Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.47.0-wmf.17 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon Undertekstar Undertekstdiskusjon Modul Moduldiskusjon Arrangement Arrangementsdiskusjon 0 2467 3669352 3663893 2026-08-31T15:23:17Z Johshh 122989 /* Sjå òg */ 3669352 wikitext text/x-wiki {{infoboks språk |namn= Esperanto |fleire namn= |heimnamn= |brukarnamn= |land= |familycolor=konstruert språk |bilete=Flag of Esperanto.svg |bilettekst=Esperanto-flagget |abc=[[det latinske alfabetet]]|latinsk |talarar= Ein estimerer rundt 160&nbsp;000–2&nbsp;000&nbsp;000 talarar av språket og eitt og fleire tusen morsmålsbrukarar<ref>[http://www.esperanto.net/veb/faq-5.html 5. How many people speak Esperanto?] – Esperanto.net</ref> |utbreiing= |slekt= [[Konstruerte språk]] |iso3=epo |wiki=eo }} '''Esperanto''' er det mest kjende og utbreidde internasjonale [[planspråk]]et i dag. Språkprosjektet, som er grunnlaget for esperanto, vart laga av [[askenasiske jødar|askenasiske]] [[Ludowik Lazar Zamenhof]] frå byen [[Białystok]] (i det som no er [[Polen]]) og vart lagt fram i [[1887]]. == Bakgrunn == Zamenhof var ikkje [[lingvist]] av yrke, men han hadde vakse opp i eit særs ueinsarta språkmiljø og opplevd språkproblem på nært hald heile livet. Białystok hadde vore ein del av kongeriket [[Preussen]] fram til byen vart [[Russland|russisk]] på [[1800-talet]]. (Området høyrer no til [[Polen]].) Innbyggjarane snakka [[polsk]], [[russisk]], [[kviterussisk]], [[tysk]] og [[jiddisch]] om einannan. Intensjonen med esperanto var at det skulle bli eit felles hjelpespråk, som alle kunne læra seg i tillegg til [[morsmål]]et, for å kunna [[kommunikasjon|kommunisera]] med folk med andre morsmål. Språket har overlevd med uforandra grunnstruktur fram til i dag, men sjølvsagt med mange [[neologisme|nyord]] som kvart anna språk. == Esperanto i dag == {{høyr|filnamn=Patro Nia.ogg|tittel=Patro Nia|filomtale=«[[Fader vår]]» lesen på esperanto|type=tale}} Esperanto har tilhengjarar over heile verda; ingen veit kor mange som kan snakka det. [[Ordforråd]]et i esperanto byggjer hovudsakleg på [[romanske språk]] med visse [[Germanske språk|germanske]] og [[Slaviske språk|slaviske]] innslag, med enkle reglar for å setja saman for- og etterstavingar til nye ord. [[Grammatikk]]en er gjennomført regelrett og langt meir lettlært enn i sokalla «naturlege» språk. Uttalen er grei: Éin&nbsp;bokstav – éin&nbsp;lyd; trykket alltid på nest siste staving. I løpet av dei litt over hundre åra språket har eksistert, har det aldri «slått igjennom» som verdsspråk, sjølv om det vert brukt dagleg både av [[fleirspråkleg]]e familiar og på [[Internasjonale esperantotreff|internasjonale treff]], og ikkje minst på [[Internett]]. Det er skrive mykje originallitteratur på esperanto, og språket vert brukt som arbeidsspråk av mange organisasjonar (for det meste organisasjonar som har med esperanto å gjera). Mange einskildpersonar brukar språket for å knyta kontaktar over landegrensene og skaffa seg vener eller faglege samarbeidspartnerar i fjerne land. Mykje [[teater]]kunst og [[musikk]] vert stadig skapt på esperanto, og ein kan trygt seia at esperanto har ein eigen kultur. == Bruk == Esperanto er eit språk til bruk i kommunikasjon mellom folk som har ulike morsmål. Det er lettare å læra enn andre språk, slik at det er større sjanse for at folk kan snakka på like fot med kvarandre. Til samanlikning har engelskspråklege ein stor fordel når det skal snakkast engelsk i internasjonale samanhengar. Den som forhandlar på framandspråket engelsk med folk som har engelsk som morsmål, har eit problem. Esperanto er meint å vera meir rettvist i slike samanhengar, ved at ingen skal eiga det meir enn andre (difor møter me av og til omgrepet «nøytralt språk»). Det at det er så lett å læra som det er, gjer også at det er fleire som kan læra esperanto bra nok til å føra gode samtalar enn tilfellet er med andre framandspråk. Dette styrkjer kontakten mellom vanlege «menn og kvinner i gata», utan å favorisera dei som er spesielt flinke i språk, eller dei som har spesielt god tid (og spesielt mykje pengar) til å læra seg framandspråk. == Grammatikken og ordtilfanget == [[Glose]]ne i esperanto har stort sett latinske (om lag 60 %) eller slaviske (om lag 30 % av orda) røter. Alle ord som høyrer til same ordklasse, endar på same bokstav og vert bøygde likt, noko som gjer grammatikken relativt enkel. Døme på gloser: * [http://eo.wikipedia.org/wiki/Akvo akvo] (substantiv; endar difor på '''o''') * [http://eo.wikipedia.org/wiki/Purpura purpura] (adjektiv; endar difor på '''a''') * [http://eo.wikipedia.org/wiki/Fjordo fjordo] (substantiv; endar difor på '''o''') == Sjå òg == * [[Esperantobladet]] * [[Ludowik Lazar Zamenhof]] * [[Antoni Grabowski]] == Bakgrunnsstoff == {{Interwiki|kode=eo|språk=esperanto}} {{commons|Esperanto}} * [http://www.esperanto.no/ Norsk Esperanto-Forbund] * [http://it.groups.yahoo.com/group/ni_parolas_esperante Diskutgrupo «Ni parolas Esperante»] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131222182036/http://it.groups.yahoo.com/group/Ni_parolas_Esperante/ |date=2013-12-22 }} * [http://visl.sdu.dk/visl/eo/index.php Dansk-esperanto-dansk online ordbok, grammatisk analysator for esperanto] * [http://www.kursosaluton.org/ Esperantokurset Saluton!] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hjelpespråk]] [[Kategori:Konstruerte språk]] [[Kategori:Einskildspråk]] r53kwp0ymunkuf6ood5qwby27cmfrxn 0 4971 3669316 3537516 2026-08-31T12:03:20Z HerVal7752 105842 Landboks + kjelder 3669316 wikitext text/x-wiki {{landboks |namn = Republikken Finland |andre namn = {{lang|fi|Suomen Tasavalta}}<br />{{lang|sv|Republiken Finland}} |adjektiv = finsk |riksvåpen = Coat of arms of Finland.svg |riksvåpenstorleik = 65 |flagg = Flag of Finland.svg{{!}}border |motto = Ikkje noko |nasjonaldag = 6. desember |nasjonalsong = [[Maamme|Maamme/Vårt land]] |hovudstad = [[Helsingfors]]<br />([[finsk]] ''Helsinki''&#8239;) |styresett = [[Parlamentarisk republikk]]<ref>{{Kjelde www|url=https://european-union.europa.eu/principles-countries-history/eu-countries/finland_da|tittel=Finland|språk=da|utgjevar=Den europeiske unionen|vitja=2026-08-31}}</ref> |statsoverhovudtype = [[President i Finland|President]] |statsoverhovud = Alexander Stubb |statsminister = Petteri Orpo |grunnlagdtype = [[Finsk historie|Historie]] |grunnlagd = &nbsp; |grunnlagd1type = [[Storfyrstedømet Finland|Storfyrstedømet<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp;Finland]] |grunnlagd1 = [[29. mars]] [[1809]] |grunnlagd2type = Sjølvstende frå<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp;[[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken|Russland]] |grunnlagd2 = ''Erklært'':<br />&nbsp; [[6. desember]] [[1917]]<br />''Sannkjent'':<br />&nbsp; [[4. januar]] [[1918]] |vassareal = 9,4&nbsp;% |valuta = [[Euro]] |tidssone = [[UTC]] +2 |tidssone_sommartid = [[UTC]] +3 |retningsnummer = +358 |domene = .fi }} '''Finland''',{{mrk|[[finsk]] {{lang|fi|Suomi}}, [[svensk]] {{lang|sv|Finland}} }} offisielt '''Republikken Finland''',{{mrk|[[finsk]] {{lang|fi|Suomen Tasavalta}}, [[svensk]] {{lang|sv|Republiken Finland}} }} er eit land i [[Norden]].<ref>{{snl}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://lex.dk/Finland|tittel=Finland|forfattar=Kofoed, Finn Uno|språk=da|utgjevar=Lex på lex.dk|vitja=2026-08-31}}</ref> Finland har sidan 1995 vore medlem av [[EU]] og er det fyrste og einaste nordiske landet som har innført [[euro]] som [[valuta]]. == Historie == {{detaljar|Finsk historie}} Finland sitt nesten 700 år lange fellesskap med det svenske kongedømet byrja i 1154 då [[kristendommen|kristendomen]] vart innført av den svenske [[Erik den heilage|kong Erik]]. I denne perioden vart [[svensk]] det dominerande språket. Etter at det finske nasjonale eposet ''[[Kalevala]]'' vart utgjeve og med etterfylgjande finsk nasjonalisme på 1800-talet, vart finsk på nytt dominerande. I 1809 vart Finland erobra av [[tsar]] [[Aleksander I av Russland]] og var etter det eit autonomt fyrstedøme, med den russiske tsaren som fyrste av Finland, knytt til det russiske imperiet fram til slutten av 1917. Landet fekk for fyrste gongen eigne pengar ([[finsk mark|finske mark]], i 1860) og eigne frimerke (1856) og eige parlament (1906). Den 6. desember 1917, kort tid etter [[den russiske revolusjonen]], sa Finland seg uavhengig. I 1918 opplevde landet [[Den finske borgarkrigen|ein kort og svært bitter borgarkrig]] mellom «raude» [[kommunist]]ar og «kvite» [[borgarleg]]e som kom til å prege landet i åra etter. Dei kvite vann. Den tyske prins [[Fredrik Karl av Hessen]] vart vald til finsk konge under namnet Väinö 1., men han kom aldri til Finland, då Tyskland tapte krigen. I 1939 stilte [[Sovjetunionen]] territoriale krav på Finland, noko som vart avvist og Finland vart difor angripen i den [[finske vinterkrigen]]. Under den [[2. verdskrigen]] kjempa Finland mot [[Sovjetunionen]] to gonger: Fyrste gong i [[Finske vinterkrigen|Vinterkrigen]] frå 1939–1940 og igjen i [[Finske framhaldskrigen|den finske framhaldskrigen]] 1941–1944. Den sistnemnde krigen vart fylgd av [[Lapplandskrigen]] i 1944–1945 der Finland kjempa mot [[Nazityskland]] etter at tyskarane trekte attende troppane sine frå Nord-Finland. Traktatar underskrivne i 1944, 1947 og 1948 med Sovjetunionen inneheldt sterke forpliktingar for landet, samt ei rekkje krav for landet sine territorialgrenser. Etter at Sovjetunionen vart oppløyst vart det råd for Finland å føre ein annleis utanrikspolitikk, og landet vart medlem av [[EU]] i 1995. == Politikk == Finland er ein [[republikk]]. Republikken blir leia av [[president i Finland|presidenten]] som blir vald i to omgangar for ein seksårsperiode. Presidenten har mellom anna som oppgåve å stadfeste lover og å leie utanriks- og tryggingspolitikken saman med regjeringa. Finland er eit [[semipresidentialisme|semipresidentielt]] [[demokrati]] med ein folkevald riksdag. Val blir haldne kvart fjerde år i mars. [[Regjering]]a i Finland blir kalla ''statsrådet'' (''valtionneuvosto'' på finsk) og blir leia av ein [[statsminister]]. Etter riksdagsvalet utnemner presidenten ein statsministerkandidat til riksdagen som anten godkjenner kandidaten eller forkastar framlegget. Etter dette blir statsministeren utnemnd av presidenten, og saman utnemner dei regjeringa som riksdagen må godkjenne seinare. == Folkesetnad == Det er to offisielle språk i Finland: [[Finsk]], som blir snakka av 91,2 % av finnane, og [[svensk]], snakka av [[finlandssvenskar|finlandssvenskane]], som utgjer 5,46 % av folkesetnaden. Dei [[samiske språk]]a har vore offisielle språk i heimtraktene til samane sidan 1992. I Finland var det i fylgje ''Tilastokeskus'' 1&nbsp;900 samiskspråklege personar i 2012.<ref>[http://pxweb2.stat.fi/Dialog/varval.asp?ma=030_vaerak_tau_102_fi&ti=Kieli+i%E4n+ja+sukupuolen+mukaan+maakunnittain+1990+%2D+2012&path=../Database/StatFin/vrm/vaerak/&lang=3&multilang=fi Tilastokeskus (finsk statistisk sentralbyrå) sitt oversyn over samiskspråklege i Finland i 2012]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Dei fleste finnane (65,2 %) er medlem av [[den evangelisk-lutherske kyrkja]]. 1,1 % er medlem av [[den ortodokse kyrkja]]. 32,0 % er ikkje medlem i noko trussamfunn. Resten inkluderer andre protestantiske kyrkjesamfunn, [[Den katolske kyrkja|katolikkar]], [[muslimar]] og [[jødar]] (1,8 %).<ref>{{kjelde www|tittel=Finland population structure|dato=2023-04-03|url=http://tilastokeskus.fi/tup/suoluk/suoluk_vaesto_en.html#structure |utgjevar= Statistics Finland |vitja=2023-09-30}}</ref> Etter [[Vinterkrigen]], der Sovjetunionen okkuperte og annekterte viktige delar av Finland, måtte 12 % av folkesetnaden i Finland finne seg ein ny stad å bu. Krigsskadeerstatningar landet vart pålagde, arbeidsløyse, og utryggleik om landet ville klare å vere fritt, førte til omfattande utvandring som fyrst byrja minke på 1970-talet. Inntil då hadde ein halv million finnar emigrert, fyrst og fremst til Sverige. Halvparten av desse har seinare drege tilbake til Finland.{{manglar kjelde}} == Geografi == {{detaljar|Finsk geografi}} Finland grensar i vest til [[Bottenvika]]/[[Ålands hav]] og i sør til [[Finskebukta]]. Landet grensar i nord til [[Sverige]], [[Russland]] og [[Noreg]]. I sør over Finskebukta ligg grannelandet [[Estland]]. Finland har ein 1&nbsp;250&nbsp;[[kilometer]] lang kyst mot [[Austersjøen]] som strekkjer seg frå [[Finskebukta]] i sør til [[Botnvika]] i nord. Finland blir kalla «dei tusen sjøars land», noko som stemmer godt, sidan det er meir enn 60&nbsp;000 sjøar i landet. Det meste av Finland ligg under 200&nbsp;[[meter over havet|moh]]. og det høgaste fjellet er ''Háldičohkka'' (finsk ''[[Halti]]'') på 1&nbsp;328&nbsp;moh. Finland var delt inn i seks [[Len i Finland|len]] til og med 2009, då lena vart avskaffa. Landet er i dag administrert berre på [[Stat|statleg]] og [[Kommune|kommunalt]] nivå. Åland har sjølvstyre, utanom i militære og utanrikspolitiske saker. Åland er ei demilitarisert sone. Finland er delt inn i 19 landskap og 311 kommunar. [[Fil:Fi-map.jpg|mini|Kart over Finland]] == Klima == Med alle [[innsjø]]ane sine har Finland nesten eit maritimt klima, men dei store luftmassane frå grannelandet [[Russland]] i aust er aldri langt borte. Både dei høge breiddegradane og [[Atlanterhavet]] gjer at det aldri vert særleg varmt om sumaren, og temperaturen går sjeldan over 26&nbsp;°C. Temperaturskilnadene mellom nord og sør er etter måten små, og varmerekorden i [[Lappland]] er like høg som i [[Helsingfors]]. Det går gjerne to-tre dagar mellom kvar [[regn]]skur i snitt, og i sumarmånadene er ikkje [[torevêr]] uvanleg, men ein har òg mykje sol. Om hausten tek nedbøren seg litt opp, men hausten varer ikkje spesielt lenge, og regnet går raskt over til [[snø]], spesielt i nord. Frå januar av klarer den kalde [[sibir]]lufta å halde atlanterhavslufta borte, og [[Bottenvika]] og sjøane i Finland frys til. Sjølv sørvestlege kystområde av Finland, som midtvinters ligg nærast ope hav, har om lag dei same [[temperatur]]tilhøva som [[Moskva]] om vinteren. Det [[snø]]r ofte gjennom vintermånadene, men snøen er som regel lett, medan temperaturane sjeldan kjem over frysepunktet. Kaldast er det i nord, og det snør lettare her. Men snødekket er djupare på grunn av mindre tining og lenger snøsesong. Lappland er det kaldaste området, sjølv om dei fleste stadene i Finland har vore under -30&nbsp;°C. Våren er den tørraste tida på året, med ein god del sol. Snøen smeltar frå nord til sør i laupet av april og mai, og temperaturen byrjar å bli såpass høg at ein ikkje treng tjukke klede for å nyte sola utandørs. Finland har større sjanse for [[tåke|skodde]] enn nabolanda, særleg langs kysten, og i nokre byar er det skodde opp til åtte dagar i månaden. Om våren er det derimot færre dagar med skodde. Helsingfors har ein årleg nedbørsnormal på 688&nbsp;mm. == Økonomi == Finland har ein høgt industrialisert marknadsøkonomi med eit [[bruttonasjonalprodukt]] per innbyggjar på nivå med [[England]], [[Frankrike]], [[Tyskland]] eller [[Italia]]. Hovudnæringane er [[treindustri|tre-]] og [[papirindustri]], [[telekommunikasjon]], maskin og elektronikkindustri. Eksport utgjer nesten ein tredel av bruttonasjonalproduktet. Utanom [[tømmer]] og ein del [[mineral]] så er Finland avhengig av råvareimport. Finland har eit underskot på energikjelder og importerer mykje olje. Med bakgrunn i klimaet er landbruket konsentrert om å vere sjølvforsynt i dei grunnleggjande matvarene. Skogsdrift som er ei viktig eksportnæring er eit alternativ til landbruk for folk i distrikta. Ein sterk auke i integrasjonen mellom landa i Vest-Europa har ført til at Finland var eit av dei elleve landa som innførte [[Euro]] som valuta den 1. januar 1999. Det er venta at denne integrasjonen vil halde fram dei neste åra og dominere det økonomiske biletet i landet. [[Fil:Grand duchy of finland 1662.jpg|mini|200px]] ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refbetre|dato=2024}} <!-- == Litteratur == * Lavery, Jason (2006). The History of Finland. Westport, Greenwood Press. (m.a. denne) --> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * [http://www.kotus.fi/index.phtml?l=sv&s=2471 Svenska ortnamn i Finland] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110717185247/http://www.kotus.fi/index.phtml?l=sv&s=2471 |date=2011-07-17 }} * [http://www.kotus.fi/index.phtml?l=sv&s=707 Forskningscentralens för de inhemska språken rekommendation] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20120331161007/http://www.kotus.fi/index.phtml?l=sv&s=707 |date=2012-03-31 }} {{Landskap i Finland}} {{EU}} {{EØS}} {{Norden}} {{NATO}} {{Schengenlanda}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Finland| ]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:EU-land]] [[Kategori:Schengen-land]] [[Kategori:Medlemsland i Unionen for Middelhavet]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Norden]] [[Kategori:Nord-Europa]] [[Kategori:Republikkar]] 5mm77mkae8vlvgdvi3zrs2nnezmmtju 0 7437 3669429 3536552 2026-09-01T10:47:34Z Johshh 122989 3669429 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk kommune | namn = Eidsvoll | våpen = Eidsvoll_komm.svg | fylke = Akershus | senter = [[Eidsvoll|Eidsvoll/Sundet]] | areal = 457 | landareal = 392 | vassareal = 65 | innbyggjarnamn = eidsvolling | målform = bokmål | ordførar = Nina Kristengård | ordførarparti = H | ordførarår = 2023 | kommunenummer = 3240 | url = [http://www.eidsvoll.kommune.no www.eidsvoll.kommune.no] }} {{Forveksling|Eidsvold (1893-1901)}} '''Eidsvoll''' er ein [[kommune]] på [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen ligg kring sørenden av innsjøen [[Mjøsa]] og øvre del av elva [[Vorma]] som renn ut av Mjøsa. I nord og aust grensar kommunen til [[Innlandet fylke]], med grense til kommunane [[Østre Toten]] og [[Stange]] i nord, til [[Nord-Odal]] i aust, til [[Nes i Akershus|Nes]] i søraust, til [[Ullensaker]] i sør, og til [[Nannestad]] og [[Hurdal]] i vest. Desse grensene stammer frå 1964, då kommunane Eidsvoll og Feiring vart slege saman. Frå grensa mot Ullensaker i sør til Stange i nord er det om lag 35 kilometer. [[Fil:Eidsvoll Norway.jpg|mini|venstre|Ein liten del av sentrum i Eidsvoll, tettstaden Sundet, fotografert over elva [[Vorma]]. Jarnbanestasjonen ligg på motsett sida av elva i høve til Sundet.]] Kommuneadministrasjonen held til i tettstaden Sundet på austsida av elva Vorma, medan Eidsvoll kyrkje og Eidsvoll jarnbanestasjon ligg på vestsida av elva. Politisk vert Eidsvoll kommune styrt etter «hovudutvalsmodellen», som går ut på at den løpande styringa går føre seg ved hjelp av politiske hovudutval for dei ulike saksområda. Hovudutvala gjer vedtak i medhald av fullmakt, eller gjev råd til formannskap og kommunestyre om korleis dei bør stille seg i saker av meir overordna karakter. Det er hovudutval for: * skule- og barnehageetaten * helse- og sosialetaten * teknisk etat * kultur- og næringsetaten * administrasjonsutvalet, som er eit internt orientert utval Eidsvoll kommune høyrer inn under Romerike politidistrikt, [[Øvre Romerike tingrett]], som held til på Eidsvoll, og [[Eidsivating lagmannsrett]], som held til på [[Hamar]]. Kyrkjesokna i [[Den norske kyrkja]] i kommunen er Eidsvoll, Langset og Feiring, som ligg under Eidsvoll prestegjeld i [[Øvre Romerike prosti]] i [[Borg bispedømme]]. == Soge == [[Fil:1301. Eidsvold. Hotellet og Dampskibsbryggen (8386295516).jpg|mini|Dampskipet Skibladner og Dampskibsbrygga i nærleiken Eidsvoll jarnbanestasjon i 1880-åra.{{foto| Axel Lindahl}}]] Funn frå [[steinalderen]] syner at det har vore busetnad i kommunen frå gamalt av, og fleire gardar har namn som går langt attende i tida. Eidsvoll har markert seg på ymse vis i gamal og ny tid. I meir enn 600 år, i den seinaste parten av [[vikingtida]] og [[mellomalderen|mellomalder]], vart [[Eidsivating]] halde på staden Tingvoll attmed Eidsvoll kyrkje (på høgda ovanfor elva Vorma, på andre sida av elva i høve til tettstaden Sundet). Dette tinget, som opphavleg hadde vore samla på Åker i noverande [[Hamar kommune]], var eit av dei viktigaste [[lagting]]a (sendemannstinga) på [[Austlandet]] ved å femne om Raumafylke (grovt rekna det noverande [[Romerike]]), Heinafylke (grovt rekna det noverande Hedmark) og Hadafylke (grovt rekna det noverande [[Hadeland]]), seinare òg [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]]. Eidsvoll er elles vidgjeten for at det var her [[den norske grunnlova]] vart utarbeidd og vedteke i 1814, i det huset på [[Eidsvoll Verk]] som no går under namnet [[Eidsvollsbygningen]]. Kommunevåpenet, som syner ei skålvekt i gull mot ein grøn bakgrunn og vart godkjend i 1987, har å gjere med den plassen Eidsvoll etter dette har i soga i både gamal og ny tid når det gjeld rettsskipinga, då skålvekta er eit symbol på rettferd og rettvise avgjerder. [[Fil:Eidsvoll kirke 2018.jpg|mini|venstre|Eidsvoll kyrkje]] [[Eidsvoll kyrkje]] er ei krosskyrkje i stein; den eldste parten er frå [[mellomalderen]], om lag 1200. Kyrkja vart ombygd i 1867, restaurert 1964–65, men sterkt brannskada i 2000. På Hammerstad ligg [[Eidsvoll bygdetun]], som er eit friluftsmuseum med fleire 200–300 år gamle hus. [[Fil:Eidsivatinget_Eidsvoll_Norway.jpg|mini|Stein i nærleiken av Eidsvoll kyrkje med påskrifta «Her stod Eidsivatinget». {{foto|Harry Wad}}.]] Eidsvoll har ein viktig plass i norsk jarnbanesoge, ettersom den eldste jarnbana i Noreg, [[Hovedbanen]], som vart opna i 1854 og seinare vart ein parsell av [[Dovrebanen]], går mellom [[Oslo]] og Eidsvoll, med stasjon attmed elva Vorma. Vorma er seglbar opp til Mjøsa, og i tidlegare tider var det båtsamband mellom Eidsvoll stasjon og landet kring Mjøsa. Dette gjorde òg reisa frå Oslo og oppover [[Gudbrandsdalen]] snøggare og lettare. I nærleiken av Eidsvoll stasjon er det framleis kai for den gamle hjuldampbåten [[Skibladner]], som nå går i turistrute på Mjøsa om sumaren. == Samferdsle == [[Fil:Eidsvoll stasjon TRS 070721 00.jpg|mini|Stasjonsbygningen på Eidsvoll jarnbanestasjon på Gardermobanen.]] Hovudbanen mellom Oslo og Eidsvoll er for det meste erstatta av høgfartbanen [[Gardermobanen]], som går om [[Oslo lufthamn Gardermoen]] mellom Oslo og Eidsvoll, og ein ny Eidsvoll stasjon er knytt til denne banen. I tillegg til Eidsvoll stasjon er det innanfor kommunen ein annan haldeplass for persontog på Gardermobanen, Eidsvoll Verk. Den gamle Eidsvoll stasjon på Hovedbanen er lagt ned, og stasjonsbygningen disponerast no av private. Hovedbanen er i bruk for persontog mellom Oslo og Dal stasjon i Eidsvoll kommune, elles for godstog. Det viktige vegsambandet på langs av Noreg, europaveg E 6, går som motorveg gjennom størsteparten av kommunen, for det meste heilt utanom bustadområda. På vestsida av Mjøsa, frå [[Minnesund]] ved sørenden av Mjøsa, går det veg nordover til [[Gjøvik]], og sørover på austsida av Vorma til Nes. Frå tettstaden Sundet går det veg vestover til europaveg E 6 og austover til Nord-Odal. == Næringsverksemd == Jordbruk, hovudsakleg korn- og potetproduksjon, er den viktigaste næringa i Eidsvoll, men kommunen har òg trevare-, næringsmiddel- og verkstadindustri. Skogbruk er òg viktig; mykje av skogen i kommunen høyrer til Mathiesen-Eidsvold Værk og Eidsvold Allmenning. Elles reiser om lag helvta av dei yrkesaktive i kommunen kvar dag med tog, buss eller bil til arbeidsplassar i andre kommunar sørover på Romerike eller i Oslo. Det har i gamal tid vore gruver i kommunen. Gruver i Feiring og Mistberget var i drift fram til 1825, og [[Feiring jernverk]] var i drift mellom 1806 og 1819. I grunnfjellet i nordaust (Gullverket) er det førekomstar av gull som det vart gjort uttak av i perioden mellom 1758 og 1908, men med fleire avbrekk i drifta. Eidsvoll Jernverk, som har gjeve namn til eit område i kommunen, Eidsvolls verk, og ein haldeplass med same namn på Gardermobanen gjennom kommunen, vart sett i gang i 1624 som eit smelteverk for jarn, drive av vasskraft frå Andelva. Verket vart til eit gods som òg hadde store skogeigedomar, men i 1822 var det slutt. == Terrengtilhøve == [[Fil:Mistberget.jpg|mini|venstre|Mistberget er eit landemerke i Eidsvoll kommune.]] Grunnfjellet i kommunen er gneisar. Den dominerande strøkretninga på grunnfjellet går frå nordvest til søraust, som retninga på elva Vorma er eit resultat av. Nordvest i kommunen, mellom Hurdalssjøen og Mjøsa, finst det [[kambrosilur]]iske [[sedimentære bergartar]] og [[magma]]tiske bergartar som høyrer til [[Oslofeltet]]. Dei høgaste berga i aust rekk opp i om lag 500 meter over havet. I nordvest er det fleire topper på mellom 600 og 700 meter, som til dømes [[Mistberget]] på 663 meter, den nest høgaste toppen i kommune, og Skreikampen i Feiring på 698 meter, den høgaste toppen i kommunen. På Mistberget står det no eit branntårn frå 1938 og ei sendarmast for fjernsyn, radio, DAB-radio, digitalt bakkenett og basestasjon for helseradio. Her finst òg ein jerngruve for Eidsvold Verk, og fleire gamle skjerp etter [[bly]], [[sink]], [[kopar]], [[jarn]], [[wolfram]], [[sølv]] og [[gull]]. På Byrud gard finst [[marmor]] og ei smaragdgruve. Lausavsettingar frå den siste istida pregar landskapet i dei sentrale stroka av kommunen. Ein stor mo av sand og grus i sørvest, om lag 190 meter over havet, vart lagt opp av breelver då isen drog seg attende, og demte opp det som nå er [[Hurdalssjøen]], og gav [[Andelva]], som har opphav i Hurdalssjøen, ei retning mot aust fram til Vorma. Av di elva renn på tvers av den strøkretninga som som isen har gjeve fjellet i undergrunnen, har det vorte fleire fossar i elva. Terrenget i dei lågare områda av kommunen er prega av at elver og bekkar ofte har skore seg djupt ned i tjukke lag av leire og sand frå istida, slik den vassrike elva Vorma har gjort på heile strekninga frå Minnesund ved utløpsosen i Mjøsa ned til utløpet i elva [[Glomma]]. Mjøsa er demma opp ved Minnesund av ei morene som var danna under eit opphald i nedsmeltinga av innlandsisen. I Elstad landskapsvernområde attmed europaveg E6 ligg det fleire vatn og såkalla gryteholsjøar eller dauisgroper. Gryteholsjøar eller dauisgroper er resultatet av at det etter den siste istida har smelta vekk isblokker i lausmasser under terrengoverflata etter den siste istida, slik at det danna seg meir eller mindre sirkelrunde søkk etter dei, ofte omkransa av ei opphøgd rand av lausmasse. Liknande groper er òg danna ved at store isblokker etter istida pressa terrengoverflata ned på eit mindre område. Dauisgroper med eller utan vatn er det elles fleire av på Romerike. Elstad landskapsvernområde vart skipa 17. desember 1999 og femner om eit areal på 7&nbsp;605 dekar. == Kjende personar frå Eidsvoll == * [[Arne Ekeland]] (1908-1994), biletkunstnar * [[Camilla Collett]] (1813-1895), fødd Camilla Wergeland, norsk [[forfattar]] og [[kvinnesak]]kjempar * [[Henrik Wergeland]] (1808-1845), forfattar og debattant * [[Lars Torstensen Tønsager]] (1788–1873), bonde, lokalpolitikar, stortingsrepresentant, den fyrste bonderepresentanten som har vorte formann i ein stortingskomité. == Sjå òg == * [[Eidsvollsbygningen]] * [[Eidsvollgarantien]] * [[Eidsvoll okkupasjonsmuseum]] * [[Eidsvoll museum]] * [[Eidsvoll bygdetun]] * [[Eidsvoll Ullensaker Blad]] * [[Feiring jernverk]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.eidsvoll.kommune.no Eidsvoll kommune] (Offisiell nettstad) {{Kjelder manglar}}{{Akershus fylke}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eidsvoll kommune| ]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2014]] [[Kategori:Kommunar i Akershus]] o8qcnvwu9mvbm2zyta9h1jv6zc3mm21 3669443 3669429 2026-09-01T11:43:21Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Johshh|Johshh]] ([[User talk:Johshh|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Roarjo|Roarjo]] 3536552 wikitext text/x-wiki {{Infoboks norsk kommune | namn = Eidsvoll | våpen = Eidsvoll_komm.svg | fylke = Akershus | senter = [[Eidsvoll|Eidsvoll/Sundet]] | areal = 457 | landareal = 392 | vassareal = 65 | innbyggjarnamn = eidsvolling | målform = bokmål | ordførar = Nina Kristengård | ordførarparti = H | ordførarår = 2023 | kommunenummer = 3240 | url = [http://www.eidsvoll.kommune.no www.eidsvoll.kommune.no] }} '''Eidsvoll''' er ein [[kommune]] på [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen ligg kring sørenden av innsjøen [[Mjøsa]] og øvre del av elva [[Vorma]] som renn ut av Mjøsa. I nord og aust grensar kommunen til [[Innlandet fylke]], med grense til kommunane [[Østre Toten]] og [[Stange]] i nord, til [[Nord-Odal]] i aust, til [[Nes i Akershus|Nes]] i søraust, til [[Ullensaker]] i sør, og til [[Nannestad]] og [[Hurdal]] i vest. Desse grensene stammer frå 1964, då kommunane Eidsvoll og Feiring vart slege saman. Frå grensa mot Ullensaker i sør til Stange i nord er det om lag 35 kilometer. [[Fil:Eidsvoll Norway.jpg|mini|venstre|Ein liten del av sentrum i Eidsvoll, tettstaden Sundet, fotografert over elva [[Vorma]]. Jarnbanestasjonen ligg på motsett sida av elva i høve til Sundet.]] Kommuneadministrasjonen held til i tettstaden Sundet på austsida av elva Vorma, medan Eidsvoll kyrkje og Eidsvoll jarnbanestasjon ligg på vestsida av elva. Politisk vert Eidsvoll kommune styrt etter «hovudutvalsmodellen», som går ut på at den løpande styringa går føre seg ved hjelp av politiske hovudutval for dei ulike saksområda. Hovudutvala gjer vedtak i medhald av fullmakt, eller gjev råd til formannskap og kommunestyre om korleis dei bør stille seg i saker av meir overordna karakter. Det er hovudutval for: * skule- og barnehageetaten * helse- og sosialetaten * teknisk etat * kultur- og næringsetaten * administrasjonsutvalet, som er eit internt orientert utval Eidsvoll kommune høyrer inn under Romerike politidistrikt, [[Øvre Romerike tingrett]], som held til på Eidsvoll, og [[Eidsivating lagmannsrett]], som held til på [[Hamar]]. Kyrkjesokna i [[Den norske kyrkja]] i kommunen er Eidsvoll, Langset og Feiring, som ligg under Eidsvoll prestegjeld i [[Øvre Romerike prosti]] i [[Borg bispedømme]]. == Soge == [[Fil:1301. Eidsvold. Hotellet og Dampskibsbryggen (8386295516).jpg|mini|Dampskipet Skibladner og Dampskibsbrygga i nærleiken Eidsvoll jarnbanestasjon i 1880-åra.{{foto| Axel Lindahl}}]] Funn frå [[steinalderen]] syner at det har vore busetnad i kommunen frå gamalt av, og fleire gardar har namn som går langt attende i tida. Eidsvoll har markert seg på ymse vis i gamal og ny tid. I meir enn 600 år, i den seinaste parten av [[vikingtida]] og [[mellomalderen|mellomalder]], vart [[Eidsivating]] halde på staden Tingvoll attmed Eidsvoll kyrkje (på høgda ovanfor elva Vorma, på andre sida av elva i høve til tettstaden Sundet). Dette tinget, som opphavleg hadde vore samla på Åker i noverande [[Hamar kommune]], var eit av dei viktigaste [[lagting]]a (sendemannstinga) på [[Austlandet]] ved å femne om Raumafylke (grovt rekna det noverande [[Romerike]]), Heinafylke (grovt rekna det noverande Hedmark) og Hadafylke (grovt rekna det noverande [[Hadeland]]), seinare òg [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]]. Eidsvoll er elles vidgjeten for at det var her [[den norske grunnlova]] vart utarbeidd og vedteke i 1814, i det huset på [[Eidsvoll Verk]] som no går under namnet [[Eidsvollsbygningen]]. Kommunevåpenet, som syner ei skålvekt i gull mot ein grøn bakgrunn og vart godkjend i 1987, har å gjere med den plassen Eidsvoll etter dette har i soga i både gamal og ny tid når det gjeld rettsskipinga, då skålvekta er eit symbol på rettferd og rettvise avgjerder. [[Fil:Eidsvoll kirke 2018.jpg|mini|venstre|Eidsvoll kyrkje]] [[Eidsvoll kyrkje]] er ei krosskyrkje i stein; den eldste parten er frå [[mellomalderen]], om lag 1200. Kyrkja vart ombygd i 1867, restaurert 1964–65, men sterkt brannskada i 2000. På Hammerstad ligg [[Eidsvoll bygdetun]], som er eit friluftsmuseum med fleire 200–300 år gamle hus. [[Fil:Eidsivatinget_Eidsvoll_Norway.jpg|mini|Stein i nærleiken av Eidsvoll kyrkje med påskrifta «Her stod Eidsivatinget». {{foto|Harry Wad}}.]] Eidsvoll har ein viktig plass i norsk jarnbanesoge, ettersom den eldste jarnbana i Noreg, [[Hovedbanen]], som vart opna i 1854 og seinare vart ein parsell av [[Dovrebanen]], går mellom [[Oslo]] og Eidsvoll, med stasjon attmed elva Vorma. Vorma er seglbar opp til Mjøsa, og i tidlegare tider var det båtsamband mellom Eidsvoll stasjon og landet kring Mjøsa. Dette gjorde òg reisa frå Oslo og oppover [[Gudbrandsdalen]] snøggare og lettare. I nærleiken av Eidsvoll stasjon er det framleis kai for den gamle hjuldampbåten [[Skibladner]], som nå går i turistrute på Mjøsa om sumaren. == Samferdsle == [[Fil:Eidsvoll stasjon TRS 070721 00.jpg|mini|Stasjonsbygningen på Eidsvoll jarnbanestasjon på Gardermobanen.]] Hovudbanen mellom Oslo og Eidsvoll er for det meste erstatta av høgfartbanen [[Gardermobanen]], som går om [[Oslo lufthamn Gardermoen]] mellom Oslo og Eidsvoll, og ein ny Eidsvoll stasjon er knytt til denne banen. I tillegg til Eidsvoll stasjon er det innanfor kommunen ein annan haldeplass for persontog på Gardermobanen, Eidsvoll Verk. Den gamle Eidsvoll stasjon på Hovedbanen er lagt ned, og stasjonsbygningen disponerast no av private. Hovedbanen er i bruk for persontog mellom Oslo og Dal stasjon i Eidsvoll kommune, elles for godstog. Det viktige vegsambandet på langs av Noreg, europaveg E 6, går som motorveg gjennom størsteparten av kommunen, for det meste heilt utanom bustadområda. På vestsida av Mjøsa, frå [[Minnesund]] ved sørenden av Mjøsa, går det veg nordover til [[Gjøvik]], og sørover på austsida av Vorma til Nes. Frå tettstaden Sundet går det veg vestover til europaveg E 6 og austover til Nord-Odal. == Næringsverksemd == Jordbruk, hovudsakleg korn- og potetproduksjon, er den viktigaste næringa i Eidsvoll, men kommunen har òg trevare-, næringsmiddel- og verkstadindustri. Skogbruk er òg viktig; mykje av skogen i kommunen høyrer til Mathiesen-Eidsvold Værk og Eidsvold Allmenning. Elles reiser om lag helvta av dei yrkesaktive i kommunen kvar dag med tog, buss eller bil til arbeidsplassar i andre kommunar sørover på Romerike eller i Oslo. Det har i gamal tid vore gruver i kommunen. Gruver i Feiring og Mistberget var i drift fram til 1825, og [[Feiring jernverk]] var i drift mellom 1806 og 1819. I grunnfjellet i nordaust (Gullverket) er det førekomstar av gull som det vart gjort uttak av i perioden mellom 1758 og 1908, men med fleire avbrekk i drifta. Eidsvoll Jernverk, som har gjeve namn til eit område i kommunen, Eidsvolls verk, og ein haldeplass med same namn på Gardermobanen gjennom kommunen, vart sett i gang i 1624 som eit smelteverk for jarn, drive av vasskraft frå Andelva. Verket vart til eit gods som òg hadde store skogeigedomar, men i 1822 var det slutt. == Terrengtilhøve == [[Fil:Mistberget.jpg|mini|venstre|Mistberget er eit landemerke i Eidsvoll kommune.]] Grunnfjellet i kommunen er gneisar. Den dominerande strøkretninga på grunnfjellet går frå nordvest til søraust, som retninga på elva Vorma er eit resultat av. Nordvest i kommunen, mellom Hurdalssjøen og Mjøsa, finst det [[kambrosilur]]iske [[sedimentære bergartar]] og [[magma]]tiske bergartar som høyrer til [[Oslofeltet]]. Dei høgaste berga i aust rekk opp i om lag 500 meter over havet. I nordvest er det fleire topper på mellom 600 og 700 meter, som til dømes [[Mistberget]] på 663 meter, den nest høgaste toppen i kommune, og Skreikampen i Feiring på 698 meter, den høgaste toppen i kommunen. På Mistberget står det no eit branntårn frå 1938 og ei sendarmast for fjernsyn, radio, DAB-radio, digitalt bakkenett og basestasjon for helseradio. Her finst òg ein jerngruve for Eidsvold Verk, og fleire gamle skjerp etter [[bly]], [[sink]], [[kopar]], [[jarn]], [[wolfram]], [[sølv]] og [[gull]]. På Byrud gard finst [[marmor]] og ei smaragdgruve. Lausavsettingar frå den siste istida pregar landskapet i dei sentrale stroka av kommunen. Ein stor mo av sand og grus i sørvest, om lag 190 meter over havet, vart lagt opp av breelver då isen drog seg attende, og demte opp det som nå er [[Hurdalssjøen]], og gav [[Andelva]], som har opphav i Hurdalssjøen, ei retning mot aust fram til Vorma. Av di elva renn på tvers av den strøkretninga som som isen har gjeve fjellet i undergrunnen, har det vorte fleire fossar i elva. Terrenget i dei lågare områda av kommunen er prega av at elver og bekkar ofte har skore seg djupt ned i tjukke lag av leire og sand frå istida, slik den vassrike elva Vorma har gjort på heile strekninga frå Minnesund ved utløpsosen i Mjøsa ned til utløpet i elva [[Glomma]]. Mjøsa er demma opp ved Minnesund av ei morene som var danna under eit opphald i nedsmeltinga av innlandsisen. I Elstad landskapsvernområde attmed europaveg E6 ligg det fleire vatn og såkalla gryteholsjøar eller dauisgroper. Gryteholsjøar eller dauisgroper er resultatet av at det etter den siste istida har smelta vekk isblokker i lausmasser under terrengoverflata etter den siste istida, slik at det danna seg meir eller mindre sirkelrunde søkk etter dei, ofte omkransa av ei opphøgd rand av lausmasse. Liknande groper er òg danna ved at store isblokker etter istida pressa terrengoverflata ned på eit mindre område. Dauisgroper med eller utan vatn er det elles fleire av på Romerike. Elstad landskapsvernområde vart skipa 17. desember 1999 og femner om eit areal på 7&nbsp;605 dekar. == Kjende personar frå Eidsvoll == * [[Arne Ekeland]] (1908-1994), biletkunstnar * [[Camilla Collett]] (1813-1895), fødd Camilla Wergeland, norsk [[forfattar]] og [[kvinnesak]]kjempar * [[Henrik Wergeland]] (1808-1845), forfattar og debattant * [[Lars Torstensen Tønsager]] (1788–1873), bonde, lokalpolitikar, stortingsrepresentant, den fyrste bonderepresentanten som har vorte formann i ein stortingskomité. == Sjå òg == * [[Eidsvollsbygningen]] * [[Eidsvollgarantien]] * [[Eidsvoll okkupasjonsmuseum]] * [[Eidsvoll museum]] * [[Eidsvoll bygdetun]] * [[Eidsvoll Ullensaker Blad]] * [[Feiring jernverk]] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.eidsvoll.kommune.no Eidsvoll kommune] (Offisiell nettstad) {{Kjelder manglar}}{{Akershus fylke}}{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eidsvoll kommune| ]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2014]] [[Kategori:Kommunar i Akershus]] iafolbl0283ja99wwb3pc74focvbfxi 0 7943 3669341 3535925 2026-08-31T14:33:29Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669341 wikitext text/x-wiki '''Fylkesordføraren''' er den fremste politisk tillitsvalde i [[fylkeskommune]]n og ordførar i eit fylke. Han vert veld av og blant alle medlemmene i fylkestinget, [[fylkestingsrepresentant]]ane. Fylkesordføraren leiar og kallar inn til [[fylkesting]]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ordførarar i Noreg]] kqeondnyjjrruk0cnsmnshohxf6in5l 0 8726 3669318 3669308 2026-08-31T12:20:12Z HerVal7752 105842 Småfiks 3669318 wikitext text/x-wiki {{om|landet|namnet|namnet Israel}} {{landboks |namn = Staten Israel |andre namn={{ikkjekursiv|{{lang|he|מדינת ישראל}} }}<br/>Medinat Yisra'el<br/>{{ikkjekursiv|{{lang|ar|دولة إسرائيل}} }}<br/>Dawlat Israil |adjektiv=israelsk |riksvåpen=Coat_of_arms_of_Israel.svg |riksvåpenstorleik= 75 |flagg=Flag of Israel.svg{{!}}border |språk=[[hebraisk]], [[arabisk]] |hovudstad=[[Jerusalem]] (omstridd) |styresett=[[Parlamentarisk republikk]] |statsoverhovudtype = [[President]] |statsoverhovud = Isaac Herzog |nasjonaldag=[[5. ijjár]] |grunnlagdtype = [[Sjølvstende]]{{ikkjefeit| frå<br/>[[Folkeforbundet|Folkeforbund]]-<br/>mandatet}} |grunnlagd = [[14. mai]] [[1948]] ([[5. ijjár]] 5708) |valuta=[[Ny israelsk shekel]] |tidssone=[[UTC]] +3 |nasjonalsong=[[Hatikvah]] |retningsnummer= +972 |domene =.il }} '''Israel''',{{mrk|[[hebraisk]] יִשְׂרָאֵל, ''Yīsrāʾēl''; [[arabisk]] إِسْرَائِيل, ''ʾIsrāʾīl''}} offisielt '''Staten Israel''',{{mrk|[[hebraisk]] מְדִינַת יִשְׂרָאֵל, ''Medīnat Yisrā'el''; [[arabisk]] دولة إِسرائيل, ''Dawlat Isrāʼīl''}} er eit land i [[Vest-Asia]] ved søraustkysten av [[Middelhavet]]. Det grensar mot [[Libanon]] i nord, [[Syria]] i nordaust, [[Jordan]] i aust og [[Dei palestinske territoria]] som består av [[Vestbreidda]] og [[Gazastripa]] i høvesvis aust og sørvest, [[Egypt]] og [[Aqababukta]] i [[Raudehavet]] i sør. Landet er geografisk variert sjølv om det har relativt lita utstrekning.<ref name="cia">{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |title=Israel |date=20. november 2012 |work=The World Factbook |publisher=Central Intelligence Agency |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2018-12-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181224211321/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html }}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Skolnik|2007|pp=132–232}}</ref> I grunnlova si definerer Israel seg som ein [[jødedom|jødisk]] og [[demokrati]]sk stat, og det er det einaste landet i verda med ein jødisk majoritet.<ref name=freedomhouse2008>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2008/israel |work=Freedom i World |title=Israel |publisher=Freedom House |år=2008 |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120623025746/http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2008/israel }}</ref> Den 29. november 1947, tilrådde [[SNs generalforsamling]] at ein implementerte [[SNs delingsplan for Palestina|delingsplanen]] deira for [[Palestinamandatet]]. Den 14. mai 1948 erklærte [[David Ben-Gurion]], leiaren for [[World Zionist Organization|Sionistorganisasjonen]] og [[Jødisk byrå for Israel|Jødisk byrå for Palestina]] «opprettinga av ein jødisk stat i [[Israels land]], som skal heite Staten Israel», ein sjølvstendig stat som enda Palestinamandatet 15. mai 1948.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace+Process/Guide+to+the+Peace+Process/Declaration+of+Establishment+of+State+of+Israel.htm |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=Declaration of Establishment of State of Israel |date=14. mai 1948 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite book|last1=Brenner|first1=Michael| last2=Frisch|first2=Shelley|title=Zionism: A Brief Historie|publisher=Markus Wiener Publishers|date=April 2003|år=2003|page=184}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Modern+History/Centenary+of+Zionism/Zionist+Leaders-+David+Ben-Gurion.htm|title=Zionist Leaders: David Ben-Gurion 1886–1973|accessdate=26. september 2014|publisher=Israelsk utanriksdepartement}}</ref> Arabiske armear frå nabolanda [[den arabisk-israelske krigen i 1948|invaderte]] Palestina dagen etter og kjempa mot dei israelske styrkane.<ref>[[Yoav Gelber]], ''Palestina 1948'', 2006 — Chap.8 «The Arabs Regular Armies' Invasion of Palestine».</ref> Israel har sidan kjempa [[Midtausten-konflikten|fleire krigar]] med dei nærliggjande arabarlanda,<ref name=RoutledgeAtlas>{{Harvnb|Gilbert|2005|p=1}}</ref> og har i løpet av desse stridane [[israelskokkuperte territorium|okkupert]] Vestbreidda, [[Sinaihalvøya]] (mellom 1967 og 1982), delar av [[Sør-Libanon]] (mellom 1982 og 2000), Gazastripa og [[Golanhøgdene]]. Staten har annektert delar av desse territoria, mellom anna [[Aust-Jerusalem]], men grensa til Vestbreidda er omstridd.<ref>{{cite book|title=The Question of Palestine & the United Nations|publisher=United Nations Department of Public Information|chapter=The status of Jerusalem|chapter-url=http://www.un.org/Depts/dpi/palestine/ch12.pdf}}</ref><ref name="Olmertquote">{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4856762.stm |title=Analysis: Kadima's big plans |author=BBC News |accessdate=26. september 2014 |date=29. mars 2006}}</ref><ref name="HomelandSecurityBorders">{{cite web |url=http://www.hstoday.us/index.php?id=483&cHash=081010&tx_ttnews%5Btt_news%5D=873 |title=Israel’s Hard-Learned Lessons |last1=Kessner |first1=BC |date=2. april 2006 |publisher=Homeland Security Today |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref name="TelAvivNotes">{{cite web |url=http://www.inss.org.il/publications.php?cat=21&incat=&read=203 |title=The Legacy of Undefined Borders |last=Kumaraswamy |first=P. R. |date=5. juni 2002 |publisher=Tel Aviv Notes |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref name="Epokeborders">{{cite news |url=http://www.theepoketimes.com/n2/world/israel-journal-a-land-without-borders-34590.html |title=Israel Journal: A Land Without Borders |newspaper=The Epoke Times |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Israel har signert fredsavtalar med [[Egypt]] og [[Jordan]], men forsøk på å løyse den israelske–palestinske konflikten har så langt ikkje ført til fred. Det økonomiske senteret i Israel er [[Tel Aviv]],<ref name="lboro.ac.uk">{{cite web |title= GaWC&nbsp;– The World I følgje GaWC 2008 |work=Globalization and World Cities Research Network |accessdate=1. mars 2009 |url= http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2008t.html}}</ref> medan [[Jerusalem]] er den mest folkerike byen og hovudstaden i landet, sjølv om han internasjonalt ikkje vert rekna som ein del av Israel.<ref>Victor Kattan, «Competing claims, contested city: the sovereignty of Jerusalem in international law" states on page 2, paragraph 2 that no country recognizes Israeli sovereignty in West or East Jerusalem.</ref>{{mrk|[[Jerusalemlova]] seier «Jerusalem, heil og samla, er hovudstaden i Israel» og byen tener som setet for regjeringa, heimstaden til presidenten, regjeringskontora, høgsteretten og [[Knesset|parlamentet]]. [[Tryggingsrådet]] i [[Dei sameinte nasjonane]] sin resolusjon 478 (20. august 1980) erklærte Jerusalemlova «ugyldig» og bad medlemslanda trekkje attende diplomatar frå Jerusalem. Dei sameinte nasjonane og alle medlemsslanda har nekta å godta Jerusalemlova (sjå {{Harvard citation no brackets|Kellerman|1993|p=140) og har halde ambassadane sine i andre byar som Tel Aviv, [[Ramat Gan]] og [[Herzliya]] (sjå [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html CIA Factbook] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20181224211321/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |date=2018-12-24 }} og [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/israel.pdf Kart over Israel]). Dei palestinske styresmaktene ser [[Aust-Jerusalem]] som hovudstaden i ein framtidig palestinsk stat. Den endelege statusen til byen må avgjerast i forhandlingar mellom Israel og palestinske styresmakter. (sjå [http://www.pij.org/details.php?id=460 «Negotiating Jerusalem,» Palestine–Israel Journal]).}}<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/basic10_eng.htm |title='&#39;Basic Law: Jerusalem, Capital of Israel'&#39; |publisher=Knesset.gov.il |accessdate=26. september 2014}}</ref> Av etniske grupper i Israel finn ein [[askenasiske jødar]], [[mizrahiske jødar]], [[palestinarar]], [[sefardiske jødar]], [[jemenittiske jødar]], [[etiopiske jødar]], [[bahrainarar|bahrainske jødar]], [[beduinar]], [[israelske drusarar|drusarar]], og mange andre grupper.<ref name="Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens">{{cite web|last=Rudoren|first=Jodi|title=Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens|url=http://www.nytimes.com/2012/07/13/world/middleeast/service-to-israel-tugs-at-arab-citizens-identity.html?hpw&_r=0|publisher=New York Times}}</ref> Folketalet i Israel, som talt av [[Israelsk statistisk sentralbyrå]], var i 2014 estimert til 8&nbsp;146&nbsp;300&nbsp;innbyggjarar, og av desse var 6&nbsp;110&nbsp;600 [[israelske jødar|jødiske]], mange av blanda etnisk bakgrunn. Den nest største folkegruppa i landet er [[arabiske borgarar i Israel|arabarar]], med 1&nbsp;686&nbsp;000 innbyggjarar (inkludert [[drusarar]] og dei fleste arabarane i Aust-Jerusalem).<ref name="cbsmonth">{{cite web |url=http://www1.cbs.gov.il/webpub/pub/text_page_eng.html?publ=93 |title=Monthly Bulletin of Statistics for Population |date=7 August 2013 |publisher=[[Israel Central Bureau of Statistics]] |accessdate=24. august 2013 |archive-date=2013-09-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130920171256/http://www1.cbs.gov.il/webpub/pub/text_page_eng.html?publ=93 }}</ref><ref name="population_stat">{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html |title=Latest Population Statistics for Israel |date=April 2013 |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2018-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180612143059/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/newpop.html }}</ref> Dei fleste israelske arabarane er [[Islam i Israel|muslimar]], inkludert delvis fastbuande beduinar. Resten er [[kristendom i Israel|kristne]] og [[israelske drusarar|drusarar]]. Andre minoritetar er [[maronittar i Israel|maronittar]], [[samaritanarar]], [[afrikansk-hebraiske israelittar i Jerusalem|svarte hebraiske israelittar]], andre [[afrikanar]]ar,<ref>{{cite news |title=The Black hebraiskes of Israel |first=Stephanie |last=Rice |url=http://www.globalpost.com/dispatch/israel-and-palestine/090430/israels-black-hebrews |newspaper=GlobalPost |date=4. mai 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> [[armenarar i Israel|armenarar]], [[tsjerkessarar i Israel|tsjerkessarar]], [[romfolk#Israel|romfolk]] og andre. Det er òg mange utanlandske arbeidarar og asylsøkjarar i Israel frå Afrika og Asia. Israel er eit [[representativt demokrati]] med eit parlamentarisk system, [[høvestalsval]] og [[allmenn røysterett]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Rummel|1997|p=257}}. «A current list of liberal democracies includes: Andorra, Argentina, ... , Kypros, ... , Israel, ...»</ref><ref>{{cite web |url=http://www.freedomhouse.org/article/global-survey-2006-middle-east-progress-amid-global-gains-freedom |title=Global Survey 2006: Middle East Progress Amid Global Gains in Freedom |accessdate=26. september 2014 |date=19. desember 2005 |publisher=Freedom House |archive-date=2012-06-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120623031255/http://www.freedomhouse.org/article/global-survey-2006-middle-east-progress-amid-global-gains-freedom }}</ref> [[statsminister i Israel|Statsministeren]] er regjeringssjef medan presidenten har ei heller seremoniell stilling, og [[Knesset]] er det einkamra lovgjevande organet i Israel. Israel er eit [[industriland]] og [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-medlem,<ref name="OECD">{{cite web |url=http://www.oecd.org/israel/israelsaccessiontotheoecd.htm |title=Israel's accession to the OECD |publisher=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling |accessdate=26. september 2014}}</ref> med den 43. største økonomien i verda etter nominell BNP i 2012. Israel har den høgaste levestandarden i Midtausten og den tredje høgaste i Asia,<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf |title=Human development indices |publisher=United Nations Development Programme |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2010-11-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101121150504/http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table1.pdf }}</ref> og av dei høgaste forventa levealdrane i verda.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/who-life-expectancy-in-israel-among-highest-in-the-world-1.276618 |title=WHO: Life expectancy in Israel among highest in the world |newspaper=Haaretz |date=24. mai 2009}}</ref> ==Etymologi== [[Fil:Merneptah Israel Stele Cairo.JPG|mini|upright|[[Merneptah-stelen]]. Det finst alternative omsetjingar, men dei fleste bibelske arkeologane set om hieroglyfane som Israel, som gjer dette til den eldste historiske nedteikninga av namnet Israel.]] Då sjølvstendet kom i 1948, tok landet namnet «Staten Israel» (''Medinat Yisrael'') etter at forslag om andre historiske og religiøse namn som ''Eretz Israel'' («[[Israels land]]»), [[Zion]] og [[Judea]], vart avslått.<ref>{{cite news |work=The Palestina Post |location =Jerusalem |date=7. desember 1947 |page=1 |title=Popular Opinion |url= http://www.jpress.org.il/Repository/getFiles.asp?Style=OliveXLib:LowLevelEntityToSaveGifMSIE_TAUEN&Type=text/html&Locale=english-skin-custom&Path=PLS/1947/12/07&ChunkNum=-1&ID=Ar00105&PageLabel=1}}</ref> Namna Israels land og barn av Israel har historisk synt til høvesvis det bibelske [[Kongedømet Israel]] og heile den jødiske nasjonen.<ref name=levine>{{cite news | last = Levine |first = Robert A. |title = See Israel as a Jewish Nation-State, More or Less Democratic |work=The New York Times |date = 7. november 2000 |accessdate =26. september 2014 |url= http://www.nytimes.com/2000/11/07/opinion/07iht-edlevine.t.html}}</ref> [[Namnet Israel]] viser til patriarken [[Jakob]] ([[moderne hebraisk]]&nbsp;''{{Unicode|Yisraʾel}}'', ''{{Unicode|Isrāʾīl}}''; [[gresk]] Ἰσραήλ ''Israēl''; «kamp med Gud»<ref>{{cite book |title=Longman pronunciation dictionary |first=John C. |last=Wells |publisher=Longman |location=Harlow, England |år=1990 |isbn=0-582-05383-8 |page=381}} om «Jakob».</ref>) som i følgje [[Bibelen]] vart gjeven dette namnet etter at han vann ein kamp med ein engel.<ref>«Då sa mannen: «Du skal ikkje lenger heita Jakob. Israel skal vera namnet ditt, for du har kjempa med Gud og menneske og vunne.».» ([[1. mosebok]], 32:28, 35:10). Sjå òg [http://www.mechon-mamre.org/p/pt/pt1312.htm Hosea 12:5].</ref> Dei tolv sønene til Jakob var stamfedrar for [[israelittane]], òg kalla «dei tolv stammene i Israel» eller «barn av Israel». Jakob og sønene hans hadde budd i [[Kanaan]], men vart tvinga av svelt til å dra til Egypt i fire generasjonar, før [[Moses]], eit tippoldebarn av Jakob,<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs/PWR82Mp3b+DpjdqKWTu8T9C/ZOJSiTItdG6Z1wyDfq 2. Mos 6:16–20]</ref> førte israelittane tilbake til Kanaan under [[flukta frå Egypt]]. Første gongen ordet «Israel» er nemnt er på [[Merneptah-stelen]] i [[Det gamle Egypt]] (datert til 1200-talet fvt.).<ref>{{Harvard citation no brackets|Barton|Bowden|2004|p=126}}. «The Merneptah Stele ... is arguably the oldest evidence outside the Bible for the existence of Israel as early as the 13th Century BC.»</ref> Området vert òg kalla [[Det heilage landet]], og er heilag for alle [[abrahamske religionar]] inkludert jødedom, kristendom, islam og [[bahai]]trua. Frå 1920 vart heile regionen kalla [[Palestinamandatet|Palestina (under Det britiske mandatet)]] fram til Israel erklærte sjølvstende i 1948. Gjennom historia har området hatt forskjellige namn, som Judea, [[Samaria]], [[Sør-Syria]], [[Syria Palestina]], [[kongedømet Jerusalem]], [[provinsen Judea]], [[Coele-Syria]], [[Retjenu]] og [[Kanaan]]. ==Historie== ===Tidlegast historie=== [[Fil:Kingdom of Israel 1020 map.svg|venstre|mini|upright|[[Kongedømet Israel]] på 1000-talet fvt.]] Namnet «[[Israels land]]», på hebraisk kalla ''Eretz Yisrael'', har vore viktig og heilag for jødane sidan bibelsk tid. I følgje [[Toraen]], [[Det forjetta landet|lovde Gud landet]] til dei tre [[patriark i Bibelen|patriarkane]] for det jødiske folket.<ref>«Herren din Gud vil føra deg til det landet fedrane dine tok, og du skal ta det på nytt. Og han skal gjera vel imot deg og gjera deg endå meir talrik enn fedrane dine..» [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=tSvxRhJI9Wr8xkfTy7PG4KmNvFd9eXGq2pus1XUcOcvaxbXX2pWqkMLEEvl+a3hG 5. MOS 30:5].</ref><ref>«Men vender de om til meg og held boda mine og lever etter dei, om de så er drivne bort der himmelen endar, skal eg samla dykk og føra dykk til den staden eg har valt til bustad for namnet mitt.» [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=3mfEuKgB50lBYi9N052YQDZb/XrwmmfE5beFBPaGrprGBib+rg2VFnXO0g2B1fFf Nehemja 1:9].</ref> På grunnlag av Skrifta har dei tre patriarkane blitt plassert til ein stad tidleg på 1000-talet fvt.,<ref>{{cite journal |url=http://www.pbs.org/walkingthebible/timeline.html |publisher=Public Broadcast Television |title=Walking the Bible Timeline |work=Walking the Bible |accessdate=26. september 2014 }}</ref> og det første [[Kongedømet Israel]] vart oppretta kring 1000-talet fvt. Etterfølgjande israelittiske kongedøme og statar vart styrt periodisk over dei neste fire hundre åra, og er kjend frå forskjelilge utanombibelske kjelder.<ref>{{Harvard citation no brackets|Friedland|Hecht|2000|p=8}}. «For a thousand years Jerusalem was the seat of Jewish sovereignty, the household site of kings, the location of its legislative councils and courts.»</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985}}</ref><ref>{{cite book |title=A Brief Historie of Ancient Israel |last=Matthews |first=Victor H. |år=2002 |publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-22436-3 |page=192 }}</ref><ref>{{cite book |title=A Historie of Ancient Israel and Judah |last=Miller |first=J. Maxwell |author2=Hayes, John Haralson |år=1986 |publisher=Westminster John Knox Press |isbn=978-0-664-21262-9 |page=523 }}</ref> Det nordlege kongedømet Israel, i tillegg til filistiske bystatar, fall i 722 fvt., medan det sørlege [[Kongedømet Judea]] og fleire [[Fønikia|fønikiske]] bystatar framleis eksisterte då regionen kom under [[Assyria]]. Då [[Babylonia|babylonarane]] kom til, vart Judea til slutt erobra i 586 fvt. ===Antikken=== Med det påfølgjande [[Akkamenidane|persiske styret]] vart regionen, som var delt mellom provinsen Syria-Coele og seinare det sjølvstendige [[Yehud Medinata]], gradvis utvikla attende til eit bysamfunn, stort sett dominert av judearar. Den [[Hellenistisk Hellas|greske]] erobringa gjekk stort sett føre seg utan motstand og interesse. Det vart innlemma i det ptolemaiske og seinare [[Selevkideriket]], og det sørlege [[Levanten]] vart kraftig [[Hellenisering|hellenisert]], medan spaninga voks mellom judearane og grekarane. Det braut ut strid i 167 fvt. med [[Makkabearopprøret]], som førte til at det sjølvstendige hashmoneiske kongedømet i Judea vart oppretta, som seinare utvida seg over det meste av det moderne Israel, medan selevkidane gradvis mista kontroll i området. [[Fil:Rom, Titusbogen, Triumphzug.jpg|mini|venstre|Skattar, inkludert [[Menoraen]], ført i ein [[romersk triumf]] etter [[omleiringa av Jerusalem (70)|omleiringa av Jerusalem i år 70]] (original [[relieff]] frå [[Titusboge]] i [[Roma]]).]] [[Romarriket]] invaderte regionen i 63 fvt., og tok først kontroll over Syria, og gjekk så inn i den hashmoneiske borgarkrigen. Kampen mellom pro-romersk og pro-parthiske fraksjonar i Judea førte til at [[Herodes den store]] tok over makta og til opprettinga av [[det herodiske kongedømet]] som ein judeisk vasallstat under Roma. Då dette kongedømet forsvann vart Judea omgjort til ein romersk provins, og ein valdeleg strid mellom jødane og gresk-romarane kulminerte i [[dei jødisk-romerske krigane]], og endra i omfattande øydelegging, utdriving og folkemord. Det jødiske nærværet i regionen vart kraftig svekt då [[Bar Kokhba-opprøret]] mot romarane mislukkast i år 132.<ref>Oppenheimer, A'haron and Oppenheimer, Nili. ''Between Rome and Babylon: Studies in Jewish Leadership and Society''. Mohr Siebeck, 2005, s. 2.</ref> Det var likevel eit lite jødisk nærvær og [[Galilea]] vart eit religiøst senter.<ref>{{cite book |title=Atlas of Jewish History |last=Cohn-Sherbok |first=Dan |år=1996 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-08800-8 |page=58 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://sunburst.usd.edu/~clehmann/erp/Palestina/palestin.htm |title=Palestine |last=Lehmann |first=Clayton Miles |date=18. januar 2007 |work=Encyclopedia of the Roman Provinces |publisher=University of South Dakota |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> [[Mishnah]] og ein del av [[Jerusalem Talmud|Talmud]], sentrale jødiske tekstar, vart skrivne på 100- til 300-talet i Tiberias og Jerusalem.<ref>{{Harvard citation no brackets|Morçöl|2006|p=304}}</ref> Regionen vart busett av hovudsakleg av gresk-romarar på kysten og [[samaritanarar]] i åsane. Kristendommen utvikla seg gradvis på kostnad av romersk heidenskap då området var under [[Austromarriket|bysantinsk]] styre og vart omgjort til eit bispedøme for austen i provinsane Palaestina Prima og Palaestina Secunda. Gjennom 400- og 500-talet forma [[samaritanaropprøra]] landet med store øydeleggingar av bysantinsk-kristne og samaritanske samfunn, og ein minke i folketalet. Etter persarane erobra landet og grunnla [[det jødiske opprøret mot Heraklios|det jødiske samveldet]] i 614, tok [[Austromarriket]] igjen over styret i 625 og forfallet og øydeleggingane i regionen heldt fram. ===Mellomalderen=== I 635 vart regionen, inkludert Jerusalem, erobra av [[arabarar]]. Det var verande under muslimsk kontroll med hovudsakleg muslimske folkesetnader dei neste 1300 åra.<ref name="MosheGil">{{cite book |title=A Historie of Palestine, 634–1099 |last=Gil |first=Moshe |år=1997 |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-59984-9 |url= }}</ref> Kontrollen over regionen gjekk frå [[omajadane]],<ref name="MosheGil"/> [[abbasidane]],<ref name="MosheGil"/> og [[krossfararstatar|krossfararar]] dei neste seks hundreåra,<ref name="MosheGil"/> før området vart erobra i 1260 av [[mamelukkane|Mamelukk-sultanatet]].<ref name="GudrunKramer">{{cite book |title=A Historie of Palestine: From Ottoman Conquest to the Founding of the State of Israel |last=Kramer |first=Gudrun |år=2008 |publisher=Princeton University Press |isbn=978-0-691-11897-0 |page=376|url= }}</ref> I 1516 vart regionen erobra av [[Det osmanske riket]] og vart verande under [[Osmansk Syria|tyrkisk styre]] fram til slutten av [[første verdskrigen]], då Storbritannia slo dei osmanske styrkane og sette opp ein militær administrasjon i det tidlegare Osmanske Syria, som Israel då var ein del av. I 1920 vart området delt under [[mandat i Folkeforbundet|mandatsystemet]] og vart ein del av [[Palestinamandatet]].<ref name="GudrunKramer"/><ref>{{cite web |url=http://avalon.law.yale.edu/20th_century/leagcov.asp#art22 |title=The Covenant of the League of Nations |work=Article 22 |accessdate=18. oktober 2012}}</ref><ref>"Mandate for Palestine," ''Encyclopedia Judaica,'' Vol. 11, s. 862, Keter Publishing House, Jerusalem, 1972</ref> ===Sionisme og det britiske mandatet=== Sidan byrjinga av [[jødisk diaspora|eksilet]] hadde somme jødar håpa å vende attende til «Sion» og «Israels land»,<ref>{{Harvard citation no brackets|Rosenzweig|1997|p=[http://books.google.com.ph/books?id=wKuU3ZBS7gEC&pg=PA1 1]}} «Zionism, the urge of the Jewish people to return to Palestine, is almost as ancient as the Jewish diaspora itself. Some Talmudic statements ... Almost a millennium later, the poet and philosopher Yehuda Halevi ... In the 1700th Century...»</ref> men det var omstridt kor mykje krefter ein skulle bruke på å nå eit slikt mål.<ref name="Return_to_Zion">{{cite journal |url=http://www.answers.com/topic/return-to-zion |title= Return to Zion |author=Geoffrey Wigoder, G.G. (ed.) |work=The New Encyclopedia of Judaism (via Answers.Com) |publisher=The Jerusalem Publishing House |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/959229.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100418192523/http://www.haaretz.com/hasen/spages/959229.html |archivedate=127. september 2014 |title=An invention called 'the Jewish people' |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014}}</ref> Håpet og lengselen til jødane som levde i eksil vart formulert i den hebraiske Bibelen,<ref>«Herren din Gud vil på nytt samla deg frå alle dei folka han har spreidd deg ut iblant ... Herren din Gud vil føra deg til det landet fedrane dine tok, og du skal ta det på nytt. Og han skal gjera vel imot deg og gjera deg endå meir talrik enn fedrane dine.» (5. Mos 30:1–5).</ref> og er eit viktig tema i jødisk tru.<ref name="Return_to_Zion"/> Etter at jødane vart [[Alhambra-resolusjonen|forviste frå Spania]] i 1492, slo somme samfunn seg ned i Palestina.<ref>{{Harvard citation no brackets|Gilbert|2005|p=2}}. «Jødar søkte eit nytt heimland etter forvisinga frå Spania (1492)&nbsp;...»</ref> På 1500-talet slo jødiske samfunn seg ned i [[Dei fire heilage byane]]—[[Jerusalem]], [[Tiberias]], [[Hebron]] og [[Safed]]— og i 1697 leia rabbinaren Yehuda Hachasid ei gruppe på 1&nbsp;500 jødar til Jerusalem.<ref>{{cite book |title=Miraculous journey: a complete history of the Jewish people from creation to the present |last=Eisen |first=Yosef |år=2004 |publisher=Targum Press |isbn=1-56871-323-1 |page=700 }}</ref> På andre halvdel av 1700-talet slo austeuropeiske [[Misnagdim|motstandarar]] av [[hasidisk jødedøm|hasidismen]], kjend som [[perushim]], seg ned i Palestina.<ref>{{cite book |title=Hastening redemption: Messianism and the resettlement of the land of Israel |last=Morgenstern |first=Arie |år=2006 |publisher=Oxford University Press |location=USA |isbn=978-0-19-530578-4 |page=304 }}</ref><ref>{{cite journal |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/israel_palestine_pop.html |title=Jewish and Non-Jewish Population of Palestine-Israel (1517–2004) |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2017-01-18 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170118183947/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/israel_palestine_pop.html }}</ref><ref>{{cite book |title=The Jews in Palestine in the Eighteenth Century: Under the Patronage of the Istanbul committee of Officials for Palestina |last=Barnai |first=Jacob |år=1992 |publisher=universitet Alabama Press |isbn=978-0-8173-0572-7 |page=320 }}</ref> [[Fil:Theodor Herzl.jpg|mini|upright|[[Theodor Herzl]], visjonær for den jødiske staten.]] Den første bølgja av moderne jødisk innvandring til det osmansk-styrte Palestina, kjend som [[den første aliyahen]], byrja i 1881, då jødar flykta [[pogrom]]ar i Aust-Europa.<ref name="aliyot">{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/immigtoc.html |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 |title=Immigration to Israel}} {{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Immigration/Aliyah_during_war.html |title=Aliyah During Second World War and its Aftermath}}</ref> Sjølv om sionistrørsla alt eksisterte, er det den [[Austerrike–Ungarn|austerriksk-ungarske]] journalisten [[Theodor Herzl]] som har fått æra for å starte den politiske [[sionisme]]n.<ref>{{Harvard citation no brackets|Kornberg|1993}} «How did Theodor Herzl, an assimilated German nationalist in the 1880s, suddenly in the 1890s become the founder of Zionism?"</ref> Denne rørsla prøvde å opprette ein jødisk stat i Israels land ved å heve [[det jødiske spørsmålet]] opp på eit internasjonalt nivå.<ref>{{Harvard citation no brackets|Herzl|1946|p=11}}</ref> I 1896 gav Herzl ut ''[[Der Judenstaat]]'' (''Jødestaten''), der han skreiv om visjonen sin for ein framtidig jødisk stat. Året etter leia han den første sionistkongressen.<ref>{{cite web |url=http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm |publisher=Jewish Agency for Israel |title=Chapter One: The Heralders of Zionism |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2009-04-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090427070421/http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Jewish+Education/Compelling+Content/Eye+on+Israel/120/Chapter+One+The+Heralders+of+Zionism.htm }}</ref> [[Den andre aliyahen]] (1904–14) byrja etter [[Chișinău-pogromen]]. 40&nbsp;000 jødar slo seg ned i Palestina, men nesten halvparten av dei flytta seinare ut att.<ref name="aliyot"/> Både den første og den andre bølgja av immigrantar var hovudsakleg [[ortodoks jødedom|ortodokse jødar]],<ref>{{Harvard citation no brackets|Stein|2003|p=88}}.</ref> sjølv om den andre aliyahen inkluderte [[arbeidarsionisme|sosialistiske]] grupper som grunnla [[kibbutz]]-rørsla.<ref>{{Harvard citation no brackets|romersko|2003|p=30}}</ref> Under fyrste verdskrigen sendte [[Det britiske utanriksdepartementet|utanriksminsteren]] [[Arthur Balfour]] eit [[Balfour-erklæringa frå 1917|brev]] som sa:<ref name=macintyre>{{cite news |last=Macintyre |first=Donald |title=The birth of modern Israel: A scrap of paper that changed history |work=The Independent |accessdate=26. september 2014 |date=26. mai 2005 |url=http://maof.rjews.net/english/37-english/19351-the-birth-of-modern-israel-a-scrap-of-paper-that-changed-history}}</ref> {{sitat4|Regjeringa til hans majestet ser med velvilje på opprettinga av ein nasjonalheim for det jødiske folket i Palestina, og vil gjere sitt ytste for å gjere det mogeleg å oppnå dette målet, men på ein slik måte at det ikkje skadar dei sivile og religiøse rettane til det eksisterande ikkje-jødiske samfunnet i Palestina, eller rettane og den politiske statusen til jødar i andre land.»<ref>{{cite book|title=The Making of the Modern Near East 1792–1923 |last=Yapp |first=M.E. |author-link=Malcolm Yapp| year=1987 |publisher=Longman |location=Harlow, England |isbn=0-582-49380-3 |page=290 }}</ref>}} [[Den jødiske legionen]], ei gruppe hovudsakleg sionistiske frivillige, støtta britane i erobringa av Palestina i 1917. Den arabiske motstanden mot det britiske styret og den jødiske innvandringa førte til [[Palestinaopprøra i 1920]] og skipinga av ein jødisk milits kalla [[Haganah]] (som tyder «Forsvaret» på hebraisk), som [[Irgun]] og [[Lehi-gruppa|Lehi]], eller ''Stern Gang'', paramilitære grupper som seinare vart skilt ut.<ref>{{Harvard citation no brackets|Scharfstein|1996|p=269}}.</ref> I 1922 gav [[Folkeforbundet]] Storbritannia [[Palestinamandatet|mandat over Palestina]] under vilkår som likna Balfour-erklæringa.<ref>{{cite web |url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/1922mandate.html |publisher=Fordham universitet |title=League of Nations: The Mandate for Palestine, July 24, 1922 |work=Modern History Sourcebook |date=24. juli 1922 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Innbyggjarane var på denne tida hovudsakleg arabarar og muslimar, og jødane utgjorde kring 11 %<ref>{{cite book |last1=Shaw |first1=J. V. W. |title=A Survey of Palestine |edition=Reprint |volume=Volume I: Prepared in December 1945 and January 1946 for the information of the Anglo-American Committee of Inquiry |date=January 1991 |origyear=1946 |publisher=Institute for Palestine Studies |location=Washington, D.C. |isbn=978-0-88728-213-3 |oclc=22345421 |page=148 |chapter=Chapter VI: Population |laysummary=http://www.palestine-studies.org/books.aspx?id=543&href=details}}</ref> og kristne 9,5 %.<ref>{{cite web|title=Report to the League of Nations on Palestina and Transjordan, 1937|publisher=British Government|år=1937|accessdate=2013-07-14|url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/7BDD2C11C15B54C2052565D10057251E|archive-date=2013-09-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20130923061547/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/7BDD2C11C15B54C2052565D10057251E}}</ref> [[Den tredje aliyahen|Den tredje]] (1919–1923) og [[Den fjerde aliyahen|fjerde aliyahen]] (1924–1929) førte kring 100&nbsp;000 jødar til Palestina.<ref name="aliyot"/> Til slutt førte framgangen til [[nazisme]]n og den aukande forfølginga av jødane i 1930-åra til [[den femte aliyahen]], med kring 250&nbsp;000 innvandrande jødar. Dette var ei stor årsak til [[Arabaropprøret i Palestina i 1936–1939]] og førte til at britane innførte restriksjonar på jødisk immigrasjon til Palestina med [[Det kvite papiret i 1939]]. Då land verda rundt avviste jødiske flyktningar frå [[Holocaust]] hjelpte ei hemmeleg rørsle kalla [[Aliyah Bet]] jødar å kome seg til Palestina.<ref name="aliyot"/> Mot slutten av andre verdskrigen hadde den jødiske folkesetnaden i Palestina auka til 33 % av den totale folkesetnaden.<ref>{{cite web |url=http://www.mideastweb.org/palpop.htm |title=The Population of Palestine Prior to 1948 |publisher=MidEastWeb |accessdate=27. september 2014}}</ref> ===Sjølvstende og dei første åra=== Etter andre verdskrigen hamna Storbritannia i ein hard [[Jødisk opprør i Palestina|kamp]] med [[Yishuv|det jødiske samfunnet]], då [[Haganah]] slo seg saman med [[Irgun]] og [[Lehi-gruppa|Lehi]] i ein væpna strid mot det britiske styret.<ref>{{Harvard citation no brackets|Fraser|2004|p=27}}</ref> Samstundes søkte hundretusenvis av overlevande jødar frå Holocaust eit nytt liv langt unna dei øydelegde samfunna i Europa. Yishuv prøvde å føre desse flyktningane til Palestina, men mange vart avviste eller vart henta inn og plassert i interneringsleirar i [[Atlit interneringsleir|Atlit]] og [[Kypros interneringsleir|Kypros]] av britane. I 1947 annonserte den britiske regjeringa at dei kom til å trekkje seg frå [[Palestinamandatet]], og sa at dei ikkje klarte å kome fram til ei løysing som var akseptabel for både arabarar og jødar. Den 15. mai 1947 avgjorde [[Generalforsamlinga til Dei sameinte nasjonane]] at ein komité, [[Dei sameinte nasjonane spesialkomité for Palestina]] (UNSCOP), skulle «skulle førebu ein rapport for Generalforsamlinga om Palestinaspørsmålet».<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/F5A49E57095C35B685256fvt.F0075D9C2 |title=A/RES/106 (S-1) |date=15. mai 1947 |work=General Assembly resolution |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> I rapporten føreslo det meste av komiteen ein plan for å erstatta det britiske mandatet med «ein sjølvstendig arabisk stat, ein sjølvstendig jødisk stat og byen Jerusalem ... den site under eit internasjonalt tilsynssystem.<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2248AF9A92B498718525694B007239C6 |publisher=Dei sameinte nasjonane |date=20. april 1949 |accessdate=27. september 2014 |title=Background Paper No. 47 (ST/DPI/SER.A/47) |archive-date=2012-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120612121846/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/2248AF9A92B498718525694B007239C6 }}</ref> Den 29. november 1947 vedktok [[SNs generalforsamling|Generalforsamlinga]] ein resolusjon som tilrådde ein delingsplan.<ref>{{cite web |url= http://domino.un.org/unispal.nsf/0/7f0af2bd897689b785256c330061d253 |title=A/RES/181(II) of 29. november 1947 |publisher=Dei sameinte nasjonane |år=1947 |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Det jødiske byrået]], som representerte jødane, aksepterte planen, men [[Den arabiske ligaen]] og [[Den arabiske høgare komiteen]] i Palestina avslo planen.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=40–41}}</ref> Den 1. desember 1947, erklærte den arabiske høgare komiteen ein tre dagar lang streik, og arabarar byrja å gå til åtak på jødiske mål.<ref>{{cite book |title=Palestina 1948 |last=Gelber |first=Yoav |år=2006 |publisher=Sussex Academic Press |location=Brighton |isbn=978-1-902210-67-4 |page=17 }}</ref> Jødane var i starten på defensiven då [[Borgarkrigen i Palestinamandatet 1947–1948|borgarkrig]] braut ut, men kom gradvis meir på offensiven.<ref>{{cite book |title=War in Palestina, 1948: Israeli and Arabic Strategy and Diplomacy |last=Tal |first=David |år=2003 |publisher=Routledge |isbn=978-0-7146-5275-7 |page=471 }}</ref> Den palestinsk-arabisk økonomien kollapsa og 250&nbsp;000 palestinsk-arabarar flykta eller vart drivne ut.<ref>{{cite book|last=Morris |first=Benny |title=1948: A Historie of the First Arabic-Israeli War |publisher=Yale University Press |location=New Haven, Conn. |år=2008 |isbn=0-300-15112-8}}</ref> [[Fil:Declaration of State of Israel 1948 2.jpg|mini|venstre|[[David Ben-Gurion]] erklærer israelsk sjølvstende den 14. mai 1948, under eit portrett av [[Theodor Herzl]]]] Den 14. mai 1948, dagen før Det britiske mandatet gjekk ut, erklærte [[David Ben-Gurion]], leiaren for Det jødiske byrået, «opprettinga av ein jødisk stat i [[Eretz-Israel]], som skal kallast Staten Israel».<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace+Process/Guide+to+the+Peace+Process/Declaration+of+Establishment+of+State+of+Israel.htm |title=Declaration of Establishment of State of Israel |publisher=Israelsk utanriksdepartement |date=14. mai 1948}}</ref><ref>Clifford, Clark, «Counsel to the President: A Memoir», 1991, s. 20.</ref> Den einaste referansen i tekst av landegrensene til den nye staten er bruken av omgrepet ''Eretz-Israel''.<ref>{{cite news |url=http://opinionator.blogs.nytimes.com/2012/08/07/the-elephant-in-the-map-room/ |title=The Elephant in the Map Room |last=Jacobs |first=Frank |date=7. august 2012 |work=Borderlines |publisher=The New York Times |accessdate=27. september 2014}}</ref> Dagen etter gjekk armeane til fire arabiske land, Egypt, Syria, Transjordan og Irak, inn i det som hadde vore det britiske Palestinamandatet, og starta [[den arabisk-israelske krigen i 1948]];<ref>{{cite book |title=The Arabic-Israeli conflict: The Palestine War 1948 |last=Karsh |first=Efraim |år=2002 |publisher=Osprey Publishing |isbn=978-1-84176-372-9|page=50}}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985|p=1058}}</ref> Saudi-Arabia sendte ein militær kontingent som vart leia av egyptarane. Jemen erklærte krig, men deltok ikkje i nokre militære handlingar.<ref>{{cite book |title=Israel in the Middle East: Documents and Readings on Society, Politics, and Foreign Relations, Pre-1948 to the Present |last=Rabinovich|first=Itamar |author2=Reinharz, Jehuda |år=2007 |publisher=Brandeis |page=74 |isbn=978-0-87451-962-4 }}</ref> I introduksjonen til kabelgrammet<ref>{{cite web|url=http://www.un.org/Docs/journal/asp/ws.asp?m=S/745 |title=PDF copy of Cablegram from the Secretary-General of the League of Arabic States to the Secretary-General of the United Nations: S/745: 15. mai 1948 |publisher=Un.org |date=2002-09-09 |accessdate=27. september 2014}}</ref> frå Generalsekretæren i Den arabiske ligaen til SN sin generalsekretær den 15. mai 1948, gav Den arabiske ligaen årsaker for at dei gjekk til krig, «I høve inngripinga til arabiske land i Palestina for å gjenopprette lov og orden og for å hindre forstyrringar som rår i Palestina frå å spreie seg til sine territorium og hindre ytterlegare strid». Etter eit år med kampar, vart det erklært våpenkvile i 1949 og mellombelse grenser, kjende som [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]], vart oppretta.<ref>{{cite book |title=The Arabic-Israeli conflict: The Palestine War 1948 |last=Karsh |first=Efraim |år=2002 |publisher=Osprey Publishing |isbn=978-1-84176-372-9 }}</ref> [[Jordansk okkupasjon av Vestbreidda|Jordan annekterte]] det som vart kjent som [[Vestbreidda]], inkludert [[Aust-Jerusalem]] og [[Den egyptiske okkupasjonen av Gazastripa|Egypt tok kontroll]] over [[Gazastripa]]. Dei sameinte nasjonane estimerte at meir enn 700&nbsp;000 palestinarar vart [[den palestinske utflyttinga i 1948|kasta ut eller flykta]] under krigen frå det som vart Israel.<ref>{{cite book|last=Morris|first=Benny|author-link=Benny Morris|title=The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited|isbn=978-0-521-00967-6|publisher=Cambridge University Press|page=602}}</ref> Israel vart teken opp som medlem av [[Dei sameinte nasjonane]] etter ei avstemming den 11. mai 1949.<ref>{{cite web|url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b |publisher=Dei sameinte nasjonane |title=Two Hundred and Seventh Plenary Meeting |date=11. mai 1949 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2007-09-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070912101430/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/1ce874ab1832a53e852570bb006dfaf6/0b3ab8d2a7c0273d8525694b00726d1b }}</ref> Dei første åra til staten, dominerte [[Arbeidarsionisme|arbeidarsionist]]rørsla leia av statsminister David Ben-Gurion israelsk politikk.<ref>{{Harvard citation no brackets|Lustick|1988|pp=37–39}}</ref><ref>{{cite web|url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html |publisher=Library of Congress |title=Israel (Labor Zionism) |work=Country Studies |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Desse åra var markert av ein [[Aliyah|tilstrøyming]] av [[Holocaust]]-overlevande og jødar frå arabiske og muslimske land. Mange av dei hadde vorte forfølgde eller kasta ut av dei opphavlege landa sine.<ref>{{cite book |title=The Forgotten Millions: The Modern Jewish Exodus from Arabic Lands |last=Shulewitz |first=Malka Hillel |år=2001 |publisher=Continuum |isbn=978-0-8264-4764-7 }}</ref> Folketalet i Israel auka derfor frå 800&nbsp;000 til to millionar mellom 1948 og 1958.<ref>{{cite web|url=http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 |år=2006 |title=Population, by Religion and Population Group |archive-date=2007-09-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070930033403/http://www1.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_01&CYear=2006 }}</ref> I denne perioden vart mat, klede og møblar rasjonerte i det som vart kalla nøysemdstida. Mellom 1948 og 1970, flytta kring 1&nbsp;151&nbsp;029 jødiske flyktningar til Israel.<ref name=bard>{{cite book|last=Bard|first=Mitchell|title=The Founding of the State of Israel|år=2003|publisher=Greenhaven Press|page=15}}</ref> Somme kom som flyktningar utan nokon eigedelar og vart plasserte i midlertidige leirar kalla ''[[ma'abarot]]''. I 1952 levde over 200&nbsp;000 emigrantar i slike teltbyar.<ref>{{cite book |title=Immigrants in Turmoil: Mass Immigration to Israel and Its Repercussions i the 1950s and After |last=Hakohen |first=Devorah |år=2003 |publisher=Syracuse University Press|isbn=978-0-8156-2969-6 }}; om ma'abarot, sjå s. 269.</ref> Behovet for å løyse krisa førte til at Ben-Gurion signerte ein [[oppreisingsavtale mellom Israel og Vest-Tyskland|oppreisingsavtale med Vest-Tyskland]] som førte til masseprotestar av jødar som var sinte for at Israel ønskte å aksepterte ein økonomisk kompensasjon for Holocaust.<ref>{{Harvard citation no brackets|Shindler|2002|pp=49–50}}</ref> Emigrantar kom til Israel av forskjellige årsaker. Somme trudde på sionistideologien, andre flytta for å unngå forfølging. Andre flytta med håp om eit betre liv i Israel og mange vart kasta ut frå heimlandet sitt, som Irak.<ref>Segev p 161-166</ref> Flyktningane vart ofte handsama forskjellig etter kvar dei kom frå. Jødar av europeisk ætt vart rekna som viktige for å styrke og folkesetje Israel, så ei fekk generelt lov å kome inn i Israel først og fekk dei fråflytta arabiske husa som nye heimar. Jødar frå Midtausten og Nord-Afrika vart av mange askenasiske jødar rekna som late, fattige og kulturelt og religiøst tilbakeståande, og ein trugsel mot det etablerte samfunnet i Israel, og vart verande i transittleirane i lengre tid.<ref>Segev p 155-157</ref> I 1950-åra auka levestandarden mellom dei askenatiske og mizrahiske jødane så mykje at det utvikla seg spaningar mellom dei to gruppene. Spaninga flytta seg ført til fiendskap under [[Wadi Salib-opprøra]] i 1959. Det var òg andre opprør dei følgjande tiåra.<ref>Massad, Joseph. «Zionism's Internal Others: Israel and the Oriental Jews.» Journal of Palestine Studies 25.4 (1996): 53-68. PDF. s. 59-64</ref> Immigrasjonen til Israel seint i 1940-åra og tidleg i 1950-åra vart støtta av Det israelske immigrasjonsdepartementet og den ikkje-statlege Organisasjonen for ulovleg immigrasjon, kalla ''Mossad le-aliyah bet''. Begge gruppene hjelpte vanlege immigrantar med ting som transport, medan sistnemnde òg utførte løynde operasjonar i forskjellige land, særleg i Midtausten og Aust-Europa, der ein meinte livet til jødane var i fare og det vanskeleg å flytte ut. Organisasjonen for ulovleg innvandring heldt fram til dei vart oppløyst i 1953.<ref>Segev, Tom. 1949: The First Israelites. «The First Million». Trans. Arlen N. Weinstein. New York: The Free Press, 1986. Print. s. 105-107</ref> I 1950-åra vart Israel ofte angripen av [[palestinsk fedayeen]], hovudsakleg frå den egyptiskokkuperte Gazastripa,<ref>{{Harvard citation no brackets|Gilbert|2005|p=58}}</ref> som førte til fleire israelske hemnåtak. Egypt lukka i 1950 [[Suezkanalen]] for israelsk skipsfart og spaninga auka då småtrefningar fann stad langs grensa til Israel. I 1956 vart Israel med [[Sèvresprotokollen|ein løynd allianse]] med Storbritannia og Frankrike med mål om få kontroll over [[Suezkanalen]], som egyptarane hadde nasjonalisert (sjå [[Suezkrisa]]). Israel tok kontroll over [[Sinaihalvøya]], men vart pressa til å trekkje seg attende av Dei sameinte nasjonane mot ein garanti for retten til israelsk skipsfart i [[Raudehavet]] og kanalen.<ref>{{cite web |url=http://sunnycv.com/steve/20th/suez.html |title=The Suez Crisis |last=Schoenherr |first=Steven |date=15. desember 2005 |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref>{{cite book |title=The Suez Crisis |last=Gorst |first=Anthony |author2=Johnman, Lewis |år=1997 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-11449-3 }}</ref> Tidleg i 1960-åra fanga Israel den nazistiske krigsforbrytaren [[Adolf Eichmann]] i Argentina og førte han til Israel for ei rettssak.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/eichmann.html |title=Adolf Eichmann |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Rettssaka hadde stor innverknad ved å setje søkjelyset på Holocaust.<ref>{{Harvard citation no brackets|Cole|2003|p=27}}. «...&nbsp;the Eichmann trial, which did so much to raise public awareness of the Holocaust&nbsp;...»</ref> Eichmann vart den einaste personen som vart avretta etter å ha blitt dømd i det israelske rettssystemet.<ref>{{cite journal | author = Shlomo Shpiro | title = No place to hide: Intelligence and civil liberties in Israel | journal = Cambridge Review of International Affairs | volume = 19 | issue = 44 | pages = 629–648 | url = http://dx.doi.org/10.1080/09557570601003361 |år = 2006}}</ref> ===Konfliktar og fredsavtalar=== {{detaljar|Midtausten-konflikten}} [[Fil:Six Day War Territories.svg|mini|upright|Områda haldne av Israel: {{legend|#ffffd0|før [[seksdagarskrigen]]}} {{legend|#f7d3aa|etter krigen}} [[Sinaihalvøya]] vart gjeven attende til [[Egypt]] i 1982.]] Sidan 1964 har arabiske land, som var uroa over dei israelske planane om å leie vatn frå [[Jordanelva]] til kystslettene sine,<ref>"The Politics of Miscalculation in the Middle East», av Richard B. Parker (1993 Indiana University Press) s. 38</ref> prøvt å leie vasskjeldene til elva bort, for å hindre Israel tilgang til denne vassressursen, og provosert [[Krigen om vatnet i Jordanelva|strid]] mellom Israel på den eine sida, og Syria og Libanon på den andre. I følgje Dei sameinte nasjonane har striden om palestinske vassrettar, etter den israelske okkupasjonen av Vestbreidda og Gazastripa i 1967, vore ein av dei vanskelegaste konfliktane å løyse gjennom forhandlingane. Vassressursar har blitt konfiskert for israelske busetnader i Ghor, palestinsk pumper i Jordanelva er øydelagde eller konfiskert, og palestinarar hindra dei frå å nytte vatn frå Jordanvassdraget eller bore nye brunnar for kunstig vatning. Israel har derimot gjeve ferskt vatn og løyve til brunnar i dei jødiske busetjingane på Vestbreidda og Gazastripa. Ei endeleg semje om vassressurane er blitt utsett til dei endelege forhandlingane mellom dei to sidene finn stad.<ref>{{cite web |url=http://www.fao.org/nr/water/aquastat/countries_regions/israel/index.stm |title=Israel |år=2008 |work=Aquastat |publisher=Food and Jordbruk Organization of the Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014}}</ref> [[Arabisk nasjonalisme|Arabiske nasjonalistar]] leia av den egyptiske presidenten [[Gamal Abdel Nasser]] nekta å anerkjenne Israel, og kravde at det skulle øydeleggjast.<ref name=RoutledgeAtlas/><ref>{{cite book |title=Syria and Israel: From War to Peacemaking |last=Maoz |first=Moshe |år=1995 |publisher=Oxford University Press |location=USA |isbn=978-0-19-828018-7 |page=70 |url= }}</ref><ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/june/5/newsid_2654000/2654251.stm |title=On This Day 5 Jun |date= 5. juni 1967|publisher=Bfvt. |accessdate=27. september 2014}}</ref> I 1966 hadde det israelske-arabiske forholdet vorte så dårleg at det oppstod kampar mellom israelske og arabiske styrkar.<ref>{{Harvard citation no brackets|Segev|2007|p=178}}</ref> I 1967 kasta Egypt ut [[United Nations Emergency Force|fredsbevarande styrkar frå SN]], som var stasjonert på Sinaihalvøya sidan 1957, og annonserte ein delvis blokade av Israel sin tilkomst til Raudehavet. I mai 1967 byrja fleire arabarland å mobilisere styrkane sine.<ref>{{Harvard citation no brackets|Segev|2007|p=289}}</ref> Israel såg på desse handlingane som ein ''[[casus belli]]''. Den 5. juni 1967 gjekk Israel til eit [[preventiv krig|preventivt åtak]] mot Egypt, Jordan, Syria og Irak. I [[seksdagarskrigen]] synte det israelske militæret at det var overlegent mot dei meir talrike arabiske fiendane. Israel klarte å erobre Vestbreidda, Gazastripa, [[Sinaihalvøya]] og [[Golanhøgdene]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Smith|2006|p=126}}. «Nasser, the Egyptian president, decided to mass solider in Sinai ... ''casus belli'' by Israel.»</ref> Grensene til Jerusalem vart utvida og innlemma [[Aust-Jerusalem]], og [[Den grøne linja i Israel|Den grøne linja]] frå 1949 vart den administrative grensa mellom Israel og dei [[israelskokkuperte territorium|okkuperte territorium]]. Året etter møtte Israel mykje indre motstand frå palestinarar og egyptarar på Sinai. Den viktigaste gruppa blant dei forskjellige palestinske og arabiske gruppene var [[Palestinsk frigjeringsorganisasjon]] (PLO), oppretta i 1964, som i starten forplikta seg til «væpna kamp som den einaste måten frigjere heimlandet».<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2005/03/13/magazine/13PALESTINIANS.html?pagewanted=2 |title=The Interregnum |last=Bennet |first=James |date=13. mars 2005 |work=The New York Times Magazine |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign+Relations/Israels+Foreign+Relations+since+1947/1947-1974/33+The+palestinsk+National+Covenant-+July+1968.htm |title=Israelsk utanriksdepartement&nbsp;– The Palestinian National Covenant- July 1968 |publisher=Mfa.gov.il |accessdate=27. september 2014}}</ref> Seint i 1960- og tidleg i 1970-åra gjekk [[palestinske fedayeen|palestinske grupper]] til ei rekkje åtak<ref>{{cite book |title=Research on Terrorism: Trends, Achievements and Failures |last=Silke |first=Andrew |år=2004 |publisher=Routledge |isbn=978-0-7146-8273-0 |page=149 (256 pages) |url=http://books.google.com/?id=rSpfNJQ4CbAC&pg=PA149&dq=palestinian+terror+1970-åra&cd=1#v=onepage&q= |accessdate=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite book |title=The Routledge Atlas of the Arabic-Israeli Conflict: The Complete History of the Struggle and the Efforts to Resolve It |last=Gilbert|first=Martin |år=2002 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-28116-4 |page=82 |url=http://books.google.com/?id=UNvJ1FOwiAwC&pg=PA82&dq=palestinian+terror+1970-åra&cd=4#v=onepage&q= |accessdate=27. september 2014 }}</ref> mot israelske og jødiske mål verda rundt,<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2008/01/27/world/middleeast/27habash.html?pagewanted=all |title=George Habash, Palestinian Terrorism Tactician, Dies at 82 |first=Edmund |last=Andrews |authorlink=Edmund Andrews (reporter) |first2=John |last2=Kifner |authorlink2=John Kifner |newspaper=The New York Times |date=27. januar 2008 |accessdate=26. september 2014}}</ref> inkludert [[Münchenmassakren|ein massakre av israelske idrettsutøvarar]] under [[sommar-OL i 1972]] i München. Den israelske regjeringa svarte med fleire [[operasjon Wrath of God|attentat]] mot dei som organiserte massakren, ei [[israelske flytokt i Syria og Libanon i 1972|bombing]] og eit [[Det israelske raidet i Libanon i 1973|raid mot hovudkvareteret til PLO i Libanon]]. Den 6. oktober 1973, medan jødar feira [[Jom kippúr]], gjekk egyptarane og syrarane til [[Yom Kippur-krigen|eit overraskande åtak]] mot israelske styrkar på Sinaihalvøya og Golanhøgdene. KRigen enda den 26. oktober med at Israel klarte å drive dei egyptiske og syriske styrkane ut, men med store tap.<ref>{{cite web|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/october/6/newsid_2514000/2514317.stm |publisher=The Bfvt. |title=1973: Arabic states attack Israeli forces |work=On This Day |accessdate=27. september 2014 | date=6. oktober 1973}}</ref> Ei intern gransking frikjende regjeringa for ansvaret for å ha mislukkast før og under krigen, men sinne frå ålmenta tvang statsministeren [[Golda Meir]] til å gå av.<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/lexicon/eng/agranat_eng.htm |title=Agranat Commission |publisher=Knesset |år=2008 |accessdate=27. september 2014}}</ref> I juli 1976 utførte israelske kommandosoldatar ein [[operasjon Entebbe|redningsoperasjon]] der 102 gislar vart redda frå ein palestinsk gerilja ved [[Entebbe internasjonale lufthamn]] nær [[Kampala]] i [[Uganda]]. [[Fil:1973 sinai war maps2.jpg|mini|venstre|''Operasjon Gazelle'', bakkemanøveren til Israel kring den tredje egyptiske armeen i oktober 1973.]] Valet til Knesset i 1977 markerte eit stort vendepunkt i israelsk politisk historie då [[Likud]]partiet leia av [[Menachem Begin]] tok kontrollen frå [[Arbeidarpartiet i Israel|Arbeidarpartiet]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=169–170}} «In hindsight we can say that 1977 was a turning point&nbsp;...»</ref> Seinare det året, reiste den egyptiske presidenten [[Anwar El Sadat]] til Israel og talte føret [[Knesset]] og for første gongen anerkjende ein arabisk statsleiar Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=171–174}}</ref> Dei neste to åra signerte Sadat og Begin [[Camp David-avtalen]] (1978) og [[Den israelsk-egyptiske fredsavtalen]] (1979).<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=186–187}}</ref> Israel trekte seg attende frå Sinaihalvøya og gjekk med på å gå i forhandlingar om sjølvstyre for palestinarar på Vestbreidda og Gazastripa.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|pp=186}}</ref> Den 11. mars 1978 førte eit PLO-geriljaraid frå Libanon til [[Kystvegmassakren]], der 38 israelske sivile vart drepne og 71 skadde. Israel svarte med å [[Sør-Libanonkonflikten i 1978|invadere Sør-Libanon]] for å øydeleggje PLO-basar sør for [[Litani]]. Dei fleste PLO-soldatane trekte seg attende, men Israel klarte å sikre sørlege Libanon fram til ein SN-styrke og den libanesiske hæren kunne ta over. PLO fortsette snart [[det palestinske opprøret i Sør-Libanon|åtaka]] mot Israel. Dei neste åra infiltrerte PLO dei sørlege områda og bombarderte sporadisk den andre sida av grensa. Israel utførte mange hemnåtak frå lufta og bakken. Samstundes gav regjeringa til Begin løyve til israelarane til å [[israelsk busetnadar|busetje seg]] på den okkuperte Vestbreidda, og auka spaningar med palestinarane i området.<ref>{{cite book |title=A history of the modern Middle East |last=Cleveland |first=William L. |år=1999 |publisher=Westview Press |isbn=978-0-8133-3489-9 |page=356 }}</ref> [[Jerusalemlova]] vart vedteken i 1980 og vart av somme trudd å på ny stadfeste annekteringa til Israel frå 1967 av Jerusalem via eit regjeringsvedtak, og tente på ny den internasjonale striden om statusen til byen. Ingen israelske lover har definert området til Israel og inga lov nemner spesifikt Aust-Jerusalem som ein del av Israel.<ref>{{cite journal |last=Lustick |first=Ian |år=1997 |title=Has Israel Annexed East Jerusalem? |journal=Middle East Policy |volume=V |issue=1 |pages=34–45 |location=Washington, D.C. |publisher=Wiley-Blackwell |issn=10611924 |oclc=4651987544 |doi=10.1111/j.1475-4967.1997.tb00247.x |url=https://www.sas.upenn.edu/polisci/sites/www.sas.upenn.edu.polisci/files/Lustick_Has%20Israel%20Annexed%20Jerusalem_1997.pdf |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2009-11-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20091120090306/http://www.mepc.org/journal_vol5/9701_lustick.asp }}</ref> Posisjonen til dei fleste medlemslanda i SN kjem til syne i dei mange resolusjonane som erklærer handlingane til Israel om å busetje folk på Vestbreidda, og pålegginga lovene sine og administrasjonen sin i Aust-Jerusalem, som ulovlege eller ugyldige.<ref>Sjå til dømes resolusjon 63/30 {{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/79A7B2136E555A5B852575520052B339 |title=Resolution adopted by the General Assembly |date=23. januar 2009 |access-date=2014-09-28 |archive-date=2011-01-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110103014549/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/79A7B2136E555A5B852575520052B339 }}</ref> I 1981 annekterte Israel [[Golanhøgdene]], men dette har aldri blitt godkjent internasjonalt.<ref name='bbc_golan_profile'>BBC News. [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/country_profiles/3393813.stm Regions and territories: The Golan Heights].</ref> Den 7. juni 1981 [[operasjon Opera|øydela]] det israelske flyvåpenet den einaste [[Osirak|kjernereaktoren]] i Irak, som vart bygd like utafor [[Bagdad]]. Etter ei rekkje PLO-åtak i 1982, [[den libanesiske krigen i 1982|invaderte]] Israel Libanon for å øydeleggje basane som PLO nytta til å angripe og sende missil inn i nordlege Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=199}}</ref> Dei første seks dagane av krigen, øydela israelarane dei militære styrkane til PLO i Libanon og slo òg syrarane i landet. Ei israelsk undersøking&nbsp;– [[Kahankomisjonen]]&nbsp;– heldt seinare Begin, Sharon og fleire israelske generalar som indirekte ansvarleg for [[Sabra- og Shatilamassakren]]. I 1985 svarte Israel på eit palestinsk [[Achille Lauro-kapringa|terroriståtak]] på Kypros med å [[operasjon Wooden Leg|bombe]] PLO-hovudkvarteret i [[Tunis]]. Israel trekte seg for det meste ut av Libanon i 1986, men opprettheldt ei [[israelske tryggleikssone|buffersone i grensesona]] i [[Sør-Libanonkonflikten 1982–2000|Sør-Libanon]] fram til 2000. [[Den første intifadaen]], eit palestinsk opprør mot det israelske styret,<ref>{{cite book |title=A History of the Israeli-Palestine conflict |last=Tessler |first=Mark A. |år=1994 |publisher=Indiana University Press |isbn=978-0-253-20873-6 |page=677 }}</ref> braut ut i 1987, med bølgjer av ukoordinerte demonstrasjonar og vald på den okkuperte Vestbreidda og Gaza. Dei neste seks åra, vart intifadaen meir organiserte og omfatta økonomiske og kulturelle metodar for å hindre den israelske okkupasjonen. Meir enn tusen menneske vart drepne i valden, mange av dei steinkastande palestinsk ungdom.<ref>{{Harvard citation no brackets|Stone|Zenner|1994|p=246}}.</ref> Som svar på stadige PLO-raid inn i nordlege Israel, svarte Israel med ny raid det sørlege Libanon i 1988. Med stigande spaningar med Kuwaitkrisa, avfyrte israelske grensevakter mot palestinske demonostrantar nær Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem. 20 menneske vart drepne og kring 150 vart skadde. Under [[Golfkrigen]] i 1991, støtta PLO [[Saddam Hussein]] og irakiske Scud-rakettar vart avfyrt mot Israel. Trass i offentleg raseri, tok Israel omsyn til amerikanarane som bad dei ikkje å slå tilbake og delta i krigen.<ref>{{cite news |url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9D0CE7DB173EF93AA35751C1A967958260 |title=After 4 Years, Intifada Still Smolders |work=The New York Times |date=9. desember 1991 |accessdate=27. september 2014 |last=Haberman |first=Clyde }}</ref><ref>{{Harvard citation no brackets |Mowlana |Gerbner |Schiller |1992 |p=111}}</ref> [[Fil:Flickr - Government Press Office (GPO) - PM YITZHAK RABIN AND JORDAN'S KING HUSSEIN SIGN THE PEACE TREATY.jpg|mini|venstre|[[Bill Clinton]] ser kong [[Hussein av Jordan]] (venstre) og den israelske statsministeren [[Yitzhak Rabin]] (høgre) signere [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen]].]] I 1992 vart [[Yitzhak Rabin]] statsminister etter eit val der partiet hans bad om kompromiss med naboane til Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=236}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.bc.edu/dam/files/research_sites/cjl/texts/cjrelations/resources/education/Israel_Palestina/cold_war_ends.htm |publisher=Boston College |title=From End of the Cold War to 2001 |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Året etter signerte [[Shimon Peres]] på vegner av Israel, og [[Mahmoud Abbas]] for PLO, [[Osloavtalen]], som gav [[Dei palestinske sjøvstyresmaktene]] rett til å styre delar av Vestbreidda og Gazastripa.<ref>{{cite web |url=http://history.state.gov/milestones/1990-2000/Oslo |publisher=U.S. Department of State |title=The Oslo Accords, 1993 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2010-01-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100122102530/http://history.state.gov/milestones/1990-2000/Oslo }}</ref> PLO anerkjende òg Israels rett til å eksistere, og bad om ein slutt på terrorismen.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Peace%20Process/Guide%20to%20the%20Peace%20Process/Israel-PLO%20Recognition%20-%20Exchange%20of%20Letters%20betwe |publisher=Det israelske utanriksdepartmentet|title=Israel-PLO Recognition&nbsp;– Exchange of Letters between PM Rabin and Chairman Arafat&nbsp;– Sept 9- 1993 |accessdate=27. september 2014 }}</ref> I 1994 vart [[Den israelsk-jordanske fredsavtalen]] signert, og Jordan vart det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel.<ref>{{Harvard citation no brackets|Harkavy|Neuman|2001|p=270}}.</ref> Arabisk offentleg støtte til avtalen vart øydelagd av at israelarane fortsette [[israelsk busetnad|busetjingane]]<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/sources-of-population-growth-total-israeli-population-and-settler-population-1991-2003 |title=Sources of Population Growth: Total Israeli Population and Settler Population, 1991–2003 |accessdate=26. september 2014 |publisher=Foundation for Middle East Peace |work=Settlements information |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826051148/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/sources-of-population-growth-total-israeli-population-and-settler-population-1991-2003 }}</ref> og [[israelske kontrollpostar|kontrollpostar]], og dei dårlegare økonomiske tilhøva.<ref>{{cite book |title=Negotiating Arabis-Israeli peace: American leadership in the Middle East |last=Kurtzer |first=Daniel |author2=Lasensky,Scott |år=2008 |publisher=USA Institute of Peace Press |isbn=978-1-60127-030-6 |page=44 }}</ref> Den israelske offentlege støtta til avtalen minka då Israel vart råka av ei rekkje palestinske sjølvmordsåtak.<ref>{{cite book |title=A history of the modern Middle East |last=Cleveland |first=William L. |år=1999 |publisher=Westview Press |isbn=978-0-8133-3489-9 |page=494 }}</ref> Til slutt, då han var på veg heim frå ein fredsmøte i november 1995, vart Yitzhak Rabin myrda av ein høgrevridd jøde som var i mot avtalen.<ref>{{cite news |title=Israel marks Rabin assassination |newspaper=BBC News |date=12. november 2005 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4431728.stm}}</ref> Mot slutten av 1990-åra, trekte Israel, leia av [[Benjamin Netanyahu]], set ut av [[Hebron]],<ref>{{Harvard citation no brackets|Bregman|2002|p=257}}</ref> og signerte [[Wye-avtalen]], som gav større kontroll til Dei palestinske sjøvstyresmaktene. [[Ehud Barak]] vart vald til statsminister i 1999, og eit nytt millenium starta med at Israel [[Sør-Libanonkonflikten 1982–2000|trekte styrkar ut av Sør-Libanon]] og starta forhandlingar med leiaren for Dei palestinske sjøvstyresmaktene [[Yasser Arafat]] og den amerikanske presidenten Bill Clinton ved [[Camp David-toppmøtet i 2000]]. Under møtet foreslo Barak ein plan for opprettinga av ein palestinsk stat, men Yasser Arafat avslo forslaget.<ref>{{Harvard citation no brackets|Gelvin|2005|p=240}}</ref> Etter at forhandlingane kollapsa og [[Likud]]-leiaren [[Ariel Sharon]] på kontroversielt vis vitja [[Tempelhøgda]], byrja [[Den andre intifaden]], som visstnok var planlagd på førehand av Yasser Arafat.<ref name=toameh>{{cite web|accessdate=29. mars 2006|url=http://www.mafhoum.com/press3/111P55.htm|title=How the war began|author=Khaled Abu Toameh}}</ref><ref name=jewishweek>{{cite web |url=http://jewishweek.org/news/newscontent.php3?artid=3846 |title=PA: Intifada Was Planned |last=Ain |first=Stewart |date=20. desember 2000 |publisher=The Jewish Week |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071013083338/http://jewishweek.org/news/newscontent.php3?artid=3846 |archivedate=13. oktober 2007}}</ref><ref name=atlantic>{{cite news |title=In a Ruined Country |first=David |last=Samuels |url=http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2005/09/in-a-ruined-country/304167/ |newspaper=The Atlantic |date=1. september 2005 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Sharon vart statsminister i valet i 2001. I perioden sin utførte Sharon planen sin om å einsidig trekkje seg ut av Gazastripa og byggje [[Israel si sperring på Vestbreidda]],<ref>{{cite news |title=Vestbreidda barrier route disputed, Israeli missil kills 2 |url=http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2004-07-29-west-bank_x.htm |newspaper=USA Today |date=29. juli 2004 |accessdate=27. september 2014}}</ref> for å stoppe Intifadaen.<ref>{{cite news |title=Years of rage |first=Amos |last=Harel |first2=Avi |last2=Issacharoff |url=http://www.haaretz.com/weekend/week-s-end/years-of-rage-1.316603 |newspaper=Haaretz |date=1. oktober 2010 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |title=Losing Faith in the Intifada |first=Laura |last=King |url=http://articles.latimes.com/2004/sep/28/world/fg-intifada28 |newspaper=Los Angeles Times |date=28. september 2004 |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A52801-2004Sep26.html |title=From Jenin To Fallujah? |last=Diehl |first=Jackson |date=27. september 2004 |publisher=The Washington Post |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jcpa.org/text/Amidror-perspectives-2.pdf |title=Winning Counterinsurgency War: The israelske Experience |last=Amidror |first=Yaakov |work=Strategic Perspectives |publisher=Jerusalem Center for Public Affairs |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.danielpipes.org/5893/must-counterinsurgency-wars-fail |title=Must Counterinsurgency Wars Fail? |last=Pipes |first=Daniel |date=14. september 2008 |publisher=The Washington Times |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.biu.ac.il/SOC/besa/perspectives57.html |title=The Need for a Decisive Israeli Victory Over Hamas |last=Frisch |first=Hillel |date=12. januar 2009 |work=Perspectives Papers on Current Affairs |publisher=Begin-Sadat Center for Strategic Studies |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?Location=U2&doc=GetTRDoc.pdf&AD=ADA449421 |title=The «Defensive Shield" Operation as a Turning Point in Israel's National Security Strategy |last=Buchris |first=Ofek |date=9. mars 2006 |work=Strategy Research Project |publisher=USA Army War College |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A50910-2004Jun17.html |title=Israel's Intifada Victory |last=Krauthammer |first=Charles |date=18. juni 2004 |publisher=The Washington Post |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3558676,00.html |title=2nd Intifada forgotten |last=Plocker |first=Sever |date=22. juni 2008 |publisher=Ynetnews |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.washingtoninstitute.org/uploads/Documents/pubs/PolicyFocus64.pdf |title=Lessons from the Palestinian 'War' against Israel |last=Ya'alon |first=Moshe |date=January 2007 |work=Policy Focus |publisher=Washington Institute for Near East Policy |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-08-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120811130133/http://www.washingtoninstitute.org/uploads/Documents/pubs/PolicyFocus64.pdf }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/1&nbsp;7340,L-3957131,00.html |title=Letting the IDF win |last=Hendel |first=Yoaz |date=20. september 2010 |publisher=Ynetnews |accessdate=26. september 2014}}</ref><ref>{{cite book|author1=Zvi Shtauber|author2=Yiftah Shapir|title=The Midtausten strategic balance, 2004–2005|url=http://books.google.com/books?id=t7C-ZDXrfOgC&pg=PA7|accessdate=27. september 2014|år=2006|publisher=Sussex Academic Press|isbn=978-1-84519-108-5|page=7}}</ref> I juli 2006 gjekk [[Hizbollah]] til åtak på dei nordlege områda av Israel med artilleri og bortførte to israelske soldatar, noko som førte til den månad lange [[Libanonkrigen i 2006]].<ref name="UN1701">{{cite web |url=http://www.un.org/News/Press/docs/2006/sc8808.doc.htm |title=Security Council Calls for End to Hostilities between Hizbollah, Israel, Unanimously Adopting Resolution 1701 (2006) |work=United Nations Security Council Resolution 1701 |date=11. august 2006}}</ref><ref name="HRTZ_Harel">{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/hezbollah-kills-8-soldiers-kidnaps-two-in-offensive-on-northern-border-1.192965 |title=Hizbollah kills 8 soldiers, kidnaps two in offensive on northern border |accessdate=26. september 2014 |last=Harel |first=Amos |date=13. juli 2006 |newspaper=Haaretz}}</ref> Den 28. september 2014 [[operasjon Orchard|øydela]] det israelske luftforsvaret ein atomreaktor i Syria. I mai 2008 stadfesta Israel at dei var i fredsforhandlingar med Syria med Tyrkia som meklar.<ref>{{cite news |first = Peter |last = Walker |title = Olmert confirms peace talks with Syria |url=http://www.guardian.co.uk/world/2008/may/21/israelandthepalestinians.syria |work=The Guardian |location=London |date = 21. mai 2008 |accessdate =21. mai 2008 |quote = Israel and Syria are holding indirect peace talks, with Turkey acting as a mediator&nbsp;... |ref = harv}}</ref> Men mot slutten av året gjekk Israel inn i nok ein konflikt då våpenkvila mellom [[Hamas]] og Israel kollapsa. [[Gazakrigen]] varte tre veker og enda etter Israel einsidig annonserte våpenkvile.<ref>{{cite news |first = Jason |last = Koutsoukis |title = Battleground Gaza: Israeli ground forces invade the strip |url = http://www.smh.com.au/news/world/battleground-gaza/2009/01/04/1231003847085.html |work=Sydney Morning Herald |date = 27. september 2014 |accessdate =27. september 2014 |ref = harv}}</ref><ref name=ravid>{{cite news |last=Ravid |first=Barak |title=IDF begins Gaza troop withdrawal, hours after ending 3-week offensive |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014 |date=18. januar 2009 |url=http://www.haaretz.com/news/idf-begins-gaza-troop-withdrawal-hours-after-ending-3-week-offensive-1.268326}}</ref> Hamas annonserte si eiga våpenkvile, med sine eigne vilkår om total tilbaketrekking av og opning av grenseovergangane. Trass i at verken rakettutskytingane og dei israelske hemnåtaka stoppa heilt, held den skjøre våpenkvila seg.<ref>{{cite news |first=Yuval |last=Azoulay |url=http://www.haaretz.com/news/two-idf-soldiers-civilian-lightly-hurt-as-gaza-mortars-hit-negev-1.266841 |title=Two IDF soldiers, civilian lightly hurt as Gaza mortars hit Negev |newspaper=Haaretz |date=1. januar 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> I det som vart sagt å vere svar på meir enn hundre palestinske rakettåtak mot sørisraelske byar,<ref name="pound">{{cite news |title=Gaza groups pound Israel with over 100 rockets |first1=Yaakov |last1=Lappin |first2=Tovah |last2=Lazaroff |url=http://www.jpost.com/Defense/Gaza-groups-pound-Israel-with-over-100-rockets |newspaper=The Jerusalem Post |date=12. november 2012 |accessdate=27. september 2014}}</ref> byrja Israel ein [[operasjon Pillar of Defense|operasjon]] i Gaza den 14. november 2012, som varte åtte dagar.<ref>{{cite news |author=Stephanie Nebehay |url=http://www.reuters.com/article/2012/11/20/palestinians-israel-humanitarian-idUSL5E8MK6MG20121120 |title=UN rights boss, Red Cross urge Israel, Hamas to spare civilians |publisher=Reuters |date=20. november 2012 |accessdate=20. november 2012 |archive-date=2013-01-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130120113754/http://www.reuters.com/article/2012/11/20/palestinians-israel-humanitarian-idUSL5E8MK6MG20121120 }}</ref><ref>{{cite news |title=Hamas leader defiant as Israel eases Gaza curbs |first=Nidal |last=al-Mughrabi |url=http://www.reuters.com/article/2012/11/24/us-palestinians-israel-hamas-idUSBRE8AD0WP20121124 |newspaper=Reuters |date=24. november 2012 |accessdate=8. februar 2013 |archive-date=2013-01-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130110015503/http://www.reuters.com/article/2012/11/24/us-palestinians-israel-hamas-idUSBRE8AD0WP20121124 }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.jpost.com/Defense/Article.aspx?id=291779|title=Israeli air strike kills top Hamas commander Jabari|work=The Jerusalem Post|accessdate=14. november 2012}}</ref> ==Geografi og klima== {{detaljar|israelsk geografi}} [[Fil:Satellite image of Israel in January 2003.jpg|venstre|mini|upright|Satellittbilete av Israel.]] Israel ligg heilt aust i [[Middelhavet]], og grensar til Libanon i nord, Syria i nordaust, Jordan og Vestbreidda i aust, og Egypt og Gazastripa i sørvest. Det ligg mellom breiddegradene [[29. nordlege breiddegraden|29°]] og [[34. nordlege breiddegraden|34° N]], og lengdegradene [[34. austlege lengdegraden|34°]] og [[36. austlege lengdegraden|36° E]]. Det suverene området til Israel, utanom alle territoria erobra av Israel under [[seksdagarskrigen]] i 1967, har eit areal kring {{areal|20770}} der 2&nbsp;prosent er vatn.<ref name="cia"/> Israel er så smalt at den [[eksklusiv økonomisk sone|eksklusive økonomiske sona]] i Middelhavet er dobbelt så stor som landarealet.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/israel-navy-to-devote-majority-of-missil-boats-to-secure-offshore-drilling-rafts-1.406203 |title=Israel Navy to devote majority of missil boats to secure offshore drilling rafts |first=Gili |last=Cohen |date=9. januar 2012 |newspaper=Haaretz}}</ref> Det samla arealet etter israelske lov, inkludert [[Aust-Jerusalem]] og [[Golanhøgdene]], er {{areal|22072}},<ref>{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st01_01&CYear=2012 |title=Area of Districts, Sub-Districts, Natural Regions and Lakes |date=22. september 2014 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014}}</ref> og det samla arealet under israelsk kontroll, inkludert dei militært kontrollerte og delvis [[Dei palestinske sjøvstyresmaktene|palestinskstyrte]] territoria på [[Vestbreidda]] er {{areal|27799}}.<ref name="loc-geo">{{cite journal |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/iltoc.html |publisher= Library of Congress |date=7. mai 2009 |title=Israel (Geography) |work=Country Studies |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Trass i det vesle arealet har Israel eit variert landskap frå [[Negev]]ørkenen i sør til den indre, frodige [[Jezreeldalen]], fjella i [[Galilea]], [[Karmelberget]] og mot [[Golanhøgdene|Golan]] i nord. [[Den israelske kystsletta]] ved Middelhavet er heim for 57 % av innbyggjarane i landet.<ref>{{cite web | url=http://library.thinkquest.org/26823/georegions.htm | title=Geographic Regions | accessdate=14. januar 2008 | archive-date=2008-01-04 | archive-url=https://web.archive.org/web/20080104034308/http://library.thinkquest.org/26823/georegions.htm | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url=http://news.eteacherhebrew.com/es/node/1344 | title=Issue #130. november 2011 - Regions in Israel | access-date=2014-09-28 | archive-date=2014-10-06 | archive-url=https://web.archive.org/web/20141006080551/http://news.eteacherhebrew.com/es/node/1344 | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.tau.ac.il/lifesci/zoology/members/dayan_files/articles/after_20_years.pdf | title=‘‘After 20 Years’’: A Taphonomic Re-evaluation of Nahal Hadera V, an Epipalaeolithic Site on the Den israelske kystsletta}}</ref> Aust for det sentrale høglandet ligg [[Jordandalen]], som dannar ein liten del av den 6500&nbsp;km lange [[Riftdalen]]. [[Fil:Israel-2013-Aerial 00-Negev-Makhtesh Ramon.jpg|mini|[[Ramonkrateret]], eit unikt krater som berre finst i Israel og Sinaihalvøya.]] [[Fil:Dover tverya17.jpg|mini|[[Genesaretsjøen]] og [[Tiberias]].]] [[Jordanelva]] renn langs Jordandalen, frå [[Hermon]] gjennom [[Hulahdalen]] og [[Genesaretsjøen]] til [[Daudehavet]], det lågaste punktet på jordoverflata.<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/4/FOCUS%20on%20Israel-%20The%20Living%20Dead%20Sea |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=27. september 2014 |date=1. april 1999 |title=The Living Dead Sea|isbn=0-8264-0406-5 }}</ref> Lenger sør ligg [[Arabah]], som endar med [[Aqababukta|Eilatbukta]], ein del av [[Raudehavet]]. Noko som berre finst i Israel og på [[Sinaihalvøya]] er [[makhtesh]]im, eller erosjonsbotnar.<ref>{{cite book |url=http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1486/ |publisher=UNESCO |title=Makhteshim Country |accessdate=27. september 2014 |isbn=954-642-135-9 }}</ref> Den største makhtesh i verda er [[Ramonkrateret]] i Negev, som måler 40 gonger 8&nbsp;km.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vie/Ramon.html |publisher=Jewish Virtual Library |title=Makhtesh Ramon |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Ein rapport om naturtilhøva i Middelhavet fann at Israel har flest planteartar per kvardratmeter av alle Middelhavslanda.<ref name=rinat>{{cite news |last=Rinat |first=Zafrir |title=More endangered than rain forests? |newspaper=Haaretz |location=Tel Aviv |accessdate=26. september 2014 |date=26. juli 2014 |url=http://www.haaretz.com/print-edition/features/more-endangered-than-rain-forests-1.246839}}</ref> Sjølv om Israel er eit forholdsvis lite land, har det ganske så variert [[vêr]]. Kystområda har [[middelhavsklima]] med [[nedbør]] om vinteren. Den årlege nedbørsmengda minkar derimot når ein flyttar seg sørover. [[Haifa]]området i nord får om lag 630&nbsp;mm, medan områda nær grensa til [[Egypt]] ikkje har meir enn rundt 200&nbsp;mm i året. Kysten av [[Eilatbukta]], heilt sør i Israel, får derimot nesten aldri nedbør ([[Eilat]] som ligg her har ein normal årsnedbør på 29&nbsp;mm), og dette er òg det varmaste området i Israel. Her har ein vanlegvis rundt 20&nbsp;°C om ettermiddagen i løpet av vinteren, og godt over 30&nbsp;°C frå april til november. Åsane rundt [[Jerusalem]] er kjølige og forholdsvis fuktige i periodar om vinteren og kan få litt snø eit par gonger i året (av og til kraftig), men òg lange periodar med sol. Den tørre delen av året varer frå mai til oktober og har behagelege [[temperatur]]ar både på dagtid og nattestid. Jerusalem har ein årleg nedbørsnormal på 529&nbsp;mm, men frå mai til og med september er normalen berre 3&nbsp;mm, og alt dette kjem normalt i mai. Av og til, særleg seint på våren eller tidleg på hausten, kan ein austleg [[vind]] sende temperaturane opp mot 40&nbsp;°C over heile landet. På kysten av [[Daudehavet]], verdas lågastliggande område, er det som regel mykje varmare enn dei omliggande områda. Vinteren er mild og solrik, men om sommaren kan ein få svært høge temperaturar her, og dei fuktige sommarnettene kan vere trykkjande. Den høgaste temperaturen målt i Asia (53,7&nbsp;°C) vart registrert i 1942 i [[Tirat Zvi]] kibbutz nord i Jordandalen.<ref name=watzman>{{cite news |last=Watzman |first=Haim |title=Left for dead |accessdate=26. september 2014 |date=8. februar 1997 |url=http://www.newscientist.com/article/mg15320684.400-left-for-dead.html |newspaper=New Scientist |location=London}}</ref> Det finst forskjellige fytogeografisk regionar i Israel, på grunn av plasseringa til landet mellom tempererte og tropiske soner, ved grensa til Middelhavet i vest og ørkenen i aust. Dyre- og plantelivet i Israel er derfor særs variert. Det finst 2&nbsp;867 kjende planteartar i Israel. Av desse er er minst 253 artar innførte eller ikkje naturlege.<ref>{{cite web |url=http://flora.huji.ac.il/browse.asp?action=browse&name=1070 |title=Flora of Israel Online |publisher=Flora.huji.ac.il |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2014-04-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140430091717/http://flora.huji.ac.il/browse.asp?action=browse&name=1070 }}</ref> Det er 380 israelske naturreservat.<ref>{{cite web |url=http://www.goisrael.com/Turisme_Eng/Articles/Attractions/Pages/National%20Parks%20and%20Nature%20Reserves.aspx |title=National Parks and naturreservats, Israel |publisher=Israel Ministry of Turisme |accessdate=27. september 2014}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Colorful-Anemone-coronaria-Zachi-Evenor.jpg|''[[Anemone coronaria]]'' - nasjonalblomen til Israel Fil:Nubian Ibex in Negev.JPG|[[Nubisk steinbukk]] i [[Negev]] Fil:Eshtaol Forest 3.jpg|Furuskog i [[Eshtaol]] planta av [[Det jødiske nasjonalfundet]] Fil:Chartziot-Rishonn001.jpg|[[Kronkrage]] i vårbløming i [[Rishon LeZion]] Fil:PikiWiki Israel 14899 Cyclamen.JPG|''[[Alpefiol]]'' og ''[[kappgjøksyre]]'' Fil:Hulah Valley, Israel, Buffalo.jpg|Bøffel i [[Hulahdalen]] reservat i [[Nord-Israel]] Fil:JerusalemMountains.jpg|[[Judeafjella|Jerusalemfjella]] Fil:Nahal arugot.jpg|Nahal Arugot Fil:HaTachna fall2.JPG|Tahanafossen i [[Nahal Ayun]] Fil:Mount-Arbel-189.jpg|[[Har Arbel]], [[Nedre Galilea]] Fil:RoshHanikra01 ST 07.JPG|[[Rosh HaNikra-grotter]] Fil:Gulf of Eilat.jpg|[[Eilatbukta]] </gallery> ==Politikk== [[Fil:PikiWiki Israel 7260 Knesset-Room.jpg|mini|[[Knesset]], det israelske parlamentet.]] Israel vert styrt under eit [[parlamentarisk system]] som ein demokratisk republikk med [[allmenn stemmerett]].<ref name="cia"/> Eit parlamentsmedlem støtta av eit parlamentarisk fleirtal vert [[statsminister i Israel|statsminister]]—vanlegvis frå det største partiet. Statsministeren er regjeringsleiar og leiaren av [[det israelske kabinettet|kabinettet]].