Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.15 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 11351 3666045 3431382 2026-08-13T06:33:44Z Ranveig 39 /* Andre fargestoff */ 3666045 wikitext text/x-wiki '''E-nummer''' eller '''E-merking''' er eit sams [[europa|europeisk]] merkesystem for dei [[tilsetjingsstoff]]a (E-stoffa) som er lovlege å nytta i [[mat]]varer for å auke haldbarheita, erstatte [[sukker]] eller gje bestemte farger, smak eller konsistens. Bokstaven E står for at stoffa er [[EU]]-godkjent. Det finst omtrent 340 godkjente e-stoffer. I Noreg er [[Mattilsynet]] ansvarleg for godkjenning av tilsettingsstoff der alle stoff som blir nytta i næringsmiddel må vere godkjente. Alle godkjente tilsettingsstoff finst i «Tilsetningsstofforskriften» også kalla «positivlista». Lista kan du lese på [http://www.mattilsynet.no/regelverk/forskrifter/tilsetningsstofforskriften_med_vedlegg__positivlisten__6966 Mattilsynet sine hjemmesider]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}. Her følgjer eit oversyn over nkre av de vanlegaste E-numra: == E100–E180 [[Fargestoff]] == === Gule fargestoff === * [[E100]] [[Kurkumin]] ([[gurkemeie]]farge) * [[E101]] [[Riboflavin]], Riboflavin-5'-fosfat * [[E102]] [[Tartrazin]] * [[E104]] [[Kinolingult]] * [[E110]] [[Paraoransje]] === Raude fargestoff === * [[E120]] [[Karmin]] (Karminsyrer) * [[E122]] Azorubin (Carmoisin) * [[E123]] [[Amarant]] * [[E124]] Nykoctin * [[E127]] Erytrosin * [[E128]] Rød 2G * [[E129]] Alluraraud AC === Blå fargestoff === * [[E131]] Patentblå V * [[E132]] [[Indigokarmin]] (Indigotin) * [[E133]] Briljantblå FCF === Grøne fargestoff === * [[E140]] [[Klorofyll]], Klorofylliner * [[E141]] Klorofyllin-koparkompleks, natrium og kaliumsalt * [[E142]] Grøn S === Brune og svarte fargestoff === * [[E150a]] Karamell * [[E150b]] Karamell (kaustisk sulfittprosess) * [[E150c]] Karamell (ammoniakkprosess) * [[E150d]] Karamell (ammoniakk-sulfittprosess) * [[E151]] Briljantsvart BN * [[E153]] Vegetabilsk karbon * [[E154]] Brun FK * [[E155]] Brun HT === Planteekstrakt === * [[E160a]] [[Betakaroten]], Karotenar * [[E160b]] Paprikaekstrakt * [[E160c]] Annattoekstrakter * [[E160d]] Lykopen * [[E160e]] Beta-apo-8’-karotenal (C 30) * [[E160f]] Beta-apo-8’-karotensyre-etylester (C 30) * [[E161b]] Lutein * [[E161g]] Kantaxantin * [[E162]] [[Raudbete|Raudbet]]farge * [[E163]] [[Anthocyanin|Antocyaner]] === Andre fargestoff === * [[E-170|E170]] [[Kalsiumkarbonat]] * [[E171]] [[Titandioksid]] * [[E172]] [[Jern]]oksid og -hydroksid * [[E173]] [[Aluminium]] * [[E174]] [[Sølv]] * [[E175]] [[Gull]] * [[E180]] Litolrubin BK (Rubinpigment BK) == E200–E297 [[Konserveringsmiddel|Konserveringsmidler]] (blir nytta så mat kan halde seg lenger) == * [[E200]] Sorbinsyre * [[E202]] Kaliumsorbat * [[E203]] Kalsiumsorbat * [[E210]] [[Benzosyre]] *[[E211]] [[Natriumbenzoat]] ([[Atamon]]) *[[E220]] [[Svoveldioksid]] *[[E250]] [[Natriumnitritt]] *[[E252]] [[Kaliumnitrat]] *[[E-270|E270]] [[Mjølkesyre]] *[[E296]] [[Eplesyre]] == E300–E385 [[Antioksidant]]ar == *[[E300]] [[Askorbinsyre]] ([[C-vitamin]]) *[[E330]] [[Sitronsyre]] *[[E334]] [[Vinsyre]] *[[E338]] [[Fosforsyre]] *[[E339]]–[[E341]] [[Fosfat]]er *[[E363]] [[Ravsyre]] == E400–E495 [[Emulgator]]ar, [[stabilisator]]ar og [[tjukkningsmiddel]] (gjev maten konsistens) == *[[E401]] [[Natriumalginat]] *[[E406]] [[Agar-agar]] *[[E407]] [[Carageenan]] *[[E410]] [[Johannesbrødkjernemjøl]] *[[E422]] [[Glycerol]] (glycerin) *E425 [[Konjakk]] *[[E440]] [[Pektin]] *[[E441]] [[Gelatin]] *[[E444]] [[Stabilsatorar]] *[[E450]]–[[E452]] ulike typar [[fosfat]] *[[E464]] [[Hydroxypropylmethylcellulose]] (hypromellose) == E500–E530 [[Syre]]r, [[base]]r og [[salt]] == *[[E500]] Natriumbikarbonat, [[Natron]] *[[E501]] Kaliumkarbonat, [[Pottaske]] *[[E503]] [[Hjortetakksalt]] *[[E507]] [[Saltsyre]] *[[E509]] [[Kalsiumklorid]] *[[E510]] [[Ammoniumklorid]] *[[E-513|E513]] [[Svovelsyre]] == E535–E585 [[Antiklumpningsmiddel|Antiklumpningsmidler]] == * [[E552]] Kaliumsilikat == E620–E900 [[Aromaforsterkar]]ar == * [[E620]] Glutaminsyre * [[E621]] [[Natriumglutamat]] * [[E622]] [[Kaliumglutamat]] * [[E623]] [[Kalsiumglutamat]] * [[E624]] Monoammoniumglutaminat * [[E625]] Magnesiumdiglutaminat * [[E626]] Guanylsyre * [[E627]] Dinatriumguanylat * [[E628]] Dikaliumguanylat * [[E629]] Kalsiumguanylat * [[E630]] Inosinsyre * [[E631]] Dinatriuminosinat * [[E632]] Dikaliuminosinat * [[E633]] Kalsiuminosinat * [[E634]] Kalsium-5'-ribobonucleotider * [[E635]] Dinatrium-5'-ribonucleotider * [[E640]] Glycin, Natriumglycinat * [[E650]] Sinkacetat == E901–E927 [[Overflatebehandlingsmiddel]] == *[[E901]] [[Bivoks]] *[[E902]] [[Kandelillavoks]] *[[E903]] [[Karnaubavoks]] *[[E904]] [[Skjellakk]] *[[E905]] [[Mikrokrystallinsk voks]] *[[E906]] Ikkje tillatt i Noreg eller EU *[[E907]] [[Krystallinsk voks]], Ikkje tillatt i Noreg eller EU *[[E912]] [[Montansyreestere]] *[[E913]] [[Lanolin]], Ikkje tillatt i Noreg eller EU *[[E914]] [[Oksidert polyetylenvoks]] *[[E915]] [[Clorophane ester]], Ikkje tillate i Noreg eller EU == E938–E949 [[Emballasjegass]]ar og [[drivgass]]ar == *[[E938]] [[Argon]] *[[E939]] [[Helium]] *[[E941]] [[Nitrogen]] *[[E942]] [[Dinitrogenoksid]], ([[lystgass]]) *[[E943a]] [[Butan]] *[[E943b]] [[Isobutan]] *[[E944]] [[Propan]] *[[E948]] [[Oksygen]] *[[E949]] [[Hydrogen]] == E950–E967 [[Søtingsstoff]] == *[[E950]] [[Acesulfam-kalium]] *[[E-951|E951]] [[Aspartam]] *[[E952]] [[Cyclamat]] *[[E953]] [[Isomalt]] *[[E954]] [[Saccharin]] *[[E955]] [[Sukralose]] *[[E957]] [[Thaumatin]] *[[E965]] [[Maltitol]] *[[E966]] [[Lactitol]] *[[E967]] [[Xylitol]] == E999–E1520 Diverse stoff utanfor dei alminnelege kategoriane == *[[E999]] [[Quillaja]]-ekstrakt *[[E1200]] [[Polydextrose]] *[[E1201]] [[Polyvinylpyrrolidon]] *[[E1450]] [[Modifisert]] [[Stivelse]] *[[E1510]] [[Etanol]] [[Kategori:E-stoff| ]] ==Litteratur== Soot-Ryen, Tron: ''E-nummerguiden'', Oslo 1995. ISBN 82-7384-488-9 ==Bakgrunnsstoff== *[http://snt.mattilsynet.no/dokumentasjon/brosjyrer/e_kodenokkel/tekst.html Statens næringsmiddeltilsyn sin nøkkel over alle lovlege tilsetjingsstoff i Noreg] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050417021240/http://snt.mattilsynet.no/dokumentasjon/brosjyrer/e_kodenokkel/tekst.html |date=2005-04-17 }} *[http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00019/8__Liste_over_E-numm_19816a.pdf Mattilsynet si liste over E-nummer.]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} (pdf-format] {{matspire}} [[Kategori:Kjemisk nummerering]] [[Kategori:E-stoff| ]] [[lv:E vielas]] [[pl:Lista E]] [[ru:Список пищевых добавок E100-E199]] huzc0hacfbkhvihsso5opp7w28wob73 3666046 3666045 2026-08-13T06:33:55Z Ranveig 39 /* E300–E385 Antioksidantar */ 3666046 wikitext text/x-wiki '''E-nummer''' eller '''E-merking''' er eit sams [[europa|europeisk]] merkesystem for dei [[tilsetjingsstoff]]a (E-stoffa) som er lovlege å nytta i [[mat]]varer for å auke haldbarheita, erstatte [[sukker]] eller gje bestemte farger, smak eller konsistens. Bokstaven E står for at stoffa er [[EU]]-godkjent. Det finst omtrent 340 godkjente e-stoffer. I Noreg er [[Mattilsynet]] ansvarleg for godkjenning av tilsettingsstoff der alle stoff som blir nytta i næringsmiddel må vere godkjente. Alle godkjente tilsettingsstoff finst i «Tilsetningsstofforskriften» også kalla «positivlista». Lista kan du lese på [http://www.mattilsynet.no/regelverk/forskrifter/tilsetningsstofforskriften_med_vedlegg__positivlisten__6966 Mattilsynet sine hjemmesider]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}. Her følgjer eit oversyn over nkre av de vanlegaste E-numra: == E100–E180 [[Fargestoff]] == === Gule fargestoff === * [[E100]] [[Kurkumin]] ([[gurkemeie]]farge) * [[E101]] [[Riboflavin]], Riboflavin-5'-fosfat * [[E102]] [[Tartrazin]] * [[E104]] [[Kinolingult]] * [[E110]] [[Paraoransje]] === Raude fargestoff === * [[E120]] [[Karmin]] (Karminsyrer) * [[E122]] Azorubin (Carmoisin) * [[E123]] [[Amarant]] * [[E124]] Nykoctin * [[E127]] Erytrosin * [[E128]] Rød 2G * [[E129]] Alluraraud AC === Blå fargestoff === * [[E131]] Patentblå V * [[E132]] [[Indigokarmin]] (Indigotin) * [[E133]] Briljantblå FCF === Grøne fargestoff === * [[E140]] [[Klorofyll]], Klorofylliner * [[E141]] Klorofyllin-koparkompleks, natrium og kaliumsalt * [[E142]] Grøn S === Brune og svarte fargestoff === * [[E150a]] Karamell * [[E150b]] Karamell (kaustisk sulfittprosess) * [[E150c]] Karamell (ammoniakkprosess) * [[E150d]] Karamell (ammoniakk-sulfittprosess) * [[E151]] Briljantsvart BN * [[E153]] Vegetabilsk karbon * [[E154]] Brun FK * [[E155]] Brun HT === Planteekstrakt === * [[E160a]] [[Betakaroten]], Karotenar * [[E160b]] Paprikaekstrakt * [[E160c]] Annattoekstrakter * [[E160d]] Lykopen * [[E160e]] Beta-apo-8’-karotenal (C 30) * [[E160f]] Beta-apo-8’-karotensyre-etylester (C 30) * [[E161b]] Lutein * [[E161g]] Kantaxantin * [[E162]] [[Raudbete|Raudbet]]farge * [[E163]] [[Anthocyanin|Antocyaner]] === Andre fargestoff === * [[E-170|E170]] [[Kalsiumkarbonat]] * [[E171]] [[Titandioksid]] * [[E172]] [[Jern]]oksid og -hydroksid * [[E173]] [[Aluminium]] * [[E174]] [[Sølv]] * [[E175]] [[Gull]] * [[E180]] Litolrubin BK (Rubinpigment BK) == E200–E297 [[Konserveringsmiddel|Konserveringsmidler]] (blir nytta så mat kan halde seg lenger) == * [[E200]] Sorbinsyre * [[E202]] Kaliumsorbat * [[E203]] Kalsiumsorbat * [[E210]] [[Benzosyre]] *[[E211]] [[Natriumbenzoat]] ([[Atamon]]) *[[E220]] [[Svoveldioksid]] *[[E250]] [[Natriumnitritt]] *[[E252]] [[Kaliumnitrat]] *[[E-270|E270]] [[Mjølkesyre]] *[[E296]] [[Eplesyre]] == E300–E385 [[Antioksidant]]ar == *[[E300]] [[Askorbinsyre]] ([[C-vitamin]]) *[[E330]] [[Sitronsyre]] *[[E334]] [[Vinsyre]] *[[E338]] [[Fosforsyre]] *[[E339]]–[[E341]] [[Fosfat]] *[[E363]] [[Ravsyre]] == E400–E495 [[Emulgator]]ar, [[stabilisator]]ar og [[tjukkningsmiddel]] (gjev maten konsistens) == *[[E401]] [[Natriumalginat]] *[[E406]] [[Agar-agar]] *[[E407]] [[Carageenan]] *[[E410]] [[Johannesbrødkjernemjøl]] *[[E422]] [[Glycerol]] (glycerin) *E425 [[Konjakk]] *[[E440]] [[Pektin]] *[[E441]] [[Gelatin]] *[[E444]] [[Stabilsatorar]] *[[E450]]–[[E452]] ulike typar [[fosfat]] *[[E464]] [[Hydroxypropylmethylcellulose]] (hypromellose) == E500–E530 [[Syre]]r, [[base]]r og [[salt]] == *[[E500]] Natriumbikarbonat, [[Natron]] *[[E501]] Kaliumkarbonat, [[Pottaske]] *[[E503]] [[Hjortetakksalt]] *[[E507]] [[Saltsyre]] *[[E509]] [[Kalsiumklorid]] *[[E510]] [[Ammoniumklorid]] *[[E-513|E513]] [[Svovelsyre]] == E535–E585 [[Antiklumpningsmiddel|Antiklumpningsmidler]] == * [[E552]] Kaliumsilikat == E620–E900 [[Aromaforsterkar]]ar == * [[E620]] Glutaminsyre * [[E621]] [[Natriumglutamat]] * [[E622]] [[Kaliumglutamat]] * [[E623]] [[Kalsiumglutamat]] * [[E624]] Monoammoniumglutaminat * [[E625]] Magnesiumdiglutaminat * [[E626]] Guanylsyre * [[E627]] Dinatriumguanylat * [[E628]] Dikaliumguanylat * [[E629]] Kalsiumguanylat * [[E630]] Inosinsyre * [[E631]] Dinatriuminosinat * [[E632]] Dikaliuminosinat * [[E633]] Kalsiuminosinat * [[E634]] Kalsium-5'-ribobonucleotider * [[E635]] Dinatrium-5'-ribonucleotider * [[E640]] Glycin, Natriumglycinat * [[E650]] Sinkacetat == E901–E927 [[Overflatebehandlingsmiddel]] == *[[E901]] [[Bivoks]] *[[E902]] [[Kandelillavoks]] *[[E903]] [[Karnaubavoks]] *[[E904]] [[Skjellakk]] *[[E905]] [[Mikrokrystallinsk voks]] *[[E906]] Ikkje tillatt i Noreg eller EU *[[E907]] [[Krystallinsk voks]], Ikkje tillatt i Noreg eller EU *[[E912]] [[Montansyreestere]] *[[E913]] [[Lanolin]], Ikkje tillatt i Noreg eller EU *[[E914]] [[Oksidert polyetylenvoks]] *[[E915]] [[Clorophane ester]], Ikkje tillate i Noreg eller EU == E938–E949 [[Emballasjegass]]ar og [[drivgass]]ar == *[[E938]] [[Argon]] *[[E939]] [[Helium]] *[[E941]] [[Nitrogen]] *[[E942]] [[Dinitrogenoksid]], ([[lystgass]]) *[[E943a]] [[Butan]] *[[E943b]] [[Isobutan]] *[[E944]] [[Propan]] *[[E948]] [[Oksygen]] *[[E949]] [[Hydrogen]] == E950–E967 [[Søtingsstoff]] == *[[E950]] [[Acesulfam-kalium]] *[[E-951|E951]] [[Aspartam]] *[[E952]] [[Cyclamat]] *[[E953]] [[Isomalt]] *[[E954]] [[Saccharin]] *[[E955]] [[Sukralose]] *[[E957]] [[Thaumatin]] *[[E965]] [[Maltitol]] *[[E966]] [[Lactitol]] *[[E967]] [[Xylitol]] == E999–E1520 Diverse stoff utanfor dei alminnelege kategoriane == *[[E999]] [[Quillaja]]-ekstrakt *[[E1200]] [[Polydextrose]] *[[E1201]] [[Polyvinylpyrrolidon]] *[[E1450]] [[Modifisert]] [[Stivelse]] *[[E1510]] [[Etanol]] [[Kategori:E-stoff| ]] ==Litteratur== Soot-Ryen, Tron: ''E-nummerguiden'', Oslo 1995. ISBN 82-7384-488-9 ==Bakgrunnsstoff== *[http://snt.mattilsynet.no/dokumentasjon/brosjyrer/e_kodenokkel/tekst.html Statens næringsmiddeltilsyn sin nøkkel over alle lovlege tilsetjingsstoff i Noreg] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050417021240/http://snt.mattilsynet.no/dokumentasjon/brosjyrer/e_kodenokkel/tekst.html |date=2005-04-17 }} *[http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00019/8__Liste_over_E-numm_19816a.pdf Mattilsynet si liste over E-nummer.]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} (pdf-format] {{matspire}} [[Kategori:Kjemisk nummerering]] [[Kategori:E-stoff| ]] [[lv:E vielas]] [[pl:Lista E]] [[ru:Список пищевых добавок E100-E199]] 1ta5e4n7zq0v2e2apjyzo1ggyyp6y9k 0 60733 3666059 3186421 2026-08-13T07:56:32Z Jakobsenjap 157893 /* Historie */ Historie 3666059 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Limoges |bilet_horisont = Limoges bridge Saint Etienne.JPG |bilettekst = Brua Saint-Étienne over [[Vienne]] i Limoges |kart = Limoges dot.png |underinndeling_type = Land <br /> [[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Nouvelle-Aquitaine]]<br /> [[Haute-Vienne]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = [[-10|10 fvt.]] |totalareal = 77,45 |innbyggjarar_i_år = 1999 |innbyggjarar_totalt = 133&nbsp;968 |folketettleik = 1&nbsp;730 |innbyggjarar_omegn =247&nbsp;944 |latd=45 |latm=49 |lats=09 |latNS=N |longd=01 |longm=15 |longs=05 |longEW=E |høgd = 294 |tidssone =CET |utc_skilnad =+1 |nettside = [http://www.ville-limoges.fr/ Nettsida til byrådet] }} '''Limoges''' (''Lemòtges / Limòtges'' på [[oksitansk språk|oksitansk]]) er ein by i [[Frankrike]] med eit folketal på 130&nbsp;000. Storbyområdet har 247&nbsp;944 innbyggjarar. Limoges er ''prefecture'' (hovudstad) i [[departement i Frankrike|departementet]] [[Haute-Vienne]], og den administrative hovudstaden i tidlegare [[regionar i Frankrike|regionen]] [[Regionen Limousin|Limousin]]. [[Fil:Limoges_Crypt_05_St_Peter_of_the_Sepulchre.jpg|mini|venstre|Ruinar av krypten med grava til Sankt Martial, den første biskopen i Limoges (på 200-talet), vart avdekt under arkeologiske utgravingar i 1960-åra i samband med bygging av eit underjordisk parkeringshus. Eit kloster, Abbaye Saint-Martial de Limoges, vart skipa her i 848 med utgangspunkt i ein heilagdom som allereie var etablert; klosteret vart oppløyst i 1791. Kyrkja med grava var ein av dei heilagdomane [[pilegrim]]ane vitja langs denne av fleire pilegrimsruter til Sankt Jakobs grav i [[Catedral de Santiago de Compostela]] (''Saint-Jacques-de-Compostelle'' på fransk) i Nordvest-Spania.]] Limoges er verdskjend for den [[glassert emalje|glasserte emaljen]] frå [[mellomalderen]] (Limogesemalje) på [[kopar]], for [[porselen]] frå 1800-talet (Limoges-porselen) og for eiketønnene (Limousin-eik), som vert nytta i produksjonen av [[konjakk]]. == Historie == Byen vart grunnlagd av romarane som ''Augustortium'' rundt år [[-10|10 fvt.]], men galliske stammer skal ha vore busett i området før den tid. Romarane bygde mellom anna eit [[amfiteater]] i byen, i tillegg til [[romersk forum|forum]], bad og heilagdomar. På 200-talet reiste dei fleste innbyggjarane frå byen, sidan [[germanarar|germanarane]] invaderte området. Folkesetnaden flytta i staden til område som var lettare å forsvare. På 900-talet vart det oppretta eit kloster i byen, som etter kvart fekk eit stort [[bibliotek]]. Dette førte til at Limoges på 1000-talet vart eit blømande kunstnerisk senter, og det vart mellom anna oppretta ein viktig musikkskule. Den mest vidkjende eleven ved skulen var [[trubadur]] [[Bertran de Born]] på 1200-talet. I [[1370]] vart Limoges okkupert av [[Edward, den svarte prinsen]], arving til den engelske trona, som massakrerte 3&nbsp;000 menneske. Under [[den franske revolusjonen]] vart mange religiøse bygningar, som ein såg på som symbol på det gamle regimet, øydelagd, mellom anna klosteret frå 900-talet. Nokre år seinare utvikla porselensindustrien seg i byen, fordi ein fann [[kaolinitt]] i området. Dei fleste innbyggjarane vart på ein eller annan måte involvert i denne industrien, t.d. tømmerhoggarar som gav tømmer til koking av porselenen. Traumatisert av massakren i Oradour-sur-Glane, utført av 2.SS divisjon Das Reich under kommando Adolf Diekmann, som gjengjeldelse for forsvinningen av hennes nærmeste venn, offiseren Helmut Kämpfe, 8. Juni 1944. Et monument designet av kunstneren Sanfourche minnes disse hendelsene; det ligger ved siden av avdelingsvei 941 i Moissannes. Limoges kom seg ut av andre verdenskrig 21. August 1944. == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Limoges}} * [http://www.musee-adriendubouche.fr Adrien Dubouché Museum - kermaikk, glassvare og porselen frå Limoges] * [http://www.unilim.fr/ Limoges universitet] * [http://pedagogie.ac-limoges.fr/hist_geo/ Historie og geografi] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Haute-Vienne]] [[Kategori:Byar i Nouvelle-Aquitaine]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i første hundreåret fvt.]] qcbcmtogkhabsgpz5hozefpulm128np 3666068 3666059 2026-08-13T10:57:01Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Jakobsenjap|Jakobsenjap]] ([[User talk:Jakobsenjap|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Cycn|Cycn]] 3186421 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = Limoges |bilet_horisont = Limoges bridge Saint Etienne.JPG |bilettekst = Brua Saint-Étienne over [[Vienne]] i Limoges |kart = Limoges dot.png |underinndeling_type = Land <br /> [[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Nouvelle-Aquitaine]]<br /> [[Haute-Vienne]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = [[-10|10 fvt.]] |totalareal = 77,45 |innbyggjarar_i_år = 1999 |innbyggjarar_totalt = 133&nbsp;968 |folketettleik = 1&nbsp;730 |innbyggjarar_omegn =247&nbsp;944 |latd=45 |latm=49 |lats=09 |latNS=N |longd=01 |longm=15 |longs=05 |longEW=E |høgd = 294 |tidssone =CET |utc_skilnad =+1 |nettside = [http://www.ville-limoges.fr/ Nettsida til byrådet] }} '''Limoges''' (''Lemòtges / Limòtges'' på [[oksitansk språk|oksitansk]]) er ein by i [[Frankrike]] med eit folketal på 130&nbsp;000. Storbyområdet har 247&nbsp;944 innbyggjarar. Limoges er ''prefecture'' (hovudstad) i [[departement i Frankrike|departementet]] [[Haute-Vienne]], og den administrative hovudstaden i tidlegare [[regionar i Frankrike|regionen]] [[Regionen Limousin|Limousin]]. [[Fil:Limoges_Crypt_05_St_Peter_of_the_Sepulchre.jpg|mini|venstre|Ruinar av krypten med grava til Sankt Martial, den første biskopen i Limoges (på 200-talet), vart avdekt under arkeologiske utgravingar i 1960-åra i samband med bygging av eit underjordisk parkeringshus. Eit kloster, Abbaye Saint-Martial de Limoges, vart skipa her i 848 med utgangspunkt i ein heilagdom som allereie var etablert; klosteret vart oppløyst i 1791. Kyrkja med grava var ein av dei heilagdomane [[pilegrim]]ane vitja langs denne av fleire pilegrimsruter til Sankt Jakobs grav i [[Catedral de Santiago de Compostela]] (''Saint-Jacques-de-Compostelle'' på fransk) i Nordvest-Spania.]] Limoges er verdskjend for den [[glassert emalje|glasserte emaljen]] frå [[mellomalderen]] (Limogesemalje) på [[kopar]], for [[porselen]] frå 1800-talet (Limoges-porselen) og for eiketønnene (Limousin-eik), som vert nytta i produksjonen av [[konjakk]]. == Historie == Byen vart grunnlagd av romarane som ''Augustortium'' rundt år [[-10|10 fvt.]], men galliske stammer skal ha vore busett i området før den tid. Romarane bygde mellom anna eit [[amfiteater]] i byen, i tillegg til [[romersk forum|forum]], bad og heilagdomar. På 200-talet reiste dei fleste innbyggjarane frå byen, sidan [[germanarar|germanarane]] invaderte området. Folkesetnaden flytta i staden til område som var lettare å forsvare. På 900-talet vart det oppretta eit kloster i byen, som etter kvart fekk eit stort [[bibliotek]]. Dette førte til at Limoges på 1000-talet vart eit blømande kunstnerisk senter, og det vart mellom anna oppretta ein viktig musikkskule. Den mest vidkjende eleven ved skulen var [[trubadur]] [[Bertran de Born]] på 1200-talet. I [[1370]] vart Limoges okkupert av [[Edward, den svarte prinsen]], arving til den engelske trona, som massakrerte 3&nbsp;000 menneske. Under [[den franske revolusjonen]] vart mange religiøse bygningar, som ein såg på som symbol på det gamle regimet, øydelagd, mellom anna klosteret frå 900-talet. Nokre år seinare utvikla porselensindustrien seg i byen, fordi ein fann [[kaolinitt]] i området. Dei fleste innbyggjarane vart på ein eller annan måte involvert i denne industrien, t.d. tømmerhoggarar som gav tømmer til koking av porselenen. == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Limoges}} * [http://www.musee-adriendubouche.fr Adrien Dubouché Museum - kermaikk, glassvare og porselen frå Limoges] * [http://www.unilim.fr/ Limoges universitet] * [http://pedagogie.ac-limoges.fr/hist_geo/ Historie og geografi] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Haute-Vienne]] [[Kategori:Byar i Nouvelle-Aquitaine]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i første hundreåret fvt.]] 6xupydxl17oybdmqar9n249e7vqqwl0 0 80064 3666032 2519059 2026-08-12T20:29:44Z Antipoeten 2738 /* General Antonescu sitt diktatur */ 3666032 wikitext text/x-wiki [[Fil:Legionary_stamp.jpg|mini|høgre|Frimerke med Jerngarden/legionærane sitt merke.]] '''[[Fascisme]]n i [[Romania]]''' var i stor grad representert ved organisasjonen [[Jerngarden]] ''(Garda de Fier)'', leidd av [[Corneliu Zelea Codreanu]], men også regima til [[Kong Carol av Romania|Kong Carol]] og general [[Ion Antonescu]] blir rekna som halv-fascistiske («semi-fascistiske»).<ref>F. L. Carsten: ''The Rise of Fascism'', Methuen 1970, side 188.</ref> Jerngarden vart skipa i [[1930]], og vart ei masserørsle. Jerngarden stod delvis i eit motsetningsforhold til dei [[høgresida|høgre-autoritære]] regima til kong Carol og general Antonescu, og delvis samarbeidde dei med desse regima. Det gjaldt særleg under «Den nasjonale legionærstaten» [[1940]]-[[1941]]. == Bakgrunn == Romania var eit tilbakeliggjande land, der dei store jordeigarane var den dominerande klassen, og folk flest var fattigbønder. I middelklassen var den [[jødar|jødiske]] minoriteten i landet relativt sterkt representert, og det skapte reaksjonar hos dei etnisk rumenske konkurrentane deira. [[Venstresida]] stod svakt i landet, trass i ein viss sympati for [[den russiske revolusjonen]] i delar av den talmessig litle [[arbeidarklassen|industriarbeidarklassen]]. Det var den ekstreme høgresida som tok opp i seg og spela på sosial misnøye blant småbøndene, i tillegg til den ekstreme anti-kommunismen og [[anti-semittisme]]n, og forakten for dei [[politiske parti]]a og [[parlamentarisme]]n. Fascismen i Romania var òg sterkt religiøst prega, og mobiliserte anti-kommunisme og anti-semittisme på eit [[kristendom|kristeleg]] grunnlag.<ref>Carsten, side 183 og framover.</ref> Anti-semittismen var utbreidd i landet alt før [[første verdskrigen]], og med den russiske revolusjonen vart han forsterka. Codreanu skreiv i sjølvbiografien sin: ''«Alle jødar, same om dei var handelsmenn, intellektuelle eller bankfolk, var agentar for kommunistiske idéar retta mot det rumenske folket.»''<ref>Carsten, side 182</ref> == Organisering == [[Fil:Corneliu_Zelea_Codreanu.jpg|mini|høgre|Corneliu Zelea Codreanu]] Den unge Codreanu byrja i [[1919]] på universitetet i Jasi, og reagerte sterkt på at mange der var venstreorienterte og kritiske til konge, regjering og armé. Codreanu og venene hans byrja å gå fysisk til åtak på jødar og politiske motstandarar ved universitetet. Dei fekk òg gjennom at universitetet skulle halde kristen gudsteneste før undervisninga byrja kvar dag. <ref>Carsten, side 183</ref> Det vart danna ymse høgreekstreme grupper som ein kan sjå som forløparar for Jerngarden: Først «Forbundet for kristne studentar» i [[1922]], så i [[1923]] «Ligaen for kristeleg og nasjonalt forsvar», som hadde [[hakekross]]en som merke og ville stengje ute jødar frå offentleg teneste, advokatyrket og undervisning og forby dei politiske partia, og sist men ikkje minst «Erkeengelen Mikael» eller «Krossens brorskap», leidd av Codreanu. == Jerngarden blir skipa == Heile tida bruka fascistane [[vald]], og Codreanu sjølv var i fengsel fleire gonger, men vart sleppt ut etter kort tid sjølv om skuldinga var drap på politimenn. I [[1927]] danna Codreanu «Legionen til erkeengelen Mikael», som vart den direkte forløparen til Jerngarden. Medlemene i Jerngarden vart òg kalla «legionærar». Legionen hadde ikkje noko program, berre ei «tru», og skulle forsvare «den rumenske rasen» og følgje og dyrke Leiaren, «Kapteinen» ''(Capitan)'', Codreanu sjølv. Dei unge mennene i Legionen reid frå landsby til landsby med kvite krossar på brystet, som [[krosstog|krossfararar]] for å konfrontére «dei gudlause jødane». I [[1930]] vart så Jerngarden oppretta, som ei fascistisk masserørsle med legionen som kjerne.<ref>Carsten, side 185-187</ref> == Kong Carol sitt diktatur == I [[1933]] vart Jerngarden forboden av styresmaktene, men svara med å myrde statsministeren. Under rettssaka vart dei direkte mordarane dømde, men Codraneu vart frikjend og forbodet mot Jerngarden oppheva. No byrja også næringslivsleiarar å støtte dei. Men Codraneu fekk ein konkurrent på ytste høgresida: Kong Carol danna òg sin eigen organisasjon og gjekk til åtak på dei politiske partia med sikte på å etablere eit [[diktatur]]-regime. Dette førte til konflikt med Codraneu og Jerngarden, som fekk stor framgang ved valet i [[1937]], med 16 % av stemmene. Kongen svara med i [[1938]] å oppløyse parlamentet og forby alle andre politiske parti enn sitt eige nydanna parti, «Den nasjonale gjenfødingsfronten», der medlemskap var obligatorisk for alle med offentlege posisjonar. Regjeringa var no berre ansvarleg overfor kongen, og det vart oppretta [[korporativisme|korporasjonar]]. Den nye grunnlova, skapt ved dekret, gjorde Romania til «ein semi-fascistisk stat».<ref>Carsten, side 188.</ref> Codraneu vart fengsla, og myrda av politimenn medan han var i fangenskap. Både regimet og «legionærane» i Jerngarden bruka [[terror]]isme mot kvarandre. == General Antonescu sitt diktatur == Etter at [[andre verdskrigen]] braut ut, fekk [[Adolf Hitler|Hitler]]-[[Tyskland]] stendig større innverknad i Romania. Nokre «legionærar» vart tekne inn i regjeringa, og anti-semittiske tiltak vart sette i verk. Men da Romania i 1940 måtte gje frå seg landområde dei hadde vunne etter første verdskrigen, mellom anna Nord-[[Transilvania]] til [[Ungarn]], mista kong Carol kontrollen, og jerngardesympatisøren general Antonescu tok over. Antonescu erklærte seg som ''Conducator'' («Førar») og etablerte «Den nasjonale legionærstaten». Jerngarden fekk viktige postar i regjeringa, mellom anna vart leiaren etter at Codreanu var død, [[Horia Sima]], visestatsminister. Legionærane sitt eige «politi» tok seg no til rette med mange tilfelle av grov vald og ulovleg overtaking av eigedom, ikkje berre retta mot jødar, men òg mot etniske rumenarar. Dette skapte reaksjonar, og ein maktkamp mellom Antonescu og Sima måtte kome. Det avgjerande for utfallet var at Hitler valde å støtte generalen, og oppmoda han om å ta seg av Jerngarden slik han sjølv tok seg av [[SA]] i [[1934]]. Legionærar vart fjerna frå dei mest framståande posisjonane sine, og lojale offiserar kom ofte inn i staden. Jerngarden prøvde seg på ein revolt, og under denne myrda dei mellom anna ei mengd jødar på bestialsk vis. Men den regulære hæren viste seg sterkare enn Jerngarden, og Antonescu fekk full kontroll. «Den nasjonale legionærstaten» vart oppløyst, og erstatta med ein «Nasjonal og sosial stat».<ref>Carsten, side 190-193.</ref> Antonescu-regimet var alliert med Hitler-Tyskland under andre verdskrigen, og deltok i krigen mot [[Sovjetunionen]]. Ifølgje ein rapport frå ein internasjonal kommisjon utgjeven av den rumenske regjeringa i [[2004]], er regimet ansvarleg for drapet på mellom 280 000 og 380 000 jødar i Romania, [[Bessarabia]], [[Bukovina]] og [[Transnistria]]. Dette inkluderer deportasjonar til [[konsentrasjonsleir]]ar og avrettingar gjennomførte av den rumenske hæren og politiet og tyske [[Einsatzgruppen]].<ref>http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Romania#Greater_Romania_.28Rom.C3.A2nia_Mare.29</ref> Antonescu-regimet vart styrta i [[1944]], under påtrykk frå dei sovjetiske offensivane i området. == Referansar == <references /> == Sjå òg == * [http://en.wikipedia.org/wiki/Iron_Guard ''Iron Guard'' på engelsk wikipedia] * [http://en.wikipedia.org/wiki/Corneliu_Zelea_Codreanu ''Corneliu Zelea Codreanu'' på engelsk wikipedia] * [http://en.wikipedia.org/wiki/The_Holocaust_%28responsibility%29#The_response_of_individual_states ''The Holocaust'' på engelsk wikipedia] * [http://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Faschismus_in_Europa_bis_1945&action=edit ''Faschismus in Europa bis 1945'' på tysk wikipedia] [[Kategori:Fascisme]] [[Kategori:Rumensk historie]] c31mbmy61onwnrv03vdwwmptrss37ar 0 85296 3666066 3635431 2026-08-13T10:04:47Z Pilum 1090 Riksveg -> Fylkesveg 577 3666066 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjord |namn = Gulen | fylke = Vestland | kommune = Bremanger | zoom=8 }} '''Gulen''' er ein [[fjord]]arm av [[Frøysjøen]] i [[Bremanger kommune]]. Han ligg på sørsida av fjorden, rett sør for [[Bremangerlandet]]. Han deler seg i tre fjordarmar, [[Nordgulen]], [[Midtgulen]] og [[Sørgulen]]. Fjorden er lengst inn til botn av Nordgulen, eit stykke på 12 km. Fjorden strekkjer seg 3,5 km søraustover før han deler seg. Fjorden har innløp mellom Gulestøa i vest og Ospenes i aust. Det går ferjesamband inn fjorden til Kjelkenes i Midtgulen frå Smørhamn på nordsida av Frøysjøen. [[Fylkesveg 577 i Sogn og Fjordane|Fylkesveg 577]] går på vestsida av fjorden. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fjordar i Bremanger]] 9nikqgk0qmuelzej30p5k4hh8moynbv 0 96983 3666010 3571111 2026-08-12T14:06:31Z TU-nor 12071 3666010 wikitext text/x-wiki {{om}} {{Treng oppdatering}} {{infoboks politikar |verv='''[[Presidentar i Brasil|President i Brasil]]''' |føregangar=[[Fernando Henrique Cardoso]] |periode=2003–2011 |etterfylgjar=[[Dilma Rousseff]] |verv2='''[[Presidentar i Brasil|President i Brasil]]''' |føregangar2=[[Jair Bolsonaro]] |periode2=2023– }} '''Luiz Inácio Lula da Silva''', fødd '''Luiz Inácio da Silva''', kallenamn '''Lula'''<ref name="nickname">{{cite news |url=http://topics.nytimes.com/top/reference/timestopics/people/d/luiz_inacio_lula_da_silva/ |title= Luiz Inácio Lula da Silva|date=26. august 2012|work=The New York Times|first=Alexei|last=Barrionuevo}}</ref> ({{fødd|27. oktober|1945|Dasilva, Luiz}}) er ein [[brasil]]iansk [[Sosialisme|sosialistisk]] politikar som var [[president i Brasil]] frå 1. januar 2003 til 1. januar 2011.<ref name=galeria>{{cite web|url=http://www2.planalto.gov.br/acervo/galeria-de-presidentes|title=Galery of presidents|language=pt|publisher=Palácio do Planalto|access-date=3 February 2016}}</ref> I 2022 vart han attvald som president, og tiltredde i stillinga den 1. januar 2023.<ref>{{kjelde www|tittel='DEMOCRACIA PARA SEMPRE'|forfattar=|url=https://g1.globo.com/politica/noticia/2023/01/01/lula-chega-ao-congresso-para-tomar-posse-como-39o-presidente-do-brasil.ghtml|språk=portugisisk|utgjevar=Globo|dato=1. januar 2023|vitja=1. januar 2023}}</ref> == Bakgrunn == Lula vart fødd i Caetés i delstaten [[Pernambuco]]. Frå 1952 budde han i [[São Paulo]]. Han var det sjuande av åtte born, og kom frå fattige kår. Frå han var 12 år gamal måtte han ta diverse arbeid. Han vart etter kvart faglærd metallarbeidar. Frå 1969 var han med i fagforeiningsarbeid. I 1980 var han med å grunnleggja Arbeidarpartiet ([[Partido dos Trabalhadores]]). I 1986 vart han vald inn i [[den brasilianske nasjonalforsamlinga]], ''Congresso Nacional''.<ref>{{Citation|title=Petrobras scandal {{!}} Summary, Explanation, & Operation Car Wash {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Petrobras-scandal|website=www.britannica.com|accessdate=2022-10-31|language=en}}</ref> I 1989 stilte han for første gong som kandidat ved presidentvalet, og stilte sidan som kandidat ved kvart presidentval. Før presidentvalet i 2002 tona han ned arbeidarimaget sitt og noko av den radikale politikken sin. Mellom anna gjekk han bort frå kravet om at Brasil skulle slutta å betala utanlandsgjelda si. Han vart vald til president ved valet den 6. og 27. oktober 2002 med 46,4 % av røystene i første valomgang og 61,3 % i andre omgang. I 2003 vart da Silva tildelt storkrossen av [[St. Olavs Orden]]. Han vart attvald den 1. og 29. oktober 2006 med 48,6 og 60,8 % av røystene. I 2017 vart han stilt for retten, og dømd til fengsel for ei korrupsjonsak.<ref>{{Citation|title=Lula dømt til fengsel i ni år i Brasil|url=https://e24.no/i/wPrlLG|website=e24.no|accessdate=2022-10-31|language=nb}}</ref><ref>{{Cite journal|date=2017-07-12|title=Brazil's ex-President Lula convicted of corruption|url=https://www.bbc.com/news/world-latin-america-40588992|journal=BBC News|language=en-GB}}</ref> I 2019 avgjorde den brasilianske høgsteretten at Lula skulle verta lauslaten, etter eit opphald på 580 dagar i fengselet.<ref>{{Citation|title=Korrupsjonsdømte president Lula skal bli Brasil løslatt|url=https://www.nrk.no/urix/korrupsjonsdomte-president-lula-skal-bli-brasil-loslatt-1.14774076|website=NRK|date=2019-11-08|accessdate=2022-10-31|language=nb-NO|first=Charlotte Berrefjord|last=Bergløff}}</ref> Lula er gift med Rosangêla da Silva, han har òg hatt to tidlegare ekteskap. Lula har i alt fem born.<ref>{{Cite journal|last=Thorkildsen|first=Kjersti|last2=Pettersen|first2=Stig Arild|last3=Braathen|first3=Einar|date=2022-10-11|title=Luiz Inácio Lula da Silva|url=http://snl.no/Luiz_In%C3%A1cio_Lula_da_Silva|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> ==Kjelder== {{Fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire|politikk}} {{Brasilianske presidentar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Brasilianske presidentar]] [[Kategori:Sosialistiske politikarar]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] 34xd5hjsxmslbr6bnvw1izrb45wgxwv 3666011 3666010 2026-08-12T14:07:59Z TU-nor 12071 3666011 wikitext text/x-wiki {{Treng oppdatering}} {{infoboks politikar |verv='''[[Presidentar i Brasil|President i Brasil]]''' |føregangar=[[Fernando Henrique Cardoso]] |periode=2003–2011 |etterfylgjar=[[Dilma Rousseff]] |verv2='''[[Presidentar i Brasil|President i Brasil]]''' |føregangar2=[[Jair Bolsonaro]] |periode2=2023– }} '''Luiz Inácio Lula da Silva''', fødd '''Luiz Inácio da Silva''', kallenamn '''Lula'''<ref name="nickname">{{cite news |url=http://topics.nytimes.com/top/reference/timestopics/people/d/luiz_inacio_lula_da_silva/ |title= Luiz Inácio Lula da Silva|date=26. august 2012|work=The New York Times|first=Alexei|last=Barrionuevo}}</ref> ({{fødd|27. oktober|1945|Dasilva, Luiz}}) er ein [[brasil]]iansk [[Sosialisme|sosialistisk]] politikar som var [[president i Brasil]] frå 1. januar 2003 til 1. januar 2011.<ref name=galeria>{{cite web|url=http://www2.planalto.gov.br/acervo/galeria-de-presidentes|title=Galery of presidents|language=pt|publisher=Palácio do Planalto|access-date=3 February 2016}}</ref> I 2022 vart han attvald som president, og tiltredde i stillinga den 1. januar 2023.<ref>{{kjelde www|tittel='DEMOCRACIA PARA SEMPRE'|forfattar=|url=https://g1.globo.com/politica/noticia/2023/01/01/lula-chega-ao-congresso-para-tomar-posse-como-39o-presidente-do-brasil.ghtml|språk=portugisisk|utgjevar=Globo|dato=1. januar 2023|vitja=1. januar 2023}}</ref> == Bakgrunn == Lula vart fødd i Caetés i delstaten [[Pernambuco]]. Frå 1952 budde han i [[São Paulo]]. Han var det sjuande av åtte born, og kom frå fattige kår. Frå han var 12 år gamal måtte han ta diverse arbeid. Han vart etter kvart faglærd metallarbeidar. Frå 1969 var han med i fagforeiningsarbeid. I 1980 var han med å grunnleggja Arbeidarpartiet ([[Partido dos Trabalhadores]]). I 1986 vart han vald inn i [[den brasilianske nasjonalforsamlinga]], ''Congresso Nacional''.<ref>{{Citation|title=Petrobras scandal {{!}} Summary, Explanation, & Operation Car Wash {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Petrobras-scandal|website=www.britannica.com|accessdate=2022-10-31|language=en}}</ref> I 1989 stilte han for første gong som kandidat ved presidentvalet, og stilte sidan som kandidat ved kvart presidentval. Før presidentvalet i 2002 tona han ned arbeidarimaget sitt og noko av den radikale politikken sin. Mellom anna gjekk han bort frå kravet om at Brasil skulle slutta å betala utanlandsgjelda si. Han vart vald til president ved valet den 6. og 27. oktober 2002 med 46,4 % av røystene i første valomgang og 61,3 % i andre omgang. I 2003 vart da Silva tildelt storkrossen av [[St. Olavs Orden]]. Han vart attvald den 1. og 29. oktober 2006 med 48,6 og 60,8 % av røystene. I 2017 vart han stilt for retten, og dømd til fengsel for ei korrupsjonsak.<ref>{{Citation|title=Lula dømt til fengsel i ni år i Brasil|url=https://e24.no/i/wPrlLG|website=e24.no|accessdate=2022-10-31|language=nb}}</ref><ref>{{Cite journal|date=2017-07-12|title=Brazil's ex-President Lula convicted of corruption|url=https://www.bbc.com/news/world-latin-america-40588992|journal=BBC News|language=en-GB}}</ref> I 2019 avgjorde den brasilianske høgsteretten at Lula skulle verta lauslaten, etter eit opphald på 580 dagar i fengselet.<ref>{{Citation|title=Korrupsjonsdømte president Lula skal bli Brasil løslatt|url=https://www.nrk.no/urix/korrupsjonsdomte-president-lula-skal-bli-brasil-loslatt-1.14774076|website=NRK|date=2019-11-08|accessdate=2022-10-31|language=nb-NO|first=Charlotte Berrefjord|last=Bergløff}}</ref> Lula er gift med Rosangêla da Silva, han har òg hatt to tidlegare ekteskap. Lula har i alt fem born.<ref>{{Cite journal|last=Thorkildsen|first=Kjersti|last2=Pettersen|first2=Stig Arild|last3=Braathen|first3=Einar|date=2022-10-11|title=Luiz Inácio Lula da Silva|url=http://snl.no/Luiz_In%C3%A1cio_Lula_da_Silva|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> ==Kjelder== {{Fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire|politikk}} {{Brasilianske presidentar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Brasilianske presidentar]] [[Kategori:Sosialistiske politikarar]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] ctwteu9u6zryx0g52p81clxn12rajn9 3666015 3666011 2026-08-12T14:20:35Z TU-nor 12071 3666015 wikitext text/x-wiki {{Omdirigering|Lula}} {{Treng oppdatering}} {{infoboks politikar |verv='''[[Presidentar i Brasil|President i Brasil]]''' |føregangar=[[Fernando Henrique Cardoso]] |periode=2003–2011 |etterfylgjar=[[Dilma Rousseff]] |verv2='''[[Presidentar i Brasil|President i Brasil]]''' |føregangar2=[[Jair Bolsonaro]] |periode2=2023– }} '''Luiz Inácio Lula da Silva''', fødd '''Luiz Inácio da Silva''', kallenamn '''Lula'''<ref name="nickname">{{cite news |url=http://topics.nytimes.com/top/reference/timestopics/people/d/luiz_inacio_lula_da_silva/ |title= Luiz Inácio Lula da Silva|date=26. august 2012|work=The New York Times|first=Alexei|last=Barrionuevo}}</ref> ({{fødd|27. oktober|1945|Dasilva, Luiz}}) er ein [[brasil]]iansk [[Sosialisme|sosialistisk]] politikar som var [[president i Brasil]] frå 1. januar 2003 til 1. januar 2011.<ref name=galeria>{{cite web|url=http://www2.planalto.gov.br/acervo/galeria-de-presidentes|title=Galery of presidents|language=pt|publisher=Palácio do Planalto|access-date=3 February 2016}}</ref> I 2022 vart han attvald som president, og tiltredde i stillinga den 1. januar 2023.<ref>{{kjelde www|tittel='DEMOCRACIA PARA SEMPRE'|forfattar=|url=https://g1.globo.com/politica/noticia/2023/01/01/lula-chega-ao-congresso-para-tomar-posse-como-39o-presidente-do-brasil.ghtml|språk=portugisisk|utgjevar=Globo|dato=1. januar 2023|vitja=1. januar 2023}}</ref> == Bakgrunn == Lula vart fødd i Caetés i delstaten [[Pernambuco]]. Frå 1952 budde han i [[São Paulo]]. Han var det sjuande av åtte born, og kom frå fattige kår. Frå han var 12 år gamal måtte han ta diverse arbeid. Han vart etter kvart faglærd metallarbeidar. Frå 1969 var han med i fagforeiningsarbeid. I 1980 var han med å grunnleggja Arbeidarpartiet ([[Partido dos Trabalhadores]]). I 1986 vart han vald inn i [[den brasilianske nasjonalforsamlinga]], ''Congresso Nacional''.<ref>{{Citation|title=Petrobras scandal {{!}} Summary, Explanation, & Operation Car Wash {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Petrobras-scandal|website=www.britannica.com|accessdate=2022-10-31|language=en}}</ref> I 1989 stilte han for første gong som kandidat ved presidentvalet, og stilte sidan som kandidat ved kvart presidentval. Før presidentvalet i 2002 tona han ned arbeidarimaget sitt og noko av den radikale politikken sin. Mellom anna gjekk han bort frå kravet om at Brasil skulle slutta å betala utanlandsgjelda si. Han vart vald til president ved valet den 6. og 27. oktober 2002 med 46,4 % av røystene i første valomgang og 61,3 % i andre omgang. I 2003 vart da Silva tildelt storkrossen av [[St. Olavs Orden]]. Han vart attvald den 1. og 29. oktober 2006 med 48,6 og 60,8 % av røystene. I 2017 vart han stilt for retten, og dømd til fengsel for ei korrupsjonsak.