Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.17 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Wikipedia:Samfunnshuset 4 7 3668812 3668701 2026-08-29T05:02:39Z ArkivBot 66650 robot: Arkiverer 2 trådar (eldre enn 45 dagar) til [[Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2026]] 3668812 wikitext text/x-wiki <!-- Arkiveringskode --> {{Autoarkivering |archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d |algo = old(45d) |counter = 1 |archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} }}{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}} =Emne= '''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&action=edit&section=new >> Legg til eit nytt emne]'''<br /> '''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|>> Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]''' <inputbox> type=fulltext width=25 prefix={{FULLTSIDENAMN}}/ searchbuttonlabel=Søk i kjellaren </inputbox> == Request for comment (the future of Abstract Wikipedia) == <bdi lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Apologies if this has not yet been translated into your wiki's language. {{int:Please-translate}} You are invited to voice your opinions in a [[:m:Requests for comment/The future of Abstract Wikipedia|request for comment about the future of Abstract Wikipedia]]. {{Int:Feedback-thanks-title}} [[:m:User:Kowal2701|Kowal2701]] ([[:m:User talk:Kowal2701|talk]]) 24. juli 2026 kl. 14:24 (CEST) </bdi> <!-- Melding send av Brukar:DreamRimmer@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 --> == Fagleg påfyll frå Wikimania == Meir enn 3000 deltakarar, der 1200 var fysisk til stades i Paris, har vore samla på Wikimania denne veka! Dei av oss som ikkje var i Paris, kan utforske det omfattande faglege programmet: [https://wikimedia.eventyay.com/wm/wikimania2026/schedule/ wikimedia.eventyay.com/wm/wikimania2026/schedule/] Der finnst òg YouTube-lenkjer til opptak av dei fleste føredraga og panelsamtalane. Det er flott at minst tre frå det norske wikimiljøet kunne delta. To medlemer i WMNO fekk [[wmno:Wikistipend/nn|Wikistipend]], og [[Brukar:Brita Rojahn (WMNO)|Brita Rojahn (WMNO)]] stilte frå administrasjonen. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 25. juli 2026 kl. 19:35 (CEST) == Høgd over havet == <nowiki>Kanskje inforboksane for byar og tettstadar burde ha eit felt for høgd over havet? Slik det er no lyt ein gå til eit anna språk for å finna dette. ~~~</nowiki> [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 11. august 2026 kl. 18:40 (CEST) == Wikimedia Norge i Morgenblade == Morgenbladet var med på wikilunsjen vår tidlegare denne månaden, og har no publisert saka '''«To timar i wikipedianarane si verd»'''. Saka tek mellom anna for seg Wikimedia-miljøet, wikilunsjen og utfordringane rundt eit Wikipedia-fellesskap som blir stadig færre og eldre. Takk til Morgenbladet for besøket og for å setje søkjelys på menneska og dugnadsarbeidet bak Wikipedia! 📰 [https://www.morgenbladet.no/samfunn/to-timer-i-wikipedianernes-verden/10474984 Les saka hos Morgenbladet] '''Merk:''' Saka har ein betalingsmur og kostar 10 kroner å lese dersom du ikkje allereie er abonnent. [[Brukar:Sean Siddiqi (WMNO)|Sean Siddiqi (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Sean Siddiqi (WMNO)|diskusjon]]) 17. august 2026 kl. 09:25 (CEST) :Gode refleksjonar frå wikipedianarar, som reportasjen handla om! [[:no:Bruker:Haros|Haros]], [[:no:Bruker:Ulflarsen|Ulflarsen]], [[:no:Bruker:Helge_Høifødt|Helge Høifødt]], [[:no:Bruker:Trygve_W_Nodeland|Trygve W Nodeland]], [[:no:Bruker:Kjetil_r|Kjetil r]] og [[:no:Bruker:Andewa|Andewa]]. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 17. august 2026 kl. 11:38 (CEST) == Wiki-helg i Kristiansand 5.-6. september == Foto, kulturarv og gode samtalar om alt som gjeld wiki! Wikimedia Noreg har aktivitetar i Kristiansand den helga. Alle interesserte kan delta, og det er gratis. Medlemer i WMNO som bur andre stader i landet, kan søkje om [[wmno:Wikistipend|Wikistipend]] til reise og overnatting. Kast eit blikk på [https://www.wikimedia.no/2026/08/26/foto-og-kulturarv-i-kristiansand programmet]! Vi får lære om fartøyvern og kystkultur og skal besøkje ei ærverdig dame som ligg i dokk. Gode fotomoglegheiter! Du kan bli med på noko eller alt, og så langt er vi ein gjeng på rundt 12 personar. Velkomen, om det passar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 28. august 2026 kl. 12:25 (CEST) gzokluru5jc4sf1zacie2sj8dnrjmx8 Ingrid Alexandra av Noreg 0 3699 3668753 3668659 2026-08-28T14:26:14Z 90sveped 53941 /* Titlar */ 3668753 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg |namn = Prinsesse Ingrid Alexandra av Noreg |tittel = Prinsesse av Noreg |bilete = Prinsesse Ingrid Alexandra Kadettangen 03.jpg |bilettekst = Prinsesse Ingrid Alexandra i 2025 |titlar = Kronprinsesse av Noreg |fullt namn = Ingrid Alexandra |far = [[Haakon Magnus av Noreg|Haakon Magnus]] |mor = [[Mette-Marit av Noreg|Mette-Marit]] |fødd = {{sorterbar dato|2004|01|21}} |fødestad = [[Oslo]] i [[Noreg]] |}} '''Kronprinsesse Ingrid Alexandra av Noreg''' ({{fødd|21. januar|2004|Ingrid Alexandra, Noreg|fødestad=i [[Oslo]], [[Noreg]]}}) er prinsesse av Noreg og dotter av [[Haakon Magnus av Noreg|kong Haakon Magnus]] og [[Mette-Marit av Noreg|dronning Mette-Marit]]. Ho er kongeparet sitt fyrste barn saman. Kronprinsesse Ingrid Alexandra vart fødd 21. januar 2004, kl. 09.14, på [[Rikshospitalet]] i [[Oslo]]. Ho er nr. to til den norske trona etter far sin og er den fyrste kvinna som er fødd med arverett til trona. Prinsessa blir ein gong regjerande [[dronning]] av Noreg. I 1990 vart [[den norske grunnlova]] endra. Endringa inneber at eldste barnet til kongen eller ein tronfylgjar går inn i tronfylgjerekkja. Tidlegare gjekk berre guteborn inn i arverekkja. I §41 vart ordet Prinds bytta ut med tronarving. <!-- Er dette korrekt? Gjekk ikkje jenter og inn i arverekka, men med sekundær rang? --> Slik som faren stammar ho direkte ned frå dronning [[Victoria av Storbritannia]]. Ho står difor på lista over engelske tronfylgjarar. ==Titlar== Hennar Kongelege Høyhet Kronprinsesse Ingrid Alexandra av Noreg ==Galleri== ;Ingrid Alexandra av Noreg <gallery widths=180px heights=130px> Fil:Royal Monogram of Princess Ingrid Alexandra of Norway.svg|Monogrammet til prinsesse Ingrid Alexandras Fil:The Norwegian Royal Family in 2007.jpg|Prinsesse Ingrid Alexandra, [[Haakon Magnus av Noreg|kronprins Haakon]], kronprinsesse Mette-Marit, [[Sonja av Noreg|dronning Sonja]] og [[Harald V av Noreg|kong Harald V]] på slottsbalkongen, 17. mai 2007 Fil:Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus Kadettangen.jpg|Prinsesse Ingrid Alexandra og pris Sverre Magnus opnar Røde Kors hjelpekorps’ sommerberedskap på Kadettangen i Sandvika i Bærum. </gallery> {{Det norske kongehuset}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kronprinsesser]] [[Kategori:Norske prinsesser]] [[Kategori:Kongelege frå Oslo]] [[Kategori:Huset Glücksburg]] bupz6edcgf82o8y3r06xbb228solxke 3668853 3668753 2026-08-29T09:47:02Z Ranveig 39 Flikk 3668853 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg |namn = Prinsesse Ingrid Alexandra av Noreg |tittel = Prinsesse av Noreg |bilete = Prinsesse Ingrid Alexandra Kadettangen 03.jpg |bilettekst = Prinsesse Ingrid Alexandra i 2025 |titlar = Kronprinsesse av Noreg |fullt namn = Ingrid Alexandra |}} '''Ingrid Alexandra av Noreg''' ({{fødd|21. januar|2004|Ingrid Alexandra, Noreg|fødestad=i [[Oslo]], [[Noreg]]}}) er kronprinsesse av Noreg og den eldste dottera til [[Haakon Magnus av Noreg|kong Haakon Magnus]] og [[Mette-Marit av Noreg|dronning Mette-Marit]]. Kronprinsesse Ingrid Alexandra vart fødd 21. januar 2004, kl. 09.14, på [[Rikshospitalet]] i [[Oslo]]. Ho var den fyrste kvinna som var fødd med arverett til trona, det vil seia at ho ein gong vil bli regjerande [[dronning]] av Noreg. I 1990 vart [[den norske grunnlova]] endra. Endringa inneber at eldste barnet til kongen eller ein tronfylgjar går inn i tronfylgjerekkja. Tidlegare gjekk berre guteborn inn i arverekkja. I §41 vart ordet Prinds bytta ut med tronarving. <!-- Er dette korrekt? Gjekk ikkje jenter og inn i arverekka, men med sekundær rang? --> Slik som faren stammar ho direkte ned frå dronning [[Victoria av Storbritannia]]. Ho står difor òg på lista over britiske tronfylgjarar. ==Titlar== Hennar Kongelege Høgheit Kronprinsesse Ingrid Alexandra av Noreg ==Galleri== ;Ingrid Alexandra av Noreg <gallery widths=180px heights=130px> Fil:Royal Monogram of Princess Ingrid Alexandra of Norway.svg|Monogrammet til prinsesse Ingrid Alexandras Fil:The Norwegian Royal Family in 2007.jpg|Prinsesse Ingrid Alexandra, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, [[Sonja av Noreg|dronning Sonja]] og [[Harald V av Noreg|kong Harald V]] på slottsbalkongen, 17. mai 2007 Fil:Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus Kadettangen.jpg|Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus opnar Røde Kors hjelpekorps’ sommerberedskap på Kadettangen i Sandvika i Bærum. </gallery> {{Det norske kongehuset}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kronprinsesser]] [[Kategori:Norske prinsesser]] [[Kategori:Kongelege frå Oslo]] [[Kategori:Huset Glücksburg]] h78oth96an63ai7fa657z4t9ya0zxz9 Avisa Hordaland 0 3985 3668737 3646112 2026-08-28T12:56:11Z Johshh 122989 3668737 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis|namn=Hordaland}} '''''Hordaland''''' er ei avis som vert utgjeven på [[Voss]] i [[Vestland fylke]]. Avisa vart skipa i [[1883]]. Fram til [[1972]] var Hordaland ei [[Venstre]]-avis, sidan den tid har ho vore partipolitisk ubunden. Dekningsområdet er [[Voss]] og tilgrensande kommunar. Hordaland kjem ut tysdag og fredag i tabloidformat (omlagt frå fullformat i oktober 2003). Avisa var fram til 2024 eigd av eit familieaksjeselskap, med [[Astrid Kløve-Graue]] som hovudeigar. I 2024 vart avisa kjøpt opp av Amedia. Ansvarleg redaktør og dagleg leiar er Ingvil Aaen Torpe som har hatt stillinga sidan 2022. Styreleiar er Svein Atle Huus. 16 personar er tilsett i avisa, der 15 av desse er redaksjonelle årsverk. Avisa vert redigert på [[nynorsk]]. == Opplagstal == {{Opplagstal norske aviser tabell|Hordaland}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * * [http://www.avisa-hordaland.no ''Avisa Hordaland''] {{SORTERINGSNYKEL:Hordaland}} {{VISTITTEL:Avisa ''Hordaland''}} {{Nynorske tidsskrift}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kultur i Voss]] [[Kategori:Aviser i Vestland]] [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Norske lokalaviser]] [[Kategori:Skipingar i 1883]] 4925xfhoe805d70y5ves4ja6hmnk89v 3668738 3668737 2026-08-28T12:56:45Z Johshh 122989 3668738 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis|namn=Hordaland}} '''''Hordaland''''' er ei avis som vert utgjeven på [[Voss]] i [[Vestland fylke]]. Avisa vart skipa i [[1883]]. Fram til [[1972]] var Hordaland ei [[Venstre]]-avis, sidan den tid har ho vore partipolitisk ubunden. Dekningsområdet er [[Voss]] og tilgrensande kommunar. Hordaland kjem ut tysdag og fredag i tabloidformat (omlagt frå fullformat i oktober 2003). Avisa var fram til 2024 eigd av eit familieaksjeselskap, med [[Astrid Kløve-Graue]] som hovudeigar. I 2024 vart avisa kjøpt opp av Amedia. Ansvarleg redaktør og dagleg leiar er Ingvil Aaen Torpe som har hatt stillinga sidan 2022. Styreleiar er Svein Atle Huus. 16 personar er tilsett i avisa, der 15 av desse er redaksjonelle årsverk. Avisa vert redigert på [[nynorsk]]. == Opplagstal == {{Opplagstal norske aviser tabell|Hordaland}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} * {{Bladlenkjer}} {{SORTERINGSNYKEL:Hordaland}} {{VISTITTEL:Avisa ''Hordaland''}} {{Nynorske tidsskrift}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kultur i Voss]] [[Kategori:Aviser i Vestland]] [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Norske lokalaviser]] [[Kategori:Skipingar i 1883]] qp6a80t0duw9ad3vmd6rjn5xhvt1jr1 Vikebladet Vestposten 0 7077 3668754 3646877 2026-08-28T14:27:33Z Johshh 122989 3668754 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} {{Infoboks avis}} '''''Vikebladet Vestposten''''' er ei [[lokalavis]] som vert utgjeven i [[Ulstein kommune]] på [[Sunnmøre]] i [[Møre og Romsdal fylke]]. Linda Eikrem er eineleiar (redaktør og disponent) for avisa. Avisa tek mål av seg å vera lokalavis for kommunane Ulstein og [[Hareid]]. Dei to kommunane ligg på øya [[Hareidlandet]]. Redaksjonen til avisa ligg i [[Ulsteinvik]]. Vikebladet Vestposten blir trykt hos Polaris Trykk i [[Breivika]] i [[Ålesund kommune]] Namnet ''Vikebladet Vestposten'' kjem av ei samanslåing av avisene ''[[Vikebladet]]'' og ''[[Vestposten]]'' i 1989. ''Vikebladet'' var lokalavis for Ulstein og Hareid og ''Vestposten'' for Hareid. Eigar av avisa er [[Sunnmørsposten]] AS, eit dotterselskap av [[Polaris Media]]. == Opplagstal == {{Opplagstal norske aviser tabell|{{PAGENAME}}}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad}} * {{Bladlenkjer}} {{Aviser på Vestlandet}} {{Mediespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ulstein kommune]] [[Kategori:Hareid kommune]] [[Kategori:Sunnmøre]] [[Kategori:Aviser i Møre og Romsdal]] [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Norske lokalaviser]] [[Kategori:Skipingar i 1929]] sdtezg90xa3jfx0elcdz5f5ehq6jm58 Vinstre 0 8511 3668744 3319817 2026-08-28T13:26:11Z Johshh 122989 3668744 wikitext text/x-wiki {{Infoboks innsjø | namn = Vinstre | bilete = Jotunheimen 1.jpg | bilettekst = Utsyn over Vinstre, med Jotunheimvegen til venstre for innsjøen. | land = Noreg | fylke = Innlandet | kommune = Vang | kommune1 = Øystre Slidre | areal = 28.26 | høgd = 1032 | kystlengd = 63.37 | koordinatar = {{koord|61|18|37|N|08|58|18|E|vising=tittel,pålinje|type:lake}} }} {{Forveksling|Venstre}} '''Vinstre''' eller '''Vinstri''' er ein [[innsjø]] i kommunane [[Vang kommune|Vang]] og [[Øystre Slidre kommune|Øystre Slidre]] i [[Innlandet fylke]]. {{spire|geografi|Innlandet}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Innsjøar i Vang]] [[Kategori:Innsjøar i Øystre Slidre]] r7krtvq5a69lfbkqji7km4q9hum3ia7 Sonja av Noreg 0 11332 3668717 3668690 2026-08-28T12:15:12Z Ranveig 39 Kortare innleiing, fjerna årstalslenkjer og unødige store bokst. 3668717 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg |namn = Sonja |tittel = Dronning av Noreg |titlar = Kronprinsesse av Noreg (1968-1991)<br />Dronning av Noreg |fødenamn = Sonja Haraldsen |fullt namn = Sonja |ektefelle = [[Harald V av Noreg]] |far = Karl August Haraldsen |mor = Dagny Haraldsen |born = [[Märtha Louise av Noreg]]<br />[[Haakon Magnus av Noreg]] |}} '''Sonja''' ({{fødd|4. juli|1937|fødenamn=Sonja Haraldsen}}) er norsk kongsmor, og dronning som enkja etter kong [[Harald V av Noreg]]. ==Bakgrunn== Sonja blei fødd i [[Oslo]] som Sonja Haraldsen, dotter til Dagny (1898–1994) og Karl August Haraldsen (1889–1959). Ho vart gift med kronprins Harald av Noreg den 29. august 1968, og vart då kronprinsesse Sonja. == Utdanning == Sonja Haraldsen voks opp på [[Vinderen]] i [[Oslo]] og tok [[realskule]]-eksamen i 1954. Ho utdanna seg i kjole- og draktsaum ved Oslo yrkesskule. Deretter reiste ho til [[Sveits]] og tok eksamen ved L'Ecole Professionelle de jeunes Filles i [[Lausanne]]. Undervisinga omfatta òg samfunnsfag, rekneskap og moteteikning. Seinare tok dronninga [[artium]] som privatist. Etter å ha avlagt eksamen i faga [[fransk]], [[engelsk]] og [[kunsthistorie]] ved [[Universitetet i Oslo]] fekk ho tittelen [[cand. mag]]. == Ekteskap == Sonja Haraldsen møtte kronprins Harald fyrste gong i 1959. Ni år seinare vart det klart at ho fekk gifta seg med sin utvalde. I mars 1968 kom meldinga om at [[Olav V|kong Olav]] hadde gjeve løyve til at kronprinsen fekk gifta seg borgarleg. [[Truloving]]a gav støyten til eit ordskifte om [[monarki]]et si framtid i Noreg. Motstanden mot at kronprinsen gifta seg borgarleg var langt mindre enn mange hadde frykta. Kronprinsesse Sonja vart frå fyrste stund godteke av folket som medlem av [[det norske kongehuset]]. Den [[29. august]] [[1968]] stod bryllupet i [[Oslo Domkyrkje]]. I høve med vigsla vart kronprinsessa òg tildelt Storkrossen av [[St. Olavs Orden]]. == Dronning == Då kong Olav V døydde den 17. januar [[1991]], overtok kronprins Harald som konge. Sonja vart då den fyrste dronninga i Noreg på 53 år. Etter at dronning [[Maud av Noreg]] døydde i [[1938]] hadde det ikkje vore ei norsk dronning. Dronning Sonja var med kong Harald då han avla [[eid]] til forfatninga i [[Stortinget]] [[21. januar]] 1991. For fyrste gong på 69 år var ei dronning til stades i Stortingssalen. Seinare har dronninga vore med når kongen har lese [[Trontala]] under den høgtidelege opninga av Stortinget. Etter eige ynskje vart kongeparet signa i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]] 23. juni 1991. == Prisar og utmerkingar == Som dei andre medlemmane av den norske kongefamilien er dronning Sonja fadder for ei rekkje organisasjonar. I [[1982]] blei kronprinsessa tildelt [[Nansenprisen]], og i 1984 fekk ho [[Peer Gynt-prisen]]. I 2003 vann Dronning Sonja [[Petter Dass-medaljen]] «for å med stoltheit ha vist fram Nord-Noreg». I 2005 vart ho tildelt [[Holmenkollmedaljen]] for innsats for Holmenkollen og skiidrett. Sonja er den første [[dronning]]a nokonsinne som har vitja [[Antarktis]]. Dette skjedde i 2005, då ho opna ein norsk forskingsstasjon i [[Dronning Mauds Land]]. Born: :'''[[Prinsesse Märtha Louise]]''' fødd 1971 :'''[[Kronprins Haakon|H.K.H. Kronprins Haakon]]''', fødd 1973 == Galleri == <gallery> Fil:Royal Monogram of Queen Sonja of Norway.svg|Monogrammet til dronning Sonja Fil:Dual Cypher of King Harald V and Queen Sonja of Norway.svg|Fellesmonogrammet til kong Harald V og dronning Sonja. Fil:Norwegian royal family with clinton.jpg|[[Märtha Louise av Noreg|Prinsesse Märtha Louise]], dronning Sonja, [[Bill Clinton]] og [[Harald V av Noreg|kong Harald V]], 1. november 1999 Fil:The Norwegian Royal Family in 2007.jpg|[[Ingrid Alexandra av Noreg|Prinsesse Ingrid Alexandra]], [[Haakon Magnus av Noreg|kronprins Haakon]], [[Mette-Marit av Noreg|kronprinsesse Mette-Marit]], dronning Sonja og Kong Harald V på slottsballkongen, 17. mai 2007 Fil:President Medvedev and wife Svetlana with Royal Family of Norway big225594.jpg|[[Prinsesse Astrid, fru Ferner|Prinsesse Astrid]], dronning Sonja, [[Svetlana Medvedev]], [[Dmitrij Medvedev]], kong Harald V, kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon, 26. april 2010. Fil:Medvedev in Norway (img19).jpeg|Ingrid Schulerud, [[Jens Stoltenberg]], Dmitry Medvedev, Svetlana Medvedev, kong Harald V, dronning Sonja og Kronprins Haakon, 27. april 2010 Fil:Royal Wedding Stockholm 2010-Konserthuset-411.jpg|Dronning Sonja og Kong Harald V då dei kom til Konserthuset i Stockholm, dagen før bryllaupet til [[Victoria av Sverige|Kronprinsesse Victoria]] og [[Daniel av Sverige|Daniel Westling]] (no Prins Daniel), 18. juni 2010. Fil:Bybaneåpning.JPG|Dronning Sonja (i midten) gjekk saman med byråd for miljø og byutvikling [[Lisbeth Iversen]] (til venstre) og byrådsleiar [[Monica Mæland]] (til høgre) inn på bybanevogn nr. 205 klokka 12.05, 22. juni 2010. </gallery> == Bakgrunnsstoff == {{commonscat|Sonja of Norway}} * [http://www.kongehuset.no Det norske kongehuset] {{Det norske kongehuset}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kronprinsesser]] [[Kategori:Norske dronningar]] [[Kategori:Kongelege frå Oslo]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Vinnarar av Holmenkollmedaljen]] [[Kategori:Elefantordenen]] [[Kategori:Folk som har opna Dei paralympiske leikane]] bwzqnzi5njpn83jtmkqqpe0hpkoynyj Harald 0 11405 3668784 3541665 2026-08-28T17:23:38Z Svensson1 42509 3668784 wikitext text/x-wiki '''Harald''' er eit [[mannsnamn]], eit gamalt nordisk namn. Namnet har opphav i ord som tyder ''hær'' og ''herskar''. Tydinga er altså noko nær ''[[hærførar]]'' eller ''[[krigsherre]]''. Fleire [[Danmark|danske]], [[Noreg|norske]] og [[England|engelske]] kongar har hatt namnet Harald. På engelsk skriv ein namnet '''Harold'''. Per april 2005 var det over 17.300 menn i [[Noreg]] med Harald som fornamn. ==Kjende personar med namnet Harald== ===Kongar=== * [[Harald I]] Hårfagre, norsk konge * [[Harald II]] Eiriksson Gråfell, norsk konge * [[Harald III]] Hardråde, norsk konge * [[Harald IV]] Magnusson Gille, norsk konge * [[Harald V av Noreg]] (1937-2026), norsk konge * [[Harald Blåtann]], norsk-dansk konge * [[Harald Hein]], dansk konge * [[Harald Hildetand]], sagakonge * [[Harald Klak av Jylland]], konge i mellomalderen *[[Harald I av England|Harald Harefot]] av England *[[Harald II av England|Harald Godwinson]] av England ===Andre=== * [[Harald Hjärne]] (1848-1922), svensk historikar * [[Harald Sohlberg]] (1869-1935), norsk kunstmålar * [[Harald Cramér]] (1893-1985), svensk matematikar * [[Harold Macmillan]] (1894-1986), britisk statsminister * [[Harald Strøm]] (1897-1977), norsk idrettsmann * [[Harald Sæverud]] (1897-1992), norsk komponist * [[Harold Pinter]] (1930-2008), britisk forfattar og nobelprisvinnar * [[Harald Grønningen]] (f. 1934), norsk langrennar * [[Harald Heide-Steen jr.]] (1939-2008), norsk skodespelar * [[Harald Mæle]] (f. 1944), norsk skodespelar * [[Harold Faltermeyer]] (f. 1952), filmmusikkomponist * [[Harald Torfinn Thune]] (f. 1952), fylkesmann i Rogaland * [[Harald Aabrekk]] (f. 1956), norsk fotballtrenar * [[Harald Stanghelle]] (f. 1956), norsk journalist * [[Harald Zwart]] (f. 1965), norsk filmregissør * [[Harald Eia]] (f. 1966), norsk komikar * [[Harald Rosenløw Eeg]] (f. 1970), norsk forfattar og musikar * [[Harald Martin Brattbakk]] (f. 1971), norsk fotballspelar * [[Harald Rønneberg]] (f. 1973), norsk programleiar, kjent frå Senkveld * [[Harald Frey]], norsk basketballspelar<ref>[https://www.nrk.no/sport/sa-god-at-han-fekk-amerikanarane-til-a-spele-den-norske-nasjonalsongen-1.15095470 Så god at han fekk amerikanarane til å spele den norske nasjonalsongen]. [[NRK]]. Vitja 25. juli 2020</ref> ==Anna== *[[Mstislav den store]] vart kalla Harald i norrøne soger ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{Lenker gutenamn|Harald}} [[Kategori:Mannsnamn]] 35iex0rjeyb34m0uml7ij285lvrbjyv Håkon 0 11414 3668786 3542618 2026-08-28T17:28:37Z Svensson1 42509 3668786 wikitext text/x-wiki '''Håkon''' eller '''Haakon''' er eit [[mannsnamn]] med opphav i Norden og i [[norrønt språk]]. Namnet har vore skrive '''Hakon''' eller '''Hakun'''. På [[svensk]] er det vanleg å skriva '''Håkan''', på [[dansk]] '''Haagen'''. Truleg tyder namnet ''den høgætta''. Mange norske kongelege har heitt Håkon eller Haakon. Håkon er den mest brukte forma av namnet i Noreg, med rundt 11.600 brukarar. Om lag 2.100 heiter Haakon, svært få heiter Hakon og Håkan, medan Hakun ikkje er i bruk. Håkon har [[namnedag]] den [[22. juni]]. == Kjende namneberarar == ===Kongelege=== * [[Håkon I|Håkon I (Haraldsson) Adalsteinsfostre den gode]] (Konge av Noreg [[933]]&ndash;ca. [[960]]) * [[Håkon Sigurdsson Jarl|Håkon Sigurdsson, Ladejarl]] Håkon Jarl (Riksstyrar av Noreg ca. [[970]]&ndash;[[995]]). * [[Håkon Magnusson Toresfostre]] (Norsk tronkrevjar [[1093]]&ndash;[[1094]]) * [[Håkon II|Håkon II (Sigurdsson) Herdebrei]] (Konge av Noreg [[1157]]&ndash;[[1162]]) * [[Håkon III|Håkon III Sverresson]] (Konge av Noreg [[1202]]&ndash;[[1204]]) * [[Håkon IV Håkonsson]] (Konge av Noreg [[1217]]&ndash;[[1263]]) * [[Håkon V Magnusson]] (Konge av Noreg [[1299]]&ndash;[[1319]]) * [[Håkon VI Magnusson]] (Konge av Noreg [[1343]]&ndash;[[1380]]) * [[Haakon VII av Noreg|Haakon VII]] (Konge av Noreg [[1905]]&ndash;[[1957]]) * [[Haakon VIII av Noreg|Haakon VIII]] (f. 1973) (Konge av Noreg frå [[2026]]) ===Andre=== * [[Haakon Lie]] (1905 - 2009), norsk politikar * [[Håkon Bleken]] (f. 1929), norsk kunstnar * [[Håkon Aasnes]] (f. 1943), norsk teikneserieskapar * [[Håkan Nesser]] (f. 1950), svensk forfattar * [[Håkan Hellström]] (f. 1974), svensk musikar * [[Håkon Opdal]] (f. 1982), norsk fotballmålvakt ==Bakgrunnsstoff== {{Lenker gutenamn|Hakon}} {{Lenker gutenamn|Haakon}} *[http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kon&etternavn= ssb.no namnestatistikk for mannsnamnet Håkon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070927220216/http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kon&etternavn= |date=2007-09-27 }} *[http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kan&etternavn= ssb.no namnestatistikk for mannsnamnet Håkan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071001015943/http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kan&etternavn= |date=2007-10-01 }} [[Kategori:Mannsnamn]] [[Kategori:Nordiske førenamn]] [[Kategori:Norrøne førenamn]] sgl7xy6cg23c7ti9elcjgbxdsu4fdx2 3668824 3668786 2026-08-29T07:58:33Z Ranveig 39 Typ. 3668824 wikitext text/x-wiki '''Håkon''' eller '''Haakon''' er eit [[mannsnamn]] med opphav i Norden og i [[norrønt språk]]. Namnet har vore skrive '''Hakon''' eller '''Hakun'''. På [[svensk]] er det vanleg å skriva '''Håkan''', på [[dansk]] '''Haagen'''. Truleg tyder namnet ''den høgætta''. Mange norske kongelege har heitt Håkon eller Haakon. Håkon er den mest brukte forma av namnet i Noreg, med rundt 11.600 brukarar. Om lag 2.100 heiter Haakon, svært få heiter Hakon og Håkan, medan Hakun ikkje er i bruk. Håkon har norsk [[namnedag]] den [[22. juni]]. == Kjende namneberarar == ===Kongelege=== * [[Håkon I|Håkon I (Haraldsson) Adalsteinsfostre den gode]], konge av Noreg 933&ndash;ca. 960 * [[Håkon Sigurdsson Jarl|Håkon Sigurdsson, ladejarl]]; Håkon Jarl, riksstyrar av Noreg ca. 970&ndash;995 * [[Håkon Magnusson Toresfostre]], norsk tronkrevjar 1093&ndash;1094 * [[Håkon II|Håkon II (Sigurdsson) Herdebrei]], konge av Noreg 1157&ndash;1162 * [[Håkon III|Håkon III Sverresson]], konge av Noreg 1202&ndash;1204 * [[Håkon IV Håkonsson]], konge av Noreg 1217&ndash;1263 * [[Håkon V Magnusson]], konge av Noreg 1299&ndash;1319 * [[Håkon VI Magnusson]], konge av Noreg 1343&ndash;1380 * [[Haakon VII av Noreg|Haakon VII]], konge av Noreg 1905&ndash;1957 * [[Haakon VIII av Noreg|Haakon VIII]] (f. 1973), konge av Noreg frå 2026 ===Andre=== * [[Haakon Lie]] (1905 - 2009), norsk politikar * [[Håkon Bleken]] (f. 1929), norsk kunstnar * [[Håkon Aasnes]] (f. 1943), norsk teikneserieskapar * [[Håkan Nesser]] (f. 1950), svensk forfattar * [[Håkan Hellström]] (f. 1974), svensk musikar * [[Håkon Opdal]] (f. 1982), norsk fotballmålvakt ==Bakgrunnsstoff== {{Lenker gutenamn|Hakon}} {{Lenker gutenamn|Haakon}} *[http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kon&etternavn= ssb.no namnestatistikk for mannsnamnet Håkon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070927220216/http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kon&etternavn= |date=2007-09-27 }} *[http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kan&etternavn= ssb.no namnestatistikk for mannsnamnet Håkan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071001015943/http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kan&etternavn= |date=2007-10-01 }} [[Kategori:Mannsnamn]] [[Kategori:Nordiske førenamn]] [[Kategori:Norrøne førenamn]] orpur2gi5nq815joqkt4e8l190yn9yl 3668825 3668824 2026-08-29T07:59:15Z Ranveig 39 /* Andre */ 3668825 wikitext text/x-wiki '''Håkon''' eller '''Haakon''' er eit [[mannsnamn]] med opphav i Norden og i [[norrønt språk]]. Namnet har vore skrive '''Hakon''' eller '''Hakun'''. På [[svensk]] er det vanleg å skriva '''Håkan''', på [[dansk]] '''Haagen'''. Truleg tyder namnet ''den høgætta''. Mange norske kongelege har heitt Håkon eller Haakon. Håkon er den mest brukte forma av namnet i Noreg, med rundt 11.600 brukarar. Om lag 2.100 heiter Haakon, svært få heiter Hakon og Håkan, medan Hakun ikkje er i bruk. Håkon har norsk [[namnedag]] den [[22. juni]]. == Kjende namneberarar == ===Kongelege=== * [[Håkon I|Håkon I (Haraldsson) Adalsteinsfostre den gode]], konge av Noreg 933&ndash;ca. 960 * [[Håkon Sigurdsson Jarl|Håkon Sigurdsson, ladejarl]]; Håkon Jarl, riksstyrar av Noreg ca. 970&ndash;995 * [[Håkon Magnusson Toresfostre]], norsk tronkrevjar 1093&ndash;1094 * [[Håkon II|Håkon II (Sigurdsson) Herdebrei]], konge av Noreg 1157&ndash;1162 * [[Håkon III|Håkon III Sverresson]], konge av Noreg 1202&ndash;1204 * [[Håkon IV Håkonsson]], konge av Noreg 1217&ndash;1263 * [[Håkon V Magnusson]], konge av Noreg 1299&ndash;1319 * [[Håkon VI Magnusson]], konge av Noreg 1343&ndash;1380 * [[Haakon VII av Noreg|Haakon VII]], konge av Noreg 1905&ndash;1957 * [[Haakon VIII av Noreg|Haakon VIII]] (f. 1973), konge av Noreg frå 2026 ===Andre=== * [[Haakon Lie]] (1905–2009), norsk politikar * [[Håkon Bleken]] (1929–2025), norsk kunstnar * [[Håkon Aasnes]] (f. 1943), norsk teikneserieskapar * [[Håkan Nesser]] (f. 1950), svensk forfattar * [[Håkan Hellström]] (f. 1974), svensk musikar * [[Håkon Opdal]] (f. 1982), norsk fotballmålvakt ==Bakgrunnsstoff== {{Lenker gutenamn|Hakon}} {{Lenker gutenamn|Haakon}} *[http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kon&etternavn= ssb.no namnestatistikk for mannsnamnet Håkon] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070927220216/http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kon&etternavn= |date=2007-09-27 }} *[http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kan&etternavn= ssb.no namnestatistikk for mannsnamnet Håkan] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071001015943/http://www.ssb.no/navn/sok.cgi?lang=n&base=mann&fornavn=h%E5kan&etternavn= |date=2007-10-01 }} [[Kategori:Mannsnamn]] [[Kategori:Nordiske førenamn]] [[Kategori:Norrøne førenamn]] 56uci0gji6z0it6dcqsizw3p0k41xwu Tidlegare norske aviser 0 16706 3668843 3667540 2026-08-29T08:20:31Z Ranveig 39 Fmt. 3668843 wikitext text/x-wiki '''Tidlegare norske aviser''' er eit oversyn over norske [[avis|avistitlar]] som er lagde ned. {{Ufullstendig liste}} ==A== *''[[avisa ABC|ABC]]'' (1932–1940) *''[[Adressebladet]]'' (1855–1892) *''[[Adresse-tidende for Brevig, Stathelle, Langesund, Bamble og Eidanger]]'' (1849–1898) *''[[Stavangeren (1852-1899)|Stavangeren]]'' (1852-1899) *[[Stavangeren (1916-1964)|Stavangeren]] (1916-1964) *''[[Aftenbladet (1855–1881)|Aftenbladet]]'' (1855–1881) *''[[Agder folkeblad (1937–1939)|Agder folkeblad (I)]]'', [[Arendal]], (1937–1939) *''[[Agder folkeblad (1948–1955)|Agder folkeblad (II)]]'', [[Flekkefjord]], (1948–1955) *''[[Agdesidens blad]]'' (1903–1904) *''[[Agdesidens budstikke (1851-1851)|Agdesidens budstikke (I)]]'' (1851) *''[[Agdesidens budstikke (1863–1865)|Agdesidens budstikke (II)]]'' (1863–1865) *''[[Agitatoren]]'' (1908–1913) *''[[Aker og lørenskog avis]]'' (1926–1927) *''[[Avisa Akershus]]'' (1886–1943, 1945–1966) *''[[Akershus budstikke (1907–1923)|Akershus budstikke]]'' (1907–1923) *''[[Akershus Folkeblad (1903–1912)|Akershus Folkeblad (I)]]'', [[Oslo]], (1903–1912) *''[[Follo Arbeiderblad|Akershus Folkeblad (II)]]'', [[Drøbak]], (1924) *''[[Akershus folkeblad (1932–1935)|Akershus folkeblad (III)]]'', [[Dal]] (1932–1935) *''[[Akershus folkeblad (1951–1963)|Akershus folkeblad (IV)]]'', [[Lillestrøm]], (1951–1963) *''[[Akershus nyheds- og avertissements-blad]]'' (1922) *''[[Akershus-budstikken]]'' (1896–1902) *''[[Akershusposten (I)]]'', [[Lillestrøm]], (1890) *''[[Akershusposten (1905–1919)|Akershusposten (II)]]'', [[Lillestrøm]], (1905–1919) *''[[Aktuelt distrikts-nytt]]'' (1961) *''[[Avisa Alarm|Alarm]]'' (1919–1940) *''[[Allemansblad]]'' (1873) *''[[Alles vel]]'' (1912–1917) *''[[Almubladet]]'' (1875–1876) *''[[Alta blad]]'' (1959) *''[[Altafjord]]'' (1953–1955) *''[[Amtsbladet for Nordre Throndhjems amt]]'' (1886–1890 (?)) *''[[Andøposten]]'' (1913–1923) *''[[Andøya Avis]]'' (1925–1982) *''[[Angrep (avis)|Angrep]]'' (1934–1935) *''[[Annoncebladet]]'' (1920–1921) *''[[Annoncen]]'' (1888) *''[[Annonsen]]'' (1938–1939) *''[[Arbeideravisa (2008)|Arbeideravisa]] (2008)'' *''[[Arbeiderbonden]]'' (1922) *''[[Arbeider-demokraten]]'' (1936) *''[[Arbeideren (1884–1890)|Arbeideren (I)]]'', [[Oslo]], (1884–1890) *''[[Arbeideren (1894–1917)|Arbeideren (II)]]'', [[Oslo]], (1894–1917) *''[[Arbeideren (1910)|Arbeideren (III)]]'', [[Larvik]], (1910) *''[[Arbeideren (1923–1924)|Arbeideren (IV)]]'', [[Hamar]], (1923–1924) *''[[Arbeideren (1929–1940)|Arbeideren (V)]]'' (Oslo 1929–1940) *''[[Arbeideren (1951–1953)|Arbeideren (VI)]]'' (Brumunddal 1951–1953) *''[[Arbeideren & Gudbrandsdalens arbeiderblad]]'' (1924–1929) *''[[Arbeiderens vilje]]'' (1888) *''[[Arbeideridrett]]'' (1926–1930, 1933–1935) *''[[Arbeidernes avis]]'' (1909) *''[[Arbeidernes blad]]'' (1898) *''[[Den Nye Social-Demokraten|Arbeider-politikken]]'' (1920-1923) *''[[Arbeider-sport]]'' (1931–1933) *''[[Arbeidervennen]]'' (1885–1886) *''[[Arbeiderviljen]]'' (1929–1930) *''[[Arbeidet]]'' (1893–1940, 1945–1949) *''[[Arbejdernes røst]]'' (1890–1892) *''[[The Arctic times]]'' (1945) *''[[Arendals avis]]'' (1885–1887) *''[[Arendalsposten]]'' (1951) *''[[Asker (avis)|Asker]]'' (1933–1934) *''[[Asker blad]]'' (1931–1932) *''[[Asker og Bærums arbeiderblad]]'' (1926–1928) *''[[Askim blad]]'' (1930) *''[[Askim budstikke]]'' (1930) *''[[Askim-pressen]]'' (1945) *''[[Askøy Tidend]]'' (1950-1984) *''[[Áššu]]'' (1993–2008) *''[[Aura tidende]]'' (1914) *''[[Austland]]'' (1922–1965) *''[[Avertissementstidende]]'' (1879) *''[[Avholds-avisen (1910)|Avholds-avisen (I)]]'' (1910) *''[[Avholds-avisen (1913)|Avholds-avisen (II)]]'' (1913) *''[[Avisa Trondheim]]'' (''Arbeider-Avisa''), (1924–1996) *''[[Avis 1]]'' (1998–2005) *''[[Avisen (1890)|Avisen (I)]]'', [[Harstad]], (1890) *''[[Avisen (1893–1929)|Avisen (II)]]'', [[Oslo]], (1893–1929) ==B== *''[[Banketten]]'' (1999-ukjent) *''[[Baunen (1898)|Baunen (I)]]'', [[Skien]], (1898) *''[[Baunen (1945)|Baunen (II)]]'', [[Rjukan]], (1945) *''[[Baunevakt]]'' (1940) *''[[Baut Skib]]'' (1906&ndash;1911) *''[[Avisa Bellona|Bellona]]'' (1807-1908) *''[[Bergen (1906)|Bergen (I)]]'' (1906) *''[[Bergen (1908)|Bergen (II)]]'' (1908) *''[[Gula Tidend|Bergenhus]]'' (1904){{Treng kjelde}} *''[[Bergenhus Avis]]'' (1909) *''[[Bergenhus folketidende]]'' (1882&ndash;1896) *''[[Bergens Adresse-contoirs Efterretninger|Bergens Adressecontoirs Efterretninger]]'' (1765&ndash;1889) *''[[Bergens Aftenblad|Bergens aftenblad]],'' (1880-1942) *''[[Bergens Annonce-Tidende]]'' (1884&ndash;1922) *''[[Bergens Annonce-Tidende: Vestenfjeldske ugeblad]]'' (1907&ndash;1919){{Treng kjelde}} *''[[Bergens avis]]'' (1900) *''[[Bergens Folkeblad]]'' (1902&ndash;1904) *''[[Bergens Handels- og Sjøfartstidende]]'' (1896&ndash;1897) *''[[Bergens Morgenavis]]'' (1874&ndash;1875) *''[[Bergens Social-Demokrat]]'' (1922&ndash;1927) *''[[Bergens Stiftstidende]]'' (1840&ndash;1855) *''[[Bergenseren (1857)|Bergenseren (I)]]'' (1857) *''[[Bergenseren (1859-1860)|Bergenseren (II)]]'' (1859&ndash;1860) *''[[Bergenseren (1889-1892)|Bergenseren (III)]]'' (1889&ndash;1892) *''[[Bergenske Blade (1848-1854)|Bergenske Blade (I)]]'' (1848&ndash;1854) *''[[Bergenske Blade (1919)|Bergenske Blade (II)]]'' (23. september&ndash;27. september 1919) *''[[Bergenske Blade (1920)|Bergenske Blade (III)]]'' (22. juni&ndash;26. august 1920) *''[[Bergenske Blade (1921)|Bergenske Blade (IV)]]'' (30. mai&ndash;10. juni 1921) *''[[Den Bergenske Merkur]]'' (1833&ndash;1839) *''[[Avisa Bergensposten|Bergensposten]]'' (1854&ndash;1893) *''[[Bergensposten : Fram]]'' (1892&ndash;1893) *''[[Bergensposten : Sildebladet]]'' (1870&ndash;1873) *''[[Berlevåg Avis]]'' (1930&ndash;1931) *''[[Bestillingsmanden]]'' (1899) *''[[Bjørgvin (1892–1926)|Bjørgvin]]'' (1892&ndash;1926) *''[[Bladet Harstad]]'' (1996&ndash;2000) *''[[Blue Beret]]''{{Treng kjelde}} *''[[Bodø tidende]]'' (1881&ndash;1937) *''[[Bondebladet (1914-1935)|Bondebladet]]'' (1914&ndash;1935) *''[[Bonden (1896–1897)|Bonden (I)]]'' (1896&ndash;1897) *''[[Bonden (1909–1922)|Bonden (II)]]'' (1909&ndash;1922) *''[[Den Borgerlige Arbeider]]'' (1915&ndash;1940) *''[[Brann (1938–1939)|Brann]]'' (1938&ndash;1939) *''[[Bratsberg Amts Avertissementstidende]]'' (1859) *''[[Bratsberg Amtstidende (1840–1842)|Bratsberg Amtstidende (I)]]'' (1840&ndash;1842) *''[[Bratsberg Amtstidende (1844–1863)|Bratsberg Amtstidende (II)]]'' (1844&ndash;1863) *''[[Bratsberg Amtstidende (1870)|Bratsberg Amtstidende (III)]]'' (ca. 1870) *''[[Bratsberg Amtstidende (1884–1901)|Bratsberg Amtstidende (IV)]]'' (1884&ndash;1901) *''[[Bratsberg Amtstidende og correspondent]]'' (1843) *''[[Bratsberg Avholdsblad]]'' (1911&ndash;1912) *''[[Bratsberg-Amts Correspondent]]'' (1844&ndash;1846) *''[[Bratsberg-Demokraten]]'' (1908&ndash;1923) *''[[Avisa Breidablik|Breidablik]]'' (1895&ndash;1900, 1907&ndash;1910, 1914&ndash;1920) *''[[Brevduen fra Moss]]'' (1833&ndash;1843) *''[[Brevigsposten]]'' (1869) *''[[Breviks Avis]]'' (1878&ndash;1881) *''[[Breviks Dagblad]]'' (1924&ndash;1954) *''[[Bruvik (1952-1975)|Bruvik]]'' (1952-1975) *''[[Bruvik Nytt]]'' (1946) *''[[Bruvik-Ex-Pressen]]'' (1956&ndash;1957) *''[[Brønnøy Folkeblad]]'' (1915&ndash;1917) *''[[Helgelands Blad|Brønnøyposten]]'' (1905&ndash;1915) *''[[Budstikka (nedlagt avis fra Kristiansund)|Budstikka]]'' (1940) *''[[Budstikken|Budstikken (I)]]'', [[Oslo]] (1808&ndash;1814) *''[[Budstikken (1877–1878)|Budstikken (II)]]'', [[Porsgrunn]] (1877&ndash;1878) *''[[Budstikken (1881–1887)|Budstikken (III)]]'', [[Oslo]] (1881&ndash;1887) *''[[Budstikken (1890–1891)|Budstikken (IV)]]'', [[Hønefoss]] (1890&ndash;1891) *''[[Budstikken (1900–1911))|Budstikken (V)]]'', [[Rakkestad]] (1900&ndash;1911) *''[[Budstikken Fra Frederikshald]]'' (1844-1845) *''[[Buskerud Blad]]'' (1875-1877) *''[[Buskerud Dagblad]]'' (1924-1940, 1952-1960) *''[[Buskerud og Vestfold]]'' (1923-1937) *''[[Buskerud Socialdemokrat]]'' (1921-1925) *''[[Buskerud-Arbeideren]]'', [[Drammen]] (1923&ndash;1925) *''[[Buskeruds Amtstidende|Buskeruds Amtstidende (I)]]'' [[Hokksund]] (ca. 1863-1875) *''[[Buskeruds Amtstidende (1881-1920)|Buskeruds Amtstidende (II)]]'' [[Drammen]] (1881-1920) *''[[Buskeruds Amtstidende og Drammens Adresse]]'' (1840-1843) *''[[Buskeruds Blad]]'' (1883-1961) *''[[Bygda (1962-1963)|Bygda]]'' (1962-1963) *''[[Bygdabladet (I)]]'', [[Trondheim]] (1922) *''[[Bygdabladet (1931-1932)|Bygdabladet (II)]]'', [[Brattvåg]] (1931-1932) *''[[Bygdabladet og Fiskaren]]'' (1922) *''[[Bygdebladet (1925-1929)|Bygdebladet (I)]]'', [[Naustdal]] (1925-1929) *''[[Bygdebladet (II)]]'', [[Kvam]] *''[[Bygdebladet (1939)|Bygdebladet (III)]]'', [[Skånevik]] (1939) *''[[Bygdebladet (IV)]]'', [[Dimmelsvik]] (1940-1942) *''[[Bygdanytt|Bygdebladet (V)]]'', [[Ytre Arna]] *''[[Bygdebladet (VI)]]'', [[Hareid]] *''[[Bygdefolket (1932-1935)|Bygdefolket (I)]]'', [[Porsgrunn]] (1932-1935) *''[[Bygdefolket (1945)|Bygdefolket (II)]]'', [[Trondheim]] (1945) *''[[Bygdenes Blad]]'' (1936-1966) *''[[Bygdenes By]]'' (1955-1959) *''[[Bærum (1923-1932)|Bærum]]'' (1923-1932) *''[[Bærum og Askers blad]]'' (1918-1922) *''[[Bærum-Politikken]]'' (1932-1935) *''[[Bærums Blad]]'' (1909-1918) *''[[Bærums Vel]]'' (1924-1925) *''[[Bøndernes Blad]]'' (1933-1934) ==C== *''[[Christiania Adresse-Tidende]]'' (1842&ndash;1857) *''[[Christiania Avertissementsblad]]'' (1862&ndash;1864) *''[[Christiania Dagblad]]'' (1863&ndash;1864) *''[[Christiania-Posten]]'' (1848&ndash;1863) *''[[Christianias Almindelige Adresse-Tidende]]'' (1841&ndash;1842) *''[[Christiania-Telegrafen]]'' (1833) *''[[Christiansandske uge-blade|Christiansandske Uge-Blade]]'' (1780&ndash;1788) *''[[Kristiansands Stiftsavis og Adressekontors-Efterretninger|Christianssands Adresse-Contors Efterretninger]]'' (1790&ndash;1838) *''[[Christianssands Tidende]]'' (1883&ndash;1942, 1945&ndash;?) *''[[Christianssands Tidende : sørlændingen]]'' (1912&ndash;1918) *''[[Christianssands Tilskuer]]'' (1888&ndash;1889) *''[[Christianssandsposten]]'' (1839&ndash;1847) *''[[Christianssands-Stifts Correspondent]]'' (1848) *''[[Christianssunds Adresseavis]]'' (1857&ndash;1876) *''[[Christianssunds Handels-, Søfarts- og Adressetidende]]'' (1873&ndash;1876) *''[[Christiansundsposten]]'' (1855&ndash;1856) *''[[Christiansunds Dagblad]]'' (1894&ndash;1896) *''[[Christiansunds Tidende]]'' (ca. 1872) *''[[Den Constitutionelle]]'' (1836&ndash;1847) *''[[Correspondenten (1846–1883)|Correspondenten (I)]]'', [[Skien]] (1846&ndash;1883) *''[[Correspondenten (1899–1900)|Correspondenten (II)]]'', [[Tvedestrand]] (1899&ndash;1900) ==D== *''[[Dag (1905–1907)|Dag (I)]]'', [[Haugesund]] (1905–1907) *''[[Dag (1908)|Dag (II)]]'', [[Horten]] (1908) *''[[Dag i Norden]]'' (1889–1890) *''[[Dagbladet Hedmark]]'' (1943–1945) *''[[Dagbladet Sørlandet]]'' (1907–1990) *''[[Dagbladet Rogaland]] (1925-1988)'' *''[[Dagen (1875–1876)|Dagen (I)]]'', [[Bergen]] (1875–1876) *''[[Dagen (1878–1888)|Dagen (II)]]'', [[Oslo]] (1878–1888) *''[[Dagens Krav]]'' (1912) *''[[Dagens Kurs]]'' (1916) *''[[Dagens Liv]]'' (1913) *''[[Dagens Nyheder]]'' (1875–1877) *''[[Dagens Nyheter (Harstad)|Dagens Nyheter]]'', [[Harstad]] (1924–1931) *''[[Dagens Nyt (1904)|Dagens nyt (I)]]'', [[Narvik]] (1904) *''[[Dagens Nyt (1905–1907)|Dagens nyt (II)]]'', [[Ålesund]] (1905–1907) *''[[Dagens Tanker]]'' (1925–1926) *''[[Daggry]]'' (1912–1925) *''[[Daglige Nyheder (1870)|Daglige nyheder (I)]]'', [[Oslo]] (1870) *''[[Daglige Nyheder (1873–1875)|Daglige nyheder (II)]]'' [[Bergen]] (1873–1875) *''[[Dagrenning]]'' (1944–1945) *''[[Dagsavisa]]'' (1945–1954) *''[[Dagsavisen (1897–1911)|Dagsavisen]]'' (1897–1911) *''[[Dagsnytt]]'' (1947–1948) *''[[Dagsposten]]'' (1877–1945) *''[[Dagsposten : billednumer]]'' (1898–1909) *''[[Dagsposten : trønderen]]'' (1887–1942) *''[[Dale-Gudbrand (1907–1909)|Dale-Gudbrand (I)]]'', [[Lillehammer]] (1907–1909) *''[[Dale-Gudbrand (1935–1945)|Dale-Gudbrand (II)]]'', [[Tretten]] (1935–1945) *''[[Dalernes Tidende]]'' (1885–1934) *''[[Dania]]'' (Ca. 1884) *[[Arbeideren (Hamar)|''Demokraten'' (Hedmark)]] (1909-1929) *''[[Den Lille Trondhjemske Tilskuer]] (1815-1817)'' *''[[Den Nye Social-Demokraten]]'' (''Arbeider-Politikken'') (1920–1927) *''[[DrammensAvisa Fremtiden]]'' (''Fremtiden'') (1905–2000) *''[[Dølen (I)]]'' [[Oslo]] *''[[Dølen (II)]]'' [[Larvik]] *''[[Dølen (III)]]'' [[Risør]] ==E== *''[[Egersundsposten]]'' (1865–1940) *''[[Eidsiva]]'' (1909–1936) *''[[Eidsiva Folkeblad]]'' (1906) *''[[Eidsvold (avis)|Eidsvold]]'' (1893–1901) *''[[Eidsvoll (avis)|Eidsvoll]]'' (1927) *''[[Eidsvoll Arbeiderblad]]'' (1927-1942, 1945-1951) *''[[Eidsværket]]'' (1906) *''[[Eiendoms-, Hotel- & Leie-Tidende For Christiania og Omegn]]'' (1892) *''[[Eiker Avis]]'' (1968) *''[[Eikerposten (1930)|Eikerposten (I)]]'', [[Hokksund]] (1930) *''[[Eikerposten (1964–1968)|Eikerposten (II)]]'', [[Vikersund]] (1964–1968) *''[[Ekers Avis]]'' (1859–1863) *''[[Ekstrabladet (1913)|Ekstrabladet (I)]]'', [[Oslo]] (1913) *''[[Ekstra-bladet (1920–1922)|Ekstra-bladet (II)]]'', [[Moss]] (1920–1922) *''[[Ekstrabladet (1930–1932)|Ekstrabladet (III)]]'', [[Oslo]] (1930–1932) *''[[Ekstra-bladet (1939)|Ekstra-bladet (IV)]]'', [[Oslo]] (1939) *''[[Elverums Blad]]'' (1886) *''[[Express]]'' (1915–1933) ==F== *''[[Farsundsposten]]'' (1874) *''[[Fedraheimen]]'' (1877–1891) *''[[Fellesavis. Hamar stiftstidende. Gudbrandsdølen. Laagen.]]'' (1931) *''[[Fellesavisen (1945)|Fellesavisen (I)]]'', [[Lillehammer]] (1945) *''[[Fellesavisen (1945)|Fellesavisen (II)]]'', [[Harstad]] (1945) *''[[Fellesbladet Nordtrønderen og Namdalen]]'' (1944–1945) *''[[Fellesutgaven]]'' (1940) *''[[Finmark Social-Demokrat]]'' (1924–1925) *''[[Finmarken (1899–1944)|Finmarken]]'' (1899–1944) *''[[Finmarkens Amtstidende (1832)|Finmarkens amtstidende (I)]]'', [[Oslo]] (1832) *''[[Finmarkens Amtstidende (1870)|Finmarkens amtstidende (II)]]'', [[Hammerfest]] (1870) *''[[Finmarkens Amtstidende (1871–1944)|Finmarkens amtstidende (III)]]'', [[Vadsø]] (1871–1944) *''[[Finmarkens og Nordlands Amtstidende]]'' (1832–1833) *''[[Finnmark Folkeblad (1923–1929)|Finnmark folkeblad (I)]]'', [[Vadsø]] (1923–1929) *''[[Finnmark Folkeblad (1942–1945)|Finnmark folkeblad (II)]]'', [[Hammerfest]] (1942–1945) *''[[Finnmark Framtid]]'' (1955–1960) *''[[Finnmark Fremtid]]'' (1924–1940) *''[[Finnmark Tidende]]'' (1947–1966) *''[[Finnmarkingen (1875)|Finnmarkingen (I)]]'', [[Vadsø]] (1875) *''[[Finnmarkingen (1961)|Finnmarkingen (II)]]'', [[Vadsø]] (1961) *''[[Finnmarknytt]]'' (1929–1933) *''[[Firda Folkeblad]]'' (1919–1992) *''[[Firda- og Sygnafylkets avis]]'' (1887–1889) *''[[Firdanytt]]'' (1952) *''[[Fiskaren]]'' (1923–2008) *''[[Fisker-Avisen (1929)|Fisker-avisen (I)]]'', [[Kristiansund]] (1929) *''[[Fisker-Avisen (1930)|Fisker-avisen (II)]]'', [[Trondheim]] (1930) *''[[Fiskeribladet]]'' (1946–2008) *''[[Fjeldposten]]'' (1868–1887) *''[[Fjellposten]]'' (1906–1918) *''[[Fjordaposten]]'' (1923–1940) *''[[Fjordbuen]]'' (1930) *''[[Fjordguten]]'' (1901–1904) *''[[Fjærlands Tidende]]'' (1884–1885) *''[[Flekkefjords Budstikke]]'' (1874–1890) *''[[Flekkefjords og Farsunds avertissementsblad]]'' (1865–1873) *''[[Flekkefjordsposten]]'' (1893 – 1973) *''[[Flodbølgen]]'' (1931) *''[[Flyveblad (avis i Sarpsborg)|Flyveblad]]'' (Ca. 1842) *''[[Folden (avis)|Folden]]'' (1940–1943) *''[[Folgefonn]]'' (1939–1941) *''[[Folk og Fedreland]]'' (1940) *''[[Folkebladet (1927)|Folkebladet (I)]]'', [[Notodden]] (1927) *''[[Folkebladet (1928–1935)|Folkebladet (II)]]'', [[Kristiansund]] (1928–1935) *''[[Folkebladet (1936)|Folkebladet (III)]]'', [[Lillehammer]] (1936) *''[[Folkebladet (1939-1946)|Folkebladet (IV)]]'', [[Sarpsborg]] (1939-1940, 1945-1946) *''[[Folkebladet (1945)|Folkebladet (V)]]'', [[Odda]] (1945) *''[[Folkebladet for Sogn og Fjordane]]'' (1942–1945) *''[[Folkedybet]]'' (1907–1920) *''[[Folkerøsten (1899–1911)|Folkerøsten (I)]]'', [[Skien]] (1899–1911) *''[[Folkerøsten (1928–1932)|Folkerøsten (II)]]'', [[Kirkenes]] (1928–1932) *''[[Folket Vaart]]'' (Ca. 1874) *''[[Folketanken (I)]]'', Nes (1885) *''[[Folketanken (1889–1891)|Folketanken (II)]]'', [[Gjøvik]] (1889–1891) *''[[Folketanken|Folketanken (III)]]'', [[Risør]] (1888–1945) *''[[Folketidende (1865–1879)|Folketidende (I)]]'', [[Mandal]] (1865–1879) *''[[Folketidende (1878–1891)|Folketidende (II)]]'', [[Trondheim]] (1878–1891) *''[[Folketidende (1891–1922)|Folketidende (III)]]'', [[Trondheim]] (1891–1922) *''[[Folketidende (III) : landsudgaven]]'', [[Trondheim]] (1891–1921) *''[[Folkets Avis (1867)|Folkets avis (I)]]'', [[Oslo]] (1867) *''[[Folkets Avis (1875–1876)|Folkets avis (II)]]'', [[Moss]] (1875–1876) *''Folkets Avis (III)'', [[Oslo]], sjå ''[[Vestlands-Posten]] : folkets avis (III)'' *''[[Folkets Avis (1915–1920)|Folkets avis (IV)]]'', [[Bergen]] (1915–1920) *''[[Folkets Avis (1937)|Folkets avis (V)]]'', [[Porsgrunn]] (1937) *''[[Folkets Blad (1876)|Folkets blad (I)]]'', [[Bergen]] (Ca. 1876) *''[[Folkets Blad (1900)|Folkets blad (II)]]'', [[Flekkefjord]] (1900) *''[[Folkets Blad (1940–1941)|Folkets blad (IV)]]'', [[Moss]] (1940–1941) *''[[Folkets Dagblad (1921–1922)|Folkets Dagblad]]'' (1921–1922) *''[[Folkets Framtid]]'' (1946–2005) *''[[Folkets Frihet (1918–1942)|Folkets frihet (I)]]'', [[Kirkenes]] (1918–1942) *''[[Folkets Frihet (1944)|Folkets frihet (II)]]'', [[Kirkenes]] (1944) *''[[Folkets Krav (1905)|Folkets krav (I)]]'', [[Tynset]] (1905) *''[[Folkets Krav (1913–1916)|Folkets krav (II)]]'', [[Tromsø]] (1913–1916) *''[[Folkets Krav (1921)|Folkets krav (III)]]'', [[Oslo]] (1921) *''[[Folkets Ret]]'' (1915–1920) *''[[Folkets Rett]]'' (1923–1927) *''[[Folkets Røst (1850)|Folkets røst (I)]]'', [[Oslo]] (1850) *''[[Folkets Røst (1917–1959)|Folkets røst (II)]]'', [[Askim]] (1917–1959) *''[[Folkets Tidende]]'' (1891–1907) *''[[Folkets Vel (1887)|Folkets vel (I)]]'', [[Voss]] (1887) *''[[Folkets Vel (1888–1890)|Folkets vel (II)]]'', [[Lærdal]] (1888–1890) *''[[Folkets Vel (1892–1900)|Folkets vel (III)]]'', [[Oslo]] (1892–1900) *''[[Folkeviljen]]'', Harstad (1911-1941, 1945–1956) *''[[Folkevår]]'' (1939) *''[[Folla (avis)|Folla]]'' (1965–1966) *''[[Follo (1929–1940)|Follo (I)]]'', [[Ski kommune|Ski]] (1929–1940) *''[[Follo (1953–1957)|Follo (II)]]'', [[Ski kommune|Ski]] (1953–1957) *''[[Follo Aftenavis]]'' (1929–1930) *''[[Follo Arbeiderblad|Follo Arbeiderblad (I)]]'', [[Drøbak]] (1922–1924) *''[[Follo Arbeiderblad (1947–1953)|Follo arbeiderblad (II)]]'', [[Ski kommune|Ski]] (1947–1953) *''[[Follo Avis (1930–1931)|Follo avis (I)]]'' (1930–1931) *''[[Follo Socialdemokrat]]'' (1919–1922) *''[[Akershus Amtstidende|Follo tidende]]'' (1875–1883){{Treng kjelde}} *''[[For By og Land]]'' (1876–1877) *''[[For Ethvert Hjem]]'' (1902–1922) *''[[For Frihet]]'' (1934–1935) *''[[Forposten (1900–1905)|Forposten]]'' (1900–1905) *''[[Forstadsposten]]'' (1929–1942) *''[[Fosens Blad]]'' (1918–1941) *''[[Fosna-Arbeideren]]'' (1926–1929) *''[[Framgang (1886–1896)]]'' (1886–1896) *''[[Framsteg (1898)|Framsteg (I)]]'', [[Namsos]] (1898) *''[[Framsteg (1906–1908)|Framsteg (II)]]'', [[Steinkjer]] (1906–1908) *''[[Framstig (1910–1911)|Framstig (I)]]'', [[Volda]] (1910–1911) *''[[Framstig (1913–1919)|Framstig (II)]]'', [[Volda]] (1913–1919) *''[[Framsyn]]'' (1935–1936) *''[[Freden]]'' (1913) *''[[Frederikshalds Budstikke]]'' (1846–1853) *''[[Frederikshaldsposten]]'' (1842–1843) *''[[Frederikshalds Avis]]'' (1910–1935) *''[[Frederikshalds Tilskuer]]'' (1856–1910) *''[[Fredriksstad (1886)]]'' (1886) *''[[Fredriksstad og Omegns Tidende]]'' (1912–1916) *''[[Fredriksstad Tilskuer]]'' (1867–1912) *''[[Fredriksstads Avis]]'' (1887) *''[[Fredrikstad Blad og Folden]]'' (1943–1945) *''[[Fredrikstad Dagblad]]'' (1889–1941) *''[[Fredrikstad Tidende]]'' (1877–1878) *''[[Fredrikstad-Posten]]'' (1901–1902) *''[[Fredrikstad-Pressen]]'' (1945) *''[[Fredrikstads Tidende]]'' (1814) *''[[Fredrikssten (1897–1903)]]'' (1897–1903) *''[[Fredriksten (1940–1941)]]'' (1940–1941) – ''Se [[Halden Arbeiderblad]]'' *''[[Fredriksværns Adresse og Laurvigs correspondent]]'' (1847) *''[[Fredriksværns-posten]]'' (1884–1886) *''[[Fremad (1892)|Fremad (I)]]'', [[Larvik]] (1892) *''[[Fremad (1894–1900)|Fremad (II)]]'', [[Oslo]] (1894–1900) *''[[Fremmedbladet (1901)|Fremmedbladet (I)]]'', [[Oslo]] (1901) *''[[Fremmedbladet (1914)|Fremmedbladet (II)]]'', [[Oslo]] (1914) *''[[Fremskridt (1885–1931)]]'' (1885–1931) *''[[Fremtid (1903)]]'' (1903) *''[[Fremtiden]]'' (1905–2000) *''[[Fri presse (1907–1908)|Fri presse (I)]]'', [[Stabekk]] (1907–1908) *''[[Fri presse (1929–1930)|Fri presse (II)]]'', [[Stabekk]] (1929–1930) *''[[Fridom (1945–1947)|Fridom]]'' (1945–1947) *''[[Det Frie Ird]]'' (1913) *''[[Den Frie Rørospresse]]'' (1945) *''[[Friheten (1923–1928)|Friheten (I)]]'', [[Svolvær]] (1923–1928) *''[[Frihetskampen (1936)]]'' (1936) *''[[Den Frimodige]]'' (1848–1853) *''[[Frisind og Framsteg]]'' (1899) *''[[Frisindet Folkeblad]]'' (1924) *''[[Frit Ord]] ''(1907–1908) *''[[Fritt Arbeid]]'' (1932–1935) *''[[Fritt Folk (1923–1928)|Fritt Folk (I)]]'', [[Høyanger]] (1923–1928) *''[[Fritt Folk]]'', [[Oslo]] (1936–1945) *''[[Fritt Norge]]'' (1945) *''[[Fritt Samfund]]'' (1926–1928) *''[[Front und heimat]]'' (1944–1945) *''[[Fronten (1932–1940)]]'' (1932–1940) *''[[Frøyavisa]]'' (1973–1988) *''[[Fylkesavisen]]'' (1931–1954) *''[[Fylkesavisen i Vestfold]]'' (1931) *''[[Fylkestidene]]'' (1872-1957) *''[[Fylkestidene for Sogn og Fjordane]]'' (1930–1942, 1948-1957) *''[[Fylket]] (1927-2000)''{{Treng kjelde}} *''[[Fylkingen]]'' (1935–1940) *''[[Fædrelandet (1843)|Fædrelandet (I)]]'', [[Bergen]] (1843) *''[[Fædrelandet]]'', [[Oslo]] (1868–1892) *''[[Fælles-avisen (1921)|Fælles-avisen (I)]]'', [[Moss]] (1921) *''[[Fællesavisen (1923)|Fællesavisen (II)]]'', [[Tønsberg]] (1923) *''[[Færder (1908–1914)]]'' (1908–1914) *''[[Følg med]]'' (1909) *''[[1ste mai (1895)|1ste mai (I)]]'', [[Stavanger]] (1895) *''[[1ste mai (II)]]'', [[Stavanger]] (1899-1940, 1945-1955). ''[[Rogalands Avis]]'' er eit framhald av denne avisa.{{Treng kjelde}} ==G== *''[[Gaula (1929–1931)|Gaula (I)]]'', [[Trondheim]] (1929–1931) *''[[Gaulardølen]]'' (1898–1902) *''[[Gaudalens Blad (1924–1935)|Gaudalens blad (I)]]'', [[Støren]] (1924–1935) *''[[Gauldalens Blad (1951)|Gauldalens blad (II)]]'', [[Støren]] (1951) *''[[Gauldals Folkeblad (1933–1934)|Gauldals folkeblad (I)]]'', [[Trondheim]] (1933–1934) *''[[Gauldals Folkeblad (1936–1940)|Gauldals folkeblad (II)]]'', [[Trondheim]] (1936–1940) *''[[Gauldals Folkeblad og Strinda Folkeblad]]'' (1934–1936) *''[[Gauldølen (1906–1909)|Gauldølen (I)]]'', [[Orkdal]] (1906–1909) *''[[Gauldølen (1916)|Gauldølen (II)]]'', [[Orkdal]] (1916) *''[[Germaneren]]'' (1942–1945) *''[[Avisa Germania|Germania]]'' (1940) *''[[Giv agt]]'' (1900–1909) *''[[Gjallarhorn (avis)]]'' (1936–1940) *''[[Gjøviks Blad]]'' (1884–1920) *''[[Glomdalens Arbeiderblad]]'' (1923–1927) *''[[Glomdalens Tidende]]'' (1870–1873) *''[[Glomdølen]]'' (1921–1923) *''[[Glommen (1888–1941)|Glommen]]'' (1888–1941) *''[[Glommendalen (1885–1914)]]'' (1885–1914) *''[[Glommendalens Annonce-Tidende]]'' (1926–1927) *''[[Glommendalens Frihetsblad]]'' (1919–1921) *''[[Glommendalens Social-Demokrat]]'' (1915–1923) *''[[tidsskriftet Grannen|Grannen]]'' (1943 – 1958) (nynorsk bilag gjeve ut omlag ein gong i veka til noverande ''Agder'') *''[[avisa Grenmar|Grenmar]]'' (1877–1954) *''[[Grimstad & Omegns Arbeiderblad]]'' (1922) *''[[avisa Gry|Gry]]'' (1900–1901) *''[[Grünerløkkens Annoncetidende]]'' (1895–1897) *''[[Grømstad-posten]]'' (1887-1940, 1945-1951) *''[[Gudbrandsdal Arbeiderblad]]'' (1953) *''[[Gudbrandsdal Bygdeblad]]'' (1934–1940) *''[[Gudbrandsdal Folkeblad]]'' (1930-1934, 1937-1942) *''[[Gudbrandsdalens Arbeiderblad]]'' (1923–1924) *''[[Gudbrandsdalens Blad]]'' (1900–1904) *''[[Gudbrandsdalens Folkeblad]]'' (1909–1930) *''[[Gudbrandsdalens Arbeiderblad|Gudbrandsdalens Social-Demokrat]]'' (1919–1923) *''[[Gula Tidend]]''{{Treng kjelde}} *''[[Gaa Paa (1895–1899)|Gaa paa (I)]]'', [[Oslo]] (1895–1899) *''[[Gaa Paa (1905)|Gaa paa (II)]]'', [[Porsgrunn]] (1905) ==H== *''[[Hadelands Tidende]]'' (1882–1888) *''[[Hadelændingen]]'' (1873–1878) *''[[Halden (1882–1941)|Halden]]'' (1882–1941) *''[[Halden Dagblad]]'' (2000–2009) *''[[Halden-Pressen]]'' (1945) *''[[Hallingdals Tidend]]'' (1923) *''[[Hallingen (1914)|Hallingen (I)]]'', [[Oslo]] (1914) *''[[Hallingen (1922–1924)|Hallingen (II)]]'', [[Oslo]] (1922–1924) *''[[Hamar Annonseblad]]'' (1927–1928) *''[[Hamar Frie Presse]]'' (1945) *''[[Hamar Stiftstidende (1866–1916)|Hamar Stiftstidende (I)]]'', [[Hamar]] (1866–1916) *''[[Hamar Stiftstidende (1929-1959)|Hamar stiftstidende (II)]]'', [[Hamar]] (1929-1943, 1945-1959) *''[[Hamar Stiftstidende & Oplandenes avis]]'' (1916–1929) *''[[Hamars Adresse-Tidende]]'' (1850) *''[[Hamars Budstikke]]'' (1847–1859 (?)) *''[[Hamars Budstikke og Stiftstidende]]'' (1866) *''[[Hammerø Tidende]]'' (1907–1909) *''[[Handelsbladet]]'' (1903–1926) *''[[Handels- og Industribladet]]'' (1898–1900) *''[[Handels- og Søfarts-Tidende]]'' (1870–1873) *''[[Hardanger Arbeiderblad]]'' (1923-1940, 1946-1949) *''[[Hardanger Bygdeblad]]'' (1931-1942, 1945-1967) *''[[Hardanger Folkeblad. Hardanger Arbeiderblad]]'' (1945–1946) *''[[Hardanger Social-Demokrat]]'' (1919–1923) *''[[Hardangeren (1871)|Hardangeren (I)]]'' (1871) *''[[Hardangeren (1873–1877)|Hardangeren (II)]]'' (1873–1877) *''[[Hardanger-nytt]]'' (1963) *''[[Hardingen (avis)]]'' (1870-årene) *''[[Harefoden]]'' (1870-årene) *''[[Haugaland Arbeiderblad]]'' (1939–1941, 1945-1955) *''[[Haugaland Arbeiderblad|Haugarland arbeiderblad]]'' (1931–1938) *''[[Haugesunderen]]'' (1884–1912) *''[[Haugaland Arbeiderblad|Haugesunds arbeiderblad]]'' (1926–1929) *''[[Haugesunds Budstikke]]'' (1880–1884) *''[[Haugesunds Dagblad (1895–1896)|Haugesunds dagblad (I)]]'' (1895–1896) *''[[Haugesunds Dagblad (1912-1973)|Haugesunds dagblad (II)]]'' (1912-1942, 1945-1973) *''[[Haugaland Arbeiderblad|Haugesunds folkeblad]]'' (1910–1926) *''[[Haugesunds Social-Demokrat]]'' (1921–1926) *''[[Haugesunds-Pressen]]'' (1943–1945) *''[[Haus Bygdeblad]]'' (1946, 1949-1953) *''[[Havgula]]'' (1915–1916) *''[[Hedemarkens adresseavis]]'' (1904) *''[[Hedemarkens amtstidende]]'' (1846–1941, 1948-1959) *''[[Hedemarkingen]]'' (1943–1945) *''[[avisa Hedmark|Hedmark]]'' (1943) *''[[Hedmark Folkeblad]]'' (1949) *''[[Hedmark Fylkes Social-Demokrat]]'' (1922–1925) *''[[Hedmark Fylkesavis]]'' (1935) *''[[avisa Heimdal|Heimdal]]'' (1900–1905) *''[[Heimebladet]]'' (1870-årene) *''[[Heimhug (1872)|Heimhug (I)]]'', [[Time kommune|Time]] (1872) *''[[Heimhug (1898–1901)|Heimhug (II)]]'', [[Ørsta]] (1898–1901) *''[[Heimkjær]]'' (1903–1920) *''[[avisa Heimskringla|Heimskringla]]'' (1894) *''[[avisa Helgeland|Helgeland]]'' (1903–1957) *''[[Helgeland Folkeblad]]'' (1942–1945) *''[[Helgelands Tidende]]'' (1875–1936) *''[[Helgelands-Demokraten]]'' (1916–1919) *''[[Helgelandsposten]]'' (1930–1934) *''[[Helgelenderen]]'' (1919–1920) *''[[Helgelænderen]]'' (1872–1874) *''[[Hermod (1895–1903)]]'' (1895–1903) *''[[Herredsposten]]'' (1928–1931) *''[[Hirdmannen]]'' (1940–1945) *''[[Holmestrand Arbeiderblad]]'' (1932–1934) *''[[Holmestrand Blad]]'' (1906–1908) *''[[Holmestrands Tidende]]'' (1934) *''[[Holmestrandsposten]]'' (1843–1902) *''[[Homla (1898–1899)|Homla (I)]]'', [[Trondheim]] (1898–1899) *''[[Homla (1912–1914)|Homla (II)]]'', [[Hommelvik]] (1912–1914) *''[[Hommelviken]]'' (1907–1913) *''[[Horda Tidend]]'' (1929-1941, 1949-?) *''[[Hordabladet]]'' (1931–1932) *''[[Hordalands Avis (1917–1918)|Hordalands avis (I)]]'' (1917–1918) *''[[Hordalands Avis (1931–1940)|Hordalands avis (II)]]'' (1931–1940) *''[[Hordalands Budstikke]]'' (1906–1907) *''[[Hordalands Tidende]]'' (1912) *''[[Horden]]'' (1910–1912) *''[[Horten Arbeiderblad]]'' (1929-1940, 1945-1962) *''[[Horten Blad]]'' (1933–1937) *''[[Horten Dagblad]]'' (1927–1929) *''[[Horten Avis]]'' (1875–1926) *''[[Hortens Blad (1851)|Hortens blad (I)]]'', [[Horten]] (1851) *''[[Hortens Blad (1893–1905)|Hortens blad (II)]]'', [[Horten]] (1893–1905) *''[[Hortens Tidende]]'' (1902) *''[[Hortensposten]]'' (1903–1904) *''[[Hotelavisen]]'' (1902–1941) *''[[Hotel- & Restaurantbladet]]'' (1915–1929) *''[[Hotel-, Restaurant- & Turisttidende]]'' (1909–1915) *''[[Hovedstaden (avis)|Hovedstaden]]'' (1899–1901) *''[[Husmanden]]'' (1883–1887) *''[[Hverdagen]]'' (1931–1932) *''[[Høirebladet]]'' (1914–1915) *''[[Hønefos Tidende]]'' (1890–1898) *''[[Hønefoss og Oplands Socialdemokrat]]'' (1913–1927) *''[[Hørdafylket]]'' (1912-1920, 1923-1924) *''[[Høyanger Avis]]'' (1929–1940) *''[[Haalogaland (avis)]]'' (1902-1941, 1949-1954) ==I== *''[[Idd og Marker]]'' (1936–1942) *''[[Idrettsbladet (1927)|Idrettsbladet (I)]]'', [[Horten]] (1927) *''[[Idrettsbaldet (1933–1934)|Idrettsbaldet (II)]]'', [[Oslo]] (1933–1934) *''[[Indhereds Tidende]]'' (1888) *''[[Inhereds-Posten]]'' (1862–1924) *''[[Indherred (1910–1919)|Indherred]]'' (1910–1919) *''[[Indlandsposten]]'' (1897-1941, 1945) *''[[Avisa Indre Akershus|Indre Akershus]]'' (1908–1928) *''[[Avisa Indre Senjen|Indre Senjen]]'' (1909–1912) *''[[Avisa Indre Østfold|Indre Østfold]]'' (1924–1926) *''[[Indtrøndelagens Socialdemokrat]]'' (1912–1923) *''[[Indtrønderen]]'' (1883–1896) *''[[Innfjordingen]]'' (1928–1929) *''[[Innherad (1944)|Innherad]]'' (1944) *''[[Innherreds Avis]]'' (1933–1934) *''[[Innherreds Folkeblad]]'' (1900-1944, 1951-1952) *''[[Inntrøndelag Tidend]]'' (1946–1947) *''[[Inntrøndelagen (1897–1940)|Inntrøndelagen]]'' (1897–1940) ==J== *''[[Jadar]]'' (1898) *''[[Jan Mayen news]]'' (1961–1963) *''[[Jarlsberg og Larviks Amtstidende]]'' (1838–1940){{Treng kjelde}} *''[[Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende]]'' (1834–1836){{Treng kjelde}} *''[[Jarlsberg Tidende]]'' (1892–1893) *''[[Jarlsbergeren]]'' (1874–1875) *''[[Jarlsbergs Fogderis og Tunsbergs Bys Adressetidende]]'' (ca. 1844-1854) *''[[Jarlsbergs Tidende]]'' (1868) *''[[Jens Christensens Tronhjemske Løverdagsaften]]'' (1819) *''[[Jernbaneavisen (1887–1910)|Jernbaneavisen (I)]]'', Oslo (1887–1910) *''[[Jernbaneavisen (1913)|Jernbaneavisen (II)]]'', Oslo (1913) *''[[Jernbanebladet]]'' (1902–1930) *''[[Jernbane- & Sporvognsavisen]]'' (1916) *''[[Jernbanetidende]]'' (1911–1912) *''[[Jordbrukeren]]'' (1899–1926) *''[[Jæderens avis]]'' (1895) ==K== *''[[Kamerad im norden]]'' (1940–1941) *''[[Karmsundsposten]]'' (1861–1915) *''[[Karmøens Tidende]]'' (1904–1916) *''[[Karmøy-posten]]'' (1911–1939) *''[[Kellneren]]'' (1907–1909) *''[[Kirkenes (1943–1944)|Kirkenes]]'' (1943–1944) *''[[Klassekampen (1909–1940)|Klassekampen (I)]]'' (1909–1940) *''[[Kobben (1902)]]'' (1902) *''[[Kommunebladet]]'' (1926–1928) *''[[Kongelige privelegert adrese contoirs efterretninger udi Christiansands stift]]'' (1769–1770) *''[[Kongsberg Adresse]]'' (1842–1909) *''[[Kongsberg Blad]]'' (1887–1908) *''[[Kongsberg Dagblad]]'' (1908-1942, 1945-1960) *''[[Kongsberg Tidende]]'' (1913-1942, 1958-1967) *''[[Kongsbergeren]]'' (1887–1888) *''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (1926–1943) *''[[Kopervik Tidende]]'' (1912–1931) *''[[Kragerø Adresse]]'' (1845–1860) *''[[Kragerø Avertissementsblad]]'' (1873–1874) *''[[Krageø Social-Demokrat]]'' (1910) *''[[Kragerø Tidende]]'' (1882–1894) *''[[Kragerøposten]]'' (1928–1932) *''[[Kristiania (1898–1900)]]'' (1898–1900) *''[[Kristiania Adresseavis For Tjenestesøgende]]'' (1884–1885) *''[[Kristiania Nyheder]]'' (1893–1894) *''[[Kristianiaposten (1880)|Kristianiaposten (I)]]'', Oslo (1880) *''[[Kristianiaposten]]'', Oslo (1885–1896) *''[[Kristians Amts Blad]]'' (1890) *''[[Kristians Amtstidende (1855–1859)|Kristians amtstidende (I)]]'', Lillehammer (1855–1859) *''[[Kristians Amtstidende (1861–1883)|Kristians amtstidende (II)]]'', Gjøvik (1861–1883) *''[[Kristiansand Social-Demokrat]]'' (1921–1923) *''[[Kristianssands Dagblad]]'' (1902–1905) *''[[Kristianssands Stiftsavis og Adressekontors-efterretninger]]'' (1839–1896) *''[[Kristiansundsposten (1882–1911)|Kristiansundsposten (I)]]'', [[Kristiansund]] (1882–1911) *''[[Kristiansundsposten (1936)|Kristiansundsposten (II)]]'', Kristiansund (1936) *''[[Kristiansundsposten (1940)|Kristiansundsposten (III)]]'', Kristiansund (1940) *''[[Kritikken]]'' (1946) *''[[Krydseren]]'' (1849–1854) *''[[avisa Kvinnefronten|Kvinnefronten]]''{{Treng kjelde}} *''[[avisa Kysten|Kysten]]'' (1901–1911) ==L== *''[[Laksevaags avis]]'' (ca. 1874-1875) *''[[Laksevågsposten]]'' (1937–1940) *''[[Land (1923–1928)|Land]]'' (1923–1928) *''[[Landboe-avisen]]'' (1833–1843) *''[[Landhandleren]]'' (1904–1907) *''[[Landhandlerforeningens Blad]]'' (1906–1908) *''[[Landingen]]'' (1963) *''[[Landmandsposten]]'' (1896-1918, 1923-1940) *''[[Landmandspostens nationaløkonomiske kvartalstidende]]'' (1907) *''[[Landsbladet (1892–1911)|Landsbladet (I)]]'', [[Oslo]] (1892–1911) *''[[Landsbladet (1913–1920)|Landsbladet (II)]]'' [[Sørumsand]] (1913–1920) *''[[Langesund (1904–1905)|Langesund (I)]]'' (1904–1905) *''[[Langesund (1950–1969)|Langesund (II)]]'' (1950–1969) *''[[Langesunds Avis]]'' (1897–1898) *''[[Langesunds blad (1882–1883)|Langesunds blad (I)]]'' (1882–1883) *''[[Langesunds blad (1916–1950)|Langesunds blad (II)]]'' (1916–1950) *''[[Langesundsposten]]'' (1906–1915) *''[[Larvik Blad]]'' (1945–1946) *''[[Larvik Dagblad]]'' (1943–1945) *''[[Larvik Morgenavis]]'' (1947–1965) *''[[Laurdagskvelden]]'' (1898–1901) *''[[Laurvigs Blad]]'' (1858–1900) *''[[Lauvsprett]]'' (1907–1914) *''[[Laxeposten (Hordaland)]]''{{Treng kjelde}} *''[[Leksværingen]]'' (1937–1941) *''[[Lenviken avis]]'' (1904–1908) *''[[Lenvikens avis]]'' (1894) *''[[Levanger Avis (1903–1907)|Levanger avis (I)]]'' (1903–1907) *''[[Levanger Avis (1943–1944)|Levanger avis (II)]]'' (1943–1944) *''[[Lifjell (1954–1963)]]'' (1954–1963) *''[[Den Lille Fortæller]]'' (1829–1830) *''[[Lillesanderen]]'' (1936–1938) *''[[Lillesands avis]]'' (ca. 1927-1928) *''[[Lillesands Tidende (1882–1884)|Lillesands tidende (I)]]'' (1882–1884) *''[[Lillesands Tidende (1918–1921)|Lillesands tidende (II)]]'' (1918–1921) *''[[Lillesands Tilskuer]]'' (1886–1918) *''[[Lillestrøm Avis]]'' (1933) *''[[Lillestrøm Blad]]'' (1934-1942, 1945-1949) *''[[Lillestrømsposten]]'' (1921–1931) *''[[Lista og Lyngdal Tidend]]'' (1938) *''[[Avisa Lister|Lister]]'' (1878-1881, 1883-1934) *''[[Lister og Mandals Amtstidende (1843–1850)|Lister og Mandals amtstidende (I)]]'' (1843–1850) *''[[Lister og Mandals Amtstidende (1914–1919)|Lister og Mandals amtstidende (II)]]'' (1914–1919) *''[[Lofoten (1895–1897)|Lofoten (I)]]'', [[Kabelvåg]] (1895–1897) *''[[Lofoten (1932)|Lofoten (II)]]'', [[Stamsund]] (1932) *''[[Lofoten Folkeblad]]'' (1933–1940) *''[[Lofoten Avis]]'' (1906–1907) *''[[Lofotens Budstikke]]'' (1895–1897) *''[[Lofotens Tidende]]'' (1880–1895) *''[[Lofot-Tidende]]'' (1952–1958) *''[[Lokal-Avisen : lokalt blad for Bækkelaget, Nordstrand og Ljan]]'' (1917) *''[[Lokalavisen Romerike]]'' *''[[Lokalen]]'', [[Askim]] (1959) *''[[Lokalposten (1930–1941)|Lokalposten (I)]]'', [[Rakkestad]] (1930–1941) *''[[Lokal-Posten (1956–1966)|Lokal-posten (II)]]'', [[Oslo]] (1956–1966) *''[[Luren (1891–1894)|Luren]]'' (1891–1894) *''[[Lyngens Nyheder]]'' (1894) *''[[Lyngens Tidende]]'' (1893–1894) *''[[Lysingsbladet]]'' (1945) *''[[Lyskasteren (1912)]]'' (1912) *''[[Lødingen Avis]]'' (1938–1939) *''[[Lødingens Tidende]]'' (1902–1903) *''[[Lørenskog-Arbeideren]]'' (1926-1927) *''[[Laagen (1924–1945)]]'' (1924–1945) ==M== *''[[Mandals Avis]]'' (1933-1940, 1947-1956) *''[[Mandalsbladet (1851)|Mandalsbladet (I)]]'' (1851) *''[[Mandalsbladet (1899–1901)|Mandalsbladet (II)]]'' (1899–1901) *''[[Marnar Tidende]]'' (1936–1940) *''[[Mea]]'' (1919–1921) *''[[Meddelelser]]'', [[Modum]] (1945) *''[[Meldingsbladet for Tvedestrand og omegn]]'' (1945) *''[[Menigmands Blad]]'' (1875–1877) *''[[Midhordaland (1955–1956)|Midhordaland]]'' (1955–1956) *''[[Midthordlands Avis]]'' (1925–1932) *''[[Midt-Norge (1933–1934)|Midt-Norge]]'' (1933–1934) *''[[Min Áigi]]'' (1993–2008) *''[[Mjølner (1897–1900)]]'' (1897–1900) *''[[Mjølner (1923)|Mjølner (II)]]'' (1923) *''[[Mjøsa (1925)|Mjøsa]]'' (1925) *''[[Mjøsbyenes Socialdemokrat]]'' (1924–1925) *''[[Mjøsposten]]'' (1884–1886) *''[[Modums Avis]]'' (1936) *''[[Molde Annonceblad]]'' (1893–1928) *''[[Molde Blad]]'' (1884–1887) *''[[Molde Søndagsblad]]'' (1830-årene) *''[[Morgenavisen]]'' (1902–1984) *''[[Morgengryet]]'' (1883–1893) *''[[Morgengryet : folkets talsmand]]'' (1890–1891) *''[[Morgen-nyt]]'' (1914–1915) *''[[Morgenposten]]'' (1866–1971) *''[[Mosjøpressen]]'' (1945) *''[[Moss Aftenblad]]'' (1904–1922) *''[[Moss Arbeiderblad (1922–1927)|Moss arbeiderblad (I)]]'' (1922–1927) *''[[Moss Arbeiderblad (1945–1957)|Moss arbeiderblad (II)]]'' (1945–1957) *''[[Moss Blad]]'' (1899–1900) *''[[Moss Morgenblad]]'' (1933) *''[[Moss og Follo Blad]]'' (1957–1960) *''[[Moss og Omegns Arbeiderblad]]'' (1927-1940, 1945) *''[[Moss Socialdemokrat]]'' (1912–1923) *''[[Moss Tidende (1874–1875)|Moss tidende (I)]]'' (1874–1875) *''[[Moss Tidende (1895–1899)|Moss tidende (II)]]'' (1895–1899) *''[[Moss Tilskuer]]'' (1843-1943, 1945-1960) *''[[Mossingen]]'' (1926) *''[[Motornytt (1929–1933)|Motornytt (I)]]'' (1929–1933) *''[[Motornytt (1937)|Motornytt (II)]]'' (1937) *''[[Møre Arbeiderblad|Møre Arbeiderblad (I)]]'', [[Ålesund]] (1923–1931) *''[[Møre Arbeiderblad (1932)|Møre arbeiderblad (II)]]'', [[Trondheim]] (1932) *''[[Møre Arbeiderblad (1935)|Møre arbeiderblad (III)]]'', [[Kristiansund]] (1935) *''[[Møre Bygdeblad]]'' (1932–1940) *''[[Møre Dagblad]]'' (1927-1943, 1945-1955) *''[[Møre Folkeblad]]'' (1924–1927) *''[[Møre Tidend]]'' (1917-1921, 1926-1927) *''[[Møre Tidende]]'' (1898–1903) *''[[Møre Venstreblad]]'' (1922–1923) *''[[Møringen (1869–1873)|Møringen (I)]]'', [[Ekset]] (1869–1873) *''[[Møringen (1898)|Møringen (II)]]'', [[Ålesund]] (1898) *''[[Møringen (1923–1924)|Møringen (III)]]'', [[Ålesund]] (1923–1924) ==N== *''[[Namdalen (1920–1942)|Namdalen]]'' (1920–1942) *''[[Namdalens Blad]]'' (1889–1919) *''[[Namdalens Folkeblad]]'' (1899-1942, 1945-1963) *''[[Namdalens Socialdemokrat]]'' (1917–1923) *''[[Namdals Tidende]]'' (1864–1877) *''[[Namdalsposten (1876–1889)|Namdalsposten (I)]]'' (1876–1889) *''[[Namdalsposten (1947)|Namdalsposten (II)]]'' (1947) *''[[Nannestad og Omegns Budstikke]]'' (1938) *''[[Narvik Dagblad]]'' (1902) *''[[Narvik Tidende]]'' (1900–1910) *''[[Narvikposten]]'' (1942–1943) *''[[Avisa Nasjonal Samling|Nasjonal samling]]'' (1934–1936) *''[[Nasjonalbladet]]'' (1922-1928, 1932-1942) *''[[Nasjonaltidende]]'' (1931–1933) *''[[Nationalbladet (1852)|Nationalbladet (I)]]'' (1852) *''[[Nationalbladet (1895–1907)|Nationalbladet (II)]]'' (1895–1907) *''[[Nationalposten (1912–1920)|Nationalposten (I)]]'' (1912–1920) *''[[Nationalposten (1933)|Nationalposten (II)]]'' (1933) *''[[Nationaltidende]]'' (1888–1890) *''[[Nauma]]'' (1903–1904) *''[[Nedenes Amts Landbotidende]]'' (1879–1903) *''[[Nedenæs og Robygdelagets Amts-Tidende]]'' (1853) *''[[Nedenæs og Robygdelagets Amtstidende og Arendals Adresseavis]]'' (1857) *''[[Nedenæs-Posten]]'' (1890) *''[[Nedre Romerike (1943–1945)|Nedre Romerike]]'' (1943–1945) *''[[Nes og Helgøya]]'' (1957–1967) *''[[Nesbuen]]'' (1949–1951) *''[[Nesjar]]'' (1896) *''[[Nesnaposten]]'' (1915–1917) *''[[Nesodden (1926)|Nesodden]]'' (1926) *''[[Nesodden Budstikke]]'' (1961) *''[[Nesodden Herredsavis]]'' (1933–1942) *''[[Nidaros (1902–1990)|Nidaros]]'' (1902-1941, 1945-1957, 1959-?) *''[[Nor og syd]]'' (1879–1880) *''[[Nordenfjeldsk Tidende]]'' (1874–1921) *''[[Nordenfjeldske Handels-, Sjøfarts- og Industri-Tidende]]'' (1902) *''[[Norderhov (1897–1899)|Norderhov]]'' (1897–1899) *''[[Nordfjord (1896–1942)|Nordfjord]]'' (1896–1942) *''[[Nordfjord Folkeblad]]'' (1933-1940, 1948-1952) *''[[Nordhordland (1937-1942)|Nordhordland]]'' (1937–1942) *''[[Nordhordlands Avis]]'' (1899–1903) *''[[Nordkapp (1884-1954)|Nordkapp]]'' (1884-1942, 1949-1954) *''[[Nordland (1894–1943)|Nordland]]'' (1894–1943) *''[[Nordland Arbeiderblad]]'' (1931-1940, 1945-1958) *''[[Nordland Fylkes Social-Demokrat]]'' (1926) *''[[avisa Nordlandet|Nordlandet]]'' (1913) *''[[Nordlands Amtistidende]]'' (1862–1886) *''[[Nordlands Annonceblad]]'' (1902) *''[[Nordlands Avis]]'' (1893–1940, 1949-1978) *''[[Nordlands Bondeblad (1921–1922)|Nordlands bondeblad (I)]]'', [[Hemnesberget]] (1921–1922) *''[[Nordlands Bondeblad (1923–1927)|Nordlands bondeblad (II)]]'', [[Sandnessjøen]] (1923–1927) *''[[Nordlands Folkeblad]]'' (1880-1941, 1945-1955) *''[[Nordlands Framtid]]'' (1922-1940, 1945-2002) *''[[Nordlands Nytt]]'' (1918–1940)) *''[[Nordlands og Finmarkens Amtstidende]]'' (1837) *''[[Nordlands Social-Demokrat]]'' (1914–1922) *''[[Nordlands Trompet (1909-1918)|Nordlands trompet]]'' (1909-1915, 1918) *''[[avisa Nordlandskysten|Nordlandskysten]]'' (1914–1917) *''[[Nordlandsposten]]'' (1886–2002) *''[[avisa Nordlendingen|Nordlendingen]]'' (1888–1922) *''[[avisa Nordlyset|Nordlyset]]'' (1843–1847) *''[[Nordmanden (1880)|Nordmanden (I)]]'', [[Fredrikstad]] (1880) *''[[Nordmanden (1882–1883)|Nordmanden (II)]]'', [[Oslo]] (1882–1883) *''[[Nordmanden (1882)|Nordmanden (III)]]'', [[Oslo]] (1882) *''[[Nordmanden (1891)|Nordmanden (IV)]]'', [[Oslo]] (1891) *''[[Nordmanden (1892–1901)|Nordmanden (V)]]'', [[Oslo]] (1892–1901) *''[[Nordmannen (1888–1891)|Nordmannen (I)]]'' (1888–1891) *''[[Nordmannen (1941–1942)|Nordmannen (II)]]'' (1941–1942) *''[[Nordmør (1903–1921)|Nordmør (I)]]'' (1903–1921) *''[[Nordmør (1933–1940)|Nordmør (II)]]'' (1933–1940) *''[[Nordmøre (1959–1960)|Nordmøre]]'' (1959–1960) *''[[Nordmøringen (1915-1959)|Nordmøringen]]'' (1915-1942, 1946-1959) *''[[Nordmørsposten (1903–1910)|Nordmørsposten (I)]]'', [[Kristiansund]] (1903–1910) *''[[Nordmørsposten (1927–1930)|Nordmørsposten (II)]]'', [[Kristiansund]] (1927–1930) *''[[Nordmørsposten (1940)|Nordmørsposten (III)]]'', [[Ålesund]] (1940) *''[[Nordmørsposten (1986–1990)|Nordmørsposten (IV)]]'', [[Kristiansund]] (1986–1990) *''[[Nord-Norge (1912–1913)|Nord-Norge (I)]]'', [[Tromsø]] (1912–1913) *''[[Nord-Norge (1927–1929)|Nord-Norge (II)]]'', [[Narvik]] (1927–1929) *''[[Nord-Norges Avis]]'' (1916–1917) *''[[Nordnorges Bondeblad]]'' (1932–1935) *''[[Nordnorges Folkeblad]]'' (1936) *''[[Nord-Norges Idrettsblad]]'' (1924) *''[[Nordposten]]'' (1885–1887) *''[[Nordre Bergenhus Amtstidende]]'' (1874–1930) *''[[Nordre Bergenhus Amtstidende : ved Arnen]]'' (1887–1892) *''[[Nordre Bergenhus Folkeblad (1887)|Nordre Bergenhus folkeblad (I)]]'' (1887) *''[[Nordre Bergenhus Folkeblad|Nordre Bergenhus folkeblad (II)]]'' (1906–1919) *''[[Nordstjernen (1847–1851)|Nordstjernen]]'' (1847–1851) *''[[Nordstrands Avis]]'' (1925–1939) *''[[Nordstrand-Vellenes Avis]]'' (1930–1931) *''[[Nord-Trøndelag (1919–1922)|Nord-Trøndelag]]'' (1919–1922) *''[[Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen]]'' (1940–1952) *''[[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende]]'' (1922–1940) *''[[Nord-Trøndelag Tidend]]'' (1950–1951) *''[[Nordtrønderen (1883–1942)|Nordtrønderen]]'' (1883–1942) *''[[Nordtrønderen og Namdalen]]'' (1942–1963) *''[[Noreg (1934–1935)|Noreg (I)]]'', [[Skien]] (1934–1935) *''[[Noreg (1937–1944)|Noreg (II)]]'', [[Oslo]] (1937–1944) *''[[Noreg (1961)|Noreg (III)]]'', [[Trondheim]] (1961) *''[[Noregsposten]]'' (1960) *''[[Norge (1866)|Norge (I)]]'' (1866) *''[[Norge (1877–1880)|Norge (II)]]'' (1877–1880) *''[[Norge (1905)|Norge (IV)]]'' (1905) *''[[Norge Fritt]]'' (1938) *''[[Norges Blad]]'' (1899) *''[[Norges Fremtid]]'' (1924–1941) *''[[Norges Idrettsblad]]'' (1941–1944) *''[[Norges Kommunistblad]]'' (1923–1929) *''[[Norges Vei]]'' (1936) *''[[Norgesposten]]'' (1939–1940) *''[[avisa Norig|Norig]]'' (1909–1933){{Treng kjelde}} *''[[avisa Norsk Arbeidsliv|Norsk arbeidsliv ]]'' (1942–1945) *''[[Norsk Bestillingsmandsblad]]'' (1907–1920) *''[[Norsk Folkeblad]]'' (1939–1940) *''[[Norsk Forbundsblad]]'' (1912) *''[[Norsk Handels- og Søfarts-Tidende]]'' (1874–1888) *''[[Norsk Handels-Tidende (1825–1847)|Norsk handels-tidende (I)]]'' (1825–1847) *''[[Norsk Handelstidende (1865–1870)|Norsk handelstidende (II)]]'' (1865–1870) *''[[Norsk Hotel- & Restaurantavis]]'' (1900–1902) *''[[Norsk Idrett (1936)|Norsk idrett]]'' (1936) *''[[Norsk Industri- og Handels-tidende]]'' (1888) *''[[Norsk Jernbaneblad]]'' (1903–1905) *''[[Norsk Kunngjørelsestidende]]'' (1883–1937) *''[[Norsk Landboeblad]]'' (1810–1816) *''[[Norsk Sjøfartsblad]]'' (1909–1919) *''[[Norsk Søfartstidende]]'' (1886) *''[[Den Norske Fisker]]'' (1915–1916) *''[[Norske Intelligenz-Seddeler|Norske Intelligenssedler]]'' (1763–1920) *''[[Det Norske Nationalblad]]'' (1815–1821) *''[[Den Norske Rigstidende]]'' (1815–1882) *''[[Den Norske Veiviser]]'' (ca. 1870) *''[[Notice fra addr.cont. i Stav.]]'' (1770) *''[[Notodden Blad]]'' (1931) *''[[Notoddens Nyheds- og Avertissements-blad]]'' (1909–1910) *''[[NS (avis)|NS]]'' (1933) *''[[Ny Dag (1913–1925)|Ny Dag (I)]]'', [[Gjøvik]] (1913–1925) *''[[Ny Dag (1937)|Ny dag (II)]]'', [[Kongsvinger]] (1937) *''[[Ny Post]]'' (1910) *''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid (I)]]'', [[Trondheim]] (1899-1939, 1945-1947) *''[[Ny Tid (1954–1967)|Ny Tid (II)]]'', [[Oslo]] (1954–1967) *''[[Nybrot (1904–1907)|Nybrot]]'' (1904–1907) *''[[Nybrott]]'' (1911-1984) *''[[Det Nye Kingsbay]]'' (1956–1963) *''[[Nye Luren]]'' (1914) *''[[Det Nye Møre tidend]]'' (1928–1932) *''[[Det Nye Samfund]]'' (1954–1959) *''[[Den Nye Social-Demokraten]]'' (1923–1927) *''[[Den Nye Statsborger]]'' (1837–1838) *''[[Det Nye System]]'' (1887–1896) *''[[Den Nye Tid (1940–1941)|Den nye tid (I)]]'', [[Askim]] (1940–1941) *''[[Den Nye Tid (1940–1943)|Den nye tid (II)]]'', [[Sarpsborg]] (1940–1943) *''[[Nyhedsblad For Almuen]]'' (1876) *''[[Nyhedsblad For Folket]]'' (1874–1875) *''[[Nyheds- og Avertissementsblad for Hamar og omegn (eller Oplandene)]]'' (1874–1876) *''[[Nyheds- og avertissements-blad for Lillesand og omegn]]'' (1880) *''[[Nyhetsbladet]]'' (1927–1928) *''[[Nyt land]]'' (1919–1931) *''[[Flypostavisen Nytt fra Norge|Nytt fra Norge (flypostavis)]]'' (1954-?) *''[[Nærbøposten]]'' (1891–1892) ==O== *''[[Odda Nyhetsblad]]'' (1925-1940, 1945-1946) *''[[Odda Tidende]]'' (1908–1917) *''[[Oddersjaa]]'' (1890) *''[[Offentlige Kunngjøringer]]'' (1942–1945) *''[[Ofoten Folkeblad]]'' (1922-1943, 1945-1955) *''[[Ofotens Dagblad]]'' (1902) *''[[Ofotens Tidende]]'' (1899–2000) *''[[Spegjelen|Olsok]]'' (1915–1921) *''[[Opdølen]]'' (1923–1930) *''[[Opland (1945)|Opland]]'', [[Gjøvik]] (1945) *''[[Opland Budstikke]]'' (1940) *''[[Opland Folkeblad]]'' (1926–1931) *''[[Opland Socialdemokrat]]'' (1921–1924) *''[[Oplandenes Avis]]'', [[Hamar]] (1872–1916) *''[[Oplandet (1904–1923)|Oplandet]]'', [[Gjøvik]] (1904–1923) *''[[Oplandet & Glomdølen]]'' (1923–1928) *''[[Oplandets Budstikke]]'' (1856) *''[[Oplandske Tidende (1869)|Oplandske tidende (I)]]'', [[Hamar]] (1869) *''[[Oplandske Tidende (1904–1923)|Oplandske tidende (II)]]'', [[Vikersund]] (1904–1923) *''[[Oplands-Posten (1852–1856)|Oplands-posten (I)]]'', [[Hamar]] (1852–1856) *''[[Oplandsposten (1892–1893)|Oplandsposten (II)]]'' [[Randsfjord]] (1892–1893) *''[[Oplandsposten (1900–1915)|Oplandsposten (III)]]'', [[Hønefoss]] (1900–1915) *''[[Oplandsposten (1930-1945)|Oplandsposten (IV)]]'', [[Gjøvik]] (1930-1931, 1945) *''[[Oplands-Tidende]]'' (1837–1840) *''[[Avisa Oplendingen|Oplendingen]]'' (1942–1944) *''[[Avisa Oplændingen|Oplændingen]]'' (1893–1904) *''[[Oppegaards budstikke]]'' (1917) *''[[Oppegaardsposten]]'' (1921–1924) *''[[Opplands Tidende]]'' (1951–1959) *''[[Avisa Organet|Organet]]'' (1966–1968) *''[[Avisa Orientering|Orientering]]'' (1952-1975) *''[[Orka]]'' (1950–1951) *''[[Orkanger avis]]'' (1924–1925) *''[[Orkdølen]]'' (1891–1914) *''[[Orkla Avis]]'' (1926) *''[[Orkladalens Arbeiderblad]]'' (1923–1925) *''[[Orkladølen]]'' (1945) *''[[Orklas Blad]]'' (1895–1898) *''[[Orkmannen]]'' (1926–1945) *''[[Os og Fanaposten]]'' (1952–1961) *''[[Avisa Oslo|Oslo]]'' (1924–1944) *''[[Oslo-Arbeideren]]'' (1934–1936) *''[[avisa Oslofjorden|Oslofjorden]]'' (1928–1930) *''[[Oslo-Nytt]]'' (1935) *''[[Osloposten I]]'' (1907) *''[[Osloposten|Osloposten II]]'' (1997–2002) *''[[Oslo-Pressen]]'' (1945) ==P== *''[[avisa Patrioten|Patrioten ]]'' (1951–1953) *''[[Patrouillen]]'' (1824–1831) *''[[The Polar Post]]'' (1945) *''[[Polarkreis Beobachter]]'' (1941) *''[[Polarkreis. Nachtausgabe]]'' (1940–1945) *''[[Polarkreis-echo]]'' (1940) *''[[Polar-kurier]]'' (1944–1945) *''[[avisa Politiken|Politiken]]'' (1896–1900) *''[[Politisk folkeblad for alle stænder]]'' (1870–1871) *''[[Pomor (avis)|Pomor]]'' (ca. 1907) *''[[Porsgrunds Blad]]'' (1859(?)