be/en/countries/yemen/yemen/ |url-status=yes }}</ref> ===Språk=== [[Fil:Face from Sana'a 11.JPG|mini|venstre|Jente frå Sana.]] [[Moderne standararabisk]] er det offisielle språket i Jemen. [[Jemenittisk arabisk]] vert snakka i fleire regionale dialektar. I [[Mahra guvernement|Mahra]]-området lengst aust og på øya [[Soqotra]], snakkar dei [[Moderne sørarabiske språk|fleire ikkje-arabiske språk]].<ref>{{cite book |author=Woodard, Roger D. |title=The Ancient Languages of Asia and the Americas |url=https://books.google.com/books?id=UQpAuNIP4oIC&pg=PA228 |accessdate=23. juni 2013 |date=10. april 2008 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-68494-1 |page=228}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ethnologue.com/show_family.asp?subid=2144-16 |title=Ethnologue entry for Sør-Arabian languages |publisher=Ethnologue.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> [[Jemenittiske teiknspråk]] vert nytta av døve. Jemen er ein av heimlanda til den [[sørsemittisk]]e språkfamilien. [[Mehri]] er det største sørsemittiske språket som vert tala i nasjonen, med meir enn 70&nbsp;000 brukarar. Den etniske gruppa i seg sjølv vert kalla Mahra. [[Soqotri]] er eit anna sørsemittisk språk med talarar på øya Socotra som er isolert frå presset frå arabisk på det jemenittiske fastlandet. I følgje ei folketejling i 1990 i Jemen, var det 57&nbsp;000 som brukte språket.<ref>http://www.ethnologue.com/country/YE/languages</ref> Jemen var òg heimstad for [[gammal sørarabisk|gamle sørarabiske språk]]. Av desse formspråka verkar [[jabal razih]] framleis å vere i bruk lengst nordvest i landet. ==Kultur== [[Fil:Sana'a Museum.jpg|mini|Nasjonalmuseet i [[Sana]].]] [[Fil:Yemeni House 1.jpg|mini|venstre|Typisk jemenittisk hus.]] Jemen er eit kulturrikt land med påverknad frå mange sivilisasjonar, som den tidlege sivilisasjonen [[Sjeba]]. ===Media=== [[Fil:Sa'dah 05.jpg|mini|Dans i [[Sa'dah]], nordvest Jemen.]] Radiosendingane i Jemen byrja seint i 1940-åra då det framleis var delt i sør av britane og nord av [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|imam-systemet]].<ref>{{cite web |url=http://www.al-bab.com/yemen/media/med.htm#Broadcasting |title=The media in Jemen, short introduction to media in Jemen including broadcasting. Last revised on 21. februar 2006 |publisher=Al-bab.com |date= |accessdate=26. mai 2016 |archive-date=2009-07-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090723144056/http://www.al-bab.com/yemen/media/med.htm#Broadcasting |url-status=yes }}</ref> Etter samlinga av Jemen i 1990, har dei jemenittiske styresmaktene reformert selskapa sine og grunnlagd fleire radiokanalar som sender lokalt. Det vart eit tilbakesteg i 1994 då infrastrukturen vart øydelagd under [[den jemenittiske borgarkrigen i 1994|borgarkrigen]]. Fjernsyn er den viktigaste mediaplattforma i Jemen. På grunn av den låge lesekunna i landet, er fjernsyn den viktigaste nyhendekjelda for jemenittane. Det finst seks gratiskanalar med hovudkvarter i Jemen, av desse er fire statseigde.<ref name=amo12>{{cite web|title=Arab Media Outlook 2011–2015 |url=http://www.arabmediaforum.ae/userfiles/EnglishAMO.pdf |page=217 |year=2012 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Jemenittisk filmindustri er på eit tidleg stadion og fram til 2008 var det berre laga to jemenittiske filmar. ===Tetar=== Historia til jemenittisk teater går attende minst hundre år, til tidleg på 1900-talet. Både amatørteater og profesjonelle (statlege) teater har framsyningar i dei store byane. Mange av dei viktige diktarane og forfattarane i Jemen, som Ali Ahmed Ba Kathir, Muhammed al-Sharafi og [[Wajdi al-Ahdal]], har skrive teaterverk. Dikt, romanar og noveller av jemenittiske forfattarar som [[Mohammad Abdul-Wali]] og [[Abdulaziz Al-Maqaleh]] har òg blitt omskrive for scenen. Det har vore jemenittiske produksjonar av skodespel av arabiske forfattarar som [[Tawfiq al-Hakim]] og [[Saadallah Wannous]] og av vestlege forfattarar som [[Shakespeare]], [[Pirandello]], [[Brecht]] og [[Tennessee Williams]]. Historisk sett var den sørlege hamnebyen Aden den første teaterbyen i landet, men i seinare år har hovudstaden Sana vore vertskap for mange teaterfestivalar, ofte i samband med [[World Theatre Day]]. ===Idrett=== [[Fotball]] er den mest populære idretten i Jemen. Jemen er medlem av [[FIFA]] og [[Asian Football Confederation|AFC]]. Det jemenske landslaget deltar i internasjonale konkurransar. Landet har òg mange fotballag som konkurrerer i nasjonale og internasjonale konkurransar. Dei mange fjella i Jemen gjev gode høve for utandørsidrett som [[fjellsykling]], [[fjellklatring]], [[fjelltur]]ar, [[basehopping]] og anna. Fjellkatring og fjellturar til [[Sarawatfjella]] og [[Jabal an Nabi Shu'ayb]], inkludert toppar på over 3000 meter over havet, vert organiserte av lokale og interasjonale alpinbyrå. Kystområda av Jemen og øya [[Socotra]] gjev gode høve for vassport, som [[surfing]], [[bodyboarding]], [[segling]], [[symjing]] og [[dykking]]. Socotra er ein av dei beste surfedestinasjonane i verda. [[Kamelhopping]] er ein tradisjonell sport som er blitt stadig meir populær blant [[Zaraniq]]-stamma på vestkysten av Jemen. Kamelar vert plassert side om side og vinnaren er den som klarar å hoppe over flest kamelar. Hopparane trener året rundt for desse konkurransane. Stammemenn (kvinner får ikkje konkurrere) stappar kjortlane sine rundt livet for å ha meir fridom når dei spring og hoppar.<ref>{{cite web |url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/The-Sport-of-Camel-Jumping.html |title=The Sport of Camel Jumping |publisher=Smithsonianmag.com |date=September 2010 |accessdate=26. mai 2016 |archive-date=2012-06-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120625091835/http://www.smithsonianmag.com/people-places/The-Sport-of-Camel-Jumping.html |url-status=yes }}</ref> ===Verdsarv=== [[Fil:Shibam Wadi Hadhramaut Yemen.jpg|mini|Høghus i [[Shibam]] i Wadi [[Hadramawt]].]] Det finst fire [[verdsarv]]stader i Jemen. * Den innmura byen [[Shibam]] i Wadi Hadhramaut har stått på lista til [[UNESCO]] sidan 1982. * Gamlebyen i [[Sana]] har vore busett i over to og eit halvt tusen år og vart oppført på lista i 1986. * Den historiske byen [[Zabid]] har stått på lista sidan 1993. Han var hovudstad i Jemen frå 1200- til 1400-talet. * Den siste verdsarvstaden i Jemen er øygruppa [[Socotra]]. ==Utdanning== [[Fil:Sana'a New University.JPG|mini|Nye Sana unversitet i Sana.]] Lesekunna blant vaksne i 2010 var 64&nbsp;%.<ref name=unescolit>{{cite web|title=National adult literacy rates (15+), youth literacy rates (15–24) and elderly literacy rates (65+) |url=http://stats.uis.unesco.org/unesco/TableViewer/tableView.aspx?ReportId=210 |publisher=UNESCO Institute for Statistics |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Staten hadde planar om redusere lesekunna til mindre enn 10&nbsp;% innan 2025.<ref>{{cite web |url=http://www.ibe.unesco.org/National_Reports/ICE_2008/yemen_NR08.pdf |title=Republic of Jemen, Ministry of Education Report 2008. «The Development of Education in the Republic of Jemen.» |page=3 |year=2008 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Sjølv om Jemen tilbyr universell, obilgatorisk og gratis utdanning for barn mellom seks og femten år, men det obligatoriske oppmøte vert ikkje handheva.<ref>{{cite web |url=http://www.ibe.unesco.org/National_Reports/ICE_2008/yemen_NR08.pdf |title=Republic of Jemen, Ministry of Education Report 2008." The Development of Education in the Republic of Jemen." |page=5 |year=2008 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> I følgje [[Webometrics Ranking of World Universities]] er dei øvst rangerte universiteta i landet [[Det jemenittiske universitetet for vitskap og teknologi]] (6532. plass i verda), [[Al Ahgaff universitet]] (8930. plass) og [[Sanaa universitet]] (11043. plass).<ref>{{cite web|title=Jemen |url=http://www.webometrics.info/en/aw/Jemen |publisher=Ranking Web of Universities |accessdate=26. februar 2013}}</ref> ==Helse== [[Fil:Yemeni doctor.jpg|mini|venstre|Ein jemenittisk lege undersøker eit spedbarn på ein USAID-klinikk.]] I følgje estimat frå 2009 var forventa levealder i Jemen 63,27 år.<ref name="CIA" /> Trass i store betringar innan helsesystemet i Jemen dei siste tiåra, er systemet framleis særs underutvikla. Dei samla utgiftene på helsevesen i 2004 var 5&nbsp;% av BNP. Same året var utgiftene per innbyggjar for helsevesen særs lågt samanlikna med andre land i Midtausten, berre 34 USD per innbyggjarar i følgje [[World Health Organization]]. I følgje [[Verdsbanken]] steig talet på legar i Jemen med eit snitt på meir enn 7&nbsp;% mellom 1995 og 2000, men i 2004 var det framleis berre tre legar per 10&nbsp;000 innbyggjarar. I 2005 hadde Jemen berre 6,1 sjukehussenger tilgjengeleg per 10&nbsp;000 personar. Helsevesenet er særleg dårleg på landsbygda, berre 25&nbsp;% av landsbygda er dekte av helsetenester, samanlikna med 80&nbsp;% i byområda. Dei fleste barnedødsfalla kjem av sjukdom som det finst vaksinar for eller som elles kunne ha vore hindra.<ref>{{cite web |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Jemen.pdf |title=Country Profile: Jemen, August 2008 |publisher=Library of Congress |date=August 2008 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Sana kan bli den første hovudstaden i verda som går tom for drikkevatn.<ref>Sweetland Edwards, Haley (11. oktober 2009). [http://articles.latimes.com/2009/oct/11/world/fg-yemen-water11 «Jemen water crisis builds».] ''Los Angeles Times''.</ref> ==Sjå òg== * [[Byar i Jemen]] ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yemen|Yemen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. mai 2016.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Vest-Asia}} {{Midtausten}} {{Den arabiske ligaen}} {{Organisasjonen for islamsk samarbeid}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jemen| ]] [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Islamske statar]] [[Kategori:Utviklingsland]] [[Kategori:Medlemsland i Den arabiske ligaen]] [[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Skipingar i 1990]] [[Kategori:Land i Vest-Asia]] bcns9fh7vf9tr2emuruhroe0g5042v5 3662193 3662105 2026-07-17T07:48:28Z Ranveig 39 Fornya innleiinga etter en:, flytta nokre detaljar til Historie. 3662193 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Republikken Jemen |andre namn = {{ikkjekursiv|{{lang|ar|الجمهوريّة اليمنية}} }}<br />al-Jumhūrīyah al-Yamanīyah |adjektiv = jemenittisk |riksvåpen = Emblem of Yemen.svg |flagg = Flag of Yemen.svg{{!}}border |motto = {{ikkjekursiv|{{lang|ar|الله، الوطن، الثورة، الوحدة}} }} Allah, al-Watan, ath-Thawra, al-Wehda ('Gud, Fedreland, Revolusjon, Einskap') |hovudstad = [[San'a]] |styresett = [[Semipresidentialisme|Semipresidentiell republikk]] under ei provisorisk regjering |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = Rashad al-Alimi |statsminister = Shaea al-Zindani |grunnlagdtype = [[Jemenittisk historie|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Samla |grunnlagd1 = [[22. mai]] [[1990]] |vassareal = 0&nbsp;% |valuta = [[Jemenittisk rial]] |tidssone = [[UTC]] +3 |domene = .ye }} '''Jemen''',{{mrk|{{språk-ar|اليَمَن|al-Yaman}} }} offisielt '''Republikken Jemen''',{{mrk|{{språk-ar|الجمهورية اليمنية|al-Jumhūrīyah al-Yamanīyah}} }} er eit [[arabarar|arabisk]] land i Sørvest-[[Asia]], sørvest og sør på [[Den arabiske halvøya]]. Jemen er det nest største landet på halvøya og dekkjer 527&nbsp;970&nbsp;km². Kystlinja er kring 2000&nbsp;km lang.<ref>Daniel McLaughlin ''Jemen: The Bradt Travel Guide'' s. 3</ref> Det grensar til [[Saudi-Arabia]] i nord, [[Raudehavet]] i vest, [[Adenbukta]] og [[Arabiahavet]] i sør og [[Oman]] i aust. Hovudstaden i Jemen er [[Sana]], men opprørarar har hatt kontroll over byen sidan februar 2015. På grunn av dette har regjeringa mellombels flytta til hamnebyen [[Aden]] på sørkysten. Jemen har meir enn 200 øyar og den største av desse er [[Socotra]]. Jemen var heimstaden til [[Saba|sabearane]] ([[Saba]] i Bibelen),<ref>{{cite book|author=Robert D. Burrowes |year=2010|title=Historical Dictionary of Jemen|page=319|publisher=Rowman & Littlefield |isbn=0810855283}}</ref><ref>{{cite book|author=St. John Simpson|year=2002|title=Queen of Sheba: treasures from ancient Jemen|page=8|publisher=British Museum Press|isbn=0714111511}}</ref><ref>{{cite book|author=Kenneth Anderson Kitchen|year=2003|title=On the Reliability of the Old Testament |page=116 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=0802849601}}</ref> ein handelsstat som blømde i over tusen år og som truleg òg omfatta delar av dagens [[Etiopia]] og [[Eritrea]]. I 275 evt. kom regionen under det [[jemenittiske jødar|jødiskpåverka]] [[Himjar]].<ref>{{cite book|author=Yaakov Kleiman|year=2004|title=DNA & Tradition: The Genetic Link to the Ancient Hebrews|page=70|publisher=Devora Publishing|isbn=1930143893}}</ref> Kristendomen kom til landet på 300-talet, medan [[jødedom]] og lokal heidenskap alt var etablert. [[Islam]] spreidde seg raskt på 600-talet og jemenittiske soldatar var avgjerande for dei tidlege islamske erobringane.<ref>{{cite book|author=Marta Colburn|year=2002|title=The Republic of Jemen: Development Challenges in the 21st Century|page=13|publisher=CIIR|isbn=1852872497}}</ref> Styret av Jemen har lenge vore særs vanskeleg.<ref>{{cite book|author=Karl R. DeRouen, Uk Heo |year=2007|title=Civil Wars of the World: Major Conflicts Since andre verdskrigen, Volume 1 |page=810 |publisher=ABC-CLIO|isbn=1851099190}}</ref> Fleire dynasti dukka opp frå 800- til 1500-talet, med [[Rasulid-dynastiet|Rasulid]] som det mektigaste og mest velståande. Landet var delt mellom [[Det osmanske riket]] og [[Det britiske imperiet]] tidleg på 1900-talet. [[Kongedømet Jemen]] vart oppretta etter [[fyrste verdskrigen]] i [[Nord-Jemen]] før [[Den arabiske republikken Jemen]] vart oppretta i 1962. [[Sør-Jemen]] vart verande eit [[Aden-protektoratet|britisk protektorat]] fram til 1967. Dei to jemenittiske statane vart [[Samlinga av Jemen|samla]] til den moderne republikken Jemen i 1990. Jemen har vore i ei [[den jemenittiske krisa|politisk krise]] sidan 2011, med protestar i gatene mot fattigdom, arbeidsløyse, korrupsjon og mot president Saleh sin plan om å endra grunnlova for å fjerna avgrensinga av presidentperiodar.<ref name="Gelvin">{{cite book |author=James L. Gelvin |title=The Arab Uprisings: What Everyone Needs to Know |publisher=Oxford University Press |year=2012 |isbn=978-0-19-989177-1 |page=68}}</ref> I 2015 hadde ein borgarkrig brote ut med fleire grupper som prøvde å ta makta, som det internasjonalt anerkjende Presidentrådet og det øvste politiske rådet til [[Houthi-rørsla]]. Konflikten har eskalert til å involvera ulike utanlandske makter, og har ført til ei alvorleg humanitær krise i landet.<ref>{{cite web |url=http://muftah.org/houthis-successful-yemen/#.VCicqfldWSo |author=Mareike Transfeld |title=Capturing Sanaa: Why the Houthis Were Successful in Yemen |date=2014 |website=Muftah |access-date=17. oktober 2014 |archive-date=21. oktober 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141021042202/http://muftah.org/houthis-successful-yemen/#.VCicqfldWSo |url-status=dead }}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.ipinst.org/wp-content/uploads/publications/ipi_e_pub_mediating_transition.pdf |author=Steven A. Zyck |title=Mediating Transition in Yemen: Achievements and Lessons |date=2014 |website=International Peace Institute |access-date=17. oktober 2014 |archive-date=14. april 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180414091345/https://www.ipinst.org/wp-content/uploads/publications/ipi_e_pub_mediating_transition.pdf |url-status=live }}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.washingtonpost.com/blogs/monkey-cage/wp/2014/09/26/shifting-balances-of-power-in-yemens-crisis/|author=Silvana Toska|title=Shifting balances of power in Yemen's crisis|date=26. september 2014|newspaper=[[The Washington Post]]|access-date=24. oktober 2014|archive-date=6. oktober 2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20141006145424/http://www.washingtonpost.com/blogs/monkey-cage/wp/2014/09/26/shifting-balances-of-power-in-yemens-crisis/|url-status=live}}</ref><ref name="glorious">{{cite news|url=http://www.aljazeera.com/news/2015/02/houthi-leader-vows-defend-glorious-revolution-150207145038603.html|agency=[[Al Jazeera]]|title=Houthi leader vows to defend 'glorious revolution'|date=8. februar 2015|access-date=7. februar 2015|archive-date=8. februar 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150208030516/http://www.aljazeera.com/news/2015/02/houthi-leader-vows-defend-glorious-revolution-150207145038603.html|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web |title=Yemen's fate was sealed six years ago |first=Noha |url=http://www.aljazeera.com/indepth/opinion/yemen-fate-sealed-years-171123110813931.html |last=Aboueldahab |website=[[Al Jazeera]] |access-date=24. november 2017 |archive-date=31. august 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200831080205/https://www.aljazeera.com/indepth/opinion/yemen-fate-sealed-years-171123110813931.html |url-status=live }}</ref><ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/world/2015/jun/05/saudi-led-naval-blockade-worsens-yemen-humanitarian-disaster |newspaper=[[The Guardian]] |title=Saudi-led naval blockade leaves 20&nbsp;m Yemenis facing humanitarian disaster |date=5. juni 2015 |first=Julian |last=Borger |author-link=Julian Borger |access-date=31. oktober 2015 |archive-date=5. juni 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150605084858/https://www.theguardian.com/world/2015/jun/05/saudi-led-naval-blockade-worsens-yemen-humanitarian-disaster |url-status=live }}</ref> Jemen er eit av dei minst utvikla landa i verda,<ref>{{cite web |date=25. mai 2008 |title=LDCs at a Glance {{!}} Department of Economic and Social Affairs |url=https://www.un.org/development/desa/dpad/least-developed-country-category/ldcs-at-a-glance.html |access-date=29. juli 2020 |website=Economic Analysis & Policy Division {{!}} Dept of Economic & Social Affairs {{!}} United Nations |archive-date=29. mars 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220329160054/https://www.un.org/development/desa/dpad/least-developed-country-category/ldcs-at-a-glance.html |url-status=live }}</ref> med store hinder mot ei [[berekraftig utvikling]],<ref>{{cite web |date=23. september 2010 |title=Least Developed Countries (LDCs) {{!}} Department of Economic and Social Affairs |url=https://www.un.org/development/desa/dpad/least-developed-country-category.html |access-date=29. juli 2020 |website=Economic Analysis & Policy Division {{!}} Dept of Economic & Social Affairs {{!}} United Nations |archive-date=20 June 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190620211205/https://www.un.org/development/desa/dpad/least-developed-country-category.html |url-status=live }}</ref> og er eitt av dei fattigaste landa Midtausten og Nord-Afrika.<ref>{{cite web | url=https://www.worldbank.org/en/country/yemen/overview | title=Overview | access-date=2. februar 2023 | archive-date=26. april 2024 | archive-url=https://web.archive.org/web/20240426131826/https://www.worldbank.org/en/country/yemen/overview | url-status=live }}</ref> I 2019 rapporterte Dei sameinte nasjonane at Jemen hadde det høgaste talet på menneske som trong humanitær hjelp – dette gjaldt 24 millionar menneske, eller nær 75&nbsp;% av befolkninga.<ref name="ReliefWeb 2019">{{cite web |title=Yemen: 2019 Humanitarian Needs Overview [EN/AR] |website=ReliefWeb |publisher=United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA) |date=14. februar 2019 |url=https://reliefweb.int/report/yemen/yemen-2019-humanitarian-needs-overview-enar |access-date=17. juni 2019 |archive-date=17. huni 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190617055834/https://reliefweb.int/report/yemen/yemen-2019-humanitarian-needs-overview-enar |url-status=live }}</ref> I 2024 var Jemen rangert som nummer seks på [[Fragile States Index]],<ref name="fragilestatesindex.org">{{cite web |title=Global Data {{!}} Fragile States Index |url=https://fragilestatesindex.org/data/ |access-date=29. juli 2020 |website=fragilestatesindex.org |archive-date=15. juli 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190715052132/https://fragilestatesindex.org/data/ |url-status=live }}</ref> og i 2020 som det nest verste på [[Global Hunger Index]], berre overgått av [[Den sentralafrikanske republikken]].<ref name="fragilestatesindex.org" /> I 2024 var Jemen rekna som det minste fredelege landet i verda av [[Global Peace Index]].<ref>{{Cite web |title=2024 Global Peace Index |url=https://www.economicsandpeace.org/wp-content/uploads/2024/06/GPI-2024-web.pdf |website=Institute for Economics & Peace |publisher=[[Institute for Economics & Peace]] |publication-date=June 2024 |access-date=2. juli 2024 |archive-date=19. august 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240819091540/https://www.economicsandpeace.org/wp-content/uploads/2024/06/GPI-2024-web.pdf |url-status=live }}</ref> I 2025 var det rekna som nummer 184 på [[Human Development Index]]. ==Etymologi== Namnet «Jemen» kan kome av ''yamin'', som tyder ‘på høgresida’, sidan sør er til høgre når ein ser mot soloppgangen. Eit anna mogeleg opphav er ''yumn'', som tyder ‘lukke’, sidan mykje av landet er frodig. Romarane kalla det ''[[Arabia Felix]]'' (‘Det lukkelege/glade Arabia’) i motsetnad til ''[[Arabia Deserta]]'' (‘Ørken-Arabia’). Jemen vart nemnd i gamle sørarabiske inskripsjonar som ''Yamnat''.<ref>{{cite book |author=Jawād ʻAlī |script-title=ar:الـمـفـصـّل في تـاريـخ العـرب قبـل الإسـلام |trans_title=Detailed history of Arabs before islam |year=1968 |origyear=Digitized 17. februar 2007 |publisher=Dār al-ʻIlm lil-Malāyīn |language=arabisk |isbn=|volume=1 |page=171}}</ref> I [[arabisk litteratur]] omfattar omgrepet ''al-Yaman'' eit mykje større område enn det republikken Jemen dekkjer i dag. Det strekkjer seg frå nordlege [[Asir]] til [[Dhofar]].<ref>Robert D. Burrowes ''Historical Dictionary of Jemen'' s. 145 Rowman & Littlefield, 2010 ISBN 0-81-085528-3</ref><ref>«He was worshiped by the Madhij and their allies at Jorash (Asir) in Northern Jemen" William Robertson Smith». ''Kinship and Marriage in Early Arabia'' s. 193 ISBN 1117531937</ref> ==Historie== ===Antikken=== Med den lange kystlinja si mellom austlege og vestlege [[sivilisasjon]]ar, har Jemen lenge eksistert i grenselandet mellom kulturar med ei strategisk plassering i forhold til handel vest på [[Den arabiske halvøya]]. Store busetjingar for si tid fanst i fjella nord i Jemen så tidleg som 5000 fvt.<ref>Daniel McLaughlin ''Jemen: The Bradt Travel Guide'' p.4</ref> Lite er kjend om Jemen i førhistorisk tid og korleis det vart omvandla frå ein gryande sivilisasjon i [[bronsealderen]] til eit meir handelsbasert karavanekongedøme. Dette kan kome av at forsking på førislamske sivilisasjonar vert forhindra både sosialt og offisielt i Arabia.<ref>{{cite book|author=David Hatcher Childress|title= Lost Cities & Ancient Mysteries of Afrika & Arabia| page=223|publisher= Adventures Unlimited Press|year=1989|isbn=0932813062}}</ref> [[Fil:British Museum Yemen 05.jpg|mini|Sabeisk gravstein av ei kvinne som held eit kornband, eit symbol på fruktbarheit i det gamle Jemen.]] [[Saba|Det sabeiske kongedømet]] oppstod frå minst 1000-talet fvt.<ref>{{cite book|author=Kenneth Anderson Kitchen|title=On the Reliability of the Old Testament|page=594|publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing|year= 2003|isbn=0802849601}}</ref> Det var fire store kongedøme eller stammeforbund i [[Sør-Arabia]]: [[Saba]], [[Hadramout]], [[Qataban]] og [[Ma'in]]. Ein trur Saba er det same som Saba i Bibelen og var det viktigaste forbundet.<ref>{{cite book|author=Geoffrey W. Bromiley|title=The International Standard Bible Encyclopedia|volume=4|page=254|isbn=0802837840}}</ref> Dei sabeiske herskarane tok tittelen [[mukarrib]], som ein trur tyder «samlar»,<ref>{{cite book|author=Nicholas Clapp|title=Sheba: Through the Desert in Search of the Legendary Queen|page=204|publisher= Houghton Mifflin Harcourt|year= 2002|isbn= 0618219269}}</ref> eller ein «prestekonge»,<ref>{{cite book|author=P. M. Holt, Peter Malcolm Holt, Ann K. S. Lambton, Bernard Lewis|title= The Cambridge History of Islam|page=7|publisher= Cambridge University Press|date= 21. april 1977}}</ref> eller overhovud for forbundet av sørarabiske kongedøme, «kongen over kongar».<ref>{{cite book |last=[[Korotayev]] | first=Andrey | year=1995 | title=Ancient Jemen: some general trends of evolution of the Sabaic language and Sabaean culture | place=Oxford | publisher=Oxford University Press | isbn=0-19-922237-1 }}</ref> Rolla til mukarriben var å føre dei forskjellige stammene saman under kongedømet og leie dei.<ref>Daniel McLaughlin ''Jemen: The Bradt Travel Guide'' p.5 2007</ref> Sabearane bygde den store [[Marib-dammen]] kring 940 fvt.<ref>{{cite book|author=Jerry R. Rogers, Glenn Owen Brown, Jürgen Garbrecht|title=Water Resources and Environmental History|page=36|publisher= ASCE Publications|date= 1. januar 2004|isbn= 0784475504}}</ref> Dammen vart bygd for å motstå flaumar som oppstod nedover dalen kvar år. Mellom 700 og 680 fvt., dominerte Kongedømet [[Ausan]] i [[Aden]] og området rundt og utfordra herredømet til Saba i Sør-Arabia. Den sabeiske [[mukarrib]]en [[Karib'il Watar I]] erobra heile riket til Awsan<ref>{{cite book|author=Werner Daum|title=Jemen: 3000 Years of Art and Civilization in Arabia Felix|page= 73|publisher= Pinguin-Verlag|year= 1987|isbn=3701622922}}</ref> og utvida det sabeiske herredømet til det meste av [[Sør-Arabia]].<ref>{{cite web|url=http://www.britishmuseum.org/explore/online_tours/middle_east/ancient_south_arabia/the_kingdoms_of_ancient_south.aspx|title=The kingdoms of ancient Sør-Arabia|website=British Museum|accessdate=7. februar 2014|archive-date=2013-12-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20131203080802/http://www.britishmuseum.org/explore/online_tours/middle_east/ancient_south_arabia/the_kingdoms_of_ancient_south.aspx|url-status=yes}}</ref> Mangel på vatn på Den arabiske halvøya hindra sabearane frå å samle heile halvøya. I staden oppretta dei forskjellige koloniar for å kontrollere handelsrutene.<ref>{{cite book |author=Jawād ʻAlī |script-title=ar:الـمـفـصـّل في تـاريـخ العـرب قبـل الإسـلام |trans_title=Detailed history of Arabs before islam |year=1968 |origyear=Digitized 17. februar 2007 |publisher=Dār al-ʻIlm lil-Malāyīn |language=arabisk |volume=2 |page=19}}</ref> Ein har funne spor av sabeisk påverknad nord i Etiopia, der det vart innført [[sørarabisk alfabet]], religion og panteon og sørarabisk kunst og arkitektur.<ref>{{cite book|author=George Hatke|title=Aksum and Nubia: Warfare, Commerce, and Political Fictions in Ancient Northeast Afrika|page=19|publisher= NYU Press|year= 2013|isbn=0814762832}}</ref><ref>{{cite book|author=Teshale Tibebu|title=The making of modern Etiopia: 1896–1974|page=xvii|publisher= Lawrenceville, NJ: Raudehavet Press|year= 1995|isbn= 1569020019}}</ref><ref>{{cite book|author=Peter R. Schmidt|title=Historical Archaeology in Afrika: Representation, Social Memory, and Oral Traditions|page=281|publisher= Rowman Altamira|year= 2006|isbn=0759114153}}</ref> Sabearane skapte ei identitetskjensle gjennom religionen sin. Dei tilbad [[Almaqah|El-Maqah]] og trudde dei var born av han.<ref>{{cite book|author=Ali Aldosari|title=Middle East, Western Asia, and Northern Afrika|page=24|publisher= Marshall Cavendish|year= 2007|isbn=0761475710}}</ref> I mange hundreår kontrollerte sabearane utgåande handel over [[Bab-el-Mandeb]], eit [[sund]] som skil Den arabiske halvøya frå [[Afrikas horn]] og [[Raudehavet]] frå [[Indiahavet]].<ref>{{cite book|author=D. T. Potts|title=A Companion to the Archaeology of the Ancient Near East|page=1047|publisher= John Wiley & Sons|year=2012|isbn=1405189886}}</ref> På 200-talet fvt., vart [[Qataban]], [[Hadramout]] og [[Ma'in]] sjølvstendige frå Saba og etablerte seg sjølv i Jemen-området. Herredømet til minaearane strekte seg så langt som til [[Dedan]],<ref>{{cite book|author=Avraham Negev, Shimon Gibson|title= Archaeological Encyclopedia of the Holy Land|page=137|publisher= Continuum|year= 2005|isbn= 0826485715}}</ref> med hovudstad i [[Baraqish]]. Sabearane heldt kontroll over Ma'in etter at [[Qataban]] kollapsa i 50 fvt. Då [[Aelius Gallus|romarane kom til Arabia Felix]] i 25 fvt., var sabearane nok ein gong den dominerande makta i Sør-Arabia.<ref>{{cite book|author=Lionel Casson|title=The Periplus Maris Erythraei: Text with Introduction, Translation, and Commentary|page=150|publisher= Princeton University Press|year= 2012|isbn=1400843200}}</ref> [[Aelius Gallus]] hadde ordre om å leie eit militærtokt for å opprette romersk dominans over sabearane.<ref>{{cite book|author=Peter Richardson|title=Herod: King of the Jews and Friend of the Romans|page=230|publisher= Continuum|year= 1999|isbn=0567086755}}</ref> Romarane hadde vag og motstridande geografisk kunnskap om [[Arabia Felix]] eller Jemen. Den romerske hæren på ti tusen mann vart slått føre [[Marib]].<ref>{{cite book|author=Hârun Yahya|title=Perished Nations|page=115|publisher= Global Yayincilik|year= 1999|isbn= 1897940874}}</ref> [[Strabon]] var ein nær ven av Aelius Gallus og prøvde å rettferdiggjere tapet hans i notata sine. Det tok romarane seks månader å nå Marib og seksti dagar å vende attende til [[Egypt]]. Romarane skulda på den [[nabatearane|nabateiske]] guideen deira og avretta han for svik.<ref>{{cite book|author=Jan Retso|title=The Arabs in Antiquity: Their History from the assyrarar to the omajadanes|page=402|publisher= Routledge|year= 2013|isbn=1136872825}}</ref> Ein har til no ikkje funne direkte nedteikningar i sabeiske inskripsjonar om det romerske toktet. [[Fil:Bmane2002-1-114,1.jpg|mini|venstre|Ein grav-[[stele]] med ein musikalsk scene frå det første hundreåret evt.]] [[Fil:Dhamar Ali Yahbur (bust).jpg|mini|upright|Himjaritt-kongen [[Dhamar Ali Yahbur II]].]] Etter det romerske toktet - kanskje tidlegare - fall landet ut i kaos og to klanar, [[Banu Hamdan|Hamdan]] og [[Himjar]], gjorde krav på trona, og tok tittelen ''Konge av [[Sjeba]] og [[Himjar|Dhu Raydan]]''.<ref>{{cite book|author=Clifford Edmund Bosworth |title=The Encyclopedia of Islam|volume= 6|page=561|publisher= Brill Archive|year= 1989|isbn=9004090827}}</ref> Dhu Raydan (same som [[jimjar]]ittane) allierte seg med [[Aksum]] i Etiopia mot sabearane.<ref>{{cite book|author=Stuart Munro-Hay|title= Etiopia, the Unknown Land: A Cultural and Historical Guide|page=236|publisher= I.B.Tauris|year= 2002|isbn=1860647448}}</ref> Høvdingen av [[Bakil]] og kongen av ''Saba og Dhu Raydan'', [[El-sharah Yahdub]], gjennomførte fleire tokt mot himjarittane og ''Habashat'' (som var [[Aksum]]). El-sharah var stolt over tokta sine og la til tittelen ''Yahdub'' i namnet sitt, som tyder «undertrykkar». Hanbrukte å drepe fiendane sine med å hogge dei i bitar.<ref>{{cite book|author=G. Johannes Botterweck, Helmer Ringgren |title=Theological Dictionary of the Old Testament|volume= 3|page=448|publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing|year= 1979|isbn= 0802823270}}</ref> [[Sana]] voks under regjeringstida hans, då han bygde [[Ghumdan-palasset]], der han budde. [[Himjar]]ittane annekterte Sana frå [[Banu Hamdan|Hamdan]] kring år 100 evt.<ref>{{cite book |author=Jawād ʻAlī |script-title=ar:الـمـفـصـّل في تـاريـخ العـرب قبـل الإسـلام |trans_title=Detailed history of Arabs before islam |year=1968 |origyear=Digitized 17. februar 2007 |publisher=Dār al-ʻIlm lil-Malāyīn |language=arabisk |volume=2 |page=482}}</ref> [[Hashid|Hashdi]]-stamma gjorde opprør mot dei og tok attende Sana kring 180 evt.<ref>{{cite book|author=Albert Jamme|title=Inscriptions From Mahram Bilqis (Marib)|page=392|publisher= Baltimore|year= 1962}}</ref> Det var først i 275 evt. at [[Shammar Yahri'sh]] erobra [[Hadramout]], [[Najran]] og [[Tihama]], og slik samla Jemen and styrka [[Himjar]]-styret.<ref>{{cite book|author=Dieter Vogel, Susan James |title=Jemen|page=34|publisher= APA Publications|year= 1990}}</ref><ref>{{cite book|author=Klaus Schippmann|title= Ancient South Arabia: from the Queen of Sheba to the advent of Islam|pages=52–53|publisher= Markus Wiener Publishers|year= 2001|isbn=1558762361}}</ref> Himjarittane forkasta [[polyteisme]] og slutta seg til ei konsensuell form for [[monoteisme]] kalla [[rahmanisme]].<ref>{{cite book|author=Francis E. Peters|title=Muhammad and the Origins of Islam|page=48|publisher= SUNY Press|year= 1994|isbn= 0791418758}}</ref> I 354 evt. sendte den romerske keisaren [[Konstantius II]] ein ambassade leia av [[Theophilos indaren]] for å omvende himjarittane til kristendom.<ref>{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=265|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> I følgje [[Philostorgius]] ytte dei lokale jødane motstand.<ref name="Shlomo Sand p.193">{{cite book|author=Shlomo Sand|title=The Invention of the Jewish People|page=193|publisher= Verso|year= 2010|isbn= 9781844676231}}</ref> Det er funne fleire inskripsjonar på [[hebraisk]] og [[sabeisk]] som hyllar det herredømet på jødiske vilkår for å «ha hjelpt til med å gje makt til folket frå Israel.»<ref>{{cite book|author=Y. M. Abdallah, |title=The Inscription CIH 543: A New Reading Based on the Newly-Found Original in C. Robin & M. Bafaqih (Eds.) Sayhadica: Recherches Sur Les Inscriptions De l’Arabie Préislamiques Offertes Par Ses Collègues Au Professeur A.F.L. Beeston|year= 1987|publisher= Librairie Orientaliste Paul Geuthner S.A.|location= Paris|pages= 4–5}}</ref> I følgje islamsk tradisjon sette kong [[Tub'a Abu Kariba As'ad|As'ad den perfekte]] i gang ein militæraksjon til støtte for jødane frå [[Yathrib]].<ref>{{cite book|author=Raphael Patai, Jennifer Patai|title=The Myth of the Jewish Race|page=63|publisher= Wayne State University Press|year= 1989|isbn=0814319483}}</ref> Inskripsjonar fortel om [[Tub'a Abu Kariba As'ad|Abu Karib As'ad]] som leia ein militæraksjon til det sentrale Arabia, eller [[Najd]], for å støtte vassallkongedømet [[Kindah]] mot [[lakhmidane]].<ref>{{cite book|author=Uwidah Metaireek Al-Juhany|title=Najd before the Salafi reform movement: social, political and religious conditions during the three centuries preceding the rise of the Saudi state|page=171|publisher= Ithaca Press|year= 2002|isbn=0863724019}}</ref> Det er ikkje funne direkte referansar til jødedom eller [[Yathrib]] under den lange regjeringstida hans. Abu Kariba døydde i 445 evt. etter ei regjeringstid på nesten 50 år.<ref>{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=266|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> I 515 evt. vart Himjar stadig delt langs religiøse linjer og ein bitter konflikt mellom forskjellige fraksjonar bana veg for at [[aksum]]ittane kunne gå i mellom. Den siste himjaritt-kongen [[Ma'adikarib Ya'fur]] fekk støtte frå [[Aksum]] mot sine [[jemenittiske jødar|jødiske]] rivalar. Ma'adikarib var kristen og sette i gang felttog mot [[lakhmidane]] sør i [[Irak]], med støtte frå andre arabiske allierte av [[Bysants]].<ref name="Scott Johnson 282">{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=282|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> [[Lakhmidane]] var ein skanse for [[Persia]], som ikkje tolererte ein forkynnande religion som kristendom.<ref>{{cite book|author=Irfan Shahîd|title=Byzantium and the Arabs in the Fifth Century|page=65|publisher= Dumbarton Oaks|year= 1989|isbn=0884021521}}</ref> Etter Ma'adikarib Ya'fur døydde kring 521 evt., kom ein [[jemenittiske jødar|himjarittisk-jødisk]] [[krigsherre]] kalla [[Dhu Nuwas|Yousef Asar Yathar]] til makta. Ærestittelen hans ''Yathar'' tyder «å hemne». Jemenittiske kristne, med støtte frå [[Aksum]] og [[Bysants]], forfølgde systematisk jødane og brende ned fleire synagogar over heile landet. Yousef hemna folket sitt på fælsleg vis.<ref name="Ken Blady p.9">{{cite book|author=Ken Blady|title=Jewish Communities in Exotic Places|page=9|publisher= Jason Aronson|year= 2000|isbn= 146162908X}}</ref> Han marsjerte mot byporten i [[Mocha i Jemen|Mocha]] tok livet av 14&nbsp;000 og tok 11&nbsp;000 til fange.<ref name="Scott Johnson 282"/> Han slo så leir i [[Bab-el-Mandeb]] for å hindre hjelp frå [[Aksum]]. Samstundes sendte Yousef ein armé kommandert av ein annan jødisk krigsherre, Sharahil Yaqbul, til [[Najran]]. Sharahil fekk forsterkingar frå beduinar frå [[Kindah]]- og [[Madh'hij]]-stammene, og fjerna det kristne samfunnet i Najran.<ref>{{cite book|author=Eric Maroney |title=The Other Zions: The Lost Histories of Jewish Nations|page=94|publisher= Rowman & Littlefield|year= 2010|isbn= 1442200456}}</ref> Yousef eller [[Dhu Nuwas]] (han med [[Payot|sidelokkene]]) som han er kjend i arabisk litteratur, meinte at kristne i Jemen var ei [[femte søyle]].<ref>{{cite book|author=Joan Comay, Lavinia Cohn-Sherbok|title=Who's who in Jewish history after the period of the Old Testament|page=391|publisher= Oxford University Press|date= 2. november 1995|isbn=0195210794}}</ref> Kristne kjelder skildrar [[Dhu Nuwas]] (Yousef Asar) som ein jødisk fanatikar, medan islamske tradisjonar seier at han kasta 20&nbsp;000 kristne i groper med brennande olje.<ref name="Ken Blady p.9" /> Denne historia er derimot innhylla i segner.<ref name="Shlomo Sand p.193" /> Dhu Nuwas etterlet seg to inskripsjonar, og ingen av dei referer til brennande groper. [[Bysants]] måtte handle eller miste all truverd som vernar av kristendomen i aust. Keisar [[Justinius I]] sendte eit brev til kongen av [[Aksum]], [[Kaleb]], og la press på han for å «angripe dei avskyelege hebrearane».<ref name="Scott Johnson 282"/> Ein tredelt militærallianse med Bysants, Aksum og arabiske kristne klarte å slå Yousef kring 525–527 evt. og ein kristen vasallkonge vart sett inn på den himjarittiske trona.<ref>{{cite book|author=D. W. Phillipson|year=2012|title=Foundations of an African Civilisation: Aksum and the Northern Horn, 1000 BC – AD 1300|page=204|publisher=Boydell & Brewer Ltd|isbn=1847010415}}</ref> [[Fil:Jemen1988-022 hg.jpg|mini|Ruinane av [[Marib-dammen]].]] [[Esimiphaios]] var ein lokal, kristen herre, som er nemnd i ein inskripsjon som hylla brenninga av det gamle sabeiske palasset i [[Marib]] for å byggje ei kyrkje i ruinane.<ref name="Angelika Neuwirth p.49">{{cite book|author=Angelika Neuwirth, Nicolai Sinai, Michael Marx|title=The Koranen in Context: Historical and Literary Investigations Into the Koranenic Milieu|page=49|publisher= BRILL|year= 2010|isbn=9004176888}}</ref> Det vart bygd tre nye kyrkjer berre i Najran.<ref name="Angelika Neuwirth p.49" /> Mange stammer anerkjendte ikkje makta til Esimiphaios. Esimiphaios vart avsatt i 531 av krigsherren [[Abraha]], som nekta å forlate Jemen og erklærte seg sjølv ein sjølvstendig konge av [[Himjar]]. Keisar [[Justinian I]] sendte ein ambassade til Jemen. Han ønskte at dei offisielt ''kristne'' [[himjar]]ittane skulle bruke makta si på stammer i det indre Arabia for å sette i gang militæroperasjonar mot [[Persia]]. [[Justinian I]] skjenka ''kongerangen'' til dei arabiske [[sjeik]]ane i [[Kindah]] og [[Ghassanidane|Ghassan]] sentralt og nord i Arabia.<ref name="Scott Johnson 293">{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=293|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> Frå tidleg av prøvde romarane og austromarane å utvikle nære band til statane ved kysten av [[Raudehavet]]. Dei klarte å omvende [[Aksum]] og påverke kulturen deira. Resultatet med tanke på Jemen var heller skuffande.<ref name="Scott Johnson 293"/> Ein prins frå [[Kindah]] kalla Yazid bin Kabshat gjorde opprør mot [[Abraha]] og hans arabiske, kristne allierte. Det kom til våpenkvile så snart [[Marib-dammen|den store Marib-dammen]] slo sprekkar.<ref>{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=285|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> Abraha døydde kring 555–565. [[Sasanidane]] annekterte [[Aden]] kring år 570. Under styret deira fekk det meste av Jemen stort sjølvstyre, utanom [[Aden]] og [[Sana]]. Denne tida markerte eit samanbrot for den gamle sørarabiske sivilisasjonen, sidan ein større del av landet var under fleire sjølvstendige klanar fram til [[islam]] kom til området i i år 630.<ref>{{cite book|author=Scott Johnson|title=The Oxford Handbook of Late Antiquity|page=298|publisher= Oxford University Press|date= 1. november 2012|isbn= 0195336933}}</ref> ===Mellomalderen=== ====Islam og dei tre dynastia==== [[Fil:Great Mosque of Sana'a1.jpg|mini|Inne i [[Den store moskeen i Sana]], den eldste moskeen i Jemen.]] [[Muhammed]] sendte syskenbarnet [[Ali ibn Abi Talib|Ali]] til [[Sana]] og området rundt kring år 630. På den tida var Jemen den mest avanserte regionen i [[Arabia]].<ref>{{cite book|author= Sabarr Janneh|title=Learning From the Life of Prophet Muhammad|page=17|publisher=AuthorHouse|isbn=1467899666}}</ref> [[Banu Hamdan]]-forbundet var av dei første som akspeterte [[islam]]. [[Muhammed]] sendte [[Muadh ibn Jabal]] til Al-Janad i dagens [[Taiz]], og sendte brev til forskjellige stammeleiarar. Årsaka for dette var splittinga mellom stammene og fråværet av ein sterk sentral autoritet i Jemen på denne tida.<ref>Abd al-Muhsin Madʼaj M. Madʼaj ''The Jemen in Early islam (9-233/630-847): A Political History'' p.12 Ithaca Press, 1988 ISBN 0863721028</ref> Store stammer, inkludert [[Himjar]], sendte delegasjonar til [[Medina]] under ''delegasjonsåret'' kring 630–631 evt. Fleire jemenittar aksepterte [[islam]] før 630, som [[Ammar ibn Yasir]], [[Al-Ala'a Al-Hadrami]], [[Miqdad ibn Aswad]], [[Abu Musa Ashaari]] og [[Sharhabeel ibn Hasana]]. [[Aswad Ansi|'Abhala ibn Ka'ab Al-Ansi]] dreiv ut dei attverande persarane og hevda å vere ein [[profet]] av [[Rahman]]. Han vart myrda av ein jemenittar av persisk opphav kalla [[Fayruz al-Daylami]]. Kristne, som hovudsakleg budde i [[Najran]] i lag med [[jemenittiske jødar|jødar]], gjekk med på å betale [[jizya]], men somme jødar konverterte til islam, som [[Wahb ibn Munabbih]] og [[Ka'ab al-Ahbar]]. Landet var stabilt under [[Rashidun|Rashidun-kalifatet]]. Jemenittiske stammer spelte ei viktig rolle i den islamske erobringa av [[Egypt]], [[Irak]], [[Persia]], [[Levanten]], [[Anatolia]], Nord-Afrika, [[Sicilia]] og [[Andalusia]].<ref>Wilferd Madelung ''The Succession to Muhammad: A Study of the Early Caliphate'' p.199 Cambridge University Press, 15. oktober 1998 ISBN 0521646960</ref><ref>Ṭabarī ''The History of al-Tabari Vol. 12: The Battle of al-Qadisiyyah and the Conquest of Syria and Palestine AD 635-637/A.H. 14–15'' p.10-11 SUNY Press, 1992 ISBN 0791407330</ref><ref>Idris El Hareir ''The Spread of Islam Throughout the World'' s.380 UNESCO, 2011 ISBN 9231041533</ref> Jemenittiske stammer som slo seg ned i [[Syria]], medverka stort til at [[omajadane]] voks seg mektige, særskild under regjeringstida til [[Marwan I]]. Mektige jemenittiske stammer som [[Kindah]] var på hans side under [[slaget ved Marj Rahit (684)|slaget ved Marj Rahit]].<ref>Nejla M. Abu Izzeddin ''The Druzes: A New Study of Their History, Faith, and Society'' BRILL, 1993 ISBN 9004097058</ref><ref>Hugh Kennedy ''The Armies of the Caliphs: Military and Society in the Early Islamic State'' s. 33 Routledge, 17. juni 2013 ISBN 1134531133</ref> Det vart opprette fleire emirat leia av folk av jemenittisk opphav i Nord-Afrika og [[Andalusia]]. Omajadane fekk ikkje effektiv kontroll over heile Jemen. [[Imam]] [[Abdullah ibn Yahya Al-Kindi]] vart i 745 vald til å leie [[Ibadi|Ibāḍī-rørsla]] i [[Hadramawt]] og [[Oman]]. Han dreiv ut omajdade-guvernøren frå [[Sana]] og erobra [[Mekka]] og [[Medina]] i 746.<ref name="autogenerated237">Andrew Rippin ''The Islamic World'' s. 237 Routledge, 23. oktober 2013 ISBN 1136803432</ref> Al-Kindi, som hadde kallenamnet ''Talib al-Haqq'' (sanningssøkaren), grunnla den første [[Ibadi]]-staten, men vart drepen i [[Taif]] kring 749.<ref name="autogenerated237" /> [[Muhammad ibn Abdullah ibn Ziyad]] grunnla [[Ziyadid-dynastiet]] i [[Tihama]] kring 818. Staten strekte seg frå [[Al Qunfudhah|Haly]] (i dagens Saudi-Arabia) til Aden. Dei anerkjende nominelt [[Abbaside-kalifatet]] men styrte seg sjølv i røynda sjølvstendig frå hovudstaden sin i [[Zabid]].<ref name="autogenerated128">[[Paul Wheatley (geographer)|Paul Wheatley]] ''The Places Where Men Pray Together: Cities in Islamic Lands, Seventh Through the Tenth Centuries'' s.128 University of Chicago Press, 2001 ISBN 0226894282</ref> Historia til dette dynastiet er uklår. Dei fekk aldri kontroll over høglandet og [[Hadramawt]], og kontrollerte ikkje meir enn kyststripa av Jemen ([[Tihama]]) mot [[Raudehavet]].<ref>Kamal Suleiman Salibi ''A History of Arabia'' s. 108 Caravan Books, 1980 OCLC Number: 164797251</ref> Ein [[himjar]]ittisk klan kalla [[yufiridane]] tok herredøme over høglandet frå [[Saada]] til [[Taiz]], medan [[Hadramawt]] var ein skanse for [[Ibadi]] og avslo all truskap til abbasidane i [[Bagdad]].<ref name="autogenerated128" /> På grunn av plasseringa, utvikla [[Ziyadid-dynastiet]] i [[Zabid]] eit særskild forhold til [[Etiopia|Abyssinia]]. Høvdingen over [[Dahlak-øyane|Dahlak]]øyane eksporterte slavar, rav og leopardhud til den dåverande herskaren av Jemen.<ref name="Lunpor">{{cite book|last=Paul Lunde|first=Alexandra Porter|title=Trade and travel in Raudehavet Region: proceedings of Raudehavet project I held in the British Museum, October 2002|year=2004|publisher=Archaeopress|isbn=1841716227|page=20|url=http://www.google.com/books?id=HSdmAAAAMAAJ|quote=in 976–77 evt.[...] the then ruler of Jemen received slaves, as well as amber and leopard skins from the chief of the Dahlak islands (off the coast from Massawa).}}</ref> Den første [[Zaidiyyah|zaidi]]-[[imam]]en [[Al-Hadi ila'l-Haqq Yahya|Yahya ibn al-Husayn]], kom til Jemen i 893. Han grunnla [[Rassidane|Zaidi-imamatet]] i 897. Han var ein religiøs prest og dommar som var invitert til [[Saada]] frå [[Medina]] for å mekle mellom stammene.<ref>Stephen W. Day ''Regionalism and Rebellion in Jemen: A Troubled National Union'' p.31 Cambridge University Press, 2012 ISBN 1107022150</ref> Imam Yahya overtalte lokale stammer om å følgje læra hans. Sekta spreidde seg langsamt i høglandet, då stammene [[Hashid]] og [[Bakil]], seinare kjend som ''tvillingvengjene til imamatet'', aksepterte makta hans.<ref>Gerhard Lichtenthäler ''Political Ecology and the Role of Water: Environment, Society and Economy in Northern Jemen'' s. 55 Ashgate Publishing, Ltd. 2003 ISBN 0754609081</ref> [[Al-Hadi ila'l-Haqq Yahya|Yahya]] tok makta i [[Saada]] og [[Najran]]. Han prøvde òg å ta [[Sana]] frå [[yufiridane]] i 901. men mislykka totalt. I 1904 invaderte [[qarmatarane]] Sana. Yufiride-emiren As'ad ibn Ibrahim trekte seg attende til [[Al Jawf guvernement|Al-Jawf]], og mellom 904 og 913, vart Sana erobra ikkje mindre enn 20 gonger av qarmatarane og [[yufiridane]].<ref>First Encyclopaedia of Islam: 1913–1936 s. 145 BRILL, 1993 ISBN 9004097961</ref> As'ad ibn Ibrahim tok attende Sana i 915. Landet var i opprør då Sana vart ei slagmark for dei tre dynastia og sjølvstendige stammer. [[yufiridane|Yufirid]]e-emiren Abdullah ibn Qahtan gjekk til åtak og sette [[Zabid]] i brann i 989, og svekka [[Ziyadid-dynastiet]] kraftig.<ref>E. J. Van Donzel ''Islamic Desk Reference'' s. 492 BRILL, 1994 ISBN 9004097384</ref> [[Ziyadid-dynastiet|Ziyadide-monarkane]] tapte i røynda all makt etter 989, eller til og med før det. Samstundes heldt ei rekkje slavar makta i [[Zabid]] og heldt fram å styre med namnet til [[Ziyadid-dynastiet|herrane]] sin, før dei oppretta sitt eige [[Najahid-dynastiet|dynasti]] kring 1022 eller 1050 i følgje forskjellige kjelder.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=237 |language=arabisk}}</ref> Sjølv om dei var anerkjend av [[Abbasidekalifatet]] i [[Bagdad]], herska dei ikkje over meir enn [[Zabid]] og fire distrikt nord for byen.<ref>{{cite book|author=Henry Cassels Kay|year=1999|title=Yaman its early medieval history|page=14|publisher=Adegi Graphics LLC|isbn=1421264641}}</ref> Då det [[Ismailisme|ismailske]] [[Sulayhid-dynastiet]] voks seg mektige i det jemenittiske høglandet, vart historia deira redusert til ei rekkje intrigar. ====Sulayhid-dynastiet==== [[Fil:Jibla IMG 5662.JPG|mini|[[Jibla]] vart hovdustaden til [[Sulayhid-dynastiet]].]] [[Sulayhid-dynastiet]] vart grunnlagd i dei nordlege høglanda kring 1040. På den tida var Jemen styrt av forskjellige lokale dynasti. I 1060 erobra [[Ali al-Sulayhi|Ali ibn Muhammed Al-Sulayhi]] [[Zabid]] og tok livet av herskaren der, Al-Najah, som grunnla Najahid-dynastiet. Sønene hans vart tvungen på flukt til [[Dahlak-øyane|Dahlak]].<ref>J. D. Fage, Roland Anthony Oliver ''The Cambridge History of Afrika, Volume 3'' s. 119 Cambridge University Press, 1977 ISBN 0521209811</ref> [[Hadramawt]] fall til sulayhidane etter dei erobra Aden i 1162.<ref>William Charles Brice ''An Historical Atlas of Islam [cartographic Material]'' P.338 BRILL, 1981 ISBN 9004061169</ref> I 1063 hadde Ali lagt under seg [[Stor-Jemen]].<ref>Farhad Daftary ''Ismailis in Medieval Muslim Societies: A Historical Introduction to an Islamic Community'' s. 92 I.B.Tauris, 2005 ISBN 1845110919</ref> Han marsjerte så mot [[Hejaz]] og okkuperte [[Mekka]].<ref>Farhad Daftary ''The Isma'ilis: Their History and Doctrines'' s. 199 Cambridge University Press, 2007 ISBN 1139465783</ref> Ali var gift med [[Asma bint Shihab]], som styrte Jemen med ektemannen sin.<ref name="autogenerated14">Fatima Mernissi ''The Forgotten Queens of Islam'' s. 14 U of Minnesota Press, 1997 ISBN 0816624399</ref> [[Khutba]]en under [[Jumu'ah|fredagsbønene]] vart kunngjort i hennar og ektemannen sitt namn. Ingen andre arabiske kvinner har hatt denne æra sidan [[islam]] oppstod.<ref name="autogenerated14"/> [[Ali al-Sulayhi]] vart drepen av sønene til Najah på veg til [[Mekka]] i 1084. Sonen hans Ahmed Al-Mukarram leia ein hær til [[Zabid]] og tok livet av 8&nbsp;000 av innbyggjarane.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدو المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=237 |language=arabisk}}</ref> Han sette seinare inn [[zurayidane]] til å styre Aden. Al-Mukarram, som var lam i andletet etter krigsskadar, trekte seg attende i 1087 og gav makta til kona [[Arwa al-Sulayhi]].<ref>Farhad Daftary ''Ismailis in Medieval Muslim Societies: A Historical Introduction to an Islamic Community'' s. 93 I.B.Tauris, 2005 ISBN 1845110919</ref> [[Arwa al-Sulayhi|Dronning Arwa]] flytta setet til [[Sulayhid-dynastiet]] frå [[Sana]] til [[Jibla]], ein liten by sentralt i Jemen nær [[Ibb]]. [[Jibla]] låg strategisk nær rikdomskjelda til [[Sulayhid-dynastiet]], jordbruksområdet i det sentrale høglandet. Det var òg lett å nå dei sørlege områda av landet, særleg Aden. Ho sendte ismailiske missjonærar til [[India]], der eit større ismailisk samfunn framleis eksisterer i dag.<ref name="autogenerated51">Steven C. Caton ''Jemen'' p.51 ABC-CLIO, 2013 ISBN 159884928X</ref> Arwa fortsette å styre trygt til ho døydde i 1138.<ref name="autogenerated51" /> [[Fil:Queen Arwa al- Sulaihi Palace 1.jpg|mini|Dronning Arwa al- Sulaihi-palasset.]] [[Arwa al-Sulayhi]] vert framleis hugsa som ein mektig og høgt akta herskar, slik det står nemnt i jemenittiske historiografi, litteratur og folkesegner, der ho vert omtalt som '' Balqis al-sughra '', som tyder «den yngre dronninga av Sheba».<ref>{{cite book |author=Bonnie G. Smith|title=The Oxford Encyclopedia of Women in World History |trans_title=|year=2008 |publisher=Oxford University Press |isbn=0195148908 |volume=4 |page=163 |language=arabisk}}</ref> Sjølv om sulayhidane var ismailske, prøvde dei aldri å tvinge trua si på ålmenta.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدو المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=414 |language=arabisk}}</ref> Kort tid etter Arwa døydde, vart landet delt inn i fem konkurrerande smådynasti langs religiøse linjer.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدو المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=303 |language=arabisk}}</ref> [[Ajjubidedynastiet]] kasta [[Fatimide-kalifatet]] i Egypt. Eit par år etter dei kom til makta, sendte [[Saladin]] bror sin [[Turan Shah]] for å erobre Jemen i 1174.<ref>{{cite book |author=Alexander Mikaberidze |title=Conflict and Conquest in the Islamic World: A Historical Encyclopedia: A Historical Encyclopedia |trans_title=|year=2011 |publisher=ABC-CLIO |isbn=1598843370 |volume= |page=159 }}</ref> ====Ajjubidane==== [[Turan Shah]] erobra [[Zabid]] frå [[mahdidane]] i mai 1174, og marsjerte så mot Aden i juni og erobra byen frå [[zurayidane]].<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدو المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=311 |language=arabisk}}</ref> [[Hamdanidesultanane]] i [[Sana]] ytte motstand mot ajjubidane i 1175 og det var først i 1189 at ajjubidane klarte å sikre Sana for godt.<ref>{{cite book |author=Farhad Daftary |title=The Isma'ilis: Their History and Doctrines|trans_title=|year=2007 |publisher=Cambridge University Press|isbn= 1139465783 |volume= |page=260 }}</ref> Ajjubidestyret var stabilt i sørlege og sentrale Jemen, der dei klarte å eliminere ministatane i regionen, medan ismailske og zaidi-stammer heldt ut i fleire festningar.<ref>{{cite book |author=Farhad Daftary |title=The Isma'ilis: Their History and Doctrines|trans_title=|year=2007 |publisher=Cambridge University Press|isbn=1139465783 |volume= |page=260 }}</ref> Ajjubidane klarte ikkje å ta skansen til Zaydi nord i Jemen.<ref>{{cite book |author=Josef W. Meri |title=Medieval Islamic Civilization|trans_title=|year=2004 |publisher=Psychology Press|isbn=0415966906|volume= |page=871 }}</ref> I 1191, gjorde zaydiane i [[Shibam Kawkaban-distriktet|Shibam Kawkaban]] opprør og tok livet av 700 ajjubidesoldatar.<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=350 |language=arabisk}}</ref> Imamen [[Al-Mansur Abdallah|Abdullah bin Hamza]] erklærte imamatet i 1197 og kjempa mot [[al-Mu'izz Ismail]], ajjubidesultanen av Jemen. Imam Abdullah vart først slått, men klarte så å erobre [[Sana]] og [[Dhamar i Jemen|Dhamar]] i 1198<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=354 |language=arabisk}}</ref> [[al-Mu'izz Ismail]] vart myrda i 1202<ref>{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=371 |language=arabisk}}</ref> [[Al-Mansur Abdallah|Abdullah bin Hamza]] fortsette kampen mot ajjubidane fram til han døydde i 1217. Etter han forsvann, vart Zaidi-samfunnet delt mellom to rivaliserande imamar. Zaydiane vart spreidde og det vart signert ein våpenkvile med ajjubidane i 1219.<ref name="Muhammed Abdo Al-Sururi 1987 407">{{cite book |author=Muhammed Abdo Al-Sururi |script-title=ar:الحياة السياسية ومظاهر الحضارة في اليمن في عهد الدول المستقلة |trans_title=political life and aspects of civilization in Jemen during the reign of Independent States |year=1987 |publisher=University of Sana'a |volume= |page=407 |language=arabisk}}</ref> Ajjubidehæren vart slått i [[Dhamar i Jemen|Dhamar]] i 1226.<ref name="Muhammed Abdo Al-Sururi 1987 407"/> Ajjubide-sultanen [[Mas'ud Yusuf]] drog til Mekka i 1228 og kom aldri attende.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231">{{cite book |author=Alexander D. Knysh |title=Ibn 'Arabi in the Later Islamic Tradition: The Making of a Polemical Image in Medieval islam |trans_title= |year=1999 |publisher=SUNY Press |isbn=1438409427 |volume= |page=230 }}</ref> Andre kjelder hevdar at han vart tvungen til å dra til [[Egypt]] i staden i 1123.<ref name="Abdul Ali 1996 84"/> ====Rasulid-dynastiet==== [[Fil:Cairo Castle GardenTaiz,Yemen.jpg|mini|Hagen ved Al-Qahyra-borga (Kairo-borga) i [[Taiz]], hovudstaden i Jemen i Rasulid-tida.]] [[Rasulid-dynastiet]] vart oppretta i 1229 av [[al-Mansur Umar I|Umar ibn Rasul]]. Umar ibn Rasul vart utpeikt som viseguvernør av ajjubidane i 1223. Då den siste ajjubideherskaren forlet Jemen i 1229, vart Umar verande i landet som fungerande leiar. Han erklærte seg så sjølvstendig konge med å ta tittleen ''al-Malik Al-Mansur'' (kongen assistert av [[Allah]]).<ref name="Abdul Ali 1996 84"/> Umar grunnla Rasulid-dynastiet på eit solid grunnlag og territoriet hans omfatta området frå [[Dhofar]] til [[Mekka]]<ref>{{cite book |author=Abdul Ali |title=Islamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times |trans_title= |year=1996 |publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd |isbn=8175330082 |volume= |page=85 }}</ref> Umar etablerte seg først ved [[Zabid]], før han flytta til fjella i innlandet, og tok det viktige høglandssenteret [[Sana]]. Men Rasulid-hovudstadane var Zabid og Taiz. Han vart myrda av nevøen sin i 1249.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Sonen til Omar, Yousef, slo fraksjonen leia av mordarane til faren og slo ned fleire motåtak av av Zaydi-imamane som framleis heldt til i dei nordlege høglanda. Det var hovudsakleg på grunn av sigrane han fekk over rivalane at han tok ærestittelen ''al-Muzaffar'' (den sigrande).<ref name="Abdul Ali 1996 86"/> Etter [[omleiringa av Bagdad (1258)|Bagdad fall]] til [[mongolane]] i 1258, tok [[al-Muzaffar Yusuf I]] tittelen [[kalif]].<ref name="Abdul Ali 1996 86">{{cite book |author=Abdul Ali |title=Islamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times |trans_title= |year=1996 |publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd |isbn=8175330082 |volume= |page=86 }}</ref> Han valde byen [[Taiz]] som den politiske hovudstaden i kongedømet på grunn av den strategiske plasseringa og nærleiken til [[Aden]].<ref name="Josef W. Meri, Jere L. Bacharach 2006 669">{{cite book |author=Josef W. Meri, Jere L. Bacharach |title=Medieval Islamic Civilization: L-Z, index |trans_title= |year=2006 |publisher=Taylor & Francis|isbn=0415966922 |volume= |page=669 }}</ref> al-Muzaffar Yusuf I døydde i 1296 etter å ha regjert i 47 år.<ref name="Abdul Ali 1996 86"/> Då meldinga om at han var død nådde Zaydi-imamen [[Al-Mutawakkil al-Mutahhar bin Yahya]] sa han:<ref name="Abdul Ali 1996 86"/> {{Quote|''Den største kongen av Jemen, [[Muawiyah I|Muawiyah]] av si tid, er død. Pennen hans brukte å knuse lansane våre og sverda våre i bitar''}} [[Fil:Slaves Zadib Yemen 13th century BNF Paris.jpg|mini|venstre|Slavemarknad på 1200-talet i Jemen.]] Rasulid-staten opprettheldt handelssambanda til Jemen med [[India]] og Det fjerne austen.<ref>{{cite book |author=David J Wasserstein, Ami Ayalon |title=mamelukkanes and Ottomans: Studies in Honour of Michael Winter |trans_title= |year=2013 |publisher=Routledge |isbn=1136579176 |volume= |page=201 }}</ref> Dei nytte godt av mellomhandelen ved [[Raudehavet]] via [[Aden]] og [[Zabid]].<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Økonomien voks òg på grunn av utvikling innan jordbruket, sett i verk av kongane, som fremja massiv oppdyrking av palmer.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Det var på denne tida at [[kaffi]] vart ein lukrativ avling i Jemen.<ref name="autogenerated51" /> Rasulid-kongane hadde stor støtte hos folket i [[Tihama]] og Sør-Jemen, medan dei måtte kjøpe lojaliteten til dei nordlege stammene i landet.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Rasulid-sultanane bygde mange [[madrasa]]er for å forsterke [[shafi'i]]-andsretninga som framleis er den dominerande retninga innan [[Fiqh|rettslære]] blant jemenittane i dag.<ref name="David J Wasserstein, Ami Ayalon 2013 201">{{cite book |author=David J Wasserstein, Ami Ayalon |title=mamelukkanes and Ottomans: Studies in Honour of Michael Winter|trans_title= |year=2013 |publisher=Routledge |isbn=1136579176 |volume= |page=201 }}</ref> Under styret deira vart [[Taiz]] og [[Zabid]] store internasjonale senter for islamsk lære.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Kongans sjølv var lærde menn som ikkje berre hadde viktige bibliotek, men som skreiv avhandlingar om mange tema, frå astrologi og medisin til jordbruk og genealogi.<ref name="Josef W. Meri, Jere L. Bacharach 2006 669"/> Dynastiet vert rekna som den største innfødde, jemenittiske staten sidan det førislamske [[Himjar]] fall.<ref>{{cite book|author=Abdul Ali|year=1996|page=94|publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd|isbn=8175330082|title=slamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times }}</ref> Dei var av [[Oghuz-tyrkarar|tyrkisk]] avstamming,<ref>{{cite book|author=Jane Hathaway|year=2003|title=A Tale of Two Factions: Myth, Memory, and Identity in Ottoman Egypt and Jemen|page=|publisher=SUNY Press|isbn=0791458830}}</ref> men hevda å vere av eldgammalt jemenittisk opphav for å rettferdiggjere herredømet sitt. Rsaulidane var ikkje det første dynastiet som skapte fiktive genealogiar for politiske årsaker, og det var heller ikkje uvanleg å gjere dette i stammene i Arabia.<ref name="autogenerated1993">^ Daniel Martin Varisco (1993). the Unity of the Rasulid State under al-Malik al-Muzaffar . Revue du monde musulman et de la Méditerranée P.21 Volume 67</ref> Med å hevde at dei avstamma frå ei solid jemenittisk stamme, førte rasuildane Jemen til ein kjensle av samhøyr i eit elles kaotisk, regionalt miljø.<ref name="autogenerated1993"/> Dei hadde eit vanskeleg forhold til [[mamelukkane]] i Egypt fordi mamelukkane rekna dei som ein vasallstat.<ref name="Josef W. Meri, Jere L. Bacharach 2006 669"/> Dei konkurrerte om [[Hejaz]] og retten til å forsyne [[kiswa]] ved [[Ka'aba]] i [[Mekka]].<ref name="Josef W. Meri, Jere L. Bacharach 2006 669"/> Dynastiet vart i aukande grad truga av misnøgde familiemedlemmar i samband med arverekkefølgja, i tillegg til periodiske stammeopprør, og dei var bunden opp i ein utmattingskring med Zaydi-imamane i dei nordlege høglanda.<ref name="Alexander D. Knysh 1999 231"/> Dei siste tolv åra av rasulide-styret vart landet riven mellom fleire utfordrarar til kongedømet. Svekkinga av rasulidane gav [[Tahiride|Banu Taher]]-klanen høve til å ta over og bli dei nye herskarane i Jemen i 1454.<ref name="David J Wasserstein, Ami Ayalon 2013 201"/> ====Tahiride-dynastiet==== [[Tahiridane]] var ein lokal klan basert i [[Rada'-distriktet|Rada'a]]. Dei var ikkje like mektige som føregangarane sine, men var flinke til å byggje. Dei bygde skular, moskear, og vatningskanalar, i tillegg til cisterner og bruer i [[Zabid]] og [[Aden]], [[Rada'a]] og [[Juban i Jemen|Juban]]. Det mest kjende monumentet deira er [[Amiriya Madrasa]] i [[Rada'-distriktet|Rada']], som var bygd i 1504. Tahiridane var for svake til å tøyle [[Zaidiyyah|Zayde-imamane]] eller forsvare seg sjølv mot utanlandske åtak. [[Mamelukkane]] prøvde å knytte Jemen til [[Egypt]] og portugisarane leia av [[Afonso de Albuquerque]], okkuperte [[Socotra]] og utførte eit mislukka åtak mot [[Aden]] i 1513.<ref>{{cite book |author=Halil İnalcık, Donald Quataert |title=An Economic and Social Historie på Det osmanske riket, 1300–1914|trans_title= |year=1994 |publisher=Cambridge University Press |isbn=0521343151|volume= |page=320 }}</ref> Portugisarane utgjorde ein trugsel mot den indiske handelen over hav, og mamelukkane sendte derfor ein hær kommandert av [[Amir Husain Al-Kurdi|Hussein Al-Kurdi]] for å kjempe mot inntrengjarane.<ref>{{cite book |author=Halil İnalcık, Donald Quataert |title=An Economic and Social Historie på Det osmanske riket, 1300–1914|trans_title= |year=1994 |publisher=Cambridge University Press|isbn=0521343151|volume= |page=320 }}</ref> Mamelukk-sultanen i Egypt segla til [[Zabid]] i 1515 og byrja diplomatiske forhandlingar med [[tahiridane|tahiride-sultanen]] 'Amir bin Abdulwahab for pengar som dei trong til ''[[jihad]]'' mot portugisarane. I staden for å konfrontere portugisarane, gjekk mamelukkane i land på kysten av Jemen og byrja å plage innbyggjarane i [[Tihama]] for dei forsyningane dei trong.<ref name="autogenerated51" /> Dei forstod då kor rike [[tahiridane]] var og valde å erobre det.<ref name="autogenerated51" /> Mamelukkane fekk støtte frå styrkar som var lojale til [[Zaidiyyah|Zayd]]e-imamen [[Al-Mutawakkil Yahya Sharaf ad-Din]], og erobra heile riket til [[tahiridane]], men klarte ikkje å ta [[Aden]] i 1517. Sigeren til mamelukkane vart kortvarig. [[Det osmanske riket]] erobra [[Egypt]] og hengde den siste mamelukk-sultanen i [[Kairo]].<ref name="autogenerated51" /> Det var ikkje før i 1538 at osmanarane valde å erobre Jemen. [[Zaidiyyah|Zayd]]-stammene i høglandet steig fram som nasjonalheltar<ref name="Abdul Ali 1996 84">{{cite book |author=Abdul Ali |title=Islamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times |trans_title= |year=1996 |publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd |isbn=8175330082 |volume= |page=94 }}</ref> med å yte hard motstand mot den [[Det osmanske riket|tyrkiske]] okkupasjonen.<ref>{{cite book |author=Bernard Haykel |title=Revival and Reform in islam: The Legacy of Muhammed Al-Shawkani |trans_title= |year=2003 |publisher=Cambridge University Press |isbn=0521528909 |volume= |page=30 }}</ref> ===Moderne historie=== ====Zaydiane og osmanarane==== [[Fil:Jemen1988-153 hg.jpg|mini|Den osmanske [[al-Bakiriyya-moskeen]] i [[Sana]] vart bygd i 1597.]] Osmanarane hadde to grunnleggande interesser å trygge i Jemen. Dei islamske heilage byane [[Mekka]] og [[Medina]] og handelsrutene med India med krydder og tekstilar, var begge truga og sistnemdne i stor grad stoppa då portugisarane kom til Indiahavet og [[Raudehavet]] tidleg på 1500-talet.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=|year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=2 }}</ref> [[Hadım Suleiman Pasha]], den osmanske guvernøren i [[Egypt eyalet|Egypt]], fekk ordre om å kommandere ein flåte på 90 skip for å erobre Jemen. Landet var stadig i anarki og strid og [[Hadım Suleiman Pasha]] skildra det:<ref>{{cite book |author=Giancarlo Casale|title=The Ottoman Age of Exploration|trans_title=|year=2010 |publisher= Oxford University Press |ISBN=0199798796 |volume=|page=43 }}</ref>{{Quote|''Jemen er eit land utan herre, ein tom provins. Det burde ikkje berre vere mogeleg, men enkelt å erobre, og bør erobrast. Det vil bli meister over [[India]] og kvart år sende mykje gull og juvelar til [[Konstantinopel]].''}} Imam [[al-Mutawakkil Yahya Sharaf ad-Din]] styrte over dei nordlege høglanda, inkludert [[Sana]], medan [[Aden]] vart styrt av den siste [[tahiridane|tahiride-]]sultanen 'Amir ibn Dauod. [[Hadım Suleiman Pasha]] storma [[Aden]] i 1538, tok livet av herskaren og strekte området til osmanarane til å omfatte [[Zabid]] i 1539 og til slutt heile [[Tihama]].<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History på Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني|year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=88 |language=arabisk}}</ref> [[Zabid]] vart det administrative hovudkvarteret i [[Jemen eyalet]].<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History på Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=88 |language=arabisk}}</ref> Dei osmanske guvernørane hadde ikkje mykje kontroll over høglanda og styrte hovudsakleg over dei sørlege kystområda, særleg rundt [[Zabid]], [[Mocha i Jemen|Mocha]] og [[Aden]].<ref>{{cite book |author=Jane Hathaway|title=A Tale of Two Factions: Myth, Memory, and Identity in Ottoman Egypt and Jemen|trans_title=|year=2012 |publisher=SUNY Press |isbn=0791486109 |volume=|page=83 }}</ref> Av 80&nbsp;000 soldatar som vart sende til Jemen frå [[Egypt]] mellom 1539 og 1547, overlevde berre 7&nbsp;000.<ref name="Robert W. Stookey 1978 134">{{cite book |author=Robert W. Stookey|title=Jemen: the politics of the Yemen Arab Republic|year=1978 |publisher=Westview Press|isbn=0891583009 |volume=|page=134 }}</ref> Den osmanske hovudbokhaldaren i [[Egypt eyalet|Egypt]] skreiv:<ref name="Robert W. Stookey 1978 134"/>{{Quote|''Me har ikkje sett noko støyperi som Jemen for soldatane våre. Kvar gong me har sendt ein styrke dit, har han smelta bort som salt i vatn.''}} Osmanarane sendte nok ein styrke til [[Zabid]] i 1547, medan imam [[al-Mutawakkil Yahya Sharaf ad-Din]] regjerte over høglanda sjølvstendig. Imam al-Mutawakkil Yahya valde sonen sin Ali til å ta over etter han, men dette gjorde den andre sonen [[al-Mutahhar|al-Mutahhar ibn Yahya]] rasande.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 95">{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=95 |language=arabisk}}</ref> [[Al-Mutahhar]] var vanfør og derfor ikkje kvalifisert til å bli imam.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 95"/> Han bad Oais Pasha, den osmanske koloniguvernøren i [[Zabid]], om å angripe faren.<ref>{{cite book |author= R. B. Serjeant, Ronald Lewcock|title=Sana: An Arabian Islamic City|trans_title= |year=1983 |publisher=World of Islam Festival Pub. Co |isbn= 0905035046 |volume=|page=70 }}</ref> Og dei osmanske soldatane med støtte frå stammestyrkar som var lojale til imam [[al-Mutahhar]], storma [[Taiz]] og marsjerte nordover mot [[Sana]] i august 1547. Tyrkarane gjorde offisielt imam [[al-Mutahhar]] til ein [[sanjak-bey]] med herredøme over [['Amran]]. Imam [[al-Mutahhar]] myrda den osmanske koloniguvernøren og erobra attende Sana, men osmanarane leia av [[Özdemir Pasha]], tvang [[al-Mutahhar]] attende til festninga si i [[Thula]]. [[Özdemir Pasha]] sette effektivt Jemen under osmansk styre mellom 1552 og 1560 og oppretta [[garnison]]ar i dei største byane. Han bygde nye festningsverk og sikra hovudvegane.<ref name="Halil İnalcık, Donald Quataert 19894 333">{{cite book |author=Halil İnalcık, Donald Quataert|title=An Economic and Social Historie på Det osmanske riket, 1300–1914|trans_title= |year=1984 |publisher=Cambridge University Press |isbn= 0521343151 |volume=|page=333 }}</ref> Özdemir døydde i [[Sana]] i 1561 og vart etterfølgd av [[Mahmud Pasha]]. Mahmud Pasha vart skildra av andre osmanske embetsmenn som korrupt og skruppellaus, og han brukte makta si til å ta over ei rekkje borger som høyrte til dei tidlegare [[Rasulid-dynastiet|rasulide-kongane]].<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 95"/> Mahmud Pasha tok livet av ein [[sunni]]-lærd frå [[Ibb]].<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 132">{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=132 |language=arabisk}}</ref> Den osmanske historikaren hevda at denne hendinga vart feira i det sjiamuslimske [[Zaidiyyah|Zayd]]-samfunnet i dei nordlege høglanda.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 132"/> Han ignorerte den delikate maktbalansen i Jemen med å handle taktlaust, framandgjere forskjellige grupper innafor det jemenittiske samfunnet, og fekk dei til å legge rivaliseringa si til side og samle seg mot tyrkarane.<ref name="Halil İnalcık, Donald Quataert 19894 333"/> Mahmud Pasha vart avsett av Ridvan Pasha i 1564. I 1565 var Jemen delt i to provinsar: høglanda, som var kommandert av Ridvan Pasha og [[Tihama]] under Murad Pasha. Imam [[al-Mutahhar]] sette i gang ein propagandakampanje der han hevda å vere i kontakt med profeten [[Muhammed]] i ein draum som rådde han til å føre ''[[jihad]]'' mot osmanarane.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=134 |language=arabisk}}</ref> [[Al-Mutahhar]] leia stammene i erobringa av [[Sana]] frå Ridvan Pasha i 1567. Då Murad prøvde å hjelpe Sana] gjekk stammefolka frå høglandet til eit bakhaldsåtak på styrken hans og drap alle saman.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 180">{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=180 |language=arabisk}}</ref> Det vart utkjempa over 80 slag, og det siste avgjerande møtet fann stad i [[Dhamar i Jemen|Dhamar]] kring 1568 då Murad Pasha vart halshogd og hovudet sendt til [[al-Mutahhar]] i Sana.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 180"/><ref name="Abdul Ali 1996 103">{{cite book |author=Abdul Ali|title=Islamic Dynasties of the Arab East: State and Civilization During the Later Medieval Times|trans_title= |year=1996 |publisher=M.D. Publications Pvt. Ltd |isbn=8175330082|volume=|page=103 }}</ref> I 1568 hadde tyrkarane berre kontroll over [[Zabid]].<ref name="Abdul Ali 1996 103"/> [[Fil:Thula fortification2.jpg|600px|mini|center|{{center|Ruinane av [[Thula]]festninga i [['Amran]], der [[al-Mutahhar|al-Mutahhar ibn Yaha]] barrikaderte seg mot osmanarane.}}]] [[Lala Kara Mustafa Pasha]], den osmanske guvernøren i [[Syria]], fekk ordre av [[Selim II]] om å slå ned dei jemenittiske opprørarane,<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 198">{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=198 |language=arabisk}}</ref> men den tyrkiske hæren i [[Egypt]] var motvillig mot å dra til Jemen.<ref name="Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī 2002 198"/> [[Lala Kara Mustafa Pasha|Mustafa Pasha]] sendte eit brev med to tyrkiske [[sersjant|shawishar]] i håp om å overtyde [[al-Mutahhar]] til å unnskulde seg og sei at han ikkje fremja kampar mot den osmanske hæren, og hevde at ''ignorante arabarar'' i følgje tyrkarane, handla på eiga hand.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=200 |language=arabisk}}</ref> Imam [[al-Mutahhar]] nekta tilbodet til osmanarane. Då [[Lala Kara Mustafa Pasha|Mustafa Pasha]] sendte ein styrke kommandert av Uthman Pasha, vart dei slått med store tap.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=208 |language=arabisk}}</ref> Sultan [[Selim II]] var rasande over at [[Lala Kara Mustafa Pasha|Mustafa]] nølte med å dra til Jemen, og avretta fleire [[sanjak-bey]]ar i Egypt og gav [[Sinan Pasha]] ordre om å leie heile den tyrkiske hæren i [[Egypt]] for å gjenerobre Jemen.<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=210 |language=arabisk}}</ref> [[Sinan Pasha]] vare in markant osmansk general av [[albania|albansk]] opphav.<ref name="Abdul Ali 1996 103"/> Han gjenerobra [[Aden]], [[Taiz]], [[Ibb]] og kringsette [[Shibam Kawkaban-distriktet|Shibam Kawkaban]] i 1570 for sju månader, og kringsetjinga enda først då ein kom til ein våpenkvile..<ref>{{Cite book|author=Nancy Um|title=he merchant houses of Mocha: trade and architecture in an Indiahavet port|year=2009|page=19|publisher=University of Washington Press|isbn=0295989106}}</ref> Imam [[al-Mutahhar]] vart pressa attende, men vart ikkje fullstendig overvunne.<ref>{{cite book|author=Robert W. Stookey|year=1978|title=Jemen: the politics of the Den arabiske republikken Jemen|page=141|publisher=Westview Press|isbn=0891583009}}</ref> Etter [[al-Mutahhar]] døydde i 1572, var ikkje Zaydi-samfunnet lenger samla under ein imam. Tyrkarane utnytta dette og erobra [[Sana]], [[Sa'dah]] og [[Najran]] i 1583.<ref name="Michel Tuchscherer">{{cite web|url=http://cy.revues.org/11|title=Chronologie du Yémen (1506–1635)', Chroniques yémenites|author=Michel Tuchscherer|accessdate=3. februar 2014|archive-date=2013-12-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20131211012908/http://cy.revues.org/11|url-status=yes}}</ref> Imam [[An-Nasir al-Hasan bin Ali|al-Nasir Hassan]] vart arrestert i 1585 og sendt i eksil til [[Konstantinopel]], og dermed enda det jemenittiske opprøret.<ref name="Abdul Ali 1996 103"/> [[Zaidiyyah|Zaydi]]-stamma i dei nordlege høglanda, særleg i [[Hashid]] og [[Bakil]], var alltid ei torn i sidan på tyrkarane i heile [[Arabia]].<ref>{{cite book|author=Harold F. Jacob|year=2007|title=Kings of Arabia: The Rise and Set of the Turkish Sovranty in the Den arabiske halvøya|page=70|publisher=Garnet & Ithaca Press|isbn=1859641989}}</ref> Osmanarane rettferdiggjorde nærværet sitt i Jemen som ein trium for islam, og skulda [[Zaidiyyah|zaydi]]ane for å vere [[Kafir|vantru]].<ref>{{cite book |author=Muḥammad ibn Aḥmad Nahrawālī|title=Lightning Over Yemen: A History on Ottoman Campaign in Yemen, 1569–71|trans_title=البرق اليماني في الفتح العثماني |year=2002 |publisher=OI.B.Tauris |isbn=1860648363 |volume=|page=197 |language=arabisk}}</ref> Hassan Pasha vart guvernør i [[Jemen eyalet|Jemen]] og nytte ein relativt fredfull periode frå 1585 til 1597. Elevar av [[al-Mansur al-Qasim]] føreslo at han skulle gjere krav på imamatet og kjempe mot tyrkarane, men han avslo først. Då [[Hanafi]]-skulen innan [[Fiqh|rettslære]] vart innført på kostnad av [[Zaidiyyah|Zaydi-islam]] vart [[al-Mansur al-Qasim]] rasande. Han kunngjorde imamatet i septemeber 1597, same året som osmanarane innvigde [[al-Bakiriyya-moskeen]].<ref name="Michel Tuchscherer"/> I 1608 tok imam [[Al-Mansur al-Qasim|al-Mansur]] (den sigrande) attende kontrollen over høglanda og signerte ein våpenkvile for dei neste ti åra med osmanarane.<ref>{{cite book|title=al-Ihsan fî dukhûl Mamlakat al-Yaman taht zill Adalat al-'Uthman|author='Abd al-Samad al-Mawza'i|trans_title=الإحسان في دخول مملكة اليمن تحت ظل عدالة آل عثمان|year=1986|pages=99–105|language=arabisk|publisher= New Generation Library}}</ref> Imam al-Mansur al-Qasim døydde i 1620. Sonen hans [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] overtok og stadfesta våpenkvilen med osmanarane. I 1627 tapte osmanarane [[Aden]] og [[Lahej]]. 'Abdin Pasha fekk ordre om å stoppe opprørarane, men mislukkast og måtte trekkje seg attende til [[Mocha i Jemen|Mocha]].<ref name="Michel Tuchscherer"/> [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] dreiv ut osmanarane frå [[Sana]] i 1628, og osmanarane hadde berre [[Zabid]] og [[Mocha i Jemen|Mocha]] att. [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] erobra [[Zabid]] i 1634 og let osmanarane forlate [[Mocha i Jemen|Mocha]] i fred.<ref>{{cite book|author=Amira Maddah|year=1982|title=l-Uthmâniyyun wa-l-Imam al-Qasim b. Muhammed b. Ali fo-l-Yaman|trans_title=العثمانيون والإمام القاسم بن محمد في اليمن|page=839|language=arabisk}}</ref> Årsaka bak suksessen til [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] var at stamma hadde fått tak i skytevåpen og at samhaldet bak han var stort.<ref>{{cite book|author=Musflafâ Sayyid Salim|year=1974|title=al-Fath al-'Uthmani al-Awwal li-l-Yaman|trans_title= الفتح العثماني الأول لليمن|page=357|language=arabisk}}</ref> [[Fil:Mocha1692.jpg|mini|[[Mocha i Jemen|Mocha]] var den travlaste hamna i Jemen på 1600- og 1700-talet.]] I 1632 sendte [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] ein styrke på 1000 mann for å erobre [[Mekka]].<ref name="Faulder">{{cite book|title=Accounts and Extracts of the Manuscripts in the Library of the King of France|url=https://books.google.com/books?id=_WJFAAAAYAAJ&pg=PA75|volume=2|page = 75|year=1789|publisher=R. Faulder}}</ref> Armeen gjekk inn i byen i triumf og tok livet av guvernøren.<ref name="Faulder"/> Osmanarane var ikkje klare for å tape [[Mekka]] etter Jemen, så dei sendte ein hær frå [[Egypt]] for å kjempe mot jemenittane.<ref name="Faulder"/> Den jemenittske armeen såg at den tyrkiske var alt for stor til å slå, og trekte seg attende til ein dal utafor [[Mekka]].<ref name="R. Faulder">{{cite book|title=Accounts and Extracts of the Manuscripts in the Library of the King of France|url=https://books.google.com/books?id=_WJFAAAAYAAJ&pg=PA75|volume=2|page = 76|year=1789|publisher=R. Faulder}}</ref> Osmanske soldatar gjekk til åtak mot jemenittane med å gøyme seg ved brunnane dei henta vatn frå. Planen vart ein suksess og over 200 jemenittar omkom, hovudsakleg av tørste.<ref name="R. Faulder"/> Stammefolka gav seg til slutt og vendte attende til Jemen.<ref>{{cite book|title=Accounts and Extracts of the Manuscripts in the Library of the King of France|url=https://books.google.com/books?id=_WJFAAAAYAAJ&pg=PA75|volume=2|page = 78|year=1789|publisher=R. Faulder}}</ref> [[Al-Mu'ayyad Muhammad]] døydde i 1644. Han vart etterfølgt av [[Al-Mutawakkil Isma'il]], ein annan son av [[al-Mansur al-Qasim]], eom erobra heile Jemen, frå [[Asir]] i nord til [[Zafar i Jemen|Dhofar]] i aust.<ref>{{cite book|author= Kjetil Selvik, Stig Stenslie|year=2011|title=Stability and Change in the Modern Middle East|page=90|publisher=I. B. Tauris|isbn=1848855893}}</ref><ref>{{cite book|author= Anna Hestler, Jo-Ann Spilling|year=2010|title=Jemen|page=23|publisher=Marshall Cavendish|isbn=0761448500}}</ref><ref>{{cite book|author= Richard N. Schofield|year=1994|title=Territorial foundations of the Gulf states|page=90|publisher=UCL Press|isbn=1857281217}}</ref><ref>{{cite book|author=Robert D. Burrowes|year=2010|title=Historical Dictionary of Jemen|page=295|publisher=Rowman & Littlefield|isbn=0810855283}}</ref> Under regjeringstida hans og etterfølgjaren [[Al-Mahdi Ahmad]] (1676–1681), innførte imamatet somme av dei strengste diskrimineringslovene (''ghiyar'') mot jødar i Jemen, og det enda med at alle jødar vart drivne bort til ein varm og tørr region på kystsletta [[Tihama]]. ''Qasimid''-staten var den sterkaste [[Zaidiyyah|Zayde]]-staten som eksisterte. I denne tida var Jemen den einaste kaffiprodusenten i verda.<ref>{{cite book|author=Nelly Hanna|year=2005|title=Society and Economy in Egypt and the Eastern Mediterranean, 1600–1900: Essays in Honor of André Raymond|page=124|publisher=American Univ in Cairo Press|isbn=9774249372}}</ref> Landet oppretta diplomatiske forhold til [[Safavidedynastiet]] i [[Persia]], osmanarane i [[Hejaz]], [[Mughalriket|Mughalriket i India]] og Etiopia. [[Fasilides|Fasilides av Etiopia]] sendte tre diplomatiske sendebod til Jemen, men forholdet utvikla seg ikkje til den politiske alliansen som Fasilides hadde håpa på, på grunn av mektige føydalistar som kom til makta i landet hans.<ref>{{cite book|author=Roman Loimeier|year=2013|title=Muslim Societies in Afrika: A Historical Anthropology|page=193|publisher=Indiana University Press|isbn=0253007976}}</ref> Første halvdelen av 1700talet braut europearane monopolet til Jemen på kaffi med å smugle ut kaffitre og dyrke dei i sine eigne koloniar i Austindia, Aust-Afrika, Vestindia og Latin-Amerika.<ref>{{cite book|author=Marta Colburn|year=2002|title=The Republic of Jemen: Development Challenges in the 21st Century|page=15|publisher=CIIR|isbn=1852872497}}</ref> Imammatet følgde ikkje ein samanhengande mekanisme for tronfølgje, og familiekranglar og stridar mellom stammene førte til ein politisk nedgang for Qasimi-dynastiet på 1700-talet.<ref>{{cite book|author=Ari Ariel|year=2013|title=Jewish-Muslim Relations and Migration from Jemen to Palestine in the Late Nineteenth and Twentieth Centuries|page=24|publisher=BRILL|isbn=9004265376}}</ref> I 1728 eller 1731 erklærte leiaren for [[Lahej]] seg som sjølvstendig [[sultan]] og utfordra Qasimid-dynastiet og erobra [[Aden]]. Slik vart [[sultanatet Lahej]] grunnlagd. Den aukande makta til den glødande islamistiske [[wahhabi]]-rørsla på Den arabiske halvøya kosta Zaidi-staten kystområda sine etter 1803. Imamen klarte å ta dei attende for ei stund i 1818, men ei ny innblanding frå den osmanske statthaldaren i Egypt i 1833 tok igjen kysten frå herskarane i Sana. Etter 1835 skifta imamatet ofte hender og somme av imamane vart myrda. Etter 1849 glei Zaidi inn i eit kaos som varte i fleire tiår.<ref>R.L. Playfair (1859), ''A History of Arabia Felix or Yemen''. Bombay; R.B. Serjeant & R. Lewcock (1983), ''San'a': An Araban Islamic City''. London.</ref> ====Storbritannia og dei ni regionane==== [[Fil:Yem5.jpg|mini|St. Josef-kyrkja i [[Aden]] var bygd av britane i 1850 og står i dag tom.]] Britane såg etter eit koldepot for dampbåtrutene til [[India]]. Ein brukte 700 tonn med kol på ei rundreise frå [[Suez]] til [[Bombay]]. [[East India Company]] valde Aden. [[Det britiske imperiet]] prøvde å kome til ei semje med Zaydi-imamen i [[Sana]] om få eit fotfeste i [[Mocha i Jemen|Mocha]], men då dei ikkje klarte å sikre stillinga si, fekk dei ein liknande avtale med [[sultanatet Lahej|sultanen i Lahej]], som gjorde at dei fekk ei stilling i [[Aden]].<ref name="Caesar E. Farah 2002 120">{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title=The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|page=120|publisher=I.B.Tauris|isbn=1860647677}}</ref> Ei hending gjekk i britisk favør då eit britisk seglskip som passerte [[Aden]] sokk og arabiske stammefolk borda båten og plyndra innhaldet. [[Britisk India|Styret i Britisk India]] sendte eit krigsskip kommandert av kaptein [[Stafford Bettesworth Haines]] for å ta hemn.<ref name="Caesar E. Farah 2002 120"/> Haines bombarderte [[Aden]] frå krigsskipet sitt i januar 1839. Herskaren i [[Lahej]], som var i [[Aden]] på den tida, gav vaktene sine ordre om å forsvare hamna, men den britiske styrken vart for mektig. Britane klarte å okkupere [[Aden]] og vart samde om å kompensere sultanen med ein årleg betaling på 6000 [[jemenittiske rial|riyalar]].<ref name="Caesar E. Farah 2002 120"/> Britane kasta ut [[sultanatet Lahej|sultanen av Lahej]] frå [[Aden]] og tvang han til å akseptere «vernet» deira.<ref name="Caesar E. Farah 2002 120"/> I november 1839 prøvde 5000 stammefolk å ta attende byen, men vart drivne attende og 200 mista livet. Britane forstod at velstanden til Aden var avhengig av forholdet til nabostammene, som kravde at forholdet kvilte på strenge og tilfredsstillande grunnlag.<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title=The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|page=124|publisher=I.B.Tauris|isbn=1860647677}}</ref> Dei britiske styresmaktene inngjekk ein avtale for «vern og venskap» med ni stammer kring [[Aden]], der dei fekk vere sjølvstendig frå britane så lenge dei ikkje inngjekk avtalar med utlendingar (ikkje-arabiske kolonimakter).<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title=The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|page=121|publisher=I.B.Tauris|isbn=1860647677}}</ref> [[Aden]] vart erklært ein [[fri økonomisk sone|frisone]] i 1850. Med emigrantar frå [[India]], Aust-Afrika og Søraust-Asia, voks Aden til ein «verdsby». I 1850, var det berre 980 arabarar registrerte som opphavlege innbyggjarar i byen.<ref>{{cite book|author=R. J. Gavin|year=1975|title=Aden Under British Rule, 1839–1967|page=60|publisher=C. Hurst & Co. Publishers|isbn=0903983141}}</ref> Det engelske nærværet i Aden sette dei opp mot osmanarane. Tyrkarane sa tydeleg frå til britane at dei hadde suvereniteten over heile [[Arabia]], inkludert Jemen som etterkomar av [[Muhammed]] og leiaren for det universelle [[kalifat]]et.<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title=The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|page=132|publisher=I.B.Tauris|isbn=1860647677}}</ref> ====Osmansk tilbakekomst==== [[Fil:Mukhtar Pasha.jpg|210px|mini|Den [[Det osmanske riket|osmanske]] [[storvesir]]en og [[wāli]]en av Jemen [[Ahmed Muhtar Pasha]].]] Osmanarane var urolege for den britiske ekspansjonen frå [[Britisk Raj|India]] til [[Raudehavet]] og [[Arabia]]. Dei kom attende til [[Tihama]] i 1849 etter å ha vore borte i to hundreår.<ref name="ReferenceA">{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title= The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|publisher= I.B.Tauris|page= 120|isbn=1860647677}}</ref> Det var framleis rivalisering og forstyrringar blant [[Zaidiyyah|Zaydi-imamane]], mellom dei og stadfortreiarane deira, med [[ulema]]en, med stammehøvdingane og med dei som høyrte til andre sekter. Somme innbyggjarar i [[Sana]] var desperate etter lov og orden i Jemen og bad den osmanske pasjaen i [[Tihama]] om å skape fred i landet.<ref>{{cite book|author=Reeva S. Simon, Michael Menachem Laskier, Sara Reguer|year=2013|title=The Jews of the Middle East and Nord-Afrika in Modern Times|page=390|publisher=Columbia University Press|isbn=0231507593}}</ref> Jemenittiske kjøpmenn visste at dei ville nyte godt av at osmanarane kom attende, sidan osmanarane då ville bli kundar av dei.<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title= The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|publisher= I.B.Tauris|page= 59|isbn=1860647677}}</ref> Ein osmansk styrke prøvde å erobre [[Sana]], men vart slått og måtte evakuere frå høglanda.<ref>{{cite book|author=Derryl N. Maclean, Sikeena Karmali Ahmed|year=2012|title=Cosmopolitanisms in Muslim Contexts: Perspectives from the Past|page=54|publisher=Edinburgh University Press|isbn=0748644563}}</ref> Opninga av [[Suezkanalen]] i 1869 styrka avgjersla til osmanarane om å bli verande i Jemen.<ref name="B. Z. Eraqi Klorman 1993 11">{{cite book|author=B. Z. Eraqi Klorman|year=1993|title=The Jews of Jemen in the Nineteenth Century: A Portrait of a Messianic Community|page=11|publisher=BRILL|isbn=9004096841}}</ref> I 1872 vart det sendt ut militærstyrkar frå [[Konstantinopel]] og flytta innafor den osmanske skansen i låglanda ([[Tihama]]) for å erobre [[Sana]]. I 1873 klarte osmanarane å erobre dei nordlege høglanda. [[Sana]] vart den administrative hovudstaden i [[Jemen vilayet]]. Osmanarane lærte frå tidlegare erfaringar og arbeidde for å svekke makta til dei lokale herrane i høglandet. Dei prøvde til og med å sekularisere det jemenittiske samfunnet, medan [[jemenittiske jødar]] kom til å oppfatte seg sjølv i eit jemenittisk-nasjonalistisk lys.<ref>{{cite book|author=Ari Ariel|year=2013|title=Jewish-Muslim Relations and Migration from Jemen to Palestine in the Late Nineteenth and Twentieth Centuries|page=37|publisher=BRILL|isbn=9004265376}}</ref> Osmanarane blidgjorde stammene med å tilgje dei opprørske høvdingane og gje dei administrative stillingar. Dei innførte ei rekkje reformer for å forsterke den økonomiske velferda i landet. På den andre sida var det omfattande korrupsjon i det osmanske styret i Jemen. Dette kom mellom anna av at dei verste embetsmennene vart utpeikte til stillingane, fordi dei fleste av dei prøvde å unngå teneste i Jemen.<ref name="Doğan Gürpınar 2013 71">{{cite book|author=Doğan Gürpınar|year=2013|title=Ottoman/Turkish Visions of the Nation, 1860–1950|page=71|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=1137334215}}</ref> Osmanarane hadde for no fått kontroll over høglandet.<ref name="ReferenceA"/> Dei såkalla ''[[Tanzimat]]''-reformene vart rekna som kjetterske av [[Zaidiyyah|Zaydi]]-stammene. I 1876 gjorde [[Hashid]]- og [[Bakil]]-stammene opprør mot osmanarane, og tyrkarane stoppa dei med å gje dei gåver.<ref>{{cite book|author=Caesar E. Farah|year=2002|title= The Sultan's Jemen: 19th-Century Challenges to Ottoman Rule|publisher= I.B.Tauris|page= 96|isbn=1860647677}}</ref> Stammehøvdingane var vanskeleg å blidgjere og det vart ein endelaus sirkel av vald som hindra osmanarane i å lage fred i landet. [[Ahmed Izzet Pasha]] føreslo at den osmanske hæren skulle evakuere høglanda og halde seg til [[Tihama]] og ikkje vere unødvendig tynga av alltid å måtte drive militæroperasjonar mot [[Zaidiyyah|Zaydi]]-stammene.<ref name="Doğan Gürpınar 2013 71"/> Lynåtaka til dei nordlege stammefolka sleit på det osmanske militæret. Dei var i mot den tyrkiske [[Tanzimat]] og trassa alle forsøk på å innføre eit sentralt styre over dei.<ref name="B. Z. Eraqi Klorman 1993 11"/> Dei nordlege stammene samla seg under huset Hamidaddin i 1890. Imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya Hamidaddin]] leia eit opprør mot tyrkarane i 1904.<ref>{{cite book|author=B. Z. Eraqi Klorman|year=1993|title=The Jews of Jemen in the Nineteenth Century: A Portrait of a Messianic Community|page=12|publisher=BRILL|isbn=9004096841}}</ref> Opprøra mellom 1904 og 1911 var særleg øydeleggande for osmanarane, og kosta dei så mykje som 10&nbsp;000 soldatar og 500&nbsp;000 [[Pound sterling|pund]] i året.<ref>{{cite book|author= Eugene L. Rogan|year=2002|title=Frontiers of the State in the Late Ottoman Empire: Transjordan, 1850–1921|publisher=Cambridge University Press|isbn=0521892236}}</ref> Osmanarane signerte ein avtale med imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya Hamidaddin]] i 1911. Imam Yahya vart i følgje avtalen anerkjend som ein sjølvstendig leiar for [[Zaidiyyah|Zaydi]]-høglanda i nord. Osmanarane fortsette å styre [[Shafi'i]]-områda i det sentrale sør fram til dei forsvann i 1918. ====Kongedømet Jemen==== [[Fil:Dar al hajar.jpg|mini|Huset til imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya hamid ed-Din]] i [[Sana]].]] Imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya hamid ed-Din al-Mutawakkil]] styrte dei nordlege høglanda sjølvstendig frå 1911. Etter osmanarane forsvann i 1918, prøve han å erobre attende landaområda til Qasimide-ætta si. Han drøymde om eit [[Stor-Jemen]] som strekte seg frå [[Asir]] til [[Dhofar]]. Desse planane førte han i konflikt med dei faktiske herskarane i desse områda, nemleg [[Idrisid-emiratet Asir|idrsidane]], [[Ibn Saud]] og det britiske styret i [[Aden]].<ref>{{cite book|author=Clive Leatherdale|year=1983|title=Britain and Saudi-Arabia, 1925–1939: The Imperial Oasis|page=140|publisher=Psychology Press|isbn=0714632201}}</ref> Zaydi-imamen anerkjende ikkje den engelsk-osmanske grenseavtalen frå 1905 på bakgrunn av at han vart inngått av to utanlandske statar som okkuperte Jemen.<ref>{{cite book|author=Nikshoy C. Chatterji|year=1973|title=Muddle of the Middle East, Volume 1|page=197|publisher=Abhinav Publications|isbn=0391003046}}</ref> Grenseavtalen delte Jemen i eit «nord» og eit «sør».<ref>{{cite book|author=Harold F. Jacob|year=2007|title=Kings of Arabia: The Rise and Set of the Turkish Sovereignty in the Den arabiske halvøya|page=82|publisher=Garnet & Ithaca Press|isbn=1859641989}}</ref> I 1915 signerte britane ein avtale med [[Idrisid-emiratet Asir|idrsidane]] som garanterte dei tryggleik og sjølvstende om dei ville kjempe mot tyrkarane.<ref>{{cite book|author=James Minahan|year=2002|title=Encyclopedia of the Stateless Nations: A-C|page=195|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=0313321094}}</ref> I 1919 flytta imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya hamid ed-Din]] sørover for å «frigjere» dei ni britiske protektorata. Britane svart med å raskt flytte mot [[Tihama]] og okkupere [[Al Hudaydah|al-Hudaydah]]. Så gav dei området til sine allierte i Idrisi.<ref>{{cite book|author=Bernard Reich|title=Political Leaders of the Contemporary Middle East and Nord-Afrika: A Biographical Dictionary|year=1990|page=508|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=0313262136}}</ref> Imam [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|Yahya]] gjekk til åtak på dei sørlege protektorata igjen i 1922. Britane bombarderte stammestyrkane til Yahya med fly, noko stammene ikkje hadde noko effektivt forsvar mot.<ref name="autogenerated34">{{cite book|author=Paul Dresch|title=A History of Modern Yemen|year=2000|page=34|publisher=Cambridge University Press|isbn=052179482X}}</ref> I 1925 erobra imam Yahya [[Al Hudaydah|al-Hudaydah]] frå [[Idrisid-emiratet Asir|idrsidane]].<ref name="autogenerated509">{{cite book|author=Bernard Reich|title=Political Leaders of the Contemporary Middle East and Nord-Afrika: A Biographical Dictionary|year=1990|page=509|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=0313262136}}</ref> Han følgde etter og gjekk til åtak på [[Idrisid-emiratet Asir|idrsidane]] fram til [[Asir]] om under imam-styrkane sin kontroll, og tvang idrisidane til å be om ein avtale slik at dei kunne styre regionen under imamen.<ref name="autogenerated509"/> Imam Yahya avslo tilbodet fordi idrisidane var av marokkansk ætt. I følgje imam Yahya, var idrisidane, i lag med britane, berre inntrengjarar som måtte drivast ut av Jemen permanent.<ref>{{cite book|author=[[Ameen Rihani]]|year=1960|title=Kings of the Arabs|trans_title=Muluk al-Arab|page=214,215,216|publisher=Dar al-Rihani|location=Beirut}}</ref> I 1927 var styrkane til imam Yahya 50&nbsp;km unna [[Aden]], [[Taiz]] og [[Ibb]] og vart bombardert av britane i fem dagar, og imamen måtte trekkje seg attende.<ref name="autogenerated34"/> Ein liten styrke [[beduinar]] frå [[Madh'hij]]-forbundet [[Marib]], gjekk til åtak på [[Shabwah guvernement|Shabwah]] men vart bomba av britane og måtte trekkje seg attende. [[Fil:Aden 1953-1s.jpg|mini|Den britiske kolonien iAden: Frimerke med [[Dronning Elizabeth II]] , 1953.]] [[Det italienske imperiet]] var dei første til å anerkjenne imam Yahya som ''konge av Jemen'' i 1926. Dette skapte stor uro hos britane, som tolka det som ei anerkjenning av krav til imam Yahya over [[Stor-Jemen]], som omfatta [[Aden-protektoratet]] og [[Asir]].<ref>{{cite book|author=Massimiliano Fiore|year=2010|title=Anglo-Italian Relations in the Middle East, 1922–1940|page=21|publisher=Ashgate Publishing, Ltd|isbn=0754697479}}</ref> Idrisiane vendte seg til [[Ibn Saud]] og bad om vern frå Yahya hamid ed-Din. Men i 1932 braut idrisarane avtalen sin med Ibn Saud og vendte attende til imam Yahya for å hjelpe han mot Ibn Saud sjølv. Han hadde byrja å avvikle makta deira og uttrykte ønske om å annektere desse områda inn sitt eige saudiarabiske rike.<ref name="Madawi al-Rasheed 2002 101">{{cite book|author=[[Madawi al-Rasheed]]|year=2002|title=A Saudiarabisk historie|page=101|publisher=Cambridge University Press|isbn=0521644127}}</ref><ref>{{cite book|author=Bernard Reich|date=1990|title=Political Leaders of the Contemporary Middle East and Nord-Afrika: A Biographical Dictionary|page=509|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=9780313262135}}</ref> Imam Yahya kravde å få alle dei idrisiske områda.<ref name="Madawi al-Rasheed 2002 101"/> Same året flykta ei gruppe liberale frå [[Hejaz]] til Jemen og planla å utvise Ib Saud frå det tidlegare [[Kongedømet Hejaz|hasjemittiske Kongedømet Hejaz]] som var [[den saudiarabiske erobringa av Hejaz|erobra av saudiarabarar]] sju år tidlegare. [[Ibn Saud]] bad Storbritannia om støtte.<ref name="Madawi al-Rasheed 97">{{cite book|author=Madawi al-Rasheed|title=A Saudiarabisk historie|date=|page=97|publisher=Cambridge University Press|isbn=052176128X}}</ref> Dei britiske styresmaktene sendte våpen og fly.<ref name="Madawi al-Rasheed 97"/> Britane var redde for at dei økonomiske vanskane til Ibn Saud skulle føre til at [[Det italienske imperiet]] kom til støtte.<ref name="Madawi al-Rasheed 2002 101"/> Ibn Saud slo ned på eit opprør i [[Asir]] i 1933, og idrsidane flykta så til [[Sana]].<ref name="Madawi al-Rasheed 97"/> Forhandlingar mellom imam Yahya Hamid ed-Din og Ibn Saud kom ingen veg. Etter ein militær konfrontasjon, annonserte Saud våpenkvile i mai 1934.<ref name="Madawi al-Rasheed 97"/> Imam Yahya gjekk med på å frigje saudiarabiske gislar og overgje idrisarane til saudiarabarane. Imam Yahya avstod dei tre provinsane [[Najran]], [[Asir]] og [[Jizan-regionen|Jazan]] for 20 år.<ref>{{cite book|author=Raymond A. Hinnebusch, Anoushiravan Ehteshami|title=The Foreign Policies of Middle East States|year=2002|page=262|publisher=Lynne Rienner Publishers|isbn=1588260208}}</ref> og signerte ein avtale med britane i 1934. Imamen aksepterte det britiske styret over [[Aden-protektoratet]] for 40 år.<ref>{{cite book|author=Glen Balfour-Paul|title=The End of Empire in the Middle East: Britain's Relinquishment of Power in Her Last Three Arab Dependencies|page=60|year=1994|publisher=Cambridge University Press|isbn=0521466369}}</ref> Av frykt for [[Al Hudaydah|Hudaydah]], gjekk Yahya med på desse krava. I følgje Bernard Reich, professor i statsvitskap og utanrikspolitikk ved [[George Washington University]], kunne Yahya ha gjort det betre med å omorganisere [[Zaidiyyah|Zaydi]]-stammene i dei nordlege høglanda, slik føregangarane hans gjorde mot tyrkiske og britiske inntrengjarar, og gjere dei kapra landområda til nok ein gravplass.<ref>{{cite book|author=Bernard Reich|date=1990|title=Political Leaders of the Contemporary Middle East and Nord-Afrika: A Biographical Dictionary|page=510|publisher=Greenwood Publishing Group|isbn=9780313262135}}</ref> ====Kolonien Aden==== [[Fil:Queen Elizabeth in Aden 1954.jpg|210px|mini|Dronning [[Elizabeth II]] held eit sver førebudd til å slå personar til [[riddar]] i [[Aden]] i 1954.]] Sidan 1890 flytta hudnrevis av jemenittar frå Hajz, Al-Baetha og Taiz til Aden for å arbeide i hamna og som arbeidarar. Dette auka folketalet i byen, som hadde vore mest busett av utlendingar etter Aden vart frisone, slik at han igjen vart ein hovudsakleg arabisk by. Under andre verdskrigen var det økonomisk vekst i Aden og han vart den nest travlaste hamna i verda etter [[New York]].<ref name="Wealth p.117">Kiren Aziz Chaudhry The Price of Wealth: Economies and Institutions in the Middle East p.117</ref> Etter fagforeiningane kom til såg ein eit tydeleg skilje mellom sektorar av arbeidarar og dei første teikna på motstand til okkupasjonen byrja i 1943.<ref name="Wealth p.117"/> [[Muhammed Ali Luqman]] grunnla den første arabiske klubben og den første arabiske skulen i [[Aden]] og var den første som arbeidde mot ei fagforeining.<ref>Ulrike Freitag Indiahavet Migrants and State Formation in Hadhramaut: Reform</ref> [[Kolonien Aden]] var delt inn i ein austleg koloni og ein vestleg koloni, som vidare var delt inn i 23 sultanat og emirat og forskjellige sjølvstendige stammer som ikkje hadde noko forhold til sultanata. Avtalen mellom sultanata og Storbritannia innebar at britane tok seg av tryggleiken og hadde fullstendig kontroll over utanrikspolitiske saker. [[Sultanatet Lahej]] var det einaste der sultanen vart kalla «hans høgvørde».<ref>Don Peretz The Middle East Today p.490</ref> [[Føderasjonen Sør-Arabia]] vartskapt av britane for å motverke [[arabisk nasjonalisme]] med å gje meir fridom til herskarane i nasjonane.<ref>The Middle East Today By Don Peretz p.491</ref> [[Den nordjemenittiske borgarkrigen]] inspirerte mange i sør til å gjere opprør mot det britiske styret. [[Nasjonal frigjeringsfront i Jemen|Nasjonal frigjeringsfront]] (NLO) frå Jemen varat danna og leia av [[Qahtan Muhammed al-Shaabi|Qahtan Muhammed Al-Shaabi]]. NLO håpte å øydeleggje alle sultanata og til slutt samle alle med [[Den arabiske republikken Jemen]]. Mest støtte for NLO kom frå [[Radfan]] og Yafa, så britane sette i verk Operasjon Nutcracker, der [[Radfan]] vart sett i brann i januar 1964.<ref>Human Rights Human Wrongs By M. S. Gill p.48</ref> ====To statar==== [[Fil:Egyptian army in sanaa 1962.jpg|mini|[[Den nordjemenittiske borgarkrigen|Egyptisk militærintervensjon]] i Nord-Jemen i 1962.]] [[Arabisk nasjonalisme]] oppstod i somme krinsar som var i mot mangelen på moderniseringsforsøk i Mutawakkilitt-monarkiet. Dette vart tydeleg då imam [[Ahmad bin Yahya]] døydde i 1962. Han vart etterfølgd av sonen sin, men offiserar i hæren prøvde å ta over makta, og utløyste [[den nordjemenittiske borgarkrigen]].<ref>{{cite book |author=F. Gregory Gause |title=Saudi-jemenittiske Relations: Domestic Structures and Foreign Influence |year=1990 |publisher=Columbia University Press |isbn=978-0-231-07044-7 |page=60 |url=https://books.google.com/books?id=0yUzV-g2X2QC |work=Books.google.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Hamidaddin-rojalistane fekk støtte av Saudi-Arabia, Storbritannia og Jordan (hovudsakleg våpen og økonomisk støtte, men òg med små militærstyrkar), medan republikanarane fekk støtte av Egypt. Egypt gav republikanarane våpen og økonomisk støtte,m en sendte òg ein stor militærstyrke som deltok i kampane. Israel gav våpen i skjul til rojalistane for å halde egyptarane opptekne i Jemen, og gjere det mindre truleg at Nasser gjekk inn i ein konflikt på [[Sinai]]. Etter seks år med borgarkrig, sigra republikanarane (februar 198) og danna [[Den arabiske republikken Jemen]].<ref>{{cite book |last=Dresch |first=Paul |title=A History of Modern Yemen |year=2000 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-79482-4 |page=115 |url=https://books.google.com/books?id=7jxR2q-F3o4C&pg=PA115 |work=Books.google.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Revolusjonen i nord skjedde samstundes med [[Aden-krisa]], som fekk fortgang på avsluttinga av det britiske styret i sør. Den 30. november 1967 vart staten Sør-Jemen danna, som bestod av Aden og det tidlegare Protektoratet Sør-Arabia. Denne sosialiststaten vart seinare offisielt kjend som [[Den demokratiske folkerepublikken Jemen]] og eit nasjonaliseringsprogram vart sett i verk.<ref>Schmitthoff, Clive Macmillan, Clive M. Schmitthoff's select essays on international trade law s. 390</ref> [[Fil:Aden7-1967.jpg|mini|venstre|Den britiske hæren mot opprørar i dei britisk kontrollerte områda i [[Føderasjonen Sør-Arabia|Sør-Arabia]], 1967.]] Forholda mellom dei to jemenittiske statane svinga mellom fredfullt og fiendskap. Sør-Jemen var støtta av [[Austblokka]]. Nord-Jemen klarte ikkje å få den same støtta noko stad. I 1972 utkjempa dei to statane ein krig. Krigen vart løyst med ein våpenkvile og forhandlingar med [[Den arabiske ligaen]] som meklar, der det vart erklært at ei samling av dei to statane kom til å skje ein gong. I 1978 vart [[Ali Abdallah Saleh]] president for Den arabiske republikken Jemen.<ref name="BBC Timeline">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-14704951 |title=Jemen profile (timeline) |date=26. oktober 2013 |publisher=BBC |accessdate=14. desember 2013 |quote=1978 – Ali Abdallah Saleh named as president of YAR.}}</ref> Etter krigen klaga Nord-Jemen over at Sør-Jemen fekk støtte frå utlandet. Dette omfatta Saudi-Arabia.<ref>{{cite book|last=Dresch|first=Paul|title=A History of Modern Yemen|year=2000|publisher=Cambridge University Press|pages=120–124}}</ref> I 1979 oppstod det nye kampar mellom dei to statane, og det var nye forsøk på å samle dei to landa.<ref name="BBC Timeline" /> [[Fil:Divided Yemen.svg|mini|[[Den arabiske republikken Jemen|Nord-Jemen]] (i oransje) og det marxistiske [[Sør-Jemen]] (i blått) før 1990.]] I 1986 vart tusenvis drepne i [[den sørjemenittiske borgarkrigen]]. President [[Ali Nasser Muhammad]] flykta nordover og vart seinare dømd til døden for landssvik..<ref name="BBC Timeline" /> ====Samlinga og borgarkrig==== I 1990 kom dei to styresmaktene til full semje og dei to landa vart slått saman til Jemen den 22. mai 1990 med Saleh som president.<ref name="BBC Timeline" /> Presidenten i Sør-Jemen, [[Ali Salim al-Beidh]], vart visepresident.<ref name="BBC Timeline" /> Eit samla parlament vart oppretta og ein vart samd om ei grunnlov.<ref name="BBC Timeline" /> I parlamentsvalet i 1993, det første etter samlinga, vann [[Den allmenne folkekongressen]] 122 av 301 sete.<ref name=elections>{{cite book |title=Elections in Asia: A data handbook, Volume I |editor1-last=Nohlen|editor1-first=Dieter |editor2-last=Grotz|editor2-first=Florian |editor3-last=Hartmann|editor3-first=Christof |year=2001 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |isbn=978-0-199-24958-9 |pages=309–310 |url=https://books.google.com/books?id=BVFBXa69tWMC&pg=PA309 |work=Books.google.com |accessdate=7. april 2011}}</ref>{{rp|309}} Etter [[Golfkrigen|invasjonen i Kuwait]] i 1990, var presidenten i Jemen mot militærinnbalnding frå ikkje-arabiske statar.<ref>{{cite web |url=http://www.laughtergenealogy.com/bin/histprof/misc/desertstorm.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20040122111532/http://www.laughtergenealogy.com/bin/histprof/misc/desertstorm.html |archivedate=22. januar 2004 |title=Golfkrigen, Desert Storm – War with Iraki |publisher=Laughtergenealogy.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Som medlem av [[Tryggingsrådet]] for 1990 og 1991, avstod Jemen frå ei rekkje SN-resolusjonar som omhandla Irak og Kuwait<ref name=JemenProfile2008>{{cite web |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Jemen.pdf |title=Country Profile: Jemen |format=PDF |publisher=Library of Congress – Federal Research Division |date=August 2008 |accessdate=7. april 2010}}</ref> og stemnde mot «bruk av makt-resolusjonen». Stemma gjorde USA rasande.<ref>{{cite web |url=http://www.realclearworld.com/printpage/?url=http%3A%2F%2Fwww.realclearworld.com%2Farticles%2F2010%2F01%2F08%2Ffighting_al-qaeda_the_role_of_yemens_president_saleh_97472.html |title=Fighting al-Qaida: The Role of Jemen's President Saleh |work=Realclearworld.com |date=17. desember 2009 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-05-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130511000259/http://www.realclearworld.com/printpage/?url=http%3A%2F%2Fwww.realclearworld.com%2Farticles%2F2010%2F01%2F08%2Ffighting_al-qaeda_the_role_of_yemens_president_saleh_97472.html |url-status=yes }}</ref> [[Saudi-Arabia]] kasta ut 800&nbsp;000 jemenittar i 1990 og 1991 for å straffe Jemen for motstanden deira mot krigen.<ref>{{cite news |url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2009/apr/01/yemen-guantanamo-al-qaida |title=Jemen's point of no return |author=Hill, Ginny |publisher=The Guardian |location=London |date=1. april 2009 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Etter opprør mot matmangel i store byar i 1992, vart det oppretta ei ny koalisjonsregjering av parti frå begge dei tidlegare jemenittiske statane i 1993. Visepresidenten al-Beidh trekte seg attende til [[Aden]] i august 1993 og sa at han ikkje ville kome tilbake til regjeringa før klagene hans vart handsama. Dette omfatta vald i nord mot [[Det jemenittiske sosialistpartiet]] hans, i tillegg til økonomisk marginalisering av dei sørlege områda.<ref name=war>{{cite web |url=http://www.yca-sandwell.org.uk/history_7.htm |title=Civil war |publisher=Jementi Community Association in Sandwell |work=Yca-sandwell.org.uk |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-06-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130616022328/http://www.yca-sandwell.org.uk/history_7.htm |url-status=yes }}</ref> Forhandlingar om å ende den politiske stillstanden vart einn i 1994. Regjeringa til statsminister [[Haydar Abu Bakr Al-Attas]] fekk lite gjort på grunn av den politiske striden.<ref>{{cite book |author=U.S. Department of State |title=Background Notes: Mideast, March 2011 |url=https://books.google.com/books?id=bLRoWtwJnZQC&pg=PT262 |location= |publisher=InfoStrategist.com |date= |isbn=978-1-59243-126-7 |accessdate=27. mai 2016 }}</ref> Det vart signert ein avtale mellom dei nordlege og sørlege leiarane i [[Amman]] i [[Jordan]] den 20. februar 1994, men dette stoppa ikkje borgarkrigen. Under desse kampane, samla både dei nordlege og sørlege armeane (som aldri var blitt slått saman) seg langs dei respektive grensene sine.<ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/mobile/middle_east/country_profiles/1706450.stm |title=Jemen timeline |publisher=BBC |date=28. november 2012 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> The Mai – July [[den jemenittiske borgarkrigen i 1994|den jemenittiske borgarkrigen i mai-juli 1994]] førte til tap for den sørlege armeen og mange frå [[Det jemenittiske sosialistpartiet]] og andre sørstatsfolk flykta i eksil.{{treng kjelde}} Saudi-Arabia gav aktivt støtte til dei sørlege områda under borgarkrigen.<ref>{{cite web |author=John Pike |url=http://www.globalsecurity.org/military/world/war/yemen1.htm |title=jemenittiske Civil War (1990–1994) |publisher=Global Security |date=11. juli 2011 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> ===Dagens Jemen=== [[Fil:Prayers - Flickr - Al Jazeera English.jpg|mini|Bøn under [[ramadan]] i Sana.]] Saleh vart den første direkte valde presidenten i Jemen etter presidentvalet i 1999, og vann med 96,2&nbsp;% av stemmene.<ref name=elections />{{rp|310}} Den einaste andre kandidaten var [[Najeeb Qahtan Al-Sha'abi]], son av [[Qahtan Muhammed al-Shaabi]], ein tidlegare president i [[Sør-Jemen]]. Sjølv om han var medlem av [[Den allmenne folkekongressen]] til Saleh, så stilte Najeeb som sjølvstendig.<ref name=REVERSAL>{{cite web |title=In eleventh-hour reversal, President Saleh announces candidacy |url=http://www.irinnews.org/report.aspx?reportid=27058 |publisher=[[IRIN]] |date=25. juni 2006 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> I oktober 2000 døydde 17 amerikanarar etter eit sjølvmordsåtak mot det amerikanske marinefartøyet «USS Cole» i Aden. [[Al-Qaida]] fekk skulda. Etter [[11. september-åtaka]] i USA, forsikra president Saleh den amerikanske presidenten [[George W. Bush]] om at Jemen stod på hans side i [[krigen mot terror]]. I 2001 oppstod det vald kring ei folkeavstemming som visstnok støtta ei forlenging av regjeringstida og auka makt til Saleh. [[Sjiaopprøret i Jemen]] byrja i juni 2004, då den geistlege [[Hussein Badreddin al-Houthi]], leiar for den sjiamuslimske Zaidi-sekta, starta eit opprør mot dei jemenittiske styresmaktene. Styresmaktene hevda at [[Houthi-rørsla|houthiane]] prøvde å styrte regjeringa og innføre religiøse sjia-lover. Opprørarane hevda at dei «forsvarte samfunnet sitt mot diskriminering» og åtak frå regjeringa.<ref name="Deadly blast">{{cite news |title=Deadly blast strikes Jemen moské |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7379929.stm |work=BBC News |date=2. mai 2008 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> [[Fil:View of Old Sana'a, Yemen, Jan. 2009.jpg|mini|Sana slit med vassmangel.<ref>{{cite web|title=Time running out for solution to Jemen's water crisis|url=http://www.theguardian.com/global-development/2012/aug/27/solution-yemen-water-crisis|publisher=''[[The Guardian]]'', IRIN|date=26. august 2012}}</ref>]] I 2005 vart minst 36 menneske drepen i kampar mellom politiet og demonstrantar over stigande drivstoffprisar. I presidentvalet den 20. september 2006, vann Saleh med 77,2&nbsp;% av stemmene. Hovudrivalen hans, [[Faisal bin Shamlan]], fekk 21,8&nbsp;%.<ref name="presidentsaleh.gov.ye">{{cite web |url=http://www.presidentsaleh.gov.ye/shownews.php?lng=en&_newsctgry=2 |title=President Ali Abdullah Saleh Web Site |work=Presidentsaleh.gov.ye |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101219213256/http://presidentsaleh.gov.ye/shownews.php?lng=en&_newsctgry=2 |archivedate=19. desember 2010 |accessdate=18. november 2010 |deadurl=no}}</ref><ref>{{cite news |title=Saleh re-elected president of Jemen |url=http://english.aljazeera.net/archive/2006/09/200841013335763406.html |work=Al Jazeera |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |date=23. september 2006 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Saleh starta ein ny presidentperiode den 27. september.<ref>{{cite news |title=jemenittiske president takes constitutional oath for his new term |url=http://news.xinhuanet.com/english/2006-09/27/content_5146302.htm |publisher=Xinhua |work=News.xinhaunet.com |date=27. september 2006 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Ein sjølvmordsbombar tok livet av åtte spanske turistar og to jemenittar i [[Ma'rib guvernement|provinsen Marib]] i juli 2007. Det var ei rekkje bombeåtak mot politiet, embetsmenn, diplomatar, utanlandske forretningsfolk og turistar i 2008. Bilbomber utafor den amerikanske ambassaden i Sana tok livet av 18 menneske, inkludert seks av angriparane i september 2008. Under eit opposisjonsmøte i 2008 Sana vart eit krav om valreformer møtt med skyting frå politiet. ====Al Qaida==== I januar 2009 vart dei saudiarabiske og jemenittiske greinene av al-Qaida slått saman til [[Al-Qaida på Den arabiske halvøya]] (AQAP). Al Qaida på Den arabiske halvøya er basert i Jemen, og mange av medlemmane var saudiarabarar som kom frå [[Guantanamo Bay]].<ref>{{cite web |author=Daniel Cassman |url=http://www.stanford.edu/group/mappingmilitants/cgi-bin/groups/view/19#note6 |title=Al-Qaida på Den arabiske halvøya |publisher=Stanford University |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Saleh sleppte fri 176 al-Qaida-mistenkte etter god oppførsel, men terroristaktivitetane heldt fram. Den jemenittiske hæren gjekk til nye åtak mot sjia-opprørarar i 2009, assistert av saudiarabiske styrkar. Titusenvis av folk vart forflytta i kampane. Ein ny våpenkvile kom til i februar 2010. Mot slutten avåret hevda Jemen at 3&nbsp;000 soldatar var drepne i nye kampar. Sjia-opprørarane skulda Saudi-Arabia om å støtte [[Salafisme|salafi-grupper]] for å undertrykke zaidismen i Jemen.<ref>{{cite web |url=https://www.rand.org/pubs/monographs/2010/RAND_MG962.pdf |title=Regime and Periphery in Northern Jemen: The Huthi Phenomenon |date=17. september 2010 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Somme meldingar har indikert at amerikanske krigsfly, etter ordre frå presidenten [[Barack Obama]], avfyrte [[kryssarmissil]] mot det embetsfolk i Washington hevda var treningsleirar for Al Qaida i provinsane [[Sana guvernement|Sana]] og [[Abyan]] den 17. desember 2009.<ref>{{cite news |url=http://abcnews.go.com/Blotter/cruise-missiles-strike-yemen/story?id=9375236 |title=Obama Ordered U.S. Military Strike on Jemen Terrorists |work=ABC News |date=18. desember 2009 |author=Ross, Brian; Esposito, Richard; Cole, Matthew|location=New York|display-authors=etal}}</ref> I staden for Al-Qaida, vart ein landsby råka og 55 sivile mista livet.<ref name="foreignpolicy.com">{{cite news |url=http://www.foreignpolicy.com/articles/2012/11/05/losing_yemen?page=0,1 |title=Losing Jemen: How this forgotten corner of the Den arabiske halvøya became the most dangerous country in the world |work=Foreign Policy |location=Washington DC |date=5. november 2012 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-05-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130530041122/http://www.foreignpolicy.com/articles/2012/11/05/losing_yemen?page=0,1 |url-status=yes }}</ref> Leiarar i Jemen sa at åtaket tok livet av 60 sivile, 28 av dei barn. Eit anna luftåtak vart gjennomført den 24. desember.<ref>{{cite news |url=http://www.inteldaily.com/news/173/ARTICLE/13254/2009-12-30.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100101224326/http://www.inteldaily.com/news/173/ARTICLE/13254/2009-12-30.html |archivedate=1. januar 2010 |title=In wake of airline incident: Drumbeat for US war in Jemen |work=The Intelligence Daily |date=30. desember 2009}}</ref> Amerikanarane utførte ei rekkje droneåtak i Jemen for å hindre det ein meinte var ein aukande terrortrugsel på grunn av det politiske kaoset i landet.<ref>{{cite news |author=Hakim Almasmari |url=http://www.thenational.ae/news/world/middle-east/us-makes-a-drone-attack-a-day-in-yemen |title=US makes a drone attack a day in Jemen |work=The National |location=Abu Dhabi |date=31. januar 2013 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Sidan desember 2009 har amerikanske åtak i Jemen blitt utført av det amerikanske militæret med etterretningsstøtte av CIA.<ref>{{cite news |url=http://online.wsj.com/article/SB10001424052702303848104576384051572679110.html |title=CIA Plans Drone Strikes in Jemen |author=Siobhan Gorman, Adam Entous |newspaper=Wall Street Journal |location=New York |date=14. juni 2011 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Det vart demonstrert mot droneåtaka av menneskerettsgruppa som sa dei tok livet av uskuldige sivile, og at det amerikanske militæret og CIA mangla nok oversikt.<ref>{{cite news |title=U.S. Relaxes Drone Rules|url=http://online.wsj.com/article/SB10001424052702304723304577366251852418174.html |newspaper=Wall Street Journal |author=Adam Entous, Siobhan Gorman, Julian E. Barnes |location=New York |date=26. april 2012}}</ref> Kontroversen over dei amerikanske droneåtaka breidde om seg etter eit åtak i Jemen i september 2011 som tok livet av Anwar al-Awlaki og [[Samir Khan]], begge amerikanske borgarar.<ref>{{cite news |title=Memo on Drone Strikes Draws Scrutiny|url=http://online.wsj.com/article/SB10001424127887324900204578286432096035960.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130206012249/http://online.wsj.com/article/SB10001424127887324900204578286432096035960.html |archivedate=6. februar 2013 |newspaper=Wall Street Journal |location=New York |date=28. desember 2015 |subscription=yes}}</ref> Eit anna droneåtak i oktober 2011 tok livet av tenåringssonen til Anwar, [[Abdulrahman al-Awlaki]]. Dei amerikanske droneåtaka fortsette etter at president Saleh var fjerna.<ref>Andrew Katz: [http://world.time.com/2013/12/20/u-s-officials-drone-strike-that-hit-yemen-wedding-convoy-killed-militants-not-civilians/ U.S. Officials: Drone Strike That Hit Jemen Wedding Convoy Killed Militants, Not Civilians], 20. desember 2013.</ref> I 2015 kjempa dei [[zaidisme|zaidisk]]-[[sjiaislam|sjiamuslimske]] [[Houthi-rørsla|houthiane]] mot [[Den islamske staten]],<ref>{{cite news|url=http://www.theguardian.com/world/2015/jun/30/islamic-state-bomb-attack-on-huthi-rebel-leaders-in-yemen-leaves-28-dead |title=Islamic State bomb attack on Houthi rebel leaders in Jemen leaves 28 dead |date=30. juni 2015|publisher=''[[The Guardian]]''}}</ref> Al Qaida,<ref>"[http://www.nytimes.com/2015/04/17/world/middleeast/khaled-bahah-houthi-rebel-yemen-fighting.html War in Jemen Is Allowing Qaida Group to Expand]". ''[[The New York Times]]''. 16. april 2015.</ref> og [[Saudi-Arabia]].<ref>{{cite news|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/islamic-state/11707328/islamic-State-targets-Houthi-mourners-in-Jemen-with-car-bomb.html |title=Islamic State targets Houthi mourners in Jemen with car bomb |author=Louisa Loveluck |date=30. juni 2015|publisher=''[[The Daily Telegraph]]''}}</ref> Amerikanarane støtta [[den saudiarabiske militærintervensjonen i Jemen]] mot houthiane,<ref>"[http://www.aljazeera.com/news/2015/04/expediting-arms-supplies-saudi-led-coalition-150407152205321.html US steps up arms for Saudi campaign in Jemen]". [[Al-Jazeera]]. 8. april 2015.</ref> men mange i amerikanske [[United States Special Operations Command|SOCOM]] skal visstnok vere for houthiane, sidan dei har ein effektiv styrke somm har slått attende al-Qaida og i nyare tid IS i Jemen.<ref>Mark Perry. [http://america.aljazeera.com/articles/2015/4/17/us-generals-think-saudi-strikes-in-yemen-a-bad-idea.html US generals: Saudi intervention in Jemen ‘a bad idea’], [[Al Jazeera]]. April 17, 2015.</ref> ''The Guardian'' rapporterte at «Dei einaste gruppe som dreg nytte av at krigen varer, er jihadistar frå den islamske staten og al-Qaida på Den arabiske halvøya (AQAP), og sistnemnte vil truleg få større påverknad midt i dette kaoset. Isis tok ansvaret for sjølvmordsbomber i Houthi-moskear og Sana då ein trudde at dei ikkje hadde tilhald i landet, medan AQAP har halde fram å ta område i Aust-Jemen utan at dei amerikanske droneåtaka har stoppa dei.»<ref>{{cite news|url=http://www.theguardian.com/world/2015/jul/07/jihadis-likely-winners-of-saudi-arabias-futile-war-on-yemens-houthi-rebels |title=Jihadis likely winners of Saudi-Arabia's futile war on Jemen's Houthi rebels |date=7. juli 2015|publisher=''[[The Guardian]]''}}</ref> ====Revolusjon og etterverknad==== [[Fil:Yemen protest.jpg|mini|Demonstrasjonar i Sana, 3. februar 2011]] [[Fil:Yemen war detailed map.png|mini|{{legend|#cae7c4|Kontrollert av [Houthi-rørsla|houthiane]] og [[Ali Abdullah Saleh|Saleh]]-lojalistar}} {{legend|#f98787|Kontrollert av [[Abd Rabbuh Mansur Hadi|Hadi]]-lojalistar}} {{legend|#b3b2ae|Kontrollert av [[al-Qaida på Den arabiske halvøya|al-Qaida]] og [[Den islamske staten]]-tilknytte [[Ansar al-Sharia i Jemen|Ansar al-Sharia]]}} {{legend|#d7e074|Kontrollert av [[Den sørlege rørsla]]}}|340px]] [[Den jemenittiske revolusjonen]] i 2011 følgde andre massdemonstrasjonar under [[den arabiske våren]] tidleg i 2011. Demonstrasjonane var først mot arbeidsløyse, økonomiske tilhøve og korrupsjon, i tillegg til at dei var i mot forslaget til regjeringa om å endre [[den jemenittiske grunnlova]] og fjerne tidsgrensa for kor lenge ein president kan sitje, og i røynda gjere han til president på livstid.<ref name="Gelvin"/> Han førebudde òg maktovertakinga til den eldste sonen sin, [[Ahmed Ali Abdullah Saleh|Ahmed Saleh]], kommandant i [[den republikanske garden i Jemen|den republikanske garden]].<ref name="Gelvin"/> I mars 2011 opna politiske snikskyttarar eld mot pro-demokratiske demonstrantar i Sana, og tok livet av meir enn 50 menneske. I mai vart dusinvis drepne i kampar mellom soldatar og stammefolk i Sana. På dette tidspunktet byrja Saleh å miste internasjonal støtte. I oktober 2011 vann den jemenittiske menneskerettsaktivisten [[Tawakul Karman]] [[Nobels fredspris]] og [[Tryggingsrådet]] fordømde valden og bad endringar i styret av landet. Den 23. november 2011 flaug Saleh til Riyadh, i nabolandet Saudi-Arabia, for å signere planen til [[Golfrådet]] om ein politisk overgang, som han tidlegare hadde avvist. Då han signerte dokumentet gjekk han med på å lovleg overføre embetet og styresmakta til vispresidenten [[Abd Rabbuh Mansur Hadi]]. USA rekna [[Al-Qaida på Den arabiske halvøya]] (AQAP) som «den farlegaste av alle fristadane til Al-Qaida».<ref name="chathamhouse">{{cite web |author=Ginny Hill, Peter Salisbury, Léonie Northedge and Jane Kinninmont |url= http://www.chathamhouse.org/sites/default/files/public/Research/Middle%20East/0913r_yemen.pdf |title=Jemen: Corruption, Capital Flight and Global Drivers of Conflict|publisher=[[Chatham House]] |year=2013|accessdate= 26. mai 2016}}</ref> USA prøvde å kontrollere overgangen slik at dei kunne fortsette kampen mot terrorisme, medan Saudi-Arabia prøvde å oppretthalde påverknaden sin i Jemen gjennom somme gamle regimepersonar og andre stammeleiarar som var del av det såkalla «[[Golfrådet|GCC]]-initiativet».<ref>{{cite web |url=http://www.ecfr.eu/page/-/IJP_Jemen.pdf |title=International intervention, justice and accountability in Jemen |date=November 2013 |website=Europaan Council on Foreign affairs |accessdate=26. mai 2016 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2011/aug/08/saudi-arabia-message-to-syria|author=Brian Whitaker|title=Saudi-Arabia's message to Syria, decoded |date=2011 |website=The Guardian|accessdate=11. november 2014}}</ref> Etter at president Saleh trakk seg attende, gjekk overgangen raskt gjennom «GCC-initiativet»; visepresidenten [[Abd Rabbu Mansour Hadi]] tok over og vart formelt vald til president den 21. februar 2012 i eit einmannsval. Det midlertidige parlamentet gav presidenten Saleh og 500 av hans medarbeidarar immunitet same månaden.<ref>{{cite web |url=http://www.ipinst.org/media/pdf/publications/ipi_e_pub_mediating_transition.pdf |author=Steven A. Zyck |title=Mediating Transition in Jemen: Achievements and Lessons |date=2014 |website=International Peace Institute |accessdate=26. mai 2016 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Det vart oppretta ein nasjonal dialogkonferanse den 18. mars 2012 for å bli samde om store saker i framtida til landet.<ref>{{cite web |url=http://www.yementimes.com/en/1750/news/3398/National-Dialogue-Conference-concludes.htm |title=National Dialogue Conference concludes &#124; Jemen Times |publisher=Jementimes.com |date=28. januar 2014 |accessdate=26. mai 2016 |archive-date=2014-03-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140315115658/http://yementimes.com/en/1750/news/3398/National-Dialogue-Conference-concludes.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |url = http://mideastafrica.foreignpolicy.com/posts/2014/01/27/the_non_conclusion_of_yemen_s_national_dialogue_0 |title = The 'non-conclusion' of Jemen's national dialogue |last = Day |first = Steven |date = 27. januar 2014 |website = Foreign Policy Magazine |accessdate = 26. mai 2016 |archive-date = 2014-10-06 |archive-url = https://web.archive.org/web/20141006151853/http://mideastafrica.foreignpolicy.com/posts/2014/01/27/the_non_conclusion_of_yemen_s_national_dialogue_0 |url-status = yes }}</ref> AQAP tok skulda for eit sjølvmordsåtak i februar 2012 ved presidentpalasset, som tok livet av 26 personar frå den republikanske garden dagen då president Hadi vart eidsvoren. AQAP stod òg bak eit sjølvmordsåtak som tok livet av 96 soldatar i Sana tre månader seinare. I september 2012 tok ei bilbombe i Sana livet av 11 mennske, dagen etter ein lokal al-Qaida-leiar, [[Said al-Shihri]], vart rapportert drepen i sør. Etter valet av president Hadi, klarte det jemenittiske militæret og presse [[Ansar al-Sharia i Jemen|Ansar al-Sharia]] attende og ta attende [[Shabwah guvernement]]. Hadi tok til i stillinga for ein toårsperiode då han vann presidentvalet i februar 2012, der han var den einaste kandidaten. Det vart danna ei samlingsregjering som inkluderte ein statsminister frå opposisjonen. Al-Hadi leia forslaget til ei ny grunnlov, etterfølgd av parlaments- og presidentval i 2014. I januar 2014 gav konferansen Hadi eitt år til som president.<ref>{{cite web|url=http://www.yementimes.com/en/1830/opinion/4529/President-Hadi-Ineffective-and-illegitimate.htm|author=Ali Saeed|title=President Hadi: Ineffective And Illegitimate?|date=2014|website=Jemen Times|accessdate=26. mai 2016|archive-date=2015-03-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20150324013411/http://www.yementimes.com/en/1830/opinion/4529/President-Hadi-Ineffective-and-illegitimate.htm|url-status=yes}}</ref> Under president Ali Abdullah Saleh er Jemen blitt skildra som eit [[kleptokrati]].<ref>{{cite book|author=Laura Etheredge |title=Saudi-Arabia and Jemen|year=2011|page=137|publisher=The Rosen Publishing Group |isbn=1615303359}}</ref><ref>{{cite web|last1=Burrowes|first1=Robert|title=Why Most jemenittar Should Despise Ex-president Ali Abdullah Saleh|url=http://www.yementimes.com/en/1550/opinion/488/Why-most-jemenittar-should-despise--ex-president-Ali-Abdullah-Saleh.htm|website=Jemen Times|accessdate=26. mai 2016|archive-date=2018-02-13|archive-url=https://web.archive.org/web/20180213021540/http://www.yementimes.com/en/1550/opinion/488/Why-most-jemenittar-should-despise--ex-president-Ali-Abdullah-Saleh.htm|url-status=yes}}</ref> I følgje ein internasjonal korrupsjonsindeks frå 2009 av [[Transparency International]], vart Jemen rangert på 164. plass av 182 land.<ref>{{cite web |url= http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/mps-expenses/6589735/Transparency-Internationals-2009-corruption-index-the-full-ranking-of-180-countries.html |title=Transparency International's 2009 corruption index: the full ranking of 180 countries |date= 17. november 2009 |website= |publisher= Transparency international |accessdate= 26. mai 2016}}</ref> Utan sterke statlege institusjonar, utgjer [[eliteteori|elitepolitikk]] i Jemen ein [[de facto]] form for samarbeidsstyre, der konkurrerande stamme, regionale, religiøse og politiske interesser er samde om å halde kvarandre i sjakk gjennom ein stillteiande aksept av balansen det har skapt.<ref>{{cite web|url=http://www.chathamhouse.org/sites/files/chathamhouse/public/Research/Middle%20East/0913r_yemen.pdf|author=Ginny Hill, Peter Salisbury, Léonie Northedge and Jane Kinninmont|title=Jemen: Corruption, Capital Flight and Global Drivers of Conflict|date=2013|website=Chatham House|accessdate=26. mai 2016|archive-date=2018-04-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20180419183827/https://www.chathamhouse.org/sites/files/chathamhouse/public/Research/Middle|url-status=yes}}</ref> Den uformelle politiske avtalen vert opprettheldt ved at tre menn deler på makta: president Ali Abdullah Saleh, som kontrollerte staten; generalmajor [[Ali Mohsen al-Ahmar]], som kontrollerte den største delen av [[den jemenittiske hæren|hæren]]; og sjeik [[Abdullah ibn Husayn al-Ahmar|Abdullah al-Ahmar]], som leia det islamistiske [[Al-Islah i Jemen|Islah-partiet]] og var Saudi-Arabia sin utvalde meklar for transnasjonale [[patronatsystem|patronatbetalingar]] til forskjellige politiske aktørar,<ref>{{cite web|url=http://www.islamopediaonline.org/country-profile/yemen/political-landscape/islah-party|title=The Islah Party|date=13. desember 2012|website=[[Islamopedia Online]]|accessdate=26. mai 2016}}</ref> inkludert stamme[[sjeik]]ar.<ref>{{cite book|author=Peter W. Wilson|title=Saudi-Arabia:The Coming Storm|date=1994|page=129|publisher=M.E. Sharpe|isbn=9780765633477}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.chathamhouse.org/sites/files/chathamhouse/public/Research/Middle%20East/0913r_yemen.pdf|author=Ginny Hill, Peter Salisbury, Léonie Northedge and Jane Kinninmont|title=Jemen: Corruption, Capital Flight and Global Drivers of Conflict|date=2013|website=Chatham House|accessdate=26. mai 2016|archive-date=2018-04-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20180419183827/https://www.chathamhouse.org/sites/files/chathamhouse/public/Research/Middle|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite book|author=John R. Bradley|title=After the den arabiske våren: How islamists Hijacked The Middle East Revolts |date=2012 |page=113 |publisher=Macmillan |isbn=9780230393660}}</ref><ref>{{cite web |url= http://www.foreignaffairs.com/articles/67892/bernard-haykel/saudi-arabias-yemen-dilemma |author=Bernard Haykel|authorlink=Bernard Haykel|title=Saudi-Arabia's Jemen Dilemma:How to Manage an Unruly Client State |date=14. juni 2011 |website=Foreign Affairs |accessdate=26. mai 2016}}</ref> Utbetalingar frå saudiarabarane var meint å lette sjølvstyret til stammene frå den jemenittiske regjeringa og gje den saudiarabiske regjeringa ein måte å påverke dei politiske avgjerslene til Jemen.<ref>{{cite book |author=Sarah Phillips |date=2008 |title=Jemen's Democracy Experiment in Regional Perspective |page=99 |publisher=Palgrave Macmillan |isbn=9780230616486}}</ref> [[Fil:Destroyed house in the south of Sanaa 12-6-2015-3.jpg|mini|Saudiarabisk luftåtak mot Sana, 12. juni 2015. Saudi-Arabia opererte utan eit SN-mandat.]] Den sentrale styresmakta i Sana vart verande svak og avverja utfordringar frå [[Sør-Jemen-rørsla|sørlege separatistar]] og [[Houthi-rørsla|houthiane]] i tillegg til AQAP. [[Sjiaopprøret i Jemen|Shiaopprøret]] forsterka seg etter Hadi tok makta, og eskalerte i september 2014 då antistatlege styrkar leia av [[Abdul-Malik al-Houthi]] [[slaget ved Sana i 2014|feide inn i hovudstaden]] og tvinga Hadi til å gå med på ei «samlingsregjering».<ref>{{cite news|url=http://www.voanews.com/content/fighting-continues-in-yemen-before-un-peace-deal/2457211.html|agency=Voice of America|title=jemenittiske Parties, Houthi Rebels Form Unity Government|date=21. september 2014|accessdate=27. mai 2016}}</ref> Houthiane nekta så å delta i regjeringa,<ref>{{cite news|url=http://www.huffingtonpost.com/2014/11/09/yemen-government-crisis_n_6128974.html|agency=The Huffington Post|title=Jemen Swears In New Government Amid Crisis|date=9. november 2014|accessdate=27. mai 2016}}</ref> men dei fortsette å leggje press på Hadi og ministrane hans, og bombarderte til og med privathuet til presidenten og sette han i husarrest,<ref>{{cite news|url=http://www.newsday.com/news/nation/yemen-president-abed-rabbo-mansour-hadi-s-home-shelled-by-shiite-rebels-palace-taken-over-1.9826611|agency=Newsday|title=Shiite rebels shell Jemen president's home, take over palace|date=20. januar 2015|accessdate=27. mai 2016|archive-date=2015-01-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20150123052802/http://www.newsday.com/news/nation/yemen-president-abed-rabbo-mansour-hadi-s-home-shelled-by-shiite-rebels-palace-taken-over-1.9826611|url-status=yes}}</ref> fram til regjeringa gjekk av i januar 2015.<ref>{{cite news|url=http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2015/01/20/whats-happening-in-yemens-potential-coup/|agency=The Washington Post|title=Here is what’s happening in Jemen|date=27. mai 2016|accessdate=27. mai 2016}}</ref> Månaden etter oppløyste houthiane parlamentet og [[statskuppet i Jemen 2014-2015|erklærte]] ein [[Revolusjonskomiteen i Jemen|revolusjonskomité]] under [[Muhammed Ali al-Houthi]] som ei mellombels styresmakt i Jemen. Abdul-Malik al-Houthi, eit syskenbarn av den nye fungerande presidenten, kalla kuppet ein «praktfull revolusjon». «Grunnlovserklæringa» frå 6. februar 2015 vart avvist av opposisjonspolitikarane og utanlandske statar, inkludert [[Dei sameinte nasjonane]].<ref name="glorious"/> Hadi klarte å flykte frå Sana til [[Aden]], heimbyen og skansen i [[Sør-Jemen|sør]], den 21. februar. Han talte så på fjernsyn der han trekte attende oppseiinga si, fordømde kuppet og bad om å bli anerkjend som den rettmessige presidenten av Jemen.<ref name="withdraw"/> Månaden etter erklærte Hadi Aden for å vere «mellombels hovudstad» i Jemen.<ref name="aden_dw"/><ref>{{cite news|url=http://english.alarabiya.net/en/News/middle-east/2015/03/07/President-Hadi-says-Aden-is-Jemen-s-capital-.html|agency=Al Arabiya|title=President Hadi says Aden is Jemen’s ‘capital’|date=7. mars 2015|accessdate=27. mai 2016}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Houthiane avviste initiativet til [[Golfrådet]] og fortsette å flytte sørover mot Aden. Alt amerikansk militærpersonell vart evakuert og president Hadi vart tvungen på flukt til Saudi-Arabia. Den 26. mars annonserte [[Saudi-Arabia]] operasjonen al-Hazm Storm og byrja med luftåtak mot houthiane, som dei hevda fekk støtte av [[Iran]]. Dei byrja å byggje opp styrkar langs grensa til Jemen. Koalisjonen dei leia omfatta [[Dei sameinte arabiske emirata]], [[Kuwait]], [[Qatar]], [[Bahrain]], [[Jordan]], [[Marokko]], [[Sudan]], [[Egypt]] og [[Pakistan]]. USA annonserte at dei støtta med etterretning, finne mål og logistikk. Saudi-Arabia og Egypt avviste ikkje bakkeoperasjonar. Overgangsprosessen vart derimot avbroten av konfliktar mellom [[Houthi-rørsla]] og [[Al-Islah i Jemen|Islah]], i tillegg til [[al-Qaida-opprør i Jemen|al-Qaida-opprør]]. I september 2014 tok houthiane over Sana,<ref>{{cite web|url=http://muftah.org/houthis-successful-yemen/#.VCicqfldWSo |author=Mareike Transfeld|title=Capturing Sanaa: Why the Houthis Were Successful in Yemen |date=2014 |website=Muftah |accessdate=26. mai 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.ipinst.org/media/pdf/publications/ipi_e_pub_mediating_transition.pdf|author=STEVEN A. ZYCK|title=Mediating Transition in Jemen: Achievements and Lessons|date=2014|website=International Peace Institute|accessdate=26. mai 2016}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.washingtonpost.com/blogs/monkey-cage/wp/2014/09/26/shifting-balances-of-power-in-yemens-crisis/ |author=Silvana Toska |title=Shifting balances of power in Jemen's crisis|date=26. september 2014|website=The Washington Post |accessdate=26. mai 2016}}</ref> og tvang Ali Mohsen al-Ahmar ut av landet,<ref>{{cite news |url= http://nationalyemen.com/2014/09/28/ali-mohsen-al-ahmar-hadi-legitimacy-the-perfect-way-to-avoid-civil-war/ |agency=National Jemen|title=Ali Mohsen Al-Ahmar: Hadi Legitimacy The Perfect Way To Avoid Civil War|date=28. september 2014|accessdate=26. mai 2016}}</ref> og oppretta ein ny «samlingsregjering» som bestod av forskjellige jemenittiske fraksjonar.<ref>{{cite web |url= http://www.sabanews.net/en/news369204.htm|title=The Peace and National Partnership Agreement |date=22. september 2014 |website=Saba News Agency|accessdate=26. mai 2016}}</ref> Eit forslag til ei grunnlov, som ville dele Jemen i seks føderale regionar, vart diskutert, men houthiane avslo forslaget.<ref>{{cite web |publisher=IHS|url=https://www.ihs.com/country-industry-forecasting.html?ID=1065997763 |title=Disagreement over Jemeni draft constitution carries high risk of renewed fighting in capital, threatening state failure|date=16. januar 2015|accessdate=26. mai 2016}}</ref> Hadi, statsministeren hans og regjeringa gjekk av 22. januar 2015 under eit politisk dødpunkt mot houthiane og dei pågåande valdshandlingane i hovudstaden.<ref>http://www.marketwatch.com/story/yemens-parliament-cancels-session-2015-01-25</ref> Tre veker seinare, erklærte houthiane [[statskuppet i Jemen 2014-2015|seg i kontroll over regjeringa]] i det [[Abdul-Malik al-Houthi]] kalla ein «praktfull revolusjon», sjølv om opposisjonspolitikarar, naboland og [[Dei sameinte nasjonane]] fordømde overtakinga som eit [[statskuppet i Jemen 2014-2015|statskupp]].<ref name="glorious"/> Dei fleste politiske fraksjonane i Jemen og det internasjonale samfunnet har nekta å anerkjenne styret til houthiane, og SN har gått inn som meklar i samtalar om å fordele makta.<ref>{{cite news |url= http://www.nytimes.com/2015/02/13/world/middleeast/al-qaeda-yemen-military.html?_r=0 |newspaper= The New York Times |title=U.N. Warns That Jemen Mai Collapse as Qaeda Fighters Make Big Gains |date=12. februar 2015 |accessdate=26. mai 2016}}</ref><ref>{{cite news |url= http://www.aljazeera.com/news/2015/02/yemen-feuding-parties-agree-transitional-council-150220065456873.html |work=Al Jazeera |title=Jemen feuding parties agree on transitional council |date=20. februar 2015 |accessdate=26. mai 2016}}</ref> Den 21. februar trekte Hadi attende oppseiinga si og erklærte at han framleis var den legitime presidenten i [[Aden]].<ref name="withdraw">{{cite news |url= http://www.usnews.com/news/world/articles/2015/02/22/hadi-once-quiet-leader-of-yemen-strikes-newly-defiant-pose |title= Hadi, a once-quiet leader of a fractious Jemen, strikes defiant pose by reclaiming presidency |work=U.S. News and World Report |first=Brian |last=Rohan |date=26. mai 2016 |accessdate=26. mai 2016}}</ref> Hadi bad regjeringa samle seg i Aden,<ref>{{cite news |url=http://www.dailystar.com.lb/News/Middle-East/2015/Feb-26/288905-yemen-leader-meets-un-envoy-in-southern-refuge-aden.ashx |newspaper=The Daily Star |location=Beirut |date=26. februar 2015 |accessdate=26. mai 2016 |title=Jemen leader meets UN envoy in southern refuge Aden |archive-date=2016-05-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160512224609/http://www.dailystar.com.lb/News/Middle-East/2015/Feb-26/288905-yemen-leader-meets-un-envoy-in-southern-refuge-aden.ashx |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite news |url= http://www.middleeasteye.net/news/saudi-ambassador-yemen-relocates-de-facto-capital-aden-1364988041 |work= Middle East Eye|date=26. februar 2015 |accessdate=26. mai 2016 |title=Saudi ambassador to Jemen relocates to de facto capital Aden}}</ref> som han den 26. mai 2016 erklærte «den økonomiske og midlertidige hovudstaden» i Jemen, medan Sana er under Houthi-kontroll.<ref name="aden_dw">{{cite news|url=http://www.dw.de/yemens-president-hadi-declares-new-temporary-capital/a-18332197|agency=Deutsche Welle|title=Jemen's President Hadi declares new 'temporary capital'|date=26. mai 2016|accessdate=26. mai 2016}}</ref> ==Geografi== {{detaljar|Jemenittisk geografi}} {{Panoramabilete|Haraaz, Yemen.jpg|900px|align-cap=center|Landskap i Haraaz i Jemen.}} [[Fil:Manakha 01.jpg|mini|Fjell i Nord-Jemen]] Jemen ligg i Vest-Asia heilt sør på Den arabiske halvøya ved [[Arabiahavet]], [[Adenbukta]] og [[Raudehavet]]. Det ligg sør for [[Saudi-Arabia]] og vest for [[Oman]], mellom [[12. nordlege breiddegrad|12°]] og [[19. nordlege breiddegrad|19° N]] og lengdegradene [[42. austlege lengdegrad|42°]] og [[55. austlege lengdegrad|55° E]]. Fleira øyar i Raudehavet, som [[Hanishøyane]], [[Kamaran]] og [[Perim]], i tillegg til [[Socotra]] i Arabiahavet, høyrer til Jemen. Mange øyane er vulkanske, til dømes [[Jabal al-Tair-øya|Jabal al-Tair]] som hadde eit vulkanutbrot i 2007 og før det i 1883. Landet har eit areal på 527&nbsp;970&nbsp;km² og er det 50. største landet i verda etter areal. Det har liknande storleik som [[Thailand]]. Landet kan geografisk delast inn i fire hovudregionar: Kystslettene i vest, dei vestlege høglanda, dei austlege høglanda og [[Rub al Khali]] i aust. [[Tihamah]] («dei varme landa» eller «den varme jorda») dannar ein særs tørr og flat kystslette langs heile den jemenittiske kysten av Raudehavet. Trass i at området er tørt, finst det mange lagunar som gjer regionen særs myrlendt og eit høvande yngleområde for [[malaria]][[mygg]]. Det finst store halvmåneforma sanddyner. Fordampinga i Tihamah er så stor at elvar frå høglandet aldri når havet, men dei medverkar til dei omfattande reservane av [[grunnvatn]]. I dag er desse tungt utnytta for jordbruk. Nær landsbyen [[Madar i Jemen|Madar]] kring 50&nbsp;km nord for Sana, er det funne [[dinosaur]]fotavtrykk, som indikerer at området ein gong var ei gjørmete slette. Tihamah endrar brått i ein skrent ved dei vestlege høglanda. Dette området har mange utbygde terrassar for jordbruk og det høgaste regnfallet i heile [[Arabia]]. Det aukar raskt frå 100&nbsp;mm i året til kring 760&nbsp;mm i året i [[Taiz]] og over 1000&nbsp;mm i [[Ibb]]. Temperaturane er særs høge om dagen, men fell dramatisk om natta. Det finst elvar i høglandet som renn året rundt, men desse når aldri havet på grunn av den høge fordaminga i Tihamah. Det sentrale høglandet er eit omfattande fjellområde med ei høgd på over 2000&nbsp;moh. Dette området er tørrare enn dei vestlege høglanda på grunn av [[regnskugge]]effekten, men får framleis nok regn i våte år til å oppretthalde eit jordbruk. Lagring av vatn vert nytta til [[kunstig vatning]] og dyrking av [[kveite]] og [[kornsorten bygg|bygg]]. Sana ligg i denne regionen. Det høgaste punktet i Jemen er [[Jabal an Nabi Shu'ayb]] på 3666&nbsp;moh. [[Fil:Water reservoir, yemen.jpg|mini|Vassreservoar i Haraz i Jemen.]] Den jemenittiske delen av ørkenen [[Rub al Khali]] i aust er mykje lågare, rundt 1000 moh., og får nesten ingen regn i det heile. Han er berre busett av [[beduin]]ske [[kamel]]gjetarar. Den aukande vassmangelen i landet har gjeve aukande uro òg internasjonalt. ===Klima=== Jemen har eit forholdsvis fuktig [[klima]], i alle fall til [[Den arabiske halvøya|Arabia]] og vere. Kvar sommar strøymer ein [[vind]] frå [[Somalia]] mot [[India]]. Når denne vinden strøymer over dei høgareliggande områda i vest, kan det utløyse ein god del [[nedbør]] og [[torevêr|torebyer]]. Desse områda er òg forholdsvis fuktige resten av året, og ein kan få [[snø]] på dei høgaste toppane. Enkelte område her kan få rundt 500&nbsp;mm nedbør i året. Kysten av [[Adenbukta]] kan få enkelte regnbyger om sommaren, men dei indre [[ørken]]områda er like tørr som resten av den arabiske halvøya. ==Politikk== På grunn av [[den jemenittiske revolusjonen]] er det venta at grunnlova i Jemen kjem til å bli omskriven, etterfølgd av nye val. Dei nasjonale styresmaktene styrer hovudstaden og dei største byane, men somme andre regionar er utafor rekkjvidda til regjeringa og vert styrte av væpna militante grupper, som tok kontroll under kaoset som oppstod i opprøra i 2011-2012. Dei største gruppen er [[Ansar al-Sharia i Jemen|Ansar al-Sharia]] (ei grein av eller tilknytt [[Al Qaida på Den arabiske halvøya]]), som har erklært fleire «islamske emirat» i dei sørlege provinsane [[Abyan]] og [[Shabwah]], og [[Houthi-rørsla]], ei sjiamuslimsk opprørsgruppe med opphav i [[Saada guvernement]]. Jemen er ein republikk med eit tokramra lovgjevingsmakt. Under grunnlova i 1991 delte ein vald president, eit vald Representantråd på 301 sete og eit utpeikt [[Shura]]råd på 111 seter makta. [[Presidenten i Jemen|Presidenten]] er [[statsleiar]], medan [[statsminister i Jemen|statsministeren]] er [[regjeringssjef]]. Grunnlova frå 1991 seier at presidenten må veljast av folket frå minst to kandidatar støtta av minste femten medlemmar av parlamentet. Statsministeren vert så utpeikt av presidenten, og må godkjennast av to tredjedelar av parlamentet. Presidentperioden er sju år, og parlamentet vert valde for seks år. Alle over 18 år har [[stemmerett]], men berre muslimar kan bli valde til embete.<ref>{{cite web |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2005/51614.htm |title=Jemen |work=State.gov |date=8. november 2005 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> President [[Ali Abdullah Saleh]] vart den første valde presidenten i det samla Jemen i 1999 (men han hadde vore president i Jemen sidan 1990 og president i Nord-Jemen sidan 1978). Han vart vald på ny i september 2006. Sigeren til Saleh vart av internasjonale observatørar rekna som «delvis fritt», men det vart valdelege episodar, brot på pressefridom og skuldringar som svindel, i samband med valet.<ref>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2007/yemen |title=Freedom in the World – Jemen (2007) |publisher=Freedomhouse.org |year=2007 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2016-03-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160311113508/https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2007/yemen |url-status=yes }}</ref> Parlamentsval vart halde i april 2003 og [[Den allmenne folkekongressen]] (GPC) opprettheldt eit absolutt fleirtal. Saleh (GPC) sat nesten utan opposisjon som president fram til 2011, då lokal frustrasjon breidde om seg då han nekta å halde eit nytt val, i tillegg til at den arabiske våren samstundes slo til for fullt med massedemonstrasjonar. I 2012 vart han tvungen til å gå av, men er framleis ein viktig aktør i jemenittisk politikk. Grunnlova krev ein sjølvstendig domsstol. Dei tidlegare nordlege og sørlege lovverka har blitt samla. Rettssystemet omfattar separate handelssdomstolar og ein høgsterett i [[Sana]]. [[Sjaria]] er hovudkjelda til lovene, og mange rettssaker vert debattert i forhold til religiøse lover og mange dommarar er religiøse lærde i tillegg. ===Utanrikspolitikk=== [[Fil:Ali Abdullah Saleh meets Donald H. Rumsfeld at Pentagon 2004.jpg|mini|Saleh ved [[Pentagon i Washington|Pentagon]], 8. juni 2004.]] Geografien og dei herskande imamane i Nord-Jemen har halde landet isolert frå ytre påverknad før 1962. Forholdet til Saudi-Arabia vart definert i [[Taif-avtalen]] i 1934, som teikna grensa i den nordlegaste delen av landet mellom dei to kongedøma og sette rammeverket for handel og anna. Taif-avtalen har blitt fornya kvart 20. år og vart sist gong stadfesta i 1995. Forholdet til dei britiske kolonistyresmaktene i [[Aden]] og dei sørlege områda var vanlegvis spent. Sovjetiske og kinesiske bistandsmisjonar i 1958 og 1959 var det første viktige, ikkje-muslimske nærværet i Nord-Jemen. Etter revolusjonen i september 1962, vart [[Den arabiske republikken Jemen]] ein nær alliert med og tungt avhengig av Egypt. Saudi-Arabia støtta rojalistane i forsøket deira på å slå republikanarane, og anerkjende ikkje Den arabiske republikken Jemen før 1970. Samstundes hadde Saudi-Arabia direkte kontakt med jemenittiske stammer, som stundom forsura det offisielle forholdet til den jemenittiske regjeringa. Saudi-Arabia var fiendtleg innstilt til alle former for politisk og sosial reform i Jemen<ref>{{cite book |last=[[Robin Leonard Bidwell|Bidwell]] |first=Robin |title=The Two Jemens |year=1983 |publisher=Longman and Westview Press |location=Harlow |isbn=978-0-865-31295-1 |pages=243–244}}</ref> og fortsette å gje økonomisk støtte til stammehøvdingar.<ref>F. Gregory Gause. Saudi-Yemeni Relations: Domestic Structures and Foreign Influence. s. 26</ref> I februar 1989 vart Nord-Jemen med [[Irak]], [[Jordan]] og [[Egypt]] i [[Arabisk samarbeidsråd]] (ACC), ein organisasjon delvis skapt som svar til grunnlegginga av [[Golfrådet]] og var meint å pleie tettare økonomisk samarbeid og integrasjon mellom medlemmane. Etter samlinga vart Republikken Jemen akseptert som medlem av ACC. Etter krisa i Persiabukta har ACC vore inaktivt. Jemen er ikkje medlem av Golfrådet, hovudsakleg på grunn av den republikanske regjeringa..<ref>F. Gregory Gause. Saudi-Yemeni Relations: Domestic Structures and Foreign Influence. Columbia University Press p.4</ref> Jemen er medlem av [[Dei sameinte nasjonane]], [[Den arabiske ligaen]] og [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]], og deltar òg i [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar]]. Republikken Jemen aksepterte ansvaret for alle avtalar og gjeld som føregangarane hadde, Den arabiske republikken Jemen (YAR) og Den demokratiske folkerepublikken Jemen (PDRY). Jemen har samtykka til [[Ikkjespreiingsavtalen]]. [[Fil:Secretary Kerry and Yemeni President Hadi Address Reporters.jpg|mini|Den jemenittiske presidenten [[Abd Rabbuh Mansur Hadi]] med den amerikanske utanriksministeren [[John Kerry]], 29. juli 2013.]] Sidan slutten av borgarkrigen i 1994, er det gjort konkrete framsteg på den diplomatiske fronten i å gjenopprette normale samband med nabolanda til Jemen. Sommaren 2000 signerte Jemen og Saudi-Arabia ein internasjonal grenseavtale som avslutta ein 50 år lang krangel om plasseringa av grensa mellom dei to landa. Fram til signeringa fredsavtalen mellom Jemen og Saudi-Arabia i juli 2000,<ref>{{cite web |url=http://www.theestimate.com/public/063000.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20010415211150/http://theestimate.com/public/063000.html |archivedate=15. april 2001 |title=The Jemeni-Saudi Border Treaty |work=Theestimate.com |date=June 2000 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> var den nordlege grensa til Jemen udefinert. [[Den arabiske ørkenen]] hindra likevel menneske frå å bu der. Jemen avslutta striden med [[Eritrea]] om [[Hanishøyane]] i 1998. [[Den saudiarabisk-jemenittiske muren]] vart bygd av Saudi-Arabia for å hindre ulovleg innvandring og smugling av narkotika og våpen.<ref>al-Kibsi, Muhammed (12. januar 2008). [https://web.archive.org/web/20080120230115/http://www.yobserver.com/front-page/10013538.html «Saudi authorities erect barriers on jemenittiske border»]. ''Jemen Observer''.</ref> ''The Independent'' skreiv ein artikkel om at «Saudi-Arabia, ein av dei mest høglydte kritikarane av «tryggingsgjerdet» til [[Israel]] på [[Vestbreidda]], følgjer i det stille Israel sitt døme med å reise ein mur langs si eiga grense mot Jemen».<ref>{{cite news|url=http://groups.yahoo.com/neo/groups/islamicNewsUpdates/conversations/topics/4148| title = Saudi-Arabia enrages Yemen with fence| accessdate = 27. mai 2016| last = Bradley| first = John| work = The Independent| location = London| date = 11. februar 2004}}</ref> ===Menneskerettar=== Styresmaktene og tryggingsstyrkane verkar ofte å lide under stor korrupsjon,<ref>{{cite journal |last=Lewis |first=Alexandra |title=Violence in Jemen: Thinking About Violence in Fragile States Beyond the Confines of Conflict and Terrorism |journal=Stability: International Journal of Security and Development |date=14. mai 2013 |volume=2 |issue=1 |url=http://www.stabilityjournal.org/article/view/sta.az/56}}</ref> og har vore ansvarleg for tortur, umenneskeleg hamdsaming, og utanrettslege avrettingar. Folk vert vilkårleg arresterte, særleg i sør, og heimane til folk vilkårleg gjennomsøkt. Langvarig varetektsforvaring er eit alvorleg problem, og rettsleg korrupsjon, ineffektivitet og utøvande innblanding undergraver rettstryggleiken. Ytringsfridom, pressefridom og religionsfridom er alle særs avgrensa.<ref>{{cite web |url=http://www.derechos.org/human-rights/mena/yemen/ |title=Human Rights in Jemen |publisher=Derechos – Human Rights |date=January 2001 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Journalistar som er kritiske til staten vert ofte plaga og truga av politiet.<ref name=JemenProfile2008 /> [[Homoseksualitet]] er ulovleg og straffbart med døden.<ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2014/02/24/here-are-the-10-countries-where-homosexuality-may-be-punished-by-death/ |title=Here are the 10 countries where homosexuality may be punished by death |date=24. februar 2014 |publisher=''[[The Washington Post]]''}}</ref> Sidan starten av sjia-opprøret, har mange folk skulda for å støtte Al-Houthi blitt arrestert og fengsla utan skuldingar eller rettssak.<ref>{{cite web |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2007/90224.htm |title=Jemen: International Religious Freedom Report 2007 |publisher=U.S. State Department |date=14. september 2007 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> [[U.S. Committee for Refugees and Immigrants]] har rapportert om fleire brot på [[flyktning]]- og asylsøkjarrettar. Dei jemenittiske styrsmaktene skal ha deportert mange utlendingar utan å gje dei tilgang til [[SN sin høgkommissær for flyktningar]], trass i at SN mange gonger har bede om dette. Flyktningar rapporterte om vald retta mot seg medan dei budde i flyktningleirar. Jemenittar gjekk inn i leirar og valdtok og slo flyktningar som straff i 2007.<ref name="World Refugee Survey 2008">{{cite web |url=http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html |title=World Refugee Survey 2008 |publisher=U.S. Committee for Refugees and Immigrants |date=19 June 2008 |accessdate=13. decsmber 2013 |archive-date=2014-10-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141019224639/http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html |url-status=yes }}</ref> Jemen er rangert sist av 135 land i 2012 på ei liste over kjønnsskilnader.<ref>{{cite web |url=http://www3.weforum.org/docs/WEF_GenderGap_Report_2012.pdf |title=The Global Gender Gap Report 2012 |publisher=World Economic Forum |year=2012 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> [[Human Rights Watch]] rapporterte om diskriminering og vald mot kvinner, og avskaffinga om aldersgrensa på femten år for ekteskap. [[Pubertet]]en (av somme tolka så lågt som ni år) vart sett som krav for ekteskap i staden.<ref>{{cite web |url=http://www.hrw.org/wr2k1/mideast/yemen.html |title=World Report 2001 on Jemen |publisher=Human Rights Watch |year=2001 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Publisitet om ei sak der ei ti år gammal jemenittisk jente vart skild, førte barnebryllaup fram i lsyet ikkje berre i Jemen, men òg verda over.<ref name=Daragahi2008>{{cite news |last=Daragahi |first=Borzou |title=jemenittiske bride, 10, says I won't |work=Los Angeles Times |date=11. juni 2008 |url=http://articles.latimes.com/2008/jun/11/world/fg-childbride11 |accessdate=27. mai 2016}}</ref><ref name=Walt2009>{{cite news |last=Walt |first=Vivienne |title=A 10-Year-Old Divorcée Takes Paris |work=Time/CNN |date=3. februar 2009 |url=http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1876652,00.html |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826140117/http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1876652,00.html |url-status=yes }}</ref> ====Menneskehandel==== [[Det amerikanske utanriksdepartementet]] klassifiserte i 2013 Jemen på tredje nivå når det kom til menneskehandel,<ref name=trafficking-in-persons-2013>{{cite web |title=Trafficking in Persons Report: Country Narratives T – Z and Special Case |url=http://www.state.gov/documents/organization/210742.pdf |publisher=U.S. Department of State |year=2013 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> som vil sei at staten ikkje oppnår minstekravet mot [[menneskehandel]] og ikkje gjer nok for å hindre dette.<ref name=tiers-2013>{{cite web |title=Tiers: Placement, Guide, and Penalties for Tier 3 Countries |url=http://www.state.gov/j/tip/rls/tiprpt/2011/164221.htm |publisher=U.S. Department of State |year=2011 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Jemen avskaffa offisielt [[slaveri]] i 1962,<ref name="thedailystar2004">"[https://web.archive.org/web/20040811225821/http://www.thedailystar.net/2004/07/27/d40727150297.htm Slaves in Saudi". Naeem Mohaiemen. The Daily Star. 27. juli 2004.]</ref> men slaveri vert framleis praktisert.<ref>"[http://www.alarabiya.net/articles/2010/07/21/114451.html Slaves in impoverished Yemen dream of freedom]". [[Al Arabiya]]. 21. juli 2010.</ref> ===Militæret=== [[Fil:Soldiers - Flickr - Al Jazeera English.jpg|mini|Jemenittiske soldatar]] Dei væpna styrkane i Jemen omfattar [[den jemenittiske hæren]] (omfattar [[den republikanske garden i Jemen|den republikanske garden]]), marinen (inkludert marinesoldatar) og [[det jemenittiske luftforsvaret]] (Al Quwwat al Jawwiya al Yamaniya). Det pågår for tida ei stor omorganisering av dei væpna styrkane. Det samla luftforsvaret og luftstyrkane er no under ein kommando. Marinen held til i [[Aden]]. Dei samla væpna styrkane utgjer kring 401&nbsp;000 aktive personell, inkludert vernepliktige. [[Den arabiske republikken Jemen]] og [[Den demokratiske folkerepublikken Jemen]] gjekk saman og danna Republikken Jemen den 22. mai 1990.<ref name="nationmaster.com">{{cite web |url=http://www.nationmaster.com/country/ym-yemen/mil-military |title=jemenittiske Military statistics |publisher=Nation Master |work=Nationmaster.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Den øvste leiaren for dei væpna styrkane er feltmarskalk Abd Rabbuh Mansur Al-Hadi, presidenten i Jemen. Talet på militært personell i Jemen er relativt høgt. Totalt har Jemen den nest største militærstyrken på Den arabiske halvøya etter Saudi-Arabia. I 2012 var dei aktive soldatane estimert som følgjer: hæren 390&nbsp;000; marinen 7&nbsp;000 og luftforsvaret 5&nbsp;000. I september 2007 annonserte regjeringa gjeninnføringa av obligatorisk verneplikt. Forsvarsbudsjettet til Jemen utgjorde i 2006 kring 40&nbsp;% av det totale budsjettet i landet. ===Administrativ inndeling=== {{detaljar|guvernement i Jemen}} [[Fil:Yemen, administrative divisions - Nmbrs - colored.svg|mini|350px|Guvernement i Jemen.]] Mot slutten av 2004 var Jemen delt inn i tjue guvernement (''[[muhafazat]]'' - Det siste som kom til var Raymah guvernement, som vart oppretta i 2004) pluss ein kommune kalla «Amanat Al-Asemah» (som omfattar hovudstaden Sana).<ref>Ministry of Public Health & Population, Jemen.</ref> Eit guvernement til ([[Sokotra guvernement]]) vart oppretta i desember 2013 som utgjorde øya Sokotra, tidlegare ein del av Hadramaut guvernement.<ref name="Presidenthadi-gov-ye.info">{{cite web |url=https://presidenthadi-gov-ye.info/en/archives/law-establishing-province-of-socotra-archipelago-issued/ |title=Law establishing provinsen Socotra Archipelago issued |publisher=Presidenthadi-gov-ye.info |date=18. desember 2013 |accessdate=26. mai 2016 |archive-date=2014-02-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222005055/https://presidenthadi-gov-ye.info/en/archives/law-establishing-province-of-socotra-archipelago-issued/ |url-status=yes }}</ref> Guvenementeta er vidare delt inn i 333 [[distrikt i Jemen|distrikt]] (''muderiah''), som igjen er delt inn i 2&nbsp;210 underdistrikt og så 38&nbsp;284 landsbyar (tal frå 2001). I 2014 valde eit forfatningspanel å dele landet inn i seks regionar - fire i nord og to i sør, med hovudstaden Sana utanfor regionane.<ref name="ajsix">{{cite web |url=http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2014/02/yemen-become-six-region-federation-2014210124731726931.html |title= Jemen to Become Six-Region Federation |publisher=[[Al-Jazeera]] |date=10. februar 2014}}</ref> Dette var ein medverkande faktor til [[statskuppet i Jemen 2014-2015|statskuppet]] til houthiane.<ref>{{cite news|url=http://www.washingtonpost.com/world/yemens-shiite-rebels-reject-federal-plan/2015/01/03/3b095132-9387-11e4-a900-9960214d4cd7_story.html|agency=The Washington Post|title=Jemen’s Shiite rebels reject plan for federal system|first=Ahmed|last=Al-Haj|date=3. januar 2015|accessdate=26. mai 2016}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.theguardian.com/world/2015/jan/22/yemeni-government-quits-houthi-rebellion|agency=The Guardian|title=jemenittiske government quits in protest at Houthi rebellion|date=27. mai 2016|accessdate=26. mai 2016}}</ref><ref>{{cite news|url=http://www.bbc.com/news/world-middle-east-30941514|agency=BBC News|title=Jemen crisis: A coup in all but name|first=Danya|last=Greenfield|date=27. mai 2016|accessdate=26. mai 2016}}</ref> {{columns-list| # [[Saada guvernement|Saada]] # [[Al Jawf guvernement|Al Jawf]] # [[Hadhramaut guvernement|Hadhramaut]] (fastlandet) og [[Socotra guvernement|Socotra]] (til havs) # [[Al Mahrah guvernement|Al Mahrah]] # [[Hajjah guvernement|Hajjah]] # [['Amran guvernement|'Amran]] # [[Al Mahwit guvernement|Al Mahwit]] # [[Sana|Amanat Al Asimah<br>(Sana by)]] # [[Sana guvernement|Sana]] # [[Ma'rib guvernement|Ma'rib]] # [[Al Hudaydah guvernement|Al Hudaydah]] # [[Raymah guvernement|Raymah]] # [[Dhamar guvernement|Dhamar]] # [[Ibb guvernement|Ibb]] # [[Dhale guvernement|Dhale]] # [[Al Bayda guvernement|Al Bayda]] # [[Shabwah guvernement|Shabwah]] # [[Taiz guvernement|Taiz]] # [[Lahij guvernement|Lahij]] # [[Abyan guvernement|Abyan]] # [[Aden guvernement|Aden]] # [[Sokotra guvernement|Sokotra]]<ref name="Presidenthadi-gov-ye.info"/> }} ==Økonomi og infrastruktur== Ifølgje CIA hadde Jemen i 2013 eit BNP på 61,63 milliardar US-dollar, med ei inntekt per innbyggjar på 2&nbsp;500 US-dollar. Tenester er den største økonomisektoren (61,4&nbsp;% av BNP), etterfølgd av industrisektoren (30,9&nbsp;%) og jordbruk (7,7&nbsp;%). Av desse representerer petroleumsproduksjon rundt 25&nbsp;% av BNP og 63&nbsp;% av inntektene til staten.<ref name="CIA"/> Ifølgje FAO representerte jordbruk tidlegare 18–27&nbsp;% av BNP, men dette har endra seg dei seinare åra.<ref>{{cite news |title=The state of land and water resources in Jemen |url=http://www.fao.org/docrep/005/y4357e/y4357e15.htm|publisher=[[Food and Agriculture Organization]]}}</ref> Viktige jordbruksprodukt er korn, grønsaker, frukt, belgfrukt, [[khat]], kaffi, bomull, meieriprodukt, fisk, buskap (sau, geiter, kyr og kamelar) og høns.<ref name="CIA"/> [[Fil:Coffee Plantation 1.jpg|mini|venstre|Kaffiplantasje i Nord-Jemen.]] Dei fleste jemenittane er sysselsette innan jordbruk. Jordbruket i Jemen er mangfaldig. [[Durra]] er den vanlegaste avlinga. Det vert òg dyrka bomull og mange frukttre med [[mango]] som det mest verdifulle. Eit stort problem i Jemen er dyrkinga av [[khat]], ei mild narkotisk plante som frigjev stimuli når det vert togge, og brukar opp kring 40&nbsp;% av vassreservane kring Sana kvart år, og dette talet aukar. Somme jordbruksmetodar har brukt for mykje vatn kring Sana slik at dei har fortrengt viktige avlingar. Dette har ført til auka matvareprisar. I følgje Verdsbanken har aukande matprisar pressa landet seks prosent aleine lenger inn i fattigdom i 2008.<ref name=QatProduction>{{cite web|url=http://www.foreignaffairs.com/articles/139596/adam-heffez/how-yemen-chewed-itself-dry?cid=soc-facebook-in-snapshots-how_yemen_chewed_itself_dry-122713|title=Water Problem due to cultivation of Qat | publisher=Foreign Affairs | author=Adam Heffez|date=23. juli 2013|accessdate=27. desember 2013}}</ref> Det er gjort forsøk frå staten og [[Dawoodi Bohra]]-samfunnet i Nord-Jemen på å erstatte khat med kaffiplantasjar.<ref>http://www.csmonitor.com/World/Middle-East/2012/1027/Entrepreneur-tries-to-get-yemeni-buzzing-about-coffee-not-qat{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Industrisektoren i Jemen er basert på produksjon av råolje og raffinering av petroleum, matproduksjon, handverk og småskalaproduksjon av bomullstekstilar og lêrvarer, aluminiumsprodukt, reparasjon av handelsskip, sement og naturgassproduksjon. I 2013 hadde landet ein industriell produksjonsvekst på 4,8&nbsp;%.<ref name="CIA"/> Landet har òg store førekomstar av naturgass.<ref>{{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/652831/Jemen |title=Jemen |publisher=Encyclopaedia Britannica |date=23. april 2013 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Det første LNG-verket i Jemen kom i produksjon i oktober 2009. [[Fil:Souq@Sana'a.JPG|mini|[[Souq]] i [[Gamle Sana]].]] Ifølgje CIA er arbeidsstyrken i 2013 på i alt sju millionar arbeidarar. Arbeidsløysa i 2003 var på 35&nbsp;%.<ref name="CIA"/> I 2013 vart det eksportert for 6,694 milliardar frå Jemen. Hovudeksportvarene er råolje, kaffi, tørka og salta fisk og flytande naturgass. Desse produkta vart hovudsakleg sendte til Kina (41&nbsp;%), Thailand (19,2&nbsp;%), India (11,4&nbsp;%) og Sør-Korea (4,4&nbsp;%). Importen i 2013 var i alt på 10,97 mrd. USD. Dei viktigaste importvarene er maskineri og utstyr, mat, buskap og kjemikal. Desse produkta vert hovudsakleg importerte frå EU (48,8&nbsp;%), UAE (9,8&nbsp;%), Sveits (8,8&nbsp;%), Kina (7,4&nbsp;%) og India (5,8&nbsp;%).<ref name="CIA"/> [[Fil:Yemen 06.jpg|mini|venstre|DNO borar etter olje i Jemen.]] === Vassforsyning og reinhald === Ei av nøkkelutfordringane i landet er [[vassmangel]], særleg i høglanda. Ein viktig faktor er den store graden av fattigdom som gjer det vanskeleg å finne økonomi til å betale for tenestetilbodet og byggje ut infrastruktur. Jemen er eit av dei fattigaste landa i verda og landet med minst vassforsyning i Arabia. I snitt har ein jemenittar berre tilganga til 140 kubikkmeter vatn i året, medan snitt i Midtausten elles er 1000 kubikkmeter, og den internasjonale grensa for vassbelasting er 1700 kubikkmeter i året.<ref>{{cite web|url = http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/180.htm|title = Climate Change 2001: Impacts, Adaptation and Vulnerability|publisher = |accessdate = 25. juni 2015|archive-date = 2015-06-26|archive-url = https://web.archive.org/web/20150626113733/http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/180.htm|url-status = yes}}</ref> Hovudvasskjelda til Jemen er grunnvatn, men vasspegelen har falle så kraftig at landet er utan levedyktige vasskjelder. I [[Sana]] var til dømes vasspegelen 30 meter under overflata i 1970-åra, men har falle til 1200 meter under overflata i 2012. Grunnvatnet har ikkje blitt regulert av dei jemenittiske styresmaktene.<ref name="IRIN">{{cite news|title = YEMEN: Time running out for solution to water crisis|url = http://www.irinnews.org/report/96093/yemen-time-running-out-for-solution-to-water-crisis|accessdate = 17. april 2015|agency = [[IRIN]]|date = 13. august 2012}}</ref> Sjølv før revolusjonen var vassituasjonen i Jemen skildra som stadig meir skrekkeleg av ekspertar som frykta at Jemen kom til å bli det første landet utan vatn.<ref name="Time Ecocentric">{{cite news|last1 = Mahr|first1 = Krista|title = What If Jemen Is the First Country to Run Out of Water?|url = http://science.time.com/2010/12/14/what-if-yemen-is-first-country-to-run-out-of-water/|accessdate = 17. april 2015|agency = [[TIME Magazine]]|date = Des 14, 2010}}</ref> Jordbruket i Jemen utnyttar opp til 90&nbsp;% av vatnet i landet, sjølv om det berre genererer kring 6&nbsp;% av BNP. Mange jemenittar er derimot avhengige av småskala jordbruk. Halvparten av vatnet i jordbruket vert nytta til å dyrke [[khat]]. Det tyder at i eit så vassfattig land som Jemen, der halve folkesetnaden står i fare for matmangel, vert 45&nbsp;% av vatnet nytta til å ei avling som ikkje gjev noka næring.<ref name="IRIN" /> Under [[den jemenittiske borgarkrigen i 2015]] vart situasjonen enno verre. 80&nbsp;% av folkesetnaden kjempar med å ha tilgang til drikke- og vaskevatn.<ref name="WaPo">{{cite news|last1 = al-Mujahed|first1 = Ali|last2 = Naylor|first2 = Hugh|title = In Jemen’s grinding war, if the bombs don’t get you, the water shortages will|url = https://www.washingtonpost.com/world/middle_east/in-yemens-grinding-war-if-the-bombs-dont-get-you-the-water-shortages-will/2015/07/22/a0f60118-299e-11e5-960f-22c4ba982ed4_story.html|accessdate = 20. september 2015|work = [[Washington Post]]|date = 23. juli 2015}}</ref> ==Demografi== [[Fil:Yemen ethno 2002.jpg|mini|Etnoreligiøse grupper i 2002]] [[Fil:Yemenite father and son.jpg|mini|[[Jemenittiske jødar]] i [[Sana]] i 1937.]] Folketalet i Jemen er 24 millionar i følgje estimat frå 2014. 46&nbsp;% av folkesetnaden er under 15 år gamle, og 2,7&nbsp;% er over 65 år. I 1950 var det 4,3 millionar innbyggjarar i landet.<ref>{{cite web |url=http://www.sabanews.net/en/news85385.htm |title=The General Census of Population 2004 |publisher=Sabanews |date=29. desember 2004 |origyear=Updated 27. mai 2016 |accessdate=27. mai 2016}}</ref><ref>{{cite news |url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/books/article3952775.ece |title=The population explosion on Europa's doorstep |work=Times (London) |location=London |date=18. mai 2008 |accessdate=27. mai 2016 |subscription=yes}}</ref> Innan 2050 er det venta folketalet estimert til å auke til kring 60&nbsp;millionar.<ref>{{cite web |url=http://irinnews.org/Report.aspx?ReportId=79232 |title=Jemen: Government planning to curb population growth |publisher=IRIN Middle East |date=14. juli 2008 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2011-09-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110928034809/http://irinnews.org/Report.aspx?ReportId=79232 |url-status=yes }}].