Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.17 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon Etymologi 0 1294 3669186 3608125 2026-08-30T17:51:41Z Juhka 158495 /* Etymologiske ordbøker */ Samisk, finsk 3669186 wikitext text/x-wiki [[Fil:The story of a word.jpg|mini|Føreslått ordsoge for ordet «ma», ‘[[mor]]’.]] [[Fil:US State Name Etymologies4.png|mini|Kart som viser det etymologiske opphavet til namna på delstatane i USA.]] '''Etymologi''' (frå [[gresk]] ἐτυμολογία ‘læra om den sanne tydinga til ord ifølgje avleiinga’, dana av ἔτυμος ''étymos'' ‘verkeleg, sann; den sanne, verkelege tydinga til eit ord ifølgje avleiinga’ og -λογία ‘lære’, av λόγος ''lógos'', ‘ord, tale’) eller '''ordsoge''' er læra om eller studiet av opphavet til orda og korleis dei har utvikla seg gjennom tidene, både når det gjeld form og tyding. Etymologien til eit ord vil difor i praksis ofte anten seie oss kva form og tyding vi trur den opphavlege [[ordstamme]]n hadde eller kva framandspråk ordet er lånt inn frå. For [[norsk]] og mange andre språk finst det spesielle etymologiske ordbøker som kan gi slike opplysningar. == Arveord og lånord == For studiet av etymologi og for historisk og samanliknande språkvitskap meir allment er skiljet mellom ''arveord'' og ''lånord'' heilt grunnleggjande. Eit arveord er eit ord som har vore ein del av ordtilfanget i eit språk frå dei eldste tidene, medan eit lånord på eitt eller anna tidspunkt har kome inn frå eit anna språk. Døme på arveord i norsk er ''bror'', ''dotter'', ''far'' og ''mor'', som er nedarva frå det [[indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] [[grunnspråk]], i motsetnad til lånorda ''sjarm'', ''sjekk'' og ''sykkel'', som har blitt overtekne frå andre språk: * ''Bror'', [[norrønt]] ''bróðir'', er nedarva frå indoeuropeisk *''bhréH<sub>2</sub>ter-'' 'bror'<ref name=Bjorvand>{{Harvard|Bjorvand|Lindeman|2007}}</ref> * ''Dotter'', norrønt ''dóttir'', er nedarva frå indoeuropeisk *''dhugHtér-'' 'dotter'<ref name=Bjorvand/> * ''Far'', norrønt ''faðir'', er nedarva frå indoeuropeisk *''pHtḗr-'' 'far'<ref name=Bjorvand/> * ''Mor'', norrønt ''móðir'', er nedarva frå indoeuropeisk *''mātér-'' eller *''meH<sub>2</sub>tér-'' 'mor'<ref name=Bjorvand/> * ''Sjarm'' er lånt frå [[fransk]] ''charme'' ‘tauvring, trolling; ynde, hugtakande drag’,<ref>{{Harvard|Raknes|1939-1942}}</ref> eit fransk arveord som kjem av [[latin]] ''carmen'' ‘song, trollbøn’<ref>{{ Nynorskordboka|sjarm}}</ref> * ''Sjekk'' er lånt frå [[engelsk språk|engelsk]] ''check'' ‘sjekk; sjakk; hindring’, eit lånord også i engelsk, med same etymologi som norsk ''sjakk'' ‘brettspel med brikker (offiserar og bønder) for to personar’ (Nynorskordboka), lånt frå [[persisk språk|persisk]] شاه ''šāh'' ‘sjah, konge; (i sjakkspel) konge’. * ''Sykkel'' er lånt frå [[engelsk språk|engelsk]] ''cycle'', der det er ei forkorting for ''bicycle'' ‘tohjular’.<ref>{{Nynorskordboka|sykkel}}</ref> Prefikset ''bi-'' er lånt frå [[latin]] ''bi-'' 'tvi-', medan ''cycle'' er lånt (via fransk og latin) frå [[gresk språk|gresk]] κύκλος ''kýklos'' 'krins, ring, hjul'. == Etymologisk slektskap == Det [[norsk språk|norske]] arveordet ''dotter'' er etymologisk skyldt med mellom anna det [[persisk]]e arveordet ''doxtar'' دختر 'dotter', fordi begge orda er nedarva frå *''dhugHtér-'' 'dotter' i det indoeuropeiske grunnspråket.<ref name=Bjorvand/> Etymologisk slektskap mellom eit arveord X i språk A og eit arveord Y i språk B føreset at språk A og B høyrer til den same språkfamilien, slik at arveorda X og Y er nedarva frå eit ord Z i det grunnspråket som språk A og B har utvikla seg frå. Norsk er eit [[germanske språk|germansk]] språk og persisk eit [[indoiranske språk|indoiransk]] språk, og [[germanske språk|germansk]] og [[indoiranske språk|indoiransk]] er to av greinene i den indoeuropeiske språkfamilien. I den historiske utviklinga frå Z til X og Y kan det ha skjedd ei lang rekkje [[fonologi]]ske og [[semantikk|semantiske]] endringar, slik at det ikkje utan vidare er lett å sjå at X og Y har noko med kvarandre å gjere. Likskapen er med andre svært ofte mykje mindre enn mellom [[norsk språk|norsk]] ''dotter'' og [[persisk språk|persisk]] ''doxtar'' دختر 'dotter'. For å slå fast at eit ord X i språk A og eit ord Y i språk B faktisk er etymologisk skyldt, må ein kunne vise at både X og Y står i eit regelrett fonologisk tilhøve til ord Z i grunnspråket. Dersom ein ikkje fylgjer dette prinsippet strengt, kan ein lett kople i hop ord (i to ulike språk) som ikkje har noko med kvarandre å gjere etymologisk. Det er nærliggjande å tru at det [[latin]]ske [[verb]]et ''habēre'' 'ha' og det [[tysk språk|tyske]] [[verb]]et ''haben'' 'ha' er etymologisk skylde, sidan både uttale og tyding er påfallande lik, men det er dei ikkje. Tysk er eit [[germanske språk|germansk]] språk og [[latin]] eit [[italiske språk|italisk]] språk og [[germanske språk|germansk]] og [[italiske språk|italisk]] er to greiner av den indoeuropeiske språkfamilien, men dei regelrette fonologiske korrespondansane mellom tysk og latin er mellom anna slik at ein tysk ''h'' og ein latinsk ''h'' ikkje kan ha same etymologiske opphav. Tysk ''h'' har utvikla seg frå indoeuropeisk *''k'', medan latinsk ''h'' kjem av indoeuropeisk *''gh''. Går vi ''haben'' og ''habēre'' nærmare etter i saumane, viser det seg at tysk ''haben'' er etymologisk skyldt med latin ''capere'' 'gripe, ta' (begge kjem av indoeuropeisk *''kH<sub>1</sub>p-''), medan latin ''habēre'' er etymologisk skyldt med tysk ''geben'' 'gje' (begge kjem av indoeuropeisk *''ghebh-''). For den historisk-komparative språkvitskapen er arveord mykje viktigare enn lånord. Arveorda er det materiale ein nyttar for å påvise slektskap mellom språk, medan lånorda konsekvent må haldast utanfor. Dei [[nordsamisk|nordsamiske]] orda ''gussa'' /kussa/ 'ku', ''gáica'' /kaaj:htsa/ 'geit' og ''sávza'' /saav:tsa/ 'sau' – og dei tilsvarande [[sørsamisk|sørsamiske]] ''govse'' 'ku', ''gaajhtse'' 'geit' og ''saavhtse'' 'sau' – liknar dei tilsvarande norske orda, men dei [[samiske språk|samiske]] orda er lånord frå [[urnordisk språk|urnordisk]]. Dei har kome så tidleg inn i samisk at ein kan rekonstruere [[ursamisk]] *''kusǝ'' 'ku' og *''sa:vʦǝ'' 'sau',<ref>Formene er henta frå {{Harvard|Lehtiranta|1989}}. Her er dei skrivne i IPA, medan Lehtiranta nyttar finsk-ugrisk fonetisk transkripsjon.</ref> lånte frå [[urnordisk]] *''kūʀ'' 'ku' og *''sauðiʀ'' 'sau'.<ref name=Bjorvand/> == Etymologiske ordbøker == === Norsk === Den mest omfattande etymologiske ordboka på eit nordisk språk er ''Våre arveord. Etymologisk ordbok'' (1430 sider), som [[Harald Bjorvand]], professor i germansk filologi ved [[Universitetet i Oslo]] og [[Fredrik Otto Lindeman]], professor emeritus i samanliknande indoeuropeisk språkforsking ved [[Universitetet i Oslo]] fyrste gongen gav ut i 2000, med ei utvida og omvølt utgåve i 2007. Frå før hadde vi ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog'' (1903-06) av [[Hjalmar Falk]] og [[Alf Torp]], som no er forelda. === Samisk === ''Álgu''<ref>[https://kaino.kotus.fi/algu/ Álgu, Sámegielaid etymologalaš diehtovuođđu]</ref> er ei samisk etymologisk database på internett. Her finn ein etymologiske motsvar i alle [[samiske språk]] og alle [[uralske språk]], i tillegg til ei rekkje rekonstruksjonar, frå [[ursamisk]] til [[ur-uralsk]]. Av eldre litteratur kan nemnast ordlista i Itkonen (1969), som inneheld mykje nyttig etymologisk informasjon for [[nordsamisk språk|nordsamisk]]. {{Harvard|Collinder|1977}} er nyttig for alle [[uralske språk]]. {{Harvard|Lehtiranta|1989}} har [[ursamisk språk|ursamiske]] rekonstruksjonar og former frå ni [[samiske språk]]. === Finsk === For [[finsk språk|finsk]] er det nyaste verket ''Nykysuomen etymologinen sanakirja'' ({{Harvard|Häkkinen|2004}}), eit verk på 1633 sider. Frå før finst trebandsverket ''Suomen sanojen alkuperä'' ({{Harvard|Itkonen|Kulonen|1992-2000||}}) og sjubandsverket ''Suomen kielen etymologinen sanakirja'' ({{Harvard|Toivonen|Itkonen|Joki|Peltola|1955-81}}). === Romani === ''The Romany Language in Norway'' ({{Harvard|Iversen|1944}}) inneheld mykje etymologisk informasjon om ordtilfanget i [[romani]], både om arveord og lånord. == Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == ; Etymologiske ordbøker * {{citation|last=Bjorvand|first=Harald|first2=Fredrik Otto|last2=Lindeman|year=2007|title=Våre arveord. Etymologisk ordbok. Revidert og utvidet utgave|place=Oslo|publisher=Novis forlag}} * {{citation|last=Collinder|first=Björn|year=1977|title=Fenno-Ugric Vocabulary. An Etymological Dictionary of the Uralic Languages|place=Hamburg|publisher=Helmut Buske Verlag}} * {{citation|last=Falk|first=Hjalmar|first2=Alf|last2=Torp|year=1903-1906|title=Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog|place=Kristiania|publisher=Aschehoug}} * {{citation|last=Häkkinen|first=Kaisa|year=2004|title=Nykysuomen etymologinen sanakirja|place= Helsinki|publisher= WSOY}} * {{citation|last=Itkonen|first=Erkki|year=1969|title=Lappische Chrestomathie mit grammatikalischem Abriss und Wörterverzeichnis|edition=2. opplag (Apuneuvoja suomalais-ugrilainen kielten opintoja varten. Hilfsmittel für das Studium der finnisch-ugrischen Sprachen. VII.)|place=Helsinki|publisher=Suomalais-ugrilainen seura}} * {{citation|last=Itkonen|first=Erkki|first2=Ulla-Maija|last2=Kulonen|year=1992-2000|title=Suomen sanojen alkuperä. Etymologinen sanakirja. 1–3|place=Helsinki|publisher=Suomalaisen Kirjallisuuden Seura; Kotimaisten kielten tutkimuskeskus}} * {{citation|last=Iversen|first=Ragnvald|year=1944|title=The Romany Language in Norway. Secret Languages in Norway - Part I. (Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse. 1944. No. 3.)|place= Oslo|publisher= i kommisjon hos Jacob Dybwad}} * {{citation|last=Lehtiranta|first=Juhani|year=1989|title=Yhteissaamelainen sanasto. (Suomalais-ugrilainen seuran toimituksia. Mémoires de la Société Finno-ougrienne. 200.)|place=Helsinki|publisher=Suomalais-ugrilainen seura}} * {{citation|last=Raknes|first=Ola|year=1939-1942|title=Fransk-norsk ordbok|place= Oslo|publisher=Noregs Boklag|ref=CITEREFRaknes1939-1942}} * {{citation|year=1955-81|title=Suomen kielen etymologinen sanakirja 7 band, 2293 sider. (Tutkimuslaitos "Suomen suvun" julkaisuja 312.|place=Helsinki|publisher=Suomalais-ugrilainen seura)|last1=Toivonen|last2=Itkonen|last3=Joki|last4=Peltola|first1=Y. H.|first2=Erkki|first3=Aulis J.|first4=Reino}} ; Etymologiske oppslagsverk på nettet * ''[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=208&tabid=2320 A.Torps etymologiske ordbok]'' * ''[http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek_nynorsk.html Bokmålsordboka og Nynorskordboka]'' * ''[http://ordnet.dk/ods/ Ordbog over det Danske Sprog]'' (ODS) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lingvistikk]] lmc9hn470esbwd4t3bmmn2ohippau7e Harald V av Noreg 0 2323 3669188 3668693 2026-08-30T17:54:37Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669188 wikitext text/x-wiki {{infoboks monark |motto = «[[Alt for Norge]]» }} '''Harald V av Noreg''' ({{datoar}}) var [[Norske regentar|kongen]] av [[Noreg]] frå 1991 til 2026. Harald var [[kronprinsregent]] frå mai 1990, då far hans var sjuk. Den 17. januar 1991 døydde [[Olav V av Noreg|kong Olav]], og Harald vart då ny konge. Han vidareførte valspråket til faren og farfaren sin, «[[Alt for Norge]]». Lik faren sin vart han signa i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]]. Kongen er øvste leiaren for [[Den norske kyrkja]] og øvstkommanderande for [[den norske hæren]]. == Barndom == Kong Harald vart fødd på [[Skaugum]] den 21. februar 1937 som son av kronprinsparet [[Olav V av Noreg|Olav]] og [[kronprinsesse Märtha|Märtha]]. Han har to eldre søstrer, [[prinsesse Ragnhild fru Lorentzen]] og [[prinsesse Astrid fru Ferner]]. Harald V høyrer til det nordtyske [[fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]]. Under [[Den andre verdskrigen]] flykta kronprinsesse Märta med dei tre barna til [[Sverige]] og sidan til [[USA]], der dei budde i [[Washington, D.C.]] til krigen var over. Då prinsen kom tilbake til Noreg, gjekk han på [[Smestad skule]], der ei [[politi]]vakt i gangen var det einaste som skilde han frå dei andre skulebarna. [[Fil:Friedensnobelpreis-1963.jpg|mini|venstre|Kong Harald som kronprins (lengst til venstre) med far sin, [[Olav V av Noreg|kong Olav]], under [[Nobels Fredspris|fredsprisutdelinga]] i 1963.]] == Utdanning == Etter at han fekk [[artium]] gjekk prins Harald inn i [[militæret]], først på [[Kavaleriets befalsskule]] og sidan på [[Krigsskulen]], der han vart uteksaminert i 1959. Deretter drog han til [[Balliol College]] i [[Oxford]] der han studerte [[historie]], [[samfunnsvitskap]] og [[økonomi]]. == Kronprins == Då kong [[Haakon VII av Noreg|Haakon VII]] døydde den 21. september 1957 blei prins Harald [[kronprins]]. Han møtte til [[statsråd]], og opptredde som [[regent]] når kong Olav var vekke, første gong i 1958. == Familie == [[Fil:Royal Wedding Stockholm 2010-Konserthuset-411.jpg|mini|venstre|upright|Dronning Sonja og Kong Harald V ved Konserthuset i [[Stockholm]] i [[Sverige]], dagen før bryllaupet til [[Victoria av Sverige|Kronprinsesse Victoria]] og [[Daniel av Sverige|Daniel Westling]] (no prins Daniel) 18. juni 2010.]] Kronprinsen gifta seg den 29. august 1968 med [[Sonja av Noreg|Sonja Haraldsen]], som no er dronning Sonja. Dei to hadde kjent kvarandre i ni år, men det at ho kom frå [[borgar]]skapet og altså ikkje var [[adel]]eg vart då sett på som eit problem. Etter at kong Olav hadde rådspurd regjeringa og ulike stortingsleiarar, fekk dei to lov til å gifta seg. Paret fekk borna [[Märtha Louise av Noreg]] og [[Haakon Magnus av Noreg]] i høvesvis 1971 og 1973. == Interesser == Harald byrja å [[segling|segla]] i ti-årsalderen og har halde denne interessa ved like sidan. I 1964 deltok han i [[Sommar-OL 1964|Dei olympiske leikane i Tokyo]], og i 1987 vart han og mannskapet på «Fram X» verdsmeistrar i segling for eitt-tonnarar. I 2005 tok kongen og mannskapet på [[«Fram XV»]] gull i [[EM]] i [[Sverige]]. Kong Harald V var innehavar av ei lang rekkje ordnar, mellom anna [[St. Olavs Orden]]. == Meisterskap == === Segling === {| class=wikitable ! Meisterskap !! 1964 !! 1968 !! 1972 !! 1974 !! 1984 !! 1987 !! 1988 !! 2005 |- | [[Sommar-OL]] || align=center| 7 || align=center| 11 || align=center| 10 || colspan=1 | || colspan=1 | || colspan=1 | || colspan=1 | || colspan=1 | |- | [[Verdsmeisterskapen]] || colspan=1 | || colspan=1 | || colspan=1 | || align=center| [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] || align=center| [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] || align=center| [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] || align=center| [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] || colspan=1 | |- | [[Europameisterskapen]] || colspan=1| || colspan=1 | || colspan=1 | || colspan=1 | || colspan=1 | || align=center| [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] || colspan=1 | || align=center| [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] |} * Kronprins Harald av Noreg bar [[det norske flagget]] under opninga av [[Sommar-OL 1964]]. == Dekorasjonar == Kong Harald V var innehavar av følgjande norske og utanlandske ordenar, medaljar og dekorasjonar. Oversikta er basert på Kongehuset si liste over dekorasjonar.<ref>[http://www.kongehuset.no/c27011/artikkel/vis.html?tid=27940 H.M. Kongens dekorasjoner], kongehuset.no.</ref> {| border="0" |----- | valign="top" width="33%" | ''Norske dekorasjoner'' *Storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]] *Storkors av [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]] *[[St. Olavsmedaljen]] *[[Forsvarsmedaljen med laurbærgren]] *[[Kongehusets 100-årsmedalje]] *[[Kong Haakon VIIs minnemedalje]] *[[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955]] *[[Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje]] *[[Kong Olav Vs minnemedalje]] *[[Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982]] *[[Kong Olav Vs 100-årsmedalje]] *[[Forsvarsmedaljen]] med tre stjerner *[[Forsvarets Vernedugleiksmedalje|Hærens Vernedugleiksmedalje]] med tre stjerner *[[Krigsdeltagerforbundets hederstegn]] *[[Norges Røde Kors hederstegn]] *[[Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn]] *[[Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje]] i gull *[[Norges Skytterforbunds hederstegn]] *[[Norges Idrettsforbunds 100-årsmedalje]] *[[Norges Skytterforbunds minnemedalje]] i gull *[[Oslo Militære Samfunds hederstegn]] i gull | valign="top" width="33%" | ''Utanlandske dekorasjonar'' *Storkross av [[Den belgiske Leopoldsordenen|Leopoldsordenen]], Belgia *Storkross med kjede av [[Sørkrossordenen]], Brasil *Storkross av [[Stara Planina-ordenen]], Bulgaria *Riddar med kjede av [[Elefantordenen]], Danmark *Storkommandør av [[Dannebrogordenen]], Danmark *1. klasse med kjede av [[Terra Mariana-krossens orden]], Estland *Storkross med kjede av [[Finlands kvite roses orden]], Finland *Storkross av [[Æreslegionen]], Frankrike *Storkross av [[Frelsarens orden]], Hellas *[[Det greske kongehusets 100-årsjubileumsmedalje]], Hellas *Storkross av [[Den islandske falkeordenen]], Island *Storkross med kjede av [[Republikken Italias fortenstorden]], Italia *Storkross med kjede av [[Krysantemumsordenen]], Japan *Storkross med kjede av [[Al-Hussein bin Ali-ordenen]], Jordan *Storkross av [[Jugoslavias store stjernes orden]], Jugoslavia *[[Kong Tomislavs stororden]], Kroatia *Storkross av [[Trestjerneordenen]], Latvia *Storkross med kjede av [[Vytautas den stores orden]], Litauen *Storkross av [[Den nassauske husorden av den gylne løve]], Luxembourg *Storkross av [[Adolf av Nassaus sivile og militære fortenstorden]], Luxembourg *[[Minnemedaljen for Storhertug Jean og Storhertuginne Josephine-Charlottes bryllup]], Luxembourg *Storkross av [[Den nederlandske løvas orden]], Nederland | valign="top" width="33%" | *Storkross av [[Oranje-husordenen|Oranje husordens kroneorden]], Nederland *[[Den gylne arkas orden]], Nederland *[[Dronning Beatrix' innsettelsesmedalje]], Nederland *Storkross av [[Den kvite ørnas orden]], Polen *Storkross med kjede av [[Santiago av sverdets orden]], Portugal *Storkjede av [[Infante Dom Henriks orden]], Portugal *Storkross av [[Avizordenen]], Portugal *Storkross av [[Stjerneordenen]], Romania *1. klasse av [[Det kvite dobbeltkrossens orden]], Slovakia *[[Ordenen for eksepsjonelle fortenester]], Slovenia *Kjede av [[Ordenen det gylne skinn]], Spania *Storkorskjede av [[Karl IIIs orden]], Spania *Riddar av [[Hosebandsordenen]], Storbritannia *[[Det kongelige Victoriakjedet]], Storbritannia *Storkross av [[Royal Victorian Order|Den kongelige Victoriaordenen]], Storbritannia *Riddar med kjede av [[Serafimerordenen]], Sverige *[[Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje]], Sverige *[[Kong Carl XVI Gustafs 50-årsmedalje]], Sverige *Storkross av [[Det gode håps orden]], Sør-Afrika *Storkross med kjede av [[Chula Chom Klao-ordenen]], Thailand *Storkross av 1. klasse av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortenstorden]], Tyskland *Storkross med kjede av [[Republikken Ungarns fortenstorden]], Ungarn *Storstjerne av [[Æresteiknet for fortenester]], Austerrike *[[Den olympiske orden]] i gull |} ==Galleri== <gallery> Fil:Royal Monogram of King Harald V of Norway.svg|Monogrammet til kong Harald V. Fil:Dual Cypher of King Harald V and Queen Sonja of Norway.svg|Fellesmonogrammet til kong Harald V og dronning Sonja. Fil:Norwegian royal family with clinton.jpg|[[Märtha Louise av Noreg|Prinsesse Märtha Louise]], [[Sonja av Noreg|Dronning Sonja]], [[Bill Clinton]], og Kong Harald V, 1. november 1999. Fil:The Norwegian Royal Family in 2007.jpg|[[Ingrid Alexandra av Noreg|Prinsesse Ingrid Alexandra]], [[Haakon Magnus av Noreg|Kronprins Haakon]], [[Mette-Marit av Noreg|Kronprinsesse Mette-Marit]], Dronning Sonja og Kong Harald V på slottsballkongen, 17. mai 2007. </gallery> == Kjelder == {{kjeldeliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [https://www.kongehuset.no www.kongehuset.no] {{Det norske kongehuset}} {{norske regentar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske regentar]] [[Kategori:Norske prinsar]] [[Kategori:Norske kronprinsar]] [[Kategori:Norske kongar]] [[Kategori:Norske monarkar]] [[Kategori:Kongelege frå Asker]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Vinnarar av Holmenkollmedaljen]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1964]] [[Kategori:Seglarar under sommar-OL 1964]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1968]] [[Kategori:Seglarar under sommar-OL 1968]] [[Kategori:Norske deltakarar under sommar-OL 1972]] [[Kategori:Seglarar under sommar-OL 1972]] [[Kategori:Elefantordenen]] [[Kategori:Huset Glücksburg]] [[Kategori:Kongelege OL-deltakarar]] [[Kategori:Folk som har opna OL]] [[Kategori:Serafimerordenen]] 6a9um5jd8zrki3opg2sisbv58suwptc Irland 0 5323 3669139 3667681 2026-08-30T12:42:08Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669139 wikitext text/x-wiki {{om|||øya Irland}} {{landboks |namn = Irland |andre namn = Éire <br/> Ireland |adjektiv = irsk |riksvåpen = Coat_of_arms_of_Ireland.svg |riksvåpenstorleik = 60 |flagg = Flag of Ireland.svg{{!}}border |motto = Éire go deo ('Irland for alltid') |nasjonaldag = 17. mars |nasjonalsong = [[Amhrán na bhFiann]] |hovudstad = [[Dublin]] |styresett = [[Republikk]] |statsoverhovudtype = President |statsministertype=[[Taoiseach]] |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Erklært |grunnlagd1 = [[21. januar]] [[1919]] |grunnlagd2type = Anerkjend |grunnlagd2 = [[6. desember]] [[1921]] |valuta = [[Euro]] |tidssone = UTC |tidssone_sommartid = [[UTC]] +1 |retningsnummer = +353 |domene = .ie }} '''Irland''', òg kalla '''Republikken Irland''', er ein stat på [[øya Irland]], utanfor den nordvestlege kysten av Europa.{{Efn|[[irsk]]: ''Éire''<ref>[https://www.logainm.ie/en/1420121 «Éire / Ireland»], ''Placenames Database of Ireland''</ref>}}{{Efn|Irsk: ''Poblacht na hÉireann''<ref>[http://www.firstdail.com/?page_id=75 «1916 Proclamation»] {{Wayback|url=http://www.firstdail.com/?page_id=75 |date=20231024114526 }}, ''Firstdail.com''</ref> Artikkel 4 i Irlands grunnlov erklærer at navnet på staten er ''Ireland'' (''Irland''); seksjon 2 i Republic of Ireland Act 1948 erklærer at ''Republic of Ireland'' (''Republikken Irland'') er statens beskrivelse.}} Staten dekkar {{Brøk|5|6}} av øya og grensar til [[Nord-Irland]], som er ein del av [[Det sameinte kongeriket Storbritannia og Nord-Irland]]. Irland består av 26 av dei 32 [[Grevskap i Irland|grevskapa]] på øya Irland. Det har 5,1 millionar innbyggjarar (2022). Hovudstaden og den største byen er [[Dublin]], på austsida av øya. Rundt 2,1 millionar innbyggjarar bur i storbyområdet Dublin.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/er/pme/populationandmigrationestimatesapril2018/ Population and Migration Estimates, April 2018], ''Central Statistics Office'', 28. august 2018</ref> Republikken Irland har si einaste landgrens mot Nord-Irland, som er ein del av Storbritannia. Det er elles omringa av [[Atlanterhavet]], med [[Keltarsjøen]] i sør, [[St George's Channel]] i søraust og [[Irskesjøen]] i aust. Landet er ein einheitleg, parlamentarisk republikk.<ref>Prakke, L.; Kortmann, C.A.J.M.; Brandhof, J.C.E. van den (2004): ''Constitutional Law of 15 EU Member States'', Deventer: Kluwer, {{ISBN|9013012558}}; s. 429. Sitat: «Since 1937 Ireland has been a parliamentary republic, in which ministers appointed by the president depend on the confidence of parliament»</ref> Den lovgjevande makta, [[Oireachtas]], består av to kammar: eit underhus, [[Dáil Éireann]]; eit overhus, [[Seanad Éireann]]; og ein vald president, [[President i Irland|Uachtarán]]. Presidenten fungerer primært som seremonielt [[statsoverhovud]], men med nokre viktige fullmakter og plikter. Regjeringssjefen har tittelen [[Taoiseach]] (statsminister, bokstavleg ‘sjef’), og er vald av Dáil og utnemnd av presidenten. Vidare utnemnar taoiseachen statsrådane sine. [[Den irske fristaten]] blei oppretta med [[dominion]]status i 1922, som følgje av [[den anglo-irske traktaten]]. I 1937 blei det vedteke ein ny grunnlov, der staten fekk namnet «Irland» og i praksis blei ein [[republikk]], med ein vald ikkje-utøvande president. Staten blei offisielt erklært som republikk i 1949, etter lova om republikken Irland av 1948.<ref>[https://www.rte.ie/radio1/doconone/2018/1127/1013608-republic-of-ireland-act-1948/ «Republic of Ireland Act 1948»], dokumentar fra 2013 ''RTÉ Radio 1''</ref> Irland blei medlem av [[Dei sameinte nasjonane|SN]] i 1955. Det blei medlem av Dei europeiske fellesskapa (EF), forløparen til [[Den europeiske unionen]] (EU), i 1973. Staten hadde ikkje formelle samband med Nord-Irland på det meste av 1900-talet, men i 1980- og 1990-åra samarbeidde dei britiske og irske styresmaktene med nordirske part for å løysa valden og konflikten i Nord-Irland (''[[The Troubles]]''). Etter underskrivinga av [[Langfredagsavtala|Belfastavtalen]] (også kjend som langfredagsavtalen) i 1998 har den irske regjeringa og den nordirske regjeringa samarbeidd om ei rekkje politiske område under Nord/Sør-ministerrådet, som blei oppretta som følgje av avtalen. Irland er eit utvikla land med ein livskvalitet som er blant dei høgaste i verda; basert på metodikk og justeringar for ulikskap av [[Human Development Index|Indeks for menneskeleg utvikling]] (HDI), rangert i 2021, som den sjette høgaste i verda, bak Noreg og framfor Sverige.<ref>[https://hdr.undp.org/inequality-adjusted-human-development-index#/indicies/IHDI Inequality-adjusted Human Development Index]</ref>    Irland har òg eit velfungerande helsevesen, økonomisk fridom og pressefridom.<ref>[https://web.archive.org/web/20201215063955/http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2020.pdf Human Development Report 2020] (PDF), ''HDRO (Human Development Report Office), ''[[FNs utviklingsprogram]]''. s. 343. Arkivert fra [http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2020.pdf originalen] den 15. desember 2020''</ref><ref>Henry, Mark (2021): ''In Fact An Optimist's Guide to Ireland at 100''. Dublin: Gill Books. {{ISBN|978-0-7171-9039-3}}. OCLC [[oclc:1276861968|1276861968]].</ref> Irland er medlem av [[Den europeiske unionen|EU]], medlem og ein av grunnleggarane av [[Europarådet]] og medlem av [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]] (OECD). Den irske regjeringa har følgt ei politikk med militær [[nøytralitet]] gjennom alliansefridom sidan før den [[andre verdskrigen]], og landet er følgjeleg ikkje medlem av [[NATO]], sjølv om det er medlem av NATO-prosjektet [[Partnarskap for fred]] og nokre aspekt av [[PESCO]]. Den irske økonomien er avansert,<ref>Brennan, Joe (22. januar 2018): [https://www.irishtimes.com/business/economy/ireland-is-world-s-eighth-most-inclusive-advanced-economy-1.3364436 «Ireland is world's eighth-most 'inclusive' advanced economy»], ''The Irish Times''.</ref> og eit av dei store finansielle knutepunkta i Europa er sentrert rundt Dublin. Det rangerar blant dei ti rikaste landa i verda både med omsyn til BNP og BNI per innbyggjar.<ref>[https://www.bloomberg.com/news/articles/2016-07-13/-leprechaun-economics-earn-ireland-ridicule-443-million-bill?leadSource=uverify%20wall «’Leprechaun Economics’ Earn Ireland Ridicule, $443 Million Bill»], Bloomberg L.P. 13. juli 2016.</ref><ref>Paul, Mark (13. juni 2018): [https://www.irishtimes.com/business/economy/ireland-is-the-world-s-biggest-corporate-tax-haven-say-academics-1.3528401 «Ireland is the world's biggest corporate ’tax haven’, say academics»], ''The Irish Times''. Sitat: «New Gabriel Zucman study claims State shelters more multinational profits than the entire Caribbean»</ref><ref name="WorldFactbook">[https://web.archive.org/web/20111119060620/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2004rank.html?countryName=Ireland&countryCode=ei&regionCode=eur&rank=27#ei «Country Comparison: GDP – per capita (PPP)»], ''World Factbook''. Central Intelligence Agency. Arkivert fra [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2004rank.html?countryName=Ireland&countryCode=ei&regionCode=eur&rank=27#ei originalen] 19. november 2011</ref> Etter å ha slutta seg til EF vedtok regjeringa i landet ei liberal økonomisk politikk, og mellom 1995 og 2007 bidrog denne til å auka økonomisk vekst. Perioden er no ofte referert til som «[[den keltiske tigeren]]». Ei reversering i veksten følgde, med ein stor [[resesjon]], og denne blei forverra av sprenginga av ein irsk eigedomsbobla: spekulasjon knytt til ei langsiktig prisauke på eigedom tidleg i 2000-åra.<ref>[https://www.euronews.com/2023/07/06/irelands-housing-crisis-millennials-a-generation-sacrificed «Ireland's housing crisis: Millennials, a generation sacrificed»], ''Euronews'', 6. juli 2023</ref><ref>Nicoll, Ruaridh (10. mai 2009): [https://www.theguardian.com/world/2009/may/10/ireland-financial-crisis-emigration «End of the Road: Ireland: As the Celtic Tiger roars its last»], ''The Guardian''. London.</ref> == Namn og symbol == [[Fil:2d_Map_of_Ireland-_first_Irish_postage_stamp.jpg|mini|Det fyrste irske frimerket med dei fleste irske symbola.]] I antikken omtala romarar øya som «Hibernia». Det irske namnet for øya Irland er ''Éire'', avleidd frå [[Ériu]], ei gudinne i [[irsk mytologi]]. Det engelske namnet er avleidd frå der irske igjen, ''Ire'' + ''land''.<ref>Wilson, James (2. september 2023): [https://www.irishcentral.com/roots/history/where-does-the-name-ireland-come-from «Where does the name Ireland come from?»], ''IrishCentral.com''</ref> Dette namnet kom i bruk i samband med at anglo-normannarane erobra Irland på slutten av 1100-talet.<ref>Room, Adrian (2006): ''Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites''. 2. utgave, McFarland & Company, s. 176.</ref> Staten Irland blei oppretta i 1922, og bestod då av 26 av dei 32 grevskapa i Irland. Han var kjend som [[Den irske fristaten]] (''Saorstát Éireann'').<ref>Coleman, Marie (2013): [https://books.google.no/books?id=BeMkAgAAQBAJ&pg=PT230&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Irish Revolution, 1916–1923'']. Routledge. {{ISBN|978-1317801467}}; s. 230.</ref> Den irske grunnloven blei vedteken i 1937, og slo fast at «namnet på staten er Éire, eller, på engelsk, Ireland». Styresmaktene i Storbritannia brukte namnet «Eire» (utan det diakritiske teiknet på fyrste bokstav) og, frå 1949 «Republikken Irland» for staten.<ref>Oliver, J.D.B. (2004): [https://books.google.no/books?id=f9FGwkXiIS0C&pg=PA181&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «What's in a Name?»], i: Tiley, John, red.: ''Studies in the History of Tax Law''. Hart Publishing. {{ISBN|1841134732}}; s. 181–183.</ref> Det var ikkje før [[Langfredagsavtala|Belfastavtalen]] frå 1998, då regjeringa i Dublin gav opp kravet på Nord-Irland, at den britiske regjeringa byrja å kalla staten for Irland.<ref>Oliver (2004), s. 178; Daly (2007), s. 80</ref> Republikken Irland delar mange symbol med heile øya Irland. Desse omfattar fargen grønt («den grønne øya») og blått (fargen til nasjonalhelgenen [[Saint Patrick]]), dyr som irsk ulvehund og hjort, strukturar som rundtårn og keltiske krossar, og design som keltiske knutar og spiralar. [[Shamrock]] (irsk ''seamróg'') er ein type [[Kløverslekta|kløver]], og har vore eit nasjonalt symbol for Irland sidan 1600-talet, då det blei vanleg å bera det som eit symbol på Sankt Patrick-dagen. Desse symbola blir nytta av statlege institusjonar så vel som private organ i Irland. [[Fil:Seal_of_the_President_of_Ireland.png|mini|Seglet til den irske presidenten, som inneheld ei harpe.]] Det irske flagget er ein [[trikolor]] av grønt, kvitt og oransje. Utforminga av flagget stammar frå ei kulturell og politisk rørsla frå midten på 1800-talet kalla [[Young Ireland]], men blei fyrst utbreidd under [[påskeopprøret]] i 1916. Fargane representerer den irsk-gæliske tradisjonen (grøn) og tilhengjarane til [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]] i Irland (oransje), med kvitt som representerer strevet etter fred mellom dei.<ref>[https://www.gov.ie/en/publication/adc448-the-national-flag/?referrer=http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Historical_Information/The_National_Flag/ «National Flag»], ''Taoiseach.gov.ie. Department of the Taoiseach''.</ref> Det blei teke i brukt som flagget til Den irske fristaten i 1922. I likskap med nasjonalflagget har nasjonalsangen, ''[[Amhrán na bhFiann]]'' røtene sine i påskeopprøret, då songen blei sungen av opprørarane. Sjølv om han opphavleg blei gjeven ut på engelsk i 1912,<ref name="Sherry2">Sherry, Ruth (våren 1996): [https://web.archive.org/web/20191104112614/https://www.historyireland.com/20th-century-contemporary-history/the-story-of-the-national-anthem/ «The Story of the National Anthem»], ''History Ireland''. Dublin. '''4'''(1); s. 39–43. Arkivert fra [http://www.historyireland.com/20th-century-contemporary-history/the-story-of-the-national-anthem/ originalen] den 4. november 2019.</ref> blei songen omsett til irsk i 1923, og den irskspråklege versjonen blir oftare sungen i dag.<ref name="Sherry2"/> Songen blei offisielt hymne for den irske fristaten i 1926.<ref>[https://www.oireachtas.ie/en/debates/debate/dail/1926-07-20/20/ «Ceisteannea—Questions. Oral answers. – Saorstát National Anthem»], ''Dáil Éireann'' (4th Dáil) – '''16'''(21). 20. juli 1926.</ref> [[Det irske riksvåpenet]], ei [[Harpe|handharpe]] i gull på mørk blå botn, blei vedteke i 1945. Harpa har vore nytta som eit symbol for Irland sidan mellomalderen, og blir òg omtalt som Brian Boru-harpa, etter den irske kongen [[Brian Boru]]. Riksvåpenet har opphav som våpenskjoldet til dei irske monarkane, og blei registrert som våpen for kongen av Irland på 1100-talet. Frå sameininga av kronene til England, Skottland og Irland i 1603, har det irske symbolet vore nytta som ein del av ei firdeling av det kongelege våpenskjoldet til Storbritannia. I dag er dei dei det personlege våpenskjoldet til presidenten av Irland medan han er i embetet og blir nytta som presidentstandard. Harpesymbolet blir mykje brukt av staten for å markera offisielle dokument, irsk mynt og på seglet til den irske presidenten. ==Geografi== {{detaljar|Irsk geografi}} [[Fil:Topography_Ireland.jpg|mini|Topografien til Irland]] Øya Irland har eit areal på 84 421&nbsp;km². 83 % (cirka 5/6) av øya tilhøyrer republikken Irland. Øya har kyst mot Atlanterhavet i vest, mot [[North Channel]] i nordaust og mot [[Irskesjøen]] i aust. I søraust ligg [[St George's Channel|St. George's Channel]] og i sørvest ligg [[Keltarsjøen|Det keltiske havet]]. Den vestlege kysten av Irland består i stor del av klipper, bakkar og små fjell (det høgaste punktet er 1 038 meter høge [[Carrauntoohil|Carrauntuohill]]).<ref name="opplev">{{Cite book |last=Hunt, Lindsay |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043003020 |title=Opplev Irland |date=1997 |publisher=Aschehoug |isbn=8203221645 |location=Oslo |page=}}</ref>&nbsp;&nbsp; I nord og vest er det forrivne oddar og bratte klippar som stupar i havet. Utanfor kysten ligg ei rekkje øyar, nokre av dei busette eller med gamle festningar og kloster. Nokre øyar er verna som fugleservat. Bergrunnen har ein god del kalkstein og kan ha store grottesystem. Forhistoriske vulkanar har blant anna danna dei uvanlege krystallinske formasjonane på [[Giant's Causeway]] i [[Antrim]]. Øya har spor etter istid i form av blant anna [[Dal|U-dalar]], [[Jettegryte|jettegrytter]] og [[Morene|morenar]].<ref name="opplev"/> I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har ein del elver som [[Shannonelva|Shannon]], og ein del store sjøar. Kring 14 % av arealet er dyrka mark, 71 % er beite og 5 % skog. Den sentrale delen av øya består av store kalksteinssletter omringa av ein broten fjellkjede. Kysten er nokså opppriven, og har fjordar i vest.{{Sfn|Clarke|1993}} Den største byen i Irland er hovudstaden [[Dublin]] ved austkysten, med 1 045 769 innbyggjarar; [[Cork]] med 190 384 innbyggjarer ligg i den sørlege delen; [[Limerick]] med 90 757 innbyggjarar ligg vest i landet; [[Galway]] 72 729 med innbyggjarar ligg ved vestkysten, og [[Waterford]] med 49 213 ligg ved den søraustlege kysten.{{Sfn|Clarke|1993}} === Skog og myrer === [[Fil:Maam_Cross_turf-cutting_geograph-3178833-by-Ben-Brooksbank.jpg|mini|Maskinell torvskjering i [[Connemara]].]] Irland hadde tidlegare betydelege eikeskoger som er forsvunne på grunn av overbeskatting. Planting av nåletre (som ikkje finst her naturleg) og lauvtre har til dels erstatta forsvunnen skog. [[Myr|Torvmyrer]] i landet har lenge vore kjelde til brensel i til dels stor skala. I 2000-åra byrja styresmaktene å stenga myrane for uttak av brensel fordi det er truleg at myrer som blir utnytta slik gjev frå seg store mengder [[drivhusgass]]. Etter istida var store delar av Midland dekke av innsjøar som gradvis blei fylte av restar av vegetasjon som blei omdanna til torv (''peat'') i dei våte omgjevnadane. Torvlaga har vore 5 til 12 meter tjukke.<ref name="opplev"/><ref name=":0">{{Kjelde www|url=http://www.theguardian.com/world/2018/nov/27/ireland-closes-peat-bogs-climate-change|tittel=End of an era as Ireland closes its peat bogs 'to fight climate change'|dato=2018-11-27|språk=en|verk=the Guardian|vitja=2021-08-12|sitat=When the semi-state company that harvests Ireland’s peatlands recently announced the closure of 17 bogs, the news was greeted as the end of an era. Turning the soggy landscape that covers much of Ireland’s midlands into a fuel source had been a great national project, an ambitious undertaking launched by the republic’s founding fathers in the 1930s. Draining and cutting hundreds of thousands of hectares of turf on an industrial scale generated desperately needed jobs and reduced dependence on oil imports for almost a century.}}</ref><ref name=":1">{{Kjelde www|url=https://www.bbc.com/future/article/20201203-peat-the-decline-of-the-worlds-dirtiest-fuel|tittel=How Ireland is abandoning its dirty fuel|etternamn=Tierney|førenamn=Nessa|dato=4. desember 2020|språk=en|verk=www.bbc.com|vitja=2021-08-12|sitat=As a country without its own oil, a limited supply of gas and almost no coal, turf has been an important fuel for Ireland, providing the island nation with some energy self-sufficiency. Many families still have an area of bog, often passed down through generations, from which they can harvest enough fuel to see them through the year. I}}</ref> På grunn av omfattande utnytting er store delar av torvmyrene forsvunne. Irland har ikkje kol eller olje, og torv har vore brukt i staden. Tidlegare blei torv skoren for hand med spade, og toppsjiktet med levande vegetasjon blei lagt tilbake. I 1946 byrja ''Bord na Mona'' (torvutviklingsetaten) med maskinell utvinning, og områda blei etterlatne som svarte våtmarker. Dei øvste lagane blei selt gjennom hagesenter, medan djupare lag blei nytta til brensel, blant anna til produksjon av elektrisk straum. Kring 10 % av arealet til landet er torvmyrer. Berre Canada og Finland har større andel av torvmyr i landområdet sitt.<ref name="opplev"/><ref name=":0"/><ref name=":1"/> === Klima === [[Fil:Cliffs of Moher, looking north.jpg|mini|250px|Cliffs of Moher på vestkysten av Irland, ein mild, fuktig og vindfull stad.]] Irland har eit [[maritimt klima]], og er kraftig påverka av [[Atlanterhavet]] og [[Golfstraumen]] i vest. Klimaet er ikkje så ulikt [[Storbritannia]] sitt, men har mindre [[temperatur]]variasjonar og over 50 % meir [[nedbør]]. Kulda frå nord eller aust har som regel dempa seg på veg over sjøen til Irland, og det kaldaste som nokon gong er målt er berre -19&nbsp;°C. Om vinteren er det i snitt berre om lag ei veke med snø totalt, men litt fleire dagar i høgareliggande strøk som [[Wicklowfjella]]. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dagar med snø. Sumaren er etter måten kjølig med om lag same temperaturar som i [[Skottland]], og i dei nordlegaste områda går ikkje temperaturen ofte over 20&nbsp;°C om sumaren. Nedbøren spreier seg jamt over heile øya, men dei vestlege områda får likevel dei største mengdene. I tillegg er områda på vestkysten, i lag med dei nordlege områda, utsett for kraftig [[vind]] når vinterstormane frå vest fer forbi. Den turraste tida på året er seint på våren og tidleg om sumaren, særleg i nordlege og austleg strøk. Dublin ligg i det turraste området av Irland og har ein årleg nedbørsnormal på 762&nbsp;mm, medan vestkysten av Irland har kring 1400–1500&nbsp;mm. Det er sjeldan [[torevêr]] på Irland. Dei nordvestlege områda har om lag ti tilfelle av torevêr gjennom året, og då som oftast om vinteren. == Historie == {{detaljar|Irsk historie}} === Forhistorisk tid === [[Fil:Irelands_history.jpg|mini|Dei store megalittiske strukturane ved Newgrange.]] Dei fyrste spora etter menneskeleg nærvær i Irland er daterte til rundt 33 000 år sidan, med ytterlegare funn som daterer nærværet av ''Homo sapiens'' til rundt 10 500 til 7 000 f.Kr.<ref>Roseingrave, Louise (18. april 2021): [https://www.irishexaminer.com/news/arid-40269116.html «Reindeer bone found in north Cork to alter understanding of Irish human history»], ''Irish Examiner''</ref> Rundt 9700 f.Kr. byrja dei [[arkeologi]]ske periodane kjende som mesolittisk tid eller [[mellomsteinalderen]] ([[Nomade|nomadiske]] samfunn av [[Jakt og sanking|jegerar og samlarar]]), yngre steinalder eller [[Yngre steinalder|neolittisk tid]] (bondesteinalderen) frå ca. 4000 f.Kr. og koparalderen (bearbeiding av metall) som byrja kring 2500 f.Kr. med [[klokkebegerkulturen]]. Den irske [[bronsealderen]] byrja rundt 2000 f.Kr. og enda med byrjinga av [[Jarnalderen|jernalderen]] og den [[Keltarar|keltiske]] [[hallstattkulturen]] rundt 600 f.Kr. Det finst ei mengd [[Megalitt|megalittiske monument]] spreidde over heile Irland, men særleg dei store steinalderkompleksa ved Newgrange held fram å imponera.<ref>[https://heritageireland.ie/places-to-visit/bru-na-boinne-visitor-centre-newgrange-and-knowth/ Brú na Bóinne Visitor Centre (Newgrange and Knowth)], ''Heritage Ireland OPW''</ref> Keltiske folkegrupper fekk makt over og slo seg ned på øya. Kongen etablerte sete i [[Tara i County Meath|Tara]] i år 254. Til skilnad frå England (Britannia) blei ikkje Irland erobra av romarane.{{Sfn|Clarke|1993}} === Keltisk kristendom === På slutten av 300-talet e.Kr. hadde kristendomen byrja å gradvis underordna eller erstatta det eldre keltiske trussystemet ([[polyteisme]]). [[Saint Patrick|Heilage Patrick]] byrja tidleg på 400-talet å omvende folket på øya til kristendommen.{{Sfn|Clarke|1993}} På slutten av 600-talet hadde det [[det latinske alfabetet]] blitt innført saman med ei [[Keltisk kristendom|keltisk kristen kyrkje]] prega av [[kloster]]samfunn, og endra det irske samfunnet kraftig. Sankt Patrick er tradisjonelt blitt gjeven æra for å ha halde på og samla dei irske lovane, og berre endra dei som var i konflikt med kristen praksis. Han er òg kreditert for å ha introdusert det latinske alfabetet, som gjorde det mogleg for irske munkar å bevare delar av den omfattande [[Munnleg litteratur|munnlege litteraturen]]., sjølv om det ikkje er nokon direkte bevis som knyter Patrick til nokon av desse prestasjonane, og sogene om Patrick blei utvikla i hundreåra etter at han var død.<ref>McCaffrey, Carmel; Eaton, Leo 2002): ''In Search of Ancient Ireland: The Origins of the Irish from Neolithic Times to the Coming of the English'', Ivan R. Dee, {{ISBN|978-1566635257}}</ref> Den heilage Patrick er blitt ståande som irsk [[nasjonalhelgen]] fram til vår tid.<ref>[https://catholicsaintmedals.com/saints/st-patrick/ «About Saint Patrick»], ''Catholicsaintmedals.com''</ref><ref>Johnson, Ben: [https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofWales/St-Patrick-The-most-celebrated-Welshman-in-America/ «St Patrick – The most celebrated Welshman in America?»], ''Historic UK''</ref> Irske munkar var ivrige misjonærar, og grunnla kloster i blant anna [[St. Gallen]] og dei reiste heilt aust til [[Dnepr|Dnjepr]]. ''Book of Kells'' ([[Book of Kells|Kellsboka]]) blei til på 700- og 800-talet. Denne tida før vikingane byrja hærtoga sine blir rekna som ein gullalder og er viktig i den irske nasjonalkjensla.{{Sfn|Clarke|1993}} === Vikingtid og mellomalder === [[Fil:Ireland-High-Cross-large_edit.jpg|mini|Tradisjonell irsk kross ved Cashel kyrkjeruin.]] Det fyrste registrerte angrepet frå [[vikingar]] i irsk historie skjedde i år 795, då sjøfarande folk i [[langskip]] med opphav i Noreg var på plyndringstokt på øya.{{Sfn|Clarke|1993}} Tidlege vikingåtak var generelt kortvarige og små i omfang. Frå 837 pågjekk det regulær innvandring frå nord. Irske annalar frå 841 fortel at dei framande heldt til i den befesta byen ''Dyflinn'' (Dublin). Rundt 850 var det strid mellom danske og norske styrkar om herredømet. Norrøne folk under Olav kvite sigra i 853, og etablerte Dublin-riket. Dei norrøn-irske innbyggjarane i Dublin heldt stillinga og heldt på sjølvstendet til byen fram til 1170, då [[Normannarar|anglo-normannarar]] frå England byrja å erobra Irland.<ref>{{Cite book |last=Andersen, Per Sveaas |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071605063 |title=Vikingtid og rikssamling |date=1969 |publisher=Cappelen |location=Oslo |page=}}</ref>{{Sfn|Clarke|1993}} Desse tidlege åtaka markerte byrjinga på to hundreår med periodisk krigføring, med bølgjer av vikingangriparar som plyndra kloster og byar over heile Irland. Dei norrøne folka slo seg etter kvart ned i befesta busetjingar i nokre område, og oppretta dei fyrste urbane sentera som blei til dei fyrste byane på Irland i løpet av 900-talet. Desse områda var særleg Dublin, Waterford, Limerick, Cork og Wexford, og bidrog til omfattande utvikling som førte til ei endring av det irske samfunnet, blant anna med innføringa av ein pengeøkonomi. Resten av Irland blei verande hovudsakleg ruralt, og hadde ein blanda jordbruksøkonomi.<ref name="museum2">[https://www.museum.ie/en-IE/Collections-Research/Irish-Antiquities-Division-Collections/Collections-List-(1)/Viking/The-Viking-Age-in-Ireland «The Viking Age in Ireland»], ''National Museums of Ireland''</ref> I 1014 sigra [[Brian Boru]] over nordmennene ved slaget ved [[Clontarf]], og blei ein nasjonalhelt.{{Sfn|Clarke|1993}} === Engelsk erobring === I 1169 byrja [[den anglo-normanniske invasjonen av Irland]]. Dette innleia ein periode på over 800 år då England var sterkt involvert i styret av øya. I 1170 bygde engelske styresmakter ein mur rundt Dublin, og [[Henrik II av England|Henrik II]] gjorde Irland til ein [[koloni]]. I 1177 blei [[Ulster]] erobra av John de Courcy. Stillinga til kyrkja blei styrka, og den irske kyrkja blei organisert etter retningslinjer frå Roma. Den normanniske innverknaden viste seg blant anna ved overgang frå enkle [[Romansk stil|romanske]] kyrkjebygg til høgreiste [[Gotisk arkitektur|gotiske]]. Kilkenny-vedtektene av 1366 forbaud irar å gifta seg med normannarar; irsk klesdrakt, språk, namn og skikkar blei forbodne. Engelske innvandrar blei delvis integrerte i irsk kultur, slik at ein i London blei uroa for at dei blei meir irske enn engelske. [[Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare]], gjorde opprør mot [[Henrik VIII av England]], og blei avretta. Henrik beslagla eigedomane til dei opprørske adelsmennene i Irland og delte dei ut til protestantiske tilflyttarar frå England og Skottland.<ref name="opplev"/>{{Sfn|Clarke|1993}} Frå 1541 tok den engelske monarken direkte kontroll, og Henrik VIII forbaud katolske gudstenester og forfølgde katolske prestar.{{Sfn|Clarke|1993}} Eit betydeleg tal nybyggjarar frå England og Skotland reiste over. Dette førte til at den gamle adelen blei pressa ut, og til at det oppstod ei religiøs konflikt mellom dei [[Protestantisme|protestantiske]] nybyggarane og dei [[Den katolske kyrkja|katolske]] irane. Denne konflikten har sidan vore eit gjennomgangstema i irsk historie. Under [[Oliver Cromwell|Cromwell]] fekk irane og den katolske kyrkja avgrensa rettane sine, og den anglikanske kyrkja blei [[statskyrkje]]. Betydelege delar av landjorda blei etter kvart konfiskerte, og på 1700-talet var 5 % av jorda eigd av katolikkar, medan godseigarar var protestantar og budde til dels i England. Dette godssystemet var generelt hardt, og medverka til å halda jordbruket på øya nede.<ref name=":2">Kjell Haugland: "Irsk nasjonalisme". ''Syn og Segn,'' 1972, 78. årgang, nr 10.</ref> === Krav om sjølvstyre === Irland fekk sitt eige parlament, og hadde eit avgrensa sjølvstyre der makta låg i [[Anglo-irar|anglo-irske]], protestantiske hender, medan den katolske majoriteten ikkje hadde stemmerett. I 1801 blei øya innlemma i [[Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland]] gjennom ein parlamentarisk union. Det irske parlamentet vedtok å avskaffa seg sjølv. Irland fekk då hundre sete i underhuset i London. Frå [[Act of Union 1800|unionsloven]] 1. januar 1801 til 6. desember 1922 var øya Irland ein del av Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland. [[Daniel O'Connell|Daniel O'Donnell]] var leiar for den nasjonale rørsla tidleg på 1800-talet. I 1829 fekk irane tilbake ein del borgarrettar, blant anna blei dei valbare til parlamentet. Under [[Den store hungersnauda i Irland|den store hungersnauda]] frå 1845 til 1849 fall folkesetnaden på øya på over 8 millionar med 30%. Ein million irar døydde av svolt og sjukdom, og endå 1,5 million emigrerte, hovudsakleg til USA.<ref>Mokyr, Joel (1984): [https://researchrepository.ucd.ie/server/api/core/bitstreams/7c4acca6-84a2-4e64-9db0-76f3458b5679/content «New Developments in Irish Population History 1700–1850»] (PDF), ''Irish Economic and Social History''. '''XI''': 101–121. hdl:[[hdl:10197/1406|10197/1406]].</ref> Dette prega mønsteret for utvandring for det neste hundreåret, noko som resulterte i konstant befolkningsnedgang fram til 1960-åra.<ref>[https://www.cso.ie/en/census/ «Population of Ireland 1841–2011»], ''CSO''</ref><ref>Johnston, Wesley; Abbot, Patrick: [http://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/past/famine/demographics_pre.html «Prelude to the Irish Famine – Demographics»], ''Wesleyjohnston.com''</ref><ref>[https://www.cso.ie/en/media/csoie/releasespublications/documents/population/2017/Chapter_1_Population_change_and_historical_perspective.pdf «Population Change and Historical Perspective»] (PDF), ''CSO''</ref> Frå 1874, og særleg under [[Charles Stewart Parnell]] frå 1880, blei [[Irish Parliamentary Party|det irske parlamentariske partiet]] leiande. Dette var for det fyrste gjennom utbreidd agitasjon via [[Irish National Land League|Irish Land League]], som vann [[jordreform]]er for leietakarar i form av dei irske landlovane, og for det andre gjennom forsøk på å oppnå sjølvstyre, via to mislykka lovforslag som ville gje Irland avgrensa nasjonal autonomi. Desse førte til kontroll av nasjonale saker på «grasrotnivå», under Loven om lokalt styre av 1898,<ref>[https://www.irishstatutebook.ie/eli/1898/act/37/enacted/en/print.html «Local Government (Ireland) Act, 1898»], ''ISB''</ref> som hadde vore i hendene på jordeigardominerte storjuryar, kontrollert av dei jordeigande utleigarane i den protestantiske herredømmet.<ref>[https://www.discoveringireland.com/the-protestant-ascendency/ «The Protestant Ascendency»], ''Discovering Ireland''</ref> På første del av 1800-talet vaks den nasjonale rørsla på øya med krav om sjølvstyre og bevaring av det irske språket. Slike nasjonale rørsler fanst over store delar av Europa på den tida. På slutten av 1800-talet blei det arbeidd for å redda det irske språket. [[Irish Republican Brotherhood]] blei skipa i 1858, og spelte ei viktig rolle ved [[påskeopprøret i 1916]]. [[Sinn Féin|Sinn Fein]] blei etablert tidleg på 1900-talet under Andrew Griffith, og partiet gjekk då inn for passiv motstand og etableringa av eit parlament i Dublin.<ref name=":2" /> Sjølvstyret (''Home Rule'') virka sikkert då Loven om parlamentet av 1911<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/houseoflords/house-of-lords-reform/from-the-collections/from-the-parliamentary-collections-the-parliament-act/parliament-act-1911/ «Parliament Act 1911»], ''UK Parliament''</ref> avskaffa vetoretten til [[Det britiske Overhuset|Overhuset]], og John Redmond sikra den tredje lova for sjølvstyre i 1914.<ref>[https://api.parliament.uk/historic-hansard/acts/government-of-ireland-act-1914 «Government of Ireland Act 1914»], ''UK Parliament''</ref> [[Unionisme i Irland|Unionistrørsla]] hadde likevel vokse sidan 1886 blant irske protestantar etter innføringa av den fyrste loven for sjølvstyre ved at dei frykta diskriminering og tap av økonomiske og sosiale privilegium dersom irske katolikkar oppnådde reell politisk makt. På slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet var unionismen særleg sterk i delar av Ulster, der industrialisering var meir utbeidd i motsetnad til resten av øya, som var prega av tradisjonelt landbruk. I nord var òg den protestantiske folkesetnaden meir framtredande, med fleirtal i fire grevskap.<ref>Bardon, Jonathan (1992): ''A History of Ulster''. Blackstaff Press. {{ISBN|0856404985}}; s. 402, 405.</ref> Under leiing av dei adelege [[Edward Carson]] frå Irish Unionist Party og [[James Craig, 1. visegreve Craigavon|James Craig]] frå Ulster Unionist Party, blei unionistane sterkt militante, og danna Ulster Volunteers for å stå imot «tvangen av Ulster» (''The Coercion of Ulster'').<ref>Coogan, Tim Pat (2009): [https://books.google.no/books?id=zWgfwHuOCHYC&q=%22the+Coercion+of+Ulster%22+craig&pg=PA128&redir_esc=y#v=snippet&q=%22the%20Coercion%20of%20Ulster%22%20craig&f=false ''Ireland in the 20th Century''], Random House. {{ISBN|9781407097213}}; s. 127–128.</ref> Sjølv om lova fekk kongelege samtykke og blei plassert i lovbøkene i 1914, blei innføringa av den tredje loven om sjølvstyre suspendert til etter den [[Den fyrste verdskrigen|fyrste verdskrigen]], som desarmerte trugselen om borgarkrig i Irland. Med von om å sikre gjennomføringa av lova då krigen slutta gjennom irsk engasjement i krigen, støtta Redmond og dei irske nasjonale frivillige Storbritannia og dei allierte. 175 000 menn slutta seg til irske regiment i den britiske hæren.<ref name="originalen">[https://web.archive.org/web/20110810192700/http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Taoiseach_and_Government/History_of_Government/1916_Commemorations/Irish_Soldiers_in_the_First_World_War.html Irish Soldiers in the First World War], ''1916 Commemorations''. Department of the Taoiseach. 2010. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20110810192700/http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Taoiseach_and_Government/History_of_Government/1916_Commemorations/Irish_Soldiers_in_the_First_World_War.html originalen] 10. august 2011</ref> === Irsk opprør og sjølvstende === [[Fil:Easter_Proclamation_of_1916.png|mini|Proklamasjonen om irsk republikk under påskeopprøret i 1916.]] Resten av [[Irish Volunteers]], som avviste Redmond og motarbeidde all støtte frå Storbritannia, starta eit væpna opprør mot britisk styre i påskeopprøret i 1916, saman med [[Irish Citizen Army]]. Opprøret byrja den 24. april 1916 med ei erklæring om sjølvstande.<ref name="originalen"/> Etter ei veke med tunge kamper, fyrst og fremst i Dublin, blei dei overlevande opprørarane tvinga til å overgje posisjonane sine. Fleirtalet blei fengsla, med femten av fangane (blant anna dei fleste av leiarane) blei avretta som landssvikarar mot Storbritannia. Dette omfatta òg [[Pádraig Pearse|Patrick Pearse]], talsmannen for opprøret og som gav signalet til dei frivillege om å starta opprøret, og [[James Connolly]], ein sosialist og grunnleggjaren av fagforeininga [[Industrial Workers of the World]] og både dei irske og skotske arbeidarrørslene. [[Verneplikt]] blei utløyst ved at dei britiske styresmaktene la fram lov om å innføra ålmenn verneplikt i Irland i april 1918. Ein kraftig opposisjon blei leia av fagforeiningar, irske nasjonalistparti og katolske biskopar og prestar. Det blei vedteke ein vernepliktslov, men han blei aldri sett i kraft, og ingen irar blei innkalla til den britiske hæren. Desse hendingane hadde ein djupgående effekt på å endra opinionen i Irland mot den britiske regjeringa.<ref>Hennessy, Dave (udatert): [https://www.waterfordmuseum.ie/exhibit/web/Display/article/283/1/The_Hay_Plan__Conscription_In_Ireland_During_WW1_Introduction.html «The Hay Plan & Conscription in Ireland During WW1»], ''Waterford County Museum''</ref> [[Den irske republikkenen]], som blei oppretta i 1919, tilbakedaterte proklamasjonen sin til påskeopprøret. I 1922, etter [[den irske sjølvstendekrigen]], blei øya delt i to. I nord oppstod [[Nord-Irland]], ein britisk provins som med unntak av perioden 1971-1998 har hatt avgrensa sjølvstyre. Området har heile tida hatt politiske og religiøse konfliktar, og særleg i perioden 1968-1997 var det omfattande valdsbruk som òg spreidde seg til Storbritannia og den sørlege delen av øya. I sør oppretta britane Sør-Irland, medan irane oppretta Den irske republikken. Med [[den anglo-irske traktaten]] blei den sørirske staten så til [[Den irske fristaten]] (Eire). I 1949 blei Eire heilt sjølvstendig som den irske republikken. ==Samfunn== === Språk === [[Fil:Percentage_stating_they_speak_Irish_daily_outside_the_education_system_in_the_2011_census.png|mini|Andel av folkesetnaden som talar irsk dagleg (utanfor utdanningssystemet) ved folketeljinga for 2011.]] Irsk og engelsk er offisielle språk i landet.{{Sfn|Clarke|1993}} Den irske grunnloven skildrar irsk som «nasjonalspråket» og «det fyrste offisielle språket», men engelsk («det andre offisielle språket») er likevel det dominerande språket i landet. Ved folketeljinga i 2016 sa omtrent 1,75 millionar menneske (40 % av folkesetnaden) at dei var i stand til å snakka irsk, men av dei snakka berre under 74 000 det på dagleg basis.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cp10esil/p10esil/ilg/ «Irish Language and the Gaeltacht (within Census of Population 2016 – Profile 10 Education, Skills and the Irish Language)»]. ''Central Statistics Office''.</ref> Irsk blir tala som minoritetsspråk i eit lite tal landlege område, hovudsakleg vest og sør i landet, som saman er kjende som [[Gaeltacht]]. Bortsett frå i desse regionane er vegskilt vanlegvis tospråklege.<ref>Road Traffic (Signs) (Amendment) Regulations 1970 [http://www.irishstatutebook.ie/eli/1970/si/164/made/en/html (S.I. No. 164 of 1970). Signed on 16 July 1970]. Statutory Instrument of the Government of Ireland.</ref> Dei fleste offentlege meldingar og trykte medium er berre på engelsk. Sjølv om staten offisielt er tospråkleg, kan innbyggjarane ofte slita med å få tilgang til statlege tenester på irsk, og dei fleste offentlege publikasjonane er ikkje tilgjengelege på begge språka, sjølv om innbyggjarane har rett til å forholda seg til staten på irsk. Irskspråklege medium er blant anna TV-kanalen [[TG4]], radiostasjonen ''RTÉ Raidió na Gaeltachta'' og nettavisen ''Tuairisc.ie''. I dei irske forsvarsstyrkane er alle kommandoar for fot- og armøvingar gjevne på irsk. Som eit resultat av immigrasjon er polsk det mest tala språket i Irland etter engelsk, med irsk som det tredje mest tala.<ref>[https://www.rte.ie/news/2012/0329/315449-divorce-rate-up-150-since-2002-census/ «Irish is third most used language – Census»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 29. mars 2012.</ref> Fleire andre sentraleuropeiske språk ([[tsjekkisk]], [[ungarsk]] og [[slovakisk]]) og [[baltiske språk]] ([[litauisk]] og [[latvisk]]) blir òg snakka på dagleg basis. Andre språk som vert snakka i Irland er blant anna [[shelta]], som blir tala av [[paveefolk]] (irske reisandefolk), og ein dialekt av [[skotsk]] blir snakka av nokre ulsterskottar i [[County Donegal|Donegal]].<ref>[https://www.ulsterscotsagency.com/what-is-ulster-scots/language/ «An introduction to the Ulster-Scots Language»], ''Ulster-Scots Agency''</ref> === Fylke === Irland har tradisjonelt hatt 26 fylke (''county''), som framleis vert brukt kulturelt, historisk og i idrett. Etter omorganisering har Dublin vore delt opp i 4 fylke og Tipperary har blitt til to fylke. Totalt har republikken Irland 30 fylke. * [[County Carlow]] * [[County Cavan]] * [[County Clare]] * [[County Cork]] * [[County Donegal]] * [[County Dublin]] ** [[Dublin City]] ** [[Fingal]] ** [[Dun Laoghaire-Rathdown]] ** [[South County Dublin]] (''Tallaght'') * [[County Galway]] * [[County Kerry]] * [[County Kildare]] * [[County Kilkenny]] * [[County Laois]] * [[County Leitrim]] * [[County Limerick]] * [[County Longford]] * [[County Louth]] * [[County Mayo]] * [[County Meath]] * [[County Monaghan]] * [[County Offaly]] * [[County Roscommon]] * [[County Sligo]] * [[County Tipperary]] ** [[Tipperary North Riding]] ** [[Tipperary South Riding]] * [[County Waterford]] * [[County Westmeath]] * [[County Wexford]] * [[County Wicklow]] ===Byar=== {| class="wikitable" style="text-align:center;" |+Dei største byane og urbane sentera i republikken Irland ved folkesetnad (folketelling 2022)<ref>[https://data.cso.ie/table/F1013 «Population Density and Area Size F1013»], ''Central Statistics Office (CSO)''. 29. juni 2023.</ref> !Nr. !Namn !Folkesetnad !Nr. !Namn !Folkesetnad |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |1 | align="left" |'''[[Dublin]]''' |1 263 219 |11 | align="left" |'''[[Ennis]]''' |27 923 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |2 | align="left" |'''[[Cork]]''' |222 526 |12 | align="left" |'''[[Carlow]]''' |27 351 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |3 | align="left" |'''[[Limerick]]''' |102 287 |13 | align="left" |'''[[Kilkenny]]''' |27 184 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |4 | align="left" |'''[[Galway]]''' |85 910 |14 | align="left" |'''[[Naas]]''' |26 180 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |5 | align="left" |'''[[Waterford]]''' |60 079 |15 | align="left" |'''[[Tralee]]''' |26 079 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |6 | align="left" |'''[[Drogheda]]''' |44 135 |16 | align="left" |'''[[Newbridge i Kildare|Newbridge]]''' |24 366 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |8 | align="left" |'''[[Dundalk]]''' |43 112 |17 | align="left" |'''[[Balbriggan]]''' |24 322 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |7 | align="left" |'''[[Swords i Dublin|Swords]]''' i Dublin |40 776 |18 | align="left" |'''[[Portlaoise]]''' |23 494 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |9 | align="left" |'''[[Navan]]''' |33 886 |19 | align="left" |'''Athlone''' |22 869 |- | style="color:black; background:#f0f0f0" |10 | align="left" |'''[[Bray]]''' |33 512 |20 | align="left" |'''[[Mullingar]]''' |22 667 |} == Kultur == Kulturen i Irland var i fleire hundreår hovudsakleg irsk-gælisk, og landet er framleis ein av dei seks viktigaste keltiske nasjonane. Irland hadde sitt eige alfabet, [[ogham]], som gradvis blei avløyst av det latinske som kom til landet rundt år 400 med kristne misjonærer.<ref name="opplev"/> Etter den anglo-normanniske invasjonen på 1100-talet, og gradvis engelsk erobring og kolonisering frå 1500-talet, blei Irland påverka av engelsk og skotsk kultur. Etter dette deler den irske kulturen, sjølv om han skil seg i mange aspekt, kjenneteikn med resten av anglosfæren (dei delane av verda der ein talar engelsk), det katolske Europa og andre mindre keltiske regionar. Den irske diasporaen (irar som har utvandra til andre delar av verda), ein av dei største og mest spreidde i verda, har bidratt til globaliseringa av irsk kultur, og produsert mange leiande skikkelsar innan kunst, musikk og vitskap. === Litteratur === [[Fil:Yeats_Boughton.jpg|mini|W.B. Yeats (1865-1939)]] Irland har bidrege til verdslitteraturen på både engelsk og irsk. Moderne irsk skjønnlitteratur byrja i 1726, med utgjevinga av romanen ''[[Gullivers reiser]]'' av [[Jonathan Swift]]. Andre forfattarar av tyding på 1700-talet og deira mest oppsiktsvekkjande verk omfattar mellom anna [[Laurence Sterne]] med utgjevinga av ''Herr Tristram Shandys liv og meninger'' (ni bind, 1759-1767), og [[Oliver Goldsmith]] med ''The Vicar of Wakefield'' (1766). Ei rekkje irske romanforfattarar dukka opp i løpet av 1800-talet, mellom anna [[Maria Edgeworth]], [[John Banim]], [[Gerald Griffin]], [[Charles Kickham]], [[William Carleton]], George Moore og forfattarkollektivet Somerville & Ross (Edith Somerville og Violet Florence Martin). [[Bram Stoker]] er best kjend som forfattaren av romanen ''[[Dracula]]'' frå 1897.<ref name="opplev"/> I 1922 gav [[James Joyce]] ut det mest kjende verket sitt ''[[Ulysses]]'', som er ei tolking av ''[[Odysseen]]'' sett i Dublin. Edith Somerville heldt fram med å skriva etter at partnaren Violet Florence Martin døydde i 1915. [[Annie M.P. Smithson]] frå Dublin var ein av fleire forfattarar som gav ut populære kjærleiksromanar i 1920- og 1930-åra. Etter [[andre verdskrigen]] blei det gjeve ut populære romanar av blant anna Brian O'Nolan, som gav ut som [[Flann O'Brien]], [[Elizabeth Bowen]] og [[Kate O'Brien]]. I løpet av dei siste tiåra av 1900-talet kom [[Edna O'Brien]], John McGahern, [[Maeve Binchy]], [[Joseph O'Connor]], Roddy Doyle, [[Colm Tóibín]] og [[John Banville]] i framgrunnen som romanforfattarar. [[Patricia Lynch]] var ein produktiv forfattar av bøker for barne- og ungdom på 1900-talet. I same sjanger var verka til [[Eoin Colfer]]s betydelege bestseljarar på byrjinga av 2000-talet, særleg bokserien [[Artemis Fowl]].<ref>[https://www.irishtimes.com/culture/books/eoin-colfer-signs-artemis-fowl-spin-off-series-deal-1.3457107 «Eoin Colfer signs Artemis Fowl spin-off series deal»], ''The Irish Times''. 11. april 2018. Sitat: «Colfer is ''The New York Times'' best-selling author of eight books in the Artemis Fowl series, with sales in excess of 25 million copies.»</ref> I sjangeren [[novelle]]r og kortprosa, som er ei form mange irske forfattarar har valt, finst blant anna leiande forfattarar [[Seán Ó Faoláin]], [[Frank O'Connor]] og [[William Trevor]]. Kjende irske diktarar er blant anna [[Patrick Kavanagh]], [[Thomas McCarthy]], [[Dermot Bolger]] og [[Nobelprisen i litteratur|nobelprisvinnarane i litteratur]] [[William Butler Yeats]] og [[Seamus Heaney]] (fødd i [[Nord-Irland]], men busett i Dublin). Leiande irskspråklege forfattarar er Pádraic Ó Conaire, [[Máirtín Ó Cadhain]], Séamus Ó Grianna og [[Nuala Ní Dhomhnaill]]. Historia til irsk teater byrja med utbygginga av den engelske administrasjonen i Dublin på byrjinga av 1600-talet. Etter dette har Irland gjeve betydelege bidrag til engelskspråkleg drama. I den tidlege historia si hadde teateroppsetjingar i Irland ein tendens til å tena politiske føremál, men etter kvart som det blei opna fleire teater og interessa for populære førestillingar voks, blei underhaldningsutvalet meir mangfaldig. Mange Dublin-baserte teater utvikla samband til sine teater i London, og britiske produksjonar fann ofte vegen til den irske scenen. Men dei fleste irske dramatikarar drog til utlandet for å etablera seg. På 1700-talet var [[Oliver Goldsmith]] og [[Richard Brinsley Sheridan]] to av dei mest suksessrike dramatikarane på scenen i London. På byrjinga av 1900-talet byrja teaterkompani som var vigde til å setja opp irske skodespel og utviklinga av forfattarar, regissørar og utøvarar å dukka opp, noko som let mange irske dramatikarar læra faget og etablera eit rykte i Irland framfor i Storbritannia eller USA. Etter tradisjonen til anerkjente utøvarar, hovudsakleg [[Oscar Wilde]], nobelprisvinnarane i litteratur [[George Bernard Shaw]] (1925) og [[Samuel Beckett]] (1969), har dramatikarar som [[Seán O'Casey]], [[Brian Friel]], [[Sebastian Barry]], [[Brendan Behan]], [[Conor McPherson]] og [[Billy Roche]] hatt populær suksess.<ref>Houston, Eugenie (2001): [[iarchive:workinglivingini00euge|''Working and Living in Ireland'']]. Working and Living Publications. {{ISBN|0-9536896-8-9}}; s. 299.</ref> Andre irske dramatikarar frå 1900-talet er blant anna [[Denis Johnston]], Thomas Kilroy, Tom Murphy, Hugh Leonard, Frank McGuinness og John B. Keane. === Film === Filmindustrien i Irland får statsstøtte frå [[Bord Scannán na hÉireann]]. Dette har hjelpt regissørar som [[Neil Jordan]] og [[Jim Sheridan]], og støtta irske filmar som ''[[Intermission]]'' av [[John Crowley]] og ''[[Breakfast on Pluto]]'' av Neil Jordan. Ein politikk med skattelett og andre initiativ har òg ført til at internasjonal film har kome til Irland, blant anna [[Mel Gibson]] sin historiske film ''[[Braveheart]]'' og [[Steven Spielberg]] sin krigsfilm ''[[Saving Private Ryan]]''. === Musikk === {{Utdjupande artikkel|irsk musikk|irsk folkemusikk}} [[Fil:Thin_Lizzy_-1983.jpg|venstre|mini|Thin Lizzy, eit populært irsk hardrockband skipa i 1969.]] [[Fil:Trinity_Academy_of_Irish_Dance.jpg|mini|Unge irske dansarar som opptrer på eit show.]] Irsk musikk er særleg kjent for folkemusikk, [[The Chieftains]] (etablert 1963)<ref>[https://wardirishmusicarchives.com/Exhibits/Irish-American-Hall-of-History/Chieftains.htm «The Chieftains – Irish American Hall of History»], ''Ward Irish Music Archives''</ref> var den fyrste gruppa som nådde ut til eit yngre og eit internasjonalt publikum på 1900-talet. [[The Clancy Brothers]] og [[The Dubliners]] blei skipa på omtrent same tid.<ref name="opplev"/><ref>{{Kjelde www|url=https://www.irishmusicdaily.com/paddy-moloney|tittel=Paddy Moloney – leader of the Chieftains|språk=en-us|verk=Irish Music Daily|vitja=2021-08-10}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://irishamerica.com/2003/10/the-chief-of-irish-music/|tittel=The Chief of Irish Music {{!}} Irish America|språk=en-US|vitja=2021-08-10}}</ref> The Clancy Brothers verka blant anna i folke-miljøet i New York då den unge [[Bob Dylan]] dukka opp. Dylan var ein ivrig fan og elev av dei litt eldre irane.<ref>{{Cite book |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448212 |title=Historien om rock |date=1988 |publisher=Den norske bokklubben |isbn=8252518109 |location=Stabekk |page=}}</ref><ref>{{Cite journal|date=2021-04-28|title=How The Clancy Brothers inspired Bob Dylan|url=https://www.rte.ie/culture/2021/0421/1211260-how-the-clancy-brothers-inspired-bob-dylan/|journal=RTE|language=en|access-date=2021-08-10|quote=Shortly after arriving from Minnesota, an eager and fidgeting Dylan met, followed and studied The Clancy Brothers. It was also his connection with the brothers that would help him break into the music industry.}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=http://www.theguardian.com/music/2009/dec/04/liam-clancy-dies-obituary|tittel=Liam Clancy obituary|dato=2009-12-04|språk=en|verk=the Guardian|vitja=2021-08-10|sitat=Among those who have claimed an influence are Sinéad O'Connor, the Pogues, Bono and the Dubliners.}}</ref><ref>{{Cite news|last=Weber|first=Bruce|date=2009-12-05|title=Liam Clancy, Last of the Folk Group, Dies at 74|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2009/12/05/arts/music/05clancy.html|issn=0362-4331|quote=Liam Clancy lived in Greenwich Village, where he befriended another young folk singer, Bob Dylan.}}</ref> Irsk tradisjonell folkemusikk har halde seg levande, til trass for globaliserande kulturelle krefter, og har halde på mange tradisjonelle aspekt. Han har påverka ulike musikksjangrar, som amerikansk country- og rootsmusikk, og til ein viss grad moderne [[rock]]. Han har tidvis blitt blanda med stilar som [[rock and roll]] og [[Pønkrock|punkrock]]. Irland har òg hatt fleire internasjonalt kjende kunstnarar innan andre sjangrar, som rock, [[pop]], [[jazz]] og [[blues]]. Den mestseljande musikalske eksporten til landet er rockebandet [[U2]], som har selt 170 millionar eksemplarar av albuma sine over heile verda sidan gruppa blei skipa i 1976.<ref>Mason, Anthony (24. mai 2015): [https://www.cbsnews.com/news/u2-what-theyre-still-looking-for/ «U2: What they're still looking for»], ''CBS News''</ref> Det finst ei rekkje klassisk musikkensemble rundt om i Irland, til dømes [[RTÉ Performing Groups]], tilknytt den statlege allmennkringkastaren [[Raidió Teilifís Éireann]]. Irland har òg to operaorganisasjonar: [[Irish National Opera]] i Dublin, og den årlege [[Wexford Opera Festival]], som promoterer mindre kjende operaer, og som går føre seg i oktober og november. Irske komponistar innanfor klassisk musikk er blant andre [[Turlough O'Carolan]], [[John Field]], [[Gerald Barry]], [[Michael William Balfe]], [[Charles Villiers Stanford]] og [[Charles Wood]]. Irsk dans kan grovt sett delast inn i selskapsdans og profesjonell dans (som [[ballett]]). Irsk selskapsdans kan delast inn i [[céilí]] og [[kvadrilje]]. Irske kvadriljar blir dansa av fire par arrangert i ein firkant, medan céilí-danser blir dansa av varierte formasjonar av par på 2 til 16 personar. Det er òg mange stilistiske skilnadar mellom desse to formene. Irsk selskapsdans er ein levende tradisjon, og det finst variasjonar av særskilde dansar over heile landet. Nokre stadar blir dansar bevisst modifiserte og nye dansar koreograferte. Profesjonell dans er tradisjonelt referert til som steppedans. [[Irsk steppedans]] (''step dance''), som blei popularisert av showet [[Riverdance]], er kjent for raske fotrørsler, med kroppen og armane stort haldne i ro. Det same dansa solo er generelt prega av ein kontrollert, men ikkje stiv overkropp, strake armar og raske, presise fotrørsler. Solodansane kan anten vera i «mjuk sko» eller «hard sko».<ref>Brennan, Helen (2001): [https://books.google.com/books?id=d3zVxD6db50C ''The Story of Irish Dance'']. Rowman & Littlefield. {{ISBN|9781589790032}}.</ref> === Arkitektur === [[Fil:Monasterboice_(52364039739).jpg|mini|Ruinene av Monasterboice i [[County Louth|Louth]] er frå tidlege kristne busetningar.]] [[Fil:Dublin_Custom_House_South_Side_6.jpg|mini|Dublin Custom House er ein nyklassisistisk bygning frå slutten av 1700-talet.]] Irland har ei mengd oldtidsmonument og strukturar,<ref>[https://web.archive.org/web/20170206210335/http://www.megalithomania.com/ «The Megalithic Monuments of Ireland»], ''Megalithomania''. Arkivert fra [http://www.megalithomania.com/ originalen] 6. februar 2017.</ref> som overlever i ulike tilstandar av bevaring. Frå yngre steinalder finst strukturar som [[Brú na Bóinne]], [[Poulnabrone dolmen|Poulnabronedyssen]], Castlestrange-steinen, Turoe-steinen og Drombeg-steinsirkelen.<ref>[http://www.megalithicireland.com/Drombeg.htm «Drombeg Stone Circle, Cork»], ''Megalithic Ireland''</ref> Ettersom Irland aldri var ein del av [[Roma i antikken|Romarriket]], er gammal arkitektur i gresk-romersk stil ekstremt sjeldan, i motsetnad til det meste av Vest-Europa. Landet hadde i staden ein lengre periode med jarnaldararkitektur.<ref>[https://web.archive.org/web/20101013012557/http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD43-410 «AD 43–410 Roman Iron Age»], ''WorldTimelines.org.uk''. Arkivert fra [http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD43-410 originalen] 13. oktober 2010.</ref> Det høge [[rundtårn]]et oppstod i [[tidleg mellomalder]]. Med kristendomen kom enkle klosterhus bygde i stein, på stadar som Clonmacnoise, [[Skellig Michael]] og [[Inis Cathaigh]] (Scattery Island). Ein har merka seg ein stilistisk likskap mellom desse dobbeltklostera (kloster for både munkar og nonner) og tilsvarande [[Koptarar|koptiske]] kloster i Egypt.<ref>Meinardus (2002), s. 130.</ref> Irsk-gæliske kongar og adelsmenn busette seg i ringborger eller i [[crannóg]]ar.<ref name="worldtimelines2">[https://web.archive.org/web/20101012042003/http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD410-1066 «AD 410–1066 Early medieval»], ''WorldTimelines.org.uk''. Arkivert fra [http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD410-1066 originalen] 12. oktober 2010.</ref> Kyrkjereformer på 1100-talet via [[cisterciensarordenen]] stimulerte kontinental innverknad, med dei [[Romansk stil|romanske]] klostera [[Mellifont-klosteret|Mellifont]], [[Boyle-klosteret|Boyle]] og [[Tintern-klosteret (Wexford)|Tintern]].<ref>Moody (2005), s. 735.</ref> Den gæliske busetninga hadde vore avgrensa til dei monastiske urbyane (bosetningar rundt kloster), slik som [[Kells i Meath|Kells]], der det noverande gatemønsteret til ein viss grad er bevart i den opphavlege sirkulære busetnaden.<ref>[https://consult.meath.ie/en/consultation/meath-adopted-county-development-plan/chapter/kells-historic-core-architectural-conservation-area «Kells Historic Core Architectural Conservation Area»], ''Meath County Council'', 3. november 2021</ref> Det blei fyrst utvikla urbane busetningar etter perioden med innvandring og busetningar frå norrøne folk som kom som vikingar.<ref name="worldtimelines2"/> Dei store irsk-norrøne ''[[Longphort|longphuirt]]'' låg ved kysten som hamnebusetndear, men med mindre busetnader i innlandet har fått namn etter dei, til dømes [[Longford]].<ref>Valante, Mary A. (2008): ''The Vikings in Ireland: Settlement, Trade, and Urbanization''. Dublin: Four Courts Press</ref> Desse hamnebusetnadane, som Dublin, utvikla seg til byar med pengeøkonomi. Anglo-normannarane bygde massive [[festning]]ar på slutten av 1100-talet, som [[Dublin Castle]] og [[Kilkenny Castle]],<ref>[http://www.ancientfortresses.org/irish-castles.htm «Irish Castles»], ''Castles.me.uk''</ref> og innførte konseptet med planlagde handelsbya med forsvarsmurar. Desse fekk juridisk status og fleire rettar ved tildeling av eit charter i samsvar med engelsk [[føydalisme]]. Chartera styrte spesifikt utforminga av desse byane.<ref name="Butlin2">Butlin R.A. (1977): ''The Development of the Irish Town'', Croom Helm</ref> To betydelege bølgar av planlagt bydanning følgde, den fyrste var byane frå 1500- og 1600-talet med engelske busetjarar, som blei brukte som ein mekanisme for dei engelske [[Huset Tudor|tudorkongane]] for å undertrykkja lokale irske opprør, følgd av godseigarbyar på 1700-talet.<ref name="Butlin2"/> Blant dei planlagde normanniske byane er blant anna [[Drogheda]] og [[Youghal]]; busetjarbyar er [[Portlaoise]] og [[Portarlington]]; godt bevarte planlagde byar frå 1700-talet er blant anna [[Westport i Irland|Westport]] og [[Ballinasloe]]. Desse planlagde urbane busetnadane utgjer fleirtalet av dagens irske byar over heile landet. [[Gotisk arkitektur|Gotiske]] katedraler, som [[St Patrick's Cathedral i Dublin|St Patrick-katedralen]] i Dublin, blei òg introdusert av [[Normannarar|normannane]].<ref>Greenwood (2003), s. 813.</ref> [[Fransiskanarordenen]] var dominerande i regi av kloster i seinmellomalderen, medan elegante tårnhus, som [[Bunratty Castle]], blei bygde av den irsk-gæliske og normanniske adelen.<ref>[https://www.askaboutireland.ie/reading-room/history-heritage/architecture/Architecture/historical-periods-1/the-later-middle-ages/ «The Later Middle Ages: 1350 to 1540»], ''AskAboutIreland.ie''</ref> Mange religiøse bygningar blei øydelagde med [[Oppløysinga av klostera i England|oppløysinga av klostera]].<ref>[https://www.askaboutireland.ie/reading-room/history-heritage/architecture/Architecture/historical-periods-1/the-later-middle-ages/ «Early Tudor Ireland: 1485 to 1547»], ''AskAboutIreland.ie''</ref> Etter gjeninnføringa av det engelske monarkiet etter at [[Oliver Cromwell]] var død feide arkitekturtypar som [[palladianisme]] og [[rokokko]], særleg gods og herregardar, gjennom Irland under initiativ av [[Edward Lovett Pearce]], med [[Parliament House (Dublin)|Parliament House]], parlamentsbygningane i Dublin (fram til 1803) som det viktigaste.<ref name="Greenwood_815">Greenwood (2003), s. 815.</ref> Med oppføringa av bygningar som The Custom House, Four Courts, [[Hovudpostkontoret i Dublin|General Post Office]] og King's Inns (den eldste jusskulen i Irland), bløma dei nyklassistiske og georgiske stilane, særleg i Dublin. Georgianske rekkehus gav gatar eit einestående særpreg, særleg i Dublin, Limerick og Cork. Etter den katolske emansipasjonen dukka det opp katedralar og kyrkjer påvirka av den franske [[nygotikk]]en, som St Colmans-katedralen og Saint Fin Barre-katedralena.<ref name="Greenwood_815" /> Irland har lenge vore assosiert med hytter med stråtak, som i dag blir rekna som særs sjarmerande.<ref name="«Thatching in Ireland»">[https://web.archive.org/web/20171011005154/http://www.ballybegvillage.com/thatching.html «Thatching in Ireland»], ''BallyBegVillage.com''. Arkivert fra [http://www.ballybegvillage.com/thatching.html originalen] 11. oktober 2017.</ref> Frå og med den amerikansk-designa [[art deco]]-kyrkja ved [[Turners Cross (Cork)|Turners Cross]] i Cork i 1927, følgde irsk arkitektur den internasjonale trenden mot moderne og elegante byggestilar sidan 1900-talet.<ref name="«Thatching in Ireland»"/> Andre utviklingar er blant anna regenerering av Ballymun, ein forstad til Dublin, og ei urban utviding av Dublin ved Adamstown.<ref>[https://web.archive.org/web/20150903232010/http://www.sdcc.ie/services/planning/strategic-development-zones/adamstown?option=com_content&task=view&id=353&Itemid=203 «About Adamstown»], ''South Dublin County Council''. Arkivert fra [http://www.sdcc.ie/services/planning/strategic-development-zones/adamstown?option=com_content&task=view&id=353&Itemid=203 originalen] 3. september 2015</ref> Sidan etableringa av Dublin Docklands Development Authority, ein byplanleggingsinstitusjon i 1997, gjekk området Dublin Dockland gjennom storstilt ombygging, som omfatta bygginga av [[Convention Centre Dublin]] og Bord Gáis Energy Theatre.<ref>[https://web.archive.org/web/20110927154054/http://www.ddda.ie/index.jsp?p=99&n=138 «Docklands Authority – About Us»], ''DDDA.ie''. Arkivert fra [http://www.ddda.ie/index.jsp?p=99&n=138 originalen] 27. september 2011.</ref> [[Capital Dock]] i Dublin, som stod ferdig i 2018, er den høgaste bygningen i republikken Irland med ei høgd på 79 meter og 22 etasjer ([[Obel Tower]] på 85 meter i [[Belfast]] i Nord-Irland er den høgste på øya Irland). Royal Institute of the Architects of Ireland (RIAI) regulerer arkitekturpraksis i den irske staten.<ref>[https://web.archive.org/web/20100928211424/http://www.riai.ie/about_the_riai «About the RIAI»], ''Riai.ie''. Arkivert fra [http://www.riai.ie/about_the_riai originalen] 28. september 2010.</ref> === Irsk mat og drikke === [[Fil:J'ai_commencé_ma_visite_de_Dublin..._(8777546507).jpg|mini|Ein [[pint]] med Guinness]] Irsk matlaging er tradisjonelt basert på kjøt og mjølkeprodukt, supplert med grønsaker og sjømat. Eit døme på populære irske matrettar er blant anna [[boxty]] (potetpannekake), [[colcannon]] (potetstappe og kokt kål; omtalt i folkesangen «Colcannon» frå 1800-talet), [[coddle]] (resemat av pølse, flask og potet, med lauk, salt, pepper og urter), [[Irsk stuing|stew]] (lapskaus med lammekjøt og poteter) og bacon og kål (irsk ''bagún agus cabáiste''), som ein av dei mest tradisjonelle irske kvardagsmiddagane.<ref>{{Kjelde www|url=https://www.thedailymeal.com/1201942/colcannon-the-traditional-irish-side-thats-perfect-for-st-patricks-day/|tittel=Colcannon: The Traditional Irish Side That's Perfect For St. Patrick's Day|etternamn=Nash|førenamn=Elias|dato=2023-02-16|språk=en-US|verk=The Daily Meal|vitja=2024-01-17}}</ref><ref>Sheehan, Seán; Levy, Pat (2003): ''Dublin'', 2. utg., Footprint Travel Guides. {{ISBN|1-903471-66-4}}; p. 134. Sitat: «that most traditional of Irish workaday meals: bacon and cabbage»</ref><ref>{{Cite news|last=Cloake|first=Felicity|date=2019-03-20|title=How to cook the perfect colcannon|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/food/2019/mar/20/perfect-colcannon-recipe-potatoes-cabbage-felicity-cloake|issn=0261-3077}}</ref> Irland er kjent for den fulle irske frukosten, som inkluderer steikt eller grilla mat. Frukosten består vanlegvis av baconskiver, egg, pølse, blodpudding og steikt tomat. Bortsett frå påverknaden frå europeiske og internasjonale matretter, har det vore ei framvekst av eit nytt irsk kjøkken basert på tradisjonelle ingrediensar handsama på nye måtar.<ref name="Food&Drink">[https://www.irelandlogue.com/food-drink «Food & Drink in Ireland»], ''Ireland Logue''</ref> Dette kjøkkenet er basert på ferske grønsaker, fisk, østers, blåskjel og andre skaldyr, og det breie utvalet av handlaga ostar som no blir produserte over heile landet. Skaldyr har auka i popularitet, særleg på grunn av skaldyr av høg kvalitet som er tilgjengelege frå den lange irske kystlinja. Dei mest populære fiskeartane er blant anna [[laks]] og [[torsk]]. Tradisjonelle brød er natronbrød<ref>[https://brodogkorn.no/oppskrift/natronbrod/ natronbrød], ''Brød & korn''</ref> og kveitebrød. [[Barmbrack]], ofte forkorta til brack, er eit gjæra brød med korintar<ref>[https://naob.no/ordbok/korint «korint»], ''NAOB''</ref> og rosiner som tradisjonelt blir ete på [[Helgemessaftan|halloween]].<ref>McElwain, Aoife (28. oktober 2017): [https://www.irishtimes.com/life-and-style/food-and-drink/now-we-know-what-s-so-spooky-about-barmbrack-1.3267009 «Now we know ... What's so spooky about barmbrack?»], ''The Irish Times''.</ref> Populære drikkar til kvardags blant irar er særleg te og kaffi. Alkoholhaldige drikkar knytte til Irland er blant anna [[poitín]] (irsk heimebrent) og det verdskjende ølslaget [[Guinness]], som er ein tørr [[stout]] med opphav i bryggeriet til [[Arthur Guinness]] ved St. James's Gate i Dublin.<ref name="opplev"/> [[Irsk whiskey]] er òg populær over heile landet og kjem i ulike former, òg som single malt, single grain og blended whisky. === Idrett === [[Fil:Inter_Bde_Football_final_2011_(6106312922).jpg|mini|Gælisk fotball er ein av dei mest populære idrettane i Irland.]] [[Gælisk fotball]] (''Peil Ghaelach'') og [[hurling]] er tradisjonelle irske idrettar i Irland, så vel som populære tilskodarsportar.<ref>[https://www.gaa.ie GAA], offisielt nettsted</ref> Dei blir administrert av [[Gaelic Athletics Association]] på heile den irske øya. Andre gæliske kamper organisert av laget er gælisk handball og [[Roundel Dome|rounders]], sistnemnde blei importert frå England i tudortida.<ref>[https://web.archive.org/web/20071112065508/http://www.nra-rounders.co.uk/dyncat.cfm?catid=17177 «History of the Game»], ''National Rounders Association''. Arkivert fra [http://www.nra-rounders.co.uk/dyncat.cfm?catid=17177 originalen] 23. februar 2006</ref> [[Fotball]] er den tredje mest populære tilskodarsporten, og har det høgaste nivået av deltaking.<ref>[https://web.archive.org/web/20150712134834/http://www.esri.ie/pdf/BKMNINT180_Main%20Text_Social%20and%20Economic%20Value%20of%20Sport.pdf «Social and Economic Value of Sport in Ireland»] (PDF), ''Esri.ie''. Arkivert fra [http://www.esri.ie/pdf/BKMNINT180_Main%20Text_Social%20and%20Economic%20Value%20of%20Sport.pdf originalen] (PDF) 12. juli 2015.</ref> Sjølv om [[League of Ireland]] er den nasjonale ligaen, er engelske [[Premier League]] den mest populære blant publikum.<ref>Whelan, Daire (2006): ''Who Stole Our Game?''. Gill & Macmillan Ltd. {{ISBN|0-7171-4004-0}}.</ref> [[Det irske herrelandslaget i fotball|Det irske]] [[Det irske herrelandslaget i fotball|herrelandslaget i fotball]] spelar på internasjonalt nivå og blir administrert av [[Football Association of Ireland|det irske fotballforbundet]].<ref>[https://www.fai.ie/ireland/senior-men/latest «Senior Men»], ''FAI''</ref> [[Det irske kvinnelandslaget i fotball]] tok del i den fyrste verdsmeisterskapen sin i 2023.<ref>[https://www.fai.ie/ireland/senior-women/latest «Senior Women»], ''FAI''</ref><ref>Nowakowski, Wojciech (8. august 2023): [https://herfootballhub.com/2023-world-cup-all-8-debutants-and-how-far-they-made-it/ «Morocco, Ireland, Portugal: All 8 Women's World Cup debutants and how far they made it»], ''Her Football Hub''</ref> [[Irish Rugby Football Union]] er det styrande organet for [[rugby union]], som blir spelt på lokalt og internasjonalt nivå, på for heile Irland. Det har ført fram spelarar som Brian O'Driscoll og Ronan O'Gara, som var på laget som vann Grand Slam for [[seksnasjonsturneringa]] i 2009.<ref>[https://web.archive.org/web/20150223164446/http://www.irishrugby.ie/rugby/fixturesandresults/5715.php/ «Ireland Are Grand Slam Champions!»], ''IRFU''. 21. mars 2009. Arkivert fra [http://www.irishrugby.ie/rugby/fixturesandresults/5715.php/ originalen] 23. februar 2015.</ref> Suksessen til det irske [[cricket]]laget i [[verdmeisterskapen i cricket]] i 2007 førte til ein auka i populariteten til cricket, som blir administrert for heile Irland av Cricket Ireland.<ref>Selvey, Mike (17. mars 2011): [https://www.theguardian.com/sport/blog/2011/mar/17/ireland-cricket-more-elite-matches «Ireland is learning to love cricket and deserves more visits from the elite»], ''The Guardian''. London.</ref> Irland er ein av dei tolv testspelande medlemmane i [[International Cricket Council]], etter å ha fått teststatus i 2017. Det blir spelt profesjonelle innanlandskampar mellom dei store cricketforbunda i Leinster, Munster, Northern og North West.<ref>Bowen, Rowland (1970): ''Cricket: A History of its Growth and Development''. Eyre & Spottiswoode.</ref> [[Nettball]] er representert av det irske landslaget i nettball.<ref>[http://www.netballireland.com/About «About Netball»], ''Netball Ireland''</ref> [[Golf]] er ein annan populær sport i Irland, med over 360 golfbanar over heile landet.<ref>[https://www.golfpass.com/travel-advisor/course-directory/8422-ireland/ Golf courses of Ireland], ''WorldGolf''</ref> Landet har ført fram fleire internasjonalt suksessrike golfspelarar, som [[Pádraig Harrington]], [[Shane Lowry]] og [[Paul McGinley]]. [[Hesteveddeløp]] har ein stor plass i landet, med viktig avl og konkurranseverksemd. Det blir halde kappløp på banar som Curragh Racecourse i grevskapet Kildare og Leopardstown Racecourse like utanfor Dublin. Det er blitt avla fram irske meisterhestar som Galileo, Montjeu og Sea the Stars. [[Boksing]] er ein av dei mest suksessrike irske idrettane på olympisk nivå. Boksing, som er administrert av Irish Athletic Boxing Association for heile Irland, har fått auka popularitet som resultat av den internasjonale suksessen til boksarar som [[Bernard Dunne]], [[Boksaren Andy Lee|Andy Lee]] og [[Katie Taylor]]. Sistnemnde representerte Irland under [[sommar-OL 2012]] i London, der ho tok gull.<ref>{{Cite web nb|title=Women's Light (60kg)|url=http://www.london2012.com/boxing/event/women-light-60kg/phase=bxw060300/index.html|archive-url=https://archive.today/20130423014346/http://www.london2012.com/boxing/event/women-light-60kg/phase=bxw060300/index.html|archive-date=2013-04-23|access-date=30. desember 2012}}</ref> Nokre av dei beste utøvarane i Irland innan [[friidrett]] har konkurrert ved [[Olympiske leikar|dei olympiske leikane]], som [[Eamonn Coghlan]] og [[Sonia O’Sullivan|Sonia O'Sullivan]]. Det årlege Dublin Marathon og Dublin Women's Mini Marathon er to av dei mest populære friidrettsarrangementa i landet.<ref>[https://web.archive.org/web/20110810093228/http://dublinmarathon.ie/general_history.php «A long and winding road»], ''Dublin Marathon''. Arkivert fra [http://dublinmarathon.ie/general_history.php originalen] 10. august 2011</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== <references/> {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Irland|Irland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. august 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * {{offisiell nettstad}} * [https://www.oireachtas.ie/ Oireachtas] (det irske parlamentet) * [https://taoiseach.gov.ie/ Taoiseach] (den irske statsministeren) {{Vest-Europa}} {{EU}} {{EØS}} {{OECD}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Irland| ]] [[Kategori:Land i Europa]] qqbi5b7hpbh74ian9c5s85bd5op0b5m Israel 0 8726 3669238 3619866 2026-08-31T07:00:00Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669238 wikitext text/x-wiki {{om|landet|namnet|namnet Israel}} {{Fakta om Israel}} '''Israel''', offisielt '''Staten Israel''' ([[hebraisk]] מְדִינַת יִשְׂרָאֵל, ''Medīnat Yisrā'el''; [[arabisk]] دولة إِسرائيل, ''Dawlat Isrāʼīl'') er eit land i [[Vest-Asia]] ved søraustkysten av [[Middelhavet]]. Det grensar mot [[Libanon]] i nord, [[Syria]] i nordaust, [[Jordan]] i aust og [[Dei palestinske territoria]] som består av [[Vestbreidda]] og [[Gazastripa]] i høvesvis aust og sørvest, [[Egypt]] og [[Aqababukta]] i [[Raudehavet]] i sør. Landet er geografisk variert sjølv om det har relativt lita utstrekning.<ref name="cia">{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |title=Israel |date=20. november 2012 |work=The World Factbook |publisher=Central Intelligence Agency |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2018-12-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181224211321/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html }}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Skolnik|2007|pp=132–232}}</ref> I grunnlova si definerer Israel seg som ein [[jødedom|jødisk]] og [[demokrati]]sk stat, og det er det einaste landet i verda med ein jødisk majoritet.<ref name=freedomhouse2008>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2008/israel |work=Freedom i World |title=Israel |publisher=Freedom House |år=2008 |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120623025746/http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2008/israel }}</ref> Den 29. november 1947, tilrådde [[SNs generalforsamling]] at ein implementerte [[SNs delingsplan for Palestina|delingsplanen]] deira for [[Palestinamandatet]]. Den 14. mai 1948 erklærte [[David Ben-Gurion]], leiaren for [[World Zionist Organization|Sionistorganisasjonen]] og [[Jødisk byrå for Israel|Jødisk byrå for Palestina]] «opprettinga av ein jødisk stat i [[Israels land]], som skal heite Staten Israel», ein sjølvstendig stat som enda Palestinamandatet 15. mai 1948.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace+Process/Guide+to+the+Peace+Process/Declaration+of+Establishment+of+State+of+Israel.htm |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=Declaration of Establishment of State of Israel |date=14. mai 1948 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite book|last1=Brenner|first1=Michael| last2=Frisch|first2=Shelley|title=Zionism: A Brief Historie|publisher=Markus Wiener Publishers|date=April 2003|år=2003|page=184}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Modern+History/Centenary+of+Zionism/Zionist+Leaders-+David+Ben-Gurion.htm|title=Zionist Leaders: David Ben-Gurion 1886–1973|accessdate=26. september 2014|publisher=Israelsk utanriksdepartement}}</ref> Arabiske armear frå nabolanda [[den arabisk-israelske krigen i 1948|invaderte]] Palestina dagen etter og kjempa mot dei israelske styrkane.<ref>[[Yoav Gelber]], ''Palestina 1948'', 2006 — Chap.8 «The Arabs Regular Armies' Invasion of Palestine».</ref> Israel har sidan kjempa [[Midtausten-konflikten|fleire krigar]] med dei nærliggjande arabarlanda,<ref name=RoutledgeAtlas>{{Harvnb|Gilbert|2005|p=1}}</ref> og har i løpet av desse stridane [[israelskokkuperte territorium|okkupert]] Vestbreidda, [[Sinaihalvøya]] (mellom 1967 og 1982), delar av [[Sør-Libanon]] (mellom 1982 og 2000), Gazastripa og [[Golanhøgdene]]. Staten har annektert delar av desse territoria, mellom anna [[Aust-Jerusalem]], men grensa til Vestbreidda er omstridd.<ref>{{cite book|title=The Question of Palestine & the United Nations|publisher=United Nations Department of Public Information|chapter=The status of Jerusalem|chapter-url=http://www.un.org/Depts/dpi/palestine/ch12.pdf}}</ref><ref name="Olmertquote">{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4856762.stm |title=Analysis: Kadima's big plans |author=BBC News |accessdate=26. september 2014 |date=29. mars 2006}}</ref><ref name="HomelandSecurityBorders">{{cite web |url=http://www.hstoday.us/index.php?id=483&cHash=081010&tx_ttnews%5Btt_news%5D=873 |title=Israel’s Hard-Learned Lessons |last1=Kessner |first1=BC |date=2. april 2006 |publisher=Homeland Security Today |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref name="TelAvivNotes">{{cite web |url=http://www.inss.org.il/publications.php?cat=21&incat=&read=203 |title=The Legacy of Undefined Borders |last=Kumaraswamy |first=P. R. |date=5. juni 2002 |publisher=Tel Aviv Notes |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref name="Epokeborders">{{cite news |url=http://www.theepoketimes.com/n2/world/israel-journal-a-land-without-borders-34590.html |title=Israel Journal: A Land Without Borders |newspaper=The Epoke Times |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Israel har signert fredsavtalar med [[Egypt]] og [[Jordan]], men forsøk på å løyse den israelske–palestinske konflikten har så langt ikkje ført til fred. Det økonomiske senteret i Israel er [[Tel Aviv]],<ref name="lboro.ac.uk">{{cite web |title= GaWC&nbsp;– The World I følgje GaWC 2008 |work=Globalization and World Cities Research Network |accessdate=1. mars 2009 |url= http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2008t.html}}</ref> medan [[Jerusalem]] er den mest folkerike byen og hovudstaden i landet, sjølv om han internasjonalt ikkje vert rekna som ein del av Israel.<ref>Victor Kattan, «Competing claims, contested city: the sovereignty of Jerusalem in international law" states on page 2, paragraph 2 that no country recognizes Israeli sovereignty in West or East Jerusalem.</ref><ref group=merk>[[Jerusalemlova]] seier «Jerusalem, heil og samla, er hovudstaden i Israel» og byen tener som setet for regjeringa, heimstaden til presidenten, regjeringskontora, høgsteretten og [[Knesset|parlamentet]]. [[Tryggingsrådet]] i [[Dei sameinte nasjonane]] sin resolusjon 478 (20. august 1980) erklærte Jerusalemlova «ugyldig» og bad medlemslanda trekkje attende diplomatar frå Jerusalem. Dei sameinte nasjonane og alle medlemsslanda har nekta å godta Jerusalemlova (sjå {{Harvard citation no brackets|Kellerman|1993|p=140) og har halde ambassadane sine i andre byar som Tel Aviv, [[Ramat Gan]] og [[Herzliya]] (sjå [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html CIA Factbook] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20181224211321/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |date=2018-12-24 }} og [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/israel.pdf Kart over Israel]). Dei palestinske styresmaktene ser [[Aust-Jerusalem]] som hovudstaden i ein framtidig palestinsk stat. Den endelege statusen til byen må avgjerast i forhandlingar mellom Israel og palestinske styresmakter. (sjå [http://www.pij.org/details.php?id=460 «Negotiating Jerusalem,» Palestine–Israel Journal]).</ref><ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/basic10_eng.htm |title='&#39;Basic Law: Jerusalem, Capital of Israel'&#39; |publisher=Knesset.gov.il |accessdate=26. september 2014}}</ref> Av etniske grupper i Israel finn ein [[askenasiske jødar]], [[mizrahiske jødar]], [[palestinarar]], [[sefardiske jødar]], [[jemenittiske jødar]], [[etiopiske jødar]], [[bahrainarar|bahrainske jødar]], [[beduinar]], [[israelske drusarar|drusarar]], og mange andre grupper.<ref name="Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens">{{cite web|last=Rudoren|first=Jodi|title=Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens|url=http://www.nytimes.com/2012/07/13/world/middleeast/service-to-israel-tugs-at-arab-citizens-identity.html?hpw&_r=0|publisher=New York Times}}</ref> Folketalet i Israel, som talt av [[Israelsk statistisk sentralbyrå]], var i 2014 estimert til 8&nbsp;146&nbsp;300&nbsp;innbyggjarar, og av desse var 6&nbsp;110&nbsp;600 [[israelske jødar|jødiske]], mange av blanda etnisk bakgrunn. Den nest største folkegruppa i landet er [[arabiske borgarar i Israel|arabarar]], med 1&nbsp;686&nbsp;000 innbyggjarar (inkludert [[drusarar]] og dei fleste arabarane i Aust-Jerusalem).<ref name="cbsmonth">{{cite web |url=http://www1.cbs.gov.il/webpub/pub/text_page_eng.html?publ=93 |title=Monthly Bulletin of Statistics for Population |date=7 August 2013 |publisher=[[Israel Central Bureau of Statistics]] |accessdate=24. august 2013 |archive-date=2013-09-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130920171256/http://www1.cbs.gov.il/webpub/pub/text_page_eng.html?publ=93 }}</ref><ref name="population_stat">{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html |title=Latest Population Statistics for Israel |date=April 2013 |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2018-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180612143059/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html }}</ref> Dei fleste israelske arabarane er [[Islam i Israel|muslimar]], inkludert delvis fastbuande beduinar. Resten er [[kristendom i Israel|kristne]] og [[israelske drusarar|drusarar]]. Andre minoritetar er [[maronittar i Israel|maronittar]], [[samaritanarar]], [[afrikansk-hebraiske israelittar i Jerusalem|svarte hebraiske israelittar]], andre [[afrikanar]]ar,<ref>{{cite news |title=The Black hebraiskes of Israel |first=Stephanie |last=Rice |url=http://www.globalpost.com/dispatch/israel-and-palestine/090430/israels-black-hebrews |newspaper=GlobalPost |date=4. mai 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> [[armenarar i Israel|armenarar]], [[tsjerkessarar i Israel|tsjerkessarar]], [[romfolk#Israel|romfolk]] og andre. Det er òg mange utanlandske arbeidarar og asylsøkjarar i Israel frå Afrika og Asia. Israel er eit [[representativt demokrati]] med eit parlamentarisk system, [[høvestalsval]] og [[allmenn røysterett]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Rummel|1997|p=257}}. «A current list of liberal democracies includes: Andorra, Argentina, ... , Kypros, ... , Israel, ...»</ref><ref>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/article/global-survey-2006-middle-east-progress-amid-global-gains-freedom |title=Global Survey 2006: Middle East Progress Amid Global Gains in Freedom |accessdate=26. september 2014 |date=19. desember 2005 |publisher=Freedom House |archive-date=2012-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120623031255/http://www.freedomhouse.org/article/global-survey-2006-middle-east-progress-amid-global-gains-freedom }}</ref> [[statsminister i Israel|Statsministeren]] er regjeringssjef medan presidenten har ei heller seremoniell stilling, og [[Knesset]] er det einkamra lovgjevande organet i Israel. Israel er eit [[industriland]] og [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-medlem,<ref name="OECD">{{cite web |url=http://www.oecd.org/israel/israelsaccessiontotheoecd.htm |title=Israel's accession to the OECD |publisher=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling |accessdate=26. september 2014}}</ref> med den 43. største økonomien i verda etter nominell BNP i 2012. Israel har den høgaste levestandarden i Midtausten og den tredje høgaste i Asia,<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf |title=Human development indices |publisher=United Nations Development Programme |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2010-11-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101121150504/http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf }}</ref> og av dei høgaste forventa levealdrane i verda.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/who-life-expectancy-in-israel-among-highest-in-the-world-1.276618 |title=WHO: Life expectancy in Israel among highest in the world |newspaper=Haaretz |date=24. mai 2009}}</ref> ==Etymologi== [[Fil:Merneptah Israel Stele Cairo.JPG|mini|upright|[[Merneptah-stelen]]. Det finst alternative omsetjingar, men dei fleste bibelske arkeologane set om hieroglyfane som Israel, som gjer dette til den eldste historiske nedteikninga av namnet Israel.]] Då sjølvstendet kom i 1948, tok landet namnet «Staten Israel» (''Medinat Yisrael'') etter at forslag om andre historiske og religiøse namn som ''Eretz Israel'' («[[Israels land]]»), [[Zion]] og [[Judea]], vart avslått.<ref>{{cite news |work=The Palestina Post |location =Jerusalem |date=7. desember 1947 |page=1 |title=Popular Opinion |url= http://www.jpress.org.il/Repository/getFiles.asp?Style=OliveXLib:LowLevelEntityToSaveGifMSIE_TAUEN&Type=text/html&Locale=english-skin-custom&Path=PLS/1947/12/07&ChunkNum=-1&ID=Ar00105&PageLabel=1}}</ref> Namna Israels land og barn av Israel har historisk synt til høvesvis det bibelske [[Kongedømet Israel]] og heile den jødiske nasjonen.<ref name=levine>{{cite news | last = Levine |first = Robert A. |title = See Israel as a Jewish Nation-State, More or Less Democratic |work=The New York Times |date = 7. november 2000 |accessdate =26. september 2014 |url= http://www.nytimes.com/2000/11/07/opinion/07iht-edlevine.t.html}}</ref> [[Namnet Israel]] viser til patriarken [[Jakob]] ([[moderne hebraisk]]&nbsp;''{{Unicode|Yisraʾel}}'', ''{{Unicode|Isrāʾīl}}''; [[gresk]] Ἰσραήλ ''Israēl''; «kamp med Gud»<ref>{{cite book |title=Longman pronunciation dictionary |first=John C. |last=Wells |publisher=Longman |location=Harlow, England |år=1990 |isbn=0-582-05383-8 |page=381}} om «Jakob».</ref>) som i følgje [[Bibelen]] vart gjeven dette namnet etter at han vann ein kamp med ein engel.<ref>«Då sa mannen: «Du skal ikkje lenger heita Jakob. Israel skal vera namnet ditt, for du har kjempa med Gud og menneske og vunne.».» ([[1. mosebok]], 32:28, 35:10). Sjå òg [http://www.mechon-mamre.org/p/pt/pt1312.htm Hosea 12:5].</ref> Dei tolv sønene til Jakob var stamfedrar for [[israelittane]], òg kalla «dei tolv stammene i Israel» eller «barn av Israel». Jakob og sønene hans hadde budd i [[Kanaan]], men vart tvinga av svelt til å dra til Egypt i fire generasjonar, før [[Moses]], eit tippoldebarn av Jakob,<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs/PWR82Mp3b+DpjdqKWTu8T9C/ZOJSiTItdG6Z1wyDfq 2. Mos 6:16–20]</ref> førte israelittane tilbake til Kanaan under [[flukta frå Egypt]]. Første gongen ordet «Israel» er nemnt er på [[Merneptah-stelen]] i [[Det gamle Egypt]] (datert til 1200-talet fvt.).<ref>{{Harvard citation no brackets|Barton|Bowden|2004|p=126}}. «The Merneptah Stele ... is arguably the oldest evidence outside the Bible for the existence of Israel as early as the 13th Century BC.»</ref> Området vert òg kalla [[Det heilage landet]], og er heilag for alle [[abrahamske religionar]] inkludert jødedom, kristendom, islam og [[bahai]]trua. Frå 1920 vart heile regionen kalla [[Palestinamandatet|Palestina (under Det britiske mandatet)]] fram til Israel erklærte sjølvstende i 1948. Gjennom historia har området hatt forskjellige namn, som Judea, [[Samaria]], [[Sør-Syria]], [[Syria Palestina]], [[kongedømet Jerusalem]], [[provinsen Judea]], [[Coele-Syria]], [[Retjenu]] og [[Kanaan]]. ==Historie== ===Tidlegast historie=== [[Fil:Kingdom of Israel 1020 map.svg|venstre|mini|upright|[[Kongedømet Israel]] på 1000-talet fvt.]] Namnet «[[Israels land]]», på hebraisk kalla ''Eretz Yisrael'', har vore viktig og heilag for jødane sidan bibelsk tid. I følgje [[Toraen]], [[Det forjetta landet|lovde Gud landet]] til dei tre [[patriark i Bibelen|patriarkane]] for det jødiske folket.<ref>«Herren din Gud vil føra deg til det landet fedrane dine tok, og du skal ta det på nytt. Og han skal gjera vel imot deg og gjera deg endå meir talrik enn fedrane dine..» [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=tSvxRhJI9Wr8xkfTy7PG4KmNvFd9eXGq2pus1XUcOcvaxbXX2pWqkMLEEvl+a3hG 5. MOS 30:5].</ref><ref>«Men vender de om til meg og held boda mine og lever etter dei, om de så er drivne bort der himmelen endar, skal eg samla dykk og føra dykk til den staden eg har valt til bustad for namnet mitt.» [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQDZb/XrwmmfE5beFBPaGrprGBib+rg2VFnXO0g2B1fFf Nehemja 1:9].</ref> På grunnlag av Skrifta har dei tre patriarkane blitt plassert til ein stad tidleg på 1000-talet fvt.,<ref>{{cite journal |url=http://www.pbs.org/walkingthebible/timeline.html |publisher=Public Broadcast Television |title=Walking the Bible Timeline |work=Walking the Bible |accessdate=26. september 2014 }}</ref> og det første [[Kongedømet Israel]] vart oppretta kring 1000-talet fvt. Etterfølgjande israelittiske kongedøme og statar vart styrt periodisk over dei neste fire hundre åra, og er kjend frå forskjelilge utanombibelske kjelder.<ref>{{Harvard citation no brackets|Friedland|Hecht|2000|p=8}}. «For a thousand years Jerusalem was the seat of Jewish sovereignty, the household site of kings, the location of its legislative councils and courts.»</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985}}</ref><ref>{{cite book |title=A Brief Historie of Ancient Israel |last=Matthews |first=Victor H. |år=2002 |publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-22436-3 |page=192 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite book |title=A Historie of Ancient Israel and Judah |last=Miller |first=J. Maxwell |author2=Hayes, John Haralson |år=1986 |publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-21262-9 |page=523 |ref=harv}}</ref> Det nordlege kongedømet Israel, i tillegg til filistiske bystatar, fall i 722 fvt., medan det sørlege [[Kongedømet Judea]] og fleire [[Fønikia|fønikiske]] bystatar framleis eksisterte då regionen kom under [[Assyria]]. Då [[Babylonia|babylonarane]] kom til, vart Judea til slutt erobra i 586 fvt. ===Antikken=== Med det påfølgjande [[Akkamenidane|persiske styret]] vart regionen, som var delt mellom provinsen Syria-Coele og seinare det sjølvstendige [[Yehud Medinata]], gradvis utvikla attende til eit bysamfunn, stort sett dominert av judearar. Den [[Hellenistisk Hellas|greske]] erobringa gjekk stort sett føre seg utan motstand og interesse. Det vart innlemma i det ptolemaiske og seinare [[Selevkideriket]], og det sørlege [[Levanten]] vart kraftig [[Hellenisering|hellenisert]], medan spaninga voks mellom judearane og grekarane. Det braut ut strid i 167 fvt. med [[Makkabearopprøret]], som førte til at det sjølvstendige hashmoneiske kongedømet i Judea vart oppretta, som seinare utvida seg over det meste av det moderne Israel, medan selevkidane gradvis mista kontroll i området. [[Fil:Rom, Titusbogen, Triumphzug.jpg|mini|venstre|Skattar, inkludert [[Menoraen]], ført i ein [[romersk triumf]] etter [[omleiringa av Jerusalem (70)|omleiringa av Jerusalem i år 70]] (original [[relieff]] frå [[Titusboge]] i [[Roma]]).]] [[Romarriket]] invaderte regionen i 63 fvt., og tok først kontroll over Syria, og gjekk så inn i den hashmoneiske borgarkrigen. Kampen mellom pro-romersk og pro-parthiske fraksjonar i Judea førte til at [[Herodes den store]] tok over makta og til opprettinga av [[det herodiske kongedømet]] som ein judeisk vasallstat under Roma. Då dette kongedømet forsvann vart Judea omgjort til ein romersk provins, og ein valdeleg strid mellom jødane og gresk-romarane kulminerte i [[dei jødisk-romerske krigane]], og endra i omfattande øydelegging, utdriving og folkemord. Det jødiske nærværet i regionen vart kraftig svekt då [[Bar Kokhba-opprøret]] mot romarane mislukkast i år 132.<ref>Oppenheimer, A'haron and Oppenheimer, Nili. ''Between Rome and Babylon: Studies in Jewish Leadership and Society''. Mohr Siebeck, 2005, s. 2.</ref> Det var likevel eit lite jødisk nærvær og [[Galilea]] vart eit religiøst senter.<ref>{{cite book |title=Atlas of Jewish History |last=Cohn-Sherbok |first=Dan |år=1996 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-08800-8 |page=58 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite web |url=http://sunburst.usd.edu/~clehmann/erp/Palestina/palestin.htm |title=Palestine |last=Lehmann |first=Clayton Miles |date=18. januar 2007 |work=Encyclopedia of the Roman Provinces |publisher=University of South Dakota |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> [[Mishnah]] og ein del av [[Jerusalem Talmud|Talmud]], sentrale jødiske tekstar, vart skrivne på 100- til 300-talet i Tiberias og Jerusalem.<ref>{{Harvard citation no brackets|Morçöl|2006|p=304}}</ref> Regionen vart busett av hovudsakleg av gresk-romarar på kysten og [[samaritanarar]] i åsane. Kristendommen utvikla seg gradvis på kostnad av romersk heidenskap då området var under [[Austromarriket|bysantinsk]] styre og vart omgjort til eit bispedøme for austen i provinsane Palaestina Prima og Palaestina Secunda. Gjennom 400- og 500-talet forma [[samaritanaropprøra]] landet med store øydeleggingar av bysantinsk-kristne og samaritanske samfunn, og ein minke i folketalet. Etter persarane erobra landet og grunnla [[det jødiske opprøret mot Heraklios|det jødiske samveldet]] i 614, tok [[Austromarriket]] igjen over styret i 625 og forfallet og øydeleggingane i regionen heldt fram. ===Mellomalderen=== I 635 vart regionen, inkludert Jerusalem, erobra av [[arabarar]]. Det var verande under muslimsk kontroll med hovudsakleg muslimske folkesetnader dei neste 1300 åra.<ref name="MosheGil">{{cite book |title=A Historie of Palestine, 634–1099 |last=Gil |first=Moshe |år=1997 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-59984-9 |url= |ref=harv}}</ref> Kontrollen over regionen gjekk frå [[omajadane]],<ref name="MosheGil"/> [[abbasidane]],<ref name="MosheGil"/> og [[krossfararstatar|krossfararar]] dei neste seks hundreåra,<ref name="MosheGil"/> før området vart erobra i 1260 av [[mamelukkane|Mamelukk-sultanatet]].<ref name="GudrunKramer">{{cite book |title=A Historie of Palestine: From Ottoman Conquest to the Founding of the State of Israel |last=Kramer |first=Gudrun |år=2008 |publisher=Princeton University Press |isbn=978-0-691-11897-0 |page=376|url= |ref=harv}}</ref> I 1516 vart regionen erobra av [[Det osmanske riket]] og vart verande under [[Osmansk Syria|tyrkisk styre]] fram til slutten av [[første verdskrigen]], då Storbritannia slo dei osmanske styrkane og sette opp ein militær administrasjon i det tidlegare Osmanske Syria, som Israel då var ein del av. I 1920 vart området delt under [[mandat i Folkeforbundet|mandatsystemet]] og vart ein del av [[Palestinamandatet]].<ref name="GudrunKramer"/><ref>{{cite web |url=http://avalon.law.yale.edu/20th_century/leagcov.asp#art22 |title=The Covenant of the League of Nations |work=Article 22 |accessdate=18. oktober 2012}}</ref><ref>"Mandate for Palestine," ''Encyclopedia Judaica,'' Vol. 11, s. 862, Keter Publishing House, Jerusalem, 1972</ref> ===Sionisme og det britiske mandatet=== Sidan byrjinga av [[jødisk diaspora|eksilet]] hadde somme jødar håpa å vende attende til «Sion» og «Israels land»,<ref>{{Harvard citation no brackets|Rosenzweig|1997|p=[http://books.google.com.ph/books?id=wKuU3ZBS7gEC&pg=PA1 1]}} «Zionism, the urge of the Jewish people to return to Palestine, is almost as ancient as the Jewish diaspora itself. Some Talmudic statements ... Almost a millennium later, the poet and philosopher Yehuda Halevi ... In the 1700th Century...»</ref> men det var omstridt kor mykje krefter ein skulle bruke på å nå eit slikt mål.<ref name="Return_to_Zion">{{cite journal |url=http://www.answers.com/topic/return-to-zion |title= Return to Zion |author=Geoffrey Wigoder, G.G. (ed.) |work=The New Encyclopedia of Judaism (via Answers.Com) |publisher=The Jerusalem Publishing House |accessdate=27. september 2014 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/959229.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100418192523/http://www.haaretz.com/hasen/spages/959229.html |archivedate=127. september 2014 |title=An invention called 'the Jewish people' |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014}}</ref> Håpet og lengselen til jødane som levde i eksil vart formulert i den hebraiske Bibelen,<ref>«Herren din Gud vil på nytt samla deg frå alle dei folka han har spreidd deg ut iblant ... Herren din Gud vil føra deg til det landet fedrane dine tok, og du skal ta det på nytt. Og han skal gjera vel imot deg og gjera deg endå meir talrik enn fedrane dine.» (5. Mos 30:1–5).</ref> og er eit viktig tema i jødisk tru.<ref name="Return_to_Zion"/> Etter at jødane vart [[Alhambra-resolusjonen|forviste frå Spania]] i 1492, slo somme samfunn seg ned i Palestina.<ref>{{Harvard citation no brackets|Gilbert|2005|p=2}}. «Jødar søkte eit nytt heimland etter forvisinga frå Spania (1492)&nbsp;...»</ref> På 1500-talet slo jødiske samfunn seg ned i [[Dei fire heilage byane]]—[[Jerusalem]], [[Tiberias]], [[Hebron]] og [[Safed]]— og i 1697 leia rabbinaren Yehuda Hachasid ei gruppe på 1&nbsp;500 jødar til Jerusalem.<ref>{{cite book |title=Miraculous journey: a complete history of the Jewish people from creation to the present |last=Eisen |first=Yosef |år=2004 |publisher=Targum Press |isbn=1-56871-323-1 |page=700 |ref=harv}}</ref> På andre halvdel av 1700-talet slo austeuropeiske [[Misnagdim|motstandarar]] av [[hasidisk jødedøm|hasidismen]], kjend som [[perushim]], seg ned i Palestina.<ref>{{cite book |title=Hastening redemption: Messianism and the resettlement of the land of Israel |last=Morgenstern |first=Arie |år=2006 |publisher=Oxford University Press |location=USA |isbn=978-0-19-530578-4 |page=304 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite journal |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/israel_palestine_pop.html |title=Jewish and Non-Jewish Population of Palestine-Israel (1517–2004) |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2017-01-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170118183947/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/israel_palestine_pop.html }}</ref><ref>{{cite book |title=The Jews in Palestine in the Eighteenth Century: Under the Patronage of the Istanbul committee of Officials for Palestina |last=Barnai |first=Jacob |år=1992 |publisher=universitet Alabama Press |isbn=978-0-8173-0572-7 |page=320 |ref=harv}}</ref> [[Fil:Theodor Herzl.jpg|mini|upright|[[Theodor Herzl]], visjonær for den jødiske staten.]] Den første bølgja av moderne jødisk innvandring til det osmansk-styrte Palestina, kjend som [[den første aliyahen]], byrja i 1881, då jødar flykta [[pogrom]]ar i Aust-Europa.<ref name="aliyot">{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/immigtoc.html |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |title=Immigration to Israel}} {{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/Aliyah_during_war.html |title=Aliyah During Second World War and its Aftermath}}</ref> Sjølv om sionistrørsla alt eksisterte, er det den [[Austerrike–Ungarn|austerriksk-ungarske]] journalisten [[Theodor Herzl]] som har fått æra for å starte den politiske [[sionisme]]n.<ref>{{Harvard citation no brackets|Kornberg|1993}} «How did Theodor Herzl, an assimilated German nationalist in the 1880s, suddenly in the 1890s become the founder of Zionism?"</ref> Denne rørsla prøvde å opprette ein jødisk stat i Israels land ved å heve [[det jødiske spørsmålet]] opp på eit internasjonalt nivå.<ref>{{Harvard citation no brackets|Herzl|1946|p=11}}</ref> I 1896 gav Herzl ut ''[[Der Judenstaat]]'' (''Jødestaten''), der han skreiv om visjonen sin for ein framtidig jødisk stat. Året etter leia han den første sionistkongressen.<ref>{{cite journal |url=http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm |publisher=Jewish Agency for Israel |title=Chapter One: The Heralders of Zionism |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2009-04-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090427070421/http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm }}</ref> [[Den andre aliyahen]] (1904–14) byrja etter [[Chișinău-pogromen]]. 40&nbsp;000 jødar slo seg ned i Palestina, men nesten halvparten av dei flytta seinare ut att.<ref name="aliyot"/> Både den første og den andre bølgja av immigrantar var hovudsakleg [[ortodoks jødedom|ortodokse jødar]],<ref>{{Harvard citation no brackets|Stein|2003|p=88}}.</ref> sjølv om den andre aliyahen inkluderte [[arbeidarsionisme|sosialistiske]] grupper som grunnla [[kibbutz]]-rørsla.<ref>{{Harvard citation no brackets|romersko|2003|p=30}}</ref> Under fyrste verdskrigen sendte [[Det britiske utanriksdepartementet|utanriksminsteren]] [[Arthur Balfour]] eit [[Balfour-erklæringa frå 1917|brev]] som sa:<ref name=macintyre>{{cite news |last=Macintyre |first=Donald |title=The birth of modern Israel: A scrap of paper that changed history |work=The Independent |accessdate=26. september 2014 |date=26. mai 2005 |url=http://maof.rjews.net/english/37-english/19351-the-birth-of-modern-israel-a-scrap-of-paper-that-changed-history}}</ref> {{sitat4|Regjeringa til hans majestet ser med velvilje på opprettinga av ein nasjonalheim for det jødiske folket i Palestina, og vil gjere sitt ytste for å gjere det mogeleg å oppnå dette målet, men på ein slik måte at det ikkje skadar dei sivile og religiøse rettane til det eksisterande ikkje-jødiske samfunnet i Palestina, eller rettane og den politiske statusen til jødar i andre land.»<ref>{{cite book|title=The Making of the Modern Near East 1792–1923 |last=Yapp |first=M.E. |author-link=Malcolm Yapp| year=1987 |publisher=Longman |location=Harlow, England |isbn=0-582-49380-3 |page=290 }}</ref>}} [[Den jødiske legionen]], ei gruppe hovudsakleg sionistiske frivillige, støtta britane i erobringa av Palestina i 1917. Den arabiske motstanden mot det britiske styret og den jødiske innvandringa førte til [[Palestinaopprøra i 1920]] og skipinga av ein jødisk milits kalla [[Haganah]] (som tyder «Forsvaret» på hebraisk), som [[Irgun]] og [[Lehi-gruppa|Lehi]], eller ''Stern Gang'', paramilitære grupper som seinare vart skilt ut.<ref>{{Harvard citation no brackets|Scharfstein|1996|p=269}}.</ref> I 1922 gav [[Folkeforbundet]] Storbritannia [[Palestinamandatet|mandat over Palestina]] under vilkår som likna Balfour-erklæringa.<ref>{{cite journal |url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html |publisher=Fordham universitet |title=League of Nations: The Mandate for Palestine, July 24, 1922 |work=Modern History Sourcebook |date=24. juli 1922 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Innbyggjarane var på denne tida hovudsakleg arabarar og muslimar, og jødane utgjorde kring 11 %<ref>{{cite book |last1=Shaw |first1=J. V. W. |title=A Survey of Palestine |edition=Reprint |volume=Volume I: Prepared in December 1945 and January 1946 for the information of the Anglo-American Committee of Inquiry |date=January 1991 |origyear=1946 |publisher=Institute for Palestine Studies |location=Washington, D.C. |isbn=978-0-88728-213-3 |oclc=22345421 |page=148 |chapter=Chapter VI: Population |laysummary=http://www.palestine-studies.org/books.aspx?id=543&href=details}}</ref> og kristne 9,5 %.<ref>{{cite web|title=Report to the League of Nations on Palestina and Transjordan, 1937|publisher=British Government|år=1937|accessdate=2013-07-14|url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/7BDD2C11C15B54C2052565D10057251E|archive-date=2013-09-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20130923061547/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/7BDD2C11C15B54C2052565D10057251E}}</ref> [[Den tredje aliyahen|Den tredje]] (1919–1923) og [[Den fjerde aliyahen|fjerde aliyahen]] (1924–1929) førte kring 100&nbsp;000 jødar til Palestina.<ref name="aliyot"/> Til slutt førte framgangen til [[nazisme]]n og den aukande forfølginga av jødane i 1930-åra til [[den femte aliyahen]], med kring 250&nbsp;000 innvandrande jødar. Dette var ei stor årsak til [[Arabaropprøret i Palestina i 1936–1939]] og førte til at britane innførte restriksjonar på jødisk immigrasjon til Palestina med [[Det kvite papiret i 1939]]. Då land verda rundt avviste jødiske flyktningar frå [[Holocaust]] hjelpte ei hemmeleg rørsle kalla [[Aliyah Bet]] jødar å kome seg til Palestina.<ref name="aliyot"/> Mot slutten av andre verdskrigen hadde den jødiske folkesetnaden i Palestina auka til 33 % av den totale folkesetnaden.<ref>{{cite web |url=http://www.mideastweb.org/palpop.htm |title=The Population of Palestine Prior to 1948 |publisher=MidEastWeb |accessdate=27. september 2014}}</ref> ===Sjølvstende og dei første åra=== Etter andre verdskrigen hamna Storbritannia i ein hard [[Jødisk opprør i Palestina|kamp]] med [[Yishuv|det jødiske samfunnet]], då [[Haganah]] slo seg saman med [[Irgun]] og [[Lehi-gruppa|Lehi]] i ein væpna strid mot det britiske styret.<ref>{{Harvard citation no brackets|Fraser|2004|p=27}}</ref> Samstundes søkte hundretusenvis av overlevande jødar frå Holocaust eit nytt liv langt unna dei øydelegde samfunna i Europa. Yishuv prøvde å føre desse flyktningane til Palestina, men mange vart avviste eller vart henta inn og plassert i interneringsleirar i [[Atlit interneringsleir|Atlit]] og [[Kypros interneringsleir|Kypros]] av britane. I 1947 annonserte den britiske regjeringa at dei kom til å trekkje seg frå [[Palestinamandatet]], og sa at dei ikkje klarte å kome fram til ei løysing som var akseptabel for både arabarar og jødar. Den 15. mai 1947 avgjorde [[Generalforsamlinga til Dei sameinte nasjonane]] at ein komité, [[Dei sameinte nasjonane spesialkomité for Palestina]] (UNSCOP), skulle «skulle førebu ein rapport for Generalforsamlinga om Palestinaspørsmålet».<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/F5A49E57095C35B685256fvt.F0075D9C2 |title=A/RES/106 (S-1) |date=15. mai 1947 |work=General Assembly resolution |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> I rapporten føreslo det meste av komiteen ein plan for å erstatta det britiske mandatet med «ein sjølvstendig arabisk stat, ein sjølvstendig jødisk stat og byen Jerusalem ... den site under eit internasjonalt tilsynssystem.<ref>{{cite journal |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2248AF9A92B498718525694B007239C6 |publisher=Dei sameinte nasjonane |date=20. april 1949 |accessdate=27. september 2014 |title=Background Paper No. 47 (ST/DPI/SER.A/47) |archive-date=2012-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120612121846/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2248AF9A92B498718525694B007239C6 }}</ref> Den 29. november 1947 vedktok [[SNs generalforsamling|Generalforsamlinga]] ein resolusjon som tilrådde ein delingsplan.<ref>{{cite web |url= http://domino.un.org/unispal.nsf/0/7f0af2bd897689b785256c330061d253 |title=A/RES/181(II) of 29. november 1947 |publisher=Dei sameinte nasjonane |år=1947 |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Det jødiske byrået]], som representerte jødane, aksepterte planen, men [[Den arabiske ligaen]] og [[Den arabiske høgare komiteen]] i Palestina avslo planen.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=40–41}}</ref> Den 1. desember 1947, erklærte den arabiske høgare komiteen ein tre dagar lang streik, og arabarar byrja å gå til åtak på jødiske mål.<ref>{{cite book |title=Palestina 1948 |last=Gelber |first=Yoav |år=2006 |publisher=Sussex Academic Press |location=Brighton |isbn=978-1-902210-67-4 |page=17 |ref=harv}}</ref> Jødane var i starten på defensiven då [[Borgarkrigen i Palestinamandatet 1947–1948|borgarkrig]] braut ut, men kom gradvis meir på offensiven.<ref>{{cite book |title=War in Palestina, 1948: Israeli and Arabic Strategy and Diplomacy |last=Tal |first=David |år=2003 |publisher=Routledge |isbn=978-0-7146-5275-7 |page=471 |ref=harv}}</ref> Den palestinsk-arabisk økonomien kollapsa og 250&nbsp;000 palestinsk-arabarar flykta eller vart drivne ut.<ref>{{cite book|last=Morris |first=Benny |title=1948: A Historie of the First Arabic-Israeli War |publisher=Yale University Press |location=New Haven, Conn. |år=2008 |isbn=0-300-15112-8|ref=harv}}</ref> [[Fil:Declaration of State of Israel 1948 2.jpg|mini|venstre|[[David Ben-Gurion]] erklærer israelsk sjølvstende den 14. mai 1948, under eit portrett av [[Theodor Herzl]]]] Den 14. mai 1948, dagen før Det britiske mandatet gjekk ut, erklærte [[David Ben-Gurion]], leiaren for Det jødiske byrået, «opprettinga av ein jødisk stat i [[Eretz-Israel]], som skal kallast Staten Israel».<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace+Process/Guide+to+the+Peace+Process/Declaration+of+Establishment+of+State+of+Israel.htm |title=Declaration of Establishment of State of Israel |publisher=Israelsk utanriksdepartement |date=14. mai 1948}}</ref><ref>Clifford, Clark, «Counsel to the President: A Memoir», 1991, s. 20.</ref> Den einaste referansen i tekst av landegrensene til den nye staten er bruken av omgrepet ''Eretz-Israel''.<ref>{{cite news |url=http://opinionator.blogs.nytimes.com/2012/08/07/the-elephant-in-the-map-room/ |title=The Elephant in the Map Room |last=Jacobs |first=Frank |date=7. august 2012 |work=Borderlines |publisher=The New York Times |accessdate=27. september 2014}}</ref> Dagen etter gjekk armeane til fire arabiske land, Egypt, Syria, Transjordan og Irak, inn i det som hadde vore det britiske Palestinamandatet, og starta [[den arabisk-israelske krigen i 1948]];<ref>{{cite book |title=The Arabic-Israeli conflict: The Palestine War 1948 |last=Karsh |first=Efraim |år=2002 |publisher=Osprey Publishing |isbn=978-1-84176-372-9|page=50}}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985|p=1058}}</ref> Saudi-Arabia sendte ein militær kontingent som vart leia av egyptarane. Jemen erklærte krig, men deltok ikkje i nokre militære handlingar.<ref>{{cite book |title=Israel in the Middle East: Documents and Readings on Society, Politics, and Foreign Relations, Pre-1948 to the Present |last=Rabinovich|first=Itamar |author2=Reinharz, Jehuda |år=2007 |publisher=Brandeis |page=74 |isbn=978-0-87451-962-4 |ref=harv}}</ref> I introduksjonen til kabelgrammet<ref>{{cite web|url=http://www.un.org/Docs/journal/asp/ws.asp?m=S/745 |title=PDF copy of Cablegram from the Secretary-General of the League of Arabic States to the Secretary-General of the United Nations: S/745: 15. mai 1948 |publisher=Un.org |date=2002-09-09 |accessdate=27. september 2014}}</ref> frå Generalsekretæren i Den arabiske ligaen til SN sin generalsekretær den 15. mai 1948, gav Den arabiske ligaen årsaker for at dei gjekk til krig, «I høve inngripinga til arabiske land i Palestina for å gjenopprette lov og orden og for å hindre forstyrringar som rår i Palestina frå å spreie seg til sine territorium og hindre ytterlegare strid». Etter eit år med kampar, vart det erklært våpenkvile i 1949 og mellombelse grenser, kjende som [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]], vart oppretta.<ref>{{cite book |title=The Arabic-Israeli conflict: The Palestine War 1948 |last=Karsh |first=Efraim |år=2002 |publisher=Osprey Publishing |isbn=978-1-84176-372-9 |ref=harv}}</ref> [[Jordansk okkupasjon av Vestbreidda|Jordan annekterte]] det som vart kjent som [[Vestbreidda]], inkludert [[Aust-Jerusalem]] og [[Den egyptiske okkupasjonen av Gazastripa|Egypt tok kontroll]] over [[Gazastripa]]. Dei sameinte nasjonane estimerte at meir enn 700&nbsp;000 palestinarar vart [[den palestinske utflyttinga i 1948|kasta ut eller flykta]] under krigen frå det som vart Israel.<ref>{{cite book|last=Morris|first=Benny|author-link=Benny Morris|title=The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited|isbn=978-0-521-00967-6|publisher=Cambridge University Press|page=602|ref=harv}}</ref> Israel vart teken opp som medlem av [[Dei sameinte nasjonane]] etter ei avstemming den 11. mai 1949.<ref>{{cite journal |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b |publisher=Dei sameinte nasjonane |title=Two Hundred and Seventh Plenary Meeting |date=11. mai 1949 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2007-09-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070912101430/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b }}</ref> Dei første åra til staten, dominerte [[Arbeidarsionisme|arbeidarsionist]]rørsla leia av statsminister David Ben-Gurion israelsk politikk.<ref>{{Harvard citation no brackets|Lustick|1988|pp=37–39}}</ref><ref>{{cite journal |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html |publisher=Library of Congress |title=Israel (Labor Zionism) |work=Country Studies |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Desse åra var markert av ein [[Aliyah|tilstrøyming]] av [[Holocaust]]-overlevande og jødar frå arabiske og muslimske land. Mange av dei hadde vorte forfølgde eller kasta ut av dei opphavlege landa sine.<ref>{{cite book |title=The Forgotten Millions: The Modern Jewish Exodus from Arabic Lands |last=Shulewitz |first=Malka Hillel |år=2001 |publisher=Continuum |isbn=978-0-8264-4764-7 |ref=harv}}</ref> Folketalet i Israel auka derfor frå 800&nbsp;000 til to millionar mellom 1948 og 1958.<ref>{{cite journal |url=http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 |år=2006 |title=Population, by Religion and Population Group |archive-date=2007-09-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070930033403/http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 }}</ref> I denne perioden vart mat, klede og møblar rasjonerte i det som vart kalla nøysemdstida. Mellom 1948 og 1970, flytta kring 1&nbsp;151&nbsp;029 jødiske flyktningar til Israel.<ref name=bard>{{cite book|last=Bard|first=Mitchell|title=The Founding of the State of Israel|år=2003|publisher=Greenhaven Press|page=15}}</ref> Somme kom som flyktningar utan nokon eigedelar og vart plasserte i midlertidige leirar kalla ''[[ma'abarot]]''. I 1952 levde over 200&nbsp;000 emigrantar i slike teltbyar.<ref>{{cite book |title=Immigrants in Turmoil: Mass Immigration to Israel and Its Repercussions i the 1950s and After |last=Hakohen |first=Devorah |år=2003 |publisher=Syracuse University Press|isbn=978-0-8156-2969-6 |ref=harv}}; om ma'abarot, sjå s. 269.</ref> Behovet for å løyse krisa førte til at Ben-Gurion signerte ein [[oppreisingsavtale mellom Israel og Vest-Tyskland|oppreisingsavtale med Vest-Tyskland]] som førte til masseprotestar av jødar som var sinte for at Israel ønskte å aksepterte ein økonomisk kompensasjon for Holocaust.<ref>{{Harvard citation no brackets|Shindler|2002|pp=49–50}}</ref> Emigrantar kom til Israel av forskjellige årsaker. Somme trudde på sionistideologien, andre flytta for å unngå forfølging. Andre flytta med håp om eit betre liv i Israel og mange vart kasta ut frå heimlandet sitt, som Irak.<ref>Segev p 161-166</ref> Flyktningane vart ofte handsama forskjellig etter kvar dei kom frå. Jødar av europeisk ætt vart rekna som viktige for å styrke og folkesetje Israel, så ei fekk generelt lov å kome inn i Israel først og fekk dei fråflytta arabiske husa som nye heimar. Jødar frå Midtausten og Nord-Afrika vart av mange askenasiske jødar rekna som late, fattige og kulturelt og religiøst tilbakeståande, og ein trugsel mot det etablerte samfunnet i Israel, og vart verande i transittleirane i lengre tid.<ref>Segev p 155-157</ref> I 1950-åra auka levestandarden mellom dei askenatiske og mizrahiske jødane så mykje at det utvikla seg spaningar mellom dei to gruppene. Spaninga flytta seg ført til fiendskap under [[Wadi Salib-opprøra]] i 1959. Det var òg andre opprør dei følgjande tiåra.<ref>Massad, Joseph. «Zionism's Internal Others: Israel and the Oriental Jews.» Journal of Palestine Studies 25.4 (1996): 53-68. PDF. s. 59-64</ref> Immigrasjonen til Israel seint i 1940-åra og tidleg i 1950-åra vart støtta av Det israelske immigrasjonsdepartementet og den ikkje-statlege Organisasjonen for ulovleg immigrasjon, kalla ''Mossad le-aliyah bet''. Begge gruppene hjelpte vanlege immigrantar med ting som transport, medan sistnemnde òg utførte løynde operasjonar i forskjellige land, særleg i Midtausten og Aust-Europa, der ein meinte livet til jødane var i fare og det vanskeleg å flytte ut. Organisasjonen for ulovleg innvandring heldt fram til dei vart oppløyst i 1953.<ref>Segev, Tom. 1949: The First Israelites. «The First Million». Trans. Arlen N. Weinstein. New York: The Free Press, 1986. Print. s. 105-107</ref> I 1950-åra vart Israel ofte angripen av [[palestinsk fedayeen]], hovudsakleg frå den egyptiskokkuperte Gazastripa,<ref>{{Harvard citation no brackets|Gilbert|2005|p=58}}</ref> som førte til fleire israelske hemnåtak. Egypt lukka i 1950 [[Suezkanalen]] for israelsk skipsfart og spaninga auka då småtrefningar fann stad langs grensa til Israel. I 1956 vart Israel med [[Sèvresprotokollen|ein løynd allianse]] med Storbritannia og Frankrike med mål om få kontroll over [[Suezkanalen]], som egyptarane hadde nasjonalisert (sjå [[Suezkrisa]]). Israel tok kontroll over [[Sinaihalvøya]], men vart pressa til å trekkje seg attende av Dei sameinte nasjonane mot ein garanti for retten til israelsk skipsfart i [[Raudehavet]] og kanalen.<ref>{{cite web |url=http://sunnycv.com/steve/20th/suez.html |title=The Suez Crisis |last=Schoenherr |first=Steven |date=15. desember 2005 |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref>{{cite book |title=The Suez Crisis |last=Gorst |first=Anthony |author2=Johnman, Lewis |år=1997 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-11449-3 |ref=harv}}</ref> Tidleg i 1960-åra fanga Israel den nazistiske krigsforbrytaren [[Adolf Eichmann]] i Argentina og førte han til Israel for ei rettssak.<ref>{{cite journal |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/eichmann.html |title=Adolf Eichmann |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Rettssaka hadde stor innverknad ved å setje søkjelyset på Holocaust.<ref>{{Harvard citation no brackets|Cole|2003|p=27}}. «...&nbsp;the Eichmann trial, which did so much to raise public awareness of the Holocaust&nbsp;...»</ref> Eichmann vart den einaste personen som vart avretta etter å ha blitt dømd i det israelske rettssystemet.<ref>{{cite journal | author = Shlomo Shpiro | title = No place to hide: Intelligence and civil liberties in Israel | journal = Cambridge Review of International Affairs | volume = 19 | issue = 44 | pages = 629–648 | url = http://dx.doi.org/10.1080/09557570601003361 |år = 2006}}</ref> ===Konfliktar og fredsavtalar=== {{detaljar|Midtausten-konflikten}} [[Fil:Six Day War Territories.svg|mini|upright|Områda haldne av Israel: {{legend|#ffffd0|før [[seksdagarskrigen]]}} {{legend|#f7d3aa|etter krigen}} [[Sinaihalvøya]] vart gjeven attende til [[Egypt]] i 1982.]] Sidan 1964 har arabiske land, som var uroa over dei israelske planane om å leie vatn frå [[Jordanelva]] til kystslettene sine,<ref>"The Politics of Miscalculation in the Middle East», av Richard B. Parker (1993 Indiana University Press) s. 38</ref> prøvt å leie vasskjeldene til elva bort, for å hindre Israel tilgang til denne vassressursen, og provosert [[Krigen om vatnet i Jordanelva|strid]] mellom Israel på den eine sida, og Syria og Libanon på den andre. I følgje Dei sameinte nasjonane har striden om palestinske vassrettar, etter den israelske okkupasjonen av Vestbreidda og Gazastripa i 1967, vore ein av dei vanskelegaste konfliktane å løyse gjennom forhandlingane. Vassressursar har blitt konfiskert for israelske busetnader i Ghor, palestinsk pumper i Jordanelva er øydelagde eller konfiskert, og palestinarar hindra dei frå å nytte vatn frå Jordanvassdraget eller bore nye brunnar for kunstig vatning. Israel har derimot gjeve ferskt vatn og løyve til brunnar i dei jødiske busetjingane på Vestbreidda og Gazastripa. Ei endeleg semje om vassressurane er blitt utsett til dei endelege forhandlingane mellom dei to sidene finn stad.<ref>{{cite web |url=http://www.fao.org/nr/water/aquastat/countries_regions/israel/index.stm |title=Israel |år=2008 |work=Aquastat |publisher=Food and Jordbruk Organization of the Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014}}</ref> [[Arabisk nasjonalisme|Arabiske nasjonalistar]] leia av den egyptiske presidenten [[Gamal Abdel Nasser]] nekta å anerkjenne Israel, og kravde at det skulle øydeleggjast.<ref name=RoutledgeAtlas/><ref>{{cite book |title=Syria and Israel: From War to Peacemaking |last=Maoz |first=Moshe |år=1995 |publisher=Oxford University Press |location=USA |isbn=978-0-19-828018-7 |page=70 |url= |ref=harv}}</ref><ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/june/5/newsid_2654000/2654251.stm |title=On This Day 5 Jun |date= 5. juni 1967|publisher=Bfvt. |accessdate=27. september 2014}}</ref> I 1966 hadde det israelske-arabiske forholdet vorte så dårleg at det oppstod kampar mellom israelske og arabiske styrkar.<ref>{{Harvard citation no brackets|Segev|2007|p=178}}</ref> I 1967 kasta Egypt ut [[United Nations Emergency Force|fredsbevarande styrkar frå SN]], som var stasjonert på Sinaihalvøya sidan 1957, og annonserte ein delvis blokade av Israel sin tilkomst til Raudehavet. I mai 1967 byrja fleire arabarland å mobilisere styrkane sine.<ref>{{Harvard citation no brackets|Segev|2007|p=289}}</ref> Israel såg på desse handlingane som ein ''[[casus belli]]''. Den 5. juni 1967 gjekk Israel til eit [[preventiv krig|preventivt åtak]] mot Egypt, Jordan, Syria og Irak. I [[seksdagarskrigen]] synte det israelske militæret at det var overlegent mot dei meir talrike arabiske fiendane. Israel klarte å erobre Vestbreidda, Gazastripa, [[Sinaihalvøya]] og [[Golanhøgdene]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Smith|2006|p=126}}. «Nasser, the Egyptian president, decided to mass solider in Sinai ... ''casus belli'' by Israel.»</ref> Grensene til Jerusalem vart utvida og innlemma [[Aust-Jerusalem]], og [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]] frå 1949 vart den administrative grensa mellom Israel og dei [[israelskokkuperte territorium|okkuperte territorium]]. Året etter møtte Israel mykje indre motstand frå palestinarar og egyptarar på Sinai. Den viktigaste gruppa blant dei forskjellige palestinske og arabiske gruppene var [[Palestinsk frigjeringsorganisasjon]] (PLO), oppretta i 1964, som i starten forplikta seg til «væpna kamp som den einaste måten frigjere heimlandet».<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2005/03/13/magazine/13PALESTINIANS.html?pagewanted=2 |title=The Interregnum |last=Bennet |first=James |date=13. mars 2005 |work=The New York Times Magazine |accessdate=27. september 2014 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign+Relations/Israels+Foreign+Relations+since+1947/1947-1974/33+The+palestinsk+National+Covenant-+July+1968.htm |title=Israelsk utanriksdepartement&nbsp;– The Palestinian National Covenant- July 1968 |publisher=Mfa.gov.il |accessdate=27. september 2014}}</ref> Seint i 1960- og tidleg i 1970-åra gjekk [[palestinske fedayeen|palestinske grupper]] til ei rekkje åtak<ref>{{cite book |title=Research on Terrorism: Trends, Achievements and Failures |last=Silke |first=Andrew |år=2004 |publisher=Routledge |isbn=978-0-7146-8273-0 |page=149 (256 pages) |url=http://books.google.com/?id=rSpfNJQ4CbAC&pg=PA149&dq=palestinian+terror+1970-åra&cd=1#v=onepage&q= |accessdate=27. september 2014 |ref=harv}}</ref><ref>{{cite book |title=The Routledge Atlas of the Arabic-Israeli Conflict: The Complete History of the Struggle and the Efforts to Resolve It |last=Gilbert|first=Martin |år=2002 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-28116-4 |page=82 |url=http://books.google.com/?id=UNvJ1FOwiAwC&pg=PA82&dq=palestinian+terror+1970-åra&cd=4#v=onepage&q= |accessdate=27. september 2014 |ref=harv}}</ref> mot israelske og jødiske mål verda rundt,<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2008/01/27/world/middleeast/27habash.html?pagewanted=all |title=George Habash, Palestinian Terrorism Tactician, Dies at 82 |first=Edmund |last=Andrews |authorlink=Edmund Andrews (reporter) |first2=John |last2=Kifner |authorlink2=John Kifner |newspaper=The New York Times |date=27. januar 2008 |accessdate=26. september 2014}}</ref> inkludert [[Münchenmassakren|ein massakre av israelske idrettsutøvarar]] under [[sommar-OL i 1972]] i München. Den israelske regjeringa svarte med fleire [[operasjon Wrath of God|attentat]] mot dei som organiserte massakren, ei [[israelske flytokt i Syria og Libanon i 1972|bombing]] og eit [[Det israelske raidet i Libanon i 1973|raid mot hovudkvareteret til PLO i Libanon]]. Den 6. oktober 1973, medan jødar feira [[Jom kippúr]], gjekk egyptarane og syrarane til [[Yom Kippur-krigen|eit overraskande åtak]] mot israelske styrkar på Sinaihalvøya og Golanhøgdene. KRigen enda den 26. oktober med at Israel klarte å drive dei egyptiske og syriske styrkane ut, men med store tap.<ref>{{cite journal|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/6/newsid_2514000/2514317.stm |publisher=The Bfvt. |title=1973: Arabic states attack Israeli forces |work=On This Day |accessdate=27. september 2014 | date=6. oktober 1973}}</ref> Ei intern gransking frikjende regjeringa for ansvaret for å ha mislukkast før og under krigen, men sinne frå ålmenta tvang statsministeren [[Golda Meir]] til å gå av.<ref>{{cite journal|url=http://www.knesset.gov.il/lexicon/eng/agranat_eng.htm |title=Agranat Commission |publisher=Knesset |år=2008 |accessdate=27. september 2014}}</ref> I juli 1976 utførte israelske kommandosoldatar ein [[operasjon Entebbe|redningsoperasjon]] der 102 gislar vart redda frå ein palestinsk gerilja ved [[Entebbe internasjonale lufthamn]] nær [[Kampala]] i [[Uganda]]. [[Fil:1973 sinai war maps2.jpg|mini|venstre|''Operasjon Gazelle'', bakkemanøveren til Israel kring den tredje egyptiske armeen i oktober 1973.]] Valet til Knesset i 1977 markerte eit stort vendepunkt i israelsk politisk historie då [[Likud]]partiet leia av [[Menachem Begin]] tok kontrollen frå [[Arbeidarpartiet i Israel|Arbeidarpartiet]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=169–170}} «In hindsight we can say that 1977 was a turning point&nbsp;...»</ref> Seinare det året, reiste den egyptiske presidenten [[Anwar El Sadat]] til Israel og talte føret [[Knesset]] og for første gongen anerkjende ein arabisk statsleiar Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=171–174}}</ref> Dei neste to åra signerte Sadat og Begin [[Camp David-avtalen]] (1978) og [[Den israelsk-egyptiske fredsavtalen]] (1979).<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=186–187}}</ref> Israel trekte seg attende frå Sinaihalvøya og gjekk med på å gå i forhandlingar om sjølvstyre for palestinarar på Vestbreidda og Gazastripa.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=186}}</ref> Den 11. mars 1978 førte eit PLO-geriljaraid frå Libanon til [[Kystvegmassakren]], der 38 israelske sivile vart drepne og 71 skadde. Israel svarte med å [[Sør-Libanonkonflikten i 1978|invadere Sør-Libanon]] for å øydeleggje PLO-basar sør for [[Litani]]. Dei fleste PLO-soldatane trekte seg attende, men Israel klarte å sikre sørlege Libanon fram til ein SN-styrke og den libanesiske hæren kunne ta over. PLO fortsette snart [[det palestinske opprøret i Sør-Libanon|åtaka]] mot Israel. Dei neste åra infiltrerte PLO dei sørlege områda og bombarderte sporadisk den andre sida av grensa. Israel utførte mange hemnåtak frå lufta og bakken. Samstundes gav regjeringa til Begin løyve til israelarane til å [[israelsk busetnadar|busetje seg]] på den okkuperte Vestbreidda, og auka spaningar med palestinarane i området.