-1886) *''[[Porsgrunds Tidende]]'' (1899–1914) *''[[Postbudet]]'' (1845–1868) *''[[Posten (1888–1893)|Posten (I)]]'', [[Skien]] (1888–1893) *''[[Posten (1905–1907)|Posten (II)]]'', [[Oslo]] (1905–1907) *''[[Posttidende]]'' (1840) *''[[Posttidenden]]'' (1852) (1849-1858?) *''[[Prent (avis)|Prent]]'' (1940) *''[[Prøven (1850–1854)|Prøven]]'' (1850–1854) ==R== *''[[Rakkestad Avis]]'' (1912–1941) *''[[Rakkestad Bygdeblad]]'' (2002–2008) *''[[Ranafjord]]'' (1933–1934) *''[[Ranens Folkeblad (1913–1918)|Ranens folkeblad (I)]]'' (1913–1918) *''[[Ranens Folkeblad (1921–1922)|Ranens folkeblad (II)]]'' (1921–1922) *''[[Ranens Tidende]]'' (1904–1914) *''[[avisa Ranværingen|Ranværingen]]'' (1909) *''[[Rauma Tidende]]'' (1920–1936) *''[[Raumnesposten]]'' (1915–1919) *''[[Reform (1883–1884)|Reform (I)]]'', [[Fredrikstad]] (1883–1884) *''[[Reform (1900–1901)|Reform (II)]]'', [[Trondheim]] (1900–1901) *''[[Reform (1907)|Reform (III)]]'', [[Halden]] (1907) *''[[Reformator (1902)|Reformator]]'' (1902) *''[[Republiken (1893)|Republiken]]'' (1893) *''[[Retsbladet]]'' (1890–1892) *''[[Rett vei]]'' (1936–1937) *''[[avisa Revolt|Revolt]]'' (1914–1926) *''[[Rigsforsamlings-tidende]]'' (1814) *''[[Ringebo Tidende]]'' (1884–1888) *''[[Ringeriges Ugeblad]]'' (1845–1879) *''[[Risør Arbeiderblad]]'' (1945–1952) *''[[avisa Rjukan|Rjukan]]'' (1911–1919) *''[[Rjukan Dagblad]]'' (1919–1967) *''[[Rogalands Arbeiderblad]]'' (1926–1927) *''[[Rogalands Folkeblad]]'' (1888) *''[[Rogalands Fremtid]]'' (1930–1931) *''[[Rombaksbotns Avis]]'' (1901–1902) *''[[avisa Romerike|Romerike]]'' (1913–1966) *''[[Romerikes Folkeblad]]'' (1931–1932) *''[[Romeriksposten]]'' (1931–1942) *''[[avisa Romsdal|Romsdal]]'' (1912–1927) *''[[Romsdal Bondeblad|Romsdal bondeblad (I)]]'' (1936–1937){{Treng kjelde}} *''[[Romsdal Bondeblad|Romsdal bondeblad (II)]]'' (1940){{Treng kjelde}} *''[[Romsdal Folkeblad]]'' (1928-1940, 1947-1987) *''[[avisa Romsdalingen|Romsdalingen]]'' (1948–1950) *''[[Romsdals Amtstidende]]'' (1837–1927) *''[[Romsdals Folkeblad]]'' (1905) *''[[Romsdals Tidende]]'' (1892–1916) *''[[Romsdalsbladet]]'' (1947–1948) *''[[avisa Romsdalshorn|Romsdalshorn]]'' (1910) *''[[Romsdalsposten]]'' (1876-?) *''[[Romsdalspressen]]'' (1945) *''[[Romsdølen (1912–1915)|Romsdølen]]'' (1912–1915) *''[[Ryfylke-Posten]]'' (1919–1922) *''[[Ryfylkets Avis]]'' (1876) *''[[Rygja Tidend]]'' (1908–1918) *''[[avisa Rød Front|Rød Front]]'' (1932–1934) *''[[avisa Røsten|Røsten]]'' (1932–1940) ==S== *''[[Ságat]]'' (1956–1957) *''[[Salangens Folkeblad]]'' (1908–1909) *''[[Avisa Salten|Salten]]'' (1910–1960) *''[[Saltens Fremtid]]'' (1910–1914) *''[[Saltværingen (1903)|Saltværingen (I)]]'' (1903) *''[[Saltværingen (1907–1913)|Saltværingen (II)]]'' (1907–1913) *''[[Avisa Samarbeid|Samarbeid]]'' (1935–1939) *''[[Avisa Samarbeidet|Samarbeidet]]'' (1903–1904) *''[[Sambygdingen]]'' (1953–1954) *''[[Samfundet (1880–1883)|Samfundet (I)]]'', [[Oslo]] (1880–1883) *''[[Samfundet (1923)|Samfundet (II)]]'', [[Porsgrunn]] (1923) *''[[Samfundet (1916)|Samfundet (III)]]'', [[Bergen]] (1916) *''[[Avisa Samfundsbladet|Samfundsbladet]]'' (1923) *''[[Samfunnsliv|Samfundsliv]]'' (1931–1940, 1945-1951, 1954) *''[[Samfundsvennen]]'' (1890) *''[[Samhold (1871–1872)|Samhold (I)]]'', [[Tønsberg]] (1871–1872) *''[[Samhold (1885–1920)|Samhold (II)]]'', [[Gjøvik]] (1885–1920) *''[[Samhold (1945–1965)|Samhold (III)]]'', [[Gjøvik]] (1945–1965) *''[[Samhold Avis]]'' (1888) *''[[Samhold/Velgeren]]'' (1965–1998) *''[[Samleren]]'' (1909–1960) *''[[Samvirke (1873)|Samvirke (I)]]'', [[Tønsberg]] (1873) *''[[Samvirke (1902–1903)|Samvirke (II)]]'', [[Kristiansund]] (1902–1903) *''[[Sandefjord-Posten]]'' (1899) *''[[Sandefjords og Sandherreds Tidende]]'' (1862(1861?)-1873) *''[[Sandefjords Presse]]'' (1942–1945) *''[[Sandemanden]]'' (1859–1860) *''[[Sandheden]]'' (1909–1910) *''[[avisa Sandnes|Sandnes]]'' (1929) *''[[Sandnes og Jærens Avis]]'' (1932–1940) *''[[Sandnæs og Jæderens Avis]]'' (1901) *''[[Sandnæs og Jæderens Nyheds- og Annonceblad]]'' (1901) *''[[Sandnæs-Posten]]'' (1890–1894) *''[[Sandsvær Budstikke]]'' (1881–1882) *''[[Sannheten (1933)|Sannheten]]'' (1933) *''[[Sarpen (1848)|Sarpen (I)]]'' (1848) *''[[Sarpen|Sarpen (II)]]'' (1854–1942, 1945-1991) *''[[Sarpsborg Dagblad (1915)|Sarpsborg dagblad (I)]]'' (1915) *''[[Sarpsborg Dagblad (1943–1945)|Sarpsborg dagblad (II)]]'' (1943–1945) *''[[Sarpsborg Tidende]]'' (ca. 1842) *''[[Sarpsborg-Pressen]]'' (1945) *''[[Sauda Avis]]'' (1932) *''[[Senjens Folkeblad]]'' (1888–1893) *''[[Senjens Tidende]]'' (1887–1888) *''[[Siste Nytt]]'' (1928) *''[[Den 7de Juni]]'' (1906–1907) *''[[Sjømandens Blad]]'' (1909) *''[[Sjømandsbladet Gaa Paa]]'' (1899–1901) *''[[Skiens Adressetidende]]'' (1843-1864(?)) *''[[Skiensposten (1842–1843)|Skiensposten (I)]]'' (1842–1843) *''[[Skiensposten (1864–1884)|Skiensposten (II)]]'' (1864–1884) *''[[Skiensposten (1897)|Skiensposten (III)]]'' (1897) *''[[Skiensposten|Skiensposten (IV)]]'' (2004–2005) *''[[Avisa Skindfelden|Skindfelden]]'' (ca. 1920) *''[[Skjemt og Alvor]]'' (1866) *''[[Skjervø Tidende]]'' (1883–1887) *''[[Skotfos Avis (1901–1930)|Skotfos avis (I)]]'' (1901–1930) *''[[Skotfos Avis (1951–1952)|Skotfos avis (II)]]'' (1951–1952) *''[[Skuld (1899–1901)|Skuld]]'' (1899–1901) *''[[Smaalenene]]'' (1889) *''[[Smaalenenes Amtstidende]]'' (1832–1975) *''[[Smaalenenes Amtstidende : maanedsudgave]]'' (1883) *''[[Smaalenenes Social-Demokrat]]'' (1906–1940) *''[[Smaaleningen (1902–1903)|Smaaleningen (I)]]'', [[Sarpsborg]] (1902–1903) *''[[Smaaleningen (1918)|Smaaleningen (II)]]'', [[Askim]] (1918) *''[[Socialisten (1894)|Socialisten (I)]]'', [[Bergen]] (1894) *''[[Socialisten (1913–1916)|Socialisten (II)]]'', [[Ålesund]] (1913–1916) *''[[Socialisten (1918)|Socialisten (III)]]'', [[Lillehammer]] (1918) *''[[Sogn (1932–1936)|Sogn]]'' (1932–1936) *''[[Sogn Folkeblad]]'' (1938-1940, 1945-1965) *''[[Fritt Folk (1921–1922)|Sogn og Fjordane socialdemokrat]]'' (1921–1922) *''[[Sognefjord (1913–1918)|Sognefjord]]'' (1913–1918) *''[[Sogningen/Sogns Avis]]'' (S/SA) (1972–1993) *''[[Sogns Folkeblad]]'' (1912–1913) *''[[Fritt Folk (1918)|Sogns social-demokrat (I)]]'' (1918){{Treng kjelde}} *''[[Fritt Folk (1919–1921)|Sogns socialdemokrat (II)]]'' (1919–1921){{Treng kjelde}} *''[[Sogns Tidend]]'' (1878-1942, 1945-1947) *''[[Sokendals Avis]]'' (1894) *''[[Sola Avis]]'' (1962) *''[[Solidaritet (1945-1960)|Solidaritet]]'' (1945-1951, 1957-1960) *''[[Solungen (1904-1914)|Solungen]]'' (1904–1914) *''[[Solør-Arbeideren]]'' (1935) *''[[Solørposten]]'' (1908–1913) *''[[Avisa Songa|Songa]]'' (1946–1950) *''[[Sosialdemokraten]]'' (1956–1962) *''[[Spegjelen]]'' (1911–1915) *''[[Spitsbergen Gazette]]'' (1897-1898(?), 1911) *''[[Sportsliv]]'' (1933) *''[[Sportsmanden]]'' *''[[avisa Statsborgeren|Statsborgeren]]'' (1831–1837) *''[[Stavanger Adresseavis]]'' (1833–1840) *''[[Stavanger Adresseavis|Stavanger Amtstidende og Adresseavis]]'' (1841–1906) *''[[Stavanger Annonce-Tidende]]'' (1893–1894) *''[[Stavanger Avis (1889–1911)|Stavanger avis (I)]]'' (1889–1911) *''[[Stavanger Avis (1943–1945)|Stavanger avis (II)]]'' (1943–1945) *''[[Stavanger Morgenavis]]'' (1965–1967) *''[[Stavanger Morgenblad]]'' (1911–1912) *''[[Stavanger Socialdemokrat]]'' (1921–1927) *''[[Stavanger Tilskuer]]'' (ca. 1848) *''[[Stavern-Posten]]'' (1936–1938) *''[[Stenkjær Avis]]'' (1894–1908) *''[[Stenkjær Nyheds- og Avertissementsblad]]'' (ca. 1896) *''[[Stjørdalens Avis]]'' (1898–1915) *''[[Stjørdalens Tidende]]'' (1877–1897) *''[[Stjørdalingen]]'' (1924–1985) *''[[Stjørna Blad]]'' (1956–1958) *''[[Storfjordbladet]]'' (1938) *''[[Stormposten]]''{{Treng kjelde}} *''[[Stortings-Efterretninger]]''{{Treng kjelde}} *''[[Strinda Folkeblad]]'' (1931–1934) *''[[Strømmen Vell]]'' (1935–1938) *''[[Strømmens Tidende]]'' (1934–1935) *''[[Straalen]]'' (ca. 1887-1889) *''[[Størdalens Tidende]]'' (1877–1886) *''[[Sulaposten]]'' (1946–1967) *''[[Sunnfjord Tidend]]'' (1933–1935) *''[[Sunnhordland Arbeiderblad]]'' (1946-1947, 1951-1955) *''[[Sunnhordlands Kommunistblad]]'' (1927–1928) *''[[Sunnhordlendingen]]'' (1917–1927) *''[[Avisa Sunnmøre|Sunnmøre]]'' (1921–1926) *''[[Sunnmøre Arbeideravis]]'' (1931-1940, 1945-?) *''[[Sunnmøre Tidend]]'' (1932–1940) *''[[Surnadølen]]'' (1899–1903) *''[[Svelvigs Organ]]'' (1864–1865) *''[[Svelviksposten (1902–1962)|Svelviksposten (I)]]'' (1902–1962) *''[[Sydvaranger (1913–1941)|Sydvaranger]]'' (1913–1941) *''[[Sygna (1901–1903)|Sygna]]'' (1901–1903) *''[[Sygnabladet]]'' (1966–1967) *''[[Den 17de mai]]'' (1894–1935) (skifta namn til ''[[Norsk Tidend]]''){{Treng kjelde}} *''[[Sæbyggjen]]'' (1890–1892) *''[[Søgne Avis]]'' (1950–1953) *''[[Sømandsbladet]]'' (ca. 1878) *''[[Søndags-avisen (1928)|Søndags-avisen (I)]]'' (1928) *''[[Søndagsavisen (1932–1934)|Søndagsavisen (II)]]'' (1932–1934) *''[[Søndenfjeldske Avis]]'' (1892–1903) *''[[Søndfjords Avis]]'' (1898–1909) *''[[avisa Søndhordland|Søndhordland]]'' (1902-1904, 1906-1918) *''[[Søndhordlands Tidende]]'' (1919–1931) *''[[Søndmøre Avis]]'' (1902–1921) *''[[Søndmøre Folkeblad]]'' (1892–1917) *''[[Søndmøre Folketidende]]'' (1896–1911) *''[[Søndmørsposten]]'' (1882–1926) *''[[avisa Søndre Akershus|Søndre Akershus]]'' (1917–1920) *''[[Søndre Bergenhus Amtstidende (1878–1891)|Søndre Bergenhus amtstidende (I)]]'', [[Voss]] (1878–1891) *''[[Søndre Bergenhus Amtstidende (1907–1908)|Søndre Bergenhus amtstidende (II)]]'', [[Bergen]] (1907–1908) *''[[Søndre Bergenhus Folkeblad]]'' (1878–1900) *''[[avisa Søndre Follo|Søndre Follo]]'' (1920-1923, 1925-1926) *''[[Søndre Throndhjems Amts Avis]]'' (ca. 1883) *''[[Søndre Throndhjems Amtstidende (1883)|Søndre Throndhjems amtstidende (I)]]'', [[Røros]] (1883) *''[[Søndre Throndhjems Amtstidende (1908–1919)|Søndre Throndhjems amtstidende (II)]]'', [[Orkdal]] (1908–1919) *''[[avisa Søndre Østfold|Søndre Østfold]]'' (1927–1929) *''[[Sørlandets Social-Demokrat]]'' (1906–1923) *''[[Sør-Trøndelag Socialdemokrat]]'' (1920–1923) ==T== *''[[Tambeskjelvar]]'' (1908–1912) *''[[Tanahorn]]'' (1933–1934) *''[[Telefolkets Fridom]]'' (1947–1950) *''[[Telefon (1889–1890)|Telefon]]'' (1889–1890) *''[[Telefylket (1909–1920)|Telefylket]]'' (1909–1920) *''[[Telegrafen (1883–1886)|Telegrafen]]'' (1883–1886) *''[[Telegraphen (1844–1847)|Telegraphen (I)]]'', [[Sarpsborg]] (1844–1847) *''[[Telegraphen (1866–1870)|Telegraphen (II)]]'', [[Tønsberg]] (1866–1870) *''[[Telemark (1924–1926)|Telemark ]]'' (1924–1926) *''[[Telemark Blad]]'' (1940) *''[[Telemark Bondeblad]]'' (1923–1924) *''[[Telemark Dagblad]]'' (1933–1934) *''[[Bratsberg-Demokraten|Telemark Kommunistblad]]'' (1924–1929) *''[[Telemark Social-Demokrat]]'' (1922–1926) *''[[Telemark Tidend]]'' (1945–1956) *''[[Telemarkposten (1888–1890)|Telemarkposten (I)]]'', [[Skien]] (1888–1890) *''[[Telemarkposten (1920–1924)|Telemarkposten (II)]]'', [[Notodden]] (1920–1924) *''[[Throndhjems Aftenblad]]'' (1883–1886) *''[[Throndhjems Avertissements- og nyhedsblad]]'' (1879-1880) *''[[Throndhjems Nye stiftstidende]]'' (1855) *''[[Throndhjems Stiftsavis]]'' (1862-1883) *''[[Throndhjems Tidende]]'' (1867-1869) *''[[Throndhjems-Posten]]'' (1858-1861) *''[[Thrønderen]]'' (1832-1834) *''[[Tiden (1808-1814)|Tiden (I)]]'', [[Oslo]] (1808–1811, 1813-1814) *''[[Tiden (1832-1844)|Tiden (II)]]'', [[Drammen]] (1832-1844) *''[[Tiden (1850)|Tiden (III)]]'', [[Oslo]] (1850) *''[[Tiden (1885)|Tiden (IV)]]'', [[Oslo]] (1885) *''[[Tiden (1885-1888)|Tiden (V)]]'', [[Trondheim]] (1885-1888) *''[[Tiden (avis, Arendal)|Tiden (VI)]]'' (1906-1941, 1945–197?){{Treng kjelde}} *''[[Tidens gang (1886)|Tidens gang (I)]]'', [[Voss]] (1886) *''[[Tidens gang (1914-1915)|Tidens gang (II)]]'', [[Sunndalsøra]] (1914-1915) *''[[Tidens krav (1889-1898)|Tidens krav (I)]]'' (1889-1898) *''[[Tidens Tegn]]'' (1910–1941) *''[[Til Frihet]]'' (1909) *''[[Tilskueren (1839-1843)|Tilskueren]]'' (1839-1843) *''[[Tjeldsundingen]]'' (1933-1934) *''[[Tjøme-Nytt]]'' (1948-1952) *''[[avisa Tordenskjold|Tordenskjold]]'' (1904) *''[[Torpingen]]'' (1881-1883) (1885?) *''[[Toten-Nytt]]'' (1967-1968) *''[[avisa Trangvik|Trangvik]]'' (1919) *''[[Treskoposten]]'' (1870-årene) *''[[Troms Arbeiderblad]]'' (1933-1934) *''[[Troms Fylkes Kommunistblad]]'' (1923-1924) *''[[Troms og Finnmark Folkeblad]]'' (1934) *''[[Troms Social-Demokrat (1923-1925)|Troms social-demokrat (I)]]'', [[Tromsø]] (1923-1925) *''[[Tromsø Amts Folkeblad]]'' (1896-1898) *''[[Tromsø Amtstidende]]'' (1888-1900) *''[[Tromsø Stiftstidende]]'' (1858-1940) *''[[Tromsø Tidende]]'' (1953-1954) *''[[The Tromsø Times]]'' (1945) *''[[Tromsøposten]]'' (1872-1915) *''[[Tromsø-Tidende]]'' (1838-1857) *''[[Trondheimsavisa]]'' *''[[Trondheims-Pressen]]'' (1945) *''[[Trondhjemmeren (1929-1931)|Trondhjemmeren (I)]]'' (1929-1931) *''[[Trondhjemmeren (1933-1934)|Trondhjemmeren (II)]]'' (1933-1934) *''[[Trondhjems Adresseavis]]'' (1767-1927) *''[[Trondhjems Arbeiderblad]]'' (1894) *''[[Trondhjems Avertissementstidende]]'' (1884-1885) *''[[Trondhjems Folkeblad]]'' (1886-1941) *''[[Trondhjems Løverdagsaften]]'' (1820-1838) *''[[Trondhjems og Trøndelagens Annonceblad]]'' (1905) *''[[Trondhjems Stiftstidende]]'' (1836-1854) *''[[Trondhjems Tidende]]'' (1885) *''[[Trondhjemsavisen]]'' (1934-1935) *''[[avisa Trøndelag|Trøndelag]]'' (1952-1957) *''[[Trøndelag Social-Demokrat]]'' (1921-1927) *''[[Trøndelagens Avis]]'' (1901-1919) *''[[Trøndelagens Blad]]'' (1881-1882) *''[[Trønderbladet (1925-1929)|Trønderbladet (I)]]'' (1925-1929) *''[[Trønderungdomen]]'' (1899-1903) *''[[avisa Tunsberg|Tunsberg]]'' (1933-1937) *''[[Tunsbergeren]]'' (1869-1926) *''[[Tvedestrand og Omegns Avis]]'' (1902-1940, 1945-1948) *''[[Tvedestrands Tidende]]'' (1890) *''[[Tænk selv]]'' (1904) *''[[Tønsbergeren]]'' (1856-1868) *''[[Tønsbergs Mercur]]'' (1840-1843) *''[[Tønsbergs Tidende]]'' (1840-1852) *''[[Tønsbergs Ugeblad]]'' (1839-1840) ==U== *''[[Ugeblad for Frederiksstad, Sarpsborg og Omegn]]'' (1843-1857) *''[[Ugeblad for Fredriksstad og Omegn]]'' (1872-1887) *''[[Ugeblad for Fredriksstad og Smaalenenes Amt]]'' (1887-1888) *''[[Ugeblad for Porsgrund og Omegn]]'' (1846-1848) *''[[Ugeblad for Skien og Omegn]]'' (1830-1839) *''[[Ugeblad for Skien, Skiens-Fjord og Omegn]]'' (1830) *''[[Ugebladet (1818)|Ugebladet (I)]]'', [[Volda]] (1818) *''[[Ugebladet (1888-1902)|Ugebladet (III)]]'', [[Ekset]] (1888-1902) *''[[Ugens Nyheder]]'' (1890) *''[[Ugeposten]]'' (1905) *''[[Ukeavisen Nettopp]]'' (1961) *''[[Ukens Gang]]'' (1918) *''[[Ukens Nytt]]''{{Treng kjelde}} *''[[Uke-Nytt]]'' (1962-1963) *''[[Ulefoss Avis|Ulefoss avis (I)]]'' (1940-1942(1943?)) *''[[Ulefoss Avis (1947-1950)|Ulefoss avis (II)]]'' (1947-1950) *''[[Ungdom (1896-1901)|Ungdom]]'' (1896-1901) *''[[Unge Agder]]'' (1919-1940) *''[[Unge Skud]]'' (1893-1898) *''[[Unglyden]]'' (1899-1942, 1946-1967) *''[[Utstillingsavisen]]'' (1914) *''[[Uttrøndelagens Socialdemokrat]]'' (1916-1920) *''[[Uttrønderen|Uttrønderen (I)]]'', [[Løkken Verk]] (1914-1919, 1921-1923) *''[[Uttrønderen (1924-1925)|Uttrønderen (II)]]'', [[Orkanger]] (1924-1925) ==V== *''[[Valdres Blad]]'' (1928-1929) *''[[Valdres Tidende]]'' (1926-1927) *''[[Valdrissen]]'' (1903-1905) *''[[avisa Valget|Valget]]'' (1894-1895) *''[[Vardø Avis]]'' (1921-1924) *''[[Vardø Framtid]]'' (1949-1951) *''[[Vardø Tidende]]'' (1883-1885) *''[[Vardø-Posten]]'' (1883-1921) *''[[Vardø-Tidende]]'' (1924-1940) *''[[avisa Varna|Varna]]'' (1937-1938) *''[[Vefsn Tidende]]'' (1963) *''[[Vefsna Arbeiderblad]]'' (1929-1931) *''[[Vegen Fram]]'' (1949) *''[[Velgeren]]'' (1904-1942, 1945-1965) *''[[Venstre i Akershus]]'' (1948-1951) *''[[Verdalingen]]'' (1945-1952) *''[[Verdens Gang (nedlagt avis)|Verdens Gang]]'' (1868–1923) *''[[avisa Vest-Agder|Vest-Agder]]'' (1934-1940, 1945-1963) *''[[Vestbane-Bladet]]'' (1932) *''[[Vestby Avis (1974–1988)|Vestby Avis]]'' (1974–1988) *''[[Vesterålen Arbeiderblad]]'' (1961) *''[[Vesterålsposten]]'' (1950-1953) *''[[Vestfinmarken]]'' (1914-1942, 1949-1958) *''[[Vestfinmarkens Socialdemokrat]]'' (1913-1923) *''[[Vestfinnmark Arbeiderblad]]'' (1923-1940, 1946-1960) *''[[Vestfinnmark Folkeblad]]'' (1940-1941) *''[[Vestfold (1865)|Vestfold (I)]]'', [[Tønsberg]] (1865) *''[[Vestfold (1881-1942, 1945-1958)|Vestfold (II)]]'', [[Sandefjord]] (1881-1942, 1945-1958) *''[[Vestfole (1962-)|Vestfole (III)]]'', [[Tønsberg]] (1962-19??) *''[[Vestfold Arbeiderblad (1909-1925)|Vestfold Arbeiderblad]]'' (1909-1925) *''[[Vestfold Arbeiderblad (1930-1962)|Vestfold Arbeiderblad]]'' (1930-1940, 1945-1962) *''[[Vestfold Arbeiderblad (19??-1988)|Vestfold Arbeiderblad]]'' (19??-1988) *''[[Vestfold Avholdsblad]]'' (1938) *''[[Vestfold Dagblad]]'' (1933) *''[[Vestfold Fremtid]]'', [[Sandefjord]] (1924-1940, 1945-?) *''[[Vestfold Presse]]'' (1937-1942) *''[[Vestfold Social-demokrat]]'' (1921-1929) *''[[Vestkysten (1933–1934)|Vestkysten (I)]]'', [[Bergen]] (1933-1934) *''[[Vestkysten|Vestkysten (II)]]'', [[Stavanger]] (1987) *''[[Vestland (1952-1953)]]'' (1952-1953) *''[[Vestlandet (1902-1903)|Vestlandet (I)]]'', [[Bergen]] (1902-1903) *''[[Vestlandet (1906-1916)|Vestlandet (II)]]'', [[Stavanger]] (1906-1916) *''[[Vestlandet (1930-1935)]]'', [[Bergen]] (1930-1935) *''[[Vestlandet (1966-1967)|Vestlandet (IV)]]'', [[Haugesund]] (1966-1967) *''[[Vestlandets Avis]]'' (1934-1936) *''[[Vestlandets Ugeblad]]'' (1892-1893) *''[[Vestlandsbonden]]'' (1911-1915) *''[[Vestlandske Folkeblad]]'' (1906-1919) *''[[Vestlandske Socialdemokrat]]'' (1909) *''[[Vestlandske Tidende]]'' (1832-1943, 1945-1966) *''[[Vestlands-Posten]]'' (1878-1916) *''[[Vestlands-Posten : Folkets avis (III)]]'', [[Oslo]] (1887–1889) *''[[Vestlandstidende]]'' (1889-1890) *''[[Vestlendingen (1932-1935)]]'' (1932-1935) *''[[Vestlændingen (1886-1887)]]'' (1886-1887) *''[[Vestmannen (1887-1890)|Vestmannen (I)]]'', [[Tynset]] (1887-1890) *''[[Vestmannen (1896)|Vestmannen (II)]]'', [[Sogndal]] (1896) *''[[Vestopland (1921-1945)|Vestopland]]'' (1921-1945) *''[[Vestoplændingen]]'' (1901-1919) *''[[Vestre Akers Blad]]'' (1942-1945) *''[[Viken (1909)|Viken (I)]]'', [[Lillestrøm]] (1909) *''[[Viken (1912)|Viken (II)]]'', [[Drammen]] (1912) *''[[Vikværingen]]'' (1899-1904) *''[[Vort Arbeide (1884-1885)|Vort arbeide (I)]]'' (1884-1885) *''[[Vort Arbeide (1907-1917)|Vort arbeide (II)]]'' (1907-1917) *''[[Vort Land (1888)|Vort land (II)]]'' (1888) *''[[Vort Land (1890-1907, 1909-1918)|Vort land (III)]]'' (1890-1907, 1909-1918) *''[[Voss Avis]]'' (1906-1912) *''[[Voss Social-Demokrat]]'' (1918) *''[[Voss Tidende]]'' (1912-1913) *''[[Vossebladet]]'' (1883-1892) *''[[Vossingen (1869-1877)|Vossingen (I)]]'' (1869-1877) *''[[Vossingen (1900-1902)|Vossingen (II)]]'' (1900-1902) *''[[Vossingen (1925-1929)|Vossingen (III)]]'' (1925-1929) *''[[Værdalens blad]]'' (1911-1917) *''[[Værlen]]'' (1875) *''[[avisa Vøringen|Vøringen]]'' (1904-1905) *''[[Vaagn op!]]'' (1905-1906) *''[[Vaalebro Avis]]'' (1897-1900) *''[[Vår Fremtid]]'' (1936) *''[[Vår Mening]]'' (1966-1969) *''[[Vår Vei]]'' (1934-1937) *''[[avisa Vaarbrud|Vaarbrud]]'' (1894-1895) ==W== *''[[Wacht im Norden]]'' (1943-1945) *''[[Waren Sardne]]'' (1910-1913, 1922-1927) *''[[Westend (1916)]]'' (1916) ==Y== *''[[De Yngre Norske Landmænds Blad]]'' (1904-1910) ==Ø== *''[[Ørebladet]]'' (1891-1924) *''[[Ørkedals Tidende]]'' (1875-1876) *''[[Ørlands Avis]]'' (1891–1893) *''[[Ørsta Avis]]'' (1926-1941) *''[[Østerdal Arbeiderblad]]'' (1915-1932) *''[[Østerdal Folkeblad]]'' (1930-1942) *''[[Østerdalen (1896-1897)]]'' (1896-1897) *''[[Østerdalene]]'' (1924-1928) *''[[Østerdalens Avis (1866-1869)|Østerdalens avis (I)]]'', [[Hamar]] (1866-1869) *''[[Østerdalens Avis (1911-1929)|Østerdalens avis (II)]]'', [[Elverum]] (1911-1929) *''[[Østerriisøers Tidende]]''(1848-1849) *''[[Østerriisørs Blad]]'' (1854-1861) *''[[Østfinmark Socialdemokrat]]'' (1916) *''[[Østfinmarkens Folkeblad]]'' (1912-1922) *''[[Øst-Finnmark (1945)|Øst-Finnmark (I)]]'' (1945) *''[[Øst-Finnmark (1947-1951)|Øst-Finnmark (II)]]'' (1947-1951) *''[[Østfold Arbeiderblad (1921-1929)|Østfold arbeiderblad (I)]]'' (1921-1929) *''[[Østfold Arbeiderblad (1933-1937)|Østfold arbeiderblad (II)]]'' (1933-1937) *''[[Østfold Dagblad]]'' (1921-1931) *''[[Østfold Folkeblad (1953)|Østfold folkeblad (I)]]'', [[Askim]] (1953) *''[[Østfold Folkeblad (1959)|Østfold folkeblad (II)]]'', [[Fredrikstad]] (1959) *''[[Østfold Forretningsblad]]'' (1934-1939) *''[[Østfold Tidende]]'' (1925-1926) *''[[Østfold-Posten]]'' (1959-1990) *''[[Østhavet (1931)|Østhavet (I)]]'' (1931) *''[[Østkanten (1912)]]'' (1912) *''[[Østlandet (1906-1908)|Østlandet (I)]]'' (1906-1908) *''[[Østlandet (1916-1943)|Østlandet (II)]]'' (1916-1943) *''[[Østlandsk tidende]]'' (1878-1881) *''[[Den Østlandske Tidende]]'' (1861-1865) *''[[Østlandske Tidende]]'' (1893-1911) *''[[Akers Avis Groruddalen|Østre Aker (I)]]'' (1928-1931) *''[[Østre Aker (1948-1949)|Østre Aker (II)]]'' (1948-1949) *''[[Østre Aker Vel-Avis]]'' (1950-1957) *''[[avisa Østre Aker Velforbund|Østre Aker velforbund]]'' (1940-1942, 1945-1947) *''[[Østre Akers Avis]]'' (1942-1945) *''[[Østre Linje (1911-1915)]]'' (1911-1915) *''[[avisa Øvre Romerike|Øvre Romerike]]'' (1932-1947) *''[[Øynytt]]'' (1981–1986) ==Å== *''[[Aalesunds Avis]]'' (1917-1942, 1945-1957) *''[[Aalesunds Blad]]'' (1871-1895) *''[[Aalesunds Handels- og Søfartstidende]]'' (1857-1904) *''[[Aalesunds Socialdemokrat]]'' (1908-1910) *''[[Aalesunds Tidende (1872-1876)]]'' (1872-1876) *''[[Aalesunds Tidende (1927)]]'' (1927) *''[[Aarvak (1901-1904)|Aarvak (I)]]'', [[Oslo]] (1901-1904) *''[[Aarvak (1909-1912, 1916-1921)|Aarvak (II)]]'', [[Ulsteinvik]] (1909-1912, 1916-1921) *''[[Aasaneposten]]'' (1952) *''[[Aasgaardsreien (avis)]]'' (1901) ==Litteratur== *''Norske aviser 1763–1969'' : en bibliografi / redigert av Tom Arbo Høeg ; utgitt av Universitetsbiblioteket i Oslo. – Oslo, 1973–74. – 2 bd. :Bd 1: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070208017 Alfabetisk fortegnelse. – 1973. – 594 s.] :Bd 2: Registerbind. – 1974. – 285 s. (''topografisk register'') :1. utg. 1924 med tittel: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120800015 Norske aviser 1763–1920] == Bakgrunnsstoff == * [https://www.nb.no/avis/avisbibliografi/index.html Nasjonalbiblioteket: Avisbibliografien Norske aviser 1763-1969]{{Død lenkje}} * [https://www.hinsides.no/slekt/artikler/aviser.htm Aviser 1763-1969]{{Død lenkje}} * [https://www.willyslekt.no/artikkel/5019.html Norske aviser 1763–1969] [[Kategori:Norske aviser| ]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser| ]] rl5f7x0yoykhntak3s611olds0h383o Håkan Nesser 0 17150 3668826 3416575 2026-08-29T08:01:07Z Ranveig 39 Fmt. 3668826 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | namn = Håkan Nesser | bilete = Håkan Nesser.jpg | biletstorleik = | bilettekst = Håkan Nesser i 2005{{foto| Lennart Guldbrandsson}} | yrke = [[Forfattar]] | nasjonalitet = Svensk | debut = ''Koreografen'' i 1988<ref name=Gyldendal>[http://www.gyldendal.no/Forfattere/Nesser-Haakan Håkan Nesser] frå Gyldendal forlag</ref> | nettstad = http://www.nesser.se/ }} '''Håkan Nesser''' ({{fødd|21. februar|1950|Nesser, Håkan}}) er ein [[Sverige|svensk]] [[forfattar]], [[manusforfattar]] og [[lærar]]. Han er frå [[Kumla]] i [[Örebro län]]), og seinare busett i [[Greenwich Village]] i New York i USA. Nesser har hatt stor suksess med kriminalromanane sine, både i [[Sverige]] og i land som [[Noreg]] og [[Tyskland]]. == Prisar og utmerkingar == * [[Litteraturåret 1994|1994]] - [[Svenska Deckarakademin]]s pris for beste svenske kriminalroman for ''Borkmanns punkt''. * [[Litteraturåret 1996|1996]] - [[Svenska Deckarakademins pris för bästa svenska kriminalroman]] for ''Kvinna med födelsemärke''. * [[Litteraturåret 1999|1999]] - [[Nerikes Allehanda]]s kulturpris. * [[Litteraturåret 2002|2002]] - [[Skandinaviska Kriminalsällskapet]]s [[Glassnøkkelen]] for beste kriminalroman i Norden for ''Carambole''. * [[Litteraturåret 2002|2002]] - [[SKTF]]s pris til årets forfattar for ''och Piccadilly Circus ligger inte i Kumla'' == Bøker == * [[Litteraturåret 1988|1988]] - ''Koreografen'', roman. * [[Litteraturåret 1993|1993]] - ''Det grovmaskiga nätet'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 1994|1994]] - ''Borkmanns punkt'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 1995|1995]] - ''Återkomsten'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 1996|1996]] - ''Barins triangel'', roman. * [[Litteraturåret 1996|1996]] - ''Kvinna med födelsemärke'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 1997|1997]] - ''Kommissarien och tystnaden'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 1998|1998]] - ''Kim Novak badade aldrig i Genesarets sjö'', roman. * [[Litteraturåret 1994|1994]] - ''Münsters fall'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 1999|1999]] - ''Carambole'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 1999|1999]] - ''Flugan och evigheten'', thriller. * [[Litteraturåret 2000|2000]] - ''Ewa Morenos fall'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 2001|2001]] - ''Svalan, katten, rosen, döden'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 2002|2002]] - ''och Piccadilly Circus ligger inte i Kumla'', roman. * [[Litteraturåret 2002|2002]] - ''Kära Agnes'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 2003|2003]] - ''Fallet G'', kriminalroman. * [[Litteraturåret 2004|2004]] - ''Skuggorna och regnet'', roman. * 2005 - ''Från doktor Klimkes horisont'', novellesamling. * [[Litteraturåret 2006|2006]] - ''Människa utan hund'', kriminalroman. * 2007 - ''En helt annan historia'', kriminalroman. * 2008 - ''Berättelse om herr Roos'', kriminalroman. * 2010 - ''De ensamma'', kriminalroman. * 2012 - ''Styckerskan från Lilla Burma'' * 2013 - ''Levande och döda i Winsford'' == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Håkan Nesser|Håkan Nesser]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 4. juni 2004.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nesser.se/ Den offisielle nettstaden til Håkan Nesser] * [http://www.albertbonniersforlag.se/forfattare/n/hakan-nesser/ Albert Bonniers Förlags forfattarside om Håkan Nesser] * [http://www.gyldendal.no/Forfattere/Nesser-Haakan Gyldendal Norsk forlags forfattarside om Håkan Nesser] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske kriminalforfattarar]] [[Kategori:Vinnarar av Glassnøkkelen]] rgf20iytagy7hip9lzpsw1vz0r4jkd6 Vestmannen 0 18208 3668747 3645241 2026-08-28T14:05:12Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3668747 wikitext text/x-wiki {{om}} {{Infoboks avis}} '''''Vestmannen''''' var eit kultur- og målpolitisk blad, redigert på [[høgnorsk]]. Bladet er gjeve ut frå 1985, og kom fram til år 2002 ut med 10 nummer i året. Frå 2002 av kjem bladet ut med seks nummer for året, og seinare endå meir sporadisk fram til den siste utgåva som kom hausten 2009. Utgjevaren var [[Vestmannalaget]] i [[Bergen]] og den siste bladstyraren [[Kjell Kjerland]]. == Historie == Vestmannen vart grunnlagd av [[Jostein Krokvik]] i 1985.<ref>{{Citation|title=Bakgrunnen for Vestmannen|url=http://sambandet.no/sambandet/visartikkel.php?ID=214&TAB=artikkel|website=Høgnorskportalen sambandet.no|accessdate=2026-02-25}}</ref> Krokvik var bladstyrar fram til 2000 då han fekk avløysing av [[Lars Bjarne Marøy]].<ref>{{Citation|title=Bladstyrarskifte - Jostein Krokvik gjeng av|url=http://sambandet.no/sambandet/visartikkel.php?ID=218&TAB=artikkel|website=Høgnorskportalen sambandet.no|accessdate=2026-02-25}}</ref> Ved tusenårsskiftet braut det ut ein hardsett strid i Vestmannalaget som byrja med at Lars Bjarne Marøy vart avsett som formann i Vestmannalaget og deretter som bladstyrar for Vestmannen. Grunngjevinga styret kom med for å avsetja Marøy var mellom anna at den tidlegare formannen [[Ludvig Jerdal]] hadde kritisert bladet for å vera for lite fokusert på det indre livet i Vestmannalaget.<ref>[http://sambandet.no/sambandet/visartikkel.php?ID=176&TAB=artikkel] [http://www.sambandet.no/sambandet/visartikkel.php?ID=177&TAB=artikkel] [http://sambandet.no/sambandet/visartikkel.php?ID=200&TAB=artikkel]</ref> Etter at Marøy var avsett, vart utgjevingsruta kutta ned frå 10 nummer i året til seks nummer årleg og Krokvik sett inn att som bladstyrar. Avsetjinga av Marøy førte til ei varig kløyving i høgnorskrørsla der tidlegare skribentar og medarbeidarar i Vestmannen braut ut og gjorde opptak til det målpolitiske tidsskriftet ''[[Målmannen]]''. == Kjelder == {{refstart}} * [http://sambandet.no/sambandet/visartikkel.php?ID=215&TAB=artikkel Bladsoga åt Vestmannen. Skrive av redaktør Lars Bjarne Marøy i år 2000.] {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://sambandet.no/sambandet/visartikkel.php?ID=215&TAB=artikkel Bladsoga åt Vestmannen. Skrive av redaktør Lars Bjarne Marøy i år 2000.] * [http://sambandet.no/wiki/index.php?title=Vestmannen_i_PDF Vestmannen 1985-2002] {{Høgnorskrørsla}} [[Kategori:Vestmannalaget]] [[Kategori:Nynorsk]] [[Kategori:Høgnorsk]] [[Kategori:Språktidsskrift]] [[Kategori:Norske tidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1984]] [[Kategori:Kultur i Bergen]] [[Kategori:Norskspråklege tidsskrift]] secknm3cluaf7au1byacnvyjqmug0qn Norsk Aarbok 0 31171 3668748 3645001 2026-08-28T14:11:15Z Johshh 122989 3668748 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''''Norsk Aarbok''''' er ein norsk bokserie som kom ut fyrste gongen i åra 1920–39 etter upptak frå [[Torleiv Hannaas]], som styrte årboka fram til han døydde i 1929. Etter han fall bort, styrte [[Gustav Indrebø]] og [[Lars Eskeland]] i lag 1930-årgangen; sidan stelte [[Gustav Indrebø|Indrebø]] åleine med årboka. ''Norsk Aarbok'' kom med i alt 19 årgangar (ikkje 1937), til og med 1939. Den første boka inneheldt dikt og prosa frå forfattarar som Garborg, Aukrust, Hovden og Tvedt og bilde av kunstnarane Rusti og Kinsarvik.<ref>{{ Kjelde bok | utgjeve år = 1921-04-08 | tittel = Firda Folkeblad 1921.04.08 | stad = Kinn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_firdafolkeblad_null_null_19210408_16_27_1 | side =1 }}</ref> Boka var eit viktig skrift i målrørsla, og eit samlingsmerke for målfolk som heldt på den klassiske nynorsken, [[høgnorsk]]en. I 2005 kom fyrste årgangen av årboka i ei ny rekkje, no ''Norsk Årbok''. Utgjevar er [[Høgnorskringen]]. ==Kjelder== {{referansar}} == Bakgrunnsstoff == * {{Bladlenkjer}} * [http://www.hognorsk.no/norskaarbok Bokheimsida for Norsk Årbok] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070702081047/http://www.hognorsk.no/norskaarbok |date=2007-07-02 }} * [http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norsk_Årbok#Innehald Innehaldslista] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110617111737/http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norsk_%C3%85rbok#Innehald |date=2011-06-17 }} frå 2005 til i dag {{Høgnorskrørsla}} [[Kategori:Skipingar i 1920]] [[Kategori:Nynorsk litteratur]] [[Kategori:Norske bokseriar]] [[Kategori:Høgnorsk]] adskmst4r7qf0t556tb7bkadpmjl0b5 Wii 0 47222 3668852 3444838 2026-08-29T08:30:27Z Ranveig 39 Fmt. 3668852 wikitext text/x-wiki {{Infoboks spelkonsoll | produsent = [[Nintendo]] | bilete=Wii console.png | lansering = {{Spellansering|NA=19. november 2006}}{{Spellansering|JP=2. desember 2006|EU=8. desember 2006}} | einingar_selde = 101,63 millionar<ref>{{Kjelde www | url = https://www.nintendo.co.jp/ir/en/finance/hard_soft/index.html | tittel = IR Information : Sales Data - Hardware and Software Sales Units | verk = Nintendo Co., Ltd. | vitja = 3. juli 2017 }}</ref> | mestseljande_spel = ''[[Wii Sports]]'' (82,81 millionar)<ref>{{Kjelde www | url = https://www.nintendo.co.jp/ir/en/sales/software/wii.html | tittel = IR Information: Sales Data | verk = Nintendo Co., Ltd. | vitja = 3. juli 2017 }}</ref> | føregangar = [[Nintendo GameCube]] | etterfylgjar = [[Wii U]] | nettstad = www.nintendo.com/wii/ }} '''Wii''' er ein spelkonsoll som er utvikla av [[Nintendo]]. Han er den femte stasjonære spelkonsollen frå selskapet og høyrer til same generasjon spelkonsollar som [[PlayStation 3]] frå [[Sony]] og [[Xbox 360]] frå [[Microsoft]]. Wii har fleire avanserte funksjonar samanlikna med tidlegare Nintendo-konsollar. Til dømes kan den trådlause handkontrollen brukast som ei handhalden peikeeining og registrerer rørsler i tre dimensjonar. Ein annan viktig funksjon er WiiConnect24, som gjer det mogeleg for konsollen å hente inn meldingar og oppdateringar over internett medan han er i sovemodus.<ref name="Iwata Speech 06">[http://www.nintendo.co.jp/n10/e3_2006/speech/english.html Nintendo Corporation] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060604061842/http://www.nintendo.co.jp/n10/e3_2006/speech/english.html |date=2006-06-04 }} - Nintendo President, Satoru Iwata, media briefing speech at E3 2006</ref> Wii er etterfylgjaren til [[Nintendo GameCube]], og den fyrste utgåva av Wii er kompatibel med spel og utstyr utvikla for GameCube. Nintendo nemnde Wii-konsollen fyrste gongen på ein nyhendekoneranse på E3-messa i 2004 og avduka han seinare på E3-messa i 2005. Ein prototype av kontrollen vart vist fram under Tokyo Game Show i september 2005.<ref name="TGSspeech">{{cite web|url=http://www.gamespot.com/news/6133389.html|title=TGS 2005: Iwata speaks|accessdate= 2006-09-24|last=Sinclair|first=Brendan| author2=Torres, Ricardo|date= 2005-09-16|publisher=GameSpot}}</ref> Konsollen vart lansert i Nord-Amerika 19. november 2006, i Japan 2. desember 2006 og i Europa 8. desember 2006. Wii har i 2013 seld over 100 millionar eksemplar. Seint i 2011 lanserte Nintendo ein ny modell av Wii, kalla Wii Family Edition, som fjerna støtte for Nintendo GameCube-spel og -maskinvare. Wii Mini, ei kompakt og billig utgåve av Wii, vart lansert seint i 2012. Denne utgåva kan ikkje spele GameCube-spel eller kople seg til internett. [[Wii U]], etterfylgjaren til Wii, kom ut i 2012. == Maskinvare == Wii finst i fargane kvit og svart, og han er den minste stasjonære spelkonsollen frå Nintendo hittil: han er 44&nbsp;mm vid, 157&nbsp;mm høg og 215,4&nbsp;mm djup. Maskinen veg 1,2&nbsp;kg og kan stå oppreist eller ligge vertikalt. Wii har 512 MB innebygd flashminne og har ein utgang for SD-minnekort bak ei luke på framsida. Han speler av Wii- og GameCube-spel, men ikkje [[DVD]]-plater. === Handkontrollen === Handkontrollen til Wii heiter Wii Remote (Wii-fjernkontrollen), og har fått namnet av di han liknar ein fjernkontroll. Han har sju knappar og ein styrekross. Lengst fram er det ein sensor som registrerer infraraudt ljos, men han kommuniserer med konsollen gjennom [[Bluetooth]]. Under skalet finst høgtalar, minne, vibrasjonsmotor og eit akselerometer som registrerer rørsle og kva stilling kontrollen er halden i. Ein utgang på undersida lèt ein kople ekstrautstyr til kontrollen, til dømes Nunchuk eller Classic Controller. Kontrollen er driven av to AA-batteri og gjev då også straum til eventuelt tilkopla ekstrautstyr. == Programvare == Wii har eit grafisk grensesnitt, Wii-menyen, som er forma som eit rutenett med grafiske ikon som representerer ulike kanalar. Ein navigerer i grensesnittet ved å peike mot TV-skjermen med Wii-fjernkontrollen. I øvre venstre hjørne ligg disk-kanalen, som startar spelet som ligg i Wii-konsollen. Vidare har ein Wii Shop-kanalen der ein kan kjøpe og laste ned programvare, Mii-kanalen der ein kan lage avatarar, i tillegg til andre kanalar for å vise bilde eller hente inn lokale vêrmeldingar eller nyhende. Med unntak av disk-kanalen kan alle kanalar flyttast rundt på i rutenettet ved å halde nede A- og B-knappane på Wii-fjernkontrollen. Innstillingane til konsollen er tilgjengelege frå nedre venstre hjørne på startskjermen. I juni 2013 slutta Nintendo å oppdatere fleire kanalar, mellom anna Mii Contest-, Everybody Votes- og Nintendo-kanalen, i tillegg til kanalane som henta inn lokale vêrmeldingar og nyhende.<ref>[http://www.eurogamer.net/articles/2013-04-12-nintendo-shutting-down-wii-channels-and-online-services Nintendo shutting down Wii channels and online services] - Eurogamer.net</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * [http://www.nintendo.no/wii/wii Offisiell norsk nettstad] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131009131937/http://www.nintendo.no/wii/wii |date=2013-10-09 }} {{Nintendo}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Wii]] [[Kategori:Spelkonsollar]] cyixf8mqlmqp2ddj19y6ixiewrsvlt3 Győr 0 70853 3668834 3626648 2026-08-29T08:16:18Z Ranveig 39 3668834 wikitext text/x-wiki {{koord|47|41|3|N|17|38|4|E|vising=tittel}} {{geoboks|by | bilete = Győr, Rába-part sétány, 14.jpg | bilettekst = Elva [[Rába]] gjennom Győr |flagg = Flag of Győr.svg |våpen = HUN Győr Címer.svg |land=Ungarn | regiontype = [[Statistiske regionar i Ungarn|Statistisk region]] | region = [[Vest-Transdanubia]] | fylke = [[Győr-Moson-Sopron]] | distrikt = [[Győr distrikt|Győr]] | folketal = 127599 | folketal_i_år = 2022<ref name="Folketal 2022"/> |grunnlagd = 400-talet fvt. |postnummer = 9000 |retningsnummer = 96 }} '''Győr'''{{mrk|[[tysk]] ''Raab'', [[kroatisk]] ''Jura, Đura, Vjura'', [[slovakisk]] ''Ráb'', [[tyrkisk]] ''Yanık kale'', [[serbisk]] ''Đur/Ђур eller Janok/Јанок''}} er ein [[Byar med fylkesrettar i Ungarn|by med fylkesrettar]]<ref name="Megye"/> og hovudsete i [[Győr distrikt|distriktet med same namn]] i fylket [[Győr-Moson-Sopron]] i regionen [[Vest-Transdanubia]] i [[Ungarn]].<ref name="Toponym"/> Han er òg fylkeshovudstad i [[Győr-Moson-Sopron]]. Győr er den sjette største byen i Ungarn og den viktigaste byen nordvest i landet. Han ligg ved [[Donau]] langs ein av dei viktige vegane i Sentral-Europa, halvvegs mellom [[Budapest]] og [[Wien]]. == Historie == [[Fil:Gyor Szechenyi ter.jpg|mini|venstre|Széchenyi-plassen]] [[Fil:Győr Monastery.jpg|mini|Győr kloster]] Området har vore busett sidan antikken. Dei første busetnadane går tilbake til 400-talet fvt, då området var busett av [[keltarar]]. Dei kalla byen ''Arrabona'', eit namn som vart nytta i åtte hundre år og den kortare utgåva vert framleis nytta som det tyske (''Raab'') og slovakiske (''Ráb'') namnet på byen. [[Romarriket|Romerske]] kjøpmenn flytta til Arrabona i det 1. hundreåret fvt. og rundt år 10 fvt. okkuperte den romerske hæren dei nordlege områda av Vest-Ungarn, som dei kalla ''Pannonia''. Sjølv om romarane drog bort frå området på 300-talet evt. på grunn av stadige åtak frå stammer aust for området, vart byen verande busett. Rundt år 500 vart området busett av [[slavarar]], i 547 av [[lombardar]], frå 568 til om lag 800 av [[avararar]], så under frankisk og slavisk påverknad. Mellom 880 og 894 var han ein del av [[Stor-Mähren]], og så ei kort tid var han under austfrankararane. [[Ungararar|Ungarane]] okkuperte byen rundt år 900 og forsterka dei forlatne romerske festningsverka. [[Stefan I av Ungarn|Stefan I]], den første kongen av Ungarn, grunnla eit bispesete her. Byen fekk det ungarske namnet ''Győr''. Ungararane levde i telt og seinare i hytter i området som i dag er den søraustlege delen av sentrum. Byen vart okkupert av mongolane under [[den mongolske invasjonen av Ungarn]] (1241–1242) og øydelagd av den [[Tsjekkia|tsjekkiske]] hæren i 1271. Under [[dei osmanske krigane i Europa|den osmanske okkupasjonen]] i Ungarn (1541–seint på 1600-talet) tenkte Győr sin kommandant Kristóf Lamberg at det ville vere nytteslaust å forsvare byen mot den tyrkiske hæren, så han brende ned heile byen i staden. Tyrkarane fann derfor berre nedbrende ruinar igjen og kalla han ''Yanık kale'' («brend by»). Byen vart gjenoppbygd i lag med ei borg og ein bymur, utforma av italienske byggherrar. Byen endra seg mykje desse åra med mange nye bygningar i [[renessansen|renessansestil]], men hovudplassen og gatenettverket vart verande slik det hadde vore. I 1594 okkuperte den tyrkiske hæren borga og byen, men i 1598 klarte ungararane og austerrikarane å gjenerobre byen. I 1683 kom tyrkarane tilbake ei kort stund, men måtte forlate byen igjen etter tap i [[slaget ved Wien]]. Byen vart velståande dei neste hundreåra. I 1743 fekk Győr status som [[fri keisarby]] av [[Maria Theresa av Austerrike|Maria Theresa]]. Mange religiøse ordenar ([[Jesuittar]], [[karmelittar]]) slo seg ned i byen og byde skular, kyrkjer, eit sjukehus og eit kloster. [[Napoleon]] okkuperte slottet og sprengde nokre av veggane her. Leiarane i byen innsåg at dei gamle festningsvollane ikkje var særleg nyttige lenger og jamna dei med jorda slik at byen kunne utvidast. På midten av 1800-talet vart Győr ein viktigare handelsby då [[dampskip]]trafikken på Donau byrja, men byen mista denne rolla då jernbanelinja mellom Budapest og [[Kanizsa]] vart bygd i [[1861]]. Byen kompenserte dette tapet med industrialisering. Byen blømde fram til [[den andre verdskrigen]], men under krigen vart mange bygningar øydelagd. I 1950- og 1960-åra vart det gjort fleire endringar, og store høghus vart bygd, medan dei gamle, historiske bygningane forfall. I 1970-åra byrja ein å rekonstruere bysentrum, og gamle bygningar vart restaurert og rekonstruert. I 1989 vann Győr ein europeisk pris for vern av gamle minnesmerke. Győr eit flott sentrum med vakre bygningar i barokkstil. Det gamle sentrumet er Káptalan-åsen der dei tre elvane [[Donau]], [[Rába]] og [[Rábca]] renn saman. Püspökvár, er residens for biskopane i Győr. Den eldste bygningen i byen er eit tårn frå 1200-talet. I dag er Győr eit av dei viktigaste administrative og kulturelle sentera i Ungarn. Byen har òg eit universitet og er ein populær turistdestinasjon. ==Folketal== Folketal i busetnaden ved dei siste folketeljingane:<ref name="Folketal 2022"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2022 |- | style=text-align:left; | Győr || 129 412 || 129 527 || 127 599 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Győr|Győr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. september 2007.'' {{refslutt}} === Referansar === {{refopning}} <references> <ref name="Megye">{{cite web |url = http://www.ksh.hu/docs/hun/xftp/idoszaki/regiok/veszpremmjv10.pdf |title = Megyei jogú városok (''Byar med fylkesrettar'') |date = juli 2012 |website = ksh.hu |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |accessdate = 24. september 2025 |language=hu-HU }}</ref> <ref name="Toponym">{{cite web |url = https://www.ksh.hu/docs/hun/hnk/hnk_2019.pdf?lang=hu |title = Magyarország közigazgatási helynévkönyve 2019. január 1. (''Administrative stadnamn 1. januar 2019'') |date = 1. januar 2019 |website = ksh.hu |publisher = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |accessdate = 24. september 2025 |language=hu,en }}</ref> <ref name="Folketal 2022">{{cite web |url = https://nepszamlalas2022.ksh.hu/en/database/#/table/WBS003 |tittel = Census database: Population data by settlement |utgjevar = Központi Statisztikai Hivatal (KSH) ''(Ungarns sentrale statistiske kontor)'' |vitja = 23. september 2025 }}</ref> </references> {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{wikivoyage|Győr}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar med fylkesrettar i Ungarn]] [[Kategori:Fylkeshovudstadar i Ungarn]] [[Kategori:Byar i Győr-Moson-Sopron fylke]] [[Kategori:Busetnader i Győr distrikt]] jmcyaqt12lkrw1o5iq7k8fqc4i1sadf Mantova 0 77975 3668857 3185552 2026-08-29T11:26:04Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668857 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Mantova Skyline.jpg |region = Lombardia |provins = [[provinsen Mantova|Mantova]] |høgd = 19 |postnummer = 46100 |retningsnummer =0376 }} '''Mantova''' (''Mantua'' på ein lokal dialekt av [[lombardisk]], òg nytta på fleire andre språk) er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Mantova]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] og har om lag 45&nbsp;000 innbyggjarar. Mantova er omgjeve på tre sider av kunstige innsjøar danna på 1100-talet.<ref>{{kjelde www| tittel = Mantua and the Gonzaga domains | verk = UNESCO World Heritage Centre | dato = 1. juni 2006 | url = http://whc.unesco.org/en/tentativelists/328/ | vitja= 18. september 2006}}</ref> Desse får vatn frå elva [[Mincio]], som renn frå [[Gardasjøen]]. Desse tre innsjøane vert kalla Lago Superiore, Lago di Mezzo og Lago Inferiore.<ref>{{kjelde www | tittel=Parco del Mincio | verk=Comune di Mantova | url=http://www.comune.mantova.it/Culture_tourism/tourist_itinerary/mantua_nature/parco_mincio | vitja=18. september 2006}}</ref> Ein fjerde innsjø, Lago Pajolo, som ein gong var med på å danne ein ring av vatn rundt byen, tørka opp på slutten av 1700-talet. Mantova er nemnd i [[William Shakespeare]] sin tragedie ''[[Romeo og Julie]]''. Her vert Romeo send i eksil for drapet på Tybalt Capulet i ein sverdkamp og Romeo reiser frå Mantova tilbake til [[Verona]] då han får vite at hans elskede Julie har døydd. == Historie == [[Fil:Mantova - Profilo di Mantova.jpg|mini|venstre]] Byen vart grunnlagd, truleg rundt år 2000 fvt., ved breidda av [[Mincio]] på ei slags øy som gav eit naturleg vern. På [[500-talet fvt.]] vart han ein [[etruskarar|etruskisk]] landsby. Namnet kjem av det etruskiske namnet på guden [[Hades]], som var [[Mantus]]. Etter at han vart erobra av [[kenomanarar]], ei [[gallia|galliske]] stamme, vart han erobra av [[Antikkens Roma|romarane]] mellom den [[den første punarkrigen|første]] og [[den andre punarkrigen]]. Det nye området vart busett av vetaranar som hadde kjempa for [[Augustus]]. Den mest kjende personen frå Mantova i antikken var diktaren Publius Virgilius Maro, [[Vergil]] (''Mantua me genuit''), som vart fødd her i år 70 fvt. Etter [[Romarriket]] sitt fall kom Mantova inn under [[Austromarriket]], [[langobardar]] og så [[frankarar]]. På 1000-talet kom han inn under [[Boniface av Kanossa]], [[marki]] av [[Toscana]]. Den siste herskaren i familien var grevinna [[Matilda av Toscana|Matilde av Kanossa]] (d. 1115), som ifølgje tradisjonen gav ordre om å byggje den verdifulle [[Rotonda di San Lorenzo]] (1082). Etter Matilde av Kanossa døydde vart Mantova ein fri kommune og prøvde hardt å forsvare seg sjølv mot [[Det tysk-romerske riket]] på 1100- og 1200-talet. I 1198 oppdaga Alberto Pitentino dei fire innsjøane rundt byen for å skape eit naturleg vern. Under kampane mellom [[Welf]] og [[Ghibellini]] drog [[Pinamonte Bonacolsi]] fordel av den kaotiske situasjonen til å ta makta i 1273. Familien hans styrte Mantova det neste hundreåret, gjorde han velståande og kunstnerisk. Den 16. august 1328 vart den siste frå Bonacolsi, Rinaldo, styrta i eit opprør støtta av [[Huset Gonzaga]]. Luigi Gonzaga, som hadde vore [[podestà]] i byen i 1318, vart vald som «Folket sin kaptein». Gonzaga-familien bygde nye murar med fem portar og renoverte arkitekturen i byen på 1300-talet, men den politiske situasjonen i byen roa seg ikkje før den tredje Gonzaga, [[Ludovico I av Gonzaga]], eliminerte slektningane sine og tok makta sjølv. Med ei betaling på 120&nbsp;000 gylden i 1433 vart [[Gianfrancesco I av Gonzaga|Gianfrancesco I]] utnemnd som marki av Mantova av keisar [[Sigismund av Det tysk-romerske riket|Sigismund]] etter at han hadde gifta seg med dottera Barbara av [[Brandenburg]]. I 1459 heldt [[pave Pius II]] ein riksdag i Mantova for å erklære eit [[krosstog]] mot [[Det osmanske riket]]. Under [[Francesco II av Gonzaga|Francesco II]] arbeida den kjende [[renessansen|renessansemålaren]] [[Andrea Mantegna]] i Mantova som hoffmålar, og laga her nokre av dei flottaste verka sine. Den første hertugen av Mantova var [[Federico II av Gonzaga]], som fekk tittelen frå keisar [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl V]] i 1530. Federico gav [[Giulio Romano]] fullmakt til å byggje den kjende [[Palazzo Te]] i utkanten av byen. Diktaren [[Torquato Tasso]] skreiv om Mantova i 1586: <blockquote>«Dette er ein svært vakker by og ein som er verdt å reise tusen mil for å sjå.»</blockquote> I 1624 flytta [[Francesco IV av Gonzaga|Francesco IV]] hertugsetet til ein ny residens, [[Villa della Favorita]], teikna av arkitekten [[Nicolò Sebregondi]]. [[Fil:Andrea Mantegna 058.jpg|mini|venstre|Ludovico Gonzaga får nyhendene om at sonen Francesco vart vald som kardinalen, freske måla av Andrea Mantegna i Stanza degli Sposi i [[Palazzo Ducale di Mantova|Palazzo Ducale]].]] I 1627 enda arvelinja til Gonzaga-familien med den onde og svake [[Vincenzo II av Gonzaga|Vincenzo II]], og byen gjekk inn i ei nedgangstid under dei nye herskararne, [[Nevers|Gonzaga-Nevers]], ei yngre fransk grein av familien. [[Den mantoviske arvefølgjekrigen]] braut ut og i 1630 omleira keisaren sin hær med 36&nbsp;000 [[Landsknecht]]-soldatar Mantova, og dei førte pest med seg. Mantova kom seg aldri att etter katastrofen. [[Karl IV av Mantova|Ferdinand Carlo IV]], ein håplaus herskar som berre ønskte å halde festar og teatralske representasjonar og som var alliert med [[Frankrike]] i [[den spanske arvefølgjekrigen]]. Etter at sistnemnde tapte søkte han tilflukt i [[Venezia]] og tok med om lag tusen måleri. Etter han døydde i 1708 vart an erklært avsatt og familien hans mista Mantova for alltid til [[habsburg]]arane i [[Austerrike]]. Under det austerrikske styret opplevde Mantova ei oppgangstid igjen og det kongelege akademiet for vitskap, litteratur og kunst, det vitskaplege teateret og fleire palass vart bygd. 4. juni 1796 under [[napoleonskrigane]] vart Mantova omleira av [[Napoleon I|Napoleon]]. Austerrike og [[Russland]] prøvde å bryte omleiringa. Dei klarte det ikkje, men tynna ut dei franske styrkane såpass at dei forlet omleiringa 31. juli for å kjempe i andre slag. Omleiringa starta opp att 24. august. Tidleg i februar gav byen opp og regionen kom under fransk styre. I 1810 vart [[Andreas Hofer]] skoten ved Porta Giulia, ein port i byen ved Borgo di Porto (Cittadella). Han hadde leia eit opprør mot Napoleon i [[Tyrol]]. Etter eit kort fransk styre gjekk Mantova tilbake til Austerrike i 1814 og vart ein [[Quadrilatero]], festningsbyar i Nord-Italia. Sinne mot Austerrike enda til slutt med eit opprør som varte frå 1851 til 1855 og som til slutt vart stoppa av den austerrikske hæren. Ein av dei mest kjende hendingane i den italienske [[Risorgimento]] fann stad i den litle dalen [[Martyrane i Belfiore|Belfiore]], der ei gruppe opprørarar vart hengt av austerrikarane. I 1866 vart Mantova ein del av Italia under kongen av [[Kongedømet Sardinia|Sardinia]]. == Galleri == <gallery> Fil:Mantova_Bonacolsi.jpg|Palazzo Bonacolsi. Fil:Mantua3_BMK.jpg|Rotonda di San Lorenzo. Fil:PalazzoVecchioMN.jpg|Palazzo del Podestà i Mantova. Fil:PalazzoRagioneMN.jpg|Palazzo della Ragione i Mantova. </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mantua|Mantua]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Byar i Italia]] l6b1lrtpeqcyq5bbiu3bpfw3amsetir Monza 0 77996 3668858 3612698 2026-08-29T11:27:29Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668858 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Monza-duomo.jpg |region = Lombardia |provins = [[provinsen Monza og Brianza|Monza og Brianza]] |høgd = 162 |postnummer = 20052 |retningsnummer =39 039 }} '''Monza''' (''Munscia'' på [[vestlombardisk]]) er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Monza og Brianza]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] og har om lag 125&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg ved elva [[Lambro]], ei av sideelvane til [[Po]], om lag 15&nbsp;km nordaust for [[Milano]]. Byen er mest kjend for bilbanen som ligg her, [[Autodromo Nazionale Monza]]. Monza vart offisielt hovudstad i provinsen 11. juni 2004. Monza er den tredje største byen i Lombardia og det viktigaste økonomiske, industrielle og administrative senteret i [[Brianza]]-området. == Historie == Ein har funne spor etter busetnadar i Monza-området sidan [[bronsealderen]], der folk budde i pålelandsbyar over elvane og myrene. Omkring [[200-talet fvt.]] la [[Antikkens Roma|romarane]] under seg [[insubrarane]], [[Gallia|gallarar]] som hadde kryssa [[Alpane]] og busett seg rundt [[Mediolanum]] (i dag Milano). Ei gallisk-keltisk stamme, som truleg var insbruarane, grunnla så ein landsby ved Lambro og i dag finst det ruinar av ei bru over elva frå denne tida. Under [[Romarriket]] vart byen kalla Modicia. [[Langobardane]] invaderte Italia etter [[Vestromarriket]] sitt fall og den lombardiske kongen Autari gifta seg med [[Theodelinda]] dottera til [[Garibald I av Bayern]] i byen. Den nye dronninga gav ordre om å byggje ei lita kyrkje ved elva, som i dag er ein del av basilikaen St. Johannes. I [[mellomalderen]] var kommunen Monza til tider sjølvstendig, og i periodar underlagt Milano og [[Huset Visconti]]. Den første jernbanen i Nord-Italia vart bygd mellom Milano og Monza og opna 17. august 1840. 29. juli 1900 vart kong [[Umberto I av Italia]] mydra i Monza av anarkisten [[Gaetano Bresci]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Monza|Monza]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Byar i Italia]] 0dc341ju0q3j148j1q89l1l21abuv77 Sesto San Giovanni 0 78026 3668860 3563479 2026-08-29T11:28:44Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668860 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Sesto San Giovanni.jpg |bilettekst =Moderne arkitektur i Sesto San Giovanni |region = Lombardia |provins = [[provinsen Milano|Milano]] |høgd = 140 |postnummer = 20099 |retningsnummer =02 }} '''Sesto San Giovanni''' er ein by i [[provinsen Milano]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] i [[Italia]] med om lag 85&nbsp;000 innbyggjarar. Sesto San Giovanni var lenge berre ei uviktig lita grend, men utover 1800-talet og tidleg på 1900-talet voks han kraftig og fleire industriselskap slo seg ned her som [[Falck]], [[Campari]], [[Marelli]] og [[Ansaldobreda|Breda]]. I denne perioden steig folketalet frå 5&nbsp;000 innbyggjarar i 1880 til 14&nbsp;000 i 1911. Etter [[den andre verdskrigen]] flytta mange frå Sør-Italia til Sesto og folketalet auka til 95&nbsp;000 i 1981. Sesto var lenge kjend som Italia sitt svar på [[Stalingrad]] sidan partiet PCI, det italienske kommunistpartiet stod sterkt her. I 1990-åra vart Sesto San Giovanni råka av ei økonomisk krise og alle dei historiske selskapa la ned kontora sine i byen. Byen klarte å kome seg ut av krisa med å satse på andre industriar enn produksjon av stål og klarte dermed å unngå skjebnen til mange andre stålproduserande byar som [[Sheffield]] i [[England]] og [[Flint i Michigan|Flint]] i [[Michigan]] . Arbeidsløysa er låg sidan store selskap har opna kontor i Sesto, som [[Asea Brown Boveri|ABB Group]], Wind, Impregilo og [[Oracle Corporation]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sesto San Giovanni|Sesto San Giovanni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Byar i Italia]] 5b75971kxl3sjgzj2qxxpr2h6oszd73 Pavia 0 78031 3668862 3628932 2026-08-29T11:31:03Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668862 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =P1010158.JPG |bilettekst =Gate i sentrum av Pavia |region = Lombardia |provins = [[provinsen Pavia|Pavia]] |høgd = 77 |postnummer = 27100 |retningsnummer =0382 }} '''Pavia''' (i antikken ''Ticinum'') er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Pavia]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] og har om lag 70&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg om lag 35&nbsp;km sør for [[Milano]] ved elva [[elva Ticino|Ticino]] like før ho munnar ut i [[Po]]. Pavia ligg i ein frodig provins som er kjend for jordbruksprodukt som [[vin]], [[ris]], [[korn]] og mjølkeprodukt. Nokre industriar i forstadane uroar ikkje den fredelege atmosfæren som kjem av at byen si fortid er bevart. == Historie == Pavia har ei historie som går tilbake til førhistorisk tid (då kjend som ''Ticinum'') og var ein kommune og viktig militærstasjon under [[Romarriket]]. I 476 klarte [[Odovakar]] å slå [[Flavius Orestes]] her etter ei lang omleiring. Som straff for at byen hadde støtta rivalen hans raserte han byen totalt. Orestes klarte å rømme til [[Piacenza]], men Odoacer fylgde etter han og tok livet av han der. I tillegg avsetta han sonen til Orestes, [[Romulus Augustus]], og dette vert generelt rekna som slutten på [[Vestromarriket]]. Seinare fekk byen namnet ''Papia'' på ''latin'' (truleg forbunde til [[pave]]n), som utvikla seg til det italienske Pavia. Stundom vert han kalla ''Ticinum Papia'' på latin, ein kombinasjon av begge namna. Under [[gotarar|gotarane]] vart det bygd festningsverk i Pavia og var den siste skansen deira i krigen mot [[Belisarius]]. Etter at [[langobardane]] erobra området vart Pavia hovudstad i kongedømet deira. Under hertugane si regjeringstid vart han styrt av [[Zaban]]. Han heldt fram som det administrative senteret i kongedømet, men under regjeringstida til [[Desiderius]] hadde forsvarsverka vorte svakare og [[Karl den store]] tok byen etter [[omleiringa av Pavia i 773-774|ei omleiring]] i juni 774. Pavia vart verande hovudstad i Kongedømet Italia og var senteret for kongelege kroningar fram til keisaren sin autoritet over området vart svakare på 1100-talet. På 1100-talet fekk Pavia status som fri kommune. I den politiske striden mellom [[Welf]] og [[Ghibellini]] støtta Pavia tradisjonelt Ghibellini, eit val som bar like mykje preg av rivaliseringa med [[Milano]] som motstand mot keisaren. Pavia vart derfor med i [[Det lombardiske forbundet]] mot keisar [[Fredrik Barbarossa]], som prøvde å styrke keisaren sitt styre i Italia. [[Fil:Castello Visconteo (Pavia).JPG|mini|venstre|[[Viscontislottet]] sett frå sida.]] Dei neste hundreåra var Pavia ein viktig og aktiv by. Med [[Pavia-traktaten i 1329|Pavia-traktaten]] gav keisar [[Ludvig IV av Det tysk-romerske riket|Ludvig IV]] fyrstedømet til bror sin, hertug [[Rudolf I av Bayern|Rudolf]]. Pavia klarte lenge å stå imot makta i Milano, men vart til slutt underlagt [[Visconti]]-familien frå 1359. Under Visconti vart Pavia eit intellektuelt og kunstnerisk senter og i 1361 vart [[Universitetet i Pavia]] grunnlagd, som særleg baserte seg på [[rettsvitskap]]. [[Slaget ved Pavia]] (1525) markerte eit skilje i historia til byen og frå den tid endra det gamle skiljet mellom dei som støtta paven og dei som støtta den tysk-romerske keisaren seg til eit skilje mellom dei som støtta franskmennene (som var alliert med paven) og dei som støtta keisaren og kongen av Spania, [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl V]]. Så under [[dei italienske krigane]] mellom [[Valois]] og [[Habsburg]] støtta Pavia keisaren (og spanjolane) si side. Etter at kong [[Frans I av Frankrike|Frans I]] av [[Frankrike]] kom byen inn under [[Spania]] fram til 1713. Pavia vart så styrt av [[Austerrike|austerrikarane]] fram til 1796 då han vart okkupert av den franske hæren under [[Napoleon I|Napoleon]]. I 1815 gjekk byen tilbake til austerriksk styre fram til [[den andre italienske sjølvstendekrigen]] (1859) og [[samlinga av Italia]] eit år seinare. ==Kyrkjer i Pavia== [[Fil:San Michele crop.JPG|mini|venstre|San Michele Maggiore-kyrkja]] ===San Michele Maggiore=== ''San Michele Maggiore'' er eit av dei viktigaste døma på den romanske stilen i [[Lombardia]]. Den opphavlege kyrkja var frå longobardo perioden, men brann ned i 1004. Den noverande bygningen vart startaet mot slutten av det 1000-talet og stod ferdig i 1155. Den nedre delen av fasaden har skulpturar av [[sandstein]]. Desse er skrøpelege og i dag kraftig [[erosjon|erodert]]. [[Fil:Pavia Certosa 1.jpg|mini|Fasaden til Certosa di Pavia.]] ===Certosa di Pavia=== ''Certosa of Pavia'' er ei praktfull samling av bygningar og hagar som høyrer til [[karteuserordenen]]. Det ligg om lag 8&nbsp;km nord for Pavia. Konstruksjonen starta i 1396 og heldt fram med kontinuerlege tillegg og nye dekorasjonar fram til 1700-talet. Klosteret er framleis brukt av munkane, men er ope for vitjande. ===Domkyrkja=== Bygginga av den oktagonale domkyrkja starta i 1488, men vart ikkje ferdigstilt før i 1898. Kuppelen er den tredje største i [[Italia]], etter av [[Peterskyrkja]] i [[Roma]] og katedralen i [[Firenze]]. ===San Pietro in Ciel d'Oro=== Forsking tyder på at det var ei kyrkje her frå 500-talet, men den moderne kyrkja stammar frå 1132. Fasaden, kuppelen og golvet minner om ''San Michele Maggiore''. Kyrkja inneheld relikviar etter [[Augustin av Hippo]]. ==Andre byggverk== ===Den gamle brua over Ticino=== [[Fil:Italy Pavia Ponte vecchio.JPG|mini|Ponte Coperto]] Det historiske sentrumet i Pavia ligg på venstresida av [[elva Ticino|Ticino]]. På motsett side ligg ''Borgo Ticino'', ein busetnad som låg utanfor dei gamle bymurane. Det historiske sentrumet og ''Borgo Ticino'' er forbunde med ''Ponte Coperto'' eller ''Ponte Vecchio'' («den gamle brua»). Brua vart bygd i tida 1351–1354, men vart øydelagd under [[den andre verdskrigen]]. Ein kopi er bygd i nærleiken av der den opphavlege brua låg. ===Castello Visconteo=== Bygginga av slottet i Pavia vart starta av [[Galeazzo II Visconti]] i 1360. Parken til slottet strekte seg opphavleg 10 [[km]] til Certosa di Pavia. Det er framleis ein park her, men han er ikkje knytt til slottet. I dag er det eit museum i slottet. ==Universitetet i Pavia== Universitetet vart grunnlagd i 1361 av [[Galeazzo II Visconti]] på ein stad der det òg tidlegare låg ein skule. Det sentrale bygget til universitetet vart bygd under [[Ludovico Sforza]] i 1490. [[Christofer Columbus]] var student her. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pavia|Pavia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Byar i Italia]] 0d1dauwlcq4px35qege8j4c6g8t84ma Vigevano 0 78033 3668863 3563483 2026-08-29T11:33:04Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668863 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Castello Vigevano.jpg |bilettekst =Castello Vigevano |region = Lombardia |provins = [[provinsen Pavia|Pavia]] |høgd = 116 |postnummer = 27029 |retningsnummer =0381 }} '''Vigevano''' er ein by i [[provinsen Pavia]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] i [[Italia]] med om lag 60&nbsp;000 innbyggjarar. Byen har mykje flott kunst og er eit stort industri- og jordbrukssenter i området kalla [[Lomellina]]. == Historie == [[Fil:Vigevano0001.jpg|mini|venstre|Piazza Ducale]] Dei første kjeldene frå Vigevano er frå 900-talet då den [[langobardar|langobardiske]] kongen [[Arduin av Ivrea|Arduin]] heldt til her for å kunne jakte i nærleiken. Vigevano støtta [[Ghibellini]] og keisaren i [[Det tysk-romerske riket]] og vart derfor tatt av Milano i 1201 og igjen i 1275. I 1328 overgav byen seg omsider til [[Azzone Visconti]] og frå den tid deler byen historie med Milano. Kyrkja S. Pietro Martiere vart bygd ved dominikanarklosteret, av [[Filippo Maria Visconti]] i 1445. Dei siste åra under Visconti-styret vart han omleira av [[Francesco Sforza]]. Då Sforza fekk makta i Lombardia vart Vigevano eit bispesete som gav byen gode inntekter. == Landemerke == [[Fil:Vigevano0002.jpg|mini|venstre|Frå Castello Sforzesco med [[Donato Bramante|Bramantetårnet]].]] * ''Castello Sforzesco'' ligg oppfor byen og vart bygd i åra 1492–1494 av Ludovico Sforza, hertugen av Milano som bygde om ei tidlegare festning, som igjen stamma frå ei tidlegare [[langobardar|langobardisk]] festning. Festninga vart gjesta av mellom andre [[Leonardo da Vinci]] og [[Donato Bramante]]. Bramante ferdigstilte tårna i festninga som var starta alt i 1198. * ''Piazza Ducale'' vert rekna som ein av dei flottaste plassane i Italia, ein rektangulær og rettvinkla [[renessansen|renessanseplass]] i proposisjonene 1:2. Arkitekten skal ha vore [[Filarete]] og Bramante skal ha sørgt for at han vart bygd. Dette skjedde i alle fall da Ludovico il Moro leidde byen og plassen skal ha vorte fullført på rekordtid i åra 1492–1493. * Katedralen er ein konkav bygning med [[Barokken|barokk]] fasade ut mot plassen og er justert i formene slik at fasaden skulle passe inn langs linjene og sentrere plassen. Katedralen vart starta i 1532 og stod ferdig i 1606. == Kjende personar == * Skodespelaren [[Eleonora Duse]] vart fødd her i 1858 og matematikaren [[Gian-Carlo Rota]] i 1932. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vigevano|Vigevano]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:nb:Vigevano|Vigevano]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} den 29. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Byar i Italia]] [[Kategori:Kommunar i Lombardia]] lwyhd44ehlirpzi74ks148ukc7hipii Sondrio 0 78034 3668864 3563480 2026-08-29T11:34:41Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668864 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Sondrio03.jpg |bilettekst =Sondrio om vinteren |våpen = Sondrio-Stemma.png |region = Lombardia |provins = [[provinsen Sondrio|Sondrio]] |høgd = 306 |postnummer = 23100 |retningsnummer =0342 }} '''Sondrio'''{{mrk|[[latin]] ''Sundrium'', [[lombardisk]] ''Sùndri'', [[romansk]] ''Sunder''}} er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Sondrio]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] og har om lag 20&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg nord i regionen midt i [[Valtellina]]. ==Historie== Området rundt Sondrio var busett alt i antikken av [[ligurarar]] og frå [[400-talet fvt.]] av [[keltarar]]. Sondrio vart grunnlagd av [[langobardar]] der det tidlegare hadde vore ein romersk militærleir. På deira språk tydde ''Sundrium'' «eksklusive eigedom» og refererte til innbyggjarane sin status som frie menn (''[[arimanni]]''). Etter fallet til [[det lombardiske kongedømet]] i Italia vart Sondrio ein del av [[Det tysk-romerske riket]]. Capitanei av Vizzola, som kontrollerte mykje av Valtellina tok byen frå [[Henrik II av Det tysk-romerske|Henrik II]] i 1040. Frå 1310 til 1335 vart byen involvert i striden mellom [[Welf]] og [[Ghibellini]] i den nærliggande byen [[Como]], og krigen mot [[Milano]]. Etter å ha stått imot fleire åtak frå Como i 1335 vart Sondrio og Valtellina ein del av [[Visconti]]-familien og Milano. Frå andre halvdel av 1500-talet til 1700-talet vart Sondrio styrt av Tre Leghe Grigie i [[Graubünden]], som hovudstad i [[Valtellina]]. Etter [[reformasjonen]] var Sondio åstad for kraftige kampar mellom dei katolske innbyggjarane i Valtellina og dei protestantiske innbyggjarane i Graubünden. I 1620 tok innbyggjarane leia av [[Giacomo Robustelli]] livet av 180 protestantar og erklærte sjølvstende for Valtellina. Etter [[napoleonskrigane]], der Sondrio vart ein del av [[Den cisalpinske republikken]] kjempa Sondrio tappert med det austerrikske [[Kongedømet Lombardia-Venetia]] for sjølvstendet sitt. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sondrio|Sondrio]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Kommunar i Lombardia]] 1yodo1dxofil5vigyg0hqjzkutk0k9j Varese 0 78064 3668865 3563482 2026-08-29T11:36:04Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668865 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Varese Palazzo Estense.jpg |bilettekst =Palazzo Estense i Varese |region = Lombardia |provins = [[provinsen Varese|Varese]] |høgd = 382 |postnummer = 21100 |retningsnummer =0332 }} '''Varese'''{{mrk|[[lombardisk]] ''Varès'', [[latin]] ''Baretium''}} er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Varese]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]]. Byen har om lag 80&nbsp;000 innbyggjarar og ligg om lag 55 km nord for [[Milano]]. Byen ligg nedanfor [[Alpane]] ved [[Varesesjøen]]. ==Historie== I 1859 møtte [[Giuseppe Garibaldi]] dei [[Austerrike|austerrikske]] styrkane leia av feltmarskal Carl Baron Urban ved Varese. Det var òg her [[Alessandro Marchetti]] fauk sine første prøverundar med flyet [[Savoia-Marchetti SM.93]]. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Varese|Varese]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Kommunar i Lombardia]] sxxubn6y5ckbnu80h7fv1iu2vuz1tud Busto Arsizio 0 78068 3668866 3562211 2026-08-29T11:37:04Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668866 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |region = Lombardia |provins = [[provinsen Varese|Varese]] |høgd = 226 |postnummer = 21052 |retningsnummer =0331 }} '''Busto Arsizio''' er ein by i [[provinsen Varese]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Lombardia]] i [[Italia]]. Han har om lag 85&nbsp;000 innbyggjarar og ligg om lag 25 km nord for [[Milano]]. Hovudnæringa i byen er industri og handel. == Historie == Området rundt Busto Arsizio var busett av [[ligurarar]] i førhistorisk tid. Dei vart etterfølgt av [[insubrarar]] på 500-talet fvt., men dei vart truleg slått og erobra av [[etruskarane]]. Ein veit ikkje stort om Busto Arsizio fram til 900-talet då staden først vart nemnd i skriftlege kjelder. På 1200-talet vart byen kjend for produksjon av [[tekstil]]ar. Byen voks gradvis, sjølv under dei mange herrane som styrte byen som vasallar under Milano. På 1800-talet tok industrialiseringa over og i løpet av nokre tiår vart Busto Arsizio kalla «Italia sitt svar på [[Manchester]]». I 1864 fekk han bystatus av kong [[Victor Emmanuel II av Italia]]. Byen vart visstnok berre råka av ei enkel bombe under [[den andre verdskrigen]], men som industrisenter vart det produsert mykje krigsmateriell her. I 1960- og 1970-åra vart nedgangstider for industrien og hovudnæringane flytta seg meir over på småbedrifter. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Busto Arsizio|Busto Arsizio]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lombardia]] [[Kategori:Byar i Italia]] b33h9pnms3rt2sxthyn1ppv6zvrk8a9 Ancona 0 78073 3668868 3585953 2026-08-29T11:39:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3668868 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =AnkonPanorama.jpg |bilettekst =Hamna i Ancona |region = Marche |provins = [[provinsen Ancona|Ancona]] |høgd = 20 |postnummer = 60100 |retningsnummer =071 }} '''Ancona''' er ein hamneby ved [[Adriahavet]] i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Ancona]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Marche]] og har om lag 100&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg 210&nbsp;km nordaust for [[Roma]] og 200&nbsp;km søraust [[Bologna]]. Byen ligg fint til mellom dei høgdene [[Monte Conero]], Monte Astagno, der festninga ligg, og Monte Guasco, der [[Duomo]] står (150&nbsp;m). == Historie == Ancona vart grunnlagd som ein koloni frå [[Siracusa]] om lag [[-390|390 fvt.]] Greske handelsmenn grunnla ein [[djupfiolett]] fabrikk her. I romartida prega byen sine eigne myntar med ein bøygd arm som heldt ei palmegrein som motiv på eine sida og hovudet til [[Afrodite]] på den andre. [[Gresk]] vart nytta som språk òg i romartida. Kortid han vart ein [[Antikkens Roma|romersk]] koloni er uvisst. Han vart okkupert som ein marinebase under [[illyrarkrigen]] i [[-178|178 fvt.]] ([[Livius]] xli. i). [[Julius Cæsar]] tok byen like etter han hadde kryssa [[Rubicon]]. Hamna var særs viktig under [[Romarriket]] sidan han låg nærast [[Dalmatia]]. Hamna vart bygd ut av [[Trajan]], som bygde nordkaien teikna av den [[syria|syriske]] arkitekten [[Apollodorus av Damaskus]]. Inst på kaien står ein [[triumfboge]] av [[marmor]] som vart reist i år 115 av senatet og folket. Etter [[Vestromarriket]] sitt fall vart Ancona plyndra av [[gotarar]], [[langobardar]] og [[sarasenarar]], men kom seg alltid tilbake og var ein viktig by i området. Han var ein av byen som høyrte til [[Pentapolis]] under [[eksarkatet Ravenna]].{{mrk|Dei andre fire var [[Fano]], [[Pesaro]], [[Senigallia]] og [[Rimini]]}} Då [[Karl den store]] erobra Nord-Italia vart han hovudstad i [[Marca di Ancona]], som så gav namn til den moderne regionen, [[Marche]]. Etter år 1000 vart Ancona meir og meir sjølvstendig og vart etter kvart ein viktig [[maritim republikk]] (i lag med [[Gaeta]], [[Trani]] og [[Ragusa]]). Han var ofte i strid med nabostormakta [[Republikken Venezia]]. Som ein [[oligarki]]sk republikk vart Ancona styrt av seks Eldre, som vart vald av tre ''terzieri'', S. Pietro, Porto og Capodimonte, som byen var delt inn i. Byen prega framleis sine eigne myntar, kalla [[agontano]], og hadde ei rekkje eigne lover kalla ''Statuti del mare e del Terzenale'' og ''Statuti della Dogana''. Ancona var vanlegvis alliert med [[Ragusa]] og [[Austromarriket]]. I 1137, 1167 og 1174 var han mektig nok til å slå tilbake åtak frå keisaren av [[Det tysk-romerske riket]] sine styrkar. Skip frå Ancona tok del i [[krosstog]]a og av kjende sjømenn frå denne tida finn ein [[Ciriaco de' Pizzicolli]]. I striden mellom [[pave]]ane og keisarane i Italia på 1100-talet og framover var Ancona på [[ghibellinarar og guelfarar|guelfarane]] si side. I motsetnad til dei andre byane i Nord-Italia vart aldri Ancona ein [[seignory]]. Det einaste unntaket var styret til [[Malatesta]], som tok byen i 1348 etter [[svartedauden]] og ein bybrann hadde øydelagd store delar av byen. Malatesta-familien vart kasta ut i 1383. I 1532 mista Ancona fridomen sin og vart ein del av [[Kyrkjestaten]] under [[pave Klemens VII]]. Symbolet til pavemakta var den massive festninga. I lag med Roma og [[Avignon]] var Ancona den einaste byen i Kyrkjestaten der [[jødar]] fekk lov å bu etter 1569. Dei heldt til i ein [[getto]] bygd etter 1555. [[Pave Klemens XII]] bygde ut kaien og ei mindre utgåve av bogen til Trajan vart sett opp. Han reiste òg ein [[Lazaretto]] i sørenden av hamna. [[Luigi Vanvitelli]] var sjefsarkitekt. Den sørlege kaien vart bygd i 1880 og hamna var verna av fortet på høgda ovanfor. Frå 1797 og fram over, då franskmennene tok byen, var festninga i Ancona viktig, fram til [[Christophe Léon Louis Juchault de Lamoricière]] kapitulerte her 29. september 1860, elleve dagar etter nederlaget hans i [[Castelfidardo]]. ==Galleri== <gallery> Crkva Chiesa del Santissimo Sacramento u Anconi.jpg Rimokatolička crkva Chiesa di San Domenico (Ancona) 2017.jpg Chiesa di Santa Maria della Piazza.jpg Pogled iz ankonskoga muzeja.jpg Muzej u Anconi.jpg Ankonska katedrala.jpg U Anconi spomenik.jpg Ancona u rujnu 2017.jpg Upravna zgrada u Anconi.jpg U Anconi u Italiji.jpg Zgrada u Anconi.jpg Na ulazu u Anconu.jpg U talijanskome gradu Anconi 13. rujna 2017.jpg Ancona 2017.jpg </gallery> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ancona|Ancona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Marche]] [[Kategori:Byar i Italia]] [[Kategori:Italienske hamnebyar ved Adriahavet]] bmrmpfm79gmapu7qri91aasu6kgbcew Žilina 0 83445 3668805 3667668 2026-08-29T03:00:48Z TU-nor 12071 3668805 wikitext text/x-wiki {{om}} {{geoboks|by |bilete = Mariánske námestie Zilina 5SM.jpg |bilettekst= Sentralt torg i Žilina |flagg = Zilina-zilina-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Žilina.svg |regiontype = Kraj |region = [[Žilina kraj|Žilina]] |fylketype = Okres |fylke = [[Žilina okres|Žilina]] | folketal = 82656 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1069 |høgd = 342 |postnummer = 010 01 |retningsnummer = +421-2 |bilnummer = ZA }} '''Žilina'''{{mrk|[[tysk]] ''Sillein'', [[ungarsk]] ''Zsolna'', [[polsk]] ''Żylina'', [[latinsk]] ''Solna''}} er ein by nordvest i [[Slovakia]], rundt 200 km frå hovudstaden [[Bratislava]]. Han er den fjerde største byen i Slovakia med rundt 85&nbsp;000 innbyggjarar. Byen er eit viktig industrisenter og den største byen ved elva [[Váh]]. Han er òg sete i [[Žilina kraj]] og i [[Žilina okres]]. == Historie == Området rundt Žilina har vore busett sidan [[steinalderen]] (rundt 20&nbsp;000 f.Kr.). På 400-talet flytta [[slavarar]] til området. Dei første skriftlege kjeldene om Žilina er frå 1208 då han vart kalla ''terra de Selinan''. Frå andre halvdel av 900-talet til 1918 var han ein del av [[Kongedømet Ungarn]]. Byen starta å utvikle seg frå rundt år 1300 og hadde alt bystatus i 1312. I 1321 fekk han status som [[fri kongeleg by]] av kong [[Karl I av Ungarn|Karl I]]. 7. mai 1381 gav kong [[Ludvig I av Ungarn|Ludvig I]] ut [[Privilegium pro Slavis]] som gjorde dei slaviske innbyggjarane til likemenn av dei [[karpattyskarar|tyske]] innbyggjarane ved at halvparten av bystyret no skulle vere slavarar.<ref name='kirschbaum'>{{cite book | last = Kirschbaum | first = Stanislav J. | title = A history of Slovakia : the struggle for survival | publisher = St. Martin’s Press | year = 1995 | location = New York}}</ref> Byen vart brend ned av [[husittar]] i 1431. På 1600-talet vart Žilina eit senter for produksjon, handel og utdanning, og under [[barokken]] vart det bygd mange kloster og kyrkjer, i tillegg til [[Budatín-borga]]. I [[revolusjonane i 1848]], vann slovakiske frivillige, ein del av keisarhæren, eit slag i nærleiken mot ungarske honvedar og gardistar. Byen blømde på andre halvdel av 1800-talet då det vart lagt jernbane til byen. Denne stod ferdig i 1872 med linje til [[Košice]] og i 1883 fekk byen jernbanesamband med [[Bratislava]]. Nye fabrikkar sprang opp, som den manufakturfabrikken ''Slovena'' (1891) og Považie kjemiverk (1892). Han var ein av dei første kommunane som signerte [[Martin-erklæringa]] (30. oktober 1918) og fram til mars 1919 var han sete for dei slovakiske styresmaktene. 