}}</ref> Jemen har ein høg fødselsrate, kring 4,45 barn per kvinne. Dette er det 30. høgaste i verda.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html |title=Country Comparison: Total fertility rate |publisher=CIA World Factbook |work=Central Intelligence Agency |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2009-10-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20091028133713/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html |url-status=yes }}</ref> Folketalet i [[Sana]] aukar raskt, frå kring 55&nbsp;000 i 1978<ref>{{cite news|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/200601/sana.a.rising.htm |title=Sana'a Rising |author=Eric Hansen |publisher=[[Saudi Aramco World]] |date=January 2006 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> til nesten to millionar tidleg på 2000-talet. [[Fil:3 Kids in San'a.jpg|mini|venstre|Jemenittiske barn i Sana.]] I følgje [[The World Factbook|CIA World Factbook]] er dei etniske gruppene i Jemen hovudsakleg [[arabarar]], etterfølgd av [[afroarabarar]], sørasiatar og europearar.<ref name="CIA">{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ym.html |title=Jemen |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |publisher=CIA World Factbook |work=Central Intelligence Agency |date=6. desember 2013 |access-date=2016-05-27 |archive-date=2016-08-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160806090404/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ym.html |url-status=yes }}</ref> Då dei tidlegare statane Nord- og Sør-Jemen vart grunnlagd, flytta dei fleste minoritetsgruppene.<ref>{{cite web |title=U.S. Relations With Jemen |url=http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/35836.htm |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |publisher=U.S. Department of State |date=28. august 2013}}</ref> Jemen er i stor grad eit stammesamfunn.<ref>{{cite news |author=Flamand, Annasofie; Macleod, Hugh |url=http://www.heraldscotland.com/news/world-news/the-children-of-yemen-s-tribal-war-1.990167 |title=The children of Jemen's tribal war |work=The Herald Scotland |location=Glasgow |date=5. desember 2009 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> I dei nordlege fjellområda er det 400 Zaidi-stammer.<ref>{{cite web |author=Pike, John |url=http://www.globalsecurity.org/military/intro/islam-zaydi.htm |title=Zaydi islam |publisher=Globalsecurity.org |date=5. juli 2011 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Det finst òg arvelege [[kaste]]grupper i byområdet som [[Al-Akhdam]].<ref name="Lehmann">{{cite journal |last=Lehmann |first=Hermann |title=Distribution of the sickle cell trait |journal=Eugenics Review |year=1954 |volume=46 |issue=2 |pages=101–121 |url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2973326/pdf/eugenrev00050-0031.pdf |accessdate=5. august 2012 |pmc=2973326 |pmid=21260667}}</ref> Det er òg jemenittar av [[persarar|persisk opphav]]. I følgje [[Muqaddasi]] utgjorde persarar ein majoritet av folkesetnaden i [[Aden]] på 900-talet.<ref>{{cite book|title=The Persiabukta in History|url=https://books.google.com/books?id=ncfIAAAAQBAJ&pg=PA7&dq|author=Lawrence G. Potter|date=2009|page=7}}</ref><ref>{{cite book|title=Security and Territoriality in Persiabukta: A Maritime Political Geography|url=https://books.google.com/books?id=EUL8AQAAQBAJ&pg=PA64&dq|author=Dr Pirouz Mojtahed-Zadeh|date=2013|page=64}}</ref> [[Jemenittiske jødar]] utgjorde ein gong ein stor minoritet i Jemen, med ein særeigen kultur som skilde seg frå andre jødiske samfunn i verda.<ref>{{cite web |url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/Jemen.html |title=Jemen |author=<!--Staff writer(s); no by-line.--> |publisher=Jewish Virtual Library |date=22. mai 2012 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2018-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180212201513/https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/Jemen.html |url-status=yes }}</ref> Dei fleste emigrerte til [[Israel]] midt på 1900-talet under [[den jødiske utvandringa frå Arabia]] og [[Operasjon Magic Carpet i Jemen|Operasjon Magic Carpet]].<ref>{{cite web |url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/anti-semitism/yemenjews.html |title=The Jews of Jemen |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Det er estimert at 100&nbsp;000 folk av indisk opphav bur i dei sørlege delane av landet, kring Aden, Mukalla, Shihr, Lahaj, Mokha og Hodeidah.<ref>{{cite web |title=Indian Diaspora in Jemen |url=http://www.eoisanaa.org/NRI.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110312120804/http://www.eoisanaa.org/NRI.html |archivedate=12. mars 2011 |publisher=Indian Embassy in Sanaa |accessdate=24. februar 2013}}</ref> Jemen er det einaste landet på [[Den arabiske halvøya]] som har signert to internasjonale avtalar datert attende til 1951 og 1967 om vern av flyktningar.<ref name="Jonathan Fowler">{{cite web|url=http://www.yourmiddleeast.com/news/red-sea-drownings-of-yemenbound-migrants-hit-new-high_27334|author=Jonathan Fowler|title=Raudehavet drownings of Jemen-bound migrants hit new high|date=18. oktober 2014|website=Your Middle East|accessdate=26. mai 2016}}</ref> I følgje [[US Committee for Refugees and Immigrants]] hadde Jemen teke i mot 124&nbsp;600 flyktningar og asylsøkjarar i 2007. Desse kom hovudsakleg frå [[Somalia]] (110&nbsp;600), [[Irak]] (11&nbsp;000), [[Etiopia]] (2&nbsp;000),<ref name="World Refugee Survey 2008b">{{cite web |url=http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html |title=World Refugee Survey 2008 |publisher=U.S. Committee for Refugees and Immigrants |date=19. juni 2008 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2014-10-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141019224639/http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html |url-status=yes }}</ref> og [[Syria]].<ref>{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/2013/09/26/us-syria-crisis-yemen-idUSBRE98P0FC20130926 |title=Poor and desperate, Syrian refugees beg on Jemen's streets |publisher=Reuters |date=26. september 2013 |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-12-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131206123749/http://www.reuters.com/article/2013/09/26/us-syria-crisis-yemen-idUSBRE98P0FC20130926 |url-status=yes }}</ref> I tillegg er meir enn 334&nbsp;000 jemenittar flytta internt på grunn av konfliktar.<ref name="Jonathan Fowler"/> Den jemenittiske diasporaen er hovudsakleg konsentrert i nabolandet [[Saudi-Arabia]], der mellom 800&nbsp;000 og ein million jemenittar bur,<ref>{{cite news |author=Black, Ian |url=http://www.theguardian.com/world/2013/apr/02/saudi-arabia-expels-yemeni-workers |title=Saudi-Arabia expels thousands of jemenittiske workers |work=The Guardian |location=London |date=2. april 2013 |accessdate=13. oktober 2013}}</ref> og Storbritannia, der det bur mellom 70&nbsp;000 og 80&nbsp;000 jemenittar.<ref>{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/uk_1.shtml |title=History of Islam in the UK |publisher=BBC |date=7. september 2009 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> ===Religion=== Det er i hovudsak to [[islam]]ske religiøse grupper i Jemen: 60%–65&nbsp;% av den muslimske folkesetnaden er [[sunnimuslim]]ar og 35%–40&nbsp;% er [[sjiamuslim]]ar, i følgje International Religious Freedom Report.<ref>{{cite web|title=YEMEN 2012 INTERNATIONAL RELIGIOUS FREEDOM REPORT|url=http://www.state.gov/documents/organization/208632.pdf|publisher=U.S. Department of State}}</ref> Sunnina er hovudsakleg [[shafi'i]], men ei stor gruppe er òg [[maliki]] og [[hanbali]]. Sjiane er hovudsakleg [[Zaidiyyah|zaidi]].<ref name=UNHRC>{{cite web |url=http://www.unhcr.org/refworld/topic,45a5199f2,45a5f8b22,488f180d1e,0.html |title=Jemen: The conflict in Saada guvernement – analysis |publisher=UN High Commissioner for Refugees |date=24. juli 2008 |accessdate=2. januar 2014}}</ref><ref>{{cite news |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071022055452/http://www.yementimes.com/article.shtml?i=768&p=community&a=2 |url=http://www.yementimes.com/article.shtml?i=768&p=community&a=2 |archivedate=2007-10-22 |title=The Twelve-Imam Shiite Sect |work=Jemen Times |date=22. oktober 2007 |author=Al-Zaidi, Hassan |access-date=2016-05-27 |url-status=yes }}</ref> Sunniane dominerer i sør og søraust. Zaidiane er hovudsakleg i nord og nordvest, medan ismailane er i sentera som Sana'a og Ma'rib. Det er blanda samfunn i dei større byane. Kring 1 prosent av jemenittane er ikkje-muslimar - og er anten kristne, jødar eller hinduar, eller ikkje-religiøse.<ref>{{cite web |url=http://www.medea.be/en/countries/yemen/yemen/ |title=Yemen |publisher=Institut MEDEA |accessdate=27. mai 2016 |archive-date=2013-12-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131206102826/http://www.medea.be/en/countries/yemen/yemen/ |url-status=yes }}</ref> ===Språk=== [[Fil:Face from Sana'a 11.JPG|mini|venstre|Jente frå Sana.]] [[Moderne standararabisk]] er det offisielle språket i Jemen. [[Jemenittisk arabisk]] vert snakka i fleire regionale dialektar. I [[Mahra guvernement|Mahra]]-området lengst aust og på øya [[Soqotra]], snakkar dei [[Moderne sørarabiske språk|fleire ikkje-arabiske språk]].<ref>{{cite book |author=Woodard, Roger D. |title=The Ancient Languages of Asia and the Americas |url=https://books.google.com/books?id=UQpAuNIP4oIC&pg=PA228 |accessdate=23. juni 2013 |date=10. april 2008 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-68494-1 |page=228}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ethnologue.com/show_family.asp?subid=2144-16 |title=Ethnologue entry for Sør-Arabian languages |publisher=Ethnologue.com |accessdate=27. mai 2016}}</ref> [[Jemenittiske teiknspråk]] vert nytta av døve. Jemen er ein av heimlanda til den [[sørsemittisk]]e språkfamilien. [[Mehri]] er det største sørsemittiske språket som vert tala i nasjonen, med meir enn 70&nbsp;000 brukarar. Den etniske gruppa i seg sjølv vert kalla Mahra. [[Soqotri]] er eit anna sørsemittisk språk med talarar på øya Socotra som er isolert frå presset frå arabisk på det jemenittiske fastlandet. I følgje ei folketejling i 1990 i Jemen, var det 57&nbsp;000 som brukte språket.<ref>http://www.ethnologue.com/country/YE/languages</ref> Jemen var òg heimstad for [[gammal sørarabisk|gamle sørarabiske språk]]. Av desse formspråka verkar [[jabal razih]] framleis å vere i bruk lengst nordvest i landet. ==Kultur== [[Fil:Sana'a Museum.jpg|mini|Nasjonalmuseet i [[Sana]].]] [[Fil:Yemeni House 1.jpg|mini|venstre|Typisk jemenittisk hus.]] Jemen er eit kulturrikt land med påverknad frå mange sivilisasjonar, som den tidlege sivilisasjonen [[Sjeba]]. ===Media=== [[Fil:Sa'dah 05.jpg|mini|Dans i [[Sa'dah]], nordvest Jemen.]] Radiosendingane i Jemen byrja seint i 1940-åra då det framleis var delt i sør av britane og nord av [[Yahya Muhammed Hamid ed-Din|imam-systemet]].<ref>{{cite web |url=http://www.al-bab.com/yemen/media/med.htm#Broadcasting |title=The media in Jemen, short introduction to media in Jemen including broadcasting. Last revised on 21. februar 2006 |publisher=Al-bab.com |date= |accessdate=26. mai 2016 |archive-date=2009-07-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090723144056/http://www.al-bab.com/yemen/media/med.htm#Broadcasting |url-status=yes }}</ref> Etter samlinga av Jemen i 1990, har dei jemenittiske styresmaktene reformert selskapa sine og grunnlagd fleire radiokanalar som sender lokalt. Det vart eit tilbakesteg i 1994 då infrastrukturen vart øydelagd under [[den jemenittiske borgarkrigen i 1994|borgarkrigen]]. Fjernsyn er den viktigaste mediaplattforma i Jemen. På grunn av den låge lesekunna i landet, er fjernsyn den viktigaste nyhendekjelda for jemenittane. Det finst seks gratiskanalar med hovudkvarter i Jemen, av desse er fire statseigde.<ref name=amo12>{{cite web|title=Arab Media Outlook 2011–2015 |url=http://www.arabmediaforum.ae/userfiles/EnglishAMO.pdf |page=217 |year=2012 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Jemenittisk filmindustri er på eit tidleg stadion og fram til 2008 var det berre laga to jemenittiske filmar. ===Tetar=== Historia til jemenittisk teater går attende minst hundre år, til tidleg på 1900-talet. Både amatørteater og profesjonelle (statlege) teater har framsyningar i dei store byane. Mange av dei viktige diktarane og forfattarane i Jemen, som Ali Ahmed Ba Kathir, Muhammed al-Sharafi og [[Wajdi al-Ahdal]], har skrive teaterverk. Dikt, romanar og noveller av jemenittiske forfattarar som [[Mohammad Abdul-Wali]] og [[Abdulaziz Al-Maqaleh]] har òg blitt omskrive for scenen. Det har vore jemenittiske produksjonar av skodespel av arabiske forfattarar som [[Tawfiq al-Hakim]] og [[Saadallah Wannous]] og av vestlege forfattarar som [[Shakespeare]], [[Pirandello]], [[Brecht]] og [[Tennessee Williams]]. Historisk sett var den sørlege hamnebyen Aden den første teaterbyen i landet, men i seinare år har hovudstaden Sana vore vertskap for mange teaterfestivalar, ofte i samband med [[World Theatre Day]]. ===Idrett=== [[Fotball]] er den mest populære idretten i Jemen. Jemen er medlem av [[FIFA]] og [[Asian Football Confederation|AFC]]. Det jemenske landslaget deltar i internasjonale konkurransar. Landet har òg mange fotballag som konkurrerer i nasjonale og internasjonale konkurransar. Dei mange fjella i Jemen gjev gode høve for utandørsidrett som [[fjellsykling]], [[fjellklatring]], [[fjelltur]]ar, [[basehopping]] og anna. Fjellkatring og fjellturar til [[Sarawatfjella]] og [[Jabal an Nabi Shu'ayb]], inkludert toppar på over 3000 meter over havet, vert organiserte av lokale og interasjonale alpinbyrå. Kystområda av Jemen og øya [[Socotra]] gjev gode høve for vassport, som [[surfing]], [[bodyboarding]], [[segling]], [[symjing]] og [[dykking]]. Socotra er ein av dei beste surfedestinasjonane i verda. [[Kamelhopping]] er ein tradisjonell sport som er blitt stadig meir populær blant [[Zaraniq]]-stamma på vestkysten av Jemen. Kamelar vert plassert side om side og vinnaren er den som klarar å hoppe over flest kamelar. Hopparane trener året rundt for desse konkurransane. Stammemenn (kvinner får ikkje konkurrere) stappar kjortlane sine rundt livet for å ha meir fridom når dei spring og hoppar.<ref>{{cite web |url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/The-Sport-of-Camel-Jumping.html |title=The Sport of Camel Jumping |publisher=Smithsonianmag.com |date=September 2010 |accessdate=26. mai 2016 |archive-date=2012-06-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120625091835/http://www.smithsonianmag.com/people-places/The-Sport-of-Camel-Jumping.html |url-status=yes }}</ref> ===Verdsarv=== [[Fil:Shibam Wadi Hadhramaut Yemen.jpg|mini|Høghus i [[Shibam]] i Wadi [[Hadramawt]].]] Det finst fire [[verdsarv]]stader i Jemen. * Den innmura byen [[Shibam]] i Wadi Hadhramaut har stått på lista til [[UNESCO]] sidan 1982. * Gamlebyen i [[Sana]] har vore busett i over to og eit halvt tusen år og vart oppført på lista i 1986. * Den historiske byen [[Zabid]] har stått på lista sidan 1993. Han var hovudstad i Jemen frå 1200- til 1400-talet. * Den siste verdsarvstaden i Jemen er øygruppa [[Socotra]]. ==Utdanning== [[Fil:Sana'a New University.JPG|mini|Nye Sana unversitet i Sana.]] Lesekunna blant vaksne i 2010 var 64&nbsp;%.<ref name=unescolit>{{cite web|title=National adult literacy rates (15+), youth literacy rates (15–24) and elderly literacy rates (65+) |url=http://stats.uis.unesco.org/unesco/TableViewer/tableView.aspx?ReportId=210 |publisher=UNESCO Institute for Statistics |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Staten hadde planar om redusere lesekunna til mindre enn 10&nbsp;% innan 2025.<ref>{{cite web |url=http://www.ibe.unesco.org/National_Reports/ICE_2008/yemen_NR08.pdf |title=Republic of Jemen, Ministry of Education Report 2008. «The Development of Education in the Republic of Jemen.» |page=3 |year=2008 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Sjølv om Jemen tilbyr universell, obilgatorisk og gratis utdanning for barn mellom seks og femten år, men det obligatoriske oppmøte vert ikkje handheva.<ref>{{cite web |url=http://www.ibe.unesco.org/National_Reports/ICE_2008/yemen_NR08.pdf |title=Republic of Jemen, Ministry of Education Report 2008." The Development of Education in the Republic of Jemen." |page=5 |year=2008 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> I følgje [[Webometrics Ranking of World Universities]] er dei øvst rangerte universiteta i landet [[Det jemenittiske universitetet for vitskap og teknologi]] (6532. plass i verda), [[Al Ahgaff universitet]] (8930. plass) og [[Sanaa universitet]] (11043. plass).<ref>{{cite web|title=Jemen |url=http://www.webometrics.info/en/aw/Jemen |publisher=Ranking Web of Universities |accessdate=26. februar 2013}}</ref> ==Helse== [[Fil:Yemeni doctor.jpg|mini|venstre|Ein jemenittisk lege undersøker eit spedbarn på ein USAID-klinikk.]] I følgje estimat frå 2009 var forventa levealder i Jemen 63,27 år.<ref name="CIA" /> Trass i store betringar innan helsesystemet i Jemen dei siste tiåra, er systemet framleis særs underutvikla. Dei samla utgiftene på helsevesen i 2004 var 5&nbsp;% av BNP. Same året var utgiftene per innbyggjar for helsevesen særs lågt samanlikna med andre land i Midtausten, berre 34 USD per innbyggjarar i følgje [[World Health Organization]]. I følgje [[Verdsbanken]] steig talet på legar i Jemen med eit snitt på meir enn 7&nbsp;% mellom 1995 og 2000, men i 2004 var det framleis berre tre legar per 10&nbsp;000 innbyggjarar. I 2005 hadde Jemen berre 6,1 sjukehussenger tilgjengeleg per 10&nbsp;000 personar. Helsevesenet er særleg dårleg på landsbygda, berre 25&nbsp;% av landsbygda er dekte av helsetenester, samanlikna med 80&nbsp;% i byområda. Dei fleste barnedødsfalla kjem av sjukdom som det finst vaksinar for eller som elles kunne ha vore hindra.<ref>{{cite web |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Jemen.pdf |title=Country Profile: Jemen, August 2008 |publisher=Library of Congress |date=August 2008 |accessdate=27. mai 2016}}</ref> Sana kan bli den første hovudstaden i verda som går tom for drikkevatn.<ref>Sweetland Edwards, Haley (11. oktober 2009). [http://articles.latimes.com/2009/oct/11/world/fg-yemen-water11 «Jemen water crisis builds».] ''Los Angeles Times''.</ref> ==Sjå òg== * [[Byar i Jemen]] ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yemen|Yemen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. mai 2016.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Vest-Asia}} {{Midtausten}} {{Den arabiske ligaen}} {{Organisasjonen for islamsk samarbeid}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jemen| ]] [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Islamske statar]] [[Kategori:Utviklingsland]] [[Kategori:Medlemsland i Den arabiske ligaen]] [[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Skipingar i 1990]] [[Kategori:Land i Vest-Asia]] 2nx1rc0onpjjppj74i22q7qprqe00wg Mal:Fakta om Oman 10 18637 3662097 3523952 2026-07-16T16:35:37Z HerVal7752 105842 [[Kategori:Utgåtte malar]] 3662097 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Oman}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = لطنة عُمانS<br/>Saltanat Uman | norsk_namn = Oman| adjektiv = omansk| bilete_riksvåpen = National_emblem_of_Oman.svg| bilete_flagg = Flag_of_Oman.svg| bilete_kart = Oman (better) (orthographic projection).svg| våpenstorleik = 70px| nasjonale_motto = Ingen| nasjonaldag = [[18. november]]| nasjonalsong = [[Nashid as-Salaam as-Sultani]]| hovudstad = [[Muscat]]| offisielle_språk = [[Arabisk]]| styresett = [[Monarki]] ([[Sultanat]])| leiar_titlar = [[Sultan]]| leiar_namn = [[Haitham bin Tariq Al Said]]| sjølvstende_type = Sjølvstende| sjølvstende_hendingar = Frå [[Portugal]]| sjølvstende_datoar = [[1650]]| flatevidd_andel_vatn = 0&nbsp;%| folketal_tettleik_rangering = 167| valuta = [[Omansk rial]] (OMR)| tidssone = [[UTC]] +4| internasjonal_telefonkode = 968| nasjonale_toppdomene = .om| fotnotar =| }} <noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> icw415p0q9znkzihm81qk5c3f5j0vhj Oman 0 18638 3662096 3462313 2026-07-16T16:35:11Z HerVal7752 105842 Landboks 3662096 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Sultanatet Oman |andre namn = {{ikkjekursiv|{{lang|ar|سلطنة عُمان}} }}<br />Salṭanat ʻUmān |adjektiv = omansk |riksvåpen = National_emblem_of_Oman.svg |riksvåpenstorleik = 70 |flagg = Flag_of_Oman.svg{{!}}border |motto = Ikkje noko |nasjonaldag = 18. november |nasjonalsong = [[Nashid as-Salaam as-Sultani]] |hovudstad = Muscat |styresett = [[Monarki]] ([[Sultanat]]) |statsoverhovudtype = [[Sultan]] |statsoverhovud = Haitham bin Tariq |statsministertype = [[Kronprins]] |statsminister = Theyazin bin Haitham |grunnlagdtype = Sjølvstende<br />frå [[Portugal]] |grunnlagd = 1650 |vassareal = 0&nbsp;% |valuta = [[Omansk rial]] (OMR) |tidssone = [[UTC]] +4 |retningsnummer = +968 |domene = .om }} '''Oman''',{{mrk|{{språk-ar|عمان|ʻUmān}} }} offisielt '''Sultanatet Oman''',{{mrk|{{språk-ar|سلطنة عُمان|Salṭanat ʻUmān}} }} er eit [[arabarar|arabisk]] land på søraustkysten av [[Den arabiske halvøya]]. Det har ei strategisk viktig plassering ved munningen av [[Persiabukta]], med grense til [[Dei sameinte arabiske emirata]] i nordvest, [[Saudi-Arabia]] i vest og [[Jemen]] i sørvest, og ei [[maritim grense]] med [[Iran]] og [[Pakistan]]. Kysten er forma av [[Arabiahavet]] i søraust og [[Omanbukta]] i nordaust. [[Eksklave|Eksklavane]] [[Madha]] og [[Musandam]] er omgjevne av UAE med [[Hormuzsundet]] og Omanbukta langs kysten av Musandam. Frå seint på 1600-talet var det omanske sultanatet eit [[kolonirike|mektig rike]], og kjempa med [[Portugal]] og [[Storbritannia]] om makt i Persiabukta og [[Indiahavet]]. På det største på 1800-talet strekte den omanske makta seg over Hormuzsundet til dagens [[Iran]] og [[Pakistan]], og så langt sør som [[Zanzibar]] (i dag ein del av [[Tanzania]]).<ref name="etn.sagepub.com">{{Cite journal | doi = 10.1177/1468796811432681| title = The ethnic label Zinjibari: Politics and language choice implications among Swahili speakers in Oman| journal = Ethnicities| volume = 12| issue = 3| pages = 335| year = 2012| last1 = Kharusi | first1 = N. S.}}</ref> Då makta vart svekt på 1900-talet, kom sultanatet under britisk påverknad. Historisk var [[Muscat]] den viktigaste hamnebyen kring Persiabukta, og ei av dei viktigaste i [[Indiahavet]]. Den offisielle religionen i Oman er [[islam]]. Oman er eit [[absolutt monarki]].<ref name="rule"/> Sultanen [[Qaboos bin Said al Said]] herska over landet frå 1970 til han døydde i 2020.<ref name="rule"/> Han var lenge den lengstsitjande statsleiaren i Midtausten.<ref>{{cite web|url=http://www.bbc.com/news/world-12598273|title=Arab uprising: Country by country - Oman|year=2013|publisher=BBC News|accessdate=2. juni 2016}}</ref> Stoda til [[Oman#Menneskerettar|menneskerettane i Oman]] har vorte kritisert.<ref name=torture>{{cite web|url=http://www.gc4hr.org/report/view/20|title=Torture in Oman|year=2014|publisher=Gulf Center for Human Rights|accessdate=2. juni 2016}}</ref><ref name="prev"/><ref name="bti"/> I motsetnad til dei ressursrike nabolanda, har Oman berre moderate oljereservar, og er rangert på 25. plass globalt.<ref name="autogenerated1">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-14654150 |title=Oman profile – Overview |publisher=BBC News |date=11. september 2012 |accessdate=31. mai 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=http://gulfnews.com/business/economy/private-sector-gets-omanisation-targets-1.761024 |title=Private sector gets Omanisation targets |work=Gulf News |date=13. februar 2011 |accessdate=31. mai 2016}}</ref> Likevel rangerte [[UNDP]] i 2010 Oman som det landet som har utvikla seg mest i løpet av dei føregåande 40 åra. Oman er kategorisert som [[høginntektsland]] og er rangert som det [[Global Peace Index|59. mest fredelege]] landet i verda ifylgje [[Global Peace Index]].<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/mediacentre/news/announcements/title,21573,en.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131109205813/http://hdr.undp.org/en/mediacentre/news/announcements/title,21573,en.html |archivedate=9. november 2013 |title=Five Arab states among top leaders in long-term development gains |publisher=Hdr.undp.org |date=4. november 2010 |accessdate=2. juni 2016}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.foreignpolicy.com/articles/2010/06/21/2010_failed_states_index_interactive_map_and_rankings |title=2010 Failed States Index – Interactive Map and Rankings |work=Foreign Policy |accessdate=2. juni 2016}}</ref> == Historie == ===Oldtida=== I Aybut Al Auwal i [[Dhofar guvernement]] i Oman vart det i 2011 oppdaga ein stad med meir enn 100 steinreiskap på bakken. Desse høyrde til ein spesifikk afrikansk steinindustri - [[Nubia]]-komplekset - tidlegare berre kjend frå frå nordaustlege Afrika og [[Afrikas horn]]. To optisk stimulerte luminescens aldersestimat estimerer det arabiske nubia-komplekset til å vere 106&nbsp;000 år gamalt. Dette støttar teorien om at tidlege menneske flytte frå Afrika og inn i Arabia i [[sein pleistocen]].<ref>{{Cite journal | doi = 10.1371/journal.pone.0028239| pmid = 22140561| title = The Nubian Complex of Dhofar, Oman: An African Middle Neolithic Industry in Sør-Arabia| journal = PLoS ONE| volume = 6| issue = 11| pages = e28239| year = 2011| last1 = Rose | first1 = J. I. | last2 = Usik | first2 = V. I. | last3 = Marks | first3 = A. E. | last4 = Hilbert | first4 = Y. H. | last5 = Galletti | first5 = C. S. | last6 = Parton | first6 = A. | last7 = Geiling | first7 = J. M. | last8 = Černý | first8 = V. | last9 = Morley | first9 = M. W. | last10 = Roberts | first10 = R. G. }}</ref> Dereaze, som ligg i byen [[Ibri]] er den eldste kjende busetnaden i området, datert 8&nbsp;000 år attende i [[sein steinalder]].<ref>{{cite web |url=http://www.pmoman.org/aboutoman.html |title=About Oman |publisher=Pmoman.org |accessdate=2. juni 2016 |archive-date=2016-08-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160803202903/http://www.pmoman.org/aboutoman.html |url-status=yes }}</ref> Det er gjort arkeologiske funn her frå [[steinalderen]] og [[bronsealderen]], som steinreiskapar, dyrebein, skjeler og eldstader. Ein eldstad er datert til 7615 fvt. og er det eldste sporet etter busetnad i området. Andre funn er handlaga keramikk med merke frå før bronsealderen, tunge flintverktøy og spisse verktøy og skraper. [[Fil:World Heritage Grave Al Ayn Oman.JPG|venstre|mini|Ei grav i [[Al Ayn]] i Oman, ein verdsarvstad.]] [[Sumerisk]]e tavler refererer til eit land kalla Magan<ref>{{cite web|url=http://archive.archaeology.org/9705/abstracts/magan.html |title=Digging in the Land of Magan – Archaeology Magazine Archive |publisher=Archive.archaeology.org |accessdate=2. juni 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/198303/oman-the.lost.land.htm |title=Oman: The Lost Land |publisher=Saudi Aramco World |date=March 1983 |accessdate=2. juni 2016}}</ref> eller Makan,<ref>{{cite web|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/198303/oman-a.history.htm |title=Oman: A History |publisher=Saudi Aramco World |date= March 1983|accessdate=2. juni 2016}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=wNlsRZh3rwgC&pg=PA119 |title=The Search of the Cradle of Civilization: New Light on Ancient India |author=Feuerstein, Georg|author2= Kak, Subhash |author3=Frawley, David |publisher=Motilal Banarsidass Publisher|year= 2005|page=119|isbn=8120820371}}</ref> eit namn ein trur syner til dei gamle kopargruvene i Oman. Mazoon er eit anna namn som er brukt om regionen, og kjem frå ordet ''muzn'', som tyder tunge skyer med mykje vatn. Dagens namn på landet, Oman, trur ein kjem frå arabiske stammer som flytte til området frå Uman-regionen i [[Jemen]]. Mange slike stammer slo seg ned i Oman og levde av fiske, gjeting eller dyreavl, og mange av dagens omanske familiar kan spore røtene sine til andre delar av Arabia. Frå 500-talet fvt. til [[islam]] kom til området på 600-talet evt., var Oman kontrollert og/eller påverka av tre [[Persia|persiske]] [[dynasti]]: [[akamenidane]], [[Partia|partarane]] og [[sassanidane]]. Eit par forskarar meiner at akamenidane på 500-talet fvt. hadde stor kontroll over den omanske halvøya, og styrte truleg frå ein kystby som [[Sohar]]. Det sentrale Oman har sin eigen innfødde, såkalla kultursamling frå seinjarnalderen, [[Samad al-Shan]]. Kring 250 fvt. hadde [[Partia]]-dynastiet teke kontroll over [[Persiabukta]]. Dei strekte makta si så langt som til Oman, og oppretta garnisonar der for å ha kontroll over handelsrutene i Persiabukta. På 200-talet evt., tok sassanidane over etter Partia og heldt området fram til islam oppstod fire hundre år seinare.<ref>{{cite web|url=http://www.historyworld.net/wrldhis/PlainTextHistories.asp?historyid=ad54|title=History of OMAN|publisher=Historyworld.net|accessdate=2. juni 2016}}</ref> Omanarane var av dei fyrste som kom i kontakt med og godtok [[islam]].<ref name="us-state-dept">{{cite web |url=http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/35834.htm |title=Oman |date=31. mars 2010 |publisher=[[United States Department of State]] |accessdate=2. juni 2016}}</ref> [[Amr ibn al-As]] har jamnast fått æra for omvendinga av omanarane. Han vart send av profeten [[Muhammed]] under [[Zaid ibn Haritha-ekspedisjonen]]. ===Portugisisk kolonisering=== Eitt tiår etter [[Vasco da Gama]] runda [[Kapp det gode håp]] og sigla til [[India]] i 1497–98, kom portugisarane til Oman og okkuperte Muscat i 143 år, frå 1507 til 1650. Festninga deira står framleis. Portugisarane trong ein utpost for å verne skipsrutene sine, og bygde ut byen med festningsverk. Restar av arkitekturstilen deira finst framleis. Ein [[den osmanske marinen|osmansk flåte]] [[erobringa av Muscat i 1552|erobra Muscat i 1552]], under kampen om å få kontroll over Persiabukta og Indiahavet.<ref>Holt, Peter Malcolm; Lambton, Ann K. S. and Lewis, Bernard (1977) ''The Cambridge history of islam'', Cambridge University Press, ISBN 0521291364.</ref> [[Det osmanske riket|Dei osmanske tyrkarane]] erobra Muscat frå portugisarane igjen mellom 1581–88. Opprørske stammer klarte til slutt å drive ut portugisarane, men dei vart sjølve drivne bort eit hundreår seinare, i 1741, av leiaren for ei omansk stamme. Han byrja den noverande lina av regjerande sultanar. Utanom ein kortvarig persisk invasjon seint i 1740-åra, har Oman vore sjølvstyrt sidan den gongen.<ref>[http://www.omansultanate.com/history.htm Oman History], omansultanate.com</ref> ===1700- og 1800-talet=== [[Fil:Sultan's Palace, Zanzibar.JPG|mini|[[Palassmuseet i Zanzibar|Sultanpalasset]] i [[Zanzibar]], som ein gong var hovudstad i Oman og residens for sultanane.]] I 1690-åra pressa [[Saif bin Sultan]], [[imam]]en i Oman, nedover [[Swahilikysten]]. Eit stort hinder for han var [[Fort Jesus]], som hyste ein garnison frå den portugisiske busetnaden i [[Mombasa]]. Etter ei to år lang kringsetjing, fall fortet til bin Sultan i 1698. Etter dette dreiv omanarane portugisarane bort frå [[Zanzibar]] og frå alle andre kystområde nord for [[Mosambik]], med hjelp frå [[somaliarar]]. Persarane invaderte Oman i 1737, men vart drivne ut att i 1749, då [[Al Said]]-dynastiet kom til makta. Dei styrer framleis Oman i dag. Zanzibar var eit verdfullt område som den viktigaste [[slavemarknad]]en på Swahilikysten, og vart stadig viktigare for det omanske riket. Dette gjorde at [[sultanen av Oman]], [[Sa'id ibn Sultan]], på 1800-talet valde å flytte dit i 1837. Sa'id bygde imponerande palass og hagar i Zanzibar. Rivaliseringa mellom dei to sønene hans vart løyst, med hjelp av tvinga britisk diplomati, då ein av dei, [[Majid bin Said av Zanzibar|Majid]], tok trona i Zanzibar og dei mange regionane som familien gjorde krav på langs Swahili-kysten. Den andre sonen, [[Thuwaini bin Said av Muscat og Oman|Thuwaini]], arva [[Muscat og Oman]]. Zanzibar påverka [[Komorane]] i Indiahavet og introduserte indirekte omanske skikkar i den komoriske kulturen. Dette omfatta både tekstiltradisjonar og bryllaupsseremoniar. I 1783 slo Saiad Sultan frå Oman herskaren i Muscat, og fekk suverenitet over [[Gwadar]]. Denne kystbyen ligg i [[Makran]]-området i det som no er det sørvestlege hjørnet av [[Pakistan]], nær dagens grense til [[Iran]], ved munningen av [[Omanbukta]].<ref>{{cite web |url=http://www.dawn.com.pk/weekly/cowas/20050911.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100609072245/http://www.dawn.com.pk/weekly/cowas/20050911.htm |archivedate=9. juni 2010|title=DAWN – Cowasjee Corner; September 11, 2005 |first=Ardeshir |last=Cowasjee |date=11. september 2005 |publisher=DAWN Group of Newspapers |accessdate=2. juni 2016}}</ref> Etter å ha fått kontroll over Muscat, vart denne suvereniteten halden fram via ein utpeikt ''[[wali]]'' («guvernør»). Hajarfjella, som [[Jebel Akhdar i Oman|Jebel Akhdar]] er ein del av, skil landet i to ulike regionar: det indre, kjent som Oman, og kystområda dominert av hovudstaden, Muscat.<ref name="meagher">{{cite web|last=Meagher|first=John|title=The Jebel Akhdar-krigen Oman 1954–1959|publisher=Global Security|accessdate=9. april 2012|url=http://www.globalsecurity.org/military/library/report/1985/MJB.htm}}</ref> I 1913 vart kontrollen over landet delt. Det indre var styrt av Ibaditt-imamar og kystområda av sultanen. Britane var meklarar for [[Seeb-avtalen]] i 1920, der sultanen godkjende sjølvstendet til det indre området. Sultanen i Muscat skulle vere ansvarleg for utanrikssakene til Oman.<ref name="smallwars">{{cite web|title=Jebel Akhdar|publisher=Britain's Small Wars|accessdate=10. april 2012|url=http://www.britains-smallwars.com/SAS/JebelAkhdar.html|archive-date=2013-09-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20130917071704/http://www.britains-smallwars.com/SAS/JebelAkhdar.html|url-status=yes}}</ref> ===Under sultan Said si regjeringstid=== Regjeringstida til sultan [[Said bin Taimur]] vart skildra som [[føydal]]t og isolasjonistisk. Imam [[Ghalib Al Hinai]] vart utvald til imam i [[imamatet Oman]] i mai 1954.<ref>{{cite book|last=Peterson|first=John E.|title=Oman in the Twentieth Century: Political Foundations of an Emerging State|url=https://books.google.com/books?id=YsUOAAAAQAAJ&pg=PA182|publisher=Croom Helm|page=182|isbn=9780856646294|year=1978}}</ref> Tilhøvet mellom sultanen av Muscat, Said bin Taimur, og imam Ghalib Al Hinai sprakk over ein strid om retten til å gje oljekonsesjonar. Eit dotterselskap av [[Iraq Petroleum Company]] var særs interessert i nokre lovande geologiske formasjonar nær [[Fahud]].<ref name="meagher"/> Ifylgje Seeb-avtalen frå 1920 meinte sultanen at han hadde krav på alle tingingar med oljeselskap. Imamen meinte derimot at sidan olja låg på området hans, så var dette ei innanrikssak.<ref name="meagher"/> I desember 1955 sende sultan Said bin Zubair soldatar frå Muscat for å okkupere dei største byane i Oman, inkludert [[Nizwa]], hovudstaden i imamatet Oman, og [[Ibri]].<ref name="smallwars"/> Imam Ghalib Al Hinai og den yngre broren [[Talib bin Ali Al Hinai]], leia imamatet Oman i [[Jebel Akhdar-krigen]] mot sultan Said bin Taimur. I juli 1957 trekte styrkane til sultanen seg attende, men vart stadig åtekne i bakhaldsåtak, og leid store tap.<ref name="smallwars"/> Sultan Said bin Taimurk klarte derimot med hjelp infanteri, pansra køyretøy og fly frå britane å slå ned opprørarane.<ref name=secretops>{{cite book|last=Ryan|first=Mike|title=Secret Operations of the Sas|url=https://books.google.com/books?id=Z8fiduMeiYAC&pg=PA68|publisher=Zenith Imprint|pages=68–70|year=2003}}{{Død lenkje|date=januar 2023 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Styrkane til Talib trekte seg attende til dei utilgjengelege [[Jebel Akhdar i Oman|Jebel Akhdar]].<ref name=secretops/> Oberst [[David Smiley]], som vart sett til å organisere styrkane til sultanen, klarte å isolere fjellet hausten 1958 og fann ei rute til platået frå Wadi Bani Kharu.<ref name=modernhistoryowtram/> Den 27. januar 1959, okkuperte dei fjellet i ein overraskande operasjon.<ref name=modernhistoryowtram/> Ghalib, Talib og Sulaiman klarte å rømme til [[Saudi-Arabia]], der saka til imamatet vart fremja fram til 1970-åra.<ref name=modernhistoryowtram>{{cite book|last=Owtram|first=Francis|title=A Modern History of Oman: Formation of the State since 1920|url=https://books.google.com/books?id=41h0bXfVtfYC&pg=PA106|publisher=I.B.Tauris|page=106|year=2004}}</ref> I 1955 vart [[eksklave]]n [[Makran]] avstått til [[Pakistan]] og vart ein del av [[Balutsjistan i Pakistan|Balutsjistan-provinsen]], medan [[Gwadar]] ikkje var ein del av Makran då. Den 8. september 1958 kjøpte Pakistan Gwadar-enklaven frå Oman for 3 millionar US-dollar.<ref>{{cite web |url=http://www.oman.org/bonn_007.htm |title=International trade networks: The Omani Enclave of Gwadar – Conference on German and International Research on Oman, Bonn 1998: abstracts |author=Nicolin, Beatrice |date=25. mai 1998 |publisher=Conference on German and International Research on Oman |location=Bonn |accessdate=2. juni 2016}}</ref> Gwadar vart så ein [[tehsil]] i Makran-distriktet. Det vart oppdaga oljereservar i 1964 og utvinninga byrja i 1967. I [[Dhofar-opprøret]], som byrja i 1965, gjekk venstreorienterte styrkar til åtak mot statlege styrkar. Då opprøret truga med å styrte sultanen sitt styre i [[Dhofar]], vart sultan Said bin Taimur avsett i eit blodlaust kupp (1970) av sonen hans [[Qaboos bin Said]], som utvida dei væpna styrkane sine, moderniserte statsadministrasjonen og innførte sosiale reformer. Opprøret vart stoppa i 1975 med hjelp av styrkar frå [[Iran]], [[Jordan]], [[Pakistan]] og britiske [[Royal Air Force]] og [[Special Air Service]]. ===Under sultan Qaboos si regjeringstid=== Etter at han avsette faren i 1970, opna sultan Qaboos opp landet, sette i gang økonomiske reformer, og moderniserte landet med å bruke meir pengar på helse, utdanning og velferd.<ref name=econhrot>{{cite news|title=Happy and rich in an Omani toytown|url=http://www.economist.com/node/354276?zid=308&ah=e21d923f9b263c5548d5615da3d30f4d|work=The Economist|date=31. august 2000}}</ref> I 1981 vart Oman eit av dei seks fyrste medlemslanda i [[Golfrådet]]. Det vart etter kvart òg innført politiske reformer. TIdlegare vart veljarane valde blant stammeleiarane, intellektuelle og forretningsmenn. I 1997 avgjorde sultan Qaboos at kvinner skulle få stemmerett og kunne veljast til Majlis al-Shura, [[Den rådgjevande forsamlinga i Oman]]. To kvinner vart så valde inn i forsamlinga. I 2002 vart stemmerettane utvida til alle borgarar over 21 år, og det fyrste valet til Den rådgjevande forsamlinga med dei nye reglane, vart halde i 2003. I 2004 utpeikte sultanen den fyrste kvinnelege ministeren med portefølje, Sheika Aisha bint Khalfan bin Jameel al-Sayabiyah.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2818553.stm «Oman appoints first female minister»]. BBC News. 4. mars 2003.</ref> Trass i desse endringane, var det få endringar i den faktiske politiske samansetjinga i regjeringa. Nesten 100 mistenkte islamistar vart arreserte i 2005 og 31 personar vart dømde for å prøve å styrte regjeringa. Dei vart til slutt gjevne nåde i juni same året.<ref name="autogenerated1"/> Inspirert av [[den arabiske våren]] fann det stad opprør gjennom heile regionen. Det var òg demonstrasjonar i Oman tidleg i 2011. Dei demonstrerte ikkje for å styrte regimet, men kravde politiske reformer, betre levevilkår og fleire arbeidsplassar. Dei vart stoppa av opprørspoliti i februar 2011. Sultan Qaboos reagerte med å love jobbar og betre vilkår. I oktober 2011 vart det halde val til Den rådgjevande forsamlinga, som sultan Qaboos lova å gje større makt. Året etter byrja regjeringa å slå ned på nettbasert kritikk. I september 2012 byrja rettssaker for aktivistar skulda for å poste «grov og provoserande» kritikk av regjeringa på nettet. Seks av dei fekk 12-18 månader i fengsel og bøter på kring 2500 USD kvar.<ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-14654492 |title=Oman profile – Timeline |publisher=BBC News |date=11. september 2012 |accessdate=31. mai 2016}}</ref> == Geografi == {{detaljar|omansk geografi}} [[Fil:SurOman.jpg|mini|Kysten av [[Sur i Oman]].]] Oman ligg mellom breiddegradane [[16. nordlege breiddegrad|16°]] og [[28. nordlege breiddegrad|28°&nbsp;N]], og lengdegradene [[52. austlege lengdegrad|52°]] og [[60. austlege lengdegrad|60°&nbsp;E]]. Ein stor grusørken dekkjer det meste av det sentrale Oman med fjellkjeder langs dei nordlege områda ([[Al Hajar-fjella]]) og søraustkysten, der dei største byane i landet ligg: hovudstaden [[Muscat]], [[Sohar]] og [[Sur i Oman|Sur]] i nord, og [[Salalah]] i sør. Klimaet i Oman er varmt og turt i dei indre områda og med høg luftråme langs kysten. I tidlegare tider var Oman dekt av hav, noko ein kan sjå av dei mange fossilerte skjelene inne i ørkenområda. [[Fil:Oman-Oasis.jpg|mini|venstre|Omansk [[oase]] og ørkenlandskap.]] Halvøya [[Musandam]] (Musandem) er ein [[eksklave]], med ei strategisk plassering ved [[Hormuzsundet]], som er skild frå resten av Oman av [[Dei sameinte arabiske emirata]].<ref name="jkrogh">{{cite web|first=Jan S.|last=Krogh|title=Oman|url=http://geosite.jankrogh.com/oman.htm|publisher=jankrogh.com}}</ref> Rekkja av småbyar som i lag vert kalla [[Dibba]] er inngangsporten til Musandamhalvøya på land og i fiskelandsbyane i Musandam er det båtar til leige for turar rundt Musandamhalvøya til sjøs. Den andre eksklaven i Oman, inne i Dei sameinte arabiske emirata, heiter [[Madha]], og ligg halvvegs mellom Musandamhalvøya og resten av Oman.<ref name="jkrogh"/> Det er ein del av Musandam guvernement, og dekkjer omtrent 75&nbsp;km². Grensa til Madha vart fastsett i 1969, og det nordaustlege hjørnet av Madha ligg berre 10 meter frå vegen til [[Fujairah]]. Inni Madha-eksklaven ligg ein emiratarabisk [[enklave]] kalla [[Nahwa]], som høyrer til emiratet Sharjah. Denne ligg 8&nbsp;km langs ein grusveg vest for byen Ny Madha, og består av kring førti hus med eit lækjarkontor og telefonsentral.<ref>{{cite web|url=http://geosite.jankrogh.com/nahwa.htm|title=Dei sameinte arabiske emirata}}</ref> Det er funne mange [[meteoritt]]ar i den sentrale ørkenen i Oman.<ref>4th Swiss Geoscience Meeting, Bern 2006. Meteorite accumulation surfaces in Oman: Main results of. Omani-Swiss meteoritt search campaigns, 2001–2006. by Beda Hofmann et al.</ref> ===Klima=== {{detaljar|klima i Oman}} Som resten av Persiabukta, er Oman generelt eit av dei varmaste landa i verda, med lite nedbør. Årsmiddelnedbøren i Muscat er kring 100&nbsp;mm, og det meste kjem i januar. [[Dhofar]]fjella har eit tropeaktig klima og får regn til visse tider av året (frå seint i juni til seint i september) på grunn av [[monsun]]vinden frå Indiahavet, metta med kjølig, fuktig luft og [[tåke]].<ref name=faopasture>{{cite web|title=Oman – Country Pasture/Forage Resource Profiles|url=http://www.fao.org/ag/AGP/AGPC/doc/Counprof/oman/oman.htm|publisher=Food and Agriculture Organization}}</ref> Fjellområda får meir regn, og årsnedbøren i dei høgare områda av [[Jabal Akhdar]] er kring 400&nbsp;mm.<ref name=bbcweather>{{cite news|title=Weather – Oman|url=http://news.bbc.co.uk/weather/hi/country_guides/newsid_9384000/9384206.stm|publisher=BBC}}</ref> Låge temperaturar i fjellområda fører til snø her med nokre års mellomrom.<ref>[http://gulfnews.com/news/gulf/oman/snow-blankets-oman-s-mountains-as-temperatures-drop-1.1291760 Snow blankets Oman’s mountains as temperatures drop]. ''Gulf News''. (16. februar 2014). Henta 20. april 2014.</ref> Somme delar av kysten, særleg nær øya [[Masirah]], får stundom ikkje noko regn i det heile på eit heilt år. Klimaet er generelt særs varmt og temperaturane kan nå 50&nbsp;°C frå mai til september. Den støvete [[shamalvinden]], som regjerer i Persiabukta, når vanlegvis ikkje sør til Oman. Rundt ein gong i tiåret kan ein [[tropisk syklon]] råke Oman. ===Natur=== [[Fil:Nakhalfarms.jpg|mini|Nakhal-palmer i [[Al Batinah-regionen|Batina-regionen]].]] I Oman finst [[Halvørken|ørkenkratt]] og ørkengras, som er vanleg over heile Sør-Arabia, men vegetasjonen er spreidd på det indre platået, som hovudsakleg er ein [[grus]]ørken. Monsunregnet i Dhofar og fjellområda gjer at det er meir fraudig her om sumaren. Det veks mange [[kokosnøtt]]palmar på kystslettene i Dhofar og det vert produsert [[røykjelse]] i åsane, med mykje [[oleander]] og variantar av [[akasie]]. [[Al Hajar-fjella]] er ein eigen [[økoregion]], og er det høgaste området i Aust-Arabia med dyreliv, mellom anna [[arabisk tahr]]. Stadeigne [[pattedyr]] er [[leopard]], [[hyene]], [[rev]], [[ulv]], [[hare]], [[oryx]] og [[steinbukk]]. Av fuglar finn ein gribb, ørn, stork, trappgås, arabisk rødhøne, [[bietarfamilien|bietar]], falk og solfugl. I 2001 hadde Oman ni utryddingstruga pattedyr, fem utryddingstruga fuglearter og nitten utryddingstruga plantearter. Det er gjort vedtak om å verne desse artene, inkludert [[arabisk leopard]], [[arabisk oryx]], [[fjellgaselle]], [[kråsgaselle]], [[arabisk tahr]], [[suppeskjelpadde]], [[karett]] og [[bastardskjelpadde]]. Friområdet til den omanske arabiske oryxen er den fyrste staden som nokon gong vart fjerna frå [[verdsarv]]lista til [[UNESCO]], då staten valde å redusere området til 10&nbsp;% av den tidlegare storleiken, slik at resten kunne opnast for oljeleiting.<ref>{{cite web |url=http://whc.unesco.org/en/news/362 |title=UNESCO World Heritage Center – Oman's arabisk oryx Sanctuary : first site ever to be deleted from UNESCO's World Heritage List |publisher=UNESCO |accessdate=2. juni 2016}}</ref> ===Miljø=== Turke og lite nedbør har medverka til vassmangel i landet, så eit av dei største miljøproblema i Oman er å oppretthalde nok vatn til jordbruk og hushaldningsbruk. 94&nbsp;% av tilgjengeleg vatn vert nytta innan jordbruk og 2&nbsp;% for industrien. Den største kjelda er [[fossilt vatn]] i ørkenområda og kjeldevatn frå åsane og fjella. Det er drikkevatn tilgjengeleg over heile landet, anten via røyrleidningar eller det vert levert. Jordsmonet i kystslettene, som Salalah, har synt auka saltnivå, på grunna overbruk av grunnvatn og sjøvatn som kjem inn i vasspegelen. Ureining av strender og andre kystområde av oljetankartrafikken gjennom [[Hormuzsundet]] og [[Omanbukta]] er òg ein vedvarande fare.<ref>[[Hermenegildo Seisdedos]]. [http://www.freiland.at/en/menu433/projekte193/ ONSS Oman National Spatial Strategy] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160729044632/http://www.freiland.at/en/menu433/projekte193/ |date=2016-07-29 }}. freiland.at</ref> Dyr i Oman vert mishandla. Lokale og nasjonale instansar har notert uetisk handsaming av dyr i Oman. Særleg vert laushundar (og til ein mindre grad lauskattar) ofte utsette for tortur, mishandling og vanstell.<ref>[http://www.y-oman.com/2013/06/animal-tragedy Animal Tragedy] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160529091646/https://www.y-oman.com/2013/06/animal-tragedy/ |date=2016-05-29 }}. y-oman.com. 20. oktober 2015.</ref> I dag er den einaste godkjende metoden å minke talet på laushundar at dei vert skotne av politiet. På grunn av kulturell uro for hundar vert dei ofte steina eller slegne til døde av både tenåringar og vaksne. Kattar vert rekna som meir akseptable enn hundar, men vert òg sett på som ei plage og døyr ofte av svolt eller sjukdom.<ref>Macdonald, Sarah (22. mars 2014) [http://www.timesofoman.com/News/31423/Article-Strays-on-streets-a-growing-issue-for-Oman Strays on streets a growing issue for Oman] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150112124040/http://www.timesofoman.com/News/31423/Article-Strays-on-streets-a-growing-issue-for-Oman |date=2015-01-12 }}. ''Times of Oman''</ref><ref>[https://www.y-oman.com/2013/11/captive-creatures/ Captive Creatures] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160630003504/https://www.y-oman.com/2013/11/captive-creatures/ |date=2016-06-30 }}. y-oman.com. 21. november 2013</ref> == Politikk == [[Fil:Oman-Muscat-16-Sultans-Palace-2.JPG|mini|[[Al Alam-palasset]] til sultanen i Gamle Muscat.]] Oman er eit [[absolutt monarki]]<ref name=oman-abs>{{cite web|title=Q&A: Elections to Oman's Rådgjevingsutvalet|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-15288960|publisher=BBC News}}</ref> der all lovgjevingsmakt, utøvande makt og domsmakt til slutt kviler i hendene på den arvelege sultanen. [[Freedom House]] har ofte rangert landet som «Ikkje fritt».<ref>{{cite web|title=Oman|url=http://www.freedomhouse.org/country/oman|work=Freedom House|accessdate=31. mai 2016}}</ref> Sultan Qaboos er statsleiar og kontrollerer direkte utanrikssaker og forsvaret.<ref>{{cite web|title=OMAN Majles A'Shura (Rådgjevingsutvalet)|url=http://www.ipu.org/parline-e/reports/2378_E.htm|publisher=Inter-Parliamentary Union}}</ref> Sultanen har absolutt makt og sender ut lover via resolusjonar.<ref name=fh12>{{cite web|title=Oman|url=http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2012/oman|work=Freedom in the World 2012|publisher=Freedom House|access-date=2016-06-02|archive-date=2012-10-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20121025073322/http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2012/oman|url-status=yes}}</ref> Sultan Qaboos er den lengstsitjande statsleiaren i Midtausten.<ref name=econwut>{{cite news|title=Waking up too|url=http://www.economist.com/node/21557354|work=The Economist|date=23. juni 2012}}</ref> ===Rettssystem=== Oman er eit [[absolutt monarki]] styrt av sultanen. Domsstolen er underlagd sultanen, Ifylgje den omanske grunnlova, er [[sjarialov]]ene kjelda til all lovgjeving. Sjaria-domstolar i sivilrettssystemet er ansvarleg for familiesaker, som skilsmisse og arv. Oman har ikkje noko system for motvekter, og dimed inga [[maktfordeling]].<ref name=rule>{{cite web|title=Country Report: Oman|url=http://www.bti-project.org/reports/country-reports/mena/omn/index.nc#chap3|year=2012|publisher=BTI Project|accessdate=2. juni 2016|archive-date=2014-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20141228234844/http://www.bti-project.org/reports/country-reports/mena/omn/index.nc#chap3|url-status=yes}}</ref> Sultanen har all makt,<ref name="rule"/> og han er òg stabssjef for militæret, forsvarsminister, utanriksminister og leiar for Sentralbanken.<ref name="rule"/> All lovgjeving sidan 1970 har blitt kunngjort via kongelege resolusjonar, inkludert grunnlova i 1996.<ref name="rule"/> Sultanen peikar ut domarar og kan gje nåde og gjere om dommar.<ref name="rule"/> Makta til sultanen er ukrenkjeleg og sultanen ventar total underordning av viljen hans.<ref name="rule"/> Sjølv om den omanske lovboka teoretisk sett vernar borgarrettar og personleg fridom, vert båe ofte ignorert av regimet.<ref name="rule"/> Kvinner og born vert diskriminerte på mange område.<ref name="rule"/> Kvinner får ikkje alle statlege goder, som huslån, og er nekta likerett etter den personlege statuslova.<ref name="rule"/> Kvinner opplever òg restriksjonar for sjølvråderett i høve helse og reproduksjon.<ref name="rule"/> Det nasjonale menneskerettsrådet vart skipa i 2008, men er ikkje sjølvstendig frå regimet.<ref name="rule"/> Det vert styrt av ein tidlegare visepolitiinspektør og medlemene vert utpeikte av sultanen.<ref name="rule"/> Sidan byrjinga av «den omanske våren» i januar 2011, har det vorte rapportert om fleire alvorlege brot på borgarrettane, noko som har ført til ei alvorleg forverring av menneskerettssituasjonen.<ref name="rule"/> Fengsla er ikkje tilgjengelege for uavhengig overvaking.<ref name="rule"/> Medlemer av den sjølvstendige Omansk gruppe for menneskerettar har vorte plaga, arresterte og dømde til fengsel. Det har vore mange døme på tortur og inhumane straffeformer mot demonstrantar.<ref name="rule"/> Den omanske lovgjevingsmakta er det tokamra [[Omanrådet]], som har eit øvre kammer, [[Statsrådet i Oman|Statsrådet]] (Majlis ad-Dawlah) og eit nedre kammer, [[Den rådgjevande forsamlinga i Oman|Rådgjevingsutvalet]] (Majlis ash-Shoura).<ref name=arparl/> Politiske parti er bannlyste.<ref name=econwut/> Det øvre kammeret har 71 medlemer, utpeikte av sultanen blant prominente omanarar, og har berre rådgjevande makt.<ref name=cialegbr>{{cite web|title=Legislative Branch|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2101.html|work=The World Factbook|access-date=2016-06-02|archive-date=2017-10-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20171011021137/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2101.html|url-status=yes}}</ref> Dei 84 medlemene i Rådgjevingsutvalet vert valde av folket for 4-årsperiodar, men sultanen tek dei endelege avgjerdene og kan endre valresultata.<ref name=cialegbr/> Medlemene vert utpeikte for 3-årsperiodar, som kan verte oppattnya ein gong.<ref name=arparl>{{cite web|title=Country Profiles (Legislature) – Oman|url=http://www.arabparliaments.org/countries/country.aspx?cid=13|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120605011017/http://www.arabparliaments.org/countries/country.aspx?cid=13|archivedate=5. juni 2012|publisher=Arab Parliaments}}</ref> ===Menneskerettar=== Sultan Qaboos tolererer ikkje kritikk og omanske borgarar har få rettar.<ref name=qaboos>{{cite web|author=[[Brian Whitaker|Whitaker, Brian]]|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2011/mar/04/oman-sultan-qaboos-despot|title=Oman's Sultan Qaboos: a classy despot|year=2011|work=[[The Guardian]]|accessdate=2. juni 2016}}</ref> Bruken av [[tortur]] er utbreidd i omanske straffeanstaltar og har vorte den vanlegaste reaksjonen staten har mot sjølvstendig politisk undertrykking.<ref name="torture"/><ref name=prev>{{cite web|url=http://www.gc4hr.org/news/view/579|title=Torture in Oman|year=2014|publisher=Gulf Center for Human Rights|accessdate=2. juni 2016}}</ref> Torturmetodar som vert nytta i Oman er å la offeret tru at ein vert avretta, slag, tildekking av hovudet, isolat, utsetjing for ekstreme temperaturar og konstant støy, mishandling og audmjuking.<ref name="torture"/> Det har vore mange rapportar om tortur og andre inhumane former for straff av omanske tryggingsstyrkar mot demonstrantar og varetektsfangar.<ref name="bti"/> Fleire varetektsfangar i 2012 klaga på søvnmangel, ekstreme temperaturar og isolat.<ref name="report">{{cite web|author=Whitaker, Brian|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2011/mar/04/oman-sultan-qaboos-despot|title=Oman's Sultan Qaboos: a classy despot|year=2011|work=[[The Guardian]]|accessdate=2. juni 2016}}</ref> Omanske styresmakter heldt Sultan al-Saadi i isolat, nekta han tilgang til advokaten og familien sin, og tvinga han til å gå med ein svart pose over hovudet når han drog frå cella si, inkludert når han skulle på do. Dei sa til han at familien hadde forlate han og bad om at han skulle verta fengsla.<ref name="report"/> Den omanske regjeringa avgjer kven som kan verte journalist eller ikkje og dette løyvet kan trekkjast tilbake når som helst..<ref name="qaboos"/> [[Sensur]] og [[sjølvsensur]] er ein konstant faktor.<ref name="qaboos"/> Omanarane har avgrensa tilkome til politisk informasjon gjennom media.<ref name=bti>{{cite web|url=http://www.bti-project.org/reports/country-reports/mena/omn/index.nc#chap4|title=Country Report: Oman|year=2014|publisher=BTI Project|accessdate=2. juni 2016|archive-date=2014-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20141228234844/http://www.bti-project.org/reports/country-reports/mena/omn/index.nc#chap4|url-status=yes}}</ref> Tilgang til nyhende og informasjon kan vere problematisk. Journalistar må nøye seg med nyhende som er samla av offisielle nyhendebyrå for somme saker.<ref name="qaboos"/> Gjennom ein resolusjon frå sultanen, har staten no kontroll over media, frå bloggar til nettsider.<ref name="qaboos"/> Omanarane kan ikkje halde folkemøte utan godkjenning frå staten.<ref name="qaboos"/> Omanarar som ynskjer å skipe ein [[ikkje-statleg organisasjon]] av alle slag, treng ein lisens.<ref name="qaboos"/> Staten gjer ikkje løyve til å danne sjølvstendige [[sivilsamfunn]]sameiningar.<ref name="bti"/> Lova forbyd kritikk av sultanen og staten i alle former og media.<ref name="qaboos"/> Politiet i Oman treng ikkje [[ransakingsordre]] for å gå inn i heimane til folk.<ref name="qaboos"/> Med så mange restriksjonar har omanarane gått til uvanlege metodar for å uttrykkje syna sine.<ref name="qaboos"/> Omanarane nyttar stundom [[esel]] til å uttrykkje misnøye, sidan politiet ikkje kan arrestere eit esel det står skrive ei politisk melding på sida av.<ref name="qaboos"/> ===Utanrikspolitikk=== Sidan 1970 har Oman fylgd ein moderat utanrikspolitikk og utvida dei diplomatiske tilhøva sine kraftig. Oman er av dei særs få arabiske landa som har hatt venskapsband til [[Iran]].<ref name="pop">{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mu.html|title=Oman|publisher=CIA – The World Factbook|accessdate=2. juni 2016|archive-date=2019-01-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20190104011438/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mu.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.rand.org/pubs/research_briefs/RB2501/index1.html |title=Oman: A Unique Foreign Policy |publisher=RAND |accessdate=2. juni 2016}}</ref> [[WikiLeaks]] avslørte at Oman hjelpte til med å frigjere britiske sjømenn som var tekne til fange av den iranske marinen i 2007.<ref>{{cite web|title=The view from the Gulf: America's quiet go-between speaks|url=http://www.foxnews.com/world/2012/01/31/view-from-gulf-americas-quiet-go-between-speaks/|publisher=Fox News Channel|date=31. januar 2012}}</ref> === Forsvaret === [[Fil:Portsmouth korvet Al-Shamikh Oman 18-10-2011 15-15-51.png|mini|[[Khareef-klasse korvett]]en «Al-Shamikh»]] Den militære styrken til Oman talde 44&nbsp;100 i 2006, inkludert 25&nbsp;000 mann i hæren, 4&nbsp;200 i marinen og 4&nbsp;100 i luftvåpenet. Sultanen har òg 5&nbsp;000 vakter, 1&nbsp;000 i spesialstyrkane, 150 sjømenn i den kongelege yacht-flåten og 250 pilotar og bakkepersonell for den kongelege luftskvadronen. Oman har òg ein moderat stor paramilitær styrke på 4&nbsp;400 mann.<ref name=cordesman>{{cite web|title=The Gulf Military Forces in an Era of Asymmetric War|url=http://csis.org/files/media/csis/pubs/060728_gulf_oman.pdf|publisher=Center for Strategic and International Studies|author=Anthony H. Cordesman|author2=Khalid R. Al-Rodhan|date=28. juni 2006|access-date=2016-06-02|archive-date=2013-05-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20130517100443/http://csis.org/files/media/csis/pubs/060728_gulf_oman.pdf|url-status=yes}}</ref> Trass i relativt store utgifter til militæret, så har det gått seint å modernisere styrkane. Oman har relativt få stridsvogner.<ref name=cordesman/> ==Administrativ inndeling== {{detaljar|regionar og guvernement i Oman}} Sultanatet er administrativt delt inn i elleve guvernement. Guvernementa er igjen delt inn i 60 [[wilayat]]ar.<ref>{{cite web|title=About Oman|url=http://www.ncsi.gov.om/oman.aspx|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130731182110/http://www.ncsi.gov.om/oman.aspx|archivedate=31. juli 2013|publisher=National Center for Statistics & Information}}</ref><ref>{{cite web|title=guvernements of sultanat Of Oman|url=http://www.omanet.om/english/regions/oman.asp?cat=reg|publisher=Ministry of Information, sultanatet Oman|access-date=2016-06-02|archive-date=2013-12-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20131208143606/http://www.omanet.om/english/regions/oman.asp?cat=reg|url-status=unfit}}</ref> * [[Ad Dakhiliyah guvernement|Ad Dakhiliyah]] * [[Ad Dhahirah guvernement|Ad Dhahirah]] * [[Al Batinah Nord guvernement|Al Batinah Nord]] * [[Al Batinah Sør guvernement|Al Batinah Sør]] * [[Al Buraimi guvernement|Al Buraimi]] * [[Al Wusta guvernement i Oman|Al Wusta]] * [[Ash Sharqiyah Nord guvernement|Ash Sharqiyah Nord]] * [[Ash Sharqiyah Sør guvernement|Ash Sharqiyah Sør]] * [[Dhofar guvernement|Dhofar]] * [[Muscat guvernement|Muscat]] * [[Musandam guvernement|Musandam]] == Økonomi == Oman har ein relativt spreidd økonomi, men er avhengig av oljeeksport. Turisme er den snøggast aukande næringa i Oman. Andre inntektskjelder, som jordbruk og industri, er små i høve, og utgjer mindre enn 1&nbsp;% av eksporten til landet. Diversifisering av økonomien er vorten prioritert av staten dei siste åra. Jordbruk, som ofte er [[sjølvbergingsjordbruk]], produserer [[dadlar]], [[lime]], [[korn]] og [[grønsaker]], men mindre enn 1&nbsp;% av landet er oppdyrka, så Oman vil truleg alltid vere ein nettoimportør av mat. Etter ein nedgang i oljeprisane i 1998, har Oman laga aktive planar om diversifisere økonomien og leggje større vekt på andre næringar, som turisme og infrastruktur. Metkore Alloys skal byggje eit smelteverk med kapasitet på 1&nbsp;650&nbsp;000 tonn i året av [[ferrokrom]] i ei investering på 80 millionar USD.<ref>{{cite news |url=http://www.thehindubusinessline.com/companies/article3514230.ece |title=Metkore Alloys to invest $80 m in Oman plant |date=11. juni 2012}}</ref> Ei omansk frihandelsavtale med USA vart gjeldande i januar 2009, og fjerna tollhindringar på alle varer og industriprodukt, og gav eit sterkt vern av utanlandske investeringar i Oman.<ref>[[Chemical & Engineering News]], 5. januar 2009, «U.S.-Oman pact expands Free Trade», s. 18</ref> [[Turisme i Oman|Turisme]] er ei anna aukande inntektskjelde for Oman.<ref name="englishplacenames"/> Ei populær hending er Khareef-festivalen i [[Salalah]] i [[Dhofar]], som ligg 1&nbsp;200&nbsp;km frå hovudstaden Muscat og går føre seg under monsuntida. Denne liknar på Muscat-festivalen.<ref>{{cite web| url=http://oman.arabiaturisme.co.uk/events/khareef-festival| archiveurl=https://web.archive.org/web/20110429005816/http://oman.arabiaturisme.co.uk/events/khareef-festival| archivedate=29. april 2011| title=Arabia Tourism}}</ref> Utanlandske arbeidarar i Oman sender i alt 30 milliardar USD til heimlanda sine i Asia og Afrika, og meir enn helvta av det dei tener mindre enn 400 USD i månaden.<ref name="wsws.org">{{cite web |url=http://www.wsws.org/articles/2005/oct2005/oman-o28.shtml |title=Indian migrant workers in Oman speak to the WSWS |publisher=Wsws.org |accessdate=2. juni 2016}}</ref> Det største utanlandske samfunnet kjem frå dei sørindiske statane [[Kerala]], [[Tamil Nadu]] og [[Karnataka]] eller frå [[Maharashtra]], [[Gujarat]] og [[Punjab i India|Punjab]],<ref>{{cite web |url=http://www.thaindian.com/newsportal/world-news/antony-meets-indian-diaspora-in-omam_100365941.html |title=Antony meets Indian diaspora in Oman |publisher=Thaindian.com |date=18. mai 2010 |accessdate=2. juni 2016 |archive-date=2016-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160612025351/http://www.thaindian.com/newsportal/world-news/antony-meets-indian-diaspora-in-omam_100365941.html |url-status=yes }}</ref> og står for meir enn halve arbeids-styrken i Oman. Løna til dei utanlandske arbeidarane er kjende å vere mindre enn for omanarane, men likevel to til fem gonger høgare enn tilsvarande jobb i [[India]].<ref name="wsws.org"/> Oman Ferries Company driv to dieseldrivne hurtigferjer - Shinas og Hormouz. Ferjene vert nytta til reiser mellom [[Muscat]] og [[Khasab]]. Khasab ligg strategisk til i [[Musandam]] på sørenden av [[Hormuzsundet]] og vert kontrollert av Oman. Sjølve Oman er skild frå Musandam av ei smal stripe av [[Dei sameinte arabiske emirata]]. ===Olje og gass=== [[Fil:Sohar flickr01.jpg|mini|venstre|Petrokjemiske tankar i [[Sohar]].]] Oman har petroleumsreservar som tilsvarar kring 5,5 milliardar fat, det 25. største i verda.<ref name="pop"/> Olja vert utvunnen og foredla av [[Petroleum Development Oman]] (PDO), men oljeproduksjonen har falle noko dei siste åra.<ref>{{cite web |url=http://www.indexmundi.com/oman/oil_proved_reserves.html |title=Oman: proven oil reserves |publisher=Indexmundi.com |accessdate=2. juni 2016}}</ref><ref>{{cite web |title=Oman: Energy data |publisher=[[Energy Information Administration|EIA]] |url=http://www.eia.doe.gov/cabs/Oman/Oil.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110302093656/http://www.eia.doe.gov/cabs/Oman/Oil.html |archivedate=2. mars 2011 |accessdate=16. februar 2009}}</ref> Olje- og gassdepartementet i Oman er ansvarleg for alle olje- og gassprosjekt i Oman.<ref>{{cite web|title=Home|url=http://www.mog.gov.om/english/tabid/54/Default.aspx|publisher=Ministry of Oil and Gas|access-date=2016-06-02|archive-date=2013-08-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20130811004242/http://mog.gov.om/english/tabid/54/Default.aspx|url-status=yes}}</ref> Mellom 2000 og 2007 fall produksjonen med meir enn 26&nbsp;%, frå 972&nbsp;000 til 714&nbsp;800 [[fat per dag]].<ref name=tnock>{{cite web|title=Oman the comeback kid of oil|url=http://www.thenational.ae/thenationalconversation/industry-insights/energy/oman-the-comeback-kid-of-oil|work=The National|date=9. september 2012}}</ref> Produksjonen auka til 816&nbsp;000 fat i 2009 og 930&nbsp;000 fat per dag i 2012.<ref name=tnock/> Naturgassreservane i Oman er estimert til 849,5 milliardar kubikkmeter, rangert som 28. i verda, og produksjonen i 2008 var kring 24 milliardar kubikkmeter i året.<ref name="pop"/> ===Turisme=== Turismen har auka mykje i Oman dei siste åra, og er venta å verte ein av dei største næringane i landet.<ref>{{cite web|url=http://www.marketresearch.com/Business-Monitor-International-v304/Oman-Tourism-Q2-6205512/ |title=Travel & Leisure Market Research Reports and Industry Analysis |publisher=Marketresearch.com |accessdate=2. juni 2016}}</ref> Oman har noko av den mest varierte naturen i Midtausten med ulike turistmål og er særleg kjend for [[kulturell turisme]].<ref name="englishplacenames">{{cite journal|author=Kharusi, N. S. |author2= Salman, A. |title= The English Transliteration of Place Names in Oman|url=https://www.researchgate.net/publication/230721784_The_English_Transliteration_of_Place_Names_in_Oman|journal= Journal of Academic and Applied Studies |volume= 1|issue=3|date=September 2011|pages=1–27 }}</ref><ref>{{cite web |author=Thomas, Babu |url=http://www.omanet.om/english/turisme/culture.asp?cat=tour |title=Culture in Oman, Tourism |publisher=Omanet.om |accessdate=2. juni 2016 |archive-date=2013-06-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130625131221/http://www.omanet.om/english/turisme/culture.asp?cat=tour |url-status=unfit }}</ref> [[Muscat|Hovudstaden]] i Oman vart kåra til den nest beste byen å vitje i verda i 2012 av reiseguiden [[Lonely Planet]].<ref>{{cite web|author=I'Anson, Richard |date=7. juni 2012 |url=http://www.lonelyplanet.com/england/london/travel-tips-and-articles/76861 |title=Lonely Planet’s Best in Travel: top 10 cities for 2012 - travel tips and articles |publisher=Lonely Planet |accessdate=2. juni 2016}}</ref> Muscat vart òg vald til arabisk turisthovudstad i 2012.<ref>[http://www.gulfinthemedia.com/index.php?m=opinions&id=577331&lang=en Postings of opinions published in the Gulf and international newspapers] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141230014015/http://www.gulfinthemedia.com/index.php?m=opinions&id=577331&lang=en |date=2014-12-30 }}. gulfinthemedia.com</ref> == Demografi == I 2014 hadde Oman over 4 millionar innbyggjarar, med 2,23 millionar omanske nasjonale og 1,76 millionar utlendingar.<ref>{{cite web|author=Andy Sambidge|title=Oman's population passes 4 million mark|url=http://www.arabianbusiness.com/oman-s-population-passes-4-million-mark-547779.html|work=Arabian Business}}</ref> Den totale fødselsraten var estimert til 3,70.<ref name=mesi>{{cite web|title=Major Economic & Social Indicators|url=http://www.ncsi.gov.om/NCSI_website/book/mb/Dec2012/T1.pdf|publisher=National Center for Statistics & Information|access-date=2016-06-02|archive-date=2014-05-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20140514092309/http://www.ncsi.gov.om/NCSI_website/book/mb/Dec2012/T1.pdf|url-status=yes}}</ref> Oman har ein særs ung folkesetnad og 43&nbsp;% av innbyggjarane er yngre enn 15 år. Nesten helvta av innbyggjarane bur i [[Muscat]] og [[Batinah|Batinah-kystsletta]] nordvest for hovudstaden. [[Omanarar|Omanarane]] er hovudsakleg [[arabarar]], [[balutsjar]], [[Desi|sørasiatar]] ([[India|indarar]], [[pakistan]]arar, [[Sri Lanka|srilankarar]], [[bangladesh]]arar), og afrikanske folkegrupper.<ref name="pop"/> Det omanske samfunnet er stort sett [[stamme|stammebasert]]<ref name=inequal>{{cite web|year=2013|author=Khalid M. Al-Azri|title=Social and Gender Inequality in Oman: The Power of Religious and Political Tradition|url=https://books.google.com/books?id=eb6Pgy1Q0vQC&pg=PA40&lpg=PA40&dq|page=40|isbn=1138816795}}</ref><ref name=fa>{{cite web|author=[[Judith Miller]]|title=Creating Modern Oman: An Interview with Sultan Qabus|url=http://www.foreignaffairs.com/articles/53039/judith-miller/creating-modern-oman-an-interview-with-sultan-qabus|year=1997|work=[[Foreign Affairs]]|accessdate=2. juni 2016}}</ref><ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=ghbC-V8YKyEC&pg=PA196&dq|year=2013|title=Democracy and Youth in the Middle East: islam, Tribalism and the Rentier State in Oman|pages=170–197|author=Sulaiman al-Farsi|isbn=1780760906}}</ref> og omfattar tre store identitetar:<ref name=inequal/> stammeidentiteten, ibadi-trua og maritim handel.<ref name=inequal/> Dei fyrste to er nært knytte til tradisjon og er særleg dominerande i det indre av landet, på grunn av lengre periodar med isolasjon.<ref name=inequal/> Den tredje identiteten gjeld hovudsakleg Muscat og kystområda av Oman og vert reflektert i forretningar, handel,<ref name=inequal/> og det varierte opphavet til mange omanarar, som kan spore røtene sine attende til [[Balutsjistan]], [[Al-Lawati]], [[Persia]] og det historiske omanske [[Zanzibar]].<ref>{{cite news|last1=al Shaibany|first1=Saleh|title=Omanis flocking to Zanzibar, their ancestral home|url=http://www.thenational.ae/news/world/middle-east/omanis-flocking-to-zanzibar-their-ancestral-home|accessdate=2. juni 2016|work=The National|date=4. august 2010}}</ref> Den tredje identiteten er generelt rekna for å vere meir open og tolerant mot andre,<ref name=inequal/> og er ofte i strid med meir tradisjonelle identitetar i dei indre områda.<ref name=inequal/> ===Religion=== Den omanske staten fører ikkje statistikk over religiøs tilknyting, men praktisk talt alle omanarar er muslimar, og nesten helvta fylgjer [[ibadi]]-retninga i islam,<ref name="pop"/> som ligg tett inntil vanleg [[sunniislam]]. Det er det einaste attverande uttrykket for [[kharijisme]], som vart skapt som fylgje av ein av dei fyrste skisma i religionen.<ref name=kcom /> Historisk sett har ibadi vore ein av dei større omanske, religiøse sektene og sultanen er medlem av ibadi-samfunnet. Nesten alle ikkje-muslimar er utanlandske arbeidarar. Ikkje-muslimske religiøse samfunn er mellom andre [[hinduar]], [[jainisme|jainarar]], [[buddhistar]], [[Parsisme|parsistar]], [[sikhar]], [[baha'isme|baha'istar]] og [[kristne]]. Kristne samfunn finst i dei store byane [[Muscat]], [[Sohar]] og [[Salalah]]. ===Språk=== [[Arabisk]] er det offisielle språket i Oman. [[Balutsji]] ([[sørbalutsji]]) vert òg mykje tala i Oman.<ref>{{cite web|title=Basic Information on Oman|url=http://www.omannews.gov.om/ona/english/Basic_Information_on_Oman.jsp|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131205155257/http://www.omannews.gov.om/ona/english/Basic_Information_on_Oman.jsp|archivedate=5. desember 2013|agency=Oman News Agency}}</ref> Utryddingstruga språk i Oman er mellom andre [[kumzari]], [[bathari]], [[harusi]], [[hobyot]], [[sheri]] og [[mehri]].<ref>{{cite web|title=Interactive Atlas of the World's Languages in Danger|url=http://www.unesco.org/culture/languages-atlas/index.php|publisher=UNESCO}}<br>Khojki og zidjali er òg blitt rapportert, men [[khojki]] er eit alfabet, ikkje eit språk, og zidjali er ein dialekt av sørbalutsji.</ref> Omansk [[teiknspråk]] vert nytta av døve. Oman var av dei fyrste arabiske landa i Persiabukta som hadde tysk som tredjespråk på skulen.<ref>{{cite web|title=Oman first Gulf state to have German taught as second language|url=http://english.alarabiya.net/articles/2012/11/06/247981.html|publisher=Al Arabiya}}</ref> Ifylgje [[CIA]] er dei vanlegaste språka som vert tala i Oman, utanom arabisk, [[engelsk]], [[balutsji]] ([[sørbalutsji]]), [[urdu]] og ulike indiske dialektar.<ref name="pop"/> Engelsk vert mykje nytta i forretnings-livet og vert lært på skulen frå tidleg alder. Nesten alle skilt finst både på arabisk og engelsk.<ref name="englishplacenames"/> Balutsji er morsmålet til [[balutsjar]] frå [[Balutsjistan]] vest i [[Pakistan]], aust i [[Iran]], og sør i [[Afghanistan]]. Det vert òg nytta av somme etterkomarar av [[sindhi]]-sjøfolk.<ref>{{cite journal|title=The Sound System of Lawatiyya|url=http://www.jourlib.org/paper/2843775|journal=Journal of Academic and Applied Studies|volume=2|issue=5|author=Salman, Amel|author2=Kharusi, Nafla S.|pages=36–44|date=May 2012|access-date=2016-06-02|archive-date=2017-06-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20170630023244/http://www.jourlib.org/paper/2843775|url-status=yes}}</ref> Mange talar òg [[urdu]] på grunn av stor innvandring frå Pakistan seint i 1980- og tidleg i 1990-åra. I tillegg vert det tala [[bantuspråk|bantu]] [[swahili]] på grunn av det historiske sambandet mellom Oman og [[Zanzibar]].<ref name="etn.sagepub.com"/> ===Største byar=== {{Største byar i Oman}} == Kultur == [[Fil:DhowMuscat.jpg|mini|Ein tradisjonell [[dhow]], eit symbol på Oman.<ref name=coosoo>{{cite web|title=Culture of Oman |url=http://www.omansultanate.com/culture.htm|publisher=sultanatet Oman}}</ref>]] Utanfrå deler Oman mange av dei kulturelle særprega som dei arabiske grannane sine, særleg dei i [[Golfrådet]].<ref name=kcom/> Trass i desse likskapane er det viktige faktorar som gjer Oman unik i Midtausten.<ref name=kcom/> Dette kjem like mykje frå geografi og historie som frå kultur og økonomi.<ref name=kcom>{{cite web|last=Common|first=Richard K.|title=Barriers To Developing ‘Leadership' In The sultanat Of Oman|url=http://www.regent.edu/acad/global/publications/ijls/new/vol6iss2/3_Common_pp215-229_jm.pdf|publisher=International Journal Of Leadership Studies}}</ref> Den relativt nylege og kunstige karakteren til staten i Oman gjer det vanskeleg å skildre ein nasjonalkultur;<ref name=kcom/> men det finst visse kulturelle likskapar innanfor landegrensene, som skil Oman frå resten av dei arabiske landa kring Persiabukta.<ref name=kcom/> Det kulturelle mangfaldet er større i Oman enn i dei arabiske grannelanda, på grunn av den historiske utvidinga til Swahili-kysten og Indiahavet.<ref name=kcom/> Oman har ein lang tradisjon med skipsbygging, og sjøreiser spelte ei viktig rolle i Oman si evne til å halde kontakt med sivilisasjonar i oldtida. [[Sur i Oman|Sur]] var ein av dei mest kjende skipsbyggarbyane i Indiahavet. Al Ghanja-skipa tek det eit heilt år å byggje. Andre typar omanske skip er As Sunbouq og Al Badan.<ref>{{cite web|title=The Ship Building Industry|url=http://www.omanturisme.gov.om/wps/portal/mot/turisme/oman/detailsp/!ut/p/c4/04_SB8K8xLLM9MSSzPy8xBz9CP0os3j_oMBgNz9XEwODED9zA09PE3MTLxdjYzcnE_2CbEdFANHQ-q8!/?WCM_GLOBAL_CONTEXT=/wps/wcm/connect/mot_english_lib/mot/experience/culture/crafts/ship+building|publisher=Ministry of Tourism, sultanatet Oman}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> ===Klede=== Det mannlege [[nasjonalantrekk]]et i Oman består av ein ''[[dishdasha]]'', ein enkel, ankelsid kjole utan krage og med lange erme.<ref name=cgso/> Jamnast er han kvit, men kan òg kome i andre farger. Den viktigaste utsmykkinga, ein [[dusk]] (''furakha'') er sydd inn i halsringen, og kan sprayast med parfyme.<ref name=ossc>{{cite web|title=Culture|url=http://www.omanistudents.org/oman/culture/|publisher=Omani Students Society|access-date=2016-06-02|archive-date=2017-06-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20170623075110/http://www.omanistudents.org/oman/culture/|url-status=yes}}</ref> I formelle situasjonar kan ein dekkje dishdashaen med ei svart eller beige kappe kalla ein [[bisht]]. Den broderte kanten av kappa er ofte i sylv- eller gulltråd og har intrikate detaljar.<ref name=ossc/> [[Fil:Khanjar.jpg|mini|upright|Ein [[khanjar]], ein tradisjonell [[dolk]] frå Oman ([[Circa|ca.]]&nbsp;1924).]] ''[[Khanjar]]'' (dolk) høyrer til nasjonaldrakta og menn går med dolken i alle formelle høve og festivalar.<ref name=cgso/> Han vert tradisjonelt fest til livet. Slira kan vere enkel eller pynta med sylv eller gull.<ref name=ossc/> Han er eit symbol på opphavet, manndomen og motet til mannen. Ein khanjar er avbilda på det omanske flagget.<ref name=cgso>{{cite web|title=Tourism|url=http://www.oman.org.au/turisme#national_dress|publisher=The Consulate General of the sultanatet Oman – Australia}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Omanske kvinner går med iaugefallande nasjonaldrakter med særprega regionale variasjonar. Alle draktene har livlege farger og broderi og dekorasjonar. Tidlegare viste fargene til stammetradisjonane.<ref name=ocde> {{cite web|title=Women's Traditional Clothing |url=http://www.omanculturaldays.com.au/exhibtion7.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130409220427/http://www.omanculturaldays.com.au/exhibtion7.html |archivedate=2. juni 2016 |publisher=Oman Cultural Days Exhibition}} </ref> Kvinner går med ''[[hijab]]'', og sjølv om somme kvinner dekkjer til andlet og hender, gjer ikkje dei fleste det. Sultanen har forbode å dekkje til andletet i offentlege kontor.<ref name=coosoo /> ===Musikk og kino=== [[Omansk musikk]] er særs variert på grunn av historia til Oman. Det finst over 130 ulike former for tradisjonelle omanske songar og dansar. Det omanske senteret for tradisjonell musikk vart skipa i 1984 for å ta vare på dei.<ref>{{cite web|title=Introduction|url=http://www.octm-folk.gov.om/meng/introduction.asp|publisher=Oman Centre for Traditional Music|access-date=2016-06-02|archive-date=2013-03-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20130315191325/http://www.octm-folk.gov.om/meng/introduction.asp|url-status=yes}}</ref> I 1985 skipa sultan Qaboos Det kongelege omanske symfoniorkesteret. I staden for å hyre utanlandske musikarar, valde han berre å berre omanarar i orkesteret.<ref> {{cite web|title=The Royal Oman Symphony Orchestra |url=http://www.oman-tours.com/about-oman/culture-overview-crafts-architecture-music-arts/musicdance/royal-symphony-orchestra-oman/ |publisher=Oman Tours}} </ref> 1. juli 1987 heldt symfoniorkesteret den fyrste konserten sin ved Al Bustan Palace Hotel.<ref> {{cite web|title=The Royal Oman Symphony Orchestra |url=http://main.omanobserver.om/node/29415|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130507102754/http://main.omanobserver.om/node/29415|archivedate=7. mai 2013|work=Oman Observer|date=9. november 2010}} </ref> Omansk filmindustri er særs liten, og fram til 2007 var det berre vorte laga éin omansk film, ''Al-Boom'' (2006). ===Media=== [[Sultanate of Oman Television]] byrja dei fyrste sendingane sine frå Muscat den 17. november 1974 og separat frå [[Salalah]] den 25. november 1975. Den 1. juni 1979 vart dei to kanalane i Muscat og Salalah knytte til satellittar for å samle kringkastingstenesta. På grunn av dei mange fjella i landet, vart det bygd ut eit nettverk av stasjonar slik at dei omanske TV-sendingane kunne nå heile landet.<ref name=sootv>{{cite web |title = Introduction |url = http://www.oman-tv.gov.om/tveng/intro.asp |publisher = sultanatet Oman TV Site |access-date = 2016-06-02 |archive-date = 2013-01-18 |archive-url = https://web.archive.org/web/20130118113316/http://www.oman-tv.gov.om/tveng/intro.asp |url-status = yes }}</ref> ===Mat=== Det omanske kjøkenet er variert og påverka av mange kulturar. Omanarane et vanlegvis hovudmåltidet sitt midt på dagen, medan kveldsmåltidet er lettare. Under [[ramadan]] vert det servert middag etter [[taraweeh]]-bønene, stundom så seint som 11&nbsp;om kvelden, men middagstidene varierer frå familie til familie. Arsia er eit festmåltid som vert servert under feiringar, og har most ris og kjøt (stundom kylling). Eit anna populært festmåltid er shuwa som er kjøt som er steikt særs langsamt (stundom i opp til to dagar) i ein underjordisk leiromn. Kjøtet vert særs møyrt og fylt med krydder og urter før steikinga for å gjer det ein spesiell smak. Fisk vert òg ofte brukt i hovudrettene, og [[kjempetrevally]] er ein populær ingrediens. Mashuai er ein rett som består av heilgrilla kjempetrevally servert med sitronris. Rukhal-brød er eit tynt, rundt brød som opphavleg vert steikt over ein eld laga av palmeblad. Det vert ete til alle måltid, ofte med omansk honning til frukost eller smuldra over ein curry til middag. Kylling, fisk og lam eller får vert nytta i dei fleste rettene. Omansk [[Halva|halwa]] er ein særs populær søtsak, som hovudsakleg er laga av rasukker og nøtter. Det finst mange smakar og ein av dei mest populære er svart halwa (den originale) og safranhalwa. Halwa vert rekna som eit symbol på omansk gjestfridom og vert tradisjonelt servert med kaffi. Som i dei fleste landa kring Persiabukta, er alkohol berre tilgjengeleg for ikkje-muslimar, og alkohol vert seld ved mange hotel og nokre få restaurantar. ===Idrett=== [[Fil:MuscatGulfCup1.jpg|mini|venstre|Oman var vertsland for [[Golfcupen i 2009]].]] Fotball er den mest populære idretten i landet. I 2009 var landet vertskap for Golfcupen i fotball, som det omanske landslaget vann. Andre populære idrettar er handball, basketball, rugby, hockey, volleyball, friidrett, symjing og tennis. Oman er i lag med [[Fujairah]] i [[Dei sameinte arabiske emirata]] dei einaste regionane i [[Midtausten]] som har ein variant av [[tyrefekting]].<ref name=rg_bull>{{cite web|title=Bullfighting à la Batinah|url=http://www.roughguides.com/destinations/middle-east/oman/al-batinah-al-dhahirah/bullfighting-%C3%A0-la-batinah/|website=Rough Guides}}</ref> Al-Batena-området i Oman er særleg kjent for tyrefektinga, som involverer to oksar som stangar mot kvarandre. Den fyrste som kollapsar eller gjer seg taper. Dei fleste oksekampane er korte og varer jamnast mindre enn fem minutt.<ref name=rg_bull /><ref>{{cite web|last1=Osborne|first1=Chrisitne|title=Bullfighting: Omani Style|url=http://travelswithmyhat.com/culture/bullfighting-omani-style/|website=Travels With My Hat}}</ref> Opphavet til oksekampane i Oman er ukjent, men mange lokale meiner det kom til Oman av maurarar av spansk opphav, eller via [[Portugal]], som koloniserte den omanske kystlina i nesten to hundreår.<ref>{{cite web |url=http://www.mangalorean.com/browsearticles.php?arttype=Feature&articleid=284 |title=Serving Mangaloreans Around The World! |publisher=Mangalorean.Com |date=1. mai 2005 |accessdate=2. juni 2016 |archive-date=2011-10-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111001233607/http://www.mangalorean.com/browsearticles.php?arttype=Feature&articleid=284 |url-status=yes }}</ref> == Utdanning == Lesekunna for vaksne i 2010 var 86,9&nbsp;%.<ref name=unescolit>{{cite web|title=National adult literacy rates (15+), youth literacy rates (15–24) and elderly literacy rates (65+)|url=http://stats.uis.unesco.org/unesco/TableViewer/tableView.aspx?ReportId=210|publisher=UNESCO Institute for Statistics}}</ref> Før 1970 var det berre tre formelle skular i heile landet, og færre enn tusen studentar. Etter at sultan Qaboos kom til makta i 1970 har staten prioritert utdanning for å utvikle ein eigen arbeidsstyrke. I dag er det over tusen statlege skular og kring 650&nbsp;000 elevar. Det fyrste omanske universitetet, [[Sultan Qaboos universitet]], opna i 1986. [[Universitetet i Nizwa]] er eit av dei raskast veksande universiteta i Oman. Ifylgje [[Webometrics Ranking of World Universities]], er det øvst rangerte universitetet i landet [[Sultan Qaboos universitetet]] (1678. plass i verda), Dhofar universitet (6011. plass) og [[Universitetet i Nizwa]] (6093. plass).<ref>{{cite web|title=Oman|url=http://www.webometrics.info/en/aw/Oman|publisher=Ranking Web of Universities|accessdate=26. februar 2013|archive-date=2014-02-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221185619/http://www.webometrics.info/en/aw/Oman|url-status=unfit}}</ref> == Helse == Venta levealder i Oman var 76,1 år i 2010.<ref name=mesi/> I 2010 var det estimert at det var 2,1 lækjarar og 2,1 sjukehussenger per 1000 innbyggjarar.<ref name=mesi/> I 1993 hadde 89&nbsp;% av folkesetnaden tilgang til helsetenester, og i 2000 var talet auka til 99&nbsp;%. Det er gjort store utbetringar i omansk helsevesen dei siste tre tiåra.<ref>{{cite web|title=World Health Organization Assesses the World's Health Systems|url=http://www.who.int/whr/2000/media_centre/press_release/en/|publisher=World Health Organization}}</ref> ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Oman|Oman]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. juni 2016.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{wikivoyage|Oman}} *{{offisiell nettstad}} * [https://www.britannica.com/place/Oman Oman] på Encyclopædia Britannica * {{Wikiatlas|Oman}} {{Vest-Asia}} {{Midtausten}} {{Den arabiske ligaen}} {{Organisasjonen for islamsk samarbeid}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oman| ]] [[Kategori:Medlemsland i Den arabiske ligaen]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Den arabiske halvøya]] [[Kategori:islamske statar]] [[Kategori:Medlemsland i Golfrådet]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]] [[Kategori:Land i Vest-Asia]] [[Kategori:Statar og territorium skipa i 751]] [[Kategori:Sultanat]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2017]] 1y01gv540arnrdzbruvulpmzhgh02nq Honolulu 0 19782 3662109 3389199 2026-07-16T16:57:09Z HerVal7752 105842 =Kjelder 3662109 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by}} '''Honolulu''' ([[hawaiisk]], tyder 'strand i ly' eller 'plass med ly') er hovudstad og den største byen i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[Hawaii]]. Det er òg den viktigaste hamna der. Byen ligg langs den søraustlege kysten til øya [[Oahu]]. Hamna på Honolulu vart kalla ''Kulolia'' før ikkje-hawaiiarar kom til øya. Den første utlendingen var kaptein [[William Brown]], som kom med det [[England|engelske]] skipet «Butterworth» i [[1794]]. Han kalla hamna ''Fair Haven''. Andre utanlandske kapteinar begynte å kalle ho ''Brown’s Harbor''. Namnet Honolulu vart seinare tatt i bruk. Honolulu vart fort den viktigaste hamna på Hawaii. På den tida var [[sandeltre]] ei stor [[eksport]]vare. Honolulu var òg ein stad der [[kvalfangst|kvalfangarar]] tok om bord nye forsyningar. [[Kamehameha III av Hawaii|Kamehameha III]] gjorde Honolulu til hovudstad i kongeriket Hawaii i [[1850]]. Det var òg hovudstad i republikken Hawaii og territoriet Hawaii. Honululu vart verande hovudstad da Hawaii vart amerikansk delstat i 1959. == Kjende personar frå Honolulu == * [[Barack Obama]], president i USA ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2026}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar på Hawaii]] [[Kategori:Delstatshovudstader i USA]] 665sakk8xh226y12lue2zd54oq0etqp Åsane Folkehøgskole 0 31823 3662219 3511939 2026-07-17T09:40:44Z Migne 2086 /* Historie */ 3662219 wikitext text/x-wiki [[File:Åsane Folkehøgskole.JPG|mini|Åsane Folkehøgskole]] '''Åsane Folkehøgskole''' er ein [[frilynt]] [[folkehøgskule]] som ligg på [[Hylkje]], nord i [[Bergen kommune]]. Skulen er særleg opptatt av å utvikle kulturell forståing hjå elevane. Den legg særleg vekt på fredsarbeid og internasjonal solidaritet. Skulen er eigd av [[FORUT]] og [[IOGT]] og har årleg rundt 82 elever. I 09/10 har dei nådd nye høgder når det kjem til elevtal og har 100 elevar på skulen. Skulen har følgjande linjer i 2009/2010: * Kina/Kampsport * U-landslinje(ISA) * Visuell Kunst * Musikk/Vokal * Skriveverkstad * Hestesport(todelt, trav og riding) * Scenekunst * Latinamerikalinje == Historie == [[File:Olav-bjorkum.jpg|thumb|Olav og Anne Bjørkum <br> Olav Bjørkum (f. 1882 i Lærdal, d. 1976) og kona Anne (Valsø) Bjørkum (f. 1879 i Aure). Dei vart gifte i Strinda i 1908. Lærarar bl.a. på Fredly ungdomskule 1912-13. Ekteparet Bjørkum arbeida seinare på Frekhaug ungdomsskule i Meland i Hordaland, som Olav Bjørkum starta opp.]] Skulen blei til på Frekhaug i Meland i 1921. Bakgrunnen var at Nordhordland ungdomsskule blei skipa i 1914 som den 12. av sitt slag i Norge. [[Olav Bjørkum]] var første rektoren ved skulen. I 1921 var det konflikt mellom rektor og styret for denne skulen. Samarbeidsproblema førte til slutt til at Olav Bjørkum slutta, og han starta sin eigen ungdomsskule på Frekhaug. For Nordhordland ungdomsskule førte dette til alvorlege økonomiske problem, sidan statstilskotet følgde med rektor Bjørkum til den nye skulen. Frekhaug ungdomsskule heldt til i det som truleg var eit nybygg frå 1920, rett sør frå meieriet på Frekhaug. I 1966 sto eit nytt bygg klart på Hylkje i Åsane, og skulen flytta dit. I åra straks etter 2000 er bygningane ved skulen sterkt fornya. == Bakgrunnsstoff == [http://www.aasane.fhs.no Åsane Folkehøgskole si nettside] [[Kategori:Folkehøgskular i Vestland]] [[Kategori:Skular i Bergen]] [[Kategori:Skipingar i 1966]] 9rajrehisz13hil7b2t460myy32xvxq Garborgheimen 0 35848 3662152 3414799 2026-07-17T06:43:07Z ~2026-40197-21 157004 3662152 wikitext text/x-wiki [[Fil:House at Jæren in Norway Garborgheimen.JPG|mini|Garborgheimen, der [[Arne Garborg]] blei fødd og vaks opp. Bygd i 1848.{{foto|Gunleiv Hadland}}]] '''Garborgheimen''' er fødestaden og barndomsheimen til forfattaren [[Arne Garborg]]. Huset blei bygd av foreldra hans, Ane Oline og Eivind Aadneson Garborg, i [[1848]]. Huset er eit typisk [[jærhus]] og står på garden [[Garborg]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]], om lag 5 km vest for [[Undheim]]. Huset vart eigd og bruk av familien fram til 1869. Innreiinga og møblar frå 1850-talet gir eit godt bilete av den kulturelle og sosiale bakgrunnen til diktaren. Nokre få gjenstandar er autentiske for staden, blant anna den blå kista, ei hylle og ein lysestake, medan det meste er tidsautentisk. Huset er eit godt bevart jærhus og har vore freda som [[kulturminne]] frå [[1939]], og har vore drive som museum frå [[1951]]. Huset vert skildra blant anna i romanen [[Romanen Fred|Fred]]. I 2012 overtok [[Jærmuseet]], avdeling [[Nasjonalt Garborgsenter|Garborgsenteret]] på [[Bryne]] formidlingsansvaret, og i 2016 opna dei Noregs største digitale formidlingsløype, Garborgløypa, i Garborgheimen, [[Knudaheio]] og [[Time kyrkje]]. == Sjå og == * [[Knudaheio]] * [[Labråten]] == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.time.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=13009&AId=525 Garborgheimen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140202113056/http://www.time.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=13009&AId=525 |date=2014-02-02 }} på http://www.time.kommune.no * [http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26724 Garborgheimen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050524173506/http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26724 |date=2005-05-24 }} på http://www.olavsrosa.no * {{kulturminne|87065}} {{spire|historie|litteratur|Noreg}} {{Jærmuseet}} [[Kategori:Arne Garborg]] [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Skipingar i 1951]] [[Kategori:Kunstnarheimar]] [[Kategori:Kulturminne i Time]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] 8b3mwh72k60fvzqa7w5n6o7qzoam3ft 3662153 3662152 2026-07-17T06:44:18Z ~2026-40197-21 157004 3662153 wikitext text/x-wiki [[Fil:House at Jæren in Norway Garborgheimen.JPG|mini|Garborgheimen, der [[Arne Garborg]] blei fødd og vaks opp. Bygd i 1848.{{foto|Gunleiv Hadland}}]] '''Garborgheimen''' er fødestaden og barndomsheimen til forfattaren [[Arne Garborg]]. Huset blei bygd av foreldra hans, Ane Oline og Eivind Aadneson Garborg, i [[1848]]. Huset er eit typisk [[jærhus]] og står på garden [[Garborg]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]], om lag 5 km vest for [[Undheim]]. Huset vart eigd og bruk av familien fram til 1869. Innreiinga og møblar frå 1850-talet gir eit godt bilete av den kulturelle og sosiale bakgrunnen til diktaren. Nokre få gjenstandar er autentiske for staden, blant anna den blå kista, ei hylle og ein lysestake, medan det meste er tidsautentisk. Huset er eit godt bevart jærhus og har vore freda som [[kulturminne]] frå [[1939]], og har vore drive som museum frå [[1951]]. Huset vert skildra blant anna i romanen [[Romanen Fred|Fred]].<ref>{{Citation|title=Om Garborgheimen|url=https://www.jaermuseet.no/garborgheimen/om-garborgheimen/|website=Garborgheimen|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> I 2012 overtok [[Jærmuseet]], avdeling [[Nasjonalt Garborgsenter|Garborgsenteret]] på [[Bryne]] formidlingsansvaret, og i 2016 opna dei Noregs største digitale formidlingsløype, Garborgløypa, i Garborgheimen, [[Knudaheio]] og [[Time kyrkje]].<ref>{{Citation|title=Garborgløypa|url=https://www.jaermuseet.no/garborgheimen/garborgloypa/|website=Garborgheimen|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Sjå og == * [[Knudaheio]] * [[Labråten]] == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.time.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=13009&AId=525 Garborgheimen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140202113056/http://www.time.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=13009&AId=525 |date=2014-02-02 }} på http://www.time.kommune.no * [http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26724 Garborgheimen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050524173506/http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26724 |date=2005-05-24 }} på http://www.olavsrosa.no * {{kulturminne|87065}} {{spire|historie|litteratur|Noreg}} {{Jærmuseet}} [[Kategori:Arne Garborg]] [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Skipingar i 1951]] [[Kategori:Kunstnarheimar]] [[Kategori:Kulturminne i Time]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] cwpcysn44dpqq7si43xpozgzdquo6ev 3662154 3662153 2026-07-17T06:52:20Z Ranveig 39 Flikk 3662154 wikitext text/x-wiki {{infoboks museum}} '''Garborgheimen''' er fødestaden og barndomsheimen til forfattaren [[Arne Garborg]]. Det er ein del av [[Jærmuseet]]. Huset blei bygd av foreldra hans, Ane Oline og Eivind Aadneson Garborg, i [[1848]]. Huset er eit typisk [[jærhus]] og står på garden [[Garborg]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]], om lag 5 km vest for [[Undheim]]. Huset vart eigd og bruk av familien fram til 1869. Innreiinga og møblar frå 1850-talet gir eit godt bilete av den kulturelle og sosiale bakgrunnen til diktaren. Nokre få gjenstandar er autentiske for staden, blant anna den blå kista, ei hylle og ein lysestake, medan det meste er tidsautentisk. Huset er eit godt bevart jærhus og har vore freda som [[kulturminne]] frå [[1939]], og har vore drive som museum frå [[1951]].<ref>{{Citation|title=Om Garborgheimen|url=https://www.jaermuseet.no/garborgheimen/om-garborgheimen/|website=Garborgheimen|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> Huset vert skildra blant anna i romanen [[Romanen Fred|Fred]]. I 2012 overtok Jærmuseet, avdeling [[Nasjonalt Garborgsenter|Garborgsenteret]] på [[Bryne]] formidlingsansvaret, og i 2016 opna dei Noregs største digitale formidlingsløype, Garborgløypa, i Garborgheimen, [[Knudaheio]] og [[Time kyrkje]].<ref>{{Citation|title=Garborgløypa|url=https://www.jaermuseet.no/garborgheimen/garborgloypa/|website=Garborgheimen|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Sjå og == * [[Knudaheio]] * [[Labråten]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [http://www.time.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=13009&AId=525 Garborgheimen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140202113056/http://www.time.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=13009&AId=525 |date=2014-02-02 }} på http://www.time.kommune.no * [http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26724 Garborgheimen] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050524173506/http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26724 |date=2005-05-24 }} på http://www.olavsrosa.no * {{kulturminne|87065}} {{spire|historie|litteratur|Noreg}} {{Jærmuseet}} [[Kategori:Arne Garborg]] [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Skipingar i 1951]] [[Kategori:Kunstnarheimar]] [[Kategori:Kulturminne i Time]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] 0tnpngqnn0d5zpoxelxcqx8an1rtd84 Chicago 0 52890 3662110 3252940 2026-07-16T16:59:32Z HerVal7752 105842 =Kjelder 3662110 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete=Chicago Downtown Aerial View.jpg |land=USA |flagg=Municipal Flag of Chicago.svg |delstat=Illinois |fylke=Cook County, DuPage County |tidssone = CST |utc_skilnad= -6 |kart = US-IL-Chicago.png| }} '''Chicago''' er den tredje største byen i [[USA]] med nærmare tre millionar innbyggarar, med forstadar mellom 9 og 11 millionar. Byen går og under kallenamna «Second City» og «The Windy City». Chicago ligg i delstaten [[Illinois]] på kysten av [[Michigansjøen]]. Dessuten er Chicago eit stort trafikknutepunkt, både for lufttrafikken og jernbanetrafikken. [[O'Hare International Airport]] som er Chicagos hovudflyplass er ein av verdas mest trafikkerte flyplassar. == Historie == På 1700-talet var Chicago primært busett av den indianske [[Potawatomi]]-stammen, som tok plassen til Miami, Sauk and Fox-stammane som hadde kontrollert området tidlegare. Namnet Chicago kjem frå ordet «Checagou» eller «Checaguar» som på Miami-Illinois-språket tyder «villauk» og «skunkdyr». Området vart kalla dette på grunn av den fæle rotne lukta som ein type lauk-plante produserte i Chicago-området på den tida. Dei første ikkje-indianske busetjarane i Chicago var [[Jean Baptiste Point du Sable]], ein [[Haiti|haitiar]] av afrikansk opphav. Han busette seg ved Chicagoelva rundt 1770 og gifta seg med ei lokal Potawatomikvinne. I 1795, etter krigen om Nordvest -terretoriet, vart området (saman med store delar av [[Ohio]] og delar av [[Indiana]]) i Greenville-avtalen overført frå indianarane til USA til bruk som militær-post. I 1803 vart [[Fort Dearborn]] konstruert og var i bruk fram til 1837, bortsett frå tidsrommet 1812 til 1816 då fortet vart øydelagt under Fort Dearborn-massakren som følgje av 1812-krigen. Under [[forbodstida]] var Chicago assosiert med gangsterar og spritsmugling. Den mest kjente gangsteren frå Chicago er truleg [[Al Capone]]. 2. desember 1942 vart verdas første kontrollerte atomreaksjon utført ved [[University of Chicago]] som del i det topphemmelege [[Manhattanprosjektet]]. === Den store brannen i Chicago === I [[1871]] brann det meste av byen. Øydeleggingane etter brannen var enorme: 300 menneske døydde, 18&nbsp;000 bygningar vart øydelagde og nesten 100&nbsp;000 av dei 300&nbsp;000 innbyggjarane i byen vart heimlause. Hovudgrunnen til at brannen fekk så store konsekvensar var at byen var bygd i tre. Sjølv fortaua var i tre. Samtidig som brannen var katastrofal, har historia vist at brannen kan ha vore til gagns for byen og forstadane. Det gav byplanleggjarane ein sjanse å starte med blanke ark og rette opp feilane frå fortida. I dei neste åra vart verdas første [[skyskrapar]] bygd, gatenettverket vart eit standard rutemønster, og posisjonen til byen som transportsenteret i Amerika vart stadfest. Alt dette bidrog til ei langsiktig ramme for robust vekst. == Industrialisering og vekst == Chicago by vart grunnlagt [[12. august]] [[1833]], byen hadde på det tidspunkt 350 innbyggarar. Dei opphavlege yttergrensene til byen vart utgjort av gatene Kinzie, Desplaines, Madison og State street, som ramma inn eit område på ca. 1 km². Før det var gått sju år hadde folketalet i den opphavleg franske og indianske byen auka til ca. 4000. Chicago vart tilstått bystatus 4. mars 1837 av delstaten [[Illinois]]. Opninga av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 gjorde det mogleg med shipping over [[The Great Lakes]] gjennom Chicago til [[Mississippi-elva]] og vidare til [[Mexicogolfen]]. Den første jernbanelinja til Chicago, Galena & Chicago Union Railroad, vart ferdig same år. ==Personar frå Chicago== *[[Eliot Ness]] (1903—1957), politimann i FBI *[[Mel Tormé]] (1925—1999), songar, komponist == Panoramabilete == [[Fil:Chicago Downtown Panorama.jpg|275px]] [[Fil:Chicago Skyline at Sunset.png|360px]] == Galleri == <gallery> Sears tower orthogonal.jpg|[[Sears Tower]] Downtown Chicago Illinois Nov05 sta 2717.jpg|Bysentrum]] John Hancock Center from Sears Tower.jpg|Utsyn over byen frå Sears Tower Chicago River dyed green, buildings more prominent.jpg|Chicagoelva UChicago gate.jpg|University of Chicago Downtown Chicago Illinois Nov05 img 2612.jpg|Hamneområdet 10-15-03 cubs3.jpg|Sportsarena </gallery> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2026}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Chicago| ]] [[Kategori:Byar i Illinois]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1833]] dpnwkd1fh8johbihfdjc73u83wp5vpr Flekkmarihand 0 64722 3662237 3662012 2026-07-17T09:53:54Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662237 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Dactylorhiza maculata Norway.jpg | bilettekst = Flekkmarihand, på lynghei ved [[Lillesand]] | rike = [[Plantae|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Bleikmarihand|D. maculata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza maculata ''ssp.'' maculata | klassifisert av = (L.) Soó | habitat=skog, myr, fjell | utbreiing=nord i [[Eurasia]]}} '''Flekkmarihand''' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'') er ei fleirårig plante i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.<ref name="SNL" /> Planta blømer på forsommaren og til midtsommaren,<ref name="SNL" /> frå midten av mai til juli.<ref name=First/> == Utsjånad og habitat == [[Fil:Album des orchidées de l'Europe centrale et septentrionale (1899) (17923019066).jpg|mini|venstre|portrett|Botanisk illustrasjon]] Flekkmarihand vert 10–40 centimeter høg.<ref name="SNL" /> Planta har rotknoll, grann stengel og grøne blad, oftast med mørke flekkar. Kvar plante har to rotknollar, ein av dei innskrumpa og mørk på farge, som gjev årets plante næring, den andre fast og lysfarga, med opplagsnæring til neste vekstsesong.<ref>{{Cite journal|last=Grindeland|first=John Magne|date=2023-02-20|title=marihånd|url=https://snl.no/marih%C3%A5nd|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> Planta har ein sylindrisk eller svakt smalnande [[blomestand|blomsterstand]] der det sit mellom 10 og 30 blomstrar.<ref name="SNL" /> Blomsteren er fiolett, frå bleik til kraftig farga. Ho finst over heile Noreg, frå kysten til over tregrensa, mest på kalkfattig jord og helst i myr og på fuktig mark.<ref name="adb-kart"/> == Systematikk == Slektsnamnet ''«Dactylorhiza»'' er danna av dei greske orda ''daktylos'' (δάκτυλος), 'finger', og ''riza'' ( ρίζα), 'rot'. Det viser til rotknollane på desse plantene, som deler seg opp i fingerliknande mindre knollar. Artsnamnet ''«maculata»'' tyder 'flekkete', og viser til flekkane på blada. Det opphavlege artsnamnet føreslått av [[Carl von Linné|Linné]] i 1753 var ''Orchis maculata''. Det blei endra til ''Dactylorhiza maculata'' etter forslag frå den ungarske botanikaren [[Károly Rezső Soó]] i 1962. Namnet «flekkmarihand» vart tidlegare brukt om arten ''Dactylorhiza maculata'', men ein har no gitt dette namnet til [[nominatunderart]]en ssp. ''maculata''. Som ein konsekvens av at Artsdatabanken prinsipielt bruker separate namn på ulike taksonomiske nivå, har arten fått namnet [[bleikmarihand]], eit namn som er lite innarbeidd.<ref name="adb"/> Det kan vere vanskeleg å skilja flekkmarihand frå den andre underarten [[skogmarihand]], og det finst òg mellomformer med andre planter i marihandslekta. I Finland, der flekkmarihand er rekna som ein eigen art, skil ein mellom dei to underartane *''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''maculata'' (finsk namn ''korpimaariankämmekkä'')<ref name="adb-fi1"/> *''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''psychrophila'' (svensk namn ''finnmarksnycklar'', finsk namn ''lapinmaariankämmekkä'')<ref name="adb-fi2"/> Flekkmarihand, som òg på Dei britiske øyane er rekna som ein art, er ut frå den britiske klassifiseringa delt inn i underartane ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''maculata'' og ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''ericetorum'', der somme klassifiseringar reknar at båe er å finne i Storbritannia, medan andre fører alle til ''ericetorum''.<ref name="GB Red List"/> I Irland er alle rekna å høyre til ssp. ''ericetorum''.<ref name="IR Red List"/> I somme klassifiseringer er òg ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''elodes'' brukt om alle eller somme av populasjonane. Dessutan er planter frå øya [[Rùm]] i Hebridane òg skildra i somme kjelder som ein underart ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''rhoumensis''.<ref name="orchids"/><ref name="Bateman1988"/><ref name="Bateman2021"/> Både i Estland og i Litauen er flekkmarihand rekna som art og er delt inn i underartane ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''maculata'' og ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''elodes''.<ref name="eElurikkus-sub1"/><ref name="eElurikkus-sub2"/><ref name="Litauen"/> I Nederland er flekkmarihand òg rekna som art med underartane ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''elodes'', ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''ericetorum'' og ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''podesta''.<ref name="Benelux1"/><ref name="Benelux2"/><ref name="Benelux3"/> Dei to første av desse er òg registrerte i Belgia.<ref name="Waarnemingen1"/><ref name="Waarnemingen2"/><ref name="Wallonnes"/> == Utbreiing == I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er flekkmarihand vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Underarten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''Jungfru Marie nycklar''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''plettet gøgeurt''),<ref name="adb-dk"/> på Færøyane (''vanligt'', færøysk namn ''tjaldursbørkubóndi'')<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> og på Island (LC, islandsk namn ''brönugrös'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> I Finland er flekkmarihand rekna som ein eigen art (LC, finsk namn ''maariankämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> På Dei britiske øyane er flekkmarihand (engelsk namn ''heath spotted orchid'') og underarten ssp. ''ericetorum'' rekna som livskraftige (LC) både i den britiske og den irske raudlistevurderinga,<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og dei er ikkje nemnde for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den siste raudlistevurderinga (2021) er ssp. ''maculata''/''elodes'' og ssp. ''rhoumensis'' sett på venteliste (WL) i påvente av meir forsking.<ref name="GB Red List"/> I Estland (estisk namn ''kuradi-sõrmkäpp'') veks flekkmarihand spreidd over det meste av landet. Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''plankumainā dzegužpirkstīte'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''dėmėtoji gegūnė'') veks arten spreidd over det meste av landet, men er i tilbakegang og er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''gevlekte orchis'', fransk namn ''orchis tacheté'') spreidd i det meste av landet i Nederland. I [[Flandern]] i Belgia er arten i tilbakegang og finst mest i aust, og i [[Vallonia]] er han mest vanleg i Ardennane.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som nær truga (NT, ''gevoelig''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == [[Fil:Hybrid Marsh Orchid D. maculata x D. purpurella = D.x formosa (5914653025).jpg|mini|Hybrid med purpurmarihand, ''D. maculata'' × ''D. purpurella'']] Flekkmarihand dannar ofte hybridar med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'' eller ''Dactylorhiza maculata'' nothossp. ''transiens'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''transiens''), og mellomformer er nokså vanlege.<ref name="lid8"/><ref name="adb-fi-hybrid"/><ref name="powo9"/> Hybridar mellom underartane vil ha lett for å krysse seg attende med foreldreartane og slik skape hybridsvermar der det er særs vanskeleg å skilje mellom typane.<ref name="Hedrén"/><ref name="Danmark-hybrid"/><ref name="orchids"/> Eit par eldre funn på [[Åland]] av hybriden mellom flekkmarihand og [[systermarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''sambucina'' eller ''Dactylorhiza'' ×''altobracensis'')<ref name="powo10"/> er ikkje verifiserte.<ref name="adb-fi-hybrid6"/> Hybriden mellom flekkmarihand og [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'' eller ''Dactylorhiza'' ×''claudiopolitana'' nothossp. ''carnea'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''carnea'')<ref name="powo2"/> er ikkje registrert i Noreg,<ref name="lid8"/> men han finst i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid2"/> Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og Finland.<ref name="adb-fi-hybrid2"/> Han er òg registrert i Storbritannia og Irland, men er sjeldan.<ref name="orchids"/> I Nederland er denne hybriden (der kalla ''Dactylorhiza'' ×''carnea'') svært sjeldan.<ref name="Beneluxx1"/> I Sverige er det registrert hybridar med [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'').<ref name="adb-se-hybrid3"/> På Austlandet og sørvest til [[Vest-Agder]] er det funne hybridar med [[smalmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''sphagnicola'' eller ''Dactylorhiza'' ×''senayi'' nothossp. ''wiefelspuetziana'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''wiefelspuetziana''),<ref name="powo4"/><ref name="lid8"/> som òg er funne spreidd i Sverige<ref name="adb-se-hybrid4"/> og i Danmark,<ref name="Danmark-hybrid"/> med eit einskild funn i Nederland.<ref name="Beneluxx2"/> Hybridar med [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''lapponica'') veks spreidde stader i Noreg frå [[Hedmark]] og [[Oppland]] til [[Troms]],<ref name="lid8"/> i nordlege Sverige<ref name="adb-se-hybrid5"/> og i nordlege Finland.<ref name="adb-fi-hybrid5"/> Hybridar med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''formosa'')<ref name="powo6"/> er i Noreg registrert i [[Rogaland]] og [[Sogn og Fjordane]],<ref name="lid8"/> han finst òg i Danmark.<ref name="adb-dk-hybrid"/><ref name="Danmark-hybrid"/> Denne hybriden er registrert med eitt funn frå 1987 på Færøyane,<ref name="NJB"/> og på Dei britiske øyane er han rekna som den vanlegaste orkidéhybriden i den nordlege delen av Storbritannia og i Irland.<ref name="orchids"/> Hybridar mellom flekkmarihand og [[nominatunderarten]] [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'']] av kongsmarihand (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''majalis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''senayi'' nothossp. ''senayi'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''townsendiana'')<ref name="powo7"/><ref name="orchidsEurope"/> er funne både i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid7"/> Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og Nederland (der kalla ''Dactylorhiza maculata'' × ''majalis'').<ref name="Beneluxx3"/> I Danmark er det òg registrert hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. calcifugiens|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''calcifugiens'']] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''calcifugiens'').<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er det registrert hybridar med ''[[Dactylorhiza majalis ssp. occidentalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''occidentalis'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''occidentalis'') i Irland, ''[[Dactylorhiza majalis ssp. traunsteineroidis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') i [[Yorkshire]], Nordvest-Wales og Irland og ''[[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''praetermissa'') i det sørlege England.<ref name="orchids"/> Den siste er òg kjend frå Nederland (der som ''Dactylorhiza maculata'' × ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''hallii'').<ref name="Beneluxx4"/> Hybridar mellom båe underartane av [[bleikmarihand]] og [[smågrønkurle]] er funne fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Hybriden mellom flekkmarihand og smågrønkurle (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''viridis'' ssp. ''viridis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''conigera'')<ref name="powo8"/> er òg funne både i Sverige<ref name="adb-se-hybrid8"/> og noko sjeldnare på Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> Om det er underarten [[islandsgrønkurle]] av grønkurle som finst på Færøyane, så er det registrert eit funn frå 1990 av hybriden med denne, men registrert utan at underarten er gitt (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''viridis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''conigera'').<ref name="NJB"/><ref name="powo11"/> Flekkmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea''). Han er funnen på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms<ref name="lid8"/> og spreidde stader i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx"/> I Nederland (der som ''Dactylorhiza maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia legrandiana'') er han truleg utdøydd.<ref name="Beneluxx5"/> På Dei britiske øyane finst det hybridar med [[grannbrudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia evansii'').<ref name="powox1"/><ref name="orchids"/> På [[Orknøyane]] er det òg registrert ein intergenerisk hybrid med [[kvitkurle]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudorhiza bruniana'').<ref name="powox2"/><ref name="orchids"/> == I kulturen== Flekkmarihand har namn etter [[Jomfru Maria]], med andre norske variantar som jomfrumariakujura og jomfrumarias geitjur. Ein har også knytt planta til både Vårherre, Jesus og djevelen, som «vårherres hånd», «herrens hånd» og «jesuhånd», og «gammelerikklo», «djevelens klør» og «styggemannshand». Dei to rotknollane har gjeve opphav til samanlikning med [[jur]], med namn som «kujurgras», «kujur» og «geitjur».<ref name=SNL/> Ein har også brukt planta til lækjing og magi. Ho skulle bidra til god helse og mykje mjølk hjå kyr. Ho skulle også fungera som [[afrodisiakum]], og kunne brukast til å gjera nokon forelska ved å leggja henne under ei hovudpute.<ref name=SNL/> Flekkmarihand er ein vanleg blome på [[Hitra]], og [[Hitra kommune]]styre vedtok at han skulle vera kommuneblome i 1999. I 2021 vart blomen bekrefta som kommuneblome etter at kommunen vart utvida.<ref>{{ Kjelde avis | dato= 2021-11-16 | tittel = Hitra-Frøya | stad = Hitra | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hitrafroya_null_null_20211116_48_90_1 | side = 4}}</ref> == Galleri == <gallery> File:Orchidaceae - Dactylorhiza maculata-1.JPG|Nærbilde av blomane File:Dactylorhiza maculata in a garden.jpg|Blomestand File:Dactylorhiza maculata20090812 084.jpg|Frukt File:Dactylorhiza maculata20090914 071.jpg|Rotknollane som delar seg opp i fleire «fingrar» File:Orchidaceae - Dactylorhiza maculata-4.JPG|Det flekkete bladet som har gjeve namn til planta. </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * Johannes Lid: ''Norsk og svensk flora''. Oslo, 1974. {{refslutt}} == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626583-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''carnea'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77159476-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''senayi'' nothosubsp. ''wiefelspuetziana'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626605-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''formosa'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo7">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168073-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''senayi'' nothosubsp. ''senayi'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo8">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118699-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''conigera'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo9">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626693-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''transiens'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo10">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626574-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''altobracensis'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo11">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77159463-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''viridella'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096284-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia evansii'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655146-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudorhiza bruniana'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/143585 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar flekkmarihand |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16503 |tittel = Raudlista: Flekkmarihand |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132188%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Flekkmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223597/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223582/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × Jungfru Marie nycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223576/information |tittel = Artfakta: Blodnycklar × Jungfru Marie nycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid4">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223600/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × mossnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''majalis'' subsp. ''sphagnicola'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid5">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223589/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × sumpnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''majalis'' subsp. ''lapponica'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid7">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223599/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × majnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''majalis'' subsp. ''majalis'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid8">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223602/information |tittel = Artfakta: Grönkulla × Jungfru Marie nycklar ''Coeloglossum viride'' × ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223598/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1871/plettet-goegeurt |tittel = Naturbasen: Plettet Gøgeurt ''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dk-hybrid">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/16976/plettet-goegeurt-x-purpur-goegeurt |tittel = Naturbasen: Plettet Gøgeurt x Purpur-Gøgeurt ''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''D. majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''purpurella'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4973227 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' |besøksdato = 2023-08-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5104495 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2024-07-21 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5104496 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''psychrophila'' |besøksdato = 2024-07-21 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4972330 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''maculata'' |besøksdato = 2023-08-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42351 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''maculata'', sec. Kurtto & al. (2019) |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid5">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4972330 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' × ''majalis'', sec. Kurtto & al. (2019) |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid6">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.43067 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' × ''sambucina'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/bronugros-dactylorhiza-maculata |tittel = Brönugrös (Dactylorhiza maculata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364653 |tittel = ''Dactylorhiza maculata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="NJB">{{Artikkelkjelde |forfattar= Jens-Kjeld Jensen, Flemming Thorning-Lund, Sjúrður Hammer |utgjevingsår= juli 2023 |tittel= Supplement to Faroe Islands botanical list with 64 species or subspecies including rare, new and potentially invasive species with comments |publikasjon= Nordic Journal of Botany |nummer=7 |side=5 |doi= 10.1111/njb.03586 |url=https://nsojournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.03586 |issn=0107-055X }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/8766 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza maculata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-sub1">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10133 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-sub2">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10134 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''elodes'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name=First>{{Citation |title=Dactylorhiza maculata - Heath Spotted-orchid |url=https://www.first-nature.com/flowers/dactylorhiza-maculata.php |website=www.first-nature.com |accessdate=2023-03-19 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-06 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/dactylorhiza-maculata-l-soo/ |tittel = Latvijas daba: plankumainā dzegužpirkstīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=46-47 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-06 |språk=lt, en |side= 399 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Kilde artikkel | forfattere = Mikael Hedrén | tittel = Artbildning och släktskap inom orkidésläktet handnycklar ''Dactylorhiza'' | publikasjon = Svensk Botanisk Tidsskrift | år = 2005 | bind = 99 | hefte = 2 | sider = 70–93 | issn = 0039-646X | url = http://www.diva-portal.se/smash/get/diva2:1203089/FULLTEXT01.pdf }}</ref> <ref name="Bateman1988">{{Kilde artikkel | forfattere = R.M. Bateman og I. Denholm | tittel = A reappraisal of the British and Irish dactylorchids, 3. The spotted-orchids | publikasjon = Watsonia | år = 1988 | bind = 17 | hefte = | sider = 319–349 | url = https://www.researchgate.net/publication/259177022_A_reappraisal_of_the_British_and_Irish_dactylorchids_3_The_spotted-orchids }}</ref> <ref name="Bateman2021">{{Kilde artikkel | forfattere = Richard Bateman | tittel = Challenges of applying monophyly in the phylogenetic shallows: taxonomic reappraisal of the Dactylorhiza maculata group | publikasjon = Kew Bulletin | dato = 4. november 2021 | doi = 10.1007/s12225-021-09971-2 | issn = 1874-933X | url = https://www.researchgate.net/publication/355910813_Challenges_of_applying_monophyly_in_the_phylogenetic_shallows_taxonomic_reappraisal_of_the_Dactylorhiza_maculata_group }}</ref> <ref name="SNL">{{Cite journal |last=Grindeland |first=John Magne|date=2023-01-21 |title=flekkmarihånd |url=https://snl.no/flekkmarih%C3%A5nd |journal=Store norske leksikon |language=no }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0885# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6983 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''elodes'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6985 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''ericetorum'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6984 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''podesta'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6999 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''carnea'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6998 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''wiefelspuetziana'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8000 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' × ''majalis'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx4">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6987 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''hallii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx5">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10284 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia legrandiana'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen1">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/210483/ |tittel = Tengere heideorchis – ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''elodes'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen2">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/159592/ |tittel = Heideorchis – ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''ericetorum'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20214/maps/?start_date=2019-01-18&interval=157680000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Gevlekte orchis – ''Dactylorhiza maculata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Dactylorhiza maculata|Dactylorhiza maculata}} * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2023]] s77s8ne9vix3g2f2ec7cdrpsdj82the 3662273 3662237 2026-07-17T10:01:03Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662273 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Dactylorhiza maculata Norway.jpg | bilettekst = Flekkmarihand, på lynghei ved [[Lillesand]] | rike = [[Plantae|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Bleikmarihand|D. maculata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza maculata ''ssp.'' maculata | klassifisert av = (L.) Soó | habitat=skog, myr, fjell | utbreiing=nord i [[Eurasia]]}} '''Flekkmarihand''' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'') er ei fleirårig plante i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.<ref name="SNL" /> Planta blømer på forsommaren og til midtsommaren,<ref name="SNL" /> frå midten av mai til juli.<ref name=First/> == Utsjånad og habitat == [[Fil:Album des orchidées de l'Europe centrale et septentrionale (1899) (17923019066).jpg|mini|venstre|portrett|Botanisk illustrasjon]] Flekkmarihand vert 10–40 centimeter høg.<ref name="SNL" /> Planta har rotknoll, grann stengel og grøne blad, oftast med mørke flekkar. Kvar plante har to rotknollar, ein av dei innskrumpa og mørk på farge, som gjev årets plante næring, den andre fast og lysfarga, med opplagsnæring til neste vekstsesong.<ref>{{Cite journal|last=Grindeland|first=John Magne|date=2023-02-20|title=marihånd|url=https://snl.no/marih%C3%A5nd|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> Planta har ein sylindrisk eller svakt smalnande [[blomestand|blomsterstand]] der det sit mellom 10 og 30 blomstrar.<ref name="SNL" /> Blomsteren er fiolett, frå bleik til kraftig farga. Ho finst over heile Noreg, frå kysten til over tregrensa, mest på kalkfattig jord og helst i myr og på fuktig mark.<ref name="adb-kart"/> == Systematikk == Slektsnamnet ''«Dactylorhiza»'' er danna av dei greske orda ''daktylos'' (δάκτυλος), 'finger', og ''riza'' ( ρίζα), 'rot'. Det viser til rotknollane på desse plantene, som deler seg opp i fingerliknande mindre knollar. Artsnamnet ''«maculata»'' tyder 'flekkete', og viser til flekkane på blada. Det opphavlege artsnamnet føreslått av [[Carl von Linné|Linné]] i 1753 var ''Orchis maculata''. Det blei endra til ''Dactylorhiza maculata'' etter forslag frå den ungarske botanikaren [[Károly Rezső Soó]] i 1962. Namnet «flekkmarihand» vart tidlegare brukt om arten ''Dactylorhiza maculata'', men ein har no gitt dette namnet til [[nominatunderart]]en ssp. ''maculata''. Som ein konsekvens av at Artsdatabanken prinsipielt bruker separate namn på ulike taksonomiske nivå, har arten fått namnet [[bleikmarihand]], eit namn som er lite innarbeidd.<ref name="adb"/> Det kan vere vanskeleg å skilja flekkmarihand frå den andre underarten [[skogmarihand]], og det finst òg mellomformer med andre planter i marihandslekta. I Finland, der flekkmarihand er rekna som ein eigen art, skil ein mellom dei to underartane *''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''maculata'' (finsk namn ''korpimaariankämmekkä'')<ref name="adb-fi1"/> *''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''psychrophila'' (svensk namn ''finnmarksnycklar'', finsk namn ''lapinmaariankämmekkä'')<ref name="adb-fi2"/> Flekkmarihand, som òg på Dei britiske øyane er rekna som ein art, er ut frå den britiske klassifiseringa delt inn i underartane ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''maculata'' og ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''ericetorum'', der somme klassifiseringar reknar at båe er å finne i Storbritannia, medan andre fører alle til ''ericetorum''.<ref name="GB Red List"/> I Irland er alle rekna å høyre til ssp. ''ericetorum''.<ref name="IR Red List"/> I somme klassifiseringer er òg ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''elodes'' brukt om alle eller somme av populasjonane. Dessutan er planter frå øya [[Rùm]] i Hebridane òg skildra i somme kjelder som ein underart ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''rhoumensis''.<ref name="orchids"/><ref name="Bateman1988"/><ref name="Bateman2021"/> Både i Estland og i Litauen er flekkmarihand rekna som art og er delt inn i underartane ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''maculata'' og ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''elodes''.<ref name="eElurikkus-sub1"/><ref name="eElurikkus-sub2"/><ref name="Litauen"/> I Nederland er flekkmarihand òg rekna som art med underartane ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''elodes'', ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''ericetorum'' og ''D.&nbsp;maculata'' ssp. ''podesta''.<ref name="Benelux1"/><ref name="Benelux2"/><ref name="Benelux3"/> Dei to første av desse er òg registrerte i Belgia.<ref name="Waarnemingen1"/><ref name="Waarnemingen2"/><ref name="Wallonnes"/> == Utbreiing == I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er flekkmarihand vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Underarten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''Jungfru Marie nycklar''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''plettet gøgeurt''),<ref name="adb-dk"/> på Færøyane (''vanligt'', færøysk namn ''tjaldursbørkubóndi'')<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> og på Island (LC, islandsk namn ''brönugrös'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> I Finland er flekkmarihand rekna som ein eigen art (LC, finsk namn ''maariankämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> På Dei britiske øyane er flekkmarihand (engelsk namn ''heath spotted orchid'') og underarten ssp. ''ericetorum'' rekna som livskraftige (LC) både i den britiske og den irske raudlistevurderinga,<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og dei er ikkje nemnde for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den siste raudlistevurderinga (2021) er ssp. ''maculata''/''elodes'' og ssp. ''rhoumensis'' sett på venteliste (WL) i påvente av meir forsking.<ref name="GB Red List"/> I Estland (estisk namn ''kuradi-sõrmkäpp'') veks flekkmarihand spreidd over det meste av landet. Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''plankumainā dzegužpirkstīte'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''dėmėtoji gegūnė'') veks arten spreidd over det meste av landet, men er i tilbakegang og er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''gevlekte orchis'', fransk namn ''orchis tacheté'') spreidd i det meste av landet i Nederland. I [[Flandern]] i Belgia er arten i tilbakegang og finst mest i aust, og i [[Vallonia]] er han mest vanleg i Ardennane.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som nær truga (NT, ''gevoelig''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == [[Fil:Hybrid Marsh Orchid D. maculata x D. purpurella = D.x formosa (5914653025).jpg|mini|Hybrid med purpurmarihand, ''D. maculata'' × ''D. purpurella'']] Flekkmarihand dannar ofte hybridar med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'' eller ''Dactylorhiza maculata'' nothossp. ''transiens'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''transiens''), og mellomformer er nokså vanlege.<ref name="lid8"/><ref name="adb-fi-hybrid"/><ref name="powo9"/> Hybridar mellom underartane vil ha lett for å krysse seg attende med foreldreartane og slik skape hybridsvermar der det er særs vanskeleg å skilje mellom typane.<ref name="Hedrén"/><ref name="Danmark-hybrid"/><ref name="orchids"/> Eit par eldre funn på [[Åland]] av hybriden mellom flekkmarihand og [[systermarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''sambucina'' eller ''Dactylorhiza'' ×''altobracensis'')<ref name="powo10"/> er ikkje verifiserte.<ref name="adb-fi-hybrid6"/> Hybriden mellom flekkmarihand og [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'' eller ''Dactylorhiza'' ×''claudiopolitana'' nothossp. ''carnea'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''carnea'')<ref name="powo2"/> er ikkje registrert i Noreg,<ref name="lid8"/> men han finst i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid2"/> Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og Finland.<ref name="adb-fi-hybrid2"/> Han er òg registrert i Storbritannia og Irland, men er sjeldan.<ref name="orchids"/> I Nederland er denne hybriden (der kalla ''Dactylorhiza'' ×''carnea'') svært sjeldan.<ref name="Beneluxx1"/> I Sverige er det registrert hybridar med [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'').<ref name="adb-se-hybrid3"/> På Austlandet og sørvest til [[Vest-Agder]] er det funne hybridar med [[smalmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''sphagnicola'' eller ''Dactylorhiza'' ×''senayi'' nothossp. ''wiefelspuetziana'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''wiefelspuetziana''),<ref name="powo4"/><ref name="lid8"/> som òg er funne spreidd i Sverige<ref name="adb-se-hybrid4"/> og i Danmark,<ref name="Danmark-hybrid"/> med eit einskild funn i Nederland.<ref name="Beneluxx2"/> Hybridar med [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''lapponica'') veks spreidde stader i Noreg frå [[Hedmark]] og [[Oppland]] til [[Troms]],<ref name="lid8"/> i nordlege Sverige<ref name="adb-se-hybrid5"/> og i nordlege Finland.<ref name="adb-fi-hybrid5"/> Hybridar med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''formosa'')<ref name="powo6"/> er i Noreg registrert i [[Rogaland]] og [[Sogn og Fjordane]],<ref name="lid8"/> han finst òg i Danmark.<ref name="adb-dk-hybrid"/><ref name="Danmark-hybrid"/> Denne hybriden er registrert med eitt funn frå 1987 på Færøyane,<ref name="NJB"/> og på Dei britiske øyane er han rekna som den vanlegaste orkidéhybriden i den nordlege delen av Storbritannia og i Irland.<ref name="orchids"/> Hybridar mellom flekkmarihand og [[nominatunderarten]] [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'']] av kongsmarihand (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''majalis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''senayi'' nothossp. ''senayi'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''townsendiana'')<ref name="powo7"/><ref name="orchidsEurope"/> er funne både i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid7"/> Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og Nederland (der kalla ''Dactylorhiza maculata'' × ''majalis'').<ref name="Beneluxx3"/> I Danmark er det òg registrert hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. calcifugiens|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''calcifugiens'']] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''calcifugiens'').<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er det registrert hybridar med ''[[Dactylorhiza majalis ssp. occidentalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''occidentalis'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''occidentalis'') i Irland, ''[[Dactylorhiza majalis ssp. traunsteineroidis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') i [[Yorkshire]], Nordvest-Wales og Irland og ''[[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''praetermissa'') i det sørlege England.<ref name="orchids"/> Den siste er òg kjend frå Nederland (der som ''Dactylorhiza maculata'' × ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''hallii'').<ref name="Beneluxx4"/> Hybridar mellom båe underartane av [[bleikmarihand]] og [[smågrønkurle]] er funne fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Hybriden mellom flekkmarihand og smågrønkurle (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''viridis'' ssp. ''viridis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''conigera'')<ref name="powo8"/> er òg funne både i Sverige<ref name="adb-se-hybrid8"/> og noko sjeldnare på Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> Om det er underarten [[islandsgrønkurle]] av grønkurle som finst på Færøyane, så er det registrert eit funn frå 1990 av hybriden med denne, men registrert utan at underarten er gitt (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''viridis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''conigera'').<ref name="NJB"/><ref name="powo11"/> Flekkmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea''). Han er funnen på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms<ref name="lid8"/> og spreidde stader i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx"/> I Nederland (der som ''Dactylorhiza maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia legrandiana'') er han truleg utdøydd.<ref name="Beneluxx5"/> På Dei britiske øyane finst det hybridar med [[grannbrudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia evansii'').<ref name="powox1"/><ref name="orchids"/> På [[Orknøyane]] er det òg registrert ein intergenerisk hybrid med [[kvitkurle]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudorhiza bruniana'').<ref name="powox2"/><ref name="orchids"/> == I kulturen== Flekkmarihand har namn etter [[Jomfru Maria]], med andre norske variantar som jomfrumariakujura og jomfrumarias geitjur. Ein har også knytt planta til både Vårherre, Jesus og djevelen, som «vårherres hånd», «herrens hånd» og «jesuhånd», og «gammelerikklo», «djevelens klør» og «styggemannshand». Dei to rotknollane har gjeve opphav til samanlikning med [[jur]], med namn som «kujurgras», «kujur» og «geitjur».<ref name=SNL/> Ein har også brukt planta til lækjing og magi. Ho skulle bidra til god helse og mykje mjølk hjå kyr. Ho skulle også fungera som [[afrodisiakum]], og kunne brukast til å gjera nokon forelska ved å leggja henne under ei hovudpute.<ref name=SNL/> Flekkmarihand er ein vanleg blome på [[Hitra]], og [[Hitra kommune]]styre vedtok at han skulle vera kommuneblome i 1999. I 2021 vart blomen bekrefta som kommuneblome etter at kommunen vart utvida.<ref>{{ Kjelde avis | dato= 2021-11-16 | tittel = Hitra-Frøya | stad = Hitra | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hitrafroya_null_null_20211116_48_90_1 | side = 4}}</ref> == Galleri == <gallery> File:Orchidaceae - Dactylorhiza maculata-1.JPG|Nærbilde av blomane File:Dactylorhiza maculata in a garden.jpg|Blomestand File:Dactylorhiza maculata20090812 084.jpg|Frukt File:Dactylorhiza maculata20090914 071.jpg|Rotknollane som delar seg opp i fleire «fingrar» File:Orchidaceae - Dactylorhiza maculata-4.JPG|Det flekkete bladet som har gjeve namn til planta. </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * Johannes Lid: ''Norsk og svensk flora''. Oslo, 1974. {{refslutt}} == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626583-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''carnea'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77159476-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''senayi'' nothosubsp. ''wiefelspuetziana'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626605-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''formosa'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo7">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168073-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''senayi'' nothosubsp. ''senayi'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo8">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118699-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''conigera'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo9">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626693-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''transiens'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo10">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626574-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''altobracensis'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo11">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77159463-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''viridella'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096284-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia evansii'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655146-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudorhiza bruniana'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/143585 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar flekkmarihand |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16503 |tittel = Raudlista: Flekkmarihand |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132188%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Flekkmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223597/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223582/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × Jungfru Marie nycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223576/information |tittel = Artfakta: Blodnycklar × Jungfru Marie nycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid4">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223600/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × mossnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''majalis'' subsp. ''sphagnicola'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid5">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223589/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × sumpnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''majalis'' subsp. ''lapponica'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid7">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223599/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × majnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''majalis'' subsp. ''majalis'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid8">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223602/information |tittel = Artfakta: Grönkulla × Jungfru Marie nycklar ''Coeloglossum viride'' × ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223598/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1871/plettet-goegeurt |tittel = Naturbasen: Plettet Gøgeurt ''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dk-hybrid">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/16976/plettet-goegeurt-x-purpur-goegeurt |tittel = Naturbasen: Plettet Gøgeurt x Purpur-Gøgeurt ''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''D. majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''purpurella'' |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4973227 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' |besøksdato = 2023-08-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5104495 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2024-07-21 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5104496 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''psychrophila'' |besøksdato = 2024-07-21 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4972330 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''maculata'' |besøksdato = 2023-08-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42351 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''maculata'', sec. Kurtto & al. (2019) |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid5">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4972330 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' × ''majalis'', sec. Kurtto & al. (2019) |besøksdato = 2023-01-29 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid6">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.43067 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' × ''sambucina'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/bronugros-dactylorhiza-maculata |tittel = Brönugrös (Dactylorhiza maculata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364653 |tittel = ''Dactylorhiza maculata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="NJB">{{Artikkelkjelde |forfattar= Jens-Kjeld Jensen, Flemming Thorning-Lund, Sjúrður Hammer |utgjevingsår= juli 2023 |tittel= Supplement to Faroe Islands botanical list with 64 species or subspecies including rare, new and potentially invasive species with comments |publikasjon= Nordic Journal of Botany |nummer=7 |side=5 |doi= 10.1111/njb.03586 |url=https://nsojournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.03586 |issn=0107-055X }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/8766 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza maculata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-sub1">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10133 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-sub2">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10134 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''elodes'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name=First>{{Citation |title=Dactylorhiza maculata - Heath Spotted-orchid |url=https://www.first-nature.com/flowers/dactylorhiza-maculata.php |website=www.first-nature.com |accessdate=2023-03-19 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-06 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/dactylorhiza-maculata-l-soo/ |tittel = Latvijas daba: plankumainā dzegužpirkstīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=46-47 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-06 |språk=lt, en |side= 399 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Kilde artikkel | forfattere = Mikael Hedrén | tittel = Artbildning och släktskap inom orkidésläktet handnycklar ''Dactylorhiza'' | publikasjon = Svensk Botanisk Tidsskrift | år = 2005 | bind = 99 | hefte = 2 | sider = 70–93 | issn = 0039-646X | url = http://www.diva-portal.se/smash/get/diva2:1203089/FULLTEXT01.pdf }}</ref> <ref name="Bateman1988">{{Kilde artikkel | forfattere = R.M. Bateman og I. Denholm | tittel = A reappraisal of the British and Irish dactylorchids, 3. The spotted-orchids | publikasjon = Watsonia | år = 1988 | bind = 17 | hefte = | sider = 319–349 | url = https://www.researchgate.net/publication/259177022_A_reappraisal_of_the_British_and_Irish_dactylorchids_3_The_spotted-orchids }}</ref> <ref name="Bateman2021">{{Kilde artikkel | forfattere = Richard Bateman | tittel = Challenges of applying monophyly in the phylogenetic shallows: taxonomic reappraisal of the Dactylorhiza maculata group | publikasjon = Kew Bulletin | dato = 4. november 2021 | doi = 10.1007/s12225-021-09971-2 | issn = 1874-933X | url = https://www.researchgate.net/publication/355910813_Challenges_of_applying_monophyly_in_the_phylogenetic_shallows_taxonomic_reappraisal_of_the_Dactylorhiza_maculata_group }}</ref> <ref name="SNL">{{Cite journal |last=Grindeland |first=John Magne|date=2023-01-21 |title=flekkmarihånd |url=https://snl.no/flekkmarih%C3%A5nd |journal=Store norske leksikon |language=no }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0885# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6983 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''elodes'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6985 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''ericetorum'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6984 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''podesta'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6999 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''carnea'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6998 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''wiefelspuetziana'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8000 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza maculata'' × ''majalis'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx4">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6987 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''hallii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx5">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10284 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia legrandiana'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen1">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/210483/ |tittel = Tengere heideorchis – ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''elodes'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen2">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/159592/ |tittel = Heideorchis – ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''ericetorum'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20214/maps/?start_date=2019-01-18&interval=157680000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Gevlekte orchis – ''Dactylorhiza maculata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Dactylorhiza maculata|Dactylorhiza maculata}} * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2023]] j1qtmux7krbkutcn469f0mplk0nn877 Tungenes fyr 0 109663 3662206 3177029 2026-07-17T09:21:47Z ~2026-40197-21 157004 3662206 wikitext text/x-wiki {{koord|59|2|8.5092|N|5|34|53.342|E|type:landmark|vising=tittel}} {{Infoboks fyr| |filnamn=Tungenes fyrstasjon dag.jpg |bilettekst= |fylke= [[Rogaland]] |kommune= [[Randaberg]] |funksjon=Innseglingsfyr |oppretta=[[1828]] |byggjemateriale=[[Tre]] |eigar=Randaberg kommune |nedlagt =1984 |vernestatus=Freda etter lov om kulturminne }} '''Tungenes fyr''' er ein tidlegare fyrstasjon som ligg på Tungenes, den nordlege enden av [[Jæren]], og markerer byrjinga på innseglinga til [[Stavanger]].<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Historie == Fyrstasjonen blei etablert i 1828 etter initiativ frå både lokale byborgarar og sildefiskarar. Bakgrunnen var at sildefisket gav Stavanger store inntekter, og det oppstod eit behov for trygg innsegling. Før sjølve fyret blei bygd, blei fiskarane leidde inn til Tungevågen ved hjelp av nokre talglys plasserte i eit loftsvindu. Fyret blei seinare oppgradert og modernisert, og det utgjorde etter kvart eit viktig seglingsmerke for all skipstrafikk i området. Etter den siste store utbygginga i 1959 bestod anlegget av fire bygningar: ein fyrbygning, eit uthus, ein fyrvoktarbustad og ein fyrbetjentbustad. I 1984 blei fyrstasjonen avfolka og teken ut av ordinær drift. Det blei då erstatta av ei automatisert lykt på skjæret «Bragen» like utanfor neset.<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Noverande bruk og status == Tungenes fyr er i dag ein del av [[Kystverkmusea]], som er etatsmuseum for Kystverket. Anlegget blir drive som eit kultursenter med eit mangfaldig aktivitetstilbod. Fyrbygningen er innreidd som eit museum som viser korleis fyrvaktaren og familien hans budde på 1930-talet, medan det i uthuset blir arrangert ulike temautstillingar. Det er òg ein kafé på området. Fyrstasjonen og dei omliggjande områda er ein populær utfartsstad for befolkninga i Sør-Rogaland og for turistar. Området er prega av nærleiken til skipsleia, og mange besøkjande kombinerer turen til fyret med ein gåtur i Tungevågen.<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Sjå òg == * [[Fyr i Noreg]] * [[Nedlagde fyrstasjonar i Noreg]] == Kjelder == * [http://www.tungenesfyr.no/ Tungenes fyr] ==Bakgrunnsstoff== * {{kulturminne|87027}} {{Fyr i Rogaland}} {{Jærmuseet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Rogaland]] [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Turistmål i Rogaland]] [[Kategori:Samferdsle i Randaberg]] [[Kategori:Byggverk i Randaberg]] [[Kategori:Kulturminne i Randaberg]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] tkvybwsejab9do50v27dgq07b7b7odg 3662207 3662206 2026-07-17T09:23:46Z ~2026-40197-21 157004 3662207 wikitext text/x-wiki {{koord|59|2|8.5092|N|5|34|53.342|E|type:landmark|vising=tittel}} {{Infoboks fyr| |filnamn=Tungenes fyrstasjon dag.jpg |bilettekst= |fylke= [[Rogaland]] |kommune= [[Randaberg]] |funksjon=Innseglingsfyr |oppretta=[[1828]] |byggjemateriale=[[Tre]] |eigar=Randaberg kommune |nedlagt =1984 |vernestatus=Freda etter lov om kulturminne }} '''Tungenes fyr''' er ein tidlegare fyrstasjon som ligg på Tungenes, den nordlege enden av [[Jæren]], og markerer byrjinga på innseglinga til [[Stavanger]].<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Historie == Fyrstasjonen blei etablert i 1828 etter initiativ frå både lokale byborgarar og sildefiskarar. Bakgrunnen var at sildefisket gav Stavanger store inntekter, og det oppstod eit behov for trygg innsegling. Før sjølve fyret blei bygd, blei fiskarane leidde inn til Tungevågen ved hjelp av nokre talglys plasserte i eit loftsvindu. Fyret blei seinare oppgradert og modernisert, og det utgjorde etter kvart eit viktig seglingsmerke for all skipstrafikk i området. Etter den siste store utbygginga i 1959 bestod anlegget av fire bygningar: ein fyrbygning, eit uthus, ein fyrvoktarbustad og ein fyrbetjentbustad. I 1984 blei fyrstasjonen avfolka og teken ut av ordinær drift. Det blei då erstatta av ei automatisert lykt på skjæret «Bragen» like utanfor neset.<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Noverande bruk og status == I dag er fyret eigd av [[Randaberg kommune|Randaberg kommune,]] og både kommunen og Jærmuseet nyttar bygningsmassen. Tungenes fyr er òg ein del av Kystverkmusea, som er etatsmuseum for Kystverket. Anlegget blir drive som eit kultursenter med eit mangfaldig aktivitetstilbod. Fyrbygningen er innreidd som eit museum som viser korleis fyrvaktaren og familien hans budde på 1930-talet, medan det i uthuset blir arrangert ulike temautstillingar. Det er òg ein kafé på området.<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> Fyrstasjonen og dei omliggjande områda er ein populær utfartsstad for befolkninga i Sør-Rogaland og for turistar. Området er prega av nærleiken til skipsleia, og mange besøkjande kombinerer turen til fyret med ein gåtur i Tungevågen. == Sjå òg == * [[Fyr i Noreg]] * [[Nedlagde fyrstasjonar i Noreg]] == Kjelder == * [http://www.tungenesfyr.no/ Tungenes fyr] ==Bakgrunnsstoff== * {{kulturminne|87027}} {{Fyr i Rogaland}} {{Jærmuseet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Rogaland]] [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Turistmål i Rogaland]] [[Kategori:Samferdsle i Randaberg]] [[Kategori:Byggverk i Randaberg]] [[Kategori:Kulturminne i Randaberg]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] j3w5uml4vk1erhpbawu19ulijoo29t7 3662208 3662207 2026-07-17T09:24:34Z ~2026-40197-21 157004 3662208 wikitext text/x-wiki {{koord|59|2|8.5092|N|5|34|53.342|E|type:landmark|vising=tittel}} {{Infoboks fyr| |filnamn=Tungenes fyrstasjon dag.jpg |bilettekst= |fylke= [[Rogaland]] |kommune= [[Randaberg]] |funksjon=Innseglingsfyr |oppretta=[[1828]] |byggjemateriale=[[Tre]] |eigar=Randaberg kommune |nedlagt =1984 |vernestatus=Freda etter lov om kulturminne }} '''Tungenes fyr''' er ein tidlegare fyrstasjon som ligg på Tungenes, den nordlege enden av [[Jæren]], og markerer byrjinga på innseglinga til [[Stavanger]].<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Historie == Fyrstasjonen blei etablert i 1828 etter initiativ frå både lokale byborgarar og sildefiskarar. Bakgrunnen var at sildefisket gav Stavanger store inntekter, og det oppstod eit behov for trygg innsegling. Før sjølve fyret blei bygd, blei fiskarane leidde inn til Tungevågen ved hjelp av nokre talglys plasserte i eit loftsvindu. Fyret blei seinare oppgradert og modernisert, og det utgjorde etter kvart eit viktig seglingsmerke for all skipstrafikk i området. Etter den siste store utbygginga i 1959 bestod anlegget av fire bygningar: ein fyrbygning, eit uthus, ein fyrvoktarbustad og ein fyrbetjentbustad. I 1984 blei fyrstasjonen avfolka og teken ut av ordinær drift. Det blei då erstatta av ei automatisert lykt på skjæret «Bragen» like utanfor neset.<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> == Noverande bruk og status == I dag er fyret eigd av [[Randaberg kommune|Randaberg kommune,]] og både kommunen og [[Jærmuseet]] nyttar bygningsmassen. Tungenes fyr er òg ein del av Kystverkmusea, som er etatsmuseum for Kystverket. Anlegget blir drive som eit kultursenter med eit mangfaldig aktivitetstilbod. Fyrbygningen er innreidd som eit museum som viser korleis fyrvaktaren og familien hans budde på 1930-talet, medan det i uthuset blir arrangert ulike temautstillingar. Det er òg ein kafé på området.<ref>{{Citation|title=Om Tungenes fyr|url=https://www.jaermuseet.no/tungenesfyr/om-tungenes-fyr-2/|website=Tungenes Fyr|accessdate=2026-07-17|language=nn-NO}}</ref> Fyrstasjonen og dei omliggjande områda er ein populær utfartsstad for befolkninga i Sør-Rogaland og for turistar. Området er prega av nærleiken til skipsleia, og mange besøkjande kombinerer turen til fyret med ein gåtur i Tungevågen. == Sjå òg == * [[Fyr i Noreg]] * [[Nedlagde fyrstasjonar i Noreg]] == Kjelder == * [http://www.tungenesfyr.no/ Tungenes fyr] ==Bakgrunnsstoff== * {{kulturminne|87027}} {{Fyr i Rogaland}} {{Jærmuseet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyr i Rogaland]] [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Turistmål i Rogaland]] [[Kategori:Samferdsle i Randaberg]] [[Kategori:Byggverk i Randaberg]] [[Kategori:Kulturminne i Randaberg]] [[Kategori:Freda bygg i Rogaland]] obadh9va4hye4kghlutnmwkahyxhu1k Myrflangre 0 123259 3662250 3661980 2026-07-17T09:54:37Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662250 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = en | filnamn = Epipactis palustris 240607a.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. palustris | vitskapleg namn = Epipactis palustris | klassifisert av = (L.) Crantz | habitat=kalkrik [[myr]] | utbreiing=[[Europa]], nordvest-[[Afrika]], [[Kaukasus]], vest-[[Sibir]]}} '''Myrflangre''' (''Epipactis palustris'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> ==Utsjånad== [[Fil:Epipactis palustris - Soo-neiuvaip Niitvälja.jpg|mini|venstre|Myrflangre]] [[Fil:Epipactis palustris var. ochroleuca - Niitvälja2.jpg|mini|venstre|Nærbilde av blomane (''Epipactis palustris'' var. ''ochroleuca'')]] Denne orkidéen har ein heilt spesiell utsjånad, med store kvite blomstrar og ei grasiøs utforming har blant anna botanikaren [[Axel Blytt]] rekna han for å vera den vakraste [[blome]]en i [[Noreg]]. Han blir ikkje så høg, rundt 40 centimeter, men han er slank og har lange, smale [[blad]]. Blomstrane til myrflangre er kvite, store og sit i [[aks]] på rundt ti blomstrar. Samla gjer dei eit stort inntrykk. Myrflangre har [[jordstengel|jordstenglar]]. ==Utbreiing== Ein finn han i [[Europa]], Nordvest-[[Afrika]], [[Kaukasus]] og Vest-[[Sibir]] Myrflangre er knytt til [[kalk]]rik (alkalisk) [[myr]], samtidig som han er varmekjær. Svært mykje kalkrik myr har blitt dyrka opp, og det har ført til at myrflangre har blitt utrydda mange stader. Arten har nå få veksestader igjen i Noreg. Ein berømt veksestad der han framleis finst er [[Slåttemyra]] i [[Nittedal kommune]] i [[Akershus fylke]]. Arten veks nå rundt [[Oslofjorden]] og i [[Rogaland]].<ref name="adb-kart"/> Sidan [[habitat]]et til arten framleis er truga, er myrflangre totalfreda i Noreg.<ref name="Lovdata"/> Myrflangre er også [[Norsk raudliste for artar|raudlista]] som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''kärrknipprot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''sump-hullæbe'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (EN, finsk namn ''suoneidonvaippa'').<ref name="adb-fi"/> Myrflangre (engelsk namn ''marsh helleborine'') veks spreidde stader i England, Wales, Skottland og Irland. I den britiske raudlista er arten frå 2025 oppgradert frå livskraftig til sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han nær truga (NT) i England,<ref name="EN Red List"/> men livskraftig (LC) i Skottland og Wales.<ref name="SC Red List"/><ref name="CY Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''soo-neiuvaip'') er myrflangre vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> Det er òg registrert ein varietet ''E.&nbsp;palustris'' var. ''ochroleuca'' sør i landet.<ref name="eElurikkus-var"/> I Latvia (latvisk namn ''purva dzeguzene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet på opne og halvopne fuktige stader. På den latviske raudlista er han klassifisert med usikker status (kategori 4 – ''nepietiekami pētītas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''pelkinis skiautalūpis'') veks arten over heile landet og er ein av dei mest vanlege orkidéartane i landet.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''moeraswespenorchis'', fransk namn ''épipactis des marais'') spreidde stader i Nederland, særleg nær kysten, men er i tilbakegang. I [[Flandern]] i Belgia finst han òg mest nær kysten, medan han i [[Vallonia]] mest er å finne i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom myrflangre og [[raudflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''palustris'' eller ''Epipactis'' ×''pupplingensis'')<ref name="powo1"/> er registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633312-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''pupplingensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99512 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar myrflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4071 |tittel = Raudlista: Myrflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132888%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Myrflangre, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 4. mars 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219799/information |tittel = Artfakta: Kärrknipprot ''Epipactis palustris'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223607/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × kärrknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''palustris'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2884/sump-hullaebe |tittel = Naturbasen: Sump-Hullæbe ''Epipactis palustris'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40031 |tittel = LAJI: ''Epipactis palustris'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4580 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis palustris'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-var">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/672110 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis palustris'' var. ''ochroleuca'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/epipactis-palustris-l-crantz/ |tittel = Latvijas daba: purva dzeguzene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=68-69 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0461# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis palustris'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2492/maps/?start_date=2014-01-21&interval=315360000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Moeraswespenorchis – ''Epipactis palustris'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] [[Kategori:Flangreslekta]] 2hpx8xy28kcogl1h5sqaj649y1vta07 3662285 3662250 2026-07-17T10:01:43Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662285 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = en | filnamn = Epipactis palustris 240607a.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. palustris | vitskapleg namn = Epipactis palustris | klassifisert av = (L.) Crantz | habitat=kalkrik [[myr]] | utbreiing=[[Europa]], nordvest-[[Afrika]], [[Kaukasus]], vest-[[Sibir]]}} '''Myrflangre''' (''Epipactis palustris'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> ==Utsjånad== [[Fil:Epipactis palustris - Soo-neiuvaip Niitvälja.jpg|mini|venstre|Myrflangre]] [[Fil:Epipactis palustris var. ochroleuca - Niitvälja2.jpg|mini|venstre|Nærbilde av blomane (''Epipactis palustris'' var. ''ochroleuca'')]] Denne orkidéen har ein heilt spesiell utsjånad, med store kvite blomstrar og ei grasiøs utforming har blant anna botanikaren [[Axel Blytt]] rekna han for å vera den vakraste [[blome]]en i [[Noreg]]. Han blir ikkje så høg, rundt 40 centimeter, men han er slank og har lange, smale [[blad]]. Blomstrane til myrflangre er kvite, store og sit i [[aks]] på rundt ti blomstrar. Samla gjer dei eit stort inntrykk. Myrflangre har [[jordstengel|jordstenglar]]. ==Utbreiing== Ein finn han i [[Europa]], Nordvest-[[Afrika]], [[Kaukasus]] og Vest-[[Sibir]] Myrflangre er knytt til [[kalk]]rik (alkalisk) [[myr]], samtidig som han er varmekjær. Svært mykje kalkrik myr har blitt dyrka opp, og det har ført til at myrflangre har blitt utrydda mange stader. Arten har nå få veksestader igjen i Noreg. Ein berømt veksestad der han framleis finst er [[Slåttemyra]] i [[Nittedal kommune]] i [[Akershus fylke]]. Arten veks nå rundt [[Oslofjorden]] og i [[Rogaland]].<ref name="adb-kart"/> Sidan [[habitat]]et til arten framleis er truga, er myrflangre totalfreda i Noreg.<ref name="Lovdata"/> Myrflangre er også [[Norsk raudliste for artar|raudlista]] som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''kärrknipprot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''sump-hullæbe'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (EN, finsk namn ''suoneidonvaippa'').<ref name="adb-fi"/> Myrflangre (engelsk namn ''marsh helleborine'') veks spreidde stader i England, Wales, Skottland og Irland. I den britiske raudlista er arten frå 2025 oppgradert frå livskraftig til sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han nær truga (NT) i England,<ref name="EN Red List"/> men livskraftig (LC) i Skottland og Wales.<ref name="SC Red List"/><ref name="CY Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''soo-neiuvaip'') er myrflangre vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> Det er òg registrert ein varietet ''E.&nbsp;palustris'' var. ''ochroleuca'' sør i landet.<ref name="eElurikkus-var"/> I Latvia (latvisk namn ''purva dzeguzene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet på opne og halvopne fuktige stader. På den latviske raudlista er han klassifisert med usikker status (kategori 4 – ''nepietiekami pētītas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''pelkinis skiautalūpis'') veks arten over heile landet og er ein av dei mest vanlege orkidéartane i landet.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''moeraswespenorchis'', fransk namn ''épipactis des marais'') spreidde stader i Nederland, særleg nær kysten, men er i tilbakegang. I [[Flandern]] i Belgia finst han òg mest nær kysten, medan han i [[Vallonia]] mest er å finne i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom myrflangre og [[raudflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''palustris'' eller ''Epipactis'' ×''pupplingensis'')<ref name="powo1"/> er registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633312-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''pupplingensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99512 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar myrflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4071 |tittel = Raudlista: Myrflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132888%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Myrflangre, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 4. mars 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219799/information |tittel = Artfakta: Kärrknipprot ''Epipactis palustris'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223607/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × kärrknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''palustris'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2884/sump-hullaebe |tittel = Naturbasen: Sump-Hullæbe ''Epipactis palustris'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40031 |tittel = LAJI: ''Epipactis palustris'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4580 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis palustris'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-var">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/672110 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis palustris'' var. ''ochroleuca'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/epipactis-palustris-l-crantz/ |tittel = Latvijas daba: purva dzeguzene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=68-69 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0461# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis palustris'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2492/maps/?start_date=2014-01-21&interval=315360000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Moeraswespenorchis – ''Epipactis palustris'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Viltveksande plantar i Noreg]] [[Kategori:Flangreslekta]] jsi2ckgc21kzcph3zrg5upasr5w4lo4 Maywood i Illinois 0 135786 3662112 3442978 2026-07-16T17:02:13Z HerVal7752 105842 Småfiks 3662112 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn=Maywood |stat=Illinois }} '''Maywood''' er ein by i det nordaustre [[Illinois]], [[USA]]. Den er òg ein forstad omkring 16,9 [[Kilometer|km]] frå [[Chicago]]. Ved folketeljinga i 2000 hadde Maywood eit totalt innbyggjartal på 26 987. == Historie == Maywood vart grunnlagd i [[1869]]. == Kjende folk frå Maywood == === Biletkunstnarar og arkitektar === * [[Walter Burley Griffin]] === Idrett === * [[Jim Brewer]] * [[Shannon Brown]] === Kultur og vitskap === * [[Eugene Cernan]] === Skodespelarar === * [[Dennis Franz]] === Musikarar === * [[John Prine]] === Andre === * [[Fred Hampton]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2026}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Illinois]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1859]] bqi8it7ki1mh42xn82eet74cqosuk7t Knottblom 0 221809 3662080 3600302 2026-07-16T13:47:44Z TU-nor 12071 3662080 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = nt | status_noreg = en | filnamn = Malaxis_monophyllos_140706.jpg | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Malaxis]] | art = M. monophyllos | vitskapleg namn = Malaxis monophyllos | klassifisert av = (L.) Sw. | habitat=alkalisk [[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Knottblom''' (''Malaxis monophyllos'') er ein [[plante]] i&nbsp;[[knottblomslekta]] ''Malaxis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Knottblom hadde tidlegare det vitskaplege namnet ''Microstylis monophyllos'' i Artsdatabanken, men slektsnamnet er nyleg endra.