<ref>{{cite book |title=A history of the modern Middle East |last=Cleveland |first=William L. |år=1999 |publisher=Westview Press |isbn=978-0-8133-3489-9 |page=356 |ref=harv}}</ref> [[Jerusalemlova]] vart vedteken i 1980 og vart av somme trudd å på ny stadfeste annekteringa til Israel frå 1967 av Jerusalem via eit regjeringsvedtak, og tente på ny den internasjonale striden om statusen til byen. Ingen israelske lover har definert området til Israel og inga lov nemner spesifikt Aust-Jerusalem som ein del av Israel.<ref>{{cite journal |last=Lustick |first=Ian |år=1997 |title=Has Israel Annexed East Jerusalem? |journal=Middle East Policy |volume=V |issue=1 |pages=34–45 |location=Washington, D.C. |publisher=Wiley-Blackwell |issn=10611924 |oclc=4651987544 |doi=10.1111/j.1475-4967.1997.tb00247.x |url=https://www.sas.upenn.edu/polisci/sites/www.sas.upenn.edu.polisci/files/Lustick_Has%20Israel%20Annexed%20Jerusalem_1997.pdf |accessdate=27. september 2014 |ref=harv |archive-date=2009-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20091120090306/http://www.mepc.org/journal_vol5/9701_lustick.asp }}</ref> Posisjonen til dei fleste medlemslanda i SN kjem til syne i dei mange resolusjonane som erklærer handlingane til Israel om å busetje folk på Vestbreidda, og pålegginga lovene sine og administrasjonen sin i Aust-Jerusalem, som ulovlege eller ugyldige.<ref>Sjå til dømes resolusjon 63/30 {{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/79A7B2136E555A5B852575520052B339 |title=Resolution adopted by the General Assembly |date=23. januar 2009 |access-date=2014-09-28 |archive-date=2011-01-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110103014549/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/79A7B2136E555A5B852575520052B339 }}</ref> I 1981 annekterte Israel [[Golanhøgdene]], men dette har aldri blitt godkjent internasjonalt.<ref name='bbc_golan_profile'>BBC News. [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/country_profiles/3393813.stm Regions and territories: The Golan Heights].</ref> Den 7. juni 1981 [[operasjon Opera|øydela]] det israelske flyvåpenet den einaste [[Osirak|kjernereaktoren]] i Irak, som vart bygd like utafor [[Bagdad]]. Etter ei rekkje PLO-åtak i 1982, [[den libanesiske krigen i 1982|invaderte]] Israel Libanon for å øydeleggje basane som PLO nytta til å angripe og sende missil inn i nordlege Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=199}}</ref> Dei første seks dagane av krigen, øydela israelarane dei militære styrkane til PLO i Libanon og slo òg syrarane i landet. Ei israelsk undersøking&nbsp;– [[Kahankomisjonen]]&nbsp;– heldt seinare Begin, Sharon og fleire israelske generalar som indirekte ansvarleg for [[Sabra- og Shatilamassakren]]. I 1985 svarte Israel på eit palestinsk [[Achille Lauro-kapringa|terroriståtak]] på Kypros med å [[operasjon Wooden Leg|bombe]] PLO-hovudkvarteret i [[Tunis]]. Israel trekte seg for det meste ut av Libanon i 1986, men opprettheldt ei [[israelske tryggleikssone|buffersone i grensesona]] i [[Sør-Libanonkonflikten 1982–2000|Sør-Libanon]] fram til 2000. [[Den første intifadaen]], eit palestinsk opprør mot det israelske styret,<ref>{{cite book |title=A History of the Israeli-Palestine conflict |last=Tessler |first=Mark A. |år=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20873-6 |page=677 |ref=harv}}</ref> braut ut i 1987, med bølgjer av ukoordinerte demonstrasjonar og vald på den okkuperte Vestbreidda og Gaza. Dei neste seks åra, vart intifadaen meir organiserte og omfatta økonomiske og kulturelle metodar for å hindre den israelske okkupasjonen. Meir enn tusen menneske vart drepne i valden, mange av dei steinkastande palestinsk ungdom.<ref>{{Harvard citation no brackets|Stone|Zenner|1994|p=246}}.</ref> Som svar på stadige PLO-raid inn i nordlege Israel, svarte Israel med ny raid det sørlege Libanon i 1988. Med stigande spaningar med Kuwaitkrisa, avfyrte israelske grensevakter mot palestinske demonostrantar nær Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem. 20 menneske vart drepne og kring 150 vart skadde. Under [[Golfkrigen]] i 1991, støtta PLO [[Saddam Hussein]] og irakiske Scud-rakettar vart avfyrt mot Israel. Trass i offentleg raseri, tok Israel omsyn til amerikanarane som bad dei ikkje å slå tilbake og delta i krigen.<ref>{{cite news |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9D0CE7DB173EF93AA35751C1A967958260 |title=After 4 Years, Intifada Still Smolders |work=The New York Times |date=9. desember 1991 |accessdate=27. september 2014 |last=Haberman |first=Clyde |ref=harv}}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets |Mowlana |Gerbner |Schiller |1992 |p=111}}</ref> [[Fil:Flickr - Government Press Office (GPO) - PM YITZHAK RABIN AND JORDAN'S KING HUSSEIN SIGN THE PEACE TREATY.jpg|mini|venstre|[[Bill Clinton]] ser kong [[Hussein av Jordan]] (venstre) og den israelske statsministeren [[Yitzhak Rabin]] (høgre) signere [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen]].]] I 1992 vart [[Yitzhak Rabin]] statsminister etter eit val der partiet hans bad om kompromiss med naboane til Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=236}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.bc.edu/dam/files/research_sites/cjl/texts/cjrelations/resources/education/Israel_Palestina/cold_war_ends.htm |publisher=Boston College |title=From End of the Cold War to 2001 |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Året etter signerte [[Shimon Peres]] på vegner av Israel, og [[Mahmoud Abbas]] for PLO, [[Osloavtalen]], som gav [[Dei palestinske sjøvstyresmaktene]] rett til å styre delar av Vestbreidda og Gazastripa.<ref>{{cite journal |url=http://history.state.gov/milestones/1990-2000/Oslo |publisher=U.S. Department of State |title=Osloavtalen, 1993 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2010-01-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100122102530/http://history.state.gov/milestones/1990-2000/Oslo }}</ref> PLO anerkjende òg Israels rett til å eksistere, og bad om ein slutt på terrorismen.<ref>{{cite journal |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace%20Process/Guide%20to%20the%20Peace%20Process/Israel-PLO%20Recognition%20-%20Exchange%20of%20Letters%20betwe |publisher=Det israelske utanriksdepartmentet|title=Israel-PLO Recognition&nbsp;– Exchange of Letters between PM Rabin and Chairman Arafat&nbsp;– Sept 9- 1993 |accessdate=27. september 2014 }}</ref> I 1994 vart [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen]] signert, og Jordan vart det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Harkavy|Neuman|2001|p=270}}.</ref> Arabisk offentleg støtte til avtalen vart øydelagd av at israelarane fortsette [[israelsk busetnad|busetjingane]]<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/sources-of-population-growth-total-israeli-population-and-settler-population-1991-2003 |title=Sources of Population Growth: Total Israeli Population and Settler Population, 1991–2003 |accessdate=26. september 2014 |publisher=Foundation for Middle East Peace |work=Settlements information |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826051148/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/sources-of-population-growth-total-israeli-population-and-settler-population-1991-2003 }}</ref> og [[israelske kontrollpostar|kontrollpostar]], og dei dårlegare økonomiske tilhøva.<ref>{{cite book |title=Negotiating Arabis-Israeli peace: American leadership in the Middle East |last=Kurtzer |first=Daniel |author2=Lasensky,Scott |år=2008 |publisher=USA Institute of Peace Press |isbn=978-1-60127-030-6 |page=44 |ref=harv}}</ref> Den israelske offentlege støtta til avtalen minka då Israel vart råka av ei rekkje palestinske sjølvmordsåtak.<ref>{{cite book |title=A history of the modern Middle East |last=Cleveland |first=William L. |år=1999 |publisher=Westview Press |isbn=978-0-8133-3489-9 |page=494 }}</ref> Til slutt, då han var på veg heim frå ein fredsmøte i november 1995, vart Yitzhak Rabin myrda av ein høgrevridd jøde som var i mot avtalen.<ref>{{cite news |title=Israel marks Rabin assassination |newspaper=BBC News |date=12. november 2005 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4431728.stm}}</ref> Mot slutten av 1990-åra, trekte Israel, leia av [[Benjamin Netanyahu]], set ut av [[Hebron]],<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=257}}</ref> og signerte [[Wye-avtalen]], som gav større kontroll til Dei palestinske sjøvstyresmaktene. [[Ehud Barak]] vart vald til statsminister i 1999, og eit nytt millenium starta med at Israel [[Sør-Libanonkonflikten 1982–2000|trekte styrkar ut av Sør-Libanon]] og starta forhandlingar med leiaren for Dei palestinske sjøvstyresmaktene [[Yasser Arafat]] og den amerikanske presidenten Bill Clinton ved [[Camp David-toppmøtet i 2000]]. Under møtet foreslo Barak ein plan for opprettinga av ein palestinsk stat, men Yasser Arafat avslo forslaget.<ref>{{Harvard citation no brackets|Gelvin|2005|p=240}}</ref> Etter at forhandlingane kollapsa og [[Likud]]-leiaren [[Ariel Sharon]] på kontroversielt vis vitja [[Tempelhøgda]], byrja [[Den andre intifaden]], som visstnok var planlagd på førehand av Yasser Arafat.<ref name=toameh>{{cite web|accessdate=29. mars 2006|url=http://www.mafhoum.com/press3/111P55.htm|title=How the war began|author=Khaled Abu Toameh}}</ref><ref name=jewishweek>{{cite web |url=http://jewishweek.org/news/newscontent.php3?artid=3846 |title=PA: Intifada Was Planned |last=Ain |first=Stewart |date=20. desember 2000 |publisher=The Jewish Week |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071013083338/http://jewishweek.org/news/newscontent.php3?artid=3846 |archivedate=13. oktober 2007}}</ref><ref name=atlantic>{{cite news |title=In a Ruined Country |first=David |last=Samuels |url=http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2005/09/in-a-ruined-country/304167/ |newspaper=The Atlantic |date=1. september 2005 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Sharon vart statsminister i valet i 2001. I perioden sin utførte Sharon planen sin om å einsidig trekkje seg ut av Gazastripa og byggje [[Israel si sperring på Vestbreidda]],<ref>{{cite news |title=Vestbreidda barrier route disputed, Israeli missil kills 2 |url=http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2004-07-29-west-bank_x.htm |newspaper=USA Today |date=29. juli 2004 |accessdate=27. september 2014}}</ref> for å stoppe Intifadaen.<ref>{{cite news |title=Years of rage |first=Amos |last=Harel |first2=Avi |last2=Issacharoff |url=http://www.haaretz.com/weekend/week-s-end/years-of-rage-1.316603 |newspaper=Haaretz |date=1. oktober 2010 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |title=Losing Faith in the Intifada |first=Laura |last=King |url=http://articles.latimes.com/2004/sep/28/world/fg-intifada28 |newspaper=Los Angeles Times |date=28. september 2004 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A52801-2004Sep26.html |title=From Jenin To Fallujah? |last=Diehl |first=Jackson |date=27. september 2004 |publisher=The Washington Post |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jcpa.org/text/Amidror-perspectives-2.pdf |title=Winning Counterinsurgency War: The israelske Experience |last=Amidror |first=Yaakov |work=Strategic Perspectives |publisher=Jerusalem Center for Public Affairs |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.danielpipes.org/5893/must-counterinsurgency-wars-fail |title=Must Counterinsurgency Wars Fail? |last=Pipes |first=Daniel |date=14. september 2008 |publisher=The Washington Times |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.biu.ac.il/SOC/besa/perspectives57.html |title=The Need for a Decisive Israeli Victory Over Hamas |last=Frisch |first=Hillel |date=12. januar 2009 |work=Perspectives Papers on Current Affairs |publisher=Begin-Sadat Center for Strategic Studies |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?Location=U2&doc=GetTRDoc.pdf&AD=ADA449421 |title=The «Defensive Shield" Operation as a Turning Point in Israel's National Security Strategy |last=Buchris |first=Ofek |date=9. mars 2006 |work=Strategy Research Project |publisher=USA Army War College |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A50910-2004Jun17.html |title=Israel's Intifada Victory |last=Krauthammer |first=Charles |date=18. juni 2004 |publisher=The Washington Post |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3558676,00.html |title=2nd Intifada forgotten |last=Plocker |first=Sever |date=22. juni 2008 |publisher=Ynetnews |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.washingtoninstitute.org/uploads/Documents/pubs/PolicyFocus64.pdf |title=Lessons from the Palestinian 'War' against Israel |last=Ya'alon |first=Moshe |date=January 2007 |work=Policy Focus |publisher=Washington Institute for Near East Policy |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-08-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120811130133/http://www.washingtoninstitute.org/uploads/Documents/pubs/PolicyFocus64.pdf }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/1&nbsp;7340,L-3957131,00.html |title=Letting the IDF win |last=Hendel |first=Yoaz |date=20. september 2010 |publisher=Ynetnews |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite book|author1=Zvi Shtauber|author2=Yiftah Shapir|title=The Midtausten strategic balance, 2004–2005|url=http://books.google.com/books?id=t7C-ZDXrfOgC&pg=PA7|accessdate=27. september 2014|år=2006|publisher=Sussex Academic Press|isbn=978-1-84519-108-5|page=7}}</ref> I juli 2006 gjekk [[Hizbollah]] til åtak på dei nordlege områda av Israel med artilleri og bortførte to israelske soldatar, noko som førte til den månad lange [[Libanonkrigen i 2006]].<ref name="UN1701">{{cite web |url=http://www.un.org/News/Press/docs/2006/sc8808.doc.htm |title=Security Council Calls for End to Hostilities between Hizbollah, Israel, Unanimously Adopting Resolution 1701 (2006) |work=United Nations Security Council Resolution 1701 |date=11. august 2006}}</ref><ref name="HRTZ_Harel">{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/hezbollah-kills-8-soldiers-kidnaps-two-in-offensive-on-northern-border-1.192965 |title=Hizbollah kills 8 soldiers, kidnaps two in offensive on northern border |accessdate=26. september 2014 |last=Harel |first=Amos |date=13. juli 2006 |newspaper=Haaretz}}</ref> Den 28. september 2014 [[operasjon Orchard|øydela]] det israelske luftforsvaret ein atomreaktor i Syria. I mai 2008 stadfesta Israel at dei var i fredsforhandlingar med Syria med Tyrkia som meklar.<ref>{{cite news |first = Peter |last = Walker |title = Olmert confirms peace talks with Syria |url=http://www.guardian.co.uk/world/2008/may/21/israelandthepalestinians.syria |work=The Guardian |location=London |date = 21. mai 2008 |accessdate =21. mai 2008 |quote = Israel and Syria are holding indirect peace talks, with Turkey acting as a mediator&nbsp;... |ref = harv}}</ref> Men mot slutten av året gjekk Israel inn i nok ein konflikt då våpenkvila mellom [[Hamas]] og Israel kollapsa. [[Gazakrigen]] varte tre veker og enda etter Israel einsidig annonserte våpenkvile.<ref>{{cite news |first = Jason |last = Koutsoukis |title = Battleground Gaza: Israeli ground forces invade the strip |url = http://www.smh.com.au/news/world/battleground-gaza/2009/01/04/1231003847085.html |work=Sydney Morning Herald |date = 27. september 2014 |accessdate =27. september 2014 |ref = harv}}</ref><ref name=ravid>{{cite news |last=Ravid |first=Barak |title=IDF begins Gaza troop withdrawal, hours after ending 3-week offensive |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014 |date=18. januar 2009 |url=http://www.haaretz.com/news/idf-begins-gaza-troop-withdrawal-hours-after-ending-3-week-offensive-1.268326}}</ref> Hamas annonserte si eiga våpenkvile, med sine eigne vilkår om total tilbaketrekking av og opning av grenseovergangane. Trass i at verken rakettutskytingane og dei israelske hemnåtaka stoppa heilt, held den skjøre våpenkvila seg.<ref>{{cite news |first=Yuval |last=Azoulay |url=http://www.haaretz.com/news/two-idf-soldiers-civilian-lightly-hurt-as-gaza-mortars-hit-negev-1.266841 |title=Two IDF soldiers, civilian lightly hurt as Gaza mortars hit Negev |newspaper=Haaretz |date=1. januar 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> I det som vart sagt å vere svar på meir enn hundre palestinske rakettåtak mot sørisraelske byar,<ref name="pound">{{cite news |title=Gaza groups pound Israel with over 100 rockets |first1=Yaakov |last1=Lappin |first2=Tovah |last2=Lazaroff |url=http://www.jpost.com/Defense/Gaza-groups-pound-Israel-with-over-100-rockets |newspaper=The Jerusalem Post |date=12. november 2012 |accessdate=27. september 2014}}</ref> byrja Israel ein [[operasjon Pillar of Defense|operasjon]] i Gaza den 14. november 2012, som varte åtte dagar.<ref>{{cite news |author=Stephanie Nebehay |url=http://www.reuters.com/article/2012/11/20/palestinians-israel-humanitarian-idUSL5E8MK6MG20121120 |title=UN rights boss, Red Cross urge Israel, Hamas to spare civilians |publisher=Reuters |date=20. november 2012 |accessdate=20. november 2012 |archive-date=2013-01-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130120113754/http://www.reuters.com/article/2012/11/20/palestinians-israel-humanitarian-idUSL5E8MK6MG20121120 }}</ref><ref>{{cite news |title=Hamas leader defiant as Israel eases Gaza curbs |first=Nidal |last=al-Mughrabi |url=http://www.reuters.com/article/2012/11/24/us-palestinians-israel-hamas-idUSBRE8AD0WP20121124 |newspaper=Reuters |date=24. november 2012 |accessdate=8. februar 2013 |archive-date=2013-01-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130110015503/http://www.reuters.com/article/2012/11/24/us-palestinians-israel-hamas-idUSBRE8AD0WP20121124 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.jpost.com/Defense/Article.aspx?id=291779|title=Israeli air strike kills top Hamas commander Jabari|work=The Jerusalem Post|accessdate=14. november 2012}}</ref> ==Geografi og klima== {{detaljar|israelsk geografi}} [[Fil:Satellite image of Israel in January 2003.jpg|venstre|mini|upright|Satellittbilete av Israel.]] Israel ligg heilt aust i [[Middelhavet]], og grensar til Libanon i nord, Syria i nordaust, Jordan og Vestbreidda i aust, og Egypt og Gazastripa i sørvest. Det ligg mellom breiddegradene [[29. nordlege breiddegraden|29°]] og [[34. nordlege breiddegraden|34° N]], og lengdegradene [[34. austlege lengdegraden|34°]] og [[36. austlege lengdegraden|36° E]]. Det suverene området til Israel, utanom alle territoria erobra av Israel under [[seksdagarskrigen]] i 1967, har eit areal kring {{areal|20770}} der 2&nbsp;prosent er vatn.<ref name="cia"/> Israel er så smalt at den [[eksklusiv økonomisk sone|eksklusive økonomiske sona]] i Middelhavet er dobbelt så stor som landarealet.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/israel-navy-to-devote-majority-of-missil-boats-to-secure-offshore-drilling-rafts-1.406203 |title=Israel Navy to devote majority of missil boats to secure offshore drilling rafts |first=Gili |last=Cohen |date=9. januar 2012 |newspaper=Haaretz}}</ref> Det samla arealet etter israelske lov, inkludert [[Aust-Jerusalem]] og [[Golanhøgdene]], er {{areal|22072}},<ref>{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st01_01&CYear=2012 |title=Area of Districts, Sub-Districts, Natural Regions and Lakes |date=22. september 2014 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014}}</ref> og det samla arealet under israelsk kontroll, inkludert dei militært kontrollerte og delvis [[Dei palestinske sjøvstyresmaktene|palestinskstyrte]] territoria på [[Vestbreidda]] er {{areal|27799}}.<ref name="loc-geo">{{cite journal |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html |publisher= Library of Congress |date=7. mai 2009 |title=Israel (Geografi) |work=Country Studies |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Trass i det vesle arealet har Israel eit variert landskap frå [[Negev]]ørkenen i sør til den indre, frodige [[Jezreeldalen]], fjella i [[Galilea]], [[Karmelberget]] og mot [[Golanhøgdene|Golan]] i nord. [[Den israelske kystsletta]] ved Middelhavet er heim for 57 % av innbyggjarane i landet.<ref>{{cite web | url=http://library.thinkquest.org/26823/georegions.htm | title=Geographic Regions | accessdate=14. januar 2008 | archive-date=2008-01-04 | archive-url=https://web.archive.org/web/20080104034308/http://library.thinkquest.org/26823/georegions.htm | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url=http://news.eteacherhebrew.com/es/node/1344 | title=Issue #130. november 2011 - Regions in Israel | access-date=2014-09-28 | archive-date=2014-10-06 | archive-url=https://web.archive.org/web/20141006080551/http://news.eteacherhebrew.com/es/node/1344 | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.tau.ac.il/lifesci/zoology/members/dayan_files/articles/after_20_years.pdf | title=‘‘After 20 Years’’: A Taphonomic Re-evaluation of Nahal Hadera V, an Epipalaeolithic Site on the Den israelske kystsletta}}</ref> Aust for det sentrale høglandet ligg [[Jordandalen]], som dannar ein liten del av den 6500&nbsp;km lange [[Riftdalen]]. [[Fil:Israel-2013-Aerial 00-Negev-Makhtesh Ramon.jpg|mini|[[Ramonkrateret]], eit unikt krater som berre finst i Israel og Sinaihalvøya.]] [[Fil:Dover tverya17.jpg|mini|[[Genesaretsjøen]] og [[Tiberias]].]] [[Jordanelva]] renn langs Jordandalen, frå [[Hermon]] gjennom [[Hulahdalen]] og [[Genesaretsjøen]] til [[Daudehavet]], det lågaste punktet på jordoverflata.<ref>{{cite journal |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/4/FOCUS%20on%20Israel-%20The%20Living%20Dead%20Sea |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=27. september 2014 |date=1. april 1999 |title=The Living Dead Sea|isbn=0-8264-0406-5 }}</ref> Lenger sør ligg [[Arabah]], som endar med [[Aqababukta|Eilatbukta]], ein del av [[Raudehavet]]. Noko som berre finst i Israel og på [[Sinaihalvøya]] er [[makhtesh]]im, eller erosjonsbotnar.<ref>{{cite book |url=http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1486/ |publisher=UNESCO |title=Makhteshim Country |accessdate=27. september 2014 |isbn=954-642-135-9 }}</ref> Den største makhtesh i verda er [[Ramonkrateret]] i Negev, som måler 40 gonger 8&nbsp;km.<ref>{{cite journal |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vie/Ramon.html |publisher=Jewish Virtual Library |title=Makhtesh Ramon |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Ein rapport om naturtilhøva i Middelhavet fann at Israel har flest planteartar per kvardratmeter av alle Middelhavslanda.<ref name=rinat>{{cite news |last=Rinat |first=Zafrir |title=More endangered than rain forests? |newspaper=Haaretz |location=Tel Aviv |accessdate=26. september 2014 |date=26. juli 2014 |url=http://www.haaretz.com/print-edition/features/more-endangered-than-rain-forests-1.246839}}</ref> Sjølv om Israel er eit forholdsvis lite land, har det ganske så variert [[vêr]]. Kystområda har [[middelhavsklima]] med [[nedbør]] om vinteren. Den årlege nedbørsmengda minkar derimot når ein flyttar seg sørover. [[Haifa]]området i nord får om lag 630&nbsp;mm, medan områda nær grensa til [[Egypt]] ikkje har meir enn rundt 200&nbsp;mm i året. Kysten av [[Eilatbukta]], heilt sør i Israel, får derimot nesten aldri nedbør ([[Eilat]] som ligg her har ein normal årsnedbør på 29&nbsp;mm), og dette er òg det varmaste området i Israel. Her har ein vanlegvis rundt 20&nbsp;°C om ettermiddagen i løpet av vinteren, og godt over 30&nbsp;°C frå april til november. Åsane rundt [[Jerusalem]] er kjølige og forholdsvis fuktige i periodar om vinteren og kan få litt snø eit par gonger i året (av og til kraftig), men òg lange periodar med sol. Den tørre delen av året varer frå mai til oktober og har behagelege [[temperatur]]ar både på dagtid og nattestid. Jerusalem har ein årleg nedbørsnormal på 529&nbsp;mm, men frå mai til og med september er normalen berre 3&nbsp;mm, og alt dette kjem normalt i mai. Av og til, særleg seint på våren eller tidleg på hausten, kan ein austleg [[vind]] sende temperaturane opp mot 40&nbsp;°C over heile landet. På kysten av [[Daudehavet]], verdas lågastliggande område, er det som regel mykje varmare enn dei omliggande områda. Vinteren er mild og solrik, men om sommaren kan ein få svært høge temperaturar her, og dei fuktige sommarnettene kan vere trykkjande. Den høgaste temperaturen målt i Asia (53,7&nbsp;°C) vart registrert i 1942 i [[Tirat Zvi]] kibbutz nord i Jordandalen.<ref name=watzman>{{cite news |last=Watzman |first=Haim |title=Left for dead |accessdate=26. september 2014 |date=8. februar 1997 |url=http://www.newscientist.com/article/mg15320684.400-left-for-dead.html |newspaper=New Scientist |location=London}}</ref> Det finst forskjellige fytogeografisk regionar i Israel, på grunn av plasseringa til landet mellom tempererte og tropiske soner, ved grensa til Middelhavet i vest og ørkenen i aust. Dyre- og plantelivet i Israel er derfor særs variert. Det finst 2&nbsp;867 kjende planteartar i Israel. Av desse er er minst 253 artar innførte eller ikkje naturlege.<ref>{{cite web |url=http://flora.huji.ac.il/browse.asp?action=browse&name=1070 |title=Flora of Israel Online |publisher=Flora.huji.ac.il |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2014-04-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140430091717/http://flora.huji.ac.il/browse.asp?action=browse&name=1070 }}</ref> Det er 380 israelske naturreservat.<ref>{{cite web |url=http://www.goisrael.com/Turisme_Eng/Articles/Attractions/Pages/National%20Parks%20and%20Nature%20Reserves.aspx |title=National Parks and naturreservats, Israel |publisher=Israel Ministry of Turisme |accessdate=27. september 2014}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Colorful-Anemone-coronaria-Zachi-Evenor.jpg|''[[Anemone coronaria]]'' - nasjonalblomen til Israel Fil:Nubian Ibex in Negev.JPG|[[Nubisk steinbukk]] i [[Negev]] Fil:Eshtaol Forest 3.jpg|Furuskog i [[Eshtaol]] planta av [[Det jødiske nasjonalfundet]] Fil:Chartziot-Rishonn001.jpg|[[Kronkrage]] i vårbløming i [[Rishon LeZion]] Fil:PikiWiki Israel 14899 Cyclamen.JPG|''[[Alpefiol]]'' og ''[[kappgjøksyre]]'' Fil:Hulah Valley, Israel, Buffalo.jpg|Bøffel i [[Hulahdalen]] reservat i [[Nord-Israel]] Fil:JerusalemMountains.jpg|[[Judeafjella|Jerusalemfjella]] Fil:Nahal arugot.jpg|Nahal Arugot Fil:HaTachna fall2.JPG|Tahanafossen i [[Nahal Ayun]] Fil:Mount-Arbel-189.jpg|[[Har Arbel]], [[Nedre Galilea]] Fil:RoshHanikra01 ST 07.JPG|[[Rosh HaNikra-grotter]] Fil:Gulf of Eilat.jpg|[[Eilatbukta]] </gallery> ==Politikk== [[Fil:PikiWiki Israel 7260 Knesset-Room.jpg|mini|[[Knesset]], det israelske parlamentet.]] Israel vert styrt under eit [[parlamentarisk system]] som ein demokratisk republikk med [[allmenn stemmerett]].<ref name="cia"/> Eit parlamentsmedlem støtta av eit parlamentarisk fleirtal vert [[statsminister i Israel|statsminister]]—vanlegvis frå det største partiet. Statsministeren er regjeringsleiar og leiaren av [[det israelske kabinettet|kabinettet]].<ref name="cia2"/><ref>I 1996 vart det innført direkte val av statsministeren, men ein var ikkje nøgd med systemet, og ein gjekk attende til det gamle. Sjå {{cite journal|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2683259.stm |publisher=BBC News |title=Israel's election process explained |accessdate=27. september 2014 |date=23. januar 2003}}</ref> Israel vert styrt av eit 120 mann stort parlament, kalla [[Knesset]]. Folk i Knesset blir valt basert på [[høvestalsval]] av politiske parti,<ref>{{cite journal |url=http://www.knesset.gov.il/description/eng/eng_mimshal_beh.htm |publisher=The Knesset |accessdate=8. august 2007 |title=The Electoral System in Israel }}</ref> med ei valgrense på 2 %, som i praksis har ført til koalisjonsregjeringar. Parlamentariske val vert halde kvart fjerde år, men ustabile koalisjonar eller [[mistillitsforslag]] av Knesset kan oppløyse ei regjering tidlegare. Dei grunnleggjande lovene fungerer som ein [[uskreven konstitusjon]]. I 2003 byrja Knesset ei offisiell grunnlov basert på desse lovene.<ref name="cia"/><ref>{{Harvard citation no brackets|Mazie|2006|p=34}}</ref> Presidenten i Israel er statsleiar med avgrensa og stort sett seremonielle oppgåver.<ref name="cia2">{{cite journal |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html |publisher=Central Intelligence Agency |work=The World Factbook |title=Field Listing&nbsp;— Executive Branch |accessdate=27. september 2014 |date=19. juni 2007 |archive-date=2008-04-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080422215126/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html }}</ref> ===Rettssystem=== [[Fil:Israel Supreme Court.jpg|mini|venstre|Høgsteretten i Israel, Givat Ram i Jerusalem.]] Israel har eit tredelt rettssystem. På det lågaste nivået er [[lagmann]]sretten, som finst i dei fleste byar i landet. Over dei er [[tingrett]]en, som tener både som ankerett og domstol. Dei finst i fem av dei seks [[distrikt i Israel|distrikta]]. Det tredje og øvste nivået er [[høgsterett]]en, som ligg i Jerusalem. Han tener både som øvste ankerett og høgsterett.<ref name="judiciary">{{cite journal |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Branches%20of%20Government/Judicial/The%20Judiciary-%20The%20Court%20System |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=5. august 2007 |date=1. august 2005 |title=The Judiciary: The Court System }}</ref><ref>{{cite news |title=Israel's high court unique in region |url=http://bostonherald.com/news_opinion/opinion/editorials/2007/09/israel%E2%80%99s_high_court_unique_region |newspaper=Boston Herald |date=9. september 2007 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Sjølv om Israel støttar måla til [[den internasjonale straffedomstolen]], men har ikkje ratifisert [[Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen|Roma-vedtekene]], på grunn av uro for høvet til å vere fri frå politisk upartiskheit. ===Administrativ inndeling=== {{detaljar|distrikt i Israel}} <imagemap> Fil:Israel districts.png|220px|right|A clickable map of Israel. rect 303 61 346 100 [[Golanhøgdene]] rect 191 84 277 137 [[Det nordlege distriktet i Israel]] rect 147 133 186 159 [[Haifa distrikt]] rect 131 195 186 219 [[Haifa distrikt]] rect 123 252 164 282 [[Det sentrale distriktet i Israel]] rect 101 340 151 365 [[Det sentrale distriktet i Israel]] rect 64 283 126 325 [[Tel Aviv distrikt]] rect 86 540 179 603 [[Det sørlege distriktet i Israel]] rect 134 377 201 417 [[Jerusalem distrikt]] rect 182 237 258 324 [[Judea- og Samaria-området]] rect 182 329 262 350 [[Vestbreidda]] desc top-left </imagemap> Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikt, kjend som ''mehozot'' (מחוזות; eintal ''mahoz'')&nbsp;– [[Det sentrale distriktet i Israel|Sentral]], [[Haifa distrikt|Haifa]], [[Jerusalem distrikt|Jerusalem]], [[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]], [[Det sørlege distriktet i Israel|Sør]] og [[Tel Aviv distrikt]], i tillegg til [[Judea- og Samaria-området]] på [[Vestbreidda]]. Heile Judea- og Samaria-området og delar av Jerusalem og Det nordlege distriktet er ikkje anerkjent internasjonalt som ein del av Israel. Distrikta er vidare delt inn i femte underdistrikt kalla ''nafot'' (נפות; eintal: ''nafa''), som igjen er delt inn i femti naturlege regionar.<ref>{{cite journal |publisher=Statistisk sentralbyrå |title=Introduction to the Tables: Geophysical Characteristics |url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc |format=doc |accessdate=27. september 2014 }}</ref> {| class="wikitable sortable" style="text-align: center" |- ! Distrikt ! Adm. senter ! Underdistrikt ! Folketal |- | '''[[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]]''' | [[Nasaret]] | [[Yam Kinneret|Kinneret]], [[Safed]], [[Akko]], [[Golanhøgdene|Golan]], [[Jezreeldalen]] | 1&nbsp;242&nbsp;100 |- | '''[[Haifa distrikt|Haifa]]''' | [[Haifa]] | [[Haifa]], [[Hadera]] | 880&nbsp;000 |- | '''[[Det sentrale distriktet i Israel|Senter]]''' | [[Ramla]] | [[Rishon LeZion]], [[Sharonsletta|Sharon]] ([[Netanya]]), [[Petah Tikva]], [[Ramla]], [[Rehovot]] | 1&nbsp;770&nbsp;200 |- | '''[[Tel Aviv distrikt|Tel Aviv]]''' | [[Tel Aviv]] | [[Bat Yam]], [[Bnei Brak]], [[Giv'atayim]], [[Holon]], [[Ramat Gan]], [[Tel Aviv]] | 1&nbsp;227&nbsp;000 |- | '''[[Jerusalem distrikt|Jerusalem]]''' | [[Jerusalem]] | [[Jerusalem]] | 910&nbsp;300 (omtrent 200&nbsp;000 israelske busetjarar og 208&nbsp;000 palestinarar.<ref>{{cite news| title=Population of Jewish settlements i West Bank up 15&nbsp;000 in a year | url=http://www.guardian.co.uk/world/2012/jul/26/jewish-population-west-bank-up | location=London | work=The Guardian | first=Harriet | last=Sherwood | date=26. juli 2012}}</ref><ref name="ap2008-02-09">{{cite web | title = palestinarar grow by a million in decade| publisher = The Jerusalem Post/AP | date = 2008-02-09 | url = http://www.jpost.com/MiddleEast/Article.aspx?id=91497 | accessdate = 27. september 2014}}</ref><ref name="fmep1972-2010">{{cite web| title=Comprehensive Settlement Population 1972-2010| url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/comprehensive-settlement-population-1972-2006| publisher=Foundation for Midtausten Peace| accessdate=27. september 2014| archive-date=2010-03-15| archive-url=https://web.archive.org/web/20100315123847/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/comprehensive-settlement-population-1972-2006| url-status=yes}}</ref>) |- | '''[[Det sørlege distriktet i Israel|Sør]]''' | [[Beer Sheva]] | [[Ashkelon]], [[Beer Sheva]] | 1&nbsp;053&nbsp;600 |- | '''[[Judea- og Samaria-området|Judea og Samaria]]''' ([[Vestbreidda]]) | [[Modi'in Illit]] | [[Judea- og Samaria-området|Judea og Samaria]] | 375&nbsp;000 israelske innbyggjarar<ref>{{cite web |url=http://www.jewishpress.com/news/breaking-news/the-jewish-demographic-bomb-judea-and-samaria-up-4-3-in-2013/2014/02/25/| title=The Jewish Demographic Bomb: Judea og Samaria Up 4.3% in 2013}}</ref> |} For statistiske årsaker vart landet delt inn i tre storbyområde: [[Tel Aviv storbyområde]] (folketal 3&nbsp;206&nbsp;400), [[Haifa storbyområde]] (folketal 1&nbsp;021&nbsp;000) og [[Beer Sheva storbyområde]] (folketal 559&nbsp;700).<ref>{{cite web | url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st02_16.pdf |format=PDF| title=Localities, Population, and Density | accessdate=27. september 2014 | ref=harv}}</ref> Den største kommunen i Israel, både i folketal og areal,<ref name="cbs_localities">{{cite journal |url=http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf |publisher=Statistisk sentralbyrå |title=Population of localities numbering above 2&nbsp;000 residents and other rural population |date=30. september 2009 |accessdate=19. februar 2010 |format=PDF }}</ref> er [[Jerusalem]] med 773&nbsp;800 innbyggjarar i eit område på 126&nbsp;km² (2009). Israelsk statistikk for Jerusalem omfattar òg [[Aust-Jerusalem]], som internasjonalt vert rekna som ein del av [[Dei palestinske territoria]] under [[israelskokkuperte territorium|israelske okkupasjon]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Roberts|1990|p=60}} Sjølv om Aust-Jerusalem og Golanhøgdene har vore ført inn under direkte israelske lov, er desse områda internasjonalt rekna som okkuperte, og statusen deira er i høve internasjonale lover den same som for Vestbreidda og Gaza.</ref> [[Tel Aviv]], [[Haifa]] og [[Rishon LeZion]] er dei nest mest folkerike byane i Israel med høvesvis 393&nbsp;900, 265&nbsp;600 og 227&nbsp;600 innbyggjarar.<ref name="cbs_localities"/> ===Israelskokkuperte territorium=== {{detaljar|israelskokkuperte territorium}} [[Fil:Map of Israel, neighbours and occupied territories-V3-en.png|mini|upright|venstre|Kart over Israel som syner Vestbreidda, Gazastripa og Golanhøgdene.]] I 1967, som følgje av [[seksdagarskrigen]], tok Israel kontroll over [[Vestbreidda]], inkludert [[Aust-Jerusalem]], [[Gazastripa]] og [[Golanhøgdene]]. Israel tok òg kontroll over [[Sinaihalvøya]], men gav det attende til Egypt som ein del av fredsavtalen dei i mellom i 1979.<ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/peace_with_Egypt.html |title=Israel Makes Peace With Egypt |last=Bard |first=Mitchell |work=Jewish Virtual Library |publisher=American-Israeli Cooperative Enterprise |accessdate=27. september 2014}}</ref> Mellom 1982 og 2000 okkuperte Israel ein del av [[Sør-Libanon]], i det som vart kalla [[Sør-Libanon tryggleikssone|tryggleikssona]]. Etter Israel erobra desse områda og fram til i dag har det vorte bygd [[israelsk busetnad|busetnader]] (jødiske sivile samfunn) og militære installasjonar. Israel innførte sivilrett i Golanhøgdene og Aust-Jerusalem og gjeve innbyggjarane permanent borgarstatus og valet om å søkje om statsborgarskap. Vestbreidda har vore under militær okkupasjon og palestinarar i området har ikkje fått bli borgarar. Gazastripa er sjølvstendig frå Israel utan israelske militære eller sivile, men Israel har framleis kontroll over luftrommet og farvatnet utafor. Tryggingsrådet i SN har erklært annekteringa av Golanhøgdene og Aust-Jerusalem som ugyldig og ser på territoria som okkupert.<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/73D6B4C70D1A92B7852560DF0064F101 |title=Resolution 497 (1981) |år=1981 |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120612120152/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/73D6B4C70D1A92B7852560DF0064F101 }}</ref><ref>{{cite journal |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/dde590c6ff232007852560df0065fddb?OpenDocument |title=Aust-Jerusalem: UNSC Res. 478 |år=1980 |publisher=UN |accessdate=27. september 2014 }}</ref> === Hovudstad === I [[1950]] innførte Israel at [[Jerusalem]] var landets [[hovudstad]]. [[Regjering]]sbygga og andre sentrale kontor vart lagde til delar av Jerusalem kontrollerte av Israel. I [[1980]] vart det gjort vedtak i det israelske [[parlament]]et, [[Knesset]], ([[hebraisk]] כנסת knéset 'forsamling, [[arabisk]] كنيست kanīsat) at Jerusalem var Israel sin "ævelege og udelelege« hovudstad med full [[religionsfridom]] for alle. Ei rekkje land motset seg Israels val av hovudstad, og meiner at Israel okkuperer byen etter [[seksdagarskrigen]] i 1967. Dei meiner at den endelege avklåringa av Jerusalem sin status fyrst kan eiga rom etter opprettinga av ein palestinsk stat. Desse landa har difor i protest oppretta sine ambassadar i andre større byar, som [[Tel-Aviv]], [[Ramat-Gan]] eller [[Herzliya]]. Det finst korso nokre få land som har sine ambassadar i Jerusalem. [[SNs Tryggingsråd]] tok samstundes fråstand frå denne lova i [[resolusjon]] 478. I tråd med tidlegare praksis har dei fleste land med diplomatiske samband med Israel difor etablert sine ambassadar i [[Tel-Aviv]], den største byen i Israel, og den fyrste og mellombelse hovudstaden inntil den israelske nasjonalforsamlinga fyrste gongen vedtok at Jerusalem var landets hovudstad i 1950. Medan det vert hevda at Jerusalem er tilknytt alle dei «tre monoteistiske religionane» [[islam]], [[kristendom]] og [[jødedom]] er det berre dei to sistnemnde som har byen nemnt ved namn i sine religiøse skrift. Jerusalem er aldri nemnd i Koranen, og det er diskutert innan islamske grupper kor «haram al-sharif», «den ytste heilagdomen» i røynda låg, staden der Muhammed etter islamsk erveminne reid til himmels på vengjehesten, Buraqen [[al-Buraq]]. [[Jerusalem]] er [[residensby]] for [[president]], [[regjering]] og [[parlamentet]] ([[Knesset]]). ===Militærvesen=== {{detaljar|Det israelske forsvaret}} [[Fil:IAI-Lavi-B-2-hatzerim-2.jpg|mini|venstre|[[IAI Lavi]].]] Israel har det største forsvarsbudsjettet i forhold til BNP av alle industriland.<ref>{{cite news |url=http://www.economist.com/node/13808801 |title=Military spending: Arming up |newspaper=The Economist |accessdate=26. september 2014 |date=8. juni 2009}}</ref><ref>{{cite news |title=Defense budget to grow, education spending to shrink |first=Moti |last=Bassok |url=http://www.haaretz.com/print-edition/business/defense-budget-to-grow-education-spending-to-shrink-1.6974 |newspaper=Haaretz |date=30. september 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Det israelske forsvaret består av hæren, luftforsvaret og marinen. Det vart grunnlagt under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]].<ref>{{cite journal|url=http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm |publisher=Det israelske forsvaret |accessdate=27. september 2014 |title=Historie: 1948 |år=2007}}</ref> Forsvaret nyttar seg òg av [[Det militære etteretningsdirektoratet i Israel|Det militære etteretningsdirektoratet]] (''Aman''), som arbeidar med [[Mossad]] og [[Shin Bet|Shabak]].<ref>{{Harvard citation no brackets |Henderson |2003 |p=97}}</ref> Det israelske militæret har vore involvert i fleire store krigar og grensekonfliktar i løpet av den korte historia si, og er ein av dei mest erfarne væpna styrkane i verda.<ref>{{cite journal |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Israel+Defense+Forces+-IDF-.htm |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=The State: Det israelske forsvaret (IDF) |accessdate=27. september 2014 |date=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.globalsecurity.org/military/world/israel/idf.htm |publisher=GlobalSecurity.org |title=Det israelske forsvaret |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Dei fleste israelarane innkalt til militærteneste då dei er 18 år gamle. Menn tener tre år og kvinner to til tre år.<ref>{{cite journal|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/The%20Israel%20Defense%20Forces |title=The Det israelske forsvaret |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Arabiske borgarar i Israel]] (utanom [[drusarar]]) og dei som held på med fulltids religiøse studiar er slepp militærtenesta.<ref>{{Harvard citation no brackets|Stendel|1997|pp=191–192}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/cool-law-for-wrong-population-1.220687 |date=16. mai 2007 |accessdate=27. september 2014 |title=Cool law, for wrong population |last=Shtrasler |first=Nehemia |newspaper=Haaretz}}</ref> Militæret nytta seg av høgteknologiske våpensystem designa og produsert i Israel, i tillegg til noko utanlandsk import. Sidan 1967 har USA vore ein vesentleg leverandør av militærstøtte til Israel. Det er venta at USA gjev landet 3,15&nbsp;milliardar [[dollar]] kvart år frå 2013 til 2018.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/US-Israel/foreign_aid.html |title=U.S. Aid To Israel |publisher=Jewishvirtuallibrary.org |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref name="nyt">{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2007/08/17/world/middleeast/17israel.html |work=The New York Times |title=Israel to Get $30&nbsp;Billion in Military Aid From U.S |date=127. september 2014 |accessdate=23. september 2007 |last=Erlanger |first=Steven }}</ref> [[Arrow-missil]]et er eitt av dei få operasjonelle [[anti-ballistisk missil|anti-ballistiske missil]]systema i verda.<ref>{{cite news |url=http://www.jpost.com/Israel/Article.aspx?id=56544 |newspaper=The Jerusalem Post |title='Arrow can fully protect against Iran' |last=Katz |first=Yaakov |date=30. mars 2007 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Sidan [[Jom kippúr-krigen]] har Israel utvikla eit nettverk av [[overvakingssatellitt]]ar.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/vol44no5/html/v44i5a04p.htm |publisher=Central Intelligence Agency |title=Israel's Quest for Satellite Intelligence |last=Zorn |first=E. L. |date=8. mai 2007 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2016-04-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160416012211/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/vol44no5/html/v44i5a04p.htm }}</ref> Ein trur at Israel har [[kjernevåpen og Israel|kjernevåpen]]<ref>{{cite web |url=http://www.iaea.org/newscenter/transcripts/2004/alahram27072004.html |title=Transcript of the Director General's Interview with Al-Ahram News |first=Mohamed |last=ElBaradei |authorlink=Mohamed ElBaradei |publisher=International Atomic Energy Agency |date=27. juli 2004 |accessdate=26. september 2014}}</ref> i tillegg til kjemiske og biologiske våpen.<ref>{{cite web |url=http://www.vaccines.mil/documents/library/proliferation.pdf |title=Proliferation of Weapons of Mass Destruction: Assessing the Risks |publisher=Office of Technology Assessment |date=August 1993 |accessdate=26. september 2014 |pages=65, 84 |archive-date=2012-05-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120528155012/http://www.vaccines.mil/documents/library/proliferation.pdf }}</ref> Israel har ikkje signert [[ikkje-spreiingsavtalen for kjernevåpen]]<ref>{{cite web |url=http://www.un.org/en/conf/npt/2005/background.html |title=Background Information |date=27. mai 2005 |work=2005 Review Conference of the Parties to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT) |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=9. april 2012}}</ref> Sidan [[Golfkrigen]] i 1991, då Israel vart angripen av irakiske [[Scud-rakettar]] vart det krav for alle heimar i Israel om eit forsterka bomberom. Israel er konstant lågt på [[Global fredsindeks]], der dei er rangert på 145. plass av 153 nasjonar for fredelegheit i 2011.<ref>{{cite web |author=Share this Email Twitter FacebookRankCountryScore |url=http://www.visionofhumanity.org/gpi-data/#/2011/scor |title=Rankings & Results « Vision of Humanity |publisher=Visionofhumanity.org |accessdate=15. september 2011 |archive-date=2010-06-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100601214002/http://www.visionofhumanity.org/gpi-data/#/2011/scor }}</ref> ==Økonomi== [[Fil:Money IL WV.JPG|mini|[[Israelsk ny shekel]]]] [[Fil:Tel Aviv P5280003.JPG|mini|venstre|Flyfoto over [[Tel Aviv storbyområde]]]] Israel vert rekna som eit av dei mest økonomisk og industrielt utvikla landa i Sørvest-Asia. I 2010 vart det medlem av [[OECD]].<ref name="OECD"/><ref>{{cite web |url=http://www.oecd.org/general/listofoecdmembercountries-ratificationoftheconventionontheoecd.htm |title=List of OECD Member countries&nbsp;— Ratification of the Convention on the OECD |publisher=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling |accessdate=26. september 2014}}</ref> Landet er rangert på tredjeplass i regionen og på 38. plass i verda på lista til [[Verdsbanken]] over kor lett det er å gjere forretningar i landet<ref>{{cite web |url=http://www.doingbusiness.org/rankings |publisher=World Bank |title=Economy Rankings |work=Ease of Doing Business |accessdate=27. september 2014}}</ref> Landet har dei fleste [[NASDAQ]]-oppførte føretaka i verda utafor Nord-Amerika.<ref>{{cite news |title=NASDAQ Appoints Asaf Homossany as New Director for Israel |date=6. februar 2005 |newspaper=NASDAQ OMX Group |accessdate=27. september 2014 |url=http://ir.nasdaqomx.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=177065 |archive-date=2015-02-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150216143904/http://ir.nasdaqomx.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=177065 }}</ref> I 2010 var Israel rangert på 17. plass på lista over dei mest økonomisk utvikla landa i verda.<ref name=ynet>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3891801,00.html |title='Israel's economy most durable in face of crises', Ynet 20. mai 2010 |publisher=Ynetnews.com |date=20. juni 1995 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Bank of Israel er den største banken i Israel og har ein [[valutareserve]] på 78 mrd. dollar.<ref>{{cite web|url=http://www.imf.org/external/np/sta/ir/IRProcessWeb/colist.aspx |title=Data Template on International Reserves and Foreign Currency Liquidity&nbsp;– Reporting Countries |publisher=Imf.org |date=5. januar 2001 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Israel er eit leiande land i utviklinga av [[solenergi]].<ref name=NPR>{{cite news |url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=15503716 |title=Israel Pushes Solar Energy Technology |newspaper=NPR |first=Linda |last=Gradstein |authorlink=Linda Gradstein |date=22. oktober 2007}}</ref> Israel er ein global leiar i [[vasskonservering]] og [[geotermisk energi]],<ref>{{cite news |url=http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?FMT=ABS |publisher=The Jerusalem Report |date=28. mai 2007 |accessdate=26. september 2014 |title=A Hotter Holy Land |last=Ginsburg |first=Mitch |archive-date=2012-05-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120504215318/http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?FMT=ABS }}</ref> og er langt framme når det gjeld teknologiar i software og kommunikasjon.<ref>{{cite news |title=Israel keen on IT tie-ups |date=10. januar 2001 |newspaper=Business Line |url=http://www.hindu.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm |accessdate=27. september 2014 |location=Chennai, India |archive-date=2013-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130116074212/http://www.hindu.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm }}</ref><ref>{{cite news |title=Israel's technology industry: Punching above its weight |date=10. november 2005 |newspaper=The Economist |url=http://www.economist.com/node/5149411 |accessdate=26. september 2014}}</ref> ===Samferdsle=== [[Fil:Tel Aviv, Ben Gurion Airport, Departure Hall.jpg|mini|Taxfree på [[Ben Gurion lufthamn]] i [[Tel Aviv]].]] Israel har 18&nbsp;096&nbsp;kilometer med asfalterte vegar,<ref>{{cite journal |url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_12.pdf |title=Roads(1)(2), By Length and Area |år=2008 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> og 2,4&nbsp;millionar køyretøy.<ref name="cbs_2.4mv">{{cite journal |url=http://www.cbs.gov.il/reader/newhodaot/hodaa_template.html?hodaa=200927133 |title=2008&nbsp;– 2.4&nbsp;Million motor vehicles in Israel |date=29. juni 2009 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Talet på kjøretøy per 1&nbsp;000 personar var 324, som er relativt lågt i eit industriland.<ref name="cbs_2.4mv"/> Israel har 5&nbsp;715 rutebussar,<ref>{{cite journal |url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_04.pdf |title=Bus Services on Scheduled Routes | year=2009 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> drivne av fleire selskap og det største er [[Egged]], som har ruter over det meste av landet. Jernbanelinjene strekkjer seg over 949&nbsp;kilometer og vert berre drivne av det statseigde [[Israel Railways]]<ref name="cbs_rails">{{cite journal |url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_05.pdf |title=israelske Railway Services | year=2009 | publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> (alle tala er frå 2008). Etter store investeringar tidleg til midten av 1990-åra har talet på togpassasjerar auka frå 2,5&nbsp;millionar i 1990 til 35&nbsp;millionar i 2008. Jernbanen transporterer òg 6,8&nbsp;million tonn last per år.<ref name="cbs_rails"/> Israel har to internasjonale flyplassar, [[Ben Gurion internasjonale lufthamn]], som er hovudflyplassen nær [[Tel Aviv-Yafo]] og [[Ovda lufthamn]] i sør, og fleire mindre innanlandsflyplassar. Ben Gurion, som er den største flyplassen, hadde 12,1&nbsp;million passasjerar i 2010.<ref name="IAAstats">{{cite web |url=http://www.iaa.gov.il/Rashat/en-US/Airports/BenGurion/AbouttheAirport/Statistics |title=Official airport statistics for Ben Gurion Airport |publisher=IAA |date=25. mai 2009 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Ved kysten av [[Middelhavet]] er [[Haifa]] den største og eldste hamna i byen, medan [[Ashdod]] er ei av få djupvasshamner i verda som er bygd ut mot det opne havet. I tillegg til desse er det ei mindre hamn i [[Eilat]] ved [[Raudehavet]] som hovudsakleg vert nytta til handel med resten av Asia. ===Turisme=== Turisme, særleg [[religiøs turisme]], er ein viktig industri i Israel. Landet har temperert klima, strender, arkeologisk stader og andre historiske og bibelske stader, i tillegg til ein unik geografi, som trekkjer til seg mange turistar. Dei mange tryggleiksproblema har derimot gått ut over industrien, men talet på turistar er aukande.<ref>{{cite news |url=http://www.jpost.com/LandedPages/PrintArticle.aspx?id=71992 |newspaper=The Jerusalem Post |title=Tourist visits above pre-war level |last=Burstein |first=Nathan |date=28. september 2014 |accessdate=26. september 2014}}</ref> I 2013 vart det registrert 3,54 million turistar i Israel. Det mest populære turistmålet er [[Vestmuren]] som 68% av turistane vitjar.<ref>{{cite news| url=http://www.timesofisrael.com/2013-record-year-for-tourism-government-says/ | title=2013 'record year' for tourism, government says | work=Times of Israel | date=10. januar 2014 | accessdate=27. september 2014 | author=Yifa Yaakov}}</ref><ref>{{cite news| url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4475168,00.html |work=Ynetnews| title=2013: Record year for incoming tourism | date=10. januar 2014 | accessdate=27. september 2014 | author=Ziv Reinstein}}</ref> Israel har det høgaste talet på museum per innbyggjar i verda.<ref>{{cite web |url=http://www.jfns.org/page.aspx?id=43769 |title=Interesting Facts About Israel |publisher=Jewish Federation of the North Shore |accessdate=26. september 2014}}</ref> ==Demografi== [[Fil:Population of Israel.png|venstre|mini|Prosentdel av dei største [[Religion i Israel|religiøse gruppene]] i åra 1949–2008.]] Tidleg i 2014 var folketalet i Israel estimert til 8&nbsp;146&nbsp;300&nbsp;innbyggjarar, og av desse var 6&nbsp;110&nbsp;600 [[israelske jødar|jødar]].<ref name="cbsmonth"/> [[Arabiske borgarar i Israel]] utgjer 20,7 % av det totale innbyggjartalet.<ref name="population_stat"/> Dei site tiåra har mange emigrantar kome frå Romania, Thailand, Kina, Afrika og Sør-Amerika. Dei eksakte tala er usikre, sidan mange lever ulovleg i landet,<ref>{{cite news |url=http://www.irinnews.org/Report/85270/ISRAEL-Crackdown-on-illegal-migrants-and-visa-bratsjtors |title=ISRAEL: Crackdown on illegal migrants and visa bratsjtors |newspaper=IRIN |date=14. juli 2009}}</ref> men estimata er i området kring 203&nbsp;000.<ref>Adriana Kemp, «Labour migration and racialisation: labour market mechanisms and labour migration control policies i Israel», ''Social Identities'' 10:2, 267–292, 2004</ref> Kring 92 % av israelarane bur i urbane område.<ref>{{cite web |url=http://mfa.gov.il/MFA/AboutIsrael/Land/Pages/THE%20LAND-%20Urban%20Life.aspx |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=THE LAND: Urban Life}}</ref> I 2009 budde over 300&nbsp;000 israelske borgarar i busetnader på [[Vestbreidda]]<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-west-bank-1 |title=Settlements in the West Bank |accessdate=26. september 2014 |publisher=Foundation for Midtausten Peace |work=Settlement Information |archive-date=2014-09-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140904025925/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-west-bank-1 }}</ref> som i [[Ma'ale Adumim]] og [[Ariel]], og samfunn som eksisterte før staten vart oppretta, men som vart gjenoppretta etter [[seksdagarskrigen]], i byar som [[Hebron]] og [[Gush Etzion]]. 20&nbsp;000 israelarar bur i busetjingar i [[Golanhøgdene]].<ref name="bbc_golan_profile"/> I 2011 budde 250&nbsp;000 jødar i [[Aust-Jerusalem]].<ref>{{cite news |url=http://blogs.jpost.com/content/president-obama%E2%80%99s-hostility-israel-continues |title=President Obama’s hostility to Israel continues |accessdate=26. september 2014 |newspaper=The Jerusalem Post |archive-date=2011-05-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110528042753/http://blogs.jpost.com/content/president-obama%E2%80%99s-hostility-israel-continues }}</ref> Det totale talet på israelske busetjarar er over 500&nbsp;000 (6,5% av den israelske folkesetnaden). Kring 7&nbsp;800 israelarar budde i busetjingar på [[Gazastripa]], før dei vart evakuerte av styresmaktene i 2005.<ref>{{cite journal |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-gaza-strip-1 |title=Settlements in the Gaza Strip |accessdate=28. september 2014 |publisher=Foundation for Middle East Peace |work=Settlement Information |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826025402/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-gaza-strip-1 }}</ref> Israel vart oppretta som eit heimland for jødane og vert ofte omtalt som Den jødiske staten. Landet gjev alle jødar og dei som er av jødisk ætt rett til israelsk borgarskap.<ref>{{cite journal |url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/return.htm |publisher=Knesset |title=The Law of Return |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Over tre fjerdedelar, eller 75,5 %, av folkesetnaden er jødar. Kring 4 % av israelarane (300&nbsp;000) er etnisk definert som andre, og er etterkomarar av russiske jødar eller familiar som ikkje er jødiske etter rabbinsk lov, men likevel kvalifisert for israelsk borgarskap.<ref name="DellaPergola, Sergio 2011">{{cite web | url=http://jppi.org.il/uploads/Jewish_Demographic_Policies.pdf | title=Jewish Demographic Policies | publisher=The Jewish People Policy Institute |år=2011 | author=DellaPergola, Sergio}}</ref><ref name="Israel people">{{cite web | url=http://www.encyclopedia.com/topic/Israel_(people).aspx | title=Israel (people) | publisher=Encyclopedia.com |år=2007}}</ref><ref>{{cite news|author=Yoram Ettinger|title=Defying demographic projections|url=http://www.israelhayom.com/site/newsletter_opinion.php?id=3913|accessdate=29. oktober 2013|newspaper=[[Israel Hayom]]|date=April 5, 2013}}</ref> Kring 73% av [[israelske jødar]] er israelskfødde, medan 18,4% er emigrantar frå Europa og Amerika, og 8,6 % er emigrantar frå Asia og Afrika (inkludert [[Den arabiske verda]]).<ref>{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_25&CYear=2012 |title=Jews, by Continent of Origin, Continent of Birth and Period of Immigration |date=22. september 2014 |work=Statistical Abstract of Israel |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=28. september 2014}}</ref><ref name=Aharoni>{{cite web |url=http://www.hsje.org/forcedmigration.htm |title=The Forced Migration of Jews From Arab Countries and Peace |first=Ada |last=Aharoni |publisher=Historical Society of Jews From Egypt |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-02-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120213230126/http://www.hsje.org/forcedmigration.htm }}</ref> Jødar frå Europa og det tidlegare [[Sovjetunionen]] og deira israelskfødde etterkomarar, inkludert ''[[ashkenazi]]''-jødar, utgjer kring halvparten av dei jødiske israelarane. Jødar som flykta eller vart kasta ut av arabiske og muslimske land, og etterkomarane deira, inkludert både ''[[mizrahi]]'' og ''[[sefardisk]]e'' jødar,<ref>{{cite web |url=http://muse.jhu.edu/journals/jss/summary/v015/15.1.goldberg.html |title=From Sephardic to Mizrahi and Back Again: Changing Meanings of "Sephardic" in Its Social Environments}}</ref> utgjer det meste av resten av den jødiske folkesetnaden.<ref>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/apr/03/israel-arab-jewish-mizrahi |title=The myth of the Mizrahim |work=The Guardian |date=3. april 2009 |location=London}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Historie/jewref.html |title=Jewish Refugees from Arab Countries |last=Shields |first=Jacqueline |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jewcy.com/post/missing_mizrahim |title= Missing Mizrahim}}</ref> {{Største byar i Israel}} ===Språk=== [[Fil:Shave Ziyyon (Shavei Tzion) sign.jpg|mini|upright|Vegskilt på [[hebraisk]], [[arabisk]] og [[engelsk]].]] Israel har to offisielle språk, [[hebraisk]] og [[arabisk]].<ref name="cia"/> Hebraisk er hovudspråket i staten og vert snakka av dei fleste innbyggjarane, medan arabisk vert snakka av den arabiske minoriteten. Mange israelske samfunn snakkar engelsk ganske godt, og mange fjernsynsprogram vert sendte på engelsk, i tillegg til at engelsk vert lært frå tidleg alder i skulen. Sidan landet har mange emigrantar, kan ein høyre mange språk i gatene. På grunn av masseimmigrasjon frå det tidlegare Sovjetunionen og [[Aliyah frå Etiopia|Etiopia]] (kring 130&nbsp;000 [[Beta Israel|etiopiske jødar]] lever i Israel),<ref name="The Etiopian Population In Israel">[[Israelsk statistisk sentralbyrå]]: [http://www.cbs.gov.il/reader/newhodaot/hodaa_template.html?hodaa=201211307 The Ethiopian Community i Israel]</ref><ref>{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/2009/07/16/us-israel-ethiopia-jews-sb-idUSTRE56F4ZY20090716 |title=Israel may admit 3&nbsp;000 Ethiopia migrants if Jews |newspaper=Reuters |date=16. juli 2009 |access-date=2014-09-28 |archive-date=2013-11-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131103150657/http://www.reuters.com/article/2009/07/16/us-israel-ethiopia-jews-sb-idUSTRE56F4ZY20090716 }}</ref> Russisk og [[amharisk]] vert mykje snakka.<ref>{{cite news |title=Israel's welcome for Ethiopian Jews wears thin |first=Bill |last=Meyer |url=http://www.cleveland.com/world/index.ssf/2008/08/israels_welcome_for_ethiopian.html |newspaper=The Plain Dealer |date=17. august 2008 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Meir enn ein million russisktalande emigrantar kom til Israel frå det tidlegare Sovjetunionen mellom 1990 og 2004.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/study-soviet-emigrantar-outperform-israeli-students-1.238970 |title=Study: Soviet emigrantar outperform israelske students |newspaper=Haaretz |date=10. februar 2008}}</ref> Fransk vert snakka av kring 700&nbsp;000 israelarar,<ref>{{cite news |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4156781,00.html |title=French radio station RFI makes aliyah |newspaper=Ynetnews |date=5. desember 2011}}</ref> dei fleste frå Frankrike og Nord-Afrika. ===Religion=== [[Fil:Westernwall2.jpg|mini|[[Klippedomen]] og [[Vestmuren]] i Jerusalem.]] [[Fil:Old Jerusalem Hurva Synagogue Morning Prayer.jpg|venstre|mini|upright|[[Hurvasynagoga]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:Golgotha (Church of the Holy Sepulchre).jpg|mini|upright|[[Den heilage grav-kyrkja]], tilbede av kristne som [[gravstaden til Jesus]].<ref>{{cite|title=Catholic Encyclopedia |title=Holy Sepulchre |first=Arthur. L. |last=McMahon}}</ref>]] [[Fil:Archives and the port.jpg|mini|venstre|Bahai-arkivet i [[Haifa]].]] Israel og [[Dei palestinske territoria]] utgjer ein stor del av [[Det heilage landet]], ein region som vert rekna som viktig i alle dei [[abrahamsk religion|abrahamske religionane]]&nbsp;– jødar, kristne, muslimar og [[Bahá'í-trua|Baha'istar]]. Den religiøse tilhøyrsla til [[israelske jødar]] varierer stort: ei undersøking for dei over 20 år synte at 55 % seier dei er «tradisjonelle», medan 20 % reknar seg sjølv som «sekulære jødar», 17 % definerer seg sjølv som «[[religiøs zionisme|religiøse zionistar]]»; 8 % definerer seg sjølv som «[[Ḥaredisk jødedom|harediske]] jødar».<ref>{{cite journal |url=http://www.jcpa.org/dje/articles2/relinisr-consensus.htm |title=Religion in Israel: A Consensus for Jewish Tradition |last=Elazar |first=Daniel J. |publisher=Jerusalem Center for Public Affairs |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Sjølv om dei ultraortodokse, eller haredim, berre representerer 5 % av den israelske folkesetnaden i 1990,<ref>{{cite news |url=http://www.csmonitor.com/World/Middle-East/2010/0709/The-other-israelske-conflict-with-itself |title=The other Israeli conflict: with itself |newspaper=The Christian Science Monitor |date=9. juli 2010 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> er dei venta å representere meir enn ein femtedel av den jødiske folkesetnaden i Israel innan 2028.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/opinion/at-the-edge-of-the-abyss-1.3538 |title=At the edge of the abyss |newspaper=Haaretz |date=24. november 2009}}</ref> Med 16 % av folkesetnaden utgjer muslimar den største religiøse minoriteten i Israel. Kring 2 % av innbyggjarane er kristne og 1,5% er [[drusarar]].<ref>{{cite web |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf |title=Population, by religion and population group |accessdate=6. august 2007 |first=Government of Israel |last=Statistisk sentralbyrå |format=PDF |ref=harv |archive-date=2006-04-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060410121622/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf }}</ref> Byen [[Jerusalem]] er særskild viktig for både jødar, muslimar og kristne, sidan det ligg stader her som er sentrale i den religiøse trua deira, som den israelskkontrollerte [[Gamlebyen i Jerusalem|Gamlebyen]] der [[Vestmuren]] og [[Tempelhøgda]], [[Al-Aqsa-moskéen]] og [[Den heilage grav-kyrkja]] ligg.<ref>{{cite book |title=Jerusalem: its sanctity and centrality to Judaism, kristendom, and Islam |last=Levine |first=Lee I. |år=1999 |publisher=Continuum International Publishing Group |isbn=978-0-8264-1024-5 |page=516 |ref=harv}}</ref> Andre religiøst viktige stader i Israel er [[Nasaret]] (heilag for kristendommen som staden der [[jomfru Maria]] fekk bodskapen om at ho bar Jesus i magen), [[Tiberias]] og [[Safed]] (to av [[Dei fire heilage byane]] i jødedomen), [[Den kvite moskéen i Ramla|Den kvite moskéen]] i [[Ramla]] (heilag i islam som heilagdomen til profeten [[Saleh]]), og [[St. Georg-kyrkja i Lod|St. Georg-kyrkja]] i [[Lod]] (heilag i kristendom og islam som grava til [[St. Georg]] eller [[Al Khidr]]). Fleire andre religiøse landemerke ligg på [[Vestbreidda]], som [[Josefsgrava]] i [[Shechem]], [[Fødselskyrkja|fødestaden til Jesus]] og [[Rakelgrava]] i [[Betlehem]], og [[Patriarkgrotta]] i [[Hebron]]. Det administrative senteret for [[bahai]]trua og [[Báb-heilagdomen]] ligg i [[Haifa]] og leiaren for trua er gravlagd i [[Akko]]. ===Utdanning=== [[Fil:Brain research labs-Bar Ilan university.jpg|mini|Hjerneforskingssenteret ved [[Bar-Ilan universitet]].]] Israel har ei forventa skuletid på 15,5 år<ref>{{cite web |url=http://www.uis.unesco.org/Library/Documents/global_education_digest_2011_en.pdf |title=Global Education Digest 2011 |år=2011 |work=UNESCO Institute for Statistics |publisher=Dei sameinte nasjonane Educational, Scientific and Cultural Organization |page=223 |accessdate=18. oktober 2012 |archive-date=2016-06-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160624164200/http://www.uis.unesco.org/Library/Documents/global_education_digest_2011_en.pdf }}</ref> og ein lesekunne på 97,1% i følgje Dei sameinte nasjonane.<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2009_EN_Complete.pdf |format=PDF |publisher=United Nations Development Programme |title=Human Development Report 2009 |accessdate=26. september 2014 |år=2009}}</ref> Det finst fem skuletypar i landet: statlege sekulære, statleg religiøse, ultraortodokse, kommunale busetjingsskular, og arabiske skular. Dei offentlege sekulære skulane er den største skulegruppa, og dei fleste jødiske og ikkje-arabiske elevane i Israel går på desse. Dei fleste arabarane sender barna sine på skular der arabisk er lærespråk.<ref>{{cite web |url=http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/search/detailmini.jsp?ERICExtSearch_SearchValue_0=ED250227&ERICExtSearch_SearchType_0=no&accno=ED250227 |title=Israeli Schools: Religious and Secular Problems |publisher=Education Resources Information Center |date=10. oktober 1984 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Utdanning er [[obligatorisk utdanning|obligatorisk]] i Israel for barn mellom tre og 18.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/knesset-raises-school-dropout-age-to-18-1.225752 |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014 |date=18. juli 2007 |title=Knesset raises school dropout age to 18 |first=Or |last=Kashti |first2=Shahar |last2=Ilan}}</ref> Skulane er delt inn i tre trinn med grunnskule (1.-6. klasse), ungdomsskule (7.-9. klasse) og vidaregåande skule (10.-12. klasse), og endar med ''[[Bagrut]]'', eit vitnemål etter ein eksamen. Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Tel Aviv universitet er rangert blant dei 100 beste universiteta i verda.<ref>{{cite news |title=Two Israeli universities named among world's best |url=http://www.jpost.com/NationalNews/Article.aspx?id=262037 |newspaper=The Jerusalem Post |date=15. mars 2012}}</ref> Israel er rangert på tredjeplass i verda når det gjeld akademiske grader per innbyggjar (20 % av folkesetnaden).<ref name="consulate">{{cite web |url=http://bombay.mfa.gov.il/mfm/web/main/Print.asp?DocumentID=111093 |title=Top Ten Reasons to Invest i Israel |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=26. september 2014}}</ref> ==Kultur== Den mangfaldige kulturen i Israel kjem frå den mangfaldige folkestanden. Jødar frå diasporaer verda over har ført med seg kulturane og dei religiøse tradisjonane til Israel, og skapt ein smeltedigel av jødiske tru og vanar.<ref>{{cite web |url=http://www.hse.ru/en/news/28331917.html |publisher=National Research universitet Higher School of Economics |title=Asian Studies: Israel as a ‘Melting Pot’ |accessdate=126. september 2014}}</ref> Israel er det einaste landet i verda som nyttar [[hebraisk kalender]]. Offentlege fridagar og skuleferiar vert styrt av dei jødiske heilagdagane, og den offisielle kviledagen er laurdag, [[sabbat]]en. Den arabiske minoriteten i Israel har òg påverka israelsk kultur i område som arkitektur,<ref>{{cite journal |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFA+Publications/Photo+exhibits/Encounters-+The+Vernacular+Paradox+of+israeli+Arch-+Intro.htm |publisher=Ministry of Foreign Affairs |title=Encounters: The Vernacular Paradox of Israeli Architecture |last=Ran |first=Ami |accessdate=28. september 2014 |date=25. august 1998 }}</ref> musikk,<ref>{{cite news |url=http://www.israel21c.org/culture/israeli-palestinian-and-jordanian-djs-create-bridge-for-peace |title=Israeli, Palestinian and Jordanian DJs create bridge for peace |last=Brinn |first=David |date=23. oktober 2005 |accessdate=26. september 2014 |newspaper=ISRAEL21c}}</ref> og mat.<ref>{{cite journal |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Modern%20Historie/Israel%20at%2050/The%20International%20israelske%20Table |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=The International Israeli Table |accessdate=26. juni 2009 }}</ref> ===Litteratur=== [[Fil:Amos Oz by Kubik.JPG|mini|upright|[[Amos Oz]] sine bøker er omsette til 36 språk, meir enn nokon annan israelsk forfattar.<ref>{{cite news |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3668919,00.html |title=Amos Oz is most translated Israeli author |newspaper=Ynetnews |date=10. februar 2009}}</ref>]] [[Israelsk litteratur]] består hovudsakleg av dikt og prosa skriven på hebraisk, som ein del av den [[hebraisk]]e renessansen som talespråk sidan midten av 1800-talet, sjølv om ein liten del av litteraturen òg vert publisert på andre språk, som engelsk. Etter lova må det trykkast to kopiar av alle trykte materiale i Israel, som skal lagrast i [[Det israelske nasjonalbiblioteket]] ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. Frå 2001 gjeld lova òg lyd- og videoinnspelingar, og andre ikkje-trykte media.<ref>{{cite journal |url=http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html |publisher=Jewish National and University Library |title=Depositing Books to The Jewish National & universitet Library |accessdate=28. september 2014 |archive-date=2007-07-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070701213256/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html }}</ref> I 1966 delte [[Shmuel Yosef Agnon]] [[nobelprisen i litteratur]] med den tysk-jødiske forfattaren [[Nelly Sachs]].<ref>{{cite journal |url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/index.html |publisher=Nobel Foundation |title=Nobelprisen i litteratur 1966 |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Leiane israelske diktarar har vore [[Yehuda Amichai]], [[Nathan Alterman]] og [[Rachel Bluwstein]]. Internasjonale kjende romanforfattarar frå Israel er mellom andre [[Amos Oz]], [[Etgar Keret]] og [[David Grossman]]. Den israelske-arabiske satirikaren [[Sayed Kashua]] (som skriv på hebraisk) er òg internasjonalt kjend. ===Musikk og dans=== [[Israelsk musikk]] er påverka av musikk frå heile verda: [[sefardisk musikk]], [[hasdisk jødedom|hasidiske]] melodiar, [[magedans]]musikk, [[gresk musikk]], [[jazz]] og [[poprock]] er alle ein del av musikkmiljøet.<ref>{{Harvard citation no brackets |Broughton |Ellingham |Trillo |1999 |pp=365–369}}</ref> [[Fil:PikiWiki Israel 3019 Jewish holidays חג ביכורים גן-שמואל 2009.JPG|mini|venstre|[[Shavuot]]-feiringa i [[Gan Shmuel]].]] Sirkeldansen [[dansen Hora|hora]] vart introdusert av dei første jødiske busetjarane, og var tidleg populær i kibbutzar og utanforliggande samfunn. Han vart eit symbol på sionismen og høvet til å oppleve glede under enkle kår. Han spelar i dag ei viktig rolle i moderne israelsk folkedans og vert ofte framført ved bryllaup og andre feiringar, og i gruppedansar over heile Israel. [[Fil:Israel Philharmonic Orchestra.jpg|mini|[[Israel filharmoniske orkester]] dirigert av [[Zubin Mehta]].]] Av dei verdskjende orkestera i Israel<ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985|p=1095}}</ref><ref>{{cite book |title=Whose Master's Voice?: The Development of Popular Music in Thirteen Cultures |last=Ewbank |first=Alison J. |author2=Papageorgiou, Fouli T. |år=1997 |publisher=Greenwood Press |isbn=978-0-313-27772-6 |page=117 |ref=harv}}</ref> finn ein [[Israel filharmoniske orkester]], som har vore i drift i over 70 år og som i dag spelar meir enn 200 konsertar i året. Mange kjende musikarar kjem frå Israel, og somme har blitt internasjonale stjerner. [[Itzhak Perlman]], [[Pinchas Zukerman]] og [[Ofra Haza]] er av dei mest internasjonalt kjende musikarane som er fødde i Israel. Israel har delteke i [[Eurovision Song Contest]] nesten kvart år sidan 1973, og vunne konkurransen tre gonger, og vore vertsland to gonger.<ref>{{cite web |url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=18 |title=Israel |work=Eurovision Song Contest |publisher=European Broadcasting Union |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.eurovision.tv/page/history/year |title=Historie |work=Eurovision Song Contest |publisher=European Broadcasting Union |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Eilat]] har sin eigen internasjonale musikkfestival, [[Raudehavet jazzfestival]], kvar sommar sidan 1987.<ref>{{cite web |url=http://www.redseajazzeilat.com/en/about/ |publisher=Raudehavet Jazz Festival |title=About the Raudehavet Jazz Festival |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-03-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120312202659/http://www.redseajazzeilat.com/en/about/ }}</ref> Israel er heimstad for mange palestinske musikarar, som den internasjonalt kjende [[oud]]spelaren og fiolinvirtuosen Taiseer Elias, songaren [[Amal Murkus]], og brørne Samir og [[Wissam Joubran]]. ===Kino og teater=== Ti israelske filmar har vore nominerte til [[Oscarprisen]] for beste utanlandske film.<ref>{{cite news |title='Ajami' nominated for Oscar |first=Hannah |last=Brown |newspaper=Jerusalem Post |date=2. februar 2010 |url=http://www.jpost.com/ArtsAndCulture/Entertainment/Article.aspx?id=167582 |ref=harv}}</ref> Teateret står sterkt i Israel med tradisjonar som [[jiddisk teater]] frå Aust-Europa. [[Habima teater]] i Tel Aviv vart bygd i 1918 og er det eldste teaterselskapet i Israel og nasjonalteater.<ref>{{cite journal|language=hebraisk |url=http://www.habima.co.il/ |title=התיאטרון הלאומי הבימה |publisher=Habima National Theatre |accessdate=13. august 2007 }}</ref> Palestinsk israelske filmskaparar har laga mange filmar om Midtausten-konflikta og statusen til palestinarar i Israel, som [[Mohammed Bakri]]-filmen ''[[Jenin, Jenin]]'' frå 2002 og ''[[The Syrian Bride]]''. ===Mat=== [[Fil:Classic Hanukkah sufganiyot.JPG|mini|venstre|''[[Sufganiyah|Sufganiyot]]'' servert under [[hanukkah]].]] Det israelske kjøkenet består av lokale rettar i tillegg til rettar ført til landet av jødiske emigrantar. Sidan landet vart oppretta i 1948, og særleg sidan slutten av 1970-åra, har israelsk [[fusjonsrett]]ar blitt utvikla. Det meste av den israelske maten er [[kosher]] og tilberedt i høve jødisk [[halakha]]. Det meste av folkesetnaden er anten jødiske eller muslimar og [[svin]] vert derfor særs sjeldan ete i Israel. ===Idrett=== [[Fil:Ramat Gan Stadium.jpg|mini|venstre|[[Ramat Gan stadion]], det største stadionet i Israel.]] [[Makkabiaden]], ein olympiske leikar-aktig konkurranse for jødiske og israelske idrettsfolk, vart starta i 1930-åra og har vorte halde kvart fjerde år sidan den gong. I 1964 var Israel vertskap for og vann [[den asiatiske meisterskapen i fotball]]. I 1970 klarte [[det israelske herrelandslaget i fotball]] å kvalifisere seg for [[verdsmeisterskapen i fotball]], som vert rekna som den største bragda innan israelsk fotball. [[Asialeikane i 1974]] vart halden i Teheran og var dei siste Asialeikane som Israel deltok i, sidan mange av dei arabiske landa nekta å konkurrere med Israel.<ref>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/football/2008/feb/27/worldcup2010 |work=The Guardian |location=London |date=27. februar 2008 |title=Time is right for Israel to return to its Asian roots |last=Montague |first=James |accessdate=4. mai 2010 }}</ref> Israel vart ekskludert frå Asialeikane i 1978 på grunn av dei høge tryggleikskostnadane om dei skulle delta.<ref>{{cite web|url=http://www.jta.org/1976/07/26/archive/israel-barred-from-asian-games |title=Israel Barred from Asian Games |publisher=Jewish Telegraphic Agency |date=1976-07-26 |accessdate=28. september 2014}}</ref> I 1994 let [[UEFA]] Israel og alle israelske idrettsorganisasjonar få konkurrere i Europa. Dei mest populære idrettane i Israel er fotball og basketball.<ref>{{Harvard citation no brackets|Torstrick|2004|p=141}}</ref> [[Maccabi Haifa F.C.|Maccabi Haifa]], [[Maccabi Tel Aviv F.C.|Maccabi Tel Aviv]], [[Hapoel Tel Aviv F.C.|Hapoel Tel Aviv]] og [[Beitar Jerusalem F.C.|Beitar Jerusalem]] er dei største idrettsklubbane. Maccabi Tel Aviv, Maccabi Haifa and Hapoel Tel Aviv har delteke i [[UEFA Champions League]] og Hapoel Tel Aviv nådde kvartfinalen i [[UEFA-cupen]]. [[Maccabi Tel Aviv BC]] har vunne Europacupen i basketball seks gonger.<ref>http://www.euroleague.net/final-four/milan-2014/maccabi-electra-tel-aviv</ref> Den israelske tennisstjerna [[Shahar Pe'er]] var i 2011 rangert på 11. plass i verda. [[Fil:BorisGelfandSicilianDefence.jpg|mini|Sjakkstormeisteren [[Boris Gelfand]].]] Sjakk er ein stor sport i Israel. Det finst mange israelske stormeisterar.<ref>{{cite web | url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/pawn-stars-shine-in-new-national-sport-1.317002 | title=Pawn stars shine in new 'national sport' | publisher=Haaretz | accessdate=28. september 2014}}</ref> Israel er vertskap for ein årleg internasjonal [[Israeli Chess Championship|sjakkonkurranse]] og var vertskap for [[verdsmeisterskapen i sjakk]] i 2005. Sjakk står på timeplanen på somme skular i Israel.<ref>{{cite web | url=http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/5656-chess-in-schools-in-israel-a-progress-report.html | title=Chess In Schools in Israel&nbsp;– A progress report | publisher=FIDE | accessdate=28. september 2014}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/ashdod-schools-to-incorporate-chess-into-curriculum-1.282917 | title=Ashdod schools to incorporate chess into curriculum | publisher=Haaretz | accessdate=28. september 2014}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/4947-israel-is-introducing-chess-to-the-school-curriculum.html | title=Israel is introducing chess to the school curriculum | publisher=FIDE | accessdate=28. september 2014}}</ref> Byen [[Beersheba]] har vorte eit nasjonalt [[sjakk]]senter. På grunn av dei mange sovjetiske immigrantane har byen fleire stormeistrar i sjakk enn nokon annan by i verda.<ref>{{cite news |title=Chess masters set to blitz Rishon Letzion |first=Eitan |last=Bekerman |newspaper=Haaretz |date=4. september 2006 |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/chess-masters-set-to-blitz-rishon-letzion-1.196475}}</ref><ref>{{cite journal |url=http://www.fide.com/component/content/article/9-other/2182-673-world-team-championship-in-beer-sheva-israel|title=World Team Championship in Beer Sheva, Israel |publisher=World Chess Federation |accessdate=27. september 2014 |date=1. november 2005 }}</ref> Den israelske stormeisteren [[Boris Gelfand]] vann verdsmeisterskapen i 2009<ref>{{cite news |title=Israeli grand master Boris Gelfand wins Chess World Cup |first=Eli |last=Shvidler |newspaper=Haaretz |date=15. desember 2009 |url=http://www.haaretz.com/news/israeli-grand-master-boris-gelfand-wins-chess-world-cup-1.2120}}</ref> og i 2012 var han tapande finalist mot [[Viswanathan Anand|Anand]]. I 2014 hadde Israel vunne [[Israel i olympiske leikar|sju]] olympiske medaljar sidan den første i [[sommar-OL i 1992|1992]], inkludert ein gullmedalje i [[segling i sommar-OL 2004|brettsegling]] i [[sommar-OL 2004]].<ref>{{cite web |url=http://www.olympic.org/israel |publisher=International Olympic Committee |title=Israel |accessdate=26. september 2014}}</ref> Israel har vunne over 100 gullmedaljar i [[Paralympics]]. ===Media=== Det finst israelske media på over ti ulike språk,<ref>{{cite web |title=Recorded Programs |url=http://www.iba.org.il/world/ |publisher=[[Israel Broadcasting Authority]] |accessdate=24 January 2014 |archive-date=2010-01-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100124021711/http://www.iba.org.il/world/ }}</ref> med hebraisk som det viktigaste. Nokre kjende aviser er ''[[Yedioth Ahronoth]]'', ''[[Israel HaYom]]'', ''[[Maariv]]'', ''[[Haaretz]]'', ''[[The Jerusalem Post]]'', russiskspråklege ''[[avisa Vesti|Vesti]]'' og arabiskspråklege ''[[Al-Ittihad]]'' og ''[[Kul al-Arab]]''. Landet har fleire private tv-kanalar og ein statskringkastar, [[Israel Broadcasting Authority]]. I 2014 vart Israel rangert på 96. plass av 180 land av [[Reporters Without Borders]]' på [[pressefridomsindeks]]en, nummer to etter [[Kuwait]] (91) i regionen Midtausten og Nord-Afrika.<ref>{{cite web |url=http://rsf.org/index2014/en-index2014.php |publisher=Reporters Without Borders |accessdate=26. februar 2014 |title=Press Freedom Index 2014 |archive-date=2014-02-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140214120404/http://rsf.org/index2014/en-index2014.php }}</ref> == Sjå òg == * [[Israel/Palestina-konflikten]] * [[Jødedommen]] * [[Samaritansk religion]] * [[Sionisme]] ==Fotnotar== {{fotnoteliste|group=merk}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Israel|Israel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|title=Israel's Quest for Recognition and Acceptance in Asia: Garrison State Diplomacy|last=Abadi|first=Jacob|isbn=0-7146-5576-7|publisher=Routledge|year=2004|ref=harv}} *{{cite book|title=The Original Story: God, Israel and the World|last=Barton|first=John|last2=Bowden|first2=Julie |authorlink=John Barton (theologian)|isbn=0-8028-2900-7|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Company|year=2004|ref=harv}} *{{cite book |title=A History of the Jewish People |last=Ben-Sasson |first=Hayim |year=1985 |publisher=Harvard University Press |isbn=978-0-674-39731-6 |ref=harv}} *{{cite book|title=A History of Israel|last=Bregman|first=Ahron|isbn=0-333-67631-9|publisher=Palgrave Macmillan|year=2002|authorlink=Ahron Bregman|ref=harv}} *{{cite book|title=World Music: The Rough Guide|last=Broughton|first=Simon|last2=Ellingham|first2=Mark|last3=Trillo|first3=Richard|isbn=1-85828-635-2|publisher=Rough Guides|year=1999|ref=harv}} *{{cite book|title=Holocaust City: The Making of a Jewish Ghetto|last=Cole|first=Tim|isbn=0-415-92968-7|year=2003|publisher=Routledge|ref=harv}} *{{cite book|last=Fraser|first=T. G.|title=The Arab-Israeli Conflict|url=http://books.google.com/books?id=IBJrQgAACAAJ|accessdate=12 May 2013|year=2004|publisher=Palgrave Macmillan Limited|isbn=9781403913388|ref=harv}} *{{cite book|title=To Rule Jerusalem|last=Friedland|first=Roger|last2=Hecht|first2=Richard|publisher=University of California Press|year=2000|isbn=0-520-22092-7|ref=harv}} *{{cite book|title=The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War|last=Gelvin|first=James L.|authorlink=James L. Gelvin|publisher=Cambridge University Press|year=2005|isbn=0-521-85289-7|ref=harv}} *{{cite book|title=The Routledge Atlas Of The Arab–Israeli conflict|last=Gilbert|first=Martin|isbn=0-415-35900-7|year=2005|publisher=Routledge|edition=8th|ref=harv}} *{{cite book|title=The Climate of Israel: Observation, Research and Application|last=Goldreich|first=Yair|isbn=0-306-47445-X|year=2003|publisher=Springer|ref=harv}} *{{cite book|title=Warfare and the Third World|last=Harkavy|first=Robert E.|last2=Neuman|first2=Stephanie G.|year=2001|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=0-312-24012-0|ref=harv}} *{{cite book|title=Brassey's International Intelligence Yearbook|edition=2003|last=Henderson|first=Robert D'A.|publisher=Brassey's Inc.|year=2003|isbn=1-57488-550-2|ref=harv}} *{{cite book|title=The Jewish State|last=Herzl|first=Theodor|authorlink=Theodor Herzl|publisher=American Zionist Emergency Council|year=1946|isbn=0-486-25849-1|ref=harv}} *{{cite book|title=Israel and the Palestinian Territories: The Rough Guide|last=Jacobs|first=Daniel|publisher=Rough Guides|edition=2nd revised|year=1998|isbn=1-85828-248-9|ref=harv}} *{{cite book|title=Society and Settlement: Jewish Land of Israel in the Twentieth Century|last=Kellerman|first=Aharon|year=1993|publisher=State University of New York Press|isbn=0-7914-1295-4|ref=harv}} *{{cite book|title=Theodor Herzl: From Assimilation to Zionism|last=Kornberg|first=Jacques|isbn=0-253-33203-6|publisher=Indiana University Press|year=1993|ref=harv}} *{{cite book|title=For the Land and the Lord: Jewish Fundamentalism in Israel|last=Lustick|first=Ian|isbn=0-87609-036-6|publisher=Council on Foreign Relations Press|year=1988|ref=harv}} *{{cite book|title=Israel's Higher Law: Religion and Liberal Democracy in the Jewish State|last=Mazie|first=Steven|publisher=Lexington Books|year=2006|isbn=0-7391-1485-9|ref=harv}} *{{cite book|title=Handbook of Decision Making|last=Morçöl|first=Göktuğ|isbn=1-57444-548-0|publisher=CRC Press|year=2006|ref=harv}} *{{cite book|title=Triumph of the File: The Media's War in the Persian Gulf&nbsp;— A Global Perspective|last=Mowlana|first=Hamid|last2=Gerbner|first2=George|last3=Schiller|first3=Herbert I.|year=1992|publisher=Westview Press|isbn=0-8133-1610-3|ref=harv}} *{{cite journal|last=Roberts|first=Adam|author-link=Adam Roberts (scholar)|title=Prolonged Military Occupation: The Israeli-Occupied Territories Since 1967|journal=The American Journal of International Law|volume=84|issue=1|year=1990|pages= 44–103|publisher=American Society of International Law|ref=CITEREFRoberts1990|doi=10.2307/2203016|jstor=2203016}} *{{cite book|title=A Historical Atlas of Israel|last=Romano|first=Amy|publisher=The Rosen Publishing Group|year=2003|isbn=0-8239-3978-2|ref=harv}} *{{cite book|title=The Economic Consequences of Zionism|last=Rosenzweig|first=Rafael|year=1997|publisher=T Brill Academic Publishers|isbn=90-04-09147-5|ref=harv}} *{{cite book|title=Power Kills: Democracy As a Method of Nonviolence|last=Rummel|first=Rudolph J.|year=1997|publisher=Transaction Publishers|authorlink=R. J. Rummel|isbn=0-7658-0523-5|ref=harv}} *{{cite book|title=Understanding Jewish History|last=Scharfstein|first=Sol|isbn=0-88125-545-9|year=1996|publisher=KTAV Publishing House|ref=harv}} *{{cite book|title=1967: Israel, the War, and the Year that Transformed the Middle East|last=Segev|first=Tom|isbn=9780805070576|year=2007|publisher=Henry Holt and Company|ref=harv}} *{{cite book|title=The Land Beyond Promise: Israel, Likud and the Zionist Dream|last=Shindler|first=Colin |isbn=1-86064-774-X|year=2002|publisher=I.B.Tauris Publishers|ref=harv}} *{{cite book|title=Encyclopedia Judaica|last=Skolnik|first=Fred|isbn=0-02-865928-7|publisher=Macmillian|year=2007|volume=9|edition=2nd|ref=harv}} *{{cite book|title=Deterring America: Rogue States and the Proliferation of Weapons of Mass Destruction|isbn=0-521-86465-8|publisher=Cambridge University Press|year=2006|last=Smith|first=Derek|ref=harv}} *{{cite book|title=The Hope Fulfilled: The Rise of Modern Israel|last=Stein|first=Leslie|year=2003|publisher=Greenwood Press|isbn=0-275-97141-4|ref=harv}} *{{cite book|title=The Arabs in Israel|last=Stendel|first=Ori|isbn=1-898723-23-0|year=1997|publisher=Sussex Academic Press|ref=harv}} *{{cite book|title=Critical Essays on Israeli Social Issues and Scholarship|last=Stone|first=Russell A.|last2=Zenner|first2=Walter P.|isbn=0-7914-1959-2|publisher=SUNY Press|year=1994|ref=harv}} *{{cite book|title=Culture and Customs of Israel|last=Torstrick|first=Rebecca L.|isbn=0-313-32091-8|year=2004|publisher=Greenwood Press|ref=harv}} {{refslutt}} <br /> {{fotnoteliste|3}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Media of Israel|Media of Israel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. mars 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commons}} {{wikivoyage}} * [http://www.gov.il/firstgov/english Den israelske regjeringa] * [http://www.goisrael.com/Turisme_Eng/Pages/home.aspx Offisiell nettstad for turisme i Israel] * [http://www.cbs.gov.il/reader/cw_usr_view_Folder?ID=141 Israelsk statistisk sentralbyrå] * [https://www.youtube.com/user/Israel/ Israel sin offisielle YouTube-kanal] *{{Wikiatlas|Israel}} * [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/is.html CIA World Factbook] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070509151351/https://www.cia.gov/cia//publications/factbook/geos/is.html |date=2007-05-09 }} {{Vest-Asia}} {{OECD}} {{Midtausten}} {{Middelhavsland}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Israel| ]] [[Kategori:Skipingar i 1948]] [[Kategori:1948 i Israel]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Hebraiske ord og uttrykk]] [[Kategori:Levanten]] [[Kategori:Liberale demokrati]] [[Kategori:Medlemsland i Unionen for Middelhavet]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Republikkar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] fw6oshxuz78sygkkfc63y4n0kef5usg 3669298 3669238 2026-08-31T10:18:16Z Ranveig 39 Landboks, fiksa nokre ref. 3669298 wikitext text/x-wiki {{om|landet|namnet|namnet Israel}} {{landboks |andre namn=מדינת ישראל<br/>(Medinat Yisra'el)<br/>دولة إسرائيل<br/>(Dawlat Israil) |adjektiv=israelsk |kart=LocationIsrael.png |riksvåpen=Coat_of_arms_of_Israel.svg |flagg=Flag of Israel.svg |språk=[[hebraisk]], [[arabisk]]| |hovudstad=[[Jerusalem]] (omstridd)| |styresett=[[Parlamentarisk republikk]]| leiar_titlar=[[President]]<br/>[[Statsminister]]| leiar_namn=[[Reuven Rivlin]]<br/>[[Yair Lapid]]| |nasjonaldag=[[5. ijjár]]| |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]] frå<br/>mandatet til [[Folkeforbundet]] |grunnlagd = [[14. mai]] [[1948]] ([[5. ijjár]] 5708) |valuta=[[Ny israelsk shekel]] |tidssone=[[UTC]] +3 |nasjonalsong=[[Hatikvah]] |nasjonale_toppdomene=.il |internasjonal_telefonkode=972 }} '''Israel''', offisielt '''Staten Israel''' ([[hebraisk]] מְדִינַת יִשְׂרָאֵל, ''Medīnat Yisrā'el''; [[arabisk]] دولة إِسرائيل, ''Dawlat Isrāʼīl'') er eit land i [[Vest-Asia]] ved søraustkysten av [[Middelhavet]]. Det grensar mot [[Libanon]] i nord, [[Syria]] i nordaust, [[Jordan]] i aust og [[Dei palestinske territoria]] som består av [[Vestbreidda]] og [[Gazastripa]] i høvesvis aust og sørvest, [[Egypt]] og [[Aqababukta]] i [[Raudehavet]] i sør. Landet er geografisk variert sjølv om det har relativt lita utstrekning.<ref name="cia">{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |title=Israel |date=20. november 2012 |work=The World Factbook |publisher=Central Intelligence Agency |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2018-12-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181224211321/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html }}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Skolnik|2007|pp=132–232}}</ref> I grunnlova si definerer Israel seg som ein [[jødedom|jødisk]] og [[demokrati]]sk stat, og det er det einaste landet i verda med ein jødisk majoritet.<ref name=freedomhouse2008>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2008/israel |work=Freedom i World |title=Israel |publisher=Freedom House |år=2008 |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120623025746/http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2008/israel }}</ref> Den 29. november 1947, tilrådde [[SNs generalforsamling]] at ein implementerte [[SNs delingsplan for Palestina|delingsplanen]] deira for [[Palestinamandatet]]. Den 14. mai 1948 erklærte [[David Ben-Gurion]], leiaren for [[World Zionist Organization|Sionistorganisasjonen]] og [[Jødisk byrå for Israel|Jødisk byrå for Palestina]] «opprettinga av ein jødisk stat i [[Israels land]], som skal heite Staten Israel», ein sjølvstendig stat som enda Palestinamandatet 15. mai 1948.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace+Process/Guide+to+the+Peace+Process/Declaration+of+Establishment+of+State+of+Israel.htm |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=Declaration of Establishment of State of Israel |date=14. mai 1948 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite book|last1=Brenner|first1=Michael| last2=Frisch|first2=Shelley|title=Zionism: A Brief Historie|publisher=Markus Wiener Publishers|date=April 2003|år=2003|page=184}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Modern+History/Centenary+of+Zionism/Zionist+Leaders-+David+Ben-Gurion.htm|title=Zionist Leaders: David Ben-Gurion 1886–1973|accessdate=26. september 2014|publisher=Israelsk utanriksdepartement}}</ref> Arabiske armear frå nabolanda [[den arabisk-israelske krigen i 1948|invaderte]] Palestina dagen etter og kjempa mot dei israelske styrkane.<ref>[[Yoav Gelber]], ''Palestina 1948'', 2006 — Chap.8 «The Arabs Regular Armies' Invasion of Palestine».</ref> Israel har sidan kjempa [[Midtausten-konflikten|fleire krigar]] med dei nærliggjande arabarlanda,<ref name=RoutledgeAtlas>{{Harvnb|Gilbert|2005|p=1}}</ref> og har i løpet av desse stridane [[israelskokkuperte territorium|okkupert]] Vestbreidda, [[Sinaihalvøya]] (mellom 1967 og 1982), delar av [[Sør-Libanon]] (mellom 1982 og 2000), Gazastripa og [[Golanhøgdene]]. Staten har annektert delar av desse territoria, mellom anna [[Aust-Jerusalem]], men grensa til Vestbreidda er omstridd.<ref>{{cite book|title=The Question of Palestine & the United Nations|publisher=United Nations Department of Public Information|chapter=The status of Jerusalem|chapter-url=http://www.un.org/Depts/dpi/palestine/ch12.pdf}}</ref><ref name="Olmertquote">{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4856762.stm |title=Analysis: Kadima's big plans |author=BBC News |accessdate=26. september 2014 |date=29. mars 2006}}</ref><ref name="HomelandSecurityBorders">{{cite web |url=http://www.hstoday.us/index.php?id=483&cHash=081010&tx_ttnews%5Btt_news%5D=873 |title=Israel’s Hard-Learned Lessons |last1=Kessner |first1=BC |date=2. april 2006 |publisher=Homeland Security Today |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref name="TelAvivNotes">{{cite web |url=http://www.inss.org.il/publications.php?cat=21&incat=&read=203 |title=The Legacy of Undefined Borders |last=Kumaraswamy |first=P. R. |date=5. juni 2002 |publisher=Tel Aviv Notes |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref name="Epokeborders">{{cite news |url=http://www.theepoketimes.com/n2/world/israel-journal-a-land-without-borders-34590.html |title=Israel Journal: A Land Without Borders |newspaper=The Epoke Times |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Israel har signert fredsavtalar med [[Egypt]] og [[Jordan]], men forsøk på å løyse den israelske–palestinske konflikten har så langt ikkje ført til fred. Det økonomiske senteret i Israel er [[Tel Aviv]],<ref name="lboro.ac.uk">{{cite web |title= GaWC&nbsp;– The World I følgje GaWC 2008 |work=Globalization and World Cities Research Network |accessdate=1. mars 2009 |url= http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2008t.html}}</ref> medan [[Jerusalem]] er den mest folkerike byen og hovudstaden i landet, sjølv om han internasjonalt ikkje vert rekna som ein del av Israel.<ref>Victor Kattan, «Competing claims, contested city: the sovereignty of Jerusalem in international law" states on page 2, paragraph 2 that no country recognizes Israeli sovereignty in West or East Jerusalem.</ref><ref group=merk>[[Jerusalemlova]] seier «Jerusalem, heil og samla, er hovudstaden i Israel» og byen tener som setet for regjeringa, heimstaden til presidenten, regjeringskontora, høgsteretten og [[Knesset|parlamentet]]. [[Tryggingsrådet]] i [[Dei sameinte nasjonane]] sin resolusjon 478 (20. august 1980) erklærte Jerusalemlova «ugyldig» og bad medlemslanda trekkje attende diplomatar frå Jerusalem. Dei sameinte nasjonane og alle medlemsslanda har nekta å godta Jerusalemlova (sjå {{Harvard citation no brackets|Kellerman|1993|p=140) og har halde ambassadane sine i andre byar som Tel Aviv, [[Ramat Gan]] og [[Herzliya]] (sjå [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html CIA Factbook] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20181224211321/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |date=2018-12-24 }} og [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/israel.pdf Kart over Israel]). Dei palestinske styresmaktene ser [[Aust-Jerusalem]] som hovudstaden i ein framtidig palestinsk stat. Den endelege statusen til byen må avgjerast i forhandlingar mellom Israel og palestinske styresmakter. (sjå [http://www.pij.org/details.php?id=460 «Negotiating Jerusalem,» Palestine–Israel Journal]).</ref><ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/basic10_eng.htm |title='&#39;Basic Law: Jerusalem, Capital of Israel'&#39; |publisher=Knesset.gov.il |accessdate=26. september 2014}}</ref> Av etniske grupper i Israel finn ein [[askenasiske jødar]], [[mizrahiske jødar]], [[palestinarar]], [[sefardiske jødar]], [[jemenittiske jødar]], [[etiopiske jødar]], [[bahrainarar|bahrainske jødar]], [[beduinar]], [[israelske drusarar|drusarar]], og mange andre grupper.<ref name="Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens">{{cite web|last=Rudoren|first=Jodi|title=Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens|url=http://www.nytimes.com/2012/07/13/world/middleeast/service-to-israel-tugs-at-arab-citizens-identity.html?hpw&_r=0|publisher=New York Times}}</ref> Folketalet i Israel, som talt av [[Israelsk statistisk sentralbyrå]], var i 2014 estimert til 8&nbsp;146&nbsp;300&nbsp;innbyggjarar, og av desse var 6&nbsp;110&nbsp;600 [[israelske jødar|jødiske]], mange av blanda etnisk bakgrunn. Den nest største folkegruppa i landet er [[arabiske borgarar i Israel|arabarar]], med 1&nbsp;686&nbsp;000 innbyggjarar (inkludert [[drusarar]] og dei fleste arabarane i Aust-Jerusalem).<ref name="cbsmonth">{{cite web |url=http://www1.cbs.gov.il/webpub/pub/text_page_eng.html?publ=93 |title=Monthly Bulletin of Statistics for Population |date=7 August 2013 |publisher=[[Israel Central Bureau of Statistics]] |accessdate=24. august 2013 |archive-date=2013-09-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130920171256/http://www1.cbs.gov.il/webpub/pub/text_page_eng.html?publ=93 }}</ref><ref name="population_stat">{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html |title=Latest Population Statistics for Israel |date=April 2013 |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2018-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180612143059/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html }}</ref> Dei fleste israelske arabarane er [[Islam i Israel|muslimar]], inkludert delvis fastbuande beduinar. Resten er [[kristendom i Israel|kristne]] og [[israelske drusarar|drusarar]]. Andre minoritetar er [[maronittar i Israel|maronittar]], [[samaritanarar]], [[afrikansk-hebraiske israelittar i Jerusalem|svarte hebraiske israelittar]], andre [[afrikanar]]ar,<ref>{{cite news |title=The Black hebraiskes of Israel |first=Stephanie |last=Rice |url=http://www.globalpost.com/dispatch/israel-and-palestine/090430/israels-black-hebrews |newspaper=GlobalPost |date=4. mai 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> [[armenarar i Israel|armenarar]], [[tsjerkessarar i Israel|tsjerkessarar]], [[romfolk#Israel|romfolk]] og andre. Det er òg mange utanlandske arbeidarar og asylsøkjarar i Israel frå Afrika og Asia. Israel er eit [[representativt demokrati]] med eit parlamentarisk system, [[høvestalsval]] og [[allmenn røysterett]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Rummel|1997|p=257}}. «A current list of liberal democracies includes: Andorra, Argentina, ... , Kypros, ... , Israel, ...»</ref><ref>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/article/global-survey-2006-middle-east-progress-amid-global-gains-freedom |title=Global Survey 2006: Middle East Progress Amid Global Gains in Freedom |accessdate=26. september 2014 |date=19. desember 2005 |publisher=Freedom House |archive-date=2012-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120623031255/http://www.freedomhouse.org/article/global-survey-2006-middle-east-progress-amid-global-gains-freedom }}</ref> [[statsminister i Israel|Statsministeren]] er regjeringssjef medan presidenten har ei heller seremoniell stilling, og [[Knesset]] er det einkamra lovgjevande organet i Israel. Israel er eit [[industriland]] og [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-medlem,<ref name="OECD">{{cite web |url=http://www.oecd.org/israel/israelsaccessiontotheoecd.htm |title=Israel's accession to the OECD |publisher=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling |accessdate=26. september 2014}}</ref> med den 43. største økonomien i verda etter nominell BNP i 2012. Israel har den høgaste levestandarden i Midtausten og den tredje høgaste i Asia,<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf |title=Human development indices |publisher=United Nations Development Programme |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2010-11-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101121150504/http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf }}</ref> og av dei høgaste forventa levealdrane i verda.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/who-life-expectancy-in-israel-among-highest-in-the-world-1.276618 |title=WHO: Life expectancy in Israel among highest in the world |newspaper=Haaretz |date=24. mai 2009}}</ref> ==Etymologi== [[Fil:Merneptah Israel Stele Cairo.JPG|mini|upright|[[Merneptah-stelen]]. Det finst alternative omsetjingar, men dei fleste bibelske arkeologane set om hieroglyfane som Israel, som gjer dette til den eldste historiske nedteikninga av namnet Israel.]] Då sjølvstendet kom i 1948, tok landet namnet «Staten Israel» (''Medinat Yisrael'') etter at forslag om andre historiske og religiøse namn som ''Eretz Israel'' («[[Israels land]]»), [[Zion]] og [[Judea]], vart avslått.<ref>{{cite news |work=The Palestina Post |location =Jerusalem |date=7. desember 1947 |page=1 |title=Popular Opinion |url= http://www.jpress.org.il/Repository/getFiles.asp?Style=OliveXLib:LowLevelEntityToSaveGifMSIE_TAUEN&Type=text/html&Locale=english-skin-custom&Path=PLS/1947/12/07&ChunkNum=-1&ID=Ar00105&PageLabel=1}}</ref> Namna Israels land og barn av Israel har historisk synt til høvesvis det bibelske [[Kongedømet Israel]] og heile den jødiske nasjonen.<ref name=levine>{{cite news | last = Levine |first = Robert A. |title = See Israel as a Jewish Nation-State, More or Less Democratic |work=The New York Times |date = 7. november 2000 |accessdate =26. september 2014 |url= http://www.nytimes.com/2000/11/07/opinion/07iht-edlevine.t.html}}</ref> [[Namnet Israel]] viser til patriarken [[Jakob]] ([[moderne hebraisk]]&nbsp;''{{Unicode|Yisraʾel}}'', ''{{Unicode|Isrāʾīl}}''; [[gresk]] Ἰσραήλ ''Israēl''; «kamp med Gud»<ref>{{cite book |title=Longman pronunciation dictionary |first=John C. |last=Wells |publisher=Longman |location=Harlow, England |år=1990 |isbn=0-582-05383-8 |page=381}} om «Jakob».</ref>) som i følgje [[Bibelen]] vart gjeven dette namnet etter at han vann ein kamp med ein engel.<ref>«Då sa mannen: «Du skal ikkje lenger heita Jakob. Israel skal vera namnet ditt, for du har kjempa med Gud og menneske og vunne.».» ([[1. mosebok]], 32:28, 35:10). Sjå òg [http://www.mechon-mamre.org/p/pt/pt1312.htm Hosea 12:5].</ref> Dei tolv sønene til Jakob var stamfedrar for [[israelittane]], òg kalla «dei tolv stammene i Israel» eller «barn av Israel». Jakob og sønene hans hadde budd i [[Kanaan]], men vart tvinga av svelt til å dra til Egypt i fire generasjonar, før [[Moses]], eit tippoldebarn av Jakob,<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs/PWR82Mp3b+DpjdqKWTu8T9C/ZOJSiTItdG6Z1wyDfq 2. Mos 6:16–20]</ref> førte israelittane tilbake til Kanaan under [[flukta frå Egypt]]. Første gongen ordet «Israel» er nemnt er på [[Merneptah-stelen]] i [[Det gamle Egypt]] (datert til 1200-talet fvt.).<ref>{{Harvard citation no brackets|Barton|Bowden|2004|p=126}}. «The Merneptah Stele ... is arguably the oldest evidence outside the Bible for the existence of Israel as early as the 13th Century BC.»</ref> Området vert òg kalla [[Det heilage landet]], og er heilag for alle [[abrahamske religionar]] inkludert jødedom, kristendom, islam og [[bahai]]trua. Frå 1920 vart heile regionen kalla [[Palestinamandatet|Palestina (under Det britiske mandatet)]] fram til Israel erklærte sjølvstende i 1948. Gjennom historia har området hatt forskjellige namn, som Judea, [[Samaria]], [[Sør-Syria]], [[Syria Palestina]], [[kongedømet Jerusalem]], [[provinsen Judea]], [[Coele-Syria]], [[Retjenu]] og [[Kanaan]]. ==Historie== ===Tidlegast historie=== [[Fil:Kingdom of Israel 1020 map.svg|venstre|mini|upright|[[Kongedømet Israel]] på 1000-talet fvt.]] Namnet «[[Israels land]]», på hebraisk kalla ''Eretz Yisrael'', har vore viktig og heilag for jødane sidan bibelsk tid. I følgje [[Toraen]], [[Det forjetta landet|lovde Gud landet]] til dei tre [[patriark i Bibelen|patriarkane]] for det jødiske folket.<ref>«Herren din Gud vil føra deg til det landet fedrane dine tok, og du skal ta det på nytt. Og han skal gjera vel imot deg og gjera deg endå meir talrik enn fedrane dine..» [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=tSvxRhJI9Wr8xkfTy7PG4KmNvFd9eXGq2pus1XUcOcvaxbXX2pWqkMLEEvl+a3hG 5. MOS 30:5].</ref><ref>«Men vender de om til meg og held boda mine og lever etter dei, om de så er drivne bort der himmelen endar, skal eg samla dykk og føra dykk til den staden eg har valt til bustad for namnet mitt.» [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQDZb/XrwmmfE5beFBPaGrprGBib+rg2VFnXO0g2B1fFf Nehemja 1:9].</ref> På grunnlag av Skrifta har dei tre patriarkane blitt plassert til ein stad tidleg på 1000-talet fvt.,<ref>{{cite journal |url=http://www.pbs.org/walkingthebible/timeline.html |publisher=Public Broadcast Television |title=Walking the Bible Timeline |work=Walking the Bible |accessdate=26. september 2014 }}</ref> og det første [[Kongedømet Israel]] vart oppretta kring 1000-talet fvt. Etterfølgjande israelittiske kongedøme og statar vart styrt periodisk over dei neste fire hundre åra, og er kjend frå forskjelilge utanombibelske kjelder.<ref>{{Harvard citation no brackets|Friedland|Hecht|2000|p=8}}. «For a thousand years Jerusalem was the seat of Jewish sovereignty, the household site of kings, the location of its legislative councils and courts.»</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985}}</ref><ref>{{cite book |title=A Brief Historie of Ancient Israel |last=Matthews |first=Victor H. |år=2002 |publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-22436-3 |page=192 }}</ref><ref>{{cite book |title=A Historie of Ancient Israel and Judah |last=Miller |first=J. Maxwell |author2=Hayes, John Haralson |år=1986 |publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-21262-9 |page=523 }}</ref> Det nordlege kongedømet Israel, i tillegg til filistiske bystatar, fall i 722 fvt., medan det sørlege [[Kongedømet Judea]] og fleire [[Fønikia|fønikiske]] bystatar framleis eksisterte då regionen kom under [[Assyria]]. Då [[Babylonia|babylonarane]] kom til, vart Judea til slutt erobra i 586 fvt. ===Antikken=== Med det påfølgjande [[Akkamenidane|persiske styret]] vart regionen, som var delt mellom provinsen Syria-Coele og seinare det sjølvstendige [[Yehud Medinata]], gradvis utvikla attende til eit bysamfunn, stort sett dominert av judearar. Den [[Hellenistisk Hellas|greske]] erobringa gjekk stort sett føre seg utan motstand og interesse. Det vart innlemma i det ptolemaiske og seinare [[Selevkideriket]], og det sørlege [[Levanten]] vart kraftig [[Hellenisering|hellenisert]], medan spaninga voks mellom judearane og grekarane. Det braut ut strid i 167 fvt. med [[Makkabearopprøret]], som førte til at det sjølvstendige hashmoneiske kongedømet i Judea vart oppretta, som seinare utvida seg over det meste av det moderne Israel, medan selevkidane gradvis mista kontroll i området. [[Fil:Rom, Titusbogen, Triumphzug.jpg|mini|venstre|Skattar, inkludert [[Menoraen]], ført i ein [[romersk triumf]] etter [[omleiringa av Jerusalem (70)|omleiringa av Jerusalem i år 70]] (original [[relieff]] frå [[Titusboge]] i [[Roma]]).]] [[Romarriket]] invaderte regionen i 63 fvt., og tok først kontroll over Syria, og gjekk så inn i den hashmoneiske borgarkrigen. Kampen mellom pro-romersk og pro-parthiske fraksjonar i Judea førte til at [[Herodes den store]] tok over makta og til opprettinga av [[det herodiske kongedømet]] som ein judeisk vasallstat under Roma. Då dette kongedømet forsvann vart Judea omgjort til ein romersk provins, og ein valdeleg strid mellom jødane og gresk-romarane kulminerte i [[dei jødisk-romerske krigane]], og endra i omfattande øydelegging, utdriving og folkemord. Det jødiske nærværet i regionen vart kraftig svekt då [[Bar Kokhba-opprøret]] mot romarane mislukkast i år 132.<ref>Oppenheimer, A'haron and Oppenheimer, Nili. ''Between Rome and Babylon: Studies in Jewish Leadership and Society''. Mohr Siebeck, 2005, s. 2.</ref> Det var likevel eit lite jødisk nærvær og [[Galilea]] vart eit religiøst senter.<ref>{{cite book |title=Atlas of Jewish History |last=Cohn-Sherbok |first=Dan |år=1996 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-08800-8 |page=58 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://sunburst.usd.edu/~clehmann/erp/Palestina/palestin.htm |title=Palestine |last=Lehmann |first=Clayton Miles |date=18. januar 2007 |work=Encyclopedia of the Roman Provinces |publisher=University of South Dakota |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> [[Mishnah]] og ein del av [[Jerusalem Talmud|Talmud]], sentrale jødiske tekstar, vart skrivne på 100- til 300-talet i Tiberias og Jerusalem.<ref>{{Harvard citation no brackets|Morçöl|2006|p=304}}</ref> Regionen vart busett av hovudsakleg av gresk-romarar på kysten og [[samaritanarar]] i åsane. Kristendommen utvikla seg gradvis på kostnad av romersk heidenskap då området var under [[Austromarriket|bysantinsk]] styre og vart omgjort til eit bispedøme for austen i provinsane Palaestina Prima og Palaestina Secunda. Gjennom 400- og 500-talet forma [[samaritanaropprøra]] landet med store øydeleggingar av bysantinsk-kristne og samaritanske samfunn, og ein minke i folketalet. Etter persarane erobra landet og grunnla [[det jødiske opprøret mot Heraklios|det jødiske samveldet]] i 614, tok [[Austromarriket]] igjen over styret i 625 og forfallet og øydeleggingane i regionen heldt fram. ===Mellomalderen=== I 635 vart regionen, inkludert Jerusalem, erobra av [[arabarar]]. Det var verande under muslimsk kontroll med hovudsakleg muslimske folkesetnader dei neste 1300 åra.<ref name="MosheGil">{{cite book |title=A Historie of Palestine, 634–1099 |last=Gil |first=Moshe |år=1997 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-59984-9 |url= }}</ref> Kontrollen over regionen gjekk frå [[omajadane]],<ref name="MosheGil"/> [[abbasidane]],<ref name="MosheGil"/> og [[krossfararstatar|krossfararar]] dei neste seks hundreåra,<ref name="MosheGil"/> før området vart erobra i 1260 av [[mamelukkane|Mamelukk-sultanatet]].<ref name="GudrunKramer">{{cite book |title=A Historie of Palestine: From Ottoman Conquest to the Founding of the State of Israel |last=Kramer |first=Gudrun |år=2008 |publisher=Princeton University Press |isbn=978-0-691-11897-0 |page=376|url= }}</ref> I 1516 vart regionen erobra av [[Det osmanske riket]] og vart verande under [[Osmansk Syria|tyrkisk styre]] fram til slutten av [[første verdskrigen]], då Storbritannia slo dei osmanske styrkane og sette opp ein militær administrasjon i det tidlegare Osmanske Syria, som Israel då var ein del av. I 1920 vart området delt under [[mandat i Folkeforbundet|mandatsystemet]] og vart ein del av [[Palestinamandatet]].<ref name="GudrunKramer"/><ref>{{cite web |url=http://avalon.law.yale.edu/20th_century/leagcov.asp#art22 |title=The Covenant of the League of Nations |work=Article 22 |accessdate=18. oktober 2012}}</ref><ref>"Mandate for Palestine," ''Encyclopedia Judaica,'' Vol. 11, s. 862, Keter Publishing House, Jerusalem, 1972</ref> ===Sionisme og det britiske mandatet=== Sidan byrjinga av [[jødisk diaspora|eksilet]] hadde somme jødar håpa å vende attende til «Sion» og «Israels land»,<ref>{{Harvard citation no brackets|Rosenzweig|1997|p=[http://books.google.com.ph/books?id=wKuU3ZBS7gEC&pg=PA1 1]}} «Zionism, the urge of the Jewish people to return to Palestine, is almost as ancient as the Jewish diaspora itself. Some Talmudic statements ... Almost a millennium later, the poet and philosopher Yehuda Halevi ... In the 1700th Century...»</ref> men det var omstridt kor mykje krefter ein skulle bruke på å nå eit slikt mål.<ref name="Return_to_Zion">{{cite journal |url=http://www.answers.com/topic/return-to-zion |title= Return to Zion |author=Geoffrey Wigoder, G.G. (ed.) |work=The New Encyclopedia of Judaism (via Answers.Com) |publisher=The Jerusalem Publishing House |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/959229.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100418192523/http://www.haaretz.com/hasen/spages/959229.html |archivedate=127. september 2014 |title=An invention called 'the Jewish people' |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014}}</ref> Håpet og lengselen til jødane som levde i eksil vart formulert i den hebraiske Bibelen,<ref>«Herren din Gud vil på nytt samla deg frå alle dei folka han har spreidd deg ut iblant ... Herren din Gud vil føra deg til det landet fedrane dine tok, og du skal ta det på nytt. Og han skal gjera vel imot deg og gjera deg endå meir talrik enn fedrane dine.» (5. Mos 30:1–5).</ref> og er eit viktig tema i jødisk tru.<ref name="Return_to_Zion"/> Etter at jødane vart [[Alhambra-resolusjonen|forviste frå Spania]] i 1492, slo somme samfunn seg ned i Palestina.<ref>{{Harvard citation no brackets|Gilbert|2005|p=2}}. «Jødar søkte eit nytt heimland etter forvisinga frå Spania (1492)&nbsp;...»</ref> På 1500-talet slo jødiske samfunn seg ned i [[Dei fire heilage byane]]—[[Jerusalem]], [[Tiberias]], [[Hebron]] og [[Safed]]— og i 1697 leia rabbinaren Yehuda Hachasid ei gruppe på 1&nbsp;500 jødar til Jerusalem.<ref>{{cite book |title=Miraculous journey: a complete history of the Jewish people from creation to the present |last=Eisen |first=Yosef |år=2004 |publisher=Targum Press |isbn=1-56871-323-1 |page=700 }}</ref> På andre halvdel av 1700-talet slo austeuropeiske [[Misnagdim|motstandarar]] av [[hasidisk jødedøm|hasidismen]], kjend som [[perushim]], seg ned i Palestina.<ref>{{cite book |title=Hastening redemption: Messianism and the resettlement of the land of Israel |last=Morgenstern |first=Arie |år=2006 |publisher=Oxford University Press |location=USA |isbn=978-0-19-530578-4 |page=304 }}</ref><ref>{{cite journal |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/israel_palestine_pop.html |title=Jewish and Non-Jewish Population of Palestine-Israel (1517–2004) |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2017-01-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170118183947/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/israel_palestine_pop.html }}</ref><ref>{{cite book |title=The Jews in Palestine in the Eighteenth Century: Under the Patronage of the Istanbul committee of Officials for Palestina |last=Barnai |first=Jacob |år=1992 |publisher=universitet Alabama Press |isbn=978-0-8173-0572-7 |page=320 }}</ref> [[Fil:Theodor Herzl.jpg|mini|upright|[[Theodor Herzl]], visjonær for den jødiske staten.]] Den første bølgja av moderne jødisk innvandring til det osmansk-styrte Palestina, kjend som [[den første aliyahen]], byrja i 1881, då jødar flykta [[pogrom]]ar i Aust-Europa.<ref name="aliyot">{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/immigtoc.html |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |title=Immigration to Israel}} {{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/Aliyah_during_war.html |title=Aliyah During Second World War and its Aftermath}}</ref> Sjølv om sionistrørsla alt eksisterte, er det den [[Austerrike–Ungarn|austerriksk-ungarske]] journalisten [[Theodor Herzl]] som har fått æra for å starte den politiske [[sionisme]]n.<ref>{{Harvard citation no brackets|Kornberg|1993}} «How did Theodor Herzl, an assimilated German nationalist in the 1880s, suddenly in the 1890s become the founder of Zionism?"</ref> Denne rørsla prøvde å opprette ein jødisk stat i Israels land ved å heve [[det jødiske spørsmålet]] opp på eit internasjonalt nivå.<ref>{{Harvard citation no brackets|Herzl|1946|p=11}}</ref> I 1896 gav Herzl ut ''[[Der Judenstaat]]'' (''Jødestaten''), der han skreiv om visjonen sin for ein framtidig jødisk stat. Året etter leia han den første sionistkongressen.<ref>{{cite web |url=http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm |publisher=Jewish Agency for Israel |title=Chapter One: The Heralders of Zionism |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2009-04-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090427070421/http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm }}</ref> [[Den andre aliyahen]] (1904–14) byrja etter [[Chișinău-pogromen]]. 40&nbsp;000 jødar slo seg ned i Palestina, men nesten halvparten av dei flytta seinare ut att.<ref name="aliyot"/> Både den første og den andre bølgja av immigrantar var hovudsakleg [[ortodoks jødedom|ortodokse jødar]],<ref>{{Harvard citation no brackets|Stein|2003|p=88}}.</ref> sjølv om den andre aliyahen inkluderte [[arbeidarsionisme|sosialistiske]] grupper som grunnla [[kibbutz]]-rørsla.<ref>{{Harvard citation no brackets|romersko|2003|p=30}}</ref> Under fyrste verdskrigen sendte [[Det britiske utanriksdepartementet|utanriksminsteren]] [[Arthur Balfour]] eit [[Balfour-erklæringa frå 1917|brev]] som sa:<ref name=macintyre>{{cite news |last=Macintyre |first=Donald |title=The birth of modern Israel: A scrap of paper that changed history |work=The Independent |accessdate=26. september 2014 |date=26. mai 2005 |url=http://maof.rjews.net/english/37-english/19351-the-birth-of-modern-israel-a-scrap-of-paper-that-changed-history}}</ref> {{sitat4|Regjeringa til hans majestet ser med velvilje på opprettinga av ein nasjonalheim for det jødiske folket i Palestina, og vil gjere sitt ytste for å gjere det mogeleg å oppnå dette målet, men på ein slik måte at det ikkje skadar dei sivile og religiøse rettane til det eksisterande ikkje-jødiske samfunnet i Palestina, eller rettane og den politiske statusen til jødar i andre land.»<ref>{{cite book|title=The Making of the Modern Near East 1792–1923 |last=Yapp |first=M.E. |author-link=Malcolm Yapp| year=1987 |publisher=Longman |location=Harlow, England |isbn=0-582-49380-3 |page=290 }}</ref>}} [[Den jødiske legionen]], ei gruppe hovudsakleg sionistiske frivillige, støtta britane i erobringa av Palestina i 1917. Den arabiske motstanden mot det britiske styret og den jødiske innvandringa førte til [[Palestinaopprøra i 1920]] og skipinga av ein jødisk milits kalla [[Haganah]] (som tyder «Forsvaret» på hebraisk), som [[Irgun]] og [[Lehi-gruppa|Lehi]], eller ''Stern Gang'', paramilitære grupper som seinare vart skilt ut.<ref>{{Harvard citation no brackets|Scharfstein|1996|p=269}}.</ref> I 1922 gav [[Folkeforbundet]] Storbritannia [[Palestinamandatet|mandat over Palestina]] under vilkår som likna Balfour-erklæringa.<ref>{{cite web |url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html |publisher=Fordham universitet |title=League of Nations: The Mandate for Palestine, July 24, 1922 |work=Modern History Sourcebook |date=24. juli 1922 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Innbyggjarane var på denne tida hovudsakleg arabarar og muslimar, og jødane utgjorde kring 11 %<ref>{{cite book |last1=Shaw |first1=J. V. W. |title=A Survey of Palestine |edition=Reprint |volume=Volume I: Prepared in December 1945 and January 1946 for the information of the Anglo-American Committee of Inquiry |date=January 1991 |origyear=1946 |publisher=Institute for Palestine Studies |location=Washington, D.C. |isbn=978-0-88728-213-3 |oclc=22345421 |page=148 |chapter=Chapter VI: Population |laysummary=http://www.palestine-studies.org/books.aspx?id=543&href=details}}</ref> og kristne 9,5 %.<ref>{{cite web|title=Report to the League of Nations on Palestina and Transjordan, 1937|publisher=British Government|år=1937|accessdate=2013-07-14|url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/7BDD2C11C15B54C2052565D10057251E|archive-date=2013-09-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20130923061547/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/7BDD2C11C15B54C2052565D10057251E}}</ref> [[Den tredje aliyahen|Den tredje]] (1919–1923) og [[Den fjerde aliyahen|fjerde aliyahen]] (1924–1929) førte kring 100&nbsp;000 jødar til Palestina.<ref name="aliyot"/> Til slutt førte framgangen til [[nazisme]]n og den aukande forfølginga av jødane i 1930-åra til [[den femte aliyahen]], med kring 250&nbsp;000 innvandrande jødar. Dette var ei stor årsak til [[Arabaropprøret i Palestina i 1936–1939]] og førte til at britane innførte restriksjonar på jødisk immigrasjon til Palestina med [[Det kvite papiret i 1939]]. Då land verda rundt avviste jødiske flyktningar frå [[Holocaust]] hjelpte ei hemmeleg rørsle kalla [[Aliyah Bet]] jødar å kome seg til Palestina.<ref name="aliyot"/> Mot slutten av andre verdskrigen hadde den jødiske folkesetnaden i Palestina auka til 33 % av den totale folkesetnaden.<ref>{{cite web |url=http://www.mideastweb.org/palpop.htm |title=The Population of Palestine Prior to 1948 |publisher=MidEastWeb |accessdate=27. september 2014}}</ref> ===Sjølvstende og dei første åra=== Etter andre verdskrigen hamna Storbritannia i ein hard [[Jødisk opprør i Palestina|kamp]] med [[Yishuv|det jødiske samfunnet]], då [[Haganah]] slo seg saman med [[Irgun]] og [[Lehi-gruppa|Lehi]] i ein væpna strid mot det britiske styret.<ref>{{Harvard citation no brackets|Fraser|2004|p=27}}</ref> Samstundes søkte hundretusenvis av overlevande jødar frå Holocaust eit nytt liv langt unna dei øydelegde samfunna i Europa. Yishuv prøvde å føre desse flyktningane til Palestina, men mange vart avviste eller vart henta inn og plassert i interneringsleirar i [[Atlit interneringsleir|Atlit]] og [[Kypros interneringsleir|Kypros]] av britane. I 1947 annonserte den britiske regjeringa at dei kom til å trekkje seg frå [[Palestinamandatet]], og sa at dei ikkje klarte å kome fram til ei løysing som var akseptabel for både arabarar og jødar. Den 15. mai 1947 avgjorde [[Generalforsamlinga til Dei sameinte nasjonane]] at ein komité, [[Dei sameinte nasjonane spesialkomité for Palestina]] (UNSCOP), skulle «skulle førebu ein rapport for Generalforsamlinga om Palestinaspørsmålet».<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/F5A49E57095C35B685256fvt.F0075D9C2 |title=A/RES/106 (S-1) |date=15. mai 1947 |work=General Assembly resolution |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> I rapporten føreslo det meste av komiteen ein plan for å erstatta det britiske mandatet med «ein sjølvstendig arabisk stat, ein sjølvstendig jødisk stat og byen Jerusalem ... den site under eit internasjonalt tilsynssystem.<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2248AF9A92B498718525694B007239C6 |publisher=Dei sameinte nasjonane |date=20. april 1949 |accessdate=27. september 2014 |title=Background Paper No. 47 (ST/DPI/SER.A/47) |archive-date=2012-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120612121846/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2248AF9A92B498718525694B007239C6 }}</ref> Den 29. november 1947 vedktok [[SNs generalforsamling|Generalforsamlinga]] ein resolusjon som tilrådde ein delingsplan.<ref>{{cite web |url= http://domino.un.org/unispal.nsf/0/7f0af2bd897689b785256c330061d253 |title=A/RES/181(II) of 29. november 1947 |publisher=Dei sameinte nasjonane |år=1947 |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Det jødiske byrået]], som representerte jødane, aksepterte planen, men [[Den arabiske ligaen]] og [[Den arabiske høgare komiteen]] i Palestina avslo planen.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=40–41}}</ref> Den 1. desember 1947, erklærte den arabiske høgare komiteen ein tre dagar lang streik, og arabarar byrja å gå til åtak på jødiske mål.<ref>{{cite book |title=Palestina 1948 |last=Gelber |first=Yoav |år=2006 |publisher=Sussex Academic Press |location=Brighton |isbn=978-1-902210-67-4 |page=17 }}</ref> Jødane var i starten på defensiven då [[Borgarkrigen i Palestinamandatet 1947–1948|borgarkrig]] braut ut, men kom gradvis meir på offensiven.<ref>{{cite book |title=War in Palestina, 1948: Israeli and Arabic Strategy and Diplomacy |last=Tal |first=David |år=2003 |publisher=Routledge |isbn=978-0-7146-5275-7 |page=471 }}</ref> Den palestinsk-arabisk økonomien kollapsa og 250&nbsp;000 palestinsk-arabarar flykta eller vart drivne ut.<ref>{{cite book|last=Morris |first=Benny |title=1948: A Historie of the First Arabic-Israeli War |publisher=Yale University Press |location=New Haven, Conn. |år=2008 |isbn=0-300-15112-8}}</ref> [[Fil:Declaration of State of Israel 1948 2.jpg|mini|venstre|[[David Ben-Gurion]] erklærer israelsk sjølvstende den 14. mai 1948, under eit portrett av [[Theodor Herzl]]]] Den 14. mai 1948, dagen før Det britiske mandatet gjekk ut, erklærte [[David Ben-Gurion]], leiaren for Det jødiske byrået, «opprettinga av ein jødisk stat i [[Eretz-Israel]], som skal kallast Staten Israel».<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace+Process/Guide+to+the+Peace+Process/Declaration+of+Establishment+of+State+of+Israel.htm |title=Declaration of Establishment of State of Israel |publisher=Israelsk utanriksdepartement |date=14. mai 1948}}</ref><ref>Clifford, Clark, «Counsel to the President: A Memoir», 1991, s. 20.</ref> Den einaste referansen i tekst av landegrensene til den nye staten er bruken av omgrepet ''Eretz-Israel''.<ref>{{cite news |url=http://opinionator.blogs.nytimes.com/2012/08/07/the-elephant-in-the-map-room/ |title=The Elephant in the Map Room |last=Jacobs |first=Frank |date=7. august 2012 |work=Borderlines |publisher=The New York Times |accessdate=27. september 2014}}</ref> Dagen etter gjekk armeane til fire arabiske land, Egypt, Syria, Transjordan og Irak, inn i det som hadde vore det britiske Palestinamandatet, og starta [[den arabisk-israelske krigen i 1948]];<ref>{{cite book |title=The Arabic-Israeli conflict: The Palestine War 1948 |last=Karsh |first=Efraim |år=2002 |publisher=Osprey Publishing |isbn=978-1-84176-372-9|page=50}}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985|p=1058}}</ref> Saudi-Arabia sendte ein militær kontingent som vart leia av egyptarane. Jemen erklærte krig, men deltok ikkje i nokre militære handlingar.<ref>{{cite book |title=Israel in the Middle East: Documents and Readings on Society, Politics, and Foreign Relations, Pre-1948 to the Present |last=Rabinovich|first=Itamar |author2=Reinharz, Jehuda |år=2007 |publisher=Brandeis |page=74 |isbn=978-0-87451-962-4 }}</ref> I introduksjonen til kabelgrammet<ref>{{cite web|url=http://www.un.org/Docs/journal/asp/ws.asp?m=S/745 |title=PDF copy of Cablegram from the Secretary-General of the League of Arabic States to the Secretary-General of the United Nations: S/745: 15. mai 1948 |publisher=Un.org |date=2002-09-09 |accessdate=27. september 2014}}</ref> frå Generalsekretæren i Den arabiske ligaen til SN sin generalsekretær den 15. mai 1948, gav Den arabiske ligaen årsaker for at dei gjekk til krig, «I høve inngripinga til arabiske land i Palestina for å gjenopprette lov og orden og for å hindre forstyrringar som rår i Palestina frå å spreie seg til sine territorium og hindre ytterlegare strid». Etter eit år med kampar, vart det erklært våpenkvile i 1949 og mellombelse grenser, kjende som [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]], vart oppretta.<ref>{{cite book |title=The Arabic-Israeli conflict: The Palestine War 1948 |last=Karsh |first=Efraim |år=2002 |publisher=Osprey Publishing |isbn=978-1-84176-372-9 }}</ref> [[Jordansk okkupasjon av Vestbreidda|Jordan annekterte]] det som vart kjent som [[Vestbreidda]], inkludert [[Aust-Jerusalem]] og [[Den egyptiske okkupasjonen av Gazastripa|Egypt tok kontroll]] over [[Gazastripa]]. Dei sameinte nasjonane estimerte at meir enn 700&nbsp;000 palestinarar vart [[den palestinske utflyttinga i 1948|kasta ut eller flykta]] under krigen frå det som vart Israel.<ref>{{cite book|last=Morris|first=Benny|author-link=Benny Morris|title=The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited|isbn=978-0-521-00967-6|publisher=Cambridge University Press|page=602}}</ref> Israel vart teken opp som medlem av [[Dei sameinte nasjonane]] etter ei avstemming den 11. mai 1949.<ref>{{cite web|url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b |publisher=Dei sameinte nasjonane |title=Two Hundred and Seventh Plenary Meeting |date=11. mai 1949 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2007-09-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070912101430/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b }}</ref> Dei første åra til staten, dominerte [[Arbeidarsionisme|arbeidarsionist]]rørsla leia av statsminister David Ben-Gurion israelsk politikk.<ref>{{Harvard citation no brackets|Lustick|1988|pp=37–39}}</ref><ref>{{cite web|url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html |publisher=Library of Congress |title=Israel (Labor Zionism) |work=Country Studies |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Desse åra var markert av ein [[Aliyah|tilstrøyming]] av [[Holocaust]]-overlevande og jødar frå arabiske og muslimske land. Mange av dei hadde vorte forfølgde eller kasta ut av dei opphavlege landa sine.<ref>{{cite book |title=The Forgotten Millions: The Modern Jewish Exodus from Arabic Lands |last=Shulewitz |first=Malka Hillel |år=2001 |publisher=Continuum |isbn=978-0-8264-4764-7 }}</ref> Folketalet i Israel auka derfor frå 800&nbsp;000 til to millionar mellom 1948 og 1958.<ref>{{cite web|url=http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 |år=2006 |title=Population, by Religion and Population Group |archive-date=2007-09-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070930033403/http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 }}</ref> I denne perioden vart mat, klede og møblar rasjonerte i det som vart kalla nøysemdstida. Mellom 1948 og 1970, flytta kring 1&nbsp;151&nbsp;029 jødiske flyktningar til Israel.<ref name=bard>{{cite book|last=Bard|first=Mitchell|title=The Founding of the State of Israel|år=2003|publisher=Greenhaven Press|page=15}}</ref> Somme kom som flyktningar utan nokon eigedelar og vart plasserte i midlertidige leirar kalla ''[[ma'abarot]]''. I 1952 levde over 200&nbsp;000 emigrantar i slike teltbyar.<ref>{{cite book |title=Immigrants in Turmoil: Mass Immigration to Israel and Its Repercussions i the 1950s and After |last=Hakohen |first=Devorah |år=2003 |publisher=Syracuse University Press|isbn=978-0-8156-2969-6 }}; om ma'abarot, sjå s. 269.</ref> Behovet for å løyse krisa førte til at Ben-Gurion signerte ein [[oppreisingsavtale mellom Israel og Vest-Tyskland|oppreisingsavtale med Vest-Tyskland]] som førte til masseprotestar av jødar som var sinte for at Israel ønskte å aksepterte ein økonomisk kompensasjon for Holocaust.<ref>{{Harvard citation no brackets|Shindler|2002|pp=49–50}}</ref> Emigrantar kom til Israel av forskjellige årsaker. Somme trudde på sionistideologien, andre flytta for å unngå forfølging. Andre flytta med håp om eit betre liv i Israel og mange vart kasta ut frå heimlandet sitt, som Irak.<ref>Segev p 161-166</ref> Flyktningane vart ofte handsama forskjellig etter kvar dei kom frå. Jødar av europeisk ætt vart rekna som viktige for å styrke og folkesetje Israel, så ei fekk generelt lov å kome inn i Israel først og fekk dei fråflytta arabiske husa som nye heimar. Jødar frå Midtausten og Nord-Afrika vart av mange askenasiske jødar rekna som late, fattige og kulturelt og religiøst tilbakeståande, og ein trugsel mot det etablerte samfunnet i Israel, og vart verande i transittleirane i lengre tid.<ref>Segev p 155-157</ref> I 1950-åra auka levestandarden mellom dei askenatiske og mizrahiske jødane så mykje at det utvikla seg spaningar mellom dei to gruppene. Spaninga flytta seg ført til fiendskap under [[Wadi Salib-opprøra]] i 1959. Det var òg andre opprør dei følgjande tiåra.<ref>Massad, Joseph. «Zionism's Internal Others: Israel and the Oriental Jews.» Journal of Palestine Studies 25.4 (1996): 53-68. PDF. s. 59-64</ref> Immigrasjonen til Israel seint i 1940-åra og tidleg i 1950-åra vart støtta av Det israelske immigrasjonsdepartementet og den ikkje-statlege Organisasjonen for ulovleg immigrasjon, kalla ''Mossad le-aliyah bet''. Begge gruppene hjelpte vanlege immigrantar med ting som transport, medan sistnemnde òg utførte løynde operasjonar i forskjellige land, særleg i Midtausten og Aust-Europa, der ein meinte livet til jødane var i fare og det vanskeleg å flytte ut. Organisasjonen for ulovleg innvandring heldt fram til dei vart oppløyst i 1953.<ref>Segev, Tom. 1949: The First Israelites. «The First Million». Trans. Arlen N. Weinstein. New York: The Free Press, 1986. Print. s. 105-107</ref> I 1950-åra vart Israel ofte angripen av [[palestinsk fedayeen]], hovudsakleg frå den egyptiskokkuperte Gazastripa,<ref>{{Harvard citation no brackets|Gilbert|2005|p=58}}</ref> som førte til fleire israelske hemnåtak. Egypt lukka i 1950 [[Suezkanalen]] for israelsk skipsfart og spaninga auka då småtrefningar fann stad langs grensa til Israel. I 1956 vart Israel med [[Sèvresprotokollen|ein løynd allianse]] med Storbritannia og Frankrike med mål om få kontroll over [[Suezkanalen]], som egyptarane hadde nasjonalisert (sjå [[Suezkrisa]]). Israel tok kontroll over [[Sinaihalvøya]], men vart pressa til å trekkje seg attende av Dei sameinte nasjonane mot ein garanti for retten til israelsk skipsfart i [[Raudehavet]] og kanalen.<ref>{{cite web |url=http://sunnycv.com/steve/20th/suez.html |title=The Suez Crisis |last=Schoenherr |first=Steven |date=15. desember 2005 |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref>{{cite book |title=The Suez Crisis |last=Gorst |first=Anthony |author2=Johnman, Lewis |år=1997 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-11449-3 }}</ref> Tidleg i 1960-åra fanga Israel den nazistiske krigsforbrytaren [[Adolf Eichmann]] i Argentina og førte han til Israel for ei rettssak.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/eichmann.html |title=Adolf Eichmann |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Rettssaka hadde stor innverknad ved å setje søkjelyset på Holocaust.<ref>{{Harvard citation no brackets|Cole|2003|p=27}}. «...&nbsp;the Eichmann trial, which did so much to raise public awareness of the Holocaust&nbsp;...»</ref> Eichmann vart den einaste personen som vart avretta etter å ha blitt dømd i det israelske rettssystemet.<ref>{{cite journal | author = Shlomo Shpiro | title = No place to hide: Intelligence and civil liberties in Israel | journal = Cambridge Review of International Affairs | volume = 19 | issue = 44 | pages = 629–648 | url = http://dx.doi.org/10.1080/09557570601003361 |år = 2006}}</ref> ===Konfliktar og fredsavtalar=== {{detaljar|Midtausten-konflikten}} [[Fil:Six Day War Territories.svg|mini|upright|Områda haldne av Israel: {{legend|#ffffd0|før [[seksdagarskrigen]]}} {{legend|#f7d3aa|etter krigen}} [[Sinaihalvøya]] vart gjeven attende til [[Egypt]] i 1982.]] Sidan 1964 har arabiske land, som var uroa over dei israelske planane om å leie vatn frå [[Jordanelva]] til kystslettene sine,<ref>"The Politics of Miscalculation in the Middle East», av Richard B. Parker (1993 Indiana University Press) s. 38</ref> prøvt å leie vasskjeldene til elva bort, for å hindre Israel tilgang til denne vassressursen, og provosert [[Krigen om vatnet i Jordanelva|strid]] mellom Israel på den eine sida, og Syria og Libanon på den andre. I følgje Dei sameinte nasjonane har striden om palestinske vassrettar, etter den israelske okkupasjonen av Vestbreidda og Gazastripa i 1967, vore ein av dei vanskelegaste konfliktane å løyse gjennom forhandlingane. Vassressursar har blitt konfiskert for israelske busetnader i Ghor, palestinsk pumper i Jordanelva er øydelagde eller konfiskert, og palestinarar hindra dei frå å nytte vatn frå Jordanvassdraget eller bore nye brunnar for kunstig vatning. Israel har derimot gjeve ferskt vatn og løyve til brunnar i dei jødiske busetjingane på Vestbreidda og Gazastripa. Ei endeleg semje om vassressurane er blitt utsett til dei endelege forhandlingane mellom dei to sidene finn stad.<ref>{{cite web |url=http://www.fao.org/nr/water/aquastat/countries_regions/israel/index.stm |title=Israel |år=2008 |work=Aquastat |publisher=Food and Jordbruk Organization of the Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014}}</ref> [[Arabisk nasjonalisme|Arabiske nasjonalistar]] leia av den egyptiske presidenten [[Gamal Abdel Nasser]] nekta å anerkjenne Israel, og kravde at det skulle øydeleggjast.<ref name=RoutledgeAtlas/><ref>{{cite book |title=Syria and Israel: From War to Peacemaking |last=Maoz |first=Moshe |år=1995 |publisher=Oxford University Press |location=USA |isbn=978-0-19-828018-7 |page=70 |url= }}</ref><ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/june/5/newsid_2654000/2654251.stm |title=On This Day 5 Jun |date= 5. juni 1967|publisher=Bfvt. |accessdate=27. september 2014}}</ref> I 1966 hadde det israelske-arabiske forholdet vorte så dårleg at det oppstod kampar mellom israelske og arabiske styrkar.<ref>{{Harvard citation no brackets|Segev|2007|p=178}}</ref> I 1967 kasta Egypt ut [[United Nations Emergency Force|fredsbevarande styrkar frå SN]], som var stasjonert på Sinaihalvøya sidan 1957, og annonserte ein delvis blokade av Israel sin tilkomst til Raudehavet. I mai 1967 byrja fleire arabarland å mobilisere styrkane sine.<ref>{{Harvard citation no brackets|Segev|2007|p=289}}</ref> Israel såg på desse handlingane som ein ''[[casus belli]]''. Den 5. juni 1967 gjekk Israel til eit [[preventiv krig|preventivt åtak]] mot Egypt, Jordan, Syria og Irak. I [[seksdagarskrigen]] synte det israelske militæret at det var overlegent mot dei meir talrike arabiske fiendane. Israel klarte å erobre Vestbreidda, Gazastripa, [[Sinaihalvøya]] og [[Golanhøgdene]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Smith|2006|p=126}}. «Nasser, the Egyptian president, decided to mass solider in Sinai ... ''casus belli'' by Israel.»</ref> Grensene til Jerusalem vart utvida og innlemma [[Aust-Jerusalem]], og [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]] frå 1949 vart den administrative grensa mellom Israel og dei [[israelskokkuperte territorium|okkuperte territorium]]. Året etter møtte Israel mykje indre motstand frå palestinarar og egyptarar på Sinai. Den viktigaste gruppa blant dei forskjellige palestinske og arabiske gruppene var [[Palestinsk frigjeringsorganisasjon]] (PLO), oppretta i 1964, som i starten forplikta seg til «væpna kamp som den einaste måten frigjere heimlandet».<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2005/03/13/magazine/13PALESTINIANS.html?pagewanted=2 |title=The Interregnum |last=Bennet |first=James |date=13. mars 2005 |work=The New York Times Magazine |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign+Relations/Israels+Foreign+Relations+since+1947/1947-1974/33+The+palestinsk+National+Covenant-+July+1968.htm |title=Israelsk utanriksdepartement&nbsp;– The Palestinian National Covenant- July 1968 |publisher=Mfa.gov.il |accessdate=27. september 2014}}</ref> Seint i 1960- og tidleg i 1970-åra gjekk [[palestinske fedayeen|palestinske grupper]] til ei rekkje åtak<ref>{{cite book |title=Research on Terrorism: Trends, Achievements and Failures |last=Silke |first=Andrew |år=2004 |publisher=Routledge |isbn=978-0-7146-8273-0 |page=149 (256 pages) |url=http://books.google.com/?id=rSpfNJQ4CbAC&pg=PA149&dq=palestinian+terror+1970-åra&cd=1#v=onepage&q= |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite book |title=The Routledge Atlas of the Arabic-Israeli Conflict: The Complete History of the Struggle and the Efforts to Resolve It |last=Gilbert|first=Martin |år=2002 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-28116-4 |page=82 |url=http://books.google.com/?id=UNvJ1FOwiAwC&pg=PA82&dq=palestinian+terror+1970-åra&cd=4#v=onepage&q= |accessdate=27. september 2014 }}</ref> mot israelske og jødiske mål verda rundt,<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2008/01/27/world/middleeast/27habash.html?pagewanted=all |title=George Habash, Palestinian Terrorism Tactician, Dies at 82 |first=Edmund |last=Andrews |authorlink=Edmund Andrews (reporter) |first2=John |last2=Kifner |authorlink2=John Kifner |newspaper=The New York Times |date=27. januar 2008 |accessdate=26. september 2014}}</ref> inkludert [[Münchenmassakren|ein massakre av israelske idrettsutøvarar]] under [[sommar-OL i 1972]] i München. Den israelske regjeringa svarte med fleire [[operasjon Wrath of God|attentat]] mot dei som organiserte massakren, ei [[israelske flytokt i Syria og Libanon i 1972|bombing]] og eit [[Det israelske raidet i Libanon i 1973|raid mot hovudkvareteret til PLO i Libanon]]. Den 6. oktober 1973, medan jødar feira [[Jom kippúr]], gjekk egyptarane og syrarane til [[Yom Kippur-krigen|eit overraskande åtak]] mot israelske styrkar på Sinaihalvøya og Golanhøgdene. KRigen enda den 26. oktober med at Israel klarte å drive dei egyptiske og syriske styrkane ut, men med store tap.<ref>{{cite web|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/6/newsid_2514000/2514317.stm |publisher=The Bfvt. |title=1973: Arabic states attack Israeli forces |work=On This Day |accessdate=27. september 2014 | date=6. oktober 1973}}</ref> Ei intern gransking frikjende regjeringa for ansvaret for å ha mislukkast før og under krigen, men sinne frå ålmenta tvang statsministeren [[Golda Meir]] til å gå av.<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/lexicon/eng/agranat_eng.htm |title=Agranat Commission |publisher=Knesset |år=2008 |accessdate=27. september 2014}}</ref> I juli 1976 utførte israelske kommandosoldatar ein [[operasjon Entebbe|redningsoperasjon]] der 102 gislar vart redda frå ein palestinsk gerilja ved [[Entebbe internasjonale lufthamn]] nær [[Kampala]] i [[Uganda]]. [[Fil:1973 sinai war maps2.jpg|mini|venstre|''Operasjon Gazelle'', bakkemanøveren til Israel kring den tredje egyptiske armeen i oktober 1973.]] Valet til Knesset i 1977 markerte eit stort vendepunkt i israelsk politisk historie då [[Likud]]partiet leia av [[Menachem Begin]] tok kontrollen frå [[Arbeidarpartiet i Israel|Arbeidarpartiet]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=169–170}} «In hindsight we can say that 1977 was a turning point&nbsp;...»</ref> Seinare det året, reiste den egyptiske presidenten [[Anwar El Sadat]] til Israel og talte føret [[Knesset]] og for første gongen anerkjende ein arabisk statsleiar Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=171–174}}</ref> Dei neste to åra signerte Sadat og Begin [[Camp David-avtalen]] (1978) og [[Den israelsk-egyptiske fredsavtalen]] (1979).<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=186–187}}</ref> Israel trekte seg attende frå Sinaihalvøya og gjekk med på å gå i forhandlingar om sjølvstyre for palestinarar på Vestbreidda og Gazastripa.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=186}}</ref> Den 11. mars 1978 førte eit PLO-geriljaraid frå Libanon til [[Kystvegmassakren]], der 38 israelske sivile vart drepne og 71 skadde. Israel svarte med å [[Sør-Libanonkonflikten i 1978|invadere Sør-Libanon]] for å øydeleggje PLO-basar sør for [[Litani]]. Dei fleste PLO-soldatane trekte seg attende, men Israel klarte å sikre sørlege Libanon fram til ein SN-styrke og den libanesiske hæren kunne ta over. PLO fortsette snart [[det palestinske opprøret i Sør-Libanon|åtaka]] mot Israel. Dei neste åra infiltrerte PLO dei sørlege områda og bombarderte sporadisk den andre sida av grensa. Israel utførte mange hemnåtak frå lufta og bakken. Samstundes gav regjeringa til Begin løyve til israelarane til å [[israelsk busetnadar|busetje seg]] på den okkuperte Vestbreidda, og auka spaningar med palestinarane i området.<ref>{{cite book |title=A history of the modern Middle East |last=Cleveland |first=William L. |år=1999 |publisher=Westview Press |isbn=978-0-8133-3489-9 |page=356 }}</ref> [[Jerusalemlova]] vart vedteken i 1980 og vart av somme trudd å på ny stadfeste annekteringa til Israel frå 1967 av Jerusalem via eit regjeringsvedtak, og tente på ny den internasjonale striden om statusen til byen. Ingen israelske lover har definert området til Israel og inga lov nemner spesifikt Aust-Jerusalem som ein del av Israel.