6. oktober 1938, kort tid etter [[München-avtalen]], vart sjølvstyret til Slovakia som ein del av [[Tsjekkoslovakia]] erklært i Žilina. Etter [[den andre verdskrigen]] vart det bygd mange bye fabrikkar, skular og bustadhus i byen. Han var sete for [[Žilina kraj]] frå 1949-1960 og igjen sidan 1996. [[Fil:Škoda 14Tr in Žilina, 2006.jpg|mini|venstre|Trolleybuss i Žilina.]] I dag er Žilina den fjerde største byen i Slovakia, det tredje viktigaste industrisenteret og sete for eit universitet, [[Žilinská univerzita]] (grunnlagd i 1953). Sidan 1990 har det historiske senteret i byen vorte gjenoppbygd og byen har bygd ut [[trolleybuss]]-linjer == Innbyggjarar == {{SK|pop}} Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Žilina''' || 85 400 || 81 494 || 82 656 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Žilina|Žilina]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. april 2009.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikivoyage}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Zilina}} [[Kategori:Byar i Žilina kraj|Zilina]] [[Kategori:Kommunar i Žilina okres|Zilina]] 4crucmha3w62o5lrhn9skyet5qkfqqb Lev Tolstoj 0 102037 3668779 3419806 2026-08-28T16:56:56Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3668779 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Lev''' eller '''Leo Tolstoj''' ({{levde|9. september|1828|20. november|1910|Tolstoj, Lev Nikolajevitsj}}), eller eigentleg [[Greve|grev]] '''Lev Nikolajevitsj Tolstoj''',<ref>[[Kyrillisk skrift]] Лев Никола́евич Толсто́й {{Høyr liten|Ru-Lev Nikolayevich Tolstoy.ogg}}</ref> var ein [[Russland|russisk]] [[forfattar]] og [[aristokrat]] som utmerka seg for [[realismen|realistiske]] [[roman]]ar og [[novelle]]r. Dei mest kjende verka hans ''[[Krig og fred]]'' og ''[[Anna Karenina]]'' gjev ei brei og realistisk skildring av korleis det var å vere russar på [[1800-talet]]. Tolstoj hadde også andre talent, mellom anna skreiv han [[essay]] og [[drama]], og han laga ei [[skulereform]]. Dette gjorde til at han fekk svært høg innflytnad i den [[aristokrati]]ske Tolstoj-familien. Som moralfilosof var Tolstoj kjent for idéane om ikkje-valdeleg motstand, og desse påverka personar som [[Mahatma Gandhi]]<ref name=ResistNotEvil>Martin E. Hellman: «[http://www-ee.stanford.edu/~hellman/opinion/Resist_Not.html Resist Not Evil]» i Arun Gandhi [red.]: ''World Without Violence'' (M.K. Gandhi Institute, 1994).</ref> og [[Martin Luther King Jr.]] på 1900-talet. == Livsskildring == Tolstoj vart fødd [[9. september]] [[1828]] i [[Jasnaja Poljana]] i det sentrale [[Russland]]. Tolstojfamilien var ein gamal aristokratisk familie, og Tolstoj var høgst medviten klasseskiljet. === Oppvokster === [[Fil:Lev Nikolayevich Tolstoy 1848.jpg|mini|venstre|upright|Leo Tolstoj fotografert som 20-åring i 1848.]] Tolstoj voks opp i [[Moskva]] og [[Jasnaja Poljana]]. Han hadde to brør og ei syster. Mor hans døydde då han var to, og far hans då han var ni. Han fekk opplæring hjå tanta, Madame Ergolskij. I 1844 byrja Tolstoj lesa [[juss]] og [[orientalske språk]] ved universitetet i [[Kazan]]. Han gjekk snøgt trøytt på studiane, og forlét dei midt i eit semester. I 1849 busette han seg i Jasnaja Poljana, og freista vera til hjelp for bøndene der. Han fann snart ut at han var til liten nytte. Allereie frå denne tida syner dagboka hans at han trong rasjonalisering og moralsk stønad for vala han tok i livet. Dette skulle syna seg som eit dominerande tema heile livet hans. Det er òg i denne dagboka at me finn dei fyrste freistnadene på psykoanalytiske skildringar, som vart eit hovudverkemiddel i alle verka hans. === Militær karriere og dei fyrste verka === Det fyrste verket Tolstoj maksla var ei omsetjing av ''[[A Sentimental Journey Through France and Italy]]'', av [[Laurence Stern]]. Stern hadde stor påverknad på dei tidlege verka hans Tolstoj, jamvel om han seinare tok avstand frå han. I [[1851]] skreiv han si fyrste [[novelle]], ''A History of Yesterday''. Same året gav han opp livet i Moskva, der han hadde stor spelegjeld, og flytta attende til Kaukasus og verva seg i [[artilleriet]] i [[Tsjetsjenia]] som meinig, men av adeleg byrd. I [[1852]] fullførte han sin fyrste roman, ''Barndom'', og sendte han til Nikolaj Nekrasov for å få han gjeve ut. Tolstoj var lite nøgd med dei endringane som vart gjorde før romanen vart utgjeven, men boka vart særs vel motteke, og sikra Tolstoj ein plass i russisk litteratur, og i populært selskap. Medan han var i [[Sevastopol]] skreiv han ei rekkje slagsskildringar, ''[[Sevastopolfortellingene]]'', som reknast som hans fyrste freistnad på å bruka dei teknikkane han seinare nytta i [[Krig og Fred]]. Skildringane vart gjevne ut månadleg i same tidsskrift som ''Barndom'' medan Sevastopol framleis var kringsett, og interessa i Tolstoj auka valdsamt. Snart etter fortet i Sevastopol fall tok Tolstoj permisjon og drog til [[St. Petersburg]] og [[Moskva]]. Året etter forlét han hæren. === Opp til ekteskapet === Tolstoj var i tida frå 1865 til 1861 i St. Petersburg, Moskva, Jasnaja Poljana og utlandet. Han reiste ut av Russland i 1857 og igjen i 1860-1861, og vende attende skuffa over kor sjølvoppteken og materialistisk den europeiske mellomklassa var. Dette skreiv han om i novella ''Lucerne'', og i ''Tre som dør''. Desse åra etter [[Krimkrigen]] var den einaste tida då Tolstoj menga seg med andre litterære. Han vart varmt motteken av litteraturkrinsar i St. Petersburg og Moskva, som såg på han som ein av dei fremste i faget, men Tolstoj kom ikkje godt overeins med dei. Tolstoj heldt på klasseskiljet mellom overklassa og mellomklassa, og fekk seg som aristokrat ikkje til å lika mellomklassa som dominerte desse krinsane. Han var òg imot vestleg påverknad, medan mange andre, som [[Ivan Turgenjev]], var stertk for slik påverknad. Turgenjev vart på den tida rekna som den største russiske forfattaren. Turgenjev, som på mange sett var rake motsetnaden til Tolstoj, ovundra han og omtalte Tolstojs stutte roman 1862 ''Kosakkene'' «som den beste historia skriven på vårt språk.» Tolstoj trudde lite på vestlege framsteg og kultur, og neisa ofte Turgenjev med kyniske utsegner. Den store usemja mellom Tolstoj og den litterære verda førte til slutt til ein stor krangel med Turgenjev i 1861. Han utfordra Turgenjev til duell, men bad i ettertid om orsaking. Episoden syner Tolstojs mangel på tolmod med andre og det han såg på som intellektuell uærlegdom. Dei einaste forfattarane han vart verande ven med var den konservative [[Afanasy Fet]], og den demokratiske slavofile [[Nikolaj Strakhov]], som både stod utanfor den dåverande hovudtanken i den litterære verda. I 1859 skipa han til ein skule for born av bønder i Jasnaja, og etterkvart tolv andre. Han skreiv òg mange historier for bondeborn. Undervisingeksperimentet hans varte ikkje lenge, men var ein inspirasjonskjelde for andre skulepedagogar. I 1862 gav Tolstoj ut eit pedagogisk tidsskrift, ''Jasnaja Poljana'', der han hevda at dei intellektuelle ikkje skulle undervisa bøndene, men snarare læra av dei. Han byrja meina at han ikkje fortente den rikdomen han hadde ervt, og vart røynd for stor generøsitet. Han tok ofte heimlause med seg heim til landsstaden sin, og gav ofte store summar til tiggarar når han var i byen. I 1861 sa han ja til å verta utnemnd som dommar. Tolstoj hadde på denne tida vend seg bort frå den tøyleslause livsstilen han hadde hatt tidlegare, og tenke no på å gifta seg. I 1856 fridde han for fyrste gong, og utan heppe, til Mlle Arsenjev. I 1860 vart han sterkt råka av at broren Nikolaj døydde. Jamvel om han hadde missa både foreldra og tantane sine som barn, rekna han broren sin død som hans fyrste møte med døden som ein uunngåeleg del av livet. Etter dette skreiv Tolstoj i dagboka si at han som trettifireåring ikkje kunne finna seg noka kone, sidan han no var for gamal og stygg. I 1862 fridde han til Sofia Andrejevna Behrs, og fekk ja til svar. Dei gifta seg 24. september same året. === Ekteskap og familie === [[Fil:Ge Sophia Tolstaya.jpg|mini|Sofia Tolstoj og dottera Aleksandra.]] Ekteskapet var ei av dei to viktigaste hendingane i Tolstojs liv. Han lengta etter den «naturlege» livsstilen han fann mellom bøndene, og særleg mellom [[kosakk]]ane som han levde mellom i Kaukasus. Ekteskapet gav han fri frå sjølvgranskinga. For han vart det vegen til ein meir stabil «naturleg» stode. Han byrja no tru på familieliv og det livet han vart fødd til. Dei fyrste femten åra av ekteskapet var Tolstoj vel nøgd, og denne livsfilosofien er eit tema i boka ''[[Krig og fred]]''. Kona Sofia var snautt meir enn ei jente då dei gifte seg, og var 16 år yngre enn han. Ho synte seg å vera ei dyktig husmor og ei god mor. På bryllaupsnatta gav Toltsoj henne dagbøkene sine, der han skildra sine seksuelle tilhøve til kvinnelege liveigne. Levin i ''[[Anna Karenina]]'' ter seg på same vis, og bed Kitty om å lesa dagbøkene hans, og dermed få kjenne feila hans. Tolstoj og Sofia Behrs fekk tolv born saman, fem av dei døydde tidleg. Sofia hjelpte husbonden med det litterære arbeidet hans. Ho skreiv av ''Krig og fred'', og hadde til slutt kopiert heile verket sju gonger. Familien hadde god råd, av di Tolstoj skøytte arven godt og tente på verka sine. Han kunne soleis forsyta den veksande familien. === Religiøs omvending === Tolstoj hadde støtt vore [[rasjonalisme|rasjonalist]], men då han skreiv sine største romanar byrja han tvila på rasjonalismen. Grunnfilosofien i ''Krig og Fred'' og ''Anna Karenina'', som han formulerte i ''Ispoved'' (''En bekjennelse'') som «at ein lyt leva slik at ein har det best mogleg for seg sjølv og familien», synte at han hadde gjeve opp rasjonalismen og godteke det grunnleggjande irrasjonelle ved livet. Ein kvar tanke om at ein kunne ha kontroll over sitt eige liv vart gjeve opp. Hovudtanken i ''Krig og fred'' er at ein skal godta sin plass i livet og gjera det best moglege ut av det. Men allereie i siste del av ''Anna Karenina'' syner ei aukande uro. Då han skreiv boka var han oppe i krisen som skulle enda i eit nytt religiøst og etisk syn. === Seinare liv === Kort etter at ''Skriftemål'' vart velkjend byrja Tolstoj å få læresveinar, fyrst mot sin eigen vilje. Den fyrste av desse var [[Vladimir Tsjertkov]], ein tidlegare offiser og grunnleggjar av Tolstoianarane. Han skildrast av [[D. S. Mirskij]] som ein «trongsynt fanatikar og ein hard, despotisk mann, som hadde stor påverknad på Tolstoj og fekk ein sentral stilling mellom disiplane hans.» Tolstoj knytte og band til kristenkommunist- og -anarkistsekter, som [[Doukhoborane]]. Trass sine uortodokse syn og stønad for Thoreau si doktrine om sivil ulydnad, fekk ikkje Tolstoj problem med styresmaktene, som ikkje ynskte dårleg internasjonalt omdøme. I [[1901]] vart han likevel [[ekskommunikasjon|ekskommunikert]] frå [[den russisk-ortodokse kyrkja]]. Dette vart dårleg motteke både i og utanfor Russland, sjølv om han i røynda allereie hadde gått bort frå trusretninga i den ortodokse kyrkja. Etter kvart som omdømet hans voks valdsamt i alle klasser, vart det danna tolstojanske samfunn i Russland som hadde som føremål å realisere Tolstojs religiøse doktrine. Dei siste to tiåra han levde hadde Toltsoj ein internasjonal status ingen forfattar hadde fått sidan [[Voltaire]]. Pilegrimar frå heile Russland flokka seg til Jasnaja Poljana for å sjå den gamle mannen. Med unnatak av yngstedottera Alexandra Tolstaya fylgde ikkje familien doktrinen hans. Særleg kona hans motsette seg dei nye ideane hans. Ho neitta å gje opp eigna si og heldt fast på plikta til å syta for den store familien. Tolstoj sa frå seg opphavsretten til sine seine verk, men måtte gje frå seg eigedoms- og opphavretten på tidlegare verk til kona. Dei siste åra av ekteskapet har vorte skildra av mellom anna [[A. N. Wilson]] som svært ulukkelege. Tolstoj hadde god helse, men vart alvorleg sjuk i [[1901]] og levde ei lang tid i Gaspra og Simeiz på [[Krimhalvøya|Krim]]. Han heldt fram med arbeidet og synte aldri teikn på minka kraft. Han vart stendig meir ukomfortabel med skilnaden mellom kommunismen han preika og det komfortable livet han levde med kona og borna, og meir og meir irritert på familien, og forlét til slutt familien og Jasnaja, i lag med dottera Aleksandra og lækjaren sin, med ukjend mål. Etter ei tid med mållaus vandring drog han mot eit konvent der systera hans var abbedisse, men laut måtte stansa på vegen, og døydde av kulde før han kom fram, anten [[9. november|9.]] eller [[20. november]] [[1910]]. Hav vart gravlagd i ei enkel grav i ein skog 500 meter frå Jasnaja Poljana. Tusen på tusen bønder kom for å oververa gravferda hans. == Litterære verk og karriere == [[Fil:Кутузов кившенко.jpeg|mini|Illustrasjon til ''Krig og fred''.]] Dei litterære verka til Tolstoj skildrar samfunnet han levde i. [[Matthew Arnold]] kommenterte at Tolstojs verk ikkje er kunst, men eit stykke av livet. [[Isaak Babel]] sa at «om verda sjølv kunne skriva, ville ho skriva som Tolstoj.» [[Virginia Woolf]] hov at Tolstoj var «den største av alle romanforfattarar» Dei fyrste større verka han gav ut var dei sjølvbiografiske romanane ''Barndom'', ''Gutteår'' og ''Ungdom'' (1852-1856). Dei skildrar ein rik landeigarson og hans gradvise forståing av skilnaden mellom han og bøndene. Tolstoj tok seinare i livet fråstand frå desse bøkene som sentimentale, men dei skildrar mykje av det tidlege livet hans. Tolstoj tente som andreløytnant i artilleriregimentet i [[Krimkrigen]], som han skildra i krigsskildringane ''Sevastopolfortellingene''. Kamprøynslene hans var med på å utvikla den pasifistiske filosofien hans, og gav han grunnlag for dei forferdelege krigsskildringane i dei seinare verka hans. ''Kosakkene'' (1863) er ein ufullført roman som skildrar det kosakkiske folket og deira liv gjennom historia om Dmitri Olenin, ein russisk aristokrat som vert hugteken av ei kosakk-jente. Romanen vart skildra av Ivan Turgenjev som «den beste teksten skriven på russisk.» ''Krig og fred'' (1869) vert rekna som ein av dei beste romanane nokon sinne skrive. Han inneheld 580 personar, somme historiske, somme oppdikta. Historia går frå familieliv til Napoleons hovudkvarter, hoffet hans [[Aleksander I av Russland]] og slagmarkene i [[Austerlitz]] og [[Borrodino]]. Romanen utforskar Tolstojs teori om historie, særleg kor liten skilnad det er mellom einskildindivid som [[Napoleon I]] eller Aleksander I. Tolstoj såg aldri på ''Krig og fred'' som ein roman, men snarare som eit prosaepos. ''Anna Karenina'' (1877), som Tolstoj såg på som sin fyrste roman, skildrar historiene om ei utru kvinne som er fanga av samfunnets skikkar, og ein filosofisk landeigar (svært likt Tolstoj) som arbeider i lag med bøndene og freistar betra liva deira. Hans siste roman var ''Oppstandelse'' utgjeven i (1899), som fortel om ein adelsmann som freistar få tilgjeving for ei synd han gjorde mange år tidlegare, og inneheld mange av Tolstojs livssyn. Ein kort roman, ''Hadsji Murat'' vart gjeve ut i 1912. Tolstoj skreiv òg nokre stuttare romanar, mellom anna 'Ein landeigars morgon' (1856), 'Familielukke' (1859]]), og 'Djevelen' (1889-1890). Tolstoj hadde heile livet interesse for born og barnelitteratur, og skreiv historier og fablar. Somme av fablane hans er omdiktingar av [[Æsops fablar]] og [[Hinduisme|hinduforteljingar]]. === Omdøme === Samtidas forfattarar hadde stor vørdnad for Tolstoj, og kytte mykje av han. [[Fjodor Dostojevskij]] såg på han som den største levande forfattaren, og etter å ha lese ''Krig og fred'' i omsetjing for fyrste gong skal [[Gustave Flaubert]] ha samanlikna han med [[William Shakespeare|Shakespeare]]. [[Ivan Turgenjev]] kalla Tolstoj ein «stor forfattar» og bad på dødsleiet sitt Tolstoj om ikkje å gjeva opp skrivinga. [[Anton Tsjekhov]], som ofte vitja Tolstoj, skreiv «når det finst ein Tolstoj i litteraturen er det lett å vera forfattar. Jamvel om du veit at du sjølv ikkje har gjort noko stort, so er ikkje dette so ille når Tolstoj gjer nok stort for alle. Det han gjer er prov på at all vona og arbeidet som vert lagt i litteraturen er verd noko.». Kritikarar og forfattarar i nyare tid held fram med å kyte av kunsten hans. [[Virginia Woolf]] kalla han «den største av alle romanforfattarar», og [[James Joyce]] skreiv at han «aldri er keisam, aldri uintelligent, aldri trøytt, aldri trøyttande, aldri teatralsk». Han fekk òg lovord av mellom andre [[Thomas Mann]], [[Marcel Proust]], [[William Faulkner]] og [[Vladimir Nabokov]], som såg på han som den største av alle russiske romanforfattarar, og like viktig mellom russiske forfattarar som [[Aleksandr Pusjkin]]. == Religiøse og politiske syn == [[Fil:Tolstoy by Repin 1901.jpg|mini|upright|Tolstoj i bondeklede. Måleri av [[Ilja Repin]] (1901).]] Då Tolstoj var om lag 50 år gamal gjekk han gjennom ein spirituell krise, og vurderte å ta sitt eige liv. Han skriv om denne krisa i ''Ispoved''' (''En bekjennelse''), og svara han kom fram til i 'Min religion', 'Guds rike er inni deg' og 'Samanfatting av evangelia'. === Sosialkristendom === I sitt seinare liv forkynte Tolstoj utelukkande om den moralske lærdomen i [[Evangelium|evangelia]]. Kristensynet hans var grunna i hovudsak på [[bergpreika]] og formaninga om å venda det andre kinnet til, som han såg som ei formaning om [[pasifisme]], [[ikkjevald]] og ikkje å gjera motstand. Han foddømde [[stat]]en som godkjende [[vald]] og [[korrupsjon]], og tok fråstand frå [[kyrkja]], som godkjende staten. Hans fråstand frå kvar form for tvang har fått mange kritikarar til å klassifisera livssynet hans som kristenanarki. === Kristenanarki === Tolstoj vert til vanleg rekna som ein [[anarkist]]. Sjølv kalla han seg ikkje anarkist, av di han knytte omgrepet til dei som ynskte å nytta vald til å endra samfunnet. Oppmodinga hans om ikkje å nytta vald i konfliktsituasjonar er òg teke frå hans syn på Jesu utsegner. Tolstoj påverka [[Mahatma Gandhi]] og hans ikkjevaldelege rørsle gjennom boka ''Tsarstvo Bozjiye vnutri vas'' ('Guds rike er inni deg'), som Gandhi las. Han var motstandar av privat eigedom og ekteskapet som institusjon, og priste seksuell forsaking, ideal som også den unge Gandhi heldt seg til. Tolstoj skreiv hundrevis av essay dei siste tjue åra han levde, kor han tek opp att anarkistisk kritikk av staten, og kyter av bøkene til [[Pjotr Kropotkin]] og [[Pierre-Joseph Proudhon|Proudhon]], medan han tok fråstand frå andre anarkistar si støtte til reformer gjennom valdsbruk. === Pasifisme === Trass skepsis til anarkistisk vald, valde Tolstoj å ta ein risk då han hjelpte med å dela ut forbode anarkistiske skriv, og las korrektur på ''En opprørers ord'' av Peter Kropotkin, som vart gjeve ut ulovleg i St. Petersburg i 1906. To år tidlegare, under [[Den russisk-japanske krigen]], gjekk Tolstoj offentleg ut mot krigen og skreiv til den japanske [[Buddhisme|buddhist]][[munk]]en [[Soyen Shaku]] i ein mislukka freistnad på å få skrive eit pasifistisk skriv frå både sider av krigen. Som resultat av eit brev med tittelen «Letter to a Hindoo», som Tolstoj skreiv i 1908 til ei indisk avis, byrja ei hyppig brevveksling mellom Tolstoj og [[Mahatma Gandhi|Mohandas Gandhi]], som var i [[Sør-Afrika]] og hadde byrja sin aktivisme. Gandhis offentlege stønad for ikkjevaldeleg motstand var mykje takka vere 'Guds rike er inni deg', som Gandhi skriv i sjølvbiografien sin, der han kallar Tolstoj «vår tids fremste talsmann for ikkjevald».<ref>"the greatest apostle of non-violence that the present age has produced".</ref> Brevvekslinga mellom dei varte berre eit år, frå [[oktober]] 1909 til Tolstoj døydde i [[1910]], men Gandhi kalla sin andre [[ashram]] i Sør-Afrika for «the Tolstoy Colony». Attåt trua på ikkjevald delte dei to syn på [[vegetarianisme]], som Tolstoj skreiv fleire essay om. Tolstoj gav òg stønad til [[esperanto]]rørsla. Tolstoj vart imponert av [[doukoborane]] og deira ikkjevaldelege tru, og skreiv om understykkinga av dei etter at dei brann våpna sine i fredsam protest i 1895. Han hjelpte dei emigrera til [[Canada]]. == Bibliografi == * ''[[Barndom av Tolstoj|Barndom]]'' (1852) * ''[[Gutteår]]'' (1854) * ''[[Ungdom av Tolstoj|Ungdom]]'' (1856) * ''[[Sevastopolfortellingene]]'' (1-3, 1855-56) * ''Kosakkene'' (1863) * ''Polikusjka'' (1863) * ''[[Krig og fred]]'' (1-4, 1867-69) * ''[[Anna Karenina]]'' (1873–77) * ''En bekjennelse'' (1879–82) * ''Historien om en hest'' (1885) * ''[[Ivan Iljitsj' død]]'' (1886) * ''Mørkets makt'' (1886) * ''Kreutzersonaten'' (1890) * ''Hva er kunsten?'' (1897–98) * ''Oppstandelse'' (1899) * ''Det levende liket'' (1900) * ''Hadji Murat'' (utgitt posthumt i 1910) * ''Guds rike finnes hos deg'' (først utgjeve på tysk i 1894) == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Leo Tolstoy|Leo Tolstoy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 4. august 2008.'' </div> ; Referansar {{Referansar}} == Bakgrunnsstoff == {{Wikikilden|namn=Forfatter:Leo Tolstoj}} {{Wikifrasar|Lev Tolstoj}} * {{Gutenberg author|Leo Tolstoy}} * [http://projekt.gutenberg.de/index.php?id=19&autorid=594 Verk av Leo Tolstoj] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20101222175914/http://projekt.gutenberg.de/index.php?id=19&autorid=594 |date=2010-12-22 }} på det tyske prosjekt Gutenberg * {{DNB-Portal|11864291X}} * [https://runeberg.org/den17demai/1894/0370.html Det gode hjarta] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Leo Tolstoj| ]] [[Kategori:Russiske forfattarar]] [[Kategori:Realistiske forfattarar]] cfau08c55fsdwefmajpz2il1m6xtrzm 3668813 3668779 2026-08-29T07:41:08Z Ranveig 39 /* Bakgrunnsstoff */ Kontekst 3668813 wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar}} '''Lev''' eller '''Leo Tolstoj''' ({{levde|9. september|1828|20. november|1910|Tolstoj, Lev Nikolajevitsj}}), eller eigentleg [[Greve|grev]] '''Lev Nikolajevitsj Tolstoj''',<ref>[[Kyrillisk skrift]] Лев Никола́евич Толсто́й {{Høyr liten|Ru-Lev Nikolayevich Tolstoy.ogg}}</ref> var ein [[Russland|russisk]] [[forfattar]] og [[aristokrat]] som utmerka seg for [[realismen|realistiske]] [[roman]]ar og [[novelle]]r. Dei mest kjende verka hans ''[[Krig og fred]]'' og ''[[Anna Karenina]]'' gjev ei brei og realistisk skildring av korleis det var å vere russar på [[1800-talet]]. Tolstoj hadde også andre talent, mellom anna skreiv han [[essay]] og [[drama]], og han laga ei [[skulereform]]. Dette gjorde til at han fekk svært høg innflytnad i den [[aristokrati]]ske Tolstoj-familien. Som moralfilosof var Tolstoj kjent for idéane om ikkje-valdeleg motstand, og desse påverka personar som [[Mahatma Gandhi]]<ref name=ResistNotEvil>Martin E. Hellman: «[http://www-ee.stanford.edu/~hellman/opinion/Resist_Not.html Resist Not Evil]» i Arun Gandhi [red.]: ''World Without Violence'' (M.K. Gandhi Institute, 1994).</ref> og [[Martin Luther King Jr.]] på 1900-talet. == Livsskildring == Tolstoj vart fødd [[9. september]] [[1828]] i [[Jasnaja Poljana]] i det sentrale [[Russland]]. Tolstojfamilien var ein gamal aristokratisk familie, og Tolstoj var høgst medviten klasseskiljet. === Oppvokster === [[Fil:Lev Nikolayevich Tolstoy 1848.jpg|mini|venstre|upright|Leo Tolstoj fotografert som 20-åring i 1848.]] Tolstoj voks opp i [[Moskva]] og [[Jasnaja Poljana]]. Han hadde to brør og ei syster. Mor hans døydde då han var to, og far hans då han var ni. Han fekk opplæring hjå tanta, Madame Ergolskij. I 1844 byrja Tolstoj lesa [[juss]] og [[orientalske språk]] ved universitetet i [[Kazan]]. Han gjekk snøgt trøytt på studiane, og forlét dei midt i eit semester. I 1849 busette han seg i Jasnaja Poljana, og freista vera til hjelp for bøndene der. Han fann snart ut at han var til liten nytte. Allereie frå denne tida syner dagboka hans at han trong rasjonalisering og moralsk stønad for vala han tok i livet. Dette skulle syna seg som eit dominerande tema heile livet hans. Det er òg i denne dagboka at me finn dei fyrste freistnadene på psykoanalytiske skildringar, som vart eit hovudverkemiddel i alle verka hans. === Militær karriere og dei fyrste verka === Det fyrste verket Tolstoj maksla var ei omsetjing av ''[[A Sentimental Journey Through France and Italy]]'', av [[Laurence Stern]]. Stern hadde stor påverknad på dei tidlege verka hans Tolstoj, jamvel om han seinare tok avstand frå han. I [[1851]] skreiv han si fyrste [[novelle]], ''A History of Yesterday''. Same året gav han opp livet i Moskva, der han hadde stor spelegjeld, og flytta attende til Kaukasus og verva seg i [[artilleriet]] i [[Tsjetsjenia]] som meinig, men av adeleg byrd. I [[1852]] fullførte han sin fyrste roman, ''Barndom'', og sendte han til Nikolaj Nekrasov for å få han gjeve ut. Tolstoj var lite nøgd med dei endringane som vart gjorde før romanen vart utgjeven, men boka vart særs vel motteke, og sikra Tolstoj ein plass i russisk litteratur, og i populært selskap. Medan han var i [[Sevastopol]] skreiv han ei rekkje slagsskildringar, ''[[Sevastopolfortellingene]]'', som reknast som hans fyrste freistnad på å bruka dei teknikkane han seinare nytta i [[Krig og Fred]]. Skildringane vart gjevne ut månadleg i same tidsskrift som ''Barndom'' medan Sevastopol framleis var kringsett, og interessa i Tolstoj auka valdsamt. Snart etter fortet i Sevastopol fall tok Tolstoj permisjon og drog til [[St. Petersburg]] og [[Moskva]]. Året etter forlét han hæren. === Opp til ekteskapet === Tolstoj var i tida frå 1865 til 1861 i St. Petersburg, Moskva, Jasnaja Poljana og utlandet. Han reiste ut av Russland i 1857 og igjen i 1860-1861, og vende attende skuffa over kor sjølvoppteken og materialistisk den europeiske mellomklassa var. Dette skreiv han om i novella ''Lucerne'', og i ''Tre som dør''. Desse åra etter [[Krimkrigen]] var den einaste tida då Tolstoj menga seg med andre litterære. Han vart varmt motteken av litteraturkrinsar i St. Petersburg og Moskva, som såg på han som ein av dei fremste i faget, men Tolstoj kom ikkje godt overeins med dei. Tolstoj heldt på klasseskiljet mellom overklassa og mellomklassa, og fekk seg som aristokrat ikkje til å lika mellomklassa som dominerte desse krinsane. Han var òg imot vestleg påverknad, medan mange andre, som [[Ivan Turgenjev]], var stertk for slik påverknad. Turgenjev vart på den tida rekna som den største russiske forfattaren. Turgenjev, som på mange sett var rake motsetnaden til Tolstoj, ovundra han og omtalte Tolstojs stutte roman 1862 ''Kosakkene'' «som den beste historia skriven på vårt språk.» Tolstoj trudde lite på vestlege framsteg og kultur, og neisa ofte Turgenjev med kyniske utsegner. Den store usemja mellom Tolstoj og den litterære verda førte til slutt til ein stor krangel med Turgenjev i 1861. Han utfordra Turgenjev til duell, men bad i ettertid om orsaking. Episoden syner Tolstojs mangel på tolmod med andre og det han såg på som intellektuell uærlegdom. Dei einaste forfattarane han vart verande ven med var den konservative [[Afanasy Fet]], og den demokratiske slavofile [[Nikolaj Strakhov]], som både stod utanfor den dåverande hovudtanken i den litterære verda. I 1859 skipa han til ein skule for born av bønder i Jasnaja, og etterkvart tolv andre. Han skreiv òg mange historier for bondeborn. Undervisingeksperimentet hans varte ikkje lenge, men var ein inspirasjonskjelde for andre skulepedagogar. I 1862 gav Tolstoj ut eit pedagogisk tidsskrift, ''Jasnaja Poljana'', der han hevda at dei intellektuelle ikkje skulle undervisa bøndene, men snarare læra av dei. Han byrja meina at han ikkje fortente den rikdomen han hadde ervt, og vart røynd for stor generøsitet. Han tok ofte heimlause med seg heim til landsstaden sin, og gav ofte store summar til tiggarar når han var i byen. I 1861 sa han ja til å verta utnemnd som dommar. Tolstoj hadde på denne tida vend seg bort frå den tøyleslause livsstilen han hadde hatt tidlegare, og tenke no på å gifta seg. I 1856 fridde han for fyrste gong, og utan heppe, til Mlle Arsenjev. I 1860 vart han sterkt råka av at broren Nikolaj døydde. Jamvel om han hadde missa både foreldra og tantane sine som barn, rekna han broren sin død som hans fyrste møte med døden som ein uunngåeleg del av livet. Etter dette skreiv Tolstoj i dagboka si at han som trettifireåring ikkje kunne finna seg noka kone, sidan han no var for gamal og stygg. I 1862 fridde han til Sofia Andrejevna Behrs, og fekk ja til svar. Dei gifta seg 24. september same året. === Ekteskap og familie === [[Fil:Ge Sophia Tolstaya.jpg|mini|Sofia Tolstoj og dottera Aleksandra.]] Ekteskapet var ei av dei to viktigaste hendingane i Tolstojs liv. Han lengta etter den «naturlege» livsstilen han fann mellom bøndene, og særleg mellom [[kosakk]]ane som han levde mellom i Kaukasus. Ekteskapet gav han fri frå sjølvgranskinga. For han vart det vegen til ein meir stabil «naturleg» stode. Han byrja no tru på familieliv og det livet han vart fødd til. Dei fyrste femten åra av ekteskapet var Tolstoj vel nøgd, og denne livsfilosofien er eit tema i boka ''[[Krig og fred]]''. Kona Sofia var snautt meir enn ei jente då dei gifte seg, og var 16 år yngre enn han. Ho synte seg å vera ei dyktig husmor og ei god mor. På bryllaupsnatta gav Toltsoj henne dagbøkene sine, der han skildra sine seksuelle tilhøve til kvinnelege liveigne. Levin i ''[[Anna Karenina]]'' ter seg på same vis, og bed Kitty om å lesa dagbøkene hans, og dermed få kjenne feila hans. Tolstoj og Sofia Behrs fekk tolv born saman, fem av dei døydde tidleg. Sofia hjelpte husbonden med det litterære arbeidet hans. Ho skreiv av ''Krig og fred'', og hadde til slutt kopiert heile verket sju gonger. Familien hadde god råd, av di Tolstoj skøytte arven godt og tente på verka sine. Han kunne soleis forsyta den veksande familien. === Religiøs omvending === Tolstoj hadde støtt vore [[rasjonalisme|rasjonalist]], men då han skreiv sine største romanar byrja han tvila på rasjonalismen. Grunnfilosofien i ''Krig og Fred'' og ''Anna Karenina'', som han formulerte i ''Ispoved'' (''En bekjennelse'') som «at ein lyt leva slik at ein har det best mogleg for seg sjølv og familien», synte at han hadde gjeve opp rasjonalismen og godteke det grunnleggjande irrasjonelle ved livet. Ein kvar tanke om at ein kunne ha kontroll over sitt eige liv vart gjeve opp. Hovudtanken i ''Krig og fred'' er at ein skal godta sin plass i livet og gjera det best moglege ut av det. Men allereie i siste del av ''Anna Karenina'' syner ei aukande uro. Då han skreiv boka var han oppe i krisen som skulle enda i eit nytt religiøst og etisk syn. === Seinare liv === Kort etter at ''Skriftemål'' vart velkjend byrja Tolstoj å få læresveinar, fyrst mot sin eigen vilje. Den fyrste av desse var [[Vladimir Tsjertkov]], ein tidlegare offiser og grunnleggjar av Tolstoianarane. Han skildrast av [[D. S. Mirskij]] som ein «trongsynt fanatikar og ein hard, despotisk mann, som hadde stor påverknad på Tolstoj og fekk ein sentral stilling mellom disiplane hans.» Tolstoj knytte og band til kristenkommunist- og -anarkistsekter, som [[Doukhoborane]]. Trass sine uortodokse syn og stønad for Thoreau si doktrine om sivil ulydnad, fekk ikkje Tolstoj problem med styresmaktene, som ikkje ynskte dårleg internasjonalt omdøme. I [[1901]] vart han likevel [[ekskommunikasjon|ekskommunikert]] frå [[den russisk-ortodokse kyrkja]]. Dette vart dårleg motteke både i og utanfor Russland, sjølv om han i røynda allereie hadde gått bort frå trusretninga i den ortodokse kyrkja. Etter kvart som omdømet hans voks valdsamt i alle klasser, vart det danna tolstojanske samfunn i Russland som hadde som føremål å realisere Tolstojs religiøse doktrine. Dei siste to tiåra han levde hadde Toltsoj ein internasjonal status ingen forfattar hadde fått sidan [[Voltaire]]. Pilegrimar frå heile Russland flokka seg til Jasnaja Poljana for å sjå den gamle mannen. Med unnatak av yngstedottera Alexandra Tolstaya fylgde ikkje familien doktrinen hans. Særleg kona hans motsette seg dei nye ideane hans. Ho neitta å gje opp eigna si og heldt fast på plikta til å syta for den store familien. Tolstoj sa frå seg opphavsretten til sine seine verk, men måtte gje frå seg eigedoms- og opphavretten på tidlegare verk til kona. Dei siste åra av ekteskapet har vorte skildra av mellom anna [[A. N. Wilson]] som svært ulukkelege. Tolstoj hadde god helse, men vart alvorleg sjuk i [[1901]] og levde ei lang tid i Gaspra og Simeiz på [[Krimhalvøya|Krim]]. Han heldt fram med arbeidet og synte aldri teikn på minka kraft. Han vart stendig meir ukomfortabel med skilnaden mellom kommunismen han preika og det komfortable livet han levde med kona og borna, og meir og meir irritert på familien, og forlét til slutt familien og Jasnaja, i lag med dottera Aleksandra og lækjaren sin, med ukjend mål. Etter ei tid med mållaus vandring drog han mot eit konvent der systera hans var abbedisse, men laut måtte stansa på vegen, og døydde av kulde før han kom fram, anten [[9. november|9.]] eller [[20. november]] [[1910]]. Hav vart gravlagd i ei enkel grav i ein skog 500 meter frå Jasnaja Poljana. Tusen på tusen bønder kom for å oververa gravferda hans. == Litterære verk og karriere == [[Fil:Кутузов кившенко.jpeg|mini|Illustrasjon til ''Krig og fred''.]] Dei litterære verka til Tolstoj skildrar samfunnet han levde i. [[Matthew Arnold]] kommenterte at Tolstojs verk ikkje er kunst, men eit stykke av livet. [[Isaak Babel]] sa at «om verda sjølv kunne skriva, ville ho skriva som Tolstoj.» [[Virginia Woolf]] hov at Tolstoj var «den største av alle romanforfattarar» Dei fyrste større verka han gav ut var dei sjølvbiografiske romanane ''Barndom'', ''Gutteår'' og ''Ungdom'' (1852-1856). Dei skildrar ein rik landeigarson og hans gradvise forståing av skilnaden mellom han og bøndene. Tolstoj tok seinare i livet fråstand frå desse bøkene som sentimentale, men dei skildrar mykje av det tidlege livet hans. Tolstoj tente som andreløytnant i artilleriregimentet i [[Krimkrigen]], som han skildra i krigsskildringane ''Sevastopolfortellingene''. Kamprøynslene hans var med på å utvikla den pasifistiske filosofien hans, og gav han grunnlag for dei forferdelege krigsskildringane i dei seinare verka hans. ''Kosakkene'' (1863) er ein ufullført roman som skildrar det kosakkiske folket og deira liv gjennom historia om Dmitri Olenin, ein russisk aristokrat som vert hugteken av ei kosakk-jente. Romanen vart skildra av Ivan Turgenjev som «den beste teksten skriven på russisk.» ''Krig og fred'' (1869) vert rekna som ein av dei beste romanane nokon sinne skrive. Han inneheld 580 personar, somme historiske, somme oppdikta. Historia går frå familieliv til Napoleons hovudkvarter, hoffet hans [[Aleksander I av Russland]] og slagmarkene i [[Austerlitz]] og [[Borrodino]]. Romanen utforskar Tolstojs teori om historie, særleg kor liten skilnad det er mellom einskildindivid som [[Napoleon I]] eller Aleksander I. Tolstoj såg aldri på ''Krig og fred'' som ein roman, men snarare som eit prosaepos. ''Anna Karenina'' (1877), som Tolstoj såg på som sin fyrste roman, skildrar historiene om ei utru kvinne som er fanga av samfunnets skikkar, og ein filosofisk landeigar (svært likt Tolstoj) som arbeider i lag med bøndene og freistar betra liva deira. Hans siste roman var ''Oppstandelse'' utgjeven i (1899), som fortel om ein adelsmann som freistar få tilgjeving for ei synd han gjorde mange år tidlegare, og inneheld mange av Tolstojs livssyn. Ein kort roman, ''Hadsji Murat'' vart gjeve ut i 1912. Tolstoj skreiv òg nokre stuttare romanar, mellom anna 'Ein landeigars morgon' (1856), 'Familielukke' (1859]]), og 'Djevelen' (1889-1890). Tolstoj hadde heile livet interesse for born og barnelitteratur, og skreiv historier og fablar. Somme av fablane hans er omdiktingar av [[Æsops fablar]] og [[Hinduisme|hinduforteljingar]]. === Omdøme === Samtidas forfattarar hadde stor vørdnad for Tolstoj, og kytte mykje av han. [[Fjodor Dostojevskij]] såg på han som den største levande forfattaren, og etter å ha lese ''Krig og fred'' i omsetjing for fyrste gong skal [[Gustave Flaubert]] ha samanlikna han med [[William Shakespeare|Shakespeare]]. [[Ivan Turgenjev]] kalla Tolstoj ein «stor forfattar» og bad på dødsleiet sitt Tolstoj om ikkje å gjeva opp skrivinga. [[Anton Tsjekhov]], som ofte vitja Tolstoj, skreiv «når det finst ein Tolstoj i litteraturen er det lett å vera forfattar. Jamvel om du veit at du sjølv ikkje har gjort noko stort, so er ikkje dette so ille når Tolstoj gjer nok stort for alle. Det han gjer er prov på at all vona og arbeidet som vert lagt i litteraturen er verd noko.». Kritikarar og forfattarar i nyare tid held fram med å kyte av kunsten hans. [[Virginia Woolf]] kalla han «den største av alle romanforfattarar», og [[James Joyce]] skreiv at han «aldri er keisam, aldri uintelligent, aldri trøytt, aldri trøyttande, aldri teatralsk». Han fekk òg lovord av mellom andre [[Thomas Mann]], [[Marcel Proust]], [[William Faulkner]] og [[Vladimir Nabokov]], som såg på han som den største av alle russiske romanforfattarar, og like viktig mellom russiske forfattarar som [[Aleksandr Pusjkin]]. == Religiøse og politiske syn == [[Fil:Tolstoy by Repin 1901.jpg|mini|upright|Tolstoj i bondeklede. Måleri av [[Ilja Repin]] (1901).]] Då Tolstoj var om lag 50 år gamal gjekk han gjennom ein spirituell krise, og vurderte å ta sitt eige liv. Han skriv om denne krisa i ''Ispoved''' (''En bekjennelse''), og svara han kom fram til i 'Min religion', 'Guds rike er inni deg' og 'Samanfatting av evangelia'. === Sosialkristendom === I sitt seinare liv forkynte Tolstoj utelukkande om den moralske lærdomen i [[Evangelium|evangelia]]. Kristensynet hans var grunna i hovudsak på [[bergpreika]] og formaninga om å venda det andre kinnet til, som han såg som ei formaning om [[pasifisme]], [[ikkjevald]] og ikkje å gjera motstand. Han foddømde [[stat]]en som godkjende [[vald]] og [[korrupsjon]], og tok fråstand frå [[kyrkja]], som godkjende staten. Hans fråstand frå kvar form for tvang har fått mange kritikarar til å klassifisera livssynet hans som kristenanarki. === Kristenanarki === Tolstoj vert til vanleg rekna som ein [[anarkist]]. Sjølv kalla han seg ikkje anarkist, av di han knytte omgrepet til dei som ynskte å nytta vald til å endra samfunnet. Oppmodinga hans om ikkje å nytta vald i konfliktsituasjonar er òg teke frå hans syn på Jesu utsegner. Tolstoj påverka [[Mahatma Gandhi]] og hans ikkjevaldelege rørsle gjennom boka ''Tsarstvo Bozjiye vnutri vas'' ('Guds rike er inni deg'), som Gandhi las. Han var motstandar av privat eigedom og ekteskapet som institusjon, og priste seksuell forsaking, ideal som også den unge Gandhi heldt seg til. Tolstoj skreiv hundrevis av essay dei siste tjue åra han levde, kor han tek opp att anarkistisk kritikk av staten, og kyter av bøkene til [[Pjotr Kropotkin]] og [[Pierre-Joseph Proudhon|Proudhon]], medan han tok fråstand frå andre anarkistar si støtte til reformer gjennom valdsbruk. === Pasifisme === Trass skepsis til anarkistisk vald, valde Tolstoj å ta ein risk då han hjelpte med å dela ut forbode anarkistiske skriv, og las korrektur på ''En opprørers ord'' av Peter Kropotkin, som vart gjeve ut ulovleg i St. Petersburg i 1906. To år tidlegare, under [[Den russisk-japanske krigen]], gjekk Tolstoj offentleg ut mot krigen og skreiv til den japanske [[Buddhisme|buddhist]][[munk]]en [[Soyen Shaku]] i ein mislukka freistnad på å få skrive eit pasifistisk skriv frå både sider av krigen. Som resultat av eit brev med tittelen «Letter to a Hindoo», som Tolstoj skreiv i 1908 til ei indisk avis, byrja ei hyppig brevveksling mellom Tolstoj og [[Mahatma Gandhi|Mohandas Gandhi]], som var i [[Sør-Afrika]] og hadde byrja sin aktivisme. Gandhis offentlege stønad for ikkjevaldeleg motstand var mykje takka vere 'Guds rike er inni deg', som Gandhi skriv i sjølvbiografien sin, der han kallar Tolstoj «vår tids fremste talsmann for ikkjevald».<ref>"the greatest apostle of non-violence that the present age has produced".</ref> Brevvekslinga mellom dei varte berre eit år, frå [[oktober]] 1909 til Tolstoj døydde i [[1910]], men Gandhi kalla sin andre [[ashram]] i Sør-Afrika for «the Tolstoy Colony». Attåt trua på ikkjevald delte dei to syn på [[vegetarianisme]], som Tolstoj skreiv fleire essay om. Tolstoj gav òg stønad til [[esperanto]]rørsla. Tolstoj vart imponert av [[doukoborane]] og deira ikkjevaldelege tru, og skreiv om understykkinga av dei etter at dei brann våpna sine i fredsam protest i 1895. Han hjelpte dei emigrera til [[Canada]]. == Bibliografi == * ''[[Barndom av Tolstoj|Barndom]]'' (1852) * ''[[Gutteår]]'' (1854) * ''[[Ungdom av Tolstoj|Ungdom]]'' (1856) * ''[[Sevastopolfortellingene]]'' (1-3, 1855-56) * ''Kosakkene'' (1863) * ''Polikusjka'' (1863) * ''[[Krig og fred]]'' (1-4, 1867-69) * ''[[Anna Karenina]]'' (1873–77) * ''En bekjennelse'' (1879–82) * ''Historien om en hest'' (1885) * ''[[Ivan Iljitsj' død]]'' (1886) * ''Mørkets makt'' (1886) * ''Kreutzersonaten'' (1890) * ''Hva er kunsten?'' (1897–98) * ''Oppstandelse'' (1899) * ''Det levende liket'' (1900) * ''Hadji Murat'' (utgitt posthumt i 1910) * ''Guds rike finnes hos deg'' (først utgjeve på tysk i 1894) == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Leo Tolstoy|Leo Tolstoy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 4. august 2008.'' </div> ; Referansar {{Referansar}} == Bakgrunnsstoff == {{Wikikilden|namn=Forfatter:Leo Tolstoj}} {{Wikifrasar|Lev Tolstoj}} * {{Gutenberg author|Leo Tolstoy}} * [http://projekt.gutenberg.de/index.php?id=19&autorid=594 Verk av Leo Tolstoj] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20101222175914/http://projekt.gutenberg.de/index.php?id=19&autorid=594 |date=2010-12-22 }} på det tyske prosjekt Gutenberg * {{DNB-Portal|11864291X}} * [https://runeberg.org/den17demai/1894/0370.html Det gode hjarta] i ''Den 17de Mai'' frå 1894 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Leo Tolstoj| ]] [[Kategori:Russiske forfattarar]] [[Kategori:Realistiske forfattarar]] orejpl9ui427e9oqcnwhh00uei9gaf3 Sofus Arctander 0 106866 3668854 3234065 2026-08-29T10:04:10Z Johshh 122989 Nbsøk 3668854 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar | bilete = 32527 Sofus Arctander.jpg | bilettekst = Sofus Arctander{{foto|R. Ovesen / [[Oslo Museum]]}} | parti = [[Venstre]] og [[Frisindede Venstre]] | verv = Ordførar i Hadsel | periode = 1875–1879 | føregjengar = | etterfylgjar = | verv2 = Indreminister | periode2 = 26. juni 1884–17. februar 1888 | regjering2 = [[Regjeringa Sverdrup]] | føregjengar2 = [[Jacob Stang]] | etterfylgjar2 = [[Walter Scott Dahl]] | verv3 = Handelsminister | periode3 = 11. mars 1905–38. oktober 1907 | regjering3 = [[Regjeringa Michelsen]] | føregjengar3 = [[Benjamin Vogt]] | etterfylgjar3 = | verv4 = Handelsminister | periode4 = 28. oktober 1907–19. mars 1908 | regjering4 = [[Regjeringa Løvland]] | føregjengar4 = | etterfylgjar4 = [[Lars Abrahamsen]] | verv5 = Handelsminister | periode5 = 2. februar 1910–11. juni 1910 | regjering5 = [[Regjeringa Konow]] | føregjengar5 = [[Lars Abrahamsen]] | etterfylgjar5 = [[Bernhard Brænne]] | commons = Sofus Arctander }} '''Sofus Anton Birger Arctander''' ({{levde|22. januar|1845|11. august|1924|Arctander, Sofus}})<ref group=note><small>Arctander døydde på Lifjell i Telemark ein dag i august 1924. Ein kjenner ikkje datoen, da han hadde vore sakna nokre dagar da han vart funne død. Hos Lokalhistoriewiki går det fram at han forsvann 11. august og vart funne død 16. august. I artikkelen er det referanse til ein artikkel i Aftenposten frå 16. august 1924.</small></ref><ref name="Lokalhist-Arctander">{{Kjelde www |url = http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sofus_Arctander|tittel = Sofus Arctander |vitja = 2017-07-03|utgjevar = Lokalhistoriewiki}}</ref><ref name="Regjeringa-Arctander">{{Kjelde www |url = https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/sofus-anton-birger-arctander/id463474/|tittel = Sofus Arctander |vitja = 2017-07-03|utgjevar = Regjeringa.no}}</ref> var ein norsk politikar, lærar og [[sorenskrivar]]. [[Nils Arctander]] var bror hans. Som politikar representerte han partiet [[Venstre]] på [[Stortinget]] i fleire periodar. Han arbeidde som fullmektig og sorenskrivar i [[Lofoten]]. Han var ordførar i [[Hadsel]] 1875–1878, frå 1879 var han stortingsmann.<ref name="Regjeringa-Arctander"/> Arctander var [[Indredepartementet|indreminister]] i [[Johan Sverdrups regjering]] (1884–88) og [[Handelsdepartementet|handelsminister]] i [[Christian Michelsens regjering]] frå 1905, frå 31. august til 23. september [[1905]] var han konstituert statsminister. Han var handelsminister i [[Regjeringa Løvland]] 28. oktober 1907–19. mars 1908 og i [[Regjeringa Konow]] 2. februar 1910–11. juni 1910.<ref name="Regjeringa-Arctander"/> Andre verv han hadde var borgarmeister i [[Bergen]], tollskrivar i [[Oslo]] og president i [[Odelstinget]]. Han var aktiv i [[Nordlendingenes Forening]]. I 1912 fekk han [[Petter Dass-medaljen]]. Arctander vart 1. juli 1887 utnemnd til kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] «for fortjenstfuld embedsvirksomhed». == Kjelder == <references/> * {{PolSys|10145}} === Fotnotar === <references group="note"> </references> == Bakgrunnsstoff == * {{Nbsøk|Arctander, Sofus|bøker av}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske innanriksministrar]] [[Kategori:Norske handelsministrar]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Sverdrup]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Michelsen]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Løvland]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Konow]] [[Kategori:Venstrestatsrådar]] [[Kategori:Frisinnede Venstre-statsrådar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1880-1882]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1889-1891]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1901-1903]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1904-1906]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nordland]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Ordførarar i Hadsel]] [[Kategori:Venstreordførarar i Nordland]] [[Kategori:Gravlagde på Vår Frelsers gravlund]] [[Kategori:Folk frå Hadsel]] 74om9hu5kna1av491wnm62pib67qqwt Vologdaelva 0 108675 3668777 3663485 2026-08-28T16:22:08Z ~2026-46877-42 158379 mesa 3668777 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |munning = [[Sukhona]] |land = Russland |lengd = 155 |nedslagsfelt = 3030 }} '''Vologda''' ([[russisk]] Вологда) er ei elv i [[Vologda oblast]] i [[Russland]]. Ho er ei av sideelvane til [[Sukhona]] frå høgre og har ei lengd på 155&nbsp;km. [[Nedslagsfelt]]et hennar er 3030 [[km²]]. Elva kan nyttast til skipsfart frå der elva renn saman med [[Tosjnja|Mesja , Tosjnja]]. Byen [[Vologda]] ligg ved elva. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vologda River|Vologda River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. september 2008.'' </div> [[Kategori:Elvar i Vologda oblast]] [[Kategori:Elvar i Russland]] qu4bujkrzgggjwrkvgkslvfofxmp0ee Rovfuglar 0 131541 3668848 3664696 2026-08-29T08:23:13Z Ranveig 39 3668848 wikitext text/x-wiki [[Fil:Pandion haliaetus -San Francisco Bay, California, USA-eating fish-8 (1).jpg|mini|Ei [[fiskeørn]] i [[California]] et av ein fisk. Med hjelp av det kraftige, bøygde [[nebbet]] riv ho opp [[kjøt]]et, og ho held byttet med dei kraftige klørne{{foto|Simon Carrasco}}]] '''Rovfuglar''' er [[fuglar]] som i regelen jaktar føde i flukt eller med åtak frå lufta, med hjelp av spesialiserte sansar, særskilt [[syn]]ssansen. Dette er fuglar som jaktar [[virveldyr]], inkludert andre fuglar. Klørne og nebba har tendens til å vere relativt store, kraftige og tilpassa for oppriving av [[kjøt]]. I dei fleste tilfella er hoene monaleg større enn hannane. På grunn av levesettet, ofte på toppen av næringskjeda, står dei overfor ulike trugsmål. Mange fugleartar kan sjåast på som delvis eller utelukkande predatoriske, men som omgrep i [[ornitologi]] gjeld ''rovfugl'' berre ei avgrensa mengd fuglefamiliar som lista nedanfor. == Definisjon == [[Fil:RaptorialSilhouettes no.svg|mini|høgre|Nokre typiske silhuettar av rovfuglar:<br /> * [[Lammegribb]], ''Gypaetus barbatus''<br /> * ''[[Gyps]]''-gribbar, t.d. [[skjelgribb]]<br /> * [[Gjøglarørn]], ''Terathopius ecaudatus''<br /> * ''[[Fugleslekta Aquila|Aquila]]''-ørner, t.d. [[kongeørn]]<br /> * ''[[Buteo]]''-våkar, t.d. [[fjellvåk]]<br /> * [[Kjerrhaukar]], t.d. [[sivhauk]]<br /> * ''[[Milvus]]''-glentar, t.d. [[glente]]<br /> * [[Svaleglente]], ''Elanoides forficatus''<br /> * [[Falkar]], t.d. [[tårnfalk]]<br /> * ''[[Accipiter]]''-haukar, t.d. [[hønsehauk]] ]] I vidaste tyding kan rovfuglar omfatte fuglar som jaktar og lever av dyr, òg dei som et svært små [[insekt]].<ref name=Burton>{{cite book|title=Birds of Prey|page=8|first=Philip|last=Burton|others=illustrated by Boyer, Trevor; Ellis, Malcolm; Thelwell, David|publisher=Gallery Books|year=1989|isbn=0831763817}}</ref> Innanfor ornitologien, og definisjonen brukt her, har omgrepet ei smalare tyding: fuglar som har [[Fuglesyn|svært god synssans]] for å lokalisere byttedyr, sterke føter for å halde byttet og eit sterkt, bøygd nebb for å rive kjøtet.<ref name=Perrins>{{cite book|title=The Encyclopaedia of Birds|page=102|publisher=Guild Publishing|editor1-first=Christopher, M| editor1-last=Perrins| editor2-first=Alex, L. A.| editor2-last=Middleton|year=1984}}</ref> Dei fleste rovfuglane har òg sterke, kurva klør for å fange eller drepe byttedyr.<ref name=Perrins/> Rovfuglar tar i regelen virveldyr som vanlegvis er ganske store i høve til storleiken på rovfuglen.<ref name=Burton/> Dei fleste et òg [[åtsel]], særleg har gribbar og kondorar kadaver som viktigaste matkjelde.<ref name=Perrins/> På dette viset utelukkar den smalare definisjonen [[storkar]] og [[måsar]] som kan ete ganske store fiskar, blant anna fordi desse fuglane fangar og drep byttet heilt med nebbet.<ref name=Burton/> Tilsvarande ekskluderer dette [[Jofamilien|joar]] som tar fuglar, [[pingvinar]] som et fisk, og virveldyretande [[kokaburraer]]. I skriftleg faglege framstillingar, inkludert på norsk, er [[ugle]]ne ikkje alltid rekna som del av omgrepet rovfuglar. I 2019 publiserte ei gruppe forskarar ein artikkel med framlegg om å inkludere ugler (Strigiformes) og seriemaer (Cariamiformes). Artikkelen diskuterer verde av presis og overeins terminologi, og konkluderer med ein definisjon som legg vekt på evolusjonær historie, [[fylogeni]], meir enn [[morfologi]] og [[økologi]] for å definere omgrepet.<ref name="mcclure"/> Den nye definisjonen er referert i [[Store norske leksikon]].<ref name="snl"/> == Skildring == Dagaktive og nattaktive rovfuglar har sterke bein og føter med rovklør og ei kraftig bakklo. Nesten alle er kjøtetande, dei jaktar med synet i dagslys eller i tussmørker. Dei kan ha særs lang levetid, og dei fleste har låg reproduksjonsrate. Rovfuglungar veks særs fort fram til dei er flygedyktige, deretter får dei mat ved reiret i tre–åtte veker etter første flygeturen. Det tar frå eitt til tre år før dei er forplantingsdyktige. Kjønna har tydeleg ulik storleik, hos somme artar kan hoer ha over dobbelt vekt av hannen si vekt. Meir typisk er hannen ein tredel under storleiken til hoer. [[Kjønnsdimorfisme]]n er vanlegvis mest ekstrem hos spesialiserte fugleetarar, som haukane i slekta ''[[Accipiter]]'', men han vere heilt fråverande hos [[gribbar]]. I hovudregelen er rovfuglar [[Monogami|monogame]], dei kan finne ny partnar om den gamle døyr. == Rovfuglane == Etter definisjonen over blir følgjande familiar av fuglar rekna med i omgrepet rovfuglar på norsk: Ordenen [[haukefuglar]] * [[kondorfamilien]], ''Cathartidae'', sju artar kondorar i [[Amerika]], inkludert [[andeskondor]] * [[fiskeørnfamilien]], to artar, [[fiskeørner]], på alle [[kontinent]]a på [[jorda]] unntatt [[Antarktis]] * [[haukefamilien]], ''Accipitridae'' med 255 artar av [[haukar]], [[glentar]], [[gribbar]], [[våkar]], [[ørner]], [[kjerrhaukar]] og [[vepsevåkar]] * [[sekretærfuglfamilien]], ''Sagittariidae'', ein art, [[sekretærfugl]], i [[Afrika]] Ordenen [[ugler]] * [[tårnuglefamilien]], Tytonidae er ei gruppe på 20 artar, vidt spreidd, men finst ikkje i store delar av Asia * [[uglefamilien]], Strigidae er over 210 små til mellomstore predatorar med kosmopolitisk utbreiing Ordenen [[seriemaer]] * [[seriemafamilien]], Cariamidae: To store artar som lever i sentrale og austlege [[Sør-Amerika]], dei einaste gjenlevande etterkommarar av dei utdøydde «terrorfuglane» (Phorusrhacidae) som kunne bli opptil tre meter høge Ordenen [[falkefuglar]] * [[falkefamilien]], Falconidae, med totalt 63 artar == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger delvis på «[[:en:Bird of prey|Bird of prey]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. januar 2011.'' </div> ;Referansar {{reflist|refs= <ref name="mcclure">Christopher J. W. McClure, Sarah E. Schulwitz, David L. Anderson, Bryce W. Robinson, Elizabeth K. Mojica, Jean-Francois Therrien, M. David Oleyar, og Jeff Johnson "''Commentary: Defining Raptors and Birds of Prey,''" Journal of Raptor Research 53(4), 419-430, (11. november 2019). https://doi.org/10.3356/0892-1016-53.4.419</ref> <ref name="snl">{{snl|rovfugler|rovfugler|ref=ja}}</ref> }} {{fuglar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rovfuglar| ]] [[Kategori:Fuglar]] 0gts0qow8ctn4z64vgk0btoz9mq3v0c Adolf Arctander 0 144728 3668794 3598867 2026-08-28T19:26:14Z Johshh 122989 Nbsøk og Død lenkje 3668794 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Adolf Maurits Steenbuch Arctander''' ({{levde|23. oktober|1847|25. juli|1919|Arctander, Adolf Maurits Stenbock|fødestad= i [[Hadsel kommune|Hadsel]] i [[Vesterålen]]|dødsstad= på [[Vettre]] i [[Asker]]}}) var ein norsk [[teologi|teolog]], [[folkehøgskule]]styrar og [[omsetjar]]. Han var syskenbarn av statsråd [[Sofus Arctander]] (1845–1924). Arctander vart [[cand.theol.]] ved [[Universitetet i Kristiania]] i [[1872]], men helsa hans gjorde til at han i staden for å praktisere teologi veksla mellom skulearbeid, hagestell og litterært arbeid gjennom livet sitt. Han gjekk også den tredelte naturkunnskapslinja, der eit av faga var [[botanikk]].<ref name="Bio">Sjølvbiografi i ''[[Ung-Norig]]''.</ref> I perioden 1877–1880 var han lærar ved [[Ullensvang]] folkehøiskole, frå 1887–92 styrte han [[Telemark]]s folkehøgskule og frå 1888 eit friseminar i [[Seljord]] saman med [[Viggo Ullmann]]. I 1901 starta han opp [[Lofoten]]s og [[Vesterålen|Vesteraalens]] folkehøiskole på farsgarden. I studietida vart han inspirert av menn som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Christopher Bruun]], og han vart overtydd målmann. Arctander gav ut fleire utgreiingar og meldingar om språklege, litterære og politiske emne, mellom anna i ''[[Syn og Segn]]''. I slutten av livet sette han om ''[[Wallensteins læger]]'', den fyrste delen av [[Wallenstein]] av [[Friedrich Schiller]] og ''[[Faust]]'' av [[Johann Wolfgang von Goethe]]. I yngre dagar hadde han prøvd å omsetje ''Filoktetes'' av [[Sofokles]] til [[riksmål]], men fann riksmålet «ubrukande, av di [det] er rotlaus[t] baade i dansk og norsk og berre ‘dyrkar knotingi’ paa baae maali.»<ref name="Bio"/> == Kjelder == * {{SNL|Adolf_M._St._Arctander}} * [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1123&id=2751 Sjølvbiografi] i ''[[Ung-Norig]]'' nr. 8 – august 1919 ([[Risør]]) – i digital utgåve hjå [[Ivar Aasen-tunet]] frå [[2002]]. * {{ Kjelde bok | forfattar = Petersen, K. | utgjeve år = 1917 | tittel = Studenterne fra 1867 | stad = Kristiana | forlag = Grøndahl & søns boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030308028 | side = 2-5}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1120&id=2724 Minneord] {{Død lenkje}} av [[Anton Aure]] i ''[[Ung-Norig]]'' nr. 8 – august 1919 ([[Risør]]) – i digital utgåve hjå [[Ivar Aasen-tunet]] frå [[2002]]. * {{Nbsøk|Arctander, A.M. St. (Adolf Mauritz Steenbuch)|bøker av}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske teologar]] [[Kategori:Norske omsetjarar]] [[Kategori:Folk frå Hadsel]] [[Kategori:Målfolk]] lhwrtvkx5fk45iojj1a6ygwp0gviteq 3668814 3668794 2026-08-29T07:41:45Z Ranveig 39 Tok ut daud bakgrunnslenkje 3668814 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann}} '''Adolf Maurits Steenbuch Arctander''' ({{levde|23. oktober|1847|25. juli|1919|Arctander, Adolf Maurits Stenbock|fødestad= i [[Hadsel kommune|Hadsel]] i [[Vesterålen]]|dødsstad= på [[Vettre]] i [[Asker]]}}) var ein norsk [[teologi|teolog]], [[folkehøgskule]]styrar og [[omsetjar]]. Han var syskenbarn av statsråd [[Sofus Arctander]] (1845–1924). Arctander vart [[cand.theol.]] ved [[Universitetet i Kristiania]] i [[1872]], men helsa hans gjorde til at han i staden for å praktisere teologi veksla mellom skulearbeid, hagestell og litterært arbeid gjennom livet sitt. Han gjekk også den tredelte naturkunnskapslinja, der eit av faga var [[botanikk]].<ref name="Bio">Sjølvbiografi i ''[[Ung-Norig]]''.</ref> I perioden 1877–1880 var han lærar ved [[Ullensvang]] folkehøiskole, frå 1887–92 styrte han [[Telemark]]s folkehøgskule og frå 1888 eit friseminar i [[Seljord]] saman med [[Viggo Ullmann]]. I 1901 starta han opp [[Lofoten]]s og [[Vesterålen|Vesteraalens]] folkehøiskole på farsgarden. I studietida vart han inspirert av menn som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Christopher Bruun]], og han vart overtydd målmann. Arctander gav ut fleire utgreiingar og meldingar om språklege, litterære og politiske emne, mellom anna i ''[[Syn og Segn]]''. I slutten av livet sette han om ''[[Wallensteins læger]]'', den fyrste delen av [[Wallenstein]] av [[Friedrich Schiller]] og ''[[Faust]]'' av [[Johann Wolfgang von Goethe]]. I yngre dagar hadde han prøvd å omsetje ''Filoktetes'' av [[Sofokles]] til [[riksmål]], men fann riksmålet «ubrukande, av di [det] er rotlaus[t] baade i dansk og norsk og berre ‘dyrkar knotingi’ paa baae maali.»<ref name="Bio"/> == Kjelder == * {{SNL|Adolf_M._St._Arctander}} * [http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1123&id=2751 Sjølvbiografi] i ''[[Ung-Norig]]'' nr. 8 – august 1919 ([[Risør]]) – i digital utgåve hjå [[Ivar Aasen-tunet]] frå [[2002]]. * {{ Kjelde bok | forfattar = Petersen, K. | utgjeve år = 1917 | tittel = Studenterne fra 1867 | stad = Kristiana | forlag = Grøndahl & søns boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030308028 | side = 2-5}} === Referansar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{Nbsøk|Arctander, A.M. St. (Adolf Mauritz Steenbuch)|bøker av}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske teologar]] [[Kategori:Norske omsetjarar]] [[Kategori:Folk frå Hadsel]] [[Kategori:Målfolk]] jr33trbx82em75uk4jxyzjieeb2zof6 Skokholm 0 152985 3668847 3664697 2026-08-29T08:22:43Z Ranveig 39 3668847 wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy|land=Wales}} '''Skokholm''' ([[walisisk]] ''Ynys Sgoc-holm'') er ei øy 4 km utanfor kysten av det sørvestlege [[Pembrokeshire]] i [[Wales]]. Ho ligg sør for naboøya [[Skomer]]. Øya har status som ''[[Site of Special Scientific Interest]]'' (stad av særskild vitskapleg interesse) og er ein del av [[Pembrokeshire Coast National Park]]. Øya har eit areal på ein kvadratkilometer og er kjend for klippene av gammal [[raud sandstein]], der mykje sjøfugl held til. Skokholm har den tredje største kolonien av [[havlire]] som finst, i tillegg til ein stor del av den europeiske bestanden av [[havsvale]]. I tillegg er det 4500 [[lundefugl]], 2000 [[teist]] og [[alke]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/wales/south_west/7765183.stm (BBC Nature News), «Nature reserve 'boost' for island»], 6 desember 2008.</ref> Det går båt til Skokholm frå [[Martin's Haven]] på fastlandet, men ein kan berre vitje øya etter avtale med [[Wildlife Trust of South and West Wales]]. Øya vart gjort kjend av [[Ronald Lockley]], ein pioner innan [[ornitologi]], særleg for arbeidet hans med lundefugl og havlire. Han oppretta det første fuglereservatet i Storbritannia på øya i 1933. I tillegg til fuglane som hekkar her, er det mogeleg å sjå mange trekkfuglar til visse tider av året. ==Historie== [[Fil:Skokholm, view from main pembrokeshire coas, Wales, UK.JPG|mini|venstre|Skokholm sett frå Pembrokeshire sørvest i Wales]] Namnet Skokholm kjem frå [[norrønt]] og tyder «skogsholmen», og har liknande tyding som [[Stockholm]]. Vikingane som vitja [[Bristol Channel]] gav namn til denne øya og andre øyar, og desse namna vert framleis nytta i dag. Øya vart kjøpt for £300 i 1646 av William Philipps, ein [[advokat]], og ho var i familien hans dei neste 360 åra. Øya har i 2013 to vaktarar på stasjonen.<ref name="bbc">''[https://www.bbc.com/news/uk-wales-south-west-wales-20802958 Skokholm Island: Couple to be wildlife colony's only human residents]'' BBC, 2. januar 2013</ref> ==Bakgrunnsstoff== *[https://www.welshwildlife.org/?s=skokholm Skokholm på Wildlife Trust of South and West Wales si nettside] *[http://www.geograph.org.uk/search.php?i=2785981 www.geograph.co.uk: Bilete av Skokholm] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Skokholm|Skokholm]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. mars 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Pembrokeshire]] [[Kategori:Site of Special Scientific Interest i Wales]] [[Kategori:Stadnamn av norrønt opphav i Wales]] ln7q00r0h89m6dtrwb2xygo2gjanfhb Hi-Fi-utstyr 0 155938 3668795 3340224 2026-08-28T19:35:50Z Amherst99 11638 3668795 wikitext text/x-wiki [[Fil:REMA andante.jpg|mini|«Hi-Fi»-utstyr frå [[1970-talet]].]] '''«Hi-Fi»''' ('''high fidelity''') er eit [[engelsk]] omgrep som dukka opp på [[1940-talet]]<ref>Nixon, G.M., ''“Higher Fidelity” in sound transmission and reproduction'', J. Acoust. Soc. Am., bind 17, nr 2, okt. 1945, ss. 132-135.</ref> og som opphavleg vart nytta om [[lydattgjevingsuttsyr]] som hadde betre kvalitet enn vanleg. Ei ordrett omsetting til [[norsk]] ville verta noko slikt som «høg naturlegheit», med dette omgrepet vert ikkje nytta på norsk. Derimot nyttar [[svenske|svenskane]] av og til omgrepet «høg naturtrogenhet». Utstyr som fyller krava til høg naturlegheit har flat [[frekvensrespons]], lite [[støy]], lite [[ulineær forvrengning]] og lite tidsrelaterte feil ([[wow]], [[flutter]], [[jitter]]). På grunn av at omgrepet «Hi-Fi» har vorte misbruka i reklamen<ref>Berk, D.M., ''The consumer's viewpoint on high fidelity'', J. Audio Eng. Soc., bind 3, nr 4, 1957, ss. 190-194.</ref> vart det «utvatna» og det vert ikkje lenger forbunde med kvalitet. == Referansar == {{Kjeldeliste}} == Sjå òg == * [[High-End audioutstyr]] * [[Proaudio]] [[Kategori:Audioteknologi]] obji1zbxfvfa3sljduzahwd1hhvq282 3668798 3668795 2026-08-28T20:03:46Z Sigmundg 835 3668798 wikitext text/x-wiki [[Fil:REMA andante.jpg|mini|«Hi-Fi»-utstyr frå [[1970-talet]].]] '''«Hi-Fi»''' ('''high fidelity''') er eit [[engelsk]] omgrep som dukka opp på [[1940-talet]]<ref>Nixon, G.M., ''“Higher Fidelity” in sound transmission and reproduction'', J. Acoust. Soc. Am., bind 17, nr 2, okt. 1945, ss. 132-135.</ref> og som opphavleg vart nytta om [[lydattgjevingsutstyr]] som hadde betre kvalitet enn vanleg. Ei ordrett omsetting til [[norsk]] ville verta noko slikt som «høg naturlegheit», med dette omgrepet vert ikkje nytta på norsk. Derimot nyttar [[svenske|svenskane]] av og til omgrepet «høg naturtrogenhet». Utstyr som fyller krava til høg naturlegheit har flat [[frekvensrespons]], lite [[støy]], lite [[ulineær forvrengning]] og lite tidsrelaterte feil ([[wow]], [[flutter]], [[jitter]]). På grunn av at omgrepet «Hi-Fi» har vorte misbruka i reklamen<ref>Berk, D.M., ''The consumer's viewpoint on high fidelity'', J. Audio Eng. Soc., bind 3, nr 4, 1957, ss. 190-194.</ref> vart det «utvatna» og det vert ikkje lenger forbunde med kvalitet. == Referansar == {{Kjeldeliste}} == Sjå òg == * [[High-End audioutstyr]] * [[Proaudio]] [[Kategori:Audioteknologi]] 5lgi617uvvdn5f8wlfgste7vvmt8lwx Marius Borg Høiby 0 184350 3668759 1657459 2026-08-28T14:40:33Z 90sveped 53941 Omsett frå norsk bokmål wiki 3668759 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Marius Borg Høiby''' (fødd 1997) er son av [[Mette-Marit av Noreg|dronning Mette-Marit]] og Morten Borg. == Bakgrunn == Høiby budde i [[Kristiansand]] fram til 1999, vart konfirmert i 2012 i [[Asker kyrkje]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/hett-og-seriost-mellom-haakon-og-mette-marit/65594243|tittel=Hett og seriøst mellom Haakon og Mette-Marit|besøksdato=2026-02-09|dato=2000-04-13|fornavn=Frode|etternavn=Hansen|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref><ref name="konf">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/marius-borg-hoiby-er-konfirmert-1.8306795|tittel=Marius Borg Høiby er konfirmert|besøksdato=2023-02-19|dato=2012-09-02|fornavn=Elin|etternavn=Martinsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og var deretter elev ved Wang vidaregåande skule i [[Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/marius-borg-hoiby-fyller-18-ar-1.12147339|tittel=Marius Borg Høiby fyller 18 år|besøksdato=2026-02-09|dato=2015-01-13|fornavn=Su Thet|etternavn=Mon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2017 byrja han å studere «business» ved Santa Monica College i [[USA]], men slutta same semester. Han arbeidde som praktikant i eit motefirma, som seljar i eit firma som utvikla ein «party-app», og som motorsykkelmekanikar i [[Lier kommune|Lier]] ein kort periode.<ref>{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/underholdning/marius-borg-hoiby-har-skiftet-jobb-igjen-skal-jobbe-med-party-app-6754655|tittel=Marius Borg Høiby har skiftet jobb igjen. Skal jobbe med party-app|besøksdato=2026-02-09|dato=2019-03-26|fornavn=Carolina|etternavn=Mendoza|språk=no|forlag=Klikk.no}}</ref><ref name="tv2lillemarius">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/fra-slottsbalkongen-til-glattcella-her-er-lille-marius-sitt-liv-i-sokelyset/16898523/|tittel=Fra slottsbalkongen til glattcella – her er «lille Marius» sitt liv i søkelyset|besøksdato=2026-02-09|dato=2024-08-10|fornavn=Anders|etternavn=Myhren|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref> == Offentleg merksemd == Høiby har ifølgje kongehuset inga offentleg rolle.<ref name="mettemarit">{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=139967&sek=26939|tittel=Marius 20 år|besøksdato=2023-07-19|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230328121859/https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=139967&sek=26939|arkivdato=2023-03-28|dato=2017-01-12|utgiver=Kongehuset}}</ref> Forholdet hans til influensarane Juliane Snekkestad<ref>{{Kilde www|url=https://730.no/avhort-i-25-timer-og-politiet-sier/|tittel=Avhørt av politiet i 2,5 timer – politiet ønsker nytt avhør|besøksdato=2024-11-19|dato=2024-08-23|språk=nb-NO|verk=730.no}}</ref> og Nora Haukland, med tilhøyrande deltaking på kjendistreff og arrangement, har likevel ført til auka offentleg interesse.<ref name="kjendis1">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/o3E0zV/kjendis-mot-sin-vilje-profilert-av-eget-valg|tittel=Kjendis mot sin vilje, profilert av eget valg|besøksdato=2024-08-09|dato=2024-08-07|fornavn=Kjetil B.|etternavn=Alstadheim|språk=nb-NO|verk=[[Nettavisen]]}}</ref><ref name="kjendis2">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/KzRpaE/marius-borg-hoeiby-har-startet-eget-motorsykkel-foretak|tittel=Marius Borg Høiby har startet eget motorsykkel-foretak|besøksdato=2024-08-21|dato=1. april 2022|fornavn=Thomas|etternavn=Talseth|språk=nb-NO|verk=[[VG]]}}</ref> == Siktingar og tiltale i 2025 == Den 4. august 2024 vart Høiby arrestert av politiet og sikta for kroppskrenking mot ei ung kvinne, omtalt som kjærasten hans, og for å ha gjort skadeverk i leilegheita hennar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.seher.no/kongelig/truet-med-a-tenne-pa/81783684|tittel=Truet med å tenne på|besøksdato=2026-02-09|dato=2024-08-10|fornavn=Anders Johan|etternavn=Stavseng|språk=nb-NO|verk=Se og Hør}}</ref><ref name="skadeverk">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/Avb3kA/opplysninger-til-vg-i-marius-borg-hoeiby-saken-politiet-undersoeker-flere-tilfeller-av-skadeverk|tittel=Opplysninger til VG: Politiet undersøker flere tilfeller av skadeverk|besøksdato=2026-02-09|dato=2024-08-10|fornavn=Isak Løve Pilskog|etternavn=Loe|fornavn2=Morten S.|etternavn2=Hopperstad|fornavn3=Gordon|etternavn3=Andersen|språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dro-videre-pa-nachspiel/81796284|tittel=Dro videre på nachspiel|besøksdato=2026-02-09|dato=2024-08-14|fornavn=Jørn Normann|etternavn=Pedersen|fornavn2=Gunnar|etternavn2=Hultgreen|fornavn3=Audun|etternavn3=Hageskal|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref> Siktinga fekk omfattande presseomtale i norske og utanlandske medium.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/tordner-en-katastrofe/81776351|tittel=Tordner: - En katastrofe|besøksdato=2024-08-10|dato=2024-08-10|fornavn=Sofie Losen, Jonathan Gaathaug|etternavn=Nielsen|språk=no|verk=dagbladet.no|forlag=Dagbladet|sitat=- Jeg synes først og fremst synd på kong Harald og dronning Sonja, og Mette-Marit. Dette er en katastrofe, sier Lindwall om Marius' voldssiktelse.}}</ref> Etter seinare siktingar og ny etterforsking vart Høiby den 18. august 2025 tiltalt for 32 ulike lovbrot, der fire var valdtekter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/na-er-det-bestemt-om-marius-borg-hoiby-skal-bli-tiltalt-1.17519879|tittel=Marius Borg Høiby tiltalt for 32 lovbrudd – inkludert 4 voldtekter|besøksdato=2025-08-18|forfattere=Benjamin Vorland Andersrød|dato=18.08.2025|forlag=NRK}}</ref> I januar 2026 kom det eit tillegg i tiltalen, for frakt av 3,5 kg [[Rusmiddelet cannabis|marihuana]], brot på [[vegtrafikklova]] og brot på besøksforbod.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/tiltalt-for-nye-lovbrudd/84117674|tittel=Tiltalt for nye lovbrudd|besøksdato=2026-02-09|dato=2026-01-19|fornavn=Angelica|etternavn=Hagen|fornavn2=Anette|etternavn2=Beckhaug|fornavn3=Marlene Lundberg|etternavn3=Holm|fornavn4=Katrine|etternavn4=Bjelke|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref> Den 1. februar 2026 kom ei ytterlegare sikting, for kroppskrenking, truslar med kniv og brot på besøksforbod. Dette skal ha skjedd i løpet av den føregåande helga. Høiby vart [[Varetektsfengsling|varetektsfengsla]] i fire veker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/fengslet-siktet-for-knivtrusler/84176729|tittel=Fengslet – siktet for knivtrusler|besøksdato=2026-02-09|dato=2026-02-02|fornavn=Angelica|etternavn=Hagen|fornavn2=Anette|etternavn2=Beckhaug|fornavn3=Marlene Lundberg|etternavn3=Holm|fornavn4=Katrine|etternavn4=Bjelke|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref> Den 3. mars 2026 vart tiltalen utvida slik at han omfatta 40 punkt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2911935|tittel=Ny tilleggstiltale mot Marius Borg Høiby|besøksdato=2026-03-03|dato=2026-03-03|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Rettssaka starta 3. februar 2026 i [[Oslo tingrett]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/no/domstoler/tingrett/oslo-tingrett/nyheter/hoiby-saken-i-oslo-tingrett/|tittel=Straffesaken mot Marius Borg Høiby|besøksdato=2025-09-06|dato=2025-09-02|forlag=Norges domstoler}}</ref> Påtalemakta la ned påstand om sju år og sju månader i fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/M7nBLR/ber-om-7-aar-og-7-maaneders-fengsel-for-marius-borg-hoeiby-29|tittel=Ber om syv år og syv måneders fengsel for Marius Borg Høiby (29)|besøksdato=2026-03-18|dato=2026-03-18|fornavn=Ingrid Bjørndal|etternavn=Farestvedt|fornavn2=Marianne|etternavn2=Vikås|fornavn3=Ingri|etternavn3=Bergo|fornavn4=Nora|etternavn4=Viskjer|fornavn5=Sunniva|etternavn5=Møllerløkken|fornavn6=Gøran|etternavn6=Bohlin|fornavn7=Preben Sørensen|etternavn7=Olsen|fornavn8=Siri B.|etternavn8=Christensen|fornavn9=Anne Sofie Mengaaen|etternavn9=Åsgard|språk=no|verk=VG|sitat=På rettssakens nest siste dag la aktoratet ned sin påstand om straff: De ber om syv år og syv måneders fengsel.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/bOm6og/dette-er-grunnene-til-at-de-mener-hoeiby-maa-i-fengsel|tittel=Krever syv år og syv måneders fengsel for Høiby|besøksdato=2026-03-18|dato=2026-03-18|fornavn=Annemarte|etternavn=Moland|fornavn2=Andreas Bakke|etternavn2=Foss|fornavn3=Wenche Fuglehaug|etternavn3=Fallsen|fornavn4=Harald|etternavn4=Stolt-Nielsen|fornavn5=Silje|etternavn5=Enghaug|fornavn6=Øystein Tronsli|etternavn6=Drabløs|fornavn7=Synne Malen|etternavn7=Sandven|språk=no|verk=Aftenposten|sitat=Statsadvokat Sturla Henriksbø krever at Marius Borg Høiby dømmes for 39 av 40 lovbrudd beskrevet i tiltalen. Aktor fokuserer på troverdige vitnemål fra kvinnene og tekniske bevis, som bilder og filmer Høiby har tatt. Høiby nekter straffskyld for de mest alvorlige anklagene.}}</ref> Den 15. juni 2026 vart Høiby dømd av tingretten til fire år i fengsel. Han vart frifunnen for to av dei fire tiltalepunkta om [[valdtekt]]. Høiby anka dommen.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/i/7pmAEW/marius-borg-hoeiby-anker-dommen «Marius Borg Høiby anker dommen»] ''VG'' (15. juni 2026)</ref> == Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Marius Borg Høiby|Marius Borg Høiby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. august 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] 4y8720fjhrm94fd0ph2dt6328kgu6t2 3668829 3668759 2026-08-29T08:09:55Z Ranveig 39 Ref-flikk 3668829 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Marius Borg Høiby''' (fødd 1997) er son av [[Mette-Marit av Noreg|dronning Mette-Marit]] og Morten Borg. == Bakgrunn == Høiby budde i [[Kristiansand]] fram til 1999, vart konfirmert i 2012 i [[Asker kyrkje]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/hett-og-seriost-mellom-haakon-og-mette-marit/65594243|tittel=Hett og seriøst mellom Haakon og Mette-Marit|besøksdato=2026-02-09|dato=2000-04-13|fornavn=Frode|etternavn=Hansen|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref><ref name="konf">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/marius-borg-hoiby-er-konfirmert-1.8306795|tittel=Marius Borg Høiby er konfirmert|besøksdato=2023-02-19|dato=2012-09-02|fornavn=Elin|etternavn=Martinsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og var deretter elev ved Wang vidaregåande skule i [[Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/marius-borg-hoiby-fyller-18-ar-1.12147339|tittel=Marius Borg Høiby fyller 18 år|besøksdato=2026-02-09|dato=2015-01-13|fornavn=Su Thet|etternavn=Mon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2017 byrja han å studere «business» ved Santa Monica College i [[USA]], men slutta same semester. Han arbeidde som praktikant i eit motefirma, som seljar i eit firma som utvikla ein «party-app», og som motorsykkelmekanikar i [[Lier kommune|Lier]] ein kort periode.<ref>{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/underholdning/marius-borg-hoiby-har-skiftet-jobb-igjen-skal-jobbe-med-party-app-6754655|tittel=Marius Borg Høiby har skiftet jobb igjen. Skal jobbe med party-app|besøksdato=2026-02-09|dato=2019-03-26|fornavn=Carolina|etternavn=Mendoza|språk=no|forlag=Klikk.no}}</ref><ref name="tv2lillemarius">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/fra-slottsbalkongen-til-glattcella-her-er-lille-marius-sitt-liv-i-sokelyset/16898523/|tittel=Fra slottsbalkongen til glattcella – her er «lille Marius» sitt liv i søkelyset|besøksdato=2026-02-09|dato=2024-08-10|fornavn=Anders|etternavn=Myhren|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref> == Offentleg merksemd == Høiby har ifølgje kongehuset inga offentleg rolle.<ref name="mettemarit">{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=139967&sek=26939|tittel=Marius 20 år|besøksdato=2023-07-19|arkivurl=https://web.archive.org/web/20230328121859/https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=139967&sek=26939|arkivdato=2023-03-28|dato=2017-01-12|utgiver=Kongehuset}}</ref> Forholdet hans til influensarane Juliane Snekkestad<ref>{{Kilde www|url=https://730.no/avhort-i-25-timer-og-politiet-sier/|tittel=Avhørt av politiet i 2,5 timer – politiet ønsker nytt avhør|besøksdato=2024-11-19|dato=2024-08-23|språk=nb-NO|verk=730.no}}</ref> og Nora Haukland, med tilhøyrande deltaking på kjendistreff og arrangement, har likevel ført til auka offentleg interesse.<ref name="kjendis1">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/o3E0zV/kjendis-mot-sin-vilje-profilert-av-eget-valg|tittel=Kjendis mot sin vilje, profilert av eget valg|besøksdato=2024-08-09|dato=2024-08-07|fornavn=Kjetil B.|etternavn=Alstadheim|språk=nb-NO|verk=[[Nettavisen]]}}</ref><ref name="kjendis2">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/KzRpaE/marius-borg-hoeiby-har-startet-eget-motorsykkel-foretak|tittel=Marius Borg Høiby har startet eget motorsykkel-foretak|besøksdato=2024-08-21|dato=1. april 2022|fornavn=Thomas|etternavn=Talseth|språk=nb-NO|verk=[[VG]]}}</ref> == Siktingar og tiltale i 2025 == Den 4. august 2024 vart Høiby arrestert av politiet og sikta for kroppskrenking mot ei ung kvinne, omtalt som kjærasten hans, og for å ha gjort skadeverk i leilegheita hennar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.seher.no/kongelig/truet-med-a-tenne-pa/81783684|tittel=Truet med å tenne på|besøksdato=2026-02-09|dato=2024-08-10|fornavn=Anders Johan|etternavn=Stavseng|språk=nb-NO|verk=Se og Hør}}</ref><ref name="skadeverk">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/Avb3kA/opplysninger-til-vg-i-marius-borg-hoeiby-saken-politiet-undersoeker-flere-tilfeller-av-skadeverk|tittel=Opplysninger til VG: Politiet undersøker flere tilfeller av skadeverk|besøksdato=2026-02-09|dato=2024-08-10|fornavn=Isak Løve Pilskog|etternavn=Loe|fornavn2=Morten S.