Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.13 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 2144 3663812 3577459 2026-07-30T06:46:22Z Roarjo 183 Ny ordførar https://meloy.kommune.no/nyheter/ny-ordforer-og-varaordforer 3663812 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk kommune | namn = Meløy | våpen = Meløy_komm.svg | fylke = Nordland | senter = [[Ørnes]] | areal = 874 | landareal = 800 | vassareal = 74 | målform = bokmål | ordførar = Grethe Anita Andersen | ordførarparti = Frp | kommunenummer = 1837 | url = [http://www.meloy.kommune.no www.meloy.kommune.no] }} :''For øya kommunen har fått namn etter, sjå [[Meløya i Meløy]]''. :''For andre øyar med det same namnet, sjå [[Meløya]].'' '''Meløy''' er ein kystkommune midt i [[Nordland fylke]]. Ein har tradisjonelt rekna [[Kunna i Meløy|Kunna]] som den geografiske grensa på kysten mellom [[Helgeland]] og [[Salten]]. Etter den definisjonen er Meløy ein helgelandskommune, men i dag er kommunen administrativt og kommunikasjonsmessig ein del av Salten. == Tettstader i kommunen == Dei offisielle [[tettstad]]ene i statistikk hos [[Statistisk sentralbyrå]] med folketal i parentes er per {{Folkemengd norske tettstader|dato}}: [[Ørnes]] ({{ft|7661}}), [[Glomfjord]] ({{ft|7662}}), [[Eidbukta]] ({{ft|7664}}) og [[Reipå]] ({{ft|7663}}). [[Neverdal]] inngår som del av tettstaden Eidbukta. Alle desse ligg i nordbygda, nord for [[Svartistunellen]]. I sørbygda finst desse bygdene på fastlandet: [[Halsa i Meløy|Halsa]], [[Engavågen]] og [[Ågskardet]]. == Geografi == [[Svartisen]] med bretunga [[Engabreen]] gjer ut for ein monaleg del av kommunearealet. Meløy kommune er kommunen i landet med det største arealet av isbre og snø i høve til det totale arealet av fastland og øyar i kommunen, 19 %.<ref name=areal/> Til samanlikning har nummer 2 og 3 på lista [[Stryn kommune]] 17 %, og [[Luster kommune]] 14 %. === Øyer i kommunen === Meløy kommune inneheld ei rekkje øyer, dei største folkesette øyene er [[Åmøya]], [[Meløya i Meløy|Meløya]], [[Mesøya]], [[Teksmona]], [[Bolga]], [[Støtt]] og [[Grønøya]]. [[Skjerpa]] og [[Risøya i Meløy|Risøya]] er fråflytta øyer. == Målføre == Målet i Meløy har vore klassifisert i gruppa av [[helgelandsmål]]. Dei siste tiåra har meløyfjerdingar hatt sterkare knytingar til [[Salten]] og [[Bodø]] enn til [[Helgeland]], ikkje minst på grunn av kommunikasjonsmessig utvikling, og då særleg etter ca. 1970&ndash;1980. Innanfor offentlege tenester og offentleg administrasjon går òg knytingar nordover. Talemålet er derfor i endring i retning av meir saltenmål og meir bymål. <small>(Treng kjeldetilvising.)</small> Gjennom 1900-talet har industristaden [[Glomfjord]] hatt påverknad frå innflyttardialektar som igjen kan ha påverka dialekten i andre delar av kommunen. == Festivalar == [[Sommerdagan i Meløy]] var tidlegare eit årleg arrangement i kommunen. == Kjelder == {{Reflist|refs= <ref name=areal>{{cite web |url= https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/arealstatistikk-for-norge-2022/7756e0d2-529c-4daa-92bf-9ec2c4d9a1e3 |title= Arealstatistikk for Norge 2022, rekneark territorial_kommune.xlsx |publisher= GeoNorge |access-date= 21. oktober 2022 |quote=}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.meloy.kommune.no Meløy kommune sine heimesider] * [http://www.sommerdagan.no Heimesida til Sommerdagan i Meløy] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080503091410/http://www.sommerdagan.no/ |date=2008-05-03 }} * [http://home.online.no/~staande2/reipaariverfestival.cfm Nettsida til Reipå River Festival] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081011132849/http://home.online.no/~staande2/reipaariverfestival.cfm |date=2008-10-11 }} {{commons2|Category:Meløy}} {{Nordland fylke}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Helgeland]] [[Kategori:Kommunar i Nordland]] [[Kategori:Meløy kommune| ]] esi8levahd7ihfq90c41vkwq5wzkbby 0 8699 3663806 3649577 2026-07-29T22:29:33Z ~2026-42136-26 157403 3663806 wikitext text/x-wiki {{om|byen i Noreg|vika i Antarktis|Koppervik}} {{Infoboks norsk stad |namn = Kopervik |bilete = Stølebukten, Kopervik (May 2010).jpg |biletstorleik = |bilettekst = Stølabukta, mai 2010 |kommune = Karmøy |fylke = Rogaland |tettstadnummer = 4706 |tekstposisjon = |latd=59 |latm=16 |lats=54 |longd=5 |longm=18 |longs=15 |postnummer = 4250 KOPERVIK |ferdselsårer = {{Fylkesveg|47}} {{Fylkesveg|511}} |innbyggjarnemning = |preposisjon = }} [[Fil:Karmøy rådhus, 28. juli 2026 (3).jpg|thumb|Karmøy rådhus i Kopervik]] [[Fil:Strømsund bru, Kopervik 05.2010.jpg|thumb|Strømsund bru]] [[Fil:Kopervik kirke fra RA.jpg|thumb|Kopervik kyrkje (2017)]] '''Kopervik''' er ein [[tettstad]] ([[by]]) og eit sokn i [[Karmøy kommune]] i [[Rogaland fylke]]. Kopervik har òg vore ein [[ladestad|bykommune]] og ein [[Herad|heradskommune]]. Tettstaden Kopervik er kommunens administrasjonssenter og har {{beftett|4706}}. Han ligg om lag midt i kommunen ved Karmsundet. ==Kopervik sokn== Kopervik sokn har 8&nbsp;555 innbyggjarar og tilhøyrer [[Karmøy prosti]]. Det blei oppretta 1855 ved frådeling av den sørvestre delen av [[Avaldsnes sokn]]. ==Kopervik ladestad== [[Strandstad]]en Kopervik blei utskilt frå [[Avaldsnes kommune]] som ein [[ladestad]] (ein slags bykommune) i 1866. Den hadde då 737 innbyggjarar.<ref name="Juvkam">[http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Dag Juvkam, ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen'' (SSB, 1999)]</ref> I 1965, etter nesten eit sekel, blei Kopervik ladestad oppløyst, og gjekk in i den nyoppretta Karmøy kommune. Ladestaden hadde då 1&nbsp;737 innbyggjarar. ==Kopervik (Stangaland) herad== Ladestaden Kopervik omfatta berre ein liten del av Kopervik sokn, og resten av soknet (landdistriktet) var framleis ein del av Avaldsnes kommune. Først i 1909 blei landdistriktet òg utskilt til eit eige [[herad]] (landkommune) med 1&nbsp;001 innbyggjarar. Nemninga ''Kopervik herad'' blei i 1916 bytta til ''Stangaland herad'' for å unngå forveksling mellom dei to kommunane. I 1965 blei Stangaland herad oppløyst, og gjekk in i den nyoppretta Karmøy kommune. Heradet hadde då 2&nbsp;678 innbyggjarar. === Folketalsutvikling === '''Folketalsutvikling for tidlegare Kopervik ladestad frå 1866 til 1965:''' {| class="wikitable" ! 16.8.1866<ref name="Juvkam"/> ! 1900<ref name="historisk">[http://www.rhd.uit.no/dok/nos11.html "Hjemmehørende folkemengde Rogaland 1801-1960] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070808095329/http://www.rhd.uit.no/dok/nos11.html |date=2007-08-08 }} frå Registreringssentral for historiske data, vitja 7. oktober 2010</ref> ! 1.12.1920<ref name="ssb1920">Statistisk årbok for kongeriket Norge 40de årgang, 1920 (Det statistiske centralbyrå, 1921)</ref> ! 1.12.1930<ref name="ssb1950">Statistisk årbok for Norge 69. årgang, 1950 (Statistisk sentralbyrå, 1950)</ref> ! 3.12.1946<ref name="ssb1950"/> ! 1.1.1951<ref name="ssb">[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1105.html Folkemengd i Kopervik 1. januar kvart år frå 1951,] frå Statistisk sentralbyrå</ref> ! 1.1.1961<ref name="ssb"/> ! 1.1.1965<ref name="Juvkam"/> |- | 737 | 999 | 1696 | 1681 | 1711 | 1729 | 1841 | 1737 |- |} == Sjå òg == * [[Tettstader i Rogaland]] == Andre nettstader == * [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=a&tittel=&ar1=&ar2=&invnr=&fm=2&limit=20&user_offset=1&komm=&sted=Kopervik&person=&persontype=%2711%27%2C%2712%27%2C%2713%27&person2=&persontype2=0&Start=S%F8k Eldre fotografi frå Kopervik på nettstaden til Nasjonalbiblioteket] == Kjelder == * [http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/fylke11.pdf SSB: «Tettsteder og sentrumssoner. 1. januar 2005. Rogaland»] === Fotnotar === {{fotnoteliste}} {{spire|geografi|Rogaland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare kommunar i Rogaland]] [[Kategori:Geografi i Karmøy]] [[Kategori:Historie i Karmøy]] [[Kategori:Norske kommunar skipa i 1866]] [[Kategori:Norske kommunar nedlagde i 1965]] [[Kategori:Tettstader i Rogaland]] [[Kategori:Byar i Rogaland]] [[Kategori:Sokn i Stavanger bispedømme]] [[Kategori:Haugalandet]] 75qkoty6go28bsyfdfh7r8y0nsfx63x 0 33228 3663773 3662736 2026-07-29T12:09:03Z MLeonH 38085 /* Medlemslag og lokale mållag */ Nytt lokallag 3663773 wikitext text/x-wiki '''Nordland Mållag''' er fylkeslaget for [[Noregs Mållag]] for [[Nordland fylke|Nordland]]. Fylkeslaget ligg for tida nede. I 2023 hadde Noregs Mållag 121 medlemmar i Nordland. == Historie == === Før 1925 === Før 1925 var det ikkje noko fylkeslag i Noregs Mållag som dekte Nordland fylke. === 1925-1938: Hålogaland mållag<ref>{{kjelde bok|forfattar=Bull, Tove |forfattar2= Kjellaug Jetne|dato= 1982|tittel=Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg|side=249|url=https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22}}</ref> === '''Hålogaland mållag''' blei skipa i Sandnessjøen i '''1925'''<ref>{{ Kjelde avis | utgjeve = 1925-01-20 | tittel = Den 17de mai 1925.01.20 | stad = Oslo | url = https://www.nb.no/items/4d33a7cde0a6ab336853b9efce63b48c?page=1&searchText=Leirfjord }}</ref> og meldte seg inn i [[Noregs Mållag]] i 1927.<ref>[https://www.nb.no/items/4401b755dfcc93750ef34311ee7ce824?page=1&searchText=Leirfjord Den 17de mai, torsdag 6. januar 1927], [https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite= Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref> [[Odin Benum]], som var styrar ved [[Vefsn folkehøgskole]], fekk skipa laget og var leiar. Hålogalands mållag hadde årsmøte på Tjøtta 26. juni '''1927'''. Det var registrert 7 mållag til årsmøtet. Odin Benum blei attvalt til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref> Hålogalands mållag hadde stemna og årsmøte på Nesna 9. juni '''1929'''.<ref>[https://www.nb.no/items/33046a5a38dcb5177c748d89e6361e86?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, lørdag 8. juni 1929]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/11cde73da52b18e467596308e979a6f6?page=0&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, fredag 14. juni 1929]</ref> Til årsmøtet var det registrert 226 medlemmar fordelt på 9 mållag. 30 møtte fram på årsmøtet, og dei fekk bl.a. med seg foredrag av Benum, dosent Bergsgård og lærar Todal. Odin Benum blei attvald til formann<ref>[https://www.nb.no/items/f65138da5aaf666a6bc372e36f5e2ae2?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, onsdag 19. juni 1929]</ref> 31. august '''1930''' blei det halde årsmøte og stemna i Vefsn med gudsteneste ved domprost Haugsøen, årsmøte på folkehøgskolen, etterfølgt av foredrag av Haugsåen og Øverås. Odin Benum blei attvald som formann.<ref>[https://www.nb.no/items/4c9f7a93951a287d2e4b4add185615fc?page=1&searchText=Bergsg%C3%A5rd Brønnøysunds Avis, mandag 8. september 1930]</ref> På årsmøtet i Korgen i juni '''1932''' blei Odin Benum attvald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/61b73817701b047212ecb056b8f2549e?page=1&searchText=Benum Helgelands Blad, torsdag 30. juni 1932]</ref> Søndag 26. august '''1934''' var det årsmøte på Herøyholmen. Sokneprest Ola Røkke heldt preik, og på ettermiddagen tala lærar Langset og Røkke i ungdomshuset. Om kvelden skipa [[Herøy mållag]] til fest med spelstykke og opplesnad. Odin Benum blei attvald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/40eca0b7b349a6ee3988d1d3fade8702?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgelands Blad, torsdag 30. august 1934]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/22c9c2b094bec3496b30565ef6a39872?page=0&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, fredag 31. august 1934]</ref> I '''1937''' melde Odin Benum at laget i praksis var lagt ned.<ref>Bull og Jetne: [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= ''Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg''], side 249</ref> 13. juni 1938 døydde Odin Benum.<ref>[https://www.nb.no/items/82fa12690000d2e06810fa78bc9c9317?page=3&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, torsdag 23. juni 1938]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/b46dd2412eb1fef170f76f290ade8699?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgeland Arbeiderblad, fredag 17. juni 1938]</ref> '''[[Hålogaland målkontor]]''' blei skipa i 1921, og styraren heldt først til i Trondenes herad (1921-1929), deretter i Tromsø (1929-1935), for så å ende i Trondenes (1935-1940). Det var Troms Fylkesmållag og Troms ungdomsfylking som stod bak målkontoret, men etter kvart kom også Lofoten og Vesterålen ungdomslag med i styringa.<ref>Bull og Jetne: ''[https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5lkontor%22&subSite= Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg]'', side 250ff</ref> Målkontoret hadde også Nordland som arbeidsfelt.<ref>[https://www.nb.no/items/afb4a6f4533e267c8a4520db0f5fcf03?page=3&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5lkontor%22&subSite= Nordlands Avis, søndag 9. april 1933]</ref> === 1948-1957: Nordland Fylkesmållag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-282 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=281&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''Nordland Fylkesmållag''' blei skipa 13. juni '''1948''' . Det skulle femne om heile Nordland, og [[Ivar Strompdal]] blei vald til formann,<ref name="nb.no">[https://www.nb.no/items/35542e53958df80bf73f3194581f754e?page=1&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, onsdag 10. november 1948]</ref> som han var fram til 1952.<ref>[https://www.nb.no/items/9af9680d261e67f54a03a7e8c53150ca?page=107&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Årbok for Helgeland. 1998/99, side 105]</ref> Årsmeldinga som blei lagt fram på årsmøtet i Sandnessjøen laurdag 16. juli '''1954''' viste at laget hadde arbeidd for å få meir nynorsk i presse og kringkasting. Årsmøtet vedtok ei fråsegn til departementet der dei bad om at det måtte bli sett i verk tiltak for å gjennomføre måljamstellinga når det gjaldt lærebøker ved skolane.<ref>[https://www.nb.no/items/8f08eaba21d249c36929118d749ceb44?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 19. juli 1954] "Nordland fylkesmållag"</ref> I '''1955''' sendte fylkesmållaget lektor [[Olav Sunnanå]] frå Nesna, som utsending til landsmøtet i Noregs Mållag.<ref>[https://www.nb.no/items/f8755f8e1befd8a0c275ccb047299e2b?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, onsdag 22. juni 1955]</ref> På årsmøtet 18. mai '''1957''' blei det vedtatt å dele fylkeslaget i to: [[Helgeland Mållag]] og [[Nordre Nordland Mållag]].<ref>[https://www.nb.no/items/c20305acd20e2a524e485afc74fbccc6?page=1&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 15. juni 1957]</ref> === 1957-1966: Forsøk på todelt fylkeslag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=281&searchText=%22Helgeland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''[[Helgeland Mållag]]''' blei skipa 26. mai '''1958''' på eit møte i Mosjøen, og [[Mathias Sellæg Moe]], Nesna, blei vald til formann. På skipingstidspunktet ser det ut til å ha vore berre tre mållag i drift: [[Nesna mållag]], [[Tjøtta mållag]] og [[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen mållag]].<ref name="ReferenceA">Brev av 13. juli 1958 frå Helgeland Fylkesmållag, Mathias Sellæg Moe, til Noregs Mållag (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> Fylkeslaget for søre Nordland var i drift fram til november 1963, då leiaren meldte at verken han eller den førre leiaren ønskte å halde fram. "Det er mogleg at fylkesmållaget kan skipast opp att, men da må det bli med yngre krefter."<ref name="ReferenceC">Brev 2.11.1963 frå Erling Lyftingsmo til Noregs Mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref> '''[[Nordre Nordland Mållag]]''' blei skipa 18. mai '''1957''' i Bodø. Området for laget skulle vere nordre delen av [[Nordland fylke|Nordland]] nordom Saltfjellet. Første formannen var [[Kåre Breivik]], Bodø. Ved oppstarten hadde laget 80 medlemmar i seks medlemslag: [[Bøstad målring|Bøstad Målring]], [[Sortland mållag|Sortland Mållag]], [[Hadsel mållag|Hadsel Mållag]], [[Salten mållag|Bodø og omland Mållag]], [[Narvik og omland mållag|Narvik og omland Mållag]] og [[Bjørnskinn mållag|Bjørnskinn Mållag]].<ref>"Årsmelding 1957 frå Nordre Nordland [fylkeslag]." (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag).</ref> [[Nordre Nordland Mållag]] endra namn til Nordland Mållag på årsmøtet sitt i 1967.<ref>"Årsmelding 1967 for Nordland Mållag". (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag).</ref> === 1967-1999: Nordland mållag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 282-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=283&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''Nordland mållag''' var eit direkte framhald av [[Nordre Nordland Mållag]]. Namnebytet blei gjort på årsmøtet i '''1967'''. Tanken var at laget skulle femne om heile Nordland, men i praksis blei dette eit fylkeslag for Nordre Nordland. Lokallaga i sørfylket var direkte innmeldte i [[Noregs Mållag]].<ref>Vefsn og Hattfjelldal var t.d. direkte medlemmar i 1993 (Årsmelding for Noregs Mållag 2001-2002, side 63, med oversyn for åra 1993-2001)</ref> Fylkeslaget arbeidde aktivt på mange område fram til 1990-talet. Det blei halde årsmøte 23. mai 1987, men leiaren flytta sommaren 1987, og fylkeslaget blei liggande nede. Det blei ikkje halde nytt årsmøte før i 1991. Så gjekk det igjen ei god tid før neste årsmøte. Siste registrerte årsmøte i Nordland mållag er i 1997, men juni 1999 blei i praksis fylkeslaget lagt ned.<ref name="ReferenceD">Tone Magnussen gav 24.6.1999 melding til Noregs Mållag at ho måtte trekke seg som leiar i Nordland mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref><ref>"Nordland Mållag ligg framleis nede slik det har gjort i mange år." (Årsmelding for Noregs Mållag 2001-2002, side 26)</ref> Nokre viktige fråsegner og arbeid: * "Fylkesmållaga takkar Hålogaland Teater" (1974)<ref>[https://www.nb.no/items/e266e1e4b4dd551fb0f0f400578ca968?page=15&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22 Tromsø, onsdag 23. oktober 1974]</ref> * "Nordland mållag krev meir bruk av dialekt og nynorsk i lokalradioen" (årsmøte 1976)<ref>[https://www.nb.no/items/5ebb2eddc72fdbfad7f78a822c8ff18a?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nye Troms, torsdag 8. juli 1976]</ref> * Taleform ved regionteateret (1978)<ref>[https://www.nb.no/items/f33c999eaa0941ce6c417c72af46cc56?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 21. mars 1978]</ref> * "Skolen må få si undervisning bygd på nordnorsk talemål" (1978)<ref>[https://www.nb.no/items/38867d65e1a335d0e87a68ea1596c819?page=13&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, fredag 24. november 1978]</ref> * Meir dialekt inn i skolestua (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/520c7ad746bb560cfe57c33f9d4cc046?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, tirsdag 19. februar 1985]</ref> * Begynnaropplæring på dialekt (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/2240ef180d39a1734a4481de8bd5d54d?page=7&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Lofotposten, fredag 1. mars 1985]</ref> * "Bro"-namn i NAFs veibok<ref>[https://www.nb.no/items/222f82c2a053d98ca8fa288c393cf627?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 4. juni 1985]</ref> * Kartverket ei privatsak eller ei offentleg oppgåve? (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/f9e00c1d36456237128f9a2f05e9a38e?page=7&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Lofotposten, mandag 24. juni 1985]</ref> * Lagsvitjing i Vefsn (1986)<ref>[https://www.nb.no/items/acbd15a5a944063993917cf5a0092108?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, lørdag 26. april 1986]</ref> * Dialektpris for Nordland (1986)<ref>[https://www.nb.no/items/22f634105eb4bfa97ee6207c5937839a?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Rana Blad, tirsdag 13. mai 1986]</ref> * Årsmøte 1991<ref>[https://www.nb.no/items/5a00d04d4f852c75824a03881c39ff8a?page=33&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, torsdag 20. juni 1991]</ref> * Hans Lind-pris til Ragnfrid Trohaug (1991)<ref>[https://www.nb.no/items/25124a81d4c092cb40af1da78834c3fd?page=11&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, torsdag 28. november 1991]</ref> == Leiarar == ===Hålogaland mållag (1925-38): === * 1925-1938: Odin Benum, Vefsn<ref>[https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/40c07663608163f01573adb03e7c8886?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgelands Blad, torsdag 13. juni 1929]</ref> === Nordland Fylkesmållag (1947-1957): === * 1948-1952: [[Ivar Strompdal]]<ref name="nb.no"/> * 1952-56: [[Ole Løkås]], Leirfjord<ref>Årsmeldingar frå Nordland Fylkesmållag 1952-53, 1954, 1955 (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> === Helgeland Mållag 1958-1962 === * 1958-1962: [[Mathias Sellæg Moe]], Nesna<ref name="ReferenceA"/><ref>Årsmelding for Helgeland Fylkesmållag 1961, NM-arkivet; Riksarkivet</ref> * 1962-1963: [[Erling Lyftingsmo]], Mosjøen<ref name="ReferenceC"/> === Nordre Nordland Mållag (1957-1967)<ref>Årsmeldingar frå Nordland mållag 1967-1978 (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> === * 1957-: [[Kåre Breivik]], Bodø<ref>[https://www.nb.no/items/866da59b9298de25891d9ef56b876043?page=1&searchText=%22K%C3%A5re%20Breivik%22 Nordlands Framtid, lørdag 11. oktober 1958]</ref> * 1962-1967: [[Arne Angell]], Sortland === Nordland mållag (1967-1999) === * 1967-1974: [[Arne Angell]], Sortland * 1976-1977: [[Finn Myrvang]], Bø * 1978: [[Jahn-Arill Skogholt]]<ref>[https://www.nb.no/items/52e1deee0e64f51f416333b026280cbc?page=5&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Fremover, tirsdag 21. mars 1978]</ref> * 1985-1987 (1991): [[Magne Heide]], Melbu<ref>[https://www.nb.no/items/988890c162011b6ef36bc296f4075adf?page=5&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, onsdag 20. februar 1985]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/2acdbe2c9be9d004558f57d840af66b9?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Fremover, mandag 12. mai 1986]</ref><ref>Heide blei vald til leiar på årsmøte 23. mai 1987, han flytta i august 1987, men administrerte fylkeslaget til 1991. Kjelde: "Årsmelding for Nordland mållag 22. mai 1987 - 1. mai 1991"</ref> * 1991-?: [[Liv Ingebrigtsen]], Lurøy<ref>[https://www.nb.no/items/869cf3d921a75ea7005a66e172c640d3?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Rana Blad, torsdag 20. juni 1991]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c5638483ccd6009eb8608d9b3e074895?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, lørdag 22. juni 1991]</ref><ref>Liv Ingebrigtsen blei i 1992 tilsett som kultursjef i Ballangen, sjå Fremover, torsdag 14. mai 1992 [https://www.nb.no/items/5dae4d3840a80e26f2abfdfdef709dce?page=3&searchText=%22Liv%20Ingebrigtsen%22]</ref> * 1995?-1997: [[Kjellrunn Trohaug]], Bodø<ref>"Nordland mållag. Årsrapport 1996 v/leiar Kjellrunn Krist. Trohaug"</ref> * 1997-1999: [[Tone Magnussen]], Bodø<ref name="ReferenceD"/><ref>"Referat frå årsmøte i Nordland mållag i Bodø 5. april 1997"</ref> == Medlemslag og lokale mållag == Desse lokale mållag i Nordland står tilslutta Noregs Mållag:<ref>[https://www.nm.no/app/uploads/2020/10/%C3%85rsmelding-2018%E2%80%932020.pdf "Noregs Mållag: Årsmelding 2018-2020", side 73]</ref> * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn mållag]]''' * '''[[Salten mållag]]''' * '''[[Nesna mållag]]''' - skipa 30. januar 2025 <ref name=":1">[https://www.nm.no/nytt-mallag-pa-nesna/ Noregs Mållag: “Nytt mållag på Nesna”; nm.no]</ref> * '''[[Lofoten og Vesterålen mållag]]''' – skipa 24. mars 2026 <ref>[https://www.nm.no/knallstart-for-lofoten-og-vesteralen-mallag/ Noregs Mållag: "Knallstart for Lofoten og Vesterålen mållag"; nm.no]</ref> * '''[[Bø bygdelag]]''' <ref name="Noregs Mållag 2016">"Noregs Mållag: Årsmelding 2018-2020", side 73, med denne merknaden: "Desse laga er anten for små (under 10 medlemmer) eller har ikkje levert årsmelding etter 2016."</ref> - lagt ned som medlemslag i Noregs Mållag i 2022<ref name=":0"/> * '''[[Andøy mållag|Andøy Mållag]]'''<ref name="Noregs Mållag 2016"/> - lagt ned som medlemslag i Noregs Mållag i 2022 <ref name=":0">[https://www.nm.no/app/uploads/2024/03/Noregs-Mallag-Arsmelding-2024.pdf Noregs Mållag: Årsmelding 2022-2024] side 80</ref> == Lokale mållag i Nordland før 1945<ref>Dersom ikkje anna er oppgitt, så er kjelda: Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite]</ref> == * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen mållag]]''' blei skipa i '''1898''' og er framleis i verksemd. * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen Kvinnemållag]]''' blei skipa i '''1902''' og var i verksemd til 1930-åra.<ref>Kjell Jacobsen: ''Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900-1945. Vefsn bygdebok bind 3'' [https://www.nb.no/items/697a572daec8087c32de55927551c34c?page=65&searchText=%22Vefsn%20og%20Mosj%C3%B8en%20Kvinnem%C3%A5llag%22]</ref> * '''[[Mo mållag|Mo Mållag]]''' blei skipa i mars '''1906''' med rundt 30 medlemmar.<ref>[https://www.nb.no/items/bd3c21246bc901baf7acee60bf247dec?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, mandag 19. mars 1906]</ref> I juni 1911 heldt O. Benum foredrag om «Norsk Bondekultur»,<ref>[https://www.nb.no/items/1cf73e84cdb80c326286d52d2fffa77d?page=1&searchText=maallag Helgeland, lørdag 24. juni 1911]</ref> og 3. september 1911 preika pastor Haugsøen i kyrkja og heldt deretter foredrag i mållaget.<ref>[https://www.nb.no/items/b88295f06f009ba157b687f67886b8cc?page=1&searchText=maallag Helgeland, lørdag 24. juni 1911]</ref> På årsmøtet 16. august 1912 heldt Halfdan Asphaug foredrag om ''Våre store menn''<ref>[https://www.nb.no/items/7cb1744212901d43f3b03ec3c03a8dcd?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, torsdag 15. august 1912]</ref>. Årsmøtet i 1913 var grundig kunngjort<ref>[https://www.nb.no/items/8b31891c5c2c468ac8b24a5d558345c1?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 26. november 1913]</ref>, men det var likevel dårleg oppmøte.<ref>[https://www.nb.no/items/4b19abd2f3690a2ea3aa21bb155e94cf?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 3. desember 1913]</ref> Laget heldt julefest i januar 1914<ref>[https://www.nb.no/items/340e2c44e7ae913045852d3d78052aa5?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, lørdag 3. januar 1914]</ref> med rundt 120 selde billettar.<ref>[https://www.nb.no/items/f0a2409ba81b66c9f0afdcdad8ca68d2?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 7. januar 1914]</ref> Frammøtet til julefesten i 1915 var ikkje så godt. «Det var ikkje nett noko høvelegt ver for dei som har lange vegar. Sterk storm.»<ref>[https://www.nb.no/items/ec14e16d2b253d0077e472b22b7d246f?page=1&searchText=%22Sulitjelma%20maallag%22 Ranens Folkeblad, onsdag 6. januar 1915]</ref> Laget blei lagt ned før 1925. Formann var i lengre tid Theodor Scheflo.<ref>[https://www.nb.no/items/867d2864d3d49e6264e41bb3b21a0e3c?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, torsdag 24. desember 1914: Nytt styr i Mo mållag]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/fb09a618604a7690c25c2a7cd706ddaf?page=15&searchText=%22Mo%20m%C3%A5llag%22&subSite= Rana Blad, lørdag 24. februar 2001]</ref> * '''[[Skonseng mållag]]''' blei skipa i '''1908''' og oppattskipa i '''1926''' med lærar Dahlberg som formann.<ref>[https://www.nb.no/items/d8e8fd0859f069f5165dff9fae21b94b?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, onsdag 24. februar 1926]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f1e5f9f68eb577ef3ffe4f45032a6932?page=3&searchText=%22Skonseng%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, tirsdag 2. mars 1926]</ref> Laget endra namn til '''[[Mo og Nord-Rana Mållag]]''' i 1928.<ref>''Årsmelding 1928 for Mo- og Nord-Rana mållag'': "Skipa 1926, leiar P. Dahlberg, Skonseng" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> Laurdag 26. oktober 1929 heldt laget ein fest med foredrag på Skonseng<ref>[https://www.nb.no/items/e538473b6c0178561c4ee0c69bf3a2d9?page=1&searchText=maallag Helgeland, onsdag 23. oktober 1929]</ref> På årsmøtet i desember 1929 blei lærar Dahlberg attvalt som formann. Laget hadde då ei bunadsnemnd og ei leiknemnd og eit eige handskrive blad<ref>[https://www.nb.no/items/81ef9218a13f11003d54fb67f15af936?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, torsdag 12. desember 1929]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/6e3fbba67a3bcc1066ee222b5e6a36d3?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 10. desember 1929]</ref> Etter årsmøtet i 1931 høyrer vi ikkje meir til laget.<ref>[https://www.nb.no/items/46e94d29d6f7db28a4f177a543653883?page=1&searchText=%22Rana%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Avis, tirsdag 20. januar 1931]</ref> * '''[[Lurøy mållag|Lurøy Mållag]]''' blei skipa i '''1908''' og lagt ned før 1925. * '''[[Gimsøy mållag]]''' blei skipa 13. desember '''1908'''.<ref name="Side 36-37">{{kjelde www|tittel=Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931" |utgjevar=Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslag|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=39&searchText=Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag&subSite= |side=36-37}}</ref> Laget var aktivt med å tinge Norsk Barneblad,<ref>[https://www.nb.no/items/c0572c6f4cb858acee73db2e1ca63d5e?page=0&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Den 17de Mai, torsdag 30. mars 1916]</ref> og arrangerte også festar.<ref>[https://www.nb.no/items/d66a78d39c75dedb1204668a390b27a6?page=1&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Nordlendingen, torsdag 3. august 1916]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/1f83a5183fe164c8e7bdda570573c962?page=1&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Lofotposten, 24. januar 1920]</ref> Laget var aktiv med loddsal<ref>[https://www.nb.no/items/3c3569cc34b59e35bb307e747f55ac62?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, onsdag 19. november 1930]</ref>, og i 1936 fekk Gimsøy mållag tildelt dagsverksbidrag til å arbeide på folkebadet<ref>[https://www.nb.no/items/98c02ef4155fa1112ee76e2e669e4ad3?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, tirsdag 8. juni 1937]</ref> 5. og 6. oktober 1937 hadde Gimsøy mållag besøk av Anders Underdal som reiste rundt til laga i Lofoten og Vesterålen ungdomslag<ref>[https://www.nb.no/items/405ca9cc4e38e6823af7eb39da2c5877?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, lørdag 25. september 1937]</ref> Laget var også innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag (Noregs Ungdomslag), blant ved 50-årsfeiringa deira i 1956.<ref name="Side 36-37"/> * '''[[Sulitjelma mållag|Sulitjelma Mållag]]''' blei skipa i '''1909''', og 250 hadde teikna seg som medlemmar; Halvard Arneson blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/13059435e8dc49364240e0a1ab36af40?page=1&searchText=maallag Lauvsprett nr 1, 15de januar 1909]</ref> Laget planla ein kveldsskole i januar 1915 med «norsk skriving og lesing og rekning. Og so litt elektrisitetslæra kanskje.» Lærar [[Johannes Eidnes]] stod for innkallinga.<ref>[https://www.nb.no/items/ec14e16d2b253d0077e472b22b7d246f?page=1&searchText=%22Sulitjelma%20maallag%22 Salten, onsdag 16. desember 1914]</ref> Laget blei lagt ned før 1925. *'''[[Mållaget Framsteg]]''' på Nord-Andøy (Andenes Mållag)<ref>Roger Lockertsen kallar laget for "Andenes mållag" i [Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg, https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=253&searchText=%22Andenes%20m%C3%A5llag%22] side 252</ref> blei skipa i '''1910'''. Laget inviterte til brevkveld 4. desember 1910, leiar var [[Hans Eidnes]], som var lærar på Haugnes på Andøya.<ref>[https://www.nb.no/items/c77059626ec1e15fa28056839cd60625?page=3&searchText=%22Hans%20Eidnes%22 Lauvsprett no 20, laurdag 19. november 1910, 4de aargang]</ref> På landsmøtet i [[Noregs mållag|Norigs Maallag]] i Oslo 4. juli 1914 møtte Fru Hansine Hægstad som utsending frå mållaget Framsteg på Nord-Andøya. Mannen hennes, [[Daniel Hægstad]], møtte også på dette landsmøtet.<ref>[https://www.nb.no/items/ba0c20f95e0e853a7bb451a203f3811c?page=31&searchText=%E2%80%9CHansine%20H%C3%A6gstad%E2%80%9D Norigs maallag : 1906-1914 (side 25-26)]</ref> Laget blei lagt ned etter kort tid. * '''[[Saltdal mållag]]''' blei skipa i '''1911''' <ref>[https://www.nb.no/items/d2a172af2ac631bad4b75c6f53cca056?page=1&searchText=maallag Lauvsprett nr 23, laurdag 25de november 1911, side3: ''Riksmaalssekretæren'']</ref>, men vi høyrer ikkje meir til laget før det blei nyskipa i 1924. * '''[[Drevja mållag]]''' blei forsøkt skipa i '''1912''',<ref>[https://www.nb.no/items/419a83568ab581cf9ebf439c070ca725?page=1&searchText=%22Drevja%20maallag%22 Nordlands Folkeblad, mandag 30. september 1912]</ref> men skipingsmøtet blei utsett,<ref>[https://www.nb.no/items/1765276ba1b8db1535718084cdd9e671?page=4&searchText=%22Drevja%20maallag%22 Nordlands Folkeblad, torsdag 31. oktober 1912]</ref> og det ser ikkje ut til at laget kom i gang. * '''[[Heimhug mållag]]''' i Borge blei skipa i '''1913''' og lagt ned i 1919. * '''[[Bøstad mållag|Bøstad Mållag]]''' blei skipa i '''1913''', laget hadde også ei kort blomstring etter 1950. Laget var i 1956 innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag<ref>[Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift (side 202)]</ref> * '''[[Framsteg mållag|Framsteg Mållag]]''' , Seløy i Herøy, blei skipa 1. november '''1914''' med 12 medlemmar, og Ivar Sevaldsen blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/50d704b4131d50ec6e51d06fd00ccfa7?page=1&searchText=maallag Helgelands Blad, tirsdag 10. november 1914]</ref> Laget var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/70fcd483856ebbb7a66de81161000dc2?page=1&searchText=Seløy Den 17de mai, torsdag 4. februar 1915]</ref> * '''[[Bø mållag|Bø Mållag]]''', Straume, Bø i Vesterålen, var i verksemd seinast frå '''1913''', men alt sommaren '''1909''' var det eit ungdomsstemne på Straume der det blei tala både på og om "maalet" (landsmålet) av både [[Anders Hovden]], [[Oddmund Vik]] og [[Sven Moren]]<ref>[https://www.nb.no/items/e62501ef8c5a06b8f4ce1ec3cb8e00fe?page=0&searchText=landsmaal Vesteraalens avis, fredag 23. juli 1909] "Maalstemna paa Straume"</ref> Mållaget hadde Aasen-fest på Straume 17. august 1913.<ref>[https://www.nb.no/items/4eb26e18b9ac1a13f45501d233c12d13?page=0&searchText=maallag Salten, fredag 5. september 1913]</ref> Noregs Mållag fekk medlemspengar frå Bø mållag for 1914, 1915 og 1916.<ref>Noregs Mållag, Rekneskap frå 1/7 1915 (NM-arkivet)</ref> Laget heldt norsk-kurs i 1915<ref>[https://www.nb.no/items/ee8a5fd2712fc2d58de54fdd507730aa?page=1&searchText=B%C3%B8 Den 17de mai, lørdag 6. mars 1915]</ref> og «grønsakkursus» i 1917.<ref>[https://www.nb.no/items/28961b12d595c1050fcde2839cf4556f?page=0&searchText=%E2%80%9CB%C3%B8%20maallag%E2%80%9D Nordlendingen, tirsdag 9. oktober 1917]</ref> I mars 1919 meldte leiaren i laget, Johs. Eidnes, til Noregs Mållag at laget meldte seg ut av Noregs Mållag. Årsaka var at laget hadde meldt seg inn i Lofotens og Vesterålens ungdomslag "''som vi og får foredragshaldarar igjennom, og har såleis ikkje råd til å betala lagsskatt til tvo lag''".<ref>Skriv 18.3.1919 frå styret i Bø mållag, Johs. Eidnes, formann til Noregs Mållag (NM-arkivet)</ref> Laget heldt likevel på namnet sitt. Laget låg nede i 1922,<ref>[https://www.nb.no/items/0df3054fd417d5e4098da3b66a2eff47?page=3&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, nr 2-3, 15. mars 1922]</ref> men var oppe å gå igjen i 1926<ref>[https://www.nb.no/items/ffdd482ace76b407b698aa5f5c84cd38?page=1&searchText=mållag "Aarsmelding for Lofoten og Vesteraalen ungdomslag 1926", Midnattsol 6. oktober 1927]</ref> og 1928<ref>[https://www.nb.no/items/0d99133638c6746c0a9f0f81f5904c21?page=83&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1928, side 79]</ref> og 1929<ref>[https://www.nb.no/items/c8e356ff56bbf6210a3205c6ed20ff57?page=63&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1928, side 60]</ref> før det blei stille i 1930.<ref>[https://www.nb.no/items/e83e008d4422ad255734ed4ef210311e?page=41&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1930, side 39]</ref> Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1922-1930. * '''[[Bøstrand mållag]]''' i Bø blei skipa 14. desember 1913, med 60-70 medlemmar. Laget hadde 29. desember 1913 "''ein overlag gild fest der sokneprest Andersen og Trygve Wicklund tala''." <ref> Per Hovdan-arkivet: Bø; referert etter Den17de Mai 3. januar 1914.</ref> * '''[[Narvikkrinsen Mållag]]''' blei skipa før '''1916'''. Det er uvisst kor lenge laget var i verksemd. * '''[[Salten mållag|Bodin og Bodø Mållag]]''' blei skipa 24. juni '''1916''' med 30 medlemmar, og landbrukslærar Karl Fjærvoll blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/865918da43277631f294e77b32d106b8?page=1&searchText=Bodin Den 17de mai, fredag 7. juli 1916]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/1ccc1b63ad26f8d637adb1a232927a60?page=1&searchText=maallag Nordland, onsdag 5. juli 1916]</ref> Laget hadde ein vellykka fest 27. januar 1917 med 70 frammøtte.<ref>[https://www.nb.no/items/502cf6c5bb38dc222fad4ac9f84672fa?page=1&searchText=maallag Nordland, mandag 29. januar 1917]</ref><ref>Midnattsol, nr 3, 3. februar 1917</ref> Det ser ikkje ut til at dette laget var i verksemd særleg lenge. [[Karl Fjærvoll]] sa opp stillinga si som landbrukslærar hausten 1920 og flytta frå byen.<ref>[https://www.nb.no/items/0c021663e2aa912d8604495b302f4b0d?page=1&searchText=%22Karl%20Fj%C3%A6rvoll%22 Nordland, fredag 17. september 1920]</ref> Bodø og Bodin mållag blei oppattskipa i 1957 (seinare: Bodø og omland mållag, Salten mållag) * '''[[Nesna elevmållag|Mål- og elevlaget ved Nesna lærarskule]]''' blei skipa i '''1918''' og var i verksemd i alle fall til slutten av 1930-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/33950a6deb3a07df4f0d11ff748ea578?page=0&searchText=m%C3%A5llag Sigurd Arnekleiv:"Nesna lærarskole femti år : 1918-1968"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/4f5291cfbd1608001c1dbe4c5d8a5159?page=1 Lofotposten, onsdag 10. november 1920]</ref> Laget gav også ut bladet ''Tungalda''.<ref>[https://www.nb.no/search?q=Tungalda&mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Nesna%20l%C3%A6rarskole%20femti%20%C3%A5r%20:%201918-1968%22 Sigurd Arnekleiv:"Nesna lærarskole femti år : 1918-1968"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/af2d0d724fd2b8fc90dc7e6fad176606?page=1&searchText=Tungalda Tungalda, jola 1924]</ref> * '''[[Mållaget Vårvon]]''' , Straum i Borge, blei skipa 15. august '''1920'''. Laget var også innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag (Noregs Ungdomslag).<ref>{{kjelde www|tittel=Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931" |utgjevar=Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslagside=38|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=41&searchText=Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag&subSite=}}</ref> Laget blei skipa av lærarskoleelev (seinare lektor) [[Martin Strømnes]], formann i 1950 var [[Marius Evjeberg]].<ref name="ReferenceB">Bladet Midnattsol nr 21, 16. november 1950</ref> *'''[[Millomsjona mållag]]''' blei skipa på Fuglestad i Nordsjona (no: Rana kommune) 11. juni '''1922''', med Marselius Steinslett til formann og 22 medlemmar.<ref>[https://www.nb.no/items/58264e5b36cc3867a660706e7e3ec68a?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, lørdag 17. juni 1922]</ref> Søndag 3. desember 1922 gjesta Mellomsjona mållag Nordsjona og oppførte spelstykket "Dei kvinnfolka" for rundt 60 tilhøyrarar. Søndag 10. desember 1922 var det kretsmøte i Nordsjona der spørsmålet om å kreve målrøysting blei tatt opp. Ingen var imot landsmålet, og mot 1 røyst blei det vedtatt å sende eit skriv til Nesna skolestyre der ein kravde målrøysting.<ref>[https://www.nb.no/items/ac182d40a05c4e894280d88ad3b95434?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag15. desember 1922]</ref> Neste livsteikn frå Millomsjona mållag er frå årsmøtet i januar '''1936''' der M. Steinslett blei vald til formann med eit fulltalig styre<ref>[https://www.nb.no/items/ad07be2eea3ee5efc8497ab6e491d724?page=0&searchText=m%C3%A5llagNordlands Avis, tirsdag 28. januar 1936]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/0edd3b8b2e4aa9e291a04b382ef5127c?page=1&searchText=Millomsjona Norsk Tidend, laurdag 1. februar 1936]</ref> Millomsjona mållag var i verksemd til uti 1930-åra.<ref>[https://eavis.ranablad.no/titles/rana_blad_no/999/publications/1241/pages/28 "Bygdeboka", Rana Blad 27. juni 2008, side 29]</ref> * '''[[Saltdal mållag|Saltdal Mållag]]''' blei skipa på ny i '''1924''' og lagt ned etter kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/61185ce06f1b16c21f4eccd5c31b295f?page=3&searchText=Saltdal Den 17de mai, torsdag 31. januar 1924]</ref><ref>Skriv 4/3-24 frå Josef Vik, Saltdal til NoregsMållag; Arkivet til Noregs Mållag, brevbyte 1924</ref> *'''[[Vega mållag|Vega Mållag]]''' blei skipa i '''1924.'''<ref>[https://www.nb.no/items/ad174d7ad81a5cd510ebb2c3c596025b?page=1&searchText=Vega Den 17de mai, onsdag 29. oktober 1924]</ref> 23. september 1928 møtte 200 tilhøyrarar fram på Galdstad for å høyre høgskolelærar O. Benum sitt foredrag i mållaget.<ref>[https://www.nb.no/items/a48319d89a011abfb2b303abe3c776f9?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 27. september 1928]</ref> Laget blei lagt ned i 1930-åra. * '''[[Hattfjelldal mållag|Hattfjelldal Mållag]]''' blei skipa i '''1925'''.<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Formann i 1925 og 1926 var Olav Tustervatn.<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&subSite=&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Siste gong vi høyrer frå laget, er i 1931.<ref>[https://www.nb.no/items/f8c670ad5f0655820219827a7f782867?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20maallag%22 Den 17de mai, onsdag 29. april 1931]</ref> * '''[[Leirfjord mållag|Leirfjord Mållag]]''' blei skipa i '''1925''',<ref>"Årsmelding 1927 for Leirfjord mållag": "Skipa 1925, leiar Oskar Båtstø, Meisfjord" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> laget var i verksemd til 1980-talet. * '''[[Nesna mållag|Nesna Mållag]]''' blei forsøkt skipa i 1920,<ref>[https://www.nb.no/items/2d4f547a117d5da4b0866b61b29210e9?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, mandag 2. februar 1920]</ref> men det blei ikkje skipa før i '''1925'''<ref>"Årsmelding 1928 for Nesna mållag": "Skipa 1925, leiar lærar Arnekleiv, Nesna" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> og lagt ned i 1930-åra.<ref>[https://www.nb.no/items/11cde73da52b18e467596308e979a6f6?page=0&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 14. juni 1929]</ref> * '''[[Korgen mållag|Korgen Mållag]]''' blei skipa i '''1920''' med Knut Helbækmo til leiar,<ref>[https://www.nb.no/items/c2450763db5e1020ec4c6371a68195d5?page=3&searchText=maallag Nordlands Avis, tirsdag 3. november 1925]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/bb65cfeea5631620f2e010a3e23c47fa?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, onsdag 5. mai 1920]</ref> men det ser ut til at det gjekk litt trått i starten. 13. september '''1925''' heldt Odin Benum foredrag i ungdomshuset i Korgen, og det blei då bestemt å få mållaget i sving att.<ref>[https://www.nb.no/items/48e6e487006230e2727f14b69830712e?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, tirsdag 15. september 1925]</ref> Laget blei oppattskipa 11. oktober 1925 med Lars Valla som formann.<ref>Nordlands Avis, tirsdag 3. november 1925 [https://www.nb.no/items/c2450763db5e1020ec4c6371a68195d5?page=3&searchText=maallag], Nordlands Avis, tirsdag 2. februar 1926 [https://www.nb.no/items/73cf63bfb89db8a6725bef2b394a1aeb?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite=], Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926 [https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite=]</ref> 7. februar 1926 hadde mållaget ein vellykka fest på ungdomshuset i Oldernes, og folk var «vel nøgde med festen.»<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Laget stelte til ein revy i 1929.<ref>[https://www.nb.no/items/61cd3b7e0443514f2761d6650f7ccebd?page=0&searchText=%22Korgen%20maallag%22 Helgeland, lørdag 26. januar 1929]</ref> I februar 1929 heldt laget årsmøte og valde Per L. Valla til formann<ref>[https://www.nb.no/items/d3900d5f44dc24062ce66796a6cdb2a7?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 12. februar 1929]</ref> I april 1929 heldt laget eit foredrag i ungdomslokalet, med overlærar Mo frå Nesna<ref>[https://www.nb.no/items/a9a329e381079ca4f2f9a82248c0e583?page=0&searchText=%22Korgen%20maallag%22 Helgeland, lørdag 6. april 1929]</ref> I mai 1929 kunne laget melde at dei hadde gitt ei kvartårstinging av Norsk Barneblad til alle skoleungane i Korgen, i alt 115 heimar<ref>[https://www.nb.no/items/84993f51183270a2fb907dddf2ba385d?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 7. mai 1929]</ref> Laget ser ut til å ha blitt lagt ned rundt 1930. * '''[[Brønnøy mållag|Brønnøy Mållag]]''' blei skipa 6. november '''1926''' på Kroknes med lærar Øyen som formann; 17 medlemmar meldte seg.<ref>[https://www.nb.no/items/5083cfd19d577874a74dea61b0da9a19?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 11. november 1926]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/93e8b6a8bf5814ab5410873cafd04d2b?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite= Helgelands Blad, lørdag 13. november 1926]</ref> 26. februar 1927 hadde laget besøk av skrivaren i Noregs ungdomslag og Noregs Mållag, Aslak Torjussen.<ref>[https://www.nb.no/items/610cfed129b12f06ffa14bd47b418a6f?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 24. februar 1927]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c5bb33e4fbeab1688a19568867fbbe24?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 28. februar 1927]</ref> Laget hadde også eit medlemsmøte i mai 1928<ref>[https://www.nb.no/items/87dc5766bf80d11f67767348f50a7102?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 14. mai 1928]</ref>, og 22. september 1928 fekk laget besøk av høgskolestyrar O. Benum som fortalde om «maalframvoksteren her heime i jamføring med arbeidet for den nasjonale maalframvoksteren serleg i Finnland og Irland.»<ref>[https://www.nb.no/items/aaddf9cdf8f37ccaa205d9061e16027c?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 24. september 1928]</ref> Laurdag 1. mars 1930 heldt mållaget årsmøte i Brønnøy kommunelokale med foredrag av Evjen<ref>[https://www.nb.no/items/31412e1779629935b8c4ced005411d6a?page=1&searchText=m%C3%A5llag Brønnøysunds Avis, mandag 24. februar 1930]</ref> Siste gong vi høyrer om laget er i 1932.<ref> [https://www.nb.no/items/7977d86f1f9a58dde60ca7f6f3961abb?page=1&searchText=%22Br%C3%B8nn%C3%B8y%20maallag%22 Den 17de Mai, laurdag 16. januar 1932]</ref> Men målsaka levde vidare. I 1939 tok lærar Øyen initiativ til å innføre nynorsk i krinsen. "''Kring nyåret 1939 fekk lærar Øyen halvparten av dei valføre i Kroknes krins til å skiva under eit krav til skulestyret um å få nynorsk, og i mai røysta dei inn norskenn (=nynorsken) med 28 mot 3. Skulestyret vedtok samrøystes norsk det og i mai 1939.''"<ref>Peder Hovdan-arkivet; etter Midnattsol 1.6.1939</ref> * '''[[Tjøtta mållag|Tjøtta Mållag]]''' blei skipa 9. oktober '''1927'''<ref>"Årsmelding 1927 for Tjøtta mållag": "Skipa 1927, d. 9de oktober, leiar lærar Ivar Gamman, Skogsholmen" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> og lagt ned i 1930-åra. Laget blei oppattskipa i 1952.<ref>[https://www.nb.no/items/1808eef8d33d9831b0a55390f38689ec?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22 Haugesunds Avis 6. mai 1952, side 3]</ref> * '''[[Herøy mållag|Herøy Mållag]]''' blei skipa 23. april '''1933''' med [[Paul Solheim]] til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/22c9c2b094bec3496b30565ef6a39872?page=0&searchText=%22Her%C3%B8y%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 31. august 1934]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/3e9f67bdf1a7e93da1f1928b316b977b?page=1&searchText=Her%C3%B8y Den 17de mai, onsdag 3. mai 1933]</ref> Laget blei lagt ned før krigen. * '''[[Tjeldsund mållag|Tjeldsund Mållag]]''' blei skipa i '''1934'''<ref>[https://www.nb.no/items/f78abaa7fbba2a891ba490a620a7fc69?page=7&searchText=%22Tjeldsund%20m%C3%A5llag%22 Norsk Tidend, torsdag 3. april 1941]</ref> og lagt ned i 1950-åra. == Lokale mållag i Nordland etter 1945<ref>Dersom ikkje anna er oppgitt, så er kjelda: Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=285&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> == * '''[[Leirfjord mållag]]''', som blei skipa i '''1925''', feira 25 år på årsmøtet laurdag 9. desember 1950. Formannen, Harald Einmo, som hadde vore formann i 15 år, ønskte ikkje attval, og [[Ole Løkås]] blei vald til ny formann.<ref>[https://www.nb.no/items/c79b9f9be1c0d8cd232e19d1134ecb05?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 11. desember 1950] Leirfjord Mållag 25 år</ref> Løkås deltok i fleire avisdebattar om nynorsk i Leirfjord<ref>[https://www.nb.no/items/ec58117d95d7d903e74cfc0b1d5494bc?page=0&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, fredag 14. desember 1951) "Leirfjord og landsmålet"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/425ace3540412cfb158a936b164a9f26?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 17. desember 1951] "Leirfjord og landsmålet (Framhald)"</ref> Løkås blei i 1952 vald til formann i Nordland mållag<ref>[https://www.nb.no/items/4eeac6013cd311dc782f7545f97685d5?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, fredag 8. februar 1952]</ref> * '''[[Tjeldsund mållag|Tjeldsund Mållag]]''' som blei skipa i '''1934''', hadde litt aktivitet i åra 1947-52.<ref>Bladet "Midnattsol" 6.5.1947, 17.1.1952.</ref> * '''[[Mållaget Vårvon]]''' på Bøstad i Borge feira 30-årsdag i oktober '''1950''', men etter 1953 høyrer vi ikkje meir frå laget. Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>Hveding; Johan: "Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956, side 158: "Mållaget "Vårvon", Straum i Borge (1920). 1931-1956."</ref> Formann i 1950 var [[Marius Evjeberg]].<ref name="ReferenceB"/> * '''[[Gimsøy mållag]]''' , som blei skipa i 1908, låg nede etter krigen, aktiviteten blei tatt opp i '''1952'''.<ref>"Melding om at Gimsøy Mållag i Lofoten er teke oppatt etter å ha kvild i nokre år" (Bladet "Midnattsol", 14. februar 1952.)</ref> Vi høyrer også frå laget i 1956.<ref>[https://www.nb.no/items/974e9913d125d997f3f6ad495ff69c0f?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Lofotposten, mandag 10. desember 1956] Innsamling til Ungarn</ref> Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>Hveding; Johan: "Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956, side 167: "Gimsøy mållag. Sydal i Gimsøy (1908). 1930-1950"</ref> I 1962 endra laget namn til Ul Dønning.<ref>"Ul Dønning – bygdas samlingspunkt" (100-årsjubileum, Lofotposten 21. november 2008)</ref> *'''[[Tjøtta mållag]]''' blei oppattskipa i '''1952''',<ref>[https://www.nb.no/items/1808eef8d33d9831b0a55390f38689ec?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22&subSite= Haugesunds Avis, tirsdag 6. mai 1952]</ref> med Magnus Jetne som formann<ref>[https://www.nb.no/items/ad1661336b952f4ef10d120f74d1de26?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 10. juni 1953] Innkalling til årsmøte 1953</ref> 23. oktober 1954 arrangerte mållaget eit større møte med debatt om nynorsk eller bokmål, innleiar var folkehøgskolestyrar Rørmark.<ref>[https://www.nb.no/items/6bb79b8703d5e424c137d4520e41d074?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 20. oktober 1954]</ref> Foredraget var i høve avstemmingar om skolemålet i Tjøtta.<ref>[https://www.nb.no/items/608ba036f6446bc90057284ed887a6b6?page=1&searchText=%22R%C3%B8rmark%22 Helgelands Blad, fredag 22. oktober 1954]</ref> Laget var i aktivitet nokre år.<ref>[https://www.nb.no/items/0c4723a1458d71c261a176c193692fbf?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, fredag 27. august 1954]</ref> *'''[[Nesna mållag]]''' blei oppattskipa i '''1953''',<ref>[https://www.nb.no/items/dff9f8869e4ccce8b39b539b5d839dad?page=1&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 30. oktober 1953]</ref> med Ottar Berg til formann<ref>[https://www.nb.no/items/bfba56e3e2650092aba47813045dbce2?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 28. oktober 1953]</ref> Laget var i verksemd kort tid. * '''[[Bøstad målring]]''' blei oppattskipa i '''1954''' med Solrun Evjeberg som leiar.<ref>Første årsmelding er sendt inn for 1957, og oppgir "1954" som skipingsår. "Årsmelding 1957 frå Bøstad Målring", (Arkivet til Noregs Mållag)</ref><ref>[https://www.nb.no/items/69f4d3c58580f79fd388b29b3570139c?page=7&searchText=%22B%C3%B8stad%20m%C3%A5lring%22 Norsk Tidend, laurdag 2. juni 1956, side 8]</ref> Målringen var i verksemd til og med 1968. * '''[[Narvik og omland mållag]]''' blei skipa 13. mars '''1954'''.<ref>[https://www.nb.no/items/c7ad88e3e760c3bb709b9ad81e534c10?page=1&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5llag%22&subSite= Tromsø, torsdag 23. juni 1955]</ref> Den første formann var lektor Heggland, men då han flytta, tok Andreas Indregard over i 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/4e3ea2ce5f538f79b3a4cdc59e2f13c8?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Fremover, torsdag 4. april 1957]</ref> Laget låg nede mellom 1958 og 1967. Etter 1967 var laget i jamt arbeid fram til 1987. * '''[[Bjørnskinn mållag]]''' blei skipa i '''1955''' som eit mållag for sørlegaste delen av Andøya, gamle [[Bjørnskinn]] herad. Laget blei lagt ned i 1974.<ref>"Årsmelding 1974 frå Bjørnskinn mållag til Noregs Mållag" (Kjelde: Noregs Mållags arkiv)</ref> * '''[[Bodø og omland mållag]]''' blei skipa 27. mai '''1956''' under namnet «Bodø og Bodin mållag»,<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20Bodin%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> men endra namnet i 1958.<ref>[https://www.nb.no/items/35220d3ddb614fcc0a8252666bf55ffb?page=3&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, lørdag 11. oktober 1958]</ref> Laget arrangerte kveldskurs i nynorsk i 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/d148952283d7e8be4093e11557982d62?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, lørdag 2. februar 1957]</ref> Det var stor optimisme på årsmøtet laurdag 2. mars 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/7a486e530860335631b8b199c7b6c85c?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, onsdag 6. mars 1957]</ref>, og laget gav også ut eit eige meldingsblad som Nordlands Framtid siterte ifrå ved fleire høve<ref>[https://www.nb.no/items/f87d7842414c7bf782186d4759889553?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, lørdag 9. mars 1957]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/e237cfce7d28c984bae7cd3d4f139bbd?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, mandag 11. mars 1957 ]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/9363dbd8882bde289153ccf6c9fce849?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, onsdag 13. mars 1957]</ref> Mållaget tok initiativ til å få [[Tarjei Vesaas]] nordover, og 24. mars 1957 arrangerte mållaget eit møte med [[Tarjei Vesaas]] i Bodø,<ref>[https://www.nb.no/items/1517f2995762e4e6f351105ea6450872?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, fredag 15. mars 1957]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/af95e25dac7b2d3fce525e2f25d07e14?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, lørdag 23. mars 1957]</ref> og dette fekk god omtale.<ref>[https://www.nb.no/items/ee36cc136df131a6f80ac0d10252fc5e?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, torsdag 4. april 1957]</ref> Vesaas besøkte også Nesna, Kabelvåg og Tromsø på denne turen.<ref>[https://www.nb.no/items/ce1714a339e7354d5a57ae53bbcf17dc?page=23&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Lofotposten, onsdag 27. mars 1957]</ref> Mållaget deltok også i måldebattar i avisene, særleg i oppstartsåret.<ref>[https://www.nb.no/items/1517f2995762e4e6f351105ea6450872?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, tirsdag 19. mars 1957] Om sprog og språk. Av Per Straumfors</ref> I januar 1958 hadde laget besøk av reiseskrivar Amdal, og dette gav god blest i avisene.