<ref>{{cite journal |last=Lustick |first=Ian |år=1997 |title=Has Israel Annexed East Jerusalem? |journal=Middle East Policy |volume=V |issue=1 |pages=34–45 |location=Washington, D.C. |publisher=Wiley-Blackwell |issn=10611924 |oclc=4651987544 |doi=10.1111/j.1475-4967.1997.tb00247.x |url=https://www.sas.upenn.edu/polisci/sites/www.sas.upenn.edu.polisci/files/Lustick_Has%20Israel%20Annexed%20Jerusalem_1997.pdf |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2009-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20091120090306/http://www.mepc.org/journal_vol5/9701_lustick.asp }}</ref> Posisjonen til dei fleste medlemslanda i SN kjem til syne i dei mange resolusjonane som erklærer handlingane til Israel om å busetje folk på Vestbreidda, og pålegginga lovene sine og administrasjonen sin i Aust-Jerusalem, som ulovlege eller ugyldige.<ref>Sjå til dømes resolusjon 63/30 {{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/79A7B2136E555A5B852575520052B339 |title=Resolution adopted by the General Assembly |date=23. januar 2009 |access-date=2014-09-28 |archive-date=2011-01-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110103014549/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/79A7B2136E555A5B852575520052B339 }}</ref> I 1981 annekterte Israel [[Golanhøgdene]], men dette har aldri blitt godkjent internasjonalt.<ref name='bbc_golan_profile'>BBC News. [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/country_profiles/3393813.stm Regions and territories: The Golan Heights].</ref> Den 7. juni 1981 [[operasjon Opera|øydela]] det israelske flyvåpenet den einaste [[Osirak|kjernereaktoren]] i Irak, som vart bygd like utafor [[Bagdad]]. Etter ei rekkje PLO-åtak i 1982, [[den libanesiske krigen i 1982|invaderte]] Israel Libanon for å øydeleggje basane som PLO nytta til å angripe og sende missil inn i nordlege Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=199}}</ref> Dei første seks dagane av krigen, øydela israelarane dei militære styrkane til PLO i Libanon og slo òg syrarane i landet. Ei israelsk undersøking&nbsp;– [[Kahankomisjonen]]&nbsp;– heldt seinare Begin, Sharon og fleire israelske generalar som indirekte ansvarleg for [[Sabra- og Shatilamassakren]]. I 1985 svarte Israel på eit palestinsk [[Achille Lauro-kapringa|terroriståtak]] på Kypros med å [[operasjon Wooden Leg|bombe]] PLO-hovudkvarteret i [[Tunis]]. Israel trekte seg for det meste ut av Libanon i 1986, men opprettheldt ei [[israelske tryggleikssone|buffersone i grensesona]] i [[Sør-Libanonkonflikten 1982–2000|Sør-Libanon]] fram til 2000. [[Den første intifadaen]], eit palestinsk opprør mot det israelske styret,<ref>{{cite book |title=A History of the Israeli-Palestine conflict |last=Tessler |first=Mark A. |år=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20873-6 |page=677 }}</ref> braut ut i 1987, med bølgjer av ukoordinerte demonstrasjonar og vald på den okkuperte Vestbreidda og Gaza. Dei neste seks åra, vart intifadaen meir organiserte og omfatta økonomiske og kulturelle metodar for å hindre den israelske okkupasjonen. Meir enn tusen menneske vart drepne i valden, mange av dei steinkastande palestinsk ungdom.<ref>{{Harvard citation no brackets|Stone|Zenner|1994|p=246}}.</ref> Som svar på stadige PLO-raid inn i nordlege Israel, svarte Israel med ny raid det sørlege Libanon i 1988. Med stigande spaningar med Kuwaitkrisa, avfyrte israelske grensevakter mot palestinske demonostrantar nær Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem. 20 menneske vart drepne og kring 150 vart skadde. Under [[Golfkrigen]] i 1991, støtta PLO [[Saddam Hussein]] og irakiske Scud-rakettar vart avfyrt mot Israel. Trass i offentleg raseri, tok Israel omsyn til amerikanarane som bad dei ikkje å slå tilbake og delta i krigen.<ref>{{cite news |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9D0CE7DB173EF93AA35751C1A967958260 |title=After 4 Years, Intifada Still Smolders |work=The New York Times |date=9. desember 1991 |accessdate=27. september 2014 |last=Haberman |first=Clyde }}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets |Mowlana |Gerbner |Schiller |1992 |p=111}}</ref> [[Fil:Flickr - Government Press Office (GPO) - PM YITZHAK RABIN AND JORDAN'S KING HUSSEIN SIGN THE PEACE TREATY.jpg|mini|venstre|[[Bill Clinton]] ser kong [[Hussein av Jordan]] (venstre) og den israelske statsministeren [[Yitzhak Rabin]] (høgre) signere [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen]].]] I 1992 vart [[Yitzhak Rabin]] statsminister etter eit val der partiet hans bad om kompromiss med naboane til Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=236}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.bc.edu/dam/files/research_sites/cjl/texts/cjrelations/resources/education/Israel_Palestina/cold_war_ends.htm |publisher=Boston College |title=From End of the Cold War to 2001 |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Året etter signerte [[Shimon Peres]] på vegner av Israel, og [[Mahmoud Abbas]] for PLO, [[Osloavtalen]], som gav [[Dei palestinske sjøvstyresmaktene]] rett til å styre delar av Vestbreidda og Gazastripa.<ref>{{cite web |url=http://history.state.gov/milestones/1990-2000/Oslo |publisher=U.S. Department of State |title=The Oslo Accords, 1993 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2010-01-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100122102530/http://history.state.gov/milestones/1990-2000/Oslo }}</ref> PLO anerkjende òg Israels rett til å eksistere, og bad om ein slutt på terrorismen.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace%20Process/Guide%20to%20the%20Peace%20Process/Israel-PLO%20Recognition%20-%20Exchange%20of%20Letters%20betwe |publisher=Det israelske utanriksdepartmentet|title=Israel-PLO Recognition&nbsp;– Exchange of Letters between PM Rabin and Chairman Arafat&nbsp;– Sept 9- 1993 |accessdate=27. september 2014 }}</ref> I 1994 vart [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen]] signert, og Jordan vart det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Harkavy|Neuman|2001|p=270}}.</ref> Arabisk offentleg støtte til avtalen vart øydelagd av at israelarane fortsette [[israelsk busetnad|busetjingane]]<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/sources-of-population-growth-total-israeli-population-and-settler-population-1991-2003 |title=Sources of Population Growth: Total Israeli Population and Settler Population, 1991–2003 |accessdate=26. september 2014 |publisher=Foundation for Middle East Peace |work=Settlements information |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826051148/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/sources-of-population-growth-total-israeli-population-and-settler-population-1991-2003 }}</ref> og [[israelske kontrollpostar|kontrollpostar]], og dei dårlegare økonomiske tilhøva.<ref>{{cite book |title=Negotiating Arabis-Israeli peace: American leadership in the Middle East |last=Kurtzer |first=Daniel |author2=Lasensky,Scott |år=2008 |publisher=USA Institute of Peace Press |isbn=978-1-60127-030-6 |page=44 }}</ref> Den israelske offentlege støtta til avtalen minka då Israel vart råka av ei rekkje palestinske sjølvmordsåtak.<ref>{{cite book |title=A history of the modern Middle East |last=Cleveland |first=William L. |år=1999 |publisher=Westview Press |isbn=978-0-8133-3489-9 |page=494 }}</ref> Til slutt, då han var på veg heim frå ein fredsmøte i november 1995, vart Yitzhak Rabin myrda av ein høgrevridd jøde som var i mot avtalen.<ref>{{cite news |title=Israel marks Rabin assassination |newspaper=BBC News |date=12. november 2005 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4431728.stm}}</ref> Mot slutten av 1990-åra, trekte Israel, leia av [[Benjamin Netanyahu]], set ut av [[Hebron]],<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=257}}</ref> og signerte [[Wye-avtalen]], som gav større kontroll til Dei palestinske sjøvstyresmaktene. [[Ehud Barak]] vart vald til statsminister i 1999, og eit nytt millenium starta med at Israel [[Sør-Libanonkonflikten 1982–2000|trekte styrkar ut av Sør-Libanon]] og starta forhandlingar med leiaren for Dei palestinske sjøvstyresmaktene [[Yasser Arafat]] og den amerikanske presidenten Bill Clinton ved [[Camp David-toppmøtet i 2000]]. Under møtet foreslo Barak ein plan for opprettinga av ein palestinsk stat, men Yasser Arafat avslo forslaget.<ref>{{Harvard citation no brackets|Gelvin|2005|p=240}}</ref> Etter at forhandlingane kollapsa og [[Likud]]-leiaren [[Ariel Sharon]] på kontroversielt vis vitja [[Tempelhøgda]], byrja [[Den andre intifaden]], som visstnok var planlagd på førehand av Yasser Arafat.<ref name=toameh>{{cite web|accessdate=29. mars 2006|url=http://www.mafhoum.com/press3/111P55.htm|title=How the war began|author=Khaled Abu Toameh}}</ref><ref name=jewishweek>{{cite web |url=http://jewishweek.org/news/newscontent.php3?artid=3846 |title=PA: Intifada Was Planned |last=Ain |first=Stewart |date=20. desember 2000 |publisher=The Jewish Week |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071013083338/http://jewishweek.org/news/newscontent.php3?artid=3846 |archivedate=13. oktober 2007}}</ref><ref name=atlantic>{{cite news |title=In a Ruined Country |first=David |last=Samuels |url=http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2005/09/in-a-ruined-country/304167/ |newspaper=The Atlantic |date=1. september 2005 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Sharon vart statsminister i valet i 2001. I perioden sin utførte Sharon planen sin om å einsidig trekkje seg ut av Gazastripa og byggje [[Israel si sperring på Vestbreidda]],<ref>{{cite news |title=Vestbreidda barrier route disputed, Israeli missil kills 2 |url=http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2004-07-29-west-bank_x.htm |newspaper=USA Today |date=29. juli 2004 |accessdate=27. september 2014}}</ref> for å stoppe Intifadaen.<ref>{{cite news |title=Years of rage |first=Amos |last=Harel |first2=Avi |last2=Issacharoff |url=http://www.haaretz.com/weekend/week-s-end/years-of-rage-1.316603 |newspaper=Haaretz |date=1. oktober 2010 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |title=Losing Faith in the Intifada |first=Laura |last=King |url=http://articles.latimes.com/2004/sep/28/world/fg-intifada28 |newspaper=Los Angeles Times |date=28. september 2004 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A52801-2004Sep26.html |title=From Jenin To Fallujah? |last=Diehl |first=Jackson |date=27. september 2004 |publisher=The Washington Post |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jcpa.org/text/Amidror-perspectives-2.pdf |title=Winning Counterinsurgency War: The israelske Experience |last=Amidror |first=Yaakov |work=Strategic Perspectives |publisher=Jerusalem Center for Public Affairs |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.danielpipes.org/5893/must-counterinsurgency-wars-fail |title=Must Counterinsurgency Wars Fail? |last=Pipes |first=Daniel |date=14. september 2008 |publisher=The Washington Times |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.biu.ac.il/SOC/besa/perspectives57.html |title=The Need for a Decisive Israeli Victory Over Hamas |last=Frisch |first=Hillel |date=12. januar 2009 |work=Perspectives Papers on Current Affairs |publisher=Begin-Sadat Center for Strategic Studies |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?Location=U2&doc=GetTRDoc.pdf&AD=ADA449421 |title=The «Defensive Shield" Operation as a Turning Point in Israel's National Security Strategy |last=Buchris |first=Ofek |date=9. mars 2006 |work=Strategy Research Project |publisher=USA Army War College |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A50910-2004Jun17.html |title=Israel's Intifada Victory |last=Krauthammer |first=Charles |date=18. juni 2004 |publisher=The Washington Post |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3558676,00.html |title=2nd Intifada forgotten |last=Plocker |first=Sever |date=22. juni 2008 |publisher=Ynetnews |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.washingtoninstitute.org/uploads/Documents/pubs/PolicyFocus64.pdf |title=Lessons from the Palestinian 'War' against Israel |last=Ya'alon |first=Moshe |date=January 2007 |work=Policy Focus |publisher=Washington Institute for Near East Policy |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-08-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120811130133/http://www.washingtoninstitute.org/uploads/Documents/pubs/PolicyFocus64.pdf }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/1&nbsp;7340,L-3957131,00.html |title=Letting the IDF win |last=Hendel |first=Yoaz |date=20. september 2010 |publisher=Ynetnews |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite book|author1=Zvi Shtauber|author2=Yiftah Shapir|title=The Midtausten strategic balance, 2004–2005|url=http://books.google.com/books?id=t7C-ZDXrfOgC&pg=PA7|accessdate=27. september 2014|år=2006|publisher=Sussex Academic Press|isbn=978-1-84519-108-5|page=7}}</ref> I juli 2006 gjekk [[Hizbollah]] til åtak på dei nordlege områda av Israel med artilleri og bortførte to israelske soldatar, noko som førte til den månad lange [[Libanonkrigen i 2006]].<ref name="UN1701">{{cite web |url=http://www.un.org/News/Press/docs/2006/sc8808.doc.htm |title=Security Council Calls for End to Hostilities between Hizbollah, Israel, Unanimously Adopting Resolution 1701 (2006) |work=United Nations Security Council Resolution 1701 |date=11. august 2006}}</ref><ref name="HRTZ_Harel">{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/hezbollah-kills-8-soldiers-kidnaps-two-in-offensive-on-northern-border-1.192965 |title=Hizbollah kills 8 soldiers, kidnaps two in offensive on northern border |accessdate=26. september 2014 |last=Harel |first=Amos |date=13. juli 2006 |newspaper=Haaretz}}</ref> Den 28. september 2014 [[operasjon Orchard|øydela]] det israelske luftforsvaret ein atomreaktor i Syria. I mai 2008 stadfesta Israel at dei var i fredsforhandlingar med Syria med Tyrkia som meklar.<ref>{{cite news |first = Peter |last = Walker |title = Olmert confirms peace talks with Syria |url=http://www.guardian.co.uk/world/2008/may/21/israelandthepalestinians.syria |work=The Guardian |location=London |date = 21. mai 2008 |accessdate =21. mai 2008 |quote = Israel and Syria are holding indirect peace talks, with Turkey acting as a mediator&nbsp;... |ref = harv}}</ref> Men mot slutten av året gjekk Israel inn i nok ein konflikt då våpenkvila mellom [[Hamas]] og Israel kollapsa. [[Gazakrigen]] varte tre veker og enda etter Israel einsidig annonserte våpenkvile.<ref>{{cite news |first = Jason |last = Koutsoukis |title = Battleground Gaza: Israeli ground forces invade the strip |url = http://www.smh.com.au/news/world/battleground-gaza/2009/01/04/1231003847085.html |work=Sydney Morning Herald |date = 27. september 2014 |accessdate =27. september 2014 |ref = harv}}</ref><ref name=ravid>{{cite news |last=Ravid |first=Barak |title=IDF begins Gaza troop withdrawal, hours after ending 3-week offensive |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014 |date=18. januar 2009 |url=http://www.haaretz.com/news/idf-begins-gaza-troop-withdrawal-hours-after-ending-3-week-offensive-1.268326}}</ref> Hamas annonserte si eiga våpenkvile, med sine eigne vilkår om total tilbaketrekking av og opning av grenseovergangane. Trass i at verken rakettutskytingane og dei israelske hemnåtaka stoppa heilt, held den skjøre våpenkvila seg.<ref>{{cite news |first=Yuval |last=Azoulay |url=http://www.haaretz.com/news/two-idf-soldiers-civilian-lightly-hurt-as-gaza-mortars-hit-negev-1.266841 |title=Two IDF soldiers, civilian lightly hurt as Gaza mortars hit Negev |newspaper=Haaretz |date=1. januar 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> I det som vart sagt å vere svar på meir enn hundre palestinske rakettåtak mot sørisraelske byar,<ref name="pound">{{cite news |title=Gaza groups pound Israel with over 100 rockets |first1=Yaakov |last1=Lappin |first2=Tovah |last2=Lazaroff |url=http://www.jpost.com/Defense/Gaza-groups-pound-Israel-with-over-100-rockets |newspaper=The Jerusalem Post |date=12. november 2012 |accessdate=27. september 2014}}</ref> byrja Israel ein [[operasjon Pillar of Defense|operasjon]] i Gaza den 14. november 2012, som varte åtte dagar.<ref>{{cite news |author=Stephanie Nebehay |url=http://www.reuters.com/article/2012/11/20/palestinians-israel-humanitarian-idUSL5E8MK6MG20121120 |title=UN rights boss, Red Cross urge Israel, Hamas to spare civilians |publisher=Reuters |date=20. november 2012 |accessdate=20. november 2012 |archive-date=2013-01-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130120113754/http://www.reuters.com/article/2012/11/20/palestinians-israel-humanitarian-idUSL5E8MK6MG20121120 }}</ref><ref>{{cite news |title=Hamas leader defiant as Israel eases Gaza curbs |first=Nidal |last=al-Mughrabi |url=http://www.reuters.com/article/2012/11/24/us-palestinians-israel-hamas-idUSBRE8AD0WP20121124 |newspaper=Reuters |date=24. november 2012 |accessdate=8. februar 2013 |archive-date=2013-01-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130110015503/http://www.reuters.com/article/2012/11/24/us-palestinians-israel-hamas-idUSBRE8AD0WP20121124 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.jpost.com/Defense/Article.aspx?id=291779|title=Israeli air strike kills top Hamas commander Jabari|work=The Jerusalem Post|accessdate=14. november 2012}}</ref> ==Geografi og klima== {{detaljar|israelsk geografi}} [[Fil:Satellite image of Israel in January 2003.jpg|venstre|mini|upright|Satellittbilete av Israel.]] Israel ligg heilt aust i [[Middelhavet]], og grensar til Libanon i nord, Syria i nordaust, Jordan og Vestbreidda i aust, og Egypt og Gazastripa i sørvest. Det ligg mellom breiddegradene [[29. nordlege breiddegraden|29°]] og [[34. nordlege breiddegraden|34° N]], og lengdegradene [[34. austlege lengdegraden|34°]] og [[36. austlege lengdegraden|36° E]]. Det suverene området til Israel, utanom alle territoria erobra av Israel under [[seksdagarskrigen]] i 1967, har eit areal kring {{areal|20770}} der 2&nbsp;prosent er vatn.<ref name="cia"/> Israel er så smalt at den [[eksklusiv økonomisk sone|eksklusive økonomiske sona]] i Middelhavet er dobbelt så stor som landarealet.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/israel-navy-to-devote-majority-of-missil-boats-to-secure-offshore-drilling-rafts-1.406203 |title=Israel Navy to devote majority of missil boats to secure offshore drilling rafts |first=Gili |last=Cohen |date=9. januar 2012 |newspaper=Haaretz}}</ref> Det samla arealet etter israelske lov, inkludert [[Aust-Jerusalem]] og [[Golanhøgdene]], er {{areal|22072}},<ref>{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st01_01&CYear=2012 |title=Area of Districts, Sub-Districts, Natural Regions and Lakes |date=22. september 2014 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014}}</ref> og det samla arealet under israelsk kontroll, inkludert dei militært kontrollerte og delvis [[Dei palestinske sjøvstyresmaktene|palestinskstyrte]] territoria på [[Vestbreidda]] er {{areal|27799}}.<ref name="loc-geo">{{cite journal |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html |publisher= Library of Congress |date=7. mai 2009 |title=Israel (Geography) |work=Country Studies |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Trass i det vesle arealet har Israel eit variert landskap frå [[Negev]]ørkenen i sør til den indre, frodige [[Jezreeldalen]], fjella i [[Galilea]], [[Karmelberget]] og mot [[Golanhøgdene|Golan]] i nord. [[Den israelske kystsletta]] ved Middelhavet er heim for 57 % av innbyggjarane i landet.<ref>{{cite web | url=http://library.thinkquest.org/26823/georegions.htm | title=Geographic Regions | accessdate=14. januar 2008 | archive-date=2008-01-04 | archive-url=https://web.archive.org/web/20080104034308/http://library.thinkquest.org/26823/georegions.htm | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url=http://news.eteacherhebrew.com/es/node/1344 | title=Issue #130. november 2011 - Regions in Israel | access-date=2014-09-28 | archive-date=2014-10-06 | archive-url=https://web.archive.org/web/20141006080551/http://news.eteacherhebrew.com/es/node/1344 | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.tau.ac.il/lifesci/zoology/members/dayan_files/articles/after_20_years.pdf | title=‘‘After 20 Years’’: A Taphonomic Re-evaluation of Nahal Hadera V, an Epipalaeolithic Site on the Den israelske kystsletta}}</ref> Aust for det sentrale høglandet ligg [[Jordandalen]], som dannar ein liten del av den 6500&nbsp;km lange [[Riftdalen]]. [[Fil:Israel-2013-Aerial 00-Negev-Makhtesh Ramon.jpg|mini|[[Ramonkrateret]], eit unikt krater som berre finst i Israel og Sinaihalvøya.]] [[Fil:Dover tverya17.jpg|mini|[[Genesaretsjøen]] og [[Tiberias]].]] [[Jordanelva]] renn langs Jordandalen, frå [[Hermon]] gjennom [[Hulahdalen]] og [[Genesaretsjøen]] til [[Daudehavet]], det lågaste punktet på jordoverflata.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/4/FOCUS%20on%20Israel-%20The%20Living%20Dead%20Sea |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=27. september 2014 |date=1. april 1999 |title=The Living Dead Sea|isbn=0-8264-0406-5 }}</ref> Lenger sør ligg [[Arabah]], som endar med [[Aqababukta|Eilatbukta]], ein del av [[Raudehavet]]. Noko som berre finst i Israel og på [[Sinaihalvøya]] er [[makhtesh]]im, eller erosjonsbotnar.<ref>{{cite book |url=http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1486/ |publisher=UNESCO |title=Makhteshim Country |accessdate=27. september 2014 |isbn=954-642-135-9 }}</ref> Den største makhtesh i verda er [[Ramonkrateret]] i Negev, som måler 40 gonger 8&nbsp;km.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vie/Ramon.html |publisher=Jewish Virtual Library |title=Makhtesh Ramon |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Ein rapport om naturtilhøva i Middelhavet fann at Israel har flest planteartar per kvardratmeter av alle Middelhavslanda.<ref name=rinat>{{cite news |last=Rinat |first=Zafrir |title=More endangered than rain forests? |newspaper=Haaretz |location=Tel Aviv |accessdate=26. september 2014 |date=26. juli 2014 |url=http://www.haaretz.com/print-edition/features/more-endangered-than-rain-forests-1.246839}}</ref> Sjølv om Israel er eit forholdsvis lite land, har det ganske så variert [[vêr]]. Kystområda har [[middelhavsklima]] med [[nedbør]] om vinteren. Den årlege nedbørsmengda minkar derimot når ein flyttar seg sørover. [[Haifa]]området i nord får om lag 630&nbsp;mm, medan områda nær grensa til [[Egypt]] ikkje har meir enn rundt 200&nbsp;mm i året. Kysten av [[Eilatbukta]], heilt sør i Israel, får derimot nesten aldri nedbør ([[Eilat]] som ligg her har ein normal årsnedbør på 29&nbsp;mm), og dette er òg det varmaste området i Israel. Her har ein vanlegvis rundt 20&nbsp;°C om ettermiddagen i løpet av vinteren, og godt over 30&nbsp;°C frå april til november. Åsane rundt [[Jerusalem]] er kjølige og forholdsvis fuktige i periodar om vinteren og kan få litt snø eit par gonger i året (av og til kraftig), men òg lange periodar med sol. Den tørre delen av året varer frå mai til oktober og har behagelege [[temperatur]]ar både på dagtid og nattestid. Jerusalem har ein årleg nedbørsnormal på 529&nbsp;mm, men frå mai til og med september er normalen berre 3&nbsp;mm, og alt dette kjem normalt i mai. Av og til, særleg seint på våren eller tidleg på hausten, kan ein austleg [[vind]] sende temperaturane opp mot 40&nbsp;°C over heile landet. På kysten av [[Daudehavet]], verdas lågastliggande område, er det som regel mykje varmare enn dei omliggande områda. Vinteren er mild og solrik, men om sommaren kan ein få svært høge temperaturar her, og dei fuktige sommarnettene kan vere trykkjande. Den høgaste temperaturen målt i Asia (53,7&nbsp;°C) vart registrert i 1942 i [[Tirat Zvi]] kibbutz nord i Jordandalen.<ref name=watzman>{{cite news |last=Watzman |first=Haim |title=Left for dead |accessdate=26. september 2014 |date=8. februar 1997 |url=http://www.newscientist.com/article/mg15320684.400-left-for-dead.html |newspaper=New Scientist |location=London}}</ref> Det finst forskjellige fytogeografisk regionar i Israel, på grunn av plasseringa til landet mellom tempererte og tropiske soner, ved grensa til Middelhavet i vest og ørkenen i aust. Dyre- og plantelivet i Israel er derfor særs variert. Det finst 2&nbsp;867 kjende planteartar i Israel. Av desse er er minst 253 artar innførte eller ikkje naturlege.<ref>{{cite web |url=http://flora.huji.ac.il/browse.asp?action=browse&name=1070 |title=Flora of Israel Online |publisher=Flora.huji.ac.il |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2014-04-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140430091717/http://flora.huji.ac.il/browse.asp?action=browse&name=1070 }}</ref> Det er 380 israelske naturreservat.<ref>{{cite web |url=http://www.goisrael.com/Turisme_Eng/Articles/Attractions/Pages/National%20Parks%20and%20Nature%20Reserves.aspx |title=National Parks and naturreservats, Israel |publisher=Israel Ministry of Turisme |accessdate=27. september 2014}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Colorful-Anemone-coronaria-Zachi-Evenor.jpg|''[[Anemone coronaria]]'' - nasjonalblomen til Israel Fil:Nubian Ibex in Negev.JPG|[[Nubisk steinbukk]] i [[Negev]] Fil:Eshtaol Forest 3.jpg|Furuskog i [[Eshtaol]] planta av [[Det jødiske nasjonalfundet]] Fil:Chartziot-Rishonn001.jpg|[[Kronkrage]] i vårbløming i [[Rishon LeZion]] Fil:PikiWiki Israel 14899 Cyclamen.JPG|''[[Alpefiol]]'' og ''[[kappgjøksyre]]'' Fil:Hulah Valley, Israel, Buffalo.jpg|Bøffel i [[Hulahdalen]] reservat i [[Nord-Israel]] Fil:JerusalemMountains.jpg|[[Judeafjella|Jerusalemfjella]] Fil:Nahal arugot.jpg|Nahal Arugot Fil:HaTachna fall2.JPG|Tahanafossen i [[Nahal Ayun]] Fil:Mount-Arbel-189.jpg|[[Har Arbel]], [[Nedre Galilea]] Fil:RoshHanikra01 ST 07.JPG|[[Rosh HaNikra-grotter]] Fil:Gulf of Eilat.jpg|[[Eilatbukta]] </gallery> ==Politikk== [[Fil:PikiWiki Israel 7260 Knesset-Room.jpg|mini|[[Knesset]], det israelske parlamentet.]] Israel vert styrt under eit [[parlamentarisk system]] som ein demokratisk republikk med [[allmenn stemmerett]].<ref name="cia"/> Eit parlamentsmedlem støtta av eit parlamentarisk fleirtal vert [[statsminister i Israel|statsminister]]—vanlegvis frå det største partiet. Statsministeren er regjeringsleiar og leiaren av [[det israelske kabinettet|kabinettet]].<ref name="cia2"/><ref>I 1996 vart det innført direkte val av statsministeren, men ein var ikkje nøgd med systemet, og ein gjekk attende til det gamle. Sjå {{cite web|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2683259.stm |publisher=BBC News |title=Israel's election process explained |accessdate=27. september 2014 |date=23. januar 2003}}</ref> Israel vert styrt av eit 120 mann stort parlament, kalla [[Knesset]]. Folk i Knesset blir valt basert på [[høvestalsval]] av politiske parti,<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/description/eng/eng_mimshal_beh.htm |publisher=The Knesset |accessdate=8. august 2007 |title=The Electoral System in Israel }}</ref> med ei valgrense på 2 %, som i praksis har ført til koalisjonsregjeringar. Parlamentariske val vert halde kvart fjerde år, men ustabile koalisjonar eller [[mistillitsforslag]] av Knesset kan oppløyse ei regjering tidlegare. Dei grunnleggjande lovene fungerer som ein [[uskreven konstitusjon]]. I 2003 byrja Knesset ei offisiell grunnlov basert på desse lovene.<ref name="cia"/><ref>{{Harvard citation no brackets|Mazie|2006|p=34}}</ref> Presidenten i Israel er statsleiar med avgrensa og stort sett seremonielle oppgåver.<ref name="cia2">{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html |publisher=Central Intelligence Agency |work=The World Factbook |title=Field Listing&nbsp;— Executive Branch |accessdate=27. september 2014 |date=19. juni 2007 |archive-date=2008-04-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080422215126/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html }}</ref> ===Rettssystem=== [[Fil:Israel Supreme Court.jpg|mini|venstre|Høgsteretten i Israel, Givat Ram i Jerusalem.]] Israel har eit tredelt rettssystem. På det lågaste nivået er [[lagmann]]sretten, som finst i dei fleste byar i landet. Over dei er [[tingrett]]en, som tener både som ankerett og domstol. Dei finst i fem av dei seks [[distrikt i Israel|distrikta]]. Det tredje og øvste nivået er [[høgsterett]]en, som ligg i Jerusalem. Han tener både som øvste ankerett og høgsterett.<ref name="judiciary">{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Branches%20of%20Government/Judicial/The%20Judiciary-%20The%20Court%20System |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=5. august 2007 |date=1. august 2005 |title=The Judiciary: The Court System }}</ref><ref>{{cite news |title=Israel's high court unique in region |url=http://bostonherald.com/news_opinion/opinion/editorials/2007/09/israel%E2%80%99s_high_court_unique_region |newspaper=Boston Herald |date=9. september 2007 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Sjølv om Israel støttar måla til [[den internasjonale straffedomstolen]], men har ikkje ratifisert [[Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen|Roma-vedtekene]], på grunn av uro for høvet til å vere fri frå politisk upartiskheit. ===Administrativ inndeling=== {{detaljar|distrikt i Israel}} <imagemap> Fil:Israel districts.png|220px|right|A clickable map of Israel. rect 303 61 346 100 [[Golanhøgdene]] rect 191 84 277 137 [[Det nordlege distriktet i Israel]] rect 147 133 186 159 [[Haifa distrikt]] rect 131 195 186 219 [[Haifa distrikt]] rect 123 252 164 282 [[Det sentrale distriktet i Israel]] rect 101 340 151 365 [[Det sentrale distriktet i Israel]] rect 64 283 126 325 [[Tel Aviv distrikt]] rect 86 540 179 603 [[Det sørlege distriktet i Israel]] rect 134 377 201 417 [[Jerusalem distrikt]] rect 182 237 258 324 [[Judea- og Samaria-området]] rect 182 329 262 350 [[Vestbreidda]] desc top-left </imagemap> Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikt, kjend som ''mehozot'' (מחוזות; eintal ''mahoz'')&nbsp;– [[Det sentrale distriktet i Israel|Sentral]], [[Haifa distrikt|Haifa]], [[Jerusalem distrikt|Jerusalem]], [[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]], [[Det sørlege distriktet i Israel|Sør]] og [[Tel Aviv distrikt]], i tillegg til [[Judea- og Samaria-området]] på [[Vestbreidda]]. Heile Judea- og Samaria-området og delar av Jerusalem og Det nordlege distriktet er ikkje anerkjent internasjonalt som ein del av Israel. Distrikta er vidare delt inn i femte underdistrikt kalla ''nafot'' (נפות; eintal: ''nafa''), som igjen er delt inn i femti naturlege regionar.<ref>{{cite web|publisher=Statistisk sentralbyrå |title=Introduction to the Tables: Geophysical Characteristics |url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc |format=doc |accessdate=27. september 2014 }}</ref> {| class="wikitable sortable" style="text-align: center" |- ! Distrikt ! Adm. senter ! Underdistrikt ! Folketal |- | '''[[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]]''' | [[Nasaret]] | [[Yam Kinneret|Kinneret]], [[Safed]], [[Akko]], [[Golanhøgdene|Golan]], [[Jezreeldalen]] | 1&nbsp;242&nbsp;100 |- | '''[[Haifa distrikt|Haifa]]''' | [[Haifa]] | [[Haifa]], [[Hadera]] | 880&nbsp;000 |- | '''[[Det sentrale distriktet i Israel|Senter]]''' | [[Ramla]] | [[Rishon LeZion]], [[Sharonsletta|Sharon]] ([[Netanya]]), [[Petah Tikva]], [[Ramla]], [[Rehovot]] | 1&nbsp;770&nbsp;200 |- | '''[[Tel Aviv distrikt|Tel Aviv]]''' | [[Tel Aviv]] | [[Bat Yam]], [[Bnei Brak]], [[Giv'atayim]], [[Holon]], [[Ramat Gan]], [[Tel Aviv]] | 1&nbsp;227&nbsp;000 |- | '''[[Jerusalem distrikt|Jerusalem]]''' | [[Jerusalem]] | [[Jerusalem]] | 910&nbsp;300 (omtrent 200&nbsp;000 israelske busetjarar og 208&nbsp;000 palestinarar.<ref>{{cite news| title=Population of Jewish settlements i West Bank up 15&nbsp;000 in a year | url=http://www.guardian.co.uk/world/2012/jul/26/jewish-population-west-bank-up | location=London | work=The Guardian | first=Harriet | last=Sherwood | date=26. juli 2012}}</ref><ref name="ap2008-02-09">{{cite web | title = palestinarar grow by a million in decade| publisher = The Jerusalem Post/AP | date = 2008-02-09 | url = http://www.jpost.com/MiddleEast/Article.aspx?id=91497 | accessdate = 27. september 2014}}</ref><ref name="fmep1972-2010">{{cite web| title=Comprehensive Settlement Population 1972-2010| url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/comprehensive-settlement-population-1972-2006| publisher=Foundation for Midtausten Peace| accessdate=27. september 2014| archive-date=2010-03-15| archive-url=https://web.archive.org/web/20100315123847/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/comprehensive-settlement-population-1972-2006| url-status=yes}}</ref>) |- | '''[[Det sørlege distriktet i Israel|Sør]]''' | [[Beer Sheva]] | [[Ashkelon]], [[Beer Sheva]] | 1&nbsp;053&nbsp;600 |- | '''[[Judea- og Samaria-området|Judea og Samaria]]''' ([[Vestbreidda]]) | [[Modi'in Illit]] | [[Judea- og Samaria-området|Judea og Samaria]] | 375&nbsp;000 israelske innbyggjarar<ref>{{cite web |url=http://www.jewishpress.com/news/breaking-news/the-jewish-demographic-bomb-judea-and-samaria-up-4-3-in-2013/2014/02/25/| title=The Jewish Demographic Bomb: Judea og Samaria Up 4.3% in 2013}}</ref> |} For statistiske årsaker vart landet delt inn i tre storbyområde: [[Tel Aviv storbyområde]] (folketal 3&nbsp;206&nbsp;400), [[Haifa storbyområde]] (folketal 1&nbsp;021&nbsp;000) og [[Beer Sheva storbyområde]] (folketal 559&nbsp;700).<ref>{{cite web | url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st02_16.pdf |format=PDF| title=Localities, Population, and Density | accessdate=27. september 2014 }}</ref> Den største kommunen i Israel, både i folketal og areal,<ref name="cbs_localities">{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf |publisher=Statistisk sentralbyrå |title=Population of localities numbering above 2&nbsp;000 residents and other rural population |date=30. september 2009 |accessdate=19. februar 2010 |format=PDF }}</ref> er Jerusalem med 773&nbsp;800 innbyggjarar i eit område på 126&nbsp;km² (2009). Israelsk statistikk for Jerusalem omfattar òg [[Aust-Jerusalem]], som internasjonalt vert rekna som ein del av [[Dei palestinske territoria]] under [[israelskokkuperte territorium|israelske okkupasjon]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Roberts|1990|p=60}} Sjølv om Aust-Jerusalem og Golanhøgdene har vore ført inn under direkte israelske lov, er desse områda internasjonalt rekna som okkuperte, og statusen deira er i høve internasjonale lover den same som for Vestbreidda og Gaza.</ref> [[Tel Aviv]], [[Haifa]] og [[Rishon LeZion]] er dei nest mest folkerike byane i Israel med høvesvis 393&nbsp;900, 265&nbsp;600 og 227&nbsp;600 innbyggjarar.<ref name="cbs_localities"/> ===Israelskokkuperte territorium=== {{detaljar|israelskokkuperte territorium}} [[Fil:Map of Israel, neighbours and occupied territories-V3-en.png|mini|upright|venstre|Kart over Israel som syner Vestbreidda, Gazastripa og Golanhøgdene.]] I 1967, som følgje av [[seksdagarskrigen]], tok Israel kontroll over [[Vestbreidda]], inkludert [[Aust-Jerusalem]], [[Gazastripa]] og [[Golanhøgdene]]. Israel tok òg kontroll over [[Sinaihalvøya]], men gav det attende til Egypt som ein del av fredsavtalen dei i mellom i 1979.<ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/peace_with_Egypt.html |title=Israel Makes Peace With Egypt |last=Bard |first=Mitchell |work=Jewish Virtual Library |publisher=American-Israeli Cooperative Enterprise |accessdate=27. september 2014}}</ref> Mellom 1982 og 2000 okkuperte Israel ein del av [[Sør-Libanon]], i det som vart kalla [[Sør-Libanon tryggleikssone|tryggleikssona]]. Etter Israel erobra desse områda og fram til i dag har det vorte bygd [[israelsk busetnad|busetnader]] (jødiske sivile samfunn) og militære installasjonar. Israel innførte sivilrett i Golanhøgdene og Aust-Jerusalem og gjeve innbyggjarane permanent borgarstatus og valet om å søkje om statsborgarskap. Vestbreidda har vore under militær okkupasjon og palestinarar i området har ikkje fått bli borgarar. Gazastripa er sjølvstendig frå Israel utan israelske militære eller sivile, men Israel har framleis kontroll over luftrommet og farvatnet utafor. Tryggingsrådet i SN har erklært annekteringa av Golanhøgdene og Aust-Jerusalem som ugyldig og ser på territoria som okkupert.<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/73D6B4C70D1A92B7852560DF0064F101 |title=Resolution 497 (1981) |år=1981 |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120612120152/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/73D6B4C70D1A92B7852560DF0064F101 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/dde590c6ff232007852560df0065fddb?OpenDocument |title=East Jerusalem: UNSC Res. 478 |år=1980 |publisher=UN |accessdate=27. september 2014 }}</ref> === Hovudstad === I [[1950]] innførte Israel at [[Jerusalem]] var landets [[hovudstad]]. [[Regjering]]sbygga og andre sentrale kontor vart lagde til delar av Jerusalem kontrollerte av Israel. I [[1980]] vart det gjort vedtak i det israelske [[parlament]]et, [[Knesset]], ([[hebraisk]] כנסת knéset 'forsamling, [[arabisk]] كنيست kanīsat) at Jerusalem var Israel sin "ævelege og udelelege« hovudstad med full [[religionsfridom]] for alle. Ei rekkje land motset seg Israels val av hovudstad, og meiner at Israel okkuperer byen etter [[seksdagarskrigen]] i 1967. Dei meiner at den endelege avklåringa av Jerusalem sin status fyrst kan eiga rom etter opprettinga av ein palestinsk stat. Desse landa har difor i protest oppretta sine ambassadar i andre større byar, som [[Tel-Aviv]], [[Ramat-Gan]] eller [[Herzliya]]. Det finst korso nokre få land som har sine ambassadar i Jerusalem. [[SNs Tryggingsråd]] tok samstundes fråstand frå denne lova i [[resolusjon]] 478. I tråd med tidlegare praksis har dei fleste land med diplomatiske samband med Israel difor etablert sine ambassadar i [[Tel-Aviv]], den største byen i Israel, og den fyrste og mellombelse hovudstaden inntil den israelske nasjonalforsamlinga fyrste gongen vedtok at Jerusalem var landets hovudstad i 1950. Medan det vert hevda at Jerusalem er tilknytt alle dei «tre monoteistiske religionane» [[islam]], [[kristendom]] og [[jødedom]] er det berre dei to sistnemnde som har byen nemnt ved namn i sine religiøse skrift. Jerusalem er aldri nemnd i Koranen, og det er diskutert innan islamske grupper kor «haram al-sharif», «den ytste heilagdomen» i røynda låg, staden der Muhammed etter islamsk erveminne reid til himmels på vengjehesten, Buraqen [[al-Buraq]]. [[Jerusalem]] er [[residensby]] for [[president]], [[regjering]] og [[parlamentet]] ([[Knesset]]). ===Militærvesen=== {{detaljar|Det israelske forsvaret}} [[Fil:IAI-Lavi-B-2-hatzerim-2.jpg|mini|venstre|[[IAI Lavi]].]] Israel har det største forsvarsbudsjettet i forhold til BNP av alle industriland.<ref>{{cite news |url=http://www.economist.com/node/13808801 |title=Military spending: Arming up |newspaper=The Economist |accessdate=26. september 2014 |date=8. juni 2009}}</ref><ref>{{cite news |title=Defense budget to grow, education spending to shrink |first=Moti |last=Bassok |url=http://www.haaretz.com/print-edition/business/defense-budget-to-grow-education-spending-to-shrink-1.6974 |newspaper=Haaretz |date=30. september 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Det israelske forsvaret består av hæren, luftforsvaret og marinen. Det vart grunnlagt under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]].<ref>{{cite web|url=http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm |publisher=Det israelske forsvaret |accessdate=27. september 2014 |title=Historie: 1948 |år=2007}}</ref> Forsvaret nyttar seg òg av [[Det militære etteretningsdirektoratet i Israel|Det militære etteretningsdirektoratet]] (''Aman''), som arbeidar med [[Mossad]] og [[Shin Bet|Shabak]].<ref>{{Harvard citation no brackets |Henderson |2003 |p=97}}</ref> Det israelske militæret har vore involvert i fleire store krigar og grensekonfliktar i løpet av den korte historia si, og er ein av dei mest erfarne væpna styrkane i verda.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Israel+Defense+Forces+-IDF-.htm |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=The State: Det israelske forsvaret (IDF) |accessdate=27. september 2014 |date=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.globalsecurity.org/military/world/israel/idf.htm |publisher=GlobalSecurity.org |title=Det israelske forsvaret |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Dei fleste israelarane innkalt til militærteneste då dei er 18 år gamle. Menn tener tre år og kvinner to til tre år.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/The%20Israel%20Defense%20Forces |title=Ministry of Foreign Affairs |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Arabiske borgarar i Israel]] (utanom [[drusarar]]) og dei som held på med fulltids religiøse studiar er slepp militærtenesta.<ref>{{Harvard citation no brackets|Stendel|1997|pp=191–192}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/cool-law-for-wrong-population-1.220687 |date=16. mai 2007 |accessdate=27. september 2014 |title=Cool law, for wrong population |last=Shtrasler |first=Nehemia |newspaper=Haaretz}}</ref> Militæret nytta seg av høgteknologiske våpensystem designa og produsert i Israel, i tillegg til noko utanlandsk import. Sidan 1967 har USA vore ein vesentleg leverandør av militærstøtte til Israel. Det er venta at USA gjev landet 3,15&nbsp;milliardar [[dollar]] kvart år frå 2013 til 2018.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/US-Israel/foreign_aid.html |title=U.S. Aid To Israel |publisher=Jewishvirtuallibrary.org |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref name="nyt">{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2007/08/17/world/middleeast/17israel.html |work=The New York Times |title=Israel to Get $30&nbsp;Billion in Military Aid From U.S |date=127. september 2014 |accessdate=23. september 2007 |last=Erlanger |first=Steven }}</ref> [[Arrow-missil]]et er eitt av dei få operasjonelle [[anti-ballistisk missil|anti-ballistiske missil]]systema i verda.<ref>{{cite news |url=http://www.jpost.com/Israel/Article.aspx?id=56544 |newspaper=The Jerusalem Post |title='Arrow can fully protect against Iran' |last=Katz |first=Yaakov |date=30. mars 2007 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Sidan [[Jom kippúr-krigen]] har Israel utvikla eit nettverk av [[overvakingssatellitt]]ar.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/vol44no5/html/v44i5a04p.htm |publisher=Central Intelligence Agency |title=Israel's Quest for Satellite Intelligence |last=Zorn |first=E. L. |date=8. mai 2007 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2016-04-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160416012211/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/vol44no5/html/v44i5a04p.htm }}</ref> Ein trur at Israel har [[kjernevåpen og Israel|kjernevåpen]]<ref>{{cite web |url=http://www.iaea.org/newscenter/transcripts/2004/alahram27072004.html |title=Transcript of the Director General's Interview with Al-Ahram News |first=Mohamed |last=ElBaradei |authorlink=Mohamed ElBaradei |publisher=International Atomic Energy Agency |date=27. juli 2004 |accessdate=26. september 2014}}</ref> i tillegg til kjemiske og biologiske våpen.<ref>{{cite web |url=http://www.vaccines.mil/documents/library/proliferation.pdf |title=Proliferation of Weapons of Mass Destruction: Assessing the Risks |publisher=Office of Technology Assessment |date=August 1993 |accessdate=26. september 2014 |pages=65, 84 |archive-date=2012-05-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120528155012/http://www.vaccines.mil/documents/library/proliferation.pdf }}</ref> Israel har ikkje signert [[ikkje-spreiingsavtalen for kjernevåpen]]<ref>{{cite web |url=http://www.un.org/en/conf/npt/2005/background.html |title=Background Information |date=27. mai 2005 |work=2005 Review Conference of the Parties to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT) |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=9. april 2012}}</ref> Sidan [[Golfkrigen]] i 1991, då Israel vart angripen av irakiske [[Scud-rakettar]] vart det krav for alle heimar i Israel om eit forsterka bomberom. Israel er konstant lågt på [[Global fredsindeks]], der dei er rangert på 145. plass av 153 nasjonar for fredelegheit i 2011.<ref>{{cite web |author=Share this Email Twitter FacebookRankCountryScore |url=http://www.visionofhumanity.org/gpi-data/#/2011/scor |title=Rankings & Results « Vision of Humanity |publisher=Visionofhumanity.org |accessdate=15. september 2011 |archive-date=2010-06-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100601214002/http://www.visionofhumanity.org/gpi-data/#/2011/scor }}</ref> ==Økonomi== [[Fil:Money IL WV.JPG|mini|[[Israelsk ny shekel]]]] [[Fil:Tel Aviv P5280003.JPG|mini|venstre|Flyfoto over [[Tel Aviv storbyområde]]]] Israel vert rekna som eit av dei mest økonomisk og industrielt utvikla landa i Sørvest-Asia. I 2010 vart det medlem av [[OECD]].<ref name="OECD"/><ref>{{cite web |url=http://www.oecd.org/general/listofoecdmembercountries-ratificationoftheconventionontheoecd.htm |title=List of OECD Member countries&nbsp;— Ratification of the Convention on the OECD |publisher=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling |accessdate=26. september 2014}}</ref> Landet er rangert på tredjeplass i regionen og på 38. plass i verda på lista til [[Verdsbanken]] over kor lett det er å gjere forretningar i landet<ref>{{cite web |url=http://www.doingbusiness.org/rankings |publisher=World Bank |title=Economy Rankings |work=Ease of Doing Business |accessdate=27. september 2014}}</ref> Landet har dei fleste [[NASDAQ]]-oppførte føretaka i verda utafor Nord-Amerika.<ref>{{cite news |title=NASDAQ Appoints Asaf Homossany as New Director for Israel |date=6. februar 2005 |newspaper=NASDAQ OMX Group |accessdate=27. september 2014 |url=http://ir.nasdaqomx.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=177065 |archive-date=2015-02-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150216143904/http://ir.nasdaqomx.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=177065 }}</ref> I 2010 var Israel rangert på 17. plass på lista over dei mest økonomisk utvikla landa i verda.<ref name=ynet>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3891801,00.html |title='Israel's economy most durable in face of crises', Ynet 20. mai 2010 |publisher=Ynetnews.com |date=20. juni 1995 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Bank of Israel er den største banken i Israel og har ein [[valutareserve]] på 78 mrd. dollar.<ref>{{cite web|url=http://www.imf.org/external/np/sta/ir/IRProcessWeb/colist.aspx |title=Data Template on International Reserves and Foreign Currency Liquidity&nbsp;– Reporting Countries |publisher=Imf.org |date=5. januar 2001 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Israel er eit leiande land i utviklinga av [[solenergi]].<ref name=NPR>{{cite news |url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=15503716 |title=Israel Pushes Solar Energy Technology |newspaper=NPR |first=Linda |last=Gradstein |authorlink=Linda Gradstein |date=22. oktober 2007}}</ref> Israel er ein global leiar i [[vasskonservering]] og [[geotermisk energi]],<ref>{{cite news |url=http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?FMT=ABS |publisher=The Jerusalem Report |date=28. mai 2007 |accessdate=26. september 2014 |title=A Hotter Holy Land |last=Ginsburg |first=Mitch |archive-date=2012-05-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120504215318/http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?FMT=ABS }}</ref> og er langt framme når det gjeld teknologiar i software og kommunikasjon.<ref>{{cite news |title=Israel keen on IT tie-ups |date=10. januar 2001 |newspaper=Business Line |url=http://www.hindu.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm |accessdate=27. september 2014 |location=Chennai, India |archive-date=2013-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130116074212/http://www.hindu.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm }}</ref><ref>{{cite news |title=Israel's technology industry: Punching above its weight |date=10. november 2005 |newspaper=The Economist |url=http://www.economist.com/node/5149411 |accessdate=26. september 2014}}</ref> ===Samferdsle=== [[Fil:Tel Aviv, Ben Gurion Airport, Departure Hall.jpg|mini|Taxfree på [[Ben Gurion lufthamn]] i [[Tel Aviv]].]] Israel har 18&nbsp;096&nbsp;kilometer med asfalterte vegar,<ref>{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_12.pdf |title=Roads(1)(2), By Length and Area |år=2008 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> og 2,4&nbsp;millionar køyretøy.<ref name="cbs_2.4mv">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/reader/newhodaot/hodaa_template.html?hodaa=200927133 |title=2008&nbsp;– 2.4&nbsp;Million motor vehicles in Israel |date=29. juni 2009 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Talet på kjøretøy per 1&nbsp;000 personar var 324, som er relativt lågt i eit industriland.<ref name="cbs_2.4mv"/> Israel har 5&nbsp;715 rutebussar,<ref>{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_04.pdf |title=Bus Services on Scheduled Routes | year=2009 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> drivne av fleire selskap og det største er [[Egged]], som har ruter over det meste av landet. Jernbanelinjene strekkjer seg over 949&nbsp;kilometer og vert berre drivne av det statseigde [[Israel Railways]]<ref name="cbs_rails">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_05.pdf |title=israelske Railway Services | year=2009 | publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> (alle tala er frå 2008). Etter store investeringar tidleg til midten av 1990-åra har talet på togpassasjerar auka frå 2,5&nbsp;millionar i 1990 til 35&nbsp;millionar i 2008. Jernbanen transporterer òg 6,8&nbsp;million tonn last per år.<ref name="cbs_rails"/> Israel har to internasjonale flyplassar, [[Ben Gurion internasjonale lufthamn]], som er hovudflyplassen nær [[Tel Aviv-Yafo]] og [[Ovda lufthamn]] i sør, og fleire mindre innanlandsflyplassar. Ben Gurion, som er den største flyplassen, hadde 12,1&nbsp;million passasjerar i 2010.<ref name="IAAstats">{{cite web |url=http://www.iaa.gov.il/Rashat/en-US/Airports/BenGurion/AbouttheAirport/Statistics |title=Official airport statistics for Ben Gurion Airport |publisher=IAA |date=25. mai 2009 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Ved kysten av [[Middelhavet]] er [[Haifa]] den største og eldste hamna i byen, medan [[Ashdod]] er ei av få djupvasshamner i verda som er bygd ut mot det opne havet. I tillegg til desse er det ei mindre hamn i [[Eilat]] ved [[Raudehavet]] som hovudsakleg vert nytta til handel med resten av Asia. ===Turisme=== Turisme, særleg [[religiøs turisme]], er ein viktig industri i Israel. Landet har temperert klima, strender, arkeologisk stader og andre historiske og bibelske stader, i tillegg til ein unik geografi, som trekkjer til seg mange turistar. Dei mange tryggleiksproblema har derimot gått ut over industrien, men talet på turistar er aukande.<ref>{{cite news |url=http://www.jpost.com/LandedPages/PrintArticle.aspx?id=71992 |newspaper=The Jerusalem Post |title=Tourist visits above pre-war level |last=Burstein |first=Nathan |date=28. september 2014 |accessdate=26. september 2014}}</ref> I 2013 vart det registrert 3,54 million turistar i Israel. Det mest populære turistmålet er [[Vestmuren]] som 68% av turistane vitjar.<ref>{{cite news| url=http://www.timesofisrael.com/2013-record-year-for-tourism-government-says/ | title=2013 'record year' for tourism, government says | work=Times of Israel | date=10. januar 2014 | accessdate=27. september 2014 | author=Yifa Yaakov}}</ref><ref>{{cite news| url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4475168,00.html |work=Ynetnews| title=2013: Record year for incoming tourism | date=10. januar 2014 | accessdate=27. september 2014 | author=Ziv Reinstein}}</ref> Israel har det høgaste talet på museum per innbyggjar i verda.<ref>{{cite web |url=http://www.jfns.org/page.aspx?id=43769 |title=Interesting Facts About Israel |publisher=Jewish Federation of the North Shore |accessdate=26. september 2014}}</ref> ==Demografi== [[Fil:Population of Israel.png|venstre|mini|Prosentdel av dei største [[Religion i Israel|religiøse gruppene]] i åra 1949–2008.]] Tidleg i 2014 var folketalet i Israel estimert til 8&nbsp;146&nbsp;300&nbsp;innbyggjarar, og av desse var 6&nbsp;110&nbsp;600 [[israelske jødar|jødar]].<ref name="cbsmonth"/> [[Arabiske borgarar i Israel]] utgjer 20,7 % av det totale innbyggjartalet.<ref name="population_stat"/> Dei site tiåra har mange emigrantar kome frå Romania, Thailand, Kina, Afrika og Sør-Amerika. Dei eksakte tala er usikre, sidan mange lever ulovleg i landet,<ref>{{cite news |url=http://www.irinnews.org/Report/85270/ISRAEL-Crackdown-on-illegal-migrants-and-visa-bratsjtors |title=ISRAEL: Crackdown on illegal migrants and visa bratsjtors |newspaper=IRIN |date=14. juli 2009}}</ref> men estimata er i området kring 203&nbsp;000.<ref>Adriana Kemp, «Labour migration and racialisation: labour market mechanisms and labour migration control policies i Israel», ''Social Identities'' 10:2, 267–292, 2004</ref> Kring 92 % av israelarane bur i urbane område.<ref>{{cite web |url=http://mfa.gov.il/MFA/AboutIsrael/Land/Pages/THE%20LAND-%20Urban%20Life.aspx |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=THE LAND: Urban Life}}</ref> I 2009 budde over 300&nbsp;000 israelske borgarar i busetnader på [[Vestbreidda]]<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-west-bank-1 |title=Settlements in the West Bank |accessdate=26. september 2014 |publisher=Foundation for Midtausten Peace |work=Settlement Information |archive-date=2014-09-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140904025925/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-west-bank-1 }}</ref> som i [[Ma'ale Adumim]] og [[Ariel]], og samfunn som eksisterte før staten vart oppretta, men som vart gjenoppretta etter [[seksdagarskrigen]], i byar som [[Hebron]] og [[Gush Etzion]]. 20&nbsp;000 israelarar bur i busetjingar i [[Golanhøgdene]].<ref name="bbc_golan_profile"/> I 2011 budde 250&nbsp;000 jødar i [[Aust-Jerusalem]].<ref>{{cite news |url=http://blogs.jpost.com/content/president-obama%E2%80%99s-hostility-israel-continues |title=President Obama’s hostility to Israel continues |accessdate=26. september 2014 |newspaper=The Jerusalem Post |archive-date=2011-05-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110528042753/http://blogs.jpost.com/content/president-obama%E2%80%99s-hostility-israel-continues }}</ref> Det totale talet på israelske busetjarar er over 500&nbsp;000 (6,5% av den israelske folkesetnaden). Kring 7&nbsp;800 israelarar budde i busetjingar på [[Gazastripa]], før dei vart evakuerte av styresmaktene i 2005.<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-gaza-strip-1 |title=Settlements in the Gaza Strip |accessdate=28. september 2014 |publisher=Foundation for Middle East Peace |work=Settlement Information |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826025402/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-gaza-strip-1 }}</ref> Israel vart oppretta som eit heimland for jødane og vert ofte omtalt som Den jødiske staten. Landet gjev alle jødar og dei som er av jødisk ætt rett til israelsk borgarskap.<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/return.htm |publisher=Knesset |title=The Law of Return |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Over tre fjerdedelar, eller 75,5 %, av folkesetnaden er jødar. Kring 4 % av israelarane (300&nbsp;000) er etnisk definert som andre, og er etterkomarar av russiske jødar eller familiar som ikkje er jødiske etter rabbinsk lov, men likevel kvalifisert for israelsk borgarskap.<ref name="DellaPergola, Sergio 2011">{{cite web | url=http://jppi.org.il/uploads/Jewish_Demographic_Policies.pdf | title=Jewish Demographic Policies | publisher=The Jewish People Policy Institute |år=2011 | author=DellaPergola, Sergio}}</ref><ref name="Israel people">{{cite web | url=http://www.encyclopedia.com/topic/Israel_(people).aspx | title=Israel (people) | publisher=Encyclopedia.com |år=2007}}</ref><ref>{{cite news|author=Yoram Ettinger|title=Defying demographic projections|url=http://www.israelhayom.com/site/newsletter_opinion.php?id=3913|accessdate=29. oktober 2013|newspaper=[[Israel Hayom]]|date=April 5, 2013}}</ref> Kring 73% av [[israelske jødar]] er israelskfødde, medan 18,4% er emigrantar frå Europa og Amerika, og 8,6 % er emigrantar frå Asia og Afrika (inkludert [[Den arabiske verda]]).<ref>{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_25&CYear=2012 |title=Jews, by Continent of Origin, Continent of Birth and Period of Immigration |date=22. september 2014 |work=Statistical Abstract of Israel |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=28. september 2014}}</ref><ref name=Aharoni>{{cite web |url=http://www.hsje.org/forcedmigration.htm |title=The Forced Migration of Jews From Arab Countries and Peace |first=Ada |last=Aharoni |publisher=Historical Society of Jews From Egypt |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-02-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120213230126/http://www.hsje.org/forcedmigration.htm }}</ref> Jødar frå Europa og det tidlegare [[Sovjetunionen]] og deira israelskfødde etterkomarar, inkludert ''[[ashkenazi]]''-jødar, utgjer kring halvparten av dei jødiske israelarane. Jødar som flykta eller vart kasta ut av arabiske og muslimske land, og etterkomarane deira, inkludert både ''[[mizrahi]]'' og ''[[sefardisk]]e'' jødar,<ref>{{cite web |url=http://muse.jhu.edu/journals/jss/summary/v015/15.1.goldberg.html |title=From Sephardic to Mizrahi and Back Again: Changing Meanings of "Sephardic" in Its Social Environments}}</ref> utgjer det meste av resten av den jødiske folkesetnaden.<ref>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/apr/03/israel-arab-jewish-mizrahi |title=The myth of the Mizrahim |work=The Guardian |date=3. april 2009 |location=London}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Historie/jewref.html |title=Jewish Refugees from Arab Countries |last=Shields |first=Jacqueline |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jewcy.com/post/missing_mizrahim |title= Missing Mizrahim}}</ref> {{Største byar i Israel}} ===Språk=== [[Fil:Shave Ziyyon (Shavei Tzion) sign.jpg|mini|upright|Vegskilt på [[hebraisk]], [[arabisk]] og [[engelsk]].]] Israel har to offisielle språk, [[hebraisk]] og [[arabisk]].<ref name="cia"/> Hebraisk er hovudspråket i staten og vert snakka av dei fleste innbyggjarane, medan arabisk vert snakka av den arabiske minoriteten. Mange israelske samfunn snakkar engelsk ganske godt, og mange fjernsynsprogram vert sendte på engelsk, i tillegg til at engelsk vert lært frå tidleg alder i skulen. Sidan landet har mange emigrantar, kan ein høyre mange språk i gatene. På grunn av masseimmigrasjon frå det tidlegare Sovjetunionen og [[Aliyah frå Etiopia|Etiopia]] (kring 130&nbsp;000 [[Beta Israel|etiopiske jødar]] lever i Israel),<ref name="The Etiopian Population In Israel">[[Israelsk statistisk sentralbyrå]]: [http://www.cbs.gov.il/reader/newhodaot/hodaa_template.html?hodaa=201211307 The Ethiopian Community i Israel]</ref><ref>{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/2009/07/16/us-israel-ethiopia-jews-sb-idUSTRE56F4ZY20090716 |title=Israel may admit 3&nbsp;000 Ethiopia migrants if Jews |newspaper=Reuters |date=16. juli 2009 |access-date=2014-09-28 |archive-date=2013-11-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131103150657/http://www.reuters.com/article/2009/07/16/us-israel-ethiopia-jews-sb-idUSTRE56F4ZY20090716 }}</ref> Russisk og [[amharisk]] vert mykje snakka.<ref>{{cite news |title=Israel's welcome for Ethiopian Jews wears thin |first=Bill |last=Meyer |url=http://www.cleveland.com/world/index.ssf/2008/08/israels_welcome_for_ethiopian.html |newspaper=The Plain Dealer |date=17. august 2008 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Meir enn ein million russisktalande emigrantar kom til Israel frå det tidlegare Sovjetunionen mellom 1990 og 2004.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/study-soviet-emigrantar-outperform-israeli-students-1.238970 |title=Study: Soviet emigrantar outperform israelske students |newspaper=Haaretz |date=10. februar 2008}}</ref> Fransk vert snakka av kring 700&nbsp;000 israelarar,<ref>{{cite news |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4156781,00.html |title=French radio station RFI makes aliyah |newspaper=Ynetnews |date=5. desember 2011}}</ref> dei fleste frå Frankrike og Nord-Afrika. ===Religion=== [[Fil:Westernwall2.jpg|mini|[[Klippedomen]] og [[Vestmuren]] i Jerusalem.]] [[Fil:Old Jerusalem Hurva Synagogue Morning Prayer.jpg|venstre|mini|upright|[[Hurvasynagoga]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:Golgotha (Church of the Holy Sepulchre).jpg|mini|upright|[[Den heilage grav-kyrkja]], tilbede av kristne som [[gravstaden til Jesus]].<ref>{{cite|title=Catholic Encyclopedia |title=Holy Sepulchre |first=Arthur. L. |last=McMahon}}</ref>]] [[Fil:Archives and the port.jpg|mini|venstre|Bahai-arkivet i [[Haifa]].]] Israel og [[Dei palestinske territoria]] utgjer ein stor del av [[Det heilage landet]], ein region som vert rekna som viktig i alle dei [[abrahamsk religion|abrahamske religionane]]&nbsp;– jødar, kristne, muslimar og [[Bahá'í-trua|Baha'istar]]. Den religiøse tilhøyrsla til [[israelske jødar]] varierer stort: ei undersøking for dei over 20 år synte at 55 % seier dei er «tradisjonelle», medan 20 % reknar seg sjølv som «sekulære jødar», 17 % definerer seg sjølv som «[[religiøs zionisme|religiøse zionistar]]»; 8 % definerer seg sjølv som «[[Ḥaredisk jødedom|harediske]] jødar».<ref>{{cite web |url=http://www.jcpa.org/dje/articles2/relinisr-consensus.htm |title=Religion in Israel: A Consensus for Jewish Tradition |last=Elazar |first=Daniel J. |publisher=Jerusalem Center for Public Affairs |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Sjølv om dei ultraortodokse, eller haredim, berre representerer 5 % av den israelske folkesetnaden i 1990,<ref>{{cite news |url=http://www.csmonitor.com/World/Middle-East/2010/0709/The-other-israelske-conflict-with-itself |title=The other Israeli conflict: with itself |newspaper=The Christian Science Monitor |date=9. juli 2010 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> er dei venta å representere meir enn ein femtedel av den jødiske folkesetnaden i Israel innan 2028.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/opinion/at-the-edge-of-the-abyss-1.3538 |title=At the edge of the abyss |newspaper=Haaretz |date=24. november 2009}}</ref> Med 16 % av folkesetnaden utgjer muslimar den største religiøse minoriteten i Israel. Kring 2 % av innbyggjarane er kristne og 1,5% er [[drusarar]].<ref>{{cite web |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf |title=Population, by religion and population group |accessdate=6. august 2007 |first=Government of Israel |last=Statistisk sentralbyrå |format=PDF |archive-date=2006-04-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060410121622/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf }}</ref> Byen [[Jerusalem]] er særskild viktig for både jødar, muslimar og kristne, sidan det ligg stader her som er sentrale i den religiøse trua deira, som den israelskkontrollerte [[Gamlebyen i Jerusalem|Gamlebyen]] der [[Vestmuren]] og [[Tempelhøgda]], [[Al-Aqsa-moskéen]] og [[Den heilage grav-kyrkja]] ligg.<ref>{{cite book |title=Jerusalem: its sanctity and centrality to Judaism, kristendom, and Islam |last=Levine |first=Lee I. |år=1999 |publisher=Continuum International Publishing Group |isbn=978-0-8264-1024-5 |page=516 }}</ref> Andre religiøst viktige stader i Israel er [[Nasaret]] (heilag for kristendommen som staden der [[jomfru Maria]] fekk bodskapen om at ho bar Jesus i magen), [[Tiberias]] og [[Safed]] (to av [[Dei fire heilage byane]] i jødedomen), [[Den kvite moskéen i Ramla|Den kvite moskéen]] i [[Ramla]] (heilag i islam som heilagdomen til profeten [[Saleh]]), og [[St. Georg-kyrkja i Lod|St. Georg-kyrkja]] i [[Lod]] (heilag i kristendom og islam som grava til [[St. Georg]] eller [[Al Khidr]]). Fleire andre religiøse landemerke ligg på [[Vestbreidda]], som [[Josefsgrava]] i [[Shechem]], [[Fødselskyrkja|fødestaden til Jesus]] og [[Rakelgrava]] i [[Betlehem]], og [[Patriarkgrotta]] i [[Hebron]]. Det administrative senteret for [[bahai]]trua og [[Báb-heilagdomen]] ligg i [[Haifa]] og leiaren for trua er gravlagd i [[Akko]]. ===Utdanning=== [[Fil:Brain research labs-Bar Ilan university.jpg|mini|Hjerneforskingssenteret ved [[Bar-Ilan universitet]].]] Israel har ei forventa skuletid på 15,5 år<ref>{{cite web |url=http://www.uis.unesco.org/Library/Documents/global_education_digest_2011_en.pdf |title=Global Education Digest 2011 |år=2011 |work=UNESCO Institute for Statistics |publisher=Dei sameinte nasjonane Educational, Scientific and Cultural Organization |page=223 |accessdate=18. oktober 2012 |archive-date=2016-06-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160624164200/http://www.uis.unesco.org/Library/Documents/global_education_digest_2011_en.pdf }}</ref> og ein lesekunne på 97,1% i følgje Dei sameinte nasjonane.<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2009_EN_Complete.pdf |format=PDF |publisher=United Nations Development Programme |title=Human Development Report 2009 |accessdate=26. september 2014 |år=2009}}</ref> Det finst fem skuletypar i landet: statlege sekulære, statleg religiøse, ultraortodokse, kommunale busetjingsskular, og arabiske skular. Dei offentlege sekulære skulane er den største skulegruppa, og dei fleste jødiske og ikkje-arabiske elevane i Israel går på desse. Dei fleste arabarane sender barna sine på skular der arabisk er lærespråk.<ref>{{cite web |url=http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/search/detailmini.jsp?ERICExtSearch_SearchValue_0=ED250227&ERICExtSearch_SearchType_0=no&accno=ED250227 |title=Israeli Schools: Religious and Secular Problems |publisher=Education Resources Information Center |date=10. oktober 1984 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Utdanning er [[obligatorisk utdanning|obligatorisk]] i Israel for barn mellom tre og 18.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/knesset-raises-school-dropout-age-to-18-1.225752 |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014 |date=18. juli 2007 |title=Knesset raises school dropout age to 18 |first=Or |last=Kashti |first2=Shahar |last2=Ilan}}</ref> Skulane er delt inn i tre trinn med grunnskule (1.-6. klasse), ungdomsskule (7.-9. klasse) og vidaregåande skule (10.-12. klasse), og endar med ''[[Bagrut]]'', eit vitnemål etter ein eksamen. Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Tel Aviv universitet er rangert blant dei 100 beste universiteta i verda.<ref>{{cite news |title=Two Israeli universities named among world's best |url=http://www.jpost.com/NationalNews/Article.aspx?id=262037 |newspaper=The Jerusalem Post |date=15. mars 2012}}</ref> Israel er rangert på tredjeplass i verda når det gjeld akademiske grader per innbyggjar (20 % av folkesetnaden).<ref name="consulate">{{cite web |url=http://bombay.mfa.gov.il/mfm/web/main/Print.asp?DocumentID=111093 |title=Top Ten Reasons to Invest i Israel |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=26. september 2014}}</ref> ==Kultur== Den mangfaldige kulturen i Israel kjem frå den mangfaldige folkestanden. Jødar frå diasporaer verda over har ført med seg kulturane og dei religiøse tradisjonane til Israel, og skapt ein smeltedigel av jødiske tru og vanar.<ref>{{cite web |url=http://www.hse.ru/en/news/28331917.html |publisher=National Research universitet Higher School of Economics |title=Asian Studies: Israel as a ‘Melting Pot’ |accessdate=126. september 2014}}</ref> Israel er det einaste landet i verda som nyttar [[hebraisk kalender]]. Offentlege fridagar og skuleferiar vert styrt av dei jødiske heilagdagane, og den offisielle kviledagen er laurdag, [[sabbat]]en. Den arabiske minoriteten i Israel har òg påverka israelsk kultur i område som arkitektur,<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFA+Publications/Photo+exhibits/Encounters-+The+Vernacular+Paradox+of+israeli+Arch-+Intro.htm |publisher=Ministry of Foreign Affairs |title=Encounters: The Vernacular Paradox of Israeli Architecture |last=Ran |first=Ami |accessdate=28. september 2014 |date=25. august 1998 }}</ref> musikk,<ref>{{cite news |url=http://www.israel21c.org/culture/israeli-palestinian-and-jordanian-djs-create-bridge-for-peace |title=Israeli, Palestinian and Jordanian DJs create bridge for peace |last=Brinn |first=David |date=23. oktober 2005 |accessdate=26. september 2014 |newspaper=ISRAEL21c}}</ref> og mat.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Modern%20Historie/Israel%20at%2050/The%20International%20israelske%20Table |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=The International Israeli Table |accessdate=26. juni 2009 }}</ref> ===Litteratur=== [[Fil:Amos Oz by Kubik.JPG|mini|upright|[[Amos Oz]] sine bøker er omsette til 36 språk, meir enn nokon annan israelsk forfattar.<ref>{{cite news |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3668919,00.html |title=Amos Oz is most translated Israeli author |newspaper=Ynetnews |date=10. februar 2009}}</ref>]] [[Israelsk litteratur]] består hovudsakleg av dikt og prosa skriven på hebraisk, som ein del av den [[hebraisk]]e renessansen som talespråk sidan midten av 1800-talet, sjølv om ein liten del av litteraturen òg vert publisert på andre språk, som engelsk. Etter lova må det trykkast to kopiar av alle trykte materiale i Israel, som skal lagrast i [[Det israelske nasjonalbiblioteket]] ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. Frå 2001 gjeld lova òg lyd- og videoinnspelingar, og andre ikkje-trykte media.<ref>{{cite web|url=http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html |publisher=Jewish National and University Library |title=Depositing Books to The Jewish National & universitet Library |accessdate=28. september 2014 |archive-date=2007-07-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070701213256/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html }}</ref> I 1966 delte [[Shmuel Yosef Agnon]] [[nobelprisen i litteratur]] med den tysk-jødiske forfattaren [[Nelly Sachs]].<ref>{{cite web |url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/index.html |publisher=Nobel Foundation |title=Nobelprisen i litteratur 1966 |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Leiane israelske diktarar har vore [[Yehuda Amichai]], [[Nathan Alterman]] og [[Rachel Bluwstein]]. Internasjonale kjende romanforfattarar frå Israel er mellom andre [[Amos Oz]], [[Etgar Keret]] og [[David Grossman]]. Den israelske-arabiske satirikaren [[Sayed Kashua]] (som skriv på hebraisk) er òg internasjonalt kjend. ===Musikk og dans=== [[Israelsk musikk]] er påverka av musikk frå heile verda: [[sefardisk musikk]], [[hasdisk jødedom|hasidiske]] melodiar, [[magedans]]musikk, [[gresk musikk]], [[jazz]] og [[poprock]] er alle ein del av musikkmiljøet.<ref>{{Harvard citation no brackets |Broughton |Ellingham |Trillo |1999 |pp=365–369}}</ref> [[Fil:PikiWiki Israel 3019 Jewish holidays חג ביכורים גן-שמואל 2009.JPG|mini|venstre|[[Shavuot]]-feiringa i [[Gan Shmuel]].]] Sirkeldansen [[dansen Hora|hora]] vart introdusert av dei første jødiske busetjarane, og var tidleg populær i kibbutzar og utanforliggande samfunn. Han vart eit symbol på sionismen og høvet til å oppleve glede under enkle kår. Han spelar i dag ei viktig rolle i moderne israelsk folkedans og vert ofte framført ved bryllaup og andre feiringar, og i gruppedansar over heile Israel. [[Fil:Israel Philharmonic Orchestra.jpg|mini|[[Israel filharmoniske orkester]] dirigert av [[Zubin Mehta]].]] Av dei verdskjende orkestera i Israel<ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985|p=1095}}</ref><ref>{{cite book |title=Whose Master's Voice?: The Development of Popular Music in Thirteen Cultures |last=Ewbank |first=Alison J. |author2=Papageorgiou, Fouli T. |år=1997 |publisher=Greenwood Press |isbn=978-0-313-27772-6 |page=117 }}</ref> finn ein [[Israel filharmoniske orkester]], som har vore i drift i over 70 år og som i dag spelar meir enn 200 konsertar i året. Mange kjende musikarar kjem frå Israel, og somme har blitt internasjonale stjerner. [[Itzhak Perlman]], [[Pinchas Zukerman]] og [[Ofra Haza]] er av dei mest internasjonalt kjende musikarane som er fødde i Israel. Israel har delteke i [[Eurovision Song Contest]] nesten kvart år sidan 1973, og vunne konkurransen tre gonger, og vore vertsland to gonger.<ref>{{cite web |url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=18 |title=Israel |work=Eurovision Song Contest |publisher=European Broadcasting Union |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.eurovision.tv/page/history/year |title=Historie |work=Eurovision Song Contest |publisher=European Broadcasting Union |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Eilat]] har sin eigen internasjonale musikkfestival, [[Raudehavet jazzfestival]], kvar sommar sidan 1987.<ref>{{cite web |url=http://www.redseajazzeilat.com/en/about/ |publisher=Raudehavet Jazz Festival |title=About the Raudehavet Jazz Festival |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-03-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120312202659/http://www.redseajazzeilat.com/en/about/ }}</ref> Israel er heimstad for mange palestinske musikarar, som den internasjonalt kjende [[oud]]spelaren og fiolinvirtuosen Taiseer Elias, songaren [[Amal Murkus]], og brørne Samir og [[Wissam Joubran]]. ===Kino og teater=== Ti israelske filmar har vore nominerte til [[Oscarprisen]] for beste utanlandske film.<ref>{{cite news |title='Ajami' nominated for Oscar |first=Hannah |last=Brown |newspaper=Jerusalem Post |date=2. februar 2010 |url=http://www.jpost.com/ArtsAndCulture/Entertainment/Article.aspx?id=167582 }}</ref> Teateret står sterkt i Israel med tradisjonar som [[jiddisk teater]] frå Aust-Europa. [[Habima teater]] i Tel Aviv vart bygd i 1918 og er det eldste teaterselskapet i Israel og nasjonalteater.<ref>{{cite web|language=hebraisk |url=http://www.habima.co.il/ |title=התיאטרון הלאומי הבימה |publisher=Habima National Theatre |accessdate=13. august 2007 }}</ref> Palestinsk israelske filmskaparar har laga mange filmar om Midtausten-konflikta og statusen til palestinarar i Israel, som [[Mohammed Bakri]]-filmen ''[[Jenin, Jenin]]'' frå 2002 og ''[[The Syrian Bride]]''. ===Mat=== [[Fil:Classic Hanukkah sufganiyot.JPG|mini|venstre|''[[Sufganiyah|Sufganiyot]]'' servert under [[hanukkah]].]] Det israelske kjøkenet består av lokale rettar i tillegg til rettar ført til landet av jødiske emigrantar. Sidan landet vart oppretta i 1948, og særleg sidan slutten av 1970-åra, har israelsk [[fusjonsrett]]ar blitt utvikla. Det meste av den israelske maten er [[kosher]] og tilberedt i høve jødisk [[halakha]]. Det meste av folkesetnaden er anten jødiske eller muslimar og [[svin]] vert derfor særs sjeldan ete i Israel. ===Idrett=== [[Fil:Ramat Gan Stadium.jpg|mini|venstre|[[Ramat Gan stadion]], det største stadionet i Israel.]] [[Makkabiaden]], ein olympiske leikar-aktig konkurranse for jødiske og israelske idrettsfolk, vart starta i 1930-åra og har vorte halde kvart fjerde år sidan den gong. I 1964 var Israel vertskap for og vann [[den asiatiske meisterskapen i fotball]]. I 1970 klarte [[det israelske herrelandslaget i fotball]] å kvalifisere seg for [[verdsmeisterskapen i fotball]], som vert rekna som den største bragda innan israelsk fotball. [[Asialeikane i 1974]] vart halden i Teheran og var dei siste Asialeikane som Israel deltok i, sidan mange av dei arabiske landa nekta å konkurrere med Israel.<ref>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/football/2008/feb/27/worldcup2010 |work=The Guardian |location=London |date=27. februar 2008 |title=Time is right for Israel to return to its Asian roots |last=Montague |first=James |accessdate=4. mai 2010 }}</ref> Israel vart ekskludert frå Asialeikane i 1978 på grunn av dei høge tryggleikskostnadane om dei skulle delta.<ref>{{cite web|url=http://www.jta.org/1976/07/26/archive/israel-barred-from-asian-games |title=Israel Barred from Asian Games |publisher=Jewish Telegraphic Agency |date=1976-07-26 |accessdate=28. september 2014}}</ref> I 1994 let [[UEFA]] Israel og alle israelske idrettsorganisasjonar få konkurrere i Europa. Dei mest populære idrettane i Israel er fotball og basketball.<ref>{{Harvard citation no brackets|Torstrick|2004|p=141}}</ref> [[Maccabi Haifa F.C.|Maccabi Haifa]], [[Maccabi Tel Aviv F.C.|Maccabi Tel Aviv]], [[Hapoel Tel Aviv F.C.|Hapoel Tel Aviv]] og [[Beitar Jerusalem F.C.|Beitar Jerusalem]] er dei største idrettsklubbane. Maccabi Tel Aviv, Maccabi Haifa and Hapoel Tel Aviv har delteke i [[UEFA Champions League]] og Hapoel Tel Aviv nådde kvartfinalen i [[UEFA-cupen]]. [[Maccabi Tel Aviv BC]] har vunne Europacupen i basketball seks gonger.<ref>http://www.euroleague.net/final-four/milan-2014/maccabi-electra-tel-aviv</ref> Den israelske tennisstjerna [[Shahar Pe'er]] var i 2011 rangert på 11. plass i verda. [[Fil:BorisGelfandSicilianDefence.jpg|mini|Sjakkstormeisteren [[Boris Gelfand]].]] Sjakk er ein stor sport i Israel. Det finst mange israelske stormeisterar.<ref>{{cite web | url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/pawn-stars-shine-in-new-national-sport-1.317002 | title=Pawn stars shine in new 'national sport' | publisher=Haaretz | accessdate=28. september 2014}}</ref> Israel er vertskap for ein årleg internasjonal [[Israeli Chess Championship|sjakkonkurranse]] og var vertskap for [[verdsmeisterskapen i sjakk]] i 2005. Sjakk står på timeplanen på somme skular i Israel.<ref>{{cite web | url=http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/5656-chess-in-schools-in-israel-a-progress-report.html | title=Chess In Schools in Israel&nbsp;– A progress report | publisher=FIDE | accessdate=28. september 2014}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/ashdod-schools-to-incorporate-chess-into-curriculum-1.282917 | title=Ashdod schools to incorporate chess into curriculum | publisher=Haaretz | accessdate=28. september 2014}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/4947-israel-is-introducing-chess-to-the-school-curriculum.html | title=Israel is introducing chess to the school curriculum | publisher=FIDE | accessdate=28. september 2014}}</ref> Byen [[Beersheba]] har vorte eit nasjonalt [[sjakk]]senter. På grunn av dei mange sovjetiske immigrantane har byen fleire stormeistrar i sjakk enn nokon annan by i verda.<ref>{{cite news |title=Chess masters set to blitz Rishon Letzion |first=Eitan |last=Bekerman |newspaper=Haaretz |date=4. september 2006 |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/chess-masters-set-to-blitz-rishon-letzion-1.196475}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.fide.com/component/content/article/9-other/2182-673-world-team-championship-in-beer-sheva-israel|title=World Team Championship in Beer Sheva, Israel |publisher=World Chess Federation |accessdate=27. september 2014 |date=1. november 2005 }}</ref> Den israelske stormeisteren [[Boris Gelfand]] vann verdsmeisterskapen i 2009<ref>{{cite news |title=Israeli grand master Boris Gelfand wins Chess World Cup |first=Eli |last=Shvidler |newspaper=Haaretz |date=15. desember 2009 |url=http://www.haaretz.com/news/israeli-grand-master-boris-gelfand-wins-chess-world-cup-1.2120}}</ref> og i 2012 var han tapande finalist mot [[Viswanathan Anand|Anand]]. I 2014 hadde Israel vunne [[Israel i olympiske leikar|sju]] olympiske medaljar sidan den første i [[sommar-OL i 1992|1992]], inkludert ein gullmedalje i [[segling i sommar-OL 2004|brettsegling]] i [[sommar-OL 2004]].<ref>{{cite web |url=http://www.olympic.org/israel |publisher=International Olympic Committee |title=Israel |accessdate=26. september 2014}}</ref> Israel har vunne over 100 gullmedaljar i [[Paralympics]]. ===Media=== Det finst israelske media på over ti ulike språk,<ref>{{cite web |title=Recorded Programs |url=http://www.iba.org.il/world/ |publisher=[[Israel Broadcasting Authority]] |accessdate=24 January 2014 |archive-date=2010-01-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100124021711/http://www.iba.org.il/world/ }}</ref> med hebraisk som det viktigaste. Nokre kjende aviser er ''[[Yedioth Ahronoth]]'', ''[[Israel HaYom]]'', ''[[Maariv]]'', ''[[Haaretz]]'', ''[[The Jerusalem Post]]'', russiskspråklege ''[[avisa Vesti|Vesti]]'' og arabiskspråklege ''[[Al-Ittihad]]'' og ''[[Kul al-Arab]]''. Landet har fleire private tv-kanalar og ein statskringkastar, [[Israel Broadcasting Authority]]. I 2014 vart Israel rangert på 96. plass av 180 land av [[Reporters Without Borders]]' på [[pressefridomsindeks]]en, nummer to etter [[Kuwait]] (91) i regionen Midtausten og Nord-Afrika.<ref>{{cite web |url=http://rsf.org/index2014/en-index2014.php |publisher=Reporters Without Borders |accessdate=26. februar 2014 |title=Press Freedom Index 2014 |archive-date=2014-02-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140214120404/http://rsf.org/index2014/en-index2014.php }}</ref> == Sjå òg == * [[Israel/Palestina-konflikten]] * [[Jødedommen]] * [[Samaritansk religion]] * [[Sionisme]] ==Fotnotar== {{fotnoteliste|group=merk}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Israel|Israel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|title=Israel's Quest for Recognition and Acceptance in Asia: Garrison State Diplomacy|last=Abadi|first=Jacob|isbn=0-7146-5576-7|publisher=Routledge|year=2004}} *{{cite book|title=The Original Story: God, Israel and the World|last=Barton|first=John|last2=Bowden|first2=Julie |authorlink=John Barton (theologian)|isbn=0-8028-2900-7|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Company|year=2004}} *{{cite book |title=A History of the Jewish People |last=Ben-Sasson |first=Hayim |year=1985 |publisher=Harvard University Press |isbn=978-0-674-39731-6 }} *{{cite book|title=A History of Israel|last=Bregman|first=Ahron|isbn=0-333-67631-9|publisher=Palgrave Macmillan|year=2002|authorlink=Ahron Bregman}} *{{cite book|title=World Music: The Rough Guide|last=Broughton|first=Simon|last2=Ellingham|first2=Mark|last3=Trillo|first3=Richard|isbn=1-85828-635-2|publisher=Rough Guides|year=1999}} *{{cite book|title=Holocaust City: The Making of a Jewish Ghetto|last=Cole|first=Tim|isbn=0-415-92968-7|year=2003|publisher=Routledge}} *{{cite book|last=Fraser|first=T. G.|title=The Arab-Israeli Conflict|url=http://books.google.com/books?id=IBJrQgAACAAJ|accessdate=12 May 2013|year=2004|publisher=Palgrave Macmillan Limited|isbn=9781403913388}} *{{cite book|title=To Rule Jerusalem|last=Friedland|first=Roger|last2=Hecht|first2=Richard|publisher=University of California Press|year=2000|isbn=0-520-22092-7}} *{{cite book|title=The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War|last=Gelvin|first=James L.|authorlink=James L. Gelvin|publisher=Cambridge University Press|year=2005|isbn=0-521-85289-7}} *{{cite book|title=The Routledge Atlas Of The Arab–Israeli conflict|last=Gilbert|first=Martin|isbn=0-415-35900-7|year=2005|publisher=Routledge|edition=8.}} *{{cite book|title=The Climate of Israel: Observation, Research and Application|last=Goldreich|first=Yair|isbn=0-306-47445-X|year=2003|publisher=Springer}} *{{cite book|title=Warfare and the Third World|last=Harkavy|first=Robert E.|last2=Neuman|first2=Stephanie G.|year=2001|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=0-312-24012-0}} *{{cite book|title=Brassey's International Intelligence Yearbook|edition=2003|last=Henderson|first=Robert D'A.|publisher=Brassey's Inc.|year=2003|isbn=1-57488-550-2}} *{{cite book|title=The Jewish State|last=Herzl|first=Theodor|authorlink=Theodor Herzl|publisher=American Zionist Emergency Council|year=1946|isbn=0-486-25849-1}} *{{cite book|title=Israel and the Palestinian Territories: The Rough Guide|last=Jacobs|first=Daniel|publisher=Rough Guides|edition=2nd revised|year=1998|isbn=1-85828-248-9}} *{{cite book|title=Society and Settlement: Jewish Land of Israel in the Twentieth Century|last=Kellerman|first=Aharon|year=1993|publisher=State University of New York Press|isbn=0-7914-1295-4}} *{{cite book|title=Theodor Herzl: From Assimilation to Zionism|last=Kornberg|first=Jacques|isbn=0-253-33203-6|publisher=Indiana University Press|year=1993}} *{{cite book|title=For the Land and the Lord: Jewish Fundamentalism in Israel|last=Lustick|first=Ian|isbn=0-87609-036-6|publisher=Council on Foreign Relations Press|year=1988}} *{{cite book|title=Israel's Higher Law: Religion and Liberal Democracy in the Jewish State|last=Mazie|first=Steven|publisher=Lexington Books|year=2006|isbn=0-7391-1485-9}} *{{cite book|title=Handbook of Decision Making|last=Morçöl|first=Göktuğ|isbn=1-57444-548-0|publisher=CRC Press|year=2006}} *{{cite book|title=Triumph of the File: The Media's War in the Persian Gulf&nbsp;— A Global Perspective|last=Mowlana|first=Hamid|last2=Gerbner|first2=George|last3=Schiller|first3=Herbert I.|year=1992|publisher=Westview Press|isbn=0-8133-1610-3}} *{{cite journal|last=Roberts|first=Adam|title=Prolonged Military Occupation: The Israeli-Occupied Territories Since 1967|journal=The American Journal of International Law|volume=84|issue=1|year=1990|pages= 44–103|publisher=American Society of International Law|ref=CITEREFRoberts1990|doi=10.2307/2203016|jstor=2203016}} *{{cite book|title=A Historical Atlas of Israel|last=Romano|first=Amy|publisher=The Rosen Publishing Group|year=2003|isbn=0-8239-3978-2}} *{{cite book|title=The Economic Consequences of Zionism|last=Rosenzweig|first=Rafael|year=1997|publisher=T Brill Academic Publishers|isbn=90-04-09147-5}} *{{cite book|title=Power Kills: Democracy As a Method of Nonviolence|last=Rummel|first=Rudolph J.|year=1997|publisher=Transaction Publishers|authorlink=R. J. Rummel|isbn=0-7658-0523-5}} *{{cite book|title=Understanding Jewish History|last=Scharfstein|first=Sol|isbn=0-88125-545-9|year=1996|publisher=KTAV Publishing House}} *{{cite book|title=1967: Israel, the War, and the Year that Transformed the Middle East|last=Segev|first=Tom|isbn=9780805070576|year=2007|publisher=Henry Holt and Company}} *{{cite book|title=The Land Beyond Promise: Israel, Likud and the Zionist Dream|last=Shindler|first=Colin |isbn=1-86064-774-X|year=2002|publisher=I.B.Tauris Publishers}} *{{cite book|title=Encyclopedia Judaica|last=Skolnik|first=Fred|isbn=0-02-865928-7|publisher=Macmillian|year=2007|volume=9|edition=2nd}} *{{cite book|title=Deterring America: Rogue States and the Proliferation of Weapons of Mass Destruction|isbn=0-521-86465-8|publisher=Cambridge University Press|year=2006|last=Smith|first=Derek}} *{{cite book|title=The Hope Fulfilled: The Rise of Modern Israel|last=Stein|first=Leslie|year=2003|publisher=Greenwood Press|isbn=0-275-97141-4}} *{{cite book|title=The Arabs in Israel|last=Stendel|first=Ori|isbn=1-898723-23-0|year=1997|publisher=Sussex Academic Press}} *{{cite book|title=Critical Essays on Israeli Social Issues and Scholarship|last=Stone|first=Russell A.|last2=Zenner|first2=Walter P.|isbn=0-7914-1959-2|publisher=SUNY Press|year=1994}} *{{cite book|title=Culture and Customs of Israel|last=Torstrick|first=Rebecca L.|isbn=0-313-32091-8|year=2004|publisher=Greenwood Press}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Media of Israel|Media of Israel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. mars 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} * [https://www.goisrael.com/Turisme_Eng/Pages/home.aspx Offisiell nettstad for turisme i Israel] * [https://www.cbs.gov.il/he/cbsnewbrand/Pages/default.aspx Israelsk statistisk sentralbyrå] * [https://www.youtube.com/user/Israel/ Israel sin offisielle YouTube-kanal] {{commons}} *{{Wikiatlas|Israel}} {{wikivoyage}} {{Vest-Asia}} {{OECD}} {{Midtausten}} {{Middelhavsland}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Israel| ]] [[Kategori:Skipingar i 1948]] [[Kategori:1948 i Israel]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Hebraiske ord og uttrykk]] [[Kategori:Levanten]] [[Kategori:Liberale demokrati]] [[Kategori:Medlemsland i Unionen for Middelhavet]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Republikkar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] ckuneajzqxj50t5l5eg1jt2r5ay7bsl 3669308 3669298 2026-08-31T11:04:13Z Ranveig 39 Flikk 3669308 wikitext text/x-wiki {{om|landet|namnet|namnet Israel}} {{landboks |andre namn=מדינת ישראל<br/>(Medinat Yisra'el)<br/>دولة إسرائيل<br/>(Dawlat Israil) |adjektiv=israelsk |kart=LocationIsrael.png |riksvåpen=Coat_of_arms_of_Israel.svg |flagg=Flag of Israel.svg |språk=[[hebraisk]], [[arabisk]] |hovudstad=[[Jerusalem]] (omstridd) |styresett=[[Parlamentarisk republikk]] |nasjonaldag=[[5. ijjár]]| |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]] frå<br/>[[Folkeforbundet|Folkeforbund]]-mandatet |grunnlagd = [[14. mai]] [[1948]] ([[5. ijjár]] 5708) |valuta=[[Ny israelsk shekel]] |tidssone=[[UTC]] +3 |nasjonalsong=[[Hatikvah]] |retningsnummer=972 |domene =.il }} '''Israel''', offisielt '''Staten Israel''' ([[hebraisk]] מְדִינַת יִשְׂרָאֵל, ''Medīnat Yisrā'el''; [[arabisk]] دولة إِسرائيل, ''Dawlat Isrāʼīl'') er eit land i [[Vest-Asia]] ved søraustkysten av [[Middelhavet]]. Det grensar mot [[Libanon]] i nord, [[Syria]] i nordaust, [[Jordan]] i aust og [[Dei palestinske territoria]] som består av [[Vestbreidda]] og [[Gazastripa]] i høvesvis aust og sørvest, [[Egypt]] og [[Aqababukta]] i [[Raudehavet]] i sør. Landet er geografisk variert sjølv om det har relativt lita utstrekning.<ref name="cia">{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |title=Israel |date=20. november 2012 |work=The World Factbook |publisher=Central Intelligence Agency |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2018-12-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181224211321/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html }}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Skolnik|2007|pp=132–232}}</ref> I grunnlova si definerer Israel seg som ein [[jødedom|jødisk]] og [[demokrati]]sk stat, og det er det einaste landet i verda med ein jødisk majoritet.<ref name=freedomhouse2008>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2008/israel |work=Freedom i World |title=Israel |publisher=Freedom House |år=2008 |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120623025746/http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2008/israel }}</ref> Den 29. november 1947, tilrådde [[SNs generalforsamling]] at ein implementerte [[SNs delingsplan for Palestina|delingsplanen]] deira for [[Palestinamandatet]]. Den 14. mai 1948 erklærte [[David Ben-Gurion]], leiaren for [[World Zionist Organization|Sionistorganisasjonen]] og [[Jødisk byrå for Israel|Jødisk byrå for Palestina]] «opprettinga av ein jødisk stat i [[Israels land]], som skal heite Staten Israel», ein sjølvstendig stat som enda Palestinamandatet 15. mai 1948.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace+Process/Guide+to+the+Peace+Process/Declaration+of+Establishment+of+State+of+Israel.htm |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=Declaration of Establishment of State of Israel |date=14. mai 1948 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite book|last1=Brenner|first1=Michael| last2=Frisch|first2=Shelley|title=Zionism: A Brief Historie|publisher=Markus Wiener Publishers|date=April 2003|år=2003|page=184}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Modern+History/Centenary+of+Zionism/Zionist+Leaders-+David+Ben-Gurion.htm|title=Zionist Leaders: David Ben-Gurion 1886–1973|accessdate=26. september 2014|publisher=Israelsk utanriksdepartement}}</ref> Arabiske armear frå nabolanda [[den arabisk-israelske krigen i 1948|invaderte]] Palestina dagen etter og kjempa mot dei israelske styrkane.<ref>[[Yoav Gelber]], ''Palestina 1948'', 2006 — Chap.8 «The Arabs Regular Armies' Invasion of Palestine».</ref> Israel har sidan kjempa [[Midtausten-konflikten|fleire krigar]] med dei nærliggjande arabarlanda,<ref name=RoutledgeAtlas>{{Harvnb|Gilbert|2005|p=1}}</ref> og har i løpet av desse stridane [[israelskokkuperte territorium|okkupert]] Vestbreidda, [[Sinaihalvøya]] (mellom 1967 og 1982), delar av [[Sør-Libanon]] (mellom 1982 og 2000), Gazastripa og [[Golanhøgdene]]. Staten har annektert delar av desse territoria, mellom anna [[Aust-Jerusalem]], men grensa til Vestbreidda er omstridd.<ref>{{cite book|title=The Question of Palestine & the United Nations|publisher=United Nations Department of Public Information|chapter=The status of Jerusalem|chapter-url=http://www.un.org/Depts/dpi/palestine/ch12.pdf}}</ref><ref name="Olmertquote">{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4856762.stm |title=Analysis: Kadima's big plans |author=BBC News |accessdate=26. september 2014 |date=29. mars 2006}}</ref><ref name="HomelandSecurityBorders">{{cite web |url=http://www.hstoday.us/index.php?id=483&cHash=081010&tx_ttnews%5Btt_news%5D=873 |title=Israel’s Hard-Learned Lessons |last1=Kessner |first1=BC |date=2. april 2006 |publisher=Homeland Security Today |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref name="TelAvivNotes">{{cite web |url=http://www.inss.org.il/publications.php?cat=21&incat=&read=203 |title=The Legacy of Undefined Borders |last=Kumaraswamy |first=P. R. |date=5. juni 2002 |publisher=Tel Aviv Notes |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref name="Epokeborders">{{cite news |url=http://www.theepoketimes.com/n2/world/israel-journal-a-land-without-borders-34590.html |title=Israel Journal: A Land Without Borders |newspaper=The Epoke Times |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Israel har signert fredsavtalar med [[Egypt]] og [[Jordan]], men forsøk på å løyse den israelske–palestinske konflikten har så langt ikkje ført til fred. Det økonomiske senteret i Israel er [[Tel Aviv]],<ref name="lboro.ac.uk">{{cite web |title= GaWC&nbsp;– The World I følgje GaWC 2008 |work=Globalization and World Cities Research Network |accessdate=1. mars 2009 |url= http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2008t.html}}</ref> medan [[Jerusalem]] er den mest folkerike byen og hovudstaden i landet, sjølv om han internasjonalt ikkje vert rekna som ein del av Israel.<ref>Victor Kattan, «Competing claims, contested city: the sovereignty of Jerusalem in international law" states on page 2, paragraph 2 that no country recognizes Israeli sovereignty in West or East Jerusalem.</ref><ref group=merk>[[Jerusalemlova]] seier «Jerusalem, heil og samla, er hovudstaden i Israel» og byen tener som setet for regjeringa, heimstaden til presidenten, regjeringskontora, høgsteretten og [[Knesset|parlamentet]]. [[Tryggingsrådet]] i [[Dei sameinte nasjonane]] sin resolusjon 478 (20. august 1980) erklærte Jerusalemlova «ugyldig» og bad medlemslanda trekkje attende diplomatar frå Jerusalem. Dei sameinte nasjonane og alle medlemsslanda har nekta å godta Jerusalemlova (sjå {{Harvard citation no brackets|Kellerman|1993|p=140) og har halde ambassadane sine i andre byar som Tel Aviv, [[Ramat Gan]] og [[Herzliya]] (sjå [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html CIA Factbook] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20181224211321/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |date=2018-12-24 }} og [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/israel.pdf Kart over Israel]). Dei palestinske styresmaktene ser [[Aust-Jerusalem]] som hovudstaden i ein framtidig palestinsk stat. Den endelege statusen til byen må avgjerast i forhandlingar mellom Israel og palestinske styresmakter. (sjå [http://www.pij.org/details.php?id=460 «Negotiating Jerusalem,» Palestine–Israel Journal]).</ref><ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/basic10_eng.htm |title='&#39;Basic Law: Jerusalem, Capital of Israel'&#39; |publisher=Knesset.gov.il |accessdate=26. september 2014}}</ref> Av etniske grupper i Israel finn ein [[askenasiske jødar]], [[mizrahiske jødar]], [[palestinarar]], [[sefardiske jødar]], [[jemenittiske jødar]], [[etiopiske jødar]], [[bahrainarar|bahrainske jødar]], [[beduinar]], [[israelske drusarar|drusarar]], og mange andre grupper.<ref name="Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens">{{cite web|last=Rudoren|first=Jodi|title=Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens|url=http://www.nytimes.com/2012/07/13/world/middleeast/service-to-israel-tugs-at-arab-citizens-identity.html?hpw&_r=0|publisher=New York Times}}</ref> Folketalet i Israel, som talt av [[Israelsk statistisk sentralbyrå]], var i 2014 estimert til 8&nbsp;146&nbsp;300&nbsp;innbyggjarar, og av desse var 6&nbsp;110&nbsp;600 [[israelske jødar|jødiske]], mange av blanda etnisk bakgrunn. Den nest største folkegruppa i landet er [[arabiske borgarar i Israel|arabarar]], med 1&nbsp;686&nbsp;000 innbyggjarar (inkludert [[drusarar]] og dei fleste arabarane i Aust-Jerusalem).<ref name="cbsmonth">{{cite web |url=http://www1.cbs.gov.il/webpub/pub/text_page_eng.html?publ=93 |title=Monthly Bulletin of Statistics for Population |date=7 August 2013 |publisher=[[Israel Central Bureau of Statistics]] |accessdate=24. august 2013 |archive-date=2013-09-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130920171256/http://www1.cbs.gov.il/webpub/pub/text_page_eng.html?publ=93 }}</ref><ref name="population_stat">{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html |title=Latest Population Statistics for Israel |date=April 2013 |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2018-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180612143059/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html }}</ref> Dei fleste israelske arabarane er [[Islam i Israel|muslimar]], inkludert delvis fastbuande beduinar. Resten er [[kristendom i Israel|kristne]] og [[israelske drusarar|drusarar]]. Andre minoritetar er [[maronittar i Israel|maronittar]], [[samaritanarar]], [[afrikansk-hebraiske israelittar i Jerusalem|svarte hebraiske israelittar]], andre [[afrikanar]]ar,<ref>{{cite news |title=The Black hebraiskes of Israel |first=Stephanie |last=Rice |url=http://www.globalpost.com/dispatch/israel-and-palestine/090430/israels-black-hebrews |newspaper=GlobalPost |date=4. mai 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> [[armenarar i Israel|armenarar]], [[tsjerkessarar i Israel|tsjerkessarar]], [[romfolk#Israel|romfolk]] og andre. Det er òg mange utanlandske arbeidarar og asylsøkjarar i Israel frå Afrika og Asia. Israel er eit [[representativt demokrati]] med eit parlamentarisk system, [[høvestalsval]] og [[allmenn røysterett]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Rummel|1997|p=257}}. «A current list of liberal democracies includes: Andorra, Argentina, ... , Kypros, ... , Israel, ...»</ref><ref>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/article/global-survey-2006-middle-east-progress-amid-global-gains-freedom |title=Global Survey 2006: Middle East Progress Amid Global Gains in Freedom |accessdate=26. september 2014 |date=19. desember 2005 |publisher=Freedom House |archive-date=2012-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120623031255/http://www.freedomhouse.org/article/global-survey-2006-middle-east-progress-amid-global-gains-freedom }}</ref> [[statsminister i Israel|Statsministeren]] er regjeringssjef medan presidenten har ei heller seremoniell stilling, og [[Knesset]] er det einkamra lovgjevande organet i Israel. Israel er eit [[industriland]] og [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-medlem,<ref name="OECD">{{cite web |url=http://www.oecd.org/israel/israelsaccessiontotheoecd.htm |title=Israel's accession to the OECD |publisher=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling |accessdate=26. september 2014}}</ref> med den 43. største økonomien i verda etter nominell BNP i 2012. Israel har den høgaste levestandarden i Midtausten og den tredje høgaste i Asia,<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf |title=Human development indices |publisher=United Nations Development Programme |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2010-11-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101121150504/http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf }}</ref> og av dei høgaste forventa levealdrane i verda.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/who-life-expectancy-in-israel-among-highest-in-the-world-1.276618 |title=WHO: Life expectancy in Israel among highest in the world |newspaper=Haaretz |date=24. mai 2009}}</ref> ==Etymologi== [[Fil:Merneptah Israel Stele Cairo.JPG|mini|upright|[[Merneptah-stelen]]. Det finst alternative omsetjingar, men dei fleste bibelske arkeologane set om hieroglyfane som Israel, som gjer dette til den eldste historiske nedteikninga av namnet Israel.]] Då sjølvstendet kom i 1948, tok landet namnet «Staten Israel» (''Medinat Yisrael'') etter at forslag om andre historiske og religiøse namn som ''Eretz Israel'' («[[Israels land]]»), [[Zion]] og [[Judea]], vart avslått.<ref>{{cite news |work=The Palestina Post |location =Jerusalem |date=7. desember 1947 |page=1 |title=Popular Opinion |url= http://www.jpress.org.il/Repository/getFiles.asp?Style=OliveXLib:LowLevelEntityToSaveGifMSIE_TAUEN&Type=text/html&Locale=english-skin-custom&Path=PLS/1947/12/07&ChunkNum=-1&ID=Ar00105&PageLabel=1}}</ref> Namna Israels land og barn av Israel har historisk synt til høvesvis det bibelske [[Kongedømet Israel]] og heile den jødiske nasjonen.<ref name=levine>{{cite news | last = Levine |first = Robert A. |title = See Israel as a Jewish Nation-State, More or Less Democratic |work=The New York Times |date = 7. november 2000 |accessdate =26. september 2014 |url= http://www.nytimes.com/2000/11/07/opinion/07iht-edlevine.t.html}}</ref> [[Namnet Israel]] viser til patriarken [[Jakob]] ([[moderne hebraisk]]&nbsp;''{{Unicode|Yisraʾel}}'', ''{{Unicode|Isrāʾīl}}''; [[gresk]] Ἰσραήλ ''Israēl''; «kamp med Gud»<ref>{{cite book |title=Longman pronunciation dictionary |first=John C. |last=Wells |publisher=Longman |location=Harlow, England |år=1990 |isbn=0-582-05383-8 |page=381}} om «Jakob».</ref>) som i følgje [[Bibelen]] vart gjeven dette namnet etter at han vann ein kamp med ein engel.<ref>«Då sa mannen: «Du skal ikkje lenger heita Jakob. Israel skal vera namnet ditt, for du har kjempa med Gud og menneske og vunne.».» ([[1. mosebok]], 32:28, 35:10). Sjå òg [http://www.mechon-mamre.org/p/pt/pt1312.htm Hosea 12:5].</ref> Dei tolv sønene til Jakob var stamfedrar for [[israelittane]], òg kalla «dei tolv stammene i Israel» eller «barn av Israel». Jakob og sønene hans hadde budd i [[Kanaan]], men vart tvinga av svelt til å dra til Egypt i fire generasjonar, før [[Moses]], eit tippoldebarn av Jakob,<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs/PWR82Mp3b+DpjdqKWTu8T9C/ZOJSiTItdG6Z1wyDfq 2. Mos 6:16–20]</ref> førte israelittane tilbake til Kanaan under [[flukta frå Egypt]]. Første gongen ordet «Israel» er nemnt er på [[Merneptah-stelen]] i [[Det gamle Egypt]] (datert til 1200-talet fvt.).<ref>{{Harvard citation no brackets|Barton|Bowden|2004|p=126}}. «The Merneptah Stele ... is arguably the oldest evidence outside the Bible for the existence of Israel as early as the 13th Century BC.»</ref> Området vert òg kalla [[Det heilage landet]], og er heilag for alle [[abrahamske religionar]] inkludert jødedom, kristendom, islam og [[bahai]]trua. Frå 1920 vart heile regionen kalla [[Palestinamandatet|Palestina (under Det britiske mandatet)]] fram til Israel erklærte sjølvstende i 1948. Gjennom historia har området hatt forskjellige namn, som Judea, [[Samaria]], [[Sør-Syria]], [[Syria Palestina]], [[kongedømet Jerusalem]], [[provinsen Judea]], [[Coele-Syria]], [[Retjenu]] og [[Kanaan]]. ==Historie== ===Tidlegast historie=== [[Fil:Kingdom of Israel 1020 map.svg|venstre|mini|upright|[[Kongedømet Israel]] på 1000-talet fvt.]] Namnet «[[Israels land]]», på hebraisk kalla ''Eretz Yisrael'', har vore viktig og heilag for jødane sidan bibelsk tid. I følgje [[Toraen]], [[Det forjetta landet|lovde Gud landet]] til dei tre [[patriark i Bibelen|patriarkane]] for det jødiske folket.<ref>«Herren din Gud vil føra deg til det landet fedrane dine tok, og du skal ta det på nytt. Og han skal gjera vel imot deg og gjera deg endå meir talrik enn fedrane dine..» [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=tSvxRhJI9Wr8xkfTy7PG4KmNvFd9eXGq2pus1XUcOcvaxbXX2pWqkMLEEvl+a3hG 5. MOS 30:5].</ref><ref>«Men vender de om til meg og held boda mine og lever etter dei, om de så er drivne bort der himmelen endar, skal eg samla dykk og føra dykk til den staden eg har valt til bustad for namnet mitt.» [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQDZb/XrwmmfE5beFBPaGrprGBib+rg2VFnXO0g2B1fFf Nehemja 1:9].</ref> På grunnlag av Skrifta har dei tre patriarkane blitt plassert til ein stad tidleg på 1000-talet fvt.,<ref>{{cite journal |url=http://www.pbs.org/walkingthebible/timeline.html |publisher=Public Broadcast Television |title=Walking the Bible Timeline |work=Walking the Bible |accessdate=26. september 2014 }}</ref> og det første [[Kongedømet Israel]] vart oppretta kring 1000-talet fvt. Etterfølgjande israelittiske kongedøme og statar vart styrt periodisk over dei neste fire hundre åra, og er kjend frå forskjelilge utanombibelske kjelder.<ref>{{Harvard citation no brackets|Friedland|Hecht|2000|p=8}}. «For a thousand years Jerusalem was the seat of Jewish sovereignty, the household site of kings, the location of its legislative councils and courts.»</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985}}</ref><ref>{{cite book |title=A Brief Historie of Ancient Israel |last=Matthews |first=Victor H. |år=2002 |publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-22436-3 |page=192 }}</ref><ref>{{cite book |title=A Historie of Ancient Israel and Judah |last=Miller |first=J. Maxwell |author2=Hayes, John Haralson |år=1986 |publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-21262-9 |page=523 }}</ref> Det nordlege kongedømet Israel, i tillegg til filistiske bystatar, fall i 722 fvt., medan det sørlege [[Kongedømet Judea]] og fleire [[Fønikia|fønikiske]] bystatar framleis eksisterte då regionen kom under [[Assyria]]. Då [[Babylonia|babylonarane]] kom til, vart Judea til slutt erobra i 586 fvt. ===Antikken=== Med det påfølgjande [[Akkamenidane|persiske styret]] vart regionen, som var delt mellom provinsen Syria-Coele og seinare det sjølvstendige [[Yehud Medinata]], gradvis utvikla attende til eit bysamfunn, stort sett dominert av judearar. Den [[Hellenistisk Hellas|greske]] erobringa gjekk stort sett føre seg utan motstand og interesse. Det vart innlemma i det ptolemaiske og seinare [[Selevkideriket]], og det sørlege [[Levanten]] vart kraftig [[Hellenisering|hellenisert]], medan spaninga voks mellom judearane og grekarane. Det braut ut strid i 167 fvt. med [[Makkabearopprøret]], som førte til at det sjølvstendige hashmoneiske kongedømet i Judea vart oppretta, som seinare utvida seg over det meste av det moderne Israel, medan selevkidane gradvis mista kontroll i området. [[Fil:Rom, Titusbogen, Triumphzug.jpg|mini|venstre|Skattar, inkludert [[Menoraen]], ført i ein [[romersk triumf]] etter [[omleiringa av Jerusalem (70)|omleiringa av Jerusalem i år 70]] (original [[relieff]] frå [[Titusboge]] i [[Roma]]).]] [[Romarriket]] invaderte regionen i 63 fvt., og tok først kontroll over Syria, og gjekk så inn i den hashmoneiske borgarkrigen. Kampen mellom pro-romersk og pro-parthiske fraksjonar i Judea førte til at [[Herodes den store]] tok over makta og til opprettinga av [[det herodiske kongedømet]] som ein judeisk vasallstat under Roma. Då dette kongedømet forsvann vart Judea omgjort til ein romersk provins, og ein valdeleg strid mellom jødane og gresk-romarane kulminerte i [[dei jødisk-romerske krigane]], og endra i omfattande øydelegging, utdriving og folkemord. Det jødiske nærværet i regionen vart kraftig svekt då [[Bar Kokhba-opprøret]] mot romarane mislukkast i år 132.<ref>Oppenheimer, A'haron and Oppenheimer, Nili. ''Between Rome and Babylon: Studies in Jewish Leadership and Society''. Mohr Siebeck, 2005, s. 2.</ref> Det var likevel eit lite jødisk nærvær og [[Galilea]] vart eit religiøst senter.<ref>{{cite book |title=Atlas of Jewish History |last=Cohn-Sherbok |first=Dan |år=1996 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-08800-8 |page=58 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://sunburst.usd.edu/~clehmann/erp/Palestina/palestin.htm |title=Palestine |last=Lehmann |first=Clayton Miles |date=18. januar 2007 |work=Encyclopedia of the Roman Provinces |publisher=University of South Dakota |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> [[Mishnah]] og ein del av [[Jerusalem Talmud|Talmud]], sentrale jødiske tekstar, vart skrivne på 100- til 300-talet i Tiberias og Jerusalem.<ref>{{Harvard citation no brackets|Morçöl|2006|p=304}}</ref> Regionen vart busett av hovudsakleg av gresk-romarar på kysten og [[samaritanarar]] i åsane. Kristendommen utvikla seg gradvis på kostnad av romersk heidenskap då området var under [[Austromarriket|bysantinsk]] styre og vart omgjort til eit bispedøme for austen i provinsane Palaestina Prima og Palaestina Secunda. Gjennom 400- og 500-talet forma [[samaritanaropprøra]] landet med store øydeleggingar av bysantinsk-kristne og samaritanske samfunn, og ein minke i folketalet. Etter persarane erobra landet og grunnla [[det jødiske opprøret mot Heraklios|det jødiske samveldet]] i 614, tok [[Austromarriket]] igjen over styret i 625 og forfallet og øydeleggingane i regionen heldt fram. ===Mellomalderen=== I 635 vart regionen, inkludert Jerusalem, erobra av [[arabarar]]. Det var verande under muslimsk kontroll med hovudsakleg muslimske folkesetnader dei neste 1300 åra.<ref name="MosheGil">{{cite book |title=A Historie of Palestine, 634–1099 |last=Gil |first=Moshe |år=1997 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-59984-9 |url= }}</ref> Kontrollen over regionen gjekk frå [[omajadane]],<ref name="MosheGil"/> [[abbasidane]],<ref name="MosheGil"/> og [[krossfararstatar|krossfararar]] dei neste seks hundreåra,<ref name="MosheGil"/> før området vart erobra i 1260 av [[mamelukkane|Mamelukk-sultanatet]].<ref name="GudrunKramer">{{cite book |title=A Historie of Palestine: From Ottoman Conquest to the Founding of the State of Israel |last=Kramer |first=Gudrun |år=2008 |publisher=Princeton University Press |isbn=978-0-691-11897-0 |page=376|url= }}</ref> I 1516 vart regionen erobra av [[Det osmanske riket]] og vart verande under [[Osmansk Syria|tyrkisk styre]] fram til slutten av [[første verdskrigen]], då Storbritannia slo dei osmanske styrkane og sette opp ein militær administrasjon i det tidlegare Osmanske Syria, som Israel då var ein del av. I 1920 vart området delt under [[mandat i Folkeforbundet|mandatsystemet]] og vart ein del av [[Palestinamandatet]].<ref name="GudrunKramer"/><ref>{{cite web |url=http://avalon.law.yale.edu/20th_century/leagcov.asp#art22 |title=The Covenant of the League of Nations |work=Article 22 |accessdate=18. oktober 2012}}</ref><ref>"Mandate for Palestine," ''Encyclopedia Judaica,'' Vol. 11, s. 862, Keter Publishing House, Jerusalem, 1972</ref> ===Sionisme og det britiske mandatet=== Sidan byrjinga av [[jødisk diaspora|eksilet]] hadde somme jødar håpa å vende attende til «Sion» og «Israels land»,<ref>{{Harvard citation no brackets|Rosenzweig|1997|p=[http://books.google.com.ph/books?id=wKuU3ZBS7gEC&pg=PA1 1]}} «Zionism, the urge of the Jewish people to return to Palestine, is almost as ancient as the Jewish diaspora itself. Some Talmudic statements ... Almost a millennium later, the poet and philosopher Yehuda Halevi ... In the 1700th Century...»</ref> men det var omstridt kor mykje krefter ein skulle bruke på å nå eit slikt mål.<ref name="Return_to_Zion">{{cite journal |url=http://www.answers.com/topic/return-to-zion |title= Return to Zion |author=Geoffrey Wigoder, G.G. (ed.) |work=The New Encyclopedia of Judaism (via Answers.Com) |publisher=The Jerusalem Publishing House |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/959229.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100418192523/http://www.haaretz.com/hasen/spages/959229.html |archivedate=127. september 2014 |title=An invention called 'the Jewish people' |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014}}</ref> Håpet og lengselen til jødane som levde i eksil vart formulert i den hebraiske Bibelen,<ref>«Herren din Gud vil på nytt samla deg frå alle dei folka han har spreidd deg ut iblant ... Herren din Gud vil føra deg til det landet fedrane dine tok, og du skal ta det på nytt. Og han skal gjera vel imot deg og gjera deg endå meir talrik enn fedrane dine.» (5. Mos 30:1–5).</ref> og er eit viktig tema i jødisk tru.<ref name="Return_to_Zion"/> Etter at jødane vart [[Alhambra-resolusjonen|forviste frå Spania]] i 1492, slo somme samfunn seg ned i Palestina.<ref>{{Harvard citation no brackets|Gilbert|2005|p=2}}. «Jødar søkte eit nytt heimland etter forvisinga frå Spania (1492)&nbsp;...»</ref> På 1500-talet slo jødiske samfunn seg ned i [[Dei fire heilage byane]]—[[Jerusalem]], [[Tiberias]], [[Hebron]] og [[Safed]]— og i 1697 leia rabbinaren Yehuda Hachasid ei gruppe på 1&nbsp;500 jødar til Jerusalem.<ref>{{cite book |title=Miraculous journey: a complete history of the Jewish people from creation to the present |last=Eisen |first=Yosef |år=2004 |publisher=Targum Press |isbn=1-56871-323-1 |page=700 }}</ref> På andre halvdel av 1700-talet slo austeuropeiske [[Misnagdim|motstandarar]] av [[hasidisk jødedøm|hasidismen]], kjend som [[perushim]], seg ned i Palestina.<ref>{{cite book |title=Hastening redemption: Messianism and the resettlement of the land of Israel |last=Morgenstern |first=Arie |år=2006 |publisher=Oxford University Press |location=USA |isbn=978-0-19-530578-4 |page=304 }}</ref><ref>{{cite journal |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/israel_palestine_pop.html |title=Jewish and Non-Jewish Population of Palestine-Israel (1517–2004) |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2017-01-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170118183947/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/israel_palestine_pop.html }}</ref><ref>{{cite book |title=The Jews in Palestine in the Eighteenth Century: Under the Patronage of the Istanbul committee of Officials for Palestina |last=Barnai |first=Jacob |år=1992 |publisher=universitet Alabama Press |isbn=978-0-8173-0572-7 |page=320 }}</ref> [[Fil:Theodor Herzl.jpg|mini|upright|[[Theodor Herzl]], visjonær for den jødiske staten.]] Den første bølgja av moderne jødisk innvandring til det osmansk-styrte Palestina, kjend som [[den første aliyahen]], byrja i 1881, då jødar flykta [[pogrom]]ar i Aust-Europa.<ref name="aliyot">{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/immigtoc.html |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |title=Immigration to Israel}} {{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/Aliyah_during_war.html |title=Aliyah During Second World War and its Aftermath}}</ref> Sjølv om sionistrørsla alt eksisterte, er det den [[Austerrike–Ungarn|austerriksk-ungarske]] journalisten [[Theodor Herzl]] som har fått æra for å starte den politiske [[sionisme]]n.<ref>{{Harvard citation no brackets|Kornberg|1993}} «How did Theodor Herzl, an assimilated German nationalist in the 1880s, suddenly in the 1890s become the founder of Zionism?"</ref> Denne rørsla prøvde å opprette ein jødisk stat i Israels land ved å heve [[det jødiske spørsmålet]] opp på eit internasjonalt nivå.<ref>{{Harvard citation no brackets|Herzl|1946|p=11}}</ref> I 1896 gav Herzl ut ''[[Der Judenstaat]]'' (''Jødestaten''), der han skreiv om visjonen sin for ein framtidig jødisk stat. Året etter leia han den første sionistkongressen.<ref>{{cite web |url=http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm |publisher=Jewish Agency for Israel |title=Chapter One: The Heralders of Zionism |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2009-04-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090427070421/http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm }}</ref> [[Den andre aliyahen]] (1904–14) byrja etter [[Chișinău-pogromen]]. 40&nbsp;000 jødar slo seg ned i Palestina, men nesten halvparten av dei flytta seinare ut att.<ref name="aliyot"/> Både den første og den andre bølgja av immigrantar var hovudsakleg [[ortodoks jødedom|ortodokse jødar]],<ref>{{Harvard citation no brackets|Stein|2003|p=88}}.</ref> sjølv om den andre aliyahen inkluderte [[arbeidarsionisme|sosialistiske]] grupper som grunnla [[kibbutz]]-rørsla.<ref>{{Harvard citation no brackets|romersko|2003|p=30}}</ref> Under fyrste verdskrigen sendte [[Det britiske utanriksdepartementet|utanriksminsteren]] [[Arthur Balfour]] eit [[Balfour-erklæringa frå 1917|brev]] som sa:<ref name=macintyre>{{cite news |last=Macintyre |first=Donald |title=The birth of modern Israel: A scrap of paper that changed history |work=The Independent |accessdate=26. september 2014 |date=26. mai 2005 |url=http://maof.rjews.net/english/37-english/19351-the-birth-of-modern-israel-a-scrap-of-paper-that-changed-history}}</ref> {{sitat4|Regjeringa til hans majestet ser med velvilje på opprettinga av ein nasjonalheim for det jødiske folket i Palestina, og vil gjere sitt ytste for å gjere det mogeleg å oppnå dette målet, men på ein slik måte at det ikkje skadar dei sivile og religiøse rettane til det eksisterande ikkje-jødiske samfunnet i Palestina, eller rettane og den politiske statusen til jødar i andre land.»<ref>{{cite book|title=The Making of the Modern Near East 1792–1923 |last=Yapp |first=M.E. |author-link=Malcolm Yapp| year=1987 |publisher=Longman |location=Harlow, England |isbn=0-582-49380-3 |page=290 }}</ref>}} [[Den jødiske legionen]], ei gruppe hovudsakleg sionistiske frivillige, støtta britane i erobringa av Palestina i 1917. Den arabiske motstanden mot det britiske styret og den jødiske innvandringa førte til [[Palestinaopprøra i 1920]] og skipinga av ein jødisk milits kalla [[Haganah]] (som tyder «Forsvaret» på hebraisk), som [[Irgun]] og [[Lehi-gruppa|Lehi]], eller ''Stern Gang'', paramilitære grupper som seinare vart skilt ut.<ref>{{Harvard citation no brackets|Scharfstein|1996|p=269}}.</ref> I 1922 gav [[Folkeforbundet]] Storbritannia [[Palestinamandatet|mandat over Palestina]] under vilkår som likna Balfour-erklæringa.<ref>{{cite web |url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html |publisher=Fordham universitet |title=League of Nations: The Mandate for Palestine, July 24, 1922 |work=Modern History Sourcebook |date=24. juli 1922 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Innbyggjarane var på denne tida hovudsakleg arabarar og muslimar, og jødane utgjorde kring 11 %<ref>{{cite book |last1=Shaw |first1=J. V. W. |title=A Survey of Palestine |edition=Reprint |volume=Volume I: Prepared in December 1945 and January 1946 for the information of the Anglo-American Committee of Inquiry |date=January 1991 |origyear=1946 |publisher=Institute for Palestine Studies |location=Washington, D.C. |isbn=978-0-88728-213-3 |oclc=22345421 |page=148 |chapter=Chapter VI: Population |laysummary=http://www.palestine-studies.org/books.aspx?id=543&href=details}}</ref> og kristne 9,5 %.<ref>{{cite web|title=Report to the League of Nations on Palestina and Transjordan, 1937|publisher=British Government|år=1937|accessdate=2013-07-14|url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/7BDD2C11C15B54C2052565D10057251E|archive-date=2013-09-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20130923061547/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/7BDD2C11C15B54C2052565D10057251E}}</ref> [[Den tredje aliyahen|Den tredje]] (1919–1923) og [[Den fjerde aliyahen|fjerde aliyahen]] (1924–1929) førte kring 100&nbsp;000 jødar til Palestina.<ref name="aliyot"/> Til slutt førte framgangen til [[nazisme]]n og den aukande forfølginga av jødane i 1930-åra til [[den femte aliyahen]], med kring 250&nbsp;000 innvandrande jødar. Dette var ei stor årsak til [[Arabaropprøret i Palestina i 1936–1939]] og førte til at britane innførte restriksjonar på jødisk immigrasjon til Palestina med [[Det kvite papiret i 1939]]. Då land verda rundt avviste jødiske flyktningar frå [[Holocaust]] hjelpte ei hemmeleg rørsle kalla [[Aliyah Bet]] jødar å kome seg til Palestina.<ref name="aliyot"/> Mot slutten av andre verdskrigen hadde den jødiske folkesetnaden i Palestina auka til 33 % av den totale folkesetnaden.<ref>{{cite web |url=http://www.mideastweb.org/palpop.htm |title=The Population of Palestine Prior to 1948 |publisher=MidEastWeb |accessdate=27. september 2014}}</ref> ===Sjølvstende og dei første åra=== Etter andre verdskrigen hamna Storbritannia i ein hard [[Jødisk opprør i Palestina|kamp]] med [[Yishuv|det jødiske samfunnet]], då [[Haganah]] slo seg saman med [[Irgun]] og [[Lehi-gruppa|Lehi]] i ein væpna strid mot det britiske styret.<ref>{{Harvard citation no brackets|Fraser|2004|p=27}}</ref> Samstundes søkte hundretusenvis av overlevande jødar frå Holocaust eit nytt liv langt unna dei øydelegde samfunna i Europa. Yishuv prøvde å føre desse flyktningane til Palestina, men mange vart avviste eller vart henta inn og plassert i interneringsleirar i [[Atlit interneringsleir|Atlit]] og [[Kypros interneringsleir|Kypros]] av britane. I 1947 annonserte den britiske regjeringa at dei kom til å trekkje seg frå [[Palestinamandatet]], og sa at dei ikkje klarte å kome fram til ei løysing som var akseptabel for både arabarar og jødar. Den 15. mai 1947 avgjorde [[Generalforsamlinga til Dei sameinte nasjonane]] at ein komité, [[Dei sameinte nasjonane spesialkomité for Palestina]] (UNSCOP), skulle «skulle førebu ein rapport for Generalforsamlinga om Palestinaspørsmålet».<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/F5A49E57095C35B685256fvt.F0075D9C2 |title=A/RES/106 (S-1) |date=15. mai 1947 |work=General Assembly resolution |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> I rapporten føreslo det meste av komiteen ein plan for å erstatta det britiske mandatet med «ein sjølvstendig arabisk stat, ein sjølvstendig jødisk stat og byen Jerusalem ... den site under eit internasjonalt tilsynssystem.<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2248AF9A92B498718525694B007239C6 |publisher=Dei sameinte nasjonane |date=20. april 1949 |accessdate=27. september 2014 |title=Background Paper No. 47 (ST/DPI/SER.A/47) |archive-date=2012-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120612121846/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2248AF9A92B498718525694B007239C6 }}</ref> Den 29. november 1947 vedktok [[SNs generalforsamling|Generalforsamlinga]] ein resolusjon som tilrådde ein delingsplan.<ref>{{cite web |url= http://domino.un.org/unispal.nsf/0/7f0af2bd897689b785256c330061d253 |title=A/RES/181(II) of 29. november 1947 |publisher=Dei sameinte nasjonane |år=1947 |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Det jødiske byrået]], som representerte jødane, aksepterte planen, men [[Den arabiske ligaen]] og [[Den arabiske høgare komiteen]] i Palestina avslo planen.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=40–41}}</ref> Den 1. desember 1947, erklærte den arabiske høgare komiteen ein tre dagar lang streik, og arabarar byrja å gå til åtak på jødiske mål.<ref>{{cite book |title=Palestina 1948 |last=Gelber |first=Yoav |år=2006 |publisher=Sussex Academic Press |location=Brighton |isbn=978-1-902210-67-4 |page=17 }}</ref> Jødane var i starten på defensiven då [[Borgarkrigen i Palestinamandatet 1947–1948|borgarkrig]] braut ut, men kom gradvis meir på offensiven.<ref>{{cite book |title=War in Palestina, 1948: Israeli and Arabic Strategy and Diplomacy |last=Tal |first=David |år=2003 |publisher=Routledge |isbn=978-0-7146-5275-7 |page=471 }}</ref> Den palestinsk-arabisk økonomien kollapsa og 250&nbsp;000 palestinsk-arabarar flykta eller vart drivne ut.<ref>{{cite book|last=Morris |first=Benny |title=1948: A Historie of the First Arabic-Israeli War |publisher=Yale University Press |location=New Haven, Conn. |år=2008 |isbn=0-300-15112-8}}</ref> [[Fil:Declaration of State of Israel 1948 2.jpg|mini|venstre|[[David Ben-Gurion]] erklærer israelsk sjølvstende den 14. mai 1948, under eit portrett av [[Theodor Herzl]]]] Den 14. mai 1948, dagen før Det britiske mandatet gjekk ut, erklærte [[David Ben-Gurion]], leiaren for Det jødiske byrået, «opprettinga av ein jødisk stat i [[Eretz-Israel]], som skal kallast Staten Israel».<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace+Process/Guide+to+the+Peace+Process/Declaration+of+Establishment+of+State+of+Israel.htm |title=Declaration of Establishment of State of Israel |publisher=Israelsk utanriksdepartement |date=14. mai 1948}}</ref><ref>Clifford, Clark, «Counsel to the President: A Memoir», 1991, s. 20.</ref> Den einaste referansen i tekst av landegrensene til den nye staten er bruken av omgrepet ''Eretz-Israel''.<ref>{{cite news |url=http://opinionator.blogs.nytimes.com/2012/08/07/the-elephant-in-the-map-room/ |title=The Elephant in the Map Room |last=Jacobs |first=Frank |date=7. august 2012 |work=Borderlines |publisher=The New York Times |accessdate=27. september 2014}}</ref> Dagen etter gjekk armeane til fire arabiske land, Egypt, Syria, Transjordan og Irak, inn i det som hadde vore det britiske Palestinamandatet, og starta [[den arabisk-israelske krigen i 1948]];<ref>{{cite book |title=The Arabic-Israeli conflict: The Palestine War 1948 |last=Karsh |first=Efraim |år=2002 |publisher=Osprey Publishing |isbn=978-1-84176-372-9|page=50}}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985|p=1058}}</ref> Saudi-Arabia sendte ein militær kontingent som vart leia av egyptarane. Jemen erklærte krig, men deltok ikkje i nokre militære handlingar.<ref>{{cite book |title=Israel in the Middle East: Documents and Readings on Society, Politics, and Foreign Relations, Pre-1948 to the Present |last=Rabinovich|first=Itamar |author2=Reinharz, Jehuda |år=2007 |publisher=Brandeis |page=74 |isbn=978-0-87451-962-4 }}</ref> I introduksjonen til kabelgrammet<ref>{{cite web|url=http://www.un.org/Docs/journal/asp/ws.asp?m=S/745 |title=PDF copy of Cablegram from the Secretary-General of the League of Arabic States to the Secretary-General of the United Nations: S/745: 15. mai 1948 |publisher=Un.org |date=2002-09-09 |accessdate=27. september 2014}}</ref> frå Generalsekretæren i Den arabiske ligaen til SN sin generalsekretær den 15. mai 1948, gav Den arabiske ligaen årsaker for at dei gjekk til krig, «I høve inngripinga til arabiske land i Palestina for å gjenopprette lov og orden og for å hindre forstyrringar som rår i Palestina frå å spreie seg til sine territorium og hindre ytterlegare strid». Etter eit år med kampar, vart det erklært våpenkvile i 1949 og mellombelse grenser, kjende som [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]], vart oppretta.<ref>{{cite book |title=The Arabic-Israeli conflict: The Palestine War 1948 |last=Karsh |first=Efraim |år=2002 |publisher=Osprey Publishing |isbn=978-1-84176-372-9 }}</ref> [[Jordansk okkupasjon av Vestbreidda|Jordan annekterte]] det som vart kjent som [[Vestbreidda]], inkludert [[Aust-Jerusalem]] og [[Den egyptiske okkupasjonen av Gazastripa|Egypt tok kontroll]] over [[Gazastripa]]. Dei sameinte nasjonane estimerte at meir enn 700&nbsp;000 palestinarar vart [[den palestinske utflyttinga i 1948|kasta ut eller flykta]] under krigen frå det som vart Israel.<ref>{{cite book|last=Morris|first=Benny|author-link=Benny Morris|title=The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited|isbn=978-0-521-00967-6|publisher=Cambridge University Press|page=602}}</ref> Israel vart teken opp som medlem av [[Dei sameinte nasjonane]] etter ei avstemming den 11. mai 1949.<ref>{{cite web|url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b |publisher=Dei sameinte nasjonane |title=Two Hundred and Seventh Plenary Meeting |date=11. mai 1949 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2007-09-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070912101430/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b }}</ref> Dei første åra til staten, dominerte [[Arbeidarsionisme|arbeidarsionist]]rørsla leia av statsminister David Ben-Gurion israelsk politikk.<ref>{{Harvard citation no brackets|Lustick|1988|pp=37–39}}</ref><ref>{{cite web|url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html |publisher=Library of Congress |title=Israel (Labor Zionism) |work=Country Studies |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Desse åra var markert av ein [[Aliyah|tilstrøyming]] av [[Holocaust]]-overlevande og jødar frå arabiske og muslimske land. Mange av dei hadde vorte forfølgde eller kasta ut av dei opphavlege landa sine.<ref>{{cite book |title=The Forgotten Millions: The Modern Jewish Exodus from Arabic Lands |last=Shulewitz |first=Malka Hillel |år=2001 |publisher=Continuum |isbn=978-0-8264-4764-7 }}</ref> Folketalet i Israel auka derfor frå 800&nbsp;000 til to millionar mellom 1948 og 1958.<ref>{{cite web|url=http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 |år=2006 |title=Population, by Religion and Population Group |archive-date=2007-09-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070930033403/http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 }}</ref> I denne perioden vart mat, klede og møblar rasjonerte i det som vart kalla nøysemdstida. Mellom 1948 og 1970, flytta kring 1&nbsp;151&nbsp;029 jødiske flyktningar til Israel.<ref name=bard>{{cite book|last=Bard|first=Mitchell|title=The Founding of the State of Israel|år=2003|publisher=Greenhaven Press|page=15}}</ref> Somme kom som flyktningar utan nokon eigedelar og vart plasserte i midlertidige leirar kalla ''[[ma'abarot]]''. I 1952 levde over 200&nbsp;000 emigrantar i slike teltbyar.<ref>{{cite book |title=Immigrants in Turmoil: Mass Immigration to Israel and Its Repercussions i the 1950s and After |last=Hakohen |first=Devorah |år=2003 |publisher=Syracuse University Press|isbn=978-0-8156-2969-6 }}; om ma'abarot, sjå s. 269.</ref> Behovet for å løyse krisa førte til at Ben-Gurion signerte ein [[oppreisingsavtale mellom Israel og Vest-Tyskland|oppreisingsavtale med Vest-Tyskland]] som førte til masseprotestar av jødar som var sinte for at Israel ønskte å aksepterte ein økonomisk kompensasjon for Holocaust.<ref>{{Harvard citation no brackets|Shindler|2002|pp=49–50}}</ref> Emigrantar kom til Israel av forskjellige årsaker. Somme trudde på sionistideologien, andre flytta for å unngå forfølging. Andre flytta med håp om eit betre liv i Israel og mange vart kasta ut frå heimlandet sitt, som Irak.<ref>Segev p 161-166</ref> Flyktningane vart ofte handsama forskjellig etter kvar dei kom frå. Jødar av europeisk ætt vart rekna som viktige for å styrke og folkesetje Israel, så ei fekk generelt lov å kome inn i Israel først og fekk dei fråflytta arabiske husa som nye heimar. Jødar frå Midtausten og Nord-Afrika vart av mange askenasiske jødar rekna som late, fattige og kulturelt og religiøst tilbakeståande, og ein trugsel mot det etablerte samfunnet i Israel, og vart verande i transittleirane i lengre tid.<ref>Segev p 155-157</ref> I 1950-åra auka levestandarden mellom dei askenatiske og mizrahiske jødane så mykje at det utvikla seg spaningar mellom dei to gruppene. Spaninga flytta seg ført til fiendskap under [[Wadi Salib-opprøra]] i 1959. Det var òg andre opprør dei følgjande tiåra.<ref>Massad, Joseph. «Zionism's Internal Others: Israel and the Oriental Jews.» Journal of Palestine Studies 25.4 (1996): 53-68. PDF. s. 59-64</ref> Immigrasjonen til Israel seint i 1940-åra og tidleg i 1950-åra vart støtta av Det israelske immigrasjonsdepartementet og den ikkje-statlege Organisasjonen for ulovleg immigrasjon, kalla ''Mossad le-aliyah bet''. Begge gruppene hjelpte vanlege immigrantar med ting som transport, medan sistnemnde òg utførte løynde operasjonar i forskjellige land, særleg i Midtausten og Aust-Europa, der ein meinte livet til jødane var i fare og det vanskeleg å flytte ut. Organisasjonen for ulovleg innvandring heldt fram til dei vart oppløyst i 1953.<ref>Segev, Tom. 1949: The First Israelites. «The First Million». Trans. Arlen N. Weinstein. New York: The Free Press, 1986. Print. s. 105-107</ref> I 1950-åra vart Israel ofte angripen av [[palestinsk fedayeen]], hovudsakleg frå den egyptiskokkuperte Gazastripa,<ref>{{Harvard citation no brackets|Gilbert|2005|p=58}}</ref> som førte til fleire israelske hemnåtak. Egypt lukka i 1950 [[Suezkanalen]] for israelsk skipsfart og spaninga auka då småtrefningar fann stad langs grensa til Israel. I 1956 vart Israel med [[Sèvresprotokollen|ein løynd allianse]] med Storbritannia og Frankrike med mål om få kontroll over [[Suezkanalen]], som egyptarane hadde nasjonalisert (sjå [[Suezkrisa]]). Israel tok kontroll over [[Sinaihalvøya]], men vart pressa til å trekkje seg attende av Dei sameinte nasjonane mot ein garanti for retten til israelsk skipsfart i [[Raudehavet]] og kanalen.<ref>{{cite web |url=http://sunnycv.com/steve/20th/suez.html |title=The Suez Crisis |last=Schoenherr |first=Steven |date=15. desember 2005 |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref>{{cite book |title=The Suez Crisis |last=Gorst |first=Anthony |author2=Johnman, Lewis |år=1997 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-11449-3 }}</ref> Tidleg i 1960-åra fanga Israel den nazistiske krigsforbrytaren [[Adolf Eichmann]] i Argentina og førte han til Israel for ei rettssak.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/eichmann.html |title=Adolf Eichmann |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Rettssaka hadde stor innverknad ved å setje søkjelyset på Holocaust.<ref>{{Harvard citation no brackets|Cole|2003|p=27}}. «...&nbsp;the Eichmann trial, which did so much to raise public awareness of the Holocaust&nbsp;...»</ref> Eichmann vart den einaste personen som vart avretta etter å ha blitt dømd i det israelske rettssystemet.<ref>{{cite journal | author = Shlomo Shpiro | title = No place to hide: Intelligence and civil liberties in Israel | journal = Cambridge Review of International Affairs | volume = 19 | issue = 44 | pages = 629–648 | url = http://dx.doi.org/10.1080/09557570601003361 |år = 2006}}</ref> ===Konfliktar og fredsavtalar=== {{detaljar|Midtausten-konflikten}} [[Fil:Six Day War Territories.svg|mini|upright|Områda haldne av Israel: {{legend|#ffffd0|før [[seksdagarskrigen]]}} {{legend|#f7d3aa|etter krigen}} [[Sinaihalvøya]] vart gjeven attende til [[Egypt]] i 1982.]] Sidan 1964 har arabiske land, som var uroa over dei israelske planane om å leie vatn frå [[Jordanelva]] til kystslettene sine,<ref>"The Politics of Miscalculation in the Middle East», av Richard B. Parker (1993 Indiana University Press) s. 38</ref> prøvt å leie vasskjeldene til elva bort, for å hindre Israel tilgang til denne vassressursen, og provosert [[Krigen om vatnet i Jordanelva|strid]] mellom Israel på den eine sida, og Syria og Libanon på den andre. I følgje Dei sameinte nasjonane har striden om palestinske vassrettar, etter den israelske okkupasjonen av Vestbreidda og Gazastripa i 1967, vore ein av dei vanskelegaste konfliktane å løyse gjennom forhandlingane. Vassressursar har blitt konfiskert for israelske busetnader i Ghor, palestinsk pumper i Jordanelva er øydelagde eller konfiskert, og palestinarar hindra dei frå å nytte vatn frå Jordanvassdraget eller bore nye brunnar for kunstig vatning. Israel har derimot gjeve ferskt vatn og løyve til brunnar i dei jødiske busetjingane på Vestbreidda og Gazastripa. Ei endeleg semje om vassressurane er blitt utsett til dei endelege forhandlingane mellom dei to sidene finn stad.<ref>{{cite web |url=http://www.fao.org/nr/water/aquastat/countries_regions/israel/index.stm |title=Israel |år=2008 |work=Aquastat |publisher=Food and Jordbruk Organization of the Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014}}</ref> [[Arabisk nasjonalisme|Arabiske nasjonalistar]] leia av den egyptiske presidenten [[Gamal Abdel Nasser]] nekta å anerkjenne Israel, og kravde at det skulle øydeleggjast.<ref name=RoutledgeAtlas/><ref>{{cite book |title=Syria and Israel: From War to Peacemaking |last=Maoz |first=Moshe |år=1995 |publisher=Oxford University Press |location=USA |isbn=978-0-19-828018-7 |page=70 |url= }}</ref><ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/june/5/newsid_2654000/2654251.stm |title=On This Day 5 Jun |date= 5. juni 1967|publisher=Bfvt. |accessdate=27. september 2014}}</ref> I 1966 hadde det israelske-arabiske forholdet vorte så dårleg at det oppstod kampar mellom israelske og arabiske styrkar.<ref>{{Harvard citation no brackets|Segev|2007|p=178}}</ref> I 1967 kasta Egypt ut [[United Nations Emergency Force|fredsbevarande styrkar frå SN]], som var stasjonert på Sinaihalvøya sidan 1957, og annonserte ein delvis blokade av Israel sin tilkomst til Raudehavet. I mai 1967 byrja fleire arabarland å mobilisere styrkane sine.<ref>{{Harvard citation no brackets|Segev|2007|p=289}}</ref> Israel såg på desse handlingane som ein ''[[casus belli]]''. Den 5. juni 1967 gjekk Israel til eit [[preventiv krig|preventivt åtak]] mot Egypt, Jordan, Syria og Irak. I [[seksdagarskrigen]] synte det israelske militæret at det var overlegent mot dei meir talrike arabiske fiendane. Israel klarte å erobre Vestbreidda, Gazastripa, [[Sinaihalvøya]] og [[Golanhøgdene]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Smith|2006|p=126}}. «Nasser, the Egyptian president, decided to mass solider in Sinai ... ''casus belli'' by Israel.»</ref> Grensene til Jerusalem vart utvida og innlemma [[Aust-Jerusalem]], og [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]] frå 1949 vart den administrative grensa mellom Israel og dei [[israelskokkuperte territorium|okkuperte territorium]]. Året etter møtte Israel mykje indre motstand frå palestinarar og egyptarar på Sinai. Den viktigaste gruppa blant dei forskjellige palestinske og arabiske gruppene var [[Palestinsk frigjeringsorganisasjon]] (PLO), oppretta i 1964, som i starten forplikta seg til «væpna kamp som den einaste måten frigjere heimlandet».<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2005/03/13/magazine/13PALESTINIANS.html?pagewanted=2 |title=The Interregnum |last=Bennet |first=James |date=13. mars 2005 |work=The New York Times Magazine |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign+Relations/Israels+Foreign+Relations+since+1947/1947-1974/33+The+palestinsk+National+Covenant-+July+1968.htm |title=Israelsk utanriksdepartement&nbsp;– The Palestinian National Covenant- July 1968 |publisher=Mfa.gov.il |accessdate=27. september 2014}}</ref> Seint i 1960- og tidleg i 1970-åra gjekk [[palestinske fedayeen|palestinske grupper]] til ei rekkje åtak<ref>{{cite book |title=Research on Terrorism: Trends, Achievements and Failures |last=Silke |first=Andrew |år=2004 |publisher=Routledge |isbn=978-0-7146-8273-0 |page=149 (256 pages) |url=http://books.google.com/?id=rSpfNJQ4CbAC&pg=PA149&dq=palestinian+terror+1970-åra&cd=1#v=onepage&q= |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite book |title=The Routledge Atlas of the Arabic-Israeli Conflict: The Complete History of the Struggle and the Efforts to Resolve It |last=Gilbert|first=Martin |år=2002 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-28116-4 |page=82 |url=http://books.google.com/?id=UNvJ1FOwiAwC&pg=PA82&dq=palestinian+terror+1970-åra&cd=4#v=onepage&q= |accessdate=27. september 2014 }}</ref> mot israelske og jødiske mål verda rundt,<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2008/01/27/world/middleeast/27habash.html?pagewanted=all |title=George Habash, Palestinian Terrorism Tactician, Dies at 82 |first=Edmund |last=Andrews |authorlink=Edmund Andrews (reporter) |first2=John |last2=Kifner |authorlink2=John Kifner |newspaper=The New York Times |date=27. januar 2008 |accessdate=26. september 2014}}</ref> inkludert [[Münchenmassakren|ein massakre av israelske idrettsutøvarar]] under [[sommar-OL i 1972]] i München. Den israelske regjeringa svarte med fleire [[operasjon Wrath of God|attentat]] mot dei som organiserte massakren, ei [[israelske flytokt i Syria og Libanon i 1972|bombing]] og eit [[Det israelske raidet i Libanon i 1973|raid mot hovudkvareteret til PLO i Libanon]]. Den 6. oktober 1973, medan jødar feira [[Jom kippúr]], gjekk egyptarane og syrarane til [[Yom Kippur-krigen|eit overraskande åtak]] mot israelske styrkar på Sinaihalvøya og Golanhøgdene. KRigen enda den 26. oktober med at Israel klarte å drive dei egyptiske og syriske styrkane ut, men med store tap.<ref>{{cite web|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/6/newsid_2514000/2514317.stm |publisher=The Bfvt. |title=1973: Arabic states attack Israeli forces |work=On This Day |accessdate=27. september 2014 | date=6. oktober 1973}}</ref> Ei intern gransking frikjende regjeringa for ansvaret for å ha mislukkast før og under krigen, men sinne frå ålmenta tvang statsministeren [[Golda Meir]] til å gå av.<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/lexicon/eng/agranat_eng.htm |title=Agranat Commission |publisher=Knesset |år=2008 |accessdate=27. september 2014}}</ref> I juli 1976 utførte israelske kommandosoldatar ein [[operasjon Entebbe|redningsoperasjon]] der 102 gislar vart redda frå ein palestinsk gerilja ved [[Entebbe internasjonale lufthamn]] nær [[Kampala]] i [[Uganda]]. [[Fil:1973 sinai war maps2.jpg|mini|venstre|''Operasjon Gazelle'', bakkemanøveren til Israel kring den tredje egyptiske armeen i oktober 1973.]] Valet til Knesset i 1977 markerte eit stort vendepunkt i israelsk politisk historie då [[Likud]]partiet leia av [[Menachem Begin]] tok kontrollen frå [[Arbeidarpartiet i Israel|Arbeidarpartiet]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=169–170}} «In hindsight we can say that 1977 was a turning point&nbsp;...»</ref> Seinare det året, reiste den egyptiske presidenten [[Anwar El Sadat]] til Israel og talte føret [[Knesset]] og for første gongen anerkjende ein arabisk statsleiar Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=171–174}}</ref> Dei neste to åra signerte Sadat og Begin [[Camp David-avtalen]] (1978) og [[Den israelsk-egyptiske fredsavtalen]] (1979).<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=186–187}}</ref> Israel trekte seg attende frå Sinaihalvøya og gjekk med på å gå i forhandlingar om sjølvstyre for palestinarar på Vestbreidda og Gazastripa.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=186}}</ref> Den 11. mars 1978 førte eit PLO-geriljaraid frå Libanon til [[Kystvegmassakren]], der 38 israelske sivile vart drepne og 71 skadde. Israel svarte med å [[Sør-Libanonkonflikten i 1978|invadere Sør-Libanon]] for å øydeleggje PLO-basar sør for [[Litani]]. Dei fleste PLO-soldatane trekte seg attende, men Israel klarte å sikre sørlege Libanon fram til ein SN-styrke og den libanesiske hæren kunne ta over. PLO fortsette snart [[det palestinske opprøret i Sør-Libanon|åtaka]] mot Israel. Dei neste åra infiltrerte PLO dei sørlege områda og bombarderte sporadisk den andre sida av grensa. Israel utførte mange hemnåtak frå lufta og bakken. Samstundes gav regjeringa til Begin løyve til israelarane til å [[israelsk busetnadar|busetje seg]] på den okkuperte Vestbreidda, og auka spaningar med palestinarane i området.<ref>{{cite book |title=A history of the modern Middle East |last=Cleveland |first=William L. |år=1999 |publisher=Westview Press |isbn=978-0-8133-3489-9 |page=356 }}</ref> [[Jerusalemlova]] vart vedteken i 1980 og vart av somme trudd å på ny stadfeste annekteringa til Israel frå 1967 av Jerusalem via eit regjeringsvedtak, og tente på ny den internasjonale striden om statusen til byen. Ingen israelske lover har definert området til Israel og inga lov nemner spesifikt Aust-Jerusalem som ein del av Israel.<ref>{{cite journal |last=Lustick |first=Ian |år=1997 |title=Has Israel Annexed East Jerusalem? |journal=Middle East Policy |volume=V |issue=1 |pages=34–45 |location=Washington, D.C. |publisher=Wiley-Blackwell |issn=10611924 |oclc=4651987544 |doi=10.1111/j.1475-4967.1997.tb00247.x |url=https://www.sas.upenn.edu/polisci/sites/www.sas.upenn.edu.polisci/files/Lustick_Has%20Israel%20Annexed%20Jerusalem_1997.pdf |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2009-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20091120090306/http://www.mepc.org/journal_vol5/9701_lustick.asp }}</ref> Posisjonen til dei fleste medlemslanda i SN kjem til syne i dei mange resolusjonane som erklærer handlingane til Israel om å busetje folk på Vestbreidda, og pålegginga lovene sine og administrasjonen sin i Aust-Jerusalem, som ulovlege eller ugyldige.<ref>Sjå til dømes resolusjon 63/30 {{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/79A7B2136E555A5B852575520052B339 |title=Resolution adopted by the General Assembly |date=23. januar 2009 |access-date=2014-09-28 |archive-date=2011-01-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110103014549/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/79A7B2136E555A5B852575520052B339 }}</ref> I 1981 annekterte Israel [[Golanhøgdene]], men dette har aldri blitt godkjent internasjonalt.<ref name='bbc_golan_profile'>BBC News. [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/country_profiles/3393813.stm Regions and territories: The Golan Heights].</ref> Den 7. juni 1981 [[operasjon Opera|øydela]] det israelske flyvåpenet den einaste [[Osirak|kjernereaktoren]] i Irak, som vart bygd like utafor [[Bagdad]]. Etter ei rekkje PLO-åtak i 1982, [[den libanesiske krigen i 1982|invaderte]] Israel Libanon for å øydeleggje basane som PLO nytta til å angripe og sende missil inn i nordlege Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=199}}</ref> Dei første seks dagane av krigen, øydela israelarane dei militære styrkane til PLO i Libanon og slo òg syrarane i landet. Ei israelsk undersøking&nbsp;– [[Kahankomisjonen]]&nbsp;– heldt seinare Begin, Sharon og fleire israelske generalar som indirekte ansvarleg for [[Sabra- og Shatilamassakren]]. I 1985 svarte Israel på eit palestinsk [[Achille Lauro-kapringa|terroriståtak]] på Kypros med å [[operasjon Wooden Leg|bombe]] PLO-hovudkvarteret i [[Tunis]]. Israel trekte seg for det meste ut av Libanon i 1986, men opprettheldt ei [[israelske tryggleikssone|buffersone i grensesona]] i [[Sør-Libanonkonflikten 1982–2000|Sør-Libanon]] fram til 2000. [[Den første intifadaen]], eit palestinsk opprør mot det israelske styret,<ref>{{cite book |title=A History of the Israeli-Palestine conflict |last=Tessler |first=Mark A. |år=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20873-6 |page=677 }}</ref> braut ut i 1987, med bølgjer av ukoordinerte demonstrasjonar og vald på den okkuperte Vestbreidda og Gaza. Dei neste seks åra, vart intifadaen meir organiserte og omfatta økonomiske og kulturelle metodar for å hindre den israelske okkupasjonen. Meir enn tusen menneske vart drepne i valden, mange av dei steinkastande palestinsk ungdom.