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Knottblom er ein liten gulgrøn plante som blir om lag 10 til 25 centimeter høg. Planten har små gulgrøne blomar i ein lang, smal klase. == Utbreiing == Knottblom er den einaste arten frå den store [[Biologisk slekt|planteslekta]] ''Malaxis'' som veks i Norden. I Noreg veks han på kalkrike myrar på det sørlege Austlandet, men er utrydda på mange av veksestadene på grunn av grøfting.<ref name="adb-kart"/> Planten er freda i Noreg,<ref name="Lovdata"/> og står på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status VU, svensk namn ''knottblomster'')<ref name="adb-se"/> og i Finland (EN, finsk namn ''sääskenvalkku'').<ref name="adb-fi"/> I Estland (estisk namn ''soovalk'') veks knottblom spreidd over det meste av landet og er rekna som nær truga (NT).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''purvāja vienlape'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten spreidd på fukteng og myr og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''vienalapis gedutis'') veks arten særleg i søraust. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158332 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar knottblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23935 |tittel = Raudlista: Knottblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199366%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Knottblom, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1056/information |tittel = Artfakta naturvård: Knottblomster ''Malaxis monophyllos'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40087 |tittel = LAJI: ''Malaxis monophyllos'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5625 |tittel = eElurikkus: ''Malaxis monophyllos'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/malaxis-monophyllos-l-sw/ |tittel = Latvijas daba: purvāja vienlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=86-87 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 412 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 27. februar 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> </references> *''Denne artikkelen byggjer delvis på «[[:nb:Knottblomst|Knottblomst]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. juli 2012.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{snl|knottblom|knottblom}} * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Myrplantar]] [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Knottblomslekta]] baf9dlvlosxaa8f0vnp4fgbp8rphs0d Two Hummock Island 0 233503 3662155 2838982 2026-07-17T06:56:06Z Ranveig 39 3662155 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | name = Two Hummock Island | kartlokasjon =Antarktis | stad = [[Antarktis]] | lat_d = 64 | lat_m = 8 | lat_NS = S | long_d = 61 | long_m = 42 | long_EW = W | regiontype = Øygruppe | region = [[Antarktiske Arkipel]] | lengd = 8 | høgast_høgd = 670 | folketal = 0 | land = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] }} '''Two Hummock Island''' er ei isdekt [[øy]], lett synleg med to 670 meter høge klipper. Øya ligg 8&nbsp;km søraust for [[Île Liège]] i [[Antarktiske Arkipel]]. Dette namnet har vore på kart i over 100 år. == Sjå òg == * [[Composite Antarctic Gazetteer]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar#Antarktiske øyar sør for 60 °S|Antarktiske øyar sør for 60 °S]] * [[Scientific Committee on Antarctic Research|SCAR]] * [[kravområde i Antarktis]] ==Kjelder== {{usgs-gazetteer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Antarktiske Arkipel]] 7wkuocq9m83q38t7m8fejonjjn6k780 Kvit skogfrue 0 243793 3662247 3661992 2026-07-17T09:54:31Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662247 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Cephalanthera longifolia 290508a.jpg | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Cephalanthera]] | art = C. longifolia | vitskapleg namn = Cephalanthera longifolia | klassifisert av = ([[L.]]) [[Fritsch]] | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Eurasia]] og nordvestlege [[Afrika]] }} '''Kvit skogfrue''' (''Cephalanthera longifolia'') er ein [[plante]] i&nbsp;[[skogfrueslekta]] ''Cephalanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> ==Utsjånad== Kvit skogfrue er, saman med den nærskylde [[raud skogfrue]], utan tvil av dei mest elegante blomsterplantane i [[Noreg]]. Planten står stor og høg, 20-50 cm, med lange sverdforma blad i to rader nedover stengelen. [[Art]]en er kjenneteikna med ein lang klase med kvite, halvopne blomstrar med ein gul flekk på leppa, og syner godt att i terrenget. Kvit skogfrue står gjerne i små grupper. [[Fil:Cephalanthera longifolia flowers100604.jpg|thumb|right|200px|Nærbilde av blomstrar med den gule flekken på underleppa]] ==Utbreiing== Arten finst frå det sørvestlege [[Europa]] og [[Skandinavia]] austover til [[Himalaya]]. Arten er først og fremst knytt til kysten, og der til skog og skogkanter på [[kalk]]rik, turr og grusete grunn, og helst finn ein planten i skugge eller halvskugge. Hovudtyngda finst langs kysten frå [[Tvedestrand]] til [[Ørland]]. I tillegg går arten litt inn i landet på [[Austlandet]], med funn i [[Hurum]], [[Hjartdal]] og [[Tokke kommune|Tokke]].<ref name="adb-kart"/> I [[Kvam]] er kvit skogfrue [[Norske kommuneblomar|kommuneblomst]]. Arten er sjeldsynt her til lands, og derfor totalfreda.<ref name="Lovdata"/> Han er òg på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''vit skogslilja''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (EN, dansk namn ''sværd-skovlilje'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (VU, finsk namn ''miekkavalkku'').<ref name="adb-fi"/> Kvit skogfrue (engelsk namn ''sword-leaved helleborine'') veks spreidde stader i England, Wales, Skottland og Irland, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England,<ref name="EN Red List"/> sårbar (VU) i Skottland<ref name="SC Red List"/> og sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som sårbar (VU).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''valge tolmpea'') veks kvit skogfrue først og fremst på [[Saaremaa]] og andre øyar og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''garlapu cefalantēra'')<ref name="Latvijas daba"/> har arten vore rekna som regionalt utdøydd (kategori 0 – ''iznīkušas''),<ref name="Latvia raudliste"/>, men er etter 2006 registrert tre gonger.<ref name="Latvijas daba"/> I Litauen (litauisk namn ''kardalapis garbenis'') finst arten berre heilt aust i landet og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''wit bosvogeltje'', fransk namn ''céphalanthère à feuilles étroites'') svært sjeldan med nokre få spreidde veksestader. Han er òg svært sjeldan og i tilbakegang både i [[Flandern]] og i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Kvit skogfrue kan danne hybridar med [[stor skogfrue]] (''Cephalanthera damasonium'' × ''longifolia'' eller ''Cephalanthera'' ×''schulzei'').<ref name="powo1"/> I Sverige er hybriden registrert på [[Gotland]],<ref name="adb-se-hybrid"/> og på Dei britiske øyane i [[Hampshire]] og [[West Sussex]].<ref name="orchids"/> I Sverige er det òg registrert ein hybrid med [[raud skogfrue]] (''Cephalanthera damasonium'' × ''rubra'' eller ''Cephalanthera'' ×''otto-hechtii'')<ref name="powo2"/> med svensk namn ''hybridskogslilja'', berre observert på Gotland.<ref name="adb-se-hybrid2"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:622408-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''schulzei'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77176772-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''otto-hechtii'' |besøksdato = 2023-08-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99484 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar kvit skogfrue |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17437 |tittel = Raudlista: Kvit skogfrue |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131620%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Kvit skogfrue, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 3. mars 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219769/information |tittel = Artfakta: ''Cephalanthera longifolia'' vit skogslilja |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264305/information |tittel = Artfakta: Stor skogslilja × vit skogslilja ''Cephalanthera damasonium'' × ''longifolia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223571/information |tittel = Artfakta: Hybridskogslilja ''Cephalanthera damasonium'' × ''rubra'' |besøksdato = 2023-08-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5485/svaerd-skovlilje |tittel = Naturbasen: Sværd-Skovlilje ''Cephalanthera longifolia'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40035 |tittel = LAJI: ''Cephalanthera longifolia'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/3554 |tittel = eElurikkus: ''Cephalanthera longifolia'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/cephalanthera-longifolia-l-fritsch/ |tittel = Latvijas daba: garlapu cefalantēra |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=70-71 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 394 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0290# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Cephalanthera longifolia'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2427/maps/?start_date=2014-01-20&interval=315360000&end_date=2024-01-18&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Wit bosvogeltje – ''Cephalanthera longifolia'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger delvis på «[[:sv:Vit skogslilja|Vit skogslilja]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 4. februar 2013.'' *''Denne artikkelen bygger delvis på «[[:no:Hvit skogfrue|Hvit skogfrue]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 4. februar 2013.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Skogfrueslekta]] 0e80cb1o6u0frkyaf5ly2v1ny0ciivs 3662282 3662247 2026-07-17T10:01:31Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662282 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Cephalanthera longifolia 290508a.jpg | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Cephalanthera]] | art = C. longifolia | vitskapleg namn = Cephalanthera longifolia | klassifisert av = ([[L.]]) [[Fritsch]] | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Eurasia]] og nordvestlege [[Afrika]] }} '''Kvit skogfrue''' (''Cephalanthera longifolia'') er ein [[plante]] i&nbsp;[[skogfrueslekta]] ''Cephalanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> ==Utsjånad== Kvit skogfrue er, saman med den nærskylde [[raud skogfrue]], utan tvil av dei mest elegante blomsterplantane i [[Noreg]]. Planten står stor og høg, 20-50 cm, med lange sverdforma blad i to rader nedover stengelen. [[Art]]en er kjenneteikna med ein lang klase med kvite, halvopne blomstrar med ein gul flekk på leppa, og syner godt att i terrenget. Kvit skogfrue står gjerne i små grupper. [[Fil:Cephalanthera longifolia flowers100604.jpg|thumb|right|200px|Nærbilde av blomstrar med den gule flekken på underleppa]] ==Utbreiing== Arten finst frå det sørvestlege [[Europa]] og [[Skandinavia]] austover til [[Himalaya]]. Arten er først og fremst knytt til kysten, og der til skog og skogkanter på [[kalk]]rik, turr og grusete grunn, og helst finn ein planten i skugge eller halvskugge. Hovudtyngda finst langs kysten frå [[Tvedestrand]] til [[Ørland]]. I tillegg går arten litt inn i landet på [[Austlandet]], med funn i [[Hurum]], [[Hjartdal]] og [[Tokke kommune|Tokke]].<ref name="adb-kart"/> I [[Kvam]] er kvit skogfrue [[Norske kommuneblomar|kommuneblomst]]. Arten er sjeldsynt her til lands, og derfor totalfreda.<ref name="Lovdata"/> Han er òg på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''vit skogslilja''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (EN, dansk namn ''sværd-skovlilje'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (VU, finsk namn ''miekkavalkku'').<ref name="adb-fi"/> Kvit skogfrue (engelsk namn ''sword-leaved helleborine'') veks spreidde stader i England, Wales, Skottland og Irland, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England,<ref name="EN Red List"/> sårbar (VU) i Skottland<ref name="SC Red List"/> og sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som sårbar (VU).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''valge tolmpea'') veks kvit skogfrue først og fremst på [[Saaremaa]] og andre øyar og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''garlapu cefalantēra'')<ref name="Latvijas daba"/> har arten vore rekna som regionalt utdøydd (kategori 0 – ''iznīkušas''),<ref name="Latvia raudliste"/>, men er etter 2006 registrert tre gonger.<ref name="Latvijas daba"/> I Litauen (litauisk namn ''kardalapis garbenis'') finst arten berre heilt aust i landet og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''wit bosvogeltje'', fransk namn ''céphalanthère à feuilles étroites'') svært sjeldan med nokre få spreidde veksestader. Han er òg svært sjeldan og i tilbakegang både i [[Flandern]] og i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Kvit skogfrue kan danne hybridar med [[stor skogfrue]] (''Cephalanthera damasonium'' × ''longifolia'' eller ''Cephalanthera'' ×''schulzei'').<ref name="powo1"/> I Sverige er hybriden registrert på [[Gotland]],<ref name="adb-se-hybrid"/> og på Dei britiske øyane i [[Hampshire]] og [[West Sussex]].<ref name="orchids"/> I Sverige er det òg registrert ein hybrid med [[raud skogfrue]] (''Cephalanthera damasonium'' × ''rubra'' eller ''Cephalanthera'' ×''otto-hechtii'')<ref name="powo2"/> med svensk namn ''hybridskogslilja'', berre observert på Gotland.<ref name="adb-se-hybrid2"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:622408-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''schulzei'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77176772-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''otto-hechtii'' |besøksdato = 2023-08-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99484 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar kvit skogfrue |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17437 |tittel = Raudlista: Kvit skogfrue |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131620%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Kvit skogfrue, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 3. mars 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219769/information |tittel = Artfakta: ''Cephalanthera longifolia'' vit skogslilja |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264305/information |tittel = Artfakta: Stor skogslilja × vit skogslilja ''Cephalanthera damasonium'' × ''longifolia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223571/information |tittel = Artfakta: Hybridskogslilja ''Cephalanthera damasonium'' × ''rubra'' |besøksdato = 2023-08-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5485/svaerd-skovlilje |tittel = Naturbasen: Sværd-Skovlilje ''Cephalanthera longifolia'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40035 |tittel = LAJI: ''Cephalanthera longifolia'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/3554 |tittel = eElurikkus: ''Cephalanthera longifolia'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/cephalanthera-longifolia-l-fritsch/ |tittel = Latvijas daba: garlapu cefalantēra |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=70-71 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 394 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0290# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Cephalanthera longifolia'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2427/maps/?start_date=2014-01-20&interval=315360000&end_date=2024-01-18&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Wit bosvogeltje – ''Cephalanthera longifolia'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger delvis på «[[:sv:Vit skogslilja|Vit skogslilja]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 4. februar 2013.'' *''Denne artikkelen bygger delvis på «[[:no:Hvit skogfrue|Hvit skogfrue]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 4. februar 2013.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Skogfrueslekta]] malo1xcnh7kdbbqdybczv0dv2cqn9k4 Benedikt Höwedes 0 280010 3662297 3245266 2026-07-17T10:15:34Z Migne 2086 3662297 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | namn= Benedikt Höwedes | fulltnamn = Benedikt Höwedes | fødd = {{Fødselsdato og alder|1988|2|29}} | fødestad = [[Haltern]] | føddland = [[Vest-Tyskland]] | høgd = 187 cm | nvklubb = [[Schalke 04]] | draktnummer = 4 | posisjon = Forsvar | ungdomsår = 1994-2000<br>2000-01<br>2001-07 | ungdomsklubb = {{GER}} TuS Haltern <br> {{GER}} SG Herten-Langenbochum<br>{{GER}} [[Schalke 04]] | år = 2007- | klubbar = {{GER}} [[Schalke 04]] | kampar(mål) = 166 (8) | landslagår = 2007-10<br>2011- | landslag = {{GER}} [[Tyskland|Tyskland U21]]<br>{{GER}} [[Tyskland]] | landskampar(mål) = 23 (3)<br>21 (2) | kloppdatert = 11. mai 2014 | lloppdatert = 6. juni 2014 }} '''Benedikt Höwedes''' ({{fødd|29. februar|1988|fødestad=i [[Haltern am See|Haltern]] i [[Nordrhein-Westfalen]]|Høwedes, Benedikt}}) er ein [[Tyskland|tysk]] tidlegare [[fotball]]spelar som spelte for [[Schalke 04]] i åra frå 2007 til 2017. Midtstopparen vart verdsmeister med Tyskland sitt landslag i 2014. Höwedes var ein taklingssterk spelar, dyktig i hovudspel. ===Klubbspel=== Höwedes fekk sin debut i bundesliga i oktober 2007 med Schalke 04. I 2011 var han med då Schalke vann over i kampen om DFB-pokalen. Etter ein skadeplaga 2017/18-sesong i italienske [[Juventus]], avslutta han si tid som aktiv med to sesongar i [[Lokomotiv Moskva]]. Han la opp i 2020. ===Landslagsspel=== I 2009 var Höwedes med på å vinne U21-EM med Tyskland. Han fekk sin landslagsdebut 29. mai 2011. Under [[Fotball-VM 2014]] i [[Brasil]] spelte han samtlege sju kampar og var frå start til slutt på bana i alle. Også i [[Fotball-EM 2016]] deltok han i alle Tysklands kampar, ei turnering som for Tyskland enda med seimfinale-tap mot Frankrike. Höwedes fekk sin 44. og siste landskamp i 2017. Han skåra 2 landslagsmål. ===Merittar=== *Verdsmeister: 2014 for Tyskland *Vinnar av DFB-pokalen: 2011 for Schalke 04 *Russisk cupmeister: 2019 for Lokomotiv Moskva ==Kjelder== {{Tyskland i fotball-EM 2012}} {{Tyskland i fotball-VM 2014}} {{Tyskland i fotball-EM 2016}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske fotballspelarar]] [[Kategori:Schalke-spelarar]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2012]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2014]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2016]] 4ai0dv56fvouplhg0clbkjgukne0o1o 3662300 3662297 2026-07-17T10:35:27Z Migne 2086 3662300 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | namn= Benedikt Höwedes | fulltnamn = Benedikt Höwedes | fødd = {{Fødselsdato og alder|1988|2|29}} | fødestad = [[Haltern]] | føddland = [[Vest-Tyskland]] | høgd = 187 cm | nvklubb = [[Schalke 04]] | draktnummer = 4 | posisjon = Forsvar | ungdomsår = 1994-2000<br>2000-01<br>2001-07 | ungdomsklubb = {{GER}} TuS Haltern <br> {{GER}} SG Herten-Langenbochum<br>{{GER}} [[Schalke 04]] | år = 2007- | klubbar = {{GER}} [[Schalke 04]] | kampar(mål) = 166 (8) | landslagår = 2007-10<br>2011- | landslag = {{GER}} [[Tyskland|Tyskland U21]]<br>{{GER}} [[Tyskland]] | landskampar(mål) = 23 (3)<br>21 (2) | kloppdatert = 11. mai 2014 | lloppdatert = 6. juni 2014 }} '''Benedikt Höwedes''' ({{fødd|29. februar|1988|fødestad=i [[Haltern am See|Haltern]] i [[Nordrhein-Westfalen]]|Høwedes, Benedikt}}) er ein [[Tyskland|tysk]] tidlegare [[fotball]]spelar som spelte for [[Schalke 04]] i åra frå 2007 til 2017. Midtstopparen vart verdsmeister med Tyskland sitt landslag i 2014. Höwedes var ein taklingssterk spelar, dyktig i hovudspel. ===Klubbspel=== Höwedes fekk sin debut i bundesliga i oktober 2007 med Schalke 04. 21. mai 2011 skåra han eitt av mål då Schalke vann 5-0 over MSV Duisburg i kampen om DFB-pokalen. Etter ein skadeplaga 2017/18-sesong i italienske [[Juventus]], avslutta han si tid som aktiv med to sesongar i [[Lokomotiv Moskva]]. Han la opp i 2020. ===Landslagsspel=== I 2009 var Höwedes med på å vinne U21-EM med Tyskland. Han fekk sin landslagsdebut 29. mai 2011. Under [[Fotball-VM 2014]] i [[Brasil]] spelte han samtlege sju kampar og var frå start til slutt på bana i alle. Også i [[Fotball-EM 2016]] deltok han i alle Tysklands kampar, ei turnering som for Tyskland enda med seimfinale-tap mot Frankrike. Höwedes fekk sin 44. og siste landskamp i mars 2017. Han skåra 2 landslagsmål. ===Merittar=== *Verdsmeister: 2014 for Tyskland *Vinnar av DFB-pokalen: 2011 for Schalke 04 *Russisk cupmeister: 2019 for Lokomotiv Moskva (utan å vere med i finalen) ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Benedikt Höwedes|Benedikt Höwedes]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://eu-football.info/_player.php?id=27340 eu-football] {{Tyskland i fotball-EM 2012}} {{Tyskland i fotball-VM 2014}} {{Tyskland i fotball-EM 2016}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske fotballspelarar]] [[Kategori:Schalke-spelarar]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2012]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2014]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2016]] fu6j75yxh1ylsyvxvwfl7p0cr3g80fu Vitengarden 0 290924 3662149 3662062 2026-07-16T19:49:15Z Ranveig 39 Flikk, henta inn att litt gammalt stoff. 3662149 wikitext text/x-wiki {{infoboks museum}} '''Vitengarden''' er eit kombinert [[museum]] og [[vitensenter]] som ligg på [[Kvia]], ved tettstaden [[Nærbø]], i [[Hå kommune]]. Anlegget opna som museum i 1995, og har sidan 2002 vore ei avdeling i [[Jærmuseet]]. Anlegget har eit samla bygningsareal på vel 4 000 kvadratmeter. Museumsbygningane og museumstomta representerer skjeringspunktet mellom tradisjon og nyskaping. Bygningane ligg i eit gammalt jordbrukslandskap som ennå ber preg av det gamle [[Jæren]]. Inne i utstillingsbygget er det moderne vitensenterutstillingar. Vitengarden baserer formidlinga si på interaktive metodar og prinsippet om å «læra ved å gjera.» Hovudtema for Vitengarden er naturvitskap, landbruk, teknologi og matproduksjon.<ref>{{Citation|title=Om Vitengarden|url=https://www.jaermuseet.no/vitengarden/om-vitengarden/|website=Vitengarden|accessdate=2026-07-16|language=nn-NO}}</ref> == Utstillingar og formidling == Formidlinga ved senteret dekker særleg verdikjeda for mat, i tillegg til mekaniske og biologiske prinsipp med utstillingar som «Jæren blir til», «PELS», «Byggeskikk» og «Men mat må me ha...» <ref>{{Citation|title=Utstillingar på Vitengarden Arkiver|url=https://www.jaermuseet.no/vitengarden/kategori/utstillingar-pa-vitengarden/|website=Vitengarden|accessdate=2026-07-16|language=nn-NO}}</ref> == Museumsgarden == Til Vitengarden ligg Kvia 4H- og museumsgard. Dette er eit gardstun opphavleg frå 1878, som i dag er innretta som eit gardsmiljø frå 1950-åra. Museumsgarden viser det historiske dyrehaldet på Jæren og vert nytta til å demonstrere tradisjonelt landbruk og matlaging. Senteret arrangerer sesongbaserte aktivitetar knytte til tradisjonelle gjeremål i landbruket, slik som potetsetting om våren, potetopptaking, saueklipping og slakting om hausten.<ref>{{Citation|title=Museumsgarden|url=https://www.jaermuseet.no/vitengarden/kvia-4h-gard/|website=Vitengarden|date=2015-06-03|accessdate=2026-07-16|language=nn-NO|last=Vitengarden}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} * ''Sjå Jæren 2010'', årbok for Jærmuseet (Jærmuseet, Nærbø 2010). == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Jærmuseet}} [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Hå kommune]] [[Kategori:Skipingar i 1995]] s17tfd8ychemwxje8qedip7yrvsb3p4 Limagarden 0 290928 3662091 3052740 2026-07-16T14:38:47Z Eirill Nord-Varhaug 156978 3662091 wikitext text/x-wiki [[Fil:Limagarden med steinbukk.jpg|mini|Limagarden{{foto|Målfrid Grimstvedt, Jærmuseet}}]] '''Limagarden''' er eit bygdemuseum på Ytre Lima i [[Gjesdal kommune]] i [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Garden har eksistert sidan 1600-talet og var i drift som eit tradisjonelt gardsbruk fram mot 1980. Dei siste eigarane testamenterte eigedomen til kommunen, og garden blir i dag driven som museum. Limagarden er ein del av [[Jærmuseet]]. == Historie og drift == Fram til 1858 låg bruket lenger aust i eit [[Klyngjetun|klygetun]] saman med dei andre gardsbruka på Ytre Lima, men dette året blei heimehuset og fôrløa flytta til den noverande staden. Sauhald har alltid vore ein av hovudnæringane på garden. I tillegg livnærte folka seg av fiske etter aure, sik og røye i Limavatnet og Flassavatnet med handbunde garn. Garden var prega av sjølvhushald; i smia laga dei sauebjøller og seinare skeiser, og dei laga sine eigne tresko. Graset i utmarka blei slege etter at dei var ferdige med heimeslåtten, og høyet blei lagra i små høyløer før det blei køyrt heim på vinterføre etter behov. == Frå gard til museum == Dei tre søskena blei den siste generasjonen som dreiv garden. Tore og Jenny Lima testamenterte garden med bygningar, reiskapar, utstyr og innbu til Gjesdal kommune på vilkår om at han skulle brukast til bygdemuseum. Kommunen overtok garden då den siste av søskena døydde i 1986. Gjesdal Bondelag og Gjesdal Bondekvinnelag stod sentralt i arbeidet med å omskapa garden frå privat bustad til bygdemuseum. Kommunen selde delar av arealet til bustadbygging for å finansiera vølinga av bygningane. I 1989 blei gjenstandssamlinga frå Gjesdal bygdemuseum flytta frå Bollestad til Limagarden. == Bygningane på garden == * '''Heimehus (Jærhus):''' Bygd i 1848 og restaurert i 1988/1989. Huset er på 115 m² i 1,5 etasjar og er inndelt i daglegstove, bu, kjøkken og andre etasje. På loftet finn ein ei særutstilling om tilverking og arbeidsmåtar i samband med ull. * '''Fôrløa:''' Eit grindbygg på 131 m², bygd rundt år 1800 og restaurert i 1987. * '''Sauehuset:''' Bygning i bindingsverk på 54 m² + 60 m², oppført i 1900. * '''Nye løa med miljøloft:''' Bygd i 1939/1948 i bindingsverk og mur (130 m² i tre etasjar) med ku- og sauefjøs samt låve. Eit miljøloft med toalett blei bygd til i 1991. * '''Eldhus og smie:''' Begge oppførte i bindingsverk med ukjent byggjeår. * '''Blekkhus:''' Bindingsverksbygning av ukjent alder som blei riven i 2009 og gjenoppbygd i 2010. == Kjelder == * Sjå Jæren 2010, årbok for Jærmuseet (Jærmuseet, Nærbø 2010) == Bakgrunnsstoff == *Limagarden si heimeside {{Jærmuseet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Byggverk i Gjesdal]] [[Kategori:Kultur i Gjesdål]] s992ue3vpzzvq6r473aoi1vzd2z8nal 3662151 3662091 2026-07-16T19:56:13Z Ranveig 39 Flikk, tok ut nytt stoff som er alt for likt teksten på https://www.jaermuseet.no/limagarden/om-limagarden/ - ingen garanti for at denne teksten er frigjeven. 3662151 wikitext text/x-wiki {{infoboks museum}} '''Limagarden''' er eit [[bygdemuseum]] på Ytre Lima i [[Gjesdal kommune]] i [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Garden har eksistert sidan 1600-talet og var i drift som eit tradisjonelt gardsbruk fram mot 1980. Dei siste eigarane testamenterte eigedomen til kommunen, og garden blir i dag driven som museum. Limagarden er ein del av [[Jærmuseet]]. Garden var i bruk til opp mot 1980. Den siste bebuaren døydde i 1985, og hadde testamentert garden til kommunen under føresetnad om at han skulle bli bygdemuseum. Gjesdal Bondelag og Gjesdal bondekvinnelag stod sentralt i arbeidet med å omskapa garden frå privatbustad til museum. Innbuet er teke vare på. Kommunen selde noko av areala til bustadfelt og brukte inntektene til å setta i stand bygningane. Eit eige fond har langt på veg finansiert vernevøling. I 1989 blei gjenstandssamlinga frå Gjesdal bygdemuseum flytta til Limagarden. == Historie og drift == Fram til 1858 låg bruket lenger aust i eit [[klyngjetun]] saman med dei andre gardsbruka på Ytre Lima, men dette året blei heimehuset og fôrløa flytta til den noverande staden. == Bygningane på garden == * '''Heimehus''' – [[jærhus]] bBygd i 1848. * '''Fôrløa''' – eit grindbygg bygd rundt 1800. * '''Sauehuset''' – bygning i bindingsverk oppført i 1900. * '''Nye løa med miljøloft''' – bygd i 1939/1948 i bindingsverk og mur, med miljøloft med toalett som tilbygg frå 1991. * '''Eldhus og smie''' – begge i bindingsverk med ukjent byggjeår. * '''Blekkhus''' – bindingsverksbygning av ukjent alder som blei riven i 2009 og gjenoppbygd i 2010. == Kjelder == {{refstart}} * Sjå Jæren 2010, årbok for Jærmuseet (Jærmuseet, Nærbø 2010) {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *{{offisiell nettstad}} {{Jærmuseet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Museum i Rogaland]] [[Kategori:Byggverk i Gjesdal]] [[Kategori:Kultur i Gjesdål]] hildknlvaeo8fp3nr75g4mf9oruyq0z East St. Louis 0 294651 3662111 3445137 2026-07-16T17:01:15Z HerVal7752 105842 Småfiks, fjerna unødvendig/daudt bakgrunnsstoff 3662111 wikitext text/x-wiki {{Geoboks|by | bilete=View from Arch 3.jpg | land = USA | stat = Illinois | region = [[St. Clair County i Illinois|St. Clair]] | grunnlagd = 6. juni 1820 | tidssone = [[North American Central Time Zone|CST]] | utc_skilnad = -6 | tidssine_DST = [[North American Central Time Zone|CDT]] | utc_skilnad_DST = -5 | postkode = 62201–62207 | kart = St. Clair County Illinois incorporated and unincorporated areas East St. Louis highlighted.svg }} '''East St. Louis''' er ein by i [[St. Clair County i Illinois|St. Clair County]] i [[Illinois]] i [[USA]]. Han ligg ved [[Mississippi-elva]] like overfor [[St. Louis]] i [[Missouri]], i [[Metro-East]]-regionen av Sør-Illinois. Ved den amerikanske folketeljinga i 2010 hadde byen like over 27&nbsp;000 innbyggjarar, mindre enn ein tredel av topptalet på over 82&nbsp;000 i 1950. East St. Louis var då den 4. største byen i Illinois. Som mange større industribyar i USA har East St. Louis lidd under tap av arbeidsplassar i jernbaneindustrien og av-industrialiseringa av det såkalla [[Rustbeltet]] i andre halvdel av 1900-talet. [[Fil:GatewayFountain-Arch.jpg|mini|venstre|upright|Gateway Geyser med utsyn mot [[St. Louis]] i Missouri.]] Eit kjenneteikn for byen er [[Gateway Geyser]], ei [[fontene]] som sender vatn 630 meter i verda, like høgt som [[Gateway Arch]] like ved. Fontena er den andre høgaste i verda. ==Kjelder== {{Reflist}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:East St. Louis, Illinois|East St. Louis, Illinois]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. februar 2015.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikivoyage|East St. Louis}} *{{Offisiell nettstad}} {{spire|geografi|USA}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Illinois]] [[Kategori:Skipingar i 1820]] [[Kategori:Byar ved Route 66]] fkjul6qydaxrtypble8d3il61hal48q Otto Berg 0 303517 3662195 3463201 2026-07-17T07:49:24Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662195 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar}} '''Otto Berg''' ({{levde|24. august|1906|10. april|1991|Berg, Otto}}) var ein norsk friidrettsutøvar, turnar og politimann frå [[Bolsøy]] i [[Romsdal]]. Berg tok sølv i lengdehopp under EM i friidrett 1934 i [[Torino]] med 7,31 m. Han var etter tur medlem av klubbane [[Molde]] FIL, Torshaug IF og [[Oslo]] Politis IL. ==Aktiv== Berg var son til gardbrukarar i Bolsøy. Sjølv utdanna han seg i den norske hovudstaden til politimann. Han vart norsk meister i lengdehopp i 1931 og i åra 1934-36, samt på 100 meter i 1935. Han tok elles ei rekke medaljar i hopp utan tilløp, stavhopp og tresteghopp. Bergs personlege rekord i lengdehopp på 7,53 m sette han i august 1934 på [[Bislett stadion]] i ein landskamp mellom Noreg og [[Sverige]]. Hoppet var både norsk og nordisk rekord, ein rekord som svensken Erik Svensson, med tilnamnet Spänstfenomenet, tangerte seinare i tevlinga. For å kåre ein vinnar måtte det omhopping til, ei omhopping som Berg vann. Same året vart han tildelt [[Egebergs Ærespris]] for sine prestasjonar i friidrett og turn. I 1935 flytta Berg den norske rekorden til Per Oscar Andersen i lengde uten tilløp med 11 cm til 3,445 m under noregsmeisterskapen, og seinare same året til 3,47 m. Den rekorden vart ståande i 21 år. For rekordhoppet mottok han kongepokalen. Også året etter vart Berg tildelt kongepokalen, men då for eit lengdehopp på 7,40 m. Berg var norsk flaggberar ved [[Sommar-OL 1936]] i [[Berlin]]. Under dei same leikane kom han på tiandeplass i lengde med eit hopp på 7,30 m. USA-amerikanaren [[Jesse Owens]] vann tevlinga etter å ha landa på 8,06 m. ===Medaljar i norske meisterskap=== *1927: Sølvmedalje i tresteghopp – 14,31 m *1930: Sølvmedalje i lengdehopp – 7,09 m, og bronsemedalje i stavhopp – 3,50 m *1931: Gullmedalje i lengdehopp – 7,16 m *1932: Sølvmedalje i lengdehopp – 6,90 m *1933: Sølvmedalje i lengdehopp – 7,03 m *1934: Gullmedalje i lengdehopp – 7,32 m *1935: Gulllmedaljar på 100 meter – 10,9 sekundar, og i lengdehopp – 7,27 m *1936: Gullmedalje i lengdehopp – 7,40 m Berg var busett i [[Bærum]] i [[Akershus]]. ==Kjelder== *Magnus Breili: ''Sport i navn & tall''. 1971 *[https://worldathletics.org/athletes/norway/otto-berg-14558213 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lengdehopparar]] [[Kategori:Norske tresteghopparar]] [[Kategori:Norske stavhopparar]] [[Kategori:Norske sprintarar]] [[Kategori:Norske politifolk]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Vinnarar av Egebergs Ærespris]] [[Kategori:Kongepokalvinnarar i friidrett]] [[Kategori:Noregsmeistrar i friidrett]] [[Kategori:Folk frå Molde]] dkg1fc4d6a1pjob1iz37j68vtn57vme 3662196 3662195 2026-07-17T07:54:41Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662196 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar}} '''Otto Berg''' ({{levde|24. august|1906|10. april|1991|Berg, Otto}}) var ein norsk friidrettsutøvar, turnar og politimann frå [[Bolsøy]] i [[Romsdal]]. Berg tok sølv i lengdehopp under EM i friidrett 1934 i [[Torino]] med 7,31 m. Han var etter tur medlem av klubbane [[Molde]] FIL, Torshaug IF og [[Oslo]] Politis IL. ==Aktiv== Berg var son til gardbrukarar i Bolsøy. Sjølv utdanna han seg i den norske hovudstaden til politimann. Han vart norsk meister i lengdehopp i 1931 og i åra 1934-36, samt på 100 meter i 1935. Han tok elles ei rekke medaljar i hopp utan tilløp, stavhopp og tresteghopp. Bergs personlege rekord i lengdehopp på 7,53 m sette han i august 1934 på [[Bislett stadion]] i ein landskamp mellom Noreg og [[Sverige]]. Hoppet var både norsk og nordisk rekord, ein rekord som svensken Erik Svensson, med tilnamnet Spänstfenomenet, tangerte seinare i tevlinga. For å kåre ein vinnar måtte det omhopping til, ei omhopping som Berg vann. Same året vart han tildelt [[Egebergs Ærespris]] for sine prestasjonar i friidrett og turn. I 1935 flytta Berg den norske rekorden til Per Oscar Andersen i lengde uten tilløp med 11 cm til 3,445 m under noregsmeisterskapen, og seinare same året til 3,47 m. Den rekorden vart ståande i 21 år. For rekordhoppet mottok han kongepokalen. Også året etter vart Berg tildelt kongepokalen, men då for eit lengdehopp på 7,40 m. Berg var norsk flaggberar ved [[Sommar-OL 1936]] i [[Berlin]]. Under dei same leikane kom han på tiandeplass i lengde med eit hopp på 7,30 m. USA-amerikanaren [[Jesse Owens]] vann tevlinga etter å ha landa på 8,06 m. ===Medaljar i norske meisterskap=== *1927: Sølvmedalje i tresteghopp – 14,31 m *1930: Sølvmedalje i lengdehopp – 7,09 m, og bronsemedalje i stavhopp – 3,50 m *1931: Gullmedalje i lengdehopp – 7,16 m *1932: Sølvmedalje i lengdehopp – 6,90 m *1933: Sølvmedalje i lengdehopp – 7,03 m *1934: Gullmedalje i lengdehopp – 7,32 m *1935: Gulllmedaljar på 100 meter – 10,9 sekundar, og i lengdehopp – 7,27 m *1936: Gullmedalje i lengdehopp – 7,40 m Berg var busett i [[Bærum]] i [[Akershus]]. ==Kjelder== *Magnus Breili: ''Sport i navn & tall''. 1971 *[https://worldathletics.org/athletes/norway/otto-berg-14558213 World Athletics] ==Bakgrunsstoff== *[https://www.nb.no/items/0dfb72773624deadc74546fc5ed0142d?page=1&searchText=leichum Romsdals Budstikke 11. september 1934] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lengdehopparar]] [[Kategori:Norske tresteghopparar]] [[Kategori:Norske stavhopparar]] [[Kategori:Norske sprintarar]] [[Kategori:Norske politifolk]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Vinnarar av Egebergs Ærespris]] [[Kategori:Kongepokalvinnarar i friidrett]] [[Kategori:Noregsmeistrar i friidrett]] [[Kategori:Folk frå Molde]] brn8q1x22bj6z6zlfoh3tge3fed32s6 Holger Albrechtsen 0 303556 3662171 3661288 2026-07-17T07:13:22Z Migne 2086 /* Bakgrunnsstoff */ 3662171 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Kristian Holger Albrechtsen''' ({{levde|27. juni|1906|14. august|1992|Albrechtsen}}) var ein [[Noreg|norsk]] friidrettsutøvar og verkstadeigar frå [[Arendal]] som spesialiserte seg på 110 og 400 meter hekk. Han vann bronsemedaljen på 110 meter hekk under [[EM i friidrett 1934|friidretts-EM 1934]]. «[T]ypisk for ham var at han gjorde det best i internasjonale opppgjør»<ref>''Sport i navn & tall'':233</ref>. Albrechtsen, som var medlem av [[IK Tjalve]], vann fem NM-gull i hekkeløp i tida 1934-38; tre på korthekken og to på langhekken. ==Aktiv== Frå han tok sine fyrste NM-medaljar i 1928, stod Albrechtsen i skuggen av [[Konrad Hauge]]. Fram til 1933 fekk Albrechtsen sju sølvmedaljar og ein bronse i ulike noregsmeisterskap, gullmedaljane tok Hauge seg av. Albrechtsens fremste prestasjon i desse åra var eit rekordløp på 110 m hekk i 1929, ei forbetring av Hauges norske rekord med eitt tidels sekund til 15,1 sekundar. I juli 1933 forbetra Albrechtsen sin personlege rekord på korthekken til 14,7 sekundar, hans endelege personbeste i øvinga. Året etter vann Albrechtsen begge hekkeløpa under NM på [[Bislett stadion]] i [[Oslo]]. På langhekken gjorde han sitt livs løp på 400 m hekk og sette norsk rekord på 54,0 sekundar. Albrechtsen deltok i byrjinga av september månad 1934 i den aller fyrste europameisterskapen i fridrett. Meisterskapen gjekk over tre dagar i [[Torino]], der han sikra seg bronsemedaljen på 110 m hekk med tida 15,0, vinnaren [[József Kovács]] frå [[Ungarn]] fekk notert 14,8. Dagen etter kom Albrechtsen på fjerdeplass på 400 meter hekk, tid 55,0 sekundar, eitt tidels sekund bakom bronsevinnaren, [[Tyskland|tyske]] Hans Scheele var suveren med sine 53,2. ===Medaljar i norske meisterskap=== *1928: Sølvmedaljar på 110 m hekk - 16,0 og 400 m hekk - 1,01,0 *1930: Sølvmedaljar på 110 m hekk - 15,8 og 400 m hekk - 57,0 *1931: Sølvmedalje på 400 m hekk - 55,8 *1932: Sølvmedalje på 110 m hekk - 15,2 *1933: Sølvmedalje på 110 m hekk - 15,1 og bronsemedalje på 400 m hekk - 57,8 *1934: Gulllmedaljar på 110 m hekk - 14,9 og 400 m hekk – 54,0 *1935: Gullmedalje på 400 m hekk - 55,4 og bronsemedalje på 110 m hekk - 15,0 *1936: Gullmedalje på 110 m hekk - 15,4 og bronsemedalje på 440 m hekk - 57,0 *1938: Gullmedalje på 110 m hekk - 15,5 Albrechtsen var busett i Oslo. ==Kjelder== *Magnus Breili: ''Sport i navn & tall''. 1971 *friidrett.no ==Notar== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde www|url = http://trackfield.brinkster.net/Profile.asp?ID=87&Gender=M |tittel = Holger Albrechtsen |vitja = 2023-02-23 |utgjevar = Track and Field Statistics |språk = engelsk}} *[https://worldathletics.org/athletes/norway/holger-albrechtsen-14600783 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske hekkeløparar]] [[Kategori:Noregsmeistrar i friidrett]] [[Kategori:Folk frå Arendal]] 4sxm7rtd1wbiysi3anovcsmkenicrfm Birger Halvorsen 0 306079 3662174 3554549 2026-07-17T07:16:53Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662174 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Birger Halvorsen''' ({{levde|19. februar|1905|7. september|1976|Halvorsen, Birger}}) var ein [[Noreg|norsk]] friidrettsutøvar frå [[Horten]], son til ein skomakarmeister. I 1934 vann han sølvmedaljen i høgdehopp då den aller fyrste europameisterskapen i friidrett gjekk av stabelen i [[Torino]] i Italia. Åra 1931-34 vann han fire strake NM-titlar i høgdehopp. Halvorsen var medlem av Horten FIK. ===Aktiv=== Halvorsen vann gullmedaljen i høgdehopp fire år på rad, 1931 til 1934. I 1935 var han ute etter sitt femte NM-gull, men trong fleire hopp på vinnarhøgda 1,93 m enn Leif Pettersen. Alle desse meisterskapane fann stad på [[Bislett stadion]] i Oslo. Ved [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]] tok Halvorsen seg over 1,97 meter, norsk rekord med ein centimeter. Finske [[Kalevi Kotkas]] saksa seg over 2 meter og vart europameister. På 1930-talet nytta alle utøvarane nytta seg av saksestilen, også Halvorsen. I tillegg til høgdehopp dreiv han også med stavhopping og deltok på 110 meter hekk. ===Medaljar i norske meisterskap=== *1931: Gullmedalje 1,93 m, framom Birger Haug (1,90 m) *1932: Gullmedalje 1,91 m, framom Gunnar Hagen (1,85 m) *1932: Gullmedalje 1,88 m, framom Birger Haug (1,88 m) *1934: Gullmedalje 1,96 m, framom Johannes Eik (1,88 m) *1935: Sølvmedalje 1,93 m, bakom Leif Pettersen (1,93 m) ==Kjelder== *friidrett.no *[https://worldathletics.org/athletes/norway/birger-halvorsen-14601106 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske høgdehopparar]] [[Kategori:Noregsmeistrar i friidrett]] [[Kategori:Folk frå Horten]] jkcsnewnzok3yw3macy3bh2y2icapwc Fotball-EM 2016 0 316489 3662298 3578145 2026-07-17T10:28:17Z Migne 2086 Migne flytte sida [[EM i fotball 2016]] til [[Fotball-EM 2016]] 3578145 wikitext text/x-wiki [[Fil:UEFA Euro 2016 qualifying map.svg|mini|Land i blått kvalifisert til EM 2016]] '''Europameisterskapen i fotball 2016''' var den 15. europameisterskapen i fotball for menn. Meisterskapen gjekk føre seg i [[Frankrike]] frå 10. juni til 10. juli 2016. 24 land deltok i meisterskapen, åtte fleire enn i dei føregåande europameisterskapane. [[Det portugisiske herrelandslaget i fotball|Portugal]] vart europameister etter å ha vunne finalen med 1—0 over [[Det franske herrelandslaget i fotball|Frankrike]] etter ekstraomgangar. ==Arrangørbyar== Dei 51 kampane vart avvikla på 10 banar i 10 kommunar; [[Bordeaux]], [[Lens i Frankrike|Lens]], [[Lille]], [[Lyon]], [[Marseille]], [[Nice]], [[Paris]], [[Saint-Denis]], [[Saint Etienne]] og [[Toulouse]]. Finalen fann stad på [[Stade de France]] i [[Saint-Denis]]. ==Arenaer== {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! [[Saint-Denis]] ! [[Marseille]] ! [[Lyon]] ! [[Lille]] ! [[Paris]] |- | [[Stade de France]] | [[Stade Vélodrome]]<br/>(renovert) | [[Parc Olympique Lyonnais]]<br/>(nytt stadion) | [[Stade Pierre-Mauroy]]<br/>(nytt stadion) | [[Parc des Princes]]<br/>(renovert) |- | Kapasitet: '''{{formatnum:81338}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:67394}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:59286}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:50186}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:48712}}''' |- | 4 gruppespelskampar<br />Ein åttandedelsfinale<br />Ein kvartfinale<br />Finalen. | 3 gruppespelskampar<br />Ein kvartfinale<br />Ein semifinale. | 4 gruppespelskampar<br />Ein åttandedelsfinale<br />Ein semifinale. | 4 gruppespelskampar<br />Ein åttandedelsfinale<br />Ein kvartfinale. | 4 gruppespelskampar<br />Ein åttandedelsfinale |- | [[Fil:Germany_vs_Poland_0-0_(27103531294).jpg|200px]] | [[Fil:Stade Vélodrome (20150405).jpg|200px]] | [[Fil:Parc OL.jpg|200px]] | [[Fil:Grand Stade Lille Métropole LOSC first match.JPG|150px]] | [[Fil:Parc des Princes - PSG vs Nice.jpg|180px]] |} {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! [[Bordeaux]] ! [[Saint Etienne]] ! [[Nice]] ! [[Lens i Frankrike|Lens]] ! [[Toulouse]] |- | [[Nouveau Stade de Bordeaux]]<br/>(nytt stadion) | [[Stade Geoffroy-Guichard]]<br/>(renovert) | [[Allianz Riviera]]<br/>(nytt stadion) | [[Stade Bollaert-Delelis]]<br/>(renovert) | [[Stadium Municipal]]<br/>(renovert) |- | Kapasitet: '''{{formatnum:42115}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:41965}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:35624}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:38223}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:33150}}''' |- | 4 gruppespelskampar<br />Ein kvartfinale. | 3 gruppespelskampar<br />Ein åttandedelsfinale. | 4 gruppespelskampar<br />Ein åttandedelsfinale. | 3 gruppespelskampar<br />Ein åttandedelsfinale. | 3 gruppespelskampar<br />Ein åttandedelsfinale |- | [[Fil:Bordeaux Larnaca Nouveau Stade 4.jpg|180px]] | [[Fil:AS Saint-Étienne v Olympique Lyonnais, 10 November 2013.jpg|150px]] | [[Fil:Allianzcoupdenvoi.jpg|150px]] | [[Fil:Stade Bollaert Delelis.JPG|150px]] | [[Fil:StadiumToulouse3.JPG|250px]] |} Det første offisielle [[EM i fotball]] vart arrangert i Frankrike i [[EM i fotball 1960|1960]]. Frankrike har arrangert fleire store fotballturneringar; [[VM i fotball 1938|VM 1938]], [[EM i fotball 1984|EM 1984]] og [[VM i fotball 1998|VM 1998]]. Frankrike vann dei to sistnemnde. Fleire av stadiona for Euro 2016 har derfor vore i bruk i tidlegare meisterskap, men er blitt renovert for denne meisterskapen. ==Turneringformat== Med 24 lag vil ein i stor grad følgje same format som for [[Fotball-VM]] frå 1986 til 1994, men som vanleg i EM-samanheng utan bronsefinalen. Det vil dermed bli gruppespel med 6 grupper a 4 lag, deretter åttandedelsfinalar, kvartfinalar, semifinalar og finalen, totalt 51 kampar. Både einaren og toaren frå kvar gruppe, samt dei fire beste (av seks) trearane går dermed vidare frå gruppespelet til cupspelet. == Gruppespel == === Gruppe A === {{Fotball-EM 2016 gruppe A tabell}} {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[10. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Frankrike}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe A#Frankrike – Romania|2&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Romania}} |bilete2= |stadion=[[Stade de France]], [[Saint-Denis|Saint-Denis]] |tilskodarar= 75&nbsp;113 |dommar=[[Viktor Kassai]], Ungarn |mål1=[[Olivier Giroud|Giroud]] {{goal|57}}<br /><br />[[Dimitri Payet|Payet]] {{goal|89}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017877/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2=<br />{{goal|65|str.}} [[Bogdan Stancu|Stancu]] }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[11. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Albania}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe A#Albania – Sveits|0&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Sveits}} |bilete2= |stadion=[[Stade Bollaert-Delelis]], [[Lens]] |tilskodarar= 33&nbsp;805 |dommar=[[Carlos Velasco]], Spania |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017878/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2=[[Fabian Schär|Schär]] {{mål|5}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[15. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Romania}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe A#Romania – Sveits|1&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Sveits}} |bilete2= |stadion= [[Parc des Princes]], [[Paris]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Sergei Karasev, Russland |mål1=[[Bogdan Stancu|Stancu]] {{mål|18|str.}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017878/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2=<br />[[Admir Mehmedi|Mehmedi]] {{mål|57}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[15. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Frankrike}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe A#Frankrike – Albania|2&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Albania}} |bilete2= |stadion=[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= William Collum |mål1=[[Antoine Griezmann|Griezmann]] {{mål|90}}<br />[[Dimitri Payet|Payet]] {{mål|95}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017885/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[19. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Sveits}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe A#Sveits – Frankrike|0&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Frankrike}} |bilete2= |stadion= [[Stade Pierre-Mauroy]], [[Lille]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Damir Skomina, Slovenia |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017893/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[19. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Romania}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe A#Romania – Albania|0&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Albania}} |bilete2= |stadion=[[Stade des Lumières]], [[Lyon]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Pavel Kralovec |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017894/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2=[[Armando Sadiku|Sadiku]] {{mål|44}} }} ---- === Gruppe B === {{Fotball-EM 2016 gruppe B tabell}} {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[11. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Wales}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe B#Wales – Slovakia|2&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Slovakia}} |bilete2= |stadion=[[Matmut Atlantique]], [[Bordeaux]] |tilskodarar= 37&nbsp;831 |dommar=[[Svein Oddvar Moen]], Norge |mål1= [[Gareth Bale|Bale]] {{mål|10}}<br /><br /> [[Hal Robson-Kanu|Robson-Kanu]] {{mål|80}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017880/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2= <br />[[Ondrej Duda|Duda]] {{mål|60}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[11. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|England}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe B#England – Russland|1&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Russland}} |bilete2= |stadion=[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |tilskodarar= 62&nbsp;343 |dommar=[[Nicola Rizzoli]], Italia |mål1=[[Eric Dier|Dier]] {{mål|73}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017879/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2=[[Vasilij Berezutskij|Berezutskij]] {{mål|90}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[15. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Russland}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe B#Russland – Slovakia|1&ndash;2]] |lag2= {{fotballflagg2|Slovakia}} |bilete2= |stadion= [[Stade Pierre-Mauroy]], [[Lille]] |tilskodarar=38&nbsp;989 |dommar= Damir Skomina |mål1=<br /><br />[[Denis Glusjakov|Glusjakov]] {{mål|80}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017888/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2=[[Vladimir Weiss|Weiss]] {{mål|32}}<br />[[Marek Hamsik|Hamsik]] {{mål|47}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[16. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|England}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe B#England – Wales|2&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Wales}} |bilete2= |stadion=[[Stade Bollaert-Delelis]], [[Lens]] |tilskodarar= 34&nbsp;033 |dommar= Felix Brych |mål1=<br />[[Jamie Vardy|Vardy]] {{mål|56}}<br />[[Daniel Sturridge|Sturridge]]{{mål|91}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017887/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2= [[Gareth Bale|Bale]] {{mål|42}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[20. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Slovakia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe B#Slovakia – England|0&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|England}} |bilete2= |stadion= [[Stade Geoffroy-Guichard]], [[Saint-Étienne]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Carlos Velasco, Spania |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017895/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[20. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Russland}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe B#Russland – Wales|0&ndash;3]] |lag2= {{fotballflagg2|Wales}} |bilete2= |stadion=[[Stadium Municipal de Toulouse|Stadium Municipal]], [[Toulouse]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Jonas Eriksson, Sverige |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017896/prematch/head-to-head/index.html Rapport] |mål2=[[Aaron Ramsey|Ramsey]] {{mål|11}}<br />[[Neil Taylor|Taylor]] {{mål|20}}<br />[[Gareth Bale|Bale]] {{mål|67}} }} ---- === Gruppe C === {{Fotball-EM 2016 gruppe C tabell}} {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[12. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Polen}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe C#Polen – Nord-Irland|1&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Nord-Irland}} |bilete2= |stadion=[[Allianz Riviera]], [[Nice]] |tilskodarar= 33&nbsp;742 |dommar= Ovidiu Hategan, Romania |mål1=[[Arek Milik|Milik]] {{mål|50}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017882/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[12. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Tyskland}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe C#Tyskland – Ukraina|2&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Ukraina}} |bilete2= |stadion=[[Stade Pierre-Mauroy]], [[Lille]] |tilskodarar= 43&nbsp;035 |dommar= Martin Atkinson, England |mål1=[[Shkodran Mustafi|Mustafi]] {{mål|19}}<br />[[Bastian Schweinsteiger|Schweinsteiger]] {{mål|92}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017881/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[16. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Ukraina}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe C#Ukraina – Nord-Irland|0&ndash;2]] |lag2= {{fotballflagg2|Nord-Irland}} |bilete2= |stadion= [[Stade des Lumières]], [[Lyon]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Pavel Kralovec |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017890/index.html Rapport] |mål2=[[Gareth McAuley|McAuley]] {{mål|49}}<br />[[Niall McGinn|McGinn]]{{mål|96}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[16. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Tyskland}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe C#Tyskland – Polen|0&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Polen}} |bilete2= |stadion=[[Stade de France]], [[Saint-Denis|Saint-Denis]] |tilskodarar= 73&nbsp;648 |dommar= Bjoern Kuipers |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017889/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[21. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Nord-Irland}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe C#Nord-Irland – Tyskland|0&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Tyskland}} |bilete2= |stadion= [[Parc des Princes]], [[Paris]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017897/index.html Rapport] |mål2=[[Mario Gomez|Gomez]] {{mål|31}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[21. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Ukraina}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe C#Ukraina – Polen|0&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Polen}} |bilete2= |stadion=[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017898/index.html Rapport] |mål2=[[Jakub Blaszczykowski|Blaszczykowski]] {{mål|54}} }} ---- === Gruppe D === {{Fotball-EM 2016 gruppe D tabell}} {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[12. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Tyrkia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe D#Tyrkia – Kroatia|0&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Kroatia}} |bilete2= |stadion=[[Parc des Princes]], [[Paris]] |tilskodarar= 43&nbsp;842 |dommar= Jonas Eriksson, Sverige |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017884/index.html Rapport] |mål2=[[Luka Modric|Modric]] {{mål|41}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[13. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Spania}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe D#Spania – Tsjekkia|1&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Tsjekkia}} |bilete2= |stadion=[[Stadium Municipal de Toulouse|Stadium Municipal]], [[Toulouse]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Szymon Marciniak, Polen |mål1=[[Gerard Piqué|Piqué]] {{mål|86}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017883/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[17. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Tsjekkia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe D#Tsjekkia – Kroatia|2&ndash;2]] |lag2= {{fotballflagg2|Kroatia}} |bilete2= |stadion= [[Stade Geoffroy-Guichard]], [[Saint-Étienne]] |tilskodarar= 40&nbsp;000 |dommar= Mark Clattenburg, England |mål1=<br /><br />[[Milan Skoda|Skoda]] {{mål|76}}<br />[[Tomas Necid|Necid]] {{mål|94|str.}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017892/index.html Rapport] |mål2=[[Ivan Perisic|Perisic]] {{mål|38}}<br />[[Ivan Rakitic|Rakitic]]{{mål|59}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[17. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Spania}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe D#Spania – Tyrkia|3&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Tyrkia}} |bilete2= |stadion=[[Allianz Riviera]], [[Nice]] |tilskodarar= 30&nbsp;000 |dommar= Milorad Mazic |mål1=[[Alvaro Morata|Morata]] {{mål|34}}<br />[[Nolito]] {{mål|37}}<br />[[Alvaro Morata|Morata]] {{mål|48}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017891/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[21. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Kroatia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe D#Kroatia – Spania|2&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Spania}} |bilete2= |stadion= [[Nouveau Stade de Bordeaux]], [[Bordeaux]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Bjoern Kuipers |mål1=<br />[[Nikola Kalinic|Kalinic]] {{mål|45}}<br /> [[Ivan Perisic|Perisic]] {{mål|87}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017899/index.html Rapport] |mål2=[[Alvaro Morata|Morata]] {{mål|7}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[21. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Tsjekkia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe D#Tsjekkia – Tyrkia|0&ndash;2]] |lag2= {{fotballflagg2|Tyrkia}} |bilete2= |stadion=[[Stade Bollaert-Delelis]], [[Lens]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= William Collum |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017900/index.html Rapport] |mål2= [[Burak Yilmaz|Yilmaz]] {{mål|10}}<br />[[Ozan Tufan|Tufan]] {{mål|65}} }} ---- === Gruppe E === {{Fotball-EM 2016 gruppe E tabell}} {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[13. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Irland}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe E#Irland – Sverige|1&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Sverige}} |bilete2= |stadion=[[Stade de France]], [[Saint-Denis|Saint-Denis]] |tilskodarar= 73&nbsp;419 |dommar= Milorad Mažić, Serbia |mål1=[[Wes Hoolahan|Hoolahan]] {{mål|47}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017954/index.html Rapport] |mål2=[[Ciaran Clark|Clark]] {{mål|47|sm}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[13. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Belgia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe E#Belgia – Italia|0&ndash;2]] |lag2= {{fotballflagg2|Italia}} |bilete2= |stadion=[[Stadium Municipal de Toulouse|Stadium Municipal]], [[Toulouse]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Mark Clattenberg, England |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017953/index.html Rapport] |mål2=[[Emanuele Giaccherini|Giaccherini]] {{mål|31}}<br />[[Graziano Pelle|Pelle]] {{mål|93}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[17. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Italia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe E#Italia – Sverige|1&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Sverige}} |bilete2= |stadion= [[Stadium Municipal de Toulouse|Stadium Municipal]], [[Toulouse]] |tilskodarar= 30&nbsp;000 |dommar= Viktor Kassai |mål1=[[Éder Citadin Martins|Eder]] {{mål|88}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017956/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[18. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Belgia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe E#Belgia – Irland|3&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Irland}} |bilete2= |stadion=[[Matmut Atlantique]], [[Bordeaux]] |tilskodarar= 39&nbsp;493 |dommar= Cuneyt Cakir |mål1=1-0 (48') [[Romelu Lukaku|Lukaku]] {{mål|48}}<br /> [[Axel Witsel|Witsel]] {{mål|61}} <br />[[Romelu Lukaku|Lukaku]] {{mål|70}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017955/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[22. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Sverige}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe E#Sverige – Belgia|0&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Belgia}} |bilete2= |stadion= [[Allianz Riviera]], [[Nice]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Felix Brych |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017957/index.html Rapport] |mål2=[[Radja Nainggolan|Nainggolan]] {{mål|84}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[22. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Italia}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe E#Italia – Irland|0&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Irland}} |bilete2= |stadion=[[Stade Pierre-Mauroy]], [[Lille]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Ovidiu Hategan |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017958/index.html Rapport] |mål2=[[Robert Brady|Brady]] {{mål|85}} }} ---- === Gruppe F === {{Fotball-EM 2016 gruppe F tabell}} {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[14. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Austerrike}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe F#Austerrike – Ungarn|0&ndash;2]] |lag2= {{fotballflagg2|Ungarn}} |bilete2= |stadion=[[Matmut Atlantique]], [[Bordeaux]] |tilskodarar= 34&nbsp;424 |dommar= Clément Turpin |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017960/index.html Rapport] |mål2= [[Ádám Szalai|Szalai]] {{mål|62}} <br /> Stieber {{mål|87}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[14. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Portugal}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe F#Portugal – Island|1&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Island}} |bilete2= |stadion=[[Stade Geoffroy-Guichard]], [[Saint-Étienne]] |tilskodarar= 38&nbsp;742 |dommar= Cüneyt Çakir, Tyrkia |mål1=[[Nani]] {{mål|31}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017959/index.html Rapport] |mål2=<br />[[Birir Bjarnasson|B. Bjarnasson]]{{mål|50}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[18. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Island}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe F#Island – Ungarn|1&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Ungarn}} |bilete2= |stadion= [[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |tilskodarar= 60&nbsp;842 |dommar= Sergei Karasev |mål1=[[Gylfi Sigurdsson|Sigurdsson]] {{mål|40|str.}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017962/index.html Rapport] |mål2=<br />[[Birkir Mar Sævarsson|Sævarsson]] {{mål|88|s.m.}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[18. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Portugal}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe F#Portugal – Austerrike|0&ndash;0]] |lag2= {{fotballflagg2|Austerrike}} |bilete2= |stadion=[[Parc des Princes]], [[Paris]] |tilskodarar= 44&nbsp;291 |dommar= Nicola Rizzoli |mål1= |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017961/index.html Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[22. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Island}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe F#Island – Austerrike|2&ndash;1]] |lag2= {{fotballflagg2|Austerrike}} |bilete2= |stadion=[[Stade de France]], [[Saint-Denis|Saint-Denis]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= |mål1=[[Jon Dadi Bödvarsson|Bödvarsson]] {{mål|19}}<br /><br />[[Arnor Ingvi Traustason|Traustason]] {{mål|94}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017963/index.html Rapport] |mål2=<br />[[Alessandro Schöpf|Schöpf]] {{mål|61}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[22. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Ungarn}} |bilete1= |resultat= [[EM i fotball 2016 – Gruppe F#Ungarn – Portugal|3&ndash;3]] |lag2= {{fotballflagg2|Portugal}} |bilete2= |stadion= [[Stade des Lumières]], [[Lyon]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Martin Atkinson |mål1=[[Zoltán Gera|Gera]] {{mål|19}}<br /><br />[[Balázs Dzsudzsák|Dzsudzsák]] {{mål|47}}<br /><br />[[Balázs Dzsudzsák|Dzsudzsák]] {{mål|55}} |rapport= [http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2016/matches/round=2000448/match=2017964/index.html Rapport] |mål2=<br />[[Nani]] {{mål|42}}<br /><br />[[Cristiano Ronaldo|Ronaldo]] {{mål|50}}<br /><br />[[Cristiano Ronaldo|Ronaldo]] {{mål|62}} }} === Rangering av lag på tredjeplass === Dei fire beste blant laga som enda på tredjeplass i gruppespelet, vil gå vidare til sluttspelet saman med dei tolv laga som enda på første- og andreplass. {| cellpadding=0 cellspacing=0 class="wikitable" |- align=center !width=20 |G !align=left width=175 |Lag !width=20 |K !width=20 |V !width=20 |U !width=20 |T !width=20 |+ !width=20 |- !width=20 |Mål !width=20 |P <!-- kval ccffcc utslått ffaaaa; lag rangert etter FIFA-rankingen --> |- style="background: #ccffcc; color:black;" align=center |'''B''' |align=left| {{fotballflagg2|Slovakia}}||3||1||1||1||3||3||0||'''4''' |- style="background: #ccffcc; color:black;" align=center |'''F''' |align=left| {{fotballflagg2|Irland}} ||3||1||1||1||2||4||-2||'''4''' |- style="background: #ccffcc; color:black;" align=center |'''E''' |align=left| {{fotballflagg2|Portugal}} ||3||0||3||0||4||4||0||'''3''' |- style="background: #ccffcc; color:black;" align=center |'''C''' |align=left| {{fotballflagg2|Nord-Irland}} ||3||1||0||2||2||2||0||'''3''' |- style="background: #ffaaaa; color:black;" align=center |'''D''' |align=left| {{fotballflagg2|Tyrkia}} ||3||1||0||2||2||4||-2||'''3''' |- style="background: #ffaaaa; color:black;" align=center |'''A''' |align=left| {{fotballflagg2|Albania}} ||3||1||0||2||1||3||-2||'''3''' |- align=center |} == Finalekampar == === Utslagstablå === {{8-delsfinalar| 25.juni [[Stade Geoffroy-Guichard|Saint-Étienne]]|{{fotballflagg2|Sveits}}|1 (4)|{{fotballflagg2|Polen}}|1 (5)|25. juni [[Stade Bollaert-Delelis|Lens]]|{{fotballflagg2|Kroatia}}|0|{{fotballflagg2|Portugal}}|1|25. juni [[Parc des Princes|Paris]]|{{fotballflagg2|Wales}}|1|{{fotballflagg2|Nord-Irland}}|0|26. juni [[Stadium Municipal|Toulouse]]|{{fotballflagg2|Ungarn}}|0|{{fotballflagg2|Belgia}}|4|26. juni [[Stade Pierre-Mauroy|Lille]]|{{fotballflagg2|Tyskland}}|3|{{fotballflagg2|Slovakia}}|0|27. juni [[Stade de France|Saint Denis]]|{{fotballflagg2|Italia}}|2|{{fotballflagg2|Spania}}|0|26. juni [[Stade des Lumières|Lyon]]|{{fotballflagg2|Frankrike}}|2|{{fotballflagg2|Irland}}|1|27. juni [[Allianz Riviera|Nice]]|{{fotballflagg2|England}}|1|{{fotballflagg2|Island}}|2| 30. juni [[Stade Vélodrome|Marseille]]|{{fotballflagg2|Polen}}|1 (3)|{{fotballflagg2|Portugal}}|1 (5)|1. juli [[Stade Pierre-Mauroy|Lille]]|{{fotballflagg2|Wales}}|3|{{fotballflagg2|Belgia}}|1|2. juli [[Nouveau Stade de Bordeaux|Bordeaux]]|{{fotballflagg2|Tyskland}}|1 (7)|{{fotballflagg2|Italia}}|1 (6)|3. juli [[Stade de France|Saint Denis]]|{{fotballflagg2|Frankrike}}|5|{{fotballflagg2|Island}}|2| 6. juli [[Stade des Lumières|Lyon]]|{{fotballflagg2|Portugal}}|2|{{fotballflagg2|Wales}}|0|7. juli [[Stade Vélodrome|Marseille]]|{{fotballflagg2|Tyskland}}|0|{{fotballflagg2|Frankrike}}|2| 10. juli [[Stade de France|Saint Denis]]|{{fotballflagg2|Portugal}}|1|{{fotballflagg2|Frankrike}}|0|}} === Åttendedelsfinalar === {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[25. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Sveits}} |bilete1= |resultat= 1&ndash;1 (e.e.o)<br />4&ndash;5 (str.) |lag2= {{fotballflagg2|Polen}} |bilete2= |stadion=[[Stade Geoffroy-Guichard]], [[Saint-Étienne]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Mark Clattenburg, England |mål1=<br />[[Xherdan Shaqiri|Shaqiri]] {{mål|82}} |rapport= |mål2=[[Jakub Blaszczykowski|Blaszczykowski]] {{mål|39}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[25. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Wales}} |bilete1= |resultat= 1&ndash;0 |lag2= {{fotballflagg2|Nord-Irland}} |bilete2= |stadion=[[Parc des Princes]], [[Paris]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Martin Atkinson |mål1=[[Gareth McAuley|McAuley]] {{mål|75|sm.}} |rapport= |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[25. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Kroatia}} |bilete1= |resultat= 0&ndash;1 (e.e.o) |lag2= {{fotballflagg2|Portugal}} |bilete2= |stadion=[[Stade Bollaert-Delelis]], [[Lens]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Carlos Velasco |mål1= |rapport= |mål2=[[Ricardo Quaresma|Quaresma]] {{mål|117}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[26. juni]] [[2016]]<br />15:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Frankrike}} |bilete1= |resultat= 2&ndash;1 |lag2= {{fotballflagg2|Irland}} |bilete2= |stadion=[[Stade des Lumières]], [[Lyon]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Nicola Rizzoli |mål1=<br />[[Antoine Griezmann|Griezmann]] {{mål|58}}<br />[[Antoine Griezmann|Griezmann]] {{mål|61}} |rapport= |mål2=[[Robert Brady|Brady]] {{mål|2|str.}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[26. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Tyskland}} |bilete1= |resultat= 3&ndash;0 |lag2= {{fotballflagg2|Slovakia}} |bilete2= |stadion=[[Stade Pierre-Mauroy]], [[Lille]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Szymon Marciniak |mål1=[[Jérome Boateng|Boateng]] {{mål|8}}<br />[[Mario Gomez|Gomez]] {{mål|43}}<br />[[Julian Draxler|Draxler]] {{mål|63}} |rapport= |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[26. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Ungarn}} |bilete1= |resultat= 0&ndash;4 |lag2= {{fotballflagg2|Belgia}} |bilete2= |stadion=[[Stadium Municipal de Toulouse|Stadium Municipal]], [[Toulouse]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Milorad Mazic |mål1= |rapport= |mål2=[[Toby Alderweireld|Alderweireld]] {{mål|10}}<br />[[Michy Batshuayi|Batshuayi]] {{mål|78}}<br /> [[Eden Hazard|Hazard]] {{mål|80}}<br /> [[Yannick Carrasco|Carrasco]] {{mål|91}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[27. juni]] [[2016]]<br />18:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Italia}} |bilete1= |resultat= 2&ndash;0 |lag2= {{fotballflagg2|Spania}} |bilete2= |stadion=[[Stade de France]], [[Saint-Denis]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Cuneyt Cakir |mål1=[[Giorgio Chiellini|Chiellini]] {{mål|33}}<br />[[Graziano Pelle|Pelle]] {{mål|91}} |rapport= |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[27. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|England}} |bilete1= |resultat= 1&ndash;2 |lag2= {{fotballflagg2|Island}} |bilete2= |stadion=[[Allianz Riviera]], [[Nice]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Damir Skomina |mål1=[[Wayne Rooney|Rooney]] {{mål|5|str.}} |rapport= |mål2=<br />[[Ragnar Sigurdsson|Sigurdsson]] {{mål|6}}<br />[[Kolbeinn Sigthorsson|Sigthorsson]]{{mål|19}}<br /> }} ---- === Kvartfinalar === {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[30. juni]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Polen}} |bilete1= |resultat= 1&ndash;1 (e.e.o.)<br />3&ndash;5 (str.) |lag2= {{fotballflagg2|Portugal}} |bilete2= |stadion=[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Felix Brych |mål1=[[Robert Lewandowski|Lewandowski]] {{mål|2}} |rapport= |mål2=<br />[[Renato Sanches|Sanches]] {{mål|33}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[1. juli]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Wales}} |bilete1= |resultat= 3&ndash;1 |lag2= {{fotballflagg2|Belgia}} |bilete2= |stadion=[[Stade Pierre-Mauroy]], [[Lille]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Damir Skomina |mål1=<br />[[Ashley Williams|Williams]] {{mål|31}}<br />[[Hal Robson-Kanu|Robson-Kanu]] {{mål|55}}<br />[[Sam Vokes|Vokes]] {{mål|86}} |rapport= |mål2=[[Radja Nainggolan|Nainggolan]] {{mål|13}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[2. juli]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Tyskland}} |bilete1= |resultat= 1&ndash;1 (e.e.o)<br /> 7&ndash;6 (str.) |lag2= {{fotballflagg2|Italia}} |bilete2= |stadion=[[Matmut Atlantique]], [[Bordeaux]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Viktor Kassai |mål1=[[Mesut Özil|Özil]] {{mål|65}} |rapport= |mål2=<br />[[Leonardo Bonucci|Bonucci]] {{mål|76|str.}} }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=3. juli 2016<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Frankrike}} |bilete1= |resultat= 5&ndash;2 |lag2= {{fotballflagg2|Island}} |bilete2= |stadion=[[Stade de France]], [[Saint-Denis]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Bjoern Kuipers |mål1=[[Olivier Giroud|Giroud]] {{mål|13}}<br />[[Paul Pogba|Pogba]] {{mål|20}}<br />[[Dimitri Payet|Payet]] {{mål|43}}<br />[[Antoine Griezmann|Griezmann]] {{mål|45}}<br /><br />[[Olivier Giroud|Giroud]]{{mål|59}}<br /> |rapport= |mål2=<br /><br /><br /><br />[[Kolbeinn Sigthorsson|Sigthorsson]] {{mål|56}}<br /><br />[[Birkir Bjarnason|Bjarnason]]{{mål|84}}<br /> }} ---- === Semifinalar === {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[6. juli]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Portugal}} |bilete1= |resultat= 2&ndash;0 |lag2= {{fotballflagg2|Wales}} |bilete2= |stadion=[[Stade des Lumières]], [[Lyon]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Jonas Eriksson |mål1=[[Cristiano Ronaldo|Ronaldo]] {{mål|50}}<br />[[Nani]]{{mål|52}} |rapport= |mål2= }} ---- {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[7. juli]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Tyskland}} |bilete1= |resultat= 0&ndash;2 |lag2= {{fotballflagg2|Frankrike}} |bilete2= |stadion=[[Stade Vélodrome]], [[Marseille]] |tilskodarar= &nbsp; |dommar= Nicola Rizzoli |mål1= |rapport= |mål2=[[Antoine Griezmann|Griezmann]] {{mål|47|str.}}<br />Griezmann {{mål|72}} }} ---- === Finale === {{Fotballresultat |bg= # |dato=[[10. juli]] [[2016]]<br />21:00 |lag1= {{fotballflagg-h|Portugal}} |bilete1= |resultat= 1&ndash;0 (e.e.o) |lag2= {{fotballflagg2|Frankrike}} |bilete2= |stadion=[[Stade de France]], [[Saint-Denis]] |tilskodarar= 75&nbsp;000 |dommar= Mark Clattenburg |mål1= [[Éder]] {{mål|109}} |rapport= |mål2= }} Finaleoppgjeret mellom Frankrike og Portugal gjekk føre seg sundagskvelden 10. juli på [[Stade de France]] i Paris/Saint-Denis framfor 75&nbsp;868 tilskodarar. Etter 65 minutt utan store målsjansar, steig spenninga då i fremste rekke Frankrike byrja angripe med større kraft. I sluttsekunda av ordinær tid var [[Olivier Giroud]] nær ved å avgjere kampen med eit skot på innsida av stolperota. Eder, ein av innbytarane til Portugal, vart matchvinnar i andre ekstraomgang med eit lågt skot frå om lag 23 meter. '''Portugal''' sitt vinnarlag omfatta målvakta [[Rui Patrício]], forsvarsrekka [[Cédric Soares]], [[Pepe Ferreira]], [[José Fonte]], [[Raphaël Guerreiro]], midtbanespelarane [[William Carvalho]], [[Renato Sanches]], [[Adrien Silva]], [[João Mário]] og angriparane [[Nani]] og [[Cristiano Ronaldo]]. Ein skadd Cristiano Ronaldo gjekk av bana midtvegs i den fyrste omgangen og vart erstatta av Ricardo Quaresma. I det 66. minutt tok [[João Moutinho]] over for Adrien Silva, og i det 79. minutt kom Eder inn, ut gjekk Sanches. '''Frankrike''' sitt mannskap bestod av [[Hugo Lloris]], [[Bacary Sagna]], [[Laurent Koscielny]], [[Samuel Umtiti]], [[Patrice Evra]], Moussa Sissoko, [[Paul Pogba]], [[Blaise Matuidi]], Dimitri Payet, [[Antoine Griezmann]], [[Olivier Giroud]]. Innbytaren Kingsley Coman kom på bana i det 58. minutt, sidan kom [[André-Pierre Gignac]] i spel i det 78. minutt, og Anthony Martial i det 110. minutt. Ut gjekk etter tur Payet, Giroud og Sissoko. Englendaren Mark Clattenburg dømde kampen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:EM i fotball 2016|EM i fotball 2016]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. juni 2016.'' </div> ==Bakgrunnsstoff== * {{offisiell nettstad}} {{EM i fotball}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Europameisterskap i fotball|2016]] [[Kategori:Fotball i 2016]] [[Kategori:EM i fotball 2016| ]] [[Kategori:Fotballturneringar i Frankrike]] crcd291n0eliybxm1xwry0gzlkf3ibs EM i friidrett 1934 0 318601 3662170 3662022 2026-07-17T07:12:00Z Migne 2086 3662170 wikitext text/x-wiki '''Europameisterskapen i friidrett 1934''' vart avvikla i [[Torino]] i [[Italia]] i dagane 7.–9. september. Meisterskapen vart avvikla på årsgamle Stadio Benito Mussolini (det seinare olympiastadion). Gjennom meisterskapen vart det tevla i 21 øvingar, alle for menn. Meisterskapen var den aller fyrste europameisterskapen i friidrett. Høgdepunktet i meisterskapen kom då finlendaren [[Matti Järvinen]] den fyrste konkurransedagen sette ny verdsrekord i spydkasting med eit kast på 76,66 m. Kvinner deltok ikkje, dei kom med i den andre europameisterskapen, fire år seinare. [[Noreg]] deltok med fem utøvarar. [[Birger Halvorsen]] og [[Otto Berg]] tok var si sølvmedalje i høvesvis høgdehopp og lengdehopp. [[Holger Albrechtsen]] fekk bronsemedaljen på korthekken og vart nummer fire på langhekken. [[Georg Braathe]] vart nummer fire i milløpet, medan Johs. Bognerud braut 5000-meteren. == Resultat == === 100 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Chris Berger]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 10,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Erich Borchmeyer | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 10,7 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | József Sir | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 10,7 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Paul Hänni | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 10,8 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | [[Tinus Osendarp]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 10,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Gerd Hornberger | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 10,9 |} </div> <br style="clear:left;" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Chris Berger]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 21,5 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | József Sir | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 21,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Tinus Osendarp]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 21,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | [[József Kovács]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 21,7 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Egon Schein | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 21,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Tullio Gonnelli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 21,9 |} </div> <br style="clear:left;" /> === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Adolf Metzner]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 47,9 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Pierre Skawinski | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 48,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Bertil von Wachenfeldt | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 48,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Ettore Tavernari | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 48,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Raymond Boisset | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 48,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Mario Rabaglino | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | braut |} </div> <br style="clear:left;" /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Miklós Szabó|Miklós Szabó]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 1.52,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Mario Lanzi | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.52,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Wolfgang Dessecker | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 1.52,2 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Eric Ny | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.52,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Eric Wennberg | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.53,1 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Kazimierz Kucharski | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 1.53,4 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Luigi Beccali]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 3.54,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Miklós Szabó|Miklós Szabó]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 3.55,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Roger Normand | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 3.57,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Fritz Schaumburg | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 3.57,5 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | [[Janusz Kusociński]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 3.59,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Martti Matilainen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 3.59,6 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 5&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Roger Rochard]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 14.36,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Janusz Kusociński]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 14.41,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Ilmari Salminen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14.43,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Lauri Virtanen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14.47,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Salvatore Mastroienni | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 15.00,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Janós Kelen | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 15:06,6 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 10&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ilmari Salminen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 31.02,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Arvo Askola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 31.03,3 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Henry Nielsen | align="left"| {{flagg|Danmark|lenke}} | align="left" | 31.27,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | [[Georg Braathe]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 32.20,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Jenö Szilagyi | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 32.23,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Bruno Betti | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 32.54,0 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Maraton === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Armas Toivonen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 2.52.29,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Thore Enochsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 2.54.35,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Aurelio Genghini | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.55.03,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Jozsef Galambos | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 2.55.14 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Heinrich Brauch | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 2.58.40 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Hans Wehrli | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.58.45 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 110 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[József Kovács|József Kovács]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 14,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Erwin Wegner | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 14,9 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Holger Albrechtsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 15,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Willem Kaan | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 15,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Corrade Valle | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 15,1 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 400 m hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Hans Scheele]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 53,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Akilles Järvinen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 53,7 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Christos Mantikas | align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}} | align="left" | 54,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | [[Holger Albrechtsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 55,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Ernst Leitner | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 55,2 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Luigi Facelli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | braut |} </div> <br style="clear:both;" /> === 4 × 100 m stafett === {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" |<small> Egon Schein<br />Erwin Gillmeister<br />Gerd Hornberger<br />Erich Borchmeyer</small> | align="left" | 41,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" |<small> László Forgács<br />[[József Kovács|József Kovács]]<br />József Sir<br />Gyula Gyenes</small> | align="left" | 41,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" |<small> [[Tinus Osendarp]] <br />Tjeerd Boersma<br />Robert Jansen<br />[[Chris Berger]]</small> | align="left" | 41,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | | align="left" | 42,0 |} === 4 × 400 m stafett === {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" |<small> Helmut Hamann<br />[[Hans Scheele]]<br />Harry Voigt<br />[[Adolf Metzner]]</small> | align="left" | 3.14.1 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" |<small> Robert Paul<br />Serge Guillez<br />Raymond Boisset<br />Pierre Skawinski</small> | align="left" | 3.15.6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" |<small> Sven Strömberg<br />Pelle Pihl<br />Gustaf Eriksson<br />Bertil von Wachenfeldt</small> | align="left" | 3.16.6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | | align="left" | 3.19,0 |} === 50 km kappgang === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jānis Daliņš]] | align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}} | align="left" | 4.49.52,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Arthur Tell Schwab | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 4.53.08,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Ettore Rivolta | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 4.54.05,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Mario Brignoli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 5.01.52,8 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Emile Laisne | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 5.08.40,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Hjalmar Routsalainen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 5.40.12,8 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kalevi Kotkas]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 2,00 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Birger Halvorsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1,97 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Veikko Peräsalo | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 1,97 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Gustav Weinkötz | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 1,94 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Wilhelm Ladewig | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 1,85 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Renato Doti | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1,85 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Stavhopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Gustav Wegner]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 4,00 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Bo Ljungberg]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 4,00 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | John Lindroth | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 3,90 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Viktor Zsuffka | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 3,90 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Pierre Ramadier | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 3,90 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Dannilo Innocenti | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 3,80 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Wilhelm Leichum]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 7,45 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Otto Berg|Otto Berg]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 7,31 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Luz Long]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 7,25 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Robert Paul | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 7,16 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Arturo Maffei | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 7,12 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Henrik Koltai | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 7,01 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Tresteghopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Willem Peters]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 14,89 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Erik Svensson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 14,83 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Onni Rajasaari | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14,74 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Edward Luckhaus | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 14,54 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Toivo Pöyri | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14,47 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Antonio Milanese | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 14,24 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Arnold Viiding]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 15,19 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Risto Kuntsi | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 15,19 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | František Douda | align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align="left" | 15,18 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Samuel Norrby | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 15,10 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Walle Rahmqvist | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 15,01 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Jozsef Daranyi | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 14,86 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Harald Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 50,38 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Paul Winter | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 47,09 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | István Donogan | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 45,91 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Jozsef Remecz | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 45,54 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | [[Arnold Viiding]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 45,38 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Giorgio Oberweger | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 45,38 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Sleggjekast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ville Pörhölä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 50,34 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Fernando Vandelli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 48,69 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Gunnar Jansson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 47,85 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Ossian Skiöld | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 47,42 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Sulo Pärni | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 46,83 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Armandi Poggioli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 46,57 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Spydkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Matti Järvinen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 76,66 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Matti Sippala | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 69,97 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Gustav Sule | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 69,31 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Otto Jürgis | align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}} | align="left" | 67,60 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | József Várszegi | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 65,81 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Gottfried Weimann | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 65,69 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Tikamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Hans-Heinrich Sievert]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 8&nbsp;103 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Leif Dahlgren | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;770 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Jerzy Plawczyk | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;552 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Janis Dimza | align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;451 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Armin Guhl | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;347 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Wolrad Eberle | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 7&nbsp;153 |} </div>Poeng etter 1920-tabellen <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Leichtathletik-Europameisterschaften 1934|Leichtathletik-Europameisterschaften 1934]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 6. juli 2016.'' </div> {{EM i friidrett}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Europameisterskap i friidrett|1934]] [[Kategori:Sport i 1934]] [[Kategori:Torino]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Italia]] j2ouh8gyvjhnbtcl4zmj78dkmfm3dd6 3662177 3662170 2026-07-17T07:22:07Z Migne 2086 /* Tresteghopp */ 3662177 wikitext text/x-wiki '''Europameisterskapen i friidrett 1934''' vart avvikla i [[Torino]] i [[Italia]] i dagane 7.–9. september. Meisterskapen vart avvikla på årsgamle Stadio Benito Mussolini (det seinare olympiastadion). Gjennom meisterskapen vart det tevla i 21 øvingar, alle for menn. Meisterskapen var den aller fyrste europameisterskapen i friidrett. Høgdepunktet i meisterskapen kom då finlendaren [[Matti Järvinen]] den fyrste konkurransedagen sette ny verdsrekord i spydkasting med eit kast på 76,66 m. Kvinner deltok ikkje, dei kom med i den andre europameisterskapen, fire år seinare. [[Noreg]] deltok med fem utøvarar. [[Birger Halvorsen]] og [[Otto Berg]] tok var si sølvmedalje i høvesvis høgdehopp og lengdehopp. [[Holger Albrechtsen]] fekk bronsemedaljen på korthekken og vart nummer fire på langhekken. [[Georg Braathe]] vart nummer fire i milløpet, medan Johs. Bognerud braut 5000-meteren. == Resultat == === 100 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Chris Berger]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 10,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Erich Borchmeyer | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 10,7 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | József Sir | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 10,7 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Paul Hänni | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 10,8 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | [[Tinus Osendarp]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 10,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Gerd Hornberger | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 10,9 |} </div> <br style="clear:left;" /> === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Chris Berger]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 21,5 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | József Sir | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 21,5 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Tinus Osendarp]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 21,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | [[József Kovács]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 21,7 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Egon Schein | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 21,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Tullio Gonnelli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 21,9 |} </div> <br style="clear:left;" /> === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Adolf Metzner]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 47,9 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Pierre Skawinski | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 48,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Bertil von Wachenfeldt | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 48,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Ettore Tavernari | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 48,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Raymond Boisset | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 48,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Mario Rabaglino | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | braut |} </div> <br style="clear:left;" /> === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Miklós Szabó|Miklós Szabó]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 1.52,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Mario Lanzi | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.52,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Wolfgang Dessecker | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 1.52,2 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Eric Ny | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.52,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Eric Wennberg | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.53,1 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Kazimierz Kucharski | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 1.53,4 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Luigi Beccali]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 3.54,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Miklós Szabó|Miklós Szabó]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 3.55,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Roger Normand | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 3.57,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Fritz Schaumburg | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 3.57,5 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | [[Janusz Kusociński]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 3.59,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Martti Matilainen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 3.59,6 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 5&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Roger Rochard]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 14.36,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Janusz Kusociński]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 14.41,2 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Ilmari Salminen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14.43,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Lauri Virtanen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14.47,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Salvatore Mastroienni | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 15.00,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Janós Kelen | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 15:06,6 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 10&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ilmari Salminen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 31.02,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Arvo Askola | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 31.03,3 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Henry Nielsen | align="left"| {{flagg|Danmark|lenke}} | align="left" | 31.27,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | [[Georg Braathe]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 32.20,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Jenö Szilagyi | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 32.23,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Bruno Betti | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 32.54,0 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Maraton === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Armas Toivonen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 2.52.29,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Thore Enochsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 2.54.35,6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Aurelio Genghini | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.55.03,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Jozsef Galambos | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 2.55.14 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Heinrich Brauch | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 2.58.40 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Hans Wehrli | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.58.45 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 110 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[József Kovács|József Kovács]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 14,8 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Erwin Wegner | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 14,9 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Holger Albrechtsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 15,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Willem Kaan | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 15,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Corrade Valle | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 15,1 |} </div> <br style="clear:both;" /> === 400 m hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Hans Scheele]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 53,2 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Akilles Järvinen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 53,7 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Christos Mantikas | align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}} | align="left" | 54,9 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | [[Holger Albrechtsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 55,0 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Ernst Leitner | align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 55,2 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Luigi Facelli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | braut |} </div> <br style="clear:both;" /> === 4 × 100 m stafett === {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" |<small> Egon Schein<br />Erwin Gillmeister<br />Gerd Hornberger<br />Erich Borchmeyer</small> | align="left" | 41,0 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" |<small> László Forgács<br />[[József Kovács|József Kovács]]<br />József Sir<br />Gyula Gyenes</small> | align="left" | 41,4 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" |<small> [[Tinus Osendarp]] <br />Tjeerd Boersma<br />Robert Jansen<br />[[Chris Berger]]</small> | align="left" | 41,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | | align="left" | 42,0 |} === 4 × 400 m stafett === {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" |<small> Helmut Hamann<br />[[Hans Scheele]]<br />Harry Voigt<br />[[Adolf Metzner]]</small> | align="left" | 3.14.1 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" |<small> Robert Paul<br />Serge Guillez<br />Raymond Boisset<br />Pierre Skawinski</small> | align="left" | 3.15.6 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" |<small> Sven Strömberg<br />Pelle Pihl<br />Gustaf Eriksson<br />Bertil von Wachenfeldt</small> | align="left" | 3.16.6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | | align="left" | 3.19,0 |} === 50 km kappgang === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Jānis Daliņš]] | align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}} | align="left" | 4.49.52,6 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Arthur Tell Schwab | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 4.53.08,0 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Ettore Rivolta | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 4.54.05,4 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Mario Brignoli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 5.01.52,8 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Emile Laisne | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 5.08.40,6 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Hjalmar Routsalainen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 5.40.12,8 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kalevi Kotkas]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 2,00 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Birger Halvorsen]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1,97 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Veikko Peräsalo | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 1,97 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Gustav Weinkötz | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 1,94 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Wilhelm Ladewig | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 1,85 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Renato Doti | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1,85 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Stavhopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Høgde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Gustav Wegner]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 4,00 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Bo Ljungberg]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 4,00 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | John Lindroth | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 3,90 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Viktor Zsuffka | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 3,90 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Pierre Ramadier | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 3,90 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Dannilo Innocenti | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 3,80 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Wilhelm Leichum]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 7,45 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Otto Berg|Otto Berg]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 7,31 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Luz Long]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 7,25 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Robert Paul | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 7,16 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Arturo Maffei | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 7,12 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Henrik Koltai | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 7,01 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Tresteghopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Willem Peters]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 14,89 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Erik Svensson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 14,83 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Onni Rajasaari]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14,74 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Edward Luckhaus | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 14,54 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Toivo Pöyri | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14,47 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Antonio Milanese | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 14,24 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Arnold Viiding]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 15,19 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Risto Kuntsi | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 15,19 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | František Douda | align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align="left" | 15,18 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Samuel Norrby | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 15,10 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Walle Rahmqvist | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 15,01 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Jozsef Daranyi | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 14,86 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Harald Andersson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 50,38 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Paul Winter | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 47,09 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | István Donogan | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 45,91 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Jozsef Remecz | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 45,54 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | [[Arnold Viiding]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 45,38 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Giorgio Oberweger | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 45,38 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Sleggjekast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ville Pörhölä]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 50,34 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Fernando Vandelli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 48,69 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Gunnar Jansson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 47,85 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Ossian Skiöld | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 47,42 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Sulo Pärni | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 46,83 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Armandi Poggioli | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 46,57 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Spydkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Lengde |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Matti Järvinen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 76,66 <small>VR</small> |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Matti Sippala | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 69,97 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Gustav Sule | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 69,31 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Otto Jürgis | align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}} | align="left" | 67,60 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | József Várszegi | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 65,81 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Gottfried Weimann | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 65,69 |} </div> <br style="clear:both;" /> === Tikamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Poeng |- align="center" valign="top" bgcolor="#F7F6A8" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Hans-Heinrich Sievert]] | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 8&nbsp;103 |- style="background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Leif Dahlgren | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;770 |- style="background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Jerzy Plawczyk | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;552 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 4 | align="left" | Janis Dimza | align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;451 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 5 | align="left" | Armin Guhl | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;347 |- align="center" valign="top" bgcolor="#FFFFFF" ! 6 | align="left" | Wolrad Eberle | align="left"| {{Flagg|Tyskland|1934}} | align="left" | 7&nbsp;153 |} </div>Poeng etter 1920-tabellen <br style="clear:both;" /> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Leichtathletik-Europameisterschaften 1934|Leichtathletik-Europameisterschaften 1934]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 6. juli 2016.'' </div> {{EM i friidrett}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Europameisterskap i friidrett|1934]] [[Kategori:Sport i 1934]] [[Kategori:Torino]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Italia]] 2s3uia2xlfbjehxnuu0vef884cdtgtb EM i friidrett 1938 0 318632 3662190 3661901 2026-07-17T07:40:23Z Migne 2086 /* Kvinner */ 3662190 wikitext text/x-wiki '''Europameisterskapen i friidrett 1938''', den andre europameisterskapen i rekka, vart avvikla i to byar i to land, og til ulik tid. Meisterskapen for menn fann stad dagane 3.–5 september 1938 i [[Paris]] i Frankrike, medan meisterskapen for kvinner fann stad helga 17.-18 september 1938 i [[Wien]] i [[Nazi-Tyskland]]. Det var den fyrste europameisterskapen der kvinner deltok. I kvinnene sitt EM sette italienske [[Claudia Testoni]] verdsrekord på 80 meter hekk med 11,6 sekundar, medan briten [[Don Finlay]] i Paris sette europarekord på 110 meter hekk med 14,3 sekundar. 3&nbsp;000 meter hinder stod på EM-programmet for fyrste gong. Noreg stilte med seks deltakarar i Paris. Kappgjengaren [[Edgar Bruun]] gjekk inn til bronsemedalje, medan [[Erik Stai]] var nummer fem i høgdetevlinga. Elles vart [[Reidar Sørlie]] nr 8 i diskoskast, [[Odd Rasdal]] nr 9 på 5&nbsp;000 m, Erik Sjøvall vart utslått i semifinalane på 100 meter, og Per Riis utslått i forsøka på 400 meter hekk. I kvinnemeisterskapen i Wien deltok fire norske kvinner i sprintøvingane. Dei kom på femte- og sisteplass på stafetten. Siegfrid Sivertsen vart elles utslått i semifinalane på 100 m, medan Ella Undli og Aashild Brandvold rauk ut i forsøka på 100 m, og Solveig Toms det same på 200 m. == Menn == === 100 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Tinus Osendarp]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 10,5 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Orazio Mariani | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 10,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Lennart Strandberg | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 10,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Wijnand Van Beveren | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 10,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Arthur Sweeney | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 11,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Bernard Marchand | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 11,2 |} </div> {{clear|left}} === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Tinus Osendarp]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 21,2 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Jakob Scheuring | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 21,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Alan Pennington | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 21,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Julien Saelens | align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}} | align="left" | 21,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Gyula Gyenes | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 22,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Kenneth Jenkins | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 22,1 |} </div> {{clear|left}} === 400 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Godfrey Brown]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 47,4 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Karl Baumgarten | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 48,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Erich Linnhoff | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 48,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | János Görkói | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 48,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Aki Tammistpo | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 49,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Bertil von Wachenfeldt | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 50,0 |} </div> {{clear|left}} === 800 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="29%" | Land ! width="21%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Rudolf Harbig]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 1.50,6 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Jacques Levèque | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 1.51,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Mario Lanzi | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.52,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Sjabbe Bouman | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 1.52,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Bertil Anderssen | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.53,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Tauno Peussa | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 1.55,5 |} </div> {{clear|left}} === 1500 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="29%" | Land ! width="21%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Sydney Wooderson]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 3.53,6 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Joseph Mostert | align="left"| {{flagg|Belgia|lenke}} | align="left" | 3.54,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Luigi Beccali]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 3.55,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Niilo Hartika | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 3.56,5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Toiva Sarkama | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 3.56,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Jan Staniszewski | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 3.58,4 |} </div> {{clear}} === 5&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="28%" | Land ! width="22%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Taisto Mäki]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14.26,8 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Henry Jonsson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 14.27,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Kauko Pekuri | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14.29,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | John Emery | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 14.46,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Józef Noji | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 14.47,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | George Carstairs | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 14.51,4 |} </div> {{clear}} === 10&nbsp;000 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="28%" | Land ! width="22%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ilmari Salminen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 30.52,0 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Giuseppe Beviacqua | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 30.53,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Max Syring | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 30.57,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Jenö Szilágyi | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 30.58,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Tore Tillman | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 31.06,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | János Kelen | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 31.16,6 |} </div> {{clear}} === Maraton === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Väinö Muinonen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 2.37.28,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Squire Yarrow | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 2.39.03,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Henry Palmé | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 2.42.13,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Maurice Waltispurger | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 2.44.28,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Erich Puch | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 2.45.08,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Eugen Bertsch | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 2.45.21,0 |} </div> {{clear}} === 110 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Don Finlay]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 14,3 <small>ER</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Håkan Lidman]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 14,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Reinden Brasser | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 14,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | John Thornton | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 14,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Karl Kumpmann | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 15,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Werner Christem | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 15,4 |} </div> {{clear}} === 400 m hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Prudent Joye]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 53,1 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[József Kovács]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 53,3 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Kell Areskoug | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 53,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Georg Glaw | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 54,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Friedrich-Wilhelm Hölling | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 54,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Werner Kellerhals | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 55,0 |} </div> {{clear}} === 3&nbsp;000 m hinder === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Lars Larsson]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 9.16,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Ludwig Kaindl | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 9.19,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Alf Lindblad | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 9.21,4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Kalle Tuominen | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 9.28,6 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Roger Cuzol | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 9.42,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Gaston Tinard | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 9.43,0 |} </div> {{clear}} === 4 × 100 meter stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" |<small> Manfred Kersch<br />Gerd Hornberger<br />Karl Neckermann<br />Jakob Scheuring</small> | align="left" | 40,9 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" |<small> Gösta Klemming<br />Åke Stenqvist<br />Lennart Lindgren<br />Lennart Strandberg</small> | align="left" | 41,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" |<small> Maurice Scarr<br />[[Godfrey Brown]]<br />Arthur Sweeney<br />Ernest Page</small> | align="left" | 41,2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | | align="left" | 41,3 |} </div> {{clear}} === 4 × 400 m stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="33%" | Land ! width="37%" | Utøvarar ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" |<small> Hermann Blazejezak<br />Manfred Bues<br />Erich Linnhoff<br />[[Rudolf Harbig]]</small> | align="left" | 3.13,7 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" |<small> John Barnes<br />Alfred Baldwin<br />Alan Pennington<br />[[Godfrey Brown]]</small> | align="left" | 3.14,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" |<small> Lars Nilsson<br />Carl Hendrik Gustafsson<br />Börje Thomasson<br />Bertil von Wachenfeldt</small> | align="left" | 3.17,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | | align="left" | 3.18,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | | align="left" | 3.19,7 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | | align="left" | 3.22,9 |} </div> {{clear}} === 50 km kappgang === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Harold Whitlock]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 4.41.51 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Herbert Dill | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 4.43.54 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Edgar Bruun]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 4.44.35 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Fritz Bleiweiß | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 4.45.24 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Antonio de Maestri | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 4.53.56 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Evald Segerström | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 4.56.11 |} </div> {{clear}} === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="33%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="17%" | Høgde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Kurt Lundqvist]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1,97 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Kalevi Kotkas]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 1,94 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Lauri Kalima | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 1,94 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Åke Ödmark | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1,90 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Erik Stai]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1,90 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Jean Moiroud | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 1,85 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Harry Stubbs | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 1,85 |} </div> {{clear}} === Stavhopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Høgde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Karl Sutter]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 4,05 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Bo Ljungberg]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 4,00 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Piere Ramadier | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 4,00 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Wilhelm Sznajder | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 4,00 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Mario Romeo | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 4,00 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Aulis Reinikka | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 3,90 |} </div> {{clear}} === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Wilhelm Leichum]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 7,65 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Arturo Maffei | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 7,61 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Luz Long]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 7,56 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Gyula Gyuricza | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 7,27 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Ruudi Toomsalu | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 7,24 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | William Breach | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 7,15 |} </div> {{clear}} === Tresteghopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Onni Rajasaari]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 15,32 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Jouko Norén | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 14,95 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Karl Kotratschek | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 14,73 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Ioannis Palamiotis | align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}} | align="left" | 14,70 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Vittorio Turco | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 14,64 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Lennart Andersson | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 14,56 |} </div> {{clear}} === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Aleksander Kreek]] | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 15,83 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Gerhard Stöck | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 15,59 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Hans Woellke | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 15,52 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Sulo Bärlund | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 15,07 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Gunnar Bergh | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 14,92 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Jaroslav Vitek | align="left"| {{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}} | align="left" | 14,77 |} </div> {{clear}} === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="19%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Willy Schröder]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 49,70 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Giorgio Oberweger | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 49,48 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Gunnar Bergh | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 48,72 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Kalevi Kotkas]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 48,63 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Adolfo Consolini]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 48,02 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Jenö Kulitzy | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 47,19 |} </div> {{clear}} === Sleggjekast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Karl Hein]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 58,77 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Erwin Blask | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 57,34 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Oscar Malmbrant | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 51,23 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Gösta Hannula | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 49,84 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Joseph Wirtz | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 48,75 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Silvio Nido | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 46,68 |} </div> {{clear}} === Spydkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="32%" | Land ! width="18%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Matti Järvinen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 76,87 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Yrjö Nikkanen]] | align="left"| {{flagg|Finland|lenke}} | align="left" | 75,00 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | József Várszegi | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 72,78 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Gustav Sule | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 70,50 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Fredrik Issak | align="left"| {{flagg|Estland|lenke}} | align="left" | 70,23 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Lennart Atterwall]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 68,58 |} </div> {{clear}} === Tikamp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Olle Bexell]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;214 <small>EMR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Witold Gierutto | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 7&nbsp;006 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Josef Neumann | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 6&nbsp;664 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Rudolf Glötzner | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 6&nbsp;492 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Raymond Anet | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 6&nbsp;118 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Jerzy Plawczyk | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 5&nbsp;946 |} </div>Poeng etter 1934-tabell {{clear}} == Kvinner == === 100 meter === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Stanisława Walasiewicz]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 11,9 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Käthe Krauss | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 12,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fanny Blankers-Koen]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 12,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Dorothy Saunders | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 12,1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Ida Kühnel | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 12,3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Emmy Albus | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 12,4 |} </div> {{clear}} === 200 m === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Stanisława Walasiewicz]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 23,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Käthe Krauss | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 24,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Fanny Blankers-Koen]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 24,9 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Ida Ehrl | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 25,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Dorothy Saunders | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 25,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Lillian Chalmers | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 25,0 |} </div> {{clear}} === 80 meter hekk === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Claudia Testoni]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 11,6 <small>VR</small> |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Lisa Gelius]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 11,7 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Kitty ter Braake | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 11,8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Annemarie Westphal | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 12,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Agatha Doorgeest | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 12,0 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Anni Spitzweg | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 12,1 |} </div> {{clear}} === 4 × 100 m stafett === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="33%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="17%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" |<small> Josefine Kohl<br />Käthe Krauss<br />Emmy Albus<br />Ida Kühnel</small> | align="left" | 46,8 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" |<small> Jadwiga Gawronska<br />Barbara Ksiazkiewicz<br />Otylia Kaluzowa<br />[[Stanisława Walasiewicz]]</small> | align="left" | 48.2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" |<small> Maria Alfero<br />Maria Apollonio<br />Rosetta Cattaneo<br />Italia Lucchini</small> | align="left" | 49.4 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | | align="left" | 50.8 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" |<small> Ella Undli<br />Aashild Brandvold<br />Solveig Toms<br />Siegfrid Sivertsen</small> | align="left" | 51,1 |} </div> {{clear}} === Høgdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Høgde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ibolya Csák]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align="left" | 1,64 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Nelly van Balen-Blanken | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align="left" | 1,64 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Feodora zu Solms | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 1,64 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Dorothy Cosnett | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 1,58 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Dora Gardner | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 1,58 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Ilsebill Pfenning | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1,55 |} </div> Tyske [[Dora Ratjen]] vann tevlinga på ny verdsrekord 1,70 meter. Då det vart slått fast at Ratjen var ein mann, vart han fråteken meistertittelen. {{clear}} === Lengdehopp === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Irmgard Praetz]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 5,88 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Stanisława Walasiewicz]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 5,81 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Gisela Voß | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 5,47 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Ethel Raby | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 5,44 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Veronika Kohlbach | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 5,41 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Vedder Schenk | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 5,34 |} </div> {{clear}} === Kulestøyt === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Hermine Schröder]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 13,29 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Gisela Mauermayer]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 13,27 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Wanda Flakowicz | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 12,55 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Helma Wessel | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 12,55 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Bebis Reid | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align="left" | 12,10 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Lavize Aldzere-Puce | align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}} | align="left" | 11,70 |} </div> {{clear}} === Diskoskast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Gisela Mauermayer]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 44,80 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Hilde Sommer | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 40,95 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Paula Mollenhauer | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 39,81 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Birgit Lundström | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 38,11 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Genowefa Cejzik | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 36,51 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Gabre Gabric | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 35,53 |} </div> {{clear}} === Spydkast === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="33%" | Land ! width="17%" | Lengde |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Lisa Gelius]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 45,58 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Susanne Pastoors | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 44,14 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Luise Krüger | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 42,49 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Lux Stiefel | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 40,50 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Lavize Aldzere-Puce | align="left"| {{flagg|Latvia|lenke}} | align="left" | 40,20 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Stanisława Walasiewicz]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align="left" | 33,33 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Leichtathletik-Europameisterschaften 1938|Leichtathletik-Europameisterschaften 1938]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 7. juli 2016.'' </div> *[https://www.friidrett.no/aktivitet/statistikk/norge-internasjonalt/ friidrett.no] {{EM i friidrett}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Europameisterskap i friidrett|1938]] [[Kategori:Sport i 1938]] [[Kategori:Paris]] [[Kategori:Sport i Wien]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Frankrike]] [[Kategori:Internasjonale meisterskap i Austerrike]] [[Kategori:1938 i Frankrike]] [[Kategori:1938 i Austerrike]] 47xu2htz9ogwf9tdv6ucjrix9luhw8n Herma Bauma 0 339688 3662194 3658116 2026-07-17T07:48:33Z Migne 2086 /* Aktiv */ 3662194 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Hermine Leopoldine Bauma''', kjend som '''Herma Bauma''', ({{levde|23. januar|1915|9. februar|2003|Bauma}}) var ein [[Austerrike|austerriksk]] [[friidrett]]sutøvar og [[handball]]spelar, fødd og død i [[Wien]]. Ho tok Austerrikes fyrste olympiske gullmedalje i ei friidrettsøving då ho vann spydkasttevlinga under [[Sommar-OL 1948|London-OL 1948]]. ==Aktiv== Bauma vart austerriksk meister i spydkasting 16 år gammal. To år seinare deltok ho i øvinga i Verdsleikane for kvinner og vann sølvmedaljen med eit bestekast på 40,30 m, vel to meter bak vinnaren, [[Tyskland|tyske]] [[Lisa Gelius]]. Då [[Sommar-OL 1936]] fann stad i [[Berlin]] vart Bauma nummer fire etter eit kast på 41,66 m, slått av bronsemedaljøren med 14 centimeter. Sommaren 1947 sette Bauma verdsrekord med 48,21 meter heime i Wien. Året etter vart ho i [[London]] olympisk meister med eit kast på 45,57 m, før ho den 12. september forbetra sin eigen verdsrekord til 48,63 m, også då heime i Wien. Ved europameisterskapen 1950 i Brussel fekk ho sølvmedaljen i spydtevlinga, medan ho vart nummer ni med 42,54 m under Sommar-OL 1952 i Helsinki. Frå 1931 til 1952 vart Bauma austerriksk meister i spydkast femten gongar, og femkampmeister tre gongar. Ho forbetra den austerrikske spydrekorden 14 gongar. Den siste rekorden stod til Erika Strasser i 1959 kasta spydet 48,99 m. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== * Verdsleikane 1934 i London: Sølvmedalje – 40,30 m, bakom Lisa Gelius (42,43 m) * [[Friidrett under Sommar-OL 1936|OL 1936]]: Nr 4 – 41,66 m * [[Friidrett under Sommar-OL 1948|OL 1948]] i [[London]]: Gullmedalje – 45,57 m, framom Kaisa Parviainen (43,79 m) * [[EM i friidrett 1950|EM 1950]] i [[Brussel]]: Sølv – 43,87 m, bakom Natalja Smirnizkaja (47,55 m) * [[Friidrett under Sommar-OL 1952|OL 1952]] i [[Helsinki]]: Nr 9 – 42,54 m Bauma spelte i fleire år på det austerrikske landslaget i handball. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Herma Bauma|Herma Bauma]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juni 2017.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *[https://worldathletics.org/athletes/austria/herma-bauma-14556292 World Athletics] * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/64833 |tittel = Herma Bauma |vitja = 2023-02-14 |utgjevar = olympedia.org |språk = engelsk}} {{Olympiske meistrar i spydkast, kvinner}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Austerrikske spydkastarar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Austerrike]] [[Kategori:Austerrikske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1948]] [[Kategori:Austerrikske deltakarar under sommar-OL 1948]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1948]] [[Kategori:Austerrikske deltakarar under sommar-OL 1952]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1952]] [[Kategori:Folk frå Wien]] sme8cfc8foqsw52g7wr21xw3wodefhe Alfaf 0 350685 3662204 3407642 2026-07-17T08:55:01Z Ranveig 39 3662204 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjell | namn = Alfaf | andre namn = Maqlub | høgdenivå = 1000 | stad = [[Bartella]] |lat_d=36|lat_m=29|lat_s=30|lat_NS=N |long_d=43|long_m=26|long_s=29|long_EW=E |land = Irak |regiontype = [[Guvernement i Irak|Guvernement]] | region = |kartposisjon = Irak | kart = {{fysisk kart|Irak}} }} '''Alfaf''' ([[gammalsyrisk]] ܛܘܪܐ ܕܐܠܦܐܦܐ), òg kalla '''Maqlub''' (جبل مقلوب på [[arabisk]]), er eit fjell på [[Ninevehsletta]] i [[Nord-Irak]]. Fjellet ligg 30&nbsp;km nordaust for [[Mosul]] og kring 15&nbsp;km frå [[Bartella]]. Den største byen i fjellet er [[Marge i Irak|Marge]], som er busett av [[gammalsyrisk ortodoks]]e [[assyrarar]].<ref name=MorMattai>{{cite web|title=ar:صوامع جبل الفاف|url=http://mormattai.com/web/index.php?topic=7.0|publisher=MorMattai.com|accessdate=23. april 2018|language=arabisk|archive-date=2016-04-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20160421171553/http://mormattai.com/web/index.php?PHPSESSID=9cc07eb9b3888ecfc52519413422ec78&topic=7.0|url-status=yes}}</ref> Fjellet er kjent for [[Mar Mattai-klosteret]] som ligg nær den sørlege toppen. Her finst fleire eremitasjar daterte attende til 300- og 400-talet fvt. Dei viktigaste av desse er:<ref name=MorMattai/> *Mar Mattai-eremitasjen, der i følgje gammalsyrisk tradisjon, Sara, syster til [[Mar Behnam]], på mirakuløst vis vart lækja for [[spedalsk]]heit av [[Mar Mattai]]. *[[Bar Hebraeus]]-eremitasjonen var busett av Bar Hebraeus i levetida hans. *Spioneremitasjen på toppen av fjellet der ein gjekk vakt på skift for å åtvare innbyggjarane i klosteret om bandittar. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mount Alfaf|Mount Alfaf]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. april 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ninevehslettene]] [[Kategori:Fjell i Irak]] agovg5w1kzzg3h34gdxf9kwiqz8w5rj Edgar Bruun 0 355501 3662184 3242234 2026-07-17T07:31:56Z Migne 2086 3662184 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Edgar Helge Bruun''' ({{levde|4. august|1905|30. oktober|1985|Bruun, E}}) var ein norsk [[friidrett]]sutøvar frå [[Oslo]] som i 1938 vann bronsemedaljen i 50 kilometer [[kappgang]] under europameisterskapen i [[Paris]]. Han var medlem i idrettslaga Frogg og Hero. ==Aktiv== Bruun gjekk den 28. juni 1936 inn til verdsbestetid i 50 km kappgang ved eit stemne i Oslo. Tida 4.26.41 galdt som verdsrekord i fem år. Fem veker etter rekordganga i Oslo deltok Bruun på same distansen ved dei olympiske sommarleikane i [[Berlin]], der han med tida 4.34.53 vart femtemann i tevlinga, fire minuttar bakom vinnaren og etter å ha vore «til skogs tre ganger under konkurransen» grunna «trøbbel med maven». To år etter gjekk han i mål som bronsevinnar på 50-kilometeren då Friidretts-EM 1938 fann stad i Paris, 41 sekundar bakom toraren, Herbert Dill frå [[Tyskland]]. Bruun var ein av åtte deltakarar i kappgang-tevlinga ved [[EM i friidrett 1946]] i heimbyen, der han opplevde å verte diskvalifisert etter 39 km. I [[Sommar-OL 1948]] vart han fjerdemann på 50 km, nærare fem minuttar unna bronseplassen. Brunn vann seks norske meisterskapstitlar på 50 kilometer, til saman vann han 20 NM-gull i kappgang på bane og på landeveg. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[Friidrett under Sommar-OL 1936|OL 1936]] i [[Berlin]]: Nr 5 - 4.34.53 *[[EM i friidrett 1938|EM 1938]] i [[Paris]]: Bronsemedalje - 4.44.35 *[[EM i friidrett 1946|EM 1946]] i [[Oslo]]: Diskvalifisert *[[Friidrett under Sommar-OL 1948|OL 1948]] i [[London]]: Nr 4 - 4.53.18 *[[Friidrett under Sommar-OL 1952|OL 1952]] i [[Helsinki]]:Nr 17 - 4.52.48 *[[EM i friidrett 1954|EM 1954]] i [[Bern]]: Nr 9 - 4.52.13 ==Kjelder== *Magnus Breili: ''Sport i navn og tall'', 1971. *[https://worldathletics.org/athletes/norway/edgar-bruun-14555842 World Athletics] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kappgjengarar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] 5r102mvf51sl6knqnagcw4nuxw21hjb Maritim kunst 0 392226 3662092 3647572 2026-07-16T15:55:40Z Oursana 46182 -+Oorlogsschepen tijdens een storm Rijksmuseum SK-A-4856.jpeg 3662092 wikitext text/x-wiki [[Fil:Rembrandt_Christ_in_the_Storm_on_the_Lake_of_Galilee.jpg|mini|'Storm på Genesaretsjøen' av [[Rembrandt]] (1633).]] '''Maritim kunst''' er ei form for [[biletkunst]] som skildrar eller er sterkt inspirert av [[Hav|havet]]. Maritime måleri er ein sjanger som skildrar skip og sjø, og var særleg viktig som sjanger frå 1600- til 1800-talet.<ref>''Contemporary American Marine Art'' by American Society of Marine Artists, Richard V. West, American Society of Marine Artists, Cummer Museum of Art and Gardens, Charles and Emma Frye Art Museum, Published by University of Washington Press, 1997 {{ISBN|0-295-97656-X}}, 9780295976563 (accessed Jan. 15, 2009 on Google Book Search)</ref> Omgrepet dekker også ofte kunst som viser skipsfart på elvar og elvemunningar, strandscener og all kunst som viser båtar, utan noka skarp avgrensing – av praktiske årsaker kan emne som kan teiknast eller malast frå tørt land vera særs passande innan sjangeren.<ref name="Grove2">Cordingley, D., ''Marine art'' i [[Grove Art Online]]. Henta 2. april 2010</ref> [[Fil:Boten_in_de_sneeuw-Rijksmuseum_RP-P-1994-8.jpeg|mini|[[Ukiyo-e]]-trykk av ''Båtar i snø'']] Skip og båtar har blitt avbilda i kunst frå dei tidlegaste tidene, men marin kunst byrja berre å bli ein distinkt sjanger, med spesialiserte kunstnarar, mot slutten av mellomalderen. Han fanst då mest i form av «skipsportrettet», ein type arbeid som framleis er populært og konsentrerer seg om å visa eit enkelt fartøy. Då [[Landskapsmåleri|landskapsmåleriet]] utvikla seg under renessansen, blei det som kunne kallast det marine landskapet eit viktigare element i verk, men reine landskap var ikkje vanlege før seinare. [[Fil:Willem_van_de_Velde_the_Elder_-_The_Capture_of_the_Royal_Prince_during_the_Four_Days'_Battle_1666.jpg|mini|Willem van de Velde den eldre ''Royal Prince blir teken under Firedagersslaget'', 1666.]] Maritim kunst, særleg maritime måleri, som ein eigen sjanger skild frå landskapskunst, byrja for fullt med [[Den nederlandske gullalderen|nederlandsk gullaldermåleri]] på 1600-talet.<ref>Russell, Margarita: ''Visions of the Sea: Hendrick C. Vroom and the Origins of Dutch Marine Painting''. (Leiden: Brill Academic Publishers, 1983)</ref><ref>Keyes, George S.: ''Mirror of Empire: Dutch Marine Art of the Seventeenth Century'' [exh. cat.]. (Minneapolis: Minneapolis Institute of Arts; Cambridge: Cambridge University Press, 1990)</ref><ref>Giltaij, Jeroen; Kelch, Jan; et al. (eds.): ''Praise of Ships and the Sea: The Dutch Marine Painters of the 17th Century'' [exh. cat.]. (Rotterdam: Museum Boijmans Van Beuningen, 1997)</ref> Maritime måleri var ein viktig sjanger innan nederlandsk gullaldermåleri, noko som gjenspeglar kor viktig utanlandsk handel og sjømakt var for [[Dei sameinte Nederlanda|den nederlandske republikken]]. Denne perioden hadde dei første spesialiserte maritime kunstnarane, som måla lite anna. I dette, som i mykje anna, har spesialist- og tradisjonelt marinemåleri i stor grad vidareført nederlandske konvensjonar til i dag. Med [[Romantikken|romantisk kunst]] blei havet og kysten teken tilbake frå spesialistane av mange landskapsmalårar, og verk utan nokre fartøy blei vanlege for første gong. == Maritim kunst fram til 1400 == [[Fil:8-pointed_star_on_the_boat_in_Qobustan.jpg|venstre|mini|Sivbåtpetroglyf ved Gobustan.]] Fartøy på vatnet har vore skildra i kunst frå dei eldste tidene. Dei tidlegaste kjente verka er helleristingar frå 12 000 f.Kr. som viser sivbåtar i det som no er [[Gobustan statlege historisk-kunstnariske reservat]] i Aserbajdsjan, som då var på breidda av det mykje større [[Kaspihavet]]. Helleristingar og utskorne gjenstandar som viser skip er funne på fleire øyar i Egearhavet (Andros, Naxos, Syros, Astypalaia, Santorini) og dessutan Fastlands-Hellas (Avlis), frå 4000 f.Kr. og seinare. Både menn og gudar blir viste på elvebåtar i gammal egyptisk kunst; desse båtane var som regel laga av [[papyrus]], men frakostane brukte av [[Farao|faraoane]] var av kostbar importert sedertre, som det 43,6 m (143 fot) lange og 5,9 m (19,5 fot) breie Khufu-skipet frå ca. 2500 f.Kr. [[Freskomåleri|Fresker]] av [[Nilen|Nil]]-landskap i egyptiske graver graver viser ofte scener der ein driv jakt på fuglar frå båtar i Nildeltaet, og gravgods omfattar mellom anna detaljerte [[Modell|modellar]] av båtar og mannskapa deira for bruk i etterlivet. Det sentrale kultbildet i egyptiske tempel var vanlegvis ein liten skikkelse av guden som sat i ein slags lekter eller bark. [[Fil:Odysseus_Sirens_BM_E440_n2.jpg|mini|[[Odyssevs|Odysseus]] og [[Sirener|sirenene]]. Bilde på eiattisk raud-figur-krukke frå ca. 480-470 f.Kr.]] Skip opptrer ein del i antikke greske vasemåleri, særleg når det er relevant i ein forteljande samanheng, og også på myntar og andre samanhengar, men med lite forsøk på å visa eit havlandskap. Som i egyptisk måleri kan vassoverflata vera indikert med ein serie parallelle bølgja linjer. Det romerske måleriet i antikken, truleg med utgangspunkt i greske tradisjonar, viser ofte landskapet frå land over ein innsjø eller bukt med fjernt land i horisonten, som i dei berømte Ulysses-måleria i [[Vatikanmusea]]. Vatnet er vanlegvis roleg, og gjenstandar som er heilt eller delvis nedsenka kan visast gjennom vatnet.<ref>Russell, 4</ref> Den store [[Nil-mosaikken i Palestrina]] (1. hundreåret f.Kr.) er ein versjon av slike komposisjonar, med sikte på å visa heile elveløpet. Frå [[seinantikken]] til slutten av [[mellomalderen]] har ein avbilda maritime motiv når ein trengde dei for å framstilla ei viss forteljing, men danna ikkje ein eigen sjanger i vesten, eller i asiatiske [[tusjmåleri]] der båtar likevel var vanlege motiv. Som maritime høgdepunkt frå mellomalderen Marikan ein nemna [[Bayeuxteppet]] frå 1000-talet, som viser skip brukte under [[den normanniske erobringa av England]]. Frå 1100-talet av hadde hamner ofte segl med «skipsportrett» på.<ref>Russell, 51</ref> Skip kunne også vera bilde på [[kyrkja]], som i den tapte ''Navicella''-mosaikken til [[Giotto di Bondone|Giotto]] over inngangspartiet til den gamle Peterkyrkja i Roma, men slike framstillingar har vanlegvis relativt lite interesse frå eit reint maritimt synspunkt.<ref>Hall, 84-85</ref> Ei elv med ein liten båt eller to i var ein standardkomponent i kinesiske [[tusjmåleri]], og mange viste innsjøar og sjeldnare kystutsyn. Likevel blei vatn ofte etterlate som eit kvitt mellomrom, med vekt på landelementa i scenen. Den meir realistiske hoffskulen for kinesisk måleri inkluderte ofte nøye skildringar av skipsfarten på dei store elvene i Kina i dei store horisontale rullane som viser panorama av byscenar med keisarane som dreg gjennom riket, eller av høgtider. <gallery mode="nolines" widths="200" heights="200"> Fil:Dynasty 12 Egyptian model boat (Amenemhet I).jpg|Egyptisk modellbåt frå det 12. dynastiet, [[Amenemhet I]] Fil:Nile Mosaic.jpg|Nil-mosaikken i Palestrina (1. hundreåret f.Kr.) Fil:Flotte normande.jpg|Normannisk skip frå Bayeuxteppet frå 1000-talet Fil:Shipwreck Hugh de Boves.jpg|Skipbrotet til Hugh de Boves av [[Matthew Paris]], frå 1200-talet </gallery> {{Panoramabilete|Along the River During the Qingming Festival (Qing Court Version).jpg|6000px|Panorama i hoffstil, ''Langs elva under qingming-høgtida'', ein kopi frå 1700-talet av ein original frå 1100-talet av [[Zhang Zeduan]]. Bildet byrja på høgre side, og kulminerer over med at keisaren går ombord i lystbåten sin for å koma saman med dei feirande på elva.}} == 1400-talet == [[Fil:Accademia_-_Arrivo_a_Colonia_Cat.579_-_Vittore_Carpaccio.jpg|venstre|mini|[[Vittore Carpaccio]], 'Pilgrimar kjem til Köln', 1490.]] Det byrja veksa fram ein tydeleg tradisjon i det tidlege nederlandske måleriet, med to tapte miniatyrar i Torino-Milano-[[Tidebok|tideboka]], truleg av [[Jan van Eyck]] i rundt 1420, viser eit stort sprang i skildringa av havet og vêret. Han hadde også reine havlandskap, som''Reisa til heilage Julian og Marta'',<ref>Kren, 84, note 1. Châtelet, 34–35 and 194–196 – both are illustrated there.</ref> men begge sidene blei øydelagde i ein brann i 1904, og overlever berre på svart-kvitt-fotografiar. I resten av 1400-talet var illuminert manuskriptmåleri det viktigaste mediet for marinemåleri, og i Frankrike og Bourgogne spesielt blei mange kunstnarar dyktige i stadig meir realistiske skildringar av både hav og skip, brukt i illustrasjonar av krigar, romansar og hoffliv, så vel som religiøse scener. Scener med små lystbåtar på elvar finst nokre gongar i kalenderminiatyrar frå tidebøker av kunstnarar som [[Simon Bening]]. I [[gotisk kunst]] fanst metallarbeidet ''nef'', eit stort gullsmedarbeid med form som eit skip, som rikfolk kunne bruka til å halda bestikk, salt eller krydder. Opphavleg bestod det berre av eit [[Skipsskrog|skrog]], men frå 1400-talet kunne skipa ha master, segl og tilmed mannskap. Då eksotiske [[Slekta Nautilus|Nautilus-skjel]] byrja bli innførte til Europa kunne desse bukast til skrog, som i Burghley Nef frå rundt 1528. Lengre nede i samfunnet kunne ein uttrykka interesse for skipsfart gjennom tidlege trykksaker av skip. Dei eldste er laga av [[Meister W med nykkel|Meister W]] [[Meister W med nykkel|med nykkel]], som stod bak fleire graveringar av skip. Ei tid fanst slike «skipsportrett» berre som trykk og teikningar, og viste typisk eit skip utan mannskap, sjølv med fulle segl. Dei hadde også vanlegvis den låge horisonten som ein fyrst ville få i måleri på 1600-talet.<ref name="russel532">Russel, 53</ref> Det fyrste trykket av eit marineslag er eit enormt (548 x 800&nbsp;mm) [[tresnitt]] av [[slaget ved Zonchio]] i 1499 mellom venetianarane og Det osmanske riket. Den einaste avbildinga av dette som er att er farga med [[Stensil|stensilar]]; dei fleste blei truleg limt opp på veggar.<ref>McDonald, 104-105,[https://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pd/t/the_battle_of_zonchio_navarin.aspx British Museum highlights] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20151018221608/http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pd/t/the_battle_of_zonchio_navarin.aspx|date=2015-10-18}}</ref> Det eldste samanliknbare måleriet som overlever blei laga fleire tiår seinare.<ref>The Greenwich Portuguese carracks - see next section.</ref> På same tid var kunstnarar ofte involverte i utviklinga av vestleg [[kartografi]], og meir bevisste enn det som alltid kan verka tydeleg av tids vitskaplege og nautiske framsteg. I følgje Margarita Russell viser eit av [[Erhard Reuwich]] sine tresnitt frå den første trykte reiseboka (1486) eit forsøk på å visa forståinga si av krumminga til jorda med eit skip halvt synleg i horisonten. Dei mange kystutsiktene i tresnitta av boka er viktige i utviklinga av slike framstillingar.<ref>Russell, 24-32</ref> Fugleperspektivplanar for byar, ofte ved kysten, som ein i dag vanlegvis vurderte som kartografi, blei ofte laga av kunstnarar og rekna like mykje som kunstverk som kart av samtidige.<ref>Russell; this is the main theme of here chapter 2, especially pp. 45-46</ref> Italiensk renessansekunst viste maritime scener når det var nødvendig, men bortsett frå den venetianske kunstnaren [[Vittore Carpaccio]] var det få kunstnarar i dette eller det neste hundreåret som ofte kom tilbake til slike scener, eller gjorde det med spesiell kjensle. Carpaccio sine scenar viser venetianske kanalar eller kaianlegg; hans ''Soga om heilage Ursula'' viser fleire avreiser og kome. I dei tysktalande landa er ''Det'' ''vidunderlege kastet'' (1444) av [[Konrad Witz]] både det fyrste [[Landskapsmåleri|landskapsmåleriet]] til å visa ein gjenkjenneleg landleg stad, og eit stemningsfullt utsyn over [[Genfersjøen]]. <gallery mode="nolines" widths="200" heights="200"> Fil:Retour d Isabelle de France en Angleterre.jpg|[[Isabel of France|Isabella av Frankrike]] går i land ved [[Harwich]]; miniatyr frå 1455-60 av [[Jean Fouquet]] Fil:Gentile da Fabriano 064.jpg|[[Gentile da Fabriano]], eit mirakel av heilage [[Nicholas of Bari|Nikolas av Bari]] Fil:Master W with the Key ship.jpg|Gravering av Meister W med nykkel Fil:Battle of Zonchio 1499.jpg|Tresnitt med farge av slaget ved [[Battle of Zonchio|Zonchio]] i 1499 </gallery> == 1500-talet == [[Fil:Pieter_Bruegel_d._Ä._031.jpg|venstre|mini|[[Pieter Bruegel den eldre|Peter Brueghel]], 'Marineslag i Napolibukta', ca. 1558]] Den nederlandske tradisjonen med «verdslandskap», ei panoramautsikt frå eit svært høgt synspunkt, blei innført av [[Joachim Patinir]] i 1520-åra, byrja nok ein gang å inkludera eit breitt vassområde på ein ganske liknande måte som dei klassiske måleria, som desse kunstnarane ikkje kan ha kjende. Desse måleria var i det vesentlege landskap i form av [[historiemåleri]], med små figurar som vanlegvis representerte eit religiøst emne. Eit sterkt marint element var derfor til stades då landskapsmåleriet byrja opptre som ein eigen sjanger. Den protestantiske [[reformasjonen]] avgrensa kraftig bruken av religiøs kunst, og akselererte utviklinga av andre sekulære typar kunst i protestantiske land, inkludert landskapskunst og sekulære former for historiemåleri, som begge kunne omfatta marin kunst. [[Fil:Bruegel,_Pieter_de_Oude_-_De_val_van_icarus_-_hi_res.jpg|mini|''Landskap med fallet til Ikaros'', no rekna som ein god tidleg kopi av originalen til [[Pieter Bruegel den eldre|Bruegel]].]] Eit viktig verk av ein flamsk «læresvein av Patenir» er 'Dei portugisiske brakkene ved ein steinete kyst' frå rundt 1540 (787 x 1447 mm), ved [[National Maritime Museum]] i [[Greenwich]] i London, er blitt kalla det eldste reine maritime måleriet.<ref>Russell, 40-41, og Grove</ref> Dette viser truleg møtet mellom to små flåtar som er med på å eskortera ei portugisisk prinsesse som skal gifta seg; ein type seremonielt maritimt motiv som blei verande vanleg innan hoffkunst til slutten av 1600-talet, sjølv om det oftare synte ombordstigning eller framkome.<ref>[http://www.nmm.ac.uk/collections/explore/object.cfm?ID=BHC0705 National Maritime Museum] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100617185001/http://www.nmm.ac.uk/collections/explore/object.cfm?ID=BHC0705|date=2010-06-17}}; sjå òg Grove.</ref> Eit anna døme er eit måleri i britiske [[Royal Collection]] som viser [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] som legg ut mot [[Gullbrokadeleiren]] og som er typisk i at det viser skipa tydeleg frå sida, utan forsøk på å tilpassa det til det høge synspunktet.<ref name="russel533">Russel, 53</ref> [[Fil:Embarkation-Dover.jpg|venstre|mini|'Henrik VIII legg ut ved Dover']] Ein flott fargelagt teikning av [[Hans Holbein den yngre]] av eit skip overfylt med fulle landsknektar blei kanskje gjort som ei førebuing til eit veggmåleri i London. Dette nytter det låge synspunktet som er typisk for skipsportrettet.<ref>[http://www.staedelmuseum.de/sm/index.php?StoryID=337&ObjectID=332 Stadel, Frankfurt], Holbein drawing, see also Russell, 53, and illus. p.54</ref> [[Pieter Bruegel den eldre]] er kjend for utviklinga si av [[sjangermåleri]] som viser fram [[Allmugen|bondeliv]], men måla også fleire maritime motiv, mellom anna 'Landskap med fallet til Ikaros' (ca. 1568); originalen av dette bildet er no rekna som tapt, medan måleriet i Det kongelege kunstmuseet i Belgia er rekna som ein god tidleg kopi av han. Bruegel måla også eit stort 'Marineslag i Napolibukta', frå 1560, no ved Galleria Doria-Pamphilj i Roma, og ein liten men dramatisk scene av eit forlis seint i karrieren. Ein stor stormscene i Wien som ein gong blei rekna som hans er no tillagd [[Joos de Momper]].<ref name="Grove2"/> Slike motiv blei teken opp av etterfølgarane til Bruegel, medrekna sønene hans. [[Fil:Momper, Joos de (II) Storm ar sea 038b.jpg|høgre|mini|''Storm'' ca. 1568, no tillagd Joos de Momper.]] Den pittoreske og historisk nyttige [[Anthony Roll]] var eit luksuriøst illuminert manuskript med inventar av skipa i [[Royal Navy]] laga for [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] på 1540-talet. Det er likevel verken særs visuelt nøyaktig eller kunstnarisk utført, og kan ha blitt illustrert av tenestemannen som laga det.<ref>The conventional view, although Russell seems unpersuaded of this, see p. 43</ref> Som i Frankrike er engelske måleri frå 1500-talet med forseggjorde kongelege ombordstigning og liknande høve formelle, men ofte imponerande. Dei fleste blei laga av nederlandske kunstnarar, det same galdt representasjonar i trykk av nederlaget til [[den spanske armadaen]] i 1588. 'Jomfrua til navigatørane' er eit spansk verk frå 1530-åra med ei gruppe skip for anker, truleg i [[den nye verda]], verna av jomfru Maria. Under [[manierismen]] i både Italia og Nord-Europa byrja ein å mala fantastiske stormar med gigantiske bølgjer og himlar fylte av lyn. Dette hadde ein ikkje freista før, men motivet skulle koma tilbake på moten med ulike mellomrom i dei følgjande århundra. Etter kvart som marinekrigføring blei meir framtredande frå slutten av 1500-talet, blei det aukande etterspurnad etter verk som skildra det, og dette skulle bli verande eit vanleg emnet i maritimt måleri fram til 1900-talet. Dette trekte sjangeren i retning av historiemåleri, med vekt på presis og detaljert skildring av fartøy, akkurat som andre trendar trekte i retning av stadig meir illusjonistiske og subtile effektar i handsaminga av havet og vêret, parallelt med landskapsmåleriet. Mange kunstnarar kunne måla begge typar motiv, men andre spesialiserte seg på det eine eller det andre. På denne tida var likevel sjølandskap som viste ein stor del av sjøen og utan fartøy i det heile svært sjeldne. == Maritime måleri i den nederlandske gullalderen == [[Fil:Vroom_Hendrick_Cornelisz_Dutch_Ships_Ramming_Spanish_Galleys_off_the_Flemish_Coast_in_October_1602.jpg|venstre|mini|Hendrick Cornelisz Vroom, 1617, 'Nederlandske skip renn spanske galeiar i senk ved den flamske kysten i oktober 1602']] [[Dei sameinte Nederlanda]] hadde fiske og handel til sjøs som grunnlag for den eksepsjonelle rikdommen sin, dreiv sjøkrig med Storbritannia og andre nasjonar i perioden og blei kryssa på langs og tvers av elvar og kanalar. I 1650 var 95 % av skipa som passerte frå Nordsjøen til Austersjøen nederlandske.<ref>Slive, 213</ref> Bilde av sjøslag fortalde historiene om ein nederlandsk marine på toppen av makta si, sjølv om det i dag vanlegvis er [[Kalme|kalmane]] eller meir rolege scener som er mest vektlagde. Det er derfor inga overrasking at sjangeren maritimt måleri var enormt populær i nederlandsk gullaldermåleri, og blei ført til nye høgder av nederlandske kunstnarar i denne perioden.<ref>Slive, 213, the start of his chapter 9, which is devoted to Marine painting</ref> Som med landskap var flyttinga av synspunktet frå den kunstige forhøgde utsikta som var typisk for tidlegare marinemåleri til eit lågare utsiktspunkt eit avgjerande steg, og blei teke av den første store nederlandske marinespesialisten [[Hendrick Cornelisz Vroom]].<ref>Slive, 213-216</ref> Som regel flaggar tilmed små skip på bilda med [[Det nederlandske flagget|det nedelandske flagget]], og mange fartøy kan identifiserast som marine eller eit av dei mange andre skipa til styresmaktene. Mange bilde inkluderte noko land, med utsikt over stranda eller hamna, eller utsikt over ein elvemunning. Andre kunstnarar spesialiserte seg på elvescenar, frå dei små bilda av [[Salomon van Ruysdael]] med små båtar og sivbankar til dei store italienske landskapa til [[Aelbert Cuyp]], der sola vanlegvis går ned over ei brei elv. Sjangeren har naturlegvis mykje til felles med landskapsmåleri, og i utviklinga av himmelskildringar gjekk dei to saman; mange landskapskunstnarar måla òg strand- og elvescenar. Artistar hadde sannsynlegvis ofte presise modellar av skip tilgjengelege for å hjelpa dei med å oppnå nøyaktige skildringar.