|etternavn2=Hopperstad|fornavn3=Gordon|etternavn3=Andersen|språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dro-videre-pa-nachspiel/81796284|tittel=Dro videre på nachspiel|besøksdato=2026-02-09|dato=2024-08-14|fornavn=Jørn Normann|etternavn=Pedersen|fornavn2=Gunnar|etternavn2=Hultgreen|fornavn3=Audun|etternavn3=Hageskal|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref> Siktinga fekk omfattande presseomtale i norske og utanlandske medium.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/tordner-en-katastrofe/81776351|tittel=Tordner: - En katastrofe|besøksdato=2024-08-10|dato=2024-08-10|fornavn=Sofie Losen, Jonathan Gaathaug|etternavn=Nielsen|språk=no|verk=dagbladet.no|forlag=Dagbladet|sitat=- Jeg synes først og fremst synd på kong Harald og dronning Sonja, og Mette-Marit. Dette er en katastrofe, sier Lindwall om Marius' voldssiktelse.}}</ref> Etter seinare siktingar og ny etterforsking vart Høiby den 18. august 2025 tiltalt for 32 ulike lovbrot, der fire var valdtekter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/na-er-det-bestemt-om-marius-borg-hoiby-skal-bli-tiltalt-1.17519879|tittel=Marius Borg Høiby tiltalt for 32 lovbrudd – inkludert 4 voldtekter|besøksdato=2025-08-18|fornavn=Benjamin Vorland |etternavn=Andersrød|dato=18. august 2025|forlag=NRK}}</ref> I januar 2026 kom det eit tillegg i tiltalen, for frakt av 3,5 kg [[Rusmiddelet cannabis|marihuana]], brot på [[vegtrafikklova]] og brot på besøksforbod.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/tiltalt-for-nye-lovbrudd/84117674|tittel=Tiltalt for nye lovbrudd|besøksdato=2026-02-09|dato=2026-01-19|fornavn=Angelica|etternavn=Hagen|fornavn2=Anette|etternavn2=Beckhaug|fornavn3=Marlene Lundberg|etternavn3=Holm|fornavn4=Katrine|etternavn4=Bjelke|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref> Den 1. februar 2026 kom ei ytterlegare sikting, for kroppskrenking, truslar med kniv og brot på besøksforbod. Dette skal ha skjedd i løpet av den føregåande helga. Høiby vart [[Varetektsfengsling|varetektsfengsla]] i fire veker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/fengslet-siktet-for-knivtrusler/84176729|tittel=Fengslet – siktet for knivtrusler|besøksdato=2026-02-09|dato=2026-02-02|fornavn=Angelica|etternavn=Hagen|fornavn2=Anette|etternavn2=Beckhaug|fornavn3=Marlene Lundberg|etternavn3=Holm|fornavn4=Katrine|etternavn4=Bjelke|språk=nb-NO|verk=Dagbladet|ref=Hagen2}}</ref> Den 3. mars 2026 vart tiltalen utvida slik at han omfatta 40 punkt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-2911935|tittel=Ny tilleggstiltale mot Marius Borg Høiby|besøksdato=2026-03-03|dato=2026-03-03|fornavn=Farid|etternavn=Ighoubah|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Rettssaka starta 3. februar 2026 i [[Oslo tingrett]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/no/domstoler/tingrett/oslo-tingrett/nyheter/hoiby-saken-i-oslo-tingrett/|tittel=Straffesaken mot Marius Borg Høiby|besøksdato=2025-09-06|dato=2025-09-02|forlag=Norges domstoler}}</ref> Påtalemakta la ned påstand om sju år og sju månader i fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/M7nBLR/ber-om-7-aar-og-7-maaneders-fengsel-for-marius-borg-hoeiby-29|tittel=Ber om syv år og syv måneders fengsel for Marius Borg Høiby (29)|besøksdato=2026-03-18|dato=2026-03-18|fornavn=Ingrid Bjørndal|etternavn=Farestvedt|fornavn2=Marianne|etternavn2=Vikås|fornavn3=Ingri|etternavn3=Bergo|fornavn4=Nora|etternavn4=Viskjer|fornavn5=Sunniva|etternavn5=Møllerløkken|fornavn6=Gøran|etternavn6=Bohlin|fornavn7=Preben Sørensen|etternavn7=Olsen|fornavn8=Siri B.|etternavn8=Christensen|fornavn9=Anne Sofie Mengaaen|etternavn9=Åsgard|språk=no|verk=VG|sitat=På rettssakens nest siste dag la aktoratet ned sin påstand om straff: De ber om syv år og syv måneders fengsel.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/bOm6og/dette-er-grunnene-til-at-de-mener-hoeiby-maa-i-fengsel|tittel=Krever syv år og syv måneders fengsel for Høiby|besøksdato=2026-03-18|dato=2026-03-18|fornavn=Annemarte|etternavn=Moland|fornavn2=Andreas Bakke|etternavn2=Foss|fornavn3=Wenche Fuglehaug|etternavn3=Fallsen|fornavn4=Harald|etternavn4=Stolt-Nielsen|fornavn5=Silje|etternavn5=Enghaug|fornavn6=Øystein Tronsli|etternavn6=Drabløs|fornavn7=Synne Malen|etternavn7=Sandven|språk=no|verk=Aftenposten|sitat=Statsadvokat Sturla Henriksbø krever at Marius Borg Høiby dømmes for 39 av 40 lovbrudd beskrevet i tiltalen. Aktor fokuserer på troverdige vitnemål fra kvinnene og tekniske bevis, som bilder og filmer Høiby har tatt. Høiby nekter straffskyld for de mest alvorlige anklagene.}}</ref> Den 15. juni 2026 vart Høiby dømd av tingretten til fire år i fengsel. Han vart frifunnen for to av dei fire tiltalepunkta om [[valdtekt]]. Høiby anka dommen.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/i/7pmAEW/marius-borg-hoeiby-anker-dommen «Marius Borg Høiby anker dommen»] ''VG'' (15. juni 2026)</ref> == Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Marius Borg Høiby|Marius Borg Høiby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. august 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Kristiansand]] 55ti1ihhfgijc8w54t6vt6zjmmkem50 Mal:Det norske kongehuset 10 184899 3668756 2994625 2026-08-28T14:33:41Z HerVal7752 105842 Endringar frå no: 3668756 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn=Det norske kongehuset |tittel=[[Det norske kongehuset]] |listeklasse=hlist |bilete = [[Fil:Greater royal coat of arms of Norway.svg|100px|]] |gruppe1 = Monarkiet i Noreg |liste1 = *[[Statsråd]] *[[Det kongelege hoffet|Hoffet]] *[[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]] *[[Noregs kronregalia|Kronregalia]] *[[St. Olavs Orden]] *[[Den Kongelege Norske Fortenesteordenen|Fortjenstordenen]] *[[Kongens fortjenstmedalje]] *[[Kongens nyttårstale|Nyttårstale]] *«[[Alt for Noreg]]» *[[Kongesongen]] *[[Det norske kongeflagget|Kongeflagget]] |gruppe2 = [[Det norske kongehuset|Kongehuset]] |liste2 = *[[Haakon VIII av Noreg|Haakon VIII]] *[[Mette-Marit av Noreg|Mette-Marit]] *[[Ingrid Alexandra av Noreg|Ingrid Alexandra]] |gruppe3 = [[Norske regentar|Kongerekkja]] |liste3 = *[[Harald V av Noreg|Harald V]] *[[Sonja av Noreg|Sonja]] *[[Haakon VII av Noreg|Haakon VII]] *[[Maud av Noreg|Maud]] *[[Olav V av Noreg|Olav V]] *[[Märtha av Noreg|Märtha]] *[[Den norske tronfylgja|Tronfylgja]] *[[Valspråk til norske monarkar|Valspråk]] *[[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Huset&nbsp;Glücksburg]] *[[Det kongelege mausoleet|Mausoleet]] |gruppe4 = Bustadene til Kongen |liste4 = *[[Det kongelege slottet|Slottet]] *[[Bygdøy kongsgård|Bygdøy]] *[[Oscarshall]] *[[Skaugum]] *[[Kongsseteren]] *[[Prinsehytten]] *[[Gamlehaugen]] *[[Stiftsgården]] *[[Ledaal]] *[[KS «Norge»|Kongeskipet]] |gruppe5 = Andre familiemedlemer |liste5 = *[[Märtha Louise]] *[[Sverre Magnus av Noreg|Sverre Magnus]] *[[Prinsesse Astrid, fru Ferner|Astrid]] }}<noinclude> [[Kategori:Norske navigasjonsmalar]] </noinclude> q90cjxka9rn0g6769471fie79tpsiyh Almuevennen 0 186772 3668855 3645856 2026-08-29T10:37:01Z Johshh 122989 Bladlenkjer 3668855 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} {{Kursiv tittel}}'''''Almuevennen''''' ([[1848]]–[[1893]]) var eit norsk illustrert [[vekeblad]], berekna «paa Oplysnings Fremme blandt Menigmand». Det blei grunnlagt av [[Johan Christian Johnsen|Chr. Johnsen]], som då var kjøpmann og stortingsrepresentant fra [[Stavanger]], og sat som eigar av bladet heile tida det kom ut. I 1850- og 60-åra var bladet blant dei viktigaste media i Noreg, både når det galdt politisk innverknad i folket og økonomisk utbytte. I sine velmaktsdagar, rundt 1870, hadde ''Almuevennen'' opplag på 22&nbsp;000. Seinare gjekk det sterkt tilbake, særleg etter at det konkurrerande bladet ''[[Folketidende (1865–1879)|Folketidende]]'' blei gjeve ut av politikaren [[Søren Jaabæk]] frå 1865, og ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' byrja gjera seg gjeldande frå 1870-åra. Bladet var opphavleg [[liberal]]t, men blei etter kvart meir [[konservativ]]t, og var etter riksrettstida 1883-84 utprega [[høgre]]vennleg. [[Christian Holtermann Knudsen]] var faktor for bladet fram til 1884, då han han anten slutta eller blei beden om det ettersom han ville starte sosialistavisa ''[[Dagsavisen|Vort Arbeide]]'' (seinare ''[[Dagsavisen]]''). ''Almuevennen'' var også tittelen på to danske tidsskrift ([[Århus]] 1839–1859, [[København]] 1842–1853). == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Almuevennen|Almuevennen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. juni 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene: '' *** [[Salmonsens konversationsleksikon]] 2. utgåve (1915–1930). </div> == Bakgrunnsstoff == * {{Bladlenkjer}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]] [[Kategori:Publikasjonar skipa i 1848]] [[Kategori:Publikasjonar nedlagde i 1893]] [[Kategori:1848 i Noreg]] [[Kategori:1893 i Noreg]] t8hxbji5wqi8rjtas4wsc6c911vw7jb Stephen J. Walton 0 206721 3668745 3618492 2026-08-28T14:01:16Z Maddy from Celeste 120566 -bilete. har ikkje noko med denne Walton å gjera... 3668745 wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1958|månad=05|dag=16}} | fødestad = [[Leicester]] | nasjonalitet = Britisk | periode = 1991- | tema = [[Ivar Aasen]], amerikanisering, biografisjangeren | debut = ''Ivar Aasens nedre halvdel'' }} '''Stephen J. Walton''' ({{fødd|16. mai|1958|fødestad=i [[Leicester]]|Walton, Stephen J.}}) er ein britisk-norsk språkforskar og forfattar. Han er professor i nynorsk skriftkultur ved [[Høgskulen i Volda]] og har mellom anna skrive biografiane ''Ivar Aasens nedre halvdel'' (1991) og ''Ivar Aasens kropp'' (1996). I 2012 debuterte han som skjønnlitterær forfattar med [[roman]]en ''Roadmovie''.<ref name=Aschehoug/> == Utdanning og arbeid == Walton tok doktorgrad ved [[University of Cambridge]] i 1986 med avhandlinga ''Farewell the spirit craven : Ivar Aasen and national romanticism'' om [[Ivar Aasen]] og nasjonalromantikken. Før det hadde han studert nordisk og tysk ved [[University College London]]. Der byrja han sjølv å undervise i 1983 og han vart etter kvart professor i norsk. Frå 1984 underviste han også årleg ved den internasjonale sommarskulen ved [[Universitetet i Oslo]]. Frå 1997 var han professor II i nynorsk skriftkultur ved [[Høgskulen i Volda]] og frå 2000 har han vore professor i nynorsk skriftkultur og leiar for [[Ivar Aasen-instituttet]] ved høgskulen.<ref name=hivolda/> == Forfattarskap == Walton har skrive to biografiar om Ivar Aasen, ''Den teksta versjonen'' om amerikanisering, ''Skaff deg eit liv!'' om biografisjangeren og romanen ''Roadmovie''. Han har også skrive for [[Klassekampen]] og [[Dag og Tid]].<ref name=mre/><ref name=Samlaget/> I 2009 fekk han [[Språkprisen]] for «framifrå nynorsk i sakprosa»<ref name=Sprkrd/> og [[Melsom-prisen]] for boka ''Skaff deg eit liv!''.<ref name=uis/> == Bøker == * 2012 &ndash; ''Roadmovie'' &ndash; roman * 2009 &ndash; ''Skaff deg eit liv!'' &ndash; sakprosa * 2006 &ndash; ''Den teksta versjonen'' &ndash; sakprosa * 1999 &ndash; ''Litt laust, mest fast'' &ndash; artikkelsamling * 1996 &ndash; ''Ivar Aasens kropp'' &ndash; biografi * 1991 &ndash; ''Ivar Aasens nedre halvdel'' &ndash; biografi * 1987 &ndash; ''Farewell the spirit craven : Ivar Aasen and national romanticism'' &ndash; doktorgradsavhandling == Prisar og utmerkingar == * 2009: [[Språkprisen]] * 2009: [[Melsom-prisen]] == Referansar == {{referansar|refs= <ref name=Aschehoug>{{kjelde www |url=http://www.aschehoug.no/forfattere/alfabetisk/vis?contentItemId=58962756 |tittel=Walton, Stephen J. |utgjevar=Nettstaden til Aschehoug & co |vitja=12. februar 2012}}</ref> <ref name=hivolda>{{kjelde www |url=http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/om-hogskulen/avdelingar/ivar-aasen_instituttet/om-instituttet/tilsette/stephen-j_-walton&PHPSESSID=7146a3b379fd967d1cdfd4f0a67b7a2f |tittel=Stephen J. Walton |utgjevar=Nettstaden til Høgskulen i Volda |vitja=12. februar 2012}}</ref> <ref name=mre>{{kjelde www |url=http://www.mre.no/5002437.o2.html |tittel=Stephen Walton debuterer med roman |utgjevar=Nettstaden til avisa Møre |dato=3. februar 2012 |vitja=13. februar 2012}}</ref> <ref name=Samlaget>{{kjelde www |url=http://www.samlaget.no/Forfattarar/W/Stephen-J-Walton.aspx |tittel=Stephen J. Walton |utgjevar=Nettstaden til Samlaget |vitja=13. februar 2012}}</ref> <ref name=Sprkrd>{{kjelde www | url=http://sprakrad.no/Toppmeny/Aktuelt/Sprakprisen-2009-til-Stephen-Walton-og-Flerspraklighet-i-skolen/ | tittel=Språkprisen 2009 til Stephen Walton (nynorsk) og Flerspråklighet i skolen (bokmål) |utgjevar=Nettstaden til Språkrådet |dato=11. september 2009 |vitja=13. februar 2012}}</ref> <ref name=uis>{{kjelde www |url=http://www.uis.no/nyheter/article15414-12.html |tittel=Melsomprisen til Stephen Walton |utgjevar=Nettstaden til Universitetet i Stavanger |dato=29. mai 2009 |vitja=13. februar 2012}}</ref> }} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/om-hogskulen/avdelingar/ivar-aasen_instituttet/om-instituttet/tilsette/stephen-j_-walton&PHPSESSID=7146a3b379fd967d1cdfd4f0a67b7a2f Om Stephen J. Walton på nettstaden til Høgskulen i Volda]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} * [http://ask.bibsys.no/ask2/html/?sourcetag=biblio&cql=dc.creator%20exact%20%22Walton%2C%20Stephen%20J.%22%20AND%20(bs.form%3D%22n%22) Digitaliserte bøker av Walton]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} i bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket) * [http://ask.bibsys.no/ask2/html/?sourcetag=biblio&cql=dc.creator%20exact%20%22Walton%2C%20Stephen%20J.%22 Stephen J. Walton i BIBSYS]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }} {{Cristin|2051}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske romanforfattarar]] [[Kategori:Britiske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Britiske professorar]] [[Kategori:Britiske språkforskarar]] [[Kategori:Folk frå Leicester]] [[Kategori:Norske romanforfattarar]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Norske språkforskarar]] [[Kategori:Professorar ved Høgskulen i Volda]] [[Kategori:Norske skjønnlitterære debutantar i 2012]] [[Kategori:Vinnarar av Melsom-prisen]] g69nvextpeye4vk2sk1qqunbsxnnvj6 Asker prestegard 0 321335 3668859 3472979 2026-08-29T11:28:40Z Vinguru 34526 OVF -> Allstad 3668859 wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Asker prestegard''' (''Røren'', tidl. ''Røyrvin'') ligg like nordaust for for Asker kyrkjegard. Adressen er Kirkeveien 125, og prestegarden er gard nr. 1 i Asker.<ref>[http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002098 Miljødirektoratet: Naturbase]</ref> Det har vore gård på staden sidan førkristen tid, og det er eller har vore fleire gravhaugar på garden sin grunn. Garden var busatt av prestar allereie i mellomalderen. Fem bygningar er freda: våningshus, drengstove (seinare forpaktarbustad), stabbur, driftsbygning og lysthus.<ref>Allstad. Framstillinga er basert på deira oppslag.</ref> Våningshuset vart truleg oppført under sogneprest [[Jacob Neumann]] i 1805–07. Det er eit [[Lafteverk|laftebygg]] i to etasjar med ståande panel utvendig. Neumann fikk òg anlagt hage med lysthus, og han stifta i 1808 ''Selskapet for Asker prestegjelds vel'' for å fremje jordbruk, hagebruk og husflid i ei vanskeleg tid prega av [[Napoleonskrigane]]. Forpaktarbustaden vart oppført på 1800-talet. Prestegarden vart sett i stand i 1954, 1980 og 1995. [[Asker kyrkje]] er prostikyrkje. Prestegarden har på 2000-tallet vore bustad for prosten, men då buplikta vart avvikla i 2015, valde prosten, Berit Øksnes Gjerløw, å flytte ut av prestegarden, mellom anna på grunn av høg fordelsskattlegging.<ref>[http://www.aftenposten.no/norge/Presten-ma-ikke-bo-som-en-prest-lenger-Men-de-som-vil_-risikerer-a-betale-dyrt-60506b.html Aftenposten 18. november 2015]</ref><ref>[http://www.budstikka.no/nyheter/asker/asker-husflidslag/husfliden-vil-tilbake-til-fraflyttet-prestegard/s/5-55-182527 Asker og Bærums budstikke, 3. november 2015]</ref> Asker husflidslag,<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Asker_Husflidslag Lokalhistoriewiki]</ref> som er ei av fleire foreiningar som har vidareført verksemda i Asker prestegjelds vel,<ref>{{Citation |title=Asker husflidslag: Historie |url=http://askerhusflid.org/Historie.html |accessdate=2016-09-11 |archive-date=2016-09-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160903100030/http://askerhusflid.org/Historie.html |url-status=yes }}</ref> leiger i dag forpaktarbustaden.<ref>Til [http://www.askerhusflid.org/Kurs.html kursverksemd] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160903095654/http://www.askerhusflid.org/Kurs.html |date=2016-09-03 }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * [https://www.allstad.no/presteboliger/asker-prestebolig Asker prestegård] hos [[Allstad]] * [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Asker_presteg%C3%A5rd Asker prestegård] i Lokalhistoriewiki {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{kulturminne|86082}} [[Kategori:Prestegardar i Noreg]] [[Kategori:Kulturminne i Asker]] 0h204xicu5ne9w555nj8e0g4iyjze0l Senec 0 335377 3668845 3665544 2026-08-29T08:21:35Z Ranveig 39 3668845 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Senec7.jpg |bilettekst= Sentralt torg i Senec |flagg = Senec-senec-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Senec.svg |land=Slovakia |regiontype = Kraj |region = [[Bratislava kraj|Bratislava]] |regiontype = Kraj |region = [[Banská Bystrica kraj|Banská Bystrica]] |fylketype = Okres |fylke = [[Senec okres|Senec]] | folketal = 20116 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd=137 |areal=38,714 }} '''Senec'''{{mrk|[[tysk]] ''Wartberg'', [[ungarsk]] ''Szenc''}} er ein by og ein kommune i [[Slovakia]] med vel 20&nbsp;000 ibuarar. Byen ligg vest i landet, 25 km nordaust om hovudstaden [[Bratislava]]. Befolkningna består av slovakarar, ungararar (21%) og tsjekkarar. Før [[andre verdskrigen]] var 92&nbsp;% av bybuarane ungararar. Etter verdskrigen vart omlag halvparten av dei etniske ungararane forflytta til [[Ungarn]] gjennom ein folke-utvekslingsavtale mellom [[Tsjekkoslovakia]] og Ungarn. Byen ligg i regionen [[Bratislava kraj]] og distriktet [[Senec okres]] og er hovudsete i distriktet. Senec er i dag særleg kjend som eit turistmål i sommarmånadene. == Innbyggjarar == {{SK|pop}} Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Senec''' || 14 673 || 17 050 || 20 116 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Senec (okres Senec)|Senec (okres Senec)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 12. mars 2017.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Bratislava kraj|Senec]] [[Kategori:Kommunar i Senec okres|Senec]] fn6alc0munwhi8dlhohf4bzbnf0zswl 3668846 3668845 2026-08-29T08:22:04Z Ranveig 39 3668846 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Senec7.jpg |bilettekst= Sentralt torg i Senec |flagg = Senec-senec-flag.svg |symbol = Coat of Arms of Senec.svg |land=Slovakia |regiontype = Kraj |region = [[Bratislava kraj|Bratislava]] |regiontype = Kraj |region = [[Banská Bystrica kraj|Banská Bystrica]] |fylketype = Okres |fylke = [[Senec okres|Senec]] |høgd=137 |areal=38,714 }} '''Senec'''{{mrk|[[tysk]] ''Wartberg'', [[ungarsk]] ''Szenc''}} er ein by og ein kommune i [[Slovakia]] med vel 20&nbsp;000 ibuarar. Byen ligg vest i landet, 25 km nordaust om hovudstaden [[Bratislava]]. Befolkningna består av slovakarar, ungararar (21%) og tsjekkarar. Før [[andre verdskrigen]] var 92&nbsp;% av bybuarane ungararar. Etter verdskrigen vart omlag halvparten av dei etniske ungararane forflytta til [[Ungarn]] gjennom ein folke-utvekslingsavtale mellom [[Tsjekkoslovakia]] og Ungarn. Byen ligg i regionen [[Bratislava kraj]] og distriktet [[Senec okres]] og er hovudsete i distriktet. Senec er i dag særleg kjend som eit turistmål i sommarmånadene. == Innbyggjarar == {{SK|pop}} Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''Senec''' || 14 673 || 17 050 || 20 116 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nl:Senec (okres Senec)|Senec (okres Senec)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nl}}, den 12. mars 2017.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Bratislava kraj|Senec]] [[Kategori:Kommunar i Senec okres|Senec]] sspc0w8zm99kxzi4lxcl9yheg6vi9wc Frode Berg-saka 0 347387 3668799 3183560 2026-08-29T00:21:50Z Lensbirdie 128243 Sette inn eit bilete 3668799 wikitext text/x-wiki [[Fil:Frode Berg True Crime festival 2026-2.jpg|miniatyr|Øystein Milli intervjuar Berg om saka under True Crime-festivalen i Arendal i 2026 {{Byline|fotograf=Birgit Fostervold}}]] '''Frode Berg-saka''' var ei [[spionasje]]sak i Russland der norske Frode Berg blei sikta og dømd for spionasjeverksemd. Han er den fyrste nordmannen som er sikta for spionasje i Russland.<ref>{{cite media|url=https://tv.nrk.no/serie/urix/201904/NNFA53040219/avspiller |title=Urix 2. april – Rettssak mot Frode Ber | date =2. april 2019 | publisher =NRK }}</ref> Han vart sleppt fri i november 2019. Saka byrja med at den pensjonerte grenseinspektøren i [[Kirkenes]], Frode Berg, vart pågripen og fengsla i [[Moskva]] for to månader den 6. desember 2017, skulda for brot på paragraf 276 i den russiske straffelova. Paragrafen handlar om spionasje, og skuldinga gjekk ut på kontakt med ein russar, Aleksej Zjitnjuk, som skulle overlevere løynde dokument med informasjon om den russiske marinen. Berg vart dømd til 14 år i fengsel i april 2019.<ref>{{Citation|last=Jentoft|first=Morten|title=Dommen mot Frode Berg|date=2019-06-08|url=https://www.nrk.no/urix/dommen-mot-frode-berg-1.14581368|language=nb-NO|accessdate=2019-06-09|website=NRK}}</ref> Han vart sett i [[Lefortovo-fengselet]] i Moskva.<ref>{{kjelde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-vet-ikke-om-at-frode-berg-kommer-raskt-tilbake-1.14678393 |tittel=– Russisk UD kjenner ikke til at Frode Berg kommer raskt tilbake til Norge|utgjevar=NRK|vitja=2019-08-29}}</ref> Etter forhandlingar om ei fangeutveksling blei Frode Berg benåda 11. november 2019. Berg og to litauiske statsborgarar, Jevgenij Matjatitsj og Arstid Tamosjait, blei overleverte til Litauen den 15. november 2019. Fleire kjelder melde at Berg og dei to litauarane blei utveksla mot to spiondømde russarar, Nikolaj Filiptsjenko og Sergej Moisejenko, som var blitt dømde til 10 års fengsel i Litauen for spionasje for Russland i 2017 og 2016.<ref>{{Citation|title=Slik utveksler Russland spioner med NATO-land|url=https://www.tv2.no/a/9836885/|website=TV 2|accessdate=2019-12-08|language=nb|first=TV 2|last=AS}}</ref><ref>{{Citation|title=Den russiske storspionen ville skjule mikrofoner i presidentens hjem. Nå kan han sørge for at Frode Berg blir en fri mann.|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-P9mjER.html|website=Aftenposten|accessdate=2019-12-08|last=Per Anders Johansen Helene Skjeggestad}}</ref> Overleveringa av Berg fann stad på grensa mellom Litauen og Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/finnmark/frode-berg-er-ute-av-russland-1.14783605|tittel=Frode Berg er ute av Russland|forfatter=Kråkenes, Christian|utgiver=[[NRK Finnmark]]|dato=2019-11-15|besøksdato=2019-11-15}}</ref> Frode Berg var tilbake i Noreg den 16. november 2019.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/nalzEn/frode-berg-er-tilbake-i-norge Frode Berg er tilbake i Norge] - Aftenposten 17. november 2019</ref> ==Kjelder== {{referansar}} [[Kategori:Hendingar i 2017]] [[Kategori:Hendingar i 2018]] [[Kategori:Hendingar i 2019]] [[Kategori:Forhold mellom Noreg og Russland]] [[Kategori:Spionsaker i Russland]] 3bhulo1s2elhvlyu2jlix1nqhln76py 3668817 3668799 2026-08-29T07:46:56Z Ranveig 39 Fmt. 3668817 wikitext text/x-wiki [[Fil:Frode Berg True Crime festival 2026-2.jpg|miniatyr|Øystein Milli intervjuar Berg om saka under True Crime-festivalen i Arendal i 2026 {{foto|Birgit Fostervold}}]] '''Frode Berg-saka''' var ei [[spionasje]]sak i Russland der norske Frode Berg blei sikta og dømd for spionasjeverksemd. Han er den fyrste nordmannen som er sikta for spionasje i Russland.<ref>{{cite media|url=https://tv.nrk.no/serie/urix/201904/NNFA53040219/avspiller |title=Urix 2. april – Rettssak mot Frode Ber | date =2. april 2019 | publisher =NRK }}</ref> Han vart sleppt fri i november 2019. Saka byrja med at den pensjonerte grenseinspektøren i [[Kirkenes]], Frode Berg, vart pågripen og fengsla i [[Moskva]] for to månader den 6. desember 2017, skulda for brot på paragraf 276 i den russiske straffelova. Paragrafen handlar om spionasje, og skuldinga gjekk ut på kontakt med ein russar, Aleksej Zjitnjuk, som skulle overlevere løynde dokument med informasjon om den russiske marinen. Berg vart dømd til 14 år i fengsel i april 2019.<ref>{{Citation|last=Jentoft|first=Morten|title=Dommen mot Frode Berg|date=2019-06-08|url=https://www.nrk.no/urix/dommen-mot-frode-berg-1.14581368|language=nb-NO|accessdate=2019-06-09|website=NRK}}</ref> Han vart sett i [[Lefortovo-fengselet]] i Moskva.<ref>{{kjelde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-vet-ikke-om-at-frode-berg-kommer-raskt-tilbake-1.14678393 |tittel=– Russisk UD kjenner ikke til at Frode Berg kommer raskt tilbake til Norge|utgjevar=NRK|vitja=2019-08-29}}</ref> Etter forhandlingar om ei fangeutveksling blei Frode Berg benåda 11. november 2019. Berg og to litauiske statsborgarar, Jevgenij Matjatitsj og Arstid Tamosjait, blei overleverte til Litauen den 15. november 2019. Fleire kjelder melde at Berg og dei to litauarane blei utveksla mot to spiondømde russarar, Nikolaj Filiptsjenko og Sergej Moisejenko, som var blitt dømde til 10 års fengsel i Litauen for spionasje for Russland i 2017 og 2016.<ref>{{Citation|title=Slik utveksler Russland spioner med NATO-land|url=https://www.tv2.no/a/9836885/|website=TV 2|accessdate=2019-12-08|language=nb}}</ref><ref>{{Citation|title=Den russiske storspionen ville skjule mikrofoner i presidentens hjem. Nå kan han sørge for at Frode Berg blir en fri mann.|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-P9mjER.html|website=Aftenposten|accessdate=2019-12-08|last=Per Anders Johansen Helene Skjeggestad}}</ref> Overleveringa av Berg fann stad på grensa mellom Litauen og Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/finnmark/frode-berg-er-ute-av-russland-1.14783605|tittel=Frode Berg er ute av Russland|forfatter=Kråkenes, Christian|utgiver=[[NRK Finnmark]]|dato=2019-11-15|besøksdato=2019-11-15}}</ref> Frode Berg var tilbake i Noreg den 16. november 2019.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/nalzEn/frode-berg-er-tilbake-i-norge Frode Berg er tilbake i Norge] - Aftenposten 17. november 2019</ref> ==Kjelder== {{referansar}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Hendingar i 2017]] [[Kategori:Hendingar i 2018]] [[Kategori:Hendingar i 2019]] [[Kategori:Forhold mellom Noreg og Russland]] [[Kategori:Spionsaker i Russland]] phwx60daax4v0931pzezec3x0ckes19 Sherbet 0 378123 3668849 3212896 2026-08-29T08:25:06Z Ranveig 39 3668849 wikitext text/x-wiki '''Sherbet''' kan visa til: * [[sjerbett]], ein hovudsakleg asiatisk leskedrikk * [[sherbet-pulver]], eit brusande pulver selt som godteri i Storbritannia, Australia og New Zealand * [[sorbé]] med meieriprodukt oppi i USA og Canada ;Musikk * [[Musikkgruppa Sherbet]], ei australsk rockegruppe på 197- og 1980-talet ** [[Sherbet av Sherbet|''Sherbet'']], eit album av Sherbet frå 1978 * [[Sherbet av Buono!|''Sherbet'']], ein EP av den australske jentegruppa [[Buono!]] frå 2012 {{fleirtyding}} phyd1gafagp6rvjiqoepuj7de9gn3su 3668850 3668849 2026-08-29T08:25:19Z Ranveig 39 3668850 wikitext text/x-wiki '''Sherbet''' kan visa til: * [[sjerbett]], ein hovudsakleg asiatisk leskedrikk * [[sherbet-pulver]], eit brusande pulver selt som godteri i Storbritannia, Australia og New Zealand * [[sorbé]] med meieriprodukt oppi i USA og Canada ;Musikk * [[Musikkgruppa Sherbet]], ei australsk rockegruppe på 1970- og 1980-talet ** [[Sherbet av Sherbet|''Sherbet'']], eit album av Sherbet frå 1978 * [[Sherbet av Buono!|''Sherbet'']], ein EP av den australske jentegruppa [[Buono!]] frå 2012 {{fleirtyding}} e88nca7lbufb2bwvh2lxfwzpzcc3ime Slaný 0 387651 3668831 3295580 2026-08-29T08:13:53Z Ranveig 39 Malar 3668831 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by}} '''Slaný''' er ein by i [[Tsjekkia]] med ikring 17&nbsp;000 ibuarar. Byen ligg kring 9 km nord for [[Kladno]] og 25 km nordvest for hovudstaden [[Praha]]. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Slaný|Slaný]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 16. februar 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Tsjekkia]] dqozx421g5mrfbd5idbyd9yb2x857dc Charlie Drake 0 395629 3668816 3349569 2026-08-29T07:43:11Z Ranveig 39 +Ref. 3668816 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespelar}} '''Charles Edward Springall''' ({{Datoar}}) var ein engelsk komikar, skodespelar, songar og skribent kjend under artistnamnet '''Charlie Drake'''. Drake var kjend for å vera kort (5' 1"/155&nbsp;cm), ha krøllete raudt hår og vera glad i [[slapstick]]. Han var populær blant barn, og blei nasjonalt kjend for uttrykket «Hello, my darlings!». ==Liv og virker== Charles Edward Springall var fødd i [[Elephant and Castle]] i [[Southwark]] i Sør-London. Han tok jentenamnet til mora, Violet Drake, som artistnamn.<ref>{{Citation|title=Charlie Drake|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/charlie-drake-429830.html|website=The Independent|date=2006-12-26|accessdate=2026-08-29|language=en}}</ref> ===Komikk og skodespel=== Drake opptredde for fyrste gong då han var åtte. Etter å ha forlate skulen byrja han turnera på arbeidarklubbar (working men's club). Etter å ha vore i [[Royal Air Force]] under [[andre verdskrigen]], blei Drake profesjonell underhaldar og debuterte på fjernsyn i ''The Centre Show'' i 1953. Han gjekk så saman med ein kamerat frå krigen, Jack Edwardes, om å bli eit underhaldningspar med namnet Mick and Montmorency. I 1954 opptredde han med [[Bob Monkhouse]] og [[Denis Goodwin]] i eit sketsjprogram på [[BBC One|BBC Television Service]], ''Fast and Loose''. Han opptredde i fjernsynsprogramma ''Laughter in Store'' (1957), ''Drake's Progress'' (1957–58), ''Charlie Drake In…'' (1958 til 1960) og ''The Charlie Drake Show'' (1960 til 1961), der opningsfrasen hans «Hello, my darlings!» blei særleg hugsa. Drake vende tilbake til fjernsynet i 1963 med ''The Charlie Drake Show'', eit samleprogram som han vann ein pris for ved [[Rose d'Or|Montreux-festivalen]] i 1968. Hovudinnslaget i dette programmet var ein lang sketsj med eit orkerster som framfører [[1812-ouverturen]], der Drake ser ut til å spela alle instrumenta og dirigera stykket. I ein scene skal han spela triangel og ventar på tur til å slå - ein sjanse han missar. Andre program var ''Who Is Sylvia?'' (1967) ''Slapstick and Old Lace'' (1971) og den lovprisa ''The Worker'' (1965 til 1970). Drake spelte òg i fire filmar — ''Sands of the Desert'' (1960), ''Petticoat Pirates'' (1961), ''The Cracksman'' (1963) og ''Mister Ten Per Cent'' (1967). === Musikk === Drake spelte inn fleire album, dei fleste av dei produrte av [[George Martin]] for platemerket [[Parlophone]].<ref name="NME Rock 'N' Roll Years2">{{cite book|first=John|last=Tobler|year=1992|title=NME Rock 'N' Roll Years|edition=1st|publisher=Reed International Books Ltd|location=London|page=69|id=CN 5585}}</ref> Den fyrste, «Splish Splash», var ein [[coverversjon]] av ein [[rock and roll]]-song opphavleg spelt inn av [[Bobby Darin]], og kom inn på topp ti-lista [[UK Singles Chart]], der han nådde 7. plassen i 1958.<ref name="British Hit Singles & Albums2">{{cite book|first=David|last=Roberts|year=2006|title=British Hit Singles & Albums|edition=19th|publisher=Guinness World Records Limited|location=London|isbn=1-904994-10-5|page=167}}</ref> I 1961 blei «My Boomerang Won't Come Back» ein middels listesuksess i Storbritannia (14. plassen) og ein redigert, meir politisk korrwekt versjon (med eit ord overdubba) nådde 21. plassen i USA. «Mr. Custer» nådde 12. plassen i Storbritannia. I 1972 spelte Drake inn den humoristiske songen «Puckwudgie» på Columbia records. Han viste til eit monster på 2-3-fot (61-91 cm) frå wampanoag-folkeminne. Denne nådde 47. plassen på BBC Top 50 tidleg i 1972. I 1976, etter at han hadde forlate [[Genesis]], produserte [[Peter Gabriel]] singelen «You Never Know» for Drake (UK Charisma). Denne nådde ikkje høgt på listene. === Seinare karriere === Drake blei seriøs skodespelar på 1980-talet, og fekk gode meldingar for rolla si som Touchstone i ''[[As You Like It]]'' av [[William Shakespeare|Shakespeare]] ved [[Ludlow]]-festivalen, og ein pris for rolla si i [[Harold Pinter]]-stykket ''The Caretaker'' ved Royal Exchange i Manchester, der han spelte med [[Michael Angelis]]. Drake spelte også Smallweed i BBC-innspelinga av ''[[Bleak House (1985)|Bleak House]]'' (1985), og i ''Filipina Dreamgirls'', ein fjernsynsfilm for BBC. Den siste sceneopptredenen hans var saman med [[Jim Davidson]] i ''Sinderella'', ein [[Pantomime|pantomimeversjon]] av [[Oskepott]]-soga ([[Oskepott|Cinderella)]], som Baron Hard-on. == Privatliv == Drake var gift to gonger. Han var gift med Heather Barnes frå 1953 til 1971, og dei hadde tre søner. I 1976 gifta Drake seg med Elaine Bird, men ekteskapet blei oppløyst i 1984.<ref>[https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1537814/Charlie-Drake.html Obituary], ''[[The Daily Telegraph]]'' 26. desember 2006, vitja 15. juni 2010</ref><ref>[https://www.theguardian.com/obituaries/story/0,,1979054,00.html Obituary], ''[[The Guardian]]'', 28. desember 2006, vitja 15. juni 2010</ref> == Utgjevingar == === Singlar === * Splish Splash / Hello My Darlings (1958) [[UK Singles Chart|UK]] No. 7 * Volare / Itchy Twitchy Feeling (1958) UK No. 28 * Tom Thumb's Tune / Goggle Eye Ghee (1958) * Sea Cruise / Starkle Starkle Little Twink (1959) * Naughty / Old Mr Shadow (1960) * Mr. Custer / Glow Worm (1960) UK No. 12 * My Boomerang Won't Come Back / She's My Girl (1961) UK No. 14 ; US #21; Australia No. 1 * Tanglefoot / Drake's Progress (1962) * I Bent My Assegai / Sweet Freddy Green (1962) * I've Lost The End of My Yodel / I Can, Can't I (1963) * I'm Too Heavy for the Light Brigade / The Reluctant Tight-Rope Walker (1964) * Charles Drake 007 / Bumpanology (1964) * Only A Working Man / I'm A Boy (1965) * Don't Trim My Wick / Birds (1966) * Who Is Sylvia / I Wanna Be a Group (1967) * Puckwudgie / Toffee and Tears (1972) UK No. 47 * Someone opened the Watergate and they all got wet / 'Ello Erf (1973) * You Never Know / I'm Big Enough for Me (1976) (produsert av Peter Gabriel) * Super Punk (1976) ([[Parodi|spoof]] record)<ref>[http://www.davegoodman.co.uk/Dave%20Goodman/Daves%20Book/1976/dec_1976.htm Davegoodman.co.uk] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070928013907/http://www.davegoodman.co.uk/Dave%20Goodman/Daves%20Book/1976/dec_1976.htm|date=28. september 2007}}</ref> == Filmar == {| class="wikitable" !År !Tittel !Rolle !Merknad |- |1954 |''The Golden Link'' |Joe | |- |1960 |''Sands of the Desert'' |Charlie Sands | |- |1961 |''Petticoat Pirates'' |Charlie | |- |1963 |''The Cracksman'' |Ernest Wright | |- |1967 |''Mister Ten Per Cent'' |Percy Pointer | |- |1974 |''Professor Popper's Problem'' |Professor Popper | |} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Charlie Drake|Charlie Drake]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. desember 2021.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske komikarar]] [[Kategori:Engelske skodespelarar]] n0rqnm2lbf1927vdrwsg0ppj7jseah0 Eirik Sommer 0 396238 3668768 3628365 2026-08-28T15:21:28Z Johshh 122989 3668768 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Eirik Martin Torvaldsson Sommer''' ({{levde-lua|28. oktober 1832-12. april 1904}}) var ein norsk lærar og forfattar. Han var ein av dei fyrste til å gje ut bøker på [[landsmål]].<ref name=SNL/> Sommer var fødd i Trondheim som son av ein skomakar. Han utdanna seg til lærar ved Klæbu seminar, som han gjekk ut frå i 1852. Deretter var han huslærar i nokre år, før han verka på verksskulen ved Nedre Leirfoss i Strinda i åtte år. Han måtte etterkvart gje seg som lærar på grunn av nedsett syn. I 1867 kjøpte han eit gardsbruk i Åfjord på Fosen der han levde livet ut.<ref name=SNL/> Sommer gav ut diktsamlinga ''Soga-visor om de norske Konungar og de største Hend i Norrig i den hedenske Tidi til Haaken Jarl sit Fall'' i 1857. Dette var ei av dei aller fyrste bøkene på landsmål gjevne ut etter [[Ivar Aasen]]. Han gav så ut historieboka ''Noregs Saga i Stuttmaal'' (1862), som Aasen skreiv føreord til, og ei byrjinga på ''Sverresoga'' på landsmpål (1864). Eirik Sommer spelte òg ei viktig rolle i det første [[mållag]]et i Trondheim.<ref name="SNL">{{Cite journal|last=Hoel|first=Oddmund Løkensgard|last2=Allkunne|date=2021-03-11|title=Eirik Sommer|url=http://snl.no/Eirik_Sommer|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * {{Nbsøk|Sommer, Eirik M. Torvaldsson|bøker av}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Nynorskforfattarar]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] [[Kategori:Norske lærarar]] dfi8tjtnhu3na9nikthy2uqo4elimh2 Slatina 0 397751 3668804 3666013 2026-08-29T02:57:48Z TU-nor 12071 3668804 wikitext text/x-wiki '''Slatina''' kan vere: * [[Slatina i Andrijevica]], busetnad i kommunen [[Andrijevica]] i Montenegro * [[Slatina i Jablanica]], busetnad i kommunen [[Jablanica i Bosnia-Hercegovina|Jablanica]] i Bosnia-Hercegovina * [[Slatina i Kladno]], kommune i distriktet [[Kladno okres|Kladno]] i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia * [[Slatina i Kroatia]], bykommune i fylket Virovitica-Podravina i Kroatia * [[Slatina i Leposavić]], busetnad i kommunen [[Leposavić]] i Kosovo * [[Slatina i Levice]], kommune i distriktet [[Levice okres|Levice]] i regionen Nitra kraj i Slovakia * [[Slatina i Novo Goražde]], busetnad i kommunen [[Novo Goražde]] i Bosnia-Hercegovina * [[Slatina i Preseka]], busetnad i kommunen [[Preseka]] i Kroatia * [[Slatina i Romania]], by i Romania * [[Slatina i Slovakia]], elv i Slovakia * [[Slatina i Šmartno ob Paki]], busetnad i kommunen [[Šmartno ob Paki]] i Slovenia * [[Slatina i Sofia]], bydel i Sofia i Bulgaria * [[Slatina Peak]], fjell på Sør-Shetlandsøyane * [[Slatina ved Timiș]], sideelv til elva [[Timiș]] i Romania {{fleirtyding}} nob1p4yz29mozh6q6d8rt35tzl3da34 The Other Side av Aerosmith 0 408089 3668842 3483710 2026-08-29T08:20:07Z Ranveig 39 3668842 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = The Other Side | format = Singel | artist = [[Aerosmith]] | album = [[Pump av Aerosmith|Pump]] | B-side = My Girl | utgjeve = 6. juni 1990<ref>{{Cite web|title=Aerosmith - Singles|url=https://hitparade.ch/search.asp?cat=s&search=aerosmith|access-date=15. mai 2023|website=hitparade.ch|quote=Click on individual song pages for dates.}}</ref> | innspelt = 1989 | sjanger = {{ubl| *[[Glam metal]]<ref>{{Cite web|last=Rivadavia|first=Eduardo|date=12. september 2014|title=Aerosmith's 'Pump' Songs, Ranked Worst to Best|url=https://ultimateclassicrock.com/aerosmiths-pump-songs-ranked-worst-to-best/|access-date=2021-02-10|website=Ultimate Classic Rock|language=en|quote=Pump’s fifth single, ‘The Other Side,’ was a proper late-‘80s hair-metal production number}}</ref> *[[pop metal]]<ref>{{Cite web|last=Rolli|first=Bryan|date=1. juli 2021|title=Top 30 Glam Metal Albums|url=https://ultimateclassicrock.com/glam-metal-albums/|access-date=2021-07-01|website=Ultimate Classic Rock|language=en}}</ref>}} | lengd = 4:07 | selskap = [[Geffen Records|Geffen]] | låtskrivar = [[Steven Tyler]]<br>[[Jim Vallance]]<br>[[Holland-Dozier-Holland]] | produsent = [[Bruce Fairbairn]] | førre = «[[What It Takes av Aerosmith|What It Takes]]» | førre år = 1990 | neste = «Monkey on My Back» | neste år = 1990 }} «'''The Other Side'''» er ein song av det amerikanske [[rock]]ebandet [[Aerosmith]], skriven av [[Jim Vallance]] (musikk) og [[Steven Tyler]] (tekst). Han vart gitt ut 6. juni 1990 som den fjerde singelen frå det svært vellykka albumet deira ''[[Pump av Aerosmith|Pump]]'' frå 1989. Låtskrivarteamet til [[Holland-Dozier-Holland]] vart til slutt gitt låtskrivarkreditt på songen etter å ha trua med å gå til søksmål over det dei oppfatta som likskapar mellom «The Other Side» og songen deira «[[Standing in the Shadows of Love]]».<ref name="vallance">{{cite web|url=http://www.jimvallance.com/01-music-folder/songs-folder-may-27/pg-song-aaero-other-s.html|title=Aerosmith - Other Side|access-date=15. mai 2023}}</ref> ==Musikkvideo== Ein musikkvideo vart produsert for å promotera singelen. Videoen vart regissert av [[Marty Callner]], og med [[John Kalodner]] i hovudrolla. Videoen inneheld introstykket «Dulcimer Stomp». ==I populærkulturen== Den vart brukt i [[Tony Scott]]-filmen ''[[True Romance]]'' frå 1993, med [[Christian Slater]] og [[Dennis Hopper]]. ==Prisar== Songen vann [[MTV Video Music Award]] for beste rockevideo i 1991 ==Innhald== ===Maxi-singel=== {{Sporliste | alle songar = [[Steven Tyler]] og [[Jim Vallance]], utanom der andre er nemnde | tittel1 = The Other Side | merknad1 = LP Version | lengd1 = 4:07 | tittel2 = The Other Side | merknad2 = Matt Dike 'Honky Tonk' Version | lengd2 = 5:10 | tittel3 = The Other Side | merknad3 = Club Mix | lengd3 = 7:05 | tittel4 = Theme From [[filmen Wayne's World|Wayne's World]] | låtskrivar4 = [[Mike Myers]], [[Dana Carvey]] | lengd4 = 1:30 | tittel5 = My Girl | merknad5 = LP-versjon | låtskrivar5 = Steven Tyler, [[Joe Perry]] | lengd5 = 3:11 }} ===Radio single=== {{Sporliste | alle songar = [[Steven Tyler]] og [[Jim Vallance]] | tittel1 = The Other Side | merknad1 = Matt Dike 'Honky Tonk' Version | lengd1 = 5:10 | tittel2 = The Other Side | merknad2 = Club Mix | lengd2 = 7:05 | tittel3 = The Other Side | merknad3 = Club Mix - Radio Edit | lengd3 = 6:16 | tittel4 = The Other Side | merknad4 = LP-versjon | lengd4 = 4:07 }} ==Salslister== {|class="wikitable" !Liste (1990) !Plassering |- |[[Billboard Hot 100]]<ref>{{Cite magazine|title=Aerosmith - Hot 100|url=https://www.billboard.com/artist/aerosmith/chart-history/hsi/|access-date=15. mai 2023|magazine=Billboard}}</ref> |align="center"|22 |- |[[Mainstream Rock Songs]]<ref>{{Cite magazine|title=Aerosmith - Mainstream rock|url=https://www.billboard.com/artist/aerosmith/chart-history/rtt/|access-date=15. mai 2023|magazine=Billboard}}</ref> |align="center"|1 |- |[[UK Singles Chart]]<ref>{{Cite web|title=Aerosmith {{!}} full Official Chart History {{!}} Official Charts Company|url=https://www.officialcharts.com/artist/24519/aerosmith/|access-date=15. mai 2023|website=www.officialcharts.com}}</ref> |align="center"|46 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Other Side (Aerosmith song)|The Other Side (Aerosmith song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. mai 2023.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Aerosmith}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Other Side, The}} [[Kategori:Aerosmith-songar]] [[Kategori:Singlar frå 1990]] [[Kategori:Musikkvideoar regisserte av Marty Callner]] [[Kategori:Songar skrivne av Jim Vallance]] [[Kategori:Songar skrivne av Holland–Dozier–Holland]] [[Kategori:Songar skrivne av Steven Tyler]] [[Kategori:Songar produserte av Bruce Fairbairn]] [[Kategori:Geffen Records-singlar]] [[Kategori:Songar frå 1989]] [[Kategori:Glam metal-songar]] jhbxlaocu3kgab6y1ls8khxx79q0vr3 Mal:Norske regentar 10 413333 3668751 3545850 2026-08-28T14:24:54Z 90sveped 53941 3668751 wikitext text/x-wiki {{navboks |namn = Norske regentar |tittel = [[Norske regentar]] |bilete = [[Fil:Greater royal coat of arms of Norway.svg|100px]] |listeklasse = hlist |gruppe1 = [[Norrøn tid]] |liste1= {{navboks|child |gruppe1 = <small>([[Hårfagreætta]]) og<br />([[Ladejarlane]])</small> |liste1 = * [[Harald I av Noreg|Harald I]] * [[Eirik Blodøks|Eirik I]] * [[Håkon I av Noreg|Håkon I]] * [[Harald II av Noreg|Harald II]] * [[Håkon Sigurdsson Jarl]] * [[Olav I av Noreg|Olav I]] * [[Eirik Håkonsson Ladejarl|Eirik]] og [[Svein Håkonsson Ladejarl|Svein Håkonsson Jarl]] * [[Olav II av Noreg|Olav II]] * [[Håkon Ladejarl]] * [[Knut den mektige]] * [[Svein Knutsson]] * [[Magnus I av Noreg|Magnus I]] * [[Harald III av Noreg|Harald III]] * [[Magnus II av Noreg|Magnus II]] * [[Olav III av Noreg|Olav III]] * [[Håkon Magnusson Toresfostre]] * [[Magnus III av Noreg|Magnus III]] * [[Olav Magnusson]] * [[Øystein I av Noreg|Øystein I]] * [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd I]] * [[Magnus IV av Noreg|Magnus IV]] * [[Harald IV av Noreg|Harald IV]] * [[Sigurd II av Noreg|Sigurd II]] * [[Inge I av Noreg|Inge I]] * [[Øystein II av Noreg|Øystein II]] * [[Håkon II av Noreg|Håkon II]] * [[Magnus V av Noreg|Magnus V]] |gruppe2 = <small>([[Sverreætta]])</small> |liste2= * [[Sverre Sigurdsson]] * [[Håkon III av Noreg|Håkon III]] * [[Guttorm av Noreg|Guttorm Sigurdsson]] * [[Inge II av Noreg|Inge II]] ** [[Erling Steinvegg]] ** [[Filippus Simonsson]] * [[Håkon IV av Noreg|Håkon IV]] * [[Magnus Lagabøte|Magnus VI]] * [[Eirik II av Noreg|Eirik II]] * [[Håkon V av Noreg|Håkon V]] * [[Magnus Eriksson|Magnus VII]] * [[Håkon VI Magnusson|Håkon VI]] * [[Olav IV av Noreg|Olav IV]] }} |gruppe2 = [[Kalmarunionen]] |liste2= * [[Margrete Valdemarsdotter|Margrete I]] * [[Erik av Pommern|Eirik III]] * [[Kristoffer av Bayern]] * [[Karl I av Noreg og VIII av Sverige|Karl I]] * [[Kristian I av Noreg, Danmark og Sverige|Kristian I]]{{sup|1}} *<small>{{color|#999|Interregnum}}</small> * [[Hans av Danmark, Noreg og Sverige|Hans I]]{{sup|1}} * [[Kristian II av Noreg, Danmark og Sverige|Kristian II]]{{sup|1}} |gruppe3 = [[Danmark-Noreg]]<br /><small>([[Huset Oldenburg|Oldenburg]])</small> |liste3= * [[Fredrik I av Danmark-Noreg|Fredrik I]] *<small>{{color|#999|Interregnum}}</small> * [[Kristian III av Danmark-Noreg|Kristian III]] * [[Fredrik II av Danmark-Noreg|Fredrik II]] * [[Kristian IV av Danmark-Noreg|Kristian IV]] * [[Fredrik III av Danmark-Noreg|Fredrik III]] * [[Kristian V av Danmark-Noreg|Kristian V]] * [[Fredrik IV av Danmark-Noreg|Fredrik IV]] * [[Kristian VI av Danmark-Noreg|Kristian VI]] * [[Fredrik V av Danmark-Noreg|Fredrik V]] * [[Kristian VII av Danmark-Noreg|Kristian VII]] * [[Fredrik VI av Danmark-Noreg|Fredrik VI]] * [[Kristian Fredrik av Noreg|Kristian Fredrik]] |gruppe4 = [[Sverige-Noreg]] |liste4= {{navboks|child |gruppe1 = <small>([[Holstein-Gottorp]])</small> |liste1= * [[Karl II av Noreg|Karl II]] |gruppe2=<small>([[Bernadotte]])</small> |liste2= * [[Karl III Johan av Noreg|Karl III Johan]] * [[Oskar I av Sverige og Noreg|Oskar I]] * [[Karl IV av Noreg|Karl IV]] * [[Oskar II av Noreg og Sverige|Oskar II]] }} |gruppe5 = [[Noreg]]<br /><small>([[Huset Glücksburg|Glücksburg]])</small> |liste5= * [[Haakon VII av Noreg|Haakon VII]] * [[Olav V av Noreg|Olav V]] * [[Harald V av Noreg|Harald V]] * [[Haakon VIII av Noreg|Haakon VIII]] |under = {{sup|1}}Høyrer til [[Fyrstehuset Oldenburg]]. }}<noinclude> [[Kategori:Navigasjonsmalar]] </noinclude> 9vbzvemozxfid5pbgxmaw85iyl55t1w Leonhard Næss 0 420278 3668796 3619078 2026-08-28T19:37:29Z Johshh 122989 3668796 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Leonhard Næss''' ({{levde-lua|1872-1874}}) var ein norsk prest og målmann. ==Liv og virke== === Familie og oppvekst === Sigholt Didrik Leonhard Næss blei fødd 20. oktober 1855 i [[Beiarn kommune|Beiarn]]. Foreldra var gardbrukar og mangeårig ordførar i [[Beiarn kommune|Beiarn]], '''Lars Hansen Næss''' (1820-1894)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004531257 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld, Beiarn sokn 1887-1901 (1839P)]</ref> og '''Karen Margrete''' (fødd '''Steen''') (1820-1883)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005229930 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld 1872-1886 (1839P)]</ref> frå Tollå.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038368001139 Folketelling 1865 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> Leonhard Næss hadde fem søsken som vaks opp.<ref>[https://www.nb.no/items/8217d3debcacbd0b065b296e8db0a47a?page=299&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 M.B. Hansen m.fl.: Slektsbok for Beiarn (1979), side 294]</ref> Næss blei konfirmert i 1870, og 14. juli 1886 blei han gift med '''Elise Amble''' (1852-1942) som var fødd på gården [[Vevelstad kommune|Vevelstad]]. Far hennes var sakførar '''[[Ole Amble]]''' (1820-1909), han var fødd i Drammen. I 1848 kjøpte han bnr 12/1 Vevelstad. I 1876 blei Amble fogd (fut) i Søndre Helgeland, og han selte då garden på Vevelstad til svigersonen Johan Jørgensen (som seinare tok namnet Falch). Amble flytta til fogde-(fute-)garden Søvik bnr 8/1 i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Mora til Elise var '''Ida Thomine Fredrikke''' (f. '''Hansen''') (1827-1903), ho var fødd i [[Christiania|Kristiania]]. Ho var dotter til sorenskrivar Frederik Christian Hansen (1799-1864) og Albine Elise Fougner (1801-1846). Leonhard og Elise hadde fem born:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037382001633 Folketelling 1900 for 1524 Norddal herred]</ref> * Eva (1887-1964) * Tordis (1888-1928)<ref>[https://www.nb.no/items/e9eeb694eabee3d1d8134bd1e740c65f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, torsdag 31. august 1911]</ref> * Olaug (1890-1983) * Rannveig (1893-1918) * Leif (1896-1974) === Arbeidsår i Nordland === Same året som Næs blei konfirmert, kom han i huset til sokneprest Gustav Janke på Dokmo i Beiarn,<ref name="digitalarkivet.no">[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052423000847 Folketelling 1875 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> og her las han i to år. I 1872 kom Næss inn på [[Tromsø Seminarium]], og her gjekk han ut i 1874. Frå 1874 til 1875 var Næss vikarierande lærar og kyrkjesongar i Vik på Helgeland, mens [[Sivert Nielsen]] var på [[Stortinget]]. Deretter var han huslærar hos sokneprest Gustav Janke i [[Beiarn kyrkje|Beiarn]] frå 1875 til 1877.<ref name="digitalarkivet.no"/> === Studieår 1877-78 og 1880-85. === I 1877 var Næss elev ved [[Maribogatens latin- og realskole]] i [[Christiania|Kristiania]], og i 1878 tok han mellomskoleeksamen. Sommaren 1878 var Næss huslærar hos lensmann Hågen Olsen i [[Gildeskål kommune|Gildeskål]], og frå hausten 1878 til utgangen av skoleåret 1879-80 var han lærar og styrar av Sandnessjøens privatskole. Det var her han blei kjent med Elise Amble, som var dotter til sorenskrivar Ole Amble. Skoleåret 1880-81 var Næss elev ved [[Arnebergs artiumskursus]] i [[Christiania|Kristiania]], og han tok examen artium i 1881. Næss tok examen philosophicum i 1882 og teologisk embetseksamen i desember 1885. === Lærarår 1886-1891 === Frå nyttår 1886 til utgangen av skoleåret var Næss lærar i norsk ved [[Den Nye middelskole for Piker]] i Kristiania, og i 1886-87 var han vikarierande tredjelærar ved [[Asker seminar]]. Frå 1887-88 var Næss i [[Beiarn kommune|Beiarn]], her førebudde han seg til examen practicum, som han tok våren 1888. Frå 1888 til 1891 var Næss styrar ved [[Nordhordlands fylkesskole]] på Os ved Bergen. === Presteår 1891-1927 === 15. juli 1891 blei Næss utnemnt til sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkø Prestegjæld]].<ref>[https://www.nb.no/items/793c99794e5bb0baa20d00a3bb3d4e48?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Morgenbladet, onsdag 15. juli 1891]</ref> Og 4. oktober 1891 heldt han si første preike i [[Bjarkøy kyrkje]].<ref>SATØ, Sand/Bjarkøy sokneprestkontor, I/Ia/Iaa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1878-1892, s. 235, [https://media.digitalarkivet.no/view/6723/35132/41]</ref> Næss blei i februar 1899 utnemnt til prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], 7. mai 1899 heldt han si siste preike i Bjarkøy, og 9. mai 1899 flytta han frå Bjarkøy.<ref>[https://www.nb.no/items/111cb4bbd23dd8fbd4373ef818514df1?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, onsdag 31. mai 1899]</ref> Næss var prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]] frå 1899 til 1905. 2. november 1904 blei Næss utnemnt til residerande kapellan i [[Elverum kyrkje|Elverum]], der han var frå 1905 til 1909.<ref>S.H. Finne-Grøn: Elverum, en bygdebeskrivelse, side 132. Kristiania 1921 [https://www.nb.no/items/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?page=135&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Frå 1909 til 1927 var Næss sokneprest i [[Vågå kyrkje|Vågå]].<ref>Anders Skrede: Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden, Vågå historielag, 1964, side 37 [https://www.nb.no/items/6b9c26003f6acb14d269bc3b19c78d4c?page=37&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss gjekk av som prest i 1927, deretter budde han i [[Oslo]]. I aprildagane 1940 var Næss evakuert nordover, og i april 1940 døydde han i [[Ringebu]] der han blei gravlagt. Hausten 1940 blei kista flytta til [[Vågå kyrkje|Vågå]] der ho blei sett ned. == Presten == === Lansdmålspresten === 12.desember 1896 kunne ''[[Den 17de Mai]]'' melde at Leonhard Næss var mellom dei prestane som brukte landsmål (nynorsk) i preikene sine. [[Anton Aure]] (1924) omtalar Leonhard Næss som ein av fleire prestar som nytta nynorsk. Næss var den første presten som nytta nynorsk i [[Norddal kyrkje|Norddal]]: :''Han hev halde stemnegudstenestor paa nynorsk i Ørskog paa Sunnmøre sumaren 1902 og paa Vaaga 1910 og 1913. (…) Til den nynorske bibelen hev han sett um Jeremia syrgjesonger og Ezekiel. I manuskript hev han tvo bøker um teologiske emne og eit bibelsk drama: Akab og Elija. Han hev også dikta salmar paa norsk.''<ref>[https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60]</ref> === Presten === På 70-årsdagen fekk Næss dette skussmålet i [[Den 17de Mai]] som prest: :''Som prest har Næss alltid forkynt ein ljos og fredsæl kristendom. Det hende nok, serleg i yngre aar, at han kom i strid med sers myrke og trongsynte pietistar. Men uvener har han visst aldri havt, og sjølv kan han ikkje bera illvilje eller agg aat nokon''.<ref name="Den 17de Mai 19. oktober 1925">[https://www.nb.no/items/031d294a0c529d0ac87776cc8cba1bc9?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai 19. oktober 1925]</ref> Ved valet av ny biskop i [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] i 1918, blei Leonhard Næss føreslått.<ref>[https://www.nb.no/items/0b7752a06d0f17a7832c75b445cd993f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 7.mai 1918]</ref> Men Næss svarte at han var for gammal for dette, og han føreslo ein annan kandidat.<ref>[https://www.nb.no/items/75188f16a5a970c622a2afb461142958?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 16. mai 1918]</ref> == Ungdoms- og målrørsla == I sine unge år var Leonhard Næss ingen målmann. Han fortel om eit diskusjonsmøte på [[Tromsø Seminarium|lærarskolen]] i 1873 der "beiarværingen" latterleggjorde målstrevet. "''Sidan, 10 år etter, då eg sjølv hadde huglagt målet, skyna eg det, min bror: Eg hadde ved min uvituge freistnad på spott rive i hjarterøtene dine.''"<ref>Arthur Brox (skriftstyrar): [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=23&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Mållaget "Heimhug" Troms lærarskule, 1898-1923. Festskrift utgjeve av laget til 25 årshøgtida.] Troms 1923. side 22-27.</ref> Då Næss tok til å studere i Oslo, var alt [[Nordlændingernes Forening|Den Nordlandske Forening]] i sving. Her var han bl.a. i 1885 redaktør i bladet ''Nordlands Trompet'' som laget gav ut.<ref>Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920, Oslo, 1940, side 138, [https://www.nb.no/items/d87d38c07f3a96782b35a57366d18bc6?page=159&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss var med på eit «ungdomsopprør» her i 1886. Han var formann i utbrytarlaget som tok namnet Fembøringen, og det vart ikkje før i 1892 at dei to laga gjekk saman i eit nytt lag, [[Nordlændingernes Forening]]. Då hadde Næss flytta nordover til Bjarkøy.<ref>Nils A. Ytreberg: [https://www.nb.no/items/4a3526d996d3169b0ba7564c2a2a3af7?page=39&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Vær hilset! : Nordlændingernes forening, 1862-1962], Oslo 1962, side 33-38.</ref> I dei åra Næss var sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkøy]], var han «eld og glo i alt det frilynte og nasjonale,» som [[Hans Eidnes]] skreiv i eit minneord i 1940. Næss var også «sjæla og optaket i Bjarkøy ungdomslag som vart skipa i 1896».<ref name="Haalogaland, 2. november 1925">[https://www.nb.no/items/941183f78a83ca32300153ea31b746f9?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Haalogaland, 2. november 1925]</ref> Næss brukte også landsmålssalmane til [[Elias Blix]] i Bjarkøy-kyrkja.<ref name= "Haalogaland, 2. november 1925"/> :''Ungdomsrørsla har han vore uppglødd for, og i Norddalen hadde han eit utifraa godt ungdomslag som hadde møta sine paa prestegaarden; heimen hans var som ein folkehøgskule for bygdeungdomen''.<ref name="ReferenceA">Den 17de Mai 19. oktober 1925</ref> Næss var med på å skipe det første ungdomslaget i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], Ul "Dag" i 1899, men då han forlèt i 1899 stoppa laget opp. Mens Leonhard Næss var prest i Norddalen, kom han også med i styret i Møre og Rauma maallag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ba6ed5c3ae72e92a89a134a9e897735?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, laurdag 3. mars 1900]</ref> I Elverum kom Næss også med i ungdomslagsrørsla, og han var bl.a. formann i [[Hernes ungdomslag]].<ref>[https://www.nb.no/items/1e384305487d2e7eee76292aec386f41?page=3&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Breidablikk, Elverom, torsdag 4. februar 1909]</ref> Næss blei også nytta mykje som stemnetalar på ungdomslagsstemne. «Han har stødt vore vinstremann, og serleg medan han var i Bjarkøy, var han sterkt med i politikken.»<ref name="ReferenceA"/> == Forfattarskap == Då målbladet Den 17de Mai tok til å komme ut i 1894, var Næss mellom dei som stødde bladet. Han var også flittig skrivar i bladet, både med dikt og ymse forteljingar. Næss skreiv også i [[Norsk Barneblad]] og ''[[Symra – Blad for ungdomen]]''. I 1893 hadde Næss eit lesestykke i Garborg og Mortensens lesebok. I 1904 skreiv Næss boka ''Gamle Torbjørn'' som blei trykt i ''[[Den 17de Mai]]''. I 1907 skreiv Næss ei bok om ''Verdsens ende og tusundaarsrike''. Leonhard Næss var blant dei første som i 1891 tok til å omsetje delar av [[Det gamle testamentet]] til landsmål. Og på oppmoding frå [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] omsette Næss i 1917 til landsmål [[Jeremias bok|Jeremia]], Syrgjesongar og Ezekiel, som kom i den første [[Bibelen]] på landsmål.<ref>Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60, [https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20061002122543/http://www.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ Næss' bibeltekstar kan du finne her]</ref> Då [[Nynorsk salmebok]] skulle reviderast i 1925-25, blei Næss vald inn i komitéen som stod for denne revisjonen.<ref>[https://www.nb.no/items/a65ffeff80b13c1512f765f02efc77f7?page=169&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Utgreiinga blei trykt i Syn og Segn 1926, side 162ff]</ref> Leonhard Næss skreiv også salmar, og to av salmane hans var med i ''[[Nynorsk salmebok]]'' (1929): Nr 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar.", nr 401 "Du Herre, skal vera hyrding min", og nr 475: "Å segja verdi rett farvel".<ref>[https://www.nb.no/items/ab741173e21d9634eac437469a684b8e?page=305&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Nynorsk salmebok : for kyrkja og heim og møte, Bjørgvin 1925]</ref> Næss har også omsett fleire tekstar frå norrønt. Næss var også interessert i lokalhistorie, og då [[Hålogaland historielag]] blei skipa i 1920, var han mellom dei som underskreiv eit opprop om å skipe laget, og han leverte også artiklar til dei første årgangane. Næss var ein ivrig folkeminnesamlar, og han skreiv fleire stykke frå Beiarn i ''[[Håløygminne]]''. Næss skreiv i 1885 eit dikt på beiarmål, ""Snérren", ei Sejarsaag utor Bejaren."<ref>[https://www.nb.no/items/74003fa12f7443ed24be7fbd3cec2311?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Fedraheimen, onsdag 22. april 1885]</ref> Han samla også fleire songar frå heimbygda. Næss skreiv også lokalhistoriske artiklar frå Vågå, og han meldte ei rekke bøker i avisene. Han deltok også i ordskifte i avisene. == Litteratur == === Lengre tekstar === * ''Norsk Maaltavla'', (8 sider), Mons Litleré, Bergen 1891 * ''Gamle Torbjørn, Forteljing'', Utklipp og serprent av Den 17de Mai, (158 sider), Kristiania 1904 * ''Verdsens ende og tusundaarsrike'', (158 sider), Norli, Kristiania, 1907 * ''Lilja'', (31 sider), omsett av Leonhard Næss, i: Olaf Hanssen (red.): Norrøne kristenkvæde, Oslo 1928. === Artiklar i Håløygminne:<ref>[http://hminne.no/default.asp?cmd=320&ForfID=97 Nettstaden til Håløygminne: Leonhard Næss]</ref> === * Sumt om eit dalafolk, ''[[Håløygminne]]'' 1920-24, * Brigde i namneskikk, ''[[Håløygminne]]'' nr 3-4, 1921 (1920-24) * I kveldsæta, ''[[Håløygminne]]'' nr 4, 1922 (1920-24) * Han Grotaa-Jo, ''[[Håløygminne]]'' nr 11, 1922 (1920-24) * Tri folkeslag, ''[[Håløygminne]]'' nr 36, 1932 Norske stadnamn, Håløygminne nr 44, 1934 * Gildeskål, ''[[Håløygminne]]'' nr 63, 1938 === Salmar i Nynorsk Salmebok === * 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar." * 401 "Du Herre, skal vera hyrding min" * 475: "Å segja verdi rett farvel". === Artiklar i Syn og Segn: === * Tvo preikor frå gamalnorsk, ''[[Syn og Segn]]'' 1930 === Salmar og songar på landsmål: === * Jolesong , ''[[Norsk Barneblad]]'' nr. 18, 1896 * Julesalme (dansk-norsk), ''[[Tromsø Stiftstidende]]'', Tromsø, 24de December 1897 * Jesu atterkoma, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 6. April 1898 * Aa seia verdi rett farvel, ''[[Den 17de Mai]]'', 2. Mai 1898 * Ei helsing til den frilynde ungdomen fraa Leonhard Næss, ''Agder'', Flekkefjord , torsdag 7. juli 1904 * Tusundaarsrike, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 20. November 1899 * Kor Norig løner skaldane sine, ''[[Sogns Tidende]]'', 6te Juli 1904 * Jolesong, ''[[Dagbladet]]'', fredag 23. December 1904 * Joledag, ''[[Dagbladet|Dagblade]]''t, torsdag 24. December 1908 * I sut for verdsens god og gull, ''[[Den 17de Mai]]'', 21. september 1916 * Kyrkja ho er eit gamalt hus, ''[[Den 17de Mai]]'', 4. april 1919 * Fridom betre er enn gull, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 16. april 1919 * Olavskvæde, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 21. juli 1921 * Hjelp Austheimsønene, ''[[Austland]]'' 1. februar 1923 * So lagde du ned din ferdastav, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 5. januar 1925 * Evang. Mark. 10, 17-27 (Det var den rike guten), ''[[Gudbrandsdølen]]'', 10. oktober 1925 * Bibelsalme 118 (Pris Herren! Berre han er god); ''[[Den 17de Mai]]'', 30. desember 1932 === Artiklar: === * Olavslegendor, ''[[Den 17de Mai]]'', 29. august 1931 (og fleire nr) === Andre tekstar: === * Sogespelet Akab og Elija, i ''[[Norsk jol]]'', 1932 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} [[Kategori:Norske prestar]] g10crgu8k5jkh1m9kvjsb70nwgcln8i 3668797 3668796 2026-08-28T19:41:11Z Johshh 122989 3668797 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Leonhard Næss''' ({{levde-lua|1872-1874}}) var ein norsk prest og målmann. ==Liv og virke== === Familie og oppvekst === Sigholt Didrik Leonhard Næss blei fødd 20. oktober 1855 i [[Beiarn kommune|Beiarn]]. Foreldra var gardbrukar og mangeårig ordførar i [[Beiarn kommune|Beiarn]], '''Lars Hansen Næss''' (1820-1894)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004531257 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld, Beiarn sokn 1887-1901 (1839P)]</ref> og '''Karen Margrete''' (fødd '''Steen''') (1820-1883)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005229930 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld 1872-1886 (1839P)]</ref> frå Tollå.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038368001139 Folketelling 1865 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> Leonhard Næss hadde fem søsken som vaks opp.<ref>[https://www.nb.no/items/8217d3debcacbd0b065b296e8db0a47a?page=299&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 M.B. Hansen m.fl.: Slektsbok for Beiarn (1979), side 294]</ref> Næss blei konfirmert i 1870, og 14. juli 1886 blei han gift med '''Elise Amble''' (1852-1942) som var fødd på gården [[Vevelstad kommune|Vevelstad]]. Far hennes var sakførar '''[[Ole Amble]]''' (1820-1909), han var fødd i Drammen. I 1848 kjøpte han bnr 12/1 Vevelstad. I 1876 blei Amble fogd (fut) i Søndre Helgeland, og han selte då garden på Vevelstad til svigersonen Johan Jørgensen (som seinare tok namnet Falch). Amble flytta til fogde-(fute-)garden Søvik bnr 8/1 i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Mora til Elise var '''Ida Thomine Fredrikke''' (f. '''Hansen''') (1827-1903), ho var fødd i [[Christiania|Kristiania]]. Ho var dotter til sorenskrivar Frederik Christian Hansen (1799-1864) og Albine Elise Fougner (1801-1846). Leonhard og Elise hadde fem born:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037382001633 Folketelling 1900 for 1524 Norddal herred]</ref> * Eva (1887-1964) * Tordis (1888-1928)<ref>[https://www.nb.no/items/e9eeb694eabee3d1d8134bd1e740c65f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, torsdag 31. august 1911]</ref> * Olaug (1890-1983) * Rannveig (1893-1918) * Leif (1896-1974) === Arbeidsår i Nordland === Same året som Næs blei konfirmert, kom han i huset til sokneprest Gustav Janke på Dokmo i Beiarn,<ref name="digitalarkivet.no">[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052423000847 Folketelling 1875 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> og her las han i to år. I 1872 kom Næss inn på [[Tromsø Seminarium]], og her gjekk han ut i 1874. Frå 1874 til 1875 var Næss vikarierande lærar og kyrkjesongar i Vik på Helgeland, mens [[Sivert Nielsen]] var på [[Stortinget]]. Deretter var han huslærar hos sokneprest Gustav Janke i [[Beiarn kyrkje|Beiarn]] frå 1875 til 1877.<ref name="digitalarkivet.no"/> === Studieår 1877-78 og 1880-85. === I 1877 var Næss elev ved [[Maribogatens latin- og realskole]] i [[Christiania|Kristiania]], og i 1878 tok han mellomskoleeksamen. Sommaren 1878 var Næss huslærar hos lensmann Hågen Olsen i [[Gildeskål kommune|Gildeskål]], og frå hausten 1878 til utgangen av skoleåret 1879-80 var han lærar og styrar av Sandnessjøens privatskole. Det var her han blei kjent med Elise Amble, som var dotter til sorenskrivar Ole Amble. Skoleåret 1880-81 var Næss elev ved [[Arnebergs artiumskursus]] i [[Christiania|Kristiania]], og han tok examen artium i 1881. Næss tok examen philosophicum i 1882 og teologisk embetseksamen i desember 1885. === Lærarår 1886-1891 === Frå nyttår 1886 til utgangen av skoleåret var Næss lærar i norsk ved [[Den Nye middelskole for Piker]] i Kristiania, og i 1886-87 var han vikarierande tredjelærar ved [[Asker seminar]]. Frå 1887-88 var Næss i [[Beiarn kommune|Beiarn]], her førebudde han seg til examen practicum, som han tok våren 1888. Frå 1888 til 1891 var Næss styrar ved [[Nordhordlands fylkesskole]] på Os ved Bergen. === Presteår 1891-1927 === 15. juli 1891 blei Næss utnemnt til sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkø Prestegjæld]].<ref>[https://www.nb.no/items/793c99794e5bb0baa20d00a3bb3d4e48?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Morgenbladet, onsdag 15. juli 1891]</ref> Og 4. oktober 1891 heldt han si første preike i [[Bjarkøy kyrkje]].<ref>SATØ, Sand/Bjarkøy sokneprestkontor, I/Ia/Iaa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1878-1892, s. 235, [https://media.digitalarkivet.no/view/6723/35132/41]</ref> Næss blei i februar 1899 utnemnt til prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], 7. mai 1899 heldt han si siste preike i Bjarkøy, og 9. mai 1899 flytta han frå Bjarkøy.<ref>[https://www.nb.no/items/111cb4bbd23dd8fbd4373ef818514df1?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, onsdag 31. mai 1899]</ref> Næss var prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]] frå 1899 til 1905. 2. november 1904 blei Næss utnemnt til residerande kapellan i [[Elverum kyrkje|Elverum]], der han var frå 1905 til 1909.<ref>S.H. Finne-Grøn: Elverum, en bygdebeskrivelse, side 132. Kristiania 1921 [https://www.nb.no/items/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?page=135&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Frå 1909 til 1927 var Næss sokneprest i [[Vågå kyrkje|Vågå]].<ref>Anders Skrede: Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden, Vågå historielag, 1964, side 37 [https://www.nb.no/items/6b9c26003f6acb14d269bc3b19c78d4c?page=37&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss gjekk av som prest i 1927, deretter budde han i [[Oslo]]. I aprildagane 1940 var Næss evakuert nordover, og i april 1940 døydde han i [[Ringebu]] der han blei gravlagt. Hausten 1940 blei kista flytta til [[Vågå kyrkje|Vågå]] der ho blei sett ned. == Presten == === Lansdmålspresten === 12.desember 1896 kunne ''[[Den 17de Mai]]'' melde at Leonhard Næss var mellom dei prestane som brukte landsmål (nynorsk) i preikene sine. [[Anton Aure]] (1924) omtalar Leonhard Næss som ein av fleire prestar som nytta nynorsk. Næss var den første presten som nytta nynorsk i [[Norddal kyrkje|Norddal]]: :''Han hev halde stemnegudstenestor paa nynorsk i Ørskog paa Sunnmøre sumaren 1902 og paa Vaaga 1910 og 1913. (…) Til den nynorske bibelen hev han sett um Jeremia syrgjesonger og Ezekiel. I manuskript hev han tvo bøker um teologiske emne og eit bibelsk drama: Akab og Elija. Han hev også dikta salmar paa norsk.''<ref>[https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60]</ref> === Presten === På 70-årsdagen fekk Næss dette skussmålet i [[Den 17de Mai]] som prest: :''Som prest har Næss alltid forkynt ein ljos og fredsæl kristendom. Det hende nok, serleg i yngre aar, at han kom i strid med sers myrke og trongsynte pietistar. Men uvener har han visst aldri havt, og sjølv kan han ikkje bera illvilje eller agg aat nokon''.<ref name="Den 17de Mai 19. oktober 1925">[https://www.nb.no/items/031d294a0c529d0ac87776cc8cba1bc9?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai 19. oktober 1925]</ref> Ved valet av ny biskop i [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] i 1918, blei Leonhard Næss føreslått.<ref>[https://www.nb.no/items/0b7752a06d0f17a7832c75b445cd993f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 7.mai 1918]</ref> Men Næss svarte at han var for gammal for dette, og han føreslo ein annan kandidat.<ref>[https://www.nb.no/items/75188f16a5a970c622a2afb461142958?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 16. mai 1918]</ref> == Ungdoms- og målrørsla == I sine unge år var Leonhard Næss ingen målmann. Han fortel om eit diskusjonsmøte på [[Tromsø Seminarium|lærarskolen]] i 1873 der "beiarværingen" latterleggjorde målstrevet. "''Sidan, 10 år etter, då eg sjølv hadde huglagt målet, skyna eg det, min bror: Eg hadde ved min uvituge freistnad på spott rive i hjarterøtene dine.''"<ref>Arthur Brox (skriftstyrar): [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=23&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Mållaget "Heimhug" Troms lærarskule, 1898-1923. Festskrift utgjeve av laget til 25 årshøgtida.] Troms 1923. side 22-27.</ref> Då Næss tok til å studere i Oslo, var alt [[Nordlændingernes Forening|Den Nordlandske Forening]] i sving. Her var han bl.a. i 1885 redaktør i bladet ''Nordlands Trompet'' som laget gav ut.<ref>Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920, Oslo, 1940, side 138, [https://www.nb.no/items/d87d38c07f3a96782b35a57366d18bc6?page=159&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss var med på eit «ungdomsopprør» her i 1886. Han var formann i utbrytarlaget som tok namnet Fembøringen, og det vart ikkje før i 1892 at dei to laga gjekk saman i eit nytt lag, [[Nordlændingernes Forening]]. Då hadde Næss flytta nordover til Bjarkøy.<ref>Nils A. Ytreberg: [https://www.nb.no/items/4a3526d996d3169b0ba7564c2a2a3af7?page=39&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Vær hilset! : Nordlændingernes forening, 1862-1962], Oslo 1962, side 33-38.</ref> I dei åra Næss var sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkøy]], var han «eld og glo i alt det frilynte og nasjonale,» som [[Hans Eidnes]] skreiv i eit minneord i 1940. Næss var også «sjæla og optaket i Bjarkøy ungdomslag som vart skipa i 1896».<ref name="Haalogaland, 2. november 1925">[https://www.nb.no/items/941183f78a83ca32300153ea31b746f9?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Haalogaland, 2. november 1925]</ref> Næss brukte også landsmålssalmane til [[Elias Blix]] i Bjarkøy-kyrkja.<ref name= "Haalogaland, 2. november 1925"/> :''Ungdomsrørsla har han vore uppglødd for, og i Norddalen hadde han eit utifraa godt ungdomslag som hadde møta sine paa prestegaarden; heimen hans var som ein folkehøgskule for bygdeungdomen''.<ref name="ReferenceA">Den 17de Mai 19. oktober 1925</ref> Næss var med på å skipe det første ungdomslaget i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], Ul "Dag" i 1899, men då han forlèt i 1899 stoppa laget opp. Mens Leonhard Næss var prest i Norddalen, kom han også med i styret i Møre og Rauma maallag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ba6ed5c3ae72e92a89a134a9e897735?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, laurdag 3. mars 1900]</ref> I Elverum kom Næss også med i ungdomslagsrørsla, og han var bl.a. formann i [[Hernes ungdomslag]].<ref>[https://www.nb.no/items/1e384305487d2e7eee76292aec386f41?page=3&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Breidablikk, Elverom, torsdag 4. februar 1909]</ref> Næss blei også nytta mykje som stemnetalar på ungdomslagsstemne. «Han har stødt vore vinstremann, og serleg medan han var i Bjarkøy, var han sterkt med i politikken.»<ref name="ReferenceA"/> == Forfattarskap == Då målbladet Den 17de Mai tok til å komme ut i 1894, var Næss mellom dei som stødde bladet. Han var også flittig skrivar i bladet, både med dikt og ymse forteljingar. Næss skreiv også i [[Norsk Barneblad]] og ''[[Symra – Blad for ungdomen]]''. I 1893 hadde Næss eit lesestykke i Garborg og Mortensens lesebok. I 1904 skreiv Næss boka ''Gamle Torbjørn'' som blei trykt i ''[[Den 17de Mai]]''. I 1907 skreiv Næss ei bok om ''Verdsens ende og tusundaarsrike''. Leonhard Næss var blant dei første som i 1891 tok til å omsetje delar av [[Det gamle testamentet]] til landsmål. Og på oppmoding frå [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] omsette Næss i 1917 til landsmål [[Jeremias bok|Jeremia]], Syrgjesongar og Ezekiel, som kom i den første [[Bibelen]] på landsmål.<ref>Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60, [https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20061002122543/http://www.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ Næss' bibeltekstar kan du finne her]</ref> Då [[Nynorsk salmebok]] skulle reviderast i 1925-25, blei Næss vald inn i komitéen som stod for denne revisjonen.<ref>[https://www.nb.no/items/a65ffeff80b13c1512f765f02efc77f7?page=169&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Utgreiinga blei trykt i Syn og Segn 1926, side 162ff]</ref> Leonhard Næss skreiv også salmar, og to av salmane hans var med i ''[[Nynorsk salmebok]]'' (1929): Nr 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar.", nr 401 "Du Herre, skal vera hyrding min", og nr 475: "Å segja verdi rett farvel".<ref>[https://www.nb.no/items/ab741173e21d9634eac437469a684b8e?page=305&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Nynorsk salmebok : for kyrkja og heim og møte, Bjørgvin 1925]</ref> Næss har også omsett fleire tekstar frå norrønt. Næss var også interessert i lokalhistorie, og då [[Hålogaland historielag]] blei skipa i 1920, var han mellom dei som underskreiv eit opprop om å skipe laget, og han leverte også artiklar til dei første årgangane. Næss var ein ivrig folkeminnesamlar, og han skreiv fleire stykke frå Beiarn i ''[[Håløygminne]]''. Næss skreiv i 1885 eit dikt på beiarmål, ""Snérren", ei Sejarsaag utor Bejaren."<ref>[https://www.nb.no/items/74003fa12f7443ed24be7fbd3cec2311?