<ref name="cia2"/><ref>I 1996 vart det innført direkte val av statsministeren, men ein var ikkje nøgd med systemet, og ein gjekk attende til det gamle. Sjå {{cite web|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2683259.stm |publisher=BBC News |title=Israel's election process explained |accessdate=27. september 2014 |date=23. januar 2003}}</ref> Israel vert styrt av eit 120 mann stort parlament, kalla [[Knesset]]. Folk i Knesset blir valt basert på [[høvestalsval]] av politiske parti,<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/description/eng/eng_mimshal_beh.htm |publisher=The Knesset |accessdate=8. august 2007 |title=The Electoral System in Israel }}</ref> med ei valgrense på 2 %, som i praksis har ført til koalisjonsregjeringar. Parlamentariske val vert halde kvart fjerde år, men ustabile koalisjonar eller [[mistillitsforslag]] av Knesset kan oppløyse ei regjering tidlegare. Dei grunnleggjande lovene fungerer som ein [[uskreven konstitusjon]]. I 2003 byrja Knesset ei offisiell grunnlov basert på desse lovene.<ref name="cia"/><ref>{{Harvard citation no brackets|Mazie|2006|p=34}}</ref> Presidenten i Israel er statsleiar med avgrensa og stort sett seremonielle oppgåver.<ref name="cia2">{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html |publisher=Central Intelligence Agency |work=The World Factbook |title=Field Listing&nbsp;— Executive Branch |accessdate=27. september 2014 |date=19. juni 2007 |archive-date=2008-04-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080422215126/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2077.html }}</ref> ===Rettssystem=== [[Fil:Israel Supreme Court.jpg|mini|venstre|Høgsteretten i Israel, Givat Ram i Jerusalem.]] Israel har eit tredelt rettssystem. På det lågaste nivået er [[lagmann]]sretten, som finst i dei fleste byar i landet. Over dei er [[tingrett]]en, som tener både som ankerett og domstol. Dei finst i fem av dei seks [[distrikt i Israel|distrikta]]. Det tredje og øvste nivået er [[høgsterett]]en, som ligg i Jerusalem. Han tener både som øvste ankerett og høgsterett.<ref name="judiciary">{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Government/Branches%20of%20Government/Judicial/The%20Judiciary-%20The%20Court%20System |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=5. august 2007 |date=1. august 2005 |title=The Judiciary: The Court System }}</ref><ref>{{cite news |title=Israel's high court unique in region |url=http://bostonherald.com/news_opinion/opinion/editorials/2007/09/israel%E2%80%99s_high_court_unique_region |newspaper=Boston Herald |date=9. september 2007 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Sjølv om Israel støttar måla til [[den internasjonale straffedomstolen]], men har ikkje ratifisert [[Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen|Roma-vedtekene]], på grunn av uro for høvet til å vere fri frå politisk upartiskheit. ===Administrativ inndeling=== {{detaljar|distrikt i Israel}} <imagemap> Fil:Israel districts.png|220px|right|A clickable map of Israel. rect 303 61 346 100 [[Golanhøgdene]] rect 191 84 277 137 [[Det nordlege distriktet i Israel]] rect 147 133 186 159 [[Haifa distrikt]] rect 131 195 186 219 [[Haifa distrikt]] rect 123 252 164 282 [[Det sentrale distriktet i Israel]] rect 101 340 151 365 [[Det sentrale distriktet i Israel]] rect 64 283 126 325 [[Tel Aviv distrikt]] rect 86 540 179 603 [[Det sørlege distriktet i Israel]] rect 134 377 201 417 [[Jerusalem distrikt]] rect 182 237 258 324 [[Judea- og Samaria-området]] rect 182 329 262 350 [[Vestbreidda]] desc top-left </imagemap> Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikt, kjend som ''mehozot'' (מחוזות; eintal ''mahoz'')&nbsp;– [[Det sentrale distriktet i Israel|Sentral]], [[Haifa distrikt|Haifa]], [[Jerusalem distrikt|Jerusalem]], [[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]], [[Det sørlege distriktet i Israel|Sør]] og [[Tel Aviv distrikt]], i tillegg til [[Judea- og Samaria-området]] på [[Vestbreidda]]. Heile Judea- og Samaria-området og delar av Jerusalem og Det nordlege distriktet er ikkje anerkjent internasjonalt som ein del av Israel. Distrikta er vidare delt inn i femte underdistrikt kalla ''nafot'' (נפות; eintal: ''nafa''), som igjen er delt inn i femti naturlege regionar.<ref>{{cite web|publisher=Statistisk sentralbyrå |title=Introduction to the Tables: Geophysical Characteristics |url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/download/st_eng01.doc |format=doc |accessdate=27. september 2014 }}</ref> {| class="wikitable sortable" style="text-align: center" |- ! Distrikt ! Adm. senter ! Underdistrikt ! Folketal |- | '''[[Det nordlege distriktet i Israel|Nord]]''' | [[Nasaret]] | [[Yam Kinneret|Kinneret]], [[Safed]], [[Akko]], [[Golanhøgdene|Golan]], [[Jezreeldalen]] | 1&nbsp;242&nbsp;100 |- | '''[[Haifa distrikt|Haifa]]''' | [[Haifa]] | [[Haifa]], [[Hadera]] | 880&nbsp;000 |- | '''[[Det sentrale distriktet i Israel|Senter]]''' | [[Ramla]] | [[Rishon LeZion]], [[Sharonsletta|Sharon]] ([[Netanya]]), [[Petah Tikva]], [[Ramla]], [[Rehovot]] | 1&nbsp;770&nbsp;200 |- | '''[[Tel Aviv distrikt|Tel Aviv]]''' | [[Tel Aviv]] | [[Bat Yam]], [[Bnei Brak]], [[Giv'atayim]], [[Holon]], [[Ramat Gan]], [[Tel Aviv]] | 1&nbsp;227&nbsp;000 |- | '''[[Jerusalem distrikt|Jerusalem]]''' | [[Jerusalem]] | [[Jerusalem]] | 910&nbsp;300 (omtrent 200&nbsp;000 israelske busetjarar og 208&nbsp;000 palestinarar.<ref>{{cite news| title=Population of Jewish settlements i West Bank up 15&nbsp;000 in a year | url=http://www.guardian.co.uk/world/2012/jul/26/jewish-population-west-bank-up | location=London | work=The Guardian | first=Harriet | last=Sherwood | date=26. juli 2012}}</ref><ref name="ap2008-02-09">{{cite web | title = palestinarar grow by a million in decade| publisher = The Jerusalem Post/AP | date = 2008-02-09 | url = http://www.jpost.com/MiddleEast/Article.aspx?id=91497 | accessdate = 27. september 2014}}</ref><ref name="fmep1972-2010">{{cite web| title=Comprehensive Settlement Population 1972-2010| url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/comprehensive-settlement-population-1972-2006| publisher=Foundation for Midtausten Peace| accessdate=27. september 2014| archive-date=2010-03-15| archive-url=https://web.archive.org/web/20100315123847/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/comprehensive-settlement-population-1972-2006| url-status=yes}}</ref>) |- | '''[[Det sørlege distriktet i Israel|Sør]]''' | [[Beer Sheva]] | [[Ashkelon]], [[Beer Sheva]] | 1&nbsp;053&nbsp;600 |- | '''[[Judea- og Samaria-området|Judea og Samaria]]''' ([[Vestbreidda]]) | [[Modi'in Illit]] | [[Judea- og Samaria-området|Judea og Samaria]] | 375&nbsp;000 israelske innbyggjarar<ref>{{cite web |url=http://www.jewishpress.com/news/breaking-news/the-jewish-demographic-bomb-judea-and-samaria-up-4-3-in-2013/2014/02/25/| title=The Jewish Demographic Bomb: Judea og Samaria Up 4.3% in 2013}}</ref> |} For statistiske årsaker vart landet delt inn i tre storbyområde: [[Tel Aviv storbyområde]] (folketal 3&nbsp;206&nbsp;400), [[Haifa storbyområde]] (folketal 1&nbsp;021&nbsp;000) og [[Beer Sheva storbyområde]] (folketal 559&nbsp;700).<ref>{{cite web | url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st02_16.pdf |format=PDF| title=Localities, Population, and Density | accessdate=27. september 2014 }}</ref> Den største kommunen i Israel, både i folketal og areal,<ref name="cbs_localities">{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf |publisher=Statistisk sentralbyrå |title=Population of localities numbering above 2&nbsp;000 residents and other rural population |date=30. september 2009 |accessdate=19. februar 2010 |format=PDF }}</ref> er Jerusalem med 773&nbsp;800 innbyggjarar i eit område på 126&nbsp;km² (2009). Israelsk statistikk for Jerusalem omfattar òg [[Aust-Jerusalem]], som internasjonalt vert rekna som ein del av [[Dei palestinske territoria]] under [[israelskokkuperte territorium|israelske okkupasjon]].<ref>{{Harvard citation no brackets|Roberts|1990|p=60}} Sjølv om Aust-Jerusalem og Golanhøgdene har vore ført inn under direkte israelske lov, er desse områda internasjonalt rekna som okkuperte, og statusen deira er i høve internasjonale lover den same som for Vestbreidda og Gaza.</ref> [[Tel Aviv]], [[Haifa]] og [[Rishon LeZion]] er dei nest mest folkerike byane i Israel med høvesvis 393&nbsp;900, 265&nbsp;600 og 227&nbsp;600 innbyggjarar.<ref name="cbs_localities"/> ===Israelskokkuperte territorium=== {{detaljar|israelskokkuperte territorium}} [[Fil:Map of Israel, neighbours and occupied territories-V3-en.png|mini|upright|venstre|Kart over Israel som syner Vestbreidda, Gazastripa og Golanhøgdene.]] I 1967, som følgje av [[seksdagarskrigen]], tok Israel kontroll over [[Vestbreidda]], inkludert [[Aust-Jerusalem]], [[Gazastripa]] og [[Golanhøgdene]]. Israel tok òg kontroll over [[Sinaihalvøya]], men gav det attende til Egypt som ein del av fredsavtalen dei i mellom i 1979.<ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/peace_with_Egypt.html |title=Israel Makes Peace With Egypt |last=Bard |first=Mitchell |work=Jewish Virtual Library |publisher=American-Israeli Cooperative Enterprise |accessdate=27. september 2014}}</ref> Mellom 1982 og 2000 okkuperte Israel ein del av [[Sør-Libanon]], i det som vart kalla [[Sør-Libanon tryggleikssone|tryggleikssona]]. Etter Israel erobra desse områda og fram til i dag har det vorte bygd [[israelsk busetnad|busetnader]] (jødiske sivile samfunn) og militære installasjonar. Israel innførte sivilrett i Golanhøgdene og Aust-Jerusalem og gjeve innbyggjarane permanent borgarstatus og valet om å søkje om statsborgarskap. Vestbreidda har vore under militær okkupasjon og palestinarar i området har ikkje fått bli borgarar. Gazastripa er sjølvstendig frå Israel utan israelske militære eller sivile, men Israel har framleis kontroll over luftrommet og farvatnet utafor. Tryggingsrådet i SN har erklært annekteringa av Golanhøgdene og Aust-Jerusalem som ugyldig og ser på territoria som okkupert.<ref>{{cite web |url=http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/73D6B4C70D1A92B7852560DF0064F101 |title=Resolution 497 (1981) |år=1981 |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120612120152/http://unispal.un.org/UNISPAL.NSF/0/73D6B4C70D1A92B7852560DF0064F101 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/0/dde590c6ff232007852560df0065fddb?OpenDocument |title=East Jerusalem: UNSC Res. 478 |år=1980 |publisher=UN |accessdate=27. september 2014 }}</ref> === Hovudstad === I [[1950]] innførte Israel at [[Jerusalem]] var landets [[hovudstad]]. [[Regjering]]sbygga og andre sentrale kontor vart lagde til delar av Jerusalem kontrollerte av Israel. I [[1980]] vart det gjort vedtak i det israelske [[parlament]]et, [[Knesset]], ([[hebraisk]] כנסת knéset 'forsamling, [[arabisk]] كنيست kanīsat) at Jerusalem var Israel sin "ævelege og udelelege« hovudstad med full [[religionsfridom]] for alle. Ei rekkje land motset seg Israels val av hovudstad, og meiner at Israel okkuperer byen etter [[seksdagarskrigen]] i 1967. Dei meiner at den endelege avklåringa av Jerusalem sin status fyrst kan eiga rom etter opprettinga av ein palestinsk stat. Desse landa har difor i protest oppretta sine ambassadar i andre større byar, som [[Tel-Aviv]], [[Ramat-Gan]] eller [[Herzliya]]. Det finst korso nokre få land som har sine ambassadar i Jerusalem. [[SNs Tryggingsråd]] tok samstundes fråstand frå denne lova i [[resolusjon]] 478. I tråd med tidlegare praksis har dei fleste land med diplomatiske samband med Israel difor etablert sine ambassadar i [[Tel-Aviv]], den største byen i Israel, og den fyrste og mellombelse hovudstaden inntil den israelske nasjonalforsamlinga fyrste gongen vedtok at Jerusalem var landets hovudstad i 1950. Medan det vert hevda at Jerusalem er tilknytt alle dei «tre monoteistiske religionane» [[islam]], [[kristendom]] og [[jødedom]] er det berre dei to sistnemnde som har byen nemnt ved namn i sine religiøse skrift. Jerusalem er aldri nemnd i Koranen, og det er diskutert innan islamske grupper kor «haram al-sharif», «den ytste heilagdomen» i røynda låg, staden der Muhammed etter islamsk erveminne reid til himmels på vengjehesten, Buraqen [[al-Buraq]]. [[Jerusalem]] er [[residensby]] for [[president]], [[regjering]] og [[parlamentet]] ([[Knesset]]). ===Militærvesen=== {{detaljar|Det israelske forsvaret}} [[Fil:IAI-Lavi-B-2-hatzerim-2.jpg|mini|venstre|[[IAI Lavi]].]] Israel har det største forsvarsbudsjettet i forhold til BNP av alle industriland.<ref>{{cite news |url=http://www.economist.com/node/13808801 |title=Military spending: Arming up |newspaper=The Economist |accessdate=26. september 2014 |date=8. juni 2009}}</ref><ref>{{cite news |title=Defense budget to grow, education spending to shrink |first=Moti |last=Bassok |url=http://www.haaretz.com/print-edition/business/defense-budget-to-grow-education-spending-to-shrink-1.6974 |newspaper=Haaretz |date=30. september 2009 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Det israelske forsvaret består av hæren, luftforsvaret og marinen. Det vart grunnlagt under [[den arabisk-israelske krigen i 1948]].<ref>{{cite web|url=http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm |publisher=Det israelske forsvaret |accessdate=27. september 2014 |title=Historie: 1948 |år=2007}}</ref> Forsvaret nyttar seg òg av [[Det militære etteretningsdirektoratet i Israel|Det militære etteretningsdirektoratet]] (''Aman''), som arbeidar med [[Mossad]] og [[Shin Bet|Shabak]].<ref>{{Harvard citation no brackets |Henderson |2003 |p=97}}</ref> Det israelske militæret har vore involvert i fleire store krigar og grensekonfliktar i løpet av den korte historia si, og er ein av dei mest erfarne væpna styrkane i verda.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Israel+Defense+Forces+-IDF-.htm |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=The State: Det israelske forsvaret (IDF) |accessdate=27. september 2014 |date=27. september 2014 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.globalsecurity.org/military/world/israel/idf.htm |publisher=GlobalSecurity.org |title=Det israelske forsvaret |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Dei fleste israelarane innkalt til militærteneste då dei er 18 år gamle. Menn tener tre år og kvinner to til tre år.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/The%20Israel%20Defense%20Forces |title=Ministry of Foreign Affairs |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Arabiske borgarar i Israel]] (utanom [[drusarar]]) og dei som held på med fulltids religiøse studiar er slepp militærtenesta.<ref>{{Harvard citation no brackets|Stendel|1997|pp=191–192}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/cool-law-for-wrong-population-1.220687 |date=16. mai 2007 |accessdate=27. september 2014 |title=Cool law, for wrong population |last=Shtrasler |first=Nehemia |newspaper=Haaretz}}</ref> Militæret nytta seg av høgteknologiske våpensystem designa og produsert i Israel, i tillegg til noko utanlandsk import. Sidan 1967 har USA vore ein vesentleg leverandør av militærstøtte til Israel. Det er venta at USA gjev landet 3,15&nbsp;milliardar [[dollar]] kvart år frå 2013 til 2018.<ref>{{cite web|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/US-Israel/foreign_aid.html |title=U.S. Aid To Israel |publisher=Jewishvirtuallibrary.org |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref name="nyt">{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2007/08/17/world/middleeast/17israel.html |work=The New York Times |title=Israel to Get $30&nbsp;Billion in Military Aid From U.S |date=127. september 2014 |accessdate=23. september 2007 |last=Erlanger |first=Steven }}</ref> [[Arrow-missil]]et er eitt av dei få operasjonelle [[anti-ballistisk missil|anti-ballistiske missil]]systema i verda.<ref>{{cite news |url=http://www.jpost.com/Israel/Article.aspx?id=56544 |newspaper=The Jerusalem Post |title='Arrow can fully protect against Iran' |last=Katz |first=Yaakov |date=30. mars 2007 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Sidan [[Jom kippúr-krigen]] har Israel utvikla eit nettverk av [[overvakingssatellitt]]ar.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/vol44no5/html/v44i5a04p.htm |publisher=Central Intelligence Agency |title=Israel's Quest for Satellite Intelligence |last=Zorn |first=E. L. |date=8. mai 2007 |accessdate=27. september 2014 |archive-date=2016-04-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160416012211/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/vol44no5/html/v44i5a04p.htm }}</ref> Ein trur at Israel har [[kjernevåpen og Israel|kjernevåpen]]<ref>{{cite web |url=http://www.iaea.org/newscenter/transcripts/2004/alahram27072004.html |title=Transcript of the Director General's Interview with Al-Ahram News |first=Mohamed |last=ElBaradei |authorlink=Mohamed ElBaradei |publisher=International Atomic Energy Agency |date=27. juli 2004 |accessdate=26. september 2014}}</ref> i tillegg til kjemiske og biologiske våpen.<ref>{{cite web |url=http://www.vaccines.mil/documents/library/proliferation.pdf |title=Proliferation of Weapons of Mass Destruction: Assessing the Risks |publisher=Office of Technology Assessment |date=August 1993 |accessdate=26. september 2014 |pages=65, 84 |archive-date=2012-05-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120528155012/http://www.vaccines.mil/documents/library/proliferation.pdf }}</ref> Israel har ikkje signert [[ikkje-spreiingsavtalen for kjernevåpen]]<ref>{{cite web |url=http://www.un.org/en/conf/npt/2005/background.html |title=Background Information |date=27. mai 2005 |work=2005 Review Conference of the Parties to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT) |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=9. april 2012}}</ref> Sidan [[Golfkrigen]] i 1991, då Israel vart angripen av irakiske [[Scud-rakettar]] vart det krav for alle heimar i Israel om eit forsterka bomberom. Israel er konstant lågt på [[Global fredsindeks]], der dei er rangert på 145. plass av 153 nasjonar for fredelegheit i 2011.<ref>{{cite web |author=Share this Email Twitter FacebookRankCountryScore |url=http://www.visionofhumanity.org/gpi-data/#/2011/scor |title=Rankings & Results « Vision of Humanity |publisher=Visionofhumanity.org |accessdate=15. september 2011 |archive-date=2010-06-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100601214002/http://www.visionofhumanity.org/gpi-data/#/2011/scor }}</ref> ==Økonomi== [[Fil:Money IL WV.JPG|mini|[[Israelsk ny shekel]]]] [[Fil:Tel Aviv P5280003.JPG|mini|venstre|Flyfoto over [[Tel Aviv storbyområde]]]] Israel vert rekna som eit av dei mest økonomisk og industrielt utvikla landa i Sørvest-Asia. I 2010 vart det medlem av [[OECD]].<ref name="OECD"/><ref>{{cite web |url=http://www.oecd.org/general/listofoecdmembercountries-ratificationoftheconventionontheoecd.htm |title=List of OECD Member countries&nbsp;— Ratification of the Convention on the OECD |publisher=Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling |accessdate=26. september 2014}}</ref> Landet er rangert på tredjeplass i regionen og på 38. plass i verda på lista til [[Verdsbanken]] over kor lett det er å gjere forretningar i landet<ref>{{cite web |url=http://www.doingbusiness.org/rankings |publisher=World Bank |title=Economy Rankings |work=Ease of Doing Business |accessdate=27. september 2014}}</ref> Landet har dei fleste [[NASDAQ]]-oppførte føretaka i verda utafor Nord-Amerika.<ref>{{cite news |title=NASDAQ Appoints Asaf Homossany as New Director for Israel |date=6. februar 2005 |newspaper=NASDAQ OMX Group |accessdate=27. september 2014 |url=http://ir.nasdaqomx.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=177065 |archive-date=2015-02-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150216143904/http://ir.nasdaqomx.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=177065 }}</ref> I 2010 var Israel rangert på 17. plass på lista over dei mest økonomisk utvikla landa i verda.<ref name=ynet>{{cite web |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3891801,00.html |title='Israel's economy most durable in face of crises', Ynet 20. mai 2010 |publisher=Ynetnews.com |date=20. juni 1995 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Bank of Israel er den største banken i Israel og har ein [[valutareserve]] på 78 mrd. dollar.<ref>{{cite web|url=http://www.imf.org/external/np/sta/ir/IRProcessWeb/colist.aspx |title=Data Template on International Reserves and Foreign Currency Liquidity&nbsp;– Reporting Countries |publisher=Imf.org |date=5. januar 2001 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Israel er eit leiande land i utviklinga av [[solenergi]].<ref name=NPR>{{cite news |url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=15503716 |title=Israel Pushes Solar Energy Technology |newspaper=NPR |first=Linda |last=Gradstein |authorlink=Linda Gradstein |date=22. oktober 2007}}</ref> Israel er ein global leiar i [[vasskonservering]] og [[geotermisk energi]],<ref>{{cite news |url=http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?FMT=ABS |publisher=The Jerusalem Report |date=28. mai 2007 |accessdate=26. september 2014 |title=A Hotter Holy Land |last=Ginsburg |first=Mitch |archive-date=2012-05-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120504215318/http://pqasb.pqarchiver.com/jrep/access/1271587481.html?FMT=ABS }}</ref> og er langt framme når det gjeld teknologiar i software og kommunikasjon.<ref>{{cite news |title=Israel keen on IT tie-ups |date=10. januar 2001 |newspaper=Business Line |url=http://www.hindu.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm |accessdate=27. september 2014 |location=Chennai, India |archive-date=2013-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130116074212/http://www.hindu.com/businessline/2001/01/11/stories/151139ue.htm }}</ref><ref>{{cite news |title=Israel's technology industry: Punching above its weight |date=10. november 2005 |newspaper=The Economist |url=http://www.economist.com/node/5149411 |accessdate=26. september 2014}}</ref> ===Samferdsle=== [[Fil:Tel Aviv, Ben Gurion Airport, Departure Hall.jpg|mini|Taxfree på [[Ben Gurion lufthamn]] i [[Tel Aviv]].]] Israel har 18&nbsp;096&nbsp;kilometer med asfalterte vegar,<ref>{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_12.pdf |title=Roads(1)(2), By Length and Area |år=2008 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> og 2,4&nbsp;millionar køyretøy.<ref name="cbs_2.4mv">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/reader/newhodaot/hodaa_template.html?hodaa=200927133 |title=2008&nbsp;– 2.4&nbsp;Million motor vehicles in Israel |date=29. juni 2009 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> Talet på kjøretøy per 1&nbsp;000 personar var 324, som er relativt lågt i eit industriland.<ref name="cbs_2.4mv"/> Israel har 5&nbsp;715 rutebussar,<ref>{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_04.pdf |title=Bus Services on Scheduled Routes | year=2009 |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> drivne av fleire selskap og det største er [[Egged]], som har ruter over det meste av landet. Jernbanelinjene strekkjer seg over 949&nbsp;kilometer og vert berre drivne av det statseigde [[Israel Railways]]<ref name="cbs_rails">{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton60/st24_05.pdf |title=israelske Railway Services | year=2009 | publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=27. september 2014 }}</ref> (alle tala er frå 2008). Etter store investeringar tidleg til midten av 1990-åra har talet på togpassasjerar auka frå 2,5&nbsp;millionar i 1990 til 35&nbsp;millionar i 2008. Jernbanen transporterer òg 6,8&nbsp;million tonn last per år.<ref name="cbs_rails"/> Israel har to internasjonale flyplassar, [[Ben Gurion internasjonale lufthamn]], som er hovudflyplassen nær [[Tel Aviv-Yafo]] og [[Ovda lufthamn]] i sør, og fleire mindre innanlandsflyplassar. Ben Gurion, som er den største flyplassen, hadde 12,1&nbsp;million passasjerar i 2010.<ref name="IAAstats">{{cite web |url=http://www.iaa.gov.il/Rashat/en-US/Airports/BenGurion/AbouttheAirport/Statistics |title=Official airport statistics for Ben Gurion Airport |publisher=IAA |date=25. mai 2009 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Ved kysten av [[Middelhavet]] er [[Haifa]] den største og eldste hamna i byen, medan [[Ashdod]] er ei av få djupvasshamner i verda som er bygd ut mot det opne havet. I tillegg til desse er det ei mindre hamn i [[Eilat]] ved [[Raudehavet]] som hovudsakleg vert nytta til handel med resten av Asia. ===Turisme=== Turisme, særleg [[religiøs turisme]], er ein viktig industri i Israel. Landet har temperert klima, strender, arkeologisk stader og andre historiske og bibelske stader, i tillegg til ein unik geografi, som trekkjer til seg mange turistar. Dei mange tryggleiksproblema har derimot gått ut over industrien, men talet på turistar er aukande.<ref>{{cite news |url=http://www.jpost.com/LandedPages/PrintArticle.aspx?id=71992 |newspaper=The Jerusalem Post |title=Tourist visits above pre-war level |last=Burstein |first=Nathan |date=28. september 2014 |accessdate=26. september 2014}}</ref> I 2013 vart det registrert 3,54 million turistar i Israel. Det mest populære turistmålet er [[Vestmuren]] som 68% av turistane vitjar.<ref>{{cite news| url=http://www.timesofisrael.com/2013-record-year-for-tourism-government-says/ | title=2013 'record year' for tourism, government says | work=Times of Israel | date=10. januar 2014 | accessdate=27. september 2014 | author=Yifa Yaakov}}</ref><ref>{{cite news| url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4475168,00.html |work=Ynetnews| title=2013: Record year for incoming tourism | date=10. januar 2014 | accessdate=27. september 2014 | author=Ziv Reinstein}}</ref> Israel har det høgaste talet på museum per innbyggjar i verda.<ref>{{cite web |url=http://www.jfns.org/page.aspx?id=43769 |title=Interesting Facts About Israel |publisher=Jewish Federation of the North Shore |accessdate=26. september 2014}}</ref> ==Demografi== [[Fil:Population of Israel.png|venstre|mini|Prosentdel av dei største [[Religion i Israel|religiøse gruppene]] i åra 1949–2008.]] Tidleg i 2014 var folketalet i Israel estimert til 8&nbsp;146&nbsp;300&nbsp;innbyggjarar, og av desse var 6&nbsp;110&nbsp;600 [[israelske jødar|jødar]].<ref name="cbsmonth"/> [[Arabiske borgarar i Israel]] utgjer 20,7 % av det totale innbyggjartalet.<ref name="population_stat"/> Dei site tiåra har mange emigrantar kome frå Romania, Thailand, Kina, Afrika og Sør-Amerika. Dei eksakte tala er usikre, sidan mange lever ulovleg i landet,<ref>{{cite news |url=http://www.irinnews.org/Report/85270/ISRAEL-Crackdown-on-illegal-migrants-and-visa-bratsjtors |title=ISRAEL: Crackdown on illegal migrants and visa bratsjtors |newspaper=IRIN |date=14. juli 2009}}</ref> men estimata er i området kring 203&nbsp;000.<ref>Adriana Kemp, «Labour migration and racialisation: labour market mechanisms and labour migration control policies i Israel», ''Social Identities'' 10:2, 267–292, 2004</ref> Kring 92 % av israelarane bur i urbane område.<ref>{{cite web |url=http://mfa.gov.il/MFA/AboutIsrael/Land/Pages/THE%20LAND-%20Urban%20Life.aspx |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=THE LAND: Urban Life}}</ref> I 2009 budde over 300&nbsp;000 israelske borgarar i busetnader på [[Vestbreidda]]<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-west-bank-1 |title=Settlements in the West Bank |accessdate=26. september 2014 |publisher=Foundation for Midtausten Peace |work=Settlement Information |archive-date=2014-09-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140904025925/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-west-bank-1 }}</ref> som i [[Ma'ale Adumim]] og [[Ariel]], og samfunn som eksisterte før staten vart oppretta, men som vart gjenoppretta etter [[seksdagarskrigen]], i byar som [[Hebron]] og [[Gush Etzion]]. 20&nbsp;000 israelarar bur i busetjingar i [[Golanhøgdene]].<ref name="bbc_golan_profile"/> I 2011 budde 250&nbsp;000 jødar i [[Aust-Jerusalem]].<ref>{{cite news |url=http://blogs.jpost.com/content/president-obama%E2%80%99s-hostility-israel-continues |title=President Obama’s hostility to Israel continues |accessdate=26. september 2014 |newspaper=The Jerusalem Post |archive-date=2011-05-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110528042753/http://blogs.jpost.com/content/president-obama%E2%80%99s-hostility-israel-continues }}</ref> Det totale talet på israelske busetjarar er over 500&nbsp;000 (6,5% av den israelske folkesetnaden). Kring 7&nbsp;800 israelarar budde i busetjingar på [[Gazastripa]], før dei vart evakuerte av styresmaktene i 2005.<ref>{{cite web |url=http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-gaza-strip-1 |title=Settlements in the Gaza Strip |accessdate=28. september 2014 |publisher=Foundation for Middle East Peace |work=Settlement Information |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826025402/http://www.fmep.org/settlement_info/settlement-info-and-tables/stats-data/settlements-in-the-gaza-strip-1 }}</ref> Israel vart oppretta som eit heimland for jødane og vert ofte omtalt som Den jødiske staten. Landet gjev alle jødar og dei som er av jødisk ætt rett til israelsk borgarskap.<ref>{{cite web|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/return.htm |publisher=Knesset |title=The Law of Return |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Over tre fjerdedelar, eller 75,5 %, av folkesetnaden er jødar. Kring 4 % av israelarane (300&nbsp;000) er etnisk definert som andre, og er etterkomarar av russiske jødar eller familiar som ikkje er jødiske etter rabbinsk lov, men likevel kvalifisert for israelsk borgarskap.<ref name="DellaPergola, Sergio 2011">{{cite web | url=http://jppi.org.il/uploads/Jewish_Demographic_Policies.pdf | title=Jewish Demographic Policies | publisher=The Jewish People Policy Institute |år=2011 | author=DellaPergola, Sergio}}</ref><ref name="Israel people">{{cite web | url=http://www.encyclopedia.com/topic/Israel_(people).aspx | title=Israel (people) | publisher=Encyclopedia.com |år=2007}}</ref><ref>{{cite news|author=Yoram Ettinger|title=Defying demographic projections|url=http://www.israelhayom.com/site/newsletter_opinion.php?id=3913|accessdate=29. oktober 2013|newspaper=[[Israel Hayom]]|date=April 5, 2013}}</ref> Kring 73% av [[israelske jødar]] er israelskfødde, medan 18,4% er emigrantar frå Europa og Amerika, og 8,6 % er emigrantar frå Asia og Afrika (inkludert [[Den arabiske verda]]).<ref>{{cite web |url=http://www.cbs.gov.il/reader/shnaton/templ_shnaton_e.html?num_tab=st02_25&CYear=2012 |title=Jews, by Continent of Origin, Continent of Birth and Period of Immigration |date=22. september 2014 |work=Statistical Abstract of Israel |publisher=Israelsk statistisk sentralbyrå |accessdate=28. september 2014}}</ref><ref name=Aharoni>{{cite web |url=http://www.hsje.org/forcedmigration.htm |title=The Forced Migration of Jews From Arab Countries and Peace |first=Ada |last=Aharoni |publisher=Historical Society of Jews From Egypt |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-02-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120213230126/http://www.hsje.org/forcedmigration.htm }}</ref> Jødar frå Europa og det tidlegare [[Sovjetunionen]] og deira israelskfødde etterkomarar, inkludert ''[[ashkenazi]]''-jødar, utgjer kring halvparten av dei jødiske israelarane. Jødar som flykta eller vart kasta ut av arabiske og muslimske land, og etterkomarane deira, inkludert både ''[[mizrahi]]'' og ''[[sefardisk]]e'' jødar,<ref>{{cite web |url=http://muse.jhu.edu/journals/jss/summary/v015/15.1.goldberg.html |title=From Sephardic to Mizrahi and Back Again: Changing Meanings of "Sephardic" in Its Social Environments}}</ref> utgjer det meste av resten av den jødiske folkesetnaden.<ref>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/apr/03/israel-arab-jewish-mizrahi |title=The myth of the Mizrahim |work=The Guardian |date=3. april 2009 |location=London}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Historie/jewref.html |title=Jewish Refugees from Arab Countries |last=Shields |first=Jacqueline |publisher=Jewish Virtual Library |accessdate=26. september 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.jewcy.com/post/missing_mizrahim |title= Missing Mizrahim}}</ref> {{Største byar i Israel}} ===Språk=== [[Fil:Shave Ziyyon (Shavei Tzion) sign.jpg|mini|upright|Vegskilt på [[hebraisk]], [[arabisk]] og [[engelsk]].]] Israel har to offisielle språk, [[hebraisk]] og [[arabisk]].<ref name="cia"/> Hebraisk er hovudspråket i staten og vert snakka av dei fleste innbyggjarane, medan arabisk vert snakka av den arabiske minoriteten. Mange israelske samfunn snakkar engelsk ganske godt, og mange fjernsynsprogram vert sendte på engelsk, i tillegg til at engelsk vert lært frå tidleg alder i skulen. Sidan landet har mange emigrantar, kan ein høyre mange språk i gatene. På grunn av masseimmigrasjon frå det tidlegare Sovjetunionen og [[Aliyah frå Etiopia|Etiopia]] (kring 130&nbsp;000 [[Beta Israel|etiopiske jødar]] lever i Israel),<ref name="The Etiopian Population In Israel">[[Israelsk statistisk sentralbyrå]]: [http://www.cbs.gov.il/reader/newhodaot/hodaa_template.html?hodaa=201211307 The Ethiopian Community i Israel]</ref><ref>{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/2009/07/16/us-israel-ethiopia-jews-sb-idUSTRE56F4ZY20090716 |title=Israel may admit 3&nbsp;000 Ethiopia migrants if Jews |newspaper=Reuters |date=16. juli 2009 |access-date=2014-09-28 |archive-date=2013-11-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131103150657/http://www.reuters.com/article/2009/07/16/us-israel-ethiopia-jews-sb-idUSTRE56F4ZY20090716 }}</ref> Russisk og [[amharisk]] vert mykje snakka.<ref>{{cite news |title=Israel's welcome for Ethiopian Jews wears thin |first=Bill |last=Meyer |url=http://www.cleveland.com/world/index.ssf/2008/08/israels_welcome_for_ethiopian.html |newspaper=The Plain Dealer |date=17. august 2008 |accessdate=27. september 2014}}</ref> Meir enn ein million russisktalande emigrantar kom til Israel frå det tidlegare Sovjetunionen mellom 1990 og 2004.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/news/study-soviet-emigrantar-outperform-israeli-students-1.238970 |title=Study: Soviet emigrantar outperform israelske students |newspaper=Haaretz |date=10. februar 2008}}</ref> Fransk vert snakka av kring 700&nbsp;000 israelarar,<ref>{{cite news |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-4156781,00.html |title=French radio station RFI makes aliyah |newspaper=Ynetnews |date=5. desember 2011}}</ref> dei fleste frå Frankrike og Nord-Afrika. ===Religion=== [[Fil:Westernwall2.jpg|mini|[[Klippedomen]] og [[Vestmuren]] i Jerusalem.]] [[Fil:Old Jerusalem Hurva Synagogue Morning Prayer.jpg|venstre|mini|upright|[[Hurvasynagoga]] i [[Jerusalem]].]] [[Fil:Golgotha (Church of the Holy Sepulchre).jpg|mini|upright|[[Den heilage grav-kyrkja]], tilbede av kristne som [[gravstaden til Jesus]].<ref>{{cite|title=Catholic Encyclopedia |title=Holy Sepulchre |first=Arthur. L. |last=McMahon}}</ref>]] [[Fil:Archives and the port.jpg|mini|venstre|Bahai-arkivet i [[Haifa]].]] Israel og [[Dei palestinske territoria]] utgjer ein stor del av [[Det heilage landet]], ein region som vert rekna som viktig i alle dei [[abrahamsk religion|abrahamske religionane]]&nbsp;– jødar, kristne, muslimar og [[Bahá'í-trua|Baha'istar]]. Den religiøse tilhøyrsla til [[israelske jødar]] varierer stort: ei undersøking for dei over 20 år synte at 55 % seier dei er «tradisjonelle», medan 20 % reknar seg sjølv som «sekulære jødar», 17 % definerer seg sjølv som «[[religiøs zionisme|religiøse zionistar]]»; 8 % definerer seg sjølv som «[[Ḥaredisk jødedom|harediske]] jødar».<ref>{{cite web |url=http://www.jcpa.org/dje/articles2/relinisr-consensus.htm |title=Religion in Israel: A Consensus for Jewish Tradition |last=Elazar |first=Daniel J. |publisher=Jerusalem Center for Public Affairs |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Sjølv om dei ultraortodokse, eller haredim, berre representerer 5 % av den israelske folkesetnaden i 1990,<ref>{{cite news |url=http://www.csmonitor.com/World/Middle-East/2010/0709/The-other-israelske-conflict-with-itself |title=The other Israeli conflict: with itself |newspaper=The Christian Science Monitor |date=9. juli 2010 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> er dei venta å representere meir enn ein femtedel av den jødiske folkesetnaden i Israel innan 2028.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/opinion/at-the-edge-of-the-abyss-1.3538 |title=At the edge of the abyss |newspaper=Haaretz |date=24. november 2009}}</ref> Med 16 % av folkesetnaden utgjer muslimar den største religiøse minoriteten i Israel. Kring 2 % av innbyggjarane er kristne og 1,5% er [[drusarar]].<ref>{{cite web |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf |title=Population, by religion and population group |accessdate=6. august 2007 |first=Government of Israel |last=Statistisk sentralbyrå |format=PDF |archive-date=2006-04-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060410121622/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf }}</ref> Byen [[Jerusalem]] er særskild viktig for både jødar, muslimar og kristne, sidan det ligg stader her som er sentrale i den religiøse trua deira, som den israelskkontrollerte [[Gamlebyen i Jerusalem|Gamlebyen]] der [[Vestmuren]] og [[Tempelhøgda]], [[Al-Aqsa-moskéen]] og [[Den heilage grav-kyrkja]] ligg.<ref>{{cite book |title=Jerusalem: its sanctity and centrality to Judaism, kristendom, and Islam |last=Levine |first=Lee I. |år=1999 |publisher=Continuum International Publishing Group |isbn=978-0-8264-1024-5 |page=516 }}</ref> Andre religiøst viktige stader i Israel er [[Nasaret]] (heilag for kristendommen som staden der [[jomfru Maria]] fekk bodskapen om at ho bar Jesus i magen), [[Tiberias]] og [[Safed]] (to av [[Dei fire heilage byane]] i jødedomen), [[Den kvite moskéen i Ramla|Den kvite moskéen]] i [[Ramla]] (heilag i islam som heilagdomen til profeten [[Saleh]]), og [[St. Georg-kyrkja i Lod|St. Georg-kyrkja]] i [[Lod]] (heilag i kristendom og islam som grava til [[St. Georg]] eller [[Al Khidr]]). Fleire andre religiøse landemerke ligg på [[Vestbreidda]], som [[Josefsgrava]] i [[Shechem]], [[Fødselskyrkja|fødestaden til Jesus]] og [[Rakelgrava]] i [[Betlehem]], og [[Patriarkgrotta]] i [[Hebron]]. Det administrative senteret for [[bahai]]trua og [[Báb-heilagdomen]] ligg i [[Haifa]] og leiaren for trua er gravlagd i [[Akko]]. ===Utdanning=== [[Fil:Brain research labs-Bar Ilan university.jpg|mini|Hjerneforskingssenteret ved [[Bar-Ilan universitet]].]] Israel har ei forventa skuletid på 15,5 år<ref>{{cite web |url=http://www.uis.unesco.org/Library/Documents/global_education_digest_2011_en.pdf |title=Global Education Digest 2011 |år=2011 |work=UNESCO Institute for Statistics |publisher=Dei sameinte nasjonane Educational, Scientific and Cultural Organization |page=223 |accessdate=18. oktober 2012 |archive-date=2016-06-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160624164200/http://www.uis.unesco.org/Library/Documents/global_education_digest_2011_en.pdf }}</ref> og ein lesekunne på 97,1% i følgje Dei sameinte nasjonane.<ref>{{cite web |url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2009_EN_Complete.pdf |format=PDF |publisher=United Nations Development Programme |title=Human Development Report 2009 |accessdate=26. september 2014 |år=2009}}</ref> Det finst fem skuletypar i landet: statlege sekulære, statleg religiøse, ultraortodokse, kommunale busetjingsskular, og arabiske skular. Dei offentlege sekulære skulane er den største skulegruppa, og dei fleste jødiske og ikkje-arabiske elevane i Israel går på desse. Dei fleste arabarane sender barna sine på skular der arabisk er lærespråk.<ref>{{cite web |url=http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/search/detailmini.jsp?ERICExtSearch_SearchValue_0=ED250227&ERICExtSearch_SearchType_0=no&accno=ED250227 |title=Israeli Schools: Religious and Secular Problems |publisher=Education Resources Information Center |date=10. oktober 1984 |accessdate=26. september 2014}}</ref> Utdanning er [[obligatorisk utdanning|obligatorisk]] i Israel for barn mellom tre og 18.<ref>{{cite news |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/knesset-raises-school-dropout-age-to-18-1.225752 |newspaper=Haaretz |accessdate=26. september 2014 |date=18. juli 2007 |title=Knesset raises school dropout age to 18 |first=Or |last=Kashti |first2=Shahar |last2=Ilan}}</ref> Skulane er delt inn i tre trinn med grunnskule (1.-6. klasse), ungdomsskule (7.-9. klasse) og vidaregåande skule (10.-12. klasse), og endar med ''[[Bagrut]]'', eit vitnemål etter ein eksamen. Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Tel Aviv universitet er rangert blant dei 100 beste universiteta i verda.<ref>{{cite news |title=Two Israeli universities named among world's best |url=http://www.jpost.com/NationalNews/Article.aspx?id=262037 |newspaper=The Jerusalem Post |date=15. mars 2012}}</ref> Israel er rangert på tredjeplass i verda når det gjeld akademiske grader per innbyggjar (20 % av folkesetnaden).<ref name="consulate">{{cite web |url=http://bombay.mfa.gov.il/mfm/web/main/Print.asp?DocumentID=111093 |title=Top Ten Reasons to Invest i Israel |publisher=Israelsk utanriksdepartement |accessdate=26. september 2014}}</ref> ==Kultur== Den mangfaldige kulturen i Israel kjem frå den mangfaldige folkestanden. Jødar frå diasporaer verda over har ført med seg kulturane og dei religiøse tradisjonane til Israel, og skapt ein smeltedigel av jødiske tru og vanar.<ref>{{cite web |url=http://www.hse.ru/en/news/28331917.html |publisher=National Research universitet Higher School of Economics |title=Asian Studies: Israel as a ‘Melting Pot’ |accessdate=126. september 2014}}</ref> Israel er det einaste landet i verda som nyttar [[hebraisk kalender]]. Offentlege fridagar og skuleferiar vert styrt av dei jødiske heilagdagane, og den offisielle kviledagen er laurdag, [[sabbat]]en. Den arabiske minoriteten i Israel har òg påverka israelsk kultur i område som arkitektur,<ref>{{cite web |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/MFA+Publications/Photo+exhibits/Encounters-+The+Vernacular+Paradox+of+israeli+Arch-+Intro.htm |publisher=Ministry of Foreign Affairs |title=Encounters: The Vernacular Paradox of Israeli Architecture |last=Ran |first=Ami |accessdate=28. september 2014 |date=25. august 1998 }}</ref> musikk,<ref>{{cite news |url=http://www.israel21c.org/culture/israeli-palestinian-and-jordanian-djs-create-bridge-for-peace |title=Israeli, Palestinian and Jordanian DJs create bridge for peace |last=Brinn |first=David |date=23. oktober 2005 |accessdate=26. september 2014 |newspaper=ISRAEL21c}}</ref> og mat.<ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Historie/Modern%20Historie/Israel%20at%2050/The%20International%20israelske%20Table |publisher=Israelsk utanriksdepartement |title=The International Israeli Table |accessdate=26. juni 2009 }}</ref> ===Litteratur=== [[Fil:Amos Oz by Kubik.JPG|mini|upright|[[Amos Oz]] sine bøker er omsette til 36 språk, meir enn nokon annan israelsk forfattar.<ref>{{cite news |url=http://www.ynetnews.com/articles/0&nbsp;7340,L-3668919,00.html |title=Amos Oz is most translated Israeli author |newspaper=Ynetnews |date=10. februar 2009}}</ref>]] [[Israelsk litteratur]] består hovudsakleg av dikt og prosa skriven på hebraisk, som ein del av den [[hebraisk]]e renessansen som talespråk sidan midten av 1800-talet, sjølv om ein liten del av litteraturen òg vert publisert på andre språk, som engelsk. Etter lova må det trykkast to kopiar av alle trykte materiale i Israel, som skal lagrast i [[Det israelske nasjonalbiblioteket]] ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. Frå 2001 gjeld lova òg lyd- og videoinnspelingar, og andre ikkje-trykte media.<ref>{{cite web|url=http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html |publisher=Jewish National and University Library |title=Depositing Books to The Jewish National & universitet Library |accessdate=28. september 2014 |archive-date=2007-07-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070701213256/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html }}</ref> I 1966 delte [[Shmuel Yosef Agnon]] [[nobelprisen i litteratur]] med den tysk-jødiske forfattaren [[Nelly Sachs]].<ref>{{cite web |url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/index.html |publisher=Nobel Foundation |title=Nobelprisen i litteratur 1966 |accessdate=28. september 2014 }}</ref> Leiane israelske diktarar har vore [[Yehuda Amichai]], [[Nathan Alterman]] og [[Rachel Bluwstein]]. Internasjonale kjende romanforfattarar frå Israel er mellom andre [[Amos Oz]], [[Etgar Keret]] og [[David Grossman]]. Den israelske-arabiske satirikaren [[Sayed Kashua]] (som skriv på hebraisk) er òg internasjonalt kjend. ===Musikk og dans=== [[Israelsk musikk]] er påverka av musikk frå heile verda: [[sefardisk musikk]], [[hasdisk jødedom|hasidiske]] melodiar, [[magedans]]musikk, [[gresk musikk]], [[jazz]] og [[poprock]] er alle ein del av musikkmiljøet.<ref>{{Harvard citation no brackets |Broughton |Ellingham |Trillo |1999 |pp=365–369}}</ref> [[Fil:PikiWiki Israel 3019 Jewish holidays חג ביכורים גן-שמואל 2009.JPG|mini|venstre|[[Shavuot]]-feiringa i [[Gan Shmuel]].]] Sirkeldansen [[dansen Hora|hora]] vart introdusert av dei første jødiske busetjarane, og var tidleg populær i kibbutzar og utanforliggande samfunn. Han vart eit symbol på sionismen og høvet til å oppleve glede under enkle kår. Han spelar i dag ei viktig rolle i moderne israelsk folkedans og vert ofte framført ved bryllaup og andre feiringar, og i gruppedansar over heile Israel. [[Fil:Israel Philharmonic Orchestra.jpg|mini|[[Israel filharmoniske orkester]] dirigert av [[Zubin Mehta]].]] Av dei verdskjende orkestera i Israel<ref>{{Harvard citation no brackets|Ben-Sasson|1985|p=1095}}</ref><ref>{{cite book |title=Whose Master's Voice?: The Development of Popular Music in Thirteen Cultures |last=Ewbank |first=Alison J. |author2=Papageorgiou, Fouli T. |år=1997 |publisher=Greenwood Press |isbn=978-0-313-27772-6 |page=117 }}</ref> finn ein [[Israel filharmoniske orkester]], som har vore i drift i over 70 år og som i dag spelar meir enn 200 konsertar i året. Mange kjende musikarar kjem frå Israel, og somme har blitt internasjonale stjerner. [[Itzhak Perlman]], [[Pinchas Zukerman]] og [[Ofra Haza]] er av dei mest internasjonalt kjende musikarane som er fødde i Israel. Israel har delteke i [[Eurovision Song Contest]] nesten kvart år sidan 1973, og vunne konkurransen tre gonger, og vore vertsland to gonger.<ref>{{cite web |url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=18 |title=Israel |work=Eurovision Song Contest |publisher=European Broadcasting Union |accessdate=27. september 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.eurovision.tv/page/history/year |title=Historie |work=Eurovision Song Contest |publisher=European Broadcasting Union |accessdate=27. september 2014}}</ref> [[Eilat]] har sin eigen internasjonale musikkfestival, [[Raudehavet jazzfestival]], kvar sommar sidan 1987.<ref>{{cite web |url=http://www.redseajazzeilat.com/en/about/ |publisher=Raudehavet Jazz Festival |title=About the Raudehavet Jazz Festival |accessdate=26. september 2014 |archive-date=2012-03-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120312202659/http://www.redseajazzeilat.com/en/about/ }}</ref> Israel er heimstad for mange palestinske musikarar, som den internasjonalt kjende [[oud]]spelaren og fiolinvirtuosen Taiseer Elias, songaren [[Amal Murkus]], og brørne Samir og [[Wissam Joubran]]. ===Kino og teater=== Ti israelske filmar har vore nominerte til [[Oscarprisen]] for beste utanlandske film.<ref>{{cite news |title='Ajami' nominated for Oscar |first=Hannah |last=Brown |newspaper=Jerusalem Post |date=2. februar 2010 |url=http://www.jpost.com/ArtsAndCulture/Entertainment/Article.aspx?id=167582 }}</ref> Teateret står sterkt i Israel med tradisjonar som [[jiddisk teater]] frå Aust-Europa. [[Habima teater]] i Tel Aviv vart bygd i 1918 og er det eldste teaterselskapet i Israel og nasjonalteater.<ref>{{cite web|language=hebraisk |url=http://www.habima.co.il/ |title=התיאטרון הלאומי הבימה |publisher=Habima National Theatre |accessdate=13. august 2007 }}</ref> Palestinsk israelske filmskaparar har laga mange filmar om Midtausten-konflikta og statusen til palestinarar i Israel, som [[Mohammed Bakri]]-filmen ''[[Jenin, Jenin]]'' frå 2002 og ''[[The Syrian Bride]]''. ===Mat=== [[Fil:Classic Hanukkah sufganiyot.JPG|mini|venstre|''[[Sufganiyah|Sufganiyot]]'' servert under [[hanukkah]].]] Det israelske kjøkenet består av lokale rettar i tillegg til rettar ført til landet av jødiske emigrantar. Sidan landet vart oppretta i 1948, og særleg sidan slutten av 1970-åra, har israelsk [[fusjonsrett]]ar blitt utvikla. Det meste av den israelske maten er [[kosher]] og tilberedt i høve jødisk [[halakha]]. Det meste av folkesetnaden er anten jødiske eller muslimar og [[svin]] vert derfor særs sjeldan ete i Israel. ===Idrett=== [[Fil:Ramat Gan Stadium.jpg|mini|venstre|[[Ramat Gan stadion]], det største stadionet i Israel.]] [[Makkabiaden]], ein olympiske leikar-aktig konkurranse for jødiske og israelske idrettsfolk, vart starta i 1930-åra og har vorte halde kvart fjerde år sidan den gong. I 1964 var Israel vertskap for og vann [[den asiatiske meisterskapen i fotball]]. I 1970 klarte [[det israelske herrelandslaget i fotball]] å kvalifisere seg for [[verdsmeisterskapen i fotball]], som vert rekna som den største bragda innan israelsk fotball. [[Asialeikane i 1974]] vart halden i Teheran og var dei siste Asialeikane som Israel deltok i, sidan mange av dei arabiske landa nekta å konkurrere med Israel.<ref>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/football/2008/feb/27/worldcup2010 |work=The Guardian |location=London |date=27. februar 2008 |title=Time is right for Israel to return to its Asian roots |last=Montague |first=James |accessdate=4. mai 2010 }}</ref> Israel vart ekskludert frå Asialeikane i 1978 på grunn av dei høge tryggleikskostnadane om dei skulle delta.<ref>{{cite web|url=http://www.jta.org/1976/07/26/archive/israel-barred-from-asian-games |title=Israel Barred from Asian Games |publisher=Jewish Telegraphic Agency |date=1976-07-26 |accessdate=28. september 2014}}</ref> I 1994 let [[UEFA]] Israel og alle israelske idrettsorganisasjonar få konkurrere i Europa. Dei mest populære idrettane i Israel er fotball og basketball.<ref>{{Harvard citation no brackets|Torstrick|2004|p=141}}</ref> [[Maccabi Haifa F.C.|Maccabi Haifa]], [[Maccabi Tel Aviv F.C.|Maccabi Tel Aviv]], [[Hapoel Tel Aviv F.C.|Hapoel Tel Aviv]] og [[Beitar Jerusalem F.C.|Beitar Jerusalem]] er dei største idrettsklubbane. Maccabi Tel Aviv, Maccabi Haifa and Hapoel Tel Aviv har delteke i [[UEFA Champions League]] og Hapoel Tel Aviv nådde kvartfinalen i [[UEFA-cupen]]. [[Maccabi Tel Aviv BC]] har vunne Europacupen i basketball seks gonger.<ref>http://www.euroleague.net/final-four/milan-2014/maccabi-electra-tel-aviv</ref> Den israelske tennisstjerna [[Shahar Pe'er]] var i 2011 rangert på 11. plass i verda. [[Fil:BorisGelfandSicilianDefence.jpg|mini|Sjakkstormeisteren [[Boris Gelfand]].]] Sjakk er ein stor sport i Israel. Det finst mange israelske stormeisterar.<ref>{{cite web | url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/pawn-stars-shine-in-new-national-sport-1.317002 | title=Pawn stars shine in new 'national sport' | publisher=Haaretz | accessdate=28. september 2014}}</ref> Israel er vertskap for ein årleg internasjonal [[Israeli Chess Championship|sjakkonkurranse]] og var vertskap for [[verdsmeisterskapen i sjakk]] i 2005. Sjakk står på timeplanen på somme skular i Israel.<ref>{{cite web | url=http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/5656-chess-in-schools-in-israel-a-progress-report.html | title=Chess In Schools in Israel&nbsp;– A progress report | publisher=FIDE | accessdate=28. september 2014}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/ashdod-schools-to-incorporate-chess-into-curriculum-1.282917 | title=Ashdod schools to incorporate chess into curriculum | publisher=Haaretz | accessdate=28. september 2014}}</ref><ref>{{cite web | url=http://www.fide.com/component/content/article/1-fide-news/4947-israel-is-introducing-chess-to-the-school-curriculum.html | title=Israel is introducing chess to the school curriculum | publisher=FIDE | accessdate=28. september 2014}}</ref> Byen [[Beersheba]] har vorte eit nasjonalt [[sjakk]]senter. På grunn av dei mange sovjetiske immigrantane har byen fleire stormeistrar i sjakk enn nokon annan by i verda.<ref>{{cite news |title=Chess masters set to blitz Rishon Letzion |first=Eitan |last=Bekerman |newspaper=Haaretz |date=4. september 2006 |url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/chess-masters-set-to-blitz-rishon-letzion-1.196475}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.fide.com/component/content/article/9-other/2182-673-world-team-championship-in-beer-sheva-israel|title=World Team Championship in Beer Sheva, Israel |publisher=World Chess Federation |accessdate=27. september 2014 |date=1. november 2005 }}</ref> Den israelske stormeisteren [[Boris Gelfand]] vann verdsmeisterskapen i 2009<ref>{{cite news |title=Israeli grand master Boris Gelfand wins Chess World Cup |first=Eli |last=Shvidler |newspaper=Haaretz |date=15. desember 2009 |url=http://www.haaretz.com/news/israeli-grand-master-boris-gelfand-wins-chess-world-cup-1.2120}}</ref> og i 2012 var han tapande finalist mot [[Viswanathan Anand|Anand]]. I 2014 hadde Israel vunne [[Israel i olympiske leikar|sju]] olympiske medaljar sidan den første i [[sommar-OL i 1992|1992]], inkludert ein gullmedalje i [[segling i sommar-OL 2004|brettsegling]] i [[sommar-OL 2004]].<ref>{{cite web |url=http://www.olympic.org/israel |publisher=International Olympic Committee |title=Israel |accessdate=26. september 2014}}</ref> Israel har vunne over 100 gullmedaljar i [[Paralympics]]. ===Media=== Det finst israelske media på over ti ulike språk,<ref>{{cite web |title=Recorded Programs |url=http://www.iba.org.il/world/ |publisher=[[Israel Broadcasting Authority]] |accessdate=24 January 2014 |archive-date=2010-01-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100124021711/http://www.iba.org.il/world/ }}</ref> med hebraisk som det viktigaste. Nokre kjende aviser er ''[[Yedioth Ahronoth]]'', ''[[Israel HaYom]]'', ''[[Maariv]]'', ''[[Haaretz]]'', ''[[The Jerusalem Post]]'', russiskspråklege ''[[avisa Vesti|Vesti]]'' og arabiskspråklege ''[[Al-Ittihad]]'' og ''[[Kul al-Arab]]''. Landet har fleire private tv-kanalar og ein statskringkastar, [[Israel Broadcasting Authority]]. I 2014 vart Israel rangert på 96. plass av 180 land av [[Reporters Without Borders]]' på [[pressefridomsindeks]]en, nummer to etter [[Kuwait]] (91) i regionen Midtausten og Nord-Afrika.<ref>{{cite web |url=http://rsf.org/index2014/en-index2014.php |publisher=Reporters Without Borders |accessdate=26. februar 2014 |title=Press Freedom Index 2014 |archive-date=2014-02-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140214120404/http://rsf.org/index2014/en-index2014.php }}</ref> == Sjå òg == * [[Israel/Palestina-konflikten]] * [[Jødedommen]] * [[Samaritansk religion]] * [[Sionisme]] ==Merknader== {{merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Israel|Israel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|title=Israel's Quest for Recognition and Acceptance in Asia: Garrison State Diplomacy|last=Abadi|first=Jacob|isbn=0-7146-5576-7|publisher=Routledge|year=2004}} *{{cite book|title=The Original Story: God, Israel and the World|last=Barton|first=John|last2=Bowden|first2=Julie |authorlink=John Barton (theologian)|isbn=0-8028-2900-7|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Company|year=2004}} *{{cite book |title=A History of the Jewish People |last=Ben-Sasson |first=Hayim |year=1985 |publisher=Harvard University Press |isbn=978-0-674-39731-6 }} *{{cite book|title=A History of Israel|last=Bregman|first=Ahron|isbn=0-333-67631-9|publisher=Palgrave Macmillan|year=2002|authorlink=Ahron Bregman}} *{{cite book|title=World Music: The Rough Guide|last=Broughton|first=Simon|last2=Ellingham|first2=Mark|last3=Trillo|first3=Richard|isbn=1-85828-635-2|publisher=Rough Guides|year=1999}} *{{cite book|title=Holocaust City: The Making of a Jewish Ghetto|last=Cole|first=Tim|isbn=0-415-92968-7|year=2003|publisher=Routledge}} *{{cite book|last=Fraser|first=T. G.|title=The Arab-Israeli Conflict|url=http://books.google.com/books?id=IBJrQgAACAAJ|accessdate=12 May 2013|year=2004|publisher=Palgrave Macmillan Limited|isbn=9781403913388}} *{{cite book|title=To Rule Jerusalem|last=Friedland|first=Roger|last2=Hecht|first2=Richard|publisher=University of California Press|year=2000|isbn=0-520-22092-7}} *{{cite book|title=The Israel-Palestine Conflict: One Hundred Years of War|last=Gelvin|first=James L.|authorlink=James L. Gelvin|publisher=Cambridge University Press|year=2005|isbn=0-521-85289-7}} *{{cite book|title=The Routledge Atlas Of The Arab–Israeli conflict|last=Gilbert|first=Martin|isbn=0-415-35900-7|year=2005|publisher=Routledge|edition=8.}} *{{cite book|title=The Climate of Israel: Observation, Research and Application|last=Goldreich|first=Yair|isbn=0-306-47445-X|year=2003|publisher=Springer}} *{{cite book|title=Warfare and the Third World|last=Harkavy|first=Robert E.|last2=Neuman|first2=Stephanie G.|year=2001|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=0-312-24012-0}} *{{cite book|title=Brassey's International Intelligence Yearbook|edition=2003|last=Henderson|first=Robert D'A.|publisher=Brassey's Inc.|year=2003|isbn=1-57488-550-2}} *{{cite book|title=The Jewish State|last=Herzl|first=Theodor|authorlink=Theodor Herzl|publisher=American Zionist Emergency Council|year=1946|isbn=0-486-25849-1}} *{{cite book|title=Israel and the Palestinian Territories: The Rough Guide|last=Jacobs|first=Daniel|publisher=Rough Guides|edition=2nd revised|year=1998|isbn=1-85828-248-9}} *{{cite book|title=Society and Settlement: Jewish Land of Israel in the Twentieth Century|last=Kellerman|first=Aharon|year=1993|publisher=State University of New York Press|isbn=0-7914-1295-4}} *{{cite book|title=Theodor Herzl: From Assimilation to Zionism|last=Kornberg|first=Jacques|isbn=0-253-33203-6|publisher=Indiana University Press|year=1993}} *{{cite book|title=For the Land and the Lord: Jewish Fundamentalism in Israel|last=Lustick|first=Ian|isbn=0-87609-036-6|publisher=Council on Foreign Relations Press|year=1988}} *{{cite book|title=Israel's Higher Law: Religion and Liberal Democracy in the Jewish State|last=Mazie|first=Steven|publisher=Lexington Books|year=2006|isbn=0-7391-1485-9}} *{{cite book|title=Handbook of Decision Making|last=Morçöl|first=Göktuğ|isbn=1-57444-548-0|publisher=CRC Press|year=2006}} *{{cite book|title=Triumph of the File: The Media's War in the Persian Gulf&nbsp;— A Global Perspective|last=Mowlana|first=Hamid|last2=Gerbner|first2=George|last3=Schiller|first3=Herbert I.|year=1992|publisher=Westview Press|isbn=0-8133-1610-3}} *{{cite journal|last=Roberts|first=Adam|title=Prolonged Military Occupation: The Israeli-Occupied Territories Since 1967|journal=The American Journal of International Law|volume=84|issue=1|year=1990|pages= 44–103|publisher=American Society of International Law|ref=CITEREFRoberts1990|doi=10.2307/2203016|jstor=2203016}} *{{cite book|title=A Historical Atlas of Israel|last=Romano|first=Amy|publisher=The Rosen Publishing Group|year=2003|isbn=0-8239-3978-2}} *{{cite book|title=The Economic Consequences of Zionism|last=Rosenzweig|first=Rafael|year=1997|publisher=T Brill Academic Publishers|isbn=90-04-09147-5}} *{{cite book|title=Power Kills: Democracy As a Method of Nonviolence|last=Rummel|first=Rudolph J.|year=1997|publisher=Transaction Publishers|authorlink=R. J. Rummel|isbn=0-7658-0523-5}} *{{cite book|title=Understanding Jewish History|last=Scharfstein|first=Sol|isbn=0-88125-545-9|year=1996|publisher=KTAV Publishing House}} *{{cite book|title=1967: Israel, the War, and the Year that Transformed the Middle East|last=Segev|first=Tom|isbn=9780805070576|year=2007|publisher=Henry Holt and Company}} *{{cite book|title=The Land Beyond Promise: Israel, Likud and the Zionist Dream|last=Shindler|first=Colin |isbn=1-86064-774-X|year=2002|publisher=I.B.Tauris Publishers}} *{{cite book|title=Encyclopedia Judaica|last=Skolnik|first=Fred|isbn=0-02-865928-7|publisher=Macmillian|year=2007|volume=9|edition=2nd}} *{{cite book|title=Deterring America: Rogue States and the Proliferation of Weapons of Mass Destruction|isbn=0-521-86465-8|publisher=Cambridge University Press|year=2006|last=Smith|first=Derek}} *{{cite book|title=The Hope Fulfilled: The Rise of Modern Israel|last=Stein|first=Leslie|year=2003|publisher=Greenwood Press|isbn=0-275-97141-4}} *{{cite book|title=The Arabs in Israel|last=Stendel|first=Ori|isbn=1-898723-23-0|year=1997|publisher=Sussex Academic Press}} *{{cite book|title=Critical Essays on Israeli Social Issues and Scholarship|last=Stone|first=Russell A.|last2=Zenner|first2=Walter P.|isbn=0-7914-1959-2|publisher=SUNY Press|year=1994}} *{{cite book|title=Culture and Customs of Israel|last=Torstrick|first=Rebecca L.|isbn=0-313-32091-8|year=2004|publisher=Greenwood Press}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Media of Israel|Media of Israel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. mars 2015.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{wikivoyage}} *{{offisiell nettstad}} * [https://www.goisrael.com/Turisme_Eng/Pages/home.aspx Offisiell nettstad for turisme i Israel] * [https://www.cbs.gov.il/he/cbsnewbrand/Pages/default.aspx Israelsk statistisk sentralbyrå] * [https://www.youtube.com/user/Israel/ Israel sin offisielle YouTube-kanal] *{{Wikiatlas|Israel}} {{Vest-Asia}} {{OECD}} {{Midtausten}} {{Middelhavsland}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Israel| ]] [[Kategori:Skipingar i 1948]] [[Kategori:1948 i Israel]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Hebraiske ord og uttrykk]] [[Kategori:Levanten]] [[Kategori:Liberale demokrati]] [[Kategori:Medlemsland i Unionen for Middelhavet]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Republikkar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2015]] rt5vgaii3z89ge9fs3zv7kxst749257 10 9744 3669317 3537515 2026-08-31T12:03:52Z HerVal7752 105842 [[Kategori:Utgåtte malar]] 3669317 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Finland}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = Suomen Tasavalta''' <br /> '''Republiken Finland| norsk_namn = Finland| adjektiv = finsk| bilete_riksvåpen = Coat of arms of Finland.svg| bilete_flagg = Flag of Finland.svg| bilete_kart = LocationFinland.png| nasjonale_motto = Ikkje noko| nasjonaldag = [[6. desember]]| nasjonalsong = [[Maamme|Maamme/Vårt land]]| hovudstad = [[Helsingfors]] (finsk ''Helsinki'')| offisielle_språk = [[Finsk]] og [[svensk]]| styresett = [[Republikk]]| leiar_titlar = [[President]] <br /> [[Statsminister]]| leiar_namn = [[Alexander Stubb]] <br /> [[Petteri Orpo]]| sjølvstende_type = [[Sjølvstende]]| sjølvstende_hendingar = &nbsp; - Erklært <br /> &nbsp; - Sannkjent| sjølvstende_datoar = Frå [[Russland]] <br> [[6. desember]] [[1917]] <br /> [[4. januar]] [[1918]]| flatevidd_andel_vatn = 9,4&nbsp;%| folketal_tettleik_rangering = 162| valuta = [[Euro]]| tidssone = [[UTC]] +2| internasjonal_telefonkode = 358| nasjonale_toppdomene = .fi| fotnotar =| }}<noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> q8xjt1k74qubbo5vkwz6575o64msqar 10 15166 3669384 3654583 2026-09-01T07:22:23Z Magnefl 17574 Haakon VIII overtar som konge 3669384 wikitext text/x-wiki <div align=right>{{endre|Mal:Fakta om Noreg}}</div> {{Infoboks_land| lokalt_namn = Kongeriket Noreg <br /> Kongeriket Norge| norsk_namn = Noreg| adjektiv = norsk| bilete_riksvåpen = Coat of arms of Norway.svg| bilete_flagg = Flag of Norway.svg| bilete_kart = Europe-Norway.svg| nasjonale_motto = Einig og tru til Dovre fell| nasjonaldag = [[17. mai]]| nasjonalsong = [[Ja, vi elsker dette landet]]| hovudstad = [[Oslo]]| største byar = [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Stavanger]]| offisielle_språk = [[Norsk]] og [[samisk]]¹| styresett = [[Konstitusjonelt monarki]]| leiar_titlar = [[Norske regentar|Konge]] <br /> [[Norske statsministrar|Statsminister]]| leiar_namn = [[Haakon VIII]] <br /> [[Jonas Gahr Støre]]| sjølvstende_type = Sjølvstende| sjølvstende_hendingar = &nbsp; - Noreg samla <br /> &nbsp; - Skild frå Danmark<br/>&nbsp; - Skild frå Sverige (erklært) <br /> &nbsp; - Skild frå Sverige (respektert) | sjølvstende_datoar = <br /> [[872]] <br /> [[17. mai]] [[1814]] <br />[[7. juni]] [[1905]]<br /><br /> [[26. oktober]] [[1905]]| flatevidd = 385&nbsp;207 <ref name="kart_2019">{{Cite web|url=https://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|title=Arealstatistics for Norway 2019|publisher=Kartverket, mapping directory for Norway|year=2019|accessdate=2019-03-26}}</ref>²| flatevidd_rangering = 116| flatevidd_andel_vatn = 6,0 %| folketal_estimert = 5 627 400<ref name="ssbf">{{Cite web|url=https://www.ssb.no/en/befolkning/folketall/statistikk/befolkning|title=Population, 2026-01-01|publisher=Statistics Norway|date=2026-02-25|accessdate=2026-02-26|language=en}}</ref>| folketal_estimert_år = 1.1.2026| folketal_estimert_rangering = 120| folketal_tettleik = 14,6| folketal_tettleik_rangering = 166| engelsk namn = Norway |<!-- For å hente folketal etc. --> valuta = [[Norsk krone]]| tidssone = [[UTC]] +1| internasjonal_telefonkode = 47| nasjonale_toppdomene = .no (.sj, .bv)³| fotnotar = ¹Norsk er offisielt riksspråk, med [[bokmål]] og [[nynorsk]] som jamstelte skriftformer. Samisk er offisielt i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. [[Samisk_språk#Noreg|Sju]] kommunar har ved sida av norsk [[nordsamisk]] som med-administrasjonsspråk i den lokale kommuneforvaltninga, [[Snåsa| fire]] har [[sørsamisk]], [[Porsanger|éin]] har [[kvensk]], og [[Tysfjord|éin]] har [[lulesamisk]]. <br /> ²Flatevidd for fastlands-Noreg åleine er 323&nbsp;808, for [[Svalbard]] (med [[Bjørnøya]]) 61&nbsp;022 og for [[Jan-Mayen]] 377 km². <br /> ³ .sj (Svalbard og Jan-Mayen) og .bv (Bouvetøya) er ikkje i bruk. }} <noinclude> [[Kategori:Utgåtte malar]] </noinclude> 4guo4t04wka8xd6pp93rix1vvgz1rav 0 29021 3669378 3164541 2026-09-01T07:05:00Z Roarjo 183 3669378 wikitext text/x-wiki {{Infoboks by |offisielt_namn = La Paz |type = By |bilet_horisont = La_Paz-center.jpg |bilettekst = Utsikt over sentrale La Paz. |kart = |underinndeling_type = Land |underinndeling_namn = [[Bolivia]] |leiar_tittel = Borgarmeister |leiar_namn = [[Luis Antonio Revilla Herrero]] |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = [[1548]] |areal_kjelder = |totalareal = 472 |areal_omegn = |innbyggjarar_i_år = 2008 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = 877,363 |folketettleik = 6,275.16 |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd=16 |latm=30 |lats= |latNS=S |longd=68 |longm=09 |longs= |longEW=W |høgd = 3640 |tidssone = [[UTC]] -4 |utc_skilnad = 4 |nettstad = www.lapaz.bo }} '''La Paz''' er den administrative hovudstaden i [[Bolivia]] og regionshovudstaden i [[La Paz-departementet i Bolivia|La Paz-departementet]]. Byen har om lag 800.000 innbyggjarar i bysentrum (2008). Han ligg 3&nbsp;600 [[moh.]], i ein dal ved [[Altiplano]], og har saman med byen [[El Alto]] oppe på platået over 1,6 millionar innbyggjarar. Byen blei grunnlagd i [[1548]] av [[Alonso de Mendoza]] på ei innfødd busetjing som heitte ''Chuquiago''. Han fekk namnet ''Nuestra Señora de La Paz'', «[[Vår Frue]] av [[Fred]]en», for å minnast freden etter eit opprør leia av [[Gonzalo Pizarro]] mot den første visekongen av [[Peru]], [[Blasco Núñez Vela]]. I [[1825]], då dei peruanske republikanarane vann ein avgjerande siger over spanske styrkar ved [[Ayacucho]], fekk byen det fulle namnet ''La Paz de Ayacucho''. == Geografi == Byen ligg ved [[elv]]a Chokeyapu i ein ca 400 meter djup elvedal, [[canyon]], som skjærer ned frå kringliggjande høglandet Altiplano. Like ved, på høgda vest for La Paz finn ein satellittbyen El Alto, der ligg òg flyplassen La Paz El Alto på 4&nbsp;058 moh. Totalt er det ei skilnad i høgd på ca 1&nbsp;000 meter frå El Alto ned til bydelane lengst sør i dalen. Det finst ein klar samanheng mellom [[geografi]] og [[sosial status]] for dei ulike bustadstrøk i La Paz; jo lågare bustaden ligg, jo mindre [[fattigdom]] og høgare status. I dei lågaste områda er det i gjennomsnitt ca 6 grader varmare enn opp på platået, [[høgdsjuke]] er òg eit mindre problem nede på 3&nbsp;000 moh. Fjellet Illimani (6&nbsp;462 m) med tre toppar dominerer [[horisont]]en. Med [[fantasi]] kan ein sjå bilete i [[fjell]]sida av ein [[mann]], ei [[kvinne]], eit barn og ein [[lama]]. == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Category:La Paz, Bolivia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hovudstader i Sør-Amerika]] [[Kategori:Byar i Bolivia]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1548]] hhp7uouk9bsbbj05tovl8uwdqqgui0d 0 40442 3669321 3655326 2026-08-31T12:24:58Z ~2026-47236-67 158535 3669321 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''' som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], er ein norsk [[tromme]]spelar. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. Han tvangsselgte hytten for å få råd til nye sko {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Kaizers Orchestra]] shxywg8tr1ys8xm3jrgmx90go4a0xz9 3669325 3669321 2026-08-31T12:27:16Z ~2026-47236-67 158535 /* */ 3669325 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''' som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], er ein norsk [[tromme]]spelar. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Kaizers Orchestra]] 0foaz9lv2pb2lcsgqfae80g6nuyqpz1 3669328 3669325 2026-08-31T12:31:40Z HerVal7752 105842 Attenderulla endringane gjorde av [[Special:Contributions/~2026-47236-67|~2026-47236-67]] ([[User talk:~2026-47236-67|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:NDG|NDG]] 3654602 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Rune Solheim''' ({{fødd|13. juni|1976|Solheim, Rune}}), eller '''Rune Mink Kaizer''' som han blir kalla i [[Kaizers Orchestra]], er ein norsk [[tromme]]spelar. Han er kjend for å bruka ein del spesielle trommer, mellom anna ei raud bøtte for brannfarleg avfall. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske musikarar]] [[Kategori:Kaizers Orchestra]] ked3uavznbqu39j5xsalhrih5soefjc 0 78243 3669319 3645305 2026-08-31T12:22:09Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669319 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |region = Piemonte |provins = [[provinsen Cuneo|Cuneo]] |høgd = 534 |postnummer = 12100 |retningsnummer =0171 }} '''Cuneo''' ([[piemontesisk]] ''Coni'') er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Cuneo]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] og har om lag 55&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved foten av [[Dei maritime Alpane]] ved elva [[Stura di Demonte]] der ho renn ut frå [[Valle Stura]]. Nabokommunane er [[Boves]], [[Cervasca]], [[Vignolo]], [[Beinette]], [[Peveragno]], [[Castelletto Stura]], [[Caraglio]] og [[Tarantasca]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cuneo|Cuneo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] n1j6hsodhv1h6uakambs7euwcjcb3h9 0 78245 3669320 3489718 2026-08-31T12:23:55Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669320 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Novara vista.jpg |region = Piemonte |provins = [[provinsen Novara|Novara]] |høgd = 162 |postnummer = 28100 |retningsnummer =0321 }} '''Novara''' (''Nuara'' på ein lokal dialekt av [[vestlombardisk]]) er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Novara]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] og har om lag 100&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg 38 km vest for Milano og er den nest største byen i Piemonte etter [[Torino]], som ligg 95 km unna. Vegane mellom Milan og Torino, og mellom [[Genova]] og [[Sveits]] går gjennom byen. Novara ligg ved elvane [[Agogna]] og [[Terdoppio]]. ==Historie== Novara vart grunnlagd i antikken av [[Antikkens Roma|romarane]]. Namnet er bygd opp av ''Nov'', som tyder «ny», go ''Aria'', som er namnet innbyggjarane i [[Gallia Cisalpina]] nytta om området. Byen låg ved vegen mellom Vercellae ([[Vercelli]]) og Mediolanum (Milano). Etter at byen vart øydelagd i 386 av [[Magnus Maximus]] for å ha støtta rivalen [[Valentinian II]], vart han bygd opp att av [[Theodosius]]. Etter dette vart han plyndra av [[Radagaisus]] (i 405) og [[Attila]] (i 452). Under [[langobardane]] vart Novara eit hertugdøme og under [[Karl den tjukke]] eit grevskap. Novara vart ein [[fri keisarby]], men i 1110 vart han erobra av [[Henrik V av Det tysk-romerske riket|Henrik V]] og øydelagd. I 1167 vart han derfor med i [[Det lombardiske forbundet]] mot keisaren. Mot slutten av 1100-talet aksepterte han vern hos Milano og kom i praksis under [[Huset Visconti|Visconti]] sitt styre og seinare [[Huset Sforza|Sforza]]. I [[slaget ved Novara i 1513]] forsvarte sveitsiske leigesoldatar Novara for Sforza-familien i Milano og sende bort dei franske troppane som omleira byen. Dette enda den franske invasjonen i Italia i [[Cambraiforbundskrigen]]. I 1706 vart Novara, som [[Filippo Maria Visconti]] lenge hadde lovd bort til [[Amadeus VIII av Savoie]], okkupert av troppar frå Savoie. Med [[freden i Utrecht]] vart byen, i lag med Milano ein del av [[Habsburg|Habsburgmonarkiet]]. Etter okupasjonen av byen i 1734 gjekk Novara over til [[Huset Savoie]] året etter. Etter at [[Napoelon I|Napoleon]] invaderte Italia vart Novara hovudstad i departementet Agogna, men kom tilbake til Savoie i 1814. I 1821 var han åstad for eit slag mellom [[Kongedømet Sardinia]] sine troppar mot fridomsstyrkane til Piemonte. I det større [[slaget ved Novara i 1849]] vart den sardiske hæren slått av den austerrikske hæren til feltmarskalk [[Joseph Radetzky von Radetz]]. Dette nederlaget førte til at [[Karl Albert av Sardinia]] abdiserte og til at byen delvis vart okkupert av austerrikarane. Nederlaget til sardinarane vert ofte rekna som byrjinga på [[samlinga av Italia]]. Ein resolusjon i 1859 oppretta provinsen Novara, som då inkluderte det som i dag er provinsane [[provinsen Vercelli|Vercelli]], [[provinsen Biella|Biella]] og [[provinsen Verbano-Cusio-Ossola|Verbano-Cusio-Ossola]]. Novara hadde 25&nbsp;000 innbyggjarar i 1861, men industrialiseringa på 1900-talet auka innbyggjartalet til over 100&nbsp;000 i 1981. Folketalet har endra seg lite i tida etter. Den truleg mest kjende personen fra Novara i moderne tider var [[Oscar Luigi Scalfaro]], tidlegare president i Italia og italiensk senator på livstid. Scalfaro vart fødd i Novara i 1918. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Novara|Novara]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. desember 2007.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] 5mkvunzhv5didpgrdr5u9bgy3w9ba2b 0 78328 3669322 3630530 2026-08-31T12:25:09Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669322 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Moncalieri view.jpg |region = Piemonte |provins = [[provinsen Torino|Torino]] |grunnlagd = 1228 |høgd = 260 |postnummer = 56100 |retningsnummer =050 }} '''Moncalieri''' er ein by i [[provinsen Torino]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] i [[Italia]]. Han har om lag 55&nbsp;000 innbyggjarar og ligg om lag 9&nbsp;km sør for Torino. Byen er kjend for slottet som ligg her, bygd på 1100-talet og utvida på 1400-talet. Slottet vart seinare favorittresidensen til [[Maria Clotilde]] og [[Victor Emmanuel II av Italia]]. Det er ein del av [[verdsarv]]staden ''[[Residensane til kongehuset Savoie]]''. ==Historie== Moncalieri vart grunnlagd i 1228 av nokre innbyggjarar frå Testona (i dag ein ''[[frazione]]'' i kommunen Moncalieri) som ein tilfluktstad for åtak frå [[Chieri]]. Den korte vegen til [[Po]] og ei bru over ho her gjorde at byen voks godt og etter kvart vart ein fri kommune som husa fleire klosterinstitusjonar. På 1600-talet kom han inn under [[Huset Savoie]], som ofte budde i slottet her om sommaren. Under samlinga av Italia var han åstad for den kjende [[kunngjeringa i Moncalieri]]. Byen har halde på tradisjonen som ein sommarleg ferieby og husar i tillegg mange høgteknologiske bedrifter. [[Fil:Moncalieri_castel.jpg|mini|upright|venstre|Moncalieri-slottet.]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Moncalieri|Moncalieri]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] hpmlnwjpnnigr4c67xuhie4sada664m 0 78334 3669323 3254827 2026-08-31T12:25:58Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669323 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |region = Piemonte |provins = [[provinsen Torino|Torino]] |høgd = 390 |retningsnummer =011 }} '''Rivoli''' er ein by i [[provinsen Torino]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] i [[Italia]] med om lag 50&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg 14 km vest for Torino og grensar i tillegg til kommunane [[Pianezza]], [[Caselette]], [[Alpignano]], [[Collegno]], [[Rosta i Italia|Rosta]], [[Grugliasco]], [[Villarbasse]], [[Rivalta di Torino]] og [[Orbassano]]. == Historie == Sjølv om ein ikkje har funne verken arkeologiske funn eller historiske kjelder, trur ein at område rundt Rivoli har vore busett av [[keltarar|keltisk]] stammer før [[Antikkens Roma|romarane]] erobra området. Dei første spora etter mennske er frå det 1. og 2. hundreåret evt. og høyrer til romerske gravstader. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rivoli|Rivoli]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] b8yuj9ue9848j3qw2ovbzzw4dg7q1kf 0 78335 3669324 3500365 2026-08-31T12:27:07Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669324 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Aerial image of Verbania (view from the south).jpg |region = Piemonte |provins = [[provinsen Verbano-Cusio-Ossola|Verbano-Cusio-Ossola]] |grunnlagd = 1939 |høgd = 197 |postnummer = 28900, 28921-28925 |retningsnummer =0323 }} '''Verbania''' er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Verbano-Cusio-Ossola]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] og har om lag 30&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg ved [[Lago Maggiore]] nordvest i landet og vart oppretta i 1939 då byane Intra og Pallanza vart slått saman. Sidan 1992 har han vore hovudstad i provinsen Verbano-Cusio-Ossola. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Verbania|Verbania]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] t3iet77ayoibi462xx5t1kq90f9031q 0 78336 3669326 3439646 2026-08-31T12:29:26Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669326 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Vercelli-Piazza Cavour.jpg |bilettekst =Piazza Cavour og Torre dell’Angelo |region = Piemonte |provins = [[provinsen Vercelli|Vercelli]] |høgd = 130 |postnummer = 13100 |retningsnummer =0161 }} '''Vercelli''' (''Varséj'' på [[piemontesisk]]) er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Vercelli]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Piemonte]] og har om lag 45&nbsp;000 innbyggjarar. Han er ein av dei eldste byane i Nord-Italia og vart ifølgje dei fleste historikarar grunnlagd i år [[-600|600 fvt.]] Byen ligg på [[Posletta]] mellom [[Milano]] og [[Torino]]. Han er eit viktig senter for [[ris]]dyrking og er omringa av [[rismark]]er som er overfløymde om sommaren. Det første universitetet i verda som vart drive av offentlege midlar vart grunnlagd i byen i 1228. I dag har Vercelli eit universitet for litteratur og filosofi som er ein del av [http://dsu.lett.unipmn.it/ Università del Piemonte Orientale] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080411202157/http://dsu.lett.unipmn.it/ |date=2008-04-11 }} og avdeling av [[Politecnico di Torino]]. == Historie == Vercellae ('''Vercelum''') vart grunnlagd av den [[ligurarar|liguriske]] stamma [[Libici]] eller [[Lebecili]] og vart ein viktig kommune. [[Gaius Marius]] slo [[Cimbri]] og [[germanarane]] i [[slaget ved Vercellae]], som fann stad i nærleiken i [[-101|101 fvt.]] 500 år seinare slakta [[Flavius Stilicho]] ned ei gruppe [[gotarar]] her. Han vart nesten jamna ruinar på [[Hieronymus]] si tid. Etter [[langobarane]] invaderte området vart han ein del av [[hertugdømet Ivrea]]. Frå 885 kom han inn under ein [[fyrstbiskop]]. Vercelli vart ein sjølvstendig kommune i 1120 og vart medlem av det første og andre lombardiske forbundet. I 1228 vart [[Universitetet i Pavia]] flytta til Vercelli, der det vart verande fram til 1300-talet, men utan at det utprega seg særleg. På 1200-talet kom han inn under [[Della Torre]]-familien frå Milano (1263), markien av [[Monferrato]] (1277), som peikte ut [[Matteo I Visconti]] til kaptein (1290–1299). Tizzoni ([[ghibellinarar]]) og Avogadri ([[guelfarar]]) kjempa om byen frå 1301 til 1334, og sistnemnde vart kasta ut fleire gonger, slika t markien av Monferrato kunne ta Vercelli i 1328. Byen lét då [[Visconti]]-familien i Milano ta over styringa i 1334. I 1373 kasta biskop Giovanni Fieschi ut Visconti, men Matteo gjenerobra byen. [[Facino Cane]] (1402) utnytta stiriden mellom [[Giovanni Maria Visconti|Giovanni Maria]] og [[Filippo Maria Visconti]] og tok Vercelli, men vart driven ut igjen av [[Theodore II av Montferrat]] (1404). Frå han gjekk byen vidare til [[hertugane av Savoie]] (1427). I 1499 og 1553 vart byen erobra av [[Frankrike|franskmennene]], og i 1616 og 1678 av spanjolane. I 1704 klarte han å stå imot ei omfattande omleiring av franskmennene, som ikkje klarte å innta festninga. Etter dette deler byen historia til Savoie. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vercelli|Vercelli]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Piemonte]] [[Kategori:Byar i Italia]] ezj8f4c8woiz348ztb52exmd6xmcpnr 0 78339 3669327 3410926 2026-08-31T12:30:56Z HerVal7752 105842 Geoboks, fjerna gamalt/unødvendig bakgrunnsstoff 3669327 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Cagliari Panorama.jpg |region = Sardinia |provins = Storbyområdet Cagliari |grunnlagd =Rundt [[600-talet fvt.]] |høgd = 4 |postnummer = 9100 |retningsnummer =070 }} '''Cagliari''' ([[sardisk]] ''Casteddu'') er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i både [[storbyområdet Cagliari]] og [[regionar i Italia|regionen]] [[Sardinia]] med om lag 160&nbsp;000 innbyggjarar. Om lag 500&nbsp;000 bur i storbyområdet kring byen. == Historie == === Tidleg historie === Cagliari har vore busett sidan førhistorisk tid. Han ligg fint til mellom sjøen og ei frodig slette og er omringa av to [[myr]]område (som fungerte som forsvarsverk mot fiendar som kom frå land). Han ligg nær høgre og grøne fjell (der folk kunne søke tilflukt om alt anna gjekk tapt). Under namnet ''Karalis'' vart han grunnlagd rundt [[600-talet fvt.]] som ein av fleire [[fønikia|fønikiske]] handelskoloniar på Sardinia, inkludert [[Sulcis]], [[Nora i Italia|Nora]] og [[Tharros]], som vart grunnlagd frå [[Tyre]]. [[Kartago|Karatagarane]] har fått æra for grunnlegginga av geografen [[Pausanias]] og fungerte som ei glimrande hamn for handel og kommunikasjon mot [[Afrika]]. Byen er ikkje nemnd då romarane erobra øya, men under [[den andre punarkrigen]] fungerte han som hovudkvarter for pretorianaren T. Manlius og frå her sett han ut mot [[Hampsicora]] og kartagarane ([[Livius]] xxiii. 40, 41). Under [[Cæsar sin borgarkrig|borgarkrigen]] mellom [[Julius Cæsar|Cæsar]] og [[Pompeius]] valde innbyggjarane i Caralis Cæsar si side, noko dei andre byane på Sardinia òg snart gjorde. Cæsar sjølv var innom her med flåten sin då han var på veg heim frå Afrika. (Hirt. ''B. Afr.'' 98.) Eit par år seinare fall Sardinia til [[Menas]], løytnanten til [[Sextus Pompeius]] og Caralis var den einaste byen som gjorde motstand, men vart erobra etter ei kort omleiring. ([[Cassius Dio|Dion Cass.]] xlviii. 30.) Byen er ikkje nemnd under [[Romarriket]], men heldt truleg fram som hovudstad på øya, og sjølv om han ikkje vart ein koloni, fekk innbyggjarane status som romerske borgarar. ([[Plinius den eldre|Plin.]] iii. 7. s. 13; [[Strabius]] v. s. 224; [[Pomponius Mela|Mela]], ii. 7; [[Antonine Itinerary|Itin. Ant.]] s. 80, 81, 82,) Etter [[Vestromarriket]] sitt fall kom byen og resten av Sardinia inn under [[vandalane]], men ser ut til å ha vorte viktig igjen i [[mellomalderen]]. === ''Giudicato'' av Cagliari === {{detaljar|Giudicato av Cagliari}} Etter vandalane kom byen inn under [[Austromarriket]] og vart så hovudstad i eit sjølvstendig kongedøme eller ''giudicato'' med same namn, styrt av ein ''giudice'' eller ''judike''. Byen vart derimot forlaten i denne sjølvstendige perioden på grunn av stadige åtak frå [[maurarar|mauriske]] [[sjørøvar]]ar. Mange folk forlét Cagliari og grunnla ein ny by (kalla ''Santa Igia'') i eit område nær Santa Gilla-myra vest for Cagliari, men lenger borte frå sjøen. ''Giudicato'' av Cagliari utgjorde ein stor del av [[Campidano]]sletta. Det var tre andre sjølvstendige ''[[giudicati]]'' på Sardinia: [[Giudicato av Logudoro|Logudoro]] (eller [[Torres]]) i nordvest, [[Giudicato av Gallura|Gallura]] i nordaust, og i aust det mest kjende og langvarige [[Giudicato av Arborea]], med [[Oristano]] som hovudstad.. === 1000-talet === På 1000-talet erobra [[Republikken Pisa]] Giudicato av Cagliari, etter å ha erobra Sulcis-området i sørvest og bygde opp att byen for seg sjølv. Pisa var ein av dei fire italienske «maritime republikkane» som i [[mellomalderen]] kjempa om kontroll i [[Middelhavet]] og handelsrutene der. Dei andre var det kortvarige [[Hertugdømet Amalfi]], [[Republikken Genova]] og [[Republikken Venezia]]. Pisa og Genova hadde begge interesser på Sardinia, sidan det var ein perfekt strategisk base for å kontrollere handelen mellom Italia og [[Nord-Afrika]]. Pisa bygde festningsverk i Cagliari, mellom anna to kjende kvite kalksteinstårn teikna av arkitekten Giovanni Capula (opphavleg tre tårn ved dei tre portane inn i byen. I 1089 kom [[Konstantin I av Cagliari|Constantine Salusio de Lacon]] til syne med tittelen ''rex et iudex Caralitanus'' («Konge og domar av Cagliari»). [[Fil:Cagliari Roman Amphitheatre 2003.jpg|mini|Romersk amfiteater.]] === 1300-talet === På 1300-talet erobra [[kongedømet Aragon]] Cagliari etter eit slag mot Pisa og hadde planar om å erobre heile Sardinia. Då målet var nådd var Cagliar det nye administrative senteret i visekongedømet Sardina, som seinare kom inn under [[Det spanske riket]]. Perioden under det spanske styret var ein periode med forfall for Cagliari og Sardinia. [[Fil:Cagliari16.jpg|mini|venstre|Bastionen St. Remy.]] === 1700-talet === På 1700-talet, etter ein kort periode under dei [[austerrike|austerrikske]] [[habsburg]]arane, kom Cagliari og Sardina inn under [[Huset Savoie]] i 1720. Som herskarar over Sardinia tok Savoie tittelen kongar av Sardinia. [[Kongedømet Sardinia]] bestod av Savoie og [[Nice]] (i dag i [[Frankrike]]), [[Piemonte]] og [[Liguria]], i tillegg til Sardinia. Sjølv om namnet var kongedømet Sardinia låg hovudstaden i Torino på det italienske fastlandet, der Savoie-familien hadde residens. Parlamentet låg òg i Tornio og medlemmane her var stort set aristokratar frå Piemonte. Mot slutten av 1700-talet, etter [[den franske revolusjonen]], prøvde Frankrike å erobre Cagliari fordi han hadde ei strategisk plassering i Middelhavet, men dei vart slått av sardarar som valde å forsvare seg sjølv. Folket i Cagliari håpte på å få belønning frå Savoie mot at dei klarte dette på eiga hand, som t.d. representantar i parlamentet til kongedømet, men då Savoie nekta gjorde innbyggjarane opprør og kasta alle Savoie sine representantar og folk frå Piemonte ut av byen. Denne hendinga vert i dag feira i Cagliari under ''Die de sa Sardigna'' (Den sardiske dagen) den siste helga i april. Savoie fekk derimot kontroll over byen igjen etter ein kort periode med sjølvstyre. === Moderne tider === Frå [[1870-åra]] med [[samlinga av Italia]] voks byen raskt. Det vart ført opp mange nye og flotte bygg, ofte dekorert med tradisjonell sardisk blomsterdekor, som rådhuset i kvit [[marmor]] nær hamna. Ottone Bacaredda er kjend for dei valdelege handlingane mot streikande arbeidarar på byrjinga av 1900-talet. Under [[den andre verdskrigen]] vart Cagliari hard råka av dei allierte sine bombetokt i februar 1943. For å sleppe unna bombinga og elenda i byen, flytta mange til landsbygda, der dei ofte budde hos vener eller slektningar i overfylte hus. Denne flukta frå byen vert kalla «sfollamento» (desertering). Etter [[den italienske våpenkvilen]] med [[dei allierte under den andre verdskrigen|dei allierte]] i september 1943 tok [[Wehrmacht|den tyske hæren]] kontroll over Cagliari og øya, men trekte seg etter ei stund roleg tilbake til det italienske fastlandet. Amerikanarane tok så kontroll over Cagliari, som vart rekna som ein strategisk viktig stad midt i Middelhavet. Det låg mange flyplassar rundt Cagliari ([[Elmas]], [[Monserrato]], [[Decimomannu]], i dag ein [[NATO]]base) der fly kunne fyke til Nord-Afrika, det italienske fastlandet eller [[Sicilia]]. Etter krigen har folketalet i Cagliari gått opp att. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Cagliari|Cagliari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Kommunar i città metropolitana di Cagliari}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar på Sardinia]] [[Kategori:Byar i Italia]] [[Kategori:Vinområde i Italia]] [[Kategori:Fønikiske koloniar]] [[Kategori:Kommunar i storbyområdet Cagliari]] bqq7jb8ey3ql30hmqk5dvrna0ut9jml 0 78344 3669435 3627410 2026-09-01T11:37:59Z HerVal7752 105842 Geoboks, fjerna gamalt/unødvendig bakgrunnsstoff 3669435 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete = Puglia bari old-town.jpg |våpen = Bari-Stemma.png |region = Puglia |provins = [[provinsen Bari|Bari]] |høgd = 1 |postnummer = 70121-70131 |retningsnummer =080 }} '''Bari''' er ein by i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Bari]] og i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] og har om lag 330&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg ved [[Adriahavet]] og er den nest største økonomiske senteret i Sør-Italia og er ein kjend hamne- og universitetsby. Sjølve byen har fallande folketal, medan storbyområde veks raskt og har om lag 650&nbsp;000 innbyggjarar. Bari består av fire område. I nord ligg den tettbygde gamlebyen på ei halvøy mellom to moderne hamner. Her står den flotte basilikaen [[San Nicola]], domkyrkja San Sabino ([[1035]] - [[1171]]) og ''Castello Svevo'', slottet til [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket|Fredrik II]]. ''Murattiano'' ligg i sør og er det moderne senteret i byen. Han har eit rektangulært plan og ein promenade ved sjøen. Dette er det store shoppingområdet i byen. Den meir moderne byen rundt dette sentrumet er eit resultat av kaotisk utvikling på 1960- og 1970-talet. Til slutt finn ein dei ytre forstadane som har vore i rask utvikling sidan 1990-åra. Byen har ein nyomforma flyplass kalla opp etter [[pave Johannes Paul II]], Karol Wojtyla lufthamn, med samband til mange europeiske byar. == Historie == === Antikken === '''Barion''' (latin ''Barium'') i regionen [[Peucetii]] ser ikkje ut til å ha vore særleg viktig for grekarane som koloniserte området. Då han kom under [[Den romerske republikken|romarane]] på 200-talet fvt. utvikla han seg til ein strategisk viktig stad der kystvegen og [[Via Traiana]] møtte kvarandre. Hamna, som vart nemnd alt i [[-181|181 fvt.]], var truleg den viktigaste hamna i regionen i antikken, noko han framleis er. Den første historiske biskopen i Bari var Gervasius som mellom anna vart nemnd i Rådet i Sardica i 347. Biskopane var underlagt [[patriarken Konstantinopel]] fram til 900-talet. === Mellomalderen === Etter øydeleggingane under [[gotarkrigen 535-554|gotarkrigen]] vart det oppretta ei rekkje forskrifter under [[langobardane]], ''Consuetudines Barenses'', som påverka liknande lover i andre sørlege byar. Bari kom på det politiske kartet i regionen i 852 då han vart eit senter for den [[arabarar|arabiske]] emiren [[Kahfun]] i ein heil generasjon. Seinare tok ein emir som ein ikkje veit namnet på over, medan [[Sawdan]] var den siste. Byen vart gjenerobra av [[Austromarriket]] i [[870]]. I 885 vart han residens for den lokale austromerske ''[[catapan]]en'' eller guvernøren. Dei langobardiske adelsmennene [[Melus av Bari]] og svigerbror hans Dattus organiserte eit opprør mot det austromerske styret, men dei leid eit kraftig nederlag i [[slaget ved Cannae i 1018]]. Dette gav derimot [[normannarane]] deira første fotfeste i regionen. I 1025 under [[Byzantius av Bari|erkebiskop Byzantius]] kom Bari inn under [[Kyrkjestaten]]. I [[1071]] vart Bari erobra av [[Robert Guiscard]]etter ei [[omleiringa av Bari|tre år lang omleiring]]. [[Maio av Bari]] (d. 1160), ein lombardisk handelsson, var den tredje av dei mektige admiralane i det normanniske Sicilia. [[Basilica di San Nicola i Bari|Basilica di San Nicola]] vart bygd i 1087 for å huse leivningane av denne helgenen, som vart frakta hit i smug frå [[Myra]] i [[Lycia]]. Helgenen trekte til seg pilegrimar, noko som gjorde godt for økonomien til Bari. I 1095 forkynna [[Peter Eremitt]] om [[det første krosstoget]] her. I oktober 1098 kalla [[Urban II]], som hadde vigsla basilikaen i 1089, inn til '''Rådet i Bari''', eit av ei rekkje kyrkjemøte der ein prøvde å føre saman igjen den greske og den latinske kristendomen. Grekarane var ikkje med på den latinske tenkemåten og [[det store skismaet]] var ikkje til å unngå. Ein borgarkrig braut i Bari i 1117 med mordet på erkebiskop Riso. [[Grimoald Alferanites]], ein innfødd langobard, tok over kontrollen i byen og vart vald til herre for å stå imot normannarane. I 1123 hadde han knytt nære band til [[Austromarriket]] og [[Venezia]] og tatt tittelen ''gratia Dei et beati Nikolai barensis princeps''. Han hylla seinare [[Roger II av Sicilia]], men gjorde opprør og vart slått i 1132. I [[1156]] vart Bari plyndra og rasert, men [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket]] og konge av Sicilia, bygde festninga i Bari opp att, før han igjen fleire gonger vart øydelagd. Bari kom seg tilbake kvar gong. === Moderne tid === [[Isabella av Napoli|Isabella di Aragona]], prinsesse av Napoli og enka til hertugen av [[Milano]] [[Gian Galeazzo Sforza]] bygde ut slottet og budde her 1499-1524. Etter [[Bona Sforza]], dronning av Polen, vart Bari ein del av [[Kongedømet Napoli]]. Då [[Napleon I|Napoleon]] invaderte Italia sette han inn svigerbroren [[Joachim Murat]] som konge i Napoli. Murat førte i [[1808]] ein ny bydel i Bari, som i dag har hans namn, ''Murattiano''. Som følgje av denne utbygginga utvikla Bari seg til den viktigaste hamnebyen i regionen. ==== Den andre verdskrigen ==== Som følgje av tragiske samanfall som ingen av sidene i [[den andre verdskrigen]] meinte å utføre, vart Bari den første europeiske byen som opplevde [[kjemisk krigføring]] i løpet av krigen. Natt til 2. desember 1943 gjekk dei tyske bombeflya [[Junkers Ju 88]] til åtak på hamna i Bari, som var ein nøkkelbase for dei allierte styrkane som kjempa seg oppover [[den italienske halvøya]]. Fleire allierte skip sokk i hamna, mellom anna ''[[«John Harvey»]]'' som transporterte [[sennepsgass]]. Det kjemiske stoffet skulle nyttast om dei tyske styrkane starta kjemisk krigføring. At gassen låg her var strengt hemmeleg og styresmaktene på land hadde ikkje kjennskap til det. Dette auka talet på omkomne sidan lækjarane ikkje hadde aning om kva dei hadde med å gjere og ved at fleire redningsmenn gjekk inn i det gassutsette området for å redde dei som vart råka. Etter direkte ordre frå [[Winston Churchill]] vart dokumenta om hendinga makulert og heile hendinga vart halde hemmeleg i mange år etter krigen. Ein veit ikkje kor mange som omkom og i sogene varierer talet frå 69, hovudsakleg amerikanske sjømenn, til fleire tusen soldatar og sivile. [http://www.amazon.com/gp/product/1889901210]. Årsaka til at ein kunne halde det hemmeleg i lang tid var at åtaket frå tyskarane, som vart kalla «Den vesle [[Pearl Harbour]]» i seg sjølv var særs øydeleggjande. [[Fil:Bari_perotti_vista.jpg|mini|center|800px|Gamlebyen i Bari (''Lungomare Perotti'')]] <gallery> File:Castello normanno-svevo (Bari) 2017.jpg File:Izlošci zbirke u Bariju.jpg File:Bari u rujnu.jpg File:Palazzo del Governo (Bari).jpg File:Spomenik u talijanskom gradu Bariju.jpg File:Palazzo delle Finanze (Bari).jpg File:Katedrala sv. Sabina.jpg File:Katedrala sv. Sabina, Bari, Apulija.jpg File:U Bazilici svetog Nikole u Bariju 2017.jpg File:Nadvratnik crkve u Bariju.jpg File:U Bariju u crkvi 2017.jpg File:Crkva, Bari 2017.jpg File:Muzej sv. Nikole.jpg File:U Bariju gradu.jpg </gallery> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bari|Bari]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Byar i Italia]] [[Kategori:Italienske hamnebyar ved Adriahavet]] t11uedeu86x6e3l33iebaxvatutw61a 0 78345 3669436 3408050 2026-09-01T11:39:28Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669436 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Piazza catuma andria.jpg |region = Puglia |provins = [[provinsen Bari|Bari]] |høgd = 151 |postnummer = 70031 |retningsnummer =0883 }} '''Andria''' er ein by i [[provinsen Bari]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] i [[Italia]] med om lag 100&nbsp;000 innbyggjarar.Han er eit jordbruks- og servicesenter i området med [[vin]], [[oliven]] og [[mandel]] som viktige produkt. Han er den fjerde største byen i Puglia etter [[Bari]], [[Taranto]] og [[Foggia]] og den nest største byen i provinsen Bari. Frå 2009 vil derimot byen verte den største kommunen i den nye [[provinsen Barletta-Andria-Trani]]. == History == I 915 vart Andria nemnd som ein ''casale'' («husstand») som var underlagt [[Trani]]. Han fekk bystatus rundt 1046 då den normanniske grev Peter bygde festningsverk i området. På 1300-talet, under [[Huset Anjou|angevinane]], vart Andria sete i eit hertugdøme. I 1350 vart han omleira av [[tyskland|tyske]] og [[langobardar|lombardiske]] leigesoldatar i den [[Ungarn|ungarske]] hæren, og i 1370 av troppane til dronning [[Johanna I av Napoli]]. I 1431 var [[Francesco II Del Balzo]] herre. Han skal ha funne leivningane etter den heilage Rikard, den noverande vernehelgenen, og oppretta Andria-marknaden (23.–30. april). I 1487 kom byen inn under [[Aragon]] og hertugdømet gjekk til den framtidige kongen [[Fredrik IV av Napoli]]. Seinare (1552) vart han seld til [[Fabrizio Carafa]] av spanjonale for 100&nbsp;000 dukatar. [[Carafa]]-familien styrte byen til 1799, då franske troppar under [[Napoleon I|Napoleon]] erobra han etter ei lang omleiring. Etter [[Huset Bourbon|Bourbon]] tok byen tilbake og seinare vart byen ein forkjempar for [[Risorgimento]] og [[samlinga av Italia]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Andria, Italy|Andria, Italy]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Byar i Italia]] f028lluo3zllz6u8anqapm97px9dtqk 0 78347 3669437 2992802 2026-09-01T11:40:27Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669437 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Retro cattedrale barletta.JPG |bilettekst =Domkyrkja i Barletta |region = Puglia |provins = [[provinsen Bari|Bari]] |høgd = 15 |postnummer = 70051 |retningsnummer =0883 }} '''Barletta''' er ein by i [[provinsen Bari]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] i [[Italia]] med om lag 95&nbsp;000 innbyggjarar. I 2009 vert byen hovudstad i den nye [[provinsen Barletta-Andria-Trani]]. Byen er kjend for [[Kolossen i Barletta]], ein [[bronse]]statue som truleg viser den [[romersk keisar|romeske keisaren]] [[Theodosius II]]. Byen var åstad for ''[[La Disfida di Barletta]]'' (Utfordringa i Barletta), eit slag i [[1503]] der 13 italienarar kommandert av Ettore Fieramosca slo franskmennene. I nærleiken av Barletta ligg den arkeologiske staden [[Canne della Battaglia]] der det kjende slaget mellom [[Den romerske republikke|romarane]] og [[Kartago|kartagarane]] med general [[Hannibal]]. Av nabokommunar rundt Barletta finn ein [[Andria]], [[Canosa di Puglia]], [[Margherita di Savoia]], [[San Ferdinando di Puglia]], [[Trani]] og [[Trinitapoli]]. Byen har ei lang sandstrand som strekkjer seg frå aust til vest frå den kommersielle hamna. == Historie == Barletta voks opp som ei hamn for Cansoa i romartida, då kalla Bardulos eller Barulum. På byrjinga av 1500-talet, under ein krig mellom [[Frankrike]] og [[Spania]], var byen åstad for ein historisk siger for italienske riddarar mot dei franske invasjonsstyrkane. Dette vart kjend som [[utfordringa i Barletta]]. Byen var hovudstad i området mellom 1806 og 1927. Under [[den andre verdskrigen]] var byen ein av dei første der italienarane gjorde motstand mot nazistane. Dette fekk byen gullmedalje for etter krigen. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Barletta|Barletta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Byar i Italia]] 59fqrk0yrddd2aux5dphvvxgx3rm9o5 0 78348 3669439 3536661 2026-09-01T11:41:40Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669439 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Altamura0001.jpg |bilettekst =Altamura-katedralen |våpen = Altamura-Stemma.png |region = Puglia |provins = [[provinsen Bari|Bari]] |høgd = 450 |postnummer = 70022 |retningsnummer =080 }} '''Altamura''' er ein by i [[provinsen Bari]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] i [[Italia]] med om lag 70&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg om lag 45 km sørvest for [[Bari]], nær grensa til [[Basilicata]]. Byen er kjend for dei gode [[brød]]a som vert bakt her og seld i mange italienske byar. Den 400&nbsp;000 år gamle forkalka [[Alatmuramannen]] vart oppdaga i ei nærliggande kalksteinsgrotte kalla ''grotta di Lamalunga''. ==Historie== Området rundt Altamura var tett busett i [[bronsealderen]]. Den antikke byen heitte ''Altilia'', frå ''Alter Ilium'', «den andre [[Troja]]». I følgje segna vart han grunnlagd av ein ven av [[Aeneas]], Antellus, som òg rømde frå Troja som vart øydelagd av grekarane. Ei anna segn hevdar det er Althea, dronninga av [[myrmidonarane]], som grunnla byen. Mellom 500- og 200-talet fvt. vart reist massive murar. Det neste hundreåret vart derimot byen mindre viktig, men fekk noko av statusen sin att då keisar [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket|Fredrik II]] grunnla byen på ny og gav ordre om å byggje den store [[Altamura-katedralen]] i 1232, ein av dei flottaste heilagdomane i Puglia. I 1248, etter press frå Fredrik, gjorde [[pave Innocens IV]] Altamura fritatt frå bispedømet Bari, og gjorde han til ei «palasskyrkje». Altamura vart styrt av fleire føydale familiar, inkludert [[Orsini del Balzo]] og [[Farnese]] (1538–1734). Farnese bygde mange palass og kyrkjer. I 1748 fekk [[Karl VII av Napoli]] bygd eit universitet i byen. I 1799 gjorde byen opprør mot [[Huset Bourbon|Bourbon]]-styret, men det vart undertrykt etter to dagar og byen vart plyndra av troppane til [[Fabrizio Ruffo]]. Under [[Risorgimento]] på 1800-talet vart Altamura sete for opprørskommiteen i Bari, og etter samlinga av Italia vart han provinshovudstad i Puglia. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Altamura|Altamura]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Byar i Italia]] 49awltz4nchse8kqryi4k20409zq074 0 78357 3669442 3353510 2026-09-01T11:42:42Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669442 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Cathédrale Saint-Conrad de Molfetta vue d'ensemble.jpg |bilettekst = |våpen = Molfetta-Stemma.svg |region = Puglia |provins = [[provinsen Bari|Bari]] |høgd = 18 |postnummer = 70056 |retningsnummer =080 }} '''Molfetta''' er ein by i [[provinsen Bari]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] i [[Italia]]. Han ligg ved [[Adriahavet]], om lag 24&nbsp;km nordvest for [[Bari]], og har om lag 60&nbsp;000 innbyggjarar. == Historie == Opphavet til byen kan sporast tilbake til ein liten fiskelandsby på [[300-talet fvt.]], men han vart først nemnd i skriftlege kjelder i november 925. Byen utvikla seg under [[Austromarriket]] og vart seinare erobra av [[langobardar]], som gjorde han ein del av [[Hertugdømet Benevento]]. Byen slo tilbake mange åtak frå [[sarasenarar]]. Som ein sjølvstendig hamneby gjorde Molfetta handel med andre byar rundt Middelhavet, som [[Venezia]], [[Alexandria]], [[Konstantinopel]], [[Syria]], [[Amalfi]] og [[Dubrovnik]]. På byrjinga av 1000-talet kom [[normannarane]] til området og byen fekk halde på sjølvstyre sitt, noko som utvikla staden som ei hamn for handel og som ein stad der [[pilegrim]]ar ofte gjekk om bord på veg til [[Det heilage landet]]. Av dei mange pilegrimane som reiste gjennom byen var [[Konrad av Bayern]] (ca. 1105-1154), som på veg tilbake frå pilegrimsreisa si slo seg ned her som eremitt. Han vart æra som San Corrado etter han døydde, og er i dag vernehelgenen til Molfetta. Under [[angevinar]]styret av byen klarte han å halde på sjølvstyre sitt, men då [[Aragon]] slo seg ned i Sør-Italia vart det stadige stridar mellom franskmenn, spanjolar og italienarar. Desse krigane førte til død og øydelegging i store delar av Sør-Italia. [[Plyndringa av Molfetta]] av franskmennene i juli 1529 var ei hending som stoppa den økonomiske utviklinga i byen. Dei fleste bygningane i Molfetta er moderne, men den gamle domkyrkja i byen Duomo Vecchio i [[romansk arkitektur|romansk]]-apulisk stil er frå 1100-1200-talet.<ref>{{Citation|title=Molfetta {{!}} Italy|url=https://www.britannica.com/place/Molfetta|language=en|accessdate=2019-05-12|website=Encyclopedia Britannica}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Molfetta|Molfetta]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Hamnebyar ved Adriahavet]] mn5qrgx57mo35dyuw4o7p1jqznk5nax 0 78362 3669445 3442921 2026-09-01T11:44:12Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669445 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |kallenamn = Olivenbyen |bilete =Cattedralebitonto.JPG |bilettekst =Domkyrkja i Bitonto |region = Puglia |provins = [[provinsen Bari|Bari]] |høgd = 118 |postnummer = 70032 |retningsnummer =080 }} '''Bitonto''' er ein by i [[provinsen Bari]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] i [[Italia]] med om lag 55&nbsp;000 innbyggjarar. Han vart kalla «Olivenbyen» på grunn av dei mange olivenlundane rundt byen. Bitonto ligg om lag 16 km vest for [[Bari]], nær kysten av [[Adriahavet]]. Av nabokommunar finn ein [[Bari]], [[Bitetto]], [[Palo del Colle]], [[Altamura]], [[Toritto]], [[Ruvo di Puglia]], [[Terlizzi]] og [[Giovinazzo]]. ==Historie== [[Image:Butuntum.jpg|mini|venstre|Bitonto]] Byen vart grunnlagd av [[Peucetii]] og i følgje ei segn vart byen kalla opp etter Botone, ein [[illyria|illyrisk]] konge. Dei første bymurane er datert til 300- eller 400-talet fvt. og ein kan sjå spor etter desse i dei normanniske bymurane. Etter at han var allitert med Roma under [[samnittarkrigane]] vart han ein [[Antikkens Roma|romersk]] ''[[municipium]]'' (latin ''Butuntum''), men fekk halde på sine tidlegare lover og sjølvstyre. På 900-talet klarte Bitonto å stå imot plyndringstokt frå [[sarasenarar]], som fekk leiaren sin drepen nedanfor bymurane.<ref>{{Citation |title=Bitonto.net |url=http://www.bitonto.net/index.php?mod=storia&page=peuceta |accessdate=2008-01-03 |archive-date=2006-05-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060519204155/http://www.bitonto.net/index.php?mod=storia&page=peuceta |url-status=yes }}</ref> Bitonto tok del i opprøret til [[Melus av Bari]] i 1009. I mellomalderen var Bitonto eit len for fleire baronfamiliar før han gjekk over til Acquaviva på 1200-talet, som tok namnet sitt etter skansen deira ved [[Acquaviva delle Fonti]].<ref>Acquaviva d'Aragona frå 1479: [http://www.sardimpex.com/FILES/ACQUAVIVA1.htm Acquaviva d'Aragona stamtre] {{Webarchive|url=http://web.archive.bibalex.org/web/20041022154804/http://www.sardimpex.com/files/acquaviva1.htm |date=2004-10-22 }}</ref> Acquaviva vart seinare hertugar av Atri og deira signory i Bitonto fekk status som marki i 1464 av kongen av [[Kongedømet Napoli|Napoli]], [[Ferrante di Aragona]]. Han døydde tidleg og byen gjekk til broren [[Andrea Matteo Acquaviva]], som byta han i 1487 mot markirangen til Ugento, som han så mista.<ref>{{Citation |title="Condottieri di ventura" |url=http://www.condottieridiventura.it/condottieri/a/0007%20%20%20%20%20%20ANDREA%20MATTEO%20ACQUAVIVA.htm |accessdate=2008-01-03 |archive-date=2008-02-23 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080223004149/http://www.condottieridiventura.it/condottieri/a/0007%20%20%20%20%20%20ANDREA%20MATTEO%20ACQUAVIVA.htm |url-status=yes }}</ref> I 1552 betalte innbyggjarane seg sjølv fri for 66&nbsp;000 [[dukat]]ar. Under [[den polske arvefølgjekrigen]] i 1734 slo den spanske hæren under [[Karl III av Spania|Karl av Bourbon]] og [[José Carrillo de Albornoz av Montemar|hertugen av Montemar]] austerrikarane i [[slaget ved Bitonto]], og skira slik eigedømane til [[Kongedømet Napoli]] for [[Huset Bourbon]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bitonto|Bitonto]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Byar i Italia]] k2gg0nhmyup0e0w4i0ijm0e444fsaqd 0 78363 3669447 2992804 2026-09-01T11:45:32Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669447 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Trani-porto.jpg |bilettekst =Hamna i Trani |region = Puglia |provins = [[provinsen Bari|Bari]] |høgd = 7 |postnummer = 70059 |retningsnummer =0883 }} '''Trani''' er ein hamneby i [[provinsen Bari]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] i [[Italia]] med om lag 55&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved [[Adriahavet]], om lag 40 km nordvest for [[Bari]] med jernbane. == Historie == Byen hadde sitt opphav som ''Turenum'' i [[Romarriket|romartida]]. Han vart seinare erobra av [[langobardar]] og [[austromarriket|austromarar]]. Dei første sikre kjeldene om byen har ein frå 800-talet. Gullalderen i Trani var på 1000-talet då han vart bispesete i staden for [[Kanossa]], som vart øydelagd av [[sarasenarar]]. Hamna vart då kraftig utbetra og nytta som utgangspunkt for [[krosstog]]a. I år 1000 gav Trani ut ''Ordinamenta Maris'', som vert rekna som den eldste maritime kodeksen i mellomalderen. I denne perioden slo mange mektige familiar frå dei store italienske maritime republikkane ([[Amalfi]], [[Pisa]] og [[Venezia]]) seg ned i Trani. Trani fekk på si side ein [[konsul]] i Venezia på 1100-talet. Dei hadde òg konsulat i mange nordeuropeiske byar, sjølv i England og Nederland, og viser at Trani var ein viktig handelsmessig og politisk aktør i mellomalderen. [[Fil:Catedraleditrani.jpg|mini|venstre|Domkyrkja i Trani.]] Keisar [[Fredrik II av Det tysk-romerske riket|Fredrik II]] bygde eit massivt slott i Trani. Under hans styre, tidleg på 1200-talet, var byen på sitt rikaste. På 1100-talet husa Trani alt det største [[jødar|jødiske]] samfunnet i Sør-Italia og var fødestad for ein av dei størse rabbiane i mellomalderen i Italia, [[Rabbi]] [[Isaiah di Trani|Isaiah ben Mali di Trani]] (1180–1250). Trani kom ut for ei krise under [[Anjou]] og [[Aragon]] sine styre (1300–1400-talet), då jødane vart forfulgt. Under [[Huset Bourbon]] snudde Trani den negative trenden igjen, hovudsakleg på grunn av betre økonmiske tilhøve i Sør-Italia. Trani var provinshovudstad fram til [[napoleonskrigane]], då [[Joachim Murat]] tok frå han denne statusen og gav han til [[Bari]]. I 1799 utførte franske troppar ein massakre av innbyggjarane i Trani sidan dei hadde gått inn i [[den napolitanske republikken i 1799|Den napolitanske republikken]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Trani|Trani]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Byar i Italia]] 8f3jv2cdr7k1vl14ibstfqg5ex9tfj0 0 78364 3669449 3465335 2026-09-01T11:46:29Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669449 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |region = Puglia |provins = [[provinsen Bari|Bari]] |høgd = 16 |postnummer = 70052 |retningsnummer =080 }} '''Bisceglie''' er ein by i [[provinsen Bari]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] i [[Italia]] med om lag 55&nbsp;000 innbyggjarar. Byen ligg ved [[Adriahavet]] og vart i [[Romarriket|romartida]] kalla ''Vigiliae'' («Vaktplassen»). == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bisceglie|Bisceglie]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Byar i Italia]] sqo6imagsah1e2d9utxiygomi2xyisc 0 78399 3669450 3520255 2026-09-01T11:47:38Z HerVal7752 105842 Geoboks 3669450 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |bilete =Teatro Versi Brindisi.jpg |bilettekst =Gate i Brindisi |region = Puglia |provins = [[provinsen Brindisi|Brindisi]] |høgd = 15 |postnummer = 72100 |retningsnummer =0831 }} '''Brindisi''' er ein hamneby i [[Italia]]. Han er hovudstad i [[provinsen Brindisi]] i [[regionar i Italia|regionen]] [[Puglia]] og har om lag 85&nbsp;000 innbyggjarar. == Historie == === Antikken === Det finst fleire segner om korleis Brindisi vart grunnlagd og ein av dei hevdar at han vart grunnlagd av den legendariske helten [[Diomedes]]. Brindisi var truleg ein [[illyria|illyrisk]] busetnad fram til [[Antikkens Roma|romarane]] tok over området. På latin er namnet ''Brundisium''. Som eit messapisk senter var Brindisi i konflikt med [[Taranto]] og hadde nære relasjonar til [[Thurii]]. I 267 [[fvt.]] (245 fvt. i følgje enkelte kjelder) vart han erobra av romarane.<ref>{{kjelde www| tittel=Brundisium (Brindisi) Puglia, Italy | verk=Perseus Digital Library | url=http://icarus.umkc.edu/sandbox/perseus/pecs/page.823.a.php | vitja=19. april 2006}}</ref> Etter [[punarkrigane]] vart han eit stort senter for marinen til romarane og handel til sjøs. Under [[forbundsfellekrigen]] fekk innbyggjarane romersk borgarrettar og han vart ei frihamn under [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]]. Han vart derimot omleira av [[Julius Cæsar|Cæsar]] i 49 fvt. (''Bell. Civ. i.'') og vart igjen angripen i 42 og 40 fvt. Diktaren [[Pacuvius]] vart fødd her rundt [[-220|220 fvt.]], og den kjende diktaren [[Vergil]] døydde her i 19 fvt. Under romarane var Brundisium ein storby i dei dagar med om lag 100&nbsp;000 innbyggjarar. Han var ein aktiv hamneby og ein av dei viktigaste utfartsstadane til [[Hellas]] og Austen via [[Durrës|Dyrrachium]] eller [[Kérkyra|Korfu]]. Han var forbunden med Roma gjennom vegane [[Via Appia]] og [[Via Traiana]]. === Mellomalderen og moderne tider === Etter Romarriket sitt fall vart Brindisi erobra av [[austgotarar]] og så gjenerobra av [[Austromarriket]] på 500-talet. I 674 vart han øydelagd av [[langobardar]] leia av [[Romuald I av Benevento|Romuald I]] frå [[hertugdømet Benevento|Benevento]], men med ei slik flott hamn vart byen raskt bygd opp att. På 800-talet fanst det ein [[sarasenarar|sarasensk]] busetnad i nærleiken, som vart storma av sjørøvarar i 836. Han kom igjen inn under austromarane og vart då erobra av [[normannarar]] i 1070, og seinare ein del av [[Kongedømet Napoli]] under forskjellige dynasti. Som dei andre hamnebyane i Puglia kom Brindisi ein kort periode under [[Republikken Venezia]], men vart gjenerobra av [[Spania]]. Ein [[pest]] råka byen i 1348, medan [[jordskjelv]] gjorde store øydeleggingar i 1456. Brindisi kom under [[Austerrike]] i 1707–1734, og etter dette inn under [[Huset Bourbon]] før han vart ein del av Italia. Mellom september 1943 og februar 1944 fungerte byen som mellombels hovudstad i Italia. == Folk frå Brindisi == *[[Antonio Benarrivo]], fotballspelar == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Brindisi|Brindisi]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. januar 2008.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Puglia]] [[Kategori:Byar i Italia]] [[Kategori:Italienske hamnebyar ved Adriahavet]] iixvh3v3f0gk41521guc0xay9ieaox3 0 97103 3669397 3552820 2026-09-01T08:08:56Z Ranveig Alternativ 138520 /* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669397 wikitext text/x-wiki '''Eurovision Song Contest 2007''' vart arrangert i [[Hartwall-areena]] i [[Helsingfors]] i [[Finland]], etter at finnane hadde vunne konkurransen i [[Aten]] året før med [[Lordi]] sin song «Hard Rock Hallelujah». Den serbiske deltakaren [[Marija Šerifović]] vann tevlinga med songen «Molitva». Fjernsynssendingane til [[NRK]] vart kommentert av [[Per Sundnes]]. == Bidraga == === Semifinalen === I semifinalen deltok heile 28 land, det høgaste taket på deltakarland i ein semifinale i ESC: Dei ti dårlegaste plasserte landa frå finalen i [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] og landa som ikkje kvalifiserte seg frå semifinalen i 2006. I tillegg deltok debutantlanda [[Tsjekkia i Eurovision Song Contest|Tsjekkia]], [[Georgia i Eurovision Song Contest|Georgia]], [[Montenegro i Eurovision Song Contest|Montenegro]] og [[Serbia og Montenegro i Eurovision Song Contest|Serbia]] samt [[Austerrike i Eurovision Song Contest|Austerrike]] og [[Ungarn i Eurovision Song Contest|Ungarn]] som kom tilbake etter å ha stått over tevlinga i 2006.