<ref>{{Citation|title=Lula dømt til fengsel i ni år i Brasil|url=https://e24.no/i/wPrlLG|website=e24.no|accessdate=2022-10-31|language=nb}}</ref><ref>{{Cite journal|date=2017-07-12|title=Brazil's ex-President Lula convicted of corruption|url=https://www.bbc.com/news/world-latin-america-40588992|journal=BBC News|language=en-GB}}</ref> I 2019 avgjorde den brasilianske høgsteretten at Lula skulle verta lauslaten, etter eit opphald på 580 dagar i fengselet.<ref>{{Citation|title=Korrupsjonsdømte president Lula skal bli Brasil løslatt|url=https://www.nrk.no/urix/korrupsjonsdomte-president-lula-skal-bli-brasil-loslatt-1.14774076|website=NRK|date=2019-11-08|accessdate=2022-10-31|language=nb-NO|first=Charlotte Berrefjord|last=Bergløff}}</ref> Lula er gift med Rosangêla da Silva, han har òg hatt to tidlegare ekteskap. Lula har i alt fem born.<ref>{{Cite journal|last=Thorkildsen|first=Kjersti|last2=Pettersen|first2=Stig Arild|last3=Braathen|first3=Einar|date=2022-10-11|title=Luiz Inácio Lula da Silva|url=http://snl.no/Luiz_In%C3%A1cio_Lula_da_Silva|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> ==Kjelder== {{Fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{spire|politikk}} {{Brasilianske presidentar}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Brasilianske presidentar]] [[Kategori:Sosialistiske politikarar]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] cdeong2pwxqcyw64rc7a5b1wk4ytw62 10 125851 3666009 3638602 2026-08-12T13:55:22Z CommonsDelinker 1379 [[c:COM:CDC|Bot]]: Erstattar Flag_of_Afghanistan_(1919–1921).svg med Flag_of_Afghanistan_(1909–1926).svg 3666009 wikitext text/x-wiki {{ {{{1<noinclude>|land visdata</noinclude>}}} | alias = Afghanistan | flagg alias = Flag of Afghanistan.svg | flagg alias-1880 = Flag of Afghanistan (1880–1901).svg | flagg alias-1901 = Flag of Afghanistan (1901–1919).svg | flagg alias-1919 = Flag of Afghanistan (1909–1926).svg | flagg alias-1926 = Flag of Afghanistan (1926–1928).svg | flagg alias-1928a = Flag of Afghanistan (1928).svg | flagg alias-1928 = Flag of Afghanistan (1928–1929).svg | flagg alias-1929a = Flag of Afghanistan (1929).svg | flagg alias-1929 = Flag of Afghanistan (1929–1931).svg | flagg alias-1930 = Flag of Afghanistan (1931–1973).svg | flagg alias-1973 = Flag of Afghanistan (1973–1974).svg | flagg alias-1974 = Flag of Afghanistan (1974–1978).svg | flagg alias-1978 = Flag of Afghanistan (1978–1980).svg | flagg alias-1978a = Flag of Afghanistan (1978).svg | flagg alias-1980 = Flag of Afghanistan (1980–1987).svg | flagg alias-1987 = Flag of Afghanistan (1987–1992).svg | flagg alias-1992a = Flag of Afghanistan (1992).svg | flagg alias-1992 = Flag of Afghanistan (1992–2001).svg | flagg alias-1996 = Flag of Taliban (original).svg | flagg alias-1997 = Flag of Taliban.svg | flagg alias-2001 = Flag of Afghanistan (2001–2002).svg | flagg alias-2002 = Flag of Afghanistan (2002–2004).svg | flagg alias-2004 = Flag of Afghanistan (2004–2013).svg | flagg alias-2013 = Flag of Afghanistan.svg | flagg alias-Taliban = Flag of Taliban.svg | flagg alias-marine = Flag of the Afghan National Police (English).svg | lenkje alias-marine = Den afghanske marinen | flagg alias-luftforsvar = Flag of the Afghan Air Force.svg | lenkje alias-luftforsvar = Det afghanske flyvåpenet <noinclude> | var1 = 1880 | var2 = 1901 | var3 = 1919 | var4 = 1926 | var5 = 1928a | var6 = 1928 | var7 = 1929a | var8 = 1929 | var9 = 1930 | var10 = 1973 | var11 = 1974 | var12 = 1978 | var13 = 1978a | var14 = 1980 | var15 = 1987 | var16 = 1992a | var17 = 1992 | var18 = 1996 | var19 = 1997 | var20 = 2001 | var21 = 2002 | var22 = 2004 | var23 = Taliban | omdir1 = AFG </noinclude> | storleik = {{{storleik|}}} | namn = {{{namn|}}} | altlenkje = {{{altlenkje|}}} | variant = {{{variant|}}} }} krplxd4wb4cxve1sizuoik6z1f6beps 0 126801 3666022 3415342 2026-08-12T16:45:24Z Ranveig 39 Flikk, +bilde og nokre brukarar. 3666022 wikitext text/x-wiki [[Fil:Guðný Árnadóttir - Napoli Femminile 2020-21.jpg|mini|Guðný Árnadóttir]] '''Gudny''' eller '''Guðný ''' er eit nordisk [[kvinnenamn]] sett saman av dei [[norrøn]]e namnedelane ''Guð-'', som tyder ‘[[gud]]’, og ''[[-ny|ný]]'', som tyder ‘ny’.<ref>{{snl}}</ref> Gudny har norsk [[namnedag]] den [[16. mars]]. Ei anna form av namnet er [[Gunni]]. Namnet har vore vanleg på Island sidan 900-talet. I 2004 var Guðný det 18. mest utbreidde kvinnenamnet der. Namnet har ei førekomst i Noreg i mellomalderen. Det var noko brukt etter [[reformasjonen]]. I nyare tid hadde det ein liten oppsving i bruken i [[mellomkrigstida]], men blei seinare mindre vanleg. I 2009 var det 471 kvinner som heitte Gudny i Noreg. == Namneberarar == *[[Gudny Bödvarsdotter]], gift med den islandske hovdingen [[Hvamm-Sturla]] Tordsson og mor til [[Snorre Sturlasson]] * [[Gudny Dalflyen]] (f. 1915), norsk omsetjar * [[Gudny Dahlen]] (f. 1942), norsk musikar * [[Gudny Fagerhol]] (f. 1949), norsk ordførar * [[Gudny Aspaas]] (f. 1951), norsk songar * [[Gudny Hagen]] (f. 1954), norsk forfattar og musikar * [[Guðný Halldórsdóttir]] (f. 1954), islandsk filmskapar * [[Guðný Björk Óðinsdóttir]] (f. 1988), islandsk fotballspelar * [[Guðný Árnadóttir]] (f. 2000), islandsk fotballspelar == Kjelder == {{refstart}} {{namn ssb}} * [http://www.hf.uio.no/iln-dyn/publikumstjenester/sporjekassa/person/svar/frantz.shtml Spørjekassa om namn]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} ---- * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Gudny|Gudny]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. mars 2009.'' {{refslutt}} [[Kategori:Kvinnenamn]] [[Kategori:Førenamn av norrønt opphav]] [[Kategori:Islandske førenamn]] [[Kategori:Norske førenamn]] [[Kategori:Namn knytte til religion]] eerrqwcr6q29y9a9i5eq5l4lw9jzwcc 0 129577 3666049 3618395 2026-08-13T07:02:34Z TU-nor 12071 3666049 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|land=Slovakia |våpen = Coat of Arms of Nitra.svg |fylketype = Kraj |fylke = [[Nitra kraj|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 828 |høgd = 138-587 |postnummer = 949 01 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} [[Fil:Nitra view from above.jpg|mini|Luftfoto.]] '''Nitra'''{{mrk|[[tysk]] ''Neutra'', [[ungarsk]] ''Nyitra'', tidlegare ''Nyitria''}} er ein by vest i [[Slovakia]] ved foten av fjellet [[Zobor]] i [[Nitraelva|Nitradalen]]. Han har om lag 85&nbsp;000 innbyggjarar og er den femte største byen i Slovakia. Nitra er òg ein av dei eldste i landet og det første politiske og kulturelle senteret i Slovakia. I dag er han sete for regionen [[Nitra kraj]] og or distriktet [[Nitra okres]]. == Historie == Området var busett for 6000 år sidan,<ref>[http://eng.nitra.sk/?id_menu=5654&firmy_slovenska_flag=0 Historia til Nitra]</ref> Nitra vart grunnlagd som ein [[keltarar|keltisk]] busetnad på 300-talet f.Kr. Seinare vart han nemnd i samband med den germanske stamma [[quadar]], som ein mogeleg hovudstad. Dei første [[slavarar|slavarane]] kom her på 400-talet. Nitra vart hovudstad i [[fyrstedømet Nitra]], den eldste kjende sjølvstendige staten i dagens Slovakia. Den første kjende kristne kyrkja vart bygd av vestlege eller austlege slavarar i 828 medan fyrst [[Pribina]] regjerte, og same året vart han første gongen nemnd i skriftlege kjelder som ''Nitrawa''.<ref>Lacika, «Nitra and its environs»", s. 21</ref> I 833 vart Pribina kasta frå Nitra av den mähriske fyrst [[Mojmír I]] og begge fyrstedøma vart slått saman til det tidlege mellomalderriket [[Stor-Mähren]]. Fyrstedømet Nitra gjekk vanlegvis gjeven til arvingen i Stor-Mähren som apanasje, men denne praksisen truga til slutt freden i riket. Med rike ressursar i Nitra gjorde både prins [[Svätopluk I]] og prins [[Svätopluk II]] opprør mot styresmaktene. Sjølvstyret dei oppnådde var stort, noko som står omtalt i korrespondansar med [[paven]], der Svätopluk I av Nitra vert omtalt på same vis som to andre herskarar i sjølvstendige land ([[Rastislav]] av Stor-Mähren og [[Koceľ]] av [[fyrstedømet Balaton]]). Byen nådde eit høgdepunkt under regjeringstida til Svätopluk I, som var fyrste i Nitra frå 850-åra til 871 og kongen av Stor-Mähren fram til 894. Den første kjende kristne bispedømet i Slovakia vart oppretta i Nitra i 880 (med [[Wiching]] som biskop) og det første klosteret i Slovakia vart bygd i Zobor i 880-881. Under regjeringstida til Svätopluk bestod Nitra av fem store forskansa busetnader og tjue handverkslandsbyar, som gjorde byen til ein metropol i dei dagar. Fleire kyrkjer, til dømes i [[Nitra-borga]], Párovce, Nitrianska Blatnica, Lupka, Zobor og [[Kostoľany pod Tribečom]] eksisterte i og rundt Nitra på 800- og 900-talet. Utanfor bygrensene ligg i dag dei stormähriske busetnadane Chrenová, Lupka, [[Branč]], [[Vráble]] og [[Zlaté Moravce]]. Etter at Stor-Mähren braut saman i 906-907, vart Nitra erobra av den ungarske høvdingen [[Lehel]] rundt 925. Apanasjesystemet frå Stor-Mähren heldt fram i [[Árpád-dynastiet]] i det nye [[Kongedømet Ungarn]]. Som med det meste av dagens Slovakia, vart Nitra erobra av den polske kong [[Boleslaus I av Polen|Boleslaus I]] i 1001 og var ein del av Polen til 1030. Som sete for arvingen i dynastiet, hadde Nitra ein sjølvstendig status fram til 1108. Sjølv etter fyrstedømet vart avskaffa, var Nitra hovudstad i [[grevskapet Nitra]] og var sete for ein biskop (sidan 1110). Byen overlevde [[slaget ved Mohi|mongolinvasjonen]] i 1241. I 1248 gav [[Béla IV]] Nitra privilegium som [[fri kongeleg by]], men desse varte berre i 40 år og han kom under ein godseigar. I tida framover vart Nitra kontrollert av [[Matthew Csák]] tidleg på 1300-talet og vart eit mål for [[husittar]] på 1400-talet.<ref>Lacika, «Nitra og omgjevnader», s. 31–32</ref> Etter det ungarske nederlaget i [[slaget ved Mohács]] i 1526 og [[Det osmanske riket]] rykte inn i dei ungarske områda, var Nitra truga av åtak frå osmanarane. Dei prøvde å ta byen tre gonger, men mislukkast, før dei klatre å erobra byen ein fjerde gong i 1663. Han vart då senter i Litra [[sanjak]], som var underlagt [[Nové Zámky|Uyvar]] eyalet. Byen vart gjenerobra i 1685.<ref>Lacika, «Nitra and its environs», s. 33–35</ref> Byen vart òg råka av anti-habsburgske opprør, som opprøra til [[Stephen Bocskay]] og [[Gabriel Bethlen]] på 1600-talet til [[Kuruc]]-opprøra frå 1703 til 1711. Som eit resultat av kampane stod byen i brann i 1708.<ref>Lacika, «Nitra and its environs», s. 34–36</ref> Han vart bygd opp att på 1700-talet i [[barokken|barokkstil]]. Som følgje av [[revolusjonane i 1848]] og tilknytte hendingar, fekk Nitra eit eige bystyre for første gong sidan 1288, og var ikkje lenger avhengig av [[bispedømet Nitra]] og biskopane her.<ref>Lacika, «Nitra and its environs», s. 37</ref> På denne tida starta òg industrialiseringa av Nitra. Fram til [[den første verdskrigen]] vart det bygd destilleri, fabrikk for produksjon av jordbruksutstyr, bryggeri, meieri og andre føretak i byen. I 1850 vart det bygd veg til jernbanestasjonen i [[Trnovec nad Váhom]], som då var den næraste jernbanelinja.<ref>Lacika, «Nitra and its environs», s. 39–40</ref> Nitra fekk eigen jernbanestasjon i 1876 med samband til [[Šurany]]. Seinare vart det bygd ut linjer til [[Topoľčany]], [[Hlohovec]] og [[Nové Zámky]]. Som ein del av [[madjarisering]]a var Nitra frå 1883 til 1919 sete i Øvre ungarske lærarforbund (FEMKE), eit statsfinansiert forbund som hadde som mål å utøve ungarsk politikk på slovakane. Etter [[den første verdskrigen]] og oppløysinga av [[Austerrike-Ungarn]], okkuperte [[den tsjekkoslovakiske legionen]] byen den 10. desember 1918, og han vart ein del av [[Tsjekkoslovakia]]. Nitra heldt fram som sete i Nitra kraj fram til landet vart oppløyst i 1928. Etter Tsjekkoslovakia braut saman vart Nitra ein del av [[Den første slovakiske republikken]] og han vart igjen sete i Nitra kraj fram til 1945, då det vart erobra av [[den raude armeen]] og Tsjekkoslovakia vart gjenoppretta. Kommunisttida frå 1948 til 1989 var markert med kraftig folkevekst og stor utbygging av bustader. Etter [[fløyelsrevolusjonen]] i 1989 og oppløysinga av Tsjekkoslovakia, vart Nitra ein del av det nye Slovakia og i 1996 sete i Nitra kraj. == Innbyggjarar == {{SK|pop}} Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Nitra''' || 83 056{{efn|Innrekna den noverande kommunen {{ikkjeraud|Štitáre}}, som vart skild ut frå Nitra med verknad frå 01.01.2003<ref name ="583/2001"/>}} || 80 003 || 76 018 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nitra|Nitra]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. april 2009.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ** {{cite book | last = Lacika | first = Ján | title = Nitra og its environs | edition = 1. | series = Visiting Slovakia | year = 2003 | publisher = Dajama | location = Bratislava, Slovakia | isbn = 80-88975-53-0 }} {{refslutt}} ===Referansar=== <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="583/2001">{{Kjelde www |url = https://www.zakonypreludi.sk/zz/2001-583/casove-verzie |tittel = ''Nariadenie vlády č. 583/2001 Z. z.'' (Forskrift 583/2001 av 29.12.2001 om oppdeling av visse kommunar etc.) |utgjevar = Zákony pre ľudí |vitja =2026-08-13 }}</ref> </references> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Nitra]] [[Kategori:Kommunar i Nitra okres|Nitra]] jamwssdv41htswiy2b743wm8dm4qv4x 0 151863 3665995 3527762 2026-08-12T13:09:25Z HerVal7752 105842 Infoboks 3665995 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} [[Fil:Vangen skistue.jpg|mini|Vangen skistue. {{foto|Hebue}}]] '''Vangen''' er ei turisthytte ved [[Mosjøen i Østmarka]] i [[Enebakk kommune]]. Hytta tilbyr overnatting og kafé. == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad|http://www.vangenskistue.no/}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Østmarka]] [[Kategori:Byggverk i Enebakk]] [[Kategori:Turisthytter i Akershus]] 37zaizuhgg5sfpckfjo60ot31iv41w6 0 189144 3666073 3625902 2026-08-13T11:45:25Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Derby i Derbyshire]] til [[Derby]]: Hovudtyding av oppslagsordet 3625902 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Derby |motto = Industria, Virtus, et Fortitudo |bilete = CathRH.JPG |bilettekst = [[Derby Cathedral]] |land = England |region = Derbyshire |grunnlagd = 600 |postnummer = DE |retningsnummer = 01332 }} '''Derby''' er ein by og [[sameint styresmakt]] i [[England]]. Han ligg ved elva [[Derwent i Derbyshire|Derwent]] i [[Derbyshire]]. Tradisjonelt har byen vore administrasjonssenter for Derbyshire, men sidan Derby i 1997 vart ei sameint styresmakt har grevskapet vorte administrert frå [[Matlock i England|Matlock]]. Byen har blant anna jernbaneverkstedar og porselensindustri (Royal Crown Derby Porcelain Company) etablert i 1750. Byen er særleg kjent for flymotorfabrikken [[Rolls Royce]]. == Historie == Byen har tilknyting til [[Romersk Britannia|romarane]], [[angelsaksarane]] og [[viking]]ane. Den romerske festninga ''Derventio'' låg truleg ved Little Chester/Chester Green, og seinare var byen ein av [[dei fem festningsbyane]] i [[Danelagen]]. Byen har feira sitt 2000-årsjubileum som busetjing. Opphavet til namnet er uklar. Mange hevdar at det kjem frå namna til danane ''Deor-a-by'', «Landsbyen til rådyra», medan andre meiner det kjem frå det romerske namnet ''Derventio''. Byen vart kalla ''Darby'' eller ''Darbye'' på nokre av dei eldste karta over området. Under [[den engelske borgarkrigen]] 1642–1646 hadde parlamentsstyrkane ein garnison i byen, under sir [[John Gell]] som i 1643 vart guvernøren til byen. Styrkane deltok i forsvaret av [[Nottingham]], [[kringsetjinga av Lichfield]], [[slaget ved Hopton Heath]] og fleire andre trefningar. Dei forsvarte òg Derby mot rojalistane. Under [[den industrielle revolusjonen]] var Derby og Derbyshire sentrale stader. I 1717 vart den første silkemøllen drive av vasskraft opna i Derby. I 1759 patenterte [[Jedediah Strutt]] ein maskin som revolusjonerte strømpeproduksjonen. Det var òg ei rekkje andre nyvinningar som så dagens ljos for første gongen i Derby. I 1745 slo [[Charles Edward Stuart|Bonnie Prince Charlie]] leir i Derby under forsøket sitt på å krevje den engelske trona. Forsøket hans vart oppgjeve ved Swarkestone Bridge, berre nokre kilometer sør for Derby. Byen fekk status som ''[[Bystatus#Engelsktalande land|city]]'' i 1977 i samband med 25-årsjubileet til [[Elizabeth II av Storbritannia|Eliszabeth II]] som dronning. Fram til dette var Derby ein av særs få [[katedral]]byar i Storbritannia som ikkje hadde status som city. == Kultur == Fotballaga til byen [[Derby County F.C.]], etablert i 1884, spelar i [[Football league championship|The Championship]]. Klubben vann førstedivisjonstittelen, den gong den høgaste i engelsk fotball, i 1972 og 1975. Cupmeister i 1946. Heimebana til laget er [[Pride Park Stadium]]. Tidlegare heimebane var Baseball Ground. Ein årleg utandørskonsert i Darley Park er ein av dei største regelmessige gratiskonserter som blir arrangert. Byen er òg kjent for jazz, sidan Derby Jazz Group er ein av dei mest aktive jazzorganisasjonar i Storbritannia. [[Derby Arboretum]] var den første offentlege parken i England. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Derby (Derbyshire)|Derby (Derbyshire)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juli 2011.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Derbyshire]] [[Kategori:Distrikt i East Midlands]] [[Kategori:Sameinte styresmakter i England]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 600-talet]] qgkr2pjbtkeoo54l415msqmu9zacyuj 3666076 3666073 2026-08-13T11:46:18Z Ranveig 39 Mal:Om 3666076 wikitext text/x-wiki {{om{{ {{geoboks|by |namn = Derby |motto = Industria, Virtus, et Fortitudo |bilete = CathRH.JPG |bilettekst = [[Derby domkyrkje]] |land = England |region = Derbyshire |grunnlagd = 600 |postnummer = DE |retningsnummer = 01332 }} '''Derby''' er ein by og ei [[sameint styresmakt]] i [[England]]. Han ligg ved elva [[Derwent i Derbyshire|Derwent]] i [[Derbyshire]]. Tradisjonelt har byen vore administrasjonssenter for Derbyshire, men sidan Derby i 1997 vart ei sameint styresmakt har grevskapet vorte administrert frå [[Matlock i England|Matlock]]. Byen har blant anna jernbaneverkstedar og porselensindustri (Royal Crown Derby Porcelain Company) etablert i 1750. Byen er særleg kjent for flymotorfabrikken [[Rolls Royce]]. == Historie == Byen har tilknyting til [[Romersk Britannia|romarane]], [[angelsaksarane]] og [[viking]]ane. Den romerske festninga ''Derventio'' låg truleg ved Little Chester/Chester Green, og seinare var byen ein av [[dei fem festningsbyane]] i [[Danelagen]]. Byen har feira sitt 2000-årsjubileum som busetjing. Opphavet til namnet er uklar. Mange hevdar at det kjem frå namna til danane ''Deor-a-by'', «Landsbyen til rådyra», medan andre meiner det kjem frå det romerske namnet ''Derventio''. Byen vart kalla ''Darby'' eller ''Darbye'' på nokre av dei eldste karta over området. Under [[den engelske borgarkrigen]] 1642–1646 hadde parlamentsstyrkane ein garnison i byen, under sir [[John Gell]] som i 1643 vart guvernøren til byen. Styrkane deltok i forsvaret av [[Nottingham]], [[kringsetjinga av Lichfield]], [[slaget ved Hopton Heath]] og fleire andre trefningar. Dei forsvarte òg Derby mot rojalistane. Under [[den industrielle revolusjonen]] var Derby og Derbyshire sentrale stader. I 1717 vart den første silkemøllen drive av vasskraft opna i Derby. I 1759 patenterte [[Jedediah Strutt]] ein maskin som revolusjonerte strømpeproduksjonen. Det var òg ei rekkje andre nyvinningar som så dagens ljos for første gongen i Derby. I 1745 slo [[Charles Edward Stuart|Bonnie Prince Charlie]] leir i Derby under forsøket sitt på å krevje den engelske trona. Forsøket hans vart oppgjeve ved Swarkestone Bridge, berre nokre kilometer sør for Derby. Byen fekk status som ''[[Bystatus#Engelsktalande land|city]]'' i 1977 i samband med 25-årsjubileet til [[Elizabeth II av Storbritannia|Eliszabeth II]] som dronning. Fram til dette var Derby ein av særs få [[katedral]]byar i Storbritannia som ikkje hadde status som city. == Kultur == Fotballaga til byen [[Derby County F.C.]], etablert i 1884, spelar i [[Football league championship|The Championship]]. Klubben vann førstedivisjonstittelen, den gong den høgaste i engelsk fotball, i 1972 og 1975. Cupmeister i 1946. Heimebana til laget er [[Pride Park Stadium]]. Tidlegare heimebane var Baseball Ground. Ein årleg utandørskonsert i Darley Park er ein av dei største regelmessige gratiskonserter som blir arrangert. Byen er òg kjent for jazz, sidan Derby Jazz Group er ein av dei mest aktive jazzorganisasjonar i Storbritannia. [[Derby Arboretum]] var den første offentlege parken i England. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Derby (Derbyshire)|Derby (Derbyshire)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juli 2011.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Derbyshire]] [[Kategori:Distrikt i East Midlands]] [[Kategori:Sameinte styresmakter i England]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 600-talet]] q03xk1h7meybghkf80py40z0kiak36t 3666077 3666076 2026-08-13T11:46:40Z Ranveig 39 3666077 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|by |namn = Derby |motto = Industria, Virtus, et Fortitudo |bilete = CathRH.JPG |bilettekst = [[Derby domkyrkje]] |land = England |region = Derbyshire |grunnlagd = 600 |postnummer = DE |retningsnummer = 01332 }} '''Derby''' er ein by og ei [[sameint styresmakt]] i [[England]]. Han ligg ved elva [[Derwent i Derbyshire|Derwent]] i [[Derbyshire]]. Tradisjonelt har byen vore administrasjonssenter for Derbyshire, men sidan Derby i 1997 vart ei sameint styresmakt har grevskapet vorte administrert frå [[Matlock i England|Matlock]]. Byen har blant anna jernbaneverkstedar og porselensindustri (Royal Crown Derby Porcelain Company) etablert i 1750. Byen er særleg kjent for flymotorfabrikken [[Rolls Royce]]. == Historie == Byen har tilknyting til [[Romersk Britannia|romarane]], [[angelsaksarane]] og [[viking]]ane. Den romerske festninga ''Derventio'' låg truleg ved Little Chester/Chester Green, og seinare var byen ein av [[dei fem festningsbyane]] i [[Danelagen]]. Byen har feira sitt 2000-årsjubileum som busetjing. Opphavet til namnet er uklar. Mange hevdar at det kjem frå namna til danane ''Deor-a-by'', «Landsbyen til rådyra», medan andre meiner det kjem frå det romerske namnet ''Derventio''. Byen vart kalla ''Darby'' eller ''Darbye'' på nokre av dei eldste karta over området. Under [[den engelske borgarkrigen]] 1642–1646 hadde parlamentsstyrkane ein garnison i byen, under sir [[John Gell]] som i 1643 vart guvernøren til byen. Styrkane deltok i forsvaret av [[Nottingham]], [[kringsetjinga av Lichfield]], [[slaget ved Hopton Heath]] og fleire andre trefningar. Dei forsvarte òg Derby mot rojalistane. Under [[den industrielle revolusjonen]] var Derby og Derbyshire sentrale stader. I 1717 vart den første silkemøllen drive av vasskraft opna i Derby. I 1759 patenterte [[Jedediah Strutt]] ein maskin som revolusjonerte strømpeproduksjonen. Det var òg ei rekkje andre nyvinningar som så dagens ljos for første gongen i Derby. I 1745 slo [[Charles Edward Stuart|Bonnie Prince Charlie]] leir i Derby under forsøket sitt på å krevje den engelske trona. Forsøket hans vart oppgjeve ved Swarkestone Bridge, berre nokre kilometer sør for Derby. Byen fekk status som ''[[Bystatus#Engelsktalande land|city]]'' i 1977 i samband med 25-årsjubileet til [[Elizabeth II av Storbritannia|Eliszabeth II]] som dronning. Fram til dette var Derby ein av særs få [[katedral]]byar i Storbritannia som ikkje hadde status som city. == Kultur == Fotballaga til byen [[Derby County F.C.]], etablert i 1884, spelar i [[Football league championship|The Championship]]. Klubben vann førstedivisjonstittelen, den gong den høgaste i engelsk fotball, i 1972 og 1975. Cupmeister i 1946. Heimebana til laget er [[Pride Park Stadium]]. Tidlegare heimebane var Baseball Ground. Ein årleg utandørskonsert i Darley Park er ein av dei største regelmessige gratiskonserter som blir arrangert. Byen er òg kjent for jazz, sidan Derby Jazz Group er ein av dei mest aktive jazzorganisasjonar i Storbritannia. [[Derby Arboretum]] var den første offentlege parken i England. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Derby (Derbyshire)|Derby (Derbyshire)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 9. juli 2011.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Derbyshire]] [[Kategori:Distrikt i East Midlands]] [[Kategori:Sameinte styresmakter i England]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 600-talet]] 462mar98dqq8ple6d88pacvw7e18kqf 0 189146 3666071 2405028 2026-08-13T11:44:43Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Derby]] til [[Derby (fleirtyding)]]: Byen er hovudtydinga, jf. enwiki 2405028 wikitext text/x-wiki '''Derby''' har fleire tydingar: *[[Derby i Derbyshire]], ein by *[[Derby County FC]], ein engelsk fotballklubb *eit hesteveddeløp over 2400 meter (opphavleg berre om flatløp for treårige galopphestar) *eit [[Derby som lokaloppgjer)|lokaloppgjer]], til dømes i fotball *[[Operasjon Derby]], ein propagandaaksjon gjennomført av [[Oslogjengen]] under andre verdskrigen. {{fleirtyding}} qahnhb1h1k4filv4znrl3rj17ly6h6g 3666075 3666071 2026-08-13T11:45:48Z Ranveig 39 3666075 wikitext text/x-wiki '''Derby''' kan visa til: *[[Derby]], ein by i Derbyshire i England *[[Derby County FC]], ein engelsk fotballklubb *eit hesteveddeløp over 2400 meter (opphavleg berre om flatløp for treårige galopphestar) *eit [[Derby som lokaloppgjer)|lokaloppgjer]], til dømes i fotball *[[Operasjon Derby]], ein propagandaaksjon gjennomført av [[Oslogjengen]] under andre verdskrigen. {{fleirtyding}} 6dsi31xo3firg9cz2t1o3yp9he3ubwj 0 197612 3666028 3489883 2026-08-12T17:27:35Z Ranveig 39 Rett. 3666028 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Wild One | artist = [[Johnny O'Keefe]] | album = Shakin' at the Stadium | B-side = «Ain’t that a Shame» | utgjeve = 1958 | format = EP | innspeling = 1958 | sjanger = [[Rock and roll]] | lengd = 3:38 | selskap = Leedon / [[Festival Records]] | låtskrivar = Johnny Greenan, [[Johnny O'Keefe]], Dave Owens, Tony Withers<ref name="ABD">{{cite web |url=http://www.adb.online.anu.edu.au/biogs/A150610b.htm |title=O'Keefe, John Michael (Johnny) |publisher=Australian Dictionary of Biography |accessdate=21. okt. 2011}}</ref> | førre = «Love Letters in the Sand»<br>(1957) | kronologi = ja | neste = «Over the Mountain»<br>(1958) }} «'''Wild One'''» eller «'''Real Wild Child'''» er ein australsk [[rock and roll]]-song skriven av Johnny Greenan, [[Johnny O'Keefe]] og Dave Owens. Sydney-dj-en Tony Withers vart godskriven fordi han hjelpte til med å få songen spelt på radio, men seinare utgjevingar har ofte utelate namne til Withers. O'Keefe var den første artisten som spelte han inn, på debut-[[Extended play|EP-en]] ''Shakin' at the Stadium'', som kom ut på [[Festival Records|Festival]] i 1958. Denne versjonen, som tilsynelatande vart spelt inn på eit stadion, vart i røynda spelt inn i studio og lyden av publikum vart lagt på sidan. Han er forskjellig frå versjonen gjeven ut i USA og Storbritannia. «Wild One» vart òg gjeven ut som «Real Wild Child» i USA på Brunswick og i Storbritannia på Coral. Songen var den første australske rockeinnspelinga som nådde den nasjonale singellista med ein 20. plass som høgaste plassering.<ref name="Kent">{{cite book |title=[[Kent Music Report|Australian Chart Book 1940-1970]]|last=Kent|first=David|publisher=Australian Chart Book, 2005|location=[[Turramurra i New South Wales|Turramurra]], N.S.W.|year=2005|isbn=0646444395}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.abc.net.au/longway/discography/ |title=Long Way to the Top |publisher=[[Australian Broadcasting Commission|ABC]] |accessdate=21. okt. 2011}}</ref> ==Andre versjonar== I 1958 vart songen gjeven ut som singel av [[Jerry Allison|Jerry Ivan Allison]], eit medlem av [[The Crickets]], som nytta namnet Ivan. Han vart då kalla «Real Wild Child», og vart ein liten hit som nådde 68. plass på [[Billboard Hot 100]]. «Wild One» vart òg spelt inn av [[Jerry Lee Lewis]] i 1958, men ikkje gjeven ut før i 1974 på albumet ''Rockin' and Free''. Songen vart spelt inn og gjeven ut som «Real Wild Child» av Jet Harris, tidlegare bassist i [[The Shadows]], i 1962 på debutsingelen hans. «Real Wild Child (Wild One)» vart spelt inn av den britiske gitaristen [[Albert Lee]] i 1982. I 1986 spelte [[Iggy Pop]] inn ein versjon på ''[[Blah Blah Blah]]''. Denne vart kalla «Real Wild Child (Wild One)»,<ref>ABC RADIO (japan) program "makoto no psychic seinen-dan" (makoto's psychic youth) OP Theme 1988-2009</ref> og gjekk til 10. plass på den britiske singellista i januar 1987. På [[Billboard]] si [[Mainstream Rock Tracks|Album Rock Tracks]] nådde 27. plass. Iggy Pop-versjonen vart nytta i ''[[Crocodile Dundee II]]'', ''[[Adventures in Babysitting]]'', ''[[Problem Child]]'' og oppfølgjaren ''[[Problem Child 2]]''.<ref>{{cite web |url=http://www.imdb.com/title/tt0102719/soundtrack |title=Problem Child 2 (1991) - Soundtrack |publisher=[[Internet Movie Database|IMDb]]|accessdate=2008-05-28}}</ref> Songen vart sidan spelt inn av [[Billy Idol]] i 1987, og [[Lou Reed]] i 1993. Andre artistar som har spelt inn songen er mellom andre [[Status Quo]], [[Everlife]], [[Joan Jett & The Blackhearts]], [[Glamour Camp]], [[Marshall Crenshaw]], [[Brian Setzer]], [[Teenage Head]], [[Albert Lee]] og [[Wakefield]]. Norske [[Vazelina Bilopphøggers]] spelte i 1996 inn ein versjon av songen med norsk tekst kalla «Villmænn» på albumet ''Hææærli' På Toppen Ta Væla''. ==Popkultur== Datoen singelen vart gjeven ut, 5. juli 1958, vert rekna som fødselsdagen for australsk rockemusikk. The Jet & Iggy Pop spelte inn ein versjon av songen i 2008 for å markere 50-årsjubileumet til songen. Iggy Pop-versjonen vert nytta som kjenningsmelodi i [[ABC Television|Australian Broadcasting Corporation]] sitt musikkprogram ''[[rage]]''. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Wild One (Johnny O'Keefe song)|Wild One (Johnny O'Keefe song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. oktober 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} [[Kategori:Songar frå 1958]] [[Kategori:Singlar frå 1958]] [[Kategori:Singlar frå 1986]] [[Kategori:Australske rockesongar]] [[Kategori:Iggy Pop-songar]] [[Kategori:Jerry Lee Lewis-songar]] [[Kategori:Billy Idol-songar]] [[Kategori:Lou Reed-songar]] [[Kategori:Status Quo-songar]] [[Kategori:Vazelina Bilopphøggers-songar]] fdnhymeil2bvwbm6poxupfiu22fiode 0 200794 3666030 3659734 2026-08-12T18:49:23Z Ranveig 39 Litt meir innl. og bakgrunn frå en: 3666030 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar |bilete=Mary Lou Williams (Gottlieb 09231).jpg|bilettekst=Mary Lou Williams ca. 1946 }} '''Mary Lou Williams''' ({{levde|8. mai|1910|28. mai|1981|Williams, Mary Lou|fødenamn=Mary Alfrieda Scruggs}}) var ein amerikansk [[jazz]]pianist, komponist og arrangør. Ho var ei viktig føregangskvinne i arbeidet for likeverd mellom kjønna innom jazzmusikken,<ref>Helmut Weihsmann [http://sendungsarchiv.o94.at/get.php/094pr3481 Frauen im Jazz], Radio Orange 94.0 (29. mai 2009)</ref> og var «den einaste [[Stride-piano|stride-pianisten]] som lik [[Duke Ellington|Ellington]] stadig moderniserte stilen og til sist orienterte seg mot moderne [[harmonikk]].»<ref name="KAMP">Wolf Kampmann ''Reclams Jazzlexikon''. Stuttgart 2003, s. 556</ref> Ho skreiv hundrevis av komposisjonar og [[Arrangement i musikk|arrangement]] og spelte inn over hundre plater (i 78, 45 og LP-former).<ref>Kernodle, Tammy L. ''Soul on Soul: The Life and Music of Mary Lou Williams,'' (2004); {{ISBN|1-55553-606-9}}</ref> Williams skreiv og arrangerte musikk for [[Duke Ellington]] and [[Benny Goodman]], og var ein venn, mentor og lærar for [[Thelonious Monk]], [[Charlie Parker]], [[Miles Davis]], [[Tadd Dameron]], [[Bud Powell]] og [[Dizzy Gillespie]]. Ho er kjend for å ha konvertert til katolisismen i 1954. Dette førte til ein musikalsk pause og ei seinare omlegging i naturen til musikken hennar. Ho heldt fram med å framføra og arbeidde som filantrop, pedagog og ungdomsmentor fram til ho døydde i 1981. == Bakgrunn == Williams var fødd i [[Atlanta]] i [[Georgia]] som den andre av elleve barn. Ho voks opp i East Liberty-kvarteret i [[Pittsburgh]] i Pennsylvania.<ref name=":0">{{Cite book |last=Driggs |first=Frank |url=https://archive.org/details/kansascityjazzfr00fran/page/67 |title=Kansas City Jazz : From Ragtime to Bebop—A History |last2=Haddix |first2=Chuck |date=2005 |publisher=[[Oxford University Press]] |isbn=9780195307122 |location=Oxford |page=[https://archive.org/details/kansascityjazzfr00fran/page/67 67] |oclc=57002870}}</ref> Som barn var ho i stand til å spela enkle melodiar, og som treåring byrja ho læra å spela piano av mor si.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.biography.com/people/mary-lou-williams-9532632|tittel=Mary Lou Williams|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180315071301/https://www.biography.com/people/mary-lou-williams-9532632|arkivdato=March 15, 2018|verk=Biography|vitja=March 5, 2018}}</ref><ref name="The Kansas City Star">{{Cite news|date=May 29, 1981|title=Kansas City's early queen of jazz dies at 71|work=The Kansas City Star}}</ref> Mary Lou Williams var nøydd til å spela piano for andre frå ein svært ung alder; dei kvite naboane hennar kasta murstein inn i huset hennar heilt til Williams byrja å spela piano i heimane deira.<ref name="auto">{{Kjelde www|url=https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|tittel=Mary Lou Williams, Missionary Of Jazz|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191218085159/https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|arkivdato=December 18, 2019|språk=en|verk=NPR.org|vitja=December 18, 2019}}</ref> Som seksåring bidrog ho til å støtta dei ti halvsyskena sine ved å spela på festar.<ref name="Wilson">{{Cite news|last=Wilson|first=John S.|date=May 30, 1981|title=Mary Lou Williams, a Jazz Great, Dies|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|url-status=live|access-date=March 6, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180306142332/http://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|archive-date=March 6, 2018|issn=0362-4331}}</ref> Ho byrja å opptre offentleg i sjuårsalderen, då ho blei kjend som «The Little Piano Girl» i Pittsburgh.<ref name="folkways.si.edu">{{Kjelde www|url=https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|tittel=Mary Lou Williams: Jazz for the Soul|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180306083028/https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|arkivdato=March 6, 2018|språk=en-US|verk=Smithsonian Folkways Recordings|vitja=March 6, 2018}}</ref> Ho blei profesjonell musikar då ho var 15, og nemnde på [[Lovie Austin]] som den største innverknaden sin.<ref>Dahl, Linda. ''Morning Glory: A Biography of Mary Lou Williams,'' Pantheon Books, p. 29 (2000); {{ISBN|0-375-40899-1}}</ref><ref name="auto" /> Ho gifta seg med jazzsaksofonisten [[John Overton Williams]] i november 1926. == Pianist og komponist == Som pianist forbløffa ho med eit kraftig anslag og uthaldande spel; kritikarar som [[Hugues Panassié]] konstaterte at ho spelte «som ein mann.»<ref>H. Panassié, ''Le Jazz Hot'', sitert etter Dahl s. 77, jfr. også Dahl s. 44 og 88.</ref> Tidleg i karrieren var ho influert av [[Fats Waller]], [[Earl Hines]] og [[Art Tatum]], men tok opp utviklinga frå [[ragtime]] til [[post-bop]] i den meisterlege stilen sin. Det som karakteriserte ho frå start til slutt var ei smittande [[Swing-jazz|swingkjensle]].<ref>Kunzler, Jazzlexikon, s. 1291 f.</ref> Til saman skreiv Mary Lou Williams over 350 songar og lengre komposisjonar, og ei lang rekke kjente jazzmusikarar spelte stykka hennar. Døme er [[Jimmy Lunceford]] («What’s Your Story, Morning Glory»), [[Louis Armstrong]] («Cloudy», «Messa Stomp», «A Mellow Bit of Rhythm», «Walkin' and Swingin»), [[Cab Calloway]], [[Bob Crosby]] («Ghost of Love», «Toadie Toodle»), [[Tommy Dorsey]] («Little Joe from Chicago»), [[Ella Fitzgerald]] («What’s Your Story, Morning Glory»), [[Dizzy Gillespie]] («In the Land of Oobladee»), [[Honi Gordon]] («Why», «Walkin' Out the Door»), Earl Hines, [[Nat King Cole]] («Little Joe from Chicago», «Satchel Mouth Baby»), [[Casa Loma Orchestra]] («What’s Your Story, Morning Glory», «Walkin' and Swingin'»), [[Red Norvo]] («Messa Stomp», «A Mellow Bit of Rhythm») og [[Sarah Vaughan]] («Black Coffee»).<ref>som etter [[Leonard Feather]] si meining er ein variant av den tidlegare «What’s Your Story, Morning Glory»; jfr. Feather/Gitler s. 698.</ref> == Ettermæle == Williams dødde i Durham i [[Nord-Carolina]]. I fleire tiår blei Williams rekna «som den største kvinnelege jazzmusikaren».<ref name="KAMP" /> [[Martin Kunzler]] slo fast at «før [[Carla Bley]] og [[Toshiko Akiyoshi]] har inga anna kvinne i jazzen hatt ein så sentral posisjon som pianisten – og i enno høgare grad komponisten og arrangøren – Mary Lou Williams.»<ref>Kunzler ''Jazz-Lexikon'', s. 1291</ref> Først mot slutten av livet sitt opplevde ho at det viktige bidraget hennar til jazzmusikken blei æra av det jamne publikum – blant musikarar hadde ho vore ei legenda allereie frå swing-perioden på 1930-talet.<ref>Jfr. [[Down Beat]] 10. april 1955, jfr. Dahl s. 246</ref> Duke Ellington sa at Mary Lou Williams var evig aktuell.<ref name="name">«perpetually contemporary», sitert etter [http://www.allaboutjazz.com/php/musician.php?id=11401 Mary Lou Williams-biografi] på ''All About Jazz''</ref> Om seg sjølv sa ho: :«Ingen kan putte meg i ein stilbås. Eg har lært av mange menneske. Eg endrar meg heile tida. Eg eksperimenterer for å halde meg oppdatert, å høyre kva dei andre gjer. Eg prøver til og med å halde meg eit lite steg framom slik at eg lik ein spegel kan vise dei kva som snart kjem til å hende.»<ref>«No one can put a style on me. I've learned from many people. I change all the time. I experiment to keep up with what is going on, to hear what everybody else is doing. I even keep a little ahead of them, like a mirror that shows what will happen next» etter [http://www.allaboutjazz.com/php/musician.php?id=11401 Mary Lou Williams-biografi] på ''All About Jazz''</ref> [[Count Basie]] følte berre konkurranse.<ref>«Anytime she was in the neighborhood I used to find myself another little territory, because Mary Lou was tearin' everybody up», sitert i Mary Lou Williams-biografien på ''All About Jazz''</ref> Saksofonisten [[Buddy Tate]] sa i eit intervju i dokumentarfilmen ''Music on My Mind'': «Ho spela så alle desse mennene blei smågutar. Ho visste det ikkje sjølv, men ''dei'' visste det.»<ref>«She was outplaying all those men. She didn’t think so but they thought so.» sitert etter ''All About Jazz''</ref> Livet til Mary Lou Williams er dokumentert i Joanne Burke sin film ''Music on My Mind'' (1989). I 1994 blei ho æra i dokumentarfilmen «A Great Day in Harlem». ''Kennedy Center'' i [[Washington D.C.]] har ein årleg jazzfestival for kvinner med namnet ''Mary Lou Williams Women in Jazz Festival''. Legatet ''Mary Lou Williams Foundation'' som blei bygd opp av formuen hennar går til å støtte unge musikarar frå seks til tolv år. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Mary Lou Williams|Mary Lou Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 4. desember 2011.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Lou Williams|Mary Lou Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. august 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Linda Dahl: ''Morning Glory: A Biography of Mary Lou Williams''. University of California Press, Berkeley 1999 * [[Leonard Feather]] og [[Ira Gitler]], ''The Biographical Encyclopedia of Jazz''. Oxford/New York 1999, ISBN 978-0-19-532000-8 * Tammy L. Kernodle: ''Soul on Soul: The Life and Music of Mary Lou Williams''. 2004 * Martin Kunzler: ''Jazzlexikon. Band 2''. Rowohlt, Reinbek 2002 (2. opplag), ISBN 3-499-16513-9 * Len Lyons: ''The great Jazz Pianists''. Da Capo, 1983, s.67 (intervju fra 1977) == Bakgrunnsstoff == {{Commons}} * [http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/intro1.html Webside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050901163601/http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/intro1.html |date=2005-09-01 }} hos Rutgers University, med [http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/discography_1.html diskografi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110511080512/http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/discography_1.html |date=2011-05-11 }} * [http://www.ratical.org/piano4all/transcriptions.html#MLL_S Pianotranskripsjoner] av Dave Ratcliffe * [http://www.marylouwilliamsfoundation.org/ Biografi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110727070143/http://www.marylouwilliamsfoundation.org/ |date=2011-07-27 }} på ''Mary Lou Williams Foundation'' * [http://www.allaboutjazz.com/php/article.php?id=14734 Bob Jacobson om ''Black Christ of the Andes''] på Allaboutjazz * [http://www.ratical.org/MaryLouWilliams/MMiview1954.html Intervju Max Jones: ''Mary Lou Williams – a life story''.] I: ''Melody Maker'', bind.30, april/juni 1954 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske jazzpianistar]] [[Kategori:USA-amerikanske jazzkomponistar‎]] [[Kategori:Folk frå Pittsburgh]] [[Kategori:Musikarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Komponistar frå 1900-talet]] cc3on8yvlptontp4yc4d3tpsk7xwa1k 3666031 3666030 2026-08-12T19:25:58Z Ranveig 39 Litt meir. 3666031 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar |bilete=Mary Lou Williams (Gottlieb 09231).jpg|bilettekst=Mary Lou Williams ca. 1946 }} '''Mary Lou Williams''' ({{levde|8. mai|1910|28. mai|1981|Williams, Mary Lou|fødenamn=Mary Alfrieda Scruggs}}) var ein amerikansk [[jazz]]pianist, komponist og arrangør. Ho var ei viktig føregangskvinne i arbeidet for likeverd mellom kjønna innom jazzmusikken,<ref>Helmut Weihsmann [http://sendungsarchiv.o94.at/get.php/094pr3481 Frauen im Jazz], Radio Orange 94.0 (29. mai 2009)</ref> og var «den einaste [[Stride-piano|stride-pianisten]] som lik [[Duke Ellington|Ellington]] stadig moderniserte stilen og til sist orienterte seg mot moderne [[harmonikk]].»