<ref>{{Harvard citation no brackets|Stone|Zenner|1994|p=246}}.</ref> Som svar på stadige PLO-raid inn i nordlege Israel, svarte Israel med ny raid det sørlege Libanon i 1988. Med stigande spaningar med Kuwaitkrisa, avfyrte israelske grensevakter mot palestinske demonostrantar nær Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem. 20 menneske vart drepne og kring 150 vart skadde. Under [[Golfkrigen]] i 1991, støtta PLO [[Saddam Hussein]] og irakiske Scud-rakettar vart avfyrt mot Israel. Trass i offentleg raseri, tok Israel omsyn til amerikanarane som bad dei ikkje å slå tilbake og delta i krigen.<ref>{{cite news |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9D0CE7DB173EF93AA35751C1A967958260 |title=After 4 Years, Intifada Still Smolders |work=The New York Times |date=9. desember 1991 |accessdate=27. september 2014 |last=Haberman |first=Clyde }}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets |Mowlana |Gerbner |Schiller |1992 |p=111}}</ref> [[Fil:Flickr - Government Press Office (GPO) - PM YITZHAK RABIN AND JORDAN'S KING HUSSEIN SIGN THE PEACE TREATY.jpg|mini|venstre|[[Bill Clinton]] ser kong [[Hussein av Jordan]] (venstre) og den israelske statsministeren [[Yitzhak Rabin]] (høgre) signere [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen]].]] I 1992 vart [[Yitzhak Rabin]] statsminister etter eit val der partiet hans bad om kompromiss med naboane til Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=236}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.bc.edu/dam/files/research_sites/cjl/texts/cjrelations/resources/education/Israel_Palestina/cold_war_ends.htm |publisher=Boston College |title=From End of the Cold War to 2001 |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Året etter signerte [[Shimon Peres]] på vegner av Israel, og [[Mahmoud Abbas]] for PLO, [[Osloavtalen]], som gav [[Dei palestinske sjøvstyresmaktene]] rett til å styre delar av Vestbreidda og Gazastripa.<ref>{{cite web |url=http://history.state.gov/milestones/1990-2000/Oslo |publisher=U.S. Department of State |title=The Oslo Accords, 1993 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2010-01-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100122102530/http://history.state.gov/milestones/1990-2000/Oslo }}</ref> PLO anerkjende òg Israels rett til å eksistere, og bad om ein slutt på terrorismen.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace%20Process/Guide%20to%20the%20Peace%20Process/Israel-PLO%20Recognition%20-%20Exchange%20of%20Letters%20betwe |publisher=Det israelske utanriksdepartmentet|title=Israel-PLO Recognition&nbsp;– Exchange of Letters between PM Rabin and Chairman Arafat&nbsp;– Sept 9- 1993 |accessdate=27. september 2014 }}</ref> I 1994 vart [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen]] signert, og Jordan vart det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Harkavy|Neuman|2001|p=270}}.</ref> Arabisk offentleg støtte til avtalen vart øydelagd av at israelarane fortsette [[israelsk busetnad|busetjingane]]<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/sources-of-population-growth-total-israeli-population-and-settler-population-1991-2003 |title=Sources of Population Growth: Total Israeli Population and Settler Population, 1991–2003 |accessdate=26. september 2014 |publisher=Foundation for Middle East Peace |work=Settlements information |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826051148/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/sources-of-population-growth-total-israeli-population-and-settler-population-1991-2003 }}</ref> og [[israelske kontrollpostar|kontrollpostar]], og dei dårlegare økonomiske tilhøva.<ref>{{cite book |title=Negotiating Arabis-Israeli peace: American leadership in the Middle East |last=Kurtzer |first=Daniel |author2=Lasensky,Scott |år=2008 |publisher=USA Institute of Peace Press |isbn=978-1-60127-030-6 |page=44 }}</ref> Den israelske offentlege støtta til avtalen minka då Israel vart råka av ei rekkje palestinske sjølvmordsåtak.<ref>{{cite book |title=A history of the modern Middle East |last=Cleveland |first=William L. |år=1999 |publisher=Westview Press |isbn=978-0-8133-3489-9 |page=494 }}</ref> Til slutt, då han var på veg heim frå ein fredsmøte i november 1995, vart Yitzhak Rabin myrda av ein høgrevridd jøde som var i mot avtalen.<ref>{{cite news |title=Israel marks Rabin assassination |newspaper=BBC News |date=12. november 2005 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4431728.stm}}</ref> Mot slutten av 1990-åra, trekte Israel, leia av [[Benjamin Netanyahu]], set ut av [[Hebron]],<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=257}}</ref> og signerte [[Wye-avtalen]], som gav større kontroll til Dei palestinske sjøvstyresmaktene. [[Ehud Barak]] vart vald til statsminister i 1999, og eit nytt millenium starta med at Israel [[Sør-Libanonkonflikten 1982–2000|trekte styrkar ut av Sør-Libanon]] og starta forhandlingar med leiaren for Dei palestinske sjøvstyresmaktene [[Yasser Arafat]] og den amerikanske presidenten Bill Clinton ved [[Camp David-toppmøtet i 2000]]. Under møtet foreslo Barak ein plan for opprettinga av ein palestinsk stat, men Yasser Arafat avslo forslaget.<ref>{{Harvard citation no brackets|Gelvin|2005|p=240}}</ref> Etter at forhandlingane kollapsa og [[Likud]]-leiaren [[Ariel Sharon]] på kontroversielt vis vitja [[Tempelhøgda]], byrja [[Den andre intifaden]], som visstnok var planlagd på førehand av Yasser Arafat.<ref name=toameh>{{cite web|accessdate=29. mars 2006|url=http://www.mafhoum.com/press3/111P55.htm|title=How the war began|author=Khaled Abu Toameh}}</ref><ref name=jewishweek>{{cite web |url=http://jewishweek.org/news/newscontent.php3?artid=3846 |title=PA: Intifada Was Planned |last=Ain |first=Stewart |date=20. desember 2000 |publisher=The Jewish Week |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071013083338/http://jewishweek.org/news/newscontent.php3?artid=3846 |archivedate=13. oktober 2007}}</ref><ref name=atlantic>{{cite news |title=In a Ruined Country |first=David |last=Samuels |url=http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2005/09/in-a-ruined-country/304167/ |newspaper=The Atlantic |date=1. september 2005 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Sharon vart statsminister i valet i 2001. I perioden sin utførte Sharon planen sin om å einsidig trekkje seg ut av Gazastripa og byggje [[Israel si sperring på Vestbreidda]],<ref>{{cite news |title=Vestbreidda barrier route disputed, Israeli missil kills 2 |url=http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2004-07-29-west-bank_x.htm |newspaper=USA Today |date=29. juli 2004 |accessdate=27. september 2014}}</ref> for å stoppe Intifadaen.<ref>{{cite news |title=Years of rage |first=Amos |last=Harel |first2=Avi |last2=Issacharoff |url=http://www.haaretz.com/weekend/week-s-end/years-of-rage-1.316603 |newspaper=Haaretz |date=1. oktober 2010 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |title=Losing Faith in the Intifada |first=Laura |last=King |url=http://articles.latimes.com/2004/sep/28/world/fg-intifada28 |newspaper=Los Angeles Times |date=28. september 2004 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A52801-2004Sep26.html |title=From Jenin To Fallujah? |last=Diehl |first=Jackson |date=27. september 2004 |publisher=The Washington Post |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jcpa.org/text/Amidror-perspectives-2.pdf |title=Winning Counterinsurgency War: The israelske Experience |last=Amidror |first=Yaakov |work=Strategic Perspectives |publisher=Jerusalem Center for Public Affairs |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.danielpipes.org/5893/must-counterinsurgency-wars-fail |title=Must Counterinsurgency Wars Fail? |last=Pipes |first=Daniel |date=14. september 2008 |publisher=The Washington Times |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.biu.ac.il/SOC/besa/perspectives57.html |title=The Need for a Decisive Israeli Victory Over Hamas |last=Frisch |first=Hillel |date=12. januar 2009 |work=Perspectives Papers on Current Affairs |publisher=Begin-Sadat Center for Strategic Studies |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?Location=U2&doc=GetTRDoc.pdf&AD=ADA449421 |title=The «Defensive Shield" Operation as a Turning Point in Israel's National Security Strategy |last=Buchris |first=Ofek |date=9. mars 2006 |work=Strategy Research Project |publisher=USA Army War College |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A50910-2004Jun17.html |title=Israel's Intifada Victory |last=Krauthammer |first=Charles |date=18. juni 2004 |publisher=The Washington Post |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3558676,00.html |title=2nd Intifada forgotten |last=Plocker |first=Sever |date=22. juni 2008 |publisher=Ynetnews |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.washingtoninstitute.org/uploads/Documents/pubs/PolicyFocus64.pdf |title=Lessons from the Palestinian 'War' against Israel |last=Ya'alon |first=Moshe |date=January 2007 |work=Policy Focus |publisher=Washington Institute for Near East Policy |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-08-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120811130133/http://www.washingtoninstitute.org/uploads/Documents/pubs/PolicyFocus64.pdf }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/1&nbsp;7340,L-3957131,00.html |title=Letting the IDF win |last=Hendel |first=Yoaz |date=20. september 2010 |publisher=Ynetnews |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite book|author1=Zvi Shtauber|author2=Yiftah Shapir|title=The Midtausten strategic balance, 2004–2005|url=http://books.google.com/books?id=t7C-ZDXrfOgC&pg=PA7|accessdate=27. september 2014|år=2006|publisher=Sussex Academic Press|isbn=978-1-84519-108-5|page=7}}</ref> I juli 2006 gjekk [[Hizbollah]] til åtak på dei nordlege områda av Israel med artilleri og bortførte to israelske soldatar, noko som førte til den månad lange [[Libanonkrigen i 2006]].<ref name="UN1701">{{cite web |url=http://www.un.org/News/Press/docs/2006/sc8808.doc.htm |title=Security Council Calls for End to Hostilities between Hizbollah, Israel, Unanimously Adopting Resolution 1701 (2006) |work=United Nations Security Council Resolution 1701 |date=11. august 2006}}</ref><ref name="HRTZ_Harel">{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/hezbollah-kills-8-soldiers-kidnaps-two-in-offensive-on-northern-border-1.192965 |title=Hizbollah kills 8 soldiers, kidnaps two in offensive on northern border |accessdate=26. september 2014 |last=Harel |first=Amos |date=13. juli 2006 |newspaper=Haaretz}}</ref> Den 28. september 2014 [[operasjon Orchard|øydela]] det israelske luftforsvaret ein atomreaktor i Syria. I mai 2008 stadfesta Israel at dei var i fredsforhandlingar med Syria med Tyrkia som meklar.<ref>{{cite news |first = Peter |last = Walker |title = Olmert confirms peace talks with Syria |url=http://www.guardian.co.uk/world/2008/may/21/israelandthepalestinians.syria |work=The Guardian |location=London |date = 21. mai 2008 |accessdate =21. mai 2008 |quote = Israel and Syria are holding indirect peace talks, with Turkey acting as a mediator&nbsp;... |ref = harv}}</ref> Men mot slutten av året gjekk Israel inn i nok ein konflikt då våpenkvila mellom [[Hamas]] og Israel kollapsa. [[Gazakrigen]] varte tre veker og enda etter Israel einsidig annonserte våpenkvile.<ref>{{cite news |first = Jason |last = Koutsoukis |title = Battleground Gaza: Israeli ground forces invade the strip |url = http://www.smh.com.au/news/world/battleground-gaza/2009/01/04/1231003847085.html |work=Sydney Morning Herald |date = 27. september 2014 |accessdate =27. september 2014 |ref = harv}}</ref><ref name=ravid>{{cite news |last=Ravid |first=Barak |title=IDF begins Gaza troop withdrawal, hours after ending 3-week offensive |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014 |date=18. januar 2009 |url=http://www.haaretz.com/news/idf-begins-gaza-troop-withdrawal-hours-after-ending-3-week-offensive-1.268326}}</ref> Hamas annonserte si eiga våpenkvile, med sine eigne vilkår om total tilbaketrekking av og opning av grenseovergangane. Trass i at verken rakettutskytingane og dei israelske hemnåtaka stoppa heilt, held den skjøre våpenkvila seg.<ref>{{cite news |first=Yuval |last=Azoulay |url=http://www.haaretz.com/news/two-idf-soldiers-civilian-lightly-hurt-as-gaza-mortars-hit-negev-1.266841 |title=Two IDF soldiers, civilian lightly hurt as Gaza mortars hit Negev |newspaper=Haaretz |date=1. januar 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> I det som vart sagt å vere svar på meir enn hundre palestinske rakettåtak mot sørisraelske byar,<ref name="pound">{{cite news |title=Gaza groups pound Israel with over 100 rockets |first1=Yaakov |last1=Lappin |first2=Tovah |last2=Lazaroff |url=http://www.jpost.com/Defense/Gaza-groups-pound-Israel-with-over-100-rockets |newspaper=The Jerusalem Post |date=12. november 2012 |accessdate=27. september 2014}}</ref> byrja Israel ein [[operasjon Pillar of Defense|operasjon]] i Gaza den 14. november 2012, som varte åtte dagar.<ref>{{cite news |author=Stephanie Nebehay |url=http://www.reuters.com/article/2012/11/20/palestinians-israel-humanitarian-idUSL5E8MK6MG20121120 |title=UN rights boss, Red Cross urge Israel, Hamas to spare civilians |publisher=Reuters |date=20. november 2012 |accessdate=20. november 2012 |archive-date=2013-01-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130120113754/http://www.reuters.com/article/2012/11/20/palestinians-israel-humanitarian-idUSL5E8MK6MG20121120 }}</ref><ref>{{cite news |title=Hamas leader defiant as Israel eases Gaza curbs |first=Nidal |last=al-Mughrabi |url=http://www.reuters.com/article/2012/11/24/us-palestinians-israel-hamas-idUSBRE8AD0WP20121124 |newspaper=Reuters |date=24. november 2012 |accessdate=8. februar 2013 |archive-date=2013-01-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130110015503/http://www.reuters.com/article/2012/11/24/us-palestinians-israel-hamas-idUSBRE8AD0WP20121124 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.jpost.com/Defense/Article.aspx?id=291779|title=Israeli air strike kills top Hamas commander Jabari|work=The Jerusalem Post|accessdate=14. november 2012}}</ref> ==Geografi og klima== {{detaljar|israelsk geografi}} [[Fil:Satellite image of Israel in January 2003.jpg|venstre|mini|upright|Satellittbilete av Israel.]] Israel ligg heilt aust i [[Middelhavet]], og grensar til Libanon i nord, Syria i nordaust, Jordan og Vestbreidda i aust, og Egypt og Gazastripa i sørvest. Det ligg mellom breiddegradene [[29. nordlege breiddegraden|29°]] og [[34. nordlege breiddegraden|34° N]], og lengdegradene [[34. austlege lengdegraden|34°]] og [[36. austlege lengdegraden|36° E]]. Det suverene området til Israel, utanom alle territoria erobra av Israel under [[seksdagarskrigen]] i 1967, har eit areal kring {{areal|20770}} der 2&nbsp;prosent er vatn.<ref name="cia"/> Israel er så smalt at den [[eksklusiv økonomisk sone|eksklusive økonomiske sona]] i Middelhavet er dobbelt så stor som landarealet.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/israel-navy-to-devote-majority-of-missil-boats-to-secure-offshore-drilling-rafts-1.406203 |title=Israel Navy to devote majority of missil boats to secure offshore drilling rafts |first=Gili |last=Cohen |date=9. januar 2012 |newspaper=Haaretz}}</ref> Det samla arealet etter israelske lov, inkludert [[Aust-Jerusalem]] og [[Golanhøgdene]], er {{areal|22072}},<ref>{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st01_01&CYear=2012 |title=Area of Districts, Sub-Districts, Natural Regions and Lakes |date=22. september 2014 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014}}</ref> og det samla arealet under israelsk kontroll, inkludert dei militært kontrollerte og delvis [[Dei palestinske sjøvstyresmaktene|palestinskstyrte]] territoria på [[Vestbreidda]] er {{areal|27799}}.<ref name="loc-geo">{{cite journal |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html |publisher= Library of Congress |date=7. mai 2009 |title=Israel (Geography) |work=Country Studies |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Trass i det vesle arealet har Israel eit variert landskap frå [[Negev]]ørkenen i sør til den indre, frodige [[Jezreeldalen]], fjella i [[Galilea]], [[Karmelberget]] og mot [[Golanhøgdene|Golan]] i nord. [[Den israelske kystsletta]] ved Middelhavet er heim for 57 % av innbyggjarane i landet.<ref>{{cite web | url=http://library.thinkquest.org/26823/georegions.htm | title=Geographic Regions | accessdate=14. januar 2008 | archive-date=2008-01-04 | archive-url=https://web.archive.org/web/20080104034308/http://library.thinkquest.org/26823/georegions.htm | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url=http://news.eteacherhebrew.com/es/node/1344 | title=Issue #130. november 2011 - Regions in Israel | access-date=2014-09-28 | archive-date=2014-10-06 | archive-url=https://web.archive.org/web/20141006080551/http://news.eteacherhebrew.com/es/node/1344 | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.tau.ac.il/lifesci/zoology/members/dayan_files/articles/after_20_years.pdf | title=‘‘After 20 Years’’: A Taphonomic Re-evaluation of Nahal Hadera V, an Epipalaeolithic Site on the Den israelske kystsletta}}</ref> Aust for det sentrale høglandet ligg [[Jordandalen]], som dannar ein liten del av den 6500&nbsp;km lange [[Riftdalen]]. [[Fil:Israel-2013-Aerial 00-Negev-Makhtesh Ramon.jpg|mini|[[Ramonkrateret]], eit unikt krater som berre finst i Israel og Sinaihalvøya.]] [[Fil:Dover tverya17.jpg|mini|[[Genesaretsjøen]] og [[Tiberias]].]] [[Jordanelva]] renn langs Jordandalen, frå [[Hermon]] gjennom [[Hulahdalen]] og [[Genesaretsjøen]] til [[Daudehavet]], det lågaste punktet på jordoverflata.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/4/FOCUS%20on%20Israel-%20The%20Living%20Dead%20Sea |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=27. september 2014 |date=1. april 1999 |title=The Living Dead Sea|isbn=0-8264-0406-5 }}</ref> Lenger sør ligg [[Arabah]], som endar med [[Aqababukta|Eilatbukta]], ein del av [[Raudehavet]]. Noko som berre finst i Israel og på [[Sinaihalvøya]] er [[makhtesh]]im, eller erosjonsbotnar.<ref>{{cite book |url=http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1486/ |publisher=UNESCO |title=Makhteshim Country |accessdate=27. september 2014 |isbn=954-642-135-9 }}</ref> Den største makhtesh i verda er [[Ramonkrateret]] i Negev, som måler 40 gonger 8&nbsp;km.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vie/Ramon.html |publisher=Jewish Virtual Library |title=Makhtesh Ramon |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Ein rapport om naturtilhøva i Middelhavet fann at Israel har flest planteartar per kvardratmeter av alle Middelhavslanda.<ref name=rinat>{{cite news |last=Rinat |first=Zafrir |title=More endangered than rain forests? |newspaper=Haaretz |location=Tel Aviv |accessdate=26. september 2014 |date=26. juli 2014 |url=http://www.haaretz.com/print-edition/features/more-endangered-than-rain-forests-1.246839}}</ref> Sjølv om Israel er eit forholdsvis lite land, har det ganske så variert [[vêr]]. Kystområda har [[middelhavsklima]] med [[nedbør]] om vinteren. Den årlege nedbørsmengda minkar derimot når ein flyttar seg sørover. [[Haifa]]området i nord får om lag 630&nbsp;mm, medan områda nær grensa til [[Egypt]] ikkje har meir enn rundt 200&nbsp;mm i året. Kysten av [[Eilatbukta]], heilt sør i Israel, får derimot nesten aldri nedbør ([[Eilat]] som ligg her har ein normal årsnedbør på 29&nbsp;mm), og dette er òg det varmaste området i Israel. Her har ein vanlegvis rundt 20&nbsp;°C om ettermiddagen i løpet av vinteren, og godt over 30&nbsp;°C frå april til november. Åsane rundt [[Jerusalem]] er kjølige og forholdsvis fuktige i periodar om vinteren og kan få litt snø eit par gonger i året (av og til kraftig), men òg lange periodar med sol. Den tørre delen av året varer frå mai til oktober og har behagelege [[temperatur]]ar både på dagtid og nattestid. Jerusalem har ein årleg nedbørsnormal på 529&nbsp;mm, men frå mai til og med september er normalen berre 3&nbsp;mm, og alt dette kjem normalt i mai. Av og til, særleg seint på våren eller tidleg på hausten, kan ein austleg [[vind]] sende temperaturane opp mot 40&nbsp;°C over heile landet. På kysten av [[Daudehavet]], verdas lågastliggande område, er det som regel mykje varmare enn dei omliggande områda. Vinteren er mild og solrik, men om sommaren kan ein få svært høge temperaturar her, og dei fuktige sommarnettene kan vere trykkjande. Den høgaste temperaturen målt i Asia (53,7&nbsp;°C) vart registrert i 1942 i [[Tirat Zvi]] kibbutz nord i Jordandalen.<ref name=watzman>{{cite news |last=Watzman |first=Haim |title=Left for dead |accessdate=26. september 2014 |date=8. februar 1997 |url=http://www.newscientist.com/article/mg15320684.400-left-for-dead.html |newspaper=New Scientist |location=London}}</ref> Det finst forskjellige fytogeografisk regionar i Israel, på grunn av plasseringa til landet mellom tempererte og tropiske soner, ved grensa til Middelhavet i vest og ørkenen i aust. Dyre- og plantelivet i Israel er derfor særs variert. Det finst 2&nbsp;867 kjende planteartar i Israel. Av desse er er minst 253 artar innførte eller ikkje naturlege.<ref>{{cite web |url=http://flora.huji.ac.il/browse.asp?action=browse&name=1070 |title=Flora of Israel Online |publisher=Flora.huji.ac.il |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2014-04-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140430091717/http://flora.huji.ac.il/browse.asp?action=browse&name=1070 }}</ref> Det er 380 israelske naturreservat.<ref>{{cite web |url=http://www.goisrael.com/Turisme_Eng/Articles/Attractions/Pages/National%20Parks%20and%20Nature%20Reserves.aspx |title=National Parks and naturreservats, Israel |publisher=Israel Ministry of Turisme |accessdate=27. september 2014}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Colorful-Anemone-coronaria-Zachi-Evenor.jpg|''[[Anemone coronaria]]'' - nasjonalblomen til Israel Fil:Nubian Ibex in Negev.JPG|[[Nubisk steinbukk]] i [[Negev]] Fil:Eshtaol Forest 3.jpg|Furuskog i [[Eshtaol]] planta av [[Det jødiske nasjonalfundet]] Fil:Chartziot-Rishonn001.jpg|[[Kronkrage]] i vårbløming i [[Rishon LeZion]] Fil:PikiWiki Israel 14899 Cyclamen.JPG|''[[Alpefiol]]'' og ''[[kappgjøksyre]]'' Fil:Hulah Valley, Israel, Buffalo.jpg|Bøffel i [[Hulahdalen]] reservat i [[Nord-Israel]] Fil:JerusalemMountains.jpg|[[Judeafjella|Jerusalemfjella]] Fil:Nahal arugot.jpg|Nahal Arugot Fil:HaTachna fall2.JPG|Tahanafossen i [[Nahal Ayun]] Fil:Mount-Arbel-189.jpg|[[Har Arbel]], [[Nedre Galilea]] Fil:RoshHanikra01 ST 07.JPG|[[Rosh HaNikra-grotter]] Fil:Gulf of Eilat.jpg|[[Eilatbukta]] </gallery> ==Politikk== [[Fil:PikiWiki Israel 7260 Knesset-Room.jpg|mini|[[Knesset]], det israelske parlamentet.]] Israel vert styrt under eit [[parlamentarisk system]] som ein demokratisk republikk med [[allmenn stemmerett]].<ref name="cia"/> Eit parlamentsmedlem støtta av eit parlamentarisk fleirtal vert [[statsminister i Israel|statsminister]]—vanlegvis frå det største partiet. Statsministeren er regjeringsleiar og leiaren av [[det israelske kabinettet|kabinettet]].<ref name="cia2"/><ref>I 1996 vart det innført direkte val av statsministeren, men ein var ikkje nøgd med systemet, og ein gjekk attende til det gamle. Sjå {{cite web|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2683259.stm |publisher=BBC News |title=Israel's election process explained |accessdate=27. september 2014 |date=23. januar 2003}}</ref> Israel vert styrt av eit 120 mann stort parlament, kalla [[Knesset]]. Folk i Knesset blir valt basert på [[høvestalsval]] av politiske parti,<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/description/eng/eng_mimshal_beh.htm |publisher=The Knesset |accessdate=8. august 2007 |title=The Electoral System in Israel }}</ref> med ei valgrense på 2 %, som i praksis har ført til koalisjonsregjeringar. Parlamentariske val vert halde kvart fjerde år, men ustabile koalisjonar eller [[mistillitsforslag]] av Knesset kan oppløyse ei regjering tidlegare. Dei grunnleggjande lovene fungerer som ein [[uskreven konstitusjon]]. I 2003 byrja Knesset ei offisiell grunnlov basert på desse lovene.<ref name="cia"/><ref>{{Harvard citation no brackets|Mazie|2006|p=34}}</ref> Presidenten i Israel er statsleiar med avgrensa og stort sett seremonielle oppgåver.<ref name="cia2">{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html |publisher=Central Intelligence Agency |work=The World Factbook |title=Field Listing&nbsp;— Executive Branch |accessdate=27. september 2014 |date=19. juni 2007 |archive-date=2008-04-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080422215126/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html }}</ref> ===Rettssystem=== [[Fil:Israel Supreme Court.jpg|mini|venstre|Høgsteretten i Israel, Givat Ram i Jerusalem.]] Israel har eit tredelt rettssystem. På det lågaste nivået er [[lagmann]]sretten, som finst i dei fleste byar i landet. Over dei er [[tingrett]]en, som tener både som ankerett og domstol. Dei finst i fem av dei seks [[distrikt i Israel|distrikta]]. Det tredje og øvste nivået er [[høgsterett]]en, som ligg i Jerusalem. Han tener både som øvste ankerett og høgsterett.<ref name="judiciary">{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Branches%20of%20Government/Judicial/The%20Judiciary-%20The%20Court%20System |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=5. august 2007 |date=1. august 2005 |title=The Judiciary: The Court System }}</ref><ref>{{cite news |title=Israel's high court unique in region |url=http://bostonherald.com/news_opinion/opinion/editorials/2007/09/israel%E2%80%99s_high_court_unique_region |newspaper=Boston Herald |date=9. september 2007 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Sjølv om Israel støttar måla til [[den internasjonale straffedomstolen]], men har ikkje ratifisert [[Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen|Roma-vedtekene]], på grunn av uro for høvet til å vere fri frå politisk upartiskheit. ===Administrativ inndeling=== {{detaljar|distrikt i Israel}} <imagemap> Fil:Israel districts.png|220px|right|A clickable map of Israel. rect 303 61 346 100 [[Golanhøgdene]] rect 191 84 277 137 [[Det nordlege distriktet i Israel]] rect 147 133 186 159 [[Haifa distrikt]] rect 131 195 186 219 [[Haifa distrikt]] rect 123 252 164 282 [[Det sentrale distriktet i Israel]] rect 101 340 151 365 [[Det sentrale distriktet i Israel]] rect 64 283 126 325 [[Tel Aviv distrikt]] rect 86 540 179 603 [[Det sørlege distriktet i Israel]] rect 134 377 201 417 [[Jerusalem distrikt]] rect 182 237 258 324 [[Judea- og Samaria-området]] rect 182 329 262 350 [[Vestbreidda]] desc top-left </imagemap> Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikt, kjend som ''mehozot'' (מחוזות; eintal ''mahoz'')&nbsp;– [[Det sentrale distriktet i Israel|Sentral]], [[Haifa distrikt|Haifa]], [[Jerusalem distrikt|Jerusalem]], [[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]], [[Det sørlege distriktet i Israel|Sør]] og [[Tel Aviv distrikt]], i tillegg til [[Judea- og Samaria-området]] på [[Vestbreidda]]. Heile Judea- og Samaria-området og delar av Jerusalem og Det nordlege distriktet er ikkje anerkjent internasjonalt som ein del av Israel. Distrikta er vidare delt inn i femte underdistrikt kalla ''nafot'' (נפות; eintal: ''nafa''), som igjen er delt inn i femti naturlege regionar.<ref>{{cite web|publisher=Statistisk sentralbyrå |title=Introduction to the Tables: Geophysical Characteristics |url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc |format=doc |accessdate=27. september 2014 }}</ref> {| class="wikitable sortable" style="text-align: center" |- ! Distrikt ! Adm. senter ! Underdistrikt ! Folketal |- | '''[[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]]''' | [[Nasaret]] | [[Yam Kinneret|Kinneret]], [[Safed]], [[Akko]], [[Golanhøgdene|Golan]], [[Jezreeldalen]] | 1&nbsp;242&nbsp;100 |- | '''[[Haifa distrikt|Haifa]]''' | [[Haifa]] | [[Haifa]], [[Hadera]] | 880&nbsp;000 |- | '''[[Det sentrale distriktet i Israel|Senter]]''' | [[Ramla]] | [[Rishon LeZion]], [[Sharonsletta|Sharon]] ([[Netanya]]), [[Petah Tikva]], [[Ramla]], [[Rehovot]] | 1&nbsp;770&nbsp;200 |- | '''[[Tel Aviv distrikt|Tel Aviv]]''' | [[Tel Aviv]] | [[Bat Yam]], [[Bnei Brak]], [[Giv'atayim]], [[Holon]], [[Ramat Gan]], [[Tel Aviv]] | 1&nbsp;227&nbsp;000 |- | '''[[Jerusalem distrikt|Jerusalem]]''' | [[Jerusalem]] | [[Jerusalem]] | 910&nbsp;300 (omtrent 200&nbsp;000 israelske busetjarar og 208&nbsp;000 palestinarar.<ref>{{cite news| title=Population of Jewish settlements i West Bank up 15&nbsp;000 in a year | url=http://www.guardian.co.uk/world/2012/jul/26/jewish-population-west-bank-up | location=London | work=The Guardian | first=Harriet | last=Sherwood | date=26. juli 2012}}</ref><ref name="ap2008-02-09">{{cite web | title = palestinarar grow by a million in decade| publisher = The Jerusalem Post/AP | date = 2008-02-09 | url = http://www.jpost.com/MiddleEast/Article.aspx?id=91497 | accessdate = 27. september 2014}}</ref><ref name="fmep1972-2010">{{cite web| title=Comprehensive Settlement Population 1972-2010| url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/comprehensive-settlement-population-1972-2006| publisher=Foundation for Midtausten Peace| accessdate=27. september 2014| archive-date=2010-03-15| archive-url=https://web.archive.org/web/20100315123847/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/comprehensive-settlement-population-1972-2006| url-status=yes}}</ref>) |- | '''[[Det sørlege distriktet i Israel|Sør]]''' | [[Beer Sheva]] | [[Ashkelon]], [[Beer Sheva]] | 1&nbsp;053&nbsp;600 |- | '''[[Judea- og Samaria-området|Judea og Samaria]]''' ([[Vestbreidda]]) | [[Modi'in Illit]] | [[Judea- og Samaria-området|Judea og Samaria]] | 375&nbsp;000 israelske innbyggjarar<ref>{{cite web |url=http://www.jewishpress.com/news/breaking-news/the-jewish-demographic-bomb-judea-and-samaria-up-4-3-in-2013/2014/02/25/| title=The Jewish Demographic Bomb: Judea og Samaria Up 4.3% in 2013}}</ref> |} For statistiske årsaker vart landet delt inn i tre storbyområde: [[Tel Aviv storbyområde]] (folketal 3&nbsp;206&nbsp;400), [[Haifa storbyområde]] (folketal 1&nbsp;021&nbsp;000) og [[Beer Sheva storbyområde]] (folketal 559&nbsp;700).<ref>{{cite web | url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st02_16.pdf |format=PDF| title=Localities, Population, and Density | accessdate=27. september 2014 }}</ref> Den største kommunen i Israel, både i folketal og areal,<ref name="cbs_localities">{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf |publisher=Statistisk sentralbyrå |title=Population of localities numbering above 2&nbsp;000 residents and other rural population |date=30. september 2009 |accessdate=19. februar 2010 |format=PDF }}</ref> er Jerusalem med 773&nbsp;800 innbyggjarar i eit område på 126&nbsp;km² (2009). Israelsk statistikk for Jerusalem omfattar òg [[Aust-Jerusalem]], som internasjonalt vert rekna som ein del av [[Dei palestinske territoria]] under [[israelskokkuperte territorium|israelske okkupasjon]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Roberts|1990|p=60}} Sjølv om Aust-Jerusalem og Golanhøgdene har vore ført inn under direkte israelske lov, er desse områda internasjonalt rekna som okkuperte, og statusen deira er i høve internasjonale lover den same som for Vestbreidda og Gaza.</ref> [[Tel Aviv]], [[Haifa]] og [[Rishon LeZion]] er dei nest mest folkerike byane i Israel med høvesvis 393&nbsp;900, 265&nbsp;600 og 227&nbsp;600 innbyggjarar.<ref name="cbs_localities"/> ===Israelskokkuperte territorium=== {{detaljar|israelskokkuperte territorium}} [[Fil:Map of Israel, neighbours and occupied territories-V3-en.png|mini|upright|venstre|Kart over Israel som syner Vestbreidda, Gazastripa og Golanhøgdene.]] I 1967, som følgje av [[seksdagarskrigen]], tok Israel kontroll over [[Vestbreidda]], inkludert [[Aust-Jerusalem]], [[Gazastripa]] og [[Golanhøgdene]]. Israel tok òg kontroll over [[Sinaihalvøya]], men gav det attende til Egypt som ein del av fredsavtalen dei i mellom i 1979.<ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/peace_with_Egypt.html |title=Israel Makes Peace With Egypt |last=Bard |first=Mitchell |work=Jewish Virtual Library |publisher=American-Israeli Cooperative Enterprise |accessdate=27. september 2014}}</ref> Mellom 1982 og 2000 okkuperte Israel ein del av [[Sør-Libanon]], i det som vart kalla [[Sør-Libanon tryggleikssone|tryggleikssona]]. Etter Israel erobra desse områda og fram til i dag har det vorte bygd [[israelsk busetnad|busetnader]] (jødiske sivile samfunn) og militære installasjonar. Israel innførte sivilrett i Golanhøgdene og Aust-Jerusalem og gjeve innbyggjarane permanent borgarstatus og valet om å søkje om statsborgarskap. Vestbreidda har vore under militær okkupasjon og palestinarar i området har ikkje fått bli borgarar. Gazastripa er sjølvstendig frå Israel utan israelske militære eller sivile, men Israel har framleis kontroll over luftrommet og farvatnet utafor. Tryggingsrådet i SN har erklært annekteringa av Golanhøgdene og Aust-Jerusalem som ugyldig og ser på territoria som okkupert.<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/73D6B4C70D1A92B7852560DF0064F101 |title=Resolution 497 (1981) |år=1981 |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120612120152/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/73D6B4C70D1A92B7852560DF0064F101 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/dde590c6ff232007852560df0065fddb?OpenDocument |title=East Jerusalem: UNSC Res. 478 |år=1980 |publisher=UN |accessdate=27. september 2014 }}</ref> === Hovudstad === I [[1950]] innførte Israel at [[Jerusalem]] var landets [[hovudstad]]. [[Regjering]]sbygga og andre sentrale kontor vart lagde til delar av Jerusalem kontrollerte av Israel. I [[1980]] vart det gjort vedtak i det israelske [[parlament]]et, [[Knesset]], ([[hebraisk]] כנסת knéset 'forsamling, [[arabisk]] كنيست kanīsat) at Jerusalem var Israel sin "ævelege og udelelege« hovudstad med full [[religionsfridom]] for alle. Ei rekkje land motset seg Israels val av hovudstad, og meiner at Israel okkuperer byen etter [[seksdagarskrigen]] i 1967. Dei meiner at den endelege avklåringa av Jerusalem sin status fyrst kan eiga rom etter opprettinga av ein palestinsk stat. Desse landa har difor i protest oppretta sine ambassadar i andre større byar, som [[Tel-Aviv]], [[Ramat-Gan]] eller [[Herzliya]]. Det finst korso nokre få land som har sine ambassadar i Jerusalem. [[SNs Tryggingsråd]] tok samstundes fråstand frå denne lova i [[resolusjon]] 478. I tråd med tidlegare praksis har dei fleste land med diplomatiske samband med Israel difor etablert sine ambassadar i [[Tel-Aviv]], den største byen i Israel, og den fyrste og mellombelse hovudstaden inntil den israelske nasjonalforsamlinga fyrste gongen vedtok at Jerusalem var landets hovudstad i 1950. Medan det vert hevda at Jerusalem er tilknytt alle dei «tre monoteistiske religionane» [[islam]], [[kristendom]] og [[jødedom]] er det berre dei to sistnemnde som har byen nemnt ved namn i sine religiøse skrift. Jerusalem er aldri nemnd i Koranen, og det er diskutert innan islamske grupper kor «haram al-sharif», «den ytste heilagdomen» i røynda låg, staden der Muhammed etter islamsk erveminne reid til himmels på vengjehesten, Buraqen [[al-Buraq]]. [[Jerusalem]] er [[residensby]] for [[president]], [[regjering]] og [[parlamentet]] ([[Knesset]]). ===Militærvesen=== {{detaljar|Det israelske forsvaret}} [[Fil:IAI-Lavi-B-2-hatzerim-2.jpg|mini|venstre|[[IAI Lavi]].]] Israel har det største forsvarsbudsjettet i forhold til BNP av alle industriland.<ref>{{cite news |url=http://www.economist.com/node/13808801 |title=Military spending: Arming up |newspaper=The Economist |accessdate=26. september 2014 |date=8. juni 2009}}</ref><ref>{{cite news |title=Defense budget to grow, education spending to shrink |first=Moti |last=Bassok |url=http://www.haaretz.com/print-edition/business/defense-budget-to-grow-education-spending-to-shrink-1.6974 |newspaper=Haaretz |date=30. september 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Det israelske forsvaret består av hæren, luftforsvaret og marinen. Det vart grunnlagt under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]].<ref>{{cite web|url=http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm |publisher=Det israelske forsvaret |accessdate=27. september 2014 |title=Historie: 1948 |år=2007}}</ref> Forsvaret nyttar seg òg av [[Det militære etteretningsdirektoratet i Israel|Det militære etteretningsdirektoratet]] (''Aman''), som arbeidar med [[Mossad]] og [[Shin Bet|Shabak]].<ref>{{Harvard citation no brackets |Henderson |2003 |p=97}}</ref> Det israelske militæret har vore involvert i fleire store krigar og grensekonfliktar i løpet av den korte historia si, og er ein av dei mest erfarne væpna styrkane i verda.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Israel+Defense+Forces+-IDF-.htm |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=The State: Det israelske forsvaret (IDF) |accessdate=27. september 2014 |date=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.globalsecurity.org/military/world/israel/idf.htm |publisher=GlobalSecurity.org |title=Det israelske forsvaret |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Dei fleste israelarane innkalt til militærteneste då dei er 18 år gamle. Menn tener tre år og kvinner to til tre år.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/The%20Israel%20Defense%20Forces |title=Ministry of Foreign Affairs |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Arabiske borgarar i Israel]] (utanom [[drusarar]]) og dei som held på med fulltids religiøse studiar er slepp militærtenesta.<ref>{{Harvard citation no brackets|Stendel|1997|pp=191–192}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/cool-law-for-wrong-population-1.220687 |date=16. mai 2007 |accessdate=27. september 2014 |title=Cool law, for wrong population |last=Shtrasler |first=Nehemia |newspaper=Haaretz}}</ref> Militæret nytta seg av høgteknologiske våpensystem designa og produsert i Israel, i tillegg til noko utanlandsk import. Sidan 1967 har USA vore ein vesentleg leverandør av militærstøtte til Israel. Det er venta at USA gjev landet 3,15&nbsp;milliardar [[dollar]] kvart år frå 2013 til 2018.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/US-Israel/foreign_aid.html |title=U.S. Aid To Israel |publisher=Jewishvirtuallibrary.org |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref name="nyt">{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2007/08/17/world/middleeast/17israel.html |work=The New York Times |title=Israel to Get $30&nbsp;Billion in Military Aid From U.S |date=127. september 2014 |accessdate=23. september 2007 |last=Erlanger |first=Steven }}</ref> [[Arrow-missil]]et er eitt av dei få operasjonelle [[anti-ballistisk missil|anti-ballistiske missil]]systema i verda.<ref>{{cite news |url=http://www.jpost.com/Israel/Article.aspx?id=56544 |newspaper=The Jerusalem Post |title='Arrow can fully protect against Iran' |last=Katz |first=Yaakov |date=30. mars 2007 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Sidan [[Jom kippúr-krigen]] har Israel utvikla eit nettverk av [[overvakingssatellitt]]ar.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/vol44no5/html/v44i5a04p.htm |publisher=Central Intelligence Agency |title=Israel's Quest for Satellite Intelligence |last=Zorn |first=E. L. |date=8. mai 2007 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2016-04-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160416012211/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/vol44no5/html/v44i5a04p.htm }}</ref> Ein trur at Israel har [[kjernevåpen og Israel|kjernevåpen]]<ref>{{cite web |url=http://www.iaea.org/newscenter/transcripts/2004/alahram27072004.html |title=Transcript of the Director General's Interview with Al-Ahram News |first=Mohamed |last=ElBaradei |authorlink=Mohamed ElBaradei |publisher=International Atomic Energy Agency |date=27. juli 2004 |accessdate=26. september 2014}}</ref> i tillegg til kjemiske og biologiske våpen.<ref>{{cite web |url=http://www.vaccines.mil/documents/library/proliferation.pdf |title=Proliferation of Weapons of Mass Destruction: Assessing the Risks |publisher=Office of Technology Assessment |date=August 1993 |accessdate=26. september 2014 |pages=65, 84 |archive-date=2012-05-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120528155012/http://www.vaccines.mil/documents/library/proliferation.pdf }}</ref> Israel har ikkje signert [[ikkje-spreiingsavtalen for kjernevåpen]]<ref>{{cite web |url=http://www.un.org/en/conf/npt/2005/background.html |title=Background Information |date=27. mai 2005 |work=2005 Review Conference of the Parties to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT) |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=9. april 2012}}</ref> Sidan [[Golfkrigen]] i 1991, då Israel vart angripen av irakiske [[Scud-rakettar]] vart det krav for alle heimar i Israel om eit forsterka bomberom. Israel er konstant lågt på [[Global fredsindeks]], der dei er rangert på 145. plass av 153 nasjonar for fredelegheit i 2011.<ref>{{cite web |author=Share this Email Twitter FacebookRankCountryScore |url=http://www.visionofhumanity.org/gpi-data/#/2011/scor |title=Rankings & Results « Vision of Humanity |publisher=Visionofhumanity.org |accessdate=15. september 2011 |archive-date=2010-06-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100601214002/http://www.visionofhumanity.org/gpi-data/#/2011/scor }}</ref> ==Økonomi== [[Fil:Money IL WV.JPG|mini|[[Israelsk ny shekel]]]] [[Fil:Tel Aviv P5280003.JPG|mini|venstre|Flyfoto over [[Tel Aviv storbyområde]]]] Israel vert rekna som eit av dei mest økonomisk og industrielt utvikla landa i Sørvest-Asia. I 2010 vart det medlem av [[OECD]].<ref name="OECD"/><ref>{{cite web |url=http://www.oecd.org/general/listofoecdmembercountries-ratificationoftheconventionontheoecd.htm |title=List of OECD Member countries&nbsp;— Ratification of the Convention on the OECD |publisher=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling |accessdate=26. september 2014}}</ref> Landet er rangert på tredjeplass i regionen og på 38. plass i verda på lista til [[Verdsbanken]] over kor lett det er å gjere forretningar i landet<ref>{{cite web |url=http://www.doingbusiness.org/rankings |publisher=World Bank |title=Economy Rankings |work=Ease of Doing Business |accessdate=27. september 2014}}</ref> Landet har dei fleste [[NASDAQ]]-oppførte føretaka i verda utafor Nord-Amerika.<ref>{{cite news |title=NASDAQ Appoints Asaf Homossany as New Director for Israel |date=6. februar 2005 |newspaper=NASDAQ OMX Group |accessdate=27. september 2014 |url=http://ir.nasdaqomx.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=177065 |archive-date=2015-02-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150216143904/http://ir.nasdaqomx.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=177065 }}</ref> I 2010 var Israel rangert på 17. plass på lista over dei mest økonomisk utvikla landa i verda.<ref name=ynet>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3891801,00.html |title='Israel's economy most durable in face of crises', Ynet 20. mai 2010 |publisher=Ynetnews.com |date=20. juni 1995 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Bank of Israel er den største banken i Israel og har ein [[valutareserve]] på 78 mrd. dollar.<ref>{{cite web|url=http://www.imf.org/external/np/sta/ir/IRProcessWeb/colist.aspx |title=Data Template on International Reserves and Foreign Currency Liquidity&nbsp;– Reporting Countries |publisher=Imf.org |date=5. januar 2001 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Israel er eit leiande land i utviklinga av [[solenergi]].<ref name=NPR>{{cite news |url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=15503716 |title=Israel Pushes Solar Energy Technology |newspaper=NPR |first=Linda |last=Gradstein |authorlink=Linda Gradstein |date=22. oktober 2007}}</ref> Israel er ein global leiar i [[vasskonservering]] og [[geotermisk energi]],<ref>{{cite news |url=http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?FMT=ABS |publisher=The Jerusalem Report |date=28. mai 2007 |accessdate=26. september 2014 |title=A Hotter Holy Land |last=Ginsburg |first=Mitch |archive-date=2012-05-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120504215318/http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?FMT=ABS }}</ref> og er langt framme når det gjeld teknologiar i software og kommunikasjon.<ref>{{cite news |title=Israel keen on IT tie-ups |date=10. januar 2001 |newspaper=Business Line |url=http://www.hindu.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm |accessdate=27. september 2014 |location=Chennai, India |archive-date=2013-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130116074212/http://www.hindu.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm }}</ref><ref>{{cite news |title=Israel's technology industry: Punching above its weight |date=10. november 2005 |newspaper=The Economist |url=http://www.economist.com/node/5149411 |accessdate=26. september 2014}}</ref> ===Samferdsle=== [[Fil:Tel Aviv, Ben Gurion Airport, Departure Hall.jpg|mini|Taxfree på [[Ben Gurion lufthamn]] i [[Tel Aviv]].]] Israel har 18&nbsp;096&nbsp;kilometer med asfalterte vegar,<ref>{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_12.pdf |title=Roads(1)(2), By Length and Area |år=2008 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> og 2,4&nbsp;millionar køyretøy.<ref name="cbs_2.4mv">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/reader/newhodaot/hodaa_template.html?hodaa=200927133 |title=2008&nbsp;– 2.4&nbsp;Million motor vehicles in Israel |date=29. juni 2009 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Talet på kjøretøy per 1&nbsp;000 personar var 324, som er relativt lågt i eit industriland.<ref name="cbs_2.4mv"/> Israel har 5&nbsp;715 rutebussar,<ref>{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_04.pdf |title=Bus Services on Scheduled Routes | year=2009 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> drivne av fleire selskap og det største er [[Egged]], som har ruter over det meste av landet. Jernbanelinjene strekkjer seg over 949&nbsp;kilometer og vert berre drivne av det statseigde [[Israel Railways]]<ref name="cbs_rails">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_05.pdf |title=israelske Railway Services | year=2009 | publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> (alle tala er frå 2008). Etter store investeringar tidleg til midten av 1990-åra har talet på togpassasjerar auka frå 2,5&nbsp;millionar i 1990 til 35&nbsp;millionar i 2008. Jernbanen transporterer òg 6,8&nbsp;million tonn last per år.<ref name="cbs_rails"/> Israel har to internasjonale flyplassar, [[Ben Gurion internasjonale lufthamn]], som er hovudflyplassen nær [[Tel Aviv-Yafo]] og [[Ovda lufthamn]] i sør, og fleire mindre innanlandsflyplassar. Ben Gurion, som er den største flyplassen, hadde 12,1&nbsp;million passasjerar i 2010.<ref name="IAAstats">{{cite web |url=http://www.iaa.gov.il/Rashat/en-US/Airports/BenGurion/AbouttheAirport/Statistics |title=Official airport statistics for Ben Gurion Airport |publisher=IAA |date=25. mai 2009 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Ved kysten av [[Middelhavet]] er [[Haifa]] den største og eldste hamna i byen, medan [[Ashdod]] er ei av få djupvasshamner i verda som er bygd ut mot det opne havet. I tillegg til desse er det ei mindre hamn i [[Eilat]] ved [[Raudehavet]] som hovudsakleg vert nytta til handel med resten av Asia. ===Turisme=== Turisme, særleg [[religiøs turisme]], er ein viktig industri i Israel. Landet har temperert klima, strender, arkeologisk stader og andre historiske og bibelske stader, i tillegg til ein unik geografi, som trekkjer til seg mange turistar. Dei mange tryggleiksproblema har derimot gått ut over industrien, men talet på turistar er aukande.<ref>{{cite news |url=http://www.jpost.com/LandedPages/PrintArticle.aspx?id=71992 |newspaper=The Jerusalem Post |title=Tourist visits above pre-war level |last=Burstein |first=Nathan |date=28. september 2014 |accessdate=26. september 2014}}</ref> I 2013 vart det registrert 3,54 million turistar i Israel. Det mest populære turistmålet er [[Vestmuren]] som 68% av turistane vitjar.<ref>{{cite news| url=http://www.timesofisrael.com/2013-record-year-for-tourism-government-says/ | title=2013 'record year' for tourism, government says | work=Times of Israel | date=10. januar 2014 | accessdate=27. september 2014 | author=Yifa Yaakov}}</ref><ref>{{cite news| url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4475168,00.html |work=Ynetnews| title=2013: Record year for incoming tourism | date=10. januar 2014 | accessdate=27. september 2014 | author=Ziv Reinstein}}</ref> Israel har det høgaste talet på museum per innbyggjar i verda.<ref>{{cite web |url=http://www.jfns.org/page.aspx?id=43769 |title=Interesting Facts About Israel |publisher=Jewish Federation of the North Shore |accessdate=26. september 2014}}</ref> ==Demografi== [[Fil:Population of Israel.png|venstre|mini|Prosentdel av dei største [[Religion i Israel|religiøse gruppene]] i åra 1949–2008.]] Tidleg i 2014 var folketalet i Israel estimert til 8&nbsp;146&nbsp;300&nbsp;innbyggjarar, og av desse var 6&nbsp;110&nbsp;600 [[israelske jødar|jødar]].<ref name="cbsmonth"/> [[Arabiske borgarar i Israel]] utgjer 20,7 % av det totale innbyggjartalet.<ref name="population_stat"/> Dei site tiåra har mange emigrantar kome frå Romania, Thailand, Kina, Afrika og Sør-Amerika. Dei eksakte tala er usikre, sidan mange lever ulovleg i landet,<ref>{{cite news |url=http://www.irinnews.org/Report/85270/ISRAEL-Crackdown-on-illegal-migrants-and-visa-bratsjtors |title=ISRAEL: Crackdown on illegal migrants and visa bratsjtors |newspaper=IRIN |date=14. juli 2009}}</ref> men estimata er i området kring 203&nbsp;000.<ref>Adriana Kemp, «Labour migration and racialisation: labour market mechanisms and labour migration control policies i Israel», ''Social Identities'' 10:2, 267–292, 2004</ref> Kring 92 % av israelarane bur i urbane område.<ref>{{cite web |url=http://mfa.gov.il/MFA/AboutIsrael/Land/Pages/THE%20LAND-%20Urban%20Life.aspx |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=THE LAND: Urban Life}}</ref> I 2009 budde over 300&nbsp;000 israelske borgarar i busetnader på [[Vestbreidda]]<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-west-bank-1 |title=Settlements in the West Bank |accessdate=26. september 2014 |publisher=Foundation for Midtausten Peace |work=Settlement Information |archive-date=2014-09-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140904025925/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-west-bank-1 }}</ref> som i [[Ma'ale Adumim]] og [[Ariel]], og samfunn som eksisterte før staten vart oppretta, men som vart gjenoppretta etter [[seksdagarskrigen]], i byar som [[Hebron]] og [[Gush Etzion]]. 20&nbsp;000 israelarar bur i busetjingar i [[Golanhøgdene]].<ref name="bbc_golan_profile"/> I 2011 budde 250&nbsp;000 jødar i [[Aust-Jerusalem]].<ref>{{cite news |url=http://blogs.jpost.com/content/president-obama%E2%80%99s-hostility-israel-continues |title=President Obama’s hostility to Israel continues |accessdate=26. september 2014 |newspaper=The Jerusalem Post |archive-date=2011-05-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110528042753/http://blogs.jpost.com/content/president-obama%E2%80%99s-hostility-israel-continues }}</ref> Det totale talet på israelske busetjarar er over 500&nbsp;000 (6,5% av den israelske folkesetnaden). Kring 7&nbsp;800 israelarar budde i busetjingar på [[Gazastripa]], før dei vart evakuerte av styresmaktene i 2005.<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-gaza-strip-1 |title=Settlements in the Gaza Strip |accessdate=28. september 2014 |publisher=Foundation for Middle East Peace |work=Settlement Information |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826025402/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-gaza-strip-1 }}</ref> Israel vart oppretta som eit heimland for jødane og vert ofte omtalt som Den jødiske staten. Landet gjev alle jødar og dei som er av jødisk ætt rett til israelsk borgarskap.<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/return.htm |publisher=Knesset |title=The Law of Return |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Over tre fjerdedelar, eller 75,5 %, av folkesetnaden er jødar. Kring 4 % av israelarane (300&nbsp;000) er etnisk definert som andre, og er etterkomarar av russiske jødar eller familiar som ikkje er jødiske etter rabbinsk lov, men likevel kvalifisert for israelsk borgarskap.<ref name="DellaPergola, Sergio 2011">{{cite web | url=http://jppi.org.il/uploads/Jewish_Demographic_Policies.pdf | title=Jewish Demographic Policies | publisher=The Jewish People Policy Institute |år=2011 | author=DellaPergola, Sergio}}</ref><ref name="Israel people">{{cite web | url=http://www.encyclopedia.com/topic/Israel_(people).aspx | title=Israel (people) | publisher=Encyclopedia.com |år=2007}}</ref><ref>{{cite news|author=Yoram Ettinger|title=Defying demographic projections|url=http://www.israelhayom.com/site/newsletter_opinion.php?id=3913|accessdate=29. oktober 2013|newspaper=[[Israel Hayom]]|date=April 5, 2013}}</ref> Kring 73% av [[israelske jødar]] er israelskfødde, medan 18,4% er emigrantar frå Europa og Amerika, og 8,6 % er emigrantar frå Asia og Afrika (inkludert [[Den arabiske verda]]).<ref>{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_25&CYear=2012 |title=Jews, by Continent of Origin, Continent of Birth and Period of Immigration |date=22. september 2014 |work=Statistical Abstract of Israel |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=28. september 2014}}</ref><ref name=Aharoni>{{cite web |url=http://www.hsje.org/forcedmigration.htm |title=The Forced Migration of Jews From Arab Countries and Peace |first=Ada |last=Aharoni |publisher=Historical Society of Jews From Egypt |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-02-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120213230126/http://www.hsje.org/forcedmigration.htm }}</ref> Jødar frå Europa og det tidlegare [[Sovjetunionen]] og deira israelskfødde etterkomarar, inkludert ''[[ashkenazi]]''-jødar, utgjer kring halvparten av dei jødiske israelarane. Jødar som flykta eller vart kasta ut av arabiske og muslimske land, og etterkomarane deira, inkludert både ''[[mizrahi]]'' og ''[[sefardisk]]e'' jødar,<ref>{{cite web |url=http://muse.jhu.edu/journals/jss/summary/v015/15.1.goldberg.html |title=From Sephardic to Mizrahi and Back Again: Changing Meanings of "Sephardic" in Its Social Environments}}</ref> utgjer det meste av resten av den jødiske folkesetnaden.<ref>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/apr/03/israel-arab-jewish-mizrahi |title=The myth of the Mizrahim |work=The Guardian |date=3. april 2009 |location=London}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Historie/jewref.html |title=Jewish Refugees from Arab Countries |last=Shields |first=Jacqueline |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jewcy.com/post/missing_mizrahim |title= Missing Mizrahim}}</ref> {{Største byar i Israel}} ===Språk=== [[Fil:Shave Ziyyon (Shavei Tzion) sign.jpg|mini|upright|Vegskilt på [[hebraisk]], [[arabisk]] og [[engelsk]].]] Israel har to offisielle språk, [[hebraisk]] og [[arabisk]].<ref name="cia"/> Hebraisk er hovudspråket i staten og vert snakka av dei fleste innbyggjarane, medan arabisk vert snakka av den arabiske minoriteten. Mange israelske samfunn snakkar engelsk ganske godt, og mange fjernsynsprogram vert sendte på engelsk, i tillegg til at engelsk vert lært frå tidleg alder i skulen. Sidan landet har mange emigrantar, kan ein høyre mange språk i gatene. På grunn av masseimmigrasjon frå det tidlegare Sovjetunionen og [[Aliyah frå Etiopia|Etiopia]] (kring 130&nbsp;000 [[Beta Israel|etiopiske jødar]] lever i Israel),<ref name="The Etiopian Population In Israel">[[Israelsk statistisk sentralbyrå]]: [http://www.cbs.gov.il/reader/newhodaot/hodaa_template.html?hodaa=201211307 The Ethiopian Community i Israel]</ref><ref>{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/2009/07/16/us-israel-ethiopia-jews-sb-idUSTRE56F4ZY20090716 |title=Israel may admit 3&nbsp;000 Ethiopia migrants if Jews |newspaper=Reuters |date=16. juli 2009 |access-date=2014-09-28 |archive-date=2013-11-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131103150657/http://www.reuters.com/article/2009/07/16/us-israel-ethiopia-jews-sb-idUSTRE56F4ZY20090716 }}</ref> Russisk og [[amharisk]] vert mykje snakka.<ref>{{cite news |title=Israel's welcome for Ethiopian Jews wears thin |first=Bill |last=Meyer |url=http://www.cleveland.com/world/index.ssf/2008/08/israels_welcome_for_ethiopian.html |newspaper=The Plain Dealer |date=17. august 2008 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Meir enn ein million russisktalande emigrantar kom til Israel frå det tidlegare Sovjetunionen mellom 1990 og 2004.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/study-soviet-emigrantar-outperform-israeli-students-1.238970 |title=Study: Soviet emigrantar outperform israelske students |newspaper=Haaretz |date=10. februar 2008}}</ref> Fransk vert snakka av kring 700&nbsp;000 israelarar,<ref>{{cite news |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4156781,00.html |title=French radio station RFI makes aliyah |newspaper=Ynetnews |date=5. desember 2011}}</ref> dei fleste frå Frankrike og Nord-Afrika. ===Religion=== [[Fil:Westernwall2.jpg|mini|[[Klippedomen]] og [[Vestmuren]] i Jerusalem.]] [[Fil:Old Jerusalem Hurva Synagogue Morning Prayer.jpg|venstre|mini|upright|[[Hurvasynagoga]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:Golgotha (Church of the Holy Sepulchre).jpg|mini|upright|[[Den heilage grav-kyrkja]], tilbede av kristne som [[gravstaden til Jesus]].<ref>{{cite|title=Catholic Encyclopedia |title=Holy Sepulchre |first=Arthur. L. |last=McMahon}}</ref>]] [[Fil:Archives and the port.jpg|mini|venstre|Bahai-arkivet i [[Haifa]].]] Israel og [[Dei palestinske territoria]] utgjer ein stor del av [[Det heilage landet]], ein region som vert rekna som viktig i alle dei [[abrahamsk religion|abrahamske religionane]]&nbsp;– jødar, kristne, muslimar og [[Bahá'í-trua|Baha'istar]]. Den religiøse tilhøyrsla til [[israelske jødar]] varierer stort: ei undersøking for dei over 20 år synte at 55 % seier dei er «tradisjonelle», medan 20 % reknar seg sjølv som «sekulære jødar», 17 % definerer seg sjølv som «[[religiøs zionisme|religiøse zionistar]]»; 8 % definerer seg sjølv som «[[Ḥaredisk jødedom|harediske]] jødar».<ref>{{cite web |url=http://www.jcpa.org/dje/articles2/relinisr-consensus.htm |title=Religion in Israel: A Consensus for Jewish Tradition |last=Elazar |first=Daniel J. |publisher=Jerusalem Center for Public Affairs |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Sjølv om dei ultraortodokse, eller haredim, berre representerer 5 % av den israelske folkesetnaden i 1990,<ref>{{cite news |url=http://www.csmonitor.com/World/Middle-East/2010/0709/The-other-israelske-conflict-with-itself |title=The other Israeli conflict: with itself |newspaper=The Christian Science Monitor |date=9. juli 2010 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> er dei venta å representere meir enn ein femtedel av den jødiske folkesetnaden i Israel innan 2028.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/opinion/at-the-edge-of-the-abyss-1.3538 |title=At the edge of the abyss |newspaper=Haaretz |date=24. november 2009}}</ref> Med 16 % av folkesetnaden utgjer muslimar den største religiøse minoriteten i Israel. Kring 2 % av innbyggjarane er kristne og 1,5% er [[drusarar]].<ref>{{cite web |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf |title=Population, by religion and population group |accessdate=6. august 2007 |first=Government of Israel |last=Statistisk sentralbyrå |format=PDF |archive-date=2006-04-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060410121622/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf }}</ref> Byen [[Jerusalem]] er særskild viktig for både jødar, muslimar og kristne, sidan det ligg stader her som er sentrale i den religiøse trua deira, som den israelskkontrollerte [[Gamlebyen i Jerusalem|Gamlebyen]] der [[Vestmuren]] og [[Tempelhøgda]], [[Al-Aqsa-moskéen]] og [[Den heilage grav-kyrkja]] ligg.<ref>{{cite book |title=Jerusalem: its sanctity and centrality to Judaism, kristendom, and Islam |last=Levine |first=Lee I. |år=1999 |publisher=Continuum International Publishing Group |isbn=978-0-8264-1024-5 |page=516 }}</ref> Andre religiøst viktige stader i Israel er [[Nasaret]] (heilag for kristendommen som staden der [[jomfru Maria]] fekk bodskapen om at ho bar Jesus i magen), [[Tiberias]] og [[Safed]] (to av [[Dei fire heilage byane]] i jødedomen), [[Den kvite moskéen i Ramla|Den kvite moskéen]] i [[Ramla]] (heilag i islam som heilagdomen til profeten [[Saleh]]), og [[St. Georg-kyrkja i Lod|St. Georg-kyrkja]] i [[Lod]] (heilag i kristendom og islam som grava til [[St. Georg]] eller [[Al Khidr]]). Fleire andre religiøse landemerke ligg på [[Vestbreidda]], som [[Josefsgrava]] i [[Shechem]], [[Fødselskyrkja|fødestaden til Jesus]] og [[Rakelgrava]] i [[Betlehem]], og [[Patriarkgrotta]] i [[Hebron]]. Det administrative senteret for [[bahai]]trua og [[Báb-heilagdomen]] ligg i [[Haifa]] og leiaren for trua er gravlagd i [[Akko]]. ===Utdanning=== [[Fil:Brain research labs-Bar Ilan university.jpg|mini|Hjerneforskingssenteret ved [[Bar-Ilan universitet]].]] Israel har ei forventa skuletid på 15,5 år<ref>{{cite web |url=http://www.uis.unesco.org/Library/Documents/global_education_digest_2011_en.pdf |title=Global Education Digest 2011 |år=2011 |work=UNESCO Institute for Statistics |publisher=Dei sameinte nasjonane Educational, Scientific and Cultural Organization |page=223 |accessdate=18. oktober 2012 |archive-date=2016-06-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160624164200/http://www.uis.unesco.org/Library/Documents/global_education_digest_2011_en.pdf }}</ref> og ein lesekunne på 97,1% i følgje Dei sameinte nasjonane.<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2009_EN_Complete.pdf |format=PDF |publisher=United Nations Development Programme |title=Human Development Report 2009 |accessdate=26. september 2014 |år=2009}}</ref> Det finst fem skuletypar i landet: statlege sekulære, statleg religiøse, ultraortodokse, kommunale busetjingsskular, og arabiske skular. Dei offentlege sekulære skulane er den største skulegruppa, og dei fleste jødiske og ikkje-arabiske elevane i Israel går på desse. Dei fleste arabarane sender barna sine på skular der arabisk er lærespråk.<ref>{{cite web |url=http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/search/detailmini.jsp?ERICExtSearch_SearchValue_0=ED250227&ERICExtSearch_SearchType_0=no&accno=ED250227 |title=Israeli Schools: Religious and Secular Problems |publisher=Education Resources Information Center |date=10. oktober 1984 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Utdanning er [[obligatorisk utdanning|obligatorisk]] i Israel for barn mellom tre og 18.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/knesset-raises-school-dropout-age-to-18-1.225752 |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014 |date=18. juli 2007 |title=Knesset raises school dropout age to 18 |first=Or |last=Kashti |first2=Shahar |last2=Ilan}}</ref> Skulane er delt inn i tre trinn med grunnskule (1.-6. klasse), ungdomsskule (7.-9. klasse) og vidaregåande skule (10.-12. klasse), og endar med ''[[Bagrut]]'', eit vitnemål etter ein eksamen. Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Tel Aviv universitet er rangert blant dei 100 beste universiteta i verda.<ref>{{cite news |title=Two Israeli universities named among world's best |url=http://www.jpost.com/NationalNews/Article.aspx?id=262037 |newspaper=The Jerusalem Post |date=15. mars 2012}}</ref> Israel er rangert på tredjeplass i verda når det gjeld akademiske grader per innbyggjar (20 % av folkesetnaden).<ref name="consulate">{{cite web |url=http://bombay.mfa.gov.il/mfm/web/main/Print.asp?DocumentID=111093 |title=Top Ten Reasons to Invest i Israel |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=26. september 2014}}</ref> ==Kultur== Den mangfaldige kulturen i Israel kjem frå den mangfaldige folkestanden. Jødar frå diasporaer verda over har ført med seg kulturane og dei religiøse tradisjonane til Israel, og skapt ein smeltedigel av jødiske tru og vanar.<ref>{{cite web |url=http://www.hse.ru/en/news/28331917.html |publisher=National Research universitet Higher School of Economics |title=Asian Studies: Israel as a ‘Melting Pot’ |accessdate=126. september 2014}}</ref> Israel er det einaste landet i verda som nyttar [[hebraisk kalender]]. Offentlege fridagar og skuleferiar vert styrt av dei jødiske heilagdagane, og den offisielle kviledagen er laurdag, [[sabbat]]en. Den arabiske minoriteten i Israel har òg påverka israelsk kultur i område som arkitektur,<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFA+Publications/Photo+exhibits/Encounters-+The+Vernacular+Paradox+of+israeli+Arch-+Intro.htm |publisher=Ministry of Foreign Affairs |title=Encounters: The Vernacular Paradox of Israeli Architecture |last=Ran |first=Ami |accessdate=28. september 2014 |date=25. august 1998 }}</ref> musikk,<ref>{{cite news |url=http://www.israel21c.org/culture/israeli-palestinian-and-jordanian-djs-create-bridge-for-peace |title=Israeli, Palestinian and Jordanian DJs create bridge for peace |last=Brinn |first=David |date=23. oktober 2005 |accessdate=26. september 2014 |newspaper=ISRAEL21c}}</ref> og mat.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Modern%20Historie/Israel%20at%2050/The%20International%20israelske%20Table |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=The International Israeli Table |accessdate=26. juni 2009 }}</ref> ===Litteratur=== [[Fil:Amos Oz by Kubik.JPG|mini|upright|[[Amos Oz]] sine bøker er omsette til 36 språk, meir enn nokon annan israelsk forfattar.<ref>{{cite news |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3668919,00.html |title=Amos Oz is most translated Israeli author |newspaper=Ynetnews |date=10. februar 2009}}</ref>]] [[Israelsk litteratur]] består hovudsakleg av dikt og prosa skriven på hebraisk, som ein del av den [[hebraisk]]e renessansen som talespråk sidan midten av 1800-talet, sjølv om ein liten del av litteraturen òg vert publisert på andre språk, som engelsk. Etter lova må det trykkast to kopiar av alle trykte materiale i Israel, som skal lagrast i [[Det israelske nasjonalbiblioteket]] ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. Frå 2001 gjeld lova òg lyd- og videoinnspelingar, og andre ikkje-trykte media.<ref>{{cite web|url=http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html |publisher=Jewish National and University Library |title=Depositing Books to The Jewish National & universitet Library |accessdate=28. september 2014 |archive-date=2007-07-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070701213256/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html }}</ref> I 1966 delte [[Shmuel Yosef Agnon]] [[nobelprisen i litteratur]] med den tysk-jødiske forfattaren [[Nelly Sachs]].<ref>{{cite web |url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/index.html |publisher=Nobel Foundation |title=Nobelprisen i litteratur 1966 |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Leiane israelske diktarar har vore [[Yehuda Amichai]], [[Nathan Alterman]] og [[Rachel Bluwstein]]. Internasjonale kjende romanforfattarar frå Israel er mellom andre [[Amos Oz]], [[Etgar Keret]] og [[David Grossman]]. Den israelske-arabiske satirikaren [[Sayed Kashua]] (som skriv på hebraisk) er òg internasjonalt kjend. ===Musikk og dans=== [[Israelsk musikk]] er påverka av musikk frå heile verda: [[sefardisk musikk]], [[hasdisk jødedom|hasidiske]] melodiar, [[magedans]]musikk, [[gresk musikk]], [[jazz]] og [[poprock]] er alle ein del av musikkmiljøet.<ref>{{Harvard citation no brackets |Broughton |Ellingham |Trillo |1999 |pp=365–369}}</ref> [[Fil:PikiWiki Israel 3019 Jewish holidays חג ביכורים גן-שמואל 2009.JPG|mini|venstre|[[Shavuot]]-feiringa i [[Gan Shmuel]].]] Sirkeldansen [[dansen Hora|hora]] vart introdusert av dei første jødiske busetjarane, og var tidleg populær i kibbutzar og utanforliggande samfunn. Han vart eit symbol på sionismen og høvet til å oppleve glede under enkle kår. Han spelar i dag ei viktig rolle i moderne israelsk folkedans og vert ofte framført ved bryllaup og andre feiringar, og i gruppedansar over heile Israel. [[Fil:Israel Philharmonic Orchestra.jpg|mini|[[Israel filharmoniske orkester]] dirigert av [[Zubin Mehta]].]] Av dei verdskjende orkestera i Israel<ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985|p=1095}}</ref><ref>{{cite book |title=Whose Master's Voice?: The Development of Popular Music in Thirteen Cultures |last=Ewbank |first=Alison J. |author2=Papageorgiou, Fouli T. |år=1997 |publisher=Greenwood Press |isbn=978-0-313-27772-6 |page=117 }}</ref> finn ein [[Israel filharmoniske orkester]], som har vore i drift i over 70 år og som i dag spelar meir enn 200 konsertar i året. Mange kjende musikarar kjem frå Israel, og somme har blitt internasjonale stjerner. [[Itzhak Perlman]], [[Pinchas Zukerman]] og [[Ofra Haza]] er av dei mest internasjonalt kjende musikarane som er fødde i Israel. Israel har delteke i [[Eurovision Song Contest]] nesten kvart år sidan 1973, og vunne konkurransen tre gonger, og vore vertsland to gonger.<ref>{{cite web |url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=18 |title=Israel |work=Eurovision Song Contest |publisher=European Broadcasting Union |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.eurovision.tv/page/history/year |title=Historie |work=Eurovision Song Contest |publisher=European Broadcasting Union |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Eilat]] har sin eigen internasjonale musikkfestival, [[Raudehavet jazzfestival]], kvar sommar sidan 1987.<ref>{{cite web |url=http://www.redseajazzeilat.com/en/about/ |publisher=Raudehavet Jazz Festival |title=About the Raudehavet Jazz Festival |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-03-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120312202659/http://www.redseajazzeilat.com/en/about/ }}</ref> Israel er heimstad for mange palestinske musikarar, som den internasjonalt kjende [[oud]]spelaren og fiolinvirtuosen Taiseer Elias, songaren [[Amal Murkus]], og brørne Samir og [[Wissam Joubran]]. ===Kino og teater=== Ti israelske filmar har vore nominerte til [[Oscarprisen]] for beste utanlandske film.<ref>{{cite news |title='Ajami' nominated for Oscar |first=Hannah |last=Brown |newspaper=Jerusalem Post |date=2. februar 2010 |url=http://www.jpost.com/ArtsAndCulture/Entertainment/Article.aspx?id=167582 }}</ref> Teateret står sterkt i Israel med tradisjonar som [[jiddisk teater]] frå Aust-Europa. [[Habima teater]] i Tel Aviv vart bygd i 1918 og er det eldste teaterselskapet i Israel og nasjonalteater.<ref>{{cite web|language=hebraisk |url=http://www.habima.co.il/ |title=התיאטרון הלאומי הבימה |publisher=Habima National Theatre |accessdate=13. august 2007 }}</ref> Palestinsk israelske filmskaparar har laga mange filmar om Midtausten-konflikta og statusen til palestinarar i Israel, som [[Mohammed Bakri]]-filmen ''[[Jenin, Jenin]]'' frå 2002 og ''[[The Syrian Bride]]''. ===Mat=== [[Fil:Classic Hanukkah sufganiyot.JPG|mini|venstre|''[[Sufganiyah|Sufganiyot]]'' servert under [[hanukkah]].]] Det israelske kjøkenet består av lokale rettar i tillegg til rettar ført til landet av jødiske emigrantar. Sidan landet vart oppretta i 1948, og særleg sidan slutten av 1970-åra, har israelsk [[fusjonsrett]]ar blitt utvikla. Det meste av den israelske maten er [[kosher]] og tilberedt i høve jødisk [[halakha]]. Det meste av folkesetnaden er anten jødiske eller muslimar og [[svin]] vert derfor særs sjeldan ete i Israel. ===Idrett=== [[Fil:Ramat Gan Stadium.jpg|mini|venstre|[[Ramat Gan stadion]], det største stadionet i Israel.]] [[Makkabiaden]], ein olympiske leikar-aktig konkurranse for jødiske og israelske idrettsfolk, vart starta i 1930-åra og har vorte halde kvart fjerde år sidan den gong. I 1964 var Israel vertskap for og vann [[den asiatiske meisterskapen i fotball]]. I 1970 klarte [[det israelske herrelandslaget i fotball]] å kvalifisere seg for [[verdsmeisterskapen i fotball]], som vert rekna som den største bragda innan israelsk fotball. [[Asialeikane i 1974]] vart halden i Teheran og var dei siste Asialeikane som Israel deltok i, sidan mange av dei arabiske landa nekta å konkurrere med Israel.<ref>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/football/2008/feb/27/worldcup2010 |work=The Guardian |location=London |date=27. februar 2008 |title=Time is right for Israel to return to its Asian roots |last=Montague |first=James |accessdate=4. mai 2010 }}</ref> Israel vart ekskludert frå Asialeikane i 1978 på grunn av dei høge tryggleikskostnadane om dei skulle delta.<ref>{{cite web|url=http://www.jta.org/1976/07/26/archive/israel-barred-from-asian-games |title=Israel Barred from Asian Games |publisher=Jewish Telegraphic Agency |date=1976-07-26 |accessdate=28. september 2014}}</ref> I 1994 let [[UEFA]] Israel og alle israelske idrettsorganisasjonar få konkurrere i Europa. Dei mest populære idrettane i Israel er fotball og basketball.<ref>{{Harvard citation no brackets|Torstrick|2004|p=141}}</ref> [[Maccabi Haifa F.C.|Maccabi Haifa]], [[Maccabi Tel Aviv F.C.|Maccabi Tel Aviv]], [[Hapoel Tel Aviv F.C.|Hapoel Tel Aviv]] og [[Beitar Jerusalem F.C.|Beitar Jerusalem]] er dei største idrettsklubbane. Maccabi Tel Aviv, Maccabi Haifa and Hapoel Tel Aviv har delteke i [[UEFA Champions League]] og Hapoel Tel Aviv nådde kvartfinalen i [[UEFA-cupen]]. [[Maccabi Tel Aviv BC]] har vunne Europacupen i basketball seks gonger.<ref>http://www.euroleague.net/final-four/milan-2014/maccabi-electra-tel-aviv</ref> Den israelske tennisstjerna [[Shahar Pe'er]] var i 2011 rangert på 11. plass i verda. [[Fil:BorisGelfandSicilianDefence.jpg|mini|Sjakkstormeisteren [[Boris Gelfand]].]] Sjakk er ein stor sport i Israel. Det finst mange israelske stormeisterar.<ref>{{cite web | url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/pawn-stars-shine-in-new-national-sport-1.317002 | title=Pawn stars shine in new 'national sport' | publisher=Haaretz | accessdate=28. september 2014}}</ref> Israel er vertskap for ein årleg internasjonal [[Israeli Chess Championship|sjakkonkurranse]] og var vertskap for [[verdsmeisterskapen i sjakk]] i 2005. Sjakk står på timeplanen på somme skular i Israel.<ref>{{cite web | url=http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/5656-chess-in-schools-in-israel-a-progress-report.html | title=Chess In Schools in Israel&nbsp;– A progress report | publisher=FIDE | accessdate=28. september 2014}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/ashdod-schools-to-incorporate-chess-into-curriculum-1.282917 | title=Ashdod schools to incorporate chess into curriculum | publisher=Haaretz | accessdate=28. september 2014}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/4947-israel-is-introducing-chess-to-the-school-curriculum.html | title=Israel is introducing chess to the school curriculum | publisher=FIDE | accessdate=28. september 2014}}</ref> Byen [[Beersheba]] har vorte eit nasjonalt [[sjakk]]senter. På grunn av dei mange sovjetiske immigrantane har byen fleire stormeistrar i sjakk enn nokon annan by i verda.<ref>{{cite news |title=Chess masters set to blitz Rishon Letzion |first=Eitan |last=Bekerman |newspaper=Haaretz |date=4. september 2006 |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/chess-masters-set-to-blitz-rishon-letzion-1.196475}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.fide.com/component/content/article/9-other/2182-673-world-team-championship-in-beer-sheva-israel|title=World Team Championship in Beer Sheva, Israel |publisher=World Chess Federation |accessdate=27. september 2014 |date=1. november 2005 }}</ref> Den israelske stormeisteren [[Boris Gelfand]] vann verdsmeisterskapen i 2009<ref>{{cite news |title=Israeli grand master Boris Gelfand wins Chess World Cup |first=Eli |last=Shvidler |newspaper=Haaretz |date=15. desember 2009 |url=http://www.haaretz.com/news/israeli-grand-master-boris-gelfand-wins-chess-world-cup-1.2120}}</ref> og i 2012 var han tapande finalist mot [[Viswanathan Anand|Anand]]. I 2014 hadde Israel vunne [[Israel i olympiske leikar|sju]] olympiske medaljar sidan den første i [[sommar-OL i 1992|1992]], inkludert ein gullmedalje i [[segling i sommar-OL 2004|brettsegling]] i [[sommar-OL 2004]].<ref>{{cite web |url=http://www.olympic.org/israel |publisher=International Olympic Committee |title=Israel |accessdate=26. september 2014}}</ref> Israel har vunne over 100 gullmedaljar i [[Paralympics]]. ===Media=== Det finst israelske media på over ti ulike språk,<ref>{{cite web |title=Recorded Programs |url=http://www.iba.org.il/world/ |publisher=[[Israel Broadcasting Authority]] |accessdate=24 January 2014 |archive-date=2010-01-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100124021711/http://www.iba.org.il/world/ }}</ref> med hebraisk som det viktigaste. Nokre kjende aviser er ''[[Yedioth Ahronoth]]'', ''[[Israel HaYom]]'', ''[[Maariv]]'', ''[[Haaretz]]'', ''[[The Jerusalem Post]]'', russiskspråklege ''[[avisa Vesti|Vesti]]'' og arabiskspråklege ''[[Al-Ittihad]]'' og ''[[Kul al-Arab]]''. Landet har fleire private tv-kanalar og ein statskringkastar, [[Israel Broadcasting Authority]]. I 2014 vart Israel rangert på 96. plass av 180 land av [[Reporters Without Borders]]' på [[pressefridomsindeks]]en, nummer to etter [[Kuwait]] (91) i regionen Midtausten og Nord-Afrika.<ref>{{cite web |url=http://rsf.org/index2014/en-index2014.php |publisher=Reporters Without Borders |accessdate=26. februar 2014 |title=Press Freedom Index 2014 |archive-date=2014-02-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140214120404/http://rsf.org/index2014/en-index2014.php }}</ref> == Sjå òg == * [[Israel/Palestina-konflikten]] * [[Jødedommen]] * [[Samaritansk religion]] * [[Sionisme]] ==Fotnotar== {{fotnoteliste|group=merk}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Israel|Israel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|title=Israel's Quest for Recognition and Acceptance in Asia: Garrison State Diplomacy|last=Abadi|first=Jacob|isbn=0-7146-5576-7|publisher=Routledge|year=2004}} *{{cite book|title=The Original Story: God, Israel and the World|last=Barton|first=John|last2=Bowden|first2=Julie |authorlink=John Barton (theologian)|isbn=0-8028-2900-7|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Company|year=2004}} *{{cite book |title=A History of the Jewish People |last=Ben-Sasson |first=Hayim |year=1985 |publisher=Harvard University Press |isbn=978-0-674-39731-6 }} *{{cite book|title=A History of Israel|last=Bregman|first=Ahron|isbn=0-333-67631-9|publisher=Palgrave Macmillan|year=2002|authorlink=Ahron Bregman}} *{{cite book|title=World Music: The Rough Guide|last=Broughton|first=Simon|last2=Ellingham|first2=Mark|last3=Trillo|first3=Richard|isbn=1-85828-635-2|publisher=Rough Guides|year=1999}} *{{cite book|title=Holocaust City: The Making of a Jewish Ghetto|last=Cole|first=Tim|isbn=0-415-92968-7|year=2003|publisher=Routledge}} *{{cite book|last=Fraser|first=T. G.|title=The Arab-Israeli Conflict|url=http://books.google.com/books?id=IBJrQgAACAAJ|accessdate=12 May 2013|year=2004|publisher=Palgrave Macmillan Limited|isbn=9781403913388}} *{{cite book|title=To Rule Jerusalem|last=Friedland|first=Roger|last2=Hecht|first2=Richard|publisher=University of California Press|year=2000|isbn=0-520-22092-7}} *{{cite book|title=The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War|last=Gelvin|first=James L.|authorlink=James L. Gelvin|publisher=Cambridge University Press|year=2005|isbn=0-521-85289-7}} *{{cite book|title=The Routledge Atlas Of The Arab–Israeli conflict|last=Gilbert|first=Martin|isbn=0-415-35900-7|year=2005|publisher=Routledge|edition=8.}} *{{cite book|title=The Climate of Israel: Observation, Research and Application|last=Goldreich|first=Yair|isbn=0-306-47445-X|year=2003|publisher=Springer}} *{{cite book|title=Warfare and the Third World|last=Harkavy|first=Robert E.|last2=Neuman|first2=Stephanie G.|year=2001|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=0-312-24012-0}} *{{cite book|title=Brassey's International Intelligence Yearbook|edition=2003|last=Henderson|first=Robert D'A.|publisher=Brassey's Inc.|year=2003|isbn=1-57488-550-2}} *{{cite book|title=The Jewish State|last=Herzl|first=Theodor|authorlink=Theodor Herzl|publisher=American Zionist Emergency Council|year=1946|isbn=0-486-25849-1}} *{{cite book|title=Israel and the Palestinian Territories: The Rough Guide|last=Jacobs|first=Daniel|publisher=Rough Guides|edition=2nd revised|year=1998|isbn=1-85828-248-9}} *{{cite book|title=Society and Settlement: Jewish Land of Israel in the Twentieth Century|last=Kellerman|first=Aharon|year=1993|publisher=State University of New York Press|isbn=0-7914-1295-4}} *{{cite book|title=Theodor Herzl: From Assimilation to Zionism|last=Kornberg|first=Jacques|isbn=0-253-33203-6|publisher=Indiana University Press|year=1993}} *{{cite book|title=For the Land and the Lord: Jewish Fundamentalism in Israel|last=Lustick|first=Ian|isbn=0-87609-036-6|publisher=Council on Foreign Relations Press|year=1988}} *{{cite book|title=Israel's Higher Law: Religion and Liberal Democracy in the Jewish State|last=Mazie|first=Steven|publisher=Lexington Books|year=2006|isbn=0-7391-1485-9}} *{{cite book|title=Handbook of Decision Making|last=Morçöl|first=Göktuğ|isbn=1-57444-548-0|publisher=CRC Press|year=2006}} *{{cite book|title=Triumph of the File: The Media's War in the Persian Gulf&nbsp;— A Global Perspective|last=Mowlana|first=Hamid|last2=Gerbner|first2=George|last3=Schiller|first3=Herbert I.|year=1992|publisher=Westview Press|isbn=0-8133-1610-3}} *{{cite journal|last=Roberts|first=Adam|title=Prolonged Military Occupation: The Israeli-Occupied Territories Since 1967|journal=The American Journal of International Law|volume=84|issue=1|year=1990|pages= 44–103|publisher=American Society of International Law|ref=CITEREFRoberts1990|doi=10.2307/2203016|jstor=2203016}} *{{cite book|title=A Historical Atlas of Israel|last=Romano|first=Amy|publisher=The Rosen Publishing Group|year=2003|isbn=0-8239-3978-2}} *{{cite book|title=The Economic Consequences of Zionism|last=Rosenzweig|first=Rafael|year=1997|publisher=T Brill Academic Publishers|isbn=90-04-09147-5}} *{{cite book|title=Power Kills: Democracy As a Method of Nonviolence|last=Rummel|first=Rudolph J.|year=1997|publisher=Transaction Publishers|authorlink=R. J. Rummel|isbn=0-7658-0523-5}} *{{cite book|title=Understanding Jewish History|last=Scharfstein|first=Sol|isbn=0-88125-545-9|year=1996|publisher=KTAV Publishing House}} *{{cite book|title=1967: Israel, the War, and the Year that Transformed the Middle East|last=Segev|first=Tom|isbn=9780805070576|year=2007|publisher=Henry Holt and Company}} *{{cite book|title=The Land Beyond Promise: Israel, Likud and the Zionist Dream|last=Shindler|first=Colin |isbn=1-86064-774-X|year=2002|publisher=I.B.Tauris Publishers}} *{{cite book|title=Encyclopedia Judaica|last=Skolnik|first=Fred|isbn=0-02-865928-7|publisher=Macmillian|year=2007|volume=9|edition=2nd}} *{{cite book|title=Deterring America: Rogue States and the Proliferation of Weapons of Mass Destruction|isbn=0-521-86465-8|publisher=Cambridge University Press|year=2006|last=Smith|first=Derek}} *{{cite book|title=The Hope Fulfilled: The Rise of Modern Israel|last=Stein|first=Leslie|year=2003|publisher=Greenwood Press|isbn=0-275-97141-4}} *{{cite book|title=The Arabs in Israel|last=Stendel|first=Ori|isbn=1-898723-23-0|year=1997|publisher=Sussex Academic Press}} *{{cite book|title=Critical Essays on Israeli Social Issues and Scholarship|last=Stone|first=Russell A.|last2=Zenner|first2=Walter P.|isbn=0-7914-1959-2|publisher=SUNY Press|year=1994}} *{{cite book|title=Culture and Customs of Israel|last=Torstrick|first=Rebecca L.|isbn=0-313-32091-8|year=2004|publisher=Greenwood Press}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Media of Israel|Media of Israel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. mars 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{offisiell nettstad}} * [https://www.goisrael.com/Turisme_Eng/Pages/home.aspx Offisiell nettstad for turisme i Israel] * [https://www.cbs.gov.il/he/cbsnewbrand/Pages/default.aspx Israelsk statistisk sentralbyrå] * [https://www.youtube.com/user/Israel/ Israel sin offisielle YouTube-kanal] {{commons}} *{{Wikiatlas|Israel}} {{wikivoyage}} {{Vest-Asia}} {{OECD}} {{Midtausten}} {{Middelhavsland}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Israel| ]] [[Kategori:Skipingar i 1948]] [[Kategori:1948 i Israel]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Hebraiske ord og uttrykk]] [[Kategori:Levanten]] [[Kategori:Liberale demokrati]] [[Kategori:Medlemsland i Unionen for Middelhavet]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Republikkar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] 653hca1sobsru8zzwfucqufit8kwkd6 Sveits 0 9805 3669189 3652891 2026-08-30T18:02:41Z HerVal7752 105842 Landboks + kjelder 3669189 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Det sveitsiske eidssambandet |andre namn = {{lang|de|Schweizerische Eidgenossenschaft}}<br />{{lang|fr|Confédération suisse}}<br />{{lang|it|Confederazione Svizzera}}<br />{{lang|rm|Confederaziun svizra}}<br />{{lang|la|Confoederatio Helvetica}} |adjektiv = sveitsisk |motto = Unus pro omnibus, omnes pro uno ('Ein for alle, alle for ein') |riksvåpen = Coat of Arms of Switzerland (Pantone).svg |flagg = Flag of Switzerland (Pantone).svg |flaggstorleik = 105 |nasjonaldag = 1. august |nasjonalsong = [[Schweizerpsalm]] |hovudstad = Bern |største by = Zürich |styresett = [[Forbundsrepublikk]]<ref>{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Schweiz|tittel=Schweiz|forfattar=Strand, Henning|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk|vitja=2026-08-30}}</ref> |statsoverhovudtype = [[Det sveitsiske forbundsrådet|Forbundsrådet]] |statsoverhovud = {{*}}[[Guy Parmelin]] (president)<br />{{*}}[[Ignazio Cassis]] (visepresident)<br />{{*}}[[Karin Keller-Sutter]]<br />{{*}}[[Albert Rösti]]<br />{{*}}[[Élisabeth Baume-Schneider]]<br />{{*}}[[Beat Jans]]<br />{{*}}[[Martin Pfister]] |statsministertype = Forbundskanslar |statsminister = Viktor Rossi |grunnlagdtype = [[Sveitsisk historie|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Grunnlagd |grunnlagd1 = [[1. august]] [[1291]] |grunnlagd2type = Sjølvstende<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp;frå [[Det tysk-romerske riket|Det tysk-<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp;romerske riket]]<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp;([[Freden i Westfalen|Westfal.-freden]]) |grunnlagd2 = [[24. oktober]] [[1648]] |vassareal = 3,7&nbsp;% |valuta = [[Sveitsisk franc]] (CHF) |tidssone = [[UTC]] +1 |tidssone_sommartid = [[UTC]] +2 |retningsnummer = +41 |domene = .ch }} '''Sveits''',{{mrk|[[tysk]] ''Schweiz'', [[fransk]] ''Suisse'', [[italiensk]] ''Svizzera'', [[retoromansk]] ''Svizra''}} offisielt '''Det sveitsiske eidssambandet''',{{mrk|[[tysk]] ''Schweizerische Eidgenossenschaft'', [[fransk]] ''Confédération suisse'', [[italiensk]] ''Confederazione Svizzera'', [[retoromansk]] ''Confederaziun svizra''}} er eit land i [[Sentral-Europa]] som utgjer ein del av fjellkjeda [[Alpane]].<ref>{{snl}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/forbindelser/norske-utenriksstasjoner/id2991088/?expand=2992268|tittel=Land Norge har diplomatiske forbindelser med|etternamn=Utenriksdepartementet|dato=2023-08-28|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|vitja=2025-05-22}}</ref> Landet grensar mot [[Tyskland]] i nord, [[Frankrike]] i vest, [[Italia]] og [[Austerrike]] i sør og [[Liechtenstein]] i aust. Landet har lang tradisjon som eit multikulturelt samfunn. Sveits består av fleire etniske og språklege grupper, hovudsakleg sveitsisk [[Tysk|tysktalande]], [[Fransk|fransktalande]], [[Italiensk|italiensktalande]] og [[retoromansk|retoromansktalande]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Switzerland|tittel=Switzerland|språk=en|utgjevar=Britannica|vitja=2026-08-30}}</ref> Folket i landet er religiøst sett fordelt med ca. 35% på [[Reformasjonen|reformerte]] kyrkjer og ca. 42% på [[den katolske kyrkja]], medan resten består av ein stor variasjon av andre trusretningar. Sveitsarar har sterk nasjonalkjensle, basert på felles historie, politiske grunnhaldingar, kultur og geografi. Til trass for at omgrepet «konføderasjon» (eidsforbund) er halde på i offisielle namn på landet som ei historisk arv, har Sveits sidan grunnloven av 1848 vore ein [[føderasjon]] (forbundsstat) av det som i dag er [[Kantonar i Sveits|26 delstatar]], kalla kantonar. [[Bern]] er sete for den føderale regjeringa, og er dermed de facto [[hovudstad]] i landet. Dei viktigaste økonomiske sentera er dei to byane [[Zürich]] og [[Genève]]. Sveits er eit av dei rikaste landa i verda.<ref name="BNPinnbygger">[http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger «BNP per innbygger»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger|date=20150607013259|df=iso}}, ''Globalis'', FN-sambandet.</ref> Sveits er eit land med mange språk. Slik er det òg mange namn på landet. På [[tysk]] er namnet ''Schweizerische Eidgenossenschaft'', [[fransk]] ''Confédération suisse'', [[italiensk]] ''Confederazione Svizzera'', [[retoromansk]] ''Confederaziun svizra'' og på [[latin]] ''Confoederatio Helvetica''). Namnet «Schweiz» kjem av ei [[høgalemannisk]] form av namnet på kantonen ''[[Kantonen Schwyz|Schwyz]]'', etter kvart vart namnet nytta på heile [[eidssambandet]] Sveits. I 2022 toppa Sveits lista over verds beste levestandard basert på [[Human Development Index|HDI]] utarbeidd av SN, framfor Noreg og Island.<ref>{{Cite news|date=13. mars 2024|title=Which countries have the best, and worst, living standards?|work=The Economist|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards|issn=0013-0613}}</ref> == Geografi == {{detaljar|Sveitsisk geografi}} [[Fil:Switzerland relief location map.jpg|mini|venstre|Kart over Sveits.]] Sveits strekkjer seg nord og sør for [[Alpane]] og har eit særs variert landskap og klima innanfor eit avgrensa område på {{areal|41285}}.<ref name = Geo>[http://www.swissworld.org/en/geography/swiss_geography/contrasts/ Geography] swissworld.org,</ref> Innbyggjartalet er om lag 7,7 millionar med ein gjennomsnittleg folketetleik på kring 186 menneske per kvadratkilometer.<ref name = Geo/><ref name="Landscape">{{cite web|url=http://www.eda.admin.ch/eda/en/home/reps/ocea/vaus/infoch/chgeog.html|title=Landscape and Living Space |date=2007-07-31|work=Federal Department of Foreign Affairs|publisher=Federal Administration admin.ch|accessdate=10. mars 2012}}</ref><ref name="maps">A zoomable map of Switzerland is available at either [http://www.swissinfo-geo.org/ swissinfo-geo.org] or [http://www.swissgeo.ch/ swissgeo.ch]; a zoomable satellite picture is at [http://map.search.ch/ map.search.ch].</ref> Den sørlege halvdelen av landet er meir fjelldominert og langt tynnare folkesett enn den nordlege halvdelen.<ref name = Geo/> I den største kantonen [[Graubünden]], som ligg heilt innanfor Alpane, er folketettleiken berre 27 /km². [[Fil:Hauteroute.jpg|mini|venstre|Matterhornområdet i dei høge Alpane.]] [[Fil:Sanetsch.jpg|mini|venstre|[[Col du Sanetsch|Sanetschområdet]]]] [[Fil:Panoramic view from Mount Pilatus of Lake Lucerne, Mount Rigi, Lake Zug and the city of Lucerne.jpg|mini|venstre|Platået ved [[Vierwaldstättersee]].]] Sveits ligg mellom 45 og 48 grader nord og 5 og 11 grader aust. Det består hovudsakleg av tre topografiske område: [[Dei sveitsiske Alpane]] i sør, [[Det sveitsiske platået]] eller mellomlandet, og [[Jurafjella]] i nord. Alpane er ei høg fjellkjede som kryssar den sentrale og sørlege delen av landet og utgjer 60 % av det totale arealet. I dei høge dalføra i Alpane finn ein mange isbrear og totalt utgjer dei kring 1000 kvadratkilometer. Desse isbreane er kjelda til fleire store elvar, som [[Rhinen]], [[Inn]], [[elva Ticino|Ticino]] og [[Rhône]], som renn i fire forskjellige retningar gjennom heile Europa. Det hydrografiske nettverket omfattar fleire av dei største innsjøane i Sentral- og Vest-Europa, som [[Genfersjøen]], [[Bodensjøen]] og [[Lago Maggiore]]. Sveits har meir enn 1500 innsjøar og 6 % av ferskvassreservane i Europa ligg her. Innsjøar og isbrear dekkjer om lag 6 % av landet.<ref name = Geo/><ref>[http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/en/index/regionen/thematische_karten/maps/raum_und_umwelt/naturraum_schweiz.html Physical Geography of Switzerland] bfs.admin.ch.</ref><ref>[http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=09062217-ice-volume-switzerland-glaciers-calculated Ice volume of Switzerland's glaciers calculated] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140705182814/http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=09062217-ice-volume-switzerland-glaciers-calculated |date=2014-07-05 }} sciencecentric.com.</ref> Om lag hundre av fjelltoppane i Sveits stig over 4000 meter over havet.<ref>[http://www.cp-pc.ca/english/switzerland/ Landscape and climate] cp-pc.ca.</ref> Med ei høgd på 4634 moh. er [[Dufourspitze]] det høgaste fjellet, men [[Matterhorn]] (4478 moh.) er nok meir kjent. Begge ligg i [[Wallis-Alpane]] i kantonen [[Valais]]. I [[Bern-Alpane]] oppfor den breforma [[Lauterbrunnen]]dalen finn ein 72 fossar, dei velkjende fjella [[Jungfrau]] (4158 moh.) og [[Eiger]], og mange vakre dalar. I søraust ligg den lange dalen [[Engadin]] med [[St. Moritz]]-området i kantonen [[Graubünden]]. Det høgaste fjellet i dei nærliggande [[Bernina-Alpane]] er [[Piz Bernina]] (4049 moh.).<ref name="geography">{{cite book | last = Herbermann | first = Charles George | title = The Catholic Encyclopedia | publisher = Encyclopedia Press |year=1913 | page = 358 }}</ref> Den meir folkerike nordlege delen av landet utgjer 30 % av landet og vert òg kalla Mellomlandet. Dette området er meir ope og åslendt, delvis skogkledd og delvis med opne enger, men er framleis forholdsvis kupert. Dei største innsjøane finst her i tillegg til dei største byane i Sveits.<ref name="geography"/> Den største innsjøen er [[Genfersjøen]] (Lac Léman på fransk), vest i Sveits. [[Rhône]] renn både inn og ut av Genfersjøen. === Klima === [[Fil:Matterhorn Riffelsee 2005-06-11.jpg|mini|Matterhorn]] [[Alpane]] i den sørlege halvdelen av Sveits har alt og seie for [[klima]]et her. Nordsida av Alpane er ofte utsett for dei same [[kuldebølgje]]ne ein har i Sør-[[Tyskland]], medan sørsida ofte kan få mild [[Middelhavet|middelhavsluft]] og forholdsvis fine temperaturar. Nordsida har som regel meir [[regn]] eller [[snø]], og mindre sol enn den sørvendte sida som har meir sol og mindre, men ofte meir intense byger. Alpane er eit mekka for skisportinteresserte, og vinterlågtrykk frå både [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]] kan gje store mengder snø i desse fjellområda. Det kaldaste området i Sveits ligg derimot ikkje i Alpane men i [[La Brévine]] (som òg vert kalla det sveitsiske [[Sibir]]), lengst nordvest i landet i ein av dalane rundt [[Jurafjella]] på grensa til [[Frankrike]]. Her samlar det seg opp kaldluft om vinteren, og det kaldaste som er målt i Sveits er –42&nbsp;°C i dette området i januar 1987. Kaldt er det òg i [[Mittelland]], som ligg mellom Jurafjella og Alpane. Dei fleste storbyane finn ein i dette området. Kaldluft frå Sibir strøymer med den nordaustlege vinden kalla «bise» inn i dette lågareliggande områda, og ein kan ha bitande kulde i fleire veker i strekk, i tillegg til [[tåke]] og lett [[snø]]. I høgda, frå om lag 1000 m og oppover, er derimot ofte samtidig sol og mykje høgare temperaturar, gjerne 10&nbsp;°C eller høgare. Mindre dalar i Alpane er verna frå bisevinden, og kan ha nokså tørre og milde forhold, men det kan bli kaldt om nettene. Av og til bles [[fønvind]]en nordover og gjev stigande temperaturar og svært tørre forhold. Den [[relativ fukt|relative fukta]] kan bli lågare enn 10 % i slike tilfelle, men vindstyrken kan bli over 38 m/s i dalar som ligg i nord-sør retning. Vinden vert derimot ofte mykje svakare før den når ned til områda der folk bur. Episodar med fønvind er vanlegast om hausten og våren. Som i andre fjellområde er sommaren høgtid for [[torevêr]]. Alpane og Jurafjella får torebyer om lag kvar ettermiddag. Ein har likevel rikeleg med sol innimellom bygene, og dei sentrale dalane i Alpane er ofte tørre. == Politikk == Sveits er nøytralt. Landet har eit 500&nbsp;000 mann sterkt [[militær|forsvar]]; Den sveitsiske nasjonalmilitsen omfattar så godt som alle menn i landet mellom 20 og 40. I [[2. verdskrigen]] skaut det sveitsiske [[luftvern]]et ned både tyske og [[Dei allierte under den andre verdskrigen|allierte]] krigsfly som flaug over landet.{{tr}} == Kultur == Sveitsarar står bak fleire moderne oppfinningar, som [[rayon]], [[cellofan]], [[borrelås]]en, [[lommekniv]]en og [[mjølkesjokolade]]. Men trass i det kjende sitatet av [[Orson Welles]] i filmen [[Den tredje mann (1949)|Den tredje mann]] frå 1949, er ikkje [[gaukur]]et ei sveitsisk oppfinning – det er tysk. == Sjå òg == * [[Kantonane i Sveits]] ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{EFTA}} {{Schengenlanda}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sveits| ]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Kystlause land]] [[Kategori:Schengen-land]] jzfbyu4ludzrojcxaya5umd63okb5io 3669191 3669189 2026-08-30T18:07:13Z HerVal7752 105842 3669191 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Det sveitsiske eidssambandet |andre namn = {{lang|de|Schweizerische Eidgenossenschaft}}<br />{{lang|fr|Confédération suisse}}<br />{{lang|it|Confederazione Svizzera}}<br />{{lang|rm|Confederaziun svizra}}<br />{{lang|la|Confoederatio Helvetica}} |adjektiv = sveitsisk |motto = Unus pro omnibus, omnes pro uno ('Ein for alle, alle for ein') |riksvåpen = Coat of Arms of Switzerland (Pantone).svg |flagg = Flag of Switzerland (Pantone).svg |flaggstorleik = 105 |nasjonaldag = 1. august |nasjonalsong = [[Schweizerpsalm]] |hovudstad = Bern |største by = Zürich |styresett = [[Forbundsrepublikk]]<ref>{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Schweiz|tittel=Schweiz|forfattar=Strand, Henning|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk|vitja=2026-08-30}}</ref> |statsoverhovudtype = [[Det sveitsiske forbundsrådet|Forbundsrådet]] |statsoverhovud = {{*}}[[Guy Parmelin]] (president)<br />{{*}}[[Ignazio Cassis]] (visepresident)<br />{{*}}[[Karin Keller-Sutter]]<br />{{*}}[[Albert Rösti]]<br />{{*}}[[Élisabeth Baume-Schneider]]<br />{{*}}[[Beat Jans]]<br />{{*}}[[Martin Pfister]] |statsministertype = Forbundskanslar |statsminister = Viktor Rossi |grunnlagdtype = [[Sveitsisk historie|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = Grunnlagd |grunnlagd1 = [[1. august]] [[1291]] |grunnlagd2type = Sjølvstende<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp;frå [[Det tysk-romerske riket|Det tysk-<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp;romerske riket]]<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp;([[Freden i Westfalen|Westfal.-freden]]) |grunnlagd2 = [[24. oktober]] [[1648]] |vassareal = 3,7&nbsp;% |valuta = [[Sveitsisk franc]] (CHF) |tidssone = [[UTC]] +1 |tidssone_sommartid = [[UTC]] +2 |retningsnummer = +41 |domene = .ch }} '''Sveits''',{{mrk|[[tysk]] ''Schweiz'', [[fransk]] ''Suisse'', [[italiensk]] ''Svizzera'', [[retoromansk]] ''Svizra''}} offisielt '''Det sveitsiske eidssambandet''',{{mrk|[[tysk]] ''Schweizerische Eidgenossenschaft'', [[fransk]] ''Confédération suisse'', [[italiensk]] ''Confederazione Svizzera'', [[retoromansk]] ''Confederaziun svizra''}} er eit land i [[Sentral-Europa]] som utgjer ein del av fjellkjeda [[Alpane]].<ref>{{snl}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/forbindelser/norske-utenriksstasjoner/id2991088/?expand=2992268|tittel=Land Norge har diplomatiske forbindelser med|etternamn=Utenriksdepartementet|dato=2023-08-28|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|vitja=2025-05-22}}</ref> Landet grensar mot [[Tyskland]] i nord, [[Frankrike]] i vest, [[Italia]] og [[Austerrike]] i sør og [[Liechtenstein]] i aust. Landet har lang tradisjon som eit multikulturelt samfunn. Sveits består av fleire etniske og språklege grupper, hovudsakleg sveitsisk [[Tysk|tysktalande]], [[Fransk|fransktalande]], [[Italiensk|italiensktalande]] og [[retoromansk|retoromansktalande]].<ref>{{Kjelde www|url=https://www.britannica.com/place/Switzerland|tittel=Switzerland|språk=en|utgjevar=Britannica|vitja=2026-08-30}}</ref> Folket i landet er religiøst sett fordelt med ca. 35% på [[Reformasjonen|reformerte]] kyrkjer og ca. 42% på [[den katolske kyrkja]], medan resten består av ein stor variasjon av andre trusretningar. Sveitsarar har sterk nasjonalkjensle, basert på felles historie, politiske grunnhaldingar, kultur og geografi. Til trass for at omgrepet «konføderasjon» (eidsforbund) er halde på i offisielle namn på landet som ei historisk arv, har Sveits sidan grunnloven av 1848 vore ein [[føderasjon]] (forbundsstat) av det som i dag er [[Kantonar i Sveits|26 delstatar]], kalla kantonar. [[Bern]] er sete for den føderale regjeringa, og er dermed de facto [[hovudstad]] i landet. Dei viktigaste økonomiske sentera er dei to byane [[Zürich]] og [[Genève]]. Sveits er eit av dei rikaste landa i verda.<ref name="BNPinnbygger">[http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger «BNP per innbygger»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Statistikk/BNP-per-innbygger|date=20150607013259|df=iso}}, ''Globalis'', FN-sambandet.</ref> Sveits er eit land med mange språk. Slik er det òg mange namn på landet. På [[tysk]] er namnet ''Schweizerische Eidgenossenschaft'', [[fransk]] ''Confédération suisse'', [[italiensk]] ''Confederazione Svizzera'', [[retoromansk]] ''Confederaziun svizra'' og på [[latin]] ''Confoederatio Helvetica''. Namnet «Schweiz» kjem av ei [[høgalemannisk]] form av namnet på kantonen ''[[Kantonen Schwyz|Schwyz]]'', etter kvart vart namnet nytta på heile [[eidssambandet]] Sveits. I 2022 toppa Sveits lista over verds beste levestandard basert på [[Human Development Index|HDI]] utarbeidd av SN, framfor Noreg og Island.<ref>{{Cite news|date=13. mars 2024|title=Which countries have the best, and worst, living standards?|work=The Economist|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards|issn=0013-0613}}</ref> == Geografi == {{detaljar|Sveitsisk geografi}} [[Fil:Switzerland relief location map.jpg|mini|venstre|Kart over Sveits.]] Sveits strekkjer seg nord og sør for [[Alpane]] og har eit særs variert landskap og klima innanfor eit avgrensa område på {{areal|41285}}.<ref name = Geo>[http://www.swissworld.org/en/geography/swiss_geography/contrasts/ Geography] swissworld.org,</ref> Innbyggjartalet er om lag 7,7 millionar med ein gjennomsnittleg folketetleik på kring 186 menneske per kvadratkilometer.<ref name = Geo/><ref name="Landscape">{{cite web|url=http://www.eda.admin.ch/eda/en/home/reps/ocea/vaus/infoch/chgeog.html|title=Landscape and Living Space |date=2007-07-31|work=Federal Department of Foreign Affairs|publisher=Federal Administration admin.ch|accessdate=10. mars 2012}}</ref><ref name="maps">A zoomable map of Switzerland is available at either [http://www.swissinfo-geo.org/ swissinfo-geo.org] or [http://www.swissgeo.ch/ swissgeo.ch]; a zoomable satellite picture is at [http://map.search.ch/ map.search.ch].</ref> Den sørlege halvdelen av landet er meir fjelldominert og langt tynnare folkesett enn den nordlege halvdelen.<ref name = Geo/> I den største kantonen [[Graubünden]], som ligg heilt innanfor Alpane, er folketettleiken berre 27 /km². [[Fil:Hauteroute.jpg|mini|venstre|Matterhornområdet i dei høge Alpane.]] [[Fil:Sanetsch.jpg|mini|venstre|[[Col du Sanetsch|Sanetschområdet]]]] [[Fil:Panoramic view from Mount Pilatus of Lake Lucerne, Mount Rigi, Lake Zug and the city of Lucerne.jpg|mini|venstre|Platået ved [[Vierwaldstättersee]].]] Sveits ligg mellom 45 og 48 grader nord og 5 og 11 grader aust. Det består hovudsakleg av tre topografiske område: [[Dei sveitsiske Alpane]] i sør, [[Det sveitsiske platået]] eller mellomlandet, og [[Jurafjella]] i nord. Alpane er ei høg fjellkjede som kryssar den sentrale og sørlege delen av landet og utgjer 60 % av det totale arealet. I dei høge dalføra i Alpane finn ein mange isbrear og totalt utgjer dei kring 1000 kvadratkilometer. Desse isbreane er kjelda til fleire store elvar, som [[Rhinen]], [[Inn]], [[elva Ticino|Ticino]] og [[Rhône]], som renn i fire forskjellige retningar gjennom heile Europa. Det hydrografiske nettverket omfattar fleire av dei største innsjøane i Sentral- og Vest-Europa, som [[Genfersjøen]], [[Bodensjøen]] og [[Lago Maggiore]]. Sveits har meir enn 1500 innsjøar og 6 % av ferskvassreservane i Europa ligg her. Innsjøar og isbrear dekkjer om lag 6 % av landet.<ref name = Geo/><ref>[http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/en/index/regionen/thematische_karten/maps/raum_und_umwelt/naturraum_schweiz.html Physical Geography of Switzerland] bfs.admin.ch.</ref><ref>[http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=09062217-ice-volume-switzerland-glaciers-calculated Ice volume of Switzerland's glaciers calculated] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20140705182814/http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=09062217-ice-volume-switzerland-glaciers-calculated |date=2014-07-05 }} sciencecentric.com.</ref> Om lag hundre av fjelltoppane i Sveits stig over 4000 meter over havet.<ref>[http://www.cp-pc.ca/english/switzerland/ Landscape and climate] cp-pc.ca.</ref> Med ei høgd på 4634 moh. er [[Dufourspitze]] det høgaste fjellet, men [[Matterhorn]] (4478 moh.) er nok meir kjent. Begge ligg i [[Wallis-Alpane]] i kantonen [[Valais]]. I [[Bern-Alpane]] oppfor den breforma [[Lauterbrunnen]]dalen finn ein 72 fossar, dei velkjende fjella [[Jungfrau]] (4158 moh.) og [[Eiger]], og mange vakre dalar. I søraust ligg den lange dalen [[Engadin]] med [[St. Moritz]]-området i kantonen [[Graubünden]]. Det høgaste fjellet i dei nærliggande [[Bernina-Alpane]] er [[Piz Bernina]] (4049 moh.).<ref name="geography">{{cite book | last = Herbermann | first = Charles George | title = The Catholic Encyclopedia | publisher = Encyclopedia Press |year=1913 | page = 358 }}</ref> Den meir folkerike nordlege delen av landet utgjer 30 % av landet og vert òg kalla Mellomlandet. Dette området er meir ope og åslendt, delvis skogkledd og delvis med opne enger, men er framleis forholdsvis kupert. Dei største innsjøane finst her i tillegg til dei største byane i Sveits.<ref name="geography"/> Den største innsjøen er [[Genfersjøen]] (Lac Léman på fransk), vest i Sveits. [[Rhône]] renn både inn og ut av Genfersjøen. === Klima === [[Fil:Matterhorn Riffelsee 2005-06-11.jpg|mini|Matterhorn]] [[Alpane]] i den sørlege halvdelen av Sveits har alt og seie for [[klima]]et her. Nordsida av Alpane er ofte utsett for dei same [[kuldebølgje]]ne ein har i Sør-[[Tyskland]], medan sørsida ofte kan få mild [[Middelhavet|middelhavsluft]] og forholdsvis fine temperaturar. Nordsida har som regel meir [[regn]] eller [[snø]], og mindre sol enn den sørvendte sida som har meir sol og mindre, men ofte meir intense byger. Alpane er eit mekka for skisportinteresserte, og vinterlågtrykk frå både [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]] kan gje store mengder snø i desse fjellområda. Det kaldaste området i Sveits ligg derimot ikkje i Alpane men i [[La Brévine]] (som òg vert kalla det sveitsiske [[Sibir]]), lengst nordvest i landet i ein av dalane rundt [[Jurafjella]] på grensa til [[Frankrike]]. Her samlar det seg opp kaldluft om vinteren, og det kaldaste som er målt i Sveits er –42&nbsp;°C i dette området i januar 1987. Kaldt er det òg i [[Mittelland]], som ligg mellom Jurafjella og Alpane. Dei fleste storbyane finn ein i dette området. Kaldluft frå Sibir strøymer med den nordaustlege vinden kalla «bise» inn i dette lågareliggande områda, og ein kan ha bitande kulde i fleire veker i strekk, i tillegg til [[tåke]] og lett [[snø]]. I høgda, frå om lag 1000 m og oppover, er derimot ofte samtidig sol og mykje høgare temperaturar, gjerne 10&nbsp;°C eller høgare. Mindre dalar i Alpane er verna frå bisevinden, og kan ha nokså tørre og milde forhold, men det kan bli kaldt om nettene. Av og til bles [[fønvind]]en nordover og gjev stigande temperaturar og svært tørre forhold. Den [[relativ fukt|relative fukta]] kan bli lågare enn 10 % i slike tilfelle, men vindstyrken kan bli over 38 m/s i dalar som ligg i nord-sør retning. Vinden vert derimot ofte mykje svakare før den når ned til områda der folk bur. Episodar med fønvind er vanlegast om hausten og våren. Som i andre fjellområde er sommaren høgtid for [[torevêr]]. Alpane og Jurafjella får torebyer om lag kvar ettermiddag. Ein har likevel rikeleg med sol innimellom bygene, og dei sentrale dalane i Alpane er ofte tørre. == Politikk == Sveits er nøytralt. Landet har eit 500&nbsp;000 mann sterkt [[militær|forsvar]]; Den sveitsiske nasjonalmilitsen omfattar så godt som alle menn i landet mellom 20 og 40. I [[2. verdskrigen]] skaut det sveitsiske [[luftvern]]et ned både tyske og [[Dei allierte under den andre verdskrigen|allierte]] krigsfly som flaug over landet.{{tr}} == Kultur == Sveitsarar står bak fleire moderne oppfinningar, som [[rayon]], [[cellofan]], [[borrelås]]en, [[lommekniv]]en og [[mjølkesjokolade]]. Men trass i det kjende sitatet av [[Orson Welles]] i filmen [[Den tredje mann (1949)|Den tredje mann]] frå 1949, er ikkje [[gaukur]]et ei sveitsisk oppfinning – det er tysk. == Sjå òg == * [[Kantonane i Sveits]] ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{EFTA}} {{Schengenlanda}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sveits| ]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Kystlause land]] [[Kategori:Schengen-land]] qjx49qd888cnaisihsf1os7uzowyy8a Mal:Fakta om Sveits 10 11275 3669190 3601481 2026-08-30T18:05:06Z HerVal7752 105842 [[Kategori:Utgåtte malar]] 3669190 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Sveits}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = Schweizerische Eidgenossenschaft<br />Confédération suisse<br />Confederazione Svizzera <br />Confederaziun svizra<br />Confoederatio Helvetica| norsk_namn = Sveits| adjektiv = sveitsisk| nasjonale_motto = Unus pro omnibus, omnes pro uno (Ein for alle, alle for ein)| bilete_riksvåpen = Coat of Arms of Switzerland (Pantone).svg| bilete_flagg = Flag of Switzerland (Pantone).svg| bilete_kart = LocationSwitzerland.png| nasjonaldag = [[1. august]]| nasjonalsong = [[Schweizerpsalm]]| hovudstad = [[Bern]]| offisielle_språk = [[Tysk]], [[fransk]], [[italiensk]], [[retoromansk]]| styresett = [[Forbundsrepublikk]]| leiar_titlar = [[Det sveitsiske forbundsrådet|Forbundsrådet]]<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />[[Forbundskanslar]]| leiar_namn = {{*}}[[Karin Keller-Sutter]] (president)<br />{{*}}[[Guy Parmelin]] (visepresident)<br />{{*}}[[Ignazio Cassis]]<br />{{*}}[[Albert Rösti]]<br />{{*}}[[Élisabeth Baume-Schneider]]<br />{{*}}[[Beat Jans]]<br />{{*}}[[Martin Pfister]]<br /><br />{{*}}[[Viktor Rossi]]| sjølvstende_type = [[Sjølvstende]]| sjølvstende_hendingar = frå [[Det tysk-romerske riket]]| sjølvstende_datoar = [[24. oktober]] [[1648]]| flatevidd_andel_vatn = 3,7&nbsp;%| folketal_tettleik_rangering = 44| valuta = [[Sveitsisk franc]] (CHF)| tidssone = [[UTC]] +1| internasjonal_telefonkode = 41| nasjonale_toppdomene = .ch| }} <noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> hftnxesb6vwvq7qrshqq1r2myzae3fu Mal:Fakta om Israel 10 13936 3669299 3392390 2026-08-31T10:18:50Z Ranveig 39 [[Kategori:Utgåtte malar]] 3669299 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Israel}}</div> {{infoboks land| lokalt_namn=מדינת ישראל<br/>(Medinat Yisra'el)<br/>دولة إسرائيل<br/>(Dawlat Israil)| norsk_namn=Israel| adjektiv=israelsk| nasjonale_motto=ingen| bilete_kart=LocationIsrael.png| bilete_riksvåpen=Coat_of_arms_of_Israel.svg| bilete_flagg=Flag of Israel.svg| offisielle_språk=[[hebraisk]], [[arabisk]]| hovudstad=[[Jerusalem]] (omstridd)| styresett=[[Parlamentarisk republikk]]| leiar_titlar=[[President]]<br/>[[Statsminister]]| leiar_namn=[[Reuven Rivlin]]<br/>[[Yair Lapid]]| flatevidd_andel_vatn=~2%| nasjonaldag=[[5. ijjár]]| folketal_teljing=6&nbsp;780&nbsp;000| folketal_teljing_år=2003| folketal_tettleik_rangering=40| sjølvstende_type=| sjølvstende_hendingar=Frå mandatet til [[Folkeforbundet]]| sjølvstende_datoar=[[14. mai]] [[1948]] ([[5. ijjár]] 5708)| valuta=[[Ny israelsk shekel]]| tidssone=[[UTC]] +3| nasjonalsong=[[Hatikvah]]| nasjonale_toppdomene=.il| internasjonal_telefonkode=972| fotnotar=| }} <noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> 6lpilccbw8vlyqkfnc2reej1f7hb0ra Hans-Erik Dyvik Husby 0 14793 3669119 3657058 2026-08-30T12:06:39Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669119 wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist| |bilete=Turboneger2.jpg |bilettekst=Hank von Helvete opptrer med Turboneger i [[Stavanger]] 2. mai 2005. <br /> {{Foto|Espen Mills}} |tilknytte artistar= [[Turboneger]] }} '''Hans-Erik Dyvik Husby''', ({{datoar}})<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/28oRlG/hans-erik-dyvik-husby-er-doed|tittel=Hans-Erik Dyvik Husby er død|besøksdato=2021-11-19|dato=2021-11-19|språk=nb|verk=VG.no}}</ref> var ein norsk artist og skodespelar. Han var kjend som vokalist i det [[Noreg|norske]] bandet [[Turboneger]] under artistnamnet '''Hank von Helvete'''. == Biografi == Hans-Erik Dyvik Husby vart fødd i [[Gravdal]] i [[Vestvågøy kommune]], men budde i [[Å i Lofoten]] med familien til Hans-Erik var tre. Seinare flytte dei til [[Fauske]], [[Rognan]], og til slutt [[Tvedestrand]]. I dag er Husby kjend for storstilte opptredenar saman med gruppa Turboneger, gjerne med mykje [[sminke]] og berr overkropp. Men han har òg ei velkjend fortid som stoffavhengig. Det var samanbrotet hans på grunn av [[heroin]]abstinensar under ein turné i [[Italia]] som gjorde at Turboneger blei oppløyst for ei tid i 1998. I juli 2010 trekte Husby trakk seg som medlem fra Turboneger. Same år spelte han hovudrolla som [[Cornelis Vreeswijk]] i filmen «Cornelis» i Sverige. Husby vart stoffri og hadde i tillegg til musikken starta ei karriere som muskal-skodespelar (hovudrolle i Jesus Christ Superstar). Via etermedia vart han òg talsmann for moderne norsk kristendom (Mellom anna i "Bokprogrammet" - NRK 1. sept. 2009) der Husby synte at han hadde eit reflektert og grunngjeve tilhøve til vanskelege teologiske spørsmål kring synet på himmelriket og fortapinga (helvete). Husby hadde i fleire intervju omtala seg sjølv som personleg kristen. Bror til Hans-Erik var komponisten [[Kaare Dyvik Husby]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} * [https://www.nrk.no/kultur/hans-erik-dyvik-husby-1.6639483 Intervju med Hans Erik Dyvik Husby på Stjerneklart på nrk.no.] {{Idol Noreg}} {{Deltakarar i Melodi Grand Prix 2013}} {{musikarspire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Turboneger]] [[Kategori:Folk frå Moskenes]] [[Kategori:Folk frå Fauske]] [[Kategori:Folk frå Tvedestrand]] [[Kategori:Norske songarar]] [[Kategori:Norske skodespelarar]] [[Kategori:Folk frå Saltdal]] [[Kategori:Norske Idol-dommarar]] [[Kategori:Melodi Grand Prix 2013-deltakarar]] 0hx982pojk2n5hn7312uhd6on65eqw6 Granitt 0 15014 3669195 3415193 2026-08-30T22:08:26Z Lysippos 4456 /* Galleri */ -2, there is no such thing as black granite. 3669195 wikitext text/x-wiki {{Infoboks bergart |namn=Granitt |alternativt namn= |gruppe = [[Magmatiske bergartar|Magmatisk]] |hovudmineral=[[kvarts]], [[alkalifeltspat]], [[plagioklas]] |bilete=Granite wall of chapel La Hougue Bie, Jersey.jpg |bilettekst=Granitt i ein vegg på [[Jersey]]. |samansetting= |bruksområde=byggstein, <br />brustein, m.m. |tettleik =1,74 - 2,80 gj. 2,64 |anna = }} '''Granitt''' er ein vanleg og mykje nytta [[bergart]]. Han er ein [[magmatisk bergart]] og har ein middels til grovkorna struktur. Namnet på bergarten kjem frå [[latin]] ''granum'', som tyder [[korn]], og viser til den grovkorna strukturen i steinen. Granittar kan vere alt frå raudleg til gråaktig, avhengig av den kjemiske og mineralogiske samansettinga. Granitt er definert til å ha ein fargeindeks på mindre enn 25 % (altså kor mange prosent av steinen som består av mørke stoff). Frambrot av granitt dannar av ofte [[knaus]]ar og avrunda [[massiv]]. Granitt er nesten alltid massiv (manglar indre strukturar) og hard og den særskilde eigenskapen til steinen er at han lèt seg dela i tre retningar – horisontalt og to gonger vertikalt og desse kløyvningsretningene står vinkelrett på kvarandre. Dette særdraget gjer granitten veleigna til produksjon av bruksstein; brustein, murblokker og finstein. Den gjennomsnittlege [[tettleik]]en til granitt er kring 2,65<ref>{{cite web |url=http://webpages.sdsmt.edu/~lstetler/merlot/rock_mechanics.htm |title=Basic Rock Mechanics |publisher=Webpages.sdsmt.edu |date= |accessdate=17. mai 2010 |archive-date=2008-05-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080502144337/http://webpages.sdsmt.edu/~lstetler/merlot/rock_mechanics.htm |url-status=yes }}</ref> g/cm<sup>3</sup>, trykkstyrken ligg over 200 MPa og [[viskositet]]en ved standard temperatur og trykk er ~4,5 • 10<sup>19</sup> Pa•s.<ref>{{cite journal | last = Kumagai | first = Naoichi | author2 = Sadao Sasajima, Hidebumi Ito | title = Long-term Creep of Rocks: Results with Large Specimens Obtained in about 20 Years og Those with Small Specimens in about 3 Years | journal = Journal of the Society of Materials Science (Japan) | volume = 27 | issue = 293 | pages = 157–161 | publisher = Japan Energy Society | url = http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=ja&u=http://ci.nii.ac.jp/naid/110002299397/&sa=X&oi=translate&resnum=4&ct=result&prev=/search%3Fq%3DIto%2BHidebumi%26hl%3Den | date = 15. februar 1978 | accessdate = 17. mai 2010}}</ref> ''Granitoidar'' vert nytta som eit skildrande uttrykk for generelt, lyse, grovkorna magmatiske bergartar som krev [[petrografi]]ske undersøkingar for fastsetje kvar bergart det er snakk om.<ref>{{cite web|url=http://geology.about.com/od/more_igrocks/a/granitoids.htm |title=Granitoids - Granite and the Related Rocks Granodiorite, Diorite and Tonalite |publisher=Geology.about.com |date=6. februar 2010|accessdate=2010-05-17}}</ref> == Mineralogi == [[Fil:2005.11.08 005 Granito Orbicular Caldera Chile.jpg|mini|250px|Sirkelforma granitt nær byen [[Caldera i Chile|Caldera]], nord i [[Chile]]]] I [[streckeisen-klassifikasjon]] er granitt klassifisert som grovkorna [[pluton|plutoniske bergartar]] og vert namngjeven etter prosentdelen av [[kvarts]], [[alkalifeltspat]] ([[ortoklas]], [[sanidin]] eller [[mikroklin]]) og [[plagioklas]]. Verkeleg granitt inneheld i moderne petrologi både plagioklas og alkalifeltspat. Når ein granitoide er utan eller nesten heilt utan plagioklas vert bergarten kalla alkaligranitt. Når ein granitoide inneheld mindre enn 10 % ortoklas vert han kalla [[tonalitt]]; [[pyroksen]] og [[amfibol]] er vanlege i tonalitt. Ein granitt som inneheld både muskovitt- og biotitt-[[glimmer]] vert kalla ein binær eller ''to-glimmer''-grantt. To-glimmer granittar inneheld vanlegvis mykje [[kalium]] og lite plagioklas, og er vanlegvis ein S-type eller A-type granitt i streckeisen-klassifikasjonen. Den tilsvarande [[vulkan]]ske granitten til plutonisk granitt er [[rhyolitt]]. Granitt har ein dårleg primær [[permeabilitet i geologi|permeabilitet]], men god sekundær permeabilitet. === Kjemisk samansetting === Eit globalt gjennomsnitt av den kjemiske samansettinga til granitt, etter prosent av vekta er:<ref name="Blatt">{{cite book | author = Harvey Blatt og Robert J. Tracy | year = 1997 | title = Petrology | publisher = Freeman | location = New York | edition = 2. | page = 66 | isbn = 0716724383 }}</ref> [[Fil:Stawamus Chief South Peak 2.JPG|mini|[[Stawamus Chief]] er ein monolitt av granitt i British Columbia]] * [[silisiumdioksid|SiO<sub>2</sub>]]&nbsp;— 72.04% * [[aluminiumoksid|Al<sub>2</sub>O<sub>3</sub>]]&nbsp;— 14.42% * [[kaliumoksid|K<sub>2</sub>O]]&nbsp;— 4.12% * [[natriumoksid|Na<sub>2</sub>O]]&nbsp;— 3.69% * [[kalsiumoksyd|CaO]]&nbsp;— 1.82% * [[jernoksid|FeO]]&nbsp;— 1.68% * [[jernoksid|Fe<sub>2</sub>O<sub>3</sub>]]&nbsp;— 1.22% * [[magnesiumoksid|MgO]]&nbsp;— 0.71% * [[titandioksid|TiO<sub>2</sub>]]&nbsp;— 0.30% * [[fosforpentaoksid|P<sub>2</sub>O<sub>5</sub>]]&nbsp;— 0.12% * [[manganoksid|MnO]]&nbsp;— 0.05% <small>Basert på 2485 analysar</small> == Førekomst == Granitt finst i dag berre på jorda der han utgjer ein stor del av [[kontineltaskorpe|kontinentalskorpa]]. Granitt oppstår ofte som relativt små, mindre enn 100&nbsp;km² stokkmassar ([[stokk i geologi|stokkar]]) og i [[batolitt]]ar er dei ofte knytte til [[orogenese|orogene]] fjellkjeder. Små [[gang i geologi|gangar]] av granittisk samansetting kalla [[aplitt]]ar finn ein ofte i randområda rundt granittiske [[intrusjon i geologi|intrusjonar]]. Somme stader finn ein særs grovkorna [[pegmatitt]]massar i lag med granitt. Granitt har trengt seg inn i jordskorpa i alle [[geologisk alder|geologiske periodar]], men mykje av han er frå [[prekambrium]]. Granittisk stein er spreidd over heile [[kontinentalskorpe|kontinentalskorpa]] og er det vanlegaste [[grunnfjell]]et som ligg under eit relativt tynt [[sedimentær bergart|sedimentært]] lag på kontinenta. == Opphav == [[Fil:IndianGranite.jpg|mini|Nærbilete av granitt i [[Chennai]] i [[India]].]] Granitt er ein [[vulkansk bergart]] og er danna av [[magma]]. Granittisk magma har mange potensielle opphav, men må trengast inn i andre bergartar. Dei fleste granittintrengingane har skjedd djupt i grunnfjellet, vanlegvis meir enn 1,5&nbsp;km og heilt ned til 50&nbsp;km ned i den i grunnen. Opphavet til granitt er omstridd og har ført til mange klassifiseringssystem. Klassifiseringsskjemaa er regionale og ein har mellom anna både franske, britiske og amerikanske system. === Geokjemisk opphav === Granittoidar finst over alt i grunnfjellet. Dei har vorte krystallisert frå magmaer som har samansetting ved eller nær eit [[eutektisk]] punkt. Magmaer vil utvikle seg mot det eutektiske på grunn av [[magmatisk differensiering]], eller fordi dei representerer låg grad av delvis smelting.[[Fraksjonskrystallisering]] gjer at smelta vert redusert i [[jern]], [[magnesium]], [[titan]], [[kalsium]] og [[natrium]] og beriker smelta i [[kalium]] og [[silisium]] - alkalifeltspat (rikt på kalium) og [[kvarts]] (SiO<sub>2</sub>), er to av minerala som definerer granitt. [[Fil:Granite Yosemite P1160483.jpg|mini|Nærbilete av granitt frå [[Yosemite nasjonalpark]], dalen til [[Merced River]]]] Denne prosessen oppstår uavhengig av opphavet til magmaen som skapar granitten og den kjemiske samansettinga. Samansetting og opphavet til magmaen som vert omgjort til granitt, etterlet visse geokjemiske spor og mineralspor som kan peike mot kva den opphavlege bergarten var før han smelta. Den endelege mineralogien, teksturen og den kjemiske samansettinga til granitt er ofte særeigen for opphavet. Til dømes har ein granitt som er danna av smelta sediment meir alkalifeltspat, medan granitt som er danna av smelta [[basalt]] kan vere rikare på [[plagioklas]] feltspat. Det moderne «alfabetet» i klassifiseringsskjemaa baserer seg på dette. === Granittisering === Ein gammal teori som ein stort sett har gått bort frå, ''granittisering'', går ut på at granitt vert danna på stader med ekstrem [[metasomatose]] av væsker som fører inn stoff, som til dømes kalum, og fjernar andre, som til dømes kalsium, og omformar den metamorfe bergarten til granitt. Dette skulle visstnok skje over ein front som flytta seg. Produksjonen av granitt som følgje av metamorf varme er vanskeleg, men ein har observert dette i visse [[amfibolitt]]e og [[granulitt]]e terreng. [[In situ i geologi|In situ]] granittisering eller smelting ved metamorfose er vanskeleg å oppdage, bortsett frå der [[leucosom]]- og [[melanosom i geologi|melanosom]]-teksturar finst i [[gneis]]ar. Når ein metamorf stein er smelta er han ikkje lenger ein metamorf stein og er ein magma, så desse bergartane vert sett på som ein overgang mellom desse to, men er ikkje teknisk sett granitt, sidan dei ikkje trengjer inn i andre bergartar. I alle høve krev smelting av fast fjell høge temperaturar, samt [[vatn]] og andre [[flyktige stoff]] som kan fungere som [[katalysator]]ar ved å senke [[solidustemperatur]]en til bergarten. == Norske førekomstar == * [[Iddefjordsgranitt]] * [[Drammensgranitt]] * [[Fjæregranitt]] == Galleri == Eit lite utval av granittar. Dei fleste har ein ''polert og blank'' overflate. <gallery> Fil:Fjæregranitt3.JPG|Fjæregranitt, polert overflate. Fil:Fjaeregranitt1.JPG|Fjæregranitt, variant 1 (ekstra grovkorna) - brotflate. Fil:400-rod-granitt.png|Raud granitt ([[Vånga]] i [[Sverige]]) - polert overflate. Fil:400-bohus-granitt.png|Bohus-granitt ([[Bohuslän]] i Sverige) - polert overflate. Fil:400-gra-granitt.gif|Grå granitt - polert overflate. Fil:Grey-granite.jpg|Grå granitt - brotoverflate. Fil:400-lys-granitt.gif|Lys granitt, som ikkje er ein granitt, men ein [[dioritt]] - polert overflate. Fil:Diorite-light-granite.jpg|Lys granitt - brotoverflate. Fil:400-forde-granitt.png|Førde granitt - ru naturoverflate. </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Granite|Granite]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. mai 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Granite}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Granittar| ]] [[Kategori:Bergartar]] [[Kategori:Felsiske bergartar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2016]] [[Kategori:Djupbergartar]] 0mmi9uxm5ym4pe8oagtzfd79z2rjoz2 Farmand 0 18162 3669312 3645236 2026-08-31T11:46:21Z Johshh 122989 3669312 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift}} '''Farmand - Norsk Forretningsblad for Næringslivets frihet''' var eit norsk blad som vart utgjeve frå [[1891]] til [[1989]].<ref>{{Cite journal|last=Solheim|first=John|date=2024-11-26|title=Farmand|url=https://snl.no/Farmand|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] [[Kategori:Skipingar i 1891]] [[Kategori:Nedleggingar i 1989]] k2zj35d3bgmxciatf8stgb3yey6blgc Haakon Magnus 0 26300 3669196 2675199 2026-08-31T01:13:11Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Haakon VIII av Noreg]] 3669196 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Haakon VIII av Noreg]] [[Kategori:Omdirigeringar for kongelege og adelege]] b2teiu7a296x8fwni67216t6mk0yx1z Kronprins Haakon 0 29072 3669197 2675200 2026-08-31T01:13:16Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Haakon VIII av Noreg]] 3669197 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Haakon VIII av Noreg]] [[Kategori:Omdirigeringar for kongelege og adelege]] b2teiu7a296x8fwni67216t6mk0yx1z Statsleiarar i Folkerepublikken Kina 0 31790 3669136 3668634 2026-08-30T12:39:13Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669136 wikitext text/x-wiki [[Fil:2018 BRICS summit (11) (cropped).jpg|mini|[[Xi Jinping]] er president i Kina.]] '''[[Folkerepublikken Kina]]''' har ein person med tittelen ''zhuxi'' som [[statsleiar]]. Dette kinesiske ordet tyder '[[formann]]', og vart brukt som tittel på leiarane fram til ein ny grunnlov i 1982 slo fast at den offisielle omsetjinga var [[president]]. Presidenten vert formelt vald av [[den nasjonale folkekongressen]], som i praksis stemmer over éin kandidat lagd fram av partileiinga. == Val og kvalifikasjonar == Ifylgje forfatninga av 1982 skal presidenten og visepresidenten til Folkerepublikken Kina verta valde av Den nasjonale folkekongressen.<ref name="fkf">{{kilde www |url=https://www.basiclaw.gov.hk/en/basiclawtext/images/basiclaw_full_text_en.pdf |tittel=The Constitution of the People's Republic of China |besøksdato=17. september 2020 |arkiv-dato=2020-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200706214352/https://www.basiclaw.gov.hk/en/basiclawtext/images/basiclaw_full_text_en.pdf }}</ref> Kandidatane til president- og visepresident-embetet skal verta nominerte av Den nasjonale folkekongressens presidium.<ref name="fk">{{kilde www |url=http://www.china.org.cn/english/government/207281.htm |tittel=Organic Law of the National People's Congress of the PRC|utgiver=China.org.cn |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6a1t4WswJ?url=http://www.china.org.cn/english/government/207281.htm |arkivdato=15. juli 2015 |url-status=live}}</ref> I praksis er det slik at det regjerande [[Kinas kommunistparti]] reserverer president-stillinga til den sitjande generalsekretæren.{{tr}} Forslag om å fjerna presidenten og visepresidenten frå embeta deira kan verta sett fram av tre eller fleire delegasjonar eller minst ein tidel av talet deputerte i folkekongressen. Presidiet skal så leggja fram forslaget til folkekongressen for debatt.<ref name="fk"/> Embetsperioden til presidenten og visepresidenten er den same som mandatperioden til Den nasjonale folkekongressen.<ref name="fkf"/> Fram til endringane i forfatninga den 11. mars 2018 kunne presidenten og visepresidenten berre tenestegjera i to etterfylgjande periodar. Denne tidsavgrensinga fall bort.<ref>{{kilde www |url=https://npcobserver.com/2018/03/11/translation-2018-amendment-to-the-p-r-c-constitution/ |tittel=Translation: 2018 Amendment to the P.R.C. Constitution |utgiver=NPC Observer |utgivelsesdato=11. mars 2018 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20181222125439/https://npcobserver.com/2018/03/11/translation-2018-amendment-to-the-p-r-c-constitution/ |arkivdato=22. desember 2018 |url-status=live}}</ref><ref>{{kilde avis |tittel=CPC proposes change on Chinese president's term in Constitution |utgivelsessted=[[Beijing]] |byrå=[[Xinhua nyhetsbyrå|Xinhuanet.com]] |url=http://www.xinhuanet.com/english/2018-02/25/c_136998770.htm |redaktør=Liangyu |utgivelsesdato=25. februar 2018 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20181025141732/http://www.xinhuanet.com/english/2018-02/25/c_136998770.htm |arkivdato=25. oktober 2018 |url-status=live}}</ref><ref>{{kilde avis |tittel=China's Legislature Blesses Xi's Indefinite Rule. It Was 2,958 to 2. |avis=[[New York Times]] |utgivelsessted=[[New York City]] |url=https://www.nytimes.com/2018/03/11/world/asia/china-xi-constitution-term-limits.html |etternavn1=Buckley |fornavn1=Chris |etternavn2=Meyers |fornavn2=Steven Lee |utgivelsesdato=11. mars 2018 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191026031518/https://www.nytimes.com/2018/03/11/world/asia/china-xi-constitution-term-limits.html |arkivdato=26. oktober 2019 |url-status=live}}</ref> Kinesiske statsborgarar, som har stemme- og valbarrett og har fylt 45 år, kan veljast som president eller visepresident.<ref name="fkf"/> == Funksjonar == Presidenten i Folkerepublikken Kina promulgerer lover, utnemner eller fjernar mellom anna statsministeren, visestatsministrane, statsrådane,{{efn|Statsråden er ei stilling med høy rang i statsrådet i Folkerepublikken Kina. Han rangerer like under visestatsministrane og ovanfor ministrane.}} ministrane, riksrevisoren og Statsrådets generalsekretær, tildelar nasjonale medaljar og ærestitlar, innvilgar benåding, erklærer [[unntakstilstand|unntaks-]] og [[krig]]stilstand og kan dessutan skrive ut [[mobilisering]]sordre. Presidenten utnemner og tilbakekallar landets ambassadørar i utlandet, ratifiserer og annullerer traktatar eller viktige semjer, som er inngådde med framande land.<ref name="fkf"/> Ifylgje forfatninga må alt dette verta gjort i samsvar med avgjerslene til folkekongressen og den permanente komitéen.<ref name="fkf"/> == Liste over statsleiarar == {{legend2|#DD0000|Zhōngguó Gòngchǎndǎng|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#000099|Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#DDDDDD|Uavhengig|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#88540B|Zhōngguó Mínzhǔ Cùjìnhuì|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#CD5C5C|Jiǔsān Xuéshè|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#7FFF00|Zhōngguó mínzhǔ jiànguóhuì|border=1px solid #AAAAAA}} {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! colspan="2"|Bilete ! Namn<br>{{small|(fødd–daud)}} ! Embete ! Parti ! <abbr title=«Referansar»>Ref.</abbr> |- ! colspan="6"|中央人民政府主席<br>(Formann i Den sentrale folkeregjeringa) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Mao Tse Tung.jpg|80px]] | '''[[Mao Zedong]]'''<br>{{small|(1893–1976)}} | 1. oktober 1949–27. september 1954 | [[Kinas kommunistparti|Zhōngguó Gòngchǎndǎng]] | <ref name="ru">{{kilde www |url=http://rulers.org/rulc2.html#china#Communist%20China |tittel=Communist China |utgiver=Rulers.org |besøksdato=15. september 2020}}</ref><ref name="ws">{{kilde www |url=https://www.worldstatesmen.org/China.html#PRC |tittel=People's Republic of China |utgiver=World Statesmen.org |besøksdato=15. september 2020}}</ref> |- ! colspan="6"|中华人民共和国主席<br>(Formann i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Mao Tse Tung.jpg|80px]] | '''Mao Zedong'''<br>{{small|(1893–1976)}} | 27. september 1954–27. april 1959 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Liu Shaoqi in 1959.jpg|80px]] | '''[[Liu Shaoqi]]'''<br>{{small|(1898–1969)}} | 27. april 1959–31. oktober 1968<br>{{small|(avsett)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国副主席<br>(Viseformann i Folkerepublikken Kina)<br>{{small|Fungerande formann}} |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:DONGBIWU.JPG|80px]] | '''[[Dong Biwu]]''' {{efn|name=viseformann|Ingen vart vald til å etterfylgja Liu Shaoqi, så viseformann [[Dong Biwu]] fungerte som statsleiar saman med viseforkvinne [[Song Qingling]] 1969–1972, åleine 1972–1975.}}<br>{{small|(1886–1975)}} | rowspan="2"|31. oktober 1968–24. februar 1972 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#000099;"| | [[Fil:Soong_Ching-ling.jpg|80px]] | '''[[Song Qingling]]''' {{efn|name=viseformann}}<br>{{small|(1893–1981)}} | Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国代主席<br>(Fungerande formann i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:DONGBIWU.JPG|80px]] | '''Dong Biwu''' {{efn|name=viseformann}}<br>{{small|(1886–1975)}}<br>{{small|(åleine)}} | 24. februar 1972–17. januar 1975 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国全国人民代表大会常务委员会委员长<br>(Formann for Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Zhu_De.jpg|80px]] | '''[[Zhu De]]''' {{efn|Stillinga som partiformann vart offisielt avskaffa i 1975 og formannen for Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité i Folkerepublikken Kina vart statsleiar.}}<br>{{small|(1886–1976)}} | 17. januar 1975–6. juli 1976<br>{{small|(døydde)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国全国人民代表大会常务委员会副委员长<br>(Viseformann for Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité i Folkerepublikken Kina)<br>{{small|Fungerande formann}} |- | style="color:black; background:#000099;"| | [[Fil:Soong_Ching-ling.jpg|80px]] | '''Song Qingling''' {{efn|name=nfk|Stillinga vart ikkje fylt mellom juli 1976 og mars 1978. Dei tjue viseformennene i Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité fungerte kollektivt som statsleiarar.}}<br>{{small|(1893–1981)}} | rowspan="20"|6. juli 1976–5. mars 1978 | Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Liu_Bocheng.jpg|80px]] | '''[[Liu Bocheng]]'''<br>{{small|(1892–1986)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:中華人民共和國國徽.svg|70px]] | '''[[Wu De]]'''<br>{{small|(1913–1995)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Weiguoqing.jpg|80px]] | '''[[Wei Guoqing]]'''<br>{{small|(1913–1989)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Seypidin Azizi university portrait (headshot).jpg|80px]] | '''[[Saifuddin Azizi]]'''<br>{{small|(1915–2003)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Guo Moruo.jpg|80px]] | '''[[Guo Moruo]]'''<br>{{small|(1892–1978)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Xu_Xiangqian.jpg|80px]] | '''[[Xu Xiangqian]]'''<br>{{small|(1901–1990)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Marshal_Nie_Rongzhen.jpg|80px]] | '''[[Nie Rongzhen]]'''<br>{{small|(1899–1992)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:陈云标准像.jpg|80px]] | '''[[Chen Yun]]'''<br>{{small|(1905–1995)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Tan_Zhenlin.jpg|80px]] | '''[[Tan Zhenlin]]'''<br>{{small|(1902–1983)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Li Jingquan.jpg|80px]] | '''[[Li Jingquan]]'''<br>{{small|(1908–1989)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Zhang_Bingchen.jpg|80px]] | '''[[Zhang Dingcheng]]'''<br>{{small|(1898–1981)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Cai Chang.jpg|80px]] | '''[[Cai Chang]]'''<br>{{small|(1900–1990)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Ulanhu1955.jpg|80px]] | '''[[Ulanhu]]'''<br>{{small|(1906–1988)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DDDDDD;"| | [[Fil:Ngapoi Ngawang Jigme.png|80px]] | '''[[Ngabö Ngawang Jigme]]'''<br>{{small|(1910–2009)}} | Uavhengig | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#88540B;"| | [[Fil:周建人.jpg|80px]] | '''[[Zhou Jianren]]'''<br>{{small|(1888–1984)}} | Zhōngguó Mínzhǔ Cùjìnhuì | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#CD5C5C;"| | [[Fil:許德珩.jpg|80px]] | '''[[Xu Deheng]]'''<br>{{small|(1890–1990)}} | Jiǔsān Xuéshè | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#7FFF00;"| | [[Fil:胡厥文.jpg|80px]] | '''[[Hu Juewen]]'''<br>{{small|(1895–1989)}} | Zhōngguó Mínzhǔ Jiànguóhuì | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:1966-03 1966年李素文.jpg|80px]] | '''[[Li Suwen]]'''<br>{{small|(1935–)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:中華人民共和國國徽.svg|70px]] | '''[[Yao Lianwei]]'''<br>{{small|(1935–2012)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Deng Yingchao.jpg|80px]] | '''[[Deng Yingchao]]'''<br>{{small|(1904–1992)}} | 2. desember 1976–5. mars 1978 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国全国人民代表大会常务委员会委员长<br>(Formann for Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Ye_Jianying.jpg|80px]] | '''[[Ye Jianying]]''' {{efn|Den dauande '''Song Qingling''' var ''Folkerepublikken Kinas æresforkvinne'' frå 16. mai 1981 til sin død 29. mai 1981, og det er uvisst om ho var klår over dette sjølv.}}<br>{{small|(1897–1986)}} | 5. mars 1978–18. juni 1983 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国主席<br>(President i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Li Xiannian.jpg|80px]] | '''[[Li Xiannian]]'''<br>{{small|(1909–1992)}} | 18. juni 1983–8. april 1988 | rowspan=5|Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:YangShangkun1958.png|80px]] | '''[[Yang Shangkun]]'''<br>{{small|(1907–1998)}} | 8. april 1988–27. mars 1993 | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Jiang Zemin 2001.jpg|80px]] | '''[[Jiang Zemin]]'''<br>{{small|(1926–2022)}} | 27. mars 1993–15. mars 2003 | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Hu Jintao Cannes2011.jpg|80px]] | '''[[Hu Jintao]]'''<br>{{small|(1942–)}} | 15. mars 2003–14. mars 2013 | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:2018 BRICS summit (11) (cropped).jpg|80px]] | '''[[Xi Jinping]]'''<br>{{small|(1953–)}} | 14. mars 2013– | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Folkerepublikken Kinas president|Folkerepublikken Kinas president]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. august 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Statsleiarar|Kina]] [[Kategori:Kinesisk politikk]] 1jx8q3k6sfthlpt3wccd33kiqe2e159 3669137 3669136 2026-08-30T12:40:17Z Ranveig 39 Ref-flikk 3669137 wikitext text/x-wiki [[Fil:2018 BRICS summit (11) (cropped).jpg|mini|[[Xi Jinping]] er president i Kina.]] '''[[Folkerepublikken Kina]]''' har ein person med tittelen ''zhuxi'' som [[statsleiar]]. Dette kinesiske ordet tyder ‘[[formann]]’, og vart brukt som tittel på leiarane fram til ein ny grunnlov i 1982 slo fast at den offisielle omsetjinga var [[president]]. Presidenten vert formelt vald av [[den nasjonale folkekongressen]], som i praksis stemmer over éin kandidat lagd fram av partileiinga. == Val og kvalifikasjonar == Ifylgje forfatninga av 1982 skal presidenten og visepresidenten til Folkerepublikken Kina verta valde av Den nasjonale folkekongressen.<ref name="fkf">{{kilde www |url=https://www.basiclaw.gov.hk/en/basiclawtext/images/basiclaw_full_text_en.pdf |tittel=The Constitution of the People's Republic of China |besøksdato=17. september 2020 |arkiv-dato=2020-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200706214352/https://www.basiclaw.gov.hk/en/basiclawtext/images/basiclaw_full_text_en.pdf }}</ref> Kandidatane til president- og visepresident-embetet skal verta nominerte av Den nasjonale folkekongressens presidium.<ref name="fk">{{kilde www |url=http://www.china.org.cn/english/government/207281.htm |tittel=Organic Law of the National People's Congress of the PRC|utgiver=China.org.cn |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6a1t4WswJ?url=http://www.china.org.cn/english/government/207281.htm |arkivdato=15. juli 2015 |url-status=live}}</ref> I praksis er det slik at det regjerande [[Kinas kommunistparti]] reserverer president-stillinga til den sitjande generalsekretæren.{{tr}} Forslag om å fjerna presidenten og visepresidenten frå embeta deira kan verta sett fram av tre eller fleire delegasjonar eller minst ein tidel av talet deputerte i folkekongressen. Presidiet skal så leggja fram forslaget til folkekongressen for debatt.<ref name="fk"/> Embetsperioden til presidenten og visepresidenten er den same som mandatperioden til Den nasjonale folkekongressen.<ref name="fkf"/> Fram til endringane i forfatninga den 11. mars 2018 kunne presidenten og visepresidenten berre tenestegjera i to etterfylgjande periodar. Denne tidsavgrensinga fall bort.<ref>{{kilde www |url=https://npcobserver.com/2018/03/11/translation-2018-amendment-to-the-p-r-c-constitution/ |tittel=Translation: 2018 Amendment to the P.R.C. Constitution |utgiver=NPC Observer |utgivelsesdato=11. mars 2018 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20181222125439/https://npcobserver.com/2018/03/11/translation-2018-amendment-to-the-p-r-c-constitution/ |arkivdato=22. desember 2018 |url-status=live}}</ref><ref>{{kilde avis |tittel=CPC proposes change on Chinese president's term in Constitution |utgivelsessted=[[Beijing]] |utgiver=[[Xinhua nyheitsbyrå|Xinhuanet.com]] |url=http://www.xinhuanet.com/english/2018-02/25/c_136998770.htm |redaktør=Liangyu |utgivelsesdato=25. februar 2018 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20181025141732/http://www.xinhuanet.com/english/2018-02/25/c_136998770.htm |arkivdato=25. oktober 2018 |url-status=live}}</ref><ref>{{kilde avis |tittel=China's Legislature Blesses Xi's Indefinite Rule. It Was 2,958 to 2. |avis=[[New York Times]] |utgivelsessted=[[New York City]] |url=https://www.nytimes.com/2018/03/11/world/asia/china-xi-constitution-term-limits.html |etternavn1=Buckley |fornavn1=Chris |etternavn2=Meyers |fornavn2=Steven Lee |utgivelsesdato=11. mars 2018 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191026031518/https://www.nytimes.com/2018/03/11/world/asia/china-xi-constitution-term-limits.html |arkivdato=26. oktober 2019 |url-status=live}}</ref> Kinesiske statsborgarar, som har stemme- og valbarrett og har fylt 45 år, kan veljast som president eller visepresident.<ref name="fkf"/> == Funksjonar == Presidenten i Folkerepublikken Kina promulgerer lover, utnemner eller fjernar mellom anna statsministeren, visestatsministrane, statsrådane,{{efn|Statsråden er ei stilling med høy rang i statsrådet i Folkerepublikken Kina. Han rangerer like under visestatsministrane og ovanfor ministrane.}} ministrane, riksrevisoren og Statsrådets generalsekretær, tildelar nasjonale medaljar og ærestitlar, innvilgar benåding, erklærer [[unntakstilstand|unntaks-]] og [[krig]]stilstand og kan dessutan skrive ut [[mobilisering]]sordre. Presidenten utnemner og tilbakekallar landets ambassadørar i utlandet, ratifiserer og annullerer traktatar eller viktige semjer, som er inngådde med framande land.<ref name="fkf"/> Ifylgje forfatninga må alt dette verta gjort i samsvar med avgjerslene til folkekongressen og den permanente komitéen.<ref name="fkf"/> == Liste over statsleiarar == {{legend2|#DD0000|Zhōngguó Gòngchǎndǎng|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#000099|Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#DDDDDD|Uavhengig|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#88540B|Zhōngguó Mínzhǔ Cùjìnhuì|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#CD5C5C|Jiǔsān Xuéshè|border=1px solid #AAAAAA}} {{legend2|#7FFF00|Zhōngguó mínzhǔ jiànguóhuì|border=1px solid #AAAAAA}} {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! colspan="2"|Bilete ! Namn<br>{{small|(fødd–daud)}} ! Embete ! Parti ! <abbr title=«Referansar»>Ref.