<ref>[https://www.nb.no/items/2eab6b0b1fcc24720676b910ce82d49c?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, tirsdag 21. januar 1958] "Noregs Mållag er på offensiven"</ref> Laget sovna inn etter kort tid, men blei oppattskipa i 1967,<ref>[https://www.nb.no/items/4b165f1f00580c137154084c2d1bc00b?page=1&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, tirsdag 11. april 1967]</ref> og var i verksemd til 1990-talet. I 2001 endra laget namn til '''[[Salten mållag]]'''.<ref>[https://www.nb.no/items/1bbb0c6e9589e087283320526f520fee?page=23&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, fredag 9. mars 2001]; [https://www.nb.no/items/6ae06f7da4920d0ef810dd3d318b8aa7?page=1&searchText=%22Salten%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, onsdag 28. mars 2001]</ref> * '''[[Hadsel mållag]]''' blei skipa 16. juni '''1956''',<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Hadsel%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> og laget var i aktivt arbeid til sist på 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8f163fd7dde6ded5a0688cc7f51f2b7b?page=19&searchText=%22Hadsel%20m%C3%A5llag%22&subSite= Lofotposten, mandag 27. oktober 1986]</ref> * '''[[Sortland mållag]]''' blei skipa 17. juni '''1956''',<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Sortland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> og laget var aktivt til 1980-talet. *'''[[Nesna skolemållag]]''' var i verksemd i '''1959'''.<ref>Skriv 11.8.1959 frå Helgeland Fylkesmållag (om innbetaling årspengar) til Noregs Mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref> * '''[[Aasenringen i Nordland]]''' stod i åra '''1968-'''1970 tilslutta Nordland mållag.<ref>"Årsmelding frå Aasenringen i Nordland til Noregs Mållag", 1968, 1969, 1970 (Arkivet til Noregs Mållag)</ref> *'''[[Hattfjelldal mållag]]''' blei prøvd oppattskipa på 1960-talet, men kom ikkje i gjenge før på '''1970'''-talet; laget var i verksemd til ut på 1980-talet<ref>[https://www.nb.no/items/046c128bf7137739380d003b39754fb3?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, lørdag 14. februar 1981]</ref> og kanskje lenger også. * '''[[Bø bygdelag]]''' blei skipa 28. oktober '''1971''', og sidan 1979 har laget gitt ut årboka ''Bøfjerdingen''. Bø bygdelag blei lagt ned i 2022. *'''[[Vestvågøy bygdelag]]''' blei skipa 10. juni '''1973'''. Laget gav ut årsheftet ''Lofot-liv'' i fleire år.<ref>[https://www.nb.no/items/550487618f8dcb8345affd2d30968718?page=23&searchText=%22Vestv%C3%A5g%C3%B8y%20bygdelag%22&subSite= Lofotposten, torsdag 14. januar 1988]</ref> *'''[[Leirfjord mållag]]''' ser ut til å ha blitt oppattskipa i '''1979'''.<ref>[https://www.nb.no/items/e24280accfb4300c718b8e4ff03d9ab2?page=1&searchText=%22Leirfjord%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, onsdag 5. mars 1980]</ref> Laget var i verksemd nokre år på 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/76107188ccf9147b98021fefc31f75c6?page=7&searchText=%22Leirfjord%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, lørdag 20. november 1982]</ref> * '''[[Fauske mållag]]''' blei skipa 15. oktober '''1979''' og var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/e43bb371276fcd06f3ee136447800d40?page=3&searchText=%22Fauske%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, onsdag 17. oktober 1979]</ref> * '''[[Vågan mållag]]''' blei skipa i '''1979''' og var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/303550449a61b3d36b73805c31f577fa?page=15&searchText=%22V%C3%A5gan%20m%C3%A5llag%22&subSite= Lofotposten, lørdag 21. april 1979]</ref> * '''[[Rana mållag]]''' blei skipa 17. oktober '''1984''' og var i verksemd ei kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/594e063d6079e253333c4bfb1dc9ddf8?page=9&searchText=%22Rana%20m%C3%A5llag%22 Rana Blad, lørdag 13. oktober 1984]</ref> * '''[[Meløy mållag]]''' blei skipa i '''1989''' og var i verksemd ei kort tid.<ref>Noregs Mållag: Årsmelding 1994, side 47 og Årsmelding 1995-96, side 54</ref> * '''[[Andøy Mållag]]''' blei forsøkt skipa etter at Bjørnskinn mållag blei lagt ned på 1970-talet, men laget kom ikkje skikkeleg i gang og blei formelt lagt ned som medlemslag i Noregs Mållag i 2022.<ref name=":0" /> * '''[[Salten mållag]]''' er frå '''2001''' eit framhald av Bodø og omland mållag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ae06f7da4920d0ef810dd3d318b8aa7?page=1&searchText=%22Salten%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, onsdag 28. mars 2001]</ref> * '''[[Nesna mållag]]''' blei skipa 30. januar '''2025'''.<ref name=":1" /> === Elev- og studentmållag: === * '''[[Bodø Målungdom]]''' blei skipa i '''1974''',<ref>{{kjelde bok|tittel=Bodø lærerskole 40 år, 1951-1991|stad= Bodø|år= 1993| side= 92|sitat=Bodø Målungdom startet egen avdeling på lærerskolen i 1974|url=https://www.nb.no/items/05fefa1806f99328fd949bb15c94b3f8?page=93&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22}}</ref> og var i verksemd i alle fall til 1977.<ref>[https://www.nb.no/items/1aebdebe60cab50e8c2a1d408e68fe46?page=7&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlands Framtid, tirsdag 8. februar 1977]</ref> I 1982 blei laget oppattskipa,<ref>[https://www.nb.no/items/070e30a59b751122aa89e71de996c9c1?page=3&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlandsposten, 24. september 1983: "Bodø målungdom reorganisert" ]</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8b9eccd2bd15549cb4a57d6449328d6b?page=9&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlandsposten, torsdag 9. november 1989: "Nynorsk i Bodøavisene?"]</ref> * '''[[Nesna Målungdom]]''' blei skipa rundt '''1977''',<ref>første innlegg er registrert i Rana Blad, torsdag 3. mars 1977: [https://www.nb.no/items/9fe1921ebbe18c42fb3f591044c81105?page=1&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5lungdom%22 "Dialektaksjon på Nesna"]</ref> og laget var i verksemd til utpå 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/eb85b4de9862d8ca89c7fe9d427ce8a3?page=11&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5lungdom%22 Rana Blad, mandag 4. mai 1981: "Leir for "Målretta" ungdom"]</ref> * '''[[Vågan Målungdom]]''' blei skipa 1. februar '''1977'''.<ref>Målfront, avisa til Norsk Målungdom, nr 2, 1977 , side 3: "Vågan Målungdom skipa" [https://www.nb.no/items/74998827e1f8436658219bf9808f8be5?page=1&searchText=%22V%C3%A5gan%20m%C3%A5lungdom%22]</ref><ref>Lofotposten, mandag 7. februar 1977, side 3: [https://www.nb.no/items/3a5e833110a483529da2f0e0bf632842?page=1&searchText=m%C3%A5lungdom «Vågan har fått Målungdomslag»]</ref> Laget var i verksemd berre eit par år. * '''[[Vefsn Målungdom]]''' blei skipa 29. oktober '''1986''' etter initiativ frå [[Vefsn mållag]]<ref>[https://www.nb.no/items/2a8a44c707f881eb914b6ae3f4fb62b8?page=15&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 29. oktober 1986: Innbyding til skiping]</ref>, men det ser ikkje ut til at laget var i verksemd meir enn knapt eitt år i byrjinga.<ref>[https://www.nb.no/items/376ba59e3e5094b31becfcddace64240?page=1&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 18. februar 1987]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/94c0288aee7df60db6e1a90d378f84ef?page=5&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 13. februar 1991: Årsmøte i Vefsn mållag]</ref> I 1989 gav imidlertid Vefsn Målungdom på nytt lyd ifrå seg.<ref>[https://www.nb.no/items/60da59b2086d0e3eea1a7b76abfe3a8c?page=25&searchText=%22Vefsn%20M%C3%A5lungdom%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 13. mai 1997] "Er Sandal mot lik rett til utdanning for nynorskelevane" (lesarinnlegg), Vefsn Målungdom</ref> * '''[[Rana Målungdom]]''' var i verksemd frå midten av '''1980-talet'''<ref>[https://www.nb.no/items/245113fe86a88d9db502c2d3519a0e30?page=7&searchText=m%C3%A5lungdom Rana Blad, onsdag 10. april 1985. Invitasjon til møte om målungdomslag]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f0f27906f48109b3082c8fd7e369ce5a?page=5&searchText=m%C3%A5lungdom Rana Blad, torsdag 16. august 1990: "Nynorskaksjon i Gågata"]</ref> og inn på 1990-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/f0f27906f48109b3082c8fd7e369ce5a?page=5&searchText=%22Rana%20m%C3%A5lungdom%22 Rana Blad, torsdag 16. august 1990: «Nynorskaksjon i Gågata.»]</ref> * '''[[Narvik Målungdom]]''' blei skipa i januar-februar '''1988''',<ref>[https://www.nb.no/items/86c1fa342e3b0bcf1be8ac402c3392d8?page=27&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22 Fremover, fredag 15. januar 1988: "Til kamp for nynorsken"]</ref><ref>Fremover, tirsdag 22. mars 1988: [https://www.nb.no/items/9d0248373d2a6b4f28581380f61d0131?page=7&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5lungdom%22 «Nynorsk som einaste riksmål i Noreg», av Holger Lockertsen, leiar i Narvik Målungdom]</ref> og laget var i verksemd nokre få år.<ref>Fremover, tirsdag 3. april 1990: [https://www.nb.no/items/6a75de853b7d0b294009e5fbca1ed625?page=7&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5lungdom%22"EF - eit trugsmål" av Holger Lockertsen, leiar i Narvik Målungdom ]</ref> * '''[[Stokmarknes Målungdom]]''' var i verksemd i kort tid frå '''1989''',<ref>Norsk tidend (Sandane : trykt utg.) : medlemsblad for Noregs mållag. 1989 Nr. 3: "Årsmøte i Nordnorsk Målungdom": "Utsendingar frå lokallaga i (...) Stokmarknes (..) møttest." [https://www.nb.no/items/004a01c9f8443593a76c8f6d8f3c47e3?page=13&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22%22]</ref> ein medlem herifrå blei vald inn i sentralstyret i [[Norsk Målungdom]] i 1989<ref>[https://www.nb.no/items/60f9d62004d1ba8bd9ea4a424a2ac853?page=21&searchText=%22Dag%20Hagen%20Berg%22 Arbeiderbladet, tirsdag 21. mars 1989: "Ny leiar i Norsk Målungdom"]</ref> og attvald i 1991.<ref>Norsk tidend : medlemsblad for Noregs mållag. 1991 Nr. 2: "Nytt sentralstyre (i NMU)" [https://www.nb.no/items/b0161433618a3446023ddb339feeb59d?page=11&searchText=%22Stokmarknes%22]</ref> == Kjelder == * Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg''. Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=247&searchText=Lockertsen|website=www.nb.no|accessdate=2024-05-12}}</ref> * ''Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931''. Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>{{Citation|title=Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=0&searchText=%22Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag%201901-1931%22|website=www.nb.no|accessdate=2024-05-12}}</ref> * Hveding; Johan: ''Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift''. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956.<ref>[https://www.nb.no/items/48c55006f8b38f80b12d66cc0d7d2691?page=0&searchText=%22Frilyndt%20ungdomsarbeid%20i%20Nordland%22 Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift]</ref> * [https://www.nb.no/ Aviser i Nasjonalbiblioteket] * Årsmeldingar for [[Noregs Mållag]] 2001-2024 * Arkivet til [[Noregs Mållag]] (no i Riksarkivet) == Referansar == {{reflist}} {{Noregs Mållag}} [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Nordland fylke]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] in3yotatmbrppc3humz9ygj2wjs7wrb 3663775 3663773 2026-07-29T12:17:37Z MLeonH 38085 /* Medlemslag og lokale mållag */ 2 lag lagt ned i 2022 3663775 wikitext text/x-wiki '''Nordland Mållag''' er fylkeslaget for [[Noregs Mållag]] for [[Nordland fylke|Nordland]]. Fylkeslaget ligg for tida nede. I 2023 hadde Noregs Mållag 121 medlemmar i Nordland. == Historie == === Før 1925 === Før 1925 var det ikkje noko fylkeslag i Noregs Mållag som dekte Nordland fylke. === 1925-1938: Hålogaland mållag<ref>{{kjelde bok|forfattar=Bull, Tove |forfattar2= Kjellaug Jetne|dato= 1982|tittel=Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg|side=249|url=https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22}}</ref> === '''Hålogaland mållag''' blei skipa i Sandnessjøen i '''1925'''<ref>{{ Kjelde avis | utgjeve = 1925-01-20 | tittel = Den 17de mai 1925.01.20 | stad = Oslo | url = https://www.nb.no/items/4d33a7cde0a6ab336853b9efce63b48c?page=1&searchText=Leirfjord }}</ref> og meldte seg inn i [[Noregs Mållag]] i 1927.<ref>[https://www.nb.no/items/4401b755dfcc93750ef34311ee7ce824?page=1&searchText=Leirfjord Den 17de mai, torsdag 6. januar 1927], [https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite= Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref> [[Odin Benum]], som var styrar ved [[Vefsn folkehøgskole]], fekk skipa laget og var leiar. Hålogalands mållag hadde årsmøte på Tjøtta 26. juni '''1927'''. Det var registrert 7 mållag til årsmøtet. Odin Benum blei attvalt til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref> Hålogalands mållag hadde stemna og årsmøte på Nesna 9. juni '''1929'''.<ref>[https://www.nb.no/items/33046a5a38dcb5177c748d89e6361e86?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, lørdag 8. juni 1929]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/11cde73da52b18e467596308e979a6f6?page=0&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, fredag 14. juni 1929]</ref> Til årsmøtet var det registrert 226 medlemmar fordelt på 9 mållag. 30 møtte fram på årsmøtet, og dei fekk bl.a. med seg foredrag av Benum, dosent Bergsgård og lærar Todal. Odin Benum blei attvald til formann<ref>[https://www.nb.no/items/f65138da5aaf666a6bc372e36f5e2ae2?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, onsdag 19. juni 1929]</ref> 31. august '''1930''' blei det halde årsmøte og stemna i Vefsn med gudsteneste ved domprost Haugsøen, årsmøte på folkehøgskolen, etterfølgt av foredrag av Haugsåen og Øverås. Odin Benum blei attvald som formann.<ref>[https://www.nb.no/items/4c9f7a93951a287d2e4b4add185615fc?page=1&searchText=Bergsg%C3%A5rd Brønnøysunds Avis, mandag 8. september 1930]</ref> På årsmøtet i Korgen i juni '''1932''' blei Odin Benum attvald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/61b73817701b047212ecb056b8f2549e?page=1&searchText=Benum Helgelands Blad, torsdag 30. juni 1932]</ref> Søndag 26. august '''1934''' var det årsmøte på Herøyholmen. Sokneprest Ola Røkke heldt preik, og på ettermiddagen tala lærar Langset og Røkke i ungdomshuset. Om kvelden skipa [[Herøy mållag]] til fest med spelstykke og opplesnad. Odin Benum blei attvald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/40eca0b7b349a6ee3988d1d3fade8702?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgelands Blad, torsdag 30. august 1934]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/22c9c2b094bec3496b30565ef6a39872?page=0&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, fredag 31. august 1934]</ref> I '''1937''' melde Odin Benum at laget i praksis var lagt ned.<ref>Bull og Jetne: [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= ''Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg''], side 249</ref> 13. juni 1938 døydde Odin Benum.<ref>[https://www.nb.no/items/82fa12690000d2e06810fa78bc9c9317?page=3&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, torsdag 23. juni 1938]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/b46dd2412eb1fef170f76f290ade8699?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgeland Arbeiderblad, fredag 17. juni 1938]</ref> '''[[Hålogaland målkontor]]''' blei skipa i 1921, og styraren heldt først til i Trondenes herad (1921-1929), deretter i Tromsø (1929-1935), for så å ende i Trondenes (1935-1940). Det var Troms Fylkesmållag og Troms ungdomsfylking som stod bak målkontoret, men etter kvart kom også Lofoten og Vesterålen ungdomslag med i styringa.<ref>Bull og Jetne: ''[https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5lkontor%22&subSite= Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg]'', side 250ff</ref> Målkontoret hadde også Nordland som arbeidsfelt.<ref>[https://www.nb.no/items/afb4a6f4533e267c8a4520db0f5fcf03?page=3&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5lkontor%22&subSite= Nordlands Avis, søndag 9. april 1933]</ref> === 1948-1957: Nordland Fylkesmållag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-282 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=281&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''Nordland Fylkesmållag''' blei skipa 13. juni '''1948''' . Det skulle femne om heile Nordland, og [[Ivar Strompdal]] blei vald til formann,<ref name="nb.no">[https://www.nb.no/items/35542e53958df80bf73f3194581f754e?page=1&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, onsdag 10. november 1948]</ref> som han var fram til 1952.<ref>[https://www.nb.no/items/9af9680d261e67f54a03a7e8c53150ca?page=107&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Årbok for Helgeland. 1998/99, side 105]</ref> Årsmeldinga som blei lagt fram på årsmøtet i Sandnessjøen laurdag 16. juli '''1954''' viste at laget hadde arbeidd for å få meir nynorsk i presse og kringkasting. Årsmøtet vedtok ei fråsegn til departementet der dei bad om at det måtte bli sett i verk tiltak for å gjennomføre måljamstellinga når det gjaldt lærebøker ved skolane.<ref>[https://www.nb.no/items/8f08eaba21d249c36929118d749ceb44?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 19. juli 1954] "Nordland fylkesmållag"</ref> I '''1955''' sendte fylkesmållaget lektor [[Olav Sunnanå]] frå Nesna, som utsending til landsmøtet i Noregs Mållag.<ref>[https://www.nb.no/items/f8755f8e1befd8a0c275ccb047299e2b?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, onsdag 22. juni 1955]</ref> På årsmøtet 18. mai '''1957''' blei det vedtatt å dele fylkeslaget i to: [[Helgeland Mållag]] og [[Nordre Nordland Mållag]].<ref>[https://www.nb.no/items/c20305acd20e2a524e485afc74fbccc6?page=1&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 15. juni 1957]</ref> === 1957-1966: Forsøk på todelt fylkeslag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=281&searchText=%22Helgeland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''[[Helgeland Mållag]]''' blei skipa 26. mai '''1958''' på eit møte i Mosjøen, og [[Mathias Sellæg Moe]], Nesna, blei vald til formann. På skipingstidspunktet ser det ut til å ha vore berre tre mållag i drift: [[Nesna mållag]], [[Tjøtta mållag]] og [[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen mållag]].<ref name="ReferenceA">Brev av 13. juli 1958 frå Helgeland Fylkesmållag, Mathias Sellæg Moe, til Noregs Mållag (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> Fylkeslaget for søre Nordland var i drift fram til november 1963, då leiaren meldte at verken han eller den førre leiaren ønskte å halde fram. "Det er mogleg at fylkesmållaget kan skipast opp att, men da må det bli med yngre krefter."<ref name="ReferenceC">Brev 2.11.1963 frå Erling Lyftingsmo til Noregs Mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref> '''[[Nordre Nordland Mållag]]''' blei skipa 18. mai '''1957''' i Bodø. Området for laget skulle vere nordre delen av [[Nordland fylke|Nordland]] nordom Saltfjellet. Første formannen var [[Kåre Breivik]], Bodø. Ved oppstarten hadde laget 80 medlemmar i seks medlemslag: [[Bøstad målring|Bøstad Målring]], [[Sortland mållag|Sortland Mållag]], [[Hadsel mållag|Hadsel Mållag]], [[Salten mållag|Bodø og omland Mållag]], [[Narvik og omland mållag|Narvik og omland Mållag]] og [[Bjørnskinn mållag|Bjørnskinn Mållag]].<ref>"Årsmelding 1957 frå Nordre Nordland [fylkeslag]." (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag).</ref> [[Nordre Nordland Mållag]] endra namn til Nordland Mållag på årsmøtet sitt i 1967.<ref>"Årsmelding 1967 for Nordland Mållag". (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag).</ref> === 1967-1999: Nordland mållag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 282-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=283&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''Nordland mållag''' var eit direkte framhald av [[Nordre Nordland Mållag]]. Namnebytet blei gjort på årsmøtet i '''1967'''. Tanken var at laget skulle femne om heile Nordland, men i praksis blei dette eit fylkeslag for Nordre Nordland. Lokallaga i sørfylket var direkte innmeldte i [[Noregs Mållag]].<ref>Vefsn og Hattfjelldal var t.d. direkte medlemmar i 1993 (Årsmelding for Noregs Mållag 2001-2002, side 63, med oversyn for åra 1993-2001)</ref> Fylkeslaget arbeidde aktivt på mange område fram til 1990-talet. Det blei halde årsmøte 23. mai 1987, men leiaren flytta sommaren 1987, og fylkeslaget blei liggande nede. Det blei ikkje halde nytt årsmøte før i 1991. Så gjekk det igjen ei god tid før neste årsmøte. Siste registrerte årsmøte i Nordland mållag er i 1997, men juni 1999 blei i praksis fylkeslaget lagt ned.<ref name="ReferenceD">Tone Magnussen gav 24.6.1999 melding til Noregs Mållag at ho måtte trekke seg som leiar i Nordland mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref><ref>"Nordland Mållag ligg framleis nede slik det har gjort i mange år." (Årsmelding for Noregs Mållag 2001-2002, side 26)</ref> Nokre viktige fråsegner og arbeid: * "Fylkesmållaga takkar Hålogaland Teater" (1974)<ref>[https://www.nb.no/items/e266e1e4b4dd551fb0f0f400578ca968?page=15&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22 Tromsø, onsdag 23. oktober 1974]</ref> * "Nordland mållag krev meir bruk av dialekt og nynorsk i lokalradioen" (årsmøte 1976)<ref>[https://www.nb.no/items/5ebb2eddc72fdbfad7f78a822c8ff18a?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nye Troms, torsdag 8. juli 1976]</ref> * Taleform ved regionteateret (1978)<ref>[https://www.nb.no/items/f33c999eaa0941ce6c417c72af46cc56?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 21. mars 1978]</ref> * "Skolen må få si undervisning bygd på nordnorsk talemål" (1978)<ref>[https://www.nb.no/items/38867d65e1a335d0e87a68ea1596c819?page=13&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, fredag 24. november 1978]</ref> * Meir dialekt inn i skolestua (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/520c7ad746bb560cfe57c33f9d4cc046?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, tirsdag 19. februar 1985]</ref> * Begynnaropplæring på dialekt (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/2240ef180d39a1734a4481de8bd5d54d?page=7&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Lofotposten, fredag 1. mars 1985]</ref> * "Bro"-namn i NAFs veibok<ref>[https://www.nb.no/items/222f82c2a053d98ca8fa288c393cf627?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 4. juni 1985]</ref> * Kartverket ei privatsak eller ei offentleg oppgåve? (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/f9e00c1d36456237128f9a2f05e9a38e?page=7&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Lofotposten, mandag 24. juni 1985]</ref> * Lagsvitjing i Vefsn (1986)<ref>[https://www.nb.no/items/acbd15a5a944063993917cf5a0092108?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, lørdag 26. april 1986]</ref> * Dialektpris for Nordland (1986)<ref>[https://www.nb.no/items/22f634105eb4bfa97ee6207c5937839a?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Rana Blad, tirsdag 13. mai 1986]</ref> * Årsmøte 1991<ref>[https://www.nb.no/items/5a00d04d4f852c75824a03881c39ff8a?page=33&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, torsdag 20. juni 1991]</ref> * Hans Lind-pris til Ragnfrid Trohaug (1991)<ref>[https://www.nb.no/items/25124a81d4c092cb40af1da78834c3fd?page=11&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, torsdag 28. november 1991]</ref> == Leiarar == ===Hålogaland mållag (1925-38): === * 1925-1938: Odin Benum, Vefsn<ref>[https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/40c07663608163f01573adb03e7c8886?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgelands Blad, torsdag 13. juni 1929]</ref> === Nordland Fylkesmållag (1947-1957): === * 1948-1952: [[Ivar Strompdal]]<ref name="nb.no"/> * 1952-56: [[Ole Løkås]], Leirfjord<ref>Årsmeldingar frå Nordland Fylkesmållag 1952-53, 1954, 1955 (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> === Helgeland Mållag 1958-1962 === * 1958-1962: [[Mathias Sellæg Moe]], Nesna<ref name="ReferenceA"/><ref>Årsmelding for Helgeland Fylkesmållag 1961, NM-arkivet; Riksarkivet</ref> * 1962-1963: [[Erling Lyftingsmo]], Mosjøen<ref name="ReferenceC"/> === Nordre Nordland Mållag (1957-1967)<ref>Årsmeldingar frå Nordland mållag 1967-1978 (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> === * 1957-: [[Kåre Breivik]], Bodø<ref>[https://www.nb.no/items/866da59b9298de25891d9ef56b876043?page=1&searchText=%22K%C3%A5re%20Breivik%22 Nordlands Framtid, lørdag 11. oktober 1958]</ref> * 1962-1967: [[Arne Angell]], Sortland === Nordland mållag (1967-1999) === * 1967-1974: [[Arne Angell]], Sortland * 1976-1977: [[Finn Myrvang]], Bø * 1978: [[Jahn-Arill Skogholt]]<ref>[https://www.nb.no/items/52e1deee0e64f51f416333b026280cbc?page=5&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Fremover, tirsdag 21. mars 1978]</ref> * 1985-1987 (1991): [[Magne Heide]], Melbu<ref>[https://www.nb.no/items/988890c162011b6ef36bc296f4075adf?page=5&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, onsdag 20. februar 1985]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/2acdbe2c9be9d004558f57d840af66b9?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Fremover, mandag 12. mai 1986]</ref><ref>Heide blei vald til leiar på årsmøte 23. mai 1987, han flytta i august 1987, men administrerte fylkeslaget til 1991. Kjelde: "Årsmelding for Nordland mållag 22. mai 1987 - 1. mai 1991"</ref> * 1991-?: [[Liv Ingebrigtsen]], Lurøy<ref>[https://www.nb.no/items/869cf3d921a75ea7005a66e172c640d3?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Rana Blad, torsdag 20. juni 1991]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c5638483ccd6009eb8608d9b3e074895?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, lørdag 22. juni 1991]</ref><ref>Liv Ingebrigtsen blei i 1992 tilsett som kultursjef i Ballangen, sjå Fremover, torsdag 14. mai 1992 [https://www.nb.no/items/5dae4d3840a80e26f2abfdfdef709dce?page=3&searchText=%22Liv%20Ingebrigtsen%22]</ref> * 1995?-1997: [[Kjellrunn Trohaug]], Bodø<ref>"Nordland mållag. Årsrapport 1996 v/leiar Kjellrunn Krist. Trohaug"</ref> * 1997-1999: [[Tone Magnussen]], Bodø<ref name="ReferenceD"/><ref>"Referat frå årsmøte i Nordland mållag i Bodø 5. april 1997"</ref> == Medlemslag og lokale mållag == Desse lokale mållag i Nordland står tilslutta Noregs Mållag:<ref>[https://www.nm.no/app/uploads/2020/10/%C3%85rsmelding-2018%E2%80%932020.pdf "Noregs Mållag: Årsmelding 2018-2020", side 73]</ref> * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn mållag]]''' * '''[[Salten mållag]]''' * '''[[Nesna mållag]]''' - skipa 30. januar 2025 <ref name=":1">[https://www.nm.no/nytt-mallag-pa-nesna/ Noregs Mållag: “Nytt mållag på Nesna”; nm.no]</ref> * '''[[Lofoten og Vesterålen mållag]]''' – skipa 24. mars 2026 <ref>[https://www.nm.no/knallstart-for-lofoten-og-vesteralen-mallag/ Noregs Mållag: "Knallstart for Lofoten og Vesterålen mållag"; nm.no]</ref> == Lokale mållag i Nordland før 1945<ref>Dersom ikkje anna er oppgitt, så er kjelda: Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite]</ref> == * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen mållag]]''' blei skipa i '''1898''' og er framleis i verksemd. * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen Kvinnemållag]]''' blei skipa i '''1902''' og var i verksemd til 1930-åra.<ref>Kjell Jacobsen: ''Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900-1945. Vefsn bygdebok bind 3'' [https://www.nb.no/items/697a572daec8087c32de55927551c34c?page=65&searchText=%22Vefsn%20og%20Mosj%C3%B8en%20Kvinnem%C3%A5llag%22]</ref> * '''[[Mo mållag|Mo Mållag]]''' blei skipa i mars '''1906''' med rundt 30 medlemmar.<ref>[https://www.nb.no/items/bd3c21246bc901baf7acee60bf247dec?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, mandag 19. mars 1906]</ref> I juni 1911 heldt O. Benum foredrag om «Norsk Bondekultur»,<ref>[https://www.nb.no/items/1cf73e84cdb80c326286d52d2fffa77d?page=1&searchText=maallag Helgeland, lørdag 24. juni 1911]</ref> og 3. september 1911 preika pastor Haugsøen i kyrkja og heldt deretter foredrag i mållaget.<ref>[https://www.nb.no/items/b88295f06f009ba157b687f67886b8cc?page=1&searchText=maallag Helgeland, lørdag 24. juni 1911]</ref> På årsmøtet 16. august 1912 heldt Halfdan Asphaug foredrag om ''Våre store menn''<ref>[https://www.nb.no/items/7cb1744212901d43f3b03ec3c03a8dcd?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, torsdag 15. august 1912]</ref>. Årsmøtet i 1913 var grundig kunngjort<ref>[https://www.nb.no/items/8b31891c5c2c468ac8b24a5d558345c1?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 26. november 1913]</ref>, men det var likevel dårleg oppmøte.<ref>[https://www.nb.no/items/4b19abd2f3690a2ea3aa21bb155e94cf?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 3. desember 1913]</ref> Laget heldt julefest i januar 1914<ref>[https://www.nb.no/items/340e2c44e7ae913045852d3d78052aa5?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, lørdag 3. januar 1914]</ref> med rundt 120 selde billettar.<ref>[https://www.nb.no/items/f0a2409ba81b66c9f0afdcdad8ca68d2?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 7. januar 1914]</ref> Frammøtet til julefesten i 1915 var ikkje så godt. «Det var ikkje nett noko høvelegt ver for dei som har lange vegar. Sterk storm.»<ref>[https://www.nb.no/items/ec14e16d2b253d0077e472b22b7d246f?page=1&searchText=%22Sulitjelma%20maallag%22 Ranens Folkeblad, onsdag 6. januar 1915]</ref> Laget blei lagt ned før 1925. Formann var i lengre tid Theodor Scheflo.<ref>[https://www.nb.no/items/867d2864d3d49e6264e41bb3b21a0e3c?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, torsdag 24. desember 1914: Nytt styr i Mo mållag]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/fb09a618604a7690c25c2a7cd706ddaf?page=15&searchText=%22Mo%20m%C3%A5llag%22&subSite= Rana Blad, lørdag 24. februar 2001]</ref> * '''[[Skonseng mållag]]''' blei skipa i '''1908''' og oppattskipa i '''1926''' med lærar Dahlberg som formann.<ref>[https://www.nb.no/items/d8e8fd0859f069f5165dff9fae21b94b?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, onsdag 24. februar 1926]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f1e5f9f68eb577ef3ffe4f45032a6932?page=3&searchText=%22Skonseng%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, tirsdag 2. mars 1926]</ref> Laget endra namn til '''[[Mo og Nord-Rana Mållag]]''' i 1928.<ref>''Årsmelding 1928 for Mo- og Nord-Rana mållag'': "Skipa 1926, leiar P. Dahlberg, Skonseng" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> Laurdag 26. oktober 1929 heldt laget ein fest med foredrag på Skonseng<ref>[https://www.nb.no/items/e538473b6c0178561c4ee0c69bf3a2d9?page=1&searchText=maallag Helgeland, onsdag 23. oktober 1929]</ref> På årsmøtet i desember 1929 blei lærar Dahlberg attvalt som formann. Laget hadde då ei bunadsnemnd og ei leiknemnd og eit eige handskrive blad<ref>[https://www.nb.no/items/81ef9218a13f11003d54fb67f15af936?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, torsdag 12. desember 1929]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/6e3fbba67a3bcc1066ee222b5e6a36d3?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 10. desember 1929]</ref> Etter årsmøtet i 1931 høyrer vi ikkje meir til laget.<ref>[https://www.nb.no/items/46e94d29d6f7db28a4f177a543653883?page=1&searchText=%22Rana%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Avis, tirsdag 20. januar 1931]</ref> * '''[[Lurøy mållag|Lurøy Mållag]]''' blei skipa i '''1908''' og lagt ned før 1925. * '''[[Gimsøy mållag]]''' blei skipa 13. desember '''1908'''.<ref name="Side 36-37">{{kjelde www|tittel=Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931" |utgjevar=Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslag|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=39&searchText=Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag&subSite= |side=36-37}}</ref> Laget var aktivt med å tinge Norsk Barneblad,<ref>[https://www.nb.no/items/c0572c6f4cb858acee73db2e1ca63d5e?page=0&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Den 17de Mai, torsdag 30. mars 1916]</ref> og arrangerte også festar.<ref>[https://www.nb.no/items/d66a78d39c75dedb1204668a390b27a6?page=1&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Nordlendingen, torsdag 3. august 1916]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/1f83a5183fe164c8e7bdda570573c962?page=1&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Lofotposten, 24. januar 1920]</ref> Laget var aktiv med loddsal<ref>[https://www.nb.no/items/3c3569cc34b59e35bb307e747f55ac62?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, onsdag 19. november 1930]</ref>, og i 1936 fekk Gimsøy mållag tildelt dagsverksbidrag til å arbeide på folkebadet<ref>[https://www.nb.no/items/98c02ef4155fa1112ee76e2e669e4ad3?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, tirsdag 8. juni 1937]</ref> 5. og 6. oktober 1937 hadde Gimsøy mållag besøk av Anders Underdal som reiste rundt til laga i Lofoten og Vesterålen ungdomslag<ref>[https://www.nb.no/items/405ca9cc4e38e6823af7eb39da2c5877?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, lørdag 25. september 1937]</ref> Laget var også innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag (Noregs Ungdomslag), blant ved 50-årsfeiringa deira i 1956.<ref name="Side 36-37"/> * '''[[Sulitjelma mållag|Sulitjelma Mållag]]''' blei skipa i '''1909''', og 250 hadde teikna seg som medlemmar; Halvard Arneson blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/13059435e8dc49364240e0a1ab36af40?page=1&searchText=maallag Lauvsprett nr 1, 15de januar 1909]</ref> Laget planla ein kveldsskole i januar 1915 med «norsk skriving og lesing og rekning. Og so litt elektrisitetslæra kanskje.» Lærar [[Johannes Eidnes]] stod for innkallinga.<ref>[https://www.nb.no/items/ec14e16d2b253d0077e472b22b7d246f?page=1&searchText=%22Sulitjelma%20maallag%22 Salten, onsdag 16. desember 1914]</ref> Laget blei lagt ned før 1925. *'''[[Mållaget Framsteg]]''' på Nord-Andøy (Andenes Mållag)<ref>Roger Lockertsen kallar laget for "Andenes mållag" i [Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg, https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=253&searchText=%22Andenes%20m%C3%A5llag%22] side 252</ref> blei skipa i '''1910'''. Laget inviterte til brevkveld 4. desember 1910, leiar var [[Hans Eidnes]], som var lærar på Haugnes på Andøya.<ref>[https://www.nb.no/items/c77059626ec1e15fa28056839cd60625?page=3&searchText=%22Hans%20Eidnes%22 Lauvsprett no 20, laurdag 19. november 1910, 4de aargang]</ref> På landsmøtet i [[Noregs mållag|Norigs Maallag]] i Oslo 4. juli 1914 møtte Fru Hansine Hægstad som utsending frå mållaget Framsteg på Nord-Andøya. Mannen hennes, [[Daniel Hægstad]], møtte også på dette landsmøtet.<ref>[https://www.nb.no/items/ba0c20f95e0e853a7bb451a203f3811c?page=31&searchText=%E2%80%9CHansine%20H%C3%A6gstad%E2%80%9D Norigs maallag : 1906-1914 (side 25-26)]</ref> Laget blei lagt ned etter kort tid. * '''[[Saltdal mållag]]''' blei skipa i '''1911''' <ref>[https://www.nb.no/items/d2a172af2ac631bad4b75c6f53cca056?page=1&searchText=maallag Lauvsprett nr 23, laurdag 25de november 1911, side3: ''Riksmaalssekretæren'']</ref>, men vi høyrer ikkje meir til laget før det blei nyskipa i 1924. * '''[[Drevja mållag]]''' blei forsøkt skipa i '''1912''',<ref>[https://www.nb.no/items/419a83568ab581cf9ebf439c070ca725?page=1&searchText=%22Drevja%20maallag%22 Nordlands Folkeblad, mandag 30. september 1912]</ref> men skipingsmøtet blei utsett,<ref>[https://www.nb.no/items/1765276ba1b8db1535718084cdd9e671?page=4&searchText=%22Drevja%20maallag%22 Nordlands Folkeblad, torsdag 31. oktober 1912]</ref> og det ser ikkje ut til at laget kom i gang. * '''[[Heimhug mållag]]''' i Borge blei skipa i '''1913''' og lagt ned i 1919. * '''[[Bøstad mållag|Bøstad Mållag]]''' blei skipa i '''1913''', laget hadde også ei kort blomstring etter 1950. Laget var i 1956 innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag<ref>[Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift (side 202)]</ref> * '''[[Framsteg mållag|Framsteg Mållag]]''' , Seløy i Herøy, blei skipa 1. november '''1914''' med 12 medlemmar, og Ivar Sevaldsen blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/50d704b4131d50ec6e51d06fd00ccfa7?page=1&searchText=maallag Helgelands Blad, tirsdag 10. november 1914]</ref> Laget var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/70fcd483856ebbb7a66de81161000dc2?page=1&searchText=Seløy Den 17de mai, torsdag 4. februar 1915]</ref> * '''[[Bø mållag|Bø Mållag]]''', Straume, Bø i Vesterålen, var i verksemd seinast frå '''1913''', men alt sommaren '''1909''' var det eit ungdomsstemne på Straume der det blei tala både på og om "maalet" (landsmålet) av både [[Anders Hovden]], [[Oddmund Vik]] og [[Sven Moren]]<ref>[https://www.nb.no/items/e62501ef8c5a06b8f4ce1ec3cb8e00fe?page=0&searchText=landsmaal Vesteraalens avis, fredag 23. juli 1909] "Maalstemna paa Straume"</ref> Mållaget hadde Aasen-fest på Straume 17. august 1913.<ref>[https://www.nb.no/items/4eb26e18b9ac1a13f45501d233c12d13?page=0&searchText=maallag Salten, fredag 5. september 1913]</ref> Noregs Mållag fekk medlemspengar frå Bø mållag for 1914, 1915 og 1916.<ref>Noregs Mållag, Rekneskap frå 1/7 1915 (NM-arkivet)</ref> Laget heldt norsk-kurs i 1915<ref>[https://www.nb.no/items/ee8a5fd2712fc2d58de54fdd507730aa?page=1&searchText=B%C3%B8 Den 17de mai, lørdag 6. mars 1915]</ref> og «grønsakkursus» i 1917.<ref>[https://www.nb.no/items/28961b12d595c1050fcde2839cf4556f?page=0&searchText=%E2%80%9CB%C3%B8%20maallag%E2%80%9D Nordlendingen, tirsdag 9. oktober 1917]</ref> I mars 1919 meldte leiaren i laget, Johs. Eidnes, til Noregs Mållag at laget meldte seg ut av Noregs Mållag. Årsaka var at laget hadde meldt seg inn i Lofotens og Vesterålens ungdomslag "''som vi og får foredragshaldarar igjennom, og har såleis ikkje råd til å betala lagsskatt til tvo lag''".<ref>Skriv 18.3.1919 frå styret i Bø mållag, Johs. Eidnes, formann til Noregs Mållag (NM-arkivet)</ref> Laget heldt likevel på namnet sitt. Laget låg nede i 1922,<ref>[https://www.nb.no/items/0df3054fd417d5e4098da3b66a2eff47?page=3&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, nr 2-3, 15. mars 1922]</ref> men var oppe å gå igjen i 1926<ref>[https://www.nb.no/items/ffdd482ace76b407b698aa5f5c84cd38?page=1&searchText=mållag "Aarsmelding for Lofoten og Vesteraalen ungdomslag 1926", Midnattsol 6. oktober 1927]</ref> og 1928<ref>[https://www.nb.no/items/0d99133638c6746c0a9f0f81f5904c21?page=83&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1928, side 79]</ref> og 1929<ref>[https://www.nb.no/items/c8e356ff56bbf6210a3205c6ed20ff57?page=63&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1928, side 60]</ref> før det blei stille i 1930.<ref>[https://www.nb.no/items/e83e008d4422ad255734ed4ef210311e?page=41&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1930, side 39]</ref> Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1922-1930. * '''[[Bøstrand mållag]]''' i Bø blei skipa 14. desember 1913, med 60-70 medlemmar. Laget hadde 29. desember 1913 "''ein overlag gild fest der sokneprest Andersen og Trygve Wicklund tala''." <ref> Per Hovdan-arkivet: Bø; referert etter Den17de Mai 3. januar 1914.</ref> * '''[[Narvikkrinsen Mållag]]''' blei skipa før '''1916'''. Det er uvisst kor lenge laget var i verksemd. * '''[[Salten mållag|Bodin og Bodø Mållag]]''' blei skipa 24. juni '''1916''' med 30 medlemmar, og landbrukslærar Karl Fjærvoll blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/865918da43277631f294e77b32d106b8?page=1&searchText=Bodin Den 17de mai, fredag 7. juli 1916]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/1ccc1b63ad26f8d637adb1a232927a60?page=1&searchText=maallag Nordland, onsdag 5. juli 1916]</ref> Laget hadde ein vellykka fest 27. januar 1917 med 70 frammøtte.<ref>[https://www.nb.no/items/502cf6c5bb38dc222fad4ac9f84672fa?page=1&searchText=maallag Nordland, mandag 29. januar 1917]</ref><ref>Midnattsol, nr 3, 3. februar 1917</ref> Det ser ikkje ut til at dette laget var i verksemd særleg lenge. [[Karl Fjærvoll]] sa opp stillinga si som landbrukslærar hausten 1920 og flytta frå byen.<ref>[https://www.nb.no/items/0c021663e2aa912d8604495b302f4b0d?page=1&searchText=%22Karl%20Fj%C3%A6rvoll%22 Nordland, fredag 17. september 1920]</ref> Bodø og Bodin mållag blei oppattskipa i 1957 (seinare: Bodø og omland mållag, Salten mållag) * '''[[Nesna elevmållag|Mål- og elevlaget ved Nesna lærarskule]]''' blei skipa i '''1918''' og var i verksemd i alle fall til slutten av 1930-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/33950a6deb3a07df4f0d11ff748ea578?page=0&searchText=m%C3%A5llag Sigurd Arnekleiv:"Nesna lærarskole femti år : 1918-1968"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/4f5291cfbd1608001c1dbe4c5d8a5159?page=1 Lofotposten, onsdag 10. november 1920]</ref> Laget gav også ut bladet ''Tungalda''.<ref>[https://www.nb.no/search?q=Tungalda&mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Nesna%20l%C3%A6rarskole%20femti%20%C3%A5r%20:%201918-1968%22 Sigurd Arnekleiv:"Nesna lærarskole femti år : 1918-1968"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/af2d0d724fd2b8fc90dc7e6fad176606?page=1&searchText=Tungalda Tungalda, jola 1924]</ref> * '''[[Mållaget Vårvon]]''' , Straum i Borge, blei skipa 15. august '''1920'''. Laget var også innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag (Noregs Ungdomslag).<ref>{{kjelde www|tittel=Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931" |utgjevar=Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslagside=38|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=41&searchText=Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag&subSite=}}</ref> Laget blei skipa av lærarskoleelev (seinare lektor) [[Martin Strømnes]], formann i 1950 var [[Marius Evjeberg]].<ref name="ReferenceB">Bladet Midnattsol nr 21, 16. november 1950</ref> *'''[[Millomsjona mållag]]''' blei skipa på Fuglestad i Nordsjona (no: Rana kommune) 11. juni '''1922''', med Marselius Steinslett til formann og 22 medlemmar.<ref>[https://www.nb.no/items/58264e5b36cc3867a660706e7e3ec68a?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, lørdag 17. juni 1922]</ref> Søndag 3. desember 1922 gjesta Mellomsjona mållag Nordsjona og oppførte spelstykket "Dei kvinnfolka" for rundt 60 tilhøyrarar. Søndag 10. desember 1922 var det kretsmøte i Nordsjona der spørsmålet om å kreve målrøysting blei tatt opp. Ingen var imot landsmålet, og mot 1 røyst blei det vedtatt å sende eit skriv til Nesna skolestyre der ein kravde målrøysting.<ref>[https://www.nb.no/items/ac182d40a05c4e894280d88ad3b95434?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag15. desember 1922]</ref> Neste livsteikn frå Millomsjona mållag er frå årsmøtet i januar '''1936''' der M. Steinslett blei vald til formann med eit fulltalig styre<ref>[https://www.nb.no/items/ad07be2eea3ee5efc8497ab6e491d724?page=0&searchText=m%C3%A5llagNordlands Avis, tirsdag 28. januar 1936]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/0edd3b8b2e4aa9e291a04b382ef5127c?page=1&searchText=Millomsjona Norsk Tidend, laurdag 1. februar 1936]</ref> Millomsjona mållag var i verksemd til uti 1930-åra.<ref>[https://eavis.ranablad.no/titles/rana_blad_no/999/publications/1241/pages/28 "Bygdeboka", Rana Blad 27. juni 2008, side 29]</ref> * '''[[Saltdal mållag|Saltdal Mållag]]''' blei skipa på ny i '''1924''' og lagt ned etter kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/61185ce06f1b16c21f4eccd5c31b295f?page=3&searchText=Saltdal Den 17de mai, torsdag 31. januar 1924]</ref><ref>Skriv 4/3-24 frå Josef Vik, Saltdal til NoregsMållag; Arkivet til Noregs Mållag, brevbyte 1924</ref> *'''[[Vega mållag|Vega Mållag]]''' blei skipa i '''1924.'''<ref>[https://www.nb.no/items/ad174d7ad81a5cd510ebb2c3c596025b?page=1&searchText=Vega Den 17de mai, onsdag 29. oktober 1924]</ref> 23. september 1928 møtte 200 tilhøyrarar fram på Galdstad for å høyre høgskolelærar O. Benum sitt foredrag i mållaget.<ref>[https://www.nb.no/items/a48319d89a011abfb2b303abe3c776f9?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 27. september 1928]</ref> Laget blei lagt ned i 1930-åra. * '''[[Hattfjelldal mållag|Hattfjelldal Mållag]]''' blei skipa i '''1925'''.<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Formann i 1925 og 1926 var Olav Tustervatn.<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&subSite=&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Siste gong vi høyrer frå laget, er i 1931.<ref>[https://www.nb.no/items/f8c670ad5f0655820219827a7f782867?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20maallag%22 Den 17de mai, onsdag 29. april 1931]</ref> * '''[[Leirfjord mållag|Leirfjord Mållag]]''' blei skipa i '''1925''',<ref>"Årsmelding 1927 for Leirfjord mållag": "Skipa 1925, leiar Oskar Båtstø, Meisfjord" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> laget var i verksemd til 1980-talet. * '''[[Nesna mållag|Nesna Mållag]]''' blei forsøkt skipa i 1920,<ref>[https://www.nb.no/items/2d4f547a117d5da4b0866b61b29210e9?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, mandag 2. februar 1920]</ref> men det blei ikkje skipa før i '''1925'''<ref>"Årsmelding 1928 for Nesna mållag": "Skipa 1925, leiar lærar Arnekleiv, Nesna" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> og lagt ned i 1930-åra.<ref>[https://www.nb.no/items/11cde73da52b18e467596308e979a6f6?page=0&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 14. juni 1929]</ref> * '''[[Korgen mållag|Korgen Mållag]]''' blei skipa i '''1920''' med Knut Helbækmo til leiar,<ref>[https://www.nb.no/items/c2450763db5e1020ec4c6371a68195d5?page=3&searchText=maallag Nordlands Avis, tirsdag 3. november 1925]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/bb65cfeea5631620f2e010a3e23c47fa?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, onsdag 5. mai 1920]</ref> men det ser ut til at det gjekk litt trått i starten. 13. september '''1925''' heldt Odin Benum foredrag i ungdomshuset i Korgen, og det blei då bestemt å få mållaget i sving att.<ref>[https://www.nb.no/items/48e6e487006230e2727f14b69830712e?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, tirsdag 15. september 1925]</ref> Laget blei oppattskipa 11. oktober 1925 med Lars Valla som formann.<ref>Nordlands Avis, tirsdag 3. november 1925 [https://www.nb.no/items/c2450763db5e1020ec4c6371a68195d5?page=3&searchText=maallag], Nordlands Avis, tirsdag 2. februar 1926 [https://www.nb.no/items/73cf63bfb89db8a6725bef2b394a1aeb?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite=], Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926 [https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite=]</ref> 7. februar 1926 hadde mållaget ein vellykka fest på ungdomshuset i Oldernes, og folk var «vel nøgde med festen.»<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Laget stelte til ein revy i 1929.<ref>[https://www.nb.no/items/61cd3b7e0443514f2761d6650f7ccebd?page=0&searchText=%22Korgen%20maallag%22 Helgeland, lørdag 26. januar 1929]</ref> I februar 1929 heldt laget årsmøte og valde Per L. Valla til formann<ref>[https://www.nb.no/items/d3900d5f44dc24062ce66796a6cdb2a7?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 12. februar 1929]</ref> I april 1929 heldt laget eit foredrag i ungdomslokalet, med overlærar Mo frå Nesna<ref>[https://www.nb.no/items/a9a329e381079ca4f2f9a82248c0e583?page=0&searchText=%22Korgen%20maallag%22 Helgeland, lørdag 6. april 1929]</ref> I mai 1929 kunne laget melde at dei hadde gitt ei kvartårstinging av Norsk Barneblad til alle skoleungane i Korgen, i alt 115 heimar<ref>[https://www.nb.no/items/84993f51183270a2fb907dddf2ba385d?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 7. mai 1929]</ref> Laget ser ut til å ha blitt lagt ned rundt 1930. * '''[[Brønnøy mållag|Brønnøy Mållag]]''' blei skipa 6. november '''1926''' på Kroknes med lærar Øyen som formann; 17 medlemmar meldte seg.<ref>[https://www.nb.no/items/5083cfd19d577874a74dea61b0da9a19?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 11. november 1926]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/93e8b6a8bf5814ab5410873cafd04d2b?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite= Helgelands Blad, lørdag 13. november 1926]</ref> 26. februar 1927 hadde laget besøk av skrivaren i Noregs ungdomslag og Noregs Mållag, Aslak Torjussen.<ref>[https://www.nb.no/items/610cfed129b12f06ffa14bd47b418a6f?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 24. februar 1927]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c5bb33e4fbeab1688a19568867fbbe24?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 28. februar 1927]</ref> Laget hadde også eit medlemsmøte i mai 1928<ref>[https://www.nb.no/items/87dc5766bf80d11f67767348f50a7102?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 14. mai 1928]</ref>, og 22. september 1928 fekk laget besøk av høgskolestyrar O. Benum som fortalde om «maalframvoksteren her heime i jamføring med arbeidet for den nasjonale maalframvoksteren serleg i Finnland og Irland.»<ref>[https://www.nb.no/items/aaddf9cdf8f37ccaa205d9061e16027c?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 24. september 1928]</ref> Laurdag 1. mars 1930 heldt mållaget årsmøte i Brønnøy kommunelokale med foredrag av Evjen<ref>[https://www.nb.no/items/31412e1779629935b8c4ced005411d6a?page=1&searchText=m%C3%A5llag Brønnøysunds Avis, mandag 24. februar 1930]</ref> Siste gong vi høyrer om laget er i 1932.<ref> [https://www.nb.no/items/7977d86f1f9a58dde60ca7f6f3961abb?page=1&searchText=%22Br%C3%B8nn%C3%B8y%20maallag%22 Den 17de Mai, laurdag 16. januar 1932]</ref> Men målsaka levde vidare. I 1939 tok lærar Øyen initiativ til å innføre nynorsk i krinsen. "''Kring nyåret 1939 fekk lærar Øyen halvparten av dei valføre i Kroknes krins til å skiva under eit krav til skulestyret um å få nynorsk, og i mai røysta dei inn norskenn (=nynorsken) med 28 mot 3. Skulestyret vedtok samrøystes norsk det og i mai 1939.''"<ref>Peder Hovdan-arkivet; etter Midnattsol 1.6.1939</ref> * '''[[Tjøtta mållag|Tjøtta Mållag]]''' blei skipa 9. oktober '''1927'''<ref>"Årsmelding 1927 for Tjøtta mållag": "Skipa 1927, d. 9de oktober, leiar lærar Ivar Gamman, Skogsholmen" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> og lagt ned i 1930-åra. Laget blei oppattskipa i 1952.<ref>[https://www.nb.no/items/1808eef8d33d9831b0a55390f38689ec?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22 Haugesunds Avis 6. mai 1952, side 3]</ref> * '''[[Herøy mållag|Herøy Mållag]]''' blei skipa 23. april '''1933''' med [[Paul Solheim]] til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/22c9c2b094bec3496b30565ef6a39872?page=0&searchText=%22Her%C3%B8y%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 31. august 1934]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/3e9f67bdf1a7e93da1f1928b316b977b?page=1&searchText=Her%C3%B8y Den 17de mai, onsdag 3. mai 1933]</ref> Laget blei lagt ned før krigen. * '''[[Tjeldsund mållag|Tjeldsund Mållag]]''' blei skipa i '''1934'''<ref>[https://www.nb.no/items/f78abaa7fbba2a891ba490a620a7fc69?page=7&searchText=%22Tjeldsund%20m%C3%A5llag%22 Norsk Tidend, torsdag 3. april 1941]</ref> og lagt ned i 1950-åra. == Lokale mållag i Nordland etter 1945<ref>Dersom ikkje anna er oppgitt, så er kjelda: Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=285&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> == * '''[[Leirfjord mållag]]''', som blei skipa i '''1925''', feira 25 år på årsmøtet laurdag 9. desember 1950. Formannen, Harald Einmo, som hadde vore formann i 15 år, ønskte ikkje attval, og [[Ole Løkås]] blei vald til ny formann.<ref>[https://www.nb.no/items/c79b9f9be1c0d8cd232e19d1134ecb05?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 11. desember 1950] Leirfjord Mållag 25 år</ref> Løkås deltok i fleire avisdebattar om nynorsk i Leirfjord<ref>[https://www.nb.no/items/ec58117d95d7d903e74cfc0b1d5494bc?page=0&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, fredag 14. desember 1951) "Leirfjord og landsmålet"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/425ace3540412cfb158a936b164a9f26?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 17. desember 1951] "Leirfjord og landsmålet (Framhald)"</ref> Løkås blei i 1952 vald til formann i Nordland mållag<ref>[https://www.nb.no/items/4eeac6013cd311dc782f7545f97685d5?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, fredag 8. februar 1952]</ref> * '''[[Tjeldsund mållag|Tjeldsund Mållag]]''' som blei skipa i '''1934''', hadde litt aktivitet i åra 1947-52.<ref>Bladet "Midnattsol" 6.5.1947, 17.1.1952.</ref> * '''[[Mållaget Vårvon]]''' på Bøstad i Borge feira 30-årsdag i oktober '''1950''', men etter 1953 høyrer vi ikkje meir frå laget. Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>Hveding; Johan: "Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956, side 158: "Mållaget "Vårvon", Straum i Borge (1920). 1931-1956."</ref> Formann i 1950 var [[Marius Evjeberg]].<ref name="ReferenceB"/> * '''[[Gimsøy mållag]]''' , som blei skipa i 1908, låg nede etter krigen, aktiviteten blei tatt opp i '''1952'''.<ref>"Melding om at Gimsøy Mållag i Lofoten er teke oppatt etter å ha kvild i nokre år" (Bladet "Midnattsol", 14. februar 1952.)</ref> Vi høyrer også frå laget i 1956.<ref>[https://www.nb.no/items/974e9913d125d997f3f6ad495ff69c0f?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Lofotposten, mandag 10. desember 1956] Innsamling til Ungarn</ref> Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>Hveding; Johan: "Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956, side 167: "Gimsøy mållag. Sydal i Gimsøy (1908). 1930-1950"</ref> I 1962 endra laget namn til Ul Dønning.<ref>"Ul Dønning – bygdas samlingspunkt" (100-årsjubileum, Lofotposten 21. november 2008)</ref> *'''[[Tjøtta mållag]]''' blei oppattskipa i '''1952''',<ref>[https://www.nb.no/items/1808eef8d33d9831b0a55390f38689ec?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22&subSite= Haugesunds Avis, tirsdag 6. mai 1952]</ref> med Magnus Jetne som formann<ref>[https://www.nb.no/items/ad1661336b952f4ef10d120f74d1de26?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 10. juni 1953] Innkalling til årsmøte 1953</ref> 23. oktober 1954 arrangerte mållaget eit større møte med debatt om nynorsk eller bokmål, innleiar var folkehøgskolestyrar Rørmark.<ref>[https://www.nb.no/items/6bb79b8703d5e424c137d4520e41d074?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 20. oktober 1954]</ref> Foredraget var i høve avstemmingar om skolemålet i Tjøtta.<ref>[https://www.nb.no/items/608ba036f6446bc90057284ed887a6b6?page=1&searchText=%22R%C3%B8rmark%22 Helgelands Blad, fredag 22. oktober 1954]</ref> Laget var i aktivitet nokre år.<ref>[https://www.nb.no/items/0c4723a1458d71c261a176c193692fbf?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, fredag 27. august 1954]</ref> *'''[[Nesna mållag]]''' blei oppattskipa i '''1953''',<ref>[https://www.nb.no/items/dff9f8869e4ccce8b39b539b5d839dad?page=1&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 30. oktober 1953]</ref> med Ottar Berg til formann<ref>[https://www.nb.no/items/bfba56e3e2650092aba47813045dbce2?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 28. oktober 1953]</ref> Laget var i verksemd kort tid. * '''[[Bøstad målring]]''' blei oppattskipa i '''1954''' med Solrun Evjeberg som leiar.<ref>Første årsmelding er sendt inn for 1957, og oppgir "1954" som skipingsår. "Årsmelding 1957 frå Bøstad Målring", (Arkivet til Noregs Mållag)</ref><ref>[https://www.nb.no/items/69f4d3c58580f79fd388b29b3570139c?page=7&searchText=%22B%C3%B8stad%20m%C3%A5lring%22 Norsk Tidend, laurdag 2. juni 1956, side 8]</ref> Målringen var i verksemd til og med 1968. * '''[[Narvik og omland mållag]]''' blei skipa 13. mars '''1954'''.<ref>[https://www.nb.no/items/c7ad88e3e760c3bb709b9ad81e534c10?page=1&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5llag%22&subSite= Tromsø, torsdag 23. juni 1955]</ref> Den første formann var lektor Heggland, men då han flytta, tok Andreas Indregard over i 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/4e3ea2ce5f538f79b3a4cdc59e2f13c8?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Fremover, torsdag 4. april 1957]</ref> Laget låg nede mellom 1958 og 1967. Etter 1967 var laget i jamt arbeid fram til 1987. * '''[[Bjørnskinn mållag]]''' blei skipa i '''1955''' som eit mållag for sørlegaste delen av Andøya, gamle [[Bjørnskinn]] herad. Laget blei lagt ned i 1974.