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest 2005 – Semi Final|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/kiev-2005/semi-final/participants|besøksdato=2017-09-03|dato=2017|dødlenke=ja|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170905212011/https://eurovision.tv/event/kiev-2005/semi-final/participants|arkivdato=2017-09-05}}</ref> [[Monaco i Eurovision Song Contest|Monaco]] trakk seg frå tevlinga og har ikkje deltatt sidan. Land markert med rosa bakgrunn kvalifiserte seg til finalen. {| class="sortable wikitable" !Nr. !Land !Artist !Song !Omsetjing !Språk !Plass !Poeng |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|01 |{{FlaggESC|Bulgaria}} |[[Elitsa Todorova]] og [[Stojan Jankulov]] |«[[Voda av Elitsa Todorova og Stojan Jankulov|Water]]» |''Vatn'' |[[Bulgarsk]] |align=center|6 |align=center|146 |- |align=center|02 |{{FlaggESC|Israel}} |[[Teapacks]] |«[[Push the Button]]» |''Trykk på knappen'' |[[Engelsk]], [[fransk]], [[hebraisk]] |align=center|24 |align=center|17 |- |align=center|03 |{{FlaggESC|Kypros}} |[[Evrydíki]] |«[[Comme ci, comme ça]]» |''Så som så'' |[[Fransk]] |align=center|15 |align=center|65 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|04 |{{FlaggESC|Kviterussland}} |[[Dzmitry Kaldun]] |«[[Work Your Magic]]» |''Jobb med magien din'' |[[Engelsk]] |align=center|4 |align=center|176 |- |align=center|05 |{{FlaggESC|Island}} |[[Eiríkur Hauksson]] |«[[Valentine Lost]]» |''Tapt valentin'' |[[Engelsk]] |align=center|13 |align=center|77 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|06 |{{FlaggESC|Georgia}} |[[Sopo Khalvasji|Sopho Khalvasji]] |«[[Visionary Dream]]» |''Visjonær draum'' |[[Engelsk]] |align=center|8 |align=center|123 |- |align=center|07 |{{FlaggESC|Montenegro}} |[[Stevan Faddy]] |«[['Ajde, kroči]]» |''Kom igjen, bli med'' |[[Montenegrinsk]] |align=center|22 |align=center|33 |- |align=center|08 |{{FlaggESC|Sveits}} |[[Peter René Cipiriano Baumann|DJ BoBo]] |«[[Vampires Are Alive]]» |''Vampyrane lever'' |[[Engelsk]] |align=center|20 |align=center|40 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|09 |{{FlaggESC|Moldova}} |[[Natalia Barbu]] |«[[Fight av Natalia Barbu|Fight]]» |''Kjemp'' |[[Engelsk]] |align=center|10 |align=center|91 |- |align=center|10 |{{FlaggESC|Nederland}} |[[Edsilia Rombley]] |«[[On Top of the World av Edsilia Rombley|On Top of the World]]» |''På toppen av verda'' |[[Engelsk]] |align=center|21 |align=center|38 |- |align=center|11 |{{FlaggESC|Albania}} |[[Frederik Ndoci]] |«[[Hear My Plea]]» |''Høyr mi bøn'' |[[Engelsk]], [[albansk]] |align=center|17 |align=center|49 |- |align=center|12 |{{FlaggESC|Danmark}} |[[Artisten DQ|DQ]] |«[[Drama Queen av DQ|Drama Queen]]» |''Dramadronning'' |[[Engelsk]] |align=center|19 |align=center|45 |- |align=center|13 |{{FlaggESC|Kroatia}} |[[Dragonfly]] med [[Dado Topić]] |«[[Vjerujem u ljubav]]» |''Eg trur på kjærleiken'' |[[Kroatisk]], [[engelsk]] |align=center|16 |align=center|54 |- |align=center|14 |{{FlaggESC|Polen}} |[[The Jet Set]] |«[[Time To Party]]» |''Tid for fest'' |[[Engelsk]] |align=center|14 |align=center|75 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|15 |{{FlaggESC|Serbia}} |[[Marija Šerifović]] |«[[Molitva]]»  |''Bøn'' |[[Serbisk]] |align=center|1 |align=center|298 |- |align=center|16 |{{FlaggESC|Tsjekkia}} |[[Kabát]] |«[[Malá dáma]]» |''Lille dame'' |[[Tsjekkisk]] |align=center|28 |align=center|1 |- |align=center|17 |{{FlaggESC|Portugal}} |[[Maria Teresa Villa-Lobos|Sabrina]] |«[[Dança comigo]]» |''Dans med meg'' |[[Portugisisk]], [[engelsk]] |align=center|11 |align=center|88 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|18 |{{FlaggESC|Makedonia}} |[[Karolina Gočeva]] |«[[Mojot svet]]» |''Mi verd'' |[[Makedonsk]], [[engelsk]] |align=center|9 |align=center|97 |- |align=center|19 |{{FlaggESC|Noreg}} |[[Guri Schanke]] |«[[Ven a bailar conmigo]]» |''Kom og dans med meg'' |[[Engelsk]], [[spansk]] |align=center|18 |align=center|48 |- |align=center|20 |{{FlaggESC|Malta}} |[[Olivia Lewis]] |«[[Vertigo av Olivia Lewis|Vertigo]]» |''Svimmelheit'' |[[Engelsk]] |align=center|25 |align=center|15 |- |align=center|21 |{{FlaggESC|Andorra}} |[[Bandet Anonymous|Anonymous]] |«[[Salvem el món]]» |''La oss redde verda'' |[[Katalansk]], [[engelsk]] |align=center|12 |align=center|80 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|22 |{{FlaggESC|Ungarn}} |[[Magdi Rúzsa]] |«[[Unsubstantial Blues]]» |''Blues utan substans'' |[[Engelsk]] |align=center|2 |align=center|224 |- |align=center|23 |{{FlaggESC|Estland}} |[[Gerli Padar]] |«[[Partners in Crime]]» |''Medsammensvorne'' |[[Engelsk]] |align=center|22 |align=center|33 |- |align=center|24 |{{FlaggESC|Belgia}} |[[The KMG's]] |«[[Love Power]]» |''Kjærleikskraft'' |[[Engelsk]] |align=center|26 |align=center|14 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|25 |{{FlaggESC|Slovenia}} |[[Alenka Gotar]] |«[[Cvet z juga]]» |''Sydens blome'' |[[Slovensk]] |align=center|7 |align=center|140 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|26 |{{FlaggESC|Tyrkia}} |[[Kenan Doğulu]] |«[[Shake It Up Şekerim]]» |''Rist på den, sukker'' |[[Engelsk]] |align=center|3 |align=center|197 |- |align=center|27 |{{FlaggESC|Austerrike}} |[[Eric Papilaya]] |«[[Get a Life – Get Alive]]» |''Få deg eit liv – bli levande'' |[[Engelsk]] |align=center|27 |align=center|4 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center|28 |{{FlaggESC|Latvia}} |[[Bonaparti.lv]] |«[[Questa notte]]» |''I natt'' |[[Italiensk]] |align=center|5 |align=center|168 |} === Finalen === I finalen deltok 24 land: «[[Eurovision Song Contest#.C2.ABDe fem store.C2.BB|dei fire store]]» ([[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]]), dei ti beste landa frå semifinalen og dei ti beste landa frå finalen i [[Eurovision Song Contest 2006|2006]]. Finalen vart arrangert lørdag 12. mai. {| class="sortable wikitable" !Nr. !Land !Artist !Song !Omsetjing !Språk !Poeng !Plass |- |align=center|01 |{{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} |[[Marija Šestić]] |«[[Rijeka bez imena]]» |''Elv utan namn'' |[[Serbisk]] |align=center|106 |align=center|11 |- |align=center|02 |{{FlaggESC|Spania}} |[[D'Nash]] |«[[I Love You Mi Vida]]» |''Eg elskar deg, mitt liv'' |[[Spansk]], [[engelsk]] |align=center|43 |align=center|20 |- |align=center|03 |{{FlaggESC|Kviterussland}} |[[Dzmitry Kaldun]] |«[[Work Your Magic]]» |''Jobb med magien din'' |[[Engelsk]] |align=center|145 |align=center|6 |- |align=center|04 |{{FlaggESC|Irland}} |[[Gruppa Dervish|Dervish]] |«[[They Can't Stop the Spring]]» |''Dei kan ikkje stogge våren'' |[[Engelsk]] |align=center|5 |align=center|24 |- |align=center|05 |{{FlaggESC|Finland}} |[[Hanna Pakarinen]] |«[[Leave Me Alone av Hanna Pakarinen|Leave Me Alone]]» |''La meg vere i fred'' |[[Engelsk]] |align=center|53 |align=center|17 |- |align=center|06 |{{FlaggESC|Makedonia}} |[[Karolina Gočeva]] |«[[Mojot svet]]» |''Mi verd'' |[[Makedonsk]], [[engelsk]] |align=center|73 |align=center|14 |- |align=center|07 |{{FlaggESC|Slovenia}} |[[Alenka Gotar]] |«[[Cvet z juga]]» |''Sydens blome'' |[[Slovensk]] |align=center|66 |align=center|15 |- |align=center|08 |{{FlaggESC|Ungarn}} |[[Magdi Rúzsa]] |«[[Unsubstantial Blues]]» |''Blues utan substans'' |[[Engelsk]] |align=center|128 |align=center|9 |- |align=center|09 |{{FlaggESC|Litauen}} |[[4Fun]] |«[[Love or Leave av 4Fun|Love or Leave]]» |''Elsk eller dra'' |[[Engelsk]] |align=center|28 |align=center|21 |- |align=center|10 |{{FlaggESC|Hellas}} |[[Sarbel|Sarbél]] |«[[Yassou Maria]]» |''Hallo, Maria'' |[[Engelsk]] |align=center|139 |align=center|7 |- |align=center|11 |{{FlaggESC|Georgia}} |[[Sopo Khalvasji|Sopho Khalvasji]] |«[[Visionary Dream]]» |''Visjonær draum'' |[[Engelsk]] |align=center|97 |align=center|12 |- |align=center|12 |{{FlaggESC|Sverige}} |[[The Ark]] |«[[The Worrying Kind]]» |''Den bekymrande typen'' |[[Engelsk]] |align=center|51 |align=center|18 |- |align=center|13 |{{FlaggESC|Frankrike}} |[[Les Fatals Picards]] |«[[L'amour à la française]]» |''Kjærleik på den franske måten'' |[[Franglais]] |align=center|19 |align=center|22 |- |align=center|14 |{{FlaggESC|Latvia}} |[[Bonaparti.lv]] |«[[Questa notte]]» |''I natt'' |[[Italiensk]] |align=center|54 |align=center|16 |- |align=center|15 |{{FlaggESC|Russland}} |[[Serebro]] |«[[Song Number 1|Song #1]]» |''Song nummer éin'' |[[Engelsk]] |align=center|207 |align=center|3 |- |align=center|16 |{{FlaggESC|Tyskland}} |[[Roger Cicero]] |«[[Frauen regier'n die Welt]]» |''Kvinner regjerer verda'' |[[Tysk]], [[engelsk]] |align=center|49 |align=center|19 |- style="font-weight:bold; background: gold;" |align=center|17 |{{FlaggESC|Serbia}} |[[Marija Šerifović]] |«[[Molitva]]» |''Bøn'' |[[Serbisk]] |align=center|268 |align=center|1 |- |align=center|18 |{{FlaggESC|Ukraina}} |[[Verka Serduchka|Vjerka Serdjutsjka]] |«[[Dancing Lasha Tumbai]]» |''Danser lasha tumbai'' |[[Tysk]], [[engelsk]], [[ukrainsk]] |align=center|235 |align=center|2 |- |align=center|19 |{{FlaggESC|Storbritannia}} |[[Scooch]] |«[[Flying the Flag (For You)]]» |''Representerer flagget (for deg)'' |[[Engelsk]] |align=center|19 |align=center|22 |- |align=center|20 |{{FlaggESC|Romania}} |[[Todomondo]] |«[[Liubi, Liubi, I Love You]]» |''Elskar, elskar, eg elskar deg'' |[[Engelsk]], [[italiensk]], [[spansk]], [[russisk]], [[fransk]], [[rumensk]] |align=center|84 |align=center|13 |- |align=center|21 |{{FlaggESC|Bulgaria}} |[[Elitsa Todorova]] og [[Stojan Jankulov]] |«[[Voda av Elitsa Todorova og Stojan Jankulov|Water]]» |''Vatn'' |[[Bulgarsk]] |align=center|157 |align=center|5 |- |align=center|22 |{{FlaggESC|Tyrkia}} |[[Kenan Doğulu]] |«[[Shake It Up Şekerim]]» |''Rist på den, sukker'' |[[Engelsk]] |align=center|163 |align=center|4 |- |align=center|23 |{{FlaggESC|Armenia}} |[[Hajk Hakobjan|Hajko]] |«[[Anytime You Need]]» |''Når enn du treng det'' |[[Engelsk]] |align=center|138 |align=center|8 |- |align=center|24 |{{FlaggESC|Moldova}} |[[Natalia Barbu]] |«[[Fight av Natalia Barbu|Fight]]» |''Kjemp'' |[[Engelsk]] |align=center|109 |align=center|10 |} == Galleri == <gallery> Image:Ukraineeurovision2007.jpg|Verka Serduchka, Ukraina Image:ESC 2007-Magdi Rusza-Unsubstantial Blues.jpg|Magdi Rúzsa, Ungarn Image:ESC 2007 - Sopho Khalvashi - Visionary Dream.jpg|Sopho Khalvashi, Georgia Image:Evridiki 2007 Eurovision.jpg|Evridiki, Kypros </gallery> ==Artistar som har delteke tidlegare== {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=3| Artist !! rowspan=3| Land !! rowspan=3| Tidlegare år !! rowspan=3| Tidlegare land !! colspan=4| Plassering i tidlegare tevling |- ! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | rowspan=2| [[Eiríkur Hauksson]] || rowspan=2| {{flaggESC|Island}} || [[Eurovision Song Contest 1986|1986]] (med gruppa [[Gruppa ICY|ICY]]) || {{flaggESC|Island}} || align=center| 19 || align=center| 16 || colspan=2 rowspan=6 {{N/A|Ingen semifinalar}} |- | [[Eurovision Song Contest 1991|1991]] (med [[Just 4 Fun]]) || {{flaggESC|Noreg}} || align=center| 14 || align=center| 17 |- | rowspan=2| [[Evrydíki]] || rowspan=2| {{flaggESC|Kypros}} || [[Eurovision Song Contest 1992|1992]] || rowspan=2| {{flaggESC|Kypros}} || align=center| 57 || align=center| 11 |- | [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] || align=center| 51 || align=center| 11 |- | [[Karolina Gočeva]] || {{flaggESC|Makedonia}} || [[Eurovision Song Contest 2002|2002]] || {{flaggESC|Makedonia}} || align=center| 25 || align=center| 19 |- | [[Edsilia Rombley]] || {{flaggESC|Nederland}} || [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || {{flaggESC|Nederland}} || align=center| 150 || align=center| 4 |} == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2007]] * [[OGAE Second Chance Contest 2007]] == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Eurovision Song Contest}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Musikk i 2007]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2007| ]] 4qa7b5cju48mupjc31tx0tot8l3y061 0 102308 3669415 2896339 2026-09-01T09:17:06Z Johshh 122989 3669415 wikitext text/x-wiki {{infoboks språk |namn= Volapük |fleire namn=Volapyk |familycolor=konstruert språk |abc=[[Det latinske alfabetet]] |talarar= Ingen morsmålsbrukarar |utbreiing= |slekt= [[konstruerte språk]] |iso3=vol |wiki=vo }} [[Fil:Volapük Symbol.jpg|mini|Eit symbol for volapük, teksta på symbolet leser «Menefe bal püki bal» (norsk: Ei menneskje, eit språk).]] '''Volapük''' eller '''volapyk''' er eit [[kunstig språk]] laga i [[1879]] av [[Johann Martin Schleyer]], ein katolsk prest i [[Baden]] i [[Tyskland]]. [[Volapükabled Zenodik]] var det første bladet som kom ut på volapük, og det var i drift berre i 1881. == Schleyers språklege visjon == Schleyer ville lage eit språk for internasjonal kommunikasjon som var lett å lære for menneske i alle kulturar. Derfor forenkla han grammatikken og gjorde den heilt regelrett og utan unntak. Alle bokstavar uttalast alltid likt, og alle ord har same trykk, på siste staving («volapyk» uttalast «volapyk»). Ordforrådet kjem hovudsakleg frå [[engelsk]], men også frå [[fransk]] og [[tysk]]. Orda er kraftig omforma for å svare til dei grammatiske reglane til språket. F.eks. må ingen substantiv i eintal ende på «-s» fordi dette er fleirtalsending. Bokstaven ''r'' blei nesten heilt unngått, fordi Schleyer meinte den ville skape vanskar for kinesarar. Enkeltord er gjort korte fordi dei skal vere billege å telegrafere, noko Schleyer meinte var viktig for eit internasjonalt språk. Døme: Engelsk «animal» blir volapyk «nim». Engelsk «rose» blir «lol». Språkets namn er sat saman av «vol», frå engelsk «world», og «pük», frå engelsk «speech», med ein genitivsending «-a» imellom: «vol-a-pük». Direkte oversett vert det altså «world-s-speech» eller «verd-s-språk». Volapyks enkelheit og regelmessigheit gjer at grunnreglane er lette å lære. Tross at det seinare fekk ry for å vere vanskeleg, viser erfaring at det er mogleg å lære volapyk mykje fortare enn eit nytt naturleg framandspråk. Men for brukarar av språk som hentar mange røter frå [[latin]], er orda ikkje lette å kjenne igjen, ulikt i språk som [[esperanto]] og [[interlingua]]. Og sjølv for folk som snakkar engelsk er dei aller fleste ord med engelske røter i volapyk ugjenkjennelege. Dette utvikla seg til å bli ein hovudkritikk av språket. == Volapyks internasjonale gjennombrot == Schleyer sin innverknad i katolske miljø, bl.a som salmediktar, førte til volapyks første utbreiing i tysk-språklege område. Men sitt verkelege internasjonale gjennombrot fekk språket då det kom på moten i [[Paris]] midt på [[1880-talet]]. Derfrå spreidde det seg raskt til dei fleste land i Europa, og til Amerika og Asia. I leiinga for arbeidet i Frankrike stod [[Auguste Kerckhoffs]], som var ein respektert vitskapsmann og hadde innverknad blant medlemmar av [[Det Franske Akademi]], i pressa osv. Dermed fekk volapyk innpass i kretsar som var nokså forskjellige frå Scheyers første tilhengjarar. Kerckhoffs var ein effektiv propagandist og organisator og dyktig pedagog. Han skreiv ei god lærebok som blei omsett til mange språk (bl. a. [[svensk]]) og var heilt overlegen Schleyers lærebok. Kerckhoffs er den enkeltpersonen som hadde størst tydning for den veldige veksten til volapyk-rørsla på andre halvdel av 1880-talet. == Høgdepunktet til Volapyk-rørsla == Det vart gjennomført verdskongressar i [[1884]] i [[Friedrichshafen]], [[1887]] i [[München]] og [[1889]] i [[Paris]]. Mange hundre bøker kom ut på volapyk. I 1889 fantes det 316 lærebøker på 25 språk, 283 volapyk-klubbar og om lag 25 tidsskrift. I følgje volapyk-propagandaen hadde rørsla på sitt største over 100 000 medlemmar. Det er i alle fall sikkert at mange tusen lærte å snakke og korrespondere på volapyk, og det var over 1000 volapyk-lærarar med eksamen. I Noreg fanst volapyk-klubbar i alle fall i [[Kristiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]], og eit felles dansk-norsk tidsskrift hadde volapyk-nyhende frå Noreg. Frå det er det kjent f.eks. at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] deltok på ein middag arrangert av volapykistar i [[København]]. {{kjelde manglar}} == Språkdøme == Bønna [[Fader vår]] på Volapük frå andre halvdel av 1880-talet: <blockquote><em> O Fat obas, kel binol in süls,<br /> paisaludomöz nem ola!<br /> Kömomöd monargän ola!<br /> Jenomöz vil olik,<br /> äs in sül, i su tal.<br /> Bodi obsik vädeliki givolös obes adelo.<br /> E pardolös obes debis obsik,<br /> äs id obs aipardobs debeles obas.<br /> E no obis nindukolös in tentadi,<br /> sod aidalivolös obis de bad.<br /> Jenosöd! </em></blockquote> == Bakgrunnsstoff == {{InterWiki|kode=vo|språk=volapük}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Konstruerte språk]] [[Kategori:Einskildspråk]] [[Kategori:Skipingar i 1879]] l1ypc0or4wa8odpr62pk7101gyx5602 0 127146 3669396 3413636 2026-09-01T08:08:19Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669396 wikitext text/x-wiki '''Eurovision Song Contest 2009''' vart arrangert i [[Moskva]] i [[Ryssland]] 12., 14. og 16. mai [[2009]]. Dette var den 54. gongen det vart arrangert [[Eurovision Song Contest]]. Norsk fjernsynskommentator var [[Synnøve Svabø]]. Etter reaksjonar frå sjåarane over stilen hennar, tok ho etter sendinga sjølvkritikk for kommentarane sine.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3080123.ece Synnøve Svabø tar selvkritikk etter kjeft av TV-seerne]</ref> == Bidraga == === Semifinale 1 === Den fyrste semifinalen vart arrangert tirsdag [[20. mai|12. mai]] [[2009]]. 18 land deltok, og ti av dei kvalifiserte seg for finalen: De ni bidraga som fekk flest telefonrøystar, mens fagjuryane valde [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]] som den tiande finalisten. Dei førehandskvalifiserte landa [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] kunne røyste i denne semifinalen.<ref name=":1">{{Kilde www |url = http://www.eurovision.tv/page/news?id=2156 |tittel = Spain to vote in second Semi-Final |besøksdato = 2009-04-28 |forfatter = Bakker, Sietse }}</ref> Land markert med rosa bakgrunn kvalifiserte seg i til finalen. Landet med bronsebakgrunn var valet til juryen. {| class="wikitable sortable" |- ! Nr. ! Land ! Artist ! Song ! Omsetjing ! Språk ! Plass ! Poeng |- | align=center|01 | {{FlaggESC|Montenegro}} | [[Andrea Demirović]] | «[[Just Get Out of My Life]]» |''Berre kom deg ut av livet mitt'' | [[Engelsk]] | align=center|11 | align=center|44 |- | align=center|02 | {{FlaggESC|Tsjekkia}} | [[Gipsy.cz]] | «[[Aven Romale]]» |''Kom igjen, sigøynarar'' | [[Engelsk]], [[Romanispråk|romani]] | align=center|18 | align=center|0 |- | align=center|03 | {{FlaggESC|Belgia}} | [[Patrick Ouchène]] | «[[Copycat]]» |''Hermegås'' | [[Engelsk]] | align=center|17 | align=center|1 |- | align=center|04 | {{FlaggESC|Kviterussland}} | [[Pjotr Jalfimaw]] | «[[Eyes That Never Lie]]» |''Augo som aldri lyg'' | [[Engelsk]] | align=center|13 | align=center|25 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|05 | {{FlaggESC|Sverige}} | [[Malena Ernman]] | «[[La voix av Malena Ernman|La voix]]» |''Stemma'' | [[Fransk]], [[engelsk]] | align=center|4 | align=center|105 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|06 | {{FlaggESC|Armenia}} | [[Inga og Anusj]] | «[[Jan Jan]]» |''Min kjære'' | [[Engelsk]], [[armensk]] | align=center|5 | align=center|99 |- | align=center|07 | {{FlaggESC|Andorra}} | [[Susanne Georgi]] | «[[La teva decisió (Get a Life)]]» |''Di avgjerd (Skaff deg eit liv)'' | [[Katalansk]], [[engelsk]] | align=center|15 | align=center|8 |- | align=center|08 | {{FlaggESC|Sveits}} | [[Lovebugs]] | «[[The Highest Heights]]» |''Dei høgaste høgder'' | [[Engelsk]] | align=center|14 | align=center|15 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|09 | {{FlaggESC|Tyrkia}} | [[Hadise]] | «[[Düm Tek Tek]]» |''– <small>(refererar til ljoden av trommeslag)</small>'' | [[Engelsk]] | align=center|2 | align=center|172 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|10 | {{FlaggESC|Israel}} | [[Achinoam Nini|Noa]] og [[Mira Awad]] | «[[There Must Be Another Way]]» |''Det må finnast ein annan måte'' | [[Engelsk]], [[hebraisk]], [[arabisk]] | align=center|7 | align=center|75 |- | align=center|11 | {{FlaggESC|Bulgaria}} | [[Krassimir Avramov]] | «[[Illusion av Krassimir Avramov|Illusion]]» |''Illusjon'' | [[Engelsk]] | align=center|16 | align=center|7 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|12 | {{FlaggESC|Island}} | [[Jóhanna Guðrún Jónsdóttir|Yohanna]] | «[[Is It True?]]» |''Er det sant?'' | [[Engelsk]] | align=center|1 | align=center|174 |- | align=center|13 | {{FlaggESC|Makedonia}} | [[Next Time]] | «[[Nešto što kje ostane]]» |''Noko som vil vare'' | [[Makedonsk]] | align=center|10 | align=center|45 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|14 | {{FlaggESC|Romania}} | [[Elena Gheorghe]] | «[[The Balkan Girls]]» |''Balkanjentene'' | [[Engelsk]] | align=center|9 | align=center|67 |- bgcolor= "#EFDECD" | align=center|15 | {{FlaggESC|Finland}} | [[Waldo's People]] | «[[Lose Control]]» |''Miste kontroll'' | [[Engelsk]] | align=center|12 | align=center|42 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|16 | {{FlaggESC|Portugal}} | [[Flor-de-Lis]] | «[[Todas as ruas do amor]]» |''Alle kjærleikens gater'' | [[Portugisisk]] | align=center|8 | align=center|70 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|17 | {{FlaggESC|Malta}} | [[Chiara Siracusa|Chiara]] | «[[What If We av Chiara|What If We]]» |''Kva om vi'' | [[Engelsk]] | align=center|6 | align=center|86 |- bgcolor="#FFE6E6" | align=center|18 | {{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} | [[Gruppa Regina|Regina]] | «[[Bistra voda]]» |''Klart vatn'' | [[Bosnisk]] | align=center|3 | align=center|125 |} === Semfinale 2 === Den andre semifinalen vart arrangert torsdag 14. mai 2009. 19 land deltok, og ti av dei kvalifiserte seg for finalen: Dei ni bidraga som fekk flest telefonrøystar, mens fagjuryene valde [[Kroatia i Eurovision Song Contest|Kroatia]] som den tiande finalisten. Landa som deltok i semifinalen, samt [[Spania]], [[Frankrike]] og [[Russland]], fekk røyste.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=2156|tittel=Spain to vote in second Semi-Final|besøksdato=2009-04-28|forfatter=Bakker, Sietse}}</ref> Den spanske kringkastaren, [[Televisión Española|TVE]], sende imidlertid programmet i opptak, noko som gjorde at dei spanske sjåarane ikkje fekk røyste. I staden for vart dei spanske poenga gitt av landets fagjury.<ref>{{Citation |title=TVE no emite en directo la segunda semifinal de Eurovisión - onoweb.net |url=http://www.onoweb.net/index.php?option=com_content&view=article&id=3649:tve-no-emite-en-directo-la-segunda-semifinal-de-eurovision&catid=67:noticias-tdt&Itemid=260 |accessdate=2009-05-17 |archive-date=2009-05-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090517112145/http://www.onoweb.net/index.php?option=com_content&view=article&id=3649%3Atve-no-emite-en-directo-la-segunda-semifinal-de-eurovision&catid=67%3Anoticias-tdt&Itemid=260 |url-status=unfit }}</ref> Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Landet med bronsebakgrunn var juryens val. {| class="wikitable sortable" |- ! Nr. ! Land ! Artist ! Song ! Omsetjing ! Språk ! Plass ! Poeng |- bgcolor= "#EFDECD" |align=center| 01 | {{FlaggESC|Kroatia}} | [[Igor Cukrov]] med [[Andrea Šušnjara|Andrea]] | «[[Lijepa Tena]]» |''Vakre Tena'' | [[Kroatisk]] |align=center| 13 |align=center| 33 |- |align=center| 02 | {{FlaggESC|Irland}} | [[Sinéad Mulvey]] og [[Black Daisy]] | «[[Et Cetera av Sinéad Mulvey og Black Daisy|Et Cetera]]» |''Og så vidare'' | [[Engelsk]] |align=center| 11 |align=center| 52 |- |align=center| 03 | {{FlaggESC|Latvia}} | [[Intars Busulis]] | «[[Probka]]» |''Trafikkork'' | [[Russisk]] |align=center| 19 |align=center| 7 |- |align=center| 04 | {{FlaggESC|Serbia}} | [[Marko Kon]] og [[Milan Nikolić]] | «[[Cipela]]» |''Skoen'' | [[Serbisk]] |align=center| 10 |align=center| 60 |- |align=center| 05 | {{FlaggESC|Polen}} | [[Lidia Kopania]] | «[[I Don't Wanna Leave]]» |''Eg vil ikkje dra'' | [[Engelsk]] |align=center| 12 |align=center| 43 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 06 | {{FlaggESC|Noreg}} | [[Alexander Rybak]] | «[[Fairytale]]» |''Eventyr'' | [[Engelsk]] |align=center| 1 |align=center| 201 |- |align=center| 07 | {{FlaggESC|Kypros}} | [[Khristína Metaxá]] | «[[Firefly av Khristína Metaxá|Firefly]]» |''Eldfluge'' | [[Engelsk]] |align=center| 14 |align=center| 32 |- |align=center| 08 | {{FlaggESC|Slovakia}} | [[Kamil Mikulčík]] og [[Nela Pocisková]] | «[[Leť tmou]]» |''Fly gjennom mørket'' | [[Slovakisk]] |align=center| 18 |align=center| 8 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 09 | {{FlaggESC|Danmark}} | [[Niels Brinck]] | «[[Believe Again av Niels Brinck|Believe Again]]» |''Tru igjen'' | [[Engelsk]] |align=center| 8 |align=center| 69 |- |align=center| 10 | {{FlaggESC|Slovenia}} | [[Quartissimo]] og [[Martina Majerle]] | «[[Love Symphony]]» |''Kjærleikssymfoni'' | [[Engelsk]], [[slovensk]] |align=center| 16 |align=center| 14 |- |align=center| 11 | {{FlaggESC|Ungarn}} | [[Zoli Ádok]] | «[[Dance with Me av Zoli Ádok|Dance with Me]]» |''Dans med meg'' | [[Engelsk]] |align=center| 15 |align=center| 16 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 12 | {{FlaggESC|Aserbajdsjan}} | [[Aysel Teymurzadeh|AySel]] og [[Arash Labaf|Arash]] | «[[Always av AySel og Arash|Always]]» |''Alltid'' | [[Engelsk]] |align=center| 2 |align=center| 180 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 13 | {{FlaggESC|Hellas}} | [[Sakis Rouvas]] | «[[This Is Our Night]]» |''Dette er vår kveld'' | [[Engelsk]] |align=center| 4 |align=center| 110 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 14 | {{FlaggESC|Litauen}} | [[Sasha Son]] | «[[Love av Sasha Son|Love]]» |''Kjærleik'' | [[Engelsk]], [[russisk]] |align=center| 9 |align=center| 66 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 15 | {{FlaggESC|Moldova}} | [[Nelly Ciobanu]] | «[[Hora din Moldova]]» |''Hora-dans frå Moldova'' | [[Rumensk]], [[engelsk]] |align=center| 5 |align=center| 106 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 16 | {{FlaggESC|Albania}} | [[Kejsi Tola]] | «[[Më merr në ënderr|Carry Me in Your Dreams]]» |''Tak meg inn i dine draumar'' | [[Engelsk]] |align=center| 7 |align=center| 73 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 17 | {{FlaggESC|Ukraina}} | [[Svetlana Loboda]] | «[[Be My Valentine (Anti-Crisis Girl)]]» |''Bli min valentin! (Antikrise-jente)'' | [[Engelsk]] |align=center| 6 |align=center| 80 |- bgcolor="#FFE6E6" |align=center| 18 | {{FlaggESC|Estland}} | [[Urban Symphony]] | «[[Rändajad]]» |''Vandrarar'' | [[Estisk]] |align=center| 3 |align=center| 115 |- | align=center| 19 | {{FlaggESC|Nederland}} | [[De Toppers]] | «[[Shine av De Toppers|Shine]]» |''Skinn'' | [[Engelsk]] | align=center| 17 | align=center| 11 |} === Finalen === I finalen deltok 25 land: «[[Eurovision Song Contest#.C2.ABDe fem store.C2.BB|dei fire store]]» ([[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]]), vertslandet [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]] og totalt 20 land frå dei to semifinalane. Finalen vart arrangert lørdag [[16. mai]] [[2009]]. Under er det offisielle resultatet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest 2009 – Grand Final|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/moscow-2009/grand-final/participants|besøksdato=2017-09-17|dato=2009|}}</ref> {| class="wikitable sortable" |- !Nr. !Land !Artist !Song !Omsetjing !Språk !Plass !Poeng |- |align=center| 01 | {{FlaggESC|Litauen}} | [[Sasha Son]] | «[[Love av Sasha Son|Love]]» |''Kjærleik'' | [[Engelsk]], [[russisk]] |align=center| 23 |align=center| 23 |- |align=center| 02 | {{FlaggESC|Israel}} | [[Achinoam Nini|Noa]] og [[Mira Awad]] | «[[There Must Be Another Way]]» |''Det må finnast ein annan måte'' | [[Engelsk]], [[hebraisk]], [[arabisk]] |align=center| 16 |align=center| 53 |- |align=center| 03 | {{FlaggESC|Frankrike}} | [[Patricia Kaas]] | «[[Et s'il fallait le faire]]» |''Og om det måtte gjerast'' | [[Fransk]] |align=center| 8 |align=center| 107 |- |align=center| 04 | {{FlaggESC|Sverige}} | [[Malena Ernman]] | «[[La voix av Malena Ernman|La voix]]» |''Stemma'' | [[Fransk]], [[engelsk]] |align=center| 21 |align=center| 33 |- |align=center| 05 | {{FlaggESC|Kroatia}} | [[Igor Cukrov]] med [[Andrea Šušnjara|Andrea]] | «[[Lijepa Tena]]» |''Vakre Tena'' | [[Kroatisk]] |align=center| 18 |align=center| 45 |- |align=center| 06 | {{FlaggESC|Portugal}} | [[Flor-de-Lis]] | «[[Todas as ruas do amor]]» |''Alle kjærleikens gater'' | [[Portugisisk]] |align=center| 15 |align=center| 57 |- |align=center| 07 | {{FlaggESC|Island}} | [[Jóhanna Guðrún Jónsdóttir|Yohanna]] | «[[Is It True?]]» |''Er det sant?'' | [[Engelsk]] |align=center| 2 |align=center| 218 |- |align=center| 08 | {{FlaggESC|Hellas}} | [[Sakis Rouvas]] | «[[This Is Our Night]]» |''Dette er vår kveld'' | [[Engelsk]] |align=center| 7 |align=center| 120 |- |align=center| 09 | {{FlaggESC|Armenia}} | [[Inga og Anusj]] | «[[Jan Jan]]» |''Min kjære'' | [[Engelsk]], [[armensk]] |align=center| 10 |align=center| 92 |- |align=center| 10 | {{FlaggESC|Russland}} | [[Anastasija Prikhodko]] | «[[Mamo]]» | ''Mamma'' | [[Russisk]], [[ukrainsk]] |align=center| 11 |align=center| 91 |- |align=center| 11 | {{FlaggESC|Aserbajdsjan}} | [[Aysel Teymurzadeh|AySel]] og [[Arash Labaf|Arash]] | «[[Always av AySel og Arash|Always]]» |''Alltid'' | [[Engelsk]] |align=center| 3 |align=center| 207 |- |align=center| 12 | {{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} | [[Gruppa Regina|Regina]] | «[[Bistra voda]]» |''Klart vatn'' | [[Bosnisk]] |align=center| 9 |align=center| 106 |- |align=center| 13 | {{FlaggESC|Moldova}} | [[Nelly Ciobanu]] | «[[Hora din Moldova]]» |''Hora-dans frå Moldova'' | [[Rumensk]], [[engelsk]] |align=center| 14 |align=center| 69 |- |align=center| 14 | {{FlaggESC|Malta}} | [[Chiara Siracusa|Chiara]] | «[[What If We av Chiara|What If We]]» |''Kva om vi'' | [[Engelsk]] |align=center| 22 |align=center| 31 |- |align=center| 15 | {{FlaggESC|Estland}} | [[Urban Symphony]] | «[[Rändajad]]» |''Vandrarar'' | [[Estisk]] |align=center| 6 |align=center| 129 |- |align=center| 16 | {{FlaggESC|Danmark}} | [[Niels Brinck]] | «[[Believe Again av Niels Brinck|Believe Again]]» |''Tru igjen'' | [[Engelsk]] |align=center| 13 |align=center| 74 |- |align=center| 17 | {{FlaggESC|Tyskland}} | [[Alex Christensen|Alex Swings]] [[Oscar Loya|Oscar Sings]] | «[[Miss Kiss Kiss Bang]]» |''Frøken Kyss Kyss Bang'' | [[Engelsk]] |align=center| 20 |align=center| 35 |- |align=center| 18 | {{FlaggESC|Tyrkia}} | [[Hadise]] | «[[Düm Tek Tek]]» |''– <small>(refererar til ljoden av trommeslag)</small>'' | [[Engelsk]] |align=center| 4 |align=center| 177 |- |align=center| 19 | {{FlaggESC|Albania}} | [[Kejsi Tola]] | «[[Më merr në ënderr|Carry Me in Your Dreams]]» |''Tak meg inn i dine draumar'' | [[Engelsk]] |align=center| 17 |align=center| 48 |- bgcolor="gold" |align=center| '''20''' | '''{{FlaggESC|Noreg}}''' | '''[[Alexander Rybak]]''' | '''«[[Fairytale]]»''' |'''''Eventyr''''' | '''[[Engelsk]]''' |align=center| '''1''' |align=center| '''387''' |- |align=center| 21 | {{FlaggESC|Ukraina}} | [[Svetlana Loboda]] | «[[Be My Valentine (Anti-Crisis Girl)]]» |''Bli min valentin! (Antikrise-jente)'' | [[Engelsk]] |align=center| 12 |align=center| 76 |- |align=center| 22 | {{FlaggESC|Romania}} | [[Elena Gheorghe]] | «[[The Balkan Girls]]» |''Balkanjentene'' | [[Engelsk]] |align=center| 19 |align=center| 40 |- |align=center| 23 | {{FlaggESC|Storbritannia}} | [[Jade Ewen]] | «[[It's My Time]]» |''Det er min tur'' | [[Engelsk]] |align=center| 5 |align=center| 173 |- |align=center| 24 | {{FlaggESC|Finland}} | [[Waldo's People]] | «[[Lose Control]]» |''Miste kontroll'' | [[Engelsk]] |align=center| 25 |align=center| 22 |- |align=center| 25 | {{FlaggESC|Spania}} | [[Soraya Arnelas|Soraya]] | «[[La noche es para mi]]» |''Natta er for meg'' | [[Spansk]], [[engelsk]] |align=center| 24 |align=center| 23 |} == Røystegjeving == === Semifinale 1 === {| class="wikitable" style="text-align:center; font-size:100%;" ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="20" |Poenggjevande land ! rowspan="2" |Sum ! rowspan="2" |Plass |- !{{flaggikonESC|Montenegro}} !{{flaggikonESC|Tsjekkia}} !{{flaggikonESC|Belgia}} !{{flaggikonESC|Kviterussland}} !{{flaggikonESC|Sverige}} !{{flaggikonESC|Armenia}} !{{flaggikonESC|Andorra}} !{{flaggikonESC|Sveits}} !{{flaggikonESC|Tyrkia}} !{{flaggikonESC|Israel}} !{{flaggikonESC|Bulgaria}} !{{flaggikonESC|Island}} !{{flaggikonESC|Makedonia}} !{{flaggikonESC|Romania}} !{{flaggikonESC|Finland}} !{{flaggikonESC|Portugal}} !{{flaggikonESC|Malta}} !{{flaggikonESC|Bosnia-Hercegovina}} !{{flaggikonESC|Tyskland}} !{{flaggikonESC|Storbritannia}} |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Montenegro}} | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |  |  |3 |  |5 |1 |2 |5 |1 |  |  |8 |  |  |1 |6 |10 |2 | |44 |11 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Tsjekkia}} |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  | |0 |18 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Belgia}} |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |  |1 |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  | |1 |17 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Kviterussland}} |2 |1 |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |1 |4 |  |  |  |4 |1 |1 |6 |  |4 |  |1 |  |  | |25 |13 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Sverige}} |  |6 |4 |7 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |8 |7 |4 |4 |7 |  |10 |3 |4 |10 |8 |8 |4 |4 |7 |105 |4 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Armenia}} |4 |'''12''' |10 |10 |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |1 |10 |10 |8 |2 |2 |8 |1 |  |  |1 |10 |5 |99 |5 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Andorra}} |  |  |  |  |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |1 |  |  |  |  |  |  |4 |3 |  |  | |8 |15 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Sveits}} |  |  |  |2 |2 |  |2 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |  |  |  |  |  |5 |2 |  |2 |  | |15 |14 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Tyrkia}} |8 |5 |'''12''' |6 |7 |10 |5 |'''12''' | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |6 |'''12''' |7 |'''12''' |'''12''' |7 |5 |10 |'''12''' |'''12''' |'''12''' |172 |2 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Israel}} |5 |4 |3 |4 |6 |7 |8 |5 |3 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |4 |6 |1 |3 |6 |  |4 |  |5 |1 |75 |7 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Bulgaria}} |  |  |  |  |  |  |  |  |2 |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |5 |  |  |  |  |  |  | |7 |16 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Island}} |7 |10 |7 |'''12''' |'''12''' |'''12''' |10 |7 |8 |'''12''' |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |4 |10 |'''12''' |'''12''' |'''12''' |7 |6 |8 |174 |1 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Makedonia}} |10 |3 |  |  |  |  |  |6 |6 |  |10 |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |2 |  |  |  |8 |  | |45 |10 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Romania}} |6 |  |2 |1 |  |2 |4 |  |7 |8 |5 |4 |7 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |10 |2 |6 |1 |2 |67 |9 |- bgcolor= "#EFDECD" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Finland}} |3 |  |1 |  |10 |  |3 |  |  |  |  |'''12''' |  |1 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |3 |5 |  |  |4 |42 |12 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Portugal}} |  |2 |6 |  |3 |  |'''12''' |10 |  |2 |2 |8 |  |7 |2 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |3 |7 |6 |70 |8 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Malta}} |1 |7 |8 |8 |4 |3 |6 |3 |  |5 |3 |5 |  |6 |3 |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |5 |3 |10 |86 |6 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} |'''12''' |8 |5 |5 |8 |6 |  |8 |'''12''' |3 |7 |3 |10 |5 |8 |7 |7 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |8 |3 |125 |3 |} ==== 12 poeng i semifinale 1 ==== Under er lista over landa som fekk 12 poeng i semifinale 1: {| class="wikitable" style="width:100%;" !Antall !Land som fekk 12 poeng !Land som gav 12 poeng |- |align=center| 8 |{{FlaggESC|Tyrkia}} |Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Makedonia, Romania, Storbritannia, Sveits, Tyskland |- |align=center| 7 |{{FlaggESC|Island}} |Armenia, Finland, Israel, Kviterussland, Portugal, Malta, Sverige |- |align=center|2 |{{FlaggESC|Bosnia-Hercegovina}} |Montenegro, Tyrkia |- | rowspan="3" align=center|1 |{{FlaggESC|Armenia}} |Tsjekkia |- |{{FlaggESC|Finland}} |Island |- |{{FlaggESC|Portugal}} |Andorra |} === Semifinale 2 === Alle landa nytta telefonrøysting. Unntaka var Spania og Albania som brukte jury, sidan dei sende semifinalen i opptak. {| class="wikitable" style="text-align:center; font-size:100%;" ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="22" |Poenggjevande land ! rowspan="2" |Sum ! rowspan="2" |Plass |- !{{flaggikonESC|Kroatia}} !{{flaggikonESC|Irland}} !{{flaggikonESC|Latvia}} !{{flaggikonESC|Serbia}} !{{flaggikonESC|Polen}} !{{flaggikonESC|Noreg}} !{{flaggikonESC|Kypros}} !{{flaggikonESC|Slovakia}} !{{flaggikonESC|Danmark}} !{{flaggikonESC|Slovenia}} !{{flaggikonESC|Ungarn}} !{{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} !{{flaggikonESC|Hellas}} !{{flaggikonESC|Litauen}} !{{flaggikonESC|Moldova}} !{{flaggikonESC|Albania}} !{{flaggikonESC|Ukraina}} !{{flaggikonESC|Estland}} !{{flaggikonESC|Nederland}} !{{flaggikonESC|Frankrike}} !{{flaggikonESC|Russland}} !{{flaggikonESC|Spania}} |- bgcolor= "#EFDECD" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Kroatia}} | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |  |'''12''' |  |  |2 |  |  |10 |1 |  |  |  |3 |1 |1 |  |  |  |3 | |33 |13 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Irland}} |1 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |5 |3 |3 |4 |  |  |10 |2 |  |  |  |7 |2 |7 |  |4 |3 |1 |  | |52 |11 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Latvia}} |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |6 |  |  |  |1 |  |  |  | |7 |19 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Serbia}} |'''12''' |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |2 |4 |  |  |'''12''' |2 |  |5 |  |  |  |  |  |6 |'''12''' |  |5 |60 |10 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Polen}} |  |10 |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |3 |  |3 |3 |  |  |1 |1 |3 |1 |6 |6 |  |2 |4 |  | |43 |12 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Noreg}} |8 |8 |10 |8 |10 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |8 |10 |'''12''' |8 |10 |'''12''' |8 |'''12''' |10 |8 |10 |'''12''' |'''12''' |3 |10 |'''12''' |201 |1 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Kypros}} |  |2 |1 |2 |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |1 |7 |  |  |  |'''12''' |1 |  |  |  |6 |  |  |  | |32 |14 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Slovakia}} |  |1 |  |  |  |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |  |  |  |  |  |  |4 |2 |  |  |  |1 | |8 |18 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Danmark}} |2 |7 |3 |  |1 |'''12''' |3 |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |5 |3 |2 |2 |5 |  |5 |  |8 |7 |  |  |4 |69 |8 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Slovenia}} |7 |  |  |5 |  |  |  |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |  |  |  |  |2 |  |  |  |  |  | |14 |16 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Ungarn}} |  |  |  |  |  |  |  |2 |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |8 |  |  |  |3 |  |  |  |  |  |3 |16 |15 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} |6 |6 |8 |6 |'''12''' |6 |10 |'''12''' |8 |6 |'''12''' | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |7 |10 |'''12''' |  |'''12''' |10 |8 |10 |'''12''' |7 |180 |2 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Hellas}} |3 |  |4 |10 |2 |1 |'''12''' |5 |2 |4 |6 |4 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |4 |6 |'''12''' |4 |5 |10 |6 |4 |6 |110 |4 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Litauen}} |  |'''12''' |7 |  |4 |7 |1 |  |5 |  |  |6 |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |4 |  |5 |7 |  |2 |5 |1 |66 |9 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Moldova}} |5 |5 |2 |7 |5 |10 |7 |7 |  |3 |5 |7 |6 |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |8 |2 |4 |7 |8 |8 |106 |5 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Albania}} |10 |  |  |  |6 |5 |  |4 |6 |7 |4 |5 |10 |  |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |3 |  |1 |5 |2 | |73 |7 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Ukraina}} |  |3 |6 |1 |7 |  |6 |6 |  |  |8 |10 |3 |2 |8 |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |3 |  |  |7 |10 |80 |6 |- bgcolor="#FFE6E6" | style="text-align:left; |{{FlaggESC|Estland}} |4 |4 |'''12''' |4 |8 |8 |5 |8 |4 |1 |7 |3 |4 |8 |7 |  |7 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |5 |8 |6 |2 |115 |3 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Nederland}} |  |  |  |  |  |  |  |  |1 |  |  |  |  |  |  |10 |  |  | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" |  |  |  | |11 |17 |} ==== 12 poeng i semifinale 2 ==== Under er lista over landa som fekk 12 poeng i semifinale 2: {| class="wikitable" style="width:100%;" !Antall !Land som fekk 12 poeng !Land som gav 12 poeng |- | rowspan="2" align=center|6 |{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} |Moldova, Polen, Russland, Slovakia, Ukraina, Ungarn |- |{{FlaggESC|Noreg}} |Aserbajdsjan, Danmark, Estland, Litauen, Nederland, Spania |- |align=center|3 |{{FlaggESC|Serbia}} |Kroatia, Frankrike, Slovenia |- |align=center|2 |{{FlaggESC|Hellas}} |Albania, Kypros |- | rowspan="5" align=center|1 |{{FlaggESC|Danmark}} |Noreg |- |{{FlaggESC|Estland}} |Latvia |- |{{FlaggESC|Kroatia}} |Serbia |- |{{FlaggESC|Kypros}} |Hellas |- |{{FlaggESC|Litauen}} |Irland |} === Finalen === <!-- I finalen vart røystene gjevne i denne rekkjefølgja:<ref>{{cite web|url=http://www.esctoday.com/news/read/13531|title=Live: Draw of the running order|last=Klier|first=Marcus|date=2009-03-16|publisher=''ESCToday''|accessdate=2009-05-16}}</ref> {{Div col|cols=3}} #{{FlaggikonESC|Spania}} Spania #{{FlaggikonESC|Belgia}} Belgia #{{FlaggikonESC|Hviterussland}} Kviterussland #{{FlaggikonESC|Malta}} Malta #{{FlaggikonESC|Tyskland}} Tyskland #{{FlaggikonESC|Tsjekkia}} Tsjekkia #{{FlaggikonESC|Sverige}} Sverige #{{FlaggikonESC|Island}} Island #{{FlaggikonESC|Frankrike}} Frankrike #{{FlaggikonESC|Israel}} Israel #{{FlaggikonESC|Russland}} Russland #{{FlaggikonESC|Latvia}} Latvia #{{FlaggikonESC|Montenegro}} Montenegro #{{FlaggikonESC|Andorra}} Andorra #{{FlaggikonESC|Finland}} Finland #{{FlaggikonESC|Sveits}} Sveits #{{FlaggikonESC|Bulgaria}} Bulgaria #{{FlaggikonESC|Litauen}} Litauen #{{FlaggikonESC|Storbritannia}} Storbritannia #{{FlaggikonESC|Makedonia}} Makedonia #{{FlaggikonESC|Slovakia}} Slovakia #{{FlaggikonESC|Hellas}} Hellas #{{FlaggikonESC|Bosnia og Herzegovina}} Bosnia og Herzegovina #{{FlaggikonESC|Ukraina}} Ukraina #{{FlaggikonESC|Tyrkia}} Tyrkia #{{FlaggikonESC|Albania}} Albania #{{FlaggikonESC|Serbia}} Serbia #{{FlaggikonESC|Kypros}} Kypros #{{FlaggikonESC|Polen}} Polen #{{FlaggikonESC|Nederland}} Nederland #{{FlaggikonESC|Estland}} Estland #{{FlaggikonESC|Kroatia}} Kroatia #{{FlaggikonESC|Portugal}} Portugal #{{FlaggikonESC|Romania}} Romania #{{FlaggikonESC|Irland}} Irland #{{FlaggikonESC|Danmark}} Danmark #{{FlaggikonESC|Moldova}} Moldova #{{FlaggikonESC|Slovenia}} Slovenia #{{FlaggikonESC|Armenia}} Armenia #{{FlaggikonESC|Ungarn}} Ungarn #{{FlaggikonESC|Aserbajdsjan}} Aserbajdsjan #{{FlaggikonESC|Noreg}} Noreg {{Div col end}} --> {| class="wikitable" border="1" style="text-align:center; font-size:85%;" |- ! colspan="2" rowspan="2" | ! colspan="43" | Avgitte poeng |- ! Sum ! {{FlaggikonESC|Litauen}} ! {{FlaggikonESC|Israel}} ! {{FlaggikonESC|Frankrike}} ! {{FlaggikonESC|Sverige}} ! {{FlaggikonESC|Kroatia}} ! {{FlaggikonESC|Portugal}} ! {{FlaggikonESC|Island}} ! {{FlaggikonESC|Hellas}} ! {{FlaggikonESC|Armenia}} ! {{FlaggikonESC|Russland}} ! {{FlaggikonESC|Aserbajdsjan}} ! {{FlaggikonESC|Bosnia-Hercegovina}} ! {{FlaggikonESC|Moldova}} ! {{FlaggikonESC|Malta}} ! {{FlaggikonESC|Estland}} ! {{FlaggikonESC|Danmark}} ! {{FlaggikonESC|Tyskland}} ! {{FlaggikonESC|Tyrkia}} ! {{FlaggikonESC|Albania}} ! {{FlaggikonESC|Noreg}} ! {{FlaggikonESC|Ukraina}} ! {{FlaggikonESC|Romania}} ! {{FlaggikonESC|Storbritannia}} ! {{FlaggikonESC|Finland}} ! {{FlaggikonESC|Spania}} ! {{FlaggikonESC|Montenegro}} ! {{FlaggikonESC|Tsjekkia}} ! {{FlaggikonESC|Belgia}} ! {{FlaggikonESC|Kviterussland}} ! {{FlaggikonESC|Andorra}} ! {{FlaggikonESC|Sveits}} ! {{FlaggikonESC|Bulgaria}} ! {{FlaggikonESC|Makedonia}} ! {{FlaggikonESC|Irland}} ! {{FlaggikonESC|Latvia}} ! {{FlaggikonESC|Serbia}} ! {{FlaggikonESC|Polen}} ! {{FlaggikonESC|Kypros}} ! {{FlaggikonESC|Slovakia}} ! {{FlaggikonESC|Slovenia}} ! {{FlaggikonESC|Ungarn}} ! {{FlaggikonESC|Nederland}} |- ! rowspan="25" | | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Litauen}} Litauen | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 23 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || || || || || || || || 1 || || || || 2 || 1 || || || || || || || 4 || || || || || || || || || 1 || || 7 || 7 || || || || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Israel}} Israel | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 53 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 10 || || || || || || || || || 8 || || || 5 || || || || || || 1 || || || || || 4 || 4 || 8 || || 7 || 1 || || || || || || || || 5 || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Frankrike}} Frankrike | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 107 || 6 || 5 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || || 6 || 6 || 6 || 10 || || 6 || || || || 2 || 3 || || 2 || 1 || 3 || || 1 || 4 || 3 || 1 || || 1 || 7 || 3 || 7 || || || 3 || 5 || 3 || || || || 7 || || 6 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Sverige}} Sverige | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 33 || || || 2 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || 3 || || || || || || || 4 || 6 || 4 || || || 1 || 4 || || || || 7 || || || || || || 2 || || || || || || || || || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Kroatia}} Kroatia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 45 || || || || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || 1 || 2 || || || 5 || '''12''' || 2 || || || || || || || || || || || || || 8 || || || || || || || 4 || || || 5 || || || || 6 || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Portugal}} Portugal | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 57 || || || 7 || || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 7 || || || || || 1 || || || 3 || || || || || || || || || || 8 || || 7 || 6 || || 6 || 10 || || || || || || || || 2 || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Island}} Island | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 218 || 8 || 10 || || 10 || 2 || 8 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 4 || 5 || 3 || || || 3 || '''12''' || 8 || 10 || 7 || 2 || 6 || '''12''' || || 10 || 8 || 10 || || 5 || 2 || || 2 || 8 || 5 || 5 || 2 || '''12''' || 8 || || 1 || 5 || 6 || 5 || 7 || 7 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Hellas}} Hellas | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 120 || || || || 2 || 7 || || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 10 || 4 || || 5 || || 7 || || || 6 || || '''12''' || || || 8 || 5 || || 1 || 2 || || 5 || 5 || || 2 || '''12''' || || || || 6 || || '''12''' || || 4 || 4 || 1 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Armenia}} Armenia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 92 || || 8 || 6 || 3 || || 4 || 5 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 5 || || || || || || || || 6 || || || 2 || 7 || || 1 || 4 || || '''12''' || 7 || 1 || || || 6 || 1 || || || || 2 || 4 || 3 || || || 5 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Russland}} Russland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 91 || 7 || 7 || || || || || || || '''12''' || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 6 || || 6 || || 10 || || 5 || 4 || || || 8 || || || || || || 8 || || 8 || || || || || || 6 || || 3 || 1 || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Aserbajdsjan}} Aserbadsjan | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 207 || 5 || 6 || 1 || 8 || 10 || || || 8 || 1 || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 3 || 10 || 1 || 7 || 8 || || '''12''' || 4 || 10 || 10 || 4 || 3 || 2 || || 6 || 10 || 3 || 10 || || || 8 || 3 || || 4 || 4 || 6 || 8 || 4 || 1 || 10 || 10 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Bosnia-Hercegovina}} Bosnia-Hercegovina | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 106 || || || || 5 || '''12''' || || 2 || || || || 2 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || || || 2 || 8 || 5 || || || || || 6 || || '''12''' || || || || || 4 || 4 || 10 || || || '''12''' || || || 8 || 10 || || 4 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Moldova}} Moldova | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 69 || || 1 || || || 3 || '''12''' || || || 2 || 1 || 7 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || || || 7 || || 3 || 7 || '''12''' || || || 5 || || || 4 || || || || || || || || || 5 || || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Malta}} Malta | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 31 || 1 || || || || || || || || || || || || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || 4 || || || || || 3 || 6 || 3 || || || || || || 1 || || || || 5 || 1 || 7 || || || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Estland}} Estland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 129 || 10 || || || 7 || 6 || || 10 || 5 || || 8 || 4 || || 7 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 5 || 1 || || || || 4 || 1 || || '''12''' || || || || || 4 || || || || || 6 || 10 || || 8 || 3 || '''12''' || || 6 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Danmark}} Danmark | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 74 || 2 || || 5 || || || || 4 || || || || || || 5 || 6 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || || 8 || 5 || 2 || || || || || || || || 5 || || || || 4 || 3 || 1 || 7 || 6 || || 8 || 3 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Tyskland}} Tyskland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 35 || || || 3 || || || 1 || || || || || || 2 || || || || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 1 || 3 || 6 || || || 7 || || || || || 2 || || || || || || 1 || || || || || || || || 2 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Tyrkia}} Tyrkia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 177 || || 3 || '''12''' || 6 || 1 || 3 || || 3 || 4 || || '''12''' || 7 || || 5 || || 6 || 10 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 10 || 7 || || 6 || '''12''' || 5 || 2 || 3 || 1 || '''12''' || || || '''12''' || 10 || '''12''' || || || || || || || || 5 || 8 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Albania}} Albania | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 48 || || || || 1 || 5 || || || 7 || || || || || || || 1 || || || 10 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || || || || || 7 || || || || || 6 || || 7 || || || || || || || 2 || 2 || |- bgcolor="#FFDEAD" | style="text-align:left; color:black; background:#FFDEAD;" | {{FlaggikonESC|Noreg}} '''Noreg''' | style="text-align:center; color:black; background:#FFDEAD;" | '''387''' || '''12''' || '''12''' || 8 || '''12''' || 8 || 5 || '''12''' || 10 || 8 || '''12''' || 8 || 10 || 8 || 8 || '''12''' || '''12''' || '''12''' || 3 || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#FFDEAD;" | || '''12''' || 5 || 10 || 8 || '''12''' || 10 || 3 || 10 || '''12''' || 10 || 8 || 2 || 8 || 8 || '''12''' || 10 || '''12''' || 10 || 10 || '''12''' || '''12''' || '''12''' |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Ukraina}} Ukraina | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 76 || 4 || 2 || || || || 6 || || || 3 || 2 || 10 || || 4 || 2 || || || || || || 5 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || 2 || || 6 || || 5 || || 6 || || || || || || || || 10 || || 1 || || 8 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Romania}} Romania | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 40 || || || || || || 2 || || || || || 3 || || '''12''' || || || || || 5 || || || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || 7 || || || || || || || || 5 || 2 || || 2 || || 2 || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Storbritannia}} Storbritannia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 173 || 3 || 4 || 4 || || 4 || 10 || || '''12''' || 7 || 6 || || 4 || 1 || 10 || || 3 || 8 || || 8 || 2 || 6 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || 10 || || 6 || || 3 || 4 || || 7 || 6 || 10 || 2 || 8 || 4 || 7 || 7 || 3 || 1 || 3 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Finland}} Finland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 22 || || || || 4 || || || 8 || || || || || || || 3 || 4 || || || || || || || || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || || || || || || 3 || || || || || || || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{FlaggikonESC|Spania}} Spania | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 23 || || || || || || 7 || || 1 || || || || || || || || || || || || || || || || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || || || '''12''' || 3 || || || || || || || || || || || |} ==Artistar som har delteke tidlegare== {| class=wikitable style=width:100% ! rowspan=3| Artist !! rowspan=3| Land !! rowspan=3| Tidlegare år !! rowspan=3| Tidlegare land !! colspan=4| Plassering i tidlegare tevling |- ! colspan=2| Finalen !! colspan=2| Semifinalen |- ! Poeng !! Plass !! Poeng !! Plass |- | [[Sakis Rouvas]] || {{flaggESC|Hellas}} || align=center|[[Eurovision Song Contest 2004|2004]] || {{flaggESC|Hellas}} || align=center bgcolor="#CC9966"| 252 || align=center bgcolor="#CC9966"| 3 || align=center bgcolor="#CC9966"| 238 || align=center bgcolor="#CC9966"| 3 |- | rowspan=2| [[Chiara Siracusa|Chiara]] || rowspan=2| {{flaggESC|Malta}} || align=center|[[Eurovision Song Contest 1998|1998]] || rowspan=2| {{flaggESC|Malta}} || bgcolor="#CC9966" align=center| 165 || bgcolor="#CC9966" align=center| 3 || colspan=2 {{N/A|Ingen semifinalar}} |- | align=center|[[Eurovision Song Contest 2005|2005]] || align=center bgcolor=silver| 192 || align=center bgcolor=silver| 2 || colspan=2 {{N/A|Topp 12 året før}} |- |} == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2009]] * [[OGAE Second Chance Contest 2009]] == Referansar == {{referansar}} == Kjeldar == {{Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Musikk i 2009]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2009| ]] [[Kategori:2009 i Russland]] rfnnfdyopa6rqvwuzrxanvcfzqwfpef 0 146132 3669362 3600669 2026-08-31T18:06:46Z Andrii Grebonkin 86959 /* Kjelde */ 3669362 wikitext text/x-wiki {{Treng oppdatering}} '''Verdsrekordar i [[friidrett]]''' må ratifiserast gjennom ein godkjenningsprosess i [[Det internasjonale friidrettsforbundet]] før dei blir offisielt gjeldande verdsrekordar. Denne artikkelen inneheld ei liste over verdsrekordane i [[friidrett]] for herrar og damer. == Karar == {| border=1 cellpadding=2 cellspacing=0 |- style="background: lightblue;" !Øving !Rekord !Utøvar !Dato !Stad !Stemne |- |-style="background: #EFEFFF;" |[[100 meter]] |9,58 |{{Flagg|Jamaica}}, [[Usain Bolt]] |[[16. august]] [[2009]] |[[Berlin]], [[Tyskland]] |[[VM i friidrett 2009|VM 2009]] |- |[[200 meter]] |19,19 |{{Flagg|Jamaica}}, [[Usain Bolt]] |[[20. august]] [[2009]] |[[Berlin]], [[Tyskland]] |[[VM i friidrett 2009|VM 2009]] |-style="background: #EFEFFF;" |[[400 meter]] |43,18 |{{Flagg|USA}}, [[Michael Johnson]] |[[26. august]] [[1999]] |[[Sevilla]], [[Spania]] |. |- |[[800 meter]] |1.40,91 ** |{{Flagg|Kenya}}, [[David Rudisha]] |[[9. august]] [[2012]] |[[London]], [[England]] |[[Sommar-OL 2012]] |-style="background: #EFEFFF;" |[[1000 meter]] |2.11,96 |{{Flagg|Kenya}}, [[Noah Ngeny]] |[[5. september]] [[1999]] |[[Rieti]], [[Italia]] |. |- |[[1500 meter]] |3.26,00 |{{Flagg|Marokko}}, [[Hicham El Guerrouj]] |[[14. juli]] [[1998]] |[[Roma]], [[Italia]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Ei engelsk mil]] |3.43,13 |{{Flagg|Marokko}}, [[Hicham El Guerrouj]] |[[7. juli]] [[1999]] |[[Roma]], [[Italia]] |. |- |[[2000 meter]] |4.44,79 |{{Flagg|Marokko}}, [[Hicham El Guerrouj]] |[[7. september]] [[1999]] |[[Berlin]], [[Tyskland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[3000 meter]] |7.20,67 |{{Flagg|Kenya}}, [[Daniel Komen]] |[[1. september]] [[1996]] |[[Rieti]], [[Italia]] |. |- |[[5 000 meter]] |12.37,35 |{{Flagg|Etiopia}} [[Kenenisa Bekele]], [[Etiopia]] |[[31. mai]] [[2004]] |[[Hengelo]], [[Nederland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[10 000 meter]] |26.17,53 |{{Flagg|Etiopia}}, [[Kenenisa Bekele]] |[[26. august]] [[2005]] |[[Brussel]], [[Belgia]] |. |- |[[10 kilometer]] |26.44 |{{Flagg|Kenya}}, [[Leonard Patrick Komon]] |[[26. september]] [[2010]] |[[Utrecht]], [[Nederland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[15 kilometer]] |41.13 |{{Flagg|Kenya}}, [[Leonard Patrick Komon]] |[[21. november]] [[2010]] |[[Nijmegen]], [[Nederland]] |. |- |[[20 000 meter]] |56.26,0 |{{Flagg|Etiopia}}, [[Haile Gebrselassie]] |[[27. juni]] [[2007]] |[[Ostrava]], [[Tsjekkia]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[20 kilometer]] |55.21 |{{Flagg|Eritrea}}, [[Zersenay Tadese]] |[[21. mars]] [[2010]] |[[Lisboa]], [[Portugal]] |. |- |[[Ein times løp]] |21.285&nbsp;km |{{Flagg|Etiopia}}, [[Haile Gebrselassie]] |[[27. juni]] [[2007]] |[[Ostrava]], [[Tsjekkia]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Halvmaraton]] |57.30 |{{Flagg|Etiopia }}, [[Yomif Kejelcha ]] |[[27. oktober ]] [[2024]] |[[Valencia ]], [[Spania ]] |[https://www.youtube.com/watch?v=2I61SsiRA8s &#8203;] |- |[[25 000 meter]] |1.12.25,4 |{{Flagg|Kenya}}, [[Moses Cherulyot Mosop]] | [[3. juni]] [[2011]] |[[Eugene i Oregon|Eugene]], [[Oregon]], [[USA]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[25 kilometer]] |1.11.18 ** |{{Flagg|Kenya}}, [[Demnis Kipruto Kimetto]] | [[6. mai]] [[2012]] |[[Berlin]], [[Tyskland]] |. |- |[[30 000 meter]] |1.26.47,4 |{{Flagg|Kenya}}, [[Moses Cherulyot Mosop]] |[[3. juni]] [[2011]] |[[Eugene i Oregon|Eugene]], [[Oregon]], [[USA]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[30 kilometer]] |1.27.38 |{{Flagg|Kenya}}, [[Patrick Makau Musyoki]] |[[25. september]] [[2011]] |[[Berlin]], [[Tyskland]] |. |- |[[Maraton]] |2.03.38 |{{Flagg|Kenya}}, [[Patrick Makau Musyoki]] |[[25. september]] [[2011]] |[[Berlin]], [[Tyskland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[100 kilometer]] |6.13.33 |{{Flagg|Japan}}, [[Takahiro Sunada]] |[[21. juni]] [[1998]] |[[Tokoro]], [[Japan]] |. |- |[[3000 meter hinder|3000 meter<br />hinder]] |7.53.63 |{{Flagg|Qatar}}, [[Saif Saaeed Shaheen]]<br />(fødd Stephen Cherono i [[Kenya]]) |[[3. september]] [[2004]] |[[Brussel]], [[Belgia]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[110 meter hekk]] |12,87 |{{Flagg|Cuba}}, [[Dayron Robles]] |[[12. juni]] [[2008]] |[[Ostrava]], [[Tsjekkia]] |. |- |[[400 meter hekk]] |45,94 |{{Flagg|Noreg}}, [[Karsten Warholm]] |[[3. august]] [[2021]] |[[Tokyo]], [[Japan]] |[[Sommar-OL 2020|OL 2020]] |-style="background: #EFEFFF;" |[[Høgdehopp|Høgd]] |2,45 |{{Flagg|Cuba}}, [[Javier Sotomayor]] |[[27. juli]] [[1993]] |[[Salamanca]], [[Spania]] |. |- |[[Stavsprang]] |6,27 |{{Flagg|Sverige}}, [[Armand Duplantis]] |[[28. februar]] [[2025]] |[[Clermont-Ferrand ]], [[Frankrike]] |[https://www.youtube.com/watch?v=uru5mxtjscQ &#8203;] |-style="background: #EFEFFF;" |[[Lengdehopp|Lengd]] |8,95 |{{Flagg|USA}}, [[Mike Powell]] |[[30. august]] [[1991]] |[[Tokyo]], [[Japan]] |. |- |[[Tresteg]] |18,29 |{{Flagg|Storbritannia}}, [[Tresteghopparen Jonathan Edwards|Jonathan Edwards]] |[[7. august]] [[1995]] |[[Göteborg]], [[Sverige]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Kulestøyt]] |23,12 |{{Flagg|USA}}, [[Randy Barnes]] |[[20. mai]] [[1990]] |[[Los Angeles]], [[USA]] |. |- |[[Diskos]] |74,08 |{{Flagg|Aust-Tyskland}}, [[Jürgen Schult]] |[[6. juni]] [[1986]] |[[Neubrandenburg]], [[Vest-Tyskland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Sleggekast|Slegge]] |86,74 |{{Flagg|Sovjetunionen}}, [[Jurij Sedykh]] |[[30. august]] [[1986]] |[[Stuttgart]], [[Vest-Tyskland]] |. |- |[[Spydkast|Spyd]] * |98,48 |{{Flagg|Tsjekkia}}, [[Jan Zelezny]] |[[25. mai]] [[1996]] |[[Jena]], [[Tyskland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Tikamp]] |9039 poeng ** |{{Flagg|USA}}, [[Ashton Eaton]] |[[23. juni]] [[2012]] |[[Eugene i Oregon|Eugene]], [[Oregon]], [[USA]] |. |- |[[20 000 meter kappgang]] |1.17.16 |{{Flagg|Mexico}}, [[Bernardo Segura]] |[[7. mai]] [[1994]] |[[Fana]], [[Noreg]] |. |- |-style="background: #EFEFFF;" |[[20 kilometer kappgang]] |1.17.16 |{{Flagg|Russland}}, [[Vladimir Kanajkin]] |[[29. september]] [[2007]] |[[Saransk]], [[Russland]] |. |- |[[30 000 meter kappgang]] |2.01.44,1 |{{Flagg|Italia}}, [[Maurizio Damilano]] |[[3. oktober]] [[1992]] |[[Cuneo]], [[Italia]] |. |- |-style="background: #EFEFFF;" |[[50 000 meter kappgang]] |3.35.27,5 |{{Flagg|Frankrike}}, [[Yohann Diniz]] |[[12. mars]] [[2011]] |[[Reims]], [[Frankrike]] |. |- |[[50 kilometer kappgang]] |3.34.14 ** |{{Flagg|Russland}}, [[Denis Nizjegorodov]] |[[11. mai]] [[2008]] |[[Tsjeboksary]], [[Russland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[4 x 100 meter stafett|4 x 100 meter<br />stafett]] |36,84 ** |{{Flagg|Jamaica}}, ([[Nesta Carter]], [[Michael Frater]],<br />[[Yohan Blake]], [[Usain Bolt]]) |[[11. august]] [[2012]] |[[London]], [[England]] |[[Sommar-OL 2012]] |- |[[4 x 200 meter stafett|4 x 200 meter<br />stafett]] |1.18,68 |{{Flagg|USA|lenkje}}, ([[Mike Marsh]], [[Leroy Burrell]],<br />[[Floyd Heard]], [[Carl Lewis]]) |[[17. april]] [[1994]] |[[Walnut]], [[California]], [[USA]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[4 x 400 meter stafett|4 x 400 meter<br />stafett]] |2.54,29 |{{Flagg|USA|lenkje}}, ([[Andrew Valmon]], [[Quincy Watts]],<br />[[Harry Reynolds]], [[Michael Johnson]]) |[[22. august]] [[1993]] |[[Stuttgart]], [[Tyskland]] |. |- |[[4 x 800 meter stafett|4 x 800 meter <br />stafett]] |7.02,43 |{{Flagg|Kenya|lenkje}}, ([[Joseph Mwengi Mutua]], [[William Yiampoy]],<br />[[Ismael Kipngetich Kombich]], [[Wilfred Bungei]]) |[[25. august]] [[2006]] |[[Brussel]], [[Belgia]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[4 x 1500 meter stafett]] |14.36,23 |{{Flagg|Kenya}} <br />([[William Biwott Tanui]], [[Gideon Gathimba]],<br />[[Geoffrey Kipkoech Rono]], [[Augustine Kiprono Choge]]) |[[4. september]] [[2009]] |[[Brussel]], [[Belgia]] |. |- |[[Gatestafett]] |1.57.06 |{{Flagg|Kenya}} <br />([[Josphat Muchiri Ndambiri]], [[Martin Irungu Mathathi]], <br /> [[Daniel Muchunu Mwangi]], [[Mekubo Mogusu]], <br />[[Onesmus Nyerre]], [[John Kariuki]]) |[[23. november]] [[2005]] |[[Chiba]], [[Japan]] |. |} * * I [[1985]] vart spesifikasjonane for mennene sine [[Spydkast|spyd]] endra, ved at tyngdepunktet vart flytta 4&nbsp;cm framover. Før denne endringa hadde [[Uwe Hohn]], [[Aust-Tyskland]], verdsrekorden på 104,80 meter, sett [[20. juli]] [[1984]] i [[Berlin]], Tyskland. * ** Rekorden er ikkje [[ratifisering|ratifisert]]. == Damer == {| border=1 cellpadding=2 cellspacing=0 |- style="background: lightblue;" !Øving !Rekord !Utøvar !Dato !Stad !Stevne |- |[[100 meter]] |10,49 |{{flagg|USA}}, [[Florence Griffith-Joyner]] |[[16. juli]] [[1988]] |[[Indianapolis]], [[Indiana]], [[USA]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[200 meter]] |21,34 |{{flagg|USA}}, [[Florence Griffith-Joyner]] |[[29. september]] [[1988]] |[[Seoul]], [[Sør-Korea]] |. |- |[[400 meter]] |47,60 |{{flagg|Aust-Tyskland}}, [[Marita Koch]] |[[6. oktober]] [[1985]] |[[Canberra]], [[Australia]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[800 meter]] |1.53,28 |{{flagg|Tsjekkoslovakia}}, [[Jarmila Kratochvílová]] |[[26. juli]] [[1983]] |[[München]], [[Vest-Tyskland]] |. |- |[[1000 meter]] |2.28,98 |{{flagg|Russland}}, [[Svetlana Masterkova]] |[[23. august]] [[1996]] |[[Brussel]], [[Belgia]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[1500 meter]] |3.50,46 |{{flagg|Kina}}, [[Qu Junxia]] |[[11. september]] [[1993]] |[[Beijing]], [[Kina]] |. |- |[[Ei engelsk mil]] |4.12,56 |{{flagg|Russland}}, [[Svetlana Masterkova]] |[[14. august]] [[1996]] |[[Zürich]], [[Sveits]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[2000 meter]] |5.25,36 |{{flagg|Irland}}, [[Sonia O'Sullivan]] |[[8. juli]] [[1994]] |[[Edinburgh]], [[Skottland]] |. |- |[[3000 meter]] |8.06,11 |{{flagg|Kina}}, [[Wang Junxia]] |[[13. september]] [[1993]] |[[Beijing]], [[Kina]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[5000 meter]] |14.11,15 |{{flagg|Etiopia}}, [[Tirunesh Dibaba]] |[[6. juni]] [[2008]] |[[Oslo]], [[Noreg]] |. |- |[[10 000 meter]] |28.54,14 |{{flagg|Kenya}}, [[Beatrice Chebet]] |[[25. mai]] [[ 2024]] |[[Eugene]], [[USA]] |[[Diamond League]] |-style="background: #EFEFFF;" |[[10 kilometer]] |30.21 |{{flagg|Storbritannia}}, [[Paula Radcliffe]] |[[23. februar]] [[2003]] |[[San Juan]], [[Puerto Rico]] |. |- |[[15 kilometer]] |46.28 |{{flagg|Etiopia}}, [[Tirunesh Dibaba]] |[[15. november]] [[2009]] |[[Nijmegen]], [[Nederland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[20 000 meter]] |1.05.26,6 |{{flagg|Kenya}}, [[Tegla Loroupe]] |[[3. september]] [[2000]] |[[Borgholzhausen]], [[Tyskland]] |. |- |[[20 kilometer]] |1.02.36 |{{flagg|Kenya}}, [[Mary Jepkosgei Keitany]] |[[18. februar]] [[2011]] |[[Ras al-Khaimah]], [[Dei sameinte emirata]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Ein times løp]] |18.517&nbsp;km |{{flagg|Etiopia}}, [[Dire Tune]] |[[12. juni]] [[2008]] |[[Ostrava]], [[Tsjekkia]] |. |- |[[Halvmaraton]] |1.05.50 |{{flagg|Kenya}}, [[Mary Jepkosgei Keitany]] |[[18. februar]] [[2011]] |[[Ras al-Khaimah]], [[Dei sameinte emirata]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[25 000 meter]] |1.27.05,9 |{{flagg|Kenya}}, [[Tegla Loroupe]] |[[21. september]] [[2002]] |[[Mengerskirchen]], [[Tyskland]] |. |- |[[25 kilometer]] |1.19.53 |{{flagg|Kenya}}, [[Mary Jepkosgei Keitany]] |[[9. mai]] [[2010]] |[[Berlin]], [[Tyskland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[30 000 meter]] |1.45.50,0 |{{flagg|Kenya}}, [[Tegla Loroupe]] |[[7. juni]] [[2003]] |[[Warstein]], [[Tyskland]] |. |- |[[30 kilometer]] |1.38.23 ** |{{flagg|Russland}}, [[Lilija Shobukhova]] |[[9. oktober]] [[2011]] |[[Chicago]], [[Illinois]], [[USA]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Maraton]] |2.15.25 |{{flagg|Storbritannia}}, [[Paula Radcliffe]] |[[13. april]] [[2003]] |[[London]], [[England]] |. |- |[[100 kilometer]] |6.33.11 |{{flagg|Japan}}, [[Tomoe Abe]] |[[25. juni]] [[2000]] |[[Yubetsu]], [[Japan]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[3000 meter hinder]] |8.58,81 |{{flagg|Russland}}, [[Gulnara Samitova-Galkina]] |[[17. august]] [[2008]] |[[Beijing]], [[Kina]] |. |- |[[100 meter hekk]] |12,21 |{{flagg|Bulgaria}}, [[Jordanka Donkova]] |[[20. august]] [[1988]] |[[Stara Zagora]], [[Bulgaria]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[400 meter hekk]] |50,37 |{{flagg|USA}}, [[Sydney McLaughlin-Levrone]] |[[8. august]] [[2024]] |[[Saint-Denis]], [[Frankrike]] | [[Stade de France]] [https://www.youtube.com/watch?v=vBJ3H6lzL18 &#8203;] |- |[[Høgdehopp|Høgd]] |2,10 |{{flagg|Ukraina}}, [[Jaroslava Mahutsjikh]] |[[7. juli ]] [[2024]] |[[Paris]], [[Frankrike]] |Møte de Paris |-style="background: #EFEFFF;" |[[Stavsprang]] |5,06 |{{flagg|Russland}}, [[Jelena Isinbajeva]] |[[28. august]] [[2009]] |[[Zürich]], [[Sveits]] |. |- |[[Lengdehopp|Lengd]] |7,52 |{{flagg|Sovjetunionen}}, [[Galina Tsjistjakova]] |[[11. juni]] [[1988]] |[[Leningrad]], [[Sovjetunionen]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Tresteg]] |15,50 |{{flagg|Ukraina}}, [[Inessa Kravets]] |[[10. august]] [[1995]] |[[Göteborg]], [[Sverige]] |. |- |[[Kulestøyt]] |22,63 |{{flagg|Sovjetunionen}}, [[Natalija Lisovskaja]] |[[7. juni]] [[1987]] |[[Moskva]], [[Sovjetunionen]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Diskos]] |76,80 |{{flagg|Aust-Tyskland}}, [[Gabriele Reinsch]] |[[9. juli]] [[1988]] |[[Neubrandenburg]], [[Vest-Tyskland]] |. |- |[[Sleggekast]] |79,42 |{{Flagg|Tyskland}}, [[Betty Heidler]] |[[21. mai]] [[2011]] |[[Halle an der Saale]], [[Tyskland]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Spydkast]] * |72,28 |{{flagg|Tsjekkia}}, [[Barbora Špotáková]] |[[13. september]] [[2008]] |[[Stuttgart]], [[Tyskland]] |. |- |[[Sjukamp]] |7291 poeng |{{flagg|USA}}, [[Jackie Joyner-Kersee]] ([[USA]]) |[[24. september]] [[1988]] |[[Seoul]], [[Sør-Korea]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Tikamp]] |8358 poeng |{{flagg|Litauen}}, [[Austra Skujyte]] |[[15. april]] [[2005]] |[[Columbia i Missouri|Columbia]], [[Missouri]], [[USA]] |. |- |[[10 000 meter kappgang]] |41.56,23 |{{flagg|Sovjetunionen}}, [[Nadesjda Rjasjkina]] |[[24. juli]] [[1990]] |[[Seattle]], [[Washington]], [[USA]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[20 000 meter kappgang]] |1.26.52,3 |{{flagg|Russland}}, [[Olimpiada Ivanova]] |[[6. september]] [[2001]] |[[Brisbane]], [[Australia]] |. |- |[[20 kilometer kappgang]] |1.25.02 ** |{{flagg|Russland}}, [[Jelena Lasjmanova]] |[[11. august]] [[2012]] |[[London]], [[England]] |[[Sommar-OL 2012]] |-style="background: #EFEFFF;" |[[4 x 100 m stafett]] |40,82 ** |{{flagg|USA|lenkje}}, ([[Tianna Madison]], [[Allyson Felix]],<br />[[Bianca Knight]], [[Carmelita Jeter]]) |[[10. august]] [[2012]] |[[London]], [[England]] |[[Sommar-OL 2012]] |- |[[4 x 200 m stafett]] |1.27,46 |{{flagg|USA|lenkje}}, ([[LaTasha Jenkins]],<br />[[LaTasha Colander-Richardson]],<br />[[Nanceen Perry]], [[Marion Jones]]) |[[29. april]] [[2000]] |[[Philadelphia]], [[Pennsylvania]], [[USA]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[4 x 400 m stafett]] |3.15,17 |{{flagg|Sovjetunionen}}, ([[Tatjana Ledovskaja]],<br /> [[Olga Nazarova]],[[Maria Pinigina]],<br /> [[Olga Bryzgina]]) |[[1. oktober]] [[1988]] |[[Seoul]], [[Sør-Korea]] |. |- |[[4 x 800 m stafett]] |7.50,17 |{{flagg|Sovjetunionen}}, ([[Nadesjda Olizarenko]],<br />[[Ljubov Gurina]], [[Ludmila Borisova]],<br />[[Irina Podjalovskaja]]) |[[5. august]] [[1984]] |[[Moskva]], [[Sovjetunionen]] |. |-style="background: #EFEFFF;" |[[Gatestafett]] |2.11.41 |{{Flagg|Kina}}, <br />([[Bo Jiang]], [[Yanmei Dong]], <br /> [[Fengting Zhao]], [[Zaijie Ma]], <br /> [[Lixin Lan]], [[Na Lin]]) |[[28. februar]] [[1998]] |[[Beijing]], [[Kina]] |. |} * * Spesifikasjonane for spyda til kvinnene vart endra [[1. april]] [[1999]], ved at tyngdepunktet vart flytta 3&nbsp;cm framover. Før denne endringa hadde [[Petra Felke]] frå [[Tyskland]] verdsrekorden med 80,00 m * ** Rekorden er ikkje [[ratifisering|ratifisert]]. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.iaaf.org/statistics/recbycat/location=O/recordtype=WR/event=0/age=N/area=0/sex=M/records.html IAAF.org: Liste over verdsrekordane - menn] * [http://www.iaaf.org/statistics/recbycat/location=O/recordtype=WR/event=0/age=N/area=0/sex=W/records.html IAAF.org: Liste over verdsrekordane - kvinner] == Kjelde == * ''Omsett frå [[:nb:Hovedside|Wikipedia på bokmål]], innhenta torsdag 7. januar 2010, klokka 20:23.'' * ''Rekordane vart oppdaterte frå nettsidene til Iaaf den 6. og 7. august 2012.'' [[Kategori:Verdsrekordar i friidrett]] [[Kategori:Opphavleg omsett med Apertium]] [[Kategori:Rekordar]] idpgbo1wk0brrif8w3jfe37hsrcicfg 0 152045 3669367 3663088 2026-08-31T20:56:07Z ~2026-47580-08 158555 3669367 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fotballspelar | namn= Lionel Messi | fulltnamn = Lionel Andrés Messi | fødd = {{Fødselsdato og alder|år=1987|månad=06|dag=24}} | føddstad = [[Rosario]] | føddland = [[Argentina]] | høgd = 170 cm | nvklubb = [[Paris Saint-Germain]] | draktnummer = 30 | posisjon = Ving /spiss | ungdomsår = [[1995]]-[[2000]]<br />[[2000]]-[[2004|04]] | ungdomsklubb = {{ARG}} [[Newell's Old Boys]]<br />{{ESP}} [[FC Barcelona|Barcelona]] | år = [[2004]]-[[2005|05]]<br />[[2004]]-[[2021]]<br />[[2021]]- | klubbar = {{ESP}} [[FC Barcelona|Barcelona B]]<br />{{ESP}} [[FC Barcelona|Barcelona]]<br/>{{FRA}} [[Paris Saint-Germain]] | kampar(mål) = 22 (6)<br>520 (474)<br>1 (0) | landslagår = [[2005]]-[[2026]] | landslag = {{ARG}} [[Argentina]] | landskampar(mål) = 123 (61) | kloppdatert = 17. februar 2018 | lloppdatert = 11. november 2017 |image=Lionel Messi Argentina v Egypt 7 July 2026-112(cropped).jpg}} '''Lionel Andrés Messi''' ({{fødd|24. juni|1987|fødestad=i [[Rosario]] i [[Santa Fe i Argentina|Santa Fe]]-provinsen|Messi, Lionel}}) er ein [[Argentina|argentinsk]] [[fotball]]spelar som spelar for [[Paris Saint-Germain]] i [[Frankrike|fransk]] [[Ligue 1]], og på Argentina sitt landslag. Messi begynte å spela fotball i ung alder, og talentet hans vart raskt oppdaga av Barcelona. Han forlet Rosario-klubben [[Newell's Old Boys]] sitt ungdomslag i 2000 og flytta til [[Europa]] med familien, då Barcelona tilbaud han behandling for veksthormonsjukdommen hans. Han debuterte for Barcelona i 2004/05-sesongen og sette ny rekord for yngste fotballspelar i ein spansk ligakamp, og dessutan yngstemann til å skåra ligamål. Han fekk gjennombrotet sitt i 2006/07-sesongen då han vart fast på førstelaget, skåra [[hat-trick]] i det klassiske oppgjeret mot [[Real Madrid]] og enda sesongen med 14 mål på 26 ligakampar. I 2008/09-sesongen skåra Messi 38 mål då Barcelona vann tre ulike meisterskap. Han har vore med på å vinna den spanske seriemeisterskapen med Barcelona i 2005, 2006, 2009, 2010, 2011 og 2013, den europeiske [[Meisterligaen]] i 2006, 2009 og 2011 og VM for klubblag i 2009 og 2011. Dei fem siste sesongane, frå 2009/10-sesongen av, har han vore klubben sin toppskårar i serien. Messi var toppskårar i ungdomsverdsmeisterskapen i 2005, med seks mål. Ikkje lenge etterpå vart han eit fast innslag på Argentina sitt A-landslag. I 2006 vart han yngste argentinar som hadde spelt i [[VM i fotball]]. I 2008 var han med på å vinna fotballkonkurransen under [[sommar-OL 2008|sommar-OL i Beijing]]. Han vart kåra til årets fotballspelar i verda av [[FIFA]] i 2009, 2010, 2011, 2012 og 2015. == Kjelder == *''Denne artikkelen begynte med ei omsetjing frå [[:en:Lionel Messi|engelsk wikipedia]] 16. mars 2010.'' {{Argentina i fotball-VM 2006}} {{Argentina i fotball-VM 2010}} {{Argentina i fotball-VM 2014}} {{Argentina i fotball-VM 2018}} {{Argentina i fotball-VM 2022}} {{Argentina i fotball-VM 2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Argentinske fotballspelarar]] [[Kategori:Barcelona-spelarar]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2006]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2010]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2014]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2018]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2022]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2026]] ssyzehpatc03c603ybsz5vr682bd6ic 0 159338 3669444 3527498 2026-09-01T11:44:04Z Ranveig 39 Mal:Om 3669444 wikitext text/x-wiki {{om||avisa|Eidsvold (1893-1901)}} {{Infoboks norsk tettstad |namn = Eidsvoll/Sundet |bilete = |kommune = Eidsvoll |fylke = Akershus |tettstadnummer = 0673 |latd=60|latm=19|lats=49.6 |longd=11|longm=15|longs=41.7 |postnummer = 2080 EIDSVOLL |ferdselsårer = {{riksveg|E6}}{{fylkesveg|177}} |innbyggjarnemning = eidsvolling |preposisjon = på }} '''Eidsvoll''' i [[Eidsvoll kommune]] på [[Romerike]] i [[Akershus fylke|Akershus]] er eit geografisk namn som er sett saman av ordet ''eid'', som her opphavleg galdt ein ferdsleveg langs Sundfossen i elva [[Vorma]] sør for tettstaden Sundet, og ordet ''voll'' i tydinga ''eng''. Namnet Eidsvoll vert nytta om kommunen, og dessutan ofte om tettstaden Sundet, eller òg det området i kommunen på båe sider av Vorma som femner om tettstaden Sundet, jarnbanestasjonen og kyrkja. Området som lokalt har namnet Eidsvoll Verk, staden der [[Eidsvollsbygningen]] ligg og [[Den norske grunnlova|grunnlova]] vart vedteken i 1914, vert i nasjonal samanheng òg omtalt som Eidsvoll; «grunnlova vart vedteken på Eidsvoll». [[Fil:Skibladner 1866.jpg|mini|left|Dampbåtar på Vorma framfor Eidsvoll jarnbanestasjon i 1866.]] Tettstaden ''Sundet'', eller ''Eidsvoll sentrum'', er administrasjonssenteret i kommunen med {{beftett|0673}}. Tettstaden ligg på austsida av elva Vorma, nord for Sundfossen, på den andre sida av elva i høve til [[Eidsvoll kyrkje]] og den no nedlagde Eidsvoll jarnbanestasjon på [[Hovedbanen]] og den nye Eidsvoll stasjon på [[Gardermobanen]], om lag 3 km frå stasjonen. ''Sundet'' var opphavleg namnet på ein tidlegare gard attmed Vorma, rydda i gamalnorsk tid. Denne garden, med matrikkelnummer 16, vart skilt ut frå garden Vilberg då Sundet vart fast ferjestad for trafikk over Vorma, før den gamle Sundbrua over elva vart bygd. No er det bygd ei ny vegbru i betong nokre hundre meter lenger sør, om lag der [[Andelva]] frå [[Hurdalsjøen]] renn ut i Vorma. Den gamle brua, som er i stål, er teken vare på som bru for fotgjengarar og syklistar. == Sjå òg == * [[Eidsvoll kommune]] * [[Tettstader i Akershus]] == Kjelder == *{{snl|Eidsvoll/tettstedet|Eidsvoll – tettstedet}} {{refbetre|dato=2020}} {{spire|geografi|Akershus}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Geografi i Eidsvoll]] [[Kategori:Tettstader i Akershus]] [[Kategori:Kommunesenter i Akershus]] gb7we6t60rookxi4wr8h7dbl9k9s8qf 0 163543 3669330 3434285 2026-08-31T13:06:16Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Bakgrunnsstoff */ 3669330 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} '''Johannes Karlsson Okkenhaug''' ({{levde|21. februar|1857|29. juli|1935|Okkenhaug, Johannes}}) var ein gardbrukar, skuletyrar og [[Venstre]]-politikar. Han var innvald på [[Stortinget]] frå [[Nord-Trøndelag]] i fem periodar, 1891-93 og 1916-27, og var vararepresentant i tre periodar. Okkenhaug var [[ordførar]] i [[Frol]] 1891-95, og i [[Sparbu]] 1901-04, 1907-10 og 1913-16. Han var 1895-1922 den fyrste styraren ved Mære landbruksskole. Okkenhaug var fødd på Okkenhaug i Frol i 1857. 1876/77 var han på [[Inderøy]] elev ved [[Hans Konrad Foosnæs]] sin omreisande [[folkehøgskule]]. Deretter tok han eksamen i den høgre avdeling ved Ås landbruksskole i 1881. Han var 1885-91 lærar i landbruksfag ved Kuløys folkehøgskole. År 1886 tok han over farsgarden og dreiv denne til 1895, då han vart styrar ved Mære landbruksskole, ei stilling han hadde fram til 1922. På ny dreiv han så i fire år farsgarden. Frå 1928 var han administrerande direktør i [[Levanger]] og Omegns Kreditbank. Okkenhaug var 2. vararepresentant til Stortinget 1889-91, møtte i 1891 frå 6. mars då [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] vart statsråd. Han 4. representant frå Nordre Trondhjems amt i den neste stortingsperioden 1892-1894. 1895-97 var han 1. vararepresentant 1895-97, møtte kortvarig fleire gonger på tinget i alle dei tre sesjonane i perioden. Trass i at han var 2. vararepresentant for åra 1898-1900, møtte han så å seie heile perioden på Stortinget, då i staden for [[Ole Anton Qvam]] som vart statsråd i februar 1898. 1891-94 var Okkenhaug medlem av militærkomiteen, 1895-99 medlem av og 1900 sekretær i landbrukskomitéen. Åra 1916-1927 hadde han fast plass på Stortinget. I alle åra medlem av landbrukskomitéen, 1922-27 som nestformann. Okkenhaug var mellom stiftarane av [[Norges Bondelag|Norsk Landmandsforbund]] i 1896. Han var med i landsstyret, ei periode var han nestformann. Elles var han formann både i fylket sitt landbruksselskap og skogselskap. Han var medlem av departementskomitear vedkomande utskrivinga av hestar til hæren (1898), av [[Verdal]]komiteen (1900) og om utskifting etter [[Verdalsraset]]. I 1917 var han medlem av Husmannskommisjonen. Okkenhaug mottok [[Kongens fortenstemedalje]] i 1922. Ei byste av han vart i 1936 reist ved Mære landbruksskole. ==Kjelder== {{refstart}} *Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=587 Johannes Okkenhaug] i Steinkjerleksikonet {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1889-1891]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1892-1894]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1916-1918]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1919-1921]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1922-1924]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1925-1927]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nord-Trøndelag]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Ordførarar i Sparbu]] [[Kategori:Ordførarar i Frol]] [[Kategori:Venstreordførarar i Nord-Trøndelag]] [[Kategori:Norske rektorar]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Levanger]] 4e2gi0vmkjm7rhda49y9av8bzksrfa6 0 170221 3669412 3669143 2026-09-01T08:58:24Z Ranveig 39 Nyare tabell frå no: 3669412 wikitext text/x-wiki [[Fil:Carte des Municipalités en Islande 2026.svg|mini|Islandske kommunar og regionar.]] [[Fil:Mannfjöldaþróun 1996-2006.png|thumb|Utviklingen i folketal frå 1996 til 2006 (raudere tyder reduksjon og grønnare økning i høve til gjennomsnittet, sterkare farge tyder sterkare utvikling).]] '''Kommunar på Island''' (Sveitarfélög) er eit oversyn over kommunar med folktal og informasjon om folketalsutvikling sidan 1998. Høgste og lågaste tal i kvar kategori er markert med mørkare farge. ''Island''' er delt inn i 8 landsdelar eller regionar (''landsvæði'') og 61 kommunar (''sveitarfélög'') etter ei kommunesamanslåing 15. juni 2018. == Liste over kommunar == {| class="sortable wikitable" ! Namn !! Region !! Folketal<br />(2025)<ref name="hagstofa.is"/> !! Areal<br>(km²)<ref name="atlas.lmi.is"/> |- | [[Reykjavík]] || [[Höfuðborgarsvæðið]] ||style="text-align: right;" | 138 772 ||style="text-align: right;" | 244 |- | [[Kópavogur]] || [[Höfuðborgarsvæðið]] ||style="text-align: right;" |40 040 ||style="text-align: right;" |110 |- | [[Seltjarnarnes]] || [[Höfuðborgarsvæðið]] ||style="text-align: right;" |4 585 ||style="text-align: right;" |2 |- | [[Garðabær]] || [[Höfuðborgarsvæðið]] ||style="text-align: right;" |20 116 ||style="text-align: right;" |46 |- | [[Hafnarfjörður]] || [[Höfuðborgarsvæðið]] ||style="text-align: right;" |31 525 ||style="text-align: right;" |174 |- | [[Mosfellsbær]] || [[Höfuðborgarsvæðið]] ||style="text-align: right;" |13 715 ||style="text-align: right;" |186 |- | [[Kjósarhreppur]] ||style="text-align: right;" | [[Höfuðborgarsvæðið]] ||style="text-align: right;" |301 ||style="text-align: right;" |284 |- | [[Reykjanesbær]] || [[Suðurnes]] ||style="text-align: right;" |22 499 ||style="text-align: right;" |145 |- | [[Grindavík]] || [[Suðurnes]] ||style="text-align: right;" |1 246 ||style="text-align: right;" |423 |- | [[Suðurnesjabær]] || [[Suðurnes]] ||style="text-align: right;" |4 091 ||style="text-align: right;" |82 |- | [[Vogar]] || [[Suðurnes]] ||style="text-align: right;" |1 741 ||style="text-align: right;" |164 |- | [[Akranes]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |8 285 ||style="text-align: right;" |10 |- | [[Skorradalshreppur]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |65 ||style="text-align: right;" |216 |- | [[Hvalfjarðarsveit]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |760 ||style="text-align: right;" |479 |- | [[Borgarbyggð]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |4 102 ||style="text-align: right;" |4 927 |- | [[Grundarfjarðarbær]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |826 ||style="text-align: right;" |149 |- | [[Eyja- og Miklaholtshreppur]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |124 ||style="text-align: right;" |384 |- | [[Snæfellsbær]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |1 669 ||style="text-align: right;" |682 |- | [[Stykkishólmur]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |1 285 ||style="text-align: right;" |254 |- | [[Dalabyggð]] || [[Vesturland]] ||style="text-align: right;" |645 ||style="text-align: right;" |2 427 |- | [[Bolungarvík]] || [[Vestfirðir]] ||style="text-align: right;" |995 ||style="text-align: right;" |108 |- | [[Ísafjarðarbær]] || [[Vestfirðir]] ||style="text-align: right;" |3 832 ||style="text-align: right;" |2 380 |- | [[Reykhólahreppur]] || [[Vestfirðir]] ||style="text-align: right;" |246 ||style="text-align: right;" |1 096 |- | [[Vesturbyggð]] || [[Vestfirðir]] ||style="text-align: right;" |1 314 ||style="text-align: right;" |1 512 |- | [[Súðavíkurhreppur]] || [[Vestfirðir]] ||style="text-align: right;" |209 ||style="text-align: right;" |750 |- | [[Árneshreppur]] || [[Vestfirðir]] ||style="text-align: right;" |60 ||style="text-align: right;" |705 |- | [[Kaldrananeshreppur]] || [[Vestfirðir]] ||style="text-align: right;" |115 ||style="text-align: right;" |458 |- | [[Strandabyggð]] || [[Vestfirðir]] ||style="text-align: right;" |405 ||style="text-align: right;" |1 834 |- | [[Húnaþing vestra]] || [[Norðurland vestra]] ||style="text-align: right;" |1 203 ||style="text-align: right;" |3 023 |- | [[Skagaströnd]] || [[Norðurland vestra]] ||style="text-align: right;" |462 ||style="text-align: right;" |53 |- | [[Húnabyggð]]|| [[Norðurland vestra]] ||style="text-align: right;" |1 374 ||style="text-align: right;" |4 489 |- | [[Skagafjörður (kommune)|Skagafjörður]] || [[Norðurland vestra]] ||style="text-align: right;" |4 316 ||style="text-align: right;" |5 543 |- | [[Akureyri]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |20 050 ||style="text-align: right;" |136 |- | [[Norðurþing]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |3 114 ||style="text-align: right;" |3 732 |- | [[Fjallabyggð]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |1 966 ||style="text-align: right;" |364 |- | [[Dalvíkurbyggð]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |1 906 ||style="text-align: right;" |597 |- | [[Eyjafjarðarsveit]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |1 184 ||style="text-align: right;" |1 775 |- | [[Hörgársveit]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |847 ||style="text-align: right;" |894 |- | [[Svalbarðsstrandarhreppur]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |504 ||style="text-align: right;" |54 |- | [[Grýtubakkahreppur]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |389 ||style="text-align: right;" |431 |- | [[Tjörneshreppur]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |53 ||style="text-align: right;" |199 |- | [[Þingeyjarsveit]] || [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |1 453 ||style="text-align: right;" |12 021 |- | |[[Langanesbyggð]]|| [[Norðurland eystra]] ||style="text-align: right;" |560 ||style="text-align: right;" |2 483 |- | [[Fjarðabyggð]] || [[Austurland]] ||style="text-align: right;" |5 247 ||style="text-align: right;" |1 615 |- | [[Múlaþing]] || [[Austurland]] ||style="text-align: right;" |5 232 ||style="text-align: right;" |10 671 |- | [[Vopnafjarðarhreppur]] || [[Austurland]] ||style="text-align: right;" |648 ||style="text-align: right;" |1 903 |- | [[Fljótsdalshreppur]] || [[Austurland]] ||style="text-align: right;" |90 ||style="text-align: right;" |1 517 |- | [[Hornafjörður]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |2 589 ||style="text-align: right;" |6 309 |- | [[Vestmannaeyjar]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |4 470 ||style="text-align: right;" |16 |- | [[Árborg]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |12 064 ||style="text-align: right;" |157 |- | [[Mýrdalshreppur]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |965 ||style="text-align: right;" |749 |- | [[Skaftárhreppur]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |627 ||style="text-align: right;" |6 943 |- | [[Ásahreppur]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |299 ||style="text-align: right;" |2 943 |- | [[Rangárþing eystra]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |2 073 ||style="text-align: right;" |1 832 |- | [[Rangárþing ytra]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |1 940 ||style="text-align: right;" |3 194 |- | [[Hrunamannahreppur]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |914 ||style="text-align: right;" |1 375 |- | [[Hveragerði]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |3 300 ||style="text-align: right;" |9 |- | [[Ölfus]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |2 757 ||style="text-align: right;" |736 |- | [[Grímsnes- og Grafningshreppur]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |575 ||style="text-align: right;" |899 |- | [[Skeiða- og Gnúpverjahreppur]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |617 ||style="text-align: right;" |2 232 |- | [[Bláskógabyggð]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |1 362 ||style="text-align: right;" |3 300 |- | [[Flóahreppur]] || [[Suðurland]] ||style="text-align: right;" |726 ||style="text-align: right;" |289 |} ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name="atlas.lmi.is">{{Kilde www |url=https://atlas.lmi.is/mapview/?application=markasja |tittel=Náttúrufræðistofnun - Sveitarfélagasjá |verk=atlas.lmi.is |utgiver=[[Náttúrufræðistofnun]] |besøksdato=27. oktober 2025}}</ref> <ref name="hagstofa.is">{{Kilde www |url=https://px.hagstofa.is/pxis/pxweb/is/Ibuar/Ibuar__mannfjoldi__2_byggdir__Byggdakjarnarhverfi/MAN03250.px/ |tittel=Mannfjöldi eftir landshlutum, kyni og aldri 1. janúar 1998-2025 |dato=2025-01-01 |verk=hagstofa.is |utgiver=[[Hagstofa Íslands]] |besøksdato=28. oktober 2025}}</ref> }} *[http://www.hagstofan.is/?PageID=624&src=/temp/Dialog/varval.asp?ma=MAN02000%26ti=Mannfj%F6ldi+eftir+sveitarf%E9lagi%2C+kyni+og+aldri+1%2E+desember+1997%2D2007++%26path=../Database/mannfjoldi/Sveitarfelog/%26lang=3%26units=Fj%F6ldi Islands statistikbyrå] {{refslutt}} {{Kommunar i Norden}} [[Kategori:Islandsk geografi]] [[Kategori:Kommunar etter land|Island]] [[Kategori:Kommunar på Island| ]] aae20gpybbc4glkdtsxx9blgzq9aip2 0 174054 3669433 3458982 2026-09-01T11:12:27Z Ranveig 39 Meir bakgrunn frå no: 3669433 wikitext text/x-wiki {{Infoboks idrettsutøvar| bilete = Sonja Henie 1936.jpg| bilettekst = Sonja Henie under [[Vinter-OL 1936]].}} [[Fil:Bundesarchiv Bild 102-11013A, Sonja Henie.jpg|mini|Sonja Henie, januar 1931.]] '''Sonja Henie''' ({{levde|8. april|1912|fødestad=i [[Oslo|Kristiania]]|12. oktober|1969|dødsstad=på ei flyreise mellom [[Paris]] og [[Oslo]]|Hennie, Sonja}}) var ein [[Noreg|norsk]]-[[USA|amerikansk]] framifrå og internasjonalt vidgjeten kunstløpar som vann gullmedaljar i [[kunstløp]] i tre [[Olympiske vinterleikar|vinterolympiadar]] og tok fyrsteplassar i fleire verdsmeisterskap og europameisterskap, og gjorde karriere som profesjonell isdansarinne. Saman med ektemannen, skipsreiaren [[Niels Onstad]], stod ho for skipinga og finansieringa av det viktige norske biletkunstmuseet [[Henie Onstad Kunstsenter]] på Høvikodden i [[Bærum kommune]], der premiesamlinga hennar òg er stilt ut. ==Bakgrunn== Sonja Henie var fødd i [[Kristiania]] som den einaste dottera til Selma Lochmann-Nielsen (1888–1961) og [[Wilhelm Henie]] (1872–1937). Ho voks opp i [[Thomas Heftyes gate i Oslo|Thomas Heftyes gate]], like i nærleiken av [[Frogner stadion]]. Faren dreiv ein kåpe- og pelsforretning i Prinsens gate. Begge foreldra hadde arva betydelege formuar. Faren hadde i si tid sjølv vore aktiv idrettsutøvar, og blei [[VM i banesykling|verdsmeister i 100 km banesykling]] i 1894. Han hadde også ein andreplass i [[EM på skøyter 1896, menn|EM i hurtigløp på skøyter 1896]].<ref name="SHNBL">{{NBL|Sonja_Henie}}</ref> Sonja og broren Leif ble oppmuntra til å driva med idrett frå ung alder. Leif tok med seg systera ut på isen som seksåring, og ein av trenarane i skøyteklubben meinte ho hadde talent. Faren blei svært begeistra, og sette i gang eit omfattande treningsopplegg. Henie blei tatt ut av skolen allereie i fjerde klasse for å gå på skøyter på heiltid. Ho dreiv blant anna også med [[tennis]], [[symjing]] og [[riding]] i tillegg til kunstløp. Faren hennar sørga for å skaffa henne dei beste moglege trenarane, blant anna den russiske ballerinaen [[Tamara Karsavina]], for at ho skulle kunna nå så langt som mogleg.<ref name="SHNBL" /> Sonja Henie meldte seg inn i [[Oslo Tennisklub|Oslo tennisklub (OTK)]] på sekstenårsdagen sin i 1928.<ref name="tennis">{{ Kilde bok | forfatter = Bjurstedt, Dick | utgivelsesår = 1980 | tittel = Tennis gjennom 80 år : Oslo tennisklub : 1900-1980 | isbn = 8271290223 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo tennisklub | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308042 | side =47, 48, 135 }}</ref> I 1929 tok ho ein delt tredjeplass i NM i tennis i Drammen.<ref name="tennis"/> ==Karriere== Sonja Henie vann gull i dei tre olympiadane 1928, 1932 og 1936, vann ti verdsmeisterskap og seks europameisterskap på rad (1927–1936 og 1931–1936). Ho gjekk for [[Oslo Skøiteklub]] som var ein klubb som som på 1930-talet gjorde mykje for å organisere skeiseløp for kvinner. <!--I 1937 vart Sonja Henie riddar av 1. klasse--> I 1968 vart Sonja Henie kommandør av [[Den Kongelege Norske St. Olavs Orden|St. Olavs Orden]].<ref>{{kjelde www|tittel=Sonja Henie|utgjevar=Det norske kongehus|url=https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Sonja+henie&type=&aarstall=|vitja=28. januar 2023}}</ref> Under olympiaden i 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der [[Adolf Hitler]] var til stades då Sonja Henie sigra suverent, gjorde ho nazihilsen med høgrearmen utstrekt, i motsetnad til 16 år gamle [[Laila Schou Nilsen]] (kjend som både skeiseløpar, alpinist og tennisspelar), som vann bronse i alpint, men nekta å gjere nazihelsing. Sonja Henies haldning til [[nazisme]]n i 1930- og 40-åra har vore kritisert og diskutert. I 1941 vart ho [[USA|amerikansk]] statsborgar, og til liks med andre Hollywood-stjernar gav ho si støtte til dei amerikanske troppane gjennom United Service Organizations. Men ho tok ikkje avstand frå nazismen og den tyske okkupasjonen av Noreg på ein så klår måte som mange nordmenn og norske immigrantar i USA meinte var på sin plass. Sonja Henie vart profesjonell isdansar i 1937, og var deretter med i ei rad internasjonale isshow og i fleire amerikanske skeisefilmar. Ho vart ei av dei internasjonalt mest kjende norske kvinnene, og har fått ei stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]. == Olympiske medaljar == === {{flaggikon|Sveits}} [[Vinter-OL 1928]] === ==== {{flaggikon|Noreg}} [[Noreg under vinter-OL 1928|Noreg]] ==== :{{gullmedalje}} Gull i kunstløp singel === {{flaggikon|USA}} [[Vinter-OL 1932]] === ==== {{flaggikon|Noreg}} [[Noreg under vinter-OL 1932|Noreg]] ==== :{{gullmedalje}} Gull i kunstløp singel === {{flaggikon|Nazi-Tyskland}} [[Vinter-OL 1936]] === ==== {{flaggikon|Noreg}} [[Noreg under vinter-OL 1936|Noreg]] ==== :{{gullmedalje}} Gull i kunstløp singel == Verdsmeisterskapsmedaljar == * [[VM i kunstløp 1926|1926]] {{flaggikon|Sverige}} [[Stockholm]] - [[Fil:Med 2.png|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1927|1927]] {{flaggikon|Noreg}} [[Oslo]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1928|1928]] {{flaggikon|Storbritannia}} [[London]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1929|1929]] {{flaggikon|Ungarn|1956}} [[Budapest]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1930|1930]] {{flaggikon|USA|1959}} [[New York]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1931|1931]] {{flaggikon|Tyskland}} [[Berlin]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1932|1932]] {{flaggikon|Canada|1965}} [[Montreal]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1933|1933]] {{flaggikon|Sverige}} [[Stockholm]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1934|1934]] {{flaggikon|Noreg}} [[Oslo]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1935|1935]] {{flaggikon|Austerrike}} [[Wien]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1936|1936]] {{flaggikon|Frankrike}} [[Paris]] - [[Fil:Med 1.png|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer ==Ettermæle== I 2018 vart det laga ein dramafilm om henne kalla ''Sonja''. Filmen tok føre seg livet hennar etter kunstløpkarrieren sin og vegen hennar til å verta Hollywood-skodespelar.<ref>{{kjelde www|tittel=Sonja|utgjevar=Filmweb|url=https://www.filmweb.no/film/NOR20150392#28.01.2023|vitja=28. januar 2023}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.hok.no/index.php?cat=30713 Biografi, filmografi og bilete; Henie Onstad Kunstsenter] * [https://www.olympedia.org/athletes/81280 Sonja Henie] i olympedia.org {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kunstløparar]] [[Kategori:Norske velgjerarar]] [[Kategori:Norske skodespelarar]] [[Kategori:Verdsmeistrar i kunstløp]] [[Kategori:Noregsmeistrar i kunstløp]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Noreg]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 1924]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1924]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 1928]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1928]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1928]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 1932]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1932]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1932]] [[Kategori:Norske deltakarar under vinter-OL 1936]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1936]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1936]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Hollywood Walk of Fame]] [[Kategori:Idrettsutøvarar frå Oslo|Henie Sonja]] 2ozsq5ofmvmv0517adebnr2xr7pp14s 0 191012 3669426 3390776 2026-09-01T10:39:45Z Ranveig 39 Utvida etter en: 3669426 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Katarina Witt''' ({{datoar}})) er ein av dei mestvinnande kunstløparane i historia til dei olympiske leikane, og er rekna som ein av dei beste kvinnelege individuelle kunstløparane gjennom tidene.<ref name="greatest">{{Cite news|title=Academy Member Katarina Witt|agency=Laureus|url=https://www.laureus.com/world-sports-academy/members/katarina-witt|access-date=31. oktober 2021}}</ref> Mellom 1984 og 1988 vann Witt ti gullmedaljar i elleve store internasjonale arrangement, noko som gjorde henne til ein av dei mest suksessrike kunstløparane nokon sinne. Ho er den einaste utover [[Sonja Henie]] som har forsvart OL-gullet sitt i [[kunstløp]] for kvinner ([[Kunstløp under Vinter-OL 1984]] og [[Kunstløp under Vinter-OL 1988]]). Witt vann den fyrste av dei to olympiske gullmedaljane sine for Aust-Tyskland under OL i Sarajevo i 1984, før ho vann ein andre ved OL i Calgary i 1988. Witt er fire gonger VM-vinnar (1984, 1985, 1987, 1988) og to gonger sølvmedaljevinnar i VM (1982, 1986). Ho vann seks europeiske meisterskap etter kvarandre (1983-1988), ein prestasjon berre Henie kan måla seg med blant kvinnelege kunstløparar. Witt trakk seg frå kunstløptevlingar etter å ha forsvart den olympiske tittelen i 1988, men dukka opp att ved OL i 1994, der ho representerte eit gjenforeint Tyskland med eit program med [[Robin Hood]]-tema. Etter at ho pensjonerte seg som idrettsutøvar har Witt arbeidd i film og TV. I 2010 blei ho oppnemnt som leiar av Münchens marknadsføringskomite for [[vinter-OL 2018]]. == Bakgrunn == Witt var fødd i Staaken (på den tida eit distrikt i [[Falkensee]]) i Aust-Tyskland, like utanfor Vest-Berlin, i dag ein del av [[Berlin]].<ref>{{Cite book |last=Johnson |first=Rafer |url=https://archive.org/details/greatathletesoly00john |title=Great Athletes |publisher=Salem Press |year=2009 |isbn=9781587654862 |page=[https://archive.org/details/greatathletesoly00john/page/n1287 1213] |url-access=limited}}</ref> Mor hennar var fysioterapeut på eit sjukehus, og far hennar var gardbrukar. Ho gjekk på skule i [[Chemnitz|Karl-Marx-Stadt]] (no [[Chemnitz]]). Der gjekk ho på Kinder- und Jugendsportschule, ein skule for born med idrettstalent. == Konkurransekarriere == [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1982-1127-021,_Katarina_Witt.jpg|mini|portrett|Witt i 1982.]] Witt representerte den austtyske klubben SC Karl-Marx-Stadt. [[Jutta Müller]] blei trenaren hennar i 1977. Ho deltok i ein stor internasjonal konkurranse for fyrste gong ved EM i 1979, og enda opp på 14. plass. Ved VM i 1981 kom ho på 1. plass i kortprogrammet, 3. i friløpet og 2. i figurar, men vann ikkje medalje grunna låg plassering i figurar. Ho kom på podiet for fyrste gong i 1982, då ho vann sølv både i EM og VM. Ho hadde ein stor sjanse til å vinna VM i 1982, som ho berre trong å vinna friløpet for å oppnå. Ho fekk rotasjonen feil i tre hopp, inkludert den legendariske trippelflipen, det komplekse elementet ho var den første kvinna å utføra, og ein relativt lett dobbeltaxel, noko som kosta henne friløpet og gullmedaljen for det heile. Den endelige vinnaren av konkurransen var [[Elaine Zayak]], som klarte seks trippelhopp. Det neste sesongen vann ho den første EM-tittelen sin, men enda på fjerde plass i VM, fordi ho var nummer 8 i figurane. Hadde ho blitt nummer 1 i friløpet i staden for 2 etter Sumners, vill ho oppnådd sølv framfor både Leistner og Vodorezova. Friløpet hennar omfatta ein trippelflip og fem triple hopp, og var teknisk overlegent det til Sumners. meinte derfor at ho burde tatt den viktige 1. plassen i denne tevlinga. I 1984 blei Witt utropt til årets kvinnelege idrettsutøvar i DDR av lesarane av den austtyske avisa ''[[Junge Welt]]''. Ho vann OL-tevlinga i [[Sarajevo]] i 1984, med verdsmeistaren [[Rosalynn Sumners]] frå USA på andre plass. Witt og Sumners var på dei to fyrste plassane då dei gjekk inn i frisløpet, som var verdt femti prosent av det totale resultatet. Witt hadde tre trippelhopp i sitt friløpprogram, og dommarane let att ei opning for Sumners til å vinna. Sumners forenkla to av hoppa sine, og Witt vann friløprogrammet med ein tidel av eit poeng frå ein av dommarane. Witt var 18 år og 77 dagar gammal då ho vann gullmedaljen, og blei dermed ein av dei yngste OL-vinnarane i kunstløp. Witt vann vann seinare sin fyrste VM-tittel i ei tevling ho dominerte (utan Sumners), og vann alle tre delane av konkurransen. Ho sa då at ho planla å halda fram ei stund til, men rekna det ikkje som sannsynleg at ho ville koma til OL i Calgary i 1988. [[Fil:Katarina_Witt_@_Geneva_1986.jpg|venstre|mini|Witt ved VM i 1986]] Witt forsvarte VM-tittelen sin i 1985. Her var ho solid og klar i alle tre deltevlingane. Ho kom på tredje plass etter dei to hovudrivalane sine, [[Kira Ivanova]] og [[Tiffany Chin]], i figurane, men vann overveldande kortprogrammet sjølv etter dei reine løpa til Ivanova og Chin. I friløpet blei ho pressa av Ivanova, som leverte eit sterkt forsøk på gull med eit reint tre-trippel-friprogram som inkluderte ein vanskeleg trippel-loop, men Witt overgjekk henne med eit fire-trippel-program og understreka den kunstnariske overlegenheita si med seks dommarar mot tre som gav henne høgare skår i friløpet og i det heile. Domarane gav Chin rom til å vinna friløpet og heile tevlinga, men etter at ho fall på ein dobbel axel og ikkje fullførte ein trippel salchow i løpet sitt, enda ho med bronsemedalje. Den langvarige dominansen til Witt blei til slutt avbroten då ho i kom på andre plass etter den amerikanske meisteren [[Debi Thomas]] i VM året etter. Ved dette verdsmeisterskapet vann ho friløpet sitt tover Thomas sitt reine løp med identisk innhald, og skåra to 6.0 for kunstnarisk inntrykk, men ein kombinasjonsfeil som plasserte henne på fjerdeplassen i kortprogrammet kosta henne gullmedaljen. Dette var òg fyrste gong sidan 1980 at ho tapte kortprogrammet i eit VM. For at Witt skulle vinna måtte den siste skøyteløparen, Chin, ha fått plassering mellom henne og Thomas i friløpet, men dette skjedde ikkje. Witt hadde tenkt på å gjera VM i 1986 til den siste tevlinga si, men etter tapet svor Witt ho skulle å vinna tittelen tilbake og skøyta til Calgary. I 1987 vann Witt den tredje VM-tittelen sin. Sjølv om Witt enda på femteplassen i dei obligatoriske figurane, noko som tydde at Thomas kunne enda på andreplass i både kortprogrammet og friløpet og likevel halda på VM-tittelen, sette Thomas sin 7. plass i kortprogrammet (på grunn av ei lita hand ned på dobbel-axelen hennar) dei to skøyteløparane på likt grunnlag før friløpet. Heile fem skøyteløparar gjekk inn i friløpet med sterke moglegheit for å ta gull: Kira Ivanova, Witt, Thomas, Elizabeth Manley og Caryn Kadavy. Alle trong berre å vinna dette løpet (eller vinna friløpet og slå Ivanova med to plasser i i tilfellet til Manley og Kadavy) for å vinna. Witt gjekk sist, under stort press etter at både Kadavy og Thomas hadde gjort briljante løp. Witt landa fem trippelhopp, inkludert ein rein trippel-loop som var det mest avgjerande hoppet for at ho skulle vinna. Sjølv i ei tevling med glimrande skøyteløp av ei rekkje dyktige konkurrentar, vann Witt overtydnde både på dei tekniske og kunstnariske karakterane. Ho blei rangert fyrst av sju av ni domarane, og tok tilbake VM-tittelen framfor eit entusiastisk publikum. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018,_Katarina_Witt.jpg|venstre|mini|Witt i januar 1988.]] I 1988 vann Witt sitt sjette EM på rad, og nådde då prestasjonen til [[Sonja Henie]] som den mest suksessfulle skøyteløparen i kvinneleg single ved EM. Både Witt og Henie er sidan blitt overgått av [[Irina Slutskaja]] i talet på EM-titlar, men Witt har framleis rekorden for flest EM-titlar på rad. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0227-128,_Calgary,_Olympiade,_Kati_Witt.jpg|mini|Witt ved OL i Calgary i 1988, der ho forsvarte OL-tittelen sin.]] [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1984-1225-010,_Jutta_Müller,_Katarina_Witt,_Simone_Lang,_Constanze_Gensel.jpg|høgre|mini|Witt med trenaren Jutta Müller på SC Karl-Marx-Stadt i Karl-MarX-i Stadt 1984.]] Både Witt og Thomas var favorittkandidatane ved vinter-OL i [[Calgary]] i Canada i 1988. Rivaliseringa deira blei kjend som «Battle of the Carmens», ettersom begge hadde valt å halda friløpet sitt til musikk frå operaen ''[[Carmen]]''. Dei var på dei to fyrste plassane etter dei obligatoriske figurane og kortprogrammet. Witt kom på tredjeplass i figurane, etter Ivanova og Thomas, før ho vann kortprogrammet med Thomas på andreplass. I friløpet sitt landa Witt fire trippelhopp og nedgraderte det planlagde trippelhoppet sitt til ein dobbelloop. Dette sette Thomas i ei stilling til å vinna friløpet, men Thomas mislukkast på tre av dei fem planlagte trippelhoppa sine. Den kanadiske skøyteløparen [[Elizabeth Manley]] vann friløpet framfor Witt (sju dommarar mot to), men Witt heldt på OL-tittelen sin basert på det totale resultat (ho hadde fullført framfor Manley både i dei obligatoriske figurane og i kortprogrammet). Witt blei berre den andre kvinna i skøyteløphistoria (etter Sonja Henie) som forsvarte OL-tittelen med suksess. Hadde Manley ikkje tapt andreplassen til Thomas i kortprogrammet (av ein dommar), eller hadde Witt ikkje halde på andreplassen over Ito i friløpet (med 6-3 blant dommarane), villa Manley ha slått Witt og tatt gullmedaljen. For å heidra Witt og sigren hennar i Calgary, gav [[Nord-Korea]] ut frimerkeblokker med tre store bilde av Witt på isen den 1. november 1988.<ref name="phil">{{cite journal|date=July 1989|title=Филателия. Filatelii︠a︡.|journal=USSR Philately|language=ru|location=Moscow|issue=7|page=1|issn=0130-5689}} — photo of this postage block</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://colnect.com/en/stamps/stamp/358002-Katarina_Witt-Winter_Olympic_Games_Calgary_Medal_Winners-Korea_North|tittel=Katarina Witt|språk=ru|utgjevar=colnect.com|vitja=23 December 2019}}</ref> Bladet ''Time'' kalla henne «det vakraste andletet til sosialismen.»<ref name="tg120325">{{cite news|last=McBride|first=Lorraine|date=25 March 2012|title=Dancing on Ice judge Katarina Wit talks money|work=[[The Daily Telegraph]]|url=https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20121114004058/http://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|archive-date=14. november 2012}}</ref> Witt vann sin fjerde og siste VM-tittel, og avslutta amatørkarrieren sin ved VM i Budapest i Ungarn i 1988. Ho hadde eit relativt tamt friløp, utan ein planlagd trippel-loop og trippel salchow, og låg godt under kvaliteten på den olympiske framføringa si. SIdan andre toppkandidater òg var i dårlegare form og utslitne etter høgdene i Calgary, vann ho gull med ein siger i obligatoriske figurare etter å ha kome på 2. plass etter Debi Thomas i kortprogrammet, og sigra i friløp. Ein av rivalane hennar, sølvmedaljevinnaren Elizabeth Manley, klaga seinare over noko av det ho oppfatte som tvilsamt i arrangementet, inkludert Witt sin siger i figurane der ho gjekk forbi Manley si leiing i dei to fyrste figurane i den siste loppfiguren, som Manley meinte var hennes beste, og Manley sin musikk, som ikkje blei spelt av rett i starten av friløpet hennar. [[Fil:Stamp_of_Azerbaijan_-_1998_-_Colnect_289123_-_Figure_skating.jpeg|venstre|mini|Witt på ei aserbajdjsansk frimerke frå 1998.]] I 1988 byrja Witt ein profesjonell karriere, noko som var uvanleg for aust-tysk idrettsutøvarar. Ho turnerte i USA i tre år med [[Brian Boitano]], som òg var olympisk meister. Showet deira, ''Witt and Boitano Skating'', var så vellykka at [[Madison Square Garden]] i New York for fyrste gong på ti år blei seld ut for ein isshow. Seinare heldt ho fram med ''Holiday on Ice'' i USA og i Vest-Europa. Ho var òg skodespelar i filmen ''Carmen on Ice'' (1989), som utvida det gullmedaljevinnande friløpet hennar frå Calgary. I 1990 vann ho ein emmypris for rolla si i denne filmen. Som profesjonell var ho aldri så vellykka i konkurransar som ein amatør, og blei ofte sist blant fire eller fem kvinner i dei to største profesjonelle meisterskapa (Challenge of Champions og World Professional Championships i Landover), men ho heldt fram med å få stor anerkjenning som underhaldar og show-kunstløpar. I 1994 vende Witt tilbake til kunstløptevling med Jutta Müller som trenar. Ho blei forventa å vera i hard kamp med tre personar for berre to plasser på det tyske OL-laget med både den unge stjerna [[Tanja Szewczenko]] og veteranen [[Marina Kielmann]], som var nesten jamngammal med Witt. Ho enda på andreplass på det tyske meisterskapet bak Szewczenko, men framfor Kielmann. Den fyrste internasjonale tevlinga Witt var med på for det gjenforeinte landet [[Tyskland]], etter å ha tevla for Aust-Tyskland i elleve år, var EM i 1994. Ho enda på åttande plass, igjen bak Szewczenko, som kom på femteplass, men også igjen framfor Kielmann, som var niande plass. Ho og Szewczenko fekk dermed dei to plassane til vinter-OL på [[Lillehammer kommune|Lillehammer]] i Noreg i 1994, der Witt enda på sjuande plass. Ho gjennomførte eit solid kort program, der nokre av konkurrentane med ein vanskelegare hoppkombinasjon (Lu Chen, Josée Chouinard, Yuka Sato, Tonya Harding) svikta. Dette plasserte henne på sjetteplass, og inkluderte henne i friløpet. Ho hadde ikkje vore venta å koma så langt i tevling. Ho blei òg tekt til å gå sist, og kom dermed til å få avslutta showet i den siste olympiske tevlionga si etter at medaljevinnarane var avgjort. Friløpet hennar var til songen «Sag mir wo die Blumen sind» (eit arrangement av [[Pete Seeger]] sin song «[[Where Have All the Flowers Gone?]]»), og blei sagt å vera ei fredsmelding frå henne til folket i Sarajevo, staden der ho hadde oppnådd den fyrste olympiske sigeren sin. Sjølv om ho hadde nokre tekniske problem, og berre fullførte tre av dei fem trippelhoppa ho hadde planlagt, var løpet hennar kjenslevart og rørande. Ho fekk prisen [[Goldene Kamera]] for det olympiske comebacket sitt. [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1983-0329-028, Katarina Witt.jpg|mini|portrett|Witt i knebukser til Mozart-friløpet sitt.]] Witt sine kunstløpkostyme vekte til tider debatt. Under EM i 1983 utførte ho friløpet sitt til muskk av Mozart i nikkers i staden for skjørt. Det blå, skjørtlause fjørkostymet hennar frå 1988 kostym, til eit friløp med showgirl-tema, blei sett på som for teatralsk og sexy, og førte til ei endring i ISU-reglane som blei kjend som «Katarina-regelen», og kravde at kvinnelege kunstløparar skulle ha meir tekkeleg klesdrakt: skjørt måtte dekka rumpa og skrittet.<ref>{{Kjelde www|url=http://entertainment.howstuffworks.com/competitive-figure-skating6.htm|tittel=How Competitive Figure Skating Works|forfattar=Hoyt|førenamn=Alia}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.bostonglobe.com/lifestyle/style/2014/01/11/the-ice-rink-becomes-runway-for-female-figure-skaters/ZfSFpCEEKGGPrwzAcvnGRN/story.html|tittel=The ice rink becomes the runway for female figure skaters|forfattar=Muther|førenamn=Christopher|verk=The Boston Globe}}</ref> I 1994, då Witt sitt friløp hadde [[Robin Hood]]-tema, sa ho: «Eg hadde på meg Robin Hood - som eit mannskostyme - fordi eg ikkje ville bli anklaga for å forføra dommarane denne gongen.»<ref>{{Cite news|last=Berkow|first=Ira|date=20. april 1994|title=AT DINNER WITH: Katarina Witt; Firepower Off the Ice|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1994/04/20/garden/at-dinner-with-katarina-witt-firepower-off-the-ice.html|access-date=31. oktober 2021}}</ref> I 1994 gav Witt ut sjølvbiografien sin ''Meine Jahre zwischen Pflicht und Kür'' (‘Åra mine mellom pliktløp og fristil’). I 1995 blei ho teken inn i [[World Figure Skating Hall of Fame]]. Ho enda show-skøytinga si med ein turné i februar og mars 2008. == Karriere etter kunstløp == [[Fil:Gala-Nacht_des_Sports_2013_Wien_red_carpet_Hermann_Kröll_Theresa_Breuer_Katarina_Witt.jpg|høgre|mini|Katarina Witt (til høgre) med Teresa Breuer, årets sportsutøvar, i Austerrike i 2013.]] I 1996 fekk Witt ein Golden Plate Award frå [[Academy of Achievement|American Academy of Achievement]].<ref>{{Kjelde www|url=https://achievement.org/our-history/golden-plate-awards/#sports|tittel=Golden Plate Awardees of the American Academy of Achievement|verk=www.achievement.org|utgjevar=[[American Academy of Achievement]]}}</ref> I 1996 hadde Witt ein cameo i filmen ''[[Jerry Maguire]],'' og i TV-serien ''[[Everybody Loves Raymond]]''. Ho spelte i den tyskspråklege filmen ''Dei Eisprinzessin'', ‘Isprincessa’, og song i opningssongen til filmen, «Skate with Me». Ho opptredd som seg sjølv i to episodar av den amerikanske komedieserien ''Arli$$'', som blei sendt i 1997 og 1998. Witt poserte naken for ''[[Playboy]]'', og etter nokre månader blei dei publiserte i nummeret frå desember 1998, som blei det andre utselte nummeret til bladet.<ref>{{Kjelde www|url=http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|tittel=The 40 Hottest Female Athletes Of The Decade|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140815204552/http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|arkivdato=15 August 2014|forfattar=McD|førenamn=Mike|verk=[[Bleacher Report]]}}</ref> (Det fyrste utselte nummeret var det aller fyrste, med bilde av [[Marilyn Monroe]].) Witt sa at ho ikkje brydde seg om «det søte, vene isprinsessebildet» av kunstløparar, og ville endra oppfatninga til folk.<ref name="tg120325" /> I 1998 hadde Witt ei lita rolle i filmen ''Ronin'', med fleire linjer dialog. På rundt denne tida spelte ho òg ein skurk i ein episode av TV-serien ''V.I.P.'' I november 2005 gav Witt ut romanen ''Only with Passion'', der ho gav råd til ein fiktiv ung kunstløpar. Frå oktober 2006 har ho hatt sitt eige TV-show, ''Stars auf Eis'' (‘Stjerner på isen’), på den tyske kanalen [[ProSieben]]. Ho blei invitert til [[Istanbul]] som æresgjest for eit kunstløptevling-TV-show kalla ''Buzda Dans'' (‘Dans på isen’) den 25 februar 2007. Den 3. desember 2011 blei Witt kunngjort som dommar i den britiske TV-serien ''Dancing on Ice'', der ho var med for fyrste gong 8. januar 2012. 7. juli 2007 var Witt med på å preentera den tyske delen av konserten ''[[Live Earth]]''. Ho var leiar for München sitt forsøk på å halda OL i 2018, som ikkje førte fram.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.muenchen2018.org/en|tittel=München 2018 Candidate City|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110727102755/http://www.muenchen2018.org/en|arkivdato=27. juli 2011|verk=www.muenchen2018.org|vitja=11 November 2015}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.reuters.com/article/olympics-munich-witt/interview-olympics-witt-hopes-to-steer-2018-games-to-munich-idUSLDE68M0NI20100923|tittel=INTERVIEW-Olympics-Witt hopes to steer 2018 Games to Munich|verk=[[Reuters]]|vitja=8. mai 2018}}</ref> I januar 2013 hadde Witt si fyrste hovudrolle på tysk fjernsyn, som ein kunstløpar som blir forfulgt av ein [[Stalking|stalker]]. Fjernsynsfilmen ''The Stalker'' har dermed sjølvbiografiske element, sidan Witt sjølv var blitt stalka i USA 20 år tidlegare.<ref name="Focus">{{cite news|date=23. januar 2013|title=Kati Witt spielt Stalking-Opfer im TV|work=Focus|url=http://www.focus.de/kultur/kino_tv/kati-witt-stalker_aid_903964.html}}</ref><ref name="TS">{{cite news|date=23 January 2013|title=Interview with Katarina Witt – Stalking, Hollywood und zu viele Pfunde (German)|work=Tagesspiegel|url=http://www.tagesspiegel.de/medien/interview-mit-katarina-witt-stalking-hollywood-und-zu-viele-pfunde/7671372.html}}</ref> === Dei austtyske arkiva === Etter oppløysinga av Aust-Tyskland blei arkiva til Ministerium für Staatssicherheit (Stasi) opna, og viste at det hemmelege politiet hadde arbeidd hardt for å halda Witt frå å forlata landet ved å gje henne bilar og bustader, og tillata utanlandsreiser. Witt fann 3 500 sider som skildra livet hennar frå sjuårsalderen.<ref>{{Kjelde www|url=https://abcnews.go.com/Primetime/story?id=132214&page=1|tittel=Secret Tapes of Katarina Witt|språk=en|verk=ABC News|vitja=2024-02-04}}</ref> == Program == {| class="wikitable" style="text-align:center" !Sesong !Kortprogram !Friløp !Framsyning |- ! 1993–1994 | * [[Robin Hood: Prince of Thieves]]<br><small>av [[Michael Kamen]]</small> | * [[Where Have All the Flowers Gone?]]<br><small>av [[Pete Seeger]]</small> | |- ! 1987–1988 | * [[Jerry's Girls]]<br><small>av [[Jerry Herman]]</small> | * [[balletten Carmen-suiten|Carmen Suite]]<br><small>av [[Rodion Shchedrin]]</small> | *Put the Blame on Mame<br><small>av [[Rita Hayworth]]</small> *Love Story *Big Spender<br><small>av [[Shirley Bassey]]</small> *[[songen Bad av Michael Jackson|Bad]]<br><small>av [[Michael Jackson]]</small> *I Am What I Am frå ''[[musikalen La Cage aux Folles|La Cage Aux Folles]]''<br><small>av Shirley Bassey</small> |- ! 1986–1987 | * [[In the Mood]]<br><small>av [[Glenn Miller]]</small> | rowspan=2 | * [[West Side Story]]<br><small>av [[Leonard Bernstein]]</small> | |- ! 1985–1986 | * Theme from "[[Caravans (film)|Caravans]]"<br><small>av [[Mike Batt]]</small> | *[[Make Believe It's Your First Time]]<br><small>av [[The Carpenters]]</small> |- ! 1984–1985 | * Flamenco Fantasy | rowspan=2 | *[[I Got Rhythm]] *Embraceable You *Mona Lisa<br><small>av [[George Gershwin]]</small> | |- ! 1983–1984 | *[[Csárdás (Monti)|Csárdás]]<br><small>av [[Vittorio Monti]]</small> | *[[Love Me Tender (song)|Love Me Tender]]<br><small>av [[Elvis Presley]]</small> *Die Juliska aus Budapest<br><small>frå [[Maske in Blau]]</small><br><small>av [[Fred Raymond]]</small> |- ! 1982–1983 | *[[Rondò Veneziano]]-medley *[[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]-medley | *Rhapsody in Black | |- ! 1981–1982 | | *[[Superman (1978)|Superman]]<br><small>av [[John Williams]]</small> | |- ! 1980–1981 | *[[The Muppet Show]] | | |} == Resultat == {| class="wikitable" style="text-align:center" |+Plasseringar på seniornivå !Tevling !1978–79 !1979–80 !1980–81 !1981–82 !1982–83 !1983–84 !1984–85 !1985–86 !1986–87 !1987–88 !1993–94 |- | align="left" |[[Olympiske vinterleikar|OL]] | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. |7. |- | align="left" |VM | |10. |5. | bgcolor="silver" |2. |4. kvartal | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |EM |14. |13. |5. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. |8. |- | align="left" |Skate Canada | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |NHK Trophy | | | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |''Blauen Schwerter'' | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | | | |- | align="left" |International Challenge Cup | | | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |Gullne spinne i Zagreb | bgcolor="cc9966" |3. | | | | | | | | | | |- | align="left" |Aust-Tyskland- meisterskap | bgcolor="cc9966" |3. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |Tyskland-meisterskap | | | | | | | | | | | bgcolor="silver" |2. |} == OL-medaljar == *[[Kunstløp under Vinter-OL 1984|1984]] {{flagg|Jugoslavia}} [[Sarajevo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, kvinner {{flaggikon|Aust-Tyskland}} [[Aust-Tyskland under Vinter-OL 1984|Aust-Tyskland]] *[[Kunstløp under Vinter-OL 1988|1988]] {{flagg|Canada}} [[Calgary]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, kvinner {{flaggikon|Aust-Tyskland}} [[Aust-Tyskland under Vinter-OL 1988|Aust-Tyskland]] == VM-medaljar == * [[VM i kunstløp 1984|VM 1984]] {{flagg|Canada}} [[Ottawa]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1985|VM 1985]] {{flagg|Japan}} [[Tokyo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1987|VM 1987]] {{flagg|USA}} [[Cincinnati]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1988|VM 1988]] {{flagg|Ungarn}} [[Budapest]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1982|VM 1982]] {{flagg|Danmark}} [[København]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1986|VM 1986]] {{flagg|Sveits}} [[Genève]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Katarina Witt|Katarina Witt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. juli 2011.'' </div> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Katarina Witt|Katarina Witt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. september 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske kunstløparar]] [[Kategori:Austtyske idrettsutøvarar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Aust-Tyskland]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Austtyske deltakarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Austtyske deltakarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Tyske deltakarar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Folk frå Berlin]] exg7gik55ca3uhj1ahdai36ztnvmcnx 3669427 3669426 2026-09-01T10:43:16Z Ranveig 39 3669427 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Katarina Witt''' ({{datoar}}) er ein av dei mestvinnande kunstløparane i historia til dei olympiske leikane, og er rekna som ein av dei beste kvinnelege individuelle kunstløparane gjennom tidene.<ref name="greatest">{{Cite news|title=Academy Member Katarina Witt|agency=Laureus|url=https://www.laureus.com/world-sports-academy/members/katarina-witt|access-date=31. oktober 2021}}</ref> Mellom 1984 og 1988 vann Witt ti gullmedaljar i elleve store internasjonale arrangement, noko som gjorde henne til ein av dei mest suksessrike kunstløparane nokon sinne. Ho er den einaste utover [[Sonja Henie]] som har forsvart OL-gullet sitt i [[kunstløp]] for kvinner ([[Kunstløp under Vinter-OL 1984]] og [[Kunstløp under Vinter-OL 1988]]). Witt vann den fyrste av dei to olympiske gullmedaljane sine for Aust-Tyskland under OL i Sarajevo i 1984, før ho vann ein andre ved OL i Calgary i 1988. Witt er fire gonger VM-vinnar (1984, 1985, 1987, 1988) og to gonger sølvmedaljevinnar i VM (1982, 1986). Ho vann seks europeiske meisterskap etter kvarandre (1983-1988), ein prestasjon berre Henie kan måla seg med blant kvinnelege kunstløparar. Witt trakk seg frå kunstløptevlingar etter å ha forsvart den olympiske tittelen i 1988, men dukka opp att ved OL i 1994, der ho representerte eit gjenforeint Tyskland med eit program med [[Robin Hood]]-tema. Etter at ho pensjonerte seg som idrettsutøvar har Witt arbeidd i film og TV. I 2010 blei ho oppnemnt som leiar av Münchens marknadsføringskomite for [[vinter-OL 2018]]. == Bakgrunn == Witt var fødd i Staaken (på den tida eit distrikt i [[Falkensee]]) i Aust-Tyskland, like utanfor Vest-Berlin, i dag ein del av [[Berlin]].