<ref>Russell, 57-61</ref> Kunstnarar innan denne tradisjonen var mellom anna [[Jan Porcellis]], [[Simon de Vlieger]], [[Jan van de Cappelle]] og [[Hendrick Dubbels]].<ref>Described in Slive, 216-220</ref> [[Fil:Salomon_van_Ruisdael_Deventer.jpg|høgre|mini|Salomon van Ruysdael, typisk 'Utsyn over Deventer sett frå nordvest' (1657)]] Den produktive verkstaden som [[Willem van de Velde den eldre]] og [[Willem van de Velde den yngre|sonen hans]] leia dei siste tiåra hadde ein tendens til å gjera skipet til motivet, som i byrjinga av hundretår, men tok med framstega i verka frå tidlegare tiår der vekta hadde vore på havet og vêret. Den yngre van de Velde var sterkt påverka av Simon de Vlieger, som han hadde studert under. Den eldre van de Velde hadde først vitja England på 1660-talet, men både far og son forlét Holland permanent til fordel for London i 1672, og etterlét meisteren for hard sjø, den tyskfødde [[Ludolf Bakhuizen]], som den leiande kunstnaren i Amsterdam.<ref>Slive, 220-224</ref> [[Reinier Nooms]], som hadde vore ein sjømann og signerte verka sine ''Zeeman'' ('sjømannen'), spesialiserte seg på svært nøyaktige slagcenar og skipsportrett, med ei viss interesse for effektar av lys og vêr, og det var stilen hans som skulle følgjast av mange seinare spesialiserte kunstnarar. [[Abraham Storck]] og [[Jan Abrahamsz Beerstraaten]] var andre slagpesialistar. Nooms måla òg fleire scener med vedlikehalds- og reparasjonsoperasjonar på verftet, som er uvanlege og av historisk interesse.<ref>Slive, 223</ref> Tradisjonen med maritimt måleri fortsette i den flamske delen av Nederland, men var mykje mindre framtredande, og det tok lengre tid å rista av seg den manististiske stilen med forliset blant fantastiske bølgjer. Dei fleste måleria var små ''zeekens'', medan nederlendarane måla både store og små verk. Den leiande kunstnaren var [[Bonaventura Peeters]].<ref>Vlieghe, 198-200</ref> [[Fil:Oorlogsschepen tijdens een storm Rijksmuseum SK-A-4856.jpeg|venstre|mini|[[Ludolf Bakhuizen]], nederlandske krigsskip i vanskar ved [[Gibraltar]], ei ekte hending frå 1690]] Den nederlandske stilen blei eksportert til andre land av ulike kunstnarar som emigrerte, og blei også etterlikna av utanlandske kunstnarar. Dei viktigaste utvandrarane var dei leiande marinekunstnarane i Amsterdam, far og son Willem van de Velde. Etter at dei hadde skildra nederlandske maritime sigrar over engelskmennene i fleire tiår, braut kunstmarknaden saman i det såkalla katastrofeåret ([[rampjaar]]) 1672, og dei tok imot ein invitasjon frå det engelske hoffet om å flytta til London, der dei brukte resten av livet på å mala krigane frå den andre sida. Artistar som laust blir sagt å ha følgt stilen deira inkluderer [[Isaac Sailmaker]], sjølv om han komen frå Nederlanda til England minst 20 år tidlegare, og hadde ein svært forskjellig stil frå deira; [[Peter Monamy]], med ein stil avleidd frå mange maritime målarar i tillegg til van de Veldes, som Nooms, Peeters og Bakhuizen; og fleire andre, som Thomas Baston og brørne Vale, som måla i den opphavlege engelske tradisjonen. Maritim marin var i aukande grad stort sett blitt overlaten til spesialistar, med sjeldne unntak som [[Rembrandt]] sin ''Storm på Genesaretsjøen'' frå 1633, det einaste verkelege havlandskapet hans.<ref>Slive, 214</ref> [[Anthonis van Dyck|Van Dyck]] utførte fine teikningar av den engelske kysten frå båtar frå [[Rye i East Sussex|Rye]], visstnok medan han venta på skipet sitt til kontinentet, men laga aldri måleri av motivet. Nokre av [[Peter Paul Rubens|Rubens]] sine måleri viser hav og skip, men er ikkje så ekstravagante og stiliserte at dei kan kallast maritim kunst. [[Claude Lorrain]] utvikla derimot ein innverkandsrik type hamnescene, vanlegvis med utsyn mot havet ved soloppgang eller solnedgang, og ekstravagante klassiske bygningar reiser seg på begge sider. Dette vidareutvikla ein tradisjon med italienske hamnescener av nordlege kunstnarar (italienske kunstnarar interesserte seg lite for slike scenar) som går tilbake minst så langt som [[Paul Bril]] og var særleg populær i Flandern, med [[Bonaventura Peeters]] og [[Hendrik van Minderhout]], ein utvandrar frå Rotterdam, som dei leiande eksponentane der, og [[Jan Baptist Weenix]] i den nederlandske republikken.<ref>Vlieghe, 178 and 199-200</ref> == 1700-talet == [[Fil:Hodges,_Resolution_and_Adventure_in_Matavai_Bay.jpg|venstre|mini|William Hodges, ''The Resolution and Adventure in Matavai Bay'' ([[Tahiti]]), 1776.]] Hundreåret gav ein overflod av militære handlingar å skildra, og før [[Annus Mirabilis i 1759]] hadde engelskmennene og franskmennene omtrent like mange sigrar å feira. Det fanst betydelege tal av særs dyktige spesialistartistar i fleire land. Dei fortsette å utvikla den nederlandske stilen frå det førre hundreåret, nokre gangar på ein ganske formell måte, med svært nøyaktige avbildingar av skip. Dette var eit krav for dei mange måleria som blei bestilte av [[Kaptein|kapteinar]], [[Reiar|reiarar]] og andre med nautisk kunnskap, og mange av kunstnarane hadde nautisk erfaring sjølv.<ref>Grove; Slive, 213</ref> Til dømes hadde [[Nicholas Pocock]] stige i gradene til å blir meister for eit handelsskip, og lært å teikna medan han var til sjøs. Som offisiell marinemålar for kongen var han til stades ved eit større sjøslag, «Glorious First of June» i 1794, ombord i fregatten HMS «Pegasus». [[Thomas Buttersworth]] hadde vore i marinen og var med i fleire trefningar fram til 1800. Franskmannen [[Ambroise Louis Garneray]], som hovudsakleg var aktiv som målar det neste hundreåret, var ein erfaren sjømann, og presisjonen i måleria hans av [[kvalfangst]] blei rosa av forteljaren i [[Moby Dick|''Moby Dick'']] av [[Herman Melville]], som berre kjente dei frå trykk.<ref>"But, taken for all in all, by far the finest, though in some details not the most correct, presentations of whales and whaling scenes to be anywhere found, are two large French engravings, well executed, and taken from paintings by one Garnery. Respectively, they represent attacks on the Sperm and Right Whale... " and "Who Garneray the painter is, or was, I know not. But my life for it he was either practically conversant with his subject, or else marvelously tutored by some experienced whaleman.'' (CHAPTER 56: Of the Less Erroneous Pictures of Whales and the True Pictures of Whaling Scenes), [[Moby Dick]].''</ref> I den nedre enden av marknaden hadde hamner i mange europeiske land no fått seg faste kunstnarar som kunne måla billege skipsportrett som vanlegvis var ganske nøyaktige med omsyn til funksjonane og rigginga av skipet. Desse var etterspurde av sjøfolk, men var kunstnarisk sett svært formulaiske.<ref>Harold Osborne, Anthony Langdon. "Marine painting", in ''The Oxford Companion to Western Art'', Ed. Hugh Brigstocke. Oxford University Press, 2001. Oxford Reference Online. Oxford University Press. accessed 5 October 2010</ref> Dei venetianske kunstnarane [[Canaletto]] og [[Francesco Guardi]] laga [[Veduta|vedutamåleri]] der kanalane, gondolane og andre små fartøy og lagunen i Venezia er dei mest framtredande trekka. Mange av Guardi sine seinare verk viser knapt land i det heile, og Canaletto sine verk frå perioden hans i England har òg stort sett ei elv og båtar. Begge produserte eit stort tal verk, ikkje alle av same kvalitet, men dei beste måleria deira handterer vatn og lys framifrå, men i veldig forskjellige stemningar, sidan Canaletto si verd alltid er lys og solrik der Guardi si ofte er overskya, om ikkje tåkete og dyster. [[Fil:Vernet,_Claude_Joseph_-_The_Shipwreck_-_1772.jpg|mini|'Forliset', 1772, av Claude Joseph Vernet]] Sjøkadettar blei no oppfordra til å læra å teikna, sidan nye sjøkart som blei laga til sjøs blei forventa å også ha ein «kystprofil», eller skisser av landet bak. Ein utpeikte kunstnarar til å undervisa i emnet ved marineskular, mellom anna [[John Thomas Serres]], som gav ut ''Liber Nauticus, and Instructor in the Art of Marine Drawings'' i 1805/06. Profesjonelle kunstnarar blei no ofte sende på ekspedisjonarr, som [[William Hodges]] (1744–1797) på [[James Cook]] si andre reise til [[Stillehavet]], og eksotisk kystscenar var populære både som måleri og trykk. Trykka var blitt like viktige som inntektskjelde som det opphavlege måleriet for nokre kunstnarar, til dømes den mykje graverte franske målaren [[Claude Joseph Vernet]] (1714–1789), som både gjenoppliva noko av ånda av stormen frå manierismen, og såg framover til [[romantikken]], i store og ekstrem dramatiske scener med stormar og forlis. Han fekk òg i oppdrag av dei franske styresmaktene å laga ein serie utsyn frå franske hamner,<ref name="Grove2" /> med det underlege resultatet at mange av verka hans som viser handelsskip er svært valdsame, og at dei fleste som viser marinefartøy er veldig rolege. Han utvikla òg ein type Claude-aktig stor hamnescene, ved solnedgang og med eit generalisert middelhavsmiljø, som blei etterlikna av mange kunstnarar. Ein annan tidleg romantisk fransk, eller i det minste alsassisk-sveitsisk, kunstnar var [[Philip James de Loutherbourg]] (1740–1812), som hadde mesteparten av karrieren sin i England, der han fekk i oppdrag av styresmaktene å produsera ei rekke verk som skildra marinesigrar. ''Watson and the Shark'' er eit berømt marinehistorisk bilde frå 1778 av [[John Singleton Copley]]. [[Fil:Tsunami_by_hokusai_19th_century.jpg|mini|''Den store bølgja ved Kanagawa'', av [[Hokusai]], ca. 1830]] I Aust-Asia hadde nok det at ein vende seg vekk frå omfattande maritim aktivitet både på kinesisk og japansk hald på same tid som den vestlege renessansen fann stad bidratt til å hemma utviklinga av maritime tema i kunsten til desse landa, men den populære japanske tradisjonen [[ukiyo-e]] som utvikla seg frå 1600-talet av inneheldt veldig ofte kyst- og elvescenar med fartøy. 'Den store bølgja ved Kanagawa' (1832) av [[Hokusai]] er det best kjende av alle ukiyo-e-bilde. == Romantikken og seinare == [[Fil:Slave-ship.jpg|mini|J.M.W. Turner, ''The Slave Ship'', 1840]] I den romantiske perioden blei det marine måleriet teke opp att som vanleg kunst, sjølv om mange spesialiserte målarar fortsette å utvikla skipsportrett-sjangeren. [[Antoine Roux]] og sønene hans dominerte maritim kunst i [[Marseille]] gjennom 1800-åra med detaljerte avbildingar av skip og maritimt liv. Eit av dei største kunstverka frå romantikken er [[Théodore Géricault]] sitt måleri ''[[Medusas flåte]]'' (1819), og for [[William Turner|J.M.W. Turner]] var det å måla havet eit livslangt prosjekt. ''Medusa'' er ei radikal form for historiemåleri, medan verka til Turner, sjølv når dei viser historiske emne, mest blir oppfatta som landskap. Det offentlege bestillingsverket hans ''The Battle of Trafalgar'' (1824) blei kritisert for unøyaktigheit, og dei mest personlege seine verka hans gjer ikkje noko forsøk på nøyaktige detaljar. Dei har ofte lange titlar for å forklara det som elles kan verka som ein uleseleg masse «såpeskum og kalkmåling», som ''The Athenaeum'' kalla Turner sitt verk ''Snow Storm - Steam-Boat off a Harbour's Mouth making Signals in Shallow Water, and going by the Lead. The Author was in this Storm on the Night the Ariel left Harwich of 1842.<ref>Andrews 177-178; [[:File:William Turner - Snowstorm.JPG|Snowstorm]].</ref>'' [[Fil:Hovhannes_Aivazovsky_-_The_Ninth_Wave_-_Google_Art_Project.jpg|venstre|mini|Ivan Ajvazovskij, 'Den niande bølgja', 1850]] [[Dansk kunst]] på denne tida avbilda mange kystscener, med vekt på rolege farvatn og stille, gylt lys. Desse påverka tyskaren [[Caspar David Friedrich]], som la til element av romantisk mystisisme, som i 'Livets stadium' (1835); hans 'Hav av is' er mindre typisk, med eit bilde av eit forlis i eit polart miljø. [[Ivan Ajvazovskij]] fortsette dei gamle motiva med slag, forlis og stormar innan den russiske romantikken, som i 'Den niande bølgja' (1850). Elve-, hamne- og kystscenar, typisk med berre små båtar til stades, var populære hjå [[Camille Corot|Corot]] og i [[Barbizon-skulen]], særleg [[Charles-François Daubigny]]. Mange av dei mest kjende verka til den innverknadsrike russiske landskapsmålaren [[Isaak Levitan]] viste rolege sjøar og dei store elvene i Russland, som han og mange andre kunstnarar såg på med nasjonal byrgskap. [[Gustave Courbet]] måla ei rekkje scenar av strender med klipper og utsyn over havet med bølgjer som braut mot ein strand, vanlegvis utan menneske eller fartøy. På 1860-talet måla [[Édouard Manet]] fleire måleri som skildra viktige hendingar i nyheitene, som 'Slaget til Kearsarge og Alabama' frå 1864, til minne om eit sjøslag som gjekk føre seg under [[Borgarkrigen i USA|Borgrarkrigen i USA]] same året.<ref>[http://www.philamuseum.org/collections/permanent/101707.html Philadelphia Museum of Art] Retrieved April 8, 2010</ref> [[Fil:HMS_Pomone_(retouched).jpg|høgre|mini|HMS Pomone, fargelitografi av T. G. Dutton, etter eit måleri av G.F. St.John]] Skipportrettsjangeren blei ført til Amerika av ei rekkje emigrantar, dei fleste engelske som [[James E. Buttersworth]] (1817–1894) og [[Robert Salmon]]. Luministen [[Fitz Henry Lane]] (1804–1865) var den tidlegaste av ei rekke artistar som utvikla amerikanske stilar basert på landskapskunst; han måla små båtar for anker i rolege små bukter. [[Martin Johnson Heade]] var medlem av [[Hudson River-skulen]], og måla rolege scener, men òg trugande stormar med alarmerande mørkre. [[Winslow Homer]] spesialiserte seg i aukande grad i maritime scenar med små båtar mot slutten av hundreåret, ofte med båtar blant store bølgjer på ope hav, som i måleriet ''The Gulf Stream''.[[Thomas Eakins]] måla ofte elvescenar, mellom anna ''Max Schmitt in a Single Scull'' (1871).<ref name="Grove2"/> [[Thomas Goldsworthy Dutton]] (1820-1891) har rykte som ein av dei beste litografane på 1800-talet i høve nautiske scenar og skipsportrett.<ref>[http://blueworldwebmuseum.org/showall.php?id=64 T.G.Dutton]</ref> [[Fil:Eugène_Poittevin,_Les_Bains_de_Mer,_Plage_d’Etretat,_1864.tif|venstre|mini|''Sjøbading, stranda ved at Étretat'' av Eugène Lepoittevin, 1864. Identifiserte personar er mellom anna [[Guy de Maupassant]], i blå lue til venstre.<ref name="sothebys">{{Cite web|title=Lot 123: Eugène Moodeste Edmond Le Poittevin, Bathing in Étretat|url=https://www.sothebys.com/en/buy/auction/2020/tableaux-dessins-sculptures-1300-1900-2/eugene-modeste-edmond-le-poittevin-bathing-in|website=www.sothebys.com}}</ref>]] Seinare på hundreåret, då kysten i aukande grad blei sett på som ein stad for nyting i staden for arbeid, blei strandscenar og kystlandskap utan sjøfart framtredande for første gong, ofte med klipper og fjellformasjonar, som tidlegare hovudsakleg hadde opptredd i scenar av forlis. Mange seinare strandscener blei stadig meir overfylte, etterkvart som ferierande tok over strendene i Europa. [[Eugène Lepoittevin]] måla maritime motiv som spente frå sjøslag og skipsvrak til scenar med fiskarar i arbeid og badarar som slappar av på stranda ved [[Étretat]] i [[Normandie]]. [[Eugène Boudin]] sine scenar av strender i Nord-Frankrike kan sjå kjende ut for moderne skodarar, trass i dei omfattande kleda til kvinnene som sit i strandstolar. [[Impresjonisme|Impresjonistar]] måla mange scenar av strender, klipper og elver, særleg [[Claude Monet]], som ofte vende tilbake til Courbet sine motiv, som i 'Stormfull sjø i Étretat'. Det var hans ''Impression, soleil levant'' (1872), eit utsyn over havet ved hamna i [[Le Havre]], som gav namn til impresjonismen. Elvescenar var særleg vanlege blant impresjonistane, særleg hjå Monet og [[Alfred Sisley]].<ref name="Grove2"/> [[Fil:Dazzle-ships_in_Drydock_at_Liverpool.jpg|mini|''Painting of Dazzle-ships in Drydock at [[Liverpool]]'', av Edward Wadsworth, 1919]] Dne spanske målaren [[Joaquín Sorolla]] måla mange strandscenar, typisk med nokre få figurar sett nære, i kontrast til dei mindre figurane på dei fleste strandmåleri. Amerikanske kunstnarar som måla strender og kystar, typisk med færre folk på, var mellom anna [[John Frederick Kensett]], [[William Merritt Chase]], [[Målaren Jonas Lie|Jonas Lie]] og [[James Whistler|James Abbott McNeill Whistler]], som hovudsakleg målar elver og kanalane i [[Venezia]]. Mot slutten av 1800-talet skapte den amerikanske målaren [[Albert Pinkham Ryder]] stemningsfulle og mørkt visjonære tidlege modernistiske havlandskap. [[Fauvisme|Fauvist-]] og [[Pointillisme|pointillist]]-grupper hadde med roleg vatn i mange av sine arbeid, det hadde også [[Edvard Munch]] i dei tidlege måleria sine. I England kan ein merka seg Newlyn-skulen og den naive fiskarkunstnaren [[Alfred Wallis]]. Den nokså tradisjonelle britiske marinekunstnaren [[Norman Wilkinson]] fann opp blendingsmåling under [[Den fyrste verdskrigen|fyrste verdskrigen]]. Dette var ei form for [[kamuflasje]] der skip blei måla i sterke mønster med resultat som ikkje var ulike [[vorticisme]]. Då den amerikanske marinen innførte ideen i 1918 fekk [[Frederick Judd Waugh]] ansvar for designet. Spesialiserte marine målarar som konsentrerer seg om skipsportrett har halde fram, med kunstnarar som [[Montague Dawson]] (1895–1973), med verk som var svært populære i reproduksjon. Som mange andre fann han at verk som viser tradisjonelle seglskip var meir etterspurde enn moderne fartøy. Sjølv i 1838 viste Turner sitt måleri ''The Fighting Temeraire tugged to her last Berth to be broken up'', eit av hans mest kjente verk, [[nostalgi]] for seglskiptida. Maritime emne trekk framleis til seg mange kunstnarar, og meir populære former for maritim kunst er framleis populære, som vist av den parodiske måleriserien av [[Vitaly Komar]] og [[Alexander Melamid]] kalla ''America's Most Wanted Painting'', med variantar for fleire land, nesten alle med utsyn over ein innsjø.<ref>Andrews, 21, and [http://awp.diaart.org/km/painting.html Most Wanted and Least Wanted Paintings]</ref> Maritim kunst var òg ein spesialitet for [[Contemporary realism|samtidsrealisten]] [[Ann Mikolowski]] (1940–1999), som mellom anna laga studiar av kystane til [[Dei store sjøane]] og [[Atlanterhavet]]. === Galleri frå 1800-talet === <gallery mode="nolines" widths="200" heights="200"> Fil:Joseph Mallord William Turner 024.jpg|[[J.M.W. Turner]]. ''The Jetty of Calais'', 1803 Fil:The Monk by the Sea (Friedrich).jpg|[[Caspar David Friedrich]], ''Munken ved havet,'' 1809 Fil:Indsejlingen til København )J. C. Dahl).jpg|[[J. C. Dahl]], ''Indsejlingen til København'', 1830 Fil:Caspar David Friedrich - Die Lebensstufen (ca. 1834).jpg|[[Caspar David Friedrich]], ''Livsstadia'', 1835 Fil:Udsigt fra Dosseringen ved Sortedamssøen mod Nørrebro.jpg|[[Christen Købke]], ''Udsigt fra Dosseringen ved Sortedamssøen mod Nørrebro,'' 1838 Fil:Lepoittevin--Shipwreck on Dover Coast, n.d., private collection.jpg|[[Eugène Lepoittevin]], ''Forlis ved Dover-klippene om natta med Dover Castle i det fjerne'', ca. 1840 Fil:Salem Harbor Fitz Hugh Lane.jpeg|[[Fitz Henry Lane]], ''Salem Harbor'', 1853 Fil:Афонское сражение 19 июня 1807 года. 1853.jpg|[[Alexey Bogolyubov|Aleksej Bogoljubov]], ''Slaget ved Athos'', 1853 Fil:Christ sur la mer de Galilée (Delacroix) Walters Art Museum 37.186.jpg|[[Eugène Delacroix]], ''Kristus på Genesaretsjøen'', 1854 Fil:Édouard Manet-Kearsarge-Alabama2.jpg|[[Édouard Manet]], ''Slaget mellom Kearsarge og Alabama,'' 1864 Fil:James Abbot McNeill Whistler 007.jpg|[[James Abbott McNeill Whistler]], ''Harmony in Blue and Silver:Trouville,'' 1865 Fil:Gustave Courbet - Autumn Sea - Google Art Project.jpg|[[Gustave Courbet]], ''Hausthav'', 1867 Fil:Gustave Courbet 019.jpg|[[Gustave Courbet]], ''Bølgjene,'' 1869 Fil:AlbertBierstadt-San Francisco Bay.jpg|[[Albert Bierstadt]], ''San Francisco Bay,'' 1871-1873 Fil:Max Schmitt in a Single Scull.jpg|[[Thomas Eakins]], ''[[Max Schmitt in a single scull]]'', 1871 Fil:Hans Gude Innseilingen.JPG|[[Hans Gude]], ''Innseilingen'', 1872 Fil:Archip Iwanowitsch Kuindshi 008.jpg|[[Arkhip Kuindzhi|Arkhip Kuindzji]], ''Ladoga''sjøen, 1873 Fil:Starting out after rail thomas eakins.jpeg|[[Thomas Eakins]], ''Starting Out After [[Rail (bird)|Rail]]'', 1874 Fil:Vague-renoir.jpg|[[Pierre-Auguste Renoir]], ''Bølgja'', 1879 Fil:Mesdag, Pinks in the breakers.jpg|[[Hendrik Willem Mesdag]], ''Pinken in der Brandung'', ca. 1880 Fil:Claude Monet The Cliffs at Etretat.jpg|[[Claude Monet]], ''Klippene ved Étretat'', 1885 Fil:Ships at Le Havre.jpeg|[[Eugène Boudin]], ''Skip ved Le Havre'', 1887 Fil:Enrique Simonet - Marina veneciana 6MB.jpg|[[Enrique Simonet]], ''Veneziansk marine'', 1887-1890 Fil:Winslow Homer - Sunlight on the Coast - Google Art Project.jpg|[[Winslow Homer]], ''Sunlight on the Coast'', 1890 Fil:Monet-seine-rouen.jpg|[[Claude Monet]], ''[[The Seine|Seinen]] ved Port-Villez, '' 1894 </gallery> === Galleri frå 1900-talet === <gallery mode="nolines" widths="200" heights="200"> Fil:Levitan ozero28.JPG|[[Isaac Levitan]], ''Sjø. Russland'' 1900 Fil:Dabo - The Seashore.jpg|[[Leon Dabo]], ''The Seashore'', ca. 1900 Fil:August Afternoon Appledore Childe Hassam.jpg|[[Childe Hassam]], ''August Afternoon, Appledore'', 1900 Fil:Camille Pissarro (1830-1903) - 'Morning, Winter Sunshine, Frost, the Pont-Neuf, the Seine, the Louvre, Soleil D'hiver Gella Blanc', ca. 1901.jpg|[[Camille Pissarro]], ''Morgon, vintersol, frost, Pont-Neuf, Seinen, Louvre, Soleil D'hiver Gella Blanc'', ca. 1901 Fil:Winslow Homer Summer Squall.jpg|[[Winslow Homer]], ''Summer Squall'', 1904 Fil:Robert Antoine Pinchon, before 1909, Péniche dans la brume, oil on canvas, 54 x 73 cm, Musée des Beaux-Arts de Rouen, donation François Depeaux, 1909.jpg|[[Robert Antoine Pinchon]], ''Péniche dans la brume'', before 1909, [[Musée des Beaux-Arts de Rouen]] Fil:Paul Signac - Antibes, die Türme.jpeg|[[Paul Signac]], ''[[Antibes]], the towers'', 1911 Fil:George Bellows West Wind.jpg|[[George Bellows]], ''West Wind'', 1913 Fil:H. S. Tuke Four Masted Barque 1914.jpg|[[Henry Scott Tuke]], ''Four Masted Barque'', 1914 Fil:Track of Lusitania.jpg|[[William Lionel Wyllie]], ''The Track of [[RMS Lusitania|Lusitania]]. View of Casualties and Survivors in the Water and in Lifeboats,'' 1915 Fil:Peter benois.jpg|[[Alexander Benois]], ''[[The Bronze Horseman (poem)|On a deserted, wave-swept shore...]]'', 1916 Fil:US Navy 030204-N-0000X-001 This 1922 artwork depicts the sinking of the Confederate ship CSS Alabama.jpg|[[Xanthus Russell Smith]], ''[[Battle of Cherbourg (1864)|The Kearsarge and the Alabama]],'' 1922 </gallery> == Kjelder ==   {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Marine art|Marine art]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. august 2021.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{reflist}} ; Bibliografi * Andrews, Malcolm. ''[https://books.google.co.uk/books?id=6TfydJri1NkC&printsec=frontcover&dq=%22Landscape+art%22&hl=en&ei=SU-6S9nYGpGNOPehwaEL&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CE0Q6AEwAw#v=onepage&q=&f=false Landscape and Western Art]'', Oxford History of Art, Vol 10, Oxford University Press, 1999, {{ISBN|0-19-284233-1}}, {{ISBN|978-0-19-284233-6}} * Châtelet, Albert. ''Early Dutch Painting, Painting in the Northern Netherlands in the Fifteenth Century'', 1980, Montreux, Lausanne, {{ISBN|2-88260-009-7}} * Clark, Sir Kenneth. ''Landscape into Art'', 1949 * Hall, James. ''A History of Ideas and Images in Italian Art'', 1983, John Murray, London. {{ISBN|0-7195-3971-4}} * T Kren & S McKendrick (red.). ''Illuminating the Renaissance: The Triumph of Flemish Manuscript Painting in Europe'', Getty Museum/Royal Academy of Arts, 2003, {{ISBN|1-903973-28-7}} * McDonald, Mark. ''Ferdinand Columbus, Renaissance Collector'', 2005, British Museum Press, {{ISBN|978-0-7141-2644-9}} * Royalton-Kisch, Martin. ''The Light of Nature, Landscape Drawings and Watercolours by Van Dyck and his Contemporaries'', British Museum Press, 1999, {{ISBN|0-7141-2621-7}} * Russel, Margarita. [https://books.google.co.uk/books?id=AsoUAAAAIAAJ&pg=PA85&dq=Marine+Painting:+An+Historical+Survey&cd=7#v=onepage&q=Marine%20Painting%3A%20An%20Historical%20Survey&f=false ''Visions of the Sea: Hendrick C. Vroom and the Origins of Dutch Marine Painting''], Brill Archive, Leiden, 1983, {{ISBN|90-04-06938-0}}, {{ISBN|978-90-04-06938-1}} * Seymour Slive. ''Dutch Painting, 1600-1800'', Yale UP, 1995,{{ISBN|0-300-07451-4}} * Taylor, James. ''[https://books.google.co.uk/books?id=sWsmhHm8GJsC&pg=PA135&dq=%22Marine+art%22&hl=en&ei=mEC6S7bPJo_p-QaK46TeCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CEcQ6AEwAzgU#v=onepage&q=%22Marine%20art%22&f=false The Voyage of the Beagle: Darwin's Extraordinary Adventure in Fitzroy's Famous Survey Ship]'', Anova Books, 2008, {{ISBN|1-84486-066-3}}, {{ISBN|978-1-84486-066-1}} * Vlieghe, Hans (1998). ''[https://books.google.com/books?id=AS_NXFoY0M4C&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Flemish Art and Architecture, 1585-1700]''. Yale University Press Pelican history of art. New Haven: Yale University Press. {{ISBN|0-300-07038-1}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * D. Cordingly: ''Marine Painting in England: 1700–1900'' (London, 1974). * W. Gaunt: ''Marine Painting: An Historical Survey'' (London, 1975). * J. Taylor: ''Marine Painting: Images of Sail, Sea and Shore'' (London, 1995) . * E. H. H. Archibald: ''Dictionary of Sea Painters'' (Woodbridge, 1981) . * J. Wilmerding: ''A History of American Marine Painting'' (Boston, MA, 1968) . {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sjøkultur]] [[Kategori:Kunstsjangrar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2022]] ibz5ww8v5gehcvn21jhrn7pxlka8hdh FA Šiauliai 0 396155 3662302 3658445 2026-07-17T11:07:08Z Makenzis 82836 /* Spelarstall 2026-sesongen */ 3662302 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballag | lag = FA Šiauliai | fulltnamn = Šiaulių Futbolo Akademija | kallenamn = šiauliečiai | grunnlagt = 2007 | heimebane = Savivaldybės stadionas, <br /> Šiauliai | kapasitet = 3.500 | styreleiar = {{LTU}} Deivis Kančelskis | liga = [[TOPLYGA]]<ref>[https://toplyga.lt/naujiena/naujasis-lietuvos-futbolo-cempionato-pavadinimas-toplyga/9300 Naujasis Lietuvos futbolo čempionato pavadinimas – TOPLYGA]</ref> | sesong = 2025 | plassering = 5. plass i [[A lyga]] | mønster_va1=|mønster_k1=_blackstripes|mønster_ha1=| venstrearm1=000000|kropp1=FFFF00|høgrearm1=000000|shorts1=000000|sokkar1=FFFF00| mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=| venstrearm2=FF0000|kropp2=FF0000|høgrearm2=FF0000|shorts2=FF0000|sokkar2=000000| }} '''Šiaulių Futbolo Akademija''' eller '''FA Šiauliai'''<ref>{{Citation |title=lff.lt; nasujienos |url=https://lff.lt/news/9555/apeliacinis-licencijavimo-komitetas-prieme-sprendimus-del-a-lygos-licencijos-pareiskeju-apeliaciju/ |accessdate=2022-01-22 |archive-date=2020-02-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20200213130831/https://lff.lt/news/9555/apeliacinis-licencijavimo-komitetas-prieme-sprendimus-del-a-lygos-licencijos-pareiskeju-apeliaciju/ |url-status=yes }}</ref> er ein [[Litauen|litauisk]] [[fotball]]klubb som spelar i [[A lyga]]. Han spelar heimekampane sine på [[Savivaldybės stadionas]] i [[Šiauliai]]. == Historie == Šiaulių Futbolo Akademija vart stifta i 2007. * Beste ligaresultat: Nr. i [[A lyga]] i 2022. == Sesongar == {| class="wikitable" font-size:90%;" |- !Sesong !Nivå !Liga !Plass !Referansar |- | style="color:black; background:#FFFFFF; text-align:center;"| '''2010''' | style="color:black; background:#dbf3ff; text-align:center;"| '''4.''' | style="color:black; background:#dbf3ff; text-align:center;"| '''[[Trečia lyga]]''' ''(Šiauliai)'' | style="color:black; background:#f5f5f5; text-align:center;"| '''9.''' | |- | style="color:black; background:#FFffFF; text-align:center;"| '''2016''' | style="color:black; background:#dbf3ff; text-align:center;"| '''4.''' | style="color:black; background:#dbf3ff; text-align:center;"| '''[[Trečia lyga]]''' ''(Šiauliai)'' | style="color:black; background:#F5f5f5; text-align:center;"| '''6.''' | |- | style="color:black; background:#FFFFFF; text-align:center;"| '''2017''' | style="color:black; background:#FFFFDD; text-align:center;"| '''3.''' | style="color:black; background:#FFFFDD; text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]''' ''(Vakarai)'' | style="color:black; background:#F5F5F5; text-align:center;"| '''4.''' | <ref>http://almis.sritis.lt/ltu17lyga2w.html</ref> |- | style="color:black; background:#FFFFFF; text-align:center;"| '''2018''' | style="color:black; background:#FFFFDD; text-align:center;"| '''3.''' | style="color:black; background:#FFFFDD; text-align:center;"| '''[[Antra lyga]]''' ''(Vakarai)'' | style="color:black; background:#F5F5F5; text-align:center;"| '''6.''' | <ref>http://almis.sritis.lt/ltu18lyga2w.html</ref> |- | style="color:black; background:#FFFFFF; text-align:center;"| '''2019''' | style="color:black; background:#F4DC93; text-align:center;"| '''2.''' | style="color:black; background:#F4DC93; text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | style="color:black; background:#F5F5F5; text-align:center;"| '''6.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2019.html#1lyga</ref> |- | style="color:black; background:#FFFFFF; text-align:center;"| '''2020''' | style="color:black; background:#F4DC93; text-align:center;"| '''2.''' | style="color:black; background:#F4DC93; text-align:center;"| '''[[Pirma lyga]]''' | style="color:black; background:#F5F5F5; text-align:center;"| '''5.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2020.html#1lyga</ref> |- | style="color:black; background:#FFFFFF; text-align:center;"| '''2021''' | style="color:black; background:#F4DC93; text-align:center;"| '''2.''' | style="color:black; background:#F4DC93; text-align:center;"| '''[[1 Lyga|Pirma lyga]]''' | style="color:black; background:#FFFF00; text-align:center;"| '''1.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#1lyga</ref> |- | style="color:black; background:#ddffdd; text-align:center;"| '''2022''' | style="color:black; background:#ddffdd; text-align:center;"| '''1.''' | style="color:black; background:#ddffdd; text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | style="color:black; background:#F5F5F5; text-align:center;"| '''7.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2021.html#alyga</ref> |- | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''2023''' | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''1.''' | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | style="color:black; background:#DEB678; text-align:center;"| '''3.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2023.html#alyga</ref> |- | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''2024''' | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''1.''' | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | style="color:black; background:#F5F5F5; text-align:center;"| '''7.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2024.html#alyga</ref> |- | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''2025''' | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''1.''' | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''[[A lyga]]''' | style="color:black; background:#F5F5F5; text-align:center;"| '''5.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2025.html#alyga</ref> |- | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''2026''' | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''1.''' | style="color:black; background:#DDFFDD; text-align:center;"| '''[[TOPLYGA]]''' | style="color:black; background:#F5F5F5; text-align:center;"| '''.''' | <ref>http://www.rsssf.com/tablesl/lito2026.html#alyga</ref> |- |} == Spelarstall 2026-sesongen == Per [[23. juni]] [[2026]]. {{fs start}} {{fs player|no=61|nat=LTU|pos=GK|name=[[Gustas Baliutavičius]]}} {{fs player|no=1|nat=LTU|pos=GK|name=[[Vilius Šivickas]]}} |----- ! colspan="9; color:black; background:#B0D3FB" align="left" | |----- style="color:black; background:#DFEDFD" {{fs player|no=33|name=[[Lazar Vuković]]|nat=SRB|pos=DF}} |----- ! colspan="9; color:black; background:#B0D3FB" align="left" | |----- style="color:black; background:#DFEDFD" {{fs player|no=11|name=[[Arvydas Novikovas]]|nat=LTU|pos=MF}} {{Fs player|no=13|nat=LTU|pos=MF|name=[[Daniel Romanovskij]]}} {{fs player|no=29|name=[[Deividas Dovydaitis]]|nat=LTU|pos=FW}} {{Fs player|no=14|nat=LTU|pos=MF|name=[[Karolis Žebrauskas]]}} |----- ! colspan="9; color:black; background:#B0D3FB" align="left" | |----- style="color:black; background:#DFEDFD" {{fs player|no= 7|nat=LTU|pos=MF|name=Nedas Garbaliauskas}} {{fs end}} == Kjende spelarar == * {{LIT}} [[Algis Jankauskas]] (2021–2022) * {{LIT}} [[Eligijus Jankauskas]] (2022–) * {{LIT}} [[Daniel Romanovskij]] (2022–2023) * {{LIT}} [[Rimvydas Sadauskas]] (2022–) == Managerar == * {{LIT}} [[Renatas Vestartas]] (2017–2020) * {{LIT}} [[Mindaugas Čepas]] (2021–2024)<ref>[https://alyga.lt/naujiena/fa-siauliai-ir-m-cepas-pasuko-skirtingais-keliais/8829 FA „Šiauliai“ ir M. Čepas pasuko skirtingais keliais]</ref> * {{LAT}} Dainis Kazakevičs (13. desember 2024–november 2025)<ref>[https://siauliufa.lt/fa-siauliai-vaira-pereme-buves-nacionalines-latvijos-vyru-rinktines-treneris/ FA „Šiauliai“ vairą perėmė buvęs nacionalinės Latvijos vyrų rinktinės treneris]</ref><ref>[https://www.sportas.lt/naujiena/530017/dainis-kazakevicius-atsisveikino-su-siauliais Dainis Kazakevičius atsisveikino su „Šiauliais“]</ref> * {{LAT}} [[Jurgis Pučinsks]] (11 november 2025–2026)<ref>[https://siauliufa.lt/komandos-vaira-perima-buves-latvijos-cempionas-ir-klube-jau-dirbes-jurgis-pucinskis/ Komandos vairą perima buvęs Latvijos čempionas ir klube jau dirbęs Jurgis Pučinskis]</ref> * {{LTU}} Mantas Kuklys (2026) == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == * [http://www.siauliufa.lt Official Site] * [https://toplyga.lt/komanda/fa-siauliai toplyga.lt] på TOPLYGA {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Šiauliai}} [[Kategori:Litauiske fotballag]] [[Kategori:Skipingar i 2007]] 4r8j9bcfq3m57v9pj3sfw3nd0cepyr3 Skogmarihand 0 396753 3662259 3662013 2026-07-17T09:55:11Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662259 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Dactylorhiza fuchsii Mariazell 01.JPG | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Bleikmarihand|D. maculata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza maculata ''ssp.'' fuchsii | klassifisert av = (Druce) Hyl. | habitat=skog | utbreiing=nord i [[Eurasia]]}} '''Skogmarihand''' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'') er ei fleirårig plante i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad og habitat == Blomane er fiolette med mørkare teikningar, ofte noko mørkere og meir raudlege enn hjå flekkmarihand. I Nord-Noreg er fargen ofte monaleg mørkare. På det nedste kronbladet er spissen tredelt med noko lengre midtspiss. Blada er oftast flekkete, og det nedste bladet blir gjerne breiare utover mot ein avrunda spiss. Skogmarihand kan bli godt over ein halv meter høg og blømer frå månadsskiftet juni–juli. Skogmarihand er noko meir kalkkrevjande enn flekkmarihand. Planta trivst godt i skog, men kan òg ofte vere å sjå i vegkantar. Ho er ganske vanleg over det meste av landet, men er noko mindre vanleg på Sørvestlandet og i Finnmark.<ref name="adb-kart"/> == Systematikk == Skogmarihand vart tidlegare rekna som eigen art ''Dactylorhiza fuchsii'', men blir no oftast rekna som ein underart av [[bleikmarihand]] ved sidan av [[nominatunderart]]en [[flekkmarihand]].<ref name="adb"/> Dei to underartane er vanskelege å skilje frå kvarandre, og det finst mange mellomformer mellom desse og med andre planter i marihandslekta. Skogmarihand, som på Dei britiske øyane er rekna som ein art, er ut frå den britiske klassifiseringa somme tider delt inn i underartane ''D.&nbsp;fuchsii'' ssp. ''fuchsii'' (engelsk namn ''common spotted orchid'') og ''D.&nbsp;fuchsii'' ssp. ''hebridensis'' (engelsk namn ''hebridean spotted orchid''). Somme klassifiseringer tek og med underarten ''D.&nbsp;fuchsii'' ssp. ''okellyi''. Andre stader er desse rekna som varietetar, var. ''hebridensis'' og var. ''okellyi''.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/><ref name="Bateman1988"/> ==Utbreiing == I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er skogmarihand vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Underarten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''skogsnycklar''),<ref name="adb-se"/> og i Danmark (LC, dansk namn ''skov-gøgeurt'').<ref name="adb-dk"/> Funn på Island er usikre (islandsk namn ''ástagrös'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> I&nbsp;Finland er skogmarihand rekna som ein eigen art (NT, finsk namn ''kielikämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> På Dei britiske øyane er skogmarihand rekna som livskraftig (LC) både i den britiske og den irske raudlistevurderinga,<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den siste raudlistevurderinga (2021) er ssp. ''hebridensis'' og ssp. ''okellyi'' plasserte på venteliste (WL) og vurderte som truleg ikkje verdige underartsstatus.<ref name="GB Red List"/> I Estland (estisk namn ''vööthuul-sõrmkäpp'') er skogmarihand vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''fuksa dzegužpirkstīte'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''aukštoji gegūnė'') veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bosorchis'', fransk namn ''orchis de Fuchs'') spreidd i Nederland, mest i sør og i dynelandskapet nær kysten. I [[Flandern]] i Belgia er han sjeldan, men i [[Vallonia]] er han stadvis ganske vanleg.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia manglar data for arten i Flandern (DD, ''onvoldoende gekend''), og han er rekna som sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Skogmarihand dannar ofte hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'' eller ''Dactylorhiza maculata'' nothossp. ''transiens'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''transiens''), og mellomformer er nokså vanlege.<ref name="lid8"/><ref name="adb-fi-hybrid"/><ref name="powo9"/> Hybridar mellom underartane vil ha lett for å krysse seg attende med foreldreartane og slik skape hybridsvermar der det er særs vanskeleg å skilje mellom typane.<ref name="Hedrén"/><ref name="Danmark-hybrid"/><ref name="orchids"/> Ein hybrid mellom skogmarihand og [[systermarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''sambucina'' eller ''Dactylorhiza'' ×''influenza'')<ref name="powo1"/> er registrert i [[Uppland]] i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> men funna er ikkje verifiserte. Hybridar med [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''maculata'' ssp. ''fuchsii'' eller ''Dactylorhiza'' ×''kerneriorum'' nothossp. ''kerneriorum'')<ref name="powo2"/> er funne i Noreg på fleire stader,<ref name="lid8"/> og han er registrert i Sverige (svensk namn ''hybridnycklar''),<ref name="adb-se-hybrid2"/> i Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og i Finland.<ref name="adb-fi-hybrid2"/> Han veks òg spreidd i Storbritannia og Irland,<ref name="orchids"/> og han er registrert med eitt funn i Estland.<ref name="eElurikkus-hybrid1"/> I Sverige er det òg registrert hybridar med [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''maculata'' ssp. ''fuchsii'' eller ''Dactylorhiza'' ×''kerneriorum'' nothossp. ''ampolai'').<ref name="powo3"/><ref name="adb-se-hybrid3"/> Hybridar med [[smalmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''sphagnicola'') er funne spreidde stader på Austlandet i Noreg.<ref name="lid8"/> Hybridar mellom skogmarihand og [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''lapponica'' eller ''Dactylorhiza'' ×''estonica'')<ref name="powo4"/> veks spreidde stader i Noreg frå [[Dovre]] til [[Troms]],<ref name="lid8"/> i nordlege Sverige<ref name="adb-se-hybrid4"/> og i nordlege Finland.<ref name="adb-fi-hybrid4"/> Det er ikkje funne hybridar med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''venusta'')<ref name="powo5"/> i Norden, men han er ganske vanleg på Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> Hybridar mellom skogmarihand og [[nominatunderarten]] [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'']] av kongsmarihand (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''majalis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''braunii'' nothossp. ''braunii'')<ref name="powo6"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid6"/> og i Danmark,<ref name="Danmark-hybrid"/> og med eitt gammalt funn i Nederland.<ref name="Benelux2"/> Hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. elatior|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''elatior'']] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''elatior'' eller ''Dactylorhiza'' ×''grandis'' nothossp. ''robustior'')<ref name="powo7"/> er registrert på [[Gotland]] i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid7"/> På Dei britiske øyane er det registrert hybridar med ''[[Dactylorhiza majalis ssp. occidentalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''occidentalis'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''occidentalis'') i Irland, ''[[Dactylorhiza majalis ssp. traunsteineroidis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') i [[Yorkshire]], Nordvest-Wales og Irland og ''[[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''grandis'').<ref name="powo0"/> Den siste er truleg den vanlegaste orkidéhybriden i det sørlege England.<ref name="orchids"/> Denne er òg kjend frå Nederland (der som ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''grandis'').<ref name="Benelux1"/> I Sverige og Estland er det registrert hybridar mellom skogmarihand og [[austersjømarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''baltica''.<ref name="adb-se-hybrid"/><ref name="eElurikkus-hybrid2"/> Hybridar mellom båe underartane av [[bleikmarihand]] og [[smågrønkurle]] er funne fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Hybriden mellom skogmarihand og smågrønkurle (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''viridis'' ssp. ''viridis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''mixta'')<ref name="powo8"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid8"/> og spreidd på Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> Skogmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia heinzeliana'').<ref name="powox"/> Han er funnen på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige,<ref name="adb-se-hybridx1"/> på Dei britiske øyane,<ref name="orchids"/> i Estland<ref name="eElurikkus-hybridx"/> i Litauen<ref name="Litauen-hyb"/> og i Nederland (der med namnet ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller x''Dactylodenia st-quintinii'').<ref name="Benelux3"/> På dei britiske øyane kan det òg finnast hybridar med [[praktbrudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'') og med [[grannbrudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia borealis'').<ref name="orchids"/> I Sverige er det òg registrert ein intergenerisk hybrid med [[duftspore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia odoratissima'').<ref name="adb-se-hybridx2"/> == Referansar == {{reflist|refs= <ref name="powo0">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626612-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''grandis'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626621-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''influenza'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168079-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''kerneriorum'' nothosubsp. ''kerneriorum'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77158810-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''kerneriorum'' nothosubsp. ''ampolai'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:938609-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''estonica'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo5">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626698-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''venusta'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168076-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''braunii'' nothosubsp. ''braunii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo7">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77165730-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''grandis'' nothosubsp. ''robustior'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo8">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118703-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''mixta'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo9">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626693-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''transiens'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626504-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia heinzeliana'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/143584 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skogmarihand |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32728 |tittel = Raudlista: Skogmarihand |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132185%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Skogmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223591/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6327473 |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × baltnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''majalis'' subsp. ''baltica'' |besøksdato = 2022-09-04 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223604/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × Adam och Eva ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''sambucina'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223581/information |tittel = Artfakta: Hybridnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223575/information |tittel = Artfakta: Blodnycklar × skogsnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid4">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223588/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × sumpnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''majalis'' subsp. ''lapponica'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid6">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223594/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × majnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''majalis'' subsp. ''majalis'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid7">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010520/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × gotlandsnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''majalis'' subsp. ''elatior'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid8">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223596/information |tittel = Artfakta: Grönkulla × skogsnycklar ''Coeloglossum viride'' × ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223592/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223593/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × luktsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia odoratissima'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2825/skov-goegeurt |tittel = Naturbasen: Skov-Gøgeurt ''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40074 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' |besøksdato = 2022-08-31 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5094688 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''maculata'' |besøksdato = 2023-08-31 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42558 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''incarnata'' |besøksdato = 2024-07-21 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid4">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4972330 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' × ''majalis'', sec. Kurtto & al. (2019) |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/astagros-dactylorhiza-fuchsii |tittel = Ástagrös (Dactylorhiza fuchsii) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = http://lystigardur.akureyri.is/default.aspx?modID=16&pId=3573&fl=1 |tittel = ''Dactylorhiza fuchsii'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Lystigarður Akureyrar |kommentar = «Eru af sumum talin vaxa á Íslandi, en staðfest eintök vantar.» |archive-date = 2022-03-07 |archive-url = https://web.archive.org/web/20220307155402/http://lystigardur.akureyri.is/default.aspx?modID=16&pId=3573&fl=1 |url-status = yes }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4234 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid1">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762234 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''incarnata'' ssp. ''incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid2">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/11468 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza baltica'' × ''fuchsii'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybridx">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/758455 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/dactylorhiza-fuchsii-druce-soo/ |tittel = Latvijas daba: fuksa dzegužpirkstīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=49-51 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=30 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Kilde artikkel | forfattere = Mikael Hedrén | tittel = Artbildning och släktskap inom orkidésläktet handnycklar ''Dactylorhiza'' | publikasjon = Svensk Botanisk Tidsskrift | år = 2005 | bind = 99 | hefte = 2 | sider = 70–93 | issn = 0039-646X | url = http://www.diva-portal.se/smash/get/diva2:1203089/FULLTEXT01.pdf }}</ref> <ref name="Bateman1988">{{Kilde artikkel | forfattere = R.M. Bateman og I. Denholm | tittel = A reappraisal of the British and Irish dactylorchids, 3. The spotted-orchids | publikasjon = Watsonia | år = 1988 | bind = 17 | hefte = | sider = 319–349 | url = https://www.researchgate.net/publication/259177022_A_reappraisal_of_the_British_and_Irish_dactylorchids_3_The_spotted-orchids }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0883# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza fuchsii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6995 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''grandis'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10037# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''braunii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1981 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia st-quintinii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/8746/maps/?start_date=2019-01-18&interval=157680000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bosorchis – ''Dactylorhiza fuchsii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] bccdpy7sh462fouuc4s2bykbdeiw6pp 3662293 3662259 2026-07-17T10:02:13Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662293 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Dactylorhiza fuchsii Mariazell 01.JPG | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Bleikmarihand|D. maculata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza maculata ''ssp.'' fuchsii | klassifisert av = (Druce) Hyl. | habitat=skog | utbreiing=nord i [[Eurasia]]}} '''Skogmarihand''' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'') er ei fleirårig plante i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad og habitat == Blomane er fiolette med mørkare teikningar, ofte noko mørkere og meir raudlege enn hjå flekkmarihand. I Nord-Noreg er fargen ofte monaleg mørkare. På det nedste kronbladet er spissen tredelt med noko lengre midtspiss. Blada er oftast flekkete, og det nedste bladet blir gjerne breiare utover mot ein avrunda spiss. Skogmarihand kan bli godt over ein halv meter høg og blømer frå månadsskiftet juni–juli. Skogmarihand er noko meir kalkkrevjande enn flekkmarihand. Planta trivst godt i skog, men kan òg ofte vere å sjå i vegkantar. Ho er ganske vanleg over det meste av landet, men er noko mindre vanleg på Sørvestlandet og i Finnmark.<ref name="adb-kart"/> == Systematikk == Skogmarihand vart tidlegare rekna som eigen art ''Dactylorhiza fuchsii'', men blir no oftast rekna som ein underart av [[bleikmarihand]] ved sidan av [[nominatunderart]]en [[flekkmarihand]].<ref name="adb"/> Dei to underartane er vanskelege å skilje frå kvarandre, og det finst mange mellomformer mellom desse og med andre planter i marihandslekta. Skogmarihand, som på Dei britiske øyane er rekna som ein art, er ut frå den britiske klassifiseringa somme tider delt inn i underartane ''D.&nbsp;fuchsii'' ssp. ''fuchsii'' (engelsk namn ''common spotted orchid'') og ''D.&nbsp;fuchsii'' ssp. ''hebridensis'' (engelsk namn ''hebridean spotted orchid''). Somme klassifiseringer tek og med underarten ''D.&nbsp;fuchsii'' ssp. ''okellyi''. Andre stader er desse rekna som varietetar, var. ''hebridensis'' og var. ''okellyi''.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/><ref name="Bateman1988"/> ==Utbreiing == I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er skogmarihand vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Underarten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''skogsnycklar''),<ref name="adb-se"/> og i Danmark (LC, dansk namn ''skov-gøgeurt'').<ref name="adb-dk"/> Funn på Island er usikre (islandsk namn ''ástagrös'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> I&nbsp;Finland er skogmarihand rekna som ein eigen art (NT, finsk namn ''kielikämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> På Dei britiske øyane er skogmarihand rekna som livskraftig (LC) både i den britiske og den irske raudlistevurderinga,<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den siste raudlistevurderinga (2021) er ssp. ''hebridensis'' og ssp. ''okellyi'' plasserte på venteliste (WL) og vurderte som truleg ikkje verdige underartsstatus.<ref name="GB Red List"/> I Estland (estisk namn ''vööthuul-sõrmkäpp'') er skogmarihand vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''fuksa dzegužpirkstīte'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''aukštoji gegūnė'') veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bosorchis'', fransk namn ''orchis de Fuchs'') spreidd i Nederland, mest i sør og i dynelandskapet nær kysten. I [[Flandern]] i Belgia er han sjeldan, men i [[Vallonia]] er han stadvis ganske vanleg.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia manglar data for arten i Flandern (DD, ''onvoldoende gekend''), og han er rekna som sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Skogmarihand dannar ofte hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'' eller ''Dactylorhiza maculata'' nothossp. ''transiens'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''transiens''), og mellomformer er nokså vanlege.<ref name="lid8"/><ref name="adb-fi-hybrid"/><ref name="powo9"/> Hybridar mellom underartane vil ha lett for å krysse seg attende med foreldreartane og slik skape hybridsvermar der det er særs vanskeleg å skilje mellom typane.<ref name="Hedrén"/><ref name="Danmark-hybrid"/><ref name="orchids"/> Ein hybrid mellom skogmarihand og [[systermarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''sambucina'' eller ''Dactylorhiza'' ×''influenza'')<ref name="powo1"/> er registrert i [[Uppland]] i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> men funna er ikkje verifiserte. Hybridar med [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''maculata'' ssp. ''fuchsii'' eller ''Dactylorhiza'' ×''kerneriorum'' nothossp. ''kerneriorum'')<ref name="powo2"/> er funne i Noreg på fleire stader,<ref name="lid8"/> og han er registrert i Sverige (svensk namn ''hybridnycklar''),<ref name="adb-se-hybrid2"/> i Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og i Finland.<ref name="adb-fi-hybrid2"/> Han veks òg spreidd i Storbritannia og Irland,<ref name="orchids"/> og han er registrert med eitt funn i Estland.<ref name="eElurikkus-hybrid1"/> I Sverige er det òg registrert hybridar med [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''maculata'' ssp. ''fuchsii'' eller ''Dactylorhiza'' ×''kerneriorum'' nothossp. ''ampolai'').<ref name="powo3"/><ref name="adb-se-hybrid3"/> Hybridar med [[smalmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''sphagnicola'') er funne spreidde stader på Austlandet i Noreg.<ref name="lid8"/> Hybridar mellom skogmarihand og [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''lapponica'' eller ''Dactylorhiza'' ×''estonica'')<ref name="powo4"/> veks spreidde stader i Noreg frå [[Dovre]] til [[Troms]],<ref name="lid8"/> i nordlege Sverige<ref name="adb-se-hybrid4"/> og i nordlege Finland.<ref name="adb-fi-hybrid4"/> Det er ikkje funne hybridar med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''venusta'')<ref name="powo5"/> i Norden, men han er ganske vanleg på Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> Hybridar mellom skogmarihand og [[nominatunderarten]] [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'']] av kongsmarihand (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''majalis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''braunii'' nothossp. ''braunii'')<ref name="powo6"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid6"/> og i Danmark,<ref name="Danmark-hybrid"/> og med eitt gammalt funn i Nederland.<ref name="Benelux2"/> Hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. elatior|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''elatior'']] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''elatior'' eller ''Dactylorhiza'' ×''grandis'' nothossp. ''robustior'')<ref name="powo7"/> er registrert på [[Gotland]] i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid7"/> På Dei britiske øyane er det registrert hybridar med ''[[Dactylorhiza majalis ssp. occidentalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''occidentalis'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''occidentalis'') i Irland, ''[[Dactylorhiza majalis ssp. traunsteineroidis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') i [[Yorkshire]], Nordvest-Wales og Irland og ''[[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']]'' (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''grandis'').<ref name="powo0"/> Den siste er truleg den vanlegaste orkidéhybriden i det sørlege England.<ref name="orchids"/> Denne er òg kjend frå Nederland (der som ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''grandis'').<ref name="Benelux1"/> I Sverige og Estland er det registrert hybridar mellom skogmarihand og [[austersjømarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''baltica''.<ref name="adb-se-hybrid"/><ref name="eElurikkus-hybrid2"/> Hybridar mellom båe underartane av [[bleikmarihand]] og [[smågrønkurle]] er funne fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Hybriden mellom skogmarihand og smågrønkurle (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''viridis'' ssp. ''viridis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''mixta'')<ref name="powo8"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid8"/> og spreidd på Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> Skogmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia heinzeliana'').<ref name="powox"/> Han er funnen på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige,<ref name="adb-se-hybridx1"/> på Dei britiske øyane,<ref name="orchids"/> i Estland<ref name="eElurikkus-hybridx"/> i Litauen<ref name="Litauen-hyb"/> og i Nederland (der med namnet ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller x''Dactylodenia st-quintinii'').<ref name="Benelux3"/> På dei britiske øyane kan det òg finnast hybridar med [[praktbrudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'') og med [[grannbrudespore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia borealis'').<ref name="orchids"/> I Sverige er det òg registrert ein intergenerisk hybrid med [[duftspore]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia odoratissima'').<ref name="adb-se-hybridx2"/> == Referansar == {{reflist|refs= <ref name="powo0">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626612-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''grandis'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626621-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''influenza'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168079-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''kerneriorum'' nothosubsp. ''kerneriorum'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77158810-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''kerneriorum'' nothosubsp. ''ampolai'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:938609-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''estonica'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo5">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626698-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''venusta'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168076-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''braunii'' nothosubsp. ''braunii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo7">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77165730-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''grandis'' nothosubsp. ''robustior'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo8">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118703-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''mixta'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo9">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626693-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''transiens'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626504-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia heinzeliana'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/143584 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skogmarihand |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32728 |tittel = Raudlista: Skogmarihand |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132185%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Skogmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-22 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223591/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6327473 |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × baltnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''majalis'' subsp. ''baltica'' |besøksdato = 2022-09-04 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223604/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × Adam och Eva ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''sambucina'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223581/information |tittel = Artfakta: Hybridnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223575/information |tittel = Artfakta: Blodnycklar × skogsnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid4">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223588/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × sumpnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''majalis'' subsp. ''lapponica'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid6">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223594/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × majnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''majalis'' subsp. ''majalis'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid7">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010520/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × gotlandsnycklar ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''majalis'' subsp. ''elatior'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid8">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223596/information |tittel = Artfakta: Grönkulla × skogsnycklar ''Coeloglossum viride'' × ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223592/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223593/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × luktsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia odoratissima'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2825/skov-goegeurt |tittel = Naturbasen: Skov-Gøgeurt ''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40074 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' |besøksdato = 2022-08-31 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5094688 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''maculata'' |besøksdato = 2023-08-31 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42558 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''incarnata'' |besøksdato = 2024-07-21 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid4">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4972330 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza maculata'' × ''majalis'', sec. Kurtto & al. (2019) |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/astagros-dactylorhiza-fuchsii |tittel = Ástagrös (Dactylorhiza fuchsii) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = http://lystigardur.akureyri.is/default.aspx?modID=16&pId=3573&fl=1 |tittel = ''Dactylorhiza fuchsii'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Lystigarður Akureyrar |kommentar = «Eru af sumum talin vaxa á Íslandi, en staðfest eintök vantar.» |archive-date = 2022-03-07 |archive-url = https://web.archive.org/web/20220307155402/http://lystigardur.akureyri.is/default.aspx?modID=16&pId=3573&fl=1 |url-status = yes }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4234 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid1">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762234 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''incarnata'' ssp. ''incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid2">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/11468 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza baltica'' × ''fuchsii'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybridx">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/758455 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/dactylorhiza-fuchsii-druce-soo/ |tittel = Latvijas daba: fuksa dzegužpirkstīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=49-51 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=30 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Kilde artikkel | forfattere = Mikael Hedrén | tittel = Artbildning och släktskap inom orkidésläktet handnycklar ''Dactylorhiza'' | publikasjon = Svensk Botanisk Tidsskrift | år = 2005 | bind = 99 | hefte = 2 | sider = 70–93 | issn = 0039-646X | url = http://www.diva-portal.se/smash/get/diva2:1203089/FULLTEXT01.pdf }}</ref> <ref name="Bateman1988">{{Kilde artikkel | forfattere = R.M. Bateman og I. Denholm | tittel = A reappraisal of the British and Irish dactylorchids, 3. The spotted-orchids | publikasjon = Watsonia | år = 1988 | bind = 17 | hefte = | sider = 319–349 | url = https://www.researchgate.net/publication/259177022_A_reappraisal_of_the_British_and_Irish_dactylorchids_3_The_spotted-orchids }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0883# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza fuchsii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6995 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''grandis'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10037# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''braunii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1981 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia st-quintinii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/8746/maps/?start_date=2019-01-18&interval=157680000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bosorchis – ''Dactylorhiza fuchsii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] gtkw2qs4vo7129xyzcunlaery6czs0g Purpurmarihand 0 396766 3662255 3662017 2026-07-17T09:54:52Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662255 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = en | filnamn = Dactylorhiza purpurella - Northern marsh orchid 2.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Kongsmarihand|D. majalis]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza majalis ''ssp.'' purpurella | klassifisert av = (T. & T.A.Stephenson) D.M.Moore & Soó | habitat = kalkrik [[sanddyne]] | utbreiing = landa rundt [[Nordsjøen]]}} '''Purpurmarihand''' (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'') er ei [[Plantar|plante]] i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Purpurmarihand blei tidlegare ofte rekna som ein eigen art, ''D.&nbsp;purpurella'', men blir no rekna til [[kongsmarihand]]-gruppa ''D.&nbsp;majalis'', og har status som underart.<ref name="adb"/> Heile gruppa er tetraploid og har truleg kome til ved hybridisering mellom dei to diploide plantene [[engmarihand]] (''D. incarnata'') og [[skogmarihand]] (''D. maculata'' ssp. ''fuchsii''), kopla med dobling av kromosomtalet.<ref name="Hedrén et.al."/> Andre underartar av kongsmarihand i Noreg er [[smalmarihand]] (ssp. ''sphagnicola'') og [[lappmarihand]] (ssp. ''lapponica''). I [[Sør-Sverige]] og [[Danmark]] veks [[nominatunderart]]en ([[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|ssp. ''majalis'')]]. I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) og i ''WFO – The World Flora Online'' er purpurmarihand rekna som underart,<ref name="orchidsEurope"/><ref name="wfo"/> medan ''Plants of the World Online'' reknar taksonet som ein eigen art ''D.&nbsp;purpurella''.<ref name="powox"/> ==Utbreiing== Purpurmarihand er bunden til kalkrikt [[sanddyne]]landskap nær sjøen i [[Rogaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]].<ref name="adb-kart"/> Planta har òg vore funne i [[Ørland]] i [[Trøndelag]], men kan vere utgått der.<ref name="NIBIO"/> Purpurmarihand er freda, men er truga av både redusert beite og nedbygging av lokalitetar.<ref name="Lovdata"/> Purpurmarihand er derfor på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) med statusen sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Danmark (status LC, dansk namn ''purpur-gøgeurt'')<ref name="adb-dk"/> og på Færøyane (VU, ''sera sjáldsom'', færøysk namn ''reyður børkubóndi'').<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> I den danske Naturbasen er det oppgitt to varietetar: *''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''purpurella'' (LC, dansk namn ''purpur-gøgeurt'')<ref name="adb-dk"/> *''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''cambrensis'' (LC, dansk namn ''vendsyssel-gøgeurt'')<ref name="adb-dk2"/> På Dei britiske øyane er purpurmarihand (engelsk namn ''northern marsh orchid'') rekna som ein art ''D.&nbsp;purpurella'' og er rekna som livskraftig (LC) i både den britiske og den irske raudlista,<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Ein har tidlegare rekna med to underartar (ssp. ''purpurella'' og ssp. ''cambrensis''), som no blir rekna som varietetar.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/> Underarten ssp. ''cambrensis'' (engelsk namn ''Welsh marsh orchid'') har vore verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet'' <ref name="UK BAP"/> og er rekna som sårbar (VU) i Wales og Skottland.<ref name="CY Red List"/><ref name="SC Red List"/> I Nederland er purpurmarihand nyleg funne på [[Dei vestfrisiske øyane]] og på fastlandet heilt i nord.<ref name="Benelux"/> Han er så langt ikkje raudlistevurdert. == Hybridar == Hybridar mellom purpurmarihand og [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''latirella'')<ref name="powo5"/> er funne på det nordlege Vestlandet i Noreg,<ref name="lid8"/> i Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og i dei nordlege delane av Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> I Danmark er det òg registrert hybridar mellom purpurmarihand og [[dynemarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''coccinea'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'').<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''formosa'')<ref name="powo1"/> er i Noreg registrert i [[Rogaland]] og [[Sogn og Fjordane]],<ref name="lid8"/> og han finst òg i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> Denne hybriden er registrert med eitt funn frå 1987 på Færøyane,<ref name="NJB"/> og på Dei britiske øyane er han rekna som den vanlegaste orkidéhybriden i den nordlege delen av Storbritannia og i Irland.<ref name="orchids"/> Ganske vanleg på Dei britiske øyane er òg hybriden mellom purpurmarihand og [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''venusta''),<ref name="powo2"/> men han er ikkje funne i Norden. Hybridar med [[stormarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''salteri'') er svært sjeldne og er berre funne i Wales.<ref name="powo4"/><ref name="orchids"/> På dei britiske øyane er det registrert hybridar med [[grønkurle]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' × ''viridis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''viridella'')<ref name="powo3"/> i Irland og på [[Hebridane]] i Skottland.<ref name="orchids"/> Purpurmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[grannbrudespore]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia varia'').<ref name="powo"/> Han er funnen i Nord-England, Skottland og Irland.<ref name="orchids"/> == Vernetiltak == I samband med [[Ryfast]]-utbygginga blei [[Vegvesenet]] i mars 2015 pålagt å flytte ein forekomst av purpurmarihand frå midtrabatten på motorvegen til [[Mostun]] ved [[Mosvatnet]] i [[Stavanger]].<ref name="Ryfast"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:942413-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia varia'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626605-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''formosa'' |besøksdato = 2025-04-01 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626698-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''venusta'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77159463-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''viridella'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626670-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''salteri'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo5">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626638-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''latirella'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626660-1 |tittel = ''Dactylorhiza purpurella'' |besøksdato = 2025-04-01 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="wfo">{{Citation |title=''Dactylorhiza majalis'' subsp. ''purpurella'' |url=https://wfoplantlist.org/taxon/wfo-0000936788-2024-12?page=1 |website=World Flora Online |accessdate=2025-04-01 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/143614 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar purpurmarihand |besøksdato = 2022-02-23 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32720 |tittel = Raudlista: Purpurmarihand |besøksdato = 2022-02-23 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132208%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Purpurmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-23 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Hedrén et.al.">Genetisk variasjon og taksonomi i gruppa blir handsama i: <br/>{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén et al. | utgjevingsår= 2012 | tittel = Systematisk position av några norska ''Dactylorhiza''-former | publikasjon = Blyttia | bind = 70 | nummer = 3 | side = 139–155 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201203_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 27. februar 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2795/purpur-goegeurt |tittel = Naturbasen: Purpur-Gøgeurt ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''purpurella'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dk2">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5826/vendsyssel-goegeurt |tittel = Naturbasen: Vendsyssel-Gøgeurt ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''cambrensis'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="NJB">{{Artikkelkjelde |forfattar= Jens-Kjeld Jensen, Flemming Thorning-Lund, Sjúrður Hammer |utgjevingsår= juli 2023 |tittel= Supplement to Faroe Islands botanical list with 64 species or subspecies including rare, new and potentially invasive species with comments |publikasjon= Nordic Journal of Botany |nummer=7 |side=5 |doi= 10.1111/njb.03586 |url=https://nsojournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.03586 |issn=0107-055X }}</ref> <ref name="Ryfast">{{Kjelde www |url = http://www.nrk.no/rogaland/her-er-den-sjeldne-orkideen-i-trygg-jord-1.12243124 |tittel = Her er den sjeldne orkideen i trygg jord |vitja = 23. februar 2022 |utgjevingsdato = 5. mars 2015 |utgjevar = NRK }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="NIBIO">{{Kjelde www |url = https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2830897/NIJOS-Rapport-2002-12.pdf?sequence=1&isAllowed=y |tittel = Biologisk mangfold i Ørland kommune |vitja = 23. februar 2022 |forfattar = Gunnar Engan og Harald Bratli |utgjevingsdato = |år = 2002 |verk = NIJOS-Rapport |utgjevar = NIJOS: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging |sider = 66 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8422# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza purpurella'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Marihandslekta]] gcdcw1r40yxg3epwlhhw3n8ssrobmbq 3662289 3662255 2026-07-17T10:01:59Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662289 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = en | filnamn = Dactylorhiza purpurella - Northern marsh orchid 2.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Kongsmarihand|D. majalis]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza majalis ''ssp.'' purpurella | klassifisert av = (T. & T.A.Stephenson) D.M.Moore & Soó | habitat = kalkrik [[sanddyne]] | utbreiing = landa rundt [[Nordsjøen]]}} '''Purpurmarihand''' (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'') er ei [[Plantar|plante]] i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Purpurmarihand blei tidlegare ofte rekna som ein eigen art, ''D.&nbsp;purpurella'', men blir no rekna til [[kongsmarihand]]-gruppa ''D.&nbsp;majalis'', og har status som underart.<ref name="adb"/> Heile gruppa er tetraploid og har truleg kome til ved hybridisering mellom dei to diploide plantene [[engmarihand]] (''D. incarnata'') og [[skogmarihand]] (''D. maculata'' ssp. ''fuchsii''), kopla med dobling av kromosomtalet.<ref name="Hedrén et.al."/> Andre underartar av kongsmarihand i Noreg er [[smalmarihand]] (ssp. ''sphagnicola'') og [[lappmarihand]] (ssp. ''lapponica''). I [[Sør-Sverige]] og [[Danmark]] veks [[nominatunderart]]en ([[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|ssp. ''majalis'')]]. I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) og i ''WFO – The World Flora Online'' er purpurmarihand rekna som underart,<ref name="orchidsEurope"/><ref name="wfo"/> medan ''Plants of the World Online'' reknar taksonet som ein eigen art ''D.&nbsp;purpurella''.<ref name="powox"/> ==Utbreiing== Purpurmarihand er bunden til kalkrikt [[sanddyne]]landskap nær sjøen i [[Rogaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]].<ref name="adb-kart"/> Planta har òg vore funne i [[Ørland]] i [[Trøndelag]], men kan vere utgått der.<ref name="NIBIO"/> Purpurmarihand er freda, men er truga av både redusert beite og nedbygging av lokalitetar.<ref name="Lovdata"/> Purpurmarihand er derfor på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) med statusen sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Danmark (status LC, dansk namn ''purpur-gøgeurt'')<ref name="adb-dk"/> og på Færøyane (VU, ''sera sjáldsom'', færøysk namn ''reyður børkubóndi'').<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> I den danske Naturbasen er det oppgitt to varietetar: *''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''purpurella'' (LC, dansk namn ''purpur-gøgeurt'')<ref name="adb-dk"/> *''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''cambrensis'' (LC, dansk namn ''vendsyssel-gøgeurt'')<ref name="adb-dk2"/> På Dei britiske øyane er purpurmarihand (engelsk namn ''northern marsh orchid'') rekna som ein art ''D.&nbsp;purpurella'' og er rekna som livskraftig (LC) i både den britiske og den irske raudlista,<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Ein har tidlegare rekna med to underartar (ssp. ''purpurella'' og ssp. ''cambrensis''), som no blir rekna som varietetar.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/> Underarten ssp. ''cambrensis'' (engelsk namn ''Welsh marsh orchid'') har vore verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet'' <ref name="UK BAP"/> og er rekna som sårbar (VU) i Wales og Skottland.<ref name="CY Red List"/><ref name="SC Red List"/> I Nederland er purpurmarihand nyleg funne på [[Dei vestfrisiske øyane]] og på fastlandet heilt i nord.<ref name="Benelux"/> Han er så langt ikkje raudlistevurdert. == Hybridar == Hybridar mellom purpurmarihand og [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''latirella'')<ref name="powo5"/> er funne på det nordlege Vestlandet i Noreg,<ref name="lid8"/> i Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og i dei nordlege delane av Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> I Danmark er det òg registrert hybridar mellom purpurmarihand og [[dynemarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''coccinea'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'').<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''formosa'')<ref name="powo1"/> er i Noreg registrert i [[Rogaland]] og [[Sogn og Fjordane]],<ref name="lid8"/> og han finst òg i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> Denne hybriden er registrert med eitt funn frå 1987 på Færøyane,<ref name="NJB"/> og på Dei britiske øyane er han rekna som den vanlegaste orkidéhybriden i den nordlege delen av Storbritannia og i Irland.<ref name="orchids"/> Ganske vanleg på Dei britiske øyane er òg hybriden mellom purpurmarihand og [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''venusta''),<ref name="powo2"/> men han er ikkje funne i Norden. Hybridar med [[stormarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''salteri'') er svært sjeldne og er berre funne i Wales.<ref name="powo4"/><ref name="orchids"/> På dei britiske øyane er det registrert hybridar med [[grønkurle]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' × ''viridis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''viridella'')<ref name="powo3"/> i Irland og på [[Hebridane]] i Skottland.<ref name="orchids"/> Purpurmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[grannbrudespore]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia varia'').<ref name="powo"/> Han er funnen i Nord-England, Skottland og Irland.<ref name="orchids"/> == Vernetiltak == I samband med [[Ryfast]]-utbygginga blei [[Vegvesenet]] i mars 2015 pålagt å flytte ein forekomst av purpurmarihand frå midtrabatten på motorvegen til [[Mostun]] ved [[Mosvatnet]] i [[Stavanger]].<ref name="Ryfast"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:942413-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia varia'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626605-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''formosa'' |besøksdato = 2025-04-01 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626698-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''venusta'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77159463-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''viridella'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626670-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''salteri'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo5">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626638-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''latirella'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626660-1 |tittel = ''Dactylorhiza purpurella'' |besøksdato = 2025-04-01 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="wfo">{{Citation |title=''Dactylorhiza majalis'' subsp. ''purpurella'' |url=https://wfoplantlist.org/taxon/wfo-0000936788-2024-12?page=1 |website=World Flora Online |accessdate=2025-04-01 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/143614 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar purpurmarihand |besøksdato = 2022-02-23 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32720 |tittel = Raudlista: Purpurmarihand |besøksdato = 2022-02-23 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132208%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Purpurmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-23 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Hedrén et.al.">Genetisk variasjon og taksonomi i gruppa blir handsama i: <br/>{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén et al. | utgjevingsår= 2012 | tittel = Systematisk position av några norska ''Dactylorhiza''-former | publikasjon = Blyttia | bind = 70 | nummer = 3 | side = 139–155 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201203_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 27. februar 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2795/purpur-goegeurt |tittel = Naturbasen: Purpur-Gøgeurt ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''purpurella'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dk2">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5826/vendsyssel-goegeurt |tittel = Naturbasen: Vendsyssel-Gøgeurt ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' var. ''cambrensis'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="NJB">{{Artikkelkjelde |forfattar= Jens-Kjeld Jensen, Flemming Thorning-Lund, Sjúrður Hammer |utgjevingsår= juli 2023 |tittel= Supplement to Faroe Islands botanical list with 64 species or subspecies including rare, new and potentially invasive species with comments |publikasjon= Nordic Journal of Botany |nummer=7 |side=5 |doi= 10.1111/njb.03586 |url=https://nsojournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.03586 |issn=0107-055X }}</ref> <ref name="Ryfast">{{Kjelde www |url = http://www.nrk.no/rogaland/her-er-den-sjeldne-orkideen-i-trygg-jord-1.12243124 |tittel = Her er den sjeldne orkideen i trygg jord |vitja = 23. februar 2022 |utgjevingsdato = 5. mars 2015 |utgjevar = NRK }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="NIBIO">{{Kjelde www |url = https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2830897/NIJOS-Rapport-2002-12.pdf?sequence=1&isAllowed=y |tittel = Biologisk mangfold i Ørland kommune |vitja = 23. februar 2022 |forfattar = Gunnar Engan og Harald Bratli |utgjevingsdato = |år = 2002 |verk = NIJOS-Rapport |utgjevar = NIJOS: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging |sider = 66 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8422# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza purpurella'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Marihandslekta]] 3eoetw5f8n992csyxodd23ioiimvnkb Engmarihand 0 396788 3662234 3662006 2026-07-17T09:53:45Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662234 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Dactylorhiza incarnata - kahkjaspunane sõrmkäpp Pakri.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = Engmarihand (underarten grasmarihand) | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = D. incarnata | vitskapleg namn = Dactylorhiza incarnata | klassifisert av = (L.) Soó | underliste = Underartar | underliste innhald = [[grasmarihand]] (ssp. ''incarnata'') *[[dynemarihand]] (ssp. ''coccinea'') | habitat=[[myr]], [[strandeng]], [[sanddyne]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Engmarihand''' (''Dactylorhiza incarnata'') er ei [[Planter|plante]] i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er ho vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> == Utsjånad == Fargen på blomane til engmarihand kan variere i farge frå mørk rosa og raudfiolett til nesten heilt kvit. Einskildblomane har relativt smal, svakt tredelt leppe med mørkare strekteikningar eller prikkar. Støtteblada til einskildblomane er lange og kraftige, og dei er derfor gjerne godt synlege som grøne, brunlege eller raudlege innslag i akset. Engmarihand kan bli opp mot 40 centimeter høg. Stilken er tjukk og hol, og blada er lysegrøne og uflekka, utanom hos blodmarihand. == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet engmarihand på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått det lite innarbeidde namnet grasmarihand. Som oftast vil det vere denne underarten som er meint når ein bruker namnet engmarihand.<ref name="adb"/> Ein har tidlegare rekna med ein underart [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''cruenta''), men i den 8. utgåva av ''[[Norsk flora]]'' er denne rekna som ein type av grasmarihand,<ref name="lid8"/> og blodmarihand står no i Artsdatabanken som varieteten ''D. incarnata'' var. ''cruenta''.<ref name="adb"/> Underartane i Noreg er:<ref name="adb"/> *[[grasmarihand]] ([[nominatunderart]]en ''D. incarnata'' ssp. ''incarnata'') *[[dynemarihand]] (''D. incarnata'' ssp. ''coccinea'') I Norden finn vi elles: *[[voksmarihand]] (''D. incarnata'' ssp. ''ochroleuca''), i Sverige (ganske vanleg, ikkje vurdert separat for raudlista)<ref name="adb-se2"/> og Danmark (EN)<ref name="adb-dk2"/> I Danmark har det, i tillegg til underarten [[dynemarihand]] og varieteten [[voksmarihand]] vore gjort einskildfunn av ei form:<ref name="adb-dkx"/> * ''D.&nbsp;incarnata'' f. ''hyphaematodes'' (dansk namn ''finprikket gøgeurt'', ikkje raudlistevurdert) Det finst fleire underartar på Dei britiske øyane, men utbreiinga av dei ulike underartane er ikkje fullt ut klarlagd:<ref name="GB Red List"/> *[[Dactylorhiza incarnata ssp. pulchella|''D. incarnata'' ssp. ''pulchella'']] *[[Dactylorhiza incarnata ssp. gemmana|''D. incarnata'' ssp. ''gemmana'']] I Latvia er grasmarihand rekna som eigen art ved sidan av [[blodmarihand]], medan [[voksmarihand]] er rekna som underart.<ref name="Latvijas daba"/> I Litauen er alle desse tre plasserte på artsnivå, og der er grasmarihand ført opp med underartane ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata'', ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''serotina'' og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''haematodes''.<ref name="Litauen"/> I Estland er dei to siste, saman med eit par andre, rekna som varietetar av engmarihand.<ref name="eElurikkus-liste"/> I Nederland skil ein mellom underartane ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata'', ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''coccinea'' og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''lobelii''.<ref name="Benelux"/> I Belgia reknar ein grasmarihand og dynemarihand (med namnet ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''lobelii'') som varietetar.<ref name="Waarnemingen1"/><ref name="Waarnemingen2"/> I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) har ein gått heilt bort frå å definere underartar for denne arten. I tillegg til å rekne blodmarihand og voksmarihand som varietetar, er òg ssp. ''coccinea'' og ssp. ''lobelii'' slått saman og gitt status som varieteten ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''dunensis''.<ref name="orchidsEurope"/> I ''Plants of the World Online'' held ein fast ved dynemarihand, voksmarihand, blodmarihand, ssp. ''pulchella'' og ssp. ''gemmana'' som underartar.<ref name="powo"/> == Utbreiing == Engmarihand er ein relativt vanleg orkidé i Noreg, først og fremst på Austlandet og i Midt-Noreg, så meir og meir spreidd nord til grensa mot Finnmark. Han trivst på kalkrik [[myr]] eller [[strandeng]]. Underarten dynemarihand veks i [[sanddyne]]landskap på Sørvestlandet. Arten er i tilbakegang på grunn av tap av habitat gjennom øydelegging av myrer, og var kom i 2006 inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT). I seinere utgåver av raudlista er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''ängsnycklar''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''kødfarvet gøgeurt'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (NT, finsk namn ''punakämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> Engmarihand (engelsk namn ''early marsh orchid'') har vore vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er arten oppgradert frå livskraftig til nær truga (NT) i 2025 på grunn av nedgang i bestanden,<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt i England og Wales framleis har status som livskraftig (LC),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Fordelinga på underartar er ikkje fullt ut klarlagd. I [[Baltikum]] varierer den systematiske handsaminga av artar og underartar frå land til land, men [[grasmarihand]] som art eller [[nominatunderart]] er vanleg i heile området.<ref name="eElurikkus"/><ref name="Latvijas daba"/><ref name="Litauen"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vleeskleurige orchis'', fransk namn ''orchis incarnat'') spreidd i Nederland, men er i tilbakegang. I [[Flandern]] i Belgia veks han spreidd, og han er svært sjeldan i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626620-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99499 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar engmarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26099 |tittel = Raudlista: Engmarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223585/information |tittel = Artfakta: Vaxnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''ochroleuca'' |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk2">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5195/hvidgul-goegeurt |tittel = Naturbasen: Hvidgul Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''ochroleuca'' |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219788/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1879/koedfarvet-goegeurt |tittel = Naturbasen: Kødfarvet Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dkx">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/8561/finprikket-goegeurt |tittel = Naturbasen: Finprikket Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' f. ''hyphaematodes'' |besøksdato = 2024-03-01 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40068 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus-liste">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/search?text=Dactylorhiza+incarnata+var&offset=0 |tittel = eElurikkus: Species |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/8765 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/dactylorhiza-incarnata-l-soo/ |tittel = Latvijas daba: stāvlapu dzegužpirkstīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=34-35 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0884# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen1">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/186840/ |tittel = Vleeskleurige orchis s.s. – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen2">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20295/ |tittel = Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''lobelii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2468/maps/?start_date=2019-01-18&interval=157680000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] 19t3qpz74f5tlm22ea83t3mtmxn140k 3662271 3662234 2026-07-17T10:00:45Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662271 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Dactylorhiza incarnata - kahkjaspunane sõrmkäpp Pakri.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = Engmarihand (underarten grasmarihand) | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = D. incarnata | vitskapleg namn = Dactylorhiza incarnata | klassifisert av = (L.) Soó | underliste = Underartar | underliste innhald = [[grasmarihand]] (ssp. ''incarnata'') *[[dynemarihand]] (ssp. ''coccinea'') | habitat=[[myr]], [[strandeng]], [[sanddyne]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Engmarihand''' (''Dactylorhiza incarnata'') er ei [[Planter|plante]] i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er ho vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> == Utsjånad == Fargen på blomane til engmarihand kan variere i farge frå mørk rosa og raudfiolett til nesten heilt kvit. Einskildblomane har relativt smal, svakt tredelt leppe med mørkare strekteikningar eller prikkar. Støtteblada til einskildblomane er lange og kraftige, og dei er derfor gjerne godt synlege som grøne, brunlege eller raudlege innslag i akset. Engmarihand kan bli opp mot 40 centimeter høg. Stilken er tjukk og hol, og blada er lysegrøne og uflekka, utanom hos blodmarihand. == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet engmarihand på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått det lite innarbeidde namnet grasmarihand. Som oftast vil det vere denne underarten som er meint når ein bruker namnet engmarihand.<ref name="adb"/> Ein har tidlegare rekna med ein underart [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''cruenta''), men i den 8. utgåva av ''[[Norsk flora]]'' er denne rekna som ein type av grasmarihand,<ref name="lid8"/> og blodmarihand står no i Artsdatabanken som varieteten ''D. incarnata'' var. ''cruenta''.<ref name="adb"/> Underartane i Noreg er:<ref name="adb"/> *[[grasmarihand]] ([[nominatunderart]]en ''D. incarnata'' ssp. ''incarnata'') *[[dynemarihand]] (''D. incarnata'' ssp. ''coccinea'') I Norden finn vi elles: *[[voksmarihand]] (''D. incarnata'' ssp. ''ochroleuca''), i Sverige (ganske vanleg, ikkje vurdert separat for raudlista)<ref name="adb-se2"/> og Danmark (EN)<ref name="adb-dk2"/> I Danmark har det, i tillegg til underarten [[dynemarihand]] og varieteten [[voksmarihand]] vore gjort einskildfunn av ei form:<ref name="adb-dkx"/> * ''D.&nbsp;incarnata'' f. ''hyphaematodes'' (dansk namn ''finprikket gøgeurt'', ikkje raudlistevurdert) Det finst fleire underartar på Dei britiske øyane, men utbreiinga av dei ulike underartane er ikkje fullt ut klarlagd:<ref name="GB Red List"/> *[[Dactylorhiza incarnata ssp. pulchella|''D. incarnata'' ssp. ''pulchella'']] *[[Dactylorhiza incarnata ssp. gemmana|''D. incarnata'' ssp. ''gemmana'']] I Latvia er grasmarihand rekna som eigen art ved sidan av [[blodmarihand]], medan [[voksmarihand]] er rekna som underart.<ref name="Latvijas daba"/> I Litauen er alle desse tre plasserte på artsnivå, og der er grasmarihand ført opp med underartane ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata'', ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''serotina'' og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''haematodes''.<ref name="Litauen"/> I Estland er dei to siste, saman med eit par andre, rekna som varietetar av engmarihand.<ref name="eElurikkus-liste"/> I Nederland skil ein mellom underartane ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata'', ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''coccinea'' og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''lobelii''.<ref name="Benelux"/> I Belgia reknar ein grasmarihand og dynemarihand (med namnet ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''lobelii'') som varietetar.<ref name="Waarnemingen1"/><ref name="Waarnemingen2"/> I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) har ein gått heilt bort frå å definere underartar for denne arten. I tillegg til å rekne blodmarihand og voksmarihand som varietetar, er òg ssp. ''coccinea'' og ssp. ''lobelii'' slått saman og gitt status som varieteten ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''dunensis''.<ref name="orchidsEurope"/> I ''Plants of the World Online'' held ein fast ved dynemarihand, voksmarihand, blodmarihand, ssp. ''pulchella'' og ssp. ''gemmana'' som underartar.<ref name="powo"/> == Utbreiing == Engmarihand er ein relativt vanleg orkidé i Noreg, først og fremst på Austlandet og i Midt-Noreg, så meir og meir spreidd nord til grensa mot Finnmark. Han trivst på kalkrik [[myr]] eller [[strandeng]]. Underarten dynemarihand veks i [[sanddyne]]landskap på Sørvestlandet. Arten er i tilbakegang på grunn av tap av habitat gjennom øydelegging av myrer, og var kom i 2006 inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT). I seinere utgåver av raudlista er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''ängsnycklar''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''kødfarvet gøgeurt'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (NT, finsk namn ''punakämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> Engmarihand (engelsk namn ''early marsh orchid'') har vore vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er arten oppgradert frå livskraftig til nær truga (NT) i 2025 på grunn av nedgang i bestanden,<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt i England og Wales framleis har status som livskraftig (LC),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Fordelinga på underartar er ikkje fullt ut klarlagd. I [[Baltikum]] varierer den systematiske handsaminga av artar og underartar frå land til land, men [[grasmarihand]] som art eller [[nominatunderart]] er vanleg i heile området.<ref name="eElurikkus"/><ref name="Latvijas daba"/><ref name="Litauen"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vleeskleurige orchis'', fransk namn ''orchis incarnat'') spreidd i Nederland, men er i tilbakegang. I [[Flandern]] i Belgia veks han spreidd, og han er svært sjeldan i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626620-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99499 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar engmarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26099 |tittel = Raudlista: Engmarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223585/information |tittel = Artfakta: Vaxnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''ochroleuca'' |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk2">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5195/hvidgul-goegeurt |tittel = Naturbasen: Hvidgul Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''ochroleuca'' |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219788/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1879/koedfarvet-goegeurt |tittel = Naturbasen: Kødfarvet Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dkx">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/8561/finprikket-goegeurt |tittel = Naturbasen: Finprikket Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' f. ''hyphaematodes'' |besøksdato = 2024-03-01 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40068 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus-liste">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/search?text=Dactylorhiza+incarnata+var&offset=0 |tittel = eElurikkus: Species |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/8765 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/dactylorhiza-incarnata-l-soo/ |tittel = Latvijas daba: stāvlapu dzegužpirkstīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=34-35 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0884# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen1">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/186840/ |tittel = Vleeskleurige orchis s.s. – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen2">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20295/ |tittel = Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''lobelii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2468/maps/?start_date=2019-01-18&interval=157680000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] selwddex8yjpi5wsrat6tdmgg3e5ehj Grasmarihand 0 396790 3662241 3662008 2026-07-17T09:54:01Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662241 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata Kiiminki, Finland 16.06.2013.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Dactylorhiza incarnata|D. incarnata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza incarnata ''ssp.'' incarnata | klassifisert av = (L.) Soó | habitat = kalkrik [[myr]], [[strandeng]] | utbreiing = [[Eurasia]]}} '''Grasmarihand''' (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata''), ofte kalla '''vanleg engmarihand''', er ei [[Plantar|plante]] i&nbsp;[[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet [[engmarihand]] på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått det lite innarbeidde namnet grasmarihand. Som oftast vil det vere denne underarten som er meint når ein bruker namnet engmarihand, og mange vel å omtale underarten som «vanleg engmarihand». Artsdatabanken tilrår å bruke grasmarihand.<ref name="adb"/> Tidlegare rekna ein [[blodmarihand]] som ein egen underart av engmarihand (''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''cruenta''), men i den 8. utgåva av ''[[Norsk flora]]'' er denne rekna som ein type av grasmarihand.<ref name="lid8"/> I Sverige er grasmarihand rekna som underart (''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata''),<ref name="adb-se"/> medan [[blodmarihand]] og [[voksmarihand]] er rekna som varietetar. I Danmark reknar ein [[dynemarihand]] som ein underart (''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''lobelii'') av [[engmarihand]] på linje med grasmarihand, medan [[voksmarihand]] er rekna som ein varietet (''D.&nbsp;incarnata'' var. ''ochroleuca''). I tillegg har det vore gjort einskildfunn av ei form (''D.&nbsp;incarnata'' f. ''hyphaematodes'').<ref name="adb-dk"/> I Latvia er grasmarihand rekna som eigen art ved sidan av [[blodmarihand]], medan [[voksmarihand]] er rekna som underart av grasmarihand.<ref name="Latvijas daba"/> I Litauen er alle desse tre plasserte på artsnivå, og der er grasmarihand ført opp med underartane ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata'', ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''serotina'' og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''haematodes''.<ref name="Litauen"/> I Estland er dei to siste, saman med eit par andre, rekna som varietetar av arten engmarihand.<ref name="eElurikkus-liste"/> I Nederland skil ein mellom underartane ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata'', ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''coccinea'' og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''lobelii''.<ref name="Benelux"/> I Belgia reknar ein grasmarihand og [[dynemarihand]] (med namnet ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''lobelii'') som varietetar.<ref name="Waarnemingen1"/><ref name="Waarnemingen2"/> I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) har ein gått heilt bort frå å definere underartar for engmarihand.<ref name="orchidsEurope"/> I ''Plants of the World Online'' held ein fast ved dynemarihand, voksmarihand, blodmarihand, [[Dactylorhiza incarnata ssp. pulchella|ssp. ''pulchella'']] og [[Dactylorhiza incarnata ssp. gemmana|ssp. ''gemmana'']] som underartar.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== Grasmarihand veks først og fremst på Austlandet og i Midt-Noreg, så meir og meir spreidd nord til grensa mot Finnmark. Han trivst på kalkrik [[myr]] eller [[strandeng]].<ref name="adb-kart"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] er underarten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Grasmarihand er i Sverige (svensk namn ''äkta ängsnycklar'') rekna som underart, og er ikkje vurdert separat for raudlistestatus.<ref name="adb-se"/> Han er òg rekna som underart i Danmark (status LC, dansk namn ''kødfarvet gøgeurt'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (NT) (finsk namn ''suopunakämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> Fordelinga på underartar av engmarihand er ikkje fullt ut klarlagd på Dei britiske øyane. Nominatunderarten er i den britiske raudlista oppgradert frå livskraftig til nær truga (NT) i 2025 på grunn av nedgang i bestanden,<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt i Wales har status som livskraftig (LC),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den lokale raudlista for England står han førebels på venteliste (WL) i påvente av meir data.<ref name="EN Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland er grasmarihand (estisk namn ''kahkjaspunane sõrmkäpp'') vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia er arten (latvisk namn ''stāvlapu dzegužpirkstīte'')<ref name="Latvijas daba"/> vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen er arten (litauisk namn ''raudonoji gegūnė'') vanleg og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vleeskleurige orchis'', fransk namn ''orchis incarnat'') spreidd i Nederland, men er i tilbakegang. I [[Flandern]] i Belgia veks han spreidd, og han er svært sjeldan i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I Litauen er det registrert hybridar mellom grasmarihand og [[voksmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''incarnata'' ssp. ''ochroleuca'' eller ''Dactylorhiza incarnata'' nothossp. ''versicolor'').<ref name="powo0"/><ref name="Litauen-hybrid1"/> Hybridar mellom grasmarihand og [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''maculata'' ssp. ''fuchsii'' eller ''Dactylorhiza'' ×''kerneriorum'' nothossp. ''kerneriorum'')<ref name="powo1"/> finst i Noreg på fleire stader,<ref name="lid8"/> og han er registrert i Sverige (svensk namn ''hybridnycklar''),<ref name="adb-se-hybrid1"/> i Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og i Finland.<ref name="adb-fi-hybrid1"/> Han veks og spreidd i Storbritannia og Irland,<ref name="orchids"/> og han er registrert med eitt funn i Estland.<ref name="eElurikkus-hybrid1"/> Hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'' eller ''Dactylorhiza'' ×''claudiopolitana'' nothossp. ''carnea'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''carnea'')<ref name="powo2"/> er ikkje registrert i Noreg,<ref name="lid8"/> men han finst i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid2"/> Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og Finland.<ref name="adb-fi-hybrid2"/> Han er òg registrert i Storbritannia og Irland, men er sjeldan.<ref name="orchids"/> I Nederland er denne hybriden (der kalla ''Dactylorhiza'' ×''carnea'') svært sjeldan.<ref name="Benelux1"/> Hybridar mellom grasmarihand og [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''lapponica'' eller ''Dactylorhiza'' ×''claudiopolitana'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''weissenbachiana'')<ref name="orchidsEurope"/><ref name="powo3"/> finst fleire stader i Noreg<ref name="lid8"/> og Sverige,<ref name="adb-se-hybrid3"/> og er registrert i Finland.<ref name="adb-fi-hybrid3"/> Dette kan då vere den same som er registrert i Estland mellom grasmarihand og [[Dactylorhiza russowii]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''russowii'').<ref name="eElurikkus-hybrid2"/> Hybridar med [[smalmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''sphagnicola'') er registrert på det sørlege Austlandet i Noreg<ref name="lid8"/> og i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid4"/> Hybridar med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''latirella'')<ref name="powo5"/> er funne på det nordlege Vestlandet i Noreg,<ref name="lid8"/> i Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og i dei nordlege delane av Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> Det er òg registrert hybridar med [[nominatunderarten]] [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'']] av kongsmarihand (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''majalis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''aschersoniana'' nothossp. ''aschersoniana''),<ref name="powo6"/> i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid6"/> i Danmark,<ref name="Danmark-hybrid"/> i Litauen<ref name="Litauen-hybrid2"/> og i Nederland.<ref name="Benelux2"/> I Danmark er det vidare funne hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. integrata|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''integrata'']] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''integrata'').<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er det registrert hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. traunsteineroidis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'']] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'', i [[Yorkshire]], Wales og Irland), med [[Dactylorhiza majalis ssp. occidentalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''occidentalis'']] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''occidentalis'') og med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] i England og Wales.<ref name="orchids"/> Den siste er òg registrert i Nederland (der kalla ''Dactylorhiza incarnata'' × ''praetermissa'').<ref name="Benelux3"/> Nyare funn av ein hybrid med [[systermarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' × ''sambucina'' eller ''Dactylorhiza'' ×''guillaumeae'')<ref name="powo4"/> i [[Småland]] i Sverige<ref name="adb-se-hybridx"/> er ikkje verifiserte. Grasmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia vollmannii'' nothossp. ''vollmannii'').<ref name="powox"/> Han er funnen i [[Røros]] og [[Hattfjelldal]] i Noreg,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige<ref name="adb-se-hybrid"/> og to gonger i [[Cornwall]].<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626620-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:3288338-4 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''vollmannii'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo0">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:951788-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza incarnata'' nothosubsp. ''versicolor'' |besøksdato = 2023-02-06 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168079-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''kerneriorum'' nothosubsp. ''kerneriorum'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626583-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''carnea'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626587-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''claudiopolitana'' |besøksdato = 2025-03-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:901861-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''guillaumeae'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo5">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626638-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''latirella'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168075-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''aschersoniana'' nothosubsp. ''aschersoniana'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99501 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grasmarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/2010 |tittel = Raudlista: Grasmarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/337823,7134903/4/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144590%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Engmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |kommentar = Ettersom grasmarihand ofte vil vere registrert som engmarihand, er det kartet for arten som er vist. Andre underartar er registrerte med avvikande farge frå grønt. }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264307/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''incarnata'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010638/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223581/information |tittel = Artfakta: Hybridnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223582/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × Jungfru Marie nycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223580/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × sumpnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''majalis'' subsp. ''lapponica'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid4">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010518/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × mossnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''majalis'' subsp. ''sphagnicola'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid6">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223583/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × majnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''majalis'' subsp. ''majalis'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010519/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar × Adam och Eva ''Dactylorhiza incarnata'' × ''sambucina'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1879/koedfarvet-goegeurt |tittel = Naturbasen: Kødfarvet Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40069 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''incarnata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42558 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''incarnata'' |besøksdato = 2025-03-28 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4972329 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''maculata'' |besøksdato = 2025-03-28 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid3">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42352 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''traunsteineri'' |besøksdato = 2025-03-28 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus-liste">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/search?text=Dactylorhiza+incarnata+var&offset=0 |tittel = eElurikkus: Species |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10130 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid1">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762234 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''incarnata'' ssp. ''incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid2">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/11469 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza russowii'' x ''Dactylorhiza incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-06 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/dactylorhiza-incarnata-l-soo/ |tittel = Latvijas daba: stāvlapu dzegužpirkstīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=34-35 }}</ref> <ref name="Litauen-hybrid1">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=39 }}</ref> <ref name="Litauen-hybrid2">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=42 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0884# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6999 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''carnea'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6986 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''aschersoniana'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6997 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''praetermissa'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen1">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/186840/ |tittel = Vleeskleurige orchis s.s. – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen2">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20295/ |tittel = Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''lobelii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2468/maps/?start_date=2019-01-18&interval=157680000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] bhy2kjvu1le5di2fhop9noub5kxrsxl 3662276 3662241 2026-07-17T10:01:11Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662276 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata Kiiminki, Finland 16.06.2013.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Dactylorhiza incarnata|D. incarnata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza incarnata ''ssp.'' incarnata | klassifisert av = (L.) Soó | habitat = kalkrik [[myr]], [[strandeng]] | utbreiing = [[Eurasia]]}} '''Grasmarihand''' (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata''), ofte kalla '''vanleg engmarihand''', er ei [[Plantar|plante]] i&nbsp;[[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet [[engmarihand]] på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått det lite innarbeidde namnet grasmarihand. Som oftast vil det vere denne underarten som er meint når ein bruker namnet engmarihand, og mange vel å omtale underarten som «vanleg engmarihand». Artsdatabanken tilrår å bruke grasmarihand.<ref name="adb"/> Tidlegare rekna ein [[blodmarihand]] som ein egen underart av engmarihand (''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''cruenta''), men i den 8. utgåva av ''[[Norsk flora]]'' er denne rekna som ein type av grasmarihand.<ref name="lid8"/> I Sverige er grasmarihand rekna som underart (''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata''),<ref name="adb-se"/> medan [[blodmarihand]] og [[voksmarihand]] er rekna som varietetar. I Danmark reknar ein [[dynemarihand]] som ein underart (''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''lobelii'') av [[engmarihand]] på linje med grasmarihand, medan [[voksmarihand]] er rekna som ein varietet (''D.&nbsp;incarnata'' var. ''ochroleuca''). I tillegg har det vore gjort einskildfunn av ei form (''D.&nbsp;incarnata'' f. ''hyphaematodes'').<ref name="adb-dk"/> I Latvia er grasmarihand rekna som eigen art ved sidan av [[blodmarihand]], medan [[voksmarihand]] er rekna som underart av grasmarihand.<ref name="Latvijas daba"/> I Litauen er alle desse tre plasserte på artsnivå, og der er grasmarihand ført opp med underartane ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata'', ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''serotina'' og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''haematodes''.<ref name="Litauen"/> I Estland er dei to siste, saman med eit par andre, rekna som varietetar av arten engmarihand.<ref name="eElurikkus-liste"/> I Nederland skil ein mellom underartane ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''incarnata'', ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''coccinea'' og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''lobelii''.<ref name="Benelux"/> I Belgia reknar ein grasmarihand og [[dynemarihand]] (med namnet ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''lobelii'') som varietetar.<ref name="Waarnemingen1"/><ref name="Waarnemingen2"/> I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) har ein gått heilt bort frå å definere underartar for engmarihand.<ref name="orchidsEurope"/> I ''Plants of the World Online'' held ein fast ved dynemarihand, voksmarihand, blodmarihand, [[Dactylorhiza incarnata ssp. pulchella|ssp. ''pulchella'']] og [[Dactylorhiza incarnata ssp. gemmana|ssp. ''gemmana'']] som underartar.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== Grasmarihand veks først og fremst på Austlandet og i Midt-Noreg, så meir og meir spreidd nord til grensa mot Finnmark. Han trivst på kalkrik [[myr]] eller [[strandeng]].<ref name="adb-kart"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] er underarten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Grasmarihand er i Sverige (svensk namn ''äkta ängsnycklar'') rekna som underart, og er ikkje vurdert separat for raudlistestatus.<ref name="adb-se"/> Han er òg rekna som underart i Danmark (status LC, dansk namn ''kødfarvet gøgeurt'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (NT) (finsk namn ''suopunakämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> Fordelinga på underartar av engmarihand er ikkje fullt ut klarlagd på Dei britiske øyane. Nominatunderarten er i den britiske raudlista oppgradert frå livskraftig til nær truga (NT) i 2025 på grunn av nedgang i bestanden,<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt i Wales har status som livskraftig (LC),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den lokale raudlista for England står han førebels på venteliste (WL) i påvente av meir data.<ref name="EN Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland er grasmarihand (estisk namn ''kahkjaspunane sõrmkäpp'') vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia er arten (latvisk namn ''stāvlapu dzegužpirkstīte'')<ref name="Latvijas daba"/> vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen er arten (litauisk namn ''raudonoji gegūnė'') vanleg og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vleeskleurige orchis'', fransk namn ''orchis incarnat'') spreidd i Nederland, men er i tilbakegang. I [[Flandern]] i Belgia veks han spreidd, og han er svært sjeldan i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I Litauen er det registrert hybridar mellom grasmarihand og [[voksmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''incarnata'' ssp. ''ochroleuca'' eller ''Dactylorhiza incarnata'' nothossp. ''versicolor'').<ref name="powo0"/><ref name="Litauen-hybrid1"/> Hybridar mellom grasmarihand og [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''maculata'' ssp. ''fuchsii'' eller ''Dactylorhiza'' ×''kerneriorum'' nothossp. ''kerneriorum'')<ref name="powo1"/> finst i Noreg på fleire stader,<ref name="lid8"/> og han er registrert i Sverige (svensk namn ''hybridnycklar''),<ref name="adb-se-hybrid1"/> i Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og i Finland.<ref name="adb-fi-hybrid1"/> Han veks og spreidd i Storbritannia og Irland,<ref name="orchids"/> og han er registrert med eitt funn i Estland.<ref name="eElurikkus-hybrid1"/> Hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''maculata'' ssp. ''maculata'' eller ''Dactylorhiza'' ×''claudiopolitana'' nothossp. ''carnea'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''carnea'')<ref name="powo2"/> er ikkje registrert i Noreg,<ref name="lid8"/> men han finst i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid2"/> Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og Finland.<ref name="adb-fi-hybrid2"/> Han er òg registrert i Storbritannia og Irland, men er sjeldan.<ref name="orchids"/> I Nederland er denne hybriden (der kalla ''Dactylorhiza'' ×''carnea'') svært sjeldan.<ref name="Benelux1"/> Hybridar mellom grasmarihand og [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''lapponica'' eller ''Dactylorhiza'' ×''claudiopolitana'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''weissenbachiana'')<ref name="orchidsEurope"/><ref name="powo3"/> finst fleire stader i Noreg<ref name="lid8"/> og Sverige,<ref name="adb-se-hybrid3"/> og er registrert i Finland.<ref name="adb-fi-hybrid3"/> Dette kan då vere den same som er registrert i Estland mellom grasmarihand og [[Dactylorhiza russowii]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''russowii'').<ref name="eElurikkus-hybrid2"/> Hybridar med [[smalmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''sphagnicola'') er registrert på det sørlege Austlandet i Noreg<ref name="lid8"/> og i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid4"/> Hybridar med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''latirella'')<ref name="powo5"/> er funne på det nordlege Vestlandet i Noreg,<ref name="lid8"/> i Danmark<ref name="Danmark-hybrid"/> og i dei nordlege delane av Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> Det er òg registrert hybridar med [[nominatunderarten]] [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'']] av kongsmarihand (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''majalis'' eller ''Dactylorhiza'' ×''aschersoniana'' nothossp. ''aschersoniana''),<ref name="powo6"/> i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid6"/> i Danmark,<ref name="Danmark-hybrid"/> i Litauen<ref name="Litauen-hybrid2"/> og i Nederland.<ref name="Benelux2"/> I Danmark er det vidare funne hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. integrata|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''integrata'']] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''integrata'').<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er det registrert hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. traunsteineroidis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'']] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'', i [[Yorkshire]], Wales og Irland), med [[Dactylorhiza majalis ssp. occidentalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''occidentalis'']] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''occidentalis'') og med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] i England og Wales.<ref name="orchids"/> Den siste er òg registrert i Nederland (der kalla ''Dactylorhiza incarnata'' × ''praetermissa'').<ref name="Benelux3"/> Nyare funn av ein hybrid med [[systermarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' × ''sambucina'' eller ''Dactylorhiza'' ×''guillaumeae'')<ref name="powo4"/> i [[Småland]] i Sverige<ref name="adb-se-hybridx"/> er ikkje verifiserte. Grasmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia vollmannii'' nothossp. ''vollmannii'').<ref name="powox"/> Han er funnen i [[Røros]] og [[Hattfjelldal]] i Noreg,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige<ref name="adb-se-hybrid"/> og to gonger i [[Cornwall]].<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626620-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:3288338-4 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''vollmannii'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo0">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:951788-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza incarnata'' nothosubsp. ''versicolor'' |besøksdato = 2023-02-06 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168079-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''kerneriorum'' nothosubsp. ''kerneriorum'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626583-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''carnea'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626587-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''claudiopolitana'' |besøksdato = 2025-03-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:901861-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''guillaumeae'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo5">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626638-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''latirella'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77168075-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''aschersoniana'' nothosubsp. ''aschersoniana'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99501 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grasmarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/2010 |tittel = Raudlista: Grasmarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/337823,7134903/4/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144590%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Engmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |kommentar = Ettersom grasmarihand ofte vil vere registrert som engmarihand, er det kartet for arten som er vist. Andre underartar er registrerte med avvikande farge frå grønt. }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264307/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''incarnata'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010638/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223581/information |tittel = Artfakta: Hybridnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''maculata'' subsp. ''fuchsii'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223582/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × Jungfru Marie nycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''maculata'' subsp. ''maculata'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223580/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × sumpnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''majalis'' subsp. ''lapponica'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid4">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010518/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × mossnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''majalis'' subsp. ''sphagnicola'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid6">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223583/information |tittel = Artfakta: Äkta ängsnycklar × majnycklar ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' × ''majalis'' subsp. ''majalis'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010519/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar × Adam och Eva ''Dactylorhiza incarnata'' × ''sambucina'' |besøksdato = 2023-01-26 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1879/koedfarvet-goegeurt |tittel = Naturbasen: Kødfarvet Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40069 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''incarnata'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42558 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''incarnata'' |besøksdato = 2025-03-28 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.4972329 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''maculata'' |besøksdato = 2025-03-28 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid3">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42352 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''traunsteineri'' |besøksdato = 2025-03-28 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus-liste">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/search?text=Dactylorhiza+incarnata+var&offset=0 |tittel = eElurikkus: Species |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10130 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid1">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762234 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''incarnata'' ssp. ''incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid2">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/11469 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza russowii'' x ''Dactylorhiza incarnata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-06 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/dactylorhiza-incarnata-l-soo/ |tittel = Latvijas daba: stāvlapu dzegužpirkstīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=34-35 }}</ref> <ref name="Litauen-hybrid1">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=39 }}</ref> <ref name="Litauen-hybrid2">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-06 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=42 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0884# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6999 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''carnea'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6986 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''aschersoniana'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6997 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''praetermissa'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen1">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/186840/ |tittel = Vleeskleurige orchis s.s. – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''incarnata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen2">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20295/ |tittel = Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''lobelii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2468/maps/?start_date=2019-01-18&interval=157680000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] cvbgrm02bkdrouydkx92ub1v1frp49j Dynemarihand 0 396794 3662233 3662009 2026-07-17T09:53:42Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662233 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status_noreg = vu | filnamn = Mg-k d1002038 dactylorhiza coccinea.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Dactylorhiza incarnata|D. incarnata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza incarnata ''ssp.'' coccinea | klassifisert av = (Pugsley) Soó | habitat = [[sanddyne]]landskap | utbreiing = landa rundt [[Nordsjøen]]}} '''Dynemarihand''' (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''coccinea'') er ei [[Plantar|plante]] i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] er underarten vurdert som sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> == Systematikk == Dynemarihand høyrer til den vanskelege [[Biologisk slekt|slekta]] ''Dactylorhiza'', på norsk [[marihandslekta]].<ref name="adb"/> Den er ein underart av [[engmarihand]], ofte med noko lysare blomar enn den mykje vanlegare [[nominatunderart]]en [[grasmarihand]] (ssp. ''incarnata''). Tidlegare blei dynemarihand rekna til ein eigen underart ssp. ''lobelii'' i Noreg, Danmark og Nederland, men denne blir no rekna av Artsdatabanken for å vere identisk med underarten ssp. ''coccinea'', som er utbreidd i Storbritannia, sjølv om nyare funn av ssp. ''lobelii'' i&nbsp;Storbritannia kunne tyde på at dei skulle reknast som ulike underartar.<ref name="Clark"/> I Nederland er ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''coccinea'' (nederlandsk namn ''steenrode orchis'') og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''lobelii'' (nederlandsk namn ''vleeskleurige duinorchis'') rekna som separate underartar.<ref name="Benelux1"/><ref name="Benelux2"/> I Belgia er ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''lobelii'' rekna som ein varietet.<ref name="Waarnemingen"/> I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) har ein gått heilt bort frå å definere underartar for engmarihand. Der er ssp. ''coccinea'' og ssp. ''lobelii'' slått saman og gitt status som varieteten ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''dunensis''.<ref name="orchidsEurope"/> I ''Plants of the World Online'' held ein fast ved dynemarihand, [[voksmarihand]], [[blodmarihand]], [[Dactylorhiza incarnata ssp. pulchella|ssp. ''pulchella'']] og [[Dactylorhiza incarnata ssp. gemmana|ssp. ''gemmana'']] som underartar.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== Dynemarihand er knytt til dynetrau i [[sanddyne]]landskap i landa rundt Nordsjøen. I Noreg er utbreiinga avgrensa til nokre små og sårbare funnstader på kysten frå Farsund til Stavanger.<ref name="adb-kart"/> Frå 2021 er planta teke med på [[Norsk raudliste for artar]] i&nbsp;kategorien sårbar (VU), med sjanse for å kunne bli oppgradert til sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Dynemarihand (dansk namn ''klit-gøgeurt'') er i Danmark rekna som sårbar (VU). Her held ein framleis fast ved det vitskaplege namnet ssp. ''lobelii''.<ref name="adb-dk"/> I både den britiske og den irske raudlista har underarten ssp. ''coccinea'' status som livskraftig (LC).<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> Lokalt er han rekna som nær truga (NT) i England<ref name="EN Red List"/> og livskraftig (LC) i Wales,<ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Storbritannia er ssp. ''lobelii'' så langt rekna som eigen underart etter nyare funn,<ref name="Clark"/> men er førebels sett på venteliste (WL) for raudlistevurdering.<ref name="GB Red List"/> I Benelux er båe dei to underartane ssp. ''coccinea'' og ssp. ''lobelii'' å finne i dynelandskapet ved kysten i Nederland,<ref name="Benelux1"/><ref name="Benelux2"/> og var. ''lobelii'' finst ved kysten i [[Flandern]] i Belgia, men ikkje i [[Vallonia]].<ref name="Waarnemingen_kart"/> Ingen av underartane er raudlistevurderte. == Hybridar == Hybridar mellom dynemarihand og [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''coccinea'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'') er registrert i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626620-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/166760 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar dynemarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/34822 |tittel = Raudlista: Dynemarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B212605%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Dynemarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5624/klit-goegeurt |tittel = Naturbasen: Klit-Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''lobelii'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="Clark">{{Kilde artikkel | forfattere = Michael Clark & Leslie Lewis | tittel = ''Dactylorhiza incarnata'' ss. ''lobelii'', an Early Marsh-orchid new to Britain | publikasjon = BSBI News | år = 2018 | bind = 138 | hefte = April | sider = 25–26 | doi = | url = https://www.researchgate.net/publication/329153063_Dactylorhiza_incarnata_ssp_lobelii_an_Early_Marsh-orchid_new_to_Britain }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6839 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''coccinea'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6981 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''lobelii'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20295/ |tittel = Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''lobelii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20295/maps/?start_date=2014-01-19&interval=315360000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''lobelii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Marihandslekta]] q87qybflrjmoxp7b9p7cawnx7x4hl2b 3662270 3662233 2026-07-17T10:00:44Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662270 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status_noreg = vu | filnamn = Mg-k d1002038 dactylorhiza coccinea.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Dactylorhiza incarnata|D. incarnata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza incarnata ''ssp.'' coccinea | klassifisert av = (Pugsley) Soó | habitat = [[sanddyne]]landskap | utbreiing = landa rundt [[Nordsjøen]]}} '''Dynemarihand''' (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''coccinea'') er ei [[Plantar|plante]] i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] er underarten vurdert som sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> == Systematikk == Dynemarihand høyrer til den vanskelege [[Biologisk slekt|slekta]] ''Dactylorhiza'', på norsk [[marihandslekta]].<ref name="adb"/> Den er ein underart av [[engmarihand]], ofte med noko lysare blomar enn den mykje vanlegare [[nominatunderart]]en [[grasmarihand]] (ssp. ''incarnata''). Tidlegare blei dynemarihand rekna til ein eigen underart ssp. ''lobelii'' i Noreg, Danmark og Nederland, men denne blir no rekna av Artsdatabanken for å vere identisk med underarten ssp. ''coccinea'', som er utbreidd i Storbritannia, sjølv om nyare funn av ssp. ''lobelii'' i&nbsp;Storbritannia kunne tyde på at dei skulle reknast som ulike underartar.<ref name="Clark"/> I Nederland er ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''coccinea'' (nederlandsk namn ''steenrode orchis'') og ''D.&nbsp;incarnata'' ssp. ''lobelii'' (nederlandsk namn ''vleeskleurige duinorchis'') rekna som separate underartar.<ref name="Benelux1"/><ref name="Benelux2"/> I Belgia er ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''lobelii'' rekna som ein varietet.<ref name="Waarnemingen"/> I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) har ein gått heilt bort frå å definere underartar for engmarihand. Der er ssp. ''coccinea'' og ssp. ''lobelii'' slått saman og gitt status som varieteten ''D.&nbsp;incarnata'' var. ''dunensis''.<ref name="orchidsEurope"/> I ''Plants of the World Online'' held ein fast ved dynemarihand, [[voksmarihand]], [[blodmarihand]], [[Dactylorhiza incarnata ssp. pulchella|ssp. ''pulchella'']] og [[Dactylorhiza incarnata ssp. gemmana|ssp. ''gemmana'']] som underartar.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== Dynemarihand er knytt til dynetrau i [[sanddyne]]landskap i landa rundt Nordsjøen. I Noreg er utbreiinga avgrensa til nokre små og sårbare funnstader på kysten frå Farsund til Stavanger.<ref name="adb-kart"/> Frå 2021 er planta teke med på [[Norsk raudliste for artar]] i&nbsp;kategorien sårbar (VU), med sjanse for å kunne bli oppgradert til sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Dynemarihand (dansk namn ''klit-gøgeurt'') er i Danmark rekna som sårbar (VU). Her held ein framleis fast ved det vitskaplege namnet ssp. ''lobelii''.<ref name="adb-dk"/> I både den britiske og den irske raudlista har underarten ssp. ''coccinea'' status som livskraftig (LC).<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> Lokalt er han rekna som nær truga (NT) i England<ref name="EN Red List"/> og livskraftig (LC) i Wales,<ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Storbritannia er ssp. ''lobelii'' så langt rekna som eigen underart etter nyare funn,<ref name="Clark"/> men er førebels sett på venteliste (WL) for raudlistevurdering.<ref name="GB Red List"/> I Benelux er båe dei to underartane ssp. ''coccinea'' og ssp. ''lobelii'' å finne i dynelandskapet ved kysten i Nederland,<ref name="Benelux1"/><ref name="Benelux2"/> og var. ''lobelii'' finst ved kysten i [[Flandern]] i Belgia, men ikkje i [[Vallonia]].<ref name="Waarnemingen_kart"/> Ingen av underartane er raudlistevurderte. == Hybridar == Hybridar mellom dynemarihand og [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''coccinea'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'') er registrert i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626620-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza incarnata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/166760 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar dynemarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/34822 |tittel = Raudlista: Dynemarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B212605%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Dynemarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5624/klit-goegeurt |tittel = Naturbasen: Klit-Gøgeurt ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''lobelii'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="Clark">{{Kilde artikkel | forfattere = Michael Clark & Leslie Lewis | tittel = ''Dactylorhiza incarnata'' ss. ''lobelii'', an Early Marsh-orchid new to Britain | publikasjon = BSBI News | år = 2018 | bind = 138 | hefte = April | sider = 25–26 | doi = | url = https://www.researchgate.net/publication/329153063_Dactylorhiza_incarnata_ssp_lobelii_an_Early_Marsh-orchid_new_to_Britain }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6839 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''coccinea'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6981 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' subsp. ''lobelii'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20295/ |tittel = Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''lobelii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/20295/maps/?start_date=2014-01-19&interval=315360000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vleeskleurige duinorchis – ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''lobelii'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Marihandslekta]] dkyr8hbedtj29dto8da2imxlipsxr5e Stormarihand 0 396818 3662263 3661941 2026-07-17T09:55:24Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662263 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = | filnamn = Dactylorhiza praetermissa (plants).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = D. praetermissa | vitskapleg namn = ''Dactylorhiza praetermissa'' | klassifisert av = (Druce) Soó | utbreiing=nordlege og vestlege [[Europa]]}} '''Stormarihand''' (''Dactylorhiza praetermissa'') er ei [[Plantar|plante]] i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Det er noko uvisst om ho finst i Noreg. == Systematikk == Denne orkideen er i somme kjelder rekna som ein underart av [[kongsmarihand]] med namnet ''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''praetermissa''. I den norske Artsdatabanken står han med artsnamnet ''D.&nbsp;praetermissa'', og det same gjer han i Estland.<ref name="eElurikkus"/> I ''Gyldendals store nordiske flora'' er [[Dactylorhiza majalis ssp. integrata|''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''integrata'']] ført opp med det norske namnet stormarihand.<ref name="Gyldendal"/> Hedrén&nbsp;mfl. (2012) seier at dette er den same orkideen som Artsdatabanken kallar stormarihand, og som er registrert med eit omdiskutert funn på Stadlandet,<ref name="adb"/><ref name="adb-kart"/> eit funn som blir avvist av Hedrén.<ref name="Hedrén et.al."/> I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019) er artsnamnet ''D.&nbsp;praetermissa'' (og dermed òg underartsnamnet ''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''praetermissa'') avvist og ført opp som synonym til [[Dactylorhiza majalis ssp. integrata|''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''integrata'']].<ref name="orchidsEurope"/> Omvendt nemner ''WFO – The World Flora Online'' og ''Plants of the World Online'' planta som ''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''praetermissa'' (med ''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''integrata'' og ''D.&nbsp;praetermissa'' som synonymnamn).<ref name="wfo"/><ref name="powo"/> I Storbritannia er det ført opp ein underart: *[[Dactylorhiza praetermissa ssp. schoenophila|''D.&nbsp;praetermissa'' ssp. ''schoenophila'']] (NT)<ref name="GB Red List"/> I Nederland er det oppført ein varietet ''D.&nbsp;praetermissa'' var. ''junialis'', som er ganske vanleg over heile landet.<ref name="Benelux0"/> Dette er den same planta som i Sverige og Danmark har namnet ''D.&nbsp;majalis'' ssp. ''integrata'' var. ''junialis''.<ref name="adb-se2"/><ref name="adb-dk2"/> I Belgia er arten ført opp med dei to underartane ''D.&nbsp;praetermissa'' ssp. ''praetermissa'' og ''D.&nbsp;praetermissa'' ssp. ''integrata''.<ref name="Wallonnes"/> == Utbreiing == På dei britiske øyane er stormarihand (engelsk namn ''southern marsh orchid'') vanleg i England og Wales. I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales.<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> I Estland er stormarihand (estisk namn ''lääne-sõrmkäpp'') registrert med nokre få funn på [[Saaremaa]] og er rekna som kritisk truga [CR].<ref name="eElurikkus"/> I Benelux er stormarihand (nederlandsk namn ''rietorchis'', fransk namn ''orchis négligé'') ganske vanleg i Nederland, mest i kystnære strøk. I [[Flandern]] i Belgia veks han noko meir spreidd, mest i kystnære strøk, medan han er svært sjeldan i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybridar mellom stormarihand og [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''praetermissa'') er registrert i England og Wales, men er ganske sjeldne.<ref name="orchids"/> Han er òg registrert i Nederland (der kalla ''Dactylorhiza incarnata'' × ''praetermissa'').<ref name="Benelux1"/> Hybridar med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''grandis'')<ref name="powo1"/> er ganske vanlege og er truleg den vanlegaste orkidéhybriden i det sørlege England.<ref name="orchids"/> Denne er òg kjend frå Nederland (der som ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''grandis'').<ref name="Benelux2"/> Hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''praetermissa'') er på langt nær like vanleg i England,<ref name="orchids"/> men er noko vanlegare i Nederland (der som ''Dactylorhiza maculata'' × ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''hallii'').<ref name="Benelux3"/> Hybridar med [[smalmarihand]] er registrert i Nederland (der kalla ''Dactylorhiza praetermissa'' × ''sphagnicola'').<ref name="Benelux4"/> Hybridar med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''majalis'' ssp. ''purpurella'' eller ''Dactylorhiza'' ×''salteri'')<ref name="powo2"/> er svært sjeldne og er berre funne i Wales. I England er det òg funne hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. traunsteineroidis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'']].<ref name="orchids"/> I Nederland har ein registrert hybridar med [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'' × ''majalis'' ssp. ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza majalis'' nothossp. ''godferyana'', alternativt ''Dactylorhiza'' ×''godferyana'').<ref name="powo3"/><ref name="Benelux5"/> Dette er då truleg den same som òg er funnen i Danmark (der med namnet ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''integrata'' var. ''integrata'' × ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'').<ref name="adb-dkx"/> I Nederland er det òg registrert eit funn frå 1980-talet av ein hybrid med [[Dactylorhiza elata|''Dactylorhiza elata'' ssp. ''sesquipedalis'']] (''Dactylorhiza elata'' ssp. ''sesquipedalis'' × ''praetermissa'' eller ''Dactylorhiza'' ×''paridaeniana'').<ref name="Benelux6"/> Stormarihand kan òg danne [[intergenerisk]]e hybridar (hybrid mellom ulike slekter) med [[praktbrudespore]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana'')<ref name="powx1"/> og med [[grannbrudespore]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia lacerta'').<ref name="powx2"/> Dei er registrerte i Sør-England.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:887444-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza majalis'' subsp. ''praetermissa'' |besøksdato = 2022-03-14 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626612-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''grandis'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626670-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''salteri'' |besøksdato = 2023-01-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77254851-1 |tittel = PoWO: ''Dactylorhiza'' × ''majalis'' nothosubsp. ''godferyana'' |besøksdato = 2024-01-18 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powx1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powx2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77175303-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia lacerta'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="wfo">{{Citation |title=''Dactylorhiza majalis'' subsp. ''praetermissa'' |url=https://wfoplantlist.org/taxon/wfo-0000936786-2023-12?page=1 |website=World Flora Online |accessdate=2023-02-19 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/156347 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar stormarihand |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132215%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D |tittel = Artskart: Stormarihand |besøksdato = 2024-02-29 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264962/information |tittel = Artfakta: Leopardnycklar ''Dactylorhiza majalis'' var. ''junialis'' |besøksdato = 2023-12-21 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk2">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2653/ringplettet-goegeurt |tittel = Naturbasen: Ringplettet Gøgeurt ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''integrata'' var. ''junialis'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dkx">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/43418/priklaebet-goegeurt-x-maj-goegeurt |tittel = Naturbasen: Priklæbet Gøgeurt × Maj-Gøgeurt ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''integrata'' var. ''integrata'' × ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'' |besøksdato = 2024-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4236 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza praetermissa'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 6. februar 2023 }}</ref> <ref name="Gyldendal">{{Kjelde bok | forfattar = Bo Mossberg og Lennart Stenberg | utgjevingsår = 2018 | tittel = Gyldendals store nordiske flora | utgåve = | side = 117 | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | stad = Oslo | isbn = 978-82-05-51139-2 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Hedrén et.al.">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén mfl. | utgjevingsår= 2012 | tittel = Systematisk position av några norska ''Dactylorhiza''-former | publikasjon = Blyttia | bind = 70 | nummer = 3 | side = 139–155 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201203_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0890# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza praetermissa'' |besøksdato = 2024-01-18 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux0">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6988# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza praetermissa'' var. ''junialis'' |besøksdato = 2024-01-18 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6997 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza incarnata'' × ''praetermissa'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6995 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''grandis'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux3">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6987 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''hallii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux4">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6993 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza praetermissa'' × ''sphagnicola '' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux5">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6994 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''godferyana'' |besøksdato = 2024-01-18 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux6">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6996 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza'' × ''paridaeniana'' |besøksdato = 2024-01-18 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/186845/maps/?start_date=2019-01-19&interval=157680000&end_date=2024-01-18&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Rietorchis – ''Dactylorhiza praetermissa '' |vitja = 2024-01-18 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] rwrm1er3pr0eedf38z689m2s0xqr57x Grønkurle 0 396819 3662244 3662003 2026-07-17T09:54:06Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662244 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Coeloglossum viride (flowers).jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = Grønkurle (underarten smågrønkurle) | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = D. viridis | vitskapleg namn = Dactylorhiza viridis | klassifisert av = (L.) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | underliste = Underartar | underliste innhald = [[smågrønkurle]] (ssp. ''viridis'') *[[islandsgrønkurle]] (ssp. ''islandica'') | habitat=[[eng]], [[myr]], fjell[[skog]], [[sanddyne]]landskap | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Grønkurle''' (''Dactylorhiza viridis'') er ei [[Planter|plante]] i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Fargen på blomane kan variere frå gulaktig til grøn eller raudbrun. Einskildblomane har lang og smal leppe med tre flikar. Dei nedste blada er breie, og bladflatene er ofte krølla. Grønnkurle kan bli opp mot 40 centimeter høg og blømer gjennom det meste av sommaren. == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet grønkurle på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått namnet smågrønkurle, tidlegare òg bakkegrønkurle.<ref name="adb"/> Underartane i Noreg er:<ref name="adb"/> *[[smågrønkurle]] eller bakkegrønkurle ([[nominatunderart]]en ''D. viridis'' ssp. ''viridis'') *[[islandsgrønkurle]] (''D. viridis'' ssp. ''islandica'') Grønkurle var tidlegare plassert i slekta ''Coeloglossum'' med namnet ''Coeloglossum viride''. Slektskapet til [[marihandslekta]] var så nært at ein i Noreg og Finland har vald å overføre grønkurle dit. I Sverige og Danmark har ein vald å halde på ''Coeloglossum''-namnet. == Utbreiing == Grønkurle er ein vanleg orkidé over det meste av landet med unntak av kyststrøka i sør. Han kan òg gå høgt til fjells. Fjellplantene er monaleg mindre og har mykje mindre blomeaks enn låglandsplantene. I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Underarten islandsgrønkurle veks i [[sanddyne]]landskap på Sørvestlandet, og er oppgradert frå sterkt truga (EN) til kritisk truga (CR).<ref name="adb-rl2"/> Grønkurle, representert ved nominatunderarten smågrønkurle, finst òg i Sverige (status LC)<ref name="adb-se"/> og i Finland (NT).<ref name="adb-fi"/> Det svenske namnet er ''grönkulla'' og det finske ''pussikämmekkä''. I Danmark (dansk namn ''poselæbe'') er arten sist sett i 1950, og er rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="adb-dk"/> På Island er det underarten islandsgrønkurle (LC) som veks (islandsk namn ''barnarót'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> Det skal òg vere denne underarten som er rekna som ''sjáldsom'' på Færøyane (færøysk namn ''grønligt hjúnagras'').<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> Grønkurle (engelsk namn ''frog orchid'') veks spreidd over det meste av Dei britiske øyane, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England og Skottland<ref name="EN Red List"/><ref name="SC Red List"/> og sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland har han status som nær truga (NT).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''rohekas õõskeel'') veks grønkurle spreidde stader på øyane og på fastlandet, men er i sterk tilbakegang og er no rekna som kritisk truga (CR).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''zaļā dobziede'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og finst som einskildindivid og i små grupper på eng og i open skog. På den latviske raudlista er han klassifisert som sårbar (kategori 2 – ''retas sugas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''žalioji gegūnė'') har arten vore funne spreidd over heile landet, men er i sterk tilbakegang og finst no mest i aust. Han er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''groene nachtorchis'', fransk namn ''orchis grenouille'') sjeldan og i tilbakegang i Nederland og er no berre å finne i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan i kalkrike område i [[Flandern]], men litt meir vanleg sør i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/156340 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grønkurle |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11957 |tittel = Raudlista: Grønkurle |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-rl2">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/20584 |tittel = Raudlista: Islandsgrønkurle |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219795/information |tittel = Artfakta: Grönkulla ''Coeloglossum viride'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5828/poselaebe |tittel = Naturbasen: Poselæbe ''Coeloglossum viride'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40062 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza viridis'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/barnarot-coeloglossum-viride |tittel = Barnarót (Coeloglossum viride) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364655 |tittel = ''Coeloglossum viride'' subsp. ''islandicum'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/3872 |tittel = eElurikkus: ''Coeloglossum viride'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/coeloglossum-viride-l-hartm/ |tittel = Latvijas daba: zaļā dobziede |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=32-33 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 403 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0344# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza viridis'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2448/maps/?start_date=2014-01-19&interval=315360000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Groene nachtorchis – ''Dactylorhiza viridis'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] 36zneyjzep1m6x9ogfk4jexime94oqr 3662279 3662244 2026-07-17T10:01:15Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662279 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Coeloglossum viride (flowers).jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = Grønkurle (underarten smågrønkurle) | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = D. viridis | vitskapleg namn = Dactylorhiza viridis | klassifisert av = (L.) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | underliste = Underartar | underliste innhald = [[smågrønkurle]] (ssp. ''viridis'') *[[islandsgrønkurle]] (ssp. ''islandica'') | habitat=[[eng]], [[myr]], fjell[[skog]], [[sanddyne]]landskap | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Grønkurle''' (''Dactylorhiza viridis'') er ei [[Planter|plante]] i [[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Fargen på blomane kan variere frå gulaktig til grøn eller raudbrun. Einskildblomane har lang og smal leppe med tre flikar. Dei nedste blada er breie, og bladflatene er ofte krølla. Grønnkurle kan bli opp mot 40 centimeter høg og blømer gjennom det meste av sommaren. == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet grønkurle på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått namnet smågrønkurle, tidlegare òg bakkegrønkurle.<ref name="adb"/> Underartane i Noreg er:<ref name="adb"/> *[[smågrønkurle]] eller bakkegrønkurle ([[nominatunderart]]en ''D. viridis'' ssp. ''viridis'') *[[islandsgrønkurle]] (''D. viridis'' ssp. ''islandica'') Grønkurle var tidlegare plassert i slekta ''Coeloglossum'' med namnet ''Coeloglossum viride''. Slektskapet til [[marihandslekta]] var så nært at ein i Noreg og Finland har vald å overføre grønkurle dit. I Sverige og Danmark har ein vald å halde på ''Coeloglossum''-namnet. == Utbreiing == Grønkurle er ein vanleg orkidé over det meste av landet med unntak av kyststrøka i sør. Han kan òg gå høgt til fjells. Fjellplantene er monaleg mindre og har mykje mindre blomeaks enn låglandsplantene. I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Underarten islandsgrønkurle veks i [[sanddyne]]landskap på Sørvestlandet, og er oppgradert frå sterkt truga (EN) til kritisk truga (CR).<ref name="adb-rl2"/> Grønkurle, representert ved nominatunderarten smågrønkurle, finst òg i Sverige (status LC)<ref name="adb-se"/> og i Finland (NT).<ref name="adb-fi"/> Det svenske namnet er ''grönkulla'' og det finske ''pussikämmekkä''. I Danmark (dansk namn ''poselæbe'') er arten sist sett i 1950, og er rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="adb-dk"/> På Island er det underarten islandsgrønkurle (LC) som veks (islandsk namn ''barnarót'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> Det skal òg vere denne underarten som er rekna som ''sjáldsom'' på Færøyane (færøysk namn ''grønligt hjúnagras'').<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> Grønkurle (engelsk namn ''frog orchid'') veks spreidd over det meste av Dei britiske øyane, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England og Skottland<ref name="EN Red List"/><ref name="SC Red List"/> og sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland har han status som nær truga (NT).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''rohekas õõskeel'') veks grønkurle spreidde stader på øyane og på fastlandet, men er i sterk tilbakegang og er no rekna som kritisk truga (CR).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''zaļā dobziede'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og finst som einskildindivid og i små grupper på eng og i open skog. På den latviske raudlista er han klassifisert som sårbar (kategori 2 – ''retas sugas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''žalioji gegūnė'') har arten vore funne spreidd over heile landet, men er i sterk tilbakegang og finst no mest i aust. Han er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''groene nachtorchis'', fransk namn ''orchis grenouille'') sjeldan og i tilbakegang i Nederland og er no berre å finne i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan i kalkrike område i [[Flandern]], men litt meir vanleg sør i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/156340 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grønkurle |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11957 |tittel = Raudlista: Grønkurle |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-rl2">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/20584 |tittel = Raudlista: Islandsgrønkurle |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219795/information |tittel = Artfakta: Grönkulla ''Coeloglossum viride'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5828/poselaebe |tittel = Naturbasen: Poselæbe ''Coeloglossum viride'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40062 |tittel = LAJI: ''Dactylorhiza viridis'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/barnarot-coeloglossum-viride |tittel = Barnarót (Coeloglossum viride) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364655 |tittel = ''Coeloglossum viride'' subsp. ''islandicum'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/3872 |tittel = eElurikkus: ''Coeloglossum viride'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/coeloglossum-viride-l-hartm/ |tittel = Latvijas daba: zaļā dobziede |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=32-33 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 403 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0344# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylorhiza viridis'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2448/maps/?start_date=2014-01-19&interval=315360000&end_date=2024-01-17&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Groene nachtorchis – ''Dactylorhiza viridis'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Marihandslekta]] tdgjrf0enva7v15x3qhe444p933sb7t Knottblomslekta 0 396854 3662079 3591850 2026-07-16T13:46:32Z TU-nor 12071 3662079 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Malaxis_monophyllos_140706.jpg | bilettekst = Knottblom | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Malaxis | vitskapleg namn = Malaxis | klassifisert av = Sol. ex Sw. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[knottblom]] (''M. monophyllos'') | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]] }} '''Knottblomslekta''' (''Malaxis'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har knottblomslekta mange artar; ulike klassifiseringar opererer med frå kring 150 til over 400 artar.<ref name="powo"/><ref name="aos"/> Av desse er berre ein representert i Noreg og Norden.<ref name="adb"/> Tidlegare blei òg [[myggblom]] rekna til denne slekta,<ref name="lid"/> men er no skild ut til [[myggblomslekta]] ''Hammerbya''.<ref name="lid2"/> Det har vore framlegg om å skilje ut knottblom og somme andre artar til slekta ''Microstylis'', men dette er ikkje gjennomført i dei fleste klassifiseringar.