<ref>"Årsmelding 1974 frå Bjørnskinn mållag til Noregs Mållag" (Kjelde: Noregs Mållags arkiv)</ref> * '''[[Bodø og omland mållag]]''' blei skipa 27. mai '''1956''' under namnet «Bodø og Bodin mållag»,<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20Bodin%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> men endra namnet i 1958.<ref>[https://www.nb.no/items/35220d3ddb614fcc0a8252666bf55ffb?page=3&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, lørdag 11. oktober 1958]</ref> Laget arrangerte kveldskurs i nynorsk i 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/d148952283d7e8be4093e11557982d62?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, lørdag 2. februar 1957]</ref> Det var stor optimisme på årsmøtet laurdag 2. mars 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/7a486e530860335631b8b199c7b6c85c?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, onsdag 6. mars 1957]</ref>, og laget gav også ut eit eige meldingsblad som Nordlands Framtid siterte ifrå ved fleire høve<ref>[https://www.nb.no/items/f87d7842414c7bf782186d4759889553?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, lørdag 9. mars 1957]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/e237cfce7d28c984bae7cd3d4f139bbd?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, mandag 11. mars 1957 ]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/9363dbd8882bde289153ccf6c9fce849?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, onsdag 13. mars 1957]</ref> Mållaget tok initiativ til å få [[Tarjei Vesaas]] nordover, og 24. mars 1957 arrangerte mållaget eit møte med [[Tarjei Vesaas]] i Bodø,<ref>[https://www.nb.no/items/1517f2995762e4e6f351105ea6450872?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, fredag 15. mars 1957]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/af95e25dac7b2d3fce525e2f25d07e14?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, lørdag 23. mars 1957]</ref> og dette fekk god omtale.<ref>[https://www.nb.no/items/ee36cc136df131a6f80ac0d10252fc5e?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, torsdag 4. april 1957]</ref> Vesaas besøkte også Nesna, Kabelvåg og Tromsø på denne turen.<ref>[https://www.nb.no/items/ce1714a339e7354d5a57ae53bbcf17dc?page=23&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Lofotposten, onsdag 27. mars 1957]</ref> Mållaget deltok også i måldebattar i avisene, særleg i oppstartsåret.<ref>[https://www.nb.no/items/1517f2995762e4e6f351105ea6450872?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, tirsdag 19. mars 1957] Om sprog og språk. Av Per Straumfors</ref> I januar 1958 hadde laget besøk av reiseskrivar Amdal, og dette gav god blest i avisene.<ref>[https://www.nb.no/items/2eab6b0b1fcc24720676b910ce82d49c?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, tirsdag 21. januar 1958] "Noregs Mållag er på offensiven"</ref> Laget sovna inn etter kort tid, men blei oppattskipa i 1967,<ref>[https://www.nb.no/items/4b165f1f00580c137154084c2d1bc00b?page=1&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, tirsdag 11. april 1967]</ref> og var i verksemd til 1990-talet. I 2001 endra laget namn til '''[[Salten mållag]]'''.<ref>[https://www.nb.no/items/1bbb0c6e9589e087283320526f520fee?page=23&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, fredag 9. mars 2001]; [https://www.nb.no/items/6ae06f7da4920d0ef810dd3d318b8aa7?page=1&searchText=%22Salten%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, onsdag 28. mars 2001]</ref> * '''[[Hadsel mållag]]''' blei skipa 16. juni '''1956''',<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Hadsel%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> og laget var i aktivt arbeid til sist på 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8f163fd7dde6ded5a0688cc7f51f2b7b?page=19&searchText=%22Hadsel%20m%C3%A5llag%22&subSite= Lofotposten, mandag 27. oktober 1986]</ref> * '''[[Sortland mållag]]''' blei skipa 17. juni '''1956''',<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Sortland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> og laget var aktivt til 1980-talet. *'''[[Nesna skolemållag]]''' var i verksemd i '''1959'''.<ref>Skriv 11.8.1959 frå Helgeland Fylkesmållag (om innbetaling årspengar) til Noregs Mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref> * '''[[Aasenringen i Nordland]]''' stod i åra '''1968-'''1970 tilslutta Nordland mållag.<ref>"Årsmelding frå Aasenringen i Nordland til Noregs Mållag", 1968, 1969, 1970 (Arkivet til Noregs Mållag)</ref> *'''[[Hattfjelldal mållag]]''' blei prøvd oppattskipa på 1960-talet, men kom ikkje i gjenge før på '''1970'''-talet; laget var i verksemd til ut på 1980-talet<ref>[https://www.nb.no/items/046c128bf7137739380d003b39754fb3?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, lørdag 14. februar 1981]</ref> og kanskje lenger også. * '''[[Bø bygdelag]]''' blei skipa 28. oktober '''1971''', og sidan 1979 har laget gitt ut årboka ''Bøfjerdingen''. Bø bygdelag blei lagt ned i 2022. *'''[[Vestvågøy bygdelag]]''' blei skipa 10. juni '''1973'''. Laget gav ut årsheftet ''Lofot-liv'' i fleire år.<ref>[https://www.nb.no/items/550487618f8dcb8345affd2d30968718?page=23&searchText=%22Vestv%C3%A5g%C3%B8y%20bygdelag%22&subSite= Lofotposten, torsdag 14. januar 1988]</ref> *'''[[Leirfjord mållag]]''' ser ut til å ha blitt oppattskipa i '''1979'''.<ref>[https://www.nb.no/items/e24280accfb4300c718b8e4ff03d9ab2?page=1&searchText=%22Leirfjord%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, onsdag 5. mars 1980]</ref> Laget var i verksemd nokre år på 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/76107188ccf9147b98021fefc31f75c6?page=7&searchText=%22Leirfjord%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, lørdag 20. november 1982]</ref> * '''[[Fauske mållag]]''' blei skipa 15. oktober '''1979''' og var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/e43bb371276fcd06f3ee136447800d40?page=3&searchText=%22Fauske%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, onsdag 17. oktober 1979]</ref> * '''[[Vågan mållag]]''' blei skipa i '''1979''' og var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/303550449a61b3d36b73805c31f577fa?page=15&searchText=%22V%C3%A5gan%20m%C3%A5llag%22&subSite= Lofotposten, lørdag 21. april 1979]</ref> * '''[[Rana mållag]]''' blei skipa 17. oktober '''1984''' og var i verksemd ei kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/594e063d6079e253333c4bfb1dc9ddf8?page=9&searchText=%22Rana%20m%C3%A5llag%22 Rana Blad, lørdag 13. oktober 1984]</ref> * '''[[Meløy mållag]]''' blei skipa i '''1989''' og var i verksemd ei kort tid.<ref>Noregs Mållag: Årsmelding 1994, side 47 og Årsmelding 1995-96, side 54</ref> * '''[[Andøy Mållag]]''' blei forsøkt skipa etter at Bjørnskinn mållag blei lagt ned på 1970-talet, men laget kom ikkje skikkeleg i gang og blei formelt lagt ned som medlemslag i Noregs Mållag i 2022.<ref name=":0" /> * '''[[Salten mållag]]''' er frå '''2001''' eit framhald av Bodø og omland mållag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ae06f7da4920d0ef810dd3d318b8aa7?page=1&searchText=%22Salten%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, onsdag 28. mars 2001]</ref> * '''[[Nesna mållag]]''' blei skipa 30. januar '''2025'''.<ref name=":1" /> === Elev- og studentmållag: === * '''[[Bodø Målungdom]]''' blei skipa i '''1974''',<ref>{{kjelde bok|tittel=Bodø lærerskole 40 år, 1951-1991|stad= Bodø|år= 1993| side= 92|sitat=Bodø Målungdom startet egen avdeling på lærerskolen i 1974|url=https://www.nb.no/items/05fefa1806f99328fd949bb15c94b3f8?page=93&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22}}</ref> og var i verksemd i alle fall til 1977.<ref>[https://www.nb.no/items/1aebdebe60cab50e8c2a1d408e68fe46?page=7&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlands Framtid, tirsdag 8. februar 1977]</ref> I 1982 blei laget oppattskipa,<ref>[https://www.nb.no/items/070e30a59b751122aa89e71de996c9c1?page=3&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlandsposten, 24. september 1983: "Bodø målungdom reorganisert" ]</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8b9eccd2bd15549cb4a57d6449328d6b?page=9&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlandsposten, torsdag 9. november 1989: "Nynorsk i Bodøavisene?"]</ref> * '''[[Nesna Målungdom]]''' blei skipa rundt '''1977''',<ref>første innlegg er registrert i Rana Blad, torsdag 3. mars 1977: [https://www.nb.no/items/9fe1921ebbe18c42fb3f591044c81105?page=1&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5lungdom%22 "Dialektaksjon på Nesna"]</ref> og laget var i verksemd til utpå 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/eb85b4de9862d8ca89c7fe9d427ce8a3?page=11&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5lungdom%22 Rana Blad, mandag 4. mai 1981: "Leir for "Målretta" ungdom"]</ref> * '''[[Vågan Målungdom]]''' blei skipa 1. februar '''1977'''.<ref>Målfront, avisa til Norsk Målungdom, nr 2, 1977 , side 3: "Vågan Målungdom skipa" [https://www.nb.no/items/74998827e1f8436658219bf9808f8be5?page=1&searchText=%22V%C3%A5gan%20m%C3%A5lungdom%22]</ref><ref>Lofotposten, mandag 7. februar 1977, side 3: [https://www.nb.no/items/3a5e833110a483529da2f0e0bf632842?page=1&searchText=m%C3%A5lungdom «Vågan har fått Målungdomslag»]</ref> Laget var i verksemd berre eit par år. * '''[[Vefsn Målungdom]]''' blei skipa 29. oktober '''1986''' etter initiativ frå [[Vefsn mållag]]<ref>[https://www.nb.no/items/2a8a44c707f881eb914b6ae3f4fb62b8?page=15&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 29. oktober 1986: Innbyding til skiping]</ref>, men det ser ikkje ut til at laget var i verksemd meir enn knapt eitt år i byrjinga.<ref>[https://www.nb.no/items/376ba59e3e5094b31becfcddace64240?page=1&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 18. februar 1987]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/94c0288aee7df60db6e1a90d378f84ef?page=5&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 13. februar 1991: Årsmøte i Vefsn mållag]</ref> I 1989 gav imidlertid Vefsn Målungdom på nytt lyd ifrå seg.<ref>[https://www.nb.no/items/60da59b2086d0e3eea1a7b76abfe3a8c?page=25&searchText=%22Vefsn%20M%C3%A5lungdom%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 13. mai 1997] "Er Sandal mot lik rett til utdanning for nynorskelevane" (lesarinnlegg), Vefsn Målungdom</ref> * '''[[Rana Målungdom]]''' var i verksemd frå midten av '''1980-talet'''<ref>[https://www.nb.no/items/245113fe86a88d9db502c2d3519a0e30?page=7&searchText=m%C3%A5lungdom Rana Blad, onsdag 10. april 1985. Invitasjon til møte om målungdomslag]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f0f27906f48109b3082c8fd7e369ce5a?page=5&searchText=m%C3%A5lungdom Rana Blad, torsdag 16. august 1990: "Nynorskaksjon i Gågata"]</ref> og inn på 1990-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/f0f27906f48109b3082c8fd7e369ce5a?page=5&searchText=%22Rana%20m%C3%A5lungdom%22 Rana Blad, torsdag 16. august 1990: «Nynorskaksjon i Gågata.»]</ref> * '''[[Narvik Målungdom]]''' blei skipa i januar-februar '''1988''',<ref>[https://www.nb.no/items/86c1fa342e3b0bcf1be8ac402c3392d8?page=27&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22 Fremover, fredag 15. januar 1988: "Til kamp for nynorsken"]</ref><ref>Fremover, tirsdag 22. mars 1988: [https://www.nb.no/items/9d0248373d2a6b4f28581380f61d0131?page=7&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5lungdom%22 «Nynorsk som einaste riksmål i Noreg», av Holger Lockertsen, leiar i Narvik Målungdom]</ref> og laget var i verksemd nokre få år.<ref>Fremover, tirsdag 3. april 1990: [https://www.nb.no/items/6a75de853b7d0b294009e5fbca1ed625?page=7&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5lungdom%22"EF - eit trugsmål" av Holger Lockertsen, leiar i Narvik Målungdom ]</ref> * '''[[Stokmarknes Målungdom]]''' var i verksemd i kort tid frå '''1989''',<ref>Norsk tidend (Sandane : trykt utg.) : medlemsblad for Noregs mållag. 1989 Nr. 3: "Årsmøte i Nordnorsk Målungdom": "Utsendingar frå lokallaga i (...) Stokmarknes (..) møttest." [https://www.nb.no/items/004a01c9f8443593a76c8f6d8f3c47e3?page=13&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22%22]</ref> ein medlem herifrå blei vald inn i sentralstyret i [[Norsk Målungdom]] i 1989<ref>[https://www.nb.no/items/60f9d62004d1ba8bd9ea4a424a2ac853?page=21&searchText=%22Dag%20Hagen%20Berg%22 Arbeiderbladet, tirsdag 21. mars 1989: "Ny leiar i Norsk Målungdom"]</ref> og attvald i 1991.<ref>Norsk tidend : medlemsblad for Noregs mållag. 1991 Nr. 2: "Nytt sentralstyre (i NMU)" [https://www.nb.no/items/b0161433618a3446023ddb339feeb59d?page=11&searchText=%22Stokmarknes%22]</ref> == Kjelder == * Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg''. Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=247&searchText=Lockertsen|website=www.nb.no|accessdate=2024-05-12}}</ref> * ''Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931''. Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>{{Citation|title=Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=0&searchText=%22Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag%201901-1931%22|website=www.nb.no|accessdate=2024-05-12}}</ref> * Hveding; Johan: ''Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift''. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956.<ref>[https://www.nb.no/items/48c55006f8b38f80b12d66cc0d7d2691?page=0&searchText=%22Frilyndt%20ungdomsarbeid%20i%20Nordland%22 Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift]</ref> * [https://www.nb.no/ Aviser i Nasjonalbiblioteket] * Årsmeldingar for [[Noregs Mållag]] 2001-2024 * Arkivet til [[Noregs Mållag]] (no i Riksarkivet) == Referansar == {{reflist}} {{Noregs Mållag}} [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Nordland fylke]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] rnix25yd73hqodk7zocdiofhziyl5o6 3663776 3663775 2026-07-29T12:22:58Z MLeonH 38085 /* Lokale mållag i Nordland etter 1945 */ Lofoten og Vesterålen mållag 3663776 wikitext text/x-wiki '''Nordland Mållag''' er fylkeslaget for [[Noregs Mållag]] for [[Nordland fylke|Nordland]]. Fylkeslaget ligg for tida nede. I 2023 hadde Noregs Mållag 121 medlemmar i Nordland. == Historie == === Før 1925 === Før 1925 var det ikkje noko fylkeslag i Noregs Mållag som dekte Nordland fylke. === 1925-1938: Hålogaland mållag<ref>{{kjelde bok|forfattar=Bull, Tove |forfattar2= Kjellaug Jetne|dato= 1982|tittel=Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg|side=249|url=https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22}}</ref> === '''Hålogaland mållag''' blei skipa i Sandnessjøen i '''1925'''<ref>{{ Kjelde avis | utgjeve = 1925-01-20 | tittel = Den 17de mai 1925.01.20 | stad = Oslo | url = https://www.nb.no/items/4d33a7cde0a6ab336853b9efce63b48c?page=1&searchText=Leirfjord }}</ref> og meldte seg inn i [[Noregs Mållag]] i 1927.<ref>[https://www.nb.no/items/4401b755dfcc93750ef34311ee7ce824?page=1&searchText=Leirfjord Den 17de mai, torsdag 6. januar 1927], [https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite= Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref> [[Odin Benum]], som var styrar ved [[Vefsn folkehøgskole]], fekk skipa laget og var leiar. Hålogalands mållag hadde årsmøte på Tjøtta 26. juni '''1927'''. Det var registrert 7 mållag til årsmøtet. Odin Benum blei attvalt til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref> Hålogalands mållag hadde stemna og årsmøte på Nesna 9. juni '''1929'''.<ref>[https://www.nb.no/items/33046a5a38dcb5177c748d89e6361e86?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, lørdag 8. juni 1929]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/11cde73da52b18e467596308e979a6f6?page=0&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, fredag 14. juni 1929]</ref> Til årsmøtet var det registrert 226 medlemmar fordelt på 9 mållag. 30 møtte fram på årsmøtet, og dei fekk bl.a. med seg foredrag av Benum, dosent Bergsgård og lærar Todal. Odin Benum blei attvald til formann<ref>[https://www.nb.no/items/f65138da5aaf666a6bc372e36f5e2ae2?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, onsdag 19. juni 1929]</ref> 31. august '''1930''' blei det halde årsmøte og stemna i Vefsn med gudsteneste ved domprost Haugsøen, årsmøte på folkehøgskolen, etterfølgt av foredrag av Haugsåen og Øverås. Odin Benum blei attvald som formann.<ref>[https://www.nb.no/items/4c9f7a93951a287d2e4b4add185615fc?page=1&searchText=Bergsg%C3%A5rd Brønnøysunds Avis, mandag 8. september 1930]</ref> På årsmøtet i Korgen i juni '''1932''' blei Odin Benum attvald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/61b73817701b047212ecb056b8f2549e?page=1&searchText=Benum Helgelands Blad, torsdag 30. juni 1932]</ref> Søndag 26. august '''1934''' var det årsmøte på Herøyholmen. Sokneprest Ola Røkke heldt preik, og på ettermiddagen tala lærar Langset og Røkke i ungdomshuset. Om kvelden skipa [[Herøy mållag]] til fest med spelstykke og opplesnad. Odin Benum blei attvald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/40eca0b7b349a6ee3988d1d3fade8702?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgelands Blad, torsdag 30. august 1934]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/22c9c2b094bec3496b30565ef6a39872?page=0&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, fredag 31. august 1934]</ref> I '''1937''' melde Odin Benum at laget i praksis var lagt ned.<ref>Bull og Jetne: [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= ''Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg''], side 249</ref> 13. juni 1938 døydde Odin Benum.<ref>[https://www.nb.no/items/82fa12690000d2e06810fa78bc9c9317?page=3&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, torsdag 23. juni 1938]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/b46dd2412eb1fef170f76f290ade8699?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgeland Arbeiderblad, fredag 17. juni 1938]</ref> '''[[Hålogaland målkontor]]''' blei skipa i 1921, og styraren heldt først til i Trondenes herad (1921-1929), deretter i Tromsø (1929-1935), for så å ende i Trondenes (1935-1940). Det var Troms Fylkesmållag og Troms ungdomsfylking som stod bak målkontoret, men etter kvart kom også Lofoten og Vesterålen ungdomslag med i styringa.<ref>Bull og Jetne: ''[https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5lkontor%22&subSite= Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg]'', side 250ff</ref> Målkontoret hadde også Nordland som arbeidsfelt.<ref>[https://www.nb.no/items/afb4a6f4533e267c8a4520db0f5fcf03?page=3&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5lkontor%22&subSite= Nordlands Avis, søndag 9. april 1933]</ref> === 1948-1957: Nordland Fylkesmållag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-282 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=281&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''Nordland Fylkesmållag''' blei skipa 13. juni '''1948''' . Det skulle femne om heile Nordland, og [[Ivar Strompdal]] blei vald til formann,<ref name="nb.no">[https://www.nb.no/items/35542e53958df80bf73f3194581f754e?page=1&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, onsdag 10. november 1948]</ref> som han var fram til 1952.<ref>[https://www.nb.no/items/9af9680d261e67f54a03a7e8c53150ca?page=107&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Årbok for Helgeland. 1998/99, side 105]</ref> Årsmeldinga som blei lagt fram på årsmøtet i Sandnessjøen laurdag 16. juli '''1954''' viste at laget hadde arbeidd for å få meir nynorsk i presse og kringkasting. Årsmøtet vedtok ei fråsegn til departementet der dei bad om at det måtte bli sett i verk tiltak for å gjennomføre måljamstellinga når det gjaldt lærebøker ved skolane.<ref>[https://www.nb.no/items/8f08eaba21d249c36929118d749ceb44?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 19. juli 1954] "Nordland fylkesmållag"</ref> I '''1955''' sendte fylkesmållaget lektor [[Olav Sunnanå]] frå Nesna, som utsending til landsmøtet i Noregs Mållag.<ref>[https://www.nb.no/items/f8755f8e1befd8a0c275ccb047299e2b?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, onsdag 22. juni 1955]</ref> På årsmøtet 18. mai '''1957''' blei det vedtatt å dele fylkeslaget i to: [[Helgeland Mållag]] og [[Nordre Nordland Mållag]].<ref>[https://www.nb.no/items/c20305acd20e2a524e485afc74fbccc6?page=1&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 15. juni 1957]</ref> === 1957-1966: Forsøk på todelt fylkeslag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=281&searchText=%22Helgeland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''[[Helgeland Mållag]]''' blei skipa 26. mai '''1958''' på eit møte i Mosjøen, og [[Mathias Sellæg Moe]], Nesna, blei vald til formann. På skipingstidspunktet ser det ut til å ha vore berre tre mållag i drift: [[Nesna mållag]], [[Tjøtta mållag]] og [[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen mållag]].<ref name="ReferenceA">Brev av 13. juli 1958 frå Helgeland Fylkesmållag, Mathias Sellæg Moe, til Noregs Mållag (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> Fylkeslaget for søre Nordland var i drift fram til november 1963, då leiaren meldte at verken han eller den førre leiaren ønskte å halde fram. "Det er mogleg at fylkesmållaget kan skipast opp att, men da må det bli med yngre krefter."<ref name="ReferenceC">Brev 2.11.1963 frå Erling Lyftingsmo til Noregs Mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref> '''[[Nordre Nordland Mållag]]''' blei skipa 18. mai '''1957''' i Bodø. Området for laget skulle vere nordre delen av [[Nordland fylke|Nordland]] nordom Saltfjellet. Første formannen var [[Kåre Breivik]], Bodø. Ved oppstarten hadde laget 80 medlemmar i seks medlemslag: [[Bøstad målring|Bøstad Målring]], [[Sortland mållag|Sortland Mållag]], [[Hadsel mållag|Hadsel Mållag]], [[Salten mållag|Bodø og omland Mållag]], [[Narvik og omland mållag|Narvik og omland Mållag]] og [[Bjørnskinn mållag|Bjørnskinn Mållag]].<ref>"Årsmelding 1957 frå Nordre Nordland [fylkeslag]." (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag).</ref> [[Nordre Nordland Mållag]] endra namn til Nordland Mållag på årsmøtet sitt i 1967.<ref>"Årsmelding 1967 for Nordland Mållag". (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag).</ref> === 1967-1999: Nordland mållag<ref>Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 282-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=283&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> === '''Nordland mållag''' var eit direkte framhald av [[Nordre Nordland Mållag]]. Namnebytet blei gjort på årsmøtet i '''1967'''. Tanken var at laget skulle femne om heile Nordland, men i praksis blei dette eit fylkeslag for Nordre Nordland. Lokallaga i sørfylket var direkte innmeldte i [[Noregs Mållag]].<ref>Vefsn og Hattfjelldal var t.d. direkte medlemmar i 1993 (Årsmelding for Noregs Mållag 2001-2002, side 63, med oversyn for åra 1993-2001)</ref> Fylkeslaget arbeidde aktivt på mange område fram til 1990-talet. Det blei halde årsmøte 23. mai 1987, men leiaren flytta sommaren 1987, og fylkeslaget blei liggande nede. Det blei ikkje halde nytt årsmøte før i 1991. Så gjekk det igjen ei god tid før neste årsmøte. Siste registrerte årsmøte i Nordland mållag er i 1997, men juni 1999 blei i praksis fylkeslaget lagt ned.<ref name="ReferenceD">Tone Magnussen gav 24.6.1999 melding til Noregs Mållag at ho måtte trekke seg som leiar i Nordland mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref><ref>"Nordland Mållag ligg framleis nede slik det har gjort i mange år." (Årsmelding for Noregs Mållag 2001-2002, side 26)</ref> Nokre viktige fråsegner og arbeid: * "Fylkesmållaga takkar Hålogaland Teater" (1974)<ref>[https://www.nb.no/items/e266e1e4b4dd551fb0f0f400578ca968?page=15&searchText=%22Nordland%20fylkesm%C3%A5llag%22 Tromsø, onsdag 23. oktober 1974]</ref> * "Nordland mållag krev meir bruk av dialekt og nynorsk i lokalradioen" (årsmøte 1976)<ref>[https://www.nb.no/items/5ebb2eddc72fdbfad7f78a822c8ff18a?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nye Troms, torsdag 8. juli 1976]</ref> * Taleform ved regionteateret (1978)<ref>[https://www.nb.no/items/f33c999eaa0941ce6c417c72af46cc56?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 21. mars 1978]</ref> * "Skolen må få si undervisning bygd på nordnorsk talemål" (1978)<ref>[https://www.nb.no/items/38867d65e1a335d0e87a68ea1596c819?page=13&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, fredag 24. november 1978]</ref> * Meir dialekt inn i skolestua (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/520c7ad746bb560cfe57c33f9d4cc046?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, tirsdag 19. februar 1985]</ref> * Begynnaropplæring på dialekt (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/2240ef180d39a1734a4481de8bd5d54d?page=7&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Lofotposten, fredag 1. mars 1985]</ref> * "Bro"-namn i NAFs veibok<ref>[https://www.nb.no/items/222f82c2a053d98ca8fa288c393cf627?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 4. juni 1985]</ref> * Kartverket ei privatsak eller ei offentleg oppgåve? (1985)<ref>[https://www.nb.no/items/f9e00c1d36456237128f9a2f05e9a38e?page=7&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Lofotposten, mandag 24. juni 1985]</ref> * Lagsvitjing i Vefsn (1986)<ref>[https://www.nb.no/items/acbd15a5a944063993917cf5a0092108?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, lørdag 26. april 1986]</ref> * Dialektpris for Nordland (1986)<ref>[https://www.nb.no/items/22f634105eb4bfa97ee6207c5937839a?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Rana Blad, tirsdag 13. mai 1986]</ref> * Årsmøte 1991<ref>[https://www.nb.no/items/5a00d04d4f852c75824a03881c39ff8a?page=33&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, torsdag 20. juni 1991]</ref> * Hans Lind-pris til Ragnfrid Trohaug (1991)<ref>[https://www.nb.no/items/25124a81d4c092cb40af1da78834c3fd?page=11&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, torsdag 28. november 1991]</ref> == Leiarar == ===Hålogaland mållag (1925-38): === * 1925-1938: Odin Benum, Vefsn<ref>[https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=249&searchText=%22H%C3%A5logaland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f3938454f0aebe1ab9bed14497111d22?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag 8. juli 1927]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/40c07663608163f01573adb03e7c8886?page=1&searchText=m%C3%A5llag Helgelands Blad, torsdag 13. juni 1929]</ref> === Nordland Fylkesmållag (1947-1957): === * 1948-1952: [[Ivar Strompdal]]<ref name="nb.no"/> * 1952-56: [[Ole Løkås]], Leirfjord<ref>Årsmeldingar frå Nordland Fylkesmållag 1952-53, 1954, 1955 (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> === Helgeland Mållag 1958-1962 === * 1958-1962: [[Mathias Sellæg Moe]], Nesna<ref name="ReferenceA"/><ref>Årsmelding for Helgeland Fylkesmållag 1961, NM-arkivet; Riksarkivet</ref> * 1962-1963: [[Erling Lyftingsmo]], Mosjøen<ref name="ReferenceC"/> === Nordre Nordland Mållag (1957-1967)<ref>Årsmeldingar frå Nordland mållag 1967-1978 (Kjelde: Arkivet til Noregs Mållag)</ref> === * 1957-: [[Kåre Breivik]], Bodø<ref>[https://www.nb.no/items/866da59b9298de25891d9ef56b876043?page=1&searchText=%22K%C3%A5re%20Breivik%22 Nordlands Framtid, lørdag 11. oktober 1958]</ref> * 1962-1967: [[Arne Angell]], Sortland === Nordland mållag (1967-1999) === * 1967-1974: [[Arne Angell]], Sortland * 1976-1977: [[Finn Myrvang]], Bø * 1978: [[Jahn-Arill Skogholt]]<ref>[https://www.nb.no/items/52e1deee0e64f51f416333b026280cbc?page=5&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Fremover, tirsdag 21. mars 1978]</ref> * 1985-1987 (1991): [[Magne Heide]], Melbu<ref>[https://www.nb.no/items/988890c162011b6ef36bc296f4075adf?page=5&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, onsdag 20. februar 1985]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/2acdbe2c9be9d004558f57d840af66b9?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Fremover, mandag 12. mai 1986]</ref><ref>Heide blei vald til leiar på årsmøte 23. mai 1987, han flytta i august 1987, men administrerte fylkeslaget til 1991. Kjelde: "Årsmelding for Nordland mållag 22. mai 1987 - 1. mai 1991"</ref> * 1991-?: [[Liv Ingebrigtsen]], Lurøy<ref>[https://www.nb.no/items/869cf3d921a75ea7005a66e172c640d3?page=1&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Rana Blad, torsdag 20. juni 1991]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c5638483ccd6009eb8608d9b3e074895?page=3&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, lørdag 22. juni 1991]</ref><ref>Liv Ingebrigtsen blei i 1992 tilsett som kultursjef i Ballangen, sjå Fremover, torsdag 14. mai 1992 [https://www.nb.no/items/5dae4d3840a80e26f2abfdfdef709dce?page=3&searchText=%22Liv%20Ingebrigtsen%22]</ref> * 1995?-1997: [[Kjellrunn Trohaug]], Bodø<ref>"Nordland mållag. Årsrapport 1996 v/leiar Kjellrunn Krist. Trohaug"</ref> * 1997-1999: [[Tone Magnussen]], Bodø<ref name="ReferenceD"/><ref>"Referat frå årsmøte i Nordland mållag i Bodø 5. april 1997"</ref> == Medlemslag og lokale mållag == Desse lokale mållag i Nordland står tilslutta Noregs Mållag:<ref>[https://www.nm.no/app/uploads/2020/10/%C3%85rsmelding-2018%E2%80%932020.pdf "Noregs Mållag: Årsmelding 2018-2020", side 73]</ref> * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn mållag]]''' * '''[[Salten mållag]]''' * '''[[Nesna mållag]]''' - skipa 30. januar 2025 <ref name=":1">[https://www.nm.no/nytt-mallag-pa-nesna/ Noregs Mållag: “Nytt mållag på Nesna”; nm.no]</ref> * '''[[Lofoten og Vesterålen mållag]]''' – skipa 24. mars 2026 <ref>[https://www.nm.no/knallstart-for-lofoten-og-vesteralen-mallag/ Noregs Mållag: "Knallstart for Lofoten og Vesterålen mållag"; nm.no]</ref> == Lokale mållag i Nordland før 1945<ref>Dersom ikkje anna er oppgitt, så er kjelda: Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite]</ref> == * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen mållag]]''' blei skipa i '''1898''' og er framleis i verksemd. * '''[[Vefsn Mållag|Vefsn og Mosjøen Kvinnemållag]]''' blei skipa i '''1902''' og var i verksemd til 1930-åra.<ref>Kjell Jacobsen: ''Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900-1945. Vefsn bygdebok bind 3'' [https://www.nb.no/items/697a572daec8087c32de55927551c34c?page=65&searchText=%22Vefsn%20og%20Mosj%C3%B8en%20Kvinnem%C3%A5llag%22]</ref> * '''[[Mo mållag|Mo Mållag]]''' blei skipa i mars '''1906''' med rundt 30 medlemmar.<ref>[https://www.nb.no/items/bd3c21246bc901baf7acee60bf247dec?page=1&searchText=maallag Nordlands Folkeblad, mandag 19. mars 1906]</ref> I juni 1911 heldt O. Benum foredrag om «Norsk Bondekultur»,<ref>[https://www.nb.no/items/1cf73e84cdb80c326286d52d2fffa77d?page=1&searchText=maallag Helgeland, lørdag 24. juni 1911]</ref> og 3. september 1911 preika pastor Haugsøen i kyrkja og heldt deretter foredrag i mållaget.<ref>[https://www.nb.no/items/b88295f06f009ba157b687f67886b8cc?page=1&searchText=maallag Helgeland, lørdag 24. juni 1911]</ref> På årsmøtet 16. august 1912 heldt Halfdan Asphaug foredrag om ''Våre store menn''<ref>[https://www.nb.no/items/7cb1744212901d43f3b03ec3c03a8dcd?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, torsdag 15. august 1912]</ref>. Årsmøtet i 1913 var grundig kunngjort<ref>[https://www.nb.no/items/8b31891c5c2c468ac8b24a5d558345c1?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 26. november 1913]</ref>, men det var likevel dårleg oppmøte.<ref>[https://www.nb.no/items/4b19abd2f3690a2ea3aa21bb155e94cf?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 3. desember 1913]</ref> Laget heldt julefest i januar 1914<ref>[https://www.nb.no/items/340e2c44e7ae913045852d3d78052aa5?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, lørdag 3. januar 1914]</ref> med rundt 120 selde billettar.<ref>[https://www.nb.no/items/f0a2409ba81b66c9f0afdcdad8ca68d2?page=1&searchText=maallag Ranens Folkeblad, onsdag 7. januar 1914]</ref> Frammøtet til julefesten i 1915 var ikkje så godt. «Det var ikkje nett noko høvelegt ver for dei som har lange vegar. Sterk storm.»<ref>[https://www.nb.no/items/ec14e16d2b253d0077e472b22b7d246f?page=1&searchText=%22Sulitjelma%20maallag%22 Ranens Folkeblad, onsdag 6. januar 1915]</ref> Laget blei lagt ned før 1925. Formann var i lengre tid Theodor Scheflo.<ref>[https://www.nb.no/items/867d2864d3d49e6264e41bb3b21a0e3c?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, torsdag 24. desember 1914: Nytt styr i Mo mållag]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/fb09a618604a7690c25c2a7cd706ddaf?page=15&searchText=%22Mo%20m%C3%A5llag%22&subSite= Rana Blad, lørdag 24. februar 2001]</ref> * '''[[Skonseng mållag]]''' blei skipa i '''1908''' og oppattskipa i '''1926''' med lærar Dahlberg som formann.<ref>[https://www.nb.no/items/d8e8fd0859f069f5165dff9fae21b94b?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, onsdag 24. februar 1926]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f1e5f9f68eb577ef3ffe4f45032a6932?page=3&searchText=%22Skonseng%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, tirsdag 2. mars 1926]</ref> Laget endra namn til '''[[Mo og Nord-Rana Mållag]]''' i 1928.<ref>''Årsmelding 1928 for Mo- og Nord-Rana mållag'': "Skipa 1926, leiar P. Dahlberg, Skonseng" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> Laurdag 26. oktober 1929 heldt laget ein fest med foredrag på Skonseng<ref>[https://www.nb.no/items/e538473b6c0178561c4ee0c69bf3a2d9?page=1&searchText=maallag Helgeland, onsdag 23. oktober 1929]</ref> På årsmøtet i desember 1929 blei lærar Dahlberg attvalt som formann. Laget hadde då ei bunadsnemnd og ei leiknemnd og eit eige handskrive blad<ref>[https://www.nb.no/items/81ef9218a13f11003d54fb67f15af936?page=1&searchText=maallag Dunderlandsdølen, torsdag 12. desember 1929]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/6e3fbba67a3bcc1066ee222b5e6a36d3?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 10. desember 1929]</ref> Etter årsmøtet i 1931 høyrer vi ikkje meir til laget.<ref>[https://www.nb.no/items/46e94d29d6f7db28a4f177a543653883?page=1&searchText=%22Rana%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Avis, tirsdag 20. januar 1931]</ref> * '''[[Lurøy mållag|Lurøy Mållag]]''' blei skipa i '''1908''' og lagt ned før 1925. * '''[[Gimsøy mållag]]''' blei skipa 13. desember '''1908'''.<ref name="Side 36-37">{{kjelde www|tittel=Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931" |utgjevar=Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslag|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=39&searchText=Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag&subSite= |side=36-37}}</ref> Laget var aktivt med å tinge Norsk Barneblad,<ref>[https://www.nb.no/items/c0572c6f4cb858acee73db2e1ca63d5e?page=0&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Den 17de Mai, torsdag 30. mars 1916]</ref> og arrangerte også festar.<ref>[https://www.nb.no/items/d66a78d39c75dedb1204668a390b27a6?page=1&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Nordlendingen, torsdag 3. august 1916]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/1f83a5183fe164c8e7bdda570573c962?page=1&searchText=%22Gims%C3%B8y%20maallag%22 Lofotposten, 24. januar 1920]</ref> Laget var aktiv med loddsal<ref>[https://www.nb.no/items/3c3569cc34b59e35bb307e747f55ac62?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, onsdag 19. november 1930]</ref>, og i 1936 fekk Gimsøy mållag tildelt dagsverksbidrag til å arbeide på folkebadet<ref>[https://www.nb.no/items/98c02ef4155fa1112ee76e2e669e4ad3?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, tirsdag 8. juni 1937]</ref> 5. og 6. oktober 1937 hadde Gimsøy mållag besøk av Anders Underdal som reiste rundt til laga i Lofoten og Vesterålen ungdomslag<ref>[https://www.nb.no/items/405ca9cc4e38e6823af7eb39da2c5877?page=1&searchText=m%C3%A5llag Lofotposten, lørdag 25. september 1937]</ref> Laget var også innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag (Noregs Ungdomslag), blant ved 50-årsfeiringa deira i 1956.<ref name="Side 36-37"/> * '''[[Sulitjelma mållag|Sulitjelma Mållag]]''' blei skipa i '''1909''', og 250 hadde teikna seg som medlemmar; Halvard Arneson blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/13059435e8dc49364240e0a1ab36af40?page=1&searchText=maallag Lauvsprett nr 1, 15de januar 1909]</ref> Laget planla ein kveldsskole i januar 1915 med «norsk skriving og lesing og rekning. Og so litt elektrisitetslæra kanskje.» Lærar [[Johannes Eidnes]] stod for innkallinga.<ref>[https://www.nb.no/items/ec14e16d2b253d0077e472b22b7d246f?page=1&searchText=%22Sulitjelma%20maallag%22 Salten, onsdag 16. desember 1914]</ref> Laget blei lagt ned før 1925. *'''[[Mållaget Framsteg]]''' på Nord-Andøy (Andenes Mållag)<ref>Roger Lockertsen kallar laget for "Andenes mållag" i [Nordnorsk : språkarv og språkforhold i Nord-Noreg, https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=253&searchText=%22Andenes%20m%C3%A5llag%22] side 252</ref> blei skipa i '''1910'''. Laget inviterte til brevkveld 4. desember 1910, leiar var [[Hans Eidnes]], som var lærar på Haugnes på Andøya.<ref>[https://www.nb.no/items/c77059626ec1e15fa28056839cd60625?page=3&searchText=%22Hans%20Eidnes%22 Lauvsprett no 20, laurdag 19. november 1910, 4de aargang]</ref> På landsmøtet i [[Noregs mållag|Norigs Maallag]] i Oslo 4. juli 1914 møtte Fru Hansine Hægstad som utsending frå mållaget Framsteg på Nord-Andøya. Mannen hennes, [[Daniel Hægstad]], møtte også på dette landsmøtet.<ref>[https://www.nb.no/items/ba0c20f95e0e853a7bb451a203f3811c?page=31&searchText=%E2%80%9CHansine%20H%C3%A6gstad%E2%80%9D Norigs maallag : 1906-1914 (side 25-26)]</ref> Laget blei lagt ned etter kort tid. * '''[[Saltdal mållag]]''' blei skipa i '''1911''' <ref>[https://www.nb.no/items/d2a172af2ac631bad4b75c6f53cca056?page=1&searchText=maallag Lauvsprett nr 23, laurdag 25de november 1911, side3: ''Riksmaalssekretæren'']</ref>, men vi høyrer ikkje meir til laget før det blei nyskipa i 1924. * '''[[Drevja mållag]]''' blei forsøkt skipa i '''1912''',<ref>[https://www.nb.no/items/419a83568ab581cf9ebf439c070ca725?page=1&searchText=%22Drevja%20maallag%22 Nordlands Folkeblad, mandag 30. september 1912]</ref> men skipingsmøtet blei utsett,<ref>[https://www.nb.no/items/1765276ba1b8db1535718084cdd9e671?page=4&searchText=%22Drevja%20maallag%22 Nordlands Folkeblad, torsdag 31. oktober 1912]</ref> og det ser ikkje ut til at laget kom i gang. * '''[[Heimhug mållag]]''' i Borge blei skipa i '''1913''' og lagt ned i 1919. * '''[[Bøstad mållag|Bøstad Mållag]]''' blei skipa i '''1913''', laget hadde også ei kort blomstring etter 1950. Laget var i 1956 innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag<ref>[Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift (side 202)]</ref> * '''[[Framsteg mållag|Framsteg Mållag]]''' , Seløy i Herøy, blei skipa 1. november '''1914''' med 12 medlemmar, og Ivar Sevaldsen blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/50d704b4131d50ec6e51d06fd00ccfa7?page=1&searchText=maallag Helgelands Blad, tirsdag 10. november 1914]</ref> Laget var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/70fcd483856ebbb7a66de81161000dc2?page=1&searchText=Seløy Den 17de mai, torsdag 4. februar 1915]</ref> * '''[[Bø mållag|Bø Mållag]]''', Straume, Bø i Vesterålen, var i verksemd seinast frå '''1913''', men alt sommaren '''1909''' var det eit ungdomsstemne på Straume der det blei tala både på og om "maalet" (landsmålet) av både [[Anders Hovden]], [[Oddmund Vik]] og [[Sven Moren]]<ref>[https://www.nb.no/items/e62501ef8c5a06b8f4ce1ec3cb8e00fe?page=0&searchText=landsmaal Vesteraalens avis, fredag 23. juli 1909] "Maalstemna paa Straume"</ref> Mållaget hadde Aasen-fest på Straume 17. august 1913.<ref>[https://www.nb.no/items/4eb26e18b9ac1a13f45501d233c12d13?page=0&searchText=maallag Salten, fredag 5. september 1913]</ref> Noregs Mållag fekk medlemspengar frå Bø mållag for 1914, 1915 og 1916.<ref>Noregs Mållag, Rekneskap frå 1/7 1915 (NM-arkivet)</ref> Laget heldt norsk-kurs i 1915<ref>[https://www.nb.no/items/ee8a5fd2712fc2d58de54fdd507730aa?page=1&searchText=B%C3%B8 Den 17de mai, lørdag 6. mars 1915]</ref> og «grønsakkursus» i 1917.<ref>[https://www.nb.no/items/28961b12d595c1050fcde2839cf4556f?page=0&searchText=%E2%80%9CB%C3%B8%20maallag%E2%80%9D Nordlendingen, tirsdag 9. oktober 1917]</ref> I mars 1919 meldte leiaren i laget, Johs. Eidnes, til Noregs Mållag at laget meldte seg ut av Noregs Mållag. Årsaka var at laget hadde meldt seg inn i Lofotens og Vesterålens ungdomslag "''som vi og får foredragshaldarar igjennom, og har såleis ikkje råd til å betala lagsskatt til tvo lag''".<ref>Skriv 18.3.1919 frå styret i Bø mållag, Johs. Eidnes, formann til Noregs Mållag (NM-arkivet)</ref> Laget heldt likevel på namnet sitt. Laget låg nede i 1922,<ref>[https://www.nb.no/items/0df3054fd417d5e4098da3b66a2eff47?page=3&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, nr 2-3, 15. mars 1922]</ref> men var oppe å gå igjen i 1926<ref>[https://www.nb.no/items/ffdd482ace76b407b698aa5f5c84cd38?page=1&searchText=mållag "Aarsmelding for Lofoten og Vesteraalen ungdomslag 1926", Midnattsol 6. oktober 1927]</ref> og 1928<ref>[https://www.nb.no/items/0d99133638c6746c0a9f0f81f5904c21?page=83&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1928, side 79]</ref> og 1929<ref>[https://www.nb.no/items/c8e356ff56bbf6210a3205c6ed20ff57?page=63&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1928, side 60]</ref> før det blei stille i 1930.<ref>[https://www.nb.no/items/e83e008d4422ad255734ed4ef210311e?page=41&searchText=%22B%C3%B8%20m%C3%A5llag%22 Norsk Ungdom, Oslo, 1930, side 39]</ref> Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1922-1930. * '''[[Bøstrand mållag]]''' i Bø blei skipa 14. desember 1913, med 60-70 medlemmar. Laget hadde 29. desember 1913 "''ein overlag gild fest der sokneprest Andersen og Trygve Wicklund tala''." <ref> Per Hovdan-arkivet: Bø; referert etter Den17de Mai 3. januar 1914.</ref> * '''[[Narvikkrinsen Mållag]]''' blei skipa før '''1916'''. Det er uvisst kor lenge laget var i verksemd. * '''[[Salten mållag|Bodin og Bodø Mållag]]''' blei skipa 24. juni '''1916''' med 30 medlemmar, og landbrukslærar Karl Fjærvoll blei vald til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/865918da43277631f294e77b32d106b8?page=1&searchText=Bodin Den 17de mai, fredag 7. juli 1916]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/1ccc1b63ad26f8d637adb1a232927a60?page=1&searchText=maallag Nordland, onsdag 5. juli 1916]</ref> Laget hadde ein vellykka fest 27. januar 1917 med 70 frammøtte.<ref>[https://www.nb.no/items/502cf6c5bb38dc222fad4ac9f84672fa?page=1&searchText=maallag Nordland, mandag 29. januar 1917]</ref><ref>Midnattsol, nr 3, 3. februar 1917</ref> Det ser ikkje ut til at dette laget var i verksemd særleg lenge. [[Karl Fjærvoll]] sa opp stillinga si som landbrukslærar hausten 1920 og flytta frå byen.<ref>[https://www.nb.no/items/0c021663e2aa912d8604495b302f4b0d?page=1&searchText=%22Karl%20Fj%C3%A6rvoll%22 Nordland, fredag 17. september 1920]</ref> Bodø og Bodin mållag blei oppattskipa i 1957 (seinare: Bodø og omland mållag, Salten mållag) * '''[[Nesna elevmållag|Mål- og elevlaget ved Nesna lærarskule]]''' blei skipa i '''1918''' og var i verksemd i alle fall til slutten av 1930-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/33950a6deb3a07df4f0d11ff748ea578?page=0&searchText=m%C3%A5llag Sigurd Arnekleiv:"Nesna lærarskole femti år : 1918-1968"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/4f5291cfbd1608001c1dbe4c5d8a5159?page=1 Lofotposten, onsdag 10. november 1920]</ref> Laget gav også ut bladet ''Tungalda''.<ref>[https://www.nb.no/search?q=Tungalda&mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Nesna%20l%C3%A6rarskole%20femti%20%C3%A5r%20:%201918-1968%22 Sigurd Arnekleiv:"Nesna lærarskole femti år : 1918-1968"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/af2d0d724fd2b8fc90dc7e6fad176606?page=1&searchText=Tungalda Tungalda, jola 1924]</ref> * '''[[Mållaget Vårvon]]''' , Straum i Borge, blei skipa 15. august '''1920'''. Laget var også innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag (Noregs Ungdomslag).<ref>{{kjelde www|tittel=Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931" |utgjevar=Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslagside=38|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=41&searchText=Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag&subSite=}}</ref> Laget blei skipa av lærarskoleelev (seinare lektor) [[Martin Strømnes]], formann i 1950 var [[Marius Evjeberg]].<ref name="ReferenceB">Bladet Midnattsol nr 21, 16. november 1950</ref> *'''[[Millomsjona mållag]]''' blei skipa på Fuglestad i Nordsjona (no: Rana kommune) 11. juni '''1922''', med Marselius Steinslett til formann og 22 medlemmar.<ref>[https://www.nb.no/items/58264e5b36cc3867a660706e7e3ec68a?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, lørdag 17. juni 1922]</ref> Søndag 3. desember 1922 gjesta Mellomsjona mållag Nordsjona og oppførte spelstykket "Dei kvinnfolka" for rundt 60 tilhøyrarar. Søndag 10. desember 1922 var det kretsmøte i Nordsjona der spørsmålet om å kreve målrøysting blei tatt opp. Ingen var imot landsmålet, og mot 1 røyst blei det vedtatt å sende eit skriv til Nesna skolestyre der ein kravde målrøysting.<ref>[https://www.nb.no/items/ac182d40a05c4e894280d88ad3b95434?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, fredag15. desember 1922]</ref> Neste livsteikn frå Millomsjona mållag er frå årsmøtet i januar '''1936''' der M. Steinslett blei vald til formann med eit fulltalig styre<ref>[https://www.nb.no/items/ad07be2eea3ee5efc8497ab6e491d724?page=0&searchText=m%C3%A5llagNordlands Avis, tirsdag 28. januar 1936]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/0edd3b8b2e4aa9e291a04b382ef5127c?page=1&searchText=Millomsjona Norsk Tidend, laurdag 1. februar 1936]</ref> Millomsjona mållag var i verksemd til uti 1930-åra.<ref>[https://eavis.ranablad.no/titles/rana_blad_no/999/publications/1241/pages/28 "Bygdeboka", Rana Blad 27. juni 2008, side 29]</ref> * '''[[Saltdal mållag|Saltdal Mållag]]''' blei skipa på ny i '''1924''' og lagt ned etter kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/61185ce06f1b16c21f4eccd5c31b295f?page=3&searchText=Saltdal Den 17de mai, torsdag 31. januar 1924]</ref><ref>Skriv 4/3-24 frå Josef Vik, Saltdal til NoregsMållag; Arkivet til Noregs Mållag, brevbyte 1924</ref> *'''[[Vega mållag|Vega Mållag]]''' blei skipa i '''1924.'''<ref>[https://www.nb.no/items/ad174d7ad81a5cd510ebb2c3c596025b?page=1&searchText=Vega Den 17de mai, onsdag 29. oktober 1924]</ref> 23. september 1928 møtte 200 tilhøyrarar fram på Galdstad for å høyre høgskolelærar O. Benum sitt foredrag i mållaget.<ref>[https://www.nb.no/items/a48319d89a011abfb2b303abe3c776f9?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 27. september 1928]</ref> Laget blei lagt ned i 1930-åra. * '''[[Hattfjelldal mållag|Hattfjelldal Mållag]]''' blei skipa i '''1925'''.<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Formann i 1925 og 1926 var Olav Tustervatn.<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&subSite=&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22 Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Siste gong vi høyrer frå laget, er i 1931.<ref>[https://www.nb.no/items/f8c670ad5f0655820219827a7f782867?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20maallag%22 Den 17de mai, onsdag 29. april 1931]</ref> * '''[[Leirfjord mållag|Leirfjord Mållag]]''' blei skipa i '''1925''',<ref>"Årsmelding 1927 for Leirfjord mållag": "Skipa 1925, leiar Oskar Båtstø, Meisfjord" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> laget var i verksemd til 1980-talet. * '''[[Nesna mållag|Nesna Mållag]]''' blei forsøkt skipa i 1920,<ref>[https://www.nb.no/items/2d4f547a117d5da4b0866b61b29210e9?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, mandag 2. februar 1920]</ref> men det blei ikkje skipa før i '''1925'''<ref>"Årsmelding 1928 for Nesna mållag": "Skipa 1925, leiar lærar Arnekleiv, Nesna" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> og lagt ned i 1930-åra.<ref>[https://www.nb.no/items/11cde73da52b18e467596308e979a6f6?page=0&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 14. juni 1929]</ref> * '''[[Korgen mållag|Korgen Mållag]]''' blei skipa i '''1920''' med Knut Helbækmo til leiar,<ref>[https://www.nb.no/items/c2450763db5e1020ec4c6371a68195d5?page=3&searchText=maallag Nordlands Avis, tirsdag 3. november 1925]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/bb65cfeea5631620f2e010a3e23c47fa?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, onsdag 5. mai 1920]</ref> men det ser ut til at det gjekk litt trått i starten. 13. september '''1925''' heldt Odin Benum foredrag i ungdomshuset i Korgen, og det blei då bestemt å få mållaget i sving att.<ref>[https://www.nb.no/items/48e6e487006230e2727f14b69830712e?page=1&searchText=maallag Nordlands Avis, tirsdag 15. september 1925]</ref> Laget blei oppattskipa 11. oktober 1925 med Lars Valla som formann.<ref>Nordlands Avis, tirsdag 3. november 1925 [https://www.nb.no/items/c2450763db5e1020ec4c6371a68195d5?page=3&searchText=maallag], Nordlands Avis, tirsdag 2. februar 1926 [https://www.nb.no/items/73cf63bfb89db8a6725bef2b394a1aeb?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite=], Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926 [https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite=]</ref> 7. februar 1926 hadde mållaget ein vellykka fest på ungdomshuset i Oldernes, og folk var «vel nøgde med festen.»<ref>[https://www.nb.no/items/d171516f747c063262808481f054a4fe?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 16. februar 1926]</ref> Laget stelte til ein revy i 1929.<ref>[https://www.nb.no/items/61cd3b7e0443514f2761d6650f7ccebd?page=0&searchText=%22Korgen%20maallag%22 Helgeland, lørdag 26. januar 1929]</ref> I februar 1929 heldt laget årsmøte og valde Per L. Valla til formann<ref>[https://www.nb.no/items/d3900d5f44dc24062ce66796a6cdb2a7?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 12. februar 1929]</ref> I april 1929 heldt laget eit foredrag i ungdomslokalet, med overlærar Mo frå Nesna<ref>[https://www.nb.no/items/a9a329e381079ca4f2f9a82248c0e583?page=0&searchText=%22Korgen%20maallag%22 Helgeland, lørdag 6. april 1929]</ref> I mai 1929 kunne laget melde at dei hadde gitt ei kvartårstinging av Norsk Barneblad til alle skoleungane i Korgen, i alt 115 heimar<ref>[https://www.nb.no/items/84993f51183270a2fb907dddf2ba385d?page=1&searchText=m%C3%A5llag Nordlands Avis, tirsdag 7. mai 1929]</ref> Laget ser ut til å ha blitt lagt ned rundt 1930. * '''[[Brønnøy mållag|Brønnøy Mållag]]''' blei skipa 6. november '''1926''' på Kroknes med lærar Øyen som formann; 17 medlemmar meldte seg.<ref>[https://www.nb.no/items/5083cfd19d577874a74dea61b0da9a19?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 11. november 1926]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/93e8b6a8bf5814ab5410873cafd04d2b?page=1&searchText=m%C3%A5llag&subSite= Helgelands Blad, lørdag 13. november 1926]</ref> 26. februar 1927 hadde laget besøk av skrivaren i Noregs ungdomslag og Noregs Mållag, Aslak Torjussen.<ref>[https://www.nb.no/items/610cfed129b12f06ffa14bd47b418a6f?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, torsdag 24. februar 1927]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c5bb33e4fbeab1688a19568867fbbe24?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 28. februar 1927]</ref> Laget hadde også eit medlemsmøte i mai 1928<ref>[https://www.nb.no/items/87dc5766bf80d11f67767348f50a7102?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 14. mai 1928]</ref>, og 22. september 1928 fekk laget besøk av høgskolestyrar O. Benum som fortalde om «maalframvoksteren her heime i jamføring med arbeidet for den nasjonale maalframvoksteren serleg i Finnland og Irland.»<ref>[https://www.nb.no/items/aaddf9cdf8f37ccaa205d9061e16027c?page=1&searchText=maallag Brønnøysunds Avis, mandag 24. september 1928]</ref> Laurdag 1. mars 1930 heldt mållaget årsmøte i Brønnøy kommunelokale med foredrag av Evjen<ref>[https://www.nb.no/items/31412e1779629935b8c4ced005411d6a?page=1&searchText=m%C3%A5llag Brønnøysunds Avis, mandag 24. februar 1930]</ref> Siste gong vi høyrer om laget er i 1932.<ref> [https://www.nb.no/items/7977d86f1f9a58dde60ca7f6f3961abb?page=1&searchText=%22Br%C3%B8nn%C3%B8y%20maallag%22 Den 17de Mai, laurdag 16. januar 1932]</ref> Men målsaka levde vidare. I 1939 tok lærar Øyen initiativ til å innføre nynorsk i krinsen. "''Kring nyåret 1939 fekk lærar Øyen halvparten av dei valføre i Kroknes krins til å skiva under eit krav til skulestyret um å få nynorsk, og i mai røysta dei inn norskenn (=nynorsken) med 28 mot 3. Skulestyret vedtok samrøystes norsk det og i mai 1939.''"<ref>Peder Hovdan-arkivet; etter Midnattsol 1.6.1939</ref> * '''[[Tjøtta mållag|Tjøtta Mållag]]''' blei skipa 9. oktober '''1927'''<ref>"Årsmelding 1927 for Tjøtta mållag": "Skipa 1927, d. 9de oktober, leiar lærar Ivar Gamman, Skogsholmen" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> og lagt ned i 1930-åra. Laget blei oppattskipa i 1952.<ref>[https://www.nb.no/items/1808eef8d33d9831b0a55390f38689ec?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22 Haugesunds Avis 6. mai 1952, side 3]</ref> * '''[[Herøy mållag|Herøy Mållag]]''' blei skipa 23. april '''1933''' med [[Paul Solheim]] til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/22c9c2b094bec3496b30565ef6a39872?page=0&searchText=%22Her%C3%B8y%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 31. august 1934]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/3e9f67bdf1a7e93da1f1928b316b977b?page=1&searchText=Her%C3%B8y Den 17de mai, onsdag 3. mai 1933]</ref> Laget blei lagt ned før krigen. * '''[[Tjeldsund mållag|Tjeldsund Mållag]]''' blei skipa i '''1934'''<ref>[https://www.nb.no/items/f78abaa7fbba2a891ba490a620a7fc69?page=7&searchText=%22Tjeldsund%20m%C3%A5llag%22 Norsk Tidend, torsdag 3. april 1941]</ref> og lagt ned i 1950-åra. == Lokale mållag i Nordland etter 1945<ref>Dersom ikkje anna er oppgitt, så er kjelda: Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg'', side 281-285 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=285&searchText=%22Nordland%20m%C3%A5llag%22&subSite=]</ref> == * '''[[Leirfjord mållag]]''', som blei skipa i '''1925''', feira 25 år på årsmøtet laurdag 9. desember 1950. Formannen, Harald Einmo, som hadde vore formann i 15 år, ønskte ikkje attval, og [[Ole Løkås]] blei vald til ny formann.<ref>[https://www.nb.no/items/c79b9f9be1c0d8cd232e19d1134ecb05?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 11. desember 1950] Leirfjord Mållag 25 år</ref> Løkås deltok i fleire avisdebattar om nynorsk i Leirfjord<ref>[https://www.nb.no/items/ec58117d95d7d903e74cfc0b1d5494bc?page=0&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, fredag 14. desember 1951) "Leirfjord og landsmålet"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/425ace3540412cfb158a936b164a9f26?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, mandag 17. desember 1951] "Leirfjord og landsmålet (Framhald)"</ref> Løkås blei i 1952 vald til formann i Nordland mållag<ref>[https://www.nb.no/items/4eeac6013cd311dc782f7545f97685d5?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, fredag 8. februar 1952]</ref> * '''[[Tjeldsund mållag|Tjeldsund Mållag]]''' som blei skipa i '''1934''', hadde litt aktivitet i åra 1947-52.<ref>Bladet "Midnattsol" 6.5.1947, 17.1.1952.</ref> * '''[[Mållaget Vårvon]]''' på Bøstad i Borge feira 30-årsdag i oktober '''1950''', men etter 1953 høyrer vi ikkje meir frå laget. Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>Hveding; Johan: "Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956, side 158: "Mållaget "Vårvon", Straum i Borge (1920). 1931-1956."</ref> Formann i 1950 var [[Marius Evjeberg]].<ref name="ReferenceB"/> * '''[[Gimsøy mållag]]''' , som blei skipa i 1908, låg nede etter krigen, aktiviteten blei tatt opp i '''1952'''.<ref>"Melding om at Gimsøy Mållag i Lofoten er teke oppatt etter å ha kvild i nokre år" (Bladet "Midnattsol", 14. februar 1952.)</ref> Vi høyrer også frå laget i 1956.<ref>[https://www.nb.no/items/974e9913d125d997f3f6ad495ff69c0f?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Lofotposten, mandag 10. desember 1956] Innsamling til Ungarn</ref> Laget var innmeldt i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>Hveding; Johan: "Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956, side 167: "Gimsøy mållag. Sydal i Gimsøy (1908). 1930-1950"</ref> I 1962 endra laget namn til Ul Dønning.