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Fedraheimen, onsdag 22. april 1885]</ref> Han samla også fleire songar frå heimbygda. Næss skreiv også lokalhistoriske artiklar frå Vågå, og han meldte ei rekke bøker i avisene. Han deltok også i ordskifte i avisene. == Litteratur == === Lengre tekstar === * ''Norsk Maaltavla'', (8 sider), Mons Litleré, Bergen 1891 * ''Gamle Torbjørn, Forteljing'', Utklipp og serprent av Den 17de Mai, (158 sider), Kristiania 1904 * ''Verdsens ende og tusundaarsrike'', (158 sider), Norli, Kristiania, 1907 * ''Lilja'', (31 sider), omsett av Leonhard Næss, i: Olaf Hanssen (red.): Norrøne kristenkvæde, Oslo 1928. === Artiklar i Håløygminne:<ref>[http://hminne.no/default.asp?cmd=320&ForfID=97 Nettstaden til Håløygminne: Leonhard Næss]</ref> === * Sumt om eit dalafolk, ''[[Håløygminne]]'' 1920-24, * Brigde i namneskikk, ''[[Håløygminne]]'' nr 3-4, 1921 (1920-24) * I kveldsæta, ''[[Håløygminne]]'' nr 4, 1922 (1920-24) * Han Grotaa-Jo, ''[[Håløygminne]]'' nr 11, 1922 (1920-24) * Tri folkeslag, ''[[Håløygminne]]'' nr 36, 1932 Norske stadnamn, Håløygminne nr 44, 1934 * Gildeskål, ''[[Håløygminne]]'' nr 63, 1938 === Salmar i Nynorsk Salmebok === * 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar." * 401 "Du Herre, skal vera hyrding min" * 475: "Å segja verdi rett farvel". === Artiklar i Syn og Segn: === * Tvo preikor frå gamalnorsk, ''[[Syn og Segn]]'' 1930 === Salmar og songar på landsmål: === * Jolesong , ''[[Norsk Barneblad]]'' nr. 18, 1896 * Julesalme (dansk-norsk), ''[[Tromsø Stiftstidende]]'', Tromsø, 24de December 1897 * Jesu atterkoma, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 6. April 1898 * Aa seia verdi rett farvel, ''[[Den 17de Mai]]'', 2. Mai 1898 * Ei helsing til den frilynde ungdomen fraa Leonhard Næss, ''Agder'', Flekkefjord , torsdag 7. juli 1904 * Tusundaarsrike, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 20. November 1899 * Kor Norig løner skaldane sine, ''[[Sogns Tidende]]'', 6te Juli 1904 * Jolesong, ''[[Dagbladet]]'', fredag 23. December 1904 * Joledag, ''[[Dagbladet|Dagblade]]''t, torsdag 24. December 1908 * I sut for verdsens god og gull, ''[[Den 17de Mai]]'', 21. september 1916 * Kyrkja ho er eit gamalt hus, ''[[Den 17de Mai]]'', 4. april 1919 * Fridom betre er enn gull, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 16. april 1919 * Olavskvæde, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 21. juli 1921 * Hjelp Austheimsønene, ''[[Austland]]'' 1. februar 1923 * So lagde du ned din ferdastav, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 5. januar 1925 * Evang. Mark. 10, 17-27 (Det var den rike guten), ''[[Gudbrandsdølen]]'', 10. oktober 1925 * Bibelsalme 118 (Pris Herren! Berre han er god); ''[[Den 17de Mai]]'', 30. desember 1932 === Artiklar: === * Olavslegendor, ''[[Den 17de Mai]]'', 29. august 1931 (og fleire nr) === Andre tekstar: === * Sogespelet Akab og Elija, i ''[[Norsk jol]]'', 1932 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] oceccvt989zfigol4w23mgz64qyjf2r 3668818 3668797 2026-08-29T07:50:07Z Ranveig 39 Typ. 3668818 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Leonhard Næss''' ({{levde-lua|1872-1874}}) var ein norsk prest og målmann. ==Liv og virke== === Familie og oppvekst === Sigholt Didrik Leonhard Næss blei fødd 20. oktober 1855 i [[Beiarn kommune|Beiarn]]. Foreldra var gardbrukar og mangeårig ordførar i [[Beiarn kommune|Beiarn]], Lars Hansen Næss (1820-1894)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004531257 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld, Beiarn sokn 1887-1901 (1839P)]</ref> og Karen Margrete (fødd Steen, 1820-1883)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005229930 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld 1872-1886 (1839P)]</ref> frå Tollå.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038368001139 Folketelling 1865 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> Leonhard Næss hadde fem søsken som vaks opp.<ref>[https://www.nb.no/items/8217d3debcacbd0b065b296e8db0a47a?page=299&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 M.B. Hansen m.fl.: Slektsbok for Beiarn (1979), side 294]</ref> Næss blei konfirmert i 1870, og 14. juli 1886 blei han gift med '''Elise Amble''' (1852-1942) som var fødd på garden [[Vevelstad kommune|Vevelstad]]. Far hennes var sakførar '''[[Ole Amble]]''' (1820-1909), han var fødd i Drammen. I 1848 kjøpte han bnr 12/1 Vevelstad. I 1876 blei Amble fogd (fut) i Søndre Helgeland, og han selte då garden på Vevelstad til svigersonen Johan Jørgensen (som seinare tok namnet Falch). Amble flytta til fogde-(fute-)garden Søvik bnr 8/1 i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Mora til Elise var Ida Thomine Fredrikke (f. Hansen, 1827-1903), som var fødd i [[Christiania|Kristiania]]. Ho var dotter til sorenskrivar Frederik Christian Hansen (1799-1864) og Albine Elise Fougner (1801-1846). Leonhard og Elise hadde fem born:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037382001633 Folketelling 1900 for 1524 Norddal herred]</ref> * Eva (1887-1964) * Tordis (1888-1928)<ref>[https://www.nb.no/items/e9eeb694eabee3d1d8134bd1e740c65f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, torsdag 31. august 1911]</ref> * Olaug (1890-1983) * Rannveig (1893-1918) * Leif (1896-1974) === Arbeidsår i Nordland === Same året som Næs blei konfirmert, kom han i huset til sokneprest Gustav Janke på Dokmo i Beiarn,<ref name="digitalarkivet.no">[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052423000847 Folketelling 1875 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> og her las han i to år. I 1872 kom Næss inn på [[Tromsø Seminarium]], og her gjekk han ut i 1874. Frå 1874 til 1875 var Næss vikarierande lærar og kyrkjesongar i Vik på Helgeland, mens [[Sivert Nielsen]] var på [[Stortinget]]. Deretter var han huslærar hos sokneprest Gustav Janke i [[Beiarn kyrkje|Beiarn]] frå 1875 til 1877.<ref name="digitalarkivet.no"/> === Studieår 1877-78 og 1880-85. === I 1877 var Næss elev ved [[Maribogatens latin- og realskole]] i [[Christiania|Kristiania]], og i 1878 tok han mellomskoleeksamen. Sommaren 1878 var Næss huslærar hos lensmann Hågen Olsen i [[Gildeskål kommune|Gildeskål]], og frå hausten 1878 til utgangen av skoleåret 1879-80 var han lærar og styrar av Sandnessjøens privatskole. Det var her han blei kjent med Elise Amble, som var dotter til sorenskrivar Ole Amble. Skoleåret 1880-81 var Næss elev ved [[Arnebergs artiumskursus]] i [[Christiania|Kristiania]], og han tok examen artium i 1881. Næss tok examen philosophicum i 1882 og teologisk embetseksamen i desember 1885. === Lærarår 1886-1891 === Frå nyttår 1886 til utgangen av skoleåret var Næss lærar i norsk ved [[Den Nye middelskole for Piker]] i Kristiania, og i 1886-87 var han vikarierande tredjelærar ved [[Asker seminar]]. Frå 1887-88 var Næss i [[Beiarn kommune|Beiarn]], her førebudde han seg til examen practicum, som han tok våren 1888. Frå 1888 til 1891 var Næss styrar ved [[Nordhordlands fylkesskole]] på Os ved Bergen. === Presteår 1891-1927 === 15. juli 1891 blei Næss utnemnt til sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkø Prestegjæld]].<ref>[https://www.nb.no/items/793c99794e5bb0baa20d00a3bb3d4e48?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Morgenbladet, onsdag 15. juli 1891]</ref> 4. oktober 1891 heldt han si første preike i [[Bjarkøy kyrkje]].<ref>SATØ, Sand/Bjarkøy sokneprestkontor, I/Ia/Iaa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1878-1892, s. 235, [https://media.digitalarkivet.no/view/6723/35132/41]</ref> Næss blei i februar 1899 utnemnt til prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], 7. mai 1899 heldt han si siste preike i Bjarkøy, og 9. mai 1899 flytta han frå Bjarkøy.<ref>[https://www.nb.no/items/111cb4bbd23dd8fbd4373ef818514df1?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, onsdag 31. mai 1899]</ref> Næss var prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]] frå 1899 til 1905. 2. november 1904 blei Næss utnemnt til residerande kapellan i [[Elverum kyrkje|Elverum]], der han var frå 1905 til 1909.<ref>S.H. Finne-Grøn: Elverum, en bygdebeskrivelse, side 132. Kristiania 1921 [https://www.nb.no/items/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?page=135&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Frå 1909 til 1927 var Næss sokneprest i [[Vågå kyrkje|Vågå]].<ref>Anders Skrede: Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden, Vågå historielag, 1964, side 37 [https://www.nb.no/items/6b9c26003f6acb14d269bc3b19c78d4c?page=37&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss gjekk av som prest i 1927, deretter budde han i [[Oslo]]. I aprildagane 1940 var Næss evakuert nordover, og i april 1940 døydde han i [[Ringebu]] der han blei gravlagt. Hausten 1940 blei kista flytta til [[Vågå kyrkje|Vågå]] der ho blei sett ned. == Presten == === Lansdmålspresten === 12.desember 1896 kunne ''[[Den 17de Mai]]'' melde at Leonhard Næss var mellom dei prestane som brukte landsmål (nynorsk) i preikene sine. [[Anton Aure]] (1924) omtalar Leonhard Næss som ein av fleire prestar som nytta nynorsk. Næss var den første presten som nytta nynorsk i [[Norddal kyrkje|Norddal]]: :''Han hev halde stemnegudstenestor paa nynorsk i Ørskog paa Sunnmøre sumaren 1902 og paa Vaaga 1910 og 1913. (…) Til den nynorske bibelen hev han sett um Jeremia syrgjesonger og Ezekiel. I manuskript hev han tvo bøker um teologiske emne og eit bibelsk drama: Akab og Elija. Han hev også dikta salmar paa norsk.''<ref>[https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60]</ref> === Presten === På 70-årsdagen fekk Næss dette skussmålet i [[Den 17de Mai]] som prest: :''Som prest har Næss alltid forkynt ein ljos og fredsæl kristendom. Det hende nok, serleg i yngre aar, at han kom i strid med sers myrke og trongsynte pietistar. Men uvener har han visst aldri havt, og sjølv kan han ikkje bera illvilje eller agg aat nokon''.<ref name="Den 17de Mai 19. oktober 1925">[https://www.nb.no/items/031d294a0c529d0ac87776cc8cba1bc9?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai 19. oktober 1925]</ref> Ved valet av ny biskop i [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] i 1918, blei Leonhard Næss føreslått.<ref>[https://www.nb.no/items/0b7752a06d0f17a7832c75b445cd993f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 7.mai 1918]</ref> Men Næss svarte at han var for gammal for dette, og han føreslo ein annan kandidat.<ref>[https://www.nb.no/items/75188f16a5a970c622a2afb461142958?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 16. mai 1918]</ref> == Ungdoms- og målrørsla == I sine unge år var Leonhard Næss ingen målmann. Han fortel om eit diskusjonsmøte på [[Tromsø Seminarium|lærarskolen]] i 1873 der «beiarværingen» latterleggjorde målstrevet. «Sidan, 10 år etter, då eg sjølv hadde huglagt målet, skyna eg det, min bror: Eg hadde ved min uvituge freistnad på spott rive i hjarterøtene dine.»<ref>Arthur Brox (skriftstyrar): [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=23&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Mållaget "Heimhug" Troms lærarskule, 1898-1923. Festskrift utgjeve av laget til 25 årshøgtida.] Troms 1923. side 22-27.</ref> Då Næss tok til å studere i Oslo, var alt [[Nordlændingernes Forening|Den Nordlandske Forening]] i sving. Her var han bl.a. i 1885 redaktør i bladet ''Nordlands Trompet'' som laget gav ut.<ref>Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920, Oslo, 1940, side 138, [https://www.nb.no/items/d87d38c07f3a96782b35a57366d18bc6?page=159&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss var med på eit «ungdomsopprør» her i 1886. Han var formann i utbrytarlaget som tok namnet Fembøringen, og det vart ikkje før i 1892 at dei to laga gjekk saman i eit nytt lag, [[Nordlændingernes Forening]]. Då hadde Næss flytta nordover til Bjarkøy.<ref>Nils A. Ytreberg: [https://www.nb.no/items/4a3526d996d3169b0ba7564c2a2a3af7?page=39&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Vær hilset! : Nordlændingernes forening, 1862-1962], Oslo 1962, side 33-38.</ref> I dei åra Næss var sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkøy]], var han «eld og glo i alt det frilynte og nasjonale,» som [[Hans Eidnes]] skreiv i eit minneord i 1940. Næss var også «sjæla og optaket i Bjarkøy ungdomslag som vart skipa i 1896».<ref name="Haalogaland, 2. november 1925">[https://www.nb.no/items/941183f78a83ca32300153ea31b746f9?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Haalogaland, 2. november 1925]</ref> Næss brukte også landsmålssalmane til [[Elias Blix]] i Bjarkøy-kyrkja.<ref name= "Haalogaland, 2. november 1925"/> :''Ungdomsrørsla har han vore uppglødd for, og i Norddalen hadde han eit utifraa godt ungdomslag som hadde møta sine paa prestegaarden; heimen hans var som ein folkehøgskule for bygdeungdomen''.<ref name="ReferenceA">Den 17de Mai 19. oktober 1925</ref> Næss var med på å skipe det første ungdomslaget i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], Ul "Dag" i 1899, men då han forlèt i 1899 stoppa laget opp. Mens Leonhard Næss var prest i Norddalen, kom han også med i styret i Møre og Rauma maallag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ba6ed5c3ae72e92a89a134a9e897735?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, laurdag 3. mars 1900]</ref> I Elverum kom Næss også med i ungdomslagsrørsla, og han var bl.a. formann i [[Hernes ungdomslag]].<ref>[https://www.nb.no/items/1e384305487d2e7eee76292aec386f41?page=3&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Breidablikk, Elverom, torsdag 4. februar 1909]</ref> Næss blei også nytta mykje som stemnetalar på ungdomslagsstemne. «Han har stødt vore vinstremann, og serleg medan han var i Bjarkøy, var han sterkt med i politikken.»<ref name="ReferenceA"/> == Forfattarskap == Då målbladet Den 17de Mai tok til å komme ut i 1894, var Næss mellom dei som stødde bladet. Han var også flittig skrivar i bladet, både med dikt og ymse forteljingar. Næss skreiv også i [[Norsk Barneblad]] og ''[[Symra – Blad for ungdomen]]''. I 1893 hadde Næss eit lesestykke i Garborg og Mortensens lesebok. I 1904 skreiv Næss boka ''Gamle Torbjørn'' som blei trykt i ''[[Den 17de Mai]]''. I 1907 skreiv Næss ei bok om ''Verdsens ende og tusundaarsrike''. Leonhard Næss var blant dei første som i 1891 tok til å omsetje delar av [[Det gamle testamentet]] til landsmål. Og på oppmoding frå [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] omsette Næss i 1917 til landsmål [[Jeremias bok|Jeremia]], Syrgjesongar og Ezekiel, som kom i den første [[Bibelen]] på landsmål.<ref>Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60, [https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20061002122543/http://www.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ Næss' bibeltekstar kan du finne her]</ref> Då [[Nynorsk salmebok]] skulle reviderast i 1925-25, blei Næss vald inn i komitéen som stod for denne revisjonen.<ref>[https://www.nb.no/items/a65ffeff80b13c1512f765f02efc77f7?page=169&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Utgreiinga blei trykt i Syn og Segn 1926, side 162ff]</ref> Leonhard Næss skreiv også salmar, og to av salmane hans var med i ''[[Nynorsk salmebok]]'' (1929): Nr 311 «Du Gud, som bur i ljosens salar.», nr. 401 «Du Herre, skal vera hyrding min» og nr. 475 «Å segja verdi rett farvel».<ref>[https://www.nb.no/items/ab741173e21d9634eac437469a684b8e?page=305&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Nynorsk salmebok : for kyrkja og heim og møte, Bjørgvin 1925]</ref> Næss har også omsett fleire tekstar frå norrønt. Næss var også interessert i lokalhistorie, og då [[Hålogaland historielag]] blei skipa i 1920, var han mellom dei som underskreiv eit opprop om å skipe laget, og han leverte også artiklar til dei første årgangane. Næss var ein ivrig folkeminnesamlar, og han skreiv fleire stykke frå Beiarn i ''[[Håløygminne]]''. Næss skreiv i 1885 eit dikt på beiarmål, «Snérren", ei Sejarsaag utor Bejaren».<ref>[https://www.nb.no/items/74003fa12f7443ed24be7fbd3cec2311?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Fedraheimen, onsdag 22. april 1885]</ref> Han samla også fleire songar frå heimbygda. Næss skreiv også lokalhistoriske artiklar frå Vågå, og han meldte ei rekke bøker i avisene. Han deltok også i ordskifte i avisene. == Litteratur == === Lengre tekstar === * ''Norsk Maaltavla'', (8 sider), Mons Litleré, Bergen 1891 * ''Gamle Torbjørn, Forteljing'', Utklipp og serprent av Den 17de Mai, (158 sider), Kristiania 1904 * ''Verdsens ende og tusundaarsrike'', (158 sider), Norli, Kristiania, 1907 * ''Lilja'', (31 sider), omsett av Leonhard Næss, i: Olaf Hanssen (red.): Norrøne kristenkvæde, Oslo 1928. === Artiklar i Håløygminne:<ref>[http://hminne.no/default.asp?cmd=320&ForfID=97 Nettstaden til Håløygminne: Leonhard Næss]</ref> === * Sumt om eit dalafolk, ''[[Håløygminne]]'' 1920-24, * Brigde i namneskikk, ''[[Håløygminne]]'' nr 3-4, 1921 (1920-24) * I kveldsæta, ''[[Håløygminne]]'' nr 4, 1922 (1920-24) * Han Grotaa-Jo, ''[[Håløygminne]]'' nr 11, 1922 (1920-24) * Tri folkeslag, ''[[Håløygminne]]'' nr 36, 1932 Norske stadnamn, Håløygminne nr 44, 1934 * Gildeskål, ''[[Håløygminne]]'' nr 63, 1938 === Salmar i Nynorsk Salmebok === * 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar." * 401 "Du Herre, skal vera hyrding min" * 475: "Å segja verdi rett farvel". === Artiklar i Syn og Segn: === * Tvo preikor frå gamalnorsk, ''[[Syn og Segn]]'' 1930 === Salmar og songar på landsmål: === * Jolesong , ''[[Norsk Barneblad]]'' nr. 18, 1896 * Julesalme (dansk-norsk), ''[[Tromsø Stiftstidende]]'', Tromsø, 24de December 1897 * Jesu atterkoma, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 6. April 1898 * Aa seia verdi rett farvel, ''[[Den 17de Mai]]'', 2. Mai 1898 * Ei helsing til den frilynde ungdomen fraa Leonhard Næss, ''Agder'', Flekkefjord , torsdag 7. juli 1904 * Tusundaarsrike, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 20. November 1899 * Kor Norig løner skaldane sine, ''[[Sogns Tidende]]'', 6te Juli 1904 * Jolesong, ''[[Dagbladet]]'', fredag 23. December 1904 * Joledag, ''[[Dagbladet|Dagblade]]''t, torsdag 24. December 1908 * I sut for verdsens god og gull, ''[[Den 17de Mai]]'', 21. september 1916 * Kyrkja ho er eit gamalt hus, ''[[Den 17de Mai]]'', 4. april 1919 * Fridom betre er enn gull, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 16. april 1919 * Olavskvæde, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 21. juli 1921 * Hjelp Austheimsønene, ''[[Austland]]'' 1. februar 1923 * So lagde du ned din ferdastav, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 5. januar 1925 * Evang. Mark. 10, 17-27 (Det var den rike guten), ''[[Gudbrandsdølen]]'', 10. oktober 1925 * Bibelsalme 118 (Pris Herren! Berre han er god); ''[[Den 17de Mai]]'', 30. desember 1932 === Artiklar: === * Olavslegendor, ''[[Den 17de Mai]]'', 29. august 1931 (og fleire nr) === Andre tekstar: === * Sogespelet Akab og Elija, i ''[[Norsk jol]]'', 1932 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] 7ekej639swmkkr5i0nr70t0hgh9e0du 3668819 3668818 2026-08-29T07:50:31Z Ranveig 39 3668819 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Leonhard Næss''' ({{levde-lua|1872-1874}}) var ein norsk prest og målmann. ==Liv og virke== === Familie og oppvekst === Sigholt Didrik Leonhard Næss blei fødd 20. oktober 1855 i [[Beiarn kommune|Beiarn]]. Foreldra var gardbrukar og mangeårig ordførar i [[Beiarn kommune|Beiarn]], Lars Hansen Næss (1820-1894)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004531257 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld, Beiarn sokn 1887-1901 (1839P)]</ref> og Karen Margrete (fødd Steen, 1820-1883)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005229930 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld 1872-1886 (1839P)]</ref> frå Tollå.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038368001139 Folketelling 1865 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> Leonhard Næss hadde fem søsken som vaks opp.<ref>[https://www.nb.no/items/8217d3debcacbd0b065b296e8db0a47a?page=299&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 M.B. Hansen m.fl.: Slektsbok for Beiarn (1979), side 294]</ref> Næss blei konfirmert i 1870, og 14. juli 1886 blei han gift med Elise Amble (1852-1942) som var fødd på garden [[Vevelstad kommune|Vevelstad]]. Far hennes var sakførar [[Ole Amble]] (1820-1909), han var fødd i Drammen. I 1848 kjøpte han bnr 12/1 Vevelstad. I 1876 blei Amble fogd (fut) i Søndre Helgeland, og han selte då garden på Vevelstad til svigersonen Johan Jørgensen (som seinare tok namnet Falch). Amble flytta til fogde-(fute-)garden Søvik bnr 8/1 i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Mora til Elise var Ida Thomine Fredrikke (f. Hansen, 1827-1903), som var fødd i [[Christiania|Kristiania]]. Ho var dotter til sorenskrivar Frederik Christian Hansen (1799-1864) og Albine Elise Fougner (1801-1846). Leonhard og Elise hadde fem born:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037382001633 Folketelling 1900 for 1524 Norddal herred]</ref> * Eva (1887-1964) * Tordis (1888-1928)<ref>[https://www.nb.no/items/e9eeb694eabee3d1d8134bd1e740c65f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, torsdag 31. august 1911]</ref> * Olaug (1890-1983) * Rannveig (1893-1918) * Leif (1896-1974) === Arbeidsår i Nordland === Same året som Næs blei konfirmert, kom han i huset til sokneprest Gustav Janke på Dokmo i Beiarn,<ref name="digitalarkivet.no">[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052423000847 Folketelling 1875 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> og her las han i to år. I 1872 kom Næss inn på [[Tromsø Seminarium]], og her gjekk han ut i 1874. Frå 1874 til 1875 var Næss vikarierande lærar og kyrkjesongar i Vik på Helgeland, mens [[Sivert Nielsen]] var på [[Stortinget]]. Deretter var han huslærar hos sokneprest Gustav Janke i [[Beiarn kyrkje|Beiarn]] frå 1875 til 1877.<ref name="digitalarkivet.no"/> === Studieår 1877-78 og 1880-85. === I 1877 var Næss elev ved [[Maribogatens latin- og realskole]] i [[Christiania|Kristiania]], og i 1878 tok han mellomskoleeksamen. Sommaren 1878 var Næss huslærar hos lensmann Hågen Olsen i [[Gildeskål kommune|Gildeskål]], og frå hausten 1878 til utgangen av skoleåret 1879-80 var han lærar og styrar av Sandnessjøens privatskole. Det var her han blei kjent med Elise Amble, som var dotter til sorenskrivar Ole Amble. Skoleåret 1880-81 var Næss elev ved [[Arnebergs artiumskursus]] i [[Christiania|Kristiania]], og han tok examen artium i 1881. Næss tok examen philosophicum i 1882 og teologisk embetseksamen i desember 1885. === Lærarår 1886-1891 === Frå nyttår 1886 til utgangen av skoleåret var Næss lærar i norsk ved [[Den Nye middelskole for Piker]] i Kristiania, og i 1886-87 var han vikarierande tredjelærar ved [[Asker seminar]]. Frå 1887-88 var Næss i [[Beiarn kommune|Beiarn]], her førebudde han seg til examen practicum, som han tok våren 1888. Frå 1888 til 1891 var Næss styrar ved [[Nordhordlands fylkesskole]] på Os ved Bergen. === Presteår 1891-1927 === 15. juli 1891 blei Næss utnemnt til sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkø Prestegjæld]].<ref>[https://www.nb.no/items/793c99794e5bb0baa20d00a3bb3d4e48?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Morgenbladet, onsdag 15. juli 1891]</ref> 4. oktober 1891 heldt han si første preike i [[Bjarkøy kyrkje]].<ref>SATØ, Sand/Bjarkøy sokneprestkontor, I/Ia/Iaa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1878-1892, s. 235, [https://media.digitalarkivet.no/view/6723/35132/41]</ref> Næss blei i februar 1899 utnemnt til prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], 7. mai 1899 heldt han si siste preike i Bjarkøy, og 9. mai 1899 flytta han frå Bjarkøy.<ref>[https://www.nb.no/items/111cb4bbd23dd8fbd4373ef818514df1?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, onsdag 31. mai 1899]</ref> Næss var prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]] frå 1899 til 1905. 2. november 1904 blei Næss utnemnt til residerande kapellan i [[Elverum kyrkje|Elverum]], der han var frå 1905 til 1909.<ref>S.H. Finne-Grøn: Elverum, en bygdebeskrivelse, side 132. Kristiania 1921 [https://www.nb.no/items/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?page=135&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Frå 1909 til 1927 var Næss sokneprest i [[Vågå kyrkje|Vågå]].<ref>Anders Skrede: Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden, Vågå historielag, 1964, side 37 [https://www.nb.no/items/6b9c26003f6acb14d269bc3b19c78d4c?page=37&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss gjekk av som prest i 1927, deretter budde han i [[Oslo]]. I aprildagane 1940 var Næss evakuert nordover, og i april 1940 døydde han i [[Ringebu]] der han blei gravlagt. Hausten 1940 blei kista flytta til [[Vågå kyrkje|Vågå]] der ho blei sett ned. == Presten == === Lansdmålspresten === 12.desember 1896 kunne ''[[Den 17de Mai]]'' melde at Leonhard Næss var mellom dei prestane som brukte landsmål (nynorsk) i preikene sine. [[Anton Aure]] (1924) omtalar Leonhard Næss som ein av fleire prestar som nytta nynorsk. Næss var den første presten som nytta nynorsk i [[Norddal kyrkje|Norddal]]: :''Han hev halde stemnegudstenestor paa nynorsk i Ørskog paa Sunnmøre sumaren 1902 og paa Vaaga 1910 og 1913. (…) Til den nynorske bibelen hev han sett um Jeremia syrgjesonger og Ezekiel. I manuskript hev han tvo bøker um teologiske emne og eit bibelsk drama: Akab og Elija. Han hev også dikta salmar paa norsk.''<ref>[https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60]</ref> === Presten === På 70-årsdagen fekk Næss dette skussmålet i [[Den 17de Mai]] som prest: :''Som prest har Næss alltid forkynt ein ljos og fredsæl kristendom. Det hende nok, serleg i yngre aar, at han kom i strid med sers myrke og trongsynte pietistar. Men uvener har han visst aldri havt, og sjølv kan han ikkje bera illvilje eller agg aat nokon''.<ref name="Den 17de Mai 19. oktober 1925">[https://www.nb.no/items/031d294a0c529d0ac87776cc8cba1bc9?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai 19. oktober 1925]</ref> Ved valet av ny biskop i [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] i 1918, blei Leonhard Næss føreslått.<ref>[https://www.nb.no/items/0b7752a06d0f17a7832c75b445cd993f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 7.mai 1918]</ref> Men Næss svarte at han var for gammal for dette, og han føreslo ein annan kandidat.<ref>[https://www.nb.no/items/75188f16a5a970c622a2afb461142958?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 16. mai 1918]</ref> == Ungdoms- og målrørsla == I sine unge år var Leonhard Næss ingen målmann. Han fortel om eit diskusjonsmøte på [[Tromsø Seminarium|lærarskolen]] i 1873 der «beiarværingen» latterleggjorde målstrevet. «Sidan, 10 år etter, då eg sjølv hadde huglagt målet, skyna eg det, min bror: Eg hadde ved min uvituge freistnad på spott rive i hjarterøtene dine.»<ref>Arthur Brox (skriftstyrar): [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=23&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Mållaget "Heimhug" Troms lærarskule, 1898-1923. Festskrift utgjeve av laget til 25 årshøgtida.] Troms 1923. side 22-27.</ref> Då Næss tok til å studere i Oslo, var alt [[Nordlændingernes Forening|Den Nordlandske Forening]] i sving. Her var han bl.a. i 1885 redaktør i bladet ''Nordlands Trompet'' som laget gav ut.<ref>Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920, Oslo, 1940, side 138, [https://www.nb.no/items/d87d38c07f3a96782b35a57366d18bc6?page=159&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss var med på eit «ungdomsopprør» her i 1886. Han var formann i utbrytarlaget som tok namnet Fembøringen, og det vart ikkje før i 1892 at dei to laga gjekk saman i eit nytt lag, [[Nordlændingernes Forening]]. Då hadde Næss flytta nordover til Bjarkøy.<ref>Nils A. Ytreberg: [https://www.nb.no/items/4a3526d996d3169b0ba7564c2a2a3af7?page=39&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Vær hilset! : Nordlændingernes forening, 1862-1962], Oslo 1962, side 33-38.</ref> I dei åra Næss var sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkøy]], var han «eld og glo i alt det frilynte og nasjonale,» som [[Hans Eidnes]] skreiv i eit minneord i 1940. Næss var også «sjæla og optaket i Bjarkøy ungdomslag som vart skipa i 1896».<ref name="Haalogaland, 2. november 1925">[https://www.nb.no/items/941183f78a83ca32300153ea31b746f9?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Haalogaland, 2. november 1925]</ref> Næss brukte også landsmålssalmane til [[Elias Blix]] i Bjarkøy-kyrkja.<ref name= "Haalogaland, 2. november 1925"/> :''Ungdomsrørsla har han vore uppglødd for, og i Norddalen hadde han eit utifraa godt ungdomslag som hadde møta sine paa prestegaarden; heimen hans var som ein folkehøgskule for bygdeungdomen''.<ref name="ReferenceA">Den 17de Mai 19. oktober 1925</ref> Næss var med på å skipe det første ungdomslaget i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], Ul "Dag" i 1899, men då han forlèt i 1899 stoppa laget opp. Mens Leonhard Næss var prest i Norddalen, kom han også med i styret i Møre og Rauma maallag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ba6ed5c3ae72e92a89a134a9e897735?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, laurdag 3. mars 1900]</ref> I Elverum kom Næss også med i ungdomslagsrørsla, og han var bl.a. formann i [[Hernes ungdomslag]].<ref>[https://www.nb.no/items/1e384305487d2e7eee76292aec386f41?page=3&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Breidablikk, Elverom, torsdag 4. februar 1909]</ref> Næss blei også nytta mykje som stemnetalar på ungdomslagsstemne. «Han har stødt vore vinstremann, og serleg medan han var i Bjarkøy, var han sterkt med i politikken.»<ref name="ReferenceA"/> == Forfattarskap == Då målbladet Den 17de Mai tok til å komme ut i 1894, var Næss mellom dei som stødde bladet. Han var også flittig skrivar i bladet, både med dikt og ymse forteljingar. Næss skreiv også i [[Norsk Barneblad]] og ''[[Symra – Blad for ungdomen]]''. I 1893 hadde Næss eit lesestykke i Garborg og Mortensens lesebok. I 1904 skreiv Næss boka ''Gamle Torbjørn'' som blei trykt i ''[[Den 17de Mai]]''. I 1907 skreiv Næss ei bok om ''Verdsens ende og tusundaarsrike''. Leonhard Næss var blant dei første som i 1891 tok til å omsetje delar av [[Det gamle testamentet]] til landsmål. Og på oppmoding frå [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] omsette Næss i 1917 til landsmål [[Jeremias bok|Jeremia]], Syrgjesongar og Ezekiel, som kom i den første [[Bibelen]] på landsmål.<ref>Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60, [https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20061002122543/http://www.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ Næss' bibeltekstar kan du finne her]</ref> Då [[Nynorsk salmebok]] skulle reviderast i 1925-25, blei Næss vald inn i komitéen som stod for denne revisjonen.<ref>[https://www.nb.no/items/a65ffeff80b13c1512f765f02efc77f7?page=169&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Utgreiinga blei trykt i Syn og Segn 1926, side 162ff]</ref> Leonhard Næss skreiv også salmar, og to av salmane hans var med i ''[[Nynorsk salmebok]]'' (1929): Nr 311 «Du Gud, som bur i ljosens salar.», nr. 401 «Du Herre, skal vera hyrding min» og nr. 475 «Å segja verdi rett farvel».<ref>[https://www.nb.no/items/ab741173e21d9634eac437469a684b8e?page=305&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Nynorsk salmebok : for kyrkja og heim og møte, Bjørgvin 1925]</ref> Næss har også omsett fleire tekstar frå norrønt. Næss var også interessert i lokalhistorie, og då [[Hålogaland historielag]] blei skipa i 1920, var han mellom dei som underskreiv eit opprop om å skipe laget, og han leverte også artiklar til dei første årgangane. Næss var ein ivrig folkeminnesamlar, og han skreiv fleire stykke frå Beiarn i ''[[Håløygminne]]''. Næss skreiv i 1885 eit dikt på beiarmål, «Snérren", ei Sejarsaag utor Bejaren».<ref>[https://www.nb.no/items/74003fa12f7443ed24be7fbd3cec2311?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Fedraheimen, onsdag 22. april 1885]</ref> Han samla også fleire songar frå heimbygda. Næss skreiv også lokalhistoriske artiklar frå Vågå, og han meldte ei rekke bøker i avisene. Han deltok også i ordskifte i avisene. == Litteratur == === Lengre tekstar === * ''Norsk Maaltavla'', (8 sider), Mons Litleré, Bergen 1891 * ''Gamle Torbjørn, Forteljing'', Utklipp og serprent av Den 17de Mai, (158 sider), Kristiania 1904 * ''Verdsens ende og tusundaarsrike'', (158 sider), Norli, Kristiania, 1907 * ''Lilja'', (31 sider), omsett av Leonhard Næss, i: Olaf Hanssen (red.): Norrøne kristenkvæde, Oslo 1928. === Artiklar i Håløygminne:<ref>[http://hminne.no/default.asp?cmd=320&ForfID=97 Nettstaden til Håløygminne: Leonhard Næss]</ref> === * Sumt om eit dalafolk, ''[[Håløygminne]]'' 1920-24, * Brigde i namneskikk, ''[[Håløygminne]]'' nr 3-4, 1921 (1920-24) * I kveldsæta, ''[[Håløygminne]]'' nr 4, 1922 (1920-24) * Han Grotaa-Jo, ''[[Håløygminne]]'' nr 11, 1922 (1920-24) * Tri folkeslag, ''[[Håløygminne]]'' nr 36, 1932 Norske stadnamn, Håløygminne nr 44, 1934 * Gildeskål, ''[[Håløygminne]]'' nr 63, 1938 === Salmar i Nynorsk Salmebok === * 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar." * 401 "Du Herre, skal vera hyrding min" * 475: "Å segja verdi rett farvel". === Artiklar i Syn og Segn: === * Tvo preikor frå gamalnorsk, ''[[Syn og Segn]]'' 1930 === Salmar og songar på landsmål: === * Jolesong , ''[[Norsk Barneblad]]'' nr. 18, 1896 * Julesalme (dansk-norsk), ''[[Tromsø Stiftstidende]]'', Tromsø, 24de December 1897 * Jesu atterkoma, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 6. April 1898 * Aa seia verdi rett farvel, ''[[Den 17de Mai]]'', 2. Mai 1898 * Ei helsing til den frilynde ungdomen fraa Leonhard Næss, ''Agder'', Flekkefjord , torsdag 7. juli 1904 * Tusundaarsrike, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 20. November 1899 * Kor Norig løner skaldane sine, ''[[Sogns Tidende]]'', 6te Juli 1904 * Jolesong, ''[[Dagbladet]]'', fredag 23. December 1904 * Joledag, ''[[Dagbladet|Dagblade]]''t, torsdag 24. December 1908 * I sut for verdsens god og gull, ''[[Den 17de Mai]]'', 21. september 1916 * Kyrkja ho er eit gamalt hus, ''[[Den 17de Mai]]'', 4. april 1919 * Fridom betre er enn gull, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 16. april 1919 * Olavskvæde, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 21. juli 1921 * Hjelp Austheimsønene, ''[[Austland]]'' 1. februar 1923 * So lagde du ned din ferdastav, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 5. januar 1925 * Evang. Mark. 10, 17-27 (Det var den rike guten), ''[[Gudbrandsdølen]]'', 10. oktober 1925 * Bibelsalme 118 (Pris Herren! Berre han er god); ''[[Den 17de Mai]]'', 30. desember 1932 === Artiklar: === * Olavslegendor, ''[[Den 17de Mai]]'', 29. august 1931 (og fleire nr) === Andre tekstar: === * Sogespelet Akab og Elija, i ''[[Norsk jol]]'', 1932 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] bq0e1nu7lr6cpxtitvndfub1jab4z1y 3668820 3668819 2026-08-29T07:54:09Z Ranveig 39 Retta ref. 3668820 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Leonhard Næss''' ({{levde-lua|1872-1874}}) var ein norsk prest og målmann. ==Liv og virke== === Familie og oppvekst === Sigholt Didrik Leonhard Næss blei fødd 20. oktober 1855 i [[Beiarn kommune|Beiarn]]. Foreldra var gardbrukar og mangeårig ordførar i [[Beiarn kommune|Beiarn]], Lars Hansen Næss (1820-1894)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004531257 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld, Beiarn sokn 1887-1901 (1839P)]</ref> og Karen Margrete (fødd Steen, 1820-1883)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005229930 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld 1872-1886 (1839P)]</ref> frå Tollå.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038368001139 Folketelling 1865 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> Leonhard Næss hadde fem søsken som vaks opp.<ref>[https://www.nb.no/items/8217d3debcacbd0b065b296e8db0a47a?page=299&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 M.B. Hansen m.fl.: Slektsbok for Beiarn (1979), side 294]</ref> Næss blei konfirmert i 1870, og 14. juli 1886 blei han gift med Elise Amble (1852-1942) som var fødd på garden [[Vevelstad kommune|Vevelstad]]. Far hennes var sakførar [[Ole Amble]] (1820-1909), han var fødd i Drammen. I 1848 kjøpte han bnr 12/1 Vevelstad. I 1876 blei Amble fogd (fut) i Søndre Helgeland, og han selte då garden på Vevelstad til svigersonen Johan Jørgensen (som seinare tok namnet Falch). Amble flytta til fogde-(fute-)garden Søvik bnr 8/1 i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Mora til Elise var Ida Thomine Fredrikke (f. Hansen, 1827-1903), som var fødd i [[Christiania|Kristiania]]. Ho var dotter til sorenskrivar Frederik Christian Hansen (1799-1864) og Albine Elise Fougner (1801-1846). Leonhard og Elise hadde fem born:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037382001633 Folketelling 1900 for 1524 Norddal herred]</ref> * Eva (1887-1964) * Tordis (1888-1928)<ref>[https://www.nb.no/items/e9eeb694eabee3d1d8134bd1e740c65f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, torsdag 31. august 1911]</ref> * Olaug (1890-1983) * Rannveig (1893-1918) * Leif (1896-1974) === Arbeidsår i Nordland === Same året som Næs blei konfirmert, kom han i huset til sokneprest Gustav Janke på Dokmo i Beiarn,<ref name="digitalarkivet.no">[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052423000847 Folketelling 1875 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> og her las han i to år. I 1872 kom Næss inn på [[Tromsø Seminarium]], og her gjekk han ut i 1874. Frå 1874 til 1875 var Næss vikarierande lærar og kyrkjesongar i Vik på Helgeland, mens [[Sivert Nielsen]] var på [[Stortinget]]. Deretter var han huslærar hos sokneprest Gustav Janke i [[Beiarn kyrkje|Beiarn]] frå 1875 til 1877.<ref name="digitalarkivet.no"/> === Studieår 1877-78 og 1880-85. === I 1877 var Næss elev ved [[Maribogatens latin- og realskole]] i [[Christiania|Kristiania]], og i 1878 tok han mellomskoleeksamen. Sommaren 1878 var Næss huslærar hos lensmann Hågen Olsen i [[Gildeskål kommune|Gildeskål]], og frå hausten 1878 til utgangen av skoleåret 1879-80 var han lærar og styrar av Sandnessjøens privatskole. Det var her han blei kjent med Elise Amble, som var dotter til sorenskrivar Ole Amble. Skoleåret 1880-81 var Næss elev ved [[Arnebergs artiumskursus]] i [[Christiania|Kristiania]], og han tok examen artium i 1881. Næss tok examen philosophicum i 1882 og teologisk embetseksamen i desember 1885. === Lærarår 1886-1891 === Frå nyttår 1886 til utgangen av skoleåret var Næss lærar i norsk ved [[Den Nye middelskole for Piker]] i Kristiania, og i 1886-87 var han vikarierande tredjelærar ved [[Asker seminar]]. Frå 1887-88 var Næss i [[Beiarn kommune|Beiarn]], her førebudde han seg til examen practicum, som han tok våren 1888. Frå 1888 til 1891 var Næss styrar ved [[Nordhordlands fylkesskole]] på Os ved Bergen. === Presteår 1891-1927 === 15. juli 1891 blei Næss utnemnt til sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkø Prestegjæld]].<ref>[https://www.nb.no/items/793c99794e5bb0baa20d00a3bb3d4e48?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Morgenbladet, onsdag 15. juli 1891]</ref> 4. oktober 1891 heldt han si første preike i [[Bjarkøy kyrkje]].<ref>SATØ, Sand/Bjarkøy sokneprestkontor, I/Ia/Iaa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1878-1892, s. 235, [https://media.digitalarkivet.no/view/6723/35132/41]</ref> Næss blei i februar 1899 utnemnt til prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], 7. mai 1899 heldt han si siste preike i Bjarkøy, og 9. mai 1899 flytta han frå Bjarkøy.<ref>[https://www.nb.no/items/111cb4bbd23dd8fbd4373ef818514df1?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, onsdag 31. mai 1899]</ref> Næss var prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]] frå 1899 til 1905. 2. november 1904 blei Næss utnemnt til residerande kapellan i [[Elverum kyrkje|Elverum]], der han var frå 1905 til 1909.<ref>S.H. Finne-Grøn: Elverum, en bygdebeskrivelse, side 132. Kristiania 1921 [https://www.nb.no/items/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?page=135&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Frå 1909 til 1927 var Næss sokneprest i [[Vågå kyrkje|Vågå]].<ref>Anders Skrede: Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden, Vågå historielag, 1964, side 37 [https://www.nb.no/items/6b9c26003f6acb14d269bc3b19c78d4c?page=37&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss gjekk av som prest i 1927, deretter budde han i [[Oslo]]. I aprildagane 1940 var Næss evakuert nordover, og i april 1940 døydde han i [[Ringebu]] der han blei gravlagt. Hausten 1940 blei kista flytta til [[Vågå kyrkje|Vågå]] der ho blei sett ned. == Presten == === Lansdmålspresten === 12.desember 1896 kunne ''[[Den 17de Mai]]'' melde at Leonhard Næss var mellom dei prestane som brukte landsmål (nynorsk) i preikene sine. [[Anton Aure]] (1924) omtalar Leonhard Næss som ein av fleire prestar som nytta nynorsk. Næss var den første presten som nytta nynorsk i [[Norddal kyrkje|Norddal]]: :''Han hev halde stemnegudstenestor paa nynorsk i Ørskog paa Sunnmøre sumaren 1902 og paa Vaaga 1910 og 1913. (…) Til den nynorske bibelen hev han sett um Jeremia syrgjesonger og Ezekiel. I manuskript hev han tvo bøker um teologiske emne og eit bibelsk drama: Akab og Elija. Han hev også dikta salmar paa norsk.''<ref>[https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60]</ref> === Presten === På 70-årsdagen fekk Næss dette skussmålet i [[Den 17de Mai]] som prest: :''Som prest har Næss alltid forkynt ein ljos og fredsæl kristendom. Det hende nok, serleg i yngre aar, at han kom i strid med sers myrke og trongsynte pietistar. Men uvener har han visst aldri havt, og sjølv kan han ikkje bera illvilje eller agg aat nokon''.<ref name="Den 17de Mai 19. oktober 1925">[https://www.nb.no/items/031d294a0c529d0ac87776cc8cba1bc9?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai 19. oktober 1925]</ref> Ved valet av ny biskop i [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] i 1918, blei Leonhard Næss føreslått.<ref>[https://www.nb.no/items/0b7752a06d0f17a7832c75b445cd993f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 7.mai 1918]</ref> Men Næss svarte at han var for gammal for dette, og han føreslo ein annan kandidat.<ref>[https://www.nb.no/items/75188f16a5a970c622a2afb461142958?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 16. mai 1918]</ref> == Ungdoms- og målrørsla == I sine unge år var Leonhard Næss ingen målmann. Han fortel om eit diskusjonsmøte på [[Tromsø Seminarium|lærarskolen]] i 1873 der «beiarværingen» latterleggjorde målstrevet. «Sidan, 10 år etter, då eg sjølv hadde huglagt målet, skyna eg det, min bror: Eg hadde ved min uvituge freistnad på spott rive i hjarterøtene dine.»<ref>Arthur Brox (skriftstyrar): [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=23&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Mållaget "Heimhug" Troms lærarskule, 1898-1923. Festskrift utgjeve av laget til 25 årshøgtida.] Troms 1923. side 22-27.</ref> Då Næss tok til å studere i Oslo, var alt [[Nordlændingernes Forening|Den Nordlandske Forening]] i sving. Her var han bl.a. i 1885 redaktør i bladet ''Nordlands Trompet'' som laget gav ut.<ref>Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920, Oslo, 1940, side 138, [https://www.nb.no/items/d87d38c07f3a96782b35a57366d18bc6?page=159&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss var med på eit «ungdomsopprør» her i 1886. Han var formann i utbrytarlaget som tok namnet Fembøringen, og det vart ikkje før i 1892 at dei to laga gjekk saman i eit nytt lag, [[Nordlændingernes Forening]]. Då hadde Næss flytta nordover til Bjarkøy.<ref>Nils A. Ytreberg: [https://www.nb.no/items/4a3526d996d3169b0ba7564c2a2a3af7?page=39&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Vær hilset! : Nordlændingernes forening, 1862-1962], Oslo 1962, side 33-38.</ref> I dei åra Næss var sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkøy]], var han «eld og glo i alt det frilynte og nasjonale,» som [[Hans Eidnes]] skreiv i eit minneord i 1940. Næss var også «sjæla og optaket i Bjarkøy ungdomslag som vart skipa i 1896».<ref name="Haalogaland, 2. november 1925">[https://www.nb.no/items/941183f78a83ca32300153ea31b746f9?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Haalogaland, 2. november 1925]</ref> Næss brukte også landsmålssalmane til [[Elias Blix]] i Bjarkøy-kyrkja.<ref name= "Haalogaland, 2. november 1925"/> :''Ungdomsrørsla har han vore uppglødd for, og i Norddalen hadde han eit utifraa godt ungdomslag som hadde møta sine paa prestegaarden; heimen hans var som ein folkehøgskule for bygdeungdomen''.<ref name="ReferenceA">Den 17de Mai 19. oktober 1925</ref> Næss var med på å skipe det første ungdomslaget i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], Ul "Dag" i 1899, men då han forlèt i 1899 stoppa laget opp. Mens Leonhard Næss var prest i Norddalen, kom han også med i styret i Møre og Rauma maallag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ba6ed5c3ae72e92a89a134a9e897735?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, laurdag 3. mars 1900]</ref> I Elverum kom Næss også med i ungdomslagsrørsla, og han var bl.a. formann i [[Hernes ungdomslag]].<ref>[https://www.nb.no/items/1e384305487d2e7eee76292aec386f41?page=3&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Breidablikk, Elverom, torsdag 4. februar 1909]</ref> Næss blei også nytta mykje som stemnetalar på ungdomslagsstemne. «Han har stødt vore vinstremann, og serleg medan han var i Bjarkøy, var han sterkt med i politikken.»<ref name="ReferenceA"/> == Forfattarskap == Då målbladet Den 17de Mai tok til å komme ut i 1894, var Næss mellom dei som stødde bladet. Han var også flittig skrivar i bladet, både med dikt og ymse forteljingar. Næss skreiv også i [[Norsk Barneblad]] og ''[[Symra – Blad for ungdomen]]''. I 1893 hadde Næss eit lesestykke i Garborg og Mortensens lesebok. I 1904 skreiv Næss boka ''Gamle Torbjørn'' som blei trykt i ''[[Den 17de Mai]]''. I 1907 skreiv Næss ei bok om ''Verdsens ende og tusundaarsrike''. Leonhard Næss var blant dei første som i 1891 tok til å omsetje delar av [[Det gamle testamentet]] til landsmål. Og på oppmoding frå [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] omsette Næss i 1917 til landsmål [[Jeremias bok|Jeremia]], Syrgjesongar og Ezekiel, som kom i den første [[Bibelen]] på landsmål.<ref>Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60, [https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20061002122543/http://www.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ Næss' bibeltekstar kan du finne her]</ref> Då [[Nynorsk salmebok]] skulle reviderast i 1925-25, blei Næss vald inn i komitéen som stod for denne revisjonen.<ref>[https://www.nb.no/items/a65ffeff80b13c1512f765f02efc77f7?page=169&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Utgreiinga blei trykt i Syn og Segn 1926, side 162ff]</ref> Leonhard Næss skreiv også salmar, og to av salmane hans var med i ''[[Nynorsk salmebok]]'' (1929): Nr 311 «Du Gud, som bur i ljosens salar.», nr. 401 «Du Herre, skal vera hyrding min» og nr. 475 «Å segja verdi rett farvel».<ref>[https://www.nb.no/items/ab741173e21d9634eac437469a684b8e?page=305&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Nynorsk salmebok : for kyrkja og heim og møte, Bjørgvin 1925]</ref> Næss har også omsett fleire tekstar frå norrønt. Næss var også interessert i lokalhistorie, og då [[Hålogaland historielag]] blei skipa i 1920, var han mellom dei som underskreiv eit opprop om å skipe laget, og han leverte også artiklar til dei første årgangane. Næss var ein ivrig folkeminnesamlar, og han skreiv fleire stykke frå Beiarn i ''[[Håløygminne]]''. Næss skreiv i 1885 eit dikt på beiarmål, «‘Snérren’, ei Sejarsaag utor Bejaren».<ref>{{ Kjelde avis | dato = 18850422 | tittel = Fedraheimen | stad = Skien | url = https://www.nb.no/items/dbd85584fe2541f899aa1d33afe65cab?page=1&searchText=Sn%C3%A9rren,%20ei%20Sejarsaag%20utor%20Bejaren|side=122}}</ref> Han samla også fleire songar frå heimbygda. Næss skreiv også lokalhistoriske artiklar frå Vågå, og han meldte ei rekke bøker i avisene. Han deltok også i ordskifte i avisene. == Litteratur == === Lengre tekstar === * ''Norsk Maaltavla'', (8 sider), Mons Litleré, Bergen 1891 * ''Gamle Torbjørn, Forteljing'', Utklipp og serprent av Den 17de Mai, (158 sider), Kristiania 1904 * ''Verdsens ende og tusundaarsrike'', (158 sider), Norli, Kristiania, 1907 * ''Lilja'', (31 sider), omsett av Leonhard Næss, i: Olaf Hanssen (red.): Norrøne kristenkvæde, Oslo 1928. === Artiklar i Håløygminne:<ref>[http://hminne.no/default.asp?cmd=320&ForfID=97 Nettstaden til Håløygminne: Leonhard Næss]</ref> === * Sumt om eit dalafolk, ''[[Håløygminne]]'' 1920-24, * Brigde i namneskikk, ''[[Håløygminne]]'' nr 3-4, 1921 (1920-24) * I kveldsæta, ''[[Håløygminne]]'' nr 4, 1922 (1920-24) * Han Grotaa-Jo, ''[[Håløygminne]]'' nr 11, 1922 (1920-24) * Tri folkeslag, ''[[Håløygminne]]'' nr 36, 1932 Norske stadnamn, Håløygminne nr 44, 1934 * Gildeskål, ''[[Håløygminne]]'' nr 63, 1938 === Salmar i Nynorsk Salmebok === * 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar." * 401 "Du Herre, skal vera hyrding min" * 475: "Å segja verdi rett farvel". === Artiklar i Syn og Segn: === * Tvo preikor frå gamalnorsk, ''[[Syn og Segn]]'' 1930 === Salmar og songar på landsmål: === * Jolesong , ''[[Norsk Barneblad]]'' nr. 18, 1896 * Julesalme (dansk-norsk), ''[[Tromsø Stiftstidende]]'', Tromsø, 24de December 1897 * Jesu atterkoma, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 6. April 1898 * Aa seia verdi rett farvel, ''[[Den 17de Mai]]'', 2. Mai 1898 * Ei helsing til den frilynde ungdomen fraa Leonhard Næss, ''Agder'', Flekkefjord , torsdag 7. juli 1904 * Tusundaarsrike, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 20. November 1899 * Kor Norig løner skaldane sine, ''[[Sogns Tidende]]'', 6te Juli 1904 * Jolesong, ''[[Dagbladet]]'', fredag 23. December 1904 * Joledag, ''[[Dagbladet|Dagblade]]''t, torsdag 24. December 1908 * I sut for verdsens god og gull, ''[[Den 17de Mai]]'', 21. september 1916 * Kyrkja ho er eit gamalt hus, ''[[Den 17de Mai]]'', 4. april 1919 * Fridom betre er enn gull, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 16. april 1919 * Olavskvæde, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 21. juli 1921 * Hjelp Austheimsønene, ''[[Austland]]'' 1. februar 1923 * So lagde du ned din ferdastav, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 5. januar 1925 * Evang. Mark. 10, 17-27 (Det var den rike guten), ''[[Gudbrandsdølen]]'', 10. oktober 1925 * Bibelsalme 118 (Pris Herren! Berre han er god); ''[[Den 17de Mai]]'', 30. desember 1932 === Artiklar: === * Olavslegendor, ''[[Den 17de Mai]]'', 29. august 1931 (og fleire nr) === Andre tekstar: === * Sogespelet Akab og Elija, i ''[[Norsk jol]]'', 1932 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] d4lukg02jnbd9ag4dx8k7tzw61bnw5d 3668821 3668820 2026-08-29T07:54:30Z Ranveig 39 /* Forfattarskap */ 3668821 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Leonhard Næss''' ({{levde-lua|1872-1874}}) var ein norsk prest og målmann. ==Liv og virke== === Familie og oppvekst === Sigholt Didrik Leonhard Næss blei fødd 20. oktober 1855 i [[Beiarn kommune|Beiarn]]. Foreldra var gardbrukar og mangeårig ordførar i [[Beiarn kommune|Beiarn]], Lars Hansen Næss (1820-1894)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004531257 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld, Beiarn sokn 1887-1901 (1839P)]</ref> og Karen Margrete (fødd Steen, 1820-1883)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005229930 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld 1872-1886 (1839P)]</ref> frå Tollå.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038368001139 Folketelling 1865 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> Leonhard Næss hadde fem søsken som vaks opp.<ref>[https://www.nb.no/items/8217d3debcacbd0b065b296e8db0a47a?page=299&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 M.B. Hansen m.fl.: Slektsbok for Beiarn (1979), side 294]</ref> Næss blei konfirmert i 1870, og 14. juli 1886 blei han gift med Elise Amble (1852-1942) som var fødd på garden [[Vevelstad kommune|Vevelstad]]. Far hennes var sakførar [[Ole Amble]] (1820-1909), han var fødd i Drammen. I 1848 kjøpte han bnr 12/1 Vevelstad. I 1876 blei Amble fogd (fut) i Søndre Helgeland, og han selte då garden på Vevelstad til svigersonen Johan Jørgensen (som seinare tok namnet Falch). Amble flytta til fogde-(fute-)garden Søvik bnr 8/1 i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Mora til Elise var Ida Thomine Fredrikke (f. Hansen, 1827-1903), som var fødd i [[Christiania|Kristiania]]. Ho var dotter til sorenskrivar Frederik Christian Hansen (1799-1864) og Albine Elise Fougner (1801-1846). Leonhard og Elise hadde fem born:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037382001633 Folketelling 1900 for 1524 Norddal herred]</ref> * Eva (1887-1964) * Tordis (1888-1928)<ref>[https://www.nb.no/items/e9eeb694eabee3d1d8134bd1e740c65f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, torsdag 31. august 1911]</ref> * Olaug (1890-1983) * Rannveig (1893-1918) * Leif (1896-1974) === Arbeidsår i Nordland === Same året som Næs blei konfirmert, kom han i huset til sokneprest Gustav Janke på Dokmo i Beiarn,<ref name="digitalarkivet.no">[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052423000847 Folketelling 1875 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> og her las han i to år. I 1872 kom Næss inn på [[Tromsø Seminarium]], og her gjekk han ut i 1874. Frå 1874 til 1875 var Næss vikarierande lærar og kyrkjesongar i Vik på Helgeland, mens [[Sivert Nielsen]] var på [[Stortinget]]. Deretter var han huslærar hos sokneprest Gustav Janke i [[Beiarn kyrkje|Beiarn]] frå 1875 til 1877.<ref name="digitalarkivet.no"/> === Studieår 1877-78 og 1880-85. === I 1877 var Næss elev ved [[Maribogatens latin- og realskole]] i [[Christiania|Kristiania]], og i 1878 tok han mellomskoleeksamen. Sommaren 1878 var Næss huslærar hos lensmann Hågen Olsen i [[Gildeskål kommune|Gildeskål]], og frå hausten 1878 til utgangen av skoleåret 1879-80 var han lærar og styrar av Sandnessjøens privatskole. Det var her han blei kjent med Elise Amble, som var dotter til sorenskrivar Ole Amble. Skoleåret 1880-81 var Næss elev ved [[Arnebergs artiumskursus]] i [[Christiania|Kristiania]], og han tok examen artium i 1881. Næss tok examen philosophicum i 1882 og teologisk embetseksamen i desember 1885. === Lærarår 1886-1891 === Frå nyttår 1886 til utgangen av skoleåret var Næss lærar i norsk ved [[Den Nye middelskole for Piker]] i Kristiania, og i 1886-87 var han vikarierande tredjelærar ved [[Asker seminar]]. Frå 1887-88 var Næss i [[Beiarn kommune|Beiarn]], her førebudde han seg til examen practicum, som han tok våren 1888. Frå 1888 til 1891 var Næss styrar ved [[Nordhordlands fylkesskole]] på Os ved Bergen. === Presteår 1891-1927 === 15. juli 1891 blei Næss utnemnt til sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkø Prestegjæld]].<ref>[https://www.nb.no/items/793c99794e5bb0baa20d00a3bb3d4e48?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Morgenbladet, onsdag 15. juli 1891]</ref> 4. oktober 1891 heldt han si første preike i [[Bjarkøy kyrkje]].<ref>SATØ, Sand/Bjarkøy sokneprestkontor, I/Ia/Iaa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1878-1892, s. 235, [https://media.digitalarkivet.no/view/6723/35132/41]</ref> Næss blei i februar 1899 utnemnt til prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], 7. mai 1899 heldt han si siste preike i Bjarkøy, og 9. mai 1899 flytta han frå Bjarkøy.<ref>[https://www.nb.no/items/111cb4bbd23dd8fbd4373ef818514df1?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, onsdag 31. mai 1899]</ref> Næss var prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]] frå 1899 til 1905. 2. november 1904 blei Næss utnemnt til residerande kapellan i [[Elverum kyrkje|Elverum]], der han var frå 1905 til 1909.<ref>S.H. Finne-Grøn: Elverum, en bygdebeskrivelse, side 132. Kristiania 1921 [https://www.nb.no/items/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?page=135&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Frå 1909 til 1927 var Næss sokneprest i [[Vågå kyrkje|Vågå]].<ref>Anders Skrede: Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden, Vågå historielag, 1964, side 37 [https://www.nb.no/items/6b9c26003f6acb14d269bc3b19c78d4c?page=37&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss gjekk av som prest i 1927, deretter budde han i [[Oslo]]. I aprildagane 1940 var Næss evakuert nordover, og i april 1940 døydde han i [[Ringebu]] der han blei gravlagt. Hausten 1940 blei kista flytta til [[Vågå kyrkje|Vågå]] der ho blei sett ned. == Presten == === Lansdmålspresten === 12.desember 1896 kunne ''[[Den 17de Mai]]'' melde at Leonhard Næss var mellom dei prestane som brukte landsmål (nynorsk) i preikene sine. [[Anton Aure]] (1924) omtalar Leonhard Næss som ein av fleire prestar som nytta nynorsk. Næss var den første presten som nytta nynorsk i [[Norddal kyrkje|Norddal]]: :''Han hev halde stemnegudstenestor paa nynorsk i Ørskog paa Sunnmøre sumaren 1902 og paa Vaaga 1910 og 1913. (…) Til den nynorske bibelen hev han sett um Jeremia syrgjesonger og Ezekiel. I manuskript hev han tvo bøker um teologiske emne og eit bibelsk drama: Akab og Elija. Han hev også dikta salmar paa norsk.''<ref>[https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60]</ref> === Presten === På 70-årsdagen fekk Næss dette skussmålet i [[Den 17de Mai]] som prest: :''Som prest har Næss alltid forkynt ein ljos og fredsæl kristendom. Det hende nok, serleg i yngre aar, at han kom i strid med sers myrke og trongsynte pietistar. Men uvener har han visst aldri havt, og sjølv kan han ikkje bera illvilje eller agg aat nokon''.<ref name="Den 17de Mai 19. oktober 1925">[https://www.nb.no/items/031d294a0c529d0ac87776cc8cba1bc9?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai 19. oktober 1925]</ref> Ved valet av ny biskop i [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] i 1918, blei Leonhard Næss føreslått.<ref>[https://www.nb.no/items/0b7752a06d0f17a7832c75b445cd993f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 7.mai 1918]</ref> Men Næss svarte at han var for gammal for dette, og han føreslo ein annan kandidat.<ref>[https://www.nb.no/items/75188f16a5a970c622a2afb461142958?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 16. mai 1918]</ref> == Ungdoms- og målrørsla == I sine unge år var Leonhard Næss ingen målmann. Han fortel om eit diskusjonsmøte på [[Tromsø Seminarium|lærarskolen]] i 1873 der «beiarværingen» latterleggjorde målstrevet. «Sidan, 10 år etter, då eg sjølv hadde huglagt målet, skyna eg det, min bror: Eg hadde ved min uvituge freistnad på spott rive i hjarterøtene dine.»<ref>Arthur Brox (skriftstyrar): [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=23&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Mållaget "Heimhug" Troms lærarskule, 1898-1923. Festskrift utgjeve av laget til 25 årshøgtida.] Troms 1923. side 22-27.</ref> Då Næss tok til å studere i Oslo, var alt [[Nordlændingernes Forening|Den Nordlandske Forening]] i sving. Her var han bl.a. i 1885 redaktør i bladet ''Nordlands Trompet'' som laget gav ut.<ref>Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920, Oslo, 1940, side 138, [https://www.nb.no/items/d87d38c07f3a96782b35a57366d18bc6?page=159&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss var med på eit «ungdomsopprør» her i 1886. Han var formann i utbrytarlaget som tok namnet Fembøringen, og det vart ikkje før i 1892 at dei to laga gjekk saman i eit nytt lag, [[Nordlændingernes Forening]]. Då hadde Næss flytta nordover til Bjarkøy.<ref>Nils A. Ytreberg: [https://www.nb.no/items/4a3526d996d3169b0ba7564c2a2a3af7?page=39&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Vær hilset! : Nordlændingernes forening, 1862-1962], Oslo 1962, side 33-38.</ref> I dei åra Næss var sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkøy]], var han «eld og glo i alt det frilynte og nasjonale,» som [[Hans Eidnes]] skreiv i eit minneord i 1940. Næss var også «sjæla og optaket i Bjarkøy ungdomslag som vart skipa i 1896».<ref name="Haalogaland, 2. november 1925">[https://www.nb.no/items/941183f78a83ca32300153ea31b746f9?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Haalogaland, 2. november 1925]</ref> Næss brukte også landsmålssalmane til [[Elias Blix]] i Bjarkøy-kyrkja.<ref name= "Haalogaland, 2. november 1925"/> :''Ungdomsrørsla har han vore uppglødd for, og i Norddalen hadde han eit utifraa godt ungdomslag som hadde møta sine paa prestegaarden; heimen hans var som ein folkehøgskule for bygdeungdomen''.<ref name="ReferenceA">Den 17de Mai 19. oktober 1925</ref> Næss var med på å skipe det første ungdomslaget i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], Ul "Dag" i 1899, men då han forlèt i 1899 stoppa laget opp. Mens Leonhard Næss var prest i Norddalen, kom han også med i styret i Møre og Rauma maallag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ba6ed5c3ae72e92a89a134a9e897735?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, laurdag 3. mars 1900]</ref> I Elverum kom Næss også med i ungdomslagsrørsla, og han var bl.a. formann i [[Hernes ungdomslag]].<ref>[https://www.nb.no/items/1e384305487d2e7eee76292aec386f41?page=3&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Breidablikk, Elverom, torsdag 4. februar 1909]</ref> Næss blei også nytta mykje som stemnetalar på ungdomslagsstemne. «Han har stødt vore vinstremann, og serleg medan han var i Bjarkøy, var han sterkt med i politikken.»<ref name="ReferenceA"/> == Forfattarskap == Då målbladet Den 17de Mai tok til å komme ut i 1894, var Næss mellom dei som stødde bladet. Han var også flittig skrivar i bladet, både med dikt og ymse forteljingar. Næss skreiv også i [[Norsk Barneblad]] og ''[[Symra – Blad for ungdomen]]''. I 1893 hadde Næss eit lesestykke i Garborg og Mortensens lesebok. I 1904 skreiv Næss boka ''Gamle Torbjørn'' som blei trykt i ''[[Den 17de Mai]]''. I 1907 skreiv Næss ei bok om ''Verdsens ende og tusundaarsrike''. Leonhard Næss var blant dei første som i 1891 tok til å omsetje delar av [[Det gamle testamentet]] til landsmål. Og på oppmoding frå [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] omsette Næss i 1917 til landsmål [[Jeremias bok|Jeremia]], Syrgjesongar og Ezekiel, som kom i den første [[Bibelen]] på landsmål.<ref>Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60, [https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20061002122543/http://www.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ Næss' bibeltekstar kan du finne her]</ref> Då [[Nynorsk salmebok]] skulle reviderast i 1925-25, blei Næss vald inn i komitéen som stod for denne revisjonen.<ref>[https://www.nb.no/items/a65ffeff80b13c1512f765f02efc77f7?page=169&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Utgreiinga blei trykt i Syn og Segn 1926, side 162ff]</ref> Leonhard Næss skreiv også salmar, og to av salmane hans var med i ''[[Nynorsk salmebok]]'' (1929): Nr 311 «Du Gud, som bur i ljosens salar.», nr. 401 «Du Herre, skal vera hyrding min» og nr. 475 «Å segja verdi rett farvel».<ref>[https://www.nb.no/items/ab741173e21d9634eac437469a684b8e?page=305&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Nynorsk salmebok : for kyrkja og heim og møte, Bjørgvin 1925]</ref> Næss har også omsett fleire tekstar frå norrønt. Næss var også interessert i lokalhistorie, og då [[Hålogaland historielag]] blei skipa i 1920, var han mellom dei som underskreiv eit opprop om å skipe laget, og han leverte også artiklar til dei første årgangane. Næss var ein ivrig folkeminnesamlar, og han skreiv fleire stykke frå Beiarn i ''[[Håløygminne]]''. Næss skreiv i 1885 eit dikt på beiarmål, «‘Snérren’, ei Sejarsaag utor Bejaren».<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1885-04-22 | tittel = Fedraheimen | stad = Skien | url = https://www.nb.no/items/dbd85584fe2541f899aa1d33afe65cab?page=1&searchText=Sn%C3%A9rren,%20ei%20Sejarsaag%20utor%20Bejaren|side=122}}</ref> Han samla også fleire songar frå heimbygda. Næss skreiv også lokalhistoriske artiklar frå Vågå, og han meldte ei rekke bøker i avisene. Han deltok også i ordskifte i avisene. == Litteratur == === Lengre tekstar === * ''Norsk Maaltavla'', (8 sider), Mons Litleré, Bergen 1891 * ''Gamle Torbjørn, Forteljing'', Utklipp og serprent av Den 17de Mai, (158 sider), Kristiania 1904 * ''Verdsens ende og tusundaarsrike'', (158 sider), Norli, Kristiania, 1907 * ''Lilja'', (31 sider), omsett av Leonhard Næss, i: Olaf Hanssen (red.): Norrøne kristenkvæde, Oslo 1928. === Artiklar i Håløygminne:<ref>[http://hminne.no/default.asp?cmd=320&ForfID=97 Nettstaden til Håløygminne: Leonhard Næss]</ref> === * Sumt om eit dalafolk, ''[[Håløygminne]]'' 1920-24, * Brigde i namneskikk, ''[[Håløygminne]]'' nr 3-4, 1921 (1920-24) * I kveldsæta, ''[[Håløygminne]]'' nr 4, 1922 (1920-24) * Han Grotaa-Jo, ''[[Håløygminne]]'' nr 11, 1922 (1920-24) * Tri folkeslag, ''[[Håløygminne]]'' nr 36, 1932 Norske stadnamn, Håløygminne nr 44, 1934 * Gildeskål, ''[[Håløygminne]]'' nr 63, 1938 === Salmar i Nynorsk Salmebok === * 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar." * 401 "Du Herre, skal vera hyrding min" * 475: "Å segja verdi rett farvel". === Artiklar i Syn og Segn: === * Tvo preikor frå gamalnorsk, ''[[Syn og Segn]]'' 1930 === Salmar og songar på landsmål: === * Jolesong , ''[[Norsk Barneblad]]'' nr. 18, 1896 * Julesalme (dansk-norsk), ''[[Tromsø Stiftstidende]]'', Tromsø, 24de December 1897 * Jesu atterkoma, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 6. April 1898 * Aa seia verdi rett farvel, ''[[Den 17de Mai]]'', 2. Mai 1898 * Ei helsing til den frilynde ungdomen fraa Leonhard Næss, ''Agder'', Flekkefjord , torsdag 7. juli 1904 * Tusundaarsrike, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 20. November 1899 * Kor Norig løner skaldane sine, ''[[Sogns Tidende]]'', 6te Juli 1904 * Jolesong, ''[[Dagbladet]]'', fredag 23. December 1904 * Joledag, ''[[Dagbladet|Dagblade]]''t, torsdag 24. December 1908 * I sut for verdsens god og gull, ''[[Den 17de Mai]]'', 21. september 1916 * Kyrkja ho er eit gamalt hus, ''[[Den 17de Mai]]'', 4. april 1919 * Fridom betre er enn gull, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 16. april 1919 * Olavskvæde, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 21. juli 1921 * Hjelp Austheimsønene, ''[[Austland]]'' 1. februar 1923 * So lagde du ned din ferdastav, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 5. januar 1925 * Evang. Mark. 10, 17-27 (Det var den rike guten), ''[[Gudbrandsdølen]]'', 10. oktober 1925 * Bibelsalme 118 (Pris Herren! Berre han er god); ''[[Den 17de Mai]]'', 30. desember 1932 === Artiklar: === * Olavslegendor, ''[[Den 17de Mai]]'', 29. august 1931 (og fleire nr) === Andre tekstar: === * Sogespelet Akab og Elija, i ''[[Norsk jol]]'', 1932 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] 8ykve1ajermu3ygak285pljv9nth2si 3668822 3668821 2026-08-29T07:55:32Z Ranveig 39 3668822 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Leonhard Næss''' ({{levde-lua|1872-1874}}) var ein norsk prest og målmann. ==Liv og virke== === Familie og oppvekst === Sigholt Didrik Leonhard Næss blei fødd 20. oktober 1855 i [[Beiarn kommune|Beiarn]]. Foreldra var gardbrukar og mangeårig ordførar i [[Beiarn kommune|Beiarn]], Lars Hansen Næss (1820-1894)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004531257 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld, Beiarn sokn 1887-1901 (1839P)]</ref> og Karen Margrete (fødd Steen, 1820-1883)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005229930 Ministerialbok for Beiarn prestegjeld 1872-1886 (1839P)]</ref> frå Tollå.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038368001139 Folketelling 1865 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> Leonhard Næss hadde fem søsken som vaks opp.<ref>[https://www.nb.no/items/8217d3debcacbd0b065b296e8db0a47a?page=299&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 M.B. Hansen m.fl.: Slektsbok for Beiarn (1979), side 294]</ref> Næss blei konfirmert i 1870, og 14. juli 1886 blei han gift med Elise Amble (1852-1942) som var fødd på garden [[Vevelstad kommune|Vevelstad]]. Far hennes var sakførar [[Ole Amble]] (1820-1909), han var fødd i Drammen. I 1848 kjøpte han bnr 12/1 Vevelstad. I 1876 blei Amble fogd (fut) i Søndre Helgeland, og han selte då garden på Vevelstad til svigersonen Johan Jørgensen (som seinare tok namnet Falch). Amble flytta til fogde-(fute-)garden Søvik bnr 8/1 i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Mora til Elise var Ida Thomine Fredrikke (f. Hansen, 1827-1903), som var fødd i [[Christiania|Kristiania]]. Ho var dotter til sorenskrivar Frederik Christian Hansen (1799-1864) og Albine Elise Fougner (1801-1846). Leonhard og Elise hadde fem born:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037382001633 Folketelling 1900 for 1524 Norddal herred]</ref> * Eva (1887-1964) * Tordis (1888-1928)<ref>[https://www.nb.no/items/e9eeb694eabee3d1d8134bd1e740c65f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, torsdag 31. august 1911]</ref> * Olaug (1890-1983) * Rannveig (1893-1918) * Leif (1896-1974) === Arbeidsår i Nordland === Same året som Næs blei konfirmert, kom han i huset til sokneprest Gustav Janke på Dokmo i Beiarn,<ref name="digitalarkivet.no">[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052423000847 Folketelling 1875 for 1839P Beiarn prestegjeld]</ref> og her las han i to år. I 1872 kom Næss inn på [[Tromsø Seminarium]], og her gjekk han ut i 1874. Frå 1874 til 1875 var Næss vikarierande lærar og kyrkjesongar i Vik på Helgeland, mens [[Sivert Nielsen]] var på [[Stortinget]]. Deretter var han huslærar hos sokneprest Gustav Janke i [[Beiarn kyrkje|Beiarn]] frå 1875 til 1877.<ref name="digitalarkivet.no"/> === Studieår 1877-78 og 1880-85. === I 1877 var Næss elev ved [[Maribogatens latin- og realskole]] i [[Christiania|Kristiania]], og i 1878 tok han mellomskoleeksamen. Sommaren 1878 var Næss huslærar hos lensmann Hågen Olsen i [[Gildeskål kommune|Gildeskål]], og frå hausten 1878 til utgangen av skoleåret 1879-80 var han lærar og styrar av Sandnessjøens privatskole. Det var her han blei kjent med Elise Amble, som var dotter til sorenskrivar Ole Amble. Skoleåret 1880-81 var Næss elev ved [[Arnebergs artiumskursus]] i [[Christiania|Kristiania]], og han tok examen artium i 1881. Næss tok examen philosophicum i 1882 og teologisk embetseksamen i desember 1885. === Lærarår 1886-1891 === Frå nyttår 1886 til utgangen av skoleåret var Næss lærar i norsk ved [[Den Nye middelskole for Piker]] i Kristiania, og i 1886-87 var han vikarierande tredjelærar ved [[Asker seminar]]. Frå 1887-88 var Næss i [[Beiarn kommune|Beiarn]], her førebudde han seg til examen practicum, som han tok våren 1888. Frå 1888 til 1891 var Næss styrar ved [[Nordhordlands fylkesskole]] på Os ved Bergen. === Presteår 1891-1927 === 15. juli 1891 blei Næss utnemnt til sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkø Prestegjæld]].<ref>[https://www.nb.no/items/793c99794e5bb0baa20d00a3bb3d4e48?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Morgenbladet, onsdag 15. juli 1891]</ref> 4. oktober 1891 heldt han si første preike i [[Bjarkøy kyrkje]].<ref>SATØ, Sand/Bjarkøy sokneprestkontor, I/Ia/Iaa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1878-1892, s. 235, [https://media.digitalarkivet.no/view/6723/35132/41]</ref> Næss blei i februar 1899 utnemnt til prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], 7. mai 1899 heldt han si siste preike i Bjarkøy, og 9. mai 1899 flytta han frå Bjarkøy.<ref>[https://www.nb.no/items/111cb4bbd23dd8fbd4373ef818514df1?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de mai, onsdag 31. mai 1899]</ref> Næss var prest i [[Norddal kyrkje|Norddalen]] frå 1899 til 1905. 2. november 1904 blei Næss utnemnt til residerande kapellan i [[Elverum kyrkje|Elverum]], der han var frå 1905 til 1909.<ref>S.H. Finne-Grøn: Elverum, en bygdebeskrivelse, side 132. Kristiania 1921 [https://www.nb.no/items/0c92bf63bcd34a40d851ec9aed2d8f07?page=135&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Frå 1909 til 1927 var Næss sokneprest i [[Vågå kyrkje|Vågå]].<ref>Anders Skrede: Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden, Vågå historielag, 1964, side 37 [https://www.nb.no/items/6b9c26003f6acb14d269bc3b19c78d4c?page=37&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss gjekk av som prest i 1927, deretter budde han i [[Oslo]]. I aprildagane 1940 var Næss evakuert nordover, og i april 1940 døydde han i [[Ringebu]] der han blei gravlagt. Hausten 1940 blei kista flytta til [[Vågå kyrkje|Vågå]] der ho blei sett ned. == Presten == === Lansdmålspresten === 12.desember 1896 kunne ''[[Den 17de Mai]]'' melde at Leonhard Næss var mellom dei prestane som brukte landsmål (nynorsk) i preikene sine. [[Anton Aure]] (1924) omtalar Leonhard Næss som ein av fleire prestar som nytta nynorsk. Næss var den første presten som nytta nynorsk i [[Norddal kyrkje|Norddal]]: :''Han hev halde stemnegudstenestor paa nynorsk i Ørskog paa Sunnmøre sumaren 1902 og paa Vaaga 1910 og 1913. (…) Til den nynorske bibelen hev han sett um Jeremia syrgjesonger og Ezekiel. I manuskript hev han tvo bøker um teologiske emne og eit bibelsk drama: Akab og Elija. Han hev også dikta salmar paa norsk.''<ref>[https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60]</ref> === Presten === På 70-årsdagen fekk Næss dette skussmålet i [[Den 17de Mai]] som prest: :''Som prest har Næss alltid forkynt ein ljos og fredsæl kristendom. Det hende nok, serleg i yngre aar, at han kom i strid med sers myrke og trongsynte pietistar. Men uvener har han visst aldri havt, og sjølv kan han ikkje bera illvilje eller agg aat nokon''.<ref name="Den 17de Mai 19. oktober 1925">[https://www.nb.no/items/031d294a0c529d0ac87776cc8cba1bc9?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai 19. oktober 1925]</ref> Ved valet av ny biskop i [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]] i 1918, blei Leonhard Næss føreslått.<ref>[https://www.nb.no/items/0b7752a06d0f17a7832c75b445cd993f?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 7.mai 1918]</ref> Men Næss svarte at han var for gammal for dette, og han føreslo ein annan kandidat.<ref>[https://www.nb.no/items/75188f16a5a970c622a2afb461142958?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, 16. mai 1918]</ref> == Ungdoms- og målrørsla == I sine unge år var Leonhard Næss ingen målmann. Han fortel om eit diskusjonsmøte på [[Tromsø Seminarium|lærarskolen]] i 1873 der «beiarværingen» latterleggjorde målstrevet. «Sidan, 10 år etter, då eg sjølv hadde huglagt målet, skyna eg det, min bror: Eg hadde ved min uvituge freistnad på spott rive i hjarterøtene dine.»<ref>Arthur Brox (skriftstyrar): [https://www.nb.no/items/52a0fcf0eb9a3c29b320cf7a93c33c1a?page=23&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Mållaget "Heimhug" Troms lærarskule, 1898-1923. Festskrift utgjeve av laget til 25 årshøgtida.] Troms 1923. side 22-27.</ref> Då Næss tok til å studere i Oslo, var alt [[Nordlændingernes Forening|Den Nordlandske Forening]] i sving. Her var han bl.a. i 1885 redaktør i bladet ''Nordlands Trompet'' som laget gav ut.<ref>Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920, Oslo, 1940, side 138, [https://www.nb.no/items/d87d38c07f3a96782b35a57366d18bc6?page=159&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref> Næss var med på eit «ungdomsopprør» her i 1886. Han var formann i utbrytarlaget som tok namnet Fembøringen, og det vart ikkje før i 1892 at dei to laga gjekk saman i eit nytt lag, [[Nordlændingernes Forening]]. Då hadde Næss flytta nordover til Bjarkøy.<ref>Nils A. Ytreberg: [https://www.nb.no/items/4a3526d996d3169b0ba7564c2a2a3af7?page=39&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Vær hilset! : Nordlændingernes forening, 1862-1962], Oslo 1962, side 33-38.</ref> I dei åra Næss var sokneprest i [[Bjarkøy kyrkje|Bjarkøy]], var han «eld og glo i alt det frilynte og nasjonale,» som [[Hans Eidnes]] skreiv i eit minneord i 1940. Næss var også «sjæla og optaket i Bjarkøy ungdomslag som vart skipa i 1896».<ref name="Haalogaland, 2. november 1925">[https://www.nb.no/items/941183f78a83ca32300153ea31b746f9?page=0&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Haalogaland, 2. november 1925]</ref> Næss brukte også landsmålssalmane til [[Elias Blix]] i Bjarkøy-kyrkja.<ref name= "Haalogaland, 2. november 1925"/> :''Ungdomsrørsla har han vore uppglødd for, og i Norddalen hadde han eit utifraa godt ungdomslag som hadde møta sine paa prestegaarden; heimen hans var som ein folkehøgskule for bygdeungdomen''.<ref name="ReferenceA">Den 17de Mai 19. oktober 1925</ref> Næss var med på å skipe det første ungdomslaget i [[Norddal kyrkje|Norddalen]], Ul "Dag" i 1899, men då han forlèt i 1899 stoppa laget opp. Mens Leonhard Næss var prest i Norddalen, kom han også med i styret i Møre og Rauma maallag.<ref>[https://www.nb.no/items/6ba6ed5c3ae72e92a89a134a9e897735?page=1&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Den 17de Mai, laurdag 3. mars 1900]</ref> I Elverum kom Næss også med i ungdomslagsrørsla, og han var bl.a. formann i [[Hernes ungdomslag]].<ref>[https://www.nb.no/items/1e384305487d2e7eee76292aec386f41?page=3&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Breidablikk, Elverom, torsdag 4. februar 1909]</ref> Næss blei også nytta mykje som stemnetalar på ungdomslagsstemne. «Han har stødt vore vinstremann, og serleg medan han var i Bjarkøy, var han sterkt med i politikken.»<ref name="ReferenceA"/> == Forfattarskap == Då målbladet Den 17de Mai tok til å komme ut i 1894, var Næss mellom dei som stødde bladet. Han var også flittig skrivar i bladet, både med dikt og ymse forteljingar. Næss skreiv også i [[Norsk Barneblad]] og ''[[Symra – Blad for ungdomen]]''. I 1893 hadde Næss eit lesestykke i Garborg og Mortensens lesebok. I 1904 skreiv Næss boka ''Gamle Torbjørn'' som blei trykt i ''[[Den 17de Mai]]''. I 1907 skreiv Næss ei bok om ''Verdsens ende og tusundaarsrike''. Leonhard Næss var blant dei første som i 1891 tok til å omsetje delar av [[Det gamle testamentet]] til landsmål. Og på oppmoding frå [[Studentmållaget i Oslo|Studentmållaget]] omsette Næss i 1917 til landsmål [[Jeremias bok|Jeremia]], Syrgjesongar og Ezekiel, som kom i den første [[Bibelen]] på landsmål.