<ref name="KAMP">Wolf Kampmann ''Reclams Jazzlexikon''. Stuttgart 2003, s. 556</ref> Ho skreiv hundrevis av komposisjonar og [[Arrangement i musikk|arrangement]] og spelte inn over hundre plater (i 78, 45 og LP-format).<ref>Kernodle, Tammy L. ''Soul on Soul: The Life and Music of Mary Lou Williams,'' (2004); {{ISBN|1-55553-606-9}}</ref> Williams skreiv og arrangerte musikk for [[Duke Ellington]] og [[Benny Goodman]], og var ein venn, mentor og lærar for [[Thelonious Monk]], [[Charlie Parker]], [[Miles Davis]], [[Tadd Dameron]], [[Bud Powell]] og [[Dizzy Gillespie]]. Ho er kjend for å ha konvertert til katolisismen i 1954. Dette førte til ein musikalsk pause og ei seinare omlegging i naturen til musikken hennar. Ho heldt fram med å framføra og arbeidde som filantrop, pedagog og ungdomsmentor fram til ho døydde i 1981. == Bakgrunn == Williams var fødd i [[Atlanta]] i [[Georgia]] som den andre av elleve barn. Ho voks opp i East Liberty-kvarteret i [[Pittsburgh]] i Pennsylvania.<ref name=":0">{{Cite book |last=Driggs |first=Frank |url=https://archive.org/details/kansascityjazzfr00fran/page/67 |title=Kansas City Jazz : From Ragtime to Bebop—A History |last2=Haddix |first2=Chuck |date=2005 |publisher=[[Oxford University Press]] |isbn=9780195307122 |location=Oxford |page=[https://archive.org/details/kansascityjazzfr00fran/page/67 67] |oclc=57002870}}</ref> Som barn var ho i stand til å spela enkle melodiar, og som treåring byrja ho læra å spela piano av mor si.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.biography.com/people/mary-lou-williams-9532632|tittel=Mary Lou Williams|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180315071301/https://www.biography.com/people/mary-lou-williams-9532632|arkivdato=March 15, 2018|verk=Biography|vitja=March 5, 2018}}</ref><ref name="The Kansas City Star">{{Cite news|date=May 29, 1981|title=Kansas City's early queen of jazz dies at 71|work=The Kansas City Star}}</ref> Mary Lou Williams var nøydd til å spela piano for andre frå ein svært ung alder; dei kvite naboane hennar kasta murstein inn i huset hennar heilt til Williams byrja å spela piano i heimane deira.<ref name="auto">{{Kjelde www|url=https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|tittel=Mary Lou Williams, Missionary Of Jazz|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191218085159/https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|arkivdato=December 18, 2019|språk=en|verk=NPR.org|vitja=December 18, 2019}}</ref> Som seksåring bidrog ho til å støtta dei ti halvsyskena sine ved å spela på festar.<ref name="Wilson">{{Cite news|last=Wilson|first=John S.|date=May 30, 1981|title=Mary Lou Williams, a Jazz Great, Dies|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|url-status=live|access-date=March 6, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180306142332/http://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|archive-date=March 6, 2018|issn=0362-4331}}</ref> Ho byrja å opptre offentleg i sjuårsalderen, då ho blei kjend som «The Little Piano Girl» i Pittsburgh.<ref name="folkways.si.edu">{{Kjelde www|url=https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|tittel=Mary Lou Williams: Jazz for the Soul|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180306083028/https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|arkivdato=March 6, 2018|språk=en-US|verk=Smithsonian Folkways Recordings|vitja=March 6, 2018}}</ref> == Karriere == I 1922, som 12-åring, la Williams ut på ein turne i underhaldningskjeda [[Orpheum Circuit]]. I løpet av det neste året spelte ho med [[Duke Ellington]] og det tidlege bandet hans, The Washingtononians. Ho blei profesjonell musikar då ho var 15, og nemnde på [[Lovie Austin]] som den største innverknaden sin.<ref>Dahl, Linda. ''Morning Glory: A Biography of Mary Lou Williams,'' Pantheon Books, p. 29 (2000); {{ISBN|0-375-40899-1}}</ref><ref name="auto" /> Ein gong spelte ho med [[McKinney's Cotton Pickers]] på Harlem's Rhythm Club klokka tre om natta. [[Louis Armstrong]] kom inn i rommet og stoppa opp for å lytta til henne, før han ifølgje Williams «picked me up and kissed me.»<ref name="Kitten">{{cite magazine|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,802919,00.html|title=No Kitten on the Keys|magazine=Time|access-date=27. juni 2018|date=26. juli 1943|archive-date=30. september 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160930183014/http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,802919,00.html|url-status=live}}</ref> Ho gifta seg med jazzsaksofonisten [[John Overton Williams]] i november 1927.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|tittel=Mary Lou Williams|forfattar=Conrads|førenamn=David|verk=The Pendergast Years- The Kansas City Public Library|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191011131104/https://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|arkivdato=October 11, 2019|vitja=March 4, 2020}}</ref> Ho møtte han på ein konsert i Cleveland, der han leidde gruppa si, Syncopators, og flytta saman med han til Memphis i Tennessee. Han starta eit band i Memphis, der Williams var med på piano. I 1929 tok 19 år gamle Williams over leiarskapen av bandet då mannen hennar tok imot ein invitasjon til å bli med i [[Musikaren Andy Kirk|Andy Kirk]] sitt band i Oklahoma City. Williams følgde så ektemannen til Oklahoma City, men spelte ikkje med bandet. Gruppa, Andy Kirk's Twelve Clouds of Joy,<ref name=":22">{{Kjelde www|url=https://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|tittel=Mary Lou Williams|forfattar=Conrads|førenamn=David|verk=The Pendergast Years- The Kansas City Public Library|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191011131104/https://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|arkivdato=October 11, 2019|vitja=March 4, 2020}}</ref> flytta til [[Tulsa]] i Oklahoma, der Williams, når ho ikkje verka som musikar, hadde arbeid med å transportera lik for eit gravsferdsbyrå. Då The Clouds of Joy tok imot eit langvarig engasjement i [[Kansas City i Missouri]], drog Williams dit saman med mannen. Ho byrja å spela med bandet, og blei òg arrangør og komponist for det. Ho gav Kirk songar som «Froggy Bottom», «Walkin’ and Swingin’», «Little Joe from Chicago», «Roll 'Em» og «Mary's Idea».<ref name=":3">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|tittel=Mary Lou Williams {{!}} American musician, composer and educator|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20201018004355/https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|arkivdato=18. oktober 2020|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|vitja= 4. mars 2020}}</ref> Williams var arrangør og pianist for opptak i Kansas City (1929) Chicago (1930) og New York City (1930). Under ei reise til Chicago spelte ho inn «Drag ‘Em» og «Night Life» som pianosoloar. Ho brukte artistnamnet «Mary Lou» etter forslag frå [[Jack Kapp]] i [[Brunswick Records]].<ref>Max Jones ''Jazz Talking: Profiles, Interviews, and Other Riffs on Jazz Musicians,'' Da Capo Press, 2000, p. 190; {{ISBN|0-306-80948-6}}</ref> Platene selde raskt, og Williams blei nasjonalt kjend. Kort tid etter opptakssuksessen blei ho den permanente andrepianisten til Kirk, og spelte solokonsertar og verka som frilansarrangør for [[Earl Hines]], [[Benny Goodman]] og [[Tommy Dorsey]]. I 1937 produserte ho ''In the Groove'' (Brunswick), eit samarbeid med [[Musikaren Dick Wilson|Dick Wilson]], og Benny Goodman bad henne skriva ein bluessong for bandet hans. Resultatet var «Roll ’Em"», eit [[Boogiewoogie|boogie-woogie]]-stykke basert på blues. Han følgde opp «Camel Hop», med namn etter Goodman sin radioshowsponsor [[Camel cigarettes]]. Goodman prøvde å få Williams under kontrakt til å skriva berre for han, men ho nekta og valde å jobba som frilansar i staden.<ref>Karin Pendle, ''American Women Composers,'' Routledge, 1997, p. 117; {{ISBN|90-5702-145-5}}</ref> == Pianist og komponist == Som pianist forbløffa ho med eit kraftig anslag og uthaldande spel; kritikarar som [[Hugues Panassié]] konstaterte at ho spelte «som ein mann.»<ref>H. Panassié, ''Le Jazz Hot'', sitert etter Dahl s. 77, jfr. også Dahl s. 44 og 88.</ref> Tidleg i karrieren var ho influert av [[Fats Waller]], [[Earl Hines]] og [[Art Tatum]], men tok opp utviklinga frå [[ragtime]] til [[post-bop]] i den meisterlege stilen sin. Det som karakteriserte ho frå start til slutt var ei smittande [[Swing-jazz|swingkjensle]].<ref>Kunzler, Jazzlexikon, s. 1291 f.</ref> Til saman skreiv Mary Lou Williams over 350 songar og lengre komposisjonar, og ei lang rekke kjente jazzmusikarar spelte stykka hennar. Døme er [[Jimmy Lunceford]] («What’s Your Story, Morning Glory»), [[Louis Armstrong]] («Cloudy», «Messa Stomp», «A Mellow Bit of Rhythm», «Walkin' and Swingin»), [[Cab Calloway]], [[Bob Crosby]] («Ghost of Love», «Toadie Toodle»), [[Tommy Dorsey]] («Little Joe from Chicago»), [[Ella Fitzgerald]] («What’s Your Story, Morning Glory»), [[Dizzy Gillespie]] («In the Land of Oobladee»), [[Honi Gordon]] («Why», «Walkin' Out the Door»), Earl Hines, [[Nat King Cole]] («Little Joe from Chicago», «Satchel Mouth Baby»), [[Casa Loma Orchestra]] («What’s Your Story, Morning Glory», «Walkin' and Swingin'»), [[Red Norvo]] («Messa Stomp», «A Mellow Bit of Rhythm») og [[Sarah Vaughan]] («Black Coffee»).<ref>som etter [[Leonard Feather]] si meining er ein variant av den tidlegare «What’s Your Story, Morning Glory»; jfr. Feather/Gitler s. 698.</ref> == Ettermæle == Williams dødde i Durham i [[Nord-Carolina]]. I fleire tiår blei Williams rekna «som den største kvinnelege jazzmusikaren».<ref name="KAMP" /> [[Martin Kunzler]] slo fast at «før [[Carla Bley]] og [[Toshiko Akiyoshi]] har inga anna kvinne i jazzen hatt ein så sentral posisjon som pianisten – og i enno høgare grad komponisten og arrangøren – Mary Lou Williams.»<ref>Kunzler ''Jazz-Lexikon'', s. 1291</ref> Først mot slutten av livet sitt opplevde ho at det viktige bidraget hennar til jazzmusikken blei æra av det jamne publikum – blant musikarar hadde ho vore ei legenda allereie frå swing-perioden på 1930-talet.<ref>Jfr. [[Down Beat]] 10. april 1955, jfr. Dahl s. 246</ref> Duke Ellington sa at Mary Lou Williams var evig aktuell.<ref name="name">«perpetually contemporary», sitert etter [http://www.allaboutjazz.com/php/musician.php?id=11401 Mary Lou Williams-biografi] på ''All About Jazz''</ref> Om seg sjølv sa ho: :«Ingen kan putte meg i ein stilbås. Eg har lært av mange menneske. Eg endrar meg heile tida. Eg eksperimenterer for å halde meg oppdatert, å høyre kva dei andre gjer. Eg prøver til og med å halde meg eit lite steg framom slik at eg lik ein spegel kan vise dei kva som snart kjem til å hende.»<ref>«No one can put a style on me. I've learned from many people. I change all the time. I experiment to keep up with what is going on, to hear what everybody else is doing. I even keep a little ahead of them, like a mirror that shows what will happen next» etter [http://www.allaboutjazz.com/php/musician.php?id=11401 Mary Lou Williams-biografi] på ''All About Jazz''</ref> [[Count Basie]] følte berre konkurranse.<ref>«Anytime she was in the neighborhood I used to find myself another little territory, because Mary Lou was tearin' everybody up», sitert i Mary Lou Williams-biografien på ''All About Jazz''</ref> Saksofonisten [[Buddy Tate]] sa i eit intervju i dokumentarfilmen ''Music on My Mind'': «Ho spela så alle desse mennene blei smågutar. Ho visste det ikkje sjølv, men ''dei'' visste det.»<ref>«She was outplaying all those men. She didn’t think so but they thought so.» sitert etter ''All About Jazz''</ref> Livet til Mary Lou Williams er dokumentert i Joanne Burke sin film ''Music on My Mind'' (1989). I 1994 blei ho æra i dokumentarfilmen «A Great Day in Harlem». ''Kennedy Center'' i [[Washington D.C.]] har ein årleg jazzfestival for kvinner med namnet ''Mary Lou Williams Women in Jazz Festival''. Legatet ''Mary Lou Williams Foundation'' som blei bygd opp av formuen hennar går til å støtte unge musikarar frå seks til tolv år. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Mary Lou Williams|Mary Lou Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 4. desember 2011.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Lou Williams|Mary Lou Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. august 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Linda Dahl: ''Morning Glory: A Biography of Mary Lou Williams''. University of California Press, Berkeley 1999 * [[Leonard Feather]] og [[Ira Gitler]], ''The Biographical Encyclopedia of Jazz''. Oxford/New York 1999, ISBN 978-0-19-532000-8 * Tammy L. Kernodle: ''Soul on Soul: The Life and Music of Mary Lou Williams''. 2004 * Martin Kunzler: ''Jazzlexikon. Band 2''. Rowohlt, Reinbek 2002 (2. opplag), ISBN 3-499-16513-9 * Len Lyons: ''The great Jazz Pianists''. Da Capo, 1983, s.67 (intervju fra 1977) == Bakgrunnsstoff == {{Commons}} * [http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/intro1.html Webside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050901163601/http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/intro1.html |date=2005-09-01 }} hos Rutgers University, med [http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/discography_1.html diskografi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110511080512/http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/discography_1.html |date=2011-05-11 }} * [http://www.ratical.org/piano4all/transcriptions.html#MLL_S Pianotranskripsjoner] av Dave Ratcliffe * [http://www.marylouwilliamsfoundation.org/ Biografi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110727070143/http://www.marylouwilliamsfoundation.org/ |date=2011-07-27 }} på ''Mary Lou Williams Foundation'' * [http://www.allaboutjazz.com/php/article.php?id=14734 Bob Jacobson om ''Black Christ of the Andes''] på Allaboutjazz * [http://www.ratical.org/MaryLouWilliams/MMiview1954.html Intervju Max Jones: ''Mary Lou Williams – a life story''.] I: ''Melody Maker'', bind.30, april/juni 1954 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske jazzpianistar]] [[Kategori:USA-amerikanske jazzkomponistar‎]] [[Kategori:Folk frå Pittsburgh]] [[Kategori:Musikarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Komponistar frå 1900-talet]] islb6lesno1k2yf0vb909jul4va945y 3666067 3666031 2026-08-13T10:56:29Z Ranveig 39 Litt meir frå en: 3666067 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar |bilete=Mary Lou Williams (Gottlieb 09231).jpg|bilettekst=Mary Lou Williams ca. 1946 }} '''Mary Lou Williams''' ({{levde|8. mai|1910|28. mai|1981|Williams, Mary Lou|fødenamn=Mary Alfrieda Scruggs}}) var ein amerikansk [[jazz]]pianist, komponist og arrangør. Ho var ei viktig føregangskvinne i arbeidet for likeverd mellom kjønna innom jazzmusikken,<ref>Helmut Weihsmann [http://sendungsarchiv.o94.at/get.php/094pr3481 Frauen im Jazz], Radio Orange 94.0 (29. mai 2009)</ref> og var «den einaste [[Stride-piano|stride-pianisten]] som lik [[Duke Ellington|Ellington]] stadig moderniserte stilen og til sist orienterte seg mot moderne [[harmonikk]].»<ref name="KAMP">Wolf Kampmann ''Reclams Jazzlexikon''. Stuttgart 2003, s. 556</ref> Ho skreiv hundrevis av komposisjonar og [[Arrangement i musikk|arrangement]] og spelte inn over hundre plater (i 78, 45 og LP-format).<ref>Kernodle, Tammy L. ''Soul on Soul: The Life and Music of Mary Lou Williams,'' (2004); {{ISBN|1-55553-606-9}}</ref> Williams skreiv og arrangerte musikk for [[Duke Ellington]] og [[Benny Goodman]], og var ein venn, mentor og lærar for [[Thelonious Monk]], [[Charlie Parker]], [[Miles Davis]], [[Tadd Dameron]], [[Bud Powell]] og [[Dizzy Gillespie]]. Ho er kjend for å ha konvertert til katolisismen i 1954. Dette førte til ein musikalsk pause og ei seinare omlegging i naturen til musikken hennar. Ho heldt fram med å framføra og arbeidde som filantrop, pedagog og ungdomsmentor fram til ho døydde i 1981. == Bakgrunn == Williams var fødd i [[Atlanta]] i [[Georgia]] som den andre av elleve barn. Ho voks opp i East Liberty-kvarteret i [[Pittsburgh]] i Pennsylvania.<ref name=":0">{{Cite book |last=Driggs |first=Frank |url=https://archive.org/details/kansascityjazzfr00fran/page/67 |title=Kansas City Jazz : From Ragtime to Bebop—A History |last2=Haddix |first2=Chuck |date=2005 |publisher=[[Oxford University Press]] |isbn=9780195307122 |location=Oxford |page=[https://archive.org/details/kansascityjazzfr00fran/page/67 67] |oclc=57002870}}</ref> Som barn var ho i stand til å spela enkle melodiar, og som treåring byrja ho læra å spela piano av mor si.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.biography.com/people/mary-lou-williams-9532632|tittel=Mary Lou Williams|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180315071301/https://www.biography.com/people/mary-lou-williams-9532632|arkivdato=March 15, 2018|verk=Biography|vitja=March 5, 2018}}</ref><ref name="The Kansas City Star">{{Cite news|date=May 29, 1981|title=Kansas City's early queen of jazz dies at 71|work=The Kansas City Star}}</ref> Mary Lou Williams var nøydd til å spela piano for andre frå ein svært ung alder; dei kvite naboane hennar kasta murstein inn i huset hennar heilt til Williams byrja å spela piano i heimane deira.<ref name="auto">{{Kjelde www|url=https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|tittel=Mary Lou Williams, Missionary Of Jazz|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191218085159/https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|arkivdato=December 18, 2019|språk=en|verk=NPR.org|vitja=December 18, 2019}}</ref> Som seksåring bidrog ho til å støtta dei ti halvsyskena sine ved å spela på festar.<ref name="Wilson">{{Cite news|last=Wilson|first=John S.|date=May 30, 1981|title=Mary Lou Williams, a Jazz Great, Dies|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|url-status=live|access-date=March 6, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180306142332/http://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|archive-date=March 6, 2018|issn=0362-4331}}</ref> Ho byrja å opptre offentleg i sjuårsalderen, då ho blei kjend som «The Little Piano Girl» i Pittsburgh.<ref name="folkways.si.edu">{{Kjelde www|url=https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|tittel=Mary Lou Williams: Jazz for the Soul|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180306083028/https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|arkivdato=March 6, 2018|språk=en-US|verk=Smithsonian Folkways Recordings|vitja=March 6, 2018}}</ref> == Karriere == I 1922, som 12-åring, la Williams ut på ein turne i underhaldningskjeda [[Orpheum Circuit]]. I løpet av det neste året spelte ho med [[Duke Ellington]] og det tidlege bandet hans, The Washingtononians. Ho blei profesjonell musikar då ho var 15, og nemnde på [[Lovie Austin]] som den største innverknaden sin.<ref>Dahl, Linda. ''Morning Glory: A Biography of Mary Lou Williams,'' Pantheon Books, p. 29 (2000); {{ISBN|0-375-40899-1}}</ref><ref name="auto" /> Ein gong spelte ho med [[McKinney's Cotton Pickers]] på Harlem's Rhythm Club klokka tre om natta. [[Louis Armstrong]] kom inn i rommet og stoppa opp for å lytta til henne, før han ifølgje Williams «picked me up and kissed me.»<ref name="Kitten">{{cite magazine|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,802919,00.html|title=No Kitten on the Keys|magazine=Time|access-date=27. juni 2018|date=26. juli 1943|archive-date=30. september 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160930183014/http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,802919,00.html|url-status=live}}</ref> Ho gifta seg med jazzsaksofonisten [[John Overton Williams]] i november 1927.<ref name=":2">{{Kjelde www|url=https://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|tittel=Mary Lou Williams|forfattar=Conrads|førenamn=David|verk=The Pendergast Years- The Kansas City Public Library|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191011131104/https://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|arkivdato=October 11, 2019|vitja=March 4, 2020}}</ref> Ho møtte han på ein konsert i Cleveland, der han leidde gruppa si, Syncopators, og flytta saman med han til Memphis i Tennessee. Han starta eit band i Memphis, der Williams var med på piano. I 1929 tok 19 år gamle Williams over leiarskapen av bandet då mannen hennar tok imot ein invitasjon til å bli med i [[Musikaren Andy Kirk|Andy Kirk]] sitt band i Oklahoma City. Williams følgde så ektemannen til Oklahoma City, men spelte ikkje med bandet. Gruppa, Andy Kirk's Twelve Clouds of Joy,<ref name=":22">{{Kjelde www|url=https://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|tittel=Mary Lou Williams|forfattar=Conrads|førenamn=David|verk=The Pendergast Years- The Kansas City Public Library|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191011131104/https://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|arkivdato=October 11, 2019|vitja=March 4, 2020}}</ref> flytta til [[Tulsa]] i Oklahoma, der Williams, når ho ikkje verka som musikar, hadde arbeid med å transportera lik for eit gravsferdsbyrå. Då The Clouds of Joy tok imot eit langvarig engasjement i [[Kansas City i Missouri]], drog Williams dit saman med mannen. Ho byrja å spela med bandet, og blei òg arrangør og komponist for det. Ho gav Kirk songar som «Froggy Bottom», «Walkin’ and Swingin’», «Little Joe from Chicago», «Roll 'Em» og «Mary's Idea».<ref name=":3">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|tittel=Mary Lou Williams {{!}} American musician, composer and educator|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20201018004355/https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|arkivdato=18. oktober 2020|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|vitja= 4. mars 2020}}</ref> Williams var arrangør og pianist for opptak i Kansas City (1929) Chicago (1930) og New York City (1930). Under ei reise til Chicago spelte ho inn «Drag ‘Em» og «Night Life» som pianosoloar. Ho brukte artistnamnet «Mary Lou» etter forslag frå [[Jack Kapp]] i [[Brunswick Records]].<ref>Max Jones ''Jazz Talking: Profiles, Interviews, and Other Riffs on Jazz Musicians,'' Da Capo Press, 2000, p. 190; {{ISBN|0-306-80948-6}}</ref> Platene selde raskt, og Williams blei nasjonalt kjend. Kort tid etter opptakssuksessen blei ho den permanente andrepianisten til Kirk, og spelte solokonsertar og verka som frilansarrangør for [[Earl Hines]], [[Benny Goodman]] og [[Tommy Dorsey]]. I 1937 produserte ho ''In the Groove'' (Brunswick), eit samarbeid med [[Musikaren Dick Wilson|Dick Wilson]], og Benny Goodman bad henne skriva ein bluessong for bandet hans. Resultatet var «Roll ’Em"», eit [[Boogiewoogie|boogie-woogie]]-stykke basert på blues. Han følgde opp «Camel Hop», med namn etter Goodman sin radioshowsponsor [[Camel cigarettes]]. Goodman prøvde å få Williams under kontrakt til å skriva berre for han, men ho nekta og valde å jobba som frilansar i staden.<ref>Karin Pendle, ''American Women Composers,'' Routledge, 1997, p. 117; {{ISBN|90-5702-145-5}}</ref> [[Fil:Teagarden,_Mary_Lou_Williams,_Tadd_Dameron,_Hank_Jones,_Dizzy_Gillespie_(Gottlieb).jpg|høgre|mini|Williams i leilegheita si med [[Jack Teagarden]], [[Tadd Dameron]], [[Hank Jones]] og Dizzy Gillespie.]] [[Fil:(Portrait of Imogene Coca, Mary Lou Williams, and Ann Hathaway, between 1938 and 1948) (LOC) (5476587972).jpg|mini|[[Imogene Coca]], Mary Lou Williams og Ann Hathaway mellom 1938 og 1948.]] I 1942 forlet Williams, som hadde skild lag med ektemannen, Twelve Clouds of Joy og vende tilbake til Pittsburgh.<ref name=":4">{{Kjelde www|url=https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|tittel=Mary Lou Williams (1910-1981)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200306184837/https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|arkivdato=March 6, 2020|forfattar=Klein|førenamn=Alexander|språk=en-US|vitja=March 4, 2020}}</ref> Bandkameraten Harold «Shorty» Baker følgde henne dit, og dei to danna eit ensemble med seks medlemmar som inkluderte [[Art Blakey]] på trommer. Etter ein konsert i Cleveland forlet Baker gruppa for å bli med i [[Duke Ellington]] sitt band. Williams drog med gruppa til [[New York by|New York]], og drog deretter til Baltimore, der ho og Baker gifta seg. Ho reiste saman med Ellington og arrangerte fleire melodiar for han, inkludert «Trumpet No End» (1946), hennar versjon av «Blue Skies» av [[Irving Berlin]].<ref>Duke Ellington ''Music Is My Mistress,'' Da Capo Press, 1976, p. 169; {{ISBN|0-306-80033-0}}</ref> Ho overtydde òg Ellington om å framføra «Walkin’ and Swingin’». Før eit år var gått hadde ho likevel forlate Baker og gruppa og vendt tilbake til New York. Williams tok jobb ved Café Society Downtown, starta radioshow ''Mary Lou Williams' Piano Workshop''<ref name=":42">{{Kjelde www|url=https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|tittel=Mary Lou Williams (1910-1981)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200306184837/https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|arkivdato=March 6, 2020|forfattar=Klein|førenamn=Alexander|språk=en-US|vitja=March 4, 2020}}</ref> som gjekk kvar veke på [[WNEW-FM|WNEW]], og byrja å rettleia og samarbeida med yngre [[bebop]]-musikarar som [[Dizzy Gillespie]] og [[Thelonious Monk]]. I 1945 komponerte ho bebop-hitten «In the Land of Oo-Bla-Dee» for Gillespie.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.ejazzlines.com/in-the-land-of-oo-bla-dee-composed-and-arranged-by-mary-lou-williams|tittel=IN THE LAND OF OO-BLA-DEE|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200226134937/https://www.ejazzlines.com/in-the-land-of-oo-bla-dee-composed-and-arranged-by-mary-lou-williams|arkivdato=February 26, 2020|forfattar=Media|førenamn=Mountain|språk=en|verk=Ejazzlines.com|vitja=March 4, 2020}}</ref> «I løpet av denne perioden kom Monk og ungane til leilegheita mi kvar natt klokka fire, eller henta meg på kaféen etter at eg hadde fullført det siste showet mitt, og me spelte og veksla idear til midt på dagen eller seinare,» sa Williams seinare i ''[[Melody Maker]]''.{{Mrk|During this period Monk and the kids would come to my apartment every morning around four or pick me up at the Café after I'd finished my last show, and we'd play and swap ideas until noon or later}} I 1945 komponerte Williams den klassiske ''[[Zodiac Suite]]'', der kvar av dei tolv delane korresponderte til eit stjerneteikn, og var tilsvarande dediserte til fleire av dei musikalske kollegane hennar, mellom anna [[Billie Holiday]] og [[Art Tatum]].<ref>{{Cite book |last=Griffin |first=Farah Jasmine |title=Harlem Nocturne |date=2013 |publisher=BasicCivitas Books |isbn=978-0-465-01875-8 |pages=163 |author-link=Farah Griffin}}</ref> Ho spelte inn suiten med Jack Parker og [[Al Lucas]], og framførte han 31. desember 1945 på The Town Hall i New York City med eit orkester og tenorsaksofonisten [[Ben Webster]].<ref name="Swing">{{Cite book |last=Yanow |first=Scott |url=https://books.google.com/books?id=ntabwaEh2uQC&pg=PA220 |title=Swing |publisher=Miller Freeman |year=2000 |isbn=978-1-61774-476-1 |pages=220– |access-date=November 8, 2017}}</ref> I 1952 tok Williams imot eit tilbod om å opptre i England, og enda opp med å bli berande i Europa i to år.<ref name=":32">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|tittel=Mary Lou Williams {{!}} American musician, composer and educator|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20201018004355/https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|arkivdato=October 18, 2020|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|vitja=March 4, 2020}}</ref> På denne tida hadde musikkarrieren gjort Williams mentalt og fysisk utmatta. == Omvending til katolisismen == Ein tre år lang pause frå å framføra byrja då ho plutseleg trakk seg unna pianoet under ein konsert i Paris i 1954.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|tittel=Mary Lou Williams {{!}} American musician, composer and educator|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190403115737/https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|arkivdato=April 3, 2019|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|vitja=December 18, 2019}}</ref> Ho drog tilbake til USA og konverterte til katolisismen i 1954, saman med kona til Dizzy Gillespie, Lorraine. I tillegg til å vera fleire timar i messer, gav ho hovudsakleg av energien sin til Bel Canto Foundation, ein innsats som ho sette i gang med å bruka sparepengane sine og hjelp frå venar til å gjera leilegheita i [[Hamilton Heights]] til eit overgangshus for fattige og musikarar som sleit med avhengnad. Ho tente òg pengar til overgangshuset gjennom ein bruktbutikk i Harlem i ei årrekkje. Pausen hennar kan ha blitt utløyst av døden til den langvarige venen og studenten hennar [[Charlie Parker]] i 1955, som òg leid av avhengnad det meste av livet.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.npr.org/2019/09/12/758070439/a-womans-place-the-importance-of-mary-lou-williams-harlem-apartment|tittel=A Woman's Place: The Importance Of Mary Lou Williams' Harlem Apartment|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191220194543/https://www.npr.org/2019/09/12/758070439/a-womans-place-the-importance-of-mary-lou-williams-harlem-apartment|arkivdato=December 20, 2019|forfattar=Kernodle|førenamn=Tammy|språk=en|verk=NPR.org|vitja=December 18, 2019}}</ref> Prestane John Crowley og fader Anthony hjelpte til med å overtala Williams til å byrja med musikk att. Dei sa til henne at ho kunne fortsette å tena Gud og den katolske kyrkja ved å nytta til den unike gåva ho hadde til å lage musikk.<ref name="auto2">{{Kjelde www|url=https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|tittel=Mary Lou Williams, Missionary Of Jazz|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191218085159/https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|arkivdato=December 18, 2019|språk=en|verk=NPR.org|vitja=December 18, 2019}}</ref> Gillespie overtalte henne også til å byrja å spela att, og det gjorde ho ved [[Newport Jazz Festival]] i 1957 med Gillespie sitt band.<ref name=":33">{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|tittel=Mary Lou Williams {{!}} American musician, composer and educator|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20201018004355/https://www.britannica.com/biography/Mary-Lou-Williams|arkivdato=October 18, 2020|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|vitja=March 4, 2020}}</ref><ref name=":1">{{Cite book |last=Unterbrink |first=Mary |url=https://archive.org/details/jazzwomenatkeybo00unte |title=Jazz Women at the Keyboard |publisher=McFarland |year=1983 |isbn=9780899500744 |location=Jefferson, North Carolina |pages=[https://archive.org/details/jazzwomenatkeybo00unte/page/n39/mode/2up 31–51] |oclc=9283451 |url-access=registration}}</ref> I 1958 var ho ei av berre tre kvinner på det berømte fotografiet av jazzstjerner kjent som ''A Great Day i Harlem''. Fader Peter O'Brien, ein katolsk prest, blei ein nær ven og manageren hennar på 1960-talet.<ref name=":12">{{Cite book |last=Unterbrink |first=Mary |url=https://archive.org/details/jazzwomenatkeybo00unte |title=Jazz Women at the Keyboard |publisher=McFarland |year=1983 |isbn=9780899500744 |location=Jefferson, North Carolina |pages=[https://archive.org/details/jazzwomenatkeybo00unte/page/n39/mode/2up 31–51] |oclc=9283451 |url-access=registration}}</ref> Gillespie introduserte henne òg til biskopen [[John Wright]] i Pittsburgh. O'Brien hjelpte Williams med å oppretta nye konsertstader for jazz på ei tid då ikkje meir enn to klubbar i Manhattan tilbaud jazz på fulltid. I tillegg til klubbarbeidet spelte ho på høgskular, danna sitt eige plateselskap og forlag, grunnla [[Pittsburgh Jazz Festival]] (med hjelp frå biskopen) og opptredde på TV. Biskop Wright let henne undervisa på [[Seton-La Salle Catholic High School|Seton High School]] på byen North Side. Her skreiv ho den fyrste messa si, ''The Pittsburgh Mass''. Seinare blei Williams den fyrste jazzkomponisten til å skriva eit liturgisk jazz-tingingsverk for kyrkja.<ref>{{Cite news|last=Sullivan|first=Mark|date=2008-11-21|title=A Forgotten Story: Jazz Finds Religion in Pittsburgh|work=Pittsburgh Catholic|url=https://thecatholicnewsarchive.org/?a=d&d=TPC20081121-01.2.55&e=-------en-20--1--txt-txIN--------|access-date=2021-06-30}}</ref> == Tilbakevending til musikken == [[Fil:Mary_Lou_Williams_©Lynn_Gilbert.jpg|mini|Mary Lou Williams fotografert i 1978 av [[Lynn Gilbert]].]] Etter pausen sin skreiv og framførte Williams verket ''Black Christ of the Andes'', basert på ein [[hymne]] til ære for den peruanske helgenen [[Martin de Porres]], og to andre korte verk, ''[[Anima Christi]]'' og ''Praise the Lord''.<ref name="Shocking Omissions">{{Kjelde www|url=https://www.npr.org/2017/08/07/541822331/shocking-omissions-mary-lou-williams-choral-masterpiece-black-christ-of-the-ande|tittel=Shocking Omissions: Mary Lou Williams' Choral Masterpiece|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191214195125/https://www.npr.org/2017/08/07/541822331/shocking-omissions-mary-lou-williams-choral-masterpiece-black-christ-of-the-ande|arkivdato=December 14, 2019|forfattar=Gathright|førenamn=Jenny|språk=en|verk=NPR.org|vitja=December 18, 2019}}</ref> Det blei fyrst framført i november 1962 i St. Francis Xavier-kyrkja i Manhattan. Ho spelte inn stykket i oktober året etter.<ref name="Shocking Omissions" /> Gjennom 1960-talet konsentrerte Williams komponistverk sitt om heilag musikk, hymnar og messer. Ei av messene, ''Music for Peace'', blei koreografert av [[Alvin Ailey]] og framført av Alvin Eiley Dance Theatre som ''Mary Lou's Mass'' i 1971.<ref>{{Cite news|date=March 16, 2010|title=Mary Lou's Mass|work=Alvin Ailey American Dance Theater|url=https://www.alvinailey.org/performances/repertory/mary-lous-mass|url-status=live|access-date=March 5, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180306083559/https://www.alvinailey.org/performances/repertory/mary-lous-mass|archive-date=March 6, 2018}}</ref> Om verket, sa Ailey, «Om det kan vera ei Bernstein-messe, ei Mozart-messe eller ei Bach-messe, kvifor kan det ikkje vera ei Mary Lou-messe?»<ref name="NPR.org">{{Cite news|last=Pulliam|first=Becca|date=May 6, 2010|title=Mary Lou Williams Centennial On JazzSet|language=en|work=NPR.org|url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=126553362|url-status=live|access-date=March 5, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180306142226/https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=126553362|archive-date=March 6, 2018}}</ref> Williams framførte ein revidert versjon av ''Mary Lou's Mass'', det mest anerkjente verket sitt, på ''The Dick Cavett Show'' i 1971.<ref>{{Cite book |last=Briscoe |first=James R. |url=https://books.google.com/books?id=gOCsuR5yarsC&pg=PA388 |title=Contemporary Anthology of Music by Women |publisher=[[Indiana University Press]] |year=1997 |isbn=0-253-21102-6 |location=Indianapolis |page=388 |access-date=March 6, 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201122192458/https://books.google.com/books?id=gOCsuR5yarsC&pg=PA388 |archive-date=November 22, 2020 |url-status=live}}</ref> Ho vitja òg barneprogammet ''[[Sesame Street]]'' i 1975. Williams gjorde mykje innsats for å arbeida med ungdomskor for å framføra verka sine, inkludert ''Mary Lou's Mass'' ved [[St. Patrick's Cathedral, New York|St. Patrick's Cathedral]] i New York City i april 1975 framfor eit publikum på over tre tusen.<ref name="auto3">{{Kjelde www|url=https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|tittel=Mary Lou Williams, Missionary Of Jazz|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191218085159/https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|arkivdato=December 18, 2019|språk=en|verk=NPR.org|vitja=December 18, 2019}}</ref> Det var fyrste gongen at ein jazzmusiker spelte i denne kyrkja.<ref name="The Kansas City Star2">{{Cite news|date=May 29, 1981|title=Kansas City's early queen of jazz dies at 71|work=The Kansas City Star}}</ref> Ho skipna ei veldedig organisasjon og opna bruktbutikkar i [[Harlem]], og gav innteninga, i lag med ti prosent av inntekta si, til musikarar i naud. Ein artikkel frå ''Time'' i 1964 skreiv: "Mary Lou thinks of herself as a 'soul' player — a way of saying that she never strays far from melody and the blues, but deals sparingly in gospel harmony and rhythm. 'I am praying through my fingers when I play,' she says. 'I get that good "soul sound", and I try to touch people's spirits.'"<ref name="time 1964">{{cite magazine|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,870827,00.html|title=The Prayerful One|magazine=Time|date=February 21, 1964|access-date=November 13, 2008|archive-date=January 1, 2009|archive-url=https://web.archive.org/web/20090101082325/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,870827,00.html|url-status=dead}}</ref> Ho spelte på [[Monterey Jazz Festival]] i 1965, med ei jazzfestivalgruppe.<ref name=":43">{{Kjelde www|url=https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|tittel=Mary Lou Williams (1910-1981)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200306184837/https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|arkivdato=March 6, 2020|forfattar=Klein|førenamn=Alexander|språk=en-US|vitja=March 4, 2020}}</ref> Gjennom 1970-talet bløma karrieren til Williams. Ho gav ut mange album, inkludert som solopianist og kommentator på ''The History of Jazz''. Ho vende tilbake til Monterey Jazz Festival i 1971. Ho spelte òg jamleg om kvelden i [[Greenwich Village]] på The Cookery, ein ny klubb driven av den tidlegare sjefen hennar frå Café Society, [[Barney Josephson]]. Dette spelet blei òg teke opp. Williams spelte firhendig piano med [[Avant-garde music|avantgardepianisten]] [[Cecil Taylor]] i Carnegie Hall den 17. april 1977.<ref>{{Kjelde www|url=https://jazztimes.com/features/profiles/mary-lou-williams-cecil-taylor-embraceable-you/|tittel=Mary Lou Williams & Cecil Taylor: Embraceable You?|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200423225529/https://jazztimes.com/features/profiles/mary-lou-williams-cecil-taylor-embraceable-you/|arkivdato=23. april 2020|forfattar=Dahl|førenamn=Linda|språk=en-US|verk=JazzTimes|vitja=4. mars 2020}}</ref> Trass i spenninga mellom Williams og Taylor på scenen, blei framføringa deira gjeven ut på eit konsertalbum med tittelen ''Embraced''.<ref>{{Kjelde www|url=https://jazztimes.com/features/mary-lou-williams-cecil-taylor-embraceable-you/|tittel=Mary Lou Williams & Cecil Taylor: Embraceable You?|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190322222315/https://jazztimes.com/features/mary-lou-williams-cecil-taylor-embraceable-you/|arkivdato=March 22, 2019|forfattar=Dahl|førenamn=Linda|verk=JazzTimes|vitja=22. mars 2019}}</ref> Williams underviste skulebarn om jazz.<ref name="auto4">{{Kjelde www|url=https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|tittel=Mary Lou Williams, Missionary Of Jazz|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191218085159/https://www.npr.org/2019/09/11/758076879/mary-lou-williams-missionary-of-jazz|arkivdato=December 18, 2019|språk=en|verk=NPR.org|vitja=December 18, 2019}}</ref> Ho tok så imot ei utnemning av [[Duke University]] som residerande artist (frå 1977 til 1981), og underviste i jazzhistorie med fader O'Brien og leia [[Duke Ambassadors|Duke Jazz Ensemble]].<ref>{{Cite news|last=Wilson|first=John S.|date=May 30, 1981|title=Mary Lou Williams, a Jazz Great, Dies|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|url-status=live|access-date=March 4, 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200518095129/https://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|archive-date=May 18, 2020|issn=0362-4331}}</ref> Med ein lett undervisingsbyrde kunne ho òg ha mange konsert- og festivalopptredenar, leia verkstader med ungdomar, og i 1978 opptre i [[Det kvite huset i Washington, D.C.|Det kvite huset]] for president [[Jimmy Carter]] og gjestane hans.<ref name=":44">{{Kjelde www|url=https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|tittel=Mary Lou Williams (1910-1981)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200306184837/https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|arkivdato=March 6, 2020|forfattar=Klein|førenamn=Alexander|språk=en-US|vitja=March 4, 2020}}</ref> Ho deltok ved [[Benny Goodman]] sin 40-årsdagskoncert i [[Carnegie Hall]] i 1978.