<ref>"Ul Dønning – bygdas samlingspunkt" (100-årsjubileum, Lofotposten 21. november 2008)</ref> *'''[[Tjøtta mållag]]''' blei oppattskipa i '''1952''',<ref>[https://www.nb.no/items/1808eef8d33d9831b0a55390f38689ec?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22&subSite= Haugesunds Avis, tirsdag 6. mai 1952]</ref> med Magnus Jetne som formann<ref>[https://www.nb.no/items/ad1661336b952f4ef10d120f74d1de26?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 10. juni 1953] Innkalling til årsmøte 1953</ref> 23. oktober 1954 arrangerte mållaget eit større møte med debatt om nynorsk eller bokmål, innleiar var folkehøgskolestyrar Rørmark.<ref>[https://www.nb.no/items/6bb79b8703d5e424c137d4520e41d074?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 20. oktober 1954]</ref> Foredraget var i høve avstemmingar om skolemålet i Tjøtta.<ref>[https://www.nb.no/items/608ba036f6446bc90057284ed887a6b6?page=1&searchText=%22R%C3%B8rmark%22 Helgelands Blad, fredag 22. oktober 1954]</ref> Laget var i aktivitet nokre år.<ref>[https://www.nb.no/items/0c4723a1458d71c261a176c193692fbf?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8tta%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, fredag 27. august 1954]</ref> *'''[[Nesna mållag]]''' blei oppattskipa i '''1953''',<ref>[https://www.nb.no/items/dff9f8869e4ccce8b39b539b5d839dad?page=1&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Avis, fredag 30. oktober 1953]</ref> med Ottar Berg til formann<ref>[https://www.nb.no/items/bfba56e3e2650092aba47813045dbce2?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Helgelands Blad, onsdag 28. oktober 1953]</ref> Laget var i verksemd kort tid. * '''[[Bøstad målring]]''' blei oppattskipa i '''1954''' med Solrun Evjeberg som leiar.<ref>Første årsmelding er sendt inn for 1957, og oppgir "1954" som skipingsår. "Årsmelding 1957 frå Bøstad Målring", (Arkivet til Noregs Mållag)</ref><ref>[https://www.nb.no/items/69f4d3c58580f79fd388b29b3570139c?page=7&searchText=%22B%C3%B8stad%20m%C3%A5lring%22 Norsk Tidend, laurdag 2. juni 1956, side 8]</ref> Målringen var i verksemd til og med 1968. * '''[[Narvik og omland mållag]]''' blei skipa 13. mars '''1954'''.<ref>[https://www.nb.no/items/c7ad88e3e760c3bb709b9ad81e534c10?page=1&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5llag%22&subSite= Tromsø, torsdag 23. juni 1955]</ref> Den første formann var lektor Heggland, men då han flytta, tok Andreas Indregard over i 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/4e3ea2ce5f538f79b3a4cdc59e2f13c8?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Fremover, torsdag 4. april 1957]</ref> Laget låg nede mellom 1958 og 1967. Etter 1967 var laget i jamt arbeid fram til 1987. * '''[[Bjørnskinn mållag]]''' blei skipa i '''1955''' som eit mållag for sørlegaste delen av Andøya, gamle [[Bjørnskinn]] herad. Laget blei lagt ned i 1974.<ref>"Årsmelding 1974 frå Bjørnskinn mållag til Noregs Mållag" (Kjelde: Noregs Mållags arkiv)</ref> * '''[[Bodø og omland mållag]]''' blei skipa 27. mai '''1956''' under namnet «Bodø og Bodin mållag»,<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20Bodin%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> men endra namnet i 1958.<ref>[https://www.nb.no/items/35220d3ddb614fcc0a8252666bf55ffb?page=3&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, lørdag 11. oktober 1958]</ref> Laget arrangerte kveldskurs i nynorsk i 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/d148952283d7e8be4093e11557982d62?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, lørdag 2. februar 1957]</ref> Det var stor optimisme på årsmøtet laurdag 2. mars 1957.<ref>[https://www.nb.no/items/7a486e530860335631b8b199c7b6c85c?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, onsdag 6. mars 1957]</ref>, og laget gav også ut eit eige meldingsblad som Nordlands Framtid siterte ifrå ved fleire høve<ref>[https://www.nb.no/items/f87d7842414c7bf782186d4759889553?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, lørdag 9. mars 1957]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/e237cfce7d28c984bae7cd3d4f139bbd?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, mandag 11. mars 1957 ]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/9363dbd8882bde289153ccf6c9fce849?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, onsdag 13. mars 1957]</ref> Mållaget tok initiativ til å få [[Tarjei Vesaas]] nordover, og 24. mars 1957 arrangerte mållaget eit møte med [[Tarjei Vesaas]] i Bodø,<ref>[https://www.nb.no/items/1517f2995762e4e6f351105ea6450872?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, fredag 15. mars 1957]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/af95e25dac7b2d3fce525e2f25d07e14?page=3&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, lørdag 23. mars 1957]</ref> og dette fekk god omtale.<ref>[https://www.nb.no/items/ee36cc136df131a6f80ac0d10252fc5e?page=5&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlandsposten, torsdag 4. april 1957]</ref> Vesaas besøkte også Nesna, Kabelvåg og Tromsø på denne turen.<ref>[https://www.nb.no/items/ce1714a339e7354d5a57ae53bbcf17dc?page=23&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Lofotposten, onsdag 27. mars 1957]</ref> Mållaget deltok også i måldebattar i avisene, særleg i oppstartsåret.<ref>[https://www.nb.no/items/1517f2995762e4e6f351105ea6450872?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, tirsdag 19. mars 1957] Om sprog og språk. Av Per Straumfors</ref> I januar 1958 hadde laget besøk av reiseskrivar Amdal, og dette gav god blest i avisene.<ref>[https://www.nb.no/items/2eab6b0b1fcc24720676b910ce82d49c?page=1&searchText=%22m%C3%A5llag%22 Nordlands Framtid, tirsdag 21. januar 1958] "Noregs Mållag er på offensiven"</ref> Laget sovna inn etter kort tid, men blei oppattskipa i 1967,<ref>[https://www.nb.no/items/4b165f1f00580c137154084c2d1bc00b?page=1&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, tirsdag 11. april 1967]</ref> og var i verksemd til 1990-talet. I 2001 endra laget namn til '''[[Salten mållag]]'''.<ref>[https://www.nb.no/items/1bbb0c6e9589e087283320526f520fee?page=23&searchText=%22Bod%C3%B8%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, fredag 9. mars 2001]; [https://www.nb.no/items/6ae06f7da4920d0ef810dd3d318b8aa7?page=1&searchText=%22Salten%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, onsdag 28. mars 2001]</ref> * '''[[Hadsel mållag]]''' blei skipa 16. juni '''1956''',<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Hadsel%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> og laget var i aktivt arbeid til sist på 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8f163fd7dde6ded5a0688cc7f51f2b7b?page=19&searchText=%22Hadsel%20m%C3%A5llag%22&subSite= Lofotposten, mandag 27. oktober 1986]</ref> * '''[[Sortland mållag]]''' blei skipa 17. juni '''1956''',<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Sortland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, lørdag 21. juli 1956]</ref> og laget var aktivt til 1980-talet. *'''[[Nesna skolemållag]]''' var i verksemd i '''1959'''.<ref>Skriv 11.8.1959 frå Helgeland Fylkesmållag (om innbetaling årspengar) til Noregs Mållag; NM-arkivet; Riksarkivet</ref> * '''[[Aasenringen i Nordland]]''' stod i åra '''1968-'''1970 tilslutta Nordland mållag.<ref>"Årsmelding frå Aasenringen i Nordland til Noregs Mållag", 1968, 1969, 1970 (Arkivet til Noregs Mållag)</ref> *'''[[Hattfjelldal mållag]]''' blei prøvd oppattskipa på 1960-talet, men kom ikkje i gjenge før på '''1970'''-talet; laget var i verksemd til ut på 1980-talet<ref>[https://www.nb.no/items/046c128bf7137739380d003b39754fb3?page=1&searchText=%22Hattfjelldal%20m%C3%A5llag%22 Helgeland Arbeiderblad, lørdag 14. februar 1981]</ref> og kanskje lenger også. * '''[[Bø bygdelag]]''' blei skipa 28. oktober '''1971''', og sidan 1979 har laget gitt ut årboka ''Bøfjerdingen''. Bø bygdelag blei lagt ned i 2022. *'''[[Vestvågøy bygdelag]]''' blei skipa 10. juni '''1973'''. Laget gav ut årsheftet ''Lofot-liv'' i fleire år.<ref>[https://www.nb.no/items/550487618f8dcb8345affd2d30968718?page=23&searchText=%22Vestv%C3%A5g%C3%B8y%20bygdelag%22&subSite= Lofotposten, torsdag 14. januar 1988]</ref> *'''[[Leirfjord mållag]]''' ser ut til å ha blitt oppattskipa i '''1979'''.<ref>[https://www.nb.no/items/e24280accfb4300c718b8e4ff03d9ab2?page=1&searchText=%22Leirfjord%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, onsdag 5. mars 1980]</ref> Laget var i verksemd nokre år på 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/76107188ccf9147b98021fefc31f75c6?page=7&searchText=%22Leirfjord%20m%C3%A5llag%22&subSite= Helgeland Arbeiderblad, lørdag 20. november 1982]</ref> * '''[[Fauske mållag]]''' blei skipa 15. oktober '''1979''' og var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/e43bb371276fcd06f3ee136447800d40?page=3&searchText=%22Fauske%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlands Framtid, onsdag 17. oktober 1979]</ref> * '''[[Vågan mållag]]''' blei skipa i '''1979''' og var i verksemd kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/303550449a61b3d36b73805c31f577fa?page=15&searchText=%22V%C3%A5gan%20m%C3%A5llag%22&subSite= Lofotposten, lørdag 21. april 1979]</ref> * '''[[Rana mållag]]''' blei skipa 17. oktober '''1984''' og var i verksemd ei kort tid.<ref>[https://www.nb.no/items/594e063d6079e253333c4bfb1dc9ddf8?page=9&searchText=%22Rana%20m%C3%A5llag%22 Rana Blad, lørdag 13. oktober 1984]</ref> * '''[[Meløy mållag]]''' blei skipa i '''1989''' og var i verksemd ei kort tid.<ref>Noregs Mållag: Årsmelding 1994, side 47 og Årsmelding 1995-96, side 54</ref> * '''[[Andøy Mållag]]''' blei forsøkt skipa etter at Bjørnskinn mållag blei lagt ned på 1970-talet, men laget kom ikkje skikkeleg i gang og blei formelt lagt ned som medlemslag i Noregs Mållag i 2022.<ref name=":0" /> * '''[[Salten mållag]]''' er frå '''2001''' eit framhald av Bodø og omland mållag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ae06f7da4920d0ef810dd3d318b8aa7?page=1&searchText=%22Salten%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlandsposten, onsdag 28. mars 2001]</ref> * '''[[Nesna mållag]]''' blei skipa 30. januar '''2025'''.<ref name=":1" /> * '''[[Lofoten og Vesterålen mållag]]''' blei skipa 24. mars '''2026''' <ref>[https://www.nm.no/knallstart-for-lofoten-og-vesteralen-mallag/ Noregs Mållag: "Knallstart for Lofoten og Vesterålen mållag"; nm.no]</ref> === Elev- og studentmållag: === * '''[[Bodø Målungdom]]''' blei skipa i '''1974''',<ref>{{kjelde bok|tittel=Bodø lærerskole 40 år, 1951-1991|stad= Bodø|år= 1993| side= 92|sitat=Bodø Målungdom startet egen avdeling på lærerskolen i 1974|url=https://www.nb.no/items/05fefa1806f99328fd949bb15c94b3f8?page=93&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22}}</ref> og var i verksemd i alle fall til 1977.<ref>[https://www.nb.no/items/1aebdebe60cab50e8c2a1d408e68fe46?page=7&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlands Framtid, tirsdag 8. februar 1977]</ref> I 1982 blei laget oppattskipa,<ref>[https://www.nb.no/items/070e30a59b751122aa89e71de996c9c1?page=3&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlandsposten, 24. september 1983: "Bodø målungdom reorganisert" ]</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8b9eccd2bd15549cb4a57d6449328d6b?page=9&searchText=%22Bod%C3%B8%20m%C3%A5lungdom%22 Nordlandsposten, torsdag 9. november 1989: "Nynorsk i Bodøavisene?"]</ref> * '''[[Nesna Målungdom]]''' blei skipa rundt '''1977''',<ref>første innlegg er registrert i Rana Blad, torsdag 3. mars 1977: [https://www.nb.no/items/9fe1921ebbe18c42fb3f591044c81105?page=1&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5lungdom%22 "Dialektaksjon på Nesna"]</ref> og laget var i verksemd til utpå 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/eb85b4de9862d8ca89c7fe9d427ce8a3?page=11&searchText=%22Nesna%20m%C3%A5lungdom%22 Rana Blad, mandag 4. mai 1981: "Leir for "Målretta" ungdom"]</ref> * '''[[Vågan Målungdom]]''' blei skipa 1. februar '''1977'''.<ref>Målfront, avisa til Norsk Målungdom, nr 2, 1977 , side 3: "Vågan Målungdom skipa" [https://www.nb.no/items/74998827e1f8436658219bf9808f8be5?page=1&searchText=%22V%C3%A5gan%20m%C3%A5lungdom%22]</ref><ref>Lofotposten, mandag 7. februar 1977, side 3: [https://www.nb.no/items/3a5e833110a483529da2f0e0bf632842?page=1&searchText=m%C3%A5lungdom «Vågan har fått Målungdomslag»]</ref> Laget var i verksemd berre eit par år. * '''[[Vefsn Målungdom]]''' blei skipa 29. oktober '''1986''' etter initiativ frå [[Vefsn mållag]]<ref>[https://www.nb.no/items/2a8a44c707f881eb914b6ae3f4fb62b8?page=15&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 29. oktober 1986: Innbyding til skiping]</ref>, men det ser ikkje ut til at laget var i verksemd meir enn knapt eitt år i byrjinga.<ref>[https://www.nb.no/items/376ba59e3e5094b31becfcddace64240?page=1&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 18. februar 1987]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/94c0288aee7df60db6e1a90d378f84ef?page=5&searchText=m%C3%A5lungdomslag Helgeland Arbeiderblad, onsdag 13. februar 1991: Årsmøte i Vefsn mållag]</ref> I 1989 gav imidlertid Vefsn Målungdom på nytt lyd ifrå seg.<ref>[https://www.nb.no/items/60da59b2086d0e3eea1a7b76abfe3a8c?page=25&searchText=%22Vefsn%20M%C3%A5lungdom%22 Helgeland Arbeiderblad, tirsdag 13. mai 1997] "Er Sandal mot lik rett til utdanning for nynorskelevane" (lesarinnlegg), Vefsn Målungdom</ref> * '''[[Rana Målungdom]]''' var i verksemd frå midten av '''1980-talet'''<ref>[https://www.nb.no/items/245113fe86a88d9db502c2d3519a0e30?page=7&searchText=m%C3%A5lungdom Rana Blad, onsdag 10. april 1985. Invitasjon til møte om målungdomslag]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f0f27906f48109b3082c8fd7e369ce5a?page=5&searchText=m%C3%A5lungdom Rana Blad, torsdag 16. august 1990: "Nynorskaksjon i Gågata"]</ref> og inn på 1990-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/f0f27906f48109b3082c8fd7e369ce5a?page=5&searchText=%22Rana%20m%C3%A5lungdom%22 Rana Blad, torsdag 16. august 1990: «Nynorskaksjon i Gågata.»]</ref> * '''[[Narvik Målungdom]]''' blei skipa i januar-februar '''1988''',<ref>[https://www.nb.no/items/86c1fa342e3b0bcf1be8ac402c3392d8?page=27&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22 Fremover, fredag 15. januar 1988: "Til kamp for nynorsken"]</ref><ref>Fremover, tirsdag 22. mars 1988: [https://www.nb.no/items/9d0248373d2a6b4f28581380f61d0131?page=7&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5lungdom%22 «Nynorsk som einaste riksmål i Noreg», av Holger Lockertsen, leiar i Narvik Målungdom]</ref> og laget var i verksemd nokre få år.<ref>Fremover, tirsdag 3. april 1990: [https://www.nb.no/items/6a75de853b7d0b294009e5fbca1ed625?page=7&searchText=%22Narvik%20m%C3%A5lungdom%22"EF - eit trugsmål" av Holger Lockertsen, leiar i Narvik Målungdom ]</ref> * '''[[Stokmarknes Målungdom]]''' var i verksemd i kort tid frå '''1989''',<ref>Norsk tidend (Sandane : trykt utg.) : medlemsblad for Noregs mållag. 1989 Nr. 3: "Årsmøte i Nordnorsk Målungdom": "Utsendingar frå lokallaga i (...) Stokmarknes (..) møttest." [https://www.nb.no/items/004a01c9f8443593a76c8f6d8f3c47e3?page=13&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22%22]</ref> ein medlem herifrå blei vald inn i sentralstyret i [[Norsk Målungdom]] i 1989<ref>[https://www.nb.no/items/60f9d62004d1ba8bd9ea4a424a2ac853?page=21&searchText=%22Dag%20Hagen%20Berg%22 Arbeiderbladet, tirsdag 21. mars 1989: "Ny leiar i Norsk Målungdom"]</ref> og attvald i 1991.<ref>Norsk tidend : medlemsblad for Noregs mållag. 1991 Nr. 2: "Nytt sentralstyre (i NMU)" [https://www.nb.no/items/b0161433618a3446023ddb339feeb59d?page=11&searchText=%22Stokmarknes%22]</ref> == Kjelder == * Bull, Tove og Kjellaug Jetne 1982: ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg''. Oslo: Det Norske Samlaget.<ref>{{Citation|title=Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=247&searchText=Lockertsen|website=www.nb.no|accessdate=2024-05-12}}</ref> * ''Lofoten og Vesterålen ungdomslag 1901-1931''. Utgjeve av styret i Lofoten og Vesterålen ungdomslag.<ref>{{Citation|title=Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/items/f65007501ec260cc454ff8fd0245f582?page=0&searchText=%22Lofoten%20og%20Vester%C3%A5len%20ungdomslag%201901-1931%22|website=www.nb.no|accessdate=2024-05-12}}</ref> * Hveding; Johan: ''Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland. Eit 50-årsskrift''. Marius Evjebergs forlag, Bøstad 1956.<ref>[https://www.nb.no/items/48c55006f8b38f80b12d66cc0d7d2691?page=0&searchText=%22Frilyndt%20ungdomsarbeid%20i%20Nordland%22 Frilyndt ungdomsarbeid i Nordland : eit 50-årsskrift]</ref> * [https://www.nb.no/ Aviser i Nasjonalbiblioteket] * Årsmeldingar for [[Noregs Mållag]] 2001-2024 * Arkivet til [[Noregs Mållag]] (no i Riksarkivet) == Referansar == {{reflist}} {{Noregs Mållag}} [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Nordland fylke]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] tn9ndaaifbeean1qsotx9ssi1wak06k 0 33235 3663777 3642318 2026-07-29T12:34:00Z MLeonH 38085 Oppdateringar og nye opplysningar 3663777 wikitext text/x-wiki '''Troms og Finnmark mållag''' er fylkeslaget for [[Noregs Mållag]] for [[Troms]] og [[Finnmark]]. I 2025 hadde laget 271 medlemmar. == Historie == === 1860-1915 === Organisert målarbeid i Troms og Finnmark går tilbake til før [[Noregs Mållag]] blei skipa i [[1906]]. Dei første målfolka finn vi ved [[Tromsø Seminarium]] alt i 1860-åra. [[Elias Blix]] hadde gått ut her i 1855, men møtte ikkje landsmålet før han kom til Kristiania. Det same gjaldt [[John Klæbo]] som gjekk ut i 1861. I 1860-62 var [[Karl Akre]] elev her. I 1872-74 var [[Ananias Brune]] seminarist, og saman gav desse to ut bladet ''[[Finnmarkingen]]'' i [[Vadsø]] i 1875, på landsmål og finnmarksmål. [[Olaus J. Myrnes]] (1870-72), [[Jens Riksheim]] (1871-73), [[Peter Karl Eberg Pedersen]] (1872-74) og [[Leonhard Næss]] (1872-74) var også ivrige målfolk mens dei gjekk på [[Tromsø Seminarium]]. [[17. april]] [[1898]] blei mållaget [[Heimhug]] skipa ved lærarskolen i [[Tromsø]]. Det første forsøket på å skipe eit regionalt mållag, blei gjort i 1899. 16. juli 1899 blei [[Nordmannalaget]] skipa i [[Tromsø]]. Det skulle vere eit landsdelslag for [[Nord-Noreg]] på line med [[Austmannalaget]] og [[Vestmannalaget]]. Til leiar blei T. Eidem, Tromsø, valt. Men Nordmannalaget fekk kort levetid. === 1915-1921 === «Trums Fylkesmaallag» blei skipa på eit ungdomsstemna som [[Troms ungdomsfylking]] heldt på [[Finnsnes]] 12. juli 1915. Til styre blei vald lærar [[Ingvald M. Rødvik]], [[Lenvik]], formann, bladstyrar [[Rasmus Larsen Eide]], [[Harstad]], fylkeskolelærar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], Mikal Jakobsen, [[Årstein]] i [[Gratangen]], og lærar [[Peder Johan Hartviksen]], [[Skånland]]. 29 medlemmar teikna seg straks. 31. juli 1915 heldt fylkesmållaget det første ordinære årsmøtet sitt på [[Harstad]]. Fylkesskolelærar Inggjald Leigland frå Lyngseidet blei vald til formann. Med seg i styret fekk han sanitetsmajor [[Ingjald Reichborn-Kjennerud]], som heldt til på [[Harstad]] i åra 1911-1918, og sorenskrivar [[Harald Thomas]], som var på [[Ibestad]] frå 1915 til 1930. I styret sat i tillegg også [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], som var skoledirektør i [[Troms]] frå 1915 til 1930, og [[Hans Nicolai Osnes]], som var skoleinspektør i [[Tromsø]] frå 1914 til 1918. Det neste ordinære årsmøte med stemna blei halde i [[Bardu]] 29. og 30. juli 1916. Styret blei i stor monn attvalt: Fylkesskolelærar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], blei attvalt til formann. Skoledirektør [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], blei vald til varaformann. Til styremedlemmar blei vald skoleinspektør [[Hans Nicolai Osnes]], Tromsø, bladstyrar [[Rasmus Larsen Eide]], [[Harstad]], og sorenskrivar [[Harald Thomas]], Ibestad. Dei fem første åra blei det halde fleire stemne: eitt stemne i Bardu, to på [[Finnsnes]], eitt i [[Kvæfjord]], eitt på [[Trondenes]], eitt i [[Sørvika]], to i [[Tromsø]] og eitt stemne i [[Øverbygd]]. På stemna møtte det jamleg 2-300 menneske. Det var alltid gudsteneste på [[landsmål]] og eit eller fleire foredrag om målsaka. Dei første fem åra blei det halde rundt 75 foredrag med 9-10.000 tilhøyrarar. Dei første åra blei det skipa fleire mållag: Finnsnes mållag (1914), mållaget Heimferd, Sørreisa (1914), Måltrasten, [[Fauskevåg]] (1917), mållaget Trollvasstind, [[Svensby]] (1917), Kvedfjord maallag (1917), mållaget Ruten, [[Øverbygd]] (1920). Kvedfjord og Heimferd sovna straks inn. I tillegg meldte fleire ungdomslag seg inn i fylkesmållaget i åra 1915-20: ungdomslaget Fram, [[Grøtavær]], ungdomslaget Soleia, Buvikvoll, Bondeungdomslaget i [[Tromsø]], elevlaget Solhov, [[Lyngseidet]]. Skolestyrar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], var formann i 1920, og med seg i styret dette året hadde han skoledirektør [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], overlærar [[Vilhjelm Riksheim]], [[Tromsø]], lærar [[Oluf Nymoen]], [[Fauskevåg]], og fylkesskolelærar [[Ove Normann]], Ibestad. Det blei ikkje kalla inn til årsmøte i fylkesmållaget i 1921, og i praksis blei laget dermed lagt ned. I staden blei [[Hålogalands målkontor]] skipa 12. september 1922 skipa, og det var i drift fram til 1940. === 1932-1940 === I samband med årsmøtet i [[Troms ungdomsfylking]] på Bjarkøya 9.juli 1932 blei arbeidet i Troms fylkesmållag tatt opp att, og nytt styre blei valt. Til formann blei vald [[Sigurd Fauskevåg]], Sandtorg. I 1933 tok [[Norvald Dyrvik]] over som formann, og deretter var [[Edvard Ruud]], Elgsnes, formann frå 1936. I praksis slutta fylkesmållaget å fungere i 1940. === 1947-i dag === Troms fylkesmållag blei oppattskipa på eit møte i Tromsø i 1947, og laget har sidan vore i jamnt arbeid. I samband med at det blei skipa mållag i Finnmark, og desse blei ein del av fylkesmållaget, endra laget i 1992-93 namnet sitt til Troms og Finnmark mållag. == Leiarar == === Formenn i Trums fylkesmaallag 1915-1921 === # 1915: [[Ingvald M. Rødvik]], [[Lenvik]] #1915-1921: [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]] === Formenn i Troms fylkesmållag 1932-1940 === # 1932-1933: [[Sigurd Fauskevåg]], Sandtorg # 1933-1936: [[Norvald Dyrvik]], Evenskjer # 1936-1940: [[Edvard Ruud]], Elgsnes === Leiarar i Troms fylkesmållag frå 1947 til 1992 === # 1947-1953: [[Olav Løkse]], Finnfjordbotn<ref>Olav Løkse blei vald til formann på Måltinget 31.10.1947 og attvald på årsmøta 14.4.1949, 24.6.1951 og 29.6.1952.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/bba062a6740358ff56119d2df770e036?page=3&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Tromsø, lørdag 1. november 1947: "Troms mållag"]</ref> # 1954-1963: [[Jens Heim]], Balsfjord/Tromsø<ref>Jens Heim blei vald til formann på årsmøte 13.6.1954 og attvald på årsmøta 2.7.1955, 30.6.1956, 29.6.1957 og 5.7.1958.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/83db762b39eb30f66f6d5a8c517bccfd?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 6. juli 1955, side 3: «Jens Heim attvald som form. i Fylkesmållaget» ]</ref> # 1964-1970: [[Olav Løkse]], Finnfjordbotn<ref>Olav Løkse blei vald til formann på årsmøte 12.9.1964 og attvald på årsmøta hausten 1966, 4.2.1968 og 4.5.1969</ref><ref>[https://www.nb.no/items/33334d843b80cd14315e035be5d30a1a?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Fremover, torsdag 17. september 1964, side 3]: «Troms fylkesmållag reorganisert. Rektor Olav Løkse, Finnfjordbotn, ble valgt til ny formann i Troms Fylkesmållag under et møte i Tromsø laurdag. (…)»</ref> # 1971-1972: [[Johan Nymo]], Målselv<ref>Johan Nymo blei vald til formann på årsmøte 26.6.1971.</ref> # 1973-1974: [[Herolv Olsen]], Tromsø<ref>Herolv Olsen blei vald til formann på årsmøte 17.6.1973 og attvald på årsmøte 3.6.1974.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c4a865957718b1fbd8d17e3126d8d109?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 20. juni 1973: "Formannsskifte i Troms Fylkesmållag"]</ref> # 1975-1976: [[Kjellaug Jetne]], Tromsø<ref>Kjellaug Jetne blei vald til formann på årsmøte 9.3.1975 og attvald på årsmøte 4.4.1976.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/37f1fd8b4c4e766b0f114eec3435821a?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, lørdag 22. mars 1975, side 3]: «Interessa for målarbeid aukar. (…) Forkvinne: Kjellaug Jetne, (…)»</ref> # 1977-1980: [[Ørjan B. Dahl]], Tromsø (Målselv)<ref>Ørjan B. Dahl blei vald til formann på årsmøte 17.4.1977 og attvald på årsmøta 18.6.1978, 1979 og 7.6.1980.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/390e675cf3623a9572aa166f891717ed?page=0&searchText=m%C3%A5lungdom Nye Troms, lørdag 17. juni 1978: "Troms fylkesmållag: 10% medlemsauke]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/77abed9b6fbe97a541d1ec87952a1576?page=21&searchText=m%C3%A5llag Tromsø, fredag 13. juni 1980: «Årsmøtet i Troms fylkesmållag»]</ref> # 1981-1983: [[Kurt Reinhardt]], Målselv<ref>Troms Fylkesmållag: Årsmelding 1983</ref> # 1984-1986: [[Herolv Olsen]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Nordlys|dato=27. september 1984| side=11|tittel=(Herolv Olsen) er for tida formann i Troms Fylkesmållag|url=https://www.nb.no/items/ff3531fe9bf3ab664eb7f4bed8493b0b?page=9&searchText=%22Herolv%20Olsen%22}}</ref><ref>Troms Mållag: Årsmelding 1984</ref> # 1987-1988: [[Liv Ingebrigtsen]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag|nummer= 2|dato= 30. april 1987| side=20: |tittel=Jenter tek over: (…) I Troms har Liv Ingebrigtsen teke over som leiar etter Herolv Olsen|url=https://www.nb.no/items/936e931eda8574d580982d057134c3da?page=19&searchText=Troms}}</ref> #1989-1991: [[Bjørnar Østgård]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Nordlys|dato= 7. april 1989| side=5|tittel=Årsmøtet i Troms og Finnmark Fylkesmållag valgte Bjørnar Østgård, Tromsø. til ny leiar. Leiaren Liv Ingebrigtsen hadde fråsagt seg attval|url=https://www.nb.no/items/616a5bd451028f79fd24b1582dd949d9?page=3&searchText=%22Bj%C3%B8rnar%20%C3%98stg%C3%A5rd%22}}</ref> === Leiarar i Troms og Finnmark mållag frå 1992 til i dag === # 1992-1994: [[Aud-Kirsti Pedersen]], Tromsø<ref>Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag. juli 1992: "Aud Kirsti Pedersen ny leiar i Troms og Finnmark" [https://www.nb.no/items/d54c301c6f40ec24fe7187aef6cfcb76?page=1&searchText=Troms]</ref><ref>Referat frå årsmøtet 27.3.1993</ref> # 1994-1998: [[Steinar Aas]], Tromsø<ref>[https://www.nb.no/items/2aa67956dd4dd75e37d89746cc9e31b7?page=3&searchText=m%C3%A5llag Tromsø, torsdag 24. mars 1994: "Ny mållags-leder"]</ref><ref>Årsmelding for Troms og Finnmark mållag 1993 [Styre for 1994]</ref><ref>Årsmelding for Troms og Finnmark mållag 1994-95</ref> # 1998-1999: [[Trond Trosterud]], Tromsø<ref>[https://www.nb.no/items/219f84fdf614822428120a99f40c90f9?page=17&searchText=%22Troms%20og%20Finnmark%20m%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 10. juni 1998: "Årsmøte i Troms og Finnmark Mållag"]</ref> # 1999-2004: [[Bjørnar Østgård]], Tromsø # 2004-2006: [[Trond Trosterud]], Tromsø # 2006-2008: [[Olaug Husabø]], Tromsø # 2008-2010: [[Sigrun Høgetveit Berg]], Tromsø<ref>Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag. 2008 Nr. 3: "Ny leiar i aust og nord" [https://www.nb.no/items/59896b9302aa5ad4bc9f460d1a95b9af?page=1&searchText=%22Troms%20og%20Finnmark%20m%C3%A5llag%22]</ref> # 2010-2011: [[Inger Johanne Sæterbakk]], Tromsø # 2011-2013: [[Øystein Vangsnes]], Tromsø # 2013-2015: styret i Tromsø mållag (ingen leiar) # 2015-2017: [[Sæmund Stokstad]], Tromsø # 2017-2026: [[Magne Heide|Magne Leon Heide]], Harstad<ref>i Tromsø, 6. mai 2019: "Stor medlemsvekst i mållaget i Troms og Finnmark" [https://www.itromso.no/nyheter/2019/05/06/Stor-medlemsvekst-i-m%C3%A5llaget-i-Troms-og-Finnmark-18917658.ece]</ref> # 2026-: Astrid Vetrhus == Medlemslag og lokale mållag == * [[Balsfjord Mållag]] * [[Harstad og omland mållag]] * [[Målselv Mållag]] * [[Senjamållaget]] *[[Studentmållaget i Tromsø]] * [[Tromsø mållag]] * [[Varanger mållag]] == Lokale mållag i Troms og Finnmark før 1945<ref>Lockertsen 1982, side 250-252 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=Kjellaug%20Jetne nb.no]</ref>== * [[Vardø mållag]] skipa vinteren '''1898'''.<ref>Den 17de Mai 13. april 1898: "Fraa Vardøy" [https://www.nb.no/items/6b30087ce293fc9514032f5bf94a30fd?page=1&searchText=maallag nb.no]</ref> * [[Mållaget Heimhug]] ved Tromsø lærarskole, skipa 17. april '''1898'''.<ref>Mållaget Heimhug 1898-1923. Festskrift [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=0&searchText=M%C3%A5llaget%20Heimhug nb.no]</ref> * [[Nordmannalaget]], skipa 16. juli '''1899'''.<ref>Den 17de Mai 25. juli 1899: "Nordmannalaget" [https://www.nb.no/items/58091440b8b589fa81f3c488345036c4?page=1&searchText=%22Nordmannalaget%22 nb.no]</ref> * [[Trumsøy maallag]], skipa 13. desember '''1899''' med skoledirektør Aas til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/de87f8b094d10978cd55cf1d35ac9c33?page=1&searchText=«Maallag%20i%20Trumsøy» Den 17de Mai 15. desember 1899: "Maallag i Trumsøy"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c79fe7adb223bdbe71b41ea2547c5fc6?page=0&searchText=%22skoledirekt%C3%B8r%20Aas%22» Tromsø, tirsdag 19. desember 1899: "Et Maallag"]</ref> * [[Vadsø maallag]], skipa i '''1907''', uvisst kor lenge det var i verksemd. * [[Ibestad mållag]], skipa påskekvelden '''1908''' med M. Jakobsen til formann,<ref>{{Citation|title=Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet|url=https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/|website=Nynorsk.no|accessdate=2023-10-06|language=nn-NO}}</ref><ref>{{kjelde www|url=https://www.nb.no/items/7914b18de95df9c7d90ff7e3359ccd8c?page=1&searchText=Ibestad |blad=Lauvsprett |nr=9|dato= 8. mai 1908|tittel=Nytt maallag i Ibestad}}</ref> lagt ned etter kort tid. * [[Salangen mållag]], skipa i '''1909''',<ref>[https://www.nb.no/items/343c695ec8b5d8c71681f0e5a6f785b8?page=0&searchText=Maallag Senjens Blad, lørdag 6. mars 1909"]</ref> men i drift berre kort tid; oppattskipa 23. juli '''1933''' med Olav Løkse til formann.<ref name="nynorsk.no">{{Citation|title=Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet|url=https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/|website=Nynorsk.no|accessdate=2023-07-30|language=nn-NO}}</ref><ref name="nb.no">Troms Folkeblad 20. november 1979: "Nytt mållag i Salangen" [https://www.nb.no/items/04c3d6add7ce21f656a3e3229d9e555e?page=1&searchText=%22Salangen%20m%C3%A5llag%22 nb.no]; "Årsmelding 1933, Salangen mållag": laget skipa 1933, leiar Olav Løkse, Øvre Salangen (i NM-arkivet)</ref> * [[Lenvika maallag]], høyrer vi første gong om i august '''1909''',<ref>[https://www.nb.no/items/c9097a421bd4bfe277b793b6079357f5?page=1&searchText=%22Lenvika%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 31. juli 1909]</ref> og siste møtet høyrer vi om i juni 1915.<ref>[https://www.nb.no/items/1d23c7a1e1030366092993238a2239fd?page=1&searchText=%22Lenvika%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 26. juni 1915]</ref> Laget gjekk truleg inn i [[Finsnes maallag]]. * [[Mållaget «Heimferd»]] i Sørreisa, skipa 23. mars '''1914''' med Ivar Andersen til leiar, og lagt ned då han døydde i 1917.<ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Sørreisa]</ref><ref name="ReferenceA">"Eit utdrag av femaarsmeldinga til Troms fylkesmållag 1915-1920", Mål og Makt nr 3, 1976, side, 19 [https://www.nb.no/items/d267ad23aee819481bfdad390a7dc22d?page=19&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22]</ref> * [[Finsnes maallag]], skipa i '''1914'''<ref name="ReferenceA"/> og lagt ned før 1920, laget hadde over 60 medlemmar i 1917,<ref>[https://www.nb.no/items/c1e167cf327282b52df15e1f79f9e831?page=1&searchText=%22Finsnes%20maallag%22/Den 17de mai, fredag 11. mai 1917]</ref> og laget arrangerte bl.a. målstemna for Troms fylkesmållag i juni 1919.<ref>[https://www.nb.no/items/5eb630e1d773cf71d7b1fae2213f9389?page=1&searchText=%22Finsnes%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 21. juni 1919]</ref> * [[Lyngseidet mållag]], skipa i '''1914''' og lagt ned etter kort tid. * [[Mållaget «Trollvasstind»]], Svensby i Ullsfjord, skipa i '''1917'''.<ref name="ReferenceA"/><ref>Emil Larsen: Lyngen bygdebok. 1 : Lyngen prestegjelds historie. Tromsø 1976, side 365 [https://www.nb.no/items/b31f98549e336cd85310e2736043d792?page=373&searchText=Trollvasstind]</ref> Laget gjekk etter kort tid til å bli ungdomslag.<ref>Formann 1918: Lærar A.B.Botholfsen; Svensby, ifl. "Aarsmelding for maallaget Trollvasstind 1918" (Kjelde: NM-arkivet)</ref><ref>Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: (Sørfjorden) / Ullsfjord [https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/]</ref> * «[[Måltrasten]]» i [[Fauskevåg]], tidlegare [[Sandtorg]] kommune, skipa i '''1917'''<ref>Den 17de Mai 12. februar 1919: "Eit lite mønstermaallag" [https://www.nb.no/items/693c8f16bed2cf55084c1c31fd8c0750?page=3&searchText=%22Maaltrasten%22 nb.no]</ref> og lagt ned i 1950-åra. * [[Kvedfjord mållag]], skipa i '''1917'''<ref>Den 17de Mai 25. april 1917: "Maalvoksteren" [https://www.nb.no/items/f0a79348aa7583ff8e690e3e4247863a?page=1&searchText=%22Kvedfjord%20maallag%22 nb.no]</ref> og lagt ned før 1920.<ref name="ReferenceA"/><ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Kvæfjord]</ref> * [[Ungdoms- og mållaget «Solleia»]], Buvika på Kvaløya, skipa i '''1919'''.<ref name="ReferenceA"/> [[Lars Berg]] var aktiv medlem her. Laget var også innmeldt i Troms ungdomsfylking.<ref>[https://www.nb.no/items/82b26c37402359f5e458185b5b358fce?page=0&searchText=Solleia Midnattsol, 19. juli 1923]</ref> Laget var i drift til utpå 1930-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/230c2eda054ca22b9c7cb35f6110ac55?page=1&searchText=“ul%20Solleia” Tromsø, 15. juli 1932: “Trekningsliste for ul Solleia, Buvikvoll”]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/8e69b0681f96ffd03eb081334e8dc0ac?page=3&searchText=Solleia Midnattsol, 12. januar 1933: “Brevkveld”]</ref> * [[Mållaget «Ruten»]] i Øverbygd, skipa 1. april '''1920'''<ref name="nynorsk.no"/><ref name="ReferenceA"/><ref>{{kjelde www|verk=Den 17de mai|dato= 30. april 1920|tittel=Nytt maallag|url=https://www.nb.no/items/60849193298c3d487231442b90314dc0?page=1&searchText=Ruten}}</ref> og lagt ned etter kort tid. Formann var lærar D. I. Lie, dei andre i styret var Leiv Lund og Bernhard E. Haug. * [[Bondeungdomslaget i Tromsø]] var også medlem i Troms fylkesmållag frå rundt '''1920'''.<ref name="ReferenceA"/> * [[Elevlaget Solhov]] ved Solhov ungdomsskole, Lyngseidet, var medlem i Troms fylkesmållag frå rundt '''1920'''.<ref name="ReferenceA"/> * [[Bardu mållag]], skipa i '''1924''', truleg lagt ned etter kort tid, oppattskipa i 1956. * [[Tromsø mållag|Troms mållag]], skipa 22. november '''1927''' og i arbeid til 1936, oppattskipa etter krigen. * [[Sandtorg mållag]], skipa 10. juni '''1930''' med lærar Sigurd Fauskevåg til formann<ref name="nynorsk.no"/><ref>Aarsmelding 1933 (i NM-arkivet), leiar: Bendiks Heide</ref><ref>[https://www.nb.no/items/913bc1bf0d9cb4fc36063393a7814b16?page=1&searchText=mållag Midnattsol 12. juni 1930]</ref> og lagt ned før 1950. * [[Straumsbukta mållag]] skipa 16. mai '''1931''' og lagt ned før 1940.<ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Tromsøysund]</ref> * [[Hålogaland lærarmållag]], skipa 7. juli '''1932''', gjekk inn i [[Noregs Lærarmållag]]. * [[Berg mållag]], Berg i Senja, skipa i '''1932'''.<ref name="nynorsk.no"/><ref>[https://www.nb.no/items/f2931b54f866695b8f0a875a743a3518?page=3&searchText=“Berg%20mållag” Midnattsol, 1. september 1932]</ref> * [[Hillesøy mållag]], skipa 14. mai '''1936''' med lærar Aksel Strand, Botnhamn, til leiar.<ref>Brev 23.5.1936 frå Aksel Strand, Tulleng til Noregs Mållag:" Den 14 d.m. blei det her i Sommarøy skipa eit mållag med namnet Hillesøy mållag. Laget er på 24 lagsmenner. Som formann blei underskrivne vald" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> * [[Finnsnes mållag]], skipa hausten '''1935''' med lærar Simon Eriksen til formann; gjekk truleg inn i Sør-Lenvik mållag.<ref name="nynorsk.no"/> * [[Sør-Lenvik mållag]], skipa våren '''1936''' med lærar Simon Eriksen til formann.<ref name="nynorsk.no"/><ref>Harstad Tidende 6. mars 1936</ref> * [[Trondenes mållag]], skipa i '''1938''' og lagt ned etter eit par år.<ref>[https://www.nb.no/items/3c66d38555636a0d82dcb6cf33333fb3?page=9&searchText=%22Trondenes%20m%C3%A5llag%22&subSite= Troms Folkeblad, tirsdag 19. august 1980]</ref> == Andre lokale mållag i Troms og Finnmark etter 1945 == * [[BUL Tromsø]] meldte seg inn i Troms fylkesmållag i '''1953'''.<ref>Bladet Midnattsol 26. februar 1953: «BUL Tromsø med i Noregs Mållag», kollektiv innmelding i Troms fylkesmållag på årsmøte 31.1.1953</ref> * [[Bardu mållag]], blei prøvd starta i 1947,<ref>Norsk Tidend 14.8.1947: «Det har meldt seg kring 40 interesserte»</ref> men laget blei først skipa 21. oktober '''1956'''.<ref>Årsmelding 1957 og 1958, NM-arkivet</ref> Laget har gjeve ut fleire bøker<ref>Nordlys 21.9.1961: «Bardu mållag hedrer Reinert Vikland»</ref> og ''Jul i Bardu- og Målselvdalen'' saman med Målselv mållag.<ref>Tromsø 28. november 1963: [https://www.nb.no/items/06e7a84cc1bb0db0f833b20e4233c392?page=7&searchText=%22Bardu%20m%C3%A5llag%22 «Julehefte for Bardu og Målselv», nb.no]</ref> Laget blei lagt ned utpå 2000-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/f38e36bd72213b73d4e3205143d5bb03?page=35&searchText=%22Bardu%20m%C3%A5llag%22] Nye Troms 19.11.1998, reportasje om ''Jul i Bardu- og Målselvdalen'' utgitt av Bardu mållag og Målselv mållag]</ref> * [[Lenvik mållag]], blei skipa 25. mars '''1957''',<ref>Årsmelding for 1959, i NM-arkivet</ref><ref>Nordlys 17. februar 1959</ref> og laget var særleg aktivt frå 1970-talet<ref>Troms Folkeblad, 10. februar 1977: "Lenvik mållag har møte" [https://www.nb.no/items/49b8e211feea105ddcd5e43975b96249?page=9&searchText=%22Lenvik%20m%C3%A5llag%22 nb.no]</ref> til 1990-talet.<ref>Troms Folkeblad 26. mars 1993: [https://www.nb.no/items/ca29661561e4b8f6b0377a1ef26adce3?page=17&searchText=%22Lenvik%20m%C3%A5llag%22 «Kulturtilskiping på Finnsnes hotell», nb.no]</ref> Det blei lagt ned i november 1996,<ref>Brev 19.11.96 frå Lenvik mållag v/Dagfinn Stenrud til Noregs Mållag, NM-arkivet</ref> og endeleg ført ut av NM-årsmeldingane i 2002.<ref name="nm.no">Noregs Mållag: Årsmelding 2001-2002, side 62 [http://files.zetta.no/www-nm-no/_filer/aarsmelding_2001-2002.pdf nm.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20191018141120/http://files.zetta.no/www-nm-no/_filer/aarsmelding_2001-2002.pdf |date=2019-10-18 }}</ref> * [[Hammerfest mållag]], skipa 8. juni '''1977'''.<ref>[https://www.nb.no/items/04121bb20963f3669f41bbe7efae8e30?page=9&searchText=%22Hammerfest%20m%C3%A5llag%22 Finnmark Dagblad 14.6.1977: «Hammerfest mållag skipa»]</ref> Laget var i drift ein tiårsperiode. * [[Nordreisa mållag]], skipa 11. september '''1979'''.<ref>Nordlys 18.9.1979</ref><ref>[https://www.nb.no/items/b7f0cc51e001dd6e6ad6c1d6032d5e9e?page=3&searchText=%22M%C3%A5l%20og%20meining%22 Nye Troms, 20. september 1979]</ref> Laget var i drift til slutten av 1990-talet<ref>Nordlys 16.11.1995: Nordreisa mållag støttar det kvenske miljøet</ref>, men gjekk gradvis ut av drift etter 2000.<ref name="nm.no"/> * [[Salangen mållag]], oppattskipa 12. november '''1979'''<ref name="nb.no"/> og lagt ned i januar 1985.<ref>Skriv 9.1.1985 til Noregs Mållag</ref> * [[Alta mållag]], skipa 29. november '''1979'''<ref>Altaposten 11.desember 1979: [https://www.nb.no/items/8b8b39917df6a91570bf4937a7aa2847?page=3&searchText=%22Alta%20m%C3%A5llag%22 «Mållag danna i Alta», nb.no]</ref> i drift til utpå 2000-talet.<ref name="nm.no"/> === Elev- og studentmållag: === * [[Mållaget Heimhug]]<ref name="Allkunne">Grepstad, Jon. (13. mars 2012). [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/mallaget-heimhug/29/3676/ Mållaget Heimhug]. I ''Allkunne''.</ref> blei skipa ved [[Tromsø Seminarium|lærarskolen i Tromsø]] i '''1898''', som eit av dei aller første studentmållaga. Laget var i verksemd til 1958 og ein kort periode på 1970-talet. * [[Mållaget «Bivrost»]] blei skipa på Troms Landsgymnas 5. februar '''1950''' med Mikal Bendiksen til formann.<ref>Bladet Midnattsol, 26. april 1951</ref> Landsgymnaset starta på Setermoen i 1946 og flytta til Finnfjordbotn i 1949, skolen endra seinare namn til Finnfjordbotn vidaregåande skole. Mållaget Bivrost var i verksemd til utpå 1950-talet.<ref name=":0">Tromsø 1. juli 1952: "Årsmøte i Troms Fylkesmållag" [https://www.nb.no/items/effacf298fcd9dba2faf5c5e8f02cdd4?page=5&searchText=M%C3%A5llaget%20%22Bivrost%22 nb.no]</ref> * [[Tromsø Student- og Elevmållag]] blei skipa i '''1972'''<ref>Sjå ''Målfront, organ for Norsk Målungdom'', nr 4-1975, side 4: "Mens Tromsø Målungdom (tidl. Tromsø Student- og Elevmållag) berre har rukke å bli 3 år.". [https://www.nb.no/items/753f7feee99f11ad14efe9d61e277a1c?page=3&searchText=%22Troms%C3%B8%20Student-%20og%20Elevm%C3%A5llag%22]</ref> og endra namn til [[Tromsø Målungdom]] i 1975.<ref>[https://www.nb.no/items/c28bc792dc7db334e56fd4d170198f74?page=7&searchText=%22Troms%C3%B8%20M%C3%A5lungdom%22 Sjå innlegg i avisa Tromsø, tysdag 25. mars 1975]</ref> [[Tromsø Målungdom]] var i verksemd til rundt 2000.<ref>Siste avisoppslag er i Dag og Tid 16.04.1998: "Brysame lag som Studentmållaget i Bergen, Hallingdal Målungdom, Tromsø Målungdom og Studentmållaget i Tromsø fekk alle merke der lite velkomne dei var med sine meiningar." [https://www.nb.no/search?q=%22Troms%C3%B8%20M%C3%A5lungdom%22&mediatype=aviser&sort=datedesc]</ref> Laget rekrutterte medlemmar både frå vidaregåande skolar, høgskole og universitet. * [[Harstad Målungdom]] blei skipa i '''1974''',<ref>Lofotposten, tirsdag 9. april 1974: [https://www.nb.no/items/18c2abf8d88165f4f3f2fb0c4e7ef492?page=11&searchText=%22Harstad%20m%C3%A5lungdom%22 "Målungdom i Harstad har organisert seg"]</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8ba2171dad3c0cda1bbc214baa3b0146?page=7&searchText=%22Harstad%20m%C3%A5lungdom%22 Harstad Tidende, fredag 25. oktober 1985: "Kva er Harstad Målungdom?"]</ref> * [[Målselv Målungdom]] blei skipa i '''1976''',<ref>Nye Troms, laurdag 14. februar 1976 : "No har ein del ungdomar skipa til Målselv Målungdom"</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>Nye Troms, laurdag 7. januar 1984: Reidun L. Traasdahl er leiar</ref> * [[Lenvik Målungdom]] blei skipa i '''1976'''.<ref>Nye Troms, laurdag 8. april 1976 : "Dessutan er desse ungdomsmållaga knytte til TF: (…) Lenvik Målungdom"</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f179f2eaed9dd46a499fade511e27e8c?page=7&searchText=M%C3%A5lungdom NMU-nytt (Norsk målungdom). 1977 Nr. 5. side 8]: "I haust har det vorte starta 7 nye lag i NMU: (...) i Finnfjordbotn i Troms (...)"</ref> Laget heldt til ved Finnfjordbotn vidaregåande skole, og i åra '''1979'''-1981 var [[Finnfjordbotn skolemållag]] i verksemd her.<ref>[https://www.nb.no/items/9eca4dc53c50bb606255a758a7fd6399?page=1&searchText=Troms Målfront : organ for Norsk målungdom. 1979. årgang 8, nr. 8, side 3]: "Målungdommen på Finnfjordbotn vidaregåande skole"</ref><ref>[https://www.nb.no/items/8bcee252be3e653fc3e0669db3f38e94?page=3&searchText=%22Finnfjordbotn%20skolem%C3%A5llag%22 Troms Folkeblad, torsdag 9. april 1981:] "Meir dialekt i radio og fjernsyn"</ref> * [[Nordnorsk Målungdom]] blei skipa 7.-8. mai '''1977''' som ein distriktsorganisasjon for [[Norsk Målungdom]] sine lokale målungdomslag i Nord-Noreg.<ref>Nye Troms, tysdag 28. juni 1977 : "Skipingsmøte av Nordnorsk Målungdom i Vågan 7. og 8. mai 1977"</ref> Organisasjonen var i verksemd til utpå 1990-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/0be60ee81159c3e22b87b41d76c20ccf?page=9&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22 Altaposten, mandag 24. februar 1992: "Kulturkveld for språkfolk"]</ref><ref>{{kjelde www|verk=Mål og Makt|nummer=3|dato=1992|tittel=Språk på Nordkalotten||url=https://www.nb.no/items/32d8a8ebd8298763763ddafadae5508a?page=1&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22%22}} Har med dei fire innleiinga som blei halde på eit seminar som Nordnorsk Målungdom skipa i Alta 22.-23. februar 1992.</ref> * [[Studentmållaget i Tromsø]] blei skipa rundt '''1990''',<ref>I oktober 1990 bed Studentmållaget inn til Skolemålskonferanse, sjå [https://www.nb.no/items/c62b218927f294f110c6d490e58c5e5e?page=1&searchText=%22Studentm%C3%A5llaget%20i%20Troms%C3%B8%22 avisa Tromsø, tysdag 16. oktober 1990]</ref> og laget var i varierande verksemd fram til 2000.<ref>Siste avisinnlegg frå Studentmållaget i Tromsø, "Nynorsk på Høgskulen" er i [https://www.nb.no/items/6ac6d4befea751a797076a992fc4dd6f?page=35&searchText=%22Studentm%C3%A5llaget%20i%20Troms%C3%B8%22 avisa Tromsø, fredag 14. april 2000]</ref> Studentmållaget blei skipa opp att i '''2014'''.<ref>Brønnøysundregistra. [https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=914947928 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret] . Lese den 31. mars 2019.</ref> == Kjelder == * Lockertsen, Roger 1984: ''Målreising i Nord-Noreg 1898-1940 : organisering av målstriden og striden for skolemålet''. (289 s.). Hovudoppgåve - Universitetet i Tromsø. * ''Trums fylkesmaallag. Femaarsmelding 1915-1920.'' 62 sider. * [https://spraakinord.blogspot.no/ Språk i nord] (blogg drive av Troms og Finnmark mållag) * Aviser, blad og tidsskrift på [https://nb.no nb.no]. == Referansar == {{reflist}} {{Noregs Mållag}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Kultur i Troms]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] [[Kategori:Kultur i Finnmark]] 8upxah0ohu5rusfmtf80ux94mvqlvf2 3663778 3663777 2026-07-29T12:37:29Z MLeonH 38085 /* Leiarar i Troms og Finnmark mållag frå 1992 til i dag */ 3663778 wikitext text/x-wiki '''Troms og Finnmark mållag''' er fylkeslaget for [[Noregs Mållag]] for [[Troms]] og [[Finnmark]]. I 2025 hadde laget 271 medlemmar. == Historie == === 1860-1915 === Organisert målarbeid i Troms og Finnmark går tilbake til før [[Noregs Mållag]] blei skipa i [[1906]]. Dei første målfolka finn vi ved [[Tromsø Seminarium]] alt i 1860-åra. [[Elias Blix]] hadde gått ut her i 1855, men møtte ikkje landsmålet før han kom til Kristiania. Det same gjaldt [[John Klæbo]] som gjekk ut i 1861. I 1860-62 var [[Karl Akre]] elev her. I 1872-74 var [[Ananias Brune]] seminarist, og saman gav desse to ut bladet ''[[Finnmarkingen]]'' i [[Vadsø]] i 1875, på landsmål og finnmarksmål. [[Olaus J. Myrnes]] (1870-72), [[Jens Riksheim]] (1871-73), [[Peter Karl Eberg Pedersen]] (1872-74) og [[Leonhard Næss]] (1872-74) var også ivrige målfolk mens dei gjekk på [[Tromsø Seminarium]]. [[17. april]] [[1898]] blei mållaget [[Heimhug]] skipa ved lærarskolen i [[Tromsø]]. Det første forsøket på å skipe eit regionalt mållag, blei gjort i 1899. 16. juli 1899 blei [[Nordmannalaget]] skipa i [[Tromsø]]. Det skulle vere eit landsdelslag for [[Nord-Noreg]] på line med [[Austmannalaget]] og [[Vestmannalaget]]. Til leiar blei T. Eidem, Tromsø, valt. Men Nordmannalaget fekk kort levetid. === 1915-1921 === «Trums Fylkesmaallag» blei skipa på eit ungdomsstemna som [[Troms ungdomsfylking]] heldt på [[Finnsnes]] 12. juli 1915. Til styre blei vald lærar [[Ingvald M. Rødvik]], [[Lenvik]], formann, bladstyrar [[Rasmus Larsen Eide]], [[Harstad]], fylkeskolelærar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], Mikal Jakobsen, [[Årstein]] i [[Gratangen]], og lærar [[Peder Johan Hartviksen]], [[Skånland]]. 29 medlemmar teikna seg straks. 31. juli 1915 heldt fylkesmållaget det første ordinære årsmøtet sitt på [[Harstad]]. Fylkesskolelærar Inggjald Leigland frå Lyngseidet blei vald til formann. Med seg i styret fekk han sanitetsmajor [[Ingjald Reichborn-Kjennerud]], som heldt til på [[Harstad]] i åra 1911-1918, og sorenskrivar [[Harald Thomas]], som var på [[Ibestad]] frå 1915 til 1930. I styret sat i tillegg også [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], som var skoledirektør i [[Troms]] frå 1915 til 1930, og [[Hans Nicolai Osnes]], som var skoleinspektør i [[Tromsø]] frå 1914 til 1918. Det neste ordinære årsmøte med stemna blei halde i [[Bardu]] 29. og 30. juli 1916. Styret blei i stor monn attvalt: Fylkesskolelærar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], blei attvalt til formann. Skoledirektør [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], blei vald til varaformann. Til styremedlemmar blei vald skoleinspektør [[Hans Nicolai Osnes]], Tromsø, bladstyrar [[Rasmus Larsen Eide]], [[Harstad]], og sorenskrivar [[Harald Thomas]], Ibestad. Dei fem første åra blei det halde fleire stemne: eitt stemne i Bardu, to på [[Finnsnes]], eitt i [[Kvæfjord]], eitt på [[Trondenes]], eitt i [[Sørvika]], to i [[Tromsø]] og eitt stemne i [[Øverbygd]]. På stemna møtte det jamleg 2-300 menneske. Det var alltid gudsteneste på [[landsmål]] og eit eller fleire foredrag om målsaka. Dei første fem åra blei det halde rundt 75 foredrag med 9-10.000 tilhøyrarar. Dei første åra blei det skipa fleire mållag: Finnsnes mållag (1914), mållaget Heimferd, Sørreisa (1914), Måltrasten, [[Fauskevåg]] (1917), mållaget Trollvasstind, [[Svensby]] (1917), Kvedfjord maallag (1917), mållaget Ruten, [[Øverbygd]] (1920). Kvedfjord og Heimferd sovna straks inn. I tillegg meldte fleire ungdomslag seg inn i fylkesmållaget i åra 1915-20: ungdomslaget Fram, [[Grøtavær]], ungdomslaget Soleia, Buvikvoll, Bondeungdomslaget i [[Tromsø]], elevlaget Solhov, [[Lyngseidet]]. Skolestyrar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], var formann i 1920, og med seg i styret dette året hadde han skoledirektør [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], overlærar [[Vilhjelm Riksheim]], [[Tromsø]], lærar [[Oluf Nymoen]], [[Fauskevåg]], og fylkesskolelærar [[Ove Normann]], Ibestad. Det blei ikkje kalla inn til årsmøte i fylkesmållaget i 1921, og i praksis blei laget dermed lagt ned. I staden blei [[Hålogalands målkontor]] skipa 12. september 1922 skipa, og det var i drift fram til 1940. === 1932-1940 === I samband med årsmøtet i [[Troms ungdomsfylking]] på Bjarkøya 9.juli 1932 blei arbeidet i Troms fylkesmållag tatt opp att, og nytt styre blei valt. Til formann blei vald [[Sigurd Fauskevåg]], Sandtorg. I 1933 tok [[Norvald Dyrvik]] over som formann, og deretter var [[Edvard Ruud]], Elgsnes, formann frå 1936. I praksis slutta fylkesmållaget å fungere i 1940. === 1947-i dag === Troms fylkesmållag blei oppattskipa på eit møte i Tromsø i 1947, og laget har sidan vore i jamnt arbeid. I samband med at det blei skipa mållag i Finnmark, og desse blei ein del av fylkesmållaget, endra laget i 1992-93 namnet sitt til Troms og Finnmark mållag. == Leiarar == === Formenn i Trums fylkesmaallag 1915-1921 === # 1915: [[Ingvald M. Rødvik]], [[Lenvik]] #1915-1921: [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]] === Formenn i Troms fylkesmållag 1932-1940 === # 1932-1933: [[Sigurd Fauskevåg]], Sandtorg # 1933-1936: [[Norvald Dyrvik]], Evenskjer # 1936-1940: [[Edvard Ruud]], Elgsnes === Leiarar i Troms fylkesmållag frå 1947 til 1992 === # 1947-1953: [[Olav Løkse]], Finnfjordbotn<ref>Olav Løkse blei vald til formann på Måltinget 31.10.1947 og attvald på årsmøta 14.4.1949, 24.6.1951 og 29.6.1952.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/bba062a6740358ff56119d2df770e036?page=3&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Tromsø, lørdag 1. november 1947: "Troms mållag"]</ref> # 1954-1963: [[Jens Heim]], Balsfjord/Tromsø<ref>Jens Heim blei vald til formann på årsmøte 13.6.1954 og attvald på årsmøta 2.7.1955, 30.6.1956, 29.6.1957 og 5.7.1958.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/83db762b39eb30f66f6d5a8c517bccfd?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 6. juli 1955, side 3: «Jens Heim attvald som form. i Fylkesmållaget» ]</ref> # 1964-1970: [[Olav Løkse]], Finnfjordbotn<ref>Olav Løkse blei vald til formann på årsmøte 12.9.1964 og attvald på årsmøta hausten 1966, 4.2.1968 og 4.5.1969</ref><ref>[https://www.nb.no/items/33334d843b80cd14315e035be5d30a1a?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Fremover, torsdag 17. september 1964, side 3]: «Troms fylkesmållag reorganisert. Rektor Olav Løkse, Finnfjordbotn, ble valgt til ny formann i Troms Fylkesmållag under et møte i Tromsø laurdag. (…)»</ref> # 1971-1972: [[Johan Nymo]], Målselv<ref>Johan Nymo blei vald til formann på årsmøte 26.6.1971.</ref> # 1973-1974: [[Herolv Olsen]], Tromsø<ref>Herolv Olsen blei vald til formann på årsmøte 17.6.1973 og attvald på årsmøte 3.6.1974.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c4a865957718b1fbd8d17e3126d8d109?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 20. juni 1973: "Formannsskifte i Troms Fylkesmållag"]</ref> # 1975-1976: [[Kjellaug Jetne]], Tromsø<ref>Kjellaug Jetne blei vald til formann på årsmøte 9.3.1975 og attvald på årsmøte 4.4.1976.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/37f1fd8b4c4e766b0f114eec3435821a?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, lørdag 22. mars 1975, side 3]: «Interessa for målarbeid aukar. (…) Forkvinne: Kjellaug Jetne, (…)»</ref> # 1977-1980: [[Ørjan B. Dahl]], Tromsø (Målselv)<ref>Ørjan B. Dahl blei vald til formann på årsmøte 17.4.1977 og attvald på årsmøta 18.6.1978, 1979 og 7.6.1980.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/390e675cf3623a9572aa166f891717ed?page=0&searchText=m%C3%A5lungdom Nye Troms, lørdag 17. juni 1978: "Troms fylkesmållag: 10% medlemsauke]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/77abed9b6fbe97a541d1ec87952a1576?page=21&searchText=m%C3%A5llag Tromsø, fredag 13. juni 1980: «Årsmøtet i Troms fylkesmållag»]</ref> # 1981-1983: [[Kurt Reinhardt]], Målselv<ref>Troms Fylkesmållag: Årsmelding 1983</ref> # 1984-1986: [[Herolv Olsen]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Nordlys|dato=27. september 1984| side=11|tittel=(Herolv Olsen) er for tida formann i Troms Fylkesmållag|url=https://www.nb.no/items/ff3531fe9bf3ab664eb7f4bed8493b0b?page=9&searchText=%22Herolv%20Olsen%22}}</ref><ref>Troms Mållag: Årsmelding 1984</ref> # 1987-1988: [[Liv Ingebrigtsen]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag|nummer= 2|dato= 30. april 1987| side=20: |tittel=Jenter tek over: (…) I Troms har Liv Ingebrigtsen teke over som leiar etter Herolv Olsen|url=https://www.nb.no/items/936e931eda8574d580982d057134c3da?page=19&searchText=Troms}}</ref> #1989-1991: [[Bjørnar Østgård]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Nordlys|dato= 7. april 1989| side=5|tittel=Årsmøtet i Troms og Finnmark Fylkesmållag valgte Bjørnar Østgård, Tromsø. til ny leiar. Leiaren Liv Ingebrigtsen hadde fråsagt seg attval|url=https://www.nb.no/items/616a5bd451028f79fd24b1582dd949d9?page=3&searchText=%22Bj%C3%B8rnar%20%C3%98stg%C3%A5rd%22}}</ref> === Leiarar i Troms og Finnmark mållag frå 1992 til i dag === # 1992-1994: [[Aud-Kirsti Pedersen]], Tromsø<ref>Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag. juli 1992: "Aud Kirsti Pedersen ny leiar i Troms og Finnmark" [https://www.nb.no/items/d54c301c6f40ec24fe7187aef6cfcb76?page=1&searchText=Troms]</ref><ref>Referat frå årsmøtet 27.3.1993</ref> # 1994-1998: [[Steinar Aas]], Tromsø<ref>[https://www.nb.no/items/2aa67956dd4dd75e37d89746cc9e31b7?page=3&searchText=m%C3%A5llag Tromsø, torsdag 24. mars 1994: "Ny mållags-leder"]</ref><ref>Årsmelding for Troms og Finnmark mållag 1993 [Styre for 1994]</ref><ref>Årsmelding for Troms og Finnmark mållag 1994-95</ref> # 1998-1999: [[Trond Trosterud]], Tromsø<ref>[https://www.nb.no/items/219f84fdf614822428120a99f40c90f9?page=17&searchText=%22Troms%20og%20Finnmark%20m%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 10. juni 1998: "Årsmøte i Troms og Finnmark Mållag"]</ref> # 1999-2004: [[Bjørnar Østgård]], Tromsø # 2004-2006: [[Trond Trosterud]], Tromsø # 2006-2008: [[Olaug Husabø]], Tromsø # 2008-2010: [[Sigrun Høgetveit Berg]], Tromsø<ref>Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag. 2008 Nr. 3: "Ny leiar i aust og nord" [https://www.nb.no/items/59896b9302aa5ad4bc9f460d1a95b9af?page=1&searchText=%22Troms%20og%20Finnmark%20m%C3%A5llag%22]</ref> # 2010-2011: [[Inger Johanne Sæterbakk]], Tromsø # 2011-2013: [[Øystein Vangsnes]], Tromsø # 2013-2015: styret i Tromsø mållag (ingen leiar) # 2015-2017: [[Sæmund Stokstad]], Tromsø # 2017-2026: [[Magne Heide|Magne Leon Heide]], Harstad<ref>i Tromsø, 6. mai 2019: "Stor medlemsvekst i mållaget i Troms og Finnmark" [https://www.itromso.no/nyheter/2019/05/06/Stor-medlemsvekst-i-m%C3%A5llaget-i-Troms-og-Finnmark-18917658.ece]</ref> # 2026-: Astrid Vetrhus <ref>SPRÅK I NORD (blogg): "Aktivt fylkesmållag"[https://spraakinord.blogspot.com/2026/03/aktivt-fylkesmallag.html] </ref> == Medlemslag og lokale mållag == * [[Balsfjord Mållag]] * [[Harstad og omland mållag]] * [[Målselv Mållag]] * [[Senjamållaget]] *[[Studentmållaget i Tromsø]] * [[Tromsø mållag]] * [[Varanger mållag]] == Lokale mållag i Troms og Finnmark før 1945<ref>Lockertsen 1982, side 250-252 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=Kjellaug%20Jetne nb.no]</ref>== * [[Vardø mållag]] skipa vinteren '''1898'''.