<ref>Anton Aure: Prestar som talar nynorsk : stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja, Risør 1924, side 60, [https://www.nb.no/items/5b3f294ce46fb50fe12a8ea550aee6d1?page=69&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20061002122543/http://www.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/ Næss' bibeltekstar kan du finne her]</ref> Då [[Nynorsk salmebok]] skulle reviderast i 1925-25, blei Næss vald inn i komitéen som stod for denne revisjonen.<ref>[https://www.nb.no/items/a65ffeff80b13c1512f765f02efc77f7?page=169&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Utgreiinga blei trykt i Syn og Segn 1926, side 162ff]</ref> Leonhard Næss skreiv også salmar, og to av salmane hans var med i ''[[Nynorsk salmebok]]'' (1929): Nr 311 «Du Gud, som bur i ljosens salar.», nr. 401 «Du Herre, skal vera hyrding min» og nr. 475 «Å segja verdi rett farvel».<ref>[https://www.nb.no/items/ab741173e21d9634eac437469a684b8e?page=305&searchText=%22Leonhard%20N%C3%A6ss%22 Nynorsk salmebok : for kyrkja og heim og møte, Bjørgvin 1925]</ref> Næss har også omsett fleire tekstar frå norrønt. Næss var også interessert i lokalhistorie, og då [[Hålogaland historielag]] blei skipa i 1920, var han mellom dei som underskreiv eit opprop om å skipe laget, og han leverte også artiklar til dei første årgangane. Næss var ein ivrig folkeminnesamlar, og han skreiv fleire stykke frå Beiarn i ''[[Håløygminne]]''. Næss skreiv i 1885 eit dikt på beiarmål, «‘Snérren’, ei Sejarsaag utor Bejaren».<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1885-04-22 | tittel = Fedraheimen | stad = Skien | url = https://www.nb.no/items/dbd85584fe2541f899aa1d33afe65cab?page=1&searchText=Sn%C3%A9rren,%20ei%20Sejarsaag%20utor%20Bejaren|side=122}}</ref> Han samla også fleire songar frå heimbygda. Næss skreiv også lokalhistoriske artiklar frå Vågå, og han meldte ei rekke bøker i avisene. Han deltok også i ordskifte i avisene. == Litteratur == === Lengre tekstar === * ''Norsk Maaltavla'', (8 sider), Mons Litleré, Bergen 1891 * ''Gamle Torbjørn, Forteljing'', Utklipp og serprent av Den 17de Mai, (158 sider), Kristiania 1904 * ''Verdsens ende og tusundaarsrike'', (158 sider), Norli, Kristiania, 1907 * ''Lilja'', (31 sider), omsett av Leonhard Næss, i: Olaf Hanssen (red.): Norrøne kristenkvæde, Oslo 1928. === Artiklar i Håløygminne:<ref>[http://hminne.no/default.asp?cmd=320&ForfID=97 Nettstaden til Håløygminne: Leonhard Næss]</ref> === * Sumt om eit dalafolk, ''[[Håløygminne]]'' 1920-24, * Brigde i namneskikk, ''[[Håløygminne]]'' nr 3-4, 1921 (1920-24) * I kveldsæta, ''[[Håløygminne]]'' nr 4, 1922 (1920-24) * Han Grotaa-Jo, ''[[Håløygminne]]'' nr 11, 1922 (1920-24) * Tri folkeslag, ''[[Håløygminne]]'' nr 36, 1932 Norske stadnamn, Håløygminne nr 44, 1934 * Gildeskål, ''[[Håløygminne]]'' nr 63, 1938 === Salmar i Nynorsk Salmebok === * 311. "Du Gud, som bur i ljosens salar." * 401 "Du Herre, skal vera hyrding min" * 475: "Å segja verdi rett farvel". === Artiklar i Syn og Segn: === * Tvo preikor frå gamalnorsk, ''[[Syn og Segn]]'' 1930 === Salmar og songar på landsmål: === * Jolesong , ''[[Norsk Barneblad]]'' nr. 18, 1896 * Julesalme (dansk-norsk), ''[[Tromsø Stiftstidende]]'', Tromsø, 24de December 1897 * Jesu atterkoma, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 6. April 1898 * Aa seia verdi rett farvel, ''[[Den 17de Mai]]'', 2. Mai 1898 * Ei helsing til den frilynde ungdomen fraa Leonhard Næss, ''Agder'', Flekkefjord , torsdag 7. juli 1904 * Tusundaarsrike, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 20. November 1899 * Kor Norig løner skaldane sine, ''[[Sogns Tidende]]'', 6te Juli 1904 * Jolesong, ''[[Dagbladet]]'', fredag 23. December 1904 * Joledag, ''[[Dagbladet|Dagblade]]''t, torsdag 24. December 1908 * I sut for verdsens god og gull, ''[[Den 17de Mai]]'', 21. september 1916 * Kyrkja ho er eit gamalt hus, ''[[Den 17de Mai]]'', 4. april 1919 * Fridom betre er enn gull, ''[[Den 17de Mai|Den 17de Ma]]''i, 16. april 1919 * Olavskvæde, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 21. juli 1921 * Hjelp Austheimsønene, ''[[Austland]]'' 1. februar 1923 * So lagde du ned din ferdastav, ''[[Gudbrandsdølen]]'' 5. januar 1925 * Evang. Mark. 10, 17-27 (Det var den rike guten), ''[[Gudbrandsdølen]]'', 10. oktober 1925 * Bibelsalme 118 (Pris Herren! Berre han er god); ''[[Den 17de Mai]]'', 30. desember 1932 === Artiklar: === * Olavslegendor, ''[[Den 17de Mai]]'', 29. august 1931 (og fleire nr) === Andre tekstar: === * Sogespelet Akab og Elija, i ''[[Norsk jol]]'', 1932 ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prestar]] [[Kategori:Norske forfattarar]] 0wh7w9qk9ih3rq3609770u8p6jfnczw Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2026 4 429200 3668811 3665945 2026-08-29T05:02:29Z ArkivBot 66650 robot: Arkiverer 2 trådar frå [[Wikipedia:Samfunnshuset]] 3668811 wikitext text/x-wiki {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}} == Godt nytt år! == Godt nytt år, folkens! Må det nye året bringa glede, håp og mange fine augneblinkar. Takk for alt det gode i året som gjekk ✨. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 31. desember 2025 kl. 19:58 (CET) :Godt nyttår! Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 31. desember 2025 kl. 23:43 (CET) :Godt nytt år! 🌺 [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. januar 2026 kl. 09:05 (CET) == Wikipedia 25 år – velkommen til feiring! == Vi gler oss til fagleg påfyll og feiring, for 15. januar er det 25 år sidan at Wikipedia vart oppretta. 15. januar: * Konferanse på Litteraturhuset i Oslo (blir også strøymt på YouTube): Wikipedia 25 år – fakta i front. Tema for foredrag og panelsamtale er korleis ulike aktørar innan kunnskap og ytringsfridom kan demme opp mot desinformasjon. Kåring av Årets wikipedianar. * Festmiddag for WMNO-medlemar (og alle er velkomne til å [https://bidra.wikimedia.no/bli-medlem melde seg inn]!) 16. januar: * Fagmøte for wikipedianarar på Sentralen i Oslo: Nøytral og kjeldebelagd kunnskap. Kva veit vi om kjeldebruken på dei norske Wikipedia-versjonane? Kan han bidra til feil eller slagside i artiklane? Innlegg, erfaringsutveksling og intro til gode kjelder som vi lett gløymer. * Lunsj. Påmelding til konferansen seinast 13/1. For anna program treng vi påmelding seinast 7/1, slik at alle kan få bevertning og plass rundt bordet. WMNO-medlemar som bur andre stader i landet, kan få dekt reise og overnatting. [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Les om det heile og meld deg på]. Hjarteleg velkommen! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 6. januar 2026 kl. 08:41 (CET) == Dei mest lesne artiklane i 2025 == Dette er ein gjennomgang av dei ti mest lesne artiklane i 2025, med antall visingar i parentes. Tala er henta frå Wikimedia Statistics. # [[Kleopatra]] (42 966) # [[Verdas land]] (38 805) # [[Johan Daniel Berlin]] (15 638) # [[Det norske alfabetet]] (12 969) # [[Nuuk]] (11 445) # [[Oslo]] (11 258) # [[Bergen]] (10 998) # [[Brasil]] (10 950) # [[Panama]] (9 943) # [[Inga Strümke]] (9 924) Nedanfor er eit oversyn over dei tre mest lesne artiklane per månad i 2025, med antall visingar i løpet av månaden i parentes. Tala er henta frå Wikimedia Statistics. {{Col-begin}} {{Col-2}} ;Januar: # [[Kleopatra]] (5 081) # [[Verdas land]] (4 615) # [[Odd Nerdrum]] (3 350) ;Mars # [[Kleopatra]] (9 437) # [[Verdas land]] (5 313) # [[Johan Daniel Berlin]] (2 613) ;Mai # [[Verdas land]] (3 780) # [[Kleopatra]] (3 628) # [[Det norske alfabetet]] (1 247) ;Juli # [[Verdas land]] (2 796) # [[Harstad kommune]] (1 585) # [[Kleopatra]] (1 545) ;September # [[Amrit Kaur]] (5 204) # [[Kabelbanene i Lisboa]] (1 426) # [[Verdas land]] (1 153) ;November # [[Nuuk]] (4 955) # [[Rock]] (4 554) # [[Oslo]] (4 532) {{Col-2}} ;Februar # [[Kleopatra]] (8 890) # [[Verdas land]] (4 517) # [[Johan Daniel Berlin]] (3 575) ;April # [[Kleopatra]] (7 373) # [[Verdas land]] (6 257) # [[Det norske alfabetet]] (1 727) ;Juni # [[Verdas land]] (3 158) # [[Jonsok]] (2 056) # [[Kleopatra]] (1 850) ;August # [[Verdas land]] (2 796) # [[Harstad kommune]] (1 585) # [[Nordleg piggål]] (1 397) ;Oktober # [[Inga Strümke]] (2 537) # [[Verdas land]] (1 413) # [[Fredrik Solvang]] (1 135) ;Desember # [[Nuuk]] (6 102) # [[O helga natt]] (4 819) # [[Maryland]] (4 478) {{Col-end}} Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 12:06 (CET) :Interessant... Kleopatra var ein uventa «vinnar». -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 14:43 (CET) ::Ja, det var uventa vinnar. Veit ikkje kvifor Kleopatra var så populær i 2025. Det var ein del artiklar som var uventa plassert i topp 10/topp 3-listene. Johan Daniel Berlin, det norske alfabetet og nordleg pigghå var ikkje akkurat artiklar eg såg for meg skulle vere på topplister over mest viste artiklar, men artig læll. Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 7. januar 2026 kl. 16:22 (CET) == Thank You for Last Year – Join Wiki Loves Ramadan 2026 == Dear Wikimedia communities, We hope you are doing well, and we wish you a happy New Year. ''Last year, we captured light. This year, we’ll capture legacy.'' In 2025, communities around the world shared the glow of Ramadan nights and the warmth of collective iftars. In 2026, ''Wiki Loves Ramadan'' is expanding, bringing more stories, more cultures, and deeper global connections across Wikimedia projects. We invite you to explore the ''Wiki Loves Ramadan 2026'' [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan 2026|Meta page]] to learn how you can participate and [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan 2026/Participating communities|sign up]] your community. 📷 ''Photo campaign on '' [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Ramadan 2026|Wikimedia Commons]] If you have questions about the project, please refer to the FAQs: * [[m:Special:MyLanguage/Wiki Loves Ramadan/FAQ/|Meta-Wiki]] * [[c:Special:MyLanguage/Commons:Wiki Loves Ramadan/FAQ|Wikimedia Commons]] ''Early registration for updates is now open via the '''[[m:Special:RegisterForEvent/2710|Event page]]''''' ''Stay connected and receive updates:'' * [https://t.me/WikiLovesRamadan Telegram channel] * [https://lists.wikimedia.org/postorius/lists/wikilovesramadan.lists.wikimedia.org/ Mailing list] We look forward to collaborating with you and your community. '''The Wiki Loves Ramadan 2026 Organizing Team''' 16. januar 2026 kl. 20:45 (CET) <!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29879549 --> == Feminism and Folklore 2026 starts soon == <div style="border:8px maroon ridge;padding:6px;"> [[File:Feminism and Folklore 2026 logo.svg|centre|550px|frameless]] <div style="text-align: center; width: 100%;">''{{int:please-translate}}''</div> ;Invitation to Organize Feminism and Folklore 2026 Dear Wiki Community, We are pleased to invite Wikimedia communities, affiliates, and independent contributors to organize the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026]]''' writing competition on your local Wikipedia. The international campaign will run from '''1 February to 31 March 2026''' and aims to improve coverage of feminism, women’s histories, gender-related topics, and folk culture across Wikipedia projects. ;About the Campaign '''Feminism and Folklore''' is a global writing initiative that complements the '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2026|Wiki Loves Folklore]]''' photography competition. While Wiki Loves Folklore focuses on visual documentation, this writing campaign addresses the '''gender gap on Wikipedia''' by improving encyclopedic content related to folk culture and marginalized voices. ;What Can Participants Write About? Communities can contribute by creating, expanding, or translating articles related to: * Folk festivals, rituals, and celebrations * Folk dances, music, and traditional performances * Women and queer figures in folklore * Women in mythology and oral traditions * Women warriors, witches, and witch-hunting narratives * Fairy tales, folk stories, and legends * Folk games, sports, and cultural practices Participants may work from curated article lists or generate new article suggestions using campaign tools. ;How to Sign Up as an Organizer Organizers are requested to complete the following steps to register their community: # Create a local project page on your wiki [[:m:Feminism and Folklore/Sample|(see sample)]] # Set up the campaign using the '''CampWiz''' tool # Prepare a local article list and clearly mention: #* Campaign timeline #* Local and international prizes # Request a site notice from local administrators [[:mr:Template:SN-FNF|(see sample)]] # Add your local project page and CampWiz link to the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026/Project Page|Meta project page]]''' ;Campaign Tools The Wiki Loves Folklore Tech Team has introduced tools to support organizers and participants: * '''Article List Generator by Topic''' – Helps identify articles available on English Wikipedia but missing in your local language Wikipedia. The tool allows customized filters and provides downloadable article lists in CSV and wikitable formats. * '''CampWiz''' – Enables communities to manage writing campaigns effectively, including jury-based evaluation. This will be the third year CampWiz is officially used for Feminism and Folklore. Both tools are now available for use in the campaign. '''[https://tools.wikilovesfolklore.org/ Click here to access the tools]''' ;Learn More & Get Support For detailed information about rules, timelines, and prizes, please visit the '''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026 project page]]'''. If you have any questions or need assistance, feel free to reach out via: * '''[[:m:Talk:Feminism and Folklore 2026/Project Page|Meta talk page]]''' * Email us using details on the contact page. ;Join Us We look forward to your collaboration and coordination in making Feminism and Folklore 2026 a meaningful and impactful campaign for closing gender gaps and enriching folk culture content on Wikipedia. Thank you and best wishes, '''[[:m:Feminism and Folklore 2026|Feminism and Folklore 2026 International Team]]''' ---- ''Stay connected:'' [[File:B&W Facebook icon.png|link=https://www.facebook.com/feminismandfolklore/|30x30px]]&nbsp; [[File:B&W Twitter icon.png|link=https://twitter.com/wikifolklore|30x30px]] </div> == Invitation to Host Wiki Loves Folklore 2026 in Your Country == <div style="text-align: center; width: 100%;">''{{int:please-translate}}''</div> [[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]] Hello everyone, We are delighted to invite Wikimedia affiliates, user groups, and community organizations worldwide to participate in '''Wiki Loves Folklore 2026''', an international initiative dedicated to documenting and celebrating folk culture across the globe. ;About Wiki Loves Folklore '''Wiki Loves Folklore''' is an annual international photography competition hosted on Wikimedia Commons. The campaign runs from '''1 February to 31 March 2026''' and encourages photographers, cultural enthusiasts, and community members to contribute photographs that highlight: * Folk traditions and rituals * Cultural festivals and celebrations * Traditional attire and crafts * Performing arts, music, and dance * Everyday practices rooted in folk heritage Through this campaign, we aim to preserve and promote diverse folk cultures and make them freely accessible to the world. [[:c:Commons:Wiki_Loves_Folklore_2026|Project page on Wikimedia Commons]] ; Host a Local Edition As we celebrate the '''eight edition''' of Wiki Loves Folklore, we warmly invite communities to organize a local edition in their country or region. Hosting a local campaign is a great opportunity to: * Increase visibility of your region’s folk culture * Engage new contributors in your community * Enrich Wikimedia Commons with high-quality cultural content '''[[:c:Commons:Wiki_Loves_Folklore_2026/Organize|Sign up to organize]]:''' If your team prefers to organize the competition in ''either February or March only'', please feel free to let us know. If you are unable to organize, we encourage you to share this opportunity with other interested groups or organizations in your region. ;Get in Touch If you have any questions, need support, or would like to explore collaboration opportunities, please feel free to contact us via: * The project Talk pages * Email: '''support@wikilovesfolklore.org''' We are also happy to connect via an online meeting if your team would like to discuss planning or coordination in more detail. Warm regards, '''The Wiki Loves Folklore International Team''' [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 18. januar 2026 kl. 14:21 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery/Wikipedia&oldid=29228188 --> == Årets Wikipedianar 2025 == Årets Wikipedianar 2025 vart delt ut førre veke i samband med seminaret [https://www.wikimedia.no/2025/12/31/wikipedia-25-aar-fakta-i-front/ Wikpedia 25 - Fakta i front]: For sitt bidrag, i over halve livet sitt, for godt fagleg innhald, god folkeopplysing og som ein sympatisk og hjelpande del av wikisamfunnet: Årets wikipedianar er Erik Fløan (@[[Brukar:Efloean|Efloean]]). Gratulere så mykje. [https://www.wikimedia.no/2026/01/19/arets-wikipedianer-erik-floan/ Les heile grunngjevinga her] [[Brukar:Marierauland|Marierauland]] ([[Brukardiskusjon:Marierauland|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:29 (CET) ::Gratulerer så mykje! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 12:38 (CET) ::Gratulerer og takk for bidrag, Erik! --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. januar 2026 kl. 18:34 (CET) :::Gratulerer til @[[Brukar:Efloean|Efloean]]! Han er på radioen i dag – dei som vil høyre ein velformulert inntrønder snakke om Wikipedia kan gå til https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL01001426 og spole til 01:46:41. Det er også artiklar om han i ''[[Stjørdals-Nytt]]'' på https://www.s-n.no/nyheter/n/Rj97oJ/erik-32-har-drevet-med-dette-over-halve-livet-naa-faar-han-pris-det-var-uventet og ''[[Bladet]]'' på https://www.bladet.no/nyheter/n/pBA84E/erik-har-bidratt-paa-mer-enn-16-000-wikipedia-artikler-det-ballet-paa-seg . Båe er bak [[betalingsmur]], men dei er moglegvis tilgjengelege for dei som abonnerer på andre [[Schibsted]]-aviser òg? [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 21. januar 2026 kl. 10:59 (CET) ::Takk for trivelege helsingar :) [[Brukar:Efloean|Erik]] ([[Brukardiskusjon:Efloean|diskusjon]]) 22. januar 2026 kl. 20:34 (CET) == <span lang="nb" dir="ltr">Årlig gjennomgang av adferdskodeksen og retningslinjene for håndheving</span> == <div lang="nb" dir="ltr"> <section begin="announcement-content" /> Jeg skriver til deg for å si ifra at gjennomgangsperioden for adferdskoden og retningslinjer for håndheving har starta. Du kan foreslå endringer til og med 9. februar 2026. Dette er det første av flere steg relatert til den årlige gjennomgangen. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Annual review/2026|Les mer og finn en samtale å bli med i på UCoC-siden på Meta]]. [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee|Universal Code of COnduct Coordinating Committee]] (U4C) er en global gruppe dedikert til å gi en rettferdig og konsekvent implementering av kodeksen. Denne årlige gjennomgangen er planlagt og implementert av U4C. For å lese mer informasjon og ansvarene til U4C, [[m:Special:MyLanguage/Universal Code of Conduct/Coordinating Committee/Charter|kan du gå gjennom U4C-charteret]]. Del denne informasjonen med andre medlemmer i ditt fellesskap, der det er hensiktsmessig. -- I samarbeid med U4C, [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|diskusjon]])<section end="announcement-content" /> </div> 19. januar 2026 kl. 22:01 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=29905753 --> == Kvinner i raudt 2026 == Hei, folkens! Kvinner i raudt 2026 er i gang, og i løpet av mars har vi fleire aktivitetar i samband med kampanjen. Noko er digitalt, og noko finn stad på Sentralen i Oslo.  Meld deg gjerne på [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Månedens_konkurranse_2026-03|konkurransen]] og bli med! Ta òg en titt [https://www.wikimedia.no/2026/02/12/kvinner-i-rodt-2026/ her] for meir! [[Brukar:Britarojahn|Britarojahn]] ([[Brukardiskusjon:Britarojahn|diskusjon]]) 4. mars 2026 kl. 14:52 (CET) == Lenking av årstal == Ser det er ulik praksis ute og går når det gjeld lenking av årstal. Eg meiner at sentrale årstal for eit emne bør lenkjast. Då reknar eg med fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osb. Slike lenkjer gjer det enkelt å sjå korleis verda såg ut når artikkelemnet oppstod. Kan gjerne lenkja til meir spesifikke årsartiklar der desse finst (slike som [[:Kategori:Vitskap etter år|desse]]), men det bør i alle fall vera ei lenkje. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 14. mars 2026 kl. 10:08 (CET) :Det er denne praksisen eg følgjer, men eg tek ut lenkjer til datoar og årstal for meir tilfeldige hendingar, som kva tid nokon reiste ein stad eller byrja eller slutta å studera/arbeida/leia osb. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 14. mars 2026 kl. 10:23 (CET) ::Personleg er eg skeptisk til lenking av årstal berre fordi det er eit årstal, dette gjeld også fødselsår, grunnleggingsår, oppdagingsår osfr. Slik eg ser praksisen på andre større wiki-prosjekt så lenkjer ein ikkje til årstal lenger, sjå t.d. ''[[:no:Ivar Aasen|Ivar Aasen på nb-wiki]]''. Lenking til årstal i teksten er i så fall opp mot spesifikke hendingar, slik som (''men ikkje avgrensa til''&#8239;) OL [[Sommar-OL 2008|2008]], Stortingsval [[Stortingsvalet 2017|2017]], Eurovision [[Eurovision Song Contest 2025|2025]], sentrale hendingar over ein periode [[andre verdskrigen|1939–1945]], sjå t.d. ''[[:en:Winston Churchill|Winston Churchill på en-wiki]]''. Eg meiner slike kan stå, og at tilfeldige årstal bør takast ut. – Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 15. mars 2026 kl. 20:30 (CET) ::: Det er ein god idé å ha retningslinene til større wikiar som utgangspunkt, men det bør vera låg terskel for å fråvika. For litt bakgrunn: [[:en:Wikipedia:Date formatting and linking poll#Year linking|her]] er ei avrøysting frå 2009 som dei hadde på Engelsk Wikipedia om dette emnet, med argument. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 16. mars 2026 kl. 22:50 (CET) == Request for Comment: VisualEditor automatic reference names == <div lang="en" dir="ltr"> Hi, I’m Johannes from [[:m:Wikimedia Deutschland|Wikimedia Deutschland]]’s [[:m:WMDE Technical Wishes|Technical Wishes team]]. Apologies for writing in English. {{Int:Please-translate}}! We are considering to work on [[:m:Community Wishlist/W17|Community Wishlist/W17: Improve VE references' automatic names and reuse]]. This has been a long-term issue for wikitext editors (see e.g. [[:en:WP:VisualEditor/Named references]]) which has been among the top-voted wishes in several [[:m:Community Wishlist Survey|Community Wishlist Surveys]], e.g. [[:m:Community Wishlist Survey 2017/Editing/VisualEditor: Allow editing of auto-generated references before adding them|2017]], [[:m:Community Wishlist Survey 2019/Citations/VisualEditor: Allow references to be named|2019]], [[:m:Community Wishlist Survey 2022/Editing/VisualEditor should use human-like names for references|2022]] or [[:m:Community Wishlist Survey 2023/Editing/VisualEditor should use proper names for references|2023]]. We would like your input on the [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Proposed solutions|solutions]] proposed on our project page: '''[[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names]]'''. We are considering several options, which can be combined if desired by the community. * Changing the default pattern for automatically generated reference names (currently <code>":n"</code>, e.g. <code>":0"</code>, <code>":1"</code>...) to use the [[:mw:Help:Reference Previews#Exposed reference types|reference type]] instead (e.g. <code>"book_reference-1"</code>). * Providing a simple mechanism for communities to configure a different default name. * Generating automatic reference names based on the [[:en:domain name|domain name]] (if it’s a web citation). * Generating automatic reference names based on template parameters (e.g. "title" or "last"+"first") – defined by the community. === Feedback === [[:m:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names|Visit our project page]] to read about our proposal in detail and share your thoughts [[:m:Talk:WMDE Technical Wishes/References/VisualEditor automatic reference names#Request for comment|on metawiki]]. '''Please note''': We will only implement a solution if there’s clear consensus among the global community. Our intention is not to build the perfect solution, but to find a simple and lean one that alleviates the pain caused by auto generated names. We are aware that some experienced VisualEditor users might prefer an option to manually change reference names in VisualEditor, but such a UX intervention is difficult to achieve across reference types and thus out of scope for our team, we can only improve the auto-naming mechanism. We are happy about suggestions for improving certain details of the proposed solutions. Any other feedback and alternative proposals are also welcome – even though it’s out of scope for us, it might still be relevant for future work on this topic. Please support us interpreting consensus by clearly indicating your opinion (e.g. by using support/neutral/oppose templates). We are aware of [[:en:WP:NOTVOTE]], but given that we are facilitating this discussion with users from different wikis, potentially commenting in their native language, clearly indicating your position helps us avoid misunderstandings. Thank you for participating!</div> <bdi lang="en" dir="ltr">[[User:Johannes Richter (WMDE)|Johannes Richter (WMDE)]] ([[User talk:Johannes Richter (WMDE)|diskusjon]])</bdi> 19. mars 2026 kl. 12:15 (CET) <!-- Melding send av Brukar:Johannes Richter (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Johannes_Richter_(WMDE)/MassMessageRecipients&oldid=30281362 --> == Join the sixth Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia! == <div lang="en" dir="ltr"> [[File:Ukraine’s Cultural Diplomacy Month on Wikipedia 2026.png|right|250px|thumb|link=https://meta.wikimedia.org/wiki/Ukraine%27s_Cultural_Diplomacy_Month_2026|Join our campaign!]] {{int:please-translate}} Dear Wikipedians! [[:m:Special:MyLanguage/Wikimedia Ukraine|Wikimedia Ukraine]], in cooperation with the [[:en:Ministry of Foreign Affairs of Ukraine|MFA of Ukraine]] and [[:en:Ukrainian Institute|Ukrainian Institute]], has launched the sixth edition of writing challenge "'''[[:m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Ukraine's Cultural Diplomacy Month]]'''", which lasts from '''1st April''' until '''30th April 2026'''. The initiative aims to promote knowledge about Ukrainian culture abroad by creating and improving Wikipedia articles in multiple languages. This year marks the sixth edition of the campaign, which will focus on contemporary culture, making today’s artistic voices and practices more visible to international audiences. 🧩'''How to participate?''' Choose an article from the suggested list → Write an article in your language, or improve an existing one according to the rules → Add your contribution to the contest page and calculate your points → Win prizes and receive a certificate of participation → Become a promoter of truthful knowledge about Ukraine. 🧩'''[[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|Check our main page for more information]]'''. '''If you are interested in coordinating long-term community engagement for the campaign and becoming a local ambassador, we would love to hear from you! Please let us know your interest.''' If not, then we encourage you to translate the [[m:Special:MyLanguage/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|landing page of the contest]] and [https://meta.wikimedia.org/wiki/Special:MessageGroupStats?group=Centralnotice-tgroup-UCDM2026banner&messages=&language=en&x=D banner] into your own language. Also, we set up a [[:m:CentralNotice/Request/Ukraine's Cultural Diplomacy Month 2026|banner]] to notify users of the possibility to participate in this challenge! [[:m:User:OlesiaLukaniuk (WMUA)|OlesiaLukaniuk (WMUA)]] ([[:m:User talk:OlesiaLukaniuk (WMUA)|talk]]) 04:35, 1 April 2026 (UTC) </div> <!-- Melding send av Brukar:OlesiaLukaniuk (WMUA)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:OlesiaLukaniuk_(WMUA)/list_of_wikis&oldid=28552112 --> == Om tilleggsfunksjonar og infoboksar == Det hadde vore fint om tilleggsfunksjonar frå dei andre wikipedia-prosjekta vart lagt til på den nynorske wikipediaen. Eit døme er [[:no:Hjelp:Slettenominering]], som let ein veldig enkelt nominera ei side for sletting, [[:en:Wikipedia:Twinkle]] som automatiserer ein rekke funksjonar beskrive på sida lenka og [[meta:MoreMenu]], som samlar ein del analytiske verktøy under ei fane. Ein annan ting eg har lagt merke til at enkelte infoboksar ikkje er oppdatert med data frå Wikidata. Dette gjeld særleg infoboksane for land. Konsekvensen er at enkelte malar, som [[Mal:Fakta_om_EU]] (som vert brukt på [[Den europeiske unionen|artikkelen om EU]]), ser ut som at dei ikkje har vorte oppdatert på nesten 20 år. Sjølv om innhaldet i artiklane kanskje ikkje alltid er oppdatert, hadde det vore fint å dra nytte av at bokmål wikipedia òg brukar wikidata for å oppdatera sine infoboksar, og hermed spara tid og ressursar på denne wikien. Ville det difor vore mogleg å gjera ein gjennomgang av kva infoboksar som endå ikkje støtter Wikidata. Er interessert i å høyra kva andre tenkjer. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 1. april 2026 kl. 23:09 (CEST) :[[Den europeiske unionen]] hadde ein spesiallaga infoboks som berre var laga for den artikkelen, så eg bytta han ut med ein [[Mal:Geoboks]] som hentar mange eigenskapar frå Wikidata. Kanskje det går an å gjera nokre av desse automatiske, anten i Geoboks eller i ein avleidd mal. Eg trur alle geografimalane som heiter noko som byrjar med Infoboks er gamle og tungvinte, så det er i gang ein manuell prosess med å bytta dei ut med Geoboks (eller eventuelt ein nyare mal). -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 13:43 (CEST) ::Bra at du fekk oppdatert EU sin infoboks, men det hadde vore fint viss geoboksane henta informasjon frå Wikidata, då det gjer byrden med å halda dei ved like mykje mindre omfattande. Trur ikkje det er bra å bruka masse tid på å halda geoboksar vedlike når andre prosjekt har oppdater informasjon på Wikidata. ::Trur òg det er ein fordel at malar har eit viss samsvar med malar på dei andre wikipedia-prosjekta for å gjera overgang mellom prosjekta enklare. ::Kva er problemet med å bruka t.d. [[Mal:Infoboks by|infoboks by]]? Og er det mogleg å heller henta malar direkte frå den engelske wikipediaen sånn at me unngår etterslep på vedlikehald av infoboksane? Gjeve at dei kan oversettast rett. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 14:01 (CEST) :::Ja, det er ganske mykje arbeid. No har eg prøvd å leggja inn Slettenominasjon, men bokmålswikien bruker eit ganske forskjellig slettesystem frå nnwiki som tydelegvis treng fleire malar og minst ein modul lagt inn. Det same gjeld typisk for infoboksar. Det er mykje arbeid og mykje som kan gå feil undervegs. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 17:50 (CEST) ::::Ja, det gjer meining, takk. [[Brukar:Marcuspn|Marcuspn]] ([[Brukardiskusjon:Marcuspn|diskusjon]]) 2. april 2026 kl. 23:51 (CEST) == Action Required: Update templates/modules for electoral maps (Migrating from P1846 to P14226) == Hello everyone, This is a notice regarding an ongoing data migration on Wikidata that may affect your election-related templates and Lua modules (such as <code>Module:Itemgroup/list</code>). '''The Change:'''<br /> Currently, many templates pull electoral maps from Wikidata using the property [[:d:Property:P1846|P1846]], combined with the qualifier [[:d:Property:P180|P180]]: [[:d:Q19571328|Q19571328]]. We are migrating this data (across roughly 4,000 items) to a newly created, dedicated property: '''[[:d:Property:P14226|P14226]]'''. '''What You Need To Do:'''<br /> To ensure your templates and infoboxes do not break or lose their maps, please update your local code to fetch data from [[:d:Property:P14226|P14226]] instead of the old [[:d:Property:P1846|P1846]] + [[:d:Property:P180|P180]] structure. A [[m:Wikidata/Property Migration: P1846 to P14226/List|list of pages]] was generated using Wikimedia Global Search. '''Deadline:'''<br /> We are temporarily retaining the old data on [[:d:Property:P1846|P1846]] to allow for a smooth transition. However, to complete the data cleanup on Wikidata, the old [[:d:Property:P1846|P1846]] statements will be removed after '''May 1, 2026'''. Please update your modules and templates before this date to prevent any disruption to your wiki's election articles. Let us know if you have any questions or need assistance with the query logic. Thank you for your help! [[User:ZI Jony|ZI Jony]] using [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 3. april 2026 kl. 19:11 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&oldid=29941252 --> == Bot Flag Request for [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] == Appologies for posting in English. Also, I could not locate a dedicated page for bot request in {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}, so I am posting here. Please direct me to the correct page if one exists. Thank you. * '''Bot name''': [[{{ns:User}}:SchlurcherBot]] * '''Bot operator''': [[commons:User:Schlurcher]] * '''Bot task''': Automatically convert links from <code>http://</code> to <code>https://</code> (secure protocol migration) * '''Technical details''': Please see [[metawiki:User:SchlurcherBot|meta:User:SchlurcherBot]] for full details, including the expected number of affected URLs on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}. * '''Bot flags on other projects''': [[metawiki:Steward_requests/Bot_status/2025-12#Global_bot_status_for_User:SchlurcherBot|Global bot status granted]]. Also flagged on [[:en:en:Wikipedia:Bots/Requests for approval/SchlurcherBot|English Wikipedia]], [[:en:de:Wikipedia:Bots/Anträge_auf_Botflag/Archiv/2025#2025-02-14_–_SchlurcherBot|German Wikipedia]], [[:en:fr:Wikipédia:Bot/Statut/Archive_12#(Traité)_SchlurcherBot|French Wikipedia]], [[:en:it:Wikipedia:Bot/Autorizzazioni/Archivio/2025#SchlurcherBot|Italian Wikipedia]], [[:en:pl:Wikipedia:Boty/Zgłoszenia/2025#Wikipedysta:SchlurcherBot|Polish Wikipedia]], [[:en:pt:Wikipédia:Robôs/Pedidos_de_aprovação/Arquivo/2025#SchlurcherBot|Portuguese Wikipedia]], and [[commons:Commons:Bots/Requests/SchlurcherBot2|Commons]]. For a full list, see: [[metawiki:Special:CentralAuth/SchlurcherBot|sulutil:SchlurcherBot]] * '''Comment''': The bot is globally approved and active on the top 10 Wikipedia projects. As this wiki has opted out of the global bot policy, I am requesting permission to perform these link updates on {{#language:{{CONTENTLANGUAGE}}}} {{SITENAME}}<nowiki> as well. Please let me know if a local bot flag can be granted or if you have any questions. Thank you. --~~~~</nowiki> [[Brukar:Schlurcher|Schlurcher]] ([[Brukardiskusjon:Schlurcher|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 09:55 (CEST) :The correct page is [[Wikipedia:Robotar]] (or actually [[Wikipedia-diskusjon:Robotar]]). But no worries, the flag has been set. Feel free ti bot away! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 7. april 2026 kl. 14:29 (CEST) == Strålande innsats under Kvinner i raudt == Vi har oppsummert litt, og under skrivekonkurransen i mars vart det oppretta 1158 nye kvinnebiografiar, og 946 eksisterande biografiar vart forbetra. For ein innsats! Tusen takk til alle som bidrog under årets [[:no:Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner_i_rødt|Kvinner i raudt]]! Sjå detaljar om resultata og dei verdige vinnarane: [https://www.wikimedia.no/2026/04/09/et-loft-for-kvinner-pa-wikipedia/ Et løft for kvinner på Wikipedia]. Gåvekort og Wikipedia-koppar er på veg til ni vinnarar! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 9. april 2026 kl. 20:52 (CEST) == Wikipedianere i Øvre Eiker? == Et knippe foreninger i Øvre Eiker har invitert Wikimedia Norge til å holde foredrag 29. april kl. 18.30-20.00: "Hvem og hva mangler på Wikipedia?" Se [https://www.facebook.com/events/936737686066818/?acontext=%7B%22event_action_history%22%3A%5B%7B%22mechanism%22%3A%22your_upcoming_events_unit%22%2C%22surface%22%3A%22bookmark%22%7D%5D%2C%22ref_notif_type%22%3Anull%7D mer info]. Bent Ek fra Fiskum kulturminnelag skal fortelle om Lokalhistoriewiki, og så blir det god tid til samtale og erfaringsutveksling. Det hele foregår på Fiskum bibliotek like ved Darbu stasjon og er åpent for alle interesserte. Er det noen wikipedianere som holder til i Drammensregionen, så er de hjertelig velkommen! Kan jo nesten bli et wikitreff? [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 22. april 2026 kl. 10:41 (CEST) == Request for comment (global AI policy) == <bdi lang="en" dir="ltr" class="mw-content-ltr"> Apologies for writing in English. {{int:Please-translate}} A [[:m:Requests for comment/Artificial intelligence policy|request for comment]] is currently being held to decide on a global AI policy. {{int:Feedback-thanks-title}} [[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 26. april 2026 kl. 02:58 (CEST) </bdi> <!-- Melding send av Brukar:Codename Noreste@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30424282 --> == Takk for meg! == Etter nesten ti år i Wikimedia Noreg er det no på tide å seie takk for meg. Det er lenge å jobba på éin stad no for tida, og eg har vore med på veldig mykje forskjellig oppigjennom – alt frå små starthjelpsøkter med nokre få deltakarar, til å bidra til å arrengera internasjonale konferansar, samt både stort og smått teknisk arbeid og mykje meir, og er takksam for alle dei varierte opplevingane. Eg vil først og fremst takka alle dei flotte bidragsytarane på Wikimedia-prosjekta i Noreg – de legg alle ned ein fenomenal jobb med å halde Wikipedia og dei andre prosjekta i gang, og fortener all honnør for innsatsen de legg ned alle tider på døgnet! Eg vil òg retta ei takk til all som har vore involvert i organisasjonen i forskjellige frivillige verv oppigjennom, og ikkje minst til alle dei gode kollegaane eg har hatt gjennom åra. Viss det skulle vere nokon tvil så er det berre WMNO-inkarnasjonen av meg som forsvinn – [[Brukar:Jon Harald Søby]] går så klart ingen stad med det første, så ingen grunn til panikk. 😉 Me sest rundt omkring! [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 14:20 (CEST) :Lykke til vidare, og eg håper du får masse tid til å driva med Wikimedia-prosjekt som hobby! -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 15:18 (CEST) :Masse lykke til vidare Jon Harald, og takk for arbeidet ditt igjennom WMNO! Mvh Herman // [[Brukar:HerVal7752|HerVal7752]] ([[Brukardiskusjon:HerVal7752|diskusjon]]) 29. april 2026 kl. 23:28 (CEST) :Takk for det gode arbeidet du har gjort og masse lykke til vidare, Jon Harald! Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 22:36 (CEST) == <span lang="en" dir="ltr">Vote now in the 2026 U4C election</span> == <div lang="en" dir="ltr"> <section begin="announcement-content" /> Eligible voters are asked to participate in the 2026 [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee|Universal Code of Conduct Coordinating Committee]] election. More information–including an eligibility check, voting process information, candidate information, and a link to the vote–are available on Meta at the [[m:Special:MyLanguage/Universal_Code_of_Conduct/Coordinating_Committee/Election/2026|2026 Election information page]]. The vote closes on 2 June 2026 at [https://zonestamp.toolforge.org/1780358400 00:00 UTC]. Please vote if your account is eligible. Results will be available by 14 June 2026. -- In cooperation with the U4C,<section end="announcement-content" /> </div> [[m:User:Keegan (WMF)|Keegan (WMF)]] ([[m:User talk:Keegan (WMF)|talk]]) 27. mai 2026 kl. 19:14 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Keegan (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 --> == Fiks det! i juni og juli == Kvar månad har vi [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Fiks_det!|Fiks det!-konkurranse]] for å føye til kjelder i kjeldelause artiklar på nynorsk, bokmål, nordsamisk og enaresamisk. Denne sommaren gjer vi ein liten vri: I juni og juli får ein òg poeng for å betre ein utdatert artikkel og fjerne malen [[Mal:Treng oppdatering|Treng oppdatering]] frå nynorsk-artiklar eller malane [[:no:Mal:Utdatert|Utdatert]] og [[:no:Mal:Trenger_oppdatering|Trenger oppdatering]] på bokmål. WMNO har òg gjort [[:no:Wikipedia:Konkurranser/Fiks_det!#I_2026|premiane]] litt meir fristande! Bli med på ein morosam og uformell konkurranse. Lukke til! [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 14:19 (CEST) :Å legga til referansar i etterkant er ikkje alltid så enkelt. Det er berre forfattaren av artikkelen som veit kvar informasjonen stammar frå, så at andre legg til kjelder i etterkant er ein tvilsam praksis. Det er ingen vits i å legga til "referansar" som pynt, så den som legg til kjelder bør kjenna stoffet godt og vita kva kjelder som er relevante og nyttige. Poenget med referansaer er både å syna kvar informasjonen stammar frå og for å hjelpa lesaren med å finna meir informasjon om emnet. Eg ser at mange syner til SNL, men fleire av artiklane til SNL er håplaust utdaterte. Når ein refererer til andre dokument bør ein òg syta for å ta med nok informasjon til at lesarane finn dokumentet. Det betyr ikkje alltid ein URL, for mange dukument har ikkje permanent URL, så om nokre månadar kan URLen vera daud. Eg ser at mange ikkje tek med forlag og utgjvelsesår når dei refererer til bøker, noko som gjer det vanskeleg å finna boka. På dette området treng WP å verta betre. :<nowiki>~~~</nowiki> [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 14:46 (CEST) ::Heilt einig, @[[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]], det er mykje arbeid å finne, lese og leggje til referansar i etterkant, og ofte må delar av artikkelen omarbeidast. Samstundes er det eit stort kvalitetsproblem at det manglar referansar, særleg på bokmåls-Wikipedia. Det gjeld minst 22 000 artiklar! Så eg synest det er nyttig å gjere ein felles innsats for å betre dei. [[Brukar:Elisabeth Carrera (WMNO)|Elisabeth Carrera (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Elisabeth Carrera (WMNO)|diskusjon]]) 15. juni 2026 kl. 09:30 (CEST) == RFC about AI-generated content in Wikimedia Commons == <bdi lang="en" dir="ltr">Apologies for writing in English, please help translate this message to your language. You are invited to participate in a [[c:Commons:Requests for comment/Policy update for AI content|request for comment on Wikimedia Commons about a policy update for AI content]]. This may affect files that are uploaded to Wikimedia Commons for use on this project. Thank you. [[m:User:Codename Noreste|Codename Noreste]] ([[m:User talk:Codename Noreste|diskusjon]])</bdi> 23. juni 2026 kl. 19:11 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Codename Noreste@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&oldid=30513860 --> == <span lang="nb" dir="ltr">Ny lenke for juridisk kontakt og trygghetskontakt i bunnen av denne wikien</span> == <div lang="nb" dir="ltr"> <section begin="Message"/> '''Juridisk og sikkerhetsrelatert kontakt''' Hei! Wikimedia Foundation har satt opp [[wmf:Special:MyLanguage/Legal:Wikimedia Foundation Legal and Safety Contact Information|en side med kontaktinformasjon for juridiske og sikkerhetsrelaterte saker]] som skal legges til i bunnen av denne wikien, for å sikre tilgang til juridisk informasjon. Dette er et lovpålagt krav. Vi har allerede innført disse lenkene på engelsk, tysk, italiensk, spansk og andre språk, og innfører dem her snart. [[m:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_Legal_and_Safety_Contacts_FAQ|Les mer på prosjektsiden]], og legg gjerne igjen kommentarer i denne tråden eller på [[m:Special:MyLanguage/Talk:Wikimedia Foundation Legal and Safety Contacts FAQ|diskusjonssiden]]. <section end="Message"/> </div> -- [[User:Sannita (WMF)|User:Sannita (WMF)]] ([[User talk:Sannita (WMF)|talk]]) 25. juni 2026 kl. 15:29 (CEST) <!-- Melding send av Brukar:Sannita (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Sannita_(WMF)/Mass_sending_test&oldid=30731267 --> n8b73re55uz4xihd1fbc2vkg7bo7o9x Patricia Routledge 0 429411 3668823 3646420 2026-08-29T07:55:55Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3668823 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=Patricia Routledge from GylesDamesPalladium050323 (24 of 74) (52727635532).jpg}} '''Katherine Patricia Routledge''' ({{datoar}}) var ein [[England|engelsk]] [[skodespelar]] og [[vokalist|songar]]. Ho var best kjend for rolla som Hyacinth Bucket i [[BBC One]]-komiserien ''Keeping Up Appearances'' (1990–1995), ei rolle som gav henne to nominasjonar til BAFTA TV-prisen for beste underhaldningsprestasjon. Routledge debuterte profesjonelt på scena ved Liverpool Playhouse i 1952, og fekk sin West End-debut i 1959. Ho debuterte på [[Broadway]] i 1966, og vann i 1968 [[Tony-prisen]] for beste kvinnelege hovudrolle i ein musikal for rolla si i ''Darling of the Day''. I 1988 vann ho Olivier-prisen for beste kvinnelege hovudrolle i ein musikal for Candide ved The Old Vic. Blant filmane ho medverka i, er ''To Sir, with Love'' (1967) og ''Don't Raise the Bridge, Lower the River'' (1968). Routledge fekk eit breitt gjennombrot på 1980-talet gjennom fjernsynsmonologar skrivne av Alan Bennett og Victoria Wood. Ho medverka i Bennetts ''A Woman of No Importance'' (1982) og spelte Kitty i ''Victoria Wood: As Seen on TV'' (1985–1986). Ho vart nominert til BAFTA TV-prisen for beste kvinnelege skodespelar for Bennetts ''Talking Heads: A Lady of Letters'' (1988). Ho hadde òg hovudrolla som Hetty Wainthropp i fjernsynsserien ''Hetty Wainthropp Investigates'' (1990, 1996–1998). I 2017 vart Routledge utnemnd til [[Dame Commander of the Order of the British Empire]] (DBE) for innsatsen sin innan teater og veldedig arbeid. == Bakgrunn == Katherine Patricia Routledge vart fødd i Tranmere (som den gongen låg i [[Cheshire]] og no er ein del av [[Merseyside]]) 17. februar 1929.<ref>{{cite web|title=Mayor Pays Tribute to Dame Patricia Routledge|url=https://wirralview.com/mayor-pays-tribute-dame-patricia-routledge|website=wirralview.com|date=2025|access-date=11. oktober 2025}}</ref><ref>{{cite news|last=Archer|first=Peter|title=Favourite snob to collect CBE|url=http://www.theage.com.au/articles/2004/10/14/1097607349192.html|access-date=12. november 2013|newspaper=[[The Age]]|date=14. oktober 2004}}</ref><ref name="Gates2025"/> Ho var dotter av Catherine Perry og Isaac Routledge, som var kremmar og dreiv herreekvipering. Foreldra hennar gifta seg i 1924.<ref>{{cite web|url=https://www.chichester.co.uk/arts-and-culture/theatre-and-stage/chichesters-patriciaa-routledge-london-today-become-dame-861187|title=Chichester's Patricia Routledge in London today to become a dame|website=Chichester.co.uk|date=24. mars 2017 |accessdate=17. februar 2021}}</ref> Routledge gjekk på Birkenhead High School i Oxton<ref>{{cite news|last=Hughes|first=Lorna|title=Birkenhead-born actress Patricia Routledge marks return to home town with reading from classic children's book|url=http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/birkenhead-born-actress-patricia-routledge-marks-3431434|access-date=14. november 2013|newspaper=[[Liverpool Echo]]|date=17. februar 2010}}</ref> før ho studerte ved University of Liverpool,<ref>{{cite web|title=Patricia Routledge|url=https://www.nytimes.com/movies/person/61830/Patricia-Routledge/biography|archive-url=https://web.archive.org/web/20131213183100/http://www.nytimes.com/movies/person/61830/Patricia-Routledge/biography|url-status=dead|archive-date=13. desember 2013|department=Movies & TV Dept.|work=[[The New York Times]]|date=2013|access-date=14. november 2013}}</ref> der ho tok ein bachelorgrad med utmerking i [[Engelsk|engelsk språk]] og [[engelsk litteratur|litteratur]].<ref name="CatholicHerald"/> Ho var aktiv i det dramatiske studentmiljøet ved universitetet, der ho arbeidde tett med akademikaren Edmund Colledge, som både regisserte og spelte i fleire av oppsetjingane deira. Det var han som overtydde henne om å satse på ei karriere som skodespelar.<ref name="obit">{{cite news|last=Hussey|first=Stanley|title=Obituary: The Rev Edmund Colledge|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/obituary-the-rev-edmund-colledge-1128687.html |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220525/https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/obituary-the-rev-edmund-colledge-1128687.html |archive-date=25. mai 2022 |url-access=subscription |url-status=live|access-date=13. november 2013|newspaper=[[The Independent]]|date=26. november 1999}}</ref> Etter fullført utdanning tok ho skodespelarutdanning ved Bristol Old Vic Theatre School og vende attende til [[Liverpool]] for å byrje karrieren sin ved Liverpool Playhouse.<ref>{{cite news|last=Dubuis|first=Anna|title=Sitcom star Patricia Routledge comes to Barking to reveal her musical theatre past|url=http://www.barkinganddagenhampost.co.uk/entertainment/theatre/sitcom_star_patricia_routledge_comes_to_barking_to_reveal_her_musical_theatre_past_1_2857724|access-date=12. november 2013|newspaper=Barking and Dagenham Post|date=8. oktober 2013|archive-date=25. desember 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151225144411/http://www.barkinganddagenhampost.co.uk/entertainment/theatre/sitcom_star_patricia_routledge_comes_to_barking_to_reveal_her_musical_theatre_past_1_2857724|url-status=dead}}</ref> == Karriere == === Teater === Routledge hadde ein lang teaterkarriere, også innan musikalsk teater, både i [[Storbritannia]] og [[USA]].<ref name="Thomas2015">{{cite news |last1=Thomas |first1=Nick |title=Actress Patricia Routledge is still 'Keeping Up Appearances' |url=https://www.newspapers.com/article/statesville-record-and-landmark-actress/169672587/ |access-date=6. april 2025 |work=[[Statesville Record & Landmark]] |date=18. januar 2015 |page=6C |via=Newspapers.com}}</ref> Stemmeregisteret hennar var [[mezzosopran]]. I 1956 spelte ho Adriana i ein musikalsk versjon av ''The Comedy of Errors'', med musikk av Julian Slade, ved Arts Theatre. Oppsetjinga vart seinare send på ITV. Routledge kommenterte då at «mange som elles kanskje ville ha styrt unna [[William Shakespeare|Shakespeare]], kom og elska det på grunn av musikken».<ref>[https://learningonscreen.ac.uk/shakespeare/search/index.php/title/av36596 Comedy of Errors, The. A musical version of the play adapted by Lionel Harris and Robert MacNab with added music by Julian Slade at the Learning on Screen archive], accessed 14. januar 2026.</ref> Ved Chichester Festival Theatre fekk ho si første større rolle som Agatha i ''The Magistrate'' i 1969, mot Alastair Sim i tittelrolla. Oppsetjinga vart ein stor suksess og vart overført til West End. Dei to møttest att i 1973 i ein annan Pinero-komedie, ''Dandy Dick'', der ho spelte Georgiana Tidman.<ref name="cfttribute">[https://www.cft.org.uk/news/dame-patricia-routledge-dbe-1929-2025 News - Dame Patricia Routledge DBE 1929 - 2025 (tribute), 3. oktober 2025, at the Chichester Festival Theatre website], accessed 14. januar 2026.</ref> Seinare rollar i Chichester omfatta Emilia i ''[[Othello]]'' (1975), Mrs Malaprop i ''The Rivals'' (som òg gjekk i West End), Miss Dyott i ''The Schoolmistress'' (1994),<ref name="cfttribute"/> Lady Bracknell i ''The Importance of Being Earnest'' (1999), som i tillegg til West End òg turnerte i [[Australia]],<ref>{{cite web | title=Patricia Routledge: Keeping up Appearances star dies at 96 | date=3. oktober 2025 | url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/czdjegvjz3do }}</ref> og Hertuginna i ''Wild Orchids'' (2002). Ho framførte òg fleire einmannsframsyningar, mellom anna ''Come for the Ride'' (1989) med utdrag frå musikalkomedie, Alan Bennetts ''A Woman of No Importance'' og ''A Lady of Letters'' (1991), i tillegg til ''Admission: One Shilling'' og ''Facing the Music''.<ref name="cfttribute"/> I West End medverka ho mellom anna i ''Little Mary Sunshine'',<ref>{{cite book |last=Wright|first=Adrian|title=West End Broadway: The Golden Age of the American Musical in London |url=https://books.google.com/books?id=6-TvZ0O5NHQC&pg=PA306|access-date=16. november 2013 |year=2012 |publisher=[[Boydell Press]] |isbn=978-1-84383-791-6 |page=306}}</ref> den første oppsetjinga av ''Cowardy Custard'' (1972),<ref>{{cite book|last=Dietz|first=Dan|title=Off Broadway Musicals, 1910–2007: Casts, Credits, Songs, Critical Reception and Performance Data of More Than 1,800 Shows|url=https://books.google.com/books?id=fgOqZWHCLbUC&pg=PT3108 |access-date=16. november 2013 |year=2010 |publisher=[[McFarland & Company]] |isbn=978-0-7864-5731-1 |page=3108}}</ref> ''Virtue in Danger'',<ref>{{cite book |last=Huckvale |first=David |title=James Bernard, Composer to Count Dracula: A Critical Biography |url=https://archive.org/details/jamesbernardcomp00huck |url-access=registration |access-date=16. november 2013 |year=2006 |publisher=McFarland & Company |isbn=978-0-7864-2302-6 |page=[https://archive.org/details/jamesbernardcomp00huck/page/123 123]}}</ref> urpremieren på ''Noises Off'' i 1982 (der ho skapte rolla som Dotty Otley),<ref>{{cite news |last=Crompton |first=Sarah |title=Noises Off, Novello Theatre, review |url=https://www.telegraph.co.uk/culture/theatre/theatre-reviews/9186679/Noises-Off-Novello-Theatre-review.html |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220112/https://www.telegraph.co.uk/culture/theatre/theatre-reviews/9186679/Noises-Off-Novello-Theatre-review.html |archive-date=12. januar 2022 |url-access=subscription |url-status=live |access-date=14. november 2013 |newspaper=[[The Daily Telegraph]] |date=4. april 2012}}{{cbignore}}</ref> ''The Importance of Being Earnest''<ref>{{cite news |title=Earnest Returns to West End with Routledge|url=http://www.whatsonstage.com/west-end-theatre/news/11-2000/earnest-returns-to-west-end-with-routledge_30092.html |access-date=14. november 2013 |newspaper=What's On Stage |date=15. november 2000 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20131114102036/http://www.whatsonstage.com/west-end-theatre/news/11-2000/earnest-returns-to-west-end-with-routledge_30092.html|archive-date=14. november 2013}}</ref> og ''The Solid Gold Cadillac''.<ref>{{cite news |last=Billington |first=Michael|author-link=Michael Billington (critic) |title=The Solid Gold Cadillac, Garrick, London |url=https://www.theguardian.com/stage/2004/sep/28/theatre1 |access-date=14. november 2013 |newspaper=[[The Guardian]] |date=28. september 2004}}</ref> I 1979 vart ho nominert til Laurence Olivier-prisen for beste kvinnelege birolle for innsatsen i ''And a Nightingale Sang''. På 1980-talet var ho medlem av Royal Shakespeare Company (RSC) og medverka i kritikarroste oppsetjingar, mellom anna ''Richard III'' (1984) med Antony Sher i tittelrolla.<ref>{{cite book|last=Day|first=Gillian|title=King Richard III: Shakespeare at Stratford Series|url=https://books.google.com/books?id=lYqWILmDvEkC&pg=PA200|access-date=16. november 2013|year=2002|publisher=[[Cengage Learning]]|isbn=978-1-903436-12-7|page=200}}</ref><ref>[http://www.musical-theatre.net/html/unsungheroines/patriciaroutledge.html Patricia Routledge – Unsung Heroines] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070126014952/http://www.musical-theatre.net/html/unsungheroines/patriciaroutledge.html |date=26. januar 2007 }}, Musical Theatre.net</ref> Som klassisk utdanna songar<ref>{{cite news |last=Meakin |first=Nione |title=Made for the stage|url=http://www.theargus.co.uk/magazine/interview/10769494.Made_for_the_stage/ |access-date=12. november 2013 |newspaper=[[The Argus (Brighton)|The Argus]] |date=2. november 2013}}</ref> gjorde ho òg nokre avstikkarar til [[operette]], mellom anna i tittelrolla i [[Jacques Offenbach]]s ''La Grande-Duchesse de Gérolstein'' under Camden Festival i 1978. Ein kritikar skreiv at ho gav kvar replikk – tala eller sunge – både vidd og meining, og nyanserte stemma si for å uttrykkje eit breitt spekter av kjensler.<ref>[[Elizabeth Forbes (musicologist)|Forbes, Elizabeth]]. London Opera Diary – The Grand Duchess of Gerolstein. Park Lane Opera at Collegiate Theatre, 22. mars. ''[[Opera (British magazine)|Opera]]'',. juni 1978, p624.</ref> Routledge debuterte på Broadway i Roger Milners komedie ''How’s the World Treating You?'' i 1966. Ho vende attende i 1968 med musikalen ''Darling of the Day'',<ref>{{cite news |last=Norman |first=Neil |title=Darling of the Day: Lost Musicals, Ondaatje Wing Theatre, The National Portrait Gallery |url=http://www.express.co.uk/entertainment/theatre/195810/Darling-Of-The-Day-Lost-Musicals-Ondaatje-Wing-Theatre-The-National-Portrait-Gallery |access-date=14. november 2013 |newspaper=[[Daily Express]] |date=27. august 2010}}</ref> som fekk kort speletid, men som gav henne [[Tony-prisen]] for beste kvinnelege hovudrolle i ein musikal (delt med Leslie Uggams for ''Hallelujah, Baby!'').<ref>{{cite news |title=Aussie, Briton Win Tonys |url=https://www.newspapers.com/article/the-pensacola-news-aussie-briton-win-to/169666156/ |access-date=5. april 2025 |newspaper=The Pensacola News |date=22. april 1968 |page=2A |agency=Associated Press |via=Newspapers.com}}</ref> Etter dette hadde ho roller i fleire mindre vellukka amerikanske produksjonar, mellom anna musikalen ''Love Match'' (der ho spelte [[Victoria av Storbritannia|dronning Victoria]]), [[Leonard Bernstein]]s berykta fiasko ''1600 Pennsylvania Avenue'' (1976), der ho spelte alle USAs førstedamer frå [[Abigail Adams]] til {{ikkjeraud|Lucy Webb Hayes}},<ref>{{cite news |last=Blekicki |first=Kenneth C. |title='1600' Is Weighty Address |url=https://news.google.com/newspapers?id=jRFXAAAAIBAJ&pg=5997,2279789 |access-date=14. november 2013 |newspaper=[[Reading Eagle]] |date=14. mars 1976}}</ref> og ''Say Hello to Harvey'' (1981), basert på Mary Coyle Chase sitt stykke ''Harvey'' (1944), som stengde før det nådde [[New York by|New York]].<ref>{{cite journal |title=Britain's Best |website = Newyorkmetro.com|url=https://books.google.com/books?id=-OUCAAAAMBAJ&pg=PA33 |access-date=16. november 2013 |date=21. september 1981 |publisher=[[New York (magazine)|New York]] |page=33 |issn=0028-7369}}</ref> I 1980 spelte Routledge Ruth i Joseph Papp si oppsetjing av ''The Pirates of Penzance'' ved Delacorte Theatre i [[Central Park]] i New York, som del av «Shakespeare in the Park».<ref>{{cite web |title=Patricia Routledge |url=http://www.masterworksbroadway.com/artist/patricia-routledge |work=Masterworks Broadway |publisher=Sony Music Entertainment |access-date=13. november 2013}}</ref><ref>{{cite news |last=Watt |first=Douglas |title=Gilbert Might Be Startled, But Happy |url=https://news.google.com/newspapers?id=8TBPAAAAIBAJ&pg=5405,6919629&dq=patricia+routledge&hl=en |access-date=14. november 2013 |newspaper=[[Toledo Blade]] |date=9. januar 1981}}</ref> Framsyninga vart ein suksess og flytta til Broadway året etter, då med Estelle Parsons i rolla hennar.<ref>{{cite news |last1=Sharbutt |first1=Jay |title='Penzance' still lively despite huge stage |url=https://www.newspapers.com/article/evening-express-penzance-still-lively/169670568/ |access-date=6. april 2025 |work=[[Evening Express (Portland, Maine)|Evening Express]] |agency=Associated Press |date=9. januar 1981 |location=Portland, Maine |page=6 |via=Newspapers.com}}</ref> Ein DVD-versjon av Central Park-oppsetjinga med Routledge kom ut i 2002. Ho framførte òg ''Façade'' i Carnegie Recital Hall i New York.<ref name="RSCnote">Biographical note in Royal Shakespeare Company programme for Henry V, Barbican Theatre, London, 1985.</ref> I 1988 vann ho Laurence Olivier-prisen for rolla som den gamle dama i [[Leonard Bernstein]]s ''Candide'' i den London-baserte oppsetjinga til Scottish Opera.<ref name="CatholicHerald">{{cite news|last=Westby|first=Isabel|title=The celebrated actress who loves tea, cake and debate with nuns|url=http://www.catholicherald.co.uk/features/2012/07/06/the-celebrated-actress-who-loves-tea-cake-and-debate-with-nuns/|access-date=13. november 2013|newspaper=[[The Catholic Herald]]|date=6. juli 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20131104035429/http://www.catholicherald.co.uk/features/2012/07/06/the-celebrated-actress-who-loves-tea-cake-and-debate-with-nuns/|archive-date=4. november 2013|url-status=dead}}</ref> Ein kritikar meinte ho «stoppa framsyninga» med songen «I Am So Easily Assimilated», og at den lange monologen hennar var både hysterisk morosam og rørande.<ref>[[Rodney Milnes]]. At the Musical – Candide, Old Vic, 21. desember. ''[[Opera (British magazine)|Opera]]'',. mars 1989, Vol 40. No.3, p370.</ref> Ho spelte òg Nettie Fowler i National Theatre si oppsetjing av ''Carousel'' i 1992, som vann Olivier-prisen for beste musikaloppsetjing i 1993.<ref>{{cite news|last=John|first=Emma|title=Patricia Routledge: 'The King James Bible has great cadences'|url=https://www.theguardian.com/books/2011/oct/02/patricia-routledge-king-james-bible|access-date=13. november 2013|newspaper=The Guardian|date=2. oktober 2011}}</ref><ref>[https://officiallondontheatre.com/olivier-awards/year/olivier-awards-1993/ Olivier Awards 1993], accessed 12. november 2025.</ref> I 2006 spelte ho Dame Laurentia McLachlan i ''The Best of Friends'' ved Hampstead Theatre.<ref>{{cite news|last=Spencer|first=Charles|title=Old friends reunited for the best of times|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/theatre/drama/3650917/Old-friends-reunited-for-the-best-of-times.html |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220112/https://www.telegraph.co.uk/culture/theatre/drama/3650917/Old-friends-reunited-for-the-best-of-times.html |archive-date=12. januar 2022 |url-access=subscription |url-status=live|access-date=13. november 2013|newspaper=The Daily Telegraph|date=13. mars 2006}}{{cbignore}}</ref> I 2007 medverka ho i Alan Bennetts ''Office Suite'' i [[Chichester]] og på turné, i roller ho opphavleg hadde skapt på TV nesten tretti år tidlegare.<ref>[https://passiton.cft.org.uk/archive/cast-list-office-suite-2007/ Chichester Festival Theatre archive 'Office Suite'], accessed 3. oktober 2025</ref> I 2008 spelte ho dronning Mary i Royce Rytons ''Crown Matrimonial''.<ref>{{cite news|title=INTERVIEW: Patricia Routledge in Crown Matrimonial|url=http://www.worthingherald.co.uk/what-s-on/interview-patricia-routledge-in-crown-matrimonial-1-239795|access-date=13. november 2013|newspaper=Worthing Herald|date=27. juni 2008|archive-url=https://web.archive.org/web/20150214204844/http://www.worthingherald.co.uk/what-s-on/interview-patricia-routledge-in-crown-matrimonial-1-239795|archive-date=14. februar 2015|url-status=dead}}</ref> Seinare arbeid omfatta rolla som Dame Myra Hess i hyllingsframsyninga ''Admission: One Shilling'' frå 2009, forteljar i ''The Carnival of the Animals'' med Nash Ensemble i 2010,<ref>Nash Concert Society programme, [[Wigmore Hall]], 16. januar 2010.</ref> og Lady Markby i ''An Ideal Husband'' ved Chichester Festival Theatre i 2014.<ref>{{cite web|url=http://www.theguardian.com/stage/2014/dec/01/an-ideal-husband-review-patricia-routledge-fox-redgrave-bathurst|title=An Ideal Husband review – Patricia Routledge can't rescue Wilde revival|date=1. desember 2014|website=The Guardian|author-first1=Lyn|author-last1=Gardner}}</ref> Frå 2009 turnerte Routledge med framsyninga Facing the Music, der ho delte innsikt og erfaringar frå karrieren sin innan musikalsk teater.<ref>{{cite web|url=http://churchilltheatre.co.uk/Online/tickets-facing-the-music-with-patricia-routledge-bromley-2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220706113222/http://churchilltheatre.co.uk/Online/tickets-facing-the-music-with-patricia-routledge-bromley-2022|archive-date=6. juli 2022 |url-status=dead|title=Facing the Music with Patricia Routledge &#124; Churchill Theatre, Bromley }}</ref> === Film og fjernsyn === ==== 1960- og 1970-åra ==== Routledge sine filmroller omfatta mellom anna ''To Sir, with Love'' (1967),<ref>{{cite book |last=Willis |first=John |title=Screen World 1968 |url=https://books.google.com/books?id=Kq7KDU038mUC&pg=PA150 |access-date=16. november 2013 |date=1. juni 1983 |publisher=Biblo & Tannen Publishers |isbn=978-0-8196-0309-8 |page=150}}</ref> ''Pretty Polly'' (1967),<ref>{{cite book |last=Cowie |first=Peter |title=World Filmography: 1967 |url=https://books.google.com/books?id=Jp7ayTLX1D8C&pg=PA204 |access-date=16. november 2013 |year=1977 |publisher=[[Fairleigh Dickinson University Press]] |isbn=978-0-498-01565-6 |page=204}}</ref> ''30 Is a Dangerous Age'', ''Cynthia, The Bliss of Mrs. Blossom'' (1968),<ref>{{cite news |title=The Bliss of Mrs Blossom |url=https://news.google.com/newspapers?id=trMyAAAAIBAJ&pg=2616,9909464&dq=patricia+routledge&hl=en|access-date=14. november 2013 |newspaper=[[The Sydney Morning Herald]] |date=30. mars 1986}}</ref> ''Don't Raise the Bridge, Lower the River'' (1968),<ref>{{cite book |last=Mavis |first=Paul |title=The Espionage Filmography |url=https://books.google.com/books?id=ehkcZFT8fMoC&pg=PT157 |access-date=16. november 2013|date=31. mai 2013 |publisher=McFarland & Company |isbn=978-1-4766-0427-5 |page=157}}</ref> ''If It's Tuesday, This Must Be Belgium'' (1969) og ''Girl Stroke Boy'' (1971).<ref>{{cite news |last1=Pleshette |first1=Suzanne |title=Carefree Guide, Sassy Tourist |url=https://www.newspapers.com/article/lincoln-journal-star-carefree-guide-sas/169665126/ |access-date=6. april 2025 |work=[[Lincoln Journal Star]] |date=18. mai 1969 |page=3F |via=Newspapers.com}}</ref><ref>{{cite book |last1=Upton |first1=Julian |title=Offbeat (Revised & Updated): British Cinema's Curiosities, Obscurities and Forgotten Gems |date=2022 |publisher=SCB Distributors |isbn=978-1-909394-94-0 |page=256 |url=https://books.google.com/books?id=qNJkEAAAQBAJ&pg=PT256 }}</ref> Blant dei tidlege fjernsynsrollene hennar var ein opptreden i ''Steptoe and Son'', i episoden «Seance in a Wet Rag and Bone Yard» (1974), der ho spelte den klarsynte Madame Fontana.<ref>{{cite web |title=Seance in a Wet Rag and Bone Yard |url=https://www.bbc.co.uk/programmes/b007jp6x |publisher=[[BBC Radio 4]] |access-date=6. april 2025}}</ref> Ho medverka òg i ''Coronation Street'' (1961),<ref>{{cite news |last=Rees |first=Jasper |title=Very kinky? I didn't really enjoy it |url=https://www.telegraph.co.uk/culture/theatre/drama/3664983/Very-kinky-I-didnt-really-enjoy-it.html |archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220112/https://www.telegraph.co.uk/culture/theatre/drama/3664983/Very-kinky-I-didnt-really-enjoy-it.html |archive-date=12. januar 2022 |url-access=subscription |url-status=live |access-date=14. november 2013 |newspaper=The Daily Telegraph |date=9. mai 2007}}{{cbignore}}</ref> etterfølgt av rolla som Maggie i ITV-serien ''Play of the Week: Hobson’s Choice'' (1962), mot Michael Caine som Will Mosop,<ref>{{cite web | title="ITV Play of the Week" Hobson's Choice (TV Episode 1962) – Full cast & crew – IMDb | website=[[IMDb]] | url=https://www.imdb.com/title/tt0926557/fullcredits/?ref_=tt_ov_st#cast }}</ref> og som ei kvit heks i ''Doctor at Large'' (1971). Routledge spelte dessutan Mrs Jennings i BBC si miniserieutgåve av ''Sense and Sensibility'' (1971). ==== 1980-åra ==== Routledge fekk ikkje eit større gjennombrot på fjernsyn før ho på 1980-talet framførte monologar skrivne særskilt for henne av Alan Bennett og seinare Victoria Wood. Ho medverka først i ''A Woman of No Importance'', den andre delen av Bennetts antologi ''Objects of Affection'', i 1982.<ref>{{cite web |last1=Brooke |first1=Michael |last2=British Film Institute |first2=BFI Screenonline |title=A Woman of No Importance (1982) |url=http://www.screenonline.org.uk/tv/id/505008/index.html |website=www.screenonline.org.uk |access-date=27. november 2021 |quote=... originally one of six plays commissioned by the BBC in 1982 [...] a five-play cycle, ''Objects of Affection''}}</ref> I 1985 spelte ho den meiningsterke Kitty i ''Victoria Wood: As Seen on TV''. Ho framførte ytterlegare to monologar i Bennetts ''Talking Heads'' i 1988 og 1998. For monologen «A Lady of Letters» vart ho nominert til British Academy Television Award for beste kvinnelege skodespelar.<ref>{{cite web |title=Television Actress Nominee – Patricia Routledge for A Lady of Letters (1989) |url=https://www.bafta.org/awards/search/?search=patricia%20routledge&award-year=1989 |access-date=3. oktober 2025 |publisher=British Academy of Film and Television Arts (BAFTA)}}</ref> I 1989 medverka Routledge i ein serie TV-reklamar for RAC.<ref>https://www.facebook.com/100063715026601/videos/patricia-routledges-rare-tv-advert-in-1989-just-before-her-role-of-hyacinth-buck/284441150072912/</ref><ref>https://www.facebook.com/100063715026601/videos/patricia-routledges-old-advert/874760083036826/</ref> ==== 1990-åra ==== I 1990 tok Routledge på seg hovudrolla som Hetty Wainthropp i ITV-dramaet ''Hetty Wainthropp: Missing Persons''.<ref>{{cite news |title=Move over Poirot, supergran's here! |url=https://www.newspapers.com/article/daily-echo-move-over-poirot-supergrans/169671309/ |access-date=6. april 2025 |work=[[Bournemouth Daily Echo]] |date=30. mai 1990 |page=23 |via=Newspapers.com}}</ref><ref name="Lyttle1996">{{cite news |last1=Lyttle |first1=John |title=The beauty of the battleaxe |url=https://www.newspapers.com/article/the-independent-the-beauty-of-the-battle/169671130/ |access-date=6. april 2025 |work=The Independent |date=31. januar 1996 |page=5 |via=Newspapers.com}}</ref> ITV valde å ikkje lage serie etter pilotepisoden,<ref name="Lyttle1996"/><ref>{{cite news |last1=Carriere |first1=Ken |title=PBS amateur detective Wainthropp returns |url=https://www.newspapers.com/article/santa-maria-times-pbs-amateur-detective/169672164/ |access-date=6. april 2025 |work=[[Santa Maria Times]] |date=16. august 2003 |page=C4 |via=Newspapers.com}}</ref> men i 1996 produserte BBC den første sesongen av ''Hetty Wainthropp Investigates'', igjen med Routledge i hovudrolla.<ref name="Davey1996">{{cite news |last1=Davey |first1=Tim |title=Hyacinth makes way for Hetty |url=https://www.newspapers.com/article/evening-post-hyacinth-makes-way-for-hett/169671560/ |access-date=6. april 2025 |work=Bristol Evening Post |date=3. januar 1996 |via=Newspapers.com}}</ref> Serien hadde Dominic Monaghan som assistenten hennar og Derek Benfield som ektemannen hennar. Han vart send første gong i januar 1996 og gjekk fram til slutten av 1998.<ref name="Davey1996"/> Monaghan har seinare omtala Routledge som «ein fantastisk lærar» som gav han verdifulle lærdomenar i skodespelarkunst.<ref>Archived at [https://ghostarchive.org/varchive/youtube/20211212/mnjIj1u9NEg Ghostarchive]{{cbignore}} and the [https://web.archive.org/web/20200603233856/https://www.youtube.com/watch?v=mnjIj1u9NEg&gl=US&hl=en Wayback Machine]{{cbignore}}: {{cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=mnjIj1u9NEg|title=Dominic Monaghan Shares The Advice He Got On His First Job, Hetty Wainthropp Investigates {{!}} PeopleTV|date=13. juli 2018 |publisher=[[YouTube]]|accessdate=17. februar 2021}}{{cbignore}}</ref> I 1990 fekk Routledge rolla som Hyacinth Bucket i komiserien ''Keeping Up Appearances''.<ref>{{cite news |last=Barnett |first=Laura |title=Patricia Routledge: 'There's a fashion to speak badly' |url=https://www.theguardian.com/stage/2011/nov/01/patricia-routledge-interview |access-date=12. november 2013 |newspaper=The Guardian |date=2. november 2011}}</ref> Ho spelte ei tidlegare arbeidarklassekvinne med sterke sosiale ambisjonar (som insisterte på at etternamnet skulle uttalast «Bouquet») og storheitsførestillingar, mellom anna dei ofte nemnde «candlelight suppers».<ref name="Thomas2015"/><ref>{{cite news |last=O'Shea |first=Stephen |title=Gulf between dreams and reality in Doha |url=http://www.irishtimes.com/news/world/asia-pacific/gulf-between-dreams-and-reality-in-doha-1.1545318 |access-date=12. november 2013 |newspaper=[[The Irish Times]] |date=1. oktober 2013}}</ref> Routledge har fortalt at ho likte å spele Hyacinth, nettopp fordi ho ikkje kunne fordra slike menneske I verkelegheita. I 1991 vann ho ein British Comedy Award for rolla, og vart seinare nominert til to BAFTA TV-prisar i 1992 og 1993.<ref>{{cite web |title=Past Winners 1991 |url=http://www.britishcomedyawards.com/past-winners/1991.aspx |work=[[The British Comedy Awards]] |access-date=12. november 2013 |year=1991}}</ref> I 1993 medverka ho òg som Hyacinth i fleire TV-reklamar for British Gas.<ref>{{cite news|url=https://tellyspotting.kera.org/2016/08/16/so-thats-how-hyacinth-could-afford-a-slim-line-telephone-with-automatic-redial/|title=So that's how Hyacinth could afford a slim line telephone with automatic redial...|last=Young|first=Bill|date=16. august 2016|work=TeleSpotting|accessdate=3. oktober 2025}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.tiktok.com/@nostalgiawizard/video/7494214776248225046|title=Nostalgia Wizard: Patricia Routledge was keeping up appearances for British Gas in 1993|work=[[TikTok]]|accessdate=3. oktober 2025}}</ref> I 1994 spelte ho rolla igjen i ein britisk TV-informasjonsspot for veldedigheitsorganisasjonen Second Chance, der òg [[Josephine Tewson]] tok opp att rolla si frå ''Keeping Up Appearances''.<ref>{{cite episode |title=Second Chance 1994 television advertisement|series=Second Chance |url=https://www.facebook.com/100063715026601/videos/remembering-elizabeth-from-keeping-up-appearances-josephine-tewson-26-february-1/634432494773183/ |work=Second Chance|station=ITV |access-date=10. oktober 2025 |format=Charity television appeal |via=Facebook |date=1994}}</ref> Routledge spelte dessutan Hyacinth i BBC sine informasjonsfilmar om TV-lisens.<ref>[https://www.facebook.com/100063715026601/videos/patricia-routledge-in-her-last-tv-licence-advert-1995/708101949924582/ Advertisement video on Facebook.]</ref><ref>{{cite web | title=Keeping up Appearances TV Licence promo 1994 | website=[[YouTube]] | date=18. november 2013 | url=https://www.youtube.com/watch?v=-JWmMVX0m5E }}</ref> Routledge avslutta rolla som Hyacinth i 1995, trass i at serien framleis var populær, fordi ho ønskte å forfølgje andre skodespelarroller.<ref>{{cite news |last1=Wylie |first1=Ian |title=The ladies who do laughs |url=https://www.newspapers.com/article/manchester-evening-news-the-ladies-who-d/169673019/ |access-date=6. april 2025 |work=Manchester Evening News |date=20. juni 1998 |page=25 |via=Newspapers.com}}</ref> I eit intervju i 2017 sa ho at ho lét seg inspirere av Ronnie Barker, som alltid gav seg medan han var på topp: Det var betre at folk spurde kvifor ho ikkje gjorde meir, enn at dei spurde om serien framleis gjekk.<ref name="Studio10Interview">{{cite web |publisher=Studio 10 | date = 25. oktober 2017 | title = Dame Patricia Routledge | url = https://www.youtube.com/watch?v=FEvp1Ajmtus | website = YouTube | access-date=5. januar 2024}}</ref> Ho meinte òg at manusforfattaren Roy Clarke byrja å resirkulere idear dei alt hadde brukt.<ref>{{cite web |url=https://www.bbc.co.uk/programmes/m0022nnp|title=Dame Patricia Routledge...Remembers Keeping Up Appearances|work=BBC|date=24. august 2024 |access-date=4. oktober 2025 |archive-date=24. august 2024 |archive-url=https://web.archive.org/web/20240824013634/https://www.bbc.co.uk/programmes/m0022nnp|url-status=live }}</ref><ref name="Studio10Interview"/> Routledge spelte òg fleire verkelege personar på fjernsyn, mellom anna forfattaren Barbara Pym, og i ein dramatisert biografisk dokumentar om [[Hildegard frå Bingen]] for BBC-serien ''Omnibus'' i 1994.<ref>{{cite web|title=Omnibus: Hildegard|url=http://ftvdb.bfi.org.uk/sift/title/508162|publisher=[[British Film Institute]]|access-date=12. november 2013|year=1994|archive-url=https://web.archive.org/web/20131112225254/http://ftvdb.bfi.org.uk/sift/title/508162|archive-date=12. november 2013|url-status=dead}}</ref> === 2000–2025 === I 2001 hadde Routledge hovudrolla i ''Anybody’s Nightmare'', eit faktabasert TV-drama der ho spelte Sheila Bowler, ei mor og pianolærar som sona fire år i fengsel for drapet på den eldre tanta si, men som seinare vart frifunnen etter ny rettssak.<ref>{{cite news|last=Cooke|first=Rachel|title=The innocent|url=https://www.theguardian.com/world/2001/oct/04/gender.uk|access-date=12. november 2013|newspaper=The Guardian|date=4. oktober 2001}}</ref> I 2016 leia ho programmet ''Beatrix Potter with Patricia Routledge'' på Channel 4 i samband med 150-årsjubileet for fødselen til [[Beatrix Potter]].