<ref>{{Cite book |last=Johnson |first=Rafer |url=https://archive.org/details/greatathletesoly00john |title=Great Athletes |publisher=Salem Press |year=2009 |isbn=9781587654862 |page=[https://archive.org/details/greatathletesoly00john/page/n1287 1213] |url-access=limited}}</ref> Mor hennar var fysioterapeut på eit sjukehus, og far hennar var gardbrukar. Ho gjekk på skule i [[Chemnitz|Karl-Marx-Stadt]] (no [[Chemnitz]]). Der gjekk ho på Kinder- und Jugendsportschule, ein skule for born med idrettstalent. == Konkurransekarriere == [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1982-1127-021,_Katarina_Witt.jpg|mini|portrett|Witt i 1982.]] Witt representerte den austtyske klubben SC Karl-Marx-Stadt. [[Jutta Müller]] blei trenaren hennar i 1977. Ho deltok i ein stor internasjonal konkurranse for fyrste gong ved EM i 1979, og enda opp på 14. plass. Ved VM i 1981 kom ho på 1. plass i kortprogrammet, 3. i friløpet og 2. i figurar, men vann ikkje medalje grunna låg plassering i figurar. Ho kom på podiet for fyrste gong i 1982, då ho vann sølv både i EM og VM. Ho hadde ein stor sjanse til å vinna VM i 1982, som ho berre trong å vinna friløpet for å oppnå. Ho fekk rotasjonen feil i tre hopp, inkludert den legendariske trippelflipen, det komplekse elementet ho var den første kvinna å utføra, og ein relativt lett dobbel axel, noko som kosta henne friløpet og gullmedaljen for det heile. Den endelige vinnaren av konkurransen var [[Elaine Zayak]], som klarte seks trippelhopp. Det neste sesongen vann ho den første EM-tittelen sin, men enda på fjerde plass i VM, fordi ho var nummer 8 i figurane. Hadde ho blitt nummer 1 i friløpet i staden for 2 etter Sumners, vill ho oppnådd sølv framfor både Leistner og Vodorezova. Friløpet hennar omfatta ein trippelflip og fem triple hopp, og var teknisk overlegent det til Sumners. meinte derfor at ho burde tatt den viktige 1. plassen i denne tevlinga. I 1984 blei Witt utropt til årets kvinnelege idrettsutøvar i DDR av lesarane av den austtyske avisa ''[[Junge Welt]]''. Ho vann OL-tevlinga i [[Sarajevo]] i 1984, med verdsmeistaren [[Rosalynn Sumners]] frå USA på andre plass. Witt og Sumners var på dei to fyrste plassane då dei gjekk inn i frisløpet, som var verdt femti prosent av det totale resultatet. Witt hadde tre trippelhopp i sitt friløpprogram, og dommarane let att ei opning for Sumners til å vinna. Sumners forenkla to av hoppa sine, og Witt vann friløpet med ein tidel av eit poeng frå ein av dommarane. Witt var 18 år og 77 dagar gammal då ho vann gullmedaljen, og blei dermed ein av dei yngste OL-vinnarane i kunstløp. Witt vann vann seinare sin fyrste VM-tittel i ei tevling ho dominerte (utan Sumners), og vann alle tre delane av konkurransen. Ho sa då at ho planla å halda fram ei stund til, men rekna det ikkje som sannsynleg at ho ville koma til OL i Calgary i 1988. [[Fil:Katarina_Witt_@_Geneva_1986.jpg|venstre|mini|Witt ved VM i 1986]] Witt forsvarte VM-tittelen sin i 1985. Her var ho solid og klar i alle tre deltevlingane. Ho kom på tredje plass etter dei to hovudrivalane sine, [[Kira Ivanova]] og [[Tiffany Chin]], i figurane, men vann overveldande kortprogrammet sjølv etter dei reine løpa til Ivanova og Chin. I friløpet blei ho pressa av Ivanova, som leverte eit sterkt forsøk på gull med eit reint tre-trippel-program som inkluderte ein vanskeleg trippel-loop, men Witt overgjekk henne med eit fire-trippel-program og understreka den kunstnariske overlegenheita si med seks dommarar mot tre som gav henne høgare skår i friløpet og i det heile. Domarane gav Chin rom til å vinna friløpet og heile tevlinga, men etter at ho fall på ein dobbel axel og ikkje fullførte ein trippel salchow i løpet sitt, enda ho med bronsemedalje. Den langvarige dominansen til Witt blei til slutt avbroten då ho i kom på andre plass etter den amerikanske meisteren [[Debi Thomas]] i VM året etter. Ved dette verdsmeisterskapet vann ho friløpet sitt tover Thomas sitt reine løp med identisk innhald, og skåra to 6.0 for kunstnarisk inntrykk, men ein kombinasjonsfeil som plasserte henne på fjerdeplassen i kortprogrammet kosta henne gullmedaljen. Dette var òg fyrste gong sidan 1980 at ho tapte kortprogrammet i eit VM. For at Witt skulle vinna måtte den siste skøyteløparen, Chin, ha fått plassering mellom henne og Thomas i friløpet, men dette skjedde ikkje. Witt hadde tenkt på å gjera VM i 1986 til den siste tevlinga si, men etter tapet svor Witt ho skulle å vinna tittelen tilbake og skøyta til Calgary. I 1987 vann Witt den tredje VM-tittelen sin. Sjølv om Witt enda på femteplassen i dei obligatoriske figurane, noko som tydde at Thomas kunne enda på andreplass i både kortprogrammet og friløpet og likevel halda på VM-tittelen, sette Thomas sin 7. plass i kortprogrammet (på grunn av ei lita hand ned på dobbel-axelen hennar) dei to skøyteløparane på likt grunnlag før friløpet. Heile fem skøyteløparar gjekk inn i friløpet med sterke moglegheit for å ta gull: Kira Ivanova, Witt, Thomas, Elizabeth Manley og Caryn Kadavy. Alle trong berre å vinna dette løpet (eller vinna friløpet og slå Ivanova med to plassar i tilfellet til Manley og Kadavy) for å vinna. Witt gjekk sist, under stort press etter at både Kadavy og Thomas hadde gjort briljante løp. Witt landa fem trippelhopp, inkludert ein rein trippel-loop som var det mest avgjerande hoppet for at ho skulle vinna. Sjølv i ei tevling med glimrande skøyteløp av ei rekkje dyktige konkurrentar, vann Witt overtydde både på dei tekniske og kunstnariske karakterane. Ho blei rangert fyrst av sju av ni domarane, og tok tilbake VM-tittelen framfor eit entusiastisk publikum. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018,_Katarina_Witt.jpg|venstre|mini|Witt i januar 1988.]] I 1988 vann Witt sitt sjette EM på rad, og nådde då prestasjonen til [[Sonja Henie]] som den mest suksessfulle skøyteløparen i kvinneleg single ved EM. Både Witt og Henie er sidan blitt overgått av [[Irina Slutskaja]] i talet på EM-titlar, men Witt har framleis rekorden for flest EM-titlar på rad. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0227-128,_Calgary,_Olympiade,_Kati_Witt.jpg|mini|Witt ved OL i Calgary i 1988, der ho forsvarte OL-tittelen sin.]] [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1984-1225-010,_Jutta_Müller,_Katarina_Witt,_Simone_Lang,_Constanze_Gensel.jpg|høgre|mini|Witt med trenaren Jutta Müller på SC Karl-Marx-Stadt i Karl-MarX-i Stadt 1984.]] Både Witt og Thomas var favorittkandidatane ved vinter-OL i [[Calgary]] i Canada i 1988. Rivaliseringa deira blei kjend som «Battle of the Carmens», ettersom begge hadde valt å halda friløpet sitt til musikk frå operaen ''[[Carmen]]''. Dei var på dei to fyrste plassane etter dei obligatoriske figurane og kortprogrammet. Witt kom på tredjeplass i figurane, etter Ivanova og Thomas, før ho vann kortprogrammet med Thomas på andreplass. I friløpet sitt landa Witt fire trippelhopp og nedgraderte det planlagde trippelhoppet sitt til ein dobbelloop. Dette sette Thomas i ei stilling til å vinna friløpet, men Thomas mislukkast på tre av dei fem planlagte trippelhoppa sine. Den kanadiske skøyteløparen [[Elizabeth Manley]] vann friløpet framfor Witt (sju dommarar mot to), men Witt heldt på OL-tittelen sin basert på det totale resultat (ho hadde fullført framfor Manley både i dei obligatoriske figurane og i kortprogrammet). Witt blei berre den andre kvinna i skøyteløphistoria (etter Sonja Henie) som forsvarte OL-tittelen med suksess. Hadde Manley ikkje tapt andreplassen til Thomas i kortprogrammet (av ein dommar), eller hadde Witt ikkje halde på andreplassen over Ito i friløpet (med 6-3 blant dommarane), villa Manley ha slått Witt og tatt gullmedaljen. For å heidra Witt og sigeren hennar i Calgary, gav [[Nord-Korea]] ut frimerkeblokker med tre store bilde av Witt på isen den 1. november 1988.<ref name="phil">{{cite journal|date=July 1989|title=Филателия. Filatelii︠a︡.|journal=USSR Philately|language=ru|location=Moscow|issue=7|page=1|issn=0130-5689}} — photo of this postage block</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://colnect.com/en/stamps/stamp/358002-Katarina_Witt-Winter_Olympic_Games_Calgary_Medal_Winners-Korea_North|tittel=Katarina Witt|språk=ru|utgjevar=colnect.com|vitja=23 December 2019}}</ref> Bladet ''Time'' kalla henne «det vakraste andletet til sosialismen.»<ref name="tg120325">{{cite news|last=McBride|first=Lorraine|date=25 March 2012|title=Dancing on Ice judge Katarina Wit talks money|work=[[The Daily Telegraph]]|url=https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20121114004058/http://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|archive-date=14. november 2012}}</ref> Witt vann sin fjerde og siste VM-tittel, og avslutta amatørkarrieren sin ved VM i Budapest i Ungarn i 1988. Ho hadde eit relativt tamt friløp, utan ein planlagd trippel-loop og trippel salchow, og låg godt under kvaliteten på den olympiske framføringa si. SIdan andre toppkandidater òg var i dårlegare form og utslitne etter høgdene i Calgary, vann ho gull med ein siger i obligatoriske figurar etter å ha kome på 2. plass etter Debi Thomas i kortprogrammet, og sigra i friløp. Ein av rivalane hennar, sølvmedaljevinnaren Elizabeth Manley, klaga seinare over noko av det ho oppfatte som tvilsamt i arrangementet, inkludert Witt sin siger i figurane der ho gjekk forbi Manley si leiing i dei to fyrste figurane i den siste loppfiguren, som Manley meinte var hennes beste, og Manley sin musikk, som ikkje blei spelt av rett i starten av friløpet hennar. [[Fil:Stamp_of_Azerbaijan_-_1998_-_Colnect_289123_-_Figure_skating.jpeg|venstre|mini|Witt på ei aserbajdjsansk frimerke frå 1998.]] I 1988 byrja Witt ein profesjonell karriere, noko som var uvanleg for aust-tysk idrettsutøvarar. Ho turnerte i USA i tre år med [[Brian Boitano]], som òg var olympisk meister. Showet deira, ''Witt and Boitano Skating'', var så vellykka at [[Madison Square Garden]] i New York for fyrste gong på ti år blei seld ut for ein isshow. Seinare heldt ho fram med ''Holiday on Ice'' i USA og i Vest-Europa. Ho var òg skodespelar i filmen ''Carmen on Ice'' (1989), som utvida det gullmedaljevinnande friløpet hennar frå Calgary. I 1990 vann ho ein emmypris for rolla si i denne filmen. Som profesjonell var ho aldri så vellykka i konkurransar som ein amatør, og blei ofte sist blant fire eller fem kvinner i dei to største profesjonelle meisterskapa (Challenge of Champions og World Professional Championships i Landover), men ho heldt fram med å få stor anerkjenning som underhaldar og show-kunstløpar. I 1994 vende Witt tilbake til kunstløptevling med Jutta Müller som trenar. Ho blei forventa å vera i hard kamp med tre personar for berre to plasser på det tyske OL-laget med både den unge stjerna [[Tanja Szewczenko]] og veteranen [[Marina Kielmann]], som var nesten jamngammal med Witt. Ho enda på andreplass på det tyske meisterskapet bak Szewczenko, men framfor Kielmann. Den fyrste internasjonale tevlinga Witt var med på for det gjenforeinte landet [[Tyskland]], etter å ha tevla for Aust-Tyskland i elleve år, var EM i 1994. Ho enda på åttande plass, igjen bak Szewczenko, som kom på femteplass, men også igjen framfor Kielmann, som var niande plass. Ho og Szewczenko fekk dermed dei to plassane til vinter-OL på [[Lillehammer kommune|Lillehammer]] i Noreg i 1994, der Witt enda på sjuande plass. Ho gjennomførte eit solid kort program, der nokre av konkurrentane med ein vanskelegare hoppkombinasjon (Lu Chen, Josée Chouinard, Yuka Sato, Tonya Harding) svikta. Dette plasserte henne på sjetteplass, og inkluderte henne i friløpet. Ho hadde ikkje vore venta å koma så langt i tevling. Ho blei òg tekt til å gå sist, og kom dermed til å få avslutta showet i den siste olympiske tevlionga si etter at medaljevinnarane var avgjort. Friløpet hennar var til songen «Sag mir wo die Blumen sind» (eit arrangement av [[Pete Seeger]] sin song «[[Where Have All the Flowers Gone?]]»), og blei sagt å vera ei fredsmelding frå henne til folket i Sarajevo, staden der ho hadde oppnådd den fyrste olympiske sigeren sin. Sjølv om ho hadde nokre tekniske problem, og berre fullførte tre av dei fem trippelhoppa ho hadde planlagt, var løpet hennar kjenslevart og rørande. Ho fekk prisen [[Goldene Kamera]] for det olympiske comebacket sitt. [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1983-0329-028, Katarina Witt.jpg|mini|portrett|Witt i knebukser til Mozart-friløpet sitt.]] Witt sine kunstløpkostyme vekte til tider debatt. Under EM i 1983 utførte ho friløpet sitt til muskk av Mozart i nikkers i staden for skjørt. Det blå, skjørtlause fjørkostymet hennar frå 1988 kostym, til eit friløp med showgirl-tema, blei sett på som for teatralsk og sexy, og førte til ei endring i ISU-reglane som blei kjend som «Katarina-regelen», og kravde at kvinnelege kunstløparar skulle ha meir tekkeleg klesdrakt: skjørt måtte dekka rumpa og skrittet.<ref>{{Kjelde www|url=http://entertainment.howstuffworks.com/competitive-figure-skating6.htm|tittel=How Competitive Figure Skating Works|forfattar=Hoyt|førenamn=Alia}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.bostonglobe.com/lifestyle/style/2014/01/11/the-ice-rink-becomes-runway-for-female-figure-skaters/ZfSFpCEEKGGPrwzAcvnGRN/story.html|tittel=The ice rink becomes the runway for female figure skaters|forfattar=Muther|førenamn=Christopher|verk=The Boston Globe}}</ref> I 1994, då Witt sitt friløp hadde [[Robin Hood]]-tema, sa ho: «Eg hadde på meg Robin Hood – som eit mannskostyme – fordi eg ikkje ville bli anklaga for å forføra dommarane denne gongen.»<ref>{{Cite news|last=Berkow|first=Ira|date=20. april 1994|title=AT DINNER WITH: Katarina Witt; Firepower Off the Ice|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1994/04/20/garden/at-dinner-with-katarina-witt-firepower-off-the-ice.html|access-date=31. oktober 2021}}</ref> I 1994 gav Witt ut sjølvbiografien sin ''Meine Jahre zwischen Pflicht und Kür'' (‘Åra mine mellom pliktløp og fristil’). I 1995 blei ho teken inn i [[World Figure Skating Hall of Fame]]. Ho enda show-skøytinga si med ein turné i februar og mars 2008. == Karriere etter kunstløp == [[Fil:Gala-Nacht_des_Sports_2013_Wien_red_carpet_Hermann_Kröll_Theresa_Breuer_Katarina_Witt.jpg|høgre|mini|Katarina Witt (til høgre) med Teresa Breuer, årets sportsutøvar, i Austerrike i 2013.]] I 1996 fekk Witt ein Golden Plate Award frå [[Academy of Achievement|American Academy of Achievement]].<ref>{{Kjelde www|url=https://achievement.org/our-history/golden-plate-awards/#sports|tittel=Golden Plate Awardees of the American Academy of Achievement|verk=www.achievement.org|utgjevar=[[American Academy of Achievement]]}}</ref> I 1996 hadde Witt ein cameo i filmen ''[[Jerry Maguire]],'' og i TV-serien ''[[Everybody Loves Raymond]]''. Ho spelte i den tyskspråklege filmen ''Dei Eisprinzessin'', ‘Isprincessa’, og song i opningssongen til filmen, «Skate with Me». Ho opptredd som seg sjølv i to episodar av den amerikanske komedieserien ''Arli$$'', som blei sendt i 1997 og 1998. Witt poserte naken for ''[[Playboy]]'', og etter nokre månader blei dei publiserte i nummeret frå desember 1998, som blei det andre utselte nummeret til bladet.<ref>{{Kjelde www|url=http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|tittel=The 40 Hottest Female Athletes Of The Decade|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140815204552/http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|arkivdato=15 August 2014|forfattar=McD|førenamn=Mike|verk=[[Bleacher Report]]}}</ref> (Det fyrste utselte nummeret var det aller fyrste, med bilde av [[Marilyn Monroe]].) Witt sa at ho ikkje brydde seg om «det søte, vene isprinsessebildet» av kunstløparar, og ville endra oppfatninga til folk.<ref name="tg120325" /> I 1998 hadde Witt ei lita rolle i filmen ''Ronin'', med fleire linjer dialog. På rundt denne tida spelte ho òg ein skurk i ein episode av TV-serien ''V.I.P.'' I november 2005 gav Witt ut romanen ''Only with Passion'', der ho gav råd til ein fiktiv ung kunstløpar. Frå oktober 2006 har ho hatt sitt eige TV-show, ''Stars auf Eis'' (‘Stjerner på isen’), på den tyske kanalen [[ProSieben]]. Ho blei invitert til [[Istanbul]] som æresgjest for eit kunstløptevling-TV-show kalla ''Buzda Dans'' (‘Dans på isen’) den 25 februar 2007. Den 3. desember 2011 blei Witt kunngjort som dommar i den britiske TV-serien ''Dancing on Ice'', der ho var med for fyrste gong 8. januar 2012. 7. juli 2007 var Witt med på å preentera den tyske delen av konserten ''[[Live Earth]]''. Ho var leiar for München sitt forsøk på å halda OL i 2018, som ikkje førte fram.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.muenchen2018.org/en|tittel=München 2018 Candidate City|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110727102755/http://www.muenchen2018.org/en|arkivdato=27. juli 2011|verk=www.muenchen2018.org|vitja=11 November 2015}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.reuters.com/article/olympics-munich-witt/interview-olympics-witt-hopes-to-steer-2018-games-to-munich-idUSLDE68M0NI20100923|tittel=INTERVIEW-Olympics-Witt hopes to steer 2018 Games to Munich|verk=[[Reuters]]|vitja=8. mai 2018}}</ref> I januar 2013 hadde Witt si fyrste hovudrolle på tysk fjernsyn, som ein kunstløpar som blir forfulgt av ein [[Stalking|stalker]]. Fjernsynsfilmen ''The Stalker'' har dermed sjølvbiografiske element, sidan Witt sjølv var blitt stalka i USA 20 år tidlegare.<ref name="Focus">{{cite news|date=23. januar 2013|title=Kati Witt spielt Stalking-Opfer im TV|work=Focus|url=http://www.focus.de/kultur/kino_tv/kati-witt-stalker_aid_903964.html}}</ref><ref name="TS">{{cite news|date=23 January 2013|title=Interview with Katarina Witt – Stalking, Hollywood und zu viele Pfunde (German)|work=Tagesspiegel|url=http://www.tagesspiegel.de/medien/interview-mit-katarina-witt-stalking-hollywood-und-zu-viele-pfunde/7671372.html}}</ref> === Dei austtyske arkiva === Etter oppløysinga av Aust-Tyskland blei arkiva til Ministerium für Staatssicherheit (Stasi) opna, og viste at det hemmelege politiet hadde arbeidd hardt for å halda Witt frå å forlata landet ved å gje henne bilar og bustader, og tillata utanlandsreiser. Witt fann 3 500 sider som skildra livet hennar frå sjuårsalderen.<ref>{{Kjelde www|url=https://abcnews.go.com/Primetime/story?id=132214&page=1|tittel=Secret Tapes of Katarina Witt|språk=en|verk=ABC News|vitja=2024-02-04}}</ref> == Program == {| class="wikitable" style="text-align:center" !Sesong !Kortprogram !Friløp !Framsyning |- ! 1993–1994 | * [[Robin Hood: Prince of Thieves]]<br><small>av [[Michael Kamen]]</small> | * [[Where Have All the Flowers Gone?]]<br><small>av [[Pete Seeger]]</small> | |- ! 1987–1988 | * [[Jerry's Girls]]<br><small>av [[Jerry Herman]]</small> | * [[balletten Carmen-suiten|Carmen Suite]]<br><small>av [[Rodion Shchedrin]]</small> | *Put the Blame on Mame<br><small>av [[Rita Hayworth]]</small> *Love Story *Big Spender<br><small>av [[Shirley Bassey]]</small> *[[songen Bad av Michael Jackson|Bad]]<br><small>av [[Michael Jackson]]</small> *I Am What I Am frå ''[[musikalen La Cage aux Folles|La Cage Aux Folles]]''<br><small>av Shirley Bassey</small> |- ! 1986–1987 | * [[In the Mood]]<br><small>av [[Glenn Miller]]</small> | rowspan=2 | * [[West Side Story]]<br><small>av [[Leonard Bernstein]]</small> | |- ! 1985–1986 | * Theme from "[[Caravans (film)|Caravans]]"<br><small>av [[Mike Batt]]</small> | *[[Make Believe It's Your First Time]]<br><small>av [[The Carpenters]]</small> |- ! 1984–1985 | * Flamenco Fantasy | rowspan=2 | *[[I Got Rhythm]] *Embraceable You *Mona Lisa<br><small>av [[George Gershwin]]</small> | |- ! 1983–1984 | *[[Csárdás (Monti)|Csárdás]]<br><small>av [[Vittorio Monti]]</small> | *[[Love Me Tender (song)|Love Me Tender]]<br><small>av [[Elvis Presley]]</small> *Die Juliska aus Budapest<br><small>frå [[Maske in Blau]]</small><br><small>av [[Fred Raymond]]</small> |- ! 1982–1983 | *[[Rondò Veneziano]]-medley *[[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]-medley | *Rhapsody in Black | |- ! 1981–1982 | | *[[Superman (1978)|Superman]]<br><small>av [[John Williams]]</small> | |- ! 1980–1981 | *[[The Muppet Show]] | | |} == Resultat == {| class="wikitable" style="text-align:center" |+Plasseringar på seniornivå !Tevling !1978–79 !1979–80 !1980–81 !1981–82 !1982–83 !1983–84 !1984–85 !1985–86 !1986–87 !1987–88 !1993–94 |- | align="left" |[[Olympiske vinterleikar|OL]] | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. |7. |- | align="left" |VM | |10. |5. | bgcolor="silver" |2. |4. kvartal | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |EM |14. |13. |5. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. |8. |- | align="left" |Skate Canada | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |NHK Trophy | | | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |''Blauen Schwerter'' | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | | | |- | align="left" |International Challenge Cup | | | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |Gullne spinne i Zagreb | bgcolor="cc9966" |3. | | | | | | | | | | |- | align="left" |Aust-Tyskland- meisterskap | bgcolor="cc9966" |3. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |Tyskland-meisterskap | | | | | | | | | | | bgcolor="silver" |2. |} == OL-medaljar == *[[Kunstløp under Vinter-OL 1984|1984]] {{flagg|Jugoslavia}} [[Sarajevo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, kvinner {{flaggikon|Aust-Tyskland}} [[Aust-Tyskland under Vinter-OL 1984|Aust-Tyskland]] *[[Kunstløp under Vinter-OL 1988|1988]] {{flagg|Canada}} [[Calgary]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, kvinner {{flaggikon|Aust-Tyskland}} [[Aust-Tyskland under Vinter-OL 1988|Aust-Tyskland]] == VM-medaljar == * [[VM i kunstløp 1984|VM 1984]] {{flagg|Canada}} [[Ottawa]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1985|VM 1985]] {{flagg|Japan}} [[Tokyo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1987|VM 1987]] {{flagg|USA}} [[Cincinnati]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1988|VM 1988]] {{flagg|Ungarn}} [[Budapest]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1982|VM 1982]] {{flagg|Danmark}} [[København]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1986|VM 1986]] {{flagg|Sveits}} [[Genève]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Katarina Witt|Katarina Witt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. juli 2011.'' </div> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Katarina Witt|Katarina Witt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. september 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske kunstløparar]] [[Kategori:Austtyske idrettsutøvarar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Aust-Tyskland]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Austtyske deltakarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Austtyske deltakarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Tyske deltakarar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Folk frå Berlin]] f4ta0a658762wurdlchq6xor18vmate 3669431 3669427 2026-09-01T10:54:08Z Ranveig 39 Bildeflikk 3669431 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar|bilete=Katarina witt 2012 (cropped).jpg}} '''Katarina Witt''' ({{datoar}}) er ein av dei mestvinnande kunstløparane i historia til dei olympiske leikane, og er rekna som ein av dei beste kvinnelege individuelle kunstløparane gjennom tidene.<ref name="greatest">{{Cite news|title=Academy Member Katarina Witt|agency=Laureus|url=https://www.laureus.com/world-sports-academy/members/katarina-witt|access-date=31. oktober 2021}}</ref> Mellom 1984 og 1988 vann Witt ti gullmedaljar i elleve store internasjonale arrangement, noko som gjorde henne til ein av dei mest suksessrike kunstløparane nokon sinne. Ho er den einaste utover [[Sonja Henie]] som har forsvart OL-gullet sitt i [[kunstløp]] for kvinner ([[Kunstløp under Vinter-OL 1984]] og [[Kunstløp under Vinter-OL 1988]]). Witt vann den fyrste av dei to olympiske gullmedaljane sine for Aust-Tyskland under OL i Sarajevo i 1984, før ho vann ein andre ved OL i Calgary i 1988. Witt er fire gonger VM-vinnar (1984, 1985, 1987, 1988) og to gonger sølvmedaljevinnar i VM (1982, 1986). Ho vann seks europeiske meisterskap etter kvarandre (1983-1988), ein prestasjon berre Henie kan måla seg med blant kvinnelege kunstløparar. Witt trakk seg frå kunstløptevlingar etter å ha forsvart den olympiske tittelen i 1988, men dukka opp att ved OL i 1994, der ho representerte eit gjenforeint Tyskland med eit program med [[Robin Hood]]-tema. Etter at ho pensjonerte seg som idrettsutøvar har Witt arbeidd i film og TV. I 2010 blei ho oppnemnt som leiar av Münchens marknadsføringskomite for [[vinter-OL 2018]]. == Bakgrunn == Witt var fødd i Staaken (på den tida eit distrikt i [[Falkensee]]) i Aust-Tyskland, like utanfor Vest-Berlin, i dag ein del av [[Berlin]].<ref>{{Cite book |last=Johnson |first=Rafer |url=https://archive.org/details/greatathletesoly00john |title=Great Athletes |publisher=Salem Press |year=2009 |isbn=9781587654862 |page=[https://archive.org/details/greatathletesoly00john/page/n1287 1213] |url-access=limited}}</ref> Mor hennar var fysioterapeut på eit sjukehus, og far hennar var gardbrukar. Ho gjekk på skule i [[Chemnitz|Karl-Marx-Stadt]] (no [[Chemnitz]]). Der gjekk ho på Kinder- und Jugendsportschule, ein skule for born med idrettstalent. == Kunstløpkarriere == [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1982-1127-021,_Katarina_Witt.jpg|mini|venstre|portrett|Witt i 1982.]] Witt representerte den austtyske klubben SC Karl-Marx-Stadt. [[Jutta Müller]] blei trenaren hennar i 1977. Ho deltok i ein stor internasjonal konkurranse for fyrste gong ved EM i 1979, og enda opp på 14. plass. Ved VM i 1981 kom ho på 1. plass i kortprogrammet, 3. i friløpet og 2. i figurar, men vann ikkje medalje grunna låg plassering i figurar. Ho kom på podiet for fyrste gong i 1982, då ho vann sølv både i EM og VM. Ho hadde ein stor sjanse til å vinna VM i 1982, som ho berre trong å vinna friløpet for å oppnå. Ho fekk rotasjonen feil i tre hopp, inkludert den legendariske trippelflipen, det komplekse elementet ho var den første kvinna å utføra, og ein relativt lett dobbel axel, noko som kosta henne friløpet og gullmedaljen for det heile. Den endelige vinnaren av konkurransen var [[Elaine Zayak]], som klarte seks trippelhopp. Det neste sesongen vann ho den første EM-tittelen sin, men enda på fjerde plass i VM, fordi ho var nummer 8 i figurane. Hadde ho blitt nummer 1 i friløpet i staden for 2 etter Sumners, vill ho oppnådd sølv framfor både Leistner og Vodorezova. Friløpet hennar omfatta ein trippelflip og fem triple hopp, og var teknisk overlegent det til Sumners. meinte derfor at ho burde tatt den viktige 1. plassen i denne tevlinga. I 1984 blei Witt utropt til årets kvinnelege idrettsutøvar i DDR av lesarane av den austtyske avisa ''[[Junge Welt]]''. Ho vann OL-tevlinga i [[Sarajevo]] i 1984, med verdsmeistaren [[Rosalynn Sumners]] frå USA på andre plass. Witt og Sumners var på dei to fyrste plassane då dei gjekk inn i frisløpet, som var verdt femti prosent av det totale resultatet. Witt hadde tre trippelhopp i sitt friløpprogram, og dommarane let att ei opning for Sumners til å vinna. Sumners forenkla to av hoppa sine, og Witt vann friløpet med ein tidel av eit poeng frå ein av dommarane. Witt var 18 år og 77 dagar gammal då ho vann gullmedaljen, og blei dermed ein av dei yngste OL-vinnarane i kunstløp. Witt vann vann seinare sin fyrste VM-tittel i ei tevling ho dominerte (utan Sumners), og vann alle tre delane av konkurransen. Ho sa då at ho planla å halda fram ei stund til, men rekna det ikkje som sannsynleg at ho ville koma til OL i Calgary i 1988. [[Fil:Katarina_Witt_@_Geneva_1986.jpg|venstre|mini|Witt ved VM i 1986.]] Witt forsvarte VM-tittelen sin i 1985. Her var ho solid og klar i alle tre deltevlingane. Ho kom på tredje plass etter dei to hovudrivalane sine, [[Kira Ivanova]] og [[Tiffany Chin]], i figurane, men vann overveldande kortprogrammet sjølv etter dei reine løpa til Ivanova og Chin. I friløpet blei ho pressa av Ivanova, som leverte eit sterkt forsøk på gull med eit reint tre-trippel-program som inkluderte ein vanskeleg trippel-loop, men Witt overgjekk henne med eit fire-trippel-program og understreka den kunstnariske overlegenheita si med seks dommarar mot tre som gav henne høgare skår i friløpet og i det heile. Domarane gav Chin rom til å vinna friløpet og heile tevlinga, men etter at ho fall på ein dobbel axel og ikkje fullførte ein trippel salchow i løpet sitt, enda ho med bronsemedalje. Den langvarige dominansen til Witt blei til slutt avbroten då ho i kom på andre plass etter den amerikanske meisteren [[Debi Thomas]] i VM året etter. Ved dette verdsmeisterskapet vann ho friløpet sitt over Thomas sitt reine løp med identisk innhald, og skåra to 6.0 for kunstnarisk inntrykk, men ein kombinasjonsfeil som plasserte henne på fjerdeplassen i kortprogrammet og kosta henne gullmedaljen. Dette var òg fyrste gong sidan 1980 at ho tapte kortprogrammet i eit VM. For at Witt skulle vinna måtte den siste skøyteløparen, Chin, ha fått plassering mellom henne og Thomas i friløpet, men dette skjedde ikkje. Witt hadde tenkt på å gjera VM i 1986 til den siste tevlinga si, men etter tapet svor Witt ho skulle å vinna tittelen tilbake og skøyta til Calgary. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018,_Katarina_Witt.jpg|venstre|mini|portrett|Witt i januar 1988.]] I 1987 vann Witt den tredje VM-tittelen sin. Sjølv om Witt enda på femteplassen i dei obligatoriske figurane, noko som tydde at Thomas kunne enda på andreplass i både kortprogrammet og friløpet og likevel halda på VM-tittelen, sette Thomas sin 7. plass i kortprogrammet (på grunn av ei lita hand ned på dobbel-axelen hennar) dei to skøyteløparane på likt grunnlag før friløpet. Heile fem skøyteløparar gjekk inn i friløpet med sterke moglegheit for å ta gull: Kira Ivanova, Witt, Thomas, Elizabeth Manley og Caryn Kadavy. Alle trong berre å vinna dette løpet (eller vinna friløpet og slå Ivanova med to plassar i tilfellet til Manley og Kadavy) for å vinna. Witt gjekk sist, under stort press etter at både Kadavy og Thomas hadde gjort briljante løp. Witt landa fem trippelhopp, inkludert ein rein trippel-loop som var det mest avgjerande hoppet for at ho skulle vinna. Sjølv i ei tevling med glimrande skøyteløp av ei rekkje dyktige konkurrentar, vann Witt overtydde både på dei tekniske og kunstnariske karakterane. Ho blei rangert fyrst av sju av ni domarane, og tok tilbake VM-tittelen framfor eit entusiastisk publikum. I 1988 vann Witt sitt sjette EM på rad, og nådde då prestasjonen til [[Sonja Henie]] som den mest suksessfulle skøyteløparen i kvinneleg single ved EM. Både Witt og Henie er sidan blitt overgått av [[Irina Slutskaja]] i talet på EM-titlar, men Witt har framleis rekorden for flest EM-titlar på rad. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0227-128,_Calgary,_Olympiade,_Kati_Witt.jpg|mini|Witt ved OL i Calgary i 1988, der ho forsvarte OL-tittelen sin.]] [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1984-1225-010,_Jutta_Müller,_Katarina_Witt,_Simone_Lang,_Constanze_Gensel.jpg|høgre|mini|Witt med trenaren Jutta Müller på SC Karl-Marx-Stadt i Karl-MarX-i Stadt 1984.]] [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1988-0403-025, Kati Witt.jpg|mini|portrett|Witt dansar til «Bad» i 1988.]] Både Witt og Thomas var favorittkandidatane ved vinter-OL i [[Calgary]] i Canada i 1988. Rivaliseringa deira blei kjend som «Battle of the Carmens», ettersom begge hadde valt å halda friløpet sitt til musikk frå operaen ''[[Carmen]]''. Dei var på dei to fyrste plassane etter dei obligatoriske figurane og kortprogrammet. Witt kom på tredjeplass i figurane, etter Ivanova og Thomas, før ho vann kortprogrammet med Thomas på andreplass. I friløpet sitt landa Witt fire trippelhopp og nedgraderte det planlagde trippelhoppet sitt til ein dobbelloop. Dette sette Thomas i ei stilling til å vinna friløpet, men Thomas mislukkast på tre av dei fem planlagte trippelhoppa sine. Den kanadiske skøyteløparen [[Elizabeth Manley]] vann friløpet framfor Witt (sju dommarar mot to), men Witt heldt på OL-tittelen sin basert på det totale resultat (ho hadde fullført framfor Manley både i dei obligatoriske figurane og i kortprogrammet). Witt blei berre den andre kvinna i skøyteløphistoria (etter Sonja Henie) som forsvarte OL-tittelen med suksess. Hadde Manley ikkje tapt andreplassen til Thomas i kortprogrammet (av ein dommar), eller hadde Witt ikkje halde på andreplassen over Ito i friløpet (med 6-3 blant dommarane), villa Manley ha slått Witt og tatt gullmedaljen. For å heidra Witt og sigeren hennar i Calgary, gav [[Nord-Korea]] ut frimerkeblokker med tre store bilde av Witt på isen den 1. november 1988.<ref name="phil">{{cite journal|date=July 1989|title=Филателия. Filatelii︠a︡.|journal=USSR Philately|language=ru|location=Moscow|issue=7|page=1|issn=0130-5689}} — photo of this postage block</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://colnect.com/en/stamps/stamp/358002-Katarina_Witt-Winter_Olympic_Games_Calgary_Medal_Winners-Korea_North|tittel=Katarina Witt|språk=ru|utgjevar=colnect.com|vitja=23 December 2019}}</ref> Bladet ''Time'' kalla henne «det vakraste andletet til sosialismen.»<ref name="tg120325">{{cite news|last=McBride|first=Lorraine|date=25 March 2012|title=Dancing on Ice judge Katarina Wit talks money|work=[[The Daily Telegraph]]|url=https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20121114004058/http://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|archive-date=14. november 2012}}</ref> Witt vann sin fjerde og siste VM-tittel, og avslutta amatørkarrieren sin ved VM i Budapest i Ungarn i 1988. Ho hadde eit relativt tamt friløp, utan ein planlagd trippel-loop og trippel salchow, og låg godt under kvaliteten på den olympiske framføringa si. SIdan andre toppkandidater òg var i dårlegare form og utslitne etter høgdene i Calgary, vann ho gull med ein siger i obligatoriske figurar etter å ha kome på 2. plass etter Debi Thomas i kortprogrammet, og sigra i friløp. Ein av rivalane hennar, sølvmedaljevinnaren Elizabeth Manley, klaga seinare over noko av det ho oppfatte som tvilsamt i arrangementet, inkludert Witt sin siger i figurane der ho gjekk forbi Manley si leiing i dei to fyrste figurane i den siste loppfiguren, som Manley meinte var hennes beste, og Manley sin musikk, som ikkje blei spelt av rett i starten av friløpet hennar. I 1988 byrja Witt ein profesjonell karriere, noko som var uvanleg for aust-tysk idrettsutøvarar. Ho turnerte i USA i tre år med [[Brian Boitano]], som òg var olympisk meister. Showet deira, ''Witt and Boitano Skating'', var så vellykka at [[Madison Square Garden]] i New York for fyrste gong på ti år blei seld ut for ein isshow. Seinare heldt ho fram med ''Holiday on Ice'' i USA og i Vest-Europa. Ho var òg skodespelar i filmen ''Carmen on Ice'' (1989), som utvida det gullmedaljevinnande friløpet hennar frå Calgary. I 1990 vann ho ein emmypris for rolla si i denne filmen. Som profesjonell var ho aldri så vellykka i konkurransar som ein amatør, og blei ofte sist blant fire eller fem kvinner i dei to største profesjonelle meisterskapa (Challenge of Champions og World Professional Championships i Landover), men ho heldt fram med å få stor anerkjenning som underhaldar og show-kunstløpar. I 1994 vende Witt tilbake til kunstløptevling med Jutta Müller som trenar. Ho blei forventa å vera i hard kamp med tre personar for berre to plasser på det tyske OL-laget med både den unge stjerna [[Tanja Szewczenko]] og veteranen [[Marina Kielmann]], som var nesten jamngammal med Witt. Ho enda på andreplass på det tyske meisterskapet bak Szewczenko, men framfor Kielmann. [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1983-0329-028, Katarina Witt.jpg|mini|portrett|Witt i knebukser til Mozart-friløpet sitt i 1983.]] Den fyrste internasjonale tevlinga Witt var med på for det gjenforeinte landet [[Tyskland]], etter å ha tevla for Aust-Tyskland i elleve år, var EM i 1994. Ho enda på åttande plass, igjen bak Szewczenko, som kom på femteplass, men også igjen framfor Kielmann, som var niande plass. Ho og Szewczenko fekk dermed dei to plassane til vinter-OL på [[Lillehammer kommune|Lillehammer]] i Noreg i 1994, der Witt enda på sjuande plass. Ho gjennomførte eit solid kort program, der nokre av konkurrentane med ein vanskelegare hoppkombinasjon (Lu Chen, Josée Chouinard, Yuka Sato, Tonya Harding) svikta. Dette plasserte henne på sjetteplass, og inkluderte henne i friløpet. Ho hadde ikkje vore venta å koma så langt i tevling. Ho blei òg tekt til å gå sist, og kom dermed til å få avslutta showet i den siste olympiske tevlionga si etter at medaljevinnarane var avgjort. Friløpet hennar var til songen «Sag mir wo die Blumen sind» (eit arrangement av [[Pete Seeger]] sin song «[[Where Have All the Flowers Gone?]]»), og blei sagt å vera ei fredsmelding frå henne til folket i Sarajevo, staden der ho hadde oppnådd den fyrste olympiske sigeren sin. Sjølv om ho hadde nokre tekniske problem, og berre fullførte tre av dei fem trippelhoppa ho hadde planlagt, var løpet hennar kjenslevart og rørande. Ho fekk prisen [[Goldene Kamera]] for det olympiske comebacket sitt. Witt sine kunstløpkostyme vekte til tider debatt. Under EM i 1983 utførte ho friløpet sitt til muskk av Mozart i nikkers i staden for skjørt. Det blå, skjørtlause fjørkostymet hennar frå 1988, til eit friløp med showgirl-tema, blei sett på som for teatralsk og sexy, og førte til ei endring i ISU-reglane som blei kjend som «Katarina-regelen», og kravde at kvinnelege kunstløparar skulle ha meir tekkeleg klesdrakt: skjørt måtte dekka rumpa og skrittet.<ref>{{Kjelde www|url=http://entertainment.howstuffworks.com/competitive-figure-skating6.htm|tittel=How Competitive Figure Skating Works|forfattar=Hoyt|førenamn=Alia}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.bostonglobe.com/lifestyle/style/2014/01/11/the-ice-rink-becomes-runway-for-female-figure-skaters/ZfSFpCEEKGGPrwzAcvnGRN/story.html|tittel=The ice rink becomes the runway for female figure skaters|forfattar=Muther|førenamn=Christopher|verk=The Boston Globe}}</ref> I 1994, då Witt sitt friløp hadde [[Robin Hood]]-tema, sa ho: «Eg hadde på meg Robin Hood – som eit mannskostyme – fordi eg ikkje ville bli anklaga for å forføra dommarane denne gongen.»<ref>{{Cite news|last=Berkow|first=Ira|date=20. april 1994|title=AT DINNER WITH: Katarina Witt; Firepower Off the Ice|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1994/04/20/garden/at-dinner-with-katarina-witt-firepower-off-the-ice.html|access-date=31. oktober 2021}}</ref> I 1994 gav Witt ut sjølvbiografien sin ''Meine Jahre zwischen Pflicht und Kür'' (‘Åra mine mellom pliktløp og fristil’). I 1995 blei ho teken inn i [[World Figure Skating Hall of Fame]]. Ho enda show-skøytinga si med ein turné i februar og mars 2008. == Karriere etter kunstløp == [[Fil:Gala-Nacht_des_Sports_2013_Wien_red_carpet_Hermann_Kröll_Theresa_Breuer_Katarina_Witt.jpg|høgre|mini|Katarina Witt (til høgre) med Teresa Breuer, årets sportsutøvar, i Austerrike i 2013.]] I 1996 fekk Witt ein Golden Plate Award frå [[Academy of Achievement|American Academy of Achievement]].<ref>{{Kjelde www|url=https://achievement.org/our-history/golden-plate-awards/#sports|tittel=Golden Plate Awardees of the American Academy of Achievement|verk=www.achievement.org|utgjevar=[[American Academy of Achievement]]}}</ref> I 1996 hadde Witt ein cameo i filmen ''[[Jerry Maguire]],'' og i TV-serien ''[[Everybody Loves Raymond]]''. Ho spelte i den tyskspråklege filmen ''Dei Eisprinzessin'', ‘Isprincessa’, og song i opningssongen til filmen, «Skate with Me». Ho opptredd som seg sjølv i to episodar av den amerikanske komedieserien ''Arli$$'', som blei sendt i 1997 og 1998. Witt poserte naken for ''[[Playboy]]'', og etter nokre månader blei dei publiserte i nummeret frå desember 1998, som blei det andre utselte nummeret til bladet.<ref>{{Kjelde www|url=http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|tittel=The 40 Hottest Female Athletes Of The Decade|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140815204552/http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|arkivdato=15 August 2014|forfattar=McD|førenamn=Mike|verk=[[Bleacher Report]]}}</ref> (Det fyrste utselte nummeret var det aller fyrste, med bilde av [[Marilyn Monroe]].) Witt sa at ho ikkje brydde seg om «det søte, vene isprinsessebildet» av kunstløparar, og ville endra oppfatninga til folk.<ref name="tg120325" /> I 1998 hadde Witt ei lita rolle i filmen ''Ronin'', med fleire linjer dialog. På rundt denne tida spelte ho òg ein skurk i ein episode av TV-serien ''V.I.P.'' I november 2005 gav Witt ut romanen ''Only with Passion'', der ho gav råd til ein fiktiv ung kunstløpar. Frå oktober 2006 har ho hatt sitt eige TV-show, ''Stars auf Eis'' (‘Stjerner på isen’), på den tyske kanalen [[ProSieben]]. Ho blei invitert til [[Istanbul]] som æresgjest for eit kunstløptevling-TV-show kalla ''Buzda Dans'' (‘Dans på isen’) den 25 februar 2007. Den 3. desember 2011 blei Witt kunngjort som dommar i den britiske TV-serien ''Dancing on Ice'', der ho var med for fyrste gong 8. januar 2012. 7. juli 2007 var Witt med på å presentera den tyske delen av konserten ''[[Live Earth]]''. Ho var leiar for München sitt forsøk på å halda OL i 2018, som ikkje førte fram.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.muenchen2018.org/en|tittel=München 2018 Candidate City|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110727102755/http://www.muenchen2018.org/en|arkivdato=27. juli 2011|verk=www.muenchen2018.org|vitja=11 November 2015}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.reuters.com/article/olympics-munich-witt/interview-olympics-witt-hopes-to-steer-2018-games-to-munich-idUSLDE68M0NI20100923|tittel=INTERVIEW-Olympics-Witt hopes to steer 2018 Games to Munich|verk=[[Reuters]]|vitja=8. mai 2018}}</ref> I januar 2013 hadde Witt si fyrste hovudrolle på tysk fjernsyn, som ein kunstløpar som blir forfølgd av ein [[Stalking|stalker]]. Fjernsynsfilmen ''The Stalker'' har dermed sjølvbiografiske element, sidan Witt sjølv var blitt stalka i USA 20 år tidlegare.<ref name="Focus">{{cite news|date=23. januar 2013|title=Kati Witt spielt Stalking-Opfer im TV|work=Focus|url=http://www.focus.de/kultur/kino_tv/kati-witt-stalker_aid_903964.html}}</ref><ref name="TS">{{cite news|date=23 January 2013|title=Interview with Katarina Witt – Stalking, Hollywood und zu viele Pfunde (German)|work=Tagesspiegel|url=http://www.tagesspiegel.de/medien/interview-mit-katarina-witt-stalking-hollywood-und-zu-viele-pfunde/7671372.html}}</ref> === Dei austtyske arkiva === Etter oppløysinga av Aust-Tyskland blei arkiva til Ministerium für Staatssicherheit (Stasi) opna, og viste at det hemmelege politiet hadde arbeidd hardt for å halda Witt frå å forlata landet ved å gje henne bilar og bustader, og tillata utanlandsreiser. Witt fann 3 500 sider som skildra livet hennar frå sjuårsalderen.<ref>{{Kjelde www|url=https://abcnews.go.com/Primetime/story?id=132214&page=1|tittel=Secret Tapes of Katarina Witt|språk=en|verk=ABC News|vitja=2024-02-04}}</ref> == Program == {| class="wikitable" style="text-align:center" !Sesong !Kortprogram !Friløp !Framsyning |- ! 1993–1994 | * [[Robin Hood: Prince of Thieves]]<br><small>av [[Michael Kamen]]</small> | * [[Where Have All the Flowers Gone?]]<br><small>av [[Pete Seeger]]</small> | |- ! 1987–1988 | * [[Jerry's Girls]]<br><small>av [[Jerry Herman]]</small> | * [[balletten Carmen-suiten|Carmen Suite]]<br><small>av [[Rodion Shchedrin]]</small> | *Put the Blame on Mame<br><small>av [[Rita Hayworth]]</small> *Love Story *Big Spender<br><small>av [[Shirley Bassey]]</small> *[[songen Bad av Michael Jackson|Bad]]<br><small>av [[Michael Jackson]]</small> *I Am What I Am frå ''[[musikalen La Cage aux Folles|La Cage Aux Folles]]''<br><small>av Shirley Bassey</small> |- ! 1986–1987 | * [[In the Mood]]<br><small>av [[Glenn Miller]]</small> | rowspan=2 | * [[West Side Story]]<br><small>av [[Leonard Bernstein]]</small> | |- ! 1985–1986 | * Tema frå ''[[filmen Caravans|Caravans]]''<br><small>av [[Mike Batt]]</small> | *[[Make Believe It's Your First Time]]<br><small>av [[The Carpenters]]</small> |- ! 1984–1985 | * Flamenco Fantasy | rowspan=2 | *[[I Got Rhythm]] *Embraceable You *Mona Lisa<br><small>av [[George Gershwin]]</small> | |- ! 1983–1984 | *[[Csárdás (Monti)|Csárdás]]<br><small>av [[Vittorio Monti]]</small> | *[[Love Me Tender (song)|Love Me Tender]]<br><small>av [[Elvis Presley]]</small> *Die Juliska aus Budapest<br><small>frå [[Maske in Blau]]</small><br><small>av [[Fred Raymond]]</small> |- ! 1982–1983 | *[[Rondò Veneziano]]-medley *[[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]-medley | *Rhapsody in Black | |- ! 1981–1982 | | *[[Superman (1978)|Superman]]<br><small>av [[John Williams]]</small> | |- ! 1980–1981 | *[[The Muppet Show]] | | |} == Resultat == {| class="wikitable" style="text-align:center" |+Plasseringar på seniornivå !Tevling !1978–79 !1979–80 !1980–81 !1981–82 !1982–83 !1983–84 !1984–85 !1985–86 !1986–87 !1987–88 !1993–94 |- | align="left" |[[Olympiske vinterleikar|OL]] | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. |7. |- | align="left" |VM | |10. |5. | bgcolor="silver" |2. |4. kvartal | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |EM |14. |13. |5. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. |8. |- | align="left" |Skate Canada | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |NHK Trophy | | | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |''Blauen Schwerter'' | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | | | |- | align="left" |International Challenge Cup | | | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |Gullne spinne i Zagreb | bgcolor="cc9966" |3. | | | | | | | | | | |- | align="left" |Aust-Tyskland- meisterskap | bgcolor="cc9966" |3. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |Tyskland-meisterskap | | | | | | | | | | | bgcolor="silver" |2. |} == OL-medaljar == *[[Kunstløp under Vinter-OL 1984|1984]] {{flagg|Jugoslavia}} [[Sarajevo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, kvinner {{flaggikon|Aust-Tyskland}} [[Aust-Tyskland under Vinter-OL 1984|Aust-Tyskland]] *[[Kunstløp under Vinter-OL 1988|1988]] {{flagg|Canada}} [[Calgary]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, kvinner {{flaggikon|Aust-Tyskland}} [[Aust-Tyskland under Vinter-OL 1988|Aust-Tyskland]] == VM-medaljar == * [[VM i kunstløp 1984|VM 1984]] {{flagg|Canada}} [[Ottawa]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1985|VM 1985]] {{flagg|Japan}} [[Tokyo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1987|VM 1987]] {{flagg|USA}} [[Cincinnati]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1988|VM 1988]] {{flagg|Ungarn}} [[Budapest]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1982|VM 1982]] {{flagg|Danmark}} [[København]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1986|VM 1986]] {{flagg|Sveits}} [[Genève]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Katarina Witt|Katarina Witt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. juli 2011.'' </div> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Katarina Witt|Katarina Witt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. september 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske kunstløparar]] [[Kategori:Austtyske idrettsutøvarar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Aust-Tyskland]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Austtyske deltakarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Austtyske deltakarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Tyske deltakarar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Folk frå Berlin]] cfiol88j7acslpcv1ypb8csgoojuakw 3669432 3669431 2026-09-01T11:07:32Z Ranveig 39 Rett. 3669432 wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar|bilete=Katarina witt 2012 (cropped).jpg}} '''Katarina Witt''' ({{datoar}}) er ein av dei mestvinnande kunstløparane i historia til dei olympiske leikane, og er rekna som ein av dei beste kvinnelege individuelle kunstløparane gjennom tidene.<ref name="greatest">{{Cite news|title=Academy Member Katarina Witt|agency=Laureus|url=https://www.laureus.com/world-sports-academy/members/katarina-witt|access-date=31. oktober 2021}}</ref> Mellom 1984 og 1988 vann Witt ti gullmedaljar i elleve store internasjonale arrangement, noko som gjorde henne til ein av dei mest suksessrike kunstløparane nokon sinne. Ho er den einaste utover [[Sonja Henie]] som har forsvart OL-gullet sitt i [[kunstløp]] for kvinner ([[Kunstløp under Vinter-OL 1984]] og [[Kunstløp under Vinter-OL 1988]]). Witt vann den fyrste av dei to olympiske gullmedaljane sine for Aust-Tyskland under OL i Sarajevo i 1984, før ho vann ein andre ved OL i Calgary i 1988. Witt er fire gonger VM-vinnar (1984, 1985, 1987, 1988) og to gonger sølvmedaljevinnar i VM (1982, 1986). Ho vann seks europeiske meisterskap etter kvarandre (1983-1988), ein prestasjon berre Henie kan måla seg med blant kvinnelege kunstløparar. Witt trakk seg frå kunstløptevlingar etter å ha forsvart den olympiske tittelen i 1988, men dukka opp att ved OL i 1994, der ho representerte eit gjenforeint Tyskland med eit program med [[Robin Hood]]-tema. Etter at ho pensjonerte seg som idrettsutøvar har Witt arbeidd i film og TV. I 2010 blei ho oppnemnt som leiar av Münchens marknadsføringskomite for [[vinter-OL 2018]]. == Bakgrunn == Witt var fødd i Staaken (på den tida eit distrikt i [[Falkensee]]) i Aust-Tyskland, like utanfor Vest-Berlin, i dag ein del av [[Berlin]].<ref>{{Cite book |last=Johnson |first=Rafer |url=https://archive.org/details/greatathletesoly00john |title=Great Athletes |publisher=Salem Press |year=2009 |isbn=9781587654862 |page=[https://archive.org/details/greatathletesoly00john/page/n1287 1213] |url-access=limited}}</ref> Mor hennar var fysioterapeut på eit sjukehus, og far hennar var gardbrukar. Ho gjekk på skule i [[Chemnitz|Karl-Marx-Stadt]] (no [[Chemnitz]]). Der gjekk ho på Kinder- und Jugendsportschule, ein skule for born med idrettstalent. == Kunstløpkarriere == [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1982-1127-021,_Katarina_Witt.jpg|mini|venstre|portrett|Witt i 1982.]] Witt representerte den austtyske klubben SC Karl-Marx-Stadt. [[Jutta Müller]] blei trenaren hennar i 1977. Ho deltok i ein stor internasjonal konkurranse for fyrste gong ved EM i 1979, og enda opp på 14. plass. Ved VM i 1981 kom ho på 1. plass i kortprogrammet, 3. i friløpet og 2. i figurar, men vann ikkje medalje grunna låg plassering i figurar. Ho kom på podiet for fyrste gong i 1982, då ho vann sølv både i EM og VM. Ho hadde ein stor sjanse til å vinna VM i 1982, som ho berre trong å vinna friløpet for å oppnå. Ho fekk rotasjonen feil i tre hopp, inkludert den legendariske trippelflipen, det komplekse elementet ho var den første kvinna å utføra, og ein relativt lett dobbel axel, noko som kosta henne friløpet og gullmedaljen for det heile. Den endelige vinnaren av konkurransen var [[Elaine Zayak]], som klarte seks trippelhopp. Det neste sesongen vann ho den første EM-tittelen sin, men enda på fjerde plass i VM, fordi ho var nummer 8 i figurane. Hadde ho blitt nummer 1 i friløpet i staden for 2 etter Sumners, vill ho oppnådd sølv framfor både Leistner og Vodorezova. Friløpet hennar omfatta ein trippelflip og fem triple hopp, og var teknisk overlegent det til Sumners. meinte derfor at ho burde tatt den viktige 1. plassen i denne tevlinga. I 1984 blei Witt utropt til årets kvinnelege idrettsutøvar i DDR av lesarane av den austtyske avisa ''[[Junge Welt]]''. Ho vann OL-tevlinga i [[Sarajevo]] i 1984, med verdsmeistaren [[Rosalynn Sumners]] frå USA på andre plass. Witt og Sumners var på dei to fyrste plassane då dei gjekk inn i frisløpet, som var verdt femti prosent av det totale resultatet. Witt hadde tre trippelhopp i sitt friløpprogram, og dommarane let att ei opning for Sumners til å vinna. Sumners forenkla to av hoppa sine, og Witt vann friløpet med ein tidel av eit poeng frå ein av dommarane. Witt var 18 år og 77 dagar gammal då ho vann gullmedaljen, og blei dermed ein av dei yngste OL-vinnarane i kunstløp. Witt vann vann seinare sin fyrste VM-tittel i ei tevling ho dominerte (utan Sumners), og vann alle tre delane av konkurransen. Ho sa då at ho planla å halda fram ei stund til, men rekna det ikkje som sannsynleg at ho ville koma til OL i Calgary i 1988. [[Fil:Katarina_Witt_@_Geneva_1986.jpg|venstre|mini|Witt ved VM i 1986.]] Witt forsvarte VM-tittelen sin i 1985. Her var ho solid og klar i alle tre deltevlingane. Ho kom på tredje plass etter dei to hovudrivalane sine, [[Kira Ivanova]] og [[Tiffany Chin]], i figurane, men vann overveldande kortprogrammet sjølv etter dei reine løpa til Ivanova og Chin. I friløpet blei ho pressa av Ivanova, som leverte eit sterkt forsøk på gull med eit reint tre-trippel-program som inkluderte ein vanskeleg trippel-loop, men Witt overgjekk henne med eit fire-trippel-program og understreka den kunstnariske overlegenheita si med seks dommarar mot tre som gav henne høgare skår i friløpet og i det heile. Domarane gav Chin rom til å vinna friløpet og heile tevlinga, men etter at ho fall på ein dobbel axel og ikkje fullførte ein trippel salchow i løpet sitt, enda ho med bronsemedalje. Den langvarige dominansen til Witt blei til slutt avbroten då ho i kom på andre plass etter den amerikanske meisteren [[Debi Thomas]] i VM året etter. Ved dette verdsmeisterskapet vann ho friløpet sitt over Thomas sitt reine løp med identisk innhald, og skåra to 6.0 for kunstnarisk inntrykk, men ein kombinasjonsfeil som plasserte henne på fjerdeplassen i kortprogrammet og kosta henne gullmedaljen. Dette var òg fyrste gong sidan 1980 at ho tapte kortprogrammet i eit VM. For at Witt skulle vinna måtte den siste skøyteløparen, Chin, ha fått plassering mellom henne og Thomas i friløpet, men dette skjedde ikkje. Witt hadde tenkt på å gjera VM i 1986 til den siste tevlinga si, men etter tapet svor Witt ho skulle å vinna tittelen tilbake og skøyta til Calgary. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018,_Katarina_Witt.jpg|venstre|mini|portrett|Witt i januar 1988.]] I 1987 vann Witt den tredje VM-tittelen sin. Sjølv om Witt enda på femteplassen i dei obligatoriske figurane, noko som tydde at Thomas kunne enda på andreplass i både kortprogrammet og friløpet og likevel halda på VM-tittelen, sette Thomas sin 7. plass i kortprogrammet (på grunn av ei lita hand ned på dobbel-axelen hennar) dei to skøyteløparane på likt grunnlag før friløpet. Heile fem skøyteløparar gjekk inn i friløpet med sterke moglegheit for å ta gull: Kira Ivanova, Witt, Thomas, Elizabeth Manley og Caryn Kadavy. Alle trong berre å vinna dette løpet (eller vinna friløpet og slå Ivanova med to plassar i tilfellet til Manley og Kadavy) for å vinna. Witt gjekk sist, under stort press etter at både Kadavy og Thomas hadde gjort briljante løp. Witt landa fem trippelhopp, inkludert ein rein trippel-loop som var det mest avgjerande hoppet for at ho skulle vinna. Sjølv i ei tevling med glimrande skøyteløp av ei rekkje dyktige konkurrentar, vann Witt overtydde både på dei tekniske og kunstnariske karakterane. Ho blei rangert fyrst av sju av ni domarane, og tok tilbake VM-tittelen framfor eit entusiastisk publikum. I 1988 vann Witt sitt sjette EM på rad, og nådde då prestasjonen til [[Sonja Henie]] som den mest suksessfulle skøyteløparen i kvinneleg single ved EM. Både Witt og Henie er sidan blitt overgått av [[Irina Slutskaja]] i talet på EM-titlar, men Witt har framleis rekorden for flest EM-titlar på rad. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0227-128,_Calgary,_Olympiade,_Kati_Witt.jpg|mini|Witt ved OL i Calgary i 1988, der ho forsvarte OL-tittelen sin.]] [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1984-1225-010,_Jutta_Müller,_Katarina_Witt,_Simone_Lang,_Constanze_Gensel.jpg|høgre|mini|Witt med trenaren Jutta Müller på SC Karl-Marx-Stadt i Karl-MarX-i Stadt 1984.]] [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1988-0403-025, Kati Witt.jpg|mini|portrett|Witt dansar til «Bad» i 1988.]] Både Witt og Thomas var favorittkandidatane ved vinter-OL i [[Calgary]] i Canada i 1988. Rivaliseringa deira blei kjend som «Battle of the Carmens», ettersom begge hadde valt å halda friløpet sitt til musikk frå operaen ''[[Carmen]]''. Dei var på dei to fyrste plassane etter dei obligatoriske figurane og kortprogrammet. Witt kom på tredjeplass i figurane, etter Ivanova og Thomas, før ho vann kortprogrammet med Thomas på andreplass. I friløpet sitt landa Witt fire trippelhopp og nedgraderte det planlagde trippelhoppet sitt til ein dobbelloop. Dette sette Thomas i ei stilling til å vinna friløpet, men Thomas mislukkast på tre av dei fem planlagte trippelhoppa sine. Den kanadiske skøyteløparen [[Elizabeth Manley]] vann friløpet framfor Witt (sju dommarar mot to), men Witt heldt på OL-tittelen sin basert på det totale resultat (ho hadde fullført framfor Manley både i dei obligatoriske figurane og i kortprogrammet). Witt blei berre den andre kvinna i skøyteløphistoria (etter Sonja Henie) som forsvarte OL-tittelen med suksess. Hadde Manley ikkje tapt andreplassen til Thomas i kortprogrammet (av ein dommar), eller hadde Witt ikkje halde på andreplassen over Ito i friløpet (med 6-3 blant dommarane), villa Manley ha slått Witt og tatt gullmedaljen. For å heidra Witt og sigeren hennar i Calgary, gav [[Nord-Korea]] ut frimerkeblokker med tre store bilde av Witt på isen den 1. november 1988.<ref name="phil">{{cite journal|date=July 1989|title=Филателия. Filatelii︠a︡.|journal=USSR Philately|language=ru|location=Moskva|issue=7|page=1|issn=0130-5689}} — photo of this postage block</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://colnect.com/en/stamps/stamp/358002-Katarina_Witt-Winter_Olympic_Games_Calgary_Medal_Winners-Korea_North|tittel=Katarina Witt|språk=ru|utgjevar=colnect.com|vitja=23 December 2019}}</ref> Bladet ''Time'' kalla henne «det vakraste andletet til sosialismen.»<ref name="tg120325">{{cite news|last=McBride|first=Lorraine|date=25 March 2012|title=Dancing on Ice judge Katarina Wit talks money|work=[[The Daily Telegraph]]|url=https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20121114004058/http://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|archive-date=14. november 2012}}</ref> Witt vann sin fjerde og siste VM-tittel, og avslutta amatørkarrieren sin ved VM i Budapest i Ungarn i 1988. Ho hadde eit relativt tamt friløp, utan ein planlagd trippel-loop og trippel salchow, og låg godt under kvaliteten på den olympiske framføringa si. SIdan andre toppkandidater òg var i dårlegare form og utslitne etter høgdene i Calgary, vann ho gull med ein siger i obligatoriske figurar etter å ha kome på 2. plass etter Debi Thomas i kortprogrammet, og sigra i friløp. Ein av rivalane hennar, sølvmedaljevinnaren Elizabeth Manley, klaga seinare over noko av det ho oppfatte som tvilsamt i arrangementet, inkludert Witt sin siger i figurane der ho gjekk forbi Manley si leiing i dei to fyrste figurane i den siste loppfiguren, som Manley meinte var hennes beste, og Manley sin musikk, som ikkje blei spelt av rett i starten av friløpet hennar. I 1988 byrja Witt ein profesjonell karriere, noko som var uvanleg for aust-tysk idrettsutøvarar. Ho turnerte i USA i tre år med [[Brian Boitano]], som òg var olympisk meister. Showet deira, ''Witt and Boitano Skating'', var så vellykka at [[Madison Square Garden]] i New York for fyrste gong på ti år blei seld ut for ein isshow. Seinare heldt ho fram med ''Holiday on Ice'' i USA og i Vest-Europa. Ho var òg skodespelar i filmen ''Carmen on Ice'' (1989), som utvida det gullmedaljevinnande friløpet hennar frå Calgary. I 1990 vann ho ein emmypris for rolla si i denne filmen. Som profesjonell var ho aldri så vellykka i konkurransar som ein amatør, og blei ofte sist blant fire eller fem kvinner i dei to største profesjonelle meisterskapa (Challenge of Champions og World Professional Championships i Landover), men ho heldt fram med å få stor anerkjenning som underhaldar og show-kunstløpar. I 1994 vende Witt tilbake til kunstløptevling med Jutta Müller som trenar. Ho blei forventa å vera i hard kamp med tre personar for berre to plassar på det tyske OL-laget med både den unge stjerna [[Tanja Szewczenko]] og veteranen [[Marina Kielmann]], som var nesten jamgammal med Witt. Ho enda på andreplass på det tyske meisterskapet bak Szewczenko, men framfor Kielmann. [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1983-0329-028, Katarina Witt.jpg|mini|portrett|Witt i knebukser til Mozart-friløpet sitt i 1983.]] Den fyrste internasjonale tevlinga Witt var med på for det gjenforeinte landet [[Tyskland]], etter å ha tevla for Aust-Tyskland i elleve år, var EM i 1994. Ho enda på åttande plass, igjen bak Szewczenko, som kom på femteplass, men også igjen framfor Kielmann, som var niande plass. Ho og Szewczenko fekk dermed dei to plassane til vinter-OL på [[Lillehammer kommune|Lillehammer]] i Noreg i 1994, der Witt enda på sjuande plass. Ho gjennomførte eit solid kort program, der nokre av konkurrentane med ein vanskelegare hoppkombinasjon (Lu Chen, Josée Chouinard, Yuka Sato, Tonya Harding) svikta. Dette plasserte henne på sjetteplass, og inkluderte henne i friløpet. Ho hadde ikkje vore venta å koma så langt i tevling. Ho blei òg tekt til å gå sist, og kom dermed til å få avslutta showet i den siste olympiske tevlionga si etter at medaljevinnarane var avgjort. Friløpet hennar var til songen «Sag mir wo die Blumen sind» (eit arrangement av [[Pete Seeger]] sin song «[[Where Have All the Flowers Gone?]]»), og blei sagt å vera ei fredsmelding frå henne til folket i Sarajevo, staden der ho hadde oppnådd den fyrste olympiske sigeren sin. Sjølv om ho hadde nokre tekniske problem, og berre fullførte tre av dei fem trippelhoppa ho hadde planlagt, var løpet hennar kjenslevart og rørande. Ho fekk prisen [[Goldene Kamera]] for det olympiske comebacket sitt. Witt sine kunstløpkostyme vekte til tider debatt. Under EM i 1983 utførte ho friløpet sitt til muskk av Mozart i nikkers i staden for skjørt. Det blå, skjørtlause fjørkostymet hennar frå 1988, til eit friløp med showgirl-tema, blei sett på som for teatralsk og sexy, og førte til ei endring i ISU-reglane som blei kjend som «Katarina-regelen», og kravde at kvinnelege kunstløparar skulle ha meir tekkeleg klesdrakt: skjørt måtte dekka rumpa og skrittet.<ref>{{Kjelde www|url=http://entertainment.howstuffworks.com/competitive-figure-skating6.htm|tittel=How Competitive Figure Skating Works|forfattar=Hoyt|førenamn=Alia}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.bostonglobe.com/lifestyle/style/2014/01/11/the-ice-rink-becomes-runway-for-female-figure-skaters/ZfSFpCEEKGGPrwzAcvnGRN/story.html|tittel=The ice rink becomes the runway for female figure skaters|forfattar=Muther|førenamn=Christopher|verk=The Boston Globe}}</ref> I 1994, då Witt sitt friløp hadde [[Robin Hood]]-tema, sa ho: «Eg hadde på meg Robin Hood – som eit mannskostyme – fordi eg ikkje ville bli anklaga for å forføra dommarane denne gongen.»<ref>{{Cite news|last=Berkow|first=Ira|date=20. april 1994|title=AT DINNER WITH: Katarina Witt; Firepower Off the Ice|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1994/04/20/garden/at-dinner-with-katarina-witt-firepower-off-the-ice.html|access-date=31. oktober 2021}}</ref> I 1994 gav Witt ut sjølvbiografien sin ''Meine Jahre zwischen Pflicht und Kür'' (‘Åra mine mellom pliktløp og fristil’). I 1995 blei ho teken inn i [[World Figure Skating Hall of Fame]]. Ho enda show-skøytinga si med ein turné i februar og mars 2008. == Karriere etter kunstløp == [[Fil:Gala-Nacht_des_Sports_2013_Wien_red_carpet_Hermann_Kröll_Theresa_Breuer_Katarina_Witt.jpg|høgre|mini|Katarina Witt (til høgre) med Teresa Breuer, årets sportsutøvar, i Austerrike i 2013.]] I 1996 fekk Witt ein Golden Plate Award frå [[Academy of Achievement|American Academy of Achievement]].<ref>{{Kjelde www|url=https://achievement.org/our-history/golden-plate-awards/#sports|tittel=Golden Plate Awardees of the American Academy of Achievement|verk=www.achievement.org|utgjevar=[[American Academy of Achievement]]}}</ref> I 1996 hadde Witt ein cameo i filmen ''[[Jerry Maguire]],'' og i TV-serien ''[[Everybody Loves Raymond]]''. Ho spelte i den tyskspråklege filmen ''Dei Eisprinzessin'', ‘Isprinsessa’, og song i opningssongen til filmen, «Skate with Me». Ho opptredd som seg sjølv i to episodar av den amerikanske komedieserien ''Arli$$'', som blei sendt i 1997 og 1998. Witt poserte naken for ''[[Playboy]]'', og etter nokre månader blei dei publiserte i nummeret frå desember 1998, som blei det andre utselte nummeret til bladet.<ref>{{Kjelde www|url=http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|tittel=The 40 Hottest Female Athletes Of The Decade|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140815204552/http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|arkivdato=15. august 2014|forfattar=McD|førenamn=Mike|verk=[[Bleacher Report]]}}</ref> (Det fyrste utselte nummeret var det aller fyrste, med bilde av [[Marilyn Monroe]].) Witt sa at ho ikkje brydde seg om «det søte, vene isprinsessebildet» av kunstløparar, og ville endra oppfatninga til folk.<ref name="tg120325" /> I 1998 hadde Witt ei lita rolle i filmen ''Ronin'', med fleire linjer dialog. På rundt denne tida spelte ho òg ein skurk i ein episode av TV-serien ''V.I.P.'' I november 2005 gav Witt ut romanen ''Only with Passion'', der ho gav råd til ein fiktiv ung kunstløpar. Frå oktober 2006 har ho hatt sitt eige TV-show, ''Stars auf Eis'' (‘Stjerner på isen’), på den tyske kanalen [[ProSieben]]. Ho blei invitert til [[Istanbul]] som æresgjest for eit kunstløptevling-TV-show kalla ''Buzda Dans'' (‘Dans på isen’) den 25 februar 2007. Den 3. desember 2011 blei Witt kunngjort som dommar i den britiske TV-serien ''Dancing on Ice'', der ho var med for fyrste gong 8. januar 2012. 7. juli 2007 var Witt med på å presentera den tyske delen av konserten ''[[Live Earth]]''. Ho var leiar for München sitt forsøk på å halda OL i 2018, som ikkje førte fram.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.muenchen2018.org/en|tittel=München 2018 Candidate City|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110727102755/http://www.muenchen2018.org/en|arkivdato=27. juli 2011|verk=www.muenchen2018.org|vitja=11 November 2015}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.reuters.com/article/olympics-munich-witt/interview-olympics-witt-hopes-to-steer-2018-games-to-munich-idUSLDE68M0NI20100923|tittel=INTERVIEW-Olympics-Witt hopes to steer 2018 Games to Munich|verk=[[Reuters]]|vitja=8. mai 2018}}</ref> I januar 2013 hadde Witt si fyrste hovudrolle på tysk fjernsyn, som ein kunstløpar som blir forfølgd av ein [[Stalking|stalker]]. Fjernsynsfilmen ''The Stalker'' har dermed sjølvbiografiske element, sidan Witt sjølv var blitt stalka i USA 20 år tidlegare.<ref name="Focus">{{cite news|date=23. januar 2013|title=Kati Witt spielt Stalking-Opfer im TV|work=Focus|url=http://www.focus.de/kultur/kino_tv/kati-witt-stalker_aid_903964.html}}</ref><ref name="TS">{{cite news|date=23 January 2013|title=Interview with Katarina Witt – Stalking, Hollywood und zu viele Pfunde (German)|work=Tagesspiegel|url=http://www.tagesspiegel.de/medien/interview-mit-katarina-witt-stalking-hollywood-und-zu-viele-pfunde/7671372.html}}</ref> === Dei austtyske arkiva === Etter oppløysinga av Aust-Tyskland blei arkiva til Ministerium für Staatssicherheit (Stasi) opna, og viste at det hemmelege politiet hadde arbeidd hardt for å halda Witt frå å forlata landet ved å gje henne bilar og bustader, og tillata utanlandsreiser. Witt fann 3 500 sider som skildra livet hennar frå sjuårsalderen.<ref>{{Kjelde www|url=https://abcnews.go.com/Primetime/story?id=132214&page=1|tittel=Secret Tapes of Katarina Witt|språk=en|verk=ABC News|vitja=2024-02-04}}</ref> == Program == {| class="wikitable" style="text-align:center" !Sesong !Kortprogram !Friløp !Framsyning |- ! 1993–1994 | * [[Robin Hood: Prince of Thieves]]<br><small>av [[Michael Kamen]]</small> | * [[Where Have All the Flowers Gone?]]<br><small>av [[Pete Seeger]]</small> | |- ! 1987–1988 | * [[Jerry's Girls]]<br><small>av [[Jerry Herman]]</small> | * [[balletten Carmen-suiten|Carmen Suite]]<br><small>av [[Rodion Shchedrin]]</small> | *Put the Blame on Mame<br><small>av [[Rita Hayworth]]</small> *Love Story *Big Spender<br><small>av [[Shirley Bassey]]</small> *[[songen Bad av Michael Jackson|Bad]]<br><small>av [[Michael Jackson]]</small> *I Am What I Am frå ''[[musikalen La Cage aux Folles|La Cage Aux Folles]]''<br><small>av Shirley Bassey</small> |- ! 1986–1987 | * [[In the Mood]]<br><small>av [[Glenn Miller]]</small> | rowspan=2 | * [[West Side Story]]<br><small>av [[Leonard Bernstein]]</small> | |- ! 1985–1986 | * Tema frå ''[[filmen Caravans|Caravans]]''<br><small>av [[Mike Batt]]</small> | *[[Make Believe It's Your First Time]]<br><small>av [[The Carpenters]]</small> |- ! 1984–1985 | * Flamenco Fantasy | rowspan=2 | *[[I Got Rhythm]] *Embraceable You *Mona Lisa<br><small>av [[George Gershwin]]</small> | |- ! 1983–1984 | *[[Csárdás (Monti)|Csárdás]]<br><small>av [[Vittorio Monti]]</small> | *[[Love Me Tender (song)|Love Me Tender]]<br><small>av [[Elvis Presley]]</small> *Die Juliska aus Budapest<br><small>frå [[Maske in Blau]]</small><br><small>av [[Fred Raymond]]</small> |- ! 1982–1983 | *[[Rondò Veneziano]]-medley *[[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]-medley | *Rhapsody in Black | |- ! 1981–1982 | | *[[Superman (1978)|Superman]]<br><small>av [[John Williams]]</small> | |- ! 1980–1981 | *[[The Muppet Show]] | | |} == Resultat == {| class="wikitable" style="text-align:center" |+Plasseringar på seniornivå !Tevling !1978–79 !1979–80 !1980–81 !1981–82 !1982–83 !1983–84 !1984–85 !1985–86 !1986–87 !1987–88 !1993–94 |- | align="left" |[[Olympiske vinterleikar|OL]] | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. |7. |- | align="left" |VM | |10. |5. | bgcolor="silver" |2. |4. kvartal | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |EM |14. |13. |5. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. |8. |- | align="left" |Skate Canada | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |NHK Trophy | | | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |''Blauen Schwerter'' | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | | | |- | align="left" |International Challenge Cup | | | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |Gullne spinne i Zagreb | bgcolor="cc9966" |3. | | | | | | | | | | |- | align="left" |Aust-Tyskland- meisterskap | bgcolor="cc9966" |3. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |Tyskland-meisterskap | | | | | | | | | | | bgcolor="silver" |2. |} == OL-medaljar == *[[Kunstløp under Vinter-OL 1984|1984]] {{flagg|Jugoslavia}} [[Sarajevo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, kvinner {{flaggikon|Aust-Tyskland}} [[Aust-Tyskland under Vinter-OL 1984|Aust-Tyskland]] *[[Kunstløp under Vinter-OL 1988|1988]] {{flagg|Canada}} [[Calgary]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, kvinner {{flaggikon|Aust-Tyskland}} [[Aust-Tyskland under Vinter-OL 1988|Aust-Tyskland]] == VM-medaljar == * [[VM i kunstløp 1984|VM 1984]] {{flagg|Canada}} [[Ottawa]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1985|VM 1985]] {{flagg|Japan}} [[Tokyo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1987|VM 1987]] {{flagg|USA}} [[Cincinnati]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1988|VM 1988]] {{flagg|Ungarn}} [[Budapest]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1982|VM 1982]] {{flagg|Danmark}} [[København]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer * [[VM i kunstløp 1986|VM 1986]] {{flagg|Sveits}} [[Genève]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Katarina Witt|Katarina Witt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. juli 2011.'' </div> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Katarina Witt|Katarina Witt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. september 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyske kunstløparar]] [[Kategori:Austtyske idrettsutøvarar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Aust-Tyskland]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Austtyske deltakarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Austtyske deltakarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Tyske deltakarar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Folk frå Berlin]] p0jhia1bvxfeo3q0g5epygp9948ft08 0 199837 3669347 2818447 2026-08-31T14:52:27Z Patandor 144836 korr med lenke 3669347 wikitext text/x-wiki '''Høgreekstremisme''' er eit omgrep som omfattar [[politiske parti]], [[politiske rørsle|rørsler]] og [[ideologi]]ar knytt til den ytterleggåande [[høgresida]] i [[Politikk|politikken]], det vil seia til høgre for parlamentarisk [[konservatisme]]. Høgreekstremisme kan omfatta marginale grupper knytt til [[fascisme]], [[nazisme]] og [[nynazisme]], men også meir godtekne politiske parti, som Italia [[Movimento Sociale Italiano]] i Italia i etterkrigsåra, eller [[Freiheitliche Partei Österreichs]] i Austerrike på 1990-talet. ==Kjelder== {{refstart}} *[http://snl.no/høyreekstremisme «høyreekstremisme»] i Store norske leksikon. Henta 2011-11-16. {{refslutt}} {{spire|politikk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Politikk]] i29asvm8wfr3og2d7v2qpxjshzi8hca 0 200838 3669398 3256234 2026-09-01T08:09:07Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669398 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Junior Eurovision Song Contest | namn = Junior Eurovision Song Contest 2012 | motto = Break The Ice | bilete = Junior Eurovision Song Contest (logo).svg | finalen = [[1. desember]] [[2012]] | stad = {{flaggikonJESC|Nederland|2012}} [[Heineken Music Hall]] i [[Amsterdam]] | programleiarar = [[Ewout Genemans]]<br>[[Kim-Lian van der Meij]] | varigskap = | kringkastar = {{flaggikonJESC|Nederland|2012}} [[Algemene Vereniging Radio Omroep|AVRO]] | opningsnummer i finalen = | pausenummer i finalen = | deltakarland = 12 | debuterte = {{flaggJESC|Albania}}<br>{{flaggJESC|Aserbajdsjan}}<br>{{flaggJESC|Israel}} | attende = | trekte seg = {{flaggJESC|Bulgaria}}<br>{{flaggJESC|Latvia}}<br>{{flaggJESC|Litauen}}<br>{{flaggJESC|Makedonia}} | ikkje med = | kart = JESC 2012 Map.svg | karttekst = {{legend|#22b14c|Deltakarland}}{{legend|#ffc20e|Tidlegare deltakarland}}{{legend|#A9A9A9|Aldri delteke}} | vinnarland = {{flaggJESC|Ukraina}} | song = «[[Nebo av Anastasija Petrik|Nebo]]» | artist = [[Anastasija Petrik]] | førre = [[Junior Eurovision Song Contest 2011]] | neste = [[Junior Eurovision Song Contest 2013]] }} '''Junior Eurovision Song Contest 2012''' ('''JESC 2012''') var den tiande gongen [[Junior Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart halden i [[Heineken Music Hall]] i [[Amsterdam]] i [[Nederland]].<ref name=tickets>{{cite web|title=Junior Eurovision: Tickets on sale|url=http://www.escdaily.com/junior-eurovision-tickets-on-sale/|work=ESCdaily.com|date=10. september 2012|language=engelsk|accessdate=2. desember 2012}}</ref><ref name="host">{{cite web|last=Siim|first=Jarmo|title=Netherlands to host Junior 2012|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=38983&_t=netherlands_to_host_junior_2012|work=European Broadcasting Union|date=11. oktober 2011|language=engelsk|accessdate=2. desember 2012}}</ref> Finalen fann stad laurdag 1. desember. Det var andre gong Nederland arrangerte tevlinga, etter at [[Rotterdam]] var vertsby i [[Junior Eurovision Song Contest 2007|2007]]. Mottoet til tevlinga var «Break The Ice».<ref name="theme">{{cite web|author=Andy|url=http://www.esckaz.com/jesc/2012/|title=ESCKaz.com provides the most comprehensive coverage of "Junior Eurovision 2012" – Delivering News First |work=ESCkaz|date=6. september 2012|language=engelsk|accessdate=2. desember 2012}}</ref> [[Ukraina]] vann tevlinga med songen «[[Nebo av Anastasija Petrik|Nebo]]», framført på ukrainsk og engelsk av [[Anastasija Petrik]]. Tevlinga vart leia av [[Ewout Genemans]] og [[Kim-Lian van der Meij]]. Van der Meij leia òg tevlinga i 2007, då saman med [[Sipke Jan Bousema]]. Finalen vart opna med melodien til «[[Break The Ice]]» og ei jente som framførte den svenske vinnarsongen frå [[Eurovision Song Contest 2012]], «[[Euphoria av Loreen|Euphoria]]». Som pausenummer framførte den nederlandske vinnaren av [[Junior Eurovision Song Contest 2009]], [[Ralf Mackenbach]], songen han vann med, «[[Click Clack]]», og «[[This Is Our Party]]». Van der Meij framførte «Break The Ice», som vart spesialskriven for tevlinga. Tolv land deltok i tevlinga, noko som vart det lågaste talet deltakarland i historia. Det svarte til talet deltakarland som deltok i [[Eurovision Song Contest 1970]] i [[Jerusalem]] i [[Israel]]. Israel, Albania og Aserbajdsjan debuterte i Junior Eurovision Song Contest, medan ni tidlegare deltakarland meldte seg på. Fire land trekte seg: [[Litauen]], [[Bulgaria]], [[Latvia]] og [[Republikken Makedonia|Makedonia]]. Tevlinga vart vunne av Anastasija Petrik for Ukraina med songen «Nebo». Dette var den fyrste sigeren til Ukraina i Junior Eurovision Song Contest og den andre sigeren i [[Eurovision]]-samanheng sidan [[Ruslana]] vann [[Eurovision Song Contest 2004]] i [[Istanbul]] i [[Tyrkia]]. ==Finalen== * Finalen vart halden 1. desember 2012 i [[Heineken Music Hall]] i [[Amsterdam]]. * [[Lerika]] deltok for [[Moldova]] i [[Junior Eurovision Song Contest 2011|2011]]. * [[Ukraina]] vann tevlinga for fyrste gong. {| class="wikitable" ! # !! Land !! Artist !! Song !! Språk !! Plass !! Poeng |- | align=center| 01 || {{flaggJESC|Kviterussland}} || [[Jahor Zjesjko]] || «[[A more-more]]» || [[Russisk]] || align=center| 9 || align=center| 56 |- | align=center| 02 || {{flaggJESC|Sverige}} || [[Lova Sönnerbo]] || «[[Mitt mod]]» || [[Svensk]] || align=center| 6 || align=center| 70 |- | align=center| 03 || {{flaggJESC|Aserbajdsjan}} || [[Omar Sultanov]] og [[Suada Alekberova]] || «[[Girls and Boys (Dünya Sənindir)]]» || [[Aserbajdsjansk]] og [[engelsk]] || align=center| 11 || align=center| 49 |- | align=center| 04 || {{flaggJESC|Belgia}} || [[Fabian Feyaerts|Fabian]] || «[[Abracadabra av Fabian Feyaerts|Abracadabra]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 5 || align=center| 72 |- | align=center| 05 || {{flaggJESC|Russland}} || [[Lerika]] || «[[Sensatsija]]» || [[Russisk]] og [[engelsk]] || align=center| 4 || align=center| 88 |- | align=center| 06 || {{flaggJESC|Israel}} || [[Kids.il]] || «[[Let the Music Win]]» || [[Hebraisk]], [[engelsk]], [[fransk]] og [[russisk]] || align=center| 8 || align=center| 68 |- | align=center| 07 || {{flaggJESC|Albania}} || [[Igzidora Gjeta]] || «[[Kam një këngë vetëm për ju]]» || [[Albansk]] || align=center| 12 || align=center| 35 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 08 || {{flaggJESC|Armenia}} || [[Compass Band]] || «[[Sweetie Baby]]» || [[Armensk]] og [[engelsk]] || align=center| 3 || align=center| 98 |- bgcolor=gold | align=center| 09 || {{flaggJESC|Ukraina}} || [[Anastasija Petrik]] || «[[Nebo av Anastasija Petrik|Nebo]]» || [[Ukrainsk]] og [[engelsk]] || align=center| 1 || align=center| 138 |- bgcolor=silver | align=center| 10 || {{flaggJESC|Georgia}} || [[Funkids]] || «[[Funky Lemonade]]» || [[Georgisk]] || align=center| 2 || align=center| 103 |- | align=center| 11 || {{flaggJESC|Moldova}} || [[Denis Midone]] || «[[Toate vor fi]]» || [[Rumensk]] og [[engelsk]] || align=center| 10 || align=center| 52 |- | align=center| 12 || {{flaggJESC|Nederland}} || [[Femke Meines]] || «[[Tik Tak Tik]]» || [[Nederlandsk]] || align=center| 7 || align=center| 69 |} ==Artistar som har delteke tidlegare== {| class=wikitable style=width:70% ! rowspan=3| Artist !! rowspan=3| Land !! rowspan=3| Tidlegare år !! rowspan=3| Tidlegare land !! colspan=4| Plassering i tidlegare tevling |- ! colspan=2| Finalen |- ! Poeng !! Plass |- | [[Valerija Jengalytsjeva|Lerika]] || {{flaggJESC|Russland}} || align=center|[[Eurovision Song Contest 2011|2011]] || {{flaggJESC|Moldova}} || align=center| 78 || align=center| 6 |} == Røystegjeving == {| class="wikitable" border="1" style="text-align:center" |- ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="14" | Poenggjevande land |- ! Total ! Jury ! {{flaggikonJESC|Kviterussland}} ! {{flaggikonJESC|Sverige}} ! {{flaggikonJESC|Aserbajdsjan}} ! {{flaggikonJESC|Belgia}} ! {{flaggikonJESC|Russland}} ! {{flaggikonJESC|Israel}} ! {{flaggikonJESC|Albania}} ! {{flaggikonJESC|Armenia}} ! {{flaggikonJESC|Ukraina}} ! {{flaggikonJESC|Georgia}} ! {{flaggikonJESC|Moldova}} ! {{flaggikonJESC|Nederland}} |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Kviterussland}} Kviterussland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 56 || 1 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 || 7 || 2 || 4 || 1 || 2 || 7 || 10 || 7 || 2 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Sverige}} Sverige | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 70 || 6 || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 || 5 || 5 || 7 || '''12''' || 2 || 2 || || 7 || 4 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Aserbajdsjan}} Aserbajdsjan | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 49 || 2 || 2 || 3 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 || 3 || || 10 || || 5 || 8 || || 3 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Belgia}} Belgia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 72 || 3 || 3 || 7 || 3 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 7 || 6 || 7 || 5 || 1 || 4 || 6 || 8 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Russland}} Russland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 88 || 8 || 10 || 8 || 2 || 8 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 4 || || 8 || 6 || 6 || 10 || 6 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Israel}} Israel | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 68 || 4 || 5 || 4 || 5 || 4 || 8 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 || 6 || 8 || 3 || 1 || 7 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Albania}} Albania | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;"| 35 || || || || '''12''' || || || 3 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 || || 1 || 4 || 2 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Armenia}} Armenia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 98 || 5 || 8 || 6 || || 7 || 10 || 10 || 3 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || '''12''' || '''12''' || 3 || 10 |-bgcolor="gold" | style="text-align:left; color:black; background:gold;" | {{flaggikonJESC|Ukraina}} '''Ukraina''' | style="text-align:center; color:black; background:gold;" | '''138''' || 10 || '''12''' || '''12''' || 4 || '''12''' || '''12''' || '''12''' || 6 || '''12''' || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 10 || '''12''' || '''12''' |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Georgia}} Georgia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 103 || '''12''' || 6 || 10 || 8 || 6 || 6 || 8 || 5 || 10 || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 8 || 5 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Moldova}} Moldova | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 52 || || 4 || 2 || 10 || 3 || 2 || 5 || 4 || 3 || 4 || 2 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Nederland}} Nederland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 69 || 7 || 1 || 5 || 6 || 10 || 1 || 2 || 8 || 4 || 3 || 5 || 5 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | |- bgcolor="#f2f2f2" | colspan="18" | Alle landa fekk 12 poeng i byrjinga av røystinga for å avverje at nokon ikkje fekk poeng. |} === 12 poeng === Under er lista over landa som fekk 12 poeng. {| class="wikitable" border="1" style="width:70%;" |- ! Antall !! Land som fekk 12 poeng !! Land som gav 12 poeng |- | align=center|8 | {{flaggJESC|Ukraina}} || [[Armenia]], [[Belgia]], [[Israel]], [[Kviterussland]], [[Moldova]], [[Nederland]], [[Russland]], [[Sverige]] |- | align=center|2 | {{flaggJESC|Armenia}} || [[Georgia]], [[Ukraina]] |- | rowspan="3" align=center| 1 | {{flaggJESC|Albania}} || [[Aserbajdsjan]] |- | {{flaggJESC|Georgia}} || Barnejury |- | {{flaggJESC|Sverige}} || [[Albania]] |} == Sjå òg == * [[Eurovision Song Contest 2012]] ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Junior Eurovision Song Contest 2012|Junior Eurovision Song Contest 2012]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. desember 2011.'' {{refslutt}} {{Junior Eurovision Song Contest 2012}} {{Junior Eurovision Song Contest}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Junior Eurovision Song Contest etter år]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2012]] [[Kategori:2012 i Nederland]] [[Kategori:Musikk i Amsterdam]] 8vyzby65pxa4o9h5jg7x8laxcowqm6z 0 231783 3669332 3669313 2026-08-31T13:08:59Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/Spokiyny|Spokiyny]] ([[User talk:Spokiyny|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:TholmeBot|TholmeBot]] 3373913 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by | andre namn = [[ukrainsk]] Пустомити |symboltype=våpen|symbol = Coat of Arms Pustomyty.jpg | kartposisjon = Ukraina | kart = Ukraine location map.svg | regiontype = Oblast | region = Lviv oblast | land = Ukraina | grunnlagd = [[1441]] | grunnlagd2type =Bystatus | grunnlagd2 = [[1988]] | folketal_i_år = 2011<ref>[http://stat6.stat.lviv.ua/PXWEB2007/ukr/publ/2011/chnas.zip Державний комітет статистики України. Чисельність наявного folketal України на 1. januar 2011 року, Київ-2011 (doc)]</ref> | folketal = 9016 | folketettleik = auto | areal = 13.374 | postnummer = 81100 | retningsnummer = 3230 | lat_d = 49 | lat_m = 43 | lat_s = 14 | lat_NS = N | long_d = 23 | long_m = 54 | long_s = 20 | long_EW =E | nettstad = http://pustomyty.org/ }} '''Pustomyty''' ([[ukrainsk]] Пустомити) er ein by i [[Lviv oblast]] ([[oblast|provins]]) i [[Ukraina]]. Han er det administrative senteret i [[Pustomyty rajon]]. Byen har kring 9&nbsp;000 innbyggjarar (2011). ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pustomyty|Pustomyty]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} </div> {{Lviv oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Lviv oblast]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1440-åra]] i99qx6cmxvchmou1ekokf0worret5x1 0 231846 3669334 3375354 2026-08-31T13:13:50Z ~2026-47566-12 158536 /* */ 3669334 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by| andre namn = [[ukrainsk]] Почаїв | regiontype = Oblast | region = Ternopil oblast | bilete = Панорама частини Почаєва.jpg | bilettekst = | grunnlagdtype = først nemnd| grunnlagd = [[1450]] | grunnlagd1type = Magdeburgrettar| grunnlagd1 = [[1778]] | land = Ukraina | folketal_i_år = 2011<ref>[http://stat6.stat.lviv.ua/PXWEB2007/ukr/publ/2011/chnas.zip Державний комітет статистики України. Чисельність наявного folketal України на 1. januar 2011 року, Київ-2011 (doc)]</ref> | folketal = 7757 | folketettleik = auto | areal = 24 | postnummer = 47025 | retningsnummer = 3546 | lat_d = 50 | lat_m = 0 | lat_s = 23 | lat_NS = N | long_d = 25 | long_m = 30 | long_s = 37 | long_EW =E | bilete = Ukraine-august-07 036.JPG | commons = Pochaiiv }} '''Potsjajiv''' ([[ukrainsk]] Почаїв) er ein liten by i [[Ternopil oblast]] ([[Oblast|provins]]) vest i [[Ukraina]]. Han ligg i [[Kremenets rajon]] ([[Rajon|distrikt]]) og ligg 18&nbsp;km sørvest i [[Kremenets]] og 50&nbsp;km nord for [[Ternopil]]. Byen har kring 8 000 innbyggjarar (2024). Byen er kjend for [[Potsjajiv Lavra]], den nest største austleg ortodokse kloster i Ukraina. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pochaiiv|Pochaiiv]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} </div> {{Ternopil oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Ternopil oblast]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1450-åra]] pbfym7n3in0wcc2l4i7x4be5wbupfy9 3669338 3669334 2026-08-31T13:22:01Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-47566-12|~2026-47566-12]] ([[User talk:~2026-47566-12|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:TholmeBot|TholmeBot]] 3375354 wikitext text/x-wiki {{geoboks|by| andre namn = [[ukrainsk]] Почаїв | regiontype = Oblast | region = Ternopil oblast | bilete = Панорама частини Почаєва.jpg | bilettekst = | grunnlagdtype = først nemnd| grunnlagd = [[1450]] | grunnlagd1type = Magdeburgrettar| grunnlagd1 = [[1778]] | land = Ukraina | folketal_i_år = 2011<ref>[http://stat6.stat.lviv.ua/PXWEB2007/ukr/publ/2011/chnas.zip Державний комітет статистики України. Чисельність наявного folketal України на 1. januar 2011 року, Київ-2011 (doc)]</ref> | folketal = 7757 | folketettleik = auto | areal = 24 | postnummer = 47025 | retningsnummer = 3546 | lat_d = 50 | lat_m = 0 | lat_s = 23 | lat_NS = N | long_d = 25 | long_m = 30 | long_s = 37 | long_EW =E | bilete = Ukraine-august-07 036.JPG | commons = Pochaiiv }} '''Potsjajiv''' ([[ukrainsk]] Почаїв) er ein liten by i [[Ternopil oblast]] ([[Oblast|provins]]) vest i [[Ukraina]]. Han ligg i [[Kremenets rajon]] ([[Rajon|distrikt]]) og ligg 18&nbsp;km sørvest i [[Kremenets]] og 50&nbsp;km nord for [[Ternopil]]. Byen har kring 8 000 innbyggjarar (2011). Byen er kjend for [[Potsjajiv Lavra]], den nest største austleg ortodokse kloster i Ukraina. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pochaiiv|Pochaiiv]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} </div> {{Ternopil oblast}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Ternopil oblast]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1450-åra]] nfru9nu22ig6vluvv5l4u03lw4xzlar 0 238750 3669399 3354917 2026-09-01T08:09:15Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669399 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Junior Eurovision Song Contest | namn = Junior Eurovision Song Contest 2013 | motto = Be Creative | finalen = [[30. november]] [[2013]] | stad = {{flaggikonJESC|Ukraina}} [[Natsionalnyi palats mystetstv «Ukrajina»]]<br> [[Kiev]] i [[Ukraina]] | programleiar = [[Zlata Ognevitsj]]<br>[[Timur Miroshnychenko]] | programleiarar = | varigskap = 2 timar | kringkastar = {{flaggikonJESC|Ukraina}} [[Natsionalna Telekompaniya Ukrayiny]] | opningsnummer i finalen = | pausenummer i finalen = [[Emmelie de Forest]], [[Anastasija Petrik]] og [[Zlata Ognevitsj]] | deltakarland = 12 | debuterte = {{flaggJESC|San Marino}} | attende = {{flaggJESC|Makedonia}}<br>{{flaggJESC|Malta}} | trekte seg = {{flaggJESC|Albania}}<br>{{flaggJESC|Belgia}}<br>{{flaggJESC|Israel}} | ikkje med = | kart = JESC 2013 Map.svg | karttekst = | vinnarland = {{flaggJESC|Malta}} | song = «[[The Start]]» | artist = [[Gaia Cauchi]] | førre = [[Junior Eurovision Song Contest 2012]] | neste = [[Junior Eurovision Song Contest 2014]] }} '''Junior Eurovision Song Contest 2013''' ('''JESC 2013''') var den ellevte gongen [[Junior Eurovision Song Contest]] vart arrangert.<ref>{{cite web|url=http://www.junioreurovision.tv/page/amsterdam-2012 |title=Junior Eurovision Song Contest - Amsterdam 2012 |publisher=[[Junioreurovision.tv]] |date= |accessdate=2. desember 2012}}</ref> Tevlinga vart halden i [[Kiev]] i [[Ukraina]], etter at [[Anastasija Petrik]] vann [[Junior Eurovision Song Contest 2012]] med songen «[[Nebo av Anastasija Petrik|Nebo]]». Finalen fann stad 30. november 2013. Det var andre gongen Ukraina arrangerte tevlinga og andre gongen vinnarlandet arrangerte tevlinga året etter. Det var òg fyrste gongen tevlinga vart arrangert i same by to gonger. [[San Marino]] deltok i Junior Eurovision Song Contest for fyrste gong dette året, medan [[Makedonia]] og [[Malta]] kom attende. Malta vann tevlinga med songen «[[The Start]]», sungen av [[Gaia Cauchi]]. Dette var fyrste gongen at ein song, sungen heilt på engelsk, har vunne Junior Eurovision Song Contest. ==Finalen== * Finalen vart halden [[30. november]] [[2013]] i [[Natsionalnyi palats mystetstv «Ukrajina»]]. * [[Malta]] vann tevlinga for fyrste gong. {| class=wikitable style=width:72% |- ! # !! Land !! Artist !! Song !! Språk !! Poeng !! Plass |- | align=center| 01 || {{flaggJESC|Sverige}} || [[Elias Elffors Elfström]] || «[[Det är dit vi ska]]» || [[Svensk]] || align=center|46 || align=center|9 |- | align=center| 02 || {{flaggJESC|Aserbajdsjan}} || [[Rustam Karimov]] || «[[Me and My Guitar av Rustam Karimov|Me and My Guitar]]» || [[Aserbajdsjansk]] og [[engelsk]] || align=center|66 || align=center|7 |- | align=center| 03 || {{flaggJESC|Armenia}} || [[Monika Avanesian]] || «[[Choco-Fabric]]» || [[Armensk]] og engelsk || align=center|69 || align=center|6 |- | align=center| 04 || {{flaggJESC|San Marino}} || [[Michele Perniola]] || «[[O-o-O Sole intorno a me]]» || [[Italiensk]] || align=center|42 || align=center|10 |- | align=center| 05 || {{flaggJESC|Makedonia}} || [[Barbara Popović]] || «[[Ohrid i muzika]]» || [[Makedonsk]] || align=center|19 || align=center|12 |- bgcolor=silver | align=center| 06 || {{flaggJESC|Ukraina}} || [[Sofija Tarasova]] || «[[We Are One av Sofija Tarasova|We Are One]]» || [[Ukrainsk]] og engelsk || align=center|121 || align=center|2 |- bgcolor=#cc9966 | align=center| 07 || {{flaggJESC|Kviterussland}} || [[Illja Volkaw]] || «[[Poj so mnoj]]» || [[Russisk]] || align=center|108 || align=center|3 |- | align=center| 08 || {{flaggJESC|Moldova}} || [[Rafael Bobeica]] || «[[Cum să fim]]» || [[Rumensk]] og engelsk || align=center|41 || align=center|11 |- | align=center| 09 || {{flaggJESC|Georgia}} || [[The Smile Shop]] || «[[Give Me Your Smile]]» || [[Georgisk]] || align=center|91 || align=center|5 |- | align=center| 10 || {{flaggJESC|Nederland}} || [[Mylène og Rosanne]] || «[[Double Me]]» || [[Nederlandsk]] og engelsk || align=center|59 || align=center|8 |- bgcolor=gold | align=center| 11 || {{flaggJESC|Malta}} || [[Gaia Cauchi]] || «[[The Start]]» || Engelsk || align=center|130 || align=center|1 |- | align=center| 12 || {{flaggJESC|Russland}} || [[Dajana Kirillova]] || «[[Metsjtaj]]» || [[Russisk]] || align=center|106 || align=center|4 |} == Røystegjeving == {| class="wikitable" border="1" style="text-align:center" |- ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="14" | Poenggjevande land |- ! Total ! Jury ! {{flaggikonJESC|Sverige}} ! {{flaggikonJESC|Aserbajdsjan}} ! {{flaggikonJESC|Armenia}} ! {{flaggikonJESC|San Marino}} ! {{flaggikonJESC|Makedonia}} ! {{flaggikonJESC|Ukraina}} ! {{flaggikonJESC|Kviterussland}} ! {{flaggikonJESC|Moldova}} ! {{flaggikonJESC|Georgia}} ! {{flaggikonJESC|Nederland}} ! {{flaggikonJESC|Malta}} ! {{flaggikonJESC|Russland}} |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Sverige}} Sverige | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 46 || 1 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 4 || 3 || 5 || 1 || 2 || 5 || 6 || 1 || 4 || || 2 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Aserbajdsjan}} Aserbajdsjan | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 66 || 4 || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || 2 || 2 || 10 || || 3 || 10 || 3 || 6 || 7 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Armenia}} Armenia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 69 || 3 || 4 || || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 4 || 4 || 5 || 2 || 4 || '''12''' || 6 || 8 || 5 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|San Marino}} San Marino | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 42 || 5 || 2 || 2 || 4 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || 1 || 3 || 2 || 3 || 2 || 2 || 4 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Makedonia}} Makedonia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 19 || || 1 || 1 || 2 || || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || 1 || || || 1 || 1 || |- bgcolor="silver" | style="text-align:left; color:black; background:silver;" | {{flaggikonJESC|Ukraina}} Ukraina | style="text-align:center; color:black; background:silver;" | 121 || 8 || 10 || 10 || 8 || '''12''' || 8 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || '''12''' || 7 || 7 || 7 || '''12''' || 8 |- bgcolor="#cc9966" | style="text-align:left; color:black; background:#cc9966;" | {{flaggikonJESC|Kviterussland}} Kviterussland | style="text-align:center; color:black; background:#cc9966;"| 108 || 10 || 5 || 6 || 6 || 6 || 7 || 8 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 10 || 8 || 8 || 10 || '''12''' |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Moldova}} Moldova | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 41 || || 3 || 3 || 1 || 3 || 3 || 3 || 4 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 4 || || 4 || 1 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Georgia}} Georgia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 91 || 7 || || 8 || 7 || 10 || 10 || 6 || 7 || 8 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 5 || 5 || 6 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Nederland}} Nederland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 59 || 2 || 6 || 5 || 5 || 1 || 5 || 4 || 6 || 1 || 2 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 7 || 3 |- bgcolor="gold" | style="text-align:left; color:black; background:gold;" | {{flaggikonJESC|Malta}} '''Malta''' | style="text-align:center; color:black; background:gold;" | '''130''' || '''12''' || 8 || 7 || 10 || 7 || '''12''' || '''12''' || 10 || '''12''' || 6 || '''12''' || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 10 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Russland}} Russland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 106 || 6 || '''12''' || '''12''' || '''12''' || 8 || 6 || 7 || 8 || 5 || 5 || 10 || 3 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | |- bgcolor="#f2f2f2" | colspan="18" | Alle landa fekk 12 poeng i byrjinga av røystinga for å avverje at nokon ikkje fekk poeng. |} === 12 poeng === Under er lista over landa som fekk 12 poeng. {| class="wikitable" border="1" style="width:55%;" |- ! Antall !! Land som fekk 12 poeng !! Land som gav 12 poeng |- | align=center|5 | {{flaggJESC|Malta}} || Barnejury, [[Republikken Makedonia|Makedonia]], [[Moldova]], [[Nederland]], [[Ukraina]] |- | rowspan="2" align=center| 3 | {{flaggJESC|Russland}} || [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]], [[Sverige]] |- | {{flaggJESC|Ukraina}} || [[Kviterussland]], [[Malta]], [[San Marino]] |- | rowspan="2" align=center| 1 | {{flaggJESC|Armenia}} || [[Georgia]] |- | {{flaggJESC|Kviterussland}} || [[Russland]] |} == Sjå òg == * [[Eurovision Song Contest 2013]] ==Kjelder== ;Fotnotar {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Junior Eurovision Song Contest 2013|Junior Eurovision Song Contest 2013]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 1. desember 2012.'' {{refslutt}} {{Junior Eurovision Song Contest 2013}} {{Junior Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Junior Eurovision Song Contest 2013| ]] [[Kategori:Junior Eurovision Song Contest etter år|2013]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2013]] [[Kategori:2013 i Ukraina]] [[Kategori:Musikk i Kiev]] 28nq8n6h6te7x3ufpagih21y79777mn 0 279571 3669400 3347039 2026-09-01T08:09:32Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669400 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Junior Eurovision Song Contest | namn = Junior Eurovision Song Contest 2014 | motto = #Together | finalen = [[15. november]] [[2014]] | stad = {{flaggikonJESC|Malta|2014}} [[Malta Shipbuilding]] i [[Marsa]] på [[Malta]] | programleiar = [[Moira Delia]] | programleiarar = | varigskap = | kringkastar = {{flaggikonJESC|Malta|2014}} [[Public Broadcasting Services Limited]] | opningsnummer i finalen = | pausenummer i finalen = | deltakarland = 16 | debuterte = {{flaggJESC|Italia}}<br>{{flaggJESC|Montenegro}}<br>{{flaggJESC|Slovenia}} | attende = {{flaggJESC|Bulgaria}}<br>{{flaggJESC|Kroatia}}<br>{{flaggJESC|Kypros}}<br>{{flaggJESC|Serbia}} | trekte seg = {{flaggJESC|Aserbajdsjan}}<br>{{flaggJESC|Makedonia}}<br>{{flaggJESC|Moldova}} | ikkje med = | kart = JESC 2014 Map.svg | karttekst = | vinnarland = {{flaggJESC|Italia}} | song = «[[Tu primo grande amore]]» | artist = [[Vincenzo Cantiello]] | førre = [[Junior Eurovision Song Contest 2013]] | neste = [[Junior Eurovision Song Contest 2015]] }} '''Junior Eurovision Song Contest 2014 (JESC 2014)''' var den 12. gongen [[Junior Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart halden i [[Malta Shipbuilding]] i [[Marsa]] på [[Malta]].<ref name="EBU Confirm Venue">{{kjelde www|etternamn=Fisher|førenamn=Luke|tittel=The Venue: Malta Shipbuilding|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=the_venue_malta_shipbuilding/|utgjevar=[[Junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|dato=16. juni 2014|språk=engelsk}}</ref> Finalen fann stad 15. november 2014.<ref name="EBU Confirm Venue"/> Dette var fyrste gongen Malta arrangerte tevlinga og tredje gongen at vinnarlandet arrangerte tevlinga året etter.<ref name="EBU Confirm Venue"/> 16 land deltok i tevlinga. [[Italia i Junior Eurovision Song Contest|Italia]], [[Montenegro i Junior Eurovision Song Contest|Montenegro]] og [[Slovenia i Junior Eurovision Song Contest|Slovenia]] debuterte i tevlinga.<ref name=Participants>{{kjelde www|etternamn=Fisher|førenamn=Luke James|tittel=Sensational sixteen to line up in Malta|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=sensational_sixteen_to_line_up_in_malta|utgjevar=[[junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|dato=30. september 2014|språk=engelsk}}</ref><ref name=Italy>{{kjelde www|etternamn=Fisher|førenamn=Luke|tittel=Italy joins Junior Eurovision|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=italy_joins_junior_eurovision|utgjevar=[[junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|dato=8. juli 2014}}</ref><ref name=Montenegro>{{kjelde www|etternamn=Fisher|førenamn=Luke James|tittel=Montenegro joins Junior Eurovision!|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=montenegro_joins_junior_eurovision|utgjevar=[[junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|dato=18. juli 2014|språk=engelsk}}</ref><ref name=Slovenia1>{{kjelde www|etternamn=Fisher|førenamn=Luke James|tittel=Slovenian participation confirmed; artist to be chosen internally|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=slovenian_participation_confirmed_artist_to_be_chosen_internally|utgjevar=[[junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|dato=20. august 2014|språk=engelsk}}</ref> Fire land annonserte at dei ville kome attende til tevlinga; [[Kroatia i Junior Eurovision Song Contest|Kroatia]] etter ein [[Junior Eurovision Song Contest 2007|sju år lang pause]], [[Kypros i Junior Eurovision Song Contest|Kypros]] som sist deltok i [[Junior Eurovision Song Contest 2009|2009]], [[Serbia i Junior Eurovision Song Contest|Serbia]] og [[Bulgaria i Junior Eurovision Song Contest|Bulgaria]] etter høvesvis [[Junior Eurovision Song Contest 2010|tre]] og [[Junior Eurovision Song Contest 2011|to]] års pause.<ref name=Croatia1>{{kjelde www|etternamn=Fisher|førenamn=Luke James|tittel=Croatia returns to Junior Eurovision!|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=croatia_returns_to_junior_eurovision|utgjevar=[[junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|dato=26. september 2014|språk=engelsk}}</ref><ref name=Cyprus1>{{kjelde www|tittel=Cyprus returns to Junior Eurovision!|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=cyprus_returns_to_junior_eurovision|utgjevar=[[junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|dato=3. juli 2014|språk=engelsk}}</ref><ref name=Serbia>{{kjelde www|etternamn=Juhász|førenamn=Ervin|title=Serbia returns to Junior Eurovision|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=serbia_returns_to_junior_eurovision|utgjevar=[[junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|date=25 July 2014}}</ref><ref name=Bulgaria1>{{kjelde www|etternamn=Fisher|førenamn=Luke James|tittel=Bulgarian return confirmed|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=bulgarian_return_confirmed|utgjevar=[[junioreurovision.tv]]|vitja=7. oktober 2014|dato=31. juli 2014|språk=engelsk}}</ref> Italia vann tevlinga med songen «[[Tu primo grande amore]]» sungen av [[Vincenzo Cantiello]]. Dette var andre gongen i Junior Eurovision Song Contests historie at eit land som debuterte vann tevlinga same året. Fyrste gongen var i [[Junior Eurovision Song Contest 2003|2003]], då [[Kroatia i Junior Eurovision Song Contest|Kroatia]] vann tevlinga. == Finalen == * Finalen vart halden [[15. november]] [[2014]] i [[Malta Shipbuilding]]. * [[Italia i Junior Eurovision Song Contest|Italia]] vann tevlinga for fyrste gong. {| class="wikitable" |- ! # ! Land ! Artist<ref name=":0">http://www.junioreurovision.tv/page/year-page?event=2033</ref> ! Song<ref name=":0" /> ! Språk ! Plass ! Poeng |- |align=center| 01 | {{flaggJESC|Kviterussland}} | [[Nadezjda Misjakova]] | «[[Sokal av Nadezjda Misjakova|Sokal]]» | [[Kviterussisk]] | align=center|7 | align=center|71 |- bgcolor=silver |align=center| 02 | {{flaggJESC|Bulgaria}} | [[Krisija Todorova|Krisija]], [[Hasan og Ibrahim Ignatov|Hasan og Ibrahim]] | «[[Planet of the Children]]» | [[Bulgarsk]] | align=center|2 | align=center|147 |- |align=center| 03 | {{flaggJESC|San Marino}} | [[The Peppermints]] | «[[Breaking My Heart av The Peppermints|Breaking My Heart]]» | [[Italiensk]] og [[engelsk]] | align=center|15 | align=center|21 |- |align=center| 04 | {{flaggJESC|Kroatia}} | [[Josephine Zec|Josie]] | «[[Game Over av Josie|Game Over]]» | [[Kroatisk]] og engelsk | align=center|16 | align=center|13 |- |align=center| 05 | {{flaggJESC|Kypros}} | [[Sofía Patsalídes]] | «[[I pio ómorfi méra]]» | [[Gresk]] og engelsk | align=center|9 | align=center|69 |- |align=center| 06 | {{flaggJESC|Georgia}} | [[Liza Japaridze|Lizi Pop]] | «[[Happy Day av Lizi Pop|Happy Day]]» | [[Georgisk]] og engelsk | align=center|11 | align=center|54 |- |align=center| 07 | {{flaggJESC|Sverige}} | [[Julia Kedhammar]] | «[[Du är inte ensam]]» | [[Svensk]] | align=center|13 | align=center|28 |- |align=center| 08 | {{flaggJESC|Ukraina}} | [[Trio "Sympho-Nick"]] | «[[Pryjde vesna]]» | [[Ukrainsk]] og engelsk | align=center|6 | align=center|74 |- |align=center| 09 | {{flaggJESC|Slovenia}} | [[Ula Ložar]] | «[[Niši sam (Your Light)]]» | [[Slovensk]] og engelsk | align=center|12 | align=center|29 |- |align=center| 10 | {{flaggJESC|Montenegro}} | [[Maša Vujadinović]] og [[Lejla Vulić]] | «[[Budi dijete na jedan dan]]» | [[Montenegrinsk]] og engelsk | align=center|14 | align=center|24 |- bgcolor=gold |align=center| 11 | {{flaggJESC|Italia}} | [[Vincenzo Cantiello]] | «[[Tu primo grande amore]]» | [[Italiensk]] og engelsk | align=center|1 | align=center|159 |- bgcolor=#cc9966 |align=center| 12 | {{flaggJESC|Armenia}} | [[Elizabet Danieljan|Betty]] | «[[People of the Sun]]» | [[Armensk]] og engelsk | align=center|3 | align=center|146 |- |align=center| 13 | {{flaggJESC|Russland}} | [[Alisa Kozjikina]] | «[[Dreamer av Alisa Kozjikina|Dreamer]]» | [[Russisk]] og engelsk | align=center|5 | align=center|96 |- |align=center| 14 | {{flaggJESC|Serbia}} | [[Emilija Đonin]] | «[[Svet u mojim očima]]» | [[Serbisk]] | align=center|10 | align=center|61 |- |align=center| 15 | {{flaggJESC|Malta}} | [[Federica Falzon]] | «[[Diamonds av Federica Falzon|Diamonds]]» | Engelsk | align=center|4 | align=center|116 |- |align=center| 16 | {{flaggJESC|Nederland}} | [[Julia van Bergen|Julia]] | «[[Around av Julia van Bergen|Around]]» | [[Nederlandsk]] og engelsk | align=center|8 | align=center|70 |- |} == Røystegjeving == {| class="wikitable" border="1" style="text-align:center" |- ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="18" | Poenggjevande land |- ! Totalt | '''Jury''' | {{flaggikonJESC|Kviterussland}} | {{flaggikonJESC|Bulgaria}} | {{flaggikonJESC|San Marino}} | {{flaggikonJESC|Kroatia}} | {{flaggikonJESC|Kypros}} | {{flaggikonJESC|Georgia}} | {{flaggikonJESC|Sverige}} | {{flaggikonJESC|Ukraina}} | {{flaggikonJESC|Slovenia}} | {{flaggikonJESC|Montenegro}} | {{flaggikonJESC|Italia}} | {{flaggikonJESC|Armenia}} | {{flaggikonJESC|Russland}} | {{flaggikonJESC|Serbia}} | {{flaggikonJESC|Malta}} | {{flaggikonJESC|Nederland}} |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Kviterussland}} Kviterussland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 71 || 8 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 || 3 || 2 || 1 || 6 || 5 || 6 || 2 || || 1 || 3 || 8 || || 6 || 7 |- bgcolor="silver" | style="text-align:left; color:black; background:silver;" | {{flaggikonJESC|Bulgaria}} Bulgaria | style="text-align:center; color:black; background:silver;" | 147 || 4 || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || '''12''' || '''12''' || 8 || 10 || 8 || 10 || 8 || 10 || 7 || 7 || '''12''' || 8 || '''12''' |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|San Marino}} San Marino | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 21 || || || || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || || || || || || || 8 || || || || 1 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Kroatia}} Kroatia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 13 || || || || 1 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || || || || || || || || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Kypros}} Kypros | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 69 || 6 || 3 || 8 || 8 || || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 4 || 6 || || 4 || 4 || 5 || || 3 || || || 6 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Georgia}} Georgia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 54 || 1 || 4 || 2 || 2 || 1 || 3 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || 2 || || || || '''12''' || 5 || 1 || 7 || 2 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Sverige}} Sverige | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 28 || || || || || || 2 || 1 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 3 || || || 4 || 1 || || || || 5 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Ukraina}} Ukraina | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 74 || || 6 || 4 || || 7 || 4 || 7 || || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 || 10 || 3 || 4 || 4 || 5 || 4 || 3 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Slovenia}} Slovenia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 29 || || 1 || || || 3 || || || 2 || || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 3 || || 2 || || 2 || || 4 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Montenegro}} Montenegro | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 24 || || || || || || || || || || 3 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || || || 4 || 5 || |- bgcolor="gold" | style="text-align:left; color:black; background:gold;" | {{flaggikonJESC|Italia}} '''Italia''' | style="text-align:center; color:black; background:gold;" | '''159''' || '''12''' || 2 || 10 || '''12''' || 10 || 10 || 10 || 7 || 10 || '''12''' || '''12''' || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 8 || 6 || 8 || 10 || 8 |- bgcolor="#cc9966" | style="text-align:left; color:black; background:#cc9966;" | {{flaggikonJESC|Armenia}} Armenia | style="text-align:center; color:black; background:#cc9966;"| 146 || 7 || '''12''' || '''12''' || 7 || 6 || 6 || '''12''' || 8 || '''12''' || 8 || 2 || 2 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || '''12''' || 6 || '''12''' || 10 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Russland}} Russland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 96 || 5 || 10 || 7 || 5 || 5 || 8 || 3 || 1 || 5 || 7 || 5 || || 10 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 10 || 3 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Serbia}} Serbia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 61 || 3 || || 6 || 6 || 8 || || || 3 || 4 || 5 || 7 || 6 || || 1 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Malta}} Malta | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 116 || 10 || 8 || 5 || 10 || || 7 || 5 || 4 || 7 || 6 || 6 || '''12''' || 6 || 10 || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | || 1 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Nederland}} Nederland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 70 || 2 || 5 || 3 || 4 || 4 || 5 || 2 || '''12''' || 1 || || 1 || 7 || 5 || 2 || 3 || 2 || style="text-align:left; color:black; background:#aaaaaa;" | |- | colspan="19" |Alle landa fekk 12 poeng i byrjinga av røystinga for å avverje at nokon ikkje fekk poeng. |} === 12 poeng === {| class="wikitable" |- ! Antall !! Land som fekk 12 poeng !! Land som gav 12 poeng |- | align=center|6 | {{flaggJESC|Armenia}} | [[Bulgaria]], [[Georgia]], [[Kviterussland]], [[Malta]], [[Russland]], [[Ukraina]] |- |rowspan="2" align=center| 4 | {{flaggJESC|Bulgaria}} | [[Kroatia]], [[Kypros]], [[Nederland]], [[Serbia]] |- | {{flaggJESC|Italia}} | Barnejury, [[Montenegro]], [[San Marino]], [[Slovenia]] |- |rowspan="3" align=center| 1 | {{flaggJESC|Georgia}} | [[Armenia]] |- | {{flaggJESC|Malta}} | [[Italia]] |- | {{flaggJESC|Nederland}} | [[Sverige]] |} == Sjå òg == * [[Eurovision Song Contest 2014]] ==Fotnotar== {{refstart}} {{refslutt}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Junior Eurovision Song Contest 2014|Junior Eurovision Song Contest 2014]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. mai 2014.'' {{refslutt}} {{Junior Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Junior Eurovision Song Contest etter år|2014]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2014]] [[Kategori:2014 på Malta]] [[Kategori:Musikk på Malta]] faxdn2epxy3a287z98fkvt85srhjwym 0 291522 3669404 3660923 2026-09-01T08:10:23Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669404 wikitext text/x-wiki {{infoboks OL-konkurranse}} [[Fil:手稲山競技場.JPG|mini|Teine]] [[Fil:Mt Eniwa(200703).jpg|mini|Eniwa-fjellet]] '''Alpine greiner under vinter-OL 1972''' i [[Sapporo]] vart avvikla i tida 5.–13. februar 1972, der både menn og kvinner tevla i tre øvingar kvar. Dei to utforrenna gjekk føre seg på vulkanfjellet Eniwa, dei andre øvingane fann stad ved skisenteret Teine. Dei seks olympiske øvingane gjaldt òg som den 22. verdsmeisterskapen i alpine greiner, det gjorde i tillegg to kombinasjons-øvingar, ei for menn og ei for kvinner, utrekna på poeng basert på tidsbruken i dei ulike olympiske greinene; slalåm, storslalåm og utfor. == Menn == === Slalåm === {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Francisco Fernández Ochoa]] | align="left" | {{flagg|Spania|lenke}} | 1.49,27 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Gustav Thöni]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 1.50,28 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Roland Thöni | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 1.50,30 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Henri Duvillard | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.50,45 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Jean-Noël Augert | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.50,51 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Eberhard Schmalzl | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 1.50,83 |} Dato: 13. februar <br /> Start: 795 moh., mål: 567 moh.<br /> Løypelengd: 530 m, høgdeskilnad: 228 m === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Gustav Thöni]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 3.09,62 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Edmund Bruggmann]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 3.10,75 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Werner Mattle | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 3.10,99 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Alfred Hagn | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 3.11,16 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Jean-Noël Augert | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 3.11,84 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Max Rieger | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 3.11,94 |} </div> 9./10. februar <br /> Start: 952 moh., mål: 550 moh<br /> Løypelengd: 1034 m, høgdeskilnad: 402 m<br /> Start: 952 moh., mål: 550 moh<br /> Løypelengd: 1130 m, høgdeskilnad: 402 m<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Bernhard Russi]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.51,43 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | Roland Collombin | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.52,07 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Heini Messner]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.52,40 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Andreas Sprecher | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.53,11 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Erik Håker]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.53,16 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Walter Tresch]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.53,19 |} </div> Dato: 7. februar <br /> Start: 1126 moh., mål: 354 moh<br /> {{clear}} == Kvinner == === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Barbara Cochran]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 1.31,24 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Danièle Debernard]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.31,26 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Florence Steurer]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.32,69 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Judy Crawford | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 1.33,95 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | [[Annemarie Moser-Pröll]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.34,03 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Pamela Behr | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 1.34,27 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 7 | align="left" | [[Monika Kaserer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.34,36 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 8 | align="left" | Patrica Boydstun | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 1.34,59 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 9 | align="left" | Susan Corrock | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! | align="left" | [[Toril Førland]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.35,76 |} </div> Dato: 11. februar <br /> Start: 751 moh., mål: 567 moh<br /> Løypelengd: 450 m, høgdeskilnad: 184 m<br /> {{clear}} === Storslalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Marie-Theres Nadig]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.29,90 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Annemarie Moser-Pröll]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.30,75 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Wiltrud Drexel | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.32,35 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Laurie Kreiner | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | 1.32,48 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Rosi Speiser | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 1.32,56 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Florence Steurer]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.32,59 |} </div> Dato: 8. februar <br /> Start: 982 moh., mål: 625 moh<br /> Løypelengd: 1240 m, høgdeskilnad: 357 m<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Marie-Theres Nadig]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.36,68 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Annemarie Moser-Pröll]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.37,00 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Susan Corrock | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 1.37,68 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Isabelle Mir]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.38,62 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Rosi Speiser | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 1.39,10 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | [[Rosi Mittermaier]] | align="left" | {{flagg|Vest-Tyskland|lenke}} | 1.39,32 |} </div> Dato: 5. februar <br /> Start: 870 moh., mål: 336 moh<br /> Løypelengd: 2110 m, høgdeskilnad: 534 m<br /> {{clear}} = Verdsmeisterskap i kombinasjon = ===Menn=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Gustav Thöni]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | 21,12 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Walter Tresch]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 46,98 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Jim Hunter | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | 86,41 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | Reto Barrington | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | 122,66 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Malcolm Milne | align="left" | {{flagg|Australia|lenke}} | 134,70 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Virgil Brenci | align="left"| {{flagg|Romania|lenke}} | 177,58 |} </div> {{clear}} === Kvinner === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="40%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="20%" | Poeng |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Annemarie Moser-Pröll]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 25,64 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Florence Steurer]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 59,51 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Toril Førland]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | 80,95 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 4 | align="left" | [[Monika Kaserer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 82,71 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 5 | align="left" | Laurie Kreiner | align="left" | {{flagg|Canada|lenke}} | 83,10 |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! 