<ref>Den 17de Mai 13. april 1898: "Fraa Vardøy" [https://www.nb.no/items/6b30087ce293fc9514032f5bf94a30fd?page=1&searchText=maallag nb.no]</ref> * [[Mållaget Heimhug]] ved Tromsø lærarskole, skipa 17. april '''1898'''.<ref>Mållaget Heimhug 1898-1923. Festskrift [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=0&searchText=M%C3%A5llaget%20Heimhug nb.no]</ref> * [[Nordmannalaget]], skipa 16. juli '''1899'''.<ref>Den 17de Mai 25. juli 1899: "Nordmannalaget" [https://www.nb.no/items/58091440b8b589fa81f3c488345036c4?page=1&searchText=%22Nordmannalaget%22 nb.no]</ref> * [[Trumsøy maallag]], skipa 13. desember '''1899''' med skoledirektør Aas til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/de87f8b094d10978cd55cf1d35ac9c33?page=1&searchText=«Maallag%20i%20Trumsøy» Den 17de Mai 15. desember 1899: "Maallag i Trumsøy"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c79fe7adb223bdbe71b41ea2547c5fc6?page=0&searchText=%22skoledirekt%C3%B8r%20Aas%22» Tromsø, tirsdag 19. desember 1899: "Et Maallag"]</ref> * [[Vadsø maallag]], skipa i '''1907''', uvisst kor lenge det var i verksemd. * [[Ibestad mållag]], skipa påskekvelden '''1908''' med M. Jakobsen til formann,<ref>{{Citation|title=Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet|url=https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/|website=Nynorsk.no|accessdate=2023-10-06|language=nn-NO}}</ref><ref>{{kjelde www|url=https://www.nb.no/items/7914b18de95df9c7d90ff7e3359ccd8c?page=1&searchText=Ibestad |blad=Lauvsprett |nr=9|dato= 8. mai 1908|tittel=Nytt maallag i Ibestad}}</ref> lagt ned etter kort tid. * [[Salangen mållag]], skipa i '''1909''',<ref>[https://www.nb.no/items/343c695ec8b5d8c71681f0e5a6f785b8?page=0&searchText=Maallag Senjens Blad, lørdag 6. mars 1909"]</ref> men i drift berre kort tid; oppattskipa 23. juli '''1933''' med Olav Løkse til formann.<ref name="nynorsk.no">{{Citation|title=Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet|url=https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/|website=Nynorsk.no|accessdate=2023-07-30|language=nn-NO}}</ref><ref name="nb.no">Troms Folkeblad 20. november 1979: "Nytt mållag i Salangen" [https://www.nb.no/items/04c3d6add7ce21f656a3e3229d9e555e?page=1&searchText=%22Salangen%20m%C3%A5llag%22 nb.no]; "Årsmelding 1933, Salangen mållag": laget skipa 1933, leiar Olav Løkse, Øvre Salangen (i NM-arkivet)</ref> * [[Lenvika maallag]], høyrer vi første gong om i august '''1909''',<ref>[https://www.nb.no/items/c9097a421bd4bfe277b793b6079357f5?page=1&searchText=%22Lenvika%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 31. juli 1909]</ref> og siste møtet høyrer vi om i juni 1915.<ref>[https://www.nb.no/items/1d23c7a1e1030366092993238a2239fd?page=1&searchText=%22Lenvika%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 26. juni 1915]</ref> Laget gjekk truleg inn i [[Finsnes maallag]]. * [[Mållaget «Heimferd»]] i Sørreisa, skipa 23. mars '''1914''' med Ivar Andersen til leiar, og lagt ned då han døydde i 1917.<ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Sørreisa]</ref><ref name="ReferenceA">"Eit utdrag av femaarsmeldinga til Troms fylkesmållag 1915-1920", Mål og Makt nr 3, 1976, side, 19 [https://www.nb.no/items/d267ad23aee819481bfdad390a7dc22d?page=19&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22]</ref> * [[Finsnes maallag]], skipa i '''1914'''<ref name="ReferenceA"/> og lagt ned før 1920, laget hadde over 60 medlemmar i 1917,<ref>[https://www.nb.no/items/c1e167cf327282b52df15e1f79f9e831?page=1&searchText=%22Finsnes%20maallag%22/Den 17de mai, fredag 11. mai 1917]</ref> og laget arrangerte bl.a. målstemna for Troms fylkesmållag i juni 1919.<ref>[https://www.nb.no/items/5eb630e1d773cf71d7b1fae2213f9389?page=1&searchText=%22Finsnes%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 21. juni 1919]</ref> * [[Lyngseidet mållag]], skipa i '''1914''' og lagt ned etter kort tid. * [[Mållaget «Trollvasstind»]], Svensby i Ullsfjord, skipa i '''1917'''.<ref name="ReferenceA"/><ref>Emil Larsen: Lyngen bygdebok. 1 : Lyngen prestegjelds historie. Tromsø 1976, side 365 [https://www.nb.no/items/b31f98549e336cd85310e2736043d792?page=373&searchText=Trollvasstind]</ref> Laget gjekk etter kort tid til å bli ungdomslag.<ref>Formann 1918: Lærar A.B.Botholfsen; Svensby, ifl. "Aarsmelding for maallaget Trollvasstind 1918" (Kjelde: NM-arkivet)</ref><ref>Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: (Sørfjorden) / Ullsfjord [https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/]</ref> * «[[Måltrasten]]» i [[Fauskevåg]], tidlegare [[Sandtorg]] kommune, skipa i '''1917'''<ref>Den 17de Mai 12. februar 1919: "Eit lite mønstermaallag" [https://www.nb.no/items/693c8f16bed2cf55084c1c31fd8c0750?page=3&searchText=%22Maaltrasten%22 nb.no]</ref> og lagt ned i 1950-åra. * [[Kvedfjord mållag]], skipa i '''1917'''<ref>Den 17de Mai 25. april 1917: "Maalvoksteren" [https://www.nb.no/items/f0a79348aa7583ff8e690e3e4247863a?page=1&searchText=%22Kvedfjord%20maallag%22 nb.no]</ref> og lagt ned før 1920.<ref name="ReferenceA"/><ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Kvæfjord]</ref> * [[Ungdoms- og mållaget «Solleia»]], Buvika på Kvaløya, skipa i '''1919'''.<ref name="ReferenceA"/> [[Lars Berg]] var aktiv medlem her. Laget var også innmeldt i Troms ungdomsfylking.<ref>[https://www.nb.no/items/82b26c37402359f5e458185b5b358fce?page=0&searchText=Solleia Midnattsol, 19. juli 1923]</ref> Laget var i drift til utpå 1930-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/230c2eda054ca22b9c7cb35f6110ac55?page=1&searchText=“ul%20Solleia” Tromsø, 15. juli 1932: “Trekningsliste for ul Solleia, Buvikvoll”]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/8e69b0681f96ffd03eb081334e8dc0ac?page=3&searchText=Solleia Midnattsol, 12. januar 1933: “Brevkveld”]</ref> * [[Mållaget «Ruten»]] i Øverbygd, skipa 1. april '''1920'''<ref name="nynorsk.no"/><ref name="ReferenceA"/><ref>{{kjelde www|verk=Den 17de mai|dato= 30. april 1920|tittel=Nytt maallag|url=https://www.nb.no/items/60849193298c3d487231442b90314dc0?page=1&searchText=Ruten}}</ref> og lagt ned etter kort tid. Formann var lærar D. I. Lie, dei andre i styret var Leiv Lund og Bernhard E. Haug. * [[Bondeungdomslaget i Tromsø]] var også medlem i Troms fylkesmållag frå rundt '''1920'''.<ref name="ReferenceA"/> * [[Elevlaget Solhov]] ved Solhov ungdomsskole, Lyngseidet, var medlem i Troms fylkesmållag frå rundt '''1920'''.<ref name="ReferenceA"/> * [[Bardu mållag]], skipa i '''1924''', truleg lagt ned etter kort tid, oppattskipa i 1956. * [[Tromsø mållag|Troms mållag]], skipa 22. november '''1927''' og i arbeid til 1936, oppattskipa etter krigen. * [[Sandtorg mållag]], skipa 10. juni '''1930''' med lærar Sigurd Fauskevåg til formann<ref name="nynorsk.no"/><ref>Aarsmelding 1933 (i NM-arkivet), leiar: Bendiks Heide</ref><ref>[https://www.nb.no/items/913bc1bf0d9cb4fc36063393a7814b16?page=1&searchText=mållag Midnattsol 12. juni 1930]</ref> og lagt ned før 1950. * [[Straumsbukta mållag]] skipa 16. mai '''1931''' og lagt ned før 1940.<ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Tromsøysund]</ref> * [[Hålogaland lærarmållag]], skipa 7. juli '''1932''', gjekk inn i [[Noregs Lærarmållag]]. * [[Berg mållag]], Berg i Senja, skipa i '''1932'''.<ref name="nynorsk.no"/><ref>[https://www.nb.no/items/f2931b54f866695b8f0a875a743a3518?page=3&searchText=“Berg%20mållag” Midnattsol, 1. september 1932]</ref> * [[Hillesøy mållag]], skipa 14. mai '''1936''' med lærar Aksel Strand, Botnhamn, til leiar.<ref>Brev 23.5.1936 frå Aksel Strand, Tulleng til Noregs Mållag:" Den 14 d.m. blei det her i Sommarøy skipa eit mållag med namnet Hillesøy mållag. Laget er på 24 lagsmenner. Som formann blei underskrivne vald" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> * [[Finnsnes mållag]], skipa hausten '''1935''' med lærar Simon Eriksen til formann; gjekk truleg inn i Sør-Lenvik mållag.<ref name="nynorsk.no"/> * [[Sør-Lenvik mållag]], skipa våren '''1936''' med lærar Simon Eriksen til formann.<ref name="nynorsk.no"/><ref>Harstad Tidende 6. mars 1936</ref> * [[Trondenes mållag]], skipa i '''1938''' og lagt ned etter eit par år.<ref>[https://www.nb.no/items/3c66d38555636a0d82dcb6cf33333fb3?page=9&searchText=%22Trondenes%20m%C3%A5llag%22&subSite= Troms Folkeblad, tirsdag 19. august 1980]</ref> == Andre lokale mållag i Troms og Finnmark etter 1945 == * [[BUL Tromsø]] meldte seg inn i Troms fylkesmållag i '''1953'''.<ref>Bladet Midnattsol 26. februar 1953: «BUL Tromsø med i Noregs Mållag», kollektiv innmelding i Troms fylkesmållag på årsmøte 31.1.1953</ref> * [[Bardu mållag]], blei prøvd starta i 1947,<ref>Norsk Tidend 14.8.1947: «Det har meldt seg kring 40 interesserte»</ref> men laget blei først skipa 21. oktober '''1956'''.<ref>Årsmelding 1957 og 1958, NM-arkivet</ref> Laget har gjeve ut fleire bøker<ref>Nordlys 21.9.1961: «Bardu mållag hedrer Reinert Vikland»</ref> og ''Jul i Bardu- og Målselvdalen'' saman med Målselv mållag.<ref>Tromsø 28. november 1963: [https://www.nb.no/items/06e7a84cc1bb0db0f833b20e4233c392?page=7&searchText=%22Bardu%20m%C3%A5llag%22 «Julehefte for Bardu og Målselv», nb.no]</ref> Laget blei lagt ned utpå 2000-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/f38e36bd72213b73d4e3205143d5bb03?page=35&searchText=%22Bardu%20m%C3%A5llag%22] Nye Troms 19.11.1998, reportasje om ''Jul i Bardu- og Målselvdalen'' utgitt av Bardu mållag og Målselv mållag]</ref> * [[Lenvik mållag]], blei skipa 25. mars '''1957''',<ref>Årsmelding for 1959, i NM-arkivet</ref><ref>Nordlys 17. februar 1959</ref> og laget var særleg aktivt frå 1970-talet<ref>Troms Folkeblad, 10. februar 1977: "Lenvik mållag har møte" [https://www.nb.no/items/49b8e211feea105ddcd5e43975b96249?page=9&searchText=%22Lenvik%20m%C3%A5llag%22 nb.no]</ref> til 1990-talet.<ref>Troms Folkeblad 26. mars 1993: [https://www.nb.no/items/ca29661561e4b8f6b0377a1ef26adce3?page=17&searchText=%22Lenvik%20m%C3%A5llag%22 «Kulturtilskiping på Finnsnes hotell», nb.no]</ref> Det blei lagt ned i november 1996,<ref>Brev 19.11.96 frå Lenvik mållag v/Dagfinn Stenrud til Noregs Mållag, NM-arkivet</ref> og endeleg ført ut av NM-årsmeldingane i 2002.<ref name="nm.no">Noregs Mållag: Årsmelding 2001-2002, side 62 [http://files.zetta.no/www-nm-no/_filer/aarsmelding_2001-2002.pdf nm.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20191018141120/http://files.zetta.no/www-nm-no/_filer/aarsmelding_2001-2002.pdf |date=2019-10-18 }}</ref> * [[Hammerfest mållag]], skipa 8. juni '''1977'''.<ref>[https://www.nb.no/items/04121bb20963f3669f41bbe7efae8e30?page=9&searchText=%22Hammerfest%20m%C3%A5llag%22 Finnmark Dagblad 14.6.1977: «Hammerfest mållag skipa»]</ref> Laget var i drift ein tiårsperiode. * [[Nordreisa mållag]], skipa 11. september '''1979'''.<ref>Nordlys 18.9.1979</ref><ref>[https://www.nb.no/items/b7f0cc51e001dd6e6ad6c1d6032d5e9e?page=3&searchText=%22M%C3%A5l%20og%20meining%22 Nye Troms, 20. september 1979]</ref> Laget var i drift til slutten av 1990-talet<ref>Nordlys 16.11.1995: Nordreisa mållag støttar det kvenske miljøet</ref>, men gjekk gradvis ut av drift etter 2000.<ref name="nm.no"/> * [[Salangen mållag]], oppattskipa 12. november '''1979'''<ref name="nb.no"/> og lagt ned i januar 1985.<ref>Skriv 9.1.1985 til Noregs Mållag</ref> * [[Alta mållag]], skipa 29. november '''1979'''<ref>Altaposten 11.desember 1979: [https://www.nb.no/items/8b8b39917df6a91570bf4937a7aa2847?page=3&searchText=%22Alta%20m%C3%A5llag%22 «Mållag danna i Alta», nb.no]</ref> i drift til utpå 2000-talet.<ref name="nm.no"/> === Elev- og studentmållag: === * [[Mållaget Heimhug]]<ref name="Allkunne">Grepstad, Jon. (13. mars 2012). [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/mallaget-heimhug/29/3676/ Mållaget Heimhug]. I ''Allkunne''.</ref> blei skipa ved [[Tromsø Seminarium|lærarskolen i Tromsø]] i '''1898''', som eit av dei aller første studentmållaga. Laget var i verksemd til 1958 og ein kort periode på 1970-talet. * [[Mållaget «Bivrost»]] blei skipa på Troms Landsgymnas 5. februar '''1950''' med Mikal Bendiksen til formann.<ref>Bladet Midnattsol, 26. april 1951</ref> Landsgymnaset starta på Setermoen i 1946 og flytta til Finnfjordbotn i 1949, skolen endra seinare namn til Finnfjordbotn vidaregåande skole. Mållaget Bivrost var i verksemd til utpå 1950-talet.<ref name=":0">Tromsø 1. juli 1952: "Årsmøte i Troms Fylkesmållag" [https://www.nb.no/items/effacf298fcd9dba2faf5c5e8f02cdd4?page=5&searchText=M%C3%A5llaget%20%22Bivrost%22 nb.no]</ref> * [[Tromsø Student- og Elevmållag]] blei skipa i '''1972'''<ref>Sjå ''Målfront, organ for Norsk Målungdom'', nr 4-1975, side 4: "Mens Tromsø Målungdom (tidl. Tromsø Student- og Elevmållag) berre har rukke å bli 3 år.". [https://www.nb.no/items/753f7feee99f11ad14efe9d61e277a1c?page=3&searchText=%22Troms%C3%B8%20Student-%20og%20Elevm%C3%A5llag%22]</ref> og endra namn til [[Tromsø Målungdom]] i 1975.<ref>[https://www.nb.no/items/c28bc792dc7db334e56fd4d170198f74?page=7&searchText=%22Troms%C3%B8%20M%C3%A5lungdom%22 Sjå innlegg i avisa Tromsø, tysdag 25. mars 1975]</ref> [[Tromsø Målungdom]] var i verksemd til rundt 2000.<ref>Siste avisoppslag er i Dag og Tid 16.04.1998: "Brysame lag som Studentmållaget i Bergen, Hallingdal Målungdom, Tromsø Målungdom og Studentmållaget i Tromsø fekk alle merke der lite velkomne dei var med sine meiningar." [https://www.nb.no/search?q=%22Troms%C3%B8%20M%C3%A5lungdom%22&mediatype=aviser&sort=datedesc]</ref> Laget rekrutterte medlemmar både frå vidaregåande skolar, høgskole og universitet. * [[Harstad Målungdom]] blei skipa i '''1974''',<ref>Lofotposten, tirsdag 9. april 1974: [https://www.nb.no/items/18c2abf8d88165f4f3f2fb0c4e7ef492?page=11&searchText=%22Harstad%20m%C3%A5lungdom%22 "Målungdom i Harstad har organisert seg"]</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8ba2171dad3c0cda1bbc214baa3b0146?page=7&searchText=%22Harstad%20m%C3%A5lungdom%22 Harstad Tidende, fredag 25. oktober 1985: "Kva er Harstad Målungdom?"]</ref> * [[Målselv Målungdom]] blei skipa i '''1976''',<ref>Nye Troms, laurdag 14. februar 1976 : "No har ein del ungdomar skipa til Målselv Målungdom"</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>Nye Troms, laurdag 7. januar 1984: Reidun L. Traasdahl er leiar</ref> * [[Lenvik Målungdom]] blei skipa i '''1976'''.<ref>Nye Troms, laurdag 8. april 1976 : "Dessutan er desse ungdomsmållaga knytte til TF: (…) Lenvik Målungdom"</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f179f2eaed9dd46a499fade511e27e8c?page=7&searchText=M%C3%A5lungdom NMU-nytt (Norsk målungdom). 1977 Nr. 5. side 8]: "I haust har det vorte starta 7 nye lag i NMU: (...) i Finnfjordbotn i Troms (...)"</ref> Laget heldt til ved Finnfjordbotn vidaregåande skole, og i åra '''1979'''-1981 var [[Finnfjordbotn skolemållag]] i verksemd her.<ref>[https://www.nb.no/items/9eca4dc53c50bb606255a758a7fd6399?page=1&searchText=Troms Målfront : organ for Norsk målungdom. 1979. årgang 8, nr. 8, side 3]: "Målungdommen på Finnfjordbotn vidaregåande skole"</ref><ref>[https://www.nb.no/items/8bcee252be3e653fc3e0669db3f38e94?page=3&searchText=%22Finnfjordbotn%20skolem%C3%A5llag%22 Troms Folkeblad, torsdag 9. april 1981:] "Meir dialekt i radio og fjernsyn"</ref> * [[Nordnorsk Målungdom]] blei skipa 7.-8. mai '''1977''' som ein distriktsorganisasjon for [[Norsk Målungdom]] sine lokale målungdomslag i Nord-Noreg.<ref>Nye Troms, tysdag 28. juni 1977 : "Skipingsmøte av Nordnorsk Målungdom i Vågan 7. og 8. mai 1977"</ref> Organisasjonen var i verksemd til utpå 1990-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/0be60ee81159c3e22b87b41d76c20ccf?page=9&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22 Altaposten, mandag 24. februar 1992: "Kulturkveld for språkfolk"]</ref><ref>{{kjelde www|verk=Mål og Makt|nummer=3|dato=1992|tittel=Språk på Nordkalotten||url=https://www.nb.no/items/32d8a8ebd8298763763ddafadae5508a?page=1&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22%22}} Har med dei fire innleiinga som blei halde på eit seminar som Nordnorsk Målungdom skipa i Alta 22.-23. februar 1992.</ref> * [[Studentmållaget i Tromsø]] blei skipa rundt '''1990''',<ref>I oktober 1990 bed Studentmållaget inn til Skolemålskonferanse, sjå [https://www.nb.no/items/c62b218927f294f110c6d490e58c5e5e?page=1&searchText=%22Studentm%C3%A5llaget%20i%20Troms%C3%B8%22 avisa Tromsø, tysdag 16. oktober 1990]</ref> og laget var i varierande verksemd fram til 2000.<ref>Siste avisinnlegg frå Studentmållaget i Tromsø, "Nynorsk på Høgskulen" er i [https://www.nb.no/items/6ac6d4befea751a797076a992fc4dd6f?page=35&searchText=%22Studentm%C3%A5llaget%20i%20Troms%C3%B8%22 avisa Tromsø, fredag 14. april 2000]</ref> Studentmållaget blei skipa opp att i '''2014'''.<ref>Brønnøysundregistra. [https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=914947928 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret] . Lese den 31. mars 2019.</ref> == Kjelder == * Lockertsen, Roger 1984: ''Målreising i Nord-Noreg 1898-1940 : organisering av målstriden og striden for skolemålet''. (289 s.). Hovudoppgåve - Universitetet i Tromsø. * ''Trums fylkesmaallag. Femaarsmelding 1915-1920.'' 62 sider. * [https://spraakinord.blogspot.no/ Språk i nord] (blogg drive av Troms og Finnmark mållag) * Aviser, blad og tidsskrift på [https://nb.no nb.no]. == Referansar == {{reflist}} {{Noregs Mållag}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Kultur i Troms]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] [[Kategori:Kultur i Finnmark]] kf237scjcq792wc5e85ds8p4az9e19j 3663779 3663778 2026-07-29T12:37:46Z MLeonH 38085 /* Leiarar i Troms og Finnmark mållag frå 1992 til i dag */ 3663779 wikitext text/x-wiki '''Troms og Finnmark mållag''' er fylkeslaget for [[Noregs Mållag]] for [[Troms]] og [[Finnmark]]. I 2025 hadde laget 271 medlemmar. == Historie == === 1860-1915 === Organisert målarbeid i Troms og Finnmark går tilbake til før [[Noregs Mållag]] blei skipa i [[1906]]. Dei første målfolka finn vi ved [[Tromsø Seminarium]] alt i 1860-åra. [[Elias Blix]] hadde gått ut her i 1855, men møtte ikkje landsmålet før han kom til Kristiania. Det same gjaldt [[John Klæbo]] som gjekk ut i 1861. I 1860-62 var [[Karl Akre]] elev her. I 1872-74 var [[Ananias Brune]] seminarist, og saman gav desse to ut bladet ''[[Finnmarkingen]]'' i [[Vadsø]] i 1875, på landsmål og finnmarksmål. [[Olaus J. Myrnes]] (1870-72), [[Jens Riksheim]] (1871-73), [[Peter Karl Eberg Pedersen]] (1872-74) og [[Leonhard Næss]] (1872-74) var også ivrige målfolk mens dei gjekk på [[Tromsø Seminarium]]. [[17. april]] [[1898]] blei mållaget [[Heimhug]] skipa ved lærarskolen i [[Tromsø]]. Det første forsøket på å skipe eit regionalt mållag, blei gjort i 1899. 16. juli 1899 blei [[Nordmannalaget]] skipa i [[Tromsø]]. Det skulle vere eit landsdelslag for [[Nord-Noreg]] på line med [[Austmannalaget]] og [[Vestmannalaget]]. Til leiar blei T. Eidem, Tromsø, valt. Men Nordmannalaget fekk kort levetid. === 1915-1921 === «Trums Fylkesmaallag» blei skipa på eit ungdomsstemna som [[Troms ungdomsfylking]] heldt på [[Finnsnes]] 12. juli 1915. Til styre blei vald lærar [[Ingvald M. Rødvik]], [[Lenvik]], formann, bladstyrar [[Rasmus Larsen Eide]], [[Harstad]], fylkeskolelærar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], Mikal Jakobsen, [[Årstein]] i [[Gratangen]], og lærar [[Peder Johan Hartviksen]], [[Skånland]]. 29 medlemmar teikna seg straks. 31. juli 1915 heldt fylkesmållaget det første ordinære årsmøtet sitt på [[Harstad]]. Fylkesskolelærar Inggjald Leigland frå Lyngseidet blei vald til formann. Med seg i styret fekk han sanitetsmajor [[Ingjald Reichborn-Kjennerud]], som heldt til på [[Harstad]] i åra 1911-1918, og sorenskrivar [[Harald Thomas]], som var på [[Ibestad]] frå 1915 til 1930. I styret sat i tillegg også [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], som var skoledirektør i [[Troms]] frå 1915 til 1930, og [[Hans Nicolai Osnes]], som var skoleinspektør i [[Tromsø]] frå 1914 til 1918. Det neste ordinære årsmøte med stemna blei halde i [[Bardu]] 29. og 30. juli 1916. Styret blei i stor monn attvalt: Fylkesskolelærar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], blei attvalt til formann. Skoledirektør [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], blei vald til varaformann. Til styremedlemmar blei vald skoleinspektør [[Hans Nicolai Osnes]], Tromsø, bladstyrar [[Rasmus Larsen Eide]], [[Harstad]], og sorenskrivar [[Harald Thomas]], Ibestad. Dei fem første åra blei det halde fleire stemne: eitt stemne i Bardu, to på [[Finnsnes]], eitt i [[Kvæfjord]], eitt på [[Trondenes]], eitt i [[Sørvika]], to i [[Tromsø]] og eitt stemne i [[Øverbygd]]. På stemna møtte det jamleg 2-300 menneske. Det var alltid gudsteneste på [[landsmål]] og eit eller fleire foredrag om målsaka. Dei første fem åra blei det halde rundt 75 foredrag med 9-10.000 tilhøyrarar. Dei første åra blei det skipa fleire mållag: Finnsnes mållag (1914), mållaget Heimferd, Sørreisa (1914), Måltrasten, [[Fauskevåg]] (1917), mållaget Trollvasstind, [[Svensby]] (1917), Kvedfjord maallag (1917), mållaget Ruten, [[Øverbygd]] (1920). Kvedfjord og Heimferd sovna straks inn. I tillegg meldte fleire ungdomslag seg inn i fylkesmållaget i åra 1915-20: ungdomslaget Fram, [[Grøtavær]], ungdomslaget Soleia, Buvikvoll, Bondeungdomslaget i [[Tromsø]], elevlaget Solhov, [[Lyngseidet]]. Skolestyrar [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]], var formann i 1920, og med seg i styret dette året hadde han skoledirektør [[Tøger Hagemann]], [[Tromsø]], overlærar [[Vilhjelm Riksheim]], [[Tromsø]], lærar [[Oluf Nymoen]], [[Fauskevåg]], og fylkesskolelærar [[Ove Normann]], Ibestad. Det blei ikkje kalla inn til årsmøte i fylkesmållaget i 1921, og i praksis blei laget dermed lagt ned. I staden blei [[Hålogalands målkontor]] skipa 12. september 1922 skipa, og det var i drift fram til 1940. === 1932-1940 === I samband med årsmøtet i [[Troms ungdomsfylking]] på Bjarkøya 9.juli 1932 blei arbeidet i Troms fylkesmållag tatt opp att, og nytt styre blei valt. Til formann blei vald [[Sigurd Fauskevåg]], Sandtorg. I 1933 tok [[Norvald Dyrvik]] over som formann, og deretter var [[Edvard Ruud]], Elgsnes, formann frå 1936. I praksis slutta fylkesmållaget å fungere i 1940. === 1947-i dag === Troms fylkesmållag blei oppattskipa på eit møte i Tromsø i 1947, og laget har sidan vore i jamnt arbeid. I samband med at det blei skipa mållag i Finnmark, og desse blei ein del av fylkesmållaget, endra laget i 1992-93 namnet sitt til Troms og Finnmark mållag. == Leiarar == === Formenn i Trums fylkesmaallag 1915-1921 === # 1915: [[Ingvald M. Rødvik]], [[Lenvik]] #1915-1921: [[Inggjald Leigland]], [[Lyngseidet]] === Formenn i Troms fylkesmållag 1932-1940 === # 1932-1933: [[Sigurd Fauskevåg]], Sandtorg # 1933-1936: [[Norvald Dyrvik]], Evenskjer # 1936-1940: [[Edvard Ruud]], Elgsnes === Leiarar i Troms fylkesmållag frå 1947 til 1992 === # 1947-1953: [[Olav Løkse]], Finnfjordbotn<ref>Olav Løkse blei vald til formann på Måltinget 31.10.1947 og attvald på årsmøta 14.4.1949, 24.6.1951 og 29.6.1952.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/bba062a6740358ff56119d2df770e036?page=3&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Tromsø, lørdag 1. november 1947: "Troms mållag"]</ref> # 1954-1963: [[Jens Heim]], Balsfjord/Tromsø<ref>Jens Heim blei vald til formann på årsmøte 13.6.1954 og attvald på årsmøta 2.7.1955, 30.6.1956, 29.6.1957 og 5.7.1958.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/83db762b39eb30f66f6d5a8c517bccfd?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 6. juli 1955, side 3: «Jens Heim attvald som form. i Fylkesmållaget» ]</ref> # 1964-1970: [[Olav Løkse]], Finnfjordbotn<ref>Olav Løkse blei vald til formann på årsmøte 12.9.1964 og attvald på årsmøta hausten 1966, 4.2.1968 og 4.5.1969</ref><ref>[https://www.nb.no/items/33334d843b80cd14315e035be5d30a1a?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Fremover, torsdag 17. september 1964, side 3]: «Troms fylkesmållag reorganisert. Rektor Olav Løkse, Finnfjordbotn, ble valgt til ny formann i Troms Fylkesmållag under et møte i Tromsø laurdag. (…)»</ref> # 1971-1972: [[Johan Nymo]], Målselv<ref>Johan Nymo blei vald til formann på årsmøte 26.6.1971.</ref> # 1973-1974: [[Herolv Olsen]], Tromsø<ref>Herolv Olsen blei vald til formann på årsmøte 17.6.1973 og attvald på årsmøte 3.6.1974.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c4a865957718b1fbd8d17e3126d8d109?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 20. juni 1973: "Formannsskifte i Troms Fylkesmållag"]</ref> # 1975-1976: [[Kjellaug Jetne]], Tromsø<ref>Kjellaug Jetne blei vald til formann på årsmøte 9.3.1975 og attvald på årsmøte 4.4.1976.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/37f1fd8b4c4e766b0f114eec3435821a?page=1&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Nordlys, lørdag 22. mars 1975, side 3]: «Interessa for målarbeid aukar. (…) Forkvinne: Kjellaug Jetne, (…)»</ref> # 1977-1980: [[Ørjan B. Dahl]], Tromsø (Målselv)<ref>Ørjan B. Dahl blei vald til formann på årsmøte 17.4.1977 og attvald på årsmøta 18.6.1978, 1979 og 7.6.1980.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/390e675cf3623a9572aa166f891717ed?page=0&searchText=m%C3%A5lungdom Nye Troms, lørdag 17. juni 1978: "Troms fylkesmållag: 10% medlemsauke]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/77abed9b6fbe97a541d1ec87952a1576?page=21&searchText=m%C3%A5llag Tromsø, fredag 13. juni 1980: «Årsmøtet i Troms fylkesmållag»]</ref> # 1981-1983: [[Kurt Reinhardt]], Målselv<ref>Troms Fylkesmållag: Årsmelding 1983</ref> # 1984-1986: [[Herolv Olsen]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Nordlys|dato=27. september 1984| side=11|tittel=(Herolv Olsen) er for tida formann i Troms Fylkesmållag|url=https://www.nb.no/items/ff3531fe9bf3ab664eb7f4bed8493b0b?page=9&searchText=%22Herolv%20Olsen%22}}</ref><ref>Troms Mållag: Årsmelding 1984</ref> # 1987-1988: [[Liv Ingebrigtsen]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag|nummer= 2|dato= 30. april 1987| side=20: |tittel=Jenter tek over: (…) I Troms har Liv Ingebrigtsen teke over som leiar etter Herolv Olsen|url=https://www.nb.no/items/936e931eda8574d580982d057134c3da?page=19&searchText=Troms}}</ref> #1989-1991: [[Bjørnar Østgård]], Tromsø<ref>{{kjelde www|verk=Nordlys|dato= 7. april 1989| side=5|tittel=Årsmøtet i Troms og Finnmark Fylkesmållag valgte Bjørnar Østgård, Tromsø. til ny leiar. Leiaren Liv Ingebrigtsen hadde fråsagt seg attval|url=https://www.nb.no/items/616a5bd451028f79fd24b1582dd949d9?page=3&searchText=%22Bj%C3%B8rnar%20%C3%98stg%C3%A5rd%22}}</ref> === Leiarar i Troms og Finnmark mållag frå 1992 til i dag === # 1992-1994: [[Aud-Kirsti Pedersen]], Tromsø<ref>Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag. juli 1992: "Aud Kirsti Pedersen ny leiar i Troms og Finnmark" [https://www.nb.no/items/d54c301c6f40ec24fe7187aef6cfcb76?page=1&searchText=Troms]</ref><ref>Referat frå årsmøtet 27.3.1993</ref> # 1994-1998: [[Steinar Aas]], Tromsø<ref>[https://www.nb.no/items/2aa67956dd4dd75e37d89746cc9e31b7?page=3&searchText=m%C3%A5llag Tromsø, torsdag 24. mars 1994: "Ny mållags-leder"]</ref><ref>Årsmelding for Troms og Finnmark mållag 1993 [Styre for 1994]</ref><ref>Årsmelding for Troms og Finnmark mållag 1994-95</ref> # 1998-1999: [[Trond Trosterud]], Tromsø<ref>[https://www.nb.no/items/219f84fdf614822428120a99f40c90f9?page=17&searchText=%22Troms%20og%20Finnmark%20m%C3%A5llag%22 Nordlys, onsdag 10. juni 1998: "Årsmøte i Troms og Finnmark Mållag"]</ref> # 1999-2004: [[Bjørnar Østgård]], Tromsø # 2004-2006: [[Trond Trosterud]], Tromsø # 2006-2008: [[Olaug Husabø]], Tromsø # 2008-2010: [[Sigrun Høgetveit Berg]], Tromsø<ref>Norsk tidend: medlemsblad for Noregs mållag. 2008 Nr. 3: "Ny leiar i aust og nord" [https://www.nb.no/items/59896b9302aa5ad4bc9f460d1a95b9af?page=1&searchText=%22Troms%20og%20Finnmark%20m%C3%A5llag%22]</ref> # 2010-2011: [[Inger Johanne Sæterbakk]], Tromsø # 2011-2013: [[Øystein Vangsnes]], Tromsø # 2013-2015: styret i Tromsø mållag (ingen leiar) # 2015-2017: [[Sæmund Stokstad]], Tromsø # 2017-2026: [[Magne Heide|Magne Leon Heide]], Harstad<ref>i Tromsø, 6. mai 2019: "Stor medlemsvekst i mållaget i Troms og Finnmark" [https://www.itromso.no/nyheter/2019/05/06/Stor-medlemsvekst-i-m%C3%A5llaget-i-Troms-og-Finnmark-18917658.ece]</ref> # 2026-: Astrid Vetrhus, Vadsø <ref>SPRÅK I NORD (blogg): "Aktivt fylkesmållag"[https://spraakinord.blogspot.com/2026/03/aktivt-fylkesmallag.html] </ref> == Medlemslag og lokale mållag == * [[Balsfjord Mållag]] * [[Harstad og omland mållag]] * [[Målselv Mållag]] * [[Senjamållaget]] *[[Studentmållaget i Tromsø]] * [[Tromsø mållag]] * [[Varanger mållag]] == Lokale mållag i Troms og Finnmark før 1945<ref>Lockertsen 1982, side 250-252 [https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=Kjellaug%20Jetne nb.no]</ref>== * [[Vardø mållag]] skipa vinteren '''1898'''.<ref>Den 17de Mai 13. april 1898: "Fraa Vardøy" [https://www.nb.no/items/6b30087ce293fc9514032f5bf94a30fd?page=1&searchText=maallag nb.no]</ref> * [[Mållaget Heimhug]] ved Tromsø lærarskole, skipa 17. april '''1898'''.<ref>Mållaget Heimhug 1898-1923. Festskrift [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=0&searchText=M%C3%A5llaget%20Heimhug nb.no]</ref> * [[Nordmannalaget]], skipa 16. juli '''1899'''.<ref>Den 17de Mai 25. juli 1899: "Nordmannalaget" [https://www.nb.no/items/58091440b8b589fa81f3c488345036c4?page=1&searchText=%22Nordmannalaget%22 nb.no]</ref> * [[Trumsøy maallag]], skipa 13. desember '''1899''' med skoledirektør Aas til formann.<ref>[https://www.nb.no/items/de87f8b094d10978cd55cf1d35ac9c33?page=1&searchText=«Maallag%20i%20Trumsøy» Den 17de Mai 15. desember 1899: "Maallag i Trumsøy"]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/c79fe7adb223bdbe71b41ea2547c5fc6?page=0&searchText=%22skoledirekt%C3%B8r%20Aas%22» Tromsø, tirsdag 19. desember 1899: "Et Maallag"]</ref> * [[Vadsø maallag]], skipa i '''1907''', uvisst kor lenge det var i verksemd. * [[Ibestad mållag]], skipa påskekvelden '''1908''' med M. Jakobsen til formann,<ref>{{Citation|title=Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet|url=https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/|website=Nynorsk.no|accessdate=2023-10-06|language=nn-NO}}</ref><ref>{{kjelde www|url=https://www.nb.no/items/7914b18de95df9c7d90ff7e3359ccd8c?page=1&searchText=Ibestad |blad=Lauvsprett |nr=9|dato= 8. mai 1908|tittel=Nytt maallag i Ibestad}}</ref> lagt ned etter kort tid. * [[Salangen mållag]], skipa i '''1909''',<ref>[https://www.nb.no/items/343c695ec8b5d8c71681f0e5a6f785b8?page=0&searchText=Maallag Senjens Blad, lørdag 6. mars 1909"]</ref> men i drift berre kort tid; oppattskipa 23. juli '''1933''' med Olav Løkse til formann.<ref name="nynorsk.no">{{Citation|title=Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet|url=https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/|website=Nynorsk.no|accessdate=2023-07-30|language=nn-NO}}</ref><ref name="nb.no">Troms Folkeblad 20. november 1979: "Nytt mållag i Salangen" [https://www.nb.no/items/04c3d6add7ce21f656a3e3229d9e555e?page=1&searchText=%22Salangen%20m%C3%A5llag%22 nb.no]; "Årsmelding 1933, Salangen mållag": laget skipa 1933, leiar Olav Løkse, Øvre Salangen (i NM-arkivet)</ref> * [[Lenvika maallag]], høyrer vi første gong om i august '''1909''',<ref>[https://www.nb.no/items/c9097a421bd4bfe277b793b6079357f5?page=1&searchText=%22Lenvika%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 31. juli 1909]</ref> og siste møtet høyrer vi om i juni 1915.<ref>[https://www.nb.no/items/1d23c7a1e1030366092993238a2239fd?page=1&searchText=%22Lenvika%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 26. juni 1915]</ref> Laget gjekk truleg inn i [[Finsnes maallag]]. * [[Mållaget «Heimferd»]] i Sørreisa, skipa 23. mars '''1914''' med Ivar Andersen til leiar, og lagt ned då han døydde i 1917.<ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Sørreisa]</ref><ref name="ReferenceA">"Eit utdrag av femaarsmeldinga til Troms fylkesmållag 1915-1920", Mål og Makt nr 3, 1976, side, 19 [https://www.nb.no/items/d267ad23aee819481bfdad390a7dc22d?page=19&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22]</ref> * [[Finsnes maallag]], skipa i '''1914'''<ref name="ReferenceA"/> og lagt ned før 1920, laget hadde over 60 medlemmar i 1917,<ref>[https://www.nb.no/items/c1e167cf327282b52df15e1f79f9e831?page=1&searchText=%22Finsnes%20maallag%22/Den 17de mai, fredag 11. mai 1917]</ref> og laget arrangerte bl.a. målstemna for Troms fylkesmållag i juni 1919.<ref>[https://www.nb.no/items/5eb630e1d773cf71d7b1fae2213f9389?page=1&searchText=%22Finsnes%20maallag%22/ Senjens Blad, lørdag 21. juni 1919]</ref> * [[Lyngseidet mållag]], skipa i '''1914''' og lagt ned etter kort tid. * [[Mållaget «Trollvasstind»]], Svensby i Ullsfjord, skipa i '''1917'''.<ref name="ReferenceA"/><ref>Emil Larsen: Lyngen bygdebok. 1 : Lyngen prestegjelds historie. Tromsø 1976, side 365 [https://www.nb.no/items/b31f98549e336cd85310e2736043d792?page=373&searchText=Trollvasstind]</ref> Laget gjekk etter kort tid til å bli ungdomslag.<ref>Formann 1918: Lærar A.B.Botholfsen; Svensby, ifl. "Aarsmelding for maallaget Trollvasstind 1918" (Kjelde: NM-arkivet)</ref><ref>Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: (Sørfjorden) / Ullsfjord [https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/]</ref> * «[[Måltrasten]]» i [[Fauskevåg]], tidlegare [[Sandtorg]] kommune, skipa i '''1917'''<ref>Den 17de Mai 12. februar 1919: "Eit lite mønstermaallag" [https://www.nb.no/items/693c8f16bed2cf55084c1c31fd8c0750?page=3&searchText=%22Maaltrasten%22 nb.no]</ref> og lagt ned i 1950-åra. * [[Kvedfjord mållag]], skipa i '''1917'''<ref>Den 17de Mai 25. april 1917: "Maalvoksteren" [https://www.nb.no/items/f0a79348aa7583ff8e690e3e4247863a?page=1&searchText=%22Kvedfjord%20maallag%22 nb.no]</ref> og lagt ned før 1920.<ref name="ReferenceA"/><ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Kvæfjord]</ref> * [[Ungdoms- og mållaget «Solleia»]], Buvika på Kvaløya, skipa i '''1919'''.<ref name="ReferenceA"/> [[Lars Berg]] var aktiv medlem her. Laget var også innmeldt i Troms ungdomsfylking.<ref>[https://www.nb.no/items/82b26c37402359f5e458185b5b358fce?page=0&searchText=Solleia Midnattsol, 19. juli 1923]</ref> Laget var i drift til utpå 1930-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/230c2eda054ca22b9c7cb35f6110ac55?page=1&searchText=“ul%20Solleia” Tromsø, 15. juli 1932: “Trekningsliste for ul Solleia, Buvikvoll”]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/8e69b0681f96ffd03eb081334e8dc0ac?page=3&searchText=Solleia Midnattsol, 12. januar 1933: “Brevkveld”]</ref> * [[Mållaget «Ruten»]] i Øverbygd, skipa 1. april '''1920'''<ref name="nynorsk.no"/><ref name="ReferenceA"/><ref>{{kjelde www|verk=Den 17de mai|dato= 30. april 1920|tittel=Nytt maallag|url=https://www.nb.no/items/60849193298c3d487231442b90314dc0?page=1&searchText=Ruten}}</ref> og lagt ned etter kort tid. Formann var lærar D. I. Lie, dei andre i styret var Leiv Lund og Bernhard E. Haug. * [[Bondeungdomslaget i Tromsø]] var også medlem i Troms fylkesmållag frå rundt '''1920'''.<ref name="ReferenceA"/> * [[Elevlaget Solhov]] ved Solhov ungdomsskole, Lyngseidet, var medlem i Troms fylkesmållag frå rundt '''1920'''.<ref name="ReferenceA"/> * [[Bardu mållag]], skipa i '''1924''', truleg lagt ned etter kort tid, oppattskipa i 1956. * [[Tromsø mållag|Troms mållag]], skipa 22. november '''1927''' og i arbeid til 1936, oppattskipa etter krigen. * [[Sandtorg mållag]], skipa 10. juni '''1930''' med lærar Sigurd Fauskevåg til formann<ref name="nynorsk.no"/><ref>Aarsmelding 1933 (i NM-arkivet), leiar: Bendiks Heide</ref><ref>[https://www.nb.no/items/913bc1bf0d9cb4fc36063393a7814b16?page=1&searchText=mållag Midnattsol 12. juni 1930]</ref> og lagt ned før 1950. * [[Straumsbukta mållag]] skipa 16. mai '''1931''' og lagt ned før 1940.<ref>[https://nynorsk.no/samlingane/arkiv-for-norsk-malreising-hovdan-arkivet/ Arkiv for norsk målreising, Peder Hovdan-arkivet: Tromsøysund]</ref> * [[Hålogaland lærarmållag]], skipa 7. juli '''1932''', gjekk inn i [[Noregs Lærarmållag]]. * [[Berg mållag]], Berg i Senja, skipa i '''1932'''.<ref name="nynorsk.no"/><ref>[https://www.nb.no/items/f2931b54f866695b8f0a875a743a3518?page=3&searchText=“Berg%20mållag” Midnattsol, 1. september 1932]</ref> * [[Hillesøy mållag]], skipa 14. mai '''1936''' med lærar Aksel Strand, Botnhamn, til leiar.<ref>Brev 23.5.1936 frå Aksel Strand, Tulleng til Noregs Mållag:" Den 14 d.m. blei det her i Sommarøy skipa eit mållag med namnet Hillesøy mållag. Laget er på 24 lagsmenner. Som formann blei underskrivne vald" (Kjelde: NM-arkivet)</ref> * [[Finnsnes mållag]], skipa hausten '''1935''' med lærar Simon Eriksen til formann; gjekk truleg inn i Sør-Lenvik mållag.<ref name="nynorsk.no"/> * [[Sør-Lenvik mållag]], skipa våren '''1936''' med lærar Simon Eriksen til formann.<ref name="nynorsk.no"/><ref>Harstad Tidende 6. mars 1936</ref> * [[Trondenes mållag]], skipa i '''1938''' og lagt ned etter eit par år.<ref>[https://www.nb.no/items/3c66d38555636a0d82dcb6cf33333fb3?page=9&searchText=%22Trondenes%20m%C3%A5llag%22&subSite= Troms Folkeblad, tirsdag 19. august 1980]</ref> == Andre lokale mållag i Troms og Finnmark etter 1945 == * [[BUL Tromsø]] meldte seg inn i Troms fylkesmållag i '''1953'''.<ref>Bladet Midnattsol 26. februar 1953: «BUL Tromsø med i Noregs Mållag», kollektiv innmelding i Troms fylkesmållag på årsmøte 31.1.1953</ref> * [[Bardu mållag]], blei prøvd starta i 1947,<ref>Norsk Tidend 14.8.1947: «Det har meldt seg kring 40 interesserte»</ref> men laget blei først skipa 21. oktober '''1956'''.<ref>Årsmelding 1957 og 1958, NM-arkivet</ref> Laget har gjeve ut fleire bøker<ref>Nordlys 21.9.1961: «Bardu mållag hedrer Reinert Vikland»</ref> og ''Jul i Bardu- og Målselvdalen'' saman med Målselv mållag.<ref>Tromsø 28. november 1963: [https://www.nb.no/items/06e7a84cc1bb0db0f833b20e4233c392?page=7&searchText=%22Bardu%20m%C3%A5llag%22 «Julehefte for Bardu og Målselv», nb.no]</ref> Laget blei lagt ned utpå 2000-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/f38e36bd72213b73d4e3205143d5bb03?page=35&searchText=%22Bardu%20m%C3%A5llag%22] Nye Troms 19.11.1998, reportasje om ''Jul i Bardu- og Målselvdalen'' utgitt av Bardu mållag og Målselv mållag]</ref> * [[Lenvik mållag]], blei skipa 25. mars '''1957''',<ref>Årsmelding for 1959, i NM-arkivet</ref><ref>Nordlys 17. februar 1959</ref> og laget var særleg aktivt frå 1970-talet<ref>Troms Folkeblad, 10. februar 1977: "Lenvik mållag har møte" [https://www.nb.no/items/49b8e211feea105ddcd5e43975b96249?page=9&searchText=%22Lenvik%20m%C3%A5llag%22 nb.no]</ref> til 1990-talet.<ref>Troms Folkeblad 26. mars 1993: [https://www.nb.no/items/ca29661561e4b8f6b0377a1ef26adce3?page=17&searchText=%22Lenvik%20m%C3%A5llag%22 «Kulturtilskiping på Finnsnes hotell», nb.no]</ref> Det blei lagt ned i november 1996,<ref>Brev 19.11.96 frå Lenvik mållag v/Dagfinn Stenrud til Noregs Mållag, NM-arkivet</ref> og endeleg ført ut av NM-årsmeldingane i 2002.<ref name="nm.no">Noregs Mållag: Årsmelding 2001-2002, side 62 [http://files.zetta.no/www-nm-no/_filer/aarsmelding_2001-2002.pdf nm.no] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20191018141120/http://files.zetta.no/www-nm-no/_filer/aarsmelding_2001-2002.pdf |date=2019-10-18 }}</ref> * [[Hammerfest mållag]], skipa 8. juni '''1977'''.<ref>[https://www.nb.no/items/04121bb20963f3669f41bbe7efae8e30?page=9&searchText=%22Hammerfest%20m%C3%A5llag%22 Finnmark Dagblad 14.6.1977: «Hammerfest mållag skipa»]</ref> Laget var i drift ein tiårsperiode. * [[Nordreisa mållag]], skipa 11. september '''1979'''.<ref>Nordlys 18.9.1979</ref><ref>[https://www.nb.no/items/b7f0cc51e001dd6e6ad6c1d6032d5e9e?page=3&searchText=%22M%C3%A5l%20og%20meining%22 Nye Troms, 20. september 1979]</ref> Laget var i drift til slutten av 1990-talet<ref>Nordlys 16.11.1995: Nordreisa mållag støttar det kvenske miljøet</ref>, men gjekk gradvis ut av drift etter 2000.<ref name="nm.no"/> * [[Salangen mållag]], oppattskipa 12. november '''1979'''<ref name="nb.no"/> og lagt ned i januar 1985.<ref>Skriv 9.1.1985 til Noregs Mållag</ref> * [[Alta mållag]], skipa 29. november '''1979'''<ref>Altaposten 11.desember 1979: [https://www.nb.no/items/8b8b39917df6a91570bf4937a7aa2847?page=3&searchText=%22Alta%20m%C3%A5llag%22 «Mållag danna i Alta», nb.no]</ref> i drift til utpå 2000-talet.<ref name="nm.no"/> === Elev- og studentmållag: === * [[Mållaget Heimhug]]<ref name="Allkunne">Grepstad, Jon. (13. mars 2012). [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/mallaget-heimhug/29/3676/ Mållaget Heimhug]. I ''Allkunne''.</ref> blei skipa ved [[Tromsø Seminarium|lærarskolen i Tromsø]] i '''1898''', som eit av dei aller første studentmållaga. Laget var i verksemd til 1958 og ein kort periode på 1970-talet. * [[Mållaget «Bivrost»]] blei skipa på Troms Landsgymnas 5. februar '''1950''' med Mikal Bendiksen til formann.<ref>Bladet Midnattsol, 26. april 1951</ref> Landsgymnaset starta på Setermoen i 1946 og flytta til Finnfjordbotn i 1949, skolen endra seinare namn til Finnfjordbotn vidaregåande skole. Mållaget Bivrost var i verksemd til utpå 1950-talet.<ref name=":0">Tromsø 1. juli 1952: "Årsmøte i Troms Fylkesmållag" [https://www.nb.no/items/effacf298fcd9dba2faf5c5e8f02cdd4?page=5&searchText=M%C3%A5llaget%20%22Bivrost%22 nb.no]</ref> * [[Tromsø Student- og Elevmållag]] blei skipa i '''1972'''<ref>Sjå ''Målfront, organ for Norsk Målungdom'', nr 4-1975, side 4: "Mens Tromsø Målungdom (tidl. Tromsø Student- og Elevmållag) berre har rukke å bli 3 år.". [https://www.nb.no/items/753f7feee99f11ad14efe9d61e277a1c?page=3&searchText=%22Troms%C3%B8%20Student-%20og%20Elevm%C3%A5llag%22]</ref> og endra namn til [[Tromsø Målungdom]] i 1975.<ref>[https://www.nb.no/items/c28bc792dc7db334e56fd4d170198f74?page=7&searchText=%22Troms%C3%B8%20M%C3%A5lungdom%22 Sjå innlegg i avisa Tromsø, tysdag 25. mars 1975]</ref> [[Tromsø Målungdom]] var i verksemd til rundt 2000.<ref>Siste avisoppslag er i Dag og Tid 16.04.1998: "Brysame lag som Studentmållaget i Bergen, Hallingdal Målungdom, Tromsø Målungdom og Studentmållaget i Tromsø fekk alle merke der lite velkomne dei var med sine meiningar." [https://www.nb.no/search?q=%22Troms%C3%B8%20M%C3%A5lungdom%22&mediatype=aviser&sort=datedesc]</ref> Laget rekrutterte medlemmar både frå vidaregåande skolar, høgskole og universitet. * [[Harstad Målungdom]] blei skipa i '''1974''',<ref>Lofotposten, tirsdag 9. april 1974: [https://www.nb.no/items/18c2abf8d88165f4f3f2fb0c4e7ef492?page=11&searchText=%22Harstad%20m%C3%A5lungdom%22 "Målungdom i Harstad har organisert seg"]</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8ba2171dad3c0cda1bbc214baa3b0146?page=7&searchText=%22Harstad%20m%C3%A5lungdom%22 Harstad Tidende, fredag 25. oktober 1985: "Kva er Harstad Målungdom?"]</ref> * [[Målselv Målungdom]] blei skipa i '''1976''',<ref>Nye Troms, laurdag 14. februar 1976 : "No har ein del ungdomar skipa til Målselv Målungdom"</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>Nye Troms, laurdag 7. januar 1984: Reidun L. Traasdahl er leiar</ref> * [[Lenvik Målungdom]] blei skipa i '''1976'''.<ref>Nye Troms, laurdag 8. april 1976 : "Dessutan er desse ungdomsmållaga knytte til TF: (…) Lenvik Målungdom"</ref><ref>[https://www.nb.no/items/f179f2eaed9dd46a499fade511e27e8c?page=7&searchText=M%C3%A5lungdom NMU-nytt (Norsk målungdom). 1977 Nr. 5. side 8]: "I haust har det vorte starta 7 nye lag i NMU: (...) i Finnfjordbotn i Troms (...)"</ref> Laget heldt til ved Finnfjordbotn vidaregåande skole, og i åra '''1979'''-1981 var [[Finnfjordbotn skolemållag]] i verksemd her.<ref>[https://www.nb.no/items/9eca4dc53c50bb606255a758a7fd6399?page=1&searchText=Troms Målfront : organ for Norsk målungdom. 1979. årgang 8, nr. 8, side 3]: "Målungdommen på Finnfjordbotn vidaregåande skole"</ref><ref>[https://www.nb.no/items/8bcee252be3e653fc3e0669db3f38e94?page=3&searchText=%22Finnfjordbotn%20skolem%C3%A5llag%22 Troms Folkeblad, torsdag 9. april 1981:] "Meir dialekt i radio og fjernsyn"</ref> * [[Nordnorsk Målungdom]] blei skipa 7.-8. mai '''1977''' som ein distriktsorganisasjon for [[Norsk Målungdom]] sine lokale målungdomslag i Nord-Noreg.<ref>Nye Troms, tysdag 28. juni 1977 : "Skipingsmøte av Nordnorsk Målungdom i Vågan 7. og 8. mai 1977"</ref> Organisasjonen var i verksemd til utpå 1990-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/0be60ee81159c3e22b87b41d76c20ccf?page=9&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22 Altaposten, mandag 24. februar 1992: "Kulturkveld for språkfolk"]</ref><ref>{{kjelde www|verk=Mål og Makt|nummer=3|dato=1992|tittel=Språk på Nordkalotten||url=https://www.nb.no/items/32d8a8ebd8298763763ddafadae5508a?page=1&searchText=%22Nordnorsk%20m%C3%A5lungdom%22%22}} Har med dei fire innleiinga som blei halde på eit seminar som Nordnorsk Målungdom skipa i Alta 22.-23. februar 1992.</ref> * [[Studentmållaget i Tromsø]] blei skipa rundt '''1990''',<ref>I oktober 1990 bed Studentmållaget inn til Skolemålskonferanse, sjå [https://www.nb.no/items/c62b218927f294f110c6d490e58c5e5e?page=1&searchText=%22Studentm%C3%A5llaget%20i%20Troms%C3%B8%22 avisa Tromsø, tysdag 16. oktober 1990]</ref> og laget var i varierande verksemd fram til 2000.<ref>Siste avisinnlegg frå Studentmållaget i Tromsø, "Nynorsk på Høgskulen" er i [https://www.nb.no/items/6ac6d4befea751a797076a992fc4dd6f?page=35&searchText=%22Studentm%C3%A5llaget%20i%20Troms%C3%B8%22 avisa Tromsø, fredag 14. april 2000]</ref> Studentmållaget blei skipa opp att i '''2014'''.<ref>Brønnøysundregistra. [https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=914947928 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret] . Lese den 31. mars 2019.</ref> == Kjelder == * Lockertsen, Roger 1984: ''Målreising i Nord-Noreg 1898-1940 : organisering av målstriden og striden for skolemålet''. (289 s.). Hovudoppgåve - Universitetet i Tromsø. * ''Trums fylkesmaallag. Femaarsmelding 1915-1920.'' 62 sider. * [https://spraakinord.blogspot.no/ Språk i nord] (blogg drive av Troms og Finnmark mållag) * Aviser, blad og tidsskrift på [https://nb.no nb.no]. == Referansar == {{reflist}} {{Noregs Mållag}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Kultur i Troms]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] [[Kategori:Kultur i Finnmark]] gm6zbjgpqzypk5mfr1xly9bz5zx22ju 0 58755 3663836 2831895 2026-07-30T08:03:11Z JackyM59 151331 Photographs updated 3663836 wikitext text/x-wiki [[Fil:Cap Blanc-Nez vu de la plage.jpg|mini|262x262pk]] [[Fil:Cap Blanc-Nez - La falaise.jpg|mini|398x398pk]] '''Cap Blanc Nez''' var eit [[nes]] på [[Côte d'Opale]], i [[Pas-de-Calais]] ''[[departement i Frankrike|département]]'', nord i [[Frankrike]]. Kalkklippene er svært like dei ein finn på den andre sida av [[Den engelske kanalen]] i [[England]]. På grunn av erosjon er ikkje Cap Blanc Nez lenger eit nes, men ein [[klippe]]. == Sjå òg == * [[Cap Gris Nez]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.somerset3d.co.uk/gallery2.htm#france Bilete av Cap Blanc-Nez i 3D (krev 3D-briller)] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nes i Frankrike]] [[Kategori:Pas-de-Calais]] 54w9ce9wv7mgw3smy63utwjgpu09jrp 0 66241 3663835 3600068 2026-07-30T08:00:23Z Migne 2086 3663835 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Bad toelz.jpg |bilettekst = Bad Tölz sett frå elva Isar. |våpen = DEU Bad Tölz COA.svg |stat = Bayern |region = Oberbayern |distrikttype = Landkreis |distrikt = [[Bad Tölz-Wolfratshausen]] |høgd = 658 |postnummer = 83646 |retningsnummer = 08041 |bilnummer = TÖL }} '''Bad Tölz''' er ein by i [[Tyskland]] i [[delstatar i Tyskland|delstaten]] [[Bayern]] med om lag 20&nbsp;000 innbyggjarar. Han er administrativt senter i ''[[landkreis]]en'' [[Bad Tölz-Wolfratshausen]] og ligg ved elva [[Isar]]. == Historie == Området rundt Bad Tölz har vore busett sidan [[steinalderen]], mellom anna har ein funne spor etter Hallstattkulturen. Namnet på byen dukkar for første gong opp i dokument mot slutten av 1100-talet. Hainricus de Tolnze bygde ei borg på staden, som kontrollerte elva og trafikken på vegane i området, men denne eksisterer ikkje lenger i dag. I 1331 gjorde [[Ludvig IV av Det tysk-romerske riket|Ludvig IV]] Tölz til ein handelsby. På 1300-talet var Tölz ein omlastingsstad for salt- og tømmertrafikk på Isar. I 1453 vart handelsgata, kyrkja og borga øydelagd av ein brann. Hertug [[Albrecht III]] bygde opp att byen, men denne gongen i stein. Han bygde òg palasset som stod der fram til 1770 då det var så falleferdig at det vart rive ned. [[Trettiårskrigen]] (1618–1648) førte [[pest]] og øydelegging til regionen. Under [[den spanske arvefølgjekrigen]] byrja det å betre seg for byen, som då handla med kalk og trevarer. På midten av 1800-talet vart det oppdaga naturlege kjelder rundt Tölz. Byen byrja å fokusere på dei lækjande eigenskapane til desse kjeldene og vart ein kurstad. I 1899 fekk han namnet Bad Tölz. I 1937 vart ein [[SS-Junkerschulen|SS-Junkerschule]] (ein kandidatskule for SS-offiserar) oppretta i Bad Tölz, som var i drift til slutten av [[den andre verdskrigen]]. I tillegg låg det ein underavdeling av [[Dachau konsentrasjonsleir]] i byen. Bad Tölz er i dag kjend som ein kurstad med eit historisk bysentrum frå mellomalderen og flotte utsyn mot [[Alpane]]. På vestsida av Isar ligg Kurverwaltung, ein moderne kurstad med vatn rikt på [[jod]]. ===Ymse=== [[Hans Carossa]] og [[Uschi Disl]] var/er frå Bad Tölz. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bad Tölz|Bad Tölz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. juli 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Tyskland]] [[Kategori:Byar i Bayern]] ntfp2k0qsaeidcn10b1rdjd5s7lparv 0 94500 3663826 3663736 2026-07-30T07:41:15Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-41790-91|~2026-41790-91]] ([[User talk:~2026-41790-91|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:4ing|4ing]] 3527663 wikitext text/x-wiki [[Fil:Nitelva.jpg|mini|350px|Nittelva fotografert ved tettstaden [[Hagan]] sør i [[Nittedal]].]] [[Fil:Air nitelva oyeren.jpg|miniatyr|Nittelva gjennom Lillestrøm mot Øyeren]] '''Nittelva''' er ei [[elv]] som har utspringet sitt ved [[Grua]] der ho raskt renn ned til [[Harestuvatnet]] i den sørlege delen av [[Lunner kommune]] i [[Akershus fylke]]. Elva renn roleg vidare sørover og endar etter om lag 37 km i [[Øyeren]]. Elva har da tilbakelagt ei strekning på 37 km, og har hatt eit fall på om lag 30 meter. Elva høyrer til [[Oslomarka|oslomarkvassdraga]]. Den nordre delen av Nittelva renn gjennom [[Hakadal]] og vert der kalla [[Hakadalselva]]. Ferda mot Øyeren byrjar med brusande stryk og går over i ei brei, roleg og meandrerande flod gjennom [[Nittedal]]. Dei siste kilometrane dannar elva eit skilje mellom [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]] i eit industrialisert område før den endar i eit innlandsdelta ved nordenden av Øyeren i [[Rælingen]]. Nitelva og breiddene til elva utgjer eit variert og frodig belte gjennom skogsområde, jordbrukslandskap og busetnad. == Namnet på elva == Nittelva, uttala [²nitæɽʋɑ], heitte på [[norrønt]] ''Nitja''. Tydinga av dette namnet er noko usikkert, men det kan ha samanheng med ordet ''net'', i tydinga fiskegarn. Det kan òg komme frå verbet ''hnita'', som betyr "å støte saman" (t.d. bølgjer som støyter saman). Elva danna ein viktig del av livsgrunnlaget for dei tidlegaste busetnadane i området, og vassdraget har vorte utnytta til mellom anna isskjering, tømmerfløyting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Fleire stader langs Nittelva finst restar etter slik verksemd og mange stadnamn langs elva gjenspeglar tidlegare bruk av naturressursane. Det er relativt vanleg, truleg mest i [[Nittedal]], å skrive elvenamnet med éin '''t''', altså "Nitelva", men kommunenamnet med to '''t'''-ar, altså '''Nittedal'''. Denne skilnaden bryt med offisiell norsk skrivemåte, som krev to '''t'''-ar i både elvenamnet og kommunenamnet. Skrivemåten "Nitelva" har basis i korkje nyare eller tradisjonell uttale eller i historia til namnet, og er difor ikkje følgd her. == Flora og fauna == Elva er godt eigna til sportsfiske. Opp til [[Rotnesfossen]] finst dei fleste av [[ferskvassfisk]]ane i Noreg, og 21 artar er registrert. Av desse er [[gjedde]], [[gjørs]], [[åbor]] og [[karpefisker]] dei vanlegaste. Nord i vassdraget finst òg ein bestand av [[aure]]. Langs elva kan ein òg oppleve eit innhaldsrikt og variert dyre-, fugle- og planteliv, og har ein viktig økologisk funksjon som leveområde og spreiingskorridor for ein rekke artar. Her kan ein oppleve både tett [[Graner|granskog]], frodig lauvskog, [[myr]]er, blomsterenger, [[siv]]skog og vassplanter. Av dyre- og fugleartar langs elva finn ein [[bever]], [[gråhegre]] og [[rådyr]]. På grunn av det biologiske mangfaldet er Nitelva eit verna vassdrag, og i nedre del av vassdraget er det oppretta to naturreservat; [[Sørumsneset]] og [[Nordre Øyeren naturreservat]]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Akershus]] [[Kategori:Geografi i Lunner]] [[Kategori:Geografi i Nittedal]] [[Kategori:Geografi i Lillestrøm]] aolsd4ssfj7x22josvzbplpsun70pmu 3663827 3663826 2026-07-30T07:45:04Z Ranveig 39 Geoboks, flikk, ref. 3663827 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|bilete=Nitelva.jpg|bilettekst=Nittelva fotografert ved tettstaden [[Hagan]] sør i [[Nittedal]].}} [[Fil:Air nitelva oyeren.jpg|miniatyr|Nittelva gjennom Lillestrøm mot Øyeren]] '''Nittelva''' er ei [[elv]] som har utspring ved [[Grua]] der ho raskt renn ned til [[Harestuvatnet]] i den sørlege delen av [[Lunner kommune]] i [[Akershus fylke]]. Elva renn roleg vidare sørover og endar etter om lag 37 km i [[Øyeren]]. Elva har da tilbakelagt ei strekning på 37 km, og har hatt eit fall på om lag 30 meter. Elva høyrer til [[Oslomarka|oslomarkvassdraga]]. Den nordre delen av Nittelva renn gjennom [[Hakadal]] og vert der kalla [[Hakadalselva]]. Ferda mot Øyeren byrjar med brusande stryk og går over i ei brei, roleg og meandrerande flod gjennom [[Nittedal]]. Dei siste kilometrane dannar elva eit skilje mellom [[Strømmen kommune|Strømmen]] og [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] i eit industrialisert område før ho endar i eit innlandsdelta ved nordenden av Øyeren i [[Rælingen]].<ref>{{citation|url=https://www.norgeskart.no/?lon=279733.81402725005&lat=6651370.0554266665&rotation=0&zoom=12&backgroundLayer=topo&sok=Nittelva&themeLayers=municipalityBorders|title=Nittelva|website=norgeskart.no|vitja=2026-07-30}}</ref> Nitelva og breiddene til elva utgjer eit variert og frodig belte gjennom skogsområde, jordbrukslandskap og busetnad. == Namnet på elva == Nittelva, uttala [²nitæɽʋɑ], heitte på [[norrønt]] ''Nitja''. Tydinga av dette namnet er noko usikkert, men det kan ha samanheng med ordet ''net'', i tydinga fiskegarn. Det kan òg komme frå verbet ''hnita'', som betyr "å støte saman" (t.d. bølgjer som støyter saman). Elva danna ein viktig del av livsgrunnlaget for dei tidlegaste busetnadane i området, og vassdraget har vorte utnytta til mellom anna isskjering, tømmerfløyting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Fleire stader langs Nittelva finst restar etter slik verksemd og mange stadnamn langs elva speglar tidlegare bruk av naturressursane. Det er relativt vanleg, truleg mest i [[Nittedal]], å skrive elvenamnet med éin '''t''', altså «Nitelva», men kommunenamnet med to '''t'''-ar, altså «Nittedal». Denne skilnaden bryt med offisiell norsk skrivemåte, som krev to '''t'''-ar i både elvenamnet og kommunenamnet. Skrivemåten «Nitelva» har basis i korkje nyare eller tradisjonell uttale eller i historia til namnet, og er difor ikkje følgd her. == Flora og fauna == Elva er godt eigna til sportsfiske. Opp til [[Rotnesfossen]] finst dei fleste av [[ferskvassfisk]]ane i Noreg, og 21 artar er registrert. Av desse er [[gjedde]], [[gjørs]], [[åbor]] og [[karpefisker]] dei vanlegaste. Nord i vassdraget finst òg ein bestand av [[aure]]. Langs elva kan ein òg oppleve eit innhaldsrikt og variert dyre-, fugle- og planteliv, og har ein viktig økologisk funksjon som leveområde og spreiingskorridor for ein rekke artar. Her kan ein oppleve både tett [[Graner|granskog]], frodig lauvskog, [[myr]]er, blomsterenger, [[siv]]skog og vassplanter. Av dyre- og fugleartar langs elva finn ein [[bever]], [[gråhegre]] og [[rådyr]]. På grunn av det biologiske mangfaldet er Nitelva eit verna vassdrag, og i nedre del av vassdraget er det oppretta to naturreservat; [[Sørumsneset]] og [[Nordre Øyeren naturreservat]]. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Akershus]] [[Kategori:Geografi i Lunner]] [[Kategori:Geografi i Nittedal]] [[Kategori:Geografi i Lillestrøm]] 3py3psx2ujusptzp9in6f560ecnuagv 3663828 3663827 2026-07-30T07:47:04Z Ranveig 39 Flikk 3663828 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|bilete=Nitelva.jpg|bilettekst=Nittelva fotografert ved tettstaden [[Hagan]] sør i [[Nittedal]]. |zoom=8 }} '''Nittelva''' er ei [[elv]] som har utspring ved [[Grua]] der ho raskt renn ned til [[Harestuvatnet]] i den sørlege delen av [[Lunner kommune]] i [[Akershus fylke]]. Elva renn roleg vidare sørover og endar etter om lag 37 km i [[Øyeren]]. Elva har da tilbakelagt ei strekning på 37 km, og har hatt eit fall på om lag 30 meter. Elva høyrer til [[Oslomarka|oslomarkvassdraga]]. [[Fil:Air nitelva oyeren.jpg|miniatyr|venstre|Nittelva gjennom Lillestrøm mot Øyeren]] Den nordre delen av Nittelva renn gjennom [[Hakadal]] og vert der kalla [[Hakadalselva]]. Ferda mot Øyeren byrjar med brusande stryk og går over i ei brei, roleg og meandrerande flod gjennom [[Nittedal]]. Dei siste kilometrane dannar elva eit skilje mellom [[Strømmen kommune|Strømmen]] og [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] i eit industrialisert område før ho endar i eit innlandsdelta ved nordenden av Øyeren i [[Rælingen]].<ref>{{citation|url=https://www.norgeskart.no/?lon=279733.81402725005&lat=6651370.0554266665&rotation=0&zoom=12&backgroundLayer=topo&sok=Nittelva&themeLayers=municipalityBorders|title=Nittelva|website=norgeskart.no|vitja=2026-07-30}}</ref> Nitelva og breiddene til elva utgjer eit variert og frodig belte gjennom skogsområde, jordbrukslandskap og busetnad. == Namn == Nittelva, uttala [²nitæɽʋɑ], heitte på [[norrønt]] ''Nitja''. Tydinga av dette namnet er noko usikkert, men det kan ha samanheng med ordet ''net'', i tydinga fiskegarn. Det kan òg komme frå verbet ''hnita'', som betyr ‘å støyte saman’ (t.d. bølgjer som støyter saman). Elva danna ein viktig del av livsgrunnlaget for dei tidlegaste busetnadane i området, og vassdraget har vorte utnytta til mellom anna isskjering, tømmerfløyting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Fleire stader langs Nittelva finst restar etter slik verksemd og mange stadnamn langs elva speglar tidlegare bruk av naturressursane. Det er relativt vanleg, truleg mest i [[Nittedal]], å skrive elvenamnet med éin '''t''', altså «Nitelva», men kommunenamnet med to '''t'''-ar, altså «Nittedal». Denne skilnaden bryt med offisiell norsk skrivemåte, som krev to '''t'''-ar i både elvenamnet og kommunenamnet. Skrivemåten «Nitelva» har basis i korkje nyare eller tradisjonell uttale eller i historia til namnet, og er difor ikkje følgd her. == Flora og fauna == Elva er godt eigna til sportsfiske. Opp til [[Rotnesfossen]] finst dei fleste av [[ferskvassfisk]]ane i Noreg, og 21 artar er registrert. Av desse er [[gjedde]], [[gjørs]], [[åbor]] og [[karpefisker]] dei vanlegaste. Nord i vassdraget finst òg ein bestand av [[aure]]. Langs elva kan ein òg oppleve eit innhaldsrikt og variert dyre-, fugle- og planteliv, og har ein viktig økologisk funksjon som leveområde og spreiingskorridor for ein rekke artar. Her kan ein oppleve både tett [[Graner|granskog]], frodig lauvskog, [[myr]]er, blomsterenger, [[siv]]skog og vassplanter. Av dyre- og fugleartar langs elva finn ein [[bever]], [[gråhegre]] og [[rådyr]]. På grunn av det biologiske mangfaldet er Nitelva eit verna vassdrag, og i nedre del av vassdraget er det oppretta to naturreservat; [[Sørumsneset]] og [[Nordre Øyeren naturreservat]]. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Akershus]] [[Kategori:Geografi i Lunner]] [[Kategori:Geografi i Nittedal]] [[Kategori:Geografi i Lillestrøm]] nqlo6g7r6jgfww4dhl3heqskmh3ci6n 3663829 3663828 2026-07-30T07:48:16Z Ranveig 39 Rælingen 3663829 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|bilete=Nitelva.jpg|bilettekst=Nittelva fotografert ved tettstaden [[Hagan]] sør i [[Nittedal]]. |zoom=8 }} '''Nittelva''' er ei [[elv]] som har utspring ved [[Grua]] der ho raskt renn ned til [[Harestuvatnet]] i den sørlege delen av [[Lunner kommune]] i [[Akershus fylke]]. Elva renn roleg vidare sørover og endar etter om lag 37 km i [[Øyeren]]. Elva har da tilbakelagt ei strekning på 37 km, og har hatt eit fall på om lag 30 meter. Elva høyrer til [[Oslomarka|oslomarkvassdraga]]. [[Fil:Air nitelva oyeren.jpg|miniatyr|venstre|Nittelva gjennom Lillestrøm mot Øyeren]] Den nordre delen av Nittelva renn gjennom [[Hakadal]] og vert der kalla [[Hakadalselva]]. Ferda mot Øyeren byrjar med brusande stryk og går over i ei brei, roleg og meandrerande flod gjennom [[Nittedal]]. Dei siste kilometrane dannar elva eit skilje mellom [[Rælingen kommune|Rælingen]] og [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] i eit industrialisert område før ho endar i eit innlandsdelta ved nordenden av Øyeren i [[Rælingen]].<ref>{{citation|url=https://www.norgeskart.no/?lon=279733.81402725005&lat=6651370.0554266665&rotation=0&zoom=12&backgroundLayer=topo&sok=Nittelva&themeLayers=municipalityBorders|title=Nittelva|website=norgeskart.no|vitja=2026-07-30}}</ref> Nitelva og breiddene til elva utgjer eit variert og frodig belte gjennom skogsområde, jordbrukslandskap og busetnad. == Namn == Nittelva, uttala [²nitæɽʋɑ], heitte på [[norrønt]] ''Nitja''. Tydinga av dette namnet er noko usikkert, men det kan ha samanheng med ordet ''net'', i tydinga fiskegarn. Det kan òg komme frå verbet ''hnita'', som betyr ‘å støyte saman’ (t.d. bølgjer som støyter saman). Elva danna ein viktig del av livsgrunnlaget for dei tidlegaste busetnadane i området, og vassdraget har vorte utnytta til mellom anna isskjering, tømmerfløyting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Fleire stader langs Nittelva finst restar etter slik verksemd og mange stadnamn langs elva speglar tidlegare bruk av naturressursane. Det er relativt vanleg, truleg mest i [[Nittedal]], å skrive elvenamnet med éin '''t''', altså «Nitelva», men kommunenamnet med to '''t'''-ar, altså «Nittedal». Denne skilnaden bryt med offisiell norsk skrivemåte, som krev to '''t'''-ar i både elvenamnet og kommunenamnet. Skrivemåten «Nitelva» har basis i korkje nyare eller tradisjonell uttale eller i historia til namnet, og er difor ikkje følgd her. == Flora og fauna == Elva er godt eigna til sportsfiske. Opp til [[Rotnesfossen]] finst dei fleste av [[ferskvassfisk]]ane i Noreg, og 21 artar er registrert. Av desse er [[gjedde]], [[gjørs]], [[åbor]] og [[karpefisker]] dei vanlegaste. Nord i vassdraget finst òg ein bestand av [[aure]]. Langs elva kan ein òg oppleve eit innhaldsrikt og variert dyre-, fugle- og planteliv, og har ein viktig økologisk funksjon som leveområde og spreiingskorridor for ein rekke artar. Her kan ein oppleve både tett [[Graner|granskog]], frodig lauvskog, [[myr]]er, blomsterenger, [[siv]]skog og vassplanter. Av dyre- og fugleartar langs elva finn ein [[bever]], [[gråhegre]] og [[rådyr]]. På grunn av det biologiske mangfaldet er Nitelva eit verna vassdrag, og i nedre del av vassdraget er det oppretta to naturreservat; [[Sørumsneset]] og [[Nordre Øyeren naturreservat]]. ==Kjelder== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Akershus]] [[Kategori:Geografi i Lunner]] [[Kategori:Geografi i Nittedal]] [[Kategori:Geografi i Lillestrøm]] hvryx830knmthxf99p1ayfdbpmjr9xx 10 112843 3663787 3591883 2026-07-29T14:45:19Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663787 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Sverdlovsk oblast |tittel = Byar i [[Sverdlovsk oblast]] |listeklasse = hlist |over = Administratsjonssenter: [[Jekaterinburg]] |biletevenstre = [[Fil:Coat of Arms of Sverdlovsk oblast.svg|40px|Våpenet til Sverdlovsk oblast]] |bilete = [[Fil:Flag of Sverdlovsk Oblast.svg|40px|border|Flagget til Sverdlovsk oblast]] |liste1 = * [[Alapajevsk]] * [[Aramil]] * [[Artjomovskij i Sverdlovsk oblast|Artjomovskij]] * [[Asbest i Russland|Asbest]] * [[Berjozovskij i Sverdlovsk oblast|Berjozovskij]] * [[Bogdanovitsj]] * [[Degtjarsk]] * [[Irbit]] * [[Ivdel]] * [[Kamensk-Uralskij]] * [[Kamysjlov]] * [[Karpinsk]] * [[Katsjkanar]] * [[Kirovgrad]] * [[Krasnoturinsk]] * [[Krasnoufimsk]] * [[Krasnouralsk]] * [[Kusjva]] * [[Lesnoj i Sverdlovsk oblast|Lesnoj]] * [[Mikhajlovsk i Sverdlovsk oblast|Mikhajlovsk]] * [[Nevjansk]] * [[Nizjnij Tagil]] * [[Nizjnije Sergi]] * [[Nizjnjaja Salda]] * [[Nizjnjaja Tura]] * [[Novaja Ljalja]] * [[Novouralsk]] * [[Pervouralsk]] * [[Polevskoj]] * [[Revda i Sverdlovsk oblast|Revda]] * [[Rezj]] * [[Serov]] * [[Severouralsk]] * [[Sredneuralsk]] * [[Sukhoj Log]] * [[Sysert]] * [[Talitsa]] * [[Tavda]] * [[Turinsk]] * [[Verkhnij Tagil]] * [[Verkhnjaja Pysjma]] * [[Verkhnjaja Salda]] * [[Verkhnjaja Tura]] * [[Verkhoturje]] * [[Voltsjansk]] * [[Zaretsjnyj i Sverdlovsk oblast|Zaretsjnyj]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Sverdlovsk oblast]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Sverdlovsk oblast]] </noinclude> ehbxjb7ih9duuesn27ja5tvliau4cgq 10 112845 3663785 2957707 2026-07-29T14:41:20Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663785 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Samara oblast |tittel = Byar i [[Samara oblast]] |listeklasse = hlist |over = Administrativt senter: [[Samara]] |biletevenstre= [[Fil:Coat of Arms of Samara oblast.png|40px|Våpenet til Samara oblast]] |bilete= [[Fil:Flag of Samara Oblast.svg|40px|border|Flagget til Samara oblast]] |liste1 = [[Kinel]] * [[Neftegorsk i Samara oblast|Neftegorsk]] * [[Novokujbysjevsk]] * [[Oktjabrsk]] * [[Otradnyj i Samara oblast|Otradnyj]] * [[Pokhvistnevo]] * [[Syzran]] * [[Toljatti]] * [[Tsjapajevsk]] * [[Zjiguljovsk]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Samara oblast]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Samara oblast]] </noinclude> jgrcuyjsnxd5e0yfyn29c1divp65grj 10 113523 3663784 2982786 2026-07-29T14:40:07Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663784 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Rjazan oblast |tittel = Byar i [[Rjazan oblast]] |listeklasse = hlist |over = Administrativt senter: [[Rjazan]] |biletevenstre = [[Fil:Coat of Arms of Ryazan oblast.png|40px|Våpenskjoldet til Rjazan oblast]] |bilete = [[Fil:Flag of Ryazan Oblast.svg|40px|border|Flagget til Rjazan oblast]] |liste1 = * [[Kasimov]] * [[Korablino]] * [[Mikhajlov i Rjazan oblast|Mikhajlov]] * [[Novomitsjurinsk]] * [[Rjazjsk]] * [[Rybnoje]] * [[Sasovo]] * [[Sjatsk i Russland|Sjatsk]] * [[Skopin]] * [[Spas-Klepiki]] * [[Spassk-Rjazanskij]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Rjazan oblast]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Rjazan oblast]] </noinclude> 0jfm44shvdbw2wclxi2usr9wafz7rwd 10 113530 3663788 3568410 2026-07-29T14:46:14Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663788 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Tjumen oblast |tittel = Byar i [[Tjumen oblast]] |listeklasse = hlist |over = Administrativt senter: [[Tjumen]] |biletevenstre = [[Fil:Coat of Arms of Tyumen Oblast.svg|40px|Våpenskjoldet til Tjumen oblast]] |bilete = [[Fil:Flag of Tyumen Oblast.svg|40px|border|Flagget til Tjumen oblast]] |liste1 = * [[Byen Isjim|Isjim]] * [[Jalutorovsk]] * [[Tobolsk]] * [[Zavodoukovsk]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Tjumen oblast]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Tjumen oblast]] </noinclude> 6li6jaegwz4t0tvq7vl9v78a1ts6wl3 10 113533 3663792 2981320 2026-07-29T14:50:19Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663792 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Vologda oblast |tittel = Byar i [[Vologda oblast]] |listeklasse = hlist |over = Administrativt senter: [[Vologda]] |biletevenstre = [[Fil:Coat of Arms of Vologda oblast.png|40px|Våpenskjoldet til Vologda oblast]] |bilete = [[Fil:Flag of Vologda oblast.svg|40px|border|Flagget til Vologda oblast]] |liste1 = * [[Babajevo]] * [[Belozersk]] * [[Grjazovets]] * [[Kadnikov]] * [[Kharovsk]] * [[Kirillov]] * [[Krasavino]] * [[Nikolsk i Vologda oblast|Nikolsk]] * [[Sokol]] * [[Totma]] * [[Tsjerepovets]] * [[Ustjuzjna]] * [[Velikij Ustjug]] * [[Vytegra]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Vologda oblast]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Vologda oblast]] </noinclude> 338mmk8lp5ftb6fhdgh9hszzv22gmvd 10 113536 3663789 3361777 2026-07-29T14:47:12Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663789 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Tsjetsjenia |tittel = Byar i [[Tsjetsjenia]] |listeklasse = hlist |over = Administrativt senter: [[Groznyj]] |biletevenstre = [[Fil:Coat of Arms of Chechnya (2020-).svg|40px|Våpenskjoldet til Tsjetsjnja]] |bilete = [[Fil:Flag of the Chechen Republic.svg|40px|border|Flagget til Tsjetsjnja]] |liste1 = * [[Argun i Tsjetsjenia|Argun]] * [[Gudermes]] * [[Sjali]] * [[Urus-Martan]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Tsjetsjenia]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Tsjetsjenia]] </noinclude> tdw28ktczrn7y10whsd71hg9bwbgmm9 10 113537 3663790 3591766 2026-07-29T14:47:56Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663790 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Tsjukotka |tittel =Byar i [[Tsjukotka]] |listeklasse = hlist |over = Administrativt senter: [[Anadyr]] |biletevenstre = [[Fil:Coat of Arms of Chukotka.svg|40px|Våpenskjoldet til Tsjukotka]] |bilete = [[Fil:Flag of Chukotka.svg|40px|border|Flagget til Tsjukotka]] |liste1 = * [[Bilibino]] * [[Pevek]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Tsjukotka]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Tsjukotka]] </noinclude> az18bxjmkggc00b6oqhu8i4ip72y5k7 10 113562 3663786 3614609 2026-07-29T14:42:47Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663786 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Stavropol kraj |tittel = Byar i [[Stavropol kraj]] |listeklasse = hlist |over = Administrativt senter: [[Stavropol]] |biletevenstre = [[Fil:Coat of Arms of Stavropol (1994).png|40px|Våpenskjoldet til Stavropol kraj]] |bilete = [[Fil:Flag of Stavropol Krai.svg|40px|border|Flagget til Stavropol kraj]] |liste1 = * [[Blagodarnyj]] * [[Budjonnovsk]] * [[Georgijevsk]] * [[Ipatovo]] * [[Izobilnyj]] * [[Jessentuki]] * [[Kislovodsk]] * [[Byen Lermontov|Lermontov]] * [[Mikhajlovsk i Stavropol kraj|Mikhajlovsk]] * [[Mineralnyje Vody]] * [[Neftekumsk]] * [[Nevinnomyssk]] * [[Novoaleksandrovsk]] * [[Novopavlovsk]] * [[Pjatigorsk]] * [[Svetlograd]] * [[Zelenokumsk]] * [[Zjeleznovodsk]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Stavropol kraj]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Stavropol kraj]] </noinclude> s4s6vm1ltivaulfcnbe2xyz9dxdlqjb 10 113566 3663791 2957733 2026-07-29T14:49:02Z HerVal7752 105842 Småfiks 3663791 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Byar i Udmurtia |tittel = Byar i [[Udmurtia]] |listeklasse = hlist |over = Hovudstad: [[Izjevsk]] |biletevenstre = [[Fil:Coat of arms of Udmurtia.svg|40px|Våpenskjoldet til Udmurtia]] |bilete = [[Fil:Flag of Udmurtia.svg|40px|border|Flagget til Udmurtia]] |liste1 = * [[Glazov]] * [[Kambarka]] * [[Mozjga]] * [[Sarapul]] * [[Votkinsk]] }}<includeonly>[[Kategori:Byar i Udmurtia]]</includeonly><noinclude> [[Kategori:Russiske navigasjonsmalar geografi|Udmurtia]] </noinclude> t4i1u7niksx5tp8mm0yesguug5iqxb6 0 163115 3663793 2903964 2026-07-29T14:55:23Z HerVal7752 105842 Geoboks 3663793 wikitext text/x-wiki {{geoboks|sund |kart = Map indicating Viscount Melville Sound, Nunavut, Canada.png |kartekst = Melvillesundet i Nunavut. }} '''Melvillesundet''' ([[engelsk]] ''Viscount Melville Sound''&#8239;) er eit [[sund]] i [[Kitikmeot]] i [[Nunavut]] i [[Canada]]. Sundet er ein del av [[Parrykanalen]] og skil [[Kitlineq]] og [[Prince of Wales Island]] frå [[Elisabetøyane]]. Aust for sundet ligg [[Lancastersundet]], som munnar ut i [[Baffinbukta]]; mot vest ligg [[McCluresundet]] og [[Nordishavet]]. Sundet er ein del av [[Nordvestpassasjen]].<ref>{{cite web|url=http://www.bartleby.com/61/8/V0120800.html|title=Viscount Melville Sound|date=2000|work=The American Heritage Dictionary of the English Language: Fourth Edition|publisher=bartleby.com|accessdate=2008-10-12}}</ref> I 1853 forlét [[Edward Belcher]] skipet sitt, [[HMS «Resolute»]], i Melvillesundet. Ekspedisjonen han leia, var på leiting etter [[John Franklin]]. ==Kjelder== {{Reflist}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Sund i Canada]] 2wkx7qagurzqg5wwqgka4qd41n61aw9 3663799 3663793 2026-07-29T19:20:57Z Ranveig 39 Flikk, namneopphav. 3663799 wikitext text/x-wiki {{geoboks|sund |kart = Map indicating Viscount Melville Sound, Nunavut, Canada.png |karttekst = Melvillesundet i Nunavut. |zoom=4 }} '''Melvillesundet''' ([[engelsk]] {{lang|en|Viscount Melville Sound}}) er eit [[sund]] i [[Kitikmeot]] i [[Nunavut]] i [[Canada]]. Sundet er ein del av [[Parrykanalen]] og skil [[Kitlineq]] og [[Prince of Wales Island]] frå [[Elisabetøyane]]. Aust for sundet ligg [[Lancastersundet]], som munnar ut i [[Baffinbukta]]; mot vest ligg [[McCluresundet]] og [[Nordishavet]]. Sundet er ein del av [[Nordvestpassasjen]].<ref>{{cite web|url=http://www.bartleby.com/61/8/V0120800.html|title=Viscount Melville Sound|date=2000|work=The American Heritage Dictionary of the English Language: Fourth Edition|publisher=bartleby.com|accessdate=2008-10-12}}</ref> Sundet har namn etter [[Robert Dundas, 2. viscount Melville]],<ref>{{citation|title=Viscount Melville Sound|work=The Canadian Oxford Dictionary|editor= Barber, Katherine|publisher=Oxford University Press|date=2004|url=https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195418163.001.0001/m_en_ca0076464}}</ref> som var ''[[First Lord of the Admiralty]]'' i periodane 1812–1827 og 1828–1830, og bidrog mykje til utforsking av Arktis.<ref> {{ugglan|artikel=Dundas, 2. Robert Saunders D., 2:e viscount Melville|url=https://runeberg.org/nfbf/0577.html|ref=ja}}</ref> I 1853 forlét [[Edward Belcher]] skipet sitt, [[HMS «Resolute»]], i Melvillesundet. Ekspedisjonen han leia, var på leiting etter [[John Franklin]]. ==Kjelder== {{Reflist}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Sund i Canada]] 3we2pw07y48cxojkya6txhyry7clx4h 0 199414 3663803 2826805 2026-07-29T19:38:26Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Val-de-Ruz]] til [[Distriktet Val-de-Ruz]] over ei omdirigering 2826805 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Val-de-Ruz | andre namn = District du Val-de-Ruz | kart = Karte Bezirk Val-de-Ruz 2007.png | land = Sveits | regiontype = [[Kantonar i Sveits|Kanton]] | region = kantonen Neuchâtel | hovudstad = [[Cernier]] | areal = 128.02 | folketal_dato= 2010 | folketal = 15827 | fritype= Kommunar | fri = 16 }} '''Val-de-Ruz''' er eitt av seks distrikt i [[kantonen Neuchâtel]] i [[Sveits]]. Distriktet, som ligg lengst nordaust i kantonen, hadde 15&nbsp;771 innbyggarar i 2009 og dekte eit areal på 128,0 km². Val-de-Ruz omfattar seksten kommunar. Den mest folkerike kommunen, [[Cernier]], er hovudstad i distriktet. Dei andre kommunane er [[Boudevilliers]], [[Chézard-Saint-Martin]], [[Coffrane]], [[Dombresson]], [[Engollon]], [[Fenin-Vilars-Saules]], [[Fontainemelon]], [[Fontaines i Sveits|Fontaines]], [[Le Pâquier i Neuchâtel|Le Pâquier]], [[Les Geneveys-sur-Coffrane]], [[Les Hauts-Geneveys]], [[Montmollin]], [[Savagnier]], [[Valangin]] og [[Villiers i Sveits|Villiers]], ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Val-de-Ruz District|Val-de-Ruz District]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. november 2011.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Neuchâtel]] i5i28bs2641v0aku4b94e274qjkbor0 3663805 3663803 2026-07-29T19:41:41Z Ranveig 39 Oppdat. 3663805 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Val-de-Ruz | andre namn = District du Val-de-Ruz | kart = Karte Bezirk Val-de-Ruz 2007.png | land = Sveits | regiontype = [[Kantonar i Sveits|Kanton]] | region = [[kantonen Neuchâtel|Neuchâtel]] | hovudstad = [[Cernier]] | areal = 128.02 | folketal_dato= 2010 | folketal = 15827 | fritype= Kommunar | fri = 16 }} '''Val-de-Ruz''' var eitt av dei seks distrikta i [[kantonen Neuchâtel]] i [[Sveits]] fram til denne eininga vart avskaffa 1. januar 2018.<ref>[https://www.bfs.admin.ch/bfs/de/home/grundlagen/agvch.html Amtliches Gemeindeverzeichnis der Schweiz ] </ref> Distriktet låg lengst nordaust i kantonen, og dekte eit areal på 128,0 km². Det hadde 15&nbsp;771 innbyggarar i 2009. Val-de-Ruz omfatta seksten kommunar. Den mest folkerike kommunen, [[Cernier]], var hovudstad i distriktet. Dei andre kommunane var [[Boudevilliers]], [[Chézard-Saint-Martin]], [[Coffrane]], [[Dombresson]], [[Engollon]], [[Fenin-Vilars-Saules]], [[Fontainemelon]], [[Fontaines i Sveits|Fontaines]], [[Le Pâquier i Neuchâtel|Le Pâquier]], [[Les Geneveys-sur-Coffrane]], [[Les Hauts-Geneveys]], [[Montmollin]], [[Savagnier]], [[Valangin]] og [[Villiers i Sveits|Villiers]], ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Val-de-Ruz District|Val-de-Ruz District]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. november 2011.'' </div> {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Val-de-Ruz, distriktet}} [[Kategori:Distrikt i Neuchâtel]] s1f5z5499ds7ejvyzfb7f560lsvr3wy 0 212849 3663802 3663754 2026-07-29T19:38:09Z Ranveig 39 Tidlegare kommune 3663802 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune|kategori=tidlegare sveitsisk kommune | namn= Boudevilliers | flagg =CHE Boudevilliers Flag.svg | våpen= CHE Boudevilliers COA.svg | bilete = 2014-08-28 Neushatelo (Foto Dietrich Michael Weidmann) 071.JPG | språk= fransk | regiontype=Kanton | region= [[kantonen Neuchâtel|Neuchâtel]] | distrikt= [[distriktet Val-de-Ruz|Val-de-Ruz]] | latd=47|latm=02|longd=6|longm=53 | postnummer= 2043 | kommunenummer= 6471 | areal= 12.57 | høgd= 753 |}} '''Boudevilliers''' er ein tidlegare kommune i distriktet [[distriktet Val-de-Ruz|Val-de-Ruz]] i [[kantonar i Sveits|kantonen]] [[kantonen Neuchâtel|Neuchâtel]] i [[Sveits]]. Kommunane Boudevilliers, [[Cernier]], [[Chézard-Saint-Martin]], [[Coffrane]], [[Dombresson]], [[Engollon]], [[Fenin-Vilars-Saules]], [[Fontainemelon]], [[Fontaines i Sveits|Fontaines]], [[Les Geneveys-sur-Coffrane]], [[Les Hauts-Geneveys]], [[Montmollin]], [[Le Pâquier i Neuchâtel|Le Pâquier]], [[Savagnier]] og [[Villiers i Sveits|Villiers]] blei slått saman til den nye kommunen [[Val-de-Ruz]] 1. januar 2013.<ref name=Fusion>[http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/infothek/nomenklaturen/blank/blank/gem_liste/03.html Amtliches Gemeindeverzeichnis der Schweiz]</ref> I 2011 hadde Boudevilliers 754 innbyggjarar.<ref name="SFSO_2011">[http://www.pxweb.bfs.admin.ch/Dialog/varval.asp?ma=px-d-01-2A01&ti=St%E4ndige+und+Nichtst%E4ndige+Wohnbev%F6lkerung+nach+Region%2C+Geschlecht%2C+Nationalit%E4t+und++Alter&path=../Database/German_01%20-%20Bev%F6lkerung/01.2%20-%20Bev%F6lkerungsstand%20und%20-bewegung/&lang=1&prod=01&openChild=true&secprod=2 Swiss Federal Statistics Office – STAT-TAB]{{dead link|date=November 2016 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} ''Ständige und Nichtständige Wohnbevölkerung nach Region, Geschlecht, Nationalität und Alter'' Vitja 3. oktober 2012</ref> Han hadde eit areal på {{areal|13}}. Kommunesenteret låg 753 meter over havet. Kommunen låg ved krysset til vegane mellom [[Neuchâtel]] og [[La Chaux-de-Fonds]] og mellom [[Rochefort i Sveits|Rochefort]] til [[Saint-Imier]]. Han består av landsbyen Boudevilliers og grendene Malvilliers, La Jonchère og Landeyeux. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Boudevilliers|Boudevilliers]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. mars 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Neuchâtel]] 14u5o685ffw4l6txwd7vsy8rghdeam2 0 213960 3663780 3619076 2026-07-29T12:40:28Z MLeonH 38085 /* Styre og medlemmar[1] */ 3663780 wikitext text/x-wiki '''Harstad og omland mållag''' er eit mållag for Harstad og nabokommunane. Mållaget har medlemmar særleg frå [[Harstad kommune|Harstad]], [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]], [[Skånland kommune|Skånland]] og [[Ibestad kommune|Ibestad]], men også frå [[Tjeldsund kommune|Tjeldsund]], [[Lødingen kommune|Lødingen]], [[Sortland kommune|Sortland]], [[Hadsel kommune|Hadsel]], [[Øksnes kommune|Øksnes]] og [[Andøy kommune|Andøy]]. Mållaget er med i [[Noregs Mållag]] og i [[Troms og Finnmark mållag]]. == Styre og medlemmar<ref name="ReferenceA">Årsmeldingar frå Harstad og omland mållag, 1997-2023</ref> == Laget blei skipa [[5. februar]] [[1997]].<ref>[https://www.nb.no/items/e88bb68db9fd50f85737a115bbe74c31?page=9&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, onsdag 30. april 1997] Mållaget gjenoppstått</ref> Leiarar har vore [[Hildur Heim Nergård]] (1997-2005) og [[Magne Heide]] (2005-2026). Harstad og omland mållag har sidan skipinga hatt eit medlemstal på mellom 17 og 33 medlemmar. I 2025 hadde laget 33 medlemmar. Totalt har nesten 70 personar på eitt eller anna tidspunkt vore medlemmar i laget sidan skipinga. == Lagsarbeid<ref name="ReferenceA"/> == Harstad og omland mållag har hatt fleire opne møte og medlemsmøte med innleiarar frå lokalområdet, landsdelen og frå [[Noregs Mållag]]. Her har det vore tatt opp tema som nordnorsk språk og [[nynorsk]] identitet,<ref>[https://www.nb.no/items/8ccf395f069a6ddb0646580cc3bcf41c?page=29&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, tirsdag 16. februar 1999] Nynorsk + nordnorsk = sant?</ref> språk og verdiar<ref>[https://www.nb.no/items/89ad425c5b69695c82cdb3080d39e6b9?page=1&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, fredag 15. mai 1998] Språk og verdiar</ref>, nynorsk i Harstad-området<ref>[https://www.nb.no/items/384dfbc0f78c0c55c667f281e8be67c1?page=3&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, fredag 25. februar 2000] Årsmøte: kåseri om nynorsk i Harstad-området</ref>, [[stadnamn]], [[gatenamn]],<ref>[https://www.nb.no/items/426e3f52588f6cda1d4664f39a2ac947?page=21&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, tirsdag 23. mars 2010] Årsmøte, foredrag om gatenamn</ref> [[personnamn]],<ref>[https://www.nb.no/items/ca1d2bc0c3379e86aac4817587222517?page=3&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, lørdag 27. november 1999] Åpen søndag: Foredrag om personnamn</ref> nordnorske [[dialektar]],<ref>[https://www.nb.no/items/6e3fdb279d5f5fe9458a74c3efe7fdc3?page=15&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, tirsdag 29. mars 2011] Øystein Vangsnes: Nordnorske dialektar i nytt søkelys</ref> nordnorske ordsamlingar,<ref>[https://www.nb.no/items/804d8cab68462ff7aed58e9d9fe135cc?page=29&searchText=Orvik Harstad Tidende, onsdag 2. mai 2012] Ove Orvik, Nordnorske ordskattar</ref><ref>[https://www.nb.no/items/9f2d5658b62d8b18b6c7f47c42fc3e0f?page=25&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, lørdag 30. mars 2019] Steinar Nymo: Senjamålet</ref> [[samisk språk]]<ref>Foredrag av Asbjørg Skåden, medlemsmøte 21. oktober 2002</ref> og avisspråk<ref>Kåseri av Bård Michaelsen, redaktør i Harstad Tidende, på årsmøte 21. februar 2008</ref> Mållaget har også hatt møte om og med fleire [[nynorske forfattarar]]: [[Helge Stangnes]]<ref>[https://www.nb.no/items/25d47a72dcf39e5fe5c8bd5e158640b7?page=31&searchText=%22Helge%20Stangnes%22 Harstad Tidende, tirsdag 1. desember 1998] Åpen søndag med Helge Stangnes</ref>, [[Gudmund Danielsen Brede]]<ref>[https://www.nb.no/items/227b81931e741f762069315e80cbf3ef?page=15&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, onsdag 22. november 2000] Nynorsk bladmann fram frå gløymsla</ref>, [[Arne Garborg]]<ref>[https://www.nb.no/items/ad5d2dc99a007ad1e161d97a52036ee7?page=3&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, torsdag 18. oktober 2001] Garborg-året. Foredrag av Tove Indregard</ref><ref>[https://www.nb.no/items/30f34cbf27b2e89f6cacb760e6fa8286?page=27&searchText=%22Arne%20Garborg%22 Harstad Tidende, tirsdag 23. oktober 2001] Flott hyllest til Garborg</ref>, [[Peter Karl Eberg Pedersen]]<ref>[https://www.nb.no/items/6b35dcff8769f248a40913569d5074a3?page=5&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, fredag 28. mars 2003] 150-årsmarkering for Medkila-forfattar</ref>, [[Ingrid Mollvik]] ([[Kvæfjord]]), [[Hans Eidnes]]<ref>[https://www.nb.no/items/b2772d01ffeb4f12fe9ef33e2275677f?page=35&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, fredag 12. mai 2006] Hans Eidnes, fellesmøte med Harstad historielag</ref>, [[Sigrid Merethe Hanssen]]<ref>[https://www.nb.no/items/65c0e5c4d1e87285c43c72464aaac63c?page=11&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, lørdag 8. desember 2012] Sigrid Merethe Hanssen, Stilsikker og humoristisk</ref>, [[Regine Normann]]<ref>[https://www.nb.no/items/d5c024574cee153cbc2690d92b42498b?page=15&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, torsdag 21. februar 2013] Nordnorsk folketradisjon, Hallstein Kristiansen om Regine Normann</ref>, [[Aasmund Olavsson Vinje]]<ref>Mållaget arrangerte songstund med Vinje 6. april 2018</ref> . Mållaget har presentert fleire nordnorske forfattarar som skriv på nynorsk, i medlemsbladet ''Måltrasten'': [[Ingrid Mollvik]] (2012), [[Arnljot Eidnes]] (2015), [[Jacob Norman]] (2016), [[Wenche Krossøy]] (2017), [[Gudmund Danielsen Brede]] (2019), [[Sigrid Agnethe Hansen]] (2020), [[Inger Johanne Sæterbakk]] (2020), [[Johan Hveding]] (2021)<ref>[https://issuu.com/magneheide/docs/m_ltrasten_17-2021 Måltrasten nr 17, desember 2021]</ref>, [[Ove Orvik]] (2023)<ref>[https://issuu.com/magneheide/docs/m_ltrasten_19-2023 Måltrasten nr 19, desember 2023]</ref>, [[John Klæbo]] (2024). Laget arbeider også med å spreie god nynorsk litteratur. Laget har arbeidd med å samle stoff om harstaddialekt<ref name="Artiklar i Årbok for Harstad">Artiklar i Årbok for Harstad</ref> og lokale ord og uttrykk.<ref name="Artiklar i Årbok for Harstad"/> Frå januar 2025 har laget hatt ei fast ordspalte, “'''ORDIMELLA'''” i [[Harstad Tidende]]. Laget har dessutan arbeidd med '''stadnamn''', både fjellnamn<ref>Årbok for Harstad 2015 og 2016</ref> og gardsnamn<ref>Sandtorg, Årbogen, Haukebø, Gausvika; Årbok for Harstad 2019, 2020, 2021, 2023</ref> Dette arbeidet har blitt publisert i fleire artiklar i [[Årbok for Harstad]]. Laget har arbeidd for å dra fram '''den nynorske historia''' i området<ref name="Artiklar i Årbok for Harstad"/>, både dei skolane som har hatt nynorsk som hovudmål og dei som har hatt [[parallellklasse|parallellklassar]] i nynorsk.<ref>Solbritt Lindahl deltok på medlemsmøte 2. november 1999 og fortalte korleis dei kom i gang med nynorsk parallellklasse på Skånland.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/8c49f5750ad244a260d6d0a13a96d4c1?page=23&searchText=%22sentralskolen%20i%20Sk%C3%A5nland%22 Harstad Tidende, tirsdag 8. september 1998] Nynorsk som hovedmål</ref> Laget har dessutan arbeidd for å '''betre opplæringa i nynorsk''' som [[sidemål]]. Det har også vore fokus på den '''samiske''' målstriden i området. I 2003 arrangerte mållaget ei '''novelletevling''' for den vidaregåande skolen,<ref>[https://www.nb.no/items/f58dba692b6a08f1430a94d1cb3254d5?page=35&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, tirsdag 28. oktober 2003] Novellekonkurranse for ungdom</ref> og tre noveller blei premierte.<ref>[https://www.nb.no/items/b730bd729327a0d88f7d5377c1a66d96?page=37&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, torsdag 29. januar 2004] Premiert for god penn</ref><ref>[https://www.nb.no/items/23ae57d756f42412e7b7306871e8cd98?page=29&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, lørdag 31. januar 2004] dei tre vinnar-novellene</ref> Mållaget er høyringsinstans for '''namnesaker''', og laget har komme med fråsegner i fleire namnesaker.<ref>[https://www.nb.no/items/0d132b2c7a6b22866d2e60565b7b4abe?page=9&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, tirsdag 24. juni 1997] Toppentunnelen</ref><ref>[https://www.nb.no/items/08daff3bd72e27959a79981fe7a6f515?page=7&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, tirsdag 22. februar 2011] Gansås</ref> Laget har også skrive fleire '''avisartiklar''' om ulike tema, bl.a. nynorsk sidemål,<ref>[https://www.nb.no/items/08403c277b89f634221e9d4279fba979?page=17&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, tirsdag 15. august 2000] Ja til nynorsk i skolen</ref><ref>[https://www.nb.no/items/bbb74c19aeb6e0c8f13f7e8846c1bfac?page=13&searchText=%22Spr%C3%A5kpolitisk%20svada%22 Harstad Tidende, mandag 29. august 2011] Språkpolitisk svada frå Harstad FpU</ref> anglofiseringar<ref>[https://www.nb.no/items/b2a5248f763f75f5e642917f484d4664?page=25&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, mandag 6. mars 2006] "Hurtigruten Group"</ref> og samisk skilting.<ref>[https://www.nb.no/items/d62a948119360ce1bcd61bb2cf7d9a5f?page=13&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, tirsdag 4. februar 2020] Fleire samiske namn på kart, vegar og skilt</ref> Laget har tatt initiativ til å halde '''nynorsk gudsteneste''' i [[Trondenes kyrkje]], og dette har vore gjennomført sidan 2013.<ref>[https://www.nb.no/items/f835374bdd8697000f7194c5e6a530b6?page=17&searchText=%22gudsteneste%22 Harstad Tidende, fredag 31. mai 2013] Nynorsk i Trondenes kjerke</ref> I 2023 gav mållaget ein lokal '''målpris''' til Kåre Torvanger som sidan 1985 hadde levert 255 reportasjar på nynorsk til avisa Harstad Tidende.<ref>[https://www.nb.no/items/f161a5a8faeb22cfe15640d7753b10d6?page=19&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, torsdag 2. mars 2023] Har tviholdt på dialekten i 40 år</ref><ref>[https://www.nb.no/items/a2008e6490aa542ed1cf03789c7481cb?page=9&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, lørdag 4. mars 2023] Lokal målpris til Kåre Torvanger</ref> Laget har også jamleg hatt besøk frå '''Noregs Mållag'''.<ref>[https://www.nb.no/items/f1f002b27c188a4e3fea40f14d47e724?page=19&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22 Harstad Tidende, onsdag 29. mai 2013] Nynorskstafetten på besøk</ref> Laget har i tillegg vore representert på fleire landsmøte i Noregs Mållag. Laget har kvart år sidan 2005 gitt ut eit eige meldingsblad til medlemmane, '''''Måltrasten'''''.<ref>[https://issuu.com/magneheide/docs/m_ltrasten_19-2023 Måltrasten nr 19, desember 2023] Måltrasten 2023</ref> == Historie, tidlegare mållag == === Mållag 1917 - i dag === Det har tidlegare vore fleire mållag i området som Harstad og omland mållag i dag dekker og har medlemmar ifrå:<ref>[https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=251&searchText=%22%20Roger%20Lockertsen%22 ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg.'' Redigert av Tove Bull og Kjellaug Jetne, Det Norske Samlaget, Oslo 1982] Roger Lockertsen: ''Nordnorsk målreising 1848-1945'', side 251-253 (''Oversyn over mållag i Nord-Noreg fram til 2. verdskrigen'')</ref><ref>[https://www.nb.no/items/dac428f6152ef05ae6991e19eb7b5949?page=285&searchText=%22Sandtorg%20m%C3%A5llag%22 ''Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg''. Redigert av Tove Bull og Kjellaug Jetne, Det Norske Samlaget, Oslo 1982.] Magne Heide: ”Målarbeid i Nord-Noreg 1945-1980”, side 285-287 (Mållag i ''Troms'')</ref> * [[Ibestad mållag]], skipa i 1908 og lagt ned etter kort tid. * [[Salangen mållag]] skipa i 1909 eller 1911 og lagt ned etter kort tid, oppattskipa på 1930-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/ef0c5be09a1a6d37154e8abab2b8cf2e?page=3&searchText=%22Salangen%20m%C3%A5llag%22&subSite= Tromsø, fredag 2. august 1935] Bygdestemna i Salangen</ref> * [[Kvedfjord mållag]], skipa i 1917<ref>[https://www.nb.no/items/f0a79348aa7583ff8e690e3e4247863a?page=1&searchText=%22Kvedfjord%20maallag%22 Den 17de Mai 25. april 1940:] "Maalvoksteren"</ref> og lagt ned i 1920-åra.<ref>[https://www.nb.no/items/d267ad23aee819481bfdad390a7dc22d?page=19&searchText=%22Troms%20fylkesm%C3%A5llag%22 Mål og Makt nr 3, 1976] "Eit utdrag av femaarsmeldinga til Troms fylkesmållag 1915-1920" (side, 19)</ref> * "[[Måltrasten]]" i [[Fauskevåg]], tidlegare [[Sandtorg]] kommune, skipa i 1917<ref>[https://www.nb.no/items/693c8f16bed2cf55084c1c31fd8c0750?page=3&searchText=%22Maaltrasten%22 Den 17de Mai 12. februar 1919:] "Eit lite mønstermaallag"</ref> og lagt ned i 1950-åra. * [[Sandtorg mållag]], skipa i 1930<ref>[https://www.nb.no/items/65910abf626be4e782d3b6f9277689e6?page=1&searchText=%22sANDTORG%20M%C3%85LLAG%22 Glommen, torsdag 3. juli 1930] Norsk mål i Norig</ref> og lagt ned før 1950. * [[Trondenes mållag]], skipa i 1938 og lagt ned under 2. verdskrigen.<ref>[https://www.nb.no/items/3c66d38555636a0d82dcb6cf33333fb3?page=9&searchText=%22Trondenes%20m%C3%A5llag%22&subSite= Troms Folkeblad, tirsdag 19. august 1980] Kva gjorde deg til målmann? Edvard Ruud (avisinnlegg)</ref> * Harstad og omland mållag, skipa 11. desember 1955,<ref>[https://www.nb.no/search?q=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&mediatype=aviser&sort=dateasc Varden 23. september 1955] (lukka tekst)</ref> i arbeid berre eitt år, laget var også i arbeid i 1961-1962.<ref>[https://www.nb.no/items/6e757b1368c90d030d467e2296ce8715?page=5&searchText=%22Harstad%20og%20omland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlys, laurdag 27. januar 1962] Bokkveld</ref> * [[Sortland mållag]], skipa i 1956<ref>[https://www.nb.no/items/0f2321c95b72b074cf00e9bb5552a3f9?page=1&searchText=%22Sortland%20m%C3%A5llag%22&subSite= Norsk Tidend, laurdag 21. juli 1956] Fleire nye mållag i Nord-Noreg (bl.a. Sortland målalg)</ref> og i arbeid ut 1980-talet. * [[Harstad Målungdom]] blei skipa i 1974,<ref>[https://www.nb.no/items/18c2abf8d88165f4f3f2fb0c4e7ef492?page=11&searchText=%22Harstad%20m%C3%A5lungdom%22 Lofotposten, tirsdag 9. april 1974]: "Målungdom i Harstad har organisert seg"</ref> og laget var i verksemd til slutten av 1980-talet.<ref>[https://www.nb.no/items/8ba2171dad3c0cda1bbc214baa3b0146?page=7&searchText=%22Harstad%20m%C3%A5lungdom%22 Harstad Tidende, fredag 25. oktober 1985] Kva er Harstad Målungdom?</ref> *[[Salangen mållag]], oppattskipa i 1979<ref>[https://www.nb.no/items/bf12fe61aca9c1b665c217bc25e019e9?page=11&searchText=%22Salangen%20m%C3%A5llag%22&subSite= Nordlys, fredag 16. november 1979] Nytt mållag i Salangen</ref> og i arbeid ut på 1980-talet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nynorsk i Nord-Noreg]] [[Kategori:Noregs Mållag]] [[Kategori:Nordnorske mållag]] [[Kategori:Harstad kommune]] [[Kategori:Kvæfjord kommune]] [[Kategori:Skånland kommune]] [[Kategori:Tjeldsund kommune]] [[Kategori:Sortland kommune]] [[Kategori:Salangen kommune]] rvovoou8s0oconnmrxkqnk7dwpwfoju 0 222240 3663798 3660835 2026-07-29T16:27:15Z ~2026-42005-93 157394 3663798 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | namn= Neymar | fulltnamn = Neymar da Silva Santos Júnior | kallenamn = Neymar | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1992|månad=02|dag=05}} | føddstad = [[São Paulo]] | føddland = [[Brasil]] | høgd = 175 cm | nvklubb = [[Paris Saint-Germain]] | draktnummer = 11 | posisjon = Angrep | ungdomsår = 2003-2009 | ungdomsklubb = {{BRA}} [[Santos FC]] | år = 2009-13<br>2013-17<br>2017-26 | klubbar = {{BRA}} [[Santos FC|Santos]]<br>{{ESP}} [[FC Barcelona|Barcelona]]<br>{{FRA}} [[Paris Saint-Germain]] | kampar(mål) = 102 (54)<br>123 (68)<br>19 (19) | landslagår = 2009 <br /> 2011 <br /> 2012-16 <br /> 2010-26 | landslag = {{BRA}} [[Brasil]] U17 <br /> {{BRA}} [[Brasil]] U20 <br /> {{BRA}} [[Brasil]] U23 <br /> {{BRA}} [[Brasil]] | landskampar(mål) = 3 (1) <br /> 7 (9) <br /> 14 (8) <br /> 83 (53) | kloppdatert = 17. februar 2018 | lloppdatert = 14. november 2017 }} '''Neymar da Silva Santos Júnior''' ({{fødd|5. februar|1992|Neymar}}) er ein [[brasil]]iansk fotballspelar som i 2018 spelar for [[Paris Saint-Germain]] i [[Frankrike|fransk]] [[Ligue 1]]. Han vann [[Copa Libertadores]] med [[Santos FC| Santos]] i 2011. Med Brasil sitt landslag var han med på å ta sølv i OL i 2012, og vann [[Confederations Cup]], også kjent som prøve-VM i 2013. Neymar vert sett på som eit kjempetalent, og han har vunne ei mengd individuelle kåringar, mellom anna vart han kåra til beste spelar i den brasilianske serien og i Copa Libertadores i 2011. I 2011 og 2012 vart han kåra til årets spelar i Sør-Amerika. == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Neymar|Neymar]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. juli 2012.'' </div> {{spire|fotball}} {{Brasil i fotball-VM 2014}} {{Brasil i fotball-VM 2018}} {{Brasil i fotball-VM 2022}} {{Brasil i fotball-VM 2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Brasilianske fotballspelarar]] [[Kategori:Santos-spelarar]] [[Kategori:Barcelona-spelarar]] [[Kategori:Paris Saint-Germain-spelarar]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Brasil]] [[Kategori:Brasilianske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Fotballspelarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Brasil]] [[Kategori:Brasilianske deltakarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Fotballspelarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2014]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2018]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2022]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2026]] 8jcjh2sklxhz3ata3glwqikryrxbxj2 0 223318 3663834 3067799 2026-07-30T07:57:59Z Ranveig 39 Malar 3663834 wikitext text/x-wiki {{geoboks|tettstad}} '''Väring''' er ein [[Sverige|svensk]] [[tettstad]] i [[Skövde kommun]] i [[Västra Götalands län]] i [[Landskap i Sverige|landskapet]] [[Västergötland]]. I 2005 hadde tettstaden 534 innbyggjarar. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Väring|Väring]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 4. august 2012.'' </div> {{autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Væring}} [[Kategori:Skövde kommun]] [[Kategori:tettstader i Västra Götalands län]] gc8ympf2y7plpo508gwlyndfbrjp9m0 0 285335 3663782 3663639 2026-07-29T13:37:21Z Ranveig 39 Typ. 3663782 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum | tittel = We Didn't Start the Fire | artist = [[Billy Joel]] | album = [[Storm Front]] | B-side = «House of Blue Light» | utgjeve = 27. september 1989 | format = Singel | innspeling = Juli 1989 | sjanger = [[Rock]] | lengd = 4:49, 4:29 (singel) | selskap = [[Columbia Records|Columbia]] | låtskrivar = Billy Joel | produsent = [[Mick Jones frå Foreigner|Mick Jones]], Billy Joel | førre = «[[Baby Grand]]»<br/>(1987) | kronologi = ja | neste = «[[Leningrad av Billy Joel|Leningrad]]»<br/>(1990) }} «'''We Didn't Start the Fire'''» er ein song av [[Billy Joel]] frå albumet ''[[Storm Front]]'' i 1989. Songen vart gjeven ut som den første singelen frå albumet og nådde toppen av singellista i USA. Teksten består av korte allusjonar til meir enn 100 kjende hendingar mellom januar 1949 (fødeåret til Joel) og 1989. == Historie == [[Fil:Billy Joel 1994.jpg|mini|Billy Joel opptrer i 1994.]] Joel fekk ideen til songen då han akkurat hadde runda 40 år. Han var i platestudio og møtte venen [[Sean Lennon]], som nettopp hadde blitt 21 og sa «Det er ei frykteleg tid å bli 21 på!» Joel svarte «Ja, eg hugsar då eg var 21 – eg tenkte det var ei frykteleg tid og me hadde Vietnam, narkotikaproblem og borgarrettsproblem og alt verka fælt.» Lennon svarte «Ja, ja, ja, men det var annleis for deg. Du var eit barn av 50-åra og alle veit at ingenting skjedde i 50-åra.» Joel svarte, «Vent no litt, har du ikkje høyrt om [[Koreakrigen]] eller [[Suezkrisa]]?» Joel sa seinare at desse overskriftene danna grunnlaget for songen.<ref name="fire/ref">[[Rolling Stone magazine]] - «Billy Joel Starts a Fire» av Sheila Rogers. Henta 1. september 2014.</ref><ref name="oxford1994">Billy Joel Q&A: Tell Us About 'We Didn't Start The Fire?' University of Oxford, May 5, 1994 - http://www.youtube.com/watch?v=Dx3T8pbDcms</ref> Joel har sagt: «Eg er galen etter historie. Eg sluker bøker. Ein gong ønskte eg å bli historielærar». I følgje mora var han ein bokorm frå han var sju år gammal.<ref>Bordowitz, s. 168, 161, 9</ref> I motsetnad til dei fleste av Joel sine song, vart teksten skriven før melodien. Dette er opphavet til den noko uvanlege stilen til songen. Songen vart ein enorm salssuksess og den tredje singelen hans som nådde toppen av ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''-lista. Han vart nominert til [[Grammyprisen]] for årets innspeling.<ref>{{citation|url=http://www.rockonthenet.com/archive/1990/grammys.htm|title=32nd Grammy Awards - 1990|website=rockonthenet.com}}</ref> {{quote| Eg hadde runda 40. Det var 1989 og eg sa «Ok, kva har skjedd i livet mitt?» Eg skreiv ned året 1949. Ok, [[Harry Truman]] var president. Popsongaren på den tida var [[Doris Day]]. Kina vart kommunistisk. Ein annan popsongar var [[Johnnie Ray]]. Stort Broadway-show, ''South Pacific''. Journalist, [[Walter Winchell]]. Idrettsperson, [[Joe DiMaggio]]. Så gjekk eg til 1950 [...]. Det er ein av dei verste melodiane eg har skrive nokon gong, men eg likte teksten.<ref name="OwnWords">{{cite book | last =DeMain | first =Bill | title =In their own words: song writers talk about the creative process | publisher =[[Greenwood Publishing Group]] | year =2004 | page =119 | url =http://books.google.com/?id=1PxdYxdVC9oC&pg=PA114&vq=Billy+Joel++fire#PPA119,M1 | doi = | isbn =978-0-275-98402-1 }}</ref> }} Joel har blanda kjensler for songen. «Han er eit mareritt å spele live, for om eg bommar på eitt ord, så sporar det av».<ref>Newman, Melinda «Joel Sees Pop Exit with Greatest Hits 3», Billboard, 26. juli 1997; sitert i Bordowitz, s. 169.</ref> Han har òg kalla han ein «novelty song» som ikkje «eigentleg definerer meg så godt som songane på albumet, som truleg ikkje blir spelt».<ref>Nadboy, Arie, «I am the Edu-Tainer», Island Ear, mars 1996; sitert av Bordowitz, s. 169</ref> ''[[magasinet Blender|Blender]]'' rangerte «We Didn't Start the Fire» på 41. plass på lista si over dei 50 verste songane nokon gong, ei liste som òg inneheld songar av [[Paul McCartney]] og [[Simon & Garfunkel]]. Dei rekna produksjonen for bombastisk og sa at songen «minnar om ein tentamensstil skriven kvelden før han måtte leverast inn.»<ref>Aizlewood,John; Collis, Clark; ''et al.'' (April 1, 2009). [http://www.blender.com/lists/61412/the50worstsongseverwatchlistenandcringe.html?p=2 Run for Your Life! It's the 50 Worst Songs Ever!] ''[[magasinet Blender|Blender]].com''. Henta 1. september 2014. Sitert i [http://www.pocketfives.com/f13/50-worst-songs-ever-according-blender-262462/] . Henta 1. september 2014.</ref> ==Folk og hendingar nemnde i songen== Følgjande namn og hendingar, med tekst sungen av Joel i '''utheva skrift''', er lista opp i rekkjefølgja dei har i songen, som er neste heilt kronologisk.<ref name="LyricsatBJ">{{cite web |last = Joel |first = Billy |author-link = Billy Joel |title = Lyrics: We Didn't Start the Fire |work = Billy Joel |url = http://www.billyjoel.com/music/storm-front/we-didnt-start-fire |access-date = 24. august 2009 }}</ref> ===1940-talet=== ====1949==== [[Fil:Inaugural Truman 1949.jpg|mini|Harry Truman held innsetjingstalen sin som president.]] *'''[[Harry S. Truman|Harry Truman]]''' blei teken i eid som amerikansk president etter å ha blitt gjenvald etter å hatt ein delvis presidentperiode etter at [[Franklin D. Roosevelt]] døydde. *'''[[Doris Day]]''' gav ut debutalbumet sitt ''You're My Thrill'', og spelte i to storfilmar, ''[[My Dream is Yours]]'' og ''[[It's a Great Feeling]]''. *'''[[Folkerepublikken Kina|Red China]]'''. Folkerepublikken Kina blei etablert av [[det kinesiske kommunistpartiet]], som vann [[den kinesiske borgarkrigen]]. *'''[[Johnnie Ray]]''', ein forløpar til [[rock and roll]], signerte den fyrste kontrakten sin med [[Okeh Records]]. * '''''[[musikalen South Pacific|South Pacific]]''''', ein prisvinnande [[musikal]], opna på [[Broadway]]. *'''[[Walter Winchell]],''' ein innverknadsrik journalist i radio og aviser, byrja å tala imot [[kommunisme]] som hovudtrugsmål mot USA. *'''[[Joe DiMaggio]]''' skreiv kontrakt på 100 000 dollar med [[New York Yankees]]. ===1950-talet=== ====1950==== [[Fil:Marilyn Monroe Asphalt Jungle.jpg|mini|Marilyn Monroe i ''Asphalt Jungle''.]] *'''[[Joe McCarthy]]''', ein amerikansk senator, fekk nasjonal merksemd og byrja den [[McCarthyisme|anti-kommunistiske verksemda si]] med ein tale på [[Lincoln-dagen]]. *'''[[Richard Nixon]]''' blei vald inn i [[det amerikanske senatet]] for fyrste gong. *'''[[Studebaker]]''', ein kjend bilmakar, byrja den økonomiske nedgangen sin. *'''[[Fjernsyn|Television]]''' eller fjernsyn blei utbreidd i Nord-Amerika og Europa. *'''[[Nord-Korea|North Korea]]''' eller Nord-Korea invaderte '''[[Sør-Korea|South Korea]]''' eller Sør-Korea, og [[Koreakrigen]] tok til. *'''[[Marilyn Monroe]]''' spelte i fem filmar, mellom anna ''[[The Asphalt Jungle]]'' og ''[[All About Eve]].'' ====1951==== [[Fil:Rocky Marciano Postcard 1953.jpg|mini|Rocky Marciano i 1953.]] * '''[[Julius og Ethel Rosenberg|Rosenbergs]]''', ekteparet Ethel og Julius, blei funne skuldige for spionasje og seinare avretta. *'''[[hydrogenbombe|H-Bomb]]'''. Utvikling av hydrogenbomber byrja i USA. * [[Sugar Ray Robinson|'''Sugar Ray''' Robinson]] sigra over [[Jake LaMotta]] i boksekampen kjend som «St. Valentine's Day Massacr». *'''[[Panmunjom]]''', ein grenselandsby i Korea, husa samtalar om våpenkvile mellom partane i Koreakrigen. * [[Marlon Brando|Marlon '''Brando''']] blei nominert til oscarprisen for the [[Academy Award for Best Actor]] for rolla si i ''[[A Streetcar Named Desire (1951)|A Streetcar Named Desire]]''. * '''''[[The King and I]]''''', ein musikal av [[Rodgers and Hammerstein]], opna på Broadway. * '''''[[The Catcher in the Rye]]''''', ein kontroversiell roman av [[J.D. Salinger]], kom ut. ====1952==== * [[Dwight D. Eisenhower|Dwight D. '''Eisenhower''']] vann presidentvalet med ein stor majoritet. *'''[[vaksine|Vaccine]]'''. Ein [[polio]]vaksine blei utvikla av [[Jonas Salk]]. *'''[[England]]'s got a [[Elizabeth II av Storbritannia|new queen]]''': Prinsesse Elizabeth blei britisk dronning som Elizabeth II, og blei krona året etter. * [[Rocky Marciano|Rocky '''Marciano''']] sigra over [[Jersey Joe Walcott]] og blei verdsmeister i [[tungvektsboksing]]. *'''[[Liberace]]''' byrja senda ''The Liberace Show''. *[[George Santayana|George '''Santayana''']], ein filosof og forfattar, døydde. ====1953==== *'''[[Josef Stalin|Joseph Stalin]]''', leiaren av [[Sovjetunionen]], døydde. * [[Georgij Malenkov|Georgij '''Malenkov''']] etterfølgde Stalin i seks månader. * [[Gamal Abdel Nasser|Gamal Abdel '''Nasser''']] var den verkelege makta bak den nye staten Egypt som innanriksminister for [[Muhammad Naguib]]. * [[Sergej Prokofjev|Sergei '''Prokofiev''']], ein kjend russisk komponist, døydde. * [[Winthrop Rockefeller|Winthrop '''Rockefeller''']] hadde ei mykje omtalt skilsmisse i 1953, men [[Nelson Rockefeller]] og [[John D. Rockefeller III]] blei også omtalt i media det året. Billy Joel sjølv har sagt<ref>{{cite web |url=https://play.acast.com/s/we-did-not-start-the-fire/billyjoel |title=Billy Joel |date=14. oktober 2021 |access-date=20. november 2021 |archive-date=28. november 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20211128145531/https://play.acast.com/s/we-did-not-start-the-fire/billyjoel |url-status=dead }} 18:50 i podcasten.</ref> at han meinte Nelson Rockefeller, særleg i samband med rolla hans som delstatsguvernør for New York. Men Nelson var guvernør frå 1959 til 1973, medan alle dei andre tinga som er nemnde i dette verset fann stad i 1953. * [[Roy Campanella|Roy '''Campanella''']], ein baseballspelar for [[Brooklyn Dodgers]], vann [[National League i baseball|National League]] sin [[Major League Baseball Most Valuable Player Award|Most Valuable Player]]-pris for andre gong. *'''[[Austblokka|Communist Bloc]]''': Den aust-tyske oppreisten i 1953 blei knust av [[Volkspolizei]] og Die Gruppe der Sowjetischen Streitkräfte in Deutschland, [[GSSD]]. [[Fil:BillHaley.JPG|mini|Bill Haley på 1950-talet.]] ====1954==== *'''[[Roy Cohn]]''' trekte seg som hovudadvokat for Joseph McCarthy for å driva sin eigen private praksis. *'''[[Juan Perón]]''' var på høgda av makta si som [[president av Argentina]] før [[Revolución Libertadora|kuppet året etter]]. * [[Arturo Toscanini|Arturo '''Toscanini''']] var på høgda av kjennskapen sin som dirigent, og dirigerte jamleg [[NBC Symphony Orchestra]] på nasjonal radio i USA. *'''[[Polyetylentereftalat|Dacron]]''' eller [[polyetylentereftalat]] (PET) var eit tidleg kunststoff laga av same plastikk som [[polyester]]. *'''[[Dien Bien Phu|Dien Bien Phu falls]]''' for [[Việt Minh]], og [[Nord-Vietnam]] og [[Sør-Vietnam]] blei oppretta som separate statar. * '''[[Rock Around the Clock]]''' var ein hitsingel gjeven ut av [[Bill Haley & His Comets]]. ====1955==== [[Fil:Mary Martin Peter Pan Broadway.JPG|mini|Frå Broadway-framsyninga av ''Peter Pan''.]] * [[Albert Einstein|Albert '''Einstein''']] døydde 76 år gammal. *'''[[James Dean]]''' fekk suksess med ''[[filmen East of Eden|East of Eden]]'' og ''[[Rebel Without a Cause]]'', men døydde i ei bilulukke berre 24 år gammal. *'''Brooklyn's got a winning team''': [[Brooklyn Dodgers]] vann sin fyrste og einaste [[World Series]] før laget flytta til Los Angeles. * ''[[Davy Crockett: King of the Wild Frontier|'''Davy Crockett''': King of the Wild Frontier]]'', ei redigert samling av ein miniserie om [[Davy Crockett]], blei gjeven ut av [[Disney]]. *'''[[Peter Pan]]''', som nyleg var filmatisert av [[Walt Disney Animation Studios|Disney]] som ein heilaftans [[Peter Pan (1953)|teiknefilm]], blei også gjort om til ein [[Peter Pan (1954)|musikal]] på scenen med [[Mary Martin]] i hovudrolla. Musikalen blei kringkasta direkte på [[NBC]] i fargar. Dette var den fyrste Broadway-musikalen som blei gjort direkte om til ein tv-film. *'''[[Elvis Presley]]''' skreiv kontrakt med [[RCA Records]], og blei etterkvart kjend som «kongen av rock'n'roll.» *'''[[Disneyland]]''' opna som den fyrste fornøyelsesparken til [[Walt Disney]]. ====1956==== * [[Brigitte Bardot|Brigitte '''Bardot''']] spelte i ''[[Og Gud skapte kvinnen (1956)|Og Gud skapte kvinnen]]'', filmen som etablerte henne internasjonalt som eit fransk sex-symbol. *'''[[Budapest]]''' var åstad for ein oppreist mot dei sovjetiske okkupantane som blei slått ned. *'''[[Alabama]]''' var åstad for [[bussboikotten i Montgomery]], ei av dei viktige hendingane i [[den amerikanske borgarrettsrørsla]]. * [[Nikita Khrusjtsjev|Nikita '''Khrushchev''']] held ein [[Om personkulten og konsekvensane av han|tale ved partikongressen til kommunistpartiet]] som kritiserte personkulten kring Stalin. * [[Grace Kelly|'''Princess Grace''' Kelly]] spelte i den siste filmen sin ''[[High Society (1956)|High Society]]'' og gifta seg med [[Rainier III, prins av Monaco|prins Rainier III av Monaco]]. * '''''[[Peyton Place]]''''', ein bestseljande og skandaløs roman av [[Grace Metalious]], kom ut. *'''[[Suezkrisa|Trouble in the Suez]]''': Det oppstod ei internasjonal krise då [[Egypt]] nasjonaliserte [[Suezkanalen]]. ====1957==== [[Fil:Operation Arkansas, Little Rock Nine.jpg|mini|Soldatar eskorterer afroamerikanske elevar til skulen i Little Rock.]] *'''[[Little Rock]]''' i [[Arkansas]] var åstad for ein konflikt mellom guvernør [[Orval Faubus]] og president Eisenhower om ni elevar, «[[Little Rock Nine]]», skulle få studera ved ein vidaregårande skule som tidlegare berre hadde vore for kvite. * [[Boris Pasternak|Boris '''Pasternak''']], den russiske forfattaren, gav ut romanen ''[[Dr. Zhivago]]''. *'''[[Mickey Mantle]]''' var i midten av karrieren sin som ein kjend [[New York Yankees]]-spelar og American League [[Major League Baseball All-Star Game|All-Star]] det sjette året på rad. * [[Jack Kerouac|Jack '''Kerouac''']] gav ut romanen ''[[On the Road]]'', eit skilsetjande verk for [[beat-generasjonen]]. *'''[[Sputnik 1|Sputnik]]''' blei skoten opp av Sovjetunionen som den fyrste kunstige [[satellitt]]en, noko som markerte byrjinga på [[romkappløpet]]. *'''[[Zhou Enlai]]''', den kinesiske statsministeren, overlevde eit drapsforsøk. * ''[[The Bridge on the River Kwai|The '''Bridge on the River Kwai''']]'' kom ut, og vann sju oscarprisar, blant anna beste film.