<ref name=":44" /> == Seinare år == Den siste innspelinga til Williams, ''Solo Recital'' (Montreux Jazz Festival, 1978), tre år før ho døydde, hadde ein [[medley]] som inkluderte [[spirituals]], [[ragtime]], blues og [[Swing-jazz|swing]]. Andre høgdepunkt er omarbeidinga hennar av «Tea for Two», «Honeysuckle Rose», og dei to komposisjonane hennar «Little Joe from Chicago» og «What's Your Story Morning Glory». Andre verk er mellom anna «Medley: The Lord Is Heavy», «Old Fashion Blues», «Over the Rainbow», «Offertory Meditation», «Concerto Alone at Montreux» og «The Man I Love». I 1980 grunnla ho Mary Lou Williams Foundation.<ref name="Foundation">{{Kjelde www|url=http://www.marylouwilliamsfoundation.org/|tittel=Mary Lou Williams|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060629015423/http://www.marylouwilliamsfoundation.org/|arkivdato=June 29, 2006|forfattar=<!--Not stated-->|vitja=June 28, 2022|nettstad=The Mary Lou Williams Foundation}}</ref> I 1981 døydde Mary Lou Williams av blærekreft i [[Durham i Nord-Carolina|Durham]] i Nord-Carolina, 71 år gammal.<ref name=":45">{{Kjelde www|url=https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|tittel=Mary Lou Williams (1910-1981)|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200306184837/https://www.blackpast.org/african-american-history/williams-mary-lou-1910-1981/|arkivdato=March 6, 2020|forfattar=Klein|førenamn=Alexander|språk=en-US|vitja=March 4, 2020}}</ref> Dizzy Gillespie, Benny Goodman og Andy Kirk var i gravferda hennar i St. Ignatius Loyola-kyrkja.<ref name="folkways.si.edu2">{{Kjelde www|url=https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|tittel=Mary Lou Williams: Jazz for the Soul|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180306083028/https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|arkivdato=March 6, 2018|språk=en-US|verk=Smithsonian Folkways Recordings|vitja=March 6, 2018}}</ref> Ho blei gravlagd ved Calvary Catholic Cemetery i Pittsburgh.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.jesuit.org.uk/jazz-pianist-mary-lou-williams-remembered|tittel=Jesuits in Britain|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20201122192459/https://www.jesuit.org.uk/jazz-pianist-mary-lou-williams-remembered|arkivdato=November 22, 2020|vitja=January 19, 2020}}</ref> Då Mary Lou Williams såg tilbake på livet sitt sa ho: "Eg gjorde det, ikkje sant? Gjennom skit og lort".{{Mrk|"I did it, didn't I? Through muck and mud."}}<ref>Dahl, Linda. ''Morning Glory: A Biography of Mary Lou Williams'' (2001), p. 379.</ref> Ho vart kjend som "første dame på jazztastaturen".<ref>{{Cite news|title=Mary Lou Williams, First Lady of Keyboard Jazz|work=NPR.org|url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=4526494|url-status=live|access-date=March 6, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180306083011/https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=4526494|archive-date=March 6, 2018}}</ref> Williams var ei av dei fyrste kvinnene som fekk suksess innan jazz.<ref name="First">{{Cite journal|last=Handy|first=D. Antoinette|last2=Williams|first2=Mary Lou|date=1980|title=First Lady of the Jazz Keyboard|journal=The Black Perspective in Music|volume=8|issue=2|pages=195–214|doi=10.2307/1214051|jstor=1214051}}</ref> Det siste symfoniverket hennar for blåsarar, ''History...'', som blei rekonstruert og gjenkomponert av Anthony Kelley ved Duke, hadde urpremiere i 2024.<ref>Program Notes, Duke Wind Symphony performance, 13 April 2024</ref> == Pianist og komponist == Som pianist forbløffa ho med eit kraftig anslag og uthaldande spel; kritikarar som [[Hugues Panassié]] konstaterte at ho spelte «som ein mann.»<ref>H. Panassié, ''Le Jazz Hot'', sitert etter Dahl s. 77, jfr. også Dahl s. 44 og 88.</ref> Tidleg i karrieren var ho influert av [[Fats Waller]], [[Earl Hines]] og [[Art Tatum]], men tok opp utviklinga frå [[ragtime]] til [[post-bop]] i den meisterlege stilen sin. Det som karakteriserte ho frå start til slutt var ei smittande [[Swing-jazz|swingkjensle]].<ref>Kunzler, Jazzlexikon, s. 1291 f.</ref> Til saman skreiv Mary Lou Williams over 350 songar og lengre komposisjonar, og ei lang rekke kjente jazzmusikarar spelte stykka hennar. Døme er [[Jimmy Lunceford]] («What’s Your Story, Morning Glory»), [[Louis Armstrong]] («Cloudy», «Messa Stomp», «A Mellow Bit of Rhythm», «Walkin' and Swingin»), [[Cab Calloway]], [[Bob Crosby]] («Ghost of Love», «Toadie Toodle»), [[Tommy Dorsey]] («Little Joe from Chicago»), [[Ella Fitzgerald]] («What’s Your Story, Morning Glory»), [[Dizzy Gillespie]] («In the Land of Oobladee»), [[Honi Gordon]] («Why», «Walkin' Out the Door»), Earl Hines, [[Nat King Cole]] («Little Joe from Chicago», «Satchel Mouth Baby»), [[Casa Loma Orchestra]] («What’s Your Story, Morning Glory», «Walkin' and Swingin'»), [[Red Norvo]] («Messa Stomp», «A Mellow Bit of Rhythm») og [[Sarah Vaughan]] («Black Coffee»).<ref>som etter [[Leonard Feather]] si meining er ein variant av den tidlegare «What’s Your Story, Morning Glory»; jfr. Feather/Gitler s. 698.</ref> == Ettermæle == I fleire tiår blei Williams rekna «som den største kvinnelege jazzmusikaren».<ref name="KAMP" /> [[Martin Kunzler]] slo fast at «før [[Carla Bley]] og [[Toshiko Akiyoshi]] har inga anna kvinne i jazzen hatt ein så sentral posisjon som pianisten – og i enno høgare grad komponisten og arrangøren – Mary Lou Williams.»<ref>Kunzler ''Jazz-Lexikon'', s. 1291</ref> Først mot slutten av livet sitt opplevde ho at det viktige bidraget hennar til jazzmusikken blei æra av det jamne publikum – blant musikarar hadde ho vore ei legenda allereie frå swing-perioden på 1930-talet.<ref>Jfr. [[Down Beat]] 10. april 1955, jfr. Dahl s. 246</ref> Duke Ellington sa at Mary Lou Williams var evig aktuell.<ref name="name">«perpetually contemporary», sitert etter [http://www.allaboutjazz.com/php/musician.php?id=11401 Mary Lou Williams-biografi] på ''All About Jazz''</ref> Om seg sjølv sa ho: :«Ingen kan putte meg i ein stilbås. Eg har lært av mange menneske. Eg endrar meg heile tida. Eg eksperimenterer for å halde meg oppdatert, å høyre kva dei andre gjer. Eg prøver til og med å halde meg eit lite steg framom slik at eg lik ein spegel kan vise dei kva som snart kjem til å hende.»<ref>«No one can put a style on me. I've learned from many people. I change all the time. I experiment to keep up with what is going on, to hear what everybody else is doing. I even keep a little ahead of them, like a mirror that shows what will happen next» etter [http://www.allaboutjazz.com/php/musician.php?id=11401 Mary Lou Williams-biografi] på ''All About Jazz''</ref> [[Count Basie]] følte berre konkurranse.<ref>«Anytime she was in the neighborhood I used to find myself another little territory, because Mary Lou was tearin' everybody up», sitert i Mary Lou Williams-biografien på ''All About Jazz''</ref> Saksofonisten [[Buddy Tate]] sa i eit intervju i dokumentarfilmen ''Music on My Mind'': «Ho spela så alle desse mennene blei smågutar. Ho visste det ikkje sjølv, men ''dei'' visste det.»<ref>«She was outplaying all those men. She didn’t think so but they thought so.» sitert etter ''All About Jazz''</ref> Livet til Mary Lou Williams er dokumentert i Joanne Burke sin film ''Music on My Mind'' (1989). I 1994 blei ho æra i dokumentarfilmen «A Great Day in Harlem». ''Kennedy Center'' i [[Washington D.C.]] har ein årleg jazzfestival for kvinner med namnet ''Mary Lou Williams Women in Jazz Festival''. Legatet ''Mary Lou Williams Foundation'' som blei bygd opp av formuen hennar går til å støtte unge musikarar frå seks til tolv år. == Prisar og utmerkingar == * Guggenheim-stipend, 1972<ref>{{Cite book |last=Kernodle |first=Tammy Lynn |url=https://books.google.com/books?id=ZNxb-Y7YBn4C&pg=PA247 |title=Soul on Soul: The Life and Music of Mary Lou Williams |publisher=[[Northeastern University Press]] |year=2004 |isbn=1-55553-606-9 |location=Boston |page=247 |access-date=March 6, 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20201122192502/https://books.google.com/books?id=ZNxb-Y7YBn4C&pg=PA247 |archive-date=November 22, 2020 |url-status=live}}</ref> og 1977. * Nominert i 1971 til Grammyprisen for Best Jazz Performance - Group, for albumet ''Giants'', Dizzy Gillespie, Bobby Hackett, Mary Lou Williams<ref>{{Cite news|title=The Envelope: Hollywood's Awards and Industry Insider|work=[[Los Angeles Times]]|url=http://www.latimes.com/entertainment/envelope/|url-status=live|access-date=October 2, 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170305014024/http://www.latimes.com/entertainment/envelope/|archive-date=March 5, 2017}}</ref> * Æresdgrad frå [[Fordham University]] i New York i 1973<ref name="NPR.org2">{{Cite news|last=Pulliam|first=Becca|date=May 6, 2010|title=Mary Lou Williams Centennial On JazzSet|language=en|work=NPR.org|url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=126553362|url-status=live|access-date=March 5, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180306142226/https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=126553362|archive-date=March 6, 2018}}</ref> * Æresdgrad frå [[Rockhurst College]] i Kansas City i 1980.<ref name="Mary Lou Williams">{{Kjelde www|url=http://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|tittel=Mary Lou Williams|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180306142308/http://pendergastkc.org/article/biography/mary-lou-williams|arkivdato=March 6, 2018|verk=The Pendergast Years|vitja=March 5, 2018}}</ref> * I 1981 mottok ho Duke University's Trinity Award for tenester for universitetet, ein pris som blei stemd fram av studentane ved Duke University.<ref name="Wilson2">{{Cite news|last=Wilson|first=John S.|date=May 30, 1981|title=Mary Lou Williams, a Jazz Great, Dies|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|url-status=live|access-date=March 6, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180306142332/http://www.nytimes.com/1981/05/30/obituaries/mary-lou-williams-a-jazz-great-dies.html|archive-date=March 6, 2018|issn=0362-4331}}</ref><ref name="folkways.si.edu3">{{Kjelde www|url=https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|tittel=Mary Lou Williams: Jazz for the Soul|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180306083028/https://folkways.si.edu/magazine-fall-2010-mary-lou-williams-jazz-soul/ragtime/music/article/smithsonian|arkivdato=March 6, 2018|språk=en-US|verk=Smithsonian Folkways Recordings|vitja=March 6, 2018}}</ref> ==Merknadar== {{merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Mary Lou Williams|Mary Lou Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 4. desember 2011.'' {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Mary Lou Williams|Mary Lou Williams]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. august 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Linda Dahl: ''Morning Glory: A Biography of Mary Lou Williams''. University of California Press, Berkeley 1999 * [[Leonard Feather]] og [[Ira Gitler]], ''The Biographical Encyclopedia of Jazz''. Oxford/New York 1999, ISBN 978-0-19-532000-8 * Tammy L. Kernodle: ''Soul on Soul: The Life and Music of Mary Lou Williams''. 2004 * Martin Kunzler: ''Jazzlexikon. Band 2''. Rowohlt, Reinbek 2002 (2. opplag), ISBN 3-499-16513-9 * Len Lyons: ''The great Jazz Pianists''. Da Capo, 1983, s.67 (intervju fra 1977) == Bakgrunnsstoff == {{Commons}} * [http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/intro1.html Webside] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050901163601/http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/intro1.html |date=2005-09-01 }} hos Rutgers University, med [http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/discography_1.html diskografi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110511080512/http://newarkwww.rutgers.edu/ijs/mlw/discography_1.html |date=2011-05-11 }} * [http://www.ratical.org/piano4all/transcriptions.html#MLL_S Pianotranskripsjoner] av Dave Ratcliffe * [http://www.marylouwilliamsfoundation.org/ Biografi] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110727070143/http://www.marylouwilliamsfoundation.org/ |date=2011-07-27 }} på ''Mary Lou Williams Foundation'' * [http://www.allaboutjazz.com/php/article.php?id=14734 Bob Jacobson om ''Black Christ of the Andes''] på Allaboutjazz * [http://www.ratical.org/MaryLouWilliams/MMiview1954.html Intervju Max Jones: ''Mary Lou Williams – a life story''.] I: ''Melody Maker'', bind.30, april/juni 1954 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske jazzpianistar]] [[Kategori:USA-amerikanske jazzkomponistar‎]] [[Kategori:Folk frå Pittsburgh]] [[Kategori:Musikarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Komponistar frå 1900-talet]] cgl7zc5kx7mclysaoabpn4okqbe7x2t 0 232814 3666002 3463252 2026-08-12T13:13:14Z ~2026-44149-96 157870 /* Leiarar */ 3666002 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} '''United States Geological Survey''' ('''USGS''', norsk ''USAs geologiske undersøkingar'') er eit statleg, vitskapleg byrå i USA. Forskarar i USGS studerer landskapet i [[USA]], [[naturressurs]]ar og [[naturfare|naturfarar]] som trugar landet. Byrået har fire store fagfelt som omfattar [[biolog]], [[geografi]], [[geologi]] og [[hydrologi]]. USGS er ein forskingsorganisasjon som søker etter informasjon og har ikkje nokre lovmessig ansvarsområde. Byrået er underlagt [[Innanriksdepartmentet i USA]] og er dette departmentet sitt einaste vitskaplege byrå. USGS har kring 8500 tilsette<ref name=AP-20091023>{{cite news|author=The Associated Press|title=Monterey Aquarium's McNutt new USGS director|url=http://seattletimes.nwsource.com/html/nationworld/2010126506_apususgsdirector.html|publisher=[[Google News]]|date=October 23, 2009|accessdate=16. oktober 2012}}</ref> og har hovudkvarter i [[Reston]] i [[Virginia]]. USGS har òg store kontor i [[Lakewood]] i [[Colorado]] og [[Menlo Park]] i [[California]]. Mottoet til USGS er «''Vitskap for ei verd i endring''.»<ref>{{cite web |url=http://www.usgs.gov/visual-id/outside_use.html |title=USGS Visual Identity System |publisher=[[U.S. Geological Survey]] |date=July 27, 2006 |accessdate=16. oktober 2012 |archive-date=2009-01-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090130022940/http://www.usgs.gov/visual-id/outside_use.html |url-status=yes }}</ref> USGS er Noreg sitt svar på [[Noregs geologiske undersøkingar]] og [[Statens kartverk]]. == Leiarar == * 1879–1881: [[Clarence King]] * 1881–1894: [[John Wesley Powell]] * 1894–1907: [[Charles Doolittle Walcott]] * 1907–1930: [[George Otis Smith]] * 1930–1943: [[Walter Curran Mendenhall]] * 1943–1956: [[William Embry Wrather]] * 1956–1965: [[Thomas Brennan Nolan]] * 1965–1971: [[William Thomas Pecora]] * 1971–1978: [[Vincent Ellis McKelvey]] * 1978–1981: [[Henry William Menard]] * 1981–1993: [[Dallas Lynn Peck]] * 1994–1997: [[Gordon P. Eaton]] * 1998–2005: [[Charles G. Groat]] * 2006–2009: [[Mark Myers]] * 2009–2013: [[Marcia McNutt]] * 2014–2017: [[Suzette Kimball]] * 2018–2021: [[James F. Reilly]] * 2022–2026: [[David Applegate]] ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:United States Geological Survey|United States Geological Survey]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:United States Geological Survey| ]] [[Kategori:Elliott Cresson-medaljen]] [[Kategori:Geologiske byrå]] [[Kategori:Skipingar i 1879]] fpxxvz32461x30t87zxna1pqlap86px 0 272333 3665994 3555256 2026-08-12T13:08:06Z HerVal7752 105842 Infoboks 3665994 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Ådneram''' er ei turisthytte i [[Sirdal kommune]] i [[Agder fylke|Agder]]. Hytta ligg nordaust for Ortevatn øvst i Sirdalen, 570 moh. Det er to hytter med totalt 61 sengeplassar. Den største hytta vart bygd i 1964, og er open for teneste i påsken og blir elles leigd ut til grupper. Hytta høyrer til [[Stavanger Turistforening]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ut.no/hytte/aadneram-turisthytte/ UT.no om Ådneram] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Sirdal]] [[Kategori:Samferdsle i Sirdal]] [[Kategori:Skipingar i 1964]] [[Kategori:Turisthytter i Agder]] dzglxm4dk9meqo3m5uisfkuus9bhzgo 0 272376 3665993 3555255 2026-08-12T13:07:32Z HerVal7752 105842 Infoboks 3665993 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Hovdehytta''' er ei privat turisthytte i [[Bykle kommune]] i [[Agder fylke|Agder]], ved [[Hartevatnet]] vest for [[riksveg 9]] ved [[Hovden i Setesdal|Hovden]]. Hytta ligg 770 moh. og er den eldste turiststaden på Hovden. Ho var opphavleg bygd i 1913, og er seinare utvida fleire gonger. I 2001 vart hytta bygd om og totalrenovert. Hovdehytta har tidlegare høyrd til [[Kristiansand og Opplands Turistforening]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://hovdenferiesenter.com/hovdehytta Nettsidene til Hovdehytta] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140202110655/http://hovdenferiesenter.com/hovdehytta |date=2014-02-02 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Bykle‎]] [[Kategori:Samferdsle i Bykle]] [[Kategori:Skipingar i 1913]] [[Kategori:Turisthytter i Agder]] ifa1550eb8vhz6wjgyztbm0zre23l9d 0 272741 3665992 3555254 2026-08-12T13:07:02Z HerVal7752 105842 Infoboks 3665992 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} [[Fil:Setesdal by fall.jpg|mini|På veg til Gaukhei turisthytte. {{foto|Marthe Bjørseth Nilsen}}]] '''Gaukhei''', òg kalla '''Gaukheihytta''', er ei turisthytte ved Gaukheivatnet i [[Bygland kommune]] i [[Aust-Agder]]. Hytta ligg på fjellovergangen mellom Setesdal og Kvinesdal, 840 moh. Gaukhei vart oppført i 1898, og har seinare vorte utvida og modernisert. Hytta høyrer til [[Kristiansand og Opplands Turistforening]], og har 42 sengeplassar. Hytta er open heile året, og er betent om sommaren. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ut.no/hytte/Gaukhei/ UT.no om Gaukhei] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Bygland]] [[Kategori:Samferdsle i Bygland]] [[Kategori:Skipingar i 1898]] [[Kategori:Turisthytter i Agder]] oe5hq5xtxc4vn580gg9o61uqs9fnpbd 0 272755 3665999 3555258 2026-08-12T13:10:51Z HerVal7752 105842 Infoboks 3665999 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Geiterygghytta''' er ei turisthytte i Skarvheimen i [[Hol kommune]] i [[Buskerud fylke|Buskerud]]. Hytta ligg 1224 moh., aust for Geiteryggvatnet ved ein sideveg vest for [[fylkesveg 50]]. Geiterygghytta høyrer til [[Den Norske Turistforening]] (DNT). Hytta er opphavleg bygd i 1914, og er seinare utvida og modernisert fleire gonger. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://geiterygghytta.turistforeningen.no/ Offisiell nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140202151409/http://geiterygghytta.turistforeningen.no/ |date=2014-02-02 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Hol]] [[Kategori:Skipingar i 1914]] [[Kategori:Turisthytter i Buskerud]] k8rvulkcaps9x4g1b6h1ctj092at99h 0 272784 3665991 3555253 2026-08-12T13:06:11Z HerVal7752 105842 Infoboks 3665991 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Bjørnevasshytta''' er ei ubetent turisthytte ved [[Store Bjørnevatn]] i [[Valle kommune]] i [[Aust-Agder]]. Hytta ligg 820 moh. ved [[fylkesveg 45]], 13&nbsp;km nord for Rotemo. Bjørnevasshytta høyrer til [[Kristiansand og Opplands Turistforening]] (KOT) og vart bygd i 1889. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.dntsor.no/cabin.php?ca_id=418&fo_id=416 DNT om Bjørnevasshytta] * [http://ut.no/hytte/Bjoernevasshytta UT.no om Bjørnevasshytta] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1889]] [[Kategori:Turisthytter i Agder]] [[Kategori:Byggverk i Valle]] 1yohb8afklufq24apv3uzeyhai9b42q 0 272912 3665998 3555257 2026-08-12T13:10:29Z HerVal7752 105842 Infoboks 3665998 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Fagerheim fjellstugu''' er ei privat turisthytte i [[Hol kommune]] i [[Buskerud fylke|Buskerud]]. Hytta ligg 1150 moh. ved [[riksveg 7]] over [[Hardangervidda]], i søraustenden av Store Krækkja. Fagerheim fjellstugu vart opphavleg bygd i 1936 og vart rekvirert av tyskarane under [[den andre verdskrigen]]. Etter krigen vart Fagerheim bygd om og sett i stand til turisthytte. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl|Fagerheim_fjellstue|Fagerheim fjellstue}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://hardangervidda-aktiv.no/ Offisiell nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140202213944/http://hardangervidda-aktiv.no/ |date=2014-02-02 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Hol]] [[Kategori:Skipingar i 1936]] [[Kategori:Turisthytter i Buskerud]] ri3z3oe96zq2x66ledbagb48760pcda 0 272918 3665997 3529013 2026-08-12T13:10:01Z HerVal7752 105842 Infoboks 3665997 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Bjøberg''' er ei fjellstove og fellesseter i Skarvheimen i [[Hemsedal kommune]] i [[Buskerud]]. Hytta ligg 1013 moh. ved [[riksveg 52]], 20 km nordvest for Tuv. Bjøberg er open heile året, men plass må tingast på førehand. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ut.no/hytte/bjoeberg UT.no om Bjøberg] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hemsedal kommune]] [[Kategori:Turisthytter i Buskerud]] t0g5jek877gd6tc052revp3whg0ivc3 0 273219 3666000 3555259 2026-08-12T13:11:47Z HerVal7752 105842 Småfiks 3666000 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Krækkjahytta''' er ei turisthytte i [[Hol kommune]] i [[Buskerud fylke|Buskerud]], som ligg 1161 moh. ved Storekrækkja på [[Hardangervidda]]. Hytta høyrer til [[Den Norske Turistforening]] (DNT). Den eldste delen vart bygd 1878, og er utvida fleire gonger. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://kraekkja.turistforeningen.no/ Offisiell nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140222055532/http://kraekkja.turistforeningen.no/ |date=2014-02-22 }} * [http://ut.no/hytte/kraekkja UT.no om Krækkjahytta] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Hol]] [[Kategori:Skipingar i 1878]] [[Kategori:Turisthytter i Buskerud]] ffn31t16dl2nfqnedezgavqt8jzbh4v 0 273229 3666003 3555243 2026-08-12T13:13:45Z HerVal7752 105842 Infoboks 3666003 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Umbukta fjellstue''' er ei privat turisthytte med campingplass i [[Rana kommune]] i [[Nordland]], som ligg 525 moh. i vestenden av [[Uman]] ved [[Europaveg 12 i Noreg|E12]], 35&nbsp;km aust for [[Mo i Rana]]. Staden vart rydda til gardsdrift på 1830-talet, og bygningen vart teken i bruk som fjellstove i 1873. Det var gardsdrift på staden fram til 1973, då kommunen tok over tomta. Frå 2000 har Umbukta vore i privat eige, og i 2004 vart hytta utvida med nytt tilbygg. == Kjelder == {{refstart}} *{{snl|Umbukta_fjellstue|Umbukta fjellstue}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.umbuktafjellstue.no/ Offisiell nettstad] * [http://ut.no/hytte/umbukta-fjellstue UT.no om Umbukta fjellstue] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Rana kommune]] [[Kategori:Turisthytter i Nordland]] 5rdyjt07ei7ec9je98yzkx1pg0cxreo 0 273233 3666001 3555829 2026-08-12T13:12:42Z HerVal7752 105842 Infoboks 3666001 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} [[Fil:Tuva turisthytte.JPG|mini|Tuva Turisthytte]] '''Tuva Turisthytte''' er ei privat turisthytte i [[Hol kommune]] i [[Buskerud fylke|Buskerud]], som ligg 1185 moh. aust på [[Hardangervidda]], sørvest for Ustetind. Hytta vart bygd i 1915. Ho er eigd og driven av Aileen Flataaker og har 20 senger. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{snl|Tuva_Turisthytte|Tuva Turisthytte}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.hardangerviddanett.no/tuva/ Hytteringen om Tuva Turisthytte] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131212174402/http://www.hardangerviddanett.no/tuva/ |date=2013-12-12 }} * [http://ut.no/hytte/tuva-turisthytte UT.no om Tuva Turisthytte] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byggverk i Hol]] [[Kategori:Skipingar i 1915]] [[Kategori:Turisthytter i Buskerud]] eoo9f3q01ex26movsqnf2zzedmnj7e0 0 347376 3666029 3379872 2026-08-12T17:30:13Z Ranveig 39 Flikk, avdød. 3666029 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | namn = Jerry Allison | bilete = Buddy Holly & The Crickets publicity portrait - cropped.jpg | bilettekst = Buddy Holly og The Crickets i 1958 (øvst til nedst): Allison, Holly og Joe B. Mauldin | bakgrunn = soloartist | verkeleg namn = Jerry Ivan Allison | fødd = {{fødselsdato og alder|1939|08|31}} | fødestad = [[Hillsboro i Texas|Hillsboro]] i Texas | sjanger = [[Rock and roll]], [[rockabilly]] | yrke = musikar | instrument = Trommer, perkusjon, vokal, gitar | tilknytte artistar = [[The Crickets]] }} '''Jerry Ivan Allison''' ({{datoar}}) var ein USA-amerikansk musikar, mest kjend som trommeslagar i [[The Crickets]]<ref name="jerry">{{cite web |url={{Allmusic|class=artist|id=p51382/credits|pure_url=yes}} |title=Jerry Allison |publisher=allmusic |accessdate=8. februar 2018 }}</ref> og som medlåtskrivar på hittane deira «[[That'll Be the Day]]» og «[[Peggy Sue]]», som vart spelt inn i lag med [[Buddy Holly]].<ref>{{cite web |url={{Allmusic|class=artist|id=p51382/songs|pure_url=yes}} |title=Songs Composed by Jerry Allison |accessdate=8. februar 2018 }}</ref> Jerry Allison var ein av dei første viktige trommeslagarane som kom fram då [[rock and roll]] og [[rockabilly]] oppstod.<ref name="jerry"/> ==Biografi== Allison vart fødd i Hillsboro i Texas og byrja å spele med Holly tidleg i karrieren hans, og ei stund spelte dei i lag kring Lubbock i Texas. Dei to var då heile bandet, med berre Holly på gitar og Allison på trommer. Allison klarte å skape stor variasjon i lyden frå trommene, trass i det avgrensa utstyret dei hadde på den tida, og spelte stundom berre med ei skarptromme, ein cymbal og ei basstromme.<ref name="jerry"/> Allison var med på den første, mislukka innspelinga til Holly i [[Nashville]] i 1956. Etter kvart utvikla bandet seg under Holly og fekk namnet The Crickets tidleg i 1957. Det tok først form som ein trio, og stundom kvartett, med gitaristen Niki Sullivan med Holly, den nye bassisten Joe B. Mauldin og Allison. Allison og Mauldin danna ein presis rytmeseksjon, og stilen deira vart ofte etterlikna eller imitert av andre. I tiåra etter dette vart The Crickets etterspurt som musikarar for mange artistar., hovudsakleg på grunn av den særeigne stilen deira.<ref name="jerry"/> Allison spelte med ein finesse og variasjon som gjorde han til ein del av melodien, og tom-tommane og skarptromma fungerte markerte ofte melodien og gitarlinjene, eller sjølv teksten. På sitt beste var han eit lite orkester bak Holly på liknande måte som [[Keith Moon]] seinare var det for [[The Who]].<ref name="jerry"/> Allison bidrog òg på låtskrivarsida til bandet, og medverka på fleire låtar med Holly, som «[[Peggy Sue]]» og «[[That'll Be the Day]]». Seint i 1958 gjekk The Crickets og Holly kvar sin veg og då Holly døydde i februar 1959, tok Allison over leiinga i gruppa, mellom anna stundom som songar.<ref name="jerry"/> I tillegg til The Crickets, spelte Allison på [[The Everly Brothers]]-hitten «[[Till I Kissed You]]», og han har spelt med artistar frå [[Johnny Rivers]] til [[J.J. Cale]]. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jerry Allison|Jerry Allison]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 8. februar 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} {{The Crickets}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Allison, Jerry}} [[Kategori:Folk frå Lubbock i Texas]] [[Kategori:Folk frå Hill County i Texas]] [[Kategori:USA-amerikanske rocketrommeslagarar]] [[Kategori:Musikarar frå Texas]] [[Kategori:The Crickets-medlemmar]] [[Kategori:Elevar ved Texas Tech University]] [[Kategori:USA-amerikanske studiomusikarar]] [[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]] sbnf0cs4lkg4j1lm67q03xw4xvck9b2 0 364174 3666069 3148936 2026-08-13T11:38:35Z Ranveig 39 Geoboks 3666069 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | provins = Nuoro | region = Sardinia | høgd = 521 | postnummer =  08020 | retningsnummer =  0784 }} '''Lula''' ([[sardisk]] ''Lùvula'') er ein [[italiensk kommune|Kommunar i Italia]] som ligg i [[provinsen Nuoro]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har 1 397 innbyggjarar.<ref>{{språkikon|it}} [http://demo.istat.it/bilmens2016gen/index02.html Istituto nazionale di statistica - ''Bilancio demografico al 30/11/2016'']</ref> Kommunen dekkjer eit område på 148,72&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 521 meter over havet. == Referansar == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Nuoro}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Nuoro]] 0onuxwl98pb0gjf6bxausi9xhk5acu0 3666070 3666069 2026-08-13T11:38:48Z Ranveig 39 3666070 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | provins = Nuoro | region = Sardinia | høgd = 521 | postnummer =  08020 | retningsnummer =  0784 }} '''Lula''' ([[sardisk]] ''Lùvula'') er ein [[Kommunar i Italia|italiensk kommune]] som ligg i [[provinsen Nuoro]] i [[Regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]]. Han har 1 397 innbyggjarar.<ref>{{språkikon|it}} [http://demo.istat.it/bilmens2016gen/index02.html Istituto nazionale di statistica - ''Bilancio demografico al 30/11/2016'']</ref> Kommunen dekkjer eit område på 148,72&nbsp;km²<ref>{{språkikon|it}} [http://www.istat.it/it/files/2015/04/Altitudini_comuni_DEM.zip Istituto nazionale di statistica - ''Superficie territoriale per zona altimetrica'']</ref> og ligg i ei høgd på 521 meter over havet. == Referansar == {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Geografispire}} {{Kommunar i provinsen Nuoro}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i provinsen Nuoro]] afa7xvsugzzpk6pygj8a5rea3j9pm7r 0 397751 3666013 3623627 2026-08-12T14:19:30Z TU-nor 12071 3666013 wikitext text/x-wiki '''Slatina''' kan vere: * [[Slatina i Andrijevica]], busetnad i kommunen [[Andrijevica]] i Montenegro * [[Slatina i Jablanica]], busetnad i kommunen [[Jablanica i Bosnia-Hercegovina|Jablanica]] i Bosnia-Hercegovina * [[Slatina i Kroatia]], bykommune i fylket Virovitica-Podravina i Kroatia * [[Slatina i Leposavić]], busetnad i kommunen [[Leposavić]] i Kosovo * [[Slatina i Levice]], kommune i distriktet [[Levice okres|Levice]] i regionen Nitra kraj i Slovakia * [[Slatina i Novo Goražde]], busetnad i kommunen [[Novo Goražde]] i Bosnia-Hercegovina * [[Slatina i Preseka]], busetnad i kommunen [[Preseka]] i Kroatia * [[Slatina i Romania]], by i Romania * [[Slatina i Slovakia]], elv i Slovakia * [[Slatina i Šmartno ob Paki]], busetnad i kommunen [[Šmartno ob Paki]] i Slovenia * [[Slatina i Sofia]], bydel i Sofia i Bulgaria * [[Slatina Peak]], fjell på Sør-Shetlandsøyane * [[Slatina ved Timiș]], sideelv til elva [[Timiș]] i Romania {{fleirtyding}} ahe3r4yo5v9bs0aasz5a1fw43ejierw 0 407823 3666021 3480691 2026-08-12T15:37:23Z Taketa 7802 ([[c:GR|GR]]) [[c:COM:FR|File renamed]]: [[File:Erie Canalway- Tug-Lock.jpg]] → [[File:Lock C9, Smith Basin, Champlain Canal, Kingsbury NY.jpg]] [[c:COM:FR#FR3|Criterion 3]] (obvious error) · wrong canal. 3666021 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kanal|stat=[[delstaten New York|New York]]}} '''Eriekanalen''' er ein aust-vest-gåande kanal i [[delstaten New York]] i [[USA]] som knyter i hop [[Hudsonelva]] og [[Eriesjøen]]. Kanalen vart bygt ferdig i 1825 og var den fyrste seglbare vassvegen mellom [[Atlanthavet]] og dei store innsjøane i [[Nord-Amerika]]. Kanalen reduserte kostnadene med å transportere menneske og varer forbi [[Appalachane]]. Kanalen førte til at busettinga i Great Lakes-regionen og utvidinga vestover av USA tok seg kraftig opp i tiår etter. Delstaten New York fekk eit økonomisk oppsving som gjorde delstaten til den mektigaste i heile landet. Kanalen har vorte kalla 'Nasjonens fyrste motorveg'. [[Fil:Lock C9, Smith Basin, Champlain Canal, Kingsbury NY.jpg|mini|venstre|Sluse i kanalen]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Erie Canal|Erie Canal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. mai 2023.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kanalar i USA]] [[Kategori:Delstaten New York]] pkvkgjk1mttu757mqp7j8b7syhseogp 0 409638 3665996 3665975 2026-08-12T13:09:44Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Jommy3210|Jommy3210]] ([[User talk:Jommy3210|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Medforlife|Medforlife]] 3601636 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballandslag | namn = Filippinane sitt<br>kvinnelandslag i fotball | bilete = Flag of the Philippines.svg | kallenamn = Filipinas | forbund = Philippine Football Federation | overnasjonalt forbund = Asian Football Confederation (AFC) | trenar = {{Flaggikon|AUS}} [[Mark Torcaso]] | kampar = [[Hali Long]] (88) | mål = [[Sarina Bolden]] (31) | mønster_va1= _phi23wa | mønster_k1= _phi23wa | mønster_ha1= _phi23wa | mønster_sh1= _phi23wa | mønster_so1= _phi23wa | venstrearm1= 0000CC | kropp1= 0000CC | høyrearm1= 0000CC | shorts1= 0000CC | sokkar1= 0000CC | mønster_va2= _phi23wh | mønster_k2= _phi23wh | mønster_ha2= _phi23wh | mønster_sh2= _phi23wh | mønster_so2= _color_3_stripes_blue | venstrearm2= FFFFFF | kropp2= FFFFFF | høgrearm2= FFFFFF | shorts2= FFFFFF | sokkar2= FFFFFF | første gong i verdsmeisterskap = [[VM i fotball for kvinner 2023|2023]] | deltakingar i verdsmeisterskap = 1 | verdsmeisterskap resultat = Gruppespel ([[VM i fotball for kvinner 2023|2023]]) | sist oppdatert = 14. april 2025 }} '''Filippinane sitt kvinnelandslag i fotball''' er det kvinnelege landslaget i [[fotball]] for [[Filippinane]]. Det representerer landet i internasjonale fotballturneringar, og vert regulert av Philippine Football Federation. Landslaget spelte sin fyrste internasjonale kamp i 1981 og deltok i sin fyrste store meisterskap i 1981. == Resultat i internasjonale meisterskap == ''Resultata som er vist under er berre turneringar der Filippinane har delteke. Turneringar dei ikkje har tatt del i er ikkje førte opp.'' === Verdsmeisterskapen === * {{flaggikon|Australia}} {{flaggikon|New Zealand}} [[VM i fotball for kvinner 2023|2023]]: Gruppespelet === Asiameisterskapen === {{Col-begin|width=60%}} {{Col-3}} * {{flaggikon|Hongkong}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 1981|1981]]: Gruppespelet * {{flaggikon|Thailand}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 1983|1983]]: Gruppespelet * {{flaggikon|Malaysia}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 1993|1993]]: Gruppespelet * {{flaggikon|Malaysia}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 1995|1995]]: Gruppespelet {{Col-3}} * {{flaggikon|Kina}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 1997|1997]]: Gruppespelet * {{flaggikon|Filippinane}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 1999|1999]]: Gruppespelet * {{flaggikon|Kinesisk Taipei}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 2001|2001]]: Gruppespelet {{Col-3}} * {{flaggikon|Thailand}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 2003|2003]]: Gruppespelet * {{flaggikon|Jordan}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 2018|2018]]: Sjetteplass * {{flaggikon|India}} [[Asiameisterskapen i fotball for kvinner 2022|2022]]: Semifinale {{Col-end}} == Sjå òg == * [[Det filippinske herrelandslaget i fotball]] == Bakgrunnsstoff == * [https://pff.org.ph Offisiell nettside] * [https://pff.org.ph/category/teams/womens-national-team/ Nettsida til det filippinske kvinnelandslaget] * [https://www.fifa.com/about-fifa/associations/PHI Profil hos FIFA] * [https://www.the-afc.com/en/asean/philippines.html Profil hos AFC] {{AFC-kvinnelandslag}} {{fotballspire}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Fotball på Filippinane]] [[Kategori:Filippinske landslag]] [[Kategori:Kvinnelandslag i fotball|Filippinane]] nowawumdsmm1ji5cpxb1knhgjminpzz 2 414973 3666060 3608786 2026-08-13T08:34:31Z Roarjo 183 [[urfolk]] i [[Sør-Amerika]] som opphavleg heldt til i [[Norte chico]] i [[Chile]] og i [[Nordvest-Argentina]]. 3666060 wikitext text/x-wiki '''Diaguita''' er eit [[urfolk]] i [[Sør-Amerika]] som opphavleg heldt til i [[Norte chico]] i [[Chile]] og i [[Nordvest-Argentina]]. Dei vestlege, eller chilenske, diaguitaene levde hovudsakleg i dei tverrgåande dalføra som skjer gjennom dei [[Steppeklima|halvtørre]] [[fjell]]områda.<ref name=MCLpueblosdiaguitas/> Dei austlege, eller argentinske, diaguitaene heldt til i [[Provinsar i Argentina|provinsane]] [[La Rioja-provinsen i Argentina|La Rioja]] og [[Catamarcaprovinsen]], og i delar av [[Saltaprovinsen|Salta]], [[San Juan-provinsen|San Juan]] og [[Tucumánprovinsen|Tucumán]].<ref name=Carvajal1989/> Nemninga ''diaguita'' vart først brukt om folkegrupper og arkeologiske kulturar av Ricardo E. Latcham tidleg på 1900-talet.<ref name=Ampuero1991/> Dei historiske diaguitaene var ikkje eit einsarta folk. Språket eller dialektane deira ser ut til å ha variert mellom dalføra, og dei var politisk oppdelte i fleire høvdingdøme.<ref name=Carvajal1989/> Dei chilenske diaguitaene dreiv handel mellom kysten og innlandet, noko arkeologiske funn av muslingskal i dei øvre delane av andinske dalføre viser.<ref name=Cornely1952/> I den argentinske folketeljinga frå 2022 identifiserte 90&nbsp;794 personar seg som diaguita eller diaguita-cacán.<ref name=censo-argentina/> I Chile var det i 2024 registrert 153&nbsp;231 diaguitaer,<ref name=ine-chile/> noko som gjorde dei til det tredje største urfolket i landet etter [[Aymaraer|aymaraene]] og [[mapuche]]ane. Diaguitaene har vore offisielt anerkjende som urfolk av den chilenske staten sidan 2006.<ref name="marcachile"/> == Språk == [[Fil:Diaguita_bowl.jpg|mini|høgre|Replika av keramikk frå diaguita]] [[Fil:Ruins of Quilmes 02.jpg|mini|høgre|upright 2.0|Arkeologisk stad i [[Tucumánprovinsen]], frå quilmes, ein diaguita-stamme]] Tidlege [[spansk]]e kjelder fortel at diaguitaene i dei ulike tverrgåande dalføra i Chile tala forskjellige språk. [[Jesuittar]] i det vestlege Argentina rapporterte òg om eit stort tal språk i området. Den chilenske diaguitaforskaren Herman Carvajal Lazo har likevel hevda at det kan ha vore tale om ulike dialektar av same språket, med først og fremst skilnader i ordtilfang.<ref name=Carvajal1989/> <!-- Rodolfo Schuller og Ricardo E. Latcham føreslo at cacán var det felles språket til diaguitaene.<ref name=Carvajal1989/> Dette har vore omstridd blant forskarar, men hypotesen er framleis akseptert av enkelte.--> Det finst få stadnamn i Norte chico som kan knytast sikkert til diaguita-språket. I Elqui-dalen, der dei fleste urfolksstadnamna er tilskrivne [[quechua]] eller mapuche, er ingen sikre diaguitanamn kjende.<ref name=carvajallazoelqui/> == Historie == Diaguitakulturen blir ført tilbake til den arkeologiske El Molle-komplekset, som eksisterte frå om lag 300 til 700. I Chile vart denne kulturen seinare avløyst av Las Ánimas-komplekset, som utvikla seg mellom 800 og 1000. Den arkeologiske diaguitakulturen oppstod kring år 1000 [[e.Kr.]]<ref name=MCLpueblosdiaguitas/> Den klassiske diaguitakulturen var kjenneteikna av avanserte vatningssystem og [[keramikk]] dekorert i svart, kvitt og raudt.<ref name=MCLpueblosdiaguitas/> [[Inkariket]] utvida seg inn i diaguitalandet, men årsakene er omstridde. Det kan ha vore knytt til mineralressursane i området, eller til ønsket om å skaffe arbeidskraft til gruvedrift.<ref name=Lorandi1988/> Som resultat av krigføring vart diaguitaene innlemma i Inkariket som [[Vasall|«vasallstatar»]] under [[Cuzco]],<ref name=snl/> og inkastyret førte mellom anna til endringar innan [[jordbruk]], [[metallarbeid]] og keramikk.<ref name=Lorandi1988/> Dei chilenske diaguitaene møtte spanjolane første gong i større omfang i 1536, då ekspedisjonen til [[Diego de Almagro]] kom til Copiapó-dalen etter å ha kryssa Andesfjella.<ref name=Gleisner/> Det er anslått at om lag 20&nbsp;000 diaguitaer levde i det som i dag er Chile, då spanjolane kom.<ref name=Ampuero92/> I det austlege diaguitalandet klarte spanjolane lenge ikkje å underleggje seg dei fruktbare dalføra. Under dei såkalla calchaquí-krigane gjorde diaguitaene langvarig motstand. Spanjolane grunnla fleire byar rundt området, mellom anna [[Santiago del Estero]], [[San Miguel de Tucumán|Tucumán]], [[Byen Salta|Salta]], [[Byen La Rioja|La Rioja]] og [[San Salvador de Jujuy|Jujuy]], for å omringe og kontrollere dei opprørske dalføra. Den siste større motstanden heldt fram til 1665.<ref name=Lorandi/> I Chile vart diaguitaopprør slått hardt ned av spanjolane på 1500-talet. Dei austlege calchaquí-diaguitaene gjorde opprør i 1630 og heldt fram kampen mot spansk styre til 1642–1643. Dei kom først fullt under spansk kontroll etter 1665.{{tr}} Diaguitaspråka i Chile kan i stor grad ha gått tapt gjennom kulturell og demografisk blanding med [[mapudungun|mapudungun-talande]] folkegrupper (mapuche).