<ref>{{cite news |last1=Christiansen |first1=Rupert |title=Patricia Routledge: 'Beatrix Potter really took me over'|url=https://www.telegraph.co.uk/tv/2016/01/28/patricia-routledge-beatrix-potter-really-took-me-over/|access-date=6. april 2025|work=The Telegraph|date=26. januar 2016}}</ref> I januar 2023 sende Channel 5 ein 67 minutt lang retrospektiv spesial om ''Keeping Up Appearances'' i serien ''30 Years Of Laughs''. Skodespelarar, stab og kjende personar heidra serien. Dokumentaren inneheldt eit intervju med Routledge, då 93 år gammal, der ho delte minne frå innspelingane saman med medskodespelarane Judy Cornwell, Jeremy Gittins og David Janson.<ref>{{cite web | url=https://www.channel5.com/show/keeping-up-appearances-30-years-of-laughs | title=My5 }}</ref> === Radio og lydbøker === I 1966 song Routledge rolla som Mad Margaret i ''Ruddigore'', tittelrolla i ''Iolanthe'' og Melissa i ''Princess Ida'' i ein serie BBC Radio-innspelingar av Gilbert og Sullivan.<ref>Shepherd, Marc. [https://oakapplepress.net/gasdisc/narradio.htm "The G&S Operas on Radio"], ''Gilbert and Sullivan Discography'', 10. september 2008. Retrieved 9. desember 2016</ref> I 1989 deltok ho i ei studioinnspeling av [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjajkovskij]] sin opera ''Vakula the Smith'', der ho fortalde utdrag frå [[Nikolaj Gogol|Gogol]] sitt verk.<ref>{{cite web |title=Classical/Tchaikovsky & Stravinsky Radio Highlights |url=https://www.bbc.co.uk/radio3/classical/tchaikovsky/radio_highlights.shtml |work=[[BBC Radio 3]] |publisher=BBC |access-date=14. november 2013 |year=2007}}</ref> Den omfattande radiokarrieren hennar omfatta fleire skodespel av Alan Bennett og BBC si dramatisering av Carole Hayman sin ''Ladies of Letters'', der ho og Prunella Scales spelte pensjonerte kvinner som utveksla humoristisk brevveksling over fleire år.<ref>{{cite web|title=Ladies of Letters|url=https://www.bbc.co.uk/programmes/b01s5dj1|work=[[BBC Radio 4 Extra]]|publisher=BBC|access-date=14. november 2013}}</ref> Ein tiande sesong av ''Ladies of Letters'' hadde premiere på BBC Radio 4 i 2009.<ref>{{cite web|title=Episode 1 Ladies of Letters Crunch Credit|url=https://www.bbc.co.uk/programmes/b00k3lqh|work=BBC Radio 4|publisher=BBC|access-date=15. november 2013|date=4. mai 2009}}</ref> Radiarbeidet hennar før 1985 inkluderte ''Private Lives'', ''Present Laughter'', ''The Cherry Orchard'', ''[[Romeo og Julie]]'', ''Alice in Wonderland'' og ''The Fountain Overflows''.<ref name="RSCnote"/> Med den særmerkte stemma si spelte Routledge òg inn ei rekkje [[Lydbok|lydbøker]], mellom anna uavkorta versjonar av ''[[Wuthering Heights|Stormfulle høyder]]'' og ''Alice’s Adventures in Wonderland'', i tillegg til forkorta romanversjonar av ''Hetty Wainthropp Investigates''-serien.<ref>{{cite news |last=Barnett |first=David |title=I can never stay tuned to audiobooks |url=https://www.theguardian.com/books/booksblog/2008/jul/10/icanneverstaytunedtoaudi |access-date=12. november 2013 |newspaper=[[The Guardian]] |date=10. juli 2008}}</ref> == Privatliv == Routledge gifta seg aldri og fekk ingen born. I eit intervju med ''The Telegraph'' i 2001 sa ho: «Eg tok ikkje eit medvite val om å ikkje gifte meg eller bli mor. Livet vart berre slik, fordi engasjementet mitt i skodespelet var så totalt.»<ref name="adultery">{{cite web |last=Lambert |first=Angela |date=29. januar 2001 |title=I don't recommend adultery |url=https://www.telegraph.co.uk/culture/4721313/I-dont-recommend-adultery.html |access-date=26. februar 2022 |website=[[The Daily Telegraph|The Telegraph]]}}</ref> I det same intervjuet fortalde ho at ho i slutten av tjueåra hadde eit forhold til ein gift mann, og seinare eit forhold til regissøren for eit teaterstykke ho medverka i.<ref name="adultery" /> I 2000 busette Routledge seg i [[Chichester]] og var ein fast kyrkjegjengar i Chichester Cathedral.<ref name="CatholicHerald" /><ref name="spirit">{{cite web|url=https://www.spiritfm.net/news/sussex-news/3061692/legendary-actress-helps-raise-thousands-to-chichester-cathedral/|title=Legendary actress helps raise thousands for Chichester Cathedral|date=13. mars 2020|website=Spirit FM}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.chichester.co.uk/heritage-and-retro/retro/actress-dame-patricia-routledge-remembers-astonishing-sight-ve-day-2853284|title=Actress Dame Patricia Routledge remembers 'astonishing' sight on VE Day|website=www.chichester.co.uk|date=14. mai 2020 }}</ref> I 2020 hjelpte ho til med å samle inn 10 000 pund til restaurering av taket på katedralen.<ref name="spirit" /> Ho var verje for Beatrix Potter Society og Theatre by the Lake i [[Keswick i Cumbria|Keswick]],<ref>{{cite news |title=Beatrix Potter finally presents her paper |url=http://www.hud.ac.uk/news/allstories/beatrixpotterfinallypresentsherpaper.php |access-date=14. november 2013 |publisher=[[University of Huddersfield]] |date=24. april 2012 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20131114020126/http://www.hud.ac.uk/news/allstories/beatrixpotterfinallypresentsherpaper.php|archive-date=14. november 2013}}</ref> og dessutan ambassadør for Kidney Research UK.<ref>[https://www.kidneyresearchuk.org/2025/10/03/in-memory-of-our-ambassador-dame-patricia-routledge-dbe/ In memory of our ambassador, Dame Patricia Routledge DBE, at the Kidney Research UK website (3. oktober 2025)], accessed 14. januar 2026.</ref> Ho var ein nær ven av [[Betty Boothroyd]], parlamentsmedlem for [[Det britiske arbeidarpartiet]] og tidlegare Speaker i [[Det britiske Underhuset|Underhuset]]. Innspelinga hennar av «Climb Ev’ry Mountain» vart spelt under gravferda til Boothroyd i mars 2023.<ref>{{cite news |date=29. mars 2023 |title=Betty Boothroyd: Funeral held for first woman Commons Speaker |work=BBC News |url=https://www.bbc.com/news/uk-england-leeds-65113102 |access-date=30. mars 2023}}</ref> == Død og heider == === Død === Routledge døydde fredeleg i søvne 3. oktober 2025, 96 år gammal, i heimen sin i Chichester.<ref name="Gates2025">{{cite news|url = https://www.nytimes.com/2025/10/03/obituaries/patricia-routledge-dead.html|title = Patricia Routledge, Hoity-Toity Housewife of 'Keeping Up Appearances', Dies at 96|last = Gates|first = Anita|date = 3. oktober 2025|accessdate = 3. oktober 2025|newspaper = [[The New York Times]]|url-access = limited}}</ref><ref>{{cite web |last1=Davies |first1=Hannah J. |title=Keeping Up Appearances actor Patricia Routledge dies aged 96 |url=https://www.theguardian.com/tv-and-radio/2025/oct/03/keeping-up-appearances-actor-patricia-routledge-dies-aged-96 |website=[[The Guardian]] |access-date=3. oktober 2025 |date=3. oktober 2025}}</ref><ref>{{cite web |last1=Coveney |first1=Michael |title=Dame Patricia Routledge obituary |url=https://www.theguardian.com/tv-and-radio/2025/oct/03/patricia-routledge-obituary |website=[[The Guardian]] |access-date=3. oktober 2025 |date=3. oktober 2025}}</ref> Gravferda fann stad i Chichester Cathedral 5. november 2025,<ref>{{cite web |title=Hundreds attend Patricia Routledge's funeral |url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/cly9ze10jq3o |website=[[BBC News]], [[BBC South East]], [[BBC]] |access-date=5. november 2025 |date=5. november 2025 }}</ref> før [[Likbrenning|kremasjon]] ved Chichester Crematorium.<ref name=susexpress>{{cite news |url=https://www.sussexexpress.co.uk/news/dame-patricia-routledge-remembered-at-poignant-chichester-cathedral-funeral-5390224|title=Dame Patricia Routledge remembered at poignant Chichester Cathedral funeral | publisher=Sussex World | date=5. november 2025 | access-date=5. november 2025}}</ref> === Minneord === BBC sin komedidirektør Jon Petrie heidra henne og skildra henne som ein skodespelar med «eit bemerkelsesverdig spenn», og rolla hennar i Keeping Up Appearances som «ei av dei mest ikoniske prestasjonane i britisk komedie». Han la til at ho «fekk millionar til å le og etterlet seg eit ettermæle som alltid vil bli hugsa med takksemd og beundring».<ref>{{cite web |title=Tribute to Dame Patricia Routledge |url=https://www.bbc.com/mediacentre/statements/tribute-to-dame-patricia-routledge |website=[[BBC]] |access-date=3. oktober 2025 }}</ref> Skaparen av ''Keeping Up Appearances'', Roy Clarke, sa at han – som så mange andre – var lei seg over å høyre om dødsfallet hennar, og at det hadde vore eit lukketreff at manuskripta hans hamna hos ein så framifrå skodespelar.<ref name=":1">{{cite news |last=Youngs |first=Ian |date=3. oktober 2025 |title=Keeping Up Appearances star Dame Patricia Routledge dies aged 96 |url=https://www.bbc.co.uk/news/articles/czdjegvjz3do |access-date=3. oktober 2025 |publisher=BBC News}}</ref> Routledge sa ein gong om livet etter døden: «Når eg nærmar meg perleporten, vil eg høyre ein champagnekork som sprett, eit orkester som stemmer opp – og lyden av mora mi som ler.»<ref name="Gates2025"/> == Heidersutnemningar == Routledge vart utnemnd til [[Den britiske imperieordenen|Officer of the Order of the British Empire]] (OBE) i 1993, [[Den britiske imperieordenen|Commander of the Order of the British Empire]] (CBE) i 2004,<ref name=biography>[https://web.archive.org/web/20071027225152/http://www.cft.org.uk/cft-productions_talents.asp?tid=245 "Patricia Routledge Biography"]. [[Chichester Festival Theatre]]. Retrieved 29. mars 2011. {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20100108004722/http://www.cft.org.uk/cft-productions_talents.asp?tid=245 |date=8. januar 2010 }}</ref> og [[Den britiske imperieordenen|Dame Commander of the Order of the British Empire]] (DBE) i 2017 for innsatsen sin innan teater og veldedig arbeid.<ref>{{London Gazette|issue=61803 |supp=y|page=N8|date=31. desember 2016}}</ref> Ho fekk ein æres-MA frå University of Chichester i 2001.<ref>{{cite web|url=https://www.chi.ac.uk/alumni/honorary-awards/|title=Graduation|publisher=University of Chichester|access-date=24. mai 2025}}</ref> I 2008 fekk ho [[æresdoktorgrad]] (Doctor of Letters) frå Lancaster University for bidraget sitt til drama og teater.<ref>{{cite news|title=University honours for TV actress|url=https://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/lancashire/7775876.stm|access-date=14. november 2013|work=[[BBC News]]|date=10. desember 2008}}</ref> Den 15. mars 2019 fekk ho same heidersgrad frå University of Chester ved Chester Cathedral for innsatsen innan teater og fjernsyn.<ref>{{cite web|url=https://www1.chester.ac.uk/news/dame-patricia-routledge-and-joanna-lumley-obe-honoured-graduation-0|title=Dame Patricia Routledge and Joanna Lumley OBE Honoured at Graduation|work=University of Chester |date=19. mars 2019|access-date=27. september 2019}}</ref> I 2022 vart ho tildelt æresmedlemskap ved Royal Academy of Music.<ref>{{cite web |title=Royal Academy of Music Announces 2022 Honours |url=https://www.ram.ac.uk/news/royal-academy-of-music-announces-2022-honours |access-date=25. desember 2022 |website=Royal Academy of Music |archive-date=25. desember 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20221225162444/https://www.ram.ac.uk/news/royal-academy-of-music-announces-2022-honours |url-status=dead }}</ref> Som ærespresident i Association of English Singers & Speakers – som arbeider for klar og uttrykksfull formidling av engelske ord i tale og song – sponsa ho den årlege AESS National English Song Prize frå 2003 og fram til ho døydde.<ref>{{cite web|url=https://www.aofess.org.uk/?page_id=11 |title=The Association of English Singers & Speakers – 'About' page |accessdate= 18. desember 2019}}</ref> Den 17. januar 2025 fekk ho «Freedom of the Borough of Wirral».<ref>{{cite web |url=https://www.wirralglobe.co.uk/news/24868830.dame-patricia-routledge-receives-wirrals-highest-honour/ |title=Dame Patricia Routledge receives Wirral's highest honour |last=McGrath |first=Rebecca |date=20. januar 2025 |website=The Wirral Globe |access-date=20. januar 2025 }}</ref> == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Patricia Routledge|Patricia Routledge]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske skodespelarar]] [[Kategori:Engelske songarar]] [[Kategori:Order of the British Empire]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] 4jjbvyrwbasg5jf7ay88iv5krnq5rr3 Josephine Tewson 0 429412 3668810 3646461 2026-08-29T04:18:04Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila Two_Ronnies_1968.jpg, sidan ho er sletta frå Commons av Krd. 3668810 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar|bilete=}} '''Josephine Ann Tewson''' ({{datoar}}) var ein [[England|engelsk]] [[skodespelar]], kjend for rollene sine i britiske TV-[[Situasjonskomedie|sitcomar]] og komiseriar. Ho spelte Edna Hawkins («Mrs H») i ''Shelley'' (1979–1982), Jane Travers i ''Clarence'' (1988) og Miss Lucinda Davenport i ''Last of the Summer Wine'' (2003–2010). Ho tolka den ofte plaga naboen Elizabeth «Liz» Warden i ''Keeping Up Appearances'' (1990–1995). Den profesjonelle karrieren til Tewson varte i meir enn 65 år, frå 1952 til ho pensjonerte seg i 2019. == Bakgrunn == Tewson, som var einebarn, vart fødd på den tjuesjuande fødselsdagen til faren sin i Hampstead i [[London]] 26. februar 1931.<ref>{{Cite news |date=23. juli 2012 |title=Josephine Tewson in one-woman show at Hertford Theatre |work=[[Hertfordshire Mercury]] |url=http://www.hertfordshiremercury.co.uk/Whats-On-Leisure/Stage-and-Comedy/Josephine-Tewson-in-one-woman-show-at-Hertford-Theatre-23072012.htm |url-status=dead |access-date=1. juni 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120818135152/http://www.hertfordshiremercury.co.uk/Whats-On-Leisure/Stage-and-Comedy/Josephine-Tewson-in-one-woman-show-at-Hertford-Theatre-23072012.htm |archive-date=18. august 2012}}</ref><ref>{{Cite web |title=Index entry |url=http://www.freebmd.org.uk/cgi/information.pl?cite=41qvA9%2FNf6MTg2Pl1lD7kg&scan=1 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20200514132622/https://www.freebmd.org.uk/cgi/information.pl?cite=41qvA9%2FNf6MTg2Pl1lD7kg&scan=1 |archive-date=14 May 2020 |access-date=29. mars 2015 |website=FreeBMD |publisher=ONS}}</ref> Faren hennar, William (1904–1965), var profesjonell musikar og spelte [[kontrabass]] i BBC Symphony Orchestra.<ref>{{Cite news |last=Longhurst |first=Jenny |date=25 May 2002 |title=An actress of great importance; Josephine Tewson has starred alongside such comic greats as The Two Ronnies and Patricia Routledge. She talks to Jenny Longhurst about her latest role. |work=[[South Wales Echo]] |url=http://www.thefreelibrary.com/%3a+An+actress+of+great+importance%3b+Josephine+Tewson+has+starred...-a086338813 |url-status=live |access-date=1. juni 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140714193528/http://www.thefreelibrary.com/%3a+An+actress+of+great+importance%3b+Josephine+Tewson+has+starred...-a086338813 |archive-date=14. juli 2014}}</ref> Mora hennar, Kate (fødd Morley, 1908–1999), var sjukepleiar og dotter av fotballspelaren Haydn Morley, som var kaptein for [[Sheffield Wednesday]] i FA-cupfinalen i 1890.<ref>{{Cite news |date=3 November 2008 |title=Keeping up appearances with the first player signed by the Rams |work=[[Derby Telegraph]] |url=http://www.derbytelegraph.co.uk/Keeping-appearances-player-signed-Rams/story-11596030-detail/story.html |url-status=dead |access-date=1. juni 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140714224945/http://www.derbytelegraph.co.uk/Keeping-appearances-player-signed-Rams/story-11596030-detail/story.html |archive-date=14. juli 2014}}</ref> Etter gymnaset studerte Tewson ved [[Royal Academy of Dramatic Art]], der ho tok eksamen i 1952.<ref>{{Cite news |last=Ean |first=Tan Gim |date=25. september 1988 |title=Comedy Queen who is very down to earth |work=[[New Straits Times]] |url=https://news.google.com/newspapers?nid=1309&dat=19880925&id=2a1UAAAAIBAJ&sjid=GJADAAAAIBAJ&pg=2478,2432896}}</ref><ref>[https://www.rada.ac.uk/profiles?aos=acting&yr=1952&fn=josephine&sn=tewson "Student and Graduate Profiles: Josephine Tewson"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20220820025215/https://www.rada.ac.uk/profiles/josephine-tewson/ |date=20. august 2022 }}. ''rada.ac.uk''. Vitja 8. februar 2016.</ref> == Tidleg karriere == Tewson byrja å opptre på teaterscenene i London på 1950-talet og heldt fram med å vere aktiv i teaterproduksjonar gjennom heile karrieren sin. Ho dukka opp på fjernsyn på 1960-talet med jamlege opptredenar i program som ''Z-Cars'', ''The Dick Emery Show'' og ''The Charlie Drake Show''. Ho var ein fast komikar i sketsjar i ''David Frost on Sunday'' og ''Hark at Barker'' (1969–1970). Seinare medverka ho i Mostly Monkhouse, ein BBC-radiokomedie med David Jason og Bob Monkhouse. På 1970-talet hadde ho sentrale roller i komiseriar som ''Six Dates with Barker'', ''Coppers End'' (1971) og ''Odd Man Out'' (1977), der John Inman spelte halvsøskenet hennar. Ho medverka i ''No Appointment Necessary'' saman med Roy Kinnear; opptaka av serien er sidan gått tapte eller har vorte øydelagde.<ref>{{Cite web |date=19. august 2022 |title=Sitcom star Josephine Tewson dies aged 91 |url=https://www.comedy.co.uk/people/news/6980/josephine-tewson-rip/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819164004/https://www.comedy.co.uk/people/news/6980/josephine-tewson-rip/ |archive-date=19. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=British Comedy Guide}}</ref> Tewson spelte Edna Hawkins (vanlegvis kalla «Mrs H» av Shelley) i dei seks første sesongane av den britiske sitcomen ''Shelley'' (1979–1982).<ref>{{Cite web |date=19. august 2022 |title=Last Of The Summer Wine actress Josephine Tewson dies aged 91 |url=https://www.independent.co.uk/news/uk/roy-clarke-john-challis-london-itv-british-b2148703.html |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819171629/https://www.independent.co.uk/news/uk/roy-clarke-john-challis-london-itv-british-b2148703.html |archive-date=19. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=The Independent}}</ref> Seinare spelte ho Jane Travers i den siste fjernsynsrolla Ronnie Barker hadde før han trekte seg tilbake, sitcomen ''Clarence'' (1988), som han sjølv skreiv.<ref>{{Cite web |last=Brazier |first=Tori |title=Josephine Tewson dead: Keeping Up Appearances star dies aged 91 |date=19. august 2022 |url=https://metro.co.uk/2022/08/19/josephine-tewson-dead-keeping-up-appearances-star-dies-aged-91-17213494/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220820025209/https://metro.co.uk/2022/08/19/josephine-tewson-dead-keeping-up-appearances-star-dies-aged-91-17213494/ |archive-date=20. august 2022 |access-date=19. august 2022}}</ref><ref>{{Cite web |title=Josephine Tewson: Last Of The Summer Wine and Keeping Up Appearances actress dies aged 91 |url=https://news.sky.com/story/josephine-tewson-last-of-the-summer-wine-and-keeping-up-appearances-actress-dies-aged-91-12676734 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819161806/https://news.sky.com/story/amp/josephine-tewson-last-of-the-summer-wine-and-keeping-up-appearances-actress-dies-aged-91-12676734 |archive-date=19. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=Sky News}}</ref> Ho spelte to roller i barnefilmen ''Gabrielle and the Doodleman'' (1984): hushaldaren Mrs Briggs og den gode fea.<ref>{{Cite web |title=Gabrielle and the Doodleman |url=https://www.tvguide.com/movies/gabrielle-and-the-doodleman/cast/2000031220/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220820025209/https://www.tvguide.com/movies/gabrielle-and-the-doodleman/cast/2000031220/ |archive-date=20. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=TVGuide.com}}</ref> Det gjekk rykte om at ho var kusine til John Inman, men dette avviste ho i fleire intervju.<ref>Shaw, Karen. [http://www.northernlifemagazine.co.uk/article.aspx?aid=373 «Tonight Josephine»], ''Northern Life''. 27. september 2012. Vitja 28. mars 2013. {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121130090132/http://www.northernlifemagazine.co.uk/article.aspx?aid=373 |date=30. november 2012 }}</ref> == Seinare karriere == Den mest kjende rolla hennar var som Elizabeth «Liz» Warden, nabo og motvillig fortruleg for den sosiale strebaren Hyacinth Bucket i komiserien ''Keeping Up Appearances'', skriven av Roy Clarke. Ho hadde òg ei jamleg birolle som Miss Davenport i ''Last of the Summer Wine'' (2003–2010), ein serie som òg vart skriven av Clarke.<ref>{{Cite web |last=Iorizzo |first=Ellie |date=19. august 2022 |title=Last Of The Summer Wine actress Josephine Tewson dies aged 91 |url=https://www.standard.co.uk/news/uk/royal-academy-of-dramatic-art-london-itv-british-born-b1019795.html |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819161032/https://www.standard.co.uk/news/uk/royal-academy-of-dramatic-art-london-itv-british-born-b1019795.html |archive-date=19. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=Evening Standard}}</ref> Ho medverka i to episodar av dokumentarserien ''Comedy Connections'', der ho snakka om arbeidet sitt i ''Keeping Up Appearances'' (2004) og om samarbeidet med ''The Two Ronnies'' (2005). I 2009 spelte ho Iris i høyrespelet ''Leaves in Autumn'', skrive av Susan Casanove og produsert av Wireless Theatre Company.<ref>{{Cite web |date=28. november 2009 |title=The Wireless Theatre Company |url=http://www.wirelesstheatrecompany.co.uk/index.php/component/jotloader?Itemid=15&cid=2&id=94 |url-status=bot: unknown |archive-url=https://web.archive.org/web/20091128025115/http://www.wirelesstheatrecompany.co.uk/index.php/component/jotloader?Itemid=15&cid=2&id=94 |archive-date=28. november 2009 |access-date=19. august 2022 }}</ref> Andre fjernsynsopptredenar inkluderte ein episode av ''[[Med hjartet på rette staden]]'' («Closing The Book», 2002) og rolla som konkurransedommaren Samantha Johnstone i krimdramaet ''Midsomer Murders'' («Judgement Day», 2000). Ho medverka i to episodar av ''Doctors'' som kleptomanen Audrey Wilson («Now You See It…», 2009) og som Marjorie Page, ei kvinne i tidleg fase av [[Alzheimers sjukdom]] («The Bespectacled Bounder», 2012). Tewson spelte ein lærar i ein reklame for Sugar Puffs («I Want My Honey») på slutten av 1980-talet og byrjinga av 1990-talet.<ref>{{Cite web |last=Shaw |first=Karen |date=24. september 2012 |title=We chat to 'Keeping Up Appearances' star Josephine Tewson |url=https://northernlifemagazine.co.uk/josephine-tewson |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20210622204856/https://northernlifemagazine.co.uk/josephine-tewson/ |archive-date=22. juni 2021 |access-date=19. august 2022 |website=Northern Life}}</ref> Kort tid etter at ''Keeping Up Appearances'' var avslutta, spelte ho barnepassar i ein 30 sekund lang reklame for Nabisco Fruit Newtons, som vart mykje vist i USA i 1997.<ref>{{Cite web |date=19. august 2021 |title=Josephine Tewson: 8 Fascinating Things About The British Actress! |url=https://www.dailyhawker.co.uk/josephine-tewson-8-fascinating-things-about-the-british-actress/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20210923113624/https://www.dailyhawker.co.uk/josephine-tewson-8-fascinating-things-about-the-british-actress/ |archive-date=23. september 2021 |access-date=19. august 2022}}</ref> I 2012 lanserte Tewson einmannsframsyninga si ''Still Keeping Up Appearances?'', og turnerte i [[Storbritannia]] fram til ho trekte seg tilbake tidleg i 2019.<ref>Roberts, Jo (11. mars 2015).[http://www.kentonline.co.uk/whats-on/news/keeping-up-a-solo-appearance-33233/ "Josephine Tewson of TV's Keeping Up Appearances launches one-woman show"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160213015535/http://www.kentonline.co.uk/whats-on/news/keeping-up-a-solo-appearance-33233/ |date=13. februar 2016 }}. ''KentOnline''. Vitja 8. februar 2016.</ref><ref>{{Cite web |title=Josephine Tewson – Still Keeping Up Appearances |url=https://m.ticketline.co.uk/josephine-tewson-still-keeping-up-appearances-tickets?platform=mobile#bio |access-date=19. august 2022}}</ref> == Privatliv og død == Tewson gifta seg med skodespelaren Leonard Rossiter i 1958. Dei skilde seg i 1961.<ref>{{Cite news |last=Chilton |first=Martin |date=8. desember 2010 |title=Leonard Rossiter, Character Driven: review |work=[[The Daily Telegraph]] |url=https://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/8188742/Leonard-Rossiter-Character-Driven-review.html |url-status=live |access-date=17. september 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180917181611/https://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/8188742/Leonard-Rossiter-Character-Driven-review.html |archive-date=17. september 2018}}</ref> I 1972 gifta ho seg med tannlegen Henry Newman. Han døydde i 1980.<ref>{{Cite web |title=Josephine Tewson ex-husband: Who is Henry Newman? |date=19. august 2022 |url=https://nsemwokrom.com/josephine-tewson-ex-husband-who-is-henry-newman/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220820025212/https://nsemwokrom.com/josephine-tewson-ex-husband-who-is-henry-newman/ |archive-date=20. august 2022 |access-date=19. august 2022}}</ref> Tewson døydde 91 år gammal ved Denville Hall, ein aldersheim i [[London]] for skodespelarar og andre innan underhaldningsbransjen, den 18. august 2022.<ref name="obit">{{Cite news |date=19. august 2022 |title=Josephine Tewson: Keeping Up Appearances actress dies at 91 |work=BBC News |url=https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-62605184 |url-status=live |access-date=19. august 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819160109/https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-62605184 |archive-date=19. august 2022}}</ref><ref>{{Cite web |date=19. august 2022 |title=Keeping Up Appearances star Josephine Tewson dies aged 91, agent confirms |url=https://www.itv.com/news/2022-08-19/keeping-up-appearances-star-josephine-tewson-dies-aged-91-agent-confirms |website=[[ITV News]]}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Josephine Tewson|Josephine Tewson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske skodespelarar]] [[Kategori:Folk frå Hampstead]] jd2bdt1kkueegdjvhuktns7mlgnjrx4 3668815 3668810 2026-08-29T07:42:24Z Ranveig 39 +Rollelister frå en: 3668815 wikitext text/x-wiki {{Infoboks skodespelar}} '''Josephine Ann Tewson''' ({{datoar}}) var ein [[England|engelsk]] [[skodespelar]] som var kjend for rollene sine i britiske TV-[[Situasjonskomedie|sitcomar]] og komiseriar. Ho spelte Edna Hawkins («Mrs H») i ''Shelley'' (1979–1982), Jane Travers i ''Clarence'' (1988) og Miss Lucinda Davenport i ''Last of the Summer Wine'' (2003–2010). Ho tolka den ofte plaga naboen Elizabeth «Liz» Warden i ''Keeping Up Appearances'' (1990–1995). Den profesjonelle karrieren til Tewson varte i meir enn 65 år, frå 1952 til ho pensjonerte seg i 2019. == Bakgrunn == Tewson, som var einebarn, vart fødd på den tjuesjuande fødselsdagen til faren sin i Hampstead i [[London]] 26. februar 1931.<ref>{{Cite news |date=23. juli 2012 |title=Josephine Tewson in one-woman show at Hertford Theatre |work=[[Hertfordshire Mercury]] |url=http://www.hertfordshiremercury.co.uk/Whats-On-Leisure/Stage-and-Comedy/Josephine-Tewson-in-one-woman-show-at-Hertford-Theatre-23072012.htm |url-status=dead |access-date=1. juni 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120818135152/http://www.hertfordshiremercury.co.uk/Whats-On-Leisure/Stage-and-Comedy/Josephine-Tewson-in-one-woman-show-at-Hertford-Theatre-23072012.htm |archive-date=18. august 2012}}</ref><ref>{{Cite web |title=Index entry |url=http://www.freebmd.org.uk/cgi/information.pl?cite=41qvA9%2FNf6MTg2Pl1lD7kg&scan=1 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20200514132622/https://www.freebmd.org.uk/cgi/information.pl?cite=41qvA9%2FNf6MTg2Pl1lD7kg&scan=1 |archive-date=14. mai 2020 |access-date=29. mars 2015 |website=FreeBMD |publisher=ONS}}</ref> Faren hennar, William (1904–1965), var profesjonell musikar og spelte [[kontrabass]] i BBC Symphony Orchestra.<ref>{{Cite news |last=Longhurst |first=Jenny |date=25 May 2002 |title=An actress of great importance; Josephine Tewson has starred alongside such comic greats as The Two Ronnies and Patricia Routledge. She talks to Jenny Longhurst about her latest role. |work=[[South Wales Echo]] |url=http://www.thefreelibrary.com/%3a+An+actress+of+great+importance%3b+Josephine+Tewson+has+starred...-a086338813 |url-status=live |access-date=1. juni 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140714193528/http://www.thefreelibrary.com/%3a+An+actress+of+great+importance%3b+Josephine+Tewson+has+starred...-a086338813 |archive-date=14. juli 2014}}</ref> Mora hennar, Kate (fødd Morley, 1908–1999), var sjukepleiar og dotter av fotballspelaren Haydn Morley, som var kaptein for [[Sheffield Wednesday]] i FA-cupfinalen i 1890.<ref>{{Cite news |date=3. november 2008 |title=Keeping up appearances with the first player signed by the Rams |work=[[Derby Telegraph]] |url=http://www.derbytelegraph.co.uk/Keeping-appearances-player-signed-Rams/story-11596030-detail/story.html |url-status=dead |access-date=1. juni 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140714224945/http://www.derbytelegraph.co.uk/Keeping-appearances-player-signed-Rams/story-11596030-detail/story.html |archive-date=14. juli 2014}}</ref> Etter gymnaset studerte Tewson ved [[Royal Academy of Dramatic Art]], der ho tok eksamen i 1952.<ref>{{Cite news |last=Ean |first=Tan Gim |date=25. september 1988 |title=Comedy Queen who is very down to earth |work=[[New Straits Times]] |url=https://news.google.com/newspapers?nid=1309&dat=19880925&id=2a1UAAAAIBAJ&sjid=GJADAAAAIBAJ&pg=2478,2432896}}</ref><ref>[https://www.rada.ac.uk/profiles?aos=acting&yr=1952&fn=josephine&sn=tewson "Student and Graduate Profiles: Josephine Tewson"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20220820025215/https://www.rada.ac.uk/profiles/josephine-tewson/ |date=20. august 2022 }}. ''rada.ac.uk''. Vitja 8. februar 2016.</ref> == Tidleg karriere == Tewson byrja å opptre på teaterscenene i London på 1950-talet og heldt fram med å vere aktiv i teaterproduksjonar gjennom heile karrieren sin. Ho dukka opp på fjernsyn på 1960-talet med jamlege opptredenar i program som ''Z-Cars'', ''The Dick Emery Show'' og ''The Charlie Drake Show''. Ho var ein fast komikar i sketsjar i ''David Frost on Sunday'' og ''Hark at Barker'' (1969–1970). Seinare medverka ho i Mostly Monkhouse, ein BBC-radiokomedie med David Jason og Bob Monkhouse. På 1970-talet hadde ho sentrale roller i komiseriar som ''Six Dates with Barker'', ''Coppers End'' (1971) og ''Odd Man Out'' (1977), der John Inman spelte halvsøskenet hennar. Ho medverka i ''No Appointment Necessary'' saman med Roy Kinnear; opptaka av serien er sidan gått tapte eller har vorte øydelagde.<ref>{{Cite web |date=19. august 2022 |title=Sitcom star Josephine Tewson dies aged 91 |url=https://www.comedy.co.uk/people/news/6980/josephine-tewson-rip/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819164004/https://www.comedy.co.uk/people/news/6980/josephine-tewson-rip/ |archive-date=19. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=British Comedy Guide}}</ref> Tewson spelte Edna Hawkins (vanlegvis kalla «Mrs H» av Shelley) i dei seks første sesongane av den britiske sitcomen ''Shelley'' (1979–1982).<ref>{{Cite web |date=19. august 2022 |title=Last Of The Summer Wine actress Josephine Tewson dies aged 91 |url=https://www.independent.co.uk/news/uk/roy-clarke-john-challis-london-itv-british-b2148703.html |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819171629/https://www.independent.co.uk/news/uk/roy-clarke-john-challis-london-itv-british-b2148703.html |archive-date=19. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=The Independent}}</ref> Seinare spelte ho Jane Travers i den siste fjernsynsrolla Ronnie Barker hadde før han trekte seg tilbake, sitcomen ''Clarence'' (1988), som han sjølv skreiv.<ref>{{Cite web |last=Brazier |first=Tori |title=Josephine Tewson dead: Keeping Up Appearances star dies aged 91 |date=19. august 2022 |url=https://metro.co.uk/2022/08/19/josephine-tewson-dead-keeping-up-appearances-star-dies-aged-91-17213494/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220820025209/https://metro.co.uk/2022/08/19/josephine-tewson-dead-keeping-up-appearances-star-dies-aged-91-17213494/ |archive-date=20. august 2022 |access-date=19. august 2022}}</ref><ref>{{Cite web |title=Josephine Tewson: Last Of The Summer Wine and Keeping Up Appearances actress dies aged 91 |url=https://news.sky.com/story/josephine-tewson-last-of-the-summer-wine-and-keeping-up-appearances-actress-dies-aged-91-12676734 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819161806/https://news.sky.com/story/amp/josephine-tewson-last-of-the-summer-wine-and-keeping-up-appearances-actress-dies-aged-91-12676734 |archive-date=19. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=Sky News}}</ref> Ho spelte to roller i barnefilmen ''Gabrielle and the Doodleman'' (1984): hushaldaren Mrs Briggs og den gode fea.<ref>{{Cite web |title=Gabrielle and the Doodleman |url=https://www.tvguide.com/movies/gabrielle-and-the-doodleman/cast/2000031220/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220820025209/https://www.tvguide.com/movies/gabrielle-and-the-doodleman/cast/2000031220/ |archive-date=20. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=TVGuide.com}}</ref> Det gjekk rykte om at ho var kusine til John Inman, men dette avviste ho i fleire intervju.<ref>Shaw, Karen. [http://www.northernlifemagazine.co.uk/article.aspx?aid=373 «Tonight Josephine»], ''Northern Life''. 27. september 2012. Vitja 28. mars 2013. {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20121130090132/http://www.northernlifemagazine.co.uk/article.aspx?aid=373 |date=30. november 2012 }}</ref> == Seinare karriere == Den mest kjende rolla hennar var som Elizabeth «Liz» Warden, nabo og motvillig fortruleg for den sosiale strebaren Hyacinth Bucket i komiserien ''Keeping Up Appearances'', skriven av Roy Clarke. Ho hadde òg ei jamleg birolle som Miss Davenport i ''Last of the Summer Wine'' (2003–2010), ein serie som òg vart skriven av Clarke.<ref>{{Cite web |last=Iorizzo |first=Ellie |date=19. august 2022 |title=Last Of The Summer Wine actress Josephine Tewson dies aged 91 |url=https://www.standard.co.uk/news/uk/royal-academy-of-dramatic-art-london-itv-british-born-b1019795.html |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819161032/https://www.standard.co.uk/news/uk/royal-academy-of-dramatic-art-london-itv-british-born-b1019795.html |archive-date=19. august 2022 |access-date=19. august 2022 |website=Evening Standard}}</ref> Ho medverka i to episodar av dokumentarserien ''Comedy Connections'', der ho snakka om arbeidet sitt i ''Keeping Up Appearances'' (2004) og om samarbeidet med ''The Two Ronnies'' (2005). I 2009 spelte ho Iris i høyrespelet ''Leaves in Autumn'', skrive av Susan Casanove og produsert av Wireless Theatre Company.<ref>{{Cite web |date=28. november 2009 |title=The Wireless Theatre Company |url=http://www.wirelesstheatrecompany.co.uk/index.php/component/jotloader?Itemid=15&cid=2&id=94 |url-status=bot: unknown |archive-url=https://web.archive.org/web/20091128025115/http://www.wirelesstheatrecompany.co.uk/index.php/component/jotloader?Itemid=15&cid=2&id=94 |archive-date=28. november 2009 |access-date=19. august 2022 }}</ref> Andre fjernsynsopptredenar inkluderte ein episode av ''[[Med hjartet på rette staden]]'' («Closing The Book», 2002) og rolla som konkurransedommaren Samantha Johnstone i krimdramaet ''Midsomer Murders'' («Judgement Day», 2000). Ho medverka i to episodar av ''Doctors'' som kleptomanen Audrey Wilson («Now You See It…», 2009) og som Marjorie Page, ei kvinne i tidleg fase av [[Alzheimers sjukdom]] («The Bespectacled Bounder», 2012). Tewson spelte ein lærar i ein reklame for Sugar Puffs («I Want My Honey») på slutten av 1980-talet og byrjinga av 1990-talet.<ref>{{Cite web |last=Shaw |first=Karen |date=24. september 2012 |title=We chat to 'Keeping Up Appearances' star Josephine Tewson |url=https://northernlifemagazine.co.uk/josephine-tewson |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20210622204856/https://northernlifemagazine.co.uk/josephine-tewson/ |archive-date=22. juni 2021 |access-date=19. august 2022 |website=Northern Life}}</ref> Kort tid etter at ''Keeping Up Appearances'' var avslutta, spelte ho barnepassar i ein 30 sekund lang reklame for Nabisco Fruit Newtons, som vart mykje vist i USA i 1997.<ref>{{Cite web |date=19. august 2021 |title=Josephine Tewson: 8 Fascinating Things About The British Actress! |url=https://www.dailyhawker.co.uk/josephine-tewson-8-fascinating-things-about-the-british-actress/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20210923113624/https://www.dailyhawker.co.uk/josephine-tewson-8-fascinating-things-about-the-british-actress/ |archive-date=23. september 2021 |access-date=19. august 2022}}</ref> I 2012 lanserte Tewson einmannsframsyninga si ''Still Keeping Up Appearances?'', og turnerte i [[Storbritannia]] fram til ho trekte seg tilbake tidleg i 2019.<ref>Roberts, Jo (11. mars 2015).[http://www.kentonline.co.uk/whats-on/news/keeping-up-a-solo-appearance-33233/ "Josephine Tewson of TV's Keeping Up Appearances launches one-woman show"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160213015535/http://www.kentonline.co.uk/whats-on/news/keeping-up-a-solo-appearance-33233/ |date=13. februar 2016 }}. ''KentOnline''. Vitja 8. februar 2016.</ref><ref>{{Cite web |title=Josephine Tewson – Still Keeping Up Appearances |url=https://m.ticketline.co.uk/josephine-tewson-still-keeping-up-appearances-tickets?platform=mobile#bio |access-date=19. august 2022}}</ref> == Privatliv og død == Tewson gifta seg med skodespelaren Leonard Rossiter i 1958. Dei skilde seg i 1961.<ref>{{Cite news |last=Chilton |first=Martin |date=8. desember 2010 |title=Leonard Rossiter, Character Driven: review |work=[[The Daily Telegraph]] |url=https://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/8188742/Leonard-Rossiter-Character-Driven-review.html |url-status=live |access-date=17. september 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180917181611/https://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/8188742/Leonard-Rossiter-Character-Driven-review.html |archive-date=17. september 2018}}</ref> I 1972 gifta ho seg med tannlegen Henry Newman. Han døydde i 1980.<ref>{{Cite web |title=Josephine Tewson ex-husband: Who is Henry Newman? |date=19. august 2022 |url=https://nsemwokrom.com/josephine-tewson-ex-husband-who-is-henry-newman/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220820025212/https://nsemwokrom.com/josephine-tewson-ex-husband-who-is-henry-newman/ |archive-date=20. august 2022 |access-date=19. august 2022}}</ref> Tewson døydde 91 år gammal ved Denville Hall, ein aldersheim i [[London]] for skodespelarar og andre innan underhaldningsbransjen, den 18. august 2022.<ref name="obit">{{Cite news |date=19. august 2022 |title=Josephine Tewson: Keeping Up Appearances actress dies at 91 |work=BBC News |url=https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-62605184 |url-status=live |access-date=19. august 2022 |archive-url=https://web.archive.org/web/20220819160109/https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-62605184 |archive-date=19. august 2022}}</ref><ref>{{Cite web |date=19. august 2022 |title=Keeping Up Appearances star Josephine Tewson dies aged 91, agent confirms |url=https://www.itv.com/news/2022-08-19/keeping-up-appearances-star-josephine-tewson-dies-aged-91-agent-confirms |website=[[ITV News]]}}</ref> ==Filmografi== ===Filmar=== <ref name="filmography">{{Cite web |title=Josephine Tewson – Filmography |url=https://www.comedy.co.uk/people/josephine_tewson/ |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20220218194954/https://www.comedy.co.uk/people/josephine_tewson/ |archive-date=18. februar 2022 |access-date=19. august 2022 |website=British Comedy Guide}}</ref> {| class="wikitable" ! År !! Tittel !! Rolle !! Merknad |- |1972 || ''The Troublesome Double'' || Mrs Wentworth || |- |1977 || ''[[The Strange Case of the End of Civilization as We Know It]]'' || Miss Hoskins || |- |1978 || ''[[The Hound of the Baskervilles (1978)|The Hound of the Baskervilles]]'' || Nun || |- |1984 || ''[[Gabrielle and the Doodleman]]'' || Mrs Briggs/Fairy Godmother || |- |1989 || ''[[Wilt (film)|Wilt]]'' || Miss Leuchars || |- |2000 || ''The Mumbo Jumbo'' || Miss Hodges || |- |} ===Fjernsyn=== {| class="wikitable" ! År !! Tittel !! Rolle !! Merknad |- | rowspan="2" |1959 || ''Preview'' || Joan Garnett || Episode: "Marriage Bureau" |- | ''[[Charlesworth (TV series)|Charlesworth]]'' || Mrs. Furse || Episode: "Long Hot Spell" |- | rowspan="3" |1963 || ''[[ITV Play of the Week]]'' || Barmaid || Episode: "Double Stakes" |- | ''[[No Hiding Place]]'' || Mavis Peters || Episode: "Four Faces of Clare" |- | ''First Night'' || Mrs Tullet || Episode: "The Initiation" |- |1963-1968 | ''[[Z-Cars]]'' || Diverse || 3 episodar |- |1964 || ''[[No Hiding Place]]'' || June Merrall || Episode: "The Things Money Can Buy" |- | rowspan="2" |1965 || ''[[The Sullavan Brothers]]'' || WPC || Episode: "The Outsider" |- | ''[[Emergency Ward 10]]'' || Mrs. Close || 5 episodar |- |1966 || ''[[Sergeant Cork]]'' || Martha St. Clair || Episode: "The Case of the Devil's Daughter" |- | rowspan="2" |1967 || ''[[Emergency Ward 10]]'' || Dr. Saunders || Episode: "Devil Doll" |- | ''[[Mrs Thursday]]'' || Dulcie Ainsworth || Episode: "The Old School Tie Up"<ref>{{Cite web |date=25 January 2019 |title=Tanner, Tewson and Thorne – Three Ts of Character Acting |url=https://www.bbc.co.uk/webarchive/https%3A%2F%2Fwww.bbc.co.uk%2Fblogs%2Fgenome%2Fentries%2Fc22e6cce-4877-4f32-8b38-a9d8eb3490ba |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20210601083834/https://www.bbc.co.uk/blogs/genome/entries/c22e6cce-4877-4f32-8b38-a9d8eb3490ba |archive-date=1 June 2021 |access-date=19 August 2022 |website=BBC |language=en}}</ref> |- | rowspan="2" |1968 | ''[[Charlie Drake|The Charlie Drake Show]]'' || Diverse || 6 episodar |- | ''[[The Frost Report|Frost on Sunday]]'' || Diverse || 14 episodar |- |1969 || ''[[The Champions]]'' || Hotel switchboard operator || Episoden «The Night People» |- |1969–1970 || ''[[Hark at Barker]]'' || Mildred Bates || Alle 15 episodar |- |1969–1979 || ''[[The Dick Emery Show]]'' || Diverse || 15 episodar |- |1970 || ''[[ITV Saturday Night Theatre]]'' || Gladys || Episoden «Suffer Little Children» |- | rowspan="2" |1971 || ''[[Six Dates with Barker]]'' || Travers || Episoden «1937: The Removals Person» |- | ''Copper's End'' || WPS Penny Pringle || 13 episodar |- |1971–1981 || ''[[The Two Ronnies]]'' || Diverse || 5 episodar |- |1972 || ''[[His Lordship Entertains]]'' || Mildred Bates || Alle 7 episodar |- | rowspan="6" |1973 || ''[[Comedy Playhouse]]'' || Lady Cynthia || Episoden «Elementary My Dear Watson» |- | ''[[Whoops Baghdad|Whoops Baghdad!]]'' || Fatima || Episoden «The Wazir Takes a Wife» |- | ''It's Tarbuck'' || Diverse || 6 episodar |- | ''[[Son of the Bride (TV series)|Son of the Bride]]'' || Miss McDowdie || Alle 6 episodar |- | ''[[Casanova '73]]'' || Mrs Kershaw || Episode #1.3 |- | ''Tell Tarby'' || Diverse || 6 episodar |- |1974 || ''[[Thriller (British TV series)|Thriller]]'' || Yvonne || Episoden «A Coffin for the Bride» |- | rowspan="4" |1975 || ''[[Jimmy Tarbuck|Tarbuck and All That!]]'' || Diverse || 5 episodar |- | ''[[Wodehouse Playhouse]]'' || Mabel Potts || Episoden «Rodney Fails to Qualify» |- | ''[[Les Dawson|Dawson's Weekly]]'' || Cleoberry || Episoden «Stage-Struck» |- | ''[[Larry Grayson]]'' || Diverse || 2 episodar |- | rowspan="2" |1976 || ''[[Happy Ever After (British TV series)|Happy Ever After]]'' || Mrs Robins || Episoden «Mistaken Identikit» |- | ''[[Lucky Feller]]'' || Shirley || Episode: "Where There's Life There's Soap" |- | rowspan="3" |1977 || ''[[Whodunnit? (British game show)|Whodunnit?]]'' || Miss Frisby || Episoden «No Happy Returns» |- | ''No Appointment Necessary'' || Penelope Marshall || rowspan="2" | Alle 7 episodar |- | ''[[Odd Man Out (British TV series)|Odd Man Out]]'' || Dorothy Sutcliffe |- |1979 || ''[[Rings on Their Fingers]]'' || Mrs Harris || Episoden «Home Market» |- |1979–1984 || ''[[Shelley (TV series)|Shelley]]'' || Edna Hawkins || 23 episodar |- |1983-1985 || ''[[Terry and June]]''|| Brenda/Mrs. Robins || 2 episodar |- |1983 | ''Tears Before Bedtime''|| Beatrice || Episoden «Show Me the Way to Leave Home» |- |1985 || ''[[The Caucasian Chalk Circle]]''|| Diverse || TV-film |- |1987 || ''Rude Health'' || Mrs Thorpe || 8 episodar |- |1988 || ''[[Clarence (British TV series)|Clarence]]'' || Jane Travers || Alle 6 episodar |- |1990–1995 || ''[[Keeping Up Appearances]]'' || Elizabeth «Liz» Warden || 43 episodar |- |1994 || ''[[Coronation Street]]'' || Peggy Phillips || 2 episodar |- |1999 || ''[[Sunburn (TV series)|Sunburn]]'' || Louise Montague || Episode #1.1 |- |2000 || ''[[Midsomer Murders]]'' || Samantha Johnstone || Episoden «Judgement Day» |- |2002 || ''[[Heartbeat (British TV series)|Heartbeat]]'' || Mrs Morris || S11 E12: «Closing the Book» |- |2003–2010 || ''[[Last of the Summer Wine]]'' || Miss Lucinda Davenport || 62 episodar |- |2006 || ''[[Holby City]]'' || Mabel Phillips || Episoden «Looking After Number One» |- |2009-2015 || ''[[Doctors (2000 TV series)|Doctors]]'' || Diverse || 3 episodar |- |2012 || ''[[Lewis (TV series)|Lewis]]'' || Hazel O'Brien || Episoden «The Indelible Stain» |} ===Teater=== <ref name="filmography" /> {|class="wikitable" !År !Produksjon !Rolle !Stad |- |1957 |''[[Free as Air]]'' |Ivy Crush |[[Savoy Theatre]] i [[West End i London|West End]] |- |1961 |''[[Androcles]] and the Lion'' |Megaera |[[Mermaid Theatre]] i London |- |1964 |''[[Coriolanus]]'' | |[[Nottingham Playhouse]] i [[Nottingham]] |- |1966 |''The Ballad of False Barman'' | |[[Hampstead Theatre]], London |- |1968 |''[[The Real Inspector Hound]]'' |Mrs. Drudge |[[Vaudeville Theatre]], [[West End of London|West End]] |- |1972 |''[[A Cuckoo in the Nest]]'' | |Thorndike Theatre |- |1976 |''[[Absurd Person Singular]]'' | |[[New Wimbledon Theatre|Wimbledon Theatre]] i London |- |1985 |''[[Noises Off]]'' |Dotty Otley |[[Savoy Theatre]] i [[West End i London|West End]] |- |1986–87 |''[[Woman in Mind]]'' |Muriel |[[Vaudeville Theatre]] i West End |- | rowspan="2" |? |''Moscow Shadows'' |Natasha |[[New End Theatre]] i [[Hampstead]] |- |''See How They Run'' |Miss Skillon |[[Watermill Theatre]] i [[Newbury i Berkshire|Newbury]] |- |1989 |''[[Last of the Red Hot Lovers]]'' |Jeanette Fisher |Strand Theatre, [[West End i London|West End]] |- |1994 |''[[Arsenic and Old Lace]]'' |Abby Brewster |[[Yvonne Arnaud Theatre]] i [[Guildford]] og turne |- |1995 |''[[The Killing of Sister George]]'' |Mercy Croft |[[Ambassadors Theatre i London|Ambassadors Theatre]], [[West End i London|West End]] |- | rowspan="2" |? |''[[The Importance of Being Earnest]]'' |Lady Bracknell |Horseshoe Theatre i [[Basingstoke]] |- |''Talking Heads: A Lady of Letters'' | |Swan Theatre, [[Worcester]] |- |1998 |''[[Romeo and Juliet]]'' |Nurse |[[Salisbury Playhouse]], Wiltshire og turne |- |2002 |''[[A Woman of No Importance]]'' |Lady Hunstanton | rowspan="2" |No. 1 Tour |- |2004 |''The Importance of Being Earnest'' |Miss Prism |- |2008 |''Salonika'' |Charlotte |[[West Yorkshire Playhouse]] i [[Leeds]] |- |2009 |''[[Separate Tables]]'' |Lady Matheson |[[Chichester Festival Theatre]] |} ===Radio=== <ref name="filmography" /> {| class="wikitable" ! År !! Tittel !! Rolle !! Selskap |- |1971, 1973 || ''The Secret Life of Kenneth Williams'' || Maisie || rowspan="4" | BBC Radio |- |Early 1970s || ''Mostly Monkhouse'' || Diverse |- |July 1981 || ''[[It Sticks Out Half a Mile]]''|| Miss Baines |- |1994 || ''Uncle Dynamite'' || Lady Bostock |- |2009 || ''Leaves in Autumn'' || Iris || Wireless Theatre Company |} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Josephine Tewson|Josephine Tewson]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2026.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå Hampstead]] [[Kategori:Engelske skodespelarar]] [[Kategori:Skodespelarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Skodespelarar frå 2000-talet]] amrxsaj20dkvg9d73haga67k5aeb4jq Regionar i Slovakia 0 431477 3668836 3668502 2026-08-29T08:17:14Z Ranveig 39 Fmt. 3668836 wikitext text/x-wiki [[Fil:Kraje Slovenska.svg|mini|portrett=1.5|Kart som viser regionar (''kraje'') i Slovakia]] '''Regionar''' (slovakisk ''kraj'', fleirtal ''kraje'') er ei [[administrativ inndeling i Slovakia|administrativ inndeling]] av [[Slovakia]]. Landet er delt inn i 8 regionar<ref name ="Regionar"/> som igjen er delte inn i 79 [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] (slovakisk ''okres'', fleirtal ''okresy''). <ref name ="Distrikt"/> Regionane ligg på [[NUTS]] 3-nivå i EU-statistikk.<ref name="NUTS-bakgrunn"/> Kvar region har namn etter hovudsetet i regionen. Ordet ''región'' på [[slovakisk]] kan vise til regionar i Slovakia som ikkje nødvendigvis følgjer dei same grensene som dei administrative regionane, til dømes tradisjonelle regionar eller turistregionar. == Historikk == Historisk har Slovakia vore oppdelt i fylke (slovakisk ''župy'' eller ''stolice''). Den noverande inndelinga i regionar stammar frå 1948. Talet på regioner har variert, og mellom 1990 og 1996 var regionsnivået avskaffa før det blei innført på nytt gjennom ''Lov av 24.07.1996 nr. 221/1996 om territoriell og administrativ organisering av Republikken Slovakia.''<ref name ="221/1996"/> Frå 2002 er landet òg delt inn i 8 sjølvstyrande regionar (''samosprávne kraje'') som territorielt fell saman med dei administrative regionane. Skilnaden er at dei sjølvstyrande regionane er baserte på lokalstyre og valde representantar, medan dei administrative regionane er styrde av staten, om lag som skiljet i Noreg mellom fylkeskommune og fylke.<ref name ="302/2001"/> == Regionane == * [[Banská Bystrica kraj|Banská Bystrica]] (''Banskobystrický kraj'') (senter [[Banská Bystrica]]) * [[Bratislava kraj|Bratislava]] (''Bratislavský kraj'') (senter [[Bratislava]]) * [[Košice kraj|Košice]] (''Košický kraj'') (senter [[Košice]]) * [[Nitra kraj|Nitra]] (''Nitriansky kraj'') (senter [[Nitra]]) * [[Prešov kraj|Prešov]] (''Prešovský kraj'') (senter [[Prešov]]) * [[Trenčín kraj|Trenčín]] (''Trenčiansky kraj'') (senter [[Trenčín]]) * [[Trnava kraj|Trnava]] (''Trnavský kraj'') (senter [[Trnava]]) * [[Žilina kraj|Žilina]] (''Žilinský kraj'') (senter [[Žilina]]) == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name="NUTS-bakgrunn">{{Kjelde www |url = https://ec.europa.eu/eurostat/web/nuts |tittel = NUTS: Background |utgjevar = eurostat |vitja =2026-08-06 }}</ref> <ref name ="221/1996">{{Kjelde www |url = https://www.zakonypreludi.sk/zz/1996-221/casove-verzie |tittel = ''Zákon č. 221/1996 Z. z.'' |utgjevar = Zákony pre ľudí |vitja =2026-08-06 }}</ref> <ref name ="302/2001">{{Kjelde www |url = https://www.zakonypreludi.sk/zz/2001-302 |tittel = ''Zákon č. 302/2001 Z. z.'' (''Lov av 27.07.2001 om sjølvstyre for høgare territorielle einingar'' (''Lov om sjølvstyrande regionar'') |utgjevar = Zákony pre ľudí |vitja =2026-08-06 }}</ref> </references> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen byggjer på «[[:nb:Slovakias regioner|Slovakias regioner]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. august 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Administrative inndelingar i Slovakia]] [[Kategori:Regionar i Slovakia| ]] [[Kategori:Øvste forvaltingseining etter land|Slovakia]] tamyxppcanbfkvmn7958v08oiuwxnyt Banská Bystrica okres 0 431497 3668844 3667712 2026-08-29T08:20:50Z Ranveig 39 Fmt. 3668844 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Banská Bystrica | bilete = Banská Bystrica - Námestie SNP 007.jpg | bilettekst = Sentralt torg i byen [[Banská Bystrica]] | kart = Okres banska.png | karttekst = Distriktet Banská Bystrica okres innanfor regionen Banská Bystrica kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Banská Bystrica kraj | hovudstad = [[Banská Bystrica]] | areal = 809,44<ref name="Areal"/> | folketal = 76 018 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Banská Bystrica okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Banská Bystrica''}} er eit av 13 administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Banská Bystrica kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg nord i regionen og grenser i nord mot [[Žilina kraj]]. Hovudsete er byen [[Banská Bystrica]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 42 [[Kommunar i Slovakia|kommunar]]. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Badín]] *[[Baláže]] *'''[[Banská Bystrica]]''' *[[Brusno]] *[[Čerín]] *[[Dolná Mičiná]] *[[Dolný Harmanec]] *[[Donovaly]] *[[Dúbravica]] *[[Harmanec]] *[[Hiadeľ]] *[[Horná Mičiná]] *[[Horné Pršany]] *[[Hrochoť]] *[[Hronsek]] *[[Kordíky]] *[[Králiky]] *[[Kynceľová]] *[[Ľubietová]] *[[Lučatín]] *[[Malachov]] *[[Medzibrod]] *[[Môlča]] *[[Moštenica]] *[[Motyčky]] *[[Nemce]] *[[Oravce]] *[[Podkonice]] *[[Pohronský Bukovec]] *[[Poniky]] *[[Povrazník]] *[[Priechod]] *[[Riečka i Banská Bystrica|Riečka]] *[[Sebedín-Bečov]] *[[Selce i Banská Bystrica|Selce]] *[[Slovenská Ľupča]] *[[Špania Dolina]] *[[Staré Hory]] *[[Strelníky]] *[[Tajov]] *[[Turecká]] *[[Vlkanová]] }} Dei største kommunane dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Banská Bystrica]]''' || 83 056 || 80 003 || 76 018 |- | style=text-align:left; | [[Slovenská Ľupča]] || 3 032 || 3 165 || 3 265 |- | style=text-align:left; | [[Brusno]] || 2 086 || 2 147 || 2 153 |- | style=text-align:left; | [[Selce i Banská Bystrica|Selce]] || 2 010 || 2 176 || 2 125 |- | style=text-align:left; | [[Badín]] || 1 683 || 1 831 || 2 028 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poniky}} || 1 551 || 1 590 || 1 529 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hrochoť}} || 1 374 || 1 499 || 1 452 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Medzibrod}} || 1 315 || 1 333 || 1 382 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vlkanová}} || 851 || 1 231 || 1 293 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ľubietová}} || 984 || 1 074 || 1 233 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nemce}} || 1 120 || 1 159 || 1 142 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malachov}} || 866 || 1 048 || 1 117 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Priechod}} || 910 || 893 || 1 009 |- !Banská Bystrica okres !style=text-align:right; | 111 984 !style=text-align:right; | 111 242 !style=text-align:right; | 108 730 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Banska Bystrica]] [[Kategori:Banská Bystrica kraj|Banska Bystrica]] sz75wcwm8b6wgfjb23bxv7pjdy4d883 Spišská Nová Ves okres 0 431833 3668840 3667764 2026-08-29T08:18:26Z Ranveig 39 Fmt. 3668840 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Spišská Nová Ves | bilete = Spissky hrad west.jpg | bilettekst = Spiš-borga sett frå vest | kart = Okres spisska.png | karttekst = Distriktet Spišská Nová Ves okres innanfor regionen Košice kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Košice kraj | hovudstad = [[Spišská Nová Ves]] | areal = 587,45<ref name="Areal"/> | folketal = 98706 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Spišská Nová Ves okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Spišská Nová Ves''}} er eit av elleve administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Košice kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg nordvest i regionen og grenser mot [[Prešov kraj]] i nord. Hovudsete er byen [[Spišská Nová Ves]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 36 [[Kommunar i Slovakia|kommunar]]. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Arnutovce]] *[[Betlanovce]] *[[Bystrany]] *[[Chrasť nad Hornádom]] *[[Danišovce]] *[[Harichovce]] *[[Hincovce]] *[[Hnilčík]] *[[Hnilec i Spišská Nová Ves|Hnilec]] *[[Hrabušice]] *[[Iliašovce]] *[[Jamník i Spišská Nová Ves|Jamník]] *[[Kaľava]] *[[Kolinovce]] *'''[[Krompachy]]''' *[[Letanovce]] *[[Lieskovany]] *[[Markušovce]] *[[Matejovce nad Hornádom]] *[[Mlynky]] *[[Odorín]] *[[Olcnava]] *[[Oľšavka i Spišská Nová Ves|Oľšavka]] *[[Poráč]] *[[Rudňany]] *[[Slatvina]] *[[Slovinky]] *[[Smižany]] *'''[[Spišská Nová Ves]] *[[Spišské Tomášovce]] *'''[[Spišské Vlachy]]''' *[[Spišský Hrušov]] *[[Teplička]] *[[Vítkovce]] *[[Vojkovce]] *[[Žehra]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Spišská Nová Ves]]''' || 39 193 || 38 045 || 35 431 |- | style=text-align:left; | [[Smižany]] || 7 847 || 8 629 || 8 838 |- | style=text-align:left; | '''[[Krompachy]]''' || 8 812 || 8 758 || 8 739 |- | style=text-align:left; | [[Markušovce]] || 3 243 || 3 988 || 4 624 |- | style=text-align:left; | [[Bystrany]] || 2 523 || 3 188 || 3 824 |- | style=text-align:left; | '''[[Spišské Vlachy]]''' || 3 518 || 3 610 || 3 387 |- | style=text-align:left; | [[Žehra]] || 1 516 || 2 099 || 2 602 |- | style=text-align:left; | [[Hrabušice]] || 2 173 || 2 378 || 2 583 |- | style=text-align:left; | [[Letanovce]] || 1 933 || 2 151 || 2 265 |- | style=text-align:left; | [[Spišské Tomášovce]] || 1 517 || 1 734 || 2 110 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Harichovce}} || 1 679 || 1 829 || 1 842 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Slovinky}} || 1 867 || 1 917 || 1 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Spišský Hrušov}} || 1 251 || 1 250 || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jamník i Spišská Nová Ves|Jamník}} || 1 054 || 1 123 || 1 179 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Teplička}} || 1 082 || 1 167 || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olcnava}} || 973 || 1 040 || 1 040 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Iliašovce}} || 962 || 963 || 1 006 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poráč}} || 1 036 || 1 009 || 1 006 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Odorín}} || 872 || 940 || 1 005 |- ! Spišská Nová Ves okres !style=text-align:right; | 93 516 !style=text-align:right; | 97 593 !style=text-align:right; | 98 706 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Spisska Nova Ves]] [[Kategori:Košice kraj|Spisska Nova Ves]] jomionq8p59weojmvzd7kg39gce1pzn 3668841 3668840 2026-08-29T08:18:53Z Ranveig 39 3668841 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | andre namn = okres Spišská Nová Ves | bilete = Spissky hrad west.jpg | bilettekst = Spiš-borga sett frå vest | kart = Okres spisska.png | karttekst = Distriktet Spišská Nová Ves okres innanfor regionen Košice kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Košice kraj | hovudstad = [[Spišská Nová Ves]] | areal = 587,45<ref name="Areal"/> | folketal = 98706 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Spišská Nová Ves okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Spišská Nová Ves''}} er eit av elleve administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Košice kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg nordvest i regionen og grenser mot [[Prešov kraj]] i nord. Hovudsete er byen [[Spišská Nová Ves]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 36 [[Kommunar i Slovakia|kommunar]]. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Arnutovce]] *[[Betlanovce]] *[[Bystrany]] *[[Chrasť nad Hornádom]] *[[Danišovce]] *[[Harichovce]] *[[Hincovce]] *[[Hnilčík]] *[[Hnilec i Spišská Nová Ves|Hnilec]] *[[Hrabušice]] *[[Iliašovce]] *[[Jamník i Spišská Nová Ves|Jamník]] *[[Kaľava]] *[[Kolinovce]] *'''[[Krompachy]]''' *[[Letanovce]] *[[Lieskovany]] *[[Markušovce]] *[[Matejovce nad Hornádom]] *[[Mlynky]] *[[Odorín]] *[[Olcnava]] *[[Oľšavka i Spišská Nová Ves|Oľšavka]] *[[Poráč]] *[[Rudňany]] *[[Slatvina]] *[[Slovinky]] *[[Smižany]] *'''[[Spišská Nová Ves]]''' *[[Spišské Tomášovce]] *'''[[Spišské Vlachy]]''' *[[Spišský Hrušov]] *[[Teplička]] *[[Vítkovce]] *[[Vojkovce]] *[[Žehra]] }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Spišská Nová Ves]]''' || 39 193 || 38 045 || 35 431 |- | style=text-align:left; | [[Smižany]] || 7 847 || 8 629 || 8 838 |- | style=text-align:left; | '''[[Krompachy]]''' || 8 812 || 8 758 || 8 739 |- | style=text-align:left; | [[Markušovce]] || 3 243 || 3 988 || 4 624 |- | style=text-align:left; | [[Bystrany]] || 2 523 || 3 188 || 3 824 |- | style=text-align:left; | '''[[Spišské Vlachy]]''' || 3 518 || 3 610 || 3 387 |- | style=text-align:left; | [[Žehra]] || 1 516 || 2 099 || 2 602 |- | style=text-align:left; | [[Hrabušice]] || 2 173 || 2 378 || 2 583 |- | style=text-align:left; | [[Letanovce]] || 1 933 || 2 151 || 2 265 |- | style=text-align:left; | [[Spišské Tomášovce]] || 1 517 || 1 734 || 2 110 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Harichovce}} || 1 679 || 1 829 || 1 842 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Slovinky}} || 1 867 || 1 917 || 1 794 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Spišský Hrušov}} || 1 251 || 1 250 || 1 286 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jamník i Spišská Nová Ves|Jamník}} || 1 054 || 1 123 || 1 179 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Teplička}} || 1 082 || 1 167 || 1 157 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olcnava}} || 973 || 1 040 || 1 040 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Iliašovce}} || 962 || 963 || 1 006 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poráč}} || 1 036 || 1 009 || 1 006 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Odorín}} || 872 || 940 || 1 005 |- ! Spišská Nová Ves okres !style=text-align:right; | 93 516 !style=text-align:right; | 97 593 !style=text-align:right; | 98 706 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Spisska Nova Ves]] [[Kategori:Košice kraj|Spisska Nova Ves]] 4dzmq2d9dtitgaj6wc0u4hnauho7wrp Nordfjord (1896-1942) 0 432075 3668723 3666465 2026-08-28T12:40:05Z Ranveig 39 Flikk 3668723 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Nordfjord''' var ei norsk avis som kom ut frå 1896 til 1942. Ho var knytt til partiet [[Høgre]].<ref>{{Cite journal|last=Eggum|first=Terje|last2=Hetland|first2=Tom|date=2026-05-20|title=Nordfjord – Avis|url=https://snl.no/Nordfjord_-_Avis|journal=Store norske leksikon|language=nn}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Tidlegare aviser på Vestlandet}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1896]] [[Kategori:Nedleggingar i 1942]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] [[Kategori:Høgre-aviser]] 2hdut312qlk6uls8pk0bt5lwwmqbqvx Hordalands avis 0 432079 3668725 3666472 2026-08-28T12:43:56Z Ranveig 39 3668725 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Hordalands avis''' var ei norsk avis som kom ut i [[Stord]] frå 1931 til 1940.<ref>{{Cite journal|last=Rødland|first=Kjartan|last2=Hetland|first2=Tom|date=2025-12-30|title=Hordalands avis|url=https://snl.no/Hordalands_avis|journal=Store norske leksikon|language=nn}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Tidlegare aviser på Vestlandet}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1931]] [[Kategori:Nedleggingar i 1940]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] sq87ljj8q5exc5lyslbo1q424w4bc7f Askøy Tidend 0 432081 3668726 3666479 2026-08-28T12:46:04Z Ranveig 39 3668726 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Askøy Tidend''' var ei norsk avis som kom ut i [[Askøy]] frå 1950 til 1984.<ref>{{Cite journal|last=Amoriza|first=Silje Een de|date=2026-03-23|title=Askøy Tidend|url=https://snl.no/Ask%C3%B8y_Tidend|journal=Store norske leksikon|language=nn}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Tidlegare aviser på Vestlandet}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1950]] [[Kategori:Nedleggingar i 1984]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] ol46iw65z3j8hyd7bu8ohicfhcbfbfj Haus Bygdeblad 0 432083 3668727 3666481 2026-08-28T12:47:09Z Ranveig 39 3668727 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Haus Bygdeblad''' var ei norsk avis som kom ut i [[Haus]] frå 1946 til 1953.<ref>{{Cite journal|last=Amoriza|first=Silje Een de|date=2026-06-03|title=Haus Bygdeblad|url=https://snl.no/Haus_Bygdeblad|journal=Store norske leksikon|language=nn}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Tidlegare aviser på Vestlandet}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1946]] [[Kategori:Nedleggingar i 1953]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] nq0x524slr4g25z4c1hzntj61k5hv72 Avisa Helgeland 0 432099 3668722 3666517 2026-08-28T12:38:25Z Ranveig 39 Fmt., sort. 3668722 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Helgeland''' var ei norsk avis som kom ut frå 1903 til 1957.<ref>{{Cite journal|last=Eidsaune|first=Thor Helge|date=2024-06-18|title=Helgeland – Avis|url=https://snl.no/Helgeland_-_Avis|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Helgeland}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1903]] [[Kategori:Nedleggingar i 1957]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] ak1hi38c9xl562j0epd77x3qwy3eh9i Hønefoss og Oplands socialdemokrat 0 432100 3668730 3666518 2026-08-28T12:50:56Z Ranveig 39 Flikk 3668730 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Hønefoss og Oplands socialdemokrat''' var ei norsk avis som kom ut frå 1913<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1913-10-17 | tittel = Hønefoss og Oplands Socialdemokrat | stad = Ringerike | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hoenefossogoplandssocialdemokrat_null_null_19131017_1_1_1 | side = 1}}</ref> til 1927. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1913]] [[Kategori:Nedleggingar i 1927]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] cuh0nmi1rm3za7crh2285hn0qby8g8a Avisa Indherred 0 432101 3668731 3666520 2026-08-28T12:51:44Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Indherred (avis)]] til [[Avisa Indherred]] 3666520 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Indherred''' var ei avis som kom ut frå 1910 til 1919.<ref>{{ Kjelde avis | utgjeve år = 19101022 | tittel = Indherred 1910.10.22 | stad = Norge;Trøndelag;;Steinkjer;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indherred_null_null_19101022_1_1_1 | side = }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1910]] [[Kategori:Nedleggingar i 1919]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] lextminkknhk3k47batxlrw1g64i4o8 3668733 3668731 2026-08-28T12:52:32Z Ranveig 39 Flikk 3668733 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Indherred''' var ei norsk avis som kom ut frå 1910<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1910-10-22 | tittel = Indherred 1910.10.22 | stad = Steinkjer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indherred_null_null_19101022_1_1_1 | side = 1}}</ref> til 1919. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Indherred}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1910]] [[Kategori:Nedleggingar i 1919]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] iawmprviwtxhb5dkgqnl71dixjkkitr Karmsundsposten 0 432106 3668739 3666526 2026-08-28T13:02:02Z Ranveig 39 Ref-flikk 3668739 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Karmsundsposten''' var ei norsk avis som kom ut frå 1861 til 1915.<ref>{{Cite journal|last=Osland|first=Erling|date=2024-06-18|title=Karmsundposten|url=https://snl.no/Karmsundposten|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1861]] [[Kategori:Nedleggingar i 1915]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] 3727zhpsy1xw63hpdx63ct528uo77mn Avisa Nordkapp 0 432120 3668734 3666547 2026-08-28T12:53:40Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Nordkapp (avis)]] til [[Avisa Nordkapp]] 3666547 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Nordkapp''' var ei avis som kom ut frå 1884 til 1954.<ref>{{Cite journal|last=historie (2010)|first=Norsk presses|last2=Iversen|first2=Klaus|date=2024-06-18|title=Nordkapp – avis|url=https://snl.no/Nordkapp_-_avis|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1884]] [[Kategori:Nedleggingar i 1954]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] nbj7wtabmlhsohsex1wa9crxy4sdast 3668736 3668734 2026-08-28T12:54:42Z Ranveig 39 Flikk 3668736 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Nordkapp''' var ei norsk avis som kom ut frå 1884 til 1954.<ref>{{Cite journal|last=Iversen|first=Klaus|date=2024-06-18|title=Nordkapp – avis|url=https://snl.no/Nordkapp_-_avis|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Nordkapp}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1884]] [[Kategori:Nedleggingar i 1954]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] gufzm0o6x40u44dfuu6wr22kqwf7ez5 Ny Tid (1899–1947) 0 432121 3668718 3666550 2026-08-28T12:27:09Z Ranveig 39 Fmt. 3668718 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Nordkapp''' var ei avis som kom ut frå 1899 til 1947.<ref>{{Cite journal|last=Bjørgum|first=Jorunn|date=2026-06-02|title=Ny Tid – avis 1899-1947|url=https://snl.no/Ny_Tid_-_avis_1899-1947|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer|Ny Tid (Trondheim)}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1899]] [[Kategori:Nedleggingar i 1947]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] fx7l8jmpgbc2wuui2axsybzl9x18u6y Ny Tid (1954–1967) 0 432124 3668719 3666553 2026-08-28T12:28:39Z Ranveig 39 Tok ut ref. for anna avis med same namn. 3668719 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Ny Tid''' var ei avis som kom ut frå 1954 til 1967. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{manglar kjelder|dato=august 2026}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1954]] [[Kategori:Nedleggingar i 1967]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] b5qnqikjknz32gq2v2kbs8k1xguzmmp Den Nye Social-Demokraten 0 432125 3668721 3666646 2026-08-28T12:35:57Z Ranveig 39 Flikk 3668721 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Den nye social-demokraten''' var ei norsk avis som kom ut frå 1920 til 1927.{{tr}} Ho var organ for Arbeidarpartiet.<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1923-07-03 | tittel = Den nye social-demokraten | stad = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennyesocialdemokraten_null_null_19230703_4_95_1 | side =1 }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1920]] [[Kategori:Nedleggingar i 1927]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] gxklpmmi5y011g008ko8r8p5yn1pccj Østfold Arbeiderblad (1921-1929) 0 432137 3668740 3666571 2026-08-28T13:03:05Z Ranveig 39 Ref-flikk 3668740 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Østfold Arbeiderblad''' var ei norsk avis som kom ut frå 1921 til 1929.<ref>{{ Kjelde avis | dato= 1924-01-02 | tittel = Østfold Arbeiderblad (Sarpsborg: 1921-1929) | stad = Sarpsborg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_oestfoldarbeiderbladnittentjueen_null_null_19240102_1_1_1 | side = }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1921]] [[Kategori:Nedleggingar i 1929]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] 7qbzot4im2s8a837pgi0l1fi83hei8e Vaalebro Avis 0 432142 3668741 3666576 2026-08-28T13:04:15Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Vaalebro avis]] til [[Vaalebro Avis]]: Rett. 3666576 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Vaalebro avis''' var ei avis som kom ut frå 1897 til 1900.<ref>{{ Kjelde avis | utgjeve år = 18970526 | tittel = Vaalebro Avis 1897.05.26 | stad = Norge;Innlandet;;Ringebu;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vaalebroavis_null_null_18970526_1_3_1 | side = }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1897]] [[Kategori:Nedleggingar i 1900]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] 9oe4nbgm9gbxvgh3ysb7cp5ac16evu0 3668743 3668741 2026-08-28T13:04:55Z Ranveig 39 Fmt. 3668743 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Vaalebro Avis''' var ei norsk avis som kom ut frå 1897 til 1900.<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1897-05-26 | tittel = Vaalebro Avis | stad = Ringebu | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vaalebroavis_null_null_18970526_1_3_1 | side = }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1897]] [[Kategori:Nedleggingar i 1900]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] 8p018bo49btfzzx82oupzm54mhxufx9 Breviks Avis 0 432200 3668728 3666685 2026-08-28T12:48:52Z Ranveig 39 3668728 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Breviks Avis''' var ei norsk avis som kom ut frå 1878<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1878-04-10 | tittel = Breviks Avis | stad = Porsgrunn | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_breviksavis_null_null_18780410_2_2_1 | side = 1}}</ref> til 1881.{{tr}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1878]] [[Kategori:Nedleggingar i 1881]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] 3k5l7oridfd1ygpw7fahmrmfs1vvdov Østlandsk tidende 0 432437 3668729 3667143 2026-08-28T12:49:22Z Ranveig 39 Manglar kjelder 3668729 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Østlandsk tidende''' var ei avis som kom ut frå 1878 til 1881. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{manglar kjelder|dato=august 2026}} {{spire|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1878]] [[Kategori:Nedleggingar i 1881]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] 42nd8wjtgfviwodfz94c8ffejvlg6pc Olešná i Žilina 0 432469 3668769 3667194 2026-08-28T15:32:39Z TU-nor 12071 TU-nor flytte sida [[Olešná]] til [[Olešná i Žilina]]: Fleirtyding 3667194 wikitext text/x-wiki {{geoboks|landsby |bilete = Muřínkový vrch (kaple). Moravskoslezské Beskydy.JPG |bilettekst= Fjellkapell ved Olešná |flagg = Olesna-cadca-flag.svg |symbol = |regiontype = Kraj |region = [[Žilina kraj|Žilina]] |fylketype = Okres |fylke = [[Čadca okres|Čadca]] |grunnlagdtype = Først nemnd i |grunnlagd = 1619 | folketal = 1929 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> |høgd = 469 |postnummer = 235 2 |retningsnummer = +421-41 |bilnummer = CA }} '''Olešná'''{{mrk|[[ungarsk]] ''Berekfalu''}} er ein landsby og ein kommune nord i [[Slovakia]] i regionen [[Žilina kraj]] og distriktet [[Čadca okres]]. == Innbyggjarar == Folketalet ved dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | Olešná || 2 077 || 1 955 || 1 929 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Olešná, Čadca District|Olešná, Čadca District]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} 18. august 2026.'' {{refslutt}} <references> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> {{fotnoteliste}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Čadca okres|Olesna]] jcv0ds4gcvsn2t00csodhkt6laomzqc Žilina okres 0 432737 3668839 3667778 2026-08-29T08:18:05Z Ranveig 39 Fmt. 3668839 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Žilina okres | andre namn = okres Žilina | bilete = Hrad Lietava - střední palác.jpg | bilettekst = Ruinar av Žilina-borga | kart = Okres zilina.png | karttekst = Distriktet Žilina okres innanfor regionen Žilina kraj | land = Slovakia | regiontype = Kraj | region = Žilina kraj | hovudstad = [[Žilina]] | areal = 815,08<ref name="Areal"/> | folketal = 161377 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal"/> }} '''Žilina okres'''{{mrk|[[slovakisk]] ''okres Žilina''}} er eit av elleve administrative [[Distrikt i Slovakia|distrikt]] i [[Regionar i Slovakia|regionen]] [[Žilina kraj]] i [[Slovakia]].<ref name ="Distrikt"/><ref name ="Regionar"/> Distriktet ligg vest i regionen og grenser i vest mot [[Trenčín kraj]]. Hovudsete er byen [[Žilina]]. == Kommunar == Distriktet omfattar 53 [[Kommunar i Slovakia|kommunar]]. Bykommunar er utheva.