<ref>{{cite web |url = http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1958 |title = The 30th Academy Awards – 1958 |work = oscars.org |date = 4. oktober 2014 |access-date = 6. mars 2017 }}</ref> ====1958==== *'''[[Libanon|Lebanon]]''' gjekk inn i ei politisk og religiøs krise som etterkvart førte til amerikansk innblanding. *'''[[Charles de Gaulle]]''' blei vald som den fyrste presidenten av [[den femte franske republikken]] etter [[Algerie-krisa]]. * '''[[California]] [[baseball]]''' byrja då Brooklyn Dodgers og New York Giants flytta til høvesvis [[Los Angeles Dodgers|Los Angeles]] og [[San Francisco Giants|San Francisco]]. * '''Starkweather homicide''': [[Charles Starkweather]] drap elleve menneske, dei fleste i [[Lincoln i Nebraska]]. * '''[[Thalidomid|Children of Thalidomide]]''': Mange kvinner som hadde teke medisinen [[thalidomid]] i svangerskapet fekk barn med [[medfødde misdanningar]]. ====1959==== [[Fil:Fidel Castro's entry into Havana, 1959.jpg|mini|Fidel Castro kjem inn i Havana.]] *'''[[Buddy Holly]]''' døydde i ei flyulukke i lag med [[Ritchie Valens]] og [[The Big Bopper]]. Joel innleier linja med den kjende Holly-vokalsignaturen: «Uh-huh, uh-huh.» * '''''[[Ben-Hur (1959)|Ben-Hur]]''''' med [[Charlton Heston]] i hovudrolla vann elleve oscarprisar, blant anna beste film. *'''[[Primatar i rommet|Space Monkey]]''': Ein rhesusape og ein dødninghovudape blei dei fyrste to dyra sende opp til rommet av [[NASA]] og overleva. *'''[[Italiensk-amerikansk mafia|Mafia]]'''-leiarar blei funne skuldige i [[Apalachin-møte]]-rettssaka, som slo fast av det var ein nasjonal konspirasjon. *'''[[Rockering|Hula hoops]]''' eller [[rockering]]ar oppnådde salstal på 100 millionar på berre to år som den siste leikedilla. * [[Fidel Castro|Fidel '''Castro''']] tok makta på Cuba. *'''[[Edsel]] is a no-go''': Produksjonen av dette mykje reklameomtalte bilmerket enda etter berre tre år på grunn av dårlege salstal. ===1960-talet=== ====1960==== *'''[[Lockheed U-2|U-2]]''', eit amerikansk spionfly floge av [[Central Intelligence Agency|CIA]]-piloten [[Francis Gary Powers]], blei skote ned over Sovjetunionen.<ref>{{cite web |url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1990-01-08-vw-298-story.html |title=Hit Confuses Younger Fans: Joel |work=Los Angeles Times |date=8. januar 1990}}</ref> *'''[[Syngman Rhee]]''' blei redda av [[Central Intelligence Agency|CIA]] etter å ha blitt tvinga til å gå av som leiar for Sør-Korea. *'''[[Payola]]''', ulovlege betalingar for radiospel av songar, blei gjort kjend gjennom vitnesbyrd av [[Dick Clark]] til Kongressen og den offentlege vanæra til [[Alan Freed]]. * [[John F. Kennedy|John F. '''Kennedy''']], ein senator frå Massachusetts, vann over visepresident [[Richard Nixon]] i presidentvalet i USA. *'''[[Chubby Checker]]''' gjorde dansen [[dansen twist|The Twist]] kjend gjennom coverversjonen sin av [[songen The Twist|songen med same namn]]. *'''''[[Psycho (1960)|Psycho]]''''', ein thriller av [[Alfred Hitchcock]], blei ein milepåle for grafisk vald og sensasjonalisme i film. *'''[[Kongokrisa|Belgians in the Congo]]''': [[Den demokratiske republikken Kongo|Republikken Kongo (Léopoldville)]] erklærte sjølvstende frå Belgia. [[Fil:Adolf Eichmann is sentenced to death at the conclusion of the Eichmann Trial USHMM 65289.jpg|mini|Adolf Eichmann får dødsdom i rettssaka si.]] ====1961==== * [[Ernest Hemingway|Ernest '''Hemingway''']] døydde av sjølvmord etter ein lang kamp mot depresjon. * [[Adolf Eichmann|Adolf '''Eichmann''']], ein nazist ettersøkt for krigsbrotsverk, blei funnen skuldig i Israel for [[brotsverk mot menneskja]] under andre verdskrigen. * '''''[[Stranger in a Strange Land]]''''', ein science fiction-roman av [[Robert A. Heinlein]], blei ein bestseljar med tema som seksuell fridom og frigjering. * [[Bob Dylan|Bob '''Dylan''']] (då kjend som Robert Zimmerman) skreiv kontrakt med [[Columbia Records]] etter ei melding i ''[[The New York Times|New York Times]]'' av kritikaren [[kritikaren Robert Shelton|Robert Shelton]]. * '''[[Berlin]]''' blei delt inn i [[Aust-Berlin|Aust-]] og [[Vest-Berlin]] på ein permanent basis då [[Berlinmuren]] blei bygd. * '''[[Invasjonen av Grisebukta|Bay of Pigs Invasion]]''' var eit mislukka forsøk frå eksil-cubanarar trente av USA på å invadera [[Cuba]] og styrta Fidel Castro. ====1962==== *'''''[[filmen Lawrence of Arabia|Lawrence of Arabia]]''''', ein [[Academy Awards|oscarprisvinnande]] film med [[Peter O'Toole]] i hovudrolla, hadde premiere. * '''British [[Beatlemania]]''' tok til då [[The Beatles]] blei eit av dei mest populære rockebanda i verda. * '''[[Ole Miss-opptøyane i 1962|Ole Miss]]''': Forkjemparar for raseskiljet i Sørstatane reagerte med opptøyar då den svarte studenten [[James Meredith]] blei innskriven ved [[University of Mississippi]]. *'''[[John Glenn]]''' flaug det fyrste amerikanske jordomløpet med eit romskip i [[Mercury Atlas 6|«Friendship 7»]]. * [[Sonny Liston|Sonny '''Liston''']] '''beats''' [[Floyd Patterson|Floyd '''Patterson''']]. Liston vann over Patterson med ein knockout i fyrste runde av verdsmeisterskapen i tungvektsboksing. ====1963==== *[[Pave Paulus VI|'''Pope Paul''' VI]]. Kardinal Giovanni Montini blei vald til [[pave]] som [[Pave Paulus VI|Paulus VI]]. *'''[[Malcolm X]]''' skapte kontroversar, mellom anna med utsegner som at «the chickens have come home to roost» om drapet på John F. Kennedy. *[[Profumo-sala|'''British politician sex''']]: Den britiske krigsministeren [[John Profumo]] hadde eit skandaløst forhold med dansaren [[Christine Keeler]]. *'''[[Assassination of John F. Kennedy|JFK blown away]]''': President [[John F. Kennedy]] blei skoten og drepen i [[Dallas]] i [[Texas]]. ====1965==== *'''[[Prevensjon|Birth control]]''': ''[[Griswold v. Connecticut]]'' utfordra ein lov i Connecticut som forbaud prevensjon. *'''[[Ho Chi Minh]]''': USA sende troppar til Sør-Vietnam for å kjempa mot den nordvietnamesiske leiaren Ho Chi Minh. ====1968==== *'''Richard Nixon back again''': Etter å ha tapt for Kennedy i 1960, blei Nixon vald til president i USA i 1968. [[Fil:Aldrin Apollo 11.jpg|mini|Buzz Aldrin på månen.]] ====1969==== * '''[[Apollo-programmet|Moonshot]]''': Astronautane Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins på [[Apollo 11]] stod for den første månelandinga. *'''[[Woodstock-festivalen|Woodstock]]'''-festivalen trekte til seg 400&nbsp;000 tilskodarar og blei eit symbol på [[motkulturen på 1960-talet]]. ===1970-talet=== ====1972–1975==== *'''[[Watergate-skandalen|Watergate]]'''-skandalen: Republiskanke innbrot ved hovudkvarteret til [[Democratic National Committee]] i [[Watergate complex|Watergate-kontorkomplekset]] førte til at president Nixon gjekk av. *'''[[Punk rock]]''' oppstod med grupper som [[The Ramones]] og [[The Sex Pistols]]. ====1976–1977==== *[[Menachem Begin|Menachem '''Begin''']] blei statsminister i Israel og forhandla fram [[Camp David-avtalen]] med presidenten av Egypt. *[[Ronald Reagan|Ronald '''Reagan''']], den tidlegare guvernøren av California, byrja kampanjen sin for å bli amerikansk president. Han blei vald i 1980. *'''[[Palestina-regionen|Palestine]]''': Den pågåande [[Israel–Palestina-konflikten]] eskalerte då israelarar grunnla busetjingar på [[Vestbreidda]]. *'''Terror on the airline''': Fleire [[flykapring]]ar fann stad, mellom anna eit Air France-fly som blei omdirigert til Uganda og storma i [[Operasjon Entebbe]]. ====1979==== *'''[[Ayatollah]] in [[Iran]]''': [[Den iranske revolusjonen]] kasta sjah [[Mohammad Reza Pahlavi]] frå makta og innførte ein muslimsk stat leia av ayatollaher med [[Ruhollah Khomeini]] som øvste leiar. *[[Den sovjetisk-afghanske krigen|'''Russians in Afghanistan''']]: Sovjetunionen sendte soldatar til [[Afghanistan]] og byrja ein ti år lang krig. ===1980-talet=== ====1981–1982==== *'''''[[Wheel of Fortune]]''''', eit amerikansk gameshow som fyrst blei sendt på tv i 1975, blei svært populært med dei nye programleiarane [[Pat Sajak]] og [[Vanna White]]. [[Fil:STS-7 - Sally Ride, first American woman in space, during STS-7 mission (s07-31-1603).jpg|mini|Sally Ride under STS-7-ferda.]] ====1983==== *'''[[Sally Ride]]''' blei den fyrste amerikanske kvinna i verdsrommet ombord på [[Space Shuttle Challenger|«Challenger»]] på romferjeferda [[STS-7]]. ====1984==== *'''[[Heavy metal]] suicide''': Ein 19-år gammal mann utførte sjølvmord etter å ha høyrt på «[[Suicide Solution]]». Familien hans gjekk til søksmål mot songaren [[Ozzy Osbourne]]. *'''[[Utanlandsgjeld|Foreign debts]]''': Handels- og budsjettunderskot førte til at fleire land ikkje klarte å betena statsgjelda si. *'''[[Heimløyse|Homeless]] vets''': Mange veteranar frå [[Vietnamkrigen]], inkluder mange som var blitt uføre i teneste, var blitt heimlause og fattige. *'''[[HIV/AIDS|AIDS]]''': Immunsviktsjukdommen forårsaka av [[HIV]] stod fram som ein pandemi. *[[Crack-kokain|'''Crack''']] blei ei vanleg form for [[kokain]] som særleg var knytt til fattige indre bydelar. *'''[[Bernhard Goetz|Bernie Goetz]]''' skaut og skadde fire unge svarte menn som prøvde å rana han på tunnelbanen i New York by. Han blei frikjend for drapsforsøk. ====1987–1988==== *'''Hypodermics on the shores''': Medisinsk avfall inkludert [[sprøyte]]r blei vaska opp på strender i [[Long Island]] i [[New Jersey]] og [[Connecticut]] etter å ha blitt ulovleg dumpa til havs. ====1989==== * '''China under martial law''': Protestar i Kina som omfatta [[demonstrasjonane på Den himmelske freds plass]] førte til at det blei erklært [[unntakstilstand]]. Militære styrkar blei nytta mot dei demonstrerande studentane, og protestande blei slått ned. * '''Rock and roller cola wars''': Brusfabrikantane [[The Coca-Cola Company|Coca-Cola]] og [[PepsiCo|Pepsi]] førte reklamekampanjar med stjerner frå [[rock & roll]] og pop, som [[Michael Jackson]] og [[Whitney Houston]]. ==Musikkvideo== Ein [[musikkvideo]] for singelen vart regissert av Chris Blum,<ref>Garcia, Alex S. [http://www.mvdbase.com/video.php?id=14662 Billy Joel - We didn't start the fire] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20181021111719/http://www.mvdbase.com/video.php?id=14662 |date=2018-10-21 }}. MVDBase - Music Video Database.</ref> og syner eit mellomklasse-ektepar som har den amerikanske draumen som mål med ein heim, karrierar og barn. Dette syner seg som stadig oppussing av kjøkenet, frå 40-talsstil og kvart tiår opp til 80-åra. Samstundes ser ein symbol på den urolege tida i samfunnet på 1900-talet (t.d. brenning av BH-ar og innkallingsordre til militærteneste). Songaren fungerer som ein usynleg observatør. ==Andre versjonar== Det er laga mange parodiar på songen som [[The Simpsons]] sin «They'll Never Stop the Simpsons»<ref name="WDSTSP">{{cite web| url=http://techland.com/2009/04/16/we-didnt-start-the-song-parody/ |title=We Didn't Start the Song Parody |publisher=[[Time Magazine|Time.com]]| work=Techland.com| author=Seisman, Matt |date=April 16, 2009| accessdate=1. september 2014}}</ref> og [[acappella]]gruppa [[The Richter Scale]] sin «Here Comes Another Bubble.» ==Lister== ===Plassering=== {|class="wikitable sortable" !Liste (1989) !Plassering |- |Australia |align="center"|2 |- |Austerrike |align="center"|7 |- |Belgia (Flandern)<ref>http://www.ultratop.be/nl/showitem.asp?interpret=Billy+Joel&titel=We+Didn%27t+Start+The+Fire&cat=s (Henta 29. august 2014)</ref> |align="center"|6 |- |Canada ''RPM'' Top Singles |align="center"|2 |- |Nederland<ref>Jans, Micha (updated April 23, 2009) [http://members.chello.nl/m.jans1/1989.html Dutch Top 40 1989] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160303230839/http://members.chello.nl/m.jans1/1989.html |date=2016-03-03 }}, MichaJans.nl, ''[http://www.michajans.nl/menu3.htm Jaarlijsten/1989]''. Henta April 2, 2010.</ref> |align="center"|11 |- |Tyskland [[Media Control Charts]] |align="center"|4 |- |Irland |align="center"|3 |- |Japan<ref>Oricon Singles Chart [http://www.oricon.co.jp/prof/artist/134163/profile/history/p/7/ Oricon Singles Chart] (Henta 2 November 2012)</ref> |align="center"|11 |- |New Zealand |align="center"|5 |- |[[UK Singles Chart]] |align="center"|7 |- |U.S. [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] |align="center"|1 |- |U.S. ''Billboard'' [[Adult Contemporary-lista|Hot Adult Contemporary Tracks]] |align="center"|5 |- |U.S. ''Billboard'' [[Mainstream Rock Tracks]] |align="center"|6 |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:We Didn&#39;t Start the Fire|We Didn&#39;t Start the Fire]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | last =Bordowitz | first =Hank | title =Billy Joel: The Life & Times of an Angry Young Man | publisher =[[Billboard Books]] | year =2006 | pages =272 | url =http://books.google.com/books?id=kgY9C3bfshMC&q=fire | isbn =978-0-8230-8248-3 }} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{YouTube|id = eFTLKWw542g |title = «We Didn't Start the Fire» Music Video}} / [[Billy Joel|BillyJoelVEVO]] channel * {{MetroLyrics song|billy-joel|we-didnt-start-the-fire}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Billy Joel}} {{autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:We Didn't Start The Fire}} [[Kategori:Songar frå 1989]] [[Kategori:Singlar frå 1989]] [[Kategori:Billy Joel-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Billy Joel]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]] [[Kategori:Songar baserte på faktiske hendingar]] [[Kategori:Songar om nostalgi]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] i586dsszrqwg5tcui486rya0p45r484 3663783 3663782 2026-07-29T13:37:35Z Ranveig 39 3663783 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum | tittel = We Didn't Start the Fire | artist = [[Billy Joel]] | album = [[Storm Front]] | B-side = «House of Blue Light» | utgjeve = 27. september 1989 | format = Singel | innspeling = Juli 1989 | sjanger = [[Rock]] | lengd = 4:49, 4:29 (singel) | selskap = [[Columbia Records|Columbia]] | låtskrivar = Billy Joel | produsent = [[Mick Jones frå Foreigner|Mick Jones]], Billy Joel | førre = «[[Baby Grand]]»<br/>(1987) | kronologi = ja | neste = «[[Leningrad av Billy Joel|Leningrad]]»<br/>(1990) }} «'''We Didn't Start the Fire'''» er ein song av [[Billy Joel]] frå albumet ''[[Storm Front]]'' i 1989. Songen vart gjeven ut som den første singelen frå albumet og nådde toppen av singellista i USA. Teksten består av korte allusjonar til meir enn 100 kjende hendingar mellom januar 1949 (fødeåret til Joel) og 1989. == Historie == [[Fil:Billy Joel 1994.jpg|mini|Billy Joel opptrer i 1994.]] Joel fekk ideen til songen då han akkurat hadde runda 40 år. Han var i platestudio og møtte venen [[Sean Lennon]], som nettopp hadde blitt 21 og sa «Det er ei frykteleg tid å bli 21 på!» Joel svarte «Ja, eg hugsar då eg var 21 – eg tenkte det var ei frykteleg tid og me hadde Vietnam, narkotikaproblem og borgarrettsproblem og alt verka fælt.» Lennon svarte «Ja, ja, ja, men det var annleis for deg. Du var eit barn av 50-åra og alle veit at ingenting skjedde i 50-åra.» Joel svarte, «Vent no litt, har du ikkje høyrt om [[Koreakrigen]] eller [[Suezkrisa]]?» Joel sa seinare at desse overskriftene danna grunnlaget for songen.<ref name="fire/ref">[[Rolling Stone magazine]] - «Billy Joel Starts a Fire» av Sheila Rogers. Henta 1. september 2014.</ref><ref name="oxford1994">Billy Joel Q&A: Tell Us About 'We Didn't Start The Fire?' University of Oxford, May 5, 1994 - http://www.youtube.com/watch?v=Dx3T8pbDcms</ref> Joel har sagt: «Eg er galen etter historie. Eg sluker bøker. Ein gong ønskte eg å bli historielærar». I følgje mora var han ein bokorm frå han var sju år gammal.<ref>Bordowitz, s. 168, 161, 9</ref> I motsetnad til dei fleste av Joel sine songar, vart teksten skriven før melodien. Dette er opphavet til den noko uvanlege stilen til songen. Songen vart ein enorm salssuksess og den tredje singelen hans som nådde toppen av ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''-lista. Han vart nominert til [[Grammyprisen]] for årets innspeling.<ref>{{citation|url=http://www.rockonthenet.com/archive/1990/grammys.htm|title=32nd Grammy Awards - 1990|website=rockonthenet.com}}</ref> {{quote| Eg hadde runda 40. Det var 1989 og eg sa «Ok, kva har skjedd i livet mitt?» Eg skreiv ned året 1949. Ok, [[Harry Truman]] var president. Popsongaren på den tida var [[Doris Day]]. Kina vart kommunistisk. Ein annan popsongar var [[Johnnie Ray]]. Stort Broadway-show, ''South Pacific''. Journalist, [[Walter Winchell]]. Idrettsperson, [[Joe DiMaggio]]. Så gjekk eg til 1950 [...]. Det er ein av dei verste melodiane eg har skrive nokon gong, men eg likte teksten.<ref name="OwnWords">{{cite book | last =DeMain | first =Bill | title =In their own words: song writers talk about the creative process | publisher =[[Greenwood Publishing Group]] | year =2004 | page =119 | url =http://books.google.com/?id=1PxdYxdVC9oC&pg=PA114&vq=Billy+Joel++fire#PPA119,M1 | doi = | isbn =978-0-275-98402-1 }}</ref> }} Joel har blanda kjensler for songen. «Han er eit mareritt å spele live, for om eg bommar på eitt ord, så sporar det av».<ref>Newman, Melinda «Joel Sees Pop Exit with Greatest Hits 3», Billboard, 26. juli 1997; sitert i Bordowitz, s. 169.</ref> Han har òg kalla han ein «novelty song» som ikkje «eigentleg definerer meg så godt som songane på albumet, som truleg ikkje blir spelt».<ref>Nadboy, Arie, «I am the Edu-Tainer», Island Ear, mars 1996; sitert av Bordowitz, s. 169</ref> ''[[magasinet Blender|Blender]]'' rangerte «We Didn't Start the Fire» på 41. plass på lista si over dei 50 verste songane nokon gong, ei liste som òg inneheld songar av [[Paul McCartney]] og [[Simon & Garfunkel]]. Dei rekna produksjonen for bombastisk og sa at songen «minnar om ein tentamensstil skriven kvelden før han måtte leverast inn.»<ref>Aizlewood,John; Collis, Clark; ''et al.'' (April 1, 2009). [http://www.blender.com/lists/61412/the50worstsongseverwatchlistenandcringe.html?p=2 Run for Your Life! It's the 50 Worst Songs Ever!] ''[[magasinet Blender|Blender]].com''. Henta 1. september 2014. Sitert i [http://www.pocketfives.com/f13/50-worst-songs-ever-according-blender-262462/] . Henta 1. september 2014.</ref> ==Folk og hendingar nemnde i songen== Følgjande namn og hendingar, med tekst sungen av Joel i '''utheva skrift''', er lista opp i rekkjefølgja dei har i songen, som er neste heilt kronologisk.<ref name="LyricsatBJ">{{cite web |last = Joel |first = Billy |author-link = Billy Joel |title = Lyrics: We Didn't Start the Fire |work = Billy Joel |url = http://www.billyjoel.com/music/storm-front/we-didnt-start-fire |access-date = 24. august 2009 }}</ref> ===1940-talet=== ====1949==== [[Fil:Inaugural Truman 1949.jpg|mini|Harry Truman held innsetjingstalen sin som president.]] *'''[[Harry S. Truman|Harry Truman]]''' blei teken i eid som amerikansk president etter å ha blitt gjenvald etter å hatt ein delvis presidentperiode etter at [[Franklin D. Roosevelt]] døydde. *'''[[Doris Day]]''' gav ut debutalbumet sitt ''You're My Thrill'', og spelte i to storfilmar, ''[[My Dream is Yours]]'' og ''[[It's a Great Feeling]]''. *'''[[Folkerepublikken Kina|Red China]]'''. Folkerepublikken Kina blei etablert av [[det kinesiske kommunistpartiet]], som vann [[den kinesiske borgarkrigen]]. *'''[[Johnnie Ray]]''', ein forløpar til [[rock and roll]], signerte den fyrste kontrakten sin med [[Okeh Records]]. * '''''[[musikalen South Pacific|South Pacific]]''''', ein prisvinnande [[musikal]], opna på [[Broadway]]. *'''[[Walter Winchell]],''' ein innverknadsrik journalist i radio og aviser, byrja å tala imot [[kommunisme]] som hovudtrugsmål mot USA. *'''[[Joe DiMaggio]]''' skreiv kontrakt på 100 000 dollar med [[New York Yankees]]. ===1950-talet=== ====1950==== [[Fil:Marilyn Monroe Asphalt Jungle.jpg|mini|Marilyn Monroe i ''Asphalt Jungle''.]] *'''[[Joe McCarthy]]''', ein amerikansk senator, fekk nasjonal merksemd og byrja den [[McCarthyisme|anti-kommunistiske verksemda si]] med ein tale på [[Lincoln-dagen]]. *'''[[Richard Nixon]]''' blei vald inn i [[det amerikanske senatet]] for fyrste gong. *'''[[Studebaker]]''', ein kjend bilmakar, byrja den økonomiske nedgangen sin. *'''[[Fjernsyn|Television]]''' eller fjernsyn blei utbreidd i Nord-Amerika og Europa. *'''[[Nord-Korea|North Korea]]''' eller Nord-Korea invaderte '''[[Sør-Korea|South Korea]]''' eller Sør-Korea, og [[Koreakrigen]] tok til. *'''[[Marilyn Monroe]]''' spelte i fem filmar, mellom anna ''[[The Asphalt Jungle]]'' og ''[[All About Eve]].'' ====1951==== [[Fil:Rocky Marciano Postcard 1953.jpg|mini|Rocky Marciano i 1953.]] * '''[[Julius og Ethel Rosenberg|Rosenbergs]]''', ekteparet Ethel og Julius, blei funne skuldige for spionasje og seinare avretta. *'''[[hydrogenbombe|H-Bomb]]'''. Utvikling av hydrogenbomber byrja i USA. * [[Sugar Ray Robinson|'''Sugar Ray''' Robinson]] sigra over [[Jake LaMotta]] i boksekampen kjend som «St. Valentine's Day Massacr». *'''[[Panmunjom]]''', ein grenselandsby i Korea, husa samtalar om våpenkvile mellom partane i Koreakrigen. * [[Marlon Brando|Marlon '''Brando''']] blei nominert til oscarprisen for the [[Academy Award for Best Actor]] for rolla si i ''[[A Streetcar Named Desire (1951)|A Streetcar Named Desire]]''. * '''''[[The King and I]]''''', ein musikal av [[Rodgers and Hammerstein]], opna på Broadway. * '''''[[The Catcher in the Rye]]''''', ein kontroversiell roman av [[J.D. Salinger]], kom ut. ====1952==== * [[Dwight D. Eisenhower|Dwight D. '''Eisenhower''']] vann presidentvalet med ein stor majoritet. *'''[[vaksine|Vaccine]]'''. Ein [[polio]]vaksine blei utvikla av [[Jonas Salk]]. *'''[[England]]'s got a [[Elizabeth II av Storbritannia|new queen]]''': Prinsesse Elizabeth blei britisk dronning som Elizabeth II, og blei krona året etter. * [[Rocky Marciano|Rocky '''Marciano''']] sigra over [[Jersey Joe Walcott]] og blei verdsmeister i [[tungvektsboksing]]. *'''[[Liberace]]''' byrja senda ''The Liberace Show''. *[[George Santayana|George '''Santayana''']], ein filosof og forfattar, døydde. ====1953==== *'''[[Josef Stalin|Joseph Stalin]]''', leiaren av [[Sovjetunionen]], døydde. * [[Georgij Malenkov|Georgij '''Malenkov''']] etterfølgde Stalin i seks månader. * [[Gamal Abdel Nasser|Gamal Abdel '''Nasser''']] var den verkelege makta bak den nye staten Egypt som innanriksminister for [[Muhammad Naguib]]. * [[Sergej Prokofjev|Sergei '''Prokofiev''']], ein kjend russisk komponist, døydde. * [[Winthrop Rockefeller|Winthrop '''Rockefeller''']] hadde ei mykje omtalt skilsmisse i 1953, men [[Nelson Rockefeller]] og [[John D. Rockefeller III]] blei også omtalt i media det året. Billy Joel sjølv har sagt<ref>{{cite web |url=https://play.acast.com/s/we-did-not-start-the-fire/billyjoel |title=Billy Joel |date=14. oktober 2021 |access-date=20. november 2021 |archive-date=28. november 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20211128145531/https://play.acast.com/s/we-did-not-start-the-fire/billyjoel |url-status=dead }} 18:50 i podcasten.</ref> at han meinte Nelson Rockefeller, særleg i samband med rolla hans som delstatsguvernør for New York. Men Nelson var guvernør frå 1959 til 1973, medan alle dei andre tinga som er nemnde i dette verset fann stad i 1953. * [[Roy Campanella|Roy '''Campanella''']], ein baseballspelar for [[Brooklyn Dodgers]], vann [[National League i baseball|National League]] sin [[Major League Baseball Most Valuable Player Award|Most Valuable Player]]-pris for andre gong. *'''[[Austblokka|Communist Bloc]]''': Den aust-tyske oppreisten i 1953 blei knust av [[Volkspolizei]] og Die Gruppe der Sowjetischen Streitkräfte in Deutschland, [[GSSD]]. [[Fil:BillHaley.JPG|mini|Bill Haley på 1950-talet.]] ====1954==== *'''[[Roy Cohn]]''' trekte seg som hovudadvokat for Joseph McCarthy for å driva sin eigen private praksis. *'''[[Juan Perón]]''' var på høgda av makta si som [[president av Argentina]] før [[Revolución Libertadora|kuppet året etter]]. * [[Arturo Toscanini|Arturo '''Toscanini''']] var på høgda av kjennskapen sin som dirigent, og dirigerte jamleg [[NBC Symphony Orchestra]] på nasjonal radio i USA. *'''[[Polyetylentereftalat|Dacron]]''' eller [[polyetylentereftalat]] (PET) var eit tidleg kunststoff laga av same plastikk som [[polyester]]. *'''[[Dien Bien Phu|Dien Bien Phu falls]]''' for [[Việt Minh]], og [[Nord-Vietnam]] og [[Sør-Vietnam]] blei oppretta som separate statar. * '''[[Rock Around the Clock]]''' var ein hitsingel gjeven ut av [[Bill Haley & His Comets]]. ====1955==== [[Fil:Mary Martin Peter Pan Broadway.JPG|mini|Frå Broadway-framsyninga av ''Peter Pan''.]] * [[Albert Einstein|Albert '''Einstein''']] døydde 76 år gammal. *'''[[James Dean]]''' fekk suksess med ''[[filmen East of Eden|East of Eden]]'' og ''[[Rebel Without a Cause]]'', men døydde i ei bilulukke berre 24 år gammal. *'''Brooklyn's got a winning team''': [[Brooklyn Dodgers]] vann sin fyrste og einaste [[World Series]] før laget flytta til Los Angeles. * ''[[Davy Crockett: King of the Wild Frontier|'''Davy Crockett''': King of the Wild Frontier]]'', ei redigert samling av ein miniserie om [[Davy Crockett]], blei gjeven ut av [[Disney]]. *'''[[Peter Pan]]''', som nyleg var filmatisert av [[Walt Disney Animation Studios|Disney]] som ein heilaftans [[Peter Pan (1953)|teiknefilm]], blei også gjort om til ein [[Peter Pan (1954)|musikal]] på scenen med [[Mary Martin]] i hovudrolla. Musikalen blei kringkasta direkte på [[NBC]] i fargar. Dette var den fyrste Broadway-musikalen som blei gjort direkte om til ein tv-film. *'''[[Elvis Presley]]''' skreiv kontrakt med [[RCA Records]], og blei etterkvart kjend som «kongen av rock'n'roll.» *'''[[Disneyland]]''' opna som den fyrste fornøyelsesparken til [[Walt Disney]]. ====1956==== * [[Brigitte Bardot|Brigitte '''Bardot''']] spelte i ''[[Og Gud skapte kvinnen (1956)|Og Gud skapte kvinnen]]'', filmen som etablerte henne internasjonalt som eit fransk sex-symbol. *'''[[Budapest]]''' var åstad for ein oppreist mot dei sovjetiske okkupantane som blei slått ned. *'''[[Alabama]]''' var åstad for [[bussboikotten i Montgomery]], ei av dei viktige hendingane i [[den amerikanske borgarrettsrørsla]]. * [[Nikita Khrusjtsjev|Nikita '''Khrushchev''']] held ein [[Om personkulten og konsekvensane av han|tale ved partikongressen til kommunistpartiet]] som kritiserte personkulten kring Stalin. * [[Grace Kelly|'''Princess Grace''' Kelly]] spelte i den siste filmen sin ''[[High Society (1956)|High Society]]'' og gifta seg med [[Rainier III, prins av Monaco|prins Rainier III av Monaco]]. * '''''[[Peyton Place]]''''', ein bestseljande og skandaløs roman av [[Grace Metalious]], kom ut. *'''[[Suezkrisa|Trouble in the Suez]]''': Det oppstod ei internasjonal krise då [[Egypt]] nasjonaliserte [[Suezkanalen]]. ====1957==== [[Fil:Operation Arkansas, Little Rock Nine.jpg|mini|Soldatar eskorterer afroamerikanske elevar til skulen i Little Rock.]] *'''[[Little Rock]]''' i [[Arkansas]] var åstad for ein konflikt mellom guvernør [[Orval Faubus]] og president Eisenhower om ni elevar, «[[Little Rock Nine]]», skulle få studera ved ein vidaregårande skule som tidlegare berre hadde vore for kvite. * [[Boris Pasternak|Boris '''Pasternak''']], den russiske forfattaren, gav ut romanen ''[[Dr. Zhivago]]''. *'''[[Mickey Mantle]]''' var i midten av karrieren sin som ein kjend [[New York Yankees]]-spelar og American League [[Major League Baseball All-Star Game|All-Star]] det sjette året på rad. * [[Jack Kerouac|Jack '''Kerouac''']] gav ut romanen ''[[On the Road]]'', eit skilsetjande verk for [[beat-generasjonen]]. *'''[[Sputnik 1|Sputnik]]''' blei skoten opp av Sovjetunionen som den fyrste kunstige [[satellitt]]en, noko som markerte byrjinga på [[romkappløpet]]. *'''[[Zhou Enlai]]''', den kinesiske statsministeren, overlevde eit drapsforsøk. * ''[[The Bridge on the River Kwai|The '''Bridge on the River Kwai''']]'' kom ut, og vann sju oscarprisar, blant anna beste film.<ref>{{cite web |url = http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1958 |title = The 30th Academy Awards – 1958 |work = oscars.org |date = 4. oktober 2014 |access-date = 6. mars 2017 }}</ref> ====1958==== *'''[[Libanon|Lebanon]]''' gjekk inn i ei politisk og religiøs krise som etterkvart førte til amerikansk innblanding. *'''[[Charles de Gaulle]]''' blei vald som den fyrste presidenten av [[den femte franske republikken]] etter [[Algerie-krisa]]. * '''[[California]] [[baseball]]''' byrja då Brooklyn Dodgers og New York Giants flytta til høvesvis [[Los Angeles Dodgers|Los Angeles]] og [[San Francisco Giants|San Francisco]]. * '''Starkweather homicide''': [[Charles Starkweather]] drap elleve menneske, dei fleste i [[Lincoln i Nebraska]]. * '''[[Thalidomid|Children of Thalidomide]]''': Mange kvinner som hadde teke medisinen [[thalidomid]] i svangerskapet fekk barn med [[medfødde misdanningar]]. ====1959==== [[Fil:Fidel Castro's entry into Havana, 1959.jpg|mini|Fidel Castro kjem inn i Havana.]] *'''[[Buddy Holly]]''' døydde i ei flyulukke i lag med [[Ritchie Valens]] og [[The Big Bopper]]. Joel innleier linja med den kjende Holly-vokalsignaturen: «Uh-huh, uh-huh.» * '''''[[Ben-Hur (1959)|Ben-Hur]]''''' med [[Charlton Heston]] i hovudrolla vann elleve oscarprisar, blant anna beste film. *'''[[Primatar i rommet|Space Monkey]]''': Ein rhesusape og ein dødninghovudape blei dei fyrste to dyra sende opp til rommet av [[NASA]] og overleva. *'''[[Italiensk-amerikansk mafia|Mafia]]'''-leiarar blei funne skuldige i [[Apalachin-møte]]-rettssaka, som slo fast av det var ein nasjonal konspirasjon. *'''[[Rockering|Hula hoops]]''' eller [[rockering]]ar oppnådde salstal på 100 millionar på berre to år som den siste leikedilla. * [[Fidel Castro|Fidel '''Castro''']] tok makta på Cuba. *'''[[Edsel]] is a no-go''': Produksjonen av dette mykje reklameomtalte bilmerket enda etter berre tre år på grunn av dårlege salstal. ===1960-talet=== ====1960==== *'''[[Lockheed U-2|U-2]]''', eit amerikansk spionfly floge av [[Central Intelligence Agency|CIA]]-piloten [[Francis Gary Powers]], blei skote ned over Sovjetunionen.<ref>{{cite web |url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1990-01-08-vw-298-story.html |title=Hit Confuses Younger Fans: Joel |work=Los Angeles Times |date=8. januar 1990}}</ref> *'''[[Syngman Rhee]]''' blei redda av [[Central Intelligence Agency|CIA]] etter å ha blitt tvinga til å gå av som leiar for Sør-Korea. *'''[[Payola]]''', ulovlege betalingar for radiospel av songar, blei gjort kjend gjennom vitnesbyrd av [[Dick Clark]] til Kongressen og den offentlege vanæra til [[Alan Freed]]. * [[John F. Kennedy|John F. '''Kennedy''']], ein senator frå Massachusetts, vann over visepresident [[Richard Nixon]] i presidentvalet i USA. *'''[[Chubby Checker]]''' gjorde dansen [[dansen twist|The Twist]] kjend gjennom coverversjonen sin av [[songen The Twist|songen med same namn]]. *'''''[[Psycho (1960)|Psycho]]''''', ein thriller av [[Alfred Hitchcock]], blei ein milepåle for grafisk vald og sensasjonalisme i film. *'''[[Kongokrisa|Belgians in the Congo]]''': [[Den demokratiske republikken Kongo|Republikken Kongo (Léopoldville)]] erklærte sjølvstende frå Belgia. [[Fil:Adolf Eichmann is sentenced to death at the conclusion of the Eichmann Trial USHMM 65289.jpg|mini|Adolf Eichmann får dødsdom i rettssaka si.]] ====1961==== * [[Ernest Hemingway|Ernest '''Hemingway''']] døydde av sjølvmord etter ein lang kamp mot depresjon. * [[Adolf Eichmann|Adolf '''Eichmann''']], ein nazist ettersøkt for krigsbrotsverk, blei funnen skuldig i Israel for [[brotsverk mot menneskja]] under andre verdskrigen. * '''''[[Stranger in a Strange Land]]''''', ein science fiction-roman av [[Robert A. Heinlein]], blei ein bestseljar med tema som seksuell fridom og frigjering. * [[Bob Dylan|Bob '''Dylan''']] (då kjend som Robert Zimmerman) skreiv kontrakt med [[Columbia Records]] etter ei melding i ''[[The New York Times|New York Times]]'' av kritikaren [[kritikaren Robert Shelton|Robert Shelton]]. * '''[[Berlin]]''' blei delt inn i [[Aust-Berlin|Aust-]] og [[Vest-Berlin]] på ein permanent basis då [[Berlinmuren]] blei bygd. * '''[[Invasjonen av Grisebukta|Bay of Pigs Invasion]]''' var eit mislukka forsøk frå eksil-cubanarar trente av USA på å invadera [[Cuba]] og styrta Fidel Castro. ====1962==== *'''''[[filmen Lawrence of Arabia|Lawrence of Arabia]]''''', ein [[Academy Awards|oscarprisvinnande]] film med [[Peter O'Toole]] i hovudrolla, hadde premiere. * '''British [[Beatlemania]]''' tok til då [[The Beatles]] blei eit av dei mest populære rockebanda i verda. * '''[[Ole Miss-opptøyane i 1962|Ole Miss]]''': Forkjemparar for raseskiljet i Sørstatane reagerte med opptøyar då den svarte studenten [[James Meredith]] blei innskriven ved [[University of Mississippi]]. *'''[[John Glenn]]''' flaug det fyrste amerikanske jordomløpet med eit romskip i [[Mercury Atlas 6|«Friendship 7»]]. * [[Sonny Liston|Sonny '''Liston''']] '''beats''' [[Floyd Patterson|Floyd '''Patterson''']]. Liston vann over Patterson med ein knockout i fyrste runde av verdsmeisterskapen i tungvektsboksing. ====1963==== *[[Pave Paulus VI|'''Pope Paul''' VI]]. Kardinal Giovanni Montini blei vald til [[pave]] som [[Pave Paulus VI|Paulus VI]]. *'''[[Malcolm X]]''' skapte kontroversar, mellom anna med utsegner som at «the chickens have come home to roost» om drapet på John F. Kennedy. *[[Profumo-sala|'''British politician sex''']]: Den britiske krigsministeren [[John Profumo]] hadde eit skandaløst forhold med dansaren [[Christine Keeler]]. *'''[[Assassination of John F. Kennedy|JFK blown away]]''': President [[John F. Kennedy]] blei skoten og drepen i [[Dallas]] i [[Texas]]. ====1965==== *'''[[Prevensjon|Birth control]]''': ''[[Griswold v. Connecticut]]'' utfordra ein lov i Connecticut som forbaud prevensjon. *'''[[Ho Chi Minh]]''': USA sende troppar til Sør-Vietnam for å kjempa mot den nordvietnamesiske leiaren Ho Chi Minh. ====1968==== *'''Richard Nixon back again''': Etter å ha tapt for Kennedy i 1960, blei Nixon vald til president i USA i 1968. [[Fil:Aldrin Apollo 11.jpg|mini|Buzz Aldrin på månen.]] ====1969==== * '''[[Apollo-programmet|Moonshot]]''': Astronautane Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins på [[Apollo 11]] stod for den første månelandinga. *'''[[Woodstock-festivalen|Woodstock]]'''-festivalen trekte til seg 400&nbsp;000 tilskodarar og blei eit symbol på [[motkulturen på 1960-talet]]. ===1970-talet=== ====1972–1975==== *'''[[Watergate-skandalen|Watergate]]'''-skandalen: Republiskanke innbrot ved hovudkvarteret til [[Democratic National Committee]] i [[Watergate complex|Watergate-kontorkomplekset]] førte til at president Nixon gjekk av. *'''[[Punk rock]]''' oppstod med grupper som [[The Ramones]] og [[The Sex Pistols]]. ====1976–1977==== *[[Menachem Begin|Menachem '''Begin''']] blei statsminister i Israel og forhandla fram [[Camp David-avtalen]] med presidenten av Egypt. *[[Ronald Reagan|Ronald '''Reagan''']], den tidlegare guvernøren av California, byrja kampanjen sin for å bli amerikansk president. Han blei vald i 1980. *'''[[Palestina-regionen|Palestine]]''': Den pågåande [[Israel–Palestina-konflikten]] eskalerte då israelarar grunnla busetjingar på [[Vestbreidda]]. *'''Terror on the airline''': Fleire [[flykapring]]ar fann stad, mellom anna eit Air France-fly som blei omdirigert til Uganda og storma i [[Operasjon Entebbe]]. ====1979==== *'''[[Ayatollah]] in [[Iran]]''': [[Den iranske revolusjonen]] kasta sjah [[Mohammad Reza Pahlavi]] frå makta og innførte ein muslimsk stat leia av ayatollaher med [[Ruhollah Khomeini]] som øvste leiar. *[[Den sovjetisk-afghanske krigen|'''Russians in Afghanistan''']]: Sovjetunionen sendte soldatar til [[Afghanistan]] og byrja ein ti år lang krig. ===1980-talet=== ====1981–1982==== *'''''[[Wheel of Fortune]]''''', eit amerikansk gameshow som fyrst blei sendt på tv i 1975, blei svært populært med dei nye programleiarane [[Pat Sajak]] og [[Vanna White]]. [[Fil:STS-7 - Sally Ride, first American woman in space, during STS-7 mission (s07-31-1603).jpg|mini|Sally Ride under STS-7-ferda.]] ====1983==== *'''[[Sally Ride]]''' blei den fyrste amerikanske kvinna i verdsrommet ombord på [[Space Shuttle Challenger|«Challenger»]] på romferjeferda [[STS-7]]. ====1984==== *'''[[Heavy metal]] suicide''': Ein 19-år gammal mann utførte sjølvmord etter å ha høyrt på «[[Suicide Solution]]». Familien hans gjekk til søksmål mot songaren [[Ozzy Osbourne]]. *'''[[Utanlandsgjeld|Foreign debts]]''': Handels- og budsjettunderskot førte til at fleire land ikkje klarte å betena statsgjelda si. *'''[[Heimløyse|Homeless]] vets''': Mange veteranar frå [[Vietnamkrigen]], inkluder mange som var blitt uføre i teneste, var blitt heimlause og fattige. *'''[[HIV/AIDS|AIDS]]''': Immunsviktsjukdommen forårsaka av [[HIV]] stod fram som ein pandemi. *[[Crack-kokain|'''Crack''']] blei ei vanleg form for [[kokain]] som særleg var knytt til fattige indre bydelar. *'''[[Bernhard Goetz|Bernie Goetz]]''' skaut og skadde fire unge svarte menn som prøvde å rana han på tunnelbanen i New York by. Han blei frikjend for drapsforsøk. ====1987–1988==== *'''Hypodermics on the shores''': Medisinsk avfall inkludert [[sprøyte]]r blei vaska opp på strender i [[Long Island]] i [[New Jersey]] og [[Connecticut]] etter å ha blitt ulovleg dumpa til havs. ====1989==== * '''China under martial law''': Protestar i Kina som omfatta [[demonstrasjonane på Den himmelske freds plass]] førte til at det blei erklært [[unntakstilstand]]. Militære styrkar blei nytta mot dei demonstrerande studentane, og protestande blei slått ned. * '''Rock and roller cola wars''': Brusfabrikantane [[The Coca-Cola Company|Coca-Cola]] og [[PepsiCo|Pepsi]] førte reklamekampanjar med stjerner frå [[rock & roll]] og pop, som [[Michael Jackson]] og [[Whitney Houston]]. ==Musikkvideo== Ein [[musikkvideo]] for singelen vart regissert av Chris Blum,<ref>Garcia, Alex S. [http://www.mvdbase.com/video.php?id=14662 Billy Joel - We didn't start the fire] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20181021111719/http://www.mvdbase.com/video.php?id=14662 |date=2018-10-21 }}. MVDBase - Music Video Database.</ref> og syner eit mellomklasse-ektepar som har den amerikanske draumen som mål med ein heim, karrierar og barn. Dette syner seg som stadig oppussing av kjøkenet, frå 40-talsstil og kvart tiår opp til 80-åra. Samstundes ser ein symbol på den urolege tida i samfunnet på 1900-talet (t.d. brenning av BH-ar og innkallingsordre til militærteneste). Songaren fungerer som ein usynleg observatør. ==Andre versjonar== Det er laga mange parodiar på songen som [[The Simpsons]] sin «They'll Never Stop the Simpsons»<ref name="WDSTSP">{{cite web| url=http://techland.com/2009/04/16/we-didnt-start-the-song-parody/ |title=We Didn't Start the Song Parody |publisher=[[Time Magazine|Time.com]]| work=Techland.com| author=Seisman, Matt |date=April 16, 2009| accessdate=1. september 2014}}</ref> og [[acappella]]gruppa [[The Richter Scale]] sin «Here Comes Another Bubble.» ==Lister== ===Plassering=== {|class="wikitable sortable" !Liste (1989) !Plassering |- |Australia |align="center"|2 |- |Austerrike |align="center"|7 |- |Belgia (Flandern)<ref>http://www.ultratop.be/nl/showitem.asp?interpret=Billy+Joel&titel=We+Didn%27t+Start+The+Fire&cat=s (Henta 29. august 2014)</ref> |align="center"|6 |- |Canada ''RPM'' Top Singles |align="center"|2 |- |Nederland<ref>Jans, Micha (updated April 23, 2009) [http://members.chello.nl/m.jans1/1989.html Dutch Top 40 1989] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160303230839/http://members.chello.nl/m.jans1/1989.html |date=2016-03-03 }}, MichaJans.nl, ''[http://www.michajans.nl/menu3.htm Jaarlijsten/1989]''. Henta April 2, 2010.</ref> |align="center"|11 |- |Tyskland [[Media Control Charts]] |align="center"|4 |- |Irland |align="center"|3 |- |Japan<ref>Oricon Singles Chart [http://www.oricon.co.jp/prof/artist/134163/profile/history/p/7/ Oricon Singles Chart] (Henta 2 November 2012)</ref> |align="center"|11 |- |New Zealand |align="center"|5 |- |[[UK Singles Chart]] |align="center"|7 |- |U.S. [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] |align="center"|1 |- |U.S. ''Billboard'' [[Adult Contemporary-lista|Hot Adult Contemporary Tracks]] |align="center"|5 |- |U.S. ''Billboard'' [[Mainstream Rock Tracks]] |align="center"|6 |- |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:We Didn&#39;t Start the Fire|We Didn&#39;t Start the Fire]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | last =Bordowitz | first =Hank | title =Billy Joel: The Life & Times of an Angry Young Man | publisher =[[Billboard Books]] | year =2006 | pages =272 | url =http://books.google.com/books?id=kgY9C3bfshMC&q=fire | isbn =978-0-8230-8248-3 }} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{YouTube|id = eFTLKWw542g |title = «We Didn't Start the Fire» Music Video}} / [[Billy Joel|BillyJoelVEVO]] channel * {{MetroLyrics song|billy-joel|we-didnt-start-the-fire}}<!-- Licensed lyrics provider --> {{Billy Joel}} {{autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:We Didn't Start The Fire}} [[Kategori:Songar frå 1989]] [[Kategori:Singlar frå 1989]] [[Kategori:Billy Joel-songar]] [[Kategori:Songar skrivne av Billy Joel]] [[Kategori:Songar på toppen av Billboard-lista]] [[Kategori:Songar baserte på faktiske hendingar]] [[Kategori:Songar om nostalgi]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] 9t6k8ewhky35wprc2lp53dh80dy11od 0 319438 3663807 3241046 2026-07-29T22:59:26Z 12u 114696 12u flytte sida [[Sivert E. Dyrland]] til [[Sivert Dyrland]]: Namn i vanleg bruk 3241046 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Sivert Eriksson Dyrland''' ({{levde|5. juni|1848|16. februar|1947|Dyrland}}) var ein norsk gardbrukar og politikar frå [[Skudenes]] i [[Rogaland]]. Han var [[stortingsmann]] for [[Samlingspartiet]]/[[Høgre]] i tida 1906-12. Dyrland var son til ein leiglending i Skudenes herad. I sine yngre år dreiv han fiskje, både i [[Nordland]] og [[makrell]]fiskje i [[Nordsjøen]]. Han kjøpte i 1878 halvparten av faren sitt bruk på Dyrland og fem år seinare overtok han ein halvpart av gardsbruket til svigerfaren, også det på Dyrland. Dyrland var «prestens medhjelpar» frå 1878 og åstadskommissær frå 1890. Han var medlem i heradsstyret i mange år, og styremedlem 1886-1905 i fellesforeininga for indremisjonslaga Karmsund prosti. Valperiodane 1906-09 og 1910-12 representerte han einmannskrinsen Karmsund på [[Stortinget]], den fyrste perioden var han med i Næringskomite nr 2, i den siste i Kyrkjekomiteen og [[Lagtinget]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Folk frå Karmøy]] 3wvu3aguplybmyex76bp8ifd63kx30l 0 397914 3663809 3652917 2026-07-30T05:44:44Z ~2026-42254-19 157409 /* */ 3663809 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Dennis Mikal Stabell Vareide''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[YouTube|youtubar]], realitydeltakar og programleiar. Å superkul. == Biografi == Saman med [[Preben Fjell]] stod han bak kanalen «PrebzOgDennis», ein YouTube-kanal med over 250 000 abonnentar og 209 millionar avspelingar per 1. mai 2020.<ref>{{Cite web|title=PrebzOgDennis|url=https://www.youtube.com/user/PrebzOgDennis|access-date=2017-10-13}}</ref> Vareide gjekk film- og fotolinja ved [[Jeløy Folkehøyskole]] i 2010.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=V97N4eJavjY «Youtube: Mitt liv tegnet.»] Besøkt 21. juni 2018</ref> Vareide vart kjend i 2010 då han lasta opp ein trailer for videospelet ''[[Minecraft]]'' som vart den offisielle traileren til spelet og har over 150 millionar avspelingar per 3. januar 2021,.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Official Minecraft Trailer|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MmB9b5njVbA|dato=2011-12-06|forfattere=|etternavn=TeamMojang|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2021-01-03|sitat=}}</ref> Vareide laga seinare ein ny trailer for spelet som overtok som den offisielle traileren i mange år. August 2017 hadde filmen ''Prebz og Dennis: The Movie'' premiere. Filmen følgjer Prebz og Dennis gjennom diverse stunt og påfunn. 15. januar 2018 lanserte Vareide boka ''Kongen av Gutterommet'' saman med Webjørn S. Espeland.<ref name="P3">{{Cite web|date=2017-08-09|title=Prebz og Dennis: The Movie|url=https://p3.no/filmpolitiet/2017/08/prebz-og-dennis-the-movie/|access-date=2020-12-30}}</ref> I boka vart det klart at Vareide og dei andre bak kanalen «Prebz og Dennis» gjekk vidare til andre prosjekt, og at produksjon på kanalen ville bli lagd ned i mars 2018.<ref>{{Cite news|title=Prebz og Dennis gir seg - legger ned YouTube-kanalen|language=no|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/4dzW7E/prebz-og-dennis-gir-seg-legger-ned-you-tube-kanalen}}</ref> Han lastar framleis opp videoar til sin eigen kanal «Dennis Vareide» i tillegg til gamingkanalen «Mikal», som per 25. desember 2020 hadde {{formatnum:107000}} abonnentar og {{formatnum:17700600}} visingar. Han jobba tidlegare som vaktsjef i [[Norsk rikskringkasting|NRK]] og teknologireporter i [[TV 2]].<ref>{{Cite web|title=Dennis Vareide|url=https://www.facebook.com/profile.php?id=647585398|access-date=2018-05-13|language=nb}}</ref> == Media == Vareide var deltakar i 2. sesong av reality-programmet ''[[Farmen kjendis]]'', som gjekk på TV 2, og vart vald som førstekjempe fjerde veke, men tapte mot [[Stian Thorbjørnsen]] i øksekast.<ref>{{Cite news|date=2017-05-27|title=Disse kjendisene er klare for «Farmen»: - Jeg eier ikke skam|language=no|work=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/disse-kjendisene-er-klare-for-farmen---jeg-eier-ikke-skam/67624879}}</ref> I oktober 2017 gjekk Dennis Vareide til sivilt søksmål for ærekrenking mot Benjamin Foss, kjend som [[Tappelino]].<ref>{{Citation|title=Youtube-stjernen Dennis Vareide tar mann til retten – krever 130.000 kroner for ærekrenkelser|url=https://www.dn.no/jus/sosiale-medier/medier/jon-wessel-aas/youtube-stjernen-dennis-vareide-tar-mann-til-retten-krever-130000-kroner-for-arekrenkelser/2-1-239022|website=www.dn.no|date=2017-12-21|accessdate=2022-04-14|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Saka gjekk i [[Oslo tingrett]] i januar 2018 og måtte haldast i sal 250 på grunn av mange frammøtte tilskodarar.<ref name=":0">{{Citation|title=YouTube-saken: Dømt til å betale 140.000 kroner|url=https://www.nrk.no/kultur/youtube-saken_-domt-til-a-betale-140.000-kroner-1.13862884|website=NRK|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Caroline Bergli|last=Tolfsen}}</ref> Foss prosederte sjølv og meinte det var fordi han ikkje har råd til forsvarar. Advokat for Vareide var [[Jon Wessel-Aas]].<ref>{{Citation|title=Youtube-Dennis i retten: – Det du lager er patetisk innhold|url=https://www.nrk.no/norge/youtube-dennis-i-retten_-_-det-du-lager-er-patetisk-innhold-1.13852326|website=NRK|date=2018-01-05|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Sverre|last=Holm-Nilsen}}</ref> Dommar var [[Kim Heger]].<ref name=":0" /> Oslo tingrett dømde saksøkte for ærekrenkingar og til å betala oppreisning på 50 000 kroner i tillegg til saksomkostingar på 90 000 kroner. Retten la vekt på at det på ingen måte gjaldt andre juridiske reglar for den typen videoar eller for YouTube eller andre [[sosiale medium]] generelt og at ein ikkje kunne komma unna å urettmessig skulda nokon for straffbare forhold under dekke av at det var [[satire]].<ref>{{Citation|title=6 punkter fra dommen: Derfor vant Youtube-Dennis rettssaken mot «Tappelino»|url=https://filternyheter.no/derfor-ble-tappelino-domt-til-a-betale-youtube-dennis-erstatning/|website=Filter Nyheter|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=av Harald S.|last=Klungtveit}}</ref> Vareide deltok våren 2019 i TV 2-programmet ''Kjendis søker kjæreste''. I 2021 deltok han i sesong 17 av ''[[Skal vi danse]]'' på same kanal.<ref>{{Citation|title=Disse er med i årets «Skal vi danse» {{!}} TV 2|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/disse-er-med-i-arets-skal-vi-danse?publisherId=13318709&releaseId=17913355|website=kommunikasjon.ntb.no|accessdate=2022-04-14|language=no}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dennis Vareide|Dennis Vareide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. april 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.youtube.com/channel/UCPT72qgNnoVt7xzjw7iWQEg Dennis Vareide] på [[YouTube]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skal vi danse-deltakarar]] [[Kategori:Youtubarar frå Noreg]] [[Kategori:Norske internettkjendisar]] gqq7m0xi5ckpv7xlzw0k6wbhr6yw7tm 3663819 3663809 2026-07-30T07:11:32Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-42254-19|~2026-42254-19]] ([[User talk:~2026-42254-19|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3574977 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Dennis Mikal Stabell Vareide''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[YouTube|youtubar]], realitydeltakar og programleiar. == Biografi == Saman med [[Preben Fjell]] stod han bak kanalen «PrebzOgDennis», ein YouTube-kanal med over 250 000 abonnentar og 209 millionar avspelingar per 1. mai 2020.<ref>{{Cite web|title=PrebzOgDennis|url=https://www.youtube.com/user/PrebzOgDennis|access-date=2017-10-13}}</ref> Vareide gjekk film- og fotolinja ved [[Jeløy Folkehøyskole]] i 2010.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=V97N4eJavjY «Youtube: Mitt liv tegnet.»] Besøkt 21. juni 2018</ref> Vareide vart kjend i 2010 då han lasta opp ein trailer for videospelet ''[[Minecraft]]'' som vart den offisielle traileren til spelet og har over 150 millionar avspelingar per 3. januar 2021,.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Official Minecraft Trailer|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MmB9b5njVbA|dato=2011-12-06|forfattere=|etternavn=TeamMojang|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2021-01-03|sitat=}}</ref> Vareide laga seinare ein ny trailer for spelet som overtok som den offisielle traileren i mange år. August 2017 hadde filmen ''Prebz og Dennis: The Movie'' premiere. Filmen følgjer Prebz og Dennis gjennom diverse stunt og påfunn. 15. januar 2018 lanserte Vareide boka ''Kongen av Gutterommet'' saman med Webjørn S. Espeland.<ref name="P3">{{Cite web|date=2017-08-09|title=Prebz og Dennis: The Movie|url=https://p3.no/filmpolitiet/2017/08/prebz-og-dennis-the-movie/|access-date=2020-12-30}}</ref> I boka vart det klart at Vareide og dei andre bak kanalen «Prebz og Dennis» gjekk vidare til andre prosjekt, og at produksjon på kanalen ville bli lagd ned i mars 2018.<ref>{{Cite news|title=Prebz og Dennis gir seg - legger ned YouTube-kanalen|language=no|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/4dzW7E/prebz-og-dennis-gir-seg-legger-ned-you-tube-kanalen}}</ref> Han lastar framleis opp videoar til sin eigen kanal «Dennis Vareide» i tillegg til gamingkanalen «Mikal», som per 25. desember 2020 hadde {{formatnum:107000}} abonnentar og {{formatnum:17700600}} visingar. Han jobba tidlegare som vaktsjef i [[Norsk rikskringkasting|NRK]] og teknologireporter i [[TV 2]].<ref>{{Cite web|title=Dennis Vareide|url=https://www.facebook.com/profile.php?id=647585398|access-date=2018-05-13|language=nb}}</ref> == Media == Vareide var deltakar i 2. sesong av reality-programmet ''[[Farmen kjendis]]'', som gjekk på TV 2, og vart vald som førstekjempe fjerde veke, men tapte mot [[Stian Thorbjørnsen]] i øksekast.<ref>{{Cite news|date=2017-05-27|title=Disse kjendisene er klare for «Farmen»: - Jeg eier ikke skam|language=no|work=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/disse-kjendisene-er-klare-for-farmen---jeg-eier-ikke-skam/67624879}}</ref> I oktober 2017 gjekk Dennis Vareide til sivilt søksmål for ærekrenking mot Benjamin Foss, kjend som [[Tappelino]].<ref>{{Citation|title=Youtube-stjernen Dennis Vareide tar mann til retten – krever 130.000 kroner for ærekrenkelser|url=https://www.dn.no/jus/sosiale-medier/medier/jon-wessel-aas/youtube-stjernen-dennis-vareide-tar-mann-til-retten-krever-130000-kroner-for-arekrenkelser/2-1-239022|website=www.dn.no|date=2017-12-21|accessdate=2022-04-14|first=Stian Øvrebø|last=Johannessen}}</ref> Saka gjekk i [[Oslo tingrett]] i januar 2018 og måtte haldast i sal 250 på grunn av mange frammøtte tilskodarar.<ref name=":0">{{Citation|title=YouTube-saken: Dømt til å betale 140.000 kroner|url=https://www.nrk.no/kultur/youtube-saken_-domt-til-a-betale-140.000-kroner-1.13862884|website=NRK|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Caroline Bergli|last=Tolfsen}}</ref> Foss prosederte sjølv og meinte det var fordi han ikkje har råd til forsvarar. Advokat for Vareide var [[Jon Wessel-Aas]].<ref>{{Citation|title=Youtube-Dennis i retten: – Det du lager er patetisk innhold|url=https://www.nrk.no/norge/youtube-dennis-i-retten_-_-det-du-lager-er-patetisk-innhold-1.13852326|website=NRK|date=2018-01-05|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=Sverre|last=Holm-Nilsen}}</ref> Dommar var [[Kim Heger]].<ref name=":0" /> Oslo tingrett dømde saksøkte for ærekrenkingar og til å betala oppreisning på 50 000 kroner i tillegg til saksomkostingar på 90 000 kroner. Retten la vekt på at det på ingen måte gjaldt andre juridiske reglar for den typen videoar eller for YouTube eller andre [[sosiale medium]] generelt og at ein ikkje kunne komma unna å urettmessig skulda nokon for straffbare forhold under dekke av at det var [[satire]].<ref>{{Citation|title=6 punkter fra dommen: Derfor vant Youtube-Dennis rettssaken mot «Tappelino»|url=https://filternyheter.no/derfor-ble-tappelino-domt-til-a-betale-youtube-dennis-erstatning/|website=Filter Nyheter|date=2018-01-12|accessdate=2022-04-14|language=nb-NO|first=av Harald S.|last=Klungtveit}}</ref> Vareide deltok våren 2019 i TV 2-programmet ''Kjendis søker kjæreste''. I 2021 deltok han i sesong 17 av ''[[Skal vi danse]]'' på same kanal.<ref>{{Citation|title=Disse er med i årets «Skal vi danse» {{!}} TV 2|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/disse-er-med-i-arets-skal-vi-danse?publisherId=13318709&releaseId=17913355|website=kommunikasjon.ntb.no|accessdate=2022-04-14|language=no}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Dennis Vareide|Dennis Vareide]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 14. april 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.youtube.com/channel/UCPT72qgNnoVt7xzjw7iWQEg Dennis Vareide] på [[YouTube]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skal vi danse-deltakarar]] [[Kategori:Youtubarar frå Noreg]] [[Kategori:Norske internettkjendisar]] i2yqhm74q46r3y2x73ypiwxfbn7p97o 0 424210 3663810 3627210 2026-07-30T05:46:13Z OEIH5 157408 /* Merittar */ 3663810 wikitext text/x-wiki '''Gunnar Øystein Helgevold''' ({{fødd|24. oktober|1955|Helgevold, Gunnar}}) er ein norsk advokat og handballspelar frå [[Stavanger]]. Han vart seriemeister 1981 med [[Nordstrand IF]] og 1983 og 1984 med [[Kolbotn IL]]. I 1985 vart han noregsmeister med [[Stavanger IF]]. Helgevold var linjespelar på det norske landslaget. ==Jurist== Helgevold er utdanna jurist og jobba i politiet før han byrja som advokat i heimbyen Stavanger. Gjennom åra har han vore forsvarar i fleire saker som har fått stor merksemd i media. ==Handball== ===Klubbspel=== Helgevold var medlem i [[IL Viking]] fram til han våren 1973 melde seg inn i Stavanger IF. Frå hausten 1976 var han Nordstrand-spelar. Her bidrog han til at oslolaget vann 1. divisjon våren 1981. 1981/82-sesongen var han atter SIF-spelar. 