</abbr> |- ! colspan="6"|中央人民政府主席<br>(Formann i Den sentrale folkeregjeringa) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Mao Tse Tung.jpg|80px]] | '''[[Mao Zedong]]'''<br>{{small|(1893–1976)}} | 1. oktober 1949–27. september 1954 | [[Kinas kommunistparti|Zhōngguó Gòngchǎndǎng]] | <ref name="ru">{{kilde www |url=http://rulers.org/rulc2.html#china#Communist%20China |tittel=Communist China |utgiver=Rulers.org |besøksdato=15. september 2020}}</ref><ref name="ws">{{kilde www |url=https://www.worldstatesmen.org/China.html#PRC |tittel=People's Republic of China |utgiver=World Statesmen.org |besøksdato=15. september 2020}}</ref> |- ! colspan="6"|中华人民共和国主席<br>(Formann i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Mao Tse Tung.jpg|80px]] | '''Mao Zedong'''<br>{{small|(1893–1976)}} | 27. september 1954–27. april 1959 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Liu Shaoqi in 1959.jpg|80px]] | '''[[Liu Shaoqi]]'''<br>{{small|(1898–1969)}} | 27. april 1959–31. oktober 1968<br>{{small|(avsett)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国副主席<br>(Viseformann i Folkerepublikken Kina)<br>{{small|Fungerande formann}} |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:DONGBIWU.JPG|80px]] | '''[[Dong Biwu]]''' {{efn|name=viseformann|Ingen vart vald til å etterfylgja Liu Shaoqi, så viseformann [[Dong Biwu]] fungerte som statsleiar saman med viseforkvinne [[Song Qingling]] 1969–1972, åleine 1972–1975.}}<br>{{small|(1886–1975)}} | rowspan="2"|31. oktober 1968–24. februar 1972 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#000099;"| | [[Fil:Soong_Ching-ling.jpg|80px]] | '''[[Song Qingling]]''' {{efn|name=viseformann}}<br>{{small|(1893–1981)}} | Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国代主席<br>(Fungerande formann i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:DONGBIWU.JPG|80px]] | '''Dong Biwu''' {{efn|name=viseformann}}<br>{{small|(1886–1975)}}<br>{{small|(åleine)}} | 24. februar 1972–17. januar 1975 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国全国人民代表大会常务委员会委员长<br>(Formann for Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Zhu_De.jpg|80px]] | '''[[Zhu De]]''' {{efn|Stillinga som partiformann vart offisielt avskaffa i 1975 og formannen for Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité i Folkerepublikken Kina vart statsleiar.}}<br>{{small|(1886–1976)}} | 17. januar 1975–6. juli 1976<br>{{small|(døydde)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国全国人民代表大会常务委员会副委员长<br>(Viseformann for Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité i Folkerepublikken Kina)<br>{{small|Fungerande formann}} |- | style="color:black; background:#000099;"| | [[Fil:Soong_Ching-ling.jpg|80px]] | '''Song Qingling''' {{efn|name=nfk|Stillinga vart ikkje fylt mellom juli 1976 og mars 1978. Dei tjue viseformennene i Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité fungerte kollektivt som statsleiarar.}}<br>{{small|(1893–1981)}} | rowspan="20"|6. juli 1976–5. mars 1978 | Zhōngguó Guómíndǎng Gémìng Wěiyuánhuì | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Liu_Bocheng.jpg|80px]] | '''[[Liu Bocheng]]'''<br>{{small|(1892–1986)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:中華人民共和國國徽.svg|70px]] | '''[[Wu De]]'''<br>{{small|(1913–1995)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Weiguoqing.jpg|80px]] | '''[[Wei Guoqing]]'''<br>{{small|(1913–1989)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Seypidin Azizi university portrait (headshot).jpg|80px]] | '''[[Saifuddin Azizi]]'''<br>{{small|(1915–2003)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Guo Moruo.jpg|80px]] | '''[[Guo Moruo]]'''<br>{{small|(1892–1978)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Xu_Xiangqian.jpg|80px]] | '''[[Xu Xiangqian]]'''<br>{{small|(1901–1990)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Marshal_Nie_Rongzhen.jpg|80px]] | '''[[Nie Rongzhen]]'''<br>{{small|(1899–1992)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:陈云标准像.jpg|80px]] | '''[[Chen Yun]]'''<br>{{small|(1905–1995)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Tan_Zhenlin.jpg|80px]] | '''[[Tan Zhenlin]]'''<br>{{small|(1902–1983)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Li Jingquan.jpg|80px]] | '''[[Li Jingquan]]'''<br>{{small|(1908–1989)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Zhang_Bingchen.jpg|80px]] | '''[[Zhang Dingcheng]]'''<br>{{small|(1898–1981)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Cai Chang.jpg|80px]] | '''[[Cai Chang]]'''<br>{{small|(1900–1990)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Ulanhu1955.jpg|80px]] | '''[[Ulanhu]]'''<br>{{small|(1906–1988)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DDDDDD;"| | [[Fil:Ngapoi Ngawang Jigme.png|80px]] | '''[[Ngabö Ngawang Jigme]]'''<br>{{small|(1910–2009)}} | Uavhengig | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#88540B;"| | [[Fil:周建人.jpg|80px]] | '''[[Zhou Jianren]]'''<br>{{small|(1888–1984)}} | Zhōngguó Mínzhǔ Cùjìnhuì | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#CD5C5C;"| | [[Fil:許德珩.jpg|80px]] | '''[[Xu Deheng]]'''<br>{{small|(1890–1990)}} | Jiǔsān Xuéshè | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#7FFF00;"| | [[Fil:胡厥文.jpg|80px]] | '''[[Hu Juewen]]'''<br>{{small|(1895–1989)}} | Zhōngguó Mínzhǔ Jiànguóhuì | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:1966-03 1966年李素文.jpg|80px]] | '''[[Li Suwen]]'''<br>{{small|(1935–)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:中華人民共和國國徽.svg|70px]] | '''[[Yao Lianwei]]'''<br>{{small|(1935–2012)}} | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Deng Yingchao.jpg|80px]] | '''[[Deng Yingchao]]'''<br>{{small|(1904–1992)}} | 2. desember 1976–5. mars 1978 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国全国人民代表大会常务委员会委员长<br>(Formann for Den nasjonale folkekongressen sin permanente komité i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Ye_Jianying.jpg|80px]] | '''[[Ye Jianying]]''' {{efn|Den dauande '''Song Qingling''' var ''Folkerepublikken Kinas æresforkvinne'' frå 16. mai 1981 til sin død 29. mai 1981, og det er uvisst om ho var klår over dette sjølv.}}<br>{{small|(1897–1986)}} | 5. mars 1978–18. juni 1983 | Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- ! colspan="6"|中华人民共和国主席<br>(President i Folkerepublikken Kina) |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Li Xiannian.jpg|80px]] | '''[[Li Xiannian]]'''<br>{{small|(1909–1992)}} | 18. juni 1983–8. april 1988 | rowspan=5|Zhōngguó Gòngchǎndǎng | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:YangShangkun1958.png|80px]] | '''[[Yang Shangkun]]'''<br>{{small|(1907–1998)}} | 8. april 1988–27. mars 1993 | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Jiang Zemin 2001.jpg|80px]] | '''[[Jiang Zemin]]'''<br>{{small|(1926–2022)}} | 27. mars 1993–15. mars 2003 | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:Hu Jintao Cannes2011.jpg|80px]] | '''[[Hu Jintao]]'''<br>{{small|(1942–)}} | 15. mars 2003–14. mars 2013 | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |- | style="color:black; background:#DD0000;"| | [[Fil:2018 BRICS summit (11) (cropped).jpg|80px]] | '''[[Xi Jinping]]'''<br>{{small|(1953–)}} | 14. mars 2013– | <ref name="ru"/><ref name="ws"/> |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Folkerepublikken Kinas president|Folkerepublikken Kinas president]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 27. august 2026.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Statsleiarar|Kina]] [[Kategori:Kinesisk politikk]] 8aqw0dd056fcj05qnfktiqsbv4zimo6 Henrik Elvestad 0 48569 3669236 3629802 2026-08-31T06:59:03Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669236 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespelar}} '''Henrik Brokner Elvestad''' ({{datoar}}) er ein [[Noreg|norsk]] [[komikar]], [[skodespelar]] og [[programleiar]]. Han er mellom anna kjend som mannen bak figuren «Timothy Dahle» i ''Nissene på låven'', ''Get Ready to Be Boyzvoiced'', ''Nissene over skog og hei'' og ''Nissene i bingen''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/derfor-forsvant-han/72789859|tittel=Derfor forsvant han|besøksdato=2021-12-07|dato=2020-09-15|fornavn=Martine|etternavn=Johansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/tv/2021/12/01/anmeldelse-av-nissene-i-bingen-skikkelig-julemoro/|tittel=Anmeldelse av ‘Nissene i bingen’: Skikkelig julemoro|besøksdato=2021-12-07|fornavn=Av Reidar|etternavn=Spigseth|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Han var vert for TV 2-programmet ''Tonight med Timothy Dahle'' som «Timothy Dahle» i 2003.<ref>{{Kilde www|url=http://cinerama.no/anmeldelse/48373676/tonight-med-timothy-dahle|tittel=Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Tonight med Timothy Dahle (2003) - anmeldelse|besøksdato=2021-12-07|verk=cinerama.no|arkiv-dato=2021-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211207121821/http://cinerama.no/anmeldelse/48373676/tonight-med-timothy-dahle}}</ref> Frå 2006 til 2015 var han programleiar i sport- og humorprogrammet ''Golden Goal'' saman med [[Johan Golden]].<ref>[http://www.tv2.no/a/6892716 Golden og Elvestad tok gravøl for Golden Goal: – Vi hadde drømmejobben]. tv2.no (7. mai 2015)</ref> I 2014 spelte han hovudrolla i mockumentary-serien ''Samurai Sikkerhet'' på TV 2,<ref>{{Kilde www|url=https://play.tv2.no/promoer-og-smakebiter/promo-samurai-sikkerhet-1463161.html|besøksdato=2021-12-07|tittel=Promo: Samurai Sikkerhet|nettstad=tv2.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.filmfront.no/utgivelse/50284/samurai-sikkerhet|tittel=Samurai sikkerhet|besøksdato=2021-12-07|verk=www.filmfront.no}}</ref> og i 2016 leia han programmet ''Amatørenes mester'' på same kanal.<ref>{{Kilde www|url=https://akersposten.no/det-er-ikke-uvanlig-a-fa-handlevogner-i-leggen/19.1415|tittel=‘Det er ikke uvanlig å få handlevogner i leggen’|besøksdato=2021-12-07|dato=2017-09-07|fornavn=Pål Magnus|etternavn=Tømmervold|språk=no|verk=Akersposten}}</ref> I november 2021 kom humorserien ''Idrettsforeldre'' på TV 2, der Elvestad sjølv spelar sju fiktive karakterar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14171545/|tittel=Henrik Elvestad gjør TV 2-comeback: - Mange lever ut havarerte idrettskarrierer gjennom barna sine|besøksdato=2021-12-07|dato=2021-08-19|språk=no|verk=TV 2}}</ref> I 2021 gjekk Elvestad sigrande ut av den tolvte sesongen av realityprogrammet ''[[71° nord – Norges tøffeste kjendis]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/dette-tenker-han-a-gjore-med-premien/73545549|tittel=Dette tenker han å gjøre med premien|besøksdato=2021-12-07|dato=2021-03-21|fornavn=Martine|etternavn=Johansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/god-kveld-norge/vant-71-kjendis-har-lovet-en-deltaker-noe-helt-spesielt/13895692/|tittel=Vant «71 kjendis»: Har lovet en deltaker noe helt spesielt|besøksdato=2025-10-29|dato=2021-08-19|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{IMDb name}} {{mediespire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Fødde i 1973]] [[Kategori:Fødde den 3. juli]] [[Kategori:Norske komikarar]] [[Kategori:Norske skodespelarar]] drwk6y5tz0ud4svfxqd1zsh424itn5j Brukardiskusjon:66.92.65.81 3 50989 3669142 260044 2026-08-30T12:43:36Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669142 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Brukardiskusjon:88.196.29.224 3 51026 3669218 260086 2026-08-31T06:50:04Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669218 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Anette Hoff 0 53599 3669235 3629805 2026-08-31T06:58:57Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669235 wikitext text/x-wiki {{infoboks skodespelar}} '''Anette Hoff''' ({{fødd|16. mai|1961|Hoff, Anette}}) er ein norsk [[skodespelar]] frå [[Drøbak]] i [[Akershus]]. Hoff er mest kjend for rolla som Juni Anker-Hansen i [[såpeopera|såpeserien]] ''[[Hotel Cæsar]]'' på [[TV 2]], ei rolle ho har hatt samanhengande sidan 1998. == Karriere == Hoff arbeidde som sufflør og statist ved [[Nationaltheatret]] i perioden 1985–1988. Frå 1989 har ho arbeidd som frilansskodespelar. For rolla i ''[[Hotel Cæsar]]'' vart ho kåra til beste TV-skodespelar under [[Gullruten|Gullruten 1999]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/1999/06/13/167773.html|tittel=Her er Gullrute-vinnerne|verk=dagbladet.no|dato=1999-06-13|besøksdato=2017-04-13}}</ref> og ho fekk dessutan heidersprisen under Gullruten 2010 saman med medskodespelar [[Sossen Krohg]]. Hoff medverka i heile serien og hadde òg regi på nokre episodar. Hoff har i tillegg mellom anna spelt rolla som Torgny i ''Spelet om St. Hallvard'' på Gilhus i [[Lier kommune|Lier]]. Spelet hadde premiere 13. august 2008. Ho står bak den norskspråklege dubbingstemma til Petunia Dumling i [[Filmserien Harry Potter|Harry Potter-filmane]]. I 2010 tok Hoff seg ein seks månaders pause frå ''Hotel Cæsar''-settet for å spele i [[Riksteatret]] si oppsetjing og turné av ''Kven er redd for Virginia Woolf?'', der ho spela Martha. Ho spela Blåmor i ''Jul i Blåfjell'' i 2011. Sommaren 2012 spela ho Kjerring Bråte i [[musikal|vikingmusikalen]] ''[[Herøyspelet Kongens Ring]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Anette Hoff og Nils Ole Oftebro til Herøyspele|avis=Vikebladet|url=https://www.vikebladet.no/nyhende/article9292517.ece|dato=10. mars 2014}}</ref> Hoff var deltakar i realityserien ''Spillet'' i 2024<ref name="Spillet">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/dette-er-deltakerne-i-spillet-blir-et-eventyr/16287452/|tittel=Dette er deltakerne i ‘Spillet’: – Blir et eventyr|besøksdato=2024-01-02|verk=TV2.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/kjendis/ryktene-verserte-etter-spillet-innspillingen-na-svarer-anette-hoff/s/5-95-1981544|tittel=Anette Hoff svarer på ‘Spillet’-ryktene|besøksdato=2024-11-28|dato=2024-09-08|fornavn=Tuva Mathilde Løland, Cecilie|etternavn=Franck|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> og i talentprogrammet ''Kokkeskolen'' i 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/underholdning/her-er-deltakerne-i-kokkeskolen/16875092/|tittel=Her er deltakerne i ‘Kokkeskolen’|besøksdato=2024-11-28|dato=2024-08-17|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref> == Privatliv == Hoff er gift med skodespelaren [[Nils Ole Oftebro]] og saman har dei sonen [[Jonas Hoff Oftebro]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.seher.no/kjendis/som-a-ha-en-terrorist-i-nakken/80812787|tittel=- Som å ha en terrorist i nakken|besøksdato=2025-10-30|dato=2024-01-13|fornavn=Se og Hør|etternavn=AS|språk=nb-NO|verk=Se og Hør}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.seher.no/kjendis/har-vaert-helt-avgjorende/83635344|tittel=- Har vært helt avgjørende|besøksdato=2025-10-30|dato=2025-09-25|fornavn=Se og Hør|etternavn=AS|språk=nb-NO|verk=Se og Hør}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.seher.no/kjendis/har-vaert-helt-avgjorende/83635344|tittel=Oftebro/Hoff-familien i drama for åpen scene|besøksdato=2025-10-30|dato=2023-09-22|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> == Kjelder == <references /> {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske skodespelarar]] [[Kategori:Vinnarar av Gullrutens heiderspris]] [[Kategori:Folk frå Frogn]] 16gar854kk7znwm89yew2opsfmx5vm1 Brukardiskusjon:67.149.96.218 3 55247 3669215 289274 2026-08-31T06:49:16Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669215 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Brukardiskusjon:80.253.14.102 3 55378 3669217 289496 2026-08-31T06:49:49Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669217 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Brukardiskusjon:67.154.174.122 3 55456 3669216 289804 2026-08-31T06:49:27Z Ranveig Alternativ 138520 /* top */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669216 wikitext text/x-wiki phoiac9h4m842xq45sp7s6u21eteeq1 Kronprins Haakon Magnus 0 57648 3669198 2675201 2026-08-31T01:13:21Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Haakon VIII av Noreg]] 3669198 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Haakon VIII av Noreg]] [[Kategori:Omdirigeringar for kongelege og adelege]] b2teiu7a296x8fwni67216t6mk0yx1z Saintes 0 62430 3669201 3438100 2026-08-31T03:03:41Z Fifernai 158519 Omfattande utviding og oppdatering: geografi, geologi, historie, kulturminne, samferdsle, administrasjon, venskapsbyar, kjende personar, kjelder og nye illustrasjonar 3669201 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |bilet_horisont = Saintes panorama Saint-Pierre.jpg |underinndeling_type = Land <br /> [[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[Departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Nouvelle-Aquitaine]] <br /> [[Charente-Maritime]] |totalareal = 45,55 |innbyggjarar_i_år = 2023 |innbyggjarar_totalt = 25&nbsp;363 |folketettleik = 557 |latd=45 |latm=45 |lats= |latNS=N |longd=00 |longm=38 |longs= |longEW=W |høgd = 47 |tidssone = CET |utc_skilnad = +1 |postnummer = 17100 |nettstad = www.ville-saintes.fr }} '''Saintes''' er ein by og kommune vest i [[Frankrike]], i departementet [[Charente-Maritime]] i regionen [[Nouvelle-Aquitaine]]. Byen ligg på begge sider av [[elva Charente|Charente]] og er underprefektur og administrasjonssenter for arrondissementet Saintes. Kommunen hadde 25&nbsp;363 innbyggjarar i 2023.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/1405599?geo=COM-17415 «Comparateur de territoires – Commune de Saintes (17415)»], [[INSEE]], publisert 27. august 2026, vitja 31. august 2026.</ref> Saintes er den historiske hovudbyen i landskapet [[Saintonge]]. I romartida heitte byen '''Mediolanum Santonum''' og var eit viktig politisk, økonomisk og religiøst sentrum i det romerske Aquitania. Seinare vart Saintes hovudstad i den historiske provinsen Saintonge og, etter den franske revolusjonen, det første prefekturet i departementet Charente-Inférieure, som seinare fekk namnet Charente-Maritime. Byen er særleg kjend for den omfattande romerske og romanske kulturarven sin. Mellom dei viktigaste monumenta er det gallo-romerske amfiteateret, Germanicusbogen, basilikaen Saint-Eutrope, Saint-Pierre-katedralen og kvinneklosteret Abbaye aux Dames. Saintes har sidan 1989 hatt den franske kulturarvstatusen ''Ville d'Art et d'Histoire''.<ref name="patrimoine">[https://www.ville-saintes.fr/decouvrir-le-patrimoine/ «Découvrir le patrimoine»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> == Geografi == Saintes ligg sentralt i Charente-Maritime, om lag midt mellom [[La Rochelle]] og [[Bordeaux]], og mellom atlanterhavskysten i vest og [[Cognac]] i aust. Den eldste byen voks fram på den venstre breidda av Charente, medan busetnaden i dag strekkjer seg over begge sider av elva. Kommunen dekkjer 45,55 km². Terrenget varierer frå den lågtliggjande elvesletta langs Charente til kalksteinsplatå omkring byen. Det lågaste punktet ligg to meter over havet og det høgaste 81 meter over havet. [[Fil:La Charente à Saintes (3).JPG|mini|venstre|Charente ved Saintes, med byen i bakgrunnen.]] Charente har hatt avgjerande innverknad på utviklinga av Saintes som handels- og samferdslesenter. Samstundes har dei låge elvebreiddene gjort delar av byen utsette for flaum gjennom historia. === Geologi === Saintes har gjeve namn til den geologiske alderen '''santon''' i den øvre delen av [[kritt (geologi)|krittperioden]]. Namnet vart innført av den franske geologen Henri Coquand i 1857 på grunnlag av kalksteinslaga i området kring Saintes. Santon omfattar om lag tidsrommet frå 86 til 84 millionar år sidan.<ref>[https://plateforme-geodiversite-na.fr/consultation/fiche/POC0016 «Coupe du Santonien à Saintes»], Plateforme régionale de la géodiversité de Nouvelle-Aquitaine, vitja 31. august 2026.</ref> Namnet viser i siste instans til den galliske stammen santonane, som òg har gjeve namn til Saintes og Saintonge. == Historie == === Antikken === Området kring Saintes var før den romerske erobringa busett av den galliske stammen '''santonane'''. Etter at området kom under romersk kontroll, utvikla byen '''Mediolanum Santonum''' seg frå slutten av det 1. hundreåret f.Kr. til eit av dei viktigaste bysentera i det sørvestlege Gallia.<ref name="patrimoine" /> Byen låg strategisk til ved Charente og ved eit nett av romerske vegar. Han hadde akveduktar, bad, tempel, eit stort amfiteater og ei monumental bru over elva. [[Fil:Saintes-Arc-de-Germanicus.jpg|mini|Germanicusbogen ved Charente.]] '''Germanicusbogen''' vart reist kring år 18–19 e.Kr. ved innkøyringa til den romerske brua over Charente. Bogen var vigd til keisar [[Tiberius]], Drusus og [[Germanicus]]. Han stod opphavleg ved enden av den romerske hovudvegen inn i byen. Då den gamle brua skulle rivast på 1800-talet, vart monumentet redda, ikkje minst etter innsats frå forfattaren og kulturminneinspektøren [[Prosper Mérimée]]. I 1843 vart bogen flytta til den noverande plasseringa ved elva.<ref name="patrimoine" /> [[Fil:Saintes amphitheatre.jpg|mini|venstre|Det gallo-romerske amfiteateret.]] Det '''gallo-romerske amfiteateret''' vart bygd omkring år 40–50, under keisar [[Claudius]]. Det kunne truleg romme kring 15&nbsp;000 tilskodarar og er i dag eit av dei best bevarte romerske amfiteatera i den vestlege delen av det tidlegare Gallia.<ref name="patrimoine" /> Amfiteateret vart freda som historisk monument alt i 1840. I det 21. hundreåret har omfattande restaureringsarbeid vore nødvendig på grunn av vassinntrenging og erosjon. Prosjektet vart i 2026 peikt ut som eit viktig regionalt kulturminneprosjekt i Nouvelle-Aquitaine.<ref>[https://www.ville-saintes.fr/projets/les-arenes-de-saintes-un-grand-projet-de-restauration/ «Les Arènes de Saintes : un grand projet de restauration»], Ville de Saintes, 10. mars 2026, vitja 31. august 2026.</ref> I 2008 vart det dessutan oppdaga to gallo-romerske skipsvrak i Charente ved '''Courbiac''' i Saintes. Fartøya er daterte til 300-talet og ligg om lag 7,5 meter under vassoverflata. Funna er viktige kjelder til kunnskap om elvetransport og handel i seinantikken, men tilstanden deira har ført til planar om berging og konservering.<ref>[https://www.ville-saintes.fr/projets/ «Sauvegarde des épaves de Courbiac»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> Kristendommen fekk tidleg fotfeste i området. Eutropius av Saintes, som tradisjonen reknar som den første biskopen i byen, vart seinare den viktigaste lokale helgenen. === Mellomalderen === Etter samanbrotet av Vestromarriket kom Saintonge fyrst under [[vestgotarar|vestgotisk]] og seinare under frankisk kontroll. Saintes heldt fram som eit regionalt kyrkjeleg og administrativt sentrum. I 1047 vart '''Abbaye aux Dames''' grunnlagt på den høgre breidda av Charente. Klosteret vart eit av dei viktigaste kvinneklostera i det sørvestlege Frankrike, med abbedisser som ofte kom frå framståande adelege familiar. [[Fil:Saintes-Abbaye-aux-Dames.jpg|mini|Abbaye aux Dames, grunnlagt i 1047.]] Saintes låg langs ei av dei viktigaste franske pilegrimsrutene mot [[Santiago de Compostela]]. '''Basilikaen Saint-Eutrope''' vart eit sentralt stopp for pilegrimar på veg sørover. [[Fil:Saintes-Saint-Eutrope.jpg|mini|venstre|Basilikaen Saint-Eutrope.]] Basilikaen Saint-Eutrope inngår i verdsarvstaden '''«Routes of Santiago de Compostela in France»''', som vart teken opp på [[UNESCO si verdsarvliste]] i 1998.<ref>[https://whc.unesco.org/en/list/868/ «Routes of Santiago de Compostela in France»], UNESCO World Heritage Centre, vitja 31. august 2026.</ref> På 1100- og 1200-talet låg Saintonge i grenselandet mellom maktområda til dei franske og engelske kongane. I '''1242''' vart området åstad for ein større konflikt mellom kong [[Ludvig IX av Frankrike]] og ei styrke under [[Henrik III av England]] og [[Hugo X av Lusignan]]. Etter slaget ved Taillebourg vart den engelske og poitevinske hæren driven tilbake mot Saintes. Dei kongelege franske styrkane vann også her, og konflikten enda med ei klar styrking av den franske kongemakta i regionen. Under [[Hundreårskrigen]] skifta Saintonge fleire gonger mellom fransk og engelsk kontroll før området til slutt vart varig innlemma i den franske krona. === 1500- og 1600-talet === På 1500-talet fekk reformasjonen sterk oppslutning i Saintonge. Saintes hadde ei betydeleg protestantisk befolkning og vart hardt råka av [[Hugenottkrigen|hugenottkrigane]] mellom katolikkar og protestantar. Fleire religiøse bygg vart skadde under kampane. Saintes vart teken og gjenerobra fleire gonger, og den politiske og religiøse uroa sette eit tydeleg preg på byen gjennom store delar av hundreåret. Keramikaren og naturforskaren '''Bernard Palissy''' budde og arbeidde i Saintes i fleire år på 1500-talet. Han fekk seinare stor tyding for fransk keramikkunst. === 1700-talet og revolusjonen === På 1700-talet vart bylandskapet modernisert. Nye herskapshus og offentlege bygg kom til, og dei gamle festningsverka vart gradvis mindre viktige. I 1730 byrja bygginga av Hôtel du Marquis de Monconseil. Seinare vart nye boulevardar og hovudgater lagde ut, mellom anna dei seinare Cours National og Cours Reverseaux. Etter [[den franske revolusjonen]] vart Saintes i 1790 hovudstad og prefektur i det nyoppretta departementet '''Charente-Inférieure'''. I '''1810''' flytta [[Napoléon Bonaparte|Napoléon I]] prefekturet til [[La Rochelle]]. Saintes mista dermed statusen som departementshovudstad, men heldt fram som underprefektur og som eit viktig sentrum for rettsvesen og offentleg administrasjon. === 1800-talet === 1800-talet førte til store endringar i byen. I 1843 vart Germanicusbogen flytta for å reddast frå rivinga av den gamle brua. Tre år seinare, i 1846, vart det statlege stutteriet '''Haras national de Saintes''' oppretta. Den viktigaste endringa kom likevel med jernbanen. Den fyrste jernbanesambandet til Saintes, frå Rochefort, opna i april '''1867'''. Byen vart snart eit viktig jernbaneknutepunkt med liner mot mellom anna Angoulême, Bordeaux, Royan og La Rochelle. Store verkstader og andre jernbanefunksjonar vart etablerte på den høgre elvebreidda.<ref>[https://www.persee.fr/doc/noroi_0029-182x_1963_num_38_1_1427 «Saintes, centre ferroviaire»], ''Norois'', 1963, via Persée, vitja 31. august 2026.</ref> Utviklinga av stasjonen førte også til sterk vekst i den austlege delen av byen. Avenue Gambetta vart ei viktig ferdselsåre mellom stasjonen og sentrum ved Charente. == Kultur og severdigheiter == Saintes har ein uvanleg rik arkitektonisk arv for ein by av denne storleiken. Det verna historiske byområdet omfattar meir enn 40 hektar, og sidan 1989 har byen hatt status som '''''Ville d'Art et d'Histoire''''.<ref name="patrimoine" /> === Romerske kulturminne === Dei viktigaste romerske minna er: * '''Germanicusbogen''', reist kring år 18–19 e.Kr. * '''Det gallo-romerske amfiteateret''', reist omkring år 40–50. * '''Thermes de Saint-Saloine''', ruinane etter eit romersk badeanlegg. * restar av det romerske veg- og akveduktsystemet. * dei to gallo-romerske skipsvraka ved Courbiac. === Kyrkjer og kloster === '''Abbaye aux Dames''' er eit av dei fremste døma på romansk arkitektur i Saintonge. Klosterkyrkja Sainte-Marie har ein rikt utsmykka vestfasade og eit karakteristisk klokketårn. Klosteret vart oppløyst under revolusjonen og hadde deretter fleire verdslege funksjonar. I dag er det eit viktig kultur- og musikksenter. '''Basilikaen Saint-Eutrope''' vart oppført frå 1000-talet og vart eit av dei store pilegrimsmåla langs vegen mot Santiago de Compostela. Den store romanske krypta inneheld grava som tradisjonen knyter til den heilage Eutropius. [[Fil:09 NAQ - Charente-Maritime - Saintes - La cathedral Saint-Pierre (2017-05-02 13-35-52).jpg|mini|Saint-Pierre-katedralen.]] '''Saint-Pierre-katedralen''' dominerer den gamle bykjernen. Bygningen er resultatet av fleire byggefasar, særleg frå seinmellomalderen. Det massive klokketårnet vart aldri fullført slik det opphavleg var planlagt, noko som har gjeve katedralen den særmerkte silhuetten han har i dag.<ref name="patrimoine" /> === Kunst === Saintes og Saintonge fekk også ein plass i fransk kunsthistorie på 1800-talet. [[Gustave Courbet]] oppheldt seg i området i 1862 og 1863 og måla ei lang rekkje landskap i Saintonge. I 1862 arbeidde også [[Jean-Baptiste Camille Corot]] i Saintes, og dei to kunstnarane måla mellom anna kvar sin versjon av den same utsikta over byen. Courbet stilte ut arbeid i rådhuset i Saintes i 1863.<ref>[https://www.persee.fr/doc/r1848_0765-0191_1990_num_6_1_2502_t1_0191_0000_2 Roger Bonniot, ''Gustave Courbet en Saintonge''], omtale via Persée, vitja 31. august 2026.</ref> === Musikk === Abbaye aux Dames er i dag eit internasjonalt kjent musikksenter. '''Festival de Saintes''' vart grunnlagt i 1972 og vart særleg kjend for framføringar av tidlegmusikk, barokkmusikk og klassisk musikk med historisk oppføringspraksis. Festivalen vert arrangert kvar sommar, med Abbaye aux Dames som hovudarena.<ref>[https://www.saintes-tourisme.fr/festival-de-saintes-a-labbaye-aux-dames-cite-musicale/ «Festival de Saintes à l'Abbaye aux Dames»], Saintes Tourisme, vitja 31. august 2026.</ref> == Samferdsle == Saintes har gjennom historia vore eit naturleg samferdsleknutepunkt mellom atlanterhavskysten og innlandet. Motorvegen '''A10''' mellom Paris og Bordeaux går nær byen og knyter Saintes til det nasjonale motorvegnettet. Jernbanestasjonen i Saintes vart opna i 1867 og utvikla seg til eit viktig regionalt knutepunkt. Jernbaneverkstadene vart i lange periodar mellom dei største arbeidsplassane i byen.<ref>[https://www.persee.fr/doc/noroi_0029-182x_1963_num_38_1_1427 «Saintes, centre ferroviaire»], ''Norois'', 1963.</ref> I dag går regionale tog mellom Saintes og mellom anna [[Bordeaux]], [[La Rochelle]], Royan og Angoulême. == Folketalsutvikling == Folketalet i Saintes har vore forholdsvis stabilt sidan siste tredjedelen av 1900-talet. Ifølgje INSEE hadde kommunen 26&nbsp;507 innbyggjarar i 1968. Folketalet nådde 26&nbsp;891 i 1975, var 25&nbsp;595 i 1999 og 26&nbsp;401 i 2007. I 2023 hadde kommunen 25&nbsp;363 innbyggjarar.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/8643952?geo=COM-17415 «Populations de référence 2023 – Commune de Saintes (17415)»], INSEE, publisert 29. desember 2025, vitja 31. august 2026.</ref> {| class="wikitable" ! År ! Innbyggjarar |- | 1968 | 26&nbsp;507 |- | 1975 | 26&nbsp;891 |- | 1982 | 25&nbsp;471 |- | 1990 | 25&nbsp;874 |- | 1999 | 25&nbsp;595 |- | 2007 | 26&nbsp;401 |- | 2012 | 25&nbsp;645 |- | 2017 | 25&nbsp;470 |- | 2023 | 25&nbsp;363 |} == Administrasjon == Saintes er administrasjonssenter for arrondissementet Saintes og er ein del av det interkommunale samarbeidet '''Saintes - Grandes Rives - L'Agglo'''. Agglomerasjonen hadde 60&nbsp;740 innbyggjarar i 2023.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/1405599?geo=EPCI-200036473+COM-17415 «Comparateur de territoires»], INSEE, publisert 27. august 2026, vitja 31. august 2026.</ref> '''Bruno Drapron''' vart vald til borgarmeister i Saintes av det nye kommunestyret 27. mars 2026. Han er også president for agglomerasjonen Saintes Grandes Rives.<ref>[https://www.ville-saintes.fr/vos-elus-instances-representatives/ «Vos élus & instances représentatives»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> == Venskapsbyar == Saintes har historiske venskapsband med seks byar i seks land.<ref name="jumelage">[https://www.ville-saintes.fr/jumelages/ «Jumelages»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> Fire samband er aktive: * [[Nivelles]] i [[Belgia]] * [[Xanten]] i [[Tyskland]] * [[Salisbury]] i [[Storbritannia]] * Cuevas del Almanzora i [[Spania]] Sambanda med to andre byar er mellombels lagde på is: * [[Vladimir]] i [[Russland]], på grunn av den geopolitiske situasjonen * [[Timbuktu]] i [[Mali]], på grunn av tryggingssituasjonen Venskapsbysambandet med Nivelles vart oppretta i 1956 og var det fyrste for Saintes. Det voks fram etter at belgiske flyktningar frå Nivelles hadde fått tilflukt i Saintes-området under den tyske invasjonen av Belgia i 1940.<ref>[https://www.ville-saintes.fr/agenda/fete-du-jumelage-saintes-nivelles/ «Fête du jumelage Saintes-Nivelles»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> == Kjende personar == * '''Joseph-Ignace Guillotin''' (1738–1814), lege og politikar, vart fødd i Saintes. [[Giljotin]]en fekk seinare namn etter han, sjølv om han ikkje fann opp maskina. * '''Robert Jacquinot de Besange''' (1878–1946), fransk jesuitt, misjonær og humanitær hjelpearbeidar, vart fødd i Saintes. Under den andre kinesisk-japanske krigen organiserte han ei tryggingssone for sivile i Shanghai. * '''[[Dominique Rocheteau]]''' (fødd 1955), fransk fotballspelar, vart fødd i Saintes. Han vart europameister med Frankrike i 1984 og spelte i tre verdsmeisterskap. * '''Bernard Palissy''' (ca. 1510–1590), keramikar og naturforskar, budde og arbeidde i Saintes. * '''[[Gustave Courbet]]''' (1819–1877), målar, arbeidde i Saintonge i 1862–1863. * '''[[Jean-Baptiste Camille Corot]]''' (1796–1875), målar, arbeidde i Saintes i 1862. * '''Prosper Mérimée''' (1803–1870), forfattar og kulturminneinspektør, spela ei viktig rolle i arbeidet med å redda Germanicusbogen. == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == {{commons|Saintes}} * [https://www.ville-saintes.fr/ Offisiell nettstad for Saintes] * [https://www.saintes-tourisme.fr/ Saintes Tourisme] * [https://www.insee.fr/fr/recherche/recherche-geographique?geo=COM-17415 Kommunedata frå INSEE] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Charente-Maritime]] [[Kategori:Byar i Nouvelle-Aquitaine]] fq7tlhzby91xsr3a9pwbq9bede8dt1u 3669250 3669201 2026-08-31T07:26:24Z Ranveig 39 Fmt. 3669250 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |bilet_horisont = Saintes panorama Saint-Pierre.jpg |underinndeling_type = Land <br /> [[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[Departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Nouvelle-Aquitaine]] <br /> [[Charente-Maritime]] |totalareal = 45,55 |innbyggjarar_i_år = 2023 |innbyggjarar_totalt = 25&nbsp;363 |folketettleik = 557 |latd=45 |latm=45 |lats= |latNS=N |longd=00 |longm=38 |longs= |longEW=W |høgd = 47 |tidssone = CET |utc_skilnad = +1 |postnummer = 17100 |nettstad = www.ville-saintes.fr }} '''Saintes''' er ein by og kommune vest i [[Frankrike]], i departementet [[Charente-Maritime]] i regionen [[Nouvelle-Aquitaine]]. Byen ligg på begge sider av [[elva Charente|Charente]] og er underprefektur og administrasjonssenter for arrondissementet Saintes. Kommunen hadde 25&nbsp;363 innbyggjarar i 2023.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/1405599?geo=COM-17415 «Comparateur de territoires – Commune de Saintes (17415)»], [[INSEE]], publisert 27. august 2026, vitja 31. august 2026.</ref> Saintes er den historiske hovudbyen i landskapet [[Saintonge]]. I romartida heitte byen '''Mediolanum Santonum''' og var eit viktig politisk, økonomisk og religiøst sentrum i det romerske Aquitania. Seinare vart Saintes hovudstad i den historiske provinsen Saintonge og, etter den franske revolusjonen, det første prefekturet i departementet Charente-Inférieure, som seinare fekk namnet Charente-Maritime. Byen er særleg kjend for den omfattande romerske og romanske kulturarven sin. Mellom dei viktigaste monumenta er det gallo-romerske amfiteateret, Germanicusbogen, basilikaen Saint-Eutrope, Saint-Pierre-katedralen og kvinneklosteret Abbaye aux Dames. Sidan 1989 har Saintes hatt den franske kulturarvstatusen ''Ville d'Art et d'Histoire''.<ref name="patrimoine">[https://www.ville-saintes.fr/decouvrir-le-patrimoine/ «Découvrir le patrimoine»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> == Geografi == Saintes ligg sentralt i Charente-Maritime, om lag midt mellom [[La Rochelle]] og [[Bordeaux]], og mellom atlanterhavskysten i vest og [[Cognac]] i aust. Den eldste byen voks fram på den venstre breidda av Charente, medan busetnaden i dag strekkjer seg over begge sider av elva. Kommunen dekkjer 45,55 km². Terrenget varierer frå den lågtliggjande elvesletta langs Charente til kalksteinsplatå omkring byen. Det lågaste punktet ligg to meter over havet og det høgaste 81 meter over havet. [[Fil:La Charente à Saintes (3).JPG|mini|venstre|Charente ved Saintes, med byen i bakgrunnen.]] Charente har hatt avgjerande innverknad på utviklinga av Saintes som handels- og samferdslesenter. Samstundes har dei låge elvebreiddene gjort delar av byen utsette for flaum gjennom historia. === Geologi === Saintes har gjeve namn til den geologiske alderen santon i den øvre delen av [[krittida]]. Namnet vart innført av den franske geologen Henri Coquand i 1857 på grunnlag av kalksteinslaga i området kring Saintes. Santon omfattar om lag tidsrommet frå 86 til 84 millionar år sidan.<ref>[https://plateforme-geodiversite-na.fr/consultation/fiche/POC0016 «Coupe du Santonien à Saintes»], Plateforme régionale de la géodiversité de Nouvelle-Aquitaine, vitja 31. august 2026.</ref> Namnet viser i siste instans til den galliske stammen santonane, som òg har gjeve namn til Saintes og Saintonge. == Historie == === Antikken === Området kring Saintes var før den romerske erobringa busett av den galliske stammen santonane. Etter at området kom under romersk kontroll, utvikla byen Mediolanum Santonum seg frå slutten av det 1. hundreåret f.Kr. til eit av dei viktigaste bysentera i det sørvestlege Gallia.<ref name="patrimoine" /> Byen låg strategisk til ved Charente og ved eit nett av romerske vegar. Han hadde akveduktar, bad, tempel, eit stort amfiteater og ei monumental bru over elva. [[Fil:Saintes-Arc-de-Germanicus.jpg|mini|Germanicusbogen ved Charente.]] Germanicusbogen vart reist kring år 18–19 e.Kr. ved innkøyringa til den romerske brua over Charente. Bogen var vigd til keisar [[Tiberius]], Drusus og [[Germanicus]]. Han stod opphavleg ved enden av den romerske hovudvegen inn i byen. Då den gamle brua skulle rivast på 1800-talet, vart monumentet redda, ikkje minst etter innsats frå forfattaren og kulturminneinspektøren [[Prosper Mérimée]]. I 1843 vart bogen flytta til den noverande plasseringa ved elva.<ref name="patrimoine" /> [[Fil:Saintes amphitheatre.jpg|mini|venstre|Det gallo-romerske amfiteateret.]] Det gallo-romerske amfiteateret vart bygd omkring år 40–50, under keisar [[Claudius]]. Det kunne truleg romme kring 15&nbsp;000 tilskodarar og er i dag eit av dei best bevarte romerske amfiteatera i den vestlege delen av det tidlegare Gallia.<ref name="patrimoine" /> Amfiteateret vart freda som historisk monument alt i 1840. I det 21. hundreåret har omfattande restaureringsarbeid vore nødvendig på grunn av vassinntrenging og erosjon. Prosjektet vart i 2026 peikt ut som eit viktig regionalt kulturminneprosjekt i Nouvelle-Aquitaine.<ref>[https://www.ville-saintes.fr/projets/les-arenes-de-saintes-un-grand-projet-de-restauration/ «Les Arènes de Saintes : un grand projet de restauration»], Ville de Saintes, 10. mars 2026, vitja 31. august 2026.</ref> I 2008 vart det dessutan oppdaga to gallo-romerske skipsvrak i Charente ved Courbiac i Saintes. Fartøya er daterte til 300-talet og ligg om lag 7,5 meter under vassoverflata. Funna er viktige kjelder til kunnskap om elvetransport og handel i seinantikken, men tilstanden deira har ført til planar om berging og konservering.<ref>[https://www.ville-saintes.fr/projets/ «Sauvegarde des épaves de Courbiac»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> Kristendommen fekk tidleg fotfeste i området. Eutropius av Saintes, som tradisjonen reknar som den første biskopen i byen, vart seinare den viktigaste lokale helgenen. === Mellomalderen === Etter samanbrotet av Vestromarriket kom Saintonge fyrst under [[vestgotarar|vestgotisk]] og seinare under frankisk kontroll. Saintes heldt fram som eit regionalt kyrkjeleg og administrativt sentrum. I 1047 vart Abbaye aux Dames grunnlagt på den høgre breidda av Charente. Klosteret vart eit av dei viktigaste kvinneklostera i det sørvestlege Frankrike, med abbedisser som ofte kom frå framståande adelege familiar. [[Fil:Saintes-Abbaye-aux-Dames.jpg|mini|Abbaye aux Dames, grunnlagt i 1047.]] Saintes låg langs ei av dei viktigaste franske pilegrimsrutene mot [[Santiago de Compostela]]. Basilikaen Saint-Eutrope vart eit sentralt stopp for pilegrimar på veg sørover. [[Fil:Saintes-Saint-Eutrope.jpg|mini|venstre|Basilikaen Saint-Eutrope.]] Basilikaen Saint-Eutrope inngår i verdsarvstaden «Routes of Santiago de Compostela in France», som vart teken opp på [[UNESCO si verdsarvliste]] i 1998.<ref>[https://whc.unesco.org/en/list/868/ «Routes of Santiago de Compostela in France»], UNESCO World Heritage Centre, vitja 31. august 2026.</ref> På 1100- og 1200-talet låg Saintonge i grenselandet mellom maktområda til dei franske og engelske kongane. I 1242 vart området åstad for ein større konflikt mellom kong [[Ludvig IX av Frankrike]] og ei styrke under [[Henrik III av England]] og [[Hugo X av Lusignan]]. Etter slaget ved Taillebourg vart den engelske og poitevinske hæren driven tilbake mot Saintes. Dei kongelege franske styrkane vann også her, og konflikten enda med ei klar styrking av den franske kongemakta i regionen. Under [[Hundreårskrigen]] skifta Saintonge fleire gonger mellom fransk og engelsk kontroll før området til slutt vart varig innlemma i den franske krona. === 1500- og 1600-talet === På 1500-talet fekk reformasjonen sterk oppslutning i Saintonge. Saintes hadde ei betydeleg protestantisk befolkning og vart hardt råka av [[Hugenottkrigen|hugenottkrigane]] mellom katolikkar og protestantar. Fleire religiøse bygg vart skadde under kampane. Saintes vart teken og gjenerobra fleire gonger, og den politiske og religiøse uroa sette eit tydeleg preg på byen gjennom store delar av hundreåret. Keramikaren og naturforskaren Bernard Palissy budde og arbeidde i Saintes i fleire år på 1500-talet. Han fekk seinare stor tyding for fransk keramikkunst. === 1700-talet og revolusjonen === På 1700-talet vart bylandskapet modernisert. Nye herskapshus og offentlege bygg kom til, og dei gamle festningsverka vart gradvis mindre viktige. I 1730 byrja bygginga av Hôtel du Marquis de Monconseil. Seinare vart nye boulevardar og hovudgater lagde ut, mellom anna dei seinare Cours National og Cours Reverseaux. Etter [[den franske revolusjonen]] vart Saintes i 1790 hovudstad og prefektur i det nyoppretta departementet Charente-Inférieure. I '''1810''' flytta [[Napoléon Bonaparte|Napoléon I]] prefekturet til [[La Rochelle]]. Saintes mista dermed statusen som departementshovudstad, men heldt fram som underprefektur og som eit viktig sentrum for rettsvesen og offentleg administrasjon. === 1800-talet === 1800-talet førte til store endringar i byen. I 1843 vart Germanicusbogen flytta for å reddast frå rivinga av den gamle brua. Tre år seinare, i 1846, vart det statlege stutteriet Haras national de Saintes oppretta. Den viktigaste endringa kom likevel med jernbanen. Den fyrste jernbanesambandet til Saintes, frå Rochefort, opna i april 1867. Byen vart snart eit viktig jernbaneknutepunkt med liner mot mellom anna Angoulême, Bordeaux, Royan og La Rochelle. Store verkstader og andre jernbanefunksjonar vart etablerte på den høgre elvebreidda.<ref>[https://www.persee.fr/doc/noroi_0029-182x_1963_num_38_1_1427 «Saintes, centre ferroviaire»], ''Norois'', 1963, via Persée, vitja 31. august 2026.</ref> Utviklinga av stasjonen førte også til sterk vekst i den austlege delen av byen. Avenue Gambetta vart ei viktig ferdselsåre mellom stasjonen og sentrum ved Charente. == Kultur og severdigheiter == Saintes har ein uvanleg rik arkitektonisk arv for ein by av denne storleiken. Det verna historiske byområdet omfattar meir enn 40 hektar, og sidan 1989 har byen hatt status som ''Ville d'Art et d'Histoire.<ref name="patrimoine" />'' === Romerske kulturminne === Dei viktigaste romerske minna er: * '''Germanicusbogen''', reist kring år 18–19 e.Kr. * '''Det gallo-romerske amfiteateret''', reist omkring år 40–50. * '''Thermes de Saint-Saloine''', ruinane etter eit romersk badeanlegg. * restar av det romerske veg- og akveduktsystemet. * dei to gallo-romerske skipsvraka ved Courbiac. === Kyrkjer og kloster === Abbaye aux Dames er eit av dei fremste døma på romansk arkitektur i Saintonge. Klosterkyrkja Sainte-Marie har ein rikt utsmykka vestfasade og eit karakteristisk klokketårn. Klosteret vart oppløyst under revolusjonen og hadde deretter fleire verdslege funksjonar. I dag er det eit viktig kultur- og musikksenter. Basilikaen Saint-Eutrope vart oppført frå 1000-talet og vart eit av dei store pilegrimsmåla langs vegen mot Santiago de Compostela. Den store romanske krypta inneheld grava som tradisjonen knyter til den heilage Eutropius. [[Fil:09 NAQ - Charente-Maritime - Saintes - La cathedral Saint-Pierre (2017-05-02 13-35-52).jpg|mini|Saint-Pierre-katedralen.]] Saint-Pierre-katedralen dominerer den gamle bykjernen. Bygningen er resultatet av fleire byggefasar, særleg frå seinmellomalderen. Det massive klokketårnet vart aldri fullført slik det opphavleg var planlagt, noko som har gjeve katedralen den særmerkte silhuetten han har i dag.<ref name="patrimoine" /> === Kunst === Saintes og Saintonge fekk også ein plass i fransk kunsthistorie på 1800-talet. [[Gustave Courbet]] oppheldt seg i området i 1862 og 1863 og måla ei lang rekkje landskap i Saintonge. I 1862 arbeidde også [[Jean-Baptiste Camille Corot]] i Saintes, og dei to kunstnarane måla mellom anna kvar sin versjon av den same utsikta over byen. Courbet stilte ut arbeid i rådhuset i Saintes i 1863.<ref>[https://www.persee.fr/doc/r1848_0765-0191_1990_num_6_1_2502_t1_0191_0000_2 Roger Bonniot, ''Gustave Courbet en Saintonge''], omtale via Persée, vitja 31. august 2026.</ref> === Musikk === Abbaye aux Dames er i dag eit internasjonalt kjent musikksenter. '''Festival de Saintes''' vart grunnlagt i 1972 og vart særleg kjend for framføringar av tidlegmusikk, barokkmusikk og klassisk musikk med historisk oppføringspraksis. Festivalen vert arrangert kvar sommar, med Abbaye aux Dames som hovudarena.<ref>[https://www.saintes-tourisme.fr/festival-de-saintes-a-labbaye-aux-dames-cite-musicale/ «Festival de Saintes à l'Abbaye aux Dames»], Saintes Tourisme, vitja 31. august 2026.</ref> == Samferdsle == Saintes har gjennom historia vore eit naturleg samferdsleknutepunkt mellom atlanterhavskysten og innlandet. Motorvegen '''A10''' mellom Paris og Bordeaux går nær byen og knyter Saintes til det nasjonale motorvegnettet. Jernbanestasjonen i Saintes vart opna i 1867 og utvikla seg til eit viktig regionalt knutepunkt. Jernbaneverkstadene vart i lange periodar mellom dei største arbeidsplassane i byen.<ref>[https://www.persee.fr/doc/noroi_0029-182x_1963_num_38_1_1427 «Saintes, centre ferroviaire»], ''Norois'', 1963.</ref> I dag går regionale tog mellom Saintes og mellom anna [[Bordeaux]], [[La Rochelle]], Royan og Angoulême. == Folketalsutvikling == Folketalet i Saintes har vore forholdsvis stabilt sidan siste tredjedelen av 1900-talet. Ifølgje INSEE hadde kommunen 26&nbsp;507 innbyggjarar i 1968. Folketalet nådde 26&nbsp;891 i 1975, var 25&nbsp;595 i 1999 og 26&nbsp;401 i 2007. I 2023 hadde kommunen 25&nbsp;363 innbyggjarar.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/8643952?geo=COM-17415 «Populations de référence 2023 – Commune de Saintes (17415)»], INSEE, publisert 29. desember 2025, vitja 31. august 2026.</ref> {| class="wikitable" ! År ! Innbyggjarar |- | 1968 | 26&nbsp;507 |- | 1975 | 26&nbsp;891 |- | 1982 | 25&nbsp;471 |- | 1990 | 25&nbsp;874 |- | 1999 | 25&nbsp;595 |- | 2007 | 26&nbsp;401 |- | 2012 | 25&nbsp;645 |- | 2017 | 25&nbsp;470 |- | 2023 | 25&nbsp;363 |} == Administrasjon == Saintes er administrasjonssenter for arrondissementet Saintes og er ein del av det interkommunale samarbeidet Saintes - Grandes Rives - L'Agglo. Agglomerasjonen hadde 60&nbsp;740 innbyggjarar i 2023.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/1405599?geo=EPCI-200036473+COM-17415 «Comparateur de territoires»], INSEE, publisert 27. august 2026, vitja 31. august 2026.</ref> Bruno Drapron vart vald til borgarmeister i Saintes av det nye kommunestyret 27. mars 2026. Han er også president for agglomerasjonen Saintes Grandes Rives.<ref>[https://www.ville-saintes.fr/vos-elus-instances-representatives/ «Vos élus & instances représentatives»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> == Venskapsbyar == Saintes har historiske venskapsband med seks byar i seks land.<ref name="jumelage">[https://www.ville-saintes.fr/jumelages/ «Jumelages»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> Fire samband er aktive: * [[Nivelles]] i [[Belgia]] * [[Xanten]] i [[Tyskland]] * [[Salisbury]] i [[Storbritannia]] * Cuevas del Almanzora i [[Spania]] Sambanda med to andre byar er mellombels lagde på is: * [[Vladimir]] i [[Russland]], på grunn av den geopolitiske situasjonen * [[Timbuktu]] i [[Mali]], på grunn av tryggingssituasjonen Venskapsbysambandet med Nivelles vart oppretta i 1956 og var det fyrste for Saintes. Det voks fram etter at belgiske flyktningar frå Nivelles hadde fått tilflukt i Saintes-området under den tyske invasjonen av Belgia i 1940.<ref>[https://www.ville-saintes.fr/agenda/fete-du-jumelage-saintes-nivelles/ «Fête du jumelage Saintes-Nivelles»], Ville de Saintes, vitja 31. august 2026.</ref> == Kjende personar == * Joseph-Ignace Guillotin (1738–1814), lege og politikar, vart fødd i Saintes. [[Giljotin]]en fekk seinare namn etter han, sjølv om han ikkje fann opp maskina. * Robert Jacquinot de Besange (1878–1946), fransk jesuitt, misjonær og humanitær hjelpearbeidar, vart fødd i Saintes. Under den andre kinesisk-japanske krigen organiserte han ei tryggingssone for sivile i Shanghai. * [[Dominique Rocheteau]] (fødd 1955), fransk fotballspelar, vart fødd i Saintes. Han vart europameister med Frankrike i 1984 og spelte i tre verdsmeisterskap. * Bernard Palissy (ca. 1510–1590), keramikar og naturforskar, budde og arbeidde i Saintes. * [[Gustave Courbet]] (1819–1877), målar, arbeidde i Saintonge i 1862–1863. * [[Jean-Baptiste Camille Corot]] (1796–1875), målar, arbeidde i Saintes i 1862. * Prosper Mérimée (1803–1870), forfattar og kulturminneinspektør, spela ei viktig rolle i arbeidet med å redda Germanicusbogen. == Kjelder == <references /> == Bakgrunnsstoff == {{commons|Saintes}} * [https://www.ville-saintes.fr/ Offisiell nettstad for Saintes] * [https://www.saintes-tourisme.fr/ Saintes Tourisme] * [https://www.insee.fr/fr/recherche/recherche-geographique?geo=COM-17415 Kommunedata frå INSEE] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Charente-Maritime]] [[Kategori:Byar i Nouvelle-Aquitaine]] s2jbq88c9sixx5098v3oigln55whcph Ascoli Piceno 0 78113 3669168 3290221 2026-08-30T17:30:40Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669168 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Ascoli_Piceno.jpg |bilettekst =Piazza del Popolo i Ascoli |region = Marche |provins = [[provinsen Ascoli Piceno|Ascoli Piceno]] |høgd = 154 |postnummer = 63100 |retningsnummer =0736 }} '''Ascoli Piceno''' er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Ascoli Piceno]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Marche]] og har om lag 50&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg der elvane [[Tronto]] og [[Castellano]] renn saman og er omgjeve av fjell i tre retningar. To naturparkar ligg rundt byen, ein i nordvest ([[Parco Nazionale dei Monti Sibillini]]) og den andre i sør ([[Parco Nazionale dei Monti della Laga]]). Ascoli er forbunde til [[Adriahavet]] og byen [[San Benedetto del Tronto]] via jernbane, til [[Porto d'Ascoli]] via motorveg, medan [[Via Salaria]] går til [[Roma]]. == Historie == Ascoli vart grunnlagd av eit italisk folk ([[Piceni]]) fleire hundre år før Roma bygde den viktige romarvegen [[Via Salaria]] som forbandt [[Latium]] med saltproduksjonsområda ved kysten av Adriahavet. I [[-268|268 fvt.]] vart han ein [[civitas foederata]], med formelt sjølvstende frå Roma. I [[-91|91 fvt.]] gjorde byen i lag med andre byar i Sentral-Italia opprør mot Roma, men i [[-89|89 fvt.]] vart han gjenerobra og øydelagd av [[Pompeius Strabo]]. Innbyggjarane fekk romersk borgarskap og følgde utviklinga og etter kvart fallet til [[Romarriket]]. I [[mellomalderen]] vart byen ramponert først av [[austgotarar]], så av den [[langobardar|langobardiske]] kongen [[Faroald]] (578). Etter nesten to hundre år som ein del av det lombardiske [[Hertugdømet Spoleto]] (593–789) vart Ascoli styrt av [[frankarar]] gjennom statthaldarane deira, men etter kvart var det i praksis [[biskop]]en som styrte og hadde makta i byen. I 1189 vart det oppretta ein fri republikansk kommune, men indre stridar førte etter kvart til at utanlandske folk, som [[Galeotto Malatesta]] (1300-talet) og [[Francesco Sforza]] kunne gå inn og ta over styringa. Sforza vart kasta ut i 1482, men Ascoli vart tvunge inn under [[Kyrkjestaten]] igjen. I 1860 vart han i lag med [[Marche]] og [[Umbria]] annektert til Kongedømet Italia. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ascoli Piceno|Ascoli Piceno]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Marche]] [[Kategori:Byar i Italia]] sova6op1iyixl2xhmide51vz760dyt0 Fermo 0 78114 3669169 3162351 2026-08-30T17:32:20Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669169 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Fermo-danordovest.jpg |bilettekst =Fermo sett frå Montegiorgio |region = Marche |provins = [[provinsen Fermo|Fermo]] |grunnlagd =[[-264|264 fvt.]] |høgd = 319 |postnummer = 63023 |retningsnummer =0734 }} '''Fermo''' (antikken ''Firmum Picenum'') er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Fermo]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Marche]] og har om lag 35&nbsp;000 innbyggjarar. Provinsen Fermo vart oppretta i 2004, men trer ikkje i full kraft før i 2009 og fram til dess er byen administrativt ein del av [[provinsen Ascoli Piceno]]. Fermo ligg på ein ås med fin utsikt nær kysten av [[Adriahavet]]. ==Historie== Byen vart grunnlagd som den [[latinsk koloni|latinske kolonien]] ''Firmum Picenum'' i [[-264|264 fvt.]] og bestod av 6000 menneske. Dette skjedde etter at dei hadde erobra [[picentes]] og kolonien fungerte som eit lokale hovudkvarter for [[Den romerske republikken]], som dei var trufaste mot. Han vart ein koloni med alle rettar etter [[slaget ved Filippi]] og der vegane til [[Pausulae]], [[Urbs Salvia]] og [[Asculum]] møtter kvarandre. Som ein del av [[Pentapolis]] kom han på [[700-talet]] inn under [[Kyrkjestaten]] og gjennomgjekk så omvekslingane med [[Grenseområdet Ancona]]. På 900-talet vart han hovudstad i [[Marchia Firenana]]. Under føregjengarane til [[Honorius III]] (1216-27) vart biskopane av byen [[fyrstbiskop]]ar, først som grevar og seinare som fyrstar av Fermo. I 1199 vart Fermo ein fri by og heldt på sjølvstendet sitt til 1550 då han vart annektert av [[Kyrkjestaten]]. I stridane mellom [[Hohenstaufen]] og pavedømet vart Fermo fleire gonger omleira og erobra, i 1176 av erkebiskop Kristian av [[Mainz]], i 1192 av keisar [[Henrik VI av Det tysk-romerske riket|Henrik VI]], i 1208 av Marcuald, hertug av [[Ravenna]], i 1241 av keisar [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket|Fredrik II]], i 1245 av Manfred. Etter dette vart han styrat av forskjellige herrar, som i meir eller mindre grad var vassallar under paven, som Monteverdi-familien, [[Giovanni Visconti]] og [[Francesco Storza]] (bannlyst i 1446), Oliverotto Uffreducci (myrda i 1503 av [[Cæsar Borgia]]), som vart etterfølgd av son sin Ludovico, som vart drepen i slaget ved Monto Giorgio i 1520 då Fermo igjen kom direkte under Kyrkjestaten. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Fermo|Fermo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Marche]] [[Kategori:Byar i Italia]] 2l62blc115is7oxzrtr9uixvtfulhud Macerata 0 78115 3669170 3487315 2026-08-30T17:33:24Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669170 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Maceratapiazza.jpg |bilettekst =Det historiske sentrumet i Macerata |region = Marche |provins = [[provinsen Macerata|Macerata]] |høgd = 315 |postnummer = 62100 |retningsnummer =0733 }} ''' Macerata ''' er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Macerata]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Marche]] og har om lag 40&nbsp;000 innbyggjarar. Det historiske sentrumet ligg på ein ås, og det går ein heis mellom gamlebyen og den moderne byen. [[Matematikar]]en, [[jesuitt]]presten og kinamisjonæren [[Matteo Ricci]] (1552–1610) vart fødd i Macerata. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Macerata|Macerata]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Marche]] [[Kategori:Byar i Italia]] gxk6rdoh6xoncy67u4hdxb72s2j69m9 Pesaro 0 78179 3669171 3387582 2026-08-30T17:34:25Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669171 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Piazza del Popolo, Pesaro, Italy.jpg |bilettekst =Piazza del Popolo i Pesaro |region = Marche |provins = [[provinsen Pesaro og Urbino|Pesaro og Urbino]] |høgd = 11 |postnummer = 61100 |retningsnummer =0721 }} '''Pesaro''' er ein by ved [[Adriahavet]] i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Pesaro og Urbino]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Marche]] og har om lag 90&nbsp;000 innbyggjarar. Hovudnæringane er [[fiske]], [[møbel]]produksjon og [[turisme]]. == Historie == Byen vart grunnlagd som ''Pisaurum'' av [[Antikkens Roma|romarane]] i [[-184|184 fvt.]] som ein koloni i området til [[Piceni]], folket som levde i Marche i [[jernalderen]]. Ein busetnad som høyrte til denne stamma er funne nær Novilara. Dei nordlege områda av Piceni vart invadert på [[300-talet fvt.]] vart invadert av galliske [[senonarar]] og då romarane kom til dette området vart folkesetnaden ei blandinga av desse to gruppene. Under romarane vart [[Via Flaminia]] bygd ved Pesaro, som vart eit handels- og handverkssentrum. Etter fallet til [[Vestromarriket]] vart Pesaro okkupert av [[austgotarar]] og øydelagd av [[Vitigis]] (539) under [[Gotarkrigen 535–554|gotarkrigen]]. Han vart bygd opp att på berre fem år etter at [[Austromarriket|austromarane]] gjenerobra området og danna ein del av den såkalla [[Pentapolis]], ein del av [[Eksarkatet Ravenna]]. Etter at [[langobardar]] og [[frankarar]] erobra byen vart Pesaro ein del av [[Kyrkjestaten]]. Under [[renessansen]] vart han styrt av familiane [[Malatesta]] (1285–1445), [[Sforza]] (1445–1512) og [[Della Rovere]] (1513–1631). Under sistnemnde, som gjorde byen til hovudstad i hertugdømet sitt, hadde Pesaro ein gullalder der det vart bygd mange flotte offentlege og private bygg. 11. desember 1860 gjekk troppar frå [[Piemonte]] inn i byen og Pesaro vart så annektert til det nye [[Kongedømet Italia]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pesaro|Pesaro]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. desember 2007 k.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Marche]] [[Kategori:Byar i Italia]] ae25cuew5g7eoah27xwikg7724ocp2t Fano 0 78181 3669172 3463587 2026-08-30T17:35:38Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669172 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |region = Marche |provins = [[provinsen Pesaro og Urbino|Pesaro og Urbino]] |høgd = 12 |postnummer = 61032 |retningsnummer =0721 }} '''Fano''' er ein by i [[provinsen Pesaro og Urbino]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Marche]] i [[Italia]]. Han er ein ferieby med om lag 60&nbsp;000 innbyggjarar og ligg ved [[Adriahavet]], 12 km søraust for [[Pesaro]]. Han er den tredje største byen i regionen etter Ancona og Pesaro. ==Historie== Byen vart i antikken kalla ''Fanum Fortunae'' etter tempelet til [[Fortuna]] som låg her. Han vart først nemnd i skriftlege kjelder i [[-49|49 fvt.]] då [[Julius Cæsar]] hadde byen, i tillegg til [[Pisaurum]] og [[Ancona]]. [[Cæsar Augustus]] oppretta ein koloni og bygde ein bymur, som det framleis finst restar av. I år [[2]] evt. bygde [[Augustus]] òg ein boge (som framleis står) ved inngangen til byen. Fano vart øydelagd av [[Vitiges]] sine [[austgotarar]] i 538 og vart bygd opp att av [[Austromarriket|austromarane]]. Han vart då hovudstad i bygruppa [[Pentapolis]] («Fem byar») som òg inkluderte [[Rimini]], [[Pesaro]], [[Senigallia]] og [[Ancona]]. I 754 vart han gjeven bort til [[Kyrkjestaten]] av dei [[frankarar|frankiske]] kongane. [[Fil:Fano, Mura 01.jpg|mini|venstre|Porta Maggiore i Fano frå 1464 med Arco di Augusto i bakgrunnen.]] [[Malatesta]]-familien vart herrar i byen i 1356 med [[Galeotto I Malatesta]], som formelt var ein statthaldar for [[pave]]ane. Mellom anna budde [[Pandolfo III Malatesta|Pandolfo III]] i byen. Under sonen hans, den kjende [[condottiero]] [[Sigismondo Pandolfo Malatesta]] vart Fano omleira av paven sine troppar under [[Federico III da Montefeltro]] og kom tilkbake til Kyrkjestaten. Han vart seinare ein del av den kortvarige staten [[Cesare Borgia]], og så ein del av hertugdømet til [[Della Rovere]]-familien i Marche. Under [[napoleonskrigane]] vart byen hardt råka. Han hadde ei aktiv rolle i [[Risorgimento]]. Under [[den første verdskrigen]] vart byen fleire gonger bombardert av [[den austerriksk-ungarske marinen]]. Under [[den andre verdskrigen]] vart han kraftig bombardert av dei allierte på grunn av dei strategiske jerbane- og vegbruene som kryssa elva [[Metauro]]. ==Kjende personar frå Fano== * [[Pave Klemens VIII]], fødd Ippolito Aldobrandini (1536–1605) * [[Giovanni Tonucci]] (f. 1941), [[apostolisk nuntius]] til [[Norden]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Fano|Fano]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Marche]] [[Kategori:Byar i Italia]] cjmgcxtx8ezgmynzgpnhf5oaavpgxgo Campobasso 0 78184 3669173 3575782 2026-08-30T17:36:57Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669173 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Campobasso Campanile S. Bartolomeo.jpg |bilettekst =Klokketårnet i S. Bartolomeo-kyrkja i gamlebyen i Campobasso. |region = Molise |provins = [[provinsen Campobasso|Campobasso]] |høgd = 700 |postnummer = 86100 |retningsnummer =0874 }} '''Campobasso''' (campobassisk dialekt ''Kambuàš'') er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i både [[provinsen Campobasso]] og i [[regionar i Italia|regionen]] [[Molise]] og har om lag 50&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg ved elva [[Biferno]] og er omgjeve av fjella [[Sannio]] og [[Matese]]. Campobasso har vore kjend for produksjonen av [[kniv]]ar (og [[saks]]er) sidan 1300-talet. Han er òg kjend for produksjon av [[pære]]r og osten [[scamorza]]. ==Historie== Ein er ikkje sikker på korleis Campobasso vart grunnlagd, men han vart grunnlagd før 700-talet som ein festing for [[langobardane]] på ein bratt ås der det står ei borg. Det opphavlege namnet var ''Campus vassorum'' som tyder at byen opphavleg var setet for ein [[vasall]] under [[Hertugdømet Spoleto]]. Etter [[normannarane]] erobra Sør-Italia mista Campobasso statusen som ein strategisk stad og vart i staden eit senter for handel og administrasjon. Frå 1330 til 1745 vart byen styrt av Monforte-Gambatesa-familien, som bygde borga og fekk løyve til å prege eigne myntar. Seinare vart han styrt av familiane Di Capua, [[Gonzaga]], Vitagliano, [[Carafa]] og Romano. I 1763 forlet innbyggjarane gamlebyen og slo seg ned lenger nede i dalen. Den noverande byen vart utvia i 1814 av [[Kongedømet Napoli|kongen av Napoli]] [[Joachim Murat]], ogg ligg på ''Campo Basso'' («Den nedre sletta»). I oktober og november 1943 var Campobasso åstad for kampar mellom dei allierte og tyskarane. Fleire bygningar og fabrikkar vart øydelagd og 38 sivile mista livet. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Campobasso|Campobasso]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 30. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Molise]] [[Kategori:Byar i Italia]] 02tydvsbk5v4wjatywoweysijq2gluh Isernia 0 78189 3669174 3060764 2026-08-30T17:39:06Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669174 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =13 giugno 2005.jpg |bilettekst = |region = Molise |provins = [[provinsen Isernia|Isernia]] |høgd = 423 |postnummer = 86170 |retningsnummer =0865 }} '''Isernia''' er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Isernia]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Molise]] og har om lag 20&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg på ein rygg mellom elvane [[Carpino]] og [[Sordo]]. Isernia er eit senter for produksjon av pasta, gråsteinsmurar og broderi. == History == Ein har funne spor etter menneske ved Isernia som er minst 700&nbsp;000 år gamle, og i følgje magasinet ''[[Science]]'' er dette eit av dei eldste teikna på bruk av eld hos mennesket. ''Aesernia'' var ein by i [[Samnium]] og ein del av området til stamma [[Pentri]]. Han vart først nemnd i skriftlege kjelder i [[-295|295 fvt.]] Etter at [[samnittar|samnittane]] var underlagt av romarane vart det oppretta ein koloni her med latinske rettar i [[-264|264 fvt.]] Byen vart nemnd igjen i [[-209|209 fvt.]] som ein av 18 koloniar som var trufast mot Roma under den tøffaste tida under [[den andre punarkrigen]]. Under [[forbundsfellekrigen]] støtta han Roma og vart forsvart mot samnittargeneralen [[Vettius Cato]] av [[Marcus Claudius Marcellus]], men måtte gje tapt i [[-90|90 fvt.]] etter ei lang omleiring. Romarane tok byen tilbake i [[-84|84 fvt.]] og vart så hardt råka at [[Strabo]] omtalar byen som fullstendig forlaten. Både [[Julius Cæsar]] og [[Augustus]] sende koloniar til staden, men utan suksess før [[Nero]] koloniserte staden på ny. I dag kan ein framleis sjå ruinane av ein [[akvedukt]] og ei romersk bru. Etter fallet til [[Romarriket]] vart Isernia fleire gonger rasert. Han vart øydelagd av [[sarsenarane]] i 800, plyndra av [[Markward av Anweiler]], greve av Molise, i 1199, og sett i brann i 1223 av soldatane til [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket|Fredrik II]]. I 1519 vart han frigjort av [[Karl V av Det tysk-romerske riket]] og vart ein fri by. Jordskjelv i 847, 1349, 1456 og 1805 førte til store øydeleggingar. På grunn av bruene over elva i byen vart byen bombardert under [[den andre verdskrigen]]. I 1970 vart Isernia hovudstad i provinsen med same namn, etter at provinsen vart oppretta frå delar av [[provinsen Campobasso]]. == Bakgrunnsstoff == {{Commonscat}} == Kjelder == {{en|Isernia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Molise]] [[Kategori:Byar i Italia]] 2g1muumgwb3gxq7mk4ufah2ixgplb3m Alessandria 0 78229 3669175 3060630 2026-08-30T17:40:33Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669175 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Alessandria05.jpg |bilettekst =Gate i Alessandria under Festa di Borgo Rovereto |region = Piemonte |provins = [[provinsen Alessandria|Alessandria]] |grunnlagd = 1168 |høgd = 95 |postnummer = 15100 |retningsnummer =0131 }} '''Alessandria''' ([[piemontesisk]] ''Lissandria'') er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Alessandria]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] og har om lag 90&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg ved elva [[Tanaro]], om lag 90 km søraust for [[Torino]]. Alessandria er eit stort knutepunkt for [[jernbane]]linjer i området. Forfattaren og filosofen [[Umberto Eco]] vart fødd i Alessandria i 1932. == Historie == Alessandria vart grunnlagd i 1168 som ein tilfluktsstad for [[Det lombardiske forbundet]], som forsvarte fridomen til mellomalderkommunane i Nord-Italia mot [[Det tysk-romerske riket]] sine styrkar under [[Fredrik Barbarossa]]. Alessandria låg i området til markien [[Monferrato]], ein trufast alliert til keisaren, og han var truleg kalla opp etter [[pave Alexander III]] som var hovudfienden til keisaren. I 1174–75 la keisaren ei omleiring på byen, men byen stod imot. Ei segn fortel at det var ein bonde kalla Gagliaudo som redda byen. Han gav kua si dei siste restane av korn som var igjen i byen og tok ho med seg ut til keisaren sin leir. Her vart han fanga og kua vart slakta slik at dei kunne ete ho. Då fann dei ut at magen til kua vart fylt med korn og dei spurte Gagliaudo om kvifor han kasta bort så verdifullt kost på kua. Han svarte at det var fordi det var så mykje korn i byen at det ikkje var plass nok til å lagre det og at han derfor vart tvunge til å mate kua med korn. Keisaren frykta dermed at omleiringa kunne ta særs lang tid og forlet staden med styrkane sine. [[Malaria]] var truleg den eigentlege årsaka til at han drog. I dag står ein statue av Gagliaudo ved domkyrkja i byen. Alessandria fekk rettar som fri kommune i 1198, men kom i konflikt med eldre kommunar i området, særleg [[Asti]]. I 1348 fall Alessandria til [[Visconti]]-familien og seinare vidare til familien [[Sforza]]. Byen følgde stort sett same historie som [[Milano]], der familiane hadde hovudkvarter, fram til 1707 då han vart avstått til [[Huset Savoie]] og så danna ein del av [[Piemonte]]. Etter at [[Napoleon I|Napoleon]] sigra i [[slaget ved Marengo]] i 1800 kom byen inn under [[Frankrike]] og vart hovudstad i [[departementet Marengo]]. I denne perioden vart det bygd eit fort på nordsida av byen, som framleis vert nytta som militært hovudkvarter og lagerplass. Frå 1814 gjekk Alessandria tilbake til Savoie som ein del av [[Kongedømet Sardinia]]. Under åra med [[Risorgimento]] var Alessandria eit aktivt senter for dei liberale partane. Alessandria var den første hovudstaden i ein italiensk provins som vart styrt av ein [[sosialist]]. Urmakaren Paolo Sacco vart vald til ''sindaco'' i juli 1899. På grunn av jernbaneknutepunktet i Alessandria vart han utsett for kraftige bombeåtak under [[den andre verdskrigen]]. Det mest alvorlege åtaket fann stad 30. april 1944 der 238 vart drepne og fleire hundre skada. 5. april 1945 kom eit nytt åtak der 160 mista livet, mellom anna 60 born på ein barneheim. 6. november 1994 førte Tanaro til storflaum i byen og skapte store øydeleggingar, særleg i bydelen Orti. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Alessandria|Alessandria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] 8c0iepgsf4qzwks2qyljke5th7hhv1j Asti 0 78239 3669176 3621209 2026-08-30T17:43:39Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669176 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Asti Panoramica 3 1.jpg |flagg = Asti bandiera.svg |region = Piemonte |provins = [[provinsen Asti|Asti]] |høgd = 123 |postnummer = 14100 |retningsnummer =0141 }} '''Asti''' er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Asti]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] og har om lag 75&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg på sletta til elva [[Tanaro]], om lag 55&nbsp;km aust for [[Torino]]. == Historie == === Antikken og tidleg mellomalder === Folk har budd i området rundt Asti sidan steinalderen. Før nederlaget til [[ligurarane]] for romarane i [[-174|174 fvt.]] dominerte dei området, og har truleg vore opphav til namnet på byen. ''Ast'' tyder «ås» på det gamle [[ligurisk|liguriske språket]]. I [[-124|124 fvt.]] bygde romarane ein ''[[castrum]]'', eller festning, som etter kvart voks opp til ein by kalla Hasta. I [[-89|89 fvt.]] fekk byen status som koloni og i [[-49|49 fvt.]] status som ''[[municipium]]''. Asti vart ein viktig by i Augustan Regio IX sidan han låg ved Tanaro og langs vegen [[Via Fulvia]], som gjekk mellom Derthona ([[Tortona]]) og Augusta Taurinorum ([[Torino]]). Etter å ha klart å forsvare seg mot [[vestgotarane]] i 402 på grunn av dei massive bymurane, vart Hasta råka av ein invasjonsstorm frå barbarane i Nord-Italia etter [[Vestromarriket]] sitt fall. På andre halvdel av [[500-talet]] vart han hovudstad i eit av dei 36 hertugdøma til [[langobardane]] i Italia. Området til Asti strekte seg frå [[Albenga]] og heilt til [[Dei maritime Alpane]]. Området vart verande uendra då [[frankarane]] erobra Nord-Italia i [[774]]. Asti vart då sentrum i eit grevskap. Seint i den karolingiske perioden vart Asti styrt direkte av biskopane i byen, som var dei største landeigarane i området. Dei viktigaste av desse var Audax (904–926) og Bruningus (937–966), som flytta bispesetet til Castel Vecchio («Gamal borg»), der det vart verande fram til 1409. [[Bispedømet Asti]] var ei viktig politisk makt godt ut på 1000-talet, då Pietro II fekk store privilegium av keisar [[Henrik II av Det tysk-romerske riket|Henrik II]]. På andre halvdel av 1000-talet prøvde biskop Otto å stå imot den mektige grevinna [[Adelaide av Susa]], som øydela byen fleire gonger. Under Otto si regjeringstid vart kommunen og konsulmagistratane i byen nemnd for først gong (1095). === Lokal makt === Asti var ein av dei første frie kommunane i Italia og i 1140 fekk dei rettane til å prege sine eigne myntar av [[Konrad II av Det tysk-romerske riket|Konrad II]]. Sidan kommunen hadde byrja å tære på landområda til biskopen og andre lokale landeigarar, søkte sistnemnde hjelp hos [[Fredrik Barbarossa]] som omleira byen i februar 1155. Etter ein kort periode vart Asti storma og brend. Asti vart då eit medlem av [[det lombardiske forbundet]] (1169) mot den tyske keisaren, men vart igjen slått i 1174. Trass i dette fekk byen fleire privilegium etter [[freden i Konstanz]] (1183). 1200-talet var Asti sin gullalder, med uro i berre korte periodar under krigar mot [[Alba]], [[Alessandria]], [[Savoie]], [[Milano]] (som omleira byen i 1230) og [[marki av Montferrat|markien av Montferrat]] og [[Saluzzo]]. Kommunen prøvde særleg å få kontroll over dei lukrative handelsrutene nordover frå dei liguriske hamnene. Under krigane til keisar [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket|Fredrik II]] i Nord-Italia, gjekk byen inn på hans side og Asti vart slått av [[guelfarane]] frå Alessandria ved Quattordio og Clamandrana. Med hjelp frå [[Genova]] kom byen seg derimot raskt att. Etter Fredrik døydde spissa kampen mot [[Thomas II av Savoie]] seg til og innbyggjarane slo han 23. februar 1255 ved [[slaget ved Montebruno|Montebruno]]. Thomas svarte derimot med å fengsle alle handelsmenn frå Asti i [[Savoie]] og [[Frankrike]]. Dette førte til at [[Karl I av Anjou]], då konge av [[kongedømet Napoli|Napoli]] og den mektigaste mannen i Italia, greip inn. Etter nokre episodar med [[gerillja]]liknande krigføring signerte Asti ein allianseavtale med [[Pavia]], [[Genova]] og [[Vilhelm VII av Montferrat]]. I 1274 vart troppane til Asti slått ved Cossano, men 12. desember 1275 sigra dei over angevinane ved [[slaget ved Roccavione|Roccavione]], og gjorde slutt på Karl sitt forsøk på å utvide områda sine inn i Piemonte. I 1290-åra, etter nederlaget til Vilhelm VII, var Asti den mektigaste byen i Piemonte. Indre maktkampar om kontrollen over handelen og bankverksemnda delte snart byen i to grupper. Den mest framtredande av desse var dei mektige bankmennene i Solaro-familien som i 1314 gav byen til kong [[Robert av Napoli]]. Den frie republikken Asti eksisterte då ikkje lenger. I 1339 erobra [[ghibellinarar]] i eksil byen tilbake og kasta ut Solaro og hjelparane deira. I 1342 slo derimot Solaro tilbake igjen med hjelp frå [[Luchino Visconti av Milano]]. Visconti tok over styringa i byen og bygde ei festning og ein ny ring med bymurar for å verne dei nye delane av byen. I 1345 under [[slaget ved Gamenario]] slo ghibellinarane frå Asti og [[Johan II av Montferrat]] igjen dei napolitanske troppane. Johan styrte over Asti til 1372, men sju år seinare lét byrådet byen gå til [[Galeazzo II Visconti]]. Galeazzo gav han vidare til [[Ludvig av Valois]] hertug av [[Orléans]]. [[Fil:Monumento all'Unità d'Italia e Palazzo Medici del Vascello, Asti 2005.jpg|mini|venstre|Piazza Roma i Asti.]] === Byen under Frankrike og Savoie === Bortsett frå korte periodar under Visconti, Montferrat og [[Sforza]] vart Asti verande under Valois sitt styre og seinare direkte under [[Frankrike]]. Situasjonen endra seg tidleg på 1500-talet under krigane mellom [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl V]] og [[Frans I av Frankrike]]. I 1526 vart han omleira av Karl sin condottiero [[Fabrizio Maramaldo]] utan resultat. Tre år seinare førte [[Cambrai-trakataten]] til at byen kom inn under den tyske keisaren, som igjen gav han til statthaldaren av Napoli, [[Charles de Lannoy]]. Etter sistnemnde døydde vart byen ein del av [[Beatrix av Portugal]] si medgift då ho gifta seg med [[Karl III av Savoie]] og Asti kom då under Savoie sitt styre. Asti var ein av dei viktigaste skansane for Savoie i krigane som følgde. I 1616 vart han omleira av den spanske guvernøren i Milano og vart forsvart av hertug [[Karl Emmanuel I]] sjølv. I 1630–1631 vart byen hardt råka av ein [[pest]] og nokre år seinare erobra av spanjonale før han kom tilbake til Savoie i 1643. Ei anna mislukka spansk omleiring oppstod i 1650. I november 1703, under [[den spanske arvefølgjekrigen]], kom Asti inn under Frankrike igjen, men vart gjenerobra av [[Victor Amadeus II av Savoie|Victor Amadeus II]] i 1705. I 1745 invaderte franske troppar byen nok ein gong, men han vart frigjort året etter. I 1797 gjorde innbyggjarane i Asti opprør mot Savoie-styret etter mange år med krig og dårlege økonomiske tilhøve. 28. juli vart Repubblica Astese oppretta, men han vart avsett berre to dagar seinare. Revolusjonsleiarane vart arrestert og avretta. Året etter vart Savoie kasta ut av Piemonte av [[Napoleon I|Napoleon]] sin hær og Asti vart okkupert av general Montrichard. Etter ein kort periode i fridom kom franskmennene tilbake etter sigeren ved [[slaget ved Marengo|Marengo]] (1800) nær Alessandra. Napoleon sjølv vitja Asti 29. april 1805, men fekk ei heller kald mottaking av innbyggjarane og byen vart degradert og innlemma under Alessandra i departementet Marengo. Etter slutten av [[napoleonskrigane]] kom Asti tilbake til [[Piemonte]] i 1814. I 1861 vart byen ein del av [[Italia]] i lag med resten av Piemonte. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Asti|Asti]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] 77faospy0avwgobj092uov2kqqyv9bm Biella 0 78242 3669179 3605299 2026-08-30T17:45:37Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669179 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |region = Piemonte |provins = [[provinsen Biella|Biella]] |høgd = 420 |postnummer = 13900 |retningsnummer =015 }} '''Biella''' (latin ''Bugella'') er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Biella]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] og har om lag 45&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg om lag 80 km nordaust for [[Torino]] og om lag 100 km nordvest for [[Milano]]. Byen ligg ved foten av [[Alpane]] i Bofjella nær Mucrone og Camino, som er eit område med mange småelvar og innsjøar. [[Elvo]] renn vest for byen, [[Oropa]] og [[Cervo]] renn i aust. Det ligg fleire skisenter i nærleiken og byen er eit populært turistmål. Pilegrimar kjem til [[Sacro Monte di Oropa]], det heilage fjellet Oropa, som i 2003 vart inskrive på [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste. Biella er eit senter for produksjon av [[ull]] og [[tekstil]]ar. Det ligg ein liten flyplass i den nærliggande kommunen [[Cerrione]] som tener byen. == Historie == [[Fil:BiellaDuomo.jpg|mini|venstre|Interiøret i domkyrkja i Biella er eit mesterverk av [[trompe-l'oeil]].]] [[Fil:Sacro Monte di Oropa. Cappelle.JPG|mini|venstre|[[Sacro Monte di Oropa]].]] Dei første innbyggjarane ein kjenner til i området var [[ligurarar]] og [[keltarar]] som levde nær elvane og innsjøane som fiskarar og jegerar, og seinare gjetarar. Ei ligurisk stamme, [[Victimuli]], slo seg ned på Biellasletta og utnytta gullårene nær Elvo. Leiting etter gull i området haldt fram til tidleg i mellomalderen, og sjølv i dag er gullgraving ein lokal hobby. Namnet ''Bugella'' dukka for første gong opp i eit dokument frå 826 der det stod at [[Ludvig den fromme]], son til [[Karl den store]], gav byen til grev Busone. Eit anna dokument frå 882 fortel om byte av nokre av landområda til [[Karl den tjukke]] mot kyrkja i [[Vercelli]]. På 900-talet var byen busett av [[alemannarar]], [[langobardar]] og [[frankarar]], som bygde dei første bymurane for å forsvare seg mot barbarane. Restar frå denne perioden i dag er den langobardiske dåpskapellet og den tilhøyrande kyrkja S.&nbsp;Stefano, som byen voks opp rundt. I dag fungerer kyrkja som domkyrkje, men den opphavleg frå 400-talet vart øydelagd i 1872. Biskop Uguccione si borg vart øydelagd under eit opprør i 1377 som førte til at Biella vart underlagd [[Huset Savoie]]. På 1300- og 1400-talet kjempa [[Visconti]]-familien mot Savoie om styringa over Biella-området. På 1600-talet var det liknande kampar mellom franskmennene og spanjolane, og Biella vart okkupert i 1704. I 1798 vart nok ein gong okkupert av Frankrike og etter [[slaget ved Marengo]] vart Biella formelt annektert av Frankrike. Etter [[Wienerkongressen]] gjekk byen tilbake til Savoie. I 1859 vart Biella omleira av [[Austerrike|austerrikarar]], men [[Giuseppe Garibaldi|Garibaldi]] gjorde slutt på omleiringa og byen vart ein del av [[provinsen Novara]], og mista statusen som regionshovudstad, som han hadde fått på 1600-talet av [[Karl Emanuel av Savoy]]. I 1927 vart han overført til [[provinsen Vercelli]] i 1927. I 1992 vart den nye [[provinsen Biella]] oppretta ut av dei nordvestlege områda av provinsen Vercelli. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Biella|Biella]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. desember 2007.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] ow2ua7freuad3jaiqyextin28y371ix Jukhoti 0 112454 3669116 3071740 2026-08-30T12:05:04Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669116 wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Jukhoti |utspring = |munning = [[Volga]] |land = Russland |lengd = 75 |nedslagsfelt = 1700 }} '''Jukhoti''' ([[russisk]] Юхоть) er ei [[elv]] i [[Jaroslavl oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Volga]] frå høgre. Elva er 75&nbsp;km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|1700 }}. Dei største sideelvane hennar er Moloksja og [[Ulejma]] frå venstre, og Kojka frå høgre. Elva munnar ut i Volga på motsett side av byen [[Mysjkin]]. Jukhoti er ei populær elv for både fiske og vassport. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Юхоть|Юхоть]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 3. november 2008.'' </div> {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Jaroslavl oblast]] 8m1hzwcziydehsowh0qi5bvo6sxgn47 Karl Aleksander av Lorraine 0 113674 3669222 3234831 2026-08-31T06:53:06Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669222 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} [[Fil:Façade_d'entrée_du_Palais_de_Charles_de_Lorraine_à_Bruxelles.jpg|mini|Karl Aleksander av Lorraine sitt palass i Brussel. Om lag 1760.]] '''Fyrst Karl Aleksander av Lorraine''' ({{levde|12. desember|1712|4. juli|1780}}) var son av [[Leopold av Lorraine|Leopold Josef]], hertug av [[hertugdømet Lorraine|Lorraine]] og [[Élisabeth Charlotte d'Orléans]]. Då den eldste bror hans [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske riket|Frans Stefan]], hertug av Lorraine, gifta seg med erkehertuginne [[Maria Teresia av Austerrike|Maria Teresia]], dotter til keisar [[Karl VI av Det tysk-romerske riket|Karl VI]], gjekk Karl Aleksander inn i keisaren si teneste i 1737. Under [[den austerrikske arvefølgjekrigen]] var han ein av dei øvste austerrikske kommandørane, og var mest kjend for nederlaget hans for [[Fredrik den store]] i [[slaget ved Chotusitz]]i 1742, og [[slaget i Hohenfriedberg]] i 1745. Han vart òg slått av [[Moritz av Sachsen]] i [[slaget ved Rocoux]] i 1746. 7. januar 1744 gifta han seg med den einaste systera til Maria Teresia, erkehertuginne [[Maria Anna av Austerrike]]. Paret vart guvernørar av [[Dei austerrikske Nederlanda]]. Sjølv om Maria Anna døydde seinare same året, heldt Karl fram som guvernør fram til han døydde i 1780. Han vart særs populær og vart òg stormeister av [[Den tyske riddarordenen]] i 1761. Under [[sjuårskrigen]] kommanderte han den austerrikske hæren i [[slaget ved Praha]], der han igjen vart slått. Han slo seinare ein mindre prøyssisk hær i 1757 i [[slaget ved Breslau]], før han igjen leid nederlag for [[Fredrik II av Preussen]] i [[slaget ved Leuthen]]. Etter det siste nederlaget vart Karl erstatta av [[Leopold Josef av Daun]] og trekte seg frå militærtenesta. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Prince Charles Alexander of Lorraine|Prince Charles Alexander of Lorraine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. november 2008.'' </div> {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Huset Lorraine]] [[Kategori:Stormeistrar i Den tyske riddarordenen]] [[Kategori:Guvernørar i Dei habsburgske Nederlanda]] [[Kategori:Austerrikarar i den austerrikske arvefølgjekrigen]] dfqmldnj2zrzyot14b6k3avi95mhz30 3669223 3669222 2026-08-31T06:53:49Z Ranveig 39 3669223 wikitext text/x-wiki {{infoboks adeleg}} [[Fil:Façade_d'entrée_du_Palais_de_Charles_de_Lorraine_à_Bruxelles.jpg|mini|Karl Aleksander av Lorraine sitt palass i Brussel. Om lag 1760.]] '''Fyrst Karl Aleksander av Lorraine''' ({{levde|12. desember|1712|4. juli|1780}}) var son av [[Leopold av Lorraine|Leopold Josef]], hertug av [[hertugdømet Lorraine|Lorraine]] og [[Élisabeth Charlotte d'Orléans]]. Då den eldste bror hans [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske riket|Frans Stefan]], hertug av Lorraine, gifta seg med erkehertuginne [[Maria Teresia av Austerrike|Maria Teresia]], dotter til keisar [[Karl VI av Det tysk-romerske riket|Karl VI]], gjekk Karl Aleksander inn i keisaren si teneste i 1737. Under [[den austerrikske arvefølgjekrigen]] var han ein av dei øvste austerrikske kommandørane, og var mest kjend for nederlaget hans for [[Fredrik den store]] i [[slaget ved Chotusitz]]i 1742, og [[slaget i Hohenfriedberg]] i 1745. Han vart òg slått av [[Moritz av Sachsen]] i [[slaget ved Rocoux]] i 1746. 7. januar 1744 gifta han seg med den einaste systera til Maria Teresia, erkehertuginne [[Maria Anna av Austerrike]]. Paret vart guvernørar av [[Dei austerrikske Nederlanda]]. Sjølv om Maria Anna døydde seinare same året, heldt Karl fram som guvernør fram til han døydde i 1780. Han vart særs populær og vart òg stormeister av [[Den tyske riddarordenen]] i 1761. Under [[sjuårskrigen]] kommanderte han den austerrikske hæren i [[slaget ved Praha]], der han igjen vart slått. Han slo seinare ein mindre prøyssisk hær i 1757 i [[slaget ved Breslau]], før han igjen leid nederlag for [[Fredrik II av Preussen]] i [[slaget ved Leuthen]]. Etter det siste nederlaget vart Karl erstatta av [[Leopold Josef av Daun]] og trekte seg frå militærtenesta. == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Prince Charles Alexander of Lorraine|Prince Charles Alexander of Lorraine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. november 2008.'' </div> {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Huset Lorraine]] [[Kategori:Stormeistrar i Den tyske riddarordenen]] [[Kategori:Guvernørar i Dei habsburgske Nederlanda]] [[Kategori:Austerrikarar i den austerrikske arvefølgjekrigen]] 2hf14l6vowp251ph4cwu8pbmte8t2cv Kutná Hora 0 113988 3669202 3668234 2026-08-31T04:47:44Z TU-nor 12071 3669202 wikitext text/x-wiki {{Geoboks|by |andre namn = | bilete = Kutná Hora - pohled od Svaté Barbory.jpg | bilettekst = Sentrum av Kutná Hora | flagg = Kutna Hora CZ flag.gif | symbol = COA_Kutna_Hora.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | leiartype = Borgarmeister | leiar = Lukáš Seifert | grunnlagdtype = Grunnlagd | grunnlagd = [[1200-talet]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal =642,94<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 49474 | folketal1type = kommune | folketal1 = 20162 | folketal_by = 2815 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> |lat_d=49 |lat_m=57 |lat_s= |lat_NS=N |long_d=15 |long_m=16 |long_s= |long_EW=E | høgd = 254 | postnummer = 586 01 | nettstad = www.kutnahora.cz }} '''Kutná Hora'''{{mrk|[[tysk]] ''Kuttenberg''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Byen ligg ved elva Vrchlice (tysk ''Igel''), om lag 70&nbsp;km aust for [[Praha]]. Kutná Hora ligg på ein ås som hadde store mengder [[sølv]]malm i fjellgrunnen. I motsetnad til andre [[gruve]]byar vart han lagt oppå malmen, slik at alle gruvnedgangane ligg inni sjølve byen. I løpet av mellomalderen gjorde byen fleire forsøk på å overgå Praha, både når det gjaldt prakt, rikdom og makt. I dag har byen om lag 21&nbsp;000 innbyggjarar, og dei sentrale delane av byen har vore på [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste sidan [[1995]]. == Historie == Alt i 1142 grunnla [[sistersiensar]]ordenen eit [[kloster]] her. Tyskspråklege segner vil ha det til at ein munk fann sølv medan han arbeida på ein av vingardane, og la kutten sin der for å markere staden, derfor namnet Kuttenberg. Suksesshistoria til Kutná Hora starta med at sølvet vart viktig under den økonomiske oppsvingen på 1200-talet. Kunnskapen om førekomstane var nok eldre, i det minste tilbake til omkring år [[1000]]. Kong [[Wenceslaus II av Böhmen]] skreiv år [[1300]] ut ein [[kongeleg resolusjon]] som regulerte bergverksdrift, og snart etter var ein del erfarne gruvefolk importert, og drifta og resultata tok seg raskt opp. Mange av dei påfølgjande kongane treivst godt, og heldt seg i byen i lengre periodar. Ein del av dei historisk viktige dokumenta for nasjonen Tsjekkia har vorte underskrivne der. Byen vart erobra av [[taborittane]] på [[1420-talet]], og så godt som heilt nedbrend i striden som følgde. Trass i tilbakeslaget vart han gjenreist og blømde inntil det braut inn store mengder vatn i den rikaste gruva i [[1541]]. Dette var byrjinga på slutten av stordomstida. Nedgangen helt fram med ein pestepidemi i 1713 og [[trettiårskrigen]]. Gruvegangane forfall, og det lukkast ikkje å opne dei på ny, slik at byen vart fattig. I tillegg brann den ned i [[1770]]. Ved inngangen til [[1900-talet]] var all gruveverksemd nedlagd. [[Fil:Kuttenberg-Panorama.jpg|mini|venstre|Utsikt frå balustraden mot St. Jakobskyrkja]] == Byen og bygningane == Som med nabobyen eller forstaden [[Sedlec]] har byen strøk som er verdsarv. [[Gate]]løpa snor seg gjennom den eldste byen som dei gjorde frå den tidlegaste tida og er breie nok til [[kjerre]]transporten på den tida, men er i dag for om lag ein bil og ein fotgjengar på det smalaste. Gruveopningane ligg bak høge murar. Det eldste huset som framleis står er ''det italienske hoffet'' frå slutten av 1200-talet, som tidlegare var kongeleg residens, gildehall/hoff og kongeleg myntstøyperi. ''Santa Barbarakatedralen'' (via til gruvefolka sin vernehelgen) vart starta i 1368 og var meint å overstråle Karlskatedralen i Praha. Ho er eit godt døme på [[gotikken|høggotisk]] byggekunst, men vart først fullført langt seinare. Òg ''St. Jakobskyrkja'' er gotisk, med tårnhøgde på 83 meter på det eine tårnet, og sviktande grunn under det andre, som dermed ikkje vart så høgt. I Sedlec finst òg den gotiske ''Vår Frue-kyrkja'' saman med det kjende [[ossuarium|beinkapellet]]. Eit anna gotisk bygg, Steinhuset som har fungert som [[arkiv]] og [[museum]] frå [[1902]] rommar eit av dei mest rikhaldige arkiva i landet. == Hovudattraksjonar == * [[Santa Barbarakatedralen, Kutná Hora|Santa Barbarakatedralen]] (Kostel Svaté Barbory) * St. Jakobskyrkja (Kostel sv. Jakuba) * St. Jana av Nepomuk-kyrkja (Kostel sv. Jana Nepomuckého) * Voršilek klosterkyrkje (Kostel Kláštera Voršilek) * Jesuittskolen (Jezuitská kolej) * [[Italienske hoffet]] (Vlašský dvůr) * Mariapestsøyla (Morový sloup) === I Sedlec === * [[Sedlec Ossuarim]] (Kostnice Sedlec) * [[Church of the Assumption of Our Lady and Saint John the Baptist|Vår frue- og Johannes døyparen-katedralen]] (Kostel Nanebevzetí Panny Marie a svatého Jana Křtitele, Chrám Nanebevzetí Pany Marie) == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kutná Hora.png|mini|250px|Det administrative området til Kutná Hora innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kutná Hora er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kutná Hora omfattar 51 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 5 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bernardov]] * [[Bludov]] * [[Bohdaneč]] * [[Černíny]] * [[Červené Janovice]] * [[Čestín]] * [[Církvice]] * [[Chabeřice]] * [[Chlístovice]] * [[Dolní Pohleď]] * [[Hlízov]] * [[Horka II]] * ''[[Kácov]]'' * [[Kobylnice]] * [[Košice i Kutná Hora|Košice]] * [[Křesetice]] * '''[[Kutná Hora]]''' * [[Ledečko]] * ''[[Malešov]]'' * [[Miskovice]] * [[Nepoměřice]] * ''[[Nové Dvory]]'' * [[Onomyšl]] * [[Opatovice I]] * [[Paběnice]] * [[Pertoltice]] * [[Petrovice I]] * [[Petrovice II]] * [[Podveky]] * [[Rašovice]] * ''[[Rataje nad Sázavou]]'' * [[Řendějov]] * [[Samopše]] * [[Slavošov]] * [[Soběšín]] * [[Staňkovice]] * [[Štipoklasy]] * [[Sudějov]] * ''[[Suchdol]]'' * [[Svatý Mikuláš]] * [[Třebětín]] * '''[[Uhlířské Janovice]]''' * [[Úmonín]] * [[Úžice]] * [[Vavřinec]] * [[Vidice]] * [[Vlastějovice]] * [[Záboří nad Labem]] * [[Zbizuby]] * [[Zbraslavice]] * '''[[Zruč nad Sázavou]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kutná Hora SO || 50 447 || 49 251 || 49 474 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kutná Hora''' || 20 162 |- | style=text-align:left; | [[Zruč nad Sázavou]] || 4 616 |- | style=text-align:left; | [[Uhlířské Janovice]] || 3 071 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslavice}} || 1 379 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Církvice}} || 1 258 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Miskovice}} || 1 143 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Suchdol}} || 1 072 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malešov}} || 1 013 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Hlouška]] || 5 156 |- | style=text-align:left; | [[Šipší]] || 4 439 |- | style=text-align:left; | [[Zruč nad Sázavou]] || 4 392 |- | style=text-align:left; | [[Žižkov]] || 3 390 |- | style=text-align:left; | [[Uhlířské Janovice]] || 2 830 |- | style=text-align:left; | '''Kutná Hora''' – Vnitřní Město || 2 815 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslavice}} || 1 002 |- |} ===Bydelar i Kutná Hora=== Bydelane i Kutná Hora: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Hlouška]] || 5 156 |- | style=text-align:left; | [[Šipší]] || 4 439 |- | style=text-align:left; | [[Žižkov]] || 3 390 |- | style=text-align:left; | Vnitřní Město || 2 815 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sedlec}} || 1 138 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malín}} || 991 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kaňk}} || 813 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Karlov}} || 653 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrchlice}} || 364 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poličany}} || 187 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Neškaredice}} || 164 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Perštejnec}} || 52 |- ! Kutná Hora kommune !style=text-align:right; | 20 162 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Kutná Hora}} * [http://www.kutnahora.cz/index.php?lns=en Informasjon om Kutna hora] * [http://www.kutnahora.info?l=en www.kutnahora.info] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050317045146/http://www.kutnahora.info/?l=en |date=2005-03-17 }} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Kutna Hora]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] [[Kategori:Verdsarv i Tsjekkia]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 1200-talet]] nol4k75b3opd2wyrzg5rdrhheu496lc 3669297 3669202 2026-08-31T10:18:11Z TU-nor 12071 3669297 wikitext text/x-wiki {{Geoboks|by |andre namn = | bilete = Kutná Hora - pohled od Svaté Barbory.jpg | bilettekst = Sentrum av Kutná Hora | flagg = Kutna Hora CZ flag.gif | symbol = COA_Kutna_Hora.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | leiartype = Borgarmeister | leiar = Lukáš Seifert | grunnlagdtype = Grunnlagd | grunnlagd = [[1200-talet]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal =642,94<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 49474 | folketal1type = kommune | folketal1 = 20162 | folketal_by = 2815 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> |lat_d=49 |lat_m=57 |lat_s= |lat_NS=N |long_d=15 |long_m=16 |long_s= |long_EW=E | høgd = 254 | postnummer = 586 01 | nettstad = www.kutnahora.cz }} '''Kutná Hora'''{{mrk|[[tysk]] ''Kuttenberg''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Byen ligg ved elva Vrchlice (tysk ''Igel''), om lag 70&nbsp;km aust for [[Praha]]. Kutná Hora ligg på ein ås som hadde store mengder [[sølv]]malm i fjellgrunnen. I motsetnad til andre [[gruve]]byar vart han lagt oppå malmen, slik at alle gruvnedgangane ligg inni sjølve byen. I løpet av mellomalderen gjorde byen fleire forsøk på å overgå Praha, både når det gjaldt prakt, rikdom og makt. I dag har byen om lag 21&nbsp;000 innbyggjarar, og dei sentrale delane av byen har vore på [[UNESCO]] si [[verdsarv]]liste sidan [[1995]]. == Historie == Alt i 1142 grunnla [[sistersiensar]]ordenen eit [[kloster]] her. Tyskspråklege segner vil ha det til at ein munk fann sølv medan han arbeida på ein av vingardane, og la kutten sin der for å markere staden, derfor namnet Kuttenberg. Suksesshistoria til Kutná Hora starta med at sølvet vart viktig under den økonomiske oppsvingen på 1200-talet. Kunnskapen om førekomstane var nok eldre, i det minste tilbake til omkring år [[1000]]. Kong [[Wenceslaus II av Böhmen]] skreiv år [[1300]] ut ein [[kongeleg resolusjon]] som regulerte bergverksdrift, og snart etter var ein del erfarne gruvefolk importert, og drifta og resultata tok seg raskt opp. Mange av dei påfølgjande kongane treivst godt, og heldt seg i byen i lengre periodar. Ein del av dei historisk viktige dokumenta for nasjonen Tsjekkia har vorte underskrivne der. Byen vart erobra av [[taborittane]] på [[1420-talet]], og så godt som heilt nedbrend i striden som følgde. Trass i tilbakeslaget vart han gjenreist og blømde inntil det braut inn store mengder vatn i den rikaste gruva i [[1541]]. Dette var byrjinga på slutten av stordomstida. Nedgangen helt fram med ein pestepidemi i 1713 og [[trettiårskrigen]]. Gruvegangane forfall, og det lukkast ikkje å opne dei på ny, slik at byen vart fattig. I tillegg brann den ned i [[1770]]. Ved inngangen til [[1900-talet]] var all gruveverksemd nedlagd. [[Fil:Kuttenberg-Panorama.jpg|mini|venstre|Utsikt frå balustraden mot St. Jakobskyrkja]] == Byen og bygningane == Som med nabobyen eller forstaden [[Sedlec]] har byen strøk som er verdsarv. [[Gate]]løpa snor seg gjennom den eldste byen som dei gjorde frå den tidlegaste tida og er breie nok til [[kjerre]]transporten på den tida, men er i dag for om lag ein bil og ein fotgjengar på det smalaste. Gruveopningane ligg bak høge murar. Det eldste huset som framleis står er ''det italienske hoffet'' frå slutten av 1200-talet, som tidlegare var kongeleg residens, gildehall/hoff og kongeleg myntstøyperi. ''Santa Barbarakatedralen'' (via til gruvefolka sin vernehelgen) vart starta i 1368 og var meint å overstråle Karlskatedralen i Praha. Ho er eit godt døme på [[gotikken|høggotisk]] byggekunst, men vart først fullført langt seinare. Òg ''St. Jakobskyrkja'' er gotisk, med tårnhøgde på 83 meter på det eine tårnet, og sviktande grunn under det andre, som dermed ikkje vart så høgt. I Sedlec finst òg den gotiske ''Vår Frue-kyrkja'' saman med det kjende [[ossuarium|beinkapellet]]. Eit anna gotisk bygg, Steinhuset som har fungert som [[arkiv]] og [[museum]] frå [[1902]] rommar eit av dei mest rikhaldige arkiva i landet. == Hovudattraksjonar == * [[Santa Barbarakatedralen, Kutná Hora|Santa Barbarakatedralen]] (Kostel Svaté Barbory) * St. Jakobskyrkja (Kostel sv. Jakuba) * St. Jana av Nepomuk-kyrkja (Kostel sv. Jana Nepomuckého) * Voršilek klosterkyrkje (Kostel Kláštera Voršilek) * Jesuittskolen (Jezuitská kolej) * [[Italienske hoffet]] (Vlašský dvůr) * Mariapestsøyla (Morový sloup) === I Sedlec === * [[Sedlec Ossuarim]] (Kostnice Sedlec) * [[Church of the Assumption of Our Lady and Saint John the Baptist|Vår frue- og Johannes døyparen-katedralen]] (Kostel Nanebevzetí Panny Marie a svatého Jana Křtitele, Chrám Nanebevzetí Pany Marie) == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kutná Hora.png|mini|250px|Det administrative området til Kutná Hora innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kutná Hora er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kutná Hora omfattar 51 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 5 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bernardov]] * [[Bludov]] * [[Bohdaneč]] * [[Černíny]] * [[Červené Janovice]] * [[Čestín]] * [[Církvice]] * [[Chabeřice]] * [[Chlístovice]] * [[Dolní Pohleď]] * [[Hlízov]] * [[Horka II]] * ''[[Kácov]]'' * [[Kobylnice]] * [[Košice i Kutná Hora|Košice]] * [[Křesetice]] * '''[[Kutná Hora]]''' * [[Ledečko]] * ''[[Malešov]]'' * [[Miskovice]] * [[Nepoměřice]] * ''[[Nové Dvory]]'' * [[Onomyšl]] * [[Opatovice I]] * [[Paběnice]] * [[Pertoltice]] * [[Petrovice I]] * [[Petrovice II]] * [[Podveky]] * [[Rašovice]] * ''[[Rataje nad Sázavou]]'' * [[Řendějov]] * [[Samopše]] * [[Slavošov]] * [[Soběšín]] * [[Staňkovice]] * [[Štipoklasy]] * [[Sudějov]] * ''[[Suchdol]]'' * [[Svatý Mikuláš]] * [[Třebětín]] * '''[[Uhlířské Janovice]]''' * [[Úmonín]] * [[Úžice]] * [[Vavřinec]] * [[Vidice]] * [[Vlastějovice]] * [[Záboří nad Labem]] * [[Zbizuby]] * [[Zbraslavice]] * '''[[Zruč nad Sázavou]]''' }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kutná Hora SO || 50 447 || 49 251 || 49 474 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kutná Hora''' || 20 162 |- | style=text-align:left; | [[Zruč nad Sázavou]] || 4 616 |- | style=text-align:left; | [[Uhlířské Janovice]] || 3 071 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslavice}} || 1 379 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Církvice}} || 1 258 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Miskovice}} || 1 143 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Suchdol}} || 1 072 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malešov}} || 1 013 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kutná Hora''' || 16 817 |- | style=text-align:left; | [[Zruč nad Sázavou]] || 4 392 |- | style=text-align:left; | [[Uhlířské Janovice]] || 2 830 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslavice}} || 1 002 |- |} ===Bydelar i Kutná Hora=== [[Fil:KH Kutná Hora.png|mini|250px|Bydelane i Kutná Hora]] Bydelane i Kutná Hora: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Hlouška]] || 5 156 |- | style=text-align:left; | [[Šipší]] || 4 439 |- | style=text-align:left; | [[Žižkov]] || 3 390 |- | style=text-align:left; | Vnitřní Město || 2 815 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Karlov}} || 653 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrchlice}} || 364 |- ! Kutná Hora by !style=text-align:right; | 16 817 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sedlec}} || 1 138 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Malín}} || 991 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kaňk}} || 813 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poličany}} || 187 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Neškaredice}} || 164 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Perštejnec}} || 52 |- ! Kutná Hora kommune !style=text-align:right; | 20 162 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Kutná Hora}} * [http://www.kutnahora.cz/index.php?lns=en Informasjon om Kutna hora] * [http://www.kutnahora.info?l=en www.kutnahora.info] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050317045146/http://www.kutnahora.info/?l=en |date=2005-03-17 }} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Kutna Hora]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] [[Kategori:Verdsarv i Tsjekkia]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 1200-talet]] 52e0qmxlfnctqn19cts7183ubrkyp5k Krupá 0 128571 3669152 3622858 2026-08-30T14:16:37Z TU-nor 12071 3669152 wikitext text/x-wiki {{om}} {{Infoboks elv |namn = Krupá |utspring = [[Dei vesle Karpatane]] |munning = [[Blava]] |land = Slovakia |lengd = 29.8 |høgd_utspring = 350 |høgd_munning = 132 |middelvassføring = |nedslagsfelt = |sideelvar = |byar = }} '''Krupá''' ([[slovakisk]] ''Krupský potok'') er ei sideelv til [[Blava]] i [[Trnava distrikt]] vest i [[Slovakia]]. Ho spring ut frå [[Dei vesle Karpatane]] nær [[Okrúhla]]. Elva er nesten 30 km lang. {{spire|geografi|Slovakia}} [[Kategori:Elvar i Slovakia]] s8oqs6yx6v5g6ueg29l6ouxika457ir Jakob Hoff 0 163215 3669135 3647629 2026-08-30T12:33:06Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669135 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jakob Tøkersen Hoff''' ({{levde|26. februar|1843|17. februar|1924|Hoff, Jakob}}) var ordførar i [[Ørland]] 1882-1916 og [[stortingsrepresentant]] for [[Venstre]] 1892–1906 og 1910–12. Hoff dreiv fiskje i yngre år. I 1870 tok han over farsgarden på Hov i [[Opphaug]] og dreiv han til 1916. Hoff var medlem av [[herad]]sstyret 1878-1919, ordførar 1882-1916. Han var forlikskommissær 1882-1900, samt både styreformann og seinare ordførar i representantskapet den lokale [[sparebank]]en. Hoff var stortingsmann for [[Søndre Trondhjems amt]] 1892–1906 og for Indre [[Fosen]] krins 1910-12. På alle tingsamlingane var han medlem av kyrkjekomiteen, sekretær 1900-05 og 1910-12. Elles var han medlem av valkomiteen 1898-1906 og 1910-12, og av spesialkomiteen i 1905. I 1906 var han medlem av [[deputasjon]]en som [[Stortinget]] sende til kongekryninga i [[Trondheim]] i 1906. Han vart tildelt 7. juni-medaljen og [[Borgardådsmedaljen]]. Hoff døydde på garden sin i 1924. Ein minnestein over han er reist på [[Ørland kyrkje]]gard. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1901-1903]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1904-1906]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Ordførarar i Ørland]] [[Kategori:Medaljen for borgardåd]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1900-talet]] [[Kategori:Folk frå Ørland]] i8gdc9xe5qm0kn88x44mtmuaofoxpu7 John I. Wolden 0 164441 3669147 3513965 2026-08-30T13:42:36Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669147 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''John Iversson Wolden''' ({{levde|10. september|1860|19. juni|1950|Wolden, John I.}}) var ein norsk gardbrukar og [[Venstre]]-politikar frå [[Orkdal]]. Han var [[stortingsrepresentant]] i periodane 1904-1909 og 1913-1930. Far hans var gardbrukar i Orkdal. Sjølv gjekk han 1878/9 på Daniel Sæther sin [[folkehøgskule]], utdanna seg vidare 1881 og 1882 ved underoffisersskulen i [[Trondheim]]. Frå 1888 til 1900 var han gardbrukar på Nervik i Orkdal, sidan på Megården i same bygda. Han var elles tilknytt Hæren, utnemnd til [[kommandersersjant]] i 1911. Wolden var medlem av Orkdal heradsstyre frå 1895 til 1925. Frå 1902 til 1916 var han ordførar. Attåt var han forlikskommissær frå 1903 og i perioden 1911-33 direktør for Orkdal [[Sparebank]]. Wolden vart i 1902 vald inn på [[Stortinget]] for [[Søndre Trondhjems amt]]. Med unnatak for perioden 1910-12 hadde han sete på tinget fram til 1930. 1906-09 og 1913-21 representerte han einmannsskrinsen Sør-Trøndelags valkrins nr. 3, Orkedalen. Wolden var i alle år medlem i [[jarnbane]]komiteen, nestformann 1913-24. Frå 1927 var han medlem også av utanriks- og konstitusjonskomiteen. Han var president i [[Odelstinget]] 1921-24 og i Stortinget 1925-26. ==Kjelder== *Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 *[http://www.samfunnsveven.no/cms/polsys/I33.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=&ChildItem=&State=&UttakNr=33&person=13214 samfunnsveven.no]{{daud lenkje}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1904-1906]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1916-1918]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1919-1921]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1925-1927]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1928-1930]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Sør-Trøndelag]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Ordførarar i Orkdal]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Norske offiserar]] [[Kategori:Folk frå Orkdal]] les9stsljxk76kdvhpw1q3c6zjbobgw Ole Anton Qvam 0 164812 3669129 3669112 2026-08-30T12:14:45Z Ranveig 39 Flikk 3669129 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar | namn = Ole Anton Qvam | bilete = Oaqvam.jpg | bilettekst = Ole Anton Qvam | parti = [[Venstre]] | verv = [[Norske statsministrar|Noregs statsminister i Stockholm]] | periode = [[1902]]–[[1903]] | føregangar = [[Otto Albert Blehr]] | etterfylgjar = [[Sigurd Ibsen]] | verv2 = [[Venstre|Venstres formann]] | periode2 = [[1894]]–[[1896]] | føregangar2 = [[Viggo Ullmann]] | etterfylgjar2 = [[Viggo Ullmann]] | verv3 = [[Venstre|Venstres formann]] | periode3 = [[1884]]–[[1889]] | føregangar3 = [[Johan Sverdrup]] | etterfylgjar3 = [[Johannes Steen]] | fødd = [[5. august]] [[1834]] | fødestad = [[Molde]] | død = {{dødsdato og alder|1904|07|08|1834|08|05}} | dødsstad = [[Egge]] | dødsårsak = | yrke = [[Advokat med møterett for Høgsterett|Høgsterettsadvokat]] | ektefelle = [[Fredrikke Marie Qvam]] | nasjonalitet = Norsk | commons = Ole Anton Qvam }} '''Ole Anton Qvam''' ({{levde|5. august|1834|8. juli|1904|Qvam, Ole Anton}}) var ein [[Noreg|norsk]] [[jurist]] og politikar. Han var ein av dei leiande politikarane til [[Venstre]] i perioden frå kring 1870 til [[unionsoppløysinga]] i 1905, og sat på [[Stortinget]] 1874-88 og 1895-1900, størstedelen av tida vald frå [[Nordre Trondhjems amt]]. Qvam var partiformann to gongar, justisminister tre gongar, [[Noregs statsminister i Stockholm]], og [[Indredepartementet|indreminister]], revisjonsminister og landbruksminister. Han høyrde til den radikale fløya i Venstre, og gjorde kanskje sin største innsats i forarbeidet til ei ny straffeprosesslov og innføringa av [[jury]]ordninga av 1887.<ref name="NBL" /> Qvam vart aldri den leiande i partiet Venstre. Både [[Johan Sverdrup]], så [[Johannes Steen]] og til sist [[Otto Albert Blehr]] hadde større oppslutning mellom stortingsmennene. Grunnen til dette låg nok i hans radikalisme og kompromisslause framferd.<ref name="NBL" /> Han hadde likevel sterkt gjennomslag på den politikken som Venstre-regjeringane førte. ==Liv og virke== ===Yngre år=== Ole Anton Qvam vart fødd i [[Bolsøy]], i dag Molde, i [[Romsdal]]. Han var son til gardbrukar [[Ole Larsson Mek]]. Han voks opp på garden Mek i Bolsøy, bruket vart kalla Kvam. Han gjekk på borgarskule i Molde, i lag med mellom andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og tok [[examen artium]] i [[1853]]. Qvam arbeidde deretter som lærar i Christiania, [[Arendal]] og [[Setesdal]] nokre år, huslærar 1857-59 hos David Gram i [[Stod]] i Nord-Trøndelag. Deretter studerte han [[rettsvitskap]] ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Christiania]] og vart [[cand.jur.]] i 1862. Qvam gifta seg med dottera til Gram, [[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Marie Gram]], som hadde vore eleven hans. Dei kjøpte storgarden Gjævran på [[Egge]] i Nord-Trøndelag. 1863-64 var han fullmektig hos [[sorenskrivar]]en i [[Stjørdal]] og [[Verdal]]. Qvam opna så sakførarforretning i [[Steinkjer]]. Han fekk løyve som overrettssakførar og [[høgsterettsadvokat]] i høvesvis 1863 og 1867. ===Ordførar og stortingsmann === Qvam var medlem av Stod heradsstyre frå 1867, ordførar 1868-69. Derpå ordførar 1869-85 i Egge 1869–85. Han gjorde opptaket til grunnlegginga av [[Sparbu]] og Egge [[sparebank]] i 1872, der han var styreformann 1873-86. Også formann i Stenkjær Dampskibsselskab. Qvam vart vald inn på Stortinget for Nordre Trondhjems amt 1874-85, og for Søndre Trondhjems amt 1885-88. Han var formann i protokollkomitéen 1877–79, og justiskomitéen 1880-88. President i [[Lagtinget]] 1882-85, og president i [[Odelstinget]] 1886-88. Han samla nordtrønderbenken som vart ei kjerne i den radikale fløya av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt fekk tilnamnet «det røde amt».<ref name="NBL" /> Qvam gjekk tidleg inn for [[målsaka]], og foreslo i 1874 at [[norrønt]] og [[landsmål]] skulle innførast ved lærarseminara. Påverka av kona vart Qvam ein tidleg talsmann for allmenn røysterett, også for kvinner, samt at kvinnene skulle vere [[myndig|fullmyndige]] som gifte og [[særeige]] skulle vere utgangspunkt mellom ektefellar. Tilhøvet mellom Qvam og Johan Sverdrup vart med tida spent, særleg då Qvam fram mot 1884 var kompromisslaus i kampen for [[parlamentarisme]]. Qvam sette seg dessutan mot kongens «bevilgningsveto» under forfatningsstriden. === Partipolitikar === Qvam gjekk inn for ein sterk partiorganisasjon med eit fast program og medlemsdisiplin då Norges Venstreforening, eller berre Venstre, i 1884 vart danna som Noregs fyrste politiske parti. Året i førevegen hadde han vore med å stifte Nord-Trøndelag Venstre. Johan Sverdrup ville det annleis, og det enda med at Sverdrup vart formann i partiet, Qvam fyrste viseformann. Qvam vart likevel leiar i partiet då Sverdrup vart statsminister seinare same året. Formannsvervet hadde han fram til 1889, kom seinare tilbake som formann 1894-96. Då partiet vart kløyvt i 1880-åra gjekk Qvam saman med [[Jacob Lindboe]] inn for å radikalisere Venstre sin unionspolitikk gjennom det som vart kalla Hamarresolusjonen. Den radikale innstillinga hans skal ha vore grunnen til at Qvam i to stortingsperiodar vart verande utanfor politikken.<ref name="NBL" /> På nytt på Stortinget for Søndre Trondhjems amt 1894-97, og Nordre Trondhjems amt 1897-1900. Høgrefolk skal ha meint han kunne vere «brutal» i debattar. === Statsråd === Qvam var justisminister i [[Johannes Steen si første regjering]] frå 6. mars 1891 til 1. mai 1893, og seinare også justisminister i [[Johannes Steen si andre regjering]] frå 17. februar 1898 til 31. mars 1899. Han var deretter indreminister frå 1. april 1899 til 28. februar 1900, og tok over som revisjonsminister frå 1. februar. Frå 31. mars var han landbruksminister. Gjekk av som revisjonsminister 31. oktober 1900, og som landbruksminister 5. november. Justisminister for tredje gong frå 6. november 1900 til 20. april 1902. Qvam nådde toppen av si politiske karriere den 21. april 1902, då han vart statsminister i Stockholm i [[Otto Albert Blehrs første regjering]]. Grunna sjukdom gjekk Qvam ut av regjeringa den 21. oktober 1903. Han døydde heime på Egge den 8. juli 1904. I tida mellom dei to Steen-regjeringane, 1894-98, var Qvam amtmann i Nord-Trøndelag. ===Utmerkingar=== Riddar av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] frå 1891, kommandør av 1. klasse frå 1899, og storkors frå 1901. Over grava hans på Egge vart det i [[1919]] reist ein bautastein. Qvam er modell for ein figur på døra til [[Tinghuset i Trondheim]]. ==Kjelder== {{reflist|refs= <ref name="NBL">[http://nbl.snl.no/Anton_Qvam Anton Qvam] i Norsk biografisk leksikon]</ref> }} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ole Anton Qvam|Ole Anton Qvam]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. mai 2013.'' *Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{refslutt}} == Litteratur == *Jon Segtnan: ''Stortingsmann Ole Anton Qvam i 1870-åra : Nasjonal/kulturell og konstitusjonell politikk 1874–1880''. Hovudoppgåve. [[Universitetet i Bergen]], 1974. *Jon Segtnan: «Ole Anton Qvam». I: ''Årbok for 1995''. Nord-Trøndelag Historielag, 1995. == Bakgrunnsstoff == *[http://nbl.snl.no/Anton_Qvam Ole Anton Qvam] i Norsk biografisk leksikon *[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/ole-anton-qvam.html?id=440575 Ole Anton Qvam] hos Norges regjering * {{PolSys|12381}} *[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=616 Ole Anton Qvam] i Steinkjerleksikonet {{Noregs statsministrar i Stockholm}} {{Norske landbruksministrar 1900-1945}} {{Leiarar for Venstre}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske statsrådar 1884-1905]] [[Kategori:Norske justisministrar]] [[Kategori:Norske landbruksministrar]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Blehr I]] [[Kategori:Norske statsministrar i Stockholm]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1874-1876]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1880-1882]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1886-1888]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nord-Trøndelag]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Leiarar for Venstre]] [[Kategori:Norske amtmenn]] [[Kategori:Norske sorenskrivarar]] [[Kategori:Norske juristar]] [[Kategori:Folk frå Molde]] h7rpmelqvda2gtehrj4l8fown8z8xlp 3669130 3669129 2026-08-30T12:15:21Z Ranveig 39 3669130 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar | namn = Ole Anton Qvam | bilete = Oaqvam.jpg | bilettekst = Ole Anton Qvam | parti = [[Venstre]] | verv = [[Norske statsministrar|Noregs statsminister i Stockholm]] | periode = [[1902]]–[[1903]] | føregangar = [[Otto Albert Blehr]] | etterfylgjar = [[Sigurd Ibsen]] | verv2 = [[Venstre|Venstres formann]] | periode2 = [[1894]]–[[1896]] | føregangar2 = [[Viggo Ullmann]] | etterfylgjar2 = [[Viggo Ullmann]] | verv3 = [[Venstre|Venstres formann]] | periode3 = [[1884]]–[[1889]] | føregangar3 = [[Johan Sverdrup]] | etterfylgjar3 = [[Johannes Steen]] | fødd = [[5. august]] [[1834]] | fødestad = [[Molde]] | død = {{dødsdato og alder|1904|07|08|1834|08|05}} | dødsstad = [[Egge]] | dødsårsak = | yrke = [[Advokat med møterett for Høgsterett|Høgsterettsadvokat]] | ektefelle = [[Fredrikke Marie Qvam]] | nasjonalitet = Norsk | commons = Ole Anton Qvam }} '''Ole Anton Qvam''' ({{levde|5. august|1834|8. juli|1904|Qvam, Ole Anton}}) var ein [[Noreg|norsk]] [[jurist]] og politikar. Han var ein av dei leiande politikarane til [[Venstre]] i perioden frå kring 1870 til [[unionsoppløysinga]] i 1905, og sat på [[Stortinget]] 1874-88 og 1895-1900, størstedelen av tida vald frå [[Nordre Trondhjems amt]]. Qvam var partiformann to gongar, justisminister tre gongar, [[Noregs statsminister i Stockholm]], og [[Indredepartementet|indreminister]], revisjonsminister og landbruksminister. Han høyrde til den radikale fløya i Venstre, og gjorde kanskje sin største innsats i forarbeidet til ei ny straffeprosesslov og innføringa av [[jury]]ordninga av 1887.<ref name="NBL" /> Qvam vart aldri den leiande i partiet Venstre. Både [[Johan Sverdrup]], så [[Johannes Steen]] og til sist [[Otto Albert Blehr]] hadde større oppslutning mellom stortingsmennene. Grunnen til dette låg nok i hans radikalisme og kompromisslause framferd.<ref name="NBL" /> Han hadde likevel sterkt gjennomslag på den politikken som Venstre-regjeringane førte. ==Liv og virke== ===Yngre år=== Ole Anton Qvam vart fødd i [[Bolsøy]], i dag Molde, i [[Romsdal]]. Han var son til gardbrukaren [[Ole Larsson Mek]]. Han voks opp på garden Mek i Bolsøy, bruket vart kalla Kvam. Han gjekk på borgarskule i Molde, i lag med mellom andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og tok [[examen artium]] i 1853. Qvam arbeidde deretter som lærar i Christiania, [[Arendal]] og [[Setesdal]] nokre år, huslærar 1857-59 hos David Gram i [[Stod]] i Nord-Trøndelag. Deretter studerte han [[rettsvitskap]] ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Christiania]] og vart [[cand.jur.]] i 1862. Qvam gifta seg med dottera til Gram, [[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Marie Gram]], som hadde vore eleven hans. Dei kjøpte storgarden Gjævran på [[Egge]] i Nord-Trøndelag. 1863-64 var han fullmektig hos [[sorenskrivar]]en i [[Stjørdal]] og [[Verdal]]. Qvam opna så sakførarforretning i [[Steinkjer]]. Han fekk løyve som overrettssakførar og [[høgsterettsadvokat]] i høvesvis 1863 og 1867. ===Ordførar og stortingsmann === Qvam var medlem av Stod heradsstyre frå 1867, ordførar 1868-69. Derpå ordførar 1869-85 i Egge 1869–85. Han gjorde opptaket til grunnlegginga av [[Sparbu]] og Egge [[sparebank]] i 1872, der han var styreformann 1873-86. Også formann i Stenkjær Dampskibsselskab. Qvam vart vald inn på Stortinget for Nordre Trondhjems amt 1874-85, og for Søndre Trondhjems amt 1885-88. Han var formann i protokollkomitéen 1877–79, og justiskomitéen 1880-88. President i [[Lagtinget]] 1882-85, og president i [[Odelstinget]] 1886-88. Han samla nordtrønderbenken som vart ei kjerne i den radikale fløya av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt fekk tilnamnet «det røde amt».<ref name="NBL" /> Qvam gjekk tidleg inn for [[målsaka]], og foreslo i 1874 at [[norrønt]] og [[landsmål]] skulle innførast ved lærarseminara. Påverka av kona vart Qvam ein tidleg talsmann for allmenn røysterett, også for kvinner, samt at kvinnene skulle vere [[myndig|fullmyndige]] som gifte og [[særeige]] skulle vere utgangspunkt mellom ektefellar. Tilhøvet mellom Qvam og Johan Sverdrup vart med tida spent, særleg då Qvam fram mot 1884 var kompromisslaus i kampen for [[parlamentarisme]]. Qvam sette seg dessutan mot kongens «bevilgningsveto» under forfatningsstriden. === Partipolitikar === Qvam gjekk inn for ein sterk partiorganisasjon med eit fast program og medlemsdisiplin då Norges Venstreforening, eller berre Venstre, i 1884 vart danna som Noregs fyrste politiske parti. Året i førevegen hadde han vore med å stifte Nord-Trøndelag Venstre. Johan Sverdrup ville det annleis, og det enda med at Sverdrup vart formann i partiet, Qvam fyrste viseformann. Qvam vart likevel leiar i partiet då Sverdrup vart statsminister seinare same året. Formannsvervet hadde han fram til 1889, kom seinare tilbake som formann 1894-96. Då partiet vart kløyvt i 1880-åra gjekk Qvam saman med [[Jacob Lindboe]] inn for å radikalisere Venstre sin unionspolitikk gjennom det som vart kalla Hamarresolusjonen. Den radikale innstillinga hans skal ha vore grunnen til at Qvam i to stortingsperiodar vart verande utanfor politikken.<ref name="NBL" /> På nytt på Stortinget for Søndre Trondhjems amt 1894-97, og Nordre Trondhjems amt 1897-1900. Høgrefolk skal ha meint han kunne vere «brutal» i debattar. === Statsråd === Qvam var justisminister i [[Johannes Steen si første regjering]] frå 6. mars 1891 til 1. mai 1893, og seinare også justisminister i [[Johannes Steen si andre regjering]] frå 17. februar 1898 til 31. mars 1899. Han var deretter indreminister frå 1. april 1899 til 28. februar 1900, og tok over som revisjonsminister frå 1. februar. Frå 31. mars var han landbruksminister. Gjekk av som revisjonsminister 31. oktober 1900, og som landbruksminister 5. november. Justisminister for tredje gong frå 6. november 1900 til 20. april 1902. Qvam nådde toppen av si politiske karriere den 21. april 1902, då han vart statsminister i Stockholm i [[Otto Albert Blehrs første regjering]]. Grunna sjukdom gjekk Qvam ut av regjeringa den 21. oktober 1903. Han døydde heime på Egge den 8. juli 1904. I tida mellom dei to Steen-regjeringane, 1894-98, var Qvam amtmann i Nord-Trøndelag. ===Utmerkingar=== Riddar av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] frå 1891, kommandør av 1. klasse frå 1899, og storkors frå 1901. Over grava hans på Egge vart det i [[1919]] reist ein bautastein. Qvam er modell for ein figur på døra til [[Tinghuset i Trondheim]]. ==Kjelder== {{reflist|refs= <ref name="NBL">[http://nbl.snl.no/Anton_Qvam Anton Qvam] i Norsk biografisk leksikon</ref> }} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Ole Anton Qvam|Ole Anton Qvam]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 15. mai 2013.'' *Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{refslutt}} == Litteratur == *Jon Segtnan: ''Stortingsmann Ole Anton Qvam i 1870-åra : Nasjonal/kulturell og konstitusjonell politikk 1874–1880''. Hovudoppgåve. [[Universitetet i Bergen]], 1974. *Jon Segtnan: «Ole Anton Qvam». I: ''Årbok for 1995''. Nord-Trøndelag Historielag, 1995. == Bakgrunnsstoff == *[http://nbl.snl.no/Anton_Qvam Ole Anton Qvam] i Norsk biografisk leksikon *[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/ole-anton-qvam.html?id=440575 Ole Anton Qvam] hos Norges regjering * {{PolSys|12381}} *[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=616 Ole Anton Qvam] i Steinkjerleksikonet {{Noregs statsministrar i Stockholm}} {{Norske landbruksministrar 1900-1945}} {{Leiarar for Venstre}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske statsrådar 1884-1905]] [[Kategori:Norske justisministrar]] [[Kategori:Norske landbruksministrar]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Blehr I]] [[Kategori:Norske statsministrar i Stockholm]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1874-1876]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1880-1882]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1886-1888]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nord-Trøndelag]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Leiarar for Venstre]] [[Kategori:Norske amtmenn]] [[Kategori:Norske sorenskrivarar]] [[Kategori:Norske juristar]] [[Kategori:Folk frå Molde]] 51jiqyqxpawmltqievl8s71fr4p2bsy Kronprins Haakon Magnus av Noreg 0 165496 3669199 2675202 2026-08-31T01:13:26Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Haakon VIII av Noreg]] 3669199 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Haakon VIII av Noreg]] [[Kategori:Omdirigeringar for kongelege og adelege]] b2teiu7a296x8fwni67216t6mk0yx1z Martinus Sivertsen 0 166460 3669148 3237072 2026-08-30T13:45:26Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669148 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Martinus Nikolai Sivertsen''' ({{levde|16. mars|1849|?|1930|Sivertsen, Martinus}}) var ein norsk handelsmann, dampskipsekspeditør, postopnar, fyrvaktar, [[offiser]] og [[politikar]] for partiet [[Venstre]]. Han var frå [[Orkdal]]. Far til Sivertsen var gardbrukar på Skjølberg i Orkdal og kyrkjesongar. Sjølv gjekk han amtsskulen 1876-77 og var krambudreng på [[Hitra]] i fem år. Sidan var han handelsstyrar i [[Frøya]] i femten år og handelsmann same staden i fjorten år. Også gardbrukar på Svellingen i Frøya. I tillegg til handel og gardsdrift var han dampskipsekspeditør i 27 år og postopnar i 29 år. Frå 1908 var han fyrvaktar på [[Agdenes]]. Sivertsen var 1886-1908 medlem av heradsstyret i Frøya, ordførar i tolv år. Han hadde fleire lokale verv, mellom anna forlikskommissær. Sivertsen var stortingsrepresentant for partiet Venstre frå [[Søndre Trondhjems amt]] i perioden 1904-06, og frå Ytre [[Fosen]] i periodane 1907-12, 1916-21. De to fyrste valperiodane og i den siste valperioden var han medlem av sosialkomiteen, i de to andre av militærkomiteen og gasje- og pensjonskomiteen. Sivertsen vart tildelt 7. juni-medaljen. Han var æresmedlem i Norges Fyrvokterforening og Sør-Trøndelag fiskerlag. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1904-1906]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1916-1918]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1919-1921]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Folk frå Orkdal]] hkyms7s1yfkwrsbpuf0huccopioplun 3669149 3669148 2026-08-30T13:46:27Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669149 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Martinus Nikolai Sivertsen''' ({{levde|16. mars|1849|?|1930|Sivertsen, Martinus}}) var ein norsk handelsmann, dampskipsekspeditør, postopnar, fyrvaktar, [[offiser]] og [[politikar]] for partiet [[Venstre]]. Han var frå [[Orkdal]]. Far til Sivertsen var gardbrukar på Skjølberg i Orkdal og kyrkjesongar. Sjølv gjekk han amtsskulen 1876-77 og var krambudreng på [[Hitra]] i fem år. Sidan var han handelsstyrar i [[Frøya]] i femten år og handelsmann same staden i fjorten år. Også gardbrukar på Svellingen i Frøya. I tillegg til handel og gardsdrift var han dampskipsekspeditør i 27 år og postopnar i 29 år. Frå 1908 var han fyrvaktar på [[Agdenes]]. Sivertsen var 1886-1908 medlem av heradsstyret i Frøya, ordførar i tolv år. Han hadde fleire lokale verv, mellom anna forlikskommissær. Sivertsen var stortingsrepresentant for partiet Venstre frå [[Søndre Trondhjems amt]] i perioden 1904-06, og frå Ytre [[Fosen]] i periodane 1907-12, 1916-21. De to fyrste valperiodane og i den siste valperioden var han medlem av sosialkomiteen, i de to andre av militærkomiteen og gasje- og pensjonskomiteen. Sivertsen vart tildelt 7. juni-medaljen. Han var æresmedlem i Norges Fyrvokterforening og Sør-Trøndelag fiskerlag. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1904-1906]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1916-1918]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1919-1921]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Folk frå Orkdal]] 6f2sqopws5g8z15p78k19yojndkbd24 Kommunar på Island 0 170221 3669143 3112271 2026-08-30T12:55:10Z ~2026-47019-43 158480 3669143 wikitext text/x-wiki [[Fil:Carte des Municipalités en Islande 2026.svg|mini|Islandske kommunar og regionar.]] [[Fil:Mannfjöldaþróun 1996-2006.png|thumb|Utviklingen i folketal frå 1996 til 2006 (raudere tyder reduksjon og grønnare økning i høve til gjennomsnittet, sterkare farge tyder sterkare utvikling).]] '''Kommunar på Island''' (Sveitarfélög) er eit oversyn over kommunar med folktal og informasjon om folketalsutvikling sidan 1998. Høgste og lågaste tal i kvar kategori er markert med mørkare farge. ''Island''' er delt inn i 8 landsdelar eller regionar (''landsvæði'') og 61 kommunar (''sveitarfélög'') etter ei kommunesamanslåing 15. juni 2018. {| class="wikitable sortable" |- ! class=unsortable |Plasering<br /><small>(endring)</small> ! Namn ! Nummer ! Region ! Folketal<br>1 des 2008 ! Endring sidan<br>1 des 2007 ! % ! Endring sidan<br>1 des 1998 ! % |- | 1 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Reykjavik|Reykjavíkurborg]] || 0000 || [[Höfuðborgarsvæðið]] || 119.848 | style="background:#33CC33;" | +2.127 | style="background:#CCFFCC;" | +1,81% | style="background:#33CC33;" | +11.486 | style="background:#CCFFCC;" | +10,60% |- | 2 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Kópavogur]] || 1000 || [[Höfuðborgarsvæðið]] || 29.957 | style="background:#CCFFCC;" | +1.396 | style="background:#CCFFCC;" | +4,89% | style="background:#CCFFCC;" | +8.581 | style="background:#CCFFCC;" | +40,14% |- | 3 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Hafnarfjörður]] || 1400 || [[Höfuðborgarsvæðið]] || 25.837 | style="background:#CCFFCC;" | +998 | style="background:#CCFFCC;" | +4,02% | style="background:#CCFFCC;" | +7.240 | style="background:#CCFFCC;" | +38,93% |- | 4 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Akureyri]] || 6000 || [[Norðurland eystra]] || 17.614 | style="background:#CCFFCC;" | +258 | style="background:#CCFFCC;" | +1,49% | style="background:#CCFFCC;" | +2.186 | style="background:#CCFFCC;" | +14,17% |- | 5 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Reykjanesbær]] || 2000 || [[Suðurnes]] || 14.208 | style="background:#CCFFCC;" | +952 | style="background:#CCFFCC;" | +7,18% | style="background:#CCFFCC;" | +3.772 | style="background:#CCFFCC;" | +36,14% |- | 6 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Garðabær]] || 1300 || [[Höfuðborgarsvæðið]] || 10.358 | style="background:#CCFFCC;" | +445 | style="background:#CCFFCC;" | +4,49% | style="background:#CCFFCC;" | +2.473 | style="background:#CCFFCC;" | +31,36% |- | 7 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Mosfellsbær]] || 1604 || [[Höfuðborgarsvæðið]] || 8.469 | style="background:#CCFFCC;" | +322 | style="background:#CCFFCC;" | +3,95% | style="background:#CCFFCC;" | +2.973 | style="background:#CCFFCC;" | +54,09% |- | 8 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Árborg]] || 8200 || [[Suðurland]] || 7.928 | style="background:#CCFFCC;" | +363 | style="background:#CCFFCC;" | +4,80% | style="background:#CCFFCC;" | +2.423 | style="background:#CCFFCC;" | +44,01% |- | 9 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Akranes]] || 3000 || [[Vesturland]] || 6.630 | style="background:#CCFFCC;" | +285 | style="background:#CCFFCC;" | +4,49% | style="background:#CCFFCC;" | +1.443 | style="background:#CCFFCC;" | +27,82% |- | 10 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Fjarðabyggð]] || 7300 || [[Austurland]] || 4.736 | style="background:#FF9999;" | -375 | style="background:#FFCCCC;" | -7,34% | style="background:#CCFFCC;" | +442 | style="background:#CCFFCC;" | +10,29% |- | 11 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Seltjarnarnes]] || 1100 || [[Höfuðborgarsvæðið]] || 4.410 | style="background:#FFCCCC;" | -18 | style="background:#FFCCCC;" | -0,41% | style="background:#FFCCCC;" | -273 | style="background:#FFCCCC;" | -5,83% |- | 12 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Vestmannaeyjar]] || 8000 || [[Suðurland]] || 4.090 | style="background:#CCFFCC;" | +50 | style="background:#CCFFCC;" | +1,24% | style="background:#FFCCCC;" | -504 | style="background:#FFCCCC;" | -10,97% |- | 13 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Sveitarfélagið Skagafjörður|Skagafjörður]] || 5200 || [[Norðurland vestra]] || 4.077 | style="background:#CCFFCC;" | +50 | style="background:#CCFFCC;" | +1,24% | style="background:#FFCCCC;" | -120 | style="background:#FFCCCC;" | -2,86% |- | 14 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Ísafjarðarbær]] || 4200 || [[Vestfirðir]] || 3.968 | style="background:#CCFFCC;" | +5 | style="background:#CCFFCC;" | +0,13% | style="background:#FFCCCC;" | -506 | style="background:#FFCCCC;" | -11,31% |- | 15 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Borgarbyggð]] || 3609 || [[Vesturland]] || 3.747 | style="background:#CCFFCC;" | +5 | style="background:#CCFFCC;" | +0,13% | style="background:#CCFFCC;" | +454 | style="background:#CCFFCC;" | +13,79% |- | 16 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 4) || [[Fljótsdalshérað]] || 7620 || [[Austurland]] || 3.707 | style="background:#FFCCCC;" | -366 | style="background:#FFCCCC;" | -8,99% | style="background:#CCFFCC;" | +963 | style="background:#CCFFCC;" | +35,09% |- | 17 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Norðurþing]] || 6100 || [[Norðurland eystra]] || 2.998 | style="background:#CCFFCC;" | +28 | style="background:#CCFFCC;" | +0,94% | style="background:#FFCCCC;" | -457 | style="background:#FFCCCC;" | -13,23% |- | 18 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Grindavík]] || 2300 || [[Suðurnes]] || 2.849 | style="background:#CCFFCC;" | +89 | style="background:#CCFFCC;" | +3,22% | style="background:#CCFFCC;" | +680 | style="background:#CCFFCC;" | +31,35% |- | 19 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Sveitarfélagið Álftanes|Álftanes]] || 1603 || [[Höfuðborgarsvæðið]] || 2.510 | style="background:#CCFFCC;" | +149 | style="background:#CCFFCC;" | +6,31% | style="background:#CCFFCC;" | +1.092 | style="background:#33CC33;" | +77,01% |- | 20 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Hveragerði]] || 8716 || [[Suðurland]] || 2.316 | style="background:#CCFFCC;" | +42 | style="background:#CCFFCC;" | +1,85% | style="background:#CCFFCC;" | +598 | style="background:#CCFFCC;" | +34,81% |- | 21 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Fjallabyggð]] || 6250 || [[Norðurland eystra]] || 2.129 | style="background:#FFCCCC;" | -59 | style="background:#FFCCCC;" | -2,70% | style="background:#FF9999;" | -566 | style="background:#FFCCCC;" | -21,00% |- | 22 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Sveitarfélagið Hornafjörður|Hornafjörður]] || 7708 || [[Austurland]] || 2.110 | style="background:#FFCCCC;" | -10 | style="background:#FFCCCC;" | -0,47% | style="background:#FFCCCC;" | -336 | style="background:#FFCCCC;" | -13,74% |- | 23 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Sveitarfélagið Ölfus]] || 8717 || [[Suðurland]] || 2.002 | style="background:#CCFFCC;" | +72 | style="background:#CCFFCC;" | +3,73% | style="background:#CCFFCC;" | +396 | style="background:#CCFFCC;" | +24,66% |- | 24 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Dalvíkurbyggð]] || 6400 || [[Norðurland eystra]] || 1.942 | style="background:#FFCCCC;" | -9 | style="background:#FFCCCC;" | -0,46% | style="background:#FFCCCC;" | -122 | style="background:#FFCCCC;" | -5,91% |- | 25 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Rangárþing eystra]] || 8613 || [[Suðurland]] || 1.762 | style="background:#CCFFCC;" | +21 | style="background:#CCFFCC;" | +1,21% | style="background:#CCFFCC;" | +71 | style="background:#CCFFCC;" | +4,20% |- | 26 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Sandgerði]] || 2503 || [[Suðurnes]] || 1.750 | style="background:#CCFFCC;" | +27 | style="background:#CCFFCC;" | +1,57% | style="background:#CCFFCC;" | +416 | style="background:#CCFFCC;" | +31,18% |- | 27 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Snæfellsbær]] || 3714 || [[Vesturland]] || 1.717 | style="background:#CCFFCC;" | +14 | style="background:#CCFFCC;" | +0,82% | style="background:#FFCCCC;" | -4 | style="background:#FFCCCC;" | -0,23% |- | 28 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Rangárþing ytra]] || 8614 || [[Suðurland]] || 1.610 | style="background:#CCFFCC;" | +63 | style="background:#CCFFCC;" | +4,07% | style="background:#CCFFCC;" | +237 | style="background:#CCFFCC;" | +17,26% |- | 29 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Sveitarfélagið Garður|Garður]] || 2504 || [[Suðurnes]] || 1.542 | style="background:#CCFFCC;" | +91 | style="background:#CCFFCC;" | +6,27% | style="background:#CCFFCC;" | +368 | style="background:#CCFFCC;" | +31,35% |- | 30 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Sveitarfélagið Vogar]] || 2506 || [[Suðurnes]] || 1.215 | style="background:#FFCCCC;" | -10 | style="background:#FFCCCC;" | -0,82% | style="background:#CCFFCC;" | +505 | style="background:#CCFFCC;" | +71,13% |- | 31 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Húnaþing vestra]] || 5508 || [[Norðurland vestra]] || 1.142 | style="background:#FFCCCC;" | -8 | style="background:#FFCCCC;" | -0,70% | style="background:#FFCCCC;" | -139 | style="background:#FFCCCC;" | -10,85% |- | 32 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Stykkishólmur]] || 3711 || [[Vesturland]] || 1.108 | style="background:#CCFFCC;" | +5 | style="background:#CCFFCC;" | +0,45% | style="background:#FFCCCC;" | -134 | style="background:#FFCCCC;" | -10,79% |- | 33 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Eyjafjarðarsveit]] || 6513 || [[Norðurland eystra]] || 1.040 | style="background:#CCFFCC;" | +31 | style="background:#CCFFCC;" | +3,07% | style="background:#CCFFCC;" | +91 | style="background:#CCFFCC;" | +9,59% |- | 34 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Bláskógabyggð]] || 8721 || [[Suðurland]] || 986 | style="background:#CCFFCC;" | +12 | style="background:#CCFFCC;" | +1,44% | style="background:#CCFFCC;" | +194 | style="background:#CCFFCC;" | +24,49% |- | 35 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 3) || [[Bolungarvík]] || 4100 || [[Vestfirðir]] || 962 | style="background:#CCFFCC;" | +58 | style="background:#CCFFCC;" | +6,42% | style="background:#FFCCCC;" | -61 | style="background:#FFCCCC;" | -5,96% |- | 36 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Þingeyjarsveit]] || 6612 || [[Norðurland eystra]] || 945 | style="background:#CCFFCC;" | +3 | style="background:#CCFFCC;" | +3,18% | style="background:#FFCCCC;" | -141 | style="background:#FFCCCC;" | -12,98% |- | 37 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Grundarfjörður|Grundarfjarðarbær]] || 3709 || [[Vesturland]] || 921 | style="background:#CCFFCC;" | +3 | style="background:#CCFFCC;" | +0,33% | style="background:#CCFFCC;" | +22 | style="background:#CCFFCC;" | +2,33% |- | 38 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Blönduós]] || 5604 || [[Norðurland vestra]] || 908 | style="background:#CCFFCC;" | +13 | style="background:#CCFFCC;" | +1,45% | style="background:#FFCCCC;" | -133 | style="background:#FFCCCC;" | -12,78% |- | 39 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 3) || [[Vesturbyggð]] || 4607 || [[Vestfirðir]] || 901 | style="background:#FFCCCC;" | -19 | style="background:#FFCCCC;" | -2,07% | style="background:#FFCCCC;" | -344 | style="background:#FFCCCC;" | -27,63% |- | 40 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Hrunamannahreppur]] || 8710 || [[Suðurland]] || 794 || 0 || 0% | style="background:#CCFFCC;" | +90 | style="background:#CCFFCC;" | +12,78% |- | 41 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Seyðisfjörður]] || 7000 || [[Austurland]] || 717 | style="background:#CCFFCC;" | +1 | style="background:#CCFFCC;" | +0,14% | style="background:#FFCCCC;" | -87 | style="background:#FFCCCC;" | -10,82% |- | 42 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Dalabyggð]] || 3811 || [[Vesturland]] || 712 | style="background:#CCFFCC;" | +2 | style="background:#CCFFCC;" | +0,28% | style="background:#FFCCCC;" | -83 | style="background:#FFCCCC;" | -10,44% |- | 43 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Vopnafjarðarhreppur]] || 7502 || [[Austurland]] || 674 | style="background:#FFCCCC;" | -27 | style="background:#FFCCCC;" | -3,85% | style="background:#FFCCCC;" | -151 | style="background:#FFCCCC;" | -18,30% |- | 44 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Hvalfjarðarsveit]] || 3511 || [[Vesturland]] || 641 | style="background:#FFCCCC;" | -42 | style="background:#FFCCCC;" | -6,15% | style="background:#CCFFCC;" | +102 | style="background:#CCFFCC;" | +18,92% |- | 45 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Flóahreppur]] || 8722 || [[Suðurland]] || 592 | style="background:#CCFFCC;" | +16 | style="background:#CCFFCC;" | +2,78% | style="background:#CCFFCC;" | +102 | style="background:#CCFFCC;" | +20,82% |- | 46 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Skagaströnd]] || 5609 || [[Norðurland vestra]] || 523 | style="background:#FFCCCC;" | -3 | style="background:#FFCCCC;" | -0,57% | style="background:#FFCCCC;" | -77 | style="background:#FFCCCC;" | -12,83% |- | 47 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Skeiða- og Gnúpverjahreppur]] || 8720 || [[Suðurland]] || 516 | style="background:#FFCCCC;" | -19 | style="background:#FFCCCC;" | -3,55% | style="background:#FFCCCC;" | -21 | style="background:#FFCCCC;" | -3,91% |- | 48 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 2) || [[Langanesbyggð]] || 6709 || [[Norðurland eystra]] || 511 | style="background:#CCFFCC;" | +32 | style="background:#CCFFCC;" | +6,68% | style="background:#FFCCCC;" | -107 | style="background:#FFCCCC;" | -17,31% |- | 49 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Strandabyggð]] || 4911 || [[Vestfirðir]] || 490 | style="background:#FFCCCC;" | -10 | style="background:#FFCCCC;" | -2,00% | style="background:#FFCCCC;" | -127 | style="background:#FFCCCC;" | -20,58% |- | 50 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Mýrdalshreppur]] || 8508 || [[Suðurland]] || 487 | style="background:#FFCCCC;" | -1 | style="background:#FFCCCC;" | -0,20% | style="background:#FFCCCC;" | -30 | style="background:#FFCCCC;" | -5,80% |- | 51 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Skaftárhreppur]] || 8509 || [[Suðurland]] || 466 | style="background:#CCFFCC;" | +1 | style="background:#CCFFCC;" | +0,21% | style="background:#FFCCCC;" | -120 | style="background:#FFCCCC;" | -20,44% |- | 52 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Djúpavogshreppur]] || 7617 || [[Austurland]] || 456 | style="background:#CCFFCC;" | +6 | style="background:#CCFFCC;" | +1,33% | style="background:#FFCCCC;" | -38 | style="background:#FFCCCC;" | -7,69% |- | 53 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 4) || [[Grímsnes- og Grafningshreppur]] || 8719 || [[Suðurland]] || 444 | style="background:#CCFFCC;" | +65 | style="background:#33CC33;" | +17,15% | style="background:#CCFFCC;" | +115 | style="background:#CCFFCC;" | +34,95% |- | 54 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 2) || [[Húnavatnshreppur]] || 5612 || [[Norðurland vestra]] || 426 | style="background:#FFCCCC;" | -25 | style="background:#FFCCCC;" | -5,54% | style="background:#FFCCCC;" | -108 | style="background:#FFCCCC;" | -20,22% |- | 55 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Hörgárbyggð]] || 6514 || [[Norðurland eystra]] || 415 | style="background:#FFCCCC;" | -1 | style="background:#FFCCCC;" | -0,24% | style="background:#CCFFCC;" | +14 | style="background:#CCFFCC;" | +3,49% |- | 56 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Svalbarðsstrandarhreppur]] || 6601 || [[Norðurland eystra]] || 396 | style="background:#CCFFCC;" | +11 | style="background:#CCFFCC;" | +2,86% | style="background:#CCFFCC;" | +69 | style="background:#CCFFCC;" | +21,10% |- | 57 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 2) || [[Skútustaðahreppur]] || 6607 || [[Norðurland eystra]] || 388 | style="background:#FFCCCC;" | -15 | style="background:#FFCCCC;" | -3,72% | style="background:#FFCCCC;" | -63 | style="background:#FFCCCC;" | -13,97% |- | 58 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Grýtubakkahreppur]] || 6602 || [[Norðurland eystra]] || 338 | style="background:#FFCCCC;" | -19 | style="background:#FFCCCC;" | -5,32% | style="background:#FFCCCC;" | -39 | style="background:#FFCCCC;" | -10,34% |- | 59 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Tálknafjarðarhreppur]] || 4604 || [[Vestfirðir]] || 302 | style="background:#CCFFCC;" | +12 | style="background:#CCFFCC;" | +4,14% | style="background:#FFCCCC;" | -46 | style="background:#FFCCCC;" | -13,22% |- | 60 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Reykhólahreppur]] || 4502 || [[Vestfirðir]] || 279 | style="background:#CCFFCC;" | +13 | style="background:#CCFFCC;" | +4,89% | style="background:#FFCCCC;" | -30 | style="background:#FFCCCC;" | -9,71% |- | 61 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 3) || [[Akrahreppur]] || 5706 || [[Norðurland vestra]] || 217 | style="background:#CCFFCC;" | +13 | style="background:#CCFFCC;" | +6,37% | style="background:#FFCCCC;" | -5 | style="background:#FFCCCC;" | -2,25% |- | 62 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Súðavíkurhreppur]] || 4803 || [[Vestfirðir]] || 215 | style="background:#CCFFCC;" | +1 | style="background:#CCFFCC;" | +0,47% | style="background:#FFCCCC;" | -49 | style="background:#FFCCCC;" | -18,56% |- | 63 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Breiðdalshreppur]] || 7613 || [[Austurland]] || 197 | style="background:#FFCCCC;" | -21 | style="background:#FFCCCC;" | -9,63% | style="background:#FFCCCC;" | -93 | style="background:#FF9999;" | -32,07% |- | 64 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Kjósarhreppur]] || 1606 || [[Höfuðborgarsvæðið]] || 196 | style="background:#CCFFCC;" | +5 | style="background:#CCFFCC;" | +2,63% | style="background:#CCFFCC;" | +57 | style="background:#CCFFCC;" | +41,01% |- | 65 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Ásahreppur]] || 8610 || [[Suðurland]] || 182 | style="background:#CCFFCC;" | +11 | style="background:#CCFFCC;" | +6,43% | style="background:#CCFFCC;" | +51 | style="background:#CCFFCC;" | +38,93% |- | 66 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Arnarneshreppur]] || 6506 || [[Norðurland eystra]] || 178 | style="background:#CCFFCC;" | +7 | style="background:#CCFFCC;" | +4,09% | style="background:#FFCCCC;" | -20 | style="background:#FFCCCC;" | -10,10% |- | 67 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 9) || [[Fljótsdalshreppur]] || 7505 || [[Austurland]] || 143 | style="background:#FFCCCC;" | -233 | style="background:#FF9999;" | -60,93% | style="background:#CCFFCC;" | +47 | style="background:#CCFFCC;" | +48,96% |- | 68 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Borgarfjarðarhreppur]] || 7509 || [[Austurland]] || 142 | style="background:#FFCCCC;" | -4 | style="background:#FFCCCC;" | -2,74% | style="background:#FFCCCC;" | -10 | style="background:#FFCCCC;" | -6,58% |- | 69 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Eyja- og Miklaholtshreppur]] || 3713 || [[Vesturland]] || 132 | style="background:#CCFFCC;" | +2 | style="background:#CCFFCC;" | +1,54% | style="background:#CCFFCC;" | +8 | style="background:#CCFFCC;" | +6,45% |- | 70 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 3) || [[Kaldrananeshreppur]] || 4902 || [[Vestfirðir]] || 110 | style="background:#CCFFCC;" | +8 | style="background:#CCFFCC;" | +7,84% | style="background:#FFCCCC;" | -32 | style="background:#FFCCCC;" | -22,54% |- | 71 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Svalbarðshreppur]] || 6706 || [[Norðurland eystra]] || 108 | style="background:#FFCCCC;" | -2 | style="background:#FFCCCC;" | -1,82% | style="background:#FFCCCC;" | -16 | style="background:#FFCCCC;" | -12,90% |- | 72 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1) || [[Skagabyggð]] || 5611 || [[Norðurland vestra]] || 102 | style="background:#FFCCCC;" | -4 | style="background:#FFCCCC;" | -3,77% | style="background:#CCFFCC;" | +4 | style="background:#CCFFCC;" | +4,08% |- | 73 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Bæjarhreppur (Strandasýslu)|Bæjarhreppur]] || 4908 || [[Vestfirðir]] || 98 | style="background:#FFCCCC;" | -2 | style="background:#FFCCCC;" | -3,92% | style="background:#CCFFCC;" | +1 | style="background:#CCFFCC;" | +1,03% |- | 74 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 2) || [[Helgafellssveit]] || 3710 || [[Vesturland]] | 59 | style="background:#CCFFCC;" | +1 | style="background:#CCFFCC;" | +1,72% | style="background:#FFCCCC;" | -6 | style="background:#FFCCCC;" | -9,23% |- | 75 ([[Image:Green Arrow Up.svg|10px]] 1) || [[Tjörneshreppur]] || 6611 || [[Norðurland eystra]] || 58 | style="background:#FFCCCC;" | -2 | style="background:#FFCCCC;" | -3,33% | style="background:#FFCCCC;" | -23 | style="background:#FFCCCC;" | -28,40% |- | 76 ([[Image:Red Arrow Down.svg|10px]] 1-2) || [[Skorradalshreppur]] || 3506 || [[Vesturland]] || 53 | style="background:#FFCCCC;" | -7 | style="background:#FFCCCC;" | -11,67% || 0 || 0% |- | 77 ([[Image:Straight Line Steady.svg|10px]]) || [[Árneshreppur]] || 4901 || [[Vestfirðir]] || 49 | style="background:#CCFFCC;" | +1 | style="background:#CCFFCC;" | +2,08% | style="background:#FFCCCC;" | -22 | style="background:#FFCCCC;" | -30,99% |- | ∑ || ''[[Island]]'' || - || - || ''321.764'' || ''+7.146'' || ''+2,27%'' || ''+44.479'' || ''+16,16%'' |} ==Kjelder== *[http://www.hagstofan.is/?PageID=624&src=/temp/Dialog/varval.asp?ma=MAN02000%26ti=Mannfj%F6ldi+eftir+sveitarf%E9lagi%2C+kyni+og+aldri+1%2E+desember+1997%2D2007++%26path=../Database/mannfjoldi/Sveitarfelog/%26lang=3%26units=Fj%F6ldi Islands statistikbyrå] {{Kommunar i Norden}} [[Kategori:Islandsk geografi]] [[Kategori:Kommunar etter land|Island]] [[Kategori:Kommunar på Island| ]] 4u7dxytjrd4ivmtpp4hrolj88bjgzlh Anders Bergan 0 173759 3669134 3236119 2026-08-30T12:30:34Z Anne-Sophie Ofrim 7229 fjerna [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Sør-Trøndelag]]; la til [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3669134 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Anders Olsson Bergan''' ({{levde|10. august|1846|28. april|1923|Bergan, Anders}}) var ein norsk lærar, gardbrukar, revisor og [[stortingsmann]] frå [[Røros]] i [[Sør-Trøndelag]]. Han var medlem av [[Venstre]]. Bergan var son til ein gardbrukar. Han var lærar i Røros landsokn frå 1862 til-65 og på ny frå 1867. I mellomtida 1865-67 gjekka han på [[Klæbu seminar]] der han tok eksamen. År 1878 vart han lærar i folkeskulen på sjølve Røros, styrar av skulen 1889-1909. Frå 1874 var han gardbrukar på Nordre Ryen, eit gardsbruk han overtok etter svigerfaren. I 1894 kjøpte han ein gard nær Røros by, men måtte gå frå denne garden etter [[odel]]ssøksmål. Han kjøpte eit anna bruk på garden Ryen, eit bruk som han dreiv om sommaren, vintrane budde han i Røros. I 1909 fekk han stilling som statsrevisor, budde då i hovudstaden. Bergan var 1882-1910 medlem av Røros [[herad]]sstyre, frårekna ein valperiode. Han var [[ordførar]] i 18 år. Medlem av [[forlikskommisjon]]en i 12 år, og av kommisjonen for åstadssaker. Bergan var stortingsrepresentant 1892-1906 for [[Søndre Trondhjems amt]], 1906-09 og 1913-15 for «Guldalens kreds». Heile tida var han medlem av protokollkomiteen, frå 1904 sekretær i komiteen. I 1902 av nøytralitetskomiteen. 