<ref name="asbp"/> == Etymologi == Namnet ''Malaxis'' er laga ut frå det [[gresk]]e verbet malázo (μαλάζω), som tyder å gjere mjuk. == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med ein art i Noreg:<ref name="adb"/> *[[knottblom]] (''M. monophyllos'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30005360-2 |tittel = PoWO: Malaxis |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="aos">{{Kilde www |url = https://www.aos.org/orchids/orchids-a-to-z/letter-m/malaxis.aspx |tittel = AOS: Malaxis |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = American Orchid Society }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/153573 |tittel = Artsdatabanken: Knottblomslekta |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="lid">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1944 | tittel = Norsk flora | side = 69–70 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid2">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1952 | utgåve = 2. | tittel = Norsk flora | side = 218 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="asbp">{{Artikkelkjelde | forfattar= Dariusz L. Szlachetko og Hanna B. Margońska | utgjevingsår= 2006 | tittel= Redefinition of the genera Malaxis Sol. ex Sw. and Microstylis (Nutt.) Eaton (Orchidaceae, Epidendroideae) | publikasjon= Acta Societatis Botanicorum Poloniae | bind= 75 | nummer= 3 | side= 229–231 | url= https://pbsociety.org.pl/journals/index.php/asbp/article/viewFile/asbp.2006.027/354 | doi= 10.5586/asbp.2006.027 | issn= 2083-9480 }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23935 |tittel = Raudlista 2021: Knottblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Knottblomslekta| ]] tr1mz12zbrk1102tek9ijq3vh2p5wjx Myggblom 0 396861 3662072 3600275 2026-07-16T13:03:32Z TU-nor 12071 3662072 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Bog orchid - Veenmosorchis - Hammarbya paludosa.tif | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Hammarbya]] | art = H. paludosa | vitskapleg namn = Hammarbya paludosa | klassifisert av = Kuntze | habitat=våt [[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Myggblom''' (''Hammarbya paludosa'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[myggblomslekta]] ''Hammarbya'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Myggblom er ei lita plante, som kan bli om lag 20 centimeter høg. Planta har gulgrøne blomar i eit smalt aks og to til fire blad nær bakken. == Systematikk == Myggblom var tidlegare plassert i [[knottblomslekta]] med namnet ''Malaxis paludosa'',<ref name="lid"/> men er seinare skild ut som den einaste arten i [[Biologisk slekt|planteslekta]] ''Hammarbya''.<ref name="lid2"/><ref name="adb"/> == Utbreiing == I Noreg veks myggblom på våte myrer i låglandet, mest rundt Oslofjorden, men elles spreidd langs kysten og nordover heilt til Troms.<ref name="adb-kart"/> Planta står på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''myggblomster''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (EN, dansk namn ''hjertelæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (NT) (finsk namn ''suovalkku'')<ref name="adb-fi"/> og på Færøyane (CR, ''sera sjáldsom'', færøysk namn ''vátlendismýggjargras'').<ref name="Reydlisti"/> Myggblom (engelsk namn ''bog orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, vanlegast i Skottland. I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England<ref name="EN Red List"/> og sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> Arten er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som nær truga (NT).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''sookäpp'') veks myggblom spreidde stader over heile landet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''purva sūnene'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten ganske spreidd og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''pelkinė laksva'') veks arten no særleg i søraust og i vest. Han er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''veenmosorchis'', fransk namn ''épipactis des marais'') i svært sterk tilbakegang i Nederland. Det same gjeld i Belgia, der han no berre har einskilde veksestader både i [[Flandern]] og [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er rekna som sårbar (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han òg rekna som kritisk truga både i Flandern (CR, ''ernstig bedreigd'') og i Vallonia (CR, ''menacé d'extinction'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> Arten finst ikkje i Luxembourg. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99522 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar myggblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24464 |tittel = Raudlista: Myggblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133589%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Myggblom, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/222495/information |tittel = Artfakta naturvård: Myggblomster ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5825/hjertelaebe |tittel = Naturbasen: Hjertelæbe ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40089 |tittel = LAJI: ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5006 |tittel = eElurikkus: ''Hammarbya paludosa'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/hammarbya-paludosa-l-kuntze/ |tittel = Latvijas daba: purva sūnene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=88-89 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 408 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1944 | tittel = Norsk flora | side = 69–70 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid2">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1952 | utgåve = 2. | tittel = Norsk flora | side = 218 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0597# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2551/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Veenmosorchis – ''Hammarbya paludosa'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Myggblomslekta]] l6878dmazcv6d63smjgxb1rcapurtj2 3662249 3662072 2026-07-17T09:54:35Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662249 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Bog orchid - Veenmosorchis - Hammarbya paludosa.tif | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Hammarbya]] | art = H. paludosa | vitskapleg namn = Hammarbya paludosa | klassifisert av = Kuntze | habitat=våt [[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Myggblom''' (''Hammarbya paludosa'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[myggblomslekta]] ''Hammarbya'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Myggblom er ei lita plante, som kan bli om lag 20 centimeter høg. Planta har gulgrøne blomar i eit smalt aks og to til fire blad nær bakken. == Systematikk == Myggblom var tidlegare plassert i [[knottblomslekta]] med namnet ''Malaxis paludosa'',<ref name="lid"/> men er seinare skild ut som den einaste arten i [[Biologisk slekt|planteslekta]] ''Hammarbya''.<ref name="lid2"/><ref name="adb"/> == Utbreiing == I Noreg veks myggblom på våte myrer i låglandet, mest rundt Oslofjorden, men elles spreidd langs kysten og nordover heilt til Troms.<ref name="adb-kart"/> Planta står på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''myggblomster''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (EN, dansk namn ''hjertelæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (NT) (finsk namn ''suovalkku'')<ref name="adb-fi"/> og på Færøyane (CR, ''sera sjáldsom'', færøysk namn ''vátlendismýggjargras'').<ref name="Reydlisti"/> Myggblom (engelsk namn ''bog orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, vanlegast i Skottland. I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England<ref name="EN Red List"/> og sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> Arten er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som nær truga (NT).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''sookäpp'') veks myggblom spreidde stader over heile landet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''purva sūnene'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten ganske spreidd og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''pelkinė laksva'') veks arten no særleg i søraust og i vest. Han er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''veenmosorchis'', fransk namn ''épipactis des marais'') i svært sterk tilbakegang i Nederland. Det same gjeld i Belgia, der han no berre har einskilde veksestader både i [[Flandern]] og [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er rekna som sårbar (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han òg rekna som kritisk truga både i Flandern (CR, ''ernstig bedreigd'') og i Vallonia (CR, ''menacé d'extinction'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> Arten finst ikkje i Luxembourg. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99522 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar myggblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24464 |tittel = Raudlista: Myggblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133589%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Myggblom, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/222495/information |tittel = Artfakta naturvård: Myggblomster ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5825/hjertelaebe |tittel = Naturbasen: Hjertelæbe ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40089 |tittel = LAJI: ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5006 |tittel = eElurikkus: ''Hammarbya paludosa'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/hammarbya-paludosa-l-kuntze/ |tittel = Latvijas daba: purva sūnene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=88-89 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 408 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1944 | tittel = Norsk flora | side = 69–70 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid2">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1952 | utgåve = 2. | tittel = Norsk flora | side = 218 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0597# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2551/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Veenmosorchis – ''Hammarbya paludosa'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Myggblomslekta]] ceq59seldes9ibwkhcr9n0y5aacvv3n 3662284 3662249 2026-07-17T10:01:41Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662284 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Bog orchid - Veenmosorchis - Hammarbya paludosa.tif | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Hammarbya]] | art = H. paludosa | vitskapleg namn = Hammarbya paludosa | klassifisert av = Kuntze | habitat=våt [[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Myggblom''' (''Hammarbya paludosa'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[myggblomslekta]] ''Hammarbya'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Myggblom er ei lita plante, som kan bli om lag 20 centimeter høg. Planta har gulgrøne blomar i eit smalt aks og to til fire blad nær bakken. == Systematikk == Myggblom var tidlegare plassert i [[knottblomslekta]] med namnet ''Malaxis paludosa'',<ref name="lid"/> men er seinare skild ut som den einaste arten i [[Biologisk slekt|planteslekta]] ''Hammarbya''.<ref name="lid2"/><ref name="adb"/> == Utbreiing == I Noreg veks myggblom på våte myrer i låglandet, mest rundt Oslofjorden, men elles spreidd langs kysten og nordover heilt til Troms.<ref name="adb-kart"/> Planta står på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''myggblomster''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (EN, dansk namn ''hjertelæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (NT) (finsk namn ''suovalkku'')<ref name="adb-fi"/> og på Færøyane (CR, ''sera sjáldsom'', færøysk namn ''vátlendismýggjargras'').<ref name="Reydlisti"/> Myggblom (engelsk namn ''bog orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, vanlegast i Skottland. I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England<ref name="EN Red List"/> og sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> Arten er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som nær truga (NT).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''sookäpp'') veks myggblom spreidde stader over heile landet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''purva sūnene'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten ganske spreidd og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''pelkinė laksva'') veks arten no særleg i søraust og i vest. Han er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''veenmosorchis'', fransk namn ''épipactis des marais'') i svært sterk tilbakegang i Nederland. Det same gjeld i Belgia, der han no berre har einskilde veksestader både i [[Flandern]] og [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er rekna som sårbar (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han òg rekna som kritisk truga både i Flandern (CR, ''ernstig bedreigd'') og i Vallonia (CR, ''menacé d'extinction'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> Arten finst ikkje i Luxembourg. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99522 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar myggblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24464 |tittel = Raudlista: Myggblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133589%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Myggblom, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/222495/information |tittel = Artfakta naturvård: Myggblomster ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5825/hjertelaebe |tittel = Naturbasen: Hjertelæbe ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40089 |tittel = LAJI: ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5006 |tittel = eElurikkus: ''Hammarbya paludosa'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/hammarbya-paludosa-l-kuntze/ |tittel = Latvijas daba: purva sūnene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=88-89 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 408 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1944 | tittel = Norsk flora | side = 69–70 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid2">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1952 | utgåve = 2. | tittel = Norsk flora | side = 218 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0597# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Hammarbya paludosa'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2551/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Veenmosorchis – ''Hammarbya paludosa'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Myggblomslekta]] 9c2k9hnlyxb1ol0velqd1ybhnlk9kkd Myggblomslekta 0 396862 3662071 3466340 2026-07-16T13:01:37Z TU-nor 12071 3662071 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Bog orchid - Veenmosorchis - Hammarbya paludosa.tif | bilettekst = Myggblom | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Hammarbya | vitskapleg namn = Hammarbya | klassifisert av = Kuntze | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[myggblom]] (''H. paludosa'') | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]] }} '''Myggblomslekta''' (''Hammarbya'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Myggblomslekta har ein einaste art, [[myggblom]],<ref name="powo"/> som tidlegare blei rekna til [[knottblomslekta]],<ref name="lid"/> men som no skild ut til si eiga slekt, ''Hammerbya''.<ref name="lid2"/> == Etymologi == Namnet ''Hammarbya'' har namn etter [[Linnés Hammarby]] i [[Uppsala]]. == Artar i Noreg == Den einaste arten i slekta lever i Noreg:<ref name="adb"/> *[[myggblom]] (''H. paludosa'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:29627-1 |tittel = PoWO: Hammarbya |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99521 |tittel = Artsdatabanken: Myggblomslekta |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="lid">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1944 | tittel = Norsk flora | side = 69–70 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid2">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1952 | utgåve = 2. | tittel = Norsk flora | side = 218 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24464 |tittel = Raudlista 2021: Myggblom |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Myggblomslekta| ]] 8wd1stbl07nsowl92obqexi1vmmj2sd Korallrot 0 396868 3662281 3661999 2026-07-17T10:01:28Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662281 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Corallorrhiza trifida 05 mg-k.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Corallorhiza]] | art = C. trifida | vitskapleg namn = Corallorhiza trifida | klassifisert av = Châtel. | habitat=[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Korallrot''' (''Corallorhiza trifida'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[korallrotslekta]] ''Corallorhiza'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Korallrot er ei lita plante, som kan bli om lag 20 centimeter høg. Planta har gulgrøne blomar i eit lite aks. Leppa på blomen er stutt og oftast veikt tredelt med raudbrune spissar. Stengelen er gjerne gulbrun med svært veik grønfarge. == Systematikk == [[Korallrotslekta]] har eit titals artar i Nord-Amerika, men korallrot er den einaste arten i slekta som lever i Europa.<ref name="adb"/> I Danmark har ein stundom skild ut ein underart ved sidan av [[nominatunderarten]] (ssp. ''trifida''), men det er tvil om han kan reknast som eit eige taxon:<ref name="Danmark-bok"/> *''C. trifida'' ssp. ''virescens'' (dansk namn ''grønlig koralrod'' eller ''skov-koralrod''),<ref name="adb-dk1"/><ref name="Danmark-bok"/> og kalla ''C. trifida'' f. ''virescens''<ref name="Danmark"/> == Utbreiing == I Noreg veks korallrot over det meste av landet.<ref name="adb-kart"/> På [[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''korallrot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (VU, dansk namn ''koralrod''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''harajuuri''),<ref name="adb-fi"/> på Island (LC, islandsk namn ''kræklurót'')<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> og på Grønland (LC, grønlandsk namn ''isigammaasaaqqat'').<ref name="adb-gr"/> Korallrot (engelsk namn ''coralroot orchid'') veks i den nordlege delen av Storbritannia. I den britiske raudlista er arten i 2025 nedgradert frå sårbar til livskraftig (LC) etter ei stabilisring av bestanden dei siste åra,<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt for England framleis har status som sårbar (VU).<ref name="EN Red List"/> Arten er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''kõdu-koralljuur'') veks korallrot over det meste av landet, men er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''trejdaivu koraļļsakne'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten over det meste av landet på skogkledd myr. På den latviske raudlista er han klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''nariuotoji ilgalūpė'') er arten i tilbakegang, men finst framleis over det meste av landet utanom i nord. Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux vart arten (nederlandsk namn ''koraalwortel'', fransk namn ''racine de corail'') sist funne i Nederland i 1942, og han er der rekna som utdøydd. Han finst ikkje i [[Flandern]], og i [[Vallonia]] finst han berre i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99493 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar korallrot |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24989 |tittel = Raudlista: Korallrot |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7468664/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131984%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Korallrot, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-26 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/220093/information |tittel = Artfakta: Korallrot ''Corallorhiza trifida'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2891/koralrod |tittel = Naturbasen: Koralrod ''Corallorhiza trifida'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dk1">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/42079/groenlig-koralrod |tittel = Naturbasen: Grønlig Koralrod ''Corallorhiza trifida'' ssp. ''virescens'' |besøksdato = 2024-03-01 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="Danmark">{{Kilde www |url = https://www.dk-orkideer.dk/arter/Corallorhiza%20trifida%20f.%20virescens/Corallorhiza%20trifida%20f.%20virescens.html |tittel = Grønlig Koralrod |besøksdato = 2024-03-01 |utgiver = Danmarks orkidéer }}</ref> <ref name="Danmark-bok">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 143 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40081 |tittel = LAJI: ''Corallorhiza trifida'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/kraeklurot-corallorhiza-trifida |tittel = Kræklurót (Corallorhiza trifida) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364654 |tittel = ''Corallorhiza trifida'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/3913 |tittel = eElurikkus: ''Corallorhiza trifida'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/corallorhiza-trifida-chatel/ |tittel = Latvijas daba: trejdaivu koraļļsakne |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=78-79 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 396 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0352# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Corallorhiza trifida'' |besøksdato = 2024-01-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/471754/maps/?start_date=1900-01-20&interval=315360000&end_date=2024-01-18&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Koraalwortel – ''Corallorhiza trifida'' |vitja = 2024-01-17 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear på Grønland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Korallrotslekta]] 0eqvn8xr8spmjbz3c3ywipy4rd6tb6m Flugeblom 0 396885 3662094 3600349 2026-07-16T16:06:12Z TU-nor 12071 3662094 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = vu | filnamn = Ophrys insectifera flower.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. insectifera | vitskapleg namn = Ophrys insectifera | klassifisert av = L. | habitat = kalkrik [[skog]] eller [[myr]] | utbreiing = [[Europa]]}} '''Flugeblom''' (''Ophrys insectifera'') er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Flugeblom er ei spinkel plante som kan bli kring 30 cm høg, med nokre få enkeltblomar i ein open blomsterstand. Leppa på blomen er brunsvart med form og teikningar som gjer at han liknar eit insekt. == Formeiring == Flugeblom er den einaste representanten i Noreg for den store [[Biologisk slekt|slekta]] ''Ophrys'',<ref name="adb"/> som bruker ein heilt spesiell metode for å sikre seg pollinering. Blomen er utforma for å likne på eit hoinsekt av ein insektart, særeigen for kvar art. Ofte har han òg ei lukt som er karakteristisk for hoene til arten. Hannane av insektarten blir i mange tilfelle klekte ut ei stund før hoene, slik at orkideen har hanninsekta «for seg sjølv» i ein periode. Dette blir kalla narrepollinering eller psudokopulasjon («falskt samleie»). Flugeblom etterliknar hoinsekt av gravekvefsar i slekta ''Argogorytes''. ==Utbreiing== Flugeblom er bunden til kalkrik [[skog]] eller [[myr]]. I Noreg har han hovudområdet sitt vest for [[Oslofjorden]], og har elles nokre funnstader ved [[Snåsa]] i Trøndelag og i [[Bodø]]-området i Nordland.<ref name="adb-kart"/> Flugeblom er freda,<ref name="Lovdata"/> og er på [[Norsk raudliste for artar]] oppgradert i 2021 frå nær truga til sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''flugblomster''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (CR, dansk namn ''flueblomst'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (EN, finsk namn ''kimalaisorho'').<ref name="adb-fi"/> Flugeblom (engelsk namn ''fly orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane utanom Skottland, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> slik han òg er i England og Wales.<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> I Irland har han status som nær truga (NT).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''kärbesõis'') veks flugeblom mest på øyane og vest på fastlandet og er rekna som nær truga (NT).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''mušu ofrīda'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og veks berre i vest på kalkrik mark. Han er klassifisert som sterkt truga (kategori 1 – ''draud iznīkšana'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''musinis ofris'') vart arten oppdaga i 1993 og er berre kjend frå fire lokalitetar i nord og midt i landet.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> Ei melding om funn av underarten ''Ophrys insectifera'' ssp. ''aymoninii'' (av somme rekna som ein egen art, ''Ophrys aymoninii'') sør i Litauen er ikkje verifisert.<ref name="Litauen-ssp"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vliegenorchis'', fransk namn ''ophrys mouche'') i Nederland no berre i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han i sterk tilbakegang og no svært sjeldan i [[Flandern]], litt vanlegare i kalkområda i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at flugeblom kan danne hybridar med [[biblom]] (''Ophrys apifera'' × ''insectifera'', òg kalla ''Ophrys'' ×''pietzschii''),<ref name="powo1"/> men denne er svært sjeldan. Hybriden med ''[[Ophrys sphegodes]]'' (''Ophrys insectifera'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''hybrida'')<ref name="powo2"/><ref name="orchidsEurope"/> er påvist nokre gonger i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77122911-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''pietzschii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647937-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99539 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar flugeblom |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32682 |tittel = Raudlista: Flugeblom |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134884%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Flugeblom, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/222118/information |tittel = Artfakta: Flugblomster ''Ophrys insectifera'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2654/flueblomst |tittel = Naturbasen: Tyndakset Flueblomst ''Ophrys insectifera'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40079 |tittel = LAJI: ''Ophrys insectifera'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5989 |tittel = eElurikkus: ''Ophrys insectifera'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/ophrys-insectifera-l/ |tittel = Latvijas daba: mušu ofrīda |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=60-61 }}</ref> <ref name="Litauen-ssp">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=9 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 415 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 27. februar 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0881# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys insectifera'' subsp. ''insectifera'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2649/maps/?start_date=2014-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vliegenorchis – ''Ophrys insectifera'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] 2ifkaspqy18libzmkxpwt3tbebg9p6c 3662238 3662094 2026-07-17T09:53:56Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662238 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = vu | filnamn = Ophrys insectifera flower.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. insectifera | vitskapleg namn = Ophrys insectifera | klassifisert av = L. | habitat = kalkrik [[skog]] eller [[myr]] | utbreiing = [[Europa]]}} '''Flugeblom''' (''Ophrys insectifera'') er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Flugeblom er ei spinkel plante som kan bli kring 30 cm høg, med nokre få enkeltblomar i ein open blomsterstand. Leppa på blomen er brunsvart med form og teikningar som gjer at han liknar eit insekt. == Formeiring == Flugeblom er den einaste representanten i Noreg for den store [[Biologisk slekt|slekta]] ''Ophrys'',<ref name="adb"/> som bruker ein heilt spesiell metode for å sikre seg pollinering. Blomen er utforma for å likne på eit hoinsekt av ein insektart, særeigen for kvar art. Ofte har han òg ei lukt som er karakteristisk for hoene til arten. Hannane av insektarten blir i mange tilfelle klekte ut ei stund før hoene, slik at orkideen har hanninsekta «for seg sjølv» i ein periode. Dette blir kalla narrepollinering eller psudokopulasjon («falskt samleie»). Flugeblom etterliknar hoinsekt av gravekvefsar i slekta ''Argogorytes''. ==Utbreiing== Flugeblom er bunden til kalkrik [[skog]] eller [[myr]]. I Noreg har han hovudområdet sitt vest for [[Oslofjorden]], og har elles nokre funnstader ved [[Snåsa]] i Trøndelag og i [[Bodø]]-området i Nordland.<ref name="adb-kart"/> Flugeblom er freda,<ref name="Lovdata"/> og er på [[Norsk raudliste for artar]] oppgradert i 2021 frå nær truga til sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''flugblomster''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (CR, dansk namn ''flueblomst'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (EN, finsk namn ''kimalaisorho'').<ref name="adb-fi"/> Flugeblom (engelsk namn ''fly orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane utanom Skottland, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> slik han òg er i England og Wales.<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> I Irland har han status som nær truga (NT).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''kärbesõis'') veks flugeblom mest på øyane og vest på fastlandet og er rekna som nær truga (NT).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''mušu ofrīda'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og veks berre i vest på kalkrik mark. Han er klassifisert som sterkt truga (kategori 1 – ''draud iznīkšana'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''musinis ofris'') vart arten oppdaga i 1993 og er berre kjend frå fire lokalitetar i nord og midt i landet.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> Ei melding om funn av underarten ''Ophrys insectifera'' ssp. ''aymoninii'' (av somme rekna som ein egen art, ''Ophrys aymoninii'') sør i Litauen er ikkje verifisert.<ref name="Litauen-ssp"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vliegenorchis'', fransk namn ''ophrys mouche'') i Nederland no berre i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han i sterk tilbakegang og no svært sjeldan i [[Flandern]], litt vanlegare i kalkområda i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at flugeblom kan danne hybridar med [[biblom]] (''Ophrys apifera'' × ''insectifera'', òg kalla ''Ophrys'' ×''pietzschii''),<ref name="powo1"/> men denne er svært sjeldan. Hybriden med ''[[Ophrys sphegodes]]'' (''Ophrys insectifera'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''hybrida'')<ref name="powo2"/><ref name="orchidsEurope"/> er påvist nokre gonger i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77122911-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''pietzschii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647937-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99539 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar flugeblom |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32682 |tittel = Raudlista: Flugeblom |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134884%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Flugeblom, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/222118/information |tittel = Artfakta: Flugblomster ''Ophrys insectifera'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2654/flueblomst |tittel = Naturbasen: Tyndakset Flueblomst ''Ophrys insectifera'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40079 |tittel = LAJI: ''Ophrys insectifera'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5989 |tittel = eElurikkus: ''Ophrys insectifera'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/ophrys-insectifera-l/ |tittel = Latvijas daba: mušu ofrīda |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=60-61 }}</ref> <ref name="Litauen-ssp">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=9 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 415 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 27. februar 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0881# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys insectifera'' subsp. ''insectifera'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2649/maps/?start_date=2014-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vliegenorchis – ''Ophrys insectifera'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] 9gb3sg2gflaskagwej07i7k4vg1h8e9 Flugeblomslekta 0 396887 3662093 3659060 2026-07-16T16:04:55Z TU-nor 12071 3662093 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Ophrys insectifera flower.jpg | bilettekst = Flugeblom | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Ophrys | vitskapleg namn = Ophrys | klassifisert av = L. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[flugeblom]] (''O. insectifera'') | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Flugeblomslekta''' (''Ophrys'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har flugeblomslekta mange artar, men det er stor usemje om kor mange og om korleis ein skal gruppere dei i artar og underartar.<ref name="Devey"/> Ulike klassifiseringar opererer med frå nokre titals til fleire hundre artar, og i tillegg kjem ei stor mengd hybridar.<ref name="powo"/><ref name="aos"/> Berre ein art, [[flugeblom]], er representert i Noreg. Han var òg den einaste i Norden, men i 2004 vart ein ny art, [[biblom]], funne i Danmark, der arten ser ut til å ha etablert seg på fleire lokalitetar.<ref name="Danmark"/> Han er no òg funne i Sverige. == Etymologi == Namnet ''Ophrys'' kjem frå det gammal[[gresk]]e substantivet ''ófrys'' (ὀφρύς), som tyder augebryn. == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med ein art i Noreg:<ref name="adb"/> *[[flugeblom]] (''O. insectifera'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> I tillegg er det ein ny art i Sverige og Danmark: *[[biblom]] (''O. apifera''), i Sverige (CR)<ref name="adb-se"/> og Danmark (VU)<ref name="adb-dk"/> På Dei britiske øyane veks òg: *''[[Ophrys holosericea|O. holosericea]]'' (òg kalla ''O. fuciflora''), i England (VU)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Ophrys sphegodes|O. sphegodes]]'', i England (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> i Wales (RE)<ref name="CY Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30162-1 |tittel = PoWO: Ophrys |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="aos">{{Kilde www |url = https://www.aos.org/orchids/orchids-a-to-z/letter-o/ophrys.aspx |tittel = AOS: Ophrys |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = American Orchid Society }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99538 |tittel = Artsdatabanken: Flugeblomslekta |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/application/files/8514/8155/4086/A_Vascular_Plant_Red_Data_List_for_Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Devey">{{Artikkelkjelde | forfattar = D.S. Devey mfl. | utgjevingsår= 2008 | tittel = Friends or relatives? Phylogenetics and species delimitation in the controversial European orchid genus ''Ophrys'' | publikasjon = Annals of Botany | bind = 101 | nummer = 3 | side = 385–402 | url = https://academic.oup.com/aob/article/101/3/385/235958 | doi= 10.1093/aob/mcm299 | issn= 1095-8290 | kommentar= }}</ref> <ref name="Danmark">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32682 |tittel = Raudlista 2021: Flugeblom |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264979/information |tittel = Artfakta: Biblomster ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5257/biblomst |tittel = Naturbasen: Biblomst ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Naturbasen }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Flugeblomslekta| ]] nxkhm4d0nwssi4cx84859r91kf1g4xr Biblom 0 396889 3662095 3657810 2026-07-16T16:07:35Z TU-nor 12071 3662095 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Bee Orchid (Ophrys apifera) (14374841786) - cropped.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. apifera | vitskapleg namn = Ophrys apifera | klassifisert av = Huds. | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Biblom''' (''Ophrys apifera'') er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == Biblom er ein ny art i Norden. Han vart først observert i 2004 i Danmark, der arten ser ut til å ha etablert seg på fleire lokalitetar.<ref name="Danmark"/> Han er òg registrert på ein lokalitet i [[Skåne]] i Sverige (svensk namn ''biblomster''), og er frå 2025 rekna som kritisk truga (CR) i Sverige.<ref name="adb-se"/> I Danmark er arten (dansk namn ''biblomst'') klassifisert som sårbar (VU).<ref name="adb-dk"/> Biblom (engelsk namn ''bee orchid'') lever over det meste av Dei britiske øyane utanom Skottland. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales.<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bijenorchis'', fransk namn ''ophrys abeille'') særleg i det sørlege Nederland, mest nær kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia veks han spreidd i [[Flandern]] og er noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at biblom kan danne hybridar med [[flugeblom]] (''Ophrys apifera'' × ''insectifera'', òg kalla ''Ophrys'' ×''pietzschii''),<ref name="powo1"/> men denne er svært sjeldan. Hybriden med ''[[Ophrys holosericea]]'' (''Ophrys apifera'' × ''holosericea'' eller ''Ophrys'' ×''albertiana'')<ref name="powo2"/> er påvist i Kent.<ref name="orchids"/> == Miljøkriminalitet == I 2023 blei den einaste førekomsten i Sverige plyndra. Alle dei om lag 50 individa blei gravne opp og fjerna.{{r|Stulen}} Arten kan derfor vere gått ut i Sverige etter berre få år. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77122911-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''pietzschii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647732-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''albertiana'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Danmark">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 258 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264979 |tittel = Artfakta: Biblomster ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5257/biblomst |tittel = Naturbasen: Biblomst ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0880# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/7116/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bijenorchis – ''Ophrys apifera'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Stulen">{{Kjelde www |url = https://www.natursidan.se/nyheter/nyupptackt-orkide-stulen-i-sverige/ |tittel = Nyupptäckt orkidé stulen i Sverige |vitja = 2024-02-24 |utgjevar = natursidan.se |språk = svensk }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] tfb80346eoaz9438ux9iad2bxzcfm1f 3662228 3662095 2026-07-17T09:53:19Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662228 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Bee Orchid (Ophrys apifera) (14374841786) - cropped.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. apifera | vitskapleg namn = Ophrys apifera | klassifisert av = Huds. | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Biblom''' (''Ophrys apifera'') er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == Biblom er ein ny art i Norden. Han vart først observert i 2004 i Danmark, der arten ser ut til å ha etablert seg på fleire lokalitetar.<ref name="Danmark"/> Han er òg registrert på ein lokalitet i [[Skåne]] i Sverige (svensk namn ''biblomster''), og er frå 2025 rekna som kritisk truga (CR) i Sverige.<ref name="adb-se"/> I Danmark er arten (dansk namn ''biblomst'') klassifisert som sårbar (VU).<ref name="adb-dk"/> Biblom (engelsk namn ''bee orchid'') lever over det meste av Dei britiske øyane utanom Skottland. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales.<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bijenorchis'', fransk namn ''ophrys abeille'') særleg i det sørlege Nederland, mest nær kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia veks han spreidd i [[Flandern]] og er noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at biblom kan danne hybridar med [[flugeblom]] (''Ophrys apifera'' × ''insectifera'', òg kalla ''Ophrys'' ×''pietzschii''),<ref name="powo1"/> men denne er svært sjeldan. Hybriden med ''[[Ophrys holosericea]]'' (''Ophrys apifera'' × ''holosericea'' eller ''Ophrys'' ×''albertiana'')<ref name="powo2"/> er påvist i Kent.<ref name="orchids"/> == Miljøkriminalitet == I 2023 blei den einaste førekomsten i Sverige plyndra. Alle dei om lag 50 individa blei gravne opp og fjerna.{{r|Stulen}} Arten kan derfor vere gått ut i Sverige etter berre få år. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77122911-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''pietzschii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647732-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''albertiana'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Danmark">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 258 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264979 |tittel = Artfakta: Biblomster ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5257/biblomst |tittel = Naturbasen: Biblomst ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0880# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys apifera'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/7116/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bijenorchis – ''Ophrys apifera'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Stulen">{{Kjelde www |url = https://www.natursidan.se/nyheter/nyupptackt-orkide-stulen-i-sverige/ |tittel = Nyupptäckt orkidé stulen i Sverige |vitja = 2024-02-24 |utgjevar = natursidan.se |språk = svensk }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] 4lr3euoovlyyc2omup3wir0d822zbun Narrmarihand 0 396892 3662251 3661987 2026-07-17T09:54:38Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662251 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = nt | status_noreg = cr | filnamn = Orchis morio plants.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Anacamptis]] | art = A. morio | vitskapleg namn = Anacamptis morio | klassifisert av = (L.) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | habitat = havnær [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Narrmarihand''' (''Anacamptis morio'') er ei [[Plantar|plante]] i [[narrmarihandslekta]] ''Anacamptis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Narrmarihand kan bli opp mot 30 centimeter høg og har eit lite aks med fiolettfarga blomar, som har ei stor og brei, tredelt leppe. Eit kjennemerke på arten er dei stripete teikningane på dei to kronblada som danner «øyrene» på blomen. == Systematikk == Narrmarihand var tidlegare knytt til [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' med namnet ''Orchis morio'',<ref name="lid6"/> men er, saman med fleire andre artar, flytta til slekta ''Anacamptis''.<ref name="lid7"/><ref name="Kretzschmar"/> ==Utbreiing== I Nord-Europa er narrmarihand bunden til grasmark nær havet. I sørlegare område kan han òg vekse på grasmark i høgareliggjande område. I Noreg veks han berre i eit lite område mellom [[Grimstad]] og [[Lillesand]], og aldri mange meter frå havet.<ref name="adb-kart"/> Narrmarihand er freda,<ref name="Lovdata"/> og er på [[Norsk raudliste for artar]] oppgradert i 2021 frå sterkt truga til kritisk truga (CR).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''göknycklar'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (NT, dansk namn ''salepgøgeurt'').<ref name="adb-dk"/> Narrmarihand (engelsk namn ''green-winged orchid'') veks spreidd over det meste av Dei britiske øyane, vanlegast i søraust. I den britiske raudlista har arten status som nær truga (NT).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han rekna som sårbar (VU) i England,<ref name="EN Red List"/> nær truga (NT) i Skottland<ref name="SC Red List"/> og livskraftig (LC) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I den irske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''arukäpp'') veks narrmarihand spreidd vest på [[Saaremaa]] og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''zalkšu dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten svært sjeldan og finst berre som einskildindivid og i små grupper nær kysten. På den latviske raudlista er han klassifisert som sterkt truga (kategori 1 – ''draud iznīkšana'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''mažasis anakamptis'') har arten vore funne spreidd over heile landet, men er i sterk tilbakegang og er no rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux var arten (nederlandsk namn ''harlekijn'', fransk namn ''orchis bouffon'') tidlegare å finne spreidd over det meste av Nederland, men er i svært sterk tilbakegang. Han er no sjeldan på [[dei vestfrisiske øyane]] og svært sjeldan nær kysten i sørvest og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia har han truleg no berre ein veksestad i innlandet og var sist registrert i sanddyneområdet ved kysten i 1980. I [[Vallonia]] er han svært sjeldan i kalksteinsområdet [[Famenne]] i sør.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han (som ''Orchis morio'') rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han (som ''Orchis morio'') rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == På Dei britiske øyane er det påvist at narrmarihand kan danne hybridar med ''[[Anacamptis laxiflora]]'' (''Anacamptis laxiflora'' × ''morio'', òg kalla ''Anacamptis'' ×''alata'').<ref name="powo1"/> Hybriden er påvist på Jersey og Guernsey.<ref name="orchids"/> Narrmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[vårmarihand]] (''Anacamptis morio'' × ''Orchis mascula'' eller ×''Anacamptorchis moriorides'').<ref name="powox"/> Hybriden er observert sporadisk i England og Wales,<ref name="orchids"/> medan det er uvisst om ei registrering i Småland i Sverige er reell.<ref name="adb-se-hybrid"/> I Nederland var det kring 1920 nokre funn av hybriden med [[nominatunderarten]] av [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|kongsmarihand]] (''Anacamptis morio'' × ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'' eller ×''Dactylocamptis boudieri'').<ref name="Benelux-hy"/><ref name="powox1"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77078869-1 |tittel = PoWO: ''Anacamptis'' × ''alata'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096286-1 |tittel = PoWO: × ''Anacamptorchis morioides'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118751-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylocamptis boudieri '' |besøksdato = 2024-01-15 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99482 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar narrmarihand |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4289 |tittel = Raudlista: Narrmarihand |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/352040,6856656/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130297%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Narrmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 27. februar 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/221501/information |tittel = Artfakta: Göknycklar ''Anacamptis morio'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223617/information |tittel = Artfakta: ''Anacamptis morio'' x ''Orchis mascula'' göknycklar x Sankt Pers nycklar |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2799/salepgoegeurt |tittel = Naturbasen: Salepgøgeurt ''Anacamptis morio'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6000 |tittel = eElurikkus: ''Anacamptis morio'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-morio-l/ |tittel = Latvijas daba: zalkšu dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=52-53 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 393 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 726 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 908 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0889# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Anacamptis morio'' |besøksdato = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux-hy">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8418 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylocamptis boudieri'' (×) |besøksdato = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2653/maps/?start_date=2019-01-19&interval=157680000&end_date=2024-01-18&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Harlekijn – ''Anacamptis morio'' |vitja = 2024-01-18 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Narrmarihandslekta]] fi3pyc09yho2uwrfwi2xynt3dq48m8u 3662286 3662251 2026-07-17T10:01:44Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662286 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = nt | status_noreg = cr | filnamn = Orchis morio plants.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Anacamptis]] | art = A. morio | vitskapleg namn = Anacamptis morio | klassifisert av = (L.) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | habitat = havnær [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Narrmarihand''' (''Anacamptis morio'') er ei [[Plantar|plante]] i [[narrmarihandslekta]] ''Anacamptis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Narrmarihand kan bli opp mot 30 centimeter høg og har eit lite aks med fiolettfarga blomar, som har ei stor og brei, tredelt leppe. Eit kjennemerke på arten er dei stripete teikningane på dei to kronblada som danner «øyrene» på blomen. == Systematikk == Narrmarihand var tidlegare knytt til [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' med namnet ''Orchis morio'',<ref name="lid6"/> men er, saman med fleire andre artar, flytta til slekta ''Anacamptis''.<ref name="lid7"/><ref name="Kretzschmar"/> ==Utbreiing== I Nord-Europa er narrmarihand bunden til grasmark nær havet. I sørlegare område kan han òg vekse på grasmark i høgareliggjande område. I Noreg veks han berre i eit lite område mellom [[Grimstad]] og [[Lillesand]], og aldri mange meter frå havet.<ref name="adb-kart"/> Narrmarihand er freda,<ref name="Lovdata"/> og er på [[Norsk raudliste for artar]] oppgradert i 2021 frå sterkt truga til kritisk truga (CR).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''göknycklar'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (NT, dansk namn ''salepgøgeurt'').<ref name="adb-dk"/> Narrmarihand (engelsk namn ''green-winged orchid'') veks spreidd over det meste av Dei britiske øyane, vanlegast i søraust. I den britiske raudlista har arten status som nær truga (NT).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han rekna som sårbar (VU) i England,<ref name="EN Red List"/> nær truga (NT) i Skottland<ref name="SC Red List"/> og livskraftig (LC) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I den irske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''arukäpp'') veks narrmarihand spreidd vest på [[Saaremaa]] og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''zalkšu dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten svært sjeldan og finst berre som einskildindivid og i små grupper nær kysten. På den latviske raudlista er han klassifisert som sterkt truga (kategori 1 – ''draud iznīkšana'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''mažasis anakamptis'') har arten vore funne spreidd over heile landet, men er i sterk tilbakegang og er no rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux var arten (nederlandsk namn ''harlekijn'', fransk namn ''orchis bouffon'') tidlegare å finne spreidd over det meste av Nederland, men er i svært sterk tilbakegang. Han er no sjeldan på [[dei vestfrisiske øyane]] og svært sjeldan nær kysten i sørvest og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia har han truleg no berre ein veksestad i innlandet og var sist registrert i sanddyneområdet ved kysten i 1980. I [[Vallonia]] er han svært sjeldan i kalksteinsområdet [[Famenne]] i sør.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han (som ''Orchis morio'') rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han (som ''Orchis morio'') rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == På Dei britiske øyane er det påvist at narrmarihand kan danne hybridar med ''[[Anacamptis laxiflora]]'' (''Anacamptis laxiflora'' × ''morio'', òg kalla ''Anacamptis'' ×''alata'').<ref name="powo1"/> Hybriden er påvist på Jersey og Guernsey.<ref name="orchids"/> Narrmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[vårmarihand]] (''Anacamptis morio'' × ''Orchis mascula'' eller ×''Anacamptorchis moriorides'').<ref name="powox"/> Hybriden er observert sporadisk i England og Wales,<ref name="orchids"/> medan det er uvisst om ei registrering i Småland i Sverige er reell.<ref name="adb-se-hybrid"/> I Nederland var det kring 1920 nokre funn av hybriden med [[nominatunderarten]] av [[Dactylorhiza majalis ssp. majalis|kongsmarihand]] (''Anacamptis morio'' × ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''majalis'' eller ×''Dactylocamptis boudieri'').<ref name="Benelux-hy"/><ref name="powox1"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77078869-1 |tittel = PoWO: ''Anacamptis'' × ''alata'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096286-1 |tittel = PoWO: × ''Anacamptorchis morioides'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118751-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylocamptis boudieri '' |besøksdato = 2024-01-15 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99482 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar narrmarihand |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4289 |tittel = Raudlista: Narrmarihand |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/352040,6856656/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130297%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Narrmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 27. februar 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/221501/information |tittel = Artfakta: Göknycklar ''Anacamptis morio'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223617/information |tittel = Artfakta: ''Anacamptis morio'' x ''Orchis mascula'' göknycklar x Sankt Pers nycklar |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2799/salepgoegeurt |tittel = Naturbasen: Salepgøgeurt ''Anacamptis morio'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6000 |tittel = eElurikkus: ''Anacamptis morio'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-morio-l/ |tittel = Latvijas daba: zalkšu dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=52-53 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 393 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 726 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 908 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0889# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Anacamptis morio'' |besøksdato = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux-hy">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8418 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Dactylocamptis boudieri'' (×) |besøksdato = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2653/maps/?start_date=2019-01-19&interval=157680000&end_date=2024-01-18&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Harlekijn – ''Anacamptis morio'' |vitja = 2024-01-18 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Narrmarihandslekta]] 26riohi4mu2c2ej2gd1r06z26mgb09o Salepsrot 0 396920 3662257 3661989 2026-07-17T09:54:59Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662257 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = AnacamptisPyramidalis.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Anacamptis]] | art = A. pyramidalis | vitskapleg namn = Anacamptis pyramidalis | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Salepsrot''' (''Anacamptis pyramidalis'') er ei [[Plantar|plante]] i [[narrmarihandslekta]] ''Anacamptis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Systematikk == Salepsrot var tidlegare den einaste arten i slekta ''Anacamptis'',<ref name="lid6"/> men no er fleire artar flytta over frå [[vårmarihandslekta]] ''Orchis''.<ref name="Kretzschmar"/> ==Utbreiing== I Sverige finst salepsrot (svensk namn ''salepsrot'') på [[Öland]], der han har vore i tilbakegang, og på [[Gotland]], der han er ganske vanleg. Arten er i Sverige rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''horndrager'') er han berre kjend frå nokre få spreidde funnstader, og er klassifisert som sårbar (VU).<ref name="adb-dk"/> Salepsrot (engelsk namn ''pyramidal orchid'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''püramiid-koerakäpp'') veks salepsrot på [[Saaremaa]] med berre eit par registrerte funn på fastlandet. Arten har status som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''hondskruid'', fransk namn ''orchis pyramidal'') sjeldan i Nederland og er først og fremst å finne i [[Limburg i Nederland|Limburg]] og i dynelandskapet nær kysten. I [[Flandern]] i Belgia er han svært sjeldan, men i [[Vallonia]] er han ganske vanleg i [[Famenne]] og [[Gaume]] i søraust.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Salepsrot kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Anacamptis pyramidalis'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Gymnanacamptis anacamptis'').<ref name="powox"/> Hybriden er observert sporadisk i England.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636627-1 |tittel = PoWO: × ''Gymnanacamptis anacamptis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/154318 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar salepsrot |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/49/information |tittel = Artfakta: Salepsrot ''Anacamptis pyramidalis'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3880/horndrager |tittel = Naturbasen: Horndrager ''Anacamptis pyramidalis'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/2751 |tittel = eElurikkus: ''Anacamptis pyramidalis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 2. februar 2023 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 723 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0051# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Anacamptis pyramidalis'' |besøksdato = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2336/maps/?start_date=2019-01-19&interval=157680000&end_date=2024-01-18&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Hondskruid – ''Anacamptis pyramidalis'' |vitja = 2024-01-18 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Narrmarihandslekta]] 8uw3m68ubsum315jcjsvlvsau2cfrb3 3662291 3662257 2026-07-17T10:02:07Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662291 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = AnacamptisPyramidalis.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Anacamptis]] | art = A. pyramidalis | vitskapleg namn = Anacamptis pyramidalis | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Salepsrot''' (''Anacamptis pyramidalis'') er ei [[Plantar|plante]] i [[narrmarihandslekta]] ''Anacamptis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Systematikk == Salepsrot var tidlegare den einaste arten i slekta ''Anacamptis'',<ref name="lid6"/> men no er fleire artar flytta over frå [[vårmarihandslekta]] ''Orchis''.<ref name="Kretzschmar"/> ==Utbreiing== I Sverige finst salepsrot (svensk namn ''salepsrot'') på [[Öland]], der han har vore i tilbakegang, og på [[Gotland]], der han er ganske vanleg. Arten er i Sverige rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''horndrager'') er han berre kjend frå nokre få spreidde funnstader, og er klassifisert som sårbar (VU).<ref name="adb-dk"/> Salepsrot (engelsk namn ''pyramidal orchid'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''püramiid-koerakäpp'') veks salepsrot på [[Saaremaa]] med berre eit par registrerte funn på fastlandet. Arten har status som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''hondskruid'', fransk namn ''orchis pyramidal'') sjeldan i Nederland og er først og fremst å finne i [[Limburg i Nederland|Limburg]] og i dynelandskapet nær kysten. I [[Flandern]] i Belgia er han svært sjeldan, men i [[Vallonia]] er han ganske vanleg i [[Famenne]] og [[Gaume]] i søraust.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen_kart"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Salepsrot kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Anacamptis pyramidalis'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Gymnanacamptis anacamptis'').<ref name="powox"/> Hybriden er observert sporadisk i England.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636627-1 |tittel = PoWO: × ''Gymnanacamptis anacamptis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/154318 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar salepsrot |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/49/information |tittel = Artfakta: Salepsrot ''Anacamptis pyramidalis'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3880/horndrager |tittel = Naturbasen: Horndrager ''Anacamptis pyramidalis'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/2751 |tittel = eElurikkus: ''Anacamptis pyramidalis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 2. februar 2023 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 723 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0051# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Anacamptis pyramidalis'' |besøksdato = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen_kart">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2336/maps/?start_date=2019-01-19&interval=157680000&end_date=2024-01-18&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Hondskruid – ''Anacamptis pyramidalis'' |vitja = 2024-01-18 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Narrmarihandslekta]] snj7uwlqee1y0qc9lte820tu0y4c9gq Vårmarihand 0 396925 3662101 3657811 2026-07-16T16:47:51Z TU-nor 12071 3662101 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Early Purple Orchid (Orchis mascula) (16591590104).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. mascula | vitskapleg namn = Orchis mascula | klassifisert av = (L.) L. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Vårmarihand''' (''Orchis mascula'') er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Vårmarihand kan bli kring 30 centimeter høg og har eit aks med purpurraude blomar, som har ei stor tredelt leppe med store «venger». Den indre delen av leppa er gjerne lys, ofte nesten kvit. Arten blømer i mai og er ein av våre tidlegaste orkidear. == Systematikk == I Baltikum er det omtalt ein underart ved sidan av [[nominatunderart]]en (ssp. ''mascula''): * [[Orchis mascula ssp. speciosa|''O. mascula'' ssp. ''speciosa'']] (òg kalla ssp. ''signifera'')<ref name="eElurikkus-ssp"/><ref name="Latvijas daba"/> ==Utbreiing== Vårmarihand toler meir tørke enn dei fleste orkideer, men treng kalkrik jord. I Noreg veks han i hovudsak i kystnære område nord til Troms.<ref name="adb-kart"/> Vårmarihand er i [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] (2021) rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (LC) (svensk namn: ''Sankt Pers nycklar''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC) (dansk namn: ''tyndakset gøgeurt''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (NT) (finsk namn: ''miehenkämmekkä'')<ref name="adb-fi"/> og på Færøyane (CR) (færøysk namn: ''kalmansbørkubóndi'').<ref name="Reydlisti"/><ref name="NJB"/> Vårmarihand (engelsk namn: ''early purple orchid'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''jumalakäpp'') veks vårmarihand mest på øyane og vest på fastlandet. Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''vīru dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten spreidd på fukteng og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''vyriškoji gegužraibė'') veks arten spreidd, mest i nordvest. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''mannetjesorchis'', fransk namn ''orchis mâle'') vilt i Nederland berre i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom vårmarihand og [[alpenøklar]] (''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' eller ''Orchis'' ×''petterssonii'')<ref name="powo1"/> er registrert med nokre få funn i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid1"/> I England er det påvist at vårmarihand kan danne hybridar med [[purpurnøklar]] (''Orchis mascula'' × ''purpurea''), registrert i Kent.<ref name="orchids"/> Vårmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[narrmarihand]] (''Anacamptis morio'' × ''Orchis mascula'' eller ×''Anacamptorchis moriorides'').<ref name="powox"/> Hybriden er observert sporadisk i England og Wales,<ref name="orchids"/> medan det er uvisst om ei registrering i Småland i Sverige er reell.<ref name="adb-se-hybrid2"/> == Kommuneblome == Det er framlegg om at vårmarihand skal vere kommuneblome for [[Austevoll kommune]].<ref name="Kommuneblomster"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648991-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''petterssonii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096286-1 |tittel = PoWO: × ''Anacamptorchis morioides'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99541 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar vårmarihand |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31867 |tittel = Raudlista: Vårmarihand |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134887%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Vårmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219864/information |tittel = Artfakta: Sankt Pers nycklar ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223618/information |tittel = Artfakta: Sankt Pers nycklar × alpnycklar ''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223617/information |tittel = Artfakta: Göknycklar × Sankt Pers nycklar ''Anacamptis morio'' × ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2640/tyndakset-goegeurt |tittel = Naturbasen: Tyndakset Gøgeurt ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40077 |tittel = LAJI: ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="NJB">{{Artikkelkjelde |forfattar= Jens-Kjeld Jensen, Flemming Thorning-Lund, Sjúrður Hammer |utgjevingsår= juli 2023 |tittel= Supplement to Faroe Islands botanical list with 64 species or subspecies including rare, new and potentially invasive species with comments |publikasjon= Nordic Journal of Botany |bind=2023 |nummer=7 |side=5 |doi= 10.1111/njb.03586 |url=https://nsojournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.03586 |issn=0107-055X }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5998 |tittel = eElurikkus: ''Orchis mascula'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-ssp">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/671057 |tittel = eElurikkus: ''Orchis mascula'' ssp. ''speciosa'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-mascula-l-l/ |tittel = Latvijas daba: vīru dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=56-57 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 416 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0887# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2651/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Mannetjesorchis – ''Orchis mascula'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Kommuneblomster">{{Kilde www |url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/kommuneblomster.htm |tittel = Kommuneblomster |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Norsk Botanisk Forening }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] [[Kategori:Austevoll kommune]] kdqn6ds1sppwmijue34z83602lgy1gg 3662265 3662101 2026-07-17T09:55:29Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662265 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Early Purple Orchid (Orchis mascula) (16591590104).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. mascula | vitskapleg namn = Orchis mascula | klassifisert av = (L.) L. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Vårmarihand''' (''Orchis mascula'') er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Vårmarihand kan bli kring 30 centimeter høg og har eit aks med purpurraude blomar, som har ei stor tredelt leppe med store «venger». Den indre delen av leppa er gjerne lys, ofte nesten kvit. Arten blømer i mai og er ein av våre tidlegaste orkidear. == Systematikk == I Baltikum er det omtalt ein underart ved sidan av [[nominatunderart]]en (ssp. ''mascula''): * [[Orchis mascula ssp. speciosa|''O. mascula'' ssp. ''speciosa'']] (òg kalla ssp. ''signifera'')<ref name="eElurikkus-ssp"/><ref name="Latvijas daba"/> ==Utbreiing== Vårmarihand toler meir tørke enn dei fleste orkideer, men treng kalkrik jord. I Noreg veks han i hovudsak i kystnære område nord til Troms.<ref name="adb-kart"/> Vårmarihand er i [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] (2021) rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (LC) (svensk namn: ''Sankt Pers nycklar''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC) (dansk namn: ''tyndakset gøgeurt''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (NT) (finsk namn: ''miehenkämmekkä'')<ref name="adb-fi"/> og på Færøyane (CR) (færøysk namn: ''kalmansbørkubóndi'').<ref name="Reydlisti"/><ref name="NJB"/> Vårmarihand (engelsk namn: ''early purple orchid'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''jumalakäpp'') veks vårmarihand mest på øyane og vest på fastlandet. Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''vīru dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten spreidd på fukteng og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''vyriškoji gegužraibė'') veks arten spreidd, mest i nordvest. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''mannetjesorchis'', fransk namn ''orchis mâle'') vilt i Nederland berre i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom vårmarihand og [[alpenøklar]] (''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' eller ''Orchis'' ×''petterssonii'')<ref name="powo1"/> er registrert med nokre få funn i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid1"/> I England er det påvist at vårmarihand kan danne hybridar med [[purpurnøklar]] (''Orchis mascula'' × ''purpurea''), registrert i Kent.<ref name="orchids"/> Vårmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[narrmarihand]] (''Anacamptis morio'' × ''Orchis mascula'' eller ×''Anacamptorchis moriorides'').<ref name="powox"/> Hybriden er observert sporadisk i England og Wales,<ref name="orchids"/> medan det er uvisst om ei registrering i Småland i Sverige er reell.<ref name="adb-se-hybrid2"/> == Kommuneblome == Det er framlegg om at vårmarihand skal vere kommuneblome for [[Austevoll kommune]].<ref name="Kommuneblomster"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648991-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''petterssonii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096286-1 |tittel = PoWO: × ''Anacamptorchis morioides'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99541 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar vårmarihand |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31867 |tittel = Raudlista: Vårmarihand |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134887%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Vårmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219864/information |tittel = Artfakta: Sankt Pers nycklar ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223618/information |tittel = Artfakta: Sankt Pers nycklar × alpnycklar ''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223617/information |tittel = Artfakta: Göknycklar × Sankt Pers nycklar ''Anacamptis morio'' × ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2640/tyndakset-goegeurt |tittel = Naturbasen: Tyndakset Gøgeurt ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40077 |tittel = LAJI: ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="NJB">{{Artikkelkjelde |forfattar= Jens-Kjeld Jensen, Flemming Thorning-Lund, Sjúrður Hammer |utgjevingsår= juli 2023 |tittel= Supplement to Faroe Islands botanical list with 64 species or subspecies including rare, new and potentially invasive species with comments |publikasjon= Nordic Journal of Botany |bind=2023 |nummer=7 |side=5 |doi= 10.1111/njb.03586 |url=https://nsojournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.03586 |issn=0107-055X }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5998 |tittel = eElurikkus: ''Orchis mascula'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-ssp">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/671057 |tittel = eElurikkus: ''Orchis mascula'' ssp. ''speciosa'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-mascula-l-l/ |tittel = Latvijas daba: vīru dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=56-57 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 416 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0887# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2651/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Mannetjesorchis – ''Orchis mascula'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Kommuneblomster">{{Kilde www |url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/kommuneblomster.htm |tittel = Kommuneblomster |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Norsk Botanisk Forening }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] [[Kategori:Austevoll kommune]] 1v6z3q0pgd6kbnpjiky4bvxb4llodnu 3662296 3662265 2026-07-17T10:02:31Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662296 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Early Purple Orchid (Orchis mascula) (16591590104).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. mascula | vitskapleg namn = Orchis mascula | klassifisert av = (L.) L. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Vårmarihand''' (''Orchis mascula'') er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Vårmarihand kan bli kring 30 centimeter høg og har eit aks med purpurraude blomar, som har ei stor tredelt leppe med store «venger». Den indre delen av leppa er gjerne lys, ofte nesten kvit. Arten blømer i mai og er ein av våre tidlegaste orkidear. == Systematikk == I Baltikum er det omtalt ein underart ved sidan av [[nominatunderart]]en (ssp. ''mascula''): * [[Orchis mascula ssp. speciosa|''O. mascula'' ssp. ''speciosa'']] (òg kalla ssp. ''signifera'')<ref name="eElurikkus-ssp"/><ref name="Latvijas daba"/> ==Utbreiing== Vårmarihand toler meir tørke enn dei fleste orkideer, men treng kalkrik jord. I Noreg veks han i hovudsak i kystnære område nord til Troms.<ref name="adb-kart"/> Vårmarihand er i [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] (2021) rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (LC) (svensk namn: ''Sankt Pers nycklar''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC) (dansk namn: ''tyndakset gøgeurt''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (NT) (finsk namn: ''miehenkämmekkä'')<ref name="adb-fi"/> og på Færøyane (CR) (færøysk namn: ''kalmansbørkubóndi'').<ref name="Reydlisti"/><ref name="NJB"/> Vårmarihand (engelsk namn: ''early purple orchid'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''jumalakäpp'') veks vårmarihand mest på øyane og vest på fastlandet. Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''vīru dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten spreidd på fukteng og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''vyriškoji gegužraibė'') veks arten spreidd, mest i nordvest. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''mannetjesorchis'', fransk namn ''orchis mâle'') vilt i Nederland berre i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom vårmarihand og [[alpenøklar]] (''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' eller ''Orchis'' ×''petterssonii'')<ref name="powo1"/> er registrert med nokre få funn i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid1"/> I England er det påvist at vårmarihand kan danne hybridar med [[purpurnøklar]] (''Orchis mascula'' × ''purpurea''), registrert i Kent.<ref name="orchids"/> Vårmarihand kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[narrmarihand]] (''Anacamptis morio'' × ''Orchis mascula'' eller ×''Anacamptorchis moriorides'').<ref name="powox"/> Hybriden er observert sporadisk i England og Wales,<ref name="orchids"/> medan det er uvisst om ei registrering i Småland i Sverige er reell.<ref name="adb-se-hybrid2"/> == Kommuneblome == Det er framlegg om at vårmarihand skal vere kommuneblome for [[Austevoll kommune]].<ref name="Kommuneblomster"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648991-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''petterssonii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096286-1 |tittel = PoWO: × ''Anacamptorchis morioides'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99541 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar vårmarihand |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31867 |tittel = Raudlista: Vårmarihand |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134887%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Vårmarihand, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219864/information |tittel = Artfakta: Sankt Pers nycklar ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223618/information |tittel = Artfakta: Sankt Pers nycklar × alpnycklar ''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223617/information |tittel = Artfakta: Göknycklar × Sankt Pers nycklar ''Anacamptis morio'' × ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2640/tyndakset-goegeurt |tittel = Naturbasen: Tyndakset Gøgeurt ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40077 |tittel = LAJI: ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="NJB">{{Artikkelkjelde |forfattar= Jens-Kjeld Jensen, Flemming Thorning-Lund, Sjúrður Hammer |utgjevingsår= juli 2023 |tittel= Supplement to Faroe Islands botanical list with 64 species or subspecies including rare, new and potentially invasive species with comments |publikasjon= Nordic Journal of Botany |bind=2023 |nummer=7 |side=5 |doi= 10.1111/njb.03586 |url=https://nsojournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.03586 |issn=0107-055X }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5998 |tittel = eElurikkus: ''Orchis mascula'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-ssp">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/671057 |tittel = eElurikkus: ''Orchis mascula'' ssp. ''speciosa'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-mascula-l-l/ |tittel = Latvijas daba: vīru dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=56-57 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 416 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0887# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis mascula'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2651/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Mannetjesorchis – ''Orchis mascula'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Kommuneblomster">{{Kilde www |url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/kommuneblomster.htm |tittel = Kommuneblomster |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Norsk Botanisk Forening }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] [[Kategori:Austevoll kommune]] hcr07stdn6cyj73rclkixnixnj8ckdf Vårmarihandslekta 0 396927 3662100 3657812 2026-07-16T16:46:17Z TU-nor 12071 3662100 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Orchis purpurea Saarland 017.jpg | bilettekst = Purpurnøklar | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Orchis | vitskapleg namn = Orchis | klassifisert av = L. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[vårmarihand]] (''O. mascula'') | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Vårmarihandslekta''' (''Orchis'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Opphavleg var vårmarihandslekta ei slekt med meir enn 1000 artar på verdsbasis, og med mange artar i Noreg.<ref name="lid"/> Etter kvart er mange grupper skilde ut som eigne slekter. Artane med forgreina rotknoll vart først skilde ut til [[marihandslekta]] ''Dactylorchis'',<ref name="lid2"/> seinare ''Dactylorhiza''.<ref name="lid4"/><ref name="hunt"/> Seinare er både [[narrmarihandslekta]] (''Anacamptis'', ein art i Noreg) og [[krutbrennarslekta]] (''Neotinea'', ingen artar i Noreg) skilde ut.<ref name="lid6"/><ref name="lid7"/><ref name="Kretzschmar"/> På verdsbasis er det no berre eit tjuetalls arter att i slekta,<ref name="powo"/> og berre ein art, [[vårmarihand]], er representert i Noreg. Nokre til er å finne elles i Norden.<ref name="adb"/><ref name="adb-se"/><ref name="adb-dk1"/><ref name="adb-dk2"/><ref name="adb-fi"/> == Etymologi == Namnet ''Orchis'' kjem frå det [[gresk]]e ordet ''órkhis'' (όρχις), som tyder testikkel. == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med ein art i Noreg:<ref name="adb"/> *[[vårmarihand]] (''O. mascula'') Arten er på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> I tillegg finst desse artane elles i Norden: *[[johannesnøklar]] (''O. militaris''), i Sverige (LC)<ref name="adb-se"/>, Danmark («sjælden»)<ref name="adb-dk1"/> og Finland (EN)<ref name="adb-fi"/> *[[purpurnøklar]] (''O. purpurea''), i Danmark (NT)<ref name="adb-dk2"/> *[[alpenøklar]] (''O. spitzelii''), i Sverige (EN)<ref name="adb-se"/> På Dei britiske øyane finst dessutan: *''[[Orchis anthropophora|O. anthropophora]]'', i England (VU)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Orchis simia|O. simia]]'', i England (VU)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30021702-2 |tittel = PoWO: Orchis |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99540 |tittel = Artsdatabanken: Vårmarihandslekta |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31867 |tittel = Raudlista 2021: Vårmarihand |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="lid">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1944 | tittel = Norsk flora | side = 62–64 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid2">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1952 | utgåve = 2. | tittel = Norsk flora | side = 207–211 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid4">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1974 | utgåve = 2. [4.] | tittel = Norsk og svensk flora | side = 230–234 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 726 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 908 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="hunt">{{Kilde artikkel | forfatter=Hunt, P.F. og Summerhayes, V.S. | tittel=''Dactylorhiza'' Nevski, the correct generic name of the dactylorchids | publikasjon=Watsonia | utgivelsesår=1965 | bind=2 | nummer=6 | side=128&ndash;133 | url=http://archive.bsbi.org.uk/Wats6p128.pdf | issn=0043-1532 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1005718/information |tittel = Artfakta: Nycklar ''Orchis'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk1">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3301/ridder-goegeurt |tittel = Naturbasen: Ridder-Gøgeurt ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dk2">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3878/stor-goegeurt |tittel = Naturbasen: Stor Gøgeurt ''Orchis purpurea'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40076 |tittel = LAJI: ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Vårmarihandslekta| ]] d4h6osh571nbs7ugybb4l5dr5jxjb5r Johannesnøklar 0 396930 3662102 3656684 2026-07-16T16:48:56Z TU-nor 12071 3662102 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Hall käpp - Orchis militaris.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. militaris | vitskapleg namn = Orchis militaris | klassifisert av = L. | habitat = open [[gras]]mark | utbreiing = [[Eurasia]]}} '''Johannesnøklar''' (''Orchis militaris'') er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == I Sverige finst johannesnøklar først og fremst på [[Öland]] og [[Gotland]], der han er ganske vanleg, og arten har òg nokre funnstader på fastlandet. Arten (svensk namn ''johannesnycklar'') er rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-se"/> I Danmark var arten (dansk namn ''ridder-gøgeurt'') berre kjend frå ein einskild funnstad på Amager i København. Han var ikkje raudlistevurdert, men skildra som «sjælden».<ref name="adb-dk"/> Den eine planta er no gått ut, og arten finst truleg ikkje lenger i Danmark. I Finland har arten (finsk namn ''soikkokämmekkä'') nokre få spreidde funnsteder i det sørlige delen av landet, og arten er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="adb-fi"/> Johannesnøklar (engelsk namn ''military orchid'') veks heilt søraust i Storbritannia. I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> det same som lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> I Estland (estisk namn ''hall käpp'') veks johannesnøklar mest på øyane og vest på fastlandet, noko meir spreidd i sør. Han er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''bruņcepuru dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten i tilbakegang og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''šalmuotoji gegužraibė'') er arten og i sterk tilbakegang og finst no mest i den nordlege delen av landet. Han er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''soldaatje'', fransk namn ''orchis militaire'') i Nederland mest i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia veks han spreidd og er sjeldan både i [[Flandern]] og i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England har johannesnøklar danna hybridar med ''[[Orchis simia]]'' (''Orchis militaris'' × ''simia'' eller ''Orchis'' ×''beyrichii'').<ref name="powo1"/> Hybriden har vore påvist i Oxfordshire, men foreldreartane finst ikkje lenger i same område. Det har òg vore rapportert om hybridar i England med [[purpurnøklar]] (''Orchis militaris'' × ''purpurea'' eller ''Orchis'' ×''hybrida'').<ref name="powo2"/><ref name="orchids"/> I Benelux er dette truleg den vanlegaste hybriden, men i Nederland berre i Limburg. I mange tilfelle kryssar han seg tilbake med opphavsartane.<ref name="Beneluxx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648391-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''beyrichii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648724-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158772 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar johannesnøklar |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219865/information |tittel = Artfakta: Johannesnycklar ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3301/ridder-goegeurt |tittel = Naturbasen: Ridder-Gøgeurt ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40076 |tittel = LAJI: ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5999 |tittel = eElurikkus: ''Orchis militaris'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-militaris-l/ |tittel = Latvijas daba: bruņcepuru dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=58-59 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 417 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0888# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5304# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis × hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2651/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Soldaatje – ''Orchis militaris'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] jdc2ay0ofnvvxgvq9cbd40w8j8c56ll 3662212 3662102 2026-07-17T09:31:27Z TU-nor 12071 Ny raudliste (via JWB) 3662212 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Hall käpp - Orchis militaris.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. militaris | vitskapleg namn = Orchis militaris | klassifisert av = L. | habitat = open [[gras]]mark | utbreiing = [[Eurasia]]}} '''Johannesnøklar''' (''Orchis militaris'') er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == I Sverige finst johannesnøklar først og fremst på [[Öland]] og [[Gotland]], der han er ganske vanleg, og arten har òg nokre funnstader på fastlandet. Arten (svensk namn ''johannesnycklar'') er rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-se"/> I Danmark var arten (dansk namn ''ridder-gøgeurt'') berre kjend frå ein einskild funnstad på Amager i København. Han var ikkje raudlistevurdert, men skildra som «sjælden».<ref name="adb-dk"/> Den eine planta er no gått ut, og arten finst truleg ikkje lenger i Danmark. I Finland har arten (finsk namn ''soikkokämmekkä'') nokre få spreidde funnsteder i det sørlige delen av landet, og arten er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="adb-fi"/> Johannesnøklar (engelsk namn ''military orchid'') veks heilt søraust i Storbritannia. I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> det same som lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> I Estland (estisk namn ''hall käpp'') veks johannesnøklar mest på øyane og vest på fastlandet, noko meir spreidd i sør. Han er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''bruņcepuru dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten i tilbakegang og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''šalmuotoji gegužraibė'') er arten og i sterk tilbakegang og finst no mest i den nordlege delen av landet. Han er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''soldaatje'', fransk namn ''orchis militaire'') i Nederland mest i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia veks han spreidd og er sjeldan både i [[Flandern]] og i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England har johannesnøklar danna hybridar med ''[[Orchis simia]]'' (''Orchis militaris'' × ''simia'' eller ''Orchis'' ×''beyrichii'').<ref name="powo1"/> Hybriden har vore påvist i Oxfordshire, men foreldreartane finst ikkje lenger i same område. Det har òg vore rapportert om hybridar i England med [[purpurnøklar]] (''Orchis militaris'' × ''purpurea'' eller ''Orchis'' ×''hybrida'').<ref name="powo2"/><ref name="orchids"/> I Benelux er dette truleg den vanlegaste hybriden, men i Nederland berre i Limburg. I mange tilfelle kryssar han seg tilbake med opphavsartane.<ref name="Beneluxx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648391-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''beyrichii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648724-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158772 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar johannesnøklar |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219865/information |tittel = Artfakta: Johannesnycklar ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3301/ridder-goegeurt |tittel = Naturbasen: Ridder-Gøgeurt ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40076 |tittel = LAJI: ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5999 |tittel = eElurikkus: ''Orchis militaris'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-militaris-l/ |tittel = Latvijas daba: bruņcepuru dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=58-59 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 417 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0888# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis militaris'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5304# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis × hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2651/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Soldaatje – ''Orchis militaris'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] bzz5iyqnqu82rhbd6trrjg1xs31apyo Purpurnøklar 0 396931 3662103 3525617 2026-07-16T16:51:47Z TU-nor 12071 3662103 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Orchis purpurea Saarland 017.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. purpurea | vitskapleg namn = Orchis purpurea | klassifisert av = Huds. | habitat = kalkrik [[skog]] | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Purpurnøklar''' (''Orchis purpurea'') er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == I Danmark finst arten (dansk namn ''stor gøgeurt'') først og fremst på [[Møn]] og kring [[Lillebælt]]. Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="adb-dk"/> Purpurnøklar (engelsk namn ''lady orchid'') veks søraust i Storbritannia. I den britiske raudlista har arten frå 2025 endra status frå sterkt truga til nær truga (NT)<ref name="GB Red List"/> på grunn av stabiliserte og somme nye bestandar, lokalt i England sårbar (VU).<ref name="EN Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''purperorchis'', fransk namn ''orchis pourpre'') i Nederland berre i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia veks han spreidd og er svært sjeldan i [[Flandern]], litt vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga både i Flandern (EN, ''bedreigd'') og i Vallonia (EN, ''en danger'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at purpurnøklar kan danne hybridar med [[vårmarihand]] (''Orchis mascula'' × ''purpurea'') og med ''[[Orchis anthropophora]]'' (''Orchis anthropophora'' × ''purpurea'', òg kalla ''Orchis'' ×''macra''),<ref name="powo2"/> båe registrerte i Kent. Det har òg vore rapportert om hybridar med ''[[Orchis simia]]'' (''Orchis purpurea'' × ''simia'' eller ''Orchis'' ×''angusticruris'')<ref name="powo3"/> og [[johannesnøklar]] (''Orchis militaris'' × ''purpurea'' eller ''Orchis'' ×''hybrida'').<ref name="powo4"/><ref name="orchids"/> Den siste er truleg den vanlegaste hybriden i Benelux, men i Nederland berre i Limburg. I mange tilfelle kryssar han seg tilbake med opphavsartane.<ref name="Beneluxx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648838-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''macra'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648358-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''angusticruris'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648724-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158773 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar purpurnøklar |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3878/stor-goegeurt |tittel = Naturbasen: Stor Gøgeurt ''Orchis purpurea'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0891# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis purpurea'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5304# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis × hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2654/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Purperorchis – ''Orchis purpurea'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] abntje4cs0abnog5pe746n1uqb4hwrw Alpenøklar 0 396932 3662104 3657814 2026-07-16T16:52:24Z TU-nor 12071 3662104 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = nt | status_noreg = | filnamn = Orchis-spitzelii-mgk-3.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. spitzelii | vitskapleg namn = Orchis spitzelii | klassifisert av = Saut. ex W.D.J.Koch | habitat = | utbreiing = [[Gotland]], kring [[Middelhavet]], vestlege [[Asia]]}} '''Alpenøklar''' (''Orchis spitzelii'') er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== I Sverige finst arten (svensk namn ''alpnycklar'') berre på [[Gotland]]. Han er oppgradert frå sårbar til sterkt truga (EN) frå 2025.<ref name="adb-se"/> == Hybridar == Hybriden mellom alpenøklar og [[vårmarihand]] (''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' eller ''Orchis'' ×''petterssonii'')<ref name="powo1"/> er lista opp i svenske ''Artfakta'', men det er uvisst om hybriden verkeleg er observert.<ref name="adb-se-hybrid1"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648991-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''petterssonii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158774 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar alpenøklar |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1122 |tittel = Artfakta: Alpnycklar''Orchis spitzelii'' |besøksdato = 2026-06-18 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223618 |tittel = Artfakta: Sankt Pers nycklar × alpnycklar ''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] ok75alh1vthfqevs189zppx8xpszgkm 3662210 3662104 2026-07-17T09:30:27Z TU-nor 12071 Ny raudliste (via JWB) 3662210 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = nt | status_noreg = | filnamn = Orchis-spitzelii-mgk-3.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. spitzelii | vitskapleg namn = Orchis spitzelii | klassifisert av = Saut. ex W.D.J.Koch | habitat = | utbreiing = [[Gotland]], kring [[Middelhavet]], vestlege [[Asia]]}} '''Alpenøklar''' (''Orchis spitzelii'') er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== I Sverige finst arten (svensk namn ''alpnycklar'') berre på [[Gotland]]. Han er oppgradert frå sårbar til sterkt truga (EN) frå 2025.<ref name="adb-se"/> == Hybridar == Hybriden mellom alpenøklar og [[vårmarihand]] (''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' eller ''Orchis'' ×''petterssonii'')<ref name="powo1"/> er lista opp i svenske ''Artfakta'', men det er uvisst om hybriden verkeleg er observert.<ref name="adb-se-hybrid1"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648991-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''petterssonii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158774 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar alpenøklar |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1122 |tittel = Artfakta: Alpnycklar''Orchis spitzelii'' |besøksdato = 2026-06-18 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223618 |tittel = Artfakta: Sankt Pers nycklar × alpnycklar ''Orchis mascula'' × ''spitzelii'' |besøksdato = 2023-01-25 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] 8lae9q167t4aqvyrg9rxx28vm1r9e68 Krutbrennar 0 396933 3662130 3631425 2026-07-16T17:37:33Z TU-nor 12071 3662130 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Orchis ustulata wiki mg-k02.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neotinea]] | art = N. ustulata | vitskapleg namn = Neotinea ustulata | klassifisert av = (L.) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | habitat = | utbreiing = [[Eurasia]]}} '''Krutbrennar''' (''Neotinea ustulata'') er ei [[Plantar|plante]] i [[krutbrennarslekta]] ''Neotinea'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Systematikk == Krutbrennar var tidlegare rekna til [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' med namnet ''Orchis ustulata'',<ref name="lid6"/> men er, saman med fleire andre artar, flytta til slekta ''Neotinea''.<ref name="Kretzschmar"/> Arten har to økotypar som skil seg frå kvarandre i storleik og blømingstid.<ref name="orchidsEurope"/> Båe varietetane er kjende frå Danmark og Storbritannia:<ref name="adb-dk"/><ref name="orchids"/> *''N. ustulata'' var. ''ustulata'' blir opptil 30 cm høg og blømer frå april til tidleg i juni<ref name="powo1"/> *''N. ustulata'' var. ''aestivalis'' blir 30–80 cm høg og blømer frå slutten av juni til august<ref name="powo2"/> ==Utbreiing== I Sverige (svensk namn ''krutbrännare'') finst arten først og fremst på [[Öland]] og [[Gotland]], der han er ganske vanleg, og arten har òg nokre funnstader på fastlandet. Arten er rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''bakkegøgeurt'') har krutbrennar vore kjend frå ein funnstad nord på Jylland. Arten er rekna som kritisk truga (CR) og blømer ikkje årvisst.<ref name="adb-dk"/> Krutbrennar (engelsk namn ''burnt orchid'') veks spreidd i England og Wales, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sterkt truga (EN).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England<ref name="EN Red List"/> og kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Estland (estisk namn ''tõmmu käpp'') veks krutbrennar spreidde stader på øyane og i nord og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''deguma dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og er klassifisert som sårbar (kategori 2 – ''retas sugas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''smulkiažiedė gegužraibė'') har arten berre nokre få veksestader med små populasjonar og er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''aangebrande orchis'', fransk namn ''orchis brûlé'') borte frå dei siste veksestadene i [[Limburg i Nederland|Limburg]] i Nederland, sist funnen der i 1952. I [[Flandern]] i Belgia var han borte alt før år 1900, medan han framleis har eit par veksestader i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77170873-1 |tittel = PoWO: ''Neotinea ustulata'' var. ''ustulata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77071657-1 |tittel = PoWO: ''Neotinea ustulata'' var. ''aestivalis'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/172590 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar krutbrennar |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/221119/information |tittel = Artfakta: Krutbrännare ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2652/bakkegoegeurt |tittel = Naturbasen: Bakkegøgeurt ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6004 |tittel = eElurikkus: ''Orchis ustulata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-ustulata-l/ |tittel = Latvijas daba: deguma dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=54-55 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 413 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 723 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0893# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2024-01-21 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2656/maps/?start_date=2020-01-23&interval=315360000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: HAangebrande orchis – ''Neotinea ustulata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Krutbrennarslekta]] 8zeu6cewgxa0vl12dbj77z9l3jriwm5 3662213 3662130 2026-07-17T09:31:35Z TU-nor 12071 Ny raudliste (via JWB) 3662213 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Orchis ustulata wiki mg-k02.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neotinea]] | art = N. ustulata | vitskapleg namn = Neotinea ustulata | klassifisert av = (L.) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | habitat = | utbreiing = [[Eurasia]]}} '''Krutbrennar''' (''Neotinea ustulata'') er ei [[Plantar|plante]] i [[krutbrennarslekta]] ''Neotinea'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Systematikk == Krutbrennar var tidlegare rekna til [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' med namnet ''Orchis ustulata'',<ref name="lid6"/> men er, saman med fleire andre artar, flytta til slekta ''Neotinea''.<ref name="Kretzschmar"/> Arten har to økotypar som skil seg frå kvarandre i storleik og blømingstid.<ref name="orchidsEurope"/> Båe varietetane er kjende frå Danmark og Storbritannia:<ref name="adb-dk"/><ref name="orchids"/> *''N. ustulata'' var. ''ustulata'' blir opptil 30 cm høg og blømer frå april til tidleg i juni<ref name="powo1"/> *''N. ustulata'' var. ''aestivalis'' blir 30–80 cm høg og blømer frå slutten av juni til august<ref name="powo2"/> ==Utbreiing== I Sverige (svensk namn ''krutbrännare'') finst arten først og fremst på [[Öland]] og [[Gotland]], der han er ganske vanleg, og arten har òg nokre funnstader på fastlandet. Arten er rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''bakkegøgeurt'') har krutbrennar vore kjend frå ein funnstad nord på Jylland. Arten er rekna som kritisk truga (CR) og blømer ikkje årvisst.<ref name="adb-dk"/> Krutbrennar (engelsk namn ''burnt orchid'') veks spreidd i England og Wales, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sterkt truga (EN).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England<ref name="EN Red List"/> og kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Estland (estisk namn ''tõmmu käpp'') veks krutbrennar spreidde stader på øyane og i nord og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''deguma dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og er klassifisert som sårbar (kategori 2 – ''retas sugas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''smulkiažiedė gegužraibė'') har arten berre nokre få veksestader med små populasjonar og er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''aangebrande orchis'', fransk namn ''orchis brûlé'') borte frå dei siste veksestadene i [[Limburg i Nederland|Limburg]] i Nederland, sist funnen der i 1952. I [[Flandern]] i Belgia var han borte alt før år 1900, medan han framleis har eit par veksestader i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77170873-1 |tittel = PoWO: ''Neotinea ustulata'' var. ''ustulata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77071657-1 |tittel = PoWO: ''Neotinea ustulata'' var. ''aestivalis'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/172590 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar krutbrennar |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/221119/information |tittel = Artfakta: Krutbrännare ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2652/bakkegoegeurt |tittel = Naturbasen: Bakkegøgeurt ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6004 |tittel = eElurikkus: ''Orchis ustulata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-ustulata-l/ |tittel = Latvijas daba: deguma dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=54-55 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 413 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 723 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0893# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2024-01-21 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2656/maps/?start_date=2020-01-23&interval=315360000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: HAangebrande orchis – ''Neotinea ustulata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Krutbrennarslekta]] fy2iwal3xdyhssbvdrsq7jw3u2tk5a8 3662246 3662213 2026-07-17T09:54:24Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662246 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Orchis ustulata wiki mg-k02.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neotinea]] | art = N. ustulata | vitskapleg namn = Neotinea ustulata | klassifisert av = (L.) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | habitat = | utbreiing = [[Eurasia]]}} '''Krutbrennar''' (''Neotinea ustulata'') er ei [[Plantar|plante]] i [[krutbrennarslekta]] ''Neotinea'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Systematikk == Krutbrennar var tidlegare rekna til [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' med namnet ''Orchis ustulata'',<ref name="lid6"/> men er, saman med fleire andre artar, flytta til slekta ''Neotinea''.<ref name="Kretzschmar"/> Arten har to økotypar som skil seg frå kvarandre i storleik og blømingstid.<ref name="orchidsEurope"/> Båe varietetane er kjende frå Danmark og Storbritannia:<ref name="adb-dk"/><ref name="orchids"/> *''N. ustulata'' var. ''ustulata'' blir opptil 30 cm høg og blømer frå april til tidleg i juni<ref name="powo1"/> *''N. ustulata'' var. ''aestivalis'' blir 30–80 cm høg og blømer frå slutten av juni til august<ref name="powo2"/> ==Utbreiing== I Sverige (svensk namn ''krutbrännare'') finst arten først og fremst på [[Öland]] og [[Gotland]], der han er ganske vanleg, og arten har òg nokre funnstader på fastlandet. Arten er rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''bakkegøgeurt'') har krutbrennar vore kjend frå ein funnstad nord på Jylland. Arten er rekna som kritisk truga (CR) og blømer ikkje årvisst.<ref name="adb-dk"/> Krutbrennar (engelsk namn ''burnt orchid'') veks spreidd i England og Wales, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sterkt truga (EN).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England<ref name="EN Red List"/> og kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Estland (estisk namn ''tõmmu käpp'') veks krutbrennar spreidde stader på øyane og i nord og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''deguma dzegužpuķe'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og er klassifisert som sårbar (kategori 2 – ''retas sugas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''smulkiažiedė gegužraibė'') har arten berre nokre få veksestader med små populasjonar og er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''aangebrande orchis'', fransk namn ''orchis brûlé'') borte frå dei siste veksestadene i [[Limburg i Nederland|Limburg]] i Nederland, sist funnen der i 1952. I [[Flandern]] i Belgia var han borte alt før år 1900, medan han framleis har eit par veksestader i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77170873-1 |tittel = PoWO: ''Neotinea ustulata'' var. ''ustulata'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77071657-1 |tittel = PoWO: ''Neotinea ustulata'' var. ''aestivalis'' |besøksdato = 2023-02-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/172590 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar krutbrennar |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/221119/information |tittel = Artfakta: Krutbrännare ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2652/bakkegoegeurt |tittel = Naturbasen: Bakkegøgeurt ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6004 |tittel = eElurikkus: ''Orchis ustulata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/orchis-ustulata-l/ |tittel = Latvijas daba: deguma dzegužpuķe |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=54-55 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 413 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 723 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0893# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2024-01-21 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2656/maps/?start_date=2020-01-23&interval=315360000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: HAangebrande orchis – ''Neotinea ustulata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Krutbrennarslekta]] 5uzhqy2s4i8yp9ldbfyz7lertb1esi2 Krutbrennarslekta 0 396934 3662129 3600303 2026-07-16T17:35:40Z TU-nor 12071 3662129 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Orchis ustulata wiki mg-k03.jpg | bilettekst = Krutbrennar | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Neotinea | vitskapleg namn = Neotinea | klassifisert av = Rchb.f. | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Krutbrennarslekta''' (''Neotinea'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har krutbrennarslekta vore ei slekt med berre ein art, men ein handfull artar som tidlegare var i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'', er no flytta over hit.<ref name="lid6"/><ref name="powo"/><ref name="Kretzschmar"/> Slekta har ingen artar i Noreg, men ein art er å finne elles i Norden:<ref name="adb"/> *[[krutbrennar]] (''N. ustulata''), i Sverige (LC)<ref name="adb-se"/> og Danmark (CR)<ref name="adb-dk"/> Ein annan art er å finne på Dei britiske øyane: *''[[Neotinea maculata|N. maculata]]'', i Irland (NT)<ref name="IR Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30080-1 |tittel = PoWO: Neotinea |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/172589 |tittel = Artsdatabanken: Krutbrennarslekta |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 726 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="Kretzschmar">{{Kjelde bok | forfattar = Horst Kretzschmar, Wolfgang Eccarius, Helga Dietrich | utgjevingsår = 2007 | tittel = The Orchid Genera Anacamptis, Orchis and Neotinea | forlag = EchinoMedia | stad = Albersdorf, Tyskland | isbn = 978-3937107127 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1006163/information |tittel = Artfakta: Tätnycklar ''Neotinea'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2652/bakkegoegeurt |tittel = Naturbasen: Bakkegøgeurt ''Neotinea ustulata'' |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Krutbrennarslekta| ]] td22wgj7hx8xbk2sg106yyqb7gifboy Kvitkurle 0 396941 3662121 3657946 2026-07-16T17:29:53Z TU-nor 12071 3662121 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = vu | filnamn = Pseudorchis albida 08.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Pseudorchis]] | art = P. albida | vitskapleg namn = Pseudorchis albida | klassifisert av = (Linné) Á.Löve & D.Löve | habitat=kalkrik [[gras]]mark | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Kvitkurle''' (''Pseudorchis albida'') er ein [[plante]] i&nbsp;[[kvitkurleslekta]] ''Pseudorchis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Kvitkurle er ei lita gulgrøn plante som kan blir om lag 25 centimeter høg. Planta har små kvite blomar med tredelt leppe i eit smalt aks. Sideflikane på leppa er smalare og kortare enn midtfliken. == Systematikk == Kvitkurle var tidlegare knytt til slektsnamnet ''Leucorchis'',<ref name="lid6"/> men blir no rekna til slekta ''Pseudorchis''.<ref name="lid7"/><ref name="adb"/> Kvitkurle og den nære slektningen [[fjellkvitkurle]] har til tider vore rekna som eigne artar under dei to slektsnamna, til andre tider som underartar, då med kvitkurle som [[nominatunderart]]en ssp. ''albida''. == Utbreiing == I Noreg veks kvitkurle helst på gammal beitemark og slåttemark i høgareliggjande område, men har òg funne seg til rette i somme lågareliggjande habitat. Arten har eit tyngdepunkt i Midt-Noreg.<ref name="adb-kart"/> Planta står på [[Norsk raudliste for artar]], og er i 2021 oppgradert frå nær truga til sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (svensk namn ''vityxne'') der han er nedgradert frå sterkt truga til sårbar (VU) frå 2025,<ref name="adb-se"/> og i Danmark (''sjælden'', dansk namn ''hvid sækspore'').<ref name="adb-dk"/> Kvitkurle (engelsk namn ''small white orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, mest i nord, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England og i Skottland,<ref name="EN Red List"/><ref name="SC Red List"/> men kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som sårbar (VU).<ref name="IR Red List"/> I Benelux var arten (nederlandsk namn ''witte muggenorchis'', fransk namn ''orchis blanc'') i Nederland berre å finne i [[Limburg i Nederland|Limburg]], sist sett der i 1908. I Belgia finst han ikkje i [[Flandern]], men i [[Vallonia]] er han svært sjeldan i dei nordaustlege [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg finst han ikkje. == Hybridar == Kvitkurle kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudadenia schweinfurthii''),<ref name="powox1"/> registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybridx"/> og på Dei britiske øyane i [[Yorkshire]] og Skottland.<ref name="orchids"/> På [[Orknøyane]] er det òg registrert ein intergenerisk hybrid med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudorhiza bruniana'').<ref name="powox2"/><ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655077-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudadenia schweinfurthii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655146-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudorhiza bruniana'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99548 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar kvitkurle |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25919 |tittel = Raudlista: Kvitkurle |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/408752,7572418/2.889999999999999/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B146116%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Kvitkurle, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/975/information |tittel = Artfakta: Vityxne ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2026-06-19 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223612/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × vityxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5033/hvid-saekspore |tittel = Naturbasen: Hvid Sækspore ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 734 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915–917 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0887# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2699/ |tittel = Verspreidingskaart: Witte muggenorchis – ''Pseudorchis albida'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Kvitkurleslekta]] 1sekczc5uogx4lblkijrli5da978oap 3662214 3662121 2026-07-17T09:31:40Z TU-nor 12071 Ny raudliste (via JWB) 3662214 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = vu | filnamn = Pseudorchis albida 08.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Pseudorchis]] | art = P. albida | vitskapleg namn = Pseudorchis albida | klassifisert av = (Linné) Á.Löve & D.Löve | habitat=kalkrik [[gras]]mark | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Kvitkurle''' (''Pseudorchis albida'') er ein [[plante]] i&nbsp;[[kvitkurleslekta]] ''Pseudorchis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Kvitkurle er ei lita gulgrøn plante som kan blir om lag 25 centimeter høg. Planta har små kvite blomar med tredelt leppe i eit smalt aks. Sideflikane på leppa er smalare og kortare enn midtfliken. == Systematikk == Kvitkurle var tidlegare knytt til slektsnamnet ''Leucorchis'',<ref name="lid6"/> men blir no rekna til slekta ''Pseudorchis''.<ref name="lid7"/><ref name="adb"/> Kvitkurle og den nære slektningen [[fjellkvitkurle]] har til tider vore rekna som eigne artar under dei to slektsnamna, til andre tider som underartar, då med kvitkurle som [[nominatunderart]]en ssp. ''albida''. == Utbreiing == I Noreg veks kvitkurle helst på gammal beitemark og slåttemark i høgareliggjande område, men har òg funne seg til rette i somme lågareliggjande habitat. Arten har eit tyngdepunkt i Midt-Noreg.<ref name="adb-kart"/> Planta står på [[Norsk raudliste for artar]], og er i 2021 oppgradert frå nær truga til sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (svensk namn ''vityxne'') der han er nedgradert frå sterkt truga til sårbar (VU) frå 2025,<ref name="adb-se"/> og i Danmark (''sjælden'', dansk namn ''hvid sækspore'').<ref name="adb-dk"/> Kvitkurle (engelsk namn ''small white orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, mest i nord, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England og i Skottland,<ref name="EN Red List"/><ref name="SC Red List"/> men kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som sårbar (VU).<ref name="IR Red List"/> I Benelux var arten (nederlandsk namn ''witte muggenorchis'', fransk namn ''orchis blanc'') i Nederland berre å finne i [[Limburg i Nederland|Limburg]], sist sett der i 1908. I Belgia finst han ikkje i [[Flandern]], men i [[Vallonia]] er han svært sjeldan i dei nordaustlege [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg finst han ikkje. == Hybridar == Kvitkurle kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudadenia schweinfurthii''),<ref name="powox1"/> registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybridx"/> og på Dei britiske øyane i [[Yorkshire]] og Skottland.<ref name="orchids"/> På [[Orknøyane]] er det òg registrert ein intergenerisk hybrid med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudorhiza bruniana'').<ref name="powox2"/><ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655077-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudadenia schweinfurthii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655146-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudorhiza bruniana'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99548 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar kvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25919 |tittel = Raudlista: Kvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/408752,7572418/2.889999999999999/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B146116%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Kvitkurle, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/975/information |tittel = Artfakta: Vityxne ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2026-06-19 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223612/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × vityxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5033/hvid-saekspore |tittel = Naturbasen: Hvid Sækspore ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 734 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915–917 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0887# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2699/ |tittel = Verspreidingskaart: Witte muggenorchis – ''Pseudorchis albida'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Kvitkurleslekta]] nhdtjua2vpoid60kpx6a4mwqc5npb9t 3662248 3662214 2026-07-17T09:54:32Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662248 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = vu | filnamn = Pseudorchis albida 08.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Pseudorchis]] | art = P. albida | vitskapleg namn = Pseudorchis albida | klassifisert av = (Linné) Á.Löve & D.Löve | habitat=kalkrik [[gras]]mark | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Kvitkurle''' (''Pseudorchis albida'') er ein [[plante]] i&nbsp;[[kvitkurleslekta]] ''Pseudorchis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Kvitkurle er ei lita gulgrøn plante som kan blir om lag 25 centimeter høg. Planta har små kvite blomar med tredelt leppe i eit smalt aks. Sideflikane på leppa er smalare og kortare enn midtfliken. == Systematikk == Kvitkurle var tidlegare knytt til slektsnamnet ''Leucorchis'',<ref name="lid6"/> men blir no rekna til slekta ''Pseudorchis''.<ref name="lid7"/><ref name="adb"/> Kvitkurle og den nære slektningen [[fjellkvitkurle]] har til tider vore rekna som eigne artar under dei to slektsnamna, til andre tider som underartar, då med kvitkurle som [[nominatunderart]]en ssp. ''albida''. == Utbreiing == I Noreg veks kvitkurle helst på gammal beitemark og slåttemark i høgareliggjande område, men har òg funne seg til rette i somme lågareliggjande habitat. Arten har eit tyngdepunkt i Midt-Noreg.<ref name="adb-kart"/> Planta står på [[Norsk raudliste for artar]], og er i 2021 oppgradert frå nær truga til sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (svensk namn ''vityxne'') der han er nedgradert frå sterkt truga til sårbar (VU) frå 2025,<ref name="adb-se"/> og i Danmark (''sjælden'', dansk namn ''hvid sækspore'').<ref name="adb-dk"/> Kvitkurle (engelsk namn ''small white orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, mest i nord, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England og i Skottland,<ref name="EN Red List"/><ref name="SC Red List"/> men kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som sårbar (VU).<ref name="IR Red List"/> I Benelux var arten (nederlandsk namn ''witte muggenorchis'', fransk namn ''orchis blanc'') i Nederland berre å finne i [[Limburg i Nederland|Limburg]], sist sett der i 1908. I Belgia finst han ikkje i [[Flandern]], men i [[Vallonia]] er han svært sjeldan i dei nordaustlege [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg finst han ikkje. == Hybridar == Kvitkurle kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudadenia schweinfurthii''),<ref name="powox1"/> registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybridx"/> og på Dei britiske øyane i [[Yorkshire]] og Skottland.<ref name="orchids"/> På [[Orknøyane]] er det òg registrert ein intergenerisk hybrid med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudorhiza bruniana'').<ref name="powox2"/><ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655077-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudadenia schweinfurthii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655146-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudorhiza bruniana'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99548 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar kvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25919 |tittel = Raudlista: Kvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/408752,7572418/2.889999999999999/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B146116%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Kvitkurle, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/975/information |tittel = Artfakta: Vityxne ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2026-06-19 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223612/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × vityxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5033/hvid-saekspore |tittel = Naturbasen: Hvid Sækspore ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 734 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915–917 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0887# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2699/ |tittel = Verspreidingskaart: Witte muggenorchis – ''Pseudorchis albida'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Kvitkurleslekta]] 33potnkv7698d2h9wbejx2mu0hgytxc 3662283 3662248 2026-07-17T10:01:33Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662283 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = vu | filnamn = Pseudorchis albida 08.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Pseudorchis]] | art = P. albida | vitskapleg namn = Pseudorchis albida | klassifisert av = (Linné) Á.Löve & D.Löve | habitat=kalkrik [[gras]]mark | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Kvitkurle''' (''Pseudorchis albida'') er ein [[plante]] i&nbsp;[[kvitkurleslekta]] ''Pseudorchis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Kvitkurle er ei lita gulgrøn plante som kan blir om lag 25 centimeter høg. Planta har små kvite blomar med tredelt leppe i eit smalt aks. Sideflikane på leppa er smalare og kortare enn midtfliken. == Systematikk == Kvitkurle var tidlegare knytt til slektsnamnet ''Leucorchis'',<ref name="lid6"/> men blir no rekna til slekta ''Pseudorchis''.<ref name="lid7"/><ref name="adb"/> Kvitkurle og den nære slektningen [[fjellkvitkurle]] har til tider vore rekna som eigne artar under dei to slektsnamna, til andre tider som underartar, då med kvitkurle som [[nominatunderart]]en ssp. ''albida''. == Utbreiing == I Noreg veks kvitkurle helst på gammal beitemark og slåttemark i høgareliggjande område, men har òg funne seg til rette i somme lågareliggjande habitat. Arten har eit tyngdepunkt i Midt-Noreg.<ref name="adb-kart"/> Planta står på [[Norsk raudliste for artar]], og er i 2021 oppgradert frå nær truga til sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (svensk namn ''vityxne'') der han er nedgradert frå sterkt truga til sårbar (VU) frå 2025,<ref name="adb-se"/> og i Danmark (''sjælden'', dansk namn ''hvid sækspore'').<ref name="adb-dk"/> Kvitkurle (engelsk namn ''small white orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, mest i nord, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England og i Skottland,<ref name="EN Red List"/><ref name="SC Red List"/> men kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015'',<ref name="IR FPO"/> og på den irske raudlista har han status som sårbar (VU).<ref name="IR Red List"/> I Benelux var arten (nederlandsk namn ''witte muggenorchis'', fransk namn ''orchis blanc'') i Nederland berre å finne i [[Limburg i Nederland|Limburg]], sist sett der i 1908. I Belgia finst han ikkje i [[Flandern]], men i [[Vallonia]] er han svært sjeldan i dei nordaustlege [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg finst han ikkje. == Hybridar == Kvitkurle kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudadenia schweinfurthii''),<ref name="powox1"/> registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybridx"/> og på Dei britiske øyane i [[Yorkshire]] og Skottland.<ref name="orchids"/> På [[Orknøyane]] er det òg registrert ein intergenerisk hybrid med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudorhiza bruniana'').<ref name="powox2"/><ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655077-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudadenia schweinfurthii'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655146-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudorhiza bruniana'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99548 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar kvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25919 |tittel = Raudlista: Kvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/408752,7572418/2.889999999999999/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B146116%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Kvitkurle, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/975/information |tittel = Artfakta: Vityxne ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2026-06-19 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223612/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × vityxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5033/hvid-saekspore |tittel = Naturbasen: Hvid Sækspore ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 734 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915–917 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0887# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2699/ |tittel = Verspreidingskaart: Witte muggenorchis – ''Pseudorchis albida'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Kvitkurleslekta]] cfd0gf20gejv3b7pwwu0q9xa826t00y Fjellkvitkurle 0 396947 3662122 3600378 2026-07-16T17:30:51Z TU-nor 12071 3662122 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = lc | filnamn = Fjällyxne - Pseudorchis straminea0217 - Flickr - Ragnhild & Neil Crawford.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Pseudorchis]] | art = P. straminea | vitskapleg namn = Pseudorchis straminea | klassifisert av = (Fernald) Soják | habitat=kalkrik [[gras]]mark | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Fjellkvitkurle''' (''Pseudorchis straminea'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[kvitkurleslekta]] ''Pseudorchis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Fjellkvitkurle er ei lita gulgrøn plante som kan blir om lag 20 centimeter høg. Planta har små kvite blomar med tredelt leppe i eit smalt aks. Dei tre flikane på leppa er jamstore. == Systematikk == Fjellkvitkurle var tidlegare knytt til slektsnamnet ''Leucorchis'',<ref name="lid6"/> men blir no rekna til slekta ''Pseudorchis''.<ref name="lid7"/><ref name="adb"/> Fjellkvitkurle og den nære slektningen [[kvitkurle]] har til tider vore rekna som eigne artar under dei to slektsnamna, til andre tider som underartar, då med fjellkvitkurle som underarten ssp. ''straminea''. == Utbreiing == I Noreg veks fjellkvitkurle helst på gammal beitemark og slåttemark i høgareliggjande område.<ref name="adb-kart"/> Planta er i [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] (2021) rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''fjällyxne''),<ref name="adb-se"/> i Finland (VU, finsk namn ''tunturivalkokämmekkä''),<ref name="adb-fi"/> på Færøyane (''sjáldsom'', færøysk namn ''hvitgult hjúnagras''),<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/>, på Island (LC, islandsk namn ''hjónagras'')<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> og på Grønland (LC, dansk namn ''satyrblomst'', grønlandsk namn ''isigammaasat'').<ref name="adb-gr"/> == Hybridar == Fjellkvitkurle kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis straminea''). Han er registert nokre stader i Noreg<ref name="lid8"/> og i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99549 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar fjellkvitkurle |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26712 |tittel = Raudlista: Fjellkvitkurle |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/438030,7630854/3.003333333333332/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135951%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Fjellkvitkurle, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219882/information |tittel = Artfakta: Fjällyxne ''Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223613/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × fjällyxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42405 |tittel = LAJI: ''Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = http://www.floraislands.is/pseudalb.html |tittel = Hjónagras. Pseudorchis straminea |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = floraislands.is }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364649 |tittel = ''Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 734 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915–917 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear på Grønland]] [[Kategori:Kvitkurleslekta]] a1ikr2cvrcvg2eo8mnq5xyh3mw8kz98 3662211 3662122 2026-07-17T09:31:11Z TU-nor 12071 Ny raudliste (via JWB) 3662211 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = lc | filnamn = Fjällyxne - Pseudorchis straminea0217 - Flickr - Ragnhild & Neil Crawford.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Pseudorchis]] | art = P. straminea | vitskapleg namn = Pseudorchis straminea | klassifisert av = (Fernald) Soják | habitat=kalkrik [[gras]]mark | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Fjellkvitkurle''' (''Pseudorchis straminea'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[kvitkurleslekta]] ''Pseudorchis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Fjellkvitkurle er ei lita gulgrøn plante som kan blir om lag 20 centimeter høg. Planta har små kvite blomar med tredelt leppe i eit smalt aks. Dei tre flikane på leppa er jamstore. == Systematikk == Fjellkvitkurle var tidlegare knytt til slektsnamnet ''Leucorchis'',<ref name="lid6"/> men blir no rekna til slekta ''Pseudorchis''.<ref name="lid7"/><ref name="adb"/> Fjellkvitkurle og den nære slektningen [[kvitkurle]] har til tider vore rekna som eigne artar under dei to slektsnamna, til andre tider som underartar, då med fjellkvitkurle som underarten ssp. ''straminea''. == Utbreiing == I Noreg veks fjellkvitkurle helst på gammal beitemark og slåttemark i høgareliggjande område.<ref name="adb-kart"/> Planta er i [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] (2021) rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''fjällyxne''),<ref name="adb-se"/> i Finland (VU, finsk namn ''tunturivalkokämmekkä''),<ref name="adb-fi"/> på Færøyane (''sjáldsom'', færøysk namn ''hvitgult hjúnagras''),<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/>, på Island (LC, islandsk namn ''hjónagras'')<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> og på Grønland (LC, dansk namn ''satyrblomst'', grønlandsk namn ''isigammaasat'').<ref name="adb-gr"/> == Hybridar == Fjellkvitkurle kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis straminea''). Han er registert nokre stader i Noreg<ref name="lid8"/> og i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99549 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar fjellkvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26712 |tittel = Raudlista: Fjellkvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/438030,7630854/3.003333333333332/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135951%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Fjellkvitkurle, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219882/information |tittel = Artfakta: Fjällyxne ''Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223613/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × fjällyxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.42405 |tittel = LAJI: ''Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = http://www.floraislands.is/pseudalb.html |tittel = Hjónagras. Pseudorchis straminea |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = floraislands.is }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364649 |tittel = ''Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 734 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915–917 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear på Grønland]] [[Kategori:Kvitkurleslekta]] te9idw0yzizd8nupogutkkf80wbastk Kvitkurleslekta 0 396952 3662120 3466363 2026-07-16T17:27:36Z TU-nor 12071 3662120 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Pseudorchis albida 08.jpg | bilettekst = Kvitkurle | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Pseudorchis | vitskapleg namn = Pseudorchis | klassifisert av = Ség. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[kvitkurle]] (''P. albida'') *[[fjellkvitkurle]] (''P. straminea'') | utbreiing=[[Eurasia]] }} '''Kvitkurleslekta''' (''Pseudorchis'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har kvitkurleslekta berre dei to artane som lever i Noreg.<ref name="powo"/> Dei var tidlegare knytte til slektsnamnet ''Leucorchis'',<ref name="lid6"/> men blir no rekna til slekta ''Pseudorchis''.<ref name="lid7"/><ref name="adb"/> == Etymologi == Namnet ''Pseudorchis'' er laga ut frå det [[gresk]]e førestavinga psevdo- (ψευδο-), som tyder falsk, og slektsnamnet ''Orchis'', altså «falsk orkidé». == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med to artar i Noreg:<ref name="adb"/> *[[kvitkurle]] (''P. albida'') *[[fjellkvitkurle]] (''P. straminea'') Av desse er [[kvitkurle]] teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30452-1 |tittel = PoWO: Pseudorchis |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99547 |tittel = Artsdatabanken: Kvitkurleslekta |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 734 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915–917 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25919 |tittel = Raudlista 2021: Kvitkurle |besøksdato = 2022-02-28 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Kvitkurleslekta| ]] jxwuxcmtmhb5o184b0i3l5z7yxqa2tx 3662209 3662120 2026-07-17T09:30:06Z TU-nor 12071 Ny raudliste (via JWB) 3662209 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Pseudorchis albida 08.jpg | bilettekst = Kvitkurle | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Pseudorchis | vitskapleg namn = Pseudorchis | klassifisert av = Ség. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[kvitkurle]] (''P. albida'') *[[fjellkvitkurle]] (''P. straminea'') | utbreiing=[[Eurasia]] }} '''Kvitkurleslekta''' (''Pseudorchis'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har kvitkurleslekta berre dei to artane som lever i Noreg.<ref name="powo"/> Dei var tidlegare knytte til slektsnamnet ''Leucorchis'',<ref name="lid6"/> men blir no rekna til slekta ''Pseudorchis''.<ref name="lid7"/><ref name="adb"/> == Etymologi == Namnet ''Pseudorchis'' er laga ut frå det [[gresk]]e førestavinga psevdo- (ψευδο-), som tyder falsk, og slektsnamnet ''Orchis'', altså «falsk orkidé». == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med to artar i Noreg:<ref name="adb"/> *[[kvitkurle]] (''P. albida'') *[[fjellkvitkurle]] (''P. straminea'') Av desse er [[kvitkurle]] teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30452-1 |tittel = PoWO: Pseudorchis |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99547 |tittel = Artsdatabanken: Kvitkurleslekta |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="lid6">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 1994 | utgåve = 6. | tittel = Norsk flora | side = 734 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-3754-7 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915–917 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25919 |tittel = Raudlista 2021: Kvitkurle |besøksdato = 2026-07-17 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Kvitkurleslekta| ]] 45p6xg1dpafkbgj7jp5c5i6gdbeggs2 Brudespore 0 396958 3662066 3600444 2026-07-16T12:26:40Z TU-nor 12071 3662066 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = GymnadeniaConopsea.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. conopsea | vitskapleg namn = Gymnadenia conopsea | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=alkalisk jord | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Brudespore''' (''Gymnadenia conopsea'') eller '''engbrudespore''' er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Brudespore er ei høgreist plante som kan blir opp mot 50 centimeter høg. Planta har eit aks med blomar som kan variere i farge frå rosaraud til kvit. Leppa er utan teikningar. == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla [[praktbrudespore]]. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="adb-rl"/><ref name="adb"/><ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'',<ref name="adb"/> men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er namn på arten ''G. densiflora'', som står på raudlista som nær truga (NT).<ref name="adb-rl2"/> Det har òg vore diskutert om [[svartkurle]] (''Nigritella nigra'') skal inlemmast i brudesporeslekta, slik det er gjort i mange klassifiseringer, mellom anna i Sverige, men ein har valt å oppretthalde [[svartkurleslekta]] ''Nigritella'' som ei eiga slekt.<ref name="adb-rl"/><ref name="Brandrud"/> Suomen Lajitietokeskus (Finlands Artdatacenter) oppgir desse underartane i Finland:<ref name="Kettunen"/> * [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' (finsk namn ''ahokirkiruoho'')<ref name="adb-fi1"/> med varietetane ** ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' var. ''conopsea'' (finsk namn ''rusokirkiruoho'')<ref name="adb-fi3"/> ** ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' var. ''scitula'' (finsk namn ''valkokirkiruoho'')<ref name="adb-fi4"/> * [[Gymnadenia conopsea ssp. alpina|''G. conopsea'' ssp. ''alpina'']] (finsk namn ''lettokirkiruoho'')<ref name="adb-fi2"/> == Utbreiing == Brudespore treng kalk i jorda, men kan elles vekse både i skog, på myr og i fjellet, og han er utbreidd over det meste av landet.<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] (2021) blir brudespore rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''brudsporre''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (''sjælden'', dansk namn ''langakset trådspore'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (VU, finsk namn ''punakirkiruoho''),<ref name="adb-fi"/> alle stader rekna som underart. Brudespore (engelsk namn ''common fragrant orchid'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er arten i 2025 oppgradert frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> men er framleis rekna som livskraftig (LC) lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''harilik käoraamat'') veks brudespore over det meste av landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''odu gimnadēnija'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten over det meste av landet på fuktig mark. På den latviske raudlista er han klassifisert med usikker status (kategori 4 – ''nepietiekami pētītas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''pievinis plauretis'') finst arten spreidd over det meste av landet, mest i nord og aust. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''grote muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron'') i sterk tilbakegang i Nederland og finst no mest i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er vanlegare i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han òg rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern, men sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom brudespore og [[duftspore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''odoratissima'' eller ''Gymnadenia'' ×''intermedia'')<ref name="powo"/> har vore registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid"/> Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at brudespore dannar hybridar med både [[praktbrudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''conopsea'').<ref name="orchids"/> Brudespore kan òg danne ein hybrid med [[svartkurle]], kalla [[brudekurle]] eller raudkurle (×''Gymnigritella runei'', [''Gymnadenia runei'']), [[endemisk]] for Sverige (NT).<ref name="adb-se3"/> Dersom ein innlemmar svartkurle i brudesporeslekta ''Gymnadenia'', slik det er gjort i den svenske klassifiseringa, vil hybriden mellom brudespore og svartkurle framstå som ein art i brudesporeslekta, ''G.'' ×''runei''. Når ein, slik Artsdatabanken har gjort, vel å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt, blir dette ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) som får eit eige slektsnamn, ×''Gymnigritella'':<ref name="Hedrén"/> Brudespore dannar elles intergeneriske hybridar med ei lang rekkje artar frå fleire slekter. Hybriden med [[fjellkvitkurle]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis straminea'') er registert nokre stader i Noreg<ref name="lid8"/> og i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx1"/> Hybriden med [[kvitkurle]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudadenia schweinfurthii'')<ref name="powox2"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybridx2"/> og på Dei britiske øyane i [[Yorkshire]] og Skottland.<ref name="orchids"/> I Sverige er brudespore rapportert å kunne danne ein hybrid med [[nattfiol]] (og då helst skognattfiol) (''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia''), men funnet er ikkje verifisert.<ref name="adb-se-hybridx3"/> Hybriden med [[salepsrot]] (''Anacamptis pyramidalis'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Gymnanacamptis anacamptis'')<ref name="powox4"/> er observert sporadisk i England.<ref name="orchids"/> Hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'') er funne på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms<ref name="lid8"/> og spreidde stader i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx5"/> I Nederland (der som ''Dactylorhiza maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia legrandiana'') er han truleg utdøydd.<ref name="Benelux1"/> Hybriden med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia heinzeliana'')<ref name="powox6"/> er funnen på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige,<ref name="adb-se-hybridx6"/> på Dei britiske øyane,<ref name="orchids"/> i Estland<ref name="eElurikkus-hybrid"/> i Litauen<ref name="Litauen"/> og i Nederland (der med namnet ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller x''Dactylodenia st-quintinii'').<ref name="Benelux2"/> Hybridar med [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia vollmannii'' nothossp. ''vollmannii'')<ref name="powox7"/> er registrerte i [[Røros]] og [[Hattfjelldal]] i Noreg,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige<ref name="adb-se-hybridx7"/> og to gonger i [[Cornwall]].<ref name="orchids"/> I Sverige er òg hybriden med [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''raetica'')<ref name="powox8"/> observert.<ref name="adb-se-hybridx8"/> Hybriden med [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''lapponica'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia lebrunii'')<ref name="powx9"/> er han funnen i [[Røros]],<ref name="lid8"/> og han har òg vore registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx9"/> På Dei britiske øyane er det òg funne ein intergenerisk hybrid med [[smågrønkurle]] (''Dactylorhiza viridis'' ssp. ''viridis'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia jacksonii'')<ref name="powoxx"/> spreidde stader i England.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636546-1 |tittel = PoWO: ''Gymnadenia'' × ''intermedia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655077-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudadenia schweinfurthii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636627-1 |tittel = PoWO: × ''Gymnanacamptis anacamptis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626504-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia heinzeliana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox7">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:3288338-4 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''vollmannii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox8">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77158790-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''raetica'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powx9">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:941846-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia lebrunii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powoxx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118776-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia jacksonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99518 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar brudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27618 |tittel = Raudlista: Engbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-rl2">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203711%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Brudespore, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219811/information |tittel = Artfakta: Brudsporre '' Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/743/information |tittel = Artfakta: Brudkulla ''Gymnadenia runei'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223610/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × luktsporre ''Gymnadenia conopsea × odoratissima'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223613/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × fjällyxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223612/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × vityxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223611/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × nattviol ''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx5">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223598/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx6">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223592/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx7">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010638/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx8">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223573/information |tittel = Artfakta: Blodnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx9">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223587/information |tittel = Artfakta: Sumpnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza majalis'' subsp. ''lapponica'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3302/langakset-traadspore |tittel = Naturbasen: Langakset Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40056 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40057 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40058 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''alpina'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi3">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5013614 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' var. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi4">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5013615 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' var. ''scitula'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/8994 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/758455 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/gymnadenia-conopsea-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: odu gimnadēnija |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=30-31 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 406 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén mfl. | utgjevingsår = 2018 | tittel = Evidence for bidirectional hybridization between Gymnadenia and Nigritella | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 50 | nummer = 1 | side = 43–60 | url = https://www.researchgate.net/publication/325743858_Evidence_for_bidirectional_hybridization_between_Gymnadenia_and_Nigritella | doi = | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Kettunen">{{Artikkelkjelde | forfattar = Tapani Kettunen og Pertti Uotila | utgjevingsår = 2019 | tittel = Morphological variation and a new variety of ''Gymnadenia conopsea'' (Orchidaceae) in Finland | publikasjon = Memoranda Soc. Fauna Flora Fennica | bind = 95 | nummer = | side = 89–99 | url = https://journal.fi/msff/article/view/84649/43674 | doi = | issn = 1796-9816 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5494 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10284 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia legrandiana'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1981 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia st-quintinii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote muggenorchis – ''Gymnadenia conopsea'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] d0na6tl8i1od106pxq98o1tvfeosh9s 3662230 3662066 2026-07-17T09:53:25Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662230 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = GymnadeniaConopsea.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. conopsea | vitskapleg namn = Gymnadenia conopsea | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=alkalisk jord | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Brudespore''' (''Gymnadenia conopsea'') eller '''engbrudespore''' er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Brudespore er ei høgreist plante som kan blir opp mot 50 centimeter høg. Planta har eit aks med blomar som kan variere i farge frå rosaraud til kvit. Leppa er utan teikningar. == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla [[praktbrudespore]]. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="adb-rl"/><ref name="adb"/><ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'',<ref name="adb"/> men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er namn på arten ''G. densiflora'', som står på raudlista som nær truga (NT).<ref name="adb-rl2"/> Det har òg vore diskutert om [[svartkurle]] (''Nigritella nigra'') skal inlemmast i brudesporeslekta, slik det er gjort i mange klassifiseringer, mellom anna i Sverige, men ein har valt å oppretthalde [[svartkurleslekta]] ''Nigritella'' som ei eiga slekt.<ref name="adb-rl"/><ref name="Brandrud"/> Suomen Lajitietokeskus (Finlands Artdatacenter) oppgir desse underartane i Finland:<ref name="Kettunen"/> * [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' (finsk namn ''ahokirkiruoho'')<ref name="adb-fi1"/> med varietetane ** ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' var. ''conopsea'' (finsk namn ''rusokirkiruoho'')<ref name="adb-fi3"/> ** ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' var. ''scitula'' (finsk namn ''valkokirkiruoho'')<ref name="adb-fi4"/> * [[Gymnadenia conopsea ssp. alpina|''G. conopsea'' ssp. ''alpina'']] (finsk namn ''lettokirkiruoho'')<ref name="adb-fi2"/> == Utbreiing == Brudespore treng kalk i jorda, men kan elles vekse både i skog, på myr og i fjellet, og han er utbreidd over det meste av landet.<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] (2021) blir brudespore rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''brudsporre''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (''sjælden'', dansk namn ''langakset trådspore'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (VU, finsk namn ''punakirkiruoho''),<ref name="adb-fi"/> alle stader rekna som underart. Brudespore (engelsk namn ''common fragrant orchid'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er arten i 2025 oppgradert frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> men er framleis rekna som livskraftig (LC) lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''harilik käoraamat'') veks brudespore over det meste av landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''odu gimnadēnija'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten over det meste av landet på fuktig mark. På den latviske raudlista er han klassifisert med usikker status (kategori 4 – ''nepietiekami pētītas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''pievinis plauretis'') finst arten spreidd over det meste av landet, mest i nord og aust. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''grote muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron'') i sterk tilbakegang i Nederland og finst no mest i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er vanlegare i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han òg rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern, men sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom brudespore og [[duftspore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''odoratissima'' eller ''Gymnadenia'' ×''intermedia'')<ref name="powo"/> har vore registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid"/> Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at brudespore dannar hybridar med både [[praktbrudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''conopsea'').<ref name="orchids"/> Brudespore kan òg danne ein hybrid med [[svartkurle]], kalla [[brudekurle]] eller raudkurle (×''Gymnigritella runei'', [''Gymnadenia runei'']), [[endemisk]] for Sverige (NT).<ref name="adb-se3"/> Dersom ein innlemmar svartkurle i brudesporeslekta ''Gymnadenia'', slik det er gjort i den svenske klassifiseringa, vil hybriden mellom brudespore og svartkurle framstå som ein art i brudesporeslekta, ''G.'' ×''runei''. Når ein, slik Artsdatabanken har gjort, vel å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt, blir dette ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) som får eit eige slektsnamn, ×''Gymnigritella'':<ref name="Hedrén"/> Brudespore dannar elles intergeneriske hybridar med ei lang rekkje artar frå fleire slekter. Hybriden med [[fjellkvitkurle]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis straminea'') er registert nokre stader i Noreg<ref name="lid8"/> og i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx1"/> Hybriden med [[kvitkurle]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudadenia schweinfurthii'')<ref name="powox2"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybridx2"/> og på Dei britiske øyane i [[Yorkshire]] og Skottland.<ref name="orchids"/> I Sverige er brudespore rapportert å kunne danne ein hybrid med [[nattfiol]] (og då helst skognattfiol) (''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia''), men funnet er ikkje verifisert.<ref name="adb-se-hybridx3"/> Hybriden med [[salepsrot]] (''Anacamptis pyramidalis'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Gymnanacamptis anacamptis'')<ref name="powox4"/> er observert sporadisk i England.<ref name="orchids"/> Hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'') er funne på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms<ref name="lid8"/> og spreidde stader i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx5"/> I Nederland (der som ''Dactylorhiza maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia legrandiana'') er han truleg utdøydd.<ref name="Benelux1"/> Hybriden med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia heinzeliana'')<ref name="powox6"/> er funnen på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige,<ref name="adb-se-hybridx6"/> på Dei britiske øyane,<ref name="orchids"/> i Estland<ref name="eElurikkus-hybrid"/> i Litauen<ref name="Litauen"/> og i Nederland (der med namnet ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller x''Dactylodenia st-quintinii'').<ref name="Benelux2"/> Hybridar med [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia vollmannii'' nothossp. ''vollmannii'')<ref name="powox7"/> er registrerte i [[Røros]] og [[Hattfjelldal]] i Noreg,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige<ref name="adb-se-hybridx7"/> og to gonger i [[Cornwall]].<ref name="orchids"/> I Sverige er òg hybriden med [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''raetica'')<ref name="powox8"/> observert.<ref name="adb-se-hybridx8"/> Hybriden med [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''lapponica'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia lebrunii'')<ref name="powx9"/> er han funnen i [[Røros]],<ref name="lid8"/> og han har òg vore registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx9"/> På Dei britiske øyane er det òg funne ein intergenerisk hybrid med [[smågrønkurle]] (''Dactylorhiza viridis'' ssp. ''viridis'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia jacksonii'')<ref name="powoxx"/> spreidde stader i England.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636546-1 |tittel = PoWO: ''Gymnadenia'' × ''intermedia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655077-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudadenia schweinfurthii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636627-1 |tittel = PoWO: × ''Gymnanacamptis anacamptis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626504-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia heinzeliana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox7">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:3288338-4 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''vollmannii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox8">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77158790-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''raetica'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powx9">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:941846-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia lebrunii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powoxx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118776-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia jacksonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99518 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar brudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27618 |tittel = Raudlista: Engbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-rl2">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203711%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Brudespore, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219811/information |tittel = Artfakta: Brudsporre '' Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/743/information |tittel = Artfakta: Brudkulla ''Gymnadenia runei'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223610/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × luktsporre ''Gymnadenia conopsea × odoratissima'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223613/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × fjällyxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223612/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × vityxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223611/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × nattviol ''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx5">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223598/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx6">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223592/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx7">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010638/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx8">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223573/information |tittel = Artfakta: Blodnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx9">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223587/information |tittel = Artfakta: Sumpnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza majalis'' subsp. ''lapponica'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3302/langakset-traadspore |tittel = Naturbasen: Langakset Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40056 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40057 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40058 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''alpina'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi3">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5013614 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' var. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi4">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5013615 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' var. ''scitula'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/8994 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/758455 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/gymnadenia-conopsea-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: odu gimnadēnija |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=30-31 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 406 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén mfl. | utgjevingsår = 2018 | tittel = Evidence for bidirectional hybridization between Gymnadenia and Nigritella | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 50 | nummer = 1 | side = 43–60 | url = https://www.researchgate.net/publication/325743858_Evidence_for_bidirectional_hybridization_between_Gymnadenia_and_Nigritella | doi = | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Kettunen">{{Artikkelkjelde | forfattar = Tapani Kettunen og Pertti Uotila | utgjevingsår = 2019 | tittel = Morphological variation and a new variety of ''Gymnadenia conopsea'' (Orchidaceae) in Finland | publikasjon = Memoranda Soc. Fauna Flora Fennica | bind = 95 | nummer = | side = 89–99 | url = https://journal.fi/msff/article/view/84649/43674 | doi = | issn = 1796-9816 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5494 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10284 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia legrandiana'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1981 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia st-quintinii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote muggenorchis – ''Gymnadenia conopsea'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] bsm0z9514tjmn0z15r8fsc69pq7niik 3662268 3662230 2026-07-17T10:00:32Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662268 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = GymnadeniaConopsea.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. conopsea | vitskapleg namn = Gymnadenia conopsea | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=alkalisk jord | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Brudespore''' (''Gymnadenia conopsea'') eller '''engbrudespore''' er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Brudespore er ei høgreist plante som kan blir opp mot 50 centimeter høg. Planta har eit aks med blomar som kan variere i farge frå rosaraud til kvit. Leppa er utan teikningar. == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla [[praktbrudespore]]. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="adb-rl"/><ref name="adb"/><ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'',<ref name="adb"/> men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er namn på arten ''G. densiflora'', som står på raudlista som nær truga (NT).<ref name="adb-rl2"/> Det har òg vore diskutert om [[svartkurle]] (''Nigritella nigra'') skal inlemmast i brudesporeslekta, slik det er gjort i mange klassifiseringer, mellom anna i Sverige, men ein har valt å oppretthalde [[svartkurleslekta]] ''Nigritella'' som ei eiga slekt.<ref name="adb-rl"/><ref name="Brandrud"/> Suomen Lajitietokeskus (Finlands Artdatacenter) oppgir desse underartane i Finland:<ref name="Kettunen"/> * [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' (finsk namn ''ahokirkiruoho'')<ref name="adb-fi1"/> med varietetane ** ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' var. ''conopsea'' (finsk namn ''rusokirkiruoho'')<ref name="adb-fi3"/> ** ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'' var. ''scitula'' (finsk namn ''valkokirkiruoho'')<ref name="adb-fi4"/> * [[Gymnadenia conopsea ssp. alpina|''G. conopsea'' ssp. ''alpina'']] (finsk namn ''lettokirkiruoho'')<ref name="adb-fi2"/> == Utbreiing == Brudespore treng kalk i jorda, men kan elles vekse både i skog, på myr og i fjellet, og han er utbreidd over det meste av landet.<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] (2021) blir brudespore rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''brudsporre''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (''sjælden'', dansk namn ''langakset trådspore'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (VU, finsk namn ''punakirkiruoho''),<ref name="adb-fi"/> alle stader rekna som underart. Brudespore (engelsk namn ''common fragrant orchid'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er arten i 2025 oppgradert frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> men er framleis rekna som livskraftig (LC) lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''harilik käoraamat'') veks brudespore over det meste av landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''odu gimnadēnija'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten over det meste av landet på fuktig mark. På den latviske raudlista er han klassifisert med usikker status (kategori 4 – ''nepietiekami pētītas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''pievinis plauretis'') finst arten spreidd over det meste av landet, mest i nord og aust. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''grote muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron'') i sterk tilbakegang i Nederland og finst no mest i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er vanlegare i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han òg rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern, men sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom brudespore og [[duftspore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''odoratissima'' eller ''Gymnadenia'' ×''intermedia'')<ref name="powo"/> har vore registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid"/> Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at brudespore dannar hybridar med både [[praktbrudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''conopsea'').<ref name="orchids"/> Brudespore kan òg danne ein hybrid med [[svartkurle]], kalla [[brudekurle]] eller raudkurle (×''Gymnigritella runei'', [''Gymnadenia runei'']), [[endemisk]] for Sverige (NT).<ref name="adb-se3"/> Dersom ein innlemmar svartkurle i brudesporeslekta ''Gymnadenia'', slik det er gjort i den svenske klassifiseringa, vil hybriden mellom brudespore og svartkurle framstå som ein art i brudesporeslekta, ''G.'' ×''runei''. Når ein, slik Artsdatabanken har gjort, vel å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt, blir dette ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) som får eit eige slektsnamn, ×''Gymnigritella'':<ref name="Hedrén"/> Brudespore dannar elles intergeneriske hybridar med ei lang rekkje artar frå fleire slekter. Hybriden med [[fjellkvitkurle]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis straminea'') er registert nokre stader i Noreg<ref name="lid8"/> og i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx1"/> Hybriden med [[kvitkurle]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Pseudorchis albida'' eller ×''Pseudadenia schweinfurthii'')<ref name="powox2"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybridx2"/> og på Dei britiske øyane i [[Yorkshire]] og Skottland.