<ref name=carvajallazoelqui/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Diaguita|Diaguita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. august 2026'' *{{cite book |last=Ampuero Brito |first=Gonzalo |title=Cultura diaguita |url=http://www.memoriachilena.cl/archivos2/pdfs/MC0000929.pdf |access-date=13. august 2026 |year=1978 |publisher=Departamento de Extensión Cultural del Ministerio de Educación |language=es}} {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=snl>{{snl|diaguita|diaguita}}</ref> <ref name=ine-chile>{{Kjelde www |url=https://censo2024.ine.gob.cl/wp-content/uploads/2025/12/sintesis_resultados_censo2024.pdf |tittel=Síntesis de resultados Censo 2024 |vitja=13. august 2026 |format=pdf |verk=Censo 2024 |utgjevar=National Statistics Institute of Chile |språk=es |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20251217074706/https://censo2024.ine.gob.cl/wp-content/uploads/2025/12/sintesis_resultados_censo2024.pdf |arkivdato=17. desember 2025 }}</ref> <ref name=censo-argentina>{{Cite web |date=March 2024 |title=Censo Nacional de Población, Hogares y Viviendas 2022 |url=https://www.indec.gob.ar/ftp/cuadros/poblacion/censo2022_poblacion_indigena.pdf |access-date=13. august 2026 |language=es |isbn=978-950-896-632-2}}</ref> <ref name=MCLpueblosdiaguitas>{{citation |title=Pueblos diaguitas |url=http://www.memoriachilena.cl/602/w3-article-97190.html |work=Memoria chilena |publisher=Biblioteca Nacional de Chile |access-date=13. august 2026 |language=es}}</ref> <ref name=Carvajal1989>{{citation |last=Carvajal Lazo |first=Herman |title=Algunas referencias sobre la lengua de los diaguitas chilenos |url=http://revistas.userena.cl/index.php/logos/article/view/10/142 |journal=Logos |volume=1 |pages=1–11 |year=1989 |language=es}}</ref> <ref name=Ampuero1991>{{citation |last=Ampuero Brito |first=Gonzalo |title=Ancient Cultures of the Norte Chico |url=http://www.memoriachilena.cl/archivos2/pdfs/MC0000930.pdf |publisher=Museo Chileno de Arte Precolombino |year=1991}}</ref> <ref name=Cornely1952>{{citation |last=Cornely |first=F.L. |title=Cultura diaguita–chilena |url=http://rchn.biologiachile.cl/pdfs/1947-1949/1/Cornely_1947-1949.pdf |journal=Revista Chilena de Historia Natural |volume=años LI-LIII |pages=119–262 |year=1952 |language=es}}</ref> <ref name="marcachile">{{cite web |title=Los 10 principales pueblos indígenas de Chile |url=https://marcachile.cl/vida-cultura/los-10-principales-pueblos-indigenas-de-chile/ |url-status=live |website=marcachile.cl |date=June 24, 2021 |access-date=December 15, 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210624173612/https://marcachile.cl/vida-cultura/los-10-principales-pueblos-indigenas-de-chile/ |archive-date=13. august 2026 |language=es}}</ref> <ref name=carvajallazoelqui>{{cite web |last=Carvajal Lazo |first=Herman |title=Toponimia indigena del valle de Elqui |url=https://www.academia.edu/40892379 |access-date=13. august 2026 |website=Academia.edu |pages=1–16 |archive-url=https://www.oocities.org/vallelqui/ |archive-date=October 30, 2009 |language=es}}</ref> <ref name=Lorandi1988>{{cite book |last=Lorandi |first=A.M. |chapter=Los diaguitas y el tawantinsuyu: Una hipótesis de conflicto |editor-last1=Dillehay |editor-first1=Tom |editor-last2=Netherly |editor-first2=Patricia |title=La frontera del estado Inca |year=1988 |pages=197–214 |language=es}}</ref> <ref name=Gleisner>{{Cite book |title=Diaguitas Chilenos |last=Gleisner |first=Christine |isbn=978-956-7215-52-2 |language=es |trans-title=Chilean Diaguitas |url=https://www.fucoa.cl/publicaciones/pueblos_originarios/diaguitas.pdf |last2=Montt |first2=Sara |series=Historical overveiws and tales of the indigenous peoples of Chile |page=20 |script-title= |chapter=Contexto Histórico |trans-chapter=Historical Context |access-date=13. august 2026 }}</ref> <ref name=Ampuero92>Ampuero, G. (2007). ''Los diaguitas en la perspectiva del siglo XXI''. Santiago de Chile: LOM Ediciones. s. 92</ref> <ref name=Lorandi>{{Cite journal |title=Los diaguitas y el Tawantinsuyu. Una hipótesis de conflicto |author=Lorandi, Ana María |journal=La frontera del Estado inca |volume=197 |year=1988 |publisher=Quito: Editorial Abya-Yala |url=https://downloads.arqueo-ecuatoriana.ec/ayhpwxgv/bibliografia/Dillehay_LaFronteraDelEstadoInca.pdf#page=199 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Søramerikanske urfolk]] [[Kategori:Argentinarar]] [[Kategori:Chilenarar]] aldqyn4bkqc3z9d2kdrv6gv8urjhx09 3666065 3666060 2026-08-13T08:41:51Z Roarjo 183 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3666060|3666060]] av [[Special:Contributions/Roarjo|Roarjo]] ([[User talk:Roarjo|diskusjon]]) 3666065 wikitext text/x-wiki {{Treliste}} *Birds of the Andes **Birds of the Southern Andes ***[[Andesdue]]{{,}} [[Busksisik]]{{,}} [[Chileandessporv]]{{,}} [[Chileelenia]]{{,}} [[Chilehauk]]{{,}} [[Chilemarkspett]]{{,}} [[Diukasporv]]{{,}} [[Dvergrypesnipe]]{{,}} [[Gråhovudandessporv]]{{,}} [[Graskorgfugl]]{{,}} [[Gulbrynkjerrsporv]]{{,}} [[Gulkronemarktyrann]]{{,}} [[Gulrandsporv]]{{,}} [[Gyllenbuksporv]]{{,}} [[Hornsothøne]]{{,}} [[Kvitbrynmarktyrann]]{{,}} [[Kvitbrystkarakara]]{{,}} [[Magellanspett]]{{,}} [[Magellantapakulo]]{{,}} [[Nymfespett]]{{,}} [[Punaoreade]]{{,}} [[Punarypesnipe]]{{,}} [[Ravinemarkløpar]]{{,}} [[Rusthalslo]]{{,}} [[Rustvengtunnelfugl]]{{,}} [[Skrifthalekorgfugl]]{{,}} [[Svartpannemarktyrann]]{{,}} [[Tjukknebbsisik]]{{,}} [[Tucumandue]]{{,}} **Birds of the Northern Andes ***Birds of the Colombian Andes ****[[Andeskrikkand]]{{,}} [[Andesmyggetar]]{{,}} [[Andesrikse]]{{,}} [[Antioquiabørstetyrann]]{{,}} [[Antioquiasmett]]{{,}} [[Antioquiatapakulo]]{{,}} [[Askehovudtanagar]]{{,}} [[Bambustinamu]]{{,}} [[Bektapakulo]]{{,}} [[Bergelenia]]{{,}} [[Bergtrupial]]{{,}} [[Bergtyrannulett]]{{,}} [[Blågumpmanakin]]{{,}} [[Blåhettekolibri]]{{,}} [[Blåkinntanagar]]{{,}} [[Blåpannelansenebb]]{{,}} [[Bleiknakkekjerrsporv]]{{,}} [[Blodnakkespett]]{{,}} [[Blykronelauvtyrann]]{{,}} [[Bølgjevengmanakin]]{{,}} [[Boyacástifthale]]{{,}} [[Brillekjerrsporv]]{{,}} [[Brillemeisklatrar]]{{,}} [[Bronsenålkolibri]]{{,}} [[Brunbogetreløpar]]{{,}} [[Brunbrystparakitt]]{{,}} [[Brunhalesabelveng]]{{,}} [[Bruninka]]{{,}} [[Brunissekjerrsporv]]{{,}} [[Brunkronepiha]]{{,}} [[Brunsolitærtrast]]{{,}} [[Bruntrejeger]]{{,}} [[Caldastanagar]]{{,}} [[Caucahokko]]{{,}} [[Celestsylfe]]{{,}} [[Chocokjerrsporv]]{{,}} [[Colombiahokko]]{{,}} [[Colombiapikulett]]{{,}} [[Colombiatyrann]]{{,}} [[Cundinamarcamaurpitta]]{{,}} [[Diademtyrann]]{{,}} [[Edelbekkasin]]{{,}} [[Ekvatorialmaurpitta]]{{,}} [[Eldgumptanagar]]{{,}} [[Eldkronetyrann]]{{,}} [[Fjellskjeggsmett]]{{,}} [[Fløyelsmaurfugl]]{{,}} [[Fregnepapegøye]]{{,}} [[Gaffelbriljant]]{{,}} [[Gladiatormanakin]]{{,}} [[Glansblomsterborar]]{{,}} [[Glittertanagar]]{{,}} [[Gråbrysttanagarsporv]]{{,}} [[Gråstrupeeremitt]]{{,}} [[Gråstrupeparula]]{{,}} [[Gråvengmaursmett]]{{,}} [[Grønbukkolibri]]{{,}} [[Grøninka]]{{,}} [[Grønmetallstjert]]{{,}} [[Grønryggfjelltanagar]]{{,}} [[Grønskjegghjelmkolibri]]{{,}} [[Grovnebbergkall]]{{,}} [[Gulbeintrast]]{{,}} [[Gulbryntyrannulett]]{{,}} [[Gulbrystmaurpitta]]{{,}} [[Gulbukparula]]{{,}} [[Gulhovudkjerrsporv]]{{,}} [[Gullbrystdunfot]]{{,}} [[Gullbrystfruktetar]]{{,}} [[Gullbrysttanagar]]{{,}} [[Gullkronetanagar]]{{,}} [[Gullringtanagar]]{{,}} [[Gulmanakin]]{{,}} [[Gulnakkeklorofonia]]{{,}} [[Guløyreparakitt]]{{,}} [[Gulpannekvitstjert]]{{,}} [[Gusjetanagarsporv]]{{,}} [[Gyllenbukinka]]{{,}} [[Gyllensolengel]]{{,}} [[Honningtanagar]]{{,}} [[Indigoblomsterborar]]{{,}} [[Indigokronekolibri]]{{,}} [[Jernmaurpitta]]{{,}} [[Juveldunfot]]{{,}} [[Kalkbrystmaurpitta]]{{,}} [[Kanelkjerrsporv]]{{,}} [[Kardinalmaurtanagar]]{{,}} [[Kastanjebukkolibri]]{{,}} [[Kastanjebukkotinga]]{{,}} [[Kastanjetannvaktel]]{{,}} [[Kjempemaurpitta]]{{,}} [[Knøttkolibri]]{{,}} [[Koboltskrikje]]{{,}} [[Kolgrovnebb]]{{,}} [[Kolkronetanagar]]{{,}} [[Koparbukdunfot]]{{,}} [[Koparhovuddunfot]]{{,}} [[Koronatanagar]]{{,}} [[Korthalesmaragd]]{{,}} [[Kragetannvaktel]]{{,}} [[Krattanagar]]{{,}} [[Kvitbrystdunfot]]{{,}} [[Kvitbrystseglar]]{{,}} [[Kvitflekkseglar]]{{,}} [[Kvithakemaurpitta]]{{,}} [[Kvithaketistelstjert]]{{,}} [[Kvitkronekjerrsporv]]{{,}} [[Kvitryggskjeggfugl]]{{,}} [[Kvitsideblomsterborar]]{{,}} [[Kvitstrupekilenebb]]{{,}} [[Langhaledunfot]]{{,}} [[Langhalemaurfugl]]{{,}} [[Langhaletapakulo]]{{,}} [[Lojaugle]]{{,}} [[Magdalenaeufonia]]{{,}} [[Magdalenakjerrsporv]]{{,}} [[Magdalenamaurfugl]]{{,}} [[Magdalenatapakulo]]{{,}} [[Masketannvaktel]]{{,}} [[Matorraltapakulo]]{{,}} [[Mørkhovudhokko]]{{,}} [[Mørkryggtannvaktel]]{{,}} [[Mustasjedovenfugl]]{{,}} [[Mustasjekjerrsporv]]{{,}} [[Narioelenia]]{{,}} [[Neblinaugle]]{{,}} [[Nordhjelmhokko]]{{,}} [[Nordmeisetyrann]]{{,}} [[Okerbrillelauvgranskar]]{{,}} [[Okerbrystkardinal]]{{,}} [[Okerhalekolibri]]{{,}} [[Okerhjelmkolibri]]{{,}} [[Okermaurpitta]]{{,}} [[Olivenmaskepapegøye]]{{,}} [[Olivintanagar]]{{,}} [[Opalvenginka]]{{,}} [[Oransjebrystfruktetar]]{{,}} [[Oransjebuktrast]]{{,}} [[Oransjenebbskogtrast]]{{,}} [[Oreadeinka]]{{,}} [[Oskemaurfugl]]{{,}} [[Oskepiha]]{{,}} [[Paljettkokette]]{{,}} [[Paramillotapakulo]]{{,}} [[Paramokarakara]]{{,}} [[Paramosisik]]{{,}} [[Paramotapakulo]]{{,}} [[Perlemorkolibri]]{{,}} [[Perletapakulo]]{{,}} [[Praktblomsterborar]]{{,}} [[Praktskrikje]]{{,}} [[Prinsevåk]]{{,}} [[Purpurkolibri]]{{,}} [[Purpursmekkekolibri]]{{,}} [[Purpurstrupedunfot]]{{,}} [[Purpurtanagar]]{{,}} [[Raudbuktrupial]]{{,}} [[Raudgumptukan]]{{,}} [[Raudhettepiranga]]{{,}} [[Raudhettestifthale]]{{,}} [[Raudhovudmaurpitta]]{{,}} [[Raudhovudskjeggfugl]]{{,}} [[Raudkronetodityrann]]{{,}} [[Raudpanneparakitt]]{{,}} [[Regnbogedunfot]]{{,}} [[Regnbogenålkolibri]]{{,}} [[Rosenbukinka]]{{,}} [[Rosenstrupebriljant]]{{,}} [[Rosentanagar]]{{,}} [[Rustbrynbladdansar]]{{,}} [[Rustbrynkjeglenebb]]{{,}} [[Rustbrystmaurpitta]]{{,}} [[Rustbrysttyrann]]{{,}} [[Rustgrimeparakitt]]{{,}} [[Rustkappevireo]]{{,}} [[Rustmaurpitta]]{{,}} [[Rustnakkemaurpitta]]{{,}} [[Rustsmett]]{{,}} [[Ruststrupetanagar]]{{,}} [[Rusttanagar]]{{,}} [[Rustullkrage]]{{,}} [[Rustvengbergkall]]{{,}} [[Santamartaflorkrone]]{{,}} [[Santandersmett]]{{,}} [[Santandersolengel]]{{,}} [[Sigdmaurpitta]]{{,}} [[Siratkokette]]{{,}} [[Sjaketteremitt]]{{,}} [[Skiferkjerrsporv]]{{,}} [[Skiferkronemaurpitta]]{{,}} [[Skjeggmaurpitta]]{{,}} [[Smalstjertsmaragd]]{{,}} [[Smaragdtanagar]]{{,}} [[Snøhegre]]{{,}} [[Sølvøyrehokko]]{{,}} [[Sørgjedunfot]]{{,}} [[Sørgjestifthale]]{{,}} [[Sothovudsmett]]{{,}} [[Sotkroneeremitt]]{{,}} [[Sotmaurvireo]]{{,}} [[Sottanagar]]{{,}} [[Sottapakulo]]{{,}} [[Spragletrejeger]]{{,}} [[Stjernestammeløpar]]{{,}} [[Storvakteldue]]{{,}} [[Strekhovudtrejeger]]{{,}} [[Strekmaurvarslar]]{{,}} [[Stripebryststifthale]]{{,}} [[Stripetoppmaurvarslar]]{{,}} [[Sumpsmett]]{{,}} [[Svartblomsterborar]]{{,}} [[Svartbuksedunfot]]{{,}} [[Svarthaketanagar]]{{,}} [[Svartinka]]{{,}} [[Svartkronetanagar]]{{,}} [[Svartmaurvireo]]{{,}} [[Svartnebbsmaragd]]{{,}} [[Svartnebbtukan]]{{,}} [[Svartnebbvireo]]{{,}} [[Svartsolitærtrast]]{{,}} [[Svartstrupeblomsterborar]]{{,}} [[Svartvengsaltator]]{{,}} [[Svoveltyrannulett]]{{,}} [[Tåkeskogsmett]]{{,}} [[Talassintanagar]]{{,}} [[Tanagarsporv]]{{,}} [[Taotinamu]]{{,}} [[Tatamatapakulo]]{{,}} [[Tolimadue]]{{,}} [[Tolimaflorkrone]]{{,}} [[Torquehauk]]{{,}} [[Trastmaurrikse]]{{,}} [[Tukanskjeggfugl]]{{,}} [[Turmalinsolengel]]{{,}} [[Umbramaurpitta]]{{,}} [[Umbrasmett]]{{,}} [[Urraomaurpitta]]{{,}} [[Vatrekolibri]]{{,}} ****Birds of the Serranía del Perijá *****[[Bergtyrannulett]]{{,}} [[Bronsevengpapegøye]]{{,}} [[Chamimaurpitta]]{{,}} [[Koparsmaragd]]{{,}} [[Masketannvaktel]]{{,}} [[Perijainka]]{{,}} [[Perijakjerrsporv]]{{,}} [[Perijametallstjert]]{{,}} [[Perijatapakulo]]{{,}} [[Perijatistelstjert]]{{,}} [[Raudnebbpapegøye]]{{,}} [[Raudsisik]]{{,}} [[Roraimaugle]]{{,}} [[Rosenbukinka]]{{,}} [[Rustbrynbladdansar]]{{,}} [[Rusttreløpar]]{{,}} [[Santandersolengel]]{{,}} [[Skjeggklokkefugl]]{{,}} [[Slørpapegøye]]{{,}} [[Stormaurpitta]]{{,}} [[Stripetoppmaurvarslar]]{{,}} [[Svarthovudtanagar]]{{,}} [[Svartpannekjerrsporv]]{{,}} ***Birds of the Ecuadorian Andes ****[[Amestystsolengel]]{{,}} [[Andesdue]]{{,}} [[Andeskrikkand]]{{,}} [[Andessothøne]]{{,}} [[Askehovudtanagar]]{{,}} [[Auroratanagar]]{{,}} [[Bambussaltator]]{{,}} [[Bambustapakulo]]{{,}} [[Bambustinamu]]{{,}} [[Bandskogsmett]]{{,}} [[Bekmanakin]]{{,}} [[Bektapakulo]]{{,}} [[Bendelmyrhauk]]{{,}} [[Blågumpmanakin]]{{,}} [[Blåhalesolengel]]{{,}} [[Blåhettekolibri]]{{,}} [[Blåkinntanagar]]{{,}} [[Blåpannelansenebb]]{{,}} [[Blåstrupeoreade]]{{,}} [[Bleikhovudkjerrsporv]]{{,}} [[Bleiknakkekjerrsporv]]{{,}} [[Blodnakkespett]]{{,}} [[Blykronelauvtyrann]]{{,}} [[Bølgjevengmanakin]]{{,}} [[Brillekjerrsporv]]{{,}} [[Brillemeisklatrar]]{{,}} [[Brunbogetreløpar]]{{,}} [[Brunhalesmett]]{{,}} [[Bruninka]]{{,}} [[Brunissekjerrsporv]]{{,}} [[Brunsolitærtrast]]{{,}} [[Bruntipptukan]]{{,}} [[Bruntrejeger]]{{,}} [[Celestsylfe]]{{,}} [[Chiguancotrast]]{{,}} [[Chocokjerrsporv]]{{,}} [[Diademtyrann]]{{,}} [[Ecuadorbladdansar]]{{,}} [[Ecuadorkolibri]]{{,}} [[Ecuadorparakitt]]{{,}} [[Ecuadortapakulo]]{{,}} [[Ecuadortyrann]]{{,}} [[Edelbekkasin]]{{,}} [[Eldkronetyrann]]{{,}} [[Eldstrupefruktetar]]{{,}} [[Fjellfotdespot]]{{,}} [[Fjellfotelenia]]{{,}} [[Flammebrystfruktetar]]{{,}} [[Fregnepapegøye]]{{,}} [[Gaffelbriljant]]{{,}} [[Gladiatormanakin]]{{,}} [[Glansblomsterborar]]{{,}} [[Gråbrysttanagarsporv]]{{,}} [[Gråhovudmaurfugl]]{{,}} [[Gråstrupeeremitt]]{{,}} [[Gråvengmaursmett]]{{,}} [[Grønmetallstjert]]{{,}} [[Grønryggfjelltanagar]]{{,}} [[Grovnebbergkall]]{{,}} [[Gulbrystmaurpitta]]{{,}} [[Gulkinnbekard]]{{,}} [[Gullbrystdunfot]]{{,}} [[Gullbrysttanagar]]{{,}} [[Gullkronetanagar]]{{,}} [[Gullstrupesolengel]]{{,}} [[Gulmanakin]]{{,}} [[Gulnakkeklorofonia]]{{,}} [[Guløyreparakitt]]{{,}} [[Gulstrupetanagar]]{{,}} [[Gusjetanagarsporv]]{{,}} [[Honningtanagar]]{{,}} [[Indigoblomsterborar]]{{,}} [[Inkakjerrsporv]]{{,}} [[Inkarikse]]{{,}} [[Jernmaurpitta]]{{,}} [[Jocotocomaurpitta]]{{,}} [[Kalkbrystmaurpitta]]{{,}} [[Kaneltodityrann]]{{,}} [[Kastanjebrystkolibri]]{{,}} [[Kastanjebukkotinga]]{{,}} [[Keisarbekkasin]]{{,}} [[Kjempekjeglenebb]]{{,}} [[Kjempemaurpitta]]{{,}} [[Knøttkolibri]]{{,}} [[Koboltnålkolibri]]{{,}} [[Kolkronetanagar]]{{,}} [[Koparhovuddunfot]]{{,}} [[Koparjakamar]]{{,}} [[Koronatanagar]]{{,}} [[Krattanagar]]{{,}} [[Krumnebbtinamu]]{{,}} [[Kvitbrystdunfot]]{{,}} [[Kvitbrystseglar]]{{,}} [[Kvitflekkseglar]]{{,}} [[Kvithaketistelstjert]]{{,}} [[Kvithalebergstjerne]]{{,}} [[Kvithalerovtyrann]]{{,}} [[Kvithalsparakitt]]{{,}} [[Kvithovudkjerrsporv]]{{,}} [[Kvitsideblomsterborar]]{{,}} [[Kvitstrupekilenebb]]{{,}} [[Kvitvengkjerrsporv]]{{,}} [[Langhaledunfot]]{{,}} [[Langhaletapakulo]]{{,}} [[Lojaugle]]{{,}} [[Maskefjelltanagar]]{{,}} [[Mørkhovudhokko]]{{,}} [[Mørkryggtannvaktel]]{{,}} [[Mosetyrann]]{{,}} [[Naposabelveng]]{{,}} [[Narioelenia]]{{,}} [[Neblinaugle]]{{,}} [[Nordmeisetyrann]]{{,}} [[Okerbrillelauvgranskar]]{{,}} [[Okerbrystkardinal]]{{,}} [[Okerhalekolibri]]{{,}} [[Okermaurpitta]]{{,}} [[Olivenbrysttyrann]]{{,}} [[Olivensisik]]{{,}} [[Olivenvireo]]{{,}} [[Olivintanagar]]{{,}} [[Opalvenginka]]{{,}} [[Oransjebrystfruktetar]]{{,}} [[Oransjebuktrast]]{{,}} [[Oransjestrupetanagar]]{{,}} [[Oskepiha]]{{,}} [[Paljettkokette]]{{,}} [[Paramokarakara]]{{,}} [[Paramotapakulo]]{{,}} [[Perlemorkolibri]]{{,}} [[Perletapakulo]]{{,}} [[Piuramaurpitta]]{{,}} [[Piuratanagar]]{{,}} [[Platenebbtukan]]{{,}} [[Praktskrikje]]{{,}} [[Prinsevåk]]{{,}} [[Purpurkolibri]]{{,}} [[Purpursmekkekolibri]]{{,}} [[Purpurstrupedunfot]]{{,}} [[Purpurstrupemetallstjert]]{{,}} [[Purpurstrupesolengel]]{{,}} [[Purpurtanagar]]{{,}} [[Raudgumptukan]]{{,}} [[Raudhettepiranga]]{{,}} [[Raudhovudskjeggfugl]]{{,}} [[Raudkronetodityrann]]{{,}} [[Raudstrupemetallstjert]]{{,}} [[Regnbogeinka]]{{,}} [[Regnbogenålkolibri]]{{,}} [[Rosenstrupebriljant]]{{,}} [[Rustbrynbladdansar]]{{,}} [[Rustbrysttannvaktel]]{{,}} [[Rustbrysttyrann]]{{,}} [[Rustgumpkolibri]]{{,}} [[Rusthalesigderemitt]]{{,}} [[Rustkappevireo]]{{,}} [[Rustnakkemaurpitta]]{{,}} [[Rustrypesnipe]]{{,}} [[Rustskjeggbergstjerne]]{{,}} [[Rustsmett]]{{,}} [[Ruststrupetanagar]]{{,}} [[Rusttanagar]]{{,}} [[Rustullkrage]]{{,}} [[Rustvengbergkall]]{{,}} [[Sepiamaurpitta]]{{,}} [[Sigdmaurpitta]]{{,}} [[Sjaketteremitt]]{{,}} [[Skiferkjerrsporv]]{{,}} [[Skiferkronemaurpitta]]{{,}} [[Skjegghokko]]{{,}} [[Skjeggmaurpitta]]{{,}} [[Smaragdtanagar]]{{,}} [[Solbuksporv]]{{,}} [[Sølvtanagar]]{{,}} [[Sørgjedunfot]]{{,}} [[Sørgjestifthale]]{{,}} [[Sotmaurvireo]]{{,}} [[Sottanagar]]{{,}} [[Sottapakulo]]{{,}} [[Sporvedue]]{{,}} [[Spragletrejeger]]{{,}} [[Stjernestammeløpar]]{{,}} [[Strekhovudtrejeger]]{{,}} [[Strekmaurvarslar]]{{,}} [[Strekøyrestifthale]]{{,}} [[Stripebrystmaursmett]]{{,}} [[Stripegråstjert]]{{,}} [[Svartblomsterborar]]{{,}} [[Svartbrystdunfot]]{{,}} [[Svartbrystfruktetar]]{{,}} [[Svartbuksedunfot]]{{,}} [[Svarthaketanagar]]{{,}} [[Svartkronetanagar]]{{,}} [[Svartmaurvireo]]{{,}} [[Svartnebbsmaragd]]{{,}} [[Svartnebbtukan]]{{,}} [[Svartnebbvireo]]{{,}} [[Svartsolitærtrast]]{{,}} [[Svoveltyrannulett]]{{,}} [[Talassintanagar]]{{,}} [[Tanagarsporv]]{{,}} [[Taotinamu]]{{,}} [[Torquehauk]]{{,}} [[Tukanskjeggfugl]]{{,}} [[Turkisskrikje]]{{,}} [[Turkisstrupedunfot]]{{,}} [[Turmalinsolengel]]{{,}} [[Umbrasmett]]{{,}} [[Umbratistelstjert]]{{,}} [[Vatrekolibri]]{{,}} [[Vulkanoreade]]{{,}} ***Birds of the Venezuelan Andes ****[[Andeskrikkand]]{{,}} [[Bambustinamu]]{{,}} [[Bektapakulo]]{{,}} [[Bergtyrannulett]]{{,}} [[Brunhalesabelveng]]{{,}} [[Brunissekjerrsporv]]{{,}} [[Brunoropendola]]{{,}} [[Diademtyrann]]{{,}} [[Fjellskjeggsmett]]{{,}} [[Fløyelsmaurfugl]]{{,}} [[Fregnepapegøye]]{{,}} [[Gladiatormanakin]]{{,}} [[Glansblomsterborar]]{{,}} [[Gråkronetanagar]]{{,}} [[Grånakkemaurpitta]]{{,}} [[Gråstrupeparula]]{{,}} [[Grønbukkolibri]]{{,}} [[Grøninka]]{{,}} [[Gulbeintrast]]{{,}} [[Gulbryntyrannulett]]{{,}} [[Gullbrystfruktetar]]{{,}} [[Gullinka]]{{,}} [[Gulnebbtukan]]{{,}} [[Gyllenhalekolibri]]{{,}} [[Gyllensolengel]]{{,}} [[Halsbandtukan]]{{,}} [[Kanelkjerrsporv]]{{,}} [[Knøttkolibri]]{{,}} [[Koboltskrikje]]{{,}} [[Kolgrovnebb]]{{,}} [[Koparbukdunfot]]{{,}} [[Korthalesmaragd]]{{,}} [[Kvitbrillekvitstjert]]{{,}} [[Kvitsideblomsterborar]]{{,}} [[Kvitskjegghjelmkolibri]]{{,}} [[Kvitsmekkemanakin]]{{,}} [[Langhaledunfot]]{{,}} [[Magdalenamaurfugl]]{{,}} [[Meridakjerrsporv]]{{,}} [[Meridatanagar]]{{,}} [[Nordhjelmhokko]]{{,}} [[Nordmeisetyrann]]{{,}} [[Okerbryntistelstjert]]{{,}} [[Okerhalekolibri]]{{,}} [[Oransjebuktrast]]{{,}} [[Oransjenebbskogtrast]]{{,}} [[Paljettkokette]]{{,}} [[Paramosisik]]{{,}} [[Perletapakulo]]{{,}} [[Pipeflatnebb]]{{,}} [[Raudhovudmaurpitta]]{{,}} [[Raudhovudskjeggfugl]]{{,}} [[Raudkronetodityrann]]{{,}} [[Raudpanneparakitt]]{{,}} [[Raudsisik]]{{,}} [[Rosenkroneparakitt]]{{,}} [[Rustbryntyrann]]{{,}} [[Rustbrystmaurpitta]]{{,}} [[Rustmaurpitta]]{{,}} [[Rustskaftkolibri]]{{,}} [[Rusttreløpar]]{{,}} [[Rustvengbergkall]]{{,}} [[Skiferkjerrsporv]]{{,}} [[Smalstjertsmaragd]]{{,}} [[Sølvøyrehokko]]{{,}} [[Sotmaurvireo]]{{,}} [[Spragletrejeger]]{{,}} [[Stormaurpitta]]{{,}} [[Strekhovudtrejeger]]{{,}} [[Stripebryststifthale]]{{,}} [[Stripestrupeeremitt]]{{,}} [[Svartkronetanagar]]{{,}} [[Svartnebbtukan]]{{,}} [[Svarttyrann]]{{,}} [[Tachiramaurpitta]]{{,}} [[Taotinamu]]{{,}} [[Torquehauk]]{{,}} [[Venezuelamaurfugl]]{{,}} [[Venezuelaseglar]]{{,}} ***Birds of the Peruvian Andes ****[[Amestystsolengel]]{{,}} [[Ampaytapakulo]]{{,}} [[Ancashtapakulo]]{{,}} [[Andesparakitt]]{{,}} [[Andessottyrann]]{{,}} [[Atuenmaurpitta]]{{,}} [[Auroratanagar]]{{,}} [[Ayacuchomaurpitta]]{{,}} [[Ayacuchotistelstjert]]{{,}} [[Bambussaltator]]{{,}} [[Bambustinamu]]{{,}} [[Bandhalefruktetar]]{{,}} [[Bandskogsmett]]{{,}} [[Bekmanakin]]{{,}} [[Bekmetallstjert]]{{,}} [[Bektapakulo]]{{,}} [[Bergparula]]{{,}} [[Blåbandtukan]]{{,}} [[Blågumpmanakin]]{{,}} [[Blåpannelansenebb]]{{,}} [[Bleiknebbmaurpitta]]{{,}} [[Blodnakkespett]]{{,}} [[Blyhettetinamu]]{{,}} [[Blykronelauvtyrann]]{{,}} [[Boliviatapakulo]]{{,}} [[Boliviatyrannulett]]{{,}} [[Brilletistelstjert]]{{,}} [[Bronsehalekolibri]]{{,}} [[Brunbrystsporv]]{{,}} [[Brunflanketanagar]]{{,}} [[Brunhovudmaurfugl]]{{,}} [[Brunkronenålkolibri]]{{,}} [[Brunmaurpitta]]{{,}} [[Brunryggkorgfugl]]{{,}} [[Brunryggmaurvarslar]]{{,}} [[Brunsidesporv]]{{,}} [[Brunsmett]]{{,}} [[Brunsolitærtrast]]{{,}} [[Bruntipptukan]]{{,}} [[Cajamarcatanagar]]{{,}} [[Cuscokjerrsporv]]{{,}} [[Cuzcotanagar]]{{,}} [[Cuzcotyrann]]{{,}} [[Darwintinamu]]{{,}} [[Diademtapakulo]]{{,}} [[Droplesmett]]{{,}} [[Eldkronetyrann]]{{,}} [[Eldstrupefruktetar]]{{,}} [[Fjellfotelenia]]{{,}} [[Flammebrystfruktetar]]{{,}} [[Flekkstrupekolibri]]{{,}} [[Flekktrejeger]]{{,}} [[Fregnepapegøye]]{{,}} [[Glostrupemetallstjert]]{{,}} [[Gråbrystnålstjert]]{{,}} [[Gråbukkolibri]]{{,}} [[Gråhovudmaurfugl]]{{,}} [[Gråstrupeeremitt]]{{,}} [[Gråtapakulo]]{{,}} [[Grønhovudoreade]]{{,}} [[Gulbryntukan]]{{,}} [[Gulkinnbekard]]{{,}} [[Gullkronekjerrsporv]]{{,}} [[Gullryggfjelltanagar]]{{,}} [[Gullstrupesolengel]]{{,}} [[Gulmaska sporvepapegøye]]{{,}} [[Gulnebbtukan]]{{,}} [[Gulskjerftanagar]]{{,}} [[Gulstrupetanagar]]{{,}} [[Hettetukan]]{{,}} [[Honningtanagar]]{{,}} [[Inkakjerrsporv]]{{,}} [[Inkakotinga]]{{,}} [[Inkameisetyrann]]{{,}} [[Inkasmett]]{{,}} [[Inkatyrann]]{{,}} [[Inkatyrannulett]]{{,}} [[Inkaugle]]{{,}} [[Inkavimpelstjert]]{{,}} [[Jalcatapakulo]]{{,}} [[Jocotocomaurpitta]]{{,}} [[Junindukkar]]{{,}} [[Junintapakulo]]{{,}} [[Kaktuskorgfugl]]{{,}} [[Kanelbukkjerrsporv]]{{,}} [[Kaneltodityrann]]{{,}} [[Kastanjebrystkolibri]]{{,}} [[Kastanjebuktanagar]]{{,}} [[Keisarbekkasin]]{{,}} [[Kinnskjeggugle]]{{,}} [[Kjempekjeglenebb]]{{,}} [[Koboltnålkolibri]]{{,}} [[Kongesolengel]]{{,}} [[Kremkronestifthale]]{{,}} [[Krumnebbtinamu]]{{,}} [[Krumvengpiha]]{{,}} [[Kvitbrynkjeglenebb]]{{,}} [[Kvitbrystdunfot]]{{,}} [[Kvithaketistelstjert]]{{,}} [[Kvithalsparakitt]]{{,}} [[Kvithandtapakulo]]{{,}} [[Kvithovudkjerrsporv]]{{,}} [[Kvitkinnkotinga]]{{,}} [[Kvitkinnsolitærtrast]]{{,}} [[Kvitkronestiftstjert]]{{,}} [[Kvitsideblomsterborar]]{{,}} [[Kvitvenghokko]]{{,}} [[Kvitvengkjerrsporv]]{{,}} [[Kvitvengsottyrann]]{{,}} [[Lavametallstjert]]{{,}} [[Lenkjeskrikje]]{{,}} [[Lojaugle]]{{,}} [[Maraondue]]{{,}} [[Marcapatastifthale]]{{,}} [[Maronbrysttyrann]]{{,}} [[Maskekjerrsporv]]{{,}} [[Mefistomeisetyrann]]{{,}} [[Meisedaknis]]{{,}} [[Mosetyrann]]{{,}} [[Neblinatapakulo]]{{,}} [[Nøttemaurpitta]]{{,}} [[Okerpannemaurpitta]]{{,}} [[Olivenbrysttyrann]]{{,}} [[Olivennålkolibri]]{{,}} [[Olivensisik]]{{,}} [[Olivenvireo]]{{,}} [[Oransjestrupetanagar]]{{,}} [[Oskepiha]]{{,}} [[Oskestrupemaursmett]]{{,}} [[Osketanagar]]{{,}} [[Paljettkokette]]{{,}} [[Paradiskolibri]]{{,}} [[Pardusco]]{{,}} [[Parykkpapegøye]]{{,}} [[Peruandessporv]]{{,}} [[Perubriljant]]{{,}} [[Perutapakulo]]{{,}} [[Perutinamu]]{{,}} [[Peruvimpelstjert]]{{,}} [[Pilspisspikulett]]{{,}} [[Piuramaurpitta]]{{,}} [[Piuratanagar]]{{,}} [[Piuratyrann]]{{,}} [[Platinatanagar]]{{,}} [[Polylepismeisetyrann]]{{,}} [[Polylepistapakulo]]{{,}} [[Punatistelstjert]]{{,}} [[Purpurstrupesolengel]]{{,}} [[Pygmékolibri]]{{,}} [[Quechuadunfot]]{{,}} [[Quechuaugle]]{{,}} [[Raudhettepiranga]]{{,}} [[Raudhovudkjerrsporv]]{{,}} [[Raudhovudtodityrann]]{{,}} [[Raudkronenålstjert]]{{,}} [[Raudmaurpitta]]{{,}} [[Raudmjukstjert]]{{,}} [[Raudstrupemetallstjert]]{{,}} [[Raudtoppmanakin]]{{,}} [[Ravinekorgfugl]]{{,}} [[Regentbergkall]]{{,}} [[Regnbogeinka]]{{,}} [[Rimdaknis]]{{,}} [[Rosenstrupebriljant]]{{,}} [[Rustbandtyrann]]{{,}} [[Rustbryntanagar]]{{,}} [[Rustbrystinka]]{{,}} [[Rustbrysttannvaktel]]{{,}} [[Rustbukstifthale]]{{,}} [[Rusthalesigderemitt]]{{,}} [[Rustkronenålstjert]]{{,}} [[Rustmaurvarslar]]{{,}} [[Rustnålstjert]]{{,}} [[Rustpannekorgfugl]]{{,}} [[Ruststenkmaurpitta]]{{,}} [[Rusttanagar]]{{,}} [[Rustvengtyrannulett]]{{,}} [[Sepiasmett]]{{,}} [[Siratkokette]]{{,}} [[Sitronpannetyrann]]{{,}} [[Sjaketteremitt]]{{,}} [[Sjakkpikulett]]{{,}} [[Skiferkronemaurpitta]]{{,}} [[Skjeggblomsterborar]]{{,}} [[Skjegghokko]]{{,}} [[Skjegginkasporv]]{{,}} [[Skjelmetallstjert]]{{,}} [[Skrifthalekorgfugl]]{{,}} [[Soltjukknebb]]{{,}} [[Sølvtanagar]]{{,}} [[Sørgjestifthale]]{{,}} [[Sotøyrestifthale]]{{,}} [[Spraglesolkolibri]]{{,}} [[Stolakolibri]]{{,}} [[Storfottapakulo]]{{,}} [[Storstifthale]]{{,}} [[Strekmaurvarslar]]{{,}} [[Strekøyrestifthale]]{{,}} [[Stripebrystkorgfugl]]{{,}} [[Stripebrystmaursmett]]{{,}} [[Stripegråstjert]]{{,}} [[Stripehovudmaurpitta]]{{,}} [[Svartbrystoreade]]{{,}} [[Svartkinntanagar]]{{,}} [[Svartmaskekjerrsporv]]{{,}} [[Svartøyrekorgfugl]]{{,}} [[Svartstrupeblomsterborar]]{{,}} [[Svarttinamu]]{{,}} [[Svartvengpapegøye]]{{,}} [[Svoveltyrannulett]]{{,}} [[Tjukknebbsisik]]{{,}} [[Tjukknebbtunnelfugl]]{{,}} [[Trestripetanagar]]{{,}} [[Trilletapakulo]]{{,}} [[Umbratistelstjert]]{{,}} [[Urubambamaurpitta]]{{,}} [[Utcubambatapakulo]]{{,}} [[Vatrekolibri]]{{,}} [[Vilcabambakjerrsporv]]{{,}} [[Vilcabambatapakulo]]{{,}} [[Vilcabambatistelstjert]]{{,}} [[Yungasdvergtyrann]]{{,}} ****Birds of the Cordillera Oriental (Peru) *****[[Andesklippehane]]{{,}} [[Asurkronemanakin]]{{,}} [[Cuzcokolibri]]{{,}} [[Inkaeremitt]]{{,}} [[Krembukmaursmett]]{{,}} [[Kvitbrynkjeglenebb]]{{,}} [[Nøttemaurpitta]]{{,}} [[Paljettsolkolibri]]{{,}} [[Perukolibri]]{{,}} [[Raudbelteskjeggfugl]]{{,}} [[Raudflankeskjeggfugl]]{{,}} [[Sirahokko]]{{,}} [[Siratanagar]]{{,}} [[Sjakkpikulett]]{{,}} [[Smekkefruktetar]]{{,}} ****Birds of the Puna grassland *****[[Ancashtapakulo]]{{,}} [[Andesavosett]]{{,}} [[Andesdue]]{{,}} [[Andesflamingo]]{{,}} [[Andesnegrito]]{{,}} [[Andesoreade]]{{,}} [[Andesseglar]]{{,}} [[Andesvipe]]{{,}} [[Argentinapiplerke]]{{,}} [[Bergmaurvarslar]]{{,}} [[Chiguancotrast]]{{,}} [[Chileflamingo]]{{,}} [[Chilehubro]]{{,}} [[Diademlo]]{{,}} [[Diamanttannvaktel]]{{,}} [[Fjellkarakara]]{{,}} [[Fjelltinamu]]{{,}} [[Flekkhalstinamu]]{{,}} [[Gråbukrovtyrann]]{{,}} [[Gråkinnsporv]]{{,}} [[Grånakketornfugl]]{{,}} [[Graskorgfugl]]{{,}} [[Gullflekkdue]]{{,}} [[Gulmaskeparakitt]]{{,}} [[Gulnebbmeisetyrann]]{{,}} [[Gusjesporv]]{{,}} [[Inkaoropendola]]{{,}} [[Krattkorgfugl]]{{,}} [[Krembrystkorgfugl]]{{,}} [[Kvitbryntyrann]]{{,}} [[Kvitbrystkolibri]]{{,}} [[Kvithalerovtyrann]]{{,}} [[Kvitstrupeandessporv]]{{,}} [[Kvitstrupemarkløpar]]{{,}} [[Kvitvengbergkall]]{{,}} [[Kvitvengsporv]]{{,}} [[Langnebbmarkløpar]]{{,}} [[Langnebbtunnelfugl]]{{,}} [[Lysbukbergkall]]{{,}} [[Oskemarktyrann]]{{,}} [[Patagoniatunnelfugl]]{{,}} [[Punaand]]{{,}} [[Punabekkasin]]{{,}} [[Punaflamingo]]{{,}} [[Punaibis]]{{,}} [[Punalo]]{{,}} [[Punamarktyrann]]{{,}} [[Punarypesnipe]]{{,}} [[Punasporv]]{{,}} [[Punasvale]]{{,}} [[Punatapakulo]]{{,}} [[Punatinamu]]{{,}} [[Punatistelstjert]]{{,}} [[Punatunnelfugl]]{{,}} [[Punatyrann]]{{,}} [[Raudflekkparakitt]]{{,}} [[Raudkronemarktyrann]]{{,}} [[Raudkronenålstjert]]{{,}} [[Raudvengtyrann]]{{,}} [[Ravinemarkløpar]]{{,}} [[Ringsporv]]{{,}} [[Rusthalslo]]{{,}} [[Rustkronemaurvarslar]]{{,}} [[Rustrypesnipe]]{{,}} [[Salandessporv]]{{,}} [[Skifertapakulo]]{{,}} [[Skjelstrupemarkløpar]]{{,}} [[Snøbergkall]]{{,}} [[Spydmarkspett]]{{,}} [[Steinmarkløpar]]{{,}} [[Stormarktyrann]]{{,}} [[Støvbadedue]]{{,}} [[Strekpannetornfugl]]{{,}} [[Stripemarkløpar]]{{,}} [[Svartbrystoreade]]{{,}} [[Svarthovudandessporv]]{{,}} [[Svartsisik]]{{,}} [[Tataupatinamu]]{{,}} [[Tjukknebbsisik]]{{,}} *****Birds of the Altiplano ******[[Andesibis]]{{,}} [[Andessothøne]]{{,}} [[Fjellnandu]]{{,}} [[Junindukkar]]{{,}} [[Keisarsporv]]{{,}} [[Kjempesothøne]]{{,}} [[Mørkvengtunnelfugl]]{{,}} [[Prikkskeiand]]{{,}} [[Titicacadukkar]]{{,}} ***Birds of the Bolivian Andes ****[[Amestystsolengel]]{{,}} [[Andesparakitt]]{{,}} [[Bandhalefruktetar]]{{,}} [[Bergparula]]{{,}} [[Blåbandtukan]]{{,}} [[Bleikkronestifthale]]{{,}} [[Blyhettetinamu]]{{,}} [[Boliviakjerrsporv]]{{,}} [[Boliviamaurpitta]]{{,}} [[Boliviasporv]]{{,}} [[Boliviaspottefugl]]{{,}} [[Boliviastifthale]]{{,}} [[Boliviatapakulo]]{{,}} [[Boliviatrupial]]{{,}} [[Boliviatyrannulett]]{{,}} [[Brunhovudkjerrsporv]]{{,}} [[Brunkronenålkolibri]]{{,}} [[Brunoreade]]{{,}} [[Brunryggkorgfugl]]{{,}} [[Brunsmett]]{{,}} [[Bruntipptukan]]{{,}} [[Cochabambasporv]]{{,}} [[Consatakorgfugl]]{{,}} [[Cuzcotyrann]]{{,}} [[Darwintinamu]]{{,}} [[Diademtapakulo]]{{,}} [[Dvergrypesnipe]]{{,}} [[Fiolettstrupeinka]]{{,}} [[Flammebrystfruktetar]]{{,}} [[Gråbukblomsterborar]]{{,}} [[Gråkjeglenebb]]{{,}} [[Gråspirsporv]]{{,}} [[Gulvengtrupial]]{{,}} [[Hettetukan]]{{,}} [[Hornsothøne]]{{,}} [[Inkaugle]]{{,}} [[Inkavimpelstjert]]{{,}} [[Kastanjebuktanagar]]{{,}} [[Kjempekjeglenebb]]{{,}} [[Koboltnålkolibri]]{{,}} [[Kometkolibri]]{{,}} [[Korthalesporv]]{{,}} [[Krumvengpiha]]{{,}} [[Kvitbrynkjeglenebb]]{{,}} [[Kvitkinnsolitærtrast]]{{,}} [[Kvitvengsottyrann]]{{,}} [[Lenkjeskrikje]]{{,}} [[Maronbrysttyrann]]{{,}} [[Nymfespett]]{{,}} [[Okerbandtyrannulett]]{{,}} [[Olivennålkolibri]]{{,}} [[Olivensisik]]{{,}} [[Oransjebryntanagar]]{{,}} [[Oransjekinnmaurpitta]]{{,}} [[Osketanagar]]{{,}} [[Parykkpapegøye]]{{,}} [[Pilspisspikulett]]{{,}} [[Platinatanagar]]{{,}} [[Quechuadunfot]]{{,}} [[Raudøyreara]]{{,}} [[Regentbergkall]]{{,}} [[Rustbandtyrann]]{{,}} [[Rustbrystinka]]{{,}} [[Rustbrysttannvaktel]]{{,}} [[Rustmaurvarslar]]{{,}} [[Rustnålstjert]]{{,}} [[Siratkokette]]{{,}} [[Sitronhovudsporv]]{{,}} [[Sitronpannetyrann]]{{,}} [[Skjeggblomsterborar]]{{,}} [[Skjelmetallstjert]]{{,}} [[Skrifthalekorgfugl]]{{,}} [[Sotøyrestifthale]]{{,}} [[Stripebrystkorgfugl]]{{,}} [[Stripebrystmaursmett]]{{,}} [[Svartmaskekjerrsporv]]{{,}} [[Svartsolkolibri]]{{,}} [[Svartstrupetistelstjert]]{{,}} [[Svartvengpapegøye]]{{,}} [[Trestripetanagar]]{{,}} [[Trilletapakulo]]{{,}} [[Yungasdvergtyrann]]{{,}} ****Birds of the Yungas *****[[Andesskifertrast]]{{,}} [[Aymaraeremitt]]{{,}} [[Bandlauvtyrann]]{{,}} [[Blåpannedunfot]]{{,}} [[Blysottyrann]]{{,}} [[Brillebørstetyrann]]{{,}} [[Brunkronekvitstjert]]{{,}} [[Diademtapakulo]]{{,}} [[Eldkroneparula]]{{,}} [[Fleirfargeskjeggfugl]]{{,}} [[Flekktanagar]]{{,}} [[Flodparula]]{{,}} [[Gråkronetodityrann]]{{,}} [[Gulkragetanagar]]{{,}} [[Gullbryntyrann]]{{,}} [[Gulnebbkasik]]{{,}} [[Gulskuldermaursmett]]{{,}} [[Inkaoropendola]]{{,}} [[Inkaparula]]{{,}} [[Inkatopptyrann]]{{,}} [[Intitanagar]]{{,}} [[Jadespett]]{{,}} [[Kanelpannebladdansar]]{{,}} [[Kvitstrupemaurpitta]]{{,}} [[Lyrenatteramn]]{{,}} [[Maskaratanagar]]{{,}} [[Nymfebladdansar]]{{,}} [[Olivenmånesmett]]{{,}} [[Oransjekinnmaurpitta]]{{,}} [[Panlauvtyrann]]{{,}} [[Raudflekkparakitt]]{{,}} [[Risemaurvarslar]]{{,}} [[Rundhalemanakin]]{{,}} [[Rustkinnugle]]{{,}} [[Sandiatanagar]]{{,}} [[Sitronsporv]]{{,}} [[Skifermyggetar]]{{,}} [[Skifertanagar]]{{,}} [[Soldatara]]{{,}} [[Soltanagar]]{{,}} [[Sørhjelmhokko]]{{,}} [[Storbekard]]{{,}} [[Stortodityrann]]{{,}} [[Stripemeiselnebb]]{{,}} [[Svartryggtodityrann]]{{,}} [[Ucayalipikulett]]{{,}} [[Yungasdue]]{{,}} [[Yungaslauvtyrann]]{{,}} [[Yungasmanakin]]{{,}} [[Yungasmaursmett]]{{,}} [[Yungasparula]]{{,}} [[Yungastodityrann]]{{,}} [[Yungasugle]]{{,}} *****Birds of the Southern Andean Yungas ******[[Aymaraparakitt]]{{,}} [[Kvitbryntapakulo]]{{,}} [[Kvitstrupemaurpitta]]{{,}} [[Oreamazon]]{{,}} [[Raudbrillehokko]]{{,}} [[Rustbrynsporv]]{{,}} [[Rustbuktanagar]]{{,}} [[Rustflankesporv]]{{,}} [[Ruststrupefossekall]]{{,}} [[Saltaseglar]]{{,}} [[Saltaugle]]{{,}} [[Skiferelenia]]{{,}} [[Småkasik]]{{,}} [[Smalhalekolibri]]{{,}} [[Sothokko]]{{,}} [[Tarijatapakulo]]{{,}} [[Tucumansporv]]{{,}} [[Vatrebrysttornfugl]]{{,}} [[Yungashokko]]{{,}} [[Yungassporv]]{{,}} *Fuglar i caatingaen **[[Bahiaviftetyrann]]{{,}} [[Bandmaurvarslar]]{{,}} [[Båtnebbtyrann]]{{,}} [[Baturitéparakitt]]{{,}} [[Blåhovudparakitt]]{{,}} [[Bleikfotomnfugl]]{{,}} [[Bleiktrupial]]{{,}} [[Brasilhokko]]{{,}} [[Brasilsisik]]{{,}} [[Brasilskrikje]]{{,}} [[Brilleara]]{{,}} [[Brunkinnpikulett]]{{,}} [[Caatingaeremitt]]{{,}} [[Caatingamaursmett]]{{,}} [[Caatingaspett]]{{,}} [[Caatingatreløpar]]{{,}} [[Campostrupial]]{{,}} [[Diamantinatapakulo]]{{,}} [[Dominikanarkardinal]]{{,}} [[Goiásparakitt]]{{,}} [[Grågnistsporv]]{{,}} [[Gråhovudstifthale]]{{,}} [[Gråtannvaktel]]{{,}} [[Grønelenia]]{{,}} [[Gulbeintinamu]]{{,}} [[Gulbrysttyrann]]{{,}} [[Gullmarkspett]]{{,}} [[Gullpanneparakitt]]{{,}} [[Guyanatyrannulett]]{{,}} [[Haciendaomnfugl]]{{,}} [[Halvmånemaursmett]]{{,}} [[Hornkolibri]]{{,}} [[Indigoara]]{{,}} [[Jandayaparakitt]]{{,}} [[Kaktusparakitt]]{{,}} [[Keisarmanakin]]{{,}} [[Krattmyggsmett]]{{,}} [[Kvekkerikse]]{{,}} [[Kvitaugetinamu]]{{,}} [[Kvitbrynhokko]]{{,}} [[Kvitbrynmaurpitta]]{{,}} [[Kvitkronefrøetar]]{{,}} [[Kvitstrupefrøetar]]{{,}} [[Kvittyrann]]{{,}} [[Langnebbsmett]]{{,}} [[Lysbuktyrakin]]{{,}} [[Mangroverikse]]{{,}} [[Nordraudtyrann]]{{,}} [[Okerspett]]{{,}} [[Paraibatreløper]]{{,}} [[Perlepikulett]]{{,}} [[Planaltoeremitt]]{{,}} [[Raudbeinseriema]]{{,}} [[Raudbogetreløpar]]{{,}} [[Raudstrupetanagar]]{{,}} [[Raudtornskrikje]]{{,}} [[Raudvengstifthale]]{{,}} [[Rustbrysteremitt]]{{,}} [[Rustbuktrast]]{{,}} [[Sayacatanagar]]{{,}} [[Skjeggklokkefugl]]{{,}} [[Skjelhovudpapegøye]]{{,}} [[Sølvkinnmaurvarslar]]{{,}} [[Sporvedue]]{{,}} [[Stormeiskrypar]]{{,}} [[Storviftetyrann]]{{,}} [[Striperyggmaurfugl]]{{,}} [[Suirirityrann]]{{,}} [[Svalekolibri]]{{,}} [[Svartbukmaursmett]]{{,}} [[Svartryggvasstyrann]]{{,}} [[Svarttanagar]]{{,}} [[Svarttippomnfugl]]{{,}} [[Tataupatinamu]]{{,}} *Fuglar i cerradoen **[[Alvespett]]{{,}} [[Araguaiastiftstjert]]{{,}} [[Bandmaurvarslar]]{{,}} [[Båtnebbtyrann]]{{,}} [[Beltefrøetar]]{{,}} [[Benediktinertityra]]{{,}} [[Blåaugedue]]{{,}} [[Blågulara]]{{,}} [[Blåsporv]]{{,}} [[Blondinespett]]{{,}} [[Brasilhokko]]{{,}} [[Brunhovudspett]]{{,}} [[Brunstrupesaltator]]{{,}} [[Caatingaspett]]{{,}} [[Caatingavireo]]{{,}} [[Camposdue]]{{,}} [[Campostyrann]]{{,}} [[Cerradomånesmett]]{{,}} [[Cerradotyrann]]{{,}} [[Chiririparakitt]]{{,}} [[Dvergara]]{{,}} [[Dvergtinamu]]{{,}} [[Flekktinamu]]{{,}} [[Gråhovudstifthale]]{{,}} [[Graselenia]]{{,}} [[Grønelenia]]{{,}} [[Grønvengsaltator]]{{,}} [[Gulhalsibis]]{{,}} [[Gullmarkspett]]{{,}} [[Gullpanneparakitt]]{{,}} [[Gulnakkeara]]{{,}} [[Gulstrupespett]]{{,}} [[Haciendaomnfugl]]{{,}} [[Hjelmmanakin]]{{,}} [[Hornkolibri]]{{,}} [[Høvdingspett]]{{,}} [[Hyasintara]]{{,}} [[Indianarugle]]{{,}} [[Kalksteinssabelveng]]{{,}} [[Kastanjenatthauk]]{{,}} [[Kilehalesporv]]{{,}} [[Kjemperikse]]{{,}} [[Kjerrtyrann]]{{,}} [[Kransbekard]]{{,}} [[Krøllhokko]]{{,}} [[Krøllskrikje]]{{,}} [[Kvitgumptanagar]]{{,}} [[Kvitgumptyrann]]{{,}} [[Kvitøyredovenfugl]]{{,}} [[Kvitspett]]{{,}} [[Lysbuktyrakin]]{{,}} [[Maskemyggsmett]]{{,}} [[Meisesporv]]{{,}} [[Minasgeraisbladdansar]]{{,}} [[Okerbrystsmett]]{{,}} [[Oskeseglar]]{{,}} [[Planaltoeremitt]]{{,}} [[Pygmétinamu]]{{,}} [[Raudbeinseriema]]{{,}} [[Raudbrystnovise]]{{,}} [[Rustbuktrast]]{{,}} [[Rustpygmétyrann]]{{,}} [[Rustvengmaurvarslar]]{{,}} [[Rustvengtyrann]]{{,}} [[Sayacatanagar]]{{,}} [[Serrasporv]]{{,}} [[Sincoramaursmett]]{{,}} [[Sitronsporv]]{{,}} [[Skjelhovudpapegøye]]{{,}} [[Solpapegøye]]{{,}} [[Sørmaurtyrann]]{{,}} [[Stortornfugl]]{{,}} [[Suirirityrann]]{{,}} [[Sumphokko]]{{,}} [[Svalekolibri]]{{,}} [[Svartkinnsporv]]{{,}} [[Svartryggvasstyrann]]{{,}} [[Svartsidetanagar]]{{,}} [[Svartstrupesaltator]]{{,}} [[Svarttanagar]]{{,}} [[Tocotukan]]{{,}} [[Tupikongetyrann]]{{,}} [[Varslartanagar]]{{,}} *Fuglar i atlanterhavsskogen **[[Alagoasbladdansar]]{{,}} [[Alagoashokko]]{{,}} [[Alagoasmaursmett]]{{,}} [[Alagoasstifthale]]{{,}} [[Ametystvakteldue]]{{,}} [[Araucarianålstjert]]{{,}} [[Asurskrikje]]{{,}} [[Bahiabladdansar]]{{,}} [[Bahiabørstepanne]]{{,}} [[Bahiaeremitt]]{{,}} [[Bahiahokko]]{{,}} [[Bahiamaursmett]]{{,}} [[Bahiastifthale]]{{,}} [[Bandhalemaurfugl]]{{,}} [[Bandtrogon]]{{,}} [[Blåbeltekotinga]]{{,}} [[Blåbukpapegøye]]{{,}} [[Blåhovudpapegøye]]{{,}} [[Blåmanakin]]{{,}} [[Blånakkeklorofonia]]{{,}} [[Blånakkemaurpitta]]{{,}} [[Blåryggmanakin]]{{,}} [[Blåstrupeparakitt]]{{,}} [[Blåstrupesmaragd]]{{,}} [[Bleikbryntrejeger]]{{,}} [[Bleikbrystmaurrikse]]{{,}} [[Bleikbrysttanagar]]{{,}} [[Bleikstifthale]]{{,}} [[Blekksporv]]{{,}} [[Blodstrupekotinga]]{{,}} [[Blymaurvireo]]{{,}} [[Boanovatapakulo]]{{,}} [[Botocudomaurfugl]]{{,}} [[Brasiltanagar]]{{,}} [[Brilletodityrann]]{{,}} [[Brunbeltesporv]]{{,}} [[Brunbrillebladdansar]]{{,}} [[Brunbrysttodityrann]]{{,}} [[Brundespot]]{{,}} [[Brunkronemotmot]]{{,}} [[Brunmaskeparakitt]]{{,}} [[Brunøyrepapegøye]]{{,}} [[Brunryggmaurvarslar]]{{,}} [[Brunryggparakitt]]{{,}} [[Brunskulderparakitt]]{{,}} [[Brunsolitærtrast]]{{,}} [[Brunstripemanakin]]{{,}} [[Bruntanagar]]{{,}} [[Bruntinamu]]{{,}} [[Brynjemaurfugl]]{{,}} [[Brynjeørn]]{{,}} [[Cyantanagar]]{{,}} [[Diademtanagar]]{{,}} [[Dominikanartyrann]]{{,}} [[Dropemaurvarslar]]{{,}} [[Dvergeremitt]]{{,}} [[Dvergpurpurdusk]]{{,}} [[Dvergtigerhegre]]{{,}} [[Eldhaleamazon]]{{,}} [[Eldkroneparakitt]]{{,}} [[Eldtopptanagar]]{{,}} [[Epålettanagar]]{{,}} [[Eremittinamu]]{{,}} [[Fagersørgjefugl]]{{,}} [[Fiolettkronedryade]]{{,}} [[Fiolstrupekolibri]]{{,}} [[Flaggermussvale]]{{,}} [[Flammemaskeamazon]]{{,}} [[Flekkbrystmaurvireo]]{{,}} [[Flekknebbtukan]]{{,}} [[Flodparula]]{{,}} [[Fløyelssottyrann]]{{,}} [[Frynseryggloauge]]{{,}} [[Fuglekongetyrann]]{{,}} [[Gaffeltodityrann]]{{,}} [[Gitterugle]]{{,}} [[Gladiatorspett]]{{,}} [[Gloaugetornfugl]]{{,}} [[Gråbrysttodityrann]]{{,}} [[Gråbukhauk]]{{,}} [[Grågumpseglar]]{{,}} [[Gråhovudattila]]{{,}} [[Gråhovudlauvtyrann]]{{,}} [[Gråhovudtyrann]]{{,}} [[Gråkronetodityrann]]{{,}} [[Grånakkepiprit]]{{,}} [[Granatdue]]{{,}} [[Gråryggfrøetar]]{{,}} [[Gråryggrøyrkrypar]]{{,}} [[Gråryggskogfalk]]{{,}} [[Gråsabelveng]]{{,}} [[Gråsørgjetyrann]]{{,}} [[Gråtannvaktel]]{{,}} [[Gråvengkotinga]]{{,}} [[Greinjeger]]{{,}} [[Grøndespot]]{{,}} [[Grønhonningkrypar]]{{,}} [[Grønkronealv]]{{,}} [[Grønryggtrogon]]{{,}} [[Grøntjukknebb]]{{,}} [[Grønvipekolibri]]{{,}} [[Guaranisporv]]{{,}} [[Gulbeintinamu]]{{,}} [[Gulbeintrast]]{{,}} [[Gulbrillebladdansar]]{{,}} [[Gulbrynbladdansar]]{{,}} [[Gulbrynspett]]{{,}} [[Gulbrynugle]]{{,}} [[Gulbrysttyrann]]{{,}} [[Gulbukknøttyrann]]{{,}} [[Gulgumpattila]]{{,}} [[Gulgumptanagar]]{{,}} [[Gulhalstanagar]]{{,}} [[Gulkronehegre]]{{,}} [[Gullkronetyrakin]]{{,}} [[Gullsnittanagar]]{{,}} [[Gullvengkotinga]]{{,}} [[Gulstrupespett]]{{,}} [[Gultygletodityrann]]{{,}} [[Gyllenbukeufonia]]{{,}} [[Halvmånedovenfugl]]{{,}} [[Hermestapakulo]]{{,}} [[Høvdingtyrann]]{{,}} [[Indianarugle]]{{,}} [[Jungelspett]]{{,}} [[Kaingangmaurfugl]]{{,}} [[Kanelgumppiha]]{{,}} [[Kårdemanakin]]{{,}} [[Kastanjebukeufonia]]{{,}} [[Kastanjehovudtanagar]]{{,}} [[Kjerrstifthale]]{{,}} [[Klortanagar]]{{,}} [[Knøttugle]]{{,}} [[Kolibriseglar]]{{,}} [[Koparryggtanagar]]{{,}} [[Krabbevåk]]{{,}} [[Krattkrypar]]{{,}} [[Krattrikse]]{{,}} [[Kremmyggsmett]]{{,}} [[Kremstrupetreløpar]]{{,}} [[Kroknebbglente]]{{,}} [[Krushokko]]{{,}} [[Kuttevåk]]{{,}} [[Kvekkerikse]]{{,}} [[Kvitaugelauvgranskar]]{{,}} [[Kvitbrillebladdansar]]{{,}} [[Kvitbringerikse]]{{,}} [[Kvitbrysttapakulo]]{{,}} [[Kvitbuktanagar]]{{,}} [[Kvitbuktodityrann]]{{,}} [[Kvitgumpvåk]]{{,}} [[Kvithakekolibri]]{{,}} [[Kvithalslauvgranskar]]{{,}} [[Kvithovudvåk]]{{,}} [[Kvitkrageglente]]{{,}} [[Kvitkronemanakin]]{{,}} [[Kvitpanneklarisse]]{{,}} [[Kvitrandmaursmett]]{{,}} [[Kvitsidemaursmett]]{{,}} [[Kvitskjeggmanakin]]{{,}} [[Kvitskjeggmaurvarslar]]{{,}} [[Kvittippmaurrikse]]{{,}} [[Kvittippmaursmett]]{{,}} [[Kvitvenggloauge]]{{,}} [[Kvitvengkotinga]]{{,}} [[Kvitvengpotu]]{{,}} [[Langhalepotu]]{{,}} [[Langnebblauvvendar]]{{,}} [[Langnebbsmett]]{{,}} [[Leiremaurvarslar]]{{,}} [[Lianemaursmett]]{{,}} [[Lysbukkolibri]]{{,}} [[Mangroverikse]]{{,}} [[Marskmaursmett]]{{,}} [[Massingtanagar]]{{,}} [[Morionspett]]{{,}} [[Nakenstrupeklokkefugl]]{{,}} [[Nymfebladdansar]]{{,}} [[Okerbrystlauvgranskar]]{{,}} [[Okergumpmaurfugl]]{{,}} [[Okernakkepikulett]]{{,}} [[Okertodityrann]]{{,}} [[Olivenflatnebb]]{{,}} [[Olivenisfugl]]{{,}} [[Olivenryggmaurfugl]]{{,}} [[Oliventodityrann]]{{,}} [[Opalgumptanagar]]{{,}} [[Oransjevengamazon]]{{,}} [[Oskekronetyrann]]{{,}} [[Oskemaurvarslar]]{{,}} [[Palettanagar]]{{,}} [[Panlauvtyrann]]{{,}} [[Panskogfalk]]{{,}} [[Paprikaspett]]{{,}} [[Paranánålstjert]]{{,}} [[Paranátreløpar]]{{,}} [[Paranáugle]]{{,}} [[Parkspett]]{{,}} [[Perlebandtyrannulett]]{{,}} [[Pernambucolauvgranskar]]{{,}} [[Prikkbrystmaurpitta]]{{,}} [[Purpurbanddue]]{{,}} [[Pygménatteramn]]{{,}} [[Raudaugekjeglenebb]]{{,}} [[Raudbeinhonningkrypar]]{{,}} [[Raudbeltetukan]]{{,}} [[Raudbuktukan]]{{,}} [[Raudhakekolibri]]{{,}} [[Raudhovudmanakin]]{{,}} [[Raudkronemaurrikse]]{{,}} [[Raudkronemaurtanagar]]{{,}} [[Raudnakketanagar]]{{,}} [[Raudryggmaurvireo]]{{,}} [[Raudvengmaursmett]]{{,}} [[Raudvengspadenebb]]{{,}} [[Restingabladdansar]]{{,}} [[Ringtrådstjert]]{{,}} [[Riomaursmett]]{{,}} [[Risemaurvarslar]]{{,}} [[Rosenfotgraveteiro]]{{,}} [[Røyktrast]]{{,}} [[Rubinissetanagar]]{{,}} [[Rubinkolibri]]{{,}} [[Rubinstrupetanagar]]{{,}} [[Rufsenakkeamazon]]{{,}} [[Rustbrysteremitt]]{{,}} [[Rustbrystlauvvendar]]{{,}} [[Rustbukdovenfugl]]{{,}} [[Rustbukjordgauk]]{{,}} [[Rustgumpsporv]]{{,}} [[Rusthalemaurfugl]]{{,}} [[Rusthalemaurrikse]]{{,}} [[Rusthalstinamu]]{{,}} [[Rustkronemaurvarslar]]{{,}} [[Rustkronestifthale]]{{,}} [[Rustkronevireo]]{{,}} [[Rustmaurfugl]]{{,}} [[Rustnatteramn]]{{,}} [[Rusttornfugl]]{{,}} [[Safrantukan]]{{,}} [[Sagnebberemitt]]{{,}} [[Saracurarikse]]{{,}} [[Sepialauvvendar]]{{,}} [[Serramaursmett]]{{,}} [[Sitronbrystvireo]]{{,}} [[Skarpnebb]]{{,}} [[Skifergloauge]]{{,}} [[Skjeldue]]{{,}} [[Skjelgranamazon]]{{,}} [[Skjelhokko]]{{,}} [[Skjelmaurfugl]]{{,}} [[Skjelstrupeeremitt]]{{,}} [[Skjeltreløpar]]{{,}} [[Skjoldseglar]]{{,}} [[Slepnatteramn]]{{,}} [[Småkiskadi]]{{,}} [[Småmaursmett]]{{,}} [[Småsvaleseglar]]{{,}} [[Smusseremitt]]{{,}} [[Solgumptyrann]]{{,}} [[Sølvflankemaursmett]]{{,}} [[Sørbørstetyrann]]{{,}} [[Sotfrøetar]]{{,}} [[Sotgrassporv]]{{,}} [[Sothokko]]{{,}} [[Sotsaltator]]{{,}} [[Sotseglar]]{{,}} [[Sottrupial]]{{,}} [[Spydknottsmett]]{{,}} [[Ståleufonia]]{{,}} [[Stentorpiha]]{{,}} [[Stjernesmett]]{{,}} [[Stjernestrupemaursmett]]{{,}} [[Stjertbergkall]]{{,}} [[Storfrøetar]]{{,}} [[Stornebberemitt]]{{,}} [[Storpotu]]{{,}} [[Strålekokette]]{{,}} [[Straumkrypar]]{{,}} [[Stripemjukstjert]]{{,}} [[Sumptapakulo]]{{,}} [[Surucuatrogon]]{{,}} [[Svaledovenfugl]]{{,}} [[Svaledryade]]{{,}} [[Svalehalekotinga]]{{,}} [[Svanstyrann]]{{,}} [[Svartbeindaknis]]{{,}} [[Svartbogetreløpar]]{{,}} [[Svartbørstepanne]]{{,}} [[Svartflekksporv]]{{,}} [[Svarthaletyrann]]{{,}} [[Svarthovudmaursmett]]{{,}} [[Svartkinnmyggetar]]{{,}} [[Svartkolibri]]{{,}} [[Svartkronebekard]]{{,}} [[Svartkronelauvgranskar]]{{,}} [[Svartkronepiprit]]{{,}} [[Svartpannehokko]]{{,}} [[Svartryggtanagar]]{{,}} [[Svartskogørn]]{{,}} [[Tataupatinamu]]{{,}} [[Tinnmaursmett]]{{,}} [[Tiricaparakitt]]{{,}} [[Tjukknebbsaltator]]{{,}} [[Toppvåk]]{{,}} [[Trastetreløpar]]{{,}} [[Trastsmett]]{{,}} [[Trestripetyrann]]{{,}} [[Tretåjakamar]]{{,}} [[Tropeirofrøetar]]{{,}} [[Tropespottefugl]]{{,}} [[Tupinambatukan]]{{,}} [[Tupinambatyrakin]]{{,}} [[Turkishovudtanagar]]{{,}} [[Umbralauvvendar]]{{,}} [[Vatremaurfugl]]{{,}} [[Vinamazon]] qmh6ulkcghjadklej0cym8p70ubbk1w 0 420069 3666064 3577921 2026-08-13T08:40:33Z Roarjo 183 /* Historie */ 3666064 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins|namn=La Rioja-provinsen |hovudstad = La Rioja by |flagg = Bandera de la Provincia de La Rioja.svg |våpen = Coat of arms of the La Rioja Province.svg }} '''La Rioja''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|la ˈrjoxa}}]) er ein provins i [[Argentina]] som ligg i vest i landet. Landskapet i provinsen består av ei rekkje tørre til halvtørre fjellkjeder og jordbruksdalar imellom. I ein av desse dalane ligg hovudstaden i provinsen, [[byen La Rioja]]. Naboprovinsane er, frå nord med klokka, [[Catamarcaprovinsen|Catamarca]], [[Córdobaprovinsen i Argentina|Córdoba]], [[San Luis-provinsen|San Luis]] og [[San Juan-provinsen|San Juan]]. I vest grensar han til [[Chile]]. [[Dinosaur]]en ''[[Riojasaurus]]'' er kalla opp etter provinsen. Provinsen er delt inn i 18 departement, det mest folkerike departementet er hovudstaden med folkesetnad på 211&nbsp;651 i 2022.