1905-09 og 1913-15 av valkomiteen og 1913-15 av komiteen etter paragraf 75 i [[grunnlova]]. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 *{{ Kjelde bok | forfattar = Haffner, Vilhelm (1864-1959) | utgjeve = 1949| tittel = med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914 | stad = Oslo | forlag = [Aschehoug] | side = 8 |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024}} *{{PolSys|10256}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske pedagogar]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1901-1903]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1904-1906]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Folk frå Røros]] 2r3c65f3pn303v31c47f3vl2fsjhj4z Nils Pukstad 0 180378 3669131 3240418 2026-08-30T12:27:53Z Anne-Sophie Ofrim 7229 la til [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3669131 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Nils Nilsson Pukstad''' ({{levde|14. juli|1846|6. august|1890|Pukstad}}) var ein norsk [[underoffiser]], [[gardbrukar]] og [[stortingsmann]] frå [[Stadsbygd]] i [[Sør-Trøndelag]]. Pukstad var son til ein gardbrukar. Sjølv gjekk han underoffisersskulen i [[Trondheim]]. Han tok eksamen 1868 og var [[sersjant]] 1870, [[kommandersersjant]] 1885. Han kjøpte garden Blekstad i heimbygda i 1875 og dreiv denne til han kjøpte ein annan gard, Ruberg, i 1889. Han fekk skipa [[sparebank]] for Stadsbygd, der han var styreformann til han døydde. Pukstad var 4. representant frå [[Søndre Trondhjems amt]] på [[Stortinget]] 1889-91. Han var medlem av [[Lagtinget]] og militærkomiteen. Han døydde i Kristiania i 1890. == Kjeldre == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1889-1891]] [[Kategori:Folk frå Rissa]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] g0coe830a0tsq7t7s52naa4drzbla8a Karl August Nærum 0 183938 3669132 3655367 2026-08-30T12:28:59Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669132 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Karl August Nærum''' ({{levde|15. september|1844|27. januar|1911|Nærum, Karl}}) var ein norsk embetsmann og stortingsmann frå [[Gjerpen]] i [[Telemark]]. Han representerte [[Venstre]]. Nærum var son til ein fargar. Han gjekk først landbruksskule, vart sidan student i 1867. År 1878 vart han [[cand. jur.]], deretter fullmektig hos sakførar i [[Drammen]] og hos [[sorenskrivar]]en i Midt-Gudbrandsdal. Frå 1881 var han [[lensmann]] i [[Orkdal]] til han i 1897 vart [[fut]] same staden. Sidan 1900 var han sorenskrivar i Gauldal, med adresse [[Melhus]]. Nærum var i Orkdal medlem av [[herad]]sstyre og forlikskommisjon, og skulestyreformann. Både i Orkdal og i Melhus var han direktør i [[sparebank]]. Nærum representerte [[Søndre Trondhjems amt]] på [[Stortinget]] 1892-94 og 1898-1900. I den mellomliggande perioden, 1895-97, møtte han fleire gonger i 1896 og -97 i eigenskap av 1. varamann. Han var medlem 1892-94 av [[Lagtinget]] og næringskomite nr 2, 1893-94 av valkomiteen, 1897 av justiskomiteen, og 1898-1900 av næringskomite nr 1. Frå 19. april 1900 var han permittert. Han døydde i [[Trondheim]] i 1911. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Folk frå Skien]] [[Kategori:Norske embets- og tenestefolk]] np0ydolgc0bxu82f9bl7qjga1t0ah9h 3669133 3669132 2026-08-30T12:29:44Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669133 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Karl August Nærum''' ({{levde|15. september|1844|27. januar|1911|Nærum, Karl}}) var ein norsk embetsmann og stortingsmann frå [[Gjerpen]] i [[Telemark]]. Han representerte [[Venstre]]. Nærum var son til ein fargar. Han gjekk først landbruksskule, vart sidan student i 1867. År 1878 vart han [[cand. jur.]], deretter fullmektig hos sakførar i [[Drammen]] og hos [[sorenskrivar]]en i Midt-Gudbrandsdal. Frå 1881 var han [[lensmann]] i [[Orkdal]] til han i 1897 vart [[fut]] same staden. Sidan 1900 var han sorenskrivar i Gauldal, med adresse [[Melhus]]. Nærum var i Orkdal medlem av [[herad]]sstyre og forlikskommisjon, og skulestyreformann. Både i Orkdal og i Melhus var han direktør i [[sparebank]]. Nærum representerte [[Søndre Trondhjems amt]] på [[Stortinget]] 1892-94 og 1898-1900. I den mellomliggande perioden, 1895-97, møtte han fleire gonger i 1896 og -97 i eigenskap av 1. varamann. Han var medlem 1892-94 av [[Lagtinget]] og næringskomite nr 2, 1893-94 av valkomiteen, 1897 av justiskomiteen, og 1898-1900 av næringskomite nr 1. Frå 19. april 1900 var han permittert. Han døydde i [[Trondheim]] i 1911. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Folk frå Skien]] [[Kategori:Norske embets- og tenestefolk]] lp35oluhdtkz0cm5jeyfw2humcm0xcj Arnt J. Einum 0 184061 3669144 3238267 2026-08-30T13:05:23Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669144 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Arnt Jonsson Einum''' ({{levde|17. juli|1842|25. mai|1915|Einum, Arnt J.}}) var ein norsk gardbrukar, lensmann og stortingsmann frå [[Horg]] i [[Sør-Trøndelag]]. Han representerte [[Venstre]]. Einum var son til ein gardbrukar. Han tok over farsgarden i 1876 og var i tillegg [[lensmann]] i Horg frå 1900. Frå 1882 til 1900 var han [[ordførar]] i Horg, eit tid var han medlem av amtsutvalet og han var med i amtsskulestyret. Forlikskommissær 1892-1909 og revisor for overformynderiet 1898-1909. Styreformann i den lokale [[sparebank]]en frå 1885 Einum representerte [[Søndre Trondhjems amt]] på [[Stortinget]] frå 1892 til -97. Han var heile tida medlem av gasje- og pensjonskomiteen, 1895-97 også av [[Lagtinget]]. == Kjelder == * Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Ordførarar i Horg]] [[Kategori:Venstreordførarar]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Melhus]] tnkjosub9to8r7nrp7ska8un98v3z5t Horodok i Lviv oblast 0 231490 3669273 3373799 2026-08-31T08:13:04Z Spokiyny 148155 /* */ 3669273 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|namn=Horodok | andre namn = [[ukrainsk]] Городок |symboltype=våpen|symbol =COA of Horodok in Lviv Oblast.svg | flagg =Flag of Horodok.png | kartposisjon = Ukraina | kart = Ukraine location map.svg | regiontype = Oblast | region = Lviv oblast | grunnlagdtype = først nemnd| grunnlagd = [[1213]] | land = Ukraina | grunnlagd1type = Magdeburgrettar| grunnlagd1 = [[1389]] | grunnlagd2type =Bystatus | grunnlagd2 = [[1387]] | folketal_i_år = 2011<ref>[http://stat6.stat.lviv.ua/PXWEB2007/ukr/publ/2011/chnas.zip Державний комітет статистики України. Чисельність наявного folketal України на 1 січня 2011 року, Київ-2011 (doc)]</ref> | folketal = 15825 | folketettleik = auto | areal = 30 | postnummer = 81504 | retningsnummer = 3231 | lat_d = 49 | lat_m = 47 | lat_s = 5 | lat_NS = N | long_d = 23 | long_m = 40 | long_s = 47 | long_EW =E | nettstad = http://gorodok.lviv.ua/index.php }} '''Horodok''' ([[ukrainsk]] Городок, [[polsk]] ''Gródek Jagielloński'') er ein by i [[Lviv oblast]] ([[oblast|provins]]) i [[Ukraina]]. Han er det administrative senteret i [[Horodok rajon]]. Byen har kring 16&nbsp;000 innbyggjarar ([[2026]]). [[Jogaila]], kongen av Polen og storhertugen av Litauen, døydde her 1. juni 1434. I 1655 vart det kjempa eit slag her, [[slaget ved Gródek Jagielloński]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Horodok, Lviv Oblast|Horodok, Lviv Oblast]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Lviv oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lviv oblast]] [[Kategori:Shtetlar]] 4kd80nhzuwrs0btmls5ndnp5nfioiif 3669276 3669273 2026-08-31T08:26:44Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Spokiyny|Spokiyny]] ([[User talk:Spokiyny|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:TholmeBot|TholmeBot]] 3373799 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|namn=Horodok | andre namn = [[ukrainsk]] Городок |symboltype=våpen|symbol =COA of Horodok in Lviv Oblast.svg | flagg =Flag of Horodok.png | kartposisjon = Ukraina | kart = Ukraine location map.svg | regiontype = Oblast | region = Lviv oblast | grunnlagdtype = først nemnd| grunnlagd = [[1213]] | land = Ukraina | grunnlagd1type = Magdeburgrettar| grunnlagd1 = [[1389]] | grunnlagd2type =Bystatus | grunnlagd2 = [[1387]] | folketal_i_år = 2011<ref>[http://stat6.stat.lviv.ua/PXWEB2007/ukr/publ/2011/chnas.zip Державний комітет статистики України. Чисельність наявного folketal України на 1 січня 2011 року, Київ-2011 (doc)]</ref> | folketal = 15825 | folketettleik = auto | areal = 30 | postnummer = 81504 | retningsnummer = 3231 | lat_d = 49 | lat_m = 47 | lat_s = 5 | lat_NS = N | long_d = 23 | long_m = 40 | long_s = 47 | long_EW =E | nettstad = http://gorodok.lviv.ua/index.php }} '''Horodok''' ([[ukrainsk]] Городок, [[polsk]] ''Gródek Jagielloński'') er ein by i [[Lviv oblast]] ([[oblast|provins]]) i [[Ukraina]]. Han er det administrative senteret i [[Horodok rajon]]. Byen har kring 16&nbsp;000 innbyggjarar (2011). [[Jogaila]], kongen av Polen og storhertugen av Litauen, døydde her 1. juni 1434. I 1655 vart det kjempa eit slag her, [[slaget ved Gródek Jagielloński]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Horodok, Lviv Oblast|Horodok, Lviv Oblast]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Lviv oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lviv oblast]] [[Kategori:Shtetlar]] brfditqqj2uojc0kztd7w74yf36q03k Pustomyty 0 231783 3669313 3373913 2026-08-31T11:49:40Z Spokiyny 148155 01.01.2026. 3669313 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by | andre namn = [[ukrainsk]] Пустомити |symboltype=våpen|symbol = Coat of Arms Pustomyty.jpg | kartposisjon = Ukraina | kart = Ukraine location map.svg | regiontype = Oblast | region = Lviv oblast | land = Ukraina | grunnlagd = [[1441]] | grunnlagd2type =Bystatus | grunnlagd2 = [[1988]] | folketal_i_år = 2011<ref>[http://stat6.stat.lviv.ua/PXWEB2007/ukr/publ/2011/chnas.zip Державний комітет статистики України. Чисельність наявного folketal України на 1. januar 2011 року, Київ-2011 (doc)]</ref> | folketal = 9016 | folketettleik = auto | areal = 13.374 | postnummer = 81100 | retningsnummer = 3230 | lat_d = 49 | lat_m = 43 | lat_s = 14 | lat_NS = N | long_d = 23 | long_m = 54 | long_s = 20 | long_EW =E | nettstad = http://pustomyty.org/ }} '''Pustomyty''' ([[ukrainsk]] Пустомити) er ein by i [[Lviv oblast]] ([[oblast|provins]]) i [[Ukraina]]. Han er det administrative senteret i [[Pustomyty rajon]]. Byen har kring 9&nbsp;000 innbyggjarar ([[2026]]). ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pustomyty|Pustomyty]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} </div> {{Lviv oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lviv oblast]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1440-åra]] cconta0yu5q2sj4xjb6km3rcwvr4312 Lars S. Garberg 0 240522 3669145 3659632 2026-08-30T13:20:40Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669145 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Lars Størkersson Garberg''' ({{levde|22. oktober|1841|16. august|1912|Garberg}}) var ein gardbrukar, trelasthandlar og stortingsmann frå [[Meldal]]. Han var medlem av [[Venstre]]. Garberg var son til ein gardbrukar. Sjølv vart han gardbrukar i [[Orkdal]] og var eigar av Enge [[sagbruk]] og høvleri. Her starta han i 1870 firmaet Garberg & Co. som dreiv trelasthandel. Garberg var medlem av [[herad]]sstyret i Orkdal frå 1872 og var i fleire år ordførar. Også forlikskommissær og medlem av amtsutvalet. Garberg var 4. representant frå [[Søndre Trondhjems amt]] på [[Stortinget]] 1900-03. Han var medlem av [[Lagtinget]] og [[toll]]komiteen. Han døydde brått sommaren 1912 på ein fjellgard som han eigde i Orkdal. == Kjelder == * [[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske trelasthandlarar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1901-1903]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Søndre Trondhjems amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Ordførarar i Orkdal]] [[Kategori:Folk frå Meldal]] [[Kategori:Folk frå Orkdal]] bu4262375g7di2yawrw7tgwwf57lbja Mirotvorcevfjellet 0 248963 3669224 2853297 2026-08-31T06:54:19Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669224 wikitext text/x-wiki {{geoboks|fjell | land = Antarktis | stad = [[Dronning Maud Land]] | fjellkjede = Wohlthatmassivet | høgdenivå = 2830 | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d=71|lat_m=50|lat_NS=S | long_d=12|long_m=17|long_EW=E }} '''Mirotvorcevfjellet''' er eit [[fjell]] på 2830 moh. som ligg 1,5 nautiske mil (2,8&nbsp;km) nordaust for [[Neustruevfjellet]] i [[Søre Petermannkjeda]] i [[Wohlthatmassivet]]. Det vart oppdaga og kartlagd frå flyfoto av [[Neuschwabenland|Den tyske antarktisekspedisjonen]], 1938-39. Det vart kartlagt frå flyfoto og landmålingar av [[Den sjette norske antarktisekspedisjonen|den norske antarktisekspedisjonen]], 1956–60. [[Den sovjetiske antarktisekspedisjonen]] kartla det på ny i 1960–61, og kalla opp etter K.N. Mirotvortsev (1880–1950), ein sovjetisk geograf og oppdagar. ==Kjelder== {{usgs-gazetteer|name=Mount Mirotvortsev}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Fjell i Dronning Maud Land]] [[Kategori:Prinsesse Astrid Kyst]] bk3bo3jmw5e5eyzmoo129iwanjawfsm Torkell Mauland 0 284199 3669185 3241271 2026-08-30T17:50:59Z Johshh 122989 3669185 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Torkell Tønnesson Mauland''' ({{levde|3. januar|1848|31. mars|1923|Mauland}}) var ein lærar, [[folkeminne]]samlar og historikar frå [[Time]] i [[Rogaland]]. Mauland var odelsgut til garden Mauland. 14 år gammal gjekk han i lærarskule hos Velle Vellesen og var deretter lærar i heimbygda i tre år. [[Arne Garborg]] var ein av elevane hans. Mauland gjekk på Holt seminar 1867-69 og arbeidde sidan som lærar i Høyland, i [[Stavanger]] og frå 1875 til -91 var han styrar ved amtsskulen i [[Ryfylke]]. Han var så lærar ved [[Klæbu]] seminar eitt år, deretter lærar i [[Aure]] 1892-97 og til sist i [[Kristiania]]. Frå 1913 vigde han seg til innsamling av folkeminne og skriving av historiske artiklar og verk. Mauland fekk årlege statsstipend frå 1914. Han arbeidde mykje i [[Riksarkivet]] med kjelder frå Rogaland. Allereie i 1911 gav han ut boka ''Trolldom'', om hekseprosessar i fylket. Han skreiv om lensmenn og prestar og noko slektshistorie; mellom anna om Garborg-ætta, prenta i ''Syn og Segn'' 1911. Etter han døydde vart tre band folkeminne frå Ryfylke utgitt av Norsk Folkeminnelag: ''Folkeminne fraa Rogaland I-III'' (1928–35). Mauland var vararepresentant til [[Stortinget]] for [[Venstre]] 1886-88. Han var styremedlem for [[Det Norske Samlaget]] 1906-16 og deltok aktivt som kyrkjesongar ved dei [[nynorsk]]e gudstenestene i hovudstaden 1903-21. For Samlaget gjekk han saman med [[Alexander Seippel]] gjennom bibelomsetjinga. Han døydde i [[Asker]] i 1923, der han hadde budd sidan 1912. Han omsette bøker av Frederick Marryat.<ref>{{ Kjelde bok | forfattar = Marryat, Frederick | utgjeve år = 1919 | tittel = Nyskogborni | stad = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073112001 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} *[[Norsk Allkunnebok]]. VIII. Bandet. 1958 <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Torkell Mauland|Torkell Mauland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. august 2014.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske historikarar]] [[Kategori:Statsstipendiatar]] [[Kategori:Norske folkeminnesamlarar]] [[Kategori:Folk frå Time]] spsji399van2pir8ts26wag7pcf21xu Marie-José Pérec 0 287575 3669226 3657126 2026-08-31T06:57:32Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669226 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar}} '''Marie-José Pérec''' ({{fødd|9. mai|1968|Perec}}) er ein [[Frankrike|fransk]] tidlegare [[friidrett]]sutøvar, fødd i [[Guadeloupe]], som tevla i sprint og hekkeløp. Ho vann olympiske gullmedaljar på 400 meter i 1992 og på både 200 og 400 meter i 1996. To gongar vart ho verdsmeister på 400 meter, fyrst i 1991 og så i 1995. I 1994 tok ho EM-gull på 400 m og 4x400 m stafett. ==Aktiv== Pérec fekk sitt gjennombrot då ho i 1990 tok bronsemedaljen på 400 m ved [[EM i friidrett 1990|europameisterskapen]] i [[Split]]. Med tida 50,84 sekundar splitta ho den [[Aust-Tyskland|austtyske]] trioen på distansen og tok bronsemedaljen. Året etter gjorde ho eit fenomenalt løp på 400 meter i [[VM i friidrett 1991]] i [[Tokyo]]. Ho kom i mål til gullmedalje på tida 49,13, og viste førre års europameister, [[Grit Breuer]] frå Tyskland, til sølvplass, trass i sterke 49,42. Under [[sommar-OL 1992|sommarleikane 1992]] i [[Barcelona]] vart Pérec olympisk meister på 400 m med tida 48,83 sekundar, framom sovjetiske Olha Bryzhina som fekk notert 49,05. Året etter forbetra ho den franske rekorden på 200 meter til 21,99 sekundar. I 1994 vann ho EM-gull på 400 m og i 4x400 m stafett for Frankrike under [[EM i friidrett 1994|meisterskapen]] i [[Helsingfors]]. Pérec vann sin andre VM-tittel på 400 m ved [[VM i friidrett 1995|friidretts-VM 1995]] i [[Göteborg]]. Same sesongen sette ho fransk rekord på 400 m hekk med gode 53,21 sekundar. Pérec var i sitt livs form under dei [[sommar-OL 1996|olympiske leikane 1996]] i [[Atlanta]]. Den 29. juli 1996 sette ho olympisk og fransk rekord på 400 meter med 48,25 sekundar, der [[Australia]]s [[Cathy Freeman]] vart ein god nummer to med 48,63. Tre dagar seinare, den 1. august, vart Pérec dobbeltvinnar då ho med 22,12 vann gullmedaljen også på 200 m, [[Merlene Ottey]] frå [[Jamaica]] tok sølvmedaljen på 22,24 m. Etter 1996 var ho mykje plaga med skadar. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Marie-José Pérec|Marie-José Pérec]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 5. oktober 2014.'' </div> == Bakgrunnsstoff == *[https://worldathletics.org/athletes/france/marie-jose-perec-14273468 World Athletics] * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/67993 |tittel = Marie-José Pérec |utgjevar = olympedia.org |språk = engelsk}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Franske sprintarar]] [[Kategori:Franske hekkeløparar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Frankrike]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Frankrike]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Frankrike]] [[Kategori:Franske deltakarar under sommar-OL 1988]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1988]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1992]] [[Kategori:Franske deltakarar under sommar-OL 1992]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1992]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 1996]] [[Kategori:Franske deltakarar under sommar-OL 1996]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 1996]] [[Kategori:Franske deltakarar under sommar-OL 2000]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2000]] [[Kategori:Folk frå Guadeloupe]] kbbj65j84sjdcnc64prjn5y0khitqt2 Teddy Tamgho 0 302854 3669228 3627651 2026-08-31T06:57:43Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669228 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Teddy Tamgho''' ({{datoar}}) er ein fransk tidlegare tresteghoppar, fødd i [[Paris]]. Han vart verdsmeister i øvinga i 2013 med eit hopp på 18,04 m, hans aller lengste nokon gong. I 2010 fekk han bronsemedaljen i tresteg ved [[EM i friidrett 2010]]. Elles vann han innandørs-EM i 2010 og innandørs-VM i 2011, den siste tevlinga med innandørs verdsrekord; 17,92 m. ===Aktiv=== Vinteren 2009 hoppa Tamgho 17,58 meter ved eit hallstemne i [[Paris]]. Hans store gjennombrot kom i innandørs-VM 2010 i [[Doha]] der han sette verdsrekord innandørs og vann gullmedlajen med eit hopp på 17,90 m. 12. juni 2010 forbetra han sitt personbeste til 17,98 meter då han sigra i eit GL-stemne i [[New York City]]. Einast [[Tresteghopparen Jonathan Edwards|Jonathan Edwards]] og [[Kenny Harrison]] hadde hoppa lenger. Ein leggskade gjorde at Tamgho ikkje makta gjere sitt beste i Barcelona-EM 2010 og såleis måtte nøye seg med ein bronsemedalje. I februar 2011 flytta Tamgho sin eigen verdsrekord til 17,91 m under den franske innandørsmeisterskapen. To veker seinare flytta han rekorden til 17,92 m då han vann EM innandørs i Paris. Etter triumfar i Doha og i [[Lausanne]], vart han skadd og avslutta 2011-sesongen. 30. mars 2013 gjorde han comeback etter ein 20 månader lang skadepause. I finalen under verdsmeisterskapen i [[Moskva]] 18. august 2013 presterte Tamgho sitt livs lengste tresteghopp. Han landa i sjette og siste omgang på 18,04 meter og sikra seg gullmedaljen. Tamgho var den tredje utøvaren som hoppa over 18 meter i tresteghopp under godkjende forhold (medvind ikkje over 2,0&nbsp;m/s). Sidan hoppa han aldri lengre enn 17,24 m. ==Kjelder== <div class="references-small"> *[https://worldathletics.org/athletes/-/14187757 World Athletics] ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Teddy Tamgho|Teddy Tamgho]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 14. august 2015.'' </div> {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Franske friidrettsutøvarar]] [[Kategori:Tresteghopparar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Frankrike]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Frankrike]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2013]] [[Kategori:Deltakarar under EM i friidrett 2010]] dhiw3aafepixedlln5fuw6plsirrp3i Karl A. Marthinsen 0 336831 3669220 3236791 2026-08-31T06:51:06Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669220 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Karl Alfred Nicolay Marthinsen''' ({{levde|25. oktober|1896|8. februar|1945|Marthinsen, Karl}}) var ein norsk [[politi]]mann som var sjef for [[Statspolitiet]] i Noreg under [[andre verdskrigen]]. Han vart skoten av motstandsfolk i [[Oslogjengen]] på Blindern i Oslo. ==Liv== [[Fil:Norway's WW2 Resistance Museum, Oslo (Hjemmefrontmuseet). Norsk Tidend, Norwegian newspaper in London 1945-02-14, retaliation after Karl Marthinsen's murder. Lightened, stretched photo 2017-11-30.jpg|mini|''[[Norsk Tidend (1940–1945)|Norsk Tidend]]'' sitt oppslag om represaliane etter likvideringa av Martinsen]] Marthinsen var fødd i [[Karlsøy]], men før han var året flytta familien til eit fiskevær i dagens [[Nordkapp kommune]], og medan han var i tenåra, vidare til [[Mehamn]]. I 1918 tok han eksamen ved underoffiserskule og vart utnemnd til sersjant. Han tok deretter handelsskule og arbeidde i fire år på kontoret til eit fiskemottak i Mehamn. Sidan vende han tilbake til det militære og var stasjonert [[Kirkenes]], der han var etterretningsoffiser i staben til Aust-Finnmark forsvarsavsnitt. I 1933 melde Marthinsen seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Vinteren 1940 kom han i kontakt med sjefen for utrykningspolitiet, den framståande NS-mannen [[Jonas Lie den yngre|Jonas Lie]], som var i [[Finnmark]] grunna [[vinterkrigen]] mellom [[Sovjetunionen]] og [[Finland]]. Etter at den tyske okkupasjonsmakta hadde oppløyst det norske forsvaret, gjekk Marthinsen inn i politiet. Han steig raskt i gradane og vart sjef for det norske tryggingspolitiet med tittelen politigeneral, og rapporterte direkte til politiminister Jonas Lie. Våren 1941 vart Statspolitiet danna, basert på ei samordning av overvakings- og utrykningspolitiet. Marthinsen fekk sjefsstillinga i Stapo og var sidan den sentrale leiaren i norsk politi, nest etter Jonas Lie. Frå 30. mars 1944 var Marthinsen også landshirdsjef. Han var ein effektiv og til dels omsynslaus politileiar, som mellom anna aksepterte utstrakt bruk av tortur. Marthinsen stod også sentralt då dei norske jødane vart arresterte og sende til [[Tyskland]]. Kring månadsskiftet januar-februar 1945 gav leiinga i [[Milorg]] ordre om at Marthinsen måtte ryddast or vegen. Morgonen 8. februar 1945 låg folk frå Oslogjengen gøymde ved ein bakketopp i Blindernveien på universitetsområdet. Sidan bilen til Marthinsen gjekk på [[knott]], mista bilen mykje motorkraft og hadde låg fart på bakketoppen. Der, frå ein posisjon bak ein vedstabel ved Farmasibygninga, skaut attentat-folka mot bilen med brengun. Marthinsen vart drepen på staden, medan sjåføren vart skadeskoten. Okkupasjonsstyret sette i verk omfattande represaliar etter drapet på Marthinsen. Til saman 29 personar vart avretta på [[Akershus festning]] som svar på attentatet. Marthinsen vart gravlagd på æreskyrkjegarden Ekeberg i Oslo. Då kyrkjegarden vart nedlagd, vart leivningane i 1952 flytta til [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Karl A. Marthinsen|Karl A. Marthinsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. april 2017.'' </div> *''Norge i krig''. 1984 {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske politifolk]] [[Kategori:Nordmenn frå andre verdskrigen]] [[Kategori:Nasjonal Samling]] [[Kategori:Folk frå Gamvik]] t9g37t2xwlkdw55k2flq3rbubosfs96 Jostein Berntsen 0 339098 3669219 3216667 2026-08-31T06:50:51Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669219 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jostein Berntsen''' ({{datoar}}) var ein norsk gardbrukar og stortingsmann frå [[Rennebu]] i [[Sør-Trøndelag]]. I tida 1977-89 representerte han fylket og [[Arbeidarpartiet]] på [[Stortinget]]. Far til Berntsen var gardbrukar. Sjølv gjekk han både på Jordbruksskolen for fjellbygdene, på Skjetlein jordbruksskole og [[Meldal]] yrkesskole. Berntsen arbeidde deretter på Hvam landbruksskole og var så arbeidsformann i eit anleggsgartnarfirma i [[Trondheim]]. År 1969 tok han over gardsbruket Skugglia i Rennebu og dreiv det til 1999. Berntsen engasjerte seg i Arbeidarpartiet og var medlem av Rennebu kommunestyre 1972–77. Gjennom stortingsvalet 1977 vart han vald inn på Stortinget frå Sør-Trøndelag, og vart attvald ved dei to neste stortingsvala. Dei fyrste åtte åra var han medlem i Landbrukskomitéen, frå 1985 i Samferdslekomiteen. ==Kjelder== * {{Stortingetbio|JOBT}} {{use dmy dates}}{{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Ap]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Sør-Trøndelag]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1977-1981]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1981-1985]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1985-1989]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Rennebu]] [[Kategori:Ap-politikarar i Sør-Trøndelag]] [[Kategori:Folk frå Rennebu]] t97mm923qiv4es75iy7p4kzpo5287b9 Kategori:Dataspel frå 2017 14 340252 3669311 2975099 2026-08-31T11:39:37Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669311 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Dataspel frå|2017}} [[Kategori:Dataspel etter år|2017]] [[Kategori:Kultur i 2017]] 1ek2uxrfcqijghnt6t5vgunx6sc1l0f Kévin Mayer 0 341586 3669225 3657130 2026-08-31T06:57:21Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669225 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar}} '''Kévin Mayer''' ({{fødd|10. februar|1992|Mayer}}) er ein [[Frankrike|fransk]] mangekjempar frå [[Argenteuil]], sidan 2018 verdsrekordhaldar i tikamp med 9&nbsp;126 poeng. Han vart verdsmeister i tikamp i [[London]] i 2017 og i Eugene i 2022. Elles sikra han seg sølvmedalje i tikamp-tevlinga i så vel [[EM i friidrett 2014]] som i [[sommar-OL 2016]] og sommar-OL i 2021. ==Aktiv== Mayer vart fjerdemann i tikampen ved Moskva-VM 2013, etter å ha sett personleg rekord. I Friidretts-EM 2014 forbetra han rekorden sin til 8&nbsp;521 poeng og fekk sølv. To år seinare flytta han sitt personbeste til sterke 8&nbsp;834 poeng i [[Rio de Janeiro]], men hamna likevel 59 poeng bak [[Ashton Eaton]] i kampen om OL-gullet. Under verdsmeisterskapen 2017 i London sanka Mayer 8&nbsp;768 poeng og vart verdmeister med solid margin. 15. og 16. september 2018 hadde Mayer fullklaff i Decastar-tevlinga i [[Talence]] og sette verdsrekord i tikamp med 9&nbsp;126 poeng. Etter å ha vore hemma av skadar i eit par år, kom han tilbake og sikra seg eit nytt OL-sølv i tikamp då sommarleikane i Tokyo vart avvikla i august 2021. Sommaren 2022 gjekk han heilt til topps i tikampen ved verdsmeisterskapen i USA, trass i at han ikkje var fullstendig skadefri. === Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap === *[[Friidrett under sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Nr 15 – 7&nbsp;952 poeng *[[VM i friidrett 2013|VM 2013]] i [[Moskva]]: Nr 4 – 8&nbsp;446 poeng *[[EM i friidrett 2014|EM 2014]] i [[Zürich]]: Sølvmedalje – 8&nbsp;521 poeng, bakom Andrej Krautsjanka (8&nbsp;616 poeng) *[[Friidrett under sommar-OL 2016|OL 2016]] i [[Rio de Janeiro]]: Sølvmedalje – 8&nbsp;834 poeng, bakom Ashton Eaton (8&nbsp;893 poeng) *[[VM i friidrett 2017|VM 2017]] i [[London]]: Gullmedalje – 8&nbsp;768 poeng, framom Rico Freimuth (8&nbsp;654 poeng) *[[EM i friidrett 2018|EM 2018]] i [[Berlin]]: Braut etter andre øvinga *[[VM i friidrett 2019|VM 2019]] i [[Doha]]: Braut etter åttande øvinga *[[Friidrett under sommar-OL i 2021|OL i 2021]] i [[Tokyo]]: Sølvmedalje – 8&nbsp;726 poeng, bakom Damian Warner (9&nbsp;018 poeng) *[[VM i friidrett 2022|VM 2022]] i [[Eugene i Oregon|Eugene]]: Gullmedalje – 8&nbsp;816 poeng, framom Pierce LePage (8&nbsp;701 poeng) *[[EM i friidrett 2022|EM 2022]] i [[München]]: Braut etter andre øvinga *[[VM i friidrett 2023|VM 2023]] i [[Budapest]]: Braut etter fyrste øvinga *[[EM i friidrett 2024|EM 2024]] i [[Roma]]: Nr 5 – 8&nbsp;476 poeng ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Kévin Mayer|Kévin Mayer]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 7. mai 2022.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == *[https://worldathletics.org/athletes/france/kevin-mayer-14334978 World Athletics] * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/125947 |tittel = Kévin Mayer|utgjevar = olympedia.org |språk = engelsk}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Franske mangekjemparar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Frankrike]] [[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnarar for Frankrike]] [[Kategori:Franske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Franske deltakarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2016]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Franske deltakarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2020]] mnktlr3u5f8j97tt4ikrw8vd2q1zkn4 Karl Aasland 0 341992 3669221 3239860 2026-08-31T06:52:44Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669221 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Karl Aasland''' ({{levde|13. november|1918|29. mars|1982|Åsland, Karl}}) var ein norsk politikar frå [[Time kommune]] i [[Rogaland]]. Han var [[stortingsrepresentant]] frå Rogaland fylke for [[Senterpartiet]] frå 1969 til 1977. Han var medlem i Landbrukskomiteen, den siste perioden nestformann. Aasland var son til ein gardbrukar. Etter landbruksskule i 1940 gjekk han Statens Meieriskole og i 1944 tok han artium i [[Stavanger]]. Der etter studerte han ved [[Norges landbrukshøgskole]] på meieriavdelinga og tok eksamen i 1947. Same året vart han tilsett meieristyrar på [[Ålgård]], ei stilling han hadde til 1961. Frå 1962 var han direktør ved [[Frue meieri]] i Stavanger, ein jobb han hadde til han døydde. Åra 1960-61 var Aasland med i [[Gjesdal]] kommunestyre. I 1962 flytta han til Stavanger og var medlem av bystyret 1965-67. Frå hausten 1969 representerte han Rogaland og Senterpartiet på [[Stortinget]] i åtte år. Alle åra var han med i landbrukskomiteen, nestformann i komiteen 1973-77. Aasland engasjerte seg i fleire meierifaglege forum og var såleis formann i Rogaland meierifolklag, seinare meierilag, frå 1951 til 1960, medlem i rådet for Vestlandske Mjølkesentral frå 1959 til -67 og i elleve år frå 1960 styreformann for Rogaland tørrmelk og kasein A/L. Elles var han formann i fagstyret for Jæren meieriskule på [[Bryne]] frå 1965 til 1981. Han var òg frå 1978 til han døydde styremedlem i Diplom-is. ==Kjelder== *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=KAAS Stortingsbiografi] {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1969-1973]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1973-1977]] [[Kategori:Folk frå Time]] lp8yew05o1u33q4pj5oxp1t8nc2wobr Kronprins Håkon 0 344229 3669200 2999626 2026-08-31T01:13:31Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Haakon VIII av Noreg]] 3669200 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Haakon VIII av Noreg]] 23otwuebwphrk7m0hfazkw4nil3d56i Kategori:Dataspel frå 2018 14 349617 3669310 3032114 2026-08-31T11:39:15Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669310 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Dataspel frå|2018}} [[Kategori:Dataspel etter år|2018]] [[Kategori:Kultur i 2018]] djxa6k0rybbtmk2w2vy27i1lw6wf5zs NM i alpine greiner 1993 0 359048 3669124 3537822 2026-08-30T12:07:22Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669124 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1993''' fann stad i [[Øyer]] og [[Ringebu]] i [[Oppland]], og på [[Oppdal]] i [[Sør-Trøndelag]], i tida frå 1. til 6. april 1993. Det var 13. gongen Oppdal var vertskap for den alpine noregsmeisterskapen. == Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Finn Christian Jagge]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.55,54 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mads Mørch | align=left| [[Ready]] | align=right| 1.58,34 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Harald S. Nilsen]] | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.58,56 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Are Torpe | align=left| Øystese IL | align=right| 1.58,95 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Per Fredrik Spieler | align=left| Kristiansand | align=right| 2.01,05 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Hans Petter Buraas]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.01,85 |} </div> Dato: 5. april 1993<br /> Stad: Oppdal<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kjetil Andre Aamodt]] | align=left| [[Nordstrand IF]] | align=right| 2.04,04 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Lasse Kjus]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.06,08 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Mads Mørch | align=left| [[Ready]] | align=right| 2.07,29 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Sverre Melby | align=left| Fremad | align=right| 2.07,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Finn Christian Jagge]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.08,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Bjørn Olav Homo | align=left| Grong | align=right| 2.08,90 |} </div> Dato: 5. april 1993<br /> Stad: Oppdal<br /> {{clear}} === Super-g (Vidlåm)=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Kjetil Andre Aamodt]] | align=left| [[Nordstrand IF]] | align=right| 1.38,34 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Sverre Melby | align=left| Fremad | align=right| 1.39,14 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Asgeir Linberg | align=left| [[Lillehammer SK]] | align=right| 1.39,24 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Atle Skårdal]] | align=left| [[Idrettslaget Skade]] | align=right| 1.39,75 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Harald S. Nilsen]] | align=left| Gjøvik SK | align=right| 1.39,81 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Jan Einar Thorsen]] | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 1.39,96 |} </div> Dato: 4. april 1993<br /> Stad: Kvitfjell i Ringebu<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Trond Gimle | align=left| Aurskog/Høland | align=right| 1.29,59 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Kjetil Andre Aamodt]] | align=left| [[Nordstrand IF]] | align=right| 1.29,91 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Jan Einar Thorsen]] | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 1.30,13 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Erik Roland | align=left| Lørenskog | align=right| 1.30,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Espen Hellerud | align=left| Botne Skiklubb | align=right| 1.30,38 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Tom Stiansen]] | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.30,44 |} </div> Dato: 2. april 1993<br /> Stad: Kvitfjell i Ringebu<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Hans Petter Buraas]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 73,02 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Lasse Arnesen]] | align=left| IL Heming | align=right| 75,47 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Per Fredrik Spieler | align=left| Kristiansand | align=right| 85,95 |} </div> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Caroline Gedde-Dahl | align=left| IL Heming | align=right| 1.32,95 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marianne Kjørstad]] | align=left| Haugen Idrettslag | align=right| 1.33,52 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Astrid Lødemel]] | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 1.35,96 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Cathrine Mikkelsen | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.36,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Marianne Winge | align=left| Grefsen IL | align=right| 1.36,93 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hege Holen | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.37,80 |} </div> Dato: 6. april 1993<br /> Stad: Oppdal<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Kari Anne Saude | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 2.06,45 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Marianne Kjørstad]] | align=left| Haugen Idrettslag | align=right| 2.07,46 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Caroline Gedde-Dahl | align=left| IL Heming | align=right| 2.07,53 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Hanne Dreyer | align=left| Narvik SK | align=right| 2.07,71 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Anne Berge]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 2.08,49 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Julie Lunde Hansen | align=left| IL Heming | align=right| 2.09,89 |} </div> Dato: 5. april 1993<br /> Stad: Oppdal<br /> {{clear}} === Super-g (Vidlåm) === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Astrid Lødemel]] | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 1.13,74 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Anne Berge]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.13,86 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Marianne Kjørstad]] | align=left| Haugen Idrettslag | align=right| 1.14,25 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Jeanette Lunde | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.14,41 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Caroline Gedde-Dahl | align=left| IL Heming | align=right| 1.14,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hanne Dreyer | align=left| Narvik SK | align=right| 1.14,54 |} </div> Dato: 4. april 1993<br /> Stad: Kvitfjell i Ringebu<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Astrid Lødemel]] | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 1.56,41 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Siri Kvinlog | align=left| Hemsedal IL | align=right| 1.57,29 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Jeanette Lunde | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.57,53 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Hege Holen | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.58,29 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Gro Kvinlog | align=left| Hemsedal IL | align=right| 1.59,21 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Monica Hjellen | align=left| Åmdal Idrettslag | align=right| 1.59,26 |} </div> Dato: 1. april 1993<br /> Stad: Hafjell i Øyer<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Astrid Lødemel]] | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 19,75 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Siri Kvinlog | align=left| Hemsedal IL | align=right| 45,11 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Hege Holen | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 51,37 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 93-94''. Chr. Schibsteds Forlag. 1993. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1993]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Innlandet]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Trøndelag]] 7zrp7qxjr30k69t8jdif8nsrkzoeapt NM i alpine greiner 1986 0 359392 3669121 3537477 2026-08-30T12:07:05Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669121 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1986''' vart avvikla 14.– 16. februar 1986 på [[Voss]] i [[Hordaland]]. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Torjus Berge | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.33,67 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Runar Hellem | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.34,91 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lasse Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 1.35,66 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Odd Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.35,70 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Tom Nygård | align=left| [[Idrettslaget Skade]] | align=right| 1.37,62 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Håkon Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 1.37,78 |} </div> Dato: 16. februar<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Fredrik Zimmer | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 2.26,88 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Leif Magne Engeseth | align=left| [[Stranda Idrottslag]] | align=right| 2.27,99 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Øivind Ragnhildstveit | align=left| Ål Idrettslag | align=right| 2.28,20 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Ole Kristian Furuseth]] | align=left| Ullensaker SK | align=right| 2.28,41 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Lasse Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 2.28,56 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Atle Skårdal]] | align=left| [[Idrettslaget Skade]] | align=right| 2.29,41 |} </div> Dato: 15. februar<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Atle Skårdal]] | align=left| Idrettslaget Skade | align=right| 1.45,02 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Dag Rune Langehaug | align=left| Hemsedal IL | align=right| 1.45,80 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Jan Ingvar Dokken | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.46,00 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Trond Hafstad | align=left| [[Førde Idrettslag]] | align=right| 1.46,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Jan Einar Thorsen]] | align=left| Voss | align=right| 1.46,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Lasse Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 1.46,58 |} </div> Dato: 14. februar<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Lasse Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 43,98 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Magne Knutsen | align=left| Rælingen IL | align=right| 149,45 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gard Telje | align=left| Rustad IL | align=right| 197,55 |} </div> {{clear}} == Kvinner == === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Anne Kristin Johansen | align=left| IF Frisk | align=right| 1.26,59 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Karine Hesle | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.28,48 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marianne Aam | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.29,52 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Tordis Jonsdottir | align=left| Bærum SK | align=right| 1.30,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Åse Kristine Malm | align=left| Ankenes | align=right| 1.30,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Merete Fjeldavlie]] | align=left| Sortland | align=right| 1.30,34 |} </div> Dato: 16. februar<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Vibeke Hoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.03,28 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Anne Berge]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 2.06,44 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eli Hårdnes | align=left| [[Stranda Idrottslag]] | align=right| 2.06,63 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kari Myhre | align=left| Sandnes | align=right| 2.07,58 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Karianne B. Eriksen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 2.07,71 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hanne Charlotte Johnsen | align=left| SK Njård | align=right| 2.08,72 |} </div> Dato: 15. februar<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Bente Bjørnsen | align=left| Bærum SK | align=right| 1.28,96 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kjersti Nilsen | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.29,41 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Anne Berge]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.29,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Vibeke Hoff | align=left| IL Heming | align=right| 1.29,64 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Tordis Jonsdottir | align=left| Bærum SK | align=right| 1.30,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Anne Mette Tandberg | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.30,41 |} </div> Dato: 14. februar<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Tordis Jonsdottir | align=left| Bærum SK | align=right| 89,96 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Merete Fjeldavlie]] | align=left| Sortland | align=right|129,58 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Åse Kristine Malm | align=left| Ankenes | align=right| 234,55 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 86-87''. Sportsboken As. Stavanger 1986. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1986]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]] [[Kategori:Idrett i Voss]] 5lzaf6biqmt5jr1lnoemtpyducm05nm 3669128 3669121 2026-08-30T12:13:13Z Ranveig 39 3669128 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1986''' vart avvikla 14.–16. februar 1986 på [[Voss]] i [[Hordaland]]. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Torjus Berge | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.33,67 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Runar Hellem | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.34,91 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Lasse Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 1.35,66 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Odd Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.35,70 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Tom Nygård | align=left| [[Idrettslaget Skade]] | align=right| 1.37,62 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Håkon Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 1.37,78 |} </div> Dato: 16. februar<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Fredrik Zimmer | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 2.26,88 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Leif Magne Engeseth | align=left| [[Stranda Idrottslag]] | align=right| 2.27,99 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Øivind Ragnhildstveit | align=left| Ål Idrettslag | align=right| 2.28,20 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Ole Kristian Furuseth]] | align=left| Ullensaker SK | align=right| 2.28,41 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Lasse Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 2.28,56 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Atle Skårdal]] | align=left| [[Idrettslaget Skade]] | align=right| 2.29,41 |} </div> Dato: 15. februar<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Atle Skårdal]] | align=left| Idrettslaget Skade | align=right| 1.45,02 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Dag Rune Langehaug | align=left| Hemsedal IL | align=right| 1.45,80 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Jan Ingvar Dokken | align=left| [[Geilo Idrettslag]] | align=right| 1.46,00 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Trond Hafstad | align=left| [[Førde Idrettslag]] | align=right| 1.46,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Jan Einar Thorsen]] | align=left| Voss | align=right| 1.46,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Lasse Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 1.46,58 |} </div> Dato: 14. februar<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Lasse Arnesen | align=left| IL Heming | align=right| 43,98 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Magne Knutsen | align=left| Rælingen IL | align=right| 149,45 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Gard Telje | align=left| Rustad IL | align=right| 197,55 |} </div> {{clear}} == Kvinner == === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Anne Kristin Johansen | align=left| IF Frisk | align=right| 1.26,59 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Karine Hesle | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.28,48 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Marianne Aam | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.29,52 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Tordis Jonsdottir | align=left| Bærum SK | align=right| 1.30,17 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Åse Kristine Malm | align=left| Ankenes | align=right| 1.30,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| [[Merete Fjeldavlie]] | align=left| Sortland | align=right| 1.30,34 |} </div> Dato: 16. februar<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Vibeke Hoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.03,28 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Anne Berge]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 2.06,44 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Eli Hårdnes | align=left| [[Stranda Idrottslag]] | align=right| 2.06,63 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Kari Myhre | align=left| Sandnes | align=right| 2.07,58 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Karianne B. Eriksen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 2.07,71 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Hanne Charlotte Johnsen | align=left| SK Njård | align=right| 2.08,72 |} </div> Dato: 15. februar<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Bente Bjørnsen | align=left| Bærum SK | align=right| 1.28,96 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Kjersti Nilsen | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.29,41 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Anne Berge]] | align=left| [[Stabæk IF]] | align=right| 1.29,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Vibeke Hoff | align=left| IL Heming | align=right| 1.29,64 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Tordis Jonsdottir | align=left| Bærum SK | align=right| 1.30,31 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Anne Mette Tandberg | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.30,41 |} </div> Dato: 14. februar<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Tordis Jonsdottir | align=left| Bærum SK | align=right| 89,96 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Merete Fjeldavlie]] | align=left| Sortland | align=right|129,58 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Åse Kristine Malm | align=left| Ankenes | align=right| 234,55 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 86-87''. Sportsboken As. Stavanger 1986. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1986]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Vestland]] [[Kategori:Idrett i Voss]] lpsd3gaf8tvbfyy7v8ujpte1ub6awnk NM i alpine greiner 1977 0 359780 3669120 3609344 2026-08-30T12:07:00Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669120 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1977''' fann stad i tida 10. - 13. februar 1977, med utforrenna i [[Hemsedal]] i [[Buskerud]], dei andre tevlingane fann stad på [[Lillehammer]] i [[Oppland]]. == Menn == === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Knut Erik Johannessen | align=left| SK Njård | align=right| 92,66 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Stein Ivar Halsnes | align=left| Sauda Idrettslag | align=right| 93,89 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Jostein Masdal | align=left| Fagernes IL | align=right| 94,56 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Stein Erik Bye | align=left| Kringsjå IL | align=right| 94,57 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Per Christian Nicolaysen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 95,05 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Sigbjørn Ohnstad | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 95,42 |} </div> Dato: 13. februar<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Stein Ivar Halsnes | align=left| Sauda Idrettslag | align=right| 2.17,34 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Stein Erik Bye | align=left| Kringsjå IL | align=right| 2.17,36 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kjell Waløen | align=left| [[Freidig]] | align=right| 2.18,04 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Dag Marthinson | align=left| IL Heming | align=right| 2.18,46 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Erik Håker]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.18,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Even Hole | align=left| Indre Breim | align=right| 2.18,69 |} </div> Dato: 12. februar<br /> {{clear}} === Utforrenn === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Erik Håker]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.28,69 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jostein Masdal | align=left| Fagernes IL | align=right| 1.31,81 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Even Hole | align=left| Indre Breim IL | align=right| 1.31,88 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Per Christian Nicolaysen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.31,93 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Stein Ivar Halsnes | align=left| Sauda Idrettslag | align=right| 1.32,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Nils Een | align=left| IL Ørnar | align=right| 1.32,27 |} </div> Dato: 10. februar<br /> {{clear}} ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Erik Håker]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2264,29 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Stein Ivar Halsnes | align=left| Sauda Idrettslag | align=right| 2267,90 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Per Christian Nicolaysen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 2281,20 |} </div> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Anne Dorte Carlson | align=left| Haslum IL | align=right| 97,64 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bente Dahlum | align=left| Kringsjå IL | align=right| 97,83 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Torill Fjeldstad]] | align=left| Haslum IL | align=right| 97,96 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Øydis Skille | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 98,67 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Line Cappelen | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 101,86 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Aud Marit Engen | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 103,04 |} </div> Dato: 13. februar<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Øydis Skille | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1.09,54 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Torill Fjeldstad]] | align=left| Haslum IL | align=right| 1.09,95 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kari Bjerke | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.10,97 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Anne Dorte Carlson | align=left| Haslum IL | align=right| 1.11,01 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bente Dahlum | align=left| Kringsjå IL | align=right| 1.11,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Annike Hagen | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.11,40 |} </div> Dato: 12. februar<br /> {{clear}} === Utforrenn === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Torill Fjeldstad]] | align=left| Haslum IL | align=right| 1.34,96 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bente Dahlum | align=left| Kringsjå IL | align=right| 1.35,99 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kari Bjerke | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.37,80 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Liv Eide | align=left| SK Njård | align=right| 1.38,63 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Reidun Skjørten | align=left| Liv | align=right|1.39,28 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Øydis Skille | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1.39,52 |} </div> Dato: 10. februar<br /> {{clear}} ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Torill Fjeldstad]] | align=left| Haslum IL | align=right| 1884,42 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bente Dahlum | align=left| Kringsjå IL | align=right| 1901,28 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Øydis Skille | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1914,47 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 77-78''. Dreyerbok Stavanger. 1977. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1977]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Innlandet]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] [[Kategori:Idrett i Lillehammer]] [[Kategori:Idrett i Hemsedal]] m687amze5fjqpdrvsm7uc2qastox4af 3669127 3669120 2026-08-30T12:12:01Z Ranveig 39 3669127 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 1977''' fann stad i tida 10.–13. februar 1977. Utforrenna fann stad i [[Hemsedal]] i [[Buskerud]], dei andre tevlingane fann stad på [[Lillehammer]] i [[Oppland]]. == Menn == === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Knut Erik Johannessen | align=left| SK Njård | align=right| 92,66 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Stein Ivar Halsnes | align=left| Sauda Idrettslag | align=right| 93,89 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Jostein Masdal | align=left| Fagernes IL | align=right| 94,56 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Stein Erik Bye | align=left| Kringsjå IL | align=right| 94,57 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Per Christian Nicolaysen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 95,05 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Sigbjørn Ohnstad | align=left| [[Voss Idrottslag]] | align=right| 95,42 |} </div> Dato: 13. februar<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Stein Ivar Halsnes | align=left| Sauda Idrettslag | align=right| 2.17,34 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Stein Erik Bye | align=left| Kringsjå IL | align=right| 2.17,36 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kjell Waløen | align=left| [[Freidig]] | align=right| 2.18,04 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Dag Marthinson | align=left| IL Heming | align=right| 2.18,46 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| [[Erik Håker]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.18,55 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Even Hole | align=left| Indre Breim | align=right| 2.18,69 |} </div> Dato: 12. februar<br /> {{clear}} === Utforrenn === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Erik Håker]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.28,69 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Jostein Masdal | align=left| Fagernes IL | align=right| 1.31,81 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Even Hole | align=left| Indre Breim IL | align=right| 1.31,88 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Per Christian Nicolaysen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 1.31,93 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Stein Ivar Halsnes | align=left| Sauda Idrettslag | align=right| 1.32,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Nils Een | align=left| IL Ørnar | align=right| 1.32,27 |} </div> Dato: 10. februar<br /> {{clear}} ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Erik Håker]] | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2264,29 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Stein Ivar Halsnes | align=left| Sauda Idrettslag | align=right| 2267,90 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Per Christian Nicolaysen | align=left| [[Kongsberg IF]] | align=right| 2281,20 |} </div> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Anne Dorte Carlson | align=left| Haslum IL | align=right| 97,64 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bente Dahlum | align=left| Kringsjå IL | align=right| 97,83 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Torill Fjeldstad]] | align=left| Haslum IL | align=right| 97,96 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Øydis Skille | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 98,67 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Line Cappelen | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 101,86 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Aud Marit Engen | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 103,04 |} </div> Dato: 13. februar<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Øydis Skille | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1.09,54 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Torill Fjeldstad]] | align=left| Haslum IL | align=right| 1.09,95 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kari Bjerke | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.10,97 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Anne Dorte Carlson | align=left| Haslum IL | align=right| 1.11,01 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bente Dahlum | align=left| Kringsjå IL | align=right| 1.11,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Annike Hagen | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.11,40 |} </div> Dato: 12. februar<br /> {{clear}} === Utforrenn === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Torill Fjeldstad]] | align=left| Haslum IL | align=right| 1.34,96 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bente Dahlum | align=left| Kringsjå IL | align=right| 1.35,99 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Kari Bjerke | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.37,80 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Liv Eide | align=left| SK Njård | align=right| 1.38,63 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Reidun Skjørten | align=left| Liv | align=right|1.39,28 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Øydis Skille | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1.39,52 |} </div> Dato: 10. februar<br /> {{clear}} ===Kombinasjon=== {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Torill Fjeldstad]] | align=left| Haslum IL | align=right| 1884,42 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Bente Dahlum | align=left| Kringsjå IL | align=right| 1901,28 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Øydis Skille | align=left| [[Fossum IF]] | align=right| 1914,47 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== *''Sportsboken 77-78''. Dreyerbok Stavanger. 1977. [[Kategori:Noregsmeisterskap i 1977]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Innlandet]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Buskerud]] [[Kategori:Idrett i Lillehammer]] [[Kategori:Idrett i Hemsedal]] 05g4vmci1fco0h5xs2gb91x9a1xtslw Kategori:Dataspel frå 2019 14 360996 3669309 3114907 2026-08-31T11:38:54Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669309 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Dataspel frå|2019}} [[Kategori:Dataspel etter år|2019]] [[Kategori:Kultur i 2019]] 8nw77cq8a3qnudey39lpgxo60kc75er Verdscupen i alpine greiner 1970/Kvinner 0 374068 3669232 3182682 2026-08-31T06:58:25Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669232 wikitext text/x-wiki '''Verdscupen i alpine greiner for kvinner i 1970'''-sesongen tok til 10. desember 1969 i [[Val-d’Isère]] i [[Frankrike]] og vart avslutta 14. mars 1971 på [[Voss]] i [[Noreg]]. Turneringa omfatta 27 tevlingar. Tevlingane fordelte seg på 12 slalåmrenn, 9 storslalåmrenn og 5 utforrenn, samt den alpine kombinasjonen under verdsmeisterskapen i [[Gherdeina]] i [[Italia]]. [[Michèle Jacot]] frå [[Frankrike]] sikra seg FIS-pokalen med god margin til tre landskvinner, i rekkefylgje Françoise Macchi, [[Florence Steurer]], [[Ingrid Lafforgue]]. ==Samanlagt== {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left"| [[Michèle Jacot]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 180 || 5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 || align="left"| Françoise Macchi || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 145 || 2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left"| [[Florence Steurer]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 133 |- | 4 || align="left"| [[Ingrid Lafforgue]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 132 || 6 |- | 5 || align="left"| [[Barbara Cochran]] || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 120 || 1 |- | 6 || align="left"| Judy Nagel || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 118 || 2 |- | 7 || align="left"| [[Annemarie Pröll]] || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 110 || 1 |- | 8 || align="left"| [[Betsy Clifford]] || align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} || 101 || 2 |- | 9 || align="left"| [[Isabelle Mir]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 100 || 3 |- | 10 || align="left"| Britt Lafforgue || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 87 || 1 |- | 11 || align="left"| [[Annie Famose]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 81 |- | 12 || align="left"| [[Rosi Mittermaier]] || align="left"| {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} || 74 || 1 |- | 13 || align="left"| Berni Rauter || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 67 || 1 |- | 14 || align="left"| Marilyn Cochran || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 62 |- | 15 || align="left"| Karen Budge || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 58 |- | 16 || align="left"| Wiltrud Drexel || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 51 |- | 17 || align="left"| Gertrud Gabl || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 45 |- | 18 || align="left"| Dominique Mathieux || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 42 |- | 19 || align="left"| Kiki Cutter || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 40 || 1 |- | 20 || align="left"| [[Annerösli Zryd]] || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 31 || 1 |} ===Slalåm=== {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left"| [[Ingrid Lafforgue]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 75 || 5 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 || align="left"| [[Barbara Cochran]] || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 65 || 1 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left"| [[Michèle Jacot]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 65 || 2 |- | 4 || align="left"| [[Betsy Clifford]] || align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} || 55 |- | 5 || align="left"| Britt Lafforgue || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 55 |- | 6 || align="left"| Berni Rauter || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 55 || 1 |- | 7 || align="left"| Judy Nagel || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 53 || 1 |- | 8 || align="left"| [[Florence Steurer]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 50 |- | 9 || align="left"| [[Rosi Mittermaier]] || align="left"| {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} || 42 || 1 |- | 10 || align="left"| Kiki Cutter || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 40 || 1 |- |} ===Storslalåm=== {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left"| [[Michèle Jacot]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 70 || 2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | || align="left"| Françoise Macchi || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 70 || 2 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left"| [[Annemarie Pröll]] || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 60 || 1 |- | 4 || align="left"| [[Barbara Cochran]] || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 55 |- | 5 || align="left"| Judy Nagel || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 53 || 1 |- | 6 || align="left"| [[Ingrid Lafforgue]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 53 || 1 |- | 7 || align="left"| [[Betsy Clifford]] || align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} || 41 || 1 |- | 8 || align="left"| [[Florence Steurer]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 37 |- | 9 || align="left"| Britt Lafforgue || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 32 || 1 |- | 10 || align="left"| Karen Budge || align="left"| {{flagg|USA|lenke}} || 28 |} ===Utfor=== {| border="0" style="border: 1px solid #999; color:black; background-color:#FFFFFF; text-align:center" |-align="center" bgcolor="#CCCCCC" ! Plass!! Utøvar !! Land!! Poeng!!Sigrar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" | 1 || align="left"| [[Isabelle Mir]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 75 || 3 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" | 2 || align="left"| [[Annie Famose]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 48 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" | 3 || align="left"| [[Florence Steurer]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 46 |- | 4 || align="left"| [[Michèle Jacot]] || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 45 |- | 5 || align="left"| Françoise Macchi || align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} || 44 || 1 |- | 6 || align="left"| Wiltrud Drexel || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 31 |- | 7 || align="left"| [[Annerösli Zryd]] || align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} || 27 || 1 |- | 8 || align="left"| [[Annemarie Pröll]] || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 23 |- | 9 || align="left"| Ingrid Gfölner || align="left"| {{flagg|Austerrike|lenke}} || 14 |- | 10 || align="left"| Judy Crawford || align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} || 11 |} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:1969–70 FIS Alpine Ski World Cup|1969–70 FIS Alpine Ski World Cup]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. desember 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Alpine greiner]] [[Kategori:Sport i 1970]] 6qly43q7j8jrqtej25jh8pfp1vev3ae Kategori:Dataspel frå 2020 14 376031 3669184 3197921 2026-08-30T17:49:50Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669184 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Dataspel frå|2020}} [[Kategori:Kultur i 2020]] [[Kategori:Dataspel etter år|2020]] df1ucn3w9bed7liw5rz3szn674gubhw Grand Theft Auto: San Andreas 0 381949 3669158 3325742 2026-08-30T15:37:49Z Patandor 144836 {{Kursiv tittel}} 3669158 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{infoboks dataspel}} '''Grand Theft Auto: San Andreas''' (GTA:SA) er eit [[USA|amerikansk]] tredjepersonsactionspel i [[Grand Theft Auto-serien]] utvikla av Rockstar North og gjeve ut på [[PlayStation 2]] i 2004 (2007 i [[Japan]]) i tillegg til [[Personleg datamaskin|PC]] og [[Xbox]] i 2005, [[Apple Macintosh]] i 2011, [[iOS]] og [[Android]] i 2013. Spelet fekk aldersgrense 18 år sidan at det inneheld tilvisingar til narkotika, blodig og til tider meiningslaus vald og grovt språk. I den tredje utgjevinga av GTA i 3D er vedkomande som spelar figuren «Carl Johnson» (CJ) i den [[Fiksjon|fiktive]] staten San Andreas (basert på [[California]] og [[Nevada]]) på 1990-talet. Carl Johnson reiser attende til San Andreas etter at mora er blitt drepen. Spelet har halde på element frå dei andre utgjevingane i serien, men denne gongen føregår ikkje handlinga til spelet berre i ein by, men i tre betydeleg større byar (Los Santos, San Fierro og Las Venturas). Byane er forbunde med kilometervis med landskap av ulik art, som skog, ørken, fjell, hav og liknande. Mange kjende musikarar og skodespelarar har òg vore med på å leggja stemmar til dei ulike karakterane, på lista over dei som har dubba ein eller fleire karakterar er blant anna: [[Artisten Cher|Cher]], [[Michael Douglas]], [[Phil Collins]], [[Samuel L. Jackson]] og [[Joe Pesci]]. == Spelverda == San Andreas er eit etnisk mikrokosmos med ei stor mengd innvandrarar i heile USA. Dei tre største byane er modellerte etter [[Los Angeles]], [[San Francisco]] og [[Las Vegas]]. Los Santos har mange kjendisar og ghettoar, San Fierro eit eklektisk kunstnarsamfunn, og Las Venturas har glamorøse casino. San Andreas har variert topografi. Frå den majestetiske Mount Chilliad i Whetstone, den tette skogen i Red County, den tørre ørkenen i Bona County og det naturskjønne vatnet som omringar heile staten. Dei tre store byane bidreg i ulik grad til i økonomien. Vinewood i Los Santos er den leiande filmbyen i verda, som tener på filmindustri, TV og underhaldningsbransjen. San Fierro er den største hamnebyen med lasteskip som dreg inn og ut av hamna kvar dag. Spelebyen Las Venturas har ein gamblingøkonomi. == Historie == Spelaren følgjer Carl Johnson som kjem attende til heimbyen sin Los Santos etter 5 år i Liberty City. Ikkje før han har kome heim blir han skulda av korrupte politimenn for eit mord han ikkje har utført. Politiet stel pengane hans og etterlèt han midt i området til ein fiendtleg kriminell gjeng, Ballas. Då Carl kjem heim til Grove Street, finn han vener og familie i oppløysing. Gjengen hans, Grove Street Families, har blitt delt opp i fleire mindre gjengar og erkefienden Ballas tek stadig større delar av området. Johnson bestemmer seg for å ta opp kampen mot dei to faktorane, Ballas og narkotika, som øydelegg det han har kjært. == Speling == Som allereie nemnt dekker den fiktive staten San Andreas eit enormt område. Frå starten av er berre Los Santos opna opp, men seinare i spelet kan ein reisa der ein vil. Ein kan flyga helikopter over San Fierro, spela bort millionar av dollar i Las Venturas eller berre cruise rundt i gatene i Los Santos ([[Los Angeles]]). Spelaren kan òg skyta på sivile menneske, noko som har ført til at spelet har fått kritikk og bidrog til 18-årsgrensa. Ein kan kjøpa skytevåpen, skotsikker vest, granatar og anna i våpenbutikken AmmuNation. Som i dei to førre spela i serien er det fleire radiostasjonar spelaren kan høyra når han går inn i ein bil eller set seg på ein motorsykkel. Spelaren har høvet til å slå av radioen. Det er 11 stasjonar, der 10 av dei inneheld musikk. Kvar av desse stasjonane inneheld kvar sin sjanger med songar frå ulike tidsperiodar. Radiostasjonane er som følgjer: CSR 103.9 spelar new jack swing og swingbeat-songar. == Mottaking == GTA San Andreas (SA) fekk ei god mottaking av både meldarar og spelarar. Spelet fekk blant anna 9,6/10 hos ''[[GameSpot]]'' og [[PlayStation 2|PlayStation]] 2-versjonen fekk 10/10 hjå alle magasin og spelblad. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Grand Theft Auto: San Andreas|Grand Theft Auto: San Andreas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. september 2020.'' {{refslutt}} [[Kategori:Xbox-spel]] [[Kategori:Windows-spel]] [[Kategori:PlayStation 2-spel]] [[Kategori:Dataspel frå 2004]] [[Kategori:Category:Rockstar Games]] o3q8u8fp0hfxkhprdvznzoshotcxiqv 3669161 3669158 2026-08-30T15:38:52Z Patandor 144836 -Category 3669161 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{infoboks dataspel}} '''Grand Theft Auto: San Andreas''' (GTA:SA) er eit [[USA|amerikansk]] tredjepersonsactionspel i [[Grand Theft Auto-serien]] utvikla av Rockstar North og gjeve ut på [[PlayStation 2]] i 2004 (2007 i [[Japan]]) i tillegg til [[Personleg datamaskin|PC]] og [[Xbox]] i 2005, [[Apple Macintosh]] i 2011, [[iOS]] og [[Android]] i 2013. Spelet fekk aldersgrense 18 år sidan at det inneheld tilvisingar til narkotika, blodig og til tider meiningslaus vald og grovt språk. I den tredje utgjevinga av GTA i 3D er vedkomande som spelar figuren «Carl Johnson» (CJ) i den [[Fiksjon|fiktive]] staten San Andreas (basert på [[California]] og [[Nevada]]) på 1990-talet. Carl Johnson reiser attende til San Andreas etter at mora er blitt drepen. Spelet har halde på element frå dei andre utgjevingane i serien, men denne gongen føregår ikkje handlinga til spelet berre i ein by, men i tre betydeleg større byar (Los Santos, San Fierro og Las Venturas). Byane er forbunde med kilometervis med landskap av ulik art, som skog, ørken, fjell, hav og liknande. Mange kjende musikarar og skodespelarar har òg vore med på å leggja stemmar til dei ulike karakterane, på lista over dei som har dubba ein eller fleire karakterar er blant anna: [[Artisten Cher|Cher]], [[Michael Douglas]], [[Phil Collins]], [[Samuel L. Jackson]] og [[Joe Pesci]]. == Spelverda == San Andreas er eit etnisk mikrokosmos med ei stor mengd innvandrarar i heile USA. Dei tre største byane er modellerte etter [[Los Angeles]], [[San Francisco]] og [[Las Vegas]]. Los Santos har mange kjendisar og ghettoar, San Fierro eit eklektisk kunstnarsamfunn, og Las Venturas har glamorøse casino. San Andreas har variert topografi. Frå den majestetiske Mount Chilliad i Whetstone, den tette skogen i Red County, den tørre ørkenen i Bona County og det naturskjønne vatnet som omringar heile staten. Dei tre store byane bidreg i ulik grad til i økonomien. Vinewood i Los Santos er den leiande filmbyen i verda, som tener på filmindustri, TV og underhaldningsbransjen. San Fierro er den største hamnebyen med lasteskip som dreg inn og ut av hamna kvar dag. Spelebyen Las Venturas har ein gamblingøkonomi. == Historie == Spelaren følgjer Carl Johnson som kjem attende til heimbyen sin Los Santos etter 5 år i Liberty City. Ikkje før han har kome heim blir han skulda av korrupte politimenn for eit mord han ikkje har utført. Politiet stel pengane hans og etterlèt han midt i området til ein fiendtleg kriminell gjeng, Ballas. Då Carl kjem heim til Grove Street, finn han vener og familie i oppløysing. Gjengen hans, Grove Street Families, har blitt delt opp i fleire mindre gjengar og erkefienden Ballas tek stadig større delar av området. Johnson bestemmer seg for å ta opp kampen mot dei to faktorane, Ballas og narkotika, som øydelegg det han har kjært. == Speling == Som allereie nemnt dekker den fiktive staten San Andreas eit enormt område. Frå starten av er berre Los Santos opna opp, men seinare i spelet kan ein reisa der ein vil. Ein kan flyga helikopter over San Fierro, spela bort millionar av dollar i Las Venturas eller berre cruise rundt i gatene i Los Santos ([[Los Angeles]]). Spelaren kan òg skyta på sivile menneske, noko som har ført til at spelet har fått kritikk og bidrog til 18-årsgrensa. Ein kan kjøpa skytevåpen, skotsikker vest, granatar og anna i våpenbutikken AmmuNation. Som i dei to førre spela i serien er det fleire radiostasjonar spelaren kan høyra når han går inn i ein bil eller set seg på ein motorsykkel. Spelaren har høvet til å slå av radioen. Det er 11 stasjonar, der 10 av dei inneheld musikk. Kvar av desse stasjonane inneheld kvar sin sjanger med songar frå ulike tidsperiodar. Radiostasjonane er som følgjer: CSR 103.9 spelar new jack swing og swingbeat-songar. == Mottaking == GTA San Andreas (SA) fekk ei god mottaking av både meldarar og spelarar. Spelet fekk blant anna 9,6/10 hos ''[[GameSpot]]'' og [[PlayStation 2|PlayStation]] 2-versjonen fekk 10/10 hjå alle magasin og spelblad. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Grand Theft Auto: San Andreas|Grand Theft Auto: San Andreas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. september 2020.'' {{refslutt}} [[Kategori:Xbox-spel]] [[Kategori:Windows-spel]] [[Kategori:PlayStation 2-spel]] [[Kategori:Dataspel frå 2004]] [[Kategori:Rockstar Games]] mfl9f0it4e4e4uq4p6dbg7qxvyifmqk Kategori:Dataspel frå 2021 14 390579 3669183 3313392 2026-08-30T17:49:23Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669183 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Dataspel frå|2021}} [[Kategori:Dataspel etter år|2021]] [[Kategori:Kultur i 2021]] 8cwy6v2mia2wiq6orvr1wjzk4ucminq Eimear Quinn 0 395004 3669118 3345147 2026-08-30T12:06:16Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669118 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Eimear Quinn''' ([[irsk]] '''Eimear Ní Chuinn''', {{datoar}}) er ein [[Irland|irsk]] songar som vann [[Eurovision Song Contest]] for Irland i [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] med songen «[[The Voice av Eimear Quinn|The Voice]]». Dette var den sjuande sigeren til [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] i Eurovision Song Contest. I 1995 vart Quinn med i den irske korgruppa [[Anúna]], som turnerte internasjonalt og spelte inn to album: ''Omnis'' og ''Deep Dead Blue''.<ref>{{Cite web|title=Eimear Quinn {{!}} Biography & History {{!}} AllMusic|url=http://www.allmusic.com/artist/eimear-quinn-mn0000798412|access-date=2017-06-11}}</ref> I desember 1995 vart Quinn oppdaga av låtskrivaren Brendan Graham medan ho opptredde saman med koret. Han spurde ho om ho ville delta i Eurovision Song Contest med songen hans «The Voice». Quinn takka ja til tilbodet og vann seinare den internasjonale finalen i [[Oslo]] 18. mai 1996. Medan poenga tikka inn under avrøystinga, framførte ho delar av «[[Norwegian Wood (This Bird Has Flown)|Norwegian Wood]]» av [[The Beatles]] på sparket saman med programleiar [[Morten Harket]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision 1996 - "Norwegian Wood"|url=https://www.youtube.com/watch?v=cK82lnATT_M|dato=2008-04-19|etternavn=setheurovision94|besøksdato=2017-06-11}}</ref> Quinn deltok òg under jubileumshowet ''[[Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest]]'' i [[København]] i 2005.<ref name=":0">{{Cite web|title=Eimear Quinn|url=http://www.imdb.com/name/nm1072169/|access-date=2017-06-11}}</ref> Quinn vart uteksaminert frå NUI Maynooth i Irland før ho vart profesjonell songar. I 2001 gav ho ut ei plate på Decca Classics som heitte ''Through the Lens of a Tear'', og i 2006 gav ho ut samlealbumet ''Gatherings''. I 2007 gav ho ut julealbumet ''O Holy Night''<ref>{{Cite web|title=Eimear Quinn|url=https://www.discogs.com/artist/368836-Eimear-Quinn|access-date=2017-06-11|language=en}}</ref> I 2006 las Quinn opp dei irske poenga under Eurovision Song Contest.<ref name=":0"/> == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eimear Quinn|Eimear Quinn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 20. november 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Irske musikarar]] [[Kategori:Folk frå Dublin]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]] [[Kategori:Irske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1996-deltakarar]] bakk64uxzlsdzxv1aclt6ask1rwdf4i 3669125 3669118 2026-08-30T12:08:50Z Ranveig 39 Ref-flikk 3669125 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Eimear Quinn''' ([[irsk]] '''Eimear Ní Chuinn''', {{datoar}}) er ein [[Irland|irsk]] songar som vann [[Eurovision Song Contest]] for Irland i [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] med songen «[[The Voice av Eimear Quinn|The Voice]]». Dette var den sjuande sigeren til [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] i Eurovision Song Contest. I 1995 vart Quinn med i den irske korgruppa [[Anúna]], som turnerte internasjonalt og spelte inn to album: ''Omnis'' og ''Deep Dead Blue''.<ref>{{Cite web|title=Eimear Quinn {{!}} Biography & History {{!}} AllMusic|url=http://www.allmusic.com/artist/eimear-quinn-mn0000798412|access-date=2017-06-11}}</ref> I desember 1995 vart Quinn oppdaga av låtskrivaren Brendan Graham medan ho opptredde saman med koret. Han spurde ho om ho ville delta i Eurovision Song Contest med songen hans «The Voice». Quinn takka ja til tilbodet og vann seinare den internasjonale finalen i [[Oslo]] 18. mai 1996. Medan poenga tikka inn under avrøystinga, framførte ho delar av «[[Norwegian Wood (This Bird Has Flown)|Norwegian Wood]]» av [[The Beatles]] på sparket saman med programleiaren [[Morten Harket]].<ref>{{Kjelde www|tittel=Eurovision 1996 - "Norwegian Wood"|url=https://www.youtube.com/watch?v=cK82lnATT_M|dato=2008-04-19|besøksdato=2017-06-11}}</ref> Quinn deltok òg under jubileumshowet ''[[Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest]]'' i [[København]] i 2005.<ref name=":0">{{Cite web|title=Eimear Quinn|url=http://www.imdb.com/name/nm1072169/|access-date=2017-06-11}}</ref> Quinn vart uteksaminert frå NUI Maynooth i Irland før ho vart profesjonell songar. I 2001 gav ho ut ei plate på Decca Classics som heitte ''Through the Lens of a Tear'', og i 2006 gav ho ut samlealbumet ''Gatherings''. I 2007 gav ho ut julealbumet ''O Holy Night''<ref>{{Cite web|title=Eimear Quinn|url=https://www.discogs.com/artist/368836-Eimear-Quinn|access-date=2017-06-11|language=en}}</ref> I 2006 las Quinn opp dei irske poenga under Eurovision Song Contest.<ref name=":0"/> == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eimear Quinn|Eimear Quinn]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 20. november 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Irske musikarar]] [[Kategori:Folk frå Dublin]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]] [[Kategori:Irske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1996-deltakarar]] 6mbrk4xa9v6x9jlptz4fof13vw4ef55 Anxhela Peristeri 0 395034 3669117 3345400 2026-08-30T12:05:42Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669117 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Anxhela Peristeri''' ({{datoar}}) er ein [[Albania|albansk]] [[Vokalist|songar]] og [[låtskrivar]]. Ho scenedebuterte i 2001, då ho deltok i Festivali i Këngës. Tre år seinare gav ho ut debutalbumet sitt, ''Anxhela për ju''. Peristeri har sidan motteke fleire prisar og utmerkingar, blant andre Festivali i Këngës Award og Kënga Magjike Award. I mai 2021 [[Eurovision Song Contest 2021|representerte ho Albania]] i [[Eurovision Song Contest 2021]] med låten «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]». == Bakgrunn == Peristeri vart fødd 24. mars 1986 i [[Korçë]] i den dåverande sosialistiske folkerepublikken Albania, der ho voks opp i ein [[Ortodoks kristendom|kristenortodoks]] familie.<ref>{{Cite web nb|publisher=Top Music Awards|title=Anxhela Peristeri #Bio|url=http://topawards.top-channel.tv/index.php/artist/anxhela-peristerin/|accessdate=2020-12-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201225130211/http://topawards.top-channel.tv/index.php/artist/anxhela-peristerin/|archivedate=2020-12-25|language=albansk|deadurl=no}}</ref><ref name=":0">{{Cite web|title=Anxhela Peristeri :: Biografia|url=https://www.teksteshqip.com/anxhela-peristeri/biografia|access-date=2020-12-29}}</ref> I desember 2001 dukka Peristeri for fyrste gong opp i offentlegheita i Albania, då ho deltok i den 40. utgåva av Festivali i Këngës med songen «Veitëm ty të kam».<ref name=":0"/> I 2004 gav ho ut sitt fyrste og førebels einaste album, ''Anxhela për ju''. Ho har sidan opptredd på ei rekkje konsertar, turnear og tv-program i Albania, blant andre ''Kënga Magjike'', ''Çmima Kult'', ''Netët e Klipit'' og YFSF.<ref name=":1">{{Cite web|title=Anxhela Peristeri - Albania - Rotterdam 2021|url=https://eurovision.tv/participant/anxhela-peristeri-2021|access-date=2020-12-29|language=en}}</ref> I 2018 heldt ho konserten ''Reflektim''.<ref name=":1" /> Peristeri har delteke i fleire talent- og TV-tevlingar. I desember 2016 deltok ho for fyrste gong i talenttevlinga Kënga Magjike med songen «Genjështar», der ho enda på andreplass. Året etter vann ho same tevling med songen «E çmëndur».<ref>{{Cite web|date=2016-12-11|title=“Ma thuaj ti” fiton “Këngën Magjike”|url=https://tvklan.al/rozana-radi-fiton-kenga-magjike-2016/|archive-url=https://web.archive.org/web/20201225131952/https://tvklan.al/rozana-radi-fiton-kenga-magjike-2016/|archive-date=2020-12-25|access-date=2020-12-29|publisher=|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|date=2017-12-10|title=“E çmendur”, kënga më e mirë për 2017-ën|url=https://tvklan.al/e-cmendur-kenga-me-e-mire-per-2017-en/|archive-url=https://web.archive.org/web/20201028201652/https://tvklan.al/e-cmendur-kenga-me-e-mire-per-2017-en/|access-date=2020-12-29|language=en|archive-date=2020-10-28}}</ref> I desember 2019 deltok ho i Kënga Magjike for tredje gong, og enda då på tredjeplass med songen «Dikush i imi».<ref>{{Cite web nb|publisher=Televizioni Klan|title=Eneda Tarifa, fituesja e Kënga Magjike|url=https://tvklan.al/eneda-tarifa-fituesja-e-kenga-magjike/|accessdate=2020-10-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201028202036/https://tvklan.al/eneda-tarifa-fituesja-e-kenga-magjike/|archivedate=2020-10-28|language=albansk|date=2019-12-07}}</ref> I oktober 2020 kunngjorde den albanske allmennkringkastaren Radio Televizioni Shqiptar (RTSH) at Peristeri var blant dei 26 deltakarane i den 59. utgåva av Festivali i Këngës. Ho deltok med songen «Karma».<ref>{{Cite web nb|last=Smith|first=David|publisher=[[Wiwibloggs]]|title=Albania: 26 artists confirmed for Festivali i Këngës 59…including Orgesa Zaimi, Inis Neziri and Era Rusi|url=https://wiwibloggs.com/2020/10/28/artists-songs-for-festivali-i-kenges-59-albanias-eurovision-selection/258278/|accessdate=2020-10-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201028193220/https://wiwibloggs.com/2020/10/28/artists-songs-for-festivali-i-kenges-59-albanias-eurovision-selection/258278/|archivedate=2020-10-28|date=2020-10-28}}</ref> Finalen vart arrangert 23. desember 2020, og Peristeri vann Festivali i Këngës. Gjennom sigeren fekk ho representere [[Albania i Eurovision Song Contest|Albania]] i Eurovision Song Contest 2021 i [[Rotterdam]] i [[Nederland]]. Peristeri deltok med «Karma» i den andre semifinalen torsdag 20. mai 2021 og kvalifiserte seg til finalen 22. mai.<ref>{{Cite web|date=2020-12-23|title=Anxhela Peristeri to represent Albania at Eurovision 2021!|url=https://eurovision.tv/story/anxhela-peristeri-to-represent-albania-at-eurovision-2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201224150623/https://eurovision.tv/story/anxhela-peristeri-to-represent-albania-at-eurovision-2021|archive-date=2020-12-24|access-date=2020-12-29|publisher=EBU|language=en}}</ref><ref>{{Cite web nb|publisher=[[Radio Televizioni Shqiptar]] (RTSH)|title=Anxhela Peristeri fiton çmimin e parë në festivalin e 59-të të këngës|url=https://lajme.rtsh.al/artikull/anxhela-peristeri-fiton-cmimin-e-pare-ne-festivalin-e-59-te-te-kenges|accessdate=2020-12-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201224160235/https://lajme.rtsh.al/artikull/anxhela-peristeri-fiton-cmimin-e-pare-ne-festivalin-e-59-te-te-kenges|archivedate=2020-12-24|language=albansk|date=2020-12-24}}</ref><ref>{{Cite web|title=Eurovision 2021 Semi-final 2 Results|url=https://eurovisionworld.com/eurovision/2021/semi-final-2|access-date=2021-05-22}}</ref> I finalen enda ho på 21. plass.<ref>{{Cite web|title=Anxhela Peristeri - Albania - Rotterdam 2021|url=https://eurovision.tv/participant/anxhela-peristeri-2021|access-date=2021-09-05|language=en-gb}}</ref> == Diskografi == === Album === * ''Anxhela për ju'' (2004) === Singlar === {| class="wikitable sortable" !År !Tittel |- !2001 |«Veitëm ty të kam» |- ! rowspan="2" |2004 |«1001 djem» |- |«Ishe mbret» |- ! rowspan="2" |2005 |«Hej ti» |- |«Sonte dridhuni» <small>(med Big Man)</small> |- ! rowspan="2" |2014 |«Femër mediatike» |- |«Ai po ikën» |- ! rowspan="3" |2015 |«Bye Bye» <small>(med Marcus Marchado)</small> |- |«Ska si ne» <small>(med Aurel, Blerina og Erik Lloshi)</small> |- |«Si po jetoj» |- ! rowspan="2" |2016 |«Llokum» <small>(med Gold AG og Labi)</small> |- |«Genjështar» |- ! rowspan="3" |2017 |«Qesh» <small>(med Aurel Thëllimi)</small> |- |«I joti» |- |«E çmëndur» |- ! rowspan="3" |2018 |«Insanely in Love» <small>(med Kastriot Tusha)</small> |- |«Shpirti ma di» |- |«Pa mua» |- ! rowspan="4" |2019 |«Muza ime» <small>(med Mateus Frroku)</small> |- |«Maraz» |- |«Shpirt i bukur» |- |«Dikush i imi» |- ! rowspan="4" |2020 |«Ata» <small>(med Sinan Vllasaliu)</small> |- |«Dashni» |- |«Lujta» |- |«Karma» |} == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Anxhela Peristeri|Anxhela Peristeri]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. november 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Albanske songarar]] [[Kategori:Albanske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021-deltakarar]] [[Kategori:Festivali i Këngës-deltakarar]] [[Kategori:Festivali i Këngës-vinnarar]] dp8flckhvxctlt9ri49zeidzjie6ixq 3669126 3669117 2026-08-30T12:10:25Z Ranveig 39 Ref-flikk, kat. 3669126 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Anxhela Peristeri''' ({{datoar}}) er ein [[Albania|albansk]] [[Vokalist|songar]] og [[låtskrivar]]. Ho scenedebuterte i 2001, då ho deltok i Festivali i Këngës. Tre år seinare gav ho ut debutalbumet sitt, ''Anxhela për ju''. Peristeri har sidan motteke fleire prisar og utmerkingar, blant andre Festivali i Këngës Award og Kënga Magjike Award. I mai 2021 [[Eurovision Song Contest 2021|representerte ho Albania]] i [[Eurovision Song Contest 2021]] med låten «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]». == Bakgrunn == Peristeri vart fødd 24. mars 1986 i [[Korçë]] i den dåverande sosialistiske folkerepublikken Albania, der ho voks opp i ein [[Ortodoks kristendom|kristenortodoks]] familie.<ref>{{Cite web nb|publisher=Top Music Awards|title=Anxhela Peristeri #Bio|url=http://topawards.top-channel.tv/index.php/artist/anxhela-peristerin/|accessdate=2020-12-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201225130211/http://topawards.top-channel.tv/index.php/artist/anxhela-peristerin/|archivedate=2020-12-25|language=albansk}}</ref><ref name=":0">{{Cite web|title=Anxhela Peristeri :: Biografia|url=https://www.teksteshqip.com/anxhela-peristeri/biografia|access-date=2020-12-29}}</ref> I desember 2001 dukka Peristeri for fyrste gong opp i offentlegheita i Albania, då ho deltok i den 40. utgåva av Festivali i Këngës med songen «Veitëm ty të kam».<ref name=":0"/> I 2004 gav ho ut sitt fyrste og førebels einaste album, ''Anxhela për ju''. Ho har sidan opptredd på ei rekkje konsertar, turnear og tv-program i Albania, blant andre ''Kënga Magjike'', ''Çmima Kult'', ''Netët e Klipit'' og YFSF.<ref name=":1">{{Cite web|title=Anxhela Peristeri - Albania - Rotterdam 2021|url=https://eurovision.tv/participant/anxhela-peristeri-2021|access-date=2020-12-29|language=en}}</ref> I 2018 heldt ho konserten ''Reflektim''.<ref name=":1" /> Peristeri har delteke i fleire talent- og TV-tevlingar. I desember 2016 deltok ho for fyrste gong i talenttevlinga Kënga Magjike med songen «Genjështar», der ho enda på andreplass. Året etter vann ho same tevling med songen «E çmëndur».<ref>{{Cite web|date=2016-12-11|title=“Ma thuaj ti” fiton “Këngën Magjike”|url=https://tvklan.al/rozana-radi-fiton-kenga-magjike-2016/|archive-url=https://web.archive.org/web/20201225131952/https://tvklan.al/rozana-radi-fiton-kenga-magjike-2016/|archive-date=2020-12-25|access-date=2020-12-29|publisher=|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|date=2017-12-10|title=“E çmendur”, kënga më e mirë për 2017-ën|url=https://tvklan.al/e-cmendur-kenga-me-e-mire-per-2017-en/|archive-url=https://web.archive.org/web/20201028201652/https://tvklan.al/e-cmendur-kenga-me-e-mire-per-2017-en/|access-date=2020-12-29|language=en|archive-date=2020-10-28}}</ref> I desember 2019 deltok ho i Kënga Magjike for tredje gong, og enda då på tredjeplass med songen «Dikush i imi».<ref>{{Cite web nb|publisher=Televizioni Klan|title=Eneda Tarifa, fituesja e Kënga Magjike|url=https://tvklan.al/eneda-tarifa-fituesja-e-kenga-magjike/|accessdate=2020-10-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201028202036/https://tvklan.al/eneda-tarifa-fituesja-e-kenga-magjike/|archivedate=2020-10-28|language=albansk|date=2019-12-07}}</ref> I oktober 2020 kunngjorde den albanske allmennkringkastaren Radio Televizioni Shqiptar (RTSH) at Peristeri var blant dei 26 deltakarane i den 59. utgåva av Festivali i Këngës. Ho deltok med songen «Karma».<ref>{{Cite web nb|last=Smith|first=David|publisher=[[Wiwibloggs]]|title=Albania: 26 artists confirmed for Festivali i Këngës 59…including Orgesa Zaimi, Inis Neziri and Era Rusi|url=https://wiwibloggs.com/2020/10/28/artists-songs-for-festivali-i-kenges-59-albanias-eurovision-selection/258278/|accessdate=2020-10-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201028193220/https://wiwibloggs.com/2020/10/28/artists-songs-for-festivali-i-kenges-59-albanias-eurovision-selection/258278/|archivedate=2020-10-28|date=2020-10-28}}</ref> Finalen vart arrangert 23. desember 2020, og Peristeri vann Festivali i Këngës. Gjennom sigeren fekk ho representere [[Albania i Eurovision Song Contest|Albania]] i Eurovision Song Contest 2021 i [[Rotterdam]] i [[Nederland]]. Peristeri deltok med «Karma» i den andre semifinalen torsdag 20. mai 2021 og kvalifiserte seg til finalen 22. mai.<ref>{{Cite web|date=2020-12-23|title=Anxhela Peristeri to represent Albania at Eurovision 2021!|url=https://eurovision.tv/story/anxhela-peristeri-to-represent-albania-at-eurovision-2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20201224150623/https://eurovision.tv/story/anxhela-peristeri-to-represent-albania-at-eurovision-2021|archive-date=2020-12-24|access-date=2020-12-29|publisher=EBU|language=en}}</ref><ref>{{Cite web nb|publisher=[[Radio Televizioni Shqiptar]] (RTSH)|title=Anxhela Peristeri fiton çmimin e parë në festivalin e 59-të të këngës|url=https://lajme.rtsh.al/artikull/anxhela-peristeri-fiton-cmimin-e-pare-ne-festivalin-e-59-te-te-kenges|accessdate=2020-12-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201224160235/https://lajme.rtsh.al/artikull/anxhela-peristeri-fiton-cmimin-e-pare-ne-festivalin-e-59-te-te-kenges|archivedate=2020-12-24|language=albansk|date=2020-12-24}}</ref><ref>{{Cite web|title=Eurovision 2021 Semi-final 2 Results|url=https://eurovisionworld.com/eurovision/2021/semi-final-2|access-date=2021-05-22}}</ref> I finalen enda ho på 21. plass.<ref>{{Cite web|title=Anxhela Peristeri - Albania - Rotterdam 2021|url=https://eurovision.tv/participant/anxhela-peristeri-2021|access-date=2021-09-05|language=en-gb}}</ref> == Diskografi == === Album === * ''Anxhela për ju'' (2004) === Singlar === {| class="wikitable sortable" !År !Tittel |- !2001 |«Veitëm ty të kam» |- ! rowspan="2" |2004 |«1001 djem» |- |«Ishe mbret» |- ! rowspan="2" |2005 |«Hej ti» |- |«Sonte dridhuni» <small>(med Big Man)</small> |- ! rowspan="2" |2014 |«Femër mediatike» |- |«Ai po ikën» |- ! rowspan="3" |2015 |«Bye Bye» <small>(med Marcus Marchado)</small> |- |«Ska si ne» <small>(med Aurel, Blerina og Erik Lloshi)</small> |- |«Si po jetoj» |- ! rowspan="2" |2016 |«Llokum» <small>(med Gold AG og Labi)</small> |- |«Genjështar» |- ! rowspan="3" |2017 |«Qesh» <small>(med Aurel Thëllimi)</small> |- |«I joti» |- |«E çmëndur» |- ! rowspan="3" |2018 |«Insanely in Love» <small>(med Kastriot Tusha)</small> |- |«Shpirti ma di» |- |«Pa mua» |- ! rowspan="4" |2019 |«Muza ime» <small>(med Mateus Frroku)</small> |- |«Maraz» |- |«Shpirt i bukur» |- |«Dikush i imi» |- ! rowspan="4" |2020 |«Ata» <small>(med Sinan Vllasaliu)</small> |- |«Dashni» |- |«Lujta» |- |«Karma» |} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Anxhela Peristeri|Anxhela Peristeri]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 21. november 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Albanske songarar]] [[Kategori:Albanske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021-deltakarar]] [[Kategori:Festivali i Këngës-deltakarar]] [[Kategori:Festivali i Këngës-vinnarar]] [[Kategori:Folk frå Korçë]] 795ii2qkhxjbdva51t0q4yowlzarg86 Prison av Natalia Gordienko 0 395447 3669141 3348346 2026-08-30T12:43:21Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669141 wikitext text/x-wiki {{Infoboks song | tittel = «Prison» | artist = [[Natalia Gordienko]] | land = [[Moldova]] | språk = [[Engelsk]] | utgjeven = [[30. januar]] [[2020]] | sjanger = [[Pop]] | lengd = 02:57 | selskap = K2ID Productions | låtskrivar = Sharon Vaughn, Dimitris Kontopoulos, Filipp Kirkorov }} '''«Prison»''' (norsk 'fengsel') er ein song frå 2020 som vert framført av den [[Moldova|moldovske]] songaren [[Natalia Gordienko]]. Songen vann den moldovske songtevlinga ''O melodie pentru Europa 2020'' og skulle ha vore [[Moldova i Eurovision Song Contest|det moldovske bidraget]] i [[Eurovision Song Contest 2020]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]], men 18. mars 2020 avlyste [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] Eurovision Song Contest på grunn av [[Koronapandemien|koronaviruspandemien i Europa vinteren 2020]].<ref>{{Cite web|date=2020-02-29|title=🇲🇩 Natalia Gordienko to represent Moldova in Eurovision 2020!|url=https://escxtra.com/2020/02/29/natalia-gordienko-in-eurovision-2020/|access-date=2020-03-02|language=en-US}}</ref><ref name=":1">{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2020-03-20|title=Belgium: Hooverphonic Will Compete At Eurovision 2021|url=https://eurovoix.com/2020/03/20/belgium-hooverphonic-will-compete-at-eurovision-2021/|access-date=2020-03-20|language=en-GB}}</ref> Songen er skriven av Dimitris Kontopoulos, Filipp Kirkorov og Sharon Vaughn, og vart utgjeven 30. januar 2020.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=‎Prison by Natalia Gordienko|url=https://music.apple.com/ca/album/prison-single/1497502827?i=1497502828|språk=en-ca|besøksdato=2020-03-02}}</ref> == Eurovision Song Contest == «Prison» vert framført av [[Natalia Gordienko]] og deltok i den moldovske songtevlinga ''O melodie pentru Europa'', som vart arrangert laurdag 29. februar 2020. Vinnaren av tevlinga får representere landet i Eurovision Song Contest. «Prison» vann tevlinga etter å ha motteke flest poeng frå jurygruppa og TV-sjåarane. Songen skulle dimed ha representert Moldova i Eurovision Song Contest.<ref>{{Cite web|date=2020-02-29|title=Moldova: Natalia Gordienco wins Finala nationala 2020 with "Prison"|url=https://wiwibloggs.com/2020/02/29/moldova-natalia-gordienco-wins-finala-nationala-2020-with-prison/251007/|access-date=2020-03-02|language=en-US}}</ref> Men på grunn av koronavirusutbrotet i Europa vinteren 2020 såg EBU seg nøydd til å avlyse tevlinga for å hindra spreiing av koronaviruset SARS-CoV-2 og den medfølgjande sjukdomen [[covid-19]].<ref>{{Cite web|last=Svendsen|first=Maiken|date=2020-03-18|title=Eurovision Song Contest avlyst|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|access-date=2020-03-20|language=nb-NO}}</ref> Songen fekk dimed aldri delteke i Eurovision Song Contest. Moldova var trekt til å delta i den andre semifinale, som skulle ha vore arrangert i Rotterdam Ahoy i [[Nederland]] torsdag 14. mai. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Prison (Natalia Gordienko-sang)|Prison (Natalia Gordienko-sang)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 12. desember 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Moldovske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2020-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Ikkje-deltakande Eurovision Song Contest-songar]] syee149xpw07h10v0folt622sf40uky Yes av Ben & Tan 0 395481 3669140 3348524 2026-08-30T12:42:51Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669140 wikitext text/x-wiki {{Infoboks song | tittel = «Yes» | artist = [[Ben & Tan]] | land = [[Danmark]] | språk = [[Engelsk]] | utgjeven = [[31. januar]] [[2020]] | sjanger = Folk-pop | lengd = 03:00 | selskap = The Arrangement | låtskrivar = Emil Lei, Jimmy Jansson, Linnea Deb }} '''«Yes»''' (norsk 'ja') er ein dansk folk-popsong frå 2020 med duoen [[Ben & Tan]]. Han vann [[Dansk Melodi Grand Prix]] 2020 og skulle ha vore [[Danmark i Eurovision Song Contest|det danske bidraget]] til [[Eurovision Song Contest 2020]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]], men 18. mars 2020 avlyste [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] Eurovision Song Contest på grunn av [[Koronapandemien|koronaviruspandemien i Europa vinteren 2020]].<ref name=":1">{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2020-03-20|title=Belgium: Hooverphonic Will Compete At Eurovision 2021|url=https://eurovoix.com/2020/03/20/belgium-hooverphonic-will-compete-at-eurovision-2021/|access-date=2020-03-20|language=en-GB}}</ref> Songen er skriven av Emil Lei, Jimmy Jansson og Linnea Deb.<ref>{{Cite web nb|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/07/ben-and-tan-win-dansk-melodi-grand-prix-2020-with-yes/251616/|title=Denmark: Ben & Tan win Dansk Melodi Grand Prix 2020 with “Yes”|date=7. mars 2020}}</ref> == Om songen == «Yes» er komponert av Emil Lei, Jimmy Jansson og Linnea Deb – sistnemnde var ein av låtskrivarane bak [[Måns Zelmerlöw]] sin song «[[Heroes av Måns Zelmerlöw|Heroes]]», som vann [[Eurovision Song Contest 2015]]. Songen vert framført av duoen Ben & Tan som vart danna i 2019, etter at dei to deltok i danske ''X Factor''. Duoen kallar «Yes» ein folk-popsong som «gjev ei herleg kjensle av å laupe ned ei bakke i 100 kilometer i timen og skrike, med ein gitar i bakgrunnen».<ref name=":0">{{Cite web|title=De var benhårde konkurrenter i 'X Factor': Nu vil de sammen vinde årets Melodi Grand Prix|url=https://www.dr.dk/event/melodigrandprix/de-var-benhaarde-konkurrenter-i-x-factor-nu-vil-de-sammen-vinde-aarets-melodi|access-date=2020-03-08|language=da-DK}}</ref> Vidare seier duoen at songen handlar om å vere open for kjærleiken og ikkje avvise han, «berre fordi det ikkje passar inn i livsplanene, eller fordi det kan kome til å gjere vondt».<ref name=":0" /> 31. januar 2020 kunngjorde [[Danmarks Radio]] at «Yes» var blant bidraga til [[Dansk Melodi Grand Prix|Dansk Melodi Grand Prix 2020]]. Same dag vart låten utgjeven for nedlasting og strøyming saman med dei andre deltakarlåtane. Han vart seinare gjenutgjeven som sjølvstendig singel 8. mars 2020.<ref>{{Cite web|title=‎Ben Tan on Apple Music|url=https://music.apple.com/us/artist/ben-tan/492059932|access-date=2020-03-08|language=en-us}}</ref> === Eurovision Song Contest === «Yes» var eit av ti bidrag som deltok i [[Dansk Melodi Grand Prix]] laurdag 7. mars 2020. Songen nådde finalerunden og vann til slutt tevlinga med 61 prosent av telefonrøystene.<ref>{{Cite web|title=Sådan fordelte stemmerne sig til Dansk Melodi Grand Prix 2020|url=https://www.dr.dk/event/melodigrandprix/saadan-fordelte-stemmerne-sig-til-dansk-melodi-grand-prix-2020|access-date=2020-03-08|language=da-DK}}</ref> Songen vart dimed det danske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2020]] i [[Nederland]], og «Yes» skulle delta i den andre semifinalen torsdag 14. mai i Rotterdam Ahoy. På grunn av koronavirusutbrotet i Europa vinteren 2020 såg EBU seg nøydd til å avlyse Eurovision Song Contest for å hindre spreiing av koronaviruset SARS-CoV-2 og den medfølgjande sjukdomen [[covid-19]].<ref>{{Cite web|last=Svendsen|first=Maiken|date=2020-03-18|title=Eurovision Song Contest avlyst|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|access-date=2020-03-20|language=nb-NO}}</ref> == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Yes (Ben & Tan-sang)|Yes (Ben & Tan-sang)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. desember 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}}{{autoritetsdata}} [[Kategori:Dansk Melodi Grand Prix-vinnarsongar]] [[Kategori:Engelskspråklege Dansk Melodi Grand Prix-songar]] [[Kategori:Danske Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2020-songar]] [[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]] [[Kategori:Ikkje-deltakande Eurovision Song Contest-songar]] cap1jx376zp01l2fajecqiul306bzi6 Kategori:Dataspel frå 2022 14 396550 3669177 3356446 2026-08-30T17:44:47Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669177 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Dataspel frå|2022}} [[Kategori:Dataspel etter år|2022]] [[Kategori:Kultur i 2022]] bokyjz78rw9onun92dh8vsasnfcrpv1 NM i alpine greiner 2022 0 397714 3669122 3609353 2026-08-30T12:07:10Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669122 wikitext text/x-wiki '''Noregsmeisterskapen i alpine greiner 2022''' vart avvikla i [[Narvik]] i [[Nordland]] i tida frå 1. til 5. april. ==Menn== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Alexander Steen Olsen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.41,57 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Timon Haugan | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.42,62 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.43,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| [[Sebastian Solevåg]] | align=left| [[Spjelkavik IL]] | align=right| 1.43,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Eirik H. Solberg | align=left| Sf Stavanger | align=right| 1.44,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.44,25 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Alexander Steen Olsen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.10,17 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Henrik Kristoffersen]] | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.11,86 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Timon Haugan | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.12,76 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Atle McGrath | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.13,01 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.13,42 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Jesper Wahlqvist | align=left| IL Heming | align=right| 2.13,51 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Henrik Røa | align=left| IL Heming | align=right| 1.44,79 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Aleksander Kilde]] | align=left| Lommedalen IL | align=right| 1.45,17 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Markus Fossland | align=left| [[Stjørdals-Blink]] | align=right| 1.45,82 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Fredrik Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.46,47 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Rasmus Windingstad | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 1.47,47 |} </div> Dato: 3. april<br /> {{clear}} ===Kombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oscar Zimmer | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.32,58 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Henrik Røa | align=left| IL Heming | align=right| 2.33,51 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Fredrik Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.34,13 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Theodor Brækken | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.34,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Simen Sellæg | align=left| IF [[Ready]] | align=right| 2.34,77 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Eirik Giskås | align=left| Ingierkollen og Rustad | align=right| 2.35,01 |} </div> Dato: 1. april<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 1.47,73 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 1.47,84 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 1.48,83 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 1.50,20 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Thea Jellum | align=left| Krødsherad IL | align=right| 1.51,21 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Trine Bruvoll | align=left| Ankenes A | align=right| 1.51,38 |} </div> Dato: 5. april<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="45%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Mina Holtmann]] | align=left| Bærums Skiklub | align=right| 2.15,05 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 2.15,57 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Andrine Mårstøl | align=left| Haugen IL | align=right| 2.16,37 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.16,85 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Bianca Westhoff | align=left| IL Heming | align=right| 2.17,10 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Mariel Kufaas | align=left| Tromsø SK | align=right| 2.17,47 |} </div> Dato: 4. april<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| [[Ragnhild Mowinckel]] | align=left| SK Rival | align=right| 1.28,21 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 1.29,27 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 1.29,62 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Pia Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 1.30,11 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 1.30,23 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 1.31,13 |} </div> Dato: 3. april<br /> {{clear}} === Superkombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Lag ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Pernille D. Lydersen | align=left| [[Kjelsås IL]] | align=right| 2.17,89 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Inni Wembstad | align=left| [[Asker Skiklubb]] | align=right| 2.19,10 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Pia Møller | align=left| [[Oppdal IL]] | align=right| 2.19,33 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4. | align=left| Carmen Sofie Nielssen | align=left| Rælingen SK | align=right| 2.19,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5. | align=left| Christina Jacobsen | align=left| [[Tertnes IL]] | align=right| 2.20,25 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6. | align=left| Malin Sofie Sund | align=left| [[Hakadal IL]] | align=right| 2.20,65 |} </div> Dato: 1. april<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=222504&raceid=112461 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=213823&raceid=112459 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=165800&raceid=112460 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=165800&raceid=112458 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=137399&raceid=112454 fis-ski] *[https://www.fis-ski.com/DB/general/results.html?sectorcode=AL&competitorid=137399&raceid=112823 fis-ski] [[Kategori:Noregsmeisterskap i 2022]] [[Kategori:Noregsmeisterskap i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Nordland]] ezvf907jba7x9kfpgp7ueuaqthbdnqf Gianmarco Tamberi 0 399386 3669230 3656953 2026-08-31T06:58:08Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669230 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Gianmarco Tamberi''' ({{fødd|1. juni|1992|Tamberi, Gianmarco }}) er ein italiensk høgdehoppar frå [[Civitanova Marche]] som vart europameister i 2016 og olympisk meister i 2021. ==Aktiv== Sommaren 2015 sette Tamberi italiensk rekord i [[Köln]] der han tok seg over 2,34 meter. Like etter forbetra han rekorden til 2,37 m i eit stemne i [[Eberstadt]]. Innandørs-sesongen 2016 hoppa han 2,38 m då han sigra i ei tevling i Hustopeče i [[Tsjekkia]], og 2,36 m då han tok fyrsteplassen i hall-VM i [[Portland i Oregon]]. 10. juli 2016 var han den einaste som klarte 2,32 m i EM-finalen i Amsterdam. Fem dagar etter forbetra han den italienske rekorden til 2,39 meter i [[Monaco]]. Tamberi kom tilbake i gammal form i 2021. Under dei olympiske leikane 2021 i Tokyo stod han og [[Mutaz Essa Barshim]] frå [[Qatar]] heilt likt etter at begge reiv i alle tre forsøka på 2,39 m, og ingen hadde riv tidlegare i tevlinga. I staden for å halde fram å tevle, valde dei to å dele fyrsteplassen og begge fekk OL-gull. ===Medaljar og plasseringar i internasjonale meisterskap=== *[[EM i friidrett 2012|EM 2012]] i [[Helsinki]]: Nr 5 – 2,24 m *[[Friidrett under sommar-OL 2012|OL 2012]] i [[London]]: Utslått i kvalifiseringa (2,21 m=nr 21) *[[EM i friidrett 2014|EM 2014]] i [[Zürich]]: Nr 7 – 2,26 m *[[VM i friidrett 2015|VM 2015]] i [[Beijing]]: Nr 8 – 2,25 m *[[EM i friidrett 2016|EM 2016]] i [[Amsterdam]]: Gullmedalje – 2,32 m, framom [[Robert Grabarz]] (2,29 m) *[[VM i friidrett 2017|VM 2017]] i [[London]]: Utslått i kvalifiseringa (2,29=nr 13) *[[Friidrett under sommar-OL i 2021|OL i 2021]] i [[Tokyo]]: Gullmedalje – 2,37 m, jamt med Mutaz Essa Barshim *[[VM i friidrett 2022|VM 2022]] i [[Eugene i Oregon|Eugene]]: Nr 4 – 2,33 m *[[EM i friidrett 2022|EM 2022]] i [[München]]: Gullmedalje – 2,30 m, framom Tobia Potye (2,27 m) *[[VM i friidrett 2023|VM 2023]] i [[Budapest]]: Gullmedalje – 2,36 m, framom JuVaughn Harrison (2,36 m) *[[EM i friidrett 2024|EM 2024]] i [[Roma]]: Gullmedalje – 2,37 m, framom Valdyslav Lavskyj (2,29 m) *[[Friidrett under sommar-OL 2024|OL 2024]] i [[Paris]]: Nr 11 – 2,22 m ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Gianmarco Tamberi|Gianmarco Tamberi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 22. juni 2022.'' {{refslutt}} * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/124447 |tittel = Gianmarco Tamberi |vitja = 2023-03-10 |utgjevar = Olympedia |språk = engelsk}} *[https://worldathletics.org/athletes/italy/gianmarco-tamberi-14375750 World Athletics] {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske høgdehopparar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Italia]] [[Kategori:Europameistrar i friidrett for Italia]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Italia]] [[Kategori:Italienske deltakarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2012]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Italienske deltakarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Italienske deltakarar under sommar-OL 2024]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2024]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2015]] [[Kategori:Deltakarar under EM i friidrett 2016]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2017]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2019]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2022]] [[Kategori:Deltakarar under EM i friidrett 2022]] [[Kategori:Deltakarar under VM i friidrett 2023]] [[Kategori:Deltakarar under EM i friidrett 2024]] 61sa3gprt8y2aq6uw5rr8dam195rq7p Giorgia Meloni 0 400751 3669187 3462776 2026-08-30T17:53:05Z Patandor 144836 fiksar infoboksen 3669187 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar |namn=Giorgia Meloni |bilete=Giorgia Meloni Official 2022 (cropped).jpg |fødd=15. januar 1977 |fødestad= [[Roma]] i [[Italia]] |parti=[[Italia sine Brør]] (italiensk: Fratelli d'Italia) |yrke=[[Politikar]] |barn=Ginevra Giambruno |sambuar=Andrea Giambruno |føregangar=[[Mario Draghi]] }} '''Giorgia Meloni''' ({{Datoar}}) er ein italiensk [[journalist]] og [[politikar]] som har vore [[Italia]] sin statsminister sidan den 22. oktober 2022. Ho er den fyrste kvinnelege statsministeren i Italia.<ref>{{Citation|title=Far-right Giorgia Meloni appointed Italy’s first female prime minister|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/21/giorgia-meloni-tells-italian-president-she-is-ready-to-become-pm-berlusconi-salvini|website=the Guardian|date=2022-10-21|accessdate=2022-10-21|language=en|first=Reuters in|last=Rome}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Amante|first=Angelo|last2=Weir|first2=Keith|date=2022-10-21|title=Meloni takes charge as PM as Italy swings to the right|url=https://www.reuters.com/world/europe/italys-meloni-meets-president-set-become-prime-minister-2022-10-21/|journal=Reuters|language=en}}</ref> == Bakgrunn == Giorgia Meloni kjem frå ein relativt velståande familie. Då ho vart fødd i Roma den 15. januar 1977, arbeida faren hennar, som er av [[Sardinia|sardinsk]] opphav, som rekneskapsførar og var medlem av [[det italienske kommunistpartiet]]. Mora hennar, som er av [[Sicilia|siciliansk]] opphav, var høgreorientert og ei heimeverande hustru.<ref name=":0">{{Citation|title=Italie : Giorgia Meloni, l'espoir du populisme qui rattrape Matteo Salvini sur sa droite|url=https://www.marianne.net/monde/italie-giorgia-meloni-l-espoir-du-populisme-qui-rattrape-matteo-salvini-sur-sa-droite|website=www.marianne.net|date=2020-02-07UTC19:11:03+0200|accessdate=2022-09-26|language=fr|first=Ariel F.|last=Dumont}}</ref> Då Meloni var tre år gamal, kveikte ho ved eit uhell ein brann i familiebustaden, medan ho leika med fyrstikkar med systera.<ref name=":0" /> Familien flytta dernest til Garbatella-distriktet sør for hovudstaden. Giorgia sine foreldre skilde seg kort tid etter, og faren fór til [[Kanariøyane]] for å driva forretning der. Giorgia Meloni braut dernest kontakten med faren og har ikkje tala med han sidan. Giorgia Meloni er utdanna [[lingvistikk]] og har arbeida som journalist. Ho har ei dotter med partneren sin, Andrea Giambruno.<ref>{{Citation|title=Ginevra, “sorellina d’Italia”: è nata la bambina di Giorgia Meloni|url=http://www.corriere.it/politica/16_settembre_16/ginevra-sorellina-d-italia-nata-bambina-giorgia-meloni-d57e9734-7c30-11e6-a2aa-53284309e943.shtml|website=Corriere della Sera|date=2016-09-16|accessdate=2022-09-26|language=it|first=Redazione|last=politica}}</ref> === Politisk karriere === Ho har uttala at ho er motstandar av at [[Homofili|homofile]] par skal kunna inngå ekteskap eller adoptere barn. Ho er også oppteken av å forsvara det ho sjølv definerer som kristne verdiar. Ho vil utvida dei økonomiske støtteordningane til familiane, og ho vil gjera det lettare for kvinner å kombinera yrkeskarriere og famileliv. Meloni er tilhengjar for å innføra tiltak for å stramma inn [[Innvandring|innvandringspolitikken]]. Sjona hennar på økonomisk politikk er prega av [[liberalisme]]. Ho er tilhengjar av å innføra flat skatt for privatpersonar og å hjelpa italienske selskap til å verta meir konkurransedyktige. Ho har forsvara den ungarske statsministeren [[Viktor Orbán]], og har uttala seg at ho har henta inspirasjon frå [[Ronald Reagan]] og pave [[Pave Johannes Paul II|Johannes Paul II]].<ref>{{Cite journal|last=Lima|first=Geir|date=2022-09-26|title=Giorgia Meloni|url=http://snl.no/Giorgia_Meloni|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Frå 2008 til 2011 var Meloni ungdoms- og idrettsminister i [[Silvio Berlusconi]] si regjering.<ref>{{Cite journal|date=2022-09-25|title=Giorgia Meloni|url=https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giorgia_Meloni&oldid=22988137|journal=Wikipedia|language=nb}}</ref> Ho har vore leiar for [[Italia sine brør|Italia sine Brør]] sidan 2014. Partiet er eit høgreorientert [[Populisme|populistisk]] nasjonalistisk parti som vart danna av den italienske sosiale rørsla, eit [[Fascisme|nyfascistisk]] parti som opprinneleg vart grunnlagt av gamle medlemer av det fascistiske partiet. Sidan 2020 vore leiar for europapartiet [[Europeiske konservative og reformatorar]], som er skeptiske til [[Den europeiske unionen|EU]]. Ved det italienske valet den 26. september 2022 fekk partiet hennar ei oppslutning på 26 %, og vart det partiet med best oppslutning.<ref>{{Citation|title=Høyresiden på vei mot brakseier i Italia|url=https://www.nrk.no/urix/hoyresiden-pa-vei-mot-brakseier-i-italia-1.16116500|website=NRK|date=2022-09-26|accessdate=2022-09-26|language=nb-NO|first=Aud|last=Darrud}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:is:Giorgia Meloni|Giorgia Meloni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, den 26. september 2022.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske politikarar]] [[Kategori:Folk frå Roma]] 03p85yx9t2vysne33q5tijwpqenzf14 3669209 3669187 2026-08-31T06:38:56Z Ranveig 39 Fmt. 3669209 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Giorgia Meloni''' ({{Datoar}}) er ein italiensk [[journalist]] og [[politikar]] som har vore statsminister i [[Italia]] sidan 22. oktober 2022. Ho er den fyrste kvinnelege statsministeren i Italia.<ref>{{Citation|title=Far-right Giorgia Meloni appointed Italy’s first female prime minister|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/21/giorgia-meloni-tells-italian-president-she-is-ready-to-become-pm-berlusconi-salvini|website=The Guardian|date=2022-10-21|accessdate=2022-10-21|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|last=Amante|first=Angelo|last2=Weir|first2=Keith|date=2022-10-21|title=Meloni takes charge as PM as Italy swings to the right|url=https://www.reuters.com/world/europe/italys-meloni-meets-president-set-become-prime-minister-2022-10-21/|publisher=Reuters|language=en}}</ref> == Bakgrunn == Giorgia Meloni kjem frå ein relativt velståande familie. Då ho vart fødd i Roma den 15. januar 1977, arbeida faren hennar, som er av [[Sardinia|sardinsk]] opphav, som rekneskapsførar og var medlem av [[det italienske kommunistpartiet]]. Mora hennar, som er av [[Sicilia|siciliansk]] opphav, var høgreorientert og ei heimeverande hustru.<ref name=":0">{{Citation|title=Italie : Giorgia Meloni, l'espoir du populisme qui rattrape Matteo Salvini sur sa droite|url=https://www.marianne.net/monde/italie-giorgia-meloni-l-espoir-du-populisme-qui-rattrape-matteo-salvini-sur-sa-droite|website=www.marianne.net|date=2020-02-07|accessdate=2022-09-26|language=fr|first=Ariel F.|last=Dumont}}</ref> Då Meloni var tre år gamal, kveikte ho ved eit uhell ein brann i familiebustaden, medan ho leika med fyrstikkar med systera.<ref name=":0" /> Familien flytta dernest til Garbatella-distriktet sør for hovudstaden. Giorgia sine foreldre skilde seg kort tid etter, og faren fór til [[Kanariøyane]] for å driva forretning der. Giorgia Meloni braut dernest kontakten med faren og har ikkje tala med han sidan. Giorgia Meloni er utdanna [[lingvistikk]] og har arbeida som journalist. Ho har ei dotter med partneren sin, Andrea Giambruno.<ref>{{Citation|title=Ginevra, “sorellina d’Italia”: è nata la bambina di Giorgia Meloni|url=http://www.corriere.it/politica/16_settembre_16/ginevra-sorellina-d-italia-nata-bambina-giorgia-meloni-d57e9734-7c30-11e6-a2aa-53284309e943.shtml|website=Corriere della Sera|date=2016-09-16|accessdate=2022-09-26|language=it|first=Redazione|last=politica}}</ref> === Politisk karriere === Ho har uttala at ho er motstandar av at [[Homofili|homofile]] par skal kunna inngå ekteskap eller adoptere barn. Ho er også oppteken av å forsvara det ho sjølv definerer som kristne verdiar. Ho vil utvida dei økonomiske støtteordningane til familiane, og ho vil gjera det lettare for kvinner å kombinera yrkeskarriere og famileliv. Meloni er tilhengjar for å innføra tiltak for å stramma inn [[Innvandring|innvandringspolitikken]]. Sjona hennar på økonomisk politikk er prega av [[liberalisme]]. Ho er tilhengjar av å innføra flat skatt for privatpersonar og å hjelpa italienske selskap til å verta meir konkurransedyktige. Ho har forsvara den ungarske statsministeren [[Viktor Orbán]], og har uttala seg at ho har henta inspirasjon frå [[Ronald Reagan]] og pave [[Pave Johannes Paul II|Johannes Paul II]].<ref>{{Cite journal|last=Lima|first=Geir|date=2022-09-26|title=Giorgia Meloni|url=http://snl.no/Giorgia_Meloni|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Frå 2008 til 2011 var Meloni ungdoms- og idrettsminister i [[Silvio Berlusconi]] si regjering.<ref>{{Cite journal|date=2022-09-25|title=Giorgia Meloni|url=https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giorgia_Meloni&oldid=22988137|journal=Wikipedia|language=nb}}</ref> Ho har vore leiar for [[Italia sine brør|Italia sine Brør]] sidan 2014. Partiet er eit høgreorientert [[Populisme|populistisk]] nasjonalistisk parti som vart danna av den italienske sosiale rørsla, eit [[Fascisme|nyfascistisk]] parti som opprinneleg vart grunnlagt av gamle medlemer av det fascistiske partiet. Sidan 2020 vore leiar for europapartiet [[Europeiske konservative og reformatorar]], som er skeptiske til [[Den europeiske unionen|EU]]. Ved det italienske valet den 26. september 2022 fekk partiet hennar ei oppslutning på 26 %, og vart det partiet med best oppslutning.<ref>{{Citation|title=Høyresiden på vei mot brakseier i Italia|url=https://www.nrk.no/urix/hoyresiden-pa-vei-mot-brakseier-i-italia-1.16116500|website=NRK|date=2022-09-26|accessdate=2022-09-26|language=nb-NO|first=Aud|last=Darrud}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:is:Giorgia Meloni|Giorgia Meloni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, den 26. september 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske politikarar]] [[Kategori:Folk frå Roma]] d4dn8ar8jy7qzl1r100y20aaf19dlj3 3669258 3669209 2026-08-31T07:45:56Z Patandor 144836 /* Bakgrunn */ tidlegare partner + ref 3669258 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Giorgia Meloni''' ({{Datoar}}) er ein italiensk [[journalist]] og [[politikar]] som har vore statsminister i [[Italia]] sidan 22. oktober 2022. Ho er den fyrste kvinnelege statsministeren i Italia.<ref>{{Citation|title=Far-right Giorgia Meloni appointed Italy’s first female prime minister|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/21/giorgia-meloni-tells-italian-president-she-is-ready-to-become-pm-berlusconi-salvini|website=The Guardian|date=2022-10-21|accessdate=2022-10-21|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|last=Amante|first=Angelo|last2=Weir|first2=Keith|date=2022-10-21|title=Meloni takes charge as PM as Italy swings to the right|url=https://www.reuters.com/world/europe/italys-meloni-meets-president-set-become-prime-minister-2022-10-21/|publisher=Reuters|language=en}}</ref> == Bakgrunn == Giorgia Meloni kjem frå ein relativt velståande familie. Då ho vart fødd i Roma den 15. januar 1977, arbeida faren hennar, som er av [[Sardinia|sardinsk]] opphav, som rekneskapsførar og var medlem av [[det italienske kommunistpartiet]]. Mora hennar, som er av [[Sicilia|siciliansk]] opphav, var høgreorientert og ei heimeverande hustru.<ref name=":0">{{Citation|title=Italie : Giorgia Meloni, l'espoir du populisme qui rattrape Matteo Salvini sur sa droite|url=https://www.marianne.net/monde/italie-giorgia-meloni-l-espoir-du-populisme-qui-rattrape-matteo-salvini-sur-sa-droite|website=www.marianne.net|date=2020-02-07|accessdate=2022-09-26|language=fr|first=Ariel F.|last=Dumont}}</ref> Då Meloni var tre år gamal, kveikte ho ved eit uhell ein brann i familiebustaden, medan ho leika med fyrstikkar med systera.<ref name=":0" /> Familien flytta dernest til Garbatella-distriktet sør for hovudstaden. Giorgia sine foreldre skilde seg kort tid etter, og faren fór til [[Kanariøyane]] for å driva forretning der. Giorgia Meloni braut dernest kontakten med faren og har ikkje tala med han sidan. Giorgia Meloni er utdanna [[lingvistikk]] og har arbeida som journalist. Ho har ei dotter med sin tidlegare partner, Andrea Giambruno.<ref>{{Cite journal|last=Nadeau|first=Barbie Latza|date=2023-10-20|title=Italian Prime Minister Giorgia Meloni publicly dumps partner over lewd remarks {{!}} CNN|url=https://edition.cnn.com/2023/10/20/europe/italian-prime-minister-partner-split-sexist-comments-intl-scli|journal=CNN|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Ginevra, “sorellina d’Italia”: è nata la bambina di Giorgia Meloni|url=http://www.corriere.it/politica/16_settembre_16/ginevra-sorellina-d-italia-nata-bambina-giorgia-meloni-d57e9734-7c30-11e6-a2aa-53284309e943.shtml|website=Corriere della Sera|date=2016-09-16|accessdate=2022-09-26|language=it|first=Redazione|last=politica}}</ref> === Politisk karriere === Ho har uttala at ho er motstandar av at [[Homofili|homofile]] par skal kunna inngå ekteskap eller adoptere barn. Ho er også oppteken av å forsvara det ho sjølv definerer som kristne verdiar. Ho vil utvida dei økonomiske støtteordningane til familiane, og ho vil gjera det lettare for kvinner å kombinera yrkeskarriere og famileliv. Meloni er tilhengjar for å innføra tiltak for å stramma inn [[Innvandring|innvandringspolitikken]]. Sjona hennar på økonomisk politikk er prega av [[liberalisme]]. Ho er tilhengjar av å innføra flat skatt for privatpersonar og å hjelpa italienske selskap til å verta meir konkurransedyktige. Ho har forsvara den ungarske statsministeren [[Viktor Orbán]], og har uttala seg at ho har henta inspirasjon frå [[Ronald Reagan]] og pave [[Pave Johannes Paul II|Johannes Paul II]].<ref>{{Cite journal|last=Lima|first=Geir|date=2022-09-26|title=Giorgia Meloni|url=http://snl.no/Giorgia_Meloni|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Frå 2008 til 2011 var Meloni ungdoms- og idrettsminister i [[Silvio Berlusconi]] si regjering.<ref>{{Cite journal|date=2022-09-25|title=Giorgia Meloni|url=https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giorgia_Meloni&oldid=22988137|journal=Wikipedia|language=nb}}</ref> Ho har vore leiar for [[Italia sine brør|Italia sine Brør]] sidan 2014. Partiet er eit høgreorientert [[Populisme|populistisk]] nasjonalistisk parti som vart danna av den italienske sosiale rørsla, eit [[Fascisme|nyfascistisk]] parti som opprinneleg vart grunnlagt av gamle medlemer av det fascistiske partiet. Sidan 2020 vore leiar for europapartiet [[Europeiske konservative og reformatorar]], som er skeptiske til [[Den europeiske unionen|EU]]. Ved det italienske valet den 26. september 2022 fekk partiet hennar ei oppslutning på 26 %, og vart det partiet med best oppslutning.<ref>{{Citation|title=Høyresiden på vei mot brakseier i Italia|url=https://www.nrk.no/urix/hoyresiden-pa-vei-mot-brakseier-i-italia-1.16116500|website=NRK|date=2022-09-26|accessdate=2022-09-26|language=nb-NO|first=Aud|last=Darrud}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:is:Giorgia Meloni|Giorgia Meloni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, den 26. september 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske politikarar]] [[Kategori:Folk frå Roma]] pzlprv1ih36zz43g730o762w3elrhqi 3669282 3669258 2026-08-31T08:43:21Z Ranveig 39 Flikk 3669282 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Giorgia Meloni''' ({{Datoar}}) er ein italiensk [[journalist]] og [[politikar]] som har vore statsminister i [[Italia]] sidan 22. oktober 2022. Ho er den fyrste kvinnelege statsministeren i Italia.<ref>{{Citation|title=Far-right Giorgia Meloni appointed Italy’s first female prime minister|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/21/giorgia-meloni-tells-italian-president-she-is-ready-to-become-pm-berlusconi-salvini|website=The Guardian|date=2022-10-21|accessdate=2022-10-21|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|last=Amante|first=Angelo|last2=Weir|first2=Keith|date=2022-10-21|title=Meloni takes charge as PM as Italy swings to the right|url=https://www.reuters.com/world/europe/italys-meloni-meets-president-set-become-prime-minister-2022-10-21/|publisher=Reuters|language=en}}</ref> == Liv og virke == ===Bakgrunn === Giorgia Meloni kjem frå ein relativt velståande familie. Då ho vart fødd i Roma den 15. januar 1977, arbeida faren hennar, som er av [[Sardinia|sardinsk]] opphav, som rekneskapsførar og var medlem av [[det italienske kommunistpartiet]]. Mora hennar, som er av [[Sicilia|siciliansk]] opphav, var høgreorientert og ei heimeverande hustru.<ref name=":0">{{Citation|title=Italie : Giorgia Meloni, l'espoir du populisme qui rattrape Matteo Salvini sur sa droite|url=https://www.marianne.net/monde/italie-giorgia-meloni-l-espoir-du-populisme-qui-rattrape-matteo-salvini-sur-sa-droite|website=www.marianne.net|date=2020-02-07|accessdate=2022-09-26|language=fr|first=Ariel F.|last=Dumont}}</ref> Då Meloni var tre år gamal, kveikte ho ved eit uhell ein brann i familiebustaden, medan ho leika med fyrstikker med systera.<ref name=":0" /> Familien flytta dernest til Garbatella-distriktet sør for hovudstaden. Giorgia sine foreldre skilde seg kort tid etter, og faren fór til [[Kanariøyane]] for å driva forretning der. Giorgia Meloni braut dernest kontakten med faren og har ikkje tala med han sidan. Giorgia Meloni er utdanna [[lingvistikk|lingvist]] og har arbeidd som journalist. Ho har ei dotter med den tidlegare partneren sin, Andrea Giambruno.<ref>{{Cite journal|last=Nadeau|first=Barbie Latza|date=2023-10-20|title=Italian Prime Minister Giorgia Meloni publicly dumps partner over lewd remarks {{!}} CNN|url=https://edition.cnn.com/2023/10/20/europe/italian-prime-minister-partner-split-sexist-comments-intl-scli|journal=CNN|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Ginevra, “sorellina d’Italia”: è nata la bambina di Giorgia Meloni|url=http://www.corriere.it/politica/16_settembre_16/ginevra-sorellina-d-italia-nata-bambina-giorgia-meloni-d57e9734-7c30-11e6-a2aa-53284309e943.shtml|website=Corriere della Sera|date=2016-09-16|accessdate=2022-09-26|language=it}}</ref> === Politisk karriere === Ho har uttala at ho er motstandar av at [[Homofili|homofile]] par skal kunna inngå ekteskap eller adoptere barn. Ho er også oppteken av å forsvara det ho sjølv definerer som kristne verdiar. Ho vil utvida dei økonomiske støtteordningane til familiane, og ho vil gjera det lettare for kvinner å kombinera yrkeskarriere og famileliv. Meloni er tilhengjar for å innføra tiltak for å stramma inn [[Innvandring|innvandringspolitikken]]. Sjona hennar på økonomisk politikk er prega av [[liberalisme]]. Ho er tilhengjar av å innføra flat skatt for privatpersonar og å hjelpa italienske selskap til å verta meir konkurransedyktige. Ho har forsvara den ungarske statsministeren [[Viktor Orbán]], og har uttala seg at ho har henta inspirasjon frå [[Ronald Reagan]] og pave [[Pave Johannes Paul II|Johannes Paul II]].<ref>{{Cite journal|last=Lima|first=Geir|date=2022-09-26|title=Giorgia Meloni|url=http://snl.no/Giorgia_Meloni|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Frå 2008 til 2011 var Meloni ungdoms- og idrettsminister i [[Silvio Berlusconi]] si regjering.<ref>{{Cite journal|date=2022-09-25|title=Giorgia Meloni|url=https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giorgia_Meloni&oldid=22988137|journal=Wikipedia|language=nb}}</ref> Ho har vore leiar for [[Italia sine brør|Italia sine Brør]] sidan 2014. Partiet er eit høgreorientert [[Populisme|populistisk]] nasjonalistisk parti som vart danna av den italienske sosiale rørsla, eit [[Fascisme|nyfascistisk]] parti som opprhavleg vart grunnlagt av gamle medlemer av det fascistiske partiet. Sidan 2020 vore leiar for europapartiet [[Europeiske konservative og reformatorar]], som er skeptiske til [[Den europeiske unionen|EU]]. Ved det italienske valet den 26. september 2022 fekk partiet hennar ei oppslutning på 26 %, og vart det partiet med best oppslutning.<ref>{{Citation|title=Høyresiden på vei mot brakseier i Italia|url=https://www.nrk.no/urix/hoyresiden-pa-vei-mot-brakseier-i-italia-1.16116500|website=NRK|date=2022-09-26|accessdate=2022-09-26|language=nb-NO|first=Aud|last=Darrud}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:is:Giorgia Meloni|Giorgia Meloni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, den 26. september 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske politikarar]] [[Kategori:Folk frå Roma]] iz21bn1qip2qlo9a5zen8yp9ve8coo8 Massimo Stano 0 400780 3669229 3656952 2026-08-31T06:58:00Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669229 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Massimo Stano''' ({{fødd|27. februar|1992|Stano, Massimo }}) er ein [[Italia|italiensk]] [[kappgang|kappgjengar]] frå [[Palo del Colle]]. Han vart olympisk meister på 20 kilometer i [[Tokyo]] i 2021 og verdsmeister på 35&nbsp;km i [[Eugene]] i 2022. ===Aktiv=== Stano deltok i EM 2014 og VM 2015 utan å utmerke seg. I [[EM i friidrett 2018]] vart han fjerdemann på 20&nbsp;km. Etter å ha vorte nummer 14 i VM 2019, gjekk han i 2021 heilt til topps på 20&nbsp;km under dei [[Friidrett under sommar-OL i 2021|olympiske leikane]] i Tokyo. Året etter vann han gullmedaljen på 35&nbsp;km ved [[VM i friidrett 2022]], og han vart nummer 8 på 20&nbsp;km i europameisterskapen i [[München]]. Sommaren 2023 gjekk han inn til sjuandeplass på 35&nbsp;km i [[Budapest]]-VM. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Massimo Stano|Massimo Stano]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 29. september 2022.'' {{refslutt}} * {{Kjelde www|url = https://www.olympedia.org/athletes/144140 |tittel = Massimo Stano |vitja = 2023-03-10 |utgjevar = Olympedia |språk = engelsk}} *[https://worldathletics.org/athletes/italy/massimo-stano-14327128 World Athletics] {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske kappgjengarar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i friidrett for Italia]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Italia]] [[Kategori:Medaljevinnarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Italienske deltakarar under sommar-OL 2020]] [[Kategori:Friidrettsutøvarar under sommar-OL 2020]] 8l5837ip7i0t9dlmr05rrlxr91yhxss Verdsmeisterskapen i roing 2022 0 401994 3669231 3444658 2026-08-31T06:58:15Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669231 wikitext text/x-wiki '''Verdsmeisterskapen i roing 2022''' vart avvikla på ein regattakanal i [[Račice u Štětí]] i [[Tsjekkia]] dagane frå 18. til 25. september. Menn tevla i 10 i ulike båtklassar og kvinner i like mange. Det var den fyrste verdsmeisterskapen på tre år. [[Birgit Skarstein]] vann gull i paraklassa for tredje gong i rad. ==Menn== === Singlesculler === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Oliver Zeidler | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| 6.48,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Melvin Twerllaar | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 6.50,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Graeme Thomas | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| 6.51,4 |} </div> {{clear}} === Dobbeltsculler === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align=left| <small> Hugo Boucheron <br /> Matthieu Androdias </small> | align=left| 6.09,3 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Spania|lenke}} | align=left| <small> Aleix García Pujolar <br /> Rodrigo Conde Romero </small> | align=left| 6.10,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Australia|lenke}} | align=left| <small> David Bartholot <br /> Caleb Antill </small> | align=left| 6.11,9 |} </div> {{clear}} === Toar utan styrmann === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | align=left| <small> Marius-Vasile Cozmiuc <br /> Sergiu-Vasile Bejan </small> | align=left| 6.28,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Spania|lenke}} | align=left| <small> Jaime Canalejo Pazos <br /> Javier García Ordóñez </small> | align=left| 6.29,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Oliver Wynne-Griffith <br /> Thomas George </small> | align=left| 6.30,8 |} </div> {{clear}} === Dobbeltfirar === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Polen|lenke}} | align=left| <small> Dominik Czaja <br /> Mateusz Biskup<br /> Mirosław Ziętarski <br /> Fabian Barański </small> | align=left| 5.40,0 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| | align=left| 5.40,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| | align=left| 5.42,1 |} </div> {{clear}} === Firar utan styrmann === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> William Steward <br /> Samuel Nunn <br /> David Ambler <br /> Freddie Davidson </small> | align=left| 5.48,2 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Australia|lenke}} | align=left| | align=left| 5.50,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| | align=left| 5.51,8 |} </div> {{clear}} === Åttar === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| | align=left| 5.24,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| | align=left| 5.25,5 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Australia|lenke}} | align=left| | align=left| 5.27,7 |} </div> {{clear}} === Lettvekt singlesculler === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Gabriel Soares | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| 7.03,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Antonios Papakonstantinou | align="left"| {{flagg|Hellas|lenke}} | align=left| 7.05,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Rajko Hrvat | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | align=left| 7.08,6 |} </div> {{clear}} === Lettvekt dobbeltsculler === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Irland|lenke}} | align=left| <small> Fintan McCarthy <br /> Paul O’Donovan </small> | align=left| 6.16,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Stefano Oppo <br /> Pietro Ruta</small> | align=left| 6.19,1 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Ukraina|lenke}} | align=left| <small> Stanislaw Kovalov <br /> Ihor Khmara </small> | align=left| 6.19,5 |} </div> {{clear}} === Lettvekt, toar utan styrmann === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Alessandro Durante <br /> Giovanni Ficarra </small> | align=left| 6.47,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Ungarn|lenke}} | align=left| <small> Bence Szabó <br /> Kálmán Furkó </small> | align=left| 6.51,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align=left| <small> Jiří Kopáč <br /> Milan Viktora </small> | align=left| 6.51,6 |} </div> {{clear}} === Lettvekt dobbeltfirar === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Antonio Vicino <br /> Alessandro Benzoni <br /> Niels Torre <br /> Patrick Rocek </small> | align=left| 5.56,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Kina|lenke}} | align=left| | align=left| 5.59,2 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| | align=left| 5.59,4 |} </div> {{clear}} ==Kvinner== === Singlesculler === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Karolien Florijn | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 7.31,6 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Emma Twigg | align="left"| {{flagg|New Zealand|lenke}} | align=left| 7.34,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Tara Rigney | align="left"| {{flagg|Australia|lenke}} | align=left| 7.36,9 |} </div> {{clear}} === Dobbeltsculler === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | align=left| <small> Nicoleta-Ancuța Bodnar <br /> Simona Geanina Radiș </small> | align=left| 6.47,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| <small> Roos de Jong <br /> Laila Youssifou </small> | align=left| 6.51,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Irland|lenke}} | align=left| <small> Sanita Pušpure <br /> Zoe Hyde </small> | align=left| 6.52,8 |} </div> {{clear}} === Toar utan styrmann === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|New Zealand|lenke}} | align=left| <small> Grace Prendergast <br /> Kerri Gowler </small> | align=left| 7.03,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| <small> Ymkje Clevering <br /> Veronique Meester </small> | align=left| 7.06,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Madeleine Wanamaker <br /> Claire Collins </small> | align=left| 7.08,0 |} </div> {{clear}} === Dobbeltfirar === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Kina|lenke}} | align=left| <small> Chen Yunxia <br /> Zhang Ling <br /> Lyu Yang <br /> Cui Xiaotong </small> | align=left| 6.17,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| | align=left| 6.18,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| | align=left| 6.21,2 |} </div> {{clear}} === Firar utan styrmann === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Heidi Long <br /> Rowan McKellar <br /> Samantha Redgrave <br /> Rebecca Shorten </small> | align=left| 6.26,4 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| | align=left| 6.28,6 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Australia|lenke}} | align=left| | align=left| 6.29,2 |} </div> {{clear}} === Åttar === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | align=left| <small> Maria-Magdalena Rusu <br /> Iuliana Buhuș <br /> Adriana Ailincăi <br /> Maria Tivodariu <br /> Mădălina Bereș <br /> Amalia Bereș <br /> Ioana Vrînceanu <br /> Simona Geanina Radiș <br /> Victoria-Stefania Petreanu (styrmann)</small> | align=left| 6.01,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| | align=left| 6.05,0 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align=left| | align=left| 6.07,5 |} </div> {{clear}} === Lettvekt singlesculler === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align=left| Ionela-Livia Cozmiuc | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | align=left| 7.42,5 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align=left| Martin Veldhuis | align="left"| {{flagg|Nederland|lenke}} | align=left| 7.44,4 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align=left| Jackie Kiddle | align="left"| {{flagg|New Zealand|lenke}} | align=left| 7.44,9 |} </div> {{clear}} === Lettvekt dobbeltsculler === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Storbritannia|lenke}} | align=left| <small> Emily Craig <br /> Imogen Grant </small> | align=left| 6.54,7 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Mary Reckford <br /> Michelle Sechser </small> | align=left| 6.57,9 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Irland|lenke}} | align=left| <small> Aoife Casey <br /> Margaret Cremen </small> | align=left| 7.00,6 |} </div> {{clear}} === Lettvekt, toar utan styrmann === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Maria Zerboni <br /> Samantha Premer </small> | align=left| 7.38,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| <small> Solveig Imsdahl <br /> Elaine Tierney </small> | align=left| 7.43,8 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align=left| <small> Sophia Wolf <br /> Eva Hohoff </small> | align=left| 7.54,9 |} </div> {{clear}} === Lettvekt dobbeltfirar === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="35%" | Land ! width="40%" | Utøvarar ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=left| <small> Ilaria Corazza <br /> Giulia Mignemi <br /> Silvia Crosio <br /> Arianna Noseda </small> | align=left| 6.38,1 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left"| {{flagg|USA|lenke}} | align=left| | align=left| 7.00,1 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:2022 World Rowing Championships|2022 World Rowing Championships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. november 2022.'' {{refslutt}} [[Kategori:Roing]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Tsjekkia]] [[Kategori:Sport i 2022]] 6sl5yuzb0on8rm9s38kljaxz8tj6eww Grand Theft Auto 0 411676 3669154 3638309 2026-08-30T15:13:29Z Patandor 144836 Flytter {{refbetre|dato=2026}} opp 3669154 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{refbetre|dato=2026}} {{Infoboks dataspel|bilete=Grand Theft Auto logo series.svg}} '''Grand Theft Auto''' er ein serie med action-eventyrspel skapt av David Jones og Mike Dailly.<ref name="Dailly">{{cite web|url=http://www.gamesindustry.biz/articles/2012-10-22-gta-max-clifford-made-it-all-happen|title=GTA: "Max Clifford made it all happen"|publisher=GamesIndustry.biz|date=22. oktober 2012|access-date=22 June 2013|archive-date=2. juni 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150602070838/http://www.gamesindustry.biz/articles/2012-10-22-gta-max-clifford-made-it-all-happen|url-status=live}}</ref> Spela er produserte under spelselskapet Rockstar Games. Dei første to spela var 2D-spel i fugleperspektiv, men etter GTA III har alle spela vore 3D-spel i tredjeperson. Spelet er namna etter det amerikanske uttrykket for å stele køyretøy. Spelet gjeng ut på å gjere fleire forskjellige oppdrag for å kome vidare i spelet. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Grand Theft Auto| ]] [[Kategori:Dataspel utvikla av Rockstar Games]] [[Kategori:Android-spel]] [[Kategori:Game Boy Advance-spel]] [[Kategori:Game Boy Color-spel]] [[Kategori:IOS-spel]] [[Kategori:MacOS-spel]] [[Kategori:DOS-spel]] [[Kategori:Nintendo DS-spel]] [[Kategori:PlayStation-spel]] [[Kategori:PlayStation 2-spel]] [[Kategori:PlayStation 3-spel]] [[Kategori:PlayStation 4-spel]] [[Kategori:PlayStation Portable-spel]] [[Kategori:Windows-spel]] [[Kategori:Xbox-spel]] [[Kategori:Xbox 360-spel]] [[Kategori:Xbox One-spel]] [[Kategori:Dataspel utvikla i Storbritannia]] e32jb2kcj1tvz43mtlckxqpr0zibvq4 3669212 3669154 2026-08-31T06:40:15Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Patandor|Patandor]] ([[User talk:Patandor|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3638309 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{Infoboks dataspel|bilete=Grand Theft Auto logo series.svg}} '''Grand Theft Auto''' er ein serie med action-eventyrspel skapt av David Jones og Mike Dailly.<ref name="Dailly">{{cite web|url=http://www.gamesindustry.biz/articles/2012-10-22-gta-max-clifford-made-it-all-happen|title=GTA: "Max Clifford made it all happen"|publisher=GamesIndustry.biz|date=22. oktober 2012|access-date=22 June 2013|archive-date=2. juni 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150602070838/http://www.gamesindustry.biz/articles/2012-10-22-gta-max-clifford-made-it-all-happen|url-status=live}}</ref> Spela er produserte under spelselskapet Rockstar Games. Dei første to spela var 2D-spel i fugleperspektiv, men etter GTA III har alle spela vore 3D-spel i tredjeperson. Spelet er namna etter det amerikanske uttrykket for å stele køyretøy. Spelet gjeng ut på å gjere fleire forskjellige oppdrag for å kome vidare i spelet. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Grand Theft Auto| ]] [[Kategori:Dataspel utvikla av Rockstar Games]] [[Kategori:Android-spel]] [[Kategori:Game Boy Advance-spel]] [[Kategori:Game Boy Color-spel]] [[Kategori:IOS-spel]] [[Kategori:MacOS-spel]] [[Kategori:DOS-spel]] [[Kategori:Nintendo DS-spel]] [[Kategori:PlayStation-spel]] [[Kategori:PlayStation 2-spel]] [[Kategori:PlayStation 3-spel]] [[Kategori:PlayStation 4-spel]] [[Kategori:PlayStation Portable-spel]] [[Kategori:Windows-spel]] [[Kategori:Xbox-spel]] [[Kategori:Xbox 360-spel]] [[Kategori:Xbox One-spel]] [[Kategori:Dataspel utvikla i Storbritannia]] hwiqd85xn38ajq7u8x22au3obph6qst Bad Frankenhausen 0 420628 3669206 3580372 2026-08-31T06:12:52Z Gliwi 108041 ([[c:GR|GR]]) [[File:Wappen Bad Frankenhausen.png]] → [[File:DEU Bad Frankenhausen COA.svg]] PNG → SVG 3669206 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|stat=Thüringen|symbol=DEU Bad Frankenhausen COA.svg}} '''Bad Frankenhausen/Kyffhäuser''' er ein by og ein kommune nord i forbundslandet [[Thüringen]] i [[Tyskland]], ei 30 kilometer nord for [[Erfurt]]. Kommunen, som høyrer til Kyffhäuserkreis og i nord grensar mot [[Sachsen-Anhalt]], omfattar 91,1 km² og hyser 10&nbsp;000 ibuarar. Friidrettsutøvaren [[Nils Schumann]] er frå Bad Frankenhausen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Bad Frankenhausen/Kyffhäuser|Bad Frankenhausen/Kyffhäuser]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 26. november 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Thüringen]] [[Kategori:Kommunar i Thüringen]] eah5nuyfm6cibe3saz1xpykm54j8gb5 3669207 3669206 2026-08-31T06:36:05Z Ranveig 39 Fmt. 3669207 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by|stat=Thüringen|symbol=DEU Bad Frankenhausen COA.svg|land=Tyskland}} '''Bad Frankenhausen/Kyffhäuser''' er ein by og ein kommune nord i forbundslandet [[Thüringen]] i [[Tyskland]], ei 30 kilometer nord for [[Erfurt]]. Kommunen, som høyrer til Kyffhäuserkreis og i nord grensar mot [[Sachsen-Anhalt]], omfattar 91,1 km² og hyser 10&nbsp;000 ibuarar. Friidrettsutøvaren [[Nils Schumann]] er frå Bad Frankenhausen. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Bad Frankenhausen/Kyffhäuser|Bad Frankenhausen/Kyffhäuser]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 26. november 2024.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire|geografi}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Thüringen]] [[Kategori:Kommunar i Thüringen]] ht5tahscoln77zbaldv221ttlkcsyhl Metković 0 423173 3669146 3595499 2026-08-30T13:41:02Z Jure Grm 20405 new 3669146 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |type = Bykommune |offisielt_namn = Metković |bilet_horisont = Metkovic-Hrvatska.png |bilettekst = Utsyn over Metković |bilet_byvåpen = Coat of arms Metkovic.svg |kartposisjon_land = Kroatia |karttekst = Plasseringa av tettstaden Metković |underinndeling_type = Land <br /> Fylke |underinndeling_namn = [[Kroatia]] <br /> [[Dubrovnik-Neretva]] |innbyggjarar_i_år = 2021 |innbyggjarar_kjelder = <ref name="2021 Census"/> |innbyggjarar_totalt = 15 235 |innbyggjarar_urbant = 13 971 |latd=43 |latm=3 |lats=13 |latNS=N |longd=17 |longm=38 |longs=59 |longEW=E }} [[File:Metković Municipality.jpg|mini|300 px|Kommunen Metković innanfor [[Dubrovnik-Neretva]] fylke]] '''Metković''' er ein tettstad og ein [[Bykommunar i Kroatia|bykommune]] i [[Fylke i Kroatia|fylket]] [[Dubrovnik-Neretva]] i Kroatia.<ref name=Grunnlov/><ref name=Territorium/> ==Folketal== Busetnadene i kommunen ved dei siste folketeljingane var: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name="2001 Census"/> !! Folketal 2011<ref name="2011 Census"/> !! Folketal 2021<ref name="2021 Census"/> |- | style=text-align:left; | Metković || 13 873 || 15 329 || 13 971 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vid i Metković|Vid}} || 779 || 796 || 690 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Prud i Metković|Prud}} || 561 || 497 || 448 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Dubravica i Metković|Dubravica}} || 106 || 90 || 73 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Glušci}} || 65 || 76 || 53 |- ! Kommunen Metković !style=text-align:right; | 15 384 !style=text-align:right; | 16 788 !style=text-align:right; | 15 235 |- |} ==Kjelder== ===Referansar=== {{refopning}} <references> <ref name=Grunnlov>{{Kjelde www |url = https://www.usud.hr/sites/default/files/dokumenti/The_consolidated_text_of_the_Constitution_of_the_Republic_of_Croatia_as_of_15_January_2014.pdf |tittel = The Constitution of the Republic of Croatia |utgjevar = Constitutional Court of the Republic of Croatia |dato = 15. januar 2014 |vitja = 7. januar 2025 |språk = engelsk |kommentar = Offisiell omsetjing }}</ref> <ref name=Territorium>{{Kjelde www |url = https://narodne-novine.nn.hr/clanci/sluzbeni/2006_07_86_2045.html |tittel = Zakon o područjima županija, gradova i općina u Republici Hrvatskoj (''Lov om territoria til fylke, byar og kommunar i Republikken Kroatia'') |publikasjon = Narodne novine (''Offisielt lysingsblad'') |dato = 19. juli 2006 |vitja = 7. januar 2025 |språk = kroatisk }}</ref> <ref name="2021 Census">{{Kjelde www |url = https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx |tittel = Population by age and sex, by settlements, 2021 Census |publikasjon = Narodne novine (''Offisielt lysingsblad'') |dato = 2022 |vitja = 13. januar 2025 |språk = kroatisk, engelsk }}</ref> <ref name="2011 Census">{{Kjelde www |url = https://web.dzs.hr/Eng/censuses/census2011/results/htm/e01_01_01/E01_01_01.html |tittel = Census of Population, Households and Dwellings 2011; Population by age and sex, by settlements |utgjevar = Croatian Bureau of Statistics |vitja = 13. januar 2025 |språk = engelsk }}</ref> <ref name="2001 Census">{{Kjelde www |url = https://web.dzs.hr/Eng/censuses/Census2001/Popis/E01_01_01/E01_01_01.html |tittel = Census 2001; Population by age and sex, by settlements |publikasjon = Croatian Bureau of Statistics |vitja = 13. januar 2025 |språk = kroatisk, engelsk }}</ref> </references> {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar og tettstader i Dubrovnik-Neretva fylke]] [[Kategori:Bykommunar i Dubrovnik-Neretva fylke]] gbec4j64k8ig8bpudve9hcbzj6mviir Aleksandra Gorjatsjkina 0 423817 3669240 3600063 2026-08-31T07:00:36Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669240 wikitext text/x-wiki {{Infoboks sjakkspelar|bilete=Aleksandra Goryachkina - Tan Zhongyi, Women's Candidates Tournament 2024 01 (cropped).jpg}} '''Aleksandra Jurjevna Gorjatsjkina'''{{efn|{{Lang-ru|Алекса́ндра Ю́рьевна Горя́чкина}}}} ({{fødd-lua|28. september 1998 i [[Orsk]]}}) er ein [[Russland|russisk]] [[sjakk]]spelar og [[Stormeister i sjakk|stormeister]]. Ho er rangert som den 3. beste kvinnelege sjakkspelaren i verda etter [[Elo-rating|FIDE-rating]], bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og {{ikkjeraud|Humpy Koneru|Koneru Humpy}}. Hennar topprating på 2611 gjer ho til den fjerde høgaste rangerte kvinna i sjakkhistoria, og den høgaste rangerte russiske kvinna nokonsinne. Gorjatsjkina konkurrerte under finalen i {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2020|verdsmeisterskapen for kvinner i 2020}}, men tapte i {{ikkjeraud|tiebreak}} i [[hurtigsjakk]] mot [[Ju Wenjun]]. Ho er også tre gongar russisk meister i sjakk for kvinner, høvesvis i 2015, 2017 og 2020. I august 2023 vann ho FIDEs verdsmeisterskap for kvinner etter å ha sigra over {{ikkjeraud|Nurgjul Salimova}} i tiebreak.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.fide.com/news/2598|tittel=FIDE World Cup: Goryachkina wins Women's World Cup; Praggnanandhaa eliminates Caruana to reach finals|besøksdato=2023-08-22}}</ref> Gorjatsjkina har to sigrar frå {{ikkjeraud|Junior-VM i sjakk|Junior-VM}} for jenter, og i ein alder av 13 år ble Gorjatsjkina den tredje yngste [[Kvinne-FM i sjakk|kvinnelege stormeister]] gjennom tidene, berre bak Hou Yifan og {{ikkjeraud|Jekaterina Lagno}}. I 2018 blei hun den femte yngste kvinna som har mottatt [[Stormeister i sjakk|stormeistertittelen]]. Nokre av dei beste prestasjonane til Gorjatsjkina har vore under Russian Championship Higher League der ho scora 5½ av 9 poeng i både 2018 og 2020 og med endt rating på 2713 og 2656. I Russian Team Championship Higher League scora ho 6 av 8 poeng i 2019 og enda med ei rating på 2670. == Tidleg liv og bakgrunn == [[Fil:Goryachkina_with_father_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina med sin far Jurij i 2015]] Aleksandra Gorjatsjkina blei fødd 28. september 1998 i [[Orsk]] i [[Orenburg oblast]] i [[Russland]]. Mora {{ikkjeraud|Larisa Matvijenko}} og faren {{ikkjeraud|Jurij Gorjatsjkin}} er båe erfarne sjakkspelarar.<ref name="chess24-profile">{{Kilde www|url=https://chess24.com/en/read/players/aleksandra-goryachkina|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Faren hennar er {{ikkjeraud|FIDE-meister}} med ei [[Elo-rating|FIDE-rating]] på 2395.<ref name="father-fide">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4120183|tittel=Jouri Goriatchkin|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Mora er ein russisk idrettsmeisterkandidat i sjakk med ein topp FIDE på 2210.<ref name="mother-fide">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4133480/chart|tittel=Larisa Matvienko|besøksdato=2020-10-17}}</ref><ref name="dreams">{{Kilde www|url=https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|tittel=Гроссмейстер мечтает о короне|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220802194830/https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|arkivdato=2022-08-02|fornavn=Elena|etternavn=Tregub}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.olimpbase.org/Elo/Elo199707e.html|tittel=FIDERating List: July 1997|besøksdato=2020-12-05}}</ref> Faren hennar er også sjakktrenar og offisiell FIDE-trenar.<ref name="father-fide" /> I tillegg har Gorjatsjkina ein 12 år yngre syster, Oksana, som også er sjakkspelar.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/34203214|tittel=OksanaGoriachkina|besøksdato=2020-01-16}}</ref> Trass for bakgrunnen til foreldra var Gorjatsjkina i utgangspunktet ikkje interessert i sjakk, men føretrekte i staden aktivitetar som dans og [[bordtennis]].<ref name="ks-yanao"/> Ho blei derimot etter kvart meir interessert i sjakk og byrja å spele i ein alder av seks.<ref>{{Kilde www|url=https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|tittel=Гроссмейстермечтает о короне|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220802194830/https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|arkivdato=2022-08-02|fornavn=Elena|etternavn=Tregub}} </ref> Då Gorjatsjkina gjekk i barnehagen tok faren ho med til kveldssjakkskulen for barn. Ifølgje mora lærte Gorjatsjkina i stor grad medan ho såg på førelesingane til faren frå sidelinja.<ref name="ks-yanao">{{Kilde www|url=https://ks-yanao.ru/novosti/den-kh-nastal-rasskazyvaem-pro-aleksandru-goryachkinu-kotoraya-uzhe-segodnya-mozhet-voyti-v-istoriyu.html|tittel=День "Х" настал. Рассказываем про Александру Горячкину, которая уже сегодня может войти в историю|besøksdato=2020-10-17|fornavn=Denis|etternavn=Rybakov}}</ref> Faren hennar enda opp som hennar fyrste trenar. Gorjatsjkina var i stand til å sigre over mora si i ein alder av ni, og faren ikkje lenge etter.<ref name="chess24-profile"/> Etter hennar fyrste verdsmeisterskap for ungdom flytta Gorjatsjkina og faren til [[Salekhard]] i [[Sibir]] i 2011, slik at ho kunne trene ved [[Anatolij Karpov]]s «Polar Chess School», der faren hennar også skulle jobbe som trenar.<ref name="dreams" /> Etter omtrent eit år flytta mora og hennar yngre syster også til Salekhard.<ref name="chessdom">{{Kilde www|url=http://www.chessdom.ru/%D0%90%D0%BB%D0%B5%D0%BA%D1%81%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D1%80%D0%B0-%D0%93%D0%BE%D1%80%D1%8F%D1%87%D0%BA%D0%B8%D0%BD%D0%B0-%D0%92-%D0%BA%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%85-%D0%BC%D0%BD/|tittel=Александра Горячкина: В круговиках мне всегда легче играется|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021021254/http://www.chessdom.ru/%D0%90%D0%BB%D0%B5%D0%BA%D1%81%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D1%80%D0%B0-%D0%93%D0%BE%D1%80%D1%8F%D1%87%D0%BA%D0%B8%D0%BD%D0%B0-%D0%92-%D0%BA%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%85-%D0%BC%D0%BD/|arkivdato=2020-10-21|fornavn=Eteri|etternavn=Kublashvili}}</ref> På Polar Chess School byrja ho å trene med stormeisteren {{ikkjeraud|Vladimir Belov}}.<ref name="russian-bio">{{Kilde www|url=https://ruchess.ru/persons_of_day/gorjachkina_pd/|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-17}}</ref> == Sjakkarriere == === 2008–14: To gongar juniorverdsmeister === [[Fil:AlexandraGoryachkina13c_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina på Tata Steel Chess Tournament i 2013]] Gorjatsjkina hadde stor suksess under {{ikkjeraud|Ungdoms-VM i sjakk|Ungdoms-}} og {{ikkjeraud|Junior-VM i sjakk}}, og var generelt ein av dei høgaste rangerte spelarane under desse turneringane. Ho vann til saman fem gullmedaljar i jentemeisterskapane, i divisjonen under 10 i 2008<ref name="world-u10">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr15982.aspx?lan=1&art=1&rd=11|tittel=World Youth Chess Championship 2008 – Girls 10|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, divisjonen under 14 år i 2011<ref name="world-u14">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr58153.aspx?lan=1&art=1&rd=9|tittel=World Youth Chess Championship 2011 – U 14 Girls|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, og divisjonen under 18 år i 2012<ref name="world-u18">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr84658.aspx?lan=1&art=0&flag=30|tittel=World Youth Chess Championship 2012 – U18 Girls|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, og to i divisjonen under 20 i 2013 og 2014.<ref name="world-u20-1">{{Kilde www|url=https://www.chessgames.com/perl/chess.pl?tid=82287|tittel=World Junior Championship (Girls) (2013)|besøksdato=2020-10-17}}</ref><ref name="world-u20-2">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr147551.aspx?lan=1&art=0&flag=30|tittel=World Under 20 Girls Chess Championship 2014|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Ho vant også ein bronsemedalje i 2009 og enda 1½ poeng bak {{ikkjeraud|Sarasadat Khademalsharieh}} etter 11 rundar.<ref name="world-u12">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr27459.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=World Youth Chess Championship 2009 (U12G)|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Gorjatsjkina vann gull i divisjonane under 10, under 14 og under 20 som toppseeda i desse arrangementa.<ref name="world-u10" /><ref name="world-u14" /><ref name="world-u18" /><ref name="world-u20-2" /> Hennar beste prestasjon under desse turneringane var i 2011, der ho scora ein perfekt score på 9/9. I løpet av turneringa sigra ho over dei neste tre beste plasserte spelarane, inkludert bronsemedaljevinnar Khademalsharieh. Gorjatsjkina enda med ei rating på 2313.<ref name="world-u14" /> Gorjatsjkina vann igjen over Khademalsharieh sitt andre verdsmeisterskap for jenter i 2014, og enda 1½ poeng føre etter 13 rundar.<ref name="world-u20-2" /> Gorjatsjkina hadde liknande suksess i {{ikkjeraud|EM i sjakk for ungdom}}. Etter å ha vunne ein sølvmedalje i 2009<ref name="europe-u12-1">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr24967.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30&wi=821|tittel=European Youth Chess Championship 2009 Girls – 12|besøksdato=2020-10-17}}</ref> , vann ho gull i 2010<ref name="europe-u12-2">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr38345.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship Batumi 2010 - Girls Under 12|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, 2011<ref name="europe-u14">{{Kilde www|url=https://chess-results.com/tnr55701.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship Albena 2011 - Girls Under 14|besøksdato=2020-10-17}}</ref> og 2012.<ref name="europe-u18">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr79022.aspx?lan=1&art=1&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship G18 Prague 2012 - Girls Under 18|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Gorjatsjkina nådde fyrst ei FIDE-rating over 2000 i januar 2009 som 10-åring. Ho fekk 60 ratingpoeng av å vinne det russiske PriFR under 18-arrangementet i 2008.<ref name="chess-games-profile">{{Kilde www|url=https://www.chessgames.com/player/aleksandra_goryachkina.html|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2009-01-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings January 2009|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Hennar største rangeringshopp var i 2011, då ho steig nesten 300 poeng frå 2045 til 2333. <ref name="fide-rating">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4147103/chart|tittel=Aleksandra Goryachkina Rating Progress Chart|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Etter å ha oppnådd tittelen [[Kvinne-FM i sjakk|kvinneleg FIDE-meister]] fekk ho 48 ratingpoeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.obninskchess.ru/alltur/alltur11/champw61/turnir/index.html|tittel=61 Women's RUS Chmp 2011 FL|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-05-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings May 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho konkurrerte deretter i sitt fyrste {{ikkjeraud|Europameisterskapen i sjakk|europameisterskap for kvinner}} og scora 5½ av 11 poeng, og vann blant anna over den [[Stormeister i sjakk|kvinnelege stormeisteren]] {{ikkjeraud|Olga Girja}}.<ref name="july2011">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-07-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings July 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina følgde opp suksessen ved å kome på delt fyrsteplass under Czech Open, og hamna på ein klar fyrsteplass under {{ikkjeraud|Ljudmila Rudenko}} Memorial.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-09-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings September 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref name="november2011">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-11-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings November 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-superior-in-the-lyudmila-rudenko-memorial/|tittel=Aleksandra Goryachkina Superior in the Lyudmila Rudenko Memorial|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Under Czech Open mottok hun tittelen [[Kvinne-IM i sjakk|Kvinneleg internasjonal meister]] og fekk også ein kvinneleg stormeister-norm.<ref name="chess-games-profile" /> Etter gjennombrotsåret i 2011 fortsette Gorjatsjkina å jamleg stige i rating i 2012, og nådde 2400 for fyrste gong i januar 2013.<ref name="fide-rating"/> Tidleg i 2012 oppnådde ho ytterlegare to kvinnelege stormeister-normar, derav den siste kom under hennar andre europameisterskap. Sidan ho allereie var rangert over 2300 blei hun ein av dei yngste kvinnelege stormeistrane i historia i ein alder av 13 år, 5 månader og 14 dagar, litt over eit år bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} som oppnådde bragden då ho var 12 år og 3 månader gammal.<ref name="chess-games-profile"/><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-becomes-wgm-at-13/|tittel=Aleksandra Goryachkina becomes WGM at 13|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina opprettheldt ei rating på rundt 2400 i 2013 og 2014, og nådde så høgt som 2441 i desember 2014.<ref name="fide-rating"/> Ho deltok i {{ikkjeraud|Tata Steel Chess|Tata Steel C-turneringa}} i {{ikkjeraud|Wijk aan Zee}} i januar 2013 og scora nær botnen med 3½ av 13 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/75th-tata-steel-wijk-aan-zee-2013|tittel=75th Tata Steel Wijk aan Zee 2013|besøksdato=2015-08-21|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> Ho valde å konkurrere i open klasse under den russiske meisterskapen i 2013 og enda på ein andreplass med 6½ av 9 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://en.chessbase.com/post/ruian-youth-won-by-artemiev-and-kashlinskaya-260413|tittel=Russian Youth won by Artemiev and Kashlinskaya|besøksdato=2015-08-21}}</ref> Takka vere ein delt andreplass under Women's Russian Championship Higher League<ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/66th-russian-championship-higher-league-2013|tittel=66thRussian Championship Higher League 2013|besøksdato=2015-08-21|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> kvalifiserte ho for fyrste gong seg til superfinalen av den russiske kvinnemeisterskapen. Der scora ho 4½ av 9 poeng og enda på ein delt fjerdeplass. Året etter scora ho 5½ av 9 poeng og enda på ein delt tredjeplass.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr112699.aspx?lan=1&art=1&wi=821+Superfinal+Women+2013|tittel=Superfinal.Woman.2013|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/russian-championship-superfinal-2014|tittel=RussianChampionship Superfinal 2014|besøksdato=2015-08-25|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> Gorjatsjkina oppnådde også ein internasjonal meister-norm i 2013 og 2014 under høvesvise European Individual Women's Chess Championship og i open klasse under European Individual Chess Championship.<ref name="chess-games-profile" /><ref name="im-norms">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/title_norms.phtml?details=1&id=4147103&title=IM|tittel=Aleksandra Goryachkina: International Master (IM)|besøksdato=2020-10-18}}</ref> I 2014 sigra ho over {{ikkjeraud|Boris Savtsjenko}} og {{ikkjeraud|Alexander Ipatov}}, to stormeistrar som båe var rangert over 2600.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2014-02-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings February 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2014-04-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings April 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === 2015–18: Stormeister og dobbelt russisk meister === [[Fil:Russian_superfinal_2017_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina (i midten) etter superfinalen under den russiske kvinnemeisterskapen i 2017]] Gorjatsjkina var nær ved å nå ei rating på 2500 i løpet av 2015, men oppnådde ratinga først i januar 2016 som 17-åring.<ref name="fide-rating"/> Ho fekk sin tredje og siste IM-norm under European Individual Championship i 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr157274.aspx?lan=1&art=4&fed=RUS&turdet=YES&flag=30|tittel=European Individual Chess Championship 2015|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Sjølv om ho mottok fleire normar i løpet av dei neste åra blei ho aldri offisielt tildelt tittelen [[Internasjonal meister i sjakk|Internasjonal meister]].<ref name="chess-games-profile"/><ref name="im-norms"/> Gorjatsjkina debuterte i {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2015|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2015}} der ho blei slått ut i andre runde av [[Anna Muzytsjuk]].<ref name="wwcm2020-profile">{{Kilde www|url=https://wwcm2020.fide.com/profile/aleksandra-goryachkina|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-18}}</ref> To av hennar beste resultat i 2015 kom mot slutten av året, då ho blei russisk kvinnemeister og vann den russiske cupen for kvinner for andre gong.<ref name="russian-champion-1">{{Kilde www|url=http://ruchess.ru/en/news/all/chita_superfinal_11/|tittel=Tomashevsky and Goryachkina Become Champions|besøksdato=2015-08-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-wins-women-russian-cup-2015/|tittel=Aleksandra Goryachkina wins Women Russian Cup 2015|besøksdato=2016-01-03}}</ref> Ho vant superfinalen under den russiske kvinnermesiterskapen med ein poengsum på 8 av 11 (+6–1=4){{Efn|1=1=+ indikerer siger, - indikerer tap, = indikerer [[remis]]}} medan ho framleis berre var 16 år gammal.<ref name="russian-champion-1"/> Med denne prestasjonen fekk ho også sin fyrste stormeister-norm.<ref name="chess-games-profile" /> Etter å ha passert 2500 falt Gorjatsjkina tilbake til rundt 2400 i mai 2016 og nådde ikkje 2500 igjen før i juni 2018.<ref name="fide-rating"/> Ho mottok ikkje fleire stormeister-normar i 2016, og fekk i beste fall tre ekstra overflødige IM-normar.<ref name="chess-games-profile"/><ref name="im-norms"/> Ho klarte ikkje gjenta førre års prestasjon under superfinalen i den russiske kvinnemeisterskapen i 2016 og scora berre 5 av 11 poeng.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2016-11-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings November 2016|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina bedra ratinga sin igjen i 2017.<ref name="fide-rating" /> Sjølv om ho nok ein gong tapte i andre runde av {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2017|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2017}} fekk ho ein stormeister-norm under europameisterskapen for kvinner.<ref name="wwcm2020-profile" /> Ho kapra sølvmedaljen i turneringa, og enda med ein poengsum på 8/11, eit ½ poeng bak {{ikkjeraud|Nana Dzagnidze}}.<ref>{{Kilde www|url=http://theweekinchess.com/chessnews/events/18th-european-womens-championship-2017|tittel=18thEuropean Women's Championship 2017|besøksdato=2018-01-03}}</ref> Mot slutten av året vann Gorjatsjkina sin andre russiske kvinnemeisterskap. Ho sigra over {{ikkjeraud|Natalja Pogonina}} i eit sluttspel i [[hurtigsjakk]] etter at dei enda på delt fyrsteplass med 7 av 11 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/peter-svidler-and-aleksandra-goryachkina-are-2017-russian-champions/|tittel=PeterSvidler and Aleksandra Goryachkina are 2017 Russian Champions|besøksdato=2018-01-02}}</ref> Gorjatsjkina klatra tilbake til ei rating på 2500 i løpet av 2018, og nådde ei ny topprating på 2535 i august.<ref name="fide-rating"/> I april fekk ho sin tredje og siste stormeister-norm under Aeroflot Open A.<ref name="chess-games-profile"/> I løpet av turneringa scora ho 4½ av 9 poeng (+1–1=7) mot ni spelarar rangerte mellom 2571 og 2625, inkludert åtte stormeistrar.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr322070.aspx?lan=1&art=9&fed=RUS&snr=73|tittel=AeroflotOpen 2018 A|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho blei den femte yngste kvinna som fekk stormeistertittelen då ho var 19 år og 5 månedar gammal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/article/view/youngest-chess-grandmasters|tittel=TheYoungest Chess Grandmasters In History|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Isaac|etternavn=Steincamp}}</ref> Som fersk stormeister hadde ho nok ei auking i rating under Russian Championship Higher League i august, og fekk 26 ratingpoeng etter ein enda poengsum på 5½ av 9 og ei rating på 2713 mot motstandarar som alle hadde rating over 2600.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2018-08-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings August 2018|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr363034.aspx?lan=1&art=9&fed=RUS&snr=42|tittel=RussianChampionship HL 2018 Male|besøksdato=2020-10-19}}</ref> Med denne aukinga i rating blei ho også blant dei topp 10 beste kvinnene gjennom tidene.<ref name="fide-top-list">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4147103/top|tittel=Aleksandra Goryachkina Top Lists|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho tapte derimot under andre runde av {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2018 (november)|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2018}} og enda på ein delt tredjeplass under den russiske kvinnemeisterskapen.<ref name="wwcm2020-profile" /><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2018-10-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings October 2018|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === 2019–: VM-utfordrar === [[Fil:2020_russian_superfinal_champions.jpg|miniatyr|Gorjatsjkina (til venstre) og {{ikkjeraud|Jan Nepomnjasjtsjij}}, vinnarane av superfinalen i den russiske meisterskapen i 2020.]] Gorjatsjkina fekk tilbake de fleste ratingpoenga ho tapte i dei føregåande månadene i byrjinga av 2019. Ho scora 6½ av 11 under europameisterskapen i 2019, og markerte seg særleg etter ein siger over {{ikkjeraud|Rauf Məmmədov}} som då hadde ei rating på 2701.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2019-04-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings August 2019|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho gjorde deretter eit stort gjennombrot under [[Kandidatturneringa]] som blei gjenoppliva i samband med oppløysinga av utslagsformatet som hadde blitt brukt dei siste to tiåra.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/new-format-for-the-women-s-world-championship-cycle|tittel=Newformat for the Women's World Championship Cycle|besøksdato=2020-12-10}}</ref> Gorjatsjkina vann overlegent turneringa med 1½ poeng. Ho scora totalt 9½ av 14 poeng og vann med to rundar igjen i kraft av å ha 9 poeng og ei leiing på 2½ poeng etter tolv rundar.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/womens-candidates-2019-round-12|tittel=Goryachkinais the new World Championship challenger|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Antonio|etternavn=Pereira}}</ref><ref name="clinch"/> Med ei dominerande rating på 2666 rykka ho opp til nr. 3 i verda, berre bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og den regjerande verdmeisteren for kvinner [[Ju Wenjun]].<ref name="fide-top-list"/> Ho vann også moglegheita til å utfordre Ju i verdmeisterskapen.<ref name="clinch">{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/aleksandra-goryachkina-wins-fide-women-candidates|tittel=Goryachkina Wins Women's Candidates' With 2 Rounds To Spare|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Jovanka|etternavn=Houska}}</ref> Under {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2020|verdsmeisterskapen for kvinner 2020}} var fyrste omgang i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og andre omgang i [[Russland]]. I Kina vann Ju og Gorjatsjkina kvart sitt parti med kvit.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/fide-womens-world-championship-game-4-ju-wenjun|tittel=Women's World Chess Championship: Ju Wenjun Strikes 1st|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-5-6|tittel=FIDEWomen's World Championship: Goryachkina Strikes Back As Match Moves To Russia|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> I Russland tok Gorjatsjkina leiinga i den åttande runden<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/women-world-championship-2020-goryachkina-wins-game-8|tittel=Goryachkinagrabs the lead|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Johannes|etternavn=Fischer}}</ref> før Ju vann to rundar på rad, der den andre var den einaste sigeren med svart i turneringa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-chess-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-9-10|tittel=FIDE Women's World Championship: Ju Wenjun Strikes Twice, Leads With 2 Games To Go|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> Likevel vann Gorjatsjkina det siste klassiske partiet og turneringa måtte avgjerast med ein serie på fire tiebreak-kampar i [[hurtigsjakk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-chess-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-12|tittel=Goryachkina Wins Last Game To Force Playoff At FIDE Women's World Chess Championship|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> Etter at Gorjatsjkina ikkje klarte å ta fordelen av gode vinnarsjansar i det fyrste partiet med svart, vann Ju den tredje kampen med kvit. Ettersom dei andre tiebreak-kampane enda med [[remis]], vann Ju kampen og beheldt verdsmeistertittelen.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/womens-world-championship-2020-ju-goryachkina-tiebreak|tittel=JuWenjun remains World Champion|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Macauley|etternavn=Peterson}}</ref> I 2021 scora Gorjatsjkina 6,5 av 9 poeng under Open Russian Championship Higher League. Med dette resultatet kvalifiserte ho seg til den 74. russiske superfinalen.<ref>{{Kilde www|url=https://ruchess.ru:443/en/news/all/pavel_ponkratov_wins_russian_championship_higher_league_/|tittel=PavelPonkratov Wins Russian Championship Higher League|besøksdato=2021-07-05}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://twitter.com/chess24com/status/1412089804163104771|tittel=Astunning performance by 22-year-old Aleksandra Goryachkina, who scores 5/5 with the white pieces, climbs to 2610.5 on the live rating list & qualifies for the "Men's" Russian Championship!|besøksdato=2021-07-05}}</ref> I august 2023 vann Gorjatsjkina {{ikkjeraud|Women's Chess World Cup}} mot {{ikkjeraud|Nurgjul Salimova}}.<ref name=":0"/> == Lagkonkurransar == === Ungdomsarrangement === Gorjatsjkina sin fyrste ungdomslagssuksess var då ho leia Russland til ein gullmedalje med ein perfekt poengsum på 3 av 3 poeng på fyrstebordet under EM for jenter under 18 år i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr115919.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=Europeanyouth team championship U18 – Girls|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho spelte på andrebordet under {{ikkjeraud|sjakk-OL 2014}} i klassen under 16. Russland enda på andreplass rett bak India.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr153962.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=WorldYouth U-16 Chess Olympiad 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Individuelt enda Gorjatsjkina på ein fjerdeplass på andrebordet, og vann gullmedalje for jenter. Ho vann også briljantprisen for sin sjuande runde med svart mot {{ikkjeraud|Cemil Can Ali Marandi}} på grunn av eit farleg offerspel med eit [[Tårn i sjakk|tårn]] og ein [[Springar i sjakk|springar]] på kongesida.<ref name="brilliancy">{{Kilde www|url=http://wyco2014.chess.hu/news/aleksandra-goryachkina-received-a-brilliancy-award--too--for-her-daring--even-though-unsound--combination/?cikk=74|tittel=The Slav Defence: Cemil Can Ali Marandi (2423) - Aleksandra Goryachkina (2441)|besøksdato=2020-10-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304030627/http://wyco2014.chess.hu/news/aleksandra-goryachkina-received-a-brilliancy-award--too--for-her-daring--even-though-unsound--combination/?cikk=74|arkivdato=2016-03-04|fornavn=Mihail|etternavn=Marin}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://en.chessbase.com/post/india-wins-u16-olympiad-in-gyor|tittel=Indiawins U16 Olympiad in Gyor|besøksdato=2015-08-15|fornavn=Mihail|etternavn=Marin}}</ref> === Internasjonale arrangement === [[Fil:Goryachkina_Aleksandra_(29367231324)_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina under sjakk-OL i 2016]] Gorjatsjkina har representert Russland i kvinneklassane ved {{ikkjeraud|EM i lagsjakk}}, {{ikkjeraud|VM i lagsjakk}} og i [[sjakk-OL]]. Ho debuterte på det russiske kvinnelaget på reservebordet ved EM i lagsjakk i 2013, og scora 2½/5 og bidrog til at Russland vann ein sølvmedalje, rett bak Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr115919.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=19thEuropean Women's Team Chess Championship 2013|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Hennar neste store landslagsdeltaking var under verdsmeisterskapen for kvinner i 2015 der ho scora 5/7 og sikra seg ein sølvmedalje på fjerde bord.<ref>{{Kilde www|url=https://chengdu2015.fide.com/en/component/turnuva/?task=fileview&kid=79|tittel=BoardStandings|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr170190.aspx?lan=1&art=1&wi=821|tittel=Women'sWorld Team Chess Championship 2015 Chengdu, China|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Seinare på året spelte ho ved bord tre i EM for kvinner, og vann både individuell- og laggull.<ref>{{Kilde www|url=http://etcc2015.com/wp-content/uploads/2015/11/Board-prizes-Womens-Section.pdf|tittel=2015ETCC: Individual board prizes – Women's section|besøksdato=2015-11-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151124103337/http://etcc2015.com/wp-content/uploads/2015/11/Board-prizes-Womens-Section.pdf|arkivdato=2015-11-23}}</ref> Gorjatsjkina gjorde sin OL-debut i {{ikkjeraud|Sjakk-OL 2016|2016}} på det tredje bordet. Ho presterte ikkje veldig bra og scora 4,5/9 med ei rating på 2328 og ein fjerdeplass for det russiske laget.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr232876.aspx?lan=1&art=21&flag=30|tittel=42ndOlympiad Baku 2016 Women|besøksdato=2020-10-18}}</ref> I sitt andre verdensmesterskap i lagspill i 2017 vann Gorjatsjkina sitt fyrste laggull, og spelte på fjerde bordet bak {{ikkjeraud|Aleksandra Kostenjuk}}, {{ikkjeraud|Jekaterina Lagno}} og {{ikkjeraud|Valentina Gunina}}. Ho vann bronse ved fjerde bord.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr289299.aspx?lan=1&wi=821&turdet=YES|tittel=2017 World Team Chess Championship (Women)|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Russland vann nok ein gullmedalje under EM seinare på året, det Gorjatsjkina igjen spelte på det fjerde bordet.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr304485.aspx?lan=1&art=5&turdet=YES&flag=30|tittel=21thEuropean Women's Team Chess Championship 2017 Women Section|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === Nasjonale arrangement === Gorjatsjkina har også representert sin region [[Jamalo-Nenetsk|JaNAO]] under den russiske lagmeisterskapen. Dei hadde ingen gode resultat frå 2013 til 2015, og enda på sisteplass i 2014 og 2015. Gorjatsjkina spelte på tredje bord alle desse åra og presterte bra i 2015 med ei rating på 2638.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr96899.aspx?lan=1&art=63|tittel=20russian championship(male teams)|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr96899.aspx?lan=1&art=20&wi=821&snr=15|tittel=21russian championship(male teams) 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr171712.aspx?lan=1&art=20&wi=821&snr=4|tittel=XXIIчемпионат России по шахматам среди мужских команд 2015 г.|besøksdato=2020-10-18}}</ref> == Historiske prestasjonar == Gorjatsjkina er den fjerde høgaste rangerte kvinna i sjakkhistoria, etter å ha nådd ei [[FIDE]]-rating på 2611 i august 2021. Dei einaste kvinnene som har blitt rangert høgare enn ho er [[Judit Polgár]], {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og {{ikkjeraud|Humpy Koneru|Koneru Humpy}}. Ho er også den høgaste rangerte russiske kvinna i sjakkhistoria, foran systrene {{ikkjeraud|Nadezjda Kosintseva|Nadezjda}} og {{ikkjeraud|Tatjana Kosintseva}} som hadde ratinger på høvesvise 2576 og 2581.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4134974|tittel=Kosintseva, Nadezhda|besøksdato=2024-03-31|verk=ratings.fide.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4133471|tittel=Kosintseva, Tatiana|besøksdato=2024-03-31|verk=ratings.fide.com}}</ref> == Spelestil == Gorjatsjkina føretrekkjer å spele 1.d4 ({{ikkjeraud|Dronningbondespel}}) med kvit, og brukar denne opninga i meir enn halvparten av partia sine. Hennar hyppigaste [[Sjakkopning|opningar]] med 1.d4 er [[dronninggambit|avslått dronninggambit]] (1.d4 d5 2.c4 e6) og {{ikkjeraud|Katalansk opning|katalansk}} (1.d4 Nf6 2.c4 e6 3.g3). Med svart forsvarar Gorjatsjkina oftast 1.d4 med {{ikkjeraud|Slavisk sjakkopning|slavisk}} (1.d4 d5 2.c4 c6) og forsvarar vanlegvis 1.e4 med {{ikkjeraud|Caro-Kann}} (1.e4 c6).<ref name="chess-games-profile"/> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Aleksandra Gorjatsjkina|Aleksandra Gorjatsjkina]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2025.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske sjakkspelarar]] [[Kategori:Stormeistrar i sjakk]] [[Kategori:Sjakkolympiadedeltakarar]] [[Kategori:Folk frå Orsk]] byryebq9u82zxrkk8cygk3y6bntv997 3669251 3669240 2026-08-31T07:28:41Z Ranveig 39 Flikk 3669251 wikitext text/x-wiki {{Infoboks sjakkspelar|bilete=Aleksandra Goryachkina - Tan Zhongyi, Women's Candidates Tournament 2024 01 (cropped).jpg}} '''Aleksandra Jurjevna Gorjatsjkina'''{{efn|{{Lang-ru|Алекса́ндра Ю́рьевна Горя́чкина}}}} ({{fødd-lua|28. september 1998 i [[Orsk]]}}) er ein [[Russland|russisk]] [[sjakk]]spelar og [[Stormeister i sjakk|stormeister]]. Ho er rangert som den 3. beste kvinnelege sjakkspelaren i verda etter [[Elo-rating|FIDE-rating]], bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og {{ikkjeraud|Humpy Koneru|Koneru Humpy}}. Hennar topprating på 2611 gjer ho til den fjerde høgaste rangerte kvinna i sjakkhistoria, og den høgaste rangerte russiske kvinna nokonsinne. Gorjatsjkina konkurrerte under finalen i {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2020|verdsmeisterskapen for kvinner i 2020}}, men tapte i {{ikkjeraud|tiebreak}} i [[hurtigsjakk]] mot [[Ju Wenjun]]. Ho er også tre gongar russisk meister i sjakk for kvinner, høvesvis i 2015, 2017 og 2020. I august 2023 vann ho FIDEs verdsmeisterskap for kvinner etter å ha sigra over {{ikkjeraud|Nurgjul Salimova}} i tiebreak.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.fide.com/news/2598|tittel=FIDE World Cup: Goryachkina wins Women's World Cup; Praggnanandhaa eliminates Caruana to reach finals|besøksdato=2023-08-22}}</ref> Gorjatsjkina har to sigrar frå {{ikkjeraud|Junior-VM i sjakk|Junior-VM}} for jenter, og i ein alder av 13 år ble Gorjatsjkina den tredje yngste [[Kvinne-FM i sjakk|kvinnelege stormeister]] gjennom tidene, berre bak Hou Yifan og {{ikkjeraud|Jekaterina Lagno}}. I 2018 blei hun den femte yngste kvinna som har mottatt [[Stormeister i sjakk|stormeistertittelen]]. Nokre av dei beste prestasjonane til Gorjatsjkina har vore under Russian Championship Higher League der ho scora 5½ av 9 poeng i både 2018 og 2020 og med endt rating på 2713 og 2656. I Russian Team Championship Higher League scora ho 6 av 8 poeng i 2019 og enda med ei rating på 2670. == Tidleg liv og bakgrunn == [[Fil:Goryachkina_with_father_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina med sin far Jurij i 2015]] Aleksandra Gorjatsjkina blei fødd 28. september 1998 i [[Orsk]] i [[Orenburg oblast]] i [[Russland]]. Mora {{ikkjeraud|Larisa Matvijenko}} og faren {{ikkjeraud|Jurij Gorjatsjkin}} er båe erfarne sjakkspelarar.<ref name="chess24-profile">{{Kilde www|url=https://chess24.com/en/read/players/aleksandra-goryachkina|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Faren hennar er {{ikkjeraud|FIDE-meister}} med ei [[Elo-rating|FIDE-rating]] på 2395.<ref name="father-fide">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4120183|tittel=Jouri Goriatchkin|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Mora er ein russisk idrettsmeisterkandidat i sjakk med ein topp FIDE på 2210.<ref name="mother-fide">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4133480/chart|tittel=Larisa Matvienko|besøksdato=2020-10-17}}</ref><ref name="dreams">{{Kilde www|url=https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|tittel=Гроссмейстер мечтает о короне|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220802194830/https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|arkivdato=2022-08-02|fornavn=Elena|etternavn=Tregub}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.olimpbase.org/Elo/Elo199707e.html|tittel=FIDERating List: July 1997|besøksdato=2020-12-05}}</ref> Faren hennar er også sjakktrenar og offisiell FIDE-trenar.<ref name="father-fide" /> I tillegg har Gorjatsjkina ein 12 år yngre syster, Oksana, som også er sjakkspelar.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/34203214|tittel=OksanaGoriachkina|besøksdato=2020-01-16}}</ref> Trass for bakgrunnen til foreldra var Gorjatsjkina i utgangspunktet ikkje interessert i sjakk, men føretrekte i staden aktivitetar som dans og [[bordtennis]].<ref name="ks-yanao"/> Ho blei derimot etter kvart meir interessert i sjakk og byrja å spele i ein alder av seks.<ref>{{Kilde www|url=https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|tittel=Гроссмейстермечтает о короне|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220802194830/https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|arkivdato=2022-08-02|fornavn=Elena|etternavn=Tregub}} </ref> Då Gorjatsjkina gjekk i barnehagen tok faren ho med til kveldssjakkskulen for barn. Ifølgje mora lærte Gorjatsjkina i stor grad medan ho såg på førelesingane til faren frå sidelinja.<ref name="ks-yanao">{{Kilde www|url=https://ks-yanao.ru/novosti/den-kh-nastal-rasskazyvaem-pro-aleksandru-goryachkinu-kotoraya-uzhe-segodnya-mozhet-voyti-v-istoriyu.html|tittel=День "Х" настал. Рассказываем про Александру Горячкину, которая уже сегодня может войти в историю|besøksdato=2020-10-17|fornavn=Denis|etternavn=Rybakov}}</ref> Faren hennar enda opp som hennar fyrste trenar. Gorjatsjkina var i stand til å sigre over mora si i ein alder av ni, og faren ikkje lenge etter.<ref name="chess24-profile"/> Etter hennar fyrste verdsmeisterskap for ungdom flytta Gorjatsjkina og faren til [[Salekhard]] i [[Sibir]] i 2011, slik at ho kunne trene ved [[Anatolij Karpov]]s «Polar Chess School», der faren hennar også skulle jobbe som trenar.<ref name="dreams" /> Etter omtrent eit år flytta mora og hennar yngre syster også til Salekhard.<ref name="chessdom">{{Kilde www|url=http://www.chessdom.ru/%D0%90%D0%BB%D0%B5%D0%BA%D1%81%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D1%80%D0%B0-%D0%93%D0%BE%D1%80%D1%8F%D1%87%D0%BA%D0%B8%D0%BD%D0%B0-%D0%92-%D0%BA%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%85-%D0%BC%D0%BD/|tittel=Александра Горячкина: В круговиках мне всегда легче играется|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021021254/http://www.chessdom.ru/%D0%90%D0%BB%D0%B5%D0%BA%D1%81%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D1%80%D0%B0-%D0%93%D0%BE%D1%80%D1%8F%D1%87%D0%BA%D0%B8%D0%BD%D0%B0-%D0%92-%D0%BA%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%85-%D0%BC%D0%BD/|arkivdato=2020-10-21|fornavn=Eteri|etternavn=Kublashvili}}</ref> På Polar Chess School byrja ho å trene med stormeisteren {{ikkjeraud|Vladimir Belov}}.<ref name="russian-bio">{{Kilde www|url=https://ruchess.ru/persons_of_day/gorjachkina_pd/|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-17}}</ref> == Sjakkarriere == === 2008–14: To gongar juniorverdsmeister === [[Fil:AlexandraGoryachkina13c_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina på Tata Steel Chess Tournament i 2013]] Gorjatsjkina hadde stor suksess under {{ikkjeraud|Ungdoms-VM i sjakk|Ungdoms-}} og {{ikkjeraud|Junior-VM i sjakk}}, og var generelt ein av dei høgaste rangerte spelarane under desse turneringane. Ho vann til saman fem gullmedaljar i jentemeisterskapane, i divisjonen under 10 i 2008<ref name="world-u10">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr15982.aspx?lan=1&art=1&rd=11|tittel=World Youth Chess Championship 2008 – Girls 10|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, divisjonen under 14 år i 2011<ref name="world-u14">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr58153.aspx?lan=1&art=1&rd=9|tittel=World Youth Chess Championship 2011 – U 14 Girls|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, og divisjonen under 18 år i 2012<ref name="world-u18">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr84658.aspx?lan=1&art=0&flag=30|tittel=World Youth Chess Championship 2012 – U18 Girls|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, og to i divisjonen under 20 i 2013 og 2014.<ref name="world-u20-1">{{Kilde www|url=https://www.chessgames.com/perl/chess.pl?tid=82287|tittel=World Junior Championship (Girls) (2013)|besøksdato=2020-10-17}}</ref><ref name="world-u20-2">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr147551.aspx?lan=1&art=0&flag=30|tittel=World Under 20 Girls Chess Championship 2014|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Ho vant også ein bronsemedalje i 2009 og enda 1½ poeng bak {{ikkjeraud|Sarasadat Khademalsharieh}} etter 11 rundar.<ref name="world-u12">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr27459.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=World Youth Chess Championship 2009 (U12G)|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Gorjatsjkina vann gull i divisjonane under 10, under 14 og under 20 som toppseeda i desse arrangementa.<ref name="world-u10" /><ref name="world-u14" /><ref name="world-u18" /><ref name="world-u20-2" /> Hennar beste prestasjon under desse turneringane var i 2011, der ho scora ein perfekt score på 9/9. I løpet av turneringa sigra ho over dei neste tre beste plasserte spelarane, inkludert bronsemedaljevinnar Khademalsharieh. Gorjatsjkina enda med ei rating på 2313.<ref name="world-u14" /> Gorjatsjkina vann igjen over Khademalsharieh sitt andre verdsmeisterskap for jenter i 2014, og enda 1½ poeng føre etter 13 rundar.<ref name="world-u20-2" /> Gorjatsjkina hadde liknande suksess i {{ikkjeraud|EM i sjakk for ungdom}}. Etter å ha vunne ein sølvmedalje i 2009<ref name="europe-u12-1">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr24967.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30&wi=821|tittel=European Youth Chess Championship 2009 Girls – 12|besøksdato=2020-10-17}}</ref> , vann ho gull i 2010<ref name="europe-u12-2">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr38345.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship Batumi 2010 - Girls Under 12|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, 2011<ref name="europe-u14">{{Kilde www|url=https://chess-results.com/tnr55701.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship Albena 2011 - Girls Under 14|besøksdato=2020-10-17}}</ref> og 2012.<ref name="europe-u18">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr79022.aspx?lan=1&art=1&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship G18 Prague 2012 - Girls Under 18|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Gorjatsjkina nådde fyrst ei FIDE-rating over 2000 i januar 2009 som 10-åring. Ho fekk 60 ratingpoeng av å vinne det russiske PriFR under 18-arrangementet i 2008.<ref name="chess-games-profile">{{Kilde www|url=https://www.chessgames.com/player/aleksandra_goryachkina.html|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2009-01-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings January 2009|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Hennar største rangeringshopp var i 2011, då ho steig nesten 300 poeng frå 2045 til 2333. <ref name="fide-rating">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4147103/chart|tittel=Aleksandra Goryachkina Rating Progress Chart|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Etter å ha oppnådd tittelen [[Kvinne-FM i sjakk|kvinneleg FIDE-meister]] fekk ho 48 ratingpoeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.obninskchess.ru/alltur/alltur11/champw61/turnir/index.html|tittel=61 Women's RUS Chmp 2011 FL|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-05-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings May 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho konkurrerte deretter i sitt fyrste {{ikkjeraud|Europameisterskapen i sjakk|europameisterskap for kvinner}} og scora 5½ av 11 poeng, og vann blant anna over den [[Stormeister i sjakk|kvinnelege stormeisteren]] {{ikkjeraud|Olga Girja}}.<ref name="july2011">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-07-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings July 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina følgde opp suksessen ved å kome på delt fyrsteplass under Czech Open, og hamna på ein klar fyrsteplass under {{ikkjeraud|Ljudmila Rudenko}} Memorial.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-09-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings September 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref name="november2011">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-11-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings November 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-superior-in-the-lyudmila-rudenko-memorial/|tittel=Aleksandra Goryachkina Superior in the Lyudmila Rudenko Memorial|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Under Czech Open mottok hun tittelen [[Kvinne-IM i sjakk|Kvinneleg internasjonal meister]] og fekk også ein kvinneleg stormeister-norm.<ref name="chess-games-profile" /> Etter gjennombrotsåret i 2011 fortsette Gorjatsjkina å jamleg stige i rating i 2012, og nådde 2400 for fyrste gong i januar 2013.<ref name="fide-rating"/> Tidleg i 2012 oppnådde ho ytterlegare to kvinnelege stormeister-normar, derav den siste kom under hennar andre europameisterskap. Sidan ho allereie var rangert over 2300 blei hun ein av dei yngste kvinnelege stormeistrane i historia i ein alder av 13 år, 5 månader og 14 dagar, litt over eit år bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} som oppnådde bragden då ho var 12 år og 3 månader gammal.<ref name="chess-games-profile"/><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-becomes-wgm-at-13/|tittel=Aleksandra Goryachkina becomes WGM at 13|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina opprettheldt ei rating på rundt 2400 i 2013 og 2014, og nådde så høgt som 2441 i desember 2014.<ref name="fide-rating"/> Ho deltok i {{ikkjeraud|Tata Steel Chess|Tata Steel C-turneringa}} i {{ikkjeraud|Wijk aan Zee}} i januar 2013 og scora nær botnen med 3½ av 13 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/75th-tata-steel-wijk-aan-zee-2013|tittel=75th Tata Steel Wijk aan Zee 2013|besøksdato=2015-08-21|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> Ho valde å konkurrere i open klasse under den russiske meisterskapen i 2013 og enda på ein andreplass med 6½ av 9 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://en.chessbase.com/post/ruian-youth-won-by-artemiev-and-kashlinskaya-260413|tittel=Russian Youth won by Artemiev and Kashlinskaya|besøksdato=2015-08-21}}</ref> Takka vere ein delt andreplass under Women's Russian Championship Higher League<ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/66th-russian-championship-higher-league-2013|tittel=66thRussian Championship Higher League 2013|besøksdato=2015-08-21|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> kvalifiserte ho for fyrste gong seg til superfinalen av den russiske kvinnemeisterskapen. Der scora ho 4½ av 9 poeng og enda på ein delt fjerdeplass. Året etter scora ho 5½ av 9 poeng og enda på ein delt tredjeplass.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr112699.aspx?lan=1&art=1&wi=821+Superfinal+Women+2013|tittel=Superfinal.Woman.2013|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/russian-championship-superfinal-2014|tittel=RussianChampionship Superfinal 2014|besøksdato=2015-08-25|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> Gorjatsjkina oppnådde også ein internasjonal meister-norm i 2013 og 2014 under høvesvise European Individual Women's Chess Championship og i open klasse under European Individual Chess Championship.<ref name="chess-games-profile" /><ref name="im-norms">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/title_norms.phtml?details=1&id=4147103&title=IM|tittel=Aleksandra Goryachkina: International Master (IM)|besøksdato=2020-10-18}}</ref> I 2014 sigra ho over {{ikkjeraud|Boris Savtsjenko}} og {{ikkjeraud|Alexander Ipatov}}, to stormeistrar som båe var rangert over 2600.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2014-02-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings February 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2014-04-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings April 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === 2015–18: Stormeister og dobbelt russisk meister === [[Fil:Russian_superfinal_2017_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina (i midten) etter superfinalen under den russiske kvinnemeisterskapen i 2017]] Gorjatsjkina var nær ved å nå ei rating på 2500 i løpet av 2015, men oppnådde ratinga først i januar 2016 som 17-åring.<ref name="fide-rating"/> Ho fekk sin tredje og siste IM-norm under European Individual Championship i 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr157274.aspx?lan=1&art=4&fed=RUS&turdet=YES&flag=30|tittel=European Individual Chess Championship 2015|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Sjølv om ho mottok fleire normar i løpet av dei neste åra blei ho aldri offisielt tildelt tittelen [[Internasjonal meister i sjakk|Internasjonal meister]].<ref name="chess-games-profile"/><ref name="im-norms"/> Gorjatsjkina debuterte i {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2015|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2015}} der ho blei slått ut i andre runde av [[Anna Muzytsjuk]].<ref name="wwcm2020-profile">{{Kilde www|url=https://wwcm2020.fide.com/profile/aleksandra-goryachkina|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-18}}</ref> To av hennar beste resultat i 2015 kom mot slutten av året, då ho blei russisk kvinnemeister og vann den russiske cupen for kvinner for andre gong.<ref name="russian-champion-1">{{Kilde www|url=http://ruchess.ru/en/news/all/chita_superfinal_11/|tittel=Tomashevsky and Goryachkina Become Champions|besøksdato=2015-08-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-wins-women-russian-cup-2015/|tittel=Aleksandra Goryachkina wins Women Russian Cup 2015|besøksdato=2016-01-03}}</ref> Ho vant superfinalen under den russiske kvinnermesiterskapen med ein poengsum på 8 av 11 (+6–1=4){{Efn|1=1=+ indikerer siger, - indikerer tap, = indikerer [[remis]]}} medan ho framleis berre var 16 år gammal.<ref name="russian-champion-1"/> Med denne prestasjonen fekk ho også sin fyrste stormeister-norm.<ref name="chess-games-profile" /> Etter å ha passert 2500 falt Gorjatsjkina tilbake til rundt 2400 i mai 2016 og nådde ikkje 2500 igjen før i juni 2018.<ref name="fide-rating"/> Ho mottok ikkje fleire stormeister-normar i 2016, og fekk i beste fall tre ekstra overflødige IM-normar.<ref name="chess-games-profile"/><ref name="im-norms"/> Ho klarte ikkje gjenta førre års prestasjon under superfinalen i den russiske kvinnemeisterskapen i 2016 og scora berre 5 av 11 poeng.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2016-11-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings November 2016|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina bedra ratinga sin igjen i 2017.<ref name="fide-rating" /> Sjølv om ho nok ein gong tapte i andre runde av {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2017|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2017}} fekk ho ein stormeister-norm under europameisterskapen for kvinner.<ref name="wwcm2020-profile" /> Ho kapra sølvmedaljen i turneringa, og enda med ein poengsum på 8/11, eit ½ poeng bak {{ikkjeraud|Nana Dzagnidze}}.<ref>{{Kilde www|url=http://theweekinchess.com/chessnews/events/18th-european-womens-championship-2017|tittel=18thEuropean Women's Championship 2017|besøksdato=2018-01-03}}</ref> Mot slutten av året vann Gorjatsjkina sin andre russiske kvinnemeisterskap. Ho sigra over [[Natalja Pogonina]] i eit sluttspel i [[hurtigsjakk]] etter at dei enda på delt fyrsteplass med 7 av 11 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/peter-svidler-and-aleksandra-goryachkina-are-2017-russian-champions/|tittel=PeterSvidler and Aleksandra Goryachkina are 2017 Russian Champions|besøksdato=2018-01-02}}</ref> Gorjatsjkina klatra tilbake til ei rating på 2500 i løpet av 2018, og nådde ei ny topprating på 2535 i august.<ref name="fide-rating"/> I april fekk ho sin tredje og siste stormeister-norm under Aeroflot Open A.<ref name="chess-games-profile"/> I løpet av turneringa scora ho 4½ av 9 poeng (+1–1=7) mot ni spelarar rangerte mellom 2571 og 2625, inkludert åtte stormeistrar.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr322070.aspx?lan=1&art=9&fed=RUS&snr=73|tittel=AeroflotOpen 2018 A|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho blei den femte yngste kvinna som fekk stormeistertittelen då ho var 19 år og 5 månedar gammal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/article/view/youngest-chess-grandmasters|tittel=TheYoungest Chess Grandmasters In History|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Isaac|etternavn=Steincamp}}</ref> Som fersk stormeister hadde ho nok ei auking i rating under Russian Championship Higher League i august, og fekk 26 ratingpoeng etter ein enda poengsum på 5½ av 9 og ei rating på 2713 mot motstandarar som alle hadde rating over 2600.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2018-08-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings August 2018|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr363034.aspx?lan=1&art=9&fed=RUS&snr=42|tittel=RussianChampionship HL 2018 Male|besøksdato=2020-10-19}}</ref> Med denne aukinga i rating blei ho også blant dei topp 10 beste kvinnene gjennom tidene.<ref name="fide-top-list">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4147103/top|tittel=Aleksandra Goryachkina Top Lists|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho tapte derimot under andre runde av {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2018 (november)|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2018}} og enda på ein delt tredjeplass under den russiske kvinnemeisterskapen.<ref name="wwcm2020-profile" /><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2018-10-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings October 2018|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === 2019–: VM-utfordrar === [[Fil:2020_russian_superfinal_champions.jpg|miniatyr|Gorjatsjkina (til venstre) og {{ikkjeraud|Jan Nepomnjasjtsjij}}, vinnarane av superfinalen i den russiske meisterskapen i 2020.]] Gorjatsjkina fekk tilbake de fleste ratingpoenga ho tapte i dei føregåande månadene i byrjinga av 2019. Ho scora 6½ av 11 under europameisterskapen i 2019, og markerte seg særleg etter ein siger over {{ikkjeraud|Rauf Məmmədov}} som då hadde ei rating på 2701.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2019-04-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings August 2019|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho gjorde deretter eit stort gjennombrot under [[Kandidatturneringa]] som blei gjenoppliva i samband med oppløysinga av utslagsformatet som hadde blitt brukt dei siste to tiåra.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/new-format-for-the-women-s-world-championship-cycle|tittel=Newformat for the Women's World Championship Cycle|besøksdato=2020-12-10}}</ref> Gorjatsjkina vann overlegent turneringa med 1½ poeng. Ho scora totalt 9½ av 14 poeng og vann med to rundar igjen i kraft av å ha 9 poeng og ei leiing på 2½ poeng etter tolv rundar.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/womens-candidates-2019-round-12|tittel=Goryachkinais the new World Championship challenger|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Antonio|etternavn=Pereira}}</ref><ref name="clinch"/> Med ei dominerande rating på 2666 rykka ho opp til nr. 3 i verda, berre bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og den regjerande verdmeisteren for kvinner [[Ju Wenjun]].<ref name="fide-top-list"/> Ho vann også moglegheita til å utfordre Ju i verdmeisterskapen.<ref name="clinch">{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/aleksandra-goryachkina-wins-fide-women-candidates|tittel=Goryachkina Wins Women's Candidates' With 2 Rounds To Spare|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Jovanka|etternavn=Houska}}</ref> Under {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2020|verdsmeisterskapen for kvinner 2020}} var fyrste omgang i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og andre omgang i [[Russland]]. I Kina vann Ju og Gorjatsjkina kvart sitt parti med kvit.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/fide-womens-world-championship-game-4-ju-wenjun|tittel=Women's World Chess Championship: Ju Wenjun Strikes 1st|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-5-6|tittel=FIDEWomen's World Championship: Goryachkina Strikes Back As Match Moves To Russia|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> I Russland tok Gorjatsjkina leiinga i den åttande runden<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/women-world-championship-2020-goryachkina-wins-game-8|tittel=Goryachkinagrabs the lead|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Johannes|etternavn=Fischer}}</ref> før Ju vann to rundar på rad, der den andre var den einaste sigeren med svart i turneringa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-chess-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-9-10|tittel=FIDE Women's World Championship: Ju Wenjun Strikes Twice, Leads With 2 Games To Go|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> Likevel vann Gorjatsjkina det siste klassiske partiet og turneringa måtte avgjerast med ein serie på fire tiebreak-kampar i [[hurtigsjakk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-chess-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-12|tittel=Goryachkina Wins Last Game To Force Playoff At FIDE Women's World Chess Championship|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> Etter at Gorjatsjkina ikkje klarte å ta fordelen av gode vinnarsjansar i det fyrste partiet med svart, vann Ju den tredje kampen med kvit. Ettersom dei andre tiebreak-kampane enda med [[remis]], vann Ju kampen og beheldt verdsmeistertittelen.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/womens-world-championship-2020-ju-goryachkina-tiebreak|tittel=JuWenjun remains World Champion|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Macauley|etternavn=Peterson}}</ref> I 2021 scora Gorjatsjkina 6,5 av 9 poeng under Open Russian Championship Higher League. Med dette resultatet kvalifiserte ho seg til den 74. russiske superfinalen.<ref>{{Kilde www|url=https://ruchess.ru:443/en/news/all/pavel_ponkratov_wins_russian_championship_higher_league_/|tittel=PavelPonkratov Wins Russian Championship Higher League|besøksdato=2021-07-05}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://twitter.com/chess24com/status/1412089804163104771|tittel=Astunning performance by 22-year-old Aleksandra Goryachkina, who scores 5/5 with the white pieces, climbs to 2610.5 on the live rating list & qualifies for the "Men's" Russian Championship!|besøksdato=2021-07-05}}</ref> I august 2023 vann Gorjatsjkina {{ikkjeraud|Women's Chess World Cup}} mot {{ikkjeraud|Nurgjul Salimova}}.<ref name=":0"/> == Lagkonkurransar == === Ungdomsarrangement === Gorjatsjkina sin fyrste ungdomslagssuksess var då ho leia Russland til ein gullmedalje med ein perfekt poengsum på 3 av 3 poeng på fyrstebordet under EM for jenter under 18 år i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr115919.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=Europeanyouth team championship U18 – Girls|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho spelte på andrebordet under {{ikkjeraud|sjakk-OL 2014}} i klassen under 16. Russland enda på andreplass rett bak India.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr153962.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=WorldYouth U-16 Chess Olympiad 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Individuelt enda Gorjatsjkina på ein fjerdeplass på andrebordet, og vann gullmedalje for jenter. Ho vann også briljantprisen for sin sjuande runde med svart mot {{ikkjeraud|Cemil Can Ali Marandi}} på grunn av eit farleg offerspel med eit [[Tårn i sjakk|tårn]] og ein [[Springar i sjakk|springar]] på kongesida.<ref name="brilliancy">{{Kilde www|url=http://wyco2014.chess.hu/news/aleksandra-goryachkina-received-a-brilliancy-award--too--for-her-daring--even-though-unsound--combination/?cikk=74|tittel=The Slav Defence: Cemil Can Ali Marandi (2423) - Aleksandra Goryachkina (2441)|besøksdato=2020-10-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304030627/http://wyco2014.chess.hu/news/aleksandra-goryachkina-received-a-brilliancy-award--too--for-her-daring--even-though-unsound--combination/?cikk=74|arkivdato=2016-03-04|fornavn=Mihail|etternavn=Marin}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://en.chessbase.com/post/india-wins-u16-olympiad-in-gyor|tittel=Indiawins U16 Olympiad in Gyor|besøksdato=2015-08-15|fornavn=Mihail|etternavn=Marin}}</ref> === Internasjonale arrangement === [[Fil:Goryachkina_Aleksandra_(29367231324)_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina under sjakk-OL i 2016]] Gorjatsjkina har representert Russland i kvinneklassane ved {{ikkjeraud|EM i lagsjakk}}, {{ikkjeraud|VM i lagsjakk}} og i [[sjakk-OL]]. Ho debuterte på det russiske kvinnelaget på reservebordet ved EM i lagsjakk i 2013, og scora 2½/5 og bidrog til at Russland vann ein sølvmedalje, rett bak Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr115919.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=19thEuropean Women's Team Chess Championship 2013|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Hennar neste store landslagsdeltaking var under verdsmeisterskapen for kvinner i 2015 der ho scora 5/7 og sikra seg ein sølvmedalje på fjerde bord.<ref>{{Kilde www|url=https://chengdu2015.fide.com/en/component/turnuva/?task=fileview&kid=79|tittel=BoardStandings|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr170190.aspx?lan=1&art=1&wi=821|tittel=Women'sWorld Team Chess Championship 2015 Chengdu, China|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Seinare på året spelte ho ved bord tre i EM for kvinner, og vann både individuell- og laggull.<ref>{{Kilde www|url=http://etcc2015.com/wp-content/uploads/2015/11/Board-prizes-Womens-Section.pdf|tittel=2015ETCC: Individual board prizes – Women's section|besøksdato=2015-11-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151124103337/http://etcc2015.com/wp-content/uploads/2015/11/Board-prizes-Womens-Section.pdf|arkivdato=2015-11-24}}</ref> Gorjatsjkina gjorde sin OL-debut i {{ikkjeraud|Sjakk-OL 2016|2016}} på det tredje bordet. Ho presterte ikkje veldig bra og scora 4,5/9 med ei rating på 2328 og ein fjerdeplass for det russiske laget.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr232876.aspx?lan=1&art=21&flag=30|tittel=42ndOlympiad Baku 2016 Women|besøksdato=2020-10-18}}</ref> I sitt andre verdensmesterskap i lagspill i 2017 vann Gorjatsjkina sitt fyrste laggull, og spelte på fjerde bordet bak {{ikkjeraud|Aleksandra Kostenjuk}}, {{ikkjeraud|Jekaterina Lagno}} og {{ikkjeraud|Valentina Gunina}}. Ho vann bronse ved fjerde bord.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr289299.aspx?lan=1&wi=821&turdet=YES|tittel=2017 World Team Chess Championship (Women)|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Russland vann nok ein gullmedalje under EM seinare på året, det Gorjatsjkina igjen spelte på det fjerde bordet.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr304485.aspx?lan=1&art=5&turdet=YES&flag=30|tittel=21thEuropean Women's Team Chess Championship 2017 Women Section|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === Nasjonale arrangement === Gorjatsjkina har også representert sin region [[Jamalo-Nenetsk|JaNAO]] under den russiske lagmeisterskapen. Dei hadde ingen gode resultat frå 2013 til 2015, og enda på sisteplass i 2014 og 2015. Gorjatsjkina spelte på tredje bord alle desse åra og presterte bra i 2015 med ei rating på 2638.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr96899.aspx?lan=1&art=63|tittel=20russian championship(male teams)|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr96899.aspx?lan=1&art=20&wi=821&snr=15|tittel=21russian championship(male teams) 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr171712.aspx?lan=1&art=20&wi=821&snr=4|tittel=XXIIчемпионат России по шахматам среди мужских команд 2015 г.|besøksdato=2020-10-18}}</ref> == Historiske prestasjonar == Gorjatsjkina er den fjerde høgaste rangerte kvinna i sjakkhistoria, etter å ha nådd ei [[FIDE]]-rating på 2611 i august 2021. Dei einaste kvinnene som har blitt rangert høgare enn ho er [[Judit Polgár]], {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og {{ikkjeraud|Humpy Koneru|Koneru Humpy}}. Ho er også den høgaste rangerte russiske kvinna i sjakkhistoria, foran systrene {{ikkjeraud|Nadezjda Kosintseva|Nadezjda}} og {{ikkjeraud|Tatjana Kosintseva}} som hadde ratinger på høvesvise 2576 og 2581.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4134974|tittel=Kosintseva, Nadezhda|besøksdato=2024-03-31|verk=ratings.fide.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4133471|tittel=Kosintseva, Tatiana|besøksdato=2024-03-31|verk=ratings.fide.com}}</ref> == Spelestil == Gorjatsjkina føretrekkjer å spele 1.d4 ({{ikkjeraud|Dronningbondespel}}) med kvit, og brukar denne opninga i meir enn halvparten av partia sine. Hennar hyppigaste [[Sjakkopning|opningar]] med 1.d4 er [[dronninggambit|avslått dronninggambit]] (1.d4 d5 2.c4 e6) og {{ikkjeraud|Katalansk opning|katalansk}} (1.d4 Nf6 2.c4 e6 3.g3). Med svart forsvarar Gorjatsjkina oftast 1.d4 med {{ikkjeraud|Slavisk sjakkopning|slavisk}} (1.d4 d5 2.c4 c6) og forsvarar vanlegvis 1.e4 med {{ikkjeraud|Caro-Kann}} (1.e4 c6).<ref name="chess-games-profile"/> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Aleksandra Gorjatsjkina|Aleksandra Gorjatsjkina]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2025.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske sjakkspelarar]] [[Kategori:Stormeistrar i sjakk]] [[Kategori:Sjakkolympiadedeltakarar]] [[Kategori:Folk frå Orsk]] hqhik7b45mzjw56ci4uv0jpg337jey5 3669252 3669251 2026-08-31T07:29:39Z Ranveig 39 3669252 wikitext text/x-wiki {{Infoboks sjakkspelar|bilete=Aleksandra Goryachkina - Tan Zhongyi, Women's Candidates Tournament 2024 01 (cropped).jpg}} '''Aleksandra Jurjevna Gorjatsjkina'''{{efn|{{Lang-ru|Алекса́ндра Ю́рьевна Горя́чкина}}}} ({{fødd-lua|28. september 1998 i [[Orsk]]}}) er ein [[Russland|russisk]] [[sjakk]]spelar og [[Stormeister i sjakk|stormeister]]. Ho er rangert som den 3. beste kvinnelege sjakkspelaren i verda etter [[Elo-rating|FIDE-rating]], bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og {{ikkjeraud|Humpy Koneru|Koneru Humpy}}. Hennar topprating på 2611 gjer ho til den fjerde høgaste rangerte kvinna i sjakkhistoria, og den høgaste rangerte russiske kvinna nokonsinne. Gorjatsjkina konkurrerte under finalen i {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2020|verdsmeisterskapen for kvinner i 2020}}, men tapte i {{ikkjeraud|tiebreak}} i [[hurtigsjakk]] mot [[Ju Wenjun]]. Ho er også tre gongar russisk meister i sjakk for kvinner, høvesvis i 2015, 2017 og 2020. I august 2023 vann ho FIDEs verdsmeisterskap for kvinner etter å ha sigra over {{ikkjeraud|Nurgjul Salimova}} i tiebreak.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.fide.com/news/2598|tittel=FIDE World Cup: Goryachkina wins Women's World Cup; Praggnanandhaa eliminates Caruana to reach finals|besøksdato=2023-08-22}}</ref> Gorjatsjkina har to sigrar frå {{ikkjeraud|Junior-VM i sjakk|Junior-VM}} for jenter, og i ein alder av 13 år ble Gorjatsjkina den tredje yngste [[Kvinne-FM i sjakk|kvinnelege stormeister]] gjennom tidene, berre bak Hou Yifan og {{ikkjeraud|Jekaterina Lagno}}. I 2018 blei hun den femte yngste kvinna som har mottatt [[Stormeister i sjakk|stormeistertittelen]]. Nokre av dei beste prestasjonane til Gorjatsjkina har vore under Russian Championship Higher League der ho scora 5½ av 9 poeng i både 2018 og 2020 og med endt rating på 2713 og 2656. I Russian Team Championship Higher League scora ho 6 av 8 poeng i 2019 og enda med ei rating på 2670. == Tidleg liv og bakgrunn == [[Fil:Goryachkina_with_father_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina med sin far Jurij i 2015]] Aleksandra Gorjatsjkina blei fødd 28. september 1998 i [[Orsk]] i [[Orenburg oblast]] i [[Russland]]. Mora {{ikkjeraud|Larisa Matvijenko}} og faren {{ikkjeraud|Jurij Gorjatsjkin}} er båe erfarne sjakkspelarar.<ref name="chess24-profile">{{Kilde www|url=https://chess24.com/en/read/players/aleksandra-goryachkina|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Faren hennar er {{ikkjeraud|FIDE-meister}} med ei [[Elo-rating|FIDE-rating]] på 2395.<ref name="father-fide">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4120183|tittel=Jouri Goriatchkin|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Mora er ein russisk idrettsmeisterkandidat i sjakk med ein topp FIDE på 2210.<ref name="mother-fide">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4133480/chart|tittel=Larisa Matvienko|besøksdato=2020-10-17}}</ref><ref name="dreams">{{Kilde www|url=https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|tittel=Гроссмейстер мечтает о короне|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220802194830/https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|arkivdato=2022-08-02|fornavn=Elena|etternavn=Tregub}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.olimpbase.org/Elo/Elo199707e.html|tittel=FIDERating List: July 1997|besøksdato=2020-12-05}}</ref> Faren hennar er også sjakktrenar og offisiell FIDE-trenar.<ref name="father-fide" /> I tillegg har Gorjatsjkina ein 12 år yngre syster, Oksana, som også er sjakkspelar.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/34203214|tittel=OksanaGoriachkina|besøksdato=2020-01-16}}</ref> Trass for bakgrunnen til foreldra var Gorjatsjkina i utgangspunktet ikkje interessert i sjakk, men føretrekte i staden aktivitetar som dans og [[bordtennis]].<ref name="ks-yanao"/> Ho blei derimot etter kvart meir interessert i sjakk og byrja å spele i ein alder av seks.<ref>{{Kilde www|url=https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|tittel=Гроссмейстермечтает о короне|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220802194830/https://sever-press.ru/2014/07/02/grossmejster-mechtaet-o-korone/|arkivdato=2022-08-02|fornavn=Elena|etternavn=Tregub}} </ref> Då Gorjatsjkina gjekk i barnehagen tok faren ho med til kveldssjakkskulen for barn. Ifølgje mora lærte Gorjatsjkina i stor grad medan ho såg på førelesingane til faren frå sidelinja.<ref name="ks-yanao">{{Kilde www|url=https://ks-yanao.ru/novosti/den-kh-nastal-rasskazyvaem-pro-aleksandru-goryachkinu-kotoraya-uzhe-segodnya-mozhet-voyti-v-istoriyu.html|tittel=День "Х" настал. Рассказываем про Александру Горячкину, которая уже сегодня может войти в историю|besøksdato=2020-10-17|fornavn=Denis|etternavn=Rybakov}}</ref> Faren hennar enda opp som hennar fyrste trenar. Gorjatsjkina var i stand til å sigre over mora si i ein alder av ni, og faren ikkje lenge etter.<ref name="chess24-profile"/> Etter hennar fyrste verdsmeisterskap for ungdom flytta Gorjatsjkina og faren til [[Salekhard]] i [[Sibir]] i 2011, slik at ho kunne trene ved [[Anatolij Karpov]]s «Polar Chess School», der faren hennar også skulle jobbe som trenar.<ref name="dreams" /> Etter omtrent eit år flytta mora og hennar yngre syster også til Salekhard.<ref name="chessdom">{{Kilde www|url=http://www.chessdom.ru/%D0%90%D0%BB%D0%B5%D0%BA%D1%81%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D1%80%D0%B0-%D0%93%D0%BE%D1%80%D1%8F%D1%87%D0%BA%D0%B8%D0%BD%D0%B0-%D0%92-%D0%BA%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%85-%D0%BC%D0%BD/|tittel=Александра Горячкина: В круговиках мне всегда легче играется|besøksdato=2020-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021021254/http://www.chessdom.ru/%D0%90%D0%BB%D0%B5%D0%BA%D1%81%D0%B0%D0%BD%D0%B4%D1%80%D0%B0-%D0%93%D0%BE%D1%80%D1%8F%D1%87%D0%BA%D0%B8%D0%BD%D0%B0-%D0%92-%D0%BA%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%BE%D0%B2%D0%B8%D0%BA%D0%B0%D1%85-%D0%BC%D0%BD/|arkivdato=2020-10-21|fornavn=Eteri|etternavn=Kublashvili}}</ref> På Polar Chess School byrja ho å trene med stormeisteren {{ikkjeraud|Vladimir Belov}}.<ref name="russian-bio">{{Kilde www|url=https://ruchess.ru/persons_of_day/gorjachkina_pd/|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-17}}</ref> == Sjakkarriere == === 2008–14: To gongar juniorverdsmeister === [[Fil:AlexandraGoryachkina13c_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina på Tata Steel Chess Tournament i 2013]] Gorjatsjkina hadde stor suksess under {{ikkjeraud|Ungdoms-VM i sjakk|Ungdoms-}} og {{ikkjeraud|Junior-VM i sjakk}}, og var generelt ein av dei høgaste rangerte spelarane under desse turneringane. Ho vann til saman fem gullmedaljar i jentemeisterskapane, i divisjonen under 10 i 2008<ref name="world-u10">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr15982.aspx?lan=1&art=1&rd=11|tittel=World Youth Chess Championship 2008 – Girls 10|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, divisjonen under 14 år i 2011<ref name="world-u14">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr58153.aspx?lan=1&art=1&rd=9|tittel=World Youth Chess Championship 2011 – U 14 Girls|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, og divisjonen under 18 år i 2012<ref name="world-u18">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr84658.aspx?lan=1&art=0&flag=30|tittel=World Youth Chess Championship 2012 – U18 Girls|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, og to i divisjonen under 20 i 2013 og 2014.<ref name="world-u20-1">{{Kilde www|url=https://www.chessgames.com/perl/chess.pl?tid=82287|tittel=World Junior Championship (Girls) (2013)|besøksdato=2020-10-17}}</ref><ref name="world-u20-2">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr147551.aspx?lan=1&art=0&flag=30|tittel=World Under 20 Girls Chess Championship 2014|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Ho vant også ein bronsemedalje i 2009 og enda 1½ poeng bak {{ikkjeraud|Sarasadat Khademalsharieh}} etter 11 rundar.<ref name="world-u12">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr27459.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=World Youth Chess Championship 2009 (U12G)|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Gorjatsjkina vann gull i divisjonane under 10, under 14 og under 20 som toppseeda i desse arrangementa.<ref name="world-u10" /><ref name="world-u14" /><ref name="world-u18" /><ref name="world-u20-2" /> Hennar beste prestasjon under desse turneringane var i 2011, der ho scora ein perfekt score på 9/9. I løpet av turneringa sigra ho over dei neste tre beste plasserte spelarane, inkludert bronsemedaljevinnar Khademalsharieh. Gorjatsjkina enda med ei rating på 2313.<ref name="world-u14" /> Gorjatsjkina vann igjen over Khademalsharieh sitt andre verdsmeisterskap for jenter i 2014, og enda 1½ poeng føre etter 13 rundar.<ref name="world-u20-2" /> Gorjatsjkina hadde liknande suksess i {{ikkjeraud|EM i sjakk for ungdom}}. Etter å ha vunne ein sølvmedalje i 2009<ref name="europe-u12-1">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr24967.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30&wi=821|tittel=European Youth Chess Championship 2009 Girls – 12|besøksdato=2020-10-17}}</ref> , vann ho gull i 2010<ref name="europe-u12-2">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr38345.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship Batumi 2010 - Girls Under 12|besøksdato=2020-10-17}}</ref>, 2011<ref name="europe-u14">{{Kilde www|url=https://chess-results.com/tnr55701.aspx?lan=1&art=1&rd=9&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship Albena 2011 - Girls Under 14|besøksdato=2020-10-17}}</ref> og 2012.<ref name="europe-u18">{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr79022.aspx?lan=1&art=1&flag=30|tittel=European Youth Chess Championship G18 Prague 2012 - Girls Under 18|besøksdato=2020-10-17}}</ref> Gorjatsjkina nådde fyrst ei FIDE-rating over 2000 i januar 2009 som 10-åring. Ho fekk 60 ratingpoeng av å vinne det russiske PriFR under 18-arrangementet i 2008.<ref name="chess-games-profile">{{Kilde www|url=https://www.chessgames.com/player/aleksandra_goryachkina.html|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2009-01-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings January 2009|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Hennar største rangeringshopp var i 2011, då ho steig nesten 300 poeng frå 2045 til 2333. <ref name="fide-rating">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4147103/chart|tittel=Aleksandra Goryachkina Rating Progress Chart|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Etter å ha oppnådd tittelen [[Kvinne-FM i sjakk|kvinneleg FIDE-meister]] fekk ho 48 ratingpoeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.obninskchess.ru/alltur/alltur11/champw61/turnir/index.html|tittel=61 Women's RUS Chmp 2011 FL|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-05-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings May 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho konkurrerte deretter i sitt fyrste {{ikkjeraud|Europameisterskapen i sjakk|europameisterskap for kvinner}} og scora 5½ av 11 poeng, og vann blant anna over den [[Stormeister i sjakk|kvinnelege stormeisteren]] {{ikkjeraud|Olga Girja}}.<ref name="july2011">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-07-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings July 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina følgde opp suksessen ved å kome på delt fyrsteplass under Czech Open, og hamna på ein klar fyrsteplass under [[Ljudmila Rudenko]] Memorial.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-09-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings September 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref name="november2011">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2011-11-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings November 2011|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-superior-in-the-lyudmila-rudenko-memorial/|tittel=Aleksandra Goryachkina Superior in the Lyudmila Rudenko Memorial|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Under Czech Open mottok hun tittelen [[Kvinne-IM i sjakk|Kvinneleg internasjonal meister]] og fekk også ein kvinneleg stormeister-norm.<ref name="chess-games-profile" /> Etter gjennombrotsåret i 2011 fortsette Gorjatsjkina å jamleg stige i rating i 2012, og nådde 2400 for fyrste gong i januar 2013.<ref name="fide-rating"/> Tidleg i 2012 oppnådde ho ytterlegare to kvinnelege stormeister-normar, derav den siste kom under hennar andre europameisterskap. Sidan ho allereie var rangert over 2300 blei hun ein av dei yngste kvinnelege stormeistrane i historia i ein alder av 13 år, 5 månader og 14 dagar, litt over eit år bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} som oppnådde bragden då ho var 12 år og 3 månader gammal.<ref name="chess-games-profile"/><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-becomes-wgm-at-13/|tittel=Aleksandra Goryachkina becomes WGM at 13|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina opprettheldt ei rating på rundt 2400 i 2013 og 2014, og nådde så høgt som 2441 i desember 2014.<ref name="fide-rating"/> Ho deltok i {{ikkjeraud|Tata Steel Chess|Tata Steel C-turneringa}} i {{ikkjeraud|Wijk aan Zee}} i januar 2013 og scora nær botnen med 3½ av 13 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/75th-tata-steel-wijk-aan-zee-2013|tittel=75th Tata Steel Wijk aan Zee 2013|besøksdato=2015-08-21|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> Ho valde å konkurrere i open klasse under den russiske meisterskapen i 2013 og enda på ein andreplass med 6½ av 9 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://en.chessbase.com/post/ruian-youth-won-by-artemiev-and-kashlinskaya-260413|tittel=Russian Youth won by Artemiev and Kashlinskaya|besøksdato=2015-08-21}}</ref> Takka vere ein delt andreplass under Women's Russian Championship Higher League<ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/66th-russian-championship-higher-league-2013|tittel=66thRussian Championship Higher League 2013|besøksdato=2015-08-21|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> kvalifiserte ho for fyrste gong seg til superfinalen av den russiske kvinnemeisterskapen. Der scora ho 4½ av 9 poeng og enda på ein delt fjerdeplass. Året etter scora ho 5½ av 9 poeng og enda på ein delt tredjeplass.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr112699.aspx?lan=1&art=1&wi=821+Superfinal+Women+2013|tittel=Superfinal.Woman.2013|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theweekinchess.com/chessnews/events/russian-championship-superfinal-2014|tittel=RussianChampionship Superfinal 2014|besøksdato=2015-08-25|fornavn=Mark|etternavn=Crowther}}</ref> Gorjatsjkina oppnådde også ein internasjonal meister-norm i 2013 og 2014 under høvesvise European Individual Women's Chess Championship og i open klasse under European Individual Chess Championship.<ref name="chess-games-profile" /><ref name="im-norms">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/title_norms.phtml?details=1&id=4147103&title=IM|tittel=Aleksandra Goryachkina: International Master (IM)|besøksdato=2020-10-18}}</ref> I 2014 sigra ho over {{ikkjeraud|Boris Savtsjenko}} og {{ikkjeraud|Alexander Ipatov}}, to stormeistrar som båe var rangert over 2600.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2014-02-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings February 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2014-04-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings April 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === 2015–18: Stormeister og dobbelt russisk meister === [[Fil:Russian_superfinal_2017_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina (i midten) etter superfinalen under den russiske kvinnemeisterskapen i 2017]] Gorjatsjkina var nær ved å nå ei rating på 2500 i løpet av 2015, men oppnådde ratinga først i januar 2016 som 17-åring.<ref name="fide-rating"/> Ho fekk sin tredje og siste IM-norm under European Individual Championship i 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr157274.aspx?lan=1&art=4&fed=RUS&turdet=YES&flag=30|tittel=European Individual Chess Championship 2015|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Sjølv om ho mottok fleire normar i løpet av dei neste åra blei ho aldri offisielt tildelt tittelen [[Internasjonal meister i sjakk|Internasjonal meister]].<ref name="chess-games-profile"/><ref name="im-norms"/> Gorjatsjkina debuterte i {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2015|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2015}} der ho blei slått ut i andre runde av [[Anna Muzytsjuk]].<ref name="wwcm2020-profile">{{Kilde www|url=https://wwcm2020.fide.com/profile/aleksandra-goryachkina|tittel=Aleksandra Goryachkina|besøksdato=2020-10-18}}</ref> To av hennar beste resultat i 2015 kom mot slutten av året, då ho blei russisk kvinnemeister og vann den russiske cupen for kvinner for andre gong.<ref name="russian-champion-1">{{Kilde www|url=http://ruchess.ru/en/news/all/chita_superfinal_11/|tittel=Tomashevsky and Goryachkina Become Champions|besøksdato=2015-08-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/aleksandra-goryachkina-wins-women-russian-cup-2015/|tittel=Aleksandra Goryachkina wins Women Russian Cup 2015|besøksdato=2016-01-03}}</ref> Ho vant superfinalen under den russiske kvinnermesiterskapen med ein poengsum på 8 av 11 (+6–1=4){{Efn|1=1=+ indikerer siger, - indikerer tap, = indikerer [[remis]]}} medan ho framleis berre var 16 år gammal.<ref name="russian-champion-1"/> Med denne prestasjonen fekk ho også sin fyrste stormeister-norm.<ref name="chess-games-profile" /> Etter å ha passert 2500 falt Gorjatsjkina tilbake til rundt 2400 i mai 2016 og nådde ikkje 2500 igjen før i juni 2018.<ref name="fide-rating"/> Ho mottok ikkje fleire stormeister-normar i 2016, og fekk i beste fall tre ekstra overflødige IM-normar.<ref name="chess-games-profile"/><ref name="im-norms"/> Ho klarte ikkje gjenta førre års prestasjon under superfinalen i den russiske kvinnemeisterskapen i 2016 og scora berre 5 av 11 poeng.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2016-11-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings November 2016|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Gorjatsjkina bedra ratinga sin igjen i 2017.<ref name="fide-rating" /> Sjølv om ho nok ein gong tapte i andre runde av {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2017|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2017}} fekk ho ein stormeister-norm under europameisterskapen for kvinner.<ref name="wwcm2020-profile" /> Ho kapra sølvmedaljen i turneringa, og enda med ein poengsum på 8/11, eit ½ poeng bak {{ikkjeraud|Nana Dzagnidze}}.<ref>{{Kilde www|url=http://theweekinchess.com/chessnews/events/18th-european-womens-championship-2017|tittel=18thEuropean Women's Championship 2017|besøksdato=2018-01-03}}</ref> Mot slutten av året vann Gorjatsjkina sin andre russiske kvinnemeisterskap. Ho sigra over [[Natalja Pogonina]] i eit sluttspel i [[hurtigsjakk]] etter at dei enda på delt fyrsteplass med 7 av 11 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.chessdom.com/peter-svidler-and-aleksandra-goryachkina-are-2017-russian-champions/|tittel=PeterSvidler and Aleksandra Goryachkina are 2017 Russian Champions|besøksdato=2018-01-02}}</ref> Gorjatsjkina klatra tilbake til ei rating på 2500 i løpet av 2018, og nådde ei ny topprating på 2535 i august.<ref name="fide-rating"/> I april fekk ho sin tredje og siste stormeister-norm under Aeroflot Open A.<ref name="chess-games-profile"/> I løpet av turneringa scora ho 4½ av 9 poeng (+1–1=7) mot ni spelarar rangerte mellom 2571 og 2625, inkludert åtte stormeistrar.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr322070.aspx?lan=1&art=9&fed=RUS&snr=73|tittel=AeroflotOpen 2018 A|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho blei den femte yngste kvinna som fekk stormeistertittelen då ho var 19 år og 5 månedar gammal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/article/view/youngest-chess-grandmasters|tittel=TheYoungest Chess Grandmasters In History|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Isaac|etternavn=Steincamp}}</ref> Som fersk stormeister hadde ho nok ei auking i rating under Russian Championship Higher League i august, og fekk 26 ratingpoeng etter ein enda poengsum på 5½ av 9 og ei rating på 2713 mot motstandarar som alle hadde rating over 2600.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2018-08-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings August 2018|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr363034.aspx?lan=1&art=9&fed=RUS&snr=42|tittel=RussianChampionship HL 2018 Male|besøksdato=2020-10-19}}</ref> Med denne aukinga i rating blei ho også blant dei topp 10 beste kvinnene gjennom tidene.<ref name="fide-top-list">{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4147103/top|tittel=Aleksandra Goryachkina Top Lists|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho tapte derimot under andre runde av {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2018 (november)|verdsmeisterskapen i sjakk for kvinner i 2018}} og enda på ein delt tredjeplass under den russiske kvinnemeisterskapen.<ref name="wwcm2020-profile" /><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2018-10-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings October 2018|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === 2019–: VM-utfordrar === [[Fil:2020_russian_superfinal_champions.jpg|miniatyr|Gorjatsjkina (til venstre) og {{ikkjeraud|Jan Nepomnjasjtsjij}}, vinnarane av superfinalen i den russiske meisterskapen i 2020.]] Gorjatsjkina fekk tilbake de fleste ratingpoenga ho tapte i dei føregåande månadene i byrjinga av 2019. Ho scora 6½ av 11 under europameisterskapen i 2019, og markerte seg særleg etter ein siger over {{ikkjeraud|Rauf Məmmədov}} som då hadde ei rating på 2701.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/calculations.phtml?id_number=4147103&period=2019-04-01&rating=0|tittel=Aleksandra Goryachkina Standard Ratings August 2019|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho gjorde deretter eit stort gjennombrot under [[Kandidatturneringa]] som blei gjenoppliva i samband med oppløysinga av utslagsformatet som hadde blitt brukt dei siste to tiåra.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/new-format-for-the-women-s-world-championship-cycle|tittel=Newformat for the Women's World Championship Cycle|besøksdato=2020-12-10}}</ref> Gorjatsjkina vann overlegent turneringa med 1½ poeng. Ho scora totalt 9½ av 14 poeng og vann med to rundar igjen i kraft av å ha 9 poeng og ei leiing på 2½ poeng etter tolv rundar.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/womens-candidates-2019-round-12|tittel=Goryachkinais the new World Championship challenger|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Antonio|etternavn=Pereira}}</ref><ref name="clinch"/> Med ei dominerande rating på 2666 rykka ho opp til nr. 3 i verda, berre bak {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og den regjerande verdmeisteren for kvinner [[Ju Wenjun]].<ref name="fide-top-list"/> Ho vann også moglegheita til å utfordre Ju i verdmeisterskapen.<ref name="clinch">{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/aleksandra-goryachkina-wins-fide-women-candidates|tittel=Goryachkina Wins Women's Candidates' With 2 Rounds To Spare|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Jovanka|etternavn=Houska}}</ref> Under {{ikkjeraud|VM i sjakk for kvinner 2020|verdsmeisterskapen for kvinner 2020}} var fyrste omgang i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og andre omgang i [[Russland]]. I Kina vann Ju og Gorjatsjkina kvart sitt parti med kvit.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/fide-womens-world-championship-game-4-ju-wenjun|tittel=Women's World Chess Championship: Ju Wenjun Strikes 1st|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-5-6|tittel=FIDEWomen's World Championship: Goryachkina Strikes Back As Match Moves To Russia|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> I Russland tok Gorjatsjkina leiinga i den åttande runden<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/women-world-championship-2020-goryachkina-wins-game-8|tittel=Goryachkinagrabs the lead|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Johannes|etternavn=Fischer}}</ref> før Ju vann to rundar på rad, der den andre var den einaste sigeren med svart i turneringa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-chess-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-9-10|tittel=FIDE Women's World Championship: Ju Wenjun Strikes Twice, Leads With 2 Games To Go|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> Likevel vann Gorjatsjkina det siste klassiske partiet og turneringa måtte avgjerast med ein serie på fire tiebreak-kampar i [[hurtigsjakk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.chess.com/news/view/2020-women-world-chess-championship-goryachkina-ju-wenjun-game-12|tittel=Goryachkina Wins Last Game To Force Playoff At FIDE Women's World Chess Championship|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Rakesh|etternavn=Kulkarni}}</ref> Etter at Gorjatsjkina ikkje klarte å ta fordelen av gode vinnarsjansar i det fyrste partiet med svart, vann Ju den tredje kampen med kvit. Ettersom dei andre tiebreak-kampane enda med [[remis]], vann Ju kampen og beheldt verdsmeistertittelen.<ref>{{Kilde www|url=https://en.chessbase.com/post/womens-world-championship-2020-ju-goryachkina-tiebreak|tittel=JuWenjun remains World Champion|besøksdato=2020-10-18|fornavn=Macauley|etternavn=Peterson}}</ref> I 2021 scora Gorjatsjkina 6,5 av 9 poeng under Open Russian Championship Higher League. Med dette resultatet kvalifiserte ho seg til den 74. russiske superfinalen.<ref>{{Kilde www|url=https://ruchess.ru:443/en/news/all/pavel_ponkratov_wins_russian_championship_higher_league_/|tittel=PavelPonkratov Wins Russian Championship Higher League|besøksdato=2021-07-05}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://twitter.com/chess24com/status/1412089804163104771|tittel=Astunning performance by 22-year-old Aleksandra Goryachkina, who scores 5/5 with the white pieces, climbs to 2610.5 on the live rating list & qualifies for the "Men's" Russian Championship!|besøksdato=2021-07-05}}</ref> I august 2023 vann Gorjatsjkina {{ikkjeraud|Women's Chess World Cup}} mot {{ikkjeraud|Nurgjul Salimova}}.<ref name=":0"/> == Lagkonkurransar == === Ungdomsarrangement === Gorjatsjkina sin fyrste ungdomslagssuksess var då ho leia Russland til ein gullmedalje med ein perfekt poengsum på 3 av 3 poeng på fyrstebordet under EM for jenter under 18 år i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr115919.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=Europeanyouth team championship U18 – Girls|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Ho spelte på andrebordet under {{ikkjeraud|sjakk-OL 2014}} i klassen under 16. Russland enda på andreplass rett bak India.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr153962.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=WorldYouth U-16 Chess Olympiad 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Individuelt enda Gorjatsjkina på ein fjerdeplass på andrebordet, og vann gullmedalje for jenter. Ho vann også briljantprisen for sin sjuande runde med svart mot {{ikkjeraud|Cemil Can Ali Marandi}} på grunn av eit farleg offerspel med eit [[Tårn i sjakk|tårn]] og ein [[Springar i sjakk|springar]] på kongesida.<ref name="brilliancy">{{Kilde www|url=http://wyco2014.chess.hu/news/aleksandra-goryachkina-received-a-brilliancy-award--too--for-her-daring--even-though-unsound--combination/?cikk=74|tittel=The Slav Defence: Cemil Can Ali Marandi (2423) - Aleksandra Goryachkina (2441)|besøksdato=2020-10-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304030627/http://wyco2014.chess.hu/news/aleksandra-goryachkina-received-a-brilliancy-award--too--for-her-daring--even-though-unsound--combination/?cikk=74|arkivdato=2016-03-04|fornavn=Mihail|etternavn=Marin}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://en.chessbase.com/post/india-wins-u16-olympiad-in-gyor|tittel=Indiawins U16 Olympiad in Gyor|besøksdato=2015-08-15|fornavn=Mihail|etternavn=Marin}}</ref> === Internasjonale arrangement === [[Fil:Goryachkina_Aleksandra_(29367231324)_(cropped).jpg|miniatyr|Gorjatsjkina under sjakk-OL i 2016]] Gorjatsjkina har representert Russland i kvinneklassane ved {{ikkjeraud|EM i lagsjakk}}, {{ikkjeraud|VM i lagsjakk}} og i [[sjakk-OL]]. Ho debuterte på det russiske kvinnelaget på reservebordet ved EM i lagsjakk i 2013, og scora 2½/5 og bidrog til at Russland vann ein sølvmedalje, rett bak Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr115919.aspx?lan=1&art=1&flag=30&wi=821|tittel=19thEuropean Women's Team Chess Championship 2013|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Hennar neste store landslagsdeltaking var under verdsmeisterskapen for kvinner i 2015 der ho scora 5/7 og sikra seg ein sølvmedalje på fjerde bord.<ref>{{Kilde www|url=https://chengdu2015.fide.com/en/component/turnuva/?task=fileview&kid=79|tittel=BoardStandings|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr170190.aspx?lan=1&art=1&wi=821|tittel=Women'sWorld Team Chess Championship 2015 Chengdu, China|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Seinare på året spelte ho ved bord tre i EM for kvinner, og vann både individuell- og laggull.<ref>{{Kilde www|url=http://etcc2015.com/wp-content/uploads/2015/11/Board-prizes-Womens-Section.pdf|tittel=2015ETCC: Individual board prizes – Women's section|besøksdato=2015-11-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151124103337/http://etcc2015.com/wp-content/uploads/2015/11/Board-prizes-Womens-Section.pdf|arkivdato=2015-11-24}}</ref> Gorjatsjkina gjorde sin OL-debut i {{ikkjeraud|Sjakk-OL 2016|2016}} på det tredje bordet. Ho presterte ikkje veldig bra og scora 4,5/9 med ei rating på 2328 og ein fjerdeplass for det russiske laget.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr232876.aspx?lan=1&art=21&flag=30|tittel=42ndOlympiad Baku 2016 Women|besøksdato=2020-10-18}}</ref> I sitt andre verdensmesterskap i lagspill i 2017 vann Gorjatsjkina sitt fyrste laggull, og spelte på fjerde bordet bak {{ikkjeraud|Aleksandra Kostenjuk}}, {{ikkjeraud|Jekaterina Lagno}} og {{ikkjeraud|Valentina Gunina}}. Ho vann bronse ved fjerde bord.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr289299.aspx?lan=1&wi=821&turdet=YES|tittel=2017 World Team Chess Championship (Women)|besøksdato=2020-10-18}}</ref> Russland vann nok ein gullmedalje under EM seinare på året, det Gorjatsjkina igjen spelte på det fjerde bordet.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr304485.aspx?lan=1&art=5&turdet=YES&flag=30|tittel=21thEuropean Women's Team Chess Championship 2017 Women Section|besøksdato=2020-10-18}}</ref> === Nasjonale arrangement === Gorjatsjkina har også representert sin region [[Jamalo-Nenetsk|JaNAO]] under den russiske lagmeisterskapen. Dei hadde ingen gode resultat frå 2013 til 2015, og enda på sisteplass i 2014 og 2015. Gorjatsjkina spelte på tredje bord alle desse åra og presterte bra i 2015 med ei rating på 2638.<ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr96899.aspx?lan=1&art=63|tittel=20russian championship(male teams)|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr96899.aspx?lan=1&art=20&wi=821&snr=15|tittel=21russian championship(male teams) 2014|besøksdato=2020-10-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://chess-results.com/tnr171712.aspx?lan=1&art=20&wi=821&snr=4|tittel=XXIIчемпионат России по шахматам среди мужских команд 2015 г.|besøksdato=2020-10-18}}</ref> == Historiske prestasjonar == Gorjatsjkina er den fjerde høgaste rangerte kvinna i sjakkhistoria, etter å ha nådd ei [[FIDE]]-rating på 2611 i august 2021. Dei einaste kvinnene som har blitt rangert høgare enn ho er [[Judit Polgár]], {{ikkjeraud|Hou Yifan}} og {{ikkjeraud|Humpy Koneru|Koneru Humpy}}. Ho er også den høgaste rangerte russiske kvinna i sjakkhistoria, foran systrene {{ikkjeraud|Nadezjda Kosintseva|Nadezjda}} og {{ikkjeraud|Tatjana Kosintseva}} som hadde ratinger på høvesvise 2576 og 2581.<ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4134974|tittel=Kosintseva, Nadezhda|besøksdato=2024-03-31|verk=ratings.fide.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ratings.fide.com/profile/4133471|tittel=Kosintseva, Tatiana|besøksdato=2024-03-31|verk=ratings.fide.com}}</ref> == Spelestil == Gorjatsjkina føretrekkjer å spele 1.d4 ({{ikkjeraud|Dronningbondespel}}) med kvit, og brukar denne opninga i meir enn halvparten av partia sine. Hennar hyppigaste [[Sjakkopning|opningar]] med 1.d4 er [[dronninggambit|avslått dronninggambit]] (1.d4 d5 2.c4 e6) og {{ikkjeraud|Katalansk opning|katalansk}} (1.d4 Nf6 2.c4 e6 3.g3). Med svart forsvarar Gorjatsjkina oftast 1.d4 med {{ikkjeraud|Slavisk sjakkopning|slavisk}} (1.d4 d5 2.c4 c6) og forsvarar vanlegvis 1.e4 med {{ikkjeraud|Caro-Kann}} (1.e4 c6).<ref name="chess-games-profile"/> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Aleksandra Gorjatsjkina|Aleksandra Gorjatsjkina]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mars 2025.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Russiske sjakkspelarar]] [[Kategori:Stormeistrar i sjakk]] [[Kategori:Sjakkolympiadedeltakarar]] [[Kategori:Folk frå Orsk]] 1nxapov77tejj9zqdnf9cchz42e053u Ellen Trane Nørby 0 423818 3669239 3600065 2026-08-31T07:00:22Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669239 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar|bilete=Informal meeting of health ministers (iEPSCO). Arrivals Ellen Trane Noerby (35909039651) cropped.jpg}} '''Ellen Trane Nørby''' ({{fødd-lua|1. februar 1980 i [[Herning]]}})<ref>{{Cite news | author = Rasmus Nielsen | title = Bidt Fast: Ellen Trane Nørby (V) | publisher = [[TV 2 Nyhederne]] | date = 28. december 2006 | url = http://finans.tv2.dk/nyheder/article.php/id-5700548:bidt-fast-ellen-trane-n%C3%B8rby-v.html | access-date = 3. september 2012 | archive-date = 17. februar 2021 | archive-url = https://web.archive.org/web/20210217160818/https://nyheder.tv2.dk/finans/nyheder/article.php/id-5700548%3Abidt-fast-ellen-trane-n | url-status = dead}}</ref> er ein [[Danmark|dansk]] [[politikar]] som var medlem av [[Folketinget]] frå 8. februar 2005 til 1. november 2022. Frå 2016 til 2019 var ho {{ikkjeraud|danske helseministrer|helseminister}}. Den 10. mars 2011 tok ho over etter {{ikkjeraud|Peter Christensen}} som politisk talsperson for partiet [[Venstre i Danmark|Venstre]], etter at han vart skatteminister i samband med ei regjeringsrokade 8. mars same året.<ref>{{Cite news | author = Christine Hyldal| title = Ellen Trane Nørby genvalgt som politisk ordfører for Venstre | publisher = [[JydskeVestkysten]] | date = 19. september 2011 | url = http://www.jv.dk/artikel/1195709:Soenderborg--Ellen-Trane-Noerby-genvalgt-som-politisk-ordfoerer-for-Venstre | access-date = 9. januar 2013| archive-date = 27. januar 2012| archive-url = https://web.archive.org/web/20120127010112/http://www.jv.dk/artikel/1195709:Soenderborg--Ellen-Trane-Noerby-genvalgt-som-politisk-ordfoerer-for-Venstre|url-status=live}}</ref> Frå 2012 til 2013 var Nørby leiar for Den Danske Europabevegelsen.<ref>{{Cite news | author = | title = Erik Boel forlader toppost i Europabevægelsen | publisher = [[JydskeVestkysten]] | date = 18. december 2012 | url = http://www.jv.dk/artikel/1497988:Indland--Erik-Boel-forlader-toppost-i-Europabevaegelsen}}</ref><ref>{{Cite news | author = | title = Anne E. Jensen ny formand for Europabevægelsen | publisher = [[DR Nyheder]] | date = 6. april 2013 | url = http://www.dr.dk/Nyheder/Politik/2013/04/06/0406145908.htm| access-date = 24. april 2013 | archive-date = 8. april 2013 | archive-url = https://web.archive.org/web/20130408040057/http://www.dr.dk/Nyheder/Politik/2013/04/06/0406145908.htm |url-status=live }}</ref> Før ho vart helseminister i {{ikkjeraud|regjeringa Lars Løkke Rasmussen III}}, var ho barne-, undervisnings- og likestillingsminister i den reine Venstre-regjeringa frå 28. juni 2015. == Bakgrunn == Ellen Trane Nørby vart fødd i [[Herning]] som dotter av [[Biologi|biologen]] og tidlegare Venstre-ordførar i [[Lemvig kommune|Lemvig]], Jørgen Andreas Nørby, og [[arkitekt]]en Merete Nørby.<ref>{{Cite news| author = [[Kim Kristensen (journalist)|Kim Kristensen]], [[Christian Braad Petersen]] | title = Ellen Trane Nørby står til at blive Venstres nye frontfigur | publisher = [[Dagbladet Information]] | date = 9. mars 2011 | url = http://www.information.dk/261921 | access-date = 3. september 2012 | archive-date = 4. marts 2016 | archive-url = https://web.archive.org/web/20160304214518/http://www.information.dk/261921 |url-status=live }}</ref> Ho vaks opp i {{ikkjeraud|Nørre Nissum}} i [[Jylland|Nord-Vestjylland]]. Nørby tok studenteksamen ved Lemvig Gymnasium i 1998 og vart [[cand.mag.]] i [[kunsthistorie]] frå [[Københavns Universitet]] i 2005. Ho hadde òg sidefag i [[statsvitskap]] frå 1999 til 2001.<ref name=ft>{{ft.dk link}}</ref> Masteroppgåva hennar bar tittelen ''Fra Eliteinstitution til Markedsplads. Et speciale om ændringen i besøgskulturen og den offentlige danske kunstinstitution med særligt udgangspunkt i [[Statens Museum for Kunst]]''.<ref>{{Cite web | title = Fra Eliteinstitution til Markedsplads. Et speciale om ændringen i besøgskulturen og den offentlige danske kunstinstitution med særligt udgangspunkt i Statens Museum for Kunst | url = http://bibliotek.dk/linkme.php?ccl=lid%3D007074253+og+lok%3D810010 | publisher = [[Bibliotek.dk]]}}</ref> I same periode arbeidde ho òg som politisk medarbeidar på [[Christiansborg]].<ref name=ft /> Trane Nørby sit i styret for Efterskolen Strand på Danebod og er aktivt engasjert i Sønderborg Kvinne- & Krisecenter.<ref>{{Cite news | author = | title = Skribentpanel | publisher = Efterskolen | date = 20. oktober 2010 | url = http://www.efterskolen.com/Artikler/Efterspil/skribentpanel.aspx | access-date = 4. januar 2013 | archive-date = 4. november 2011 | archive-url = https://web.archive.org/web/20111104152046/http://www.efterskolen.com/Artikler/Efterspil/skribentpanel.aspx |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite news | author = Morten Jacobsen | title = Kvindekomite overrækker overskud til krisecenter | publisher = [[JydskeVestkysten]] | date = 22. oktober 2012 | url = http://www.jv.dk/artikel/1461514:Soenderborg--Kvindekomite-overraekker-overskud-til-krisecenter | access-date = 5. januar 2013 | archive-date = 25. oktober 2012 | archive-url = https://web.archive.org/web/20121025022929/http://www.jv.dk/artikel/1461514:Soenderborg--Kvindekomite-overraekker-overskud-til-krisecenter |url-status=live}}</ref> Kvart år deltek ho i Team Rynkeby, som syklar til [[Paris]] for å samle inn pengar til Barnekreftfonden.<ref>{{Cite news | author = Christine Hyldal | title = Ellen Trane Nørbys tour: Team Rynkeby med politieskorte i Frankrig | publisher = [[JydskeVestkysten]] | date = 22. juli 2011 | url = http://www.jv.dk/artikel/1160235:Regionalt--Ellen-Trane-Noerbys-tour--Team-Rynkeby-med-politieskorte-i-Frankrig | access-date = 5. januar 2013 | archive-date = 4. marts 2016| archive-url = https://web.archive.org/web/20160304191824/http://www.jv.dk/artikel/1160235:Regionalt--Ellen-Trane-Noerbys-tour--Team-Rynkeby-med-politieskorte-i-Frankrig |url-status=live }}</ref> Ellen Trane Nørby er sambuar med Ulrik Ryssel Albertsen, som arbeider som kommunikasjonsrådgivar i Kommunikasjons Kompagniet, og bur på [[Frederiksberg kommune|Frederiksberg]].<ref>{{Cite news | author = [[Lars Fogt]] | title = Får skattekroner for jysk adresse | publisher = [[BT]] | date = 15. oktober 2011 | url = http://www.bt.dk/politik/faar-skattekroner-for-jysk-adresse | access-date = 4. januar 2013 | archive-date = 21. december 2011 | archive-url = https://web.archive.org/web/20111221091135/http://www.bt.dk/politik/faar-skattekroner-for-jysk-adresse |url-status=live }}</ref> I 2014 fekk ho ei dotter.<ref>{{Cite news | author = Dorte Quist | title = Ellen Trane Nørby har fået en datter | publisher = [[Billed Bladet]] | date = 2. september 2014 | url = http://www.billedbladet.dk/kendte/danmark/politik/ellen-trane-noerby-har-faaet-en-datter | access-date = 1. juli 2015 | archive-date = 23. september 2015 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150923190127/http://www.billedbladet.dk/kendte/danmark/politik/ellen-trane-noerby-har-faaet-en-datter |url-status=live }}</ref> Sidan desember 2004 har Nørby vore busett i [[Sønderborg]].<ref>{{Cite news | author = | title = Politiker slipper for boligsag | publisher = [[BT]] | date = 15. oktober 2011 | url = http://www.bt.dk/politik/politiker-slipper-for-boligsag | access-date = 9. januar 2013 | archive-date = 21. december 2011 | archive-url = https://web.archive.org/web/20111221072223/http://www.bt.dk/politik/politiker-slipper-for-boligsag |url-status=live }}</ref> == Politisk karriere == === Tidleg karriere === Ellen Trane Nørby melde seg inn i [[Venstre i Danmark|Venstre]] og Venstres Ungdom i 1995.<ref>{{Cite web |url=http://www.ellenifolketinget.dk/om-ellen/ |title=Om Ellen, fra hendes hjemmeside |access-date= 5. januar 2013 |archive-date=27. september 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130927195322/http://www.ellenifolketinget.dk/om-ellen/ |url-status=live }}</ref> I 1999 vart ho visepresident for den europeiske paraplyorganisasjonen LYMEC, som samlar [[Liberalisme|liberale]] og [[Sosialliberalisme|sosialliberale]] ungdomsorganisasjonar, og frå 2002 til 2004 var ho president for organisasjonen.<ref name=ft /> Ved valet til [[Europaparlamentet]] i 2004 fekk ho 24 380 røyster, men ikkje nok til å sikre seg eit [[mandat]].<ref>{{Cite news | author = Anne Katrine Gottfred Jensen | title = “Ikke bare en døgnflue” | publisher = [[Kristeligt Dagblad]] | date = 11. marts 2011 | url = http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/411491:Danmark---Ikke-bare-en-doegnflue}}</ref> Etter valet vart ho leiar for Venstres Europa-utval. === Folketingsmedlem === [[Fil:Simon Emil Ammitzbøll - Ellen Trane Nørby - Holger K Nielsen.jpg|thumb|Ellen Trane Nørby i 2007 saman med {{ikkjeraud|Simon Emil Ammitzbøll}} og {{ikkjeraud|Holger K. Nielsen}}.]] Ellen Trane Nørby vart vald inn i [[Folketinget]] ved valet 8. februar 2005 for [[Sønderjyllands amt|Sønderjyllands Amtskreds]] med 5 073 personrøyster.<ref>{{Cite news | author = Per Smith Vinther | title = De blev valgt i Sønderjylland | publisher = [[DR]] | date = 9. februar 2005 | url = http://www.dr.dk/Regioner/Syd/Nyheder/Politik/FV2005/2005/02/09/161052.htm}}</ref> Etter valet vart ho Venstres mediepolitiske talsperson. Ved folketingsvalet 13. november 2007 vart ho attvald med 12 804 personrøyster – 7 935 av dei frå Sønderborg-krinsen. Ho tok då over som sosial- og likestillingspolitisk talsperson, samstundes som ho heldt fram som mediepolitisk talsperson. Den 10. mars 2011 tok Trane Nørby over etter {{ikkjeraud|Peter Christensen}} som politisk talsperson etter at han vart skatteminister. Innad i Venstre vart ho sett på som «stabil, lojal og i stand til å lage politikk utan å bruke pengar».<ref>{{Cite web | author = Kim Kristensen og Christian Braad Petersen, [[Ritzau]] | title = Ellen Trane Nørby står til at blive Venstres nye frontfigur | publisher = Information | date = 10. marts 2011 | url = http://www.information.dk/261921 | access-date = 3. september 2012 | archive-date = 4. marts 2016 | archive-url = https://web.archive.org/web/20160304214518/http://www.information.dk/261921 |url-status=live }}</ref> Ved folketingsvalet 15. september 2011 vart ho attvald med 18 059 personrøyster, der 9 038 kom frå Sønderborg-krinsen.<ref>{{Cite news | author = | title = Folketingsvalg 15. september 2011 | publisher = [[KMD]] | date = | url = http://www.kmdvalg.dk/fv/2011/ | access-date = 15. november 2011 | archive-date = 25. september 2011 | archive-url = https://web.archive.org/web/20110925021346/http://www.kmdvalg.dk/fv/2011/ |url-status=live }}</ref> I Folketinget sat Trane Nørby i Utanriksutvalet, {{ikkjeraud|Det Udenrigspolitiske Nævn}}, Utvalet for Internasjonalt Likestillingsarbeid, Kulturutvalet og Utvalet for Klima, Energi og Bygg.<ref name=ft /> Hausten 2012 stilte Trane Nørby 696 spørsmål til den dåverande {{ikkjeraud|danske kulturministrar|kulturministeren}} {{ikkjeraud|Uffe Elbæk}}, mellom anna om {{ikkjeraud|Museet for Religiøs Kunst}}, der mora hennar sat i styret. Dette førte til at avisa BT kalla henne «Spørge-Ellen».<ref>{{Cite news | author = Thomas Nørmark Krog | title = Spørge-Ellen indrømmer: Gav forkert oplysning på TV | publisher = [[BT]] | date = 10. oktober 2012 | url = http://www.bt.dk/politik/spoerge-ellen-indroemmer-gav-forkert-oplysning-paa-tv | access-date = 4. januar 2013 | archive-date = 12. oktober 2012 | archive-url = https://web.archive.org/web/20121012231515/http://www.bt.dk/politik/spoerge-ellen-indroemmer-gav-forkert-oplysning-paa-tv |url-status=live }}</ref> Folketingets formann, [[Socialdemokratiet|sosialdemokraten]] {{ikkjeraud|Mogens Lykketoft}}, meinte at mengda spørsmål var «svært voldsom», og saka vart sett på som ein «skade på omdømmet» hennar.<ref>{{Cite news | author = [[Kenneth Lund]] | title = Folketingets formand: Tranes spørgelyst er »meget voldsom« | publisher = [[Politiken]] | date = 9. oktober 2012 | url = http://politiken.dk/politik/ECE1777222/folketingets-formand-tranes-spoergelyst-er-meget-voldsom/ | access-date = 19. marts 2013 | archive-date = 20. november 2012 | archive-url = https://web.archive.org/web/20121120150229/http://politiken.dk/politik/ECE1777222/folketingets-formand-tranes-spoergelyst-er-meget-voldsom/ |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite news | author = [[Mads Brandstrup]] | title = Spørge-Ellen skød forbi | publisher = [[Børsen]] | date = 16. oktober 2012 | url = http://borsen.dk/nyheder/avisen/artikel/11/33605/artikel.html }}{{Dødt link|date=september 2024 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Den 8. januar 2013 gjekk ho til motåtak i ein kronikk i [[Politiken]] mot BT-journalisten Lars Fogt, som hadde skrive om korleis studentmedarbeidarar hos Nørby sidan mars 2011 hadde endra opplysningar om ho på [[Dansk Wikipedia|Wikipedia]] heile 31 gonger.<ref>{{Cite news | author = [[Hans Davidsen-Nielsen]] og [[Jesper Hvass]] | title = Ellen Trane Nørby går til angreb på BT-journalist | publisher = [[Politiken]] | date = 8. januar 2013 | url = http://politiken.dk/kultur/tvogradio/ECE1861176/ellen-trane-noerby-gaar-til-angreb-paa-bt-journalist/ | access-date = 8. januar 2013 | archive-date = 10. januar 2013 | archive-url = https://web.archive.org/web/20130110023040/http://politiken.dk/kultur/tvogradio/ECE1861176/ellen-trane-noerby-gaar-til-angreb-paa-bt-journalist/ |url-status=live}}</ref> Ho hevda òg at ho var utsett for «personforfølgjing og kampanjejournalistikk».<ref>{{Cite news | author = Trine Duemose K. Simonsen | title = Trane Nørby svarer igen på "personhetz" | publisher = [[DR Nyheder]] | date = 8. januar 2013 | url = http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2013/01/08/074508.htm?rss=true}}</ref> Ved landsmøtet til Venstre i oktober 2013 vart Trane Nørby vald som spisskandidat til Europaparlamentsvalet året etter. Ho omtalte valet om å forlate den sentrale posisjonen i dansk politikk som «vanskeleg» og avviste ikkje spekulasjonar om ei framtidig ministerrolle.<ref>{{Cite news | author = Ritzau | title = Trane kan ikke love at gå tiden ud i EU-parlamentet | publisher = [[Jyllands-Posten]] | date = 5. oktober 2013 | url = http://jyllands-posten.dk/politik/ECE6057762/trane-kan-ikke-love-at-ga-tiden-ud-i-eu-parlamentet/ | access-date = 5. oktober 2013 | archive-date = 6. oktober 2013 | archive-url = https://web.archive.org/web/20131006235253/http://jyllands-posten.dk/politik/ECE6057762/trane-kan-ikke-love-at-ga-tiden-ud-i-eu-parlamentet/ |url-status=live }}</ref> I februar 2014 offentleggjorde ho at ho var gravid og trekte seg som spisskandidat til Europaparlamentet.<ref>{{Cite web |url=http://www.venstre.dk/nyheder/enkeltvisning/ulla-toernaes-afloeser-ellen-trane-noerby-som-venstres-spidskandidat/ |title=Arkiveret kopi |access-date= 5. februar 2014 |archive-date=23. februar 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223180122/http://www.venstre.dk/nyheder/enkeltvisning/ulla-toernaes-afloeser-ellen-trane-noerby-som-venstres-spidskandidat/ |url-status=live }}</ref> Ved folketingsvalet i 2015 vart Trane Nørby attvald i Sydjyllands Storkreds med 12 012 personrøyster.<ref>{{Cite web | title = Folketingsvalg torsdag 18. juni 2015 | url = http://www.dst.dk/valg/Valg1487635/kandstat/kandstat.ht | publisher = [[Danmarks Statistik]] | access-date = 21. juni 2015 | archive-date = 20. juni 2015 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150620030535/http://www.dst.dk/valg/Valg1487635/kandstat/kandstat.htm |url-status=live }}</ref> Etter valet vart ho utnemnd til barne-, undervisnings- og likestillingsminister i den reine Venstre-regjeringa leia av [[Lars Løkke Rasmussen]].<ref name="Resultat af FV2015">{{cite web |url=http://www.ft.dk/Aktuelt/Nyheder/2015/06/valgidag.aspx |title=Resultat af folketingsvalget 2015 |author=Folketinget |author-link=Folketinget |work=ft.dk |date=18. juni 2015 |access-date=18. juni 2015 |archive-date=30. juni 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150630182218/http://www.ft.dk/Aktuelt/Nyheder/2015/06/valgidag.aspx |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite news | author1 = [[Karen Clement]] | author2 = [[Astrid Søndberg]] | title = OVERBLIK: Her er Danmarks nye regering | publisher = TV2 | date = 28. juni 2015 | url = http://politik.tv2.dk/valg2015/2015-06-28-overblik-her-er-danmarks-nye-regering | access-date = 4. september 2015 | archive-date = 30. juni 2015 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150630174020/http://politik.tv2.dk/valg2015/2015-06-28-overblik-her-er-danmarks-nye-regering |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite news | title = Danmark har fået en ny regering | publisher = Venstre | date = 28. juni 2015 | url = http://www.venstre.dk/nyheder/danmark-har-faaet-en-ny-regering | access-date = 4. september 2015 | archive-date = 1. juli 2015 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150701010513/http://www.venstre.dk/nyheder/danmark-har-faaet-en-ny-regering |url-status=live }}</ref> == Publikasjonar == Ellen Trane Nørby har saman med Trine Pertou Mach skrive boka ''Smag på Europa – med honning og chili'', som vart gitt ut i 2004 på forlaget Saxo. Ho har òg vore med på å redigere boka ''Flere med – nye regler'', utgitt same år på Forlagskompagniet. I tillegg har ho skrive kommentarar for LO sitt ukeblad A4 og det politiske magasinet RÆSON. ==Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Ellen Trane Nørby|Ellen Trane Nørby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 31. mars 2025.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Danske politikarar]] [[Kategori:Danske helseministrar]] [[Kategori:Danske likestillingsministrar]] [[Kategori:Danske utdanningsministrar]] [[Kategori:Venstrepolitikarar i Danmark]] [[Kategori:Venstre-ministrar i Danmark]] [[Kategori:Folketingsmedlemmar frå Venstre i Danmark]] [[Kategori:Folk frå Herning]] tm7gq0oinjei62ps6q7xifs0dy81v7f 3669287 3669239 2026-08-31T08:54:04Z Ranveig 39 Ref-flikk 3669287 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar|bilete=Informal meeting of health ministers (iEPSCO). Arrivals Ellen Trane Noerby (35909039651) cropped.jpg}} '''Ellen Trane Nørby''' ({{fødd-lua|1. februar 1980 i [[Herning]]}})<ref>{{Cite news | author = Rasmus Nielsen | title = Bidt Fast: Ellen Trane Nørby (V) | publisher = [[TV 2 Nyhederne]] | date = 28. desember 2006 | url = http://finans.tv2.dk/nyheder/article.php/id-5700548:bidt-fast-ellen-trane-n%C3%B8rby-v.html | access-date = 3. september 2012 | archive-date = 17. februar 2021 | archive-url = https://web.archive.org/web/20210217160818/https://nyheder.tv2.dk/finans/nyheder/article.php/id-5700548%3Abidt-fast-ellen-trane-n | url-status = dead}}</ref> er ein [[Danmark|dansk]] [[politikar]] som var medlem av [[Folketinget]] frå 8. februar 2005 til 1. november 2022. Frå 2016 til 2019 var ho {{ikkjeraud|danske helseministrer|helseminister}}. Den 10. mars 2011 tok ho over etter {{ikkjeraud|Peter Christensen}} som politisk talsperson for partiet [[Venstre i Danmark|Venstre]], etter at han vart skatteminister i samband med ei regjeringsrokade 8. mars same året.<ref>{{Cite news | author = Christine Hyldal| title = Ellen Trane Nørby genvalgt som politisk ordfører for Venstre | publisher = [[JydskeVestkysten]] | date = 19. september 2011 | url = http://www.jv.dk/artikel/1195709:Soenderborg--Ellen-Trane-Noerby-genvalgt-som-politisk-ordfoerer-for-Venstre | access-date = 9. januar 2013| archive-date = 27. januar 2012| archive-url = https://web.archive.org/web/20120127010112/http://www.jv.dk/artikel/1195709:Soenderborg--Ellen-Trane-Noerby-genvalgt-som-politisk-ordfoerer-for-Venstre|url-status=live}}</ref> Frå 2012 til 2013 var Nørby leiar for Den Danske Europabevegelsen.<ref>{{Cite news | author = | title = Erik Boel forlader toppost i Europabevægelsen | publisher = JydskeVestkysten | date = 18. desember 2012 | url = http://www.jv.dk/artikel/1497988:Indland--Erik-Boel-forlader-toppost-i-Europabevaegelsen}}</ref><ref>{{Cite news | author = | title = Anne E. Jensen ny formand for Europabevægelsen | publisher = [[DR Nyheder]] | date = 6. april 2013 | url = http://www.dr.dk/Nyheder/Politik/2013/04/06/0406145908.htm| access-date = 24. april 2013 | archive-date = 8. april 2013 | archive-url = https://web.archive.org/web/20130408040057/http://www.dr.dk/Nyheder/Politik/2013/04/06/0406145908.htm |url-status=live }}</ref> Før ho vart helseminister i {{ikkjeraud|regjeringa Lars Løkke Rasmussen III}}, var ho barne-, undervisnings- og likestillingsminister i den reine Venstre-regjeringa frå 28. juni 2015. == Bakgrunn == Ellen Trane Nørby vart fødd i [[Herning]] som dotter av [[Biologi|biologen]] og tidlegare Venstre-ordførar i [[Lemvig kommune|Lemvig]], Jørgen Andreas Nørby, og [[arkitekt]]en Merete Nørby.<ref>{{Cite news| author = [[Kim Kristensen (journalist)|Kim Kristensen]], [[Christian Braad Petersen]] | title = Ellen Trane Nørby står til at blive Venstres nye frontfigur | publisher = [[Dagbladet Information]] | date = 9. mars 2011 | url = http://www.information.dk/261921 | access-date = 3. september 2012 | archive-date = 4. mars 2016 | archive-url = https://web.archive.org/web/20160304214518/http://www.information.dk/261921 |url-status=live }}</ref> Ho vaks opp i {{ikkjeraud|Nørre Nissum}} i [[Jylland|Nord-Vestjylland]]. Nørby tok studenteksamen ved Lemvig Gymnasium i 1998 og vart [[cand.mag.]] i [[kunsthistorie]] frå [[Københavns Universitet]] i 2005. Ho hadde òg sidefag i [[statsvitskap]] frå 1999 til 2001.<ref name=ft>{{citation|archiveurl=https://web.archive.org/web/20190608230710/https://www.ft.dk/medlemmer/mf/e/ellen-trane-noerby|url=https://www.ft.dk/medlemmer/mf/e/ellen-trane-noerby|title=Ellen Trane Nørby (V)|website=ft.dk|archivedate=2019-06-08}}</ref> Masteroppgåva hennar bar tittelen ''Fra Eliteinstitution til Markedsplads. Et speciale om ændringen i besøgskulturen og den offentlige danske kunstinstitution med særligt udgangspunkt i [[Statens Museum for Kunst]]''.<ref>{{Cite web | title = Fra Eliteinstitution til Markedsplads. Et speciale om ændringen i besøgskulturen og den offentlige danske kunstinstitution med særligt udgangspunkt i Statens Museum for Kunst | url = http://bibliotek.dk/linkme.php?ccl=lid%3D007074253+og+lok%3D810010 | publisher = Bibliotek.dk}}</ref> I same periode arbeidde ho òg som politisk medarbeidar på [[Christiansborg]].<ref name=ft /> Trane Nørby sit i styret for Efterskolen Strand på Danebod og er aktivt engasjert i Sønderborg Kvinne- & Krisecenter.<ref>{{Cite news | author = | title = Skribentpanel | publisher = Efterskolen | date = 20. oktober 2010 | url = http://www.efterskolen.com/Artikler/Efterspil/skribentpanel.aspx | access-date = 4. januar 2013 | archive-date = 4. november 2011 | archive-url = https://web.archive.org/web/20111104152046/http://www.efterskolen.com/Artikler/Efterspil/skribentpanel.aspx |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite news | author = Morten Jacobsen | title = Kvindekomite overrækker overskud til krisecenter | publisher = JydskeVestkysten | date = 22. oktober 2012 | url = http://www.jv.dk/artikel/1461514:Soenderborg--Kvindekomite-overraekker-overskud-til-krisecenter | access-date = 5. januar 2013 | archive-date = 25. oktober 2012 | archive-url = https://web.archive.org/web/20121025022929/http://www.jv.dk/artikel/1461514:Soenderborg--Kvindekomite-overraekker-overskud-til-krisecenter |url-status=live}}</ref> Kvart år deltek ho i Team Rynkeby, som syklar til [[Paris]] for å samle inn pengar til Barnekreftfonden.<ref>{{Cite news | author = Christine Hyldal | title = Ellen Trane Nørbys tour: Team Rynkeby med politieskorte i Frankrig | publisher = JydskeVestkysten | date = 22. juli 2011 | url = http://www.jv.dk/artikel/1160235:Regionalt--Ellen-Trane-Noerbys-tour--Team-Rynkeby-med-politieskorte-i-Frankrig | access-date = 5. januar 2013 | archive-date = 4. mars 2016| archive-url = https://web.archive.org/web/20160304191824/http://www.jv.dk/artikel/1160235:Regionalt--Ellen-Trane-Noerbys-tour--Team-Rynkeby-med-politieskorte-i-Frankrig |url-status=live }}</ref> Ellen Trane Nørby er sambuar med Ulrik Ryssel Albertsen, som arbeider som kommunikasjonsrådgivar i Kommunikasjons Kompagniet, og bur på [[Frederiksberg kommune|Frederiksberg]].<ref>{{Cite news | author = [[Lars Fogt]] | title = Får skattekroner for jysk adresse | publisher = [[BT]] | date = 15. oktober 2011 | url = http://www.bt.dk/politik/faar-skattekroner-for-jysk-adresse | access-date = 4. januar 2013 | archive-date = 21. desember 2011 | archive-url = https://web.archive.org/web/20111221091135/http://www.bt.dk/politik/faar-skattekroner-for-jysk-adresse |url-status=live }}</ref> I 2014 fekk ho ei dotter.<ref>{{Cite news | author = Dorte Quist | title = Ellen Trane Nørby har fået en datter | publisher = [[Billed Bladet]] | date = 2. september 2014 | url = http://www.billedbladet.dk/kendte/danmark/politik/ellen-trane-noerby-har-faaet-en-datter | access-date = 1. juli 2015 | archive-date = 23. september 2015 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150923190127/http://www.billedbladet.dk/kendte/danmark/politik/ellen-trane-noerby-har-faaet-en-datter |url-status=live }}</ref> Sidan desember 2004 har Nørby vore busett i [[Sønderborg]].<ref>{{Cite news | title = Politiker slipper for boligsag | publisher = BT | date = 15. oktober 2011 | url = http://www.bt.dk/politik/politiker-slipper-for-boligsag | access-date = 9. januar 2013 | archive-date = 21. desember 2011 | archive-url = https://web.archive.org/web/20111221072223/http://www.bt.dk/politik/politiker-slipper-for-boligsag |url-status=live }}</ref> == Politisk karriere == === Tidleg karriere === Ellen Trane Nørby melde seg inn i [[Venstre i Danmark|Venstre]] og Venstres Ungdom i 1995.<ref>{{Cite web |url=http://www.ellenifolketinget.dk/om-ellen/ |title=Om Ellen, fra hendes hjemmeside |access-date= 5. januar 2013 |archive-date=27. september 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130927195322/http://www.ellenifolketinget.dk/om-ellen/ |url-status=live }}</ref> I 1999 vart ho visepresident for den europeiske paraplyorganisasjonen LYMEC, som samlar [[Liberalisme|liberale]] og [[Sosialliberalisme|sosialliberale]] ungdomsorganisasjonar, og frå 2002 til 2004 var ho president for organisasjonen.<ref name=ft /> Ved valet til [[Europaparlamentet]] i 2004 fekk ho 24 380 røyster, men ikkje nok til å sikre seg eit [[mandat]].<ref>{{Cite news | author = Anne Katrine Gottfred Jensen | title = “Ikke bare en døgnflue” | publisher = [[Kristeligt Dagblad]] | date = 11. mars 2011 | url = http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/411491:Danmark---Ikke-bare-en-doegnflue}}</ref> Etter valet vart ho leiar for Venstre sitt Europa-utval. === Folketingsmedlem === [[Fil:Simon Emil Ammitzbøll - Ellen Trane Nørby - Holger K Nielsen.jpg|thumb|Ellen Trane Nørby i 2007 saman med {{ikkjeraud|Simon Emil Ammitzbøll}} og {{ikkjeraud|Holger K. Nielsen}}.]] Ellen Trane Nørby vart vald inn i [[Folketinget]] ved valet 8. februar 2005 for [[Sønderjyllands amt|Sønderjyllands Amtskreds]] med 5 073 personrøyster.<ref>{{Cite news | author = Per Smith Vinther | title = De blev valgt i Sønderjylland | publisher = [[DR]] | date = 9. februar 2005 | url = http://www.dr.dk/Regioner/Syd/Nyheder/Politik/FV2005/2005/02/09/161052.htm}}</ref> Etter valet vart ho Venstres mediepolitiske talsperson. Ved folketingsvalet 13. november 2007 vart ho attvald med 12 804 personrøyster – 7 935 av dei frå Sønderborg-krinsen. Ho tok då over som sosial- og likestillingspolitisk talsperson, samstundes som ho heldt fram som mediepolitisk talsperson. Den 10. mars 2011 tok Trane Nørby over etter {{ikkjeraud|Peter Christensen}} som politisk talsperson etter at han vart skatteminister. Innad i Venstre vart ho sett på som «stabil, lojal og i stand til å lage politikk utan å bruke pengar».<ref>{{Cite web | author = Kim Kristensen og Christian Braad Petersen, [[Ritzau]] | title = Ellen Trane Nørby står til at blive Venstres nye frontfigur | publisher = Information | date = 10. mars 2011 | url = http://www.information.dk/261921 | access-date = 3. september 2012 | archive-date = 4. mars 2016 | archive-url = https://web.archive.org/web/20160304214518/http://www.information.dk/261921 |url-status=live }}</ref> Ved folketingsvalet 15. september 2011 vart ho attvald med 18 059 personrøyster, der 9 038 kom frå Sønderborg-krinsen.<ref>{{Cite news | author = | title = Folketingsvalg 15. september 2011 | publisher = [[KMD]] | date = | url = http://www.kmdvalg.dk/fv/2011/ | access-date = 15. november 2011 | archive-date = 25. september 2011 | archive-url = https://web.archive.org/web/20110925021346/http://www.kmdvalg.dk/fv/2011/ |url-status=live }}</ref> I Folketinget sat Trane Nørby i Utanriksutvalet, {{ikkjeraud|Det Udenrigspolitiske Nævn}}, Utvalet for Internasjonalt Likestillingsarbeid, Kulturutvalet og Utvalet for Klima, Energi og Bygg.<ref name=ft /> Hausten 2012 stilte Trane Nørby 696 spørsmål til den dåverande {{ikkjeraud|danske kulturministrar|kulturministeren}} {{ikkjeraud|Uffe Elbæk}}, mellom anna om {{ikkjeraud|Museet for Religiøs Kunst}}, der mora hennar sat i styret. Dette førte til at avisa BT kalla henne «Spørge-Ellen».<ref>{{Cite news | author = Thomas Nørmark Krog | title = Spørge-Ellen indrømmer: Gav forkert oplysning på TV | publisher = [[BT]] | date = 10. oktober 2012 | url = http://www.bt.dk/politik/spoerge-ellen-indroemmer-gav-forkert-oplysning-paa-tv | access-date = 4. januar 2013 | archive-date = 12. oktober 2012 | archive-url = https://web.archive.org/web/20121012231515/http://www.bt.dk/politik/spoerge-ellen-indroemmer-gav-forkert-oplysning-paa-tv |url-status=live }}</ref> Folketingets formann, [[Socialdemokratiet|sosialdemokraten]] {{ikkjeraud|Mogens Lykketoft}}, meinte at mengda spørsmål var «svært voldsom», og saka vart sett på som ein «skade på omdømmet» hennar.<ref>{{Cite news | author = [[Kenneth Lund]] | title = Folketingets formand: Tranes spørgelyst er »meget voldsom« | publisher = [[Politiken]] | date = 9. oktober 2012 | url = http://politiken.dk/politik/ECE1777222/folketingets-formand-tranes-spoergelyst-er-meget-voldsom/ | access-date = 19. mars 2013 | archive-date = 20. november 2012 | archive-url = https://web.archive.org/web/20121120150229/http://politiken.dk/politik/ECE1777222/folketingets-formand-tranes-spoergelyst-er-meget-voldsom/ |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite news | author = [[Mads Brandstrup]] | title = Spørge-Ellen skød forbi | publisher = [[Børsen]] | date = 16. oktober 2012 | url = http://borsen.dk/nyheder/avisen/artikel/11/33605/artikel.html }}{{dl}}</ref> Den 8. januar 2013 gjekk ho til motåtak i ein kronikk i [[Politiken]] mot BT-journalisten Lars Fogt, som hadde skrive om korleis studentmedarbeidarar hos Nørby sidan mars 2011 hadde endra opplysningar om ho på [[Dansk Wikipedia|Wikipedia]] heile 31 gonger.<ref>{{Cite news | author = [[Hans Davidsen-Nielsen]] og [[Jesper Hvass]] | title = Ellen Trane Nørby går til angreb på BT-journalist | publisher = [[Politiken]] | date = 8. januar 2013 | url = http://politiken.dk/kultur/tvogradio/ECE1861176/ellen-trane-noerby-gaar-til-angreb-paa-bt-journalist/ | access-date = 8. januar 2013 | archive-date = 10. januar 2013 | archive-url = https://web.archive.org/web/20130110023040/http://politiken.dk/kultur/tvogradio/ECE1861176/ellen-trane-noerby-gaar-til-angreb-paa-bt-journalist/ |url-status=live}}</ref> Ho hevda òg at ho var utsett for «personforfølgjing og kampanjejournalistikk».<ref>{{Cite news | author = Trine Duemose K. Simonsen | title = Trane Nørby svarer igen på "personhetz" | publisher = [[DR Nyheder]] | date = 8. januar 2013 | url = http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2013/01/08/074508.htm?rss=true}}</ref> Ved landsmøtet til Venstre i oktober 2013 vart Trane Nørby vald som spisskandidat til Europaparlamentsvalet året etter. Ho omtalte valet om å forlate den sentrale posisjonen i dansk politikk som «vanskeleg» og avviste ikkje spekulasjonar om ei framtidig ministerrolle.<ref>{{Cite news | author = Ritzau | title = Trane kan ikke love at gå tiden ud i EU-parlamentet | publisher = [[Jyllands-Posten]] | date = 5. oktober 2013 | url = http://jyllands-posten.dk/politik/ECE6057762/trane-kan-ikke-love-at-ga-tiden-ud-i-eu-parlamentet/ | access-date = 5. oktober 2013 | archive-date = 6. oktober 2013 | archive-url = https://web.archive.org/web/20131006235253/http://jyllands-posten.dk/politik/ECE6057762/trane-kan-ikke-love-at-ga-tiden-ud-i-eu-parlamentet/ |url-status=live }}</ref> I februar 2014 offentleggjorde ho at ho var gravid og trekte seg som spisskandidat til Europaparlamentet.<ref>{{Cite web |url=http://www.venstre.dk/nyheder/enkeltvisning/ulla-toernaes-afloeser-ellen-trane-noerby-som-venstres-spidskandidat/ |title=Arkiveret kopi |access-date= 5. februar 2014 |archive-date=23. februar 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223180122/http://www.venstre.dk/nyheder/enkeltvisning/ulla-toernaes-afloeser-ellen-trane-noerby-som-venstres-spidskandidat/ |url-status=live }}</ref> Ved folketingsvalet i 2015 vart Trane Nørby attvald i Sydjyllands Storkreds med 12 012 personrøyster.<ref>{{Cite web | title = Folketingsvalg torsdag 18. juni 2015 | url = http://www.dst.dk/valg/Valg1487635/kandstat/kandstat.ht | publisher = [[Danmarks Statistik]] | access-date = 21. juni 2015 | archive-date = 20. juni 2015 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150620030535/http://www.dst.dk/valg/Valg1487635/kandstat/kandstat.htm |url-status=live }}</ref> Etter valet vart ho utnemnd til barne-, undervisnings- og likestillingsminister i den reine Venstre-regjeringa leia av [[Lars Løkke Rasmussen]].<ref name="Resultat af FV2015">{{cite web |url=http://www.ft.dk/Aktuelt/Nyheder/2015/06/valgidag.aspx |title=Resultat af folketingsvalget 2015 |author=Folketinget |author-link=Folketinget |work=ft.dk |date=18. juni 2015 |access-date=18. juni 2015 |archive-date=30. juni 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150630182218/http://www.ft.dk/Aktuelt/Nyheder/2015/06/valgidag.aspx |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite news | author1 = [[Karen Clement]] | author2 = [[Astrid Søndberg]] | title = OVERBLIK: Her er Danmarks nye regering | publisher = TV2 | date = 28. juni 2015 | url = http://politik.tv2.dk/valg2015/2015-06-28-overblik-her-er-danmarks-nye-regering | access-date = 4. september 2015 | archive-date = 30. juni 2015 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150630174020/http://politik.tv2.dk/valg2015/2015-06-28-overblik-her-er-danmarks-nye-regering |url-status=live }}</ref><ref>{{Cite news | title = Danmark har fået en ny regering | publisher = Venstre | date = 28. juni 2015 | url = http://www.venstre.dk/nyheder/danmark-har-faaet-en-ny-regering | access-date = 4. september 2015 | archive-date = 1. juli 2015 | archive-url = https://web.archive.org/web/20150701010513/http://www.venstre.dk/nyheder/danmark-har-faaet-en-ny-regering |url-status=live }}</ref> == Publikasjonar == Ellen Trane Nørby har saman med Trine Pertou Mach skrive boka ''Smag på Europa – med honning og chili'', som vart gitt ut i 2004 på forlaget Saxo. Ho har òg vore med på å redigere boka ''Flere med – nye regler'', utgitt same år på Forlagskompagniet. I tillegg har ho skrive kommentarar for LO sitt ukeblad A4 og det politiske magasinet RÆSON. ==Kjelder== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Ellen Trane Nørby|Ellen Trane Nørby]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}}, den 31. mars 2025.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Danske politikarar]] [[Kategori:Danske helseministrar]] [[Kategori:Danske likestillingsministrar]] [[Kategori:Danske utdanningsministrar]] [[Kategori:Venstrepolitikarar i Danmark]] [[Kategori:Venstre-ministrar i Danmark]] [[Kategori:Folketingsmedlemmar frå Venstre i Danmark]] [[Kategori:Folk frå Herning]] qph9qtzexn3sftiqoco1elyofre5h82 Joel Mokyr 0 427863 3669237 3629577 2026-08-31T06:59:29Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669237 wikitext text/x-wiki {{infoboks vitskapsmann|bilete=Joel Mokyr20251027 111537.jpg}} {{Nobelprisvinnar|type=[[Nobelprisen i økonomi]]|år=[[2025]]}} '''Joel Michael Mokyr'''<ref name=":4">{{Cite web |title=Joel Michael Mokyr |url=https://www.dutchjewry.org/genealogy/mok/39.shtml |access-date=14. oktober 2025 |website=www.dutchjewry.org}}</ref> ([[hebraisk]]: יואל מיכאל מוקיר; {{datoar}}) er ein [[USA|amerikansk]] og [[israel]]sk<ref>{{cite web |title=Meet Our Newest Board Member, Joel Mokyr |url=https://humanprogress.org/meet-our-newest-board-member-joel-mokyr/ |website=Human Progress |access-date=14. oktober 2025 |date=9. juni 2020}}</ref> økonomihistorikar. Han er professor i økonomi og historie, og har tittelen Robert H. Strotz-professor i [[humaniora]] og [[samfunnsvitskap]] ved Northwestern University.<ref name=":3">{{Cite web |title=Joel Mokyr |url=https://www.beloit.edu/live/profiles/544-joel-mokyr |access-date=13. oktober 2025 |website=Beloit College |language=en}}</ref> Han har òg vore Sackler-professor ved Eitan Berglas School of Economics ved Universitetet i Tel Aviv.<ref name=":3" /> I 2025 fekk han ein halv del av [[Nobelprisen i økonomi|Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitskap til minne om Alfred Nobel]] «for å ha identifisert føresetnadene for vedvarande vekst gjennom teknologisk framgang».<ref name="nobel">{{Cite web |work=The Royal Swedish Academy of Sciences |date=13. oktober 2025 |title=The Prize in Economic Sciences 2025 |url=https://www.nobelprize.org/uploads/2025/10/press-economicsciencesprize2025.pdf }}</ref> == Tidleg liv og utdanning == Joel Mokyr vart fødd i [[Leiden]] i [[Nederland]] i 1946,<ref name="nobel" /> i ein familie av nederlandske [[jødar]] som overlevde [[Holocaust]].<ref name=":0" /> Faren hans, Salomon Mok, var [[Embete|embetsmann]] og døydde av [[kreft]] då Joel berre var eitt år gammal.<ref name=":0" /> Han utvandra til [[Israel]] som barn saman med mora, Gunda Mok (fødd Jakobs), og vaks opp i [[Haifa]].<ref name=":0">{{Cite news|url =https://www.wsj.com/articles/economists-duel-over-idea-that-technology-will-save-the-world-1402886301|title=Economists Debate: Has All the Important Stuff Already Been Invented?|last=Aeppel|first=Timothy|newspaper=Wall Street Journal|issn=0099-9660|access-date=12. januar 2017}}</ref> Mokyr tok [[bachelor]]grad i økonomi og historie ved Det hebraiske universitetet i [[Jerusalem]] i 1968.<ref name=":6">{{Cite web |title=Joel Mokyr wins Nobel Prize in Economic Sciences |url=https://news.northwestern.edu/stories/2025/10/joel-mokyr-wins-nobel-prize-in-economics |access-date=14. oktober 2025 |website=news.northwestern.edu |language=en}}</ref> Deretter tok han [[mastergrad]] (M.Phil.) i [[økonomi]] ved [[Yale University]] i 1972, og [[doktorgrad]] (Ph.D.) i økonomi ved Yale i 1974.<ref name=":6" /> Doktoravhandlinga hans hadde tittelen ''Industrial Growth and Stagnation in the Low Countries, 1800–1850''.<ref>{{Cite book |last=Mokyr |first=Joel |url=https://search.library.yale.edu/catalog/9932132453408651?block=Books |title=Industrial Growth and Stagnation in the Low Countries, 1800–1850 |date=1974}}</ref> == Karriere == Mokyr var undervisningsassistent ved Yale University frå 1972 til 1973, og vart tilsett som [[Amanuensis|førsteamanuensis]] ved Northwestern University i 1974, der han har vore sidan.<ref name=":2">{{Cite web |last=Jang |first=Jaeha |last2=Boiskin |first2=Asher |date=14. oktober 2025 |title=Yale graduate wins economics Nobel Prize for studying economic growth |url=https://yaledailynews.com/blog/2025/10/14/yale-graduate-wins-economics-nobel-prize-for-studying-economic-growth/ |access-date=14. oktober 2025 |website=Yale Daily News |language=en}}</ref> Mokyr har vore sjefredaktør for bokserien ''Princeton Economic History of the Western World'' (utgjeven av Princeton University Press) og medredaktør for ''Journal of Economic History''. Frå 2002 til 2003 var han president i Economic History Association.<ref name="PastPresident">{{cite web | title=EHA Society of Fellows – EH.net | website=EH.net – PRESERVING THE PAST, ILLUMINATING THE PRESENT, SHAPING THE FUTURE | url=https://eh.net/eha-society-of-fellows/ | access-date=13. oktober 2025}}</ref> == ''A Culture of Growth'' == Mokyr presenterer forklaringane sine på den industrielle revolusjonen i boka ''A Culture of Growth: The Origins of the Modern Economy'' frå 2016. Boka har fått gode meldingar. Deirdre McCloskey omtala boka som ei «briljant bok … Ho er lang, men stadig interessant, til og med vittig. Ho held på interessa heilt fram til side 337 … Boka er ikkje lett underhaldningslesing, men du vil sitje att som eit klokare menneske med ny innsikt i korleis den moderne verda vart til.» I meldinga si skildra McCloskey vidare Mokyr som ein «økonomisk vitskapsmann verdig ein Nobelpris».<ref name=":1">{{Cite web |title=Economic history: ideas that built the world |url=http://www.prospectmagazine.co.uk/arts-and-books/ideas-that-built-the-world-joel-mokyr-liberalism |archive-url=https://web.archive.org/web/20210508081836/https://www.prospectmagazine.co.uk/arts-and-books/ideas-that-built-the-world-joel-mokyr-liberalism |archive-date=8. mai 2021 |access-date=11. mars 2017 |website=www.prospectmagazine.co.uk}}</ref> I ei melding i ''[[Nature]]'' meinte Brad DeLong at sjølv om han heldt framleis på andre forklaringar på [[den industrielle revolusjonen]], «ville eg ikkje verte særleg overraska om eg tok feil, og at Mokyr sitt resonnement viste seg å vere den mest treffande analysen … ''A Culture of Growth'' får meg heilt klart til å tenkje nytt.»<ref>{{Cite journal |last=DeLong |first=Brad |author-link=James Bradford DeLong |date=27. oktober 2016 |title=Economic history: The roots of growth |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |language=en |volume=538 |issue=7626 |pages=456–57 |bibcode=2016Natur.538..456D |doi=10.1038/538456a |issn=0028-0836 |doi-access=free}}</ref> Den økonomiske historikaren Victoria Bateman ved [[University of Cambridge]] skreiv: «Ved å peike på vekstfremjande faktorar som går utover både staten og marknaden, er Mokyr si bok eit særs velkome bidrag. Ho kan òg vere nyttig i debattar om forskingsmiljøet etter Brexit. Ved å løfte fram kulturen si rolle vil boka likevel vere kontroversiell, særleg blant økonomar.»»<ref>{{Cite news|url=https://www.timeshighereducation.com/books/review-a-culture-of-growth-joel-mokyr-princeton-university-press|title=A Culture of Growth: The Origins of the Modern Economy, by Joel Mokyr|date=6. oktober 2016|work=Times Higher Education|access-date=11. mars 2017}}</ref> Ein artikkel i ''[[The Economist]]'' peikte på at boka krev ei nøye skiljelinje mellom «kultur som idear, sosialt lært» og «kultur som arv overført genetisk». Boka har òg fått gode meldingar frå Diane Coyle, ''[[Foreign Affairs]]'', ''[[The Independent]]'' og ''Journal of Economic Literature''.<ref>{{Cite news|url=https://www.ft.com/content/982f6108-95f1-11e6-a1dc-bdf38d484582|title=A Culture of Growth by Joel Mokyr — why did the Industrial Revolution happen?|newspaper=Financial Times|date=21. oktober 2016 |access-date=11 mars 2017|url-access=subscription}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.foreignaffairs.com/reviews/review-essay/2016-12-08/culture-capitalism|title=The Culture of Capitalism|last=Vries|first=Peer|date=10. desember 2016|work=Foreign Affairs|access-date=11. mars 2017|issn=0015-7120}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.independent.org/publications/tir/article.asp?id=1267|title=Book Review: A Culture of Growth: The Origins of the Modern Economy, by Joel Mokyr|website=The Independent Institute|access-date=11. desember 2017}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Spolaore|first=Enrico|date=2020|title=Commanding Nature by Obeying Her: A Review Essay on Joel Mokyr's A Culture of Growth|url=https://www.aeaweb.org/articles?id=10.1257/jel.20191460|journal=Journal of Economic Literature|language=en|volume=58|issue=3|pages=777–792|doi=10.1257/jel.20191460|s2cid=226193779 |issn=0022-0515|url-access=subscription}}</ref> Geoffrey Hodgson har på si side kritisert boka for å leggje «for mykje forklaringsvekt på for få ekstraordinære menneske».<ref>{{Cite news|url=https://www.economist.com/finance-and-economics/2019/07/25/a-societys-values-and-beliefs-matter-for-its-economy|title=A society's values and beliefs matter for its economy|newspaper=The Economist|access-date=24. juli 2019}}</ref> == Heider og prisar == Mokyr vart vald inn i American Academy of Arts and Sciences i 1996, og vart medlem av Econometric Society i 2011.<ref>{{Cite web |title=Member Directory {{!}} American Academy of Arts and Sciences |url=https://www.amacad.org/directory?field_class_section=21&field_class_section_1=36&field_deceased=1&sort_bef_combine=field_election_year_ASC&page=2 |access-date=23. januar 2024 |website=www.amacad.org}}</ref><ref>{{Cite web |title=Current Fellows |url=http://www.econometricsociety.org/society/organization-and-governance/fellows/current |access-date=23. januar 2024 |website=www.econometricsociety.org |language=en}}</ref> I 2001 vart han vald inn som utanlandsk medlem av Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences, som òg tildelte han den årlege Heineken-prisen i historie i 2006.<ref>{{cite web |title=Joël Mokyr |url=https://www.knaw.nl/en/members/foreign-members/5204 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160213195608/https://www.knaw.nl/en/members/foreign-members/5204 |archive-date=13. februar 2016 |access-date=13. februar 2016 |publisher=Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences}}</ref><ref>{{cite web |title=Joel Mokyr (1946), USA |url=https://www.knaw.nl/en/awards/laureates/heinekenprize-history/joel-mokyr-1946-verenigde-staten |archive-url=https://web.archive.org/web/20200722154153/https://www.knaw.nl/en/awards/laureates/heinekenprize-history/joel-mokyr-1946-verenigde-staten |archive-date=22. juli 2020 |publisher=Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences}}</ref> Han fekk Balzan International Prize for økonomisk historie i 2015.<ref name="nwbio">{{cite web |title=Joel Mokyr |url=http://www.economics.northwestern.edu/people/directory/joel-mokyr.html |access-date=27. januar 2018 |website=Northwestern University}}</ref> I 2025 vart han tildelt halve [[Nobelprisen i økonomi|Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitskap til minne om Alfred Nobel]] «for å ha identifisert føresetnadene for vedvarande vekst gjennom teknologisk framgang». Den andre halvparten av prisen gjekk til [[Philippe Aghion]] og [[Peter Howitt]].<ref name="nobel" /><ref>{{Cite web |last=VG.no |date=13. oktober 2025 |title=Nobelprisen i økonomi går til Joel Mokyr, Phillippe Aghion, og Peter Howitt |url=https://www.vg.no/nyheter/i/mPXnpE/nobelprisen-i-oekonomi-gaar-til-mokyr-aghion-og-howitt |url-status=live}}</ref> == Privatliv == Mokyr er gift med Margalit (fødd Birnbaum), professor i [[biokjemi]] og [[molekylærbiologi]] ved University of Illinois Chicago.<ref name=":5">{{Cite web |last=Cahan |first=Richard |date=14. oktober 2025 |title=Joel Mokyr becomes Northwestern's fourth Nobel laureate |url=https://evanstonroundtable.com/2025/10/14/joel-mokyr-northwestern-nobel-prize/ |access-date=14. oktober 2025 |website=Evanston RoundTable |language=en-US}}</ref> Dei har to døtrer.<ref name=":4" /> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Joel Mokyr|Joel Mokyr]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. oktober 2025.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Økonomar frå USA]] [[Kategori:Israelske økonomar]] [[Kategori:Nobelprisen i økonomi]] [[Kategori:Nobelprisvinnarar frå USA]] [[Kategori:Israelske nobelprisvinnarar]] t2l04bk15c3ih9teag5d243ukjlgkka Verdscuprennet i alpine greiner 1981 i Bærum 0 428098 3669123 3635237 2026-08-30T12:07:14Z Ranveig Alternativ 138520 /* Slalåm */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669123 wikitext text/x-wiki '''Verdscuprennet i alpine greiner 1981 i Bærum''' vart avvikla sundag 8. februar i Kirkerudbakken. Rennet omfatta ei slalåm-tevling for menn. ==Menn== === Slalåm=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="35%" | Land ! width="15%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | 1 | align="left" | [[Ingemar Stenmark]] | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.32,51 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | 2 | align="left" | Bengt Fjällberg | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.33,09 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | 3 | align="left" | Vladimir Andrejev | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=right| 1.33,16 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Phil Mahre]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align=right| 1.33,27 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left"| Aleksandr Zjirov | align="left"| {{flagg|Sovjetunionen|lenke}} | align=right| 1.33,51 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Steve Mahre]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align=right| 1.33,80 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | align="left" | Paul Frommelt | align="left"| {{flagg|Liechtenstein|lenke}} | align=right| 1.34,03 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 8 | align="left" | [[Piero Gros]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align=right| 1.34,07 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 9 | align="left"| [[Jarle Halsnes]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align=right| 1.34,63 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 10 | align="left" | Stig Strand | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | align=right| 1.34,86 |} </div> Dato: 8. februar<br /> {{clear}} ==Kjelder== *[https://www.nb.no/items/e169415ba37db3fdd6beb4e735297bfe?page=17&searchText=kirkerudbakken Arbeiderbladet 9. februar 1981] [[Kategori:Verdscupen i alpine greiner]] [[Kategori:Idrettstilskipingar i Akershus]] [[Kategori:Sport i 1981]] [[Kategori:Idrett i Bærum]] 3b6rz3m3te9loa0r5nmjo5x1qgqj4uk Guinea-Bissau under vinter-OL 2026 0 429125 3669234 3644027 2026-08-31T06:58:49Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669234 wikitext text/x-wiki [[Fil:Flag of Guinea-Bissau.svg|mini|Det bissauguineanske flagget]] [[Fil:Olympic rings.svg|mini|Dei olympiske ringane.]] '''[[Guinea-Bissau]]''' deltok under [[vinter-OL 2026]] i [[Milano]] og [[Cortina d'Ampezzo]] i [[Italia]] i perioden 6. til 22. februar 2026.<ref>{{cite web|language=engelsk|date=10. februar 2026|title=Fourteen African athletes challenge the ice at the Milano Cortina 2026 Winter Olympics|url=https://welcomeafrica.org/en/fourteen-african-athletes-challenge-the-ice-at-the-milan-cortina-2026-winter-olympics/|website=www.welcomeafrica.com|access-date=14. februar 2026}}</ref><ref>{{cite news|date=8. februar 2026|url=https://www.nbcolympics.com/news/representation-rise-african-nations-double-presence-these-winter-olympics|title=Representation on the rise: African nations double presence at these Winter Olympics|access-date=16. februar 2026|publisher=NBC Olympics|work=nbcolympics.com}}</ref> Dette var fyrste gongen landet deltok i eit [[Olympiske vinterleikar|vinter-OL]].<ref name="snow2">{{cite web |date=4. november 2024 |title=The year when snow sports came to life in Guinea-Bissau |url=https://www.fis-ski.com/inside-fis/news/2024-25/the-year-when-snow-sports-came-to-life-in-guinea-bissau |access-date=8. februar 2026 |work=[[International Ski and Snowboard Federation]]}}</ref> Alpinisten {{ikkjeraud|Winston Tang}} var den einaste utøvaren som representerte Guinea-Bissau under dei olympiske vinterleikane i Milano og Cortina d'Ampezzo.<ref name="snow2"/><ref name="pt2">{{cite web |last=Barata |first=Pedro |date=3. februar 2026 |title=Winston Tang, o guineense do Utah que vai aos Jogos Olímpicos à boleia do caju |trans-title=Winston Tang, the Guinean from Utah who's going to the Olympic Games thanks to cashew nuts. |url=https://tribuna.expresso.pt/jogos-olimpicos-de-inverno-2026/2026-02-03-winston-tang-o-guineense-do-utah-que-vai-aos-jogos-olimpicos-a-boleia-do-caju-4c27df13 |access-date=8. februar 2026 |work=Tribuna Expresso |lang=pt}}</ref><ref name=nos>{{cite web |url=https://nos.nl/artikel/2600726-van-benin-tot-pakistan-maak-kennis-met-de-olympische-buitenbeentjes-in-milaan |work=[[Nederlandse Omroep Stichting]] |lang=nl |date=2. februar 2026 |access-date=8. februar 2026 |title=Van Benin tot Pakistan: maak kennis met de olympische buitenbeentjes in Milaan |trans-title=From Benin to Pakistan: Meet Milan's Olympic outsiders |last=Blijboom |first=Luuk |archive-date=4. februar 2026 |archive-url=https://web.archive.org/web/20260204011949/https://nos.nl/artikel/2600726-van-benin-tot-pakistan-maak-kennis-met-de-olympische-buitenbeentjes-in-milaan |url-status=live }}</ref> Tang var flaggberar for Guinea-Bissau under opningsseremonien.<ref name="flagbearers">{{cite news|date=5. februar 2026|url=https://www.olympics.com/en/milano-cortina-2026/news/all-flagbearers-named-for-milano-cortina-2026-opening-ceremony|title=Milano Cortina 2026 Opening Ceremony: All Flagbearers, all nations - complete list|access-date=6. februar 2026|publisher=[[International Olympic Committee]]|work=Olympics.com|url-access=registration}}</ref> == [[Fil:Alpine skiing pictogram.svg|30px|Alpine greiner]] Alpine greiner == {| class="wikitable" style="font-size:90%; text-align:center" |- !rowspan=2|Utøvar !rowspan=2|Øving !colspan=2|1. omgang !colspan=2|2. omgang !colspan=2|Totalt |-style="font-size:95%" !Tid !Plass !Tid !Plass !Tid !Plass |- |align=left|{{ikkjeraud|Winston Tang}} |align=left|{{ikkjeraud|Alpine greiner under vinter-OL 2026|Slalåm menn}}<ref>{{Kilde www|url=https://wmr-static-assets.scd.dgplatform.net/wmr/static/_PDF/OWG2026/ALP/2026-02-14/ALPMGS----------------------------__C73C_1.0.pdf|tittel=Men's Slalom Results|utgiver=Olympics.com|språk=en|dato=16. februar 2026}}</ref> |colspan=6 {{n/a|Fullførte ikkje}} |} == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Guinea-Bissau under Vinter-OL 2026|Guinea-Bissau under Vinter-OL 2026]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. februar 2026.'' {{refslutt}} {{Nasjonar under vinter-OL 2026}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nasjonar under vinter-OL 2026]] [[Kategori:Guinea-Bissau under vinter-OL|2026]] [[Kategori:2026 i Guinea-Bissau]] 8r6cwuevyzw3rshgazorcgkcojsjcpo Simen Kolstad 0 430437 3669306 3654286 2026-08-31T10:37:55Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669306 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Simen Olsson Kolstad''' ({{levde|12. februar|1852|15. januar|1934|Kolstad, Simen}}) var ein norsk gardbrukar og politikar frå [[Ringebu]] i [[Oppland]]. Kolstad tok over og dreiv farsgarden i Ringebu. Frå 1892 var han i fleire tiår medlem i heradsstyret, på ein periode nær. I tida 1894 til 1910 var han [[ordførar]]. Også mangeårig medlem i skulestyret, ei tid formann. Frå 1910 medlem i tilsynsnemnda for [[Otta]]banen. Både åstadskommissær og [[Forliksråd|forlikskommissær]]. Valperioden 1913–15 var han varamann frå Søndre [[Gudbrandsdalen]]s krins til [[Stortinget]]. Han møtte i 1913 frå 4. februar og heile 1914-sesjonen, of var medlem i Justiskomite nr. 1. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Ordførarar i Ringebu]] [[Kategori:Folk frå Ringebu]] 0105rumhq8swqb0txan3afqejf17n8d Johan Bredal 0 430438 3669301 3654284 2026-08-31T10:22:44Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669301 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johan Olaf Bredal''' ({{levde|10. mars|1862|26. april|1948|Bredal, Johan}}) var ein norsk jurist og politikar frå [[Larvik]], busett i [[Oslo]]. Han var justisminister i [[Løvland-regjeringa]]. Etter å ha vore tilsett 1877–80 i ei forretning, studerte han til [[cand.jur.]] Han avla eksamen i 1885 og var frå 1887 til -94 sakførar i [[Sandefjord]]. I 1894 flytta han til Kristiania der han arbeidde som høgsterettsadvokat til 1933. Advokatfirmaet han starta er no ein del av Arntzen Grette.<ref>Oscar Smith (1973, 1987) Fra et advokatfirmas historie</ref> 1903–04 og på ny 1922–26 var Bredal formann i Den norske advokat- og sakførerforening. 1904–09 var han sensor og eksaminator ved den juridiske eksamen. I 1906 vart han utnemnd til formann for den departementale konsesjonskomiteen. Seinare leia han ein kommisjon for skattelegging av skipsreiarlag, og ein sjølovkommisjon. Frå 28. oktober 1907 til 19. mars 1908 var Bredal statsråd og sjef for [[Justisdepartementet]]. 27. mai til 4. juni 1913 møtte han som varamann til [[Stortinget]] frå einmannskrinsen Aker. ==Kjelder== {{refstart}} *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[[Oscar Smith|Smith, Oscar]]: ''Fra et advokatfirmas historie'', Oslo, 1973/1987. {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske justisministrar]] [[Kategori:Statsrådar i Regjeringa Løvland]] [[Kategori:Frisinnede Venstre-statsrådar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Akershus]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Frisinnede Venstre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Norske advokatar]] [[Kategori:Folk frå Larvik]] jbudbvgrda59m0tcpacvmobpufexuht Ole Ambrosius Rolfsen 0 430454 3669296 3654486 2026-08-31T09:53:16Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669296 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Ole Ambrosius Rolfsen''' ({{levde|4. april|1826|1. april|1906|Rolfsen, Ole}}) var ein norsk jurist,  [[sorenskrivar]] og politikar, fødd i [[Christiania]] og busett i [[Drammen]]. Rolfsen var utdanna i jus, [[cand.jur.]] i 1849. Etter fleire år som fullmektig hos [[John Elieson]] i [[Drammen]], tok han i 1856 sjølv til som underrettssakførar i same byen, frå 1865 overrettssakførar. Etter å ha vore by[[fut]] 1880–84 i Drammen, var han frå 1884 til 1903 sorenskrivar i [[Lier]], [[Røyken]] og [[Hurum]]. Rolfsen var medlem i Drammen bystyre frå 1861 til 1888, bortsett frå to år. Han var [[ordførar]] 1870–72. Etter bybrannen 1866 var han ein sentral person i byen, også som styreformann i Drammen [[Sparebank]] frå 1867 til 1873. Han var elles ein av initiativtakarane til reisinga av Drammens Teater, styreformann 1870–71. Til sist atter styreformann i Drammen Sparebank frå 1892. Rolfsen var suppleant til [[Stortinget]] 1880–82 og møtte i 1881 frå 23. mai. 1883–85 var han suppleant på ny, og møtte i 1884 frå 17. april. I 1881 var han med i Næringskomite nr. 1 og i 1884 i Protokollkomiteen. Han var med i [[Høgre]]-partiet. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1880-1882]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1883-1885]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Drammen]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Drammen]] [[Kategori:Norske sorenskrivarar]] [[Kategori:Folk frå Drammen]] c2vq6er9hf7fvektjsb0339m454fvdn Otto Olsen Pramm 0 430455 3669295 3654487 2026-08-31T09:41:17Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669295 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Otto Olsen Pramm''' ({{levde|1. desember|1858|14. februar|1924|Pramm, Otto}}) var ein norsk gardbrukar og politikar frå [[Eidskog]] i [[Hedmark]]. Pramm vart underoffiser i 1882, og vart sidan fremja til sersjant i 1887, kommandersersjant i 1889 og fanejunker i 1902. Han tok over farsgarden Pramhussæter i 1889 og dreiv i tillegg handel med tømmer. Pramm var [[ordførar]] 1908–13 i Eidskog og hadde gjennom åra dei fleste kommunale verv, og mange private verv. 1913–15 var han varamann til [[Stortinget]] frå einmannskrinsen [[Vinger]] og [[Odalen]]. Han møtte fast frå 12. juli 1913 og resten valperioden. På Tinget hadde han sete Konstitusjonskomiteen. Pramm representerte [[Venstre]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Hedmark]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Eidskog]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Eidskog]] bv3p1qjzkfovou4u6z3kxmdcsxkbkrw Nicolay Wiborg 0 430472 3669292 3654751 2026-08-31T09:28:20Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669292 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Simon Nicolay Wiborg''' ({{levde|25. mars|1867|11. april|1946|Wiborg, Nicolay}}) var ein norsk kjøpmann og politikar frå [[Kragerø]] i [[Telemark]]. Kjøpmannssonen Wiborg utdanna seg til handel i England, Tyskland og Frankrike. Han overtok i 1894 faren sine forretningar som iseksportør og skipsreiar, som han utvida mykje. Han var i mange år med i Kragerø bystyre, ei tid [[ordførar]]. Periodane 1906–09 og 1913–15 var han varamann frå einmannskrinsen Kragerø på [[Stortinget]], møtte i 1907 frå 13. juli, i 1908 frå 12. mai og i 1909 frå 2. august. År 1914 møtte han i Stortinget frå 7. mai. Wiborg var medlem i [[Frisinna Venstre]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/2033f6968b626e5360525e52c2066826?page=1&searchText=wiborg Kragerø Blad, 13. april 1946] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Frisinnede Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Kragerø]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Kragerø]] s39iinfuu3l9a39hplxcy01v260p4d5 Arnt Krane 0 430484 3669291 3655083 2026-08-31T09:20:34Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669291 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Arnt Ove Krane '''({{levde|16. oktober|1881|13. september|1948|Krane, Arnt}}) var ein norsk kjøpmann og politikar frå [[Rognan]] i [[Nordland]]. Han var stortingsmann 1937–45 frå [[Nordland fylke]] som representant for partiet [[Høgre]]. Foreldra til Krane dreiv bakeri på Rognan i Saltdal frå då han var liten gut. Sjølv utdanna han seg ved amtsskulen og sidan Tromsø stifts [[underoffiser]]sskule i [[Harstad]]. I 1906 opna han klesforretning heime på Rognan. Krane var [[ordførar]] i Saltdal frå 1923 til 1934, og ein periode formann i Nordland fylke sin veg- og jarnbanekomité. I 1926 tok han initiativet til å omdanne Saltdalens privatbank til Saltdal [[sparebank]], der han vart arbeidande styreformann. Stortingsvalet 1936 var Krane fyrstekandidat for «Det borgerlige samlingsparti» i Nordland fylke. På Tinget var han medlem i Veg- og jarnbanekomiteen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Arnt Krane|Arnt Krane]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mai 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1937-1945]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nordland]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Saltdal]] [[Kategori:Høgreordførarar i Nordland]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Saltdal]] [[Kategori:Folk frå Bodø]] q9d2cy5z5wa0slqwkk7ze3d5p6fqayr Johan K. Skancke 0 430499 3669288 3655254 2026-08-31T09:03:43Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669288 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johan Knut Skancke''' {{levde|19. oktober|1847|15. juli|1927|Skancke, Johan}}) var ein norsk kjøpmann, gardbrukar og trelasthandlar frå [[Røros]], i mange år busett i [[Ås i Akershus]]. Skancke var son til ein byggmeister ved koparverket på Røros. 1863-67 styrte ha ein handel, deretter kjøpmann i [[Drøbak]] fram til 1881. Gardbrukar på Ås i Akershus frå 1881, og i tillegg trelasthandlar. Perioden 1899–1901 var han grosserar i [[Kristiania]]. I Ås var han styreformann i [[sparebank]]en og han leia [[Follo]] [[telefon]]selskap frå 1892. Skancke var i mange år medlem i Ås heradsstyre, [[ordførar]] 1905–07 og frå 1911. Han møtte i [[Stortinget]] som varamann frå einmannskrinsen [[Bærum]] og Follo i dagane frå 15. juli til 7. august 1908, og var medlem i Landbrukskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/d659ef60e4a9c6d5fc0c3d0f845bf609?page=1&searchText=skancke Aftenposten, 15. juli 1927]] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Norske trelasthandlarar]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Samlingspartiet]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Ås]] [[Kategori:Folk frå Røros]] [[Kategori:Folk frå Ås]] 9wc57szwo04fspm8vg462rqdidzi179 Lars Anton Moe 0 430500 3669284 3655253 2026-08-31T08:45:31Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669284 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Lars Anton Moe''' ({{levde|14. juni|1842|11. januar|1922|Moe, Lars A}}) var ein norsk prest og politikar frå [[Verdal]] som var [[ordførar]] i [[Kistrand]] og stortingsmann i 1879. Moe var i fem år læring ved [[apotek]]et i [[Levanger]]. Sidan gjekk han Heltberg-skulen i [[Kristiania]] og vart [[cand.theol.]] i 1869. 1870–77 sokneprest i Kistrand og [[Karasjok]], deretter sokneprest i [[Hammerfest]] til 1884. Etter berre 2 år sokneprest i [[Skjerstad]], fekk han tilsvarande embete i [[Ålesund]]. Til sist var han sokneprest i [[Nordre Land]] 1898–1910. Han flytta til hovudstaden og døydde der. Moe var ordførar 1872-77 i Kistrand, bystyremedlem 1878-84 i Hammerfest og 1886-98 i Ålesund. I Kistrand var han også [[Forliksråd|forlikskommissær]] 1873-77. 1879-sesjonen møtte han i [[Stortinget]] som 2. varamann frå Finmarkens amt, og var medlem i Næringskomite nr. 2. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1877-1879]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Finnmark]] [[Kategori:Ordførarar i Kistrand]] [[Kategori:Norske lutherske prestar]] [[Kategori:Folk frå Oslo]] [[Kategori:Folk frå Verdal]] jwwvzxsiho3qntrh2130ryuspfgwag5 Johan Rønning 0 430527 3669274 3655559 2026-08-31T08:19:11Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669274 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johan Oluf Rønning''' ({{levde|20. september|1862|16. mai|1930|Rønning, Johan}}) var ein norsk kjøpmann frå [[Trondheim]], medlem i partiet [[Frisinna Venstre]]. Far hans var smed, sjølv tok han til med handel. Frå 1878 arbeidde han i firmaet H.F.Klingenberg, disponent frå 1902 og eineeigar frå 1918. Gjennom åra leia han fleire ulike handelsforeiningar i Trondheim, ei tid styreformann i Trondhjems Sparebank. Rønning var medlem både i bystyret og i formannskapet i Trondheim. Elles formann i fleire offentlege komitear. I 1913 møtte han på [[Stortinget]] frå den 14. juli. Han var då varamann frå einmannskrinsen Bratøren og Ilen, medlem i Tollkomiteen. Også i 1916 møtte han ei tid som varamann frå same krinsen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/411349265125e2228cdf34b818e1fc3e?page=1&searchText=r%C3%B8nning Nidaros, 19. mai 1930] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1916-1918]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Trondheim og Levanger]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Frisinnede Venstre]] [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] 75fyf3qoqos174cnpflk329evdfggzx Olav Vevle 0 431055 3669272 3661493 2026-08-31T08:12:24Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669272 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Olav Vevle''' ({{levde|30. november|1862|8. desember|1950|Vevle, Olav}}) var ein norsk skulemann frå [[Haus]] i [[Hordaland]]. I 1882 tok han eksamen ved [[Stord]] seminar og var frå 1883 til 1896 lærar ymse stader. Han fekk så lærarpost i [[Bergen]] og underviste der, til han i 1910 vart utnemnd til skuledirektør i [[Bjørgvin bispedøme]]. Denne stillinga hadde han til 1933. Vevle var medlem 1902–19, 1922–35 og 1938–45 i Bergen bystyre. Han var formann i bankrådet i [[Vestlandsbanken]] frå 1926 til 1943. Elles landsstyreformann 1927–35 i Det norske totalavholdsselskap og formann 1933-46 i edruskapsnemnda i Bergen. Vevle var redaktør 1894–96 i fråhaldsbladet ''Vaaren'' og 1908–10 i ''Fremad''. I 1937 gav han ut ''Minne frå livsferdi'' og elles fleire skrifter om fråhalds- og målsak. Vevle vart i 1947 utnemnd til heiderslem i [[Noregs Mållag]], også heiderslem i [[Vestmannalaget]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. X. Bandet. 1966. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Osterøy]] [[Kategori:Folk frå Bergen]] 7rq1pskawe4ha9wel1u04wk3foy1os0 Gudtorm Vatndal 0 431056 3669255 3661492 2026-08-31T07:30:30Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669255 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Gudtorm Vatndal''' ({{levde|31. mai|1868|21. februar|1969|Vatndal, Gudtorm}}) var ein norsk lærar og sosialarbeidar frå [[Skånevik]] i [[Hordaland]]. Vatndal tok eksamen 1888 ved [[Stord]] seminar. Fram til 1899 var han lærar ymse stader. Frå 1899 til 1940 var han styrar og lærar på [[Bergens Guttehjem]], fyrst i [[Bergen]] by og frå 1905 på garden Garnes i [[Haus]] herad. På Garnes fekk han dyrka opp jord og reist bygningar og gardsbruk som ein lekk i oppsedingsarbeidet for guteheimen. Heimen var for gutar i alderen 4 til 16 år med opptil 65 gutar om gongen. Vatndal skipa i 1911 [[Norsk Barnehjemslag]] og hadde ei mengd tillitsverv. Han vart i 1954 utnemnd til heiderslem i [[Noregs Mållag]], også heiderslem i [[Vestmannalaget]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. X. Bandet. 1966. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Osterøy]] [[Kategori:Folk frå Etne]] ri992xkjwj14zxraf4ag1koi0s7eb2z Jens Vevstad 0 431057 3669249 3661490 2026-08-31T07:25:08Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669249 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Jens Vevstad''' ({{levde|18. juni|1880|26. mars|1947|Vevstad, Jens}}) var ein norsk bladmann og lokalhistorikar frå [[Gjerstad]] i [[Aust-Agder]]. Vevstad tok over farsgarden i 1903. Han redigerte målbladet Egden 1908–09, Østfinmarkens Folkeblad 1914–17 og Agderposten 1919–28. Sidan skreiv han fleire bøker, mellom anna ''Aust-Agder landsbruksselskap gjenom 100 år'', ''Gamle gårder i Aust-Agder'', ''Arendals Meieri 1907–32'', ''Risør Sparebank gjennem hundre år'', ''Aust-Agder fylke gjenom 100 år'' og ''Aust-Agder sykehus gjennom de første 25 år''. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. X. Bandet. 1966. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske redaktørar]] [[Kategori:Norske lokalhistorikarar]] [[Kategori:Folk frå Gjerstad]] 2yup9im3ozs205e3dgrkz09onu5bs8s Jon Sæland 0 431058 3669248 3661488 2026-08-31T07:19:19Z Anne-Sophie Ofrim 7229 la til [[Kategori:Norske agronomar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3669248 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Jon Sæland''' ({{levde|26. september|1876|8. april|1963|Sæland, Jon}}) var ein norsk [[landbruk]]skunnig frå [[Time kommune|Time]] i [[Rogaland]]. Sæland vart landbrukskandidat i 1900 ved [[Noregs Landbrukshøgskule]]. Frå 1907 til 1917 var han styrar ved Storsteigen Landbruksskule i [[Alvdal]]. Sidan var han i tretti år, fram til 1947, statskonsulent i [[sau]]e- og [[geit]]eavl. Gjennom mange tiår skreiv han eit utal artiklar om [[husdyr]]avl. Han gav ut bøkene ''Nordre Gudbrandsdalen'' i 1910 og ''Hallingdal og Numedal'' i 1947. I 1954 vart han utnemnd til heiderslem i [[Noregs Mållag]]. Stortingsrepresentanten [[Sem Sæland]] var ein eldre bror. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. X. Bandet. 1966. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Time]] [[Kategori:Norske agronomar]] 02l7jy8m2knpv0pmoq9t5aiolt15zro Gunnar Sætren 0 431062 3669247 3661618 2026-08-31T07:14:17Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669247 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Gunnar Sætren''' ({{levde|7. september|1843|10. november|1928|Sætren}}) var ein norsk ingeniør frå [[Elverum]] i [[Hedmark]]. Sætren var tilsett i [[Norges vassdrags- og energidirektorat|Statens kanalvesen]] frå 1866 til 1907, frå 1891 som kanaldirektør. Åra 1887–92 leia han arbeidet med [[Bandak-Norsjøkanalen]]. Frå 1907 dreiv han eige hydroteknisk kontor. Mellom anna arbeidde han med planane for utbygginga av [[Nore kraftverk]]. 1883–86 var han redaktør av Norsk Teknisk Tidsskrift. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. IX. Bandet. 1966. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske ingeniørar]] [[Kategori:Folk frå Elverum]] cb5k556zu3mjp3izx32l424hmnjz0nv Olav Brattegard 0 431098 3669214 3662227 2026-08-31T06:47:18Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669214 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Olav Brattegard''' ({{levde|23. mai|1903|6. oktober|1978|Brattegard}}) var ein filolog frå [[Ål i Hallingdal]]. Han gjekk ut frå [[Voss landsgymnas]] i 1923 og tok lærareksamen året etter. I 1931 vart han [[cand.philol.]] Deretter var han eitt år lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]] og 1932–36 ved landsgymnaset på Voss. Frå 1936 underviste han i tysk ved [[Noregs handelshøgskole]] i [[Bergen]], var tilsett ved skulen til han fylte 70 år. Brattegard var i ti år styremedlem i [[Vestmannalaget]], formann 1946-47. I 1973, dagen før 70-årsdagen, var han utnemnd til heiderslem i laget. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. II. Bandet. 1950. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Professorar ved Noregs handelshøgskole]] [[Kategori:Folk frå Ål]] [[Kategori:Folk frå Bergen]] bn2t1ztnqahk62czfez9y0o9ytq8yc0 Mikjel Haugstveit 0 431200 3669208 3662629 2026-08-31T06:38:13Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669208 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi}} '''Mikjel Haugstveit''' ({{levde|28. desember|1889|1. april|1967|Haugtveit}}) var ein skulemann frå [[Hosanger]] i [[Hordaland]]. Haugstveit var lærar i realfag 1915–18 på [[Voss]] gymnas og deretter 1919-21 på Otto Mindes pensjonatskule i [[Asker]]. Lærar og styrar på ein eittårig mellomskule som [[Bondeungdomslaget i Oslo]] dreiv 1920–24. Utdanna cand.mag. i 1925. Sidan lærar og frå 1931 til -47 styrar på Rogaland landsgymnas. Til sist lektor på Sinsen høgre skule i Oslo. Haugstveit var aktiv i ungdomsrørsla og målreisingsarbeidet, formann 1919 i [[Studentmållaget i Oslo]]. ==Kjelder== *[[Norsk Allkunnebok]]. V. Bandet. 1954. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske skulefolk]] [[Kategori:Folk frå Osterøy]] [[Kategori:Målfolk]] aq75lciow3go9ap8d02nbewf7rkv8cq Juntula gard 0 431401 3669115 3664921 2026-08-30T11:59:07Z Ranveig 39 Fullst. ref. frå sv: 3669115 wikitext text/x-wiki {{geoboks|byggverk|namn=Juntula gard<br/>Juntulan tila|stad=[[Miehoila]]|tidlegare kommune=[[Hauho]]|kommune=[[Tavastehus]]|zoom=11|fylke=[[Egentliga Tavastland]]|type=Historisk gard|bilete=Juntula_farm_buildings_in_Miehoila,_Hauho,_before_1931.tif||bilettekst=Juntula gard i Miehoila, fotografert seinast i 1931. Biletet er frå Museiverket si etnologiske biletssamling.}} '''Juntula gard''' (finsk {{lang|fi|Juntulan tila}}) er ein historisk gard i landsbyen [[Miehoila]] i den tidlegare kommunen [[Hauho]], no ein del av [[Tavastehus]] i Finland. Garden er knytt til gardbrukaren Robert (Roope) Juntula, som er omtala i finsk lokalhistorie og i forsking om [[Hella Wuolijoki]].<ref name=Wuolijoki>Wuolijoki, Erkki. ''Niskavuoren henki – Viljapelloilta valkokankaalle''. Karisto, 2015.</ref> == Historie == Juntula er ein av dei eldste gardane i Miehoila. I første halvdel av 1900-talet var garden eigd av Robert (Roope) Juntula, som dreiv jordbruk, skogbruk og husdyrhald.<ref name=Wuolijoki/> På 1930-talet vart Juntula pensjonat drive på garden. Ifølgje ''Pensionat, vilohem och kurorter i Finland'' (1936) hadde pensjonatet 21 rom og 60 sengeplassar og baud på fullpensjon. Mellom tilboda var bibliotek, badstove og garasje. Pensjonatet låg ved ein innsjø og vart drive av Robert Juntula.<ref>{{Bokref|titel=Pensionat, vilohem och kurorter i Finland |utgivare=Turistföreningen i Finland / Finlandsresor |år=1936 |sid=22 |språk=sv }}</ref><ref>''Hufvudstadsbladet'', nr 133, 1935.</ref> == Kjelder == <references /> {{autoritetsdata}} [[Kategori:Gardar i Finland]] [[Kategori:Egentliga Tavastland]] g4vgb6f45t8wve91numun8hv21pkt4s Modul:Kringkastingsrådet/Forenklet 828 431584 3669138 3668538 2026-08-30T12:41:28Z Ranveig 39 Svart tekst 3669138 Scribunto text/plain local p = {} -- Helper to clean names for sorting local function cleanSortName(nameStr) local s = string.gsub(nameStr, "%[%[[^%]]+%|([^%]]+)%]%]", "%1") s = string.gsub(s, "%[%[([^%]]+)%]%]", "%1") s = string.gsub(s, "''", "") return mw.text.trim(s) end -- Helper to extract year from a Wikidata date string local function extractYear(dateStr) if not dateStr then return "" end return string.match(dateStr, "(%d%d%d%d)") or "" end function p.renderTermSection(frame) local args = frame.args local rawTerm = mw.text.trim(args.term or args[1] or "") local numericId = string.match(rawTerm, "Q*(%d+)") if not numericId then return '<span class="error">Feil: Ingen gyldig Q-ID funnet i "' .. rawTerm .. '"</span>' end local termId = "Q" .. numericId local termLabel = mw.text.trim(args.label or "Kringkastingsrådet (" .. termId .. ")") local success, termEntity = pcall(mw.wikibase.getEntity, termId) if not success or not termEntity or not termEntity.claims or not termEntity.claims.P3320 then return "== " .. termLabel .. " ==\n''Ingen medlemmer (P3320) registrert.''<br>" end local ledereRows = {} local nestledereRows = {} local medlemRows = {} local varamedlemmer = {} -- Iterate through the members (P3320 statements on the term item) for _, statement in ipairs(termEntity.claims.P3320) do if statement.mainsnak then local mainsnak = statement.mainsnak local isKnownItem = (mainsnak.snaktype == "value" and mainsnak.datatype == "wikibase-item") local isUnknownValue = (mainsnak.snaktype == "somevalue") if isKnownItem or isUnknownValue then local personLabel = "Ukjent" local personId = "" local isUnknownBlankNode = isUnknownValue if isKnownItem then personId = mainsnak.datavalue.value.id personLabel = mw.wikibase.label(personId) or personId end -- Extract Qualifiers local roleId = "" local roleLabel = "Medlem" local representsId = "" local representsLabel = "—" local appointedByLabel = "—" if statement.qualifiers then if statement.qualifiers.P3831 then for _, q in ipairs(statement.qualifiers.P3831) do if q.datavalue and q.datavalue.value then roleId = q.datavalue.value.id roleLabel = mw.wikibase.label(roleId) or roleId end end end if statement.qualifiers.P1268 then for _, q in ipairs(statement.qualifiers.P1268) do if q.datavalue and q.datavalue.value then representsId = q.datavalue.value.id representsLabel = mw.wikibase.label(representsId) or representsId end end end if statement.qualifiers.P748 then for _, q in ipairs(statement.qualifiers.P748) do if q.datavalue and q.datavalue.value then local appointedById = q.datavalue.value.id appointedByLabel = mw.wikibase.label(appointedById) or appointedById end end end end -- Handle Reference namedAs if it's an unknown value node local namedAs = "" local refURL = "" if isUnknownBlankNode and statement.references then for _, ref in ipairs(statement.references) do if ref.snaks and ref.snaks.P1932 then for _, snak in ipairs(ref.snaks.P1932) do if snak.datavalue then namedAs = snak.datavalue.value end end end if ref.snaks and ref.snaks.P854 then for _, snak in ipairs(ref.snaks.P854) do if snak.datavalue then refURL = snak.datavalue.value end end end end end local name = personLabel if isUnknownBlankNode and namedAs ~= "" then name = namedAs .. " <small>''[" .. refURL .. " (Kjelde)]''</small>" elseif not isUnknownBlankNode and personId ~= "" then name = "[[:d:" .. personId .. "|" .. personLabel .. "]]" end local img = " " local dob = "" local dod = "" if not isUnknownBlankNode and personId ~= "" and roleId ~= "Q140932851" then local pSuccess, pEntity = pcall(mw.wikibase.getEntity, personId) if pSuccess and pEntity and pEntity.claims then if pEntity.claims.P18 and pEntity.claims.P18[1] and pEntity.claims.P18[1].mainsnak.datavalue then local filename = pEntity.claims.P18[1].mainsnak.datavalue.value img = "[[File:" .. filename .. "|90px|class=noviewer]]" end if pEntity.claims.P569 and pEntity.claims.P569[1] and pEntity.claims.P569[1].mainsnak.datavalue then dob = extractYear(pEntity.claims.P569[1].mainsnak.datavalue.value.time) end if pEntity.claims.P570 and pEntity.claims.P570[1] and pEntity.claims.P570[1].mainsnak.datavalue then dod = extractYear(pEntity.claims.P570[1].mainsnak.datavalue.value.time) end end end local lifespan = "" if dob ~= "" or dod ~= "" then lifespan = "<br><small>(" .. (dob ~= "" and dob or "?") .. "–" .. dod .. ")</small>" end local sortName = cleanSortName(name) local entry = { img = img, name = name, sortName = sortName, lifespan = lifespan, roleId = roleId, roleLabel = roleLabel, personId = personId, representsId = representsId, represents = representsLabel, appointedBy = appointedByLabel } if roleId == "Q140932851" then table.insert(varamedlemmer, entry) elseif roleId == "Q140932864" then table.insert(ledereRows, { member = entry, vara = nil }) elseif roleId == "Q140932876" then table.insert(nestledereRows, { member = entry, vara = nil }) else table.insert(medlemRows, { member = entry, vara = nil }) end end end end -- Combine primary rows (Leaders first, then nestledere, then regular members) local allPrimaryRows = {} for _, r in ipairs(ledereRows) do table.insert(allPrimaryRows, r) end for _, r in ipairs(nestledereRows) do table.insert(allPrimaryRows, r) end for _, r in ipairs(medlemRows) do table.insert(allPrimaryRows, r) end -- FIX (vara pairing bug): pair each vara with the primary row whose -- person Q-ID matches the vara's P1268 ("represents") target, instead of -- guessing purely by list position. Not every vara statement carries this -- qualifier, so any vara that can't be matched this way gets its own row -- at the bottom with an empty main-member column. local unmatchedVaras = {} for _, vara in ipairs(varamedlemmer) do local matched = false if vara.representsId ~= "" then for _, r in ipairs(allPrimaryRows) do if not r.vara and r.member.personId ~= "" and r.member.personId == vara.representsId then r.vara = vara matched = true break end end end if not matched then table.insert(unmatchedVaras, vara) end end for _, vara in ipairs(unmatchedVaras) do table.insert(allPrimaryRows, { member = { img = " ", name = "—", sortName = "", lifespan = "", roleLabel = "—", personId = "", representsId = "", represents = "—", appointedBy = "—" }, vara = vara }) end -- Render Wikitext with 4 columns local out = {} table.insert(out, "== " .. termLabel .. " ==") table.insert(out, '{| class="wikitable sortable" style="width:100%;"') table.insert(out, '|-') table.insert(out, '! style="width:5%;" | Bilde !! style="width:35%;" | Medlem !! style="width:25%;" | Varamedlem !! style="width:25%;" | Oppnemnd av') for _, r in ipairs(allPrimaryRows) do local m = r.member local v = r.vara local isLeader = (m.roleId == "Q140932864") local isDeputyLeader = (m.roleId == "Q140932876") local rowStyle = isLeader and '|- style="color:black; background-color:#eaecf0;"' or '|-' table.insert(out, rowStyle) -- Column 1: Image table.insert(out, '| ' .. m.img) -- Column 2: Member Name & Lifespan local memberDisplay = isLeader and "'''Leiar " .. m.name .. "'''" .. m.lifespan or isDeputyLeader and "'''Nestleiar " .. m.name .. "'''" .. m.lifespan or m.name .. m.lifespan table.insert(out, '| data-sort-value="' .. m.sortName .. '" | ' .. memberDisplay) -- Column 3: Deputy (Varamedlem) if v then table.insert(out, '| data-sort-value="' .. v.sortName .. '" | ' .. v.name .. v.lifespan) else table.insert(out, '| data-sort-value="~" | —') end -- Column 4: Appointed By (Regjeringen / Stortinget) table.insert(out, '| ' .. m.appointedBy) end table.insert(out, '|}') return table.concat(out, "\n") end return p mv4lap68tc30p28w6vja2i1tdsade6r Yungas 0 432832 3669262 3668197 2026-08-31T07:59:04Z Roarjo 183 /* Biodiversitet */ 3669262 wikitext text/x-wiki '''Yungas''' ([[Aymara]] ''yunka''; «varme eller tempererte andesfjell eller jord»,<ref name=Bertonio/> [[quechua]] ''yunka''; «varmt område i skråninga av [[Andes]]»)<ref name=Laime/> er eit omgrep som i dag blir nytta til å referere til [[økoregion]]ar i [[Sør-Amerika]]. Under [[inkatida]] refererte omgrepet ''yunga'' både til dei vestlege og austlege skråningane av Andesfjella, folket som levde der og språket deira. I den spanske kolonitida vart ''yunga'' først og fremst assosiert med den vestlege foten av åsane nær ørkenkysten og dei lokale urfolka. I dag kan ''yunga'' referere til dei nedre skråningane på begge sider av Andesfjella, sjølv om ''yunga'' hovudsakleg karakteriserer austsida av landet mellom høglandet i Andes og [[Amazonasbassenget]], og har stort sett mista dei etniske assosiasjonane omgrepet tidlegare hadde.{{tr}} Yungas er del av namnet på to provinsar i [[La Paz-departementet i Bolivia]], Nor Yungas og Sud Yungas. == Yungas som økoregionar == {{Fleire bilete |direction=vertikal |align= right |caption_align=center |bilete1=Ecoregion NT0153.png |caption1=Peru |bilete2=Ecoregion NT0105.png |caption2=Bolivia |bilete3=Ecoregion NT0165.png |caption3=Sørlege Andes |footer = Utstrekning av tre økoregionar:<br>Yungas i Peru, i Bolivia og i sørlege Andes}} <!-- <gallery mode="packed" heights="200"> Ecoregion NT0153.png|Peru Ecoregion NT0105.png|Bolivia Ecoregion NT0165.png|Sørlege Andes </gallery>--> [[World Wide Fund for Nature]] (WWF) har skildra og gjeve namn til tre økoregionar kor ''yungas'' er ein del av namnet.<ref name=WWF/><ref name=WWFBolY/><ref name=WWFArgY/> Økoregionane er geografisk avgrensa langs austsida av Andesfjella. «Yungas-regionane» ligg alle i ei overgangssone mellom [[Puna]] i høglandet og dei lågare, austlege regionar, slik som [[Fuktige skogar i sørvestlege Amazonas]] i nord og [[Gran Chaco]] i sør. Klimaet i regionane er variert og varierer frå eit fuktig tropisk klima til det kalde Andesfjella over 3000 moh. <!-- Kjelde? Gjennomsnittstemperaturen er 22 °C.--> Yungas-regionane er: * [[Yungas i Peru]] (engelsk: ''Peruvian Yungas'') er ein økoregion langs dei austlege skråningane av Andes i Peru. Han strekker seg frå området kring [[Marañóndalen]] i nord, sørover til nær <!--elva [[Inambari]] ved--> grensa mot Bolivia, og dekker om lag 187&nbsp;000 km². Landskapet er sterkt oppskore av bratte fjellsider, ryggar, dalar og gjel, og har store variasjonar i klima og vegetasjon over korte avstandar.<ref name=OneEarthPeru/> * [[Yungas i Bolivia]] (engelsk: ''Bolivian Yungas'') er ein fuktig og regnfyllt økoregion i austskråninga av Andes i Bolivia og litt inn i austlegaste Peru med eit areal på ca. 91&nbsp;000&nbsp;km². Høgdnivået varierer mellom 400 meter over havnivå i låglandet til [[Puna]]-høglandet på meir enn 3&nbsp;500 moh. mot søraust.<ref name=OneEarthBol/> * [[Yungas i sørlege Andes]] (engelsk: ''Southern Andean Yungas'') er ein økoregion i det sørlege [[Bolivia]] og i [[Nordvest-Argentina]]. Økoregionen dekker om lag 75&nbsp;500 km² og ligg hovudsakleg mellom 800 og 2&nbsp;500 meter over havnivå, med enkelte område over 3&nbsp;000 moh. Klimaet er fuktig, og årsnedbøren kan overstige 2&nbsp;500 mm. Denne økoregionen er mindre utprega tropisk enn Yungas lenger nord, i sør får han gradvis sterkare innslag av tørrare Andes-miljø mot vest og Chaco-miljø mot søraust.<ref name=OneEarthSor/> == Biodiversitet == Yungas i Peru er eit av dei artsrikaste fjellskogområda i [[neotropane]]. Den store høgdegradienten, mange ulike leveområde og isolerte fjelldalar har ført til høg artsvariasjon og mange endemiske artar. Området omfattar meir enn 3 000 planteartar mellom anna minst 200 [[orkidé]]artar.<ref name=WWF/> Pattedyrartar som har svært smale utbreiingsområde inkluderer ekornarten ''[[Sciurus pyrrhinus]]'', han er berre kjend frå fjellskogar i det sentrale Peru, beltedyret ''[[Dasypus pilosus]]'', som finst i øvre fjellskogar i Peru, og pungdyrmusa ''[[Lestoros inca]]'', i fjellskogane i det sørlege Peru og litt inn i Bolivia. Ullapa ''[[Lagothrix flavicauda]]'', er berre kjent frå intakte fjellskogar over 2000 moh. i Peru.<ref name=DIVA/> Heile elleve fugleartar har norsk namn og eller engelsk namn med første stavingar ''yungas''.<ref name=bln/> Åtte av dei har heilt eller delvis leveområde i eit smalt belte gjennom både Peru og Bolivia. Døme er dei [[nær truga]] artane [[Myrmotherula grisea|yungasmaursmett]] (''Myrmotherula grisea'') og [[Phyllomyias weedeni|yungaslauvtyrann]] (''Phyllomyias weedeni''). Lengst nord finn ein to fugleartar som er endemiske for austskråninga av Andes i Peru, [[Aulacorhynchus huallagae|gulbryntukan]] (''Aulacorhynchus huallagae'') i [[San Martín-regionen]] og [[kinnskjeggugle]] (''Xenoglaux loweryi'') i regionen [[Amazonas i Peru]]. I Yungas i sørlege Andes finn ein [[tucumandue]] (''Metriopelia morenoi'') og [[saltaseglar]] (''Cypseloides rothschildi''). == Klassifisering == Skildringane av dei tre Yungas-økoregionane bygger på eit økoregionssystem som opphavleg vart utvikla av WWF. I 2020 tok stiftinga One Earth over vidareføringa og vidareutviklinga av arbeidet.<ref name=WWF/> One Earth har sidan sett økoregionane inn i eit heilskapleg rammeverk for jordas økoregionar, bioregionar og biogeografiske «realms»,<ref name=OEFramework/> og visualiserer den geografiske utstrekninga i ein nettbasert navigator.<ref name=OneEarthNavigator /> == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=Bertonio>Radio San Gabriel, "Instituto Radiofonico de Promoción Aymara" (IRPA) 1993, Republicado por Instituto de las Lenguas y Literaturas Andinas-Amazónicas (ILLLA-A) 2011, [https://archive.org/details/vocabulariodela00bertgoog/page/n404/mode/2up?ref=ol&q=yunca Transcripción del Vocabulario de la Lengua Aymara], P. Ludovico Bertonio 1612 (Spanish-Aymara-Aymara-Spanish dictionary)</ref> <ref name=Laime>{{Cite book |title=Diccionario Bilingüe: Iskay simipi yuyayk’anch: Quechua – Castellano / Castellano – Quechua |date=2007 |author=Teofilo Laime Ajacopa |publisher=futatraw.ourproject.org |location=La Paz, Bolivia |url=https://futatraw.ourproject.org/descargas/DicQuechuaBolivia.pdf |access-date=23. august 2026 }}</ref> <ref name=WWF>{{kjelde www |tittel=Eastern South America: Eastern slopes of the central Andes in Peru |url=https://ecoregions.worldwildlife.org/ecoregions/nt0153/ |utgjevar=World Wildlife Fund |forfattar=Juan Carlos Riveros Salcedo |vitja=24. august 2026 }}</ref> <ref name=WWFBolY>{{kjelde www |tittel=Bolivian Yungas |url=https://ecoregions.worldwildlife.org/ecoregions/nt0105/ |utgjevar=World Wildlife Fund |forfattar=Brooks, Daniel |vitja=24. august 2026 }}</ref> <ref name=WWFArgY>{{kjelde www |tittel=Central South America: Bolivia and Argentina |url=https://ecoregions.worldwildlife.org/ecoregions/nt0165/ |utgjevar=World Wildlife Fund |forfattar=Brooks, Dan |vitja=24. august 2026 }}</ref> <ref name=OneEarthPeru>{{cite web |url=https://www.oneearth.org/ecoregions/peruvian-yungas/ |title=Peruvian Yungas |publisher=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=OneEarthNavigator>{{cite web |url=https://www.oneearth.org/navigator/ |title=Peruvian Yungas |publisher=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=OEFramework>{{kjelde www |tittel=One Earth Biogregions Framework |forfattar=Bukart, Karl |url=https://www.oneearth.org/bioregions-2023/ |utgjevar=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=OneEarthSor>{{cite web |url=https://www.oneearth.org/ecoregions/southern-andean-yungas/ |title=Southern Andean Yungas |publisher=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=OneEarthBol>{{cite web |url=https://www.oneearth.org/ecoregions/bolivian-yungas/ |title=Bolivian Yungas |publisher=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=bln>{{Kjelde www |url = https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |tittel = Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |vitja = 31. august 2026 |utgjevar = Birdlife Norge }}</ref> <ref name=DIVA>{{cite journal |title=Peru’s humid eastern montane forests | author=Young, K and León, Blanca | journal=Centre for Research on the Cultural and Biological Diversity of Andean Rainforests (DIVA) | volume=5 | pages=1--97 | year=1999 | url=https://www.researchgate.net/profile/Blanca-Leon-2/publication/235486348_Peru%27s_humid_Eastern_montane_forests_an_overview_of_their_physical_settings_biological_diversity_human_use_and_settlement_and_conservation_needs_Centre_for_Research_on_the_Cultural_and_Biological_Dive/links/0912f511c0c699a17c000000/Perus-humid-Eastern-montane-forests-an-overview-of-their-physical-settings-biological-diversity-human-use-and-settlement-and-conservation-needs-Centre-for-Research-on-the-Cultural-and-Biological-Di.pdf }}</ref>}} {{refopning}} * ''Første versjon av denne artikkelen bygde dels på «[[:en:Yungas|Yungas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. august 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Økoregionar i Sør-Amerika]] [[Kategori:Peruansk geografi]] [[Kategori:Boliviansk geografi]] [[Kategori:Argentinsk geografi]] cic9f05bj4c6y3zalmbzli92xvux0h6 Votice 0 432899 3669150 3669008 2026-08-30T14:05:30Z TU-nor 12071 3669150 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Votice náměstí radnice 1.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Votice | kart = ORP Votice.PNG | karttekst = Det administrative området til Votice innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Flag of Votice.svg | symbol = Votice znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Benešov okres|Benešov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 288,94<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 12459 | folketal1type = kommune | folketal1 = 4371 | folketal_by = 3594 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Votice'''{{mrk|[[tysk]] ''Wotitz''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Benešov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Votice er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Votice omfattar 15 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 2 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Červený Újezd]] * [[Heřmaničky]] * [[Jankov]] * [[Ješetice]] * [[Mezno]] * '''[[Miličín]]''' * ''[[Neustupov]]'' * [[Olbramovice]] * [[Ratměřice]] * [[Smilkov]] * [[Střezimíř]] * [[Vojkov]] * '''[[Votice]]''' * ''[[Vrchotovy Janovice]]'' * [[Zvěstov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Votice SO || 11 970 || 12 322 || 12 459 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Votice''' || 4 371 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olbramovice}} || 1 366 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrchotovy Janovice}} || 1 026 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jankov}} || 933 |- | style=text-align:left; | [[Miličín]] || 856 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Votice''' || 3 594 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrchotovy Janovice}} || 799 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Olbramovice}} || 756 |- | style=text-align:left; | [[Miličín]] || 613 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Jankov}} || 478 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Votice]] [[Kategori:Kommunar i Benešov okres|Votice]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Votice]] rhnmdigxkrk9uv0gc9moug295a4clc1 Beroun okres 0 432902 3669294 3668996 2026-08-31T09:34:59Z TU-nor 12071 /* Byar i distriktet */ 3669294 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Beroun okres | andre namn = okres Beroun | bilete = Overhead view of Beroun, Czech Republic, 2010.jpg | bilettekst = Byen [[Beroun]] med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Beroun.PNG | karttekst = Beroun okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Beroun]] | areal = 703,62<ref name="Areal"/> | folketal = 98073 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Beroun''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg vest i regionen og grenser i vest mot [[Plzeň kraj]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Benešov okres: * [[Beroun|Beroun SO]] * [[Hořovice|Hořovice SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun|Beroun SO]] || 49 145 || 57 228 || 67 908 |- | style=text-align:left; | [[Hořovice|Hořovice SO]] || 26 542 || 28 934 || 30 165 |- ! Beroun okres !style=text-align:right; | 75 687 !style=text-align:right; | 86 162 !style=text-align:right; | 98 073 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun]] || 19 867 |- | style=text-align:left; | [[Hořovice]] || 6 835 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 4 354 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Žebrák]] || 2 087 |- | style=text-align:left; | [[Hostomice]] || 1 505 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Beroun]] i1b4b8twy15qqprqj4nwe78odjmmy5i Beroun 0 432907 3669293 3669009 2026-08-31T09:33:11Z TU-nor 12071 3669293 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Beroun náměstí s radnicí 5.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Beroun | kart = Beroun BE CZ.png | karttekst = Beroun innanfor distriktet [[Beroun okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Beroun med utvida fullmakter | flagg = Vlajka města Beroun.svg | symbol = Beroun znak.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres| Beroun]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 415,66<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 20551 | folketal_by =20551 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun'''{{mrk|[[tysk]] ''Beraun''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Beroun.PNG|mini|250px|Det administrative området til Beroun innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Beroun er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Beroun omfattar 49 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 3 byar (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Bavoryně]] * '''Beroun''' * [[Broumy]] * [[Bubovice]] * [[Bykoš]] * [[Chodouň]] * [[Chrustenice]] * [[Chyňava]] * [[Hlásná Třebaň]] * [[Hudlice]] * [[Hýskov]] * ''[[Karlštejn]]'' * [[Koněprusy]] * [[Korno]] * '''[[Králův Dvůr]]''' * [[Kublov]] * [[Libomyšl]] * ''[[Liteň]]'' * [[Loděnice]] * [[Lužce]] * [[Málkov]] * [[Měňany]] * [[Mezouň]] * [[Mořina]] * [[Mořinka]] * [[Nenačovice]] * [[Nesvačily]] * [[Nižbor]] * [[Nový Jáchymov]] * [[Otročiněves]] * [[Podbrdy]] * [[Skuhrov]] * [[Srbsko]] * [[Stašov]] * [[Suchomasty]] * [[Svatá]] * [[Svatý Jan pod Skalou]] * [[Svinaře]] * [[Tetín]] * [[Tmaň]] * [[Trubín]] * [[Trubská]] * [[Vinařice i Beroum|Vinařice]] * [[Vráž]] * [[Všeradice]] * [[Vysoký Újezd]] * [[Zadní Třebaň]] * '''[[Zdice]]''' * [[Železná]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Beroun SO || 49 145 || 57 228 || 67 908 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Beroun''' || 20 551 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 10 004 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 4 115 |- | style=text-align:left; | [[Hýskov]] || 2 096 |- | style=text-align:left; | [[Nižbor]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Loděnice}} || 1 984 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chyňava}} || 1 922 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoký Újezd}} || 1 692 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hlásná Třebaň}} || 1 292 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liteň}} || 1 247 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hudlice}} || 1 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vráž}} || 1 235 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tmaň}} || 1 210 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chrustenice}} || 1 074 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Beroun''' || 19 867 |- | style=text-align:left; | [[Králův Dvůr]] || 4 354 |- | style=text-align:left; | [[Zdice]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Hýskov]] || 2 096 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Počaply}} || 1 826 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Loděnice}} || 1 676 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Levín}} || 1 429 |- | style=text-align:left; | [[Nižbor]] || 1 368 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chyňava}} || 1 300 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vysoký Újezd}} || 1 253 |- |} ===Bydelar i Beroun=== [[Fil:BE Beroun.png|mini|250px|Bydelane i Beroun]] Bydelane i Beroun: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Beroun-Město]] || 15 398 |- | style=text-align:left; | [[Beroun-Závodí]] || 2 836 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Centrum}} || 921 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Zavadilka}} || 712 |- ! '''Beroun by''' ! style=text-align:right; | 19 867 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Zdejcina}} || 324 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Jarov}} || 238 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Beroun-Hostim}} || 122 |- ! '''Beroun kommune''' ! style=text-align:right; | 20 551 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Beroun]] [[Kategori:Kommunar i Beroun okres|Beroun]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Beroun]] jgz108x9sm3c53zg9pztj39gjx77tm6 Beroun-Město 0 432913 3669289 3668766 2026-08-31T09:16:22Z TU-nor 12071 3669289 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Beroun, Plzeňské Předměstí, z Kosova.jpg | bilettekst = Frå Beroun-Město | kart = BE Beroun.png | karttekst = Bydelane i Beroun | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Beroun]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 15 398 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun-Město''' («Beroun by») eller '''Město''' er den mest folkerike bydelen i byen og [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Beroun]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Bydelane Beroun-Město, [[Beroun-Závodí]], {{ikkjeraud|Beroun-Centrum}} og {{ikkjeraud|Beroun-Zavadilka}} utgjer byområdet til Beroun. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Beroun|Mesto]] hl0tb0jdp3c0xonx65va42kfu83qo4n Beroun-Závodí 0 432917 3669290 3668767 2026-08-31T09:18:01Z TU-nor 12071 3669290 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Beroun-Závodí, nádraží.jpg | bilettekst = Jernbanestasjonen i Beroun-Závodí | kart = BE Beroun.png | karttekst = Bydelane i Beroun | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Beroun okres|Beroun]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Beroun|Beroun SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Beroun]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 2836 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Beroun-Závodí''' («Beroun over vatnet») eller '''Závodí''' er ein bydel i byen og [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Beroun]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Beroun okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Bydelane [[Beroun-Město]], Beroun-Závodí, {{ikkjeraud|Beroun-Centrum}} og {{ikkjeraud|Beroun-Zavadilka}} utgjer byområdet til Beroun. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Beroun|Zavodi]] dj0rmj5wlwyq3cugsxy6qc5frilv02l Kladno 0 432924 3669278 3669021 2026-08-31T08:29:48Z TU-nor 12071 /* Bydelar i Kladno */ 3669278 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 350,89<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město''). == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kladno er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kladno omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice]] * [[Doksy]] * [[Dolany]] * [[Dřetovice]] * [[Družec]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''[[Kladno]]''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány]]{{mrk|Overført frå [[Rakovník okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina i Kladno|Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina i Kladno|Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === [[Fil:Katastrální mapa Kladna.png|mini|250px|Bydelane i Kladno]] Bydelane i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]]{{mrk|Švermov omfattar dei to nabolaga {{ikkjeraud|Motyčín}} og {{ikkjeraud|Hnidousy}}}} || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/stc/zmeny_hranic_okresu_k_1_1_2007 |tittel= Změny hranic okresů k 1. 1. 2007 |vitja=2026-08-29 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] oiskfp6qwernhjqql0qhdrahyyp2cft 3669283 3669278 2026-08-31T08:44:44Z TU-nor 12071 3669283 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 350,89<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město''). == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kladno er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kladno omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice]] * [[Doksy]] * [[Dolany]] * [[Dřetovice]] * [[Družec]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''Kladno''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány]]{{mrk|Overført frå [[Rakovník okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina i Kladno|Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina i Kladno|Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === [[Fil:Katastrální mapa Kladna.png|mini|250px|Bydelane i Kladno]] Bydelane i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]]{{mrk|Švermov omfattar dei to nabolaga {{ikkjeraud|Motyčín}} og {{ikkjeraud|Hnidousy}}}} || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/stc/zmeny_hranic_okresu_k_1_1_2007 |tittel= Změny hranic okresů k 1. 1. 2007 |vitja=2026-08-29 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] fynd2xb4fo1sha7tq4avy51qh0rgjo0 Kročehlavy 0 432938 3669266 3668897 2026-08-31T08:09:42Z TU-nor 12071 3669266 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Krocehlavy Kladno KL CZ brewery 154.jpg | bilettekst = Freda industribygg i Kročehlavy | kart = Katastrální mapa Kladna.png | karttekst = Bydelar i [[Kladno]] | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kladno]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 34972 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kročehlavy''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kladno]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kročehlavy var opphavleg ein separat busetnad, men fungerer no som ein bydel i kommunen med utvida fullmakter [[Kladno]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kladno|Krocehlavy]] c1m5q15e9w09v82ex8bun37lttwmqxf Švermov 0 432941 3669268 3668899 2026-08-31T08:10:23Z TU-nor 12071 3669268 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Kladno CZ Svermov 071.jpg | bilettekst = Utsyn over bydelen Švermov | kart = Katastrální mapa Kladna.png | karttekst = Bydelar i [[Kladno]] | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kladno]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 5038 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Švermov''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kladno]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Han omfattar dei to nabolaga {{ikkjeraud|Motyčín}} og {{ikkjeraud|Hnidousy}}. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kladno|Svermov]] cjsuiemfc7viwwv02lkytj417v43h7c Rozdělov 0 432942 3669267 3668898 2026-08-31T08:10:04Z TU-nor 12071 3669267 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Kladno, Rozdělov, Kostel sv Václava.jpg | bilettekst = Kyrkje i bydelen Rozdělov | kart = Katastrální mapa Kladna.png | karttekst = Bydelar i [[Kladno]] | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kladno]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 2678 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Rozdělov''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kladno]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kladno|Rozdelov]] ea9m3m822w9j1sdmvrrejd4z1i3tn2u Dubí 0 432943 3669265 3668896 2026-08-31T08:09:16Z TU-nor 12071 3669265 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = U Jana Dubi Kladno KL CZ St John the Baptist church 039.jpg | bilettekst = Kyrkje i bydelen Dubí | kart = Katastrální mapa Kladna.png | karttekst = Bydelar i [[Kladno]] | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres|Kladno]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kladno|Kladno SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kladno]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 2059 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Dubí''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kladno]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kladno|Dubi]] d3a06n5tmeft8rpwc88g3inc3oyozgt Kolín okres 0 432951 3669166 3668944 2026-08-30T16:02:30Z TU-nor 12071 3669166 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Kolín okres | andre namn = okres Kolín | bilete = Overhead view of Beroun, Czech Republic, 2010.jpg | bilettekst = Byen [[Kolín]] med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Kolin.PNG | karttekst = Kolín okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Kolín]] | areal = 747,62<ref name="Areal"/> | folketal = 104227 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kolín okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Kolín''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg aust i regionen og grenser i nordvest mot [[Hradec Králové kraj]], i aust mot [[Pardubice kraj]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Kolín okres: * [[Kolín|Kolín SO]] * [[Český Brod|Český Brod SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kolín|Kolín SO]] || 74 434 || 78 814 || 83 909 |- | style=text-align:left; | [[Český Brod|Český Brod SO]] || 16 597 || 19 303 || 20 318 |- ! Kolín okres !style=text-align:right; | 91 031 !style=text-align:right; | 98 117 !style=text-align:right; | 104 227 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kolín]] || 31 950 |- | style=text-align:left; | [[Český Brod]] || 7 261 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 734 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 2 023 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 970 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Kolin]] eehxvm45wb9r18gr8dkpa0fo41espfx Kolín 0 432952 3669165 3669041 2026-08-30T16:01:28Z TU-nor 12071 3669165 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KOLIN.jpg | bilettekst = Rådhusplassen i Kolín | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Kolin.svg | symbol = Kolín.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 584,30<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 31950 | folketal_by =29261 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kolín'''{{mrk|[[tysk]] ''Kolin'', ''Neu Kolin''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kolín.png|mini|250px|Det administrative området til Kolín innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kolín er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kolín omfattar 69 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město'') og 3 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Barchovice]] * [[Bečváry]] * [[Bělušice]] * [[Břežany I]] * [[Býchory]] * ''[[Cerhenice]]'' * ''[[Červené Pečky]]'' * [[Církvice]] * [[Choťovice]] * [[Chotutice]] * [[Dobřichov]] * [[Dolní Chvatliny]] * [[Dománovice]] * [[Drahobudice]] * [[Grunta]] * [[Horní Kruty]] * [[Jestřabí Lhota]] * [[Kbel]] * [[Klášterní Skalice]] * '''[[Kolín]]''' * [[Konárovice]] * [[Kořenice]] * '''[[Kouřim]]''' * [[Krakovany]] * [[Křečhoř]] * [[Krychnov]] * [[Libenice]] * [[Libodřice]] * [[Lipec]] * [[Lošany]] * [[Malotice]] * [[Nebovidy]] * [[Němčice]] * [[Nová Ves I]] * [[Ohaře]] * [[Ovčáry]] * [[Pašinka]] * '''[[Pečky]]''' * ''[[Plaňany]]'' * [[Pňov-Předhradí]] * [[Polepy]] * [[Polní Chrčice]] * [[Polní Voděrady]] * [[Radim]] * [[Radovesnice I]] * [[Radovesnice II]] * [[Ratboř]] * [[Ratenice]] * [[Skvrňov]] * [[Starý Kolín]] * [[Svojšice]] * [[Tatce]] * [[Toušice]] * [[Třebovle]] * [[Tři Dvory]] * '''[[Týnec nad Labem]]''' * [[Uhlířská Lhota]] * [[Veletov]] * [[Velim]] * [[Velký Osek]] * [[Veltruby]] * [[Volárna]] * [[Vrbčany]] * [[Žabonosy]] * [[Zalešany]] * '''[[Zásmuky]]''' * [[Ždánice]] * [[Žehuň]] * [[Žiželice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín SO || 74 434 || 78 814 || 83 909 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 31 950 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 734 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 238 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 2 023 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 970 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 924 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 905 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 791 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žiželice}} || 1 696 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Kolín}} || 1 643 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veltruby}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves I}} || 1 315 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim}} || 1 192 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bečváry}} || 1 044 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 29 261 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 105 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 001 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 901 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 1 680 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 613 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 553 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 1 502 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim}} || 1 192 |- |} ===Bydelar i Kolín=== Bydelane i Kolín: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín I || 1 484 |- | style=text-align:left; | Kolín II || 12 755 |- | style=text-align:left; | Kolín III || 3 552 |- | style=text-align:left; | Kolín IV || 5 218 |- | style=text-align:left; | Kolín V || 5 846 |- | style=text-align:left; | Kolín VI || 406 |- ! '''Kolín''' ! style=text-align:right; | 29 261 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sendražice}} || 1 641 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štítary}} || 787 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zibohlavy}} || 180 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šťáralka}} || 81 |- ! Kolín kommune !style=text-align:right; | 31 950 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kolin]] [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Kolin]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kolin]] 7paywnljmx2quf4bleoe60ungtbvkac 3669285 3669165 2026-08-31T08:51:45Z TU-nor 12071 3669285 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KOLIN.jpg | bilettekst = Rådhusplassen i Kolín | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Kolin.svg | symbol = Kolín.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 584,30<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 31950 | folketal_by =29261 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kolín'''{{mrk|[[tysk]] ''Kolin'', ''Neu Kolin''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kolín.png|mini|250px|Det administrative området til Kolín innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kolín er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kolín omfattar 69 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město'') og 3 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Barchovice]] * [[Bečváry]] * [[Bělušice]] * [[Břežany I]] * [[Býchory]] * ''[[Cerhenice]]'' * ''[[Červené Pečky]]'' * [[Církvice]] * [[Choťovice]] * [[Chotutice]] * [[Dobřichov]] * [[Dolní Chvatliny]] * [[Dománovice]] * [[Drahobudice]] * [[Grunta]] * [[Horní Kruty]] * [[Jestřabí Lhota]] * [[Kbel]] * [[Klášterní Skalice]] * '''[[Kolín]]''' * [[Konárovice]] * [[Kořenice]] * '''[[Kouřim]]''' * [[Krakovany]] * [[Křečhoř]] * [[Krychnov]] * [[Libenice]] * [[Libodřice]] * [[Lipec]] * [[Lošany]] * [[Malotice]] * [[Nebovidy]] * [[Němčice]] * [[Nová Ves I]] * [[Ohaře]] * [[Ovčáry]] * [[Pašinka]] * '''[[Pečky]]''' * ''[[Plaňany]]'' * [[Pňov-Předhradí]] * [[Polepy]] * [[Polní Chrčice]] * [[Polní Voděrady]] * [[Radim]] * [[Radovesnice I]] * [[Radovesnice II]] * [[Ratboř]] * [[Ratenice]] * [[Skvrňov]] * [[Starý Kolín]] * [[Svojšice]] * [[Tatce]] * [[Toušice]] * [[Třebovle]] * [[Tři Dvory]] * '''[[Týnec nad Labem]]''' * [[Uhlířská Lhota]] * [[Veletov]] * [[Velim]] * [[Velký Osek]] * [[Veltruby]] * [[Volárna]] * [[Vrbčany]] * [[Žabonosy]] * [[Zalešany]] * '''[[Zásmuky]]''' * [[Ždánice]] * [[Žehuň]] * [[Žiželice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín SO || 74 434 || 78 814 || 83 909 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 31 950 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 734 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 238 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 2 023 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 970 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 924 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 905 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 791 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žiželice}} || 1 696 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Kolín}} || 1 643 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veltruby}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves I}} || 1 315 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim}} || 1 192 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bečváry}} || 1 044 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 29 342 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 105 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 001 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 901 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 1 680 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 613 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 553 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 1 502 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim}} || 1 192 |- |} ===Bydelar i Kolín=== [[Fil:Katastrální mapa Kladna.png|mini|250px|Bydelane i Kladno]] Bydelane i Kolín: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín I || 1 484 |- | style=text-align:left; | Kolín II || 12 755 |- | style=text-align:left; | Kolín III || 3 552 |- | style=text-align:left; | Kolín IV || 5 218 |- | style=text-align:left; | Kolín V || 5 846 |- | style=text-align:left; | Kolín VI || 406 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šťáralka}} || 81 |- ! '''Kolín by''' ! style=text-align:right; | 29 342 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sendražice}} || 1 641 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štítary}} || 787 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zibohlavy}} || 180 |- ! Kolín kommune !style=text-align:right; | 31 950 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kolin]] [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Kolin]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kolin]] tct89odmpjo3lo6437yxzuhqtbf7b7c 3669286 3669285 2026-08-31T08:53:15Z TU-nor 12071 3669286 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KOLIN.jpg | bilettekst = Rådhusplassen i Kolín | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Kolin.svg | symbol = Kolín.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 584,30<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 31950 | folketal_by =29261 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kolín'''{{mrk|[[tysk]] ''Kolin'', ''Neu Kolin''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kolín.png|mini|250px|Det administrative området til Kolín innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kolín er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kolín omfattar 69 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město'') og 3 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Barchovice]] * [[Bečváry]] * [[Bělušice]] * [[Břežany I]] * [[Býchory]] * ''[[Cerhenice]]'' * ''[[Červené Pečky]]'' * [[Církvice]] * [[Choťovice]] * [[Chotutice]] * [[Dobřichov]] * [[Dolní Chvatliny]] * [[Dománovice]] * [[Drahobudice]] * [[Grunta]] * [[Horní Kruty]] * [[Jestřabí Lhota]] * [[Kbel]] * [[Klášterní Skalice]] * '''[[Kolín]]''' * [[Konárovice]] * [[Kořenice]] * '''[[Kouřim]]''' * [[Krakovany]] * [[Křečhoř]] * [[Krychnov]] * [[Libenice]] * [[Libodřice]] * [[Lipec]] * [[Lošany]] * [[Malotice]] * [[Nebovidy]] * [[Němčice]] * [[Nová Ves I]] * [[Ohaře]] * [[Ovčáry]] * [[Pašinka]] * '''[[Pečky]]''' * ''[[Plaňany]]'' * [[Pňov-Předhradí]] * [[Polepy]] * [[Polní Chrčice]] * [[Polní Voděrady]] * [[Radim]] * [[Radovesnice I]] * [[Radovesnice II]] * [[Ratboř]] * [[Ratenice]] * [[Skvrňov]] * [[Starý Kolín]] * [[Svojšice]] * [[Tatce]] * [[Toušice]] * [[Třebovle]] * [[Tři Dvory]] * '''[[Týnec nad Labem]]''' * [[Uhlířská Lhota]] * [[Veletov]] * [[Velim]] * [[Velký Osek]] * [[Veltruby]] * [[Volárna]] * [[Vrbčany]] * [[Žabonosy]] * [[Zalešany]] * '''[[Zásmuky]]''' * [[Ždánice]] * [[Žehuň]] * [[Žiželice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín SO || 74 434 || 78 814 || 83 909 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 31 950 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 734 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 238 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 2 023 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 970 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 924 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 905 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 791 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žiželice}} || 1 696 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Kolín}} || 1 643 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veltruby}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves I}} || 1 315 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim}} || 1 192 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bečváry}} || 1 044 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 29 342 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 105 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 001 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 901 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 1 680 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 613 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 553 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 1 502 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim}} || 1 192 |- |} ===Bydelar i Kolín=== [[Fil:KO Kolín.png|mini|250px|Bydelane i Kolín]] Bydelane i Kolín: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín I || 1 484 |- | style=text-align:left; | Kolín II || 12 755 |- | style=text-align:left; | Kolín III || 3 552 |- | style=text-align:left; | Kolín IV || 5 218 |- | style=text-align:left; | Kolín V || 5 846 |- | style=text-align:left; | Kolín VI || 406 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šťáralka}} || 81 |- ! '''Kolín by''' ! style=text-align:right; | 29 342 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sendražice}} || 1 641 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štítary}} || 787 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zibohlavy}} || 180 |- ! Kolín kommune !style=text-align:right; | 31 950 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kolin]] [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Kolin]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kolin]] q7xyii91npmndbq0iv7l7m7zwcqfbgl Pečky 0 432954 3669243 3669043 2026-08-31T07:11:21Z TU-nor 12071 3669243 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Pečky, Masarykovo náměstí, kašna a kostel svatého Václava.jpg | bilettekst = Kyrkje sentralt i Pečky | kart = | karttekst = | flagg = Pečky Flag.jpg | symbol = Pečky.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kolín|Kolín SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 4125 | folketal_by = 3719 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Pečky''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Pečky ligg administrativt under [[Kolín]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Pecky]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Pecky]] i9xno48ghb8o811fbn8fynr7vks5bjp Velký Osek 0 432955 3669245 3669052 2026-08-31T07:12:07Z TU-nor 12071 3669245 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Velký Osek, Revoluční (1).jpg | bilettekst = Innkøyring til Velký Osek | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka obce Velký Osek.gif | symbol = Velky Osek CoA CZ.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kolín|Kolín SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2419 | folketal_by = 2419 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Velký Osek''' er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Velký Osek ligg administrativt under [[Kolín]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Velky Osek]] ecxaie4mpeop7czymrmv5e83mkmt0q8 Týnec nad Labem 0 432956 3669244 3669051 2026-08-31T07:11:46Z TU-nor 12071 3669244 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Týnec nad Labem - pohled z mostu.jpg | bilettekst = Týnec nad Labem ved elva [[Elben|Labe (Elben)]] | kart = | karttekst = | flagg = Tynec nad Labem CZ flag.svg | symbol = Tynec nad Labem CZ CoA 2007.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kolín|Kolín SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2090 | folketal_by = 1680 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Týnec nad Labem''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Týnec nad Labem ligg administrativt under [[Kolín]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Tynec nad Labem]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Tynec nad Labem]] trhm3d33f2m7exl7z8lzyoex3622xdx Zásmuky 0 432957 3669246 3669053 2026-08-31T07:12:40Z TU-nor 12071 3669246 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete =Zásmuky - zámek.jpg | bilettekst = Borga i Zásmuky | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka města Zásmuky.jpg | symbol = Znak města Zásmuky.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kolín|Kolín SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2023 | folketal_by = 1502 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Zásmuky''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Zásmuky ligg administrativt under [[Kolín]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Zasmuky]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Zasmuky]] 8z1gm9ee9s836oex4t63zss0m32tupj Kouřim 0 432958 3669242 3669054 2026-08-31T07:10:50Z TU-nor 12071 3669242 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete =Kostel sv. Štěpána, Kouřim.jpg | bilettekst = Utsyn over sentrum av Kouřim | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = Kouřim-znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kolín|Kolín SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 1970 | folketal_by = 1901 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kouřim'''{{mrk|[[tysk]] ''Kaurzim'', ''Kaurzin'', ''Kaurim'')}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kouřim ligg administrativt under [[Kolín]], som er ein slik kommune. ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Kourim]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kourim]] gqvea3oog0imqw4g5d7e3f5bc1zk4oj Velim 0 432959 3669241 3669055 2026-08-31T07:06:24Z TU-nor 12071 3669241 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Velim, náměstí (2).JPG | bilettekst = Torg sentralt i Velim | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka obce Velim.gif | symbol = Velim CoA CZ.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kolín|Kolín SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2238 | folketal_by = 2001 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Velim''' er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Velim ligg administrativt under [[Kolín]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Velim]] 3nrnjqgkr11k4nqgnif37sxh0dzs30g Brukar:Patandor 2 432963 3669151 2026-08-30T14:16:22Z Patandor 144836 ny 3669151 wikitext text/x-wiki {{#babel: nb | en-3 | sv-1| it-1}} Bidragsytar og administrator på Wikipedia på bokmål og riksmål == INFO == {{Brukarside}} [[no:User:Patandor]] a7p986tlurx5qtdn58wyh83ucg5a6mk 3669253 3669151 2026-08-31T07:29:49Z Patandor 144836 info 3669253 wikitext text/x-wiki {{#babel: nb | en-3 | sv-1| it-1}} Bidragsytar og administrator på Wikipedia på bokmål og riksmål. Jeg behersker nynorsk til en viss grad, så hvis det dukker opp noen bokmålsord innimellom, må jeg bare beklage på forhånd. == INFO == {{Brukarside}} [[no:User:Patandor]] gbs9ckp7seyewd0kzrne2b6o878w434 Brukar:Patandor/sandkasse 2 432964 3669153 2026-08-30T14:34:01Z Patandor 144836 ny 3669153 wikitext text/x-wiki {{infoboks dataspel}} '''Grand Theft Auto VI''' er eit kommande [[USA|amerikansk]] tredjepersonsactionspel i [[Grand Theft Auto-serien]] utvikla av Rockstar Games. Spelet kjem på [[PlayStation 5]] og [[Xbox Series X og Series S]] den 19. november 2026.<ref>{{Citation|title=Grand Theft Auto VI is Now Set to Launch November 19, 2026|url=https://www.rockstargames.com/newswire/article/ak3ak31a49a221/grand-theft-auto-vi-is-now-set-to-launch-november-19-2026|website=Rockstar Games|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Rockstar|last=Games}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [Kategori:Xbox-spel]] [Kategori:Windows-spel]] [Kategori:PlayStation 5-spel]] [Kategori:Dataspel frå 2026]] [Kategori:Category:Rockstar Games]] qqaefzf10nbrmfuae5igikq3uye9zoi 3669156 3669153 2026-08-30T15:34:28Z Patandor 144836 . 3669156 wikitext text/x-wiki {{infoboks dataspel}} '''Grand Theft Auto VI''' er eit kommande [[USA|amerikansk]] tredjepersonsactionspel i [[Grand Theft Auto-serien]] utvikla av Rockstar Games. Spelet kjem på [[PlayStation 5]] og [[Xbox Series X og Series S]] den 19. november 2026.<ref>{{Citation|title=Grand Theft Auto VI is Now Set to Launch November 19, 2026|url=https://www.rockstargames.com/newswire/article/ak3ak31a49a221/grand-theft-auto-vi-is-now-set-to-launch-november-19-2026|website=Rockstar Games|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Rockstar|last=Games}}</ref> I spelet ser vi den fyrste kvinnelege hovudpersonen, «Lucia Caminos», i den fiktive staten Vice City{{efn|Vice City er ein fiktiv versjon av [[Miami]] i [[Florida]]}}.<ref>{{Citation|title=A Female Protagonist Is Exactly What Grand Theft Auto VI Needs|url=https://www.pcmag.com/opinions/a-female-protagonist-is-exactly-what-grand-theft-auto-vi-needs|website=PCMAG|date=2025-05-11|accessdate=2026-08-30|language=en|first=Jordan|last=Minor}}</ref><ref>{{Citation|title=Where is GTA 6 set: Here’s what you need to know about Leonida, Vice City, and all confirmed locations|url=https://en.as.com/meristation/news/where-is-gta-6-set-heres-what-you-need-to-know-about-leonida-vice-city-and-all-confirmed-locations-f202608-n/|website=Meristation|date=2026-08-26|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Francisco Alberto Serrano|last=Acosta}}</ref> Den fyrste traileren vart lagd ut 5. desember 2023 og låten var ein av songane til [[Tom Petty]].<ref>{{Citation|title=GTA 6: Streams soar for 70s rocker Tom Petty thanks to trailer|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-67635381|website=www.bbc.com|date=2023-12-06|accessdate=2026-08-30|language=en-GB}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [Kategori:Xbox-spel]] [Kategori:Windows-spel]] [Kategori:PlayStation 5-spel]] [Kategori:Dataspel frå 2026]] [Kategori:Category:Rockstar Games]] 7fazg8w94e33lxweemnvzjeqdb9bn91 3669182 3669156 2026-08-30T17:49:22Z Patandor 144836 . 3669182 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#003366}} blå | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 116 | 400| #003366}} }} k0ho09sbgqbtzucemg3kbixdobs7w0a 3669192 3669182 2026-08-30T18:26:09Z Patandor 144836 . 3669192 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#003366}} blå | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 116 | 400| #003366}} }} '''Brør av Italia''' er eit [[Italia|italiensk]] politisk parti. Partiet vart grunnlagt i 2012 og [[Giorgia Meloni]] har vore partileiar sidan 2014.<ref>{{Citation|title=Italiens bröder / Fratelli d’Italia (FDI)|url=https://expo.se/lar-dig-mer/wiki/italiens-broder-fratelli-ditalia-fdi/|accessdate=2026-08-30|language=sv-SE}}</ref> Den politiske ideologien er ofte karakterisert som [[nasjonalkonservativ]]. Partiet har [[Fascisme|nyfascistiske]] røtter.<ref name=":0">{{Citation|title=Vekas viktigaste: Gasslekkasje, lærarstreik og fascistiske parti|url=https://framtida.no/2022/09/29/vekas-viktigaste|website=Framtida|date=2022-09-30|accessdate=2026-08-30|language=nn-NO|first=Åshild|last=Slåen}}</ref> Under parlamentsvalet i 2022 var partiet det største partiet i Italia.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [Kategori:Høgreparti]] [Kategori:Konservative parti]] [Kategori:Nasjonalistiske parti]] 5oi7ayhmfvh1d0y3gi2bbp74udn4cbf 3669193 3669192 2026-08-30T18:28:37Z Patandor 144836 . 3669193 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#003366}} blå | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 116 | 400| #003366}} }} '''Brør av Italia''' er eit [[Italia|italiensk]] politisk parti. Partiet vart grunnlagt i 2012 og [[Giorgia Meloni]] har vore partileiar sidan 2014.<ref>{{Citation|title=Italiens bröder / Fratelli d’Italia (FDI)|url=https://expo.se/lar-dig-mer/wiki/italiens-broder-fratelli-ditalia-fdi/|accessdate=2026-08-30|language=sv-SE}}</ref> Den politiske ideologien er ofte karakterisert som [[nasjonalkonservativ]]. Partiet har [[Fascisme|nyfascistiske]] røtter.<ref name=":0">{{Citation|title=Vekas viktigaste: Gasslekkasje, lærarstreik og fascistiske parti|url=https://framtida.no/2022/09/29/vekas-viktigaste|website=Framtida|date=2022-09-30|accessdate=2026-08-30|language=nn-NO|first=Åshild|last=Slåen}}</ref> Under [[Parlamentsvalget i Italia 2022|parlamentsvalget i 2022]] var partiet det største partiet i Italia.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [Kategori:Høgreparti]] [Kategori:Konservative parti]] [Kategori:Nasjonalistiske parti]] 0intmw6r7jtl76obuyzxir7m8lxu7j7 Krupá (fleirtyding) 0 432965 3669155 2026-08-30T15:25:31Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «'''Krupá'' kan vise til: *[[Krupá]], ei sideelv til Blava i Trnava distrikt i Slovakia *[[Krupá i Český Brod]], ein kommune i distriktet [[Český Brod okres]] i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}}» 3669155 wikitext text/x-wiki '''Krupá'' kan vise til: *[[Krupá]], ei sideelv til Blava i Trnava distrikt i Slovakia *[[Krupá i Český Brod]], ein kommune i distriktet [[Český Brod okres]] i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} 8ndvcjgi18izshte0mus9qtj27xzh8z Grand Theft Auto VI 0 432966 3669157 2026-08-30T15:36:33Z Patandor 144836 ny 3669157 wikitext text/x-wiki {{infoboks dataspel}} '''Grand Theft Auto VI''' er eit kommande [[USA|amerikansk]] tredjepersonsactionspel i [[Grand Theft Auto-serien]] utvikla av Rockstar Games. Spelet kjem på [[PlayStation 5]] og [[Xbox Series X og Series S]] den 19. november 2026.<ref>{{Citation|title=Grand Theft Auto VI is Now Set to Launch November 19, 2026|url=https://www.rockstargames.com/newswire/article/ak3ak31a49a221/grand-theft-auto-vi-is-now-set-to-launch-november-19-2026|website=Rockstar Games|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Rockstar|last=Games}}</ref> I spelet ser vi den fyrste kvinnelege hovudpersonen, «Lucia Caminos», i den fiktive staten Vice City{{efn|Vice City er ein fiktiv versjon av [[Miami]] i [[Florida]].}}.<ref>{{Citation|title=A Female Protagonist Is Exactly What Grand Theft Auto VI Needs|url=https://www.pcmag.com/opinions/a-female-protagonist-is-exactly-what-grand-theft-auto-vi-needs|website=PCMAG|date=2025-05-11|accessdate=2026-08-30|language=en|first=Jordan|last=Minor}}</ref><ref>{{Citation|title=Where is GTA 6 set: Here’s what you need to know about Leonida, Vice City, and all confirmed locations|url=https://en.as.com/meristation/news/where-is-gta-6-set-heres-what-you-need-to-know-about-leonida-vice-city-and-all-confirmed-locations-f202608-n/|website=Meristation|date=2026-08-26|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Francisco Alberto Serrano|last=Acosta}}</ref> Den fyrste traileren vart lagd ut 5. desember 2023 og låten var ein av songane til [[Tom Petty]].<ref>{{Citation|title=GTA 6: Streams soar for 70s rocker Tom Petty thanks to trailer|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-67635381|website=www.bbc.com|date=2023-12-06|accessdate=2026-08-30|language=en-GB}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Xbox-spel]] [[Kategori:PlayStation 5-spel]] [[Kategori:Dataspel frå 2026]] [[Kategori:Rockstar Games]] fztgkyfzwuwfs14vu9z1d5f1ejqh6pw 3669160 3669157 2026-08-30T15:38:18Z Patandor 144836 {{Kursiv tittel}} 3669160 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{infoboks dataspel}} '''Grand Theft Auto VI''' er eit kommande [[USA|amerikansk]] tredjepersonsactionspel i [[Grand Theft Auto-serien]] utvikla av Rockstar Games. Spelet kjem på [[PlayStation 5]] og [[Xbox Series X og Series S]] den 19. november 2026.<ref>{{Citation|title=Grand Theft Auto VI is Now Set to Launch November 19, 2026|url=https://www.rockstargames.com/newswire/article/ak3ak31a49a221/grand-theft-auto-vi-is-now-set-to-launch-november-19-2026|website=Rockstar Games|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Rockstar|last=Games}}</ref> I spelet ser vi den fyrste kvinnelege hovudpersonen, «Lucia Caminos», i den fiktive staten Vice City{{efn|Vice City er ein fiktiv versjon av [[Miami]] i [[Florida]].}}.<ref>{{Citation|title=A Female Protagonist Is Exactly What Grand Theft Auto VI Needs|url=https://www.pcmag.com/opinions/a-female-protagonist-is-exactly-what-grand-theft-auto-vi-needs|website=PCMAG|date=2025-05-11|accessdate=2026-08-30|language=en|first=Jordan|last=Minor}}</ref><ref>{{Citation|title=Where is GTA 6 set: Here’s what you need to know about Leonida, Vice City, and all confirmed locations|url=https://en.as.com/meristation/news/where-is-gta-6-set-heres-what-you-need-to-know-about-leonida-vice-city-and-all-confirmed-locations-f202608-n/|website=Meristation|date=2026-08-26|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Francisco Alberto Serrano|last=Acosta}}</ref> Den fyrste traileren vart lagd ut 5. desember 2023 og låten var ein av songane til [[Tom Petty]].<ref>{{Citation|title=GTA 6: Streams soar for 70s rocker Tom Petty thanks to trailer|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-67635381|website=www.bbc.com|date=2023-12-06|accessdate=2026-08-30|language=en-GB}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Xbox-spel]] [[Kategori:PlayStation 5-spel]] [[Kategori:Dataspel frå 2026]] [[Kategori:Rockstar Games]] divdv6j492s42bijrcljeri1e26bu74 3669210 3669160 2026-08-31T06:39:39Z Ranveig 39 3669210 wikitext text/x-wiki {{Kursiv tittel}} {{infoboks dataspel}} '''Grand Theft Auto VI''' er eit kommande [[USA|amerikansk]] tredjepersonsactionspel i [[Grand Theft Auto-serien]] utvikla av Rockstar Games. Spelet kjem på [[PlayStation 5]] og [[Xbox Series X og Series S]] den 19. november 2026.<ref>{{Citation|title=Grand Theft Auto VI is Now Set to Launch November 19, 2026|url=https://www.rockstargames.com/newswire/article/ak3ak31a49a221/grand-theft-auto-vi-is-now-set-to-launch-november-19-2026|website=Rockstar Games|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Rockstar|last=Games}}</ref> Spelet har den fyrste kvinnelege hovudpersonen i serien, Lucia Caminos, i den fiktive staten Vice City{{efn|Vice City er ein fiktiv versjon av [[Miami]] i [[Florida]].}}.<ref>{{Citation|title=A Female Protagonist Is Exactly What Grand Theft Auto VI Needs|url=https://www.pcmag.com/opinions/a-female-protagonist-is-exactly-what-grand-theft-auto-vi-needs|website=PCMAG|date=2025-05-11|accessdate=2026-08-30|language=en|first=Jordan|last=Minor}}</ref><ref>{{Citation|title=Where is GTA 6 set: Here’s what you need to know about Leonida, Vice City, and all confirmed locations|url=https://en.as.com/meristation/news/where-is-gta-6-set-heres-what-you-need-to-know-about-leonida-vice-city-and-all-confirmed-locations-f202608-n/|website=Meristation|date=2026-08-26|accessdate=2026-08-30|language=en-us|first=Francisco Alberto Serrano|last=Acosta}}</ref> Den fyrste traileren vart lagd ut 5. desember 2023 og låten var ein av songane til [[Tom Petty]].<ref>{{Citation|title=GTA 6: Streams soar for 70s rocker Tom Petty thanks to trailer|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-67635381|website=www.bbc.com|date=2023-12-06|accessdate=2026-08-30|language=en-GB}}</ref> ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Xbox-spel]] [[Kategori:PlayStation 5-spel]] [[Kategori:Dataspel frå 2026]] [[Kategori:Rockstar Games]] nqkt97wr8i0hl2rtla5n9zqgtocdylf Český Brod 0 432967 3669159 2026-08-30T15:38:01Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Cesky brod.JPG | bilettekst = Flyfoto av det historiske bysenteret i Český Brod | kart = ORP Český Brod.png | karttekst = Det administrative området til Český Brod innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Vlajka-CB1jpg.jpg | symbol = Český Brod znak.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke…» 3669159 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Cesky brod.JPG | bilettekst = Flyfoto av det historiske bysenteret i Český Brod | kart = ORP Český Brod.png | karttekst = Det administrative området til Český Brod innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Vlajka-CB1jpg.jpg | symbol = Český Brod znak.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 163,32<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 20318 | folketal1type = kommune | folketal1 = 7261 | folketal_by = 6082 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Český Brod'''{{mrk|[[tysk]] ''Böhmisch Brod''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Český Brod er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Český Brod omfattar 21 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 1 by (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Břežany II]] * [[Černíky]] * '''[[Český Brod]]''' * [[Doubravčice]] * [[Hradešín]] * [[Chrášťany]] * [[Klučov]] * [[Krupá i Český Brod|Krupá]] * [[Kšely]] * [[Masojedy]] * [[Mrzky]] * [[Poříčany]] * [[Přehvozdí]] * [[Přistoupim]] * [[Přišimasy]] * [[Rostoklaty]] * [[Tismice]] * [[Tuchoraz]] * [[Tuklaty]] * [[Vitice]] * [[Vrátkov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Český Brod SO || 16 597 || 19 303 || 20 318 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Český Brod''' || 7 261 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčany}} || 1 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravčice}} || 1 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vitice}} || 1 108 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tuklaty}} || 1 106 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klučov}} || 1 077 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Český Brod''' || 6 082 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčany}} || 1 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravčice}} || 1 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Břežany II}} || 932 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liblice}} || 899 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Cesky Brod]] [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Cesky Brod]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Cesky Brod]] 1jrhky48kzr62jihlwbvio1nh2r78ag 3669203 3669159 2026-08-31T04:59:38Z TU-nor 12071 3669203 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Cesky brod.JPG | bilettekst = Flyfoto av det historiske bysenteret i Český Brod | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka-CB1jpg.jpg | symbol = Český Brod znak.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 163,32<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 20318 | folketal1type = kommune | folketal1 = 7261 | folketal_by = 6082 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Český Brod'''{{mrk|[[tysk]] ''Böhmisch Brod''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Český Brod.png|mini|250px|Det administrative området til Český Brod innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Český Brod er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Český Brod omfattar 21 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 1 by (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Břežany II]] * [[Černíky]] * '''[[Český Brod]]''' * [[Doubravčice]] * [[Hradešín]] * [[Chrášťany]] * [[Klučov]] * [[Krupá i Český Brod|Krupá]] * [[Kšely]] * [[Masojedy]] * [[Mrzky]] * [[Poříčany]] * [[Přehvozdí]] * [[Přistoupim]] * [[Přišimasy]] * [[Rostoklaty]] * [[Tismice]] * [[Tuchoraz]] * [[Tuklaty]] * [[Vitice]] * [[Vrátkov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Český Brod SO || 16 597 || 19 303 || 20 318 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Český Brod''' || 7 261 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčany}} || 1 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravčice}} || 1 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vitice}} || 1 108 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tuklaty}} || 1 106 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klučov}} || 1 077 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Český Brod''' || 6 082 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčany}} || 1 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravčice}} || 1 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Břežany II}} || 932 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liblice}} || 899 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Cesky Brod]] [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Cesky Brod]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Cesky Brod]] mkr0ng8qlx3e8e9ftrdwu8ajkavcafz GTA 6 0 432968 3669162 2026-08-30T15:42:01Z Patandor 144836 Ny omdir 3669162 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Grand Theft Auto VI]] fkjurowg4aznoh3x3r5mmentq9fu8ka GTA VI 0 432969 3669163 2026-08-30T15:42:29Z Patandor 144836 Ny omdir 3669163 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Grand Theft Auto VI]] fkjurowg4aznoh3x3r5mmentq9fu8ka Kategori:Dataspel frå 2026 14 432970 3669164 2026-08-30T15:44:47Z Patandor 144836 ny kat 3669164 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Dataspel etter år|2026]] [[Kategori:Kultur i 2026]] lk1xruwk6a15iek16msf1mjijvebupu 3669178 3669164 2026-08-30T17:45:12Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669178 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Dataspel frå|2026}} [[Kategori:Dataspel etter år|2026]] [[Kategori:Kultur i 2026]] 71vh26u7yncax4thfa25epfy7tbbwmc Kutná Hora okres 0 432971 3669167 2026-08-30T16:47:21Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|distrikt | namn = Kutná Hora okres | andre namn = okres Kutná Hora | bilete =Kaňk near Kutná Hora (5).jpg | bilettekst = Ladskap omkring byen [[Kutná Hora]] | kart = Map CZ - district Kutna Hora.PNG | karttekst = Kutná Hora okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Kutná Hora]] | areal = 920,35<ref name="Areal"/…» 3669167 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Kutná Hora okres | andre namn = okres Kutná Hora | bilete =Kaňk near Kutná Hora (5).jpg | bilettekst = Ladskap omkring byen [[Kutná Hora]] | kart = Map CZ - district Kutna Hora.PNG | karttekst = Kutná Hora okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Kutná Hora]] | areal = 920,35<ref name="Areal"/> | folketal = 74918 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kutná Hora okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Kutná Hora''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg aust i regionen og grenser i aust mot [[Pardubice kraj]], i søraust mot [[Vysočina]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Kutná Hora okres: * [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] * [[Čáslav|Čáslav SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] || 50 447 || 49 251 || 49 474 |- | style=text-align:left; | [[Čáslav|Čáslav SO]] || 24 377 || 24 682 || 25 444 |- ! Kutná Hora okres !style=text-align:right; | 74 824 !style=text-align:right; | 73 933 !style=text-align:right; | 74 918 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] brll2nlebhl9w5fy8xakeh679ox8t67 3669305 3669167 2026-08-31T10:36:51Z TU-nor 12071 /* Byar i distriktet */ 3669305 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Kutná Hora okres | andre namn = okres Kutná Hora | bilete =Kaňk near Kutná Hora (5).jpg | bilettekst = Ladskap omkring byen [[Kutná Hora]] | kart = Map CZ - district Kutna Hora.PNG | karttekst = Kutná Hora okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Kutná Hora]] | areal = 920,35<ref name="Areal"/> | folketal = 74918 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kutná Hora okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Kutná Hora''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg aust i regionen og grenser i aust mot [[Pardubice kraj]], i søraust mot [[Vysočina]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Kutná Hora okres: * [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] * [[Čáslav|Čáslav SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] || 50 447 || 49 251 || 49 474 |- | style=text-align:left; | [[Čáslav|Čáslav SO]] || 24 377 || 24 682 || 25 444 |- ! Kutná Hora okres !style=text-align:right; | 74 824 !style=text-align:right; | 73 933 !style=text-align:right; | 74 918 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kutná Hora]] || 16 817 |- | style=text-align:left; | [[Čáslav]] || 10 154 |- | style=text-align:left; | [[Zruč nad Sázavou]] || 4 392 |- | style=text-align:left; | [[Uhlířské Janovice]] || 2 830 |- | style=text-align:left; | [[Vrdy]] || 1 474 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žleby}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zbraslavice}} || 1 002 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] hftv7kkfdhs4b2oekbbyzkv8ygmsgfp Kategori:Kultur i 2026 14 432972 3669180 2026-08-30T17:47:00Z Anne-Sophie Ofrim 7229 Oppretta sida med «{{årstal-kategoriar|Kultur i|2026}} [[Kategori:2026]] [[Kategori:Kultur i 2020-åra]]» 3669180 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Kultur i|2026}} [[Kategori:2026]] [[Kategori:Kultur i 2020-åra]] sb9gw8a2ac2vdgq2txx6p5csbxnqa3a Kategori:Kultur i 2025 14 432973 3669181 2026-08-30T17:47:51Z Anne-Sophie Ofrim 7229 Oppretta sida med «{{årstal-kategoriar|Kultur i|2025}} [[Kategori:2025]] [[Kategori:Kultur i 2020-åra]]» 3669181 wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Kultur i|2025}} [[Kategori:2025]] [[Kategori:Kultur i 2020-åra]] 1rag8dtjo884xfqywpcr8kmdxcvunl8 Čáslav 0 432975 3669204 2026-08-31T05:39:38Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Čáslav-náměstí2015c.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Čáslav | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Čáslav.svg | symbol = Čáslav CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | arealtype = Areal Administrative område til kommunar med utvida…» 3669204 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Čáslav-náměstí2015c.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Čáslav | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Čáslav.svg | symbol = Čáslav CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 277,41<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 25444 | folketal1type = kommune | folketal1 = 10154 | folketal_by = 9972 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Čáslav'''{{mrk|[[tysk]] ''Tschaslau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Čáslav.png|mini|250px|Det administrative området til Čáslav innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Čáslav er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Čáslav omfattar 37 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 1 by (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Adamov i Kutná Hora|Adamov]] * ''[[Bílé Podolí]]'' * [[Brambory]] * [[Bratčice]] * '''[[Čáslav]]''' * [[Čejkovice]] * [[Chotusice]] * [[Dobrovítov]] * [[Drobovice]] * [[Horka I]] * [[Horky]] * [[Horušice]] * [[Hostovlice]] * [[Hraběšín]] * [[Kluky]] * [[Krchleby]] * [[Močovice]] * [[Okřesaneč]] * [[Potěhy]] * [[Rohozec]] * [[Semtěš]] * [[Schořov]] * [[Souňov]] * [[Starkoč]] * [[Šebestěnice]] * [[Třebešice]] * [[Třebonín]] * [[Tupadly]] * [[Vinaře]] * [[Vlačice]] * [[Vlkaneč]] * [[Vodranty]] * [[Vrdy]] * [[Žáky]] * [[Zbýšov]] * ''[[Žehušice]]'' * [[Žleby]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Čáslav SO || 24 377 || 24 682 || 25 444 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Čáslav''' || 10 154 |- | style=text-align:left; | [[Vrdy]] || 2 845 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žleby}} || 1 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žehušice}} || 838 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotusice}} || 761 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Čáslav – Nové Město || 9 078 |- | style=text-align:left; | [[Vrdy]] || 1 474 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žleby}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | Čáslav – Staré Město || 894 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotusice}} || 757 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žehušice}} || 755 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Caslav]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Caslav]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Caslav]] 8rb93qp4dnprqgmj0v01z0tzmzfw252 3669304 3669204 2026-08-31T10:34:26Z TU-nor 12071 /* Byar og tettstader */ 3669304 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Čáslav-náměstí2015c.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Čáslav | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Čáslav.svg | symbol = Čáslav CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 277,41<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 25444 | folketal1type = kommune | folketal1 = 10154 | folketal_by = 9972 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Čáslav'''{{mrk|[[tysk]] ''Tschaslau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Čáslav.png|mini|250px|Det administrative området til Čáslav innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Čáslav er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Čáslav omfattar 37 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 1 by (tsjekkisk ''město'') og 2 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Adamov i Kutná Hora|Adamov]] * ''[[Bílé Podolí]]'' * [[Brambory]] * [[Bratčice]] * '''[[Čáslav]]''' * [[Čejkovice]] * [[Chotusice]] * [[Dobrovítov]] * [[Drobovice]] * [[Horka I]] * [[Horky]] * [[Horušice]] * [[Hostovlice]] * [[Hraběšín]] * [[Kluky]] * [[Krchleby]] * [[Močovice]] * [[Okřesaneč]] * [[Potěhy]] * [[Rohozec]] * [[Semtěš]] * [[Schořov]] * [[Souňov]] * [[Starkoč]] * [[Šebestěnice]] * [[Třebešice]] * [[Třebonín]] * [[Tupadly]] * [[Vinaře]] * [[Vlačice]] * [[Vlkaneč]] * [[Vodranty]] * [[Vrdy]] * [[Žáky]] * [[Zbýšov]] * ''[[Žehušice]]'' * [[Žleby]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Čáslav SO || 24 377 || 24 682 || 25 444 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Čáslav''' || 10 154 |- | style=text-align:left; | [[Vrdy]] || 2 845 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žleby}} || 1 341 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žehušice}} || 838 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotusice}} || 761 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Čáslav''' || 10 154 |- | style=text-align:left; | [[Vrdy]] || 1 474 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žleby}} || 1 153 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chotusice}} || 757 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žehušice}} || 755 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Caslav]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Caslav]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Caslav]] 7e3rclnuhae8qfvbjq6345s0kmpzsl5 Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres 14 432976 3669205 2026-08-31T05:40:25Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Kommunar i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]]» 3669205 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Kommunar i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] 47gfrjl2zlxio9my53ylrv86hu471ng Grand Theft Auto-serien 0 432977 3669211 2026-08-31T06:39:46Z Ranveig 39 Omdirigerer til [[Grand Theft Auto]] 3669211 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Grand Theft Auto]] oulck9beeuvywxd5byvj054tepklw9x Wikipedia:Utvald artikkel/Veke 39, 2026 4 432978 3669213 2026-08-31T06:44:10Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{framside bilete|BosnaAir Tupolev Tu-154M Wallner.jpg|Ulykkesflyet i 1992.|:nn:Operafjellulykka}} '''[[:nn:Operafjellulykka|Operafjellulykka]]''' var ei flyulykke som fann stad 29. august 1996 på Spitsbergen på Svalbard. Klokka 10:22:23 CEST styrta eit Tupolev Tu-154M frå Vnukovo Airlines i Operafjellet under den siste innflyginga til Svalbard lufthamn, Longyear. Flyet var på veg frå Vnukovo internasjonale lufthamn i Moskva til Svalbard lufthamn. Alle dei 141 per…» 3669213 wikitext text/x-wiki {{framside bilete|BosnaAir Tupolev Tu-154M Wallner.jpg|Ulykkesflyet i 1992.|:nn:Operafjellulykka}} '''[[:nn:Operafjellulykka|Operafjellulykka]]''' var ei flyulykke som fann stad 29. august 1996 på Spitsbergen på Svalbard. Klokka 10:22:23 CEST styrta eit Tupolev Tu-154M frå Vnukovo Airlines i Operafjellet under den siste innflyginga til Svalbard lufthamn, Longyear. Flyet var på veg frå Vnukovo internasjonale lufthamn i Moskva til Svalbard lufthamn. Alle dei 141 personane om bord – 11 besetningsmedlemmer og 130 passasjerar, mellom dei tre barn – omkom. Ho er den dødelegaste flyulykka i norsk historie. Ulykka fekk stor innverknad på lokalsamfunnet, som på den tida berre hadde om lag 1 600 innbyggjarar i dei to russiske busetnadane. Ulykka var ein av faktorane som førte til at Arktikugol gav opp verksemda i Pyramiden i 1998. ''[[:nn:Operafjellulykka|Les&nbsp;meir&nbsp;…]]'' 7uj1alejlc25846jgv1u70q4ofsz63b Institut national de la statistique et des études économiques 0 432979 3669227 2026-08-31T06:57:43Z Sigmundg 835 Oppretta sida med «'''Institut national de la statistique et des études économiques''' ('''Insee''') er ein fransk institusjon som har som oppgåve å samla inn, produsera, analysera og formidlea informasjon om fransk økonomi og samfunn<ref name="insee"/>. Insee har i grove trekk same oppgåver som [[Statistisk sentralbyrå]] i Noreg. <references> <ref name="insee">[https://www.insee.fr/fr/accueil ''Insee'']</ref> </references> {{spire}} [[Kategori:Franske instituasjonar]]» 3669227 wikitext text/x-wiki '''Institut national de la statistique et des études économiques''' ('''Insee''') er ein fransk institusjon som har som oppgåve å samla inn, produsera, analysera og formidlea informasjon om fransk økonomi og samfunn<ref name="insee"/>. Insee har i grove trekk same oppgåver som [[Statistisk sentralbyrå]] i Noreg. <references> <ref name="insee">[https://www.insee.fr/fr/accueil ''Insee'']</ref> </references> {{spire}} [[Kategori:Franske instituasjonar]] ttmez7a9nlifc5qpv91dn1yakpjd8ie 3669277 3669227 2026-08-31T08:27:34Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Institut national de la statistiske et des études économiques]] til [[Institut national de la statistique et des études économiques]] utan å lata etter ei omdirigering: Fransk namn 3669227 wikitext text/x-wiki '''Institut national de la statistique et des études économiques''' ('''Insee''') er ein fransk institusjon som har som oppgåve å samla inn, produsera, analysera og formidlea informasjon om fransk økonomi og samfunn<ref name="insee"/>. Insee har i grove trekk same oppgåver som [[Statistisk sentralbyrå]] i Noreg. <references> <ref name="insee">[https://www.insee.fr/fr/accueil ''Insee'']</ref> </references> {{spire}} [[Kategori:Franske instituasjonar]] ttmez7a9nlifc5qpv91dn1yakpjd8ie 3669279 3669277 2026-08-31T08:30:15Z Ranveig 39 Fmt. 3669279 wikitext text/x-wiki {{infoboks organisasjon}} '''Institut national de la statistique et des études économiques''' ('''Insee''') er ein fransk institusjon som har som oppgåve å samla inn, produsera, analysera og formidla informasjon om fransk økonomi og samfunn.<ref>{{Citation|title=INSEE's activities {{!}} Insee|url=https://www.insee.fr/en/information/2107704|website=www.insee.fr|accessdate=2026-08-31}}</ref> Insee har i grove trekk same oppgåver som [[Statistisk sentralbyrå]] i Noreg. ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Franske instituasjonar]] 410206fs1dabu5mpl9e0ptwbrugz775 3669281 3669279 2026-08-31T08:30:46Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Skipingar i 1946]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3669281 wikitext text/x-wiki {{infoboks organisasjon}} '''Institut national de la statistique et des études économiques''' ('''Insee''') er ein fransk institusjon som har som oppgåve å samla inn, produsera, analysera og formidla informasjon om fransk økonomi og samfunn.<ref>{{Citation|title=INSEE's activities {{!}} Insee|url=https://www.insee.fr/en/information/2107704|website=www.insee.fr|accessdate=2026-08-31}}</ref> Insee har i grove trekk same oppgåver som [[Statistisk sentralbyrå]] i Noreg. ==Kjelder== <references/> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{spire}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Franske instituasjonar]] [[Kategori:Skipingar i 1946]] inb9ar0v6qy3z2b5f4fb3cz2vy0rllw Insee 0 432980 3669233 2026-08-31T06:58:27Z Sigmundg 835 Omdirigerer til [[Institut national de la statistiske et des études économiques]] 3669233 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Institut national de la statistiske et des études économiques]] 884nmoghnqi67xcbpcvm6bep9hk2oj3 3669280 3669233 2026-08-31T08:30:33Z Ranveig 39 Endra omdirigeringsmål frå [[Institut national de la statistiske et des études économiques]] til [[Institut national de la statistique et des études économiques]] 3669280 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Institut national de la statistique et des études économiques]] 6ifyhn38efal3g7bq2h318gt36qhm0c Zruč nad Sázavou 0 432981 3669254 2026-08-31T07:30:21Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zruč nad Sázavou 1.jpg | bilettekst = Borga i Zruč nad Sázavou | kart = | karttekst = | flagg = Zruc nad sazavou prapor.gif | symbol = Zruc nad sazavou znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvi…» 3669254 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zruč nad Sázavou 1.jpg | bilettekst = Borga i Zruč nad Sázavou | kart = | karttekst = | flagg = Zruc nad sazavou prapor.gif | symbol = Zruc nad sazavou znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 4616 | folketal_by = 4392 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Zruč nad Sázavou''' er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Zruč nad Sázavou ligg administrativt under [[Kutná Hora]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Zruc nad Sazavou]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Zruc nad Sazavou]] rjs1cav6zkgkv402kz8tecp9otq6qld 3669256 3669254 2026-08-31T07:31:51Z TU-nor 12071 3669256 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Zruč nad Sázavou 1.jpg | bilettekst = Borga i Zruč nad Sázavou | kart = | karttekst = | flagg = Zruc nad sazavou prapor.gif | symbol = Zruc nad sazavou znak.gif | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 4616 | folketal_by = 4392 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Zruč nad Sázavou''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Zruč nad Sázavou ligg administrativt under [[Kutná Hora]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Zruc nad Sazavou]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Zruc nad Sazavou]] 941yfk9ry15u23plij5hypbzhf736yw Uhlířské Janovice 0 432982 3669257 2026-08-31T07:36:36Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Uhlířské Janovice, Václavské náměstí (01).jpg | bilettekst = Sentrum i Uhlířské Janovice | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Uhlířské Janovice.svg | symbol = Coat of arms of Uhlířské Janovice.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikt…» 3669257 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Uhlířské Janovice, Václavské náměstí (01).jpg | bilettekst = Sentrum i Uhlířské Janovice | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Uhlířské Janovice.svg | symbol = Coat of arms of Uhlířské Janovice.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 3071 | folketal_by = 2830 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Uhlířské Janovice''' er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Uhlířské Janovice ligg administrativt under [[Kutná Hora]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Uhlirske Janovice]] [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Uhlirske Janovice]] 5znyra6atrp3ftw7tnqeseac4cqjpf3 Hlouška 0 432983 3669259 2026-08-31T07:51:15Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Technical School, Kutna Hora.jpg | bilettekst = Skole i bydelen Hlouška | kart = KH Kutná Hora.png | karttekst = Bydelar i [[Kutná Hora]] | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fu…» 3669259 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Technical School, Kutna Hora.jpg | bilettekst = Skole i bydelen Hlouška | kart = KH Kutná Hora.png | karttekst = Bydelar i [[Kutná Hora]] | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 5156 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hlouška''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Hlouska]] fjtbmvtlvftzdj5evbs3603qi2vwasj 3669263 3669259 2026-08-31T08:01:03Z TU-nor 12071 3669263 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Technical School, Kutna Hora.jpg | bilettekst = Skole i bydelen Hlouška | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 5156 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hlouška''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Hlouska]] jebzmt35gyyirqw1ksegjag4e721698 3669269 3669263 2026-08-31T08:10:59Z TU-nor 12071 3669269 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Technical School, Kutna Hora.jpg | bilettekst = Skole i bydelen Hlouška | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 5156 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hlouška''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Hlouska]] jrmvbmkoa3le6neangccz7kc8px5ui4 3669303 3669269 2026-08-31T10:23:48Z TU-nor 12071 3669303 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Technical School, Kutna Hora.jpg | bilettekst = Skole i bydelen Hlouška | kart = KH Kutná Hora.png | karttekst = Bydelane i Kutná Hora | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 5156 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Hlouška''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Hlouška inngår i byområdet til Kutná Hora. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Hlouska]] isbmz94t85xvapf7ple2oxzaa7juwfp Kategori:Bydelar i Kutná Hora 14 432984 3669260 2026-08-31T07:51:47Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Kutná Hora]] [[Kategori:Bydelar i tsjekkiske byar|Kutna Hora]]» 3669260 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Kutná Hora]] [[Kategori:Bydelar i tsjekkiske byar|Kutna Hora]] q5hgg6f9ck6avskkqh8f9zm634h2hbo Kategori:Kutná Hora 14 432985 3669261 2026-08-31T07:52:32Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «[[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]]» 3669261 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kutna Hora]] ef5omdl9vb2yav2817e78e5whpibdjr Šipší 0 432986 3669264 2026-08-31T08:04:49Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Pivovar Kutná Hora.jpg | bilettekst = Bryggeri i bydelen Šipší | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = K…» 3669264 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Pivovar Kutná Hora.jpg | bilettekst = Bryggeri i bydelen Šipší | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 4439 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Šipší''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Sipsi]] fhajwpulu51gaxv2rbhghmuqgfqdgkp 3669270 3669264 2026-08-31T08:11:20Z TU-nor 12071 3669270 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Pivovar Kutná Hora.jpg | bilettekst = Bryggeri i bydelen Šipší | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 4439 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Šipší''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Sipsi]] 5jlv6nb5r1sdekruflka1cmyalic6cf 3669300 3669270 2026-08-31T10:22:27Z TU-nor 12071 3669300 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Pivovar Kutná Hora.jpg | bilettekst = Bryggeri i bydelen Šipší | kart = KH Kutná Hora.png | karttekst = Bydelane i Kutná Hora | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 4439 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Šipší''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Šipší inngår i byområdet til Kutná Hora. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Sipsi]] ljptk4j93sko0l3kagm58545pe3jghu Žižkov 0 432987 3669271 2026-08-31T08:11:49Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Pohled do ulice Kvapilova, Žižkov (Kutná Hora).JPG | bilettekst = Gate i bydelen Žižkov | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO…» 3669271 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Pohled do ulice Kvapilova, Žižkov (Kutná Hora).JPG | bilettekst = Gate i bydelen Žižkov | kart = | karttekst = | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 3390 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Žižkov''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Zizkov]] 0a4cs1byhiq0zdiy6w5mtve82zzrysv 3669302 3669271 2026-08-31T10:23:30Z TU-nor 12071 3669302 wikitext text/x-wiki {{geoboks|bydel | andre namn = | bilete = Pohled do ulice Kvapilova, Žižkov (Kutná Hora).JPG | bilettekst = Gate i bydelen Žižkov | kart = KH Kutná Hora.png | karttekst = Bydelane i Kutná Hora | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Kutná Hora|Kutná Hora SO]] | kommunetype = Kommune | kommune = [[Kutná Hora]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal | folketal = 3390 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Žižkov''' er ein bydel i [[Kommunar i Tsjekkia|kommunen]] [[Kutná Hora]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Žižkov inngår i byområdet til Kutná Hora. == Kjelder == <references> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bydelar i Kutná Hora|Zizkov]] 376osfo5sdmnbsidqgcr9ihxel4s0kj Vrdy 0 432988 3669275 2026-08-31T08:22:23Z TU-nor 12071 Oppretta sida med «{{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Vrdy, OÚ.jpg | bilettekst = Rådhuset i Vrdy | kart = | karttekst = | flagg =Vrdy CZ flag.gif | symbol = Vrdy CZ CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distri…» 3669275 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Vrdy, OÚ.jpg | bilettekst = Rådhuset i Vrdy | kart = | karttekst = | flagg =Vrdy CZ flag.gif | symbol = Vrdy CZ CoA.jpg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kutná Hora okres|Kutná Hora]] | distrikttype = [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO ORP]] | distrikt = [[Čáslav|Čáslav SO]] | arealtype = | areal = | folketaltype = Folketal kommune | folketal = 2845 | folketal_by = 1474 | folketal_i_år =2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Vrdy''' er ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kutná Hora okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Vrdy ligg administrativt under [[Čáslav]], som er ein slik kommune. == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Kutná Hora okres|Vrdy]] dsz4dzj3xgpbm40pgg3llu6kltf1rq6 Kategori:Ordførarar i Ringebu 14 432989 3669307 2026-08-31T10:45:31Z Anne-Sophie Ofrim 7229 Oppretta sida med «[[Kategori:Ordførarar i Innlandet etter kommune|Ringebu]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Ringebu]]» 3669307 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Ordførarar i Innlandet etter kommune|Ringebu]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Ringebu]] mxoijw9wkzdx004ny9phmgftpt8zguf