6 | align="left" | Gina Hathorn | align="left" | {{flagg|Storbritannia|lenke}} | 86,39 |} </div> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Olympische Winterspiele 1972/Ski Alpin|Olympische Winterspiele 1972/Ski Alpin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 21. desember 2014.'' </div> {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 1972]] [[Kategori:Alpine greiner under vinter-OL]] [[Kategori:Alpint i 1972]] 5nbz5m8md0xa8zqfzasl056d0sgl5d7 0 298774 3669369 3522014 2026-08-31T23:38:37Z ~2026-47221-66 158557 Nai Delhi ka Shatabdi express Lucknow 3669369 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} [[Fil:Railway network map of India - Schematic.svg|mini|Jernbanenettverket i India.]] '''Indian Railways''' er det statseigde [[jernbane]]verket i [[India]]. Det blei grunnlagd i 1951 og blir styrt av det indiske jernbanedepartementet. Selskapet står for det meste av skjenetrafikk i India, og omfattar lokaltog, langdistansetog og ein del internasjonale tenester til [[Nepal]], [[Bangladesh]] og [[Pakistan]]. Verksemda er ei av dei største jernbanesystema i verda. Det har rundt 115&nbsp;000 jernbane og ruter på 65&nbsp;436 km.<ref name=Stat/> Dei har ulik [[sporbreidd]]: Størstedelen er 1676 mm, ein mindre del er [[Meterspor|1000 mm]] og ein liten del er smalspora med 762 eller 610 mm.<ref name=Evolution/> Jernbanen omfattar 7&nbsp;172 stasjonar.<ref name=Stat/> I 2014–15 frakta Indian Railways 8,397 milliardar passasjerar – over 23 millionar kvar dag - og 1050,18 millionar tonn gods.<ref name="ReferenceB"/> Indian Railways har over 1,3&nbsp;millionar tilsette (2013).<ref name="ReferenceB"/> ==Historie== [[Fil:The Largest and Smallest Locomotives on the line - Jamalpur Railway Workshops - 1897.jpg|mini|«Det største og minste lokomotivet på linja», fotografert ved jernbaneverkstaden i Jamalpur i 1897. På denne tida var nesten alle lokomotiv importerte frå Storbritannia.]] Indian Railways har røter frå jernbanen i [[Britisk India]]. Den første jernbanelinja i India blei opna i 1853, mellom [[Bombay]] og [[Thane]], av [[Great Indian Peninsula Railway]]. Ei linje mellom [[Allahabad]] og [[Jabalpur]] var blitt opna av [[East Indian Railway]] i 1867. Under ingeniør [[Robert Maitland Brereton]] blei desse bananae bundne saman til eit nettverk på 6&nbsp;400 km som gjorde at ein kunne reisa direkte mellom dei viktige byane [[Bombay]] på vestkysten og [[Calcutta]] på austkysten. Ruta blei opna i 1870 og var ein av inspirasjonane til [[Jules Verne]] si bok ''[[Jorden rundt på 80 dager]]''. Utbygginga fortsette, mellom anna til [[Madras]] i sør. I 1895 byrja ein byggja eigne [[lokomotiv]] i India. GIPR blei statseigd i 1900, og i 1907 blei dei fleste jernbaneselskapa tekne over av styresmaktene. Ved slutten av andre verdskrigen var alle jernbanelinjene statsdrivne. Med [[delinga av Britisk India]] enda rundt 40 % av jernbanelinjene i [[Pakistan]], og nye spor måtte leggjast. Selskapet Indian Railways blei formelt skipa i 1951. [[Fil:KJM WDP4 20044.jpg|mini|Prasanti Express med lokomotivet KJM WDP4 20044.]] [[Damplokomotiv]] blei fullstendig skifta ut med elektriske i 1985, bortsett frå på historiske linjer. I 1995 blei det innført elektronisk billettreservasjon. Ei ny rute, [[Konkan-jernbanen]] over dei bratte [[vestlege Ghatfjella]], blei opna i 1998. Fleire historiske fjellruter, som går på smalsporbanar og framleis bruker damplokomotiv, blei tekne med på UNESCO si [[verdsarv]]liste som [[fjelljernbanar i India]] i 1999.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/944 «Mountain Railways of India»], unesco.org</ref> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=Evolution>[http://www.indianrailways.gov.in/railwayboard/view_section.jsp?lang=0&id=0,1,261 «Evolution»], indianrailways.gov.in</ref> <ref name="ReferenceB">[http://www.indianrailways.gov.in/railwayboard/uploads/directorate/stat_econ/IRSB_2012-13/PDF/Facts_Figures_Eng/22.pdf Facts Figures] (PDF), indianrailways.gov.in</ref> <ref name=Stat>[http://www.indianrailways.gov.in/railwayboard/uploads/directorate/stat_econ/IRSB_2012-13/PDF/Statistical_Summary/Summary%20Sheet_Eng.pdf Summary Sheet] (PDF), indianrailways.gov.in</ref> }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{Offisiell nettstad}} *[http://www.indianrailways.gov.in/ Det indiske jernbanedepartementet] *[http://www.mapsofindia.com/maps/india/india-railway-map.htm Jernbanekart] ved Maps of India *[http://www.irfca.org/faq/map/1893rly.jpg Kart over indiske jernbanar frå 1893] ved Indian Railways Fan Club {{spire|transport|India}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Samferdsle i India]] [[Kategori:Jarnbane i India]] [[Kategori:Jarnbaneselskap]] [[Kategori:Indiske statlege føretak]] [[Kategori:Skipingar i 1951]] 12034 New Delhi Kanpur Shatabdi express Lucknow subah 6 10 n9umxjys7lj32wrqrncxdpj3eq3pi51 3669371 3669369 2026-09-01T06:34:51Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-47221-66|~2026-47221-66]] ([[User talk:~2026-47221-66|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:HerVal7752|HerVal7752]] 3522014 wikitext text/x-wiki {{infoboks verksemd}} [[Fil:Railway network map of India - Schematic.svg|mini|Jernbanenettverket i India.]] '''Indian Railways''' er det statseigde [[jernbane]]verket i [[India]]. Det blei grunnlagd i 1951 og blir styrt av det indiske jernbanedepartementet. Selskapet står for det meste av skjenetrafikk i India, og omfattar lokaltog, langdistansetog og ein del internasjonale tenester til [[Nepal]], [[Bangladesh]] og [[Pakistan]]. Verksemda er ei av dei største jernbanesystema i verda. Det har rundt 115&nbsp;000 jernbane og ruter på 65&nbsp;436 km.<ref name=Stat/> Dei har ulik [[sporbreidd]]: Størstedelen er 1676 mm, ein mindre del er [[Meterspor|1000 mm]] og ein liten del er smalspora med 762 eller 610 mm.<ref name=Evolution/> Jernbanen omfattar 7&nbsp;172 stasjonar.<ref name=Stat/> I 2014–15 frakta Indian Railways 8,397 milliardar passasjerar – over 23 millionar kvar dag - og 1050,18 millionar tonn gods.<ref name="ReferenceB"/> Indian Railways har over 1,3&nbsp;millionar tilsette (2013).<ref name="ReferenceB"/> ==Historie== [[Fil:The Largest and Smallest Locomotives on the line - Jamalpur Railway Workshops - 1897.jpg|mini|«Det største og minste lokomotivet på linja», fotografert ved jernbaneverkstaden i Jamalpur i 1897. På denne tida var nesten alle lokomotiv importerte frå Storbritannia.]] Indian Railways har røter frå jernbanen i [[Britisk India]]. Den første jernbanelinja i India blei opna i 1853, mellom [[Bombay]] og [[Thane]], av [[Great Indian Peninsula Railway]]. Ei linje mellom [[Allahabad]] og [[Jabalpur]] var blitt opna av [[East Indian Railway]] i 1867. Under ingeniør [[Robert Maitland Brereton]] blei desse bananae bundne saman til eit nettverk på 6&nbsp;400 km som gjorde at ein kunne reisa direkte mellom dei viktige byane [[Bombay]] på vestkysten og [[Calcutta]] på austkysten. Ruta blei opna i 1870 og var ein av inspirasjonane til [[Jules Verne]] si bok ''[[Jorden rundt på 80 dager]]''. Utbygginga fortsette, mellom anna til [[Madras]] i sør. I 1895 byrja ein byggja eigne [[lokomotiv]] i India. GIPR blei statseigd i 1900, og i 1907 blei dei fleste jernbaneselskapa tekne over av styresmaktene. Ved slutten av andre verdskrigen var alle jernbanelinjene statsdrivne. Med [[delinga av Britisk India]] enda rundt 40 % av jernbanelinjene i [[Pakistan]], og nye spor måtte leggjast. Selskapet Indian Railways blei formelt skipa i 1951. [[Fil:KJM WDP4 20044.jpg|mini|Prasanti Express med lokomotivet KJM WDP4 20044.]] [[Damplokomotiv]] blei fullstendig skifta ut med elektriske i 1985, bortsett frå på historiske linjer. I 1995 blei det innført elektronisk billettreservasjon. Ei ny rute, [[Konkan-jernbanen]] over dei bratte [[vestlege Ghatfjella]], blei opna i 1998. Fleire historiske fjellruter, som går på smalsporbanar og framleis bruker damplokomotiv, blei tekne med på UNESCO si [[verdsarv]]liste som [[fjelljernbanar i India]] i 1999.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/944 «Mountain Railways of India»], unesco.org</ref> ==Kjelder== {{refstart|liste= <ref name=Evolution>[http://www.indianrailways.gov.in/railwayboard/view_section.jsp?lang=0&id=0,1,261 «Evolution»], indianrailways.gov.in</ref> <ref name="ReferenceB">[http://www.indianrailways.gov.in/railwayboard/uploads/directorate/stat_econ/IRSB_2012-13/PDF/Facts_Figures_Eng/22.pdf Facts Figures] (PDF), indianrailways.gov.in</ref> <ref name=Stat>[http://www.indianrailways.gov.in/railwayboard/uploads/directorate/stat_econ/IRSB_2012-13/PDF/Statistical_Summary/Summary%20Sheet_Eng.pdf Summary Sheet] (PDF), indianrailways.gov.in</ref> }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{Offisiell nettstad}} *[http://www.indianrailways.gov.in/ Det indiske jernbanedepartementet] *[http://www.mapsofindia.com/maps/india/india-railway-map.htm Jernbanekart] ved Maps of India *[http://www.irfca.org/faq/map/1893rly.jpg Kart over indiske jernbanar frå 1893] ved Indian Railways Fan Club {{spire|transport|India}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Samferdsle i India]] [[Kategori:Jarnbane i India]] [[Kategori:Jarnbaneselskap]] [[Kategori:Indiske statlege føretak]] [[Kategori:Skipingar i 1951]] 3tloxog7evwbd9dol6fbv2fk9o869y5 0 318622 3669354 3380271 2026-08-31T15:54:11Z ~2026-47069-70 158541 3669354 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over mest lyssterke stjerner på nattehimmelen som sett frå jorda. {| class="wikitable sortable" ! [[Tilsynelatande storleiksklasse|T stor.]]<br /> (m_V) ! Eigennamn ! [[Bayernemning]] ! Avstand ([[lysår|ly]]) ! [[Spektralklasse]] |- | <span style="display:none">0.000</span>{{ntsh|-26.74}}&minus;26.74 | [[Sola]] | &nbsp; | 0.000&nbsp;016 | style="background: {{stjernefarge|G}};" | G2 V |- | <span style="display:none">0.001</span>{{ntsh|-1.46}}&minus;1.46 | [[Sirius]] | α CMa | <span style="display:none">000</span>8.6 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | A1 V, DA2 |- | <span style="display:none">0.003</span>{{ntsh|-0.72}}&minus;0.74 | [[Canopus]] | α Car | <span style="display:none">0</span>310 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F0 Ib |- | <span style="display:none">0.004</span>{{ntsh|-0.27}}&minus;0.27 (0.01&nbsp;+&nbsp;1.33) | Rigil Kent, Toliman<ref name="K&S">Kunitzsch P., & Smart, T., ''A Dictionary of Modern star Names: A Short Guide to 254 Star Names and Their Derivations'', Cambridge, Sky Pub. Corp., 2006, p. 27</ref> | [[Alfa Centauri|α Cen AB (α^1,2 Cen)]] | <span style="display:none">000</span>4.4 | style="background: {{stjernefarge|G}};" | G2 V, K1 V |- | <span style="display:none">0.005</span>{{ntsh|-0.05}}&minus;0.05 | [[Arcturus]] | α Boo | <span style="display:none">00</span>37 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III |- | {{ntsh|0.03}}0.03 (&minus;0.02&nbsp;-&nbsp;0.07<small>var</small>) | [[stjerna Vega|Vega]] | α Lyr | <span style="display:none">00</span>25 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A0 Va |- | {{ntsh|0.08}}0.08 (0.03&nbsp;-&nbsp;0.16<small>var</small>) | [[Capella]] | α Aur | <span style="display:none">00</span>42 | style="background: {{stjernefarge|G}};" | K0 III, G1 III |- | {{ntsh|0.13}}0.13 (0.05&nbsp;-&nbsp;0.18<small>var</small>) | [[Rigel]] | β Ori | <span style="display:none">0</span>860 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B8 Ia |- | {{ntsh|0.34}}0.34 | [[Procyon]] | α CMi | <span style="display:none">00</span>11 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F5 IV-V |- | {{ntsh|0.46}}0.46 (0.40&nbsp;-&nbsp;0.46<small>var</small>) | [[Achernar]] | α Eri | <span style="display:none">0</span>140 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B6 Vep |- | {{ntsh|0.50}} 0.50 (0.2&nbsp;-&nbsp;1.2<small>var</small>) | [[Betelgeuse]] | α Ori | <span style="display:none">0</span>640<ref name="HARPER">{{cite journal | author=Graham M. Harper, Alexander Brown, and Edward F. Guinan, | title=A New VLA-Hipparcos Distance to Betelgeuse and its Implications | journal=The Astronomical Journal | date=April 2008 | volume= 135| issue = 4, | pages=1430–1440 | url=http://iopscience.iop.org/1538-3881/135/4/1430/pdf/aj_135_4_1430.pdf | format=PDF | publisher=IOP Publishing | accessdate=2010-07-10 | bibcode=2008AJ....135.1430H | doi=10.1088/0004-6256/135/4/1430}}</ref> | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M2 Iab |- | {{ntsh|0.61}}0.61 | Agena, Hadar | [[Beta Centauri|β Cen]] | <span style="display:none">0</span>350 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1 III |- | {{ntsh|0.76}}0.76 | [[Altair]], Tair | α Aql | <span style="display:none">00</span>17 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A7 V |- | {{ntsh|0.76}}0.76 (1.33&nbsp;+&nbsp;1.73) | [[Acrux]] | [[Alfa Crucis|α Cru]] | <span style="display:none">0</span>320 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0.5 IV, B1 V |- | {{ntsh|0.86}}0.86 (0.75&nbsp;-&nbsp;0.95<small>var</small>) | [[Aldebaran]], Debaran | α Tau | <span style="display:none">00</span>65 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K5 III |- | {{ntsh|0.96}}0.96 (0.6&nbsp;-&nbsp;1.6<small>var</small>) | [[Antares]] | α Sco | <span style="display:none">0</span>600 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M1.5 Iab, B3 V |- | {{ntsh|0.97}}0.97 (0.97&nbsp;-&nbsp;1.04<small>var</small>) | [[Spica]] | α Vir | <span style="display:none">0</span>260 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1 III-IV, B2 V |- | {{ntsh|1.14}}1.14 | [[stjerna Pollux|Pollux]] | β Gem | <span style="display:none">00</span>34 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III |- | {{ntsh|1.16}}1.16 | [[Fomalhaut]] | α PsA | <span style="display:none">00</span>25 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A3 V |- | {{ntsh|1.25}}1.25 (1.21&nbsp;-&nbsp;1.29<small>var</small>) | [[Deneb]] | α Cyg | 2,600 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A2 Ia |- | {{ntsh|1.25}}1.25 (1.23&nbsp;-&nbsp;1.31<small>var</small>) | [[Mimosa]], Becrux | [[Beta Crucis|β Cru]] | <span style="display:none">0</span>350 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0.5 II, B2 V |- | {{ntsh|1.39}}1.39 | [[Regulus]] | α Leo | <span style="display:none">00</span>77 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B7 V |- | {{ntsh|1.50}}1.50 | [[Adara]], Adhara | [[Epsilon Canis Majoris|ε CMa]] | <span style="display:none">0</span>430 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 Iab: |- | {{ntsh|1.62}}1.62 | [[Shaula]] | [[Lambda Scorpii|λ Sco]] | <span style="display:none">0</span>700 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 IV |- | {{ntsh|1.62}}1.62 (1.98 + 2.97) | [[stjerna Castor|Castor]] | α Gem | <span style="display:none">00</span>52 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | Am, A1 V |- | {{ntsh|1.64}}1.64 | [[Gacrux]] | [[Gamma Crucis|γ Cru]] | <span style="display:none">00</span>88 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M3.5 III |- | {{ntsh|1.64}}1.64 | [[Bellatrix]] | [[Gamma Orionis|γ Ori]] | <span style="display:none">0</span>240 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 III |- | {{ntsh|1.65}}1.65 | [[El Nath]], Nath | [[Beta Tauri|β Tau]] | <span style="display:none">0</span>130 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B7 III |- | {{ntsh|1.69}}1.69 | [[Miaplacidus]] | [[Beta Carinae|β Car]] | <span style="display:none">0</span>110 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 III |- | {{ntsh|1.69}}1.69 (1.64&nbsp;-&nbsp;1.74<small>var</small>) | [[Alnilam]] | ε Ori | 2,000 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0 Ia |- | {{ntsh|1.72}}1.72 (1.81&nbsp;-&nbsp;1.87<small>var</small> + 4.27) | [[Suhail]], Regor | [[Gamma Velorum|γ^1,2 Vel]] | <span style="display:none">0</span>840 | style="background: {{stjernefarge|WC}};" | WC8, O7.5e |- | {{ntsh|1.74}}1.74 | [[Alnair]] | [[Alfa Gruis|α Gru]] | <span style="display:none">0</span>100 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B7 IV |- | {{ntsh|1.77}}1.77 | [[Alioth]] | [[Epsilon Ursae Majoris|ε UMa]] | <span style="display:none">00</span>81 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 III-IVp kB9 |- | {{ntsh|1.77}}1.77 | [[Alnitak]] | ζ Ori A | <span style="display:none">0</span>820 | style="background: {{stjernefarge|O}};" | O9.7 Ib, O9 III, B0 II-IV |- | {{ntsh|1.79}}1.79 | [[Dubhe]] | [[Alfa Ursae Majoris|α UMa]] | <span style="display:none">0</span>120 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | G9 III, A7.5 |- | {{ntsh|1.80}}1.80 | [[Mirfak]], Mirphak | [[Alfa Persei|α Per]] | <span style="display:none">0</span>590 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F5 Ib |- | {{ntsh|1.82}}1.82 | [[Wezen]] | [[Delta Canis Majoris|δ CMa]] | 1,800 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F8 Ia |- | {{ntsh|1.84}}1.84 | [[Sargas]] | [[Theta Scorpii|θ Sco]] | <span style="display:none">0</span>270 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F0 II |- | {{ntsh|1.85}}1.85 | [[Kaus Australis]] | [[Epsilon Sagittarii|ε Sgr]] | <span style="display:none">0</span>140 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B9.5 III |- | {{ntsh|1.86}}1.86 | [[Avior]] | [[Epsilon Carinae|ε Car]] | <span style="display:none">0</span>630 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K3 III, B2 Vp |- | {{ntsh|1.86}}1.86 | [[Benetnasch]], Alkaid | [[Eta Ursae Majoris|η UMa]] | <span style="display:none">0</span>100 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B3 V |- | {{ntsh|1.90}}1.90 (1.89&nbsp;-&nbsp;1.94<small>var</small>) | [[Menkalinan]] | [[Beta Aurigae|β Aur]] | <span style="display:none">0</span>100 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1mIV+A1mIV |- | {{ntsh|1.91}}1.91 | [[Atria]] | [[Alfa Trianguli Australis|α TrA]] | <span style="display:none">0</span>420 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K2 IIb-IIIa |- | {{ntsh|1.92}}1.92 | [[Alhena]] | [[Gamma Geminorum|γ Gem]] | <span style="display:none">0</span>100 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1.5 IV+ |- | {{ntsh|1.94}}1.94 | Påfuglen | [[Alfa Pavonis|α Pav]] | <span style="display:none">0</span>180 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 IV |- | {{ntsh|1.96}}1.96 (1.99&nbsp;-&nbsp;2.39<small>var</small> + 5.57) | Koo She | [[Delta Velorum|δ Vel]] | <span style="display:none">00</span>80 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 Va(n), F2-F5 |- | {{ntsh|1.98}}1.98 | [[Mirzam]], Murzim | [[Beta Canis Majoris|β CMa]] | <span style="display:none">0</span>500 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1 II-III |- | {{ntsh|2.00}}2.00 | [[Alfard]], Alphard | α Hya | <span style="display:none">0</span>180 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K3 II-III |- | {{ntsh|1.98}}1.98 (1.86&nbsp;-&nbsp;2.13<small>var</small>) | [[Polaris]] | α UMi | <span style="display:none">0</span>430 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F8 Ib |- | {{ntsh|2.00}}2.00 | [[Hamal]] | [[Alfa Arietis|α Ari]] | <span style="display:none">00</span>66 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K1 IIIb |- | {{ntsh|2.01}}2.08 (2.37 + 3.64) | [[Algieba]] | [[Gamma Leonis|γ¹ Leo]] | <span style="display:none">0</span>130 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III, G7 IIIb |- | {{ntsh|2.02}}2.02 | [[Deneb Kaitos]], Diphda | [[Beta Ceti|β Cet]] | <span style="display:none">00</span>96 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III |- | {{ntsh|2.05}}2.05 | [[Nunki]], Sadira | [[Sigma Sagittarii|σ Sgr]] | <span style="display:none">0</span>220 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2.5 V |- | {{ntsh|2.06}}2.06 | [[Menkent]] | [[Theta Centauri|θ Cen]] | <span style="display:none">00</span>61 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III |- | {{ntsh|2.05}}2.05 (2.01&nbsp;-&nbsp;2.10<small>var</small>) | [[Mirach]] | [[Beta Andromedae|β And]] | <span style="display:none">0</span>200 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M0III |- | {{ntsh|2.06}}2.06 | [[Alpheratz]], Sirrah | [[Alfa Andromedae|α And]] | <span style="display:none">00</span>97 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B8 IV |- | {{ntsh|2.07}}2.07 | [[Rasalhague]] | [[Alfa Ophiuchi|α Oph]] | <span style="display:none">00</span>47 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A5 V |- | {{ntsh|2.08}}2.08 | [[Kochab]] | [[Beta Ursae Minoris|β UMi]] | <span style="display:none">0</span>130 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K4 III |- | {{ntsh|2.09}}2.09 | [[Saiph]] | κ Ori | <span style="display:none">0</span>720 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0 Iab: |- | {{ntsh|2.11}}2.11 | [[Denebola]] | β Leo | <span style="display:none">00</span>36 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A3 Va |- | {{ntsh|2.12}}2.12 (2.1&nbsp;-&nbsp;3.39<small>var</small>) | [[Algol]] | β Per | <span style="display:none">00</span>93 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B8 V |- | {{ntsh|2.15}}2.15 (2.0&nbsp;-&nbsp;2.3<small>var</small>) | Tiaki | [[Beta Gruis|β Gru]] | <span style="display:none">0</span>170 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M5 III |- | {{ntsh|2.17}}2.17 | [[Muhlifain]] | [[Gamma Centauri|γ Cen]] | <span style="display:none">0</span>130 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1IV, (A0III/A0III) |- | {{ntsh|2.21}}2.21 | [[Aspidiske]], Turais | [[Iota Carinae|ι Car]] | <span style="display:none">0</span>690 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A9 Ib |- | {{ntsh|2.21}}2.21 (2.14&nbsp;-&nbsp;2.30<small>var</small>) | [[Suhail]] | [[Lambda Velorum|λ Vel]] | <span style="display:none">0</span>570 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K4.5 Ib-II |- | {{ntsh|2.23}}2.23 (2.21&nbsp;-&nbsp;2.32<small>var</small>) | [[Alphecca]], Gemma | [[Alfa Coronae Borealis|α CrB]] | <span style="display:none">00</span>75 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A0 V, G5 V |- | {{ntsh|2.23}}2.23 (2.23&nbsp;-&nbsp;2.35<small>var</small>) | [[Mintaka]] | δ Ori | <span style="display:none">0</span>900 | style="background: {{stjernefarge|O}};" | B0 III, O9 V |- | {{ntsh|2.23}}2.23 | [[Sadr]], Sadir | [[Gamma Cygni|γ Cyg]] | 1,500 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F8 Ib |- | {{ntsh|2.23}}2.23 | [[Eltanin]] | [[Gamma Draconis|γ Dra]] | <span style="display:none">0</span>150 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K5 III |- | {{ntsh|2.24}}2.24 | [[Schedar]], Shedar | [[Alfa Cassiopeiae|α Cas]] | <span style="display:none">0</span>230 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 IIIa |- | {{ntsh|2.25}}2.25 | [[Naos]] | [[Zeta Puppis|ζ Pup]] | 1,100 | style="background: {{stjernefarge|O}};" | O4 If(n)p |- | {{ntsh|2.26}}2.26 | [[Almach]] | [[Gamma Andromedae|γ And]] | <span style="display:none">0</span>350 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K3 IIb, B9.5 V, B9.5 V, A0 V |- | {{ntsh|2.27}}2.27 | [[Mizar]] | ζ¹ UMa | <span style="display:none">00</span>78 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A2 Vp, A2 Vp, A1m, A5 V |- | {{ntsh|2.28}}2.28 (2.25&nbsp;-&nbsp;2.31<small>var</small>) | [[Caph]] | [[Beta Cassiopeiae|β Cas]] | <span style="display:none">00</span>54 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F2 III |- | {{ntsh|2.29}}2.29 | [[Izar]] | [[Epsilon Boötis|ε Boo]] | <span style="display:none">0</span>202 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | K0 II-III, A2 V |- | {{ntsh|2.30}}2.30 (2.29&nbsp;-&nbsp;2.34<small>var</small>) | Men, Kakkab | [[Alfa Lupi|α Lup]] | <span style="display:none">0</span>550 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1.5 III |- | {{ntsh|2.30}}2.30 (2.29&nbsp;-&nbsp;2.31<small>var</small>) | Birdun | [[Epsilon Centauri|ε Cen]] | <span style="display:none">0</span>380 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1III |- | {{ntsh|2.31}}2.31 (1.6&nbsp;-&nbsp;2.32<small>var</small>) | [[Dschubba]] | [[Delta Scorpii|δ Sco]] | <span style="display:none">0</span>400 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0.3 IV |- | {{ntsh|2.31}}2.31 | [[Wei]] | [[Epsilon Scorpii|ε Sco]] | <span style="display:none">00</span>65 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K1 III |- | {{ntsh|2.35}}2.35 (2.30&nbsp;-&nbsp;2.41<small>var</small>) | [[Marfikent]] | [[Eta Centauri|η Cen]] | <span style="display:none">0</span>310 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1.5Vne |- | {{ntsh|2.37}}2.37 | [[Merak]] | [[Beta Ursae Majoris|β UMa]] | <span style="display:none">00</span>79 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 IVps |- | {{ntsh|2.38}}2.38 | [[Ankaa]], Nair al Zaurak | [[Alfa Phoenicis|α Phe]] | <span style="display:none">00</span>77 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0.5 IIIb |- | {{ntsh|2.39}}2.39 | [[Girtab]] | [[Kappa Scorpii|κ Sco]] | <span style="display:none">0</span>460 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1.5 III |- | {{ntsh|2.40}}2.40 (0.7&nbsp;-&nbsp;3.0<small>var</small>) | [[Enif]] | [[Epsilon Pegasi|ε Peg]] | <span style="display:none">0</span>670 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K2 Ib |- | {{ntsh|2.42}}2.42 (2.31&nbsp;-&nbsp;2.74<small>var</small>) | [[Scheat]], Sheat | [[Beta Pegasi|β Peg]] | <span style="display:none">0</span>200 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M2.5 II-IIIe |- | {{ntsh|2.43}}2.43 | [[Sabik]] | [[Eta Ophiuchi|η Oph]] | <span style="display:none">00</span>49 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 V, A3 V |- | {{ntsh|2.44}}2.44 | [[Phecda]], Phad | [[Gamma Ursae Majoris|γ UMa]] | <span style="display:none">00</span>84 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A0Ve |- | {{ntsh|2.45}}2.45 | [[Eta Canis Majoris|Aludra]] | [[Eta Canis Majoris|η CMa]] | 2,000<ref name=aaa474_2_653>{{cite journal | first=F. | last=van Leeuwen |date=November 2007 | title=Validation of the new Hipparcos reduction | journal=Astronomy and Astrophysics | volume=474 | issue=2 | pages=653–664 | bibcode=2007A&A...474..653V | doi=10.1051/0004-6361:20078357 |arxiv = 0708.1752 }}</ref> | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B5 Ia |- | {{ntsh|2.46}}2.46 | [[Markeb]] | [[Kappa Velorum|κ Vel]] | <span style="display:none">0</span>540 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 IV |- | {{ntsh|2.47}}2.47 (1.6&nbsp;-&nbsp;3.0<small>var</small>) | [[Tsih]], Navi | [[Gamma Cassiopeiae|γ Cas]] | <span style="display:none">0</span>610 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0.5 IVpe |- | {{ntsh|2.48}}2.48 | [[Markab]] | [[Alfa Pegasi|α Peg]] | <span style="display:none">0</span>140 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B9 III |- | {{ntsh|2.48}}2.48 | [[Gienah i Svanen|Gienah]], Aljanah | [[Epsilon Cygni|ε Cyg]] | <span style="display:none">00</span>72 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III-IV |- | {{ntsh|2.50}}2.50 | [[Acrab]] | [[Beta Scorpii|β Sco]] | <span style="display:none">0</span>404 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1V, B2V |} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of brightest stars|List of brightest stars]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. juli 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.ianridpath.com/brightest.htm 25 mest lyssterke stjerner sett frå jorda] [[Kategori:Stjerner]] ebur1bnoij571lqb4ai5i7anx23k82e 3669360 3669354 2026-08-31T16:57:32Z Morkoz 154792 Rullar attende versjon [[Special:Diff/3669354|3669354]] av [[Special:Contributions/~2026-47069-70|~2026-47069-70]] ([[User talk:~2026-47069-70|diskusjon]]) 3669360 wikitext text/x-wiki Dette er ei liste over mest lyssterke stjerner på nattehimmelen som sett frå jorda. {| class="wikitable sortable" ! [[Tilsynelatande storleiksklasse|T stor.]]<br /> (m_V) ! Eigennamn ! [[Bayernemning]] ! Avstand ([[lysår|ly]]) ! [[Spektralklasse]] |- | <span style="display:none">0.000</span>{{ntsh|-26.74}}&minus;26.74 | [[Sola]] | &nbsp; | 0.000&nbsp;016 | style="background: {{stjernefarge|G}};" | G2 V |- | <span style="display:none">0.001</span>{{ntsh|-1.46}}&minus;1.46 | [[Sirius]] | α CMa | <span style="display:none">000</span>8.6 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | A1 V, DA2 |- | <span style="display:none">0.003</span>{{ntsh|-0.72}}&minus;0.74 | [[Canopus]] | α Car | <span style="display:none">0</span>310 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F0 Ib |- | <span style="display:none">0.004</span>{{ntsh|-0.27}}&minus;0.27 (0.01&nbsp;+&nbsp;1.33) | Rigil Kent, Toliman<ref name="K&S">Kunitzsch P., & Smart, T., ''A Dictionary of Modern star Names: A Short Guide to 254 Star Names and Their Derivations'', Cambridge, Sky Pub. Corp., 2006, p. 27</ref> | [[Alfa Centauri|α Cen AB (α^1,2 Cen)]] | <span style="display:none">000</span>4.4 | style="background: {{stjernefarge|G}};" | G2 V, K1 V |- | <span style="display:none">0.005</span>{{ntsh|-0.05}}&minus;0.05 | [[Arcturus]] | α Boo | <span style="display:none">00</span>37 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III |- | {{ntsh|0.03}}0.03 (&minus;0.02&nbsp;-&nbsp;0.07<small>var</small>) | [[stjerna Vega|Vega]] | α Lyr | <span style="display:none">00</span>25 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A0 Va |- | {{ntsh|0.08}}0.08 (0.03&nbsp;-&nbsp;0.16<small>var</small>) | [[Capella]] | α Aur | <span style="display:none">00</span>42 | style="background: {{stjernefarge|G}};" | K0 III, G1 III |- | {{ntsh|0.13}}0.13 (0.05&nbsp;-&nbsp;0.18<small>var</small>) | [[Rigel]] | β Ori | <span style="display:none">0</span>860 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B8 Ia |- | {{ntsh|0.34}}0.34 | [[Procyon]] | α CMi | <span style="display:none">00</span>11 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F5 IV-V |- | {{ntsh|0.46}}0.46 (0.40&nbsp;-&nbsp;0.46<small>var</small>) | [[Achernar]] | α Eri | <span style="display:none">0</span>140 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B6 Vep |- | {{ntsh|0.50}} 0.50 (0.2&nbsp;-&nbsp;1.2<small>var</small>) | [[Betelgeuse]] | α Ori | <span style="display:none">0</span>640<ref name="HARPER">{{cite journal | author=Graham M. Harper, Alexander Brown, and Edward F. Guinan, | title=A New VLA-Hipparcos Distance to Betelgeuse and its Implications | journal=The Astronomical Journal | date=April 2008 | volume= 135| issue = 4, | pages=1430–1440 | url=http://iopscience.iop.org/1538-3881/135/4/1430/pdf/aj_135_4_1430.pdf | format=PDF | publisher=IOP Publishing | accessdate=2010-07-10 | bibcode=2008AJ....135.1430H | doi=10.1088/0004-6256/135/4/1430}}</ref> | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M2 Iab |- | {{ntsh|0.61}}0.61 | Agena, Hadar | [[Beta Centauri|β Cen]] | <span style="display:none">0</span>350 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1 III |- | {{ntsh|0.76}}0.76 | [[Altair]] | α Aql | <span style="display:none">00</span>17 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A7 V |- | {{ntsh|0.76}}0.76 (1.33&nbsp;+&nbsp;1.73) | [[Acrux]] | [[Alfa Crucis|α Cru]] | <span style="display:none">0</span>320 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0.5 IV, B1 V |- | {{ntsh|0.86}}0.86 (0.75&nbsp;-&nbsp;0.95<small>var</small>) | [[Aldebaran]] | α Tau | <span style="display:none">00</span>65 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K5 III |- | {{ntsh|0.96}}0.96 (0.6&nbsp;-&nbsp;1.6<small>var</small>) | [[Antares]] | α Sco | <span style="display:none">0</span>600 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M1.5 Iab, B3 V |- | {{ntsh|0.97}}0.97 (0.97&nbsp;-&nbsp;1.04<small>var</small>) | [[Spica]] | α Vir | <span style="display:none">0</span>260 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1 III-IV, B2 V |- | {{ntsh|1.14}}1.14 | [[stjerna Pollux|Pollux]] | β Gem | <span style="display:none">00</span>34 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III |- | {{ntsh|1.16}}1.16 | [[Fomalhaut]] | α PsA | <span style="display:none">00</span>25 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A3 V |- | {{ntsh|1.25}}1.25 (1.21&nbsp;-&nbsp;1.29<small>var</small>) | [[Deneb]] | α Cyg | 2,600 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A2 Ia |- | {{ntsh|1.25}}1.25 (1.23&nbsp;-&nbsp;1.31<small>var</small>) | [[Mimosa]], Becrux | [[Beta Crucis|β Cru]] | <span style="display:none">0</span>350 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0.5 II, B2 V |- | {{ntsh|1.39}}1.39 | [[Regulus]] | α Leo | <span style="display:none">00</span>77 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B7 V |- | {{ntsh|1.50}}1.50 | [[Adara]], Adhara | [[Epsilon Canis Majoris|ε CMa]] | <span style="display:none">0</span>430 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 Iab: |- | {{ntsh|1.62}}1.62 | [[Shaula]] | [[Lambda Scorpii|λ Sco]] | <span style="display:none">0</span>700 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 IV |- | {{ntsh|1.62}}1.62 (1.98 + 2.97) | [[stjerna Castor|Castor]] | α Gem | <span style="display:none">00</span>52 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | Am, A1 V |- | {{ntsh|1.64}}1.64 | [[Gacrux]] | [[Gamma Crucis|γ Cru]] | <span style="display:none">00</span>88 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M3.5 III |- | {{ntsh|1.64}}1.64 | [[Bellatrix]] | [[Gamma Orionis|γ Ori]] | <span style="display:none">0</span>240 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 III |- | {{ntsh|1.65}}1.65 | [[El Nath]] | [[Beta Tauri|β Tau]] | <span style="display:none">0</span>130 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B7 III |- | {{ntsh|1.69}}1.69 | [[Miaplacidus]] | [[Beta Carinae|β Car]] | <span style="display:none">0</span>110 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 III |- | {{ntsh|1.69}}1.69 (1.64&nbsp;-&nbsp;1.74<small>var</small>) | [[Alnilam]] | ε Ori | 2,000 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0 Ia |- | {{ntsh|1.72}}1.72 (1.81&nbsp;-&nbsp;1.87<small>var</small> + 4.27) | [[Suhail]], Regor | [[Gamma Velorum|γ^1,2 Vel]] | <span style="display:none">0</span>840 | style="background: {{stjernefarge|WC}};" | WC8, O7.5e |- | {{ntsh|1.74}}1.74 | [[Alnair]] | [[Alfa Gruis|α Gru]] | <span style="display:none">0</span>100 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B7 IV |- | {{ntsh|1.77}}1.77 | [[Alioth]] | [[Epsilon Ursae Majoris|ε UMa]] | <span style="display:none">00</span>81 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 III-IVp kB9 |- | {{ntsh|1.77}}1.77 | [[Alnitak]] | ζ Ori A | <span style="display:none">0</span>820 | style="background: {{stjernefarge|O}};" | O9.7 Ib, O9 III, B0 II-IV |- | {{ntsh|1.79}}1.79 | [[Dubhe]] | [[Alfa Ursae Majoris|α UMa]] | <span style="display:none">0</span>120 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | G9 III, A7.5 |- | {{ntsh|1.80}}1.80 | [[Mirfak]] | [[Alfa Persei|α Per]] | <span style="display:none">0</span>590 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F5 Ib |- | {{ntsh|1.82}}1.82 | [[Wezen]] | [[Delta Canis Majoris|δ CMa]] | 1,800 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F8 Ia |- | {{ntsh|1.84}}1.84 | [[Sargas]] | [[Theta Scorpii|θ Sco]] | <span style="display:none">0</span>270 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F0 II |- | {{ntsh|1.85}}1.85 | [[Kaus Australis]] | [[Epsilon Sagittarii|ε Sgr]] | <span style="display:none">0</span>140 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B9.5 III |- | {{ntsh|1.86}}1.86 | [[Avior]] | [[Epsilon Carinae|ε Car]] | <span style="display:none">0</span>630 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K3 III, B2 Vp |- | {{ntsh|1.86}}1.86 | [[Benetnasch]], Alkaid | [[Eta Ursae Majoris|η UMa]] | <span style="display:none">0</span>100 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B3 V |- | {{ntsh|1.90}}1.90 (1.89&nbsp;-&nbsp;1.94<small>var</small>) | [[Menkalinan]] | [[Beta Aurigae|β Aur]] | <span style="display:none">0</span>100 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1mIV+A1mIV |- | {{ntsh|1.91}}1.91 | [[Atria]] | [[Alfa Trianguli Australis|α TrA]] | <span style="display:none">0</span>420 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K2 IIb-IIIa |- | {{ntsh|1.92}}1.92 | [[Alhena]] | [[Gamma Geminorum|γ Gem]] | <span style="display:none">0</span>100 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1.5 IV+ |- | {{ntsh|1.94}}1.94 | Påfuglen | [[Alfa Pavonis|α Pav]] | <span style="display:none">0</span>180 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 IV |- | {{ntsh|1.96}}1.96 (1.99&nbsp;-&nbsp;2.39<small>var</small> + 5.57) | - | [[Delta Velorum|δ Vel]] | <span style="display:none">00</span>80 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 Va(n), F2-F5 |- | {{ntsh|1.98}}1.98 | [[Mirzam]] | [[Beta Canis Majoris|β CMa]] | <span style="display:none">0</span>500 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1 II-III |- | {{ntsh|2.00}}2.00 | [[Alfard]] | α Hya | <span style="display:none">0</span>180 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K3 II-III |- | {{ntsh|1.98}}1.98 (1.86&nbsp;-&nbsp;2.13<small>var</small>) | [[Polaris]] | α UMi | <span style="display:none">0</span>430 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F8 Ib |- | {{ntsh|2.00}}2.00 | [[Hamal]] | [[Alfa Arietis|α Ari]] | <span style="display:none">00</span>66 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K1 IIIb |- | {{ntsh|2.01}}2.08 (2.37 + 3.64) | [[Algieba]] | [[Gamma Leonis|γ¹ Leo]] | <span style="display:none">0</span>130 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III, G7 IIIb |- | {{ntsh|2.02}}2.02 | [[Deneb Kaitos]], Diphda | [[Beta Ceti|β Cet]] | <span style="display:none">00</span>96 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III |- | {{ntsh|2.05}}2.05 | [[Nunki]], Sadira | [[Sigma Sagittarii|σ Sgr]] | <span style="display:none">0</span>220 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2.5 V |- | {{ntsh|2.06}}2.06 | [[Menkent]] | [[Theta Centauri|θ Cen]] | <span style="display:none">00</span>61 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III |- | {{ntsh|2.05}}2.05 (2.01&nbsp;-&nbsp;2.10<small>var</small>) | [[Mirach]] | [[Beta Andromedae|β And]] | <span style="display:none">0</span>200 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M0III |- | {{ntsh|2.06}}2.06 | [[Alpheratz]], Sirrah | [[Alfa Andromedae|α And]] | <span style="display:none">00</span>97 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B8 IV |- | {{ntsh|2.07}}2.07 | [[Rasalhague]] | [[Alfa Ophiuchi|α Oph]] | <span style="display:none">00</span>47 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A5 V |- | {{ntsh|2.08}}2.08 | [[Kochab]] | [[Beta Ursae Minoris|β UMi]] | <span style="display:none">0</span>130 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K4 III |- | {{ntsh|2.09}}2.09 | [[Saiph]] | κ Ori | <span style="display:none">0</span>720 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0 Iab: |- | {{ntsh|2.11}}2.11 | [[Denebola]] | β Leo | <span style="display:none">00</span>36 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A3 Va |- | {{ntsh|2.12}}2.12 (2.1&nbsp;-&nbsp;3.39<small>var</small>) | [[Algol]] | β Per | <span style="display:none">00</span>93 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B8 V |- | {{ntsh|2.15}}2.15 (2.0&nbsp;-&nbsp;2.3<small>var</small>) | - | [[Beta Gruis|β Gru]] | <span style="display:none">0</span>170 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M5 III |- | {{ntsh|2.17}}2.17 | [[Muhlifain]] | [[Gamma Centauri|γ Cen]] | <span style="display:none">0</span>130 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1IV, (A0III/A0III) |- | {{ntsh|2.21}}2.21 | [[Aspidiske]], Turais | [[Iota Carinae|ι Car]] | <span style="display:none">0</span>690 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A9 Ib |- | {{ntsh|2.21}}2.21 (2.14&nbsp;-&nbsp;2.30<small>var</small>) | [[Suhail]] | [[Lambda Velorum|λ Vel]] | <span style="display:none">0</span>570 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K4.5 Ib-II |- | {{ntsh|2.23}}2.23 (2.21&nbsp;-&nbsp;2.32<small>var</small>) | [[Alphecca]], Gemma | [[Alfa Coronae Borealis|α CrB]] | <span style="display:none">00</span>75 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A0 V, G5 V |- | {{ntsh|2.23}}2.23 (2.23&nbsp;-&nbsp;2.35<small>var</small>) | [[Mintaka]] | δ Ori | <span style="display:none">0</span>900 | style="background: {{stjernefarge|O}};" | B0 III, O9 V |- | {{ntsh|2.23}}2.23 | [[Sadr]] | [[Gamma Cygni|γ Cyg]] | 1,500 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F8 Ib |- | {{ntsh|2.23}}2.23 | [[Eltanin]] | [[Gamma Draconis|γ Dra]] | <span style="display:none">0</span>150 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K5 III |- | {{ntsh|2.24}}2.24 | [[Schedar]] | [[Alfa Cassiopeiae|α Cas]] | <span style="display:none">0</span>230 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 IIIa |- | {{ntsh|2.25}}2.25 | [[Naos]] | [[Zeta Puppis|ζ Pup]] | 1,100 | style="background: {{stjernefarge|O}};" | O4 If(n)p |- | {{ntsh|2.26}}2.26 | [[Almach]] | [[Gamma Andromedae|γ And]] | <span style="display:none">0</span>350 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K3 IIb, B9.5 V, B9.5 V, A0 V |- | {{ntsh|2.27}}2.27 | [[Mizar]] | ζ¹ UMa | <span style="display:none">00</span>78 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A2 Vp, A2 Vp, A1m, A5 V |- | {{ntsh|2.28}}2.28 (2.25&nbsp;-&nbsp;2.31<small>var</small>) | [[Caph]] | [[Beta Cassiopeiae|β Cas]] | <span style="display:none">00</span>54 | style="background: {{stjernefarge|F}};" | F2 III |- | {{ntsh|2.29}}2.29 | [[Izar]] | [[Epsilon Boötis|ε Boo]] | <span style="display:none">0</span>202 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | K0 II-III, A2 V |- | {{ntsh|2.30}}2.30 (2.29&nbsp;-&nbsp;2.34<small>var</small>) | Men, Kakkab | [[Alfa Lupi|α Lup]] | <span style="display:none">0</span>550 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1.5 III |- | {{ntsh|2.30}}2.30 (2.29&nbsp;-&nbsp;2.31<small>var</small>) | - | [[Epsilon Centauri|ε Cen]] | <span style="display:none">0</span>380 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1III |- | {{ntsh|2.31}}2.31 (1.6&nbsp;-&nbsp;2.32<small>var</small>) | [[Dschubba]] | [[Delta Scorpii|δ Sco]] | <span style="display:none">0</span>400 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0.3 IV |- | {{ntsh|2.31}}2.31 | [[Wei]] | [[Epsilon Scorpii|ε Sco]] | <span style="display:none">00</span>65 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K1 III |- | {{ntsh|2.35}}2.35 (2.30&nbsp;-&nbsp;2.41<small>var</small>) | [[Marfikent]] | [[Eta Centauri|η Cen]] | <span style="display:none">0</span>310 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1.5Vne |- | {{ntsh|2.37}}2.37 | [[Merak]] | [[Beta Ursae Majoris|β UMa]] | <span style="display:none">00</span>79 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 IVps |- | {{ntsh|2.38}}2.38 | [[Ankaa]], Nair al Zaurak | [[Alfa Phoenicis|α Phe]] | <span style="display:none">00</span>77 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0.5 IIIb |- | {{ntsh|2.39}}2.39 | [[Girtab]] | [[Kappa Scorpii|κ Sco]] | <span style="display:none">0</span>460 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1.5 III |- | {{ntsh|2.40}}2.40 (0.7&nbsp;-&nbsp;3.0<small>var</small>) | [[Enif]] | [[Epsilon Pegasi|ε Peg]] | <span style="display:none">0</span>670 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K2 Ib |- | {{ntsh|2.42}}2.42 (2.31&nbsp;-&nbsp;2.74<small>var</small>) | [[Scheat]] | [[Beta Pegasi|β Peg]] | <span style="display:none">0</span>200 | style="background: {{stjernefarge|M}};" | M2.5 II-IIIe |- | {{ntsh|2.43}}2.43 | [[Sabik]] | [[Eta Ophiuchi|η Oph]] | <span style="display:none">00</span>49 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A1 V, A3 V |- | {{ntsh|2.44}}2.44 | [[Phecda]] | [[Gamma Ursae Majoris|γ UMa]] | <span style="display:none">00</span>84 | style="background: {{stjernefarge|A}};" | A0Ve |- | {{ntsh|2.45}}2.45 | [[Eta Canis Majoris|Aludra]] | [[Eta Canis Majoris|η CMa]] | 2,000<ref name=aaa474_2_653>{{cite journal | first=F. | last=van Leeuwen |date=November 2007 | title=Validation of the new Hipparcos reduction | journal=Astronomy and Astrophysics | volume=474 | issue=2 | pages=653–664 | bibcode=2007A&A...474..653V | doi=10.1051/0004-6361:20078357 |arxiv = 0708.1752 }}</ref> | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B5 Ia |- | {{ntsh|2.46}}2.46 | [[Markeb]] | [[Kappa Velorum|κ Vel]] | <span style="display:none">0</span>540 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B2 IV |- | {{ntsh|2.47}}2.47 (1.6&nbsp;-&nbsp;3.0<small>var</small>) | [[Tsih]], Navi | [[Gamma Cassiopeiae|γ Cas]] | <span style="display:none">0</span>610 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B0.5 IVpe |- | {{ntsh|2.48}}2.48 | [[Markab]] | [[Alfa Pegasi|α Peg]] | <span style="display:none">0</span>140 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B9 III |- | {{ntsh|2.48}}2.48 | [[Gienah i Svanen|Gienah]] | [[Epsilon Cygni|ε Cyg]] | <span style="display:none">00</span>72 | style="background: {{stjernefarge|K}};" | K0 III-IV |- | {{ntsh|2.50}}2.50 | [[Acrab]] | [[Beta Scorpii|β Sco]] | <span style="display:none">0</span>404 | style="background: {{stjernefarge|B}};" | B1V, B2V |} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of brightest stars|List of brightest stars]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. juli 2016.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.ianridpath.com/brightest.htm 25 mest lyssterke stjerner sett frå jorda] [[Kategori:Stjerner]] nah61gajl1j6azhxhp8ofcvx3kb6or6 0 322052 3669402 3486006 2026-09-01T08:09:48Z Ranveig Alternativ 138520 /* Røystegjeving */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669402 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Junior Eurovision Song Contest | namn = Junior Eurovision Song Contest 2017 | motto = Shine Bright | finalen = 26. november 2017<ref name=JESC2017Dato>{{kjelde www|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=junior_eurovision_2017_to_take_place_on_26th_november|tittel=Junior Eurovision 2017 to take place on 26th November!|språk=engelsk|utgjevar=[[Junioreurovision.tv]]|vitja=16. mars 2017}}</ref> | stad = [[Olympiapalasset]] i [[Tbilisi]], [[Georgia]]<ref name=16Land/> | programleiar = {{ikkerød|Helen Kalandadze}}<br>{{ikkerød|Lizi Japaridze}}<ref name=Programledere>{{Kilde www|tittel = Meet the hosts of Junior Eurovision 2017!|url = http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=270452|verk = Junioreurovision.tv|besøksdato = 2017-10-03}}</ref> | varigskap = | kringkastar = | opningsnummer i finalen = | pausenummer i finalen = | deltakarland = 16<ref name=16Land/> | debuterte = | attende = {{flaggJESC|Portugal}} | trekte seg = {{flaggJESC|Bulgaria}}<br/>{{flaggJESC|Israel}} | ikkje med = | kart = | karttekst = | vinnarland = {{flaggJESC|Russland}} | song = «[[Krylja]]» | artist = [[Polina Bogusevitsj]] | førre = [[Junior Eurovision Song Contest 2016]] | neste = [[Junior Eurovision Song Contest 2018]] }} '''Junior Eurovision Song Contest 2017 (JESC 2017''') var den 15. gongen [[Junior Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart halden i Olympiapalasset i [[Tbilisi]] i [[Georgia]].<ref name=JESC2017>{{kjelde www|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=georgia_to_host_the_2017_junior_eurovision_song_contest|tittel=Georgia to host the 2017 Junior Eurovision Song Contest|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovoix.com]]|vitja=1. februar 2017}}</ref><ref name=JESCTbilisi2017>{{kjelde www|url=https://eurovoix.com/2017/02/26/jesc17-tbilisi-host-junior-eurovision-2017/|tittel=Tbilisi To Host Junior Eurovision Song Contest 2017|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovoix.com]]|vitja=26. februar 2017}}</ref> Dette var fyrste gongen Georgia arrangerte tevlinga.<ref name=JESC2017/> Finalen vart arrangert 26. november 2017.<ref name=JESC2017Dato/> Seksten land deltok i årets Junior Eurovision Song Contest. [[Portugal i Junior Eurovision Song Contest|Portugal]] venda tilbake til tevlinga, etter å ha sist delteke i tevlinga i [[Junior Eurovision Song Contest 2007|2007]].<ref name=16Land>{{kjelde www|url=http://www.junioreurovision.tv/page/blog?id=16_countries_to_dazzle_on_stage_in_tbilisi_in_2017|tittel=16 countries to dazzle on stage in Tbilisi in 2017!|språk=engelsk|utgjevar=[[Junioreurovision.tv]]|vitja=9. august 2017}}</ref> [[Russland i Junior Eurovision Song Contest|Russland]] vann tevlinga for andre gong, med songen «[[Krylja]]», sungen av [[Polina Bogusevitsj]].<ref name=RussiaWinsJESC>{{kjelde www|url=https://junioreurovision.tv/story/2017-winner-russia-polina-bogusevich|tittel=Polina Bogusevich wins Junior Eurovision 2017 for Russia!|språk=engelsk|utgjevar=[[Junioreurovision.tv]]|vitja=26. november 2017}}</ref> == Format == === Visuell design === Temaet og slagordet for tevlinga, «Shine Bright», vart presentert 12. mai 2017 under ei pressekonferanse under [[Eurovision Song Contest 2017]] i [[Kiev]]. Logoen var ei flerfarga, stilisert sol som representerte ein «eksplosjon »av uttrykk; [[Jon Ola Sand]] forklarte at temaet reflekterte målet for Junior Eurovision Song Contest, som er å gje unge «ein augeblikk til å skine og ein mogelegheit til å vise deira fulle potensiale som unge artistar».<ref>{{Kilde www|tittel = Georgia is Shining Bright As Preparations Begin For Junior Eurovision 2017|url = https://junioreurovision.tv/story/georgia-is-shining-bright-as-preparations-begin-for-junior-eurovision-2017|verk = Junioreurovision.tv|besøksdato = 2017-05-12}}</ref> === Programleiarar === 3. oktober 2017 vart [[Helen Kalandadze]] og [[Lizi Japaridze]] presentert som programleiarar for Junior Eurovision Song Contest 2017. Kalandadze er kjend i Georgia som songar, og har tidlegare delteke i songtevlingar. I 2013, vann ho songkonkurransen ''Your Face Sound Familiar''. Kalandadze har også tevla i [[Eurovision Song Contest]]. I [[Eurovision Song Contest 2010|2010]], var ho ei av bakgrunnssongarane til den georgiske songaren [[Sopho Nizharadze]], som sang låta «[[Shine av Sopho Nizharadze|Shine]]». Lizi Japaridze, også kjend som Lizi Pop, hadde tidligare delteke i Junior Eurovision Song Contest, då ho representerte [[Georgia i Junior Eurovision Song Contest]] i [[Junior Eurovision Song Contest 2014]] med låta «[[Happy Day av Lizi Pop|Happy Day]]» og enda på ein 11.-plass. I [[Junior Eurovision Song Contest 2015|2015]], las ho opp poenga frå Georgia i Junior Eurovision Song Contest. Japaridze vil vere den fyrste programleiaren som har deltatt i Junior Eurovision Song Contest. Ho ville også vere den yngste programleiaren i Junior Eurovision Song Contest si historie.<ref name=Programledere/> === Røystgjeving === 9. august 2017 presenterte [[EBU]] ei endring i samband med røystgjevinga. Som i dei føregåande åra hadde kvart land ei jurygruppe som var sett saman av profesjonelle innanfor musikkindustrien og barn, og som ville gje 1-8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittbidrag. Etter at sjåarane ikkje fikk moglegheiten til å røyste under fjorårets konkurranse, ville sjåarane dette året igjen få moglegheit til å røyste. Sjåarane ville for fyrste gang i tevlinga si historie berre røysta via internett. Frå og med kl. 18:00 24. november til sundag 26. november 2017 kl. 15:59, som vil seie eitt minutt før sendinga starta, hadde alle som ville høve til å røyste på sine favorittar. Under sjølve sendinga ville internettrøystinga starte etter at det siste bidraget var blitt synt fram. Sjårane hadde då 15 minutt på seg til å røyste på sine favorittbidrag igjen. Røystene som vart gjevne under sjølve sendinga, vart då slått saman med røystene som vart gjevne før sendinga. Stemmene vert deretter gjort om til poeng. Talet på poeng vart bestemt ut i frå kor mange prosent av røystene dei hadde motteke. For eksempel: Om eit land mottok 20 % av røystene, ville landet få 20 % av dei tilgjengelege poenga. Røystinga frå sjåarane talde for 50 % av resultatet, mens dei resterande 50 % av resultatet vart bestemt av dei nasjonale juryane. == Deltakande land == {| class="wikitable" |- ! # !! Land<ref name=16Land/> !! Artist !! Song !! Språk !! Plass !! Poeng |- | 01 || {{flaggJESC|Kypros}} || [[Nikól Nikoláou]] || «[[I Wanna Be a Star]]» || [[Gresk]] og [[engelsk]] || align=center|16 || align=center|45 |- | 02 || {{flaggJESC|Polen}} || [[Alicja Rega]] || «[[Mój dom]]» || [[Polsk]] || align=center|8 || align=center|138 |- | 03 || {{flaggJESC|Nederland}} || [[Fource|FOURCE]] || «[[Love Me av Fource|Love Me]]» || [[Nederlandsk]] og engelsk || align=center|4 || align=center|156 |- | 04 || {{flaggJESC|Armenia}} || [[Mikajel Grigorjan|Misha]] || «[[Boomerang av Misha|Boomerang]]» || [[Armensk]] og engelsk || align=center|6 || align=center|148 |- | 05 || {{flaggJESC|Kviterussland}} || [[Helena Meraai]] || «[[Ja samaja]]» || [[Russisk]] || align=center|5 || align=center|149 |- | 06 || {{flaggJESC|Portugal}} || [[Mariana Venâncio]] || «[[YouTuber]]» || [[Portugisisk]] || align=center|14 || align=center|54 |- | 07 || {{flaggJESC|Irland}} || [[Muireann McDonnell]] || «[[Súile Glasa]]» || [[Irsk]] || align=center|15 || align=center|54 |- | 08 || {{flaggJESC|Makedonia}} || [[Mina Blažev]] || «[[Dancing Through Life]]» || [[Makedonsk]] og engelsk || align=center|12 || align=center|69 |- bgcolor=silver | 09 || {{flaggJESC|Georgia}} || [[Grigol Kipshidze]] || «[[Voice of the Heart av Grigol Kipshidze|Voice of the Heart]]» || [[Georgisk]] || align=center|2 || align=center|185 |- | 10 || {{flaggJESC|Albania}} || [[Ana Kodra]] || «[[Mos ma prekni pemën|Don't Touch My Tree]]» || [[Albansk]] og engelsk || align=center|13 || align=center|67 |- | 11 || {{flaggJESC|Ukraina}} || [[Anastasija Bahinska]] || «[[Ne zupynjaj]]» || [[Ukrainsk]] og engelsk || align=center|7 || align=center|147 |- | 12 || {{flaggJESC|Malta}} || [[Gianluca Cilia]] || «[[Dawra Tond]]» || Engelsk og [[maltesisk]] || align=center|9 || align=center|107 |- bgcolor=gold | 13 || {{flaggJESC|Russland}} || [[Polina Bogusevitsj]] || «[[Krylja]]» || Russisk og engelsk || align=center|1 || align=center|188 |- | 14 || {{flaggJESC|Serbia}}|| [[Irina Brodić]] og [[Jana Paunović]] || «[[Ceo svet je naš]]» || [[Serbisk]] || align=center|10 || align=center|92 |- bgcolor=#cc9966 | 15 || {{flaggJESC|Australia}} || [[Isabella Clarke]] || «[[Speak Up!]]» || Engelsk || align=center|3 || align=center|172 |- | 16 || {{flaggJESC|Italia}} || [[Maria Iside Fiore]] || «[[Scelgo (My Choice)]]» || [[Italiensk]] og engelsk || align=center|11 || align=center|86 |- |} == Røystegjeving == {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- ! rowspan="2" |Deltakarland ! colspan="18" | Poenggjevande land |- ! Totalt ! style="vertical-align:bottom;" | INR ! {{flaggikonJESC|Kypros}} ! {{flaggikonJESC|Polen}} ! {{flaggikonJESC|Nederland}} ! {{flaggikonJESC|Armenia}} ! {{flaggikonJESC|Kviterussland}} ! {{flaggikonJESC|Portugal}} ! {{flaggikonJESC|Irland}} ! {{flaggikonJESC|Makedonia}} ! {{flaggikonJESC|Georgia}} ! {{flaggikonJESC|Albania}} ! {{flaggikonJESC|Ukraina}} ! {{flaggikonJESC|Malta}} ! {{flaggikonJESC|Russland}} ! {{flaggikonJESC|Serbia}} ! {{flaggikonJESC|Australia}} ! {{flaggikonJESC|Italia}} |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Kypros}} Kypros | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 45 || 40 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 2 || || 1 || || || 2 || || || || || || || || || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Polen}} Polen | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 138 || 61 || 1 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 10 || 6 || 4 || 5 || '''12''' || 7 || 2 || 8 || 3 || 6 || 5 || 1 || 6 || 1 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Nederland}} Nederland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 156 || 112 || 5 || 4 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 10 || 6 || || || || 1 || || 4 || || 4 || 5 || || 5 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Armenia}} Armenia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 148 || 56 || '''12''' || 10 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 8 || 8 || || 2 || 10 || 10 || 10 || 7 || 10 || 2 || 3 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Kviterussland}} Kviterussland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 149 || 69 || 6 || 5 || 2 || 7 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 10 || 1 || 5 || 5 || 5 || 2 || '''12''' || 8 || 4 || 8 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Portugal}} Portugal | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 54 || 45 || || || || 2 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || 4 || || || || || || || 3 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Irland}} Irland | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 54 || 42 || || || || || || 3 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || 3 || 1 || || 1 || || || 4 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Makedonia}} Makedonia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 69 || 41 || || 1 || 3 || 3 || 1 || 1 || 4 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || 6 || || 5 || || 3 || 1 || |-bgcolor="silver" | style="text-align:left; color:black; background:silver;" | {{flaggikonJESC|Georgia}} '''Georgia''' | style="text-align:center; color:black; background:silver;" | '''185''' || 42 || 3 || '''12''' || 7 || '''12''' || '''12''' || 7 || 10 || 10 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || '''12''' || '''12''' || 10 || '''12''' || 8 || 10 || 6 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Albania}} Albania | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 67 || 35 || 8 || || || || || || 7 || 3 || ||style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || 2 || || 4 || 8 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Ukraina}} Ukraina | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 147 || 67 || 7 || 6 || 5 || 8 || 5 || 4 || 3 || 6 || 8 || 2 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 4 || 3 || '''12''' || 7 || |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Malta}} Malta | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 107 || 81 || || || 6 || || 2 || || || 1 || || || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || || || 5 || '''12''' |- style="color:black; background:gold;" | style="text-align:left; color:black; background:gold;" | {{flaggikonJESC|Russland}} '''Russland''' | style="text-align:center; color:black; background:gold;" | '''188''' || 66 || 10 || 8 || 8 || 4 || 10 || '''12''' || 5 || '''12''' || '''12''' || 7 || 5 || 8 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 7 || '''12''' || 2 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Serbia}} Serbia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 92 || 44 || || 3 || 4 || || || 2 || 6 || 8 || 3 || 4 || 7 || 2 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 2 || 7 |-bgcolor="#cc9966" | style="text-align:left; color:black; background:#cc9966;" | {{flaggikonJESC|Australia}} '''Australia''' | style="text-align:center; color:black; background:#cc9966;" | '''172''' || 79 || 2 || 7 || '''12''' || 5 || 7 || 6 || 8 || 4 || 7 || 1 || 8 || 3 || 7 || 6 || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | || 10 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" | {{flaggikonJESC|Italia}} Italia | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" | 86 || 49 || 4 || || 1 || || 3 || || || || 6 || || 6 || 1 || 6 || 10 || || style="text-align:left; color:black; background:#efefef;" | |} * INR: Poeng frå røystegjevinga på internett. ===12 poeng frå dei nasjonale juryane=== {| class="wikitable" |- ! Antall !! Land som fekk 12 poeng !! Land som gav 12 poeng |- | align=center|6 | {{flaggJESC|Georgia}} | Albania, Armenia, Kviterussland, Polen, Russland, Ukraina |- | align=center|'''4''' | '''{{flaggJESC|Russland}}''' | Australia, Georgia, Makedonia, Portugal |- | rowspan="6" align=center|1 | {{flaggJESC|Armenia}} | Kypros |- | {{flaggJESC|Australia}} | Nederland |- | {{flaggJESC|Kviterussland}} | Malta |- | {{flaggJESC|Malta}} | Italia |- | {{flaggJESC|Polen}} | Irland |- | {{flaggJESC|Ukraina}} | Serbia |- |} == Sjå òg == * [[Eurovision Song Contest 2017]] == Fotnotar == {{refstart}} {{refslutt}} {{Junior Eurovision Song Contest}} [[Kategori:Junior Eurovision Song Contest etter år|2017]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2017]] 7vox2h9ct39bub0fmweadefqok9ltmr 0 331655 3669393 3561268 2026-09-01T08:05:57Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669393 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2018 | motto = All Aboard! | offisiell tittel = 63. Eurovision Song Contest | semifinale 1 = [[8. mai]] [[2018]]<ref name=Portugal2017/> | semifinale 2 = [[10. mai]] 2018 | finalen = [[12. mai]] 2018 | stad = [[MEO Arena]] i [[Lisboa]] i [[Portugal]]<ref name=Portugal2017>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2018-dates-and-host-city-confirmed|tittel=Lisbon revealed as Host City of the 2018 Eurovision Song Contest!|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=25. juli 2017}}</ref> | vinnar = [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]] med «[[Toy av Netta Barzilai|Toy]]» av [[Netta Barzilai]] | røystesystem = | antal bidrag = 43<ref name=42Land>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/story/all-aboard-slogan-for-eurovision-2018|tittel=All Aboard! Lisbon welcomes 42 countries to Eurovision 2018.|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=7. november 2017}}</ref> | debuterte= | attende = {{flaggESC|Russland}} | trekte seg = | ikkje med = {{flaggESC|Andorra}}<br/>{{flaggESC|Bosnia-Hercegovina}}<br/>{{flaggESC|Marokko}}<br/>{{flaggESC|Monaco}}<br/>{{flaggESC|Luxembourg}}<br/>{{flaggESC|Slovakia}}<br/>{{flaggESC|Tyrkia}} | førre = [[Eurovision Song Contest 2017|Kiev 2017]] | neste = [[Eurovision Song Contest 2019|Tel Aviv 2019]] }} '''Eurovision Song Contest 2018 (ESC 2018)''', offisielt '''63. Eurovision Song Contest''', var den 63. gongen [[Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart arrangert i [[MEO Arena]] i [[Lisboa]], [[Portugal]], som vann Eurovision Song Contest i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]], med semifinaler 8. og 10. mai og finale 12. mai.<ref name=Portugal2017/> 43 land deltok i Eurovision Song Contest i 2018. [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]] returnerte til tevlinga, etter ein pause på eitt år.<ref name=42Land/> Etter ein røysteprosess basert på eit format med 50 prosent juryrøyster og 50 prosent telefonrøyster, vann [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]] tevlinga for fjerde gong, med «[[Toy av Netta Barzilai|Toy]]» av [[Netta Barzilai]]. Austerrike vann juryrøystinga, med [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] på andre plass og Israel på tredje plass. Israel vann telefonrøystinga, med Kypros på andre plass og Italia på tredje plass. Dette var Israel sin fjerde seier i tevlinga. == Deltakande land == === Attendevendande til tevlinga === [[Willem Bijkerk|Waylon]] representerte Nederland, saman med gruppa [[The Common Linnets]], i [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] som artist med låta «[[Calm After The Storm]]» og enda på 2. plass i finalen.<ref name=Waylon>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/video/waylon-will-represent-the-netherlands-at-the-2018-eurovision-song-contest|tittel=Waylon will represent The Netherlands at the 2018 Eurovision Song Contest!|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=9. november 2017}}</ref> [[Alexander Rybak]] representere Noreg og vann Eurovision Song Contest i [[Eurovision Song Contest 2009|2009]] med låta «[[Fairytale av Alexander Rybak|Fairytale]]». Han mottok den høgaste poengsummen i Eurovision Song Contest si historie, med det "gamle" poengsystemet, med 387 poeng. === Semifinale 1 === Nitten land deltok i den fyrste semifinalen 8. mai. Portugal, Spania og Storbritannia kringkasta og røysta i denne semifinalen.<ref name=Semifinale2018>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/story/results-of-the-semi-final-allocation-draw-2018|tittel=Which countries will perform in which Semi-Final at Eurovision 2018?|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=29. januar 2018}}</ref> {| class="wikitable" |- ! # !! Land<ref name=42Land/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- | align="center" |01 || {{flaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Aisel Mammadova|Aisel]] || «[[X My Heart av Aisel|X My Heart]]» || [[Engelsk]] || ''Kross på halsen'' | align=center|94 | align=center|11 |- | align="center" |02 || {{flaggESC|Island}} || [[Ari Ólafsson]] || «[[Our Choice]]» || [[Engelsk]] || ''Vårt val'' | align=center|15 | align=center|19 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |03 || {{flaggESC|Albania}} || [[Eugent Bushpepa]] || «[[Mall]]» || [[Albansk]] || ''Lengsle'' | align=center|162 | align=center|08 |- | align="center" |04 || {{flaggESC|Belgia}} || [[Laura Groeseneken|Sennek]] || «[[A Matter of Time]]» || [[Engelsk]] || ''Eit spørsmål om tid'' | align=center|91 | align=center|12 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |05 || {{flaggESC|Tsjekkia}} || [[Mikolas Josef]] || «[[Lie to Me]]» || [[Engelsk]] || ''Ljug til meg'' | align=center|232 | align=center|3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |06 || {{flaggESC|Litauen}} || [[Ieva Zasimauskaitė]] || «[[When We're Old]]» || [[Engelsk]] || ''Når vi vert gamle'' | align=center|119 | align=center|9 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |07 || {{flaggESC|Israel}} || [[Netta Barzilai]] || «[[Toy av Netta Barzilai|Toy]]» || [[Engelsk]] || ''Leiketøy'' | align=center|283 | align=center|1 |- | align="center" |08 || {{flaggESC|Kviterussland}} || [[Alekseev]] || «[[Forever av Alekseev|Forever]]» || [[Engelsk]] || ''For alltid'' | align=center|65 | align=center|16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 || {{flaggESC|Estland}} || [[Elina Netšajeva]] || «[[La Forza av Elina Netšajeva|La Forza]]» || [[Italiensk]] || ''Krafta'' | align=center|201 | align=center|5 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |10 || {{flaggESC|Bulgaria}} || [[Equinox]] || «[[Bones av Equinox|Bones]]» || [[Engelsk]] || ''Bein'' | align=center|177 | align=center|7 |- | align="center" |11 || {{flaggESC|Makedonia}} || [[Eye Cue]] || «[[Lost and Found]]» || [[Engelsk]] || ''Miste og funne'' | align=center|24 | align=center|18 |- | align="center" |12 || {{flaggESC|Kroatia}} || [[Franka Batelić]] || «[[Crazy av Franka Batelić|Crazy]]» || [[Engelsk]] || ''Gal'' | align=center|63 | align=center|17 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |13 || {{flaggESC|Austerrike}} || [[Cesár Sampson]] || «[[Nobody But You]]» || [[Engelsk]] || ''Ingen andre enn deg'' | align=center|231 | align=center|4 |- | align="center" |14 || {{flaggESC|Hellas}} || [[Gianna Terzí]] || «[[Oneiro mou]]» || [[Gresk]] || ''Draumen min'' | align=center|81 | align=center|14 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |15 || {{flaggESC|Finland}} || [[Saara Aalto]] || «[[Monsters av Sara Aalto|Monsters]]» || [[Engelsk]] || ''Monster'' | align=center|108 | align=center|10 |- | align="center" |16 || {{flaggESC|Armenia}} || [[Sevak Khanagjan]] || «[[Qami]]» || [[Armensk]] || ''Vind'' | align=center|79 | align=center|15 |- | align="center" |17 || {{flaggESC|Sveits}} || [[Zibbz]] || «[[Stones av Zibbz|Stones]]» || [[Engelsk]] || ''Steinar'' | align=center|86 | align=center|13 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |18 || {{flaggESC|Irland}} || [[Ryan O'Shaughnessy]] || «[[Together av Ryan O'Shaughnessy|Together]]» || [[Engelsk]] || ''Saman'' | align=center|179 | align=center|6 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |19 || {{flaggESC|Kypros}} || [[Eléni Fouréira]] || «[[Fuego av Eléni Fouréira|Fuego]]» || [[Engelsk]] || ''Brann'' | align=center|262 | align=center|2 |- |} === Semifinale 2 === Atten land deltok i denne semifinalen 10. mai. Frankrike, Italia og Tyskland kringkasta og røysta i denne semifinalen. Italia hadde eit ynske om å kringkaste denne semifinalen, noko som vart godkjent av referansegruppa.<ref name=Semifinale2018/> {| class=wikitable |- ! # !! Land<ref name=42Land/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 || {{flaggESC|Noreg}} || [[Alexander Rybak]] || «[[That’s How You Write a Song|That's How You Write a Song]]» || [[Engelsk]] || ''Dette er korleis du skriv ein song'' | align=center|266 | align=center|1 |- | align="center" |02 || {{flaggESC|Romania}} || [[The Humans]] || «[[Goodbye av The Humans|Goodbye]]» || [[Engelsk]] || ''Farvel'' | align=center|107 | align=center|11 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |03 || {{flaggESC|Serbia}} || [[Sanja Ilić]] og [[Balkanika]] || «[[Nova deca]]» || [[Serbisk]] || ''Nye born'' | align=center|117 | align=center|9 |- | align="center" |04 || {{flaggESC|San Marino}} || [[Jessika Muscat|Jessika]] med [[Jenifer Brening]] || «[[Who We Are av Jessika Muscat|Who We Are]]» || [[Engelsk]] || ''Kven vi er'' | align=center|28 | align=center|17 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |05 || {{flaggESC|Danmark}} || [[Jonas Flodager Rasmussen|Rasmussen]] || «[[Higher Ground av Rasmussen|Higher Ground]]» || [[Engelsk]] || ''Høgare grunn'' | align=center|204 | align=center|5 |- | align="center" |06 || {{flaggESC|Russland}} || [[Julija Samojlova]] || «[[I Won't Break]]» || [[Engelsk]] || ''Eg let meg ikkje knekkje'' | align=center|65 | align=center|15 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |07 || {{flaggESC|Moldova}} || [[DoReDoS]] || «[[My Lucky Day]]» || [[Engelsk]] || ''Min lykkedag'' | align=center|235 | align=center|3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 || {{flaggESC|Nederland}} || [[Willem Bijkerk|Waylon]] || «[[Outlaw in 'Em]]» || [[Engelsk]] || ''Lovlaust i seg'' | align=center|174 | align=center|7 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 || {{flaggESC|Australia}} || [[Jessica Mauboy]] || «[[We Got Love]]» || [[Engelsk]] || ''Vi har kjærleik'' | align=center|212 | align=center|4 |- | align="center" |10 || {{flaggESC|Georgia}} || [[Iriao]] || «[[Sheni gulistvis|For You]]» || [[Georgisk]] || ''For deg'' | align=center|24 | align=center|18 |- | align="center" |11 || {{flaggESC|Polen}} || [[Gromee]] med [[Lukas Meijer]] || «[[Light Me Up]]» || [[Engelsk]] || ''Opplys meg'' | align=center|81 | align=center|14 |- | align="center" |12 || {{flaggESC|Malta}} || [[Christabelle Borg|Christabelle]] || «[[Taboo]]» || [[Engelsk]] || ''Tabu'' | align=center|101 | align=center|13 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |13 || {{flaggESC|Ungarn}} || [[AWS]] || «[[Viszlát nyár]]» || [[Ungarsk]] || ''Farvel, sommar'' | align=center|111 | align=center|10 |- | align="center" |14 || {{flaggESC|Latvia}} || [[Laura Rizzotto]] || «[[Funny Girl av Laura Rizzotto|Funny Girl]]» || [[Engelsk]] || ''Morosam jente'' | align=center|106 | align=center|12 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |15 || {{flaggESC|Sverige}} || [[Benjamin Ingrosso]] || «[[Dance You Off]]» || [[Engelsk]] || ''Danse deg av'' | align=center|254 | align=center|2 |- | align="center" |16 || {{flaggESC|Montenegro}} || [[Vanja Radovanović]] || «[[Inje]]» || [[Montenegrinsk]] || ''Tåke'' | align=center|40 | align=center|16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |17 || {{flaggESC|Slovenia}} || [[Lea Sirk]] || «[[Hvala, ne!]]» || [[Slovensk]] || ''Takk, nei!'' | align=center|132 | align=center|8 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |18 || {{flaggESC|Ukraina}} || [[Mélovin]] || «[[Under the Ladder]]» || [[Engelsk]] || ''Under stigen'' | align=center|179 | align=center|6 |- |} === Finale === {| class=wikitable |- ! #<ref name=Order>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/video/official-recap-the-running-order-of-the-grand-final-of-the-2018-eurovision-song-contest|tittel=OFFICIAL RECAP: The running order of the Grand Final of the 2018 Eurovision Song Contest|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=11. mai 2018}}</ref> !! Land<ref name=42Land/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- | align="center" |01 || {{flaggESC|Ukraina}} || [[Mélovin]] || «[[Under the Ladder]]» || [[Engelsk]] || ''Under stigen'' | align=center|130 | align=center|17 |- | align="center" |02 || {{flaggESC|Spania}} || [[Alfred García|Alfred]] og [[Amaia Romero|Amaia]] || «[[Tu Canción]]» || [[Spansk]] || ''Din Sang'' | align=center|61 | align=center|23 |- | align="center" |03 || {{flaggESC|Slovenia}} || [[Lea Sirk]] || «[[Hvala, ne!]]» || [[Slovensk]] || ''Takk, nei!'' | align=center|64 | align=center|22 |- | align="center" |04 || {{flaggESC|Litauen}} || [[Ieva Zasimauskaitė]] || «[[When We're Old]]» || [[Engelsk]] || ''Når vi vert gamle'' | align=center|181 | align=center|12 |- | align="center" |05 || {{flaggESC|Austerrike}} || [[Cesár Sampson]] || «[[Nobody But You]]» || [[Engelsk]] || ''Ingen andre enn deg'' | align=center|342 | align=center|3 |- | align="center" |06 || {{flaggESC|Estland}} || [[Elina Netšajeva]] || «[[La Forza av Elina Netšajeva|La Forza]]» || [[Italiensk]] || ''Krafta'' | align=center|245 | align=center|8 |- | align="center" |07 || {{flaggESC|Noreg}} || [[Alexander Rybak]] || «[[That’s How You Write a Song|That's How You Write a Song]]» || [[Engelsk]] || ''Dette er korleis du skriv ein song'' | align=center|144 | align=center|15 |- | align="center" |08 || {{flaggESC|Portugal}} || [[Cláudia Pascoal]] || «[[O jardim]]» || [[Portugisisk]] || ''Hagen'' | align=center|39 | align=center|26 |- | align="center" |09 || {{flaggESC|Storbritannia}} || [[SuRie]] || «[[Storm av SuRie|Storm]]» || [[Engelsk]] || ''Storm'' | align=center|48 | align=center|24 |- | align="center" |10 || {{flaggESC|Serbia}} || [[Sanja Ilić]] og [[Balkanika]] || «[[Nova deca]]» || [[Serbisk]] || ''Nye born'' | align=center|113 | align=center|19 |- | align="center" |11 || {{flaggESC|Tyskland}} || [[Michael Schulte (songar)|Michael Schulte]] || «[[You Let Me Walk Alone]]» || [[Engelsk]] || ''Du lot meg gå åleine'' | align=center|340 | align=center|4 |- | align="center" |12 || {{flaggESC|Albania}} || [[Eugent Bushpepa]] || «[[Mall]]» || [[Albansk]] || ''Lengsle'' | align=center|184 | align=center|11 |- | align="center" |13 || {{flaggESC|Frankrike}} || [[Madame Monsieur]] || «[[Mercy av Madame Monsieur|Mercy]]» || [[Fransk]] || ''— (Ref. til ein person)'' | align=center|173 | align=center|13 |- | align="center" |14 || {{flaggESC|Tsjekkia}} || [[Mikolas Josef]] || «[[Lie to Me]]» || [[Engelsk]] || ''Ljug til meg'' | align=center|281 | align=center|6 |- | align="center" |15 || {{flaggESC|Danmark}} || [[Jonas Flodager Rasmussen|Rasmussen]] || «[[Higher Ground av Rasmussen|Higher Ground]]» || [[Engelsk]] || ''Høgare grunn'' | align=center|226 | align=center|9 |- | align="center" |16 || {{flaggESC|Australia}} || [[Jessica Mauboy]] || «[[We Got Love]]» || [[Engelsk]] || ''Vi har kjærleik'' | align=center|99 | align=center|20 |- | align="center" |17 || {{flaggESC|Finland}} || [[Saara Aalto]] || «[[Monsters av Sara Aalto|Monsters]]» || [[Engelsk]] || ''Monster'' | align=center|46 | align=center|25 |- | align="center" |18 || {{flaggESC|Bulgaria}} || [[Equinox]] || «[[Bones av Equinox|Bones]]» || [[Engelsk]] || ''Bein'' | align=center|166 | align=center|14 |- | align="center" |19 || {{flaggESC|Moldova}} || [[DoReDoS]] || «[[My Lucky Day]]» || [[Engelsk]] || ''Min lykkedag'' | align=center|209 | align=center|10 |- | align="center" |20 || {{flaggESC|Sverige}} || [[Benjamin Ingrosso]] || «[[Dance You Off]]» || [[Engelsk]] || ''Danse deg av'' | align=center|274 | align=center|7 |- | align="center" |21 || {{flaggESC|Ungarn}} || [[AWS]] || «[[Viszlát nyár]]» || [[Ungarsk]] || ''Farvel, sommar'' | align=center|93 | align=center|21 |- bgcolor=gold | align="center" |22 || {{flaggESC|Israel}} || [[Netta Barzilai]] || «[[Toy av Netta Barzilai|Toy]]» || [[Engelsk]] || ''Leiketøy'' | align=center|529 | align=center|1 |- | align="center" |23 || {{flaggESC|Nederland}} || [[Willem Bijkerk|Waylon]] || «[[Outlaw in 'Em]]» || [[Engelsk]] || ''Lovlaust i seg'' | align=center|121 | align=center|18 |- | align="center" |24 || {{flaggESC|Irland}} || [[Ryan O'Shaughnessy]] || «[[Together av Ryan O'Shaughnessy|Together]]» || [[Engelsk]] || ''Saman'' | align=center|136 | align=center|16 |- | align="center" |25 || {{flaggESC|Kypros}} || [[Eléni Fouréira]] || «[[Fuego av Eléni Fouréira|Fuego]]» || [[Engelsk]] || ''Brann'' | align=center|436 | align=center|2 |- | align="center" |26 || {{flaggESC|Italia}} || [[Ermal Meta]] og [[Fabrizio Moro]] || «[[Non mi avete fatto niente]]» || [[Italiensk]] || ''Du gjorde ikkje noko for meg'' | align=center|308 | align=center|5 |- |} == Røystegjeving == === Semifinale 1 === {| class="wikitable collapsible collapsed" style="float:right; margin:10px" ! colspan="7" |Semifinale 1 |- !Plass !Sjåarane !Poeng !Juryane !Poeng |- |align=center|1 |{{flaggESC|Kypros}} |align=center|173 |{{flaggESC|Israel}} |align=center|167 |- |align=center|2 |{{flaggESC|Tsjekkia}} |align=center|134 |{{flaggESC|Austerrike}} |align=center|115 |- |align=center|3 |{{flaggESC|Estland}} |align=center|'''12'''0 |{{flaggESC|Albania}} |align=center|114 |- |align=center|4 |{{flaggESC|Israel}} |align=center|116 |{{flaggESC|Bulgaria}} |align=center|107 |- |align=center|5 |{{flaggESC|Austerrike}} |align=center|116 |{{flaggESC|Tsjekkia}} |align=center|98 |- |align=center|6 |{{flaggESC|Irland}} |align=center|108 |{{flaggESC|Kypros}} |align=center|89 |- |align=center|7 |{{flaggESC|Finland}} |align=center|73 |{{flaggESC|Estland}} |align=center|81 |- |align=center|8 |{{flaggESC|Bulgaria}} |align=center|70 |{{flaggESC|Irland}} |align=center|71 |- |align=center|9 |{{flaggESC|Litauen}} |align=center|62 |{{flaggESC|Belgia}} |align=center|71 |- |align=center|10 |{{flaggESC|Hellas}} |align=center|53 |{{flaggESC|Sveits}} |align=center|59 |- |align=center|11 |{{flaggESC|Albania}} |align=center|48 |{{flaggESC|Litauen}} |align=center|57 |- |align=center|'''12''' |{{flaggESC|Aserbajdsjan}} |align=center|47 |{{flaggESC|Aserbajdsjan}} |align=center|47 |- |align=center|13 |{{flaggESC|Kviterussland}} |align=center|45 |{{flaggESC|Kroatia}} |align=center|46 |- |align=center|14 |{{flaggESC|Armenia}} |align=center|41 |{{flaggESC|Armenia}} |align=center|38 |- |align=center|15 |{{flaggESC|Sveits}} |align=center|27 |{{flaggESC|Finland}} |align=center|35 |- |align=center|16 |{{flaggESC|Belgia}} |align=center|20 |{{flaggESC|Hellas}} |align=center|28 |- |align=center|17 |{{flaggESC|Kroatia}} |align=center|17 |{{flaggESC|Kviterussland}} |align=center|20 |- |align=center|18 |{{flaggESC|Makedonia}} |align=center|6 |{{flaggESC|Makedonia}} |align=center|18 |- |align=center|19 |{{flaggESC|Island}} |align=center|0 |{{flaggESC|Island}} |align=center|15 |} {| class="wikitable" style="text-align:center; font-size:100%;" ! rowspan="2" |{{legend|#FFFFFF|Jurypoeng|outline=#AAAAAA}}{{legend|#A4D1EF|Sjåarpoeng|outline=#AAAAAA}} ! colspan="22" |Poenggjevande land<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/lisbon-2018/first-semi-final/voting-details|tittel=Eurovision Song Contest 2018 – stemmeresultater semifinale 1|besøksdato=13. mai 2018|dato=13. mai 2018|forlag=eurovision.tv|}}</ref> ! colspan="2" |Sum ! rowspan="2" |Plass |- !{{flaggikonESC|Aserbajdsjan}} !{{flaggikonESC|Island}} !{{flaggikonESC|Albania}} !{{flaggikonESC|Belgia}} !{{flaggikonESC|Tsjekkia}} !{{flaggikonESC|Litauen}} !{{flaggikonESC|Israel}} !{{flaggikonESC|Kviterussland}} !{{flaggikonESC|Estland}} !{{flaggikonESC|Bulgaria}} !{{flaggikonESC|Makedonia}} !{{flaggikonESC|Kroatia}} !{{flaggikonESC|Austerrike}} !{{flaggikonESC|Hellas}} !{{flaggikonESC|Finland}} !{{flaggikonESC|Armenia}} !{{flaggikonESC|Sveits}} !{{flaggikonESC|Irland}} !{{flaggikonESC|Kypros}} !{{flaggikonESC|Portugal}} !{{flaggikonESC|Spania}} !{{flaggikonESC|Storbritannia}} !Delt !Total |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Aserbajdsjan}} | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |5 | | | |10 | |3 | |7 | | |'''12''' | | | | |10 | | | |'''47''' | rowspan="2" |'''94''' | rowspan="2" |'''11''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |1 |7 | |10 | |5 | | | |5 |5 |4 |3 | | | | | |7 | | |'''47''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Island}} | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |1 |4 | | |7 | | |2 | | | | | |1 | | | | | |'''15''' | rowspan="2" |'''15''' | rowspan="2" |'''19''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |'''0''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Albania}} |7 |'''12''' | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |4 |5 |1 |4 |'''12''' |1 |6 |10 |4 |6 |8 |6 |5 | | |7 |5 |4 |7 |'''114''' | rowspan="2" |'''162''' | rowspan="2" |'''8''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |3 | | | | | |'''12''' |4 |1 |10 |1 | |10 |1 | | |5 |1 |'''48''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Belgia}} | |2 |4 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |10 |8 | | |4 |'''12''' | |1 |7 | |5 |6 | |2 | |10 | | |'''71''' | rowspan="2" |'''91''' | rowspan="2" |'''12''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |2 | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |8 |2 |2 |3 | | | | | | |3 | | | | | | |'''20''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Tsjekkia}} | |5 | |10 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |5 |3 |10 | |7 |8 |10 |8 |2 | |7 |8 |4 |1 |3 |7 | |'''98''' | rowspan="2" |'''232''' | rowspan="2" |'''3''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |8 |'''12''' |2 |8 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |7 |'''12''' |8 |7 |3 |6 |10 |10 |6 |7 |7 |3 |4 |7 |1 |4 |2 |'''134''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Litauen}} | | |1 | |3 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |2 | |10 |10 | |8 |2 | |2 | |7 | | |'''12''' | | |'''57''' | rowspan="2" |'''119''' | rowspan="2" |'''9''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |1 |3 | |4 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |6 |10 | | | | | |2 | | |'''12''' |3 |6 |3 |'''12''' |'''62''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Israel}} |4 |10 |10 |7 |'''12''' |7 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |6 | |5 |5 |'''12''' |'''12''' |4 |'''12''' |'''12''' |5 |10 |'''12''' |2 |'''12''' |8 |'''167''' | rowspan="2" |'''283''' | rowspan="2" |'''1''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |10 |8 |4 |3 |'''12''' |1 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |10 |1 |7 |3 | |6 |2 |10 |4 |8 |5 |8 |2 |7 |5 |'''116''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Kviterussland}} |'''12''' | |7 | | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | | | | | |1 | | | | | | |'''20''' | rowspan="2" |'''65''' | rowspan="2" |'''16''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |'''12''' | | | | |6 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |6 |2 | | | |1 |3 |10 | | |5 | | | |'''45''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Estland}} |1 |6 | | | |4 | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |4 | |3 |10 | |8 |'''12''' |8 |5 |8 |6 |6 |'''81''' | rowspan="2" |'''201''' | rowspan="2" |'''5''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |3 |6 |6 |5 |5 |'''12''' |7 |3 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |4 | |6 |3 |8 |'''12''' |5 |1 |10 |6 |'''12''' |2 |4 |'''120''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Bulgaria}} |2 | |6 |2 |7 |3 | |5 |7 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |'''12''' |6 |4 |6 |10 | |3 |6 |6 |7 |3 |'''12''' |'''107''' | rowspan="2" |'''177''' | rowspan="2" |'''7''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |4 | |5 | |2 |2 |3 |5 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |8 | |5 |7 | |2 | |3 |10 | |8 |6 |'''70''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Makedonia}} |6 | |8 | | | |1 | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | |3 | | | | | | | | |'''18''' | rowspan="2" |'''24''' | rowspan="2" |'''18''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | | | | | | | | |5 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |1 | | | | | | | | | | |'''6''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Kroatia}} |5 | | | | | |6 |8 |2 |4 |6 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |5 | | | | |4 |1 | |5 |'''46''' | rowspan="2" |'''63''' | rowspan="2" |'''17''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | | | | | | | | | |10 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |2 | | |1 |4 | | | | | |'''17''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Austerrike}} | |7 | |'''12''' |1 |10 |'''12''' |1 |'''12''' |8 | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |8 |4 |6 |7 |3 |6 |8 |10 |'''115''' | rowspan="2" |'''231''' | rowspan="2" |'''4''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |5 |7 |3 |10 |6 |10 |8 |4 |8 |8 | |7 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |8 |6 |'''12''' |8 |1 |5 | | |'''116''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Hellas}} |10 |1 |3 | | | | | | | | |3 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |2 | |1 |8 | | | |'''28''' | rowspan="2" |'''81''' | rowspan="2" |'''14''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | |10 |1 | | | | | |10 |4 |3 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |8 |2 | |'''12''' | | |3 |'''53''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Finland}} | |4 | | | |2 |7 |3 |5 |1 | | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |2 |5 |2 | |1 |3 |'''35''' | rowspan="2" |'''108''' | rowspan="2" |'''10''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | |10 |8 |2 |1 |3 |6 | |'''12''' |1 |2 | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |5 |6 | |4 |6 |7 |'''73''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Armenia}} | | | |6 |2 | |5 |4 | |2 | | |10 | |3 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | |4 | |2 |'''38''' | rowspan="2" |'''79''' | rowspan="2" |'''15''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | | |6 |8 | | |'''12''' | |6 | | | |5 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | |4 | | | |'''41''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Sveits}} |3 |3 |2 |8 |6 |6 |8 | | | | |5 |1 |1 |1 |3 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |3 | | |5 |4 |'''59''' | rowspan="2" |'''86''' | rowspan="2" |'''13''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | |2 |1 | | | |1 | |2 | |1 |2 |8 | |4 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |2 | |3 |1 | |'''27''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Irland}} | |8 | |5 |8 |'''12''' | |2 |6 | |1 |7 |5 | |4 | |10 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | |2 |1 |'''71''' | rowspan="2" |'''179''' | rowspan="2" |'''6''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |6 |4 | |'''12''' |4 |4 |4 |1 |5 | | |8 |'''12''' |4 |6 | |6 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |2 |8 |'''12''' |10 |'''108''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Kypros}} |8 | |'''12''' |3 | | | | |8 |3 |3 |2 | |7 |7 |10 |4 |'''12''' | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |10 | |'''89''' | rowspan="2" |'''262''' | rowspan="2" |'''2''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |7 |5 |'''12''' |7 |7 |5 |10 |7 |4 |'''12''' |7 |'''12''' |7 |'''12''' |5 |'''12''' |7 |7 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |10 |10 |8 |'''173''' |} ==== 12 poeng – juryane ==== Juryane frå kvart land gav 12 poeng til sin favoritt. Under er lista over landa som fekk 12 poeng i semifinale 1: {| class="wikitable" style="width:100%;" !Antall !Land som fekk 12 poeng !Land som gav 12 poeng |- |align=center|7 |{{flaggESC|Israel}} |Armenia, Finland, Kroatia, Kypros, Spania, Tsjekkia, Austerrike |- |align=center|3 |{{flaggESC|Austerrike}} |Belgia, Estland, Israel |- |align=center|2 |{{flaggESC|Albania}} |Kviterussland, Island |- |align=center|2 |{{flaggESC|Bulgaria}} |Makedonia, Storbritannia |- |align=center|2 |{{flaggESC|Kypros}} |Albania, Irland |- |align=center|1 |{{flaggESC|Aserbajdsjan}} |Hellas |- |align=center|1 |{{flaggESC|Belgia}} |Bulgaria |- |align=center|1 |{{flaggESC|Estland}} |Sveits |- |align=center|1 |{{flaggESC|Irland}} |Litauen |- |align=center|1 |{{flaggESC|Kviterussland}} |Aserbajdsjan |- |align=center|1 |{{flaggESC|Litauen}} |Portugal |} ==== 12 poeng – sjåarane ==== Kvart land hadde ei telefonrøysting der sjåarane gav 12 poeng til sin favoritt. Under er lista over landa som fekk 12 poeng i semifinale 1: {| class="wikitable" style="width:100%;" !Antall !Land som fekk 12 poeng !Land som gav 12 poeng |- |align=center|5 |{{flaggESC|Kypros}} |Albania, Armenia, Bulgaria, Hellas, Kroatia |- |align=center|3 |{{flaggESC|Estland}} |Finland, Litauen, Portugal |- |align=center|3 |{{flaggESC|Irland}} |Belgia, Spania, Austerrike |- |align=center|2 |{{flaggESC|Litauen}} |Irland, Storbritannia |- |align=center|2 |{{flaggESC|Tsjekkia}} |Island, Israel |- |align=center|1 |{{flaggESC|Albania}} |Makedonia |- |align=center|1 |{{flaggESC|Armenia}} |Kviterussland |- |align=center|1 |{{flaggESC|Austerrike}} |Sveits |- |align=center|1 |{{flaggESC|Finland}} |Estland |- |align=center|1 |{{flaggESC|Hellas}} |Kypros |- |align=center|1 |{{flaggESC|Kviterussland}} |Aserbajdsjan |- |align=center|1 |{{flaggESC|Israel}} |Tsjekkia |} === Semifinale 2 === {| class="wikitable collapsible collapsed" style="float:right; margin:10px" ! colspan="7" |Semifinale 2 |- !Plass !Sjåarane !Poeng !Juryane !Poeng |- |align=center|1 |{{flaggESC|Danmark}} |align=center|164 |{{flaggESC|Sverige}} |align=center|171 |- |align=center|2 |{{flaggESC|Moldova}} |align=center|153 |{{flaggESC|Noreg}} |align=center|133 |- |align=center|3 |{{flaggESC|Noreg}} |align=center|133 |{{flaggESC|Australia}} |align=center|130 |- |align=center|4 |{{flaggESC|Ukraina}} |align=center|114 |{{flaggESC|Nederland}} |align=center|127 |- |align=center|5 |{{flaggESC|Ungarn}} |align=center|88 |{{flaggESC|Malta}} |align=center|93 |- |align=center|6 |{{flaggESC|Sverige}} |align=center|83 |{{flaggESC|Latvia}} |align=center|92 |- |align=center|7 |{{flaggESC|Australia}} |align=center|82 |{{flaggESC|Moldova}} |align=center|82 |- |align=center|8 |{{flaggESC|Serbia}} |align=center|72 |{{flaggESC|Romania}} |align=center|67 |- |align=center|9 |{{flaggESC|Slovenia}} |align=center|65 |{{flaggESC|Slovenia}} |align=center|67 |- |align=center|10 |{{flaggESC|Polen}} |align=center|60 |{{flaggESC|Ukraina}} |align=center|65 |- |align=center|11 |{{flaggESC|Russland}} |align=center|51 |{{flaggESC|Serbia}} |align=center|45 |- |align=center|12 |{{flaggESC|Nederland}} |align=center|47 |{{flaggESC|Danmark}} |align=center|40 |- |align=center|13 |{{flaggESC|Romania}} |align=center|40 |{{flaggESC|Ungarn}} |align=center|23 |- |align=center|14 |{{flaggESC|Montenegro}} |align=center|17 |{{flaggESC|Montenegro}} |align=center|23 |- |align=center|15 |{{flaggESC|Latvia}} |align=center|14 |{{flaggESC|Polen}} |align=center|21 |- |align=center|16 |{{flaggESC|San Marino}} |align=center|14 |{{flaggESC|San Marino}} |align=center|14 |- |align=center|17 |{{flaggESC|Georgia}} |align=center|13 |{{flaggESC|Russland}} |align=center|14 |- |align=center|18 |{{flaggESC|Malta}} |align=center|8 |{{flaggESC|Georgia}} |align=center|11 |} {| class="wikitable" style="text-align:center; font-size:100%;" ! rowspan="2" |{{legend|#FFFFFF|Jurypoeng|outline=#AAAAAA}}{{legend|#A4D1EF|Sjåarpoeng|outline=#AAAAAA}} ! colspan="21" |Poenggjevande land<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/lisbon-2018/second-semi-final/scoreboard|tittel=Eurovision Song Contest 2018 – stemmeresultater semifinale 2|besøksdato=14. mai 2018|dato=13. mai 2018|forlag=eurovision.tv|}}</ref> ! colspan="2" |Sum ! rowspan="2" |Plass |- !{{flaggikonESC|Noreg}} !{{flaggikonESC|Romania}} !{{flaggikonESC|Serbia}} !{{flaggikonESC|San Marino}} !{{flaggikonESC|Danmark}} !{{flaggikonESC|Russland}} !{{flaggikonESC|Moldova}} !{{flaggikonESC|Nederland}} !{{flaggikonESC|Australia}} !{{flaggikonESC|Georgia}} !{{flaggikonESC|Polen}} !{{flaggikonESC|Malta}} !{{flaggikonESC|Ungarn}} !{{flaggikonESC|Latvia}} !{{flaggikonESC|Sverige}} !{{flaggikonESC|Montenegro}} !{{flaggikonESC|Slovenia}} !{{flaggikonESC|Ukraina}} !{{flaggikonESC|Frankrike}} !{{flaggikonESC|Tyskland}} !{{flaggikonESC|Italia}} !Delt !Total |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Noreg}} | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |2 |8 |7 |6 |10 |4 |10 |8 |5 |4 |'''12''' |7 |5 |'''12''' |6 |7 |1 |2 |5 |'''12''' |'''133''' | rowspan="2" |'''266''' | rowspan="2" |'''1''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |6 |6 |7 |'''12''' |8 |6 |10 |6 |5 |7 |6 |8 |4 |10 |5 |10 |8 |4 |4 |1 |'''133''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Romania}} |2 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |1 | | |4 |'''12''' |2 | |6 |3 |2 |'''12''' |3 |3 |8 |6 |2 |1 | | |'''67''' | rowspan="2" |'''107''' | rowspan="2" |'''11''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | | |'''12''' | | |8 | | | | | | | | |8 | |'''12''' |'''40''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Serbia}} | |6 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |6 |1 |7 | | | | | |1 |6 | | |'''12''' |4 | | |1 |1 |'''45''' | rowspan="2" |'''117''' | rowspan="2" |'''9''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |1 |4 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | |6 |10 |1 | | | | |2 | |4 |'''12''' |'''12''' | |10 |6 |4 |'''72''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|San Marino}} | |5 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |1 | | | | | |3 | | | | | | | | |5 |'''14''' | rowspan="2" |'''28''' | rowspan="2" |'''17''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | | |2 | | |'''12''' | | | | | | | | | |'''14''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Danmark}} | | |5 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |1 | |6 | | |8 |5 | | |1 | |4 | | |10 |'''40''' | rowspan="2" |'''204''' | rowspan="2" |'''5''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |'''12''' |8 |4 |'''12''' | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |7 |4 |'''12''' |'''12''' |3 |8 |8 |'''12''' |7 |'''12''' |3 |8 |10 |5 |10 |7 |'''164''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Russland}} |4 | | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |7 | | | | | | | | | | | |3 | | |'''14''' | rowspan="2" |'''65''' | rowspan="2" |'''15''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | |1 |7 |1 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |8 | | |6 | |3 | |'''12''' | |8 | |3 | | |2 |'''51''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Moldova}} | |'''12''' | |10 |2 |'''12''' | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |3 |10 |3 | |4 | |6 |2 |5 |5 | | |4 |4 |'''82''' | rowspan="2" |'''235''' | rowspan="2" |'''3''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |5 |'''12''' |5 |6 |6 |'''12''' | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |7 |10 |'''12''' |2 |4 |10 |8 |5 |4 |6 |'''12''' |'''12''' |5 |10 |'''153''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Nederland}} |8 |8 |10 |4 |5 | |5 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |1 |10 |10 | |8 |8 |6 |4 |10 |'''12''' |8 |7 |3 |'''127''' | rowspan="2" |'''174''' | rowspan="2" |'''7''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |7 |3 | |2 |7 | |3 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |1 |1 |1 |5 |4 |1 |6 |2 |1 | | |3 | |'''47''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Australia}} |10 | |6 | |'''12''' |3 |10 |4 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |8 |7 |10 |'''12''' |10 |3 |2 |6 |'''12''' |8 |7 |'''130''' | rowspan="2" |'''212''' | rowspan="2" |'''4''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |8 |7 |3 |4 |8 |1 |5 |4 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |3 |10 |3 |2 |7 | |4 | |6 |7 | |'''82''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Georgia}} | | | | | | | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | |1 |2 | | | |8 | | | |'''11''' | rowspan="2" |'''24''' | rowspan="2" |'''18''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | | | | |3 | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | |5 | | | |5 | | | |'''13''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Polen}} |1 | | |2 | |2 | |5 | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |4 | |1 | | | |4 |2 | |'''21''' | rowspan="2" |'''81''' | rowspan="2" |'''14''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |6 | | | |4 | | |5 | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |1 |7 | |8 | | |7 |7 |'''12''' |3 |'''60''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Malta}} |6 |10 |4 |8 |8 | |2 |1 |3 |4 |1 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | |7 |4 |7 |8 | |6 |6 |8 |'''93''' | rowspan="2" |'''101''' | rowspan="2" |'''13''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | | | |1 | | | |7 | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | | | | | | | |'''8''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Ungarn}} | |3 | | | |5 | | |4 |2 |6 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | |3 | | | | |'''23''' | rowspan="2" |'''111''' | rowspan="2" |'''10''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |2 |10 |'''12''' |8 | |4 |1 |8 |3 |4 |10 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |3 |1 |1 |5 |2 | |8 |6 |'''88''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Latvia}} |7 |1 |3 |5 |7 | |3 |7 |5 |8 |7 | |2 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |7 | | |10 |10 |10 | |'''92''' | rowspan="2" |'''106''' | rowspan="2" |'''12''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | | | |2 | | | | |7 |4 | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | |1 | | | |'''14''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Sverige}} |'''12''' | |'''12''' |'''12''' |10 |8 | |'''12''' |'''12''' |'''12''' |'''12''' |10 |3 |10 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |2 |'''12''' |7 |7 |'''12''' |6 |'''171''' | rowspan="2" |'''254''' | rowspan="2" |'''2''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |10 |2 |1 |5 |10 |5 |2 |6 |8 |2 |5 |7 |1 |6 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |6 |2 |4 |1 | | |'''83''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Montenegro}} | |7 |7 | | | | | | | | |5 | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |1 |3 | | | |'''23''' | rowspan="2" |'''40''' | rowspan="2" |'''16''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" | | |10 | | | | | | | | | | | | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |7 | | | | |'''17''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Slovenia}} |5 |4 |2 |3 |4 | |6 |8 |2 |1 |5 | | |4 |8 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |5 |5 |3 |2 |'''67''' | rowspan="2" |'''132''' | rowspan="2" |'''8''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |3 | |8 |3 |3 |2 | |3 |4 | |6 | |5 | |3 |10 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |6 |2 |2 |5 |'''65''' |- | rowspan="2" style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{flaggESC|Ukraina}} |3 | | |1 |3 |6 |8 |6 |7 |7 |2 |6 | |1 |5 |10 | | style="color:black; background:#AAAAAA;" | | | | |'''65''' | rowspan="2" |'''179''' | rowspan="2" |'''6''' |- style="color:black; background:#A4D1EF;" |4 |5 |2 |10 |5 |10 |7 |2 |5 |10 |'''12''' |2 |6 |10 |2 |7 |3 | style="color:black; background:#AAAAAA;" | |3 |1 |8 |'''114''' |} ==== 12 poeng – juryane ==== Juryane frå kvart land gav 12 poeng til sin favoritt. Under er lista over landa som fekk 12 poeng i semifinale 2: {| class="wikitable" style="width:100%;" !Antall !Land som fekk 12 poeng !Land som gav 12 poeng |- |align=center|9 |{{flaggESC|Sverige}} |Australia, Georgia, Nederland, Noreg, Polen, San Marino, Serbia, Slovenia, Tyskland |- |align=center|3 |{{flaggESC|Australia}} |Danmark, Frankrike, Latvia |- |align=center|3 |{{flaggESC|Noreg}} |Italia, Malta, Sverige |- |align=center|2 |{{flaggESC|Moldova}} |Romania, Russland |- |align=center|2 |{{flaggESC|Romania}} |Moldova, Ungarn |- |align=center|1 |{{flaggESC|Nederland}} |Ukraina |- |align=center|1 |{{flaggESC|Serbia}} |Montenegro |} ==== 12 poeng – sjåarane ==== Kvart land hadde ei telefonrøysting der sjåarane gav 12 poeng til sin favoritt. Under er lista over landa som fekk 12 poeng i semifinale 2: {| class="wikitable" style="width:100%;" !Antall !Land som fekk 12 poeng !Land som gav 12 poeng |- |align=center|6 |{{flaggESC|Danmark}} |Australia, Nederland, Noreg, San Marino, Sverige, Ungarn |- |align=center|5 |{{flaggESC|Moldova}} |Frankrike, Georgia, Romania, Russland, Ukraina |- |align=center|2 |{{flaggESC|Romania}} |Italia, Moldova |- |align=center|2 |{{flaggESC|Serbia}} |Montenegro, Slovenia |- |align=center|1 |{{flaggESC|Noreg}} |Danmark |- |align=center|1 |{{flaggESC|Polen}} |Tyskland |- |align=center|1 |{{flaggESC|Russland}} |Latvia |- |align=center|1 |{{flaggESC|San Marino}} |Malta |- |align=center|1 |{{flaggESC|Ukraina}} |Polen |- |align=center|1 |{{flaggESC|Ungarn}} |Serbia |} === Finalen === Jury- og telefonrøystene i finalen er satt opp i to separate tavler for å gjere tavlene meir oversiktlege. {| class="wikitable collapsible collapsed" style="float:center; margin:10px" ! colspan="7" |Finale |- !Plass !Sjåarane !Poeng !Juryane !Poeng |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Israel}} |align=center|317 |{{FlaggESC|Austerrike}} |align=center|271 |- |align=center|2 |{{FlaggESC|Kypros}} |align=center|253 |{{FlaggESC|Sverige}} |align=center|253 |- |align=center|3 |{{FlaggESC|Italia}} |align=center|249 |{{FlaggESC|Israel}} |align=center|212 |- |align=center|4 |{{FlaggESC|Tsjekkia}} |align=center|215 |{{FlaggESC|Tyskland}} |align=center|204 |- |align=center|5 |{{FlaggESC|Danmark}} |align=center|188 |{{FlaggESC|Kypros}} |align=center|183 |- |align=center|6 |{{FlaggESC|Tyskland}} |align=center|136 |{{FlaggESC|Estland}} |align=center|143 |- |align=center|7 |{{FlaggESC|Ukraina}} |align=center|119 |{{FlaggESC|Albania}} |align=center|126 |- |align=center|8 |{{FlaggESC|Moldova}} |align=center|115 |{{FlaggESC|Frankrike}} |align=center|114 |- |align=center|9 |{{FlaggESC|Estland}} |align=center|102 |{{FlaggESC|Bulgaria}} |align=center|100 |- |align=center|10 |{{FlaggESC|Litauen}} |align=center|91 |{{FlaggESC|Moldova}} |align=center|94 |- |align=center|11 |{{FlaggESC|Noreg}} |align=center|84 |{{FlaggESC|Litauen}} |align=center|90 |- |align=center|12 |{{FlaggESC|Serbia}} |align=center|75 |{{FlaggESC|Australia}} |align=center|90 |- |align=center|13 |{{FlaggESC|Austerrike}} |align=center|71 |{{FlaggESC|Nederland}} |align=center|89 |- |align=center|14 |{{FlaggESC|Bulgaria}} |align=center|66 |{{FlaggESC|Irland}} |align=center|74 |- |align=center|15 |{{FlaggESC|Ungarn}} |align=center|65 |{{FlaggESC|Tsjekkia}} |align=center|66 |- |align=center|16 |{{FlaggESC|Irland}} |align=center|62 |{{FlaggESC|Noreg}} |align=center|60 |- |align=center|17 |{{FlaggESC|Frankrike}} |align=center|59 |{{FlaggESC|Italia}} |align=center|59 |- |align=center|18 |{{FlaggESC|Albania}} |align=center|58 |{{FlaggESC|Spania}} |align=center|43 |- |align=center|19 |{{FlaggESC|Nederland}} |align=center|32 |{{FlaggESC|Slovenia}} |align=center|41 |- |align=center|20 |{{FlaggESC|Storbritannia}} |align=center|25 |{{FlaggESC|Danmark}} |align=center|38 |- |align=center|21 |{{FlaggESC|Finland}} |align=center|23 |{{FlaggESC|Serbia}} |align=center|38 |- |align=center|22 |{{FlaggESC|Slovenia}} |align=center|23 |{{FlaggESC|Ungarn}} |align=center|28 |- |align=center|23 |{{FlaggESC|Sverige}} |align=center|21 |{{FlaggESC|Storbritannia}} |align=center|23 |- |align=center|24 |{{FlaggESC|Spania}} |align=center|18 |{{FlaggESC|Finland}} |align=center|23 |- |align=center|25 |{{FlaggESC|Portugal}} |align=center|18 |{{FlaggESC|Portugal}} |align=center|21 |- |align=center|26 |{{FlaggESC|Australia}} |align=center|9 |{{FlaggESC|Ukraina}} |align=center|11 |} {| class="wikitable" style="text-align:center; font-size:80%;" ! rowspan="3" |Røystemetode: {{legend|#A4EAA9|100 % telerøystar|outline=#AAAAAA}}{{legend|#A4D1EF|100 % juryrøystar|outline=#AAAAAA}} ! colspan="45" |Jurypoeng <ref name="gfscoreboard">{{cite web|title=Poengtavle for finalen i Eurovision Song Contest 2018|url=https://eurovision.tv/event/lisbon-2018/grand-final/scoreboard|website=Eurovision.tv|publisher=Den europeiske kringkastingsunion|accessdate=14. mai 2018}}</ref> |- ! rowspan="2" |Sum ! Tele ! {{FlaggikonESC|Ukraina}} ! {{FlaggikonESC|Aserbajdsjan}} ! {{FlaggikonESC|Kviterussland}} ! {{FlaggikonESC|San Marino}} ! {{FlaggikonESC|Nederland}} ! {{FlaggikonESC|Makedonia}} ! {{FlaggikonESC|Malta}} ! {{FlaggikonESC|Georgia}} ! {{FlaggikonESC|Spania}} ! {{FlaggikonESC|Austerrike}} ! {{FlaggikonESC|Danmark}} ! {{FlaggikonESC|Storbritannia}} ! {{FlaggikonESC|Sverige}} ! {{FlaggikonESC|Latvia}} ! {{FlaggikonESC|Albania}} ! {{FlaggikonESC|Kroatia}} ! {{FlaggikonESC|Irland}} ! {{FlaggikonESC|Romania}} ! {{FlaggikonESC|Tsjekkia}} ! {{FlaggikonESC|Island}} ! {{FlaggikonESC|Moldova}} ! {{FlaggikonESC|Belgia}} ! {{FlaggikonESC|Noreg}} ! {{FlaggikonESC|Frankrike}} ! {{FlaggikonESC|Italia}} ! {{FlaggikonESC|Australia}} ! {{FlaggikonESC|Estland}} ! {{FlaggikonESC|Serbia}} ! {{FlaggikonESC|Kypros}} ! {{FlaggikonESC|Armenia}} ! {{FlaggikonESC|Bulgaria}} ! {{FlaggikonESC|Hellas}} ! {{FlaggikonESC|Ungarn}} ! {{FlaggikonESC|Montenegro}} ! {{FlaggikonESC|Tyskland}} ! {{FlaggikonESC|Finland}} ! {{FlaggikonESC|Russland}} ! {{FlaggikonESC|Sveits}} ! {{FlaggikonESC|Israel}} ! {{FlaggikonESC|Polen}} ! {{FlaggikonESC|Litauen}} ! {{FlaggikonESC|Slovenia}} ! {{FlaggikonESC|Portugal}} |- ! style="height:2px; color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4D1EF;" | |- |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Ukraina}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''130''' |119 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |6 | | | | | | | | | | | | | | | | | | |5 | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Spania}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''61''' |18 | | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |6 |1 | | | | |1 |10 | | | |1 |2 | | |7 | | |7 | | | | | |6 | | | | | | | |2 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Slovenia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''64''' |23 |5 | |4 |6 |1 |2 | | | |5 | | | |1 | | | |1 |7 | | | | |2 | | | | | | | | | | | | | | |4 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |3 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Litauen}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''181''' |91 | | |5 | |7 | | |2 | | | | | |4 | |'''12''' | |6 |1 | | | |3 | | |3 |10 | | | |10 | |5 | |4 | |3 |8 | |1 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |6 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Austerrike}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''342''' |71 |7 | |10 | |10 | |1 |8 |8 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |8 |'''12''' |10 |7 | | |5 |'''12''' |5 |'''12''' |3 |'''12''' |8 |7 |7 |5 |'''12''' |4 |2 |1 |'''12''' | |8 | |10 |7 | |4 |'''12''' |'''12''' |'''12''' |10 |8 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Estland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''245''' |102 |1 |3 | |5 |4 |'''12''' | |10 |1 |2 |7 |6 | |8 | | |3 |3 | |7 |'''12''' | | | |4 |8 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |3 |1 | | |3 | |5 |2 | |6 |10 | | | |5 |'''12''' |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Noreg}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''144''' |84 | | |8 | |3 | |4 | | | | |5 |2 | | |5 | | | | |2 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |'''12''' | |4 |6 | | | | |2 |7 | | | | | | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Portugal}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''39''' |18 | | | | |2 | | | | | | | | | | | |6 | | | | | | | | | |3 | | | | | | | | | | |3 | | |7 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Storbritannia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''48''' |25 | | | | | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |2 | |2 | | | | | | | |3 |6 | | | | | | | | |2 | | | | |8 | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Serbia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''113''' |75 | |10 | |3 | |8 | | | | | | | | |3 | | | | | | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | |2 | |'''12''' | | | | | | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Tyskland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''340''' |136 | |2 | |10 |'''12''' |3 | |7 |7 |10 |'''12''' | |1 |3 |6 | |8 |4 | |6 |4 |5 |'''12''' |8 |10 |10 |6 |10 | |5 |6 | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 |4 |'''12''' |5 |10 |5 | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Albania}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''184''' |58 | |'''12''' |7 | | |6 | |4 | |7 | |7 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 |2 | |6 |10 | |2 | | | | | |1 |6 | |7 |7 |10 |10 | | | | | |7 | |4 |10 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Frankrike}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''173''' |59 |'''12''' | | | | | |8 | |6 | |2 | |5 |10 |7 |6 |4 | | |3 | |3 |7 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | |3 |4 |5 |5 | | | |5 |2 | | | |10 |2 |5 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Tsjekkia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''281''' |215 |4 | |6 | | |4 |5 | |4 |3 | | | | |1 |4 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 | |7 | |4 | |1 | | |5 |6 |8 | | | | | | | | | | |3 | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Danmark}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''226''' |188 |3 | |3 | | | | |1 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | | | | | | | | | |8 | | | | | | | |'''12''' |6 | |3 | | |2 | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Australia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''99''' |9 |2 | |2 |2 | | |3 | | | |10 | |8 |6 | | | |2 | | |7 | |6 |10 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | |2 | | |7 | |7 | |5 | |7 |4 | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Finland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''46''' |23 | | | | | |5 | | | | | |4 |3 | | | | | |3 | | | | | | | |2 | | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Bulgaria}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''166''' |66 | |5 | | | | |2 |6 | |6 |1 |8 |6 | |8 |7 |10 | |4 | |8 | | | | | |7 | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | |10 | |2 |1 |2 | | |7 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Moldova}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''209''' |115 | |7 | |7 | | | | | | | | | | |2 |8 | |7 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | |2 | |5 |10 |10 | |10 | |8 | | |'''12''' | | | | |6 | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Sverige}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''274''' |21 |6 | |1 |8 |8 |7 |7 |'''12''' |2 |8 |4 |2 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |'''12''' |4 | | | |8 |5 | |8 |10 |5 |1 |'''12''' |5 |'''12''' |'''12''' |'''12''' |2 |8 |1 | |'''12''' |8 |10 |5 |10 |6 |8 |'''12''' | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Ungarn}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''93''' |65 | |8 | | | | | | | | | | | | | | | | |2 | | | | | | | | | |4 | | |6 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | |3 |3 |2 | | |- style="color:black; background:gold;" | style="text-align:left; color:black; background:gold;" |'''{{FlaggESC|Israel}}''' | style="text-align:center; color:black; background:gold;" |'''529''' |'''317''' |'''10''' |'''1''' | |'''12''' |'''5''' |'''1''' |'''6''' |'''3''' |'''10''' |'''12''' |'''3''' |'''10''' |'''7''' | |'''5''' |'''10''' |'''7''' | |'''12''' |'''8''' |'''10''' |'''6  ''' | |'''12''' |'''2''' |'''6''' | |'''2''' | |'''8''' |'''4''' |'''4''' |'''6''' | |'''1''' |'''12''' |'''8''' |'''1''' | | |'''6''' |'''1''' |'''1''' |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Nederland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''121''' |32 |8 | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |5 | |1 | | | |5 | | | |8 | | |1 |10 |4 |6 | | |1 |7 | |3 | | |4 |3 |5 | | | | |8 |3 |7 | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Irland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''136''' |62 | | | |1 | | | | |5 |4 | |3 |4 | | |3 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |10 |4 | | |1 |1 |5 |4 | | | | |1 | |3 | |8 |2 | |6 | |5 |4 | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Kypros}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''436''' |253 | |4 |'''12''' | |6 |10 |'''12''' | |'''12''' | |5 | |'''12''' | |10 | |'''12''' |5 | |2 |6 |4   |5 | |3 | |8 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |7 |3 |'''12''' | |1 |3 |6 |7 |7 | | |1 |8 | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Italia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''308''' |249 | | | |4 | | |10 | |3 | | | | | |'''12''' | | | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |8 |8 | | |1 | |4 | |4 |1 | | | | | |4 |} {| class="wikitable" style="text-align:center; font-size:80%;" ! rowspan="3" |Stemmemetode: {{legend|#A4EAA9|100 % telerøyster|outline=#AAAAAA}}{{legend|#A4D1EF|100 % juryrøyster|outline=#AAAAAA}} ! colspan="45" |Poeng frå telefonrøystinga <ref name="gfscoreboard" /> |- ! rowspan="2" |Sum ! Jury ! {{FlaggikonESC|Ukraina}} ! {{FlaggikonESC|Aserbajdsjan}} ! {{FlaggikonESC|Kviterussland}} ! {{FlaggikonESC|San Marino}} ! {{FlaggikonESC|Nederland}} ! {{FlaggikonESC|Makedonia}} ! {{FlaggikonESC|Malta}} ! {{FlaggikonESC|Georgia}} ! {{FlaggikonESC|Spania}} ! {{FlaggikonESC|Austerrike}} ! {{FlaggikonESC|Danmark}} ! {{FlaggikonESC|Storbritannia}} ! {{FlaggikonESC|Sverige}} ! {{FlaggikonESC|Latvia}} ! {{FlaggikonESC|Albania}} ! {{FlaggikonESC|Kroatia}} ! {{FlaggikonESC|Irland}} ! {{FlaggikonESC|Romania}} ! {{FlaggikonESC|Tsjekkia}} ! {{FlaggikonESC|Island}} ! {{FlaggikonESC|Moldova}} ! {{FlaggikonESC|Belgia}} ! {{FlaggikonESC|Noreg}} ! {{FlaggikonESC|Frankrike}} ! {{FlaggikonESC|Italia}} ! {{FlaggikonESC|Australia}} ! {{FlaggikonESC|Estland}} ! {{FlaggikonESC|Serbia}} ! {{FlaggikonESC|Kypros}} ! {{FlaggikonESC|Armenia}} ! {{FlaggikonESC|Bulgaria}} ! {{FlaggikonESC|Hellas}} ! {{FlaggikonESC|Ungarn}} ! {{FlaggikonESC|Montenegro}} ! {{FlaggikonESC|Tyskland}} ! {{FlaggikonESC|Finland}} ! {{FlaggikonESC|Russland}} ! {{FlaggikonESC|Sveits}} ! {{FlaggikonESC|Israel}} ! {{FlaggikonESC|Polen}} ! {{FlaggikonESC|Litauen}} ! {{FlaggikonESC|Slovenia}} ! {{FlaggikonESC|Portugal}} |- ! style="height:2px; color:black; background:#A4D1EF;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | ! style="color:black; background:#A4EAA9;" | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Ukraina}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''130''' |11 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |8 |'''12''' |5 | |4 | |8 | | | | | |3 | | | | |'''12''' | |10 | | |4 |8 | | | |2 |4 |1 | | |7 | | |8 | |7 |'''12''' | | |4 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Spania}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''61''' |43 | | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | | | | | | | | | | |5 | | | | | | | | | | | | | |1 | | | | |'''12''' |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Slovenia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''64''' |41 | | | | | |2 | | | | | | | | | |7 | | | | | | | | | | | |8 | | | | | |6 | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Litauen}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''181''' |90 |2 | | | | | |5 |7 | | | |'''12''' |7 |'''12''' | | |'''12''' | | | | | |'''12''' | | | |'''12''' | |6 | | | | | |4 | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Austerrike}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''342''' |271 | | | | |3 | | |1 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |10 | |2 | |2 | | | | |5 | |3 |8 | | | |6 | | |6 |4 | |3 | |5 |3 | |4 |1 | |3 |2 | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Estland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''245''' |143 |3 | | | | | | |6 |2 | | | | |10 |4 | |4 | |5 | |1 | | |7 |6 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |4 |2 |2 |4 | | | |'''12''' |3 | |8 | |'''12''' | |7 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Noreg}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''144''' |60 | |7 |10 | |1 | | | |3 | |8 | |8 |2 | | | | | |4 |5 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |1 |2 |3 |5 |7 | |3 |5 | | | |5 | | | | |5 | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Portugal}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''39''' |21 | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |8 | | | | | | | | | | | | | |10 | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Storbritannia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''48''' |23 | | | |1 | | |1 | | | |3 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |3 | |10 | | | | | | | | |6 | | | | | | | | |1 | | | | | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Serbia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''113''' |38 | | | | | |10 | | | |8 | | | | | |'''12''' | | | | | | | |1 |1 | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |7 | | |'''12''' | | | |'''12''' | | | |'''12''' | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Tyskland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''340''' |204 | |3 | |4 |'''12''' | |4 | |6 |6 |'''12''' |3 |5 | |8 |3 |8 |4 |3 |8 |4 |2 |6 | |3 |2 | | |3 | | |2 |1 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 |3 |1 |2 |4 |8 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Albania}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''184''' |'''12'''6 | | | | | |'''12''' | | | |2 | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |4 | | | | | | | | |'''12''' | | | | | | |10 | |10 | | | |7 | | | |1 | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Frankrike}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''173''' |114 |7 | | | | | | |4 |4 | | | | | |5 | | | | |6 | |8 |1 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | |1 |5 | | | | | |4 | | |6 |3 |5 | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Tsjekkia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''281''' |66 |10 |6 |5 |10 |6 |5 |3 | | |'''12''' |6 |5 |3 |4 | |5 |7 |3 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |10 |6 |1 |4 | | |3 |5 |5 |8 |8 |3 |7 |8 | |8 |5 |2 | |'''12''' |4 |8 |8 | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Danmark}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''226''' |38 |8 | |7 |6 |8 | |2 |2 | |5 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |2 |'''12''' |5 | |2 |2 |2 |7 |'''12''' | |5 |10 |2 |4 |10 |8 |4 | | | | |'''12''' | |3 |10 |7 |2 |4 |6 |10 |7 |2 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Australia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''99''' |90 | | | | | | |6 | | | |2 |1 | | | | | | | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | | | | | | | | | | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Finland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''46''' |23 | | | | | | | | | | | | |6 | | | | | | |3 | | | | | |4 |10 | | | | | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Bulgaria}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''166''' |100 | |1 |1 | | |7 |7 | |5 | | |6 | | |6 |1 | |5 |1 | |3 | | | | | | |2 |'''12''' | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |5 | |4 | | | | | | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Moldova}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''209''' |94 |6 |4 |6 |2 | |1 | |3 | | | |4 | |7 | | |1 |'''12''' |6 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | |6 |10 |5 |1 |1 | |1 |8 |1 |2 | | | |'''12''' | |10 | | | |6 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Sverige}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''274''' |253 | |2 | | | | | | | | |7 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | | |2 | | |3 | | | | | | | | | | |2 | | |1 | | | |4 | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Ungarn}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''93''' |28 |1 | |2 | |2 | | | | |3 | | | | | | | |10 | | |2 | | | |2 | |3 |'''12''' | | |5 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |3 |2 |8 | | | |7 | |3 | |- style="color:black; background:gold;" | style="text-align:left; color:black; background:gold;" |'''{{FlaggESC|Israel}}''' | style="text-align:center; color:black; background:gold;" |'''529''' |'''212''' |'''12''' |'''12''' |'''8''' |'''12''' |'''10''' |'''3''' |'''8''' |'''12''' |'''12''' |'''7''' | |'''7''' |'''10''' |'''8''' |'''1''' |'''6''' |'''6''' |'''8''' |'''10''' |'''7''' |'''12''' |'''10''' |'''7''' |'''12''' |'''7''' |'''12''' | |'''7''' |'''10''' |'''10''' |'''10''' |'''6''' |'''10''' |'''1''' |'''10''' |'''7''' |'''10''' |'''5''' | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |'''10''' |1 | |'''1''' |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Nederland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''121''' |89 | | | | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | | | | | |5 | |1 | | | |3 | | | | |'''12''' |5 | | | | | | | | | |4 | | |2 | | | | | | | |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Irland}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''136''' |74 | | | |3 |4 | | | |1 | |4 |10 | | |7 | | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |1 |4 | | |4 | | | |8 | | | | | | | | |7 | | | | |2 | | |3 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Kypros}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''436''' |183 |4 |10 |3 |7 |5 |8 |10 |10 |8 |1 |1 |8 |4 |1 |10 |8 |5 |7 |8 |1 |7 |7 |2 |3 |5 |7 |4 |10 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | |'''12''' |'''12''' |'''12''' |7 |5 |6 |1 |4 |3 |2 |8 |6 |6 |5 |- | style="text-align:left; color:black; background:#f2f2f2;" |{{FlaggESC|Italia}} | style="text-align:center; color:black; background:#f2f2f2;" |'''308''' |59 |5 |5 |4 |8 |7 |6 |'''12''' |5 |7 |10 | | | |6 |'''12''' |10 | |6 |2 | |8 |6 | |10 | style="text-align:left; color:black; background:#aaa;" | | |7 |6 |7 |3 |6 |8 |6 |8 |'''12''' |6 |6 |8 |5 |5 |7 |10 |10 |} ==== 12 poeng – juryane ==== Juryane frå kvart land gav 12 poeng til sin favoritt. Under er lista over landa som fekk 12 poeng i finalen: {| class="wikitable" style="width:100%;" !Antall !Land som fekk 12 poeng !Land som gav 12 poeng |- |align=center|9 |{{FlaggESC|Austerrike}} |Belgia, Bulgaria, Estland, Island, Israel, Litauen, Polen, Romania, Storbritannia |- |align=center|8 |{{FlaggESC|Sverige}} |Armenia, Australia, Georgia, Kypros, Latvia, Serbia, Slovenia, Tyskland |- |align=center|6 |{{FlaggESC|Kypros}} |Hellas, Kviterussland, Irland, Malta, Spania, Sverige |- |align=center|5 |{{FlaggESC|Israel}} |Austerrike, Finland, Frankrike, San Marino, Tsjekkia |- |align=center|4 |{{FlaggESC|Tyskland}} |Danmark, Nederland, Noreg, Sveits |- |align=center|3 |{{FlaggESC|Estland}} |Makedonia, Moldova, Portugal |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Albania}} |Aserbajdsjan |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Frankrike}} |Ukraina |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Danmark}} |Ungarn |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Italia}} |Albania |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Litauen}} |Kroatia |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Moldova}} |Russland |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Noreg}} |Italia |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Serbia}} |Montenegro |} ==== 12 poeng – sjåarane ==== Kvart land hadde ei telefonrøysting der sjåarane gav 12 poeng til sin favoritt. Under er lista over landa som fekk 12 poeng i finalen: {| class="wikitable" style="width:100%;" !Antall !Land som fekk 12 poeng !Land som gav 12 poeng |- |align=center|8 |{{FlaggESC|Israel}} |Australia, Aserbajdsjan, Frankrike, Georgia, Moldova, San Marino, Spania, Ukraina |- |align=center|5 |{{FlaggESC|Litauen}} |Estland, Irland, Latvia, Noreg, Storbritannia |- |align=center|4 |{{FlaggESC|Serbia}} |Kroatia, Montenegro, Slovenia, Sveits |- |align=center|3 |{{FlaggESC|Danmark}} |Island, Sverige, Ungarn |- |align=center|3 |{{FlaggESC|Italia}} |Albania, Malta, Tyskland |- |align=center|3 |{{FlaggESC|Kypros}} |Armenia, Bulgaria, Hellas |- |align=center|3 |{{FlaggESC|Ukraina}} |Kviterussland, Polen, Tsjekkia |- |align=center|2 |{{FlaggESC|Tsjekkia}} |Austerrike, Israel |- |align=center|2 |{{FlaggESC|Estland}} |Finland, Litauen |- |align=center|2 |{{FlaggESC|Tyskland}} |Danmark, Nederland |- |align=center|2 |{{FlaggESC|Albania}} |Italia, Makedonia |- |align=center|2 |{{FlaggESC|Moldova}} |Romania, Russland |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Bulgaria}} |Kypros |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Nederland}} |Belgia |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Spania}} |Portugal |- |align=center|1 |{{FlaggESC|Ungarn}} |Serbia |} == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2018]] * [[OGAE Second Chance Contest 2018]] * [[Adresse Lisboa]] ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * [http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] {{Eurovision Song Contest}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest 2018| ]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2018]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2018]] 4bzgdbt8vz6mucjmzuvp5yign9jaef6 0 347837 3669405 3660980 2026-09-01T08:10:38Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669405 wikitext text/x-wiki {{infoboks OL-konkurranse}} [[Fil:Winter 2014 Candidate City- PyeongChang Dragon Valley ski resort.jpg|mini|Yongpyong skisenter]] '''Alpine greiner under vinter-OL 2018''' i [[Pyeongchang]] vart avvikla ved to skisenter, Yongpyong ei 20&nbsp;km nordaust for Pyeongchang og Jeongseon, som ligg om lag 30&nbsp;km søraust for arrangørbyen. Alpinøvingane gjekk føre seg i tida 13.