<ref name="orchids"/> I Sverige er brudespore rapportert å kunne danne ein hybrid med [[nattfiol]] (og då helst skognattfiol) (''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia''), men funnet er ikkje verifisert.<ref name="adb-se-hybridx3"/> Hybriden med [[salepsrot]] (''Anacamptis pyramidalis'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Gymnanacamptis anacamptis'')<ref name="powox4"/> er observert sporadisk i England.<ref name="orchids"/> Hybridar med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'') er funne på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms<ref name="lid8"/> og spreidde stader i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx5"/> I Nederland (der som ''Dactylorhiza maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia legrandiana'') er han truleg utdøydd.<ref name="Benelux1"/> Hybriden med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia heinzeliana'')<ref name="powox6"/> er funnen på Austlandet, i Trøndelag og nord til Troms,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige,<ref name="adb-se-hybridx6"/> på Dei britiske øyane,<ref name="orchids"/> i Estland<ref name="eElurikkus-hybrid"/> i Litauen<ref name="Litauen"/> og i Nederland (der med namnet ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller x''Dactylodenia st-quintinii'').<ref name="Benelux2"/> Hybridar med [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia vollmannii'' nothossp. ''vollmannii'')<ref name="powox7"/> er registrerte i [[Røros]] og [[Hattfjelldal]] i Noreg,<ref name="lid8"/> spreidde stader i Sverige<ref name="adb-se-hybridx7"/> og to gonger i [[Cornwall]].<ref name="orchids"/> I Sverige er òg hybriden med [[blodmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''raetica'')<ref name="powox8"/> observert.<ref name="adb-se-hybridx8"/> Hybriden med [[lappmarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''lapponica'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia lebrunii'')<ref name="powx9"/> er han funnen i [[Røros]],<ref name="lid8"/> og han har òg vore registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx9"/> På Dei britiske øyane er det òg funne ein intergenerisk hybrid med [[smågrønkurle]] (''Dactylorhiza viridis'' ssp. ''viridis'' × ''Gymnadenia conopsea'' eller ×''Dactylodenia jacksonii'')<ref name="powoxx"/> spreidde stader i England.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636546-1 |tittel = PoWO: ''Gymnadenia'' × ''intermedia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:655077-1 |tittel = PoWO: × ''Pseudadenia schweinfurthii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636627-1 |tittel = PoWO: × ''Gymnanacamptis anacamptis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox6">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:626504-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia heinzeliana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox7">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:3288338-4 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''vollmannii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox8">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77158790-1 |tittel = PoWO: × ''Dactylodenia vollmannii'' nothosubsp. ''raetica'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powx9">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:941846-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia lebrunii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powoxx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77118776-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia jacksonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99518 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar brudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27618 |tittel = Raudlista: Engbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-rl2">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203711%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Brudespore, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219811/information |tittel = Artfakta: Brudsporre '' Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/743/information |tittel = Artfakta: Brudkulla ''Gymnadenia runei'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223610/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × luktsporre ''Gymnadenia conopsea × odoratissima'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223613/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × fjällyxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis straminea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223612/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × vityxne ''Gymnadenia conopsea × Pseudorchis albida'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223611/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × nattviol ''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx5">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223598/information |tittel = Artfakta: Jungfru Marie nycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''maculata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx6">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223592/information |tittel = Artfakta: Skogsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza maculata'' subsp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx7">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6010638/information |tittel = Artfakta: Ängsnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza incarnata'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx8">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223573/information |tittel = Artfakta: Blodnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza incarnata'' var. ''cruenta'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx9">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223587/information |tittel = Artfakta: Sumpnycklar × brudsporre ''Dactylorhiza majalis'' subsp. ''lapponica'' × ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3302/langakset-traadspore |tittel = Naturbasen: Langakset Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40056 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40057 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi2">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40058 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''alpina'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi3">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5013614 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' var. ''conopsea'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi4">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.5013615 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''conopsea'' var. ''scitula'' |besøksdato = 2022-12-15 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/8994 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hybrid">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/758455 |tittel = eElurikkus: ''Dactylorhiza fuchsii'' × ''Gymnadenia conopsea'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/gymnadenia-conopsea-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: odu gimnadēnija |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=30-31 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 406 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén mfl. | utgjevingsår = 2018 | tittel = Evidence for bidirectional hybridization between Gymnadenia and Nigritella | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 50 | nummer = 1 | side = 43–60 | url = https://www.researchgate.net/publication/325743858_Evidence_for_bidirectional_hybridization_between_Gymnadenia_and_Nigritella | doi = | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Kettunen">{{Artikkelkjelde | forfattar = Tapani Kettunen og Pertti Uotila | utgjevingsår = 2019 | tittel = Morphological variation and a new variety of ''Gymnadenia conopsea'' (Orchidaceae) in Finland | publikasjon = Memoranda Soc. Fauna Flora Fennica | bind = 95 | nummer = | side = 89–99 | url = https://journal.fi/msff/article/view/84649/43674 | doi = | issn = 1796-9816 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5494 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia conopsea'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10284 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia legrandiana'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1981 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: x ''Dactylodenia st-quintinii'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote muggenorchis – ''Gymnadenia conopsea'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] 9j82nhiq1gmjoqkyohzyvvdxb33s3gl Praktbrudespore 0 396966 3662067 3600271 2026-07-16T12:31:52Z TU-nor 12071 3662067 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = nt | filnamn = Gymnadenia densiflora - Keila.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. densiflora | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora | klassifisert av = (Wahlenb.) A. Dietr. | habitat=rik[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Praktbrudespore''' (''Gymnadenia densiflora''), tidlegare òg kalla ''tettbrudespore'',<ref name="Bjerke"/> er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Praktbrudespore er ei høgreist plante som kan bli 50 centimeter høg. Samanlikna med den nære slektningen [[brudespore]] er praktbrudespore ofte høgare, og har gjerne ein tettere og lengre blomsterstand og breiare blad. Midtfliken på leppa er ofte smalare og litt kortare enn sideflikane, og sporane er som oftest kortare. Ingen av desse kjennemerka er likevel eintydige nok til å skilje artane sikkert.<ref name="Stark"/> == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla praktbrudespore. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Namnet brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'', men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er no namn på arten ''G. densiflora''.<ref name="adb"/> I Nederland og Belgia er det oppgitt ein varietet *''G. densiflora'' var. ''friesica''<ref name="Beneluxx"/><ref name="Waarnemingenx"/> == Utbreiing == I mangel av sikre morfologiske kjennemerke kan arten først og fremst skiljast frå brudespore ut frå økologien og blømingstida. Medan brudespore trivst både på fastmark og på myr, er praktbrudespore ein eksklusiv rikmyrsart. Dessutan blømer han monaleg seinare. Der båe veks saman, startar bløminga hos praktbrudespore etter at brudespore er avblomstra.<ref name="Stark"/> Ettersom dei to artane ikkje har vore registrerte separat tidlegare, er det uvisse om utbreiinga til praktbrudespore. Arten blei først påvist i Noreg i 2005/2006 ved ein gjennomgang av herbariebelegg, og ein revisjon i 2019/2020 av delar av det norske herbariematerialet har vist at arten er nokså utbreidd i lågare delar av Austlandet, i Midt-Noreg og i kalkområde i Nordland.<ref name="adb-rl"/> Berre ein handfull nye funn er så langt registrerte i Artsdatabanken, og nokre av dei er tvilsame.<ref name="adb-kart"/> I 2021 er praktbrudespore kome inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (ikkje vurdert separat, svensk namn ''praktsporre'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (status CR, dansk namn ''tætblomstret trådspore''),<ref name="adb-dk"/> båe stader rekna som underart. Det har vore stor uvisse om utbreiinga av praktbrudespore (engelsk namn ''marsh fragrant orchid'') på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er statusen frå 2025 rekna som nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> i England og Wales er han registrert som manglande data (DD),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Praktbrudespore (estisk namn ''tihedaõieline käoraamat'') er registrert spreidd i Estland, men er så langt ikkje raudlistevurdert separat.<ref name="eElurikkus"/> I Benelux veks praktbrudespore (nederlandsk namn ''dichte muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron à inflorescence dense'') i Nederland på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er sjeldan i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Praktbrudespore er så langt ikkje separat raudlistevurdert. det er heller ikkje varieteten var. ''friesica'' (nederlandsk namn ''friese muggenorchis''). == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at praktbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Praktbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana''),<ref name="powx"/> som er registrert i Sør-England. Ein reknar òg med at praktbrudespore dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-tre">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Namnetre praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203712%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2005%7D |tittel = Artskart: Praktbrudespore, registrerte funn etter 2005 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/741/information |tittel = Artfakta: Praktsporre ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5815/taetblomstret-traadspore |tittel = Naturbasen: Tætblomstret Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10185 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5495 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/16733/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dichte muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingenx">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] djf2hmlx9ngzpg50u5yxepi7no3uy8j 3662068 3662067 2026-07-16T12:32:28Z TU-nor 12071 3662068 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = nt | filnamn = Gymnadenia densiflora - Keila.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. densiflora | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora | klassifisert av = (Wahlenb.) A. Dietr. | habitat=rik[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Praktbrudespore''' (''Gymnadenia densiflora''), tidlegare òg kalla ''tettbrudespore'',<ref name="Bjerke"/> er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Praktbrudespore er ei høgreist plante som kan bli 50 centimeter høg. Samanlikna med den nære slektningen [[brudespore]] er praktbrudespore ofte høgare, og har gjerne ein tettere og lengre blomsterstand og breiare blad. Midtfliken på leppa er ofte smalare og litt kortare enn sideflikane, og sporane er som oftest kortare. Ingen av desse kjennemerka er likevel eintydige nok til å skilje artane sikkert.<ref name="Stark"/> == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla praktbrudespore. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Namnet brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'', men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er no namn på arten ''G. densiflora''.<ref name="adb"/> I Nederland og Belgia er det oppgitt ein varietet *''G. densiflora'' var. ''friesica''<ref name="Beneluxx"/><ref name="Waarnemingenx"/> == Utbreiing == I mangel av sikre morfologiske kjennemerke kan arten først og fremst skiljast frå brudespore ut frå økologien og blømingstida. Medan brudespore trivst både på fastmark og på myr, er praktbrudespore ein eksklusiv rikmyrsart. Dessutan blømer han monaleg seinare. Der båe veks saman, startar bløminga hos praktbrudespore etter at brudespore er avblomstra.<ref name="Stark"/> Ettersom dei to artane ikkje har vore registrerte separat tidlegare, er det uvisse om utbreiinga til praktbrudespore. Arten blei først påvist i Noreg i 2005/2006 ved ein gjennomgang av herbariebelegg, og ein revisjon i 2019/2020 av delar av det norske herbariematerialet har vist at arten er nokså utbreidd i lågare delar av Austlandet, i Midt-Noreg og i kalkområde i Nordland.<ref name="adb-rl"/> Berre ein handfull nye funn er så langt registrerte i Artsdatabanken, og nokre av dei er tvilsame.<ref name="adb-kart"/> I 2021 er praktbrudespore kome inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (ikkje vurdert separat, svensk namn ''praktsporre'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (status CR, dansk namn ''tætblomstret trådspore''),<ref name="adb-dk"/> båe stader rekna som underart. Det har vore stor uvisse om utbreiinga av praktbrudespore (engelsk namn ''marsh fragrant orchid'') på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er statusen frå 2025 rekna som nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> i England og Wales er han registrert som manglande data (DD),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Praktbrudespore (estisk namn ''tihedaõieline käoraamat'') er registrert spreidd i Estland, men er så langt ikkje raudlistevurdert separat.<ref name="eElurikkus"/> I Benelux veks praktbrudespore (nederlandsk namn ''dichte muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron à inflorescence dense'') i Nederland på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er sjeldan i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Praktbrudespore er så langt ikkje separat raudlistevurdert. det er heller ikkje varieteten var. ''friesica'' (nederlandsk namn ''friese muggenorchis''). == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at praktbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Praktbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana''),<ref name="powx"/> som er registrert i Sør-England. Ein reknar òg med at praktbrudespore dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203712%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2005%7D |tittel = Artskart: Praktbrudespore, registrerte funn etter 2005 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/741/information |tittel = Artfakta: Praktsporre ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5815/taetblomstret-traadspore |tittel = Naturbasen: Tætblomstret Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10185 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5495 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/16733/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dichte muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingenx">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] p9a153jogn04fgg7uaquauyiukln8en 3662069 3662068 2026-07-16T12:35:06Z TU-nor 12071 3662069 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = nt | filnamn = Gymnadenia densiflora - Keila.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. densiflora | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora | klassifisert av = (Wahlenb.) A. Dietr. | habitat=rik[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Praktbrudespore''' (''Gymnadenia densiflora''), tidlegare òg kalla ''tettbrudespore'',<ref name="Bjerke"/> er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Praktbrudespore er ei høgreist plante som kan bli 50 centimeter høg. Samanlikna med den nære slektningen [[brudespore]] er praktbrudespore ofte høgare, og har gjerne ein tettere og lengre blomsterstand og breiare blad. Midtfliken på leppa er ofte smalare og litt kortare enn sideflikane, og sporane er som oftest kortare. Ingen av desse kjennemerka er likevel eintydige nok til å skilje artane sikkert.<ref name="Stark"/> == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla praktbrudespore. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Namnet brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'', men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er no namn på arten ''G. densiflora''.<ref name="adb"/> I Nederland og Belgia er det oppgitt ein varietet *''G. densiflora'' var. ''friesica''<ref name="Beneluxx"/><ref name="Waarnemingenx"/> == Utbreiing == I mangel av sikre morfologiske kjennemerke kan arten først og fremst skiljast frå brudespore ut frå økologien og blømingstida. Medan brudespore trivst både på fastmark og på myr, er praktbrudespore ein eksklusiv rikmyrsart. Dessutan blømer han monaleg seinare. Der båe veks saman, startar bløminga hos praktbrudespore etter at brudespore er avblomstra.<ref name="Stark"/> Ettersom dei to artane ikkje har vore registrerte separat tidlegare, er det uvisse om utbreiinga til praktbrudespore. Arten blei først påvist i Noreg i 2005/2006 ved ein gjennomgang av herbariebelegg, og ein revisjon i 2019/2020 av delar av det norske herbariematerialet har vist at arten er nokså utbreidd i lågare delar av Austlandet, i Midt-Noreg og i kalkområde i Nordland.<ref name="adb-rl"/> Berre ein handfull nye funn er så langt registrerte i Artsdatabanken, og nokre av dei er tvilsame.<ref name="adb-kart"/> I 2021 er praktbrudespore kome inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (ikkje vurdert separat, svensk namn ''praktsporre'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (status CR, dansk namn ''tætblomstret trådspore''),<ref name="adb-dk"/> båe stader rekna som underart. Det har vore stor uvisse om utbreiinga av praktbrudespore (engelsk namn ''marsh fragrant orchid'') på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er statusen frå 2025 rekna som nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> i England og Wales er statusen usikker (DD, datamangel),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Praktbrudespore (estisk namn ''tihedaõieline käoraamat'') er registrert spreidd i Estland, men er så langt ikkje raudlistevurdert separat.<ref name="eElurikkus"/> I Benelux veks praktbrudespore (nederlandsk namn ''dichte muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron à inflorescence dense'') i Nederland på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er sjeldan i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Praktbrudespore er så langt ikkje separat raudlistevurdert. det er heller ikkje varieteten var. ''friesica'' (nederlandsk namn ''friese muggenorchis''). == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at praktbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Praktbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana''),<ref name="powx"/> som er registrert i Sør-England. Ein reknar òg med at praktbrudespore dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203712%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2005%7D |tittel = Artskart: Praktbrudespore, registrerte funn etter 2005 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/741/information |tittel = Artfakta: Praktsporre ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5815/taetblomstret-traadspore |tittel = Naturbasen: Tætblomstret Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10185 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5495 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/16733/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dichte muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingenx">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] n2a8k86n5kcna6wi1uulhontfbzjzbo 3662145 3662069 2026-07-16T18:49:59Z TU-nor 12071 3662145 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = nt | filnamn = Gymnadenia densiflora - Keila.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. densiflora | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora | klassifisert av = (Wahlenb.) A. Dietr. | habitat=rik[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Praktbrudespore''' (''Gymnadenia densiflora''), tidlegare òg kalla ''tettbrudespore'',<ref name="Bjerke"/> er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Praktbrudespore er ei høgreist plante som kan bli 50 centimeter høg. Samanlikna med den nære slektningen [[brudespore]] er praktbrudespore ofte høgare, og har gjerne ein tettere og lengre blomsterstand og breiare blad. Midtfliken på leppa er ofte smalare og litt kortare enn sideflikane, og sporane er som oftest kortare. Ingen av desse kjennemerka er likevel eintydige nok til å skilje artane sikkert.<ref name="Stark"/> == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla praktbrudespore. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Namnet brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'', men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er no namn på arten ''G. densiflora''.<ref name="adb"/> I Storbritannia er det oppgitt ein underart *''G. densiflora'' ssp. ''friesica''<ref name="GB Red List"/> I Nederland og Belgia er denne rekna som ein varietet *''G. densiflora'' var. ''friesica''<ref name="Beneluxx"/><ref name="Waarnemingenx"/> == Utbreiing == I mangel av sikre morfologiske kjennemerke kan arten først og fremst skiljast frå brudespore ut frå økologien og blømingstida. Medan brudespore trivst både på fastmark og på myr, er praktbrudespore ein eksklusiv rikmyrsart. Dessutan blømer han monaleg seinare. Der båe veks saman, startar bløminga hos praktbrudespore etter at brudespore er avblomstra.<ref name="Stark"/> Ettersom dei to artane ikkje har vore registrerte separat tidlegare, er det uvisse om utbreiinga til praktbrudespore. Arten blei først påvist i Noreg i 2005/2006 ved ein gjennomgang av herbariebelegg, og ein revisjon i 2019/2020 av delar av det norske herbariematerialet har vist at arten er nokså utbreidd i lågare delar av Austlandet, i Midt-Noreg og i kalkområde i Nordland.<ref name="adb-rl"/> Berre ein handfull nye funn er så langt registrerte i Artsdatabanken, og nokre av dei er tvilsame.<ref name="adb-kart"/> I 2021 er praktbrudespore kome inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (ikkje vurdert separat, svensk namn ''praktsporre'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (status CR, dansk namn ''tætblomstret trådspore''),<ref name="adb-dk"/> båe stader rekna som underart. Det har vore stor uvisse om utbreiinga av praktbrudespore (engelsk namn ''marsh fragrant orchid'') på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er statusen frå 2025 rekna som nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> i England og Wales er statusen usikker (DD, datamangel),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Praktbrudespore (estisk namn ''tihedaõieline käoraamat'') er registrert spreidd i Estland, men er så langt ikkje raudlistevurdert separat.<ref name="eElurikkus"/> I Benelux veks praktbrudespore (nederlandsk namn ''dichte muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron à inflorescence dense'') i Nederland på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er sjeldan i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Praktbrudespore er så langt ikkje separat raudlistevurdert. det er heller ikkje varieteten var. ''friesica'' (nederlandsk namn ''friese muggenorchis''). == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at praktbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Praktbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana''),<ref name="powx"/> som er registrert i Sør-England. Ein reknar òg med at praktbrudespore dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203712%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2005%7D |tittel = Artskart: Praktbrudespore, registrerte funn etter 2005 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/741/information |tittel = Artfakta: Praktsporre ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5815/taetblomstret-traadspore |tittel = Naturbasen: Tætblomstret Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10185 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5495 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/16733/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dichte muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingenx">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] c5kqtkx3ifmqtz6j9gxgs2fcz1shit9 3662146 3662145 2026-07-16T18:52:42Z TU-nor 12071 /* Systematikk */ 3662146 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = nt | filnamn = Gymnadenia densiflora - Keila.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. densiflora | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora | klassifisert av = (Wahlenb.) A. Dietr. | habitat=rik[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Praktbrudespore''' (''Gymnadenia densiflora''), tidlegare òg kalla ''tettbrudespore'',<ref name="Bjerke"/> er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Praktbrudespore er ei høgreist plante som kan bli 50 centimeter høg. Samanlikna med den nære slektningen [[brudespore]] er praktbrudespore ofte høgare, og har gjerne ein tettere og lengre blomsterstand og breiare blad. Midtfliken på leppa er ofte smalare og litt kortare enn sideflikane, og sporane er som oftest kortare. Ingen av desse kjennemerka er likevel eintydige nok til å skilje artane sikkert.<ref name="Stark"/> == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla praktbrudespore. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Namnet brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'', men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er no namn på arten ''G. densiflora''.<ref name="adb"/> I Storbritannia er det oppgitt ein underart *[[Gymnadenia densiflora ssp. friesica|G. densiflora'' ssp. ''friesica'']]<ref name="GB Red List"/> I Nederland og Belgia er denne rekna som ein varietet *''G. densiflora'' var. ''friesica''<ref name="Beneluxx"/><ref name="Waarnemingenx"/> == Utbreiing == I mangel av sikre morfologiske kjennemerke kan arten først og fremst skiljast frå brudespore ut frå økologien og blømingstida. Medan brudespore trivst både på fastmark og på myr, er praktbrudespore ein eksklusiv rikmyrsart. Dessutan blømer han monaleg seinare. Der båe veks saman, startar bløminga hos praktbrudespore etter at brudespore er avblomstra.<ref name="Stark"/> Ettersom dei to artane ikkje har vore registrerte separat tidlegare, er det uvisse om utbreiinga til praktbrudespore. Arten blei først påvist i Noreg i 2005/2006 ved ein gjennomgang av herbariebelegg, og ein revisjon i 2019/2020 av delar av det norske herbariematerialet har vist at arten er nokså utbreidd i lågare delar av Austlandet, i Midt-Noreg og i kalkområde i Nordland.<ref name="adb-rl"/> Berre ein handfull nye funn er så langt registrerte i Artsdatabanken, og nokre av dei er tvilsame.<ref name="adb-kart"/> I 2021 er praktbrudespore kome inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (ikkje vurdert separat, svensk namn ''praktsporre'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (status CR, dansk namn ''tætblomstret trådspore''),<ref name="adb-dk"/> båe stader rekna som underart. Det har vore stor uvisse om utbreiinga av praktbrudespore (engelsk namn ''marsh fragrant orchid'') på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er statusen frå 2025 rekna som nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> i England og Wales er statusen usikker (DD, datamangel),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Praktbrudespore (estisk namn ''tihedaõieline käoraamat'') er registrert spreidd i Estland, men er så langt ikkje raudlistevurdert separat.<ref name="eElurikkus"/> I Benelux veks praktbrudespore (nederlandsk namn ''dichte muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron à inflorescence dense'') i Nederland på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er sjeldan i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Praktbrudespore er så langt ikkje separat raudlistevurdert. det er heller ikkje varieteten var. ''friesica'' (nederlandsk namn ''friese muggenorchis''). == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at praktbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Praktbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana''),<ref name="powx"/> som er registrert i Sør-England. Ein reknar òg med at praktbrudespore dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203712%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2005%7D |tittel = Artskart: Praktbrudespore, registrerte funn etter 2005 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/741/information |tittel = Artfakta: Praktsporre ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5815/taetblomstret-traadspore |tittel = Naturbasen: Tætblomstret Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10185 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5495 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/16733/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dichte muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingenx">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] 1r9voifzkqx4g3dlylsvob2sfhuzqd0 3662205 3662146 2026-07-17T09:13:54Z TU-nor 12071 /* Systematikk */ 3662205 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = nt | filnamn = Gymnadenia densiflora - Keila.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. densiflora | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora | klassifisert av = (Wahlenb.) A. Dietr. | habitat=rik[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Praktbrudespore''' (''Gymnadenia densiflora''), tidlegare òg kalla ''tettbrudespore'',<ref name="Bjerke"/> er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Praktbrudespore er ei høgreist plante som kan bli 50 centimeter høg. Samanlikna med den nære slektningen [[brudespore]] er praktbrudespore ofte høgare, og har gjerne ein tettere og lengre blomsterstand og breiare blad. Midtfliken på leppa er ofte smalare og litt kortare enn sideflikane, og sporane er som oftest kortare. Ingen av desse kjennemerka er likevel eintydige nok til å skilje artane sikkert.<ref name="Stark"/> == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla praktbrudespore. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Namnet brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'', men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er no namn på arten ''G. densiflora''.<ref name="adb"/> I Storbritannia er det oppgitt ein underart *[[Gymnadenia densiflora ssp. friesica|''G. densiflora'' ssp. ''friesica'']]<ref name="GB Red List"/> I Nederland og Belgia er denne rekna som ein varietet *''G. densiflora'' var. ''friesica''<ref name="Beneluxx"/><ref name="Waarnemingenx"/> == Utbreiing == I mangel av sikre morfologiske kjennemerke kan arten først og fremst skiljast frå brudespore ut frå økologien og blømingstida. Medan brudespore trivst både på fastmark og på myr, er praktbrudespore ein eksklusiv rikmyrsart. Dessutan blømer han monaleg seinare. Der båe veks saman, startar bløminga hos praktbrudespore etter at brudespore er avblomstra.<ref name="Stark"/> Ettersom dei to artane ikkje har vore registrerte separat tidlegare, er det uvisse om utbreiinga til praktbrudespore. Arten blei først påvist i Noreg i 2005/2006 ved ein gjennomgang av herbariebelegg, og ein revisjon i 2019/2020 av delar av det norske herbariematerialet har vist at arten er nokså utbreidd i lågare delar av Austlandet, i Midt-Noreg og i kalkområde i Nordland.<ref name="adb-rl"/> Berre ein handfull nye funn er så langt registrerte i Artsdatabanken, og nokre av dei er tvilsame.<ref name="adb-kart"/> I 2021 er praktbrudespore kome inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (ikkje vurdert separat, svensk namn ''praktsporre'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (status CR, dansk namn ''tætblomstret trådspore''),<ref name="adb-dk"/> båe stader rekna som underart. Det har vore stor uvisse om utbreiinga av praktbrudespore (engelsk namn ''marsh fragrant orchid'') på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er statusen frå 2025 rekna som nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> i England og Wales er statusen usikker (DD, datamangel),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Praktbrudespore (estisk namn ''tihedaõieline käoraamat'') er registrert spreidd i Estland, men er så langt ikkje raudlistevurdert separat.<ref name="eElurikkus"/> I Benelux veks praktbrudespore (nederlandsk namn ''dichte muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron à inflorescence dense'') i Nederland på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er sjeldan i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Praktbrudespore er så langt ikkje separat raudlistevurdert. det er heller ikkje varieteten var. ''friesica'' (nederlandsk namn ''friese muggenorchis''). == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at praktbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Praktbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana''),<ref name="powx"/> som er registrert i Sør-England. Ein reknar òg med at praktbrudespore dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203712%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2005%7D |tittel = Artskart: Praktbrudespore, registrerte funn etter 2005 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/741/information |tittel = Artfakta: Praktsporre ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5815/taetblomstret-traadspore |tittel = Naturbasen: Tætblomstret Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10185 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5495 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/16733/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dichte muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingenx">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] fwulefnq8u918x1e7bl6ik15kc421n0 3662254 3662205 2026-07-17T09:54:48Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662254 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = nt | filnamn = Gymnadenia densiflora - Keila.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. densiflora | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora | klassifisert av = (Wahlenb.) A. Dietr. | habitat=rik[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Praktbrudespore''' (''Gymnadenia densiflora''), tidlegare òg kalla ''tettbrudespore'',<ref name="Bjerke"/> er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Praktbrudespore er ei høgreist plante som kan bli 50 centimeter høg. Samanlikna med den nære slektningen [[brudespore]] er praktbrudespore ofte høgare, og har gjerne ein tettere og lengre blomsterstand og breiare blad. Midtfliken på leppa er ofte smalare og litt kortare enn sideflikane, og sporane er som oftest kortare. Ingen av desse kjennemerka er likevel eintydige nok til å skilje artane sikkert.<ref name="Stark"/> == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla praktbrudespore. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Namnet brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'', men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er no namn på arten ''G. densiflora''.<ref name="adb"/> I Storbritannia er det oppgitt ein underart *[[Gymnadenia densiflora ssp. friesica|''G. densiflora'' ssp. ''friesica'']]<ref name="GB Red List"/> I Nederland og Belgia er denne rekna som ein varietet *''G. densiflora'' var. ''friesica''<ref name="Beneluxx"/><ref name="Waarnemingenx"/> == Utbreiing == I mangel av sikre morfologiske kjennemerke kan arten først og fremst skiljast frå brudespore ut frå økologien og blømingstida. Medan brudespore trivst både på fastmark og på myr, er praktbrudespore ein eksklusiv rikmyrsart. Dessutan blømer han monaleg seinare. Der båe veks saman, startar bløminga hos praktbrudespore etter at brudespore er avblomstra.<ref name="Stark"/> Ettersom dei to artane ikkje har vore registrerte separat tidlegare, er det uvisse om utbreiinga til praktbrudespore. Arten blei først påvist i Noreg i 2005/2006 ved ein gjennomgang av herbariebelegg, og ein revisjon i 2019/2020 av delar av det norske herbariematerialet har vist at arten er nokså utbreidd i lågare delar av Austlandet, i Midt-Noreg og i kalkområde i Nordland.<ref name="adb-rl"/> Berre ein handfull nye funn er så langt registrerte i Artsdatabanken, og nokre av dei er tvilsame.<ref name="adb-kart"/> I 2021 er praktbrudespore kome inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (ikkje vurdert separat, svensk namn ''praktsporre'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (status CR, dansk namn ''tætblomstret trådspore''),<ref name="adb-dk"/> båe stader rekna som underart. Det har vore stor uvisse om utbreiinga av praktbrudespore (engelsk namn ''marsh fragrant orchid'') på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er statusen frå 2025 rekna som nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> i England og Wales er statusen usikker (DD, datamangel),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Praktbrudespore (estisk namn ''tihedaõieline käoraamat'') er registrert spreidd i Estland, men er så langt ikkje raudlistevurdert separat.<ref name="eElurikkus"/> I Benelux veks praktbrudespore (nederlandsk namn ''dichte muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron à inflorescence dense'') i Nederland på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er sjeldan i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Praktbrudespore er så langt ikkje separat raudlistevurdert. det er heller ikkje varieteten var. ''friesica'' (nederlandsk namn ''friese muggenorchis''). == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at praktbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Praktbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana''),<ref name="powx"/> som er registrert i Sør-England. Ein reknar òg med at praktbrudespore dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203712%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2005%7D |tittel = Artskart: Praktbrudespore, registrerte funn etter 2005 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/741/information |tittel = Artfakta: Praktsporre ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5815/taetblomstret-traadspore |tittel = Naturbasen: Tætblomstret Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10185 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5495 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/16733/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dichte muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingenx">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] 5wilfsqwkn851gmnkicmdbxfu0q473z 3662288 3662254 2026-07-17T10:01:55Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662288 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = nt | filnamn = Gymnadenia densiflora - Keila.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. densiflora | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora | klassifisert av = (Wahlenb.) A. Dietr. | habitat=rik[[myr]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Praktbrudespore''' (''Gymnadenia densiflora''), tidlegare òg kalla ''tettbrudespore'',<ref name="Bjerke"/> er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Praktbrudespore er ei høgreist plante som kan bli 50 centimeter høg. Samanlikna med den nære slektningen [[brudespore]] er praktbrudespore ofte høgare, og har gjerne ein tettere og lengre blomsterstand og breiare blad. Midtfliken på leppa er ofte smalare og litt kortare enn sideflikane, og sporane er som oftest kortare. Ingen av desse kjennemerka er likevel eintydige nok til å skilje artane sikkert.<ref name="Stark"/> == Systematikk == Brudespore var tidlegare delt inn i to underartar, [[nominatunderart]]en ''G. conopsea'' ssp. ''conopsea'', kalla engbrudespore, og underarten ''G. conopsea'' ssp. ''densiflora'', kalla praktbrudespore. I samband med [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] i 2021 blei dei to underartane vurderte til å være separate artar i [[brudesporeslekta]].<ref name="Stark"/><ref name="Brandrud"/> Namnet brudespore er no den normerte nemninga for arten ''G. conopsea'', men han blir òg omtalt som engbrudespore. Praktbrudespore er no namn på arten ''G. densiflora''.<ref name="adb"/> I Storbritannia er det oppgitt ein underart *[[Gymnadenia densiflora ssp. friesica|''G. densiflora'' ssp. ''friesica'']]<ref name="GB Red List"/> I Nederland og Belgia er denne rekna som ein varietet *''G. densiflora'' var. ''friesica''<ref name="Beneluxx"/><ref name="Waarnemingenx"/> == Utbreiing == I mangel av sikre morfologiske kjennemerke kan arten først og fremst skiljast frå brudespore ut frå økologien og blømingstida. Medan brudespore trivst både på fastmark og på myr, er praktbrudespore ein eksklusiv rikmyrsart. Dessutan blømer han monaleg seinare. Der båe veks saman, startar bløminga hos praktbrudespore etter at brudespore er avblomstra.<ref name="Stark"/> Ettersom dei to artane ikkje har vore registrerte separat tidlegare, er det uvisse om utbreiinga til praktbrudespore. Arten blei først påvist i Noreg i 2005/2006 ved ein gjennomgang av herbariebelegg, og ein revisjon i 2019/2020 av delar av det norske herbariematerialet har vist at arten er nokså utbreidd i lågare delar av Austlandet, i Midt-Noreg og i kalkområde i Nordland.<ref name="adb-rl"/> Berre ein handfull nye funn er så langt registrerte i Artsdatabanken, og nokre av dei er tvilsame.<ref name="adb-kart"/> I 2021 er praktbrudespore kome inn på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (ikkje vurdert separat, svensk namn ''praktsporre'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (status CR, dansk namn ''tætblomstret trådspore''),<ref name="adb-dk"/> båe stader rekna som underart. Det har vore stor uvisse om utbreiinga av praktbrudespore (engelsk namn ''marsh fragrant orchid'') på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er statusen frå 2025 rekna som nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> i England og Wales er statusen usikker (DD, datamangel),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> Praktbrudespore (estisk namn ''tihedaõieline käoraamat'') er registrert spreidd i Estland, men er så langt ikkje raudlistevurdert separat.<ref name="eElurikkus"/> I Benelux veks praktbrudespore (nederlandsk namn ''dichte muggenorchis'', fransk namn ''orchis moucheron à inflorescence dense'') i Nederland på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia finst han berre få spreidde stader, medan han i [[Vallonia]] er sjeldan i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Praktbrudespore er så langt ikkje separat raudlistevurdert. det er heller ikkje varieteten var. ''friesica'' (nederlandsk namn ''friese muggenorchis''). == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at praktbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''densiflora'') og [[grannbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Praktbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia densiflora'' eller ×''Dactylodenia ettlingeriana''),<ref name="powx"/> som er registrert i Sør-England. Ein reknar òg med at praktbrudespore dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia densiflora'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powx">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77114765-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia ettlingeriana'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/215488 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B203712%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2005%7D |tittel = Artskart: Praktbrudespore, registrerte funn etter 2005 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/741/information |tittel = Artfakta: Praktsporre ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5815/taetblomstret-traadspore |tittel = Naturbasen: Tætblomstret Trådspore ''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''densiflora'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/10185 |tittel = eElurikkus: ''Gymnadenia conopsea'' subsp. ''densiflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5495 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/16733/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dichte muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingenx">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2548/maps/?start_date=2019-01-21&interval=157680000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] af8r2ogu6pjpkh6o16hmfid2uabv07i Brudesporeslekta 0 396970 3662065 3600445 2026-07-16T12:17:54Z TU-nor 12071 3662065 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = GymnadeniaConopsea.jpg | bilettekst = Brudespore | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Gymnadenia | vitskapleg namn = Gymnadenia | klassifisert av = R.Br. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[brudespore]] (''G. conopsea'') *[[praktbrudespore]] (''G. densiflora'') | utbreiing=[[Eurasia]] }} '''Brudesporeslekta''' (''Gymnadenia'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har brudesporeslekta nokre titals artar, der fleire tidlegare underartar har fått status som sjølvstendige artar.<ref name="powo"/><ref name="Stark"/> I&nbsp;svært mange klassifiseringar, mellom anna i Sverige og Finland,<ref name="adb-se"/><ref name="adb-fi"/> er [[svartkurle]] (''Nigritella nigra'') og andre artar i [[svartkurleslekta]] ''Nigritella'' innlemma i brudesporeslekta, men i Artsdatabanken har ein vald å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt.<ref name="adb-rl"/><ref name="Brandrud"/> == Etymologi == Namnet ''Gymnadenia'' er laga ut frå dei [[gresk]]e orda gymnós (γυμνός), som tyder naken, og adénas (αδένας, gammalgresk ἀδήν), som tyder kjertel. == Artar == Artsdatabanken opererer med to artar i Noreg:<ref name="adb"/> *[[brudespore]] eller engbrudespore (''G. conopsea'') *[[praktbrudespore]] (''G. densiflora'') Av desse er [[praktbrudespore]] teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sårbar (VU).<ref name="adb-rl"/> I Norden finst elles: *[[duftspore]] (''G. odoratissima''), i Sverige (NT)<ref name="adb-se2"/> Dersom ein innlemmar [[svartkurle]] i ''Gymnadenia'', slik det er gjort i den svenske klassifiseringa, vil hybriden mellom brudespore og svartkurle framstå som ein art i brudesporeslekta, ''G.'' ×''runei''. Når ein har valt å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt, slik Artsdatabanken har gjort, blir dette ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) som får eit eige slektsnamn, ×''Gymnigritella'':<ref name="Hedrén"/> *[[brudekurle]] eller raudkurle (×''Gymnigritella runei'', [''Gymnadenia runei'']), [[endemisk]] for Sverige (NT)<ref name="adb-se3"/> På Dei britiske øyane finst òg: *[[grannbrudespore]] (''G. borealis''), truleg endemisk (LC)<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30194101-2 |tittel = PoWO: Gymnadenia |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99517 |tittel = Artsdatabanken: Brudesporeslekta |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21535 |tittel = Raudlista 2021: Praktbrudespore |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1005690/information |tittel = Artfakta: Brudsporrar ''Gymnadenia'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/742/information |tittel = Artfakta: Luktsporre ''Gymnadenia odoratissima'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/743/information |tittel = Artfakta: Brudkulla ''Gymnadenia runei'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40055 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén mfl. | utgjevingsår = 2018 | tittel = Evidence for bidirectional hybridization between Gymnadenia and Nigritella | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 50 | nummer = 1 | side = 43–60 | url = https://www.researchgate.net/publication/325743858_Evidence_for_bidirectional_hybridization_between_Gymnadenia_and_Nigritella | doi = | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Brudesporeslekta| ]] a0b55ethxe1uhbrt6uiwjrct4lryq10 Svartkurle 0 396979 3662089 3600446 2026-07-16T14:00:27Z TU-nor 12071 3662089 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = en | filnamn = Nigritella nigra brunkulla.JPG | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Nigritella]] | art = N. nigra | vitskapleg namn = Nigritella nigra | klassifisert av = (L.) Rchb.f. | habitat=kalkrik [[gras]]mark | utbreiing=[[Noreg]], [[Sverige]]}} '''Svartkurle''' (''Nigritella nigra'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[svartkurleslekta]] ''Nigritella'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Svartkurle kan bli vel 20 centimeter høg. Planta har eit kuleform aks med mørkt brunraude blomar. == Systematikk == Det har vore diskutert om svartkurle og andre artar i slekta ''Nigritella'' skal innlemmast i [[brudesporeslekta]], slik det er gjort i mange klassifiseringer, men ein har så langt valt å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt.<ref name="adb"/><ref name="adb-rl"/><ref name="Brandrud"/> Mellom anna i Sverige og i ''Plants of the World Online'' har ein innlemma svartkurle i brudesporeslekta med namnet ''Gymnadenia nigra''.<ref name="adb-se"/><ref name="powo"/> == Utbreiing == Svartkurle er ei svært sjeldan plante som berre finst i Noreg og Sverige. I Noreg er hovudutbreiinga i grenseområdet mellom [[Innlandet]] og [[Trøndelag]], med eit par funnstader noko lenger sør og på eit avgrensa område i [[Nordreisa]] i Troms.<ref name="adb-kart"/> Svartkurle er totalfreda i Noreg<ref name="Lovdata"/> og klassifisert på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Som ein av svært få artar er han og verna som prioritert art gjennom eiga forskrift.<ref name="Prioritert"/> I Sverige er svartkurle (svensk namn ''brunkulla'') rekna som sterkt truga (EN).<ref name="adb-se"/> == Hybridar == Svartkurle kan danne ein hybrid med [[brudespore]]: *[[brudekurle]] eller raudkurle (×''Gymnigritella runei'', [''Gymnadenia runei'']), [[endemisk]] for Sverige (NT)<ref name="adb-se3"/> Dersom ein innlemmar svartkurle i brudesporeslekta ''Gymnadenia'', slik det er gjort i den svenske klassifiseringa, vil hybriden mellom brudespore og svartkurle framstå som ein art i brudesporeslekta, ''G.'' ×''runei''. Når ein, slik Artsdatabanken har gjort, vel å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt, blir dette ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) som får eit eige slektsnamn, ×''Gymnigritella'':<ref name="Hedrén"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:636563-1 |tittel = PoWO: Gymnadenia nigra |besøksdato = 2024-03-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99537 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar svartkurle |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/18398 |tittel = Raudlista: Svartkurle |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199359%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Svartkurle, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1085/information |tittel = Artfakta: Brunkulla ''Gymnadenia nigra'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/743/information |tittel = Artfakta: Brudkulla ''Gymnadenia runei'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén mfl. | utgjevingsår = 2018 | tittel = Evidence for bidirectional hybridization between Gymnadenia and Nigritella | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 50 | nummer = 1 | side = 43–60 | url = https://www.researchgate.net/publication/325743858_Evidence_for_bidirectional_hybridization_between_Gymnadenia_and_Nigritella | doi = | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 1. mars 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="Prioritert">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-29-562 |tittel = Forskrift om svartkurle (Nigritella nigra) som prioritert art |vitja = 1. mars 2022 |utgjevingsdato = 29. mai 2015 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Svartkurleslekta]] n71z2hu8ss5om9oj3xqxmmgyg9hq9s7 Svartkurleslekta 0 396982 3662088 3600309 2026-07-16T13:59:35Z TU-nor 12071 3662088 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Nigritella nigra brunkulla.JPG | bilettekst = Svartkurle | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Nigritella | vitskapleg namn = Nigritella | klassifisert av = Rich. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[svartkurle]] (''N. nigra'') | utbreiing=[[Europa]] }} '''Svartkurleslekta''' (''Nigritella'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == I svært mange klassifiseringar, mellom anna i Sverige, Finland og ''Plants of the World Online'',<ref name="adb-se"/><ref name="adb-fi"/><ref name="powo"/> er svartkurleslekta ''Nigritella'' innlemma i [[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia''. I Artsdatabanken og i [[Norsk flora]] har ein vald å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt.<ref name="adb-rl"/><ref name="lid8"/><ref name="Brandrud"/> Den sjeldne arten [[brudekurle]] eller raudkurle, som berre finst i Nord-Sverige, er av hybrid opphav mellom [[svartkurle]] og [[brudespore]]. Når svartkurleslekta ikkje blir innlemma i ''Gymnadenia'', slik Artsdatabanken har vald, blir dette ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) som då får eit eige slektsnamn, ×''Gymnigritella''.<ref name="Hedrén"/> == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med ein art i Noreg:<ref name="adb"/> *[[svartkurle]] (''N. nigra'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> I Norden finst elles ein art av hybrid opphav mellom svartkurle og [[brudespore]]: *[[brudekurle]] eller raudkurle (×''Gymnigritella runei'', [''Gymnadenia runei'']), endemisk for Sverige (NT)<ref name="adb-se3"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30194101-2 |tittel = PoWO: Gymnadenia |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99536 |tittel = Artsdatabanken: Svartkurleslekta |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/18398 |tittel = Raudlista 2021: Svartkurle |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1005690/information |tittel = Artfakta: Brudsporrar ''Gymnadenia'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/743/information |tittel = Artfakta: Brudkulla ''Gymnadenia runei'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40055 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén mfl. | utgjevingsår = 2018 | tittel = Evidence for bidirectional hybridization between Gymnadenia and Nigritella | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 50 | nummer = 1 | side = 43–60 | url = https://www.researchgate.net/publication/325743858_Evidence_for_bidirectional_hybridization_between_Gymnadenia_and_Nigritella | doi = | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 200–201 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Svartkurleslekta| ]] 3r9l2yrnqod3tfasn7ktbts3t8bsbl3 3662090 3662088 2026-07-16T14:01:04Z TU-nor 12071 /* Artar i Noreg */ 3662090 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Nigritella nigra brunkulla.JPG | bilettekst = Svartkurle | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Nigritella | vitskapleg namn = Nigritella | klassifisert av = Rich. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[svartkurle]] (''N. nigra'') | utbreiing=[[Europa]] }} '''Svartkurleslekta''' (''Nigritella'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == I svært mange klassifiseringar, mellom anna i Sverige, Finland og ''Plants of the World Online'',<ref name="adb-se"/><ref name="adb-fi"/><ref name="powo"/> er svartkurleslekta ''Nigritella'' innlemma i [[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia''. I Artsdatabanken og i [[Norsk flora]] har ein vald å oppretthalde svartkurleslekta som ei eiga slekt.<ref name="adb-rl"/><ref name="lid8"/><ref name="Brandrud"/> Den sjeldne arten [[brudekurle]] eller raudkurle, som berre finst i Nord-Sverige, er av hybrid opphav mellom [[svartkurle]] og [[brudespore]]. Når svartkurleslekta ikkje blir innlemma i ''Gymnadenia'', slik Artsdatabanken har vald, blir dette ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) som då får eit eige slektsnamn, ×''Gymnigritella''.<ref name="Hedrén"/> == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med ein art i Noreg:<ref name="adb"/> *[[svartkurle]] (''N. nigra'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> I Norden finst elles ein art av hybrid opphav mellom svartkurle og [[brudespore]]: *[[raudkurle]] eller brudekurle (×''Gymnigritella runei'', [''Gymnadenia runei'']), endemisk for Sverige (NT)<ref name="adb-se3"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30194101-2 |tittel = PoWO: Gymnadenia |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99536 |tittel = Artsdatabanken: Svartkurleslekta |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/18398 |tittel = Raudlista 2021: Svartkurle |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1005690/information |tittel = Artfakta: Brudsporrar ''Gymnadenia'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/743/information |tittel = Artfakta: Brudkulla ''Gymnadenia runei'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40055 |tittel = LAJI: ''Gymnadenia'' |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén mfl. | utgjevingsår = 2018 | tittel = Evidence for bidirectional hybridization between Gymnadenia and Nigritella | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 50 | nummer = 1 | side = 43–60 | url = https://www.researchgate.net/publication/325743858_Evidence_for_bidirectional_hybridization_between_Gymnadenia_and_Nigritella | doi = | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Brandrud">{{Artikkelkjelde | forfattar = Marie Kristine Brandrud mfl. | utgjevingsår = 2019 | tittel = Restriction-site associated DNA sequencing supports a sister group relationship of Nigritella and Gymnadenia (Orchidaceae) | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution | bind = 136 | nummer = July | side = 21–28 | url = https://www.researchgate.net/publication/336496672_Restriction-site_associated_DNA_sequencing_supports_a_sister_group_relationship_of_Nigritella_and_Gymnadenia_Orchidaceae | doi = 10.1016/j.ympev.2019.03.018 | issn = 1095-9513 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 200–201 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Svartkurleslekta| ]] nhlimepb3w1n3bnkl38j5qu3dwhi166 Sibirnattfiol 0 396997 3662078 3659274 2026-07-16T13:45:09Z TU-nor 12071 3662078 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = vu | status_noreg = en | filnamn = Platanthera obtusata - Flickr 003 (1).jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Lysiella]] | art = L. oligantha | vitskapleg namn = Lysiella oligantha | klassifisert av = (Turcz.) Nevski | habitat=kalkrikt [[fjell]]terreng | utbreiing=nordlege [[Fennoskandia]], austlege [[Sibir]]}} '''Sibirnattfiol''' (''Lysiella oligantha'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[sibirnattfiolslekta]] ''Lysiella'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Sibirnattfiol er ein av våre minste orkidear, som berre blir om lag 10 centimeter høg. Blomane er grønkvite i eit kort, ope aks. Ved bakken veks det eit par grønkvite blad. == Systematikk == I Noreg blir sibirnattfiol rekna til slekta ''Lysiella'', som har tre artar på verdsbasis.<ref name="adb"/> I nabolanda og i mange andre klassifiseringar blir arten rekna å høyre til [[nattfiolslekta]] ''Platanthera'', slik ein tidlegare gjorde i Noreg. Her heitte han ''P. parvula'',<ref name="lid"/> og skifta så fleire gonger mellom ''P. oligantha''<ref name="lid2"/> og ''P. obtusata'' ssp. ''oligantha''<ref name="lid5"/> før han fekk det noverande namnet.<ref name="lid7"/> I Sverige bruker ein namnet ''P. obtusata''<ref name="adb-se"/> og i Finland ''P. oligantha''.<ref name="adb-fi"/> I ''Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean'' (2019), ''Plants of the World Online'' og ''WFO – The World Flora Online'' bruker ein namnet ''P. oligantha'', medan ''P. obtusata'' blir rekna som ein reint nordamerikansk art.<ref name="orchidsEurope"/><ref name="powo"/><ref name="wfo"/> == Utbreiing == Sibirnattfiol er sjeldan, og veks på kalkrik grunn på nokre få funnstader frå Nord-[[Troms]] til [[Porsanger]].<ref name="adb-kart"/> Sibirnattfiol er freda,<ref name="Lovdata"/> og står på [[Norsk raudliste for artar]] som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige, der han blei oppgradert frå sterkt truga til kritisk truga (CR) i 2025 (svensk namn ''lappfela'')<ref name="adb-se"/> og i Finland (CR, finsk namn ''pikkulehdokki'').<ref name="adb-fi"/> Sibirnattfiol er ført opp på [[Bernkonvensjonen]] si liste over artar som treng særleg vern.<ref name="Bern"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99531 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar sibirnattfiol |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30664 |tittel = Raudlista: Sibirnattfiol |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B209264%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Sibirnattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/1248/information |tittel = Artfakta naturvård: Lappfela ''Platanthera obtusata'' |besøksdato = 2026-06-18 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.41754 |tittel = LAJI: ''Platanthera oligantha'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="lid">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1944 | tittel = Norsk flora | side = 66 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid2">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1952 | utgåve = 2. | tittel = Norsk flora | side = 213 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="lid5">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1985 | utgåve = 5. | tittel = Norsk, svensk, finsk flora | side = 717 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-2207-8 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:651854-1 |tittel = ''Platanthera oligantha'' |accessdate=2024-03-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="wfo">{{Citation |title=''Platanthera oligantha'' |url=https://wfoplantlist.org/taxon/wfo-0000274624-2024-12?page=1 |website=World Flora Online |accessdate=2024-03-05 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 27. februar 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="Bern">{{Kjelde www |url = https://www.coe.int/en/web/bern-convention |tittel = Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats – Appendix 1 |vitja = 2026-06-27 |utgjevar = Europarådet }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Sibirnattfiolslekta]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] ft2b5xfhdf5rumio6a5mratavt3db0y Sibirnattfiolslekta 0 397002 3662077 3466343 2026-07-16T13:44:22Z TU-nor 12071 3662077 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Platanthera obtusata - Flickr 003 (1).jpg | bilettekst = Sibirnattfiol | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Lysiella | vitskapleg namn = Lysiella | klassifisert av = Rydb. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[sibirnattfiol]] (''L. oligantha'') | utbreiing=[[Europa]], nordlege [[Asia]], [[Nord-Amerika]] }} '''Sibirnattfiolslekta''' (''Lysiella'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Det er usemje mellom forskarar om tilhøvet mellom [[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' og andre nærståande slekter.<ref name="Bateman"/><ref name="Efimov"/> I Noreg er sibirnattfiolslekta ''Lysiella'' og [[islandsnattfiolslekta]] ''Limnorchis'' skilde ut som eigne slekter. I nabolanda og i mange andre klassifiseringar blir båe desse og fleire rekna å høyre til [[nattfiolslekta]] ''Platanthera'', slik ein tidlegare gjorde i Noreg.<ref name="powo"/><ref name="lid5"/> == Artar i Noreg == Slik sibirnattfiolslekta ''Lysiella'' er klassifisert i Noreg, har ho tre artar på verdsbasis. Ein av desse veks i Noreg:<ref name="adb"/><ref name="lid7"/> *[[sibirnattfiol]] (''L. oligantha'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som sterkt truga (EN).<ref name="adb-rl"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331266-2 |tittel = PoWO: Platanthera |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99530 |tittel = Artsdatabanken: Sibirnattfiolslekta |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30664 |tittel = Raudlista 2021: Sibirnattfiol |besøksdato = 2022-03-01 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="lid5">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] | utgjevingsår = 1985 | utgåve = 5. | tittel = Norsk, svensk, finsk flora | side = 717 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 82-521-2207-8 }}</ref> <ref name="lid7">{{Kjelde bok | forfattar = [[Johannes Lid]] og [[Dagny Tande Lid]] | utgjevingsår = 2005 | utgåve = 7. | tittel = Norsk flora | side = 915 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo | isbn = 978-82-521-6029-1 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard Bateman mfl. | utgjevingsår= 2009 | tittel= Molecular phylogenetics and morphological reappraisal of the Platanthera clade (Orchidaceae: Orchidinae) prompts expansion of the generic limits of Galearis and Platanthera | publikasjon= Annals of Botany | bind=104 | nummer=3 | side=431–445 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/24345891_Molecular_phylogenetics_and_morphological_reappraisal_of_the_Platanthera_clade_Orchidaceae_Orchidinae_prompts_expansion_of_the_generic_limits_of_Galearis_and_Platanthera/links/0c9605281323f2e4e7000000/Molecular-phylogenetics-and-morphological-reappraisal-of-the-Platanthera-clade-Orchidaceae-Orchidinae-prompts-expansion-of-the-generic-limits-of-Galearis-and-Platanthera.pdf | doi=10.1093/aob/mcp089 | issn=1095-8290 | kommentar= }}</ref> <ref name="Efimov">{{Artikkelkjelde | forfattar= Petr G. Efimov | utgjevingsår= 2011 | tittel= An intriguing morphological variability of Platanthera s.l. | publikasjon= European Journal of Environmental Sciences | bind=1 | nummer=2 | side=125–136 | url=https://karolinum.cz/data/clanek/4530/EJES_02_2011_Efimov2.pdf | doi=10.14712/23361964.2015.55 | issn=2336-1964 | kommentar= }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Sibirnattfiolslekta| ]] 0aum26ejllofeloqeo2nfdb1o3lil67 Nattfiolslekta 0 397004 3662114 3600358 2026-07-16T17:09:06Z TU-nor 12071 3662114 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Platanthera bifolia (flower).jpg | bilettekst = Nattfiol | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Platanthera | vitskapleg namn = Platanthera | klassifisert av = Rich. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[nattfiol]] (''P. bifolia'') *[[grov nattfiol]] (''P. chlorantha'') | utbreiing=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]] }} '''Nattfiolslekta''' (''Platanthera'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Det er usemje mellom forskarar om tilhøvet mellom nattfiolslekta ''Platanthera'' s.s. (''sensu stricto'' – i snever meining) og andre nærståande slekter.<ref name="Bateman"/><ref name="Efimov"/> I Noreg er [[sibirnattfiolslekta]] ''Lysiella'' og [[islandsnattfiolslekta]] ''Limnorchis'' skilde ut som eigne slekter. I nabolanda og i mange andre klassifiseringar blir båe desse og fleire rekna å høyre til nattfiolslekta ''Platanthera'' s.l. (''sensu lato'' – i vid meining), slik ein tidlegare gjorde i Noreg.<ref name="powo"/> == Artar i Noreg == Artsdatabanken opererer med desse artane og underartane i Noreg:<ref name="adb"/> *[[nattfiol]] (''P. bifolia'') **[[heinattfiol]] (''P. bifolia'' ssp. ''bifolia'') **[[skognattfiol]] (''P. bifolia'' ssp. ''latiflora'') *[[grov nattfiol]] (''P. chlorantha'') I Noreg rekna til ei eiga slekt: *[[sibirnattfiol]] (''Lysiella oligantha'', ''[Platanthera oligantha]'') Elles i Norden finn vi (i Noreg rekna til ei eiga slekt): *[[islandsnattfiol]] (''Limnorchis hyperborea'', ''[Platanthera hyperborea]''), på Island (LC)<ref name="adb-is"/> og på Grønland (LC)<ref name="adb-gr"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331266-2 |tittel = PoWO: Platanthera |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99542 |tittel = Artsdatabanken: Nattfiolslekta |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/friggjargras-platanthera-hyperborea |tittel = Friggjargras (Platanthera hyperborea) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard Bateman mfl. | utgjevingsår= 2009 | tittel= Molecular phylogenetics and morphological reappraisal of the Platanthera clade (Orchidaceae: Orchidinae) prompts expansion of the generic limits of Galearis and Platanthera | publikasjon= Annals of Botany | bind=104 | nummer=3 | side=431–445 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/24345891_Molecular_phylogenetics_and_morphological_reappraisal_of_the_Platanthera_clade_Orchidaceae_Orchidinae_prompts_expansion_of_the_generic_limits_of_Galearis_and_Platanthera/links/0c9605281323f2e4e7000000/Molecular-phylogenetics-and-morphological-reappraisal-of-the-Platanthera-clade-Orchidaceae-Orchidinae-prompts-expansion-of-the-generic-limits-of-Galearis-and-Platanthera.pdf | doi=10.1093/aob/mcp089 | issn=1095-8290 | kommentar= }}</ref> <ref name="Efimov">{{Artikkelkjelde | forfattar= Petr G. Efimov | utgjevingsår= 2011 | tittel= An intriguing morphological variability of Platanthera s.l. | publikasjon= European Journal of Environmental Sciences | bind=1 | nummer=2 | side=125–136 | url=https://karolinum.cz/data/clanek/4530/EJES_02_2011_Efimov2.pdf | doi=10.14712/23361964.2015.55 | issn=2336-1964 | kommentar= }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Nattfiolslekta| ]] 9a3vnojk8pm6tg12l2v6t8hjv4ofd1o Nattfiol 0 397008 3662115 3600633 2026-07-16T17:10:05Z TU-nor 12071 3662115 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Plantanthera bifolia PID1852-2.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Platanthera]] | art = P. bifolia | vitskapleg namn = Platanthera bifolia | klassifisert av = (L.) Rich. | underliste = Underartar | underliste innhald = [[heinattfiol]] (ssp. ''bifolia'') *[[skognattfiol]] (ssp. ''latiflora'') | habitat=skog, eng | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Nattfiol''' (''Platanthera bifolia'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Nattfiol kan bli kring 40 centimeter høg, og har kvite blomar med lang spore i eit glisent aks. Han er oftast litt mindre og spinklare enn [[grov nattfiol]]. Hos nattfiol ligg dei to støvbærarane tett ved sidan av kvarandre inne i blomen, medan dei hos grov nattfiol spriker som ein oppned «V». Blomane duftar søtleg, mest om natta, noko som heng sama med at dei blir bestøva av nattaktive tussmørkesvermarar (Sphingidae). == Systematikk == I Noreg har nattfiol desse to underartane:<ref name="adb"/> *[[heinattfiol]] ([[nominatunderart]]en ''P. bifolia'' ssp. ''bifolia'') *[[skognattfiol]] (''P. bifolia'' ssp. ''latiflora'') I ''Plants of the World Online'' er skognattfiol ikkje rekna som ein eigen underart, men som eit synonym for heinattfiol.<ref name="powo"/> == Utbreiing == Nattfiol veks gjerne i ulike typar slåtte- og beitemark, vegkantar, lyngheier og (beita) skog. Arten lever i det meste av landet, med to tyngdepunkt sør på [[Austlandet]] og i [[Midt-Noreg]].<ref name="adb-kart"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''nattviol''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''bakke-gøgelilje'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''valkolehdokki'').<ref name="adb-fi"/> Nattfiol (engelsk namn ''lesser butterfly orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England<ref name="EN Red List"/> og sårbar (VU) i Skottland,<ref name="SC Red List"/> men livskraftig (LC) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland har han status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''kahelehine käokeel'') er nattfiol vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''smaržīgā naktsvijole'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''dvilapė blandis'') veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''welriekende nachtorchis'', fransk namn ''platanthère à deux feuilles'') spreidd i Nederland, men er i sterk tilbakegang, særleg i sør. I Belgia er han svært sjeldan og i tilbakegang i [[Flandern]], litt vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga både i Flandern (EN, ''bedreigd'') og i Vallonia (EN, ''en danger'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Det er gjort funn av hybridar mellom nattfiol og [[grov nattfiol]] (''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' eller ''Platanthera'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/> i [[Vestfold]], utan at det er klarlagd kva for ein underart av nattfiol som er involvert. Hybriden er truleg oversett.<ref name="lid8"/> Hybriden med heinattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''bifolia'' × ''chlorantha'') er registrert fleire stader i det sørlege Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> medan hybriden med skognattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'' × ''chlorantha'') er registrert nokre få stader.<ref name="adb-se-hybrid2"/> I Finland er berre skognattfiol representert, så der er det denne hybriden som finst på [[Åland]] og heilt i sørvest på fastlandet.<ref name="adb-fi-hybrid1"/> I Danmark er båe underartane representerte i hybridane.<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er hybriden kjend frå spreidde lokalitetar, men det er ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/> Hybriden er òg registrert i Estland,<ref name="eElurikkus-hyb"/> i Litauen<ref name="Litauen-hyb"/> og i Nederland<ref name="Beneluxx"/> utan at det er skild mellom underartane. I Sverige er nattfiol (som i dette tilfellet då helst er [[skognattfiol]]) rapportert å kunne danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia''), men funnet er ikkje verifisert.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:887813-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' |besøksdato = 2024-03-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:651782-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-02-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99543 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31725 |tittel = Raudlista: Nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135457%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Nattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219874/information |tittel = Artfakta naturvård: Nattviol ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223620/information |tittel = Artfakta: Ängsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264981/information |tittel = Artfakta: Skogsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223611/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × nattviol ''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2651/bakke-goegelilje |tittel = Naturbasen: Bakke-Gøgelilje ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40049 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40051 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6368 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hyb">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762233 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' × ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/platanthera-bifolia-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: smaržīgā naktsvijole |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=24-25 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0950# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2678/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Welriekende nachtorchis – ''Platanthera bifolia'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] 6fmmlh7xs8c3n3hp98pew5pwktmpdqb 3662252 3662115 2026-07-17T09:54:40Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662252 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Plantanthera bifolia PID1852-2.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Platanthera]] | art = P. bifolia | vitskapleg namn = Platanthera bifolia | klassifisert av = (L.) Rich. | underliste = Underartar | underliste innhald = [[heinattfiol]] (ssp. ''bifolia'') *[[skognattfiol]] (ssp. ''latiflora'') | habitat=skog, eng | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Nattfiol''' (''Platanthera bifolia'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Nattfiol kan bli kring 40 centimeter høg, og har kvite blomar med lang spore i eit glisent aks. Han er oftast litt mindre og spinklare enn [[grov nattfiol]]. Hos nattfiol ligg dei to støvbærarane tett ved sidan av kvarandre inne i blomen, medan dei hos grov nattfiol spriker som ein oppned «V». Blomane duftar søtleg, mest om natta, noko som heng sama med at dei blir bestøva av nattaktive tussmørkesvermarar (Sphingidae). == Systematikk == I Noreg har nattfiol desse to underartane:<ref name="adb"/> *[[heinattfiol]] ([[nominatunderart]]en ''P. bifolia'' ssp. ''bifolia'') *[[skognattfiol]] (''P. bifolia'' ssp. ''latiflora'') I ''Plants of the World Online'' er skognattfiol ikkje rekna som ein eigen underart, men som eit synonym for heinattfiol.<ref name="powo"/> == Utbreiing == Nattfiol veks gjerne i ulike typar slåtte- og beitemark, vegkantar, lyngheier og (beita) skog. Arten lever i det meste av landet, med to tyngdepunkt sør på [[Austlandet]] og i [[Midt-Noreg]].<ref name="adb-kart"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''nattviol''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''bakke-gøgelilje'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''valkolehdokki'').<ref name="adb-fi"/> Nattfiol (engelsk namn ''lesser butterfly orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England<ref name="EN Red List"/> og sårbar (VU) i Skottland,<ref name="SC Red List"/> men livskraftig (LC) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland har han status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''kahelehine käokeel'') er nattfiol vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''smaržīgā naktsvijole'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''dvilapė blandis'') veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''welriekende nachtorchis'', fransk namn ''platanthère à deux feuilles'') spreidd i Nederland, men er i sterk tilbakegang, særleg i sør. I Belgia er han svært sjeldan og i tilbakegang i [[Flandern]], litt vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga både i Flandern (EN, ''bedreigd'') og i Vallonia (EN, ''en danger'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Det er gjort funn av hybridar mellom nattfiol og [[grov nattfiol]] (''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' eller ''Platanthera'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/> i [[Vestfold]], utan at det er klarlagd kva for ein underart av nattfiol som er involvert. Hybriden er truleg oversett.<ref name="lid8"/> Hybriden med heinattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''bifolia'' × ''chlorantha'') er registrert fleire stader i det sørlege Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> medan hybriden med skognattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'' × ''chlorantha'') er registrert nokre få stader.<ref name="adb-se-hybrid2"/> I Finland er berre skognattfiol representert, så der er det denne hybriden som finst på [[Åland]] og heilt i sørvest på fastlandet.<ref name="adb-fi-hybrid1"/> I Danmark er båe underartane representerte i hybridane.<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er hybriden kjend frå spreidde lokalitetar, men det er ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/> Hybriden er òg registrert i Estland,<ref name="eElurikkus-hyb"/> i Litauen<ref name="Litauen-hyb"/> og i Nederland<ref name="Beneluxx"/> utan at det er skild mellom underartane. I Sverige er nattfiol (som i dette tilfellet då helst er [[skognattfiol]]) rapportert å kunne danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia''), men funnet er ikkje verifisert.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:887813-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' |besøksdato = 2024-03-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:651782-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-02-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99543 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31725 |tittel = Raudlista: Nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135457%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Nattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219874/information |tittel = Artfakta naturvård: Nattviol ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223620/information |tittel = Artfakta: Ängsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264981/information |tittel = Artfakta: Skogsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223611/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × nattviol ''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2651/bakke-goegelilje |tittel = Naturbasen: Bakke-Gøgelilje ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40049 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40051 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6368 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hyb">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762233 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' × ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/platanthera-bifolia-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: smaržīgā naktsvijole |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=24-25 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0950# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2678/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Welriekende nachtorchis – ''Platanthera bifolia'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] fsmmj2053lpf59yg1g97gtbjp30unbr 3662287 3662252 2026-07-17T10:01:46Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662287 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Plantanthera bifolia PID1852-2.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Platanthera]] | art = P. bifolia | vitskapleg namn = Platanthera bifolia | klassifisert av = (L.) Rich. | underliste = Underartar | underliste innhald = [[heinattfiol]] (ssp. ''bifolia'') *[[skognattfiol]] (ssp. ''latiflora'') | habitat=skog, eng | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Nattfiol''' (''Platanthera bifolia'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Nattfiol kan bli kring 40 centimeter høg, og har kvite blomar med lang spore i eit glisent aks. Han er oftast litt mindre og spinklare enn [[grov nattfiol]]. Hos nattfiol ligg dei to støvbærarane tett ved sidan av kvarandre inne i blomen, medan dei hos grov nattfiol spriker som ein oppned «V». Blomane duftar søtleg, mest om natta, noko som heng sama med at dei blir bestøva av nattaktive tussmørkesvermarar (Sphingidae). == Systematikk == I Noreg har nattfiol desse to underartane:<ref name="adb"/> *[[heinattfiol]] ([[nominatunderart]]en ''P. bifolia'' ssp. ''bifolia'') *[[skognattfiol]] (''P. bifolia'' ssp. ''latiflora'') I ''Plants of the World Online'' er skognattfiol ikkje rekna som ein eigen underart, men som eit synonym for heinattfiol.<ref name="powo"/> == Utbreiing == Nattfiol veks gjerne i ulike typar slåtte- og beitemark, vegkantar, lyngheier og (beita) skog. Arten lever i det meste av landet, med to tyngdepunkt sør på [[Austlandet]] og i [[Midt-Noreg]].<ref name="adb-kart"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''nattviol''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''bakke-gøgelilje'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''valkolehdokki'').<ref name="adb-fi"/> Nattfiol (engelsk namn ''lesser butterfly orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England<ref name="EN Red List"/> og sårbar (VU) i Skottland,<ref name="SC Red List"/> men livskraftig (LC) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland har han status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''kahelehine käokeel'') er nattfiol vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''smaržīgā naktsvijole'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''dvilapė blandis'') veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''welriekende nachtorchis'', fransk namn ''platanthère à deux feuilles'') spreidd i Nederland, men er i sterk tilbakegang, særleg i sør. I Belgia er han svært sjeldan og i tilbakegang i [[Flandern]], litt vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga både i Flandern (EN, ''bedreigd'') og i Vallonia (EN, ''en danger'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Det er gjort funn av hybridar mellom nattfiol og [[grov nattfiol]] (''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' eller ''Platanthera'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/> i [[Vestfold]], utan at det er klarlagd kva for ein underart av nattfiol som er involvert. Hybriden er truleg oversett.<ref name="lid8"/> Hybriden med heinattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''bifolia'' × ''chlorantha'') er registrert fleire stader i det sørlege Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> medan hybriden med skognattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'' × ''chlorantha'') er registrert nokre få stader.<ref name="adb-se-hybrid2"/> I Finland er berre skognattfiol representert, så der er det denne hybriden som finst på [[Åland]] og heilt i sørvest på fastlandet.<ref name="adb-fi-hybrid1"/> I Danmark er båe underartane representerte i hybridane.<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er hybriden kjend frå spreidde lokalitetar, men det er ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/> Hybriden er òg registrert i Estland,<ref name="eElurikkus-hyb"/> i Litauen<ref name="Litauen-hyb"/> og i Nederland<ref name="Beneluxx"/> utan at det er skild mellom underartane. I Sverige er nattfiol (som i dette tilfellet då helst er [[skognattfiol]]) rapportert å kunne danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia''), men funnet er ikkje verifisert.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:887813-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' |besøksdato = 2024-03-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:651782-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-02-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99543 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31725 |tittel = Raudlista: Nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B135457%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Nattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219874/information |tittel = Artfakta naturvård: Nattviol ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223620/information |tittel = Artfakta: Ängsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264981/information |tittel = Artfakta: Skogsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223611/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × nattviol ''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2651/bakke-goegelilje |tittel = Naturbasen: Bakke-Gøgelilje ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40049 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40051 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6368 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hyb">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762233 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' × ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/platanthera-bifolia-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: smaržīgā naktsvijole |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=24-25 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0950# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2678/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Welriekende nachtorchis – ''Platanthera bifolia'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] f02en5ewe16dcfz0qwan8pzppqoctj9 Grov nattfiol 0 397011 3662119 3600636 2026-07-16T17:20:49Z TU-nor 12071 3662119 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Platanthera chlorantha Luxemburg 01.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Platanthera]] | art = P. chlorantha | vitskapleg namn = Platanthera chlorantha | klassifisert av = (Custer) Rchb. | underliste = Underartar | habitat=skog, eng | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Grov nattfiol''' (''Platanthera chlorantha'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Grov nattfiol kan bli opp mot 50 centimeter høg, og har kvite blomar med lang spore i eit glisent aks. Han er oftast litt større og grøvre enn [[nattfiol]]. Hos nattfiol ligg dei to støvbærarane tett ved sidan av kvarandre inne i blomen, medan dei hos grov nattfiol spriker som ein oppned «V». Blomane duftar søtleg, mest om natta, noko som heng sama med at dei blir bestøva av nattaktive tussmørkesvermarar (Sphingidae). == Systematikk == Det vitskaplege namnet ''P. montana'' har òg vore brukt om grov nattfiol.<ref name="adb"/> == Utbreiing == Nattfiol veks gjerne i ulike typar slåtte- og beitemark, vegkantar, lyngheier og (beita) skog. Arten lever mest nær kysten nord til [[Trøndelag]].<ref name="adb-kart"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''grönvit nattviol''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''skov-gøgelilje'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''keltalehdokki'').<ref name="adb-fi"/> Grov nattfiol (engelsk namn ''greater butterfly orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, og i den britiske raudlista har arten status som nær truga (NT).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han livskraftig (LC) i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> men nær truga (NT) i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Irland har han status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''rohekas käokeel'') er nattfiol vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''zaļziedu naktsvijole'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''žalsvažiedė blandis'') veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bergnachtorchis'', fransk namn ''platanthère des montagnes'') i Nederland særleg i [[Limburg i Nederland|Limburg]], ellers spreidd. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], ein god del vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista (som ''P. montana'') er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Det er gjort funn av hybridar mellom grov nattfiol og [[nattfiol]] (''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' eller ''Platanthera'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/> i [[Vestfold]], utan at det er klarlagd kva for ein underart av nattfiol som er involvert. Hybriden er truleg oversett.<ref name="lid8"/> Hybriden med heinattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''bifolia'' × ''chlorantha'') er registrert fleire stader i det sørlege Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> medan hybriden med skognattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'' × ''chlorantha'') er registrert nokre få stader.<ref name="adb-se-hybrid2"/> I Finland er berre skognattfiol representert, så der er det denne siste hybriden som finst på [[Åland]] og heilt i sørvest på fastlandet.<ref name="adb-fi-hybrid1"/> I Danmark er båe underartane representerte i hybridane.<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er hybriden kjend frå spreidde lokalitetar, men det er ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/> Hybriden er òg registrert i Estland,<ref name="eElurikkus-hyb"/> i Litauen<ref name="Litauen-hyb"/> og i Nederland<ref name="Beneluxx"/> utan at det er skild mellom underartane. Grov nattfiol kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[smågrønkurle]] (''Dactylorhiza viridis'' ssp. ''viridis'' × ''Platanthera chlorantha''), registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331266-2 |tittel = PoWO: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/159270 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grov nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17125 |tittel = Raudlista: Grov nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199415%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Grov nattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219875/information |tittel = Artfakta naturvård: Grönvit nattviol ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223620/information |tittel = Artfakta: Ängsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264981/information |tittel = Artfakta: Skogsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223606/information |tittel = Artfakta: Grönkulla × grönvit nattviol ''Coeloglossum viride'' × ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2845/skov-goegelilje |tittel = Naturbasen: Skov-Gøgelilje ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40052 |tittel = LAJI: ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40051 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6369 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hyb">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762233 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' × ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/platanthera-chlorantha-custer-rchb/ |tittel = Latvijas daba: zaļziedu naktsvijole |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26-27 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0951# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2679/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bergnachtorchis – ''Platanthera chlorantha'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] swb77arelh9zytndqfqisoqzy373j12 3662242 3662119 2026-07-17T09:54:03Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662242 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Platanthera chlorantha Luxemburg 01.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Platanthera]] | art = P. chlorantha | vitskapleg namn = Platanthera chlorantha | klassifisert av = (Custer) Rchb. | underliste = Underartar | habitat=skog, eng | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Grov nattfiol''' (''Platanthera chlorantha'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Grov nattfiol kan bli opp mot 50 centimeter høg, og har kvite blomar med lang spore i eit glisent aks. Han er oftast litt større og grøvre enn [[nattfiol]]. Hos nattfiol ligg dei to støvbærarane tett ved sidan av kvarandre inne i blomen, medan dei hos grov nattfiol spriker som ein oppned «V». Blomane duftar søtleg, mest om natta, noko som heng sama med at dei blir bestøva av nattaktive tussmørkesvermarar (Sphingidae). == Systematikk == Det vitskaplege namnet ''P. montana'' har òg vore brukt om grov nattfiol.<ref name="adb"/> == Utbreiing == Nattfiol veks gjerne i ulike typar slåtte- og beitemark, vegkantar, lyngheier og (beita) skog. Arten lever mest nær kysten nord til [[Trøndelag]].<ref name="adb-kart"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''grönvit nattviol''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''skov-gøgelilje'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''keltalehdokki'').<ref name="adb-fi"/> Grov nattfiol (engelsk namn ''greater butterfly orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, og i den britiske raudlista har arten status som nær truga (NT).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han livskraftig (LC) i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> men nær truga (NT) i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Irland har han status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''rohekas käokeel'') er nattfiol vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''zaļziedu naktsvijole'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''žalsvažiedė blandis'') veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bergnachtorchis'', fransk namn ''platanthère des montagnes'') i Nederland særleg i [[Limburg i Nederland|Limburg]], ellers spreidd. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], ein god del vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista (som ''P. montana'') er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Det er gjort funn av hybridar mellom grov nattfiol og [[nattfiol]] (''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' eller ''Platanthera'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/> i [[Vestfold]], utan at det er klarlagd kva for ein underart av nattfiol som er involvert. Hybriden er truleg oversett.<ref name="lid8"/> Hybriden med heinattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''bifolia'' × ''chlorantha'') er registrert fleire stader i det sørlege Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> medan hybriden med skognattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'' × ''chlorantha'') er registrert nokre få stader.<ref name="adb-se-hybrid2"/> I Finland er berre skognattfiol representert, så der er det denne siste hybriden som finst på [[Åland]] og heilt i sørvest på fastlandet.<ref name="adb-fi-hybrid1"/> I Danmark er båe underartane representerte i hybridane.<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er hybriden kjend frå spreidde lokalitetar, men det er ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/> Hybriden er òg registrert i Estland,<ref name="eElurikkus-hyb"/> i Litauen<ref name="Litauen-hyb"/> og i Nederland<ref name="Beneluxx"/> utan at det er skild mellom underartane. Grov nattfiol kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[smågrønkurle]] (''Dactylorhiza viridis'' ssp. ''viridis'' × ''Platanthera chlorantha''), registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331266-2 |tittel = PoWO: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/159270 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grov nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17125 |tittel = Raudlista: Grov nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199415%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Grov nattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219875/information |tittel = Artfakta naturvård: Grönvit nattviol ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223620/information |tittel = Artfakta: Ängsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264981/information |tittel = Artfakta: Skogsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223606/information |tittel = Artfakta: Grönkulla × grönvit nattviol ''Coeloglossum viride'' × ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2845/skov-goegelilje |tittel = Naturbasen: Skov-Gøgelilje ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40052 |tittel = LAJI: ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40051 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6369 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hyb">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762233 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' × ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/platanthera-chlorantha-custer-rchb/ |tittel = Latvijas daba: zaļziedu naktsvijole |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26-27 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0951# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2679/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bergnachtorchis – ''Platanthera chlorantha'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] ooxhuo70t66cokppkmu2udy2ntr05lp 3662277 3662242 2026-07-17T10:01:12Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662277 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Platanthera chlorantha Luxemburg 01.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Platanthera]] | art = P. chlorantha | vitskapleg namn = Platanthera chlorantha | klassifisert av = (Custer) Rchb. | underliste = Underartar | habitat=skog, eng | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Grov nattfiol''' (''Platanthera chlorantha'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Grov nattfiol kan bli opp mot 50 centimeter høg, og har kvite blomar med lang spore i eit glisent aks. Han er oftast litt større og grøvre enn [[nattfiol]]. Hos nattfiol ligg dei to støvbærarane tett ved sidan av kvarandre inne i blomen, medan dei hos grov nattfiol spriker som ein oppned «V». Blomane duftar søtleg, mest om natta, noko som heng sama med at dei blir bestøva av nattaktive tussmørkesvermarar (Sphingidae). == Systematikk == Det vitskaplege namnet ''P. montana'' har òg vore brukt om grov nattfiol.<ref name="adb"/> == Utbreiing == Nattfiol veks gjerne i ulike typar slåtte- og beitemark, vegkantar, lyngheier og (beita) skog. Arten lever mest nær kysten nord til [[Trøndelag]].<ref name="adb-kart"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er arten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''grönvit nattviol''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''skov-gøgelilje'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''keltalehdokki'').<ref name="adb-fi"/> Grov nattfiol (engelsk namn ''greater butterfly orchid'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane, og i den britiske raudlista har arten status som nær truga (NT).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han livskraftig (LC) i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> men nær truga (NT) i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Irland har han status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''rohekas käokeel'') er nattfiol vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''zaļziedu naktsvijole'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''žalsvažiedė blandis'') veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bergnachtorchis'', fransk namn ''platanthère des montagnes'') i Nederland særleg i [[Limburg i Nederland|Limburg]], ellers spreidd. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], ein god del vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista (som ''P. montana'') er arten rekna som sårbar (VU, ''kwetsbaar'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Det er gjort funn av hybridar mellom grov nattfiol og [[nattfiol]] (''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' eller ''Platanthera'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/> i [[Vestfold]], utan at det er klarlagd kva for ein underart av nattfiol som er involvert. Hybriden er truleg oversett.<ref name="lid8"/> Hybriden med heinattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''bifolia'' × ''chlorantha'') er registrert fleire stader i det sørlege Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> medan hybriden med skognattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'' × ''chlorantha'') er registrert nokre få stader.<ref name="adb-se-hybrid2"/> I Finland er berre skognattfiol representert, så der er det denne siste hybriden som finst på [[Åland]] og heilt i sørvest på fastlandet.<ref name="adb-fi-hybrid1"/> I Danmark er båe underartane representerte i hybridane.<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er hybriden kjend frå spreidde lokalitetar, men det er ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/> Hybriden er òg registrert i Estland,<ref name="eElurikkus-hyb"/> i Litauen<ref name="Litauen-hyb"/> og i Nederland<ref name="Beneluxx"/> utan at det er skild mellom underartane. Grov nattfiol kan òg danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[smågrønkurle]] (''Dactylorhiza viridis'' ssp. ''viridis'' × ''Platanthera chlorantha''), registrert i Sverige.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331266-2 |tittel = PoWO: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/159270 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grov nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17125 |tittel = Raudlista: Grov nattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199415%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Grov nattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219875/information |tittel = Artfakta naturvård: Grönvit nattviol ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223620/information |tittel = Artfakta: Ängsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264981/information |tittel = Artfakta: Skogsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223606/information |tittel = Artfakta: Grönkulla × grönvit nattviol ''Coeloglossum viride'' × ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2845/skov-goegelilje |tittel = Naturbasen: Skov-Gøgelilje ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40052 |tittel = LAJI: ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40051 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6369 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hyb">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762233 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' × ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/platanthera-chlorantha-custer-rchb/ |tittel = Latvijas daba: zaļziedu naktsvijole |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26-27 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0951# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera chlorantha'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2679/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bergnachtorchis – ''Platanthera chlorantha'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] ntvg5ws5atjgzozjbu0i187fupxh6bz Heinattfiol 0 397016 3662116 3600634 2026-07-16T17:12:19Z TU-nor 12071 3662116 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Plantanthera bifolia PID1852-2.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Platanthera]] | art = [[Platanthera bifolia|P. bifolia]] | vitskapleg namn = Platanthera bifolia ''ssp.'' bifolia | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=skog, eng | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Heinattfiol''' (''Platanthera bifolia'' ssp. ''bifolia'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Dei to underartane av [[nattfiol]] liknar mykje på kvarandre. Heinattfiol har noko kortare spore enn [[skognattfiol]], slik at han sjeldan stikk ut av akset på den andre sida. Dei fremre kronblada i blomen er ikkje fullt så lange og tynne som hos skognattfiol. == Utbreiing == Ettersom inndelinga av nattfiol i to underartar er ganske ny, har dei to underartane ikkje vore registrerte separat tidlegare. Ein gjennomgang av herbariemateriale har vist at heinattfiol lever spreidd rundt i det meste av landet.<ref name="adb-kart"/> Dei få funna som er registrerte etter 2010, tyder òg på god spreiing av funna.<ref name="adb-kart2"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er underarten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Underarten finst òg i Sverige (status NT, svensk namn ''ängsnattviol'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (NT, dansk namn ''bakke-gøgelilje'').<ref name="adb-dk"/> På Dei britiske øyane er det ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/> Det er det heller ikkje i Baltikum<ref name="eElurikkus"/><ref name="Latvijas daba"/><ref name="Litauen"/> eller i Benelux.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> == Hybridar == Det er gjort funn av hybridar mellom [[nattfiol]] og [[grov nattfiol]] (''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' eller ''Platanthera'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/> i [[Vestfold]], utan at det er klarlagd kva for ein underart av nattfiol som er involvert. Hybriden er truleg oversett.<ref name="lid8"/> Hybriden med heinattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''bifolia'' × ''chlorantha'') er registrert fleire stader i det sørlege Sverige,<ref name="adb-se-hybrid1"/> og i Danmark er båe underartane representerte i hybridane.<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er hybriden kjend frå spreidde lokalitetar, men det er ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/> Det same gjeld i Estland og Litauen<ref name="eElurikkus-hyb"/><ref name="Litauen-hyb"/> og i Benelux.<ref name="Beneluxx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:651782-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99544 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar heinattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11326 |tittel = Raudlista: Heinattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B59504%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Heinattfiol, registrerte funn før 2010 (herbariebelegg) |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-kart2">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B59504%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%2C%22YearTo%22%3A2022%7D |tittel = Artskart: Heinattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223619/information |tittel = Artfakta naturvård: Ängsnattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223620/information |tittel = Artfakta: Ängsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2651/bakke-goegelilje |tittel = Naturbasen: Bakke-Gøgelilje ''Platanthera bifolia ssp. bifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6368 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hyb">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762233 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' × ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/platanthera-bifolia-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: smaržīgā naktsvijole |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=24-25 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0950# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2678/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Welriekende nachtorchis – ''Platanthera bifolia'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] pt38iv3rm71oxlo7g18bhl9i6ubvm45 Skognattfiol 0 397017 3662117 3600635 2026-07-16T17:13:51Z TU-nor 12071 3662117 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Platanthera]] | art = [[Platanthera bifolia|P. bifolia]] | vitskapleg namn = Platanthera bifolia ''ssp.'' latiflora | klassifisert av = (Drejer) Løjtnant | habitat=skog, eng | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Skognattfiol''' (''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).<ref name="adb"/> == Utsjånad == Dei to underartane av [[nattfiol]] liknar mykje på kvarandre. Skognattfiol har noko lengre spore enn [[heinattfiol]], slik at han ofte stikk ut av akset på den andre sida. Dei fremre kronblada i blomen er lengre og tynnare, og ofte litt meir krøllete enn hos heinattfiol. == Utbreiing == Ettersom inndelinga av nattfiol i to underartar er ganske ny, har dei to underartane ikkje vore registrerte separat tidlegare. Ein gjennomgang av herbariemateriale har vist at skognattfiol har eit tyngdepunkt sør på [[Austlandet]], der han ser ut til å vere vanlegare enn heinattfiol.<ref name="adb-kart"/> Dei få funna som er registrerte etter 2010, tyder òg på ei overvekt av funn frå dette området.<ref name="adb-kart2"/> I&nbsp;[[Norsk raudliste for artar]] (2021) er underarten vurdert som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Underarten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''skogsnattviol'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (EN, dansk namn ''langsporet gøgelilje'').<ref name="adb-dk"/> I Finland er han ikkje rekna som underart, men som varieteten ''Platanthera bifolia'' var. ''latissima'' (LC, finsk namn ''pohjanvalkolehdokki'').<ref name="adb-fi"/> På Dei britiske øyane er det ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/> Det er det heller ikkje i Baltikum<ref name="eElurikkus"/><ref name="Latvijas daba"/><ref name="Litauen"/> eller i Benelux.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I ''Plants of the World Online'' er planta ikkje rekna som ein eigen underart, men som eit synonym for [[heinattfiol]].<ref name="powo"/> == Hybridar == Det er gjort funn av hybridar mellom [[nattfiol]] og [[grov nattfiol]] (''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' eller ''Platanthera'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/> i [[Vestfold]], utan at det er klarlagd kva for ein underart av nattfiol som er involvert. Hybriden er truleg oversett.<ref name="lid8"/> Hybriden med skognattfiol (''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'' × ''chlorantha'') er registrert nokre få stader i det sørlege Sverige.<ref name="adb-se-hybrid1"/> I Finland er berre skognattfiol representert, så der er det denne hybriden som finst på [[Åland]] og heilt i sørvest på fastlandet,<ref name="adb-fi-hybrid1"/> og i Danmark er båe underartane representerte i hybridane.<ref name="Danmark-hybrid"/> På Dei britiske øyane er hybriden kjend frå spreidde lokalitetar, men det er ikkje skild mellom underartane.<ref name="orchids"/> Det same gjeld i Estland og Litauen<ref name="eElurikkus-hyb"/><ref name="Litauen-hyb"/> og i Benelux.<ref name="Beneluxx"/> I Sverige er nattfiol (og då helst skognattfiol) rapportert å kunne danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[brudespore]] (''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia''), men funnet er ikkje verifisert.<ref name="adb-se-hybridx"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:887813-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' |besøksdato = 2024-03-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:651782-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99545 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skognattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23109 |tittel = Raudlista: Skognattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B59505%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Skognattfiol, registrerte funn før 2010 (herbariebelegg) |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-kart2">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B59505%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Skognattfiol, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223621/information |tittel = Artfakta naturvård: Skogsnattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264981/information |tittel = Artfakta: Skogsnattviol × grönvit nattviol ''Platanthera bifolia'' subsp. ''latiflora'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybridx">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223611/information |tittel = Artfakta: Brudsporre × nattviol ''Gymnadenia conopsea'' × ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/4656/langsporet-goegelilje |tittel = Naturbasen: Langsporet Gøgelilje ''Platanthera bifolia'' ssp. ''latiflora'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40050 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' var. ''latissima'' |besøksdato = 2024-03-05 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-fi-hybrid1">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40051 |tittel = LAJI: ''Platanthera bifolia'' × ''chlorantha'' |besøksdato = 2023-01-30 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/6368 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-hyb">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/762233 |tittel = eElurikkus: ''Platanthera bifolia'' × ''Platanthera chlorantha'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/platanthera-bifolia-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: smaržīgā naktsvijole |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=24-25 }}</ref> <ref name="Litauen-hyb">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=26 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0950# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera bifolia'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Beneluxx">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Platanthera'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2678/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Welriekende nachtorchis – ''Platanthera bifolia'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] m4190q8r2law8jx74lg7nhwjj4v85ta Islandsnattfiolslekta 0 397023 3662125 3600361 2026-07-16T17:32:51Z TU-nor 12071 3662125 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Platanthera hyperborea - Flickr 004.jpg | bilettekst = Islandsnattfiol | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Limnorchis | vitskapleg namn = Limnorchis | klassifisert av = Rydb. | utbreiing=[[Island]], [[Grønland]], [[Nord-Amerika]] }} '''Islandsnattfiolslekta''' (''Limnorchis'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Slekta er ikkje representert i Noreg. == Systematikk == Det er usemje mellom forskarar om tilhøvet mellom [[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' s.s. (''sensu stricto'' – i snever meining) og andre nærståande slekter.<ref name="Bateman"/><ref name="Efimov"/> I Noreg er [[sibirnattfiolslekta]] ''Lysiella'' og islandsnattfiolslekta ''Limnorchis'' skilde ut som eigne slekter.<ref name="adb"/> I nabolanda og i mange andre klassifiseringar blir båe desse og fleire rekna å høyre til nattfiolslekta ''Platanthera'' s.l. (''sensu lato'' – i vid meining), slik ein tidlegare gjorde i Noreg.<ref name="powo"/> == Utbreiing == Berre ein av artane som blir rekna til slekta ''Limnorchis'', har ei utbreiing utanom Nord-Amerika. På [[Grønland]] og [[Island]] finn vi: *[[islandsnattfiol]] (''L. hyperborea'', ''[Platanthera hyperborea]''), på Island (LC),<ref name="adb-is"/> på Grønland (LC)<ref name="adb-gr"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331266-2 |tittel = PoWO: Platanthera |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/153572 |tittel = Artsdatabanken: Islandsnattfiolslekta |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/friggjargras-platanthera-hyperborea |tittel = Friggjargras (Platanthera hyperborea) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/raadgivning/roedliste/1-roedlisten/ |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard Bateman mfl. | utgjevingsår= 2009 | tittel= Molecular phylogenetics and morphological reappraisal of the Platanthera clade (Orchidaceae: Orchidinae) prompts expansion of the generic limits of Galearis and Platanthera | publikasjon= Annals of Botany | bind=104 | nummer=3 | side=431–445 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/24345891_Molecular_phylogenetics_and_morphological_reappraisal_of_the_Platanthera_clade_Orchidaceae_Orchidinae_prompts_expansion_of_the_generic_limits_of_Galearis_and_Platanthera/links/0c9605281323f2e4e7000000/Molecular-phylogenetics-and-morphological-reappraisal-of-the-Platanthera-clade-Orchidaceae-Orchidinae-prompts-expansion-of-the-generic-limits-of-Galearis-and-Platanthera.pdf | doi=10.1093/aob/mcp089 | issn=1095-8290 | kommentar= }}</ref> <ref name="Efimov">{{Artikkelkjelde | forfattar= Petr G. Efimov | utgjevingsår= 2011 | tittel= An intriguing morphological variability of Platanthera s.l. | publikasjon= European Journal of Environmental Sciences | bind=1 | nummer=2 | side=125–136 | url=https://karolinum.cz/data/clanek/4530/EJES_02_2011_Efimov2.pdf | doi=10.14712/23361964.2015.55 | issn=2336-1964 | kommentar= }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Islandsnattfiolslekta| ]] dnn60zpx33qi3ufmisrkec9sgk0s9c1 Islandsnattfiol 0 397025 3662126 3542795 2026-07-16T17:33:27Z TU-nor 12071 3662126 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Platanthera hyperborea - Flickr 004.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Limnorchis]] | art = L. hyperborea | vitskapleg namn = Limnorchis hyperborea | klassifisert av = (L.) Rydb. | habitat = | utbreiing=[[Island]], [[Grønland]], [[Nord-Amerika]]}} '''Islandsnattfiol''' (''Limnorchis hyperborea'') er ei [[Plantar|plante]] i [[islandsnattfiolslekta]] ''Limnorchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Systematikk == I Noreg blir islandsnattfiol rekna til slekta ''Limnorchis'', som har nokre titals artar på verdsbasis, men berre denne eine utanom Nord-Amerika.<ref name="adb"/> I nabolanda og i mange andre klassifiseringar blir arten rekna å høyre til [[nattfiolslekta]] ''Platanthera'' med namnet ''P. hyperborea''.<ref name="Gyldendal"/><ref name="powo"/> ==Utbreiing== Arten er ganske vanleg både på [[Island]] og [[Grønland]], og arten er rekna som livskratig (LC) båe stadene.<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/><ref name="adb-gr"/> Det islandske namnet er ''friggjargras'', det danske ''grønlandsk gøgelilje'' og det grønlandske ''asiarpak''. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:651783-1 |tittel = PoWO: ''Platanthera hyperborea'' |besøksdato = 2024-03-07 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158171 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar islandsnattfiol |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/friggjargras-platanthera-hyperborea |tittel = Friggjargras (Platanthera hyperborea) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/2797898 |tittel = ''Platanthera hyperborea'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="Gyldendal">{{Kjelde bok | forfattar = Bo Mossberg og Lennart Stenberg | utgjevingsår = 2018 | tittel = Gyldendals store nordiske flora | utgåve = | side = 109 | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | stad = Oslo | isbn = 978-82-05-51139-2 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear på Grønland]] [[Kategori:Islandsnattfiolslekta]] [[Kategori:Nattfiolslekta]] auhg4iqz8c6463pdyij5yuxi5vyjaov Feittblad 0 397029 3662076 3659271 2026-07-16T13:42:48Z TU-nor 12071 3662076 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = nt | status_noreg = re | filnamn = Liparis loeselii detail.jpeg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Liparis]] | art = L. loeselii | vitskapleg namn = Liparis loeselii | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat = [[myr]] | utbreiing=nordaust-[[Europa]] til [[Sentral-Asia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Feittblad''' (''Liparis loeselii'') er ei [[Plantar|plante]] i [[feittbladslekta]] ''Liparis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho er regionalt utdøydd (RE) i Noreg.<ref name="adb-rl"/> == Utbreiing == Arten var kjend frå nokre få lokalitetar på rikmyrer i låglandet ved Oslofjorden, men vart sist observert i 1936.<ref name="adb-kart"/> Ved sidan av attgroing av myrer var uvettig innsamling frå botanikarar ein medverkande årsak til at arten gjekk ut.<ref name="adb-rl"/> Feittblad (svensk namn ''gulyxne'') blir rekna som sårbar (VU) i Sverige.<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''mygblomst'') er arten berre kjend frå nokre få spreidde stader og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="adb-dk"/> I Finland (finsk namn ''kiiltovalkku'') er det no truleg berre att ein einaste lokalitet på [[Åland]], og arten er klassifisert som kritisk truga (CR).<ref name="adb-fi"/> Feittblad (engelsk namn ''fen orchid'') veks heilt aust i England og i Wales. Arten er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista er arten fra 2025 nedgradert frå sterkt truga til nær truga (NT)<ref name="GB Red List"/> på grunn av stabiliserte bestandar. Lokalt er han sterkt truga (EN) i England<ref name="EN Red List"/> og kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Estland (estisk namn ''soohiilakas'') veks feittblad spreidde stader over det meste av landet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''lēzela lipare'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten ganske spreidd, mest i låglandet ved kysten. Han er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''dvilapis purvuolis'') veks arten no særleg i søraust og i vest. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux har arten (nederlandsk namn ''groenknolorchis'', fransk namn ''liparis de Loesel'') tidlegare vore funne over store delar av Nederland, men finst no berre i sanddyner ved kysten og i [[Zeeland]]. I [[Flandern]] i Belgia fanst han før ved kysten, men har no berre ein vekstestad i [[Kempten]]. Han kan òg kanskje finnast nord-aust i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga i Flandern (CR, ''ernstig bedreigd'') og i Vallonia (CR, ''menacé d'extinction'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> Han finst ikkje i Luxembourg. Feittblad er ført opp på [[Bernkonvensjonen]] si liste over artar som treng særleg vern.<ref name="Bern"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99526 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar feittblad |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24911 |tittel = Raudlista: Feittblad |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134186%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D |tittel = Artskart: Feittblad, registrerte funn fram til 1936 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/980/information |tittel = Artfakta: Gulyxne ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/4754/mygblomst |tittel = Naturbasen: Mygblomst ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40085 |tittel = LAJI: ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5508 |tittel = eElurikkus: ''Liparis loeselii'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/liparis-loeselii-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: lēzela lipare |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=84-85 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 410 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0748# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2024-01-21 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2607/maps/?start_date=2014-01-23&interval=315360000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Groenknolorchis – ''Liparis loeselii'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Bern">{{Kjelde www |url = https://www.coe.int/en/web/bern-convention |tittel = Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats – Appendix 1 |vitja = 2026-06-27 |utgjevar = Europarådet }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Feittbladslekta]] a6q2on8bztlxhi17evxiphl3kz4y8k9 3662236 3662076 2026-07-17T09:53:52Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662236 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = nt | status_noreg = re | filnamn = Liparis loeselii detail.jpeg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Liparis]] | art = L. loeselii | vitskapleg namn = Liparis loeselii | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat = [[myr]] | utbreiing=nordaust-[[Europa]] til [[Sentral-Asia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Feittblad''' (''Liparis loeselii'') er ei [[Plantar|plante]] i [[feittbladslekta]] ''Liparis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho er regionalt utdøydd (RE) i Noreg.<ref name="adb-rl"/> == Utbreiing == Arten var kjend frå nokre få lokalitetar på rikmyrer i låglandet ved Oslofjorden, men vart sist observert i 1936.<ref name="adb-kart"/> Ved sidan av attgroing av myrer var uvettig innsamling frå botanikarar ein medverkande årsak til at arten gjekk ut.<ref name="adb-rl"/> Feittblad (svensk namn ''gulyxne'') blir rekna som sårbar (VU) i Sverige.<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''mygblomst'') er arten berre kjend frå nokre få spreidde stader og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="adb-dk"/> I Finland (finsk namn ''kiiltovalkku'') er det no truleg berre att ein einaste lokalitet på [[Åland]], og arten er klassifisert som kritisk truga (CR).<ref name="adb-fi"/> Feittblad (engelsk namn ''fen orchid'') veks heilt aust i England og i Wales. Arten er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista er arten fra 2025 nedgradert frå sterkt truga til nær truga (NT)<ref name="GB Red List"/> på grunn av stabiliserte bestandar. Lokalt er han sterkt truga (EN) i England<ref name="EN Red List"/> og kritisk truga (CR) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Estland (estisk namn ''soohiilakas'') veks feittblad spreidde stader over det meste av landet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''lēzela lipare'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten ganske spreidd, mest i låglandet ved kysten. Han er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''dvilapis purvuolis'') veks arten no særleg i søraust og i vest. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux har arten (nederlandsk namn ''groenknolorchis'', fransk namn ''liparis de Loesel'') tidlegare vore funne over store delar av Nederland, men finst no berre i sanddyner ved kysten og i [[Zeeland]]. I [[Flandern]] i Belgia fanst han før ved kysten, men har no berre ein vekstestad i [[Kempten]]. Han kan òg kanskje finnast nord-aust i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga i Flandern (CR, ''ernstig bedreigd'') og i Vallonia (CR, ''menacé d'extinction'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> Han finst ikkje i Luxembourg. Feittblad er ført opp på [[Bernkonvensjonen]] si liste over artar som treng særleg vern.<ref name="Bern"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99526 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar feittblad |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24911 |tittel = Raudlista: Feittblad |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134186%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D |tittel = Artskart: Feittblad, registrerte funn fram til 1936 |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/980/information |tittel = Artfakta: Gulyxne ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/4754/mygblomst |tittel = Naturbasen: Mygblomst ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40085 |tittel = LAJI: ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5508 |tittel = eElurikkus: ''Liparis loeselii'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/liparis-loeselii-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: lēzela lipare |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=84-85 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 410 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0748# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2024-01-21 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2607/maps/?start_date=2014-01-23&interval=315360000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Groenknolorchis – ''Liparis loeselii'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Bern">{{Kjelde www |url = https://www.coe.int/en/web/bern-convention |tittel = Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats – Appendix 1 |vitja = 2026-06-27 |utgjevar = Europarådet }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Feittbladslekta]] hnrei98zgsnwrwsfb6p5wwy2xd8v1kd Feittbladslekta 0 397032 3662075 3600279 2026-07-16T13:40:08Z TU-nor 12071 3662075 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Liparis loeselii detail.jpeg | bilettekst = Feittblad | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Liparis | vitskapleg namn = Liparis | klassifisert av = Rydb. | utbreiing=heile verda }} '''Feittbladslekta''' (''Liparis'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Slekta er ikkje lenger representert i Noreg etter at [[feittblad]] er regionalt utdøydd (RE) i Noreg.<ref name="adb-rl"/> == Utbreiing == Slekta har fleire hundre artar spreidd over alle verdsdelar.<ref name="powo"/> Berre ein art lever i Norden: *[[feittblad]] (''L. loeselii''), i Noreg regionalt utdøydd (RE),<ref name="adb-rl"/>, men finst i Sverige (VU),<ref name="adb-se"/> Danmark (EN)<ref name="adb-dk"/> og Finland (CR).<ref name="adb-fi"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331229-2 |tittel = PoWO: Liparis |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99525 |tittel = Artsdatabanken: Feittbladslekta |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24911 |tittel = Raudlista: Feittblad |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/980/information |tittel = Artfakta: Gulyxne ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/4754/mygblomst |tittel = Naturbasen: Mygblomst ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40085 |tittel = LAJI: ''Liparis loeselii'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Feittbladslekta| ]] 4vsi7o8qqt89rv9zsxu848udj9digmd Plantearten norne 0 397036 3662128 3599345 2026-07-16T17:34:37Z TU-nor 12071 3662128 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss|namn=Norne | status = NT | status_noreg = | filnamn = Calypso Bulbosa (15589038564).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Norneslekta|Calypso]] | art = C. bulbosa | vitskapleg namn = Calypso bulbosa | klassifisert av = (L.) Oakes | habitat = kalkrik [[gran]]skog | utbreiing = nordlege [[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Norne''' (''Calypso bulbosa'') er ei [[Plantar|plante]] i [[norneslekta]] ''Calypso'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== Norne er den einaste arten i slekta.<ref name="powo"/> Norne finst i den nordlige delen av Sverige og Finland, og arten er båe stader rekna som sårbar (VU).<ref name="adb-se"/><ref name="adb-fi"/> Det svenske namnet er ''norna'' og det finske ''neidonkenkä''. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/155510 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar norne |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30005930-2 |tittel = PoWO: Calypso bulbosa |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/233/information |tittel = Artfakta: ''Calypso bulbosa'' norna |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40083 |tittel = LAJI: ''Calypso bulbosa'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Norne}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Norneslekta]] iktyebn66n271osa8hj44r1sdwpj1ql Norneslekta 0 397037 3662127 3599503 2026-07-16T17:34:08Z TU-nor 12071 3662127 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Calypso Bulbosa (15589038564).jpg | bilettekst = Norne | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Calypso | vitskapleg namn = Calypso | klassifisert av = Salisb. | utbreiing = nordlege [[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}} '''Norneslekta''' (''Calypso'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har norneslekta berre ein art, som ikkje lever i Noreg,<ref name="powo"/> men som er å finne elles i Norden: *[[plantearten norne|norne]] (''C. bulbosa''), i Sverige (VU)<ref name="adb-se"/> og Finland (VU)<ref name="adb-fi"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/153564 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar norneslekta |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331162-2 |tittel = PoWO: Calypso |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/233/information |tittel = Artfakta: Norna ''Calypso bulbosa'' |besøksdato = 2025-03-27 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40083 |tittel = LAJI: ''Calypso bulbosa'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Norneslekta| ]] 3hqofjgxbcdscnpbttaewt83kgmhopl Skrueaks 0 397041 3662132 3657948 2026-07-16T17:48:30Z TU-nor 12071 3662132 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Spiranthes spiralis 120807.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Spiranthes]] | art = S. spiralis | vitskapleg namn = Spiranthes spiralis | klassifisert av = (L.) Chevall. | habitat = kalkrik [[eng]] og open [[skog]] | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Skrueaks''' (''Spiranthes spiralis'') er ei [[Plantar|plante]] i [[skrueaksslekta]] ''Spiranthes'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Arten veks ikkje i Noreg. Skrueaks skil seg frå dei fleste andre orkidear i tempererte strøk ved at han blømer om hausten. ==Utbreiing== Skrueaks finst i store delar av Europa utanom den nordlege delen.<ref name="powo"/> I Sverige (svensk namn ''skruvax'') finst han på ein lokalitet på [[Öland]], der han er innplanta. Han er derfor klassifisert som framandart.<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''skrueaks'') vart arten sist sett på Bornholm i 1981 og er rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="adb-dk"/> Skrueaks (engelsk namn ''autumn lady's-tresses'') har ein god del veksestader i dei sørlege delane av Dei britiske øyane. Arten er i 2025 nedgradert frå nær truga til livskraftig (LC) i Storbritannia.<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han nær truga (NT) i England,<ref name="EN Red List"/> men blir rekna som livskraftig (LC) i Wales.<ref name="CY Red List"/> Arten er rekna som nær truga i Irland.<ref name="IR Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''herfstschroeforchis'', fransk namn ''spiranthe d'automne'') i Nederland i sanddyner på kysten i sør og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. Han er sjeldan, men bestanden har teke seg noko opp dei siste åra. I Belgia finst han ikkje lenger i [[Flandern]], medan han har ein kjend veksestad i [[Vallonia]].<ref name="Kreutz"/><ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> Arten finst ikkje i Luxembourg. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/161977 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skrueaks |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:658457-1 |tittel = PoWO: ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219894/information |tittel = Artfakta naturvård: Skruvax ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5824/skrueaks |tittel = Naturbasen: Skrueaks ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = C.A.J. Kreutz mfl. | utgjevingsår = 2016 | tittel = Schroeforchis (''Spiranthes'' Rich.) in Nederland | publikasjon = Gorteria Dutch Botanical Archives | bind = 38 | nummer = 3/4/5 | side = 86-157 | url = https://www.researchgate.net/publication/309196424_Schroeforchis_Spiranthes_Rich_in_Nederland | issn = 0017-2294 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1240# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2761/maps/?start_date=2014-01-25&interval=315360000&end_date=2024-01-23&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Herfstschroeforchis – ''Spiranthes spiralis'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Skrueaksslekta]] apvsf2rag5xp4156bigv6fjfo28y8rf 3662260 3662132 2026-07-17T09:55:13Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662260 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Spiranthes spiralis 120807.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Spiranthes]] | art = S. spiralis | vitskapleg namn = Spiranthes spiralis | klassifisert av = (L.) Chevall. | habitat = kalkrik [[eng]] og open [[skog]] | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''Skrueaks''' (''Spiranthes spiralis'') er ei [[Plantar|plante]] i [[skrueaksslekta]] ''Spiranthes'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Arten veks ikkje i Noreg. Skrueaks skil seg frå dei fleste andre orkidear i tempererte strøk ved at han blømer om hausten. ==Utbreiing== Skrueaks finst i store delar av Europa utanom den nordlege delen.<ref name="powo"/> I Sverige (svensk namn ''skruvax'') finst han på ein lokalitet på [[Öland]], der han er innplanta. Han er derfor klassifisert som framandart.<ref name="adb-se"/> I Danmark (dansk namn ''skrueaks'') vart arten sist sett på Bornholm i 1981 og er rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="adb-dk"/> Skrueaks (engelsk namn ''autumn lady's-tresses'') har ein god del veksestader i dei sørlege delane av Dei britiske øyane. Arten er i 2025 nedgradert frå nær truga til livskraftig (LC) i Storbritannia.<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han nær truga (NT) i England,<ref name="EN Red List"/> men blir rekna som livskraftig (LC) i Wales.<ref name="CY Red List"/> Arten er rekna som nær truga i Irland.<ref name="IR Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''herfstschroeforchis'', fransk namn ''spiranthe d'automne'') i Nederland i sanddyner på kysten i sør og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. Han er sjeldan, men bestanden har teke seg noko opp dei siste åra. I Belgia finst han ikkje lenger i [[Flandern]], medan han har ein kjend veksestad i [[Vallonia]].<ref name="Kreutz"/><ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> Arten finst ikkje i Luxembourg. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/161977 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skrueaks |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:658457-1 |tittel = PoWO: ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219894/information |tittel = Artfakta naturvård: Skruvax ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5824/skrueaks |tittel = Naturbasen: Skrueaks ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = C.A.J. Kreutz mfl. | utgjevingsår = 2016 | tittel = Schroeforchis (''Spiranthes'' Rich.) in Nederland | publikasjon = Gorteria Dutch Botanical Archives | bind = 38 | nummer = 3/4/5 | side = 86-157 | url = https://www.researchgate.net/publication/309196424_Schroeforchis_Spiranthes_Rich_in_Nederland | issn = 0017-2294 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1240# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2761/maps/?start_date=2014-01-25&interval=315360000&end_date=2024-01-23&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Herfstschroeforchis – ''Spiranthes spiralis'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Skrueaksslekta]] jbaeei1u91ukddjro6n05apijxe7wxt Skrueaksslekta 0 397043 3662131 3657947 2026-07-16T17:43:50Z TU-nor 12071 3662131 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Spiranthes spiralis 120807.jpg | bilettekst = Skrueaks | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Spiranthes | vitskapleg namn = Spiranthes | klassifisert av = Rich. | utbreiing = [[nordlege halvkule]], [[Australia]]}} '''Skrueaksslekta''' (''Spiranthes'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har skrueaksslekta nokre titals artar.<ref name="powo"/> Ingen av dei lever i Noreg, medan ein er kjend frå Norden: *[[skrueaks]] (''S. spiralis''), i Sverige framandart,<ref name="adb-se"/> i Danmark (RE)<ref name="adb-dk"/> På Dei britiske øyane har slekta òg vore representert med: *''[[Spiranthes aestivalis|S. aestivalis]]'', regionalt utdøydd (RE)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Spiranthes romanzoffiana|S. romanzoffiana]]'', livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> lokalt i England regionalt utdøydd (RE),<ref name="EN Red List"/> i Skottland (LC),<ref name="SC Red List"/> i Wales (nyoppdaga)<ref name="GB Red List"/> i Irland (NT)<ref name="IR Red List"/> Dei siste åra er det registrert fleire artar av slekta i Benelux:<ref name="Kreutz"/> *''[[Spiranthes cernua|S. cernua]]'', i Nederland og Belgia (ikkje raudlistevurdert)<ref name="Benelux1"/><ref name="Waarnemingen"/> *''[[Spiranthes lucida|S. lucida]]'', i Nederland (ikkje raudlistevurdert)<ref name="Benelux2"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/153577 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skrueaksslekta |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331291-2 |tittel = PoWO: ''Spiranthes'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219894/information |tittel = Artfakta naturvård: Skruvax ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5824/skrueaks |tittel = Naturbasen: Skrueaks ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = C.A.J. Kreutz mfl. | utgjevingsår = 2016 | tittel = Schroeforchis (''Spiranthes'' Rich.) in Nederland | publikasjon = Gorteria Dutch Botanical Archives | bind = 38 | nummer = 3/4/5 | side = 86-157 | url = https://www.researchgate.net/publication/309196424_Schroeforchis_Spiranthes_Rich_in_Nederland | issn = 0017-2294 }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5648# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Spiranthes cernua'' 'Chadds Ford' × ''odorata'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Spiranthes lucida'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/212269/maps/?start_date=2014-01-25&interval=315360000&end_date=2024-01-23&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Knikkende schroeforchis – ''Spiranthes cernua'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Skrueaksslekta| ]] s45kdigq5tjlk302v1v2wo3ws9u95ss 3662266 3662131 2026-07-17T10:00:20Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662266 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Spiranthes spiralis 120807.jpg | bilettekst = Skrueaks | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Spiranthes | vitskapleg namn = Spiranthes | klassifisert av = Rich. | utbreiing = [[nordlege halvkule]], [[Australia]]}} '''Skrueaksslekta''' (''Spiranthes'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == På verdsbasis har skrueaksslekta nokre titals artar.<ref name="powo"/> Ingen av dei lever i Noreg, medan ein er kjend frå Norden: *[[skrueaks]] (''S. spiralis''), i Sverige framandart,<ref name="adb-se"/> i Danmark (RE)<ref name="adb-dk"/> På Dei britiske øyane har slekta òg vore representert med: *''[[Spiranthes aestivalis|S. aestivalis]]'', regionalt utdøydd (RE)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Spiranthes romanzoffiana|S. romanzoffiana]]'', livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> lokalt i England regionalt utdøydd (RE),<ref name="EN Red List"/> i Skottland (LC),<ref name="SC Red List"/> i Wales (nyoppdaga)<ref name="GB Red List"/> i Irland (NT)<ref name="IR Red List"/> Dei siste åra er det registrert fleire artar av slekta i Benelux:<ref name="Kreutz"/> *''[[Spiranthes cernua|S. cernua]]'', i Nederland og Belgia (ikkje raudlistevurdert)<ref name="Benelux1"/><ref name="Waarnemingen"/> *''[[Spiranthes lucida|S. lucida]]'', i Nederland (ikkje raudlistevurdert)<ref name="Benelux2"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/153577 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skrueaksslekta |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331291-2 |tittel = PoWO: ''Spiranthes'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219894/information |tittel = Artfakta naturvård: Skruvax ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5824/skrueaks |tittel = Naturbasen: Skrueaks ''Spiranthes spiralis'' |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = C.A.J. Kreutz mfl. | utgjevingsår = 2016 | tittel = Schroeforchis (''Spiranthes'' Rich.) in Nederland | publikasjon = Gorteria Dutch Botanical Archives | bind = 38 | nummer = 3/4/5 | side = 86-157 | url = https://www.researchgate.net/publication/309196424_Schroeforchis_Spiranthes_Rich_in_Nederland | issn = 0017-2294 }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5648# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Spiranthes cernua'' 'Chadds Ford' × ''odorata'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux2">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5992# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Spiranthes lucida'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/212269/maps/?start_date=2014-01-25&interval=315360000&end_date=2024-01-23&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Knikkende schroeforchis – ''Spiranthes cernua'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Skrueaksslekta| ]] knzmflpu9cx8bcyj8uwdmw0acc1s36m Honningblom 0 397048 3662074 3600277 2026-07-16T13:07:51Z TU-nor 12071 3662074 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = dd | status_noreg = cr | filnamn = Herminium monorchis 230705.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Herminium]] | art = H. monorchis | vitskapleg namn = Herminium monorchis | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Honningblom''' (''Herminium monorchis'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[honningblomslekta]] ''Herminium'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Honningblom blir berre kring 10 centimeter høg. Planta har eit avlangt aks med små, gulgrøne blomar med honningduft. Ved basis har planta to langsmale blad.<ref name="Faktaark"/> == Utbreiing == Arten er knytt til fuktig, kalkrik slåttemark og beitemark og til havstrandeng. I Noreg har arten vore kjend frå fleire titals stader på Austlandet,<ref name="adb-kart-før"/> men på grunn av habitatstap er det no berre att ei handfull stader på [[Hvaler]].<ref name="adb-kart"/> Honningblom er totalfreda i Noreg<ref name="Lovdata"/> og klassifisert på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som kritisk truga (CR).<ref name="adb-rl"/> Arten er nøye overvaka,<ref name="Kravdal"/> og som ein av svært få artar er han òg verna som prioritert art gjennom eiga forskrift.<ref name="Prioritert"/> Arten finst òg i Sverige (status VU, svensk namn ''honungsblomster'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (EN, dansk namn ''pukkellæbe''),<ref name="adb-dk"/> men er rekna som utgått i Finland (RE, finsk namn ''mesikämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> Honningblom (engelsk namn ''musk orchid'') veks heilt sør i Storbritannia, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista er arten i 2025 oppgradert frå sårbar til sterkt truga (EN).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England,<ref name="EN Red List"/> og regionalt utdøydd (RE) i Wales (sist funne i 1968).<ref name="CY Red List"/> I Estland (estisk namn ''harilik muguljuur'') veks honningblom mest på øyane og vest på fastlandet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''vienguma hermīnija'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og veks berre nær kysten. Han er klassifisert som sårbar (kategori 2 – ''retas sugas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''vienagumbis medauninkas'') har arten gått sterkt attende på grunn av habitatstap og er dei siste åra berre kjend frå ein funnstad ved elva [[Šventoji]]. Han er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux har arten (nederlandsk namn ''honingorchis'', fransk namn ''orchis musc'') berre eit par vekstestader att ved kysten i Nederland. I [[Flandern]] i Belgia finst han no berre i eit område ved kysten, medan han ikkje lenger er å finne i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og regionalt utdøydd (RE, ''éteint'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99524 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar honningblom |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4270 |tittel = Raudlista: Honningblom |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart-før">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133653%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D |tittel = Artskart: Honningblom, registrerte funn historisk |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133653%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Honningblom, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Faktaark">{{Kilde www |url = http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark156.pdf |tittel = Artsdatabanken: Faktaark: Honningblom |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Kravdal">{{Artikkelkjelde | forfattar= Liv Ingrid Kravdal mfl. | utgjevingsår= 2016 | tittel= Honningblom Herminium monorchis – overvåking av artens tre populasjoner på Hvaler | publikasjon= Blyttia | bind=74 | nummer=1 | side=19–26 | url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/2464092/Evju%2BHonningblom%2BBlyttia.%2B2016pdf.pdf?sequence=2&isAllowed=y | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 3. mars 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="Prioritert">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-20-521 |tittel = Forskrift om honningblom (Herminium monorchis) som prioritert art |vitja = 3. mars 2022 |utgjevingsdato = 20. mai 2011 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/770/information |tittel = Artfakta: Honungsblomster ''Herminium monorchis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5259/pukkellaebe |tittel = Naturbasen: Pukkellæbe ''Herminium monorchis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40047 |tittel = LAJI: ''Herminium monorchis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5061 |tittel = eElurikkus: ''Herminium monorchis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/herminium-monorchis-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: vienguma hermīnija |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=20-21 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 409 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0608# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Herminium monorchis'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2556/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Honingorchis – ''Herminium monorchis'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Honningblomslekta]] 7uejdnafcwa9ch96fuld3423wujrxrm 3662245 3662074 2026-07-17T09:54:15Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662245 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = dd | status_noreg = cr | filnamn = Herminium monorchis 230705.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Herminium]] | art = H. monorchis | vitskapleg namn = Herminium monorchis | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Honningblom''' (''Herminium monorchis'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[honningblomslekta]] ''Herminium'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Honningblom blir berre kring 10 centimeter høg. Planta har eit avlangt aks med små, gulgrøne blomar med honningduft. Ved basis har planta to langsmale blad.<ref name="Faktaark"/> == Utbreiing == Arten er knytt til fuktig, kalkrik slåttemark og beitemark og til havstrandeng. I Noreg har arten vore kjend frå fleire titals stader på Austlandet,<ref name="adb-kart-før"/> men på grunn av habitatstap er det no berre att ei handfull stader på [[Hvaler]].<ref name="adb-kart"/> Honningblom er totalfreda i Noreg<ref name="Lovdata"/> og klassifisert på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som kritisk truga (CR).<ref name="adb-rl"/> Arten er nøye overvaka,<ref name="Kravdal"/> og som ein av svært få artar er han òg verna som prioritert art gjennom eiga forskrift.<ref name="Prioritert"/> Arten finst òg i Sverige (status VU, svensk namn ''honungsblomster'')<ref name="adb-se"/> og i Danmark (EN, dansk namn ''pukkellæbe''),<ref name="adb-dk"/> men er rekna som utgått i Finland (RE, finsk namn ''mesikämmekkä'').<ref name="adb-fi"/> Honningblom (engelsk namn ''musk orchid'') veks heilt sør i Storbritannia, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista er arten i 2025 oppgradert frå sårbar til sterkt truga (EN).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sterkt truga (EN) i England,<ref name="EN Red List"/> og regionalt utdøydd (RE) i Wales (sist funne i 1968).<ref name="CY Red List"/> I Estland (estisk namn ''harilik muguljuur'') veks honningblom mest på øyane og vest på fastlandet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''vienguma hermīnija'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten sjeldan og veks berre nær kysten. Han er klassifisert som sårbar (kategori 2 – ''retas sugas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''vienagumbis medauninkas'') har arten gått sterkt attende på grunn av habitatstap og er dei siste åra berre kjend frå ein funnstad ved elva [[Šventoji]]. Han er rekna som kritisk truga (CR).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux har arten (nederlandsk namn ''honingorchis'', fransk namn ''orchis musc'') berre eit par vekstestader att ved kysten i Nederland. I [[Flandern]] i Belgia finst han no berre i eit område ved kysten, medan han ikkje lenger er å finne i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og regionalt utdøydd (RE, ''éteint'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99524 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar honningblom |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4270 |tittel = Raudlista: Honningblom |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart-før">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133653%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D |tittel = Artskart: Honningblom, registrerte funn historisk |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133653%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Honningblom, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Faktaark">{{Kilde www |url = http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark156.pdf |tittel = Artsdatabanken: Faktaark: Honningblom |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="Kravdal">{{Artikkelkjelde | forfattar= Liv Ingrid Kravdal mfl. | utgjevingsår= 2016 | tittel= Honningblom Herminium monorchis – overvåking av artens tre populasjoner på Hvaler | publikasjon= Blyttia | bind=74 | nummer=1 | side=19–26 | url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/2464092/Evju%2BHonningblom%2BBlyttia.%2B2016pdf.pdf?sequence=2&isAllowed=y | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="Lovdata">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 |tittel = Forskrift om fredning av truede arter |vitja = 3. mars 2022 |utgjevingsdato = 21. desember 2001 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="Prioritert">{{Kjelde www |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-20-521 |tittel = Forskrift om honningblom (Herminium monorchis) som prioritert art |vitja = 3. mars 2022 |utgjevingsdato = 20. mai 2011 |utgjevar = [[Lovdata]] }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/770/information |tittel = Artfakta: Honungsblomster ''Herminium monorchis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5259/pukkellaebe |tittel = Naturbasen: Pukkellæbe ''Herminium monorchis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40047 |tittel = LAJI: ''Herminium monorchis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5061 |tittel = eElurikkus: ''Herminium monorchis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/herminium-monorchis-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: vienguma hermīnija |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=20-21 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-04 |språk=lt, en |side= 409 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0608# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Herminium monorchis'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2556/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Honingorchis – ''Herminium monorchis'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Honningblomslekta]] 277ne4tgygm4shgsjzag0yn5ylvt3jj Honningblomslekta 0 397049 3662073 3466341 2026-07-16T13:04:28Z TU-nor 12071 3662073 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Herminium monorchis 230705.jpg | bilettekst = Honningblom | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Herminium | vitskapleg namn = Herminium | klassifisert av = L. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[honningblom]] (''H. monorchis'') | utbreiing=[[Eurasia]] }} '''Honningblomslekta''' (''Herminium'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Artar i Noreg == Slekta har nokre titals artar på verdsbasis.<ref name="powo"/> Artsdatabanken opererer med ein art i Noreg:<ref name="adb"/> *[[honningblom]] (''H. monorchis'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som kritisk truga (CR).<ref name="adb-rl"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:29661-1 |tittel = PoWO: Herminium |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99523 |tittel = Artsdatabanken: Honningblomslekta |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4270 |tittel = Raudlista: Honningblom |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Honningblomslekta| ]] bmbfsaxdwtwf4snmqni7fgey2o4cn64 Knerot 0 397052 3662063 3600197 2026-07-16T12:16:14Z TU-nor 12071 3662063 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Goodyera repens (49097172957).jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Goodyera]] | art = G. repens | vitskapleg namn = Goodyera repens | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[nordlege halvkule]]}} '''Knerot''' (''Goodyera repens'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[knerotslekta]] ''Goodyera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Knerot er ein liten, grønkvit orkide med krypande jordstengel og ein rosett med eggforma blad nær bakken. Dei hårete, gulkvite einskildblomane sit i eit smalt, einsidig aks. Namnet på arten kjem frå at stengelen har eit «kne», ein knekk i rett vinkel nede ved bladrosetten. == Utbreiing == Knerot veks i skog over store delar av landet.<ref name="adb-kart"/> Frå 2021 er arten komen med på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status VU, svensk namn ''knärot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''knærod'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''yövilkka'').<ref name="adb-fi"/> Knerot (engelsk namn ''creeping lady's-tresses'') veks i den nordlege delen av Storbritannia. I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> slik som lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> Arten er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''roomav öövilge'') veks knerot over det meste av landet, mest i aust, og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''ložņu saulenīte'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg i barskog over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''šliaužiančioji sidabriukė'') er arten ein av dei mest vanlege orkideane, mest i aust og sør.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/> I Benelux er arten ein relativ nykomar (nederlandsk namn ''dennenorchis'', fransk namn ''goodyère rampante'') ein relativ nykomar som først vart funnen i Nederland i 1880. No veks han spreidde stader i landet, men er i tilbakegang. I [[Flandern]] i Belgia var han først registrert i 1942 og finst mest i nordaust. I [[Vallonia]] vart han registrert først gong i 1902 og er no svært sjeldan i sør.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han ikkje raudlistevurdert i Flandern, men er rekna som sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han ein etablert framandart (EA, ''established alien'') som er rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99516 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar knerot |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 |tittel = Raudlista: Knerot |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/423947,7623587/3.0366666666666666/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133535%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Knerot, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/220787/information |tittel = Artfakta naturvård: Knärot '' Goodyera repens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5823/knaerod |tittel = Naturbasen: Knærod ''Goodyera repens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40045 |tittel = LAJI: ''Goodyera repens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4954 |tittel = eElurikkus: ''Goodyera repens'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/goodyera-repens-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: ložņu saulenīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=18-19 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0590# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Goodyera repens'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2546/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dennenorchis – ''Goodyera repens'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Knerotslekta]] dm45oo1mglf3x2k14d79jig0sv9db3x 3662280 3662063 2026-07-17T10:01:24Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662280 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Goodyera repens (49097172957).jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Goodyera]] | art = G. repens | vitskapleg namn = Goodyera repens | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[nordlege halvkule]]}} '''Knerot''' (''Goodyera repens'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[knerotslekta]] ''Goodyera'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Knerot er ein liten, grønkvit orkide med krypande jordstengel og ein rosett med eggforma blad nær bakken. Dei hårete, gulkvite einskildblomane sit i eit smalt, einsidig aks. Namnet på arten kjem frå at stengelen har eit «kne», ein knekk i rett vinkel nede ved bladrosetten. == Utbreiing == Knerot veks i skog over store delar av landet.<ref name="adb-kart"/> Frå 2021 er arten komen med på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status VU, svensk namn ''knärot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''knærod'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''yövilkka'').<ref name="adb-fi"/> Knerot (engelsk namn ''creeping lady's-tresses'') veks i den nordlege delen av Storbritannia. I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> slik som lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> Arten er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''roomav öövilge'') veks knerot over det meste av landet, mest i aust, og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''ložņu saulenīte'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg i barskog over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''šliaužiančioji sidabriukė'') er arten ein av dei mest vanlege orkideane, mest i aust og sør.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/> I Benelux er arten ein relativ nykomar (nederlandsk namn ''dennenorchis'', fransk namn ''goodyère rampante'') ein relativ nykomar som først vart funnen i Nederland i 1880. No veks han spreidde stader i landet, men er i tilbakegang. I [[Flandern]] i Belgia var han først registrert i 1942 og finst mest i nordaust. I [[Vallonia]] vart han registrert først gong i 1902 og er no svært sjeldan i sør.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han ikkje raudlistevurdert i Flandern, men er rekna som sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han ein etablert framandart (EA, ''established alien'') som er rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99516 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar knerot |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 |tittel = Raudlista: Knerot |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/423947,7623587/3.0366666666666666/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133535%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Knerot, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/220787/information |tittel = Artfakta naturvård: Knärot '' Goodyera repens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5823/knaerod |tittel = Naturbasen: Knærod ''Goodyera repens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40045 |tittel = LAJI: ''Goodyera repens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4954 |tittel = eElurikkus: ''Goodyera repens'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-04 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/goodyera-repens-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: ložņu saulenīte |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-04 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=18-19 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0590# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Goodyera repens'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2546/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Dennenorchis – ''Goodyera repens'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Knerotslekta]] 4vopke5bgk49wbgyly95v3voxum9a5n Knerotslekta 0 397053 3662064 3466336 2026-07-16T12:16:41Z TU-nor 12071 3662064 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Goodyera repens (49097172957).jpg | bilettekst = Knerot | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Goodyera | vitskapleg namn = Goodyera | klassifisert av = R.Br. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[knerot]] (''G. repens'') | utbreiing=[[nordlege halvkule]] }} '''Knerotslekta''' (''Goodyera'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Artar i Noreg == Knerotslekta har kring 100 artar på verdsbasis, av dei ein som lever i Noreg:<ref name="powo"/> *[[knerot]] (''G. repens'') Arten er teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:325758-2 |tittel = PoWO: Goodyera |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99515 |tittel = Artsdatabanken: Knerotslekta |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 |tittel = Raudlista: Knerot |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Knerotslekta| ]] gbet9ww2fj10g76d8f5erjszjrbhx2f Plantearten fuglereir 0 397056 3662083 3600307 2026-07-16T13:52:33Z TU-nor 12071 3662083 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss|namn=Fuglereir | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Neottia nidus-avis plants.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. nidus-avis | vitskapleg namn = Neottia nidus-avis | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Fuglereir''' (''Neottia nidus-avis'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Fuglereir er utan klorofyll og snyltar på andre planter for å få næring. Planta blir kring 30 centimeter høg og er brun, slik at ho kan sjå ut som ho har visna. Einskildblomane er gulbrune med relativt stor, kløyvd leppe, og sit i eit ganske stort og tett aks. Rotsystemet er svært forgreina og samanfiltra, noko som har gitt arten namn. == Systematikk == Tidlegare var fuglereir den einaste representanten i Noreg for slekta ''Neottia'', men nyare genetisk forsking har synt at den tidlegare tvibladslekta ''Listera'' skal innlemmast i denne slekta, trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Fuglereir veks i kalkrik skog, og har hovudutbreiinga i Noreg nær kysten frå [[Oslofjorden]] til [[Trøndelag]].<ref name="adb-kart"/> Frå 2021 er arten komen med på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''nästrot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''rederod'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (NT, finsk namn ''pesäjuuri'').<ref name="adb-fi"/> Fuglereir (engelsk namn ''bird's-nest orhid'') veks mange stader i England, Wales, Skottland og Irland. I den britiske raudlista har arten status som nær truga (NT).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England,<ref name="EN Red List"/> livskraftig (LC) i Wales,<ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Arten er livskraftig i Irland,<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''pruunikas pesajuur'') veks fuglereir over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''parastā ligzdene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''rusvoji lizduolė'') veks arten spreidd over det meste av landet, mest i lauvskog og blandingsskog. Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vogelnestje'', fransk namn ''néottie nid d'oiseau'') i Nederland no stort sett berre nokre få stader i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99535 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar fuglereir |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29196 |tittel = Raudlista: Fuglereir |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134769%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Fuglereir, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219862/information |tittel = Artfakta: Nästrot ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3465/rederod |tittel = Naturbasen: Rederod ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40040 |tittel = LAJI: ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5863 |tittel = eElurikkus: ''Neottia nidus-avis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/neottia-nidus-avis-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: parastā ligzdene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=76-77 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0861 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2024-01-21 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2640/maps/?start_date=2014-01-23&interval=315360000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vogelnestje – ''Neottia nidus-avis'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Fuglereir}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta|Fuglereir]] 44ff33hfxl61n2fsiog552xn6l0ty3q 3662239 3662083 2026-07-17T09:53:58Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662239 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss|namn=Fuglereir | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Neottia nidus-avis plants.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. nidus-avis | vitskapleg namn = Neottia nidus-avis | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Fuglereir''' (''Neottia nidus-avis'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Fuglereir er utan klorofyll og snyltar på andre planter for å få næring. Planta blir kring 30 centimeter høg og er brun, slik at ho kan sjå ut som ho har visna. Einskildblomane er gulbrune med relativt stor, kløyvd leppe, og sit i eit ganske stort og tett aks. Rotsystemet er svært forgreina og samanfiltra, noko som har gitt arten namn. == Systematikk == Tidlegare var fuglereir den einaste representanten i Noreg for slekta ''Neottia'', men nyare genetisk forsking har synt at den tidlegare tvibladslekta ''Listera'' skal innlemmast i denne slekta, trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Fuglereir veks i kalkrik skog, og har hovudutbreiinga i Noreg nær kysten frå [[Oslofjorden]] til [[Trøndelag]].<ref name="adb-kart"/> Frå 2021 er arten komen med på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''nästrot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''rederod'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (NT, finsk namn ''pesäjuuri'').<ref name="adb-fi"/> Fuglereir (engelsk namn ''bird's-nest orhid'') veks mange stader i England, Wales, Skottland og Irland. I den britiske raudlista har arten status som nær truga (NT).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England,<ref name="EN Red List"/> livskraftig (LC) i Wales,<ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Arten er livskraftig i Irland,<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''pruunikas pesajuur'') veks fuglereir over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''parastā ligzdene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''rusvoji lizduolė'') veks arten spreidd over det meste av landet, mest i lauvskog og blandingsskog. Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vogelnestje'', fransk namn ''néottie nid d'oiseau'') i Nederland no stort sett berre nokre få stader i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99535 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar fuglereir |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29196 |tittel = Raudlista: Fuglereir |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134769%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Fuglereir, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219862/information |tittel = Artfakta: Nästrot ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3465/rederod |tittel = Naturbasen: Rederod ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40040 |tittel = LAJI: ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5863 |tittel = eElurikkus: ''Neottia nidus-avis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/neottia-nidus-avis-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: parastā ligzdene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=76-77 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0861 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2024-01-21 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2640/maps/?start_date=2014-01-23&interval=315360000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vogelnestje – ''Neottia nidus-avis'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Fuglereir}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta|Fuglereir]] aa7ntbbiaig85jygau4o092ekvwcomg 3662274 3662239 2026-07-17T10:01:08Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662274 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss|namn=Fuglereir | status = lc | status_noreg = nt | filnamn = Neottia nidus-avis plants.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. nidus-avis | vitskapleg namn = Neottia nidus-avis | klassifisert av = (L.) R.Br. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Fuglereir''' (''Neottia nidus-avis'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Fuglereir er utan klorofyll og snyltar på andre planter for å få næring. Planta blir kring 30 centimeter høg og er brun, slik at ho kan sjå ut som ho har visna. Einskildblomane er gulbrune med relativt stor, kløyvd leppe, og sit i eit ganske stort og tett aks. Rotsystemet er svært forgreina og samanfiltra, noko som har gitt arten namn. == Systematikk == Tidlegare var fuglereir den einaste representanten i Noreg for slekta ''Neottia'', men nyare genetisk forsking har synt at den tidlegare tvibladslekta ''Listera'' skal innlemmast i denne slekta, trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Fuglereir veks i kalkrik skog, og har hovudutbreiinga i Noreg nær kysten frå [[Oslofjorden]] til [[Trøndelag]].<ref name="adb-kart"/> Frå 2021 er arten komen med på [[Norsk raudliste for artar]] som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''nästrot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''rederod'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (NT, finsk namn ''pesäjuuri'').<ref name="adb-fi"/> Fuglereir (engelsk namn ''bird's-nest orhid'') veks mange stader i England, Wales, Skottland og Irland. I den britiske raudlista har arten status som nær truga (NT).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han sårbar (VU) i England,<ref name="EN Red List"/> livskraftig (LC) i Wales,<ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Arten er livskraftig i Irland,<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''pruunikas pesajuur'') veks fuglereir over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''parastā ligzdene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''rusvoji lizduolė'') veks arten spreidd over det meste av landet, mest i lauvskog og blandingsskog. Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''vogelnestje'', fransk namn ''néottie nid d'oiseau'') i Nederland no stort sett berre nokre få stader i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan i [[Flandern]], noko vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99535 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar fuglereir |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29196 |tittel = Raudlista: Fuglereir |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134769%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Fuglereir, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219862/information |tittel = Artfakta: Nästrot ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/3465/rederod |tittel = Naturbasen: Rederod ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40040 |tittel = LAJI: ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5863 |tittel = eElurikkus: ''Neottia nidus-avis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/neottia-nidus-avis-l-rich/ |tittel = Latvijas daba: parastā ligzdene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=76-77 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0861 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia nidus-avis'' |besøksdato = 2024-01-21 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2640/maps/?start_date=2014-01-23&interval=315360000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Vogelnestje – ''Neottia nidus-avis'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Fuglereir}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta|Fuglereir]] jp60f7vmcrbp9k9dfqe32akexorq6x1 Stortviblad 0 397058 3662084 3600308 2026-07-16T13:54:46Z TU-nor 12071 3662084 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera ovata Saarland 11.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. ovata | vitskapleg namn = Neottia ovata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Stortviblad''' (''Neottia ovata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == [[Fil:Neottia ovata inflorescence - Kulna.jpg|mini|Blomestanden til stortviblad.]] Stortviblad er ein opptil 60 centimeter høg orkidé med to store, ovale blad nedst på stengelen. Dei mange gulgrøne blomane sit i et høgt og smalt aks. Stortveblad kan somme stader finnast i store mengder. == Systematikk == Tidlegare var stortviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera ovata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Stortviblad veks i kalkrik skog over det meste av landet til [[Porsanger]].<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''tvåblad''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''ægbladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''soikkokaksikko'')<ref name="adb-fi"/> og på Island (NT, islandsk namn ''hjónagras'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> Stortviblad (engelsk namn ''common twayblade'') er vanleg over heile Dei britiske øyane. I den britiske raudlista har arten er status endra i 2025 frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''suur käopõll'') veks stortviblad over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''ovālā divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''kiaušininė dviguonė'') er arten mellom dei mest vanlege orkideane og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''grote keverorchis '', fransk namn ''listère ovale'') over store delar av landet i Nederland og både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som livskraftig (LC, ''momenteel niet in gevaar'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references responsive> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158631 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-tre">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/_/158631 |tittel = Artsdatabanken: Namnetre stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10688 |tittel = Raudlista: Stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199396%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Stortviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219847/information |tittel = Artfakta naturvård: Tvåblad ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2700/aegbladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Ægbladet Fliglæbe ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40042 |tittel = LAJI: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/eggtvibladka-listera-ovata |tittel = Eggtvíblaðka (Listera ovata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364651 |tittel = ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5512 |tittel = eElurikkus: ''Listera ovata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-ovata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: ovālā divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=80-81 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0750# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2609/maps/?start_date=2019-01-22&interval=157680000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote keverorchis – ''Neottia ovata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] dbo9gxm4mvbxvzxruh0ifrf8wzbn581 3662085 3662084 2026-07-16T13:55:28Z TU-nor 12071 /* Utbreiing */ 3662085 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera ovata Saarland 11.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. ovata | vitskapleg namn = Neottia ovata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Stortviblad''' (''Neottia ovata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == [[Fil:Neottia ovata inflorescence - Kulna.jpg|mini|Blomestanden til stortviblad.]] Stortviblad er ein opptil 60 centimeter høg orkidé med to store, ovale blad nedst på stengelen. Dei mange gulgrøne blomane sit i et høgt og smalt aks. Stortveblad kan somme stader finnast i store mengder. == Systematikk == Tidlegare var stortviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera ovata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Stortviblad veks i kalkrik skog over det meste av landet til [[Porsanger]].<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''tvåblad''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''ægbladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''soikkokaksikko'')<ref name="adb-fi"/> og på Island (NT, islandsk namn ''hjónagras'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> Stortviblad (engelsk namn ''common twayblade'') er vanleg over heile Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er status for arten endra i 2025 frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''suur käopõll'') veks stortviblad over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''ovālā divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''kiaušininė dviguonė'') er arten mellom dei mest vanlege orkideane og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''grote keverorchis '', fransk namn ''listère ovale'') over store delar av landet i Nederland og både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som livskraftig (LC, ''momenteel niet in gevaar'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references responsive> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158631 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-tre">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/_/158631 |tittel = Artsdatabanken: Namnetre stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10688 |tittel = Raudlista: Stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199396%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Stortviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219847/information |tittel = Artfakta naturvård: Tvåblad ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2700/aegbladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Ægbladet Fliglæbe ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40042 |tittel = LAJI: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/eggtvibladka-listera-ovata |tittel = Eggtvíblaðka (Listera ovata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364651 |tittel = ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5512 |tittel = eElurikkus: ''Listera ovata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-ovata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: ovālā divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=80-81 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0750# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2609/maps/?start_date=2019-01-22&interval=157680000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote keverorchis – ''Neottia ovata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] irn4efi9lvtix5f1fv8030b2whdj5bx 3662086 3662085 2026-07-16T13:56:16Z TU-nor 12071 3662086 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera ovata Saarland 11.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. ovata | vitskapleg namn = Neottia ovata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Stortviblad''' (''Neottia ovata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == [[Fil:Neottia ovata inflorescence - Kulna.jpg|mini|Blomestanden til stortviblad.]] Stortviblad er ein opptil 60 centimeter høg orkidé med to store, ovale blad nedst på stengelen. Dei mange gulgrøne blomane sit i et høgt og smalt aks. Stortveblad kan somme stader finnast i store mengder. == Systematikk == Tidlegare var stortviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera ovata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Stortviblad veks i kalkrik skog over det meste av landet til [[Porsanger]].<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''tvåblad''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''ægbladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''soikkokaksikko'')<ref name="adb-fi"/> og på Island (NT, islandsk namn ''hjónagras'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> Stortviblad (engelsk namn ''common twayblade'') er vanleg over heile Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er status for arten endra i 2025 frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''suur käopõll'') veks stortviblad over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''ovālā divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''kiaušininė dviguonė'') er arten mellom dei mest vanlege orkideane og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''grote keverorchis '', fransk namn ''listère ovale'') over store delar av landet i Nederland og både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som livskraftig (LC, ''momenteel niet in gevaar'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references responsive> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158631 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10688 |tittel = Raudlista: Stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199396%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Stortviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219847/information |tittel = Artfakta naturvård: Tvåblad ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2700/aegbladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Ægbladet Fliglæbe ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40042 |tittel = LAJI: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/eggtvibladka-listera-ovata |tittel = Eggtvíblaðka (Listera ovata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364651 |tittel = ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5512 |tittel = eElurikkus: ''Listera ovata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-ovata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: ovālā divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=80-81 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0750# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2609/maps/?start_date=2019-01-22&interval=157680000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote keverorchis – ''Neottia ovata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] i3sfoh4y7gbf9etljayl93ze71ahidg 3662087 3662086 2026-07-16T13:57:39Z TU-nor 12071 3662087 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera ovata Saarland 11.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. ovata | vitskapleg namn = Neottia ovata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Stortviblad''' (''Neottia ovata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == [[Fil:Neottia ovata inflorescence - Kulna.jpg|mini|Blomestanden til stortviblad.]] Stortviblad er ein opptil 60 centimeter høg orkidé med to store, ovale blad nedst på stengelen. Dei mange gulgrøne blomane sit i et høgt og smalt aks. Stortveblad kan somme stader finnast i store mengder. == Systematikk == Tidlegare var stortviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera ovata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Stortviblad veks i kalkrik skog over det meste av landet til [[Porsanger]].<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''tvåblad''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''ægbladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''soikkokaksikko'')<ref name="adb-fi"/> og på Island (NT, islandsk namn ''hjónagras'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> Stortviblad (engelsk namn ''common twayblade'') er vanleg over heile Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er status for arten endra i 2025 frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt i England og Wales er rekna som livskraftig (LC),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''suur käopõll'') veks stortviblad over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''ovālā divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''kiaušininė dviguonė'') er arten mellom dei mest vanlege orkideane og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''grote keverorchis '', fransk namn ''listère ovale'') over store delar av landet i Nederland og både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som livskraftig (LC, ''momenteel niet in gevaar'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references responsive> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158631 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10688 |tittel = Raudlista: Stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199396%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Stortviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219847/information |tittel = Artfakta naturvård: Tvåblad ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2700/aegbladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Ægbladet Fliglæbe ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40042 |tittel = LAJI: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/eggtvibladka-listera-ovata |tittel = Eggtvíblaðka (Listera ovata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364651 |tittel = ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5512 |tittel = eElurikkus: ''Listera ovata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-ovata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: ovālā divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=80-81 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0750# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2609/maps/?start_date=2019-01-22&interval=157680000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote keverorchis – ''Neottia ovata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] 2u6ulscxwfibxvxf913qdctcluf95xi 3662264 3662087 2026-07-17T09:55:25Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662264 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera ovata Saarland 11.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. ovata | vitskapleg namn = Neottia ovata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Stortviblad''' (''Neottia ovata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == [[Fil:Neottia ovata inflorescence - Kulna.jpg|mini|Blomestanden til stortviblad.]] Stortviblad er ein opptil 60 centimeter høg orkidé med to store, ovale blad nedst på stengelen. Dei mange gulgrøne blomane sit i et høgt og smalt aks. Stortveblad kan somme stader finnast i store mengder. == Systematikk == Tidlegare var stortviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera ovata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Stortviblad veks i kalkrik skog over det meste av landet til [[Porsanger]].<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''tvåblad''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''ægbladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''soikkokaksikko'')<ref name="adb-fi"/> og på Island (NT, islandsk namn ''hjónagras'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> Stortviblad (engelsk namn ''common twayblade'') er vanleg over heile Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er status for arten endra i 2025 frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt i England og Wales er rekna som livskraftig (LC),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''suur käopõll'') veks stortviblad over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''ovālā divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''kiaušininė dviguonė'') er arten mellom dei mest vanlege orkideane og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''grote keverorchis '', fransk namn ''listère ovale'') over store delar av landet i Nederland og både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som livskraftig (LC, ''momenteel niet in gevaar'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references responsive> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158631 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10688 |tittel = Raudlista: Stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199396%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Stortviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219847/information |tittel = Artfakta naturvård: Tvåblad ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2700/aegbladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Ægbladet Fliglæbe ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40042 |tittel = LAJI: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/eggtvibladka-listera-ovata |tittel = Eggtvíblaðka (Listera ovata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364651 |tittel = ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5512 |tittel = eElurikkus: ''Listera ovata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-ovata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: ovālā divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=80-81 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0750# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2609/maps/?start_date=2019-01-22&interval=157680000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote keverorchis – ''Neottia ovata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] 6zw1dtkzn81tdm8vqoa2bdlso37dfx8 3662295 3662264 2026-07-17T10:02:28Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662295 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera ovata Saarland 11.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. ovata | vitskapleg namn = Neottia ovata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Stortviblad''' (''Neottia ovata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == [[Fil:Neottia ovata inflorescence - Kulna.jpg|mini|Blomestanden til stortviblad.]] Stortviblad er ein opptil 60 centimeter høg orkidé med to store, ovale blad nedst på stengelen. Dei mange gulgrøne blomane sit i et høgt og smalt aks. Stortveblad kan somme stader finnast i store mengder. == Systematikk == Tidlegare var stortviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera ovata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="adb"/><ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Stortviblad veks i kalkrik skog over det meste av landet til [[Porsanger]].<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''tvåblad''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''ægbladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''soikkokaksikko'')<ref name="adb-fi"/> og på Island (NT, islandsk namn ''hjónagras'').<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> Stortviblad (engelsk namn ''common twayblade'') er vanleg over heile Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er status for arten endra i 2025 frå livskraftig til nær truga (NT),<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt i England og Wales er rekna som livskraftig (LC),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''suur käopõll'') veks stortviblad over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''ovālā divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''kiaušininė dviguonė'') er arten mellom dei mest vanlege orkideane og er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/><ref name="Gudžinskas"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''grote keverorchis '', fransk namn ''listère ovale'') over store delar av landet i Nederland og både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som livskraftig (LC, ''momenteel niet in gevaar'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references responsive> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/158631 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10688 |tittel = Raudlista: Stortviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199396%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Stortviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219847/information |tittel = Artfakta naturvård: Tvåblad ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/2700/aegbladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Ægbladet Fliglæbe ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40042 |tittel = LAJI: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/eggtvibladka-listera-ovata |tittel = Eggtvíblaðka (Listera ovata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364651 |tittel = ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5512 |tittel = eElurikkus: ''Listera ovata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-ovata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: ovālā divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=80-81 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0750# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia ovata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2609/maps/?start_date=2019-01-22&interval=157680000&end_date=2024-01-21&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Grote keverorchis – ''Neottia ovata'' |vitja = 2024-01-21 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] lors1m0ztt5xabw9h1xs1odfd2950ql Småtviblad 0 397061 3662082 3600306 2026-07-16T13:50:42Z TU-nor 12071 3662082 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera cordata 130506.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. cordata | vitskapleg namn = Neottia cordata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=[[skog]] | utbreiing=[[nordlege halvkule]]}} '''Småtviblad''' (''Neottia cordata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Småtviblad er ein ganske liten orkidé som blir opptil 15 centimeter høg, med to små, hjarteforma blad nedst på stengelen. Dei raudbrune blomane sit i eit lite aks. == Systematikk == Tidlegare var småtviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera cordata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Småtviblad er ikkje like avhengig av kalk som den nære slektningen [[stortviblad]]. Han veks i skog og fjell over det meste av landet.<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''spindelblomster''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''hjertebladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''herttakaksikko''),<ref name="adb-fi"/> på Færøyane (VU, færøysk namn ''hjartatvíbløðka''),<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> på Island (LC, islandsk namn ''hjartatvíblaðka'')<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> og på Grønland (LC, grønlandsk namn ''uummataasaaqqat'').<ref name="adb-gr"/> Småtviblad (engelsk namn ''lesser twayblade'') er vanleg på Dei britiske øyane, mest i nord. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''väike käopõll'') veks småtviblad spreidd over det meste av landet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''sirdsveida divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten spreidd i fuktig barskog og blandingsskog og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''širdinė dviguonė'') veks arten i vest og heilt i aust. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux finst arten (nederlandsk namn ''kleine keverorchis'', fransk namn ''listère cordée'') på nokre av [[Dei vestfrisiske øyane]] i Nederland, men manglar i Belgia og Luxembourg.<ref name="Benelux"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som nær truga (NT, ''gevoelig'').<ref name="RodeLijstNL"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/172588 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar småtviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4208 |tittel = Raudlista: Småtviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199395%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Småtviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/221952/information |tittel = Artfakta: Spindelblomster ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5822/hjertebladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Hjertebladet Fliglæbe ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40043 |tittel = LAJI: ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/hjartatvibladka-listera-cordata |tittel = Hjartatvíblaðka (Listera cordata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364652 |tittel = ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5511 |tittel = eElurikkus: ''Neottia cordata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-cordata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: sirdsveida divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=82-83 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 411 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0749# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear på Grønland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] 00ctuh9akh2ebnmo1vd27ej1p2598s6 3662261 3662082 2026-07-17T09:55:15Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662261 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera cordata 130506.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. cordata | vitskapleg namn = Neottia cordata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=[[skog]] | utbreiing=[[nordlege halvkule]]}} '''Småtviblad''' (''Neottia cordata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Småtviblad er ein ganske liten orkidé som blir opptil 15 centimeter høg, med to små, hjarteforma blad nedst på stengelen. Dei raudbrune blomane sit i eit lite aks. == Systematikk == Tidlegare var småtviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera cordata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Småtviblad er ikkje like avhengig av kalk som den nære slektningen [[stortviblad]]. Han veks i skog og fjell over det meste av landet.<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''spindelblomster''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''hjertebladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''herttakaksikko''),<ref name="adb-fi"/> på Færøyane (VU, færøysk namn ''hjartatvíbløðka''),<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> på Island (LC, islandsk namn ''hjartatvíblaðka'')<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> og på Grønland (LC, grønlandsk namn ''uummataasaaqqat'').<ref name="adb-gr"/> Småtviblad (engelsk namn ''lesser twayblade'') er vanleg på Dei britiske øyane, mest i nord. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''väike käopõll'') veks småtviblad spreidd over det meste av landet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''sirdsveida divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten spreidd i fuktig barskog og blandingsskog og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''širdinė dviguonė'') veks arten i vest og heilt i aust. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux finst arten (nederlandsk namn ''kleine keverorchis'', fransk namn ''listère cordée'') på nokre av [[Dei vestfrisiske øyane]] i Nederland, men manglar i Belgia og Luxembourg.<ref name="Benelux"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som nær truga (NT, ''gevoelig'').<ref name="RodeLijstNL"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/172588 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar småtviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4208 |tittel = Raudlista: Småtviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199395%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Småtviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/221952/information |tittel = Artfakta: Spindelblomster ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5822/hjertebladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Hjertebladet Fliglæbe ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40043 |tittel = LAJI: ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/hjartatvibladka-listera-cordata |tittel = Hjartatvíblaðka (Listera cordata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364652 |tittel = ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5511 |tittel = eElurikkus: ''Neottia cordata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-cordata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: sirdsveida divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=82-83 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 411 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0749# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear på Grønland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] dmiwegp2u2uhhxcp1h3e1ykwi9riw5d 3662294 3662261 2026-07-17T10:02:16Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662294 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Listera cordata 130506.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Neottia]] | art = N. cordata | vitskapleg namn = Neottia cordata | klassifisert av = (L.) Rich. | habitat=[[skog]] | utbreiing=[[nordlege halvkule]]}} '''Småtviblad''' (''Neottia cordata'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[fuglereirslekta]] ''Neottia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Utsjånad == Småtviblad er ein ganske liten orkidé som blir opptil 15 centimeter høg, med to små, hjarteforma blad nedst på stengelen. Dei raudbrune blomane sit i eit lite aks. == Systematikk == Tidlegare var småtviblad knytta til tvibladslekta ''Listera'' med namnet ''Listera cordata'', men nyare genetisk forsking har synt at arten skal innlemmast i slekta ''Neottia'', trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Utbreiing == Småtviblad er ikkje like avhengig av kalk som den nære slektningen [[stortviblad]]. Han veks i skog og fjell over det meste av landet.<ref name="adb-kart"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderinga]] 2021 har arten status som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''spindelblomster''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''hjertebladet fliglæbe''),<ref name="adb-dk"/> i Finland (LC, finsk namn ''herttakaksikko''),<ref name="adb-fi"/> på Færøyane (VU, færøysk namn ''hjartatvíbløðka''),<ref name="Reydlisti"/><ref name="Føroya"/> på Island (LC, islandsk namn ''hjartatvíblaðka'')<ref name="adb-is"/><ref name="adb-is2"/> og på Grønland (LC, grønlandsk namn ''uummataasaaqqat'').<ref name="adb-gr"/> Småtviblad (engelsk namn ''lesser twayblade'') er vanleg på Dei britiske øyane, mest i nord. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Estland (estisk namn ''väike käopõll'') veks småtviblad spreidd over det meste av landet og er rekna som sårbar (VU).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''sirdsveida divlape'')<ref name="Latvijas daba"/> veks arten spreidd i fuktig barskog og blandingsskog og er klassifisert som sjeldan (kategori 3 – ''samazinās'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''širdinė dviguonė'') veks arten i vest og heilt i aust. Han er rekna som sårbar (VU).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux finst arten (nederlandsk namn ''kleine keverorchis'', fransk namn ''listère cordée'') på nokre av [[Dei vestfrisiske øyane]] i Nederland, men manglar i Belgia og Luxembourg.<ref name="Benelux"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som nær truga (NT, ''gevoelig'').<ref name="RodeLijstNL"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/172588 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar småtviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4208 |tittel = Raudlista: Småtviblad |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B199395%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Småtviblad, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/221952/information |tittel = Artfakta: Spindelblomster ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5822/hjertebladet-fliglaebe |tittel = Naturbasen: Hjertebladet Fliglæbe ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40043 |tittel = LAJI: ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="adb-is">{{Kilde www |url = https://www.ni.is/is/biota/plantae/tracheophyta/liliopsida/orchidaceae/hjartatvibladka-listera-cordata |tittel = Hjartatvíblaðka (Listera cordata) |besøksdato = 2023-02-14 |utgiver = Náttúrufræðistofnun Íslands }}</ref> <ref name="adb-is2">{{Kilde www |url = https://www.gbif.org/species/164364652 |tittel = ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Global Biodiversity Information Facility }}</ref> <ref name="Føroya">{{Kjelde bok | forfattar = | utgjevingsår = 2006 | url = https://books.google.no/books?id=6C8L49MdIQYC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | tittel = Føroya náttúra. Lívfrøðiligt margfeldi | side = 223 | forlag = Føroya Skúlabókagrunnur | stad = Tórshavn | isbn = 99918-0-407-2 }}</ref> <ref name="Reydlisti">{{Kilde www | url = https://www.researchgate.net/profile/Magnus-Gaard/publication/278025208_Fyribils_Reydlisti/links/5d82047a92851ceb79118c74/Fyribils-Reydlisti.pdf | forfatter = Manna Maria Fosaa mfl. | tittel = Reyðlisti. Náttúrulýsing lendi og sløg | dato = 2005 | utgiver = Føroya Náttúrugripasavn }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5511 |tittel = eElurikkus: ''Neottia cordata'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-05 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/listera-cordata-l-rbr/ |tittel = Latvijas daba: sirdsveida divlape |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-05 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=82-83 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-05 |språk=lt, en |side= 411 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0749# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Neottia cordata'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear på Færøyane]] [[Kategori:Orkidear på Island]] [[Kategori:Orkidear på Grønland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Fuglereirslekta]] 29hlb7n22ub0igmycwzm0n5485b7mzk Fuglereirslekta 0 397062 3662081 3466347 2026-07-16T13:49:22Z TU-nor 12071 3662081 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Neottia nidus-avis plants.jpg | bilettekst = Fuglereir | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Neottia | vitskapleg namn = Neottia | klassifisert av = Guett. | underliste = Artar i Noreg | underliste innhald =[[småtviblad]] (''N. cordata'') *[[Plantearten fuglereir|fuglereir]] (''N. nidus-avis'') *[[stortviblad]] (''N. ovata'') | utbreiing=[[nordlege halvkule]] }} '''Fuglereirslekta''' (''Neottia'') er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> == Systematikk == Tidlegare var [[Plantearten fuglereir|fuglereir]] den einaste representanten i Noreg for slekta ''Neottia'', men nyare genetisk forsking har synt at den tidlegare tvibladslekta ''Listera'' skal innlemmast i denne slekta, trass i dei store morfologiske ulikskapane.<ref name="Bateman"/><ref name="Bateman2"/> == Artar i Noreg == Fuglereirslekta har desse artane i Noreg:<ref name="powo"/><ref name="adb"/> *[[småtviblad]] (''N. cordata'') *[[Plantearten fuglereir|fuglereir]] (''N. nidus-avis'') *[[stortviblad]] (''N. ovata'') Av desse artane er fuglereir teken med på [[Norsk raudliste for artar]] (2021) som nær truga (NT).<ref name="adb-rl"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:325857-2 |tittel = PoWO: Neottia |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99534 |tittel = Artsdatabanken: Fuglereirslekta |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29196 |tittel = Raudlista: Fuglereir |besøksdato = 2022-03-03 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Kilde bok | forfatter= Richard M. Bateman mfl. | redaktør= Alec M. Pridgeon mfl. | år=2005 | artikkel=Phylogenetics: Neottieae | tittel= Genera Orchidacearum Volume 4: Epidendroideae 1 | bind= | utgave= | sted= Oxford | forlag=Oxford University Press | side=481–495 | isbn=9780198507123 | id= | kommentar= | url= }}</ref> <ref name="Bateman2">{{Artikkelkjelde | forfattar= Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2009 | tittel= Evolutionary classification of European orchids: the crucial importance of maximising explicit evidence and minimising authoritarian speculation | publikasjon= Journal Europäischer Orchideen | bind=41 | nummer=2 | side=243–318 | url=https://www.researchgate.net/profile/Richard-Bateman-4/publication/334654753_Evolutionary_classification_of_European_orchids_the_crucial_importance_of_maximising_explicit_evidence_and_minimising_authoritarian_speculation/links/5d38729aa6fdcc370a5bf658/Evolutionary-classification-of-European-orchids-the-crucial-importance-of-maximising-explicit-evidence-and-minimising-authoritarian-speculation.pdf | doi= | isbn= | issn=0945 -7909 | kommentar= }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Fuglereirslekta| ]] muwgy7lx64od45e45eru7gla22ioovj Raudflangre 0 397146 3662256 3661984 2026-07-17T09:54:57Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662256 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Epipactis atrorubens flowers.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. atrorubens | vitskapleg namn = Epipactis atrorubens | klassifisert av = (Hoffm.) Besser | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Raudflangre''' (''Epipactis atrorubens'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> ==Utsjånad== Raudflangre blir opp mot 60 centimeter høg og har eit smalt aks av mørkt raude blomar med ein gul flekk i midten. == Systematikk == I den svenske Artdatabanken er det oppgitt ein underart i Sverige ved sidan av [[nominatunderart]]en (ssp. ''atrorubens''):<ref name="Birkedal"/><ref name="adb-se1"/> * [[Epipactis atrorubens ssp. triploidea|''E. atrorubens'' ssp. ''triploidea'']] (svensk namn ''östersjöknipprot'') ==Utbreiing== Raudflangre veks i [[Europa]] og i vest-[[Sibir]]. Arten er knytt til [[kalk]]rik (alkalisk) [[skog]]. Han veks over store delar av landet, med tyngdepunkt sør på [[Austlandet]] og frå [[Trøndelag]] til [[Nordland]].<ref name="adb-kart"/> Raudflangre er i [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderiga]] 2021 rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''purpurknipprot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''rød hullæbe'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (VU, finsk namn ''tummaneidonvaippa'').<ref name="adb-fi"/> Raudflangre (engelsk namn ''dark-red helleborine'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er arten frå 2025 oppgradert frå livskraftig til sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han òg livskraftig (LC) i England,<ref name="EN Red List"/> men sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> Han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''tumepunane neiuvaip'') er raudflangre vanleg på øyane og nord på fastlandet, veks noko meir spreidd lenger sør. Han er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''tumšsarkanā dzeguzene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten ganske vanleg ved kysten og i elvedalane til [[Daugava]] og [[Gauja]], men er ellers sjeldan. På den latviske raudlista er han klassifisert med usikker status (kategori 4 – ''nepietiekami pētītas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''tamsialapis skiautalūpis'') er arten sterkt knytta til sandhaldig grunn og er ganske vanleg i sanddyner på kysten og langs elvedalen til [[Nemunas]] med sideelver i aust.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''bruinrode wespenorchis'', fransk namn ''épipactis pourpre noirâtre'') svært sjeldan i Nederland, for det meste berre i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia er han òg svært sjeldan, men i [[Vallonia]] er han stadvis litt meir vanleg i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom raudflangre og [[skogbreiflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine'' eller ''Epipactis'' ×''schmalhausenii'')<ref name="powo1"/> er registrert i [[Østfold]] og finst truleg fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Han er kjend frå Sverige<ref name="adb-se-hybrid1"/> og Storbritannia,<ref name="orchids"/> medan eit herbarieeksemplar frå [[Møn]] i Danmark kan vere feilbestemt.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden mellom raudflangre og [[myrflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''palustris'' eller ''Epipactis'' ×''pupplingensis'')<ref name="powo2"/> er registrert i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid2"/> det same er hybriden med [[snauflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''phyllanthes'').<ref name="adb-se-hybrid3"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633335-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schmalhausenii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633312-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''pupplingensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99508 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar raudflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10210 |tittel = Raudlista: Raudflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132880%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Raudflangre, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219797/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot ''Epipactis atrorubens'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6040119/information |tittel = Artfakta: Östersjöknipprot ''Epipactis atrorubens'' subsp. ''triploidea'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264309/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × skogsknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223607/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × kärrknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''palustris'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223608/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × kal knipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''phyllanthes'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5272/roed-hullaebe |tittel = Naturbasen: Rød Hullæbe ''Epipactis atrorubens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40033 |tittel = LAJI: ''Epipactis atrorubens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4574 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis atrorubens'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/epipactis-atrorubens-hoffm-ex-bernh-besser/ |tittel = Latvijas daba: tumšsarkanā dzeguzene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=62-63 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 404 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Birkedal">{{Artikkelkjelde | forfattar = Sven Birkedal og Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår= 2009 | tittel = Knipprötter i Skåne | publikasjon = Botaniska notiser | bind = 142 | nummer = 4 | side = 1–11 | url = https://www.researchgate.net/publication/258905995_Knipprotter_i_Skane | doi= | isbn= | kommentar= }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0459# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis atrorubens'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2490/maps/?start_date=2014-01-21&interval=315360000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bruinrode wespenorchis – ''Epipactis atrorubens'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flangreslekta]] 8o566ckaszx3dj7yfjkhvhd50wrfhlc 3662290 3662256 2026-07-17T10:02:05Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662290 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Epipactis atrorubens flowers.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. atrorubens | vitskapleg namn = Epipactis atrorubens | klassifisert av = (Hoffm.) Besser | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''Raudflangre''' (''Epipactis atrorubens'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> ==Utsjånad== Raudflangre blir opp mot 60 centimeter høg og har eit smalt aks av mørkt raude blomar med ein gul flekk i midten. == Systematikk == I den svenske Artdatabanken er det oppgitt ein underart i Sverige ved sidan av [[nominatunderart]]en (ssp. ''atrorubens''):<ref name="Birkedal"/><ref name="adb-se1"/> * [[Epipactis atrorubens ssp. triploidea|''E. atrorubens'' ssp. ''triploidea'']] (svensk namn ''östersjöknipprot'') ==Utbreiing== Raudflangre veks i [[Europa]] og i vest-[[Sibir]]. Arten er knytt til [[kalk]]rik (alkalisk) [[skog]]. Han veks over store delar av landet, med tyngdepunkt sør på [[Austlandet]] og frå [[Trøndelag]] til [[Nordland]].<ref name="adb-kart"/> Raudflangre er i [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderiga]] 2021 rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''purpurknipprot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (NT, dansk namn ''rød hullæbe'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (VU, finsk namn ''tummaneidonvaippa'').<ref name="adb-fi"/> Raudflangre (engelsk namn ''dark-red helleborine'') veks spreidde stader på Dei britiske øyane. I den britiske raudlista er arten frå 2025 oppgradert frå livskraftig til sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han òg livskraftig (LC) i England,<ref name="EN Red List"/> men sterkt truga (EN) i Wales.<ref name="CY Red List"/> Han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> I Estland (estisk namn ''tumepunane neiuvaip'') er raudflangre vanleg på øyane og nord på fastlandet, veks noko meir spreidd lenger sør. Han er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''tumšsarkanā dzeguzene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten ganske vanleg ved kysten og i elvedalane til [[Daugava]] og [[Gauja]], men er ellers sjeldan. På den latviske raudlista er han klassifisert med usikker status (kategori 4 – ''nepietiekami pētītas'').<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''tamsialapis skiautalūpis'') er arten sterkt knytta til sandhaldig grunn og er ganske vanleg i sanddyner på kysten og langs elvedalen til [[Nemunas]] med sideelver i aust.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som nær truga (NT).<ref name="Litauen"/><ref name="Litauen raudliste"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''bruinrode wespenorchis'', fransk namn ''épipactis pourpre noirâtre'') svært sjeldan i Nederland, for det meste berre i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I [[Flandern]] i Belgia er han òg svært sjeldan, men i [[Vallonia]] er han stadvis litt meir vanleg i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som sterkt truga (EN, ''bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'') i Flandern og nær truga (NT, ''espèce quasi menacée'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sårbar (VU).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom raudflangre og [[skogbreiflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine'' eller ''Epipactis'' ×''schmalhausenii'')<ref name="powo1"/> er registrert i [[Østfold]] og finst truleg fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Han er kjend frå Sverige<ref name="adb-se-hybrid1"/> og Storbritannia,<ref name="orchids"/> medan eit herbarieeksemplar frå [[Møn]] i Danmark kan vere feilbestemt.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden mellom raudflangre og [[myrflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''palustris'' eller ''Epipactis'' ×''pupplingensis'')<ref name="powo2"/> er registrert i Sverige,<ref name="adb-se-hybrid2"/> det same er hybriden med [[snauflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''phyllanthes'').<ref name="adb-se-hybrid3"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633335-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schmalhausenii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633312-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''pupplingensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99508 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar raudflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10210 |tittel = Raudlista: Raudflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B132880%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Raudflangre, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219797/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot ''Epipactis atrorubens'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6040119/information |tittel = Artfakta: Östersjöknipprot ''Epipactis atrorubens'' subsp. ''triploidea'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264309/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × skogsknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223607/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × kärrknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''palustris'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223608/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × kal knipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''phyllanthes'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5272/roed-hullaebe |tittel = Naturbasen: Rød Hullæbe ''Epipactis atrorubens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40033 |tittel = LAJI: ''Epipactis atrorubens'' |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4574 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis atrorubens'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/epipactis-atrorubens-hoffm-ex-bernh-besser/ |tittel = Latvijas daba: tumšsarkanā dzeguzene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=62-63 }}</ref> <ref name="Litauen raudliste">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos raudonoji knyga / Red Data Book of Lithuania |år=2021 |redaktør= Valerijus Rašomavičius |url=https://am.lrv.lt/uploads/am/documents/files/Raudonoji%20knyga/Raudonoji_knyga_2021_WEB.pdf |vitja=2023-02-03 |språk=lt, en |side= 404 |utgjevar=Aplinkos ministerija (Miljødepartementet) |isbn=978-9955-37-230-1 }}</ref> <ref name="Birkedal">{{Artikkelkjelde | forfattar = Sven Birkedal og Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår= 2009 | tittel = Knipprötter i Skåne | publikasjon = Botaniska notiser | bind = 142 | nummer = 4 | side = 1–11 | url = https://www.researchgate.net/publication/258905995_Knipprotter_i_Skane | doi= | isbn= | kommentar= }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0459# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis atrorubens'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2490/maps/?start_date=2014-01-21&interval=315360000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bruinrode wespenorchis – ''Epipactis atrorubens'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flangreslekta]] bys85n2cdzhpvyzbxcv2kqn41x37gr2 Breiflangre 0 397147 3662229 3661983 2026-07-17T09:53:24Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662229 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn =Epipactis helleborine flowers1 220703.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. helleborine | vitskapleg namn = Epipactis helleborine | underliste = Underartar | underliste innhald =[[skogbreiflangre]] (ssp. ''helleborine'') *[[dyneflangre]] (ssp. ''neerlandica'') | klassifisert av = (L.) Crantz | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Breiflangre''' (''Epipactis helleborine'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderiga]] 2021 er arten rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> ==Utsjånad== Breiflangre kan bli kring 80 centimeter høg, under gode tilhøve stundom over 1 meter, og har eit aks av blomar med fargetonar som kan variere i grønt, brunt, fiolett eller raudt. Blada, som sit vekselvis oppover stengelen, er noko breiare enn hos [[raudflangre]]. == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet breiflangre på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått namnet skogbreiflangre.<ref name="adb"/> Underartane i Noreg er:<ref name="adb"/> *[[skogbreiflangre]] ([[nominatunderart]]en ''E. helleborine'' ssp. ''helleborine'') *[[dyneflangre]] eller jærflangre (''E. helleborine'' ssp. ''neerlandica'') I den svenske Artdatabanken er det oppgitt ein underart til i Sverige:<ref name="Birkedal"/><ref name="adb-se1"/> * [[Epipactis helleborine ssp. orbicularis|''E. helleborine'' ssp. ''orbicularis'']] (svensk namn ''tallknipprot'') ==Utbreiing== Breiflangre veks naturleg i [[Europa]] og [[Asia]], og er òg introdusert til [[Nord-Amerika]]. Arten er knytt til [[kalk]]rik (alkalisk) [[skog]]. I Noreg er han vanleg han over store delar av landet, men ikkje i høgareliggjande område på Austlandet eller lengst nord i landet. Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''skogsknipprot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''skov-hullæbe'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''lehtoneidonvaippa'').<ref name="adb-fi"/> Breiflangre (engelsk namn ''broad-leaved helleborine'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Underarten ssp. ''neerlandica'' (dyneflangre) er rapportert frå Wales, men er så langt ikkje endeleg stadfesta, og står i raudlista på venteliste (WL).<ref name="GB Red List"/><ref name="Neerlandica"/> Andre forekomstar på Dei britiske øyane er nominatunderarten. Ei noko avvikande form, som stundom har vore rekna som ein eigen art (kalla ''E.&nbsp;youngiana''), blir no rekna for høgst å vere ein varietet av underarten skogbreiflangre (''E.&nbsp;helleborine'' ssp. ''helleborine'' var. ''youngiana'').<ref name="GB Red List"/><ref name="Bateman"/> I Estland (estisk namn ''laialehine neiuvaip'') er breiflangre vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''platlapu dzeguzene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''plačialapis skiautalūpis'') veks arten over heile landet, men er mest vanleg der et er mykje kalk i grunnen og mindre vanleg der det er mykje sand.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''brede wespenorchis'', fransk namn ''épipactis à larges feuilles'') vanleg i Nederland, så òg både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som livskraftig i Flandern (LC, ''momenteel niet in gevaar'') og i Vallonia (LC, ''préoccupation mineure'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Dei kjende hybridane med breiflangre gjeld nominatunderarten [[skogbreiflangre]]. Hybriden med [[raudflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine'' eller ''Epipactis'' ×''schmalhausenii'')<ref name="powo1"/> er registrert i [[Østfold]] og finst truleg fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Han er kjend frå Sverige<ref name="adb-se-hybrid1"/> og Storbritannia,<ref name="orchids"/> medan eit herbarieeksemplar frå [[Møn]] i Danmark kan vere feilbestemt.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[snauflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''phyllanthes'' eller ''Epipactis'' ×''bruxellensis'')<ref name="powo2"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid2"/> og er funnen i herbariemateriale frå [[Sjælland]] i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[purpurflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''purpurata'' eller ''Epipactis'' ×''schulzei'')<ref name="powo3"/> var berre registrert nokre få stader aust på [[Jylland]] og på [[Falster]], men er funnen fleire stader dei siste åra.<ref name="Danmark-hybrid"/><ref name="adb-dkx"/> På Dei britiske øyane er han registrert mange stader i Sør-England.<ref name="orchids"/> Hybriden med [[grønflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''leptochila'' eller ''Epipactis'' ×''stephensonii'')<ref name="powo4"/> er rapportert frå sør i England, men ikkje verifisert.<ref name="orchids"/> Hybridar med ''[[Epipactis dunensis]]'' (''Epipactis dunensis'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine'') er kjend frå mange stader i Skottland.<ref name="orchids"/> I Nederland er det òg registrert ein hybrid med ''[[Epipactis muelleri]]'' (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''muelleri'' eller ''Epipactis'' ×''reinekei'').<ref name="Benelux1"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633335-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schmalhausenii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:1003612-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''bruxellensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633336-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schulzei'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77176907-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''stephensonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99509 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar breiflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11005 |tittel = Raudlista: Breiflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219798/information |tittel = Artfakta: Skogsknipprot ''Epipactis helleborine'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6031492/information |tittel = Artfakta: Tallknipprot ''Epipactis helleborine'' subsp. ''orbicularis'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264309/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × skogsknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264310/information |tittel = Artfakta: Skogsknipprot × kal knipprot ''Epipactis helleborine'' × ''phyllanthes'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1818/skov-hullaebe-ssp-helleborine |tittel = Naturbasen: Skov-Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dkx">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/13825/skov-hullaebe-x-taetblomstret-hullaebe |tittel = Naturbasen: Skov-Hullæbe × Tætblomstret Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''purpurata'' |besøksdato = 2024-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40032 |tittel = LAJI: ''Epipactis helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4578 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis helleborine'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/epipactis-helleborine-l-crantz/ |tittel = Latvijas daba: platlapu dzeguzene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=64-65 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Neerlandica">{{Artikkelkjelde | forfattar = Leslie Lewis mfl. | utgjevingsår= 2009 | tittel = An update on the orchid flora at Kenfig National Nature Reserve | publikasjon = BSBI News | bind = 110 | nummer = January | side = 7–11 | url = https://archive.bsbi.org.uk/BSBINews110.pdf }}</ref> <ref name="Birkedal">{{Artikkelkjelde | forfattar = Sven Birkedal og Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår= 2009 | tittel = Knipprötter i Skåne | publikasjon = Botaniska notiser | bind = 142 | nummer = 4 | side = 1–11 | url = https://www.researchgate.net/publication/258905995_Knipprotter_i_Skane | doi= | isbn= | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2020 | tittel = Implications of next-generation sequencing for the systematics and evolution of the terrestrial orchid genus ''Epipactis'', with particular reference to the British Isles | publikasjon = Kew Bulletin | bind = 75 | nummer = 4 | side = 1–22 | url = https://www.researchgate.net/publication/341018209_Implications_of_next-generation_sequencing_for_the_systematics_and_evolution_of_the_terrestrial_orchid_genus_Epipactis_with_particular_reference_to_the_British_Isles | issn = 1874-933X | doi = 10.1007/S12225-020-9870-X }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0460# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis helleborine'' |besøksdato = 2024-01-19 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8001 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis'' × ''reinekei'' |besøksdato = 2024-01-19 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/18892/maps/?start_date=2023-07-23&interval=15552000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Brede wespenorchis – ''Epipactis helleborine'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flangreslekta]] ahud42d2frdmirpwjr36crra4uloum5 3662267 3662229 2026-07-17T10:00:30Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662267 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn =Epipactis helleborine flowers1 220703.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. helleborine | vitskapleg namn = Epipactis helleborine | underliste = Underartar | underliste innhald =[[skogbreiflangre]] (ssp. ''helleborine'') *[[dyneflangre]] (ssp. ''neerlandica'') | klassifisert av = (L.) Crantz | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Breiflangre''' (''Epipactis helleborine'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderiga]] 2021 er arten rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> ==Utsjånad== Breiflangre kan bli kring 80 centimeter høg, under gode tilhøve stundom over 1 meter, og har eit aks av blomar med fargetonar som kan variere i grønt, brunt, fiolett eller raudt. Blada, som sit vekselvis oppover stengelen, er noko breiare enn hos [[raudflangre]]. == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet breiflangre på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått namnet skogbreiflangre.<ref name="adb"/> Underartane i Noreg er:<ref name="adb"/> *[[skogbreiflangre]] ([[nominatunderart]]en ''E. helleborine'' ssp. ''helleborine'') *[[dyneflangre]] eller jærflangre (''E. helleborine'' ssp. ''neerlandica'') I den svenske Artdatabanken er det oppgitt ein underart til i Sverige:<ref name="Birkedal"/><ref name="adb-se1"/> * [[Epipactis helleborine ssp. orbicularis|''E. helleborine'' ssp. ''orbicularis'']] (svensk namn ''tallknipprot'') ==Utbreiing== Breiflangre veks naturleg i [[Europa]] og [[Asia]], og er òg introdusert til [[Nord-Amerika]]. Arten er knytt til [[kalk]]rik (alkalisk) [[skog]]. I Noreg er han vanleg han over store delar av landet, men ikkje i høgareliggjande område på Austlandet eller lengst nord i landet. Arten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''skogsknipprot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''skov-hullæbe'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''lehtoneidonvaippa'').<ref name="adb-fi"/> Breiflangre (engelsk namn ''broad-leaved helleborine'') er vanleg over det meste av Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Underarten ssp. ''neerlandica'' (dyneflangre) er rapportert frå Wales, men er så langt ikkje endeleg stadfesta, og står i raudlista på venteliste (WL).<ref name="GB Red List"/><ref name="Neerlandica"/> Andre forekomstar på Dei britiske øyane er nominatunderarten. Ei noko avvikande form, som stundom har vore rekna som ein eigen art (kalla ''E.&nbsp;youngiana''), blir no rekna for høgst å vere ein varietet av underarten skogbreiflangre (''E.&nbsp;helleborine'' ssp. ''helleborine'' var. ''youngiana'').<ref name="GB Red List"/><ref name="Bateman"/> I Estland (estisk namn ''laialehine neiuvaip'') er breiflangre vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia (latvisk namn ''platlapu dzeguzene'')<ref name="Latvijas daba"/> er arten temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen (litauisk namn ''plačialapis skiautalūpis'') veks arten over heile landet, men er mest vanleg der et er mykje kalk i grunnen og mindre vanleg der det er mykje sand.<ref name="Gudžinskas"/> Han er rekna som livskraftig.<ref name="Litauen"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''brede wespenorchis'', fransk namn ''épipactis à larges feuilles'') vanleg i Nederland, så òg både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som livskraftig i Flandern (LC, ''momenteel niet in gevaar'') og i Vallonia (LC, ''préoccupation mineure'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han òg rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Dei kjende hybridane med breiflangre gjeld nominatunderarten [[skogbreiflangre]]. Hybriden med [[raudflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine'' eller ''Epipactis'' ×''schmalhausenii'')<ref name="powo1"/> er registrert i [[Østfold]] og finst truleg fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Han er kjend frå Sverige<ref name="adb-se-hybrid1"/> og Storbritannia,<ref name="orchids"/> medan eit herbarieeksemplar frå [[Møn]] i Danmark kan vere feilbestemt.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[snauflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''phyllanthes'' eller ''Epipactis'' ×''bruxellensis'')<ref name="powo2"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid2"/> og er funnen i herbariemateriale frå [[Sjælland]] i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[purpurflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''purpurata'' eller ''Epipactis'' ×''schulzei'')<ref name="powo3"/> var berre registrert nokre få stader aust på [[Jylland]] og på [[Falster]], men er funnen fleire stader dei siste åra.<ref name="Danmark-hybrid"/><ref name="adb-dkx"/> På Dei britiske øyane er han registrert mange stader i Sør-England.<ref name="orchids"/> Hybriden med [[grønflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''leptochila'' eller ''Epipactis'' ×''stephensonii'')<ref name="powo4"/> er rapportert frå sør i England, men ikkje verifisert.<ref name="orchids"/> Hybridar med ''[[Epipactis dunensis]]'' (''Epipactis dunensis'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine'') er kjend frå mange stader i Skottland.<ref name="orchids"/> I Nederland er det òg registrert ein hybrid med ''[[Epipactis muelleri]]'' (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''muelleri'' eller ''Epipactis'' ×''reinekei'').<ref name="Benelux1"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633335-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schmalhausenii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:1003612-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''bruxellensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633336-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schulzei'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77176907-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''stephensonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99509 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar breiflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11005 |tittel = Raudlista: Breiflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/219798/information |tittel = Artfakta: Skogsknipprot ''Epipactis helleborine'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6031492/information |tittel = Artfakta: Tallknipprot ''Epipactis helleborine'' subsp. ''orbicularis'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264309/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × skogsknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264310/information |tittel = Artfakta: Skogsknipprot × kal knipprot ''Epipactis helleborine'' × ''phyllanthes'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1818/skov-hullaebe-ssp-helleborine |tittel = Naturbasen: Skov-Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dkx">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/13825/skov-hullaebe-x-taetblomstret-hullaebe |tittel = Naturbasen: Skov-Hullæbe × Tætblomstret Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''purpurata'' |besøksdato = 2024-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40032 |tittel = LAJI: ''Epipactis helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4578 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis helleborine'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Latvijas daba">{{kjelde www |url = https://www.latvijasdaba.lv/augi/epipactis-helleborine-l-crantz/ |tittel = Latvijas daba: platlapu dzeguzene |utgjevar = Enciklopēdija «Latvijas Daba» |språk=lv |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=64-65 }}</ref> <ref name="Gudžinskas">{{Artikkelkjelde | forfattar = Zigmantas Gudžinskas | utgjevingsår= 2001 | tittel = Diversity, state, and protection of Orchidaceae species in Lithuania | publikasjon = Jour. Eur. Orch. | bind = 33 | nummer = 1 | side = 415–441 | url = https://www.researchgate.net/publication/269993544_Diversity_state_and_protection_of_Orchidaceae_species_in_Lithuania | doi= | issn=0945-7909 | kommentar= }}</ref> <ref name="Neerlandica">{{Artikkelkjelde | forfattar = Leslie Lewis mfl. | utgjevingsår= 2009 | tittel = An update on the orchid flora at Kenfig National Nature Reserve | publikasjon = BSBI News | bind = 110 | nummer = January | side = 7–11 | url = https://archive.bsbi.org.uk/BSBINews110.pdf }}</ref> <ref name="Birkedal">{{Artikkelkjelde | forfattar = Sven Birkedal og Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår= 2009 | tittel = Knipprötter i Skåne | publikasjon = Botaniska notiser | bind = 142 | nummer = 4 | side = 1–11 | url = https://www.researchgate.net/publication/258905995_Knipprotter_i_Skane | doi= | isbn= | kommentar= }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2020 | tittel = Implications of next-generation sequencing for the systematics and evolution of the terrestrial orchid genus ''Epipactis'', with particular reference to the British Isles | publikasjon = Kew Bulletin | bind = 75 | nummer = 4 | side = 1–22 | url = https://www.researchgate.net/publication/341018209_Implications_of_next-generation_sequencing_for_the_systematics_and_evolution_of_the_terrestrial_orchid_genus_Epipactis_with_particular_reference_to_the_British_Isles | issn = 1874-933X | doi = 10.1007/S12225-020-9870-X }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0460# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis helleborine'' |besøksdato = 2024-01-19 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8001 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis'' × ''reinekei'' |besøksdato = 2024-01-19 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/18892/maps/?start_date=2023-07-23&interval=15552000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Brede wespenorchis – ''Epipactis helleborine'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flangreslekta]] sqj7u5mfy5znow0gq5wsr70ezhu75qt Skogbreiflangre 0 397150 3662258 3661982 2026-07-17T09:55:08Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662258 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Broad-Leaved Helleborine public domain.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = [[Epipactis helleborine|E. helleborine]] | vitskapleg namn = Epipactis helleborine ''ssp.'' helleborine | klassifisert av = (L.) Crantz | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Skogbreiflangre''' (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderiga]] 2021 er underarten rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet [[breiflangre]] på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått namnet skogbreiflangre. Som oftast vil det vere denne underarten som er meint når ein bruker namnet breiflangre, og mange vel å omtale underarten som «vanleg breiflangre». Artsdatabanken tilrår å bruke skogbreiflangre.<ref name="adb"/> ==Utbreiing== I Noreg er skogbreiflangre vanleg over store delar av landet, men ikkje i høgareliggjande område på Austlandet eller lengst nord i landet.<ref name="adb-kart"/> Underarten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''vanlig skogsknipprot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''skov-hullæbe'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''lehtoneidonvaippa'').<ref name="adb-fi"/> Bortsett frå eit mogleg funn av [[dyneflangre]] i Wales,<ref name="Neerlandica"/><ref name="GB Red List"/> er det skogbreiflangre som representerer arten på Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Ei noko avvikande form, som stundom har vore rekna som ein eigen art (kalla ''E.&nbsp;youngiana''), blir no rekna for høgst å vere ein varietet av skogbreiflangre (''E.&nbsp;helleborine'' ssp. ''helleborine'' var. ''youngiana'').<ref name="GB Red List"/><ref name="Bateman"/> I Estland er det registrert nokre funn av underarten [[Epipactis helleborine ssp. orbicularis|''E.&nbsp;helleborine'' ssp. ''orbicularis'']],<ref name="eElurikkus-ssp"/> men elles er det ingen informasjon om underartar. Arten breiflangre er vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia er det ingen informasjon om underartar, men arten er temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig, men ein reknar med at det kan finnast fleire underartar, varietetar og former.<ref name="Litauen"/> I Benelux er underarten (nederlandsk namn ''brede wespenorchis'', fransk namn ''épipactis à larges feuilles'') vanleg i Nederland, så òg både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er underarten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er underarten ikkje raudlistevurdert separat, men denne underarten er den dominerande. Arten er rekna som livskraftig i Flandern (LC, ''momenteel niet in gevaar'') og i Vallonia (LC, ''préoccupation mineure'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er arten òg rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom skogbreiflangre og [[raudflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine'' eller ''Epipactis'' ×''schmalhausenii'')<ref name="powo1"/> er registrert i [[Østfold]] og finst truleg fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Han er kjend frå Sverige<ref name="adb-se-hybrid1"/> og Storbritannia,<ref name="orchids"/> medan eit herbarieeksemplar frå [[Møn]] i Danmark kan vere feilbestemt.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[snauflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''phyllanthes'' eller ''Epipactis'' ×''bruxellensis'')<ref name="powo2"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid2"/> og er funnen i herbariemateriale frå [[Sjælland]] i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[purpurflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''purpurata'' eller ''Epipactis'' ×''schulzei'')<ref name="powo3"/> var berre registrert nokre få stader aust på [[Jylland]] og på [[Falster]], men er funnen fleire stader dei siste åra.<ref name="Danmark-hybrid"/><ref name="adb-dkx"/> På Dei britiske øyane er han registrert mange stader i Sør-England.<ref name="orchids"/> Hybriden med [[grønflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''leptochila'' eller ''Epipactis'' ×''stephensonii'')<ref name="powo4"/> er rapportert frå sør i England, men ikkje verifisert.<ref name="orchids"/> Hybridar med ''[[Epipactis dunensis]]'' (''Epipactis dunensis'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine''er kjend frå mange stader i Skottland.<ref name="orchids"/> I Nederland er det òg registrert ein hybrid med ''[[Epipactis muelleri]]'' (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''muelleri'' eller ''Epipactis'' ×''reinekei'').<ref name="Benelux1"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633335-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schmalhausenii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:1003612-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''bruxellensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633336-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schulzei'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77176907-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''stephensonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99510 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skogbreiflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32736 |tittel = Raudlista: Skogbreiflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144627%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Breiflangre, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |kommentar = Ettersom skogbreiflangre ofte vil vere registrert som breiflangre, er det kartet for arten som er vist. Andre underartar er registrerte med avvikande farge frå grønt. }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223609/information |tittel = Artfakta: Vanlig skogsknipprot ''Epipactis helleborine'' subsp. ''helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264309/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × skogsknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264310/information |tittel = Artfakta: Skogsknipprot × kal knipprot ''Epipactis helleborine'' × ''phyllanthes'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1818/skov-hullaebe-ssp-helleborine |tittel = Naturbasen: Skov-Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dkx">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/13825/skov-hullaebe-x-taetblomstret-hullaebe |tittel = Naturbasen: Skov-Hullæbe × Tætblomstret Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''purpurata'' |besøksdato = 2024-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40032 |tittel = LAJI: ''Epipactis helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4578 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis helleborine'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-ssp">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/728928 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis helleborine'' subsp. ''orbicularis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=64-65 }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Neerlandica">{{Artikkelkjelde | forfattar = Leslie Lewis mfl. | utgjevingsår= 2009 | tittel = An update on the orchid flora at Kenfig National Nature Reserve | publikasjon = BSBI News | bind = 110 | nummer = January | side = 7–11 | url = https://archive.bsbi.org.uk/BSBINews110.pdf }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2020 | tittel = Implications of next-generation sequencing for the systematics and evolution of the terrestrial orchid genus ''Epipactis'', with particular reference to the British Isles | publikasjon = Kew Bulletin | bind = 75 | nummer = 4 | side = 1–22 | url = https://www.researchgate.net/publication/341018209_Implications_of_next-generation_sequencing_for_the_systematics_and_evolution_of_the_terrestrial_orchid_genus_Epipactis_with_particular_reference_to_the_British_Isles | issn = 1874-933X | doi = 10.1007/S12225-020-9870-X }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5490# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis helleborine'' subsp. ''helleborine'' |besøksdato = 2024-01-19 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8001 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis'' × ''reinekei'' |besøksdato = 2024-01-19 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/6740/maps/?start_date=2023-07-23&interval=15552000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Brede wespenorchis – ''Epipactis helleborine'' subsp. ''helleborine'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flangreslekta]] r7z9mm0ycybp0hxnqaric7smcmb9kfw 3662292 3662258 2026-07-17T10:02:12Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662292 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = lc | filnamn = Broad-Leaved Helleborine public domain.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = [[Epipactis helleborine|E. helleborine]] | vitskapleg namn = Epipactis helleborine ''ssp.'' helleborine | klassifisert av = (L.) Crantz | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Eurasia]]}} '''Skogbreiflangre''' (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'') er ei [[Planter|plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> I [[Norsk raudliste for artar|raudlistevurderiga]] 2021 er underarten rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-rl"/> == Systematikk == Artsdatabanken bruker prinsipielt separate namn på ulike taksonomiske nivå. Her har ein vald å bruke det innarbeidde namnet [[breiflangre]] på arten og gi eit nytt namn til [[nominatunderart]]en, som har fått namnet skogbreiflangre. Som oftast vil det vere denne underarten som er meint når ein bruker namnet breiflangre, og mange vel å omtale underarten som «vanleg breiflangre». Artsdatabanken tilrår å bruke skogbreiflangre.<ref name="adb"/> ==Utbreiing== I Noreg er skogbreiflangre vanleg over store delar av landet, men ikkje i høgareliggjande område på Austlandet eller lengst nord i landet.<ref name="adb-kart"/> Underarten finst òg i Sverige (status LC, svensk namn ''vanlig skogsknipprot''),<ref name="adb-se"/> i Danmark (LC, dansk namn ''skov-hullæbe'')<ref name="adb-dk"/> og i Finland (LC, finsk namn ''lehtoneidonvaippa'').<ref name="adb-fi"/> Bortsett frå eit mogleg funn av [[dyneflangre]] i Wales,<ref name="Neerlandica"/><ref name="GB Red List"/> er det skogbreiflangre som representerer arten på Dei britiske øyane. I både den britiske og den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Ei noko avvikande form, som stundom har vore rekna som ein eigen art (kalla ''E.&nbsp;youngiana''), blir no rekna for høgst å vere ein varietet av skogbreiflangre (''E.&nbsp;helleborine'' ssp. ''helleborine'' var. ''youngiana'').<ref name="GB Red List"/><ref name="Bateman"/> I Estland er det registrert nokre funn av underarten [[Epipactis helleborine ssp. orbicularis|''E.&nbsp;helleborine'' ssp. ''orbicularis'']],<ref name="eElurikkus-ssp"/> men elles er det ingen informasjon om underartar. Arten breiflangre er vanleg over heile landet og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="eElurikkus"/> I Latvia er det ingen informasjon om underartar, men arten er temmeleg vanleg over heile landet og står ikkje som truga på den latviske raudlista.<ref name="Latvia raudliste"/> I Litauen veks arten over heile landet og er rekna som livskraftig, men ein reknar med at det kan finnast fleire underartar, varietetar og former.<ref name="Litauen"/> I Benelux er underarten (nederlandsk namn ''brede wespenorchis'', fransk namn ''épipactis à larges feuilles'') vanleg i Nederland, så òg både i [[Flandern]] og [[Vallonia]] i Belgia.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er underarten rekna som livskraftig (LC, ''thans niet bedreigd''),<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er underarten ikkje raudlistevurdert separat, men denne underarten er den dominerande. Arten er rekna som livskraftig i Flandern (LC, ''momenteel niet in gevaar'') og i Vallonia (LC, ''préoccupation mineure'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er arten òg rekna som livskraftig (LC).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Hybriden mellom skogbreiflangre og [[raudflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine'' eller ''Epipactis'' ×''schmalhausenii'')<ref name="powo1"/> er registrert i [[Østfold]] og finst truleg fleire stader i Noreg.<ref name="lid8"/> Han er kjend frå Sverige<ref name="adb-se-hybrid1"/> og Storbritannia,<ref name="orchids"/> medan eit herbarieeksemplar frå [[Møn]] i Danmark kan vere feilbestemt.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[snauflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''phyllanthes'' eller ''Epipactis'' ×''bruxellensis'')<ref name="powo2"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid2"/> og er funnen i herbariemateriale frå [[Sjælland]] i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[purpurflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''purpurata'' eller ''Epipactis'' ×''schulzei'')<ref name="powo3"/> var berre registrert nokre få stader aust på [[Jylland]] og på [[Falster]], men er funnen fleire stader dei siste åra.<ref name="Danmark-hybrid"/><ref name="adb-dkx"/> På Dei britiske øyane er han registrert mange stader i Sør-England.<ref name="orchids"/> Hybriden med [[grønflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''leptochila'' eller ''Epipactis'' ×''stephensonii'')<ref name="powo4"/> er rapportert frå sør i England, men ikkje verifisert.<ref name="orchids"/> Hybridar med ''[[Epipactis dunensis]]'' (''Epipactis dunensis'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine''er kjend frå mange stader i Skottland.<ref name="orchids"/> I Nederland er det òg registrert ein hybrid med ''[[Epipactis muelleri]]'' (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''muelleri'' eller ''Epipactis'' ×''reinekei'').<ref name="Benelux1"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633335-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schmalhausenii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:1003612-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''bruxellensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633336-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''schulzei'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo4">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77176907-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''stephensonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/99510 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar skogbreiflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-rl">{{Kilde www |url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32736 |tittel = Raudlista: Skogbreiflangre |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2021-11-24 }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144627%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2010%7D |tittel = Artskart: Breiflangre, registrerte funn etter 2010 |besøksdato = 2022-02-24 |utgiver = Artsdatabanken |kommentar = Ettersom skogbreiflangre ofte vil vere registrert som breiflangre, er det kartet for arten som er vist. Andre underartar er registrerte med avvikande farge frå grønt. }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223609/information |tittel = Artfakta: Vanlig skogsknipprot ''Epipactis helleborine'' subsp. ''helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264309/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × skogsknipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''helleborine'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264310/information |tittel = Artfakta: Skogsknipprot × kal knipprot ''Epipactis helleborine'' × ''phyllanthes'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/1818/skov-hullaebe-ssp-helleborine |tittel = Naturbasen: Skov-Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-dkx">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/13825/skov-hullaebe-x-taetblomstret-hullaebe |tittel = Naturbasen: Skov-Hullæbe × Tætblomstret Hullæbe ''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''purpurata'' |besøksdato = 2024-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="adb-fi">{{Kilde www |url = https://laji.fi/en/taxon/MX.40032 |tittel = LAJI: ''Epipactis helleborine'' |besøksdato = 2022-03-07 |utgiver = LAJI.FI }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = Norsk flora | side = 192–193 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/4578 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis helleborine'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 3. februar 2023 }}</ref> <ref name="eElurikkus-ssp">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/728928 |tittel = eElurikkus: ''Epipactis helleborine'' subsp. ''orbicularis'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 4. februar 2023 }}</ref> <ref name="Latvia raudliste">{{kjelde bok |tittel=Red Data Book of the Baltic Region |år=1993 |redaktør= Torleif Ingelög, Roger Andersson og Martin Tjernberg |url=https://dokumen.pub/red-data-book-of-the-baltic-region-part-1-lists-of-threatened-vascular-plants-and-vertebrates-9789188506009-9188506002.html |vitja=2023-02-03 |språk=en |utgjevar=Swedish Threatened Species Unit. Uppsala in co-operation with Institute of Biology, Riga |isbn=91-88506-00-2 |side=25-68 }}</ref> <ref name="Litauen">{{kjelde bok |tittel=Lietuvos gegužraibiniai (Orchidaceae) – Orchids (Orchidaceae) of Lithuania |år=2006 |forfattar = Zigmantas Gudžinskas, Mindaugas Ryla |url=https://www.researchgate.net/publication/269992684_Lietuvos_geguzraibiniai_Orchidaceae_-_Orchids_Orchidaceae_of_Lithuania |vitja=2023-02-03 |språk=lt |utgjevar=Botanikos instituto leidykla |isbn=9986-662-28-1 |side=64-65 }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Neerlandica">{{Artikkelkjelde | forfattar = Leslie Lewis mfl. | utgjevingsår= 2009 | tittel = An update on the orchid flora at Kenfig National Nature Reserve | publikasjon = BSBI News | bind = 110 | nummer = January | side = 7–11 | url = https://archive.bsbi.org.uk/BSBINews110.pdf }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2020 | tittel = Implications of next-generation sequencing for the systematics and evolution of the terrestrial orchid genus ''Epipactis'', with particular reference to the British Isles | publikasjon = Kew Bulletin | bind = 75 | nummer = 4 | side = 1–22 | url = https://www.researchgate.net/publication/341018209_Implications_of_next-generation_sequencing_for_the_systematics_and_evolution_of_the_terrestrial_orchid_genus_Epipactis_with_particular_reference_to_the_British_Isles | issn = 1874-933X | doi = 10.1007/S12225-020-9870-X }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/5490# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis helleborine'' subsp. ''helleborine'' |besøksdato = 2024-01-19 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Benelux1">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8001 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Epipactis'' × ''reinekei'' |besøksdato = 2024-01-19 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/6740/maps/?start_date=2023-07-23&interval=15552000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Brede wespenorchis – ''Epipactis helleborine'' subsp. ''helleborine'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Finland]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Latvia]] [[Kategori:Orkidear i Litauen]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flangreslekta]] m2e60dkodvvc9na0wyuqcszz61gnt7y Snauflangre 0 397168 3662262 3661978 2026-07-17T09:55:16Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662262 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Epipactis phyllanthes.jpg | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. phyllanthes | vitskapleg namn = Epipactis phyllanthes | klassifisert av = G.E.Sm. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=nordlege og vestlege [[Europa]] }} '''Snauflangre''' (''Epipactis phyllanthes'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Arten lever i barskog eller lauvskog i den nordlige og vestlege delen av Europa, men finst ikkje i Noreg.<ref name="powo"/> == Systematikk == I den svenske Artdatabanken er det oppgitt at snauflangre har tre underartar i Sverige:<ref name="Birkedal"/><ref name="adb-se"/> * [[Epipactis phyllanthes ssp. arenaria|''E. phyllanthes'' ssp. ''arenaria'']] (svensk namn ''sandknipprot'')<ref name="adb-se1"/> * [[Epipactis phyllanthes ssp. confusa|''E. phyllanthes'' ssp. ''confusa'']] (svensk namn ''dansk knipprot'')<ref name="adb-se2"/> * [[Epipactis phyllanthes ssp. pendula|''E. phyllanthes'' ssp. ''pendula'']] (svensk namn ''engelsk knipprot'')<ref name="adb-se3"/> I ''Plants of the World Online'' er desse ikkje rekna som underartar, men som synonym for arten.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== I Sverige finst snauflangre (svensk namn ''kal knipprot'') på [[Gotland]] og somme stader på fastlandet heilt i sør. Han er oppgradert i 2025 frå sterkt truga til kritisk truga (CR).<ref name="adb-se"/> Arten (dansk namn ''nikkende hullæbe'') er relativt sjelden i Danmark, men har spreidde veksestader i fleire landsdelar og er rekna som livskraftig (LC).<ref name="adb-dk"/> Snauflangre (engelsk namn ''green-flowered helleborine'') er ganske vanleg sør i England med spreidde funnstader lenger nord og i Wales, men ikkje i Skottland. I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> på same måte som lokalt i England,<ref name="EN Red List"/> medan han er rekna som sårbar (VU) i Wales.<ref name="CY Red List"/> I Irland er arten sjeldsynt og er rekna som sterkt truga (EN).<ref name="IR Red List"/> I Belgia har arten (nederlandsk namn ''groene wespenorchis'', fransk namn ''épipactis à fleurs pendantes'') nokre få veksestader i [[Flandern]] i nærleiken av [[Brussel]],<ref name="Waarnemingen"/> og han finst ikkje i [[Vallonia]]. Han er rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern.<ref name="RodeLijstFL"/> == Hybridar == Hybriden mellom snauflangre og [[skogbreiflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''phyllanthes'' eller ''Epipactis'' ×''bruxellensis'')<ref name="powo1"/> er registrert i Sverige<ref name="adb-se-hybrid1"/> og er funnen i herbariemateriale frå [[Sjælland]] i Danmark.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[raudflangre]] (''Epipactis atrorubens'' × ''phyllanthes'') er òg funnen i Sverige.<ref name="adb-se-hybrid2"/> Det første kjende funnet i verda av hybriden mellom snauflangre og [[grønflangre]] (''Epipactis leptochila'' × ''phyllanthes'') vart registrert i ein skog på Lolland i år 2000.<ref name="Danmark-hybrid"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633301-1 |tittel = PoWO: Epipactis phyllanthes |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:1003612-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''bruxellensis'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/156782 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar snauflangre |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/619/information |tittel = Artfakta: Kal knipprot ''Epipactis phyllanthes'' |besøksdato = 2026-06-16 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6031493/information |tittel = Artfakta: Sandknipprot ''Epipactis phyllanthes'' subsp. ''arenaria'' |besøksdato = 2026-06-16 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6031495/information |tittel = Artfakta: Dansk knipprot ''Epipactis phyllanthes'' subsp. ''confusa'' |besøksdato = 2026-06-16 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se3">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/6031494/information |tittel = Artfakta: Engelsk knipprot ''Epipactis phyllanthes'' subsp. ''pendula'' |besøksdato = 2026-06-16 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid1">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/264310/information |tittel = Artfakta: Skogsknipprot × kal knipprot ''Epipactis helleborine'' × ''phyllanthes'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-se-hybrid2">{{Kilde www |url = https://artfakta.se/taxa/223608/information |tittel = Artfakta: Purpurknipprot × kal knipprot ''Epipactis atrorubens'' × ''phyllanthes'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Artdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/4224/nikkende-hullaebe |tittel = Naturbasen: Nikkende Hullæbe ''Epipactis phyllanthes'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Birkedal">{{Artikkelkjelde | forfattar = Sven Birkedal og Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår= 2009 | tittel = Knipprötter i Skåne | publikasjon = Botaniska notiser | bind = 142 | nummer = 4 | side = 1–11 | url = https://www.researchgate.net/publication/258905995_Knipprotter_i_Skane | doi= | isbn= | kommentar= }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2492/maps/?start_date=2014-01-21&interval=315360000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Groene wespenorchis – ''Epipactis phyllanthes'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Flangreslekta]] 6qwrbq3anyu5vvqpiaoi123s5erokis Grønflangre 0 397170 3662243 3661979 2026-07-17T09:54:04Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662243 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Epipactis leptochila 280705.jpg | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. leptochila | vitskapleg namn = Epipactis leptochila | klassifisert av = (Godf.) Godf. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]] }} '''Grønflangre''' (''Epipactis leptochila'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Arten lever i lauvskog i det meste av Europa frå Danmark og sørover, men finst ikkje i Noreg.<ref name="powo"/> == Systematikk == I Belgia reknar ein med to underartar, ''E. leptochila'' ssp. ''leptochila'' og ''E. leptochila'' ssp. ''neglecta'',<ref name="Waarnemingen1"/><ref name="Waarnemingen2"/> som òg er tekne med i ''Plants of the World Online''.<ref name="powo"/> == Utbreiing == Grønflangre (dansk namn ''storblomstret hullæbe'') er sjeldan i Danmark, med nokre få veksestader på [[Møn]] og [[Falster]]. Arten er rekna som nær truga (NT).<ref name="adb-dk"/> Både i Storbritannia og Irland har det vor uvisse om tilhøvet mellom grønflangre (engelsk namn ''narrow-lipped helleborine'') og den endemiske arten ''[[Epipactis dunensis|E.&nbsp;dunensis]]''.<ref name="Bateman"/> Etter nyare kartlegging er grønflangre ført opp på raudlista i Storbritannia som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/><ref name="SC Red List"/> I Wales reknar ein grønflangre som kritisk truga (CR).<ref name="CY Red List"/> Arten står på venteliste (WL) for raudlistevurdering i Irland.<ref name="IR Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''smallippige wespenorchis'', fransk namn ''épipactis des marais'') ikkje i Nederland, heller ikkje i [[Flandern]] i Belgia, medan det er nokre få funnstader sør i [[Vallonia]].<ref name="Waarnemingen"/> I Belgia er båe underartane rekna som sterkt truga truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som ekstremt sjeldan (R).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Det første kjende funnet i verda av hybriden mellom grønflangre og [[snauflangre]] (''Epipactis leptochila'' × ''phyllanthes'') vart registrert i ein skog på Lolland i år 2000.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[skogbreiflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''leptochila'' eller ''Epipactis'' ×''stephensonii'')<ref name="powo1"/> er rapportert frå sør i England, men ikkje verifisert.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633244-1 |tittel = PoWO: Epipactis leptochila |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77176907-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''stephensonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/156779 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grønflangre |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5820/storblomstret-hullaebe |tittel = Naturbasen: Storblomstret Hullæbe ''Epipactis leptochila'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2020 | tittel = Implications of next-generation sequencing for the systematics and evolution of the terrestrial orchid genus ''Epipactis'', with particular reference to the British Isles | publikasjon = Kew Bulletin | bind = 75 | nummer = 4 | side = 1–22 | url = https://www.researchgate.net/publication/341018209_Implications_of_next-generation_sequencing_for_the_systematics_and_evolution_of_the_terrestrial_orchid_genus_Epipactis_with_particular_reference_to_the_British_Isles | issn = 1874-933X | doi = 10.1007/S12225-020-9870-X }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen1">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/909131/ |tittel = ''Epipactis leptochila'' subsp. ''leptochila'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen2">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/737049/ |tittel = ''Epipactis leptochila'' subsp. ''neglecta'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/80189/maps/?start_date=2014-01-21&interval=315360000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Smallippige wespenorchis – ''Epipactis leptochila'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flangreslekta]] c6e0ge4q20nwbwqnjqyqmy03mfl1kou 3662278 3662243 2026-07-17T10:01:13Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662278 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Epipactis leptochila 280705.jpg | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. leptochila | vitskapleg namn = Epipactis leptochila | klassifisert av = (Godf.) Godf. | habitat=kalkrik [[skog]] | utbreiing=[[Europa]] }} '''Grønflangre''' (''Epipactis leptochila'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Arten lever i lauvskog i det meste av Europa frå Danmark og sørover, men finst ikkje i Noreg.<ref name="powo"/> == Systematikk == I Belgia reknar ein med to underartar, ''E. leptochila'' ssp. ''leptochila'' og ''E. leptochila'' ssp. ''neglecta'',<ref name="Waarnemingen1"/><ref name="Waarnemingen2"/> som òg er tekne med i ''Plants of the World Online''.<ref name="powo"/> == Utbreiing == Grønflangre (dansk namn ''storblomstret hullæbe'') er sjeldan i Danmark, med nokre få veksestader på [[Møn]] og [[Falster]]. Arten er rekna som nær truga (NT).<ref name="adb-dk"/> Både i Storbritannia og Irland har det vor uvisse om tilhøvet mellom grønflangre (engelsk namn ''narrow-lipped helleborine'') og den endemiske arten ''[[Epipactis dunensis|E.&nbsp;dunensis]]''.<ref name="Bateman"/> Etter nyare kartlegging er grønflangre ført opp på raudlista i Storbritannia som sårbar (VU).<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/><ref name="SC Red List"/> I Wales reknar ein grønflangre som kritisk truga (CR).<ref name="CY Red List"/> Arten står på venteliste (WL) for raudlistevurdering i Irland.<ref name="IR Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''smallippige wespenorchis'', fransk namn ''épipactis des marais'') ikkje i Nederland, heller ikkje i [[Flandern]] i Belgia, medan det er nokre få funnstader sør i [[Vallonia]].<ref name="Waarnemingen"/> I Belgia er båe underartane rekna som sterkt truga truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som ekstremt sjeldan (R).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == Det første kjende funnet i verda av hybriden mellom grønflangre og [[snauflangre]] (''Epipactis leptochila'' × ''phyllanthes'') vart registrert i ein skog på Lolland i år 2000.<ref name="Danmark-hybrid"/> Hybriden med [[skogbreiflangre]] (''Epipactis helleborine'' ssp. ''helleborine'' × ''leptochila'' eller ''Epipactis'' ×''stephensonii'')<ref name="powo1"/> er rapportert frå sør i England, men ikkje verifisert.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633244-1 |tittel = PoWO: Epipactis leptochila |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77176907-1 |tittel = PoWO: ''Epipactis'' × ''stephensonii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/156779 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar grønflangre |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-dk">{{Kilde www |url = https://www.naturbasen.dk/art/5820/storblomstret-hullaebe |tittel = Naturbasen: Storblomstret Hullæbe ''Epipactis leptochila'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Naturbasen }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2020 | tittel = Implications of next-generation sequencing for the systematics and evolution of the terrestrial orchid genus ''Epipactis'', with particular reference to the British Isles | publikasjon = Kew Bulletin | bind = 75 | nummer = 4 | side = 1–22 | url = https://www.researchgate.net/publication/341018209_Implications_of_next-generation_sequencing_for_the_systematics_and_evolution_of_the_terrestrial_orchid_genus_Epipactis_with_particular_reference_to_the_British_Isles | issn = 1874-933X | doi = 10.1007/S12225-020-9870-X }}</ref> <ref name="Danmark-hybrid">{{Kjelde bok | forfattar = Henrik Ærenlund Pedersen og Niels Faurholdt | utgjevingsår = 2010 | tittel = Danmarks vilde orkidéer | side = 69–77 | forlag = [[Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag]] | stad = København | isbn = 978-87-02-06386-8 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen1">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/909131/ |tittel = ''Epipactis leptochila'' subsp. ''leptochila'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen2">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/737049/ |tittel = ''Epipactis leptochila'' subsp. ''neglecta'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/80189/maps/?start_date=2014-01-21&interval=315360000&end_date=2024-01-19&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Smallippige wespenorchis – ''Epipactis leptochila'' |vitja = 2024-01-19 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flangreslekta]] 0me4vnev7905gc5unt2ugios97646fx Amerorchis rotundifolia 0 397184 3662124 3603047 2026-07-16T17:32:05Z TU-nor 12071 3662124 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Amerorchis rotundifolia'' | status = | status_noreg = | filnamn = Galearis rotundifolia.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Amerorchis]] | art = A. rotundifolia | vitskapleg namn = Amerorchis rotundifolia | klassifisert av = (Banks ex Pursh) Hultén | habitat = | utbreiing=[[Grønland]], nordlege [[Nord-Amerika]]}} '''''Amerorchis rotundifolia''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[Biologisk slekt|planteslekta]] ''Amerorchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Ho veks ikkje i Noreg. == Systematikk == Arten er i somme klassifiseringar rekna til slekta ''Galearis'' med det vitskaplege namnet ''Galearis rotundifolia'', men er i Artsdatabanken rekna til ''Amerorchis'', som berre har denne eine arten.<ref name="adb"/> ==Utbreiing== Arten lever lengst nord i [[Sambandsstatane]] og i [[Canada]], dessutan på [[Grønland]], der arten er rekna som sårbar (VU).<ref name="adb-gr"/> Den danske namnet er ''rundbladet rhizom-gøgeurt'' og det grønlandske ''milalinnguaq''. == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/154303 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar ''Amerorchis rotundifolia'' |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/wp-content/uploads/2019/08/Niveau_2__4_Alle_arter__planter_2.1-1.xlsx |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Amerorchis]] [[Kategori:Orkidear på Grønland]] rb98sxk3xpmac2um94q9s47h0vldago Amerorchis 0 397186 3662123 3603048 2026-07-16T17:31:39Z TU-nor 12071 3662123 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | filnamn = Galearis rotundifolia.jpg | bilettekst = ''Amerorchis rotundifolia'' | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Amerorchis | vitskapleg namn = Amerorchis | klassifisert av = Hultén | utbreiing=[[Grønland]], nordlege [[Nord-Amerika]] }} '''''Amerorchis''''' er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/> Slekta er ikkje representert i Noreg. == Systematikk == Slekta er i somme klassifiseringar innlemma i slekta ''Galearis'', men er i Artsdatabanken rekna som ei eiga slekt.<ref name="adb"/> == Utbreiing == Den einaste arten i slekta lever på [[Grønland]]: *''[[Amerorchis rotundifolia|A. rotundifolia]]'', på Grønland (VU)<ref name="adb-gr"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/153563 |tittel = Artsdatabanken: ''Amerorchis'' |besøksdato = 2022-03-02 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-gr">{{Kilde www |url = https://natur.gl/raadgivning/roedliste/1-roedlisten/ |tittel = Rødlisten |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Pinngortitaleriffik (Grønlands Naturinstitut) }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Amerorchis| ]] ql396lqrfj48n49eeljcffrdhdzldpb Epipactis dunensis 0 397258 3662235 3600193 2026-07-17T09:53:46Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662235 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Epipactis dunensis'' | status = | status_noreg = | filnamn = Epipactis dunensis inflorescence.jpg | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. dunensis | vitskapleg namn = Epipactis dunensis | klassifisert av = (T.Stephenson & T.A.Stephenson) Godfery | habitat=[[sanddyne]]landskap, [[skog]] | utbreiing=[[Dei britiske øyane]] }} '''''Epipactis dunensis''''' er ei [[plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten er endemisk for Dei britiske øyane.<ref name="powo"/> == Systematikk == Ein reknar med at arten har desse underartane:<ref name="Kreutz"/><ref name="Bateman"/> * [[nominatunderart]]en ''E. dunensis'' ssp. ''dunensis'' * [[Epipactis dunensis ssp. tynensis|''E. dunensis'' ssp. ''tynensis'']] * [[Epipactis dunensis ssp. sancta|''E. dunensis'' ssp. ''sancta'']] (somme tider rekna som eigen art, ''E.&nbsp;sancta'') I ''Plants of the World Online'' er desse ikkje rekna som underartar, men som synonym for arten.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== Både i Storbritannia og Irland er det uvisse om tilhøvet mellom den endemiske arten ''E.&nbsp;dunensis'' (engelsk namn ''dune helleborine'') og [[grønflangre]].<ref name="Bateman"/> Sett under eitt er dei to artane livskraftige, men det trengst meir data for å vurdere artane i Storbritannia.<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> ''E.&nbsp;dunensis'' finst truleg likevel ikkje i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Wales reknar ein arten som sårbar (VU).<ref name="CY Red List"/> Arten er sett på venteliste (WL) for raudlistevurdering i Irland.<ref name="IR Red List"/> == Hybridar == ''Epipactis dunensis'' kan danne hybridar med [[skogbreiflangre]] (''Epipactis dunensis'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine''), kjend frå mange stader i Skottland.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633195-1 |tittel = PoWO: Epipactis dunensis |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = C.A.J. Kreutz | utgjevingsår= 2007 | tittel = ''Epipactis dunensis'' (T. & T.A. Stephenson) Godfery subsp. ''tynensis'' Kreutz, eine neue ''Epipactis''-Sippe aus Nordengland und Südschottland | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 39 | nummer = 1 | side = 123–134 | url = https://www.researchgate.net/profile/Karel-Kreutz/publication/259177416_Epipactis_dunensis_T_TA_Stephenson_Godfery_subsp_tynensis_Kreutz_eine_neue_Epipactis-Sippe_aus_Nordengland_und_Sudschottland/links/0046352a21cae8bb71000000/Epipactis-dunensis-T-TA-Stephenson-Godfery-subsp-tynensis-Kreutz-eine-neue-Epipactis-Sippe-aus-Nordengland-und-Suedschottland.pdf | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2020 | tittel = Implications of next-generation sequencing for the systematics and evolution of the terrestrial orchid genus ''Epipactis'', with particular reference to the British Isles | publikasjon = Kew Bulletin | bind = 75 | nummer = 4 | side = 1–22 | url = https://www.researchgate.net/publication/341018209_Implications_of_next-generation_sequencing_for_the_systematics_and_evolution_of_the_terrestrial_orchid_genus_Epipactis_with_particular_reference_to_the_British_Isles | issn = 1874-933X | doi = 10.1007/S12225-020-9870-X }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Flangreslekta]] 2m676p8lsdmrk7zqwj6htns6sw0eis3 3662272 3662235 2026-07-17T10:00:47Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662272 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Epipactis dunensis'' | status = | status_noreg = | filnamn = Epipactis dunensis inflorescence.jpg | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Epipactis]] | art = E. dunensis | vitskapleg namn = Epipactis dunensis | klassifisert av = (T.Stephenson & T.A.Stephenson) Godfery | habitat=[[sanddyne]]landskap, [[skog]] | utbreiing=[[Dei britiske øyane]] }} '''''Epipactis dunensis''''' er ei [[plante]] i&nbsp;[[flangreslekta]] ''Epipactis'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten er endemisk for Dei britiske øyane.<ref name="powo"/> == Systematikk == Ein reknar med at arten har desse underartane:<ref name="Kreutz"/><ref name="Bateman"/> * [[nominatunderart]]en ''E. dunensis'' ssp. ''dunensis'' * [[Epipactis dunensis ssp. tynensis|''E. dunensis'' ssp. ''tynensis'']] * [[Epipactis dunensis ssp. sancta|''E. dunensis'' ssp. ''sancta'']] (somme tider rekna som eigen art, ''E.&nbsp;sancta'') I ''Plants of the World Online'' er desse ikkje rekna som underartar, men som synonym for arten.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== Både i Storbritannia og Irland er det uvisse om tilhøvet mellom den endemiske arten ''E.&nbsp;dunensis'' (engelsk namn ''dune helleborine'') og [[grønflangre]].<ref name="Bateman"/> Sett under eitt er dei to artane livskraftige, men det trengst meir data for å vurdere artane i Storbritannia.<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> ''E.&nbsp;dunensis'' finst truleg likevel ikkje i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I Wales reknar ein arten som sårbar (VU).<ref name="CY Red List"/> Arten er sett på venteliste (WL) for raudlistevurdering i Irland.<ref name="IR Red List"/> == Hybridar == ''Epipactis dunensis'' kan danne hybridar med [[skogbreiflangre]] (''Epipactis dunensis'' × ''helleborine'' ssp. ''helleborine''), kjend frå mange stader i Skottland.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:633195-1 |tittel = PoWO: Epipactis dunensis |besøksdato = 2022-03-05 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = C.A.J. Kreutz | utgjevingsår= 2007 | tittel = ''Epipactis dunensis'' (T. & T.A. Stephenson) Godfery subsp. ''tynensis'' Kreutz, eine neue ''Epipactis''-Sippe aus Nordengland und Südschottland | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 39 | nummer = 1 | side = 123–134 | url = https://www.researchgate.net/profile/Karel-Kreutz/publication/259177416_Epipactis_dunensis_T_TA_Stephenson_Godfery_subsp_tynensis_Kreutz_eine_neue_Epipactis-Sippe_aus_Nordengland_und_Sudschottland/links/0046352a21cae8bb71000000/Epipactis-dunensis-T-TA-Stephenson-Godfery-subsp-tynensis-Kreutz-eine-neue-Epipactis-Sippe-aus-Nordengland-und-Suedschottland.pdf | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = Richard M. Bateman | utgjevingsår= 2020 | tittel = Implications of next-generation sequencing for the systematics and evolution of the terrestrial orchid genus ''Epipactis'', with particular reference to the British Isles | publikasjon = Kew Bulletin | bind = 75 | nummer = 4 | side = 1–22 | url = https://www.researchgate.net/publication/341018209_Implications_of_next-generation_sequencing_for_the_systematics_and_evolution_of_the_terrestrial_orchid_genus_Epipactis_with_particular_reference_to_the_British_Isles | issn = 1874-933X | doi = 10.1007/S12225-020-9870-X }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Flangreslekta]] 7ecovvhr3tjtygzgx20xepwlq8ew9z9 Spiranthes aestivalis 0 397279 3662133 3659276 2026-07-16T17:49:55Z TU-nor 12071 3662133 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | status = | status_noreg = | filnamn = Spiranthes aestivalis Blütenstand.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Spiranthes]] | art = S. aestivalis | vitskapleg namn = Spiranthes aestivalis | klassifisert av = (Poir.) Rich. | habitat = [[myr]], fuktig [[skog]] | utbreiing = vestlege [[Europa]], nordvestlege [[Afrika]]}} '''''Spiranthes aestivalis''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[skrueaksslekta]] ''Spiranthes'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== ''S. aestivalis'' (engelsk namn {{lang|en|summer lady's-tresses}}) hadde veksestader i [[New Forest]] sør i England og på [[Jersey]] og [[Guernsey]], men vart sist funne i 1959 og er no rekna som regionalt utdøydd.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''zomerschroeforchis'', fransk namn ''spiranthe d'été'') i Nederland rekna som utdøydd med det siste funnet i 1936. I Belgia er han sist sett i [[Flandern]] i 1954 og er ikkje kjend frå [[Vallonia]].<ref name="Kreutz"/><ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Frå 2022 er det i gang eit forsøk på å reintrodusere arten i eit område aust for [[Eindhoven]], der han fanst tidlegare.<ref name="KNNV"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som regionalt utdøydd (RE, ''verdwenen uit Nederland'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern.<ref name="RodeLijstFL"/> Arten finst ikkje i Vallonia eller i Luxembourg. ''Spiranthes aestivalis'' er ført opp på [[Bernkonvensjonen]] si liste over artar som treng særleg vern.<ref name="Bern"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:658136-1 |tittel = PoWO: Spiranthes aestivalis |besøksdato = 2022-03-11 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = C.A.J. Kreutz mfl. | utgjevingsår = 2016 | tittel = Schroeforchis (''Spiranthes'' Rich.) in Nederland | publikasjon = Gorteria Dutch Botanical Archives | bind = 38 | nummer = 3/4/5 | side = 86-157 | url = https://www.researchgate.net/publication/309196424_Schroeforchis_Spiranthes_Rich_in_Nederland | issn = 0017-2294 }}</ref> <ref name="KNNV">{{Kjelde www |url = https://weo.knnv.nl/re-introduction-s-aestivalis/ |tittel = Re-introduction S. aestivalis |utgjevar = KNNV: Werkgroep Europese Orchideeën |dato = 2023 |vitja = 23. januar 2024 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1239# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Spiranthes aestivalis'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2760/maps/?start_date=1954-01-25&interval=315360000&end_date=2024-01-23&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Zomerschroeforchis – ''Spiranthes aestivalis'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Bern">{{Kjelde www |url = https://www.coe.int/en/web/bern-convention |tittel = Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats – Appendix 1 |vitja = 2026-06-27 |utgjevar = Europarådet }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Skrueaksslekta]] 0wfpfrnisajjnaawiszxo2pjs6uiw5h Spiranthes romanzoffiana 0 397280 3662134 3525953 2026-07-16T18:01:45Z TU-nor 12071 3662134 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | status = lc | status_noreg = | filnamn = Spiranthes romanzoffiana 2.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Spiranthes]] | art = S. romanzoffiana | vitskapleg namn = Spiranthes romanzoffiana | klassifisert av = Cham. | habitat = kalkrik fuktig [[eng]] | utbreiing = [[Dei britiske øyane]], [[Nord-Amerika]]}} '''''Spiranthes romanzoffiana''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[skrueaksslekta]] ''Spiranthes'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. ==Systematikk== Dei nye funna i Nederland kan reknast til to ulike varietetar:<ref name="Kreutz"/> *''S. romanzoffiana'' var. ''gemmipara'' <small>(Sm.) Kreutz & M.H.Schot</small> *''S. romanzoffiana'' var. ''stricta'' <small>(Rydb.) Druce</small> ==Utbreiing== Arten finst i Europa berre på Dei britiske øyane og i Nederland, men er elles utbreidd i Nord-Amerika.<ref name="powo"/><ref name="Benelux"/> ''S. romanzoffiana'' (engelsk namn: «irish lady's-tresses») veks heilt vest i Storbritannia og i Irland, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="GB Red List"/> Lokalt er han regionalt utdøydd (RE) i England (sist funne i 1994),<ref name="EN Red List"/> men livskraftig (LC) i Skottland.<ref name="SC Red List"/> Arten vart oppdaga i Wales i 2019.<ref name="Wales"/> I Irland er arten verna gjennom forskrifta ''Flora (Protection) Order, 2015''.<ref name="IR FPO"/> På den irske raudlista har han status som nær truga (NT),<ref name="IR Red List"/> og det er laga ein eigen aksjonsplan for arten.<ref name="IR Action Plan"/> I 2014 dukka arten (nederlandsk namn ''groene schroeforchis'') opp i Nederland aust for [[Breda]], det første funnet av arten på det europeiske fastlandet. Han dukka òg opp att året etter.<ref name="Kreutz"/><ref name="Benelux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:242629-2 |tittel = PoWO: ''Spiranthes romanzoffiana'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR FPO">{{Kjelde www |url = https://www.irishstatutebook.ie/eli/2015/si/356/made/en/print |tittel = S.I. No. 356/2015 - Flora (Protection) Order, 2015. |utgjevar = Irish Statute Book |dato = 2015 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Action Plan">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/2005_Group_SAP.pdf |tittel = All Ireland Species Action Plans |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2005 |sider = 1–7 |vitja = 26. oktober 2022 }}</ref> <ref name="Wales">{{Kjelde www |url = https://www.birdguides.com/news/rare-orchid-found-flowering-in-wales-for-first-time/ |tittel = Rare orchid found flowering in Wales for first time |utgjevar = BirdGuides |dato = 2019 |vitja = 16. juli 2026 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = C.A.J. Kreutz mfl. | utgjevingsår = 2016 | tittel = Schroeforchis (''Spiranthes'' Rich.) in Nederland | publikasjon = Gorteria Dutch Botanical Archives | bind = 38 | nummer = 3/4/5 | side = 86-157 | url = https://www.researchgate.net/publication/309196424_Schroeforchis_Spiranthes_Rich_in_Nederland | issn = 0017-2294 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6991# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Spiranthes romanzoffiana'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Skrueaksslekta]] 265hn491th66bjfjflfg99lu8ecvgfa Orchis anthropophora 0 397285 3662107 3525625 2026-07-16T16:54:19Z TU-nor 12071 3662107 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Orchis anthropophora'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Aceras anthropophorum flowers.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. anthropophora | vitskapleg namn = Orchis anthropophora | klassifisert av = (L.) All. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordvestlege [[Afrika]]}} '''''Orchis anthropophora''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. Han var tidlegare rekna til ei eiga slekt ''Aceras'' med namnet ''Aceras anthropophorum''.<ref name="orchids"/> ==Utbreiing== Arten finst i Europa sør for Danmark, heilt vest i Asia og nordvest i Afrika.<ref name="powo"/> ''O. anthropophora'' (engelsk namn ''man orchid'') veks heilt søraust i Storbritannia, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten fra 2025 endra status frå sterkt truga til sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> lokalt i England rekna som sterkt truga (EN).<ref name="EN Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''poppenorchis'', fransk namn ''orchis homme-pendu'') i Nederland i sanddyner på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han sjeldan i [[Flandern]] og er truleg gått ut på kysten. Han er litt vanlegare i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som kritisk truga (CR, ''ernstig bedreigd'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som nær truga (NT, ''bijna in gevaar'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det registrert at ''Orchis anthropophora'' har danna hybridar med ''[[Orchis simia]]'' (''Orchis anthropophora'' × ''simia'', òg kalla ''Orchis'' ×''bergonii'')<ref name="powo1"/> og med [[purpurnøklar]] (''Orchis anthropophora'' × ''purpurea'', òg kalla ''Orchis'' ×''macra'').<ref name="powo2"/> Båe er påviste i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648363-1 |tittel = PoWO: Orchis anthropophora |besøksdato = 2022-03-11 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648390-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''bergonii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648838-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''macra'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/download/17380/ |tittel = GB Red List for vascular plants (revised Feb 2021) |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2021 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0003# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis anthropophora'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2317/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Poppenorchis – ''Orchis anthropophora'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] h0fqydbpxqwztqvtrswnvvhlf6mvxxx Orchis simia 0 397287 3662108 3525626 2026-07-16T16:54:58Z TU-nor 12071 3662108 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Orchis simia'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Orchis simia ( άγρια ορχιδέα).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Orchis]] | art = O. simia | vitskapleg namn = Orchis simia | klassifisert av = Lam. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordvestlege [[Afrika]]}} '''''Orchis simia''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[vårmarihandslekta]] ''Orchis'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== Arten finst i Europa sør for Danmark, heilt vest i Asia og nordvest i Afrika.<ref name="powo"/> ''Orchis simia'' (engelsk namn ''monkey orchid'') veks heilt søraust i Storbritannia, og er verna gjennom den britiske ''Handlingsplan for biodiversitet''.<ref name="UK BAP"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> det same som lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''aapjesorchis'', fransk namn ''orchis singe'') i Nederland mest i sanddyner på kysten og i [[Limburg i Nederland|Limburg]]. I Belgia er han svært sjeldan og kan være utgått i [[Flandern]], og han er svært sjeldan i [[Vallonia]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som nær truga (NT, ''gevoelig'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som kritisk truga både i Flandern (CR, ''ernstig bedreigd'') og i Vallonia (CR, ''menacé d'extinction'').<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England har ''Orchis simia'' danna hybridar med [[johannesnøklar]] (''Orchis militaris'' × ''simia'', òg kalla ''Orchis'' ×''beyrichii'').<ref name="powo1"/> Hybriden har vore påvist i Oxfordshire, men foreldreartane finst ikkje lenger i same område. Det har òg vore registrert hybridar med ''[[Orchis anthropophora]]'' (''Orchis anthropophora'' × ''simia'', òg kalla ''Orchis'' ×''bergonii'')<ref name="powo2"/> i Kent, og det er rapportert om hybridar med [[purpurnøklar]] (''Orchis purpurea'' × ''simia'' eller ''Orchis'' ×''angusticruris'').<ref name="powo3"/><ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648391-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''beyrichii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648390-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''bergonii'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:648358-1 |tittel = PoWO: ''Orchis'' × ''angusticruris'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:649128-1 |tittel = PoWO: Orchis simia |besøksdato = 2022-03-11 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="UK BAP">{{Kjelde www |url = https://data.jncc.gov.uk/data/98fb6dab-13ae-470d-884b-7816afce42d4/UKBAP-priority-vascular-plants.pdf |tittel = UK Biodiversity Action Plan |utgjevar = Joint Nature Conservation Committee |dato = 2007 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0892# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Orchis simia'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2651/maps/?start_date=2019-01-23&interval=157680000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Aapjesorchis – ''Orchis simia'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Vårmarihandslekta]] l0zk5ckibje3bl9uj4zqzs48tulcu9o Grannbrudespore 0 397290 3662070 3537378 2026-07-16T12:36:35Z TU-nor 12071 3662070 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | namn = Grannbrudespore | status = | status_noreg = | filnamn = Heath Fragrant Orchid (Gymnadenia borealis) - geograph.org.uk - 701279.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. borealis | vitskapleg namn = Gymnadenia borealis | klassifisert av = (Druce) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | habitat=fuktig [[gras]]mark | utbreiing=[[Dei britiske øyane]]}} '''Grannbrudespore''' (''Gymnadenia borealis'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Det er uvisst om ho finst i Noreg. == Systematikk == Grannbrudespore har tidlegare vore rekna som ein underart (''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''borealis'') på same måte som [[brudespore]] og [[praktbrudespore]], men blir no rekna som ein fullverdig art.<ref name="Stark"/> == Utbreiing == Grannbrudespore (engelsk namn ''heath fragrant orchid'') har vore rekna for å vere endemisk for Dei britiske øyane, men det er eit ope spørsmål om han òg kan finnast i Noreg.<ref name="powo"/><ref name="Bjerke"/><ref name="lid8"/> I den britiske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> lokalt i England og Wales er statusen usikker (DD, data deficient),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at grannbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''conopsea'') og [[praktbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Grannbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia varia''),<ref name="powox1"/> som er funnen i Nord-England, Skottland og Irland. Hybridar med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia lacerta'')<ref name="powx2"/> er registrerte i Sør-England. Ein hybrid med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia evansii'')<ref name="powox3"/> er registrert spreidd i Storbritannia og Irland. Ein reknar òg med at arten dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia borealis'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:998315-1 |tittel = PoWO: Gymnadenia borealis |besøksdato = 2022-03-11 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:942413-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia varia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powx2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77175303-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia lacerta'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096284-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia evansii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = [[Norsk flora]] | side = 200 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] mba7u4x0n75rdgie62k1ica02orbwtk 3662240 3662070 2026-07-17T09:54:00Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662240 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | namn = Grannbrudespore | status = | status_noreg = | filnamn = Heath Fragrant Orchid (Gymnadenia borealis) - geograph.org.uk - 701279.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. borealis | vitskapleg namn = Gymnadenia borealis | klassifisert av = (Druce) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | habitat=fuktig [[gras]]mark | utbreiing=[[Dei britiske øyane]]}} '''Grannbrudespore''' (''Gymnadenia borealis'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Det er uvisst om ho finst i Noreg. == Systematikk == Grannbrudespore har tidlegare vore rekna som ein underart (''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''borealis'') på same måte som [[brudespore]] og [[praktbrudespore]], men blir no rekna som ein fullverdig art.<ref name="Stark"/> == Utbreiing == Grannbrudespore (engelsk namn ''heath fragrant orchid'') har vore rekna for å vere endemisk for Dei britiske øyane, men det er eit ope spørsmål om han òg kan finnast i Noreg.<ref name="powo"/><ref name="Bjerke"/><ref name="lid8"/> I den britiske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> lokalt i England og Wales er statusen usikker (DD, data deficient),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at grannbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''conopsea'') og [[praktbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Grannbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia varia''),<ref name="powox1"/> som er funnen i Nord-England, Skottland og Irland. Hybridar med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia lacerta'')<ref name="powx2"/> er registrerte i Sør-England. Ein hybrid med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia evansii'')<ref name="powox3"/> er registrert spreidd i Storbritannia og Irland. Ein reknar òg med at arten dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia borealis'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:998315-1 |tittel = PoWO: Gymnadenia borealis |besøksdato = 2022-03-11 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:942413-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia varia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powx2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77175303-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia lacerta'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096284-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia evansii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = [[Norsk flora]] | side = 200 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] jo155v2avheijtcim6up0knlcqixein 3662275 3662240 2026-07-17T10:01:10Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662275 wikitext text/x-wiki {{Taksoboks-pluss | namn = Grannbrudespore | status = | status_noreg = | filnamn = Heath Fragrant Orchid (Gymnadenia borealis) - geograph.org.uk - 701279.jpg | biletstorleik = 240 px | bilettekst = | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = G. borealis | vitskapleg namn = Gymnadenia borealis | klassifisert av = (Druce) R.M.Bateman, Pridgeon & M.W.Chase | habitat=fuktig [[gras]]mark | utbreiing=[[Dei britiske øyane]]}} '''Grannbrudespore''' (''Gymnadenia borealis'') er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Det er uvisst om ho finst i Noreg. == Systematikk == Grannbrudespore har tidlegare vore rekna som ein underart (''Gymnadenia conopsea'' ssp. ''borealis'') på same måte som [[brudespore]] og [[praktbrudespore]], men blir no rekna som ein fullverdig art.<ref name="Stark"/> == Utbreiing == Grannbrudespore (engelsk namn ''heath fragrant orchid'') har vore rekna for å vere endemisk for Dei britiske øyane, men det er eit ope spørsmål om han òg kan finnast i Noreg.<ref name="powo"/><ref name="Bjerke"/><ref name="lid8"/> I den britiske raudlista er arten rekna som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> lokalt i England og Wales er statusen usikker (DD, data deficient),<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> I den irske raudlista har arten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> == Hybridar == Dei tre taksona i brudesporeslekta på Dei britiske øyane som no har status som eigne artar, er førebels ikkje så godt kartlagde. Ein reknar med at grannbrudespore dannar hybridar med både [[brudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''conopsea'') og [[praktbrudespore]] (''Gymnadenia borealis'' × ''densiflora'').<ref name="orchids"/> Grannbrudespore kan danne ein [[intergenerisk]] hybrid (hybrid mellom ulike slekter) med [[purpurmarihand]] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''purpurella'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia varia''),<ref name="powox1"/> som er funnen i Nord-England, Skottland og Irland. Hybridar med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']] (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia lacerta'')<ref name="powx2"/> er registrerte i Sør-England. Ein hybrid med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''Gymnadenia borealis'' eller ×''Dactylodenia evansii'')<ref name="powox3"/> er registrert spreidd i Storbritannia og Irland. Ein reknar òg med at arten dannar ein intergenerisk hybrid med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''Gymnadenia borealis'').<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:998315-1 |tittel = PoWO: Gymnadenia borealis |besøksdato = 2022-03-11 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:942413-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia varia'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powx2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77175303-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia lacerta'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powox3">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77096284-1 |tittel = PoWO: ×''Dactylodenia evansii'' |besøksdato = 2023-01-31 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="Bjerke">{{Artikkelkjelde | forfattar = Jarle W. Bjerke og Karl-Birger Strann | utgjevingsår= 2009 | tittel = Orkideen tettbrudespore ''Gymnadenia densiflora'' i Nord-Norge | publikasjon = Blyttia | bind = 67 | nummer = 2 | side = 126–133 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200902_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="lid8">{{Kjelde bok | forfattar = Reidar Elven mfl. | utgjevingsår = 2022 | utgåve = 8. | tittel = [[Norsk flora]] | side = 200 | forlag = [[Det Norske Samlaget]] | stad = Oslo }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Stark">{{Artikkelkjelde | forfattar = Christiane Stark mfl. | utgjevingsår = 2011 | tittel = Strong genetic differentiation between ''Gymnadenia conopsea'' and ''Gymnadenia densiflora'' despite morphological similarity | publikasjon = Plant Systematics and Evolution | bind = 293 | nummer = 1-4 | side = 213–226 | url = https://www.researchgate.net/publication/225235904_Strong_genetic_differentiation_between_Gymnadenia_conopsea_and_G_densiflora_despite_morphological_similarity | doi = 10.1007/s00606-011-0439-x | issn = 1615-6110 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Noreg]] [[Kategori:Orkidear i Sverige]] [[Kategori:Orkidear i Danmark]] [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] 0zleb8t43aattmuk8ca9e6kf9n4tjr1 Himantoglossum 0 397305 3662135 3525253 2026-07-16T18:03:10Z TU-nor 12071 3662135 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Himantoglossum'' | filnamn = Himantoglossum hircinum.jpg | bilettekst = ''Himantoglossum hircinum'' | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Himantoglossum | vitskapleg namn = Himantoglossum | klassifisert av = Spreng. | utbreiing=sørlege [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''''Himantoglossum''''' er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. == Systematikk == På verdsbasis har slekta eit titals artar,<ref name="powo"/> ingen av dei i Norden, men eit par artar i Nord-Europa: *''[[Himantoglossum hircinum|H. hircinum]]'', i England (LC)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Himantoglossum robertianum|H. robertianum]]'', i Belgia og Nederland (ikkje raudlistevurdert)<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331210-2 |tittel = PoWO: Himantoglossum |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10521 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Himantoglossum robertianum'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/211281/ |tittel = Hyacintorchis – ''Himantoglossum robertianum'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Himantoglossum| ]] f3bvwwq6gomphnpfr4337ynayskfy13 3662147 3662135 2026-07-16T18:56:19Z TU-nor 12071 3662147 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Himantoglossum'' | filnamn = Himantoglossum hircinum.jpg | bilettekst = ''Himantoglossum hircinum'' | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Himantoglossum | vitskapleg namn = Himantoglossum | klassifisert av = Spreng. | utbreiing=sørlege [[Europa]], vestlege [[Asia]], nordlege [[Afrika]]}} '''''Himantoglossum''''' er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. == Systematikk == På verdsbasis har slekta eit titals artar,<ref name="powo"/> ingen av dei i Norden, men eit par artar i Nord-Europa: *''[[Himantoglossum hircinum|H. hircinum]]'', i England (LC)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Himantoglossum robertianum|H. robertianum]]'', i England (WL, på venteliste),<ref name="GB Red List"/> i Belgia og Nederland (ikkje raudlistevurdert)<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331210-2 |tittel = PoWO: Himantoglossum |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10521 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Himantoglossum robertianum'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/211281/ |tittel = Hyacintorchis – ''Himantoglossum robertianum'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Himantoglossum| ]] q8itu00aul3mxkuphbigc4eyaqwm8qy Himantoglossum hircinum 0 397309 3662136 3525279 2026-07-16T18:04:39Z TU-nor 12071 3662136 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Himantoglossum hircinum'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Himantoglossum hircinum 060610b.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Himantoglossum]] | art = H. hircinum | vitskapleg namn = Himantoglossum hircinum | klassifisert av = (L.) Spreng. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = vestlege og sentrale [[Europa]], nordvestlege [[Afrika]]}} '''''Himantoglossum hircinum''''' er ei [[Plantar|plante]] i slekta ''[[Himantoglossum]]'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== Arten finst i Europa sør for Danmark og nordvest i Afrika.<ref name="powo"/> ''H. hircinum'' (engelsk namn ''lizard orchid'') veks søraust i Storbritannia. I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> slik som òg lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> I Benelux veks arten (nederlandsk namn ''bokkenorchis'', fransk namn ''orchis bouc'') i Nederland først og fremst i dynelandskap langs kysten i sør. I [[Flandern]] i Belgia finst han òg mest nær kysten, medan han i [[Vallonia]] mest er å finne i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I den nederlandske raudlista er arten rekna som nær truga (NT, ''gevoelig'').<ref name="RodeLijstNL"/> I Belgia er han rekna som sterkt truga (NT, ''bedreigd'') i Flandern og sårbar (VU, ''vulnérable'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:638840-1 |tittel = PoWO: Himantoglossum hircinum |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/0627# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Himantoglossum hircinum'' |besøksdato = 2024-01-17 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstNL">{{Kjelde www |url = https://www.floron.nl/Portals/1/Downloads/Basisrapport%20Rode%20Lijst%20vaatplanten%202012.pdf |tittel = Rode Lijst Vaatplanten 2012 |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/2562/maps/?start_date=2014-01-22&interval=315360000&end_date=2024-01-20&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Bokkenorchis – ''Himantoglossum hircinum'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Himantoglossum]] 3au8cjl2vpi0sni2hrd5ve6z3j8npjl Serapias 0 397310 3662137 3525897 2026-07-16T18:08:02Z TU-nor 12071 3662137 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Serapias'' | filnamn = Serapias lingua.jpg | bilettekst = ''Serapias lingua'' | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Serapias | vitskapleg namn = Serapias | klassifisert av = L. | utbreiing=landa kring [[Middelhavet]]}} '''''Serapias''''' er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. == Systematikk == På verdsbasis har slekta eit tjuetals artar,<ref name="powo"/> ingen av dei i Norden, men to artar har vore funne på Dei britiske øyane: *''[[Serapias lingua|S. lingua]]'', i England (CR)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Serapias parviflora|S. parviflora]]'', i England (EN)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Serapias vomeracea|S. vomeracea]]'', i England (CR)<ref name="GB Red List"/> Det har òg dukka opp ein art i Benelux: == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331286-2 |tittel = PoWO: Serapias |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Serapias| ]] b36shre0muj8ao3mulpbaxvh2ttuayc 3662138 3662137 2026-07-16T18:08:19Z TU-nor 12071 3662138 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Serapias'' | filnamn = Serapias lingua.jpg | bilettekst = ''Serapias lingua'' | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Serapias | vitskapleg namn = Serapias | klassifisert av = L. | utbreiing=landa kring [[Middelhavet]]}} '''''Serapias''''' er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. == Systematikk == På verdsbasis har slekta eit tjuetals artar,<ref name="powo"/> ingen av dei i Norden, men to artar har vore funne på Dei britiske øyane: *''[[Serapias lingua|S. lingua]]'', i England (CR)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Serapias parviflora|S. parviflora]]'', i England (EN)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Serapias vomeracea|S. vomeracea]]'', i England (CR)<ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331286-2 |tittel = PoWO: Serapias |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Serapias| ]] rdg0fbtckp0wz56m4suxs7cgzp2tdh7 3662139 3662138 2026-07-16T18:08:33Z TU-nor 12071 /* Systematikk */ 3662139 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Serapias'' | filnamn = Serapias lingua.jpg | bilettekst = ''Serapias lingua'' | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Serapias | vitskapleg namn = Serapias | klassifisert av = L. | utbreiing=landa kring [[Middelhavet]]}} '''''Serapias''''' er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. == Systematikk == På verdsbasis har slekta eit tjuetals artar,<ref name="powo"/> ingen av dei i Norden, men tre artar har vore funne på Dei britiske øyane: *''[[Serapias lingua|S. lingua]]'', i England (CR)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Serapias parviflora|S. parviflora]]'', i England (EN)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Serapias vomeracea|S. vomeracea]]'', i England (CR)<ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331286-2 |tittel = PoWO: Serapias |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Serapias| ]] jnn7g0flvnrf999no3dan3kpvwzwxp8 3662140 3662139 2026-07-16T18:10:00Z TU-nor 12071 3662140 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Serapias'' | filnamn = Serapias lingua.jpg | bilettekst = ''Serapias lingua'' | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = Serapias | vitskapleg namn = Serapias | klassifisert av = L. | utbreiing=landa kring [[Middelhavet]]}} '''''Serapias''''' er ei [[Biologisk slekt|slekt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. == Systematikk == På verdsbasis har slekta eit tjuetals artar,<ref name="powo"/> ingen av dei i Norden, men tre artar har vore funne på Dei britiske øyane: *''[[Serapias lingua|S. lingua]]'', i England (CR)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Serapias parviflora|S. parviflora]]'', i England (EN)<ref name="GB Red List"/><ref name="EN Red List"/> *''[[Serapias vomeracea|S. vomeracea]]'', i England (CR)<ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:331286-2 |tittel = PoWO: Serapias |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slekter i orkidéfamilien]] [[Kategori:Serapias| ]] ah6zjzppibudwvbu1fhi2l4ta1l34pe Serapias lingua 0 397311 3662141 3466377 2026-07-16T18:12:09Z TU-nor 12071 3662141 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Serapias lingua'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Serapias lingua Mallorca 02.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Himantoglossum]] | art = S. lingua | vitskapleg namn = Serapias lingua | klassifisert av = (L.) Spreng. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = landa kring [[Middelhavet]]}} '''''Serapias lingua''''' er ei [[Plantar|plante]] i slekta ''[[Serapias]]'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== ''S. lingua'' (engelsk namn ''greater tongue orchid'') finst naturleg i landa kring Middelhavet,<ref name="powo"/> men var funne to stader på Dei britiske øyane, på [[Guernsey]] i 1992 og i [[Devon]] i 1998.<ref name="orchids"/> Etter å ha stått på venteliste for raudlistevurdering (WL),<ref name="EN Red List"/> vart det gjort eit nytt funn i 2017 i Essex.<ref name="Waller"/> Arten blir no rekna som ein naturleg nyinnvandra art og har fått status som kritisk truga (CR) i den britiske raudlista.<ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:657644-1 |tittel = PoWO: Serapias lingua |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Waller">{{Artikkelkjelde | forfattar = M. Waller og S. Cole | utgjevingsår= 2017 | tittel = ''Serapias lingua'' discovered in Essex | publikasjon = BSBI News | bind = 136 | side = 11–12 | doi= | isbn= | issn=0303-4704 | kommentar= }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Serapias]] soge92q5snubk3jdbsikr6i0nw8jv46 Serapias parviflora 0 397312 3662142 3466378 2026-07-16T18:20:56Z TU-nor 12071 3662142 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Serapias parviflora'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Serapias parviflora-.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Himantoglossum]] | art = S. parviflora | vitskapleg namn = Serapias parviflora | klassifisert av = Parl. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = landa kring [[Middelhavet]]}} '''''Serapias parviflora''''' er ei [[Plantar|plante]] i slekta ''[[Serapias]]'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== ''S. parviflora'' (engelsk namn ''small-flowered tongue orchid'') finst naturleg i landa kring Middelhavet,<ref name="powo"/> men vart funne i eit område i [[Cornwall]] i 1989,<ref name="orchids"/> og arten blei sett på venteliste (WL) for raudlistevurdering. Arten vart sist observert i Cornwall i 2008 og var rekna som lokalt utdøydd (RE), men han vart i 2021 funnen på eit grønt tak i sentrum av London.<ref name="Guardian"/> Dei siste åra har arten utvida området sitt i nordvest-Frankrike, så han blir no rekna som ein naturleg innvandra art og er teken med på raudlista, så han har fått status som sterkt truga (EN).<ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:657688-1 |tittel = PoWO: Serapias parviflora |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="Guardian">{{Kjelde avis |url = https://www.theguardian.com/environment/2021/jun/17/orchid-thought-to-be-extinct-in-uk-found-on-roof-of-london-bank |tittel = Orchid thought to be extinct in UK found on roof of London bank |utgjevar = The Guardian |dato = 17. juni 2021 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Serapias]] 0cwcsaf01vjq99lx08icrfcp0w4xqtm 3662143 3662142 2026-07-16T18:24:27Z TU-nor 12071 3662143 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Serapias parviflora'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Serapias parviflora-.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Himantoglossum]] | art = S. parviflora | vitskapleg namn = Serapias parviflora | klassifisert av = Parl. | habitat = kalkrik [[gras]]mark | utbreiing = landa kring [[Middelhavet]]}} '''''Serapias parviflora''''' er ei [[Plantar|plante]] i slekta ''[[Serapias]]'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== ''S. parviflora'' (engelsk namn ''small-flowered tongue orchid'') finst naturleg i landa kring Middelhavet,<ref name="powo"/> men vart funne i eit område i [[Cornwall]] i 1989,<ref name="orchids"/> og arten blei sett på venteliste (WL) for raudlistevurdering. Arten vart sist observert i Cornwall i 2008 og var rekna som lokalt utdøydd (RE), men han vart i 2021 funnen på eit grønt tak i sentrum av London.<ref name="Guardian"/> Dei siste åra har arten utvida området sitt i nordvest-Frankrike, så han blir no rekna som ein naturleg innvandra art og er teken med på raudlista, så han har fått status som sterkt truga (EN).<ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:657688-1 |tittel = PoWO: Serapias parviflora |besøksdato = 2022-03-12 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="Guardian">{{Artikkelkjelde |url = https://www.theguardian.com/environment/2021/jun/17/orchid-thought-to-be-extinct-in-uk-found-on-roof-of-london-bank |forfattar = Rhi Storer |tittel = Orchid thought to be extinct in UK found on roof of London bank |publikasjon = The Guardian |dato = 17. juni 2021 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Serapias]] sj0ce013qttmmm15h85naifif6buikd Ophrys holosericea 0 397315 3662098 3652703 2026-07-16T16:40:43Z TU-nor 12071 3662098 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Ophrys holosericea'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Ophrys fuciflora (detail).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. holosericea | vitskapleg namn = Ophrys holosericea | klassifisert av = (Burm.f.) Greuter | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]]}} '''''Ophrys holosericea''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg.<ref name="powo"/><ref name="Greuter"/><ref name="Kreutz"/> Arten er av somme kjelder skildra som ''O. fuciflora''. == Utbreiing == Arten (engelsk namn ''late spider orchid'') lever på Dei britiske øyane berre heilt søraust i England (der skildra med det vitskapeleg namnet ''O. fuciflora'').<ref name="orchids"/> I den britiske raudlista har arten status som sårbar (VU),<ref name="GB Red List"/> til liks med lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> Arten er registrert frå Estland med eit herbariebelegg, men det er uvisst om dette verkeleg skriv seg frå Estland. I så fall er arten rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="eElurikkus"/> I Benelux er arten (nederlandsk namn ''hommelorchis'', fransk namn ''ophrys bourdon'') ikkje registrert med nylige funn i Nederland. I Belgia finst han truleg heller ikkje i [[Flandern]], men i [[Vallonia]] har han nokre få funnstader i [[Ardennane]] og [[Maas]]-området.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er ikkje oppført i den nederlandske raudlista. I Belgia er han heller ikkje i på raudlista i Flandern, men er (som ''O. fuciflora'') rekna som sterkt truga (EN, ''en danger'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han (som ''O. fuciflora'') rekna som sterkt truga (EN).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at ''Ophrys holosericea'' kan danne hybridar med [[biblom]] (''Ophrys apifera'' × ''holosericea'' eller ''Ophrys'' ×''albertiana'')<ref name="powo1"/> og med ''[[Ophrys sphegodes]]'' (''Ophrys holosericea'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''arachnitiformis'').<ref name="powo2"/> Båe er registrerte i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="Greuter">{{Artikkelkjelde | forfattar = Werner Greuter | utgjevingsår = 2008 | tittel = On the correct name of the Late Spider Orchid, and its appropriate spelling: Ophrys holosericea | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 40 | nummer = 4 | side = 657–662 | url = https://www.researchgate.net/publication/259501723_On_the_correct_name_of_the_Late_Spider_Orchid_and_its_appropriate_spelling_Ophrys_holosericea | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="Kreutz">{{Artikkelkjelde | forfattar = Leslie Lewis & Karel C.A.J. Kreutz | utgjevingsår = 2022 | tittel = On the correct name of Late Spider Orchid Ophrys holosericea and its typification | publikasjon = Journal Europäischer Orchideen | bind = 54 | nummer = 3–4 | side = 329–348 | url = https://www.researchgate.net/publication/367348447_On_the_correct_name_of_Late_Spider_Orchid_Ophrys_holosericea_and_its_typification | issn = 0945-7909 }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647934-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys holosericea'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647732-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''albertiana'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647755-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''arachnitiformis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="eElurikkus">{{Kjelde www |url = https://elurikkus.ee/app/taxonomy/taxon/5988 |tittel = eElurikkus: ''Ophrys fuciflora'' |utgjevar = Tartu Ülikool (Tartu universitet) |språk=et, en |vitja = 5. februar 2023 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8002# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys holosericea'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/70067/maps/?start_date=2014-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Hommelorchis – ''Ophrys holosericea'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Estland]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] a3yipl2ebycq55prorftgxo3u0ctuxq Ophrys sphegodes 0 397316 3662099 3652481 2026-07-16T16:42:39Z TU-nor 12071 3662099 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Ophrys sphegodes'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Ophrys sphegodes flowers.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. sphegodes | vitskapleg namn = Ophrys sphegodes | klassifisert av = Mill. | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''''Ophrys sphegodes''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == ''O. sphegodes'' (engelsk namn ''early spider orchid'') lever på Dei britiske øyane i dei søraustlege delane av England.<ref name="orchids"/> I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> til liks med lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> I Wales er han rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="CY Red List"/> I Benelux har arten (nederlandsk namn ''spinnenorchis'', fransk namn ''ophrys araignée'') i Nederland berre vore registrert med få, kortlevde einskildfunn. I Belgia er han ikkje etablert i [[Flandern]], og i [[Vallonia]] har han berre ein kjend vekseplass i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er ikkje teken med på den nederlandske raudlista. I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at ''Ophrys sphegodes'' kan danne hybridar med [[flugeblom]] (''Ophrys insectifera'' × ''sphegodes'', òg kalla ''Ophrys'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/><ref name="orchidsEurope"/> og med ''[[Ophrys holosericea]]'' (''Ophrys holosericea'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''arachnitiformis'').<ref name="powo2"/> Båe er registrerte i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647937-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647755-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''arachnitiformis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.biodiversitywales.org.uk/File/119/en-GB |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1410# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys sphegodes'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/152809/maps/?start_date=2000-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Spinnenorchis – ''Ophrys sphegodes'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] iq1ck04mbf9o9fe8e10ulml1pdiweb1 3662253 3662099 2026-07-17T09:54:43Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662253 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Ophrys sphegodes'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Ophrys sphegodes flowers.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Ophrys]] | art = O. sphegodes | vitskapleg namn = Ophrys sphegodes | klassifisert av = Mill. | habitat=kalkrik [[eng]] | utbreiing=[[Europa]], vestlege [[Asia]]}} '''''Ophrys sphegodes''''' er ei [[Plantar|plante]] i [[flugeblomslekta]] ''Ophrys'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == ''O. sphegodes'' (engelsk namn ''early spider orchid'') lever på Dei britiske øyane i dei søraustlege delane av England.<ref name="orchids"/> I den britiske raudlista har arten status som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> til liks med lokalt i England.<ref name="EN Red List"/> I Wales er han rekna som regionalt utdøydd (RE).<ref name="CY Red List"/> I Benelux har arten (nederlandsk namn ''spinnenorchis'', fransk namn ''ophrys araignée'') i Nederland berre vore registrert med få, kortlevde einskildfunn. I Belgia er han ikkje etablert i [[Flandern]], og i [[Vallonia]] har han berre ein kjend vekseplass i [[Ardennane]].<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er ikkje teken med på den nederlandske raudlista. I Belgia er han rekna som regionalt utdøydd (RE, ''regionaal uitgestorven'') i Flandern og kritisk truga (CR, ''menacé d'extinction'') i Vallonia.<ref name="RodeLijstFL"/><ref name="Wallonnes"/> I Luxembourg er han rekna som kritisk truga (CR).