1982-84 ytte han sitt til at Kolbotn IL vart seriemeister begge sesongane. Så var han enno ein gong, 1984-86, SIF-spelar. Her fekk han vere med på å vinne cupfinalen 14. desember 1985. I 1986 melde han seg til teneste då [[Viking Håndballklubb]] vart skipa. Han spelte på laget i åra fram til 1991. ===Landslagsspel=== Helgevold fekk sin landslagsdebut 9. oktober 1976, og sin siste kamp i landslagsdrakt 5. februar 1981. Danmark var motstandar i begge kampane, begge enda med norsk tap. Til saman deltok Helgevold i 60 landskampar og skåra 49 mål. 9 av sine landslagsmål skåra han då Noreg og Island spelte uavgjort 18–18 den 28. september 1980. ===Merittar=== *Seriemeister: 1981 for Nordstrand IF *Seriemeister: 1983 og 1984 for Kolbotn IL *Noregsmeister: 1985 for Stavanger IF *Norgesmester: 1988 Viking HK ==Kjelder== *[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6012&VS=&SpillerId=13652 handball.no] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske handballspelarar]] [[Kategori:Norske politifolk]] [[Kategori:Norske juristar]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] jes42stmjzh0jkjhmuigefjoysco7uz 3663811 3663810 2026-07-30T06:16:55Z OEIH5 157408 3663811 wikitext text/x-wiki '''Gunnar Øystein Helgevold''' ({{fødd|24. oktober|1955|Helgevold, Gunnar}}) er ein norsk advokat og handballspelar frå [[Stavanger]]. Han vart seriemeister 1981 med [[Nordstrand IF]] og 1983 og 1984 med [[Kolbotn IL]]. I 1985 vart han noregsmeister med [[Stavanger IF]] og i 1988 med Viking HK. Helgevold var linjespelar på det norske landslaget. ==Jurist== Helgevold er utdanna jurist og jobba i politiet før han byrja som advokat i heimbyen Stavanger. Gjennom åra har han vore forsvarar i fleire saker som har fått stor merksemd i media. ==Handball== ===Klubbspel=== Helgevold var medlem i [[IL Viking]] fram til han våren 1973 melde seg inn i Stavanger IF. Frå hausten 1976 var han Nordstrand-spelar. Her bidrog han til at oslolaget vann 1. divisjon våren 1981. 1981/82-sesongen var han atter SIF-spelar. 1982-84 ytte han sitt til at Kolbotn IL vart seriemeister begge sesongane. Så var han enno ein gong, 1984-86, SIF-spelar. Her fekk han vere med på å vinne cupfinalen 14. desember 1985. I 1986 melde han seg til teneste då [[Viking Håndballklubb]] vart skipa. Han spelte på laget i åra fram til 1991. ===Landslagsspel=== Helgevold fekk sin landslagsdebut 9. oktober 1976, og sin siste kamp i landslagsdrakt 5. februar 1981. Danmark var motstandar i begge kampane, begge enda med norsk tap. Til saman deltok Helgevold i 60 landskampar og skåra 49 mål. 9 av sine landslagsmål skåra han då Noreg og Island spelte uavgjort 18–18 den 28. september 1980. ===Merittar=== *Seriemeister: 1981 for Nordstrand IF *Seriemeister: 1983 og 1984 for Kolbotn IL *Noregsmeister: 1985 for Stavanger IF *Norgesmester: 1988 Viking HK ==Kjelder== *[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6012&VS=&SpillerId=13652 handball.no] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske handballspelarar]] [[Kategori:Norske politifolk]] [[Kategori:Norske juristar]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] qq3i9b0pjl2t62etrphvwxkotmqnxaw 3663814 3663811 2026-07-30T06:59:43Z ~2026-42134-30 157411 3663814 wikitext text/x-wiki '''Gunnar Øystein Helgevold''' ({{fødd|24. oktober|1955|Helgevold, Gunnar}}) er ein norsk advokat og handballspelar frå [[Stavanger]]. Han vart seriemeister 1981 med [[Nordstrand IF]] og 1983 og 1984 med [[Kolbotn IL]]. I 1985 vart han noregsmeister med [[Stavanger IF]] og i 1988/89 med Viking HK. Helgevold var linjespelar på det norske landslaget. ==Jurist== Helgevold er utdanna jurist og jobba i politiet før han byrja som advokat i heimbyen Stavanger. Gjennom åra har han vore forsvarar i fleire saker som har fått stor merksemd i media. ==Handball== ===Klubbspel=== Helgevold var medlem i [[IL Viking]] fram til han våren 1973 melde seg inn i Stavanger IF. Frå hausten 1976 var han Nordstrand-spelar. Her bidrog han til at oslolaget vann 1. divisjon våren 1981. 1981/82-sesongen var han atter SIF-spelar. 1982-84 ytte han sitt til at Kolbotn IL vart seriemeister begge sesongane. Så var han enno ein gong, 1984-86, SIF-spelar. Her fekk han vere med på å vinne cupfinalen 14. desember 1985. I 1986 melde han seg til teneste då [[Viking Håndballklubb]] vart skipa. Han spelte på laget i åra fram til 1991. ===Landslagsspel=== Helgevold fekk sin landslagsdebut 9. oktober 1976, og sin siste kamp i landslagsdrakt 5. februar 1981. Danmark var motstandar i begge kampane, begge enda med norsk tap. Til saman deltok Helgevold i 60 landskampar og skåra 49 mål. 9 av sine landslagsmål skåra han då Noreg og Island spelte uavgjort 18–18 den 28. september 1980. ===Merittar=== *Seriemeister: 1981 for Nordstrand IF *Seriemeister: 1983 og 1984 for Kolbotn IL *Noregsmeister: 1985 for Stavanger IF *Norgesmester: 1988/89 Viking HK ==Kjelder== *[https://handballold.nif.no/Statistikk_Landskamper.asp?LagId=6012&VS=&SpillerId=13652 handball.no] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske handballspelarar]] [[Kategori:Norske politifolk]] [[Kategori:Norske juristar]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] ppoo0rk7j39ldzi994r16rx4cdd7vxx 0 429590 3663840 3647944 2026-07-30T10:32:04Z LametinoWiki 64657 3663840 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Catherine Martina Ann Connolly''' ([[irsk]] ''Caitríona Máirtíona Áine Ní Chonghaile''; {{datoar}}) er en [[Irland|irsk]] politiker som vart president av Irland i 2025.<ref name=":0">{{Cite journal|title=RTÉ News - Live results of the Presidential Election 2025|url=https://www.rte.ie/news/presidential-election/results/|language=en|access-date=2025-10-25}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/c4gk2kml122o|tittel=Catherine Connolly elected as president of Ireland|dato=2025-10-25|språk=en-GB|verk=www.bbc.com|vitja=2025-10-27}}</ref> == Bakgrunn == Connolly voks opp i Shantalla i [[Galway]]. Ho tok ein [[mastergrad]] i [[klinisk psykologi]] ved [[University of Leeds]] i 1981. Deretter praktiserte ho som klinisk psykolog i fleire år. Etter det tok ho juridisk embetseksamen ved [[University of Galway]] i 1989 før ho studerte ved King’s Inns og vart advokat i 1991.<ref>{{Cite journal|last=Gash|date=2025-09-24|title=Connolly presidency promises 'compassionate diplomacy'|url=https://www.rte.ie/news/presidential-election/2025/0924/1535071-catherine-connolly-profile/|language=en|access-date=2025-10-25}}</ref> == Politisk karriere == === Lokalpolitikar === Connolly melde seg inn som medlem i [[Labour Party på Irland|Labour Party]] etter parlamentsvalet i 1997. Ho vart vald inn i Galway bystyre i 1999, og var ordførar i [[Galway]] frå 2004 til 2005.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.irishtimes.com/politics/2025/09/27/he-wasnt-generous-towards-her-catherine-connolly-and-michael-d-higginss-fraught-history/|tittel=‘He wasn’t generous towards her:’ Catherine Connolly and Michael D Higgins’s fraught history|etternamn=Hamilton|førenamn=Andrew|språk=en|verk=The Irish Times|vitja=2025-10-25}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.irishtimes.com/politics/2024/12/01/galway-west-catherine-connolly-ind/|tittel=Galway West: Catherine Connolly (Ind)|etternamn=Fallon|førenamn=John|språk=en|verk=The Irish Times|vitja=2025-10-25}}</ref> === Underhuset === Frå 2016 var Connolly folkevald representant i underhuset til [[Teachta Dála]] (den irske nasjonalforsamlinga) for valkrinsen Galway West. === Presidenten i Irland === I 2025 stilte Connolly som presidentkandidat i Irland. Ved presidentvalet 25. oktober 2025 vann Connolly med 63 %; motkandidat var Heather Humphreys frå Fine Gael. Connolly vart dermed vald til å bli den neste presidenten av Irland, som etterfølgjer etter [[Michael D. Higgins]]. Ho vart innsett i embetet den 11. november 2025.<ref name=":1">{{Kjelde www|url=https://www.politico.eu/article/mairead-mcguinness-catherine-connolly-first-declare-ireland-presidential-race/|tittel=Brussels veteran and left-wing Israel critic launch bids for Irish presidency|dato=2025-07-16|språk=en-GB|verk=POLITICO|vitja=2025-10-25}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.irishmirror.ie/news/irish-news/politics/irish-presidential-election-live-results-36130162|tittel=Irish Presidential Election live as early count shows 'huge' spoiled votes|etternamn=McSorley|førenamn=Anita|dato=2025-10-25|språk=en|verk=Irish Mirror|vitja=2025-10-25}}</ref><ref name=":0">{{Cite journal|title=RTÉ News - Live results of the Presidential Election 2025|url=https://www.rte.ie/news/presidential-election/results/|language=en|access-date=2025-10-25}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/cnveplv3lzmo|tittel=Catherine Connolly becomes 10th president of Ireland|dato=2025-11-11|språk=en-GB|verk=www.bbc.com|vitja=2025-11-26}}</ref> == Politisk linje == Connolly blir karakterisert som ein [[Venstresida|venstreorientert]] uavhengig person. Ho er [[Pasifisme|pasifist]].<ref name=":1">{{Kjelde www|url=https://www.politico.eu/article/mairead-mcguinness-catherine-connolly-first-declare-ireland-presidential-race/|tittel=Brussels veteran and left-wing Israel critic launch bids for Irish presidency|dato=2025-07-16|språk=en-GB|verk=POLITICO|vitja=2025-10-25}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.irishtimes.com/politics/2025/09/23/presidential-election-ireland-candidates-steen-connolly-gavin-humphreys/|tittel=Maria Steen seeking three more nominations before deadline to get on presidential election ballot paper|etternamn=McGee|førenamn=Harry|språk=en|verk=The Irish Times|vitja=2025-10-25}}</ref> === Innanrikssaker === I ei [[folkerøysting]] i Irland i 2015 støtta ho kravet om å tillata [[likekjønna ekteskap]].<ref>{{Kjelde www|url=https://gcn.ie/ireland-2025-presidential-nominees-lgbtq-rights/|tittel=What Ireland’s 2025 presidential nominees say on LGBTQ+ rights|etternamn=|dato=2025-09-24|språk=en|verk=GCN|vitja=2025-10-25}}</ref> === Utanrikspolitikk === Connolly har uttrykt uro for at irsk nøytralitet kan bli utfordra. Ho har meint at Irlands fred kunne bli trua av det ho kalla «det krigshetsande militærindustrielle komplekset» i Europa.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.galwaybayfm.ie/galway-bay-fm-news-desk/catherine-connolly-criticises-calculated-move-towards-increased-militarisation-of-eu-140269|tittel=Catherine Connolly criticises calculated move towards increased militarisation of EU|etternamn=News|førenamn=GBFM|dato=2023-07-16|språk=en|verk=GalwayBayFM|vitja=2025-10-25}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.breakingnews.ie/ireland/hands-off-irish-neutrality-opposition-pushes-back-against-triple-lock-changes-1761586.html|tittel=‘Hands off Irish neutrality’: Opposition pushes back against triple-lock changes|dato=2025-05-10|språk=en|verk=BreakingNews|vitja=2025-10-25}}</ref> ==Kjelder== <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Catherine Connolly|Catherine Connolly]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. mars 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Irske politikarar]] cbqjphy7ziwrnycbse9ok7fx7sj3vat 0 431286 3663813 3663345 2026-07-30T06:48:32Z Roarjo 183 3663813 wikitext text/x-wiki '''Pemonar''' er eit [[amerikansk urfolk]] som lever i [[Venezuela]], [[Brasil]] og [[Guyana]]. Pemon-folket er delt inn i tre hovudgrupper med kvar sine dialektar og tradisjonar: '''arekuna''', '''kamarakoto''' og '''taurepang'''. [[Pemon]] er eit [[karibspråk]] som hovudsakleg blir tala i [[Venezuela]], særleg i [[Gran Sabana]] i [[Bolívar i Venezuela|delstaten Bolívar]].<ref name=every/> == Historie og busetnader == [[File:Pemon.webp|mini|høgre|portrett=2|]] Pemon-folket kom i kontakt med europearar på 1700-talet, og mange vart kristna gjennom [[misjon]]sverksemd. Samfunnet deira byggjer på handel og er tradisjonelt prega av stor grad av likskap og desentralisert organisering. I Venezuela har inntekter frå oljeverksemda finansiert ulike lokalsamfunnsprosjekt, samstundes som [[økoturisme]] har blitt ei viktig næring.{{tr}} I Venezuela bur pemonane hovudsakleg i Gran Sabana, eit høglandsområde med store grassletter og karakteristiske [[tepui]]ar innanfor delstaten Bolívar. Etter folketeljinga i 2011 var 30&nbsp;148 pemonarar busette i Venezuela.<ref name=minorityrights/><!-- Her ligg òg [[Angelfossen]], verdas høgste fossefall, som stuper ned frå [[Auyán-tepuien]] i [[Canaima nasjonalpark]].--> I Brasil bur pemonar nær grensene mot Venezuela og Guyana, mellom anna i dei verna urfolksområda São Marcos og Raposa Serra do Sol. I 2014 vart folketalet i Brasil rekna til om lag 800 personar.<ref name=socioamb/> Eit fåtal lever i tilgrensande område av Guyana. == Levesett == Språket og kulturen til pemon-folket har blitt sterkt påverka av turisme og samfunnsutviklinga kring Canaima. Mange pemonar arbeider i hotell- og reiselivsnæringa, noko som har ført til store kulturelle endringar. Dei fleste høyrer i dag til [[den katolske kyrkja]], og mange har teke i bruk spansk som daglegspråk. Samstundes held enkelte tradisjonelle [[sjaman]]ar fram med å utøve den opphavlege religionen, særleg i samband med læking og tradisjonell medisin.{{tr}} == Mytologi == Pemon-folket har ein rik mytologisk tradisjon som i dag delvis er fletta saman med den kristne trua deira. I mytologien bur gudane på dei flate [[tepui]]ane, som blir rekna som heilage og utilgjengelege for levande menneske. Tepuiane er òg bustad for forfedreåndene, kalla ''mawari''. <!-- Den første ikkje-urfolksforskaren som gjorde grundige studiar av pemon-språket og mytologien, var den tyske etnologen [[Theodor Koch-Grünberg]], som vitja [[Roraima]] i 1912.--> Viktige segner fortel om opphavet til sola og månen, om korleis tepuiane vart skapte, og om skaparen ''Makunaíma''. Han blir skildra anten som ein einskild helt eller som ei gruppe brør, søner av solguden ''Wei'' og ei kvinne forma av leire.<ref name=socioambcos/> <!-- I ei av dei viktigaste forteljingane dreg Makunaíma ut for å finne far sin, som er teken til fange av vonde ånder. Etter å ha funne han, hogg Makunaíma ned «verdstreet». Stammen som stod att, vart til [[Roraima]], medan treet som fall utløyste ei stor naturkatastrofe med flaum og eld. Etter dette skapte Makunaíma menneska på nytt. Han forvandla òg menneske og dyr til stein, noko som forklarar fleire særmerkte landskapsformer i pemon-tradisjonen.<ref name=socioambcos/> Kristen misjonsverksemd blant urfolka har påverka den tradisjonelle trua, og ''Jechikrai'' er pemon-folket si tolking av [[Jesus Kristus]].<ref name=socioamb/> [[Sjaman]]en har ei sentral rolle i den tradisjonelle religionen. Under ritual der det blir nytta tobakk og ei særskild diett, søkjer sjamanen kontakt med gudane og åndeverda gjennom hallusinogene opplevingar.{{tr}}--> == Kueka-steinen == I 1999 fekk den tyske kunstnaren Wolfgang Kraker von Schwarzenfeld frakta den om lag 35 tonn tunge ''Kueka-steinen'' frå [[Canaima nasjonalpark]] til [[Berlin]] som del av kunstprosjektet ''Global Stone''. For pemon-folket var steinen heilag, og flyttinga førte til ein langvarig konflikt mellom pemonane og styresmaktene i Venezuela og Tyskland.<ref name=spiegel/> Den 16. april 2020 vart Kueka-steinen endeleg ført attende til Venezuela etter meir enn tjue år med drøftingar og tingingar.<ref name=apnews/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pemon|Pemon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. juli 2026'' ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=minorityrights>{{kjelde www |tittel=Pemón in Venezuela |url=https://minorityrights.org/communities/pemon |utgjevar=Minority Rights Group |vitja=24.07.2026}}</ref> <ref name=every>{{kjelde www |tittel=Pemon |url=https://www.everyculture.com/wc/Tajikistan-to-Zimbabwe/Pemon.html |utgjevar=The Gale Group Inc |vitja=24.07.2026}}</ref> <ref name=socioamb>{{Cite web|title=Taurepang - Indigenous Peoples in Brazil|url=https://pib.socioambiental.org/en/Povo:Taurepang|access-date=2021-03-03|website=pib.socioambiental.org}}</ref> <ref name=socioambcos>{{Cite web|title=Taurepang - Indigenous Peoples in Brazil|url=https://pib.socioambiental.org/en/Povo:Taurepang#Cosmology|access-date=24.07.2026|website=pib.socioambiental.org}}</ref> <ref name=spiegel>Spiegel online, 10 July 2011: [http://www.spiegel.de/international/zeitgeist/0,1518,790358,00.html The Kueka Stone – A Venezuelan Indigenous Group Battles Berlin]</ref> <ref name=apnews>{{Cite web|title=Sacred Venezuelan stone back home after hiatus in Berlin|url=https://apnews.com/b35de405e281e58e1e69a84be593f13a|date=2020-04-17|website=AP NEWS|access-date=24.07.2026}}</ref> }} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Søramerikanske urfolk]] [[Kategori:Folkegrupper i Venezuela]] [[Kategori:Folkegrupper i Brasil]] io1jwfoiejtk8skaz18bchih6bdbh1j 4 431312 3663781 3663636 2026-07-29T13:26:34Z Ranveig 39 Flikk 3663781 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|Billy Joel 1994.jpg|Billy Joel i 1994.|:nn:We Didn't Start the Fire}} '''[[:nn:We Didn't Start the Fire|«We Didn't Start the Fire»]]''' er ein song av Billy Joel frå albumet ''Storm Front'' frå 1989. Teksten består av korte allusjonar til meir enn 100 kjende hendingar mellom januar 1949 (fødeåret til Joel) og 1989. I motsetnad til dei fleste av Joel sine songar, vart teksten skriven før melodien. Dette er opphavet til den noko uvanlege stilen til songen. «We Didn't Start the Fire» vart gjeven ut som den første singelen frå albumet og nådde toppen av singellista i USA. Songen vart ein enorm salssuksess, og den tredje singelen til Joel som nådde toppen av Billboard-lista. Han vart nominert til Grammyprisen for årets innspeling. ''[[:nn:We Didn't Start the Fire|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' 14evoj2hmvvrij395c1jtjdz3yf35t1 0 431324 3663794 3663753 2026-07-29T16:14:34Z 90sveped 53941 3663794 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Heinrich Ratjen''', fødd '''Dora Ratjen''', ({{levde|20. november|1918|22. april|2008|Ratjen}}) var ein [[friidrett]]sutøvar frå [[Bremen]] som representerte [[Tyskland]] i, mellom anna, kvinnene si høgdehopp-tevling under [[Sommar-OL 1936]] i [[Berlin]]. Ratjen vart nummer fire i tevlinga, seinare vart det avslørt at «ho» var av mannkjønn. ==Liv== Jordmora sa fyrst at barnet var ein gut, men etter ein del fundering over den nyfødd sine kjønnsorgan endra ho sig og erklærte barnet for å vere jente. Barnet voks så opp som jente, heitande Dora. Ratjen kom på fjerdeplass ved dei [[Friidrett under sommar-OL 1936|olympiske leikane]] i [[Berlin]]. To år seinare vann Dora gullmedaljen ved [[EM i friidrett 1938|europameisterskapen 1938]] i [[Roma]], etter å ha sett ny verdsrekord. På veg heim frå meisterskapen vart Ratjen arrestert på jarnbanestasjonen i [[Magdeburg]]. Ein politilækjar konstaterte at Ratjen hadde mannlege kjønnsorgan. Ratjen mista gullmedaljen som då vart tildelt den ungarske olympia-meisteren [[Ibolya Csák]]. Rekorden på 1,70 meter vart aldri godkjend og det tyske friidrettsforbundet utestengde Ratjen på livstid, offisielt for «brot mot amatørreglane». ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Heinrich Ratjen|Heinrich Ratjen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. juli 2026.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske høgdehopparar]] [[Kategori:Tyske deltakarar under sommar-OL 1936]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1936]] 4wthwckvrce2owov01iwlrny9q8g99r 0 431325 3663796 3663757 2026-07-29T16:16:11Z 90sveped 53941 3663796 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Ben Johnson''' ({{fødd|30. desember|1961|Johnson, Ben}}) er ein jamaicansk-kanadisk tidlegare [[friidrett]]sutøvar som sette verdsrekord på 100 meter og vart verdsmeister på distansen i 1987. Året etter vann han distansen under Sommar-OL i [[Seoul]] og forbetra atter verdsrekorden. Etter at Johnson testa positivt i ein dopingtest etter OL-finalen, byrja ei gransking som førte til at han mista begge gullmedaljane og verdsrekordane. ==Liv== Johnson er fødd i Falmouth på [[Jamaica]], og utvandra til [[Canada]] i 1976. Der trefte han trenaren Charlie Francis og vart med i idrettslaget Scarborough. I 1982 vart Johnson andremann på 100 meter under samveldeleikane, berre [[Allan Wells]] sprang fortare. Året etter rauk han ut i semifinalen ved verdsmeisterskapen i [[Helsinki]]. Under [[Friidrett under sommar-OL 1984|sommarleikane 1984]] i [[Los Angeles]] vann han bronse både på 100 meter, tid 10,22 sekund, og med Canada i 4×100 meter stafett. Nokre veker seinare sette Johnson kanadisk rekord då han sprang på 10,12 i [[Zürich]]. I mars 1985 vann han 60 meter i innandørs-VM på 6,62 sekund. Året etter i [[Osaka]] sette han verdsrekord på distansen med 6,50 sekund. Framom [[VM i friidrett 1987|Friidretts-VM 1987]] hadde Johnson slått den [[USA]]-amerikanske yndlingen [[Carl Lewis]] i fire løp. I VM-finalen på 100 meter i [[Roma]] utklassa han Lewis og vart klokka i mål på 9,83 sekund, ein heil tidels sekund under [[Calvin Smith]] sin gamle verdsrekord. Etter meisterskapen sa Lewis at han trudde Johnson hadde nytta ulovlege middel. Dopingklagane frå Lewis førte til auka rivalisering dei imellom. I august 1988 møttest Johnson og Lewis i Zürich til ny dyst. Her vann Lewis 100 meter på 9,93, sju hundredelar føre Johnson. 24. september 1988 kom Johnson i mål på 9,79 sekund i OL-finalen i Seoul, Lewis vart andremann på 9,92. Få dagar seinare vart Johnson diskvalifisert, etter det vart kjent at dopingprøva hans var positiv på det anabole steroidet Stanozolol. Han vart stengt ute frå friidretten og sidan frådømt gullmedaljane frå Roma og Seoul, samt verdsrekorden. Johnson gjorde comeback i 1991, utan han makta kvalifisere seg til VM 1991. Året etter vart han nummer 2 i uttaket til Sommar-OL i [[Barcelona]]. I sommarleikane rauk han ut i semifinalen på 100 meter. I februar 1993 sprang Johnson 50 meter på 5,65 sekund, einast 4 hundredelar bak verdsrekorden. Like etter kom det for dag at han hadde testa positivt i ei prøve frå ei halltevling i [[Montréal]]. Denne gongen for testosteron. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) stengde han då ute for livstid. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ben Johnson (Canadian sprinter)|Ben Johnson (Canadian sprinter)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. juli 2026.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Canadiske sprintarar]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1984]] [[Kategori:Canadiske deltakarar under sommar-OL 1984]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1984]] [[Kategori:Canadiske deltakarar under sommar-OL 1988]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1988]] [[Kategori:Canadiske deltakarar under sommar-OL 1992]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1992]] q0pq0j0rvmwg11xvsj4n539ozioj67f 3663800 3663796 2026-07-29T19:22:22Z Ranveig 39 Dato 3663800 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Ben Johnson''' ({{datoar}}) er ein jamaicansk-kanadisk tidlegare [[friidrett]]sutøvar som sette verdsrekord på 100 meter og vart verdsmeister på distansen i 1987. Året etter vann han distansen under Sommar-OL i [[Seoul]] og forbetra atter verdsrekorden. Etter at Johnson testa positivt i ein dopingtest etter OL-finalen, byrja ei gransking som førte til at han mista begge gullmedaljane og verdsrekordane. ==Liv== Johnson er fødd i Falmouth på [[Jamaica]], og utvandra til [[Canada]] i 1976. Der trefte han trenaren Charlie Francis og vart med i idrettslaget Scarborough. I 1982 vart Johnson andremann på 100 meter under samveldeleikane, berre [[Allan Wells]] sprang fortare. Året etter rauk han ut i semifinalen ved verdsmeisterskapen i [[Helsinki]]. Under [[Friidrett under sommar-OL 1984|sommarleikane 1984]] i [[Los Angeles]] vann han bronse både på 100 meter, tid 10,22 sekund, og med Canada i 4×100 meter stafett. Nokre veker seinare sette Johnson kanadisk rekord då han sprang på 10,12 i [[Zürich]]. I mars 1985 vann han 60 meter i innandørs-VM på 6,62 sekund. Året etter i [[Osaka]] sette han verdsrekord på distansen med 6,50 sekund. Framom [[VM i friidrett 1987|Friidretts-VM 1987]] hadde Johnson slått den [[USA]]-amerikanske yndlingen [[Carl Lewis]] i fire løp. I VM-finalen på 100 meter i [[Roma]] utklassa han Lewis og vart klokka i mål på 9,83 sekund, ein heil tidels sekund under [[Calvin Smith]] sin gamle verdsrekord. Etter meisterskapen sa Lewis at han trudde Johnson hadde nytta ulovlege middel. Dopingklagane frå Lewis førte til auka rivalisering dei imellom. I august 1988 møttest Johnson og Lewis i Zürich til ny dyst. Her vann Lewis 100 meter på 9,93, sju hundredelar føre Johnson. 24. september 1988 kom Johnson i mål på 9,79 sekund i OL-finalen i Seoul, Lewis vart andremann på 9,92. Få dagar seinare vart Johnson diskvalifisert, etter det vart kjent at dopingprøva hans var positiv på det anabole steroidet Stanozolol. Han vart stengt ute frå friidretten og sidan frådømt gullmedaljane frå Roma og Seoul, samt verdsrekorden. Johnson gjorde comeback i 1991, utan han makta kvalifisere seg til VM 1991. Året etter vart han nummer 2 i uttaket til Sommar-OL i [[Barcelona]]. I sommarleikane rauk han ut i semifinalen på 100 meter. I februar 1993 sprang Johnson 50 meter på 5,65 sekund, einast 4 hundredelar bak verdsrekorden. Like etter kom det for dag at han hadde testa positivt i ei prøve frå ei halltevling i [[Montréal]]. Denne gongen for testosteron. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) stengde han då ute for livstid. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ben Johnson (Canadian sprinter)|Ben Johnson (Canadian sprinter)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. juli 2026.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder|dato=2026}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Canadiske sprintarar]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1984]] [[Kategori:Canadiske deltakarar under sommar-OL 1984]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1984]] [[Kategori:Canadiske deltakarar under sommar-OL 1988]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1988]] [[Kategori:Canadiske deltakarar under sommar-OL 1992]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1992]] 30ib6870ighoo23jtnnokp6l57fechl 0 431326 3663797 3663762 2026-07-29T16:17:12Z 90sveped 53941 3663797 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Ivano Brugnetti''' ({{fødd|1. september|1976|Brugneti}}) er ein italiensk tidlegare kappgjengar frå [[Milano]] som i 2004 vart olympisk meister i 20 kilometer kappgang. ==Aktiv== Brugnetti forbetra bestenoteringa si i 50 km kappgang til 3.47.54 under [[VM i friidrett 1999]] i [[Sevilla]]. Denne prestasjonen gav han andreplassen i tevlinga, bak German Skurygin frå [[Russland]]. Meir enn to år etter verdsmeisterskapen kunngjorde Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) i november 2001 at det forbodne stoffet gonadotropin var påvist i ei urinprøve frå russaren. Skurygin vart frådømt gullmedaljen frå Sevilla, og Brugnetti utropt til verdsmeister. Under dei [[Friidrett under sommar-OL 2004|olympiske leikane]] i [[Aten]] i 2004 lukkast Brugnetti vinne gullmedaljen i 20 km kappgang. Tevlinga vart avvikla under sterk heite med temperaturar opp imot 40 grader Celsius. Noko overraskande vann han over favoritten, den regjerande europameisteren [[Francisco Javier Fernández]] frå [[Spania]] vart slått med einast 5 sekund. Brugnetti var aktiv til 2010. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Ivano Brugnetti|Ivano Brugnetti]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. juli 2026.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder}} {{autoritetsdata}} cbmc614dczx7pc0r0m8tfup1ubsl3lp 3663801 3663797 2026-07-29T19:24:29Z Ranveig 39 Kat. 3663801 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Ivano Brugnetti''' ({{datoar}}) er ein italiensk tidlegare kappgjengar frå [[Milano]] som i 2004 vart olympisk meister i 20 kilometer kappgang. ==Aktiv== Brugnetti forbetra bestenoteringa si i 50 km kappgang til 3.47.54 under [[VM i friidrett 1999]] i [[Sevilla]]. Denne prestasjonen gav han andreplassen i tevlinga, bak German Skurygin frå [[Russland]]. Meir enn to år etter verdsmeisterskapen kunngjorde Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) i november 2001 at det forbodne stoffet gonadotropin var påvist i ei urinprøve frå russaren. Skurygin vart frådømt gullmedaljen frå Sevilla, og Brugnetti utropt til verdsmeister. Under dei [[Friidrett under sommar-OL 2004|olympiske leikane]] i [[Aten]] i 2004 lukkast Brugnetti vinne gullmedaljen i 20 km kappgang. Tevlinga vart avvikla under sterk heite med temperaturar opp imot 40 grader Celsius. Noko overraskande vann han over favoritten, den regjerande europameisteren [[Francisco Javier Fernández]] frå [[Spania]] vart slått med einast 5 sekund. Brugnetti var aktiv til 2010. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Ivano Brugnetti|Ivano Brugnetti]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. juli 2026.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder|dato=2026}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske kappgjengarar]] [[Kategori:Folk frå Milano]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Italia]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Italia]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2004]] [[Kategori:Italienske deltakarar under sommar-OL 2004]] 0a4fgcky74cmgujieec6vt4mrvxmzyf 0 431327 3663772 2026-07-29T12:02:48Z MLeonH 38085 Ny side 3663772 wikitext text/x-wiki '''Nesna mållag''' blei stifta laurdag [[30. januar]] [[2025]]. <ref>[https://www.nm.no/nytt-mallag-pa-nesna/ Noregs Mållag: "Nytt mållag på Nesna"]</ref> Laget er direkte innmeldt i [[Noregs Mållag]]. == Styre == På skipingsmøtet i 2025 blei Berit Oksfjellelv valt til leiar. På årsmøtet 23. februar 2026 blei Hallvard Kjelen valt til leiar .<ref>[https://www.nm.no/lagsoversyn/ Noregs Mållag: "Lagsoversyn"]</ref> == Fotnotar == hzb34zlq5wzni4m2ec8b9fiyvy13bfw 0 431328 3663774 2026-07-29T12:15:38Z MLeonH 38085 nytt lokallag 3663774 wikitext text/x-wiki '''Lofoten og Vesterålen mållag''' blei stifta [[26. mars]] [[2026]]. <ref>[https://www.nm.no/knallstart-for-lofoten-og-vesteralen-mallag/ Noregs Mållag: "Knallstart for Lofoten og Vesterålen Mållag"; nm.no]</ref> Laget er direkte innmeldt i [[Noregs Mållag]]. == Styre == Skipingsmøtet valte dette styret: <ref>[https://www.nm.no/knallstart-for-lofoten-og-vesteralen-mallag/ Noregs Mållag: "Knallstart for Lofoten og Vesterålen Mållag"; nm.no]</ref> * Leiar og kasserar: [[Vemund Norekvål Knudsen]], [[Kabelvåg]] * Skrivar: [[Martin Arntzen]], [[Øksnes]] * Styremedlem: [[Solveig Øye Bjørdal]], [[Kabelvåg]] * Styremedlem: [[Gustav Fauskanger Pedersen]], [[Leknes]] * Styremedlem: [[Peter-André Pliassov]], [[Stamsund]] * Vara: [[Esben Nedrebø]], [[Gravdal]] == Fotnotar == amrfj7h67h3qsh9w6jkjtuor2dvmnwu 0 431329 3663795 2026-07-29T16:15:23Z 90sveped 53941 Omdirigerer til [[Heinrich Ratjen]] 3663795 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Heinrich Ratjen]] 6kxhddwfjjac0rgg1scemjnywyu927u 0 431331 3663808 2026-07-29T22:59:26Z 12u 114696 12u flytte sida [[Sivert E. Dyrland]] til [[Sivert Dyrland]]: Namn i vanleg bruk 3663808 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Sivert Dyrland]] 0xe4mhyl2u3ujsn3soc5nb5yxy8wmoc 0 431332 3663815 2026-07-30T07:07:24Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Portrait of Paul Lindau.jpg|mini]] '''Paul Lindau '''({{levde|3. juni|1839|31. januar|1919|Lindau}}) var ein tysk forfattar,  journalist og teaterregissør frå [[Magdeburg]]. Etter å ha studert [[filosofi]] og [[litteratur]]historie i Halle, [[Leipzig]] og [[Berlin]], reiste Lindau til [[Paris]] der han møtte Victorien Sardou, Émile Augier og [[Alexandre Dumas den yngre]]. Heimkomen til [[Tyskland]] redigerte han etter tur fire ulike aviser i…» 3663815 wikitext text/x-wiki [[Fil:Portrait of Paul Lindau.jpg|mini]] '''Paul Lindau '''({{levde|3. juni|1839|31. januar|1919|Lindau}}) var ein tysk forfattar,  journalist og teaterregissør frå [[Magdeburg]]. Etter å ha studert [[filosofi]] og [[litteratur]]historie i Halle, [[Leipzig]] og [[Berlin]], reiste Lindau til [[Paris]] der han møtte Victorien Sardou, Émile Augier og [[Alexandre Dumas den yngre]]. Heimkomen til [[Tyskland]] redigerte han etter tur fire ulike aviser i fire ulike byar. I 1871 flytta han til rikshovudstaden Berlin og grunnla vekebladet ''Die Gegenwart'', som han styrte til 1881. I 1877 grunnla han månadsmagasinet ''Nord und Süd''. Lindau klarte å få mange av dei fremste forfattarane til å bidra til dei to publikasjonane, karar som [[Berthold Auerbach]], [[Theodor Fontane]], Karl Gutzkow, [[Paul Heyse]], Friedrich Schrader og [[Gottfried Keller]]. Han utga Nord und Süd fram til 1904. Lindau hadde suksess som dramatikar i tida 1870-80, spesielt med skodespelet ''Maria und Magdalena''. Han hadde også ein stor lesarskare som romanforfattar, fremst med romansyklusen Berlin (1886–88), og som reiseskildrar. 1895-99 leia Lindau hoffteatret i [[Meiningen. Tilbake i Berlin var han sjef for Berlinteateret frå 1900 til 1903. Til sist, 1909-17 var han dramaturg ved Schauspielhaus. Lindau var ein dei fyrste som leika med det kunstnariske i film. Han skreiv manus til filmen ''Der Andere''. Denne filmen, som som Max Mack regisserte, vert rekna som den fyrste tyske auteur-filmen og bidrog til at det nye mediet oppnådde eit kunstnarisk gjennombrot. Av Lindau sine litterære verk kom, mellom andre, ''Helene Jung'', ''Margarethe Lessen'', ''Lolo'' og ''Ny Fortællinger'' ut på norske forlag i tida 1886-1899. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Paul Lindau|Paul Lindau]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} i9eo3olr63je00vbx1atfn08vxswg4l 3663816 3663815 2026-07-30T07:07:54Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3663816 wikitext text/x-wiki [[Fil:Portrait of Paul Lindau.jpg|mini]] '''Paul Lindau '''({{levde|3. juni|1839|31. januar|1919|Lindau}}) var ein tysk forfattar,  journalist og teaterregissør frå [[Magdeburg]]. Etter å ha studert [[filosofi]] og [[litteratur]]historie i Halle, [[Leipzig]] og [[Berlin]], reiste Lindau til [[Paris]] der han møtte Victorien Sardou, Émile Augier og [[Alexandre Dumas den yngre]]. Heimkomen til [[Tyskland]] redigerte han etter tur fire ulike aviser i fire ulike byar. I 1871 flytta han til rikshovudstaden Berlin og grunnla vekebladet ''Die Gegenwart'', som han styrte til 1881. I 1877 grunnla han månadsmagasinet ''Nord und Süd''. Lindau klarte å få mange av dei fremste forfattarane til å bidra til dei to publikasjonane, karar som [[Berthold Auerbach]], [[Theodor Fontane]], Karl Gutzkow, [[Paul Heyse]], Friedrich Schrader og [[Gottfried Keller]]. Han utga Nord und Süd fram til 1904. Lindau hadde suksess som dramatikar i tida 1870-80, spesielt med skodespelet ''Maria und Magdalena''. Han hadde også ein stor lesarskare som romanforfattar, fremst med romansyklusen Berlin (1886–88), og som reiseskildrar. 1895-99 leia Lindau hoffteatret i [[Meiningen. Tilbake i Berlin var han sjef for Berlinteateret frå 1900 til 1903. Til sist, 1909-17 var han dramaturg ved Schauspielhaus. Lindau var ein dei fyrste som leika med det kunstnariske i film. Han skreiv manus til filmen ''Der Andere''. Denne filmen, som som Max Mack regisserte, vert rekna som den fyrste tyske auteur-filmen og bidrog til at det nye mediet oppnådde eit kunstnarisk gjennombrot. Av Lindau sine litterære verk kom, mellom andre, ''Helene Jung'', ''Margarethe Lessen'', ''Lolo'' og ''Ny Fortællinger'' ut på norske forlag i tida 1886-1899. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Paul Lindau|Paul Lindau]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] itr8b645wlzoh8g9uajr4b4lihhyqnr 3663817 3663816 2026-07-30T07:08:05Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske journalistar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3663817 wikitext text/x-wiki [[Fil:Portrait of Paul Lindau.jpg|mini]] '''Paul Lindau '''({{levde|3. juni|1839|31. januar|1919|Lindau}}) var ein tysk forfattar,  journalist og teaterregissør frå [[Magdeburg]]. Etter å ha studert [[filosofi]] og [[litteratur]]historie i Halle, [[Leipzig]] og [[Berlin]], reiste Lindau til [[Paris]] der han møtte Victorien Sardou, Émile Augier og [[Alexandre Dumas den yngre]]. Heimkomen til [[Tyskland]] redigerte han etter tur fire ulike aviser i fire ulike byar. I 1871 flytta han til rikshovudstaden Berlin og grunnla vekebladet ''Die Gegenwart'', som han styrte til 1881. I 1877 grunnla han månadsmagasinet ''Nord und Süd''. Lindau klarte å få mange av dei fremste forfattarane til å bidra til dei to publikasjonane, karar som [[Berthold Auerbach]], [[Theodor Fontane]], Karl Gutzkow, [[Paul Heyse]], Friedrich Schrader og [[Gottfried Keller]]. Han utga Nord und Süd fram til 1904. Lindau hadde suksess som dramatikar i tida 1870-80, spesielt med skodespelet ''Maria und Magdalena''. Han hadde også ein stor lesarskare som romanforfattar, fremst med romansyklusen Berlin (1886–88), og som reiseskildrar. 1895-99 leia Lindau hoffteatret i [[Meiningen. Tilbake i Berlin var han sjef for Berlinteateret frå 1900 til 1903. Til sist, 1909-17 var han dramaturg ved Schauspielhaus. Lindau var ein dei fyrste som leika med det kunstnariske i film. Han skreiv manus til filmen ''Der Andere''. Denne filmen, som som Max Mack regisserte, vert rekna som den fyrste tyske auteur-filmen og bidrog til at det nye mediet oppnådde eit kunstnarisk gjennombrot. Av Lindau sine litterære verk kom, mellom andre, ''Helene Jung'', ''Margarethe Lessen'', ''Lolo'' og ''Ny Fortællinger'' ut på norske forlag i tida 1886-1899. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Paul Lindau|Paul Lindau]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske journalistar]] 0lbtms5qbgdv7krpw4zbdatjoqhryto 3663818 3663817 2026-07-30T07:08:50Z Migne 2086 3663818 wikitext text/x-wiki [[Fil:Portrait of Paul Lindau.jpg|mini]] '''Paul Lindau '''({{levde|3. juni|1839|31. januar|1919|Lindau}}) var ein tysk forfattar,  journalist og teaterregissør frå [[Magdeburg]]. Etter å ha studert [[filosofi]] og [[litteratur]]historie i Halle, [[Leipzig]] og [[Berlin]], reiste Lindau til [[Paris]] der han møtte Victorien Sardou, Émile Augier og [[Alexandre Dumas den yngre]]. Heimkomen til [[Tyskland]] redigerte han etter tur fire ulike aviser i fire ulike byar. I 1871 flytta han til rikshovudstaden Berlin og grunnla vekebladet ''Die Gegenwart'', som han styrte til 1881. I 1877 grunnla han månadsmagasinet ''Nord und Süd''. Lindau klarte å få mange av dei fremste forfattarane til å bidra til dei to publikasjonane, karar som [[Berthold Auerbach]], [[Theodor Fontane]], Karl Gutzkow, [[Paul Heyse]], Friedrich Schrader og [[Gottfried Keller]]. Han utga Nord und Süd fram til 1904. Lindau hadde suksess som dramatikar i tida 1870-80, spesielt med skodespelet ''Maria und Magdalena''. Han hadde også ein stor lesarskare som romanforfattar, fremst med romansyklusen Berlin (1886–88), og som reiseskildrar. 1895-99 leia Lindau hoffteatret i [[Meiningen]]. Tilbake i Berlin var han sjef for Berlinteateret frå 1900 til 1903. Til sist, 1909-17 var han dramaturg ved Schauspielhaus. Lindau var ein dei fyrste som leika med det kunstnariske i film. Han skreiv manus til filmen ''Der Andere''. Denne filmen, som som Max Mack regisserte, vert rekna som den fyrste tyske auteur-filmen og bidrog til at det nye mediet oppnådde eit kunstnarisk gjennombrot. Av Lindau sine litterære verk kom, mellom andre, ''Helene Jung'', ''Margarethe Lessen'', ''Lolo'' og ''Ny Fortællinger'' ut på norske forlag i tida 1886-1899. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Paul Lindau|Paul Lindau]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske journalistar]] mgk5to25eyn3xiqj4s5tn0f8brpat5w 3663839 3663818 2026-07-30T09:48:08Z 90sveped 53941 3663839 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Paul Lindau '''({{levde|3. juni|1839|31. januar|1919|Lindau}}) var ein tysk forfattar,  journalist og teaterregissør frå [[Magdeburg]]. Etter å ha studert [[filosofi]] og [[litteratur]]historie i Halle, [[Leipzig]] og [[Berlin]], reiste Lindau til [[Paris]] der han møtte Victorien Sardou, Émile Augier og [[Alexandre Dumas den yngre]]. Heimkomen til [[Tyskland]] redigerte han etter tur fire ulike aviser i fire ulike byar. I 1871 flytta han til rikshovudstaden Berlin og grunnla vekebladet ''Die Gegenwart'', som han styrte til 1881. I 1877 grunnla han månadsmagasinet ''Nord und Süd''. Lindau klarte å få mange av dei fremste forfattarane til å bidra til dei to publikasjonane, karar som [[Berthold Auerbach]], [[Theodor Fontane]], Karl Gutzkow, [[Paul Heyse]], Friedrich Schrader og [[Gottfried Keller]]. Han utga Nord und Süd fram til 1904. Lindau hadde suksess som dramatikar i tida 1870-80, spesielt med skodespelet ''Maria und Magdalena''. Han hadde også ein stor lesarskare som romanforfattar, fremst med romansyklusen Berlin (1886–88), og som reiseskildrar. 1895-99 leia Lindau hoffteatret i [[Meiningen]]. Tilbake i Berlin var han sjef for Berlinteateret frå 1900 til 1903. Til sist, 1909-17 var han dramaturg ved Schauspielhaus. Lindau var ein dei fyrste som leika med det kunstnariske i film. Han skreiv manus til filmen ''Der Andere''. Denne filmen, som som Max Mack regisserte, vert rekna som den fyrste tyske auteur-filmen og bidrog til at det nye mediet oppnådde eit kunstnarisk gjennombrot. Av Lindau sine litterære verk kom, mellom andre, ''Helene Jung'', ''Margarethe Lessen'', ''Lolo'' og ''Ny Fortællinger'' ut på norske forlag i tida 1886-1899. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Paul Lindau|Paul Lindau]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske journalistar]] 24g0z10k16mzqmoen9x1bo90r7vhbj4 0 431333 3663820 2026-07-30T07:30:14Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Lion Feuchtwanger.jpg|mini|]] '''Lion Feuchtwanger''' ({{levde|7. juli|1884|21. desember|1958|Feuchtw}}) var ein tysk-amerikansk forfattar, fødd i [[München]] og død i [[Los Angeles]]. Jødiske Feuchtwanger studerte [[litteratur]], [[filosofi]] og [[antropologi]] i [[München]] og [[Berlin]]. Han tok i 1907 doktorgraden på ei avhandling om [[Heinrich Heine]]. I mange år bidrog han til tidsskriftet [[Die Weltbühne]]. Gjennom historiske romanar kritiserte…» 3663820 wikitext text/x-wiki [[Fil:Lion Feuchtwanger.jpg|mini|]] '''Lion Feuchtwanger''' ({{levde|7. juli|1884|21. desember|1958|Feuchtw}}) var ein tysk-amerikansk forfattar, fødd i [[München]] og død i [[Los Angeles]]. Jødiske Feuchtwanger studerte [[litteratur]], [[filosofi]] og [[antropologi]] i [[München]] og [[Berlin]]. Han tok i 1907 doktorgraden på ei avhandling om [[Heinrich Heine]]. I mange år bidrog han til tidsskriftet [[Die Weltbühne]]. Gjennom historiske romanar kritiserte Feuchtwanger samtida, til dømes i ''Jud Süss''. Verk av honom vart i 1933 brende på  bokbål rundt om i [[Nazi-Tyskland]]. Som venstreorientert jøde vart Feuchtwanger same året fråteken sitt tyske borgarskap. Bøkene hans vart forbodne og han flykta frå landet. Sidan levde han i USA. Seks av Feuchtwanger sine romanar vart omsett til norsk og kom ut på forlaga [[Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] i åra frå 1932 til 1938. På Gyldendal kom ''Jerusalems undergang'', ''Jøden i Rom'' og ''Jøden Süss'', medan Aschehoug gav ut ''Søsknene Oppenheim'', ''Den heslige hertuginne'' og ''Den falske Nero''. Alle desse var «Verboten» under den tyske okkupasjonen av Noreg. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Lion Feuchtwanger|Lion Feuchtwanger]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} 6oaioojp704bqv8rk6i63dar8906c10 3663821 3663820 2026-07-30T07:30:27Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3663821 wikitext text/x-wiki [[Fil:Lion Feuchtwanger.jpg|mini|]] '''Lion Feuchtwanger''' ({{levde|7. juli|1884|21. desember|1958|Feuchtw}}) var ein tysk-amerikansk forfattar, fødd i [[München]] og død i [[Los Angeles]]. Jødiske Feuchtwanger studerte [[litteratur]], [[filosofi]] og [[antropologi]] i [[München]] og [[Berlin]]. Han tok i 1907 doktorgraden på ei avhandling om [[Heinrich Heine]]. I mange år bidrog han til tidsskriftet [[Die Weltbühne]]. Gjennom historiske romanar kritiserte Feuchtwanger samtida, til dømes i ''Jud Süss''. Verk av honom vart i 1933 brende på  bokbål rundt om i [[Nazi-Tyskland]]. Som venstreorientert jøde vart Feuchtwanger same året fråteken sitt tyske borgarskap. Bøkene hans vart forbodne og han flykta frå landet. Sidan levde han i USA. Seks av Feuchtwanger sine romanar vart omsett til norsk og kom ut på forlaga [[Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] i åra frå 1932 til 1938. På Gyldendal kom ''Jerusalems undergang'', ''Jøden i Rom'' og ''Jøden Süss'', medan Aschehoug gav ut ''Søsknene Oppenheim'', ''Den heslige hertuginne'' og ''Den falske Nero''. Alle desse var «Verboten» under den tyske okkupasjonen av Noreg. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Lion Feuchtwanger|Lion Feuchtwanger]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] c1cdfibpiea31kk26814usybqy0x1av 3663822 3663821 2026-07-30T07:30:43Z Migne 2086 la til [[Kategori:USA-amerikanske forfattarar frå 1900-talet]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3663822 wikitext text/x-wiki [[Fil:Lion Feuchtwanger.jpg|mini|]] '''Lion Feuchtwanger''' ({{levde|7. juli|1884|21. desember|1958|Feuchtw}}) var ein tysk-amerikansk forfattar, fødd i [[München]] og død i [[Los Angeles]]. Jødiske Feuchtwanger studerte [[litteratur]], [[filosofi]] og [[antropologi]] i [[München]] og [[Berlin]]. Han tok i 1907 doktorgraden på ei avhandling om [[Heinrich Heine]]. I mange år bidrog han til tidsskriftet [[Die Weltbühne]]. Gjennom historiske romanar kritiserte Feuchtwanger samtida, til dømes i ''Jud Süss''. Verk av honom vart i 1933 brende på  bokbål rundt om i [[Nazi-Tyskland]]. Som venstreorientert jøde vart Feuchtwanger same året fråteken sitt tyske borgarskap. Bøkene hans vart forbodne og han flykta frå landet. Sidan levde han i USA. Seks av Feuchtwanger sine romanar vart omsett til norsk og kom ut på forlaga [[Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] i åra frå 1932 til 1938. På Gyldendal kom ''Jerusalems undergang'', ''Jøden i Rom'' og ''Jøden Süss'', medan Aschehoug gav ut ''Søsknene Oppenheim'', ''Den heslige hertuginne'' og ''Den falske Nero''. Alle desse var «Verboten» under den tyske okkupasjonen av Noreg. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Lion Feuchtwanger|Lion Feuchtwanger]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:USA-amerikanske forfattarar frå 1900-talet]] 9d4hkzsyj4w36ye775huh3kzf547x98 3663838 3663822 2026-07-30T09:47:19Z 90sveped 53941 3663838 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Lion Feuchtwanger''' ({{levde|7. juli|1884|21. desember|1958|Feuchtw}}) var ein tysk-amerikansk forfattar, fødd i [[München]] og død i [[Los Angeles]]. Jødiske Feuchtwanger studerte [[litteratur]], [[filosofi]] og [[antropologi]] i [[München]] og [[Berlin]]. Han tok i 1907 doktorgraden på ei avhandling om [[Heinrich Heine]]. I mange år bidrog han til tidsskriftet [[Die Weltbühne]]. Gjennom historiske romanar kritiserte Feuchtwanger samtida, til dømes i ''Jud Süss''. Verk av honom vart i 1933 brende på  bokbål rundt om i [[Nazi-Tyskland]]. Som venstreorientert jøde vart Feuchtwanger same året fråteken sitt tyske borgarskap. Bøkene hans vart forbodne og han flykta frå landet. Sidan levde han i USA. Seks av Feuchtwanger sine romanar vart omsett til norsk og kom ut på forlaga [[Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] i åra frå 1932 til 1938. På Gyldendal kom ''Jerusalems undergang'', ''Jøden i Rom'' og ''Jøden Süss'', medan Aschehoug gav ut ''Søsknene Oppenheim'', ''Den heslige hertuginne'' og ''Den falske Nero''. Alle desse var «Verboten» under den tyske okkupasjonen av Noreg. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Lion Feuchtwanger|Lion Feuchtwanger]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:USA-amerikanske forfattarar frå 1900-talet]] ei0lm8ylcy26by3h65gpy6j4udalnze 0 431334 3663823 2026-07-30T07:35:56Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:sv:Special:Redirect/revision/57254762|Val-de-Ruz]]» 3663823 wikitext text/x-wiki   '''Val-de-Ruz''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i kantonen [[Kantonen Neuchâtel|Neuchâtel]] i [[Sveits]]. Kommunane [[Villiers, Neuchâtel|Villiers]], [[Boudevilliers]], [[Cernier]], [[Chézard-Saint-Martin]], [[Coffrane]], [[Dombresson]], [[Engollon]], [[Fenin-Vilars-Saules]], [[Fontainemelon|Fontanemelon]], [[Fontaines i Sveits|Fontaines]], [[Les Geneveys-sur-Coffrane]], [[Les Hauts-Geneveys]], [[Montmollin]], [[Le Pâquier i Neuchâtel|Le Pâquier]], [[Savagnier]] og [[Villiers i Sveits|Villiers]] blei slått saman til den nye kommunen Val-de-Ruz den 1. januar 2013. == Kjelder == <references /> [[Kategori:Kommunar i Neuchâtel]] syzrfj8p32eknvf7qxk3fj44ez0h0z9 3663824 3663823 2026-07-30T07:37:43Z Ranveig 39 3663824 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune}} '''Val-de-Ruz''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i kantonen [[Kantonen Neuchâtel|Neuchâtel]] i [[Sveits]]. Han har kring 17&nbsp;000 innbyggjarar (2019). Kommunen blei danna den 1. januar 2013 då kommunane [[Villiers, Neuchâtel|Villiers]], [[Boudevilliers]], [[Cernier]], [[Chézard-Saint-Martin]], [[Coffrane]], [[Dombresson]], [[Engollon]], [[Fenin-Vilars-Saules]], [[Fontainemelon|Fontanemelon]], [[Fontaines i Sveits|Fontaines]], [[Les Geneveys-sur-Coffrane]], [[Les Hauts-Geneveys]], [[Montmollin]], [[Le Pâquier i Neuchâtel|Le Pâquier]], [[Savagnier]] og [[Villiers i Sveits|Villiers]] blei slått saman til den nye kommunen Val-de-Ruz. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Val -de-Ruz|Val -de-Ruz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Neuchâtel]] [[Kategori:Skipingar i 2013]] 2h1sbywbctze0s4x2nkqppb5dve2z2u 3663825 3663824 2026-07-30T07:38:12Z Ranveig 39 3663825 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune}} '''Val-de-Ruz''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i kantonen [[Kantonen Neuchâtel|Neuchâtel]] i [[Sveits]]. Han har kring 17&nbsp;000 innbyggjarar (2019). Kommunen blei danna den 1. januar 2013 då kommunane [[Boudevilliers]], [[Cernier]], [[Chézard-Saint-Martin]], [[Coffrane]], [[Dombresson]], [[Engollon]], [[Fenin-Vilars-Saules]], [[Fontainemelon|Fontanemelon]], [[Fontaines i Sveits|Fontaines]], [[Les Geneveys-sur-Coffrane]], [[Les Hauts-Geneveys]], [[Montmollin]], [[Le Pâquier i Neuchâtel|Le Pâquier]], [[Savagnier]] og [[Villiers i Sveits|Villiers]] blei slått saman til den nye kommunen Val-de-Ruz. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Val -de-Ruz|Val -de-Ruz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Neuchâtel]] [[Kategori:Skipingar i 2013]] doxpi5vgbwnklcs85vccse0rx1595ya 3663833 3663825 2026-07-30T07:54:04Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Val -de-Ruz]] til [[Val-de-Ruz]] utan å lata etter ei omdirigering 3663825 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune}} '''Val-de-Ruz''' er ein [[Kommunar i Sveits|kommune]] i kantonen [[Kantonen Neuchâtel|Neuchâtel]] i [[Sveits]]. Han har kring 17&nbsp;000 innbyggjarar (2019). Kommunen blei danna den 1. januar 2013 då kommunane [[Boudevilliers]], [[Cernier]], [[Chézard-Saint-Martin]], [[Coffrane]], [[Dombresson]], [[Engollon]], [[Fenin-Vilars-Saules]], [[Fontainemelon|Fontanemelon]], [[Fontaines i Sveits|Fontaines]], [[Les Geneveys-sur-Coffrane]], [[Les Hauts-Geneveys]], [[Montmollin]], [[Le Pâquier i Neuchâtel|Le Pâquier]], [[Savagnier]] og [[Villiers i Sveits|Villiers]] blei slått saman til den nye kommunen Val-de-Ruz. ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Val -de-Ruz|Val -de-Ruz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Neuchâtel]] [[Kategori:Skipingar i 2013]] doxpi5vgbwnklcs85vccse0rx1595ya 0 431335 3663830 2026-07-30T07:51:44Z Migne 2086 Oppretta sida med «[[Fil:Hans Carossa.jpg|mini|]] '''Hans Carossa''' ({{levde|15. desember|1878|12. september|1956|Carossa}}) var ein tysk lækjar og forfattar frå [[Bad Tölz]] i [[Bayern]]. Carossa vart utdanna dokter i 1903 og dreiv til 1929 ein praksis i [[München]]. Under [[fyrste verdskrigen]] gjorde han teneste som bataljonslækjar. Opplevingane derifrå skildra han i ''Rumänisches Tagebuch'' frå 1924. Carossa skreiv elles romanar, lyrikk og memoarbøker. Tematisk sameina…» 3663830 wikitext text/x-wiki [[Fil:Hans Carossa.jpg|mini|]] '''Hans Carossa''' ({{levde|15. desember|1878|12. september|1956|Carossa}}) var ein tysk lækjar og forfattar frå [[Bad Tölz]] i [[Bayern]]. Carossa vart utdanna dokter i 1903 og dreiv til 1929 ein praksis i [[München]]. Under [[fyrste verdskrigen]] gjorde han teneste som bataljonslækjar. Opplevingane derifrå skildra han i ''Rumänisches Tagebuch'' frå 1924. Carossa skreiv elles romanar, lyrikk og memoarbøker. Tematisk sameina han utviklingsoptimisme med den fatalismen som krigsopplevingane hadde gjeve han. Carossa var frå 1933 i stille opposisjon til det nye tyske regimet, og valde det som har vorte kalla indre emigrasjon. Trass i dette, vart hans verk framheva som gudgjevne av nazi-styresmakter. På norsk kom forteljinga ''Doktor Gion'', ''Tryllekunstneren'', og diktet ''Den gamle brønn''. Alle i 1941. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Carossa|Hans Carossa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} 8fsfntk9klvka8tofo2esfdml07bmix 3663831 3663830 2026-07-30T07:51:54Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske forfattarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3663831 wikitext text/x-wiki [[Fil:Hans Carossa.jpg|mini|]] '''Hans Carossa''' ({{levde|15. desember|1878|12. september|1956|Carossa}}) var ein tysk lækjar og forfattar frå [[Bad Tölz]] i [[Bayern]]. Carossa vart utdanna dokter i 1903 og dreiv til 1929 ein praksis i [[München]]. Under [[fyrste verdskrigen]] gjorde han teneste som bataljonslækjar. Opplevingane derifrå skildra han i ''Rumänisches Tagebuch'' frå 1924. Carossa skreiv elles romanar, lyrikk og memoarbøker. Tematisk sameina han utviklingsoptimisme med den fatalismen som krigsopplevingane hadde gjeve han. Carossa var frå 1933 i stille opposisjon til det nye tyske regimet, og valde det som har vorte kalla indre emigrasjon. Trass i dette, vart hans verk framheva som gudgjevne av nazi-styresmakter. På norsk kom forteljinga ''Doktor Gion'', ''Tryllekunstneren'', og diktet ''Den gamle brønn''. Alle i 1941. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Carossa|Hans Carossa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] 9a7mzoupyr30nr9upj81fjfsc2hd94m 3663832 3663831 2026-07-30T07:52:13Z Migne 2086 la til [[Kategori:Tyske diktarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3663832 wikitext text/x-wiki [[Fil:Hans Carossa.jpg|mini|]] '''Hans Carossa''' ({{levde|15. desember|1878|12. september|1956|Carossa}}) var ein tysk lækjar og forfattar frå [[Bad Tölz]] i [[Bayern]]. Carossa vart utdanna dokter i 1903 og dreiv til 1929 ein praksis i [[München]]. Under [[fyrste verdskrigen]] gjorde han teneste som bataljonslækjar. Opplevingane derifrå skildra han i ''Rumänisches Tagebuch'' frå 1924. Carossa skreiv elles romanar, lyrikk og memoarbøker. Tematisk sameina han utviklingsoptimisme med den fatalismen som krigsopplevingane hadde gjeve han. Carossa var frå 1933 i stille opposisjon til det nye tyske regimet, og valde det som har vorte kalla indre emigrasjon. Trass i dette, vart hans verk framheva som gudgjevne av nazi-styresmakter. På norsk kom forteljinga ''Doktor Gion'', ''Tryllekunstneren'', og diktet ''Den gamle brønn''. Alle i 1941. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Carossa|Hans Carossa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske diktarar]] 0dyv384pzs9ldevikclt0rxi3oadqo3 3663837 3663832 2026-07-30T09:46:25Z 90sveped 53941 3663837 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Hans Carossa''' ({{levde|15. desember|1878|12. september|1956|Carossa}}) var ein tysk lækjar og forfattar frå [[Bad Tölz]] i [[Bayern]]. Carossa vart utdanna dokter i 1903 og dreiv til 1929 ein praksis i [[München]]. Under [[fyrste verdskrigen]] gjorde han teneste som bataljonslækjar. Opplevingane derifrå skildra han i ''Rumänisches Tagebuch'' frå 1924. Carossa skreiv elles romanar, lyrikk og memoarbøker. Tematisk sameina han utviklingsoptimisme med den fatalismen som krigsopplevingane hadde gjeve han. Carossa var frå 1933 i stille opposisjon til det nye tyske regimet, og valde det som har vorte kalla indre emigrasjon. Trass i dette, vart hans verk framheva som gudgjevne av nazi-styresmakter. På norsk kom forteljinga ''Doktor Gion'', ''Tryllekunstneren'', og diktet ''Den gamle brønn''. Alle i 1941. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Hans Carossa|Hans Carossa]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 30. juli 2026.'' {{refslutt}} {{manglar kjelder}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske forfattarar]] [[Kategori:Tyske diktarar]] 1tua59isnliiv1z74khkuu05mdkbhkl