<ref name=citypop/> == Historie == [[Helleristing]]ar laget av tidlege urfolk i Talampaya nasjonalpark er datert til rundt 10 000 år f.Kr. Etterfølgende kulturar av urfolk utvikla seg her. [[Diaguita]]-, capayan- og olongasta-folka var på territoriet til dagens La Rioja-provins ved møtet med dei spanske kolonistane på 1500-talet. Juan Ramírez de Velazco grunnla Todos Los Santos de la Nueva Rioja i 1591 under regjeringa i Tucumán av visekongedømmet Peru. I 1630 gjorde Calchaquí-folket opprør mot spanjolane, men guvernør Albornoz undertrykte dei. I 1783, etter skipinga av visekongedømmet Río de la Plata, gjekk kontrollen over provinsen med 10 000 innbyggjarar til Córdoba sjølvstende. Provinsen vart uavhengig frå Córdoba i 1820. Etter forsøk frå Bernardino Rivadavia, den første valde presidenten i Argentina, på å innføre ei sentralistisk grunnlov, dukka Juan Facundo Quiroga opp som ein populær leiar. Han representerte preferansen deira for meir autonomi, noko dei heldt fram med å presse på for etter Quirogas attentat i 1835. Etter ein periode med intern uro i Argentina, slutta provinsen seg endeleg til den argentinske konføderasjonen i 1853. På 1890- til 1930-talet trekte La Rioja til seg færre innvandrarar frå Europa enn andre argentinske provinsar. Nokre syriske og libanesiske innvandrarar busette seg i provinsen, blant dei mest kjende er sannsynlegvis Menem-familien. Frå det som hadde vore det osmanske riket, var Saul Menem og kona hans av [[armensk]] og [[alawittar|alawi]]-avstamming. Han hadde suksess som reisande salsmann og sende den eldste son sin, [[Carlos Menem]], til Spania for å studere. Den yngre Menem vart vald til guvernør i La Rioja-provinsen i mars 1973, vart fengsla under det følgjande diktaturet og vart valt til president i Argentina i 1989, og sett til 1999. Dei åra styrte han milliardar i føderale offentlege arbeidsutgifter til La Rioja. Sjølv om provinsen framleis er mindre utvikla enn gjennomsnittet i landet, er økonomien i La Rioja gunstig i høve til naboprovinsane sin økonomi. == Geografi == Beliggende i det nordvestlege Argentina, er landskapet tørt til halvtørt, og det tørre klimaet får årleg 200 mm nedbør, har korte vintrar og svært varme somrar. Frå Andesfjella i vest, med toppar opp til 6&nbsp;792 moh. (Monte Pissis), minkar høgda i relieffen mot sierras i den tilstøytande tørre Pampas-sona. Dei fleste fjellkjedene i La Rioja er orienterte nord-sør. Dei to største byane i provinsen, La Rioja og Chilecito, er skild av Sierra de Velasco, og vest for Chilecito og Famatina reiser Sierra de Famatina seg med høgder opp til 6&nbsp;250 meter. Talampaya nasjonalpark er ein tørr raudjords-kløft av den tørre Talampaya-elva, som inneheld mange klippeveggar og steinformasjonar som gjer det til eit interessant turistmål. == Økonomi == La Riojas økonomi, anslått til 1,822 milliardar US-dollar i 2006, er den nest minste blant Argentinas provinsar. Dens BNP per innbyggjar på USD&nbsp;6&nbsp;283, sjølv om omtrent 30&nbsp;% under landsgjennomsnittet, gjer den til den mest velutvikla i Nord-Argentina. Økonomien er også veldig diversifisert. Jordbruk (lenge avgrensa av La Riojas tørre, fjellrike terreng) utgjer mindre enn 5% av produksjonen. La Riojas jordbruk (så vel som byane) ligg ved breidda av dei få permanente elvane og oasane som tillèt vatning, med berre 190 kvadratkilometer dyrka land. Vinmarkar, nøtter og olivenplantasjar er dei vanlegaste, etterfølgd av bomull. Hovudavlinga i provinsen er druer, og den tilhøyrande vinproduksjonen, spesielt rundt Chilecito-området, med ein produksjon på 8 millionar liter per år. Dyrehald med 250&nbsp;000 storfe og 150&nbsp;000 geiter er sekundære aktivitetar, spesielt for skinn og lêr. [[Leire]] er viktigste produkt frå gruvedrift i provinsen, og [[uran]] blir også vunne ut nær El Colorado. Produksjonen i La Rioja har utvida seg mykje sidan guvernør Menem byrja å tiltrekkje investeringar til provinsen, etter 1983. Avgrensa for det meste til lett industri som tapping og mathandsaming, utgjer det likevel omtrent 20 % av La Riojas produksjon. Turisme er også ei ekspanderande næring. I tillegg til Talampaya nasjonalpark, besøkjer turistar i La Rioja vanlegvis også byen Chilecito, Cerro de La Cruz, Termas de Santa Teresita varme kjelder og landsbyen Villa Sanagasta. Sidan 2024 har La Rioja-provinsen hatt sin eigen valuta, ''chacho'', som vart introdusert som svar på dei økonomiske problema forårsaka av president [[Javier Milei]] sitt innstrammingsprogram og medfølgjande kutt i føderale budsjettoverføringar. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:La Rioja Province, Argentina|La Rioja Province, Argentina]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. november 2024'' {{refslutt}} <!--{{kjelder manglar}}--> {{reflist|refs= <ref name=citypop>{{Kjelde www |url=https://www.citypopulation.de/en/argentina/admin/ |tittel=Argentina - Administrative Division |språk=en |vitja=6. november 2024}}</ref> }} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * {{Kjelde www |url=https://www.britannica.com/place/La-Rioja-province-Argentina |tittel=La Rioja - province, Argentina |språk=en |forfattar=Kenneth Pletcher |utgjevar=Encyclopædia Britannica, Inc. }} {{Provinsar i Argentina}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:La Rioja-provinsen| ]] [[Kategori:Provinsar i Argentina]] 9ffdkc5lbcjqzge0o2359f3u0qsn7s6 0 420163 3666062 3578395 2026-08-13T08:37:59Z Roarjo 183 /* Historie */ 3666062 wikitext text/x-wiki {{geoboks|provins |namn=Santiago del Estero-provinsen |hovudstad = Santiago del Estero |flagg = Bandera_de_la_Provincia_de_Santiago del Estero.svg |våpen = Escudo de la Provincia de Santiago del Estero.svg }} '''Santiago del Estero''' ([[spansk]] uttale [{{IPA|sanˈtjaɣo ðel esˈteɾo}}]), òg kjend som Santiago, er ein låglandsprovins nord i Argentina med eit [[subtropisk klima|subtropisk, varmt klima]]. Provinsen grensar til [[Chacoprovinsen|Chaco]], [[Santa Fe-provinsen|Santa Fe]], [[Córdobaprovinsen i Argentina|Córdoba]], [[Catamarcaprovinsen|Catamarca]], [[Tucumánprovinsen|Tucumán]] og [[Saltaprovinsen|Salta]]. == Geografi == Provinsen er for det meste flat i nordaust, medan sørvest er kupert med fjellkjedene Sierra de Ambargasta, Sierra de Sumampa og Sierra de Guasayan, som tilhøyrer fjellsystemet Sierras Pampeanas og når opptil 800 meter. Jorda er [[salpeter]]haldig, og i den sørlige delen av provinsen finnes det saltførekomstar. === Klima === Klimaet i Santiago del Estero er subtropisk. I Campo Gallo i nordaust er det målt temperaturar opp til 47,3 °C, ein av dei høgaste i Sør-Amerika. Gjennomsnittstemperaturen varierer mellom 19 °C i sør og 23 °C i nordaust. Nedbøren er høgast i aust (opptil 800 mm årleg), men vintrane er tørre i heile provinsen. === Flora og fauna === Landskapet er ein del av [[Gran Chaco]], dominert av open skog med tre som t. d. ''[[Prosopis]]'', [[kaktusar]] og tornebuskar som ''Vinal'' med lange tornar. Vegetasjonen gir mat til geiter og esel, men jordsmonnet tillèt ikkje storstilt husdyrhald. Området har også eit rikt dyreliv, til dømes [[beltedyr]] og [[pampasviscacha]] (''Lagostomus maximus''). I fjella i Sierra de Guasayan er vegetasjonen tettare, lik regnskogen i [[Yungas]]. == Historie == Provinsens opphavlege innbyggjarar, [[diaguita-folket]] og andre etniske grupper, levde i landsbyar med jordbruk. Dei stod under innverknad frå [[Inkariket|inkaene]], som innførte [[quechua]]-språket. I dag snakkar mange framleis quichua santiagueño, men språket er trua. Hovudstaden [[Santiago del Estero]], grunnlagt i 1553, blir rekna som Argentinas eldste kontinuerleg bebudde by. I 1816 vart Santiago del Estero ein del av dei uavhengige provinsane i Río de la Plata. Seinare fekk provinsen innverknad frå politikaren Carlos Juárez, som var ein dominerande figur i fleire tiår. == Økonomi == Jordbruket i provinsen er konsentrert om [[bomull]], [[soya]], [[mais]], [[kveite]] og [[sorghum]] for den argentinske marknaden. Kveitedyrking har auka kraftig sidan 2000 og er no ei viktig eksportvare. Santiago del Estero er heimstad for [[chacarera]], ein kjent argentinsk folkemusikksjanger.<ref name=nuestraraiz/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Provinz Santiago del Estero|Provinz Santiago del Estero]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 10. november 2024'' {{refslutt}} {{reflist|refs= <ref name=nuestraraiz>{{kjelde www |tittel=La chacarera |url=http://www.nuestraraiz.com.ar/paginas/Historias/historias.php?seccion=lachacarera |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120119074733/http://www.nuestraraiz.com.ar/paginas/Historias/historias.php?seccion=lachacarera |arkiv-dato=19. januar 2012}}</ref> }} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * {{Kjelde www |url=https://www.britannica.com/place/Santiago-del-Estero-province-Argentina |tittel=Santiago del Estero - province, Argentina |språk=en |forfattar=Kenneth Pletcher |utgjevar=Encyclopædia Britannica, Inc. }} {{Provinsar i Argentina}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Santiago del Estero-provinsen| ]] [[Kategori:Provinsar i Argentina]] lomgarp9cyimtnz41ae2t3qp7o8ph69 0 422465 3666038 3592132 2026-08-13T05:14:42Z TU-nor 12071 3666038 wikitext text/x-wiki {{om}} {{Infoboks by |type = Landkommune |offisielt_namn = Vinodol |bilet_horisont = GradDrivenik1.jpg |bilettekst = Borg ved landsbyen {{ikkjeraud|Drivenik}} i Vinodol kommune |kartposisjon_land = Kroatia |karttekst = Plasseringa av tettstaden [[Bribir]] |underinndeling_type = Land <br /> Fylke <br /> |underinndeling_namn = [[Kroatia]] <br /> [[Primorje-Gorski Kotar]] |innbyggjarar_i_år = 2021 |innbyggjarar_kjelder = <ref name="2021 Census"/> |innbyggjarar_totalt = 3 226 |latd=45 |latm=9 |lats=40 |latNS=N |longd=14 |longm=45 |longs=54 |longEW=E }} [[File:Vinodolska općina Municipality.jpg|mini|300 px|Kommunen Vinodol innanfor [[Primorje-Gorski Kotar]] fylke]] '''Vinodol''' er ein [[Landkommunar i Kroatia|landkommune]] i [[Fylke i Kroatia|fylket]] [[Primorje-Gorski Kotar]] i [[Kroatia]].<ref name=Grunnlov/><ref name=Territorium/> Hovudsetet i kommunen er busetnaden [[Bribir]]. ==Folketal== Busetnadene i kommunen ved dei siste folketeljingane var: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name="2001 Census"/> !! Folketal 2011<ref name="2011 Census"/> !! Folketal 2021<ref name="2021 Census"/> |- | style=text-align:left; | [[Bribir]] || 1 753 || 1 695 || 1 480 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Grižane-Belgrad}} || 840 || 953 || 818 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tribalj}} || 612 || 621 || 596 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Drivenik}} || 325 || 308 || 332 |- ! Kommunen Vinodol !style=text-align:right; | 3 530 !style=text-align:right; | 3 577 !style=text-align:right; | 3 226 |- |} ==Kjelder== ===Referansar=== {{refopning}} <references> <ref name=Grunnlov>{{Kjelde www |url = https://www.usud.hr/sites/default/files/dokumenti/The_consolidated_text_of_the_Constitution_of_the_Republic_of_Croatia_as_of_15_January_2014.pdf |tittel = The Constitution of the Republic of Croatia |utgjevar = Constitutional Court of the Republic of Croatia |dato = 15. januar 2014 |vitja = 7. januar 2025 |språk = engelsk |kommentar = Offisiell omsetjing }}</ref> <ref name=Territorium>{{Kjelde www |url = https://narodne-novine.nn.hr/clanci/sluzbeni/2006_07_86_2045.html |tittel = Zakon o područjima županija, gradova i općina u Republici Hrvatskoj (''Lov om territoria til fylke, byar og kommunar i Republikken Kroatia'') |publikasjon = Narodne novine (''Offisielt lysingsblad'') |dato = 19. juli 2006 |vitja = 7. januar 2025 |språk = kroatisk }}</ref> <ref name="2021 Census">{{Kjelde www |url = https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx |tittel = Population by age and sex, by settlements, 2021 Census |publikasjon = Narodne novine (''Offisielt lysingsblad'') |dato = 2022 |vitja = 13. januar 2025 |språk = kroatisk, engelsk }}</ref> <ref name="2011 Census">{{Kjelde www |url = https://web.dzs.hr/Eng/censuses/census2011/results/htm/e01_01_01/E01_01_01.html |tittel = Census of Population, Households and Dwellings 2011; Population by age and sex, by settlements |utgjevar = Croatian Bureau of Statistics |vitja = 13. januar 2025 |språk = engelsk }}</ref> <ref name="2001 Census">{{Kjelde www |url = https://web.dzs.hr/Eng/censuses/Census2001/Popis/E01_01_01/E01_01_01.html |tittel = Census 2001; Population by age and sex, by settlements |publikasjon = Croatian Bureau of Statistics |vitja = 13. januar 2025 |språk = kroatisk, engelsk }}</ref> </references> {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landkommunar i Primorje-Gorski Kotar fylke]] tof95kgryvvl2njevbtzg78mohnkxir 0 431230 3666044 3662871 2026-08-13T06:33:16Z Ranveig 39 +Setn. frå en: 3666044 wikitext text/x-wiki [[Fil:IronOxidePigmentUSGOV.jpg|mini|Jernoksid-pigment.]] '''Jernoksid''' er kjemiske samband som inneheld [[oksygen]] og [[jern]]. Til saman dannar jern seksten [[oksid]], [[hydroksid]] og [[oksihydroksid]]. [[Rust]] er eit kjent jernoksid.<ref name=SNL>{{snl}}</ref> == Oksid == * FeO, [[jern(II)oksid]], [[wüstitt]] * Fe₃, [[jern(II,III)oksid]], [[magnetitt]] * Fe₂, [[Raudt jernoksid|jern(III)oksid]], [[hematitt]], [[maghemitt]] ** α-Fe₂, hematitt ** β-Fe2O₃ ** γ-Fe₂, maghemitt ** ε-Fe2O₃ == Hydroksid == * jern(II)hydroksid (Fe (OH) ₂) * jern(III)hydroksid (Fe (OH) ₃), [[bernalitt]] == Oksi-hydroksid == * [[goethitt]] (α-FeOOH), * akaganet (β-FeOOH), * [[lepidocrocitt]] (γ-FeOOH), * feroxyhyte (δ-FeOOH), * ferrihydritt (Fe5HO8·4H₂ approx.) * FeOOH under høgt trykk * [[schwertmannitt]] == Bruk == Dei viktigaste [[Malm|malmane]] som blir nytta til framstilling av jern er oksid. Jernoksid blir òg nytta til framstilling av [[pigment]]. Dei kan gje fargane svart, raud og gul. Fargane er sterke, dei er billige å framstilla, og er ikkje giftige.<ref>{{Ullmann|doi=10.1002/14356007.n20_n02|title=Pigments, Inorganic, 3. Colored Pigments |year=2009 |last1=Buxbaum |first1=Gunter |last2=Printzen |first2=Helmut |last3=Mansmann |first3=Manfred |last4=Räde |first4=Dieter |last5=Trenczek |first5=Gerhard |last6=Wilhelm |first6=Volker |last7=Schwarz |first7=Stefanie |last8=Wienand |first8=Henning |last9=Adel |first9=Jörg |last10=Adrian |first10=Gerhard |last11=Brandt |first11=Karl |last12=Cork |first12=William B. |last13=Winkeler |first13=Heinrich |last14=Mayer |first14=Wielfried |last15=Schneider |first15=Klaus |isbn=978-3527306732 }}</ref> Som tilsetjingsstoff i mat har dei [[E-nummer]] E 172.<ref name=SNL/> == Kjelder == {{refstart}} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Jernoksid|Jernoksid]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 20. juli 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' * {{Snl}} {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oksid]] [[Kategori:Jernsambindingar]] [[Kategori:Salt]] oas10tk84g5k9ebughrac9v01p6kuit 0 431872 3665984 2026-08-12T11:59:51Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|by |bilete = Gúta070.JPG |bilettekst= Krigsminnesmerke i Kolárovo for [[første verdskrigen]] |flagg = Kolarovo-komarno-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Kolárovo.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1268 | folketal = 10572 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 110 |postnummer = 946 03 |retningsnum…» 3665984 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Gúta070.JPG |bilettekst= Krigsminnesmerke i Kolárovo for [[første verdskrigen]] |flagg = Kolarovo-komarno-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Kolárovo.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1268 | folketal = 10572 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 110 |postnummer = 946 03 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Kolárovo'''{{mrk|før 1948 ''Guta'', [[ungarsk]] ''Gúta'', tidlegare ''Gutta''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Kolárovo''' || 10 823 || 10 696 || 10 572 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Kolárovo|Kolárovo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Kolarovo]] [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Kolarovo]] qv07pd9z7eqcrlpl6yw8y7nsdnw81zm 0 431873 3665985 2026-08-12T12:05:32Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|by |bilete = Hurbanovo2.JPG |bilettekst= Kyrkje i Hurbanovo |flagg = Hurbanovo-komarno-flag.svg |symbol = oat of Arms of Hurbanovo.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1329 | folketal = 7467 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 114 |postnummer = 947 01 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} ''…» 3665985 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Hurbanovo2.JPG |bilettekst= Kyrkje i Hurbanovo |flagg = Hurbanovo-komarno-flag.svg |symbol = oat of Arms of Hurbanovo.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1329 | folketal = 7467 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 114 |postnummer = 947 01 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Hurbanovo'''{{mrk|før 1948 ''Stará Ďala'', [[tysk]] ''Altdala'', [[ungarsk]] ''Ógyalla''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Hurbanovo''' || 8 153 || 7 751 || 7 467 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Hurbanovo|Hurbanovo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Hurbanovo]] [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Hurbanovo]] s988niwjh36a7dsgi9r5ow6789i7x6f 0 431874 3665986 2026-08-12T12:14:42Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|by |bilete = Naszvad26.JPG |bilettekst= Rådhuset i Nesvady |flagg = Nesvady-komarno-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Nesvady.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1269 | folketal = 5014 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 112 |postnummer = 946 51 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Ne…» 3665986 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Naszvad26.JPG |bilettekst= Rådhuset i Nesvady |flagg = Nesvady-komarno-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Nesvady.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1269 | folketal = 5014 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 112 |postnummer = 946 51 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Nesvady'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Naszvad''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Nesvady''' || 5 014 || 5 068 || 5 014 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Nesvady|Nesvady]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Nesvady]] [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Nesvady]] ogp86jgl1v95vjih240rv63i3r79xjj 0 431875 3665987 2026-08-12T12:20:57Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Marcelháza081.JPG |bilettekst= Kulturhus i Marcelová |flagg = Marcelova-komarno-flag.svg |symbol = Marcelháza-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1353 | folketal = 10572 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 112 |postnummer = 946 03 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN…» 3665987 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Marcelháza081.JPG |bilettekst= Kulturhus i Marcelová |flagg = Marcelova-komarno-flag.svg |symbol = Marcelháza-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1353 | folketal = 10572 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 112 |postnummer = 946 03 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Marcelová'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Marcelháza''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Marcelová || 10 823 || 10 696 || 10 572 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Marcelová|Marcelová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Marcelova]] 7hl15pjy3xbqa77ftu9zrszhhdw7s78 3665989 3665987 2026-08-12T12:35:25Z TU-nor 12071 3665989 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Marcelháza081.JPG |bilettekst= Kulturhus i Marcelová |flagg = Marcelova-komarno-flag.svg |symbol = Marcelháza-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1353 | folketal = 3802 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 112 |postnummer = 946 03 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Marcelová'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Marcelháza''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Marcelová || 3 822 || 3 751 || 3 802 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Marcelová|Marcelová]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Marcelova]] krqflm74c4crpkgwh6iykvrhb0ulz0h 0 431876 3665988 2026-08-12T12:34:32Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Bátorkeszi templom 1.JPG |bilettekst= Kyrkjepark i Bátorove Kosihy |flagg = |symbol = Bátorkeszi-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 10572 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 132 |postnummer = 946 34 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Bá…» 3665988 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Bátorkeszi templom 1.JPG |bilettekst= Kyrkjepark i Bátorove Kosihy |flagg = |symbol = Bátorkeszi-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 10572 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 132 |postnummer = 946 34 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Bátorove Kosihy'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Bátorkeszi''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Bátorove Kosihy || 10 823 || 10 696 || 10 572 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Bátorove Kosihy|Bátorove Kosihy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Batorove Kosihy]] jntzx64hoobttjdo0vi4gj0h53jlpv3 3665990 3665988 2026-08-12T12:36:54Z TU-nor 12071 3665990 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Bátorkeszi templom 1.JPG |bilettekst= Kyrkjepark i Bátorove Kosihy |flagg = |symbol = Bátorkeszi-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 3323 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 132 |postnummer = 946 34 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Bátorove Kosihy'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Bátorkeszi''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Bátorove Kosihy || 3 514 || 3 415 || 3 323 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Bátorove Kosihy|Bátorove Kosihy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Batorove Kosihy]] i4vaa9dulcbryqqb57bkp338wwg2lea 0 431877 3666004 2026-08-12T13:14:29Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Pribeta2.JPG |bilettekst= Kyrkje i Pribeta |flagg = Pribeta-komarno-flag.svg |symbol = Perbete2.jpg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1312 | folketal = 2745 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 135 |postnummer = 946 55 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Pribeta'''{{mrk|…» 3666004 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Pribeta2.JPG |bilettekst= Kyrkje i Pribeta |flagg = Pribeta-komarno-flag.svg |symbol = Perbete2.jpg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1312 | folketal = 2745 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 135 |postnummer = 946 55 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Pribeta'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Perbete''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Pribeta || 3 137 || 2 974 || 2 745 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Pribeta|Pribeta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Pribeta]] gex93vvwk7b0hitbd86s82aq2d9cw4r 0 431878 3666005 2026-08-12T13:18:02Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Szentpéter-Katolikus templom.JPG |bilettekst= Kyrkje i Svätý Peter |flagg = Svaty peter-komarno-flag.svg |symbol = Komáromszentpéter-címer.JPG |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1332 | folketal = 2735 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 138 |postnummer = 946 57 |retningsnummer =…» 3666005 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Szentpéter-Katolikus templom.JPG |bilettekst= Kyrkje i Svätý Peter |flagg = Svaty peter-komarno-flag.svg |symbol = Komáromszentpéter-címer.JPG |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1332 | folketal = 2735 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 138 |postnummer = 946 57 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Svätý Peter'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Szentpéter'', ''Komáromszentpéter''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Svätý Peter || 2 621 || 2 734 || 2 735 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Svätý Peter|Svätý Peter]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Svaty Peter]] poty0lu2b56dy4gq9niwcbo699ysp1v 0 431879 3666006 2026-08-12T13:21:30Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Csallóközaranyos056.JPG |bilettekst= Kyrkje i Zlatná na Ostrove |flagg = Zlatna na ostrove-komarno-flag.svg |symbol = Csallóközaranyos-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1267 | folketal = 2428 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 110 |postnummer = 946 12 |retningsnummer…» 3666006 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Csallóközaranyos056.JPG |bilettekst= Kyrkje i Zlatná na Ostrove |flagg = Zlatna na ostrove-komarno-flag.svg |symbol = Csallóközaranyos-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1267 | folketal = 2428 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 110 |postnummer = 946 12 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Zlatná na Ostrove'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Csallóközaranyos''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Zlatná na Ostrove || 2 566 || 2 404 || 2 428 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Zlatná na Ostrove|Zlatná na Ostrove]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Zlatna na Ostrove]] bzz28sscxzb9tzizjlmho6d3oj8z9to 0 431880 3666007 2026-08-12T13:24:48Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Zemianska Olča1.JPG |bilettekst= Kyrkje i Zemianska Olča |flagg = |symbol = Nemesócsa-címer.jpg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1247 | folketal = 2317 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 111 |postnummer = 946 14 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Zemianska Olča…» 3666007 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Zemianska Olča1.JPG |bilettekst= Kyrkje i Zemianska Olča |flagg = |symbol = Nemesócsa-címer.jpg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1247 | folketal = 2317 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 111 |postnummer = 946 14 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Zemianska Olča'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Nemesócsa''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Zemianska Olča || 2 627 || 2 462 || 2 317 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Zemianska Olča|Zemianska Olča]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Zemianska Olca]] eeq7aorp4n681w2yqm0mx8uikbvi3ye 0 431881 3666008 2026-08-12T13:28:45Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Imel-01.jpg |bilettekst= Innkøyring til Imeľ |flagg = Imel-komarno-flag.svg |symbol = Ímely-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1404 | folketal = 1982 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 111 |postnummer = 946 52 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Imeľ'''{{…» 3666008 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Imel-01.jpg |bilettekst= Innkøyring til Imeľ |flagg = Imel-komarno-flag.svg |symbol = Ímely-címer.gif |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Komárno okres|Komárno]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1404 | folketal = 1982 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 111 |postnummer = 946 52 |retningsnummer = +421-35 |bilnummer = KN }} '''Imeľ'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Imely''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Komárno okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Marcelová || 2 227 || 2 054 || 1 982 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Imeľ|Imeľ]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Komárno okres|Imel]] ab1bcdb9vsn3mt4lhycexv32icjma7d 0 431882 3666012 2026-08-12T14:15:32Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Lula''' omdirigerer til [[Luiz Inácio Lula da Silva]] '''Lula''' kan elles vise til: *[[Lula på Sardinia]], ein kommune i provinsen Nuoro i regionen Sardinia i Italia *[[Lula i Levice]], ein kommune i distriktet [[Levice okres| Levice]] i regionen Nitra kraj i Slovakia {{fleirtyding}}» 3666012 wikitext text/x-wiki '''Lula''' omdirigerer til [[Luiz Inácio Lula da Silva]] '''Lula''' kan elles vise til: *[[Lula på Sardinia]], ein kommune i provinsen Nuoro i regionen Sardinia i Italia *[[Lula i Levice]], ein kommune i distriktet [[Levice okres| Levice]] i regionen Nitra kraj i Slovakia {{fleirtyding}} mxuvotp3qd2zhq1mnonxm7wlypk3e0p 0 431883 3666014 2026-08-12T14:20:08Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|distrikt | andre namn = okres Levice | bilete = Hrad Levice (Léva vára).jpg | bilettekst = Levice-borga | kart = Okres levice.png | karttekst = Distriktet Levice okres innanfor regionen Nitra kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Nitra kraj | hovudstad = [[Levice]] | areal = 1551,12<ref name="Areal"/> | folketal = 110469 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Levice okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Levice''}} er…» 3666014 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Levice | bilete = Hrad Levice (Léva vára).jpg | bilettekst = Levice-borga | kart = Okres levice.png | karttekst = Distriktet Levice okres innanfor regionen Nitra kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Nitra kraj | hovudstad = [[Levice]] | areal = 1551,12<ref name="Areal"/> | folketal = 110469 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Levice okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Levice''}} er eit av sju administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Nitra kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg aust i regionen og grenser i aust mot [[Banská Bystrica kraj]], i sør mot [[Ungarn]]. Hovudsete er byen [[Levice]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 89 kommunar. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Bajka]] *[[Bátovce]] *[[Beša i Levice|Beša]] *[[Bielovce]] *[[Bohunice i Levice|Bohunice]] *[[Bory]] *[[Brhlovce]] *[[Čajkov]] *[[Čaka]] *[[Čata]] *[[Demandice]] *[[Devičany]] *[[Dolná Seč]] *[[Dolné Semerovce]] *[[Dolný Pial]] *[[Domadice]] *[[Drženice]] *[[Farná]] *[[Hokovce]] *[[Hontianska Vrbica]] *[[Hontianske Trsťany]] *[[Horná Seč]] *[[Horné Semerovce]] *[[Horné Turovce]] *[[Horný Pial]] *[[Hrkovce]] *[[Hronovce]] *[[Hronské Kľačany]] *[[Hronské Kosihy]] *[[Iňa]] *[[Ipeľské Úľany]] *[[Ipeľský Sokolec]] *[[Jabloňovce]] *[[Jesenské i Levice|Jesenské]] *[[Jur nad Hronom]] *[[Kalná nad Hronom]] *[[Keť]] *[[Kozárovce]] *[[Krškany]] *[[Kubáňovo]] *[[Kukučínov]] *[[Kuraľany]] *'''[[Levice]]''' *[[Lok i Levice|Lok]] *[[Lontov]] *[[Lula i Levice|Lula]] *[[Málaš]] *[[Malé Kozmálovce]] *[[Malé Ludince]] *[[Mýtne Ludany]] *[[Nová Dedina]] *[[Nový Tekov]] *[[Nýrovce]] *[[Ondrejovce]] *[[Pastovce]] *[[Pečenice]] *[[Plášťovce]] *[[Plavé Vozokany]] *[[Podlužany i Levice|Podlužany]] *[[Pohronský Ruskov]] *[[Pukanec]] *[[Rybník i Levice|Rybník]] *[[Šahy]] *[[Šalov]] *[[Santovka]] *[[Šarovce]] *[[Sazdice]] *[[Sikenica]] *[[Slatina i Levice|Slatina]] *[[Starý Hrádok]] *[[Starý Tekov]] *[[Tehla]] *[[Tekovské Lužany]] *[[Tekovský Hrádok]] *[[Tlmače]] *[[Tupá]] *[[Turá]] *[[Uhliská]] *[[Veľké Kozmálovce]] *[[Veľké Ludince]] *[[Veľké Turovce]] *[[Veľký Ďur]] *[[Vyškovce nad Ipľom]] *[[Vyšné nad Hronom]] *[[Zalaba]] *[[Zbrojníky]] *[[Želiezovce]] *[[Žemberovce]] *[[Žemliare]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Levice]]''' || 36 538 || 34 844 || 31 974 |- | style=text-align:left; | '''[[Šahy]]''' || 8 061 || 7 624 || 7 267 |- | style=text-align:left; | '''[[Želiezovce]]''' || 7 522 || 7 186 || 6 756 |- | style=text-align:left; | '''[[Tlmače]]''' || 4 305 || 3 823 || 3 637 |- | style=text-align:left; | [[Tekovské Lužany]] || 2 926 || 2 907 || 2 843 |- | style=text-align:left; | [[Kozárovce]] || 1 902 || 1 998 || 2 082 |- | style=text-align:left; | [[Kalná nad Hronom]] || 2 073 || 2 022 || 2 073 |- | style=text-align:left; | [[Pukanec]] || 2 155 || 1 990 || 1 777 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šarovce}} || 1 621 || 1 654 || 1 606 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plášťovce}} || 1 735 || 1 638 || 1 504 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Tekov}} || 1 479 || 1 428 || 1 495 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hronovce}} || 1 470 || 1 498 || 1 486 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľké Ludince}} || 1 682 || 1 565 || 1 464 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Dedina}} || 1 565 || 1 554 || 1 456 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rybník i Levice|Rybník}} || 1 403 || 1 399 || 1 406 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hronské Kľačany}} || 1 468 || 1 463 || 1 401 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Farná}} || 1 450 || 1 307 || 1 349 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Ďur}} || 1 305 || 1 247 || 1 319 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pohronský Ruskov}} || 1 326 || 1 286 || 1 241 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žemberovce}} || 1 243 || 1 265 || 1 229 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bátovce}} || 1 077 || 1 074 || 1 184 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čata}} || 1 207 || 1 074 || 1 085 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lok i Levice|Lok}} || 1 015 || 1 022 || 1 073 |- ! Levice okres !style=text-align:right; | 120 021 !style=text-align:right; | 115 367 !style=text-align:right; | 110 469 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Levice]] [[Kategori:Nitra kraj|Levice]] tocibnkz16d1c9jk7spnj83fo1pvi1j 3666016 3666014 2026-08-12T14:22:00Z TU-nor 12071 3666016 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Levice | bilete = Hrad Levice (Léva vára).jpg | bilettekst = Levice-borga | kart = Okres levice.png | karttekst = Distriktet Levice okres innanfor regionen Nitra kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Nitra kraj | hovudstad = [[Levice]] | areal = 1551,12<ref name="Areal"/> | folketal = 110469 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Levice okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Levice''}} er eit av sju administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Nitra kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg aust i regionen og grenser i aust mot [[Banská Bystrica kraj]], i sør mot [[Ungarn]]. Hovudsete er byen [[Levice]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 89 kommunar. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Bajka]] *[[Bátovce]] *[[Beša i Levice|Beša]] *[[Bielovce]] *[[Bohunice i Levice|Bohunice]] *[[Bory]] *[[Brhlovce]] *[[Čajkov]] *[[Čaka]] *[[Čata]] *[[Demandice]] *[[Devičany]] *[[Dolná Seč]] *[[Dolné Semerovce]] *[[Dolný Pial]] *[[Domadice]] *[[Drženice]] *[[Farná]] *[[Hokovce]] *[[Hontianska Vrbica]] *[[Hontianske Trsťany]] *[[Horná Seč]] *[[Horné Semerovce]] *[[Horné Turovce]] *[[Horný Pial]] *[[Hrkovce]] *[[Hronovce]] *[[Hronské Kľačany]] *[[Hronské Kosihy]] *[[Iňa]] *[[Ipeľské Úľany]] *[[Ipeľský Sokolec]] *[[Jabloňovce]] *[[Jesenské i Levice|Jesenské]] *[[Jur nad Hronom]] *[[Kalná nad Hronom]] *[[Keť]] *[[Kozárovce]] *[[Krškany]] *[[Kubáňovo]] *[[Kukučínov]] *[[Kuraľany]] *'''[[Levice]]''' *[[Lok i Levice|Lok]] *[[Lontov]] *[[Lula i Levice|Lula]] *[[Málaš]] *[[Malé Kozmálovce]] *[[Malé Ludince]] *[[Mýtne Ludany]] *[[Nová Dedina]] *[[Nový Tekov]] *[[Nýrovce]] *[[Ondrejovce]] *[[Pastovce]] *[[Pečenice]] *[[Plášťovce]] *[[Plavé Vozokany]] *[[Podlužany i Levice|Podlužany]] *[[Pohronský Ruskov]] *[[Pukanec]] *[[Rybník i Levice|Rybník]] *'''[[Šahy]]''' *[[Šalov]] *[[Santovka]] *[[Šarovce]] *[[Sazdice]] *[[Sikenica]] *[[Slatina i Levice|Slatina]] *[[Starý Hrádok]] *[[Starý Tekov]] *[[Tehla]] *[[Tekovské Lužany]] *[[Tekovský Hrádok]] *'''[[Tlmače]]''' *[[Tupá]] *[[Turá]] *[[Uhliská]] *[[Veľké Kozmálovce]] *[[Veľké Ludince]] *[[Veľké Turovce]] *[[Veľký Ďur]] *[[Vyškovce nad Ipľom]] *[[Vyšné nad Hronom]] *[[Zalaba]] *[[Zbrojníky]] *'''[[Želiezovce]]''' *[[Žemberovce]] *[[Žemliare]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Levice]]''' || 36 538 || 34 844 || 31 974 |- | style=text-align:left; | '''[[Šahy]]''' || 8 061 || 7 624 || 7 267 |- | style=text-align:left; | '''[[Želiezovce]]''' || 7 522 || 7 186 || 6 756 |- | style=text-align:left; | '''[[Tlmače]]''' || 4 305 || 3 823 || 3 637 |- | style=text-align:left; | [[Tekovské Lužany]] || 2 926 || 2 907 || 2 843 |- | style=text-align:left; | [[Kozárovce]] || 1 902 || 1 998 || 2 082 |- | style=text-align:left; | [[Kalná nad Hronom]] || 2 073 || 2 022 || 2 073 |- | style=text-align:left; | [[Pukanec]] || 2 155 || 1 990 || 1 777 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šarovce}} || 1 621 || 1 654 || 1 606 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plášťovce}} || 1 735 || 1 638 || 1 504 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Tekov}} || 1 479 || 1 428 || 1 495 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hronovce}} || 1 470 || 1 498 || 1 486 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľké Ludince}} || 1 682 || 1 565 || 1 464 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Dedina}} || 1 565 || 1 554 || 1 456 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rybník i Levice|Rybník}} || 1 403 || 1 399 || 1 406 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hronské Kľačany}} || 1 468 || 1 463 || 1 401 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Farná}} || 1 450 || 1 307 || 1 349 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Ďur}} || 1 305 || 1 247 || 1 319 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pohronský Ruskov}} || 1 326 || 1 286 || 1 241 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žemberovce}} || 1 243 || 1 265 || 1 229 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bátovce}} || 1 077 || 1 074 || 1 184 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čata}} || 1 207 || 1 074 || 1 085 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lok i Levice|Lok}} || 1 015 || 1 022 || 1 073 |- ! Levice okres !style=text-align:right; | 120 021 !style=text-align:right; | 115 367 !style=text-align:right; | 110 469 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Levice]] [[Kategori:Nitra kraj|Levice]] f2l80s24ujwqf745w3o8uat37a5rvqn 0 431884 3666017 2026-08-12T14:37:11Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|by |bilete = Levice-2012-03-05-square7.jpg |bilettekst= Rådhuset i Levice |flagg = Levice-levice-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Levice.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 31974 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 165 |postnummer = 934 01 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }…» 3666017 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Levice-2012-03-05-square7.jpg |bilettekst= Rådhuset i Levice |flagg = Levice-levice-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Levice.