<ref name="RedListLux"/> == Hybridar == I England er det påvist at ''Ophrys sphegodes'' kan danne hybridar med [[flugeblom]] (''Ophrys insectifera'' × ''sphegodes'', òg kalla ''Ophrys'' ×''hybrida'')<ref name="powo1"/><ref name="orchidsEurope"/> og med ''[[Ophrys holosericea]]'' (''Ophrys holosericea'' × ''sphegodes'' eller ''Ophrys'' ×''arachnitiformis'').<ref name="powo2"/> Båe er registrerte i Kent.<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo1">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647937-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''hybrida'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="powo2">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:647755-1 |tittel = PoWO: ''Ophrys'' × ''arachnitiformis'' |besøksdato = 2023-01-28 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="orchidsEurope">{{Kjelde bok | forfattar = Rolf Kühn, Henrik Æ. Pedersen, Philip Cribb | utgjevingsår = 2019 | tittel = Field Guide to the Orchids of Europe and the Mediterranean | forlag = Kew Publishing | stad = London | isbn = 978-1-84246-669-8 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/1410# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Ophrys sphegodes'' |besøksdato = 2024-01-22 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="RodeLijstFL">{{Kjelde www |url = https://www.vlaanderen.be/inbo/rode-lijsten/ |tittel = Rode Lijsten |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="Wallonnes">{{Kjelde www |url = http://biodiversite.wallonie.be/servlet/Repository/liste-especes-wallonnes-20120300.xls?ID=28544&saveFile=true |tittel = Liste des espèces wallonnes |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Instituut voor Natuur- en Bosonderzoek }}</ref> <ref name="RedListLux">{{Kjelde www |url = https://www.researchgate.net/publication/285667156_Red_List_of_the_vascular_plants_of_Luxembourg |tittel = Red List of the vascular plants of Luxembourg |vitja = 2024-01-15 |utgjevar = Musée national d’histoire naturelle Luxembourg }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/152809/maps/?start_date=2000-01-24&interval=315360000&end_date=2024-01-22&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Spinnenorchis – ''Ophrys sphegodes'' |vitja = 2024-01-22 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Orkidear i Luxembourg]] [[Kategori:Flugeblomslekta]] br44kidew7g6q97qbt3enh6e4ry5j8g Dactylorhiza incarnata ssp. pulchella 0 397323 3662231 3661937 2026-07-17T09:53:29Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662231 wikitext text/x-wiki {{DISPLAYTITLE:''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''pulchella''}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''pulchella'' | status_noreg = | filnamn = Early Marsh Orchid Dactylorhiza incarnata Ssp.pulchella (5915085708).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Dactylorhiza incarnata|D. incarnata]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza incarnata ''ssp.'' pulchella | klassifisert av = (Druce) Soó | habitat = [[myr]] | utbreiing = [[Dei britiske øyane]]}} '''''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''pulchella''''' er ei [[Plantar|plante]] i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae.<ref name="adb"/><ref name="powo"/> Underarten finst truleg ikkje i Noreg, men er teken med i namnetreet i Artsdatabanken.<ref name="adb-tre"/> == Systematikk == ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''pulchella'' høyrer til den vanskelege [[Biologisk slekt|slekta]] ''Dactylorhiza'', på norsk [[marihandslekta]]. Den er ein underart av [[engmarihand]]. Fordelinga på underartar av engmarihand er ikkje fullt ut klarlagd på Dei britiske øyane.<ref name="GB Red List"/> ==Utbreiing== I Noreg er det registrert nokre funn i herbariebelegg frå 1855 til 1930.<ref name="adb-kart"/> Underarten høyrer elles heime i [[Storbritannia]] og [[Irland]] og blir rekna som endemisk for Dei britiske øyane.<ref name="orchids"/> I den britiske raudlista er arten frå 2025 vurdert som livskraftig (LC),<ref name="GB Red List"/> medan han lokalt i England står på venteliste (WL) i påvente av meir data.<ref name="EN Red List"/> Han finst truleg ikkje i Skottland, men har vore rekna som livskraftig (LC) i Wales,<ref name="CY Red List"/> og i den irske raudlista har underarten status som livskraftig (LC).<ref name="IR Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="adb">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/taxon/_/172587 |tittel = Artsdatabanken: Artsopplysningar ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''pulchella'' |besøksdato = 2022-02-25 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-tre">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/_/172587 |tittel = Artsdatabanken: Namnetre ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''pulchella'' |besøksdato = 2022-02-25 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="adb-kart">{{Kilde www |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144597%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D |tittel = Artskart: ''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''pulchella'' |besøksdato = 2022-02-25 |utgiver = Artsdatabanken }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77189404-1 |tittel = PoWO: Dactylorhiza incarnata subsp. pulchella |besøksdato = 2022-02-27 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Marihandslekta]] 95fhj8cc4mdf2hkr1vnc96bvnrbg0ma Dactylorhiza majalis ssp. traunsteineroidis 0 397354 3662232 3661940 2026-07-17T09:53:33Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662232 wikitext text/x-wiki {{DISPLAYTITLE:''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis''}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'' | status = | status_noreg = | filnamn = Dactylorhiza traunsteinerioides 01.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Kongsmarihand|D. majalis]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza majalis ''ssp.'' traunsteineroidis | klassifisert av = (Pugsley) R.M.Bateman & Denholm | habitat = kalkrik våt [[myr]], [[strandeng]] | utbreiing = [[Dei britiske øyane]]}} '''''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis''''' er ei [[Plantar|plante]] i&nbsp;[[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. == Systematikk == ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'' høyrer til [[kongsmarihand]]-gruppa ''D. majalis''. Heile gruppa er tetraploid og har truleg kome til ved hybridisering mellom dei to diploide plantene [[engmarihand]] (''D. incarnata'') og [[skogmarihand]] (''D. maculata'' ssp. ''fuchsii''), kopla med dobling av kromosomtalet.<ref name="Hedrén et.al."/> På dei britiske øyane er denne planta (engelsk namn ''Pugsley's marsh orchid'') klassifisert som ein art, ''Dactylorhiza traunsteineroidis'' (tidlegare rekna til ''Dactylorhiza traunsteineri'', som har synt seg å vere ein reint mellomeuropeisk art). I Skottland har ein tidlegare rekna med ein underart ''D. t.'' ssp. ''lapponica'' (engelsk namn ''Lapland marsh orchid''), som ikkje er identisk med vår [[lappmarihand]]. Desse plantene blir no rekna som ein varietet, var. ''lapponica''.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/> I Storbritannia har ein tradisjonelt rekna planter på Hebridane (engelsk namn ''Hebridian marsh orchid'') som eit eige taxon endemisk for området, anten som varietet (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''occidentalis'' var. ''ebudensis''), underart (''Dactylorhiza occidentalis'' ssp. ''ebudensis'') eller art (''Dactylorhiza ebudensis'').<ref name="orchids"/><ref name="Bateman"/> I den siste utgåva av ''New Flora of the British Isles'' (2019) er taxonet innlemma i ''D. traunsteineroidis'',<ref name="stace"/> men ved raudlistevurderinga i 2021 har ein valt førebels å halde fast på dei to artsnamna.<ref name="GB Red List"/> ==Utbreiing== ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'' er rekna for å vere endemisk for Dei britiske øyane. Det er likevel mogleg at ein populasjon på [[Sola flyplass|flyplassområdet på Sola]], kalla '''solamarihand''', høyrer til denne underarten.<ref name="Hedrén"/><ref name="Hedrén et.al."/> På Dei britiske øyane er ''Dactylorhiza traunsteineroidis'' rekna som livskraftig (LC) i både den britiske og den irske raudlista,<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> ''Dactylorhiza ebudensis'' er rekna som sårbar (VU) i den britiske raudlista og lokalt i Skottland.<ref name="GB Red List"/><ref name="SC Red List"/> == Hybridar == Hybridar med [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') er registrert i [[Yorkshire]], Wales og Irland, men er ganske sjeldne. Hybridar med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') og med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') er registrerte i [[Yorkshire]], Nordvest-Wales og Irland. I England er det òg funne hybridar med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']].<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.nature.scot/sites/default/files/2020-08/Scottish%20Biodiversity%20List.xls |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = R.M. Bateman og I. Denholm | utgjevingsår= 1995 | tittel = The ‘Hebridean Marsh-Orchid’: Nomenclatural and conceptual clarification of a biological enigma | publikasjon = Edinburgh Journal of Botany | bind = 52 | nummer = 1 | side = 55–63 | url = https://www.researchgate.net/publication/248676896_The_'Hebridean_Marsh-Orchid'_Nomenclatural_and_conceptual_clarification_of_a_biological_enigma | doi= 10.1017/S0960428600001918 | isbn= | issn=1474-0036 | kommentar= }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén og Steinar Skrede | utgjevingsår= 2018 | tittel = Hva er ''Dactylorhiza traunsteineri''? | publikasjon = Blyttia | bind = 76 | nummer = 2 | side = 105–116 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201802_HELE_SCREEN.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="Hedrén et.al.">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén et al. | utgjevingsår= 2012 | tittel = Systematisk position av några norska ''Dactylorhiza''-former | publikasjon = Blyttia | bind = 70 | nummer = 3 | side = 139–155 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201203_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="stace">{{Kjelde bok | forfattar = Clive A. Stace | utgjevingsår = 2019 | utgåve = 4. | tittel = New Flora of the British Isles | forlag = C&M Floristics | stad = Stowmarket, UK | isbn = 9781527226302 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Marihandslekta]] 9gz2y34zs7be3uh4rtzvip8qi96t4pj 3662269 3662232 2026-07-17T10:00:38Z TU-nor 12071 (via JWB) 3662269 wikitext text/x-wiki {{DISPLAYTITLE:''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis''}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'' | status = | status_noreg = | filnamn = Dactylorhiza traunsteinerioides 01.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Dactylorhiza]] | art = [[Kongsmarihand|D. majalis]] | vitskapleg namn = Dactylorhiza majalis ''ssp.'' traunsteineroidis | klassifisert av = (Pugsley) R.M.Bateman & Denholm | habitat = kalkrik våt [[myr]], [[strandeng]] | utbreiing = [[Dei britiske øyane]]}} '''''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis''''' er ei [[Plantar|plante]] i&nbsp;[[marihandslekta]] ''Dactylorhiza'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. == Systematikk == ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'' høyrer til [[kongsmarihand]]-gruppa ''D. majalis''. Heile gruppa er tetraploid og har truleg kome til ved hybridisering mellom dei to diploide plantene [[engmarihand]] (''D. incarnata'') og [[skogmarihand]] (''D. maculata'' ssp. ''fuchsii''), kopla med dobling av kromosomtalet.<ref name="Hedrén et.al."/> På dei britiske øyane er denne planta (engelsk namn ''Pugsley's marsh orchid'') klassifisert som ein art, ''Dactylorhiza traunsteineroidis'' (tidlegare rekna til ''Dactylorhiza traunsteineri'', som har synt seg å vere ein reint mellomeuropeisk art). I Skottland har ein tidlegare rekna med ein underart ''D. t.'' ssp. ''lapponica'' (engelsk namn ''Lapland marsh orchid''), som ikkje er identisk med vår [[lappmarihand]]. Desse plantene blir no rekna som ein varietet, var. ''lapponica''.<ref name="orchids"/><ref name="GB Red List"/> I Storbritannia har ein tradisjonelt rekna planter på Hebridane (engelsk namn ''Hebridian marsh orchid'') som eit eige taxon endemisk for området, anten som varietet (''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''occidentalis'' var. ''ebudensis''), underart (''Dactylorhiza occidentalis'' ssp. ''ebudensis'') eller art (''Dactylorhiza ebudensis'').<ref name="orchids"/><ref name="Bateman"/> I den siste utgåva av ''New Flora of the British Isles'' (2019) er taxonet innlemma i ''D. traunsteineroidis'',<ref name="stace"/> men ved raudlistevurderinga i 2021 har ein valt førebels å halde fast på dei to artsnamna.<ref name="GB Red List"/> ==Utbreiing== ''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'' er rekna for å vere endemisk for Dei britiske øyane. Det er likevel mogleg at ein populasjon på [[Sola flyplass|flyplassområdet på Sola]], kalla '''solamarihand''', høyrer til denne underarten.<ref name="Hedrén"/><ref name="Hedrén et.al."/> På Dei britiske øyane er ''Dactylorhiza traunsteineroidis'' rekna som livskraftig (LC) i både den britiske og den irske raudlista,<ref name="GB Red List"/><ref name="IR Red List"/> på same måte som lokalt i England og Wales,<ref name="EN Red List"/><ref name="CY Red List"/> og han er ikkje nemnd for tiltak i Skottland.<ref name="SC Red List"/> ''Dactylorhiza ebudensis'' er rekna som sårbar (VU) i den britiske raudlista og lokalt i Skottland.<ref name="GB Red List"/><ref name="SC Red List"/> == Hybridar == Hybridar med [[grasmarihand]] (''Dactylorhiza incarnata'' ssp. ''incarnata'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') er registrert i [[Yorkshire]], Wales og Irland, men er ganske sjeldne. Hybridar med [[skogmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''fuchsii'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') og med [[flekkmarihand]] (''Dactylorhiza maculata'' ssp. ''maculata'' × ''majalis'' ssp. ''traunsteineroidis'') er registrerte i [[Yorkshire]], Nordvest-Wales og Irland. I England er det òg funne hybridar med [[stormarihand|''Dactylorhiza majalis'' ssp. ''praetermissa'']].<ref name="orchids"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="EN Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/wp-content/uploads/dlm_uploads/England_Red_List_1.pdf |tittel = A Vascular Plant Red List for England |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |dato = 2014 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="SC Red List">{{Kjelde www |url = https://www.gov.scot/publications/scottish-biodiversity-list/ |tittel = Scottish Biodiversity List |utgjevar = Scotland's Nature Agency / Buidheann Nàdair na h-Alba |dato = 2020 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="CY Red List">{{Kjelde www |url = https://www.plantlife.org.uk/wp-content/uploads/2023/04/A-Vascular-Plant-Red-Data-List-for-Wales.pdf |tittel = A Vascular Plant Red Data List for Wales / Rhestr o Blanhigion Fasgwlaidd Data Coch ar gyfer Cymru |utgjevar = Plantlife Wales |dato = 2008 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="IR Red List">{{Kjelde www |url = https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/RL10%20VascularPlants.pdf |tittel = Ireland Red List No. 10: Vascular Plants |utgjevar = National Parks & Wildlife Service |dato = 2016 |vitja = 9. mars 2022 }}</ref> <ref name="Bateman">{{Artikkelkjelde | forfattar = R.M. Bateman og I. Denholm | utgjevingsår= 1995 | tittel = The ‘Hebridean Marsh-Orchid’: Nomenclatural and conceptual clarification of a biological enigma | publikasjon = Edinburgh Journal of Botany | bind = 52 | nummer = 1 | side = 55–63 | url = https://www.researchgate.net/publication/248676896_The_'Hebridean_Marsh-Orchid'_Nomenclatural_and_conceptual_clarification_of_a_biological_enigma | doi= 10.1017/S0960428600001918 | isbn= | issn=1474-0036 | kommentar= }}</ref> <ref name="Hedrén">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén og Steinar Skrede | utgjevingsår= 2018 | tittel = Hva er ''Dactylorhiza traunsteineri''? | publikasjon = Blyttia | bind = 76 | nummer = 2 | side = 105–116 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201802_HELE_SCREEN.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="Hedrén et.al.">{{Artikkelkjelde | forfattar = Mikael Hedrén et al. | utgjevingsår= 2012 | tittel = Systematisk position av några norska ''Dactylorhiza''-former | publikasjon = Blyttia | bind = 70 | nummer = 3 | side = 139–155 | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201203_skjermkvalitet_hele.pdf | doi= | isbn= | issn=0006-5269 | kommentar= }}</ref> <ref name="orchids">{{Kjelde bok | forfattar = Anne and Simon Harrap | utgjevingsår = 2009 | utgåve = 2. | tittel = Orchids of Britain and Ireland | forlag = A & C Black | stad = London | isbn = 978-1-408-10571-9 }}</ref> <ref name="stace">{{Kjelde bok | forfattar = Clive A. Stace | utgjevingsår = 2019 | utgåve = 4. | tittel = New Flora of the British Isles | forlag = C&M Floristics | stad = Stowmarket, UK | isbn = 9781527226302 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Orkidear i Irland]] [[Kategori:Marihandslekta]] 6hf5dw2pvx0kc3842q4ype8j0p781pe Springfield i Illinois 0 405686 3662113 3470872 2026-07-16T17:03:13Z HerVal7752 105842 =by 3662113 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |flagg=Flag of Springfield, Illinois.svg |namn=Springfield |stat=Illinois }} '''Springfield''' er hovudstaden i delstaten [[Illinois]] i [[USA]]. Byen, som òg er fylkessete for Sangamon County, hadde 113&nbsp;300 ibuarar i 2021.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.census.gov/quickfacts/springfieldcityillinois|tittel=QuickFacts: Springfield city, Illinois|språk=en|utgjevar=United States Census Bureau|vitja=2023-03-23}}</ref> Springfield vart grunnlagd i 1821 og vart delstatshovustad i 1837. [[Abraham Lincoln]] budde i byen frå 1837, til han i 1861 tok over som president i USA.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Springfield-Illinois|tittel=Springfield: Illinois, United States|språk=en|utgjevar=Britannica|vitja=2023-03-23}}</ref> Astronomen [[Seth Nicholson]] og musikaren [[Dale Oehler]] var frå Springfield. [[Fil:6T4A9446-HDR-3.jpg|mini|venstre|Delstatsbygninga i Illinois.]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Springfield, Illinois|Springfield, Illinois]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. mars 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Illinois]] [[Kategori:Skipingar i 1821]] 4m8b7e7dkgtysh17xs652u1d7cwebzj Himantoglossum robertianum 0 413408 3662148 3649176 2026-07-16T18:59:39Z TU-nor 12071 3662148 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Himantoglossum robertianum'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Himantoglossum robertianum (plant).jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Himantoglossum]] | art = H. robertianum | vitskapleg namn = Himantoglossum robertianum | klassifisert av = (Loisel.) P.Delforge | habitat = kalkrik [[gras]]mark og open [[skog]] | utbreiing = sørlege [[Europa]], nordlege [[Afrika]]}} '''''Himantoglossum robertianum''''' er ei [[Plantar|plante]] i slekta ''[[Himantoglossum]]'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. ==Utbreiing== Arten finst i sørlege Europa og nordlege Afrika.<ref name="powo"/> I Benelux er ''Himantoglossum robertianum'' (nederlandsk namn ''hyacintorchis'', fransk namn ''orchis géant'') ein nykomar som vart registrert første gong i Nederland i 2020. I Belgia finst det ein forekomst i [[Flandern]] nær den nederlandske grensa.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> Arten er så langt ikkje raudlistevurdert. På dei britiske øyane er arten (engelsk namn ''giant orchid'') enno ferskare, første gong sett i 2022.<ref name="Giant orchid"/> På den britiske raudlista står han på venteliste (WL).<ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:1013943-1 |tittel = PoWO: Himantoglossum robertianum |besøksdato = 2024-01-20 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/10521 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Himantoglossum robertianum'' |besøksdato = 2024-01-20 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/211281/ |tittel = Hyacintorchis – ''Himantoglossum robertianum'' |vitja = 2024-01-20 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Giant orchid">{{Kjelde www |url = https://www.theguardian.com/environment/2022/apr/01/giant-orchids-found-growing-wild-in-uk-for-first-time |tittel = Giant orchids found growing wild in UK for first time |utgjevar = TheGuardian.com |dato = 1. april 2022 |vitja = 2026-03-31 }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Himantoglossum]] s88qjvmrudo80xywuzp0jynnkpwsztj Serapias vomeracea 0 413461 3662144 3525899 2026-07-16T18:42:07Z TU-nor 12071 3662144 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Serapias vomeracea'' | status = lc | status_noreg = | filnamn = Serapias vomeracea habitus.jpg | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Himantoglossum]] | art = S. vomeracea | vitskapleg namn = Serapias vomeracea | klassifisert av = (Burm.f.) Briq. | habitat = fuktig [[gras]]mark | utbreiing = sørlege [[Europa]]}} '''''Serapias vomeracea''''' er ei [[Plantar|plante]] i slekta ''[[Serapias]]'' i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Arten veks ikkje i Noreg. == Utbreiing == ''S. vomeracea'' (nederlandsk namn ''lange tongorchis'', fransk namn ''sérapias à labelle allongé'') finst naturleg nord for [[Middelhavet]].<ref name="powo"/> Nylege funn to stader aust i Nederland kring 2010 og eit funn i [[Vallonia]] i Belgia i 2009 kan tyde på at arten er på veg til å vandre inn naturleg.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I 2020 vart arten òg oppdaga i [[Kent]] i England.<ref name="Kitchener"/> Han har frå 2025 fått status som kritisk truga (CR) på den britiske raudlista.<ref name="GB Red List"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:657735-1 |tittel = PoWO: Serapias vomeracea |besøksdato = 2024-01-23 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/6912# |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Serapias vomeracea'' |besøksdato = 2024-01-23 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/81345/maps/?start_date=2014-01-25&interval=315360000&end_date=2024-01-23&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Lange tongorchis – ''Serapias vomeracea'' |vitja = 2024-01-23 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="Kitchener">{{Artikkelkjelde | forfattar = Geoffrey Kitchener, Daphne Mills, Sue Buckingham, David Johnson & Stephen Lemon | utgjevingsår= januar 2021 | tittel = ''Serapias vomeracea'' Burm f. (Beiq.) (Long-Lipped Tongue-orchid): first wild record for Britain and Ireland | publikasjon = BSBI News | bind = 146 | side = 7–10 | issn=0303-4704 | kommentar= }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Nederland]] [[Kategori:Orkidear i Belgia]] [[Kategori:Serapias]] kzii0piloxqj8ubl9oilwvjmgcguk82 Kalevi Kotkas 0 416114 3662173 3563306 2026-07-17T07:15:38Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662173 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Kalevi Kotkas''' ({{datoar}}) var ein [[Estland|estiskfødd]] [[Finland|finsk]] [[friidrett]]sutøvar fødd i [[Tallinn]]. Han var ein av verdas beste i såvel høgdehopp som diskoskasting. I 1934 vann han EM-gull i høgdehopp, fire år seinare fekk han EM-sølv i same øvinga. Kotkas var ein stor og kraftig kar på 194 centimeter, vog 100 kg. ==Liv og virke== Kotkas flytta til Finland med mor si før 1920 og fekk finsk statsborgarskap i 1932. I landskampen mot Noreg på [[Bislett stadion]] i Oslo i juli 1933 sette han sin fyrste finske rekord, med eit diskoskast på 49,64 meter.<ref>[https://www.nb.no/items/30a5fc91578a8ccfb1fc12ef90a343ff?page=7&searchText=kotkas Dagbladet 3. juli 1933]</ref> Med saksestil svinga han seg den 7. mars 1934 over 2,01 meter ved eit stemne i [[Rio de Janeiro]], ingen europear hadde tidlegare gått over 2 meter. Ved [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]] vart Kotkas den aller fyrste europameisteren i friidrett. Som den einaste smaug han seg over 2,00 m. Ein hofteskade plaga han under [[Sommar-OL 1936]] i [[Berlin]], der han vart fjerdemann i høgdehopp. 1. september 1936 sette Kotkas europarekord i høgdehopp med 2,04 meter i [[Göteborg]]. Resultatet vart verande europeisk rekord i 17 år og finsk rekord i 20 år. Sommaren 1937 vart han den fyrste finlendaren som nådde 50-metersgrensa frå diskosringen. Hans aller lengste diskoskast kom 18. august i [[Helsinki]] og mælte 51,27 meter, finsk rekord til 1954. Under [[EM i friidrett 1938]] i [[Paris]] deltok Kotkas i både høgdehopp og diskoskast, to tevlingar som gjekk føre seg om lag samstundes. Dagen enda med sølvmedalje i høgdehopp og fjerdeplass i diskoskast. Kotkas var finsk meister i diskoskasting seks år i rad: 1933-38, og fem år i rad i høgdehopp: 1934-38 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:fi:Kalevi Kotkas|Kalevi Kotkas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fi}}, den 9. juni 2024.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/finland/kalevi-kotkas-14558338 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Finske høgdehopparar]] [[Kategori:Finske diskoskastarar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Finland]] [[Kategori:Finske deltakarar under sommar-OL 1932]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1932]] [[Kategori:Finske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Folk frå Tallinn]] fgrrhw3ksfbspkh5v45woejspoghsgw Georg Braathe 0 416116 3662168 3554582 2026-07-17T07:10:49Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662168 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Georg Oskar Braathe''' ({{datoar}}) var ein norsk [[friidrett]]sutøvar frå [[Høland]] i [[Akershus]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073683005339 Folketeljing 1920]</ref> Han var medlem i Søndre Høland IL, frå 1933 i oslolaget [[Idrettsklubben Tjalve|IK Tjalve]]. Gardbrukarsonen Braathe var Noregs beste langdistanseløpar åra 1932-35. Han vart norsk meister på 5&nbsp;000 meter i 1932. Dei neste to åra vann han så vel 5&nbsp;000 m som 10&nbsp;000 m under noregsmeisterskapen. I den siste av desse to meisterskapane sette han norsk rekord på 5&nbsp;000 meter med tida 14.57,2 og fekk tildelt kongepokalen. Rekorden stod einast ei veke før [[Johannes Bognerud]] forbetra den med 4 sekund. Tidlegare, i [[Stockholm]] i september 1933, fekk Braathe sluttida 31.40,8 på mila, ei tid som var norsk milrekord til Odd Rasdal i 1936 fekk notert 31.40,4. Under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]] sprang Braathe i mål til fjerdeplass på mila. Braathe sikra seg seks NM-gull åra 1932-35, likt fordelt på 5&nbsp;000 og 10&nbsp;000 meter. === Medaljar i norske meisterskap === *1930: Bronse i terrengløp *1931: Bronse i terrengløp *1932: Gull på 5&nbsp;000 m *1933: Gull på 5&nbsp;000 m og på 10&nbsp;000 m *1934: Gull på 5&nbsp;000 m og på 10&nbsp;000 m, sølv i terrengløp *1935: Gull på 10&nbsp;000 m *1936: Bronse på 10&nbsp;000 m ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Georg Braathe|Georg Braathe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juni 2024.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/norway/georg-braathe-14600774 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske langdistanseløparar]] 3atll7yagstpf6e958ewvmf1c55q6tm 3662169 3662168 2026-07-17T07:11:26Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Aurskog-Høland]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662169 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Georg Oskar Braathe''' ({{datoar}}) var ein norsk [[friidrett]]sutøvar frå [[Høland]] i [[Akershus]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073683005339 Folketeljing 1920]</ref> Han var medlem i Søndre Høland IL, frå 1933 i oslolaget [[Idrettsklubben Tjalve|IK Tjalve]]. Gardbrukarsonen Braathe var Noregs beste langdistanseløpar åra 1932-35. Han vart norsk meister på 5&nbsp;000 meter i 1932. Dei neste to åra vann han så vel 5&nbsp;000 m som 10&nbsp;000 m under noregsmeisterskapen. I den siste av desse to meisterskapane sette han norsk rekord på 5&nbsp;000 meter med tida 14.57,2 og fekk tildelt kongepokalen. Rekorden stod einast ei veke før [[Johannes Bognerud]] forbetra den med 4 sekund. Tidlegare, i [[Stockholm]] i september 1933, fekk Braathe sluttida 31.40,8 på mila, ei tid som var norsk milrekord til Odd Rasdal i 1936 fekk notert 31.40,4. Under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]] sprang Braathe i mål til fjerdeplass på mila. Braathe sikra seg seks NM-gull åra 1932-35, likt fordelt på 5&nbsp;000 og 10&nbsp;000 meter. === Medaljar i norske meisterskap === *1930: Bronse i terrengløp *1931: Bronse i terrengløp *1932: Gull på 5&nbsp;000 m *1933: Gull på 5&nbsp;000 m og på 10&nbsp;000 m *1934: Gull på 5&nbsp;000 m og på 10&nbsp;000 m, sølv i terrengløp *1935: Gull på 10&nbsp;000 m *1936: Bronse på 10&nbsp;000 m ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Georg Braathe|Georg Braathe]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juni 2024.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/norway/georg-braathe-14600774 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske langdistanseløparar]] [[Kategori:Folk frå Aurskog-Høland]] aej1veeq424wlyphlxvjm2zyrg9o3kd Reidar Sørlie 0 416134 3662192 3563305 2026-07-17T07:45:33Z Migne 2086 3662192 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Reidar Sørlie''' ({{levde|12. mars|1909|12. februar|1969|Sørlie, Reidar}}) var ein norsk friidrettsutøvar som tevla i diskoskast og kulestøyt. Åra 1936 til 1939 var han noregsmeister i diskoskasting. ==Aktiv== Sørlie var fødd i Oslo utanfor ekteskap, voks opp i [[Sarpsborg]]. I yngre år var han medlem i TIL National. Hausten 1931 var han med å skipe [[Sarpsborg Idrettslag]] og representerte det laget til 1936. Frå 1937 atter National-medlem. Under NM i friidrett 1934 fekk han sølvmedalje i diskos og bronse i kule. Sommaren 1936 deltok han i dei [[Friidrett under Sommar-OL 1936|olympiske leikane]] i [[Berlin]], der han vart fjerdemann i diskoskasting. Under NM i friidrett 1936 innleia han ei fire år lang sigersrekke i diskos-øvinga. Samstundes sanka han medaljar i kulestøyt: sølv i 1936, 1938, 1939, og bronse 1937. Ved [[EM i friidrett 1938]] enda han på åttandeplassen i diskos-tevlinga. Sørlie sette tre norske rekordar i diskoskasting. Sommaren 1935 nådde han 48,80 m heime i Sarpsborg. Drygt to år seinare forbetra han rekorden innom ei veke til fyrst 49,09 m og så 51,57 meter,<ref>[https://www.nb.no/items/5092d521539eff6982b92822ff184187?page=3&searchText=%22Reidar%20s%C3%B8rlie%22 Nationen 6. september 1937]</ref> siste rekorden gjaldt til [[Ivar Ramstad]] kasta 52,32 m i 1948. I 1938 støytte Sørlie sitt livs lengste kulestøyt på 15,02 meter. Vinteren 1939 mista Sørlie jobben som politikonstabel etter fyll. Arbeidde deretter som sjåfør. Under [[andre verdskrigen]] vart han arrestert for fyllekøyring og vart fengsla, siste gongen åtte månader i 1944 på [[Grini]]. Etter krigen var over reiste Sørlie til [[Argentina]], der han fekk jobb som trenar og leiar i nasjonal idrett. Han vende heim til Sarpsborg, døydde nær 60 år gammal. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} *[https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/alle-tiders/mennute/www.friidrett.no-ms.htm friidrett.no] *Bjørn Morstøl: ''Tre idrettsmenn i krig og fred''. 2016. *[https://worldathletics.org/athletes/norway/reidar-sorlie-14558137 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske diskoskastarar]] [[Kategori:Norske kulestøytarar]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Folk frå Sarpsborg]] d0s50qix9b1jnlxiqjn563i5tixws81 Harald Andersson 0 416156 3662179 3563303 2026-07-17T07:24:08Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662179 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Ernst Harald Andersson''' ({{levde|2. april|1907|18. mai|1985|Andersson, H}}) var svensk idrettsutøvar og politimann i [[Falun]]. Han sette verdsrekord i diskoskasting i 1934, same året vart han europameister i øvinga. ==Karriere== Andersson var fødd i USA, voks opp i Sverige med sine svenske foreldre. Han var aktiv innom friidrett, boksing, bandy og vektløfting. I 1930 forbetra han den svenske diskosrekorden til 46,14 meter. Han mista rekorden, men tok i 1932 rekorden tilbake og forbetra den tre gongar, sist til 48,02 m. I september 1933 flytta han landsrekorden til 49,68 meter. Seinsommaren 1934 lukkast Andersson forbetre den svenske rekorden ved fleire høve. Den 5. august nådde han 49,80 m, ei veke seinare passerte han 50-metersgrensa med eit kast på 50,29 m. Endå ei veke etter, kasta han 50,44 m i den svenske meisterskapen. 25. august, i landskamp mot [[Noreg]] på [[Bislett stadion]] i Oslo, sette han verdsrekord då diskosen landa på 52,42 meter. Nye 14 dagar seinare vann han gullmedaljen i øvinga ved [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]]. Den siste nasjonale rekorden sette Andersson den 13. oktober 1935. Rekorden på 53,02 meter gjaldt til Roland Nilsson sletta den i 1954. Andersson lukkast ikkje ta seg til finalen under [[Sommar-OL 1936]], han var hemma av ein skade i handa. Andersson var svensk meister i diskoskasting frå 1932 til 1935. Han vart tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje for 1934. [[Fil:Harald Andersson 1934.jpg|mini|venstre|Harald Andersson i 1934.]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Harald Andersson (idrottare)|Harald Andersson (idrottare)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 11. juni 2024.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/sweden/harald-andersson-14601123 World Athletics] ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske diskoskastarar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Sverige]] [[Kategori:Svenske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] b1ixhxogtanatfw3x2zt8wmm4f6fvih Erik Stai 0 416180 3662186 3563302 2026-07-17T07:34:54Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662186 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar}} '''Erik Sverre Stai''' ({{levde|29. november|1915|4. mars|2004|Stai}}) var ein høgdehoppar frå Oslo. Han var medlem i IF Vestheim. Stai var noregsmeister i høgdehopp 1938 og 1939. Under [[EM i friidrett 1938]] i [[Paris]] vart han fjerdemann med eit hopp på 1,90 meter. 1. september 1940 sette han norsk rekord på [[Bislett stadion]] då han som fyrste nordmann svinga seg over 2,00 meter. Han runda 30 år då idrettstevlingane kom i gong att etter verdskrigen var over, dermed enda han opp med ein bronsemedalje i NM 1947 og sølvmedalje i NM 1950. ==Kjelder== *[https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/rekordenes-utvikling/rekordenes-utvikling-menn-tekniske-ovelser.htm friidrett.no] *[https://www.nb.no/items/dbff2e44a656af84eb1fede2131eb3a6?page=1&searchText=stai Nationen 2. september 1940] *[https://worldathletics.org/athletes/norway/eric-stai-14600448 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske høgdehopparar]] [[Kategori:Noregsmeistrar i friidrett]] hyqtl6n3y34pniwhixq5em0kkduukf4 3662188 3662186 2026-07-17T07:35:38Z Migne 2086 3662188 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar}} '''Erik Sverre Stai''' ({{levde|29. november|1915|4. mars|2004|Stai}}) var ein høgdehoppar frå Oslo. Han var medlem i IF Vestheim. Stai var noregsmeister i høgdehopp 1938 og 1939. Under [[EM i friidrett 1938]] i [[Paris]] vart han femtemann med eit hopp på 1,90 meter. 1. september 1940 sette han norsk rekord på [[Bislett stadion]] då han som fyrste nordmann svinga seg over 2,00 meter. Han runda 30 år då idrettstevlingane kom i gong att etter verdskrigen var over, dermed enda han opp med ein bronsemedalje i NM 1947 og sølvmedalje i NM 1950. ==Kjelder== *[https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/rekordenes-utvikling/rekordenes-utvikling-menn-tekniske-ovelser.htm friidrett.no] *[https://www.nb.no/items/dbff2e44a656af84eb1fede2131eb3a6?page=1&searchText=stai Nationen 2. september 1940] *[https://worldathletics.org/athletes/norway/eric-stai-14600448 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske høgdehopparar]] [[Kategori:Noregsmeistrar i friidrett]] hg6nlo5owuv81cumofzu9hoeace4yus Mal:Landboks 10 430415 3662197 3658650 2026-07-17T07:57:07Z Ranveig 39 +teikn 3662197 wikitext text/x-wiki <includeonly>{| class="infobox geography" style="width: {{{Geoboks breidde|256}}}px; padding: 0; font-size: 89%;" <!-- *** Namn *** --> {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedtoprow" {{Geoboks2 enkellinje| style = text-align: center; font-weight: bold; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge |{{#if:{{{1|}}}|{{{1|}}}|{{#property:p31}} }} }}-->; | | | Offisielt namn på norsk | | {{#if: {{{namn|}}} | {{{namn|}}}| {{#if: {{wikidata|label}} | {{wikidata|label}} |{{SIDENAMN}} }} }} }} }} {{#if: {{{andre namn|}}} | {{!}}- class="mergedrow" {{Geoboks2 liste enkellinje | style = text-align: center; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Offisielt namn | |<i>{{{andre namn|}}}</i>| {{{andre namn merknad|}}}| {{{andre namn1|}}}| {{{andre namn1 merknad|}}}| {{{andre namn2|}}}| {{{andre namn2 merknad|}}}| {{{andre namn3|}}}| {{{andre namn3 merknad|}}}| {{{andre namn4|}}}| {{{andre namn4 merknad|}}}| {{{andre namn5|}}}| {{{andre namn5 merknad|}}}| {{{andre namn6|}}}| {{{andre namn6 merknad|}}}| {{{andre namn7|}}}| {{{andre namn7 merknad|}}} }} }} {{#if: {{{gøym kategori|}}} || {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedbottomrow" {{Geoboks2 enkellinje | style = text-align: center; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Kategori | | {{#if: {{{kategori|}}} | {{{kategori|}}}{{#if: {{{lokal kategori|}}} |&#32;(''{{{lokal kategori|}}}'') }} | {{{1|}}} }} }} }} }} <!-- *** Symbol *** --> |- {{ {{#if: {{{flagg|}}}<!--{{{symbol|}}}-->{{{riksvåpen|}}} | Geoboks2 symbols | Geoboks 0}} | {{{flagg|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e flagget|Flagg]] | {{{flaggmerke|}}} | {{{flagg merknad|}}} | {{{flaggstorleik|}}} | {{{flaggrame|}}} | {{{riksvåpen|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e riksvåpenet|Riksvåpen]] | {{{riksvåpenmerke|}}} | {{{riksvåpen merknad|}}} | {{{riksvåpenstorleik|}}} | {{{riksvåpenrame|}}} }} <!-- *** Namn *** --> {{#if: {{{offisielt namn|}}}{{{namn merknad|}}}{{{etymologi|}}}{{{kallenamn|}}}{{{forkorting|}}}{{{adjektiv|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{offisielt namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Offisielt namn | {{{offisielt namntype|}}} | Offisielt namn | {{{offisielt namnmerke|}}} |{{{offisielt namn|}}}| {{{offisielt namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{namn merknad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} |{{{namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{etymologi|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Namneopphav | {{{etymologitype|}}} | Etymologi | {{{etymologimerke|}}} |{{{etymologi|}}}|{{{etymologi merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fleire namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Fleire namn | {{{fleire namn type|}}} | Fleire namn | {{{fleire namn merke|}}} |{{{fleire namn|}}}| }} {{ {{#if: {{{kallenamn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Kallenamn | {{{kallenamntype|}}} | Kallenamn | {{{kallenamnmerke|}}} |<i>{{{kallenamn|}}}</i>|{{{kallenamn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{forkorting|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | [[Forkorting]] | {{{forkortingtype|}}} | Forkorting | {{{forkortingmerke|}}} |{{{forkorting|}}}|{{{forkorting merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{adjektiv|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | [[Adjektiv]] | {{{adjektivtype|}}} | Adjektiv | {{{adjektiv merke|}}} |{{{adjektiv|}}}| }} }} <!-- *** Identitet *** --> {{ #if: {{{motto|}}}{{{nasjonalsong|}}}{{{nasjonaldag|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{motto|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Motto]] | {{{mottotype|}}} | Motto | {{{mottomerke|}}} |<i>{{{motto|}}}</i>|{{{motto merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonaldag|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonaldag]] | {{{nasjonaldagtype|}}} | Nasjonaldag | {{{nasjonaldagmerke|}}} |{{{nasjonaldag|}}}|{{{nasjonaldag merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonalsong|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonalsong]] | {{{nasjonalsongtype|}}} | Nasjonalsong | {{{nasjonalsongmerke|}}} |«{{{nasjonalsong|}}}»|{{{nasjonalsong merknad|}}}| }} }} <!-- *** Kart *** --> |- {{ {{ #if: {{{kart|}}} | Geoboks bilete | {{ #if:{{#property:P242}}| Geoboks bilete | Geoboks 0}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kart}}} | {{ #if:{{#property:P242}} | {{#property:P242}} }} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{karttekst|}}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kartstorleik|}}} }} }} <!-- *** Stader *** --> {{#if: {{{hovudstad|}}}{{{største by|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{hovudstad|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Hovudstad]] | {{{hovudstad type|}}} | Hovudstad | {{{hovudstad merke|}}} | {{{hovudstad|}}}{{{hovudstad namn|}}} | {{{hovudstad merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad1 | {{{hovudstad1type|}}} | Hovudstad1 | {{{hovudstad1 merke|}}} | {{{hovudstad1|}}}{{{hovudstad1 namn|}}} | {{{hovudstad1 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad2 | {{{hovudstad2type|}}} | Hovudstad2 | {{{hovudstad2merke|}}} | {{{hovudstad2|}}}{{{hovudstad2 namn|}}} | {{{hovudstad2 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad3 | {{{hovudstad3type|}}} | Hovudstad3 | {{{hovudstad3merke|}}} | {{{hovudstad3|}}}{{{hovudstad3 namn|}}} | {{{hovudstad3 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad4 | {{{hovudstad4type|}}} | Hovudstad4 | {{{hovudstad4merke|}}} | {{{hovudstad4|}}}{{{hovudstad4 namn|}}} | {{{hovudstad4 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad5|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad5 | {{{hovudstad5type|}}} | Hovudstad5 | {{{hovudstad5merke|}}} | {{{hovudstad5|}}}{{{hovudstad5 namn|}}} | {{{hovudstad5 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{største by|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Største by | {{{største by type|}}} | Største by | {{{største by merke|}}} | {{{største by|}}}{{{største by namn|}}} | {{{største by merknad|}}} | }} }} <!-- *** Offisielle språk *** --> {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Offisielle språk]] | {{{språktype|}}} | Offisielle språk | {{{språkmerke|}}} |{{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}|{{{språk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{minoritetsspråk|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråktype|}}} | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråkmerke|}}} |{{{minoritetsspråk|}}}|{{{minoritetsspråk merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Flatevidd *** --> {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Flatevidd]] | {{{arealtype|}}} | Flatevidd | {{{arealmerke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{{areal_eining|}}}|{{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046|P585}} }}}|{{{areal_imperial|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}|{{{areal merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | land | {{{areal_landtype|}}} | landareal | {{{areal_landmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{areal_land_eining|}}}|{{{areal_land|}}}|{{{areal_land_imperial|}}}|{{{areal_land_avrunding|0}}}|{{{areal_land merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal_land_prosent|}}}{{{areal_landdel|}}}|auto|{{#expr:{{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | vatn | {{{vassarealtype|}}} | Vassareal i prosent | {{{vassarealmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{vassareal_eining|}}}|{{{vassareal|}}}|{{{vassareal_imperial|}}}|{{{vassareal_avrunding|0}}}|{{{vassareal merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{vassareal_prosent|}}}{{{vassareal_del|}}}|auto|{{#expr:{{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 1 | {{{areal1type|}}} | areal 1 | {{{areal1merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal1_eining|}}}|{{{areal1_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal1|}}}|{{{areal1_imperial|}}}|{{#if:{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal1 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal1_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 2 | {{{areal2type|}}} | areal 2 | {{{areal2merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal2_eining|}}}|{{{areal2_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal2|}}}|{{{areal2_imperial|}}}|{{#if:{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal2 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal2_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 3 | {{{areal3type|}}} | areal 3 | {{{areal3merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal3_eining|}}}|{{{areal3_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal3|}}}|{{{areal3_imperial|}}}|{{#if:{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal3 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal3_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 4 | {{{areal4type|}}} | areal 4 | {{{areal4merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal4_eining|}}}|{{{areal4_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal4|}}}|{{{areal4_imperial|}}}|{{#if:{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal4 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal4_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal_sjø|}}}{{{areal_sjø_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | Areal | {{{areal_sjøtype|}}} | Areal | {{{areal_sjømerke|}}} |areal|ha|Imp.bsh.|{{{areal_sjø_eining|}}}|{{{areal_sjø|}}}|{{{areal_sjø_imperial|}}}|{{{areal_sjø_avrunding|0}}}|{{{areal_sjø merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Folketal *** --> {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}}{{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}} | {{ {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}}| Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Folketal]] | {{{folketaltype|}}} | Totalt folketal | ||{{#if: {{{folketal|}}}|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}{{#if: {{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}}|&nbsp;<small>({{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}})</small>}}{{{folketal merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Folketettleik]] | {{{tettleiktype|}}} | Folketettleik | {{{tettleikmerke|}}} |tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketal_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal_imperial|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketettleik_imperial|}}} }} | {{{folketettleik_avrunding|0}}}| {{{folketettleik merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Historie *** --> {{#if: {{{grunnlagd|}}}{{{dato|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{grunnlagd|}}} | {{ {{#if: {{{grunnlagd|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Grunnlagd | {{{grunnlagdtype|}}} | Grunnlagd | {{{grunnlagdmerke|}}} |{{{grunnlagd|}}}|{{{grunnlagd merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 1 | {{{grunnlagd1type|}}} | Grunnleggingsdato 1 | {{{grunnlagd1merke|}}} |{{{grunnlagd1|}}}|{{{grunnlagd1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 2 | {{{grunnlagd2type|}}} | Grunnleggingsdato 2 | {{{grunnlagd2merke|}}} |{{{grunnlagd2|}}}|{{{grunnlagd2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 3 | {{{grunnlagd3type|}}} | Grunnleggingsdato 3 | {{{grunnlagd3merke|}}} |{{{grunnlagd3|}}}|{{{grunnlagd3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 4 | {{{grunnlagd4type|}}} | Grunnleggingsdato 4 | {{{grunnlagd4merke|}}} |{{{grunnlagd4|}}}|{{{grunnlagd4 merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{dato|}}} | {{ {{#if: {{{dato|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Dato | {{{datotype|}}} | Dato | {{{datomerke|}}} |{{{dato|}}}|{{{dato merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 1 | {{{dato1type|}}} | dato 1 | {{{dato1merke|}}} |{{{dato1|}}}|{{{dato1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 2 | {{{dato2type|}}} | dato 2 | {{{dato2merke|}}} | {{{dato2|}}} | {{{dato2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 3 | {{{dato3type|}}} | dato 3 | {{{dato3merke|}}} | {{{dato3|}}} | {{{dato3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 4 | {{{dato4type|}}} | dato 4 | {{{dato4merke|}}} | {{{dato4|}}} | {{{dato4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Styresmakter *** --> {{#if: {{{styresett|}}}{{{statsoverhovud|}}}{{{statsminister|}}}{{{leiar|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{styresett|}}} | {{ {{#if: {{{styresett|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Styresett]] | {{{styresetttype|}}} | Styresett | {{{styresettmerke|}}} | {{{styresett|}}} | {{{styresett merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsoverhovud]] | {{{statsoverhovudtype|}}} | Statsoverhovud | {{{statsoverhovudmerke|}}} | {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}}{{#if: {{{statsoverhovud_parti|}}}|&#32;({{{statsoverhovud_parti}}})}} | {{{statsoverhovud merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsminister]] | {{{statsministertype|}}} | Statsminister | {{{statsministermerke|}}} |{{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}}{{#if: {{{statsminister_parti|}}}|&#32;({{{statsminister_parti}}})}}|{{{statsminister merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar | {{{leiartype|}}} | leiar | {{{leiarmerke|}}} |{{{leiar|}}}{{#if: {{{leiar_parti|}}}|&#32;({{{leiar_parti}}})}}|{{{leiar merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 1 | {{{leiar1type|}}} | leiar 1 | {{{leiar1merke|}}} |{{{leiar1|}}}{{#if: {{{leiar1_parti|}}}|&#32;({{{leiar1_parti}}})}}|{{{leiar1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 2 | {{{leiar2type|}}} | leiar 2 | {{{leiar2merke|}}} |{{{leiar2|}}}{{#if: {{{leiar2_parti|}}}|&#32;({{{leiar2_parti}}})}}|{{{leiar2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 3 | {{{leiar3type|}}} | leiar 3 | {{{leiar3merke|}}} |{{{leiar3|}}}{{#if: {{{leiar3_parti|}}}|&#32;({{{leiar3_parti}}})}}|{{{leiar3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 4 | {{{leiar4type|}}} | leiar 4 | {{{leiar4merke|}}} |{{{leiar4|}}}{{#if: {{{leiar4_parti|}}}|&#32;({{{leiar4_parti}}})}}|{{{leiar4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Indeksar *** --> {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}}{{{HDI|}}}{{{Gini|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] | {{{BNP type|}}} | Bruttonasjonalprodukt | {{{BNP merke|}}} | {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{{BNP merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Human Development Index|HDI]] | {{{HDI type|}}} | Human Development Index | {{{HDI merke|}}} | {{{HDI|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{{HDI merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Gini-koeffisient|Gini]] | {{{Ginitype|}}} | Gini-koeffisient | {{{Gini merke|}}} | {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{{Gini merknad|}}} | }} }} }} <!-- *** Tidssoner *** --> {{#if: {{{tidssone|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{tidssone|}}} | {{ {{#if: {{{tidssone|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Tidssone]] | {{{tidssonetype|}}} | Tidssone | {{{tidssonemerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone|}}} | [[{{{tidssone|}}}]] | {{{tidssone|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad}}}]]) }} | {{{tidssone merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone_sommartid|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Sommartid | {{{tidssonetype_DST|}}} | Sommartid | {{{tidssone_sommartidmerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone_sommartid|}}} | [[{{{tidssone_sommartid|}}}]] | {{{tidssone_sommartid|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad_sommartid|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad_sommartid}}}]]) }} | {{{tidssone_sommartid merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1type|}}} | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone1|}}} | [[{{{tidssone1|}}}]] | {{{tidssone1|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad1|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad1}}}]]) }} {{{tidssone1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2type|}}} | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone2|}}} | [[{{{tidssone2|}}}]] | {{{tidssone2|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad2|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad2}}}]]) }} {{{tidssone2 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Kodar *** --> {{#if: {{{valuta|}}}{{{retningsnummer|}}}{{{isokode|}}}{{{kode|}}}{{{kode1|}}}{{{kode2|}}}{{{kode3|}}}{{{kode4|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{valuta|}}} | {{ {{#if: {{{valuta|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }} | [[Valuta]] | {{{valutatype|}}} | Valuta | {{{valutamerke|}}} | {{{valuta|}}} | {{{valuta merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{retningsnummer|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Internasjonal telefonkode|Telefonkode]] | {{{retningsnummertype|}}} | Internasjonal telefonkode | {{{retningsnummermerke|}}} | {{{retningsnummer|}}} | {{{retningsnummer merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{isokode|{{Wikidata|property|qualifier|references|P297|P585}} }}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[ISO|ISO 3166-kode]] | {{{isokodetype|}}} | ISO 3166-kode | {{{isokodemerke|}}} | {{{isokode|{{Wikidata|property|qualifier|references|P297|P585}} }}} | {{{isokode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{domene|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Toppnivådomene]] | {{{domenetype|}}} | Toppnivådomene | {{{domenermerke|}}} | {{{domene|}}} | {{{domene merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode | {{{kodetype|}}} | Ein annan kode | {{{kodemerke|}}} | {{{kode|}}} |{{{kode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 1 | {{{kode1type|}}} | Ein annan kode 1 | {{{kode1merke|}}} | {{{kode1|}}} |{{{kode1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 2 | {{{kode2type|}}} | Ein annan kode 2 | {{{kode2merke|}}} | {{{kode2|}}} |{{{kode2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode3|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 3 | {{{kode3type|}}} | Ein annan kode 3 | {{{kode3merke|}}} | {{{kode3|}}} |{{{kode3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode4|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 4 | {{{kode4type|}}} | Ein annan kode 4 | {{{kode4merke|}}} | {{{kode4|}}} |{{{kode4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Fritt felt *** --> {{#if: {{{fri|}}}{{{fri1|}}}{{{fri2|}}}{{{fri3|}}}{{{fri4|}}}{{{fri5|}}}{{{fri6|}}}{{{fri7|}}}{{{fri8|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri | {{{fritype|}}} | fritt felt utan merke | {{{frimerke|}}} | {{{fri|}}} | {{{fri merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri1|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 1 | {{{fri1type|}}} | fritt felt 1 utan merke | {{{fri1merke|}}} | {{{fri1|}}} | {{{fri1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri2|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 2 | {{{fri2type|}}} | fritt felt 2 utan merke | {{{fri2merke|}}} | {{{fri2|}}} | {{{fri2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri3|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 3 | {{{fri3type|}}} | fritt felt 3 utan merke | {{{fri3merke|}}} | {{{fri3|}}} | {{{fri3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri4|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 4 | {{{fri4type|}}} | fritt felt 4 utan merke | {{{fri4merke|}}} | {{{fri4|}}} | {{{fri4 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri5|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 5 | {{{fri5type|}}} | fritt felt 5 utan merke | {{{fri5merke|}}} | {{{fri5|}}} | {{{fri5 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri6|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 6 | {{{fri6type|}}} | fritt felt 6 utan merke | {{{fri6merke|}}} | {{{fri6|}}} | {{{fri6 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri7|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 7 | {{{fri7type|}}} | fritt felt 7 utan merke | {{{fri7merke|}}} | {{{fri7|}}} | {{{fri7 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri8|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 8 | {{{fri8type|}}} | fritt felt 8 utan merke | {{{fri8merke|}}} | {{{fri8|}}} | {{{fri8 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Fritt felt 2 *** --> {{#if: {{{fri9|}}}{{{fri10|}}}{{{fri11|}}}{{{fri12|}}}{{{fri13|}}}{{{fri14|}}}{{{fri15|}}}{{{fri16|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri9|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 9 | {{{fri9type|}}} | fritt felt 9 utan merke | {{{fri9merke|}}} | {{{fri9|}}} | {{{fri9 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri10|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 10 | {{{fri10type|}}} | fritt felt 10 utan merke | {{{fri10merke|}}} | {{{fri10|}}} | {{{fri10 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri11|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 11 | {{{fri11type|}}} | fritt felt 11 utan merke | {{{fri11merke|}}} | {{{fri11|}}} | {{{fri11 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri12|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 12 | {{{fri12type|}}} | fritt felt 12 utan merke | {{{fri12merke|}}} | {{{fri12|}}} | {{{fri12 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri13|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 13 | {{{fri13type|}}} | fritt felt 13 utan merke | {{{fri13merke|}}} | {{{fri13|}}} | {{{fri13 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri14|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 14 | {{{fri14type|}}} | fritt felt 14 utan merke | {{{fri14merke|}}} | {{{fri14|}}} | {{{fri14 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri15|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 15 | {{{fri15type|}}} | fritt felt 15 utan merke | {{{fri15merke|}}} | {{{fri15|}}} | {{{fri15 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri16|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 16 | {{{fri16type|}}} | fritt felt 16 utan merke | {{{fri16merke|}}} | {{{fri16|}}} | {{{fri16 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Merknadar *** --> {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{merknadar|}}} | Geoboks2 enkellinje| style = "text-align: left;"}} | | {{{merknadartype|}}} | merknadar | {{{merknadarmerke|}}} | <small>{{{merknadar|}}}</small> | {{{merknadar merknad|}}} | }} |- <!-- *** nettstader *** --> {{#if: {{#Property:P373}}{{{statistikk|}}}{{{nettstad|}}}| {{!}}- {{ {{#if: {{#Property:P373}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Wikimedia Commons | {{{commonstype|}}} | Wikimedia Commons har media knytt til {{{namn|}}} | {{{commonsmerke|}}} | [[commons:Category:{{#Property:P373}}{{!}}{{#Property:P373}}]] | {{{commons merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{statistikk|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Statistikk| {{{statistikktype|}}} | Statistiske data | {{{statistikkmerke|}}} | {{{statistikk|}}}{{#if: {{{statistikk_dato|}}}|&nbsp; (''i {{{statistikk_dato|}}}'') }} | {{{statistikk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nettstad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Nettstad | {{{nettstadtype|}}} | Heimeside | {{{nettstadmerke|}}} | {{{nettstad|}}} | {{{nettstad merknad|}}}| }} }} |}</includeonly><noinclude>{{Landboks/dokumentasjon}}</noinclude> fw4efqf8fowic49j7a5a7x609bwl8g7 3662198 3662197 2026-07-17T07:59:07Z Ranveig 39 3662198 wikitext text/x-wiki <includeonly>{| class="infobox geography" style="width: {{{Geoboks breidde|256}}}px; padding: 0; font-size: 89%;" <!-- *** Namn *** --> {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedtoprow" {{Geoboks2 enkellinje| style = text-align: center; font-weight: bold; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge |{{#if:{{{1|}}}|{{{1|}}}|{{#property:p31}} }} }}-->; | | | Offisielt namn på norsk | | {{#if: {{{namn|}}} | {{{namn|}}}| {{#if: {{wikidata|label}} | {{wikidata|label}} |{{SIDENAMN}} }} }} }} }} {{#if: {{{andre namn|}}} | {{!}}- class="mergedrow" {{Geoboks2 liste enkellinje | style = text-align: center; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Offisielt namn | |<i>{{{andre namn|}}}</i>| {{{andre namn merknad|}}}| {{{andre namn1|}}}| {{{andre namn1 merknad|}}}| {{{andre namn2|}}}| {{{andre namn2 merknad|}}}| {{{andre namn3|}}}| {{{andre namn3 merknad|}}}| {{{andre namn4|}}}| {{{andre namn4 merknad|}}}| {{{andre namn5|}}}| {{{andre namn5 merknad|}}}| {{{andre namn6|}}}| {{{andre namn6 merknad|}}}| {{{andre namn7|}}}| {{{andre namn7 merknad|}}} }} }} {{#if: {{{gøym kategori|}}} || {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedbottomrow" {{Geoboks2 enkellinje | style = text-align: center; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Kategori | | {{#if: {{{kategori|}}} | {{{kategori|}}}{{#if: {{{lokal kategori|}}} |&#32;(''{{{lokal kategori|}}}'') }} | {{{1|}}} }} }} }} }} <!-- *** Symbol *** --> |- {{ {{#if: {{{flagg|}}}<!--{{{symbol|}}}-->{{{riksvåpen|}}} | Geoboks2 symbols | Geoboks 0}} | {{{flagg|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e flagget|Flagg]] | {{{flaggmerke|}}} | {{{flagg merknad|}}} | {{{flaggstorleik|}}} | {{{flaggrame|}}} | {{{riksvåpen|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e riksvåpenet|Riksvåpen]] | {{{riksvåpenmerke|}}} | {{{riksvåpen merknad|}}} | {{{riksvåpenstorleik|}}} | {{{riksvåpenrame|}}} }} <!-- *** Namn *** --> {{#if: {{{offisielt namn|}}}{{{namn merknad|}}}{{{etymologi|}}}{{{kallenamn|}}}{{{forkorting|}}}{{{adjektiv|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{offisielt namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Offisielt namn | {{{offisielt namntype|}}} | Offisielt namn | {{{offisielt namnmerke|}}} |{{{offisielt namn|}}}| {{{offisielt namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{namn merknad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} |{{{namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{etymologi|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Namneopphav | {{{etymologitype|}}} | Etymologi | {{{etymologimerke|}}} |{{{etymologi|}}}|{{{etymologi merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fleire namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Fleire namn | {{{fleire namn type|}}} | Fleire namn | {{{fleire namn merke|}}} |{{{fleire namn|}}}| }} {{ {{#if: {{{kallenamn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Kallenamn | {{{kallenamntype|}}} | Kallenamn | {{{kallenamnmerke|}}} |<i>{{{kallenamn|}}}</i>|{{{kallenamn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{forkorting|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | [[Forkorting]] | {{{forkortingtype|}}} | Forkorting | {{{forkortingmerke|}}} |{{{forkorting|}}}|{{{forkorting merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{adjektiv|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | [[Adjektiv]] | {{{adjektivtype|}}} | Adjektiv | {{{adjektiv merke|}}} |{{{adjektiv|}}}| }} }} <!-- *** Identitet *** --> {{ #if: {{{motto|}}}{{{nasjonalsong|}}}{{{nasjonaldag|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{motto|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Motto]] | {{{mottotype|}}} | Motto | {{{mottomerke|}}} |<i>{{{motto|}}}</i>|{{{motto merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonaldag|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonaldag]] | {{{nasjonaldagtype|}}} | Nasjonaldag | {{{nasjonaldagmerke|}}} |{{{nasjonaldag|}}}|{{{nasjonaldag merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonalsong|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonalsong]] | {{{nasjonalsongtype|}}} | Nasjonalsong | {{{nasjonalsongmerke|}}} |«{{{nasjonalsong|}}}»|{{{nasjonalsong merknad|}}}| }} }} <!-- *** Kart *** --> |- {{ {{ #if: {{{kart|}}} | Geoboks bilete | {{ #if:{{#property:P242}}| Geoboks bilete | Geoboks 0}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kart}}} | {{ #if:{{#property:P242}} | {{#property:P242}} }} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{karttekst|}}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kartstorleik|}}} }} }} <!-- *** Stader *** --> {{#if: {{{hovudstad|}}}{{{største by|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{hovudstad|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Hovudstad]] | {{{hovudstad type|}}} | Hovudstad | {{{hovudstad merke|}}} | {{{hovudstad|}}}{{{hovudstad namn|}}} | {{{hovudstad merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad1 | {{{hovudstad1type|}}} | Hovudstad1 | {{{hovudstad1 merke|}}} | {{{hovudstad1|}}}{{{hovudstad1 namn|}}} | {{{hovudstad1 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad2 | {{{hovudstad2type|}}} | Hovudstad2 | {{{hovudstad2merke|}}} | {{{hovudstad2|}}}{{{hovudstad2 namn|}}} | {{{hovudstad2 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad3 | {{{hovudstad3type|}}} | Hovudstad3 | {{{hovudstad3merke|}}} | {{{hovudstad3|}}}{{{hovudstad3 namn|}}} | {{{hovudstad3 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad4 | {{{hovudstad4type|}}} | Hovudstad4 | {{{hovudstad4merke|}}} | {{{hovudstad4|}}}{{{hovudstad4 namn|}}} | {{{hovudstad4 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad5|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad5 | {{{hovudstad5type|}}} | Hovudstad5 | {{{hovudstad5merke|}}} | {{{hovudstad5|}}}{{{hovudstad5 namn|}}} | {{{hovudstad5 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{største by|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Største by | {{{største by type|}}} | Største by | {{{største by merke|}}} | {{{største by|}}}{{{største by namn|}}} | {{{største by merknad|}}} | }} }} <!-- *** Offisielle språk *** --> {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Offisielle språk]] | {{{språktype|}}} | Offisielle språk | {{{språkmerke|}}} |{{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}|{{{språk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{minoritetsspråk|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråktype|}}} | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråkmerke|}}} |{{{minoritetsspråk|}}}|{{{minoritetsspråk merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Flatevidd *** --> {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Flatevidd]] | {{{arealtype|}}} | Flatevidd | {{{arealmerke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{{areal_eining|}}}|{{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046|P585}} }}}|{{{areal_imperial|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}|{{{areal merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | land | {{{areal_landtype|}}} | landareal | {{{areal_landmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{areal_land_eining|}}}|{{{areal_land|}}}|{{{areal_land_imperial|}}}|{{{areal_land_avrunding|0}}}|{{{areal_land merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal_land_prosent|}}}{{{areal_landdel|}}}|auto|{{#expr:{{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | vatn | {{{vassarealtype|}}} | Vassareal i prosent | {{{vassarealmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{vassareal_eining|}}}|{{{vassareal|}}}|{{{vassareal_imperial|}}}|{{{vassareal_avrunding|0}}}|{{{vassareal merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{vassareal_prosent|}}}{{{vassareal_del|}}}|auto|{{#expr:{{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 1 | {{{areal1type|}}} | areal 1 | {{{areal1merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal1_eining|}}}|{{{areal1_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal1|}}}|{{{areal1_imperial|}}}|{{#if:{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal1 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal1_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 2 | {{{areal2type|}}} | areal 2 | {{{areal2merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal2_eining|}}}|{{{areal2_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal2|}}}|{{{areal2_imperial|}}}|{{#if:{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal2 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal2_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 3 | {{{areal3type|}}} | areal 3 | {{{areal3merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal3_eining|}}}|{{{areal3_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal3|}}}|{{{areal3_imperial|}}}|{{#if:{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal3 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal3_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 4 | {{{areal4type|}}} | areal 4 | {{{areal4merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal4_eining|}}}|{{{areal4_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal4|}}}|{{{areal4_imperial|}}}|{{#if:{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal4 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal4_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal_sjø|}}}{{{areal_sjø_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | Areal | {{{areal_sjøtype|}}} | Areal | {{{areal_sjømerke|}}} |areal|ha|Imp.bsh.|{{{areal_sjø_eining|}}}|{{{areal_sjø|}}}|{{{areal_sjø_imperial|}}}|{{{areal_sjø_avrunding|0}}}|{{{areal_sjø merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Folketal *** --> {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}}{{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}} | {{ {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}}| Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Folketal]] | {{{folketaltype|}}} | Totalt folketal | ||{{#if: {{{folketal|}}}|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}{{#if: {{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}}|&nbsp;<small>({{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}})</small>}}{{{folketal merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Folketettleik]] | {{{tettleiktype|}}} | Folketettleik | {{{tettleikmerke|}}} |tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketal_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal_imperial|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketettleik_imperial|}}} }} | {{{folketettleik_avrunding|0}}}| {{{folketettleik merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Historie *** --> {{#if: {{{grunnlagd|}}}{{{dato|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{grunnlagd|}}} | {{ {{#if: {{{grunnlagd|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Grunnlagd | {{{grunnlagdtype|}}} | Grunnlagd | {{{grunnlagdmerke|}}} |{{{grunnlagd|}}}|{{{grunnlagd merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 1 | {{{grunnlagd1type|}}} | Grunnleggingsdato 1 | {{{grunnlagd1merke|}}} |{{{grunnlagd1|}}}|{{{grunnlagd1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 2 | {{{grunnlagd2type|}}} | Grunnleggingsdato 2 | {{{grunnlagd2merke|}}} |{{{grunnlagd2|}}}|{{{grunnlagd2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 3 | {{{grunnlagd3type|}}} | Grunnleggingsdato 3 | {{{grunnlagd3merke|}}} |{{{grunnlagd3|}}}|{{{grunnlagd3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 4 | {{{grunnlagd4type|}}} | Grunnleggingsdato 4 | {{{grunnlagd4merke|}}} |{{{grunnlagd4|}}}|{{{grunnlagd4 merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{dato|}}} | {{ {{#if: {{{dato|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Dato | {{{datotype|}}} | Dato | {{{datomerke|}}} |{{{dato|}}}|{{{dato merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 1 | {{{dato1type|}}} | dato 1 | {{{dato1merke|}}} |{{{dato1|}}}|{{{dato1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 2 | {{{dato2type|}}} | dato 2 | {{{dato2merke|}}} | {{{dato2|}}} | {{{dato2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 3 | {{{dato3type|}}} | dato 3 | {{{dato3merke|}}} | {{{dato3|}}} | {{{dato3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 4 | {{{dato4type|}}} | dato 4 | {{{dato4merke|}}} | {{{dato4|}}} | {{{dato4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Styresmakter *** --> {{#if: {{{styresett|}}}{{{statsoverhovud|}}}{{{statsminister|}}}{{{leiar|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{styresett|}}} | {{ {{#if: {{{styresett|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Styresett]] | {{{styresetttype|}}} | Styresett | {{{styresettmerke|}}} | {{{styresett|}}} | {{{styresett merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsoverhovud]] | {{{statsoverhovudtype|}}} | Statsoverhovud | {{{statsoverhovudmerke|}}} | {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}}{{#if: {{{statsoverhovud_parti|}}}|&#32;({{{statsoverhovud_parti}}})}} | {{{statsoverhovud merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsminister]] | {{{statsministertype|}}} | Statsminister | {{{statsministermerke|}}} |{{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}}{{#if: {{{statsminister_parti|}}}|&#32;({{{statsminister_parti}}})}}|{{{statsminister merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar | {{{leiartype|}}} | leiar | {{{leiarmerke|}}} |{{{leiar|}}}{{#if: {{{leiar_parti|}}}|&#32;({{{leiar_parti}}})}}|{{{leiar merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 1 | {{{leiar1type|}}} | leiar 1 | {{{leiar1merke|}}} |{{{leiar1|}}}{{#if: {{{leiar1_parti|}}}|&#32;({{{leiar1_parti}}})}}|{{{leiar1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 2 | {{{leiar2type|}}} | leiar 2 | {{{leiar2merke|}}} |{{{leiar2|}}}{{#if: {{{leiar2_parti|}}}|&#32;({{{leiar2_parti}}})}}|{{{leiar2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 3 | {{{leiar3type|}}} | leiar 3 | {{{leiar3merke|}}} |{{{leiar3|}}}{{#if: {{{leiar3_parti|}}}|&#32;({{{leiar3_parti}}})}}|{{{leiar3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 4 | {{{leiar4type|}}} | leiar 4 | {{{leiar4merke|}}} |{{{leiar4|}}}{{#if: {{{leiar4_parti|}}}|&#32;({{{leiar4_parti}}})}}|{{{leiar4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Indeksar *** --> {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}}{{{HDI|}}}{{{Gini|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] | {{{BNP type|}}} | Bruttonasjonalprodukt | {{{BNP merke|}}} | {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{{BNP merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Human Development Index|HDI]] | {{{HDI type|}}} | Human Development Index | {{{HDI merke|}}} | {{{HDI|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{{HDI merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Gini-koeffisient|Gini]] | {{{Ginitype|}}} | Gini-koeffisient | {{{Gini merke|}}} | {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{{Gini merknad|}}} | }} }} }} <!-- *** Tidssoner *** --> {{#if: {{{tidssone|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{tidssone|}}} | {{ {{#if: {{{tidssone|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Tidssone]] | {{{tidssonetype|}}} | Tidssone | {{{tidssonemerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone|}}} | [[{{{tidssone|}}}]] | {{{tidssone|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad}}}]]) }} | {{{tidssone merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone_sommartid|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Sommartid | {{{tidssonetype_DST|}}} | Sommartid | {{{tidssone_sommartidmerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone_sommartid|}}} | [[{{{tidssone_sommartid|}}}]] | {{{tidssone_sommartid|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad_sommartid|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad_sommartid}}}]]) }} | {{{tidssone_sommartid merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1type|}}} | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone1|}}} | [[{{{tidssone1|}}}]] | {{{tidssone1|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad1|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad1}}}]]) }} {{{tidssone1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2type|}}} | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone2|}}} | [[{{{tidssone2|}}}]] | {{{tidssone2|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad2|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad2}}}]]) }} {{{tidssone2 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Kodar *** --> {{#if: {{{valuta|}}}{{{retningsnummer|}}}{{{isokode|}}}{{{kode|}}}{{{kode1|}}}{{{kode2|}}}{{{kode3|}}}{{{kode4|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{valuta|}}} | {{ {{#if: {{{valuta|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }} | [[Valuta]] | {{{valutatype|}}} | Valuta | {{{valutamerke|}}} | {{{valuta|}}} | {{{valuta merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{retningsnummer|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Internasjonal telefonkode|Telefonkode]] | {{{retningsnummertype|}}} | Internasjonal telefonkode | {{{retningsnummermerke|}}} | {{{retningsnummer|}}} | {{{retningsnummer merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{isokode|{{Wikidata|property|qualifier|references|P297|P585}} }}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[ISO|ISO 3166-kode]] | {{{isokodetype|}}} | ISO 3166-kode | {{{isokodemerke|}}} | {{{isokode|{{Wikidata|property|qualifier|references|P297|P585}} }}} | {{{isokode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{domene|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Toppnivådomene]] | {{{domenetype|}}} | Toppnivådomene | {{{domenermerke|}}} | {{{domene|}}} | {{{domene merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode | {{{kodetype|}}} | Ein annan kode | {{{kodemerke|}}} | {{{kode|}}} |{{{kode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 1 | {{{kode1type|}}} | Ein annan kode 1 | {{{kode1merke|}}} | {{{kode1|}}} |{{{kode1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 2 | {{{kode2type|}}} | Ein annan kode 2 | {{{kode2merke|}}} | {{{kode2|}}} |{{{kode2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode3|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 3 | {{{kode3type|}}} | Ein annan kode 3 | {{{kode3merke|}}} | {{{kode3|}}} |{{{kode3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode4|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 4 | {{{kode4type|}}} | Ein annan kode 4 | {{{kode4merke|}}} | {{{kode4|}}} |{{{kode4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Fritt felt *** --> {{#if: {{{fri|}}}{{{fri1|}}}{{{fri2|}}}{{{fri3|}}}{{{fri4|}}}{{{fri5|}}}{{{fri6|}}}{{{fri7|}}}{{{fri8|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri | {{{fritype|}}} | fritt felt utan merke | {{{frimerke|}}} | {{{fri|}}} | {{{fri merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri1|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 1 | {{{fri1type|}}} | fritt felt 1 utan merke | {{{fri1merke|}}} | {{{fri1|}}} | {{{fri1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri2|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 2 | {{{fri2type|}}} | fritt felt 2 utan merke | {{{fri2merke|}}} | {{{fri2|}}} | {{{fri2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri3|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 3 | {{{fri3type|}}} | fritt felt 3 utan merke | {{{fri3merke|}}} | {{{fri3|}}} | {{{fri3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri4|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 4 | {{{fri4type|}}} | fritt felt 4 utan merke | {{{fri4merke|}}} | {{{fri4|}}} | {{{fri4 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri5|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 5 | {{{fri5type|}}} | fritt felt 5 utan merke | {{{fri5merke|}}} | {{{fri5|}}} | {{{fri5 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri6|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 6 | {{{fri6type|}}} | fritt felt 6 utan merke | {{{fri6merke|}}} | {{{fri6|}}} | {{{fri6 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri7|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 7 | {{{fri7type|}}} | fritt felt 7 utan merke | {{{fri7merke|}}} | {{{fri7|}}} | {{{fri7 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri8|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 8 | {{{fri8type|}}} | fritt felt 8 utan merke | {{{fri8merke|}}} | {{{fri8|}}} | {{{fri8 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Fritt felt 2 *** --> {{#if: {{{fri9|}}}{{{fri10|}}}{{{fri11|}}}{{{fri12|}}}{{{fri13|}}}{{{fri14|}}}{{{fri15|}}}{{{fri16|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri9|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 9 | {{{fri9type|}}} | fritt felt 9 utan merke | {{{fri9merke|}}} | {{{fri9|}}} | {{{fri9 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri10|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 10 | {{{fri10type|}}} | fritt felt 10 utan merke | {{{fri10merke|}}} | {{{fri10|}}} | {{{fri10 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri11|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 11 | {{{fri11type|}}} | fritt felt 11 utan merke | {{{fri11merke|}}} | {{{fri11|}}} | {{{fri11 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri12|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 12 | {{{fri12type|}}} | fritt felt 12 utan merke | {{{fri12merke|}}} | {{{fri12|}}} | {{{fri12 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri13|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 13 | {{{fri13type|}}} | fritt felt 13 utan merke | {{{fri13merke|}}} | {{{fri13|}}} | {{{fri13 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri14|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 14 | {{{fri14type|}}} | fritt felt 14 utan merke | {{{fri14merke|}}} | {{{fri14|}}} | {{{fri14 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri15|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 15 | {{{fri15type|}}} | fritt felt 15 utan merke | {{{fri15merke|}}} | {{{fri15|}}} | {{{fri15 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri16|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 16 | {{{fri16type|}}} | fritt felt 16 utan merke | {{{fri16merke|}}} | {{{fri16|}}} | {{{fri16 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Merknadar *** --> {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{merknadar|}}} | Geoboks2 enkellinje| style=text-align: left;}} | | {{{merknadartype|}}} | merknadar | {{{merknadarmerke|}}} | <small>{{{merknadar|}}}</small> | {{{merknadar merknad|}}} | }} |- <!-- *** nettstader *** --> {{#if: {{#Property:P373}}{{{statistikk|}}}{{{nettstad|}}}| {{!}}- {{ {{#if: {{#Property:P373}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Wikimedia Commons | {{{commonstype|}}} | Wikimedia Commons har media knytt til {{{namn|}}} | {{{commonsmerke|}}} | [[commons:Category:{{#Property:P373}}{{!}}{{#Property:P373}}]] | {{{commons merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{statistikk|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Statistikk| {{{statistikktype|}}} | Statistiske data | {{{statistikkmerke|}}} | {{{statistikk|}}}{{#if: {{{statistikk_dato|}}}|&nbsp; (''i {{{statistikk_dato|}}}'') }} | {{{statistikk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nettstad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Nettstad | {{{nettstadtype|}}} | Heimeside | {{{nettstadmerke|}}} | {{{nettstad|}}} | {{{nettstad merknad|}}}| }} }} |}</includeonly><noinclude>{{Landboks/dokumentasjon}}</noinclude> 6comksgsszfpljxjhi65m0q31nzbgxo 3662200 3662198 2026-07-17T08:36:58Z Ranveig 39 Bytta "merknadar" til "Geoboks2 enkellinje venstre", fekk ikkje den vanlege enkellinje til å verka. 3662200 wikitext text/x-wiki <includeonly>{| class="infobox geography" style="width: {{{Geoboks breidde|256}}}px; padding: 0; font-size: 89%;" <!-- *** Namn *** --> {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedtoprow" {{Geoboks2 enkellinje| style = text-align: center; font-weight: bold; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge |{{#if:{{{1|}}}|{{{1|}}}|{{#property:p31}} }} }}-->; | | | Offisielt namn på norsk | | {{#if: {{{namn|}}} | {{{namn|}}}| {{#if: {{wikidata|label}} | {{wikidata|label}} |{{SIDENAMN}} }} }} }} }} {{#if: {{{andre namn|}}} | {{!}}- class="mergedrow" {{Geoboks2 liste enkellinje | style = text-align: center; font-size: 1.25em; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Offisielt namn | |<i>{{{andre namn|}}}</i>| {{{andre namn merknad|}}}| {{{andre namn1|}}}| {{{andre namn1 merknad|}}}| {{{andre namn2|}}}| {{{andre namn2 merknad|}}}| {{{andre namn3|}}}| {{{andre namn3 merknad|}}}| {{{andre namn4|}}}| {{{andre namn4 merknad|}}}| {{{andre namn5|}}}| {{{andre namn5 merknad|}}}| {{{andre namn6|}}}| {{{andre namn6 merknad|}}}| {{{andre namn7|}}}| {{{andre namn7 merknad|}}} }} }} {{#if: {{{gøym kategori|}}} || {{#if: 1 | {{!}}- class="mergedbottomrow" {{Geoboks2 enkellinje | style = text-align: center; color:black; background-color: <!--{{Geoboks2 farge | {{{1|}}} }}-->; | | | Kategori | | {{#if: {{{kategori|}}} | {{{kategori|}}}{{#if: {{{lokal kategori|}}} |&#32;(''{{{lokal kategori|}}}'') }} | {{{1|}}} }} }} }} }} <!-- *** Symbol *** --> |- {{ {{#if: {{{flagg|}}}<!--{{{symbol|}}}-->{{{riksvåpen|}}} | Geoboks2 symbols | Geoboks 0}} | {{{flagg|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e flagget|Flagg]] | {{{flaggmerke|}}} | {{{flagg merknad|}}} | {{{flaggstorleik|}}} | {{{flaggrame|}}} | {{{riksvåpen|}}} | [[Det {{{adjektiv}}}e riksvåpenet|Riksvåpen]] | {{{riksvåpenmerke|}}} | {{{riksvåpen merknad|}}} | {{{riksvåpenstorleik|}}} | {{{riksvåpenrame|}}} }} <!-- *** Namn *** --> {{#if: {{{offisielt namn|}}}{{{namn merknad|}}}{{{etymologi|}}}{{{kallenamn|}}}{{{forkorting|}}}{{{adjektiv|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{offisielt namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Offisielt namn | {{{offisielt namntype|}}} | Offisielt namn | {{{offisielt namnmerke|}}} |{{{offisielt namn|}}}| {{{offisielt namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{namn merknad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} |{{{namn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{etymologi|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Namneopphav | {{{etymologitype|}}} | Etymologi | {{{etymologimerke|}}} |{{{etymologi|}}}|{{{etymologi merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fleire namn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Fleire namn | {{{fleire namn type|}}} | Fleire namn | {{{fleire namn merke|}}} |{{{fleire namn|}}}| }} {{ {{#if: {{{kallenamn|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Kallenamn | {{{kallenamntype|}}} | Kallenamn | {{{kallenamnmerke|}}} |<i>{{{kallenamn|}}}</i>|{{{kallenamn merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{forkorting|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | [[Forkorting]] | {{{forkortingtype|}}} | Forkorting | {{{forkortingmerke|}}} |{{{forkorting|}}}|{{{forkorting merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{adjektiv|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | [[Adjektiv]] | {{{adjektivtype|}}} | Adjektiv | {{{adjektiv merke|}}} |{{{adjektiv|}}}| }} }} <!-- *** Identitet *** --> {{ #if: {{{motto|}}}{{{nasjonalsong|}}}{{{nasjonaldag|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{motto|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Motto]] | {{{mottotype|}}} | Motto | {{{mottomerke|}}} |<i>{{{motto|}}}</i>|{{{motto merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonaldag|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonaldag]] | {{{nasjonaldagtype|}}} | Nasjonaldag | {{{nasjonaldagmerke|}}} |{{{nasjonaldag|}}}|{{{nasjonaldag merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nasjonalsong|}}} | Geoboks2 data| Geoboks 0}} | [[Nasjonalsong]] | {{{nasjonalsongtype|}}} | Nasjonalsong | {{{nasjonalsongmerke|}}} |«{{{nasjonalsong|}}}»|{{{nasjonalsong merknad|}}}| }} }} <!-- *** Kart *** --> |- {{ {{ #if: {{{kart|}}} | Geoboks bilete | {{ #if:{{#property:P242}}| Geoboks bilete | Geoboks 0}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kart}}} | {{ #if:{{#property:P242}} | {{#property:P242}} }} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{karttekst|}}} }} | {{ #if: {{{kart|}}} | {{{kartstorleik|}}} }} }} <!-- *** Stader *** --> {{#if: {{{hovudstad|}}}{{{største by|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{hovudstad|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Hovudstad]] | {{{hovudstad type|}}} | Hovudstad | {{{hovudstad merke|}}} | {{{hovudstad|}}}{{{hovudstad namn|}}} | {{{hovudstad merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad1 | {{{hovudstad1type|}}} | Hovudstad1 | {{{hovudstad1 merke|}}} | {{{hovudstad1|}}}{{{hovudstad1 namn|}}} | {{{hovudstad1 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad2 | {{{hovudstad2type|}}} | Hovudstad2 | {{{hovudstad2merke|}}} | {{{hovudstad2|}}}{{{hovudstad2 namn|}}} | {{{hovudstad2 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad3 | {{{hovudstad3type|}}} | Hovudstad3 | {{{hovudstad3merke|}}} | {{{hovudstad3|}}}{{{hovudstad3 namn|}}} | {{{hovudstad3 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad4 | {{{hovudstad4type|}}} | Hovudstad4 | {{{hovudstad4merke|}}} | {{{hovudstad4|}}}{{{hovudstad4 namn|}}} | {{{hovudstad4 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{hovudstad5|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Hovudstad5 | {{{hovudstad5type|}}} | Hovudstad5 | {{{hovudstad5merke|}}} | {{{hovudstad5|}}}{{{hovudstad5 namn|}}} | {{{hovudstad5 merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{største by|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Største by | {{{største by type|}}} | Største by | {{{største by merke|}}} | {{{største by|}}}{{{største by namn|}}} | {{{største by merknad|}}} | }} }} <!-- *** Offisielle språk *** --> {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Offisielle språk]] | {{{språktype|}}} | Offisielle språk | {{{språkmerke|}}} |{{{språk|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P37|P585}} }}}|{{{språk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{minoritetsspråk|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråktype|}}} | Minoritetsspråk | {{{minoritetsspråkmerke|}}} |{{{minoritetsspråk|}}}|{{{minoritetsspråk merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Flatevidd *** --> {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046}} }}}{{{areal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Flatevidd]] | {{{arealtype|}}} | Flatevidd | {{{arealmerke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{{areal_eining|}}}|{{{areal|{{Wikidata|property|raw|P2046|P585}} }}}|{{{areal_imperial|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}|{{{areal merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | land | {{{areal_landtype|}}} | landareal | {{{areal_landmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{areal_land_eining|}}}|{{{areal_land|}}}|{{{areal_land_imperial|}}}|{{{areal_land_avrunding|0}}}|{{{areal_land merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal_land_prosent|}}}{{{areal_landdel|}}}|auto|{{#expr:{{{areal_land|}}}{{{areal_land_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{{areal_landdel_avrunding |}}}{{{areal_land_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | vatn | {{{vassarealtype|}}} | Vassareal i prosent | {{{vassarealmerke|}}} |areal|km²|mi²|{{{vassareal_eining|}}}|{{{vassareal|}}}|{{{vassareal_imperial|}}}|{{{vassareal_avrunding|0}}}|{{{vassareal merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{vassareal_prosent|}}}{{{vassareal_del|}}}|auto|{{#expr:{{{vassareal|}}}{{{vassareal_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{{vassareal_del_avrunding |}}}{{{vassareal_prosent_avrunding|}}}|{{#if: {{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |}}}|{{{areal_prosent_avrunding|0}}} }} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 1 | {{{areal1type|}}} | areal 1 | {{{areal1merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal1_eining|}}}|{{{areal1_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal1|}}}|{{{areal1_imperial|}}}|{{#if:{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal1_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal1 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal1_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal1|}}}{{{areal1_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal1_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 2 | {{{areal2type|}}} | areal 2 | {{{areal2merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal2_eining|}}}|{{{areal2_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal2|}}}|{{{areal2_imperial|}}}|{{#if:{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal2_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal2 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal2_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal2|}}}{{{areal2_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal2_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 3 | {{{areal3type|}}} | areal 3 | {{{areal3merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal3_eining|}}}|{{{areal3_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal3|}}}|{{{areal3_imperial|}}}|{{#if:{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal3_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal3 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal3_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal3|}}}{{{areal3_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal3_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | areal 4 | {{{areal4type|}}} | areal 4 | {{{areal4merke|}}} |areal|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=sqm|km²}}|{{#switch:{{lc:{{{1|}}}}}|bygning|monument|bru=ft²|mi²}}|{{#if:{{{areal4_eining|}}}|{{{areal4_eining|}}}|{{{areal_eining|}}}}}|{{{areal4|}}}|{{{areal4_imperial|}}}|{{#if:{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal4_avrunding|}}}|{{{areal_avrunding|0}}}}}|{{{areal4 merknad|}}}|komma={{#ifeq:{{{areal4_del|}}}|auto|{{#expr:{{{areal4|}}}{{{areal4_imperial|}}} / {{{areal|}}}{{{areal_imperial|}}} * 100 round {{#if: {{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal4_del_avrunding |}}}|{{{areal_del_avrunding |0}}} }} }}% }}| }} {{ {{#if: {{{areal_sjø|}}}{{{areal_sjø_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | sub = 1 | Areal | {{{areal_sjøtype|}}} | Areal | {{{areal_sjømerke|}}} |areal|ha|Imp.bsh.|{{{areal_sjø_eining|}}}|{{{areal_sjø|}}}|{{{areal_sjø_imperial|}}}|{{{areal_sjø_avrunding|0}}}|{{{areal_sjø merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Folketal *** --> {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}}{{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}} | {{ {{#if: {{{folketal|{{Wikidata|properties|linked|qualifier|references|P1082|P585}}}}}| Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Folketal]] | {{{folketaltype|}}} | Totalt folketal | ||{{#if: {{{folketal|}}}|{{formatnum: {{{folketal|}}} }}|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1082|P585}} }}{{#if: {{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}}|&nbsp;<small>({{{folketal_dato|}}}{{{folketal_i_år|}}})</small>}}{{{folketal merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | {{ {{#if: {{{folketal_tettleik|}}}{{{folketettleik_imperial|}}} | Geoboks2 eining | Geoboks 0}} | [[Folketettleik]] | {{{tettleiktype|}}} | Folketettleik | {{{tettleikmerke|}}} |tettleik|km²|mi²|{{{areal_eining|}}}|{{#ifeq: {{{folketal_tettleik|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketal_tettleik|}}} }} | {{#ifeq: {{{folketettleik_imperial|}}} | auto | {{#expr: {{{folketal|0}}} / {{{areal_imperial|1}}} round {{{folketettleik_avrunding|0}}} }} | {{{folketettleik_imperial|}}} }} | {{{folketettleik_avrunding|0}}}| {{{folketettleik merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Historie *** --> {{#if: {{{grunnlagd|}}}{{{dato|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{grunnlagd|}}} | {{ {{#if: {{{grunnlagd|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Grunnlagd | {{{grunnlagdtype|}}} | Grunnlagd | {{{grunnlagdmerke|}}} |{{{grunnlagd|}}}|{{{grunnlagd merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 1 | {{{grunnlagd1type|}}} | Grunnleggingsdato 1 | {{{grunnlagd1merke|}}} |{{{grunnlagd1|}}}|{{{grunnlagd1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 2 | {{{grunnlagd2type|}}} | Grunnleggingsdato 2 | {{{grunnlagd2merke|}}} |{{{grunnlagd2|}}}|{{{grunnlagd2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 3 | {{{grunnlagd3type|}}} | Grunnleggingsdato 3 | {{{grunnlagd3merke|}}} |{{{grunnlagd3|}}}|{{{grunnlagd3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{grunnlagd4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | grunnlagd 4 | {{{grunnlagd4type|}}} | Grunnleggingsdato 4 | {{{grunnlagd4merke|}}} |{{{grunnlagd4|}}}|{{{grunnlagd4 merknad|}}}| }} }} {{#if: {{{dato|}}} | {{ {{#if: {{{dato|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | Dato | {{{datotype|}}} | Dato | {{{datomerke|}}} |{{{dato|}}}|{{{dato merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 1 | {{{dato1type|}}} | dato 1 | {{{dato1merke|}}} |{{{dato1|}}}|{{{dato1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 2 | {{{dato2type|}}} | dato 2 | {{{dato2merke|}}} | {{{dato2|}}} | {{{dato2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 3 | {{{dato3type|}}} | dato 3 | {{{dato3merke|}}} | {{{dato3|}}} | {{{dato3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{dato4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | dato 4 | {{{dato4type|}}} | dato 4 | {{{dato4merke|}}} | {{{dato4|}}} | {{{dato4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Styresmakter *** --> {{#if: {{{styresett|}}}{{{statsoverhovud|}}}{{{statsminister|}}}{{{leiar|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{styresett|}}} | {{ {{#if: {{{styresett|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Styresett]] | {{{styresetttype|}}} | Styresett | {{{styresettmerke|}}} | {{{styresett|}}} | {{{styresett merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsoverhovud]] | {{{statsoverhovudtype|}}} | Statsoverhovud | {{{statsoverhovudmerke|}}} | {{{statsoverhovud|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P35|P585}} }}}{{#if: {{{statsoverhovud_parti|}}}|&#32;({{{statsoverhovud_parti}}})}} | {{{statsoverhovud merknad|}}} | }} {{ {{#if: {{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | [[Statsminister]] | {{{statsministertype|}}} | Statsminister | {{{statsministermerke|}}} |{{{statsminister|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P6|P585}} }}}{{#if: {{{statsminister_parti|}}}|&#32;({{{statsminister_parti}}})}}|{{{statsminister merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar | {{{leiartype|}}} | leiar | {{{leiarmerke|}}} |{{{leiar|}}}{{#if: {{{leiar_parti|}}}|&#32;({{{leiar_parti}}})}}|{{{leiar merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar1|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 1 | {{{leiar1type|}}} | leiar 1 | {{{leiar1merke|}}} |{{{leiar1|}}}{{#if: {{{leiar1_parti|}}}|&#32;({{{leiar1_parti}}})}}|{{{leiar1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar2|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 2 | {{{leiar2type|}}} | leiar 2 | {{{leiar2merke|}}} |{{{leiar2|}}}{{#if: {{{leiar2_parti|}}}|&#32;({{{leiar2_parti}}})}}|{{{leiar2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar3|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 3 | {{{leiar3type|}}} | leiar 3 | {{{leiar3merke|}}} |{{{leiar3|}}}{{#if: {{{leiar3_parti|}}}|&#32;({{{leiar3_parti}}})}}|{{{leiar3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{leiar4|}}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | sub = 1 | leiar 4 | {{{leiar4type|}}} | leiar 4 | {{{leiar4merke|}}} |{{{leiar4|}}}{{#if: {{{leiar4_parti|}}}|&#32;({{{leiar4_parti}}})}}|{{{leiar4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Indeksar *** --> {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}}{{{HDI|}}}{{{Gini|}}} | {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] | {{{BNP type|}}} | Bruttonasjonalprodukt | {{{BNP merke|}}} | {{{BNP|{{Wikidata|property|qualifier|references|P2131|P585}} }}} | {{{BNP merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{HDI|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Human Development Index|HDI]] | {{{HDI type|}}} | Human Development Index | {{{HDI merke|}}} | {{{HDI|{{Wikidata|property|linked|qualifier|references|P1081|P585}} }}} | {{{HDI merknad|}}} | }} }} {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{ {{#if: {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | Geoboks2 data | Geoboks 0}} | [[Gini-koeffisient|Gini]] | {{{Ginitype|}}} | Gini-koeffisient | {{{Gini merke|}}} | {{{Gini|{{Wikidata|property|qualifier|references|P1125|P585}} }}} | {{{Gini merknad|}}} | }} }} }} <!-- *** Tidssoner *** --> {{#if: {{{tidssone|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{tidssone|}}} | {{ {{#if: {{{tidssone|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Tidssone]] | {{{tidssonetype|}}} | Tidssone | {{{tidssonemerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone|}}} | [[{{{tidssone|}}}]] | {{{tidssone|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad}}}]]) }} | {{{tidssone merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone_sommartid|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Sommartid | {{{tidssonetype_DST|}}} | Sommartid | {{{tidssone_sommartidmerke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone_sommartid|}}} | [[{{{tidssone_sommartid|}}}]] | {{{tidssone_sommartid|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad_sommartid|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad_sommartid}}}]]) }} | {{{tidssone_sommartid merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1type|}}} | Tidssone eksklave1 | {{{tidssone1merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone1|}}} | [[{{{tidssone1|}}}]] | {{{tidssone1|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad1|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad1}}}]]) }} {{{tidssone1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{tidssone2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | sub = 1 | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2type|}}} | Tidssone eksklave2 | {{{tidssone2merke|}}} | {{#ifexist: {{{tidssone2|}}} | [[{{{tidssone2|}}}]] | {{{tidssone2|}}} }}{{#if: {{{utc_skilnad2|}}}| &#32;([[UTC{{{utc_skilnad2}}}]]) }} {{{tidssone2 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Kodar *** --> {{#if: {{{valuta|}}}{{{retningsnummer|}}}{{{isokode|}}}{{{kode|}}}{{{kode1|}}}{{{kode2|}}}{{{kode3|}}}{{{kode4|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{#if: {{{valuta|}}} | {{ {{#if: {{{valuta|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0 }} | [[Valuta]] | {{{valutatype|}}} | Valuta | {{{valutamerke|}}} | {{{valuta|}}} | {{{valuta merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{retningsnummer|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Internasjonal telefonkode|Telefonkode]] | {{{retningsnummertype|}}} | Internasjonal telefonkode | {{{retningsnummermerke|}}} | {{{retningsnummer|}}} | {{{retningsnummer merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{isokode|{{Wikidata|property|qualifier|references|P297|P585}} }}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[ISO|ISO 3166-kode]] | {{{isokodetype|}}} | ISO 3166-kode | {{{isokodemerke|}}} | {{{isokode|{{Wikidata|property|qualifier|references|P297|P585}} }}} | {{{isokode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{domene|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | [[Toppnivådomene]] | {{{domenetype|}}} | Toppnivådomene | {{{domenermerke|}}} | {{{domene|}}} | {{{domene merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode | {{{kodetype|}}} | Ein annan kode | {{{kodemerke|}}} | {{{kode|}}} |{{{kode merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode1|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 1 | {{{kode1type|}}} | Ein annan kode 1 | {{{kode1merke|}}} | {{{kode1|}}} |{{{kode1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode2|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 2 | {{{kode2type|}}} | Ein annan kode 2 | {{{kode2merke|}}} | {{{kode2|}}} |{{{kode2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode3|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 3 | {{{kode3type|}}} | Ein annan kode 3 | {{{kode3merke|}}} | {{{kode3|}}} |{{{kode3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{kode4|}}} | Geoboks2 enkeldata | Geoboks 0}} | kode 4 | {{{kode4type|}}} | Ein annan kode 4 | {{{kode4merke|}}} | {{{kode4|}}} |{{{kode4 merknad|}}}| }} }} }} <!-- *** Fritt felt *** --> {{#if: {{{fri|}}}{{{fri1|}}}{{{fri2|}}}{{{fri3|}}}{{{fri4|}}}{{{fri5|}}}{{{fri6|}}}{{{fri7|}}}{{{fri8|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri | {{{fritype|}}} | fritt felt utan merke | {{{frimerke|}}} | {{{fri|}}} | {{{fri merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri1|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 1 | {{{fri1type|}}} | fritt felt 1 utan merke | {{{fri1merke|}}} | {{{fri1|}}} | {{{fri1 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri2|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 2 | {{{fri2type|}}} | fritt felt 2 utan merke | {{{fri2merke|}}} | {{{fri2|}}} | {{{fri2 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri3|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 3 | {{{fri3type|}}} | fritt felt 3 utan merke | {{{fri3merke|}}} | {{{fri3|}}} | {{{fri3 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri4|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 4 | {{{fri4type|}}} | fritt felt 4 utan merke | {{{fri4merke|}}} | {{{fri4|}}} | {{{fri4 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri5|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 5 | {{{fri5type|}}} | fritt felt 5 utan merke | {{{fri5merke|}}} | {{{fri5|}}} | {{{fri5 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri6|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 6 | {{{fri6type|}}} | fritt felt 6 utan merke | {{{fri6merke|}}} | {{{fri6|}}} | {{{fri6 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri7|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 7 | {{{fri7type|}}} | fritt felt 7 utan merke | {{{fri7merke|}}} | {{{fri7|}}} | {{{fri7 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri8|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 8 | {{{fri8type|}}} | fritt felt 8 utan merke | {{{fri8merke|}}} | {{{fri8|}}} | {{{fri8 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Fritt felt 2 *** --> {{#if: {{{fri9|}}}{{{fri10|}}}{{{fri11|}}}{{{fri12|}}}{{{fri13|}}}{{{fri14|}}}{{{fri15|}}}{{{fri16|}}}| {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{fri9|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 9 | {{{fri9type|}}} | fritt felt 9 utan merke | {{{fri9merke|}}} | {{{fri9|}}} | {{{fri9 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri10|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 10 | {{{fri10type|}}} | fritt felt 10 utan merke | {{{fri10merke|}}} | {{{fri10|}}} | {{{fri10 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri11|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 11 | {{{fri11type|}}} | fritt felt 11 utan merke | {{{fri11merke|}}} | {{{fri11|}}} | {{{fri11 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri12|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 12 | {{{fri12type|}}} | fritt felt 12 utan merke | {{{fri12merke|}}} | {{{fri12|}}} | {{{fri12 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri13|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 13 | {{{fri13type|}}} | fritt felt 13 utan merke | {{{fri13merke|}}} | {{{fri13|}}} | {{{fri13 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri14|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 14 | {{{fri14type|}}} | fritt felt 14 utan merke | {{{fri14merke|}}} | {{{fri14|}}} | {{{fri14 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri15|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 15 | {{{fri15type|}}} | fritt felt 15 utan merke | {{{fri15merke|}}} | {{{fri15|}}} | {{{fri15 merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{fri16|}}} | Geoboks2 enkeldata|Geoboks 0}} | fri 16 | {{{fri16type|}}} | fritt felt 16 utan merke | {{{fri16merke|}}} | {{{fri16|}}} | {{{fri16 merknad|}}}| }} }} <!-- *** Merknadar *** --> {{!}}- class="mergedtoprow" {{ {{#if: {{{merknadar|}}} | Geoboks2 enkellinje venstre}} | | {{{merknadartype|}}} | merknadar | {{{merknadarmerke|}}} | <small>{{{merknadar|}}}</small> | {{{merknadar merknad|}}} | }} |- <!-- *** nettstader *** --> {{#if: {{#Property:P373}}{{{statistikk|}}}{{{nettstad|}}}| {{!}}- {{ {{#if: {{#Property:P373}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Wikimedia Commons | {{{commonstype|}}} | Wikimedia Commons har media knytt til {{{namn|}}} | {{{commonsmerke|}}} | [[commons:Category:{{#Property:P373}}{{!}}{{#Property:P373}}]] | {{{commons merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{statistikk|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Statistikk| {{{statistikktype|}}} | Statistiske data | {{{statistikkmerke|}}} | {{{statistikk|}}}{{#if: {{{statistikk_dato|}}}|&nbsp; (''i {{{statistikk_dato|}}}'') }} | {{{statistikk merknad|}}}| }} {{ {{#if: {{{nettstad|}}} | Geoboks2 enkellinje| Geoboks 0}} | Nettstad | {{{nettstadtype|}}} | Heimeside | {{{nettstadmerke|}}} | {{{nettstad|}}} | {{{nettstad merknad|}}}| }} }} |}</includeonly><noinclude>{{Landboks/dokumentasjon}}</noinclude> 4tinpkm07623lyc5drhnn3jdt6e7qz9 Taisto Mäki 0 430924 3662182 3659832 2026-07-17T07:28:48Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662182 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Taisto Armas Mäki '''({{datoar}}) var ein finsk langdistanseløpar og seljar. Han vart europameister på 5&nbsp;000 meter i 1938. Året etter vart han fyrstemann som sprang 10&nbsp;000 meter på under 30 minutt. ==Aktiv== Mäki var frå Rekola i kommunen [[Vantaa]]. Han vart finsk meister på 5&nbsp;000 meter i 1934 og 1937, men stod før 1938 mykje i skuggen av sigerrike landsmenn. I september 1938 vann han gullmedaljen på 5&nbsp;000 meter under [[EM i friidrett 1938|europameisterskapen]] i [[Paris]] på tida 14.26,8, og viste svensken Henry Jonsson og sin eigen landsmann Kauko Pekuri til andre- og tredjeplass. Den 29. september, få veker etter triumfen i Paris, forbetra Mäki verdsrekorden på 10&nbsp;000 meter til 30.02,0, over tre sekund betre enn [[Ilmari Salminen]] sin gamle rekord. Sommaren 1939 sette Mäki fleire verdsrekordar. 7. juni senka han verdsrekorden på 2 miles med nesten 3 sekund til 8.53,2 i [[Helsinki]]. Ni dagar seinare og på same bana forbetra han Lauri Lehtinen sin verdsrekord på 5&nbsp;000 meter med over åtte sekund. Rekorden på 14.08,8 stod i tre år. Den 17. september forbetra han sin eigen verdsrekord på 10&nbsp;000 m til 29.52,6 og vart dermed den fyrste som gjennomførte eit milløp på under halvtimen. Både i 1939 og 1940 vart han finsk meister på 10&nbsp;000 meter. [[Den finske vinterkrigen|Vinterkrigen]] mellom Finland og [[Sovjetunionen]] braut ut 30. november 1939. Til liks med mange av sine [[friidrett]]skameratar, mellom dei [[Gunnar Höckert]] og Lauri Lehtinen, var Mäki fyrst utplassert på [[Det karelske neset]]. I februar 1940 vart han og [[Paavo Nurmi]] sende til [[USA]] for å samle inn pengar til det finske hjelpefondet. Under turnéen, som varte i to månader og kulminerte med ei opptreden framom 14&nbsp;000 menneske i [[Madison Square Garden]], konkurrerte dei to finnane mot handplukka USA-amerikanske utøvarar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:fi:Taisto Mäki (juoksija)|Taisto Mäki (juoksija)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fi}}, den 1. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/finland/taisto-maki-14600206 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Finske langdistanseløparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Finland]] 97j4dlb4ar1blz27d7mz7hywj6a0l0g Gunnar Höckert 0 430946 3662191 3660262 2026-07-17T07:42:10Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662191 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Gunnar Mikael Höckert''' ({{datoar}}) var ein finsk langdistanseløpar som vart olympisk meister på 5&nbsp;000 meter under [[Sommar-OL 1936]]. Han fall i [[Den finske vinterkrigen]]. ==Yrke== Höckert var son av ein bankmann. Sjølv studerte han økonomi ved Handelshögskolan i Sverige, uteksaminert i 1936. Perioden 1934-40 var han, etter tur, tilsett i Electrolux, Mercantile Oy til sist ved Kapselo Ab som prokurator. ==Idrett== Finalen på 5&nbsp;000 meter under OL i Berlin 1936 starta i høgt tempo. Dei fyrste rundane av løpet førte Donald Lash frå USA feltet. Etter 2&nbsp;000-meter utvikla tevlinga seg til eit oppgjer mellom Lauri Lehtinen, verdsrekordhaldar og tittelforsvarar frå [[Los Angeles]] i 1932, og landsmannen Gunnar Höckert. I siste runde passerte Höckert Lehtinen og sette olympisk rekord på 14.22,2. Etter sommarleikane sette Höckert fleire verdsrekordar. 16. september i [[Stockholm]] forbetra han rekorden  på 3&nbsp;000 meter til 8.14,8. Ei veke seinare, på same bana, vart han klokka i mål til rekordtida 8.57,4 på 2 miles. Ytterlegare ei veke seinare, i [[Malmö]], slo han verdsrekorden på 2&nbsp;000 meter med tida 5.21,8. Sidan var Höckert hemma av revmatoid artritt, og han nådde ikkje nivået frå 1936. ==Soldat== Höckert, som gjennomførte militærtenesta i 1932–33, var med i Vinterkrigen som friviljug. Han var troppsjef og deltok i Slaget på karelske neset ved Marjapellonmäki. Reservefenrik Höckert fall nær landsbyen Karhula ved Kinnassaari då ein granat trefte ei mitraljøse-stilling. Til minnet om Höckert donerte Lauri Lehtinen si eiga olympiske gullmedalje, som han hadde vunne i 1932, til den såra soldaten Matti Mäkinen som hadde utmerka seg i slaget. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:fi:Gunnar Höckert|Gunnar Höckert]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fi}}, den 3. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/finland/gunnar-hockert-14557769 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Finske langdistanseløparar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Finland]] [[Kategori:Finske soldatar]] [[Kategori:Finske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] q70ffbju2abqq4wiihut5qoqhbatpqi Onni Rajasaari 0 430948 3662178 3660263 2026-07-17T07:23:03Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662178 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Onni Rafael Rajasaari''' ({{datoar}}) var ein finsk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hanko]] som tevla i tresteghopp og lengdehopp. I 1938 vart han europameister i tresteghopp. ==Aktiv== Rajasaari vart nummer 11 i tresteg-tevlinga under [[Sommar-OL 1932]] i [[Los Angeles]]. To år seinare la han beslag på bronsemedaljen i øvinga då [[EM i friidrett 1934]], den fyrste i sitt slag, vart avvikla i [[Torino]]. Under dei olympiske [[Sommar-OL 1936|sommarleikane]] 1936 i [[Berlin]] vart han berre nummer 13 i tresteg, medan han i lengdehopp vart slått ut før finaleomgangane. [[EM i friidrett 1938|Europameisterskapen 1938]] i Paris var Rajasaari heilt suveren i tresteghopp, hoppa 15,32 meter og slo andremann med 37 centimeter. 16. juli 1939 sette han europarekord i tresteghopp i [[Lahti]]. Rekorden på 15,52 meter stod til [[Leonid Sjtsjerbakov]] frå [[Sovjetunionen]] sletta den i 1950. Alle åra 1933–39 vart Rajasaari finsk meister i tresteghopp, i 1938 triumferte han også i lengdehopp. Han var aktiv til 1943. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:fi:Onni Rajasaari|Onni Rajasaari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|fi}}, den 3. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/finland/onni-rajasaari-14558243 World Athletics] [[Kategori:Finske tresteghopparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Finland]] [[Kategori:Finske deltakarar under sommar-OL 1932]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1932]] [[Kategori:Finske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] gykaaavkk091baaaujzdl44ignc3ydp Kurt Lundqvist 0 431000 3662185 3660770 2026-07-17T07:33:45Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662185 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Kurt Lundqvist''' ({{datoar}}) var ein svensk [[friidrett]]sutøvar frå [[Landskrona]] som i 1938 vart europameister i høgdehopp. ==Aktiv== Lundqvist vart svensk meister i høgdehopp i 1933. Både i 1934 og 1936 deltok han i landskampar mot [[Noreg]] på [[Bislett stadion]] i Oslo. I 1934 vart han klart slått av [[Birger Halvorsen]],<ref>[https://www.nb.no/items/2f91052243790428b5068c3213ef4fb8?page=7&searchText=lundqvist Aftenposten 27.august 1934]</ref> to år etter vann Lundqvist øvinga. Åra 1935 til 1938 vann Lundqvist øvinga i samtlege fire svenske friidrettsmeisterskap. Den 28. august 1937 hoppa han over 1,98 meter ved den nasjonale meisterskapen i [[Göteborg]], og sletta dermed den tolv år gamle landsrekorden. I sin einaste internasjonale meisterskap vann Lundqvist gullmedaljen i høgdehopp ved [[EM i friidrett 1938]] i [[Paris]]. Sigeren markerte starten på ein 20 år lang periode med svensk dominans i øvinga, med di [[Anton Bolinder]], [[Bengt Nilsson]] og [[Richard Dahl]] alle vart meister i høgdehopp for Sverige i tre av dei fire neste europameisterskapane. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Kurt Lundqvist|Kurt Lundqvist]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 6. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/sweden/kurt-lundqvist-14600447 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske høgdehopparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Sverige]] [[Kategori:Folk frå Landskrona]] lt8iml1t4vi6l2wqtr2ykahhcuipphx Lars Larsson 0 431001 3662183 3660771 2026-07-17T07:30:31Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662183 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Lars Axel Larsson''', «Lidingö-Lasse», ({{datoar}}) var ein svensk [[friidrett]]sutøvar som i 1938 vart europameister på 3&nbsp;000 meter hinder. ==Aktiv== Larsson byrja tevle i 3&nbsp;000 meter hinder i 1936. Same året vann han den fyrste av fem rake gullmedaljar i svenske friidrettsmeisterskap. Han deltok i [[Friidrett under sommar-OL 1936|sommar-OL]] i [[Berlin]] der han vart sjettemann i hinderløpet. Under [[EM i friidrett 1938]] i [[Paris]] vann han gullmedaljen på 9.16,2, tre sekund føre sølvvinnaren frå [[Tyskland]]. Larsson forbetra den svenske rekorden i 3&nbsp;000 meter hinder til 9.16,6 i 1936, via 9.10,8 i 1938 til 9.09,0 i 1939. Den siste rekorden vart sett i landskampen mot [[Finland]] på [[Stockholm]] stadion i slutten av juli, der han vart slått av [[Finland]]s [[Volmari Iso-Hollo]] med 0,2 sekund. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Lars Larsson (friidrottare)|Lars Larsson (friidrottare)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 6. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/sweden/lars-larsson-14557967 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske hekkeløparar]] [[Kategori:Svenske langdistanseløparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Sverige]] [[Kategori:Svenske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Folk frå Lidingö]] kwf48plm30kwa8rsd6zhywfbhkjvhg6 Olle Bexell 0 431002 3662189 3660773 2026-07-17T07:37:32Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662189 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Karl Olof Alfred Bexell''', kjend som '''Olle Bexell''', ({{datoar}}) var ein svensk idrettsutøvar og barnlækjar frå [[Luleå]]. Han vart europameister i tikamp i 1938. ==Liv== Bexell var svensk [[mangekamp|tikampmeister]] 1935–38. Under dei olympiske leikane i [[Berlin]] sommaren 1936 sanka han 7&nbsp;024 poeng (motsvarande 6&nbsp;558 i dagens poengsystem) og vart sjuandemann i tevlinga. Sommaren 1937 presterte han livsbeste 7&nbsp;337 (6&nbsp;558) poeng, som også var årsbeste i verda. I sin siste tikamp gjekk han till topps ved [[EM i friidrett 1938]] i [[Paris]]. Med 7&nbsp;214 (6&nbsp;870) poeng vann han gullmedaljen framom polske Witold Gierruto. Gjennom tretti år, 1936–66, var Bexell svensk rekordhaldar i tikamp.<ref name=sg>{{kjelde www|url=http://www.storagrabbar.se/grabbar_2.html|tittel= Olof Bexell 1909–2003] |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131012045858/http://www.storagrabbar.se/grabbar_2.html |arkivdato=12. oktober 2013 |nettstad= storagrabbar.se}}</ref> I 1939 var han med på å vinne den svenske [[handball]]meisterskapen for Uppsala IF. Bexell arbeidde som barnlækjar i [[Uppsala]] og spelte [[tennis]] til han var ei 90 år.  ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Olle Bexell|Olle Bexell]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 6. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/sweden/olle-bexell-14558082 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske friidrettsutøvarar]] [[Kategori:Svenske handballspelarar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Sverige]] [[Kategori:Svenske mangekjemparar]] [[Kategori:Svenske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Folk frå Luleå]] b8go19k7w4aa3qh08gtpkihs0ptqcpi Luz Long 0 431066 3662176 3661687 2026-07-17T07:20:30Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662176 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Carl Ludwig Hermann Long''', kjend som '''Luz Long''', ({{levde|27. april|1913|14. juli|1943|Long, Luz}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Leipzig]] som utmerkte seg i lengdehopp. Han vann sølvmedaljen i øvinga under [[Friidrett under Sommar-OL 1936|Sommar-OL 1936]] og var europarekordhaldar i tjue år. ==Liv og virke== Long kom på bronseplassen i lengdehopp då den fyrste [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i friidrett vart avvikla i [[Torino]] i 1934. Med eit hopp på 7,25 m enda han seks centimeter bak norske [[Otto Berg]], Long sin landsmann [[Wilhelm Leichum]] vart europameister. Under dei olympiske sommarleikane 1936 i [[Berlin]] la Long beslag på sølvmedaljen etter å ha sett europarekord med 7,87 meter. [[Jesse Owens]] frå USA vann tevlinga med 8,06 m. Etter medaljeseremonien på olympiastadion den 4. august gjekk Owens og Long hand i hand mot garderobane. Denne hendinga er grunnlag for fleire vandresegner om Long og hans tilhøve til Owens. Long vart elles nummer 10 i tresteghopp i Berlin-leikane. Etter OL-finalen i Berlin skulle det gå nesten to år før nokon slo Long i tevling. I denne perioden, den 1. august 1937 i Berlin, forbetra han europarekorden til 7,90 meter, ein rekord som skulle stå til 1956. I [[EM i friidrett 1938]] i Paris nådde Long 7,56 m og fekk, som fire år tidlegare, bronsemedaljen i lenge-tevlinga Long var tysk meister i lengdehopp åra frå 1933 til 1939, bortsett frå då Wilheim Leichum sigra i 1935. Long melde i 1937 seg inn [[SA]], våren 1940 vart han innvilga medlemskap i [[NSDAP]] (medlemsnummer 8&nbsp;051&nbsp;702). Frå 1941 gjorde han teneste i [[Wehrmacht]] som obergefreiter. 10. juli 1943 vart han såra då allierte styrkar invaderte [[Sicilia]]. Fire dagar seinare døydde han på eit britisk-kontrollert sjukehus. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Luz Long|Luz Long]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/germany/luz-long-14345635 World Athletics] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske lengdehopparar]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Tyskland]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Tyske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Folk frå Leipzig]] 6nn42jjy7cdmscv6h3wx09w40li20pn Miklós Szabó 0 431067 3662165 3661899 2026-07-17T07:07:46Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662165 wikitext text/x-wiki '''Miklós Szabó''' ({{levde|6. desember|1908|3. desember|2000|Szabo, M}}) var ein [[Ungarn|ungarsk]] [[friidrett]]sutøvar som i 1934 vart europameister på 800 meter og seinare forbetra bestenoteringane på sjeldne distansar som 2&nbsp;000 meter og 2 «miles». ==Aktiv== Szabó sprang i mål til sølvmedalje i den aller fyrste finalen ved den fyrste [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i friidrett. På 1500-meteren i [[Torino]] kom han bak [[Luigi Beccali]] frå arrangørlandet. Seinare i meisterskapen slo Szabó heimehåpet Mario Lanzi i finalen på 800 meter og vann gull, begge fekk tida 1.52,0. Szabó makta ikkje å ta del i medaljestriden på dei to distansane under [[Sommar-OL 1936]] i [[Berlin]]. På 800 meter rauk han ut i semifinalen, medan han på 1500 meter vart sjuandemann i finalen. To månader etter dei olympiske leikane, 4. oktober 1936, sette Szabó i [[Budapest]] verdsrekord på 2&nbsp;000 meter med tida 5.20,4. Den 30. september 1937, vart han klokka i mål på 8.56,0 på 2 «miles», sletta dermed [[Gunnar Höckert]] sin årsgamle verdsrekord. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Miklós Szabó (Mittelstreckenläufer)|Miklós Szabó (Mittelstreckenläufer)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/hungary/miklos-szabo-14349049 World Athletics] [[Kategori:Ungarske mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Ungarn]] [[Kategori:Ungarske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] 4h3f9r71pvqk38babtvo8vk0n7asf9e Bo Ljungberg 0 431079 3662175 3661933 2026-07-17T07:18:31Z Migne 2086 3662175 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Bo Alexander Ljungberg''' ({{levde|21. november|1911|19. mars|1984|Ljungberg, Bo}}) var ein svensk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hässleholms kommun]]. Han tevla i stavhopp, tresteghopp og mangekamp. ==Liv== Ljungberg sanka totalt 20 SM-medaljar i stavhopp, tresteghopp og tikamp i åra frå 1932 til 1944. To av gullmedaljane kom i stavhopp og tre i tresteg. I 1932 vart han svensk meister både i stavhopp, 3,85 meter, og i tresteg, 14,33 meter. To år seinare vart han svensk dobbelmeister på ny, etter høvesvis 4,00 m og i tresteghopp på livbeste 14,73 meter. Same året vann han sølvmedaljen i stavhopp med 4,00 m ved [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]], den fyrste i sitt slag. Sommaren 1935 vart han svensk meister i tresteghopp for tredje gong med 14,49 meter. Den 5. oktober 1935 flytta han den svenske stavhopp-rekorden med to centimeter til 4,15 meter, ein rekord som stod seg til 1946. I [[Friidrett under sommar-OL 1936|sommar-OL 1936]] enda han på delt sjetteplass i stavhopp på 4,00 m. Under [[EM i friidrett 1938|europameisterskapen]] i Paris i september 1938 tok han atter sølvmedaljen, og enno ein gong med 4,00 meter. Ljungberg var utdanna jurist. Ei tid var han styremedlem i Svenska Friidrottsförbundet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Bo Ljungberg (friidrottare)|Bo Ljungberg (friidrottare)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 15. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/sweden/bo-ljungberg-14558235 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske lengdehopparar]] [[Kategori:Svenske tresteghopparar]] [[Kategori:Svenske stavhopparar]] [[Kategori:Svenske mangekjemparar]] [[Kategori:Svenske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] 4hsi9fyo3x3dki7lbeav2rvr6j7w1uy Luigi Beccali 0 431080 3662166 3661934 2026-07-17T07:08:42Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662166 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Luigi Beccali''' ({{datoar}}) var ein italiensk [[friidrett]]sutøvar frå [[Milano]]. Han vann Italias fyrste olympisk gullmedalje i løp då han sigra på 1500 meter under [[sommar-OL 1932]], to år seinare vart han den fyrste europameisteren i friidrett. ==Aktiv== Beccali arbeidde som landmålar, noko som gav han høve til å trene to gongar om dagen. Åra 1928–31 var han italiensk meister på 1500 meter. Etter å ha vunne 1500-meter ved dei [[Sommar-OL 1932|olympiske leikane]] i [[Los Angeles]] i 1932, var han for nasjonalhelt å rekne. Året etter tangerte han med 3.49,2 verdsrekorden på 1500 m. Seinare i 1933, den 17. september, forbetra han verdsrekorden til 3.49,0 i landskampen Italia–Storbritannia.<ref>[https://www.nb.no/items/00bddf0d708ae954cb98fae4998191bd?page=1&searchText=beccali Dagbladet 18. september 1933]</ref> Under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]] triumferte Beccali i finalen på 1500 m. Ved [[Friidrett under sommar-OL 1936]] enda han opp med ein bronsemedalje på 1500 m. Også i [[EM i friidrett 1938]] vart han bronsemedaljør på yndlingsdistansen. Beccali vart italiensk meister 1934 til 1938 på 1500 m og i 1935 på 5&nbsp;000 m. Etter [[andre verdskrigen]] utvandra han til USA, der han dreiv vinhandel. Han døydde i Daytona Beach i [[Florida]]. ==Notar== {{fotnoteliste}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Luigi Beccali|Luigi Beccali]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 15. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/italy/luigi-beccali-14557754 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Italia]] [[Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnarar for Italia]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Italia]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1932]] [[Kategori:Italienske deltakarar under sommar-OL 1932]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1932]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Italienske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] 1x45vxye3anm7vne88jvluyapp39irc Janusz Kusociński 0 431086 3662167 3662025 2026-07-17T07:09:49Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662167 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Janusz Tadeusz Kusociński''' ({{datoar}}) var ein polsk [[friidrett]]sutøvar som i 1932 vart olympisk meister på 10&nbsp;000 meter. Han vart avretta av tyske okkupantar under [[andre verdskrigen]] som ein del av [[AB Aktion]]. ==Liv== Kusociński byrja trene friidrett i 1928. I sin debut ved eit polsk meisterskap overraska han ved å vinne både 5&nbsp;000 meter og i terrengløp. Etter eit års verneplikt i den polske hæren, kom han tilbake i 1930 og triumferte på 1500 meter, 5&nbsp;000 meter og terrengløp i den nasjonale meisterskapen. Nett same sigersrekka kopierte han i 1931, medan han i 1932 vart polsk meister på 800 meter. Den 19. juni 1932 i [[Antwerpen]] sprang Kusociński 3&nbsp;000 meter på 8.18,8 og sletta dermed [[Paavo Nurmi]] sin seks år gamle verdsrekord. I [[Los Angeles]] seks veker seinare deltok Kusociński på 10&nbsp;000 meter. Etter eit spennande løp mot finnane [[Volmari Iso-Hollo]] og Lasse Virtanen, vart Kusociński olympisk meister på ny verdsrekord: 30.11,4. Under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]], den fyrste i sitt slag, tevla Kusociński på 1500 m og 5&nbsp;000 m. Etter ein femteplass på 1500 m, vann han sølvmedaljen på 5&nbsp;000 meter to dagar seinare. Etter nokre års fråvere, kom han tilbake i 1939 og vart polsk meister på 10&nbsp;000 meter. Då tyske [[Wehrmacht]] invaderte [[Polen]] i september 1939, melde Kusociński seg frivillig til den polske hæren. I kampane om [[Warszawa]] vart han såra to gongar. Under den tyske okkupasjonen arbeidde han som kelner, men var òg aktiv i motstandsrørsla. Den 26. mars 1940 vart han arrestert av [[Gestapo]]. I varetekt vart han torturert. Tre månader etter arrestasjonen vart han avretta ved Palmiry, som ein del av okkupanten sin AB Aktion. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Janusz Kusociński|Janusz Kusociński]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 16. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/poland/janusz-kusocinski-14558657 World Athletics] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Polske friidrettsutøvarar]] [[Kategori:Folk frå Warszawa]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Polen]] dvnh4q4yiblwpalihqj8j82t7od5940 Rudolf Harbig 0 431087 3662180 3662028 2026-07-17T07:26:20Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662180 wikitext text/x-wiki [[Fil:L'Allemand Rudolf Harbig vainqueur du 800 mètres devant le français Jacques Lévèque (à D.), aux championnats d'Europe de 1938 à Colombes.jpg|mini|]] '''Rudolf Waldemar Harbig''' ({{levde|8. november|1913|5. mars|1944|Harbig}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar og soldat frå [[Dresden]]. Han vart i 1938 europameister på 400 meter og 800 meter. Harbig var verdsrekordhaldar på 800 meter frå 1939 til 1955. ==Liv== Harbig vart tysk meister på 800 meter i [[Berlin]] 1936 med tida 1.53,5. Svekka av sjukdom rauk han ut i forsøka på 800 meter under dei [[Friidrett under Sommar-OL 1936|olympiske leikane]] i same byen ein dryg månad etter. Seinare i leikane sprang han som ankermann Tyskland inn til bronse i 4 x 400 meter stafett. Åra 1937 og 1938 forsvarte Harbig den tyske meistertittelen på 800 meter. Ved [[EM i friidrett 1938]] sigra han på 800 meter med eitt sekunds margin til sølvmedaljøren. Dagen etter var han ankermann for det tyske mannskapet som sikra seg sigeren på 4 x 400 meter stafett. I 1939 var Harbig i sitt livs form. Den 15. juli 1939 han ein fabelaktig verdsrekord på 800 meter på 1.46,6 i Milano, ei forbetring av den årsgamle rekorden til [[Sydney Wooderson]] med heile 1,8 sekund. Den 12. august sette han verdsrekord på 400 meter med tida 46,0 ved eit stemne i [[Frankfurt am Main]]. 24. mai 1941 sette Harbig verdsrekord på 1000 meter i Dresden, tid 2.21,5. Harbig var medlem i [[NSDAP]] frå mai 1937. Under [[andre verdskrigen]] vart han kalla til teneste i [[Wehrmacht]]. Han var fallskjermjeger i [[Luftwaffe]]. Etter kampar ved småbyen Olkhovets i dagens [[Ukraina]] vart han meldt sakna. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Rudolf Harbig|Rudolf Harbig]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 16. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/germany/rudolf-harbig-14350596 World Athletics] [[Kategori:Tyske mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] lmyk9oy787oh4ddkz3tqc3fjpoem951 3662181 3662180 2026-07-17T07:27:19Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662181 wikitext text/x-wiki [[Fil:L'Allemand Rudolf Harbig vainqueur du 800 mètres devant le français Jacques Lévèque (à D.), aux championnats d'Europe de 1938 à Colombes.jpg|mini|]] '''Rudolf Waldemar Harbig''' ({{levde|8. november|1913|5. mars|1944|Harbig}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar og soldat frå [[Dresden]]. Han vart i 1938 europameister på 400 meter og 800 meter. Harbig var verdsrekordhaldar på 800 meter frå 1939 til 1955. ==Liv== Harbig vart tysk meister på 800 meter i [[Berlin]] 1936 med tida 1.53,5. Svekka av sjukdom rauk han ut i forsøka på 800 meter under dei [[Friidrett under Sommar-OL 1936|olympiske leikane]] i same byen ein dryg månad etter. Seinare i leikane sprang han som ankermann Tyskland inn til bronse i 4 x 400 meter stafett. Åra 1937 og 1938 forsvarte Harbig den tyske meistertittelen på 800 meter. Ved [[EM i friidrett 1938]] sigra han på 800 meter med eitt sekunds margin til sølvmedaljøren. Dagen etter var han ankermann for det tyske mannskapet som sikra seg sigeren på 4 x 400 meter stafett. I 1939 var Harbig i sitt livs form. Den 15. juli 1939 han ein fabelaktig verdsrekord på 800 meter på 1.46,6 i Milano, ei forbetring av den årsgamle rekorden til [[Sydney Wooderson]] med heile 1,8 sekund. Den 12. august sette han verdsrekord på 400 meter med tida 46,0 ved eit stemne i [[Frankfurt am Main]]. 24. mai 1941 sette Harbig verdsrekord på 1000 meter i Dresden, tid 2.21,5. Harbig var medlem i [[NSDAP]] frå mai 1937. Under [[andre verdskrigen]] vart han kalla til teneste i [[Wehrmacht]]. Han var fallskjermjeger i [[Luftwaffe]]. Etter kampar ved småbyen Olkhovets i dagens [[Ukraina]] vart han meldt sakna. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Rudolf Harbig|Rudolf Harbig]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 16. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/germany/rudolf-harbig-14350596 World Athletics] [[Kategori:Tyske mellomdistanseløparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] [[Kategori:Tyske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] owveiqkg87eo6is5hocqdi1rzp3vs9j Gymnadenia densiflora ssp. friesica 0 431092 3662150 2026-07-16T19:55:44Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{DISPLAYTITLE:''Gymnadenia densiflora'' ssp. ''friesica''}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Gymnadenia densiflora'' ssp. ''friesica'' | status = | status_noreg = | filnamn = | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = Gymnadenia…» 3662150 wikitext text/x-wiki {{DISPLAYTITLE:''Gymnadenia densiflora'' ssp. ''friesica''}} {{Taksoboks-pluss | namn = ''Gymnadenia densiflora'' ssp. ''friesica'' | status = | status_noreg = | filnamn = | biletstorleik = 240 px | rike = [[Plantar|Planteriket]] | klasse = [[Einfrøblada plantar|Einfrøblada]] | orden = [[Aspargesordenen]] | familie = [[Orkidéfamilien]] | slekt l = [[Gymnadenia]] | art = [[Gymnadenia densiflora|D. densiflora]] | vitskapleg namn = Gymnadenia densiflora ''ssp.'' friesica | klassifisert av = (Schltr.) R.M.Bateman & Denholm | habitat=kalkrik [[myr]] }} '''''Gymnadenia densiflora'' ssp. ''friesica''''' er ei [[plante]] i&nbsp;[[brudesporeslekta]] ''Gymnadenia'' i&nbsp;[[orkidéfamilien]] (marihandfamilien) Orchidaceae. Ho finst ikkje i Noreg. ==Systematikk== I den britiske klassifiseringa er planta rekna som ein underart av [[praktbrudespore]].<ref name="GB Red List"/> I Nederland og i Belgia er ho rekna som ein varietet ''G. densiflora'' var. ''friesica''.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> I ''Plants of the World Online'' er planta rekna som ein art ''G.&nbsp;friesica''.<ref name="powo"/> ==Utbreiing== I Storbritannia er planta funne sør i [[Wales]] og i [[Sussex]] og står frå 2025 på venteliste (WL) i den britiske raudlista.<ref name="GB Red List"/>. I Nederland og Belgia veks planta heilt ute ved kysten, men er ikkje raudlistevurdert.<ref name="Benelux"/><ref name="Waarnemingen"/> == Referansar == {{refopning}} <references> <ref name="GB Red List">{{Kjelde www |url = https://bsbi.org/media/pages/learn/publications/other-books/f59a032ddc-1763470032/strohetal.2025_supp.info.xlsx |tittel = A New Vascular Plant Red List for Great Britain |utgjevar = Botanical Society of Britain & Ireland |format = XSLX |dato = 2025 |vitja = 15. juli 2026 }}</ref> <ref name="Benelux">{{Kjelde www |url = https://www.verspreidingsatlas.nl/8172 |tittel = Verspreidingsatlas Vaatplanten: ''Gymnadenia densiflora'' var. ''friesica'' |besøksdato = 2026-07-16 |utgjevar = FLORON }}</ref> <ref name="Waarnemingen">{{Kjelde www |url = https://waarnemingen.be/species/156564/maps/?start_date=2016-07-18&interval=315360000&end_date=2026-07-16&map_type=grid10k |tittel = Verspreidingskaart: Friese muggenorchis – ''Gymnadenia densiflora var. friesica'' |vitja = 2026-07-16 |utgjevar = Waarnemingen.be }}</ref> <ref name="powo">{{Kilde www |url = https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:77357396-1 |tittel = PoWO: ''Gymnadenia friesica'' |besøksdato = 2026-07-16 |utgiver = Plants of the World Online }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{Artslenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Orkidear i Storbritannia]] [[Kategori:Brudesporeslekta]] e7xo1x7wzauqj9xrhnxlpwa845v0kq5 Hans Scheele 0 431093 3662156 2026-07-17T06:59:12Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Hans-Heinrich Scheele''' ({{levde|18. desember|1908|23. juli|1941|Scheele}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hamburg]] som i 1934 vart europameister på 400 meter hekk. ==Liv== Sommaren 1934 sette Scheele tysk rekord på 400 meter hekk med eit løp på 53,7 sekund. Under [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]] i september presterte han livsbeste 53,2 på langhekken og sikra seg gullmedaljen. Han fekk ein til gullmedalje i meisterskapen,…» 3662156 wikitext text/x-wiki '''Hans-Heinrich Scheele''' ({{levde|18. desember|1908|23. juli|1941|Scheele}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hamburg]] som i 1934 vart europameister på 400 meter hekk. ==Liv== Sommaren 1934 sette Scheele tysk rekord på 400 meter hekk med eit løp på 53,7 sekund. Under [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]] i september presterte han livsbeste 53,2 på langhekken og sikra seg gullmedaljen. Han fekk ein til gullmedalje i meisterskapen, med di han sprang den andre etappen for det tyske vinnarlaget i 4 x 400 meter stafett. I dei [[Sommar-OL 1936|olympiske sommarleikane]] i [[Berlin]] i 1936 deltok Scheele einast på 400 meter hekk. Med tida 54,6 rauk han ut allereie i forsøket. Under [[andre verdskrigen]] vart Scheele innkalla til teneste i [[Wehrmacht]]. I den tidlege fasen, det andre døgnet, av [[Operasjon Barbarossa]] fall han som oberfeldwebel nær [[Mahiljou]] i dagens [[Belarus]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Scheele|Hans Scheele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} 7erpunxr6a28wm049qabdbwjw9ajg6n 3662157 3662156 2026-07-17T06:59:23Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske hekkeløparar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662157 wikitext text/x-wiki '''Hans-Heinrich Scheele''' ({{levde|18. desember|1908|23. juli|1941|Scheele}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hamburg]] som i 1934 vart europameister på 400 meter hekk. ==Liv== Sommaren 1934 sette Scheele tysk rekord på 400 meter hekk med eit løp på 53,7 sekund. Under [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]] i september presterte han livsbeste 53,2 på langhekken og sikra seg gullmedaljen. Han fekk ein til gullmedalje i meisterskapen, med di han sprang den andre etappen for det tyske vinnarlaget i 4 x 400 meter stafett. I dei [[Sommar-OL 1936|olympiske sommarleikane]] i [[Berlin]] i 1936 deltok Scheele einast på 400 meter hekk. Med tida 54,6 rauk han ut allereie i forsøket. Under [[andre verdskrigen]] vart Scheele innkalla til teneste i [[Wehrmacht]]. I den tidlege fasen, det andre døgnet, av [[Operasjon Barbarossa]] fall han som oberfeldwebel nær [[Mahiljou]] i dagens [[Belarus]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Scheele|Hans Scheele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske hekkeløparar]] luovizc585ucgsrkmka97fgy5k1kvhu 3662158 3662157 2026-07-17T06:59:33Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske sprintarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662158 wikitext text/x-wiki '''Hans-Heinrich Scheele''' ({{levde|18. desember|1908|23. juli|1941|Scheele}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hamburg]] som i 1934 vart europameister på 400 meter hekk. ==Liv== Sommaren 1934 sette Scheele tysk rekord på 400 meter hekk med eit løp på 53,7 sekund. Under [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]] i september presterte han livsbeste 53,2 på langhekken og sikra seg gullmedaljen. Han fekk ein til gullmedalje i meisterskapen, med di han sprang den andre etappen for det tyske vinnarlaget i 4 x 400 meter stafett. I dei [[Sommar-OL 1936|olympiske sommarleikane]] i [[Berlin]] i 1936 deltok Scheele einast på 400 meter hekk. Med tida 54,6 rauk han ut allereie i forsøket. Under [[andre verdskrigen]] vart Scheele innkalla til teneste i [[Wehrmacht]]. I den tidlege fasen, det andre døgnet, av [[Operasjon Barbarossa]] fall han som oberfeldwebel nær [[Mahiljou]] i dagens [[Belarus]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Scheele|Hans Scheele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske hekkeløparar]] [[Kategori:Tyske sprintarar]] aungs4z1wxy6aa7q6q0onm5xwjgd069 3662159 3662158 2026-07-17T06:59:49Z Migne 2086 la til [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662159 wikitext text/x-wiki '''Hans-Heinrich Scheele''' ({{levde|18. desember|1908|23. juli|1941|Scheele}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hamburg]] som i 1934 vart europameister på 400 meter hekk. ==Liv== Sommaren 1934 sette Scheele tysk rekord på 400 meter hekk med eit løp på 53,7 sekund. Under [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]] i september presterte han livsbeste 53,2 på langhekken og sikra seg gullmedaljen. Han fekk ein til gullmedalje i meisterskapen, med di han sprang den andre etappen for det tyske vinnarlaget i 4 x 400 meter stafett. I dei [[Sommar-OL 1936|olympiske sommarleikane]] i [[Berlin]] i 1936 deltok Scheele einast på 400 meter hekk. Med tida 54,6 rauk han ut allereie i forsøket. Under [[andre verdskrigen]] vart Scheele innkalla til teneste i [[Wehrmacht]]. I den tidlege fasen, det andre døgnet, av [[Operasjon Barbarossa]] fall han som oberfeldwebel nær [[Mahiljou]] i dagens [[Belarus]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Scheele|Hans Scheele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske hekkeløparar]] [[Kategori:Tyske sprintarar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] 5vuygcfa9qrpreno4t2fxkgp218tp7m 3662164 3662159 2026-07-17T07:06:23Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662164 wikitext text/x-wiki '''Hans-Heinrich Scheele''' ({{levde|18. desember|1908|23. juli|1941|Scheele}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hamburg]] som i 1934 vart europameister på 400 meter hekk. ==Liv== Sommaren 1934 sette Scheele tysk rekord på 400 meter hekk med eit løp på 53,7 sekund. Under [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]] i september presterte han livsbeste 53,2 på langhekken og sikra seg gullmedaljen. Han fekk ein til gullmedalje i meisterskapen, med di han sprang den andre etappen for det tyske vinnarlaget i 4 x 400 meter stafett. I dei [[Sommar-OL 1936|olympiske sommarleikane]] i [[Berlin]] i 1936 deltok Scheele einast på 400 meter hekk. Med tida 54,6 rauk han ut allereie i forsøket. Under [[andre verdskrigen]] vart Scheele innkalla til teneste i [[Wehrmacht]]. I den tidlege fasen, det andre døgnet, av [[Operasjon Barbarossa]] fall han som oberfeldwebel nær [[Mahiljou]] i dagens [[Belarus]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Scheele|Hans Scheele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/germany/hans-scheele-14557940 World Athletics] [[Kategori:Tyske hekkeløparar]] [[Kategori:Tyske sprintarar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] dgt2n40zt5v34j4mc79h5mgweypmvav 3662172 3662164 2026-07-17T07:14:40Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662172 wikitext text/x-wiki '''Hans-Heinrich Scheele''' ({{levde|18. desember|1908|23. juli|1941|Scheele}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hamburg]] som i 1934 vart europameister på 400 meter hekk. ==Liv== Sommaren 1934 sette Scheele tysk rekord på 400 meter hekk med eit løp på 53,7 sekund. Under [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]] i september presterte han livsbeste 53,2 på langhekken og sikra seg gullmedaljen. Han fekk ein til gullmedalje i meisterskapen, med di han sprang den andre etappen for det tyske vinnarlaget i 4 x 400 meter stafett. I dei [[Sommar-OL 1936|olympiske sommarleikane]] i [[Berlin]] i 1936 deltok Scheele einast på 400 meter hekk. Med tida 54,6 rauk han ut allereie i forsøket. Under [[andre verdskrigen]] vart Scheele innkalla til teneste i [[Wehrmacht]]. I den tidlege fasen, det andre døgnet, av [[Operasjon Barbarossa]] fall han som oberfeldwebel nær [[Mahiljou]] i dagens [[Belarus]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Scheele|Hans Scheele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/germany/hans-scheele-14557940 World Athletics] [[Kategori:Tyske hekkeløparar]] [[Kategori:Tyske sprintarar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] [[Kategori:Tyske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] mon2a9eer1tp1o9pn4ky16279fmmkhe 3662201 3662172 2026-07-17T08:39:08Z Ranveig 39 Malar 3662201 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Hans-Heinrich Scheele''' ({{datoar}}) var ein tysk [[friidrett]]sutøvar frå [[Hamburg]] som i 1934 vart europameister på 400 meter hekk. ==Liv== Sommaren 1934 sette Scheele tysk rekord på 400 meter hekk med eit løp på 53,7 sekund. Under [[EM i friidrett 1934|europameisterskapen]] i [[Torino]] i september presterte han livsbeste 53,2 på langhekken og sikra seg gullmedaljen. Han fekk ein til gullmedalje i meisterskapen, med di han sprang den andre etappen for det tyske vinnarlaget i 4 x 400 meter stafett. I dei [[Sommar-OL 1936|olympiske sommarleikane]] i [[Berlin]] i 1936 deltok Scheele einast på 400 meter hekk. Med tida 54,6 rauk han ut allereie i forsøket. Under [[andre verdskrigen]] vart Scheele innkalla til teneste i [[Wehrmacht]]. I den tidlege fasen, det andre døgnet, av [[Operasjon Barbarossa]] fall han som oberfeldwebel nær [[Mahiljou]] i dagens [[Belarus]]. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://worldathletics.org/athletes/germany/hans-scheele-14557940 World Athletics] *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Scheele|Hans Scheele]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske hekkeløparar]] [[Kategori:Tyske sprintarar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] [[Kategori:Tyske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] 69tatu0c5ootxprgp00i3ryodbpmj0y Gustav Wegner 0 431094 3662160 2026-07-17T07:02:13Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Gustav Wegner''' ({{levde|4. januar|1903|7. juni|1942|Wegner}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[friidrett]]sutøvar som i 1934 vart europameister i stavhopp.. ==Liv== Wegner var frå byen [[Jarocin]], i dag i [[Polen]]. Han utdanna seg ved den prøyssiske høgskulen for fysisk trening i [[Spandau]]. I 1927 fekk han arbeid som turn-, symje- og rolærar i [[Halle an der Saale]]. Åra 1929 til 1931 forbetra Wegner fleire gongar den tyske rekorden i stavhopp. Han va…» 3662160 wikitext text/x-wiki '''Gustav Wegner''' ({{levde|4. januar|1903|7. juni|1942|Wegner}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[friidrett]]sutøvar som i 1934 vart europameister i stavhopp.. ==Liv== Wegner var frå byen [[Jarocin]], i dag i [[Polen]]. Han utdanna seg ved den prøyssiske høgskulen for fysisk trening i [[Spandau]]. I 1927 fekk han arbeid som turn-, symje- og rolærar i [[Halle an der Saale]]. Åra 1929 til 1931 forbetra Wegner fleire gongar den tyske rekorden i stavhopp. Han var den fyrste tyske stavhopparen som svinga seg over 4 meter. 28. juni 1931 tok han seg over livsbeste 4,12 meter i [[Amsterdam]]. Den 7. september 1934 vann han gullmedaljen i stavhopp under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]]. Han vann tevlinga med eit hopp på 4,00 meter, like høgt hoppa svenske [[Bo Ljungberg]], men denne måtte nøye seg med ein sølvmedalje. Som idrettslærar fekk ikkje Wegner delta i olympiske leikar, slik var amatørreglane den gongen. Wegner gjorde under [[andre verdskrigen]] teneste som [[løytnant]] og kompanisjef i [[Wehrmacht]]. Den 7. juni 1942 fall han på den såkalla Austfronten. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gustav Wegner|Gustav Wegner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} onxws4ykzad2z4560p255om6hl8yrxg 3662161 3662160 2026-07-17T07:02:24Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske stavhopparar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662161 wikitext text/x-wiki '''Gustav Wegner''' ({{levde|4. januar|1903|7. juni|1942|Wegner}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[friidrett]]sutøvar som i 1934 vart europameister i stavhopp.. ==Liv== Wegner var frå byen [[Jarocin]], i dag i [[Polen]]. Han utdanna seg ved den prøyssiske høgskulen for fysisk trening i [[Spandau]]. I 1927 fekk han arbeid som turn-, symje- og rolærar i [[Halle an der Saale]]. Åra 1929 til 1931 forbetra Wegner fleire gongar den tyske rekorden i stavhopp. Han var den fyrste tyske stavhopparen som svinga seg over 4 meter. 28. juni 1931 tok han seg over livsbeste 4,12 meter i [[Amsterdam]]. Den 7. september 1934 vann han gullmedaljen i stavhopp under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]]. Han vann tevlinga med eit hopp på 4,00 meter, like høgt hoppa svenske [[Bo Ljungberg]], men denne måtte nøye seg med ein sølvmedalje. Som idrettslærar fekk ikkje Wegner delta i olympiske leikar, slik var amatørreglane den gongen. Wegner gjorde under [[andre verdskrigen]] teneste som [[løytnant]] og kompanisjef i [[Wehrmacht]]. Den 7. juni 1942 fall han på den såkalla Austfronten. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gustav Wegner|Gustav Wegner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske stavhopparar]] 8rnvcji2215qf3ildiqa3zmnc3lhx9p 3662162 3662161 2026-07-17T07:02:39Z Migne 2086 la til [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662162 wikitext text/x-wiki '''Gustav Wegner''' ({{levde|4. januar|1903|7. juni|1942|Wegner}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[friidrett]]sutøvar som i 1934 vart europameister i stavhopp.. ==Liv== Wegner var frå byen [[Jarocin]], i dag i [[Polen]]. Han utdanna seg ved den prøyssiske høgskulen for fysisk trening i [[Spandau]]. I 1927 fekk han arbeid som turn-, symje- og rolærar i [[Halle an der Saale]]. Åra 1929 til 1931 forbetra Wegner fleire gongar den tyske rekorden i stavhopp. Han var den fyrste tyske stavhopparen som svinga seg over 4 meter. 28. juni 1931 tok han seg over livsbeste 4,12 meter i [[Amsterdam]]. Den 7. september 1934 vann han gullmedaljen i stavhopp under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]]. Han vann tevlinga med eit hopp på 4,00 meter, like høgt hoppa svenske [[Bo Ljungberg]], men denne måtte nøye seg med ein sølvmedalje. Som idrettslærar fekk ikkje Wegner delta i olympiske leikar, slik var amatørreglane den gongen. Wegner gjorde under [[andre verdskrigen]] teneste som [[løytnant]] og kompanisjef i [[Wehrmacht]]. Den 7. juni 1942 fall han på den såkalla Austfronten. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gustav Wegner|Gustav Wegner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske stavhopparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] knu5le74xcyfli4gdmbzyzxytw0n3b7 3662163 3662162 2026-07-17T07:05:16Z Migne 2086 /* Kjelder */ 3662163 wikitext text/x-wiki '''Gustav Wegner''' ({{levde|4. januar|1903|7. juni|1942|Wegner}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[friidrett]]sutøvar som i 1934 vart europameister i stavhopp.. ==Liv== Wegner var frå byen [[Jarocin]], i dag i [[Polen]]. Han utdanna seg ved den prøyssiske høgskulen for fysisk trening i [[Spandau]]. I 1927 fekk han arbeid som turn-, symje- og rolærar i [[Halle an der Saale]]. Åra 1929 til 1931 forbetra Wegner fleire gongar den tyske rekorden i stavhopp. Han var den fyrste tyske stavhopparen som svinga seg over 4 meter. 28. juni 1931 tok han seg over livsbeste 4,12 meter i [[Amsterdam]]. Den 7. september 1934 vann han gullmedaljen i stavhopp under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]]. Han vann tevlinga med eit hopp på 4,00 meter, like høgt hoppa svenske [[Bo Ljungberg]], men denne måtte nøye seg med ein sølvmedalje. Som idrettslærar fekk ikkje Wegner delta i olympiske leikar, slik var amatørreglane den gongen. Wegner gjorde under [[andre verdskrigen]] teneste som [[løytnant]] og kompanisjef i [[Wehrmacht]]. Den 7. juni 1942 fall han på den såkalla Austfronten. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gustav Wegner|Gustav Wegner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} *[https://worldathletics.org/athletes/germany/gustav-wegner-14601110 World Athletics] [[Kategori:Tyske stavhopparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] pntwstz18gizdxiibzzlyyawhlk5d73 3662202 3662163 2026-07-17T08:39:21Z Ranveig 39 Malar 3662202 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Gustav Wegner''' ({{datoar}}) var ein [[Tyskland|tysk]] [[friidrett]]sutøvar som i 1934 vart europameister i stavhopp.. ==Liv== Wegner var frå byen [[Jarocin]], i dag i [[Polen]]. Han utdanna seg ved den prøyssiske høgskulen for fysisk trening i [[Spandau]]. I 1927 fekk han arbeid som turn-, symje- og rolærar i [[Halle an der Saale]]. Åra 1929 til 1931 forbetra Wegner fleire gongar den tyske rekorden i stavhopp. Han var den fyrste tyske stavhopparen som svinga seg over 4 meter. 28. juni 1931 tok han seg over livsbeste 4,12 meter i [[Amsterdam]]. Den 7. september 1934 vann han gullmedaljen i stavhopp under [[EM i friidrett 1934]] i [[Torino]]. Han vann tevlinga med eit hopp på 4,00 meter, like høgt hoppa svenske [[Bo Ljungberg]], men denne måtte nøye seg med ein sølvmedalje. Som idrettslærar fekk ikkje Wegner delta i olympiske leikar, slik var amatørreglane den gongen. Wegner gjorde under [[andre verdskrigen]] teneste som [[løytnant]] og kompanisjef i [[Wehrmacht]]. Den 7. juni 1942 fall han på den såkalla Austfronten. ==Kjelder== {{refopning}} *[https://worldathletics.org/athletes/germany/gustav-wegner-14601110 World Athletics] *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gustav Wegner|Gustav Wegner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 17. juli 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske stavhopparar]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Tyskland]] fqf2n985lii86wbo1mwjs6dqh9evq22 Tawakul Karman 0 431095 3662187 2026-07-17T07:35:09Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Tawakkul Karman]] 3662187 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Tawakkul Karman]] 2e6wanjij86abhgdu56m3hsrm4ws43q Mal:Geoboks2 enkellinje venstre 10 431096 3662199 2026-07-17T08:36:10Z Ranveig 39 Ny mal for venstrestilt tekst 3662199 wikitext text/x-wiki <includeonly>{{#if: {{{3|}}}{{{4|}}}|title="{{#if:{{{4|}}}|{{{4|}}}|{{{3|}}}}}"}} | colspan="2" style="{{{style|text-align: left;}}}" | {{#if: {{{1|}}}{{{2|}}}|'''{{#if: {{{2|}}} | {{{2|}}} | {{{1|}}} }}{{#if:{{{5|}}}|&#58;&#32;}}'''}}{{{5|}}}{{#if: {{{6|}}}|&#32;''{{{6|}}}''}} |- class="mergedrow" </includeonly><noinclude>[[Kategori:Geoboks|Enkellinje]]</noinclude> 3n2pxmw4gwu4aqgwh74mohchpoa4znq Olav Bjørkum 0 431097 3662215 2026-07-17T09:38:43Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Olav Bjørkum''' ({{levde|29. mars|1882|21. mars|1976|Bjørkum}}) var ein skulemann frå [[Lærdal]] i [[Sogn]]. Etter eksamen frå lærarskule i 1903, skulte Bjørkum i [[Lærdal]] og sidan i [[Strinda]]. 1914–21 var han styrar ved Nordhordland ungdomsskule på [[Frekhaug]]. Etter usemje med eigarane av skulen, braut Bjørkum ut og skipa i 1921 Frekhaug ungdomsskule og styrte denne til 1947, då [[IOGT]] overtok skulen. Bjørkum arbeidde innom fråhaldslag, må…» 3662215 wikitext text/x-wiki '''Olav Bjørkum''' ({{levde|29. mars|1882|21. mars|1976|Bjørkum}}) var ein skulemann frå [[Lærdal]] i [[Sogn]]. Etter eksamen frå lærarskule i 1903, skulte Bjørkum i [[Lærdal]] og sidan i [[Strinda]]. 1914–21 var han styrar ved Nordhordland ungdomsskule på [[Frekhaug]]. Etter usemje med eigarane av skulen, braut Bjørkum ut og skipa i 1921 Frekhaug ungdomsskule og styrte denne til 1947, då [[IOGT]] overtok skulen. Bjørkum arbeidde innom fråhaldslag, mållag, helselag og [[venstre]]lag. Frå 1920 gav han ut ungdomsbladet ''Tytebæret''. I 1972 vart han utnemnd til heiderslem i [[Vestmannalaget]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. oow31rqkghx7yl8jde78nxwxgjankqc 3662216 3662215 2026-07-17T09:38:55Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske skulefolk]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662216 wikitext text/x-wiki '''Olav Bjørkum''' ({{levde|29. mars|1882|21. mars|1976|Bjørkum}}) var ein skulemann frå [[Lærdal]] i [[Sogn]]. Etter eksamen frå lærarskule i 1903, skulte Bjørkum i [[Lærdal]] og sidan i [[Strinda]]. 1914–21 var han styrar ved Nordhordland ungdomsskule på [[Frekhaug]]. Etter usemje med eigarane av skulen, braut Bjørkum ut og skipa i 1921 Frekhaug ungdomsskule og styrte denne til 1947, då [[IOGT]] overtok skulen. Bjørkum arbeidde innom fråhaldslag, mållag, helselag og [[venstre]]lag. Frå 1920 gav han ut ungdomsbladet ''Tytebæret''. I 1972 vart han utnemnd til heiderslem i [[Vestmannalaget]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] rf3t4vm9eeggtwcclsb92x82mzozijo 3662217 3662216 2026-07-17T09:39:03Z Migne 2086 la til [[Kategori:Målfolk]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662217 wikitext text/x-wiki '''Olav Bjørkum''' ({{levde|29. mars|1882|21. mars|1976|Bjørkum}}) var ein skulemann frå [[Lærdal]] i [[Sogn]]. Etter eksamen frå lærarskule i 1903, skulte Bjørkum i [[Lærdal]] og sidan i [[Strinda]]. 1914–21 var han styrar ved Nordhordland ungdomsskule på [[Frekhaug]]. Etter usemje med eigarane av skulen, braut Bjørkum ut og skipa i 1921 Frekhaug ungdomsskule og styrte denne til 1947, då [[IOGT]] overtok skulen. Bjørkum arbeidde innom fråhaldslag, mållag, helselag og [[venstre]]lag. Frå 1920 gav han ut ungdomsbladet ''Tytebæret''. I 1972 vart han utnemnd til heiderslem i [[Vestmannalaget]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] kuwxcptuvgffxyvj5qje7j979camn11 3662218 3662217 2026-07-17T09:39:19Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Lærdal]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662218 wikitext text/x-wiki '''Olav Bjørkum''' ({{levde|29. mars|1882|21. mars|1976|Bjørkum}}) var ein skulemann frå [[Lærdal]] i [[Sogn]]. Etter eksamen frå lærarskule i 1903, skulte Bjørkum i [[Lærdal]] og sidan i [[Strinda]]. 1914–21 var han styrar ved Nordhordland ungdomsskule på [[Frekhaug]]. Etter usemje med eigarane av skulen, braut Bjørkum ut og skipa i 1921 Frekhaug ungdomsskule og styrte denne til 1947, då [[IOGT]] overtok skulen. Bjørkum arbeidde innom fråhaldslag, mållag, helselag og [[venstre]]lag. Frå 1920 gav han ut ungdomsbladet ''Tytebæret''. I 1972 vart han utnemnd til heiderslem i [[Vestmannalaget]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Lærdal]] qjy0ecj5v1188hkvy3qgk23xv05dtse 3662220 3662218 2026-07-17T09:41:23Z Migne 2086 3662220 wikitext text/x-wiki '''Olav Bjørkum''' ({{levde|29. mars|1882|21. mars|1976|Bjørkum}}) var ein skulemann frå [[Lærdal]] i [[Sogn]]. Etter eksamen frå lærarskule i 1903, skulte Bjørkum i [[Lærdal]] og sidan i [[Strinda]]. 1914–21 var han styrar ved Nordhordland ungdomsskule på [[Frekhaug]]. Etter usemje med eigarane av skulen, braut Bjørkum ut og skipa i 1921 [[Åsane Folkehøgskole|Frekhaug ungdomsskule]] og styrte denne til 1947, då [[IOGT]] overtok skulen. Bjørkum arbeidde innom fråhaldslag, mållag, helselag og [[venstre]]lag. Frå 1920 gav han ut ungdomsbladet ''Tytebæret''. I 1972 vart han utnemnd til heiderslem i [[Vestmannalaget]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Lærdal]] eu5jj04u714xq12r5moe8z0zsoex44q 3662221 3662220 2026-07-17T09:42:22Z Migne 2086 3662221 wikitext text/x-wiki [[Fil:Olav-bjorkum.jpg|mini|Olav Bjørkum og kona Anne]] '''Olav Bjørkum''' ({{levde|29. mars|1882|21. mars|1976|Bjørkum}}) var ein skulemann frå [[Lærdal]] i [[Sogn]]. Etter eksamen frå lærarskule i 1903, skulte Bjørkum i [[Lærdal]] og sidan i [[Strinda]]. 1914–21 var han styrar ved Nordhordland ungdomsskule på [[Frekhaug]]. Etter usemje med eigarane av skulen, braut Bjørkum ut og skipa i 1921 [[Åsane Folkehøgskole|Frekhaug ungdomsskule]] og styrte denne til 1947, då [[IOGT]] overtok skulen. Bjørkum arbeidde innom fråhaldslag, mållag, helselag og [[venstre]]lag. Frå 1920 gav han ut ungdomsbladet ''Tytebæret''. I 1972 vart han utnemnd til heiderslem i [[Vestmannalaget]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Lærdal]] stv1j46mmcggdl7yv17rvgdp3b1fzxg Olav Brattegard 0 431098 3662222 2026-07-17T09:44:23Z Migne 2086 Oppretta sida med «'''Olav Brattegard''' ({{levde|23. mai|1903|6. oktober|1978|Brattegard}}) var ein filolog frå [[Ål i Hallingdal]]. Han gjekk ut frå [[Voss]] landsgymnas i 1923 og tok lærareksamen året etter. I 1931 vart han [[cand.philol.]] Deretter var han eitt år lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]] og 1932–36 ved landsgymnaset på Voss. Frå 1936 underviste han i tysk ved [[Norges handelshøgskole]] i [[Bergen]], var tilsett ved skulen til han fylte 70 år. Brat…» 3662222 wikitext text/x-wiki '''Olav Brattegard''' ({{levde|23. mai|1903|6. oktober|1978|Brattegard}}) var ein filolog frå [[Ål i Hallingdal]]. Han gjekk ut frå [[Voss]] landsgymnas i 1923 og tok lærareksamen året etter. I 1931 vart han [[cand.philol.]] Deretter var han eitt år lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]] og 1932–36 ved landsgymnaset på Voss. Frå 1936 underviste han i tysk ved [[Norges handelshøgskole]] i [[Bergen]], var tilsett ved skulen til han fylte 70 år. Brattegard var i ti år styremedlem i [[Vestmannalaget]], formann 1946-47. I 1973, dagen før 70-årsdagen, var han utnemnd til heiderslem i laget. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. 51ssqcz90eee83wa38kf5z13jmhpkwh 3662223 3662222 2026-07-17T09:44:38Z Migne 2086 la til [[Kategori:Norske skulefolk]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662223 wikitext text/x-wiki '''Olav Brattegard''' ({{levde|23. mai|1903|6. oktober|1978|Brattegard}}) var ein filolog frå [[Ål i Hallingdal]]. Han gjekk ut frå [[Voss]] landsgymnas i 1923 og tok lærareksamen året etter. I 1931 vart han [[cand.philol.]] Deretter var han eitt år lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]] og 1932–36 ved landsgymnaset på Voss. Frå 1936 underviste han i tysk ved [[Norges handelshøgskole]] i [[Bergen]], var tilsett ved skulen til han fylte 70 år. Brattegard var i ti år styremedlem i [[Vestmannalaget]], formann 1946-47. I 1973, dagen før 70-årsdagen, var han utnemnd til heiderslem i laget. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] jv1fdwsum1nn66yb5ks747hy5ikfd9f 3662224 3662223 2026-07-17T09:44:54Z Migne 2086 la til [[Kategori:Målfolk]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662224 wikitext text/x-wiki '''Olav Brattegard''' ({{levde|23. mai|1903|6. oktober|1978|Brattegard}}) var ein filolog frå [[Ål i Hallingdal]]. Han gjekk ut frå [[Voss]] landsgymnas i 1923 og tok lærareksamen året etter. I 1931 vart han [[cand.philol.]] Deretter var han eitt år lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]] og 1932–36 ved landsgymnaset på Voss. Frå 1936 underviste han i tysk ved [[Norges handelshøgskole]] i [[Bergen]], var tilsett ved skulen til han fylte 70 år. Brattegard var i ti år styremedlem i [[Vestmannalaget]], formann 1946-47. I 1973, dagen før 70-årsdagen, var han utnemnd til heiderslem i laget. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] do6jqghqntq4demykmimm7lkwfgo0l2 3662225 3662224 2026-07-17T09:45:31Z Migne 2086 3662225 wikitext text/x-wiki '''Olav Brattegard''' ({{levde|23. mai|1903|6. oktober|1978|Brattegard}}) var ein filolog frå [[Ål i Hallingdal]]. Han gjekk ut frå [[Voss]] landsgymnas i 1923 og tok lærareksamen året etter. I 1931 vart han [[cand.philol.]] Deretter var han eitt år lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]] og 1932–36 ved landsgymnaset på Voss. Frå 1936 underviste han i tysk ved [[Noregs handelshøgskole]] i [[Bergen]], var tilsett ved skulen til han fylte 70 år. Brattegard var i ti år styremedlem i [[Vestmannalaget]], formann 1946-47. I 1973, dagen før 70-årsdagen, var han utnemnd til heiderslem i laget. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] 65wd3nwbu0df7at8goxgn6bbcvhgcmd 3662226 3662225 2026-07-17T09:45:48Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Ål]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662226 wikitext text/x-wiki '''Olav Brattegard''' ({{levde|23. mai|1903|6. oktober|1978|Brattegard}}) var ein filolog frå [[Ål i Hallingdal]]. Han gjekk ut frå [[Voss]] landsgymnas i 1923 og tok lærareksamen året etter. I 1931 vart han [[cand.philol.]] Deretter var han eitt år lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]] og 1932–36 ved landsgymnaset på Voss. Frå 1936 underviste han i tysk ved [[Noregs handelshøgskole]] i [[Bergen]], var tilsett ved skulen til han fylte 70 år. Brattegard var i ti år styremedlem i [[Vestmannalaget]], formann 1946-47. I 1973, dagen før 70-årsdagen, var han utnemnd til heiderslem i laget. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Ål]] de1dqoyg0xybq9gvrxn642o9m2hwdvq 3662227 3662226 2026-07-17T09:45:59Z Migne 2086 la til [[Kategori:Folk frå Bergen]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3662227 wikitext text/x-wiki '''Olav Brattegard''' ({{levde|23. mai|1903|6. oktober|1978|Brattegard}}) var ein filolog frå [[Ål i Hallingdal]]. Han gjekk ut frå [[Voss]] landsgymnas i 1923 og tok lærareksamen året etter. I 1931 vart han [[cand.philol.]] Deretter var han eitt år lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]] og 1932–36 ved landsgymnaset på Voss. Frå 1936 underviste han i tysk ved [[Noregs handelshøgskole]] i [[Bergen]], var tilsett ved skulen til han fylte 70 år. Brattegard var i ti år styremedlem i [[Vestmannalaget]], formann 1946-47. I 1973, dagen før 70-årsdagen, var han utnemnd til heiderslem i laget. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Ål]] [[Kategori:Folk frå Bergen]] eicdlo0rwh16frrb6xg5wl5t14smibf EM i fotball 2016 0 431099 3662299 2026-07-17T10:28:18Z Migne 2086 Migne flytte sida [[EM i fotball 2016]] til [[Fotball-EM 2016]] 3662299 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Fotball-EM 2016]] 2tw9rdvup36fn4451p3e85wsukg8ud0 Grødalandstunet 0 431100 3662301 2026-07-17T10:59:30Z Eirill Nord-Varhaug 156978 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25861596|Grødalandstunet]]» 3662301 wikitext text/x-wiki Grødalandstunet er eit museumsanlegg og eit tidlegare gardsbruk i [[Hå kommune]] i [[Rogaland fylke|Rogaland]], som i dag blir driven av [[Jærmuseet]]. Anlegget består av husa etter to gardsbruk på dei opphavlege tuftene sine, med bygningar frå 1700- og 1800-talet som gir eit innblikk i livet på sjærgardene.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.jaermuseet.no/grodaland/om-grodaland/|tittel=Om Grødaland|språk=nn-NO|verk=Grødalandstunet|vitja=2026-07-17}}</ref> == Historie == Grødalandstunet høyrde opphavleg til Hå bygdemuseum, som vart skipet i 1964 i samband med samanslåinga av kommunane Nærbø, [[Varhaug]] og [[Ogna]]. Før dette hadde eldsjeler i Nærbø tidleg på 1950-talet arbeidd for å etablera eit bygdemuseum, og fekk kjøpt husa på bruksnummer 1, kalla "Gamlegarden". Grødalandstunet vart med innbu overført til Rogaland Folkemuseum i 1952. I 1958 vart bruksnummer 2 selde til [[Nærbø]] skogplantingslag, og husa der vart også overført til museet. Anlegget vart i 1983 ført tilbake til Hå kommune, og den 1. mai 2002 overtok Jærmuseet drifta.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.jaermuseet.no/grodaland/om-grodaland/|tittel=Om Grødaland|språk=nn-NO|verk=Grødalandstunet|vitja=2026-07-17}}</ref> == Referansar == <references /> 7q57xm1ar0egdo22xkvi6c28tfbrq27