<ref name ="Bykommunar"/> {{Columns-list|colwidth=20em| *[[Belá i Žilina|Belá]] *[[Bitarová]] *[[Brezany]] *[[Čičmany]] *[[Divina]] *[[Divinka]] *[[Dlhé Pole]] *[[Dolná Tižina]] *[[Dolný Hričov]] *[[Ďurčiná]] *[[Fačkov]] *[[Gbeľany]] *[[Hôrky]] *[[Horný Hričov]] *[[Hričovské Podhradie]] *[[Jasenové]] *[[Kamenná Poruba i Žilina|Kamenná Poruba]] *[[Kľače]] *[[Konská i Žilina|Konská]] *[[Kotrčiná Lúčka]] *[[Krasňany]] *[[Kunerad]] *[[Lietava i Žilina|Lietava]] *[[Lietavská Lúčka]] *[[Lietavská Svinná-Babkov]] *[[Lutiše]] *[[Lysica i Žilina|Lysica]] *[[Malá Čierna]] *[[Mojš]] *[[Nededza]] *[[Nezbudská Lúčka]] *[[Ovčiarsko]] *[[Paština Závada]] *[[Podhorie i Žilina|Podhorie]] *[[Porúbka i Žilina|Porúbka]] *'''[[Rajec]]''' *[[Rajecká Lesná]] *'''[[Rajecké Teplice]]''' *[[Rosina i Žilina|Rosina]] *[[Stráňavy]] *[[Stránske]] *[[Stráža]] *[[Strečno]] *[[Šuja]] *[[Svederník]] *[[Teplička nad Váhom]] *[[Terchová]] *[[Turie]] *[[Varín]] *[[Veľká Čierna]] *[[Višňové i Žilina|Višňové]] *[[Zbyňovv]] *'''[[Žilina]]''' }} Dei største kommunane i dei siste folketeljingane:<ref name ="Folketal"/> {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001 !! Folketal 2011 !! Folketal 2021 |- | style=text-align:left; | '''[[Žilina]]''' || 85 400 || 81 494 || 82 656 |- | style=text-align:left; | '''[[Rajec]]''' || 6 074 || 5 860 || 5 897 |- | style=text-align:left; | [[Teplička nad Váhom]] || 3 371 || 3 754 || 4 379 |- | style=text-align:left; | [[Terchová]] || 4 099 || 4 021 || 4 009 |- | style=text-align:left; | [[Varín]] || 3 387 || 3 661 || 3 896 |- | style=text-align:left; | [[Belá i Žilina|Belá]] || 3 303 || 3 342 || 3 338 |- | style=text-align:left; | [[Rosina i Žilina|Rosina]] || 2 794 || 2 973 || 3 329 |- | style=text-align:left; | [[Višňové i Žilina|Višňové]] || 2 477 || 2 620 || 3 004 |- | style=text-align:left; | '''[[Rajecké Teplice]]''' || 2 677 || 2 833 || 2 841 |- | style=text-align:left; | [[Strečno]] || 2 607 || 2 562 || 2 613 |- | style=text-align:left; | [[Divina]] || 2 528 || 2 408 || 2 441 |- | style=text-align:left; | [[Turie]] || 1 939 || 1 977 || 2 050 |- | style=text-align:left; | [[Dlhé Pole]] || 2 096 || 1 961 || 1 938 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stráňavy}} || 1 838 || 1 803 || 1 916 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lietavská Lúčka}} || 1 801 || 1 735 || 1 878 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenná Poruba i Žilina|Kamenná Poruba}} || 1 780 || 1 823 || 1 856 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lietavská Svinná-Babkov}} || 1 534 || 1 633 || 1 702 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolný Hričov}} || 1 454 || 1 516 || 1 651 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Konská i Žilina|Konská}} || 1 300 || 1 458 || 1 650 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krasňany}} || 1 202 || 1 430 || 1 614 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Svederník}} || 955 || 1 010 || 1 614 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lietava i Žilina|Lietava}} || 1 418 || 1 410 || 1 601 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dolná Tižina}} || 1 194 || 1 290 || 1 456 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Gbeľany}} || 1 233 || 1 210 || 1 449 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Mojš}} || 474 || 662 || 1 311 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Rajecká Lesná}} || 1 294 || 1 214 || 1 234 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Ďurčiná}} || 1 046 || 1 068 || 1 096 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nededza}} || 905 || 978 || 1 070 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kunerad}} || 908 || 967 || 1 050 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Divinka}} || 827 || 991 || 1 022 |- ! Žilina okres !style=text-align:right; | 156 361 !style=text-align:right; | 154 205 !style=text-align:right; | 161 377 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name ="Regionar">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Regions of Slovakia |vitja=2026-08-06 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Distrikt">{{Kjelde www |url=http://statoids.com/usk.html |tittel=Districts of Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=statoids.com}} </ref> <ref name ="Bykommunar">{{Kjelde www |url=https://www.guidetoslovakia.com/slovakia/regional-division-in-slovakia/list-of-cities-in-slovakia/ |tittel=Guide To Slovakia: List of cities in Slovakia |vitja=2026-08-07 |verk=Guide To Slovakia}} </ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://datacube.statistics.sk/#!/view/en/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_en |tittel=Population Density - SR-Area-Reg-District, U-R [om7015rr] |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> <ref name ="Folketal">{{Kjelde www |url=https://statdata.statistics.sk/public/ui/dc/domov/data-view/753eba74-7637-40f7-ac89-b7717973f2f0 |tittel=STATdata: Population: Population, Housing, and Dwelling Census |vitja=2026-08-07 |verk=Štatistický úrad Slovenskej republiky}} </ref> </references> ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Slovakia|Zilina]] [[Kategori:Žilina kraj|Zilina]] dil38i6wedwsxouogahmxmudpb69708 Regionar i Tsjekkia 0 432816 3668837 3668501 2026-08-29T08:17:27Z Ranveig 39 3668837 wikitext text/x-wiki [[Fil:Czech historic and modern regions (kraje).svg|mini|portrett=1.5|Kart som viser regionar (''kraje'') i Tsjekkia. Fargene viser til dei tradisjonelle regionane<br/> • [[Böhmen]] (grønt)<br/> • [[Mähren]] (blått)<br/> • [[Schlesien]] (oransje)]] '''Regionar''' (tsjekkisk ''kraj'', fleirtal ''kraje'') er ei [[administrativ inndeling i Tsjekkia|administrativ inndeling]] av [[Tsjekkia]]. Landet er delt inn i 13 administrative regionar ([[tsjekkisk]] ''kraj'', fleirtal ''kraje'') i tillegg til hovudstaden [[Praha]].<ref name ="129/2000"/><ref name ="347/1997"/> Tidlegare var regionane delte inn i 76 administrative [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy''). Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> == Regionane == * ''[[Praha]]'' * [[Sentral-Böhmen]] (''Středočeský kraj''), senter [[Praha]]{{mrk|Administrasjonen ligg i Praha, men hovudstaden er ikkje ein del av regionen Sentral-Böhmen.}} * [[Sør-Böhmen]] (''Jihočeský kraj''), senter [[České Budějovice]] * [[Plzeň kraj|Plzeň]] (''Plzeňský kraj''), senter [[Plzeň]] * [[Karlovy Vary kraj|Karlovy Vary]] (''Karlovarský kraj''), senter [[Karlovy Vary]] * [[Ústí nad Labem kraj|Ústí nad Labem]] (''Ústecký kraj''), senter [[Ústí nad Labem]] * [[Liberec kraj|Liberec]] (''Liberecký kraj''), senter [[Liberec]] * [[Hradec Králové kraj|Hradec Králové]] (''Královéhradecký kraj''), senter [[Hradec Králové]] * [[Pardubice kraj|Pardubice]] (''Pardubický kraj''), senter [[Pardubice]] * [[Vysočina kraj|Vysočina]] (''Kraj Vysočina''), senter [[Jihlava]] * [[Sør-Mähren]] (''Jihomoravský kraj''), senter [[Brno]] * [[Olomouc kraj|Olomouc]] (''Olomoucký kraj''), senter [[Olomouc]] * [[Zlín kraj|Zlín]] (''Zlínský kraj''), senter [[Zlín]] * [[Mähren-Schlesien]] (''Moravskoslezský kraj''), senter [[Ostrava]] ==Merknader== {{merknadar}} == Referansar == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="347/1997">{{cite web |title=Ustavní zákon č. 347/1997 Sb.: Ústavní zákon o vytvoření vyšších územních samosprávných celků a o změně ústavního zákona České národní rady č. 1/1993 Sb., Ústava České republiky («Grunnlovsvedtak av 31.12.1997 om etablering av høgare territorielle einingar og endringar av grunnlova av 1993») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/1997-347 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-26 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Administrative inndelingar i Tsjekkia]] [[Kategori:Regionar i Tsjekkia| ]] [[Kategori:Øvste forvaltingseining etter land|Tsjekkia]] cuarbsd2721ndcfnaqgq42xlqv43evu Distrikt i Tsjekkia 0 432863 3668838 3668592 2026-08-29T08:17:40Z Ranveig 39 3668838 wikitext text/x-wiki [[Fil:Okresy ČR 2007.PNG|mini|portrett=1.5|Kart som viser distrikt (''okresy'') i Tsjekkia.]] '''Distrikt''' (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') er ei tidlegare [[administrativ inndeling i Tsjekkia|administrativ inndeling]] av [[Tsjekkia]].<ref name="320/2002"/> Landet er delt inn i 13 administrative [[Regionar i Tsjekkia|regionar]] (tsjekkisk ''kraj'', fleirtal ''kraje'') i tillegg til hovudstaden [[Praha]].<ref name ="129/2000"/> Tidlegare var regionane delte inn i 76 administrative distrikt (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy''). Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> ==Distrikta fordelt på regionane== ===[[Praha]]=== Hovudstaden Praha oppfyller fullt ut funksjonane til eit distrikt, sjølv om han ikkje er eller har vore eit distrikt og heller ikkje er delt inn i distrikt.<ref name ="147/2000"/> ===[[Sentral-Böhmen]] === * [[Benešov okres|Benešov]] * [[Beroun okres|Beroun]] * [[Kladno okres|Kladno]] * [[Kolín okres|Kolín]] * [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] * [[Mělník okres|Mělník]] * [[Mladá Boleslav okres|Mladá Boleslav]] * [[Nymburk okres|Nymburk]] * [[Praha-východ okres|Praha-východ]] * [[Praha-západ okres|Praha-západ]] * [[Příbram okres|Příbram]] * [[Rakovník okres|Rakovník]] ===[[Sør-Böhmen]] === * [[České Budějovice okres|České Budějovice]] * [[Český Krumlov okres|Český Krumlov]] * [[Jindřichův Hradec okres|Jindřichův Hradec]] * [[Písek okres|Písek]] * [[Prachatice okres|Prachatice]] * [[Strakonice okres|Strakonice]] * [[Tábor okres|Tábor]] ===[[Plzeň kraj|Plzeň]]=== * [[Domažlice okres|Domažlice]] * [[Klatovy okres|Klatovy]] * [[Plzeň-jih okres|Plzeň-jih]] * [[Plzeň-město okres|Plzeň-město]] * [[Plzeň-sever okres|Plzeň-sever]] * [[Rokycany okres|Rokycany]] * [[Tachov okres|Tachov]] ===[[Karlovy Vary kraj|Karlovy Vary]]=== * [[Cheb okres|Cheb]] * [[Karlovy Vary okres|Karlovy Vary]] * [[Sokolov okres|Sokolov]] ===[[Ústí nad Labem kraj|Ústí nad Labem]]=== * [[Chomutov okres|Chomutov]] * [[Děčín okres|Děčín]] * [[Litoměřice okres|Litoměřice]] * [[Louny okres|Louny]] * [[Most okres|Most]] * [[Teplice okres|Teplice]] * [[Ústí nad Labem okres|Ústí nad Labem]] ===[[Liberec kraj|Liberec]]=== * [[Česká Lípa okres|Česká Lípa]] * [[Jablonec nad Nisou okres|Jablonec nad Nisou]] * [[Liberec okres|Liberec]] * [[Semily okres|Semily]] ===[[Hradec Králové kraj|Hradec Králové]]=== * [[Hradec Králové okres|Hradec Králové]] * [[Jičín okres|Jičín]] * [[Náchod okres|Náchod]] * [[Rychnov nad Kněžnou okres|Rychnov nad Kněžnou]] * [[Trutnov okres|Trutnov]] ===[[Pardubice kraj|Pardubice]]=== * [[Chrudim okres|Chrudim]] * [[Pardubice okres|Pardubice]] * [[Svitavy okres|Svitavy]] * [[Ústí nad Orlicí okres|Ústí nad Orlicí]] ===[[Vysočina kraj|Vysočina]]=== * [[Havlíčkův Brod okres|Havlíčkův Brod]] * [[Jihlava okres|Jihlava]] * [[Pelhřimov okres|Pelhřimov]] * [[Třebíč okres|Třebíč]] * [[Žďár nad Sázavou okres|Žďár nad Sázavou]] ===[[Sør-Mähren]]=== * [[Blansko okres|Blansko]] * [[Břeclav okres|Břeclav]] * [[Brno-město okres|Brno-město]] * [[Brno-venkov okres|Brno-venkov]] * [[Hodonín okres|Hodonín]] * [[Vyškov okres|Vyškov]] * [[Znojmo okres|Znojmo]] ===[[Olomouc kraj|Olomouc]]=== * [[Jeseník okres|Jeseník]] * [[Olomouc okres|Olomouc]] * [[Prostějov okres|Prostějov]] * [[Přerov okres|Přerov]] * [[Šumperk okres|Šumperk]] ===[[Zlín kraj|Zlín]]=== * [[Kroměříž okres|Kroměříž]] * [[Uherské Hradiště okres|Uherské Hradiště]] * [[Vsetín okres|Vsetín]] * [[Zlín okres|Zlín]] ===[[Mähren-Schlesien]]=== * [[Bruntál okres|Bruntál]] * [[Frýdek-Místek okres|Frýdek-Místek]] * [[Karviná okres|Karviná]] * [[Nový Jičín okres|Nový Jičín]] * [[Opava okres|Opava]] * [[Ostrava-město okres|Ostrava-město]] == Referansar == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="147/2000">{{cite web |title=Zákon č. 147/2000 Sb.: Zákon o okresních úřadech) («Lov av 12.11.2000 om distriktsstyresmakter») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-147 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-26 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Administrative inndelingar i Tsjekkia]] [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia| ]] [[Kategori:Nest øvste forvaltingseining etter land|Tsjekkia]] bwtyghtvdbop32sii5ub3justsbbocz Sentral-Böhmen 0 432877 3668835 3668630 2026-08-29T08:16:43Z Ranveig 39 3668835 wikitext text/x-wiki {{geoboks|region | andre namn = Středočeský kraj | bilete = Cityscape of Kutná Hora - Saint James church.jpg | bilettekst = Frå sentrum av [[Kutná Hora]] | kart = Stredoceský kraj in Czech Republic.svg | karttekst = Sentral-Böhmen innanfor Tsjekkia | flagg = Flag of Central Bohemian Region.svg | symbol = Central Bohemian Region CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = | region = | hovudstad = [[Praha]]{{mrk|Administrasjonen ligg i Praha, men hovudstaden er ikkje ein del av regionen Sentral-Böhmen.}} | areal = 10928,55<ref name="Areal"/> | folketal = 1415463 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Sentral-Böhmen'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''Středočeský kraj''}} er ein av 13 administrative [[Regionar i Tsjekkia|regionar]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Han ligg i den vestlege delen av landet og omsluttar heilt den tsjekkiske hovudstaden [[Praha]]. Administrasjonen ligg i Praha sjølv om hovudstaden ikkje er ein del av regionen.<ref name="347/1997"/> == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:Central_Bohemia_districts.png|mini|250px|Kart som viser distrikta i regionen Sentral-Böhmen]][[Fil:ORP-Středočeský kraj.PNG|mini|250 px|Kart som viser administrative område til kommunar med utvida fullmakter]]}} Tidlegare var regionen delte inn i 12 administrative [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy''). Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til 26 [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Her er eit oversyn over distrikta og dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter: {| class="wikitable" ! Region (''kraj'') !! Distrikt (''okres'') !! Kommune med utvida fullmakter (''SO ORP'') |- | rowspan=26 | Sentral-Böhmen || rowspan=3 | [[Benešov okres|Benešov]] || [[Benešov|Benešov SO]] |- | [[Vlašim|Vlašim SO]] |- | [[Votice|Votice SO]] |- | rowspan=2 | [[Beroun okres|Beroun]] || [[Beroun|Beroun SO]] |- | [[Hořovice|Hořovice SO]] |- | rowspan=2 | [[Kladno okres|Kladno]] || [[Kladno|Kladno SO]] |- | [[Slaný|Slaný SO]] |- | rowspan=2 | [[Kolín okres|Kolín]] || [[Kolín]] |- | [[Český Brod|Český Brod SO]] |- | rowspan=2 | [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] || [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] |- | [[Čáslav|Čáslav SO]] |- | rowspan=3 | [[Mělník okres|Mělník]] || [[Mělník|Mělník SO]] |- | [[Kralupy nad Vltavou|Kralupy nad Vltavou SO]] |- | [[Neratovice|Neratovice SO]] |- | rowspan=2 | [[Mladá Boleslav okres|Mladá Boleslav]] || [[Mladá Boleslav|Mladá Boleslav SO]] |- | [[Mnichovo Hradiště|Mnichovo Hradiště SO]] |- | rowspan=3 | [[Nymburk okres|Nymburk]] || [[Nymburk|Nymburk SO]] |- | [[Lysá nad Labem|Lysá nad Labem SO]] |- | [[Poděbrady|Poděbrady SO]] |- | rowspan=2 | [[Praha-východ okres|Praha-východ]] || [[Brandýs nad Labem-Stará Boleslav|Brandýs nad Labem-Stará Boleslav SO]] |- | [[Říčany|Říčany SO]] |- | [[Praha-západ okres|Praha-západ]] || [[Černošice|Černošice SO]] |- | rowspan=3 | [[Příbram okres|Příbram]] || [[Příbram|Příbram SO]] |- | [[Dobříš|Dobříš SO]] |- | [[Sedlčany|Sedlčany SO]] |- | [[Rakovník okres|Rakovník]] || [[Rakovník|Rakovník SO]] |- |} ==Folketal i distrikta== Folketalet i distrikta i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Benešov okres]] || 90 625 || 95 459 || 100 347 |- | style=text-align:left; | [[Beroun okres]] || 75 687 || 86 162 || 98 073 |- | style=text-align:left; | [[Kladno okres]] || 151 360 || 158 799 || 166 771 |- | style=text-align:left; | [[Kolín okres]] || 89 379 || 96 001 || 104 227 |- | style=text-align:left; | [[Kutná Hora okres]] || 73 628 || 73 404 || 74 918 |- | style=text-align:left; | [[Mělník okres]] || 94 635 || 104 659 || 110 243 |- | style=text-align:left; | [[Mladá Boleslav okres]] || 113 241 || 123 659 || 128 901 |- | style=text-align:left; | [[Nymburk okres]] || 82 804 || 94 884 || 102 727 |- | style=text-align:left; | [[Praha-východ okres]] || 105 541 || 157 146 || 197 477 |- | style=text-align:left; | [[Praha-západ okres]] || 82 404 || 131 231 || 161 593 |- | style=text-align:left; | [[Příbram okres]] || 110 650 || 112 795 || 115 001 |- | style=text-align:left; | [[Rakovník okres]] || 52 487 || 54 993 || 55 185 |- ! Sentral-Böhmen !style=text-align:right; | 1 122 441 !style=text-align:right; | 1 289 192 !style=text-align:right; | 1 415 463 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="347/1997">{{cite web |title=Ustavní zákon č. 347/1997 Sb.: Ústavní zákon o vytvoření vyšších územních samosprávných celků a o změně ústavního zákona České národní rady č. 1/1993 Sb., Ústava České republiky («Grunnlovsvedtak av 31.12.1997 om etablering av høgare territorielle einingar og endringar av grunnlova av 1993») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/1997-347 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-26 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Regionar i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen| ]] pmm5y8tgw0csggmucv4hlgtxn3kxf2r Benešov okres 0 432879 3668833 3668715 2026-08-29T08:14:40Z Ranveig 39 3668833 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Benešov okres | andre namn = okres Benešov | bilete = Vlašim - pohled z věže zámku.jpg | bilettekst = Byen [[Vlašim]] med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Benesov.PNG | karttekst = Benešov okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Benešov]] | areal = 1474,91<ref name="Areal"/> | folketal = 100347 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Benešov okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Benešov''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg i den sørlege delen av regionen og grenser i sør mot [[Sør-Böhmen]] og i søaust mot [[Vysočina]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Benešov okres: * [[Benešov|Benešov SO]] * [[Vlašim|Vlašim SO]] * [[Votice|Votice SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Benešov|Benešov SO]] || 52 647 || 57 655 || 62 325 |- | style=text-align:left; | [[Vlašim|Vlašim SO]] || 26 008 || 25 482 || 25 563 |- | style=text-align:left; | [[Votice|Votice SO]] || 11 970 || 12 322 || 12 459 |- ! Benešov okres !style=text-align:right; | 90 625 !style=text-align:right; | 95 459 !style=text-align:right; | 100 347 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Benešov]] || 15 232 |- | style=text-align:left; | [[Vlašim]] || 11 284 |- | style=text-align:left; | [[Votice]] || 3 594 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Sázavou]] || 2 920 |- | style=text-align:left; | [[Sázava i Benešov|Sázava]] || 2 716 |- | style=text-align:left; | [[Bystřice]] || 2 223 |- | style=text-align:left; | [[Pyšely]] || 1 623 |- | style=text-align:left; | [[Neveklov]] || 1 413 |- | style=text-align:left; | [[Trhový Štěpánov]] || 1 344 |- | style=text-align:left; | [[Miličín]] || 613 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Benesov]] 53nyk906mc6ca78kn0cmto3vgyvl8b2 Benešov 0 432881 3668802 3668706 2026-08-29T02:50:48Z TU-nor 12071 /* Folketal */ 3668802 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Benešov náměstí3.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Benešov | kart = ORP Benešov.PNG | karttekst = Det administrative området til Benešov innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Flag of Benesov.svg | symbol = Benesov CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Benešov okres|Benešov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 690,11<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 62325 | folketal1type = kommune | folketal1 = 16369 | folketal_by = 15232 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Benešov'''{{mrk|[[tysk]] ''Beneschau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Benešov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Benešov er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Benešov omfattar 51 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 6 byar (tsjekkisk ''město'') og 4 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''Benešov''' * [[Bukovany]] * '''[[Bystřice]]''' * [[Čakov]] * [[Čerčany]] * ''[[Český Šternberk]]'' * [[Čtyřkoly]] * ''[[Divišov]]'' * [[Drahňovice]] * [[Hvězdonice]] * [[Chářovice]] * [[Chleby]] * [[Chlístov]] * [[Chocerady]] * [[Choratice]] * [[Chotýšany]] * [[Chrášťany]] * [[Kozmice]] * [[Krhanice]] * [[Krňany]] * [[Křečovice]] * [[Lešany]] * [[Litichovice]] * [[Lštění]] * ''[[Maršovice]]'' * [[Mrač]] * [[Nespeky]] * ''[[Netvořice]]'' * '''[[Neveklov]]''' * [[Ostředek]] * [[Petroupim]] * [[Popovice]] * [[Poříčí nad Sázavou]] * [[Postupice]] * [[Přestavlky u Čerčan]] * '''[[Pyšely]]''' * [[Rabyně]] * [[Řehenice]] * '''[[Sázava i Benešov|Sázava]]''' * [[Soběhrdy]] * [[Stranný]] * [[Struhařov]] * [[Teplýšovice]] * [[Tisem]] * [[Třebešice]] * '''[[Týnec nad Sázavou]]''' * [[Václavice]] * [[Vodslivy]] * [[Vranov]] * [[Vysoký Újezd]] * [[Xaverov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Benešov SO || 52 647 || 57 655 || 62 325 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Benešov''' || 16 369 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Sázavou]] || 5 737 |- | style=text-align:left; | [[Bystřice]] || 4 528 |- | style=text-align:left; | [[Sázava i Benešov|Sázava]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Čerčany]] || 2 994 |- | style=text-align:left; | [[Neveklov]] || 2 703 |- | style=text-align:left; | [[Pyšely]] || 2 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Divišov}} || 1 725 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčí nad Sázavou}} || 1 494 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Postupice}} || 1 461 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chocerady}} || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Netvořice}} || 1 172 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krhanice}} || 1 031 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Benešov''' || 15 232 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Sázavou]] || 2 920 |- | style=text-align:left; | [[Sázava i Benešov|Sázava]] || 2 716 |- | style=text-align:left; | [[Čerčany]] || 2 483 |- | style=text-align:left; | [[Bystřice]] || 2 223 |- | style=text-align:left; | [[Pyšely]] || 1 623 |- | style=text-align:left; | [[Neveklov]] || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčí nad Sázavou}} || 1 384 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Divišov}} || 1 312 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Benesov]] [[Kategori:Kommunar i Benešov okres|Benesov]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Benesov]] 9m0i9ybbj7wvz11k7xu1010psxy2tns Beroun okres 0 432902 3668720 2026-08-28T12:34:12Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|distrikt | namn = Beroun okres | andre namn = okres Beroun | bilete = Overhead view of Beroun, Czech Republic, 2010.jpg | bilettekst = Byen [[Beroun]] med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Beroun.PNG | karttekst = Beroun okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Beroun]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/…» 3668720 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Beroun okres | andre namn = okres Beroun | bilete = Overhead view of Beroun, Czech Republic, 2010.jpg | bilettekst = Byen [[Beroun]] med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Beroun.PNG | karttekst = Beroun okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Beroun]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/> | folketal = 98073 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Beroun''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg vest i regionen og grenser i vest mot [[Plzeň kraj]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Benešov okres: * [[Beroun|Beroun SO]] * [[Hořovice|Hořovice SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun|Beroun SO]] || 49 145 || 57 228 || 67 908 |- | style=text-align:left; | [[Hořovice|Hořovice SO]] || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- ! Beroun okres !style=text-align:right; | 75 687 !style=text-align:right; | 86 162 !style=text-align:right; | 98 073 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Beroun]] mh5cl4jrspe1un7jem0iwikie67eq8g 3668773 3668720 2026-08-28T16:02:48Z TU-nor 12071 3668773 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Beroun okres | andre namn = okres Beroun | bilete = Overhead view of Beroun, Czech Republic, 2010.jpg | bilettekst = Byen [[Beroun]] med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Beroun.PNG | karttekst = Beroun okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Beroun]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/> | folketal = 98073 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Beroun''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg vest i regionen og grenser i vest mot [[Plzeň kraj]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Benešov okres: * [[Beroun|Beroun SO]] * [[Hořovice|Hořovice SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun|Beroun SO]] || 49 145 || 57 228 || 67 908 |- | style=text-align:left; | [[Hořovice|Hořovice SO]] || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- ! Beroun okres !style=text-align:right; | 75 687 !style=text-align:right; | 86 162 !style=text-align:right; | 98 073 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun]] || 20 551 |- | style=text-align:left; | [[Hořovice]] || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 4 354 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Beroun]] baego3ip2rullwt7cv9hyh4i1en8rao 3668832 3668773 2026-08-29T08:14:23Z Ranveig 39 3668832 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Beroun okres | andre namn = okres Beroun | bilete = Overhead view of Beroun, Czech Republic, 2010.jpg | bilettekst = Byen [[Beroun]] med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Beroun.PNG | karttekst = Beroun okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Beroun]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/> | folketal = 98073 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Beroun''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg vest i regionen og grenser i vest mot [[Plzeň kraj]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Benešov okres: * [[Beroun|Beroun SO]] * [[Hořovice|Hořovice SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun|Beroun SO]] || 49 145 || 57 228 || 67 908 |- | style=text-align:left; | [[Hořovice|Hořovice SO]] || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- ! Beroun okres !style=text-align:right; | 75 687 !style=text-align:right; | 86 162 !style=text-align:right; | 98 073 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun]] || 20 551 |- | style=text-align:left; | [[Hořovice]] || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 4 354 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Beroun]] g9bpe07929nmbot92xn8bp4a4pzg1s1 Kategori:Høgre-aviser 14 432903 3668724 2026-08-28T12:40:43Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Norske partiaviser]] [[Kategori:Høgre]]» 3668724 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Norske partiaviser]] [[Kategori:Høgre]] f9b5tcd89s81ozdv1ek09fsc0hakef7 Indherred (avis) 0 432904 3668732 2026-08-28T12:51:44Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Indherred (avis)]] til [[Avisa Indherred]] 3668732 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Avisa Indherred]] mjtc7m8fkt4modpjycl385fgido3khv Nordkapp (avis) 0 432905 3668735 2026-08-28T12:53:41Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Nordkapp (avis)]] til [[Avisa Nordkapp]] 3668735 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Avisa Nordkapp]] lmcsxfl9ujooen87f3lwzppphzl9yzm Vaalebro avis 0 432906 3668742 2026-08-28T13:04:15Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Vaalebro avis]] til [[Vaalebro Avis]]: Rett. 3668742 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Vaalebro Avis]] pz64cp89kk2iocu4px7dfg2v7ry3t0e Beroun 0 432907 3668746 2026-08-28T14:04:01Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun náměstí s radnicí 5.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Beroun | kart = ORP Beroun.PNG | karttekst = Det administrative området til Beroun innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Vlajka města Beroun.svg | symbol = Beroun znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = Beroun…» 3668746 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun náměstí s radnicí 5.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Beroun | kart = ORP Beroun.PNG | karttekst = Det administrative området til Beroun innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Vlajka města Beroun.svg | symbol = Beroun znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres| Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 415,66<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 20551 | folketal_by =20551 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun'''{{mrk|[[tysk]] ''Beraun''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Beroun er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Beroun omfattar 49 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bavoryně]] * '''Beroun''' * [[Broumy]] * [[Bubovice]] * [[Bykoš]] * [[Chodouň]] * [[Chrustenice]] * [[Chyňava]] * [[Hlásná Třebaň]] * [[Hudlice]] * [[Hýskov]] * ''[[Karlštejn]]'' * [[Koněprusy]] * [[Korno]] * '''[[Králův Dvůr]]''' * [[Kublov]] * [[Libomyšl]] * ''[[Liteň]]'' * [[Loděnice]] * [[Lužce]] * [[Málkov]] * [[Měňany]] * [[Mezouň]] * [[Mořina]] * [[Mořinka]] * [[Nenačovice]] * [[Nesvačily]] * [[Nižbor]] * [[Nový Jáchymov]] * [[Otročiněves]] * [[Podbrdy]] * [[Skuhrov]] * [[Srbsko]] * [[Stašov]] * [[Suchomasty]] * [[Svatá]] * [[Svatý Jan pod Skalou]] * [[Svinaře]] * [[Tetín]] * [[Tmaň]] * [[Trubín]] * [[Trubská]] * [[Vinařice]] * [[Vráž]] * [[Všeradice]] * [[Vysoký Újezd]] * [[Zadní Třebaň]] * '''[[Zdice]]''' * [[Železná]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Beroun SO || 49 145 || 57 228 || 67 908 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Beroun''' || 20 551 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 10 004 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 4 115 |- | style=text-align:left; | [[Hýskov]] || 2 096 |- | style=text-align:left; | [[Nižbor]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Loděnice}} || 1 984 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chyňava}} || 1 922 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoký Újezd}} || 1 692 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlásná Třebaň}} || 1 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liteň}} || 1 247 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hudlice}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vráž}} || 1 235 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tmaň}} || 1 210 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrustenice}} || 1 074 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Beroun''' || 20 551 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 4 354 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Hýskov]] || 2 096 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Počaply}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Loděnice}} || 1 676 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Levín}} || 1 429 |- | style=text-align:left; | [[Nižbor]] || 1 368 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chyňava}} || 1 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoký Újezd}} || 1 253 |- |} ===Bydelar i Beroun=== Bydelane i Beroun: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun-Město]] || 15 398 |- | style=text-align:left; | [[Beroun-Závodí]] || 2 836 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Centrum}} || 921 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Zavadilka}} || 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Zdejcina}} || 324 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Jarov}} || 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Hostim}} || 122 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Beroun]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Beroun]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Beroun]] no89rt84birjr9rv86t6u5jxel3ei5j 3668789 3668746 2026-08-28T17:38:28Z TU-nor 12071 3668789 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun náměstí s radnicí 5.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Beroun | kart = Beroun BE CZ.png | karttekst = Beroun innanfor distriktet [[Beroun okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Beroun med utvida fullmakter | flagg = Vlajka města Beroun.svg | symbol = Beroun znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres| Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 415,66<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 20551 | folketal_by =20551 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun'''{{mrk|[[tysk]] ''Beraun''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Beroun.PNG|mini|250px|Det administrative området til Beroun innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Beroun er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Beroun omfattar 49 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bavoryně]] * '''Beroun''' * [[Broumy]] * [[Bubovice]] * [[Bykoš]] * [[Chodouň]] * [[Chrustenice]] * [[Chyňava]] * [[Hlásná Třebaň]] * [[Hudlice]] * [[Hýskov]] * ''[[Karlštejn]]'' * [[Koněprusy]] * [[Korno]] * '''[[Králův Dvůr]]''' * [[Kublov]] * [[Libomyšl]] * ''[[Liteň]]'' * [[Loděnice]] * [[Lužce]] * [[Málkov]] * [[Měňany]] * [[Mezouň]] * [[Mořina]] * [[Mořinka]] * [[Nenačovice]] * [[Nesvačily]] * [[Nižbor]] * [[Nový Jáchymov]] * [[Otročiněves]] * [[Podbrdy]] * [[Skuhrov]] * [[Srbsko]] * [[Stašov]] * [[Suchomasty]] * [[Svatá]] * [[Svatý Jan pod Skalou]] * [[Svinaře]] * [[Tetín]] * [[Tmaň]] * [[Trubín]] * [[Trubská]] * [[Vinařice]] * [[Vráž]] * [[Všeradice]] * [[Vysoký Újezd]] * [[Zadní Třebaň]] * '''[[Zdice]]''' * [[Železná]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Beroun SO || 49 145 || 57 228 || 67 908 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Beroun''' || 20 551 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 10 004 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 4 115 |- | style=text-align:left; | [[Hýskov]] || 2 096 |- | style=text-align:left; | [[Nižbor]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Loděnice}} || 1 984 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chyňava}} || 1 922 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoký Újezd}} || 1 692 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlásná Třebaň}} || 1 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liteň}} || 1 247 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hudlice}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vráž}} || 1 235 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tmaň}} || 1 210 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrustenice}} || 1 074 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Beroun''' || 20 551 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 4 354 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Hýskov]] || 2 096 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Počaply}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Loděnice}} || 1 676 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Levín}} || 1 429 |- | style=text-align:left; | [[Nižbor]] || 1 368 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chyňava}} || 1 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoký Újezd}} || 1 253 |- |} ===Bydelar i Beroun=== Bydelane i Beroun: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun-Město]] || 15 398 |- | style=text-align:left; | [[Beroun-Závodí]] || 2 836 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Centrum}} || 921 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Zavadilka}} || 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Zdejcina}} || 324 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Jarov}} || 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Hostim}} || 122 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Beroun]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Beroun]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Beroun]] 625kg647mnwwzz1kuicqeed3dy1ib1p Kategori:Kommunar i Beroun okres 14 432908 3668749 2026-08-28T14:14:44Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Kommunar i Sentral-Böhmen|Beroun]]» 3668749 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Kommunar i Sentral-Böhmen|Beroun]] d29st1bwi29134bwcleleoneryfjql8 Králův Dvůr 0 432909 3668750 2026-08-28T14:17:04Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Králův Dvůr, pohled na město.JPG | bilettekst = Utsyn over Králův Dvůr | kart = | karttekst = | flagg = Kd prapor.gif | symbol = Znak obce Králův Dvůr - OŘ.JPG | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida f…» 3668750 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Králův Dvůr, pohled na město.JPG | bilettekst = Utsyn over Králův Dvůr | kart = | karttekst = | flagg = Kd prapor.gif | symbol = Znak obce Králův Dvůr - OŘ.JPG | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 10004 | folketal_by = 4354 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Králův Dvůr'''{{mrk|[[tysk]] ''Königshof''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Králův Dvůr ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Kraluv Dvur]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kraluv Dvur]] gog0pcti05gztjmt1hqbcp6v7xg70zc 3668790 3668750 2026-08-28T17:40:41Z TU-nor 12071 3668790 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Králův Dvůr, pohled na město.JPG | bilettekst = Utsyn over Králův Dvůr | kart = Kraluv Dvur BE CZ.png | karttekst = Králův Dvůr innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Beroun]] | flagg = Kd prapor.gif | symbol = Znak obce Králův Dvůr - OŘ.JPG | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 10004 | folketal_by = 4354 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Králův Dvůr'''{{mrk|[[tysk]] ''Königshof''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Králův Dvůr ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Kraluv Dvur]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kraluv Dvur]] 9qgqwr8yhujzwa75n0q0rhck3l3x09o Zdice 0 432910 3668752 2026-08-28T14:25:41Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zdice, Husova, u odbočení Čsl. armády.jpg | bilettekst = Frå sentrum av Zdice | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Zdice.svg | symbol = CoA of Zdice.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmakter…» 3668752 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zdice, Husova, u odbočení Čsl. armády.jpg | bilettekst = Frå sentrum av Zdice | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Zdice.svg | symbol = CoA of Zdice.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 4125 | folketal_by = 3719 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Zdice'''{{mrk|[[tysk]] ''Königshof''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Zdice ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Zdice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Zdice]] 84y0g0cvc9ost0x02osld3nsx2u4cly 3668774 3668752 2026-08-28T16:05:41Z TU-nor 12071 3668774 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zdice, Husova, u odbočení Čsl. armády.jpg | bilettekst = Frå sentrum av Zdice | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Zdice.svg | symbol = CoA of Zdice.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 4125 | folketal_by = 3719 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Zdice''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Zdice ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Zdice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Zdice]] 4pfdjqipvnf7wkl2aihbrjplmj76q6e 3668791 3668774 2026-08-28T17:42:44Z TU-nor 12071 3668791 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zdice, Husova, u odbočení Čsl. armády.jpg | bilettekst = Frå sentrum av Zdice | kart = Zdice BE CZ.png | karttekst = Zdice innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Beroun]] | flagg = Flag of Zdice.svg | symbol = CoA of Zdice.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 4125 | folketal_by = 3719 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Zdice''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Zdice ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Zdice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Zdice]] rm8yrsbiqb0u1s4el26bpqw7xsghjt2 Hýskov 0 432911 3668755 2026-08-28T14:32:22Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun, Zdejcina, pohled na Hýskov.jpg | bilettekst = Utsyn over Hýskov frå sør | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka obce Hýskov.gif | symbol = Hyskov CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fu…» 3668755 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun, Zdejcina, pohled na Hýskov.jpg | bilettekst = Utsyn over Hýskov frå sør | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka obce Hýskov.gif | symbol = Hyskov CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2096 | folketal_by = 2096 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hýskov''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hýskov ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Hyskov]] 90zkd87ajopiuqxxq6d3pjbiszohddj 3668758 3668755 2026-08-28T14:38:58Z TU-nor 12071 3668758 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun, Zdejcina, pohled na Hýskov.jpg | bilettekst = Utsyn over Hýskov frå sør | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka obce Hýskov.gif | symbol = Hyskov CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2096 | folketal_by = 2096 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hýskov''' er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hýskov ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Hyskov]] 2z9mz9nf4483xdnuxvmg5bifruw2mwh 3668792 3668758 2026-08-28T17:44:27Z TU-nor 12071 3668792 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun, Zdejcina, pohled na Hýskov.jpg | bilettekst = Utsyn over Hýskov frå sør | kart = Hyskov BE CZ.png | karttekst = Hýskov innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Beroun]] | flagg = Vlajka obce Hýskov.gif | symbol = Hyskov CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2096 | folketal_by = 2096 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hýskov''' er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hýskov ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Hyskov]] emxoe87x2e1bm7nw4ty0auzcr31g3td Nižbor 0 432912 3668757 2026-08-28T14:37:57Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Nižbor, pohled na obec od zámku.JPG | bilettekst = Deb bordlege delen av Nižbor | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Nižbor.svg | symbol = Nižbor znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmakt…» 3668757 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Nižbor, pohled na obec od zámku.JPG | bilettekst = Deb bordlege delen av Nižbor | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Nižbor.svg | symbol = Nižbor znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2090 | folketal_by = 1368 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Nižbor''' er ein landsby og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Nižbor ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Nizbor]] puoh8hvahhnsb4x7mwwjx6i6yfk2blt 3668760 3668757 2026-08-28T14:41:18Z TU-nor 12071 3668760 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Nižbor, pohled na obec od zámku.JPG | bilettekst = Deb nordlege delen av Nižbor | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Nižbor.svg | symbol = Nižbor znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2090 | folketal_by = 1368 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Nižbor''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Nižbor ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Nizbor]] forbhhfis231whiq51b6wzyjrzu5ikm 3668761 3668760 2026-08-28T14:48:15Z HerVal7752 105842 Deb -> den 3668761 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Nižbor, pohled na obec od zámku.JPG | bilettekst = Den nordlege delen av Nižbor | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Nižbor.svg | symbol = Nižbor znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2090 | folketal_by = 1368 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Nižbor''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Nižbor ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Nizbor]] j527btjwutmtfyfjoo6tnzbpy7xx1lu 3668793 3668761 2026-08-28T17:46:15Z TU-nor 12071 3668793 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Nižbor, pohled na obec od zámku.JPG | bilettekst = Den nordlege delen av Nižbor | kart = Nizbor BE CZ.png | karttekst = Nižbor innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Beroun]] | flagg = Flag of Nižbor.svg | symbol = Nižbor znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2090 | folketal_by = 1368 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Nižbor''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Nižbor ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Nizbor]] hlgq7esknmk768h4be5kfz1h9j3fkjr 3668861 3668793 2026-08-29T11:30:01Z TU-nor 12071 3668861 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Nižbor, pohled na obec od zámku.JPG | bilettekst = Den nordlege delen av Nižbor | kart = Nizbor BE CZ.png | karttekst = Nižbor innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Beroun]] | flagg = Flag of Nižbor.svg | symbol = Nižbor znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2090 | folketal_by = 1368 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Nižbor''' er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Nižbor ligg administrativt under [[Beroun]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Nizbor]] g55q9qrlfd5hhr1kfjmof9rox14zmeu Beroun-Město 0 432913 3668762 2026-08-28T14:55:42Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Beroun, Plzeňské Předměstí, z Kosova.jpg | bilettekst = Frå Beroun-Město | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt =…» 3668762 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Beroun, Plzeňské Předměstí, z Kosova.jpg | bilettekst = Frå Beroun-Město | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Beroun]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 15 398 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun-Město''' eller '''Město''' er den mest folkerike bydelen i byen og [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Beroun]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Beroun|Mesto]] arx9sfmxrms87xnpngmqvygjscblnrj 3668766 3668762 2026-08-28T15:01:48Z TU-nor 12071 3668766 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Beroun, Plzeňské Předměstí, z Kosova.jpg | bilettekst = Frå Beroun-Město | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Beroun]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 15 398 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun-Město''' («Beroun by») eller '''Město''' er den mest folkerike bydelen i byen og [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Beroun]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Beroun|Mesto]] trpg4rd1lxcht2ow380phzgg36qere9 Kategori:Bydelar i Beroun 14 432914 3668763 2026-08-28T14:57:18Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Beroun]] [[Kategori:Bydelar i tsjekkiske byar|Beroun]]» 3668763 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Beroun]] [[Kategori:Bydelar i tsjekkiske byar|Beroun]] an7zwxejulxslte9q1e96r08jfbkric Kategori:Beroun 14 432915 3668764 2026-08-28T14:58:39Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Beroun]]» 3668764 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Beroun]] 4jwnogwldcpmc4ntl51x21w5ru9outk Kategori:Bydelar i tsjekkiske byar 14 432916 3668765 2026-08-28T14:59:59Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Byar i Tsjekkia| ]]» 3668765 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Byar i Tsjekkia| ]] jk2v1wzsvljv53yrf268n26uh1mv63r Beroun-Závodí 0 432917 3668767 2026-08-28T15:10:28Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Beroun-Závodí, nádraží.jpg | bilettekst = Jernbanestasjonen i Beroun-Závodí | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt…» 3668767 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Beroun-Závodí, nádraží.jpg | bilettekst = Jernbanestasjonen i Beroun-Závodí | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Beroun]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 2836 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun-Závodí''' («Beroun over vatnet») eller '''Závodí''' er ein bydel i byen og [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Beroun]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Beroun|Zavodi]] imbkjrktw1r0u1aw2d09rzcgzr4r7xt Olešná 0 432918 3668770 2026-08-28T15:32:39Z TU-nor 12071 TU-nor flytte sida [[Olešná]] til [[Olešná i Žilina]]: Fleirtyding 3668770 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Olešná i Žilina]] sedyhwswowq2oxhie40u38uwo3sd9xi 3668771 3668770 2026-08-28T15:37:25Z TU-nor 12071 Fjerna omdirigering til [[Olešná i Žilina]] 3668771 wikitext text/x-wiki '''Olešná''' kan vise til: *[[Olešná i Beroun]], ein kommune i [[Hořovice]] i distriktet Beroun i regionen Sentral-Böhmen i Slovakia *[[Olešná i Žilina]], ein kommune i regionen Žilina kraj i Slovakia iihfgn557r19owyk07zdpr8ae6hksj2 3668828 3668771 2026-08-29T08:02:58Z Ranveig 39 {{fleirtyding}} 3668828 wikitext text/x-wiki '''Olešná''' kan vise til: *[[Olešná i Beroun]], ein kommune i [[Hořovice]] i distriktet Beroun i regionen Sentral-Böhmen i Slovakia *[[Olešná i Žilina]], ein kommune i regionen Žilina kraj i Slovakia {{fleirtyding}} 4oblkn57tml2n0h1j1ufcrptoo2oprx Hořovice 0 432919 3668772 2026-08-28T15:57:33Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Hořovice, náměstí Palackého.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Hořovice med rådhus og kyrkje | kart = ORP Hořovice.PNG | karttekst = Det administrative området til Hořovice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Vlajka města Hořovice.svg | symbol = Znak města Hořovice2.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = Distr…» 3668772 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Hořovice, náměstí Palackého.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Hořovice med rådhus og kyrkje | kart = ORP Hořovice.PNG | karttekst = Det administrative området til Hořovice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Vlajka města Hořovice.svg | symbol = Znak města Hořovice2.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 287,96<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 30165 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6835 | folketal_by = 6835 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hořovice'''{{mrk|[[tysk]] ''Horschowitz'', ''Horowitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hořovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Benešov omfattar 36 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běštín]] * [[Březová]] * [[Bzová]] * ''[[Cerhovice]]'' * [[Chaloupky]] * [[Chlustina]] * [[Drozdov]] * [[Felbabka]] * '''[[Hořovice]]''' * '''[[Hostomice]]''' * [[Hředle]] * [[Hvozdec]] * [[Jivina]] * ''[[Komárov]]'' * [[Kotopeky]] * [[Lážovice]] * [[Lhotka]] * [[Lochovice]] * [[Malá Víska]] * [[Neumětely]] * [[Olešná i Beroun|Olešná]] * [[Osek]] * [[Osov]] * [[Otmíče]] * [[Podluhy]] * [[Praskolesy]] * [[Rpety]] * [[Skřipel]] * [[Tlustice]] * [[Točník]] * [[Újezd]] * [[Velký Chlumec]] * [[Vižina]] * [[Zaječov]] * [[Záluží]] * '''[[Žebrák]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Hořovice SO || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov]] || 2 346 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 182 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 867 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zaječov}} || 1 445 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 380 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhovice}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov]] || 2 323 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Horovice]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Horovice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Horovice]] i37g35ie4qcosriqud54zns0e3a9s5u 3668785 3668772 2026-08-28T17:24:17Z TU-nor 12071 3668785 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Hořovice, náměstí Palackého.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Hořovice med rådhus og kyrkje | kart = Hostomice BE CZ.png | karttekst = Horovice innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Hořovice]] | flagg = Vlajka města Hořovice.svg | symbol = Znak města Hořovice2.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 287,96<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 30165 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6835 | folketal_by = 6835 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hořovice'''{{mrk|[[tysk]] ''Horschowitz'', ''Horowitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Hořovice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Hořovice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hořovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Benešov omfattar 36 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běštín]] * [[Březová]] * [[Bzová]] * ''[[Cerhovice]]'' * [[Chaloupky]] * [[Chlustina]] * [[Drozdov]] * [[Felbabka]] * '''[[Hořovice]]''' * '''[[Hostomice]]''' * [[Hředle]] * [[Hvozdec]] * [[Jivina]] * ''[[Komárov]]'' * [[Kotopeky]] * [[Lážovice]] * [[Lhotka]] * [[Lochovice]] * [[Malá Víska]] * [[Neumětely]] * [[Olešná i Beroun|Olešná]] * [[Osek]] * [[Osov]] * [[Otmíče]] * [[Podluhy]] * [[Praskolesy]] * [[Rpety]] * [[Skřipel]] * [[Tlustice]] * [[Točník]] * [[Újezd]] * [[Velký Chlumec]] * [[Vižina]] * [[Zaječov]] * [[Záluží]] * '''[[Žebrák]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Hořovice SO || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov]] || 2 346 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 182 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 867 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zaječov}} || 1 445 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 380 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhovice}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov]] || 2 323 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Horovice]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Horovice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Horovice]] toyem8sxpmvs1czd913eu3qntokikai 3668787 3668785 2026-08-28T17:35:07Z TU-nor 12071 3668787 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Hořovice, náměstí Palackého.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Hořovice med rådhus og kyrkje | kart = Hostomice BE CZ.png | karttekst = Horovice innanfor distriktet [[Beroun okres]] og innanfor det administrative området til kommunen med utvida fullmakter | flagg = Vlajka města Hořovice.svg | symbol = Znak města Hořovice2.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 287,96<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 30165 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6835 | folketal_by = 6835 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hořovice'''{{mrk|[[tysk]] ''Horschowitz'', ''Horowitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Hořovice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Hořovice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hořovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Benešov omfattar 36 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běštín]] * [[Březová]] * [[Bzová]] * ''[[Cerhovice]]'' * [[Chaloupky]] * [[Chlustina]] * [[Drozdov]] * [[Felbabka]] * '''[[Hořovice]]''' * '''[[Hostomice]]''' * [[Hředle]] * [[Hvozdec]] * [[Jivina]] * ''[[Komárov]]'' * [[Kotopeky]] * [[Lážovice]] * [[Lhotka]] * [[Lochovice]] * [[Malá Víska]] * [[Neumětely]] * [[Olešná i Beroun|Olešná]] * [[Osek]] * [[Osov]] * [[Otmíče]] * [[Podluhy]] * [[Praskolesy]] * [[Rpety]] * [[Skřipel]] * [[Tlustice]] * [[Točník]] * [[Újezd]] * [[Velký Chlumec]] * [[Vižina]] * [[Zaječov]] * [[Záluží]] * '''[[Žebrák]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Hořovice SO || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov]] || 2 346 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 182 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 867 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zaječov}} || 1 445 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 380 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhovice}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov]] || 2 323 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Horovice]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Horovice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Horovice]] 6bw2pt8t817bnm5fzz7f406g66sptq2 3668788 3668787 2026-08-28T17:36:54Z TU-nor 12071 3668788 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Hořovice, náměstí Palackého.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Hořovice med rådhus og kyrkje | kart = Hostomice BE CZ.png | karttekst = Horovice innanfor distriktet [[Beroun okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Hořovice med utvida fullmakter | flagg = Vlajka města Hořovice.svg | symbol = Znak města Hořovice2.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 287,96<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 30165 | folketal1type = kommune | folketal1 = 6835 | folketal_by = 6835 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hořovice'''{{mrk|[[tysk]] ''Horschowitz'', ''Horowitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Hořovice.PNG|mini|250px|Det administrative området til Hořovice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hořovice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Benešov omfattar 36 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běštín]] * [[Březová]] * [[Bzová]] * ''[[Cerhovice]]'' * [[Chaloupky]] * [[Chlustina]] * [[Drozdov]] * [[Felbabka]] * '''[[Hořovice]]''' * '''[[Hostomice]]''' * [[Hředle]] * [[Hvozdec]] * [[Jivina]] * ''[[Komárov]]'' * [[Kotopeky]] * [[Lážovice]] * [[Lhotka]] * [[Lochovice]] * [[Malá Víska]] * [[Neumětely]] * [[Olešná i Beroun|Olešná]] * [[Osek]] * [[Osov]] * [[Otmíče]] * [[Podluhy]] * [[Praskolesy]] * [[Rpety]] * [[Skřipel]] * [[Tlustice]] * [[Točník]] * [[Újezd]] * [[Velký Chlumec]] * [[Vižina]] * [[Zaječov]] * [[Záluží]] * '''[[Žebrák]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Hořovice SO || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov]] || 2 346 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 182 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 867 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zaječov}} || 1 445 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 380 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhovice}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Hořovice''' || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Komárov]] || 2 323 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Lochovice}} || 1 109 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tlustice}} || 1 043 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Horovice]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Horovice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Horovice]] 1lghswo2jfy2imad83y855hqr734o0p Žebrák 0 432920 3668775 2026-08-28T16:14:50Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KLG 4808 Žebrák.jpg | bilettekst = Flyfoto av Žebrák frå nordvest | kart = | karttekst = | flagg = Žebrák vlajka.jpg | symbol = Žebrák znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekk…» 3668775 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KLG 4808 Žebrák.jpg | bilettekst = Flyfoto av Žebrák frå nordvest | kart = | karttekst = | flagg = Žebrák vlajka.jpg | symbol = Žebrák znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2 182 | folketal_by = 2087 | folketal_i_år =2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Žebrák'''{{mrk|[[tysk]] ''Bettlern''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Žebrák ligg administrativt under [[Hořovice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Zebrak]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Zebrak]] nogc0a7yxytp4m3986t34i7v4g0gd07 3668782 3668775 2026-08-28T17:10:42Z TU-nor 12071 3668782 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KLG 4808 Žebrák.jpg | bilettekst = Flyfoto av Žebrák frå nordvest | kart = Zebrak BE CZ.png | karttekst = Žebrák innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Hořovice]] | flagg = Žebrák vlajka.jpg | symbol = Žebrák znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2 182 | folketal_by = 2087 | folketal_i_år =2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Žebrák'''{{mrk|[[tysk]] ''Bettlern''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Žebrák ligg administrativt under [[Hořovice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Zebrak]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Zebrak]] dqlnb0iwut4pumgobp0zktk4482hagh Hostomice 0 432921 3668776 2026-08-28T16:18:50Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KLG 4808 Žebrák.jpg | bilettekst = Flyfoto av Žebrák frå nordvest | kart = Žebrák | karttekst = | flagg = Žebrák vlajka.jpg | symbol = Žebrák znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmakter…» 3668776 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KLG 4808 Žebrák.jpg | bilettekst = Flyfoto av Žebrák frå nordvest | kart = Žebrák | karttekst = | flagg = Žebrák vlajka.jpg | symbol = Žebrák znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2182 | folketal_by = 2087 | folketal_i_år =2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Žebrák'''{{mrk|[[tysk]] ''Bettlern''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hostomice ligg administrativt under [[Hořovice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Hostomice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Hostomice]] q3f1ldvid9660zqur5d5ex1yi2es9n7 3668778 3668776 2026-08-28T16:23:17Z TU-nor 12071 3668778 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = 264 Hostomice Tyršovo náměstí ZSZ.jpg | bilettekst = Sentraø gate i Hostomice | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Hostomice (okres Beroun).svg | symbol = Hostomice BE CZ CoA.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 1867 | folketal_by = 1505 | folketal_i_år =2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hostomice'''{{mrk|[[tysk]] ''Bettlern''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hostomice ligg administrativt under [[Hořovice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Hostomice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Hostomice]] 9g6l454hid2ld8tagwyj7kvyvsk20qy 3668783 3668778 2026-08-28T17:12:34Z TU-nor 12071 3668783 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = 264 Hostomice Tyršovo náměstí ZSZ.jpg | bilettekst = Sentraø gate i Hostomice | kart = Hostomice BE CZ.png | karttekst = Hostomice innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Hořovice]] | flagg = Flag of Hostomice (okres Beroun).svg | symbol = Hostomice BE CZ CoA.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 1867 | folketal_by = 1505 | folketal_i_år =2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hostomice'''{{mrk|[[tysk]] ''Bettlern''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Hostomice ligg administrativt under [[Hořovice]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Hostomice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Hostomice]] d9jzf5fxnf33fi3467rcofr56zuusx7 Komárov 0 432922 3668780 2026-08-28T17:03:38Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Komárov | bilettekst = Utsyn mot Komárov | kart = | karttekst = | flagg = Komarov prapor.gif | symbol = Komarov znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = …» 3668780 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Komárov | bilettekst = Utsyn mot Komárov | kart = | karttekst = | flagg = Komarov prapor.gif | symbol = Komarov znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2346 | folketal_by = 2323 | folketal_i_år =2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Komárov''' er ein landsby og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Komárov ligg administrativt under [[Hořovice]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Komarov]] idfuhnzbmrnof9tjh94u0w5suf71k5q 3668781 3668780 2026-08-28T17:08:28Z TU-nor 12071 3668781 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Komárov | bilettekst = Utsyn mot Komárov | kart = Komárov BE CZ.png | karttekst = Komárov innanfor distriktet [[Beroun okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Hořovice]] | flagg = Komarov prapor.gif | symbol = Komarov znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2346 | folketal_by = 2323 | folketal_i_år =2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Komárov''' er ein landsby og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Komárov ligg administrativt under [[Hořovice]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Komarov]] ouvv8bnuiz0xm1iu5ahb9qpsq5jgtsz Kladno okres 0 432923 3668800 2026-08-29T01:29:25Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|distrikt | namn = Kladno okres | andre namn = okres Kladno | bilete = Knoviz CZ from SE 142.jpg | bilettekst = Landsbyen {{ikkjeraud|Knovíz}} med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Kladno.PNG | karttekst = Kladno okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Kladno]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/> | fol…» 3668800 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Kladno okres | andre namn = okres Kladno | bilete = Knoviz CZ from SE 142.jpg | bilettekst = Landsbyen {{ikkjeraud|Knovíz}} med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Kladno.PNG | karttekst = Kladno okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Kladno]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/> | folketal = 166771 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Kladno''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg nordvest i regionen og grenser i nord mot [[Ústí nad Labem kraj]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Benešov okres: * [[Kladno|Kladno SO]] * [[Slaný|Slaný SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kladno|Kladno SO]] || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- | style=text-align:left; | [[Slaný|Slaný SO]] || 36 720 || 38 741 || 40 702 |- ! Kladno okres !style=text-align:right; | 151 360 !style=text-align:right; | 158 799 !style=text-align:right; | 166 771 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Kladno]] dizet26rpu26ktmj4qg29ovyk7lb3xe 3668830 3668800 2026-08-29T08:11:25Z Ranveig 39 Fmt. 3668830 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Kladno okres | andre namn = okres Kladno | bilete = Knoviz CZ from SE 142.jpg | bilettekst = Landsbyen {{ikkjeraud|Knovíz}} med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Kladno.PNG | karttekst = Kladno okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Kladno]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/> | folketal = 166771 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Kladno''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg nordvest i regionen og grenser i nord mot [[Ústí nad Labem kraj]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Benešov okres: * [[Kladno|Kladno SO]] * [[Slaný|Slaný SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kladno|Kladno SO]] || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- | style=text-align:left; | [[Slaný|Slaný SO]] || 36 720 || 38 741 || 40 702 |- ! Kladno okres !style=text-align:right; | 151 360 !style=text-align:right; | 158 799 !style=text-align:right; | 166 771 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Kladno]] n48w254iybj742vvy8w1yajg5c85rhd 3668856 3668830 2026-08-29T11:20:35Z TU-nor 12071 3668856 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Kladno okres | andre namn = okres Kladno | bilete = Knoviz CZ from SE 142.jpg | bilettekst = Landsbyen {{ikkjeraud|Knovíz}} med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Kladno.PNG | karttekst = Kladno okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Kladno]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/> | folketal = 166771 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Kladno''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg nordvest i regionen og grenser i nord mot [[Ústí nad Labem kraj]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Kladno okres: * [[Kladno|Kladno SO]] * [[Slaný|Slaný SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kladno|Kladno SO]] || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- | style=text-align:left; | [[Slaný|Slaný SO]] || 36 720 || 38 741 || 40 702 |- ! Kladno okres !style=text-align:right; | 151 360 !style=text-align:right; | 158 799 !style=text-align:right; | 166 771 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Kladno]] kdhpbpdpqljldwflbqpvhi3a39c4avu Kladno 0 432924 3668801 2026-08-29T02:42:08Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]…» 3668801 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 415,66<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město''). == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Beroun.PNG|mini|250px|Det administrative området til Beroun innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Beroun er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Beroun omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice]] * [[Doksy]] * [[Dolany]] * [[Družec]] * [[Dřetovice]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''[[Kladno]]''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány]] * [[Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === Bydelane i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] i0jelqhcnyjw2u5oefktzp1hf4wtkgn 3668803 3668801 2026-08-29T02:54:20Z TU-nor 12071 3668803 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 415,66<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město''). == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Beroun er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Beroun omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice]] * [[Doksy]] * [[Dolany]] * [[Družec]] * [[Dřetovice]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''[[Kladno]]''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány]] * [[Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === Bydelane i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] kfk37cptu4iqdwdwllm8mntn3948afe 3668806 3668803 2026-08-29T03:04:40Z TU-nor 12071 3668806 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 415,66<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město''). == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Beroun er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Beroun omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice]] * [[Doksy]] * [[Dolany]] * [[Dřetovice]] * [[Družec]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''[[Kladno]]''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány]] * [[Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina i Kladno|Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina i Kladno|Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === Bydelane i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] id6zyafoya9xn7s0a8wdjvbp4t450e9 3668807 3668806 2026-08-29T03:05:50Z TU-nor 12071 3668807 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 415,66<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město''). == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kladno er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kladno omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice]] * [[Doksy]] * [[Dolany]] * [[Dřetovice]] * [[Družec]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''[[Kladno]]''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány]] * [[Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina i Kladno|Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina i Kladno|Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === Bydelane i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] turilbgkwpgi7qr3qak5twt7pz8o48v Žilina (fleirtyding) 0 432925 3668808 2026-08-29T03:08:05Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Žilina''' kan vise til: *[[Žilina]], ein by i Slovakia *[[Žilina i Kladno]], ein kommune i distriktet [[Kladno okres]] i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia *[[Žilina kraj]], ein region i Slovakia *[[Žilina okres]], eit distrikt i Slovakia» 3668808 wikitext text/x-wiki '''Žilina''' kan vise til: *[[Žilina]], ein by i Slovakia *[[Žilina i Kladno]], ein kommune i distriktet [[Kladno okres]] i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia *[[Žilina kraj]], ein region i Slovakia *[[Žilina okres]], eit distrikt i Slovakia qpru6mtyos95yk43cnbr0l94gxmhzj1 3668827 3668808 2026-08-29T08:01:45Z Ranveig 39 {{fleirtyding}} 3668827 wikitext text/x-wiki '''Žilina''' kan vise til: *[[Žilina]], ein by i Slovakia *[[Žilina i Kladno]], ein kommune i distriktet [[Kladno okres]] i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia *[[Žilina kraj]], ein region i Slovakia *[[Žilina okres]], eit distrikt i Slovakia {{fleirtyding}} gmyx92l6cpaw3oblndr3ivwumyd0b8q Kategori:Kommunar i Kladno okres 14 432926 3668809 2026-08-29T03:09:42Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Kommunar i Sentral-Böhmen|Kladno]]» 3668809 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Kommunar i Sentral-Böhmen|Kladno]] 7qr23yj8rmshnli2wzig9yno9obyoc0 Kvit morbær 0 432927 3668851 2026-08-29T08:26:03Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Kvitmorbær]] 3668851 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Kvitmorbær]] 1k6iu8lic4pkqoxx3vdgki88zdg2kx6 Stochov 0 432928 3668867 2026-08-29T11:38:23Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Stochov - Mírové náměstí (březen 2022).jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Stochov | kart = Stochov KL CZ.png | karttekst = Stochov innanfor distriktet [[Kladno okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]] | flagg = Flag of Stochov.svg | symbol = Stochov CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = Distrikt i Tsjekkia|Okr…» 3668867 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Stochov - Mírové náměstí (březen 2022).jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Stochov | kart = Stochov KL CZ.png | karttekst = Stochov innanfor distriktet [[Kladno okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]] | flagg = Flag of Stochov.svg | symbol = Stochov CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 5279 | folketal_by = 4423 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Stochov''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Stochov ligg administrativt under [[Kladno]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kladno okres| Stochov]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen| Stochov]] 9bdc4qf75yiei2v3tb60zf2zf39b28i 3668869 3668867 2026-08-29T11:40:50Z TU-nor 12071 3668869 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Stochov - Mírové náměstí (březen 2022).jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Stochov | kart = Stochov KL CZ.png | karttekst = Stochov innanfor distriktet [[Kladno okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]] | flagg = Flag of Stochov.svg | symbol = Stochov CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 5279 | folketal_by = 4423 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Stochov''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Stochov ligg administrativt under [[Kladno]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Stochov]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Stochov]] cmpll407843h599q9sr56j2u00eciuh Unhošť 0 432929 3668870 2026-08-29T11:47:16Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Unhost air 4268.jpg | bilettekst = Flyfoto over sentrum av Unhošť | kart = Unhost KL CZ.png | karttekst = Unhošť innanfor distriktet [[Kladno okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]] | flagg = Flag of Unhošť.svg | symbol = Unhost znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = Kladno…» 3668870 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Unhost air 4268.jpg | bilettekst = Flyfoto over sentrum av Unhošť | kart = Unhost KL CZ.png | karttekst = Unhošť innanfor distriktet [[Kladno okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]] | flagg = Flag of Unhošť.svg | symbol = Unhost znak.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 5161 | folketal_by = 5161 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Unhošť''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Unhošť ligg administrativt under [[Kladno]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Unhošť]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Unhošť]] ftoxasdpjtvl7m59k1gjn8bzmw7ymn3 Buštěhrad 0 432930 3668871 2026-08-29T11:54:26Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Bustehrad CZ 322.jpg | bilettekst = Dam sentralt i Buštěhrad | kart = Bustehrad KL CZ.png | karttekst = Buštěhrad innanfor distriktet [[Kladno okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]] | flagg = | symbol = Znak Buštěhradu od roku 2018.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = Kladno…» 3668871 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Bustehrad CZ 322.jpg | bilettekst = Dam sentralt i Buštěhrad | kart = Bustehrad KL CZ.png | karttekst = Buštěhrad innanfor distriktet [[Kladno okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]] | flagg = | symbol = Znak Buštěhradu od roku 2018.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 5161 | folketal_by = 5161 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Buštěhrad''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Buštěhrad ligg administrativt under [[Kladno]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Bustehrad]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Bustehrad]] eh8tai9cxiyt7zx9ivnove1k4rxvlhf 3668872 3668871 2026-08-29T11:55:25Z TU-nor 12071 3668872 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Bustehrad CZ 322.jpg | bilettekst = Dam sentralt i Buštěhrad | kart = Bustehrad KL CZ.png | karttekst = Buštěhrad innanfor distriktet [[Kladno okres]] og kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]] | flagg = | symbol = Znak Buštěhradu od roku 2018.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 3859 | folketal_by = 3859 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Buštěhrad''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Buštěhrad ligg administrativt under [[Kladno]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Bustehrad]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Bustehrad]] i0xwfcvw3awtwrbnt9spwsp11jwpe7b