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 31974 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 165 |postnummer = 934 01 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Levice'''{{mrk|[[tysk]] ''Lewenz'', [[ungarsk]] ''Léva''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Levice okres]] og hovudsete i distriktet. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Levice''' || 36 538 || 34 844 || 31 974 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Levice|Levice]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Levice]] [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Levice]] 4e3svod14kk869zmye8jf24p9i2gs1l 14 431885 3666018 2026-08-12T14:38:15Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Kommunar i Nitra kraj|Levice]]» 3666018 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Kommunar i Nitra kraj|Levice]] fv7qk7p2nsbtwm718npz7w55j20vhtp 0 431886 3666019 2026-08-12T14:44:42Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|by |bilete = Sahy guildhall.jpg |bilettekst= Rådhuset i Šahy |flagg = Sahy-levice-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Šahy.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1237 | folketal = 7267 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 135 |postnummer = 936 01 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Šahy'''{…» 3666019 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Sahy guildhall.jpg |bilettekst= Rådhuset i Šahy |flagg = Sahy-levice-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Šahy.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1237 | folketal = 7267 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 135 |postnummer = 936 01 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Šahy'''{{mrk|[[tysk]] ''Eipelschlag'', [[ungarsk]] ''Ipolyság''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Levice okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Šahy''' || 8 061 || 7 624 || 7 267 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Šahy|Šahy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Sahy]] [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Sahy]] 08bdqjreajmal3q1qrmem40duic53vw 0 431887 3666020 2026-08-12T15:06:36Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|by |bilete = Zselíz-Schubert park-manor.jpg |bilettekst= Herskapshus i Schubert-parken i Želiezovce |flagg = Zeliezovce-levice-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Želiezovce.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1274 | folketal = 6756 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 139 |postnummer = 937 01 |retning…» 3666020 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Zselíz-Schubert park-manor.jpg |bilettekst= Herskapshus i Schubert-parken i Želiezovce |flagg = Zeliezovce-levice-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Želiezovce.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1274 | folketal = 6756 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 139 |postnummer = 937 01 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Želiezovce'''{{mrk|[[tysk]] ''Zelis'', [[ungarsk]] ''Zselíz''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Levice okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Želiezovce''' || 7 522 || 7 186 || 6 756 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Želiezovce|Želiezovce]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 12. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Zeliezovce]] [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Zeliezovce]] o27bclydooqup7ugoowb43i5q4xpfcj 0 431888 3666023 2026-08-12T16:47:22Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/18954234|Irving Langmuir]]» 3666023 wikitext text/x-wiki '''Irving Langmuir''' ({{Datoar}}) var ein [[USA|amerikansk]] kjemikar og [[fysikar]]. Han var tilsett hos General Electric mellom 1909 og 1950 og gjorde ei rekkje framsteg innan [[fysikk]] og [[kjemi]]. Han fann opp den gassfylte [[Glødelampe|glødelampen]] og hydrogensveiseteknikken. Langmuir blei tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i 1932 for arbeidet sitt innan overflatekjemi.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1932/summary/|tittel=The Nobel Prize in Chemistry 1932|språk=en-US|verk=NobelPrize.org|vitja=2018-08-19}}</ref> Langmuir blei vald inn som utanlandsk medlem nummer 780 i [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1937. == Vitskapleg arbeid == Langmuir sitt fyrste bidrag til vitskapen kom gjennom studiane hans av glødelampar, som var ein fortsetting på doktoradvhandlinga hans. Betringa hans av [[Vakuum|vakuumteknikken]] førte til oppfinninga av [[Radiorøyr|radiorøyret]]. Eit år seinare oppdaga han og kollegaen hans [[Lewi Tonks]] at livslengda til [[Wolfram|wolframglødetråden]] auka kraftig då lampen blei fylt med ein [[edelgass]], som [[argon]]. Denne oppdaginga er blitt svært viktig for den moderne glødelampen. == Prisar (utval) == * [[Vitskap i 1928|1928]] - [[Perkinmedaljen]] == Sjå òg == * [[Langmuirsirkulasjon]] * [[Langmuir-Hinshelwood-kinetikk|Langmuir-Hinshelwood kinetikk]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå New York City]] [[Kategori:Nobelprisen i kjemi]] [[Kategori:Nobelprisvinnarar frå USA]] [[Kategori:USA-amerikanske fysikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske kjemikarar]] 7ztv9q3i0xkbh3bgjhtjlk4io9uy0p4 3666024 3666023 2026-08-12T16:49:13Z Ranveig 39 3666024 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Irving Langmuir''' ({{Datoar}}) var ein [[USA|amerikansk]] kjemikar og [[fysikar]]. Han var tilsett hos General Electric mellom 1909 og 1950 og gjorde ei rekkje framsteg innan [[fysikk]] og [[kjemi]]. Han fann opp den gassfylte [[Glødelampe|glødelampen]] og hydrogensveiseteknikken. Langmuir blei tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i 1932 for arbeidet sitt innan overflatekjemi.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1932/summary/|tittel=The Nobel Prize in Chemistry 1932|språk=en-US|verk=NobelPrize.org|vitja=2018-08-19}}</ref> == Vitskapleg arbeid == Langmuir sitt fyrste bidrag til vitskapen kom gjennom studiane hans av glødelampar, som var ein fortsetting på doktoradvhandlinga hans. Betringa hans av [[Vakuum|vakuumteknikken]] førte til oppfinninga av [[Radiorøyr|radiorøyret]]. Eit år seinare oppdaga han og kollegaen hans [[Lewi Tonks]] at livslengda til [[Wolfram|wolframglødetråden]] auka kraftig då lampen blei fylt med ein [[edelgass]], som [[argon]]. Denne oppdaginga er blitt svært viktig for den moderne glødelampen. == Prisar og utmerkingar (utval) == * 1928 - [[Perkinmedaljen]] Langmuir blei vald inn som utanlandsk medlem nummer 780 i [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1937. == Sjå òg == * [[Langmuirsirkulasjon]] * [[Langmuir-Hinshelwood-kinetikk]] ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Irving Langmuir|Irving Langmuir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. august 2026.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå New York City]] [[Kategori:Nobelprisen i kjemi]] [[Kategori:Nobelprisvinnarar frå USA]] [[Kategori:USA-amerikanske fysikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske kjemikarar]] 4gzijeafpa4qx6t79n33sicq3rdbac1 3666025 3666024 2026-08-12T17:11:56Z Ranveig 39 3666025 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsfolk}} '''Irving Langmuir''' ({{Datoar}}) var ein [[USA|amerikansk]] kjemikar og [[fysikar]]. Han var tilsett hos General Electric mellom 1909 og 1950 og gjorde ei rekkje framsteg innan [[fysikk]] og [[kjemi]]. Han fann opp den gassfylte [[Glødelampe|glødelampen]] og hydrogensveiseteknikken. Langmuir blei tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i 1932 for arbeidet sitt innan overflatekjemi.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1932/summary/|tittel=The Nobel Prize in Chemistry 1932|språk=en-US|verk=NobelPrize.org|vitja=2018-08-19}}</ref> == Vitskapleg arbeid == Langmuir sitt fyrste bidrag til vitskapen kom gjennom studiane hans av glødelampar, som var ein fortsetting på doktoradvhandlinga hans. Betringa hans av [[Vakuum|vakuumteknikken]] førte til oppfinninga av [[Radiorøyr|radiorøyret]]. Eit år seinare oppdaga han og kollegaen hans [[Lewi Tonks]] at livslengda til [[Wolfram|wolframglødetråden]] auka kraftig då lampen blei fylt med ein [[edelgass]], som [[argon]]. Denne oppdaginga er blitt svært viktig for den moderne glødelampen. == Prisar og utmerkingar (utval) == * 1928 - [[Perkinmedaljen]] Langmuir blei vald inn som utanlandsk medlem nummer 780 i [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1937. == Sjå òg == * [[Langmuirsirkulasjon]] * [[Langmuir-Hinshelwood-kinetikk]] ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Irving Langmuir|Irving Langmuir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. august 2026.'' {{refslutt}} {{Nobelprisen i kjemi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå New York City]] [[Kategori:Nobelprisen i kjemi]] [[Kategori:Nobelprisvinnarar frå USA]] [[Kategori:USA-amerikanske fysikarar]] [[Kategori:USA-amerikanske kjemikarar]] 0evia8e618ecjqsda002fayixcu7kga 0 431889 3666026 2026-08-12T17:14:31Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/23891061|Important Bird Area]]» 3666026 wikitext text/x-wiki '''Important Bird and Biodiversity Area''' (IBA) er område som er blitt definerte av [[BirdLife International|Birdlife International]] som viktige for å bevara store bestandar av [[Fuglar|fugleartar]]. På verdsbasis finst det rundt 12 000 IBA-er, men ifølgje Birdlife International vil dette auka til cirka 15 000 IBAer og eit samla areal på rundt 10 millionar [[Kvadratkilometer|km²]]. Ifølgje Birdlife International var det 97 IBA-er i [[Noreg]] per 2018, 80 med tilknyting til fastlandet<ref name="BirdLife (2018a)2">BirdLife International (2018a) Country profile: Norway. Available from http://www.birdlife.org/datazone/country/norway. Checked: 2018-01-06</ref> og 17 på [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]].<ref name="BirdLife (2018b)">BirdLife International (2018b) Country profile: Svalbard and Jan Mayen Islands (to Norway). Available from http://www.birdlife.org/datazone/country/svalbard-and-jan-mayen-islands. Checked: 2018-01-06</ref> == Liste over norske IBA-er == {| class="wikitable sortable" |+IBA-er tilknytte det norske fastlandet !'''Namn''' !Kommune (r) !Fylke (r) !Kriterium !Kode |- |[[Øvre Pasvik nasjonalpark|Øvre Pasvik]] |[[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]] |[[Finnmark fylke|Finnmark]] |A3, B2 |NO001 |- |Neiden- og Munkefjord |Sør-Varanger |Finnmark |A1, B1i |NO002 |- |Syltefjordstauran |[[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]] |Finnmark |A4iii, B1i, B3 |NO005 |- |[[Kongsøy]] |[[Berlevåg kommune|Berlevåg]] |Finnmark |A4iii, B1i, B3 |NO006 |- |Tanamunningen |[[Tana kommune|Tana]] |Finnmark |A1, A4i, A4iii, B1i |NO007 |- |[[Omgansstauran]] |[[Gamvik kommune|Gamvik]] |Finnmark |A4iii, B1i |NO008 |- |Sværholtklubben |[[Nordkapp kommune|Nordkapp]], [[Lebesby kommune|Lebesby]] |Finnmark |A4iii |NO009 |- |[[Gjesværstappan]] |Nordkapp |Finnmark |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO010 |- |[[Hjelmsøya|Hjelmsøy]] |[[Måsøy kommune|Måsøy]] |Finnmark |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO011 |- |[[Indre Porsangerfjord|Inne Porsangerfjord]] |[[Porsanger kommune|Porsangar]] |Finnmark |A1, A4i, B1i, B3 |NO012 |- |[[Alta-Kautokeino elvedal]] |[[Alta kommune|Alta]], [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] |Finnmark |B2 |NO013 |- |[[Loppa kommune|Løp]] |[[Loppa kommune|Løp]] |Finnmark |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO014 |- |[[Varangerhalvøya]] |[[Nesseby kommune|Nesseby]], [[Vardø kommune|Vardø]], [[Vadsø kommune|Vadsø]], Båtsfjord |Finnmark |A1, A3, B1i, B2 | |- |[[Varangerfjorden|Varangerfjord]] (med [[Hornøya]] og [[Reinøya i Troms|Reinøya]]) |Vardø, Vadsø, Nesseby |Finnmark |A1, A4i, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 | |- |[[Persfjorden]] - Hamningberg |Vardø |Finnmark |A1, B1i | |- |[[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]] |Båtsfjord |Finnmark |A1, B1i, B2 | |- |[[Sirbmajordene|Sirbmajordane]] |Tana |Finnmark |B1i | |- |[[Anárjohka nasjonalpark|Anárjohka]] |[[Karasjok kommune|Karasjok]], Kautokeino |Finnmark |A3 | |- |Vekkast |[[Gamvik kommune|Gamvik]] |Finnmark |A1, A3, A4i, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 | |- |[[Lille-Porsangen|Lille Porsangen]] |Lebesby |Finnmark |A4i, A4iii, B1i | |- |[[Iešjávri]] |Kautokeino, Karasjok, Alta |Finnmark |A1, B1i | |- |[[Altaelva|Altaelvmunningen]] |Alta |Finnmark |A1 | |- |[[Lille Karmøy]] og [[Bondøya]] |[[Hammerfest kommune|Hammerfest]] |Finnmark |A4i, A4iii, B1i, B1ii, B3 | |- |[[Andotten]] |[[Hasvik kommune|Hasvik]] |Finnmark |A4iii | |- |[[Nord-Fugløya|Nord-Fugløy]] |[[Karlsøy kommune|Karlsøy]] |[[Troms fylke|Troms]] |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO015 |- |[[Sørfugløya|Sør-Fugløy]] |Karlsøy |Troms |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO016 |- |[[Balsfjord kommune|Balsfjord]] |[[Balsfjord kommune|Balsfjord]], [[Tromsø kommune|Tromsø]] |Troms |A1, B1i, B2, B3 |NO017 |- |[[Reisa]] |[[Nordreisa kommune|Nordreisa]] |Troms |A3 | |- |[[Bleiksøya|Bleiksøy]] |[[Andøy kommune|Andøy]] |[[Nordland fylke|Nordland]] |A4iii |NO018 |- |[[Anda i Nordland|Anda]] |[[Øksnes kommune|Verve auka]] |Nordland |A4iii, B1ii, B2 |NO021 |- |[[Langøya i Vesterålen|Langøya]] |[[Hadsel kommune|Hatsel]], [[Sortland kommune|Sortland]] |Nordland |A4i, B1i |NO022 |- |Nykvåg |[[Bø]] |Nordland |A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2 |NO023 |- |[[Værøy kommune|Værøy]] |[[Værøy kommune|Værøy]] |Nordland |A4ii, A4iii, B1ii, B2 |NO024 |- |[[Røst kommune|Røyst]] |[[Røst kommune|Røyst]] |Nordland |A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |NO025 |- |Solværøyane |[[Lurøy kommune|Lurøy]] |Nordland |B1i, B2 |NO028 |- |[[Lovund|Lovunden]] |Lurøy |Nordland |A4ii, A4iii, B1ii, B2 |NO029 |- |[[Vegaøyan|Vegaøyane]] |[[Vega kommune|Vega]] |Nordland |B1i, B3 |NO030 |- |[[Andøya]] med [[Skogvoll]] |[[Andøy kommune|Andøy]] |Nordland |A1, A4i, B1i | |- |[[Øksnes kommune|Verve auka]] |[[Øksnes kommune|Verve auka]] |Nordland |B1i | |- |[[Saltstraumen|Saltstrumen]] og [[Skjerstadfjorden]] |[[Bodø kommune|Bødd]], [[Fauske kommune|Fauske]] |Nordland |A1, B1i, B2 | |- |[[Valvær]] |[[Rødøy kommune|Rødøy]] |Nordland |B1i | |- |[[Selvær|Selvsver]] |[[Træna kommune|Træna]] |Nordland |B1i | |- |[[Tenna og Herøy]] |[[Herøy kommune i Nordland|Herøy]] |Nordland |A1, B1i | |- |[[Horsvær]] |[[Sømna kommune|Sømna]] |Nordland |B1i | |- |[[Sklinna]] |[[Leka kommune|Spelar]] |[[Trøndelag fylke|Trøndelag]] |A4i, B1i, B2i, B3 |NO031 |- |[[Froan]] |[[Frøya kommune|Frøya]] |Trøndelag |A1, A4i, B1i, B2i, B2, B3 |NO032 |- |[[Ørland kommune|Ørlandet]] |[[Ørland kommune|Ørland]], [[Bjugn kommune|Bjugn]] |Trøndelag |A1, B1i, B2 |NO033 |- |[[Trondheimsfjorden|Inne Trondheimsfjord]] |[[Levanger kommune|Levande]], [[Verdal kommune|Verdal]], [[Inderøy kommune|Inderøy]], [[Steinkjer kommune|Steinkjer]] |Trøndelag |A4i, A4iii, B1i, B2, B3 |NO034 |- |[[Leksdalsvatnet]] |Verdal, Steinkjer |Trøndelag |A4i, B1i, B2 |NO035 |- |[[Stjørdalsfjorden]] |[[Stjørdal kommune|Stjørdal]], [[Malvik kommune|Malvik]] |Trøndelag |A1, B1i |NO036 |- |[[Gaulosen]] |[[Skaun kommune|Skaun]], [[Trondheim]], [[Melhus kommune|Melhus]] |Trøndelag |A1, B1i |NO037 |- |[[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark|Blåfjella-Skjækerfjella]] |Steinkjer, [[Snåsa kommune|Snåsa]], Verdal |Trøndelag |A1, B1i | |- |[[Snåsavatnet|Søndre Snåsavatn]] og [[Lømsen]] |Steinkjer |Trøndelag |A4i, B1i, B2 | |- |[[Øvre Forra]] |Levanger, Verdal, Stjørdal, [[Meråker kommune|Meråkar]] |Trøndelag |A1, B1i | |- |Tautra og Svaet |[[Frosta kommune|Frosta]] |Trøndelag |A1, B1i, B2, B3 | |- |[[Vêr|Veira]] |Bjugn |Trøndelag |A1, B1i, B2 | |- |[[Neadeltaet]] |[[Selbu kommune|Selbu]] |Trøndelag |A4i, B1i | |- |[[Humlingsværet|Humlingsvær]] |Frøya |Trøndelag |B1i | |- |[[Dovrefjell]] |[[Dovre kommune|Dovre]], [[Folldal kommune|Folldal]], [[Lesja kommune|Les:]], [[Nesset kommune|Nesset]], [[Oppdal kommune|Oppdal]], [[Tynset kommune|Tynset]], [[Sunndal kommune|Sunndal]] |Trøndelag, [[Oppland fylke|Oppland]], [[Hedmark fylke|Hedmark]], Møre og Romsdal |A1, A3, B1i, B2 |NO041 |- |[[Smøla kommune|Smøla]] |[[Smøla kommune|Smøla]] |[[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]] |B1i, B2 |NO039 |- |[[Runde]] |[[Herøy kommune i Møre og Romsdal|Herøy]] |Møre og Romsdal |A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |NO040 |- |[[Hardangervidda]] |[[Eidfjord kommune|Eidfjord]], [[Hol kommune|Hol]], [[Odda]], [[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]], [[Vinje|Vinen]]_(kommune)" id="mwAiY" rel="mw:WikiLink" title="Tinn (kommune)">Tinn, Ullensvang, Vinje |[[Vestland fylke|Vestland]], [[Telemark fylke|Telemark]], [[Viken fylke|Viken]] |A1, A3, B1i, B2, B3 |NO042 |- |Kjørholmane sjøfuglreservat |[[Sola kommune|Sol]] |[[Rogaland fylke|Rogaland]] |A4i, B1i, B3 |NO043 |- |[[Jæren]] |Hå, [[Klepp kommune|Klappa]], [[Randaberg kommune|Randaberg]], [[Sola kommune|Sol]], [[Stavanger kommune|Stavanger]], [[Time kommune|Time]] |Rogaland |A1, B1i, B2, B3 |NO044 |- |[[Lista|Lista våtmarksystem]] |[[Farsund kommune|Farsund]] |[[Agder fylke|Kvelder]] |A1, B1i, B2, B3 |NO045 |- |[[Setesdal|Nedre Setesdal]] |[[Bygland kommune|Bygland]], [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]], [[Iveland kommune|Iveland]], [[Vennesla kommune|Vennesla]] |[[Agder fylke|Kvelder]] |B2 |NO047 |- |[[Vansjø]] |[[Moss kommune|Moss]], [[Råde kommune|Rå]], [[Våler kommune i Østfold|Vøller]] |[[Viken fylke|Viken]] |B2 |NO048 |- |[[Ankerfjella]] |[[Aremark kommune|Aremark]], [[Halden kommune|Haldet]] |Viken |B2 |NO049 |- |Øre |[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] |Viken |B1i | |- |Nordre Øyeren og Sørumsneset |[[Enebakk kommune|Einbakk]], [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]], [[Rælingen kommune|Rælingen]] |[[Viken fylke|Viken]] |A1, B1i, B2, B3 |NO050 |- |[[Vorma|Form]] |[[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], [[Odde|Nes]] |Viken |B1i, B3 |NO051 |- |[[Storsjøen i Odal|Storsjøen i Odalen]] |[[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]], [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] |[[Innlandet fylke|Innlandet]] |B1i, B3 |NO052 |- |Åkersvika |[[Hamar kommune|Hamar]], [[Stange kommune|Stange]] |Innlandet |B1i | |- |Ilene og Presterødkilen |[[Tønsberg kommune|Tønsberg]] |[[Vestfold fylke|Vestfold]] |A4i, B1i | |- |Tyrifjorden våtmarksystem |[[Ringerike kommune|Ringerike]], [[Modum kommune|Modum]], [[Hole kommune|Hole]], Lier[[Lier kommune|Løgnar]] |Viken |A4i, B1i, B3 | |- |[[Dokkadeltaet]] |[[Søndre Land kommune|Sørlandet]], Nordlandet[[Nordre Land kommune|Nordre Land]] |Innlandet |A4i, B1i | |- |} {| class="wikitable sortable" |+'''IBA-er tllknytte Svalbard og Jan Mayen''' !Namn !Område !Kriterium !Kode |- |[[Nordaust-Svalbard naturreservat]] |[[Svalbard]] |A1, A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ001 |- |[[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]] |Svalbard |A1, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ002 |- |[[Indre Kongsfjorden|Inne Kongsfjorden]] |Svalbard |A1, A3, B1i, B3 |SJ003 |- |[[Forlandet nasjonalpark]] |Svalbard |A1, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ004 |- |[[Fuglefjella]] |Svalbard |A4iii, B2 |SJ007 |- |[[Nordenskiöldskysten]] |Svalbard |A1, A4i, B1i, B3 |SJ008 |- |[[Ingeborgfjella]] |Svalbard |A4ii, A4iii, B1ii |SJ009 |- |[[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]] |Svalbard |A1, A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ010 |- |[[Søraust-Svalbard naturreservat|Sørøst-Svalbard naturreservat]] |Svalbard |A1, A4i, A4iii, B1i, B1ii, B2 |SJ011 |- |[[Hopen|Håpa]] |Svalbard |A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2 |SJ012 |- |[[Kvalhovden og Sjukovskifjella]] |Svalbard |A4iii, B2 | |- |[[Midterhuken og Eholmen]] |Svalbard |A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 | |- |Adventdalen og [[Adventfjorden]] |Svalbard |A1, A3, A4i, B1i, B3 | |- |Sassen-Bünsow Land |Svalbard |A3, B1i, B3 | |- |[[Isfjorden på Svalbard|Nordre Isfjorden]] |Svalbard |A4iii, B1i, B3 | |- |[[Bjørnøya]] |[[Bjørnøya]] |A1, A3, A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ013 |- |[[Jan Mayen]] |[[Jan Mayen]] |A4ii, A4iii, B1ii, B2 |SJ014 |} == Kjelder == <references> <ref name="BirdLife (2018a)">BirdLife International (2018a) Country profile: Norway. Available from http://www.birdlife.org/datazone/country/norway. Checked: 2018-01-06</ref> <ref name="BirdLife (2018b)">BirdLife International (2018b) Country profile: Svalbard and Jan Mayen Islands (to Norway). Available from http://www.birdlife.org/datazone/country/svalbard-and-jan-mayen-islands. Checked: 2018-01-06</ref> <ref name="Lislevand (2000)">Terje Lislevand (2000) Viktige fugleområder i Europa er kartlagt. ''[[Vår Fuglefauna]]'' '''23''' (2000), nr. 3 https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/pdf/VF_23_IBA.pdf</ref> </references> * Heggøy, O., Øien, I. J. & Aarvak, T. 2014. [http://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_05_NOF.pdf Important Bird and Biodiversity Areas (IBAer) i Norge]. NOF-rapport 5-2015. 179 s. ISBN 978‐82‐78‐52127‐4 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bevaring]] [[Kategori:Ornitologi]] 19wrynjfns74ff9qeo3ggr7by2ad8zr 3666027 3666026 2026-08-12T17:19:20Z Ranveig 39 3666027 wikitext text/x-wiki '''Important Bird and Biodiversity Area''' (IBA) er område som er blitt definerte av [[BirdLife International|Birdlife International]] som viktige for å bevara store bestandar av [[Fuglar|fugleartar]]. På verdsbasis finst det rundt 12 000 IBA-er, men ifølgje Birdlife International vil dette auka til cirka 15 000 IBAer og eit samla areal på rundt 10 millionar [[Kvadratkilometer|km²]]. Ifølgje Birdlife International var det 97 IBA-er i [[Noreg]] per 2018, 80 med tilknyting til fastlandet<ref name="BirdLife (2018a)2">BirdLife International (2018a) Country profile: Norway. Available from http://www.birdlife.org/datazone/country/norway. Checked: 2018-01-06</ref> og 17 på [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]].<ref name="BirdLife (2018b)">BirdLife International (2018b) Country profile: Svalbard and Jan Mayen Islands (to Norway). Available from http://www.birdlife.org/datazone/country/svalbard-and-jan-mayen-islands. Checked: 2018-01-06</ref> == Liste over norske IBA-er == {| class="wikitable sortable" |+IBA-er tilknytte det norske fastlandet !'''Namn''' !Kommune (r) !Fylke (r) !Kriterium !Kode |- |[[Øvre Pasvik nasjonalpark|Øvre Pasvik]] |[[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]] |[[Finnmark fylke|Finnmark]] |A3, B2 |NO001 |- |Neiden- og Munkefjord |Sør-Varanger |Finnmark |A1, B1i |NO002 |- |Syltefjordstauran |[[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]] |Finnmark |A4iii, B1i, B3 |NO005 |- |[[Kongsøy]] |[[Berlevåg kommune|Berlevåg]] |Finnmark |A4iii, B1i, B3 |NO006 |- |Tanamunningen |[[Tana kommune|Tana]] |Finnmark |A1, A4i, A4iii, B1i |NO007 |- |[[Omgansstauran]] |[[Gamvik kommune|Gamvik]] |Finnmark |A4iii, B1i |NO008 |- |Sværholtklubben |[[Nordkapp kommune|Nordkapp]], [[Lebesby kommune|Lebesby]] |Finnmark |A4iii |NO009 |- |[[Gjesværstappan]] |Nordkapp |Finnmark |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO010 |- |[[Hjelmsøya|Hjelmsøy]] |[[Måsøy kommune|Måsøy]] |Finnmark |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO011 |- |[[Indre Porsangerfjord|Inne Porsangerfjord]] |[[Porsanger kommune|Porsangar]] |Finnmark |A1, A4i, B1i, B3 |NO012 |- |[[Alta-Kautokeino elvedal]] |[[Alta kommune|Alta]], [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] |Finnmark |B2 |NO013 |- |[[Loppa kommune|Løp]] |[[Loppa kommune|Løp]] |Finnmark |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO014 |- |[[Varangerhalvøya]] |[[Nesseby kommune|Nesseby]], [[Vardø kommune|Vardø]], [[Vadsø kommune|Vadsø]], Båtsfjord |Finnmark |A1, A3, B1i, B2 | |- |[[Varangerfjorden|Varangerfjord]] (med [[Hornøya]] og [[Reinøya i Troms|Reinøya]]) |Vardø, Vadsø, Nesseby |Finnmark |A1, A4i, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 | |- |[[Persfjorden]] - Hamningberg |Vardø |Finnmark |A1, B1i | |- |[[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]] |Båtsfjord |Finnmark |A1, B1i, B2 | |- |[[Sirbmajordene|Sirbmajordane]] |Tana |Finnmark |B1i | |- |[[Anárjohka nasjonalpark|Anárjohka]] |[[Karasjok kommune|Karasjok]], Kautokeino |Finnmark |A3 | |- |Vekkast |[[Gamvik kommune|Gamvik]] |Finnmark |A1, A3, A4i, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 | |- |[[Lille-Porsangen|Lille Porsangen]] |Lebesby |Finnmark |A4i, A4iii, B1i | |- |[[Iešjávri]] |Kautokeino, Karasjok, Alta |Finnmark |A1, B1i | |- |[[Altaelva|Altaelvmunningen]] |Alta |Finnmark |A1 | |- |[[Lille Karmøy]] og [[Bondøya]] |[[Hammerfest kommune|Hammerfest]] |Finnmark |A4i, A4iii, B1i, B1ii, B3 | |- |[[Andotten]] |[[Hasvik kommune|Hasvik]] |Finnmark |A4iii | |- |[[Nord-Fugløya|Nord-Fugløy]] |[[Karlsøy kommune|Karlsøy]] |[[Troms fylke|Troms]] |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO015 |- |[[Sørfugløya|Sør-Fugløy]] |Karlsøy |Troms |A4ii, A4iii, B1ii, B2, B3 |NO016 |- |[[Balsfjord kommune|Balsfjord]] |[[Balsfjord kommune|Balsfjord]], [[Tromsø kommune|Tromsø]] |Troms |A1, B1i, B2, B3 |NO017 |- |[[Reisa]] |[[Nordreisa kommune|Nordreisa]] |Troms |A3 | |- |[[Bleiksøya|Bleiksøy]] |[[Andøy kommune|Andøy]] |[[Nordland fylke|Nordland]] |A4iii |NO018 |- |[[Anda i Nordland|Anda]] |[[Øksnes kommune|Verve auka]] |Nordland |A4iii, B1ii, B2 |NO021 |- |[[Langøya i Vesterålen|Langøya]] |[[Hadsel kommune|Hatsel]], [[Sortland kommune|Sortland]] |Nordland |A4i, B1i |NO022 |- |Nykvåg |[[Bø]] |Nordland |A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2 |NO023 |- |[[Værøy kommune|Værøy]] |[[Værøy kommune|Værøy]] |Nordland |A4ii, A4iii, B1ii, B2 |NO024 |- |[[Røst kommune|Røyst]] |[[Røst kommune|Røyst]] |Nordland |A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |NO025 |- |Solværøyane |[[Lurøy kommune|Lurøy]] |Nordland |B1i, B2 |NO028 |- |[[Lovund]] |Lurøy |Nordland |A4ii, A4iii, B1ii, B2 |NO029 |- |[[Vegaøyan|Vegaøyane]] |[[Vega kommune|Vega]] |Nordland |B1i, B3 |NO030 |- |[[Andøya]] med [[Skogvoll]] |[[Andøy kommune|Andøy]] |Nordland |A1, A4i, B1i | |- |[[Øksnes kommune]] |Øksnes kommune |Nordland |B1i | |- |[[Saltstraumen|Saltstrumen]] og [[Skjerstadfjorden]] |[[Bodø kommune|Bodø]], [[Fauske kommune|Fauske]] |Nordland |A1, B1i, B2 | |- |[[Valvær]] |[[Rødøy kommune|Rødøy]] |Nordland |B1i | |- |[[Selvær]] |[[Træna kommune|Træna]] |Nordland |B1i | |- |[[Tenna og Herøy]] |[[Herøy kommune i Nordland|Herøy]] |Nordland |A1, B1i | |- |[[Horsvær]] |[[Sømna kommune|Sømna]] |Nordland |B1i | |- |[[Sklinna]] |[[Leka kommune|Spelar]] |[[Trøndelag fylke|Trøndelag]] |A4i, B1i, B2i, B3 |NO031 |- |[[Froan]] |[[Frøya kommune|Frøya]] |Trøndelag |A1, A4i, B1i, B2i, B2, B3 |NO032 |- |Ørlandet |[[Ørland kommune|Ørland]], [[Bjugn kommune|Bjugn]] |Trøndelag |A1, B1i, B2 |NO033 |- |[[Trondheimsfjorden|Indre Trondheimsfjord]] |[[Levanger kommune]], [[Verdal kommune|Verdal]], [[Inderøy kommune|Inderøy]], [[Steinkjer kommune|Steinkjer]] |Trøndelag |A4i, A4iii, B1i, B2, B3 |NO034 |- |[[Leksdalsvatnet]] |Verdal, Steinkjer |Trøndelag |A4i, B1i, B2 |NO035 |- |[[Stjørdalsfjorden]] |[[Stjørdal kommune|Stjørdal]], [[Malvik kommune|Malvik]] |Trøndelag |A1, B1i |NO036 |- |[[Gaulosen]] |[[Skaun kommune|Skaun]], [[Trondheim]], [[Melhus kommune|Melhus]] |Trøndelag |A1, B1i |NO037 |- |[[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark|Blåfjella-Skjækerfjella]] |Steinkjer, [[Snåsa kommune|Snåsa]], Verdal |Trøndelag |A1, B1i | |- |[[Snåsavatnet|Søndre Snåsavatn]] og [[Lømsen]] |Steinkjer |Trøndelag |A4i, B1i, B2 | |- |[[Øvre Forra]] |Levanger, Verdal, Stjørdal, [[Meråker kommune|Meråker]] |Trøndelag |A1, B1i | |- |Tautra og Svaet |[[Frosta kommune|Frosta]] |Trøndelag |A1, B1i, B2, B3 | |- |[[Vêr|Veira]] |Bjugn |Trøndelag |A1, B1i, B2 | |- |[[Neadeltaet]] |[[Selbu kommune|Selbu]] |Trøndelag |A4i, B1i | |- |[[Humlingsværet|Humlingsvær]] |Frøya |Trøndelag |B1i | |- |[[Dovrefjell]] |[[Dovre kommune|Dovre]], [[Folldal kommune|Folldal]], [[Lesja kommune|Les:]], [[Nesset kommune|Nesset]], [[Oppdal kommune|Oppdal]], [[Tynset kommune|Tynset]], [[Sunndal kommune|Sunndal]] |Trøndelag, [[Oppland fylke|Oppland]], [[Hedmark fylke|Hedmark]], Møre og Romsdal |A1, A3, B1i, B2 |NO041 |- |Smøla |[[Smøla kommune|Smøla]] |[[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]] |B1i, B2 |NO039 |- |[[Runde]] |[[Herøy kommune i Møre og Romsdal|Herøy]] |Møre og Romsdal |A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |NO040 |- |[[Hardangervidda]] |[[Eidfjord kommune|Eidfjord]], [[Hol kommune|Hol]], [[Odda]], [[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]], Tinn, Ullensvang, Vinje |[[Vestland fylke|Vestland]], [[Telemark fylke|Telemark]], [[Viken fylke|Viken]] |A1, A3, B1i, B2, B3 |NO042 |- |Kjørholmane sjøfuglreservat |[[Sola kommune|Sol]] |[[Rogaland fylke|Rogaland]] |A4i, B1i, B3 |NO043 |- |[[Jæren]] |Hå, [[Klepp kommune|Klappa]], [[Randaberg kommune|Randaberg]], [[Sola kommune|Sol]], [[Stavanger kommune|Stavanger]], [[Time kommune|Time]] |Rogaland |A1, B1i, B2, B3 |NO044 |- |[[Lista|Lista våtmarksystem]] |[[Farsund kommune|Farsund]] |[[Agder fylke|Kvelder]] |A1, B1i, B2, B3 |NO045 |- |[[Setesdal|Nedre Setesdal]] |[[Bygland kommune|Bygland]], [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]], [[Iveland kommune|Iveland]], [[Vennesla kommune|Vennesla]] |[[Agder fylke|Kvelder]] |B2 |NO047 |- |[[Vansjø]] |[[Moss kommune|Moss]], [[Råde kommune|Råde]], [[Våler kommune i Østfold|Våler ]] |[[Viken fylke|Viken]] |B2 |NO048 |- |[[Ankerfjella]] |[[Aremark kommune|Aremark]], [[Halden kommune|Halden]] |Viken |B2 |NO049 |- |Øre |[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] |Viken |B1i | |- |Nordre Øyeren og Sørumsneset |[[Enebakk kommune|Enebakk]], [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]], [[Rælingen kommune|Rælingen]] |[[Viken fylke|Viken]] |A1, B1i, B2, B3 |NO050 |- |[[Vorma]] |[[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], [[Nes kommune|Nes]] |Viken |B1i, B3 |NO051 |- |[[Storsjøen i Odal|Storsjøen i Odalen]] |[[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]], [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] |[[Innlandet fylke|Innlandet]] |B1i, B3 |NO052 |- |Åkersvika |[[Hamar kommune|Hamar]], [[Stange kommune|Stange]] |Innlandet |B1i | |- |Ilene og Presterødkilen |[[Tønsberg kommune|Tønsberg]] |[[Vestfold fylke|Vestfold]] |A4i, B1i | |- |Tyrifjorden våtmarksystem |[[Ringerike kommune|Ringerike]], [[Modum kommune|Modum]], [[Hole kommune|Hole]], Lier[[Lier kommune|Løgnar]] |Viken |A4i, B1i, B3 | |- |[[Dokkadeltaet]] |[[Søndre Land kommune|Sørlandet]], Nordlandet[[Nordre Land kommune|Nordre Land]] |Innlandet |A4i, B1i | |} {| class="wikitable sortable" |+'''IBA-er tllknytte Svalbard og Jan Mayen''' !Namn !Område !Kriterium !Kode |- |[[Nordaust-Svalbard naturreservat]] |[[Svalbard]] |A1, A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ001 |- |[[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]] |Svalbard |A1, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ002 |- |[[Indre Kongsfjorden]] |Svalbard |A1, A3, B1i, B3 |SJ003 |- |[[Forlandet nasjonalpark]] |Svalbard |A1, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ004 |- |[[Fuglefjella]] |Svalbard |A4iii, B2 |SJ007 |- |[[Nordenskiöldskysten]] |Svalbard |A1, A4i, B1i, B3 |SJ008 |- |[[Ingeborgfjella]] |Svalbard |A4ii, A4iii, B1ii |SJ009 |- |[[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]] |Svalbard |A1, A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ010 |- |[[Søraust-Svalbard naturreservat]] |Svalbard |A1, A4i, A4iii, B1i, B1ii, B2 |SJ011 |- |[[Hopen]] |Svalbard |A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2 |SJ012 |- |[[Kvalhovden og Sjukovskifjella]] |Svalbard |A4iii, B2 | |- |[[Midterhuken og Eholmen]] |Svalbard |A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 | |- |Adventdalen og [[Adventfjorden]] |Svalbard |A1, A3, A4i, B1i, B3 | |- |Sassen-Bünsow Land |Svalbard |A3, B1i, B3 | |- |[[Isfjorden på Svalbard|Nordre Isfjorden]] |Svalbard |A4iii, B1i, B3 | |- |[[Bjørnøya]] |Bjørnøya |A1, A3, A4i, A4ii, A4iii, B1i, B1ii, B2, B3 |SJ013 |- |[[Jan Mayen]] |[[Jan Mayen]] |A4ii, A4iii, B1ii, B2 |SJ014 |} == Kjelder == <references/> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Important Bird Area|Important Bird Area]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 12. august 2026.'' **''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' &nbsp; {{refslutt}} * Heggøy, O., Øien, I. J. & Aarvak, T. 2014. [http://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_05_NOF.pdf Important Bird and Biodiversity Areas (IBAer) i Norge]. NOF-rapport 5-2015. 179 s. ISBN 978‐82‐78‐52127‐4 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bevaring]] [[Kategori:Ornitologi]] f4rfprwmgo8k56r3gd2x7xlbq2s59gg 0 431890 3666033 2026-08-13T04:33:37Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|by |bilete = Hron pri meste Tlmače Hron at the town of Tlmače (August 2011).jpg |bilettekst= Elva [[Hron]] ved Tlmače |flagg = Tlmace-levice-flag.svg |symbol = Coat of arms of Tlmače.png |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1075 | folketal = 3637 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 189 |postnummer = 935…» 3666033 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Hron pri meste Tlmače Hron at the town of Tlmače (August 2011).jpg |bilettekst= Elva [[Hron]] ved Tlmače |flagg = Tlmace-levice-flag.svg |symbol = Coat of arms of Tlmače.png |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1075 | folketal = 3637 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 189 |postnummer = 935 21 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Tlmače'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Garamtolmács''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Levice okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Tlmače''' || 4 305 || 3 823 || 3 637 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Tlmače|Tlmače]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Tlmace]] [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Tlmace]] 2g7r22qtl8c6wvyj9olcp4ojl2tdzry 0 431891 3666034 2026-08-13T04:38:04Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Kozarovce.jpg |bilettekst= Utsyn mot Kozárovce |flagg = Kozarovce-levice-flag.svg |symbol = Kozarovce erb.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1075 | folketal = 2082 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 187 |postnummer = 935 22 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Kozárovc…» 3666034 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Kozarovce.jpg |bilettekst= Utsyn mot Kozárovce |flagg = Kozarovce-levice-flag.svg |symbol = Kozarovce erb.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1075 | folketal = 2082 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 187 |postnummer = 935 22 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Kozárovce'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Garamkovácsi''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Levice okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Kozárovce || 1 902 || 1 998 || 2 082 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Kozárovce|Kozárovce]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Kozarovce]] f48w49wakannm2gpn1e30m30lxyvui9 0 431892 3666035 2026-08-13T04:42:06Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Tekovské Lužany3.JPG |bilettekst= Kyrkje i Tekovské Lužany |flagg = Tekovske luzany-levice-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 2843 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 152 |postnummer = 935 41 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Tekov…» 3666035 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Tekovské Lužany3.JPG |bilettekst= Kyrkje i Tekovské Lužany |flagg = Tekovske luzany-levice-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 2843 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 152 |postnummer = 935 41 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Tekovské Lužany'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Nagysalló''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Levice okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Tekovské Lužany || 2 926 || 2 907 || 2 843 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Tekovské Lužany|Tekovské Lužany]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Tekovske Luzany]] lb1i3nuovuc93ljqdqrtbnmqdevpash 0 431893 3666036 2026-08-13T04:47:49Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Kálna- (3).JPG |bilettekst= Rådhuset i Kalná nad Hronom |flagg = Kalna nad hronom-levice-flag.svg |symbol = Kalna nad Hronom Shield.png |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1209 | folketal = 2073 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 175 |postnummer = 935 32 |retningsnummer = +421-36 |biln…» 3666036 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Kálna- (3).JPG |bilettekst= Rådhuset i Kalná nad Hronom |flagg = Kalna nad hronom-levice-flag.svg |symbol = Kalna nad Hronom Shield.png |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1209 | folketal = 2073 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 175 |postnummer = 935 32 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Kalná nad Hronom'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Kálna''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Levice okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Kalná nad Hronom || 2 073 || 2 022 || 2 073 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Kalná nad Hronom|Kalná nad Hronom]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Kalna nad Hronom]] r716bb6854u0wq9v7sskjy3kmm2dxur 0 431894 3666037 2026-08-13T04:53:16Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Pukanec celkova.jpg |bilettekst= Kyrkjer i Pukanec |flagg = Pukanec-levice-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1321 | folketal = 1777 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 352 |postnummer = 935 05 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Pukanec'''{{mrk|[[tysk]]…» 3666037 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Pukanec celkova.jpg |bilettekst= Kyrkjer i Pukanec |flagg = Pukanec-levice-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Levice okres|Levice]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1321 | folketal = 1777 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 352 |postnummer = 935 05 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Pukanec'''{{mrk|[[tysk]] ''Bugganz'', ''Pukanz'', ''Pukkantz'', [[ungarsk]] ''Bakabánya'', [[tyrkisk]] ''Bukabak''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Levice okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Pukanec || 2 155 || 1 990 || 1 777 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Pukanec|Pukanec]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Pukanec]] odjpylpnejcietphm07chtzp3i1v3hs 0 431895 3666039 2026-08-13T05:16:20Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Vinodol''' kan vise til: *[[Vinodol]], ein landkommune i fylket Primorje-Gorski Kotar i Kroatia *[[Vinodol i Nitra]], ein kommune i distriktet [[Nitra okres| Nitra]] i regionen Nitra kraj i Slovakia {{fleirtyding}}» 3666039 wikitext text/x-wiki '''Vinodol''' kan vise til: *[[Vinodol]], ein landkommune i fylket Primorje-Gorski Kotar i Kroatia *[[Vinodol i Nitra]], ein kommune i distriktet [[Nitra okres| Nitra]] i regionen Nitra kraj i Slovakia {{fleirtyding}} bkavo22spdxna5pxpecg0r3zn6wee69 3666040 3666039 2026-08-13T05:17:48Z TU-nor 12071 3666040 wikitext text/x-wiki '''Jarok''' kan vise til: *[[Jarok]], ei øy i Laptevhavet i republikken Sakha i Russland *[[Jarok i Nitra]], ein kommune i distriktet [[Nitra okres|Nitra]] i regionen Nitra kraj i Slovakia {{fleirtyding}} 403m4hdqvzsju18hvr8mzun61m9vsl5 0 431896 3666041 2026-08-13T05:24:40Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|distrikt | andre namn = okres Nitra | bilete = Nitra - Panorama 01.JPG | bilettekst = Utsyn over gamlebyen i Nitra | kart = Okres nitra.png | karttekst = Distriktet Nitra okres innanfor regionen Nitra kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Nitra kraj | hovudstad = [[Nitra]] | areal = 1551,12<ref name="Areal"/> | folketal = 164788 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Nitra okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Nitra''}}…» 3666041 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Nitra | bilete = Nitra - Panorama 01.JPG | bilettekst = Utsyn over gamlebyen i Nitra | kart = Okres nitra.png | karttekst = Distriktet Nitra okres innanfor regionen Nitra kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Nitra kraj | hovudstad = [[Nitra]] | areal = 1551,12<ref name="Areal"/> | folketal = 164788 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Nitra okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Nitra''}} er eit av sju administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Nitra kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg nordvest i regionen og grenser i vest mot [[Trnava kraj]]. Hovudsete er byen [[Nitra]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 62 kommunar. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Alekšince]] *[[Báb i Nitra| i Nitra|Báb]] *[[Babindol]] *[[Bádice]] *[[Branč]] *[[Čab]] *[[Cabaj-Čápor]] *[[Čakajovce]] *[[Čechynce]] *[[Čeľadice]] *[[Čifáre]] *[[Dolné Lefantovce]] *[[Dolné Obdokovce]] *[[Golianovo]] *[[Horné Lefantovce]] *[[Hosťová]] *[[Hruboňovo]] *[[Ivanka pri Nitre]] *[[Jarok i Nitra||Jarok]] *[[Jelenec]] *[[Jelšovce]] *[[Kapince]] *[[Klasov]] *[[Kolíňany]] *[[Lehota]] *[[Lúčnica nad Žitavou]] *[[Ľudovítová]] *[[Lukáčovce]] *[[Lužianky]] *[[Malé Chyndice]] *[[Malé Zálužie]] *[[Malý Cetín]] *[[Malý Lapáš]] *[[Melek]] *[[Mojmírovce]] *'''[[Nitra]]''' *[[Nitrianske Hrnčiarovce]] *[[Nová Ves nad Žitavou]] *[[Nové Sady]] *[[Paňa]] *[[Podhorany i Nitra|Podhorany]] *[[Pohranice]] *[[Poľný Kesov]] *[[Rišňovce]] *[[Rumanová]] *[[Štefanovičová]] *[[Štitáre]] *[[Šurianky]] *[[Svätoplukovo]] *[[Tajná]] *[[Telince]] *[[Veľká Dolina]] *[[Veľké Chyndice]] *[[Veľké Zálužie]] *[[Veľký Cetín]] *[[Veľký Lapáš]] *[[Vinodol i Nitra|Vinodol]] *'''[[Vráble]]''' *[[Výčapy-Opatovce]] *[[Zbehy]] *[[Žirany]] *[[Žitavce]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Nitra]]''' || 87 285 || 78 916 || 78 489 |- | style=text-align:left; | '''[[Vráble]]''' || 9 493 || 8 970 || 8 593 |- | style=text-align:left; | [[Veľké Zálužie]] || 3 881 || 4 101 || 4 350 |- | style=text-align:left; | [[Cabaj-Čápor]] || 3 424 || 3 851 || 4 295 |- | style=text-align:left; | [[Lužianky]] || 2 477 || 2 749 || 3 060 |- | style=text-align:left; | [[Mojmírovce]] || 2 694 || 2 838 || 2 922 |- | style=text-align:left; | [[Ivanka pri Nitre]] || 2 299 || 2 420 || 2 868 |- | style=text-align:left; | [[Lehota]] || 1 819 || 2 090 || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Zbehy]] || 2 101 || 2 234 || 2 222 |- | style=text-align:left; | [[Výčapy-Opatovce]] || 2 118 || 2 156 || 2 197 |- | style=text-align:left; | [[Nitrianske Hrnčiarovce]] || 1 753 || 1 921 || 2 196 |- | style=text-align:left; | [[Branč]] || 2 015 || 2 174 || 2 168 |- | style=text-align:left; | [[Rišňovce]] || 1 912 || 2 076 || 2 096 |- | style=text-align:left; | [[Jelenec]] || 1 942 || 2 033 || 2 075 |- | style=text-align:left; | [[Jarok]] || 1 724 || 1 889 || 2 065 |- | style=text-align:left; | [[Vinodol]] || 1 851 || 1 932 || 2 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Golianovo}} || 1 138 || 1 364 || 1 892 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Lapáš}} || 1 133 || 1 113 || 1 887 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Alekšince}} || 1 664 || 1 673 || 1 699 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Cetín}} || 1 724 || 1 604 || 1 626 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kolíňany}} || 1 444 || 1 570 || 1 551 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klasov}} || 1 259 || 1 241 || 1 426 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svätoplukovo}} || 1 286 || 1 310 || 1 368 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žirany}} || 1 287 || 1 355 || 1 360 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves nad Žitavou}} || 1 294 || 1 333 || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nové Sady}} || 1 320 || 1 288 || 1 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čechynce}} || 1 024 || 1 050 || 1 255 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malý Lapáš}} || 365 || 539 || 1 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Báb i Nitra| i Nitra|Báb}} || 957 || 1 035 || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lukáčovce}} || 1 021 || 1 111 || 1 167 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čakajovce}} || 1 102 || 1 112 || 1 163 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolné Obdokovce}} || 1 159 || 1 188 || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pohranice}} || 1 065 || 1 074 || 1 112 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podhorany i Nitra|Podhorany}} || 1 395 || 1 078 || 1 085 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čeľadice}} || 746 || 914 || 1 078 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štitáre}} || || 707 || 1 028 |- ! Nitra okres !style=text-align:right; | 163 540 !style=text-align:right; | 159 143 !style=text-align:right; | 164 788 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Nitra]] [[Kategori:Nitra kraj|Nitra]] 1osai44akazf7q99jr8txtufnuu1ej5 3666042 3666041 2026-08-13T05:25:08Z TU-nor 12071 /* Kommunar */ 3666042 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Nitra | bilete = Nitra - Panorama 01.JPG | bilettekst = Utsyn over gamlebyen i Nitra | kart = Okres nitra.png | karttekst = Distriktet Nitra okres innanfor regionen Nitra kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Nitra kraj | hovudstad = [[Nitra]] | areal = 1551,12<ref name="Areal"/> | folketal = 164788 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Nitra okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Nitra''}} er eit av sju administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Nitra kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg nordvest i regionen og grenser i vest mot [[Trnava kraj]]. Hovudsete er byen [[Nitra]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 62 kommunar. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Alekšince]] *[[Báb i Nitra|Báb]] *[[Babindol]] *[[Bádice]] *[[Branč]] *[[Čab]] *[[Cabaj-Čápor]] *[[Čakajovce]] *[[Čechynce]] *[[Čeľadice]] *[[Čifáre]] *[[Dolné Lefantovce]] *[[Dolné Obdokovce]] *[[Golianovo]] *[[Horné Lefantovce]] *[[Hosťová]] *[[Hruboňovo]] *[[Ivanka pri Nitre]] *[[Jarok i Nitra||Jarok]] *[[Jelenec]] *[[Jelšovce]] *[[Kapince]] *[[Klasov]] *[[Kolíňany]] *[[Lehota]] *[[Lúčnica nad Žitavou]] *[[Ľudovítová]] *[[Lukáčovce]] *[[Lužianky]] *[[Malé Chyndice]] *[[Malé Zálužie]] *[[Malý Cetín]] *[[Malý Lapáš]] *[[Melek]] *[[Mojmírovce]] *'''[[Nitra]]''' *[[Nitrianske Hrnčiarovce]] *[[Nová Ves nad Žitavou]] *[[Nové Sady]] *[[Paňa]] *[[Podhorany i Nitra|Podhorany]] *[[Pohranice]] *[[Poľný Kesov]] *[[Rišňovce]] *[[Rumanová]] *[[Štefanovičová]] *[[Štitáre]] *[[Šurianky]] *[[Svätoplukovo]] *[[Tajná]] *[[Telince]] *[[Veľká Dolina]] *[[Veľké Chyndice]] *[[Veľké Zálužie]] *[[Veľký Cetín]] *[[Veľký Lapáš]] *[[Vinodol i Nitra|Vinodol]] *'''[[Vráble]]''' *[[Výčapy-Opatovce]] *[[Zbehy]] *[[Žirany]] *[[Žitavce]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Nitra]]''' || 87 285 || 78 916 || 78 489 |- | style=text-align:left; | '''[[Vráble]]''' || 9 493 || 8 970 || 8 593 |- | style=text-align:left; | [[Veľké Zálužie]] || 3 881 || 4 101 || 4 350 |- | style=text-align:left; | [[Cabaj-Čápor]] || 3 424 || 3 851 || 4 295 |- | style=text-align:left; | [[Lužianky]] || 2 477 || 2 749 || 3 060 |- | style=text-align:left; | [[Mojmírovce]] || 2 694 || 2 838 || 2 922 |- | style=text-align:left; | [[Ivanka pri Nitre]] || 2 299 || 2 420 || 2 868 |- | style=text-align:left; | [[Lehota]] || 1 819 || 2 090 || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Zbehy]] || 2 101 || 2 234 || 2 222 |- | style=text-align:left; | [[Výčapy-Opatovce]] || 2 118 || 2 156 || 2 197 |- | style=text-align:left; | [[Nitrianske Hrnčiarovce]] || 1 753 || 1 921 || 2 196 |- | style=text-align:left; | [[Branč]] || 2 015 || 2 174 || 2 168 |- | style=text-align:left; | [[Rišňovce]] || 1 912 || 2 076 || 2 096 |- | style=text-align:left; | [[Jelenec]] || 1 942 || 2 033 || 2 075 |- | style=text-align:left; | [[Jarok]] || 1 724 || 1 889 || 2 065 |- | style=text-align:left; | [[Vinodol]] || 1 851 || 1 932 || 2 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Golianovo}} || 1 138 || 1 364 || 1 892 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Lapáš}} || 1 133 || 1 113 || 1 887 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Alekšince}} || 1 664 || 1 673 || 1 699 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Cetín}} || 1 724 || 1 604 || 1 626 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kolíňany}} || 1 444 || 1 570 || 1 551 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klasov}} || 1 259 || 1 241 || 1 426 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svätoplukovo}} || 1 286 || 1 310 || 1 368 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žirany}} || 1 287 || 1 355 || 1 360 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves nad Žitavou}} || 1 294 || 1 333 || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nové Sady}} || 1 320 || 1 288 || 1 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čechynce}} || 1 024 || 1 050 || 1 255 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malý Lapáš}} || 365 || 539 || 1 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Báb i Nitra| i Nitra|Báb}} || 957 || 1 035 || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lukáčovce}} || 1 021 || 1 111 || 1 167 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čakajovce}} || 1 102 || 1 112 || 1 163 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolné Obdokovce}} || 1 159 || 1 188 || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pohranice}} || 1 065 || 1 074 || 1 112 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podhorany i Nitra|Podhorany}} || 1 395 || 1 078 || 1 085 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čeľadice}} || 746 || 914 || 1 078 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štitáre}} || || 707 || 1 028 |- ! Nitra okres !style=text-align:right; | 163 540 !style=text-align:right; | 159 143 !style=text-align:right; | 164 788 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Nitra]] [[Kategori:Nitra kraj|Nitra]] 6cx49gnzxupwbvou4ajntoyn29qxg2y 3666047 3666042 2026-08-13T06:42:28Z TU-nor 12071 3666047 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Nitra | bilete = Nitra - Panorama 01.JPG | bilettekst = Utsyn over gamlebyen i Nitra | kart = Okres nitra.png | karttekst = Distriktet Nitra okres innanfor regionen Nitra kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Nitra kraj | hovudstad = [[Nitra]] | areal = 1551,12<ref name="Areal"/> | folketal = 164788 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Nitra okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Nitra''}} er eit av sju administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Nitra kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg nordvest i regionen og grenser i vest mot [[Trnava kraj]]. Hovudsete er byen [[Nitra]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 62 kommunar. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Alekšince]] *[[Báb i Nitra|Báb]] *[[Babindol]] *[[Bádice]]{{efn|name=2003a|Skild ut frå {{ikkjeraud|Podhorany i Nitra|Podhorany}} med verknad frå 13.12.2002<ref name ="583/2001"/>}} *[[Branč]] *[[Čab]] *[[Cabaj-Čápor]] *[[Čakajovce]] *[[Čechynce]] *[[Čeľadice]] *[[Čifáre]] *[[Dolné Lefantovce]]{{efn|name=2003b|Skild ut frå den tidlegare kommunen {{ikkjeraud|Lefantovce}} med verknad frå 01.01.2003<ref name ="197/2000"/>}} *[[Dolné Obdokovce]] *[[Golianovo]] *[[Horné Lefantovce]]{{efn|name=2003b}} *[[Hosťová]] *[[Hruboňovo]] *[[Ivanka pri Nitre]] *[[Jarok i Nitra||Jarok]] *[[Jelenec]] *[[Jelšovce]] *[[Kapince]] *[[Klasov]] *[[Kolíňany]] *[[Lehota]] *[[Lúčnica nad Žitavou]] *[[Ľudovítová]] *[[Lukáčovce]] *[[Lužianky]] *[[Malé Chyndice]] *[[Malé Zálužie]] *[[Malý Cetín]] *[[Malý Lapáš]] *[[Melek]] *[[Mojmírovce]] *'''[[Nitra]]'''{{efn|name=2003c|{{ikkjeraud|Štitáre}} blei skild ut med verknad frå 13.12.2002<ref name ="583/2001"/>}} *[[Nitrianske Hrnčiarovce]] *[[Nová Ves nad Žitavou]] *[[Nové Sady]] *[[Paňa]] *[[Podhorany i Nitra|Podhorany]]{{efn|name=2003d|{{ikkjeraud|Bádice}} blei skild ut med verknad frå 13.12.2002<ref name ="583/2001"/>}} *[[Pohranice]] *[[Poľný Kesov]] *[[Rišňovce]] *[[Rumanová]] *[[Štefanovičová]] *[[Štitáre]]{{efn|name=2003e|Skild ut frå [[Nitra]] med verknad frå 01.01.2003<ref name ="583/2001"/>}} *[[Šurianky]] *[[Svätoplukovo]] *[[Tajná]] *[[Telince]] *[[Veľká Dolina]] *[[Veľké Chyndice]] *[[Veľké Zálužie]] *[[Veľký Cetín]] *[[Veľký Lapáš]] *[[Vinodol i Nitra|Vinodol]] *'''[[Vráble]]''' *[[Výčapy-Opatovce]] *[[Zbehy]] *[[Žirany]] *[[Žitavce]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Nitra]]'''{{efn|name=2003c}} || 87 285 || 78 916 || 78 489 |- | style=text-align:left; | '''[[Vráble]]''' || 9 493 || 8 970 || 8 593 |- | style=text-align:left; | [[Veľké Zálužie]] || 3 881 || 4 101 || 4 350 |- | style=text-align:left; | [[Cabaj-Čápor]] || 3 424 || 3 851 || 4 295 |- | style=text-align:left; | [[Lužianky]] || 2 477 || 2 749 || 3 060 |- | style=text-align:left; | [[Mojmírovce]] || 2 694 || 2 838 || 2 922 |- | style=text-align:left; | [[Ivanka pri Nitre]] || 2 299 || 2 420 || 2 868 |- | style=text-align:left; | [[Lehota]] || 1 819 || 2 090 || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Zbehy]] || 2 101 || 2 234 || 2 222 |- | style=text-align:left; | [[Výčapy-Opatovce]] || 2 118 || 2 156 || 2 197 |- | style=text-align:left; | [[Nitrianske Hrnčiarovce]] || 1 753 || 1 921 || 2 196 |- | style=text-align:left; | [[Branč]] || 2 015 || 2 174 || 2 168 |- | style=text-align:left; | [[Rišňovce]] || 1 912 || 2 076 || 2 096 |- | style=text-align:left; | [[Jelenec]] || 1 942 || 2 033 || 2 075 |- | style=text-align:left; | [[Jarok]] || 1 724 || 1 889 || 2 065 |- | style=text-align:left; | [[Vinodol]] || 1 851 || 1 932 || 2 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Golianovo}} || 1 138 || 1 364 || 1 892 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Lapáš}} || 1 133 || 1 113 || 1 887 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Alekšince}} || 1 664 || 1 673 || 1 699 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Cetín}} || 1 724 || 1 604 || 1 626 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kolíňany}} || 1 444 || 1 570 || 1 551 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klasov}} || 1 259 || 1 241 || 1 426 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svätoplukovo}} || 1 286 || 1 310 || 1 368 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žirany}} || 1 287 || 1 355 || 1 360 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves nad Žitavou}} || 1 294 || 1 333 || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nové Sady}} || 1 320 || 1 288 || 1 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čechynce}} || 1 024 || 1 050 || 1 255 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malý Lapáš}} || 365 || 539 || 1 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Báb i Nitra| i Nitra|Báb}} || 957 || 1 035 || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lukáčovce}} || 1 021 || 1 111 || 1 167 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čakajovce}} || 1 102 || 1 112 || 1 163 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolné Obdokovce}} || 1 159 || 1 188 || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pohranice}} || 1 065 || 1 074 || 1 112 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podhorany i Nitra|Podhorany}}{{efn|name=2003d}} || 1 395 || 1 078 || 1 085 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čeľadice}} || 746 || 914 || 1 078 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štitáre}}{{efn|name=2003e}} || || 707 || 1 028 |- ! Nitra okres !style=text-align:right; | 163 540 !style=text-align:right; | 159 143 !style=text-align:right; | 164 788 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="197/2000">{{Kjelde www |url = https://www.zakonypreludi.sk/zz/2000-197/casove-verzie |tittel = ''Nariadenie vlády č. 197/2000 Z. z.'' (Forskrift 197/2000 av 28.06.2000 om oppdeling av visse kommunar etc.) |utgjevar = Zákony pre ľudí |vitja =2026-08-11 }}</ref> <ref name ="583/2001">{{Kjelde www |url = https://www.zakonypreludi.sk/zz/2001-583/casove-verzie |tittel = ''Nariadenie vlády č. 583/2001 Z. z.'' (Forskrift 583/2001 av 29.12.2001 om oppdeling av visse kommunar etc.) |utgjevar = Zákony pre ľudí |vitja =2026-08-13 }}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Nitra]] [[Kategori:Nitra kraj|Nitra]] bltn0q45itmd2i7r0u0kbo83q3oiqqz 3666048 3666047 2026-08-13T06:44:23Z TU-nor 12071 3666048 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Nitra | bilete = Nitra - Panorama 01.JPG | bilettekst = Utsyn over gamlebyen i Nitra | kart = Okres nitra.png | karttekst = Distriktet Nitra okres innanfor regionen Nitra kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Nitra kraj | hovudstad = [[Nitra]] | areal = 1551,12<ref name="Areal"/> | folketal = 164788 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Nitra okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Nitra''}} er eit av sju administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Nitra kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg nordvest i regionen og grenser i vest mot [[Trnava kraj]]. Hovudsete er byen [[Nitra]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 62 kommunar. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Alekšince]] *[[Báb i Nitra|Báb]] *[[Babindol]] *[[Bádice]]{{efn|name=2003a|Skild ut frå {{ikkjeraud|Podhorany i Nitra|Podhorany}} med verknad frå 13.12.2002<ref name ="583/2001"/>}} *[[Branč]] *[[Čab]] *[[Cabaj-Čápor]] *[[Čakajovce]] *[[Čechynce]] *[[Čeľadice]] *[[Čifáre]] *[[Dolné Lefantovce]]{{efn|name=2003b|Skild ut frå den tidlegare kommunen {{ikkjeraud|Lefantovce}} med verknad frå 01.01.2003<ref name ="197/2000"/>}} *[[Dolné Obdokovce]] *[[Golianovo]] *[[Horné Lefantovce]]{{efn|name=2003b}} *[[Hosťová]] *[[Hruboňovo]] *[[Ivanka pri Nitre]] *[[Jarok i Nitra|Jarok]] *[[Jelenec]] *[[Jelšovce]] *[[Kapince]] *[[Klasov]] *[[Kolíňany]] *[[Lehota]] *[[Lúčnica nad Žitavou]] *[[Ľudovítová]] *[[Lukáčovce]] *[[Lužianky]] *[[Malé Chyndice]] *[[Malé Zálužie]] *[[Malý Cetín]] *[[Malý Lapáš]] *[[Melek]] *[[Mojmírovce]] *'''[[Nitra]]'''{{efn|name=2003c|{{ikkjeraud|Štitáre}} blei skild ut med verknad frå 13.12.2002<ref name ="583/2001"/>}} *[[Nitrianske Hrnčiarovce]] *[[Nová Ves nad Žitavou]] *[[Nové Sady]] *[[Paňa]] *[[Podhorany i Nitra|Podhorany]]{{efn|name=2003d|{{ikkjeraud|Bádice}} blei skild ut med verknad frå 13.12.2002<ref name ="583/2001"/>}} *[[Pohranice]] *[[Poľný Kesov]] *[[Rišňovce]] *[[Rumanová]] *[[Štefanovičová]] *[[Štitáre]]{{efn|name=2003e|Skild ut frå [[Nitra]] med verknad frå 01.01.2003<ref name ="583/2001"/>}} *[[Šurianky]] *[[Svätoplukovo]] *[[Tajná]] *[[Telince]] *[[Veľká Dolina]] *[[Veľké Chyndice]] *[[Veľké Zálužie]] *[[Veľký Cetín]] *[[Veľký Lapáš]] *[[Vinodol i Nitra|Vinodol]] *'''[[Vráble]]''' *[[Výčapy-Opatovce]] *[[Zbehy]] *[[Žirany]] *[[Žitavce]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Nitra]]'''{{efn|name=2003c}} || 87 285 || 78 916 || 78 489 |- | style=text-align:left; | '''[[Vráble]]''' || 9 493 || 8 970 || 8 593 |- | style=text-align:left; | [[Veľké Zálužie]] || 3 881 || 4 101 || 4 350 |- | style=text-align:left; | [[Cabaj-Čápor]] || 3 424 || 3 851 || 4 295 |- | style=text-align:left; | [[Lužianky]] || 2 477 || 2 749 || 3 060 |- | style=text-align:left; | [[Mojmírovce]] || 2 694 || 2 838 || 2 922 |- | style=text-align:left; | [[Ivanka pri Nitre]] || 2 299 || 2 420 || 2 868 |- | style=text-align:left; | [[Lehota]] || 1 819 || 2 090 || 2 382 |- | style=text-align:left; | [[Zbehy]] || 2 101 || 2 234 || 2 222 |- | style=text-align:left; | [[Výčapy-Opatovce]] || 2 118 || 2 156 || 2 197 |- | style=text-align:left; | [[Nitrianske Hrnčiarovce]] || 1 753 || 1 921 || 2 196 |- | style=text-align:left; | [[Branč]] || 2 015 || 2 174 || 2 168 |- | style=text-align:left; | [[Rišňovce]] || 1 912 || 2 076 || 2 096 |- | style=text-align:left; | [[Jelenec]] || 1 942 || 2 033 || 2 075 |- | style=text-align:left; | [[Jarok i Nitra|Jarok]] || 1 724 || 1 889 || 2 065 |- | style=text-align:left; | [[Vinodol i Nitra|Vinodol]] || 1 851 || 1 932 || 2 061 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Golianovo}} || 1 138 || 1 364 || 1 892 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Lapáš}} || 1 133 || 1 113 || 1 887 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Alekšince}} || 1 664 || 1 673 || 1 699 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veľký Cetín}} || 1 724 || 1 604 || 1 626 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kolíňany}} || 1 444 || 1 570 || 1 551 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klasov}} || 1 259 || 1 241 || 1 426 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svätoplukovo}} || 1 286 || 1 310 || 1 368 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žirany}} || 1 287 || 1 355 || 1 360 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves nad Žitavou}} || 1 294 || 1 333 || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nové Sady}} || 1 320 || 1 288 || 1 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čechynce}} || 1 024 || 1 050 || 1 255 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malý Lapáš}} || 365 || 539 || 1 206 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Báb i Nitra| i Nitra|Báb}} || 957 || 1 035 || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lukáčovce}} || 1 021 || 1 111 || 1 167 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čakajovce}} || 1 102 || 1 112 || 1 163 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolné Obdokovce}} || 1 159 || 1 188 || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pohranice}} || 1 065 || 1 074 || 1 112 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Podhorany i Nitra|Podhorany}}{{efn|name=2003d}} || 1 395 || 1 078 || 1 085 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Čeľadice}} || 746 || 914 || 1 078 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štitáre}}{{efn|name=2003e}} || || 707 || 1 028 |- ! Nitra okres !style=text-align:right; | 163 540 !style=text-align:right; | 159 143 !style=text-align:right; | 164 788 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="197/2000">{{Kjelde www |url = https://www.zakonypreludi.sk/zz/2000-197/casove-verzie |tittel = ''Nariadenie vlády č. 197/2000 Z. z.'' (Forskrift 197/2000 av 28.06.2000 om oppdeling av visse kommunar etc.) |utgjevar = Zákony pre ľudí |vitja =2026-08-11 }}</ref> <ref name ="583/2001">{{Kjelde www |url = https://www.zakonypreludi.sk/zz/2001-583/casove-verzie |tittel = ''Nariadenie vlády č. 583/2001 Z. z.'' (Forskrift 583/2001 av 29.12.2001 om oppdeling av visse kommunar etc.) |utgjevar = Zákony pre ľudí |vitja =2026-08-13 }}</ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Nitra]] [[Kategori:Nitra kraj|Nitra]] fdteb47m25chthoqfzz3rb65tam2y3f 10 431897 3666043 2026-08-13T06:32:42Z Ranveig 39 Frå en: 3666043 wikitext text/x-wiki {{#invoke:Template wrapper|wrap|_template=cite encyclopedia | _alias-map=title:contribution | title = [[Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry]] | publisher = Wiley-VCH | location = Weinheim | isbn = 978-3-527-30673-2 }}<noinclude> {{Documentation}} </noinclude> n5wu1tfxz3i3uga0g6yztsxcgdkawn0 14 431898 3666050 2026-08-13T07:05:25Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Kommunar i Nitra kraj|Nitra]]» 3666050 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Kommunar i Nitra kraj|Nitra]] r23aufm7xp8hhgu71muxpykteae23yy 0 431899 3666051 2026-08-13T07:12:49Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|by |bilete = Verebély templom.JPG |bilettekst= Kyrkje i Vráble |flagg = Vrable-nitra-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Vráble.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1265 | folketal = 8593 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 144 |postnummer = 932 01 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Vrábl…» 3666051 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Verebély templom.JPG |bilettekst= Kyrkje i Vráble |flagg = Vrable-nitra-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Vráble.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1265 | folketal = 8593 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 144 |postnummer = 932 01 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Vráble'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Verebély''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Nitra okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Vráble''' || 9 493 || 8 970 || 8 593 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Vráble|Vráble]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Vráable]] [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Vrable]] 5jybxbio82lkaaj2he2ce195qqz7x39 3666052 3666051 2026-08-13T07:14:32Z TU-nor 12071 3666052 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Verebély templom.JPG |bilettekst= Kyrkje i Vráble |flagg = Vrable-nitra-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Vráble.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1265 | folketal = 8593 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 144 |postnummer = 932 01 |retningsnummer = +421-36 |bilnummer = LV }} '''Vráble'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Verebély''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Nitra okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Vráble''' || 9 493 || 8 970 || 8 593 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Vráble|Vráble]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Vrable]] [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Vrable]] 5i11su8azz6fs0h7p6dmmzv9xj5p6eb 3666056 3666052 2026-08-13T07:24:14Z TU-nor 12071 3666056 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Verebély templom.JPG |bilettekst= Kyrkje i Vráble |flagg = Vrable-nitra-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Vráble.svg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1265 | folketal = 8593 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 144 |postnummer = 952 01 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} '''Vráble'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Verebély''}} er ein by og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Nitra okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Vráble''' || 9 493 || 8 970 || 8 593 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Vráble|Vráble]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Nitra kraj|Vrable]] [[Kategori:Kommunar i Nitra okres|Vrable]] 9lm8r5qbtvuqirwfi95fj8rrmt6qdu1 0 431900 3666053 2026-08-13T07:21:17Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Church-in-Luzianky.JPG |bilettekst= Kyrkje i Lužianky |flagg = Luzianky-nitra-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1113 | folketal = 3060 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 154 |postnummer = 951 41 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} '''Lužianky'''{{mrk|ung…» 3666053 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Church-in-Luzianky.JPG |bilettekst= Kyrkje i Lužianky |flagg = Luzianky-nitra-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1113 | folketal = 3060 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 154 |postnummer = 951 41 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} '''Lužianky'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Verebély''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Nitra okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Lužianky || 2 477 || 2 749 || 3 060 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Lužianky|Lužianky]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Luzianky]] a1eboe3j4lzk5hbzy5tnptoae34ui29 3666054 3666053 2026-08-13T07:21:57Z TU-nor 12071 3666054 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Church-in-Luzianky.JPG |bilettekst= Kyrkje i Lužianky |flagg = Luzianky-nitra-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1113 | folketal = 3060 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 154 |postnummer = 951 41 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} '''Lužianky'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Sarlókajsza''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Nitra okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Lužianky || 2 477 || 2 749 || 3 060 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Lužianky|Lužianky]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Levice okres|Luzianky]] kns9gb8rihnb9m27ew1z2p2f4zbuax2 3666055 3666054 2026-08-13T07:22:37Z TU-nor 12071 3666055 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Church-in-Luzianky.JPG |bilettekst= Kyrkje i Lužianky |flagg = Luzianky-nitra-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1113 | folketal = 3060 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 154 |postnummer = 951 41 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} '''Lužianky'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Sarlókajsza''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Nitra okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Lužianky || 2 477 || 2 749 || 3 060 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Lužianky|Lužianky]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Nitra okres|Luzianky]] 264m2l5v9jv6vgjez014gk1892dgz2u 0 431901 3666057 2026-08-13T07:34:13Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Veľké Zálužie kostol 06.jpg |bilettekst= Kyrkje i Veľké Zálužie |flagg = Velke zaluzie-nitra-flag.svg |symbol = Erb V.Z.jpg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1261 | folketal = 4350 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 1580 |postnummer = 951 41 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer =…» 3666057 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Veľké Zálužie kostol 06.jpg |bilettekst= Kyrkje i Veľké Zálužie |flagg = Velke zaluzie-nitra-flag.svg |symbol = Erb V.Z.jpg |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1261 | folketal = 4350 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 1580 |postnummer = 951 41 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} '''Veľké Zálužie'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Nyitraújlak''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Nitra okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Veľké Zálužie || 3 881 || 4 101 || 4 350 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Veľké Zálužie|Veľké Zálužie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Nitra okres|Velke Zaluzie]] 1cpq1q10xlvsh6pgnd5pcoix02fpi6e 0 431902 3666058 2026-08-13T07:38:11Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|landsby |bilete = Cabaj kostol.jpg |bilettekst= Kyrkje i Cabaj-Čápor |flagg = Cabaj-capor-nitra-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 4295 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 159 |postnummer = 951 17 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} '''Cabaj-Čápor'''{{mrk|…» 3666058 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Cabaj kostol.jpg |bilettekst= Kyrkje i Cabaj-Čápor |flagg = Cabaj-capor-nitra-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Nitra kraj|Nitra]] |fylketype = Okres |fylke = [[Nitra okres|Nitra]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1156 | folketal = 4295 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 159 |postnummer = 951 17 |retningsnummer = +421-37 |bilnummer = NR }} '''Cabaj-Čápor'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Cabajcsápor''}} er ein landsby og ein kommune sørvest i [[Slovakia]] i regionen [[Nitra kraj]] og distriktet [[Nitra okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Cabaj-Čápor || 3 424 || 3 851 || 4 295 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Cabaj-Čápor|Cabaj-Čápor]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 13. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Nitra okres|Cabaj-Capor]] psywxibq7sh57syakhhach8gt162qvk 0 431903 3666061 2026-08-13T08:36:12Z Roarjo 183 [[urfolk]] i [[Sør-Amerika]] som opphavleg heldt til i [[Norte chico]] i [[Chile]] og i [[Nordvest-Argentina]] 3666061 wikitext text/x-wiki '''Diaguita''' er eit [[urfolk]] i [[Sør-Amerika]] som opphavleg heldt til i [[Norte chico]] i [[Chile]] og i [[Nordvest-Argentina]]. Dei vestlege, eller chilenske, diaguitaene levde hovudsakleg i dei tverrgåande dalføra som skjer gjennom dei [[Steppeklima|halvtørre]] [[fjell]]områda.<ref name=MCLpueblosdiaguitas/> Dei austlege, eller argentinske, diaguitaene heldt til i [[Provinsar i Argentina|provinsane]] [[La Rioja-provinsen i Argentina|La Rioja]] og [[Catamarcaprovinsen]], og i delar av [[Saltaprovinsen|Salta]], [[San Juan-provinsen|San Juan]] og [[Tucumánprovinsen|Tucumán]].<ref name=Carvajal1989/> Nemninga ''diaguita'' vart først brukt om folkegrupper og arkeologiske kulturar av Ricardo E. Latcham tidleg på 1900-talet.<ref name=Ampuero1991/> Dei historiske diaguitaene var ikkje eit einsarta folk. Språket eller dialektane deira ser ut til å ha variert mellom dalføra, og dei var politisk oppdelte i fleire høvdingdøme.<ref name=Carvajal1989/> Dei chilenske diaguitaene dreiv handel mellom kysten og innlandet, noko arkeologiske funn av muslingskal i dei øvre delane av andinske dalføre viser.<ref name=Cornely1952/> I den argentinske folketeljinga frå 2022 identifiserte 90&nbsp;794 personar seg som diaguita eller diaguita-cacán.<ref name=censo-argentina/> I Chile var det i 2024 registrert 153&nbsp;231 diaguitaer,<ref name=ine-chile/> noko som gjorde dei til det tredje største urfolket i landet etter [[Aymaraer|aymaraene]] og [[mapuche]]ane. Diaguitaene har vore offisielt anerkjende som urfolk av den chilenske staten sidan 2006.<ref name="marcachile"/> == Språk == [[Fil:Diaguita_bowl.jpg|mini|høgre|Replika av keramikk frå diaguita]] [[Fil:Ruins of Quilmes 02.jpg|mini|høgre|upright 2.0|Arkeologisk stad i [[Tucumánprovinsen]], frå quilmes, ein diaguita-stamme]] Tidlege [[spansk]]e kjelder fortel at diaguitaene i dei ulike tverrgåande dalføra i Chile tala forskjellige språk. [[Jesuittar]] i det vestlege Argentina rapporterte òg om eit stort tal språk i området. Den chilenske diaguitaforskaren Herman Carvajal Lazo har likevel hevda at det kan ha vore tale om ulike dialektar av same språket, med først og fremst skilnader i ordtilfang.<ref name=Carvajal1989/> <!-- Rodolfo Schuller og Ricardo E. Latcham føreslo at cacán var det felles språket til diaguitaene.<ref name=Carvajal1989/> Dette har vore omstridd blant forskarar, men hypotesen er framleis akseptert av enkelte.--> Det finst få stadnamn i Norte chico som kan knytast sikkert til diaguita-språket. I Elqui-dalen, der dei fleste urfolksstadnamna er tilskrivne [[quechua]] eller mapuche, er ingen sikre diaguitanamn kjende.<ref name=carvajallazoelqui/> == Historie == Diaguitakulturen blir ført tilbake til den arkeologiske El Molle-komplekset, som eksisterte frå om lag 300 til 700. I Chile vart denne kulturen seinare avløyst av Las Ánimas-komplekset, som utvikla seg mellom 800 og 1000. Den arkeologiske diaguitakulturen oppstod kring år 1000 [[e.Kr.]]<ref name=MCLpueblosdiaguitas/> Den klassiske diaguitakulturen var kjenneteikna av avanserte vatningssystem og [[keramikk]] dekorert i svart, kvitt og raudt.<ref name=MCLpueblosdiaguitas/> [[Inkariket]] utvida seg inn i diaguitalandet, men årsakene er omstridde. Det kan ha vore knytt til mineralressursane i området, eller til ønsket om å skaffe arbeidskraft til gruvedrift.<ref name=Lorandi1988/> Som resultat av krigføring vart diaguitaene innlemma i Inkariket som [[Vasall|«vasallstatar»]] under [[Cuzco]],<ref name=snl/> og inkastyret førte mellom anna til endringar innan [[jordbruk]], [[metallarbeid]] og keramikk.<ref name=Lorandi1988/> Dei chilenske diaguitaene møtte spanjolane første gong i større omfang i 1536, då ekspedisjonen til [[Diego de Almagro]] kom til Copiapó-dalen etter å ha kryssa Andesfjella.<ref name=Gleisner/> Det er anslått at om lag 20&nbsp;000 diaguitaer levde i det som i dag er Chile, då spanjolane kom.<ref name=Ampuero92/> I det austlege diaguitalandet klarte spanjolane lenge ikkje å underleggje seg dei fruktbare dalføra. Under dei såkalla calchaquí-krigane gjorde diaguitaene langvarig motstand. Spanjolane grunnla fleire byar rundt området, mellom anna [[Santiago del Estero]], [[San Miguel de Tucumán|Tucumán]], [[Byen Salta|Salta]], [[Byen La Rioja|La Rioja]] og [[San Salvador de Jujuy|Jujuy]], for å omringe og kontrollere dei opprørske dalføra. Den siste større motstanden heldt fram til 1665.<ref name=Lorandi/> I Chile vart diaguitaopprør slått hardt ned av spanjolane på 1500-talet. Dei austlege calchaquí-diaguitaene gjorde opprør i 1630 og heldt fram kampen mot spansk styre til 1642–1643. Dei kom først fullt under spansk kontroll etter 1665.{{tr}} Diaguitaspråka i Chile kan i stor grad ha gått tapt gjennom kulturell og demografisk blanding med [[mapudungun|mapudungun-talande]] folkegrupper (mapuche).<ref name=carvajallazoelqui/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Diaguita|Diaguita]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. august 2026'' *{{cite book |last=Ampuero Brito |first=Gonzalo |title=Cultura diaguita |url=http://www.memoriachilena.cl/archivos2/pdfs/MC0000929.pdf |access-date=13. august 2026 |year=1978 |publisher=Departamento de Extensión Cultural del Ministerio de Educación |language=es}} {{refslutt}} ;Referansar {{reflist|2|refs= <ref name=snl>{{snl|diaguita|diaguita}}</ref> <ref name=ine-chile>{{Kjelde www |url=https://censo2024.ine.gob.cl/wp-content/uploads/2025/12/sintesis_resultados_censo2024.pdf |tittel=Síntesis de resultados Censo 2024 |vitja=13. august 2026 |format=pdf |verk=Censo 2024 |utgjevar=National Statistics Institute of Chile |språk=es |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20251217074706/https://censo2024.ine.gob.cl/wp-content/uploads/2025/12/sintesis_resultados_censo2024.pdf |arkivdato=17. desember 2025 }}</ref> <ref name=censo-argentina>{{Cite web |date=March 2024 |title=Censo Nacional de Población, Hogares y Viviendas 2022 |url=https://www.indec.gob.ar/ftp/cuadros/poblacion/censo2022_poblacion_indigena.pdf |access-date=13. august 2026 |language=es |isbn=978-950-896-632-2}}</ref> <ref name=MCLpueblosdiaguitas>{{citation |title=Pueblos diaguitas |url=http://www.memoriachilena.cl/602/w3-article-97190.html |work=Memoria chilena |publisher=Biblioteca Nacional de Chile |access-date=13. august 2026 |language=es}}</ref> <ref name=Carvajal1989>{{citation |last=Carvajal Lazo |first=Herman |title=Algunas referencias sobre la lengua de los diaguitas chilenos |url=http://revistas.userena.cl/index.php/logos/article/view/10/142 |journal=Logos |volume=1 |pages=1–11 |year=1989 |language=es}}</ref> <ref name=Ampuero1991>{{citation |last=Ampuero Brito |first=Gonzalo |title=Ancient Cultures of the Norte Chico |url=http://www.memoriachilena.cl/archivos2/pdfs/MC0000930.pdf |publisher=Museo Chileno de Arte Precolombino |year=1991}}</ref> <ref name=Cornely1952>{{citation |last=Cornely |first=F.L. |title=Cultura diaguita–chilena |url=http://rchn.biologiachile.cl/pdfs/1947-1949/1/Cornely_1947-1949.pdf |journal=Revista Chilena de Historia Natural |volume=años LI-LIII |pages=119–262 |year=1952 |language=es}}</ref> <ref name="marcachile">{{cite web |title=Los 10 principales pueblos indígenas de Chile |url=https://marcachile.cl/vida-cultura/los-10-principales-pueblos-indigenas-de-chile/ |url-status=live |website=marcachile.cl |date=June 24, 2021 |access-date=December 15, 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210624173612/https://marcachile.cl/vida-cultura/los-10-principales-pueblos-indigenas-de-chile/ |archive-date=13. august 2026 |language=es}}</ref> <ref name=carvajallazoelqui>{{cite web |last=Carvajal Lazo |first=Herman |title=Toponimia indigena del valle de Elqui |url=https://www.academia.edu/40892379 |access-date=13. august 2026 |website=Academia.edu |pages=1–16 |archive-url=https://www.oocities.org/vallelqui/ |archive-date=October 30, 2009 |language=es}}</ref> <ref name=Lorandi1988>{{cite book |last=Lorandi |first=A.M. |chapter=Los diaguitas y el tawantinsuyu: Una hipótesis de conflicto |editor-last1=Dillehay |editor-first1=Tom |editor-last2=Netherly |editor-first2=Patricia |title=La frontera del estado Inca |year=1988 |pages=197–214 |language=es}}</ref> <ref name=Gleisner>{{Cite book |title=Diaguitas Chilenos |last=Gleisner |first=Christine |isbn=978-956-7215-52-2 |language=es |trans-title=Chilean Diaguitas |url=https://www.fucoa.cl/publicaciones/pueblos_originarios/diaguitas.pdf |last2=Montt |first2=Sara |series=Historical overveiws and tales of the indigenous peoples of Chile |page=20 |script-title= |chapter=Contexto Histórico |trans-chapter=Historical Context |access-date=13. august 2026 }}</ref> <ref name=Ampuero92>Ampuero, G. (2007). ''Los diaguitas en la perspectiva del siglo XXI''. Santiago de Chile: LOM Ediciones. s. 92</ref> <ref name=Lorandi>{{Cite journal |title=Los diaguitas y el Tawantinsuyu. Una hipótesis de conflicto |author=Lorandi, Ana María |journal=La frontera del Estado inca |volume=197 |year=1988 |publisher=Quito: Editorial Abya-Yala |url=https://downloads.arqueo-ecuatoriana.ec/ayhpwxgv/bibliografia/Dillehay_LaFronteraDelEstadoInca.pdf#page=199 }}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{commonscat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Søramerikanske urfolk]] [[Kategori:Argentinarar]] [[Kategori:Chilenarar]] aldqyn4bkqc3z9d2kdrv6gv8urjhx09 0 431904 3666063 2026-08-13T08:38:18Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Diaguita]] 3666063 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Diaguita]] o2r0r26pi45t2e3ngtiek4vprxsswwf 0 431906 3666074 2026-08-13T11:45:25Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Derby i Derbyshire]] til [[Derby]]: Hovudtyding av oppslagsordet 3666074 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Derby]] 9jsx8c39l5ln0gz3ehmtn78e7yz7bjv