–24. februar 2018 og omfatta 11 tevlingar. Fem av øvingane var likearta for både kvinner og menn, medan den ellevte og siste øvinga var ei lagtevling med både kvinnelege og mannlege deltakar, denne øvinga stod på OL-programmet for fyrste gong. ==Menn== === Slalåm=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[André Myhrer]] | align="left"| {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.38,99 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | Ramon Zenhäusern | align="left"| {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.39,33 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Michael Matt | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | 1.39,66 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Clément Noël]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.39,70 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | [[Alexis Pinturault]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.39,72 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | Victor Muffat-Jeandet | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 1.39,75 |} </div> Dato: 22. februar 2018<br /> {{clear}} === Storslalåm=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Marcel Hirscher]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 2.18,04 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Henrik Kristoffersen]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.19,31 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | [[Alexis Pinturault]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 2.19,35 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left"| [[Žan Kranjec]] | align="left"| {{flagg|Slovenia|lenke}} | 2.19,77 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | Thomas Fanara | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 2.19,83 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | Victor Muffat-Jeandet | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 2.19,85 |} </div> Dato: 18. februar 2018<br /> {{clear}} ===Super-G=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Matthias Mayer]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.24,44 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Beat Feuz]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.24,57 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Kjetil Jansrud]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.24,67 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Blaise Giezendanner | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 1.24,82 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | [[Aksel Lund Svindal]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.24,93 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | align="left" | [[Vincent Kriechmayr]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.25,13 |} </div> Dato: 16. februar 2018<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Aksel Lund Svindal]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.40,25 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Kjetil Jansrud]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.40,37 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Beat Feuz]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.40,43 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | align="left" | [[Dominik Paris]] | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.40,79 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | Thomas Dreßen | align="left"| {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 1.41,03 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | Peter Fill | align="left"| {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.41,03 |} </div> Dato: 15. februar 2018<br /> {{clear}} ===Superkombinasjon=== <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Marcel Hirscher]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 2.06,52 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | [[Alexis Pinturault]] | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 2.06,75 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | Victor Muffat-Jeandet | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | align="left" | 2.07,54 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 4 | Marco Schwarz | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 2.07,87 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 5 | align="left" | [[Ted Ligety]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 2.07,97 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 6 | Thomas Mermillod Blondin | align="left"| {{flagg|Frankrike|lenke}} | 2.08,02 |- style="color:black; background-color:#FFFFFF;" ! style="text-align:center;" | 7 | [[Kjetil Jansrud]] | align="left" | {{flagg|Noreg|lenke}} | 2.08,67 |} </div> Dato: 13. februar 2018<br /> {{clear}} ==Kvinner== === Slalåm === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Frida Hansdotter]] | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 1.38,63 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Wendy Holdener]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.38,68 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | Katharina Gallhuber | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.38,95 |- ! 4 | align="left" | [[Mikaela Shiffrin]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 1.39,03 |- ! 5 | align="left" | Anna Swenn-Larsson | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | 1.39,61 |- ! 6 | align="left" | [[Nina Haver-Løseth]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | 1.40,16 |} </div> Dato: 14. februar 2018<br /> {{clear}} === Storslalåm === [[Fil:2018 PyeongChang Womens Giant Slalom.jpg|mini|Medaljevinnarane i storslalåm; frå venstre Ragnhild Mowinckel, Mikaela Shifrin og Federica Brignone.]] <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Mikaela Shiffrin]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 2.20,02 |- |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Ragnhild Mowinckel]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 2.20,41 |- |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Federica Brignone]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.20,48 |- ! 4 | align="left" | [[Viktoria Rebensburg]] | align="left" | {{flagg|Tyskland|lenke}} | align="left" | 2.20,60 |- ! 5 | align="left" | Marta Bassino | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 2.20,69 |- ! 6 | align="left" | [[Frida Hansdotter]] | align="left" | {{flagg|Sverige|lenke}} | align="left" | 2.21,05 |} </div> Dato: 15. februar 2018<br /> {{clear}} === Super-G === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Ester Ledecká]] | align="left"| {{flagg|Tsjekkia|lenke}} | align="left" | 1.21,11 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Anna Veith]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left" | 1.21,12 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Tina Weirather]] | align="left"| {{flagg|Liechtenstein|lenke}} | align="left" | 1.21,22 |- ! 4 | align="left" | [[Lara Gut]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 1.21,23 |- ! 5 | align="left" | Johanna Schnarf | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.21,27 |- | rowspan="2" style="text-align:center" | 6 | align="left" | [[Federica Brignone]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | |- | align="left" | [[Lindsey Vonn]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.21,49 |} </div> Dato: 17. februar 2018<br /> {{clear}} === Utfor === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | [[Sofia Goggia]] | align="left" | {{flagg|Italia|lenke}} | align="left" | 1.39,22 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Ragnhild Mowinckel]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 1.39,31 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Lindsey Vonn]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 1.39,69 |- ! 4 | align="left" | [[Tina Weirather]] | align="left"| {{flagg|Liechtenstein|lenke}} | align="left" | 1.39,85 |- ! 5 | align="left" | Alice McKennis | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | 1.40,24 |- ! 6 | align="left" | [[Corinne Suter]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | 1.40,29 |} </div> Dato: 21. februar 2018<br /> {{clear}} === Kombinasjon === <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width: 450px;" |- style="color:black; background-color:#EFEFEF; text-align:left;" ! width="10%" | Plass ! width="42%" | Utøvar ! width="30%" | Land ! width="18%" | Tid |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | Michelle Gisin | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.20,90 |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | [[Mikaela Shiffrin]] | align="left" | {{flagg|USA|lenke}} | align="left" | 2.21,87 |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left" | [[Wendy Holdener]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | 2.22,34 |- ! 4 | align="left" | [[Ragnhild Mowinckel]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left" | 2.22,63 |- ! 5 | align="left" | [[Petra Vlhová]] | align="left"| {{flagg|Slovakia|lenke}} | align="left" | 2.22,99 |- ! 6 | align="left" | Valérie Grenier | align="left"| {{flagg|Canada|lenke}} | align="left" | 2.23,44 |} </div> Dato: 23. februar 2018<br /> {{clear}} == Mannskapsrenn mixlag == <div style="float:left; text-align:left; padding-right:15px;"> {| class="wikitable float-left" style="color:black; background-color:#FFFFFF; width:400px" ! style="width:10%" | Plass ! style="width:40%" | Land ! style="width:50%" | Utøvarar |- align="center" valign="top" style="color:black; background-color:#F7F6A8;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Gold medal with cup.svg|20px|Gull]] | align="left" | {{flagg|Sveits|lenke}} | align="left" | Denise Feierabend <br /> Ramon Zenhäusern <br /> [[Wendy Holdener]] <br /> Daniel Yule |- style="color:black; background-color:#DCE5E5;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Silver medal with cup.svg|20px|Sølv]] | align="left" | {{flagg|Austerrike|lenke}} | align="left"| [[Katharina Liensberger]] <br /> Michael Matt <br /> Katharina Gallhuber <br /> Marco Schwarz |- style="color:black; background-color:#FFDAB9;" ! style="text-align:center;" | [[Fil:Bronze medal with cup.svg|20px|Bronse]] | align="left"| {{flagg|Noreg|lenke}} | align="left"| [[Kristin Lysdahl]] <br /> [[Sebastian Solevåg]] <br /> [[Nina Haver-Løseth]] <br /> [[Leif Kristian Haugen]] |} </div> Dato: 24. februar <br /> {{clear}} ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Olympische Winterspiele 2018/Ski Alpin|Olympische Winterspiele 2018/Ski Alpin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 23. februar 2018.'' </div> {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Øvingar under vinter-OL 2018]] [[Kategori:Alpine greiner under vinter-OL]] [[Kategori:Alpint i 2018]] pymrqgotee39t5pqqfqashn6m223agi 0 356238 3669395 3530947 2026-09-01T08:07:20Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669395 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = Fjell kyrkje | bilete = Fjell_kirke.jpg |land = Noreg |fylke = Vestland |kommune = Øygarden | kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja | bispedøme = [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] | prosti = [[Vesthordland prosti|Vesthordland]] | fellesråd = [[Fjell kommune|Fjell]] | sokn = Fjell | innvigd = 28. august 1874 | endringar = Rest. 1961–62, påb. 1972 | vigdtil = | kyrkjegard = Ja | arkitekt = Conrad Fredrik von der Lippe | klokker = 2, [[Laxevaags Værk]] (1874) | preikestol = (1874) | døypefont = (1874) | altartavle = Glasmåleri i korvindauga | orgel = Verschueren (1996) | sitjeplassar = 700 }} [[Fil:Alterskap_fjell_kirke.jpg|mini|Altarskåp i Fjell kyrkje]] '''Fjell kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] på [[Sotra]], i [[Øygarden kommune]] i [[Vestland fylke]]. Kyrkja vart teikna av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og oppført av byggmeister Ole Syslak. Ho har 700 sitjeplassar.<ref>Kyrkjesøk</ref> Interiøret vart endra i 1961–62, og i 1972 fekk kyrkja ei tverrfløy med kyrkjelydshus (ark. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde). == Interiør og inventar == Glasmåleri i korvindauga fungerer som altarbilete. Motivet er krossfestinga. Måleria rundt korbåga vart laga av Bjørn Tvedt i 1962. Preikestolen og døypefonten er på alder med kyrkja. Kyrkja fekk nytt orgel i 1996 (opus 1060 frå Verschueren).<ref>{{Citation |title=Verschueren Orgelbouw — Opuslijst |url=http://www.verschuerenorgelbouw.nl/nl/orgels/98-opuslijst.html |accessdate=2018-09-17 |archive-date=2018-09-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180913203707/http://www.verschuerenorgelbouw.nl/nl/orgels/98-opuslijst.html }}</ref> Dei to klokkene er støypte av [[Laxevaags Værk]]. == Tidlegare kyrkjer == Ei stavkyrkje vart riven før 1686, då ei tømmerkyrkje er omtala. Tømmerkyrkja fekk nytt skip i 1795 og stod så til dagens kyrkje vart oppført.<ref>Jan Brendalsmo: [http://hdl.handle.net/11250/2424649 Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke] (Riksantikvaren, 2016), s. 138–139.</ref> Eit altarskåp frå 1400-talet vart oppdaga i 1962 og restaurert. I dette er det sett inn eit altarbilete (nattverden) måla av O. Berenthardus til gamlekyrkja i 1843. Altarskåpet heng på eine langveggen i kyrkja.<ref>Lotsberg og Langeland (1999), s. 15.</ref> == Fotnotar == <references /> == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde bok |forfattar= Eva Lotsberg og Alfred Langeland | utgjeve= 1999 | tittel= Fjell kyrkje 125 år | stad=Fjell | forlag= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300140}} * {{Kjelde bok |forfattar= B.E. Bendixen | utgjeve= 1904 | tittel= Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt | stad=Bergen | forlag=Grieg | side=406–412 | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112300049;page=407}} * {{Kjelde bok |forfattar= Ragnvald Fjell | utgjeve= 1974 | tittel= Fjell kyrkje 1874–1974 | forlag= Fjell sokneråd | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300140}} * {{Kirkesøk}} * [https://kyrkja.no/nn-NO/fellesrad/fjell/om-oss/Kyrkjene_vare/fjell-kyrkje/ Fjell kyrkjelege fellesråd] * {{Kjelde bok |forfattar= Alf Henry Rasmussen | utgjeve= 1993 | artikkel= Fjell kirke | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | stad=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=380 | isbn=82-75-27022-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543;page=381}} * [http://www.disnorge.no/ho/kirker/Fjell/side/fjell.htm DIS Hordaland] * {{kulturminne|84147}} {{Kyrkjer i Vesthordland prosti}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Vesthordland prosti]] [[Kategori:Kyrkjer i Øygarden]] [[Kategori:Kulturminne i Øygarden]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1870-åra]] [[Kategori:1874 i Noreg]] 22ke94gkweyxeoonsb58wr27732sudt 3669406 3669395 2026-09-01T08:17:59Z Ranveig 39 Ref-flikk 3669406 wikitext text/x-wiki {{Infoboks kyrkje | namn = Fjell kyrkje | bilete = Fjell_kirke.jpg |land = Noreg |fylke = Vestland |kommune = Øygarden | kyrkjesamfunn = Den norske kyrkja | bispedøme = [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] | prosti = [[Vesthordland prosti|Vesthordland]] | fellesråd = [[Fjell kommune|Fjell]] | sokn = Fjell | innvigd = 28. august 1874 | endringar = Rest. 1961–62, påb. 1972 | kyrkjegard = Ja | arkitekt = Conrad Fredrik von der Lippe | klokker = 2, [[Laxevaags Værk]] (1874) | preikestol = (1874) | døypefont = (1874) | altartavle = Glasmåleri i korvindauga | orgel = Verschueren (1996) | sitjeplassar = 700 }} [[Fil:Alterskap_fjell_kirke.jpg|mini|Altarskåp i Fjell kyrkje]] '''Fjell kyrkje''' er ei [[langkyrkje]] på [[Sotra]], i [[Øygarden kommune]] i [[Vestland fylke]]. Kyrkja vart teikna av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og oppført av byggmeister Ole Syslak. Ho har 520 sitjeplassar.<ref>{{Kirkesøk}}</ref> Interiøret vart endra i 1961–62, og i 1972 fekk kyrkja ei tverrfløy med kyrkjelydshus (ark. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde). == Interiør og inventar == Glasmåleri i korvindauga fungerer som altarbilete. Motivet er krossfestinga. Måleria rundt korbåga vart laga av Bjørn Tvedt i 1962. Preikestolen og døypefonten er på alder med kyrkja. Kyrkja fekk nytt orgel i 1996 (opus 1060 frå Verschueren).<ref>{{Citation |title=Verschueren Orgelbouw — Opuslijst |url=http://www.verschuerenorgelbouw.nl/nl/orgels/98-opuslijst.html |accessdate=2018-09-17 |archive-date=2018-09-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180913203707/http://www.verschuerenorgelbouw.nl/nl/orgels/98-opuslijst.html }}</ref> Dei to klokkene er støypte av [[Laxevaags Værk]]. == Tidlegare kyrkjer == Ei stavkyrkje vart riven før 1686, då ei tømmerkyrkje er omtala. Tømmerkyrkja fekk nytt skip i 1795 og stod så til dagens kyrkje vart oppført.<ref>Jan Brendalsmo: [http://hdl.handle.net/11250/2424649 Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke] (Riksantikvaren, 2016), s. 138–139.</ref> Eit altarskåp frå 1400-talet vart oppdaga i 1962 og restaurert. I dette er det sett inn eit altarbilete (nattverden) måla av O. Berenthardus til gamlekyrkja i 1843. Altarskåpet heng på eine langveggen i kyrkja.<ref>Lotsberg og Langeland (1999), s. 15.</ref> == Kjelder== <references /> * {{Kjelde bok |forfattar= Eva Lotsberg og Alfred Langeland | utgjeve= 1999 | tittel= Fjell kyrkje 125 år | stad=Fjell | forlag= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300140}} == Bakgrunnsstoff == * {{Kjelde bok |forfattar= Eva Lotsberg og Alfred Langeland | utgjeve= 1999 | tittel= Fjell kyrkje 125 år | stad=Fjell | forlag= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300140}} * {{Kjelde bok |forfattar= B.E. Bendixen | utgjeve= 1904 | tittel= Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt | stad=Bergen | forlag=Grieg | side=406–412 | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112300049;page=407}} * {{Kjelde bok |forfattar= Ragnvald Fjell | utgjeve= 1974 | tittel= Fjell kyrkje 1874–1974 | forlag= Fjell sokneråd | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300140}} * {{Kirkesøk}} * [https://kyrkja.no/nn-NO/fellesrad/fjell/om-oss/Kyrkjene_vare/fjell-kyrkje/ Fjell kyrkjelege fellesråd] * {{Kjelde bok |forfattar= Alf Henry Rasmussen | utgjeve= 1993 | artikkel= Fjell kirke | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | stad=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=380 | isbn=82-75-27022-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543;page=381}} * [http://www.disnorge.no/ho/kirker/Fjell/side/fjell.htm DIS Hordaland] * {{kulturminne|84147}} {{Kyrkjer i Vesthordland prosti}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kyrkjer i Vesthordland prosti]] [[Kategori:Kyrkjer i Øygarden]] [[Kategori:Kulturminne i Øygarden]] [[Kategori:Norske kyrkjer frå 1870-åra]] [[Kategori:1874 i Noreg]] e8p91npfax6k41iotq22x8e0ab6oqmq 0 361261 3669392 3613231 2026-09-01T08:05:40Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669392 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2020 | offisiell tittel = 65. Eurovision Song Contest | semifinale 1 = 12. mai | semifinale 2 = 14. mai | finalen = 16. mai | stad = [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]]<ref name="Ahoy"/> | programleiar = [[Chantal Janzen]]<br>[[Edsilia Rombley]]<br>[[Jan Smit]]<ref name=PLESC2020/> | antal bidrag = 41<ref name="41Land"/> | debuterte= | attende = {{flaggESC|Bulgaria|2020}}<br>{{flaggESC|Ukraina|2020}} | trekte seg = {{flaggESC|Montenegro|2020}}<br>{{flaggESC|Ungarn|2020}} | førre = [[Eurovision Song Contest 2019|Tel Aviv 2019]] | neste = ''[[Eurovision Song Contest 2021|Rotterdam 2021]]'' }} '''Eurovision Song Contest 2020 (ESC 2020)''', offisielt '''65. Eurovision Song Contest''', skulle ha vore den 65. gongen [[Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga skulle ha vore arrangert i [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] [[Nederland]] i mai 2020, etter at [[Duncan Laurence]], som representerte [[Nederland i Eurovision Song Contest 1956|Nederland]], vann tevlinga [[Eurovision Song Contest 2019|året før]] med songen «[[Arcade av Duncan Laurence|Arcade]]».<ref name="Ahoy">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/rotterdam-to-host-eurovision-2020|tittel=Rotterdam to host Eurovision 2020!|besøksdato=2019-08-30|verk=eurovision.tv|forlag=EBU}}</ref><ref name="NL2019">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/duncan-laurence-the-netherlands-wins-2019-eurovision-song-contest|tittel=Duncan Laurence wins Eurovision 2019 for the Netherlands|besøksdato=2019-05-19|verk=eurovision.tv|forlag=EBU}}</ref> Semifinalane skulle ha vore arrangerte 12. og 14. mai, medan finalen skulle ha vore arrangert 16. mai. Programleiarar for Eurovision Song Contest 2020 ville ha vore [[Chantal Janzen]], [[Edisilia Rombley]] og [[Jan Smit]].<ref name=PLESC2020>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2020-presenters-chantal-janzen-edsilia-rombley-jan-smit|tittel=Exclusive: Introducing the Eurovision 2020 presenters!|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=4. desember 2019}}</ref> Konkurransen vart avlyst 18. mars 2020 for å hindre spreiinga av [[SARS-CoV-2|SARS-coV-2]] og [[COVID-19]] i Europa. I staden vart det bestemt at Nederland skulle få arrangere tevlinga i [[Eurovision Song Contest 2021|2021]].<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/official-ebu-statement-and-faq-eurovision-song-contest-2020-cancellation|tittel=Official EBU statement & FAQ on Eurovision 2020|besøksdato=2020-03-18|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv}}</ref> Førtiein land skulle ha deltake i tevlinga. [[Bulgaria i Eurovision Song Contest|Bulgaria]] og [[Ukraina i Eurovision Song Contest|Ukraina]] skulle vende tilbake til tevlinga etter eitt års pause. [[Montenegro i Eurovision Song Contest|Montenegro]] og [[Ungarn i Eurovision Song Contest|Ungarn]] valde å ikkje deltake i tevlinga.<ref name="41Land">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/41-countries-eurovision-2020-rotterdam|tittel=41 countries will 'Open Up' at Eurovision 2020 in Rotterdam|besøksdato=2019-11-13|verk=eurovision.tv|forlag=EBU}}</ref> ==Avlysing på grunn av koronaviruspandemien== Vinteren 2019–2020 vart verda råka av [[Koronapandemien|eit omfattande koronavirusutbrot]] som kunne føre til luftvegsinfeksjonen [[covid-19]]. I månadsskiftet februar–mars 2020 innførte dei fyrste europeiske landa strenge åtgjerder og restriksjonar for å avgrense epidemien, og i mars erklærte [[Verdas helseorganisasjon]] utbrotet for ein [[pandemi]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/72236613|tittel=WHO: Coronautbruddet er en pandemi|besøksdato=2020-03-13|dato=2020-03-11|fornavn=Ingunn|etternavn=Dorholt|fornavn2=Brage Lie|etternavn2=Jor|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus confirmed as pandemic|url=https://www.bbc.com/news/world-51839944|avis=BBC News|dato=2020-03-11|besøksdato=2020-03-13|språk=en-GB}}</ref> Utover i mars fekk pandemien også konsekvensar for Eurovision Song Contest, og 18. mars 2020 vedtok EBU å avlyse heile arrangementet. Dette var fyrste gong i historia til Eurovision Song Contest at ei utgåve vart avlyst.<ref name=":17" /><ref name=":16">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2020-in-rotterdam-is-cancelled|tittel=Eurovision 2020 in Rotterdam is cancelled|besøksdato=2020-03-18|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|}}</ref>[[Fil:SARS-CoV-2 (CDC-23312).png|miniatyr|[[Covid-19|Koronaviruset]] [[SARS-CoV-2]] førte til ein [[pandemi]].]] === Konsekvensar for nasjonale finalar === Pandemien nådde Europa for fullt i slutten av februar, noko som førte til at fleire europeiske land raskt innførte strenge restriksjonar for innbyggjarar og daglegliv. I [[Danmark]] vedtok kringkastaren [[Danmarks Radio|DR]] og danske myndigheiter at [[Dansk Melodi Grand Prix|den danske finalen]] 7. mars skulle gå utan publikum – for fyrste gong i nyare tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/event/melodigrandprix/corona-tiltag-rammer-melodi-grand-prix-publikum-faar-ingen-adgang|tittel=Corona-tiltag rammer Melodi Grand Prix: Publikum får ingen adgang|besøksdato=2020-03-07|språk=da-DK|verk=DR}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Vb3gR3|tittel=Melodi Grand Prix i Danmark dropper publikum – svenskene i krisemøte|besøksdato=2020-03-07|forfattere=Thomas Talseth, Cathrine Gonsholt Ighanian og Elise Alexandre Gulbrandsen|dato=2020-03-06|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Avgjersla kom etter at den danske regjeringa frårådde arrangement med meir enn 1000 personar på same stad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/regeringen-arrangementer-med-flere-end-1000-deltagere-boer-udskydes-eller-aflyses|tittel=Regeringen: Arrangementer med flere end 1.000 deltagere bør udskydes eller aflyses|besøksdato=2020-03-07|språk=da-DK|verk=DR}}</ref> [[Sverige]] heldt sin [[Melodifestivalen|Melodifestival-finale]] same kveld, men vedtok til slutt å gjennomføre finalen med publikum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.expressen.se/noje/melodifestivalen/dotters-oro-for-coronaviruset-i-uppladdningen-infor-finalen/|tittel=Dotters oro för coronaviruset i uppladdningen inför finalen|besøksdato=2020-03-07|språk=sv|verk=www.expressen.se}}</ref> Svenske [[Sveriges Television|SVT]] bad likevel publikummarar som følte seg dårleg, om å halde seg heime.<ref>{{Kilde www|url=https://www.svt.se/kultur/danska-melodifestivalen-utan-publik-pa-lordag|tittel=Danska Melodifestivalen blir utan publik efter coronalarm|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-03-06|språk=sv|verk=SVT Nyheter}}</ref> Den norske finalen vart arrangert før koronaviruset hadde nådd [[Noreg]], og gjekk dimed som planlagt 15. februar. Fleire av deltakarartistane avlyste konsertar, og fleire fan-konsertar og arrangement vart avlyst.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/13/israel-calling-2020-cancelled-amid-uncertainty-over-the-coronavirus-outbreak/251915/|tittel=Israel Calling 2020 cancelled amid uncertainty over the coronavirus outbreak|besøksdato=2020-03-14|dato=2020-03-13|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/13/spain-eurovision-prepartyes-2020-cancelled-due-to-ongoing-coronavirus-pandemic/251909/|tittel=Spain's Eurovision PrePartyES 2020 cancelled due to Coronavirus|besøksdato=2020-03-14|dato=2020-03-13|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Blant anna vart det tradisjonsrike ''Eurovision in Concert'' i Nederland avlyst.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/15/eurovision-in-concert-checking-all-possible-options-as-dutch-government-extends-ban-on-large-event-to-april-6/252007/|tittel=Eurovision in Concert will not take place on 4 April as Dutch government extends ban on large events|besøksdato=2020-03-17|dato=2020-03-15|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> === Eurovision Song Contest vert avlyst === Virusutbrotet skapa også utryggleik omkring avviklinga av Eurovision Song Contest i Rotterdam. I slutten av februar 2020 uttala ein nederlandsk [[Virologi|virolog]] at ein burde vurdere å avlyse arrangementet for å hindre smittespreiing.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ad.nl/rotterdam/viroloog-ab-osterhaus-coronavirus-kan-bedreiging-vormen-voor-het-eurovisie-songfestival~a9d31742/|tittel=Viroloog Ab Osterhaus: ‘Coronavirus kan bedreiging vormen voor het Eurovisie Songfestival’|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-02-24|verk=|forlag=AD.nl}}</ref> Den nederlandske kringkastaren [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]] avviste dette og sa at dei samarbeidde tett med helsemyndigheitene i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/02/26/could-eurovision-2020-be-cancelled-because-of-coronavirus-npo-responds-to-virologists-comments/250719/|tittel=Could Eurovision 2020 be cancelled because of coronavirus? NPO responds to virologist's comments|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-02-26|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Utover i mars kom problematikken opp igjen, men NPO og den nederlandske statsministeren [[Mark Rutte]] gjentok at det ikkje var aktuelt å avlyse tevlinga.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ad.nl/show/npo-meerdere-scenario-s-eurovisie-songfestival-vanwege-coronavirus~a6666648/|tittel=NPO: Meerdere scenario's Eurovisie Songfestival vanwege coronavirus|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-03-06|forlag=AD.nl}}</ref> Likevel såg kringkastaren og EBU på fleire kriseløysningar og alternativ dersom pandemien skulle setje ein stoppar for dei opprinnelege planane.<ref>{{Kilde www|url=https://escxtra.com/2020/03/06/npo-eurovision-coronavirus/|tittel=🇳🇱 NPO has several Eurovision 2020 scenarios ready regarding Coronavirus|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-03-06|språk=en-GB|verk=ESCXTRA.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://metro.co.uk/2020/03/05/eurovision-looking-various-scenarios-case-coronavirus-crisis-worsens-12355198/|tittel=Eurovision 'looking at various scenarios' in case coronavirus crisis worsens|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-03-05|språk=en|verk=Metro}}</ref><ref name=":11">{{Kilde avis|tittel=Eurovision organisers reviewing options amid coronavirus outbreak|url=https://www.reuters.com/article/health-coronavirus-eurovision-idUSS8N2AW006|avis=Reuters|dato=2020-03-06|besøksdato=2020-03-07|språk=en}}</ref> Det viktige delegasjonsmøtet i Rotterdam 9. mars vart også råka av koronavirusutbrotet. Der møtest delegasjonar frå kvar av dei deltakande kringkastarane for å planlegge. Under møtet overleverte kvart land offisielt bidraget sitt til [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]], men fleire land heldt seg heime for å unngå smittespreiing – blant andre [[Hellas]], [[Israel]] og Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/esc/eurovision-2020-several-scenarios-in-relation-to-coronavirus|tittel=Eurovision 2020: Several scenarios in relation to coronavirus|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-03-06|verk=Eurovisionworld}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.billboard.com/articles/news/international/9329398/coronavirus-casts-a-shadow-on-2020-eurovision-contest|tittel=Coronavirus Casts a Shadow on 2020 Eurovision Contest|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-03-06|verk=Billboard}}</ref> Også EBU-leiinga, inkludert tevlingssjef [[Jon Ola Sand]], melde avbod på grunn av virusutbrot ved EBU-hovudkvarteret i [[Genève]].<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/03/coronavirus-and-eurovision-new-ebu-travel-restrictions-ban-jon-ola-sand-from-heads-of-delegation-meeting-as-israel-pulls-out/251297/|tittel=Jon Ola Sand to miss Eurovision HoD Meet due to coronavirus travel ban|besøksdato=2020-03-07|dato=2020-03-03|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Delegasjonsmøtet vart elles gjennomført som planlagt, og dei fråverande delegasjonane deltok via videokonferanse. Utover i mars annonserte fleire artistar at dei ikkje ville reise til Nederland for å spele inn postkort-filmane som skulle synast foran kvart bidrag. Blant artistane som takka nei, var [[Eden Alene]] frå [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]] og [[The Roop]] frå [[Litauen i Eurovision Song Contest|Litauen]].<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/12/lithuania-the-roop-cancel-pre-party-appearances-postcard-shoot-coronavirus-precaution/251879/|tittel=Lithuania: The Roop cancel postcard shoot as coronavirus precaution|besøksdato=2020-03-13|dato=2020-03-12|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Arrangørkringkastarane opplyste at dei ville finne alternative måtar for å spele inn videoane. 13. mars melde EBU at planlegginga av tevlinga fortsatt gjekk som planlagd, men at det var «for tidleg å ta ei endelig avgjerd».<ref name=":15">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/work-on-eurovision-2020-continues|tittel=Work on Eurovision 2020 continues|besøksdato=2020-03-13|dato=2020-03-13|forlag=eurovision.tv}}</ref> Same dag kunngjorde ordfører i Rotterdam Ahmed Aboutaleb at han innan 6. april ville ha ei endeleg avgjerd på om tevlinga skulle arrangerast eller ikkje.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/12/will-eurovision-be-cancelled-over-coronavirus-rotterdam-mayor-wants-decision-made-by-april-6/251886/|tittel=Will Eurovision be cancelled over coronavirus? Rotterdam mayor wants decision made by April 6|besøksdato=2020-03-14|dato=2020-03-12|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> I midten av mars stengte ei rekkje europeiske land grensene sine og innførte strenge restriksjonar for innbyggjarar og kvardagsliv. 12. mars innførte Noreg dei [[Noreg under koronaviruspandemien i 2020|strengaste restriksjonane landet har opplevd i moderne fredstid]]. Blant anna forbaud regjeringa større arrangement, innførte reiseforbud for helsepersonell og fråråda alle utanlandsreiser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195656078/|tittel=De mest dramatiske grep i fredstid skal bremse coronaepidemien|besøksdato=2020-03-18|dato=2020-03-12|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> Fleire store internasjonale arrangement vart avlyst eller utsett – blant andre [[EM i fotball 2021|Fotball-EM for herrer]], [[French Open]] og [[Meisterligaen 2019-2020|Meisterligaen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/vQKKp5|tittel=Fotball-EM utsatt til 2021 – derfor avslørte Norge nyheten|besøksdato=2020-03-18|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> EBU og arrangørkringkastarane utforska fleire alternativ som å utsetje arrangementet, la det gå utan publikum, eller la artistane opptre direkte frå et tv-studio i sitt eige land.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/14/slovenia-rtvslo-director-claims-ebu-has-plan-b-for-eurovision-2020/251918/|tittel=Slovenia: RTV SLO director claims EBU has a "plan B" for Eurovision|besøksdato=2020-03-14|dato=2020-03-14|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/16/eurovision-2020-reference-group-to-meet-over-coronavirus-covid-19/252049/|tittel=Eurovision 2020: Reference Group To Meet Over Coronavirus/COVID-19|besøksdato=2020-03-17|dato=2020-03-16|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Til slutt forkasta EBU løysingane, og 18. mars kunngjorde unionen at Eurovision Song Contest 2020 var avlyst. Dette var fyrste gong i Eurovision Song Contest si historie at ei utgåve vart avlyst.<ref name=":16" /> I Nederland vart alle store arrangement, konsertar og folkesamlingar forbodne fram til minst 1. september 2020.<ref>{{Cite web|url=https://nos.nl/l/2331272|title=Dit zijn de nieuwe coronamaatregelen op een rij|website=nos.nl|language=nl|access-date=2020-04-22}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.rijksoverheid.nl/onderwerpen/coronavirus-covid-19/veelgestelde-vragen-over-de-aanpak-van-het-nieuwe-coronavirus-in-nederland|title=Nederlandse aanpak van het coronavirus en veelgestelde vragen - Coronavirus COVID-19 - Rijksoverheid.nl|last=|first=|date=2020-03-13|website=www.rijksoverheid.nl|publisher=Ministerie van Algemene Zaken|language=nl-NL|url-status=live|archive-url=|archive-date=|access-date=2020-04-22}}</ref> Ahoy Arena fungerte i staden som eit mellombels mottakssenter for sjuke, for å dekkje opp landets mangel på nok sjukesenger.<ref>{{Cite web|url=https://www.bbc.com/news/av/world-europe-52325536/eurovision-venue-turned-into-covid-19-hospital|title=Eurovision venue turned into Covid-19 hospital|website=BBC News|language=en|access-date=2020-04-26}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.ahoy.nl/nieuws/algemeen/corona-virus-covid-19|title=Coronavirus (COVID-19)|last=Ahoy|first=Rotterdam|website=www.ahoy.nl|language=en|access-date=2020-04-16}}</ref> Bygginga av scena og montering av teknisk utstyr skulle ha starta 6. april.<ref>{{Cite web|url=https://www.nporadio2.nl/nieuws/27559/cornald-maas-over-gevolgen-songfestival-door-corona|title=Cornald Maas over gevolgen Songfestival door corona|website=www.nporadio2.nl|language=nl-nl|access-date=2020-04-09}}</ref> Som erstatning for den avlyste finalen sende EBU underhaldingsprogrammet ''[[Eurovision: Europe Shine a Light]]''.<ref name=":19">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-europe-shine-a-light-will-bring-audiences-together-on-16-may|tittel=Eurovision: Europe Shine A Light will bring audiences together on 16 May|besøksdato=2020-04-04|dato=2020-03-31|forlag=eurovision.tv}}</ref> Programmet gjkk direkte frå [[Hilversum]] i Nederland lørdag 16. mai, med Chantal Janzen, [[Edsilia Rombley]] og [[Jan Smit]] som programleiarar. Erstatningsprogrammet var ingen tevling, men hylla i staden artistane og songane som skulle ha delteke i 2020.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/intention-to-honour-eurovision-2020-songs-artists|tittel=Intention to honour Eurovision 2020 songs and artists|besøksdato=2020-03-20|dato=2020-03-20|forlag=eurovision.tv}}</ref> I [[Eurovision Song Contest 2021]] deltok 26 av dei planlagte deltakarane frå 2020 med nye låtar, og to deltakarar deltok i nasjonale finalar i 2021 utan å vinne. == Planlagt format == === Logo og slagord === Slagordet for tevlinga vart offentleggjord 24. oktober 2019.<ref name=":9">{{Cite web|url=https://eurovision.tv/story/open-up-slogan-eurovision-2020|title=‘Open Up’ to Eurovision 2020|date=24. oktober 2019|website=[[Eurovision.tv]]|publisher=[[European Broadcasting Union]]|url-status=live|access-date=24. oktober 2019}}</ref> Slagordet for tevlinga var ''Open Up'' («opn opp»), og refererte til at ein skal opne seg opp for kvarandre, for musikken og for Rotterdam. Sjefsprodusent Sieste Bakker sa at dei hadde kikka etter eit slagord som reflekterte «det Nederland står for, og eit som nederlendarane kan identifisere seg med; eit land med et ope sinn mot verda, der vi kan seie det vi har på hjartet, med respekt for kvarandre».<ref name=":9" />[[Fil:Eurovision-2020-hosts.png|miniatyr|Chantal Janzen (t.v.), [[Jan Smit]] og [[Edsilia Rombley]] vart valde som programleiarar.]] Logoen og det grafiske uttrykket til tevlinga vart presentert 28. november 2019 og var skapa av byrået CLEVER°FRANKE. Logoen var ein stor sirkel med flaggfargane til dei 41 deltakarlanda i kronologisk rekkefølgje ut frå debutåra til landa. Logoen bygde også på logodesigna frå [[Eurovision Song Contest 1970|1970]], [[Eurovision Song Contest 1976|1976]] og [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] – då Nederland også arrangerte Eurovision Song Contest.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/rotterdam-2020-design-celebrates-65-years-of-eurovision-song-contest|tittel=Rotterdam 2020 design celebrates 65 years of Eurovision Song Contest|besøksdato=7. desember 2019|forfattere=EBU|dato=28. november 2019|forlag=eurovision.tv}}</ref> Den historiske referansen skulle ha markert 65-årsjubileet til Eurovision Song Contest i 2020. === Programleiarar === 4. desember 2019 kunngjorde kringkastaren [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]] at dei tre sendingane skulle leiast av tre programleiarar: skodespelaren og programleiaren Chantal Janzen, songaren og nederlandsk Eurovision-kommentatoren [[Jan Smit]] og songaren [[Edsilia Rombley]], som representerte [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] og [[Eurovision Song Contest 2007|2007]].<ref>{{Cite news|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2020-presenters-chantal-janzen-edsilia-rombley-jan-smit|title=Exclusive: Introducing the Eurovision 2020 presenters!|website=[[Eurovision.tv]]|publisher=[[European Broadcasting Union]]|url-status=live|accessdate=4. desember 2019}}</ref><ref>{{cite web|url=https://nos.nl/artikel/2313279-edsilia-rombley-chantal-janzen-en-jan-smit-presenteren-songfestival|title=Edsilia Rombley, Chantal Janzen en Jan Smit presenteren Songfestival|website=nos.nl|date=4. desember 2019}}</ref> === Avrøystingsmetode === Den spanske delegasjonsleiaren avslørte 22. oktober 2019 at EBU hadde vurdert å endre det noverande avrøystingssystemet.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/10/22/ebu-consulting-about-possible-changes-to-eurovision-voting/|tittel=EBU Consulting About Possible Changes To Eurovision Voting|besøksdato=2019-12-07|dato=2019-10-22|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> Blant anna bad EBU om synspunkt frå delegasjonane på saken, men ifølgje den greske delegasjonsleiaren røysta fleirtalet (80 prosent) av deltakarlanda for å behalde dagens system med 50 prosent jury og 50 prosent telefonavrøysting.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/10/30/delegations-voted-in-favour-of-keeping-50-50-split-in-eurovision-voting/|tittel=Delegations Voted in Favour of Keeping 50/50 Split in Eurovision Voting|besøksdato=2019-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191031150728/https://eurovoix.com/2019/10/30/delegations-voted-in-favour-of-keeping-50-50-split-in-eurovision-voting/|arkivdato=2019-10-31|dato=2019-10-30|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> == Deltakande land == === Semifinale 1 === Sytten land skulle delta i den fyrste semifinalen 12. mai. Dei førehandskvalifiserte landa [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]], [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] skulle framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen.<ref name=ALOC2020>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/story/host-city-insignia-exchange-semi-final-allocation-draw-2020|tittel=Which country performs in which Eurovision 2020 Semi-Final?|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=28. januar 2020}}</ref> Den endelege startrekkefylgja skulle ha vore avgjort av produsentane i mars/april 2020.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-allocation-draw-pots-for-eurovision-2020-revealed|tittel=Semi-Final Allocation Draw pots for Eurovision 2020 revealed!|besøksdato=28. januar 2020|dato=25. januar 2020|forlag=eurovision.tv}}</ref> I staden vart det offentleggjort ei startrekkefylgje i samband med konserten ''Eurovision Song Celebration 2020'' på den offisielle [[YouTube]]-kanalen til Eurovision Song Contest 12. mai. Dette er startrekkefylgja EBU sjølv brukar.<ref name="eurovision.tv">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2020/first-semi-final|tittel=First Semi-Final of Rotterdam 2020|besøksdato=2020-05-16|verk=eurovision.tv}}</ref> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name="41Land"/><ref name=ALOC2020/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing |- | align="center" | 01 || {{flaggESC|Sverige|2020}}<ref name="Sweden">{{cite web|title=Sweden: P4 Nästa Opens Submissions Window for 2019|url=https://eurovoix.com/2019/03/02/sweden-p4-nasta-opens-submissions-window-for-2019/|last1=Granger|first1=Anthony|website=eurovoix.com|date=3. mars 2019|accessdate=3. mars 2019}}</ref> || [[The Mamas]] || «[[Move av The Mamas|Move]]» || [[Engelsk]] || ''Beveg'' |- | align="center" | 02 ||{{FlaggESC|Kviterussland|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/02/19/belarus-btrc-change-eurovision-2020/|tittel=Belarus: BTRC Proposes Change in Eurovision Selection for 2020|besøksdato=2019-02-19|verk=Eurovoix.com|forlag=Eurovoix}}</ref> || [[Musikkgruppa VAL|VAL]] || «[[Da vidna]]» || [[Kviterussisk]] || ''Før daggry'' |- | align="center" | 03 || {{flaggESC|Australia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/australia-secures-spot-in-eurovision-until-2023|tittel=Australia secures spot in Eurovision for the next five years|besøksdato=2019-02-12|verk=eurovision.tv|forlag=EBU}}</ref> || [[Montaigne]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/australia-national-selection-australia-decides-2020|tittel=Australia Decided! It’s Montaigne to Rotterdam|besøksdato=2020-02-08|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Don't Break Me]]» || [[Engelsk]] || ''Ikkje knekk meg'' |- | align="center" | 04 || {{flaggikonESC|Makedonia|2020}} [[Nord-Makedonia i Eurovision Song Contest|Nord-Makedonia]]<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176975/north-macedonia-mkrtv-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=North Macedonia: MKRTV confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-06|verk=ESCtoday.com}}</ref> || [[Vasil Garvanliev]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/north-macedonia-sends-vasil-to-rotterdam|tittel=North Macedonia sends Vasil to Rotterdam|besøksdato=2020-01-15|dato=2020-01-15|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[You av Vasil Garvanliev|You]]» || [[Engelsk]] || ''Deg'' |- | align="center" | 05 || {{flaggESC|Slovenia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176973/slovenia-rtvslo-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Slovenia: RTVSLO confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-08-01|verk=ESCtoday.com}}</ref> || [[Ana Soklič]] || «[[Voda av Ana Soklič|Voda]]» || [[Slovensk]] || ''Vatn'' |- | align="center" | 06 ||{{FlaggESC|Litauen|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.15min.lt/vardai/naujiena/lietuva/po-viesos-kritikos-pokyciai-eurovizijoje-zada-permainas-atrankoje-ir-didesni-finansavima-1050-1147472|tittel=Po viešos kritikos – pokyčiai „Eurovizijoje“: žada permainas atrankoje ir didesnį finansavimą|besøksdato=2019-05-22|fornavn=Lukas|etternavn=Šniolis|verk=15min.lt}}</ref> || [[The Roop]] || «[[On Fire av The Roop|On Fire]]» || [[Engelsk]] || ''I brann'' |- | align="center" | 07 || {{flaggESC|Irland|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176871/ireland-rte-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Ireland: RTE confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-16|verk=ESCtoday.com}}</ref> || [[Lesley Roy]] || «[[Story of My Life av Lesley Roy|Story of My Life]]» || [[Engelsk]] || ''Forteljinga om mitt liv'' |- | align="center" | 08 || {{flaggESC|Russland|2020}} || [[Little Big]] || «[[Uno av Little Big|Uno]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Éin'' |- | align="center" | 09 || {{flaggESC|Belgia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/05/15/belgium-vrt-to-internally-select-eurovision-2020-participant/|tittel=Belgium: VRT to Internally Select Eurovision 2020 Participant|besøksdato=2019-05-15|dato=2019-05-15|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> || [[Hooverphonic]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/belgium-chooses-hooverphonic-for-eurovision-2020|tittel=Belgium chooses Hooverphonic for Eurovision 2020|besøksdato=2019-10-01|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Release Me av Hooverphonic|Release Me]]» || [[Engelsk]] || ''Slepp meg fri'' |- | align="center" | 10 || {{flaggESC|Malta|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176187/malta-pbs-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Malta: PBS confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-25|verk=ESCtoday.com}}</ref> || [[Destiny Chukunyere]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/maltas-representative-for-rotterdam-is-destiny-chukunyere|tittel=Malta’s representative for Rotterdam is Destiny Chukunyere|besøksdato=2020-02-08|dato=2020-02-08|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[All of My Love]]» || [[Engelsk]] || ''All min kjærleik'' |- | align="center" | 11 || {{flaggESC|Kroatia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176970/croatia-hrt-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Croatia: HRT confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-10|verk=ESCtoday.com}}</ref> || [[Damir Kedžo]] || «[[Divlji vjetre]]» || [[Kroatisk]] || ''Vill vind'' |- | align="center" | 12 || {{flaggESC|Aserbajdsjan|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176950/azerbaijan-ictimai-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Azerbaijan: Ictimai confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-16|verk=ESCtoday.com}}</ref> || [[Samira Efendi]] || «[[Cleopatra av Samira Efendi|Cleopatra]]» || [[Engelsk]] || ''Kleopatra'' |- | align="center" | 13 || {{flaggESC|Kypros|2020}} || [[Sandro Nicolas|Sandro]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/cyprus-will-be-represented-by-sandro-in-rotterdam|tittel=Cyprus will be represented by Sandro in Rotterdam|besøksdato=2019-11-29|dato=2019-11-29|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Running av Sandro|Running]]» || [[Engelsk]] || ''Løper'' |- | align="center" | 14 || {{flaggESC|Noreg|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2018/11/05/norway-nrk-announces-changes-for-melodi-grand-prix-2020/|tittel=Norway: NRK Announces Changes for Melodi Grand Prix 2020|besøksdato=2018-11-05|verk=eurovoix.com|forlag=Eurovoix}}</ref> || [[Ulrikke Brandstorp]] || «[[Attention av Ulrikke Brandstorp|Attention]]» || [[Engelsk]] || ''Merksemd'' |- | align="center" | 15 ||{{FlaggESC|Israel|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/05/30/israel-eurovision-2020/|tittel=Israel: Eurovision 2020 Participation Confirmed|besøksdato=2019-05-30|verk=Eurovoix.com|forlag=Eurovoix}}</ref> || [[Eden Alene]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/israel-chooses-eden-alene-for-eurovision-2020|tittel=Israel chooses Eden Alene for Eurovision 2020|besøksdato=2020-02-05|dato=2020-02-04|språk=en-US|verk=Eurovision.tv|archive-date=2020-02-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20200204223301/https://eurovision.tv/story/israel-chooses-eden-alene-for-eurovision-2020}}</ref> || «[[Feker Libi]]» || [[Engelsk]], [[amharisk]], [[hebraisk]] og [[arabisk]] || ''Min elskede'' |- | align="center" | 16 || {{flaggESC|Romania|2020}}<ref>{{Cite web|url=https://eurovoix.com/2019/05/11/romania-tvr-open-to-changes-to-selection-process/|title=Romania: TVR Open To Changes To Selection Process|last=Granger|first=Anthony|date=2019-05-11|website=Eurovoix|language=en-GB|access-date=2019-05-12}}</ref> || [[Artisten Roxen|Roxen]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/new-selection-process-for-romania-eurovision-2020|tittel=Roxen to sing for Romania in Rotterdam|besøksdato=2020-02-11|dato=2020-02-11|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Alcohol You]]» || [[Engelsk]] || ''Alkohol deg'' |- | align="center" | 17 || {{flaggESC|Ukraina|2020}}<ref name="Ukraina">{{cite web|title=UA:PBC and STB continued co-operation for the national selection for Eurovision for another three years|url=http://1tv.com.ua/news/channel/104297|date=17. oktober 2018}}{{Død lenkje|date=november 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> || [[Go A]] || «[[Solovej]]» || [[Ukrainsk]] || ''Nattergal'' |- |} === Semifinale 2 === Atten land skulle delta i den fyrste semifinalen 12. mai. Dei førehandskvalifiserte landa [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] og [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] skulle framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen.<ref name=ALOC2020/> Den endelege startrekkefylgja skulle ha vore avgjort av produsentane av showet i mars/april 2020.<ref name=":13"/> I staden vart det offentleggjort ei startrekkefylgje i samband med konserten ''Eurovision Song Celebration 2020'' på den offisielle [[YouTube]]-kanalen til Eurovision Song Contest 14. mai. Dette er startrekkefylgja EBU sjølv brukar.<ref name="eurovision.tv"/> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name="41Land"/><ref name=ALOC2020/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing |- | align="center" | 01 || {{flaggESC|Hellas|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176823/greece-ert-confirms-preliminary-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Greece: ERT confirms preliminary participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-07|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Stefania Liberakakis|Stefania]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/stefania-to-sing-for-greece-eurovision-2020|tittel=Stefania to sing 'SUPERG!RL' for Greece at Eurovision 2020|besøksdato=2020-02-03|dato=2020-02-03|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Supergirl|SUPERG!RL]]» || [[Engelsk]] || ''Superjente'' |- | align="center" | 02 ||{{FlaggESC|Estland|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.ohtuleht.ee/905607/tomi-rahula-eesti-laulule-esitati-lugusid-viies-keeles-poolfinaalid-toimuvad-tartus|tittel=Tomi Rahula: „Eesti laulule“ esitati lugusid viies keeles, poolfinaalid toimuvad Tartus {{!}} Õhtuleht|besøksdato=2019-05-18|språk=et|verk=www.ohtuleht.ee}}</ref> || [[Uku Suviste]] || «[[What Love Is]]» || [[Engelsk]] || ''Kva kjærleik er'' |- | align="center" | 03 || {{flaggESC|Austerrike|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://escxtra.com/2019/05/25/austria-orf-confirms-participation-for-eurovision-2020/|tittel=Austria: ORF confirms participation for Eurovision 2020|besøksdato=2019-05-25|verk=ESCXtra.com|forlag=}}</ref> || [[Vincent Bueno]] || «[[Alive av Vincent Bueno|Alive]]»<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/austria-picks-vincent-bueno-with-alive-for-rotterdam-2020|tittel=Austria picks Vincent Bueno for Rotterdam 2020|besøksdato=2019-12-12|dato=2019-12-12|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || [[Engelsk]] || ''I live'' |- | align="center" | 04 || {{flaggESC|Moldova|2020}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Prison av Natalia Gordienko|Prison]]» || [[Engelsk]] || ''Fengsel'' |- | align="center" | 05 || {{flaggESC|San Marino|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/05/20/san-marino-eurovision-2020-participation-confirmed-after-best-result-to-date/|tittel=San Marino: Eurovision 2020 Participation Confirmed After Best Result To Date|besøksdato=20. mai 2019|forfattere=Anthony Granger|dato=20. mai 2019|forlag=Eurovoix.com}}</ref> || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] || «[[Freaky!]]» || [[Engelsk]] || ''Skremmande'' |- | align="center" | 06 || {{flaggESC|Tsjekkia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/01/28/czech-republic-televised-selection-to-determine-eurovision-2020-entry/|tittel=Czech Republic: Televised Selection To Determine Eurovision 2020 Entry|besøksdato=2019-01-28|verk=eurovoix.com|forlag=Eurovoix}}</ref> || [[Benny Cristo]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/czech-republic-presents-7-hopefuls-for-rotterdam-2020|tittel=Benny Cristo wins Czech national selection for Eurovision 2020|besøksdato=2020-02-03|dato=2020-02-03|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Kemama]]» || [[Engelsk]] || ''OK, mamma'' |- | align="center" | 07 || {{flaggESC|Serbia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://twitter.com/SerbiaESC/status/1129887019335868416|tittel=Holandija je pobednik Pesme Evrovizije 2019! The Netherlands won the @Eurovision! Congrats and big applause for all the contestants. See you in 2020!pic.twitter.com/EJyCrP4ihN|besøksdato=2019-05-22|dato=2019-05-19|fornavn=RTS {{!}} Serbia|etternavn=ESC|språk=en|verk=@SerbiaESC|forlag=}}</ref> || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Hasta la vista av Hurricane|Hasta la vista]]» || [[Serbisk]] || ''Sjåast seinare'' |- | align="center" | 08 || {{flaggESC|Polen|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176947/poland-tvp-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Poland: TVP confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-10-02|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Alicja Szemplińska]] || «[[Empires av Alicja Szemplińska|Empires]]» || [[Engelsk]] || ''Imperium'' |- | align="center" | 09 || {{flaggESC|Island|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176811/iceland-ruv-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Iceland: RUV confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-12|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[Think About Things]]» || [[Engelsk]] || ''Tenk på ting'' |- | align="center" | 10 || {{flaggESC|Sveits|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/175925/switzerland-srf-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Switzerland: SRF confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-07-11|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Gjon Muharremaj|Gjon's Tears]] || «[[Répondez-moi]]» || [[Fransk]] || ''Svar meg'' |- | align="center" | 11 || {{flaggESC|Danmark|2020}}<ref>{{Cite web|url=https://www.dr.dk/event/melodigrandprix/foerste-gang-i-18-aar-koebenhavn-skal-vaere-vaert-dansk-melodi-grand-prix-2020|title=For første gang i 18 år: København skal være vært for Dansk Melodi Grand Prix 2020|website=DR|language=da-DK|access-date=2019-05-12}}</ref> || [[Ben & Tan]] || «[[Yes av Ben & Tan|Yes]]» || [[Engelsk]] || ''Ja'' |- | align="center" | 12 || {{flaggESC|Albania|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176954/albania-rtsh-confirms-participation-in-eurovision-2020-fik-58-submission-open/|tittel=Albania: RTSH confirms participation in Eurovision 2020; FiK 58 submission open|besøksdato=2019-07-22|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Arilena Ara]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/albania-national-selection-festivali-i-kenges-2020|tittel=It's Arilena Ara for Albania!|besøksdato=2019-12-22|dato=2019-12-22|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Shaj|Fall from the Sky]]» || [[Engelsk]] || ''Fall frå himmelen'' |- | align="center" | 13 ||{{FlaggESC|Finland|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/03/04/finland-yle-considers-format-change-for-umk/|tittel=Finland: YLE Considers Format Change for UMK|besøksdato=2019-03-04|verk=Eurovoix.com|forlag=Eurovoix}}</ref> || [[Aksel Kankaanranta]] || «[[Looking Back av Aksel Kankaanranta|Looking Back]]» || [[Engelsk]] || ''Ser tilbake'' |- | align="center" | 14 || {{flaggESC|Armenia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.escdaily.com/armenia-confirms-national-selection-for-2020/|tittel=Armenia confirms national selection for 2020|besøksdato=2019-05-27|verk=eurovision.tv|forlag=}}</ref> || [[Athena Manoukian]]<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2020/02/15/armenia-athena-manoukian-wins-depi-evratesil-2020-with-chains-on-you/249824/|tittel=Armenia: Athena Manoukian wins Depi Evratesil 2020 with “Chains On You”|besøksdato=2020-02-15|dato=2020-02-15|språk=en-US|verk=Wiwibloggs.com}}</ref> || «[[Chains on You]]» || [[Engelsk]] || ''Lenker på deg'' |- | align="center" | 15 || {{flaggESC|Portugal|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2018/12/07/portugal-festival-da-cancao-2020/|tittel=Portugal: Two Composers Already Confirmed for Festival da Canção 2020|besøksdato=2018-12-07|verk=eurovoix.com|forlag=Eurovoix}}</ref> || [[Elisa Silva|Elisa]] || «[[Medo de sentir]]» || [[Portugisisk]] || ''Redd for å føle'' |- | align="center" | 16 || {{flaggESC|Georgia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176507/georgia-gpb-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Georgia: GPB confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-08-12|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Tornike Kipiani]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/georgia-national-selection-georgian-idol|tittel=Tornike Kipiani wins Georgia's national selection for Eurovision 2020|besøksdato=2019-12-31|dato=2019-12-31|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Take Me as I Am]]» || [[Engelsk]] || ''Ta meg slik som eg er'' |- | align="center" | 17 || {{flaggESC|Bulgaria|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176993/bulgaria-bnt-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Bulgaria: BNT confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-10-30|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> ||[[Viktorija Georgieva|Victoria]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/victoria-to-represent-bulgaria-at-eurovision-2020|tittel=VICTORIA to represent Bulgaria at Eurovision 2020|besøksdato=2019-11-25|dato=2019-11-25|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Tears Getting Sober]]» || [[Engelsk]] || ''Tårer blir edru'' |- | align="center" | 18 || {{flaggESC|Latvia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176964/latvia-latvia-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Latvia: Latvia confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-10-10|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Samanta Tīna]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/latvia-national-selection-supernova-2020|tittel=Latvia chooses Samanta Tīna|besøksdato=2020-02-08|dato=2020-02-08|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Still Breathing]]» || [[Engelsk]] || ''Pustar framleis'' |- |} === Finalen === {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name="41Land"/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Frankrike|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176044/france-france-2-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=France: France 2 confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-23|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Tom Leeb]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/tom-leeb-will-represent-france-at-the-eurovision-song-contest-2020|tittel=Tom Leeb will represent France at the Eurovision Song Contest 2020|besøksdato=2020-01-14|verk=Eurovision.tv|forlag=}}</ref> || «[[The Best in Me]]» || [[Fransk]] og [[engelsk]] || ''Det beste i meg'' || || |- | align="center" | || {{flaggESC|Italia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176879/italy-rai-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Italy: RAI confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-10-08|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Diodato]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/italian-national-selection-sanremo-2020|tittel=Italy: Diodato wins Sanremo 2020!|besøksdato=9. februar 2020|dato=9. februar 2020|forlag=Eurovision.tv}}</ref> || «[[Fai rumore]]» || [[Italiensk]] || ''Lag lyd'' || || |- | align="center" |23 ||{{FlaggESC|Nederland|2020}}<ref name="NL2019"/> || [[Jeangu Macrooy]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/jeangu-macrooy-to-represent-the-netherlands-in-rotterdam|tittel=Jeangu Macrooy to represent the Netherlands in Rotterdam|besøksdato=2020-01-10|verk=Eurovision.tv|forlag=}}</ref> || «[[Grow av Jeangu Macrooy|Grow]]» || [[Engelsk]] || ''Vekse'' || || |- | align="center" | || {{flaggESC|Spania|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176868/spain-tve-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=Spain: TVE confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-18|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[Blas Cantó]]<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/blas-canto-to-represent-spain-in-eurovision-2020|tittel=Blas Cantó to represent Spain in Eurovision 2020!|besøksdato=2019-10-05|verk=Eurovision.tv|forlag=}}</ref> || «[[Universo]]» || [[Spansk]] || ''Univers'' || || |- | align="center" | || {{flaggESC|Storbritannia|2020}}<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/176816/united-kingdom-bbc-confirms-participation-in-eurovision-2020/|tittel=United Kingdom: BBC confirms participation in Eurovision 2020|besøksdato=2019-09-16|verk=ESCtoday.com|forlag=}}</ref> || [[James Newman]] || «[[My Last Breath]]» || [[Engelsk]] || ''Mitt siste andedrag'' || || |- | align="center" | ||{{FlaggESC|Tyskland|2020}}<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2019/04/28/germany-eurovision-2020-participation-confirmed-as-search-commences-for-eurovision-jury-members/|tittel=Germany: Eurovision 2020 Participation Confirmed as Search Commences for ‘Eurovision Jury’ Members|besøksdato=2019-04-28|verk=eurovoix.com|forlag=Eurovoix}}</ref> || [[Ben Dolic]] || «[[Violent Thing]]» || [[Engelsk]] || ''Valdeleg ting'' || || |- |} == Alternative sendingar == Som følgje av avlysinga vart det arrangert fleire uoffisielle og offisielle sendingar og tevlingar av EBU, nasjonale kringkastarar og fans. Under er ei oversikt. === ''Eurovision Song Celebration 2020'' === 12. og 14. mai vart ''Eurovision Song Celebration 2020'' arrangert på den offisielle [[YouTube]]-kanalen til Eurovision Song Contest. Dette var ei erstatning for dei to semifinalane, der alle dei 41 deltakarlåtane vart spelt. Men dette var inga tevling, berre ei framsyning av deltakarlåtane. Sendinga 12. mai tok for seg deltakarane i den fyrste semifinalen, i tillegg til vertslandet Nederland og to av [[Dei fem store|dei fem store landa]], Italia og Tyskland. 14. mai vart deltakarane i den andre semifinalen vist, saman med bidraga frå Frankrike, Spania og Storbritannia. Startrekkefølgja vart avgjord av produsentane, slik det ville ha blitt gjort om den reelle tevlinga hadde blitt arrangert. Fans bidrog også til sendingane med å spele inn videoar der dei framførte sine favorittbidrag.<ref>{{Cite web|title=Get ready for the Eurovision Song Celebration 2020!|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-celebration|date=2020-04-29|website=eurovision.tv|access-date=2020-04-30}}</ref> === ''Eurovision: Europe Shine a Light'' === {{Main|Eurovision: Europe Shine a Light}} I staden for finalen gjekk [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] og dei nederlandske vertskringkastarane saman om eit felles-europeisk erstatningsshow, kalla ''Eurovision: Europe Shine a Light''. Sendinga vart kringkasta direkte laurdag 16. mai 2020, same kveld som finalen skulle ha vore arrangert. Programleiarar var Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley. 46 land overførte sendinga, inkludert samtlege 41 land som skulle ha delteke i Eurovision Song Contest 2020.<ref>{{Cite web|url=https://wiwibloggs.com/2020/04/16/eurovision-europe-shine-a-light-confirms-46-broadcasters-will-air-the-official-esc-replacement-programme/253465/|title="Eurovision: Europe Shine A Light": 46 broadcasters will air the official ESC replacement programme|date=2020-04-16|website=wiwibloggs|language=en-US|access-date=2020-04-19}}</ref> === Alternative nasjonale sendingar === Fleire av dei nasjonale kringkastarane arrangerte også eigne Eurovision-sendingar i løpet av den planlagde finaleveka.<ref>{{Cite web|title=Eurovision 2020 special public broadcasting plans|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2020-special-public-broadcaster-plans|date=2020-05-05|website=eurovision.tv|access-date=2020-05-05}}</ref> Fleire land, blant andre [[Noreg]] og [[Sverige]], heldt tevlingar der sjåarane røysta fram sine favorittar blant deltakarane.<ref>{{Cite web|url=https://tv.orf.at/highlights/orf1/200414_der_kleine_songcontest100.html|title="Mr. Song Contest proudly presents – Der ‚kleine‘ Song Contest" am 14., 16. und 18. April in ORF 1|website=tv.ORF.at|language=de|access-date=2020-04-12|archive-date=2020-10-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20201028143018/https://tv.orf.at/highlights/orf1/200414_der_kleine_songcontest100.html}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.svt.se/kultur/svt-sander-eurovision-vecka|title=Klart för Eurovision-vecka i SVT|date=2020-04-03|website=SVT Nyheter|language=sv|access-date=2020-04-03}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://wiwibloggs.com/2020/04/18/alla-leid-icelands-ruv-announces-alternative-eurovision-2020-show/253526/|title=Alla leið! Iceland's RÚV announces alternative Eurovision 2020 show|date=2020-04-18|website=wiwibloggs|language=en-US|access-date=2020-04-19}}</ref><ref>{{Cite web|title=Eurovision month! BBC reveals extensive ESC programme schedule...with "Europe Shine A Light" on BBC One|url=https://wiwibloggs.com/2020/05/01/eurovision-month-bbc-reveals-extensive-esc-programme-schedule-with-europe-shine-a-light-on-bbc-one/253833/|date=2020-05-01|website=wiwibloggs|language=en-US|access-date=2020-05-05}}</ref> Den svenske sendinga heitte ''Sveriges 12:a'' og vart send torsdag 14. mai, mens NRK sende ''Norge bestemmer'' fredag 15. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://www.svt.se/kultur/sarah-dawn-finer-programleder-latsaseurovision|tittel=Sarah Dawn Finer programleder låtsaseurovision|besøksdato=2020-05-10|dato=2020-04-27|språk=sv|verk=SVT Nyheter}}</ref> I begge landa vart Island kåra til vinnar.<ref name=":20">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/island-ble-norges-favoritt-1.15018837|tittel=Island ble Norges favoritt|besøksdato=2020-05-16|dato=2020-05-15|fornavn=Maiken Amanda|etternavn=Brennås|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Andre land sende tidlegare finalar i reprise, eller synte spesialsendingar og historiske tilbakeblikk.<ref>{{Cite web|title=SBS is uniting music fans with Eurovision 2020: Big Night In!|url=https://www.sbs.com.au/programs/eurovision/article/2020/04/16/sbs-uniting-music-fans-eurovision-2020-big-night|last=|first=|date=|website=www.sbs.com.au|language=en|url-status=live|archive-url=|archive-date=|access-date=2020-04-19}}</ref><ref name=":22">{{Cite web|title=Yle's Eurovision Diaries documentary to premiere on April 6|url=https://wiwibloggs.com/2020/04/04/yles-eurovision-diaries-documentary-to-premiere-on-april-6th/252972/|date=2020-04-04|website=wiwibloggs|language=en-US|access-date=2020-04-06}}</ref><ref name=":32">{{Cite web|title=AVROTROS reveals Dutch Eurovision week programming|url=https://wiwibloggs.com/2020/03/25/netherlands-avrotros-will-re-broadcast-its-de-beste-zangers-eurovision-2019-special-on-may-16/252480/|date=2020-03-25|website=wiwibloggs|language=en-US|access-date=2020-03-26}}</ref> === Eurovision Home Concerts === YouTube-kanalen til Eurovision Song Contest arrangerte også ''Eurovision Home Concerts'' kvar fredag frå 3. april 2020. Under heimekonsertane framførte tidlegare og noverande deltakarar sine eigne og andre sine Eurovision-bidrag direkte frå heimane sine.<ref>{{Cite web|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-home-concerts-on-youtube|title=Eurovision Home Concerts on YouTube|date=2020-03-27|website=eurovision.tv|access-date=2020-04-17}}</ref> === #EurovisionAgain === Då Eurovision Song Contest vart avlyst, vart den britiske journalisten Rob Holley skuffa over at han ikkje skulle få oppleve tevlinga saman med andre fans over heile verda. I staden lanserte han ideen om å sjå ein tidlegare finale saman på YouTube kvar veke. Felles sendestart var klokka 21 kvar laurdag fram mot ''Europe Shine A Light'' lørdag 16. mai. Kva for ein finale som skulle synast, vart fyrst offentleggjord 15 minuttar før sendestart.<ref>{{Cite web|url=https://eurovision.tv/story/fans-gather-behind-eurovision-again|title=Fans gather behind #EurovisionAgain|date=2020-04-04|website=eurovision.tv|access-date=2020-04-17}}</ref> Underveis kommenterte sjåarane sendinga og songane på [[Twitter]], og røysta i tillegg fram sin vinnar.<ref>{{Cite web|url=https://www.huffingtonpost.co.uk/entry/eurovision-again-twitter-song-contest_uk_5e7dd822c5b6256a7a28981d|title=#EurovisionAgain Could Be The Cure For Your Lockdown Boredom|last=Welsh|first=Daniel|date=2020-03-28|website=Huffington Post|url-status=live|archive-url=|archive-date=|access-date=2020-04-17}}</ref> Konseptet fekk namnet ''#EurovisionAgain'', og vart raskt populær blant fans. Den store interessa førte til at EBU sjølv vart med på konseptet og flytta i april ''#EurovisionAgain'' til den offisielle YouTube-kanalen til Eurovision Song Contest. På Twitter vart [[emneknagg]]en #EurovisionAgain blant dei mest nytta kvar laurdag kveld, og konseptet fekk ros frå fans og tidlegare deltakarar.<ref>{{Cite news|last=Rosney|first=Daniel|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-52381023|title=How Eurovision fans are still together every Saturday|date=2020-04-25|work=BBC News|access-date=2020-04-26|language=en-GB}}</ref> ==== #EurovisionAgain-sendingane ==== {{Col-begin|width=90%}} {{Col-3}} * 4. april: [[Eurovision Song Contest 2009|Moskva 2009]] * 11. april: [[Eurovision Song Contest 2015|Wien 2015]] * 18. april: [[Eurovision Song Contest 1997|Dublin 1997]] * 25. april: [[Eurovision Song Contest 2007|Helsingfors 2007]] * 2. mai: [[Eurovision Song Contest 2016|Stockholm 2016]] * 9. mai: [[Eurovision Song Contest 1998|Birmingham 1998]] * 16. mai: [[Eurovision Song Contest 1974|Brighton 1974]] {{Col-3}} * 23. mai: [[Eurovision Song Contest 2003|Riga 2003]] * 30. mai: [[Eurovision Song Contest 1991|Roma 1991]] * 6. juni: [[Eurovision Song Contest 2018|Lisboa 2018]] * 13. juni: [[Eurovision Song Contest 1988|Dublin 1988]] * 20. juni: [[Eurovision Song Contest 2008|Beograd 2008]] * 27. juni: [[Eurovision Song Contest 2014|København 2014]] {{Col-3}} * 18. juli: [[Eurovision Song Contest 1999|Jerusalem 1999]] * 15. august: [[Eurovision Song Contest 1985|Göteborg 1985]] * 19. september: [[Eurovision Song Contest 2005|Kyiv 2005]] * 17. oktober: [[Eurovision Song Contest 1976|Den Haag 1976]] * 21. november: [[Eurovision Song Contest 1990|Zagreb 1990]] * 19. desember: ''Semifinale spesial'' {{Col-end}} == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2020]] * [[OGAE Second Chance Contest 2020]] * [[Adresse Europa]] ==Fotnotar== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Category:Eurovision}} * [http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] {{Eurovision Song Contest}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2020| ]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2020]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2020]] ouma21qynvouyzxaybnpcghb4mp1t8c 0 370675 3669339 3656377 2026-08-31T13:32:11Z ~2026-47302-63 158537 /* */ 3669339 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Mette Frederiksen''' ({{fødd|19. november|1977|Frederiksen, Mette}}) er ein dansk [[Sosialisme|sosialistisk]] politikar. Ho er leiar for [[Socialdemokratiet|Socialdemokraterne]], og har vore statsminister i [[Danmark]] sidan juni 2019.<ref>{{Cite journal|last=Lauritsen|first=Vibeke|last2=Allkunne|date=2021-10-15|title=Mette Frederiksen|url=http://snl.no/Mette_Frederiksen|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Bakgrunn == Frederiksen kjem frå [[Ålborg]] og er utdanna innan administrasjon samfunnsfag ved universitetet i heimbyen. I tillegg har ho ei [[Mastergrad|masterutdanning]] i Afrika-studiar frå [[universitetet i København]]. === Politisk karriere === Frederiksen var 24 år gammal da ho blei vald inn i [[Folketinget]] i 2001. I 2005 blei ho nestleiar i folketingsgruppa til 2011, og ho var leiar frå 2015 til 2019. Ho var vald frå København 2001–2019 og er frå 2019 vald frå Nordjyllands storkreds. Ho var arbeidsminister i perioden 2011–2014 og justisminister i perioden 2014–2015 i regjeringa til [[Helle Thorning-Schmidt]]. Da Thorning-Schmidt trekte seg etter valnederlaget i 2015, blei Mette Frederiksen ny partileiar for Socialdemokratiet. Føre valet til Folketinget 2019 utførte Frederiksen ei reorientering av Socialdemokratiet med vekt på forsvar av velferdsstaten kombinert med ein offensiv klimapolitikk og ei innstramming i innvandringspolitikken. Partiet gjorde eit godt val og heldt omtrent stillinga frå valet i 2015, men de andre partia på raud side gjorde alle gode val og sikra fleirtal for venstresida. Mette Frederiksen tiltredde som dansk statsminister 27. juni 2019 og er den yngste statsministeren i dansk historie. Ho leier ei rein sosialdemokratisk regjering – den første i Danmark sidan 1982. Med berre 48 mandat (av 175) bak seg i Folketinget har regjeringa inngått ein parlamentarisk støtteavtale med [[Radikale Venstre]], [[Socialistisk Folkeparti]] og [[Enhedslisten]]. === Minksaka === November 2020, under [[koronapandemien]], valde regjeringa hennar å avliva alle minkane i Danmark, av di ein frykta dei kunne spreia koronasmitte. Dei forsvara avgjersla på bakgrunn av å verna folkehelsa, og at faren for at minkane kunne danna ein ny koronavariant, og dermed redusera effekten til koronavaksinane. I kjølvatnet viste det seg at regjeringa ikkje hadde lovheimel til å avliva minkane.<ref>{{Citation|title=Mette Frederiksen {{!}} lex.dk|url=https://denstoredanske.lex.dk/Mette_Frederiksen|website=Den Store Danske|accessdate=2022-11-02|language=da}}</ref> Frederiksen si regjering fekk sterk kritikk frå minkkommisjonen og dei andre partia i [[Folketinget]],<ref>{{Citation|title=Minkkommissionen: Grov vildledning af Mette Frederiksen på pressemøde om minkaflivning|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/minkkommissionen-grov-vildledning-af-mette-frederiksen-paa-pressemoede-om|website=DR|date=2022-06-30|accessdate=2022-11-02|language=da-DK}}</ref> tilslutt valde ho å skriva ut eit nyvalg.<ref>{{Citation|title=Liten mink kan velte stor politiker|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/10/08/liten-mink-kan-velte-stor-politiker/|website=Dagsavisen|accessdate=2022-11-02|language=no}}</ref> Partiet hennar – med ho som leiar – fekk ei sterk oppslutning.<ref>{{Citation|title=Valgresultater 2022 - Mandatfordeling & Personlige stemmer {{!}} DR|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/folketingsvalg/resultater|website=www.dr.dk|accessdate=2022-11-02|language=da-dk}}</ref><ref>{{Citation|title=Hvem er valgt? Se valgte kandidater og personlige stemmer {{!}} DR|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/folketingsvalg/valgte|website=www.dr.dk|accessdate=2022-11-02|language=da-dk}}</ref> Frederiksen fekk ansvaret for å leia regjeringsforhandlingane.<ref>{{Citation|title=Mette Frederiksen begynner sonderingene fredag – VG Nå: Nyhetsdøgnet|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/mette-frederiksen-begynner-sonderingene-fredag.BP8V9famy|website=VG Nå|accessdate=2022-11-02|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{Fotnoteliste}} {{spire|Danmark}} {{Danske statsministrar etter 1945}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danske statsministrar]] [[Kategori:Danske justisministrar]] [[Kategori:Danske arbeidsministrar]] [[Kategori:Socialdemokratiet-ministrar]] [[Kategori:Folketingsmedlemmar frå Socialdemokratiet]] [[Kategori:Danske partileiarar]] [[Kategori:Elevar ved Københavns Universitet]] [[Kategori:Folk frå Aalborg]] 6qtnf385297yoaom5j5dc8dfx1ovzr7 3669340 3669339 2026-08-31T13:47:52Z Ranveig 39 Attenderulla endringa gjord av [[Special:Contributions/~2026-47302-63|~2026-47302-63]] ([[User talk:~2026-47302-63|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] 3615249 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Mette Frederiksen''' ({{fødd|19. november|1977|Frederiksen, Mette}}) er ein dansk [[Sosialisme|sosialistisk]] politikar. Ho er leiar for [[Socialdemokratiet|Socialdemokraterne]], og har vore statsminister i [[Danmark]] sidan juni 2019.<ref>{{Cite journal|last=Lauritsen|first=Vibeke|last2=Allkunne|date=2021-10-15|title=Mette Frederiksen|url=http://snl.no/Mette_Frederiksen|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> == Bakgrunn == Frederiksen kjem frå [[Ålborg]] og er utdanna innan administrasjon samfunnsfag ved universitetet i heimbyen. I tillegg har ho ei [[Mastergrad|masterutdanning]] i Afrika-studiar frå [[universitetet i København]]. === Politisk karriere === Frederiksen var 24 år gammal da ho blei vald inn i [[Folketinget]] i 2001. I 2005 blei ho nestleiar i folketingsgruppa til 2011, og ho var leiar frå 2015 til 2019. Ho var vald frå København 2001–2019 og er frå 2019 vald frå Nordjyllands storkreds. Ho var arbeidsminister i perioden 2011–2014 og justisminister i perioden 2014–2015 i regjeringa til [[Helle Thorning-Schmidt]]. Da Thorning-Schmidt trekte seg etter valnederlaget i 2015, blei Mette Frederiksen ny partileiar for Socialdemokratiet. Føre valet til Folketinget 2019 utførte Frederiksen ei reorientering av Socialdemokratiet med vekt på forsvar av velferdsstaten kombinert med ein offensiv klimapolitikk og ei innstramming i innvandringspolitikken. Partiet gjorde eit godt val og heldt omtrent stillinga frå valet i 2015, men de andre partia på raud side gjorde alle gode val og sikra fleirtal for venstresida. Mette Frederiksen tiltredde som dansk statsminister 27. juni 2019 og er den yngste statsministeren i dansk historie. Ho leier ei rein sosialdemokratisk regjering – den første i Danmark sidan 1982. Med berre 48 mandat (av 175) bak seg i Folketinget har regjeringa inngått ein parlamentarisk støtteavtale med [[Radikale Venstre]], [[Socialistisk Folkeparti]] og [[Enhedslisten]]. === Minksaka === November 2020, under [[koronapandemien]], valde regjeringa hennar å avliva alle minkane i Danmark, av di ein frykta dei kunne spreia koronasmitte. Dei forsvara avgjersla på bakgrunn av å verna folkehelsa, og at faren for at minkane kunne danna ein ny koronavariant, og dermed redusera effekten til koronavaksinane. I kjølvatnet viste det seg at regjeringa ikkje hadde lovheimel til å avliva minkane.<ref>{{Citation|title=Mette Frederiksen {{!}} lex.dk|url=https://denstoredanske.lex.dk/Mette_Frederiksen|website=Den Store Danske|accessdate=2022-11-02|language=da}}</ref> Frederiksen si regjering fekk sterk kritikk frå minkkommisjonen og dei andre partia i [[Folketinget]],<ref>{{Citation|title=Minkkommissionen: Grov vildledning af Mette Frederiksen på pressemøde om minkaflivning|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/minkkommissionen-grov-vildledning-af-mette-frederiksen-paa-pressemoede-om|website=DR|date=2022-06-30|accessdate=2022-11-02|language=da-DK}}</ref> tilslutt valde ho å skriva ut eit nyvalg.<ref>{{Citation|title=Liten mink kan velte stor politiker|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/10/08/liten-mink-kan-velte-stor-politiker/|website=Dagsavisen|accessdate=2022-11-02|language=no}}</ref> Partiet hennar – med ho som leiar – fekk ei sterk oppslutning.<ref>{{Citation|title=Valgresultater 2022 - Mandatfordeling & Personlige stemmer {{!}} DR|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/folketingsvalg/resultater|website=www.dr.dk|accessdate=2022-11-02|language=da-dk}}</ref><ref>{{Citation|title=Hvem er valgt? Se valgte kandidater og personlige stemmer {{!}} DR|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/folketingsvalg/valgte|website=www.dr.dk|accessdate=2022-11-02|language=da-dk}}</ref> Frederiksen fekk ansvaret for å leia regjeringsforhandlingane.<ref>{{Citation|title=Mette Frederiksen begynner sonderingene fredag – VG Nå: Nyhetsdøgnet|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/mette-frederiksen-begynner-sonderingene-fredag.BP8V9famy|website=VG Nå|accessdate=2022-11-02|language=no}}</ref> ==Kjelder== {{Fotnoteliste}} {{spire|Danmark}} {{Danske statsministrar etter 1945}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danske statsministrar]] [[Kategori:Danske justisministrar]] [[Kategori:Danske arbeidsministrar]] [[Kategori:Socialdemokratiet-ministrar]] [[Kategori:Folketingsmedlemmar frå Socialdemokratiet]] [[Kategori:Danske partileiarar]] [[Kategori:Elevar ved Københavns Universitet]] [[Kategori:Folk frå Aalborg]] rblprlvmcrt9aoeevfz7ncfbdlu110m 0 380498 3669403 3297198 2026-09-01T08:10:09Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669403 wikitext text/x-wiki {{Infoboks fjernsynsserie}} '''''Jorden rundt på 6 steg''''' er ein norsk [[Dokusåpe|reality-serie]] som har gått på [[NRK1]] sidan [[2018]]. Konseptet til programmet er å finna ut om teorien «Six Degrees of Seperation», ein teori som seier at alle på kloden er forbundne gjennom seks kjennskapar, faktisk stemmer. Detta vert gjort ved å senda seks par til nokre av dei mest aude stadane i verda. Ved startpunktet til reisa finn para ein invitasjon frå ein verdskjend person. Så må para finna ein tilfeldig startperson i dette området og frå den personen forsøkje å kopla seg til kjendisen gjennom maks seks kjennskapar. Para har berre ei veke på seg til å gjennomføra oppdraget. Serien er basert på eit svensk konsept som har gått på Kanal 5 sidan 2015. Serien vann i kategorien ''beste reality'' under Gullruten 2019<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/vinnerne-av-gullruten-2019-1.14547311|tittel=Vinnere av Gullruten 2019|besøksdato=2019-05-11|dato=2019-05-11|verk=nrk.no}}</ref> og ''beste regi underholdning'' (Jens Bull) under Gullruten 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/06/storeslem-til-nrk-under-gullrutens-fagpriser/|tittel=Storeslem til NRK under Gullrutens fagpriser - gull til både 22. juli og Exit|besøksdato=2020-06-19|dato=2020-06-19|verk=kampanje.com}}</ref> I tillegg var serien nominert til Gullruten 2020 i kategoriane ''beste reality'' og fagprisen ''beste foto enkamera underholdning'' (Cato Johansen og Fahil Anweri).<ref>{{Kilde www|url=https://www.kampanje.com/medier/2020/06/klart-for-gullruten-fest--her-er-alle-de-nominerte/|tittel=Klart for Gullruten-fest – her er alle de nominerte|besøksdato=2020-06-05|dato=2020-06-03|verk=kampanje.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rushprint.no/2020/06/de-nominerte-til-gullruten-fagpriser-2020/|tittel=De nominerte til Gullrutens fagpriser 2020|besøksdato=2020-06-05|dato=2020-06-03|verk=rushprint.no}}</ref> == Sesong 1 (2018) == {| class="wikitable" |- ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Episode ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Tal steg ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Reiserute ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Par ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Mål for oppdraget |- |align=center| 1 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Namibia}} [[Aramstraat]], [[Namibia]] <br / > 1. {{flaggikon|Namibia}} [[Henties Bay]], [[Namibia]] <br / > 2. {{flaggikon|Sør-Afrika}} [[Durban]], [[Sør-Afrika]] <br / > 3. {{flaggikon|Noreg}} [[Tromsø]], [[Noreg]] <br / > 4. {{flaggikon|Noreg}} [[Kristiansand]], [[Noreg]] <br / > 5. {{flaggikon|Noreg}} [[Oslo]], [[Noreg]] <br / > 6. {{flaggikon|Noreg}} [[Oslo]], [[Noreg]] || [[Nicolay Ramm]] og [[Ole Rolfsrud]] || [[Cecilia Brækhus]] |- | align=center|2 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Mongolia}} [[Tsonjin Boldog]], [[Mongolia]] <br / > 1. {{flaggikon|Mongolia}} [[Ulan Bator]], [[Mongolia]] <br / > 2. {{flaggikon|Japan}} [[Tokyo]], [[Japan]] <br / > 3. {{flaggikon|Australia}} [[Sydney]], [[Australia]] <br / > 4. {{flaggikon|Australia}} [[Sydney]], [[Australia]] <br / > 5. {{flaggikon|Australia}} [[Sydney]], [[Australia]] <br / > 6. {{flaggikon|Wales}} [[Hay-on-Wye]], [[Wales]] || [[Ingrid Gjessing Linhave]] og [[Kåre Magnus Bergh]] || [[Stephen Fry]] |- | align=center|3 || align=center| 7 || 0. {{flaggikon|Kambodsja}} [[Kompong Khleang]], [[Kambodsja]] <br / > 1. {{flaggikon|Kambodsja}} [[Siem Reap]], [[Kambodsja]] <br / > 2. {{flaggikon|Tyskland}} [[Heidelberg]], [[Tyskland]] <br / > 3. {{flaggikon|Nederland}} [[Breda]], [[Nederland]] <br / > 4. {{flaggikon|USA}} [[Winchester (Virginia)|Winchester]], [[USA]] <br / > 5. {{flaggikon|USA}} [[Boise (Idaho)|Boise]], [[USA]] <br / > 6. {{flaggikon|USA}} [[Phoenix]], [[USA]]<br / > 7. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] || [[Ronny Brede Aase]] og [[Silje Nordnes]] || [[Michael Bolton]] |- | align=center|4 || align=center| 5 || 0. {{flaggikon|Lesotho}} [[Ha Chadwick]], [[Lesotho]] <br / > 1. {{flaggikon|Lesotho}} [[Maseru]], [[Lesotho]] <br / > 2. {{flaggikon|Sør-Afrika}} [[Johannesburg]], [[Sør-Afrika]] <br / > 3. {{flaggikon|Sør-Afrika}} [[Cape Town]], [[Sør-Afrika]] <br / > 4. {{flaggikon|Kenya}} [[Nairobi]], [[Kenya]]<ref>Av medisinsk omsyn til Nelvik, som var gravid på tidspunktet innspelinga gjekk for seg, reiste ikkje Nelvik og Skavlan til Nairobi for å oppsøkje ”det fjerde steget”. Dei tok i staden for kontakt med han via Skype mens dei fortsatt var i Cape Town.</ref> <br / > 5. {{flaggikon|USA}} [[New York]], [[USA]] || [[Live Nelvik]] og [[Jenny Skavlan]] || [[Wyclef Jean]] |- | align=center|5 || align=center| 7 || 0. {{flaggikon|Kirgisistan}} [[Tosor]], [[Kirgisistan]] <br / > 1. {{flaggikon|Kirgisistan}} [[Bisjkek]], [[Kirgisistan]] <br / > 2. {{flaggikon|Thailand}} [[Koh Samui]], [[Thailand]] <br / > 3. {{flaggikon|Russland}} [[Moskva]], [[Russland]] <br / > 4. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] <br / > 5. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] <br / > 6. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] <br / > 7. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] || [[Leo Ajkic]] og [[Sophie Elise Isachsen]] || [[Kelis]] |- | align=center|6 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Bolivia}} [[Colchani]], [[Bolivia]] <br / > 1. {{flaggikon|Argentina}} [[Buenos Aires]], [[Argentina]] <br / > 2. {{flaggikon|Argentina}} [[Buenos Aires]], [[Argentina]] <br / > 3. {{flaggikon|Argentina}} [[Buenos Aires]], [[Argentina]] <br / > 4. {{flaggikon|Ukraina}} [[Khmelnytskyj]], [[Ukraina]] <br / > 5. {{flaggikon|Ukraina}} [[Kiev]], Ukraina<ref>På grunn av at Karjakin skifta statsborgarskap i 2009 og [[Krimkrisa i 2014|konflikten mellom Ukraina og Russland]] om [[Krim-halvøya]], nekta stormeistaren Oleh Romanysjyn å møte Stoltenberg og Thorstvedt til intervju, men bekrefta via telefon at han kjente Karjakin.</ref> <br / > 6. {{flaggikon|Russland}} [[Moskva]], [[Russland]] || [[Robert Stoltenberg]] og [[Erik Thorstvedt]] || [[Sergej Karjakin]] |- |} == Sesong 2 (2019) == {| class="wikitable" |- ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Episode ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Tal steg ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Reiserute ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Par<ref>{{Kilde avis|tittel = Jorden rundt på seks steg, sesong 2|avis = NRK.no|url = https://www.nrk.no/oppdrag/jorden-rundt-pa-seks-steg_-sesong-2-1.14725069|dato = 1. oktober 2019 }}</ref> ! style="color:black; background:#F5DEB3;" | Mål for oppdraget |- |align=center| 1 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Russland}} [[Tumul]], [[Russland]] <br / > 1. {{flaggikon|Russland}} [[Tumul]], Russland <br / > 2. {{flaggikon|Russland}} [[Pokrovsk]], Russland <br / > 3. {{flaggikon|Tyskland}} [[Delitzsch]], [[Tyskland]] <br / > 4. {{flaggikon|Sverige}} [[Sundsvall]], [[Sverige]] <br / > 5. {{flaggikon|Sverige}} [[Sigtuna]], [[Sverige]] <br / > 6. {{flaggikon|USA}} [[Laguna Niguel]], [[USA]] || [[Else Kåss Furuseth|Else]] og [[Cecilie Ramona Kåss Furuseth]] || [[Maria Montazami]] |- |align=center| 2 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Jordan}} [[Shakaria]], [[Jordan]] <br /> 1. {{flaggikon|Jordan}} [[Amman]], [[Jordan]] <br /> 2. {{flaggikon|Tyskland}} [[Berlin]], [[Tyskland]] <br /> 3. {{flaggikon|Canada}} [[Toronto]], [[Canada]] <br /> 4. {{flaggikon|USA}} [[Los Angeles]], [[USA]] <br /> 5. {{flaggikon|USA}} Los Angeles, USA <br /> 6. {{flaggikon|USA}} Los Angeles, USA <br /> || [[Herman Flesvig]] og [[Mikkel Niva]] || [[Kristanna Loken]] |- |align=center| 3 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|São Tomé og Príncipe}} [[Santana på São Tomé|Santana]], [[São Tomé og Príncipe]] <br /> 1. {{flaggikon|Portugal}} [[Lisboa]], [[Portugal]] <br /> 2. {{flaggikon|Skottland}} [[Glasgow]], [[Skottland]] <br /> 3. {{flaggikon|USA}} [[Miami]], [[USA]] <br /> 4. {{flaggikon|Noreg}} [[Oslo]], [[Noreg]] <br /> 5. {{flaggikon|Noreg}} Oslo, Noreg <br /> 6. {{flaggikon|Noreg}} Oslo, Noreg || [[Svein Østvik]] og [[Kathrine Sørland]] || [[Erna Solberg]] |- |align=center| 4 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Grønland}} [[Oqaatsut]], [[Grønland]] <br /> 1. {{flaggikon|Grønland}} [[Ilulissat]], [[Grønland]] <br /> 2. {{flaggikon|Island}} [[Reykjavík]], [[Island]] <br /> 3. {{flaggikon|Portugal}} [[Funchal]], [[Portugal]] <br /> 4. {{flaggikon|Portugal}} [[Lisboa]], [[Portugal]] <br /> 5. {{flaggikon|Israel}} [[Tel Aviv]], [[Israel]]<ref>Kloppen måtte avbryte reisa pga. betennelse i kjevebeinet. Vikstvedt fortsatte reisa og drog åleine til Tel Aviv. Vikstvedt hadde med seg Kloppen på Skype, då ho møtte «det femte steget» og Netta Barzilai.</ref> <br /> 6. {{flaggikon|Israel}} [[Tel Aviv]], [[Israel]] || [[Solveig Kloppen]] og [[Helén Vikstvedt]] || [[Netta Barzilai]] |- |align=center| 5 || align=center| 6 || 0. {{flaggikon|Vietnam}} [[Bắc Sơn]], [[Vietnam]] <br /> 1. {{flaggikon|Vietnam}} [[Bắc Sơn]], [[Vietnam]] <br /> 2. {{flaggikon|Vietnam}} [[Hanoi]], [[Vietnam]] <br /> 3. {{flaggikon|Sverige}} [[Alingsås]], [[Sverige]] <br /> 4. {{flaggikon|Sverige}} [[Alingsås]], [[Sverige]] <br /> 5. {{flaggikon|Sverige}} [[Göteborg]], [[Sverige]] <br /> 6. {{flaggikon|Storbritannia}} [[London]], [[Storbritannia]] || [[Birgit Skarstein]] og [[Ole Martin Årst]] || [[Ruud Gullit]] |- |align=center| 6 || align=center|6 | 0. {{flaggikon|Panama}} [[Saboga]], [[Panama]] <br /> 1. {{flaggikon|Panama}} [[Panama by]], [[Panama]] <br /> 2. {{flaggikon|Spania}} [[Madrid]], [[Spania]] <br /> 3. {{flaggikon|Portugal}} [[Lisboa]], [[Portugal]] <br /> 4. {{flaggikon|Frankrike}} [[Cannes]], [[Frankrike]] <br /> 5. {{flaggikon|Frankrike}} [[Cannes]], [[Frankrike]] <br /> 6. {{flaggikon|Finland}} [[Helsingfors]], [[Finland]] || [[Thomas Alsgaard]] og [[Niklas Baarli]] ||[[Krista Kosonen]] |- |} == Referansar == <references /> == Bakgrunnsstoff == * {{Offisiell nettstad|https://tv.nrk.no/serie/jorden-rundt-paa-seks-steg}} * [https://www.themoviedb.org/tv/84188-jorden-rundt-p-seks-steg Jorden rundt på 6 steg] på TheMovieDB.org [[Kategori:Norske fjernsynsseriar frå 2010-åra]] [[Kategori:Fjernsynsprogram frå NRK]] [[Kategori:Gullruten for beste TV-program]] abiq9w2jirudh8kpeqn9vdo7t824mue 0 390897 3669451 3315900 2026-09-01T11:48:44Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669451 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Hans Eleonardus Møller''', kjend som '''H.E. Møller''', ({{levde|1. juli|1862|24. september|1933|Møller, Hans E}}) var ein norsk jurist og [[Høgre]]-politikar frå [[Porsgrunn]]. H.E. Møller tok juridisk embetseksamen i 1886 og var nokre år sakførarfullmektig i [[Skien]]. I 1889 opna han kontor i Porsgrunn og arbeidde som overrettssakførar livet ut. Frå 1899 til 1932 var han også aktor i [[Bamble]] [[sorenskriveri]] og frå 1921 til -32 forsvarar i [[Gjerpen]] sorenskriveri. Ved fleire høve var han konstituert som [[magistrat]] og politimeister i Porsgrunn og som sorenskrivar i Gjerpen. Møller hadde ei rekke kommunale verv i Porsgrunn, mellom anna var han medlem i bystyret frå 1898 til 1931, viseordførar 1914–16. Han hadde styreverv i fleire bankar og industriverksemder. Stortingsperioden 1916–18 var han stortingsmann frå einmannskrinsen Porsgrunn, vald for Høgre. På [[Stortinget]] var han medlem i Justiskomiteen. Perioden 1923–25 var han statsrevisor. ==Kjelder== *{{PolSys|12112}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1916-1918]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Porsgrunn]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Porsgrunn]] [[Kategori:Høgrepolitikarar i Telemark]] [[Kategori:Norske juristar]] [[Kategori:Folk frå Porsgrunn]] 0r9n0q43c8kyerzqs2rn9jeomlkurro 0 394521 3669391 3343219 2026-09-01T08:04:35Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669391 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar|fødenamn={{Lang-gr|Στεφανία Λυμπερακάκη}}}} '''Stefania Liberakakis''' ({{fødd-lua|17. desember 2002 i Utrecht}}), kjend som berre '''Stefania''', er ein gresk-nederlandsk [[Vokalist|songar]], [[skodespelar]], [[stemmeskodespelar]] og [[YouTube|youtuber]]. Liberakakis representerte [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]] i [[Eurovision Song Contest 2021]] med songen «Last Dance» og enda på ein tiendeplass.<ref>{{Cite web|date=2020-03-18|title=🇬🇷 ΕΛΛΑΔΑ: Η ΕΡΤ θέλει τη Στεφανία και για τη Eurovision 2021!|url=https://ogaegreece.com/archives/79130|access-date=2020-03-20|language=el}}</ref> Liberakakis er tidlegare medlem av jentegruppa Kisses som representerte [[Nederland i Junior Eurovision Song Contest|Nederland]] i [[Junior Eurovision Song Contest 2016]]. Ho spelte òg i den nederlandske tv-serien ''Brugklas''. Ho skulle ha representert Hellas i [[Eurovision Song Contest 2020]] med songen «Superg!rl», men tevlinga vart avlyst for å hindre spreiing av [[Koronapandemien|koronaviruset]]. == Bakgrunn == === Tidleg karriere === I 2013 var Liberakakis ein av deltakarane i den tredje sesongen av nederlandske ''The Voice Kids''. Ho vart ein del av laget til songaren Marco Borsato etter blind audition-runden, men vart slått ut av tevlinga i utslagsrundane. Etter dette song ho to år i barnekoret Kinderen voor Kinderen.<ref name=":0">{{Cite web nb|url=https://egocompany.nl/stefania|title=Stefania|language=nl-NL|accessdate=18. januar 2020}}</ref> I 2016 prøvesong Liberakakis for songtevlinga ''[[Nederland i Junior Eurovision Song Contest|Junior Songfestival]]'', den nederlandske nasjonale finalen til [[Junior Eurovision Song Contest]]. Ho vart sidan vald internt til å representere [[Nederland i Junior Eurovision Song Contest|Nederland]] i [[Junior Eurovision Song Contest 2016]] i [[Valletta]], som ein del av jentegruppa Kisses. Gruppa opptredde med songen «Kisses and Dancin'» og enda på ein åttandeplass blant 17 deltakarar.<ref name=":0">{{Cite web nb|url=https://egocompany.nl/stefania|title=Stefania|language=nl-NL|accessdate=18. januar 2020}}</ref><ref name=":1">{{Cite web nb|url=https://eurovision.tv/story/stefania-to-sing-for-greece-eurovision-2020|title=Stefania to sing 'SUPERG!RL' for Greece at Eurovision 2020|last=|first=|date=3. februar 2020|archiveurl=|archivedate=|accessdate=3. februar 2020}}</ref> === 2017–2019: Solokarriere og skodespel === I 2018 gav Liberakakis ut sin første solosingel, «Stupid Reasons». Året etter kom tre nye singlar: «Wonder», «I'm Sorry (Whoops!)» og «Turn Around». I juni 2019 opptredde ho under den greske musikkprisutdelinga MAD Video Music Awards. Der song ho ein coverversjon av songen «Con Calma», saman med artistane Konnie Metaxa og Ilenia Williams.<ref name=":0">{{Cite web nb|url=https://egocompany.nl/stefania|title=Stefania|language=nl-NL|accessdate=18. januar 2020}}</ref> Frå 2018 har Liberakakis òg spelt rolla som Fenna i TV-serien ''Brugklas'' på nederlandsk fjernsyn. Ho spelte òg i dei nederlandske filmane ''Brugklas: Dei tijd van m'n leven'', ''De Club van Lelijke Kinderen'' og ''100% Coco New York''.<ref name=":0">{{Cite web nb|url=https://egocompany.nl/stefania|title=Stefania|language=nl-NL|accessdate=18. januar 2020}}</ref> === Eurovision Song Contest === Seint i 2019 vart Liberakakis nemnd som ein mogleg kandidat til å representere Hellas i [[Eurovision Song Contest 2020]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]]. 3. februar 2020 stadfesta den greske kringkastaren [[Ellinikí Radiofonía Tileórasi|ERT]] at Liberakakis var internt vald til å representere Hellas og etterfølgje 2019-deltakaren Katerine Duska.<ref name=":1">{{Cite web nb|url=https://eurovision.tv/story/stefania-to-sing-for-greece-eurovision-2020|title=Stefania to sing 'SUPERG!RL' for Greece at Eurovision 2020|last=|first=|date=3. februar 2020|archiveurl=|archivedate=|accessdate=3. februar 2020}}</ref><ref>{{Cite web nb|last1=Kevorkian|first1=Krikor|url=https://ogaegreece.com/archives/73070|title=🇬🇷 ΕΛΛΑΔΑ: Σχεδόν επίσημο: Η Stefania στο Rotterdam με pop κομμάτι!|date=28. desember 2019|language=el|accessdate=18. januar 2020}}</ref> Liberakakis skulle ha delteke med songen «Superg!rl» under den andre semifinalen torsdag 14. mai 2020 i Ahoy Rotterdam, men tevlinga vart avlyst for å hindre spreiinga av koronaviruset SARS-CoV-2. Liberakakis representerte i staden Hellas i [[Eurovision Song Contest 2021]] med låten «Last Dance».<ref>{{Cite web|date=2021-01-07|title=Greece: Stefania will sing "Last Dance" at Eurovision 2021|url=http://wiwibloggs.com/2021/01/07/greece-stefania-will-sing-last-dance-at-eurovision-2021/260202/|access-date=2021-01-20|language=en-US}}</ref> Der nådde ho finalen etter å ha vorte blant dei ti beste i den andre semifinale torsdag 20. mai.<ref>{{Cite web|title=Eurovision 2021 Semi-final 2 Results|url=https://eurovisionworld.com/eurovision/2021/semi-final-2|access-date=2021-05-22}}</ref> Til slutt vart ho nummer 10 av 26 i finalen.<ref>{{Cite web|title=Stefania - Greece - Rotterdam 2021|url=https://eurovision.tv/participant/stefania-2021|access-date=2021-09-05|language=en-gb}}</ref> == Kjeldar == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Stefania Liberakakis|Stefania Liberakakis]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 10. november 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nederlandske songarar]] [[Kategori:Greske songarar]] [[Kategori:Folk frå Utrecht]] [[Kategori:Nederlandske Junior Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Greske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2020-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021-deltakarar]] e5kbm55nfoadunbe66ui2q6wcls7vtd 0 394973 3669390 3470647 2026-09-01T08:04:22Z Ranveig Alternativ 138520 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669390 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Albina Grčić''' ({{fødd-lua|6. februar 1999 i [[Split]]}}) er ein [[Kroatia|kroatisk]] songar. Ho starta songkarrieren sin etter å ha kome på tredjeplass i den tredje sesongen av ''The Voice Hrvatska''. Grčić [[Kroatia i Eurovision Song Contest|representerte Kroatia]] i [[Eurovision Song Contest 2021]] med songen «Tick-Tock». == Bakgrunn == Grčić byrja med musikk i ung alder og tok pianoundervising ved ein lokal musikkskole i seks år. Som åtteåring vart ho del av «Musikktalenta», eit lokalt musikkprosjekt for barn, ungdom og vaksne.<ref>{{Cite web|last=radiotelevizija|first=Hrvatska|title=The Voice - Natjecatelj Albina Grčić|url=http://voice.hrt.hr/natjecatelji/94/albina-grcic|access-date=2021-02-14|language=hr}}</ref><ref>{{Cite web|title=Tko je Albina Grčić, pobjednica ovogodišnje Dore|url=https://www.index.hr/clanak.aspx?id=2254264|access-date=2021-02-14|language=hr}}</ref> Grčić vart nasjonalt kjend i Kroatia då ho i desember 2019 deltok i den tredje sesongen av ''The Voice Hrvatska''. Ho enda til slutt på tredjeplass i tevlinga, bak vinnaren Vinko Ćemeraš og sølvvinnaren Filip Rudan. Like etter fekk ho platekontrakt med [[Universal Music Group|Universal Music Croatia]], og 16. oktober 2020 slapp ho debutsingelen «Imuna na strah» (''immun mot frykt'').<ref>{{Cite web|title=Albina Grčić to Represent Croatia at Eurovision Song Contest in Rotterdam|url=https://www.total-croatia-news.com/lifestyle/50597-albina-grcic|access-date=2021-02-14|language=en-gb}}</ref> I desember 2020 vart Grčić presentert som ein av 14 deltakarar til musikktevlinga ''Dora 2021'', der vinnaren fekk representere Kroatia i [[Eurovision Song Contest 2021]]. I tevlinga 13. februar 2021 opptredde ho med songen «Tick-Tock», skriven av Branimir Mihaljević, Max Cinnamon og Tihana Buklijaš Bakić. I ''Dora 2021'' vann Grčić både jury- og telefonavrøystinga med 198 poeng, og dimed fekk Grčić representere Kroatia i Eurovision Song Contest 2021 i [[Rotterdam]] i [[Nederland]].<ref>{{Cite web|date=2021-02-13|title=Albina clocks up a win in Croatia with Tick-Tock|url=https://eurovision.tv/story/dora-2021|access-date=2021-02-14|language=en}}</ref> Grčić deltok i den fyrste semifinalen i Rotterdam Ahoy tysdag 18. mai, der ho enda på ellevteplass. Sidan ho ikkje hamna blant dei ti beste, kvalifiserte ho seg ikkje til finalen.<ref>{{Cite web|date=2021-05-18|title=Croatia misses out on Eurovision Grand Final after semi-finals {{!}} Croatia Week|url=https://www.croatiaweek.com/croatia-misses-out-on-eurovision-grand-final-after-semi-finals/|access-date=2021-05-21|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Albina - Croatia - Rotterdam 2021|url=https://eurovision.tv/participant/albina-2021|access-date=2021-09-05|language=en-gb}}</ref> == Diskografi == === Singlar === * «Imuna na strah» (2020) * «Tick-Tock» (2021) == Kjelder == {{refstart}} ---- *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Albina Grčić|Albina Grčić]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. november 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Kroatiske songarar]] [[Kategori:Folk frå Split]] [[Kategori:Kroatiske musikarar]] [[Kategori:Kroatiske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021-deltakarar]] nmjp4glg32nzqmtlp7dary0choi7r93 0 394999 3669389 3345148 2026-09-01T08:04:04Z Ranveig Alternativ 138520 /* Kjelder */ rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] 3669389 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikar}} '''Linda Martin''' ({{datoar}})<ref>{{Cite web|title=Winners of the 1990s - What happened to them? - Eurovision Song Contest Lisbon 2018|url=https://eurovision.tv/story/winners-of-the-1990s-what-happened-to-them|access-date=2018-03-16}}</ref> er ein nordirsk songar og TV-programleiar. Martin er best kjend i Europa for å ha vunne [[Eurovision Song Contest 1992]] for [[Irland i Eurovision Song Contest|heimlandet]] med songen «[[Why Me?]]» og i Irland som medlem av bandet Chips på slutten av 1970- og byrjinga av 1980-åra. Gjennom det meste av karrieren sin har Martin vore kjend for det flammande raude håret sitt, sjølv om den naturlege hårfarga hennar er blond. == Karriere == === Chips === Martin vart fødd i [[Omagh]] i [[County Tyrone|Tyrone]] i [[Nord-Irland]] og byrja med musikk då ho vart med i bandet Chips i [[Belfast]] i 1969. Ho var med i gruppa fram til byrjinga av 1980-åra og gav ut fleire hitsinglar i [[Republikken Irland|Irland]]. I 1983 vann Martin Castlebar Song Contest, ein nasjonal songtevling i Irland, med songen «Edge of the Universe». Frå då av fokuserte Martin på solokarrieren sin, og Chips vart nøydd til å erstatta henne med ein annan kvinneleg vokalist (Valerie Roe) på slutten av tiåret. === Eurovision Song Contest === Martin deltok i den irske nasjonale finalen fire gongar som medlem av bandet Chips, men gruppa hadde ingen suksess. Ho deltok fire gonger til i tevlinga som soloartist og ein gong som del av gruppa Linda Martin and Friends. Som deltakar ni gonger, er Martin den som har delteke i den nasjonale finalen flest gonger. Martin vann den nasjonale finalen to gonger, og har dimed [[Irland i Eurovision Song Contest|representert Irland]] internasjonalt ved to høve. Fyrste gongen var i [[Eurovision Song Contest 1984|1984]] då ho song «[[Terminal 3]]», skriven av [[Johnny Logan]]. Songen vart nummer to i den internasjonale finalen, slått med åtte poeng av den svenske gruppa [[Herreys]] som song «[[Diggi-loo diggi-ley]]». «Terminal 3» nådde ein sjuandeplass på dei irske hitlistene. Hennar andre siger var i [[Eurovision Song Contest 1992|1992]], då ho song «[[Why me?]]» (som òg var skriven av Logan) og vann den internasjonale finalen i Sverige. Dette var den fjerde sigeren til Irland i Eurovision Song Contest, og songen nådde fyrsteplass på dei irske listene, i tillegg til å verta ein hit i mange europeiske land. Martin er ein av fem artistar som har både vunne og kome på andreplass i [[Eurovision Song Contest]]. Ho var òg kommentator for irsk TV i [[Eurovision Song Contest 1985]], sju år før ho sjølv vann. === Seinare karriere === Martin har vore programleiar for spørjeprogrammet ''The Lyrics Board'' på RTÉ, eit av dei meste populære programma til kanalen. Ho var dessutan ein del av bak kulissane-teamet til Louis Walsh i den fyrste sesongen av den britiske ''X Factor''. Martin deltok òg som dommar i den fyrste, andre og fjerde sesongen av ''You're A Star'' og på ''Charity You're A Star'' sommaren 2005 og sommaren 2006. Ho fekk ikkje vera med i 2007-sesongen, men ho har hevda at ho er open for å deltake i programmet igjen. Martin har ikkje stengt ute å deltake i Eurovision Song Contest igjen, sidan Irland enda på ein skuffande sisteplass i 2007 med berre fem poeng. Martin las opp dei irske poenga under [[Eurovision Song Contest 2007]]. == Utvald diskografi == '''Singlar (med Chips)''' * 1974 – «King Kong (As Lily & Chips)» * 1974 – «Love for an Angel» * 1975 – «Love Matters» * 1975 – «Twice A Week» * 1977 – «Goodbye Goodbye» * 1981 – «New Romance (It's A Mystery)» * 1982 – «David's Song» * 1982 – «Hi-Lowe» '''Singlar (solo)''' * 1983 – «Edge of the Universe» * 1984 – «Terminal 3» * 1984 – «Body Works» * 1988 – «Hiding From Love» * 1989 – «Impossible To Do» * 1990 – «Where The Boys Are» * 1991 – «Did You Ever» * 1992 – «Why Me?» == Kjelder == {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Linda Martin|Linda Martin]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 19. november 2021.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Nordirske songarar]] [[Kategori:Irske songarar]] [[Kategori:Irske Eurovision Song Contest-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1984-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 1992-deltakarar]] [[Kategori:Eurovision Song Contest-kommentatorar]] mqmdg8i7rvx05588z3d3ha71rl1xjxf 0 396632 3669348 3582470 2026-08-31T14:53:07Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Bakgrunnsstoff */ 3669348 wikitext text/x-wiki '''Vinjesenteret''' er eit norsk senter for [[journalistikk]] og [[dikting]] som vert eigd og drive av [[Nynorsk kultursentrum]]. Senteret opna hausten 2021.<ref>{{Cite journal|last=Søyland|first=Aud|date=2021-08-31|title=Vinjesenteret|url=http://snl.no/Vinjesenteret|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Det ligg i eit eige nytt bygg, i nærleiken av [[Vinjestoga]] i [[Vinje i Telemark|Vinje]] i [[Telemark fylke|Telemark]]. Mykje av aktivitet og formidling er knytt opp til diktarane [[Aslaug Vaa]], [[Tarjei Vesaas|Tarjei]] og [[Halldis Moren Vesaas]], og journalisten og diktaren [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>{{Citation|title=Om Vinjesenteret|url=https://www.nynorsk.no/vinjesenteret/om-vinjesenteret/|website=Nynorsk.no|accessdate=2022-02-16|language=nn-NO}}</ref> ==Kjelder== {{reflist}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.nynorsk.no/vinjesenteret/ Nettstad for Vinjesenteret] * [https://snl.no/Vinjesenteret Vinjesenteret i SNL] {{spire|litteratur}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nynorsk kultursentrum]] [[Kategori:Kultur i Vinje]] [[Kategori:Skipingar i 2021]] klb9rovx6mdruyddww24ayytrm8ateh 0 400751 3669315 3669282 2026-08-31T12:00:08Z HerVal7752 105842 Opprhavleg -> opphavleg 3669315 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Giorgia Meloni''' ({{Datoar}}) er ein italiensk [[journalist]] og [[politikar]] som har vore statsminister i [[Italia]] sidan 22. oktober 2022. Ho er den fyrste kvinnelege statsministeren i Italia.<ref>{{Citation|title=Far-right Giorgia Meloni appointed Italy’s first female prime minister|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/21/giorgia-meloni-tells-italian-president-she-is-ready-to-become-pm-berlusconi-salvini|website=The Guardian|date=2022-10-21|accessdate=2022-10-21|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|last=Amante|first=Angelo|last2=Weir|first2=Keith|date=2022-10-21|title=Meloni takes charge as PM as Italy swings to the right|url=https://www.reuters.com/world/europe/italys-meloni-meets-president-set-become-prime-minister-2022-10-21/|publisher=Reuters|language=en}}</ref> == Liv og virke == ===Bakgrunn === Giorgia Meloni kjem frå ein relativt velståande familie. Då ho vart fødd i Roma den 15. januar 1977, arbeida faren hennar, som er av [[Sardinia|sardinsk]] opphav, som rekneskapsførar og var medlem av [[det italienske kommunistpartiet]]. Mora hennar, som er av [[Sicilia|siciliansk]] opphav, var høgreorientert og ei heimeverande hustru.<ref name=":0">{{Citation|title=Italie : Giorgia Meloni, l'espoir du populisme qui rattrape Matteo Salvini sur sa droite|url=https://www.marianne.net/monde/italie-giorgia-meloni-l-espoir-du-populisme-qui-rattrape-matteo-salvini-sur-sa-droite|website=www.marianne.net|date=2020-02-07|accessdate=2022-09-26|language=fr|first=Ariel F.|last=Dumont}}</ref> Då Meloni var tre år gamal, kveikte ho ved eit uhell ein brann i familiebustaden, medan ho leika med fyrstikker med systera.<ref name=":0" /> Familien flytta dernest til Garbatella-distriktet sør for hovudstaden. Giorgia sine foreldre skilde seg kort tid etter, og faren fór til [[Kanariøyane]] for å driva forretning der. Giorgia Meloni braut dernest kontakten med faren og har ikkje tala med han sidan. Giorgia Meloni er utdanna [[lingvistikk|lingvist]] og har arbeidd som journalist. Ho har ei dotter med den tidlegare partneren sin, Andrea Giambruno.<ref>{{Cite journal|last=Nadeau|first=Barbie Latza|date=2023-10-20|title=Italian Prime Minister Giorgia Meloni publicly dumps partner over lewd remarks {{!}} CNN|url=https://edition.cnn.com/2023/10/20/europe/italian-prime-minister-partner-split-sexist-comments-intl-scli|journal=CNN|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Ginevra, “sorellina d’Italia”: è nata la bambina di Giorgia Meloni|url=http://www.corriere.it/politica/16_settembre_16/ginevra-sorellina-d-italia-nata-bambina-giorgia-meloni-d57e9734-7c30-11e6-a2aa-53284309e943.shtml|website=Corriere della Sera|date=2016-09-16|accessdate=2022-09-26|language=it}}</ref> === Politisk karriere === Ho har uttala at ho er motstandar av at [[Homofili|homofile]] par skal kunna inngå ekteskap eller adoptere barn. Ho er også oppteken av å forsvara det ho sjølv definerer som kristne verdiar. Ho vil utvida dei økonomiske støtteordningane til familiane, og ho vil gjera det lettare for kvinner å kombinera yrkeskarriere og famileliv. Meloni er tilhengjar for å innføra tiltak for å stramma inn [[Innvandring|innvandringspolitikken]]. Sjona hennar på økonomisk politikk er prega av [[liberalisme]]. Ho er tilhengjar av å innføra flat skatt for privatpersonar og å hjelpa italienske selskap til å verta meir konkurransedyktige. Ho har forsvara den ungarske statsministeren [[Viktor Orbán]], og har uttala seg at ho har henta inspirasjon frå [[Ronald Reagan]] og pave [[Pave Johannes Paul II|Johannes Paul II]].<ref>{{Cite journal|last=Lima|first=Geir|date=2022-09-26|title=Giorgia Meloni|url=http://snl.no/Giorgia_Meloni|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Frå 2008 til 2011 var Meloni ungdoms- og idrettsminister i [[Silvio Berlusconi]] si regjering.<ref>{{Cite journal|date=2022-09-25|title=Giorgia Meloni|url=https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giorgia_Meloni&oldid=22988137|journal=Wikipedia|language=nb}}</ref> Ho har vore leiar for [[Italia sine brør|Italia sine Brør]] sidan 2014. Partiet er eit høgreorientert [[Populisme|populistisk]] nasjonalistisk parti som vart danna av den italienske sosiale rørsla, eit [[Fascisme|nyfascistisk]] parti som opphavleg vart grunnlagt av gamle medlemer av det fascistiske partiet. Sidan 2020 vore leiar for europapartiet [[Europeiske konservative og reformatorar]], som er skeptiske til [[Den europeiske unionen|EU]]. Ved det italienske valet den 26. september 2022 fekk partiet hennar ei oppslutning på 26 %, og vart det partiet med best oppslutning.<ref>{{Citation|title=Høyresiden på vei mot brakseier i Italia|url=https://www.nrk.no/urix/hoyresiden-pa-vei-mot-brakseier-i-italia-1.16116500|website=NRK|date=2022-09-26|accessdate=2022-09-26|language=nb-NO|first=Aud|last=Darrud}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:is:Giorgia Meloni|Giorgia Meloni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, den 26. september 2022.'' {{refslutt}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske politikarar]] [[Kategori:Folk frå Roma]] snocq72k7hpzorbw3zber0kv1qpdke5 3669359 3669315 2026-08-31T16:39:57Z HerVal7752 105842 Lenking til [[Brør av Italia]] + bakgrunnsstoff 3669359 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Giorgia Meloni''' ({{Datoar}}) er ein italiensk [[journalist]] og [[politikar]] som har vore statsminister i [[Italia]] sidan 22. oktober 2022. Ho er den fyrste kvinnelege statsministeren i Italia.<ref>{{Citation|title=Far-right Giorgia Meloni appointed Italy’s first female prime minister|url=https://www.theguardian.com/world/2022/oct/21/giorgia-meloni-tells-italian-president-she-is-ready-to-become-pm-berlusconi-salvini|website=The Guardian|date=2022-10-21|accessdate=2022-10-21|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|last=Amante|first=Angelo|last2=Weir|first2=Keith|date=2022-10-21|title=Meloni takes charge as PM as Italy swings to the right|url=https://www.reuters.com/world/europe/italys-meloni-meets-president-set-become-prime-minister-2022-10-21/|publisher=Reuters|language=en}}</ref> == Liv og virke == ===Bakgrunn === Giorgia Meloni kjem frå ein relativt velståande familie. Då ho vart fødd i Roma den 15. januar 1977, arbeida faren hennar, som er av [[Sardinia|sardinsk]] opphav, som rekneskapsførar og var medlem av [[det italienske kommunistpartiet]]. Mora hennar, som er av [[Sicilia|siciliansk]] opphav, var høgreorientert og ei heimeverande hustru.<ref name=":0">{{Citation|title=Italie : Giorgia Meloni, l'espoir du populisme qui rattrape Matteo Salvini sur sa droite|url=https://www.marianne.net/monde/italie-giorgia-meloni-l-espoir-du-populisme-qui-rattrape-matteo-salvini-sur-sa-droite|website=www.marianne.net|date=2020-02-07|accessdate=2022-09-26|language=fr|first=Ariel F.|last=Dumont}}</ref> Då Meloni var tre år gamal, kveikte ho ved eit uhell ein brann i familiebustaden, medan ho leika med fyrstikker med systera.<ref name=":0" /> Familien flytta dernest til Garbatella-distriktet sør for hovudstaden. Giorgia sine foreldre skilde seg kort tid etter, og faren fór til [[Kanariøyane]] for å driva forretning der. Giorgia Meloni braut dernest kontakten med faren og har ikkje tala med han sidan. Giorgia Meloni er utdanna [[lingvistikk|lingvist]] og har arbeidd som journalist. Ho har ei dotter med den tidlegare partneren sin, Andrea Giambruno.<ref>{{Cite journal|last=Nadeau|first=Barbie Latza|date=2023-10-20|title=Italian Prime Minister Giorgia Meloni publicly dumps partner over lewd remarks {{!}} CNN|url=https://edition.cnn.com/2023/10/20/europe/italian-prime-minister-partner-split-sexist-comments-intl-scli|journal=CNN|language=en}}</ref><ref>{{Citation|title=Ginevra, “sorellina d’Italia”: è nata la bambina di Giorgia Meloni|url=http://www.corriere.it/politica/16_settembre_16/ginevra-sorellina-d-italia-nata-bambina-giorgia-meloni-d57e9734-7c30-11e6-a2aa-53284309e943.shtml|website=Corriere della Sera|date=2016-09-16|accessdate=2022-09-26|language=it}}</ref> === Politisk karriere === Ho har uttala at ho er motstandar av at [[Homofili|homofile]] par skal kunna inngå ekteskap eller adoptere barn. Ho er også oppteken av å forsvara det ho sjølv definerer som kristne verdiar. Ho vil utvida dei økonomiske støtteordningane til familiane, og ho vil gjera det lettare for kvinner å kombinera yrkeskarriere og famileliv. Meloni er tilhengjar for å innføra tiltak for å stramma inn [[Innvandring|innvandringspolitikken]]. Sjona hennar på økonomisk politikk er prega av [[liberalisme]]. Ho er tilhengjar av å innføra flat skatt for privatpersonar og å hjelpa italienske selskap til å verta meir konkurransedyktige. Ho har forsvara den ungarske statsministeren [[Viktor Orbán]], og har uttala seg at ho har henta inspirasjon frå [[Ronald Reagan]] og pave [[Pave Johannes Paul II|Johannes Paul II]].<ref>{{Cite journal|last=Lima|first=Geir|date=2022-09-26|title=Giorgia Meloni|url=http://snl.no/Giorgia_Meloni|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Frå 2008 til 2011 var Meloni ungdoms- og idrettsminister i [[Silvio Berlusconi]] si regjering.<ref>{{Cite journal|date=2022-09-25|title=Giorgia Meloni|url=https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giorgia_Meloni&oldid=22988137|journal=Wikipedia|language=nb}}</ref> Ho har vore leiar for [[Brør av Italia]] sidan 2014. Partiet er eit høgreorientert [[Populisme|populistisk]] nasjonalistisk parti som vart danna av den italienske sosiale rørsla, eit [[Fascisme|nyfascistisk]] parti som opphavleg vart grunnlagt av gamle medlemer av det fascistiske partiet. Sidan 2020 vore leiar for europapartiet [[Europeiske konservative og reformatorar]], som er skeptiske til [[Den europeiske unionen|EU]]. Ved det italienske valet den 26. september 2022 fekk partiet hennar ei oppslutning på 26 %, og vart det partiet med best oppslutning.<ref>{{Citation|title=Høyresiden på vei mot brakseier i Italia|url=https://www.nrk.no/urix/hoyresiden-pa-vei-mot-brakseier-i-italia-1.16116500|website=NRK|date=2022-09-26|accessdate=2022-09-26|language=nb-NO|first=Aud|last=Darrud}}</ref> == Kjelder == {{Fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:is:Giorgia Meloni|Giorgia Meloni]]» frå {{Wikipedia-utgåve|is}}, den 26. september 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Italienske politikarar]] [[Kategori:Folk frå Roma]] q20hh3u2s34vwp24myuq0rh1o9ofz5b 0 408010 3669379 3604979 2026-09-01T07:05:51Z Roarjo 183 /* Utbreiing og habitat */ 3669379 wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | underfamilie = Lesbiinae | stamme = Lesbiini }} '''Olivennålkolibri''' (''Chalcostigma olivaceum'') er ein kolibriart av «koketter» i stammen [[Lesbiini]] av underfamilien [[Lesbiinae]]. Olivennålkolibriar lever i den høgtliggande vestsida av [[Andesfjella]] i [[Bolivia]] og [[Peru]].<ref name=bow/> Denne arten er ein av fem [[nålkolibriar]], [[den biologiske slekta]] ''Chalcostigma''. Olivennålkolibrien har to underartar.<ref name=bow/> == Skildring == Olivennålkolibrien er 14 til 15 cm i kroppslengd, inkludert eit nebb på 1,4 cm.<ref name=BoP/> Kroppsmassen er lite kjent, ein har data frå eit hannleg individ som vog 8,2 gram og ei hoe på 6,6 gram.<ref name=bow/> Begge kjønn har ein kort svart nebb. Vaksne hannar av den nominerte underarten er for det meste lite iaugefallande, mørk brunleg til olivengrøn, inkludert halen. Ansiktet og halsen er mørk sotgrå. Han har ein smal, smekkeliknande, iriserande flekk i strupeområdet og på øvre bryst i glitrande grønt øvst og varierer gjennom gult, rosa og lilla til blått nedst. Vaksne hoer har i hovudsak same [[fjørdrakt]], men strupeflekken er mykje mindre eller kan vere fråverande. [[Underart]]en ''C. o. pallens'' liknar [[nominatform]]a, men er marginalt mindre og generelt litt bleikare.<ref name=bow/> === Utbreiing og habitat === Nominatunderarten av olivennålkolibrien finst frå [[Apurímac-regionen|Apurímac]] i det søraustlege Peru til [[La Paz-departementet i Bolivia]]. Underarten ''C. o. pallens'' finst i den vestlege skråninga av peruansk Andes mellom regionane [[Ancash-regionen|Ancash]] og [[Junín-regionen|Junín]]. Distribusjonen er usamanhengande, med funn berre på spreidde stader. Høgdenivåa for arten varierer mellom 3500 og 4700 moh. i Peru og frå 3100 til 4500 moh. i Bolivia. Arten finst oftast over tregrensa i fuktig grasland i [[puna økoregion]], men kan også treffast lågare i krattskog og i utkantane av tett ''[[Polylepis]]'' og ''[[Gynoxys]]''-skogar.<ref name=bow/> Olivennålkolibrien held seg ofte på bakken før å søke føde.<ref name=BoP/> Han er ein [[standfugl]] gjennom heile utbreiingsområdet.<ref name=bow/> Olivennålkolibrien lever av både [[nektar]] og [[insekt]]. Detaljar om kosthaldet manglar, men det er nokre kjelder på at insekt dominerer. Han fangar små insekt ved å springe opp frå bakken, han kan òg plukke insekt på bakken. Olivennålkolibrien opptrer einslege, hannane forsvarer sitt eige beiteområde.<ref name=bow/> === Hekking === Hekkefenologien for olivennålkolibri er ikkje godt forstått. Hekkesesongen ser ut til å inkludere januar, men spennvidda er ikkje kjend. Han hekkar kanskje i ''Polylepis''/''Gynoxys''-skogen. Som typisk for kolibriar, rugar hoa åleine på to egg.<ref name=bow/> == Status == [[IUCN]] har kategorisert olivennålkolibri som livskraftig, LC. Han har eit vidt utbreiingsområde, men populasjonsstorleiken er ukjent. Han er skildra som sjeldan til uvanleg i ulike delar av området.<ref name=iucn/> «Menneskeleg aktivitet har liten kortsiktig direkte effekt på olivennålkolibri.»<ref name=bow/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Olivaceous thornbill|Olivaceous thornbill]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. mai 2023'' {{refslutt}} ;Referansar {{Reflist|refs= <ref name=BoP>{{Cite book | title = Birds of Peru: Revised and Updated Edition | author = Schulenberg, T.S. and Stotz, D.F. and Lane, D.F. and O'Neill, J.P. and Parker, T.A. and Egg, A.B. | isbn = 9781400834495 | series = Princeton Field Guides | url = https://www.google.no/books/edition/Birds_of_Peru/yFuWUc7l0uQC?gbpv=1&dq=%22Chalcostigma+olivaceum%22&pg=PA246 | year = 2010 | page = 246 | publisher = Princeton University Press }}</ref> <ref name=bow>Schulenberg, T. S. and C. W. Sedgwick (2020). ''[https://birdsoftheworld.org/bow/species/olitho1/cur/introduction Olivaceous Thornbill (Chalcostigma olivaceum)]'', version 1.0. I Birds of the World (T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.olitho1.01</ref> <ref name=iucn>BirdLife International (2023) ''[http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/olivaceous-thornbill-chalcostigma-olivaceum/text Species factsheet: Chalcostigma olivaceum]''. henta frå http://www.birdlife.org 13. mai 2023.</ref> }} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kolibrifamilien]] [[Kategori:Kolibriar i Peru]] [[Kategori:Kolibriar i Bolivia]] [[Kategori:Fuglar i andesregionen]] tsf9onvuc1tszxguum7qae416noy9we 4 419193 3669361 3655966 2026-08-31T17:01:54Z Morkoz 154792 Reporting [[Special:Contributions/~2026-47069-70|~2026-47069-70]] ([[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]] v3.1c) 3669361 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Wikipedia-administrasjon]] '''Vaktmeistertenester på Wikipedia''' er ei diskusjonsside der ein kan leggja inn meldingar til [[Wikipedia:Administratorar|administratorar]] og [[Wikipedia:Byråkratar|byråkratar]] på Nynorsk Wikipedia, til dømes om kompliserte former for [[Wikipedia:Hærverk|hærverk]]. Enklare former for hærverk kan merkast med <nowiki>{{Sletting}}</nowiki> eller <nowiki>{{Snøggsletting}}</nowiki>. ==Meldingar== Skriv eventuelle meldingar her. == Report concerning User:88.94.145.26 == [[Special:Contributions/88.94.145.26|88.94.145.26]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 1. november 2024 kl. 18:50 (CET) == Report concerning User:193.156.161.94 == [[Special:Contributions/193.156.161.94|193.156.161.94]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 21. november 2024 kl. 12:02 (CET) == Report concerning User:159.171.80.249 == [[Special:Contributions/159.171.80.249|159.171.80.249]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Aqurs1|Aqurs1]] ([[Brukardiskusjon:Aqurs1|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:01 (CET) :{{tick}} Sorted. [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 9. januar 2025 kl. 14:30 (CET) == Report concerning User:84.16.219.6 == [[Special:Contributions/84.16.219.6|84.16.219.6]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 26. mars 2025 kl. 12:37 (CET) == Report concerning User:87.54.24.182 == [[Special:Contributions/87.54.24.182|87.54.24.182]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Wüstenspringmaus|Wüstenspringmaus]] ([[Brukardiskusjon:Wüstenspringmaus|diskusjon]]) 4. april 2025 kl. 12:49 (CEST) == Report concerning User:185.174.84.121 == [[Special:Contributions/185.174.84.121|185.174.84.121]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:ASid|ASid]] ([[Brukardiskusjon:ASid|diskusjon]]) 8. april 2025 kl. 09:12 (CEST) == Report concerning User:193.156.161.253 == [[Special:Contributions/193.156.161.253|193.156.161.253]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Hide on Rosé|Hide on Rosé]] ([[Brukardiskusjon:Hide on Rosé|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 10:53 (CEST) == Report concerning User:2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A == [[Special:Contributions/2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A|2001:2020:C307:8B47:7D5B:C9C7:AEF6:767A]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Langusto|Langusto]] ([[Brukardiskusjon:Langusto|diskusjon]]) 22. april 2025 kl. 20:57 (CEST) == Report concerning User:81.175.35.52 == [[Special:Contributions/81.175.35.52|81.175.35.52]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Trinitrotolueno|Trinitrotolueno]] ([[Brukardiskusjon:Trinitrotolueno|diskusjon]]) 8. mai 2025 kl. 08:22 (CEST) == Report concerning User:~2025-56428-3 == [[Special:Contributions/~2025-56428-3|~2025-56428-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Tanbiruzzaman|Tanbiruzzaman]] ([[Brukardiskusjon:Tanbiruzzaman|diskusjon]]) 10. september 2025 kl. 11:13 (CEST) == Report concerning User:~2025-58436-3 == [[Special:Contributions/~2025-58436-3|~2025-58436-3]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:31 (CEST) == Report concerning User:~2025-58772-1 == [[Special:Contributions/~2025-58772-1|~2025-58772-1]] &ndash; Vandalism. Also see other account above <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:32 (CEST) == Report concerning User:~2025-58306-0 == [[Special:Contributions/~2025-58306-0|~2025-58306-0]] &ndash; Vandalism. Another "ape" troll <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 12. september 2025 kl. 09:34 (CEST) == Report concerning User:OmnitecSecurity == [[Special:Contributions/OmnitecSecurity|OmnitecSecurity]] &ndash; Spam/Advertising <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 17. september 2025 kl. 08:35 (CEST) == Report concerning User:~2025-31322-13 == [[Special:Contributions/~2025-31322-13|~2025-31322-13]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 6. november 2025 kl. 11:35 (CET) == Report concerning User:~2025-42418-06 == [[Special:Contributions/~2025-42418-06|~2025-42418-06]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 22. desember 2025 kl. 21:05 (CET) == Report concerning User:OmnitecSecuritydubai == [[Special:Contributions/OmnitecSecuritydubai|OmnitecSecuritydubai]] &ndash; Spam-only <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Report concerning User:Omnitecuae == [[Special:Contributions/Omnitecuae|Omnitecuae]] &ndash; Spam only, sock of [[User:OmnitecSecuritydubai]] <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:18 (CET) :See blocked/locked [[Brukar:OmnitecSecurity]] [[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 18. februar 2026 kl. 08:19 (CET) == Unused interface messages == Please delete the following interface message, as it is no longer used: * [[MediaWiki:Wlhideshowbots]] See [[:m:Steward requests/Miscellaneous#Deleting unused messages from multiple wikis|this SRM request]] and [[:phab:T234776]]. [[Brukar:NguoiDungKhongDinhDanh|NguoiDungKhongDinhDanh]] ([[Brukardiskusjon:NguoiDungKhongDinhDanh|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 01:57 (CET) :{{tick}} Done -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. mars 2026 kl. 08:05 (CET) == Report concerning User:~2026-26402-48 == [[Special:Contributions/~2026-26402-48|~2026-26402-48]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:18 (CEST) :Blocked. -- [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 30. april 2026 kl. 14:26 (CEST) == Report concerning User:~2026-30429-07 == [[Special:Contributions/~2026-30429-07|~2026-30429-07]] &ndash; Vandalism. x-wiki <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:25 (CEST) == Report concerning User:~2026-30265-89 == [[Special:Contributions/~2026-30265-89|~2026-30265-89]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:45 (CEST) == Report concerning User:~2026-30542-48 == [[Special:Contributions/~2026-30542-48|~2026-30542-48]] &ndash; x-wiki-vandal. Please check IPs <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 21. mai 2026 kl. 09:46 (CEST) == Report concerning User:~2026-32582-22 == [[Special:Contributions/~2026-32582-22|~2026-32582-22]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Icodense|Icodense]] ([[Brukardiskusjon:Icodense|diskusjon]]) 2. juni 2026 kl. 13:29 (CEST) == Report concerning User:Bellyboy69 == [[Special:Contributions/Bellyboy69|Bellyboy69]] &ndash; Vandalism <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:NDG|NDG]] ([[Brukardiskusjon:NDG|diskusjon]]) 8. juni 2026 kl. 08:40 (CEST) == Report concerning User:~2026-47069-70 == [[Special:Contributions/~2026-47069-70|~2026-47069-70]] &ndash; Vandalism. Long-term abuse. (see also [[:m:Special:GlobalContributions/~2026-47069-70|global contribs of this user]] and of [[:m:Special:GlobalContributions/~2026-46748-05|~2026-46748-05]]) <small>[[:m:Special:MyLanguage/User:TenWhile6/XReport|XReport]]</small> --[[Brukar:Morkoz|Morkoz]] ([[Brukardiskusjon:Morkoz|diskusjon]]) 31. august 2026 kl. 19:01 (CEST) 3iqxxg1bfjqchc20ys6z8i0y3uo2u3k 0 428660 3669314 3639295 2026-08-31T11:59:36Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Bakgrunnsstoff */ 3669314 wikitext text/x-wiki {{Infoboks biografi | navn = Ragnar Standal | fødd = {{fødselsdato utan alder|1928|9|24}} | fødselsted = Ytre-Standal, Hjørundfjord | død = {{dødsdato og alder|2013|8|14|1928|9|24}} | dødsstad = Sæbø i Ørsta | nasjonalitet = Norsk | yrke = Lærar, lokalhistorikar, museumsarbeidar, kulturformidlar | kjent_for = Bygdebøker om Hjørundfjord og Ørsta, lokalhistorisk forsking |fødestad=Ytre-Standal i [[Hjørundfjord]] |gravstad=Hjørundfjord kyrkje|bustad=[[Ytre-Standal]] |prisar=Ørsta kommunes kulturpris (1993)<br/>Kongens fortenestmedalje i sølv (2003) }} '''Ragnar Standal''' ({{levde-lua|24. september 1928-14. august 2013}}) var ein norsk lokalhistorikar, lærar og kulturformidlar. Han vert rekna som ein av dei fremste kjennarane av historie og kulturtradisjonar på [[Sunnmøre]]. == Bakgrunn og utdanning == Standal var fødd på Ytre Bakkane på [[Ytre-Standal]] og voks opp i [[Hjørundfjorden]]. Han utvikla tidleg interesse for lokalhistorie og tradisjonar. Han tok lærarutdanning ved Volda lærarskule i 1951, grunnfag i historie ved [[Noregs Lærarhøgskole|Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim i 1963 og fullførte hovudfag i historie same stad i 1977. == Yrkeskarriere == === Lærargjerning === Standal starta karrieren som lærar i Fausadalen i Stranda (1951–1956). Deretter arbeidde han i Lyftingmo krins på [[Lesja]] (1956–1962), før han vart adjunkt ved [[Stryn ungdomsskule]] (1963–1975).<ref name=":0">{{Citation|title=Ragnar Standal – lokalhistoriewiki.no|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ragnar_Standal|website=lokalhistoriewiki.no|accessdate=2026-01-04|language=nb}}</ref> === Museum og kulturvern === I 1978–1984 var han styrar for Ørsta bygdetun, Brudevollsamlinga, delvis kombinert med undervisning ved [[Møre og Romsdal distriktshøgskule, Volda|Møre og Romsdal distriktshøgskule i Volda]]. Han var konservator ved [[Nordfjord Folkemuseum]] på Sandane frå 1984 til 1986.<ref name=":0" /> === Bygdebokforfattar === I 1986 vart Standal tilsett som bygdebokforfattar i Ørsta kommune, der han fullførte og supplerte bygdebokserien for den tidlegare Hjørundfjord kommune. Arbeidet bygde vidare på grunnlaget etter [[Lars Strømme]] og er kjend for å vere gjennomarbeidd og kjelderikt. Han var òg medforfattar i fleire bind av ''Hjørundfjordboka'', utgitt av Hjørundfjord bygdeboknemnd. Han har også vore mykje brukt som støtte for andre bygdebokforfattarar på Sunnmøre og har vore mykje sitert frå sitt arbeid jf. oppslag i Nasjonalbiblioteket. == Forsking og forfattarskap == === Hovudverk === Standals hovudfagsoppgåve om utvandringa frå Hjørundfjord, Vartdal og Ørsta vart omarbeidd og gitt ut som ''Mot nye heimland'' i 1985, ei 688 siders framstilling av utvandring og gjeninnvandring til bygdene fram til 1975. === Ferdselsvegar === I heftet frå 1995 ''Vegar før vegar 1 (farleier over fjell og bre i Nordfjord)'' og heftet frå 1996 ''Vegar før vegar var 2 (fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal)'' kartla han gamle ferdselsårer på nordvestlandet, over og inn i fjellbygdene austover. === Gardssoger === I 1966 utgav ha ''Ytre Standal: Gardssoge 1 - gardane ved sjøen'' og i 1967 ''Gardssoge 2 - gardane oppe i dalen : arbeisliv : folkeminne.'' som omhandla grenda der han vaks opp. Verdifulle oppslagsverk for alle etterkomarar i den vesle grenda. === Annotasjonsboka === Saman med Terje Aarset redigerte han Hans Strøms etterlatne ''Annotasjonsbok til Søndmørs Beskrivelse'' som kom ut i 1997. === Artiklar og hefte === Standal skreiv òg ei rekkje mindre publikasjonar om lokalhistoriske tema på Sunnmøre. Blant desse eit omfattande hefte om Hjørundfjord kyrkje 1880–1980. == Musikk og folkemusikk == Standal kom frå ei musikalsk slekt og samla folketonar frå heimbygdene. Han var ein dugande songar, og Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal har mange timar med opptak av han. Han var òg aktiv som kordirigent, mellom anna for Lesja songkor og Stryn damekor. == Utmerkingar == * Ørsta kommunes kulturpris (1993) * Æresmedlem i Hjørundfjord sogelag (1998) * [[Kongens fortenestemedalje i sølv|Kongens fortenestmedalje]] i sølv (2003)<ref name=":0" /> == Bibliografi (utval) == * ''Mot nye heimland: utvandringa frå Hjørundfjord, Vartdal og Ørsta'' (1985) [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708157 nb.no] * ''Hjørundfjordboka'' (fleire bind, medforfattar) [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015031106032 nb.no] * ''Vegar før vegar var'' (hefte) [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120208056 nb.no], [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120208056 2] * ''Annotasjonsboka'' (red. saman med Terje Aarset, 1997) [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030404163 nb.no] == Kjelder == {{refstart}} * [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ragnar_Standal Lokalhistoriewiki: «Ragnar Standal»] * Kirkhusmo, Anders 2008: Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU 1958–2008 s. 121. * Aarset, Terje 2013: Ragnar Standal (1928–2013), i Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 35. Hjørundfjord sogelag s. 116–119. * Aarset, Terje 2013: Ragnar Standal – minneord, i Frå Hjørundfjord. Årsskrift nr. 35. Hjørundfjord sogelag s. 120–124. {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske lokalhistorikarar]] [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Folk frå Ørsta]] 61actomosfr79j16avpgl0hcuroe9f7 0 429397 3669368 3646283 2026-08-31T21:35:21Z 90sveped 53941 /* Politiske syn */ 3669368 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi|bilete=Yana Mohammed Foto Uwe Steinert (8568692398) (cropped).jpg}} '''Yanar Mohammed'''{{efn|[[arabisk]]: ينار محمد}} ({{datoar}}) var ein [[Irak|irakisk]] [[Feminisme|feminist]] og forkjempar for [[Kvinnerørsla|kvinners rettar]]. Ho var medgrunnleggjar og leiar for Organisasjonen for kvinners fridom i Irak, og fungerte som redaktør for avisa ''Al-Mousawat'' (''Likskap''). Mohammed starta dei første krisesentera for kvinner i [[Irak]] i 2003, der kvinner vart verna mot æresdrap og [[menneskehandel]] til seksuell utnytting. Nettverket vaks til 11 hus i fem byar i 2018. Mellom 2003 og 2019 hjelpte sentera hennar meir enn 800 kvinner. == Tidleg liv og aktivisme == Mohammed vart fødd i [[Bagdad]] i [[Irak]] i 1960.<ref name=":0">{{Cite news |date=2020-01-17 |title='Iraq for Iraqis': After decades of corruption, occupation and proxy wars, young Iraqis demand a new future |url=https://www.cbc.ca/radio/sunday/the-sunday-edition-for-january-19-2020-1.5428311/iraq-for-iraqis-after-decades-of-corruption-occupation-and-proxy-wars-young-iraqis-demand-a-new-future-1.5429302 |work=CBC News}}</ref> Ho vaks opp og budde i byen i ein liberal familie der mora var skulelærar og faren var ingeniør. Bestefaren hennar på morssida var religiøs og ein framståande mann i lokalsamfunnet sitt, som «definitivt fortente heiderstittelen mulla», bortsett frå at han gifta seg med den fjorten år gamle yngre systera til ekskona si. Dette var det som først fekk Yanar Mohammed til å engasjere seg i kampen for kvinnerettar.<ref name="Letters home: Iraq">{{cite web|url=https://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3354937.stm|title=Letters home: Iraq|website=[[BBC]]|date=30. desember 2003|author=Yanar Mohammed|access-date=14. januar 2019}}</ref> Ho vart uteksaminert frå Universitetet i Bagdad med ein [[Bachelor|bachelorgrad]] i [[arkitektur]] i 1984,<ref>{{Cite book |last=Enloe |first=Cynthia H. |year=2004 |title=The Curious Feminist: Searching for Women in a New Age of Empire |publisher=University of California Press |page=302}}</ref> og tok ein [[mastergrad]] i 1993. Etter vidare studium og reiser til [[Canada]] var ho aktiv i Worker Communist Party i Irak, som ho seinare forlét i 2018. I 1995 flytta familien hennar frå Irak til Canada.<ref name="Letters home: Iraq" /> I 1998 grunnla Mohammed ein organisasjon kalla Defence of Iraqi Women’s Rights, ein føregangar til Organization for Women’s Freedom in Iraq.<ref name="newarab"> {{cite news |title= Prominent Iraqi women's rights activist Yanar Mohammed killed by gunmen in suspected assassination |work=[[The New Arab]] |date=2. mars 2026 |access-date=2. mars 2026 |url= https://www.newarab.com/news/iraq-womens-rights-activist-yanar-mohammed-killed-gunmen}}</ref> Etter den USA-leidde invasjonen av Irak i 2003 vende Mohammed tilbake til Bagdad, ei reise ho finansierte med sparepengar frå eit liv med arbeid innan arkitektur.<ref>{{Cite book |last=Enloe |first=Cynthia H. |year=2004 |title=The Curious Feminist: Searching for Women in a New Age of Empire |publisher=University of California Press |page=203}}</ref> Etter at ho kom tilbake til Irak, starta Mohammed Organization of Women’s Freedom in Iraq, ei gruppe som arbeidde for kvinnerettar etter invasjonen.<ref name="newarab"/> Organisasjonen oppretta krisesenter og trygge hus for å verne kvinner som var truga av vald i nære relasjonar og æresdrap, mellom anna det første krisesenteret for kvinner i Irak.<ref name="newarab"/> Dei støtta òg overlevande etter vald mot kvinner utført av [[Den islamske staten]].<ref>{{cite news |title=Iraqi women's rights activist Yanar Mohammed killing spurs call for justice |work=[[Al Jazeera]] |date=4. mars 2026 |accessdate=5. mars 2026 |url=https://www.aljazeera.com/news/2026/3/4/iraqi-womens-rights-activist-yanar-mohammed-killing-spurs-call-for-justice |archive-url=https://web.archive.org/web/20260304202146/https://www.aljazeera.com/news/2026/3/4/iraqi-womens-rights-activist-yanar-mohammed-killing-spurs-call-for-justice |archive-date=4. mars 2026 |url-status=live}}</ref> Organisasjonen leidde òg aktivitetar mot [[menneskehandel]] med unge kvinner, heldt kurs for kvinnelege aktivistar om korleis dei kunne møte intoleranse, og arbeidde for likestilling for kvinner på irakisk radio og fjernsyn. Arbeidet til Mohammed i Organization of Women’s Freedom in Iraq førte til eit nettverk av krisesenter for kvinner i fire byar i Irak, som hjelpte meir enn 870 kvinner over ein periode på 16 år (2003–2019). For arbeidet sitt i denne gruppa fekk Mohammed Gruber Foundation Women’s Rights Prize i 2008<ref>{{cite web|url=https://gruber.yale.edu/womens-rights/press/2008-gruber-womens-rights-prize-press-release|title=2008 Gruber Women's Rights Prize Press Release|website=Gruber.yale.edu|date=8. juli 2008|access-date=14. januar 2019}}</ref> og den norske Raftoprisen i 2016.<ref>{{Cite web|url=https://www.rafto.no/the-rafto-prize/2016-rafto-prize-laureate|title=Defender of women's rights in war-torn Iraq|website=The Rafto Foundation|access-date=14. januar 2019|archive-date=15. januar 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190115023519/https://www.rafto.no/the-rafto-prize/2016-rafto-prize-laureate|url-status=dead}}</ref> Mohammed intervjua og hjelpte òg rundt 30 kvinner som sat i fengsel. Etter desse intervjua vart éi kvinne redda frå [[dødsstraff]], medan fleire vart hindra i å vende tilbake til miljø knytte til sexhandel.<ref>{{Cite web |date=2007 |title=Fighting for women's rights in Iraq |url=https://www.cnn.com/2007/WORLD/meast/06/26/pysk.mohammed/index.html |access-date=2026-03-03 |publisher=[[CNN]]}}</ref> Ho redigerte òg det feministiske nyheitsbrevet ''Al-Mousawat''.<ref>Al-Mousawat is described as "a platform of fearless feminism against [[Islamic fundamentalism]] and tribal patriarchal tendencies, and highlights among other violations atrocities against women resulting from the war" in an interview with Mohammed published in the Association for Women's Rights in Development (2006) [http://awid-org.sitepreview.ca/eng/Issues-and-Analysis/Library/WHRnet13] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20200111024325/http://awid-org.sitepreview.ca/eng/Issues-and-Analysis/Library/WHRnet13|date=11. januar 2020}}</ref> I 2006 heldt ho eit innlegg på World Social Forum i [[Caracas]] i [[Venezuela]].<ref>{{cite web |title=Yanar Mohammed |website=[[Gruber Foundation]] |accessdate=5. mars 2026 |url=https://gruber.yale.edu/recipient/yanar-mohammed |archive-url=https://web.archive.org/web/20240425064319/https://gruber.yale.edu/recipient/yanar-mohammed |archive-date=25 April 2024 |url-status=live}}</ref> I 2018 vart ho lista som ein av [[BBC]] sine 100 Women.<ref>{{Cite news|url=https://www.bbc.com/news/world-46225037|title=BBC 100 Women 2018: Who is on the list?|date=19 November 2018|work=BBC News|access-date=23. juli 2019|language=en-GB}}</ref> Mohammed studerte òg ved University of Toronto ved Ontario Institute for Studies in Education og skreiv ei masteroppgåve med tittelen «Theorizing Feminist Struggle in Post-War Iraq 2003–2018».<ref>{{cite thesis |last=Mohammed |first=Yanar |title=Theorizing Feminist Struggle in Post-War Iraq |degree= MA |department=Adult Education and Community Development |date=March 2019 |url=https://utoronto.scholaris.ca/items/ed9fd420-0dad-4586-afbd-e26bff6a8eca |location=Toronto |publisher=University of Toronto |editor-last=Mojab |editor-first=Shahrzad}}</ref> I 2020 var Mohammed ein fast demonstrant på Tahrir-plassen i Bagdad.<ref name=":0" /> Mot midten av 2020-åra vende ho tilbake til Canada etter å ha vorte truga med arrestasjon i Irak.<ref>{{Cite web |last=Romandash |first=Anna |date=2023-05-04 |title=Women's Freedom in Iraq: A Conversation With Yanar Mohammed |url=https://manaramagazine.org/2023/05/womens-freedom-in-iraq-yanar-mohammed/ |access-date=2026-03-03 |website=manaramagazine.org |language=en-GB}}</ref> Mohammed kritiserte irakisk lovgiving som «innskreiv [[Sjiaislam|sjia-religiøs]] rettslære i familielovgivinga», noko som ville gje ektemenn automatisk foreldreansvar for barna og ein einsidig rett til skilsmisse utan samtykke frå kona, og som òg ville svekkje avgrensingane på barneekteskap.<ref>{{Cite web |title=Iraq: Revised 'sectarian' law that raised fears over child marriage passed without vote |url=https://www.middleeasteye.net/news/sectarian-law-potentially-allowing-child-marriage-passed-without-vote-iraq |access-date=2026-03-03 |website=Middle East Eye |language=en}}</ref><ref name="MEE Shot Dead">{{Cite web |title=Prominent feminist activist Yanar Mohammed shot dead in Iraq |url=https://www.middleeasteye.net/news/prominent-feminist-activist-yanar-mohammed-shot-dead-iraq |access-date=2026-03-03 |website=Middle East Eye |language=en}}</ref> == Politiske syn == [[File:Irak-Konferenz der Fraktion DIE LINKE. im Bundestag Foto Uwe Steinert (8568692398).jpg|thumb|Yanar Mohammed (nest lengst til venstre) på [[Die Linke]]-konferansen i [[Berlin]] i 2013.]] Mohammed kjempa for [[Kvinnerørsla|kvinnerettar]], [[Sekularisering|sekularisme]] og [[Folkestyre|demokrati]].<ref>{{Cite web |title=On the Assassination of Feminist Leader Yanar Mohammed |url=https://www.madre.org/media-item/yanarmohammed/ |access-date=2026-03-03 |website=MADRE |language=en-US}}</ref> Ho var medlem av Communist Alternative Organisation i Irak.<ref name="MEE Shot Dead"/> Ho var sterkt kritisk til den USA-leidde invasjonen av Irak, og sa at «den amerikanske okkupasjonen gjorde gatene i Irak til ei sone utan kvinner».<ref>{{Cite book |editor-last1=Ferguson |editor-first1=Michaele L. |editor-last2=Marso |editor-first2=Lori Jo |year=2007 |title=W Stands for Women: How the George W. Bush Presidency Shaped a New Politics of Gender |location=Durham, NC |publisher=Duke University Press |page=228}}</ref> Ho uttalte også at valet stod mellom «den amerikanske okkupasjonen som er villig til å gjennomføre [[folkemord]], eller politisk islam som vil tvinge oss til å leve i eit heilt umenneskeleg og ufritt samfunn», og meinte difor at Irak trong ein tredje veg for å byggje fridom i landet.<ref>{{Cite book |editor-last1=Ferguson |editor-first1=Michaele L. |editor-last2=Marso |editor-first2=Lori Jo |year=2007 |title=W Stands for Women: How the George W. Bush Presidency Shaped a New Politics of Gender |location=Durham, NC |publisher=Duke University Press |page=233}}</ref> I eit intervju i 2007 sa ho: «Dei amerikanske troppane må dra umiddelbart, utan vilkår.»<ref>{{Cite web |date=2007-05-14 |title=Feminists Yanar Mohammed of Iraq and Dr. Sima Samar of Afghanistan on the Dire Situation for Women Under U.S. Occupation and Rising Fundamentalism |url=http://www.democracynow.org/2007/5/14/feminists_yanar_mohammed_of_iraq_and |access-date=2026-03-03 |website=[[Democracy Now!]] |language=en}}</ref> Mohammed meinte vidare at den amerikanske okkupasjonen gav næring til opprøret og valdsspiralen som prega Irak etter 2003, noko som hadde negative konsekvensar for kvinnerettane.<ref>{{cite web |title=Meet Yanar Mohammed, Iraq |url=https://www.nobelwomensinitiative.org/meet-yanar-mohammed-iraq-2 |publisher=Nobel Women's Initiative |first=Yanar |last=Mohammed |access-date=3. mars 2026 |quote="The [US] occupation, in 2003, turned all this around and allowed extremists groups in Iraq to rule and decide how women's rights would be violated."}}</ref> Mohammed var ikkje imot religion, men ho var ein sterk tilhengjar av ein sekulær stat. Ho meinte at likestilling for kvinner berre kan oppnåast gjennom eit sekulært styresett, fordi eit islamsk styre ville skade kvinner sine rettar og fridomar.<ref>{{Cite book |title=Baghdad Burning: Girlblog from Iraq |location=New York |publisher=Riverbend |year=2005}}</ref> I 2003 peika Mohammed på kontrasten mellom korleis bestemødrene hennar vart behandla midt på 1900-talet og den meir tilbakestegne kvardagen kvinner opplevde i Irak i samtida.<ref name="Letters home: Iraq"/> På grunn av arbeidet sitt for kvinnerettar, som utfordra ekstreme tolkingar av islam, vart Mohammed utsett for drapstruslar, mellom anna frå [[Den islamske staten]], og ho vart nøydd til å avgrense rørslefridomen sin. Jaish al-Sahaba, ein del av den irakiske islamistiske gruppa Supreme Command for Jihad and Liberation, sende to drapstruslar til Yanar Mohammed i 2004. Desse vart oppgjevne å vere direkte knytte til arbeidet hennar for likestilling i det irakiske samfunnet. Etter mange år med open kamp for vern og rettar for kvinner minka truslane, og organisasjonen hennar og krisesentera hennar vert i dag rekna som dei einaste trygge stadene for kvinner i fare i Irak. Organisasjonen hennar, Organization for Women’s Freedom in Iraq, starta også kurs i feministisk teori og er gradvis i ferd med å utvikle seg til ein feministisk skule.<ref>{{Cite book |first=Stephen |last=Morewitz |title=Death Threats and Violence: New Research and Clinical Perspectives |location=New York |publisher=Springer-Verlag |year=2008 |page=133}}</ref> == Død == Om morgonen 2. mars 2026 vart Mohammed skoten av to ukjende væpna menn nær huset sitt i Nord-Bagdad. Ho vart frakta til sjukehus, men døydde kort tid etter av skadane. Skytinga skjedde berre nokre dagar etter at ho hadde kome tilbake frå [[Canada]], noko som førte til mistanke om eit målretta attentat.<ref>{{Cite web |work=[[Kurdistan24]] |date=2026-03-02 |title=اغتيال الناشطة العراقية ينار محمد بطلقات غادرة شمالي بغداد |url=https://www.kurdistan24.net/ar/story/897428/slug |access-date=2026-03-02|language=ar}}</ref><ref>{{Cite web |date=2026-03-03 |title=Iraqi women's rights activist Yanar Mohammed shot dead in Baghdad |url=https://www.newindianexpress.com/world/2026/Mar/03/iraqi-womens-rights-activist-yanar-mohammed-shot-dead-in-baghdad |access-date=2026-03-03 |website=[[The New Indian Express]] |language=en}}</ref> Ho vart 65 år gammal.<ref>{{Cite web |date=2026-03-04 |title=Iraq: Ensure accountability for killing of women's rights activist Yanar Mohammed |url=https://www.amnesty.org/en/latest/press-release/2026/03/iraq-ensure-accountability-for-killing-of-yanar-mohammed/ |access-date=2026-03-04 |website=Amnesty International |language=en}}</ref> Det irakiske innanriksdepartementet oppretta eit etterforskingsteam for å granske drapet.<ref>{{Cite web |date=2026-03-02 |title=Women activist shot dead outside her Baghdad home |url=https://shafaq.com/en/Security/Women-activist-shot-dead-outside-her-Baghdad-home |access-date=2026-03-03 |website=Shafaq News |language=en}}</ref> Fleire irakiske og kurdiske aktivistar har kravd ei full og grundig etterforsking av dødsfallet hennar.<ref>{{Cite web |date=2026-03-03 |title=Kurdish activists demand justice following Yanar Mohammed assassination |url=https://shafaq.com/en/Kurdistan/Kurdish-activists-demand-justice-following-Yanar-Mohammed-assassination |access-date=2026-03-03 |website=Shafaq News |language=en}}</ref> == Prisar og heider == * 2008: Gruber-prisen for kvinners rettar<ref>{{Cite web|title=Yanar Mohammed |website=Gruber Foundation|url=https://gruber.yale.edu/womens-rights/2008/yanar-mohammed|access-date=2020-11-09|publisher=[[Yale University]]}}</ref> * 2016: Raftoprisen<ref>{{Cite web|title=Yanar Mohammed|url=https://www.rafto.no/the-rafto-prize/2016-rafto-prize-laureate|access-date=2020-11-09|website=The Rafto Foundation|archive-date=15. januar 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190115023519/https://www.rafto.no/the-rafto-prize/2016-rafto-prize-laureate|url-status=dead}}</ref> * 2025: Den fransk-tyske prisen for menneskerettar og rettsstaten<ref>{{Cite web |title=The 2025 Franco-German Prize for Human Rights and the Rule of Law |url=https://www.auswaertiges-amt.de/en/newsroom/news/2025-franco-german-prize-2747986 |date=10. desember 2025 |access-date=12. desember 2025 |website=[[Federal Foreign Office]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20251212000737/https://www.auswaertiges-amt.de/en/newsroom/news/2025-franco-german-prize-2747986 |archive-date=12. desember 2025 |url-status=live}}</ref> Mohammed er òg portrettert i dokumentarfilmen ''I Am the Revolution'' av Benedetta Argentieri.<ref>{{Cite web|title=I am The Revolution|url=http://www.possibilefilm.com/portfolio-item/i-am-the-revolution/|access-date=2020-11-09|language=it-IT|website=possibilefilm.com}}</ref> == Merknadar == {{merknadar}} == Referansar == {{refstart}} {{refslutt}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yanar Mohammed|Yanar Mohammed]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. mars 2026.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Irakarar]] [[Kategori:Kvinnesaksfolk]] dgt7o0p2xdv3s2qn1lzs2ayhw5pjr7d 0 430333 3669428 3653484 2026-09-01T10:46:30Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669428 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Kristian Henrik Dyring''', ofte '''Kr. H Dyring''', ({{levde|4. august|1858|19. oktober|1945|Dyring, Kristian}}) var ein norsk boktrykkar og politikar frå [[Porsgrunn]]. Dyring var son til ein bokhandlar. Sjølv utdanna han seg til boktrykkar og grunnla i 1877 bladet Grenmar, redaktør i same frå 1879. Også i 1879 byrja han forlagsbokhandel. Dyring var medlem i bystyret frå 1891, varaordførar 1896–1904 og 1907-09. Valperioden 1910–12 var han [[ordførar]] i Porsgrunn. I ei rekke år var han ein sentral figur i næringslivet og i lagsverksemda i byen. Dyring gav også ut handbøker i fjørfeavl og var eit par år redaktør av Dyrenes Ven. Valbolkane 1895–97, 1906–09 og 1910–12 var Dyring varamann til [[Stortinget]] frå Porsgrunn for [[Høgre]]. Han møtte i 1896-sesjonen, i delar av 1908-sesjonen og heile 1909, samt i 1912 frå 11. juli. 1896 var han medlem i Justiskomiteen, 1908–09 i Militærkomiteen og 1912 i [[Lagtinget]] og Tollkomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/e0e06ffb0395d64036e61e906e22466b?page=1&searchText=dyring Porsgrunns Dagblad, 20. oktober 1945] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Porsgrunn]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Porsgrunn]] [[Kategori:Norske boktrykkarar]] [[Kategori:Folk frå Porsgrunn]] dvukk0coasjp77u9xf7ue3gccct75by 0 430336 3669423 3669065 2026-09-01T10:14:42Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669423 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Vilhelm Kristian Magelsen Flugeim''' ({{levde|22. juli|1859|7. mars|1942|Flugeim}}) var ein lærar og politikar frå [[Sogndal]]. Flugeim var son til ein lærar og kyrkjesongar. Etter seminarist-eksamen frå [[Stord]] i 1878, var han sjølv lærar ved Sogndal Folkehøgskule frå 1878 til 1909. Sidan var han lærar og kyrkjesongar i Sogndal fram til 1929. Flugeim skipa songlag, skyttarlag, ungdomslag og i 1920 sogelag, skreiv ni årbøker ''Sogndal, heimbygdi vår''. Frå 1890 var han i lang tid kasserar i Sogndal Sparebank. I mange år var Flugeim medlem i Sogndal heradsstyre, varaordførar og 1913–16 ordførar. Valperiodane 1910–12 og 1913–15 varamann frå krinsen Indre Sogn til [[Stortinget]]. Han møtte i 1910 frå 19. mai til 19. juli, medlem i [[Lagtinget]] og i Landbrukskomiteen. Flugeim var ein «føregangsmann for målreisingsarbeidet» i Sogndal. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/8d2ca6ac96b1f65c8b6924b175d38dfb?page=275&searchText=flugeim ''Norsk allkunnebok''. 4. bandet:532] *[https://www.nb.no/items/f8941cd9303c6a8b9bd33203a01cdc45?page=1&searchText=flugeim ''Sogns Tidend'', 10. mars 1942] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Nordre Bergenhus amt]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Sogndal]] [[Kategori:Venstreordførarar i Sogn og Fjordane]] [[Kategori:Norske lærarar]] [[Kategori:Folk frå Sogndal]] bh0n93idtxk4w7c8cbr6vugi1hnrhjb 0 430337 3669420 3653378 2026-09-01T09:50:57Z Anne-Sophie Ofrim 7229 3669420 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politikar}} '''Johan Fredrik Gjesdahl''' ({{levde|5. mai|1857|13. august|1944|Gjesdahl}}) var ein norsk lærar og prest. Prestesonen Gjesdahl vart [[cand.theol.]] i 1880. Dei neste tre åra var han lærar ved ein jenteskule i [[Kristiania]], deretter styrte han 1883-86 den kommunale mellomskulen i [[Ringerike]]. Sidan [[kateket]] i [[Porsgrunn]], til han i 1893 fekk jobben som sjømannsprest i [[Leith]] i [[Skottland]]. 1902–04 reiseprest for [[Sjømannsmisjonen]]. Frå 1905 busett i [[Bergen]], fyrst residerande kapellan i Nykirken og så i Johanneskirken. Gjesdahl var frå 1905 styremedlem i Den norske sjømannsmisjon, og var elles formann i fleire lag og institusjonar lokalt. 1910–12 var Gjesdahl varamann frå valkrinsen Nordnes til [[Stortinget]]. Han møtte i Tinget i 1911 frå 24. juli og i 1912 frå 28. februar. I 1911 medlem i Næringskomite nr. 1 og i 1912 Justiskomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/c8245f298f02839602d0f064b72be29b?page=5&searchText=gjesdahl Nationen, 19. august 1944] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Bergen]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Norske lutherske prestar]] [[Kategori:Norske lærarar]] qczai7x39fqs2nkvpem156av8va8k9r 0 430370 3669419 3653580 2026-09-01T09:42:48Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669419 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jon Gunnes''' ({{datoar}}) er ein norsk [[ingeniør]] og politikar som representerte [[Sør-Trøndelag]] og partiet [[Venstre]] på [[Stortinget]] 2017–2021. ==Bakgrunn== Gunnes utdanna seg 1977–1979 i elektro sterkstraum ved Trondheim Ingeniørhøyskole og i [[sosialøkonomi]] 1984 ved [[Universitetet i Oslo]]. Etter å ha arbeidd for [[Statkraft]] nokre år, var han 1984–1986 og 1991–1997 tilsett i Trondheim Elektrisitetsverk. I perioden mellom 1986 og 1991 hadde han jobb i Samkøyringa av kraftverka i Noreg, og 1997–2007 var han avdelingsleiar i firmaet Powel. Mellom 2006 og 2008 var Gunnes leiar av [[Byåsen Idrettslag]]. ==Politisk karriere== Gunnes var medlem 1995–1999 i Trondheim bystyre og på ny frå 2007, då med sete i formannskapet. I perioden 2014–2018 var han med i Venstre sitt landsstyre. Frå 2015 til 2017 var han kommunalråd. Ved stortingsvalet 2017 fekk han plass i Stortinget på sørtrønderbenken. I fireårsperioden var han medlem av Transport- og kommunikasjonskomitéen. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *{{stortingetbio|JG}} {{refslutt}} {{Stortingsrep 2017-2021}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2017-2021]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Sør-Trøndelag]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Fylkestingspolitikarar i Trøndelag]] [[Kategori:Fylkestingspolitikarar frå Venstre]] [[Kategori:Norske ingeniørar]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] 8jbrqmpkmf01oi7ncxgg0y152j5ysde 0 430371 3669418 3653578 2026-09-01T09:32:44Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669418 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Wilhelm Hansen Klem''' ({{levde|14. september|1854|21. juli|1929|Klem, Wilhelm}}) var ein norsk skulemann og politikar. Prestesonen Klem vart [[cand.theol.]] i 1877. Frå 1878 underviste han ved den høgre allmennskulen i [[Horten]]. Jamsides var han frå 1888 kemner i kommunen. Han var medlem i bystyret 1896-99 og frå 1907, og blei ordførar i 1919. Størstedelen av tida 1888 til 1919 var han medlem i skulestyret, også som formann. Ei tid var han styreleiar i den lokale sparebanken. Valperioden 1910-12 var Klem varamenn til [[Stortinget]] frå Horten for [[Frisinnede Venstre]]. Han møtte i 1911 og 1912, medlem i [[Lagtinget]] og i Militærkomiteen. [[Gottfried Klem]] var bror hans. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/fd9ffd2274244cabc3729632d84efe43?page=3&searchText=%22wilhelm%20Klem%22 Dagsposten, 22. juli 1929] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1910-1912]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vestfold]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Frisinnede Venstre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Norske skulefolk]] j8u1fo1fzps5ykoqx54d1lyc5cbbiet 0 430372 3669417 3653570 2026-09-01T09:27:36Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669417 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Gottfried Gustav Klem''' ({{levde|5. oktober|1851|7. januar|1907|Klem, Gottfried}}) var ein norsk jurist, [[fut]] og stortingsmann for partiet [[Høgre]]. Klem vart utdanna [[cand.jur.]] i 1876. Han var frå 1878 tilsett i [[Justisdepartementet]], [[byråsjef]] 1887. Frå 1894 arbeidde han som byfut i [[Arendal]], der han døydde. Tingbolken 1895–97 representerte han Arendal og [[Grimstad]] i [[Stortinget]]. Her var han medlem i [[Lagtinget]] og i Sosialkomiteen. I 1896 var han sekretær i komiteen om «ihændehaveraktier». [[Wilhelm Klem]] var hans yngre bror. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/db648302238e545555f30fa04892788b?page=3&searchText=%22Gottfried%20Klem%22 Aftenposten: Ukens nytt, 8. januar 1907] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Arendal og Grimstad]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Norske juristar]] thircy8t00r4ecgh17ssrh41wl8yxau 0 430396 3669416 3653728 2026-09-01T09:21:48Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669416 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Kjetil Bjørklund''' ({{fødd|18. mars|1967|Bjørklund, Kjetil}}) er ein norsk politikar og byråkrat frå [[Dokka]] i [[Oppland]]. Han representerte Oppland og [[Sosialistisk Venstreparti]] i [[Stortinget]] 2001–05. Bjørklund var innom ei rekke ulike yrke før han i 2001 vart vald til å representere Oppland og partiet SV i Stortinget. På Tinget var han medlem i Forsvarskomiteen. Sosialistisk Venstreparti mista mandatet i Oppland ved stortingsvalet 2005. Så frå oktober 2005 til februar 2006 var han politisk rådgjevar til miljøvernminister [[Helen Bjørnøy]] i [[Regjeringa Stoltenberg II]]. Vinteren 2006 fekk Bjørklund jobb i [[Kommunenes Sentralforbund]] og var tilsett der i mange år. Bjørklund var medlem i [[Gjøvik]] kommunestyre og formannskap frå 2007 til 2019. I denne perioden leia han ymse kommunale utval. ==Kjelder== * {{stortingetbio|KJEB}} {{Stortingsrep 2001-2005}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 2001-2005]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Oppland]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå SV]] [[Kategori:Politiske rådgjevarar frå SV]] [[Kategori:Politiske rådgjevarar i Regjeringa Stoltenberg II]] [[Kategori:Folk frå Lillehammer]] 8qubd3yy3cy3ypvasmq41sq7vgdehy1 0 430397 3669414 3653729 2026-09-01T09:09:04Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669414 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Knut Jacobsen''' ({{levde|11. november|1885|22. februar|1976|Jacobsen, Knut}}) var ein norsk bankmann og politikar frå [[Haugesund]].<ref name=nsd>{{cite web |title=Biografier 1905-1945. Knut Jacobsen |publisher=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste |location= |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11448 |archive-url=https://web.archive.org/web/20191213104633/https://nsd.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11448 |url-status=dead |archive-date=13. desember 2019 |accessdate=1. juni 2015 }}</ref><ref name=hvemerhvem>{{cite encyclopedia|year=1973|title=Jacobsen, Knut|encyclopedia=[[Hvem er hvem?]]|editor=Steenstrup, Bjørn|publisher=Aschehoug|location=Oslo|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0277.html|page=277 |access-date=1. juni 2015}}</ref> Jacobsen var son til ein kjøpmann og utdanna seg ved handelsgymnas i hovudstaden. 1904–06 arbeidde han i skipsreiarlag, frå 1907 i mange år tilsett i bank. 1918–21 banksjef i Haugesunds Handelsbank, deretter frå 1921 sjef for Bergens Privatbank si avdeling i Haugesund. Jacobsen engasjerte seg i politikken for [[Frisinna Venstre]]. Han var medlem i Haugesund bystyre frå 1916 til 1940, og på ny frå 1945. Åra 1925–26 og perioden 1928–31 var han varaordførar. 1920–23 var han formann i skulestyret i byen. Valperioden 1934–36 sat han på [[Stortinget]], vald frå ein krins som omfatta dei fem [[kjøpstad]]ene i fylka [[Vest-Agder]] og [[Rogaland]]. På Tinget var han sekretær i i Kommunalkomiteen. ==Kjelder== {{refstart}} *[https://web.archive.org/web/20191213104633/https://nsd.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11448] {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1934-1936]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for byane i Vest-Agder og Rogaland]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Haugesund]] [[Kategori:Høgrepolitikarar i Rogaland]] [[Kategori:Lokalpolitikarar frå Frisinnede Venstre]] [[Kategori:Norske bankfolk]] [[Kategori:Folk frå Haugesund]] 41h85qtkybyr5tnc8nb5492xfrdlb5l 0 430404 3669409 3653904 2026-09-01T08:41:26Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669409 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Christian Kittilsen Næs''' ({{levde|19. august|1850|5. august|1915|Næs, Christian}}) var ein norsk gardbrukar og politikar frå [[Sigdal]] i [[Buskerud]]. Næs dreiv garden Kvisle i Sigdal frå 1874. Han var medlem i heradsstyret 1876–79, 1882–97 og 1899–1907. Ordførar var han 1888–97, 1899–1901 og 1905–07. I tillegg var han frå 1878 og i mange år framover styreleiar av den den lokale [[sparebank]]en. Valperioden 1895-97 var Næs 4. representant frå Buskerud til [[Stortinget]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Buskerud]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Ordførarar i Sigdal]] [[Kategori:Høgreordførarar i Buskerud]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Sigdal]] kh1bc6yb5klzb6t1lmb6ndq714hi27m 0 430405 3669407 3653905 2026-09-01T08:30:42Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669407 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Anders Kristensen Skaiaa''' ({{levde|9. desember|1850|27. november|1936|Skaiå, Anders}}) var ein norsk gardbrukar og politikar frå [[Iveland]] i [[Aust-Agder]]. Han tok i si tid over farsgarden Skaiå og dreiv denne. Han var medlem i heradsstyret i 22 år, [[ordførar]] i 16 år og [[Forliksråd|forlikskommissær]] i 9 år. Også medlem i tilsynsnemnda for [[Setesdalsbanen]]. Skaiaa var vara til [[Stortinget]] 1898–1903 og 1906–15. Han møtte på Tinget 1899–1900 frå [[Aust-Agder|Nedenes amt]] og tida 1.–27. mars 1901, også frå Nedenes amt, medan han i 1913 og –14 representerte einmannskrinsen [[Setesdal]]. I desse bolkane var han medlem i [[Lagtinget]], Sosialkomiteen, Gasje- og pensjonskomiteen, Justiskomiteen og på ny Lagtinget. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1898-1900]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1901-1903]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Aust-Agder]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Iveland]] fgzea8cc5nvh8rusuu4tht096024hk6 0 430406 3669401 3653906 2026-09-01T08:09:35Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669401 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Ole Johnsen Næsset''' ({{levde|16. juli|1789|18. august|1823|Næsset, Ole}}) var ein norsk gardbrukar og stortingsmann frå [[Laudal]] i [[Vest-Agder]]. Han var skulemeister frå 1806. I 1812 tok han over farsgarden og dreiv denne til han døydde, einast 34 år gammal. 1821–23 var han 1. varamann til [[Stortinget]] frå valkrinsen [[Vest-Agder|Lister og Mandals amt]]. Han møtte i 1822 på omframtstortinget i staden for [[Søren Bøckmann]]. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1821-1823]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vest-Agder]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Norske gardbrukarar frå 1800-talet]] [[Kategori:Folk frå Marnardal]] h34u6rz42tq0a9hg2el3tec2nnoscj3 0 430407 3669394 3653907 2026-09-01T08:05:59Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669394 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Johan Christian Wildhagen''' ({{levde|29. mars|1763|10. juni|1835|Wildhagen, Johan Christian}}) var ein slesvigsk-norsk kjøpmann. Han var son til ein [[bryggeri]]meister i [[Slesvig]] og utdanna seg til handelsmann. Ikring 1780 kom han til [[Trondheim]] der han opna eigen handel. Frå 1816 var han direktør i [[Noregs Bank]]. Wildhagen vart vald til 2. representant frå Trondheim til [[Stortinget]] 1815-16, men melde forfall. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske kjøpmenn]] [[Kategori:Norske bankfolk]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Trondheim og Levanger]] [[Kategori:Folk frå Trondheim]] m9ckq2z9vyxgejq6kvpwpm6tofno12m 0 430408 3669388 3653908 2026-09-01T08:00:16Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669388 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Iver Svennsson Oftedahl''' ({{levde|?|1780|13. september|1842|Oftedahl, Iver}}) var ein norsk gardbrukar og stortingsmann frå [[Gjesdal]] i [[Rogaland]]. Oftedahl var styrar av eit teglverk i [[Sandnes]] før han i [[1808]] fekk stillinga som [[lensmann]] i Goa skipreide. Han kjøpte storgarden [[Madla]] og busette seg der. Oftedahl møtte på [[Stortinget]] 1815–16 som 1. suppleant. Han var medlem i tre komitear, mellom dei Kyrkjekomiteen og ein komite om allmugen sin forkjøpsrett ved [[kyrkje]]sal. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1815-1817]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Rogaland]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Gjesdal]] [[Kategori:Folk frå Stavanger]] c6f5sjn09mxw4obp5p9iforq7aw99eg 0 430410 3669387 3653916 2026-09-01T07:56:46Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669387 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Jørgen Leonard Firing''' ({{levde|9. mars|1894|7. mars|1977|Firing, Jørgen}}) var ein norsk skips[[ingeniør]] og [[Høgre]]–politikar frå [[Horten]]. Firing utdanna seg ved Horten tekniske skole. Frå 1915 til -17 arbeidde han for White Poppe Ltd Motorengineers i [[Coventry]]. Under den [[fyrste verdskrigen]] kjempa han for [[Storbritannia]] i [[Palestina]] og [[Egypt]], tildelt British War Medal og Allied Victory Medal. Han var frå 1920 tilsett ved Marinens hovedverft i Horten fram til 1960, dei siste 12 åra som direktør. Firing var medlem i Horten bystyre 1925–31 og 1945–63. Hausten 1945 vart han vald til å representere [[kjøpstad]]ene i [[Vestfold fylke]] på [[Stortinget]]. På Tinget var han medlem i Militærkomiteen. ==Kjelder== * {{stortingetbio|JØFI}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1945-1949]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vestfold-byane]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Horten]] [[Kategori:Norske ingeniørar]] [[Kategori:Folk frå Horten]] rztum9dbciatb88cm5mwk3b27gfdwu6 0 430426 3669386 3654086 2026-09-01T07:45:12Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669386 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Hans Johan Sollie''' ({{levde|13. juni|1885|12. februar|1973|Sollie, Johan}}) var ein norsk bokhandlar og politikar, stortingsmann 1934–36 for partiet [[Høgre]]. Rektorsonen Sollie voks opp i [[Ålesund]] og [[Halden]]. Frå 1903 til 1908 arbeidde han i ulike bokhandlar i hovudstaden. I 1908 flytta han til Horten og opna eigen bokhandel i byen. Sollie var medlem i Horten bystyre frå 1913. Han var ordførar frå 1920 til 1945, bortsett frå dei åra då Noreg var okkupert av [[Nazi-Tyskland]]. Valbolken 1934–36 representerte han [[kjøpstad]]ene i [[Vestfold fylke]] i [[Stortinget]], medlem i Protokollkomiteen. Hausten 1945 var han medlem i Kyrkje- og skulekomiteen då han møtte i Stortinget som varamann for [[Petter Meyer]]. Sollie deltok i mange samanhengar i det lokale organisasjonslivet. 1912–18 leia han handelsforeininga i byen, og var til ulike tider formann Horten Skiklubb og Horten Skøyteklubb. I 1928 var han med i komiteen som førebudde ferjesambandet [[Moss]]–Horten, og 1930-33 var han medlem i tilsynskomiteen for Vestfold-linja. Han var elles styremedlem i avisa Gjengangeren frå 1921 til 1945, i Horten og Omegns Privatbank frå 1939 og i Kommunale Kinematografers Landsforbund på 1930-talet. ==Kjelder== *[https://web.archive.org/web/20120524025503/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12721 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste] *[https://www.nb.no/items/def14e29cf5e1c0fadc550c9e4e0081d?page=1&searchText=%22johan%20sollie%22 Gjengangeren, 14. februar 1973] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1934-1936]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1937-1945]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vestfold-byane]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Horten]] [[Kategori:Høgreordførarar i Vestfold]] [[Kategori:Norske bokhandlarar]] [[Kategori:Folk frå Horten]] cz0wrug06fkeoxoi3ysbkjoswjvy8hy 0 430427 3669385 3654085 2026-09-01T07:23:16Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669385 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Andreas Jonsson Kaddeland''' ({{levde|7. januar|1858|19. august|1927|Kaddeland, Andreas}}) var ein norsk gardbrukar og politikar frå [[Holum]] i [[Vest-Agder]]. Han gjekk ut frå Holt seminar i 1877 og tok studenteksamen 1886 ved Aars og Voss skole i hovudstaden. To år seinare avla han 2. eksamen ved universitetet. År 1889 tok han over farsgarden Nedre Kaddeland i Holum og dreiv denne til han døydde. Levde ugift. Kaddeland var medlem i heradsstyret frå 1896 og formannskapet frå 1898. [[Ordførar]] i Holum 1911-16. Elles [[Forliksråd|forlikskommissær]] frå 1901. Etter den valde representanten frå Mandalens krins, [[Thore Foss]] døydde, møtte Kaddeland i [[Stortinget]] frå 17. mars 1913 og ut 1915-sesjonen. Han var då medlem i Vegkomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1913-1915]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vest-Agder]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Ordførarar i Holum]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Mandal]] gkdbrxeayfnouduc9j3ool7vengwv91 0 430428 3669365 3654084 2026-08-31T18:17:54Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669365 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Martin Løken''' ({{levde|26. juni|1863|22. april|1942|Løken, Martin}}) var ein norsk gardbrukar og politikar frå [[Ullensaker]] i [[Akershus fylke]]. Han tok i 1891 over farsgarden Løken og dreiv denne. Frå 1896 var han medlem i heradsstyret, [[ordførar]] 1902–08. Elles [[Forliksråd|forlikskommissær]] frå 1907 og skulestyreformann 1910–11, samt fleire andre kommunale og «medborgerlige hverv». Løken møtte som varamann frå Mellem [[Romerike]] krins i [[Stortinget]] i 1908 frå 20. mars og heile 1909-sesjonen. Her var han med i Budsjettkomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/53feeb7e712a443ed9281d1e58ac7716?page=3&searchText=%22martin%20l%C3%B8ken%22 Nationen, 23. april 1942] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Akershus]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Ullensaker]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Ullensaker]] 460ye0gzq6j5nwyynay9wptp3f1o9f0 3669377 3669365 2026-09-01T07:03:35Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669377 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Martin Løken''' ({{levde|26. juni|1863|22. april|1942|Løken, Martin}}) var ein norsk gardbrukar og politikar frå [[Ullensaker]] i [[Akershus fylke]]. Han tok i 1891 over farsgarden Løken og dreiv denne. Frå 1896 var han medlem i heradsstyret, [[ordførar]] 1902–08. Elles [[Forliksråd|forlikskommissær]] frå 1907 og skulestyreformann 1910–11, samt fleire andre kommunale og «medborgerlige hverv». Løken møtte som varamann frå Mellem [[Romerike]] krins i [[Stortinget]] i 1908 frå 20. mars og heile 1909-sesjonen. Her var han med i Budsjettkomiteen. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. *[https://www.nb.no/items/53feeb7e712a443ed9281d1e58ac7716?page=3&searchText=%22martin%20l%C3%B8ken%22 Nationen, 23. april 1942] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1907-1909]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Akershus]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Venstre]] [[Kategori:Vararepresentantar til Stortinget]] [[Kategori:Ordførarar i Ullensaker]] [[Kategori:Norske gardbrukarar]] [[Kategori:Folk frå Ullensaker]] 0h1vic8hgudb20336h3me0ljj3b8ay0 0 430429 3669383 3654087 2026-09-01T07:11:37Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669383 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Hans Eriksen Bjønness''' ({{levde|14. juli|1855|3. februar|1936|Bjønness, Hans}}) var ein norsk skipsførar frå [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]]. Bjønness førte skip i over tre tiår. Perioden 1895-97 var han 3. representant frå [[Vestfold|Jarlsberg og Larviks amt]] i [[Stortinget]]. Han var då medlem i Militærkomiteen. Etter han gjekk i land var han forretningsførar for ei trygdekasse. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vestfold]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar frå Høgre]] [[Kategori:Norske skipsførarar]] [[Kategori:Folk frå Nøtterøy]] 86neuxpa6yp9lhwt3ug29azxjs7o64y 0 430435 3669336 3654290 2026-08-31T13:16:35Z Anne-Sophie Ofrim 7229 /* Kjelder */ 3669336 wikitext text/x-wiki {{infoboks politikar}} '''Conrad Emil Andersen''' ({{levde|24. desember|1854|6. august|1920|Andersen, Conrad}}) var ein norsk boktrykkar og politikar frå [[Våle i Vestfold]], busett i [[Horten]]. Snikkarsonen Andersen tok til som boktrykkar i Horten før 1875. Etterkvart byrja han gje ut avis i tillegg til trykkeriverksemda. Han var i mange år medlem i [[formannskap]]et i Horten. 1895–97 møtte han i [[Stortinget]] som 2. representant [[Vestfold|frå Jarlsberg og Larvik amt]], og var medlem i Næringskomite nr. 2. Han var i 1896 permittert frå 29. juni og i 12 dagar i juli 1897. ==Kjelder== *[[Tallak Lindstøl|Lindstøl, Tallak]]: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914. {{autoritetsdata}} [[Kategori:Stortingsrepresentantar 1895-1897]] [[Kategori:Stortingsrepresentantar for Vestfold]] [[Kategori:Norske boktrykkarar]] [[Kategori:Folk frå Horten]] e5b7ok39y3k7tzj8h8kxiw5t2hg69ej 0 432006 3669446 3666329 2026-09-01T11:44:40Z Ranveig 39 3669446 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Eidsvold''' var ei norsk avis som vart gjeven ut frå 1893 til 1901. Avisa støtta partiet [[Centrum]].<ref>{{ Kjelde avis | dato = 1893-12-14 | tittel = Eidsvold | stad = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_eidsvoldosloatten_null_null_18931214_1_1_1 | side = 1}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire|dato=2026}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1893]] [[Kategori:Nedleggingar i 1901]] [[Kategori:Tidlegare norske aviser]] [[Kategori:Norske partiaviser]] hqwpfutfyruo0giimb8tjzynflnk980 0 432832 3669355 3669262 2026-08-31T16:04:45Z Roarjo 183 /* Biodiversitet */ + kjelder 3669355 wikitext text/x-wiki '''Yungas''' ([[Aymara]] ''yunka''; «varme eller tempererte andesfjell eller jord»,<ref name=Bertonio/> [[quechua]] ''yunka''; «varmt område i skråninga av [[Andes]]»)<ref name=Laime/> er eit omgrep som i dag blir nytta til å referere til [[økoregion]]ar i [[Sør-Amerika]]. Under [[inkatida]] refererte omgrepet ''yunga'' både til dei vestlege og austlege skråningane av Andesfjella, folket som levde der og språket deira. I den spanske kolonitida vart ''yunga'' først og fremst assosiert med den vestlege foten av åsane nær ørkenkysten og dei lokale urfolka. I dag kan ''yunga'' referere til dei nedre skråningane på begge sider av Andesfjella, sjølv om ''yunga'' hovudsakleg karakteriserer austsida av landet mellom høglandet i Andes og [[Amazonasbassenget]], og har stort sett mista dei etniske assosiasjonane omgrepet tidlegare hadde.{{tr}} Yungas er del av namnet på to provinsar i [[La Paz-departementet i Bolivia]], Nor Yungas og Sud Yungas. == Yungas som økoregionar == {{Fleire bilete |direction=vertikal |align= right |caption_align=center |bilete1=Ecoregion NT0153.png |caption1=Peru |bilete2=Ecoregion NT0105.png |caption2=Bolivia |bilete3=Ecoregion NT0165.png |caption3=Sørlege Andes |footer = Utstrekning av tre økoregionar:<br>Yungas i Peru, i Bolivia og i sørlege Andes}} <!-- <gallery mode="packed" heights="200"> Ecoregion NT0153.png|Peru Ecoregion NT0105.png|Bolivia Ecoregion NT0165.png|Sørlege Andes </gallery>--> [[World Wide Fund for Nature]] (WWF) har skildra og gjeve namn til tre økoregionar kor ''yungas'' er ein del av namnet.<ref name=WWF/><ref name=WWFBolY/><ref name=WWFArgY/> Økoregionane er geografisk avgrensa langs austsida av Andesfjella. «Yungas-regionane» ligg alle i ei overgangssone mellom [[Puna]] i høglandet og dei lågare, austlege regionar, slik som [[Fuktige skogar i sørvestlege Amazonas]] i nord og [[Gran Chaco]] i sør. Klimaet i regionane er variert og varierer frå eit fuktig tropisk klima til det kalde Andesfjella over 3000 moh. <!-- Kjelde? Gjennomsnittstemperaturen er 22 °C.--> Yungas-regionane er: * [[Yungas i Peru]] (engelsk: ''Peruvian Yungas'') er ein økoregion langs dei austlege skråningane av Andes i Peru. Han strekker seg frå området kring [[Marañóndalen]] i nord, sørover til nær <!--elva [[Inambari]] ved--> grensa mot Bolivia, og dekker om lag 187&nbsp;000 km². Landskapet er sterkt oppskore av bratte fjellsider, ryggar, dalar og gjel, og har store variasjonar i klima og vegetasjon over korte avstandar.<ref name=OneEarthPeru/> * [[Yungas i Bolivia]] (engelsk: ''Bolivian Yungas'') er ein fuktig og regnfyllt økoregion i austskråninga av Andes i Bolivia og litt inn i austlegaste Peru med eit areal på ca. 91&nbsp;000&nbsp;km². Høgdnivået varierer mellom 400 meter over havnivå i låglandet til [[Puna]]-høglandet på meir enn 3&nbsp;500 moh. mot søraust.<ref name=OneEarthBol/> * [[Yungas i sørlege Andes]] (engelsk: ''Southern Andean Yungas'') er ein økoregion i det sørlege [[Bolivia]] og i [[Nordvest-Argentina]]. Økoregionen dekker om lag 75&nbsp;500 km² og ligg hovudsakleg mellom 800 og 2&nbsp;500 meter over havnivå, med enkelte område over 3&nbsp;000 moh. Klimaet er fuktig, og årsnedbøren kan overstige 2&nbsp;500 mm. Denne økoregionen er mindre utprega tropisk enn Yungas lenger nord, i sør får han gradvis sterkare innslag av tørrare Andes-miljø mot vest og Chaco-miljø mot søraust.<ref name=OneEarthSor/> == Biodiversitet == Yungas i Peru er eit av dei artsrikaste fjellskogområda i [[neotropane]]. Den store høgdegradienten, mange ulike leveområde og isolerte fjelldalar har ført til høg artsvariasjon og mange endemiske artar. Området omfattar meir enn 3 000 planteartar mellom anna minst 200 [[orkidé]]artar.<ref name=WWF/> Pattedyrartar som har svært smale utbreiingsområde inkluderer ekornarten ''[[Sciurus pyrrhinus]]'', han er berre kjend frå fjellskogar i det sentrale Peru, beltedyret ''[[Dasypus pilosus]]'', som finst i øvre fjellskogar i Peru, og pungdyrmusa ''[[Lestoros inca]]'', i fjellskogane i det sørlege Peru og litt inn i Bolivia. Den kritisk truga [[Lagothrix flavicauda|gråhaleullapa]] (''Lagothrix flavicauda''), er berre kjent frå intakte fjellskogar over 2000 moh. i Peru.<ref name=DIVA/> Heile elleve fugleartar har norsk namn og eller engelsk namn med første stavingar ''yungas''.<ref name=bln/> Åtte av dei har heilt eller delvis leveområde i eit smalt belte gjennom både Peru og Bolivia. Døme er artane [[Myrmotherula grisea|yungasmaursmett]] (''Myrmotherula grisea'')<ref name=IUCNMyrmotherula/> og [[Phyllomyias weedeni|yungaslauvtyrann]] (''Phyllomyias weedeni'').<ref name=IUCNPhyllomyias/> Lengst nord finn ein to fugleartar som er endemiske for austskråninga av Andes i Peru, [[Aulacorhynchus huallagae|gulbryntukan]] (''Aulacorhynchus huallagae'') i [[San Martín-regionen]]<ref name=IUCNAulacorhynchus/> og [[kinnskjeggugle]] (''Xenoglaux loweryi'') i regionen [[Amazonas i Peru]].<ref name=BLIXenoglaux/> I Yungas i sørlege Andes finn ein [[tucumandue]] (''Metriopelia morenoi'')<ref name=iucnMetriopelia/> og [[saltaseglar]] (''Cypseloides rothschildi'').<ref name=IUCNCypseloides/> == Klassifisering == Skildringane av dei tre Yungas-økoregionane bygger på eit økoregionssystem som opphavleg vart utvikla av WWF. I 2020 tok stiftinga One Earth over vidareføringa og vidareutviklinga av arbeidet.<ref name=WWF/> One Earth har sidan sett økoregionane inn i eit heilskapleg rammeverk for jordas økoregionar, bioregionar og biogeografiske «realms»,<ref name=OEFramework/> og visualiserer den geografiske utstrekninga i ein nettbasert navigator.<ref name=OneEarthNavigator /> == Kjelder == {{reflist|2|refs= <ref name=Bertonio>Radio San Gabriel, "Instituto Radiofonico de Promoción Aymara" (IRPA) 1993, Republicado por Instituto de las Lenguas y Literaturas Andinas-Amazónicas (ILLLA-A) 2011, [https://archive.org/details/vocabulariodela00bertgoog/page/n404/mode/2up?ref=ol&q=yunca Transcripción del Vocabulario de la Lengua Aymara], P. Ludovico Bertonio 1612 (Spanish-Aymara-Aymara-Spanish dictionary)</ref> <ref name=Laime>{{Cite book |title=Diccionario Bilingüe: Iskay simipi yuyayk’anch: Quechua – Castellano / Castellano – Quechua |date=2007 |author=Teofilo Laime Ajacopa |publisher=futatraw.ourproject.org |location=La Paz, Bolivia |url=https://futatraw.ourproject.org/descargas/DicQuechuaBolivia.pdf |access-date=23. august 2026 }}</ref> <ref name=WWF>{{kjelde www |tittel=Eastern South America: Eastern slopes of the central Andes in Peru |url=https://ecoregions.worldwildlife.org/ecoregions/nt0153/ |utgjevar=World Wildlife Fund |forfattar=Juan Carlos Riveros Salcedo |vitja=24. august 2026 }}</ref> <ref name=WWFBolY>{{kjelde www |tittel=Bolivian Yungas |url=https://ecoregions.worldwildlife.org/ecoregions/nt0105/ |utgjevar=World Wildlife Fund |forfattar=Brooks, Daniel |vitja=24. august 2026 }}</ref> <ref name=WWFArgY>{{kjelde www |tittel=Central South America: Bolivia and Argentina |url=https://ecoregions.worldwildlife.org/ecoregions/nt0165/ |utgjevar=World Wildlife Fund |forfattar=Brooks, Dan |vitja=24. august 2026 }}</ref> <ref name=OneEarthPeru>{{cite web |url=https://www.oneearth.org/ecoregions/peruvian-yungas/ |title=Peruvian Yungas |publisher=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=OneEarthNavigator>{{cite web |url=https://www.oneearth.org/navigator/ |title=Peruvian Yungas |publisher=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=OEFramework>{{kjelde www |tittel=One Earth Biogregions Framework |forfattar=Bukart, Karl |url=https://www.oneearth.org/bioregions-2023/ |utgjevar=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=OneEarthSor>{{cite web |url=https://www.oneearth.org/ecoregions/southern-andean-yungas/ |title=Southern Andean Yungas |publisher=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=OneEarthBol>{{cite web |url=https://www.oneearth.org/ecoregions/bolivian-yungas/ |title=Bolivian Yungas |publisher=One Earth |access-date=24. august 2026}}</ref> <ref name=bln>{{Kjelde www |url = https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ |tittel = Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |vitja = 31. august 2026 |utgjevar = Birdlife Norge }}</ref> <ref name=DIVA>{{cite journal |title=Peru’s humid eastern montane forests | author=Young, K and León, Blanca | journal=Centre for Research on the Cultural and Biological Diversity of Andean Rainforests (DIVA) | volume=5 | pages=1--97 | year=1999 | url=https://www.researchgate.net/profile/Blanca-Leon-2/publication/235486348_Peru%27s_humid_Eastern_montane_forests_an_overview_of_their_physical_settings_biological_diversity_human_use_and_settlement_and_conservation_needs_Centre_for_Research_on_the_Cultural_and_Biological_Dive/links/0912f511c0c699a17c000000/Perus-humid-Eastern-montane-forests-an-overview-of-their-physical-settings-biological-diversity-human-use-and-settlement-and-conservation-needs-Centre-for-Research-on-the-Cultural-and-Biological-Di.pdf }}</ref> <ref name=IUCNPhyllomyias>{{cite iucn |author=BirdLife International |date=2025 |title=Yungas Tyrannulet ''Phyllomyias weedeni'' |volume=2025 |url=https://www.iucnredlist.org/species/22736120/275582290 |doi=10.2305/IUCN.UK.2025-2.RLTS.T22736120A275582290.en |access-date=31. august 2026}}</ref> <ref name=IUCNMyrmotherula>{{cite iucn |author=BirdLife International |date=2024 |title=''Myrmotherula grisea'' |doi=10.2305/IUCN.UK.2024-2.RLTS.T22701520A263990241.en}}</ref> <ref name=IUCNAulacorhynchus>{{cite iucn |author=BirdLife International |date=2023 |title=Yellow-browed Toucanet ''Aulacorhynchus huallagae'' |volume=2023 |article-number=e.T22681981A221630107 |doi=10.2305/IUCN.UK.2023-1.RLTS.T22681981A221630107.en |access-date=31. august 2026}}</ref> <ref name=BLIXenoglaux>BirdLife International (2022) ''[http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/long-whiskered-owlet-xenoglaux-loweryi/text Species factsheet: Xenoglaux loweryi]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 31. august 2026</ref> <ref name=iucnMetriopelia>{{cite iucn|url=https://www.iucnredlist.org/species/22690834/93290900 |title=Moreno's Ground-dove ''Metriopelia morenoi'' |author=BirdLife International |author-link=BirdLife International |year=2016 |access-date=31. august 2026}}</ref> <ref name=IUCNCypseloides>{{cite iucn|url=https://www.iucnredlist.org/species/22686450/234728788 |title=Rothschild's Swift ''Cypseloides rothschildi'' |author=BirdLife International |author-link=BirdLife International |year=2023 |access-date=31. august 2026 |doi=10.2305/IUCN.UK.2023-1.RLTS.T22686450A234728788.en }}</ref>}} {{refopning}} * ''Første versjon av denne artikkelen bygde dels på «[[:en:Yungas|Yungas]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. august 2026.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Økoregionar i Sør-Amerika]] [[Kategori:Peruansk geografi]] [[Kategori:Boliviansk geografi]] [[Kategori:Argentinsk geografi]] dtbbkli3g0vrilwy1z3tnu0e79ysy61 0 432879 3669434 3668995 2026-09-01T11:17:32Z TU-nor 12071 3669434 wikitext text/x-wiki {{geoboks|distrikt | namn = Benešov okres | andre namn = okres Benešov | bilete = Vlašim - pohled z věže zámku.jpg | bilettekst = Byen [[Vlašim]] med omliggjande landskap | kart = Map CZ - district Benesov.PNG | karttekst = Benešov okres innanfor regionen Sentral-Böhmen | flagg = | symbol = | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | hovudstad = [[Benešov]] | areal = 1474,91<ref name="Areal"/> | folketal = 100347 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Benešov okres'''{{mrk|[[tsjekkisk]] ''okres Benešov''}} er eit [[Distrikt i Tsjekkia|distrikt]] (tsjekkisk ''okres'', fleirtal ''okresy'') i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]].<ref name ="129/2000"/> Det ligg i den sørlege delen av regionen og grenser i sør mot [[Sør-Böhmen]] og i søraust mot [[Vysočina]]. == Administrativ inndeling == Distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> men dei har framleis ein funksjon for aktivitetane til ulike etatar og for statistiske føremål. Det administrative ansvaret til distrikta vart ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Dei administrative områda til kommunar med utvida fullmakter i Benešov okres: * [[Benešov|Benešov SO]] * [[Vlašim|Vlašim SO]] * [[Votice|Votice SO]] ==Folketal i distriktet== Folketalet i distriktet i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Benešov|Benešov SO]] || 52 647 || 57 655 || 62 325 |- | style=text-align:left; | [[Vlašim|Vlašim SO]] || 26 008 || 25 482 || 25 563 |- | style=text-align:left; | [[Votice|Votice SO]] || 11 970 || 12 322 || 12 459 |- ! Benešov okres !style=text-align:right; | 90 625 !style=text-align:right; | 95 459 !style=text-align:right; | 100 347 |- |} ===Byar i distriktet=== Byane i distriktet: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! By !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Benešov]] || 15 232 |- | style=text-align:left; | [[Vlašim]] || 11 284 |- | style=text-align:left; | [[Votice]] || 3 594 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Sázavou]] || 2 920 |- | style=text-align:left; | [[Sázava i Benešov|Sázava]] || 2 716 |- | style=text-align:left; | [[Bystřice]] || 2 223 |- | style=text-align:left; | [[Pyšely]] || 1 623 |- | style=text-align:left; | [[Neveklov]] || 1 413 |- | style=text-align:left; | [[Trhový Štěpánov]] || 1 344 |- | style=text-align:left; | [[Miličín]] || 613 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="129/2000">{{cite web |title=Zákon č. 129/2000 Sb.: Zákon o krajích (krajské zřízení) («Lov av 15.05.2000 om regionar (etablering av regionar)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-129 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Distrikt i Tsjekkia]] [[Kategori:Sentral-Böhmen|Benesov]] l33tr5i81g1x6ul5c7nv1b8a3uahd8b 0 432881 3669421 3668998 2026-09-01T09:55:44Z TU-nor 12071 /* Kjelder */ 3669421 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Benešov náměstí3.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Benešov | kart = ORP Benešov.PNG | karttekst = Det administrative området til Benešov innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Flag of Benesov.svg | symbol = Benesov CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Benešov okres|Benešov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 690,11<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 62325 | folketal1type = kommune | folketal1 = 16369 | folketal_by = 15232 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Benešov'''{{mrk|[[tysk]] ''Beneschau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Benešov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Benešov er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Benešov omfattar 51 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 6 byar (tsjekkisk ''město'') og 4 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''Benešov''' * [[Bukovany]] * '''[[Bystřice]]''' * [[Čakov]] * [[Čerčany]] * ''[[Český Šternberk]]'' * [[Čtyřkoly]] * ''[[Divišov]]'' * [[Drahňovice]] * [[Hvězdonice]] * [[Chářovice]] * [[Chleby]] * [[Chlístov]] * [[Chocerady]] * [[Choratice]] * [[Chotýšany]] * [[Chrášťany]] * [[Kozmice]] * [[Krhanice]] * [[Krňany]] * [[Křečovice]] * [[Lešany]] * [[Litichovice]] * [[Lštění]] * ''[[Maršovice]]'' * [[Mrač]] * [[Nespeky]] * ''[[Netvořice]]'' * '''[[Neveklov]]''' * [[Ostředek]] * [[Petroupim]] * [[Popovice]] * [[Poříčí nad Sázavou]] * [[Postupice]] * [[Přestavlky u Čerčan]] * '''[[Pyšely]]''' * [[Rabyně]] * [[Řehenice]]{{mrk|Overført frå [[Praha-východ okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * '''[[Sázava i Benešov|Sázava]]''' * [[Soběhrdy]] * [[Stranný]] * [[Struhařov]] * [[Teplýšovice]] * [[Tisem]] * [[Třebešice]] * '''[[Týnec nad Sázavou]]''' * [[Václavice]] * [[Vodslivy]] * [[Vranov]] * [[Vysoký Újezd]] * [[Xaverov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Benešov SO || 52 647 || 57 655 || 62 325 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Benešov''' || 16 369 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Sázavou]] || 5 737 |- | style=text-align:left; | [[Bystřice]] || 4 528 |- | style=text-align:left; | [[Sázava i Benešov|Sázava]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Čerčany]] || 2 994 |- | style=text-align:left; | [[Neveklov]] || 2 703 |- | style=text-align:left; | [[Pyšely]] || 2 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Divišov}} || 1 725 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčí nad Sázavou}} || 1 494 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Postupice}} || 1 461 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chocerady}} || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Netvořice}} || 1 172 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krhanice}} || 1 031 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Benešov''' || 15 232 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Sázavou]] || 2 920 |- | style=text-align:left; | [[Sázava i Benešov|Sázava]] || 2 716 |- | style=text-align:left; | [[Čerčany]] || 2 483 |- | style=text-align:left; | [[Bystřice]] || 2 223 |- | style=text-align:left; | [[Pyšely]] || 1 623 |- | style=text-align:left; | [[Neveklov]] || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčí nad Sázavou}} || 1 384 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Divišov}} || 1 312 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/stc/zmeny_hranic_okresu_k_1_1_2007 |tittel= Změny hranic okresů k 1. 1. 2007 |vitja=2026-08-29 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Benesov]] [[Kategori:Kommunar i Benešov okres|Benesov]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Benesov]] nypzs7c62qwxvq7kdfde4i2ltqpnmlc 3669440 3669421 2026-09-01T11:41:56Z TU-nor 12071 3669440 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Benešov náměstí3.jpg | bilettekst = Det sentrale torget i Benešov | kart = ORP Benešov.PNG | karttekst = Det administrative området til Benešov innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]] | flagg = Flag of Benesov.svg | symbol = Benesov CoA CZ.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Benešov okres|Benešov]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 690,11<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 62325 | folketal1type = kommune | folketal1 = 16369 | folketal_by = 15232 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Benešov'''{{mrk|[[tysk]] ''Beneschau''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Benešov okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Benešov er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Benešov omfattar 51 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 6 byar (tsjekkisk ''město'') og 4 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * '''Benešov''' * [[Bukovany]] * '''[[Bystřice]]''' * [[Čakov]] * [[Čerčany]] * ''[[Český Šternberk]]'' * [[Čtyřkoly]] * ''[[Divišov]]'' * [[Drahňovice]] * [[Hvězdonice]] * [[Chářovice]] * [[Chleby]] * [[Chlístov]] * [[Chocerady]] * [[Choratice]] * [[Chotýšany]] * [[Chrášťany]] * [[Kozmice]] * [[Krhanice]] * [[Krňany]] * [[Křečovice]] * [[Lešany]] * [[Litichovice]] * [[Lštění]] * ''[[Maršovice]]'' * [[Mrač]] * [[Nespeky]] * ''[[Netvořice]]'' * '''[[Neveklov]]''' * [[Ostředek]] * [[Petroupim]] * [[Popovice]] * [[Poříčí nad Sázavou]] * [[Postupice]] * [[Přestavlky u Čerčan]] * '''[[Pyšely]]''' * [[Rabyně]] * [[Řehenice]]{{mrk|Overført frå [[Praha-východ okres]] til [[Benešov okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * '''[[Sázava i Benešov|Sázava]]''' * [[Soběhrdy]] * [[Stranný]] * [[Struhařov]] * [[Teplýšovice]] * [[Tisem]] * [[Třebešice]] * '''[[Týnec nad Sázavou]]''' * [[Václavice]] * [[Vodslivy]] * [[Vranov]] * [[Vysoký Újezd]] * [[Xaverov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Benešov SO || 52 647 || 57 655 || 62 325 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Benešov''' || 16 369 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Sázavou]] || 5 737 |- | style=text-align:left; | [[Bystřice]] || 4 528 |- | style=text-align:left; | [[Sázava i Benešov|Sázava]] || 3 719 |- | style=text-align:left; | [[Čerčany]] || 2 994 |- | style=text-align:left; | [[Neveklov]] || 2 703 |- | style=text-align:left; | [[Pyšely]] || 2 296 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Divišov}} || 1 725 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčí nad Sázavou}} || 1 494 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Postupice}} || 1 461 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Chocerady}} || 1 338 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Netvořice}} || 1 172 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Krhanice}} || 1 031 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Benešov''' || 15 232 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Sázavou]] || 2 920 |- | style=text-align:left; | [[Sázava i Benešov|Sázava]] || 2 716 |- | style=text-align:left; | [[Čerčany]] || 2 483 |- | style=text-align:left; | [[Bystřice]] || 2 223 |- | style=text-align:left; | [[Pyšely]] || 1 623 |- | style=text-align:left; | [[Neveklov]] || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčí nad Sázavou}} || 1 384 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Divišov}} || 1 312 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/stc/zmeny_hranic_okresu_k_1_1_2007 |tittel= Změny hranic okresů k 1. 1. 2007 |vitja=2026-08-29 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Benesov]] [[Kategori:Kommunar i Benešov okres|Benesov]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Benesov]] cxbrsh9ebzzs0w4zumdcl5t78ic3yzo 0 432924 3669422 3669283 2026-09-01T10:01:14Z TU-nor 12071 3669422 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 350,89<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město''). == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kladno er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kladno omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice]] * [[Doksy]] * [[Dolany]] * [[Dřetovice]] * [[Družec]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''Kladno''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány]]{{mrk|Overført frå [[Rakovník okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina i Kladno|Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina i Kladno|Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === [[Fil:Katastrální mapa Kladna.png|mini|250px|Bydelane i Kladno]] Bydelane i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]]{{mrk|Švermov omfattar dei to nabolaga {{ikkjeraud|Motyčín}} og {{ikkjeraud|Hnidousy}}}} || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/stc/zmeny_hranic_okresu_k_1_1_2007 |tittel= Změny hranic okresů k 1. 1. 2007 |vitja=2026-08-29 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] e0kpd0fp8d9p6zyervi4ho5bqp9rbbg 3669441 3669422 2026-09-01T11:42:37Z TU-nor 12071 3669441 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Kladno CZ Town Hall 01.jpg | bilettekst = Rådhuset i Kladno | kart = Kladno KL CZ.png | karttekst = Kladno innanfor distriktet [[Kladno okres]] og innanfor det administrative området til kommunen Kladno med utvida fullmakter | flagg = Flag of Kladno.svg | symbol = Kladno CoA.png | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kladno okres| Kladno]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 350,89<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 126069 | folketal1type = kommune | folketal1 = 67756 | folketal_by =22585 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kladno'''{{mrk|[[tysk]] ''Kladen''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kladno okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. Kladno har status som [[lovbestemte byar i Tsjekkia|lovbestemt by]] (tsjekkisk ''statutární město''). == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kladno.PNG|mini|250px|Det administrative området til Kladno innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kladno er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kladno omfattar 48 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Běleč]] * [[Běloky]] * [[Blevice]] * [[Brandýsek]] * [[Braškov]] * [[Bratronice]] * '''[[Buštěhrad]]''' * [[Cvrčovice]] * [[Doksy]] * [[Dolany]] * [[Dřetovice]] * [[Družec]] * [[Horní Bezděkov]] * [[Hostouň]] * [[Hradečno]] * [[Hřebeč]] * [[Kačice]] * [[Kamenné Žehrovice]] * '''Kladno''' * [[Koleč]] * [[Kyšice]] * [[Lány]]{{mrk|Overført frå [[Rakovník okres]] til [[Kladno okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Lhota]] * [[Libochovičky]] * '''[[Libušín]]''' * [[Lidice]] * [[Makotřasy]] * [[Malé Kyšice]] * [[Malé Přítočno]] * [[Otvovice]] * [[Pavlov]] * [[Pchery]] * [[Pletený Újezd]] * [[Slatina i Kladno|Slatina]] * [[Stehelčeves]] * '''[[Stochov]]''' * [[Svárov]] * [[Svinařov]] * [[Třebichovice]] * [[Třebusice]] * [[Tuchlovice]] * '''[[Unhošť]]''' * [[Velká Dobrá]] * [[Velké Přítočno]] * [[Vinařice]] * [[Zájezd]] * [[Zákolany]] * [[Žilina i Kladno|Žilina]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kladno SO || 114 640 || 120 058 || 126 069 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 67 756 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 5 279 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 746 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 229 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 2 144 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 102 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 923 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Unhošť]] || 5 161 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]] || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Stochov]] || 4 423 |- | style=text-align:left; | [[Buštěhrad]] || 3 859 |- | style=text-align:left; | [[Libušín]] || 3 137 |- | style=text-align:left; | [[Vinařice]] || 2 811 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Tuchlovice]] || 2 326 |- | style=text-align:left; | [[Hřebeč]] || 2 061 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | [[Lány]] || 2 046 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Velká Dobrá}} || 1 853 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doksy}} || 1 712 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kamenné Žehrovice}} || 1 644 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Hostouň}} || 1 562 |- | style=text-align:left; | [[Brandýsek]] || 1 427 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Kačice}} || 1 195 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Stehelčeves}} || 1 140 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Pchery}} || 1 135 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Braškov}} || 1 118 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Družec}} || 1 044 |- |} ===Bydelar i Kladno === [[Fil:Katastrální mapa Kladna.png|mini|250px|Bydelane i Kladno]] Bydelane i Kladno: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | [[Kročehlavy]] || 34 972 |- | style=text-align:left; | '''Kladno''' || 22 585 |- | style=text-align:left; | [[Švermov]]{{mrk|Švermov omfattar dei to nabolaga {{ikkjeraud|Motyčín}} og {{ikkjeraud|Hnidousy}}}} || 5 038 |- | style=text-align:left; | [[Rozdělov]] || 2 678 |- | style=text-align:left; | [[Dubí]] || 2 059 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vrapice}} || 424 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/stc/zmeny_hranic_okresu_k_1_1_2007 |tittel= Změny hranic okresů k 1. 1. 2007 |vitja=2026-08-29 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kladno]] [[Kategori:Kommunar i Kladno okres|Kladno]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kladno]] 88yt20rht99n97mai3q2yilljpu3vsf 0 432952 3669448 3669286 2026-09-01T11:46:02Z TU-nor 12071 3669448 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = KOLIN.jpg | bilettekst = Rådhusplassen i Kolín | kart = | karttekst = | flagg = Flag of Kolin.svg | symbol = Kolín.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 584,30<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 67908 | folketal1type = kommune | folketal1 = 31950 | folketal_by =29261 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Kolín'''{{mrk|[[tysk]] ''Kolin'', ''Neu Kolin''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Kolín.png|mini|250px|Det administrative området til Kolín innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Kolín er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Kolín omfattar 69 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 5 byar (tsjekkisk ''město'') og 3 marknadsbyar (tsjekkisk ''městys''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift og marknadsbyar med kursiv skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Barchovice]] * [[Bečváry]] * [[Bělušice]] * [[Břežany I]] * [[Býchory]] * ''[[Cerhenice]]'' * ''[[Červené Pečky]]'' * [[Církvice]] * [[Choťovice]]{{mrk|name="a"|Overført frå [[Nymburk okres]] til [[Kolín okres]] frå 1.1.2007<ref name ="Změny"/>}} * [[Chotutice]] * [[Dobřichov]] * [[Dolní Chvatliny]] * [[Dománovice]] * [[Drahobudice]] * [[Grunta]] * [[Horní Kruty]] * [[Jestřabí Lhota]] * [[Kbel]] * [[Klášterní Skalice]] * '''[[Kolín]]''' * [[Konárovice]] * [[Kořenice]] * '''[[Kouřim]]''' * [[Krakovany]] * [[Křečhoř]] * [[Krychnov]] * [[Libenice]] * [[Libodřice]] * [[Lipec]] * [[Lošany]] * [[Malotice]] * [[Nebovidy]] * [[Němčice]] * [[Nová Ves I]] * [[Ohaře]] * [[Ovčáry]] * [[Pašinka]] * '''[[Pečky]]''' * ''[[Plaňany]]'' * [[Pňov-Předhradí]]{{mrk|name="a"}} * [[Polepy]] * [[Polní Chrčice]] * [[Polní Voděrady]] * [[Radim]] * [[Radovesnice I]] * [[Radovesnice II]] * [[Ratboř]] * [[Ratenice]] * [[Skvrňov]] * [[Starý Kolín]] * [[Svojšice]] * [[Tatce]]{{mrk|name="a"}} * [[Toušice]] * [[Třebovle]] * [[Tři Dvory]] * '''[[Týnec nad Labem]]''' * [[Uhlířská Lhota]] * [[Veletov]] * [[Velim]] * [[Velký Osek]] * [[Veltruby]] * [[Volárna]] * [[Vrbčany]] * [[Žabonosy]] * [[Zalešany]] * '''[[Zásmuky]]''' * [[Ždánice]] * [[Žehuň]]{{mrk|name="a"}} * [[Žiželice]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín SO || 74 434 || 78 814 || 83 909 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 31 950 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 734 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 238 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 2 090 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 2 023 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 970 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 924 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 905 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 791 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Žiželice}} || 1 696 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Starý Kolín}} || 1 643 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Veltruby}} || 1 418 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Nová Ves I}} || 1 315 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim}} || 1 192 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Bečváry}} || 1 044 |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Kolín''' || 29 342 |- | style=text-align:left; | [[Pečky]] || 4 105 |- | style=text-align:left; | [[Velký Osek]] || 2 419 |- | style=text-align:left; | [[Velim]] || 2 001 |- | style=text-align:left; | [[Kouřim]] || 1 901 |- | style=text-align:left; | [[Týnec nad Labem]] || 1 680 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Plaňany}} || 1 613 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Cerhenice}} || 1 553 |- | style=text-align:left; | [[Zásmuky]] || 1 502 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Červené Pečky}} || 1 413 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Radim}} || 1 192 |- |} ===Bydelar i Kolín=== [[Fil:KO Kolín.png|mini|250px|Bydelane i Kolín]] Bydelane i Kolín: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Kolín I || 1 484 |- | style=text-align:left; | Kolín II || 12 755 |- | style=text-align:left; | Kolín III || 3 552 |- | style=text-align:left; | Kolín IV || 5 218 |- | style=text-align:left; | Kolín V || 5 846 |- | style=text-align:left; | Kolín VI || 406 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Šťáralka}} || 81 |- ! '''Kolín by''' ! style=text-align:right; | 29 342 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Sendražice}} || 1 641 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Štítary}} || 787 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Zibohlavy}} || 180 |- ! Kolín kommune !style=text-align:right; | 31 950 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Změny">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/stc/zmeny_hranic_okresu_k_1_1_2007 |tittel= Změny hranic okresů k 1. 1. 2007 |vitja=2026-08-29 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Kolin]] [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Kolin]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Kolin]] 2rfk040mo7qbpmm7jiey8riwzoqhwq1 2 432963 3669349 3669253 2026-08-31T14:54:12Z Patandor 144836 lagt inn /*Artiklar*/ 3669349 wikitext text/x-wiki {{#babel: nb | en-3 | sv-1| it-1}} Bidragsytar og administrator på Wikipedia på bokmål og riksmål. Jeg behersker nynorsk til en viss grad, så hvis det dukker opp noen bokmålsord innimellom, må jeg bare beklage på forhånd. == Artiklar == * ''[[Grand Theft Auto VI]]'' * [[Brør av Italia]] == INFO == {{Brukarside}} [[no:User:Patandor]] nh3be0oqs6jwk0x9wb7yyfk18fozs08 2 432964 3669342 3669193 2026-08-31T14:44:15Z Patandor 144836 . 3669342 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#003366}} blå | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 116 | 400| #003366}} }} '''Brør av Italia''' er eit [[Italia|italiensk]] politisk parti. Partiet vart grunnlagt i 2012 og [[Giorgia Meloni]] har vore partileiar sidan 2014.<ref>{{Citation|title=Italiens bröder / Fratelli d’Italia (FDI)|url=https://expo.se/lar-dig-mer/wiki/italiens-broder-fratelli-ditalia-fdi/|accessdate=2026-08-30|language=sv-SE}}</ref> Partiet har [[Fascisme|nyfascistiske]] røter og har den italienske flammen «''fiamma tricolore''» i partilogoen som stammar frå det tidlegare partiet [[Movimento Sociale Italiano]].<ref>{{Citation|title=Mussolinis flamme brenner ennå i Italia|url=https://www.dagbladet.no/meninger/mussolinis-flamme-brenner-enna-i-italia/77239735|website=Dagbladet|date=2022-09-23|accessdate=2026-08-31|language=nb-NO|first=Einar|last=Hagvaag|first2=Einar|last2=Hagvaag}}</ref> Den politiske ideologien blir ofte karakterisert som [[nasjonalkonservativ]].<ref name=":0">{{Citation|title=Vekas viktigaste: Gasslekkasje, lærarstreik og fascistiske parti|url=https://framtida.no/2022/09/29/vekas-viktigaste|website=Framtida|date=2022-09-30|accessdate=2026-08-30|language=nn-NO|first=Åshild|last=Slåen}}</ref> Under [[Parlamentsvalget i Italia 2022|parlamentsvalget i 2022]] var partiet det største partiet i Italia.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [Kategori:Høgreparti]] [Kategori:Konservative parti]] [Kategori:Nasjonalistiske parti]] m12zrnwkorfiw4gfezck5o1qkr6qkbt 3669366 3669342 2026-08-31T19:20:32Z Patandor 144836 . 3669366 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti}} '''Movimento Sociale Italiano''' var eit [[Fascisme|nyfascistisk]] [[Italia|italiensk]] parti grunnlagt etter [[andre verdskrig]] i 1946. Partiet vart skapt av dei med bakgrunn frå Salò-republikken og tilhengjarar av [[Benito Mussolini]].<ref>{{Kjelde bok|forfattar=Dahl, Ottar|utgjeve år=1996|tittel=Fra konsens til katastrofe|isbn=8200226077|stad=Oslo|forlag=Universitetsforl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080804150|side=117}}</ref> Partiet vart omdanna til [[Nasjonalalliansen i Italia]] (''«Alleanza Nazionale''») i 1995 og opphøyrde då å eksistere.<ref>{{Citation|title=Popolo della Liberta unites Berlusconi and Alleanza Nazionale|url=https://www.thetimes.com/travel/destinations/europe-travel/italy/popolo-della-liberta-unites-berlusconi-and-alleanza-nazionale-5pxp2khs3zf|date=2009-03-27|accessdate=2026-08-31|language=en-GB|first=Richard Owen in|last=Rome}}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [Kategori:Tidlegare italienske politiske parti]] [Kategori:Høgreparti]] [Kategori:Konservative parti]] [Kategori:Nasjonalistiske parti]] [Kategori:Skipingar i 1946]] [Kategori:Nedleggingar i 1995]] 4rszxoo2u2z3v5c9dm28mw20fwnu5m4 0 432965 3669413 3669155 2026-09-01T08:59:03Z Ranveig 39 Fmt. 3669413 wikitext text/x-wiki '''Krupá''' kan vise til: *[[Krupá]], ei sideelv til Blava i Trnava distrikt i Slovakia *[[Krupá i Český Brod]], ein kommune i distriktet [[Český Brod okres]] i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia {{fleirtyding}} 9gr8ils0ynu1z3e0zcspm2wc01c1lsi 0 432967 3669438 3669203 2026-09-01T11:41:14Z TU-nor 12071 3669438 wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune | andre namn = | bilete = Cesky brod.JPG | bilettekst = Flyfoto av det historiske bysenteret i Český Brod | kart = | karttekst = | flagg = Vlajka-CB1jpg.jpg | symbol = Český Brod znak.svg | land = Tsjekkia | regiontype = [[Regionar i Tsjekkia|Kraj]] | region = [[Sentral-Böhmen]] | fylketype = [[Distrikt i Tsjekkia|Okres]] | fylke = [[Kolín okres|Kolín]] | arealtype = Areal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | areal = 163,32<ref name="Areal"/> | folketaltype = Folketal [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|SO]] | folketal = 20318 | folketal1type = kommune | folketal1 = 7261 | folketal_by = 6082 | folketal_i_år = 2021<ref name="Folketal2021"/> }} '''Český Brod'''{{mrk|[[tysk]] ''Böhmisch Brod''}} er ein by og ein [[Kommunar i Tsjekkia|kommune]] med utvida fullmakter i [[Distrikt i Tsjekkia|distriktet]] [[Kolín okres]] i [[Regionar i Tsjekkia|regionen]] [[Sentral-Böhmen]] i [[Tsjekkia]]. == Administrativ inndeling == {{stack|[[Fil:ORP Český Brod.png|mini|250px|Det administrative området til Český Brod innanfor regionen [[Sentral-Böhmen]]]]}} Då distrikta vart avvikla som administrative einingar i 2003,<ref name="320/2002"/> vart det administrative ansvaret til distrikta ført over til [[Administrative område til kommunar med utvida fullmakter i Tsjekkia|administrative område til kommunar med utvida fullmakter]] (tsjekkisk ''správní obvody obcí s rozšířenou působností'', forkorta ''SO ORP'').<ref name ="128/2000"/> Český Brod er ein slik by med utvida fullmakter. ===Kommunar=== Det administrative området til Český Brod omfattar 21 [[Kommunar i Tsjekkia|kommunar]]. Av desse er 1 by (tsjekkisk ''město''). Bykommunar er utheva med halvfeit skrift. {{Columns-list|colwidth=20em| * [[Břežany II]] * [[Černíky]]{{mrk|Overført frå [[Nymburk okres]] til [[Kolín okres]] frå 1.1.2021<ref name ="Změny2021"/>}} * '''[[Český Brod]]''' * [[Doubravčice]] * [[Hradešín]] * [[Chrášťany]] * [[Klučov]] * [[Krupá i Český Brod|Krupá]] * [[Kšely]] * [[Masojedy]] * [[Mrzky]] * [[Poříčany]] * [[Přehvozdí]] * [[Přistoupim]] * [[Přišimasy]] * [[Rostoklaty]] * [[Tismice]] * [[Tuchoraz]] * [[Tuklaty]] * [[Vitice]] * [[Vrátkov]] }} ==Folketal== Folketalet i det administrative området i dei siste folketeljingane: {| class="wikitable"; style=text-align:right; |- ! !! Folketal 2001<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2011<ref name ="Historisk folketal"/> !! Folketal 2021<ref name ="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | Český Brod SO || 16 597 || 19 303 || 20 318 |- |} ===Kommunar=== Dei største kommunane i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Český Brod''' || 7 261 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčany}} || 1 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravčice}} || 1 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Vitice}} || 1 108 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Tuklaty}} || 1 106 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Klučov}} || 1 077 |- |} ===Byar og tettstader=== Dei største tettstadene i det administrative området: {| class="wikitable"; style=text-align:right; ! Kommune !! Folketal 2021<ref name="Folketal2021"/> |- | style=text-align:left; | '''Český Brod''' || 6 082 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Poříčany}} || 1 559 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Doubravčice}} || 1 211 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Břežany II}} || 932 |- | style=text-align:left; | {{ikkjeraud|Liblice}} || 899 |- |} ==Merknader== {{merknadar}} == Kjelder == <references> <ref name="128/2000">{{cite web |title=Zákon č. 128/2000 Sb.: Zákon o obcích (obecní zřízení)) («Lov av 15.05.2000 om kommunar (kommunal organisering)») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2000-128 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name="320/2002">{{cite web |title=Zákon č. 320/2002 Sb.: Zákon o změně a zrušení některých zákonů v souvislosti s ukončením činnosti okresních úřadů («Lov av 18.07.2002 om endring og oppheving av visse lover i samband med opphøyr av verksemda til distriktsstyremaktene») |url=https://www.zakonyprolidi.cz/cs/2002-320 |website=zakonyprolidi.cz |language=cs |access-date=2026-08-22 }}</ref> <ref name ="Areal">{{Kjelde www |url=https://data.csu.gov.cz/datastat/data/VYBER/RSO03K?vSet=4&vSel=1 |tittel=Druhy pozemků, katastrální výměry - územní srovnání |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Historisk folketal">{{Kjelde www |url=https://csu.gov.cz/docs/107508/97414e04-ff75-c50c-5aa9-6c64223300bc/13008415.xlsx?version=1.0 |tittel= Retrospektivní přehled o počtu obyvatel a domů v letech 1869 - 2011 v krajích a okresech |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref> <ref name ="Folketal2021">{{Kjelde www |url=https://scitani.gov.cz/vysledky |tittel= Sčítání: Výsledky |vitja=2026-08-27 |utgjevar=Český statistický úřad}} </ref><ref name ="Změny2021">{{Kjelde www |url=https://www.mvcr.cz/clanek/obecne-o-novem-zakonu-c-51-2020-sb.aspx |tittel= Obecně o novém zákonu č. 51/2020 Sb. |vitja=2026-09-01 |utgjevar=Ministerstvo vnitra České republiky}} </ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar med utvida fullmakter i Sentral-Böhmen|Cesky Brod]] [[Kategori:Kommunar i Kolín okres|Cesky Brod]] [[Kategori:Byar i Sentral-Böhmen|Cesky Brod]] 9pqr53fdxvrws2zuh7n0tbl8lt62vot 14 432990 3669329 2026-08-31T12:56:43Z Sigmundg 835 Oppretta sida med «[[Kategori:Frankrike]]» 3669329 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Frankrike]] jhvgg5m0lrm150vzdr8n0r74lhwm4wv 14 432991 3669331 2026-08-31T13:06:49Z Anne-Sophie Ofrim 7229 Oppretta sida med «[[Kategori:Ordførarar i tidlegare kommunar i Nord-Trøndelag|Frol]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Levanger]] [[Kategori:Ordførarar i tidlegare kommunar i Trøndelag|Frol]]» 3669331 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Ordførarar i tidlegare kommunar i Nord-Trøndelag|Frol]] [[Kategori:Lokalpolitikarar i Levanger]] [[Kategori:Ordførarar i tidlegare kommunar i Trøndelag|Frol]] 7lpcd6399wmmck3jo779ljibrtmlkhe 14 432992 3669333 2026-08-31T13:10:08Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{CS1 language sources|rm}}» 3669333 wikitext text/x-wiki {{CS1 language sources|rm}} n30qr8rbx9dkb0vvdctkj51dxwy2bef 0 432993 3669335 2026-08-31T13:15:08Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/25040241|Insulær kunst]]» 3669335 wikitext text/x-wiki [[Fil:KellsFol292rIncipJohn.jpg|mini|Denne manuskriptsida (folio 292r) frå ''[[Book of Kells|Kellsboka]]'' inneheld ein rikt dekorert tekst som opnar [[Evangeliet etter Johannes|Johannes-evangeliet]].]] [[Fil:DurhamCassiodorusDavidVictor.JPG|mini|Portrett av [[David av Israel|kong David]] som ''victor'', sigerherre, i manuskriptet ''Durham Cassiodorus'', truleg frå Northumbria tidleg på 700-talet.<ref>Nordenfalk, ss. 29, 86-87</ref>]] '''Insulær kunst''', tidvis òg kjend som hiberno-saksisk kunst, er [[kunst]] og [[kunsthandverk]] som blei laga på [[Dei britiske øyane]], særleg [[Irland]], i [[tidleg mellomalder]]. Omgrepet er avleidd frå det [[Latin|latinsk]] ordet ''insula'', ‘øy’. I denne perioden hadde Irland og dei andre britiske øyane, hovudsakleg område i dagens [[England]] og [[Skottland]], eit felles stilistisk kunstuttrykk som skilde seg frå resten av [[Europa]]. [[Kunsthistorie|Kunsthistorikarar]] grupperer insulær kunst som ein del av kunsten i den europeiske [[folkevandringstida]], i lag med tidleg vestleg mellomalderkunst. Det er kombinasjonen av desse to tradisjonane som har gjeve stilen den særeigne karakteren sin.<ref>Honour & Fleming, ss. 244-247; Pächt, ss. 65-66; Walies & Zoll, ss. 27-30</ref> Det meste av insulær kunst har opphav frå irske kloster knytte til keltisk kristendom, eller metallarbeid for den verdslege eliten. Perioden byrja ein gong rundt år 600 i kombinasjonen av såkalla [[Keltarar|keltiske]] (eller irske) stilar og [[Angelsaksarar|angelsaksiske]] (eller engelske) stilar.<ref>Det er ingen insulære manuskripter som er blitt datert til tiden før år 600, men en del smykker, hovedsakelig irske, er datert til 500-tallet, se Youngs, ss. 20-22. Tidlig historie for angelsaksisk metallarbeider er dominert av funn fra tidlig 600-tallet ved [[Sutton Hoo]], men det er åpenbart at disse var produktet av veletablert tradisjon hvor kun mindre stykker har overlevd til ettertiden, se Wilson, ss. 16-27. De tidligste [[Piktiske steinmonumenter|piktiske steinmonumentene]] i Skottland synes imidlertid å vær datert til 400-tallet, se Laing, ss. 55-56.</ref> Høgdepunktet til stilen ebba ut med forstyrringa av klostera og det aristokratiske livet ved angrep frå norrøne [[vikingar]] som byrja mot slutten av [[700-talet]]. Desse verker særleg å ha forstyrra arbeidet med [[Book of Kells|Kellsboka]], og det finst ingen seinare evangeliebøker som var prega av tilsvarande tal illuminasjonar eller av tilsvarande kunstnerisk kvalitet som Kellsboka.<ref>Dodwell (1993), ss. 85, 90; Wilson, ss. 141</ref> I England blei stilen blanda inn og oppteken i angelsaksisk kunst ein gong rundt 900, medan i Irland heldt stilen fram til 1100-talet, då han blei blanda inn med og teken opp i romansk kunst. Interessant nok skjedde det i tida 900-1100 ein del gjensidig utveksling mellom norrøn og irsk/nordengelsk kunsthandverk i form av abstrakte mønster.<ref>Irske eller norrøn-irske metallarbeidere etterlignet eller videreførte den norske [[Urnesstil|urnesstilen]] og [[Ringeriksstil|ringeriksstilen]]. Tilsvarende trekk er også funnet i [[Northumbria]], se tidsskriftet [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=3d4a3189-252f-408f-a946-5554d91dd75b&groupId=10476 ''Spor'' nr 1, 1994] (PDF)</ref> Irland, Skottland og kongedømet Northumbria i nordlege England er dei mest tydande sentera, men det blei tilsynelatande òg produsert døme i sørlege England, [[Wales]]<ref>Den sene ''[[Ricemarch-psalteret]]'' (bønnebok) er antagelig av walisisk opprinnelse, og den langt eldre ''[[Hereford-evangeliene]]'' er også muligens walisisk, se ''Grove Art Online'', S2. ''[[Deer-boken]]'', det tidligste manuskript med [[skotsk-gælisk]] tekst, er et insulært produkt fra østlige Skottland, se igjen ''Grove Art Online''.</ref> og på det europeiske fastlandet, særleg i [[Gallia]] (i dagens [[Frankrike]]), i sentera grunnlagde av irsk-skotske og angelsaksiske misjonærar. Innverknaden frå insulær kunst påverka all påfølgjande europeisk mellomalderkunst, særleg i dei dekorative elementa i [[Romansk kunst|romanske]] og [[Gotisk kunst|gotiske]] [[manuskript]] og [[bokkunst]]. Bevarte døme på insulær kunst er hovudsakleg illuminerte manuskript, metallarbeid (som smykke, hjelmar, våpen og liknande) og steinutskjeringar (steinmonument og høgkrossar). Overflatene er omfattande dekorerte med detaljerte, intrikate og utspekulerte mønster utan noko forsøk på å gje inntrykk av rom eller djupne. Dei beste døma er Kellsboka, som er høgdepunktet for kunstforma og i dag blir rekna som ein irsk nasjonalskatt, men òg Lindisfarne-evangelia, Durrow-boka, brosjer som Tara-brosjen, og steinkrossar som den angelsaksiske Ruthwell-krossen. I manuskript kunne ei heil side vera dekka av utelukkande abstrakte mønster utan medfølgjande tekst, [[Teppeside|teppesider]], og er eit karakteristisk trekk ved insulære manuskript, men tekst smykka med figurer (også ei insulær oppfinning), [[Eusebius av Cæsarea]] sine kanonske tabellar og figurative miniatyrar, særleg portrett av og symbol for evangelistane, var òg vanlege. [[Fil:KellsFol309r.jpg|mini|Folio 309r i Kellsboka inneheld tekst frå [[Evangeliet etter Johannes|Johannes-evangeliet]] skrive i insulær majuskel av skrivaren kjend som Hand B.]] == Insulært metallarbeid == [[Fil:NMSMonymuskReliquary2.jpg|venstre|mini|Monymusk-relikvieskrinet, gjort ein gong rundt år 750.]] [[Fil:Derrynaflan_paten.jpg|mini|Derrynaflan-paten, 700- eller 800-talet.]] Då [[Kristendommen|kristendomen]] kom inn som ny religion blei den gamle skikken med å legga gåver og anna gravgods med dei gravlagde forboden. I det minste frå angelsaksarane finst det langt færre arkeologiske funn frå den kristne tida enn tilfellet er for det store talet heidensk, førkristen gravgods.<ref>Dodwell (1982), s. 4</ref> Dei fleste gjenstandane som er bevarte frå den kristne perioden er blitt funne i ein arkeologisk samanheng som tyder at dei er blitt skjulte i alt hast, gått tapt eller blitt forlatne. Det er nokre få unntak, mest kjend er fraktbare eller berbare heilagdommar [[cumdach]]) for bøker eller [[Relikvie|relikviar]], fleire har vorte eigde uavbrote i alle år, hovudsakleg av kyrkjer på fastlandet, men [[Monymusk-relikvieskrinet]] har alltid vore i Skottland.<ref>Youngs, ss. 134-140, katalogiserer to eksempler fra Italia og ett i Norge. Se også Laing, som beskriver betydelige stykker fra perioden og området ved ulike punkter.</ref> Generelt er det openbart at for dei fleste objekta som har overlevd har det skjedd ved tilfelle, og det er berre bevard fragment av ein del typar, særleg dei største og minst fraktbare. Det som er av høgast verdi er anten smykke for adelen, dei største og mest forseggjorte gjenstandane var truleg laga for menn, servise og bestikk, eller gjenstandar for kyrkjelater som tilsynelatande var gjort i ein svært lik stil. For ein del av desse gjenstandane kan det ikkje skiljast mellom dei som var laga for altaret til kyrkja eller for det kongelege middagsbordet. Det verke mulig, faktisk òg sannsynleg, at dei finaste kyrkjestykkene blei laga av verkstadar utanfor kyrkja, ofte tilknytte kongelege hushald, men det blei òg laga praktstykke i verkstadar knytte til klostera.<ref>Youngs, ss. 15-16, 125</ref> Det er bevis som tyder på at irske metallarbeidarar og smedar laga mange av dei beste stykka,<ref>Youngs, ss. 53</ref> men funna frå den kongelege grava ved [[Sutton Hoo]], lengst aust i England, og frå byrjinga av perioden, er blant noko av dei vakraste i design og utfjer noko av den fremste handverksmessige dugleiken.<ref>Wilson, ss. 16-25</ref> Desse overgår mykje av det som bleo produsert på Irland. [[Fil:Ardagh_chalice.jpg|høgre|mini|Ardagh-kalken frå kring 750-talet.]] Det finsr ei rekkje store brosjar, inkludert fleire av tilsvarande kvalitet som [[Tara-brosjen]]. Bortimot alle desse er oppbevarte i det irske nasjonalmuseet, [[British Museum]], nasjonalmusea i Skottland, eller i ulike lokale museum på Dei britiske øyane. Kvar av formgjevingane er i heilskap individuelle i detaljane, og den handverksmessige dugleiken er variert i teknikk og kvalitet. Mange element i formgjevinga kan bli direkte knytte til element som er nytta i manuskript. Bortimot alle dei mange teknikkane kjende innanfor metallarbeid kan finnast i insulære arbeid. Bevarte steinar nytta i dekorasjonen er halvedle, med [[rav]] og [[kvarts]] blant dei vanlegaste, i tillegg er òg [[Granat i geologi|granat]] brukt ein god del. Farga glas, [[emalje]] og [[millefiori]], truleg importert, blei òg brukt.<ref>Youngs, ss. 72-115, og 170-174 om teknikker; Ryan, Michael i ''Oxford Art Online'', S2; Wilson, ss. 113-114, 120-130</ref> [[Fil:Notes_on_the_Cross_of_Cong,_detail.png|venstre|mini|388x388pk|Detalj frå Congkrossen.]] [[Ardagh-kalken]] og [[Derrynaflan-kalken]], [[paten]] (oblattallerken for nattverden) med stativ, sil og fat (fyrst oppdaga i 1980), er dei mest framståande metallarbeida knytte til kyrkja som er bevarte for ettertida. Det finst berre tre andre [[Altarkalk|kalkar]], og ingen andre patenar, som har overlevd. Desse stykka er antake datert til 700- eller 800-talet, men datering av metallarbeid er vanskeleg, og er hovudsakleg basert på samanlikningar med manuskript. Det finst berre att fragment av det som truleg var store stykke i kyrkjeinventaret, truleg verk i tre med metalllarbeid som ein del av verket, slik som heilagdommar, relikvieskrin, kross og andre gjenstandar.<ref>Youngs, ss. 125-130, og med katalog, inkludert Derrynaflan-forrådet.</ref> Congkrossen er ein irsk prosessjonskross og relikvie frå 1100-talet som viser insulær dekorasjon, moglegvis lagt til i ei bevisst nostalgisk ånd.<ref>Rigby, ss. 562</ref> Den bronseforgylta [[Korsfestelseplaketten fra Athlone|Korsfestelseplaketten frå Athlone]], som kanskje er frå 700-talet, er det best kjende av ein gruppe på ni nedteikna irske metallplaketter med krossfestingar, og er stilistisk samanliknbare med figurane på mange av høgkrossane. Han kan ha hatt opphavet sitt frå eit bokomslag.<ref>Johnson, Ruth: (1998): «Irish Crucifixion Plaques: Viking Age or Romanesque?» i: ''The Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland'', Vol. 128, (1998), ss. 95-106. [http://www.jstor.org/stable/25549845 JSTOR]. [https://web.archive.org/web/20110711123122/http://gravelwalks.com/files/Bronze_Plaque_from_Athlone.jpg Bilde av gjenstanden].</ref> I dag er han teken vare på ved det irske nasjonalmuseet. [[Fil:Sutton.Hoo.ShoulderClasp2.RobRoy.jpg|mini|Tidleg angelsaksisk skulderklips frå Sutton Hoo, tidleg på 600-talet. Gull, granat og millefiorglas.]] Inventaret til ei stor klosterkyrkje i denne perioden er vanskeleg å sjå for seg. Det verker klart at dei fleste av dei svært dekorerte manuskripta blei stilte ut og behandla som vakker dekor som smykka kyrkja framfor å vera ordinære bøker som berre blei lesne. Den vakraste og mest storslåtte av dei alle, [[Book of Kells|Kellsboka]], hadde fleire tekstfeil som ikkje var blitt korrigerte, og då ho blei stolen i [[1006]] på grunn av det verdifulle smykkebelagde metallomslaget sitt, blei ho teken frå [[Sakristi|sakristiet]], ikkje biblioteket. Boka kom til rette igjen, men utan omslaget, noko som også blei lagnaden til [[Lindisfarne-evangelia]]. Ingen av dei viktigaste insulære manuskripta har fått dei kostbare omslaga sine i metall og pynta med kostbare steinar bevart for ettertida, men det er kjent frå dokumentariske bevis at desse var like storslåtte som dei få eksemplara som er bevarte på det europeiske fastlandet.<ref>Calkins, ss. 57-60. ''[[Dimma-boken]]'', en evangeliebok i lommeformat fra 700-tallet, har et vakkert omslag fra 1100-tallet.</ref> Det gjenbrukte omslaget for baksida av evangelia frå det tyske klosteret i [[Lindau]], som i dag er oppbevart i [[Morgan Library & Museum|Morganbiblioteket]] i [[New York by|New York]],<ref>[http://www.themorgan.org/collections/collections.asp?id=70 Jeweled upper cover of the Lindau Gospels, ca. 880]</ref> blei utført i sørlege Tyskland ein gong rundt 880, sterkt påverka av insulær kunst, og er kanskje den beste indikasjonen på korleis dei opphavlege omslaga på insulære manuskript faktisk såg ut. Det er også bevart eit stykke i gull og granat frå eit forråd i [[Staffordshire]] som blei funne i 2009, og som kan vera eit hjørne av eit bokomslag. Formgjevinga til evangelieboka frå Lindau er dominert av ein kross, men heile overflatene er dekorerte med panel mellom krossarmane i flettverksmønster. Cloisonné-emaljen viser italiensk innverknad, og noko tilsvarande er ikkje avdekt på Dei britiske øyane, men det generelle inntrykket minner svært mykje om ei teppeside som er typisk for eit insulær manuskript frå denne perioden.<ref>Lasko, ss. 8-9, og plate 2; [http://www.themorgan.org/collections/collections.asp?id=67 omslaget til Lindau-evangeliene] {{Wayback|url=http://www.themorgan.org/collections/collections.asp?id=67|date=20100613042530}}, fra Morganbiblioteket</ref> == Insulære manuskript == [[Fil:CathachOfStColumba.jpg|mini|Sankt Columbas Cathach, 600-talet.]] Sjølv om det ert bevar langt fleire insulære manuskript enn metallarbeid er utviklinga av stilen vanlegvis skildra i omgrep knytte til dei same framstående eksemplara: '''Sankt Columbas Cathach''' er ein irsk psalter, beståande av ''[[Salmane|Salmens bok]]'', frå tidleg på 600-talet.<ref>Eller «den andre halvdel av 6. århundre (500-tallet)» i henhold til Schapiro, s. 229. Calkins, ss. 31-32 oppgir ingen dato, Nordenfalk, 12-13 sier 600-tallet, mens [http://www.ria.ie/Library/Special-Collections/Manuscripts/Cathach.aspx Irish Academy] {{Wayback|url=http://www.ria.ie/Library/Special-Collections/Manuscripts/Cathach.aspx|date=20140702153948}} sier like før år 600.</ref> Det er truleg det eldste kjende irsk manuskriptet av noko slag. Det inneheld, bortsett frå bibeltekst på [[Latin|latinsk]], berre dekorerte bokstavar ved byrjinga av kvar salme, men kvar av desse viser allereie på denne tida særskilte trekk. Dekoren påverkar forma til bokstavene, og dei ulike dekorative formene er blanda på svært uklassisk vis. Linjene er allereie tilbøyelege til å vrie seg i spiraler og omdannar seg sjølv. Bortsett frå svart er det nytta prikkar i oransje blekk. Den klassiske tradisjonen var seint ute med å bruka store bokstavar for initialane i det heile. I romerske tekster er det ofte vanskeleg å skilja orda. Sjølv om initialer på denne tida var blitt vanlege i bokproduksjonen i [[Roma]], blei dei ofte plasserte i venstre marg, og slik fjerna frå resten av teksten. Tendensen på Dei britiske øyane til å la dekoren trenga seg inn i tekstblokka og ta henne meir og meir over, var ei radikal oppfinning.sjølv Manuskriptet ''[[Bobbio Hieronymus]]'' frå Bobbio abbedi i nordlege Italia, grunnlagt av den irske [[Columbanus]] i år [[614]], er datert til før [[622]] i samsvar med ein inskripsjon, og har ein enda meir utarbeidd initialar med fargar. Desse viser dei same insulære karaktertrekka meir utvikla, sjølv ved denne utposten i Bobbio. Frå denne same skrivestova kom òg ''Bobbio Orosius'', eit anna tidleg insulært manuskript. Dette har den eldste kjende teppesida, i ei svært enkel utgåve.<ref>Schapiro, ss. 227-229; Wilson, ss. 60</ref> [[Durham Cathedral Library, A. II. 10.|Durham evangeliebokfragment]] er det tidlegaste kjende malte insulære manuskriptet. Det blei laga på øya [[Lindisfarne]] ein gong rundt år 650, men berre sju blad frå denne boka har overlevd, og ikkje alle desse har illuminasjonar. Dette verket verker å introdusera flettverksmønster, og nyttar òg keltiske motiv avleidde frå metallarbeid. Formgjevinga på dei to bevarte sidene er relatert til kvarandre som eit oppslag på to sider.<ref>Calkins, ss. 32-33; Nordenfalk, ss. 14-15, 28, 32-33</ref> [[Fil:BookOfDurrowBeginMarkGospel.jpg|venstre|mini|Byrjinga av ''[[Evangeliet etter Markus]]'' i Durrow-boka.]] Durrow-boka er den eldste bevarte evangelieboka med heile programmet med dekorasjonar, sjølv om ikkje alle sidene er bevarte. Det som finst er seks bevarte teppesider, ein fullsideminiatyr av symbola til evangelistane, fire fullsideminiatyrar av kvar av evangelisteae [[Evangeliet etter Matteus|Matteus]], [[Evangeliet etter Markus|Markus]], [[Evangeliet etter Lukas|Lukas]] og [[Evangeliet etter Johannes|Johannes]], fire sider med svært store initialar, og dekorert tekst på andre sider. Mange mindre initialgrupper er dekorerte. Datering og opphavsstaden til boka har vore emne for akademisk debatt. Vanlegvis er tida 650-690 foreslått, og dei mest sannsynlege stadane er i [[Irland]] på Durrow-klosteret i nærleiken av Durrow, eller i Northumbria i nordlege [[England]] der klostera på [[Lindisfarne]] eller i [[Durham]] er sannsynlege kandidatar, sjølv om klosteret på [[Iona]] i dei [[Skottland|skotske]] Indre Hebridane òg er mogleg. Kva som har vore inspirasjonen og forbildet for dekorasjonane er òg fagleg diskutert, særleg om det er ein [[Koptisk kristendom|koptisk]] eller inspirasjon frå [[Midtausten]].<ref>Calkins, ss. 33-63, har gitt en omfattende redegjørelse med mange illustrasjoner; Nordenfalk, ss. 34-47, og 19-22 har diskutert koptisk innflytelse; se også Schapiro, indeks (under Dublin), Wilson, 32-36 og indeks.</ref> Etter dei store initialane følgjer teksten på den same linja, eller for ein del nokre linjer nedanfor, og desse er dekorerte i mindre storleikar. Prikkar rundt utsida av store initialar er mykje nytta. Figurane er svært stiliserte, og nokre sider har germanske [[Dyreornamentikk|dyrdekorasjonar]] i flettverkmønster, medan andre nyttar heile forrådet av keltiske [[Geometri|geometriske]] [[Spiral|spiralar]]. Kvar side nyttar eit forskjellig og samanhengande sett av dekorative motiv. Det er berre brukt berre fire fargar, men lesaren kan knapt merkaom noko avgrensing i fargetalet. Alle dei faste elementa til stilen for insulære manuskript er allereie på plass. Utøvelsen, om enn av høg kvalitet, er likevel ikkje så fin som dei beste seinare bøkene, og heller ikkje er utøvinga av dei aller minste detaljane.<ref>Calkins, ss33-63 gir en full redegjørelse med mange illustrasjoner; Nordenfalk, ss. 34-47.</ref> [[Fil:Meister_des_Book_of_Lindisfarne_002.jpg|høgre|mini|Teppeside frå Lindisfarne-evangelia.]] Lindisfarne-evangelia blei produserte på [[Lindisfarne]] av [[Eadfrith av Lindisfarne|Eadfrith]], som var biskop av Lindisfarne mellom 690 og døden sin i 721 (kanskje hovudsakleg mot slutten av denne perioden). Dette er ei evangeliebok i same stil som Durrow-boka, men ho er meir utarbeidd og kompleks. Alle teksten i byrjinga av evangelia er særs dekorert i ein enkeltståande komposisjon, og mange tosideoppslaga er formgjevne som ei eining med teppesider som var vende mot ein [[incipit]] (‘Her byrjar...’), ei innleiande side som byrjinga for kvar av evangelia. Det er ganske truleg at det var Eadfrith sjølv som var skrivaren og kunstnaren. Boka har fire portrett av evangelistar, openbart avleidde frå den klassiske tradisjonen, men behandla utan nokon form for djupne i teikninga. Rammene rundt dei er langt enklare enn dekorasjonen på tekstsidene, og det er ei klar kjensle at Eadfrith ikkje har prøvd å integrera dei to stilane. Teppesidene er svært komplekse, og svært dyktig utført.<ref>Calkins, ss. 63-78; Nordenfalk, ss. 60-75</ref> St. Petersburg Beda er eit [[Gammalengelsk|angelsaksisk]] illuminert manuskript som i dag er bevart i St. Petersburg i [[Russland]]. Utøvinga av det er tilskrive klosteret [[Monkwearmouth-Jarrow]] i Northumbria ein gong mellom 730-746. Dette verket inneheld større opningsbokstavar der stilane frå samtidige metallarbeid er tydelege. Det er tynne band med flettverkmønster innanfor bokstavane. Manuskriptet inneheld òg den eldste initial som er smykka med ein figur, ein byste som truleg syner pave [[Pave Gregor den store|Gregor i den store]]. Med ein del andre element i dekorasjonen er han openbart avleidd frå ein modell frå [[Middelhavsland|Middelhavsregionen]]. Det er nytta fargar, men på avgrensa vis.<ref>Schapiro, ss. 199-224; Wilson, ss. 63</ref> [[Fil:KellsDecoratedInitial.jpg|høgre|mini|Ein av dei mange hundre små initialar i Kellsboka.]] [[Book of Kells|Kellsboka]], høgdepunktet til stilen og perioden, er vanlegvis datert til rundt år 800, men nokre har forsøksvis datert henne til opptil hundre år tidlegare. Også opphavsstaden har vore emne for fagleg debatt om det var [[Iona]] eller Kells, eller ein annan stad.<ref>Dodwell, ss. 84</ref> Det er òg ofte anteke at arbeidet med boka kan ha blitt byrja på Iona og deretter, på grunn av forstyrringar frå angrep frå norrøne [[vikingar]], fortsett på Irland. Boken er bevart nesten fullstendig, men utan omslaget, dei fyrste og siste sidene, og nokre av dekorasjonane eksisterer uferdige med berre omriss. Boka er langt meir omfattande dekorert enn noko anna tidlegare manuskript uansett tradisjon. Kvar sida, bortsett frå to, har mange små dekorerte bokstavar. Sjølv om det berre er ein teppeside, er initialane på incipit svært detaljert dekorert med berre nokre få bokstavar på sida, slik at desse overtar denne funksjonen. Det finst menneskefigurar langt meir talrikt enn i noko tidlegare manuskript. Mange av figurane er gjevne blondt hår i regelmessig mønster. Dei er behandla på gjennomført stilisert vis, og står tett saman i menneskemassar, tett omgitt, tildels hemma, av dekorasjonen som på initialsida. Nokre få scener som freistinga av Jesus og arrestasjon er inkludert, i tillegg til jomfru Maria og Jesusbarnet, omringa av englar. Dette er det eldste madonnabildet i ei vestleg bok. Mange fleire miniatyrar har vore planlagde eller gått tapt. Fargane er svært skinnande og dekorasjonen har kraftig energi, der spiralmønster er dominerande. [[Gull]] og [[sølv]] er derimot ikkje nytta.<ref>Calkins, ss. 78-92; Nordenfalk, ss. 108-125</ref> === Andre bøker === [[Fil:BookMullingFol193StJohnPortrait.jpg|mini|Folio 193 av Mullingboka har eit portrett av Evangelisten Johannes.]] Ein eigen type innanfor insulære manuskript er evangelieboka i lommeutgåve, uunngåelig langt mindre dekorert enn dei tilsvarande praktbøkene, men i mange tilfelle med portrett av evangelistane og annan dekorasjon. Nokre døme på desse er Mullingboka, Deerboka, Dimmaboka, og den minste av dei alle, Stonyhurst-evangelia, som i dag er i British Museum, og er ein angelsaksisk tekst med [[Evangeliet etter Johannes]]. Ho tilhøyrde [[Cuthbert|Cuthbert av Lindisfarne]] og blei i si tid gravlagd med han. Det vakre omslaget i geiteskinn er den eldste bokbindinga i Vest-Europa som er blitt bevart, og er eit unikt døme på insulært lêrarbeid og er i god stand.<ref>Bloxham & Rose, og [https://web.archive.org/web/20051125092823/http://faculty.luther.edu/~martinka/art43/daily/2nd/ston.jpg bilder av boken].</ref> Både angelsaksiske og irske manuskript har begge ei særskild grovare ferdiggjering i pergamentpapira sine enn den glattpussa overflata på den samtidige verka på fastlandet, og alle seinare mellomaldermanuskript.<ref>Wilson, ss. 32</ref> Det verker som at, i kontrast med seinare periodar, skrivarane som kopierte og skreiv tekstane òg var dei som utsmykka bøkene med kunst. Det kan òg vera at dei var dei eldste og mest respekterte medlemmane av dei respektive klostera sine.<ref>Alexander, ss. 9 og 72. Tradisjonen at den hellige Cuthbert selv skrev ''Stonyhurst-evangeliene'' kan være korrekt, selv om at den hellige Columbia selv bidro til ''Kellsboken'' ikke er mulig. For andre framstående angelsaksiske klosterkunstnere, se [[Eadfrith av Lindisfarne]], [[Spearhafoc]] og [[Dunstan av Canterbury|Dunstan]], alle biskoper.</ref> === Skulptur === [[Fil:Muiredach_s_Cross.jpg|mini|Muiredachskrossen]] Store krossar hogde ut i stein blir kalla for keltiske høgkrossar, og forma deira der tre armar av krossen er innanfor ein sirkel blir kalla [[keltisk kross]]. Desse oppstod på 700-talet i Irland,<ref>''Grove Art Online'' S4</ref> og blei reist ein del seinare enn dei første angelsaksiske krossane som moglegvis kom til allereie på 600-talet.<ref>Wilson, ss. 54-56, 113-129</ref> Seinare insulære utskjeringar som er funne over heile Britannia og Irland var nesten fullstendig [[Geometri|geometriske]], og det same var dekorasjonen på dei tidlegaste krossane. Ved 800-talet var figurane utskorne og dei største krossane kunne ha avbilda mange figurar på alle sine flatane, folk frå bibelsogene, ofte i scener frå [[Det gamle testamentet]] på austsida og [[Det nye testamentet]] på vestsida, og krossfestinga i sentrum av krossen. Muiredachskrossen frå 900-talet ved [[Monasterboice]] er rekna som det vakraste i sin type for heile Irland. I seinare døme blei utskjeringane færre og større, og stilen byrja å smelta saman med den romerske, slik tilfellet er med den irske Dysertkrossen.<ref>Grove</ref> Den angelsaksiske [[Ruthwellkrossen]] frå Northumbria på 700-talet (i dag ein del av Skottland), som blei øydelagd under den [[Presbyterianisme|presbyterianske]] [[Ikonoklast|ikonklasmen]] (religiøst bilethat), er den mest imponerande av dei gjenverande angelsaksiske krossane, men som dei fleste andre av same type manglar hovudet. Ruthwellkrossen, som i seg sjølv er 5,5 meter høgt, har dei største figurative relieffa som er funne på nokon angelsaksisk kross. Det har inskripsjonar på både [[Latin|latinsk]], og noko uvanleg for eit kristent monument, òg angelsaksiske [[runer]]. Sistnemnde har tekstlinjer som tilsvarer linjene 39-64 til det angelsaksiske diktet ''[[Draumen om krossen]]'' (engelsk ''The Dream of the Rood''). Diktet, ein kristen [[allegori]], er truleg eldre enn krossen, men blei sannsynlegvis hogge inn ved ein seinare dato. == Ståande piktiske steinar == [[Fil:HiltonofCadboll01.JPG|mini|Ei etterlikning av den store ståande steinen Hilton of Cadboll Stone, utskoren i den piktiske Easter Ross-skulen, ca. 800-900 e.Kr.]] Steinmonument som blei reiste av [[piktarar]] i [[Skottland]] nord for grensa [[Firth of Clyde|Clyde]]-[[Firth of Forth|Forth]] i tida mellom 500-talet og 700-talet er særleg påfallande i både formgjeving og konstruksjon, og dei fell ikkje heilt innanfor skjemaet til insulær kunst. Sjølv om det er vanskeleg å påvisa påverkna og den eventuelle retninga på desse, verker det meir som om piktiske steinar har påverka naboområda rundt enn omvendt. Utskjeringane som blie kalla for Easter Ross-skolenhar vore freista knytt til insulær kunst, men viser langt mindre klassisk innverknad, om nokon i det heile tatt. [[Dyreornamentikk|Dyrornamentikken]] er ofte samanlikna med dei som er funne i insulære manuskript der dei typisk representerer evangelistsymbola, noko som kan vera ein indikasjon på eit piktisk opphav for desse insulære formene.<ref>Laing, ss. 54-55, Henderson, ss. 59</ref> [[Fil:Daniel_Stone.jpg|venstre|mini|Piktisk steinfragment i Groam House Museum i Rosemarkie som viser dyrehovud og mannhovud.]] Dei piktiske utskjeringane er blitt gjort både i den [[Heidning|heidenske]] og i den tidlege kristne perioden, noko som viser at for piktarane i Skottland var tradisjonen allereie veletablert i heidensk tid. Han blei vidareført, bortimot uendra, men tilpassa kristen forståing. Dei opphavlege piktiske symbola, som er dårleg forståtte, verker likevel ikkje å ha blitt oppfatta som motbydelege for piktiske kristne. Hensikten og tydinga til steinane er berre delvis forstått. Symbola kan indikera ætt, stammedlemskap og regional tilhøyre. Nokre av dei kan òg ha vore personlege minnesteinar, og andre kan ha avbilda seremoniar og rituale frå oldtida der meining sidan er gått tapt.<ref>Laing, ss. 53-56. Se også C. Michael Hogan: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=17730 «Eassie Stone»], ''The Megalithic Portal'', red. Andy Burnham, 2007</ref> Eksemplar omfattar blant anna [[Eassie-steinen]] og [[Hilton of Cadboll Stone]]. Det er mogleg at desse steinmonumenta òg hadde ei tilleggstyding som å markera grensene til stammar eller ætter. Det har òg blitt fremja at symbola kan ha vore ei form for piktografisk tyding eller skriftsystem.<ref>Forsyth, Katherine (1997): [http://eprints.gla.ac.uk/3447/1/pictish_symbols_forsyth.pdf «Some thoughts on Pictish Symbols as a formal writing system»] (PDF) i: ''The Worm, the Germ and the Thorn. Pictish and related studies presented to Isabel Henderson'' (Balgavies, Forfar: Pinkfoot Press): ss. 85–98, ISBN 978-1-874012-16-0</ref> Det finst òg nokre få døme på tilsvarande dekorasjon på piktiske sølvsmykke, mest kjend er Norries Law-forrådet frå 600-talet, eller kanskje noko eldre, men dessverre blei mykje av dette smelta ned då det blei oppdaga.<ref>Youngs, ss. 26-27</ref> Eit anna døme er eit funn på den vesle øya [[St Ninian's Isle]] på [[Shetlandsøyane|Shetland]] som truleg er frå 700-talet og som bestod av mange brosjer, brystnåler og bollar.<ref>Wilson, ss. 117-118; Youngs, ss. 108-112, se også bilder fra [http://photos.shetland-museum.org.uk/index.php?a=subjects&s=gallery&key=SYToyOntpOjA7aTozMTg7aToxO3M6MTY6IlN0IE5pbmlhbidzIElzbGUiO30= Shetlands museum] {{Wayback|url=http://photos.shetland-museum.org.uk/index.php?a=subjects&s=gallery&key=SYToyOntpOjA7aTozMTg7aToxO3M6MTY6IlN0IE5pbmlhbidzIElzbGUiO30%3D|date=20110727053200}}</ref> Gjenstandane som er att frå begge dei nemnde funna er i dag oppbevartw ved dei nasjonale musea i Skottland.<ref>[http://nms.scran.ac.uk/database/results.php?offset=1&no_results=12&scache=41jkyl7hmb&searchdb=scran&sortby=title&sortorder=ASC&field=&searchterm=%2Bpictish%20%2Bsilver&PHPSESSID=kq57s29vag9i29smf4800vf310 Bilder fra National Museums Scotland]</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Insulær kunst|Insulær kunst]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 31. august 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Alexander, Jonathan J. G. (1992): ''Medieval Illuminators and their Methods of Work'', Yale UP, ISBN0300056893 * Bloxham, Jim & Rose, Krisine: [https://web.archive.org/web/20110726074901/http://www.gbwny.org/news/2007/11/st-cuthbert-gospel-of-st-john-formerly-known-as-the-stonyhurst-gospel/ ''St. Cuthbert Gospel of St. John, Formerly Known as the Stonyhurst Gospel''] * Brown, Michelle P. (2005): [http://books.google.co.uk/books?id=H8Ke9acHFm4C&pg=PA279&dq=%22Tiberius+group%22&as_brr=3&ei=A77PS_6dJI7WzASrp9CKCQ&cd=1#v=onepage&q=%22Tiberius%20group%22&f=false ''Mercian Manuscripts? The "Tiberius" Group and its Historical Context''], in Michelle P. Brown, Carol Ann Farr: ''Mercia: an Anglo-Saxon kingdom in Europe'', Continuum International Publishing Group, ISBN 0826477658, 9780826477651 * Calkins, Robert G. (1983): ''Illuminated Books of the Middle Ages''. Ithaca, New York: Cornell University Press. * Dodwell, C.R. (1982): ''Anglo-Saxon Art, a new perspective'', 1982, Manchester UP, ISBN 071900926X * Dodwell, C.R. (1993): ''The Pictorial arts of the West, 800-1200'', 1993, Yale UP, ISBN 0300064934 * Gombrich, E. H. (1982): ''The Story of Art'', Phaidon, 13. utg. ISBN 0714818410 * ''Grove Art Online'': «Insular Art», lest 18. april 2010, se også Ryan, Michael. * Henderson, George. ''Early Medieval Art'', 1972, rev. 1977, Penguin. * Hicks, Carola: [http://arts.jrank.org/pages/15629/Insular.html Insular – The Age of Migrating Ideas: Early Medieval Art in Northern Britain and Ireland] * Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A World History of Art'',1. utg. og senere utg., Macmillan, London, sider viser til Macmillans pocketututgave, 1. utg. fra 1984. ISBN 0333371852 * Laing, Lloyd Robert (1975): [http://books.google.co.uk/books?id=mdwOAAAAQAAJ&pg=PA53&dq=Pictish+Stones+purposes&as_brr=3&ei=CcHMS8-sAZzOMMy13KoG&cd=2#v=onepage&q&f=false The archaeology of late Celtic Britain and Ireland, c. 400-1200 AD], Taylor & Francis, ISBN 0416823602, 9780416823608 * Lasko, Peter, (1972 ): ''Ars Sacra, 800-1200'', Penguin History of Art (nå Yale), 1972 (nb, 1. utg.) ISBN 014056036X * Nordenfalk, Carl (1976): ''Celtic and Anglo-Saxon Painting: Book illumination in the British Isles 600–800''. New York: George Braziller. * Pächt, Otto (1986): ''Book Illumination in the Middle Ages'' (overs. fra tysk), Harvey Miller Publishers, London, ISBN 0199210608 * Rigby, Stephen Henry (2003): ''A companion to Britain in the later Middle Ages'', Wiley-Blackwell, ISBN 0631217851, 9780631217855. [http://books.google.co.uk/books?id=H4gfZGPDuu8C&pg=PA563&dq=Cross+of+Cong&as_brr=3&ei=g1pGSrLZL4zayQSB9NRA Google books] * Ryan, Michael, og andre, i ''Grove Art Online'', ''Insular art'' (Ryan er også en betydelig bidragsyter til Youngs nedenfor) * Schapiro, Meyer (1980): ''Selected Papers, volume 3, Late Antique, Early Christian and Mediaeval Art'', Chatto & Windus, London, ISBN 0701125144 * Wailes, Bernard & Zoll, Amy L., i: Philip L. Kohl, Clare P. Fawcett, ''[http://books.google.co.uk/books?id=2GZ1mx397g4C&printsec=frontcover&dq=Nationalism,+politics,+and+the+practice+of+archaeology&cd=1#v=onepage&q&f=false Nationalism, politics, and the practice of archaeology] '', Cambridge University Press, 1995, ISBN 0521558395, 9780521558396 * Susan Youngs (red) (1989): ''«The Work of Angels», Masterpieces of Celtic Metalwork, 6th–9th centuries AD'', British Museum Press, London, ISBN 0714105546 * Wilson, David M. (1984): ''Anglo-Saxon Art: From The Seventh Century To The Norman Conquest'', Thames and Hudson. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folkevandringstida]] [[Kategori:Britisk historie]] [[Kategori:Irsk historie]] c6gy21homqhg26bmfn3zo9fejzdvote 3669337 3669335 2026-08-31T13:19:47Z Ranveig 39 3669337 wikitext text/x-wiki [[Fil:KellsFol292rIncipJohn.jpg|mini|Denne manuskriptsida (folio 292r) frå [[Book of Kells|Kellsboka]] inneheld ein rikt dekorert tekst som opnar [[Evangeliet etter Johannes|Johannes-evangeliet]].]] [[Fil:DurhamCassiodorusDavidVictor.JPG|mini|Portrett av [[David av Israel|kong David]] som ''victor'', sigerherre, i manuskriptet ''Durham Cassiodorus'', truleg frå Northumbria tidleg på 700-talet.<ref>Nordenfalk, ss. 29, 86-87</ref>]] '''Insulær kunst''', tidvis òg kjend som hiberno-saksisk kunst, er [[kunst]] og [[kunsthandverk]] som blei laga på [[Dei britiske øyane]], særleg [[Irland]], i [[tidleg mellomalder]]. Omgrepet er avleidd frå det [[Latin|latinsk]] ordet ''insula'', ‘øy’. I denne perioden hadde Irland og dei andre britiske øyane, hovudsakleg område i dagens [[England]] og [[Skottland]], eit felles stilistisk kunstuttrykk som skilde seg frå resten av [[Europa]]. [[Kunsthistorie|Kunsthistorikarar]] grupperer insulær kunst som ein del av kunsten i den europeiske [[folkevandringstida]], i lag med tidleg vestleg mellomalderkunst. Det er kombinasjonen av desse to tradisjonane som har gjeve stilen den særeigne karakteren sin.<ref>Honour & Fleming, ss. 244-247; Pächt, ss. 65-66; Walies & Zoll, ss. 27-30</ref> Det meste av insulær kunst har opphav frå irske kloster knytte til keltisk kristendom, eller metallarbeid for den verdslege eliten. Perioden byrja ein gong rundt år 600 i kombinasjonen av såkalla [[Keltarar|keltiske]] (eller irske) stilar og [[Angelsaksarar|angelsaksiske]] (eller engelske) stilar.<ref>Det er ingen insulære manuskripter som er blitt datert til tiden før år 600, men en del smykker, hovedsakelig irske, er datert til 500-tallet, se Youngs, ss. 20-22. Tidlig historie for angelsaksisk metallarbeider er dominert av funn fra tidlig 600-tallet ved [[Sutton Hoo]], men det er åpenbart at disse var produktet av veletablert tradisjon hvor kun mindre stykker har overlevd til ettertiden, se Wilson, ss. 16-27. De tidligste [[Piktiske steinmonumenter|piktiske steinmonumentene]] i Skottland synes imidlertid å vær datert til 400-tallet, se Laing, ss. 55-56.</ref> Høgdepunktet til stilen ebba ut med forstyrringa av klostera og det aristokratiske livet ved angrep frå norrøne [[vikingar]] som byrja mot slutten av [[700-talet]]. Desse verker særleg å ha forstyrra arbeidet med [[Book of Kells|Kellsboka]], og det finst ingen seinare evangeliebøker som var prega av tilsvarande tal illuminasjonar eller av tilsvarande kunstnerisk kvalitet som Kellsboka.<ref>Dodwell (1993), ss. 85, 90; Wilson, ss. 141</ref> I England blei stilen blanda inn og oppteken i angelsaksisk kunst ein gong rundt 900, medan i Irland heldt stilen fram til 1100-talet, då han blei blanda inn med og teken opp i romansk kunst. Interessant nok skjedde det i tida 900-1100 ein del gjensidig utveksling mellom norrøn og irsk/nordengelsk kunsthandverk i form av abstrakte mønster.<ref>Irske eller norrøn-irske metallarbeidere etterlignet eller videreførte den norske [[Urnesstil|urnesstilen]] og [[Ringeriksstil|ringeriksstilen]]. Tilsvarende trekk er også funnet i [[Northumbria]], se tidsskriftet [http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=3d4a3189-252f-408f-a946-5554d91dd75b&groupId=10476 ''Spor'' nr 1, 1994] (PDF)</ref> Irland, Skottland og kongedømet Northumbria i nordlege England er dei mest tydande sentera, men det blei tilsynelatande òg produsert døme i sørlege England, [[Wales]]<ref>Den sene ''[[Ricemarch-psalteret]]'' (bønnebok) er antagelig av walisisk opprinnelse, og den langt eldre ''[[Hereford-evangeliene]]'' er også muligens walisisk, se ''Grove Art Online'', S2. ''[[Deer-boken]]'', det tidligste manuskript med [[skotsk-gælisk]] tekst, er et insulært produkt fra østlige Skottland, se igjen ''Grove Art Online''.</ref> og på det europeiske fastlandet, særleg i [[Gallia]] (i dagens [[Frankrike]]), i sentera grunnlagde av irsk-skotske og angelsaksiske misjonærar. Innverknaden frå insulær kunst påverka all påfølgjande europeisk mellomalderkunst, særleg i dei dekorative elementa i [[Romansk kunst|romanske]] og [[Gotisk kunst|gotiske]] [[manuskript]] og [[bokkunst]]. Bevarte døme på insulær kunst er hovudsakleg illuminerte manuskript, metallarbeid (som smykke, hjelmar, våpen og liknande) og steinutskjeringar (steinmonument og høgkrossar). Overflatene er omfattande dekorerte med detaljerte, intrikate og utspekulerte mønster utan noko forsøk på å gje inntrykk av rom eller djupne. Dei beste døma er Kellsboka, som er høgdepunktet for kunstforma og i dag blir rekna som ein irsk nasjonalskatt, men òg Lindisfarne-evangelia, Durrow-boka, brosjer som Tara-brosjen, og steinkrossar som den angelsaksiske Ruthwell-krossen. I manuskript kunne ei heil side vera dekka av utelukkande abstrakte mønster utan medfølgjande tekst, [[Teppeside|teppesider]], og er eit karakteristisk trekk ved insulære manuskript, men tekst smykka med figurer (også ei insulær oppfinning), [[Eusebius av Cæsarea]] sine kanonske tabellar og figurative miniatyrar, særleg portrett av og symbol for evangelistane, var òg vanlege. [[Fil:KellsFol309r.jpg|mini|Folio 309r i Kellsboka inneheld tekst frå [[Evangeliet etter Johannes|Johannes-evangeliet]] skrive i insulær majuskel av skrivaren kjend som Hand B.]] == Insulært metallarbeid == [[Fil:NMSMonymuskReliquary2.jpg|venstre|mini|Monymusk-relikvieskrinet, gjort ein gong rundt år 750.]] [[Fil:Derrynaflan_paten.jpg|mini|Derrynaflan-paten, 700- eller 800-talet.]] Då [[Kristendommen|kristendomen]] kom inn som ny religion blei den gamle skikken med å legga gåver og anna gravgods med dei gravlagde forboden. I det minste frå angelsaksarane finst det langt færre arkeologiske funn frå den kristne tida enn tilfellet er for det store talet heidensk, førkristen gravgods.<ref>Dodwell (1982), s. 4</ref> Dei fleste gjenstandane som er bevarte frå den kristne perioden er blitt funne i ein arkeologisk samanheng som tyder at dei er blitt skjulte i alt hast, gått tapt eller blitt forlatne. Det er nokre få unntak, mest kjend er fraktbare eller berbare heilagdommar [[cumdach]]) for bøker eller [[Relikvie|relikviar]], fleire har vorte eigde uavbrote i alle år, hovudsakleg av kyrkjer på fastlandet, men [[Monymusk-relikvieskrinet]] har alltid vore i Skottland.<ref>Youngs, ss. 134-140, katalogiserer to eksempler fra Italia og ett i Norge. Se også Laing, som beskriver betydelige stykker fra perioden og området ved ulike punkter.</ref> Generelt er det openbart at for dei fleste objekta som har overlevd har det skjedd ved tilfelle, og det er berre bevard fragment av ein del typar, særleg dei største og minst fraktbare. Det som er av høgast verdi er anten smykke for adelen, dei største og mest forseggjorte gjenstandane var truleg laga for menn, servise og bestikk, eller gjenstandar for kyrkjelater som tilsynelatande var gjort i ein svært lik stil. For ein del av desse gjenstandane kan det ikkje skiljast mellom dei som var laga for altaret til kyrkja eller for det kongelege middagsbordet. Det verke mulig, faktisk òg sannsynleg, at dei finaste kyrkjestykkene blei laga av verkstadar utanfor kyrkja, ofte tilknytte kongelege hushald, men det blei òg laga praktstykke i verkstadar knytte til klostera.<ref>Youngs, ss. 15-16, 125</ref> Det er bevis som tyder på at irske metallarbeidarar og smedar laga mange av dei beste stykka,<ref>Youngs, ss. 53</ref> men funna frå den kongelege grava ved [[Sutton Hoo]], lengst aust i England, og frå byrjinga av perioden, er blant noko av dei vakraste i design og utfjer noko av den fremste handverksmessige dugleiken.<ref>Wilson, ss. 16-25</ref> Desse overgår mykje av det som bleo produsert på Irland. [[Fil:Ardagh_chalice.jpg|høgre|mini|Ardagh-kalken frå kring 750-talet.]] Det finsr ei rekkje store brosjar, inkludert fleire av tilsvarande kvalitet som [[Tara-brosjen]]. Bortimot alle desse er oppbevarte i det irske nasjonalmuseet, [[British Museum]], nasjonalmusea i Skottland, eller i ulike lokale museum på Dei britiske øyane. Kvar av formgjevingane er i heilskap individuelle i detaljane, og den handverksmessige dugleiken er variert i teknikk og kvalitet. Mange element i formgjevinga kan bli direkte knytte til element som er nytta i manuskript. Bortimot alle dei mange teknikkane kjende innanfor metallarbeid kan finnast i insulære arbeid. Bevarte steinar nytta i dekorasjonen er halvedle, med [[rav]] og [[kvarts]] blant dei vanlegaste, i tillegg er òg [[Granat i geologi|granat]] brukt ein god del. Farga glas, [[emalje]] og [[millefiori]], truleg importert, blei òg brukt.<ref>Youngs, ss. 72-115, og 170-174 om teknikker; Ryan, Michael i ''Oxford Art Online'', S2; Wilson, ss. 113-114, 120-130</ref> [[Fil:Notes_on_the_Cross_of_Cong,_detail.png|venstre|mini|388x388pk|Detalj frå Congkrossen.]] [[Ardagh-kalken]] og [[Derrynaflan-kalken]], [[paten]] (oblattallerken for nattverden) med stativ, sil og fat (fyrst oppdaga i 1980), er dei mest framståande metallarbeida knytte til kyrkja som er bevarte for ettertida. Det finst berre tre andre [[Altarkalk|kalkar]], og ingen andre patenar, som har overlevd. Desse stykka er antake datert til 700- eller 800-talet, men datering av metallarbeid er vanskeleg, og er hovudsakleg basert på samanlikningar med manuskript. Det finst berre att fragment av det som truleg var store stykke i kyrkjeinventaret, truleg verk i tre med metalllarbeid som ein del av verket, slik som heilagdommar, relikvieskrin, kross og andre gjenstandar.<ref>Youngs, ss. 125-130, og med katalog, inkludert Derrynaflan-forrådet.</ref> Congkrossen er ein irsk prosessjonskross og relikvie frå 1100-talet som viser insulær dekorasjon, moglegvis lagt til i ei bevisst nostalgisk ånd.<ref>Rigby, ss. 562</ref> Den bronseforgylta [[Korsfestelseplaketten fra Athlone|Korsfestelseplaketten frå Athlone]], som kanskje er frå 700-talet, er det best kjende av ein gruppe på ni nedteikna irske metallplaketter med krossfestingar, og er stilistisk samanliknbare med figurane på mange av høgkrossane. Han kan ha hatt opphavet sitt frå eit bokomslag.<ref>Johnson, Ruth: (1998): «Irish Crucifixion Plaques: Viking Age or Romanesque?» i: ''The Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland'', Vol. 128, (1998), ss. 95-106. [http://www.jstor.org/stable/25549845 JSTOR]. [https://web.archive.org/web/20110711123122/http://gravelwalks.com/files/Bronze_Plaque_from_Athlone.jpg Bilde av gjenstanden].</ref> I dag er han teken vare på ved det irske nasjonalmuseet. [[Fil:Sutton.Hoo.ShoulderClasp2.RobRoy.jpg|mini|Tidleg angelsaksisk skulderklips frå Sutton Hoo, tidleg på 600-talet. Gull, granat og millefiorglas.]] Inventaret til ei stor klosterkyrkje i denne perioden er vanskeleg å sjå for seg. Det verker klart at dei fleste av dei svært dekorerte manuskripta blei stilte ut og behandla som vakker dekor som smykka kyrkja framfor å vera ordinære bøker som berre blei lesne. Den vakraste og mest storslåtte av dei alle, [[Book of Kells|Kellsboka]], hadde fleire tekstfeil som ikkje var blitt korrigerte, og då ho blei stolen i [[1006]] på grunn av det verdifulle smykkebelagde metallomslaget sitt, blei ho teken frå [[Sakristi|sakristiet]], ikkje biblioteket. Boka kom til rette igjen, men utan omslaget, noko som også blei lagnaden til [[Lindisfarne-evangelia]]. Ingen av dei viktigaste insulære manuskripta har fått dei kostbare omslaga sine i metall og pynta med kostbare steinar bevart for ettertida, men det er kjent frå dokumentariske bevis at desse var like storslåtte som dei få eksemplara som er bevarte på det europeiske fastlandet.<ref>Calkins, ss. 57-60. ''[[Dimma-boken]]'', en evangeliebok i lommeformat fra 700-tallet, har et vakkert omslag fra 1100-tallet.</ref> Det gjenbrukte omslaget for baksida av evangelia frå det tyske klosteret i [[Lindau]], som i dag er oppbevart i [[Morgan Library & Museum|Morganbiblioteket]] i [[New York by|New York]],<ref>[http://www.themorgan.org/collections/collections.asp?id=70 Jeweled upper cover of the Lindau Gospels, ca. 880]</ref> blei utført i sørlege Tyskland ein gong rundt 880, sterkt påverka av insulær kunst, og er kanskje den beste indikasjonen på korleis dei opphavlege omslaga på insulære manuskript faktisk såg ut. Det er også bevart eit stykke i gull og granat frå eit forråd i [[Staffordshire]] som blei funne i 2009, og som kan vera eit hjørne av eit bokomslag. Formgjevinga til evangelieboka frå Lindau er dominert av ein kross, men heile overflatene er dekorerte med panel mellom krossarmane i flettverksmønster. Cloisonné-emaljen viser italiensk innverknad, og noko tilsvarande er ikkje avdekt på Dei britiske øyane, men det generelle inntrykket minner svært mykje om ei teppeside som er typisk for eit insulær manuskript frå denne perioden.<ref>Lasko, ss. 8-9, og plate 2; [http://www.themorgan.org/collections/collections.asp?id=67 omslaget til Lindau-evangeliene] {{Wayback|url=http://www.themorgan.org/collections/collections.asp?id=67|date=20100613042530}}, fra Morganbiblioteket</ref> == Insulære manuskript == [[Fil:CathachOfStColumba.jpg|mini|Sankt Columbas Cathach, 600-talet.]] Sjølv om det ert bevar langt fleire insulære manuskript enn metallarbeid er utviklinga av stilen vanlegvis skildra i omgrep knytte til dei same framstående eksemplara: '''Sankt Columbas Cathach''' er ein irsk psalter, beståande av ''[[Salmane|Salmens bok]]'', frå tidleg på 600-talet.<ref>Eller «den andre halvdel av 6. århundre (500-tallet)» i henhold til Schapiro, s. 229. Calkins, ss. 31-32 oppgir ingen dato, Nordenfalk, 12-13 sier 600-tallet, mens [http://www.ria.ie/Library/Special-Collections/Manuscripts/Cathach.aspx Irish Academy] {{Wayback|url=http://www.ria.ie/Library/Special-Collections/Manuscripts/Cathach.aspx|date=20140702153948}} sier like før år 600.</ref> Det er truleg det eldste kjende irsk manuskriptet av noko slag. Det inneheld, bortsett frå bibeltekst på [[Latin|latinsk]], berre dekorerte bokstavar ved byrjinga av kvar salme, men kvar av desse viser allereie på denne tida særskilte trekk. Dekoren påverkar forma til bokstavene, og dei ulike dekorative formene er blanda på svært uklassisk vis. Linjene er allereie tilbøyelege til å vrie seg i spiraler og omdannar seg sjølv. Bortsett frå svart er det nytta prikkar i oransje blekk. Den klassiske tradisjonen var seint ute med å bruka store bokstavar for initialane i det heile. I romerske tekster er det ofte vanskeleg å skilja orda. Sjølv om initialer på denne tida var blitt vanlege i bokproduksjonen i [[Roma]], blei dei ofte plasserte i venstre marg, og slik fjerna frå resten av teksten. Tendensen på Dei britiske øyane til å la dekoren trenga seg inn i tekstblokka og ta henne meir og meir over, var ei radikal oppfinning.sjølv Manuskriptet ''[[Bobbio Hieronymus]]'' frå Bobbio abbedi i nordlege Italia, grunnlagt av den irske [[Columbanus]] i år [[614]], er datert til før [[622]] i samsvar med ein inskripsjon, og har ein enda meir utarbeidd initialar med fargar. Desse viser dei same insulære karaktertrekka meir utvikla, sjølv ved denne utposten i Bobbio. Frå denne same skrivestova kom òg ''Bobbio Orosius'', eit anna tidleg insulært manuskript. Dette har den eldste kjende teppesida, i ei svært enkel utgåve.<ref>Schapiro, ss. 227-229; Wilson, ss. 60</ref> [[Durham Cathedral Library, A. II. 10.|Durham evangeliebokfragment]] er det tidlegaste kjende malte insulære manuskriptet. Det blei laga på øya [[Lindisfarne]] ein gong rundt år 650, men berre sju blad frå denne boka har overlevd, og ikkje alle desse har illuminasjonar. Dette verket verker å introdusera flettverksmønster, og nyttar òg keltiske motiv avleidde frå metallarbeid. Formgjevinga på dei to bevarte sidene er relatert til kvarandre som eit oppslag på to sider.<ref>Calkins, ss. 32-33; Nordenfalk, ss. 14-15, 28, 32-33</ref> [[Fil:BookOfDurrowBeginMarkGospel.jpg|venstre|mini|Byrjinga av ''[[Evangeliet etter Markus]]'' i Durrow-boka.]] Durrow-boka er den eldste bevarte evangelieboka med heile programmet med dekorasjonar, sjølv om ikkje alle sidene er bevarte. Det som finst er seks bevarte teppesider, ein fullsideminiatyr av symbola til evangelistane, fire fullsideminiatyrar av kvar av evangelisteae [[Evangeliet etter Matteus|Matteus]], [[Evangeliet etter Markus|Markus]], [[Evangeliet etter Lukas|Lukas]] og [[Evangeliet etter Johannes|Johannes]], fire sider med svært store initialar, og dekorert tekst på andre sider. Mange mindre initialgrupper er dekorerte. Datering og opphavsstaden til boka har vore emne for akademisk debatt. Vanlegvis er tida 650-690 foreslått, og dei mest sannsynlege stadane er i [[Irland]] på Durrow-klosteret i nærleiken av Durrow, eller i Northumbria i nordlege [[England]] der klostera på [[Lindisfarne]] eller i [[Durham]] er sannsynlege kandidatar, sjølv om klosteret på [[Iona]] i dei [[Skottland|skotske]] Indre Hebridane òg er mogleg. Kva som har vore inspirasjonen og forbildet for dekorasjonane er òg fagleg diskutert, særleg om det er ein [[Koptisk kristendom|koptisk]] eller inspirasjon frå [[Midtausten]].<ref>Calkins, ss. 33-63, har gitt en omfattende redegjørelse med mange illustrasjoner; Nordenfalk, ss. 34-47, og 19-22 har diskutert koptisk innflytelse; se også Schapiro, indeks (under Dublin), Wilson, 32-36 og indeks.</ref> Etter dei store initialane følgjer teksten på den same linja, eller for ein del nokre linjer nedanfor, og desse er dekorerte i mindre storleikar. Prikkar rundt utsida av store initialar er mykje nytta. Figurane er svært stiliserte, og nokre sider har germanske [[Dyreornamentikk|dyrdekorasjonar]] i flettverkmønster, medan andre nyttar heile forrådet av keltiske [[Geometri|geometriske]] [[Spiral|spiralar]]. Kvar side nyttar eit forskjellig og samanhengande sett av dekorative motiv. Det er berre brukt berre fire fargar, men lesaren kan knapt merkaom noko avgrensing i fargetalet. Alle dei faste elementa til stilen for insulære manuskript er allereie på plass. Utøvelsen, om enn av høg kvalitet, er likevel ikkje så fin som dei beste seinare bøkene, og heller ikkje er utøvinga av dei aller minste detaljane.<ref>Calkins, ss33-63 gir en full redegjørelse med mange illustrasjoner; Nordenfalk, ss. 34-47.</ref> [[Fil:Meister_des_Book_of_Lindisfarne_002.jpg|høgre|mini|Teppeside frå Lindisfarne-evangelia.]] Lindisfarne-evangelia blei produserte på [[Lindisfarne]] av [[Eadfrith av Lindisfarne|Eadfrith]], som var biskop av Lindisfarne mellom 690 og døden sin i 721 (kanskje hovudsakleg mot slutten av denne perioden). Dette er ei evangeliebok i same stil som Durrow-boka, men ho er meir utarbeidd og kompleks. Alle teksten i byrjinga av evangelia er særs dekorert i ein enkeltståande komposisjon, og mange tosideoppslaga er formgjevne som ei eining med teppesider som var vende mot ein [[incipit]] (‘Her byrjar...’), ei innleiande side som byrjinga for kvar av evangelia. Det er ganske truleg at det var Eadfrith sjølv som var skrivaren og kunstnaren. Boka har fire portrett av evangelistar, openbart avleidde frå den klassiske tradisjonen, men behandla utan nokon form for djupne i teikninga. Rammene rundt dei er langt enklare enn dekorasjonen på tekstsidene, og det er ei klar kjensle at Eadfrith ikkje har prøvd å integrera dei to stilane. Teppesidene er svært komplekse, og svært dyktig utført.<ref>Calkins, ss. 63-78; Nordenfalk, ss. 60-75</ref> St. Petersburg Beda er eit [[Gammalengelsk|angelsaksisk]] illuminert manuskript som i dag er bevart i St. Petersburg i [[Russland]]. Utøvinga av det er tilskrive klosteret [[Monkwearmouth-Jarrow]] i Northumbria ein gong mellom 730-746. Dette verket inneheld større opningsbokstavar der stilane frå samtidige metallarbeid er tydelege. Det er tynne band med flettverkmønster innanfor bokstavane. Manuskriptet inneheld òg den eldste initial som er smykka med ein figur, ein byste som truleg syner pave [[Pave Gregor den store|Gregor i den store]]. Med ein del andre element i dekorasjonen er han openbart avleidd frå ein modell frå [[Middelhavsland|Middelhavsregionen]]. Det er nytta fargar, men på avgrensa vis.<ref>Schapiro, ss. 199-224; Wilson, ss. 63</ref> [[Fil:KellsDecoratedInitial.jpg|høgre|mini|Ein av dei mange hundre små initialar i Kellsboka.]] [[Book of Kells|Kellsboka]], høgdepunktet til stilen og perioden, er vanlegvis datert til rundt år 800, men nokre har forsøksvis datert henne til opptil hundre år tidlegare. Også opphavsstaden har vore emne for fagleg debatt om det var [[Iona]] eller Kells, eller ein annan stad.<ref>Dodwell, ss. 84</ref> Det er òg ofte anteke at arbeidet med boka kan ha blitt byrja på Iona og deretter, på grunn av forstyrringar frå angrep frå norrøne [[vikingar]], fortsett på Irland. Boken er bevart nesten fullstendig, men utan omslaget, dei fyrste og siste sidene, og nokre av dekorasjonane eksisterer uferdige med berre omriss. Boka er langt meir omfattande dekorert enn noko anna tidlegare manuskript uansett tradisjon. Kvar sida, bortsett frå to, har mange små dekorerte bokstavar. Sjølv om det berre er ein teppeside, er initialane på incipit svært detaljert dekorert med berre nokre få bokstavar på sida, slik at desse overtar denne funksjonen. Det finst menneskefigurar langt meir talrikt enn i noko tidlegare manuskript. Mange av figurane er gjevne blondt hår i regelmessig mønster. Dei er behandla på gjennomført stilisert vis, og står tett saman i menneskemassar, tett omgitt, tildels hemma, av dekorasjonen som på initialsida. Nokre få scener som freistinga av Jesus og arrestasjon er inkludert, i tillegg til jomfru Maria og Jesusbarnet, omringa av englar. Dette er det eldste madonnabildet i ei vestleg bok. Mange fleire miniatyrar har vore planlagde eller gått tapt. Fargane er svært skinnande og dekorasjonen har kraftig energi, der spiralmønster er dominerande. [[Gull]] og [[sølv]] er derimot ikkje nytta.<ref>Calkins, ss. 78-92; Nordenfalk, ss. 108-125</ref> === Andre bøker === [[Fil:BookMullingFol193StJohnPortrait.jpg|mini|Folio 193 av Mullingboka har eit portrett av Evangelisten Johannes.]] Ein eigen type innanfor insulære manuskript er evangelieboka i lommeutgåve, uunngåelig langt mindre dekorert enn dei tilsvarande praktbøkene, men i mange tilfelle med portrett av evangelistane og annan dekorasjon. Nokre døme på desse er Mullingboka, Deerboka, Dimmaboka, og den minste av dei alle, Stonyhurst-evangelia, som i dag er i British Museum, og er ein angelsaksisk tekst med [[Evangeliet etter Johannes]]. Ho tilhøyrde [[Cuthbert|Cuthbert av Lindisfarne]] og blei i si tid gravlagd med han. Det vakre omslaget i geiteskinn er den eldste bokbindinga i Vest-Europa som er blitt bevart, og er eit unikt døme på insulært lêrarbeid og er i god stand.<ref>Bloxham & Rose, og [https://web.archive.org/web/20051125092823/http://faculty.luther.edu/~martinka/art43/daily/2nd/ston.jpg bilder av boken].</ref> Både angelsaksiske og irske manuskript har begge ei særskild grovare ferdiggjering i pergamentpapira sine enn den glattpussa overflata på den samtidige verka på fastlandet, og alle seinare mellomaldermanuskript.<ref>Wilson, ss. 32</ref> Det verker som at, i kontrast med seinare periodar, skrivarane som kopierte og skreiv tekstane òg var dei som utsmykka bøkene med kunst. Det kan òg vera at dei var dei eldste og mest respekterte medlemmane av dei respektive klostera sine.<ref>Alexander, ss. 9 og 72. Tradisjonen at den hellige Cuthbert selv skrev ''Stonyhurst-evangeliene'' kan være korrekt, selv om at den hellige Columbia selv bidro til ''Kellsboken'' ikke er mulig. For andre framstående angelsaksiske klosterkunstnere, se [[Eadfrith av Lindisfarne]], [[Spearhafoc]] og [[Dunstan av Canterbury|Dunstan]], alle biskoper.</ref> === Skulptur === [[Fil:Muiredach_s_Cross.jpg|mini|Muiredachskrossen]] Store krossar hogde ut i stein blir kalla for keltiske høgkrossar, og forma deira der tre armar av krossen er innanfor ein sirkel blir kalla [[keltisk kross]]. Desse oppstod på 700-talet i Irland,<ref>''Grove Art Online'' S4</ref> og blei reist ein del seinare enn dei første angelsaksiske krossane som moglegvis kom til allereie på 600-talet.<ref>Wilson, ss. 54-56, 113-129</ref> Seinare insulære utskjeringar som er funne over heile Britannia og Irland var nesten fullstendig [[Geometri|geometriske]], og det same var dekorasjonen på dei tidlegaste krossane. Ved 800-talet var figurane utskorne og dei største krossane kunne ha avbilda mange figurar på alle sine flatane, folk frå bibelsogene, ofte i scener frå [[Det gamle testamentet]] på austsida og [[Det nye testamentet]] på vestsida, og krossfestinga i sentrum av krossen. Muiredachskrossen frå 900-talet ved [[Monasterboice]] er rekna som det vakraste i sin type for heile Irland. I seinare døme blei utskjeringane færre og større, og stilen byrja å smelta saman med den romerske, slik tilfellet er med den irske Dysertkrossen.<ref>Grove</ref> Den angelsaksiske [[Ruthwellkrossen]] frå Northumbria på 700-talet (i dag ein del av Skottland), som blei øydelagd under den [[Presbyterianisme|presbyterianske]] [[Ikonoklast|ikonklasmen]] (religiøst bilethat), er den mest imponerande av dei gjenverande angelsaksiske krossane, men som dei fleste andre av same type manglar hovudet. Ruthwellkrossen, som i seg sjølv er 5,5 meter høgt, har dei største figurative relieffa som er funne på nokon angelsaksisk kross. Det har inskripsjonar på både [[Latin|latinsk]], og noko uvanleg for eit kristent monument, òg angelsaksiske [[runer]]. Sistnemnde har tekstlinjer som tilsvarer linjene 39-64 til det angelsaksiske diktet ''[[Draumen om krossen]]'' (engelsk ''The Dream of the Rood''). Diktet, ein kristen [[allegori]], er truleg eldre enn krossen, men blei sannsynlegvis hogge inn ved ein seinare dato. == Ståande piktiske steinar == [[Fil:HiltonofCadboll01.JPG|mini|Ei etterlikning av den store ståande steinen Hilton of Cadboll Stone, utskoren i den piktiske Easter Ross-skulen, ca. 800-900 e.Kr.]] Steinmonument som blei reiste av [[piktarar]] i [[Skottland]] nord for grensa [[Firth of Clyde|Clyde]]-[[Firth of Forth|Forth]] i tida mellom 500-talet og 700-talet er særleg påfallande i både formgjeving og konstruksjon, og dei fell ikkje heilt innanfor skjemaet til insulær kunst. Sjølv om det er vanskeleg å påvisa påverkna og den eventuelle retninga på desse, verker det meir som om piktiske steinar har påverka naboområda rundt enn omvendt. Utskjeringane som blie kalla for Easter Ross-skolenhar vore freista knytt til insulær kunst, men viser langt mindre klassisk innverknad, om nokon i det heile tatt. [[Dyreornamentikk|Dyrornamentikken]] er ofte samanlikna med dei som er funne i insulære manuskript der dei typisk representerer evangelistsymbola, noko som kan vera ein indikasjon på eit piktisk opphav for desse insulære formene.<ref>Laing, ss. 54-55, Henderson, ss. 59</ref> [[Fil:Daniel_Stone.jpg|venstre|mini|Piktisk steinfragment i Groam House Museum i Rosemarkie som viser dyrehovud og mannhovud.]] Dei piktiske utskjeringane er blitt gjort både i den [[Heidning|heidenske]] og i den tidlege kristne perioden, noko som viser at for piktarane i Skottland var tradisjonen allereie veletablert i heidensk tid. Han blei vidareført, bortimot uendra, men tilpassa kristen forståing. Dei opphavlege piktiske symbola, som er dårleg forståtte, verker likevel ikkje å ha blitt oppfatta som motbydelege for piktiske kristne. Hensikten og tydinga til steinane er berre delvis forstått. Symbola kan indikera ætt, stammedlemskap og regional tilhøyre. Nokre av dei kan òg ha vore personlege minnesteinar, og andre kan ha avbilda seremoniar og rituale frå oldtida der meining sidan er gått tapt.<ref>Laing, ss. 53-56. Se også C. Michael Hogan: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=17730 «Eassie Stone»], ''The Megalithic Portal'', red. Andy Burnham, 2007</ref> Eksemplar omfattar blant anna [[Eassie-steinen]] og [[Hilton of Cadboll Stone]]. Det er mogleg at desse steinmonumenta òg hadde ei tilleggstyding som å markera grensene til stammar eller ætter. Det har òg blitt fremja at symbola kan ha vore ei form for piktografisk tyding eller skriftsystem.<ref>Forsyth, Katherine (1997): [http://eprints.gla.ac.uk/3447/1/pictish_symbols_forsyth.pdf «Some thoughts on Pictish Symbols as a formal writing system»] (PDF) i: ''The Worm, the Germ and the Thorn. Pictish and related studies presented to Isabel Henderson'' (Balgavies, Forfar: Pinkfoot Press): ss. 85–98, ISBN 978-1-874012-16-0</ref> Det finst òg nokre få døme på tilsvarande dekorasjon på piktiske sølvsmykke, mest kjend er Norries Law-forrådet frå 600-talet, eller kanskje noko eldre, men dessverre blei mykje av dette smelta ned då det blei oppdaga.<ref>Youngs, ss. 26-27</ref> Eit anna døme er eit funn på den vesle øya [[St Ninian's Isle]] på [[Shetlandsøyane|Shetland]] som truleg er frå 700-talet og som bestod av mange brosjer, brystnåler og bollar.<ref>Wilson, ss. 117-118; Youngs, ss. 108-112, se også bilder fra [http://photos.shetland-museum.org.uk/index.php?a=subjects&s=gallery&key=SYToyOntpOjA7aTozMTg7aToxO3M6MTY6IlN0IE5pbmlhbidzIElzbGUiO30= Shetlands museum] {{Wayback|url=http://photos.shetland-museum.org.uk/index.php?a=subjects&s=gallery&key=SYToyOntpOjA7aTozMTg7aToxO3M6MTY6IlN0IE5pbmlhbidzIElzbGUiO30%3D|date=20110727053200}}</ref> Gjenstandane som er att frå begge dei nemnde funna er i dag oppbevartw ved dei nasjonale musea i Skottland.<ref>[http://nms.scran.ac.uk/database/results.php?offset=1&no_results=12&scache=41jkyl7hmb&searchdb=scran&sortby=title&sortorder=ASC&field=&searchterm=%2Bpictish%20%2Bsilver&PHPSESSID=kq57s29vag9i29smf4800vf310 Bilder fra National Museums Scotland]</ref> == Kjelder == <references /> {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:no:Insulær kunst|Insulær kunst]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 31. august 2026.'' {{refslutt}} == Litteratur == * Alexander, Jonathan J. G. (1992): ''Medieval Illuminators and their Methods of Work'', Yale UP, ISBN0300056893 * Bloxham, Jim & Rose, Krisine: [https://web.archive.org/web/20110726074901/http://www.gbwny.org/news/2007/11/st-cuthbert-gospel-of-st-john-formerly-known-as-the-stonyhurst-gospel/ ''St. Cuthbert Gospel of St. John, Formerly Known as the Stonyhurst Gospel''] * Brown, Michelle P. (2005): [http://books.google.co.uk/books?id=H8Ke9acHFm4C&pg=PA279&dq=%22Tiberius+group%22&as_brr=3&ei=A77PS_6dJI7WzASrp9CKCQ&cd=1#v=onepage&q=%22Tiberius%20group%22&f=false ''Mercian Manuscripts? The "Tiberius" Group and its Historical Context''], in Michelle P. Brown, Carol Ann Farr: ''Mercia: an Anglo-Saxon kingdom in Europe'', Continuum International Publishing Group, ISBN 0826477658, 9780826477651 * Calkins, Robert G. (1983): ''Illuminated Books of the Middle Ages''. Ithaca, New York: Cornell University Press. * Dodwell, C.R. (1982): ''Anglo-Saxon Art, a new perspective'', 1982, Manchester UP, ISBN 071900926X * Dodwell, C.R. (1993): ''The Pictorial arts of the West, 800-1200'', 1993, Yale UP, ISBN 0300064934 * Gombrich, E. H. (1982): ''The Story of Art'', Phaidon, 13. utg. ISBN 0714818410 * ''Grove Art Online'': «Insular Art», lest 18. april 2010, se også Ryan, Michael. * Henderson, George. ''Early Medieval Art'', 1972, rev. 1977, Penguin. * Hicks, Carola: [http://arts.jrank.org/pages/15629/Insular.html Insular – The Age of Migrating Ideas: Early Medieval Art in Northern Britain and Ireland] * Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A World History of Art'',1. utg. og senere utg., Macmillan, London, sider viser til Macmillans pocketututgave, 1. utg. fra 1984. ISBN 0333371852 * Laing, Lloyd Robert (1975): [http://books.google.co.uk/books?id=mdwOAAAAQAAJ&pg=PA53&dq=Pictish+Stones+purposes&as_brr=3&ei=CcHMS8-sAZzOMMy13KoG&cd=2#v=onepage&q&f=false The archaeology of late Celtic Britain and Ireland, c. 400-1200 AD], Taylor & Francis, ISBN 0416823602, 9780416823608 * Lasko, Peter, (1972 ): ''Ars Sacra, 800-1200'', Penguin History of Art (nå Yale), 1972 (nb, 1. utg.) ISBN 014056036X * Nordenfalk, Carl (1976): ''Celtic and Anglo-Saxon Painting: Book illumination in the British Isles 600–800''. New York: George Braziller. * Pächt, Otto (1986): ''Book Illumination in the Middle Ages'' (overs. fra tysk), Harvey Miller Publishers, London, ISBN 0199210608 * Rigby, Stephen Henry (2003): ''A companion to Britain in the later Middle Ages'', Wiley-Blackwell, ISBN 0631217851, 9780631217855. [http://books.google.co.uk/books?id=H4gfZGPDuu8C&pg=PA563&dq=Cross+of+Cong&as_brr=3&ei=g1pGSrLZL4zayQSB9NRA Google books] * Ryan, Michael, og andre, i ''Grove Art Online'', ''Insular art'' (Ryan er også en betydelig bidragsyter til Youngs nedenfor) * Schapiro, Meyer (1980): ''Selected Papers, volume 3, Late Antique, Early Christian and Mediaeval Art'', Chatto & Windus, London, ISBN 0701125144 * Wailes, Bernard & Zoll, Amy L., i: Philip L. Kohl, Clare P. Fawcett, ''[http://books.google.co.uk/books?id=2GZ1mx397g4C&printsec=frontcover&dq=Nationalism,+politics,+and+the+practice+of+archaeology&cd=1#v=onepage&q&f=false Nationalism, politics, and the practice of archaeology] '', Cambridge University Press, 1995, ISBN 0521558395, 9780521558396 * Susan Youngs (red) (1989): ''«The Work of Angels», Masterpieces of Celtic Metalwork, 6th–9th centuries AD'', British Museum Press, London, ISBN 0714105546 * Wilson, David M. (1984): ''Anglo-Saxon Art: From The Seventh Century To The Norman Conquest'', Thames and Hudson. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folkevandringstida]] [[Kategori:Britisk historie]] [[Kategori:Irsk historie]] jkgxur9fa4bti4567saq98j0qslbexj 0 432994 3669343 2026-08-31T14:44:30Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{infoboks tidsskrift}} '''Esperantobladet''' er eit norsk tidsskrift som vart grunnlagt i 1924{{Treng kjelde}}. Bladet er organ for [[Norvega esperantista ligo]].<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1924 | tittel = Norvega esperantisto | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060980090_001 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} Kategori:Skipingar i…» 3669343 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift}} '''Esperantobladet''' er eit norsk tidsskrift som vart grunnlagt i 1924{{Treng kjelde}}. Bladet er organ for [[Norvega esperantista ligo]].<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1924 | tittel = Norvega esperantisto | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060980090_001 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1924]] gafns3mtff343cjtg7x12zux2b4qvri 3669344 3669343 2026-08-31T14:46:27Z Johshh 122989 /* Bakgrunnsstoff */ 3669344 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift}} '''Esperantobladet''' er eit norsk tidsskrift som vart grunnlagt i 1924{{Treng kjelde}}. Bladet er organ for [[Norvega esperantista ligo]].<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1924 | tittel = Norvega esperantisto | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060980090_001 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer|Norvega esperantisto}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1924]] ok48y58zrb5zhywqqv8rywbeqry3pgb 3669346 3669344 2026-08-31T14:49:34Z Johshh 122989 3669346 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift}} '''Esperantobladet''' er eit norsk tidsskrift som vart grunnlagt i 1909{{Treng kjelde}}. Bladet er organ for [[Norvega esperantista ligo]].<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1924 | tittel = Norvega esperantisto | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060980090_001 | side = }}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer|Norvega esperantisto}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1909]] buy0nkui9myy57ern8lhwu2fm1o6jhq 3669350 3669346 2026-08-31T14:56:21Z Johshh 122989 3669350 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift}} '''Esperantobladet''' er eit norsk tidsskrift som vart grunnlagt i 1909{{Treng kjelde}}. Bladet er organ for [[Norvega esperantista ligo]].<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1924 | tittel = Norvega esperantisto | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060980090_001 | side = }}</ref> [[Liv Sandberg]] var redaktør.<ref>{{Kjelde tidsskrift|utgjeve år=1935|tittel=Norvega esperantisto|stad=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2024071780010_031|side=}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer|Norvega esperantisto}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1909]] 2xzb7ejmfk9gi883468pyk57uy16c2a 3669351 3669350 2026-08-31T15:14:20Z Johshh 122989 3669351 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift}} '''Esperantobladet''' er eit norsk tidsskrift som vart grunnlagt i 1909{{Treng kjelde}}. Bladet er organ for [[Norvega esperantista ligo]].<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1924 | tittel = Norvega esperantisto | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060980090_001 | side = }}</ref> [[Liv Sandberg]] var redaktør frå 1935 til 1945<ref>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Liv_Jensson</ref>.<ref>{{Kjelde tidsskrift|utgjeve år=1935|tittel=Norvega esperantisto|stad=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2024071780010_031|side=}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer|Norvega esperantisto}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1909]] d9hce6yk2qp5isdkyz8y0l33ucpo2i7 3669353 3669351 2026-08-31T15:43:57Z Johshh 122989 3669353 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift}} '''Esperantobladet''' er eit norsk tidsskrift som vart grunnlagt i 1909{{Treng kjelde}}. Bladet er organ for [[Norvega esperantista ligo]].<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1924 | tittel = Norvega esperantisto | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060980090_001 | side = }}</ref> [[Liv Sandberg]] var redaktør frå 1935 til 1945<ref>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Liv_Jensson</ref>.<ref>{{Kjelde tidsskrift|utgjeve år=1935|tittel=Norvega esperantisto|stad=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2024071780010_031|side=}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Se også == * {{Interwikilenkje|eo|La Espero (Svedio)}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer|Norvega esperantisto}} {{mediaspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1909]] o7uw26neusu6fiycst7i72n9o23di4e 3669356 3669353 2026-08-31T16:07:26Z Ranveig 39 Fmt., kat. Tok ut lenkje til ein wiki på eit anna språk. 3669356 wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift}} '''Esperantobladet''' er eit norsk tidsskrift som vart grunnlagt i 1909.{{Treng kjelde}} Bladet er organ for [[Norvega esperantista ligo]].<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1924 | tittel = Norvega esperantisto | stad = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023060980090_001 | side =1 }}</ref> [[Liv Sandberg]] var redaktør frå 1935 til 1945.<ref>{{kjelde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Liv_Jensson|tittel=Liv Jensson|dato= 8. mars 2024}}</ref><ref>{{Kjelde tidsskrift|utgjeve år=1935|tittel=Norvega esperantisto|stad=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2024071780010_031|nummer=1|side=1}}</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer|Norvega esperantisto}} {{mediaspire}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipingar i 1909]] [[Kategori:Esperanto]] [[Kategori:Tidlegare norske tidsskrift]] klc1x4knt3dcy3ty6lt3qn31xs0fnwp 0 432995 3669345 2026-08-31T14:47:18Z Patandor 144836 Ny 3669345 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#003366}} blå | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 116 | 400| #003366}} }} '''Brør av Italia''' er eit [[Italia|italiensk]] politisk parti. Partiet vart grunnlagt i 2012 og [[Giorgia Meloni]] har vore partileiar sidan 2014.<ref>{{Citation|title=Italiens bröder / Fratelli d’Italia (FDI)|url=https://expo.se/lar-dig-mer/wiki/italiens-broder-fratelli-ditalia-fdi/|accessdate=2026-08-30|language=sv-SE}}</ref> Partiet har [[Fascisme|nyfascistiske]] røter og brukar den italienske flammen «''fiamma tricolore''» i partilogoen som stammar frå det tidlegare partiet [[Movimento Sociale Italiano]].<ref>{{Citation|title=Mussolinis flamme brenner ennå i Italia|url=https://www.dagbladet.no/meninger/mussolinis-flamme-brenner-enna-i-italia/77239735|website=Dagbladet|date=2022-09-23|accessdate=2026-08-31|language=nb-NO|first=Einar|last=Hagvaag|first2=Einar|last2=Hagvaag}}</ref> Den politiske ideologien blir ofte karakterisert som [[nasjonalkonservativ]].<ref name=":0">{{Citation|title=Vekas viktigaste: Gasslekkasje, lærarstreik og fascistiske parti|url=https://framtida.no/2022/09/29/vekas-viktigaste|website=Framtida|date=2022-09-30|accessdate=2026-08-30|language=nn-NO|first=Åshild|last=Slåen}}</ref> Under [[Parlamentsvalget i Italia 2022|parlamentsvalget i 2022]] var partiet det største partiet i Italia.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Høgreparti]] [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Nasjonalistiske parti]] 8o908ou98yg4jo68x36kvpu4dmy1xab 3669357 3669345 2026-08-31T16:15:42Z Ranveig 39 Italiensk namn, Bakgrunnsstoff. 3669357 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#003366}} blå | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 116 | 400| #003366}} }} '''Brør av Italia''' ('''{{lang|it|Fratelli d'Italia}}''') er eit [[Italia|italiensk]] politisk parti. Partiet vart grunnlagt i 2012 og [[Giorgia Meloni]] har vore partileiar sidan 2014.<ref>{{Citation|title=Italiens bröder / Fratelli d’Italia (FDI)|url=https://expo.se/lar-dig-mer/wiki/italiens-broder-fratelli-ditalia-fdi/|accessdate=2026-08-30|language=sv-SE}}</ref> Partiet har [[Fascisme|nyfascistiske]] røter og brukar den italienske flammen «''fiamma tricolore''» i partilogoen som stammar frå det tidlegare partiet [[Movimento Sociale Italiano]].<ref>{{Citation|title=Mussolinis flamme brenner ennå i Italia|url=https://www.dagbladet.no/meninger/mussolinis-flamme-brenner-enna-i-italia/77239735|website=Dagbladet|date=2022-09-23|accessdate=2026-08-31|language=nb-NO|first=Einar|last=Hagvaag|first2=Einar|last2=Hagvaag}}</ref> Den politiske ideologien blir ofte karakterisert som [[nasjonalkonservativ]].<ref name=":0">{{Citation|title=Vekas viktigaste: Gasslekkasje, lærarstreik og fascistiske parti|url=https://framtida.no/2022/09/29/vekas-viktigaste|website=Framtida|date=2022-09-30|accessdate=2026-08-30|language=nn-NO|first=Åshild|last=Slåen}}</ref> Under [[Parlamentsvalet i Italia 2022|parlamentsvalet i 2022]] var partiet det største partiet i Italia.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Høgreparti]] [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Nasjonalistiske parti]] mo7obt6lei8wxaetmoxgm118jopxzmj 3669358 3669357 2026-08-31T16:15:57Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Skipingar i 2012]] med [[WP:HotCat|HotCat]] 3669358 wikitext text/x-wiki {{Infoboks politisk parti | farge = {{Fargeboks|#003366}} blå | stortingsrepresentantar = {{Infoboks parti/plassar| 116 | 400| #003366}} }} '''Brør av Italia''' ('''{{lang|it|Fratelli d'Italia}}''') er eit [[Italia|italiensk]] politisk parti. Partiet vart grunnlagt i 2012 og [[Giorgia Meloni]] har vore partileiar sidan 2014.<ref>{{Citation|title=Italiens bröder / Fratelli d’Italia (FDI)|url=https://expo.se/lar-dig-mer/wiki/italiens-broder-fratelli-ditalia-fdi/|accessdate=2026-08-30|language=sv-SE}}</ref> Partiet har [[Fascisme|nyfascistiske]] røter og brukar den italienske flammen «''fiamma tricolore''» i partilogoen som stammar frå det tidlegare partiet [[Movimento Sociale Italiano]].<ref>{{Citation|title=Mussolinis flamme brenner ennå i Italia|url=https://www.dagbladet.no/meninger/mussolinis-flamme-brenner-enna-i-italia/77239735|website=Dagbladet|date=2022-09-23|accessdate=2026-08-31|language=nb-NO|first=Einar|last=Hagvaag|first2=Einar|last2=Hagvaag}}</ref> Den politiske ideologien blir ofte karakterisert som [[nasjonalkonservativ]].<ref name=":0">{{Citation|title=Vekas viktigaste: Gasslekkasje, lærarstreik og fascistiske parti|url=https://framtida.no/2022/09/29/vekas-viktigaste|website=Framtida|date=2022-09-30|accessdate=2026-08-30|language=nn-NO|first=Åshild|last=Slåen}}</ref> Under [[Parlamentsvalet i Italia 2022|parlamentsvalet i 2022]] var partiet det største partiet i Italia.<ref name=":0" /> == Kjelder == {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{use dmy dates}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Høgreparti]] [[Kategori:Konservative parti]] [[Kategori:Nasjonalistiske parti]] [[Kategori:Skipingar i 2012]] qvrtmbyoira10al1h3pqo7n165lrpzv 14 432996 3669363 2026-08-31T18:08:42Z Andrii Grebonkin 86959 Oppretta sida med «[[Kategori:Friidrettsrekordar]]» 3669363 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Friidrettsrekordar]] amw9ex24j8uogmhua8ihvi6avu1c0nc 14 432997 3669364 2026-08-31T18:10:22Z Andrii Grebonkin 86959 Oppretta sida med «[[Kategori:Friidrett|Rekord]]» 3669364 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Friidrett|Rekord]] io22qpnyi8y0flbx6xizyxri32b0m2x 10 432998 3669370 2026-09-01T06:29:55Z Roarjo 183 Oppretta sida med «{{navboks | namn = Departement i Bolivia | tittel = [[Departement i Bolivia]] | bilete = [[fil:Flag of Bolivia.svg|border|60px]] |listeklasse = hlist |liste1= * [[Beni-departementet|Beni]] * [[Chuquisaca-departementet|Chuquisaca]] * [[Cochabamba-departementet|Cochabamba]] * [[La Paz-departementet i Bolivia|La Paz]] * [[Oruro-departementet|Oruro]] * [[Pando-departementet|Pando]] * [[Potosi-departementet|Potosi]] * [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] * Tar…» 3669370 wikitext text/x-wiki {{navboks | namn = Departement i Bolivia | tittel = [[Departement i Bolivia]] | bilete = [[fil:Flag of Bolivia.svg|border|60px]] |listeklasse = hlist |liste1= * [[Beni-departementet|Beni]] * [[Chuquisaca-departementet|Chuquisaca]] * [[Cochabamba-departementet|Cochabamba]] * [[La Paz-departementet i Bolivia|La Paz]] * [[Oruro-departementet|Oruro]] * [[Pando-departementet|Pando]] * [[Potosi-departementet|Potosi]] * [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] * [[Tarija-departementet|Tarija]] }}<noinclude> [[Kategori:Bolivianske navigasjonsmalar]] </noinclude> 8uckifacahd2k1h5m44csj1sue2bchw 0 432999 3669372 2026-09-01T06:55:36Z Roarjo 183 eit av dei ni departementa som [[Bolivia]] er delt inn i 3669372 wikitext text/x-wiki {{geoboks|departement |hovudstad = La Paz |flagg = Bandera de La Paz.svg |våpen = Escudo del Departamento de La Paz.svg }} '''La Paz departementet''' er eit av dei ni departementa som [[Bolivia]] er delt inn i. Hovudstaden er [[byen La Paz|La Paz]], sete for regjeringa i Bolivia og for den lovgjevande og den utøvande makta. Byen ligg 3650 [[moh.]] og er òg den mest folkerike byen i departementet, framføre [[El Alto]]. Departementet ligg vest i landet og grensar i nord til departementet [[Pando-departementet|Pando]], i aust til departementa [[Beni-departementet|Beni]] og [[Cochabamba-departementet|Cochabamba]], i sør til departementet [[Oruro-departementet|Oruro]], i sørvest til den chilenske regionen [[Arica og Parinacota-regionen|Arica og Parinacota]], i vest til dei peruanske departementa [[Tacna-regionen|Tacna]] og [[Puno-regionen|Puno]] og [[Titicacasjøen]], og i nordvest til det peruanske departementet [[Madre de Dios-regionen|Madre de Dios]]. Med eit areal på 133 985 km² er La Paz det tredje største departementet i landet, etter [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] og Beni. Med 3 030 917 innbyggjarar, ifølgje folketeljinga til INE i 2024, er det det nest mest folkerike departementet etter Santa Cruz. Med 22,6 innbyggjarar per km² er det òg det nest tettast folkesette departementet, etter Cochabamba. == Historie == Departementet vart oppretta gjennom eit høgsterettsdekret av 23. januar 1826. === Førkolumbisk tid === Før europearane kom, budde det fleire sivilisasjonar av ulik storleik i området som i dag utgjer departementet. Mellom 1500 f.Kr. og 1187 e.Kr. utvikla [[Tiwanaku-kulturen]] seg i [[Altiplano]]-området nær [[Titicacasjøen]], med det religiøse sentrumet sitt i byen [[Tiwanaku]]. Etter at Tiwanaku-riket fall, vart herredømet [[Pacajes]] etablert nær elva [[Desaguadero i Bolivia og Peru|Desaguadero]] kring år 1100, med [[Caquiaviri]] som hovudstad. Pacajes var eitt av dei tolv viktigaste [[Aymara]]-kongedøma som fanst i regionen i før-inka perioden. <!-- === Kolonitida === Byen Nuestra Señora de La Paz, vanlegvis kalla La Paz, vart grunnlagd 20. oktober 1548 av [[Alonso de Mendoza]], først på staden som i dag er [[Laja]]. Tre dagar seinare vart byen mellombels flytta til Chuquiago-dalen. I 1550 vart den noverande plasseringa formelt fastsett. Trass i fleire forsøk på å flytte byen til andre stader gjorde dei geografiske fordelane ved Chuquiabo-dalen – av somme kalla Chuquiago – at desse framlegga ikkje vart gjennomførte. Grunnlegginga av byen er eitt av dei eldste historiske utgangspunkta for denne territoriale og administrative eininga. I kolonitida eksisterte området som [[Corregimiento de La Paz]] og var ein del av [[Visekongedømet Peru]]. Seinare vart det ein provins under [[Real Audiencia de Charcas]], før området vart innlemma i [[Visekongedømet Río de la Plata]], som vart permanent oppretta i 1778. I 1782 vart området organisert som [[Intendencia de La Paz]] innanfor det same visekongedømet. Dei geografiske avgrensingane frå denne perioden er uklåre og viser ofte til sentrale stader, kyrkjelege jurisdiksjonar og busetnader snarare enn til territorielle grenser slik dei er kjende i dag. I 1810 vart det innført ei ny politisk og administrativ organisering av Audiencia de Charcas, der denne politiske og administrative eininga vart definert som provinsen La Paz. === Republikkperioden === Etter at [[Bolivia|Republikken Bolívar]] erklærte sjølvstende i 1825, vart det gjennom den politiske grunnlova av 19. november 1826 fastsett at Bolivia skulle delast inn i departement, provinsar og kantonar. Slik vart den territoriale og administrative eininga vidareført som ein del av den nye republikken etter sjølvstendet frå Spania. I dei følgjande hundreåra gjennomgjekk departementet fleire endringar i den interne organiseringa, mellom anna gjennom opprettinga av nye underinndelingar (provinsar) og nye former for territoriell og politisk organisering. Dei viktigaste endringane kom i samband med lovene om [[Ley de Participación Popular|folkeleg deltaking]] frå 1994 og rammelova om autonomi frå 2010. --> == Geografi == Departementet La Paz kan delast inn i tre geografiske område: * [[Altiplano]]-området omfattar regionen kring [[Titicacasjøen inkludert dei bolivianske øyane i sjøen. Området ligg på ei vid høgslette med ei gjennomsnittleg høgd på 3600 moh. Ho blir kalla det [[andisk]]e Altiplano og strekkjer seg mellom [[Cordillera Real]] (eller Cordillera Oriental) og [[Cordillera Occidental]], dei to fjellkjedene som [[Andes]] deler seg i når fjellkjeda kjem inn i Bolivia. * Det subandinske området omfattar regionen som er kjend som [[Yungas]], og som strekkjer seg frå den nordaustlege delen av Cordillera Real ned mot dei tropiske låglanda i nord, samt dalområda som grensar til den søraustlege delen av Cordillera Real. Begge områda er kjenneteikna av bratt terreng og av grotte- og elveformasjonar som er danna av smeltevatn frå fjellkjeda. * [[Amazonas]]-området ligg i den nordlege delen av departementet og grensar til departementa Beni og Pando. Området er ein del av nedslagsfeltet til [[Amazonas-elva]]. Det er kjenneteikna av frodig vegetasjon og er godt eigna for natur- og opplevingsturisme. <!-- == Fauna == Altiplano-området har eit stort mangfald av dyreartar, mellom anna [[amfibium]], [[reptil]], [[fuglar]] og [[pattedyr]]. Blant amfibium er ''[[Rhinella spinulosa]]'' det største amfibiet i La Paz-dalen, med ei kroppslengd på om lag 100 mm. Hoa hos denne arten er mykje større enn hannen.--> == Klima == Departementet La Paz har eit klima som varierer med høgda over havet. Over 5000 moh., der det finst permanent snø og is, er klimaet polart. Altiplano-området er kjenneteikna av eit kaldt klima og er den mest nedbørrike delen av det andinske Altiplano, med ein gjennomsnittleg årsnedbør på om lag 650 mm. I det subandinske området har dalregionen eit temperert og mindre fuktig klima enn [[Yungas i Bolivia|Yungas-regionen]], som er kjenneteikna av eit fuktig og varmt klima med hyppige tåkeskyer i dei høgareliggjande områda. I Amazonas-området er klimaet tropisk, varmt og fuktig. == Økonomi == Økonomien i La Paz er blant dei mest allsidige i Bolivia. I motsetnad til mange av dei andre departementa er økonomien i liten grad avhengig av utvinning av naturressursar, anten mineral eller hydrokarbon. Meir enn halvleiken av [[BNP]] i departementet kjem frå fem store sektorar: offentleg administrasjon 20 %, finansielle tenester 14 %, industri 9 %, transport og kommunikasjon 8 % og handel 8 %. Desse fem sektorane er dei viktigaste berebjelkane i økonomien i La Paz. Andre økonomiske sektorar av middels storleik er mellom anna jordbruk 7 % og gruvedrift 6 %. == Demografi == Frå midten av 1500-talet, gjennom 1600- og 1700-talet og vidare inn i 1800- og 1900-talet, og heilt fram til 2000-talet, har departementet La Paz hatt ein av dei største konsentrasjonane av folkesetnader i Bolivia. Etter at Republikken Bolivia vart grunnlagd i 1825, har departementet La Paz teke imot store bølgjer av innvandring frå ulike delar av landet og frå andre land. Det var særleg etter 1900, då La Paz vart sete for regjeringa, at den økonomiske og sosiale utviklinga i departementet skaut fart. Mange bønder frå det bolivianske Altiplano flytta til dei store byane i departementet, særleg La Paz og [[El Alto]]. El Alto voks i stor grad fram som følgje av denne migrasjonen, mellom anna fordi byen låg i eit av dei fattigare områda av La Paz og hadde meir overkommelege bustadkostnader for menneske med avgrensa økonomiske ressursar. Samstundes flytta innbyggjarar frå andre departement til La Paz på jakt etter betre arbeidsmoglegheiter og livskvalitet. Departementet tok òg imot innvandrarar frå Europa, Asia, Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, som i hovudsak busette seg i byen La Paz.{{tr}} Dei siste åra har òg dei tropiske nordområda av La Paz-departementet og Yungas-dalane fått auka folkesetnad.{{tr}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Departamento de La Paz (Bolivia)|Departamento de La Paz (Bolivia)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 1. september 2026'' {{refslutt}} {{reflist|2|refs= }} {{Kjelder manglar|dato=2026}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Departement i Bolivia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:La Paz-departementet| ]] [[Kategori:Departement i Bolivia]] myvedbyk3sqcdtb7yrpewpzkzhtbwa3 3669376 3669372 2026-09-01T07:01:40Z Roarjo 183 /* Geografi */ 3669376 wikitext text/x-wiki {{geoboks|departement |hovudstad = La Paz |flagg = Bandera de La Paz.svg |våpen = Escudo del Departamento de La Paz.svg }} '''La Paz departementet''' er eit av dei ni departementa som [[Bolivia]] er delt inn i. Hovudstaden er [[byen La Paz|La Paz]], sete for regjeringa i Bolivia og for den lovgjevande og den utøvande makta. Byen ligg 3650 [[moh.]] og er òg den mest folkerike byen i departementet, framføre [[El Alto]]. Departementet ligg vest i landet og grensar i nord til departementet [[Pando-departementet|Pando]], i aust til departementa [[Beni-departementet|Beni]] og [[Cochabamba-departementet|Cochabamba]], i sør til departementet [[Oruro-departementet|Oruro]], i sørvest til den chilenske regionen [[Arica og Parinacota-regionen|Arica og Parinacota]], i vest til dei peruanske departementa [[Tacna-regionen|Tacna]] og [[Puno-regionen|Puno]] og [[Titicacasjøen]], og i nordvest til det peruanske departementet [[Madre de Dios-regionen|Madre de Dios]]. Med eit areal på 133 985 km² er La Paz det tredje største departementet i landet, etter [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] og Beni. Med 3 030 917 innbyggjarar, ifølgje folketeljinga til INE i 2024, er det det nest mest folkerike departementet etter Santa Cruz. Med 22,6 innbyggjarar per km² er det òg det nest tettast folkesette departementet, etter Cochabamba. == Historie == Departementet vart oppretta gjennom eit høgsterettsdekret av 23. januar 1826. === Førkolumbisk tid === Før europearane kom, budde det fleire sivilisasjonar av ulik storleik i området som i dag utgjer departementet. Mellom 1500 f.Kr. og 1187 e.Kr. utvikla [[Tiwanaku-kulturen]] seg i [[Altiplano]]-området nær [[Titicacasjøen]], med det religiøse sentrumet sitt i byen [[Tiwanaku]]. Etter at Tiwanaku-riket fall, vart herredømet [[Pacajes]] etablert nær elva [[Desaguadero i Bolivia og Peru|Desaguadero]] kring år 1100, med [[Caquiaviri]] som hovudstad. Pacajes var eitt av dei tolv viktigaste [[Aymara]]-kongedøma som fanst i regionen i før-inka perioden. <!-- === Kolonitida === Byen Nuestra Señora de La Paz, vanlegvis kalla La Paz, vart grunnlagd 20. oktober 1548 av [[Alonso de Mendoza]], først på staden som i dag er [[Laja]]. Tre dagar seinare vart byen mellombels flytta til Chuquiago-dalen. I 1550 vart den noverande plasseringa formelt fastsett. Trass i fleire forsøk på å flytte byen til andre stader gjorde dei geografiske fordelane ved Chuquiabo-dalen – av somme kalla Chuquiago – at desse framlegga ikkje vart gjennomførte. Grunnlegginga av byen er eitt av dei eldste historiske utgangspunkta for denne territoriale og administrative eininga. I kolonitida eksisterte området som [[Corregimiento de La Paz]] og var ein del av [[Visekongedømet Peru]]. Seinare vart det ein provins under [[Real Audiencia de Charcas]], før området vart innlemma i [[Visekongedømet Río de la Plata]], som vart permanent oppretta i 1778. I 1782 vart området organisert som [[Intendencia de La Paz]] innanfor det same visekongedømet. Dei geografiske avgrensingane frå denne perioden er uklåre og viser ofte til sentrale stader, kyrkjelege jurisdiksjonar og busetnader snarare enn til territorielle grenser slik dei er kjende i dag. I 1810 vart det innført ei ny politisk og administrativ organisering av Audiencia de Charcas, der denne politiske og administrative eininga vart definert som provinsen La Paz. === Republikkperioden === Etter at [[Bolivia|Republikken Bolívar]] erklærte sjølvstende i 1825, vart det gjennom den politiske grunnlova av 19. november 1826 fastsett at Bolivia skulle delast inn i departement, provinsar og kantonar. Slik vart den territoriale og administrative eininga vidareført som ein del av den nye republikken etter sjølvstendet frå Spania. I dei følgjande hundreåra gjennomgjekk departementet fleire endringar i den interne organiseringa, mellom anna gjennom opprettinga av nye underinndelingar (provinsar) og nye former for territoriell og politisk organisering. Dei viktigaste endringane kom i samband med lovene om [[Ley de Participación Popular|folkeleg deltaking]] frå 1994 og rammelova om autonomi frå 2010. --> == Geografi == Departementet La Paz kan delast inn i tre geografiske område: * [[Altiplano]]-området omfattar regionen kring [[Titicacasjøen]] inkludert dei bolivianske øyane i sjøen. Området ligg på ei vid høgslette med ei gjennomsnittleg høgd på 3600 moh. Ho blir kalla det [[andisk]]e Altiplano og strekkjer seg mellom [[Cordillera Real]] (eller Cordillera Oriental) og [[Cordillera Occidental]], dei to fjellkjedene som [[Andes]] deler seg i når fjellkjeda kjem inn i Bolivia. * Det subandinske området omfattar regionen som er kjend som [[Yungas]], og som strekkjer seg frå den nordaustlege delen av Cordillera Real ned mot dei tropiske låglanda i nord, samt dalområda som grensar til den søraustlege delen av Cordillera Real. Begge områda er kjenneteikna av bratt terreng og av grotte- og elveformasjonar som er danna av smeltevatn frå fjellkjeda. * [[Amazonas]]-området ligg i den nordlege delen av departementet og grensar til departementa Beni og Pando. Området er ein del av nedslagsfeltet til [[Amazonas-elva]]. Det er kjenneteikna av frodig vegetasjon og er godt eigna for natur- og opplevingsturisme. <!-- == Fauna == Altiplano-området har eit stort mangfald av dyreartar, mellom anna [[amfibium]], [[reptil]], [[fuglar]] og [[pattedyr]]. Blant amfibium er ''[[Rhinella spinulosa]]'' det største amfibiet i La Paz-dalen, med ei kroppslengd på om lag 100 mm. Hoa hos denne arten er mykje større enn hannen.--> == Klima == Departementet La Paz har eit klima som varierer med høgda over havet. Over 5000 moh., der det finst permanent snø og is, er klimaet polart. Altiplano-området er kjenneteikna av eit kaldt klima og er den mest nedbørrike delen av det andinske Altiplano, med ein gjennomsnittleg årsnedbør på om lag 650 mm. I det subandinske området har dalregionen eit temperert og mindre fuktig klima enn [[Yungas i Bolivia|Yungas-regionen]], som er kjenneteikna av eit fuktig og varmt klima med hyppige tåkeskyer i dei høgareliggjande områda. I Amazonas-området er klimaet tropisk, varmt og fuktig. == Økonomi == Økonomien i La Paz er blant dei mest allsidige i Bolivia. I motsetnad til mange av dei andre departementa er økonomien i liten grad avhengig av utvinning av naturressursar, anten mineral eller hydrokarbon. Meir enn halvleiken av [[BNP]] i departementet kjem frå fem store sektorar: offentleg administrasjon 20 %, finansielle tenester 14 %, industri 9 %, transport og kommunikasjon 8 % og handel 8 %. Desse fem sektorane er dei viktigaste berebjelkane i økonomien i La Paz. Andre økonomiske sektorar av middels storleik er mellom anna jordbruk 7 % og gruvedrift 6 %. == Demografi == Frå midten av 1500-talet, gjennom 1600- og 1700-talet og vidare inn i 1800- og 1900-talet, og heilt fram til 2000-talet, har departementet La Paz hatt ein av dei største konsentrasjonane av folkesetnader i Bolivia. Etter at Republikken Bolivia vart grunnlagd i 1825, har departementet La Paz teke imot store bølgjer av innvandring frå ulike delar av landet og frå andre land. Det var særleg etter 1900, då La Paz vart sete for regjeringa, at den økonomiske og sosiale utviklinga i departementet skaut fart. Mange bønder frå det bolivianske Altiplano flytta til dei store byane i departementet, særleg La Paz og [[El Alto]]. El Alto voks i stor grad fram som følgje av denne migrasjonen, mellom anna fordi byen låg i eit av dei fattigare områda av La Paz og hadde meir overkommelege bustadkostnader for menneske med avgrensa økonomiske ressursar. Samstundes flytta innbyggjarar frå andre departement til La Paz på jakt etter betre arbeidsmoglegheiter og livskvalitet. Departementet tok òg imot innvandrarar frå Europa, Asia, Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, som i hovudsak busette seg i byen La Paz.{{tr}} Dei siste åra har òg dei tropiske nordområda av La Paz-departementet og Yungas-dalane fått auka folkesetnad.{{tr}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Departamento de La Paz (Bolivia)|Departamento de La Paz (Bolivia)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 1. september 2026'' {{refslutt}} {{reflist|2|refs= }} {{Kjelder manglar|dato=2026}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Departement i Bolivia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:La Paz-departementet| ]] [[Kategori:Departement i Bolivia]] 25qpcx7jftoytmpafuqiki26n7wtiue 3669380 3669376 2026-09-01T07:08:51Z Roarjo 183 /* Geografi */ 3669380 wikitext text/x-wiki {{geoboks|departement |hovudstad = La Paz |flagg = Bandera de La Paz.svg |våpen = Escudo del Departamento de La Paz.svg }} '''La Paz departementet''' er eit av dei ni departementa som [[Bolivia]] er delt inn i. Hovudstaden er [[byen La Paz|La Paz]], sete for regjeringa i Bolivia og for den lovgjevande og den utøvande makta. Byen ligg 3650 [[moh.]] og er òg den mest folkerike byen i departementet, framføre [[El Alto]]. Departementet ligg vest i landet og grensar i nord til departementet [[Pando-departementet|Pando]], i aust til departementa [[Beni-departementet|Beni]] og [[Cochabamba-departementet|Cochabamba]], i sør til departementet [[Oruro-departementet|Oruro]], i sørvest til den chilenske regionen [[Arica og Parinacota-regionen|Arica og Parinacota]], i vest til dei peruanske departementa [[Tacna-regionen|Tacna]] og [[Puno-regionen|Puno]] og [[Titicacasjøen]], og i nordvest til det peruanske departementet [[Madre de Dios-regionen|Madre de Dios]]. Med eit areal på 133 985 km² er La Paz det tredje største departementet i landet, etter [[Santa Cruz-departementet|Santa Cruz]] og Beni. Med 3 030 917 innbyggjarar, ifølgje folketeljinga til INE i 2024, er det det nest mest folkerike departementet etter Santa Cruz. Med 22,6 innbyggjarar per km² er det òg det nest tettast folkesette departementet, etter Cochabamba. == Historie == Departementet vart oppretta gjennom eit høgsterettsdekret av 23. januar 1826. === Førkolumbisk tid === Før europearane kom, budde det fleire sivilisasjonar av ulik storleik i området som i dag utgjer departementet. Mellom 1500 f.Kr. og 1187 e.Kr. utvikla [[Tiwanaku-kulturen]] seg i [[Altiplano]]-området nær [[Titicacasjøen]], med det religiøse sentrumet sitt i byen [[Tiwanaku]]. Etter at Tiwanaku-riket fall, vart herredømet [[Pacajes]] etablert nær elva [[Desaguadero i Bolivia og Peru|Desaguadero]] kring år 1100, med [[Caquiaviri]] som hovudstad. Pacajes var eitt av dei tolv viktigaste [[Aymara]]-kongedøma som fanst i regionen i før-inka perioden. <!-- === Kolonitida === Byen Nuestra Señora de La Paz, vanlegvis kalla La Paz, vart grunnlagd 20. oktober 1548 av [[Alonso de Mendoza]], først på staden som i dag er [[Laja]]. Tre dagar seinare vart byen mellombels flytta til Chuquiago-dalen. I 1550 vart den noverande plasseringa formelt fastsett. Trass i fleire forsøk på å flytte byen til andre stader gjorde dei geografiske fordelane ved Chuquiabo-dalen – av somme kalla Chuquiago – at desse framlegga ikkje vart gjennomførte. Grunnlegginga av byen er eitt av dei eldste historiske utgangspunkta for denne territoriale og administrative eininga. I kolonitida eksisterte området som [[Corregimiento de La Paz]] og var ein del av [[Visekongedømet Peru]]. Seinare vart det ein provins under [[Real Audiencia de Charcas]], før området vart innlemma i [[Visekongedømet Río de la Plata]], som vart permanent oppretta i 1778. I 1782 vart området organisert som [[Intendencia de La Paz]] innanfor det same visekongedømet. Dei geografiske avgrensingane frå denne perioden er uklåre og viser ofte til sentrale stader, kyrkjelege jurisdiksjonar og busetnader snarare enn til territorielle grenser slik dei er kjende i dag. I 1810 vart det innført ei ny politisk og administrativ organisering av Audiencia de Charcas, der denne politiske og administrative eininga vart definert som provinsen La Paz. === Republikkperioden === Etter at [[Bolivia|Republikken Bolívar]] erklærte sjølvstende i 1825, vart det gjennom den politiske grunnlova av 19. november 1826 fastsett at Bolivia skulle delast inn i departement, provinsar og kantonar. Slik vart den territoriale og administrative eininga vidareført som ein del av den nye republikken etter sjølvstendet frå Spania. I dei følgjande hundreåra gjennomgjekk departementet fleire endringar i den interne organiseringa, mellom anna gjennom opprettinga av nye underinndelingar (provinsar) og nye former for territoriell og politisk organisering. Dei viktigaste endringane kom i samband med lovene om [[Ley de Participación Popular|folkeleg deltaking]] frå 1994 og rammelova om autonomi frå 2010. --> == Geografi == Departementet La Paz kan delast inn i tre geografiske område: * [[Altiplano]]-området omfattar regionen kring [[Titicacasjøen]] inkludert dei bolivianske øyane i sjøen. Området ligg på ei vid høgslette med ei gjennomsnittleg høgd på 3600 moh. Ho blir kalla det [[andinsk]]e Altiplano og strekkjer seg mellom [[Cordillera Real]] (eller Cordillera Oriental) og [[Cordillera Occidental]], dei to fjellkjedene som [[Andes]] deler seg i når fjellkjeda kjem inn i Bolivia. * Det subandinske området omfattar regionen som er kjend som [[Yungas]], og som strekkjer seg frå den nordaustlege delen av Cordillera Real ned mot dei tropiske låglanda i nord, samt dalområda som grensar til den søraustlege delen av Cordillera Real. Begge områda er kjenneteikna av bratt terreng og av grotte- og elveformasjonar som er danna av smeltevatn frå fjellkjeda. * [[Amazonas]]-området ligg i den nordlege delen av departementet og grensar til departementa Beni og Pando. Området er ein del av nedslagsfeltet til [[Amazonas-elva]]. Det er kjenneteikna av frodig vegetasjon og er godt eigna for natur- og opplevingsturisme. <!-- == Fauna == Altiplano-området har eit stort mangfald av dyreartar, mellom anna [[amfibium]], [[reptil]], [[fuglar]] og [[pattedyr]]. Blant amfibium er ''[[Rhinella spinulosa]]'' det største amfibiet i La Paz-dalen, med ei kroppslengd på om lag 100 mm. Hoa hos denne arten er mykje større enn hannen.--> == Klima == Departementet La Paz har eit klima som varierer med høgda over havet. Over 5000 moh., der det finst permanent snø og is, er klimaet polart. Altiplano-området er kjenneteikna av eit kaldt klima og er den mest nedbørrike delen av det andinske Altiplano, med ein gjennomsnittleg årsnedbør på om lag 650 mm. I det subandinske området har dalregionen eit temperert og mindre fuktig klima enn [[Yungas i Bolivia|Yungas-regionen]], som er kjenneteikna av eit fuktig og varmt klima med hyppige tåkeskyer i dei høgareliggjande områda. I Amazonas-området er klimaet tropisk, varmt og fuktig. == Økonomi == Økonomien i La Paz er blant dei mest allsidige i Bolivia. I motsetnad til mange av dei andre departementa er økonomien i liten grad avhengig av utvinning av naturressursar, anten mineral eller hydrokarbon. Meir enn halvleiken av [[BNP]] i departementet kjem frå fem store sektorar: offentleg administrasjon 20 %, finansielle tenester 14 %, industri 9 %, transport og kommunikasjon 8 % og handel 8 %. Desse fem sektorane er dei viktigaste berebjelkane i økonomien i La Paz. Andre økonomiske sektorar av middels storleik er mellom anna jordbruk 7 % og gruvedrift 6 %. == Demografi == Frå midten av 1500-talet, gjennom 1600- og 1700-talet og vidare inn i 1800- og 1900-talet, og heilt fram til 2000-talet, har departementet La Paz hatt ein av dei største konsentrasjonane av folkesetnader i Bolivia. Etter at Republikken Bolivia vart grunnlagd i 1825, har departementet La Paz teke imot store bølgjer av innvandring frå ulike delar av landet og frå andre land. Det var særleg etter 1900, då La Paz vart sete for regjeringa, at den økonomiske og sosiale utviklinga i departementet skaut fart. Mange bønder frå det bolivianske Altiplano flytta til dei store byane i departementet, særleg La Paz og [[El Alto]]. El Alto voks i stor grad fram som følgje av denne migrasjonen, mellom anna fordi byen låg i eit av dei fattigare områda av La Paz og hadde meir overkommelege bustadkostnader for menneske med avgrensa økonomiske ressursar. Samstundes flytta innbyggjarar frå andre departement til La Paz på jakt etter betre arbeidsmoglegheiter og livskvalitet. Departementet tok òg imot innvandrarar frå Europa, Asia, Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, som i hovudsak busette seg i byen La Paz.{{tr}} Dei siste åra har òg dei tropiske nordområda av La Paz-departementet og Yungas-dalane fått auka folkesetnad.{{tr}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:es:Departamento de La Paz (Bolivia)|Departamento de La Paz (Bolivia)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|es}}, den 1. september 2026'' {{refslutt}} {{reflist|2|refs= }} {{Kjelder manglar|dato=2026}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Departement i Bolivia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:La Paz-departementet| ]] [[Kategori:Departement i Bolivia]] q81cjl0fj4p7b36iwnrv4z49umio2wj 0 433000 3669373 2026-09-01T06:57:25Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[La Paz]] 3669373 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[La Paz]] 1qetjz9m6uhudomjr8js87qbrnirkvd 0 433002 3669375 2026-09-01T06:59:34Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Tiwanaku#Kulturen]] 3669375 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Tiwanaku#Kulturen]] ot8rckdtyvxgsggc82rll330cvuql7o 0 433003 3669381 2026-09-01T07:09:18Z Roarjo 183 Omdirigerer til [[Andes]] 3669381 wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Andes]] goa0ivqzwtslwfsyj16z49w9rb5uibj 4 433004 3669408 2026-09-01T08:40:44Z Orland 485 {{forsidebilde|Brennnessel 1.JPG|Brennesle på norsk, brændenælde på dansk, brännässla på svensk.|:no:Stornesle}} 3669408 wikitext text/x-wiki {{forsidebilde|Brennnessel 1.JPG|Brennesle på norsk, brændenælde på dansk, brännässla på svensk.|:no:Stornesle}} '''[[:no:Stornesle|Stornesle]]''' (''Urtica dioica'') er en flerårig plante i nesleslekta som opptrer i flere underarter. Underarten '''brennesle''' er vanligst i Norge; den er utbredt på kulturpåvirket mark med næringsrik jord og kan bli inntil 2 meter høy. Slik navnet tilsier er alle delene av planten over jorden forsynt med brennhår som utskiller gift ved berøring og gir smertefull kløe. Den har vært kjent siden middelalderen, og er en tradisjonsrik nyttevekst, til tross for at den kan opptre som et ugress. Den har vært brukt i plantefarging, i mat, til tekstilproduksjon og i folkemedisin. ''[[:no:Stornesle|►&nbsp;Les&nbsp;mer&nbsp;her.]]'' 4pz7vlg5nbssy15levty5yrokt3xuqy 0 433005 3669410 2026-09-01T08:41:49Z Johshh 122989 Oppretta sida med «{{Infoboks avis}} '''Høgskulebladet''' var ei tidsskrift som kom ut frå [[1903]]{{Treng kjelde}} til [[1972]]{{Treng kjelde}}.<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1920 | tittel = Høgskulebladet | stad = Svorkmo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023081780003_004 | side = }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refforbetre|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire}} {{Nynorske tidsskrift}} {{autoritetsdata}} Kategori:N…» 3669410 wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis}} '''Høgskulebladet''' var ei tidsskrift som kom ut frå [[1903]]{{Treng kjelde}} til [[1972]]{{Treng kjelde}}.<ref>{{ Kjelde tidsskrift | utgjeve år = 1920 | tittel = Høgskulebladet | stad = Svorkmo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023081780003_004 | side = }}</ref> == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refforbetre|dato=2026}} == Bakgrunnsstoff == {{bladlenkjer}} {{spire}} {{Nynorske tidsskrift}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Skipingar i 1903]] [[Kategori:Skipingar i 1972]] [[Kategori:Nynorsk]] 0vrag2fi7rartky4v5vjg2z8jd56vbt 4 433006 3669411 2026-09-01T08:46:29Z Orland 485 Gråsparv 3669411 wikitext text/x-wiki {{Artikelsammanfattning/{{{1|}}} |titel=Gråsparv |bild=House sparrowII.jpg |bildförhållande=1.515 |bildtext=Gråsparvshane i sommardräkt |text= '''[[:sv:Gråsparv|Gråsparv]]''' (''Passer domesticus'') är en fågel i familjen sparvfinkar (''Passeridae''). Gråsparven är spridd över stora delar av Europa och Asien, men har även av människan introducerats till Amerika, Afrika och Australien och är idag en av världens mest spridda fågelarter. Gråsparven är en kulturföljare och har anslutit sig till människan i över 10 000 år. Världspopulationen uppskattas till ungefär 500 miljoner individer. Gråsparvshanen är lik den närbesläktade pilfinken (''Passer montanus'') och dessa arter förväxlas ofta. Gråsparven är en flockfågel, och kan även ses i blandflockar med exempelvis pilfink. Under hela året är gråsparven social och mycket av dess beteenden utförs i flock I Norden och i resten av Västeuropa, har gråsparven traditionellt ansetts vara en illavarslande fågel. På många håll i Sverige fanns talesätt om att gråsparven framkallade oväder eller dödsfall.}} 9xhix8jr1sxbvun5nayeovrhvkffh00 4 433007 3669424 2026-09-01T10:17:25Z Ranveig 39 Oppretta sida med «{{Forside billede|Iceberg lettuce in SB.jpg|Mark med icebergsalat i Californien.|:da:Havesalat}} '''[[:da:Havesalat|Havesalat]]''' (''Lactusa sativa'') er en [[:da:Etårige planter|etårig plante]] af [[:da:Salat|salat]]-slægten i [[:da:Kurvblomst-familien|kurvblomst-familien]]. Den dyrkes som regel for bladene, der anvendes i madlavning, men undertiden også for stilken eller frøene. Havesalat bruges typisk i [[:da:Salat (grønsagsret)|salater]], men kan også bruge…» 3669424 wikitext text/x-wiki {{Forside billede|Iceberg lettuce in SB.jpg|Mark med icebergsalat i Californien.|:da:Havesalat}} '''[[:da:Havesalat|Havesalat]]''' (''Lactusa sativa'') er en [[:da:Etårige planter|etårig plante]] af [[:da:Salat|salat]]-slægten i [[:da:Kurvblomst-familien|kurvblomst-familien]]. Den dyrkes som regel for bladene, der anvendes i madlavning, men undertiden også for stilken eller frøene. Havesalat bruges typisk i [[:da:Salat (grønsagsret)|salater]], men kan også bruges i andre typer mad som supper og sandwicher, lige som den kan grilles. En variant, aspargessalat/kinesisk salat, dyrkes både for bladene og for stilken, som spises enten rå eller varmetilberedt. I tillæg til anvendelsen i madlavning har havesalaten også haft religiøs og medicinsk betydning op gennem historien. Markedet for havesalat har oprindeligt været Europa og Nordamerika, men mod slutningen af 1900-tallet har forbruget af havesalat spredt sig til hele verden. I 2022 udgjorde produktionen af havesalat og [[:da:Cikorie (plante)|cikorie]] 27 millioner tons, hvoraf 55 % blev produceret i Kina. 3ke7rtqo35zqsmrwgtjxlq6ce08nljr 2 433008 3669425 2026-09-01T10:18:49Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1367582383|Katarina Witt]]» 3669425 wikitext text/x-wiki '''Katarina Witt''' ({{IPA|de|kataˈʁiːna vɪt}}{{IPA|de|kataˈʁiːna vɪt}} [kataˈʁiːna vɪt], {{Audio|De-Katarina Witt.ogg|audio}} er rekna som ein av dei beste kvinnelege individuelle kunstløparane gjennom tidene.<ref name="greatest">{{Cite news|title=Academy Member Katarina Witt|agency=Laureus|url=https://www.laureus.com/world-sports-academy/members/katarina-witt|access-date=31 October 2021}}</ref> Witt vann den fyrste av dei to olympiske gullmedaljane sine for Aust-Tyskland under OL i Sarajevo i 1984, før ho vann ein andre ved OL i Calgary i 1988. Ho er ein av berre to kunstløparar som forsvarte ein kvinneleg individuell olympisk tittel, den andre er norske [[Sonja Henie]]. Witt er fire gonger VM-vinnar (1984, 1985, 1987, 1988) og to gonger sølvmedaljevinnar i VM (1982, 1986). Ho vann seks europeiske meisterskap etter kvarandre (1983-1988), ein prestasjon berre Henie kan måla seg med blant kvinnelege kunstløparar. Mellom 1984 og 1988 vann Witt ti gullmedaljar i elleve store internasjonale arrangement, noko som gjorde henne til ein av dei mest framgangsrike kunstløparane nokon sinne. Witt trakk seg frå kunstløptevlingar etter å ha forsvart den olympiske tittelen i 1988, men dukka opp att ved OL i 1994, der ho representerte eit gjenforeint Tyskland med eit program med [[Robin Hood]]-tema. Etter at ho pensjonerte seg som idrettsutøvar har Witt arbeidd i film og TV. == Bakgrunn == Witt var fødd i Staaken (da på den tida eit distrikt i [[Falkensee]]) i Aust-Tyskland, like utanfor Vest-Berlin, i dag ein del av [[Berlin]].<ref>{{Cite book |last=Johnson |first=Rafer |url=https://archive.org/details/greatathletesoly00john |title=Great Athletes |publisher=Salem Press |year=2009 |isbn=9781587654862 |page=[https://archive.org/details/greatathletesoly00john/page/n1287 1213] |url-access=limited}}</ref> Mor hennar var fysioterapeut på eit sjukehus, og far hennar var gardbrukar. Ho gjekk på skule i [[Chemnitz|Karl-Marx-Stadt]] (no Chemnitz). Der gjekk ho på Kinder- und Jugendsportschule, ein skule for born med idrettstalent. == Konkurransekarriere == Witt representerte den austtyske klubben SC Karl-Marx-Stadt. [[Jutta Müller]] blei trenaren hennar i 1977. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1982-1127-021,_Katarina_Witt.jpg|mini|Witt i 1982]] Witt deltok i ein stor internasjonal konkurranse for fyrste gong ved EM i 1979, og enda opp på 14. plass. Ved VM i 1981 kom ho på 1. plass i kortprogrammet, 3. i friløpet og 2. i figurar, men vann ikkje medalje grunna låg plassering i figurar. Ho kom på podiet for fyrste gong i 1982, då ho vann sølv både i EM og VM. Ho hadde ein stor sjanse til å vinna VM i 1982, som ho berre trong å vinna friløpet for å oppnå. Ho fekk rotasjonen feil i tre hopp, inkludert den legendariske trippelflipen, det komplekse elementet ho var den første kvinna å utføra, og ein relativt lett dobbeltaxel, noko som kosta henne friløpet og gullmedaljen for det heile. Den endelige vinnaren av konkurransen var [[Elaine Zayak]], som klarte seks trippelhopp. Det neste sesongen vann ho den første EM-tittelen sin, men enda på fjerde plass i VM, fordi ho var nummer 8 i figurane. Hadde ho blitt nummer 1 i friløpet i staden for 2 etter Sumners, vill ho oppnådd sølv framfor både Leistner og Vodorezova. Friløpet hennar omfatta ein trippelflip og fem triple hopp, og var teknisk overlegent det til Sumners. meinte derfor at ho burde tatt den viktige 1. plassen i denne tevlinga. I 1984 blei Witt utropt til årets kvinnelege idrettsutøvar i DDR av lesarane av den austtyske avisa ''[[Junge Welt]]''. Ho vann OL-tevlinga i [[Sarajevo]] i 1984, med verdsmeistaren [[Rosalynn Sumners]] frå USA på andre plass. Witt og Sumners var på dei to fyrste plassane då dei gjekk inn i frisløpet, som var verdt femti prosent av det totale resultatet. Witt hadde tre trippelhopp i sitt friløpprogram, og dommarane let att ei opning for Sumners til å vinna. Sumners forenkla to av hoppa sine, og Witt vann friløprogrammet med ein tidel av eit poeng frå ein av dommarane. Witt var 18 år og 77 dagar gammal då ho vann gullmedaljen, og blei dermed ein av dei yngste OL-vinnarane i kunstløp. Witt vann vann seinare sin fyrste VM-tittel i ei tevling ho dominerte (utan Sumners), og vann alle tre delane av konkurransen. Ho sa då at ho planla å halda fram ei stund til, men rekna det ikkje som sannsynleg at ho ville koma til OL i Calgary i 1988. [[Fil:Katarina_Witt_@_Geneva_1986.jpg|venstre|mini|Witt ved VM i 1986]] Witt forsvarte VM-tittelen sin i 1985. Her var ho solid og klar i alle tre deltevlingane. Ho kom på tredje plass etter dei to hovudrivalane sine, [[Kira Ivanova]] og [[Tiffany Chin]], i figurane, men vann overveldande kortprogrammet sjølv etter dei reine løpa til Ivanova og Chin. I friløpet blei ho pressa av Ivanova, som leverte eit sterkt forsøk på gull med eit reint tre-trippel-friprogram som inkluderte ein vanskeleg trippel-loop, men Witt overgjekk henne med eit fire-trippel-program og understreka den kunstnariske overlegenheita si med seks dommarar mot tre som gav henne høgare skår i friprogrammet og i det heile. Domarane gav Chin rom til å vinna friprogrammet og heile tevlinga, men etter at ho fall på ein dobbel axel og ikkje fullførte ein trippel salchow i løpet sitt, enda ho med bronsemedalje. Den langvarige dominansen til Witt blei til slutt avbroten då ho i kom på andre plass etter den amerikanske meisteren [[Debi Thomas]] i VM året etter. Ved dette verdsmeisterskapet vann ho friløpet sitt tover Thomas sitt reine løp med identisk innhald, og skåra to 6.0 for kunstnarisk inntrykk, men ein kombinasjonsfeil som plasserte henne på fjerdeplassen i kortprogrammet kosta henne gullmedaljen. Dette var òg fyrste gong sidan 1980 at ho tapte kortprogrammet i eit VM. For at Witt skulle vinna måtte den siste skøyteløparen, Chin, ha fått plassering mellom henne og Thomas i friløpet, men dette skjedde ikkje. Witt hadde tenkt på å gjera VM i 1986 til den siste tevlinga si, men etter tapet svor Witt ho skulle å vinna tittelen tilbake og skøyta til Calgary. I 1987 vann Witt den tredje VM-tittelen sin. Sjølv om Witt enda på femteplassen i dei obligatoriske figurane, noko som tydde at Thomas kunne enda på andreplass i både kortprogrammet og friløpet og likevel halda på VM-tittelen, sette Thomas sin 7. plass i kortprogrammet (på grunn av ei lita hand ned på dobbel-axelen hennar) dei to skøyteløparane på likt grunnlag før friløpet. Heile fem skøyteløparar gjekk inn i friløpet med sterke moglegheit for å ta gull: Kira Ivanova, Witt, Thomas, Elizabeth Manley og Caryn Kadavy. Alle trong berre å vinna dette løpet (eller vinna friløpet og slå Ivanova med to plasser i i tilfellet til Manley og Kadavy) for å vinna. Witt gjekk sist, under stort press etter at både Kadavy og Thomas hadde gjort briljante løp. Witt landa fem trippelhopp, inkludert ein rein trippel-loop som var det mest avgjerande hoppet for at ho skulle vinna. Sjølv i ei tevling med glimrande skøyteløp av ei rekkje dyktige konkurrentar, vann Witt overtydnde både på dei tekniske og kunstnariske karakterane. Ho blei rangert fyrst av sju av ni domarane, og tok tilbake VM-tittelen framfor eit entusiastisk publikum. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0105-018,_Katarina_Witt.jpg|venstre|mini|Witt i januar 1988.]] I 1988 vann Witt sitt sjette EM på rad, og nådde då prestasjonen til [[Sonja Henie]] som den mest suksessfulle skøyteløparen i kvinneleg single ved EM. Både Witt og Henie er sidan blitt overgått av [[Irina Slutskaja]] i talet på EM-titlar, men Witt har framleis rekorden for flest EM-titlar på rad. [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1988-0227-128,_Calgary,_Olympiade,_Kati_Witt.jpg|mini|Witt ved OL i Calgary i 1988, der ho forsvarte OL-tittelen sin.]] [[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1984-1225-010,_Jutta_Müller,_Katarina_Witt,_Simone_Lang,_Constanze_Gensel.jpg|høgre|mini|Witt med trenaren Jutta Müller på SC Karl-Marx-Stadt i Karl-MarX-i Stadt 1984.]] Både Witt og Thomas var favorittkandidatane ved vinter-OL i [[Calgary]] i Canada i 1988. Rivaliseringa deira blei kjend som «Battle of the Carmens», ettersom begge hadde valt å halda friløpet sitt til musikk frå [[Carmen|Bizet-operaen ''Carmen'']]. Dei var på dei to fyrste plassane etter dei obligatoriske figurane og kortprogrammet. Witt kom på tredjeplass i figurane, etter Ivanova og Thomas, før ho vann kortprogrammet med Thomas på andreplass. I friløpet sitt landa Witt fire trippelhopp og nedgraderte det planlagde trippelhoppet sitt til ein dobbelloop. Dette sette Thomas i ei stilling til å vinna friløpet, men Thomas mislukkast på tre av dei fem planlagte trippelhoppa sine. Den kanadiske skøyteløparen [[Elizabeth Manley]] vann friløpet framfor Witt (sju dommarar mot to), men Witt heldt på OL-tittelen sin basert på det totale resultat (ho hadde fullført framfor Manley både i dei obligatoriske figurane og i kortprogrammet). Witt blei berre den andre kvinna i skøyteløphistoria (etter Sonja Henie) som forsvarte OL-tittelen med suksess. Hadde Manley ikkje tapt andreplassen til Thomas i kortprogrammet (av ein dommar), eller hadde Witt ikkje halde på andreplassen over Ito i friløpet (med 6-3 blant dommarane), villa Manley ha slått Witt og tatt gullmedaljen. For å heidra Witt og sigren hennar i Calgary, gav [[Nord-Korea]] ut frimerkeblokker med tre store bilde av Witt på isen den 1. november 1988.<ref name="phil">{{cite journal|date=July 1989|title=Филателия. Filatelii︠a︡.|journal=USSR Philately|language=ru|location=Moscow|issue=7|page=1|issn=0130-5689}} — photo of this postage block</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://colnect.com/en/stamps/stamp/358002-Katarina_Witt-Winter_Olympic_Games_Calgary_Medal_Winners-Korea_North|tittel=Katarina Witt|språk=ru|utgjevar=colnect.com|vitja=23 December 2019}}</ref> Bladet ''Time'' kalla henne «det vakraste andletet til sosialismen.»<ref name="tg120325">{{cite news|last=McBride|first=Lorraine|date=25 March 2012|title=Dancing on Ice judge Katarina Wit talks money|work=[[The Daily Telegraph]]|url=https://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20121114004058/http://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/fameandfortune/9163429/Dancing-on-Ice-judge-Katarina-Witt-talks-money.html|archive-date=14 November 2012}}</ref> Witt vann sin fjerde og siste VM-tittel, og avslutta amatørkarrieren sin ved VM i Budapest i Ungarn i 1988. Ho hadde eit relativt tamt friløp, utan ein planlagd trippel-loop og trippel salchow, og låg godt under kvaliteten på den olympiske framføringa si. SIdan andre toppkandidater òg var i dårlegare form og utslitne etter høgdene i Calgary, vann ho gull med ein siger i obligatoriske figurare etter å ha kome på 2. plass etter Debi Thomas i kortprogrammet, og sigra i friløp. Ein av rivalane hennar, sølvmedaljevinnaren Elizabeth Manley, klaga seinare over noko av det ho oppfatte som tvilsamt i arrangementet, inkludert Witt sin siger i figurane der ho gjekk forbi Manley si leiing i dei to fyrste figurane i den siste loppfiguren, som Manley meinte var hennes beste, og Manley sin musikk, som ikkje blei spelt av rett i starten av friløpet hennar. [[Fil:Stamp_of_Azerbaijan_-_1998_-_Colnect_289123_-_Figure_skating.jpeg|venstre|mini|Witt på ei aserbajdjsansk frimerke frå 1998.]] I 1988 byrja Witt ein profesjonell karriere, noko som var uvanleg for aust-tysk idrettsutøvarar. Ho turnerte i USA i tre år med [[Brian Boitano]], som òg var olympisk meister. Showet deira, ''Witt and Boitano Skating'', var så vellykka at [[Madison Square Garden]] i New York for fyrste gong på ti år blei seld ut for ein isshow. Seinare heldt ho fram med ''Holiday on Ice'' i USA og i Vest-Europa. Ho var òg skodespelar i filmen ''Carmen on Ice'' (1989), som utvida det gullmedaljevinnande friløpet hennar frå Calgary. I 1990 vann ho ein emmypris for rolla si i denne filmen. Som profesjonell var ho aldri så vellykka i konkurransar som ein amatør, og blei ofte sist blant fire eller fem kvinner i dei to største profesjonelle meisterskapa (Challenge of Champions og World Professional Championships i Landover), men ho heldt fram med å få stor anerkjenning som underhaldar og show-kunstløpar. I 1994 vende Witt tilbake til kunstløptevling med Jutta Müller som trenar. Ho blei forventa å vera i hard kamp med tre personar for berre to plasser på det tyske OL-laget med både den unge stjerna [[Tanja Szewczenko]] og veteranen [[Marina Kielmann]], som var nesten jamngammal med Witt. Ho enda på andreplass på det tyske meisterskapet bak Szewczenko, men framfor Kielmann. Den fyrste internasjonale tevlinga Witt var med på for det gjenforeinte landet [[Tyskland]], etter å ha tevla for Aust-Tyskland i elleve år, var EM i 1994. Ho enda på åttande plass, igjen bak Szewczenko, som kom på femteplass, men også igjen framfor Kielmann, som var niande plass. Ho og Szewczenko fekk dermed dei to plassane til vinter-OL på[[Lillehammer kommune|Lillehammer]] i Noreg i 1994, der Witt enda på sjuande plass. Ho gjennomførte eit solid kort program, der nokre av konkurrentane med ein vanskelegare hoppkombinasjon (Lu Chen, Josée Chouinard, Yuka Sato, Tonya Harding) svikta. Dette plasserte henne på sjetteplass, og inkluderte henne i friløpet. Ho hadde ikkje vore venta å koma så langt i tevling. Ho blei òg tekt til å gå sist, og kom derme til å få avslutta showet i den siste olympiske tevlionga si etter at medaljevinnarane var avgjort. Friløpet henanr var til songen «Sag mir wo die Blumen sind» (eit arrangement av [[Pete Seeger]] sin song «[[Where Have All the Flowers Gone?]]»), og blei sagt å vera ei fredsmelding frå henne til folket i Sarajevo, staden der ho hadde oppnådd den fyrste olympiske sigeren sin. Sjølv om ho hadde nokre tekniske problem, og berre fullførte tre av dei fem trippelhoppa ho hadde planlagt, var løpet hennar kjenslevart og rørande. Ho fekk prisen [[Goldene Kamera]] for det olympiske comebacket sitt. Witt sine kunstløpkostyme vekte til tider debatt. Under EM i 1983 utførte ho friløpet sitt til muskk av Mozart i nikkers i staden for skjørt. Det blå, skjørtlause fjørkostymet hennar frå 1988 kostym, til eit friløp med showgirl-tema, blei sett på som for teatralsk og sexy, og førte til ei endring i ISU-reglane som blei kjend som «Katarina-regelen», og krevde at kvinnelege kunstløparar skulle ha meir tekkeleg klesdrakt: skjørt måtte dekka rumpa og skrittet.<ref>{{Kjelde www|url=http://entertainment.howstuffworks.com/competitive-figure-skating6.htm|tittel=How Competitive Figure Skating Works|forfattar=Hoyt|førenamn=Alia}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.bostonglobe.com/lifestyle/style/2014/01/11/the-ice-rink-becomes-runway-for-female-figure-skaters/ZfSFpCEEKGGPrwzAcvnGRN/story.html|tittel=The ice rink becomes the runway for female figure skaters|forfattar=Muther|førenamn=Christopher|verk=The Boston Globe}}</ref> I 1994, då Witt sitt friløp hadde [[Robin Hood]]-tema, sa ho: «Eg hadde på meg Robin Hood - som eit mannskostyme - fordi eg ikkje ville bli anklaga for å forføra dommarane denne gongen.»<ref>{{Cite news|last=Berkow|first=Ira|date=20 April 1994|title=AT DINNER WITH: Katarina Witt; Firepower Off the Ice|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1994/04/20/garden/at-dinner-with-katarina-witt-firepower-off-the-ice.html|access-date=31 October 2021}}</ref> I 1994 gav Witt ut sjølvbiografen sine ''Meine Jahre zwischen Pflicht und Kür'' (‘Åra mine mellom pliktløp og fristil’). I 1995 blei Witt teken inn i [[World Figure Skating Hall of Fame]]. Ho enda show-skøyting med ein turné i februar og mars 2008. == Karriere etter kunstløp == [[Fil:Gala-Nacht_des_Sports_2013_Wien_red_carpet_Hermann_Kröll_Theresa_Breuer_Katarina_Witt.jpg|høgre|mini|Katarina Witt (til høgre) med Teresa Breuer, årets sportsutøvar, i Austerrike i 2013.]] I 1996 fekk Witt ein Golden Plate Award frå [[Academy of Achievement|American Academy of Achievement]].<ref>{{Kjelde www|url=https://achievement.org/our-history/golden-plate-awards/#sports|tittel=Golden Plate Awardees of the American Academy of Achievement|verk=www.achievement.org|utgjevar=[[American Academy of Achievement]]}}</ref> I 1996 hadde Witt ein cameo i filmen ''[[Jerry Maguire]],'' og i TV-serien ''[[Everybody Loves Raymond]]''. Ho spelte i den tyskspråklege filmen ''Dei Eisprinzessin'', ‘Isprincessa’, og song i opningssongen til filmen, «Skate with Me». Ho opptredd som seg sjølv i to episodar av den amerikanske komedieserien ''Arli$$'', som blei sendt i 1997 og 1998. Witt poserte naken for ''[[Playboy]]'', og etter nokre månader blei dei publiserte i nummeret frå desember 1998, som blei det andre utselte nummeret til bladet.<ref>{{Kjelde www|url=http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|tittel=The 40 Hottest Female Athletes Of The Decade|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140815204552/http://bleacherreport.com/articles/308598-the-40-hottest-female-athletes-of-the-decade/page/15|arkivdato=15 August 2014|forfattar=McD|førenamn=Mike|verk=[[Bleacher Report]]}}</ref> (Det fyrste utselte nummeret var det aller fyrste, med bilde av [[Marilyn Monroe]].) Witt sa at ho ikkje brydde seg om «det søte, vene isprinsessebildet» av kunstløparar, og ville endra oppfatninga til folk.<ref name="tg1203252" /> I 1998 hadde Witt ei lita rolle i filmen ''Ronin'', med fleire linjer dialog. På rundt denne tida spelte ho òg ein skurk i ein episode av TV-serien ''V.I.P.'' I november 2005 gav Witt ut romanen ''Only with Passion'', der ho gav råd til ein fiktiv ung kunstløpar. Frå oktober 2006 har ho hatt sitt eige TV-show, ''Stars auf Eis'' (‘Stjerner på isen’), på den tyske kanalen [[ProSieben]]. Ho blei invitert til [[Istanbul]] som æresgjest for eit kunstløptevling-TV-show kalla ''Buzda Dans'' (‘Dans på isen’) den 25 februar 2007. Den 3. desember 2011 blei Witt kunngjort som dommar i den britiske TV-serien ''Dancing on Ice'', der ho var med for fyrste gong 8. januar 2012. 7. juli 2007 var Witt med på å preentera den tyske delen av konserten ''[[Live Earth]]''. Ho var leiar for München sitt forsøk på å halda OL i 2018, som ikkje førte fram.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.muenchen2018.org/en|tittel=München 2018 Candidate City|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110727102755/http://www.muenchen2018.org/en|arkivdato=27 July 2011|verk=www.muenchen2018.org|vitja=11 November 2015}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://www.reuters.com/article/olympics-munich-witt/interview-olympics-witt-hopes-to-steer-2018-games-to-munich-idUSLDE68M0NI20100923|tittel=INTERVIEW-Olympics-Witt hopes to steer 2018 Games to Munich|verk=[[Reuters]]|vitja=8 May 2018}}</ref> I januar 2013 hadde Witt si fyrste hovudrolle på tysk fjernsyn, som ein kunstløpar som blir forfulgt av ein [[Stalking|stalker]]. Fjernsynsfilmen ''The Stalker'' har dermed sjølvbiografiske element, sidan Witt sjølv var blitt stalka i USA 20 år tidlegare.<ref name="Focus">{{cite news|date=23 January 2013|title=Kati Witt spielt Stalking-Opfer im TV (German)|work=Focus|url=http://www.focus.de/kultur/kino_tv/kati-witt-stalker_aid_903964.html}}</ref><ref name="TS">{{cite news|date=23 January 2013|title=Interview with Katarina Witt – Stalking, Hollywood und zu viele Pfunde (German)|work=Tagesspiegel|url=http://www.tagesspiegel.de/medien/interview-mit-katarina-witt-stalking-hollywood-und-zu-viele-pfunde/7671372.html}}</ref> === Dei austtyske arkiva === Etter oppløysinga av Aust-Tyskland blei arkiva til Ministerium für Staatssicherheit (Stasi) opna, og viste at det hemmelege politiet hadde arbeidd hardt for å halda Witt frå å forlata landet ved å gje henne bilar og bustader, og tillata utanlandsreiser. Witt fann 3 500 sider som skildra livet hennar frå sjuårsalderen.<ref>{{Kjelde www|url=https://abcnews.go.com/Primetime/story?id=132214&page=1|tittel=Secret Tapes of Katarina Witt|forfattar=|førenamn=|språk=en|verk=ABC News|vitja=2024-02-04}}</ref> == Program == {| class="wikitable" style="text-align:center" !Sesong !Kortprogram !Friløp !Utställning |- !1993–1994 | * Robin Hood: Prins av tjuvar<br /><small>av [[Michael Kamen]]</small> | * Kvar har alle blomane gått?<br /><small>av [[Pete Seeger]]</small> | |- !1987–1988 | * Jerry's Girls<br /><small>av Jerry Herman</small> | * Carmen Suite<br /><small>av Rodion Shchedrin</small> | * Legg skulden på Mameby Rita Hayworth<br /><small>av [[Rita Hayworth]]</small> * Kjærleikshistoria * Stor spenderby Shirley Bassey<br /><small>av Shirley Bassey</small> * Stort<br /><small>av [[Michael Jackson]]</small> * Eg er det eg er frå "La Cage Aux Folles" <small>av Shirley Bassey</small><br /> |- !1986–1987 | * [[In the Mood|I humør]]<br /><small>av [[Glenn Miller]]</small> | rowspan="2" | * [[West Side Story]]<br /><small>av [[Leonard Bernstein]]</small> | |- !1985–1986 | * Temaet frå "Caravans" <small>av Mike Batt</small><br /> | * Lat deg tru at det er første gongen du gjer det<br /><small>av Timarane[[The Carpenters|Stikkarane]]</small> |- !1984–1985 | * Flamenco-fantasy | rowspan="2" | * Eg har ritme * Du er hugnaleg * Mona Lisaby George Gershwin<br /><small>av [[George Gershwin]]</small> | |- !1983–1984 | * Csárdás<br /><small>av Vittorio Monti</small> | * [[Love Me Tender|Elsk meg Tåle]]<br /><small>av [[Elvis Presley]]</small> * Die Juliska aus Budapest frå Maske i Blauby Fred Raymond<br /><br /><small>av Fred Raymond</small> |- !1982–1983 | * Rondò Veneziano Medley * [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] Medley | * Rhapsody i svart | |- !1981–1982 | | * Superman<br /><small>av [[John Williams]]</small> | |- !1980–1981 | * Muppet-show | | |} == Resultat == {| class="wikitable" style="text-align:center" |+Plasseringar på seniornivå !Tevling !1978–79 !1979–80 !1980–81 !1981–82 !1982–83 !1983–84 !1984–85 !1985–86 !1986–87 !1987–88 !1993–94 |- | align="left" |[[Olympiske vinterleikar|OL]] | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. |7. - Det er ikkje |- | align="left" |VM | |10. |5. | bgcolor="silver" |2. |4. kvartal | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |EM |14. |13. |5. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. |8. |- | align="left" |Skate Canada | | | | | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |NHK Trophy | | | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |''Blauen Schwerter'' | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="silver" |2. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | | | |- | align="left" |International Challenge Cup | | | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | | bgcolor="gold" |1. | | | | | |- | align="left" |Gullne spinne i Zagreb | bgcolor="cc9966" |3. | | | | | | | | | | |- | align="left" |Aust-Tyskland- meisterskap | bgcolor="cc9966" |3. | bgcolor="silver" |2. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | bgcolor="gold" |1. | |- | align="left" |Tysklandsk- meisterskap | | | | | | | | | | | bgcolor="silver" |2. |} <nowiki> [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Medaljevinnarar under vinter-OL 1984]] [[Kategori:Olympiske medaljevinnarar i kunstløp]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Aust-Tyskland]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1994]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1988]] [[Kategori:Kunstløparar under vinter-OL 1984]]</nowiki> 8h9qer79hrrlc2ef2ijjy97cxqpy1n7 14 433009 3669430 2026-09-01T10:48:02Z Anne-Sophie Ofrim 7229 Oppretta sida med «[[Kategori:Stortingsrepresentantar etter tidlegare valkrinsar|Porsgrunn]] [[Kategori:Historie i Porsgrunn]]» 3669430 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Stortingsrepresentantar etter tidlegare valkrinsar|Porsgrunn]] [[Kategori:Historie